Saksframlegg -- Vurdering av Engerdal kommunes videre arbeid

Comments

Transcription

Saksframlegg -- Vurdering av Engerdal kommunes videre arbeid
Engerdal kommune
Saksmappe:
Saksbehandler:
2014/1046-3289/2015
Håvard Haug
Saksframlegg
Kommunereformen - Vurdering av Engerdal kommunes videre arbeid
Saksgang:
Utvalssaksnr
15/99
15/29
Utvalg
Møtedato
Formannskapet
Kommunestyret
28.04.2015
30.04.2015
Saksdokumenter vedlagt:
1 Kommunereformen - Utredning av kommunale tjenester - administrativt notat mars 2015
2 Oppsummering fra Grendemøter om kommunereformen mars/april 2015
Øvrige saksdokumenter:
Behandling i Kommunestyret-30.04.2015
Gruppelederne fremmet følgende omforente forslag endringsforslag til formannskapets innstilling:
Kulepunkt 2 endres til: Engerdal, Trysil, Åmot og Stor-Elvdal med eventuelt Elverum og Rendalen i
tillegg.
Nytt kulepunkt 3: Engerdal sammen med andre kommuner i Nordøsterdalsregionene.
Votering:
Formannskapets innstilling med gruppeledernes forslag til endringer enstemmig vedtatt.
Vedtak i Kommunestyret-30.04.2015 :
Engerdal kommune vil, i tillegg til å utrede alternativet med å bestå som egen kommune, gå videre og
utrede følgende alternativer for sammenslåing:
 Engerdal og Trysil
 Engerdal, Trysil, Åmot og Stor-Elvdal med eventuelt Elverum og Rendalen i tillegg.
 Engerdal sammen med andre kommuner i Nord-Østerdalsregionen
Engerdal kommune er åpen for å inngå et utstrakt interkommunalt samarbeid med de andre kommunene i
Sør-Østerdal på de fagområder man finner det formålstjenlig.
Behandling i Formannskapet-28.04.2015
Lage Trangsrud fremmet følgende endringsforslag (endringen understreket)
Engerdal kommune vil, i tillegg til å utrede alternativet med å bestå som egen kommune, gå videre og
utrede følgende alternativer for sammenslåing:
Votering:
Rådmannens forslag med Lage Trangsruds endringsforslag enstemmig vedtatt.
Innstilling i Formannskapet-28.04.2015 :
Engerdal kommune vil, i tillegg til å utrede alternativet med å bestå som egen kommune, gå videre og
utrede følgende alternativer for sammenslåing:
 Engerdal og Trysil
 Engerdal, Trysil, Åmot, og Stor-Elvdal.
Engerdal kommune er åpen for å inngå et utstrakt interkommunalt samarbeid med de andre kommunene i
Sør-Østerdal på de fagområder man finner det formålstjenlig.
Rådmannens forslag til innstilling:
Engerdal kommune vil gå videre og utrede følgende alternativer for sammenslåing:
 Engerdal og Trysil
 Engerdal, Trysil, Åmot, og Stor-Elvdal.
Engerdal kommune er åpen for å inngå et utstrakt interkommunalt samarbeid med de andre kommunene i
Sør-Østerdal
på de fagområder man finner det formålstjenlig.
Bakgrunn:
Det er fra sentralt hold satt i gang en kommunereform prosess. Kommunereformen skal legge til rette for
at flere kommuner slår seg sammen til større mer robuste kommuner som samsvarer bedre med de
naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at
alle kommuner skal kunne gjennomføre sine lovpålagte oppgaver selv.
I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å
fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunal- og
moderniseringsdepartementet legger til grunn av sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes
senest fra 1.januar 2020.
Engerdal kommune må nå ta stilling til det videre arbeid med reformen slik at man er i stand til å fatte et
vedtak innen sommeren 2016.
Reformen har som mål at det skal være gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og
samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrke lokaldemokratiet.
Regjeringen nedsatte et ekspertutvalg, Vabo utvalget, desember 2013 som skulle vurdere prinsipper
og kriterier for god kommunestruktur. Utvalget avleverte delrapport 31.mars 2014. Utvalget fikk i mandat
på fritt faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling.
Kriteriene skal i sum ivareta kommunens fire roller som demokratisk arena, tjenesteyter,
samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Kriteriene skal kunne benyttes både lokalt, regionalt og
sentralt som grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing.
Kommunen som demokratisk arena, her oppsummerer utvalget at det er viktig at kommunene fortsatt har
en bred oppgaveportefølje. Flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet.
Utvalget sier også at det er viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale politiske
handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte
oppgaver ivaretas og for prioritering av ressurser mellom ulike oppgaver. Utvalget sier at større
kommuner vil redusere dagens behov for statlig styring (Delrapport s 126).
Kommunens rolle som tjenesteyter, her trekkes det fram at kommunene er produsent av velferdstjenester
der Staten stiller krav til innhold og omfang gjennom lov og forskrift. Ut fra et samfunnsperspektiv
trekkes det frem at det viktigste er kvalitet i tjenesten, effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og et
likeverdig tjenestetilbud uavhengig hvor i landet du bor.
Kommunens rolle som myndighetsutøver, her brukes begrepene myndighetsutøvelse, tjenesteutøvelse og
rettssikkerhet. Myndighetsutøvelse, forstås som utmåling av tjenester til en part i form av et
enkeltvedtak. Tjenesteutøvelse, er å yte den aktuelle tjenesten i det volum og med den kvalitet som
vedtaket regulerer. Rettssikkerhet, kravene til rettssikkerhet retter seg både mot innholdet i de vedtakene
som fattes (materiell rettssikkerhet), og mot prosessene knyttet til disse (prosessuell rettssikkerhet).
Vedtak som fastlegger plikter, fratar rettigheter eller begrenser den enkeltes frihet skal ha en klar hjemmel
i lov (legalitetsprinsippet). Forvaltningens avgjørelser skal ha hjemmel i lov og oppfylle lovens krav. Der
hvor loven gir rettigheter til borgerne, har forvaltningen plikt til å tilstå disse rettighetene. Prosessuell
rettssikkerhet skal sikre brukerne en rettferdig, hensynsfull og korrekt behandling både forut for at
beslutning fattes, og ved iverksettelse.
Kommunens rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster,
utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste
forstand. Kommunen skal gjennom planer og tiltak skape helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode
levekår for innbyggerne (delrapport 1 s 19 og 20).
Utvalget anbefaler ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten.
Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og
oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over
den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag
og for å vurdere en framtidig kommunestruktur.
1. Tilstrekkelig kapasitet
Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på
en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse.
Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man
også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle
fagområdene.
2. Relevant kompetanse
I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og
en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende
kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som
samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en
kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de
folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til
lokal-demokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og
kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre.
3. Tilstrekkelig distanse
Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne.
Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at
innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til
kommunene og beskytte denenkelte saksbehandler mot utidig press.
4. Effektiv tjenesteproduksjon
Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for
å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle
stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til
tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil
trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder – slik som i den overordnede styringen og
planleggingen i sektoren.
5. Økonomisk soliditet
En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at
kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn
økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser
uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne.
6. Valgfrihet
Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby
en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner.
7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i
sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det
vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i
stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør
behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing.
Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles
løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre
sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når
kommunesammenslåing skal vurderes.
8. Høy politisk deltakelse
Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen
og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i
større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan.
På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest – valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de
minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større
kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med
kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten.
9. Lokal politisk styring
Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig
kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha
mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin
tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester.
10. Lokal identitet
Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør
vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre
områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til
kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk
og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens
politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket
lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre
sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom
kommuner som ikke har det.
11. Bred oppgaveportefølje (kriterium rettet mot staten)
Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje.
Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver,
og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke
lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse av sin
rolle som demokratisk arena at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver.
12. Statlig rammestyring (kriterium rettet mot staten)
Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale
demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for
hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En
kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere dagens
behov for detaljert statlig styring
Når det gjelder kommunestørrelse anbefalte ekspertutvalget i sin delrapport, kriterier for god
kommunestruktur, dette:
«Samlet sett er det utvalgets oppfatning at en kommunestruktur med en minstestørrelse på 15 000 – 20
000 innbyggere vil gi kommuner som kan løse dagens oppgaver på en god måte for sine innbyggere,
lokalsamfunnet og næringslivet. Anbefalingen tar utgangspunkt i dagens oppgaveportefølje og de
oppgavene det er kjent at kommunen vil få ansvaret for i samhandlingsreformen. Utvalget har samtidig
lagt vekt på at anbefalingen skal være fremtidsrettet. Med utgangspunkt i den utviklingen vi har sett de
siste femti årene skal kommunene kunne håndtere en utvidelse og utvikling av oppgavene i tiår fremover.
Ved eventuelle overføringer av oppgaver fra staten og fylkeskommunen ser imidlertid utvalget at det kan
være behov for å justere den anbefalte minstestørrelsen for kommunene.» (s 131)
I brev fra Fylkesmannen i Hedmark, datert 26.09.2014 presiserer han at det er kommunene selv som må
legge rammene for prosessen i sin kommune herunder hvilke kommuner det er naturlig å ha en dialog
med om eventuell sammenslåing. Det sies videre at formelle diskusjoner og vedtak skal gjennomføres i
den enkelte kommune, og at Fylkesmannen har lagt opp sitt arbeid ut fra at alle kommuner skal ha avklart
sin framtidige struktur våren 2016.
Regionrådet i Sør-Østerdal behandlet sak om kommunereform i sitt møte den 21.11.2014. Det ble fattet
slikt vedtak:
1. Hver enkelt kommune vurderer egne muligheter for å opprettholde og videreutvikle
tjenestetilbudet til innbyggernes med dagens kommunestruktur.
2. Hver enkelt kommune vurderer innen hvilke tjenesteområder det er formålstjenlig å samarbeide
med andre kommuner.
3. Som grunnlag for eventuelle videre utredninger vurderer og foreslår hver enkelt kommune mulige
alternativer for ny kommunestruktur i regionen.
4. Kommunens vurderinger presenteres i Regionrådet i møte 22.05.2015.
5. Videre utredninger besluttes av Regionrådet i møte den 22.05.2015.
6. Regionrådet ber Rådmannsutvalget utarbeide et felles form- og strukturgrunnlag med
framdriftsplan for kommunenes videre arbeid med punktene 1,2 og 3 i vedtaket.
Rådmannsutvalget i Sør-Østerdal har drøftet oppfølging av vedtaket. Det er enighet blant rådmennene at
man bruker en felles mal for å kartlegge egen organisasjon opp mot ekspertutvalgets 10 kriterier.
Ekspertutvalget la fram sin sluttrapport 1.desember 2014. De opprettholdt sitt syn på kommunestørrelse.
Ekspertutvalget har vurdert ti eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommuner.
Psykisk helsevern, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Habilitering- og rehabilitering, Hjelpemidler,
Barnevern, Arbeidsmarkedstiltak, Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Kommuner med
minst 100 000 innbyggere, som utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde kan det vurderes
overføring av videregående opplæring, kollektivtransport og fylkesveier
Kartlegging av status i egen kommune har tatt utgangspunkt i de kommunale oppgaver og det ansvar en
primærkommune har i dag, og det er ikke tatt hensyn til eventuelle nye oppgaver.
Regjeringen har lagt fram forslag til nye oppgaver 20. mars 2015, (Meld.St.14 Kommunereformen-nye
oppgaver til større kommuner).Det er foreslått en rekke nye oppgaver til kommunen. Departementet
mener at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren, og at nye
oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner. Departementet har tatt med seg de fleste
anbefalinger fra ekspertutvalget og tillagt flere oppgaver utover disse anbefalingene. Samtidig vises det til
flere utredninger som går parallelt med kommunereformen som kan resultere i nye oppgaver til
kommunene.
Vurdering
Kommunen som tjenesteyter
Administrasjonen har utarbeidet et notat (se vedlegg) som beskriver hvordan Engerdal kommune
oppfyller de ulike kriteriene som er beskrevet i ekspertutvalgets utredning. Vi har tatt utgangspunkt i de
tjenesteområdene som vi dekker idag og ser dette i forhold til kommunens rolle som myndighetsutøver,
tjenesteprodusent, samfunnsutvikler og demokratisk arena, og opp mot ekspertutvalgets 10 kriterier.
Administrasjonen har gjort en vurdering på regionrådets spørsmål innenfor hver enkelt enhet.:
1. Hver enkelt kommune vurderer egne muligheter for å opprettholde og videreutvikle
tjenestetilbudet til innbyggerne med dagens kommunestruktur.
2. Hver enkelt kommune vurderer innen hvilke tjenesteområder det er formålstjenlig å samarbeide
med andre kommuner.
Rådmannen oppsummerer notatet slik:
Som der framgår av enhetenes vurdering under er den generelle vurderingen at vi med dagens bemanning
klarer å løse de løpende driftsoppgaver som nå ligger hos kommunen når alle stillinger er besatt med rett
kompetanse. Utfordringene generelt er at det på mange områder kun er en ansatt som har kompetansen på
området, og vi er sårbare ved sykdom, permisjoner og annet fravær. Erfaringer gjennom de senere år både
fra vår kommune og andre tilsvarende kommuner har vist at det er krevende å rekruttere til en del
fagstillinger som for eksempel lærere, barnehagelærere, spesialpedagoger, ingeniører, sykepleiere
(spesielt med spesialkompetanse), leger, personale med arkivkompetanse osv. Det er også til tider
vanskelig å rekruttere til lederstillinger. Til en viss grad klarer en å kompensere for fravær i perioder ved
å være bevisste på å bygge tvillingkompetanse i organisasjonen men på enkelte områder er dette
vanskelig. Vi har på en del områder som krever spesialkompetanse et for lite befolkningsgrunnlag til å
kunne forsvare hele stillinger. Dette gjør at vi enten må ansette i full stilling og da ha overkapasitet, eller
forsøke å samarbeide med andre kommuner om oppgavene. Eksempler på slike oppgaver er jordmor,
PPT-tjeneste, kreftsykepleier, ergoterapeut, logoped.
Når det gjelder videreutvikling av tjenestene framover er det to forhold som gjør seg gjeldene,
utviklingskapasitet og økonomisk kapasitet. Vi vil kunne klare å gi tjenester på dagens nivå så lenge vi får
tak i rett kompetanse og har stillingene bemannet. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at kommunen
alene skal kunne ta på seg mer spesialiserte oppgaver for eksempel innen helse og PLO, siden dette
krever et større befolkningsgrunnlag for at tjenesten skal kunne være faglig forsvarlig og økonomisk
bærekraftig. Eksempel på slike tjenester er plikten til tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold
kommunene får fra 1/1-16 der vi har inngått et samarbeid med Trysil.
Rådmannen opplever også at vi pr i dag har liten kapasitet til utviklingsoppgaver utover den daglige
driften. Dette gjelder både ute i enhetene og i sentraladministrasjonen. Dette er viktig å kunne prioritere,
men det blir ofte prioritert bort til fordel for kortsiktige driftsoppgaver som krever ressurser.
Brukerundersøkelsene våre viser at innbyggerne i Engerdal er godt fornøyde med tjenestene de får fra
kommunen. Dette viser at vi til nå har klart å gi gode tjenester. I en liten kommune som vår har
innbyggerne en nærhet til tjenestene som en ikke får i større kommuner. Dette er med på å skape en
trygghet som er positivt. Det er også kort vei fra innbygger til kommunalpolitikere og kommuneledelsen
for øvrig, noe som er med å styrke lokaldemokratiet. En utfordring når det gjelder nærhet er
problematikken rundt habilitet. Dette er til tider krevende å håndtere, men både på administrativt og
politisk nivå er det stort fokus og oppmerksomt rundt dette.
Engerdal kommune har i mange år hatt en nedadgående trend i befolkningstallet på lik linje med de fleste
kommuner i Norge som ligger utenfor «sentrale strøk». Gjennomsnittsalderen øker, og andelen
innbyggere i alderen 20-66 år går ned i forhold til andel innbyggere over 80. Antall innbyggere på virker
direkte kommunens rammetilskudd og derved det økonomiske grunnlaget for å kunne gi innbyggerne
tjenester. Samtidig vil vi på sikt få færre arbeidstakere til å kunne gi tjenestene til de som trenger det mest
dvs hovesakelig barn under 16 år og eldre over 80 år. På den annen side har Norge en befolkningsvekst,
og i følge SSB’s prognoser vil befolkningen være 1,2 mill høyere i 2040 enn den er i dag med middels
befolkningsvekst. Utfordringen blir å få en andel av denne veksten i Engerdal. Vi ser også samme trend i
landet som i Engerdal der befolkningen stadig blir endre. I 2040 vil 1/5 av befolkingen være over 70 år i
følge SSB’s prognoser.
Tjenesteyting – kapasitetsindikatorer 2014 Sør-Østerdal
Elverum
Engerdal
Trysil
Åmot
Stor-Elvdal
Hedmark
Landet
Andel
barn 1-5 år
med
barnehage
-plass
Legeårsverk pr
10 000
innbyggere,
kommunehelsetjenesten
Fysioterapiårsver
k per 10 000
innbyggere i
kommunehelsetjenesten
Årsverk av
psykiatriske
sykepleiere per
10 000
innbyggere
kommunehelsetjenesten
Andel
Plasser i
plasser i
institusjon i
enerom i
prosent av
pleie- og
innbyggere
omsorgsinsti 80 år og over
tusjoner
Årsverk i Gjennomsnittlig
sosialtjenest saksbehandlingst
en pr 1000 id for byggesaker
innbygger
med 12 ukers
frist
(kalenderdager)
93,0
2,6
3,0
4,7
92,9
18,1
0,5
28,0
90,2
22,1
13,2
7,4
100,0
23,2
0,4
40,0
93,0
10,8
12,3
5,3
100,0
16,7
1,1
..
97,0
11,2
11,1
1,3
93,5
23,2
0,5
74,0
93,1
15,3
8,6
3,7
..
..
1,7
90,0
91,7
9,8
9,7
5,5
96,1
17,9
1,0
..
90,2
10,2
8,8
4,2
95,0
18,7
1,2
..
Hva er utfordringen i forhold til forventet demografisk utvikling?
En kartlegging av alderssammensetning blant ansatte høsten 2013 viser at vi har 65 ansatte
mellom 55 – 70 år, dette tilsvarer ca 28% av arbeidsstokken. Denne kartleggingen viser at det er et stort
rekrutteringsbehov, både for ansatte med lav og høy formell utdanning, Det er de to største enhetene Pleie
og omsorg og Oppvekst som vil få det største behovet for rekruttering i den kartlagte aldersgruppen.
Kommunen vil ha stort behov for rekruttering innen alle tjenesteområder fremover. Dette kan by på
utfordringer, men samtidig kunne gi muligheter for tilflytting.
Nettstedet nykommune.no (mars 2015), nettsted opprettet av Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, viser følgende utvikling for Engerdal når det gjelder antall
innbyggere (for 2020 og 2040 er det benytter ssb’s befolkningframskrivninger med midles vekst og lav
vekst i parantes):
Årstall
1972
Innbyggertall 1775
1980
1795
2000
1580
2014
1345
2020
1245 (1223)
2040
1032 (932)
Når det gjelder framskriving av innbyggere i forskjellige aldersgrupper så viser framskrivningene at
aldersgruppen 0-15 år og spesielt aldersgruppen 20-66 år reduseres frem mot 2040 mens aldersgruppen
67 år og eldre øker i samme periode, spesialt for aldergruppen over 80.
Hvilke utfordringer har kommunen når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering?
Rekruttering til enkelte stillinger med krav om høgskole, eks sykepleier, ingeniør og ledere er til tider
utfordrende.
Tjenesteyting – kvalitetsindikator/kompetanse 2014
Andel ansatte
med barnehagelærerutdanning
Andel lærere med
universitets-høgskole
utdanning og
pedagogisk utdanning
Legetimer pr.
uke pr. beboer
i sykehjem
Fysioterapitim
er pr uke pr.
beboer i
sykehjem
Andel årsverk i
brukerrettede tjenester
med fagutdanning fra
høgskole/universitet
Stillinger i
barnevernet med
fagutdanning per
1 000 barn 0-17 år
Elverum
36,8
95,0
0,61
0,19
40
4,3
Engerdal
33,3
79,3
0,36
0,57
20
7,3
Trysil
34,0
89,0
0,31
0,42
24
3,9
Åmot
38,5
79,2
0,35
0,44
32
3,3
Stor-Elvdal
33,3
76,5
0,29
0,21
28
6,4
Hedmark
35,3
88,4
0,40
0,32
31
4,4
Landet
34,6
86,5
0,50
0,39
34
4,1
Vi ser at Engerdal det er en god del variasjon mellom kommunene i regionen, og at Engerdal skiller seg
ut med høyt antall stillinger med fagutdanning inne barnevernet, og høyt antall fysioterapitimer pr beboer
i sykehjem, men ligger lavt på andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra
høgskole/universitet.
Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid?
I tillegg har Engerdal FIAS IKS i samarbeid med Stor-Elvdal og kommunene i Nord-Østerdal
Oversikten viser at Engerdal kommune er med i interkommunalt samarbeid innenfor tradisjonelle
områder det har vært naturlig å samarbeide for å få en effektiv tjenesteproduksjon og der vi alene er for
små. I forhold til mange andre kommuner viseren utredning gjort av professor Bjarne Jensen ved
Høgskolen i Hedmark at kommunene i regionen ligger forholdsvis lavt i antall interkommunale samarbeid
sammenliknet med mange andre kommuner.
Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall?
Økonomisk soliditet innebærer at det er balanse mellom kommunens utgifter og inntekter over tid.
Kommunen må også ha tilstrekkelige økonomiske reserver(disposisjonsfond) til å møte uforutsette
hendelser/kostnader og eventuelt fremtidige investeringer.
Netto driftsresultat er differansen mellom summen av driftsinntekter, renteinntekter og avdrag på utlån på
den ene side, og driftsutgifter, renteutgifter og avdrag på lån på den andre siden. Netto driftsresultat gir et
uttrykk for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen, eller om virksomheten
har ført til at egenkapitalen har økt. Netto driftsresultat er et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre
midler gjennom den løpende drift til avsetninger og/eller finansiering av investeringer.
Fylkesmann har som norm at for å ha en sunn kommuneøkonomi bør netto driftsresultat være på 2-4% .
Netto driftsresultat Kommuner i Sør-Østerdal
2009
2010
-0,8 %
0,8 %
Elverum
-1,8 %
2,5 %
Engerdal
-0,9 %
-0,4 %
Trysil
0,9 %
-2,0 %
Åmot
0,3 %
3,3 %
Stor-Elvdal
2011
2012
2013
2014
Gj.snitt
0,7 %
-1,9 %
-0,3 %
-2,6 %
-0,7 %
-1,8 %
11,3 %
11,0 %
9,1 %
5,1 %
3,0 %
1,5 %
1,4 %
3,9 %
1,4 %
0,1 %
3,0 %
1,6 %
1,8 %
0,9 %
1,7 %
-2,5 %
3,4 %
1,6 %
1,3 %
Tabellen over viser at Engerdal etter 2011 har drevet med gode overskudd og at vi i snitt over perioden
har nådd målet om en sunn kommuneøkonomi.
Tjenesteyting- produktivitetsindikatorer 2014 kr
Korrigerte
brutto
driftsutgifter
per barn i
kommunal
barnehage
Korrigerte brutto
driftsutgifter til
grunnskole,
skolelokaler, og
skoleskyss
(202,222,223),
per elev
Korrigerte brutto
driftsutgifter pr.
mottaker av
hjemmetjeneste
Korrigerte
brutto
driftsutgifter
institusjon pr.
kommunal
plass
Netto
driftsutgifter
pr. innbygger i
kroner,
kommunehelsetjenesten
Korrigerte
driftsutgifter til
sosialtjenesten
pr. mottaker
Netto
driftsutgifter til
administrasjon
og styring i kr.
Pr. innbygger
Elverum
168 724
103 987
274 733
1 146 139
2 171
69 506
4 545
Engerdal
209 676
183 581
273 135
1 206 818
4 971
21 062
11 496
Trysil
155 363
117 965
392 028
1 069 625
3 369
3 066
5 240
Åmot
175 654
104 820
222 394
903 344
3 115
30 066
8 266
Stor-Elvdal
171 152
128 707
123 945
3 998
30 583
6 792
Hedmark
174 100
109 773
233 325
1 033 710
2 380
Landet
178 120
102 856
237 786
1 033 276
2 278
..
..
44 287
4 543
3 944
Tabellen over viser hvordan kommunenes driftsutgifter fordeler seg på noen utvalgte områder. Engerdal
har høyest utgifter på de fleste områder unntatt til hjemmetjenesten og sosialtjenesten
Brutto driftsinntekter fordelt på kilde (kr/innbygger) 2014
Skatt på inntekt og
formue, inkludert
naturressursskatt.
Statlig rammetilskudd
Andrestatlige
tilskudd til
driftsformål
Eiendomsskatt,
totalt
Salgs- og leieinntekter
Andre
driftsinntekter
Total brutto
driftsinntekt
Elverum
19 875
26 385
2 133
1 476
8 488
11 447
69 803
Engerdal
15 935
52 216
4 135
2 572
16 538
36 004
127 465
Trysil
18 798
36 440
2 049
3 724
12 935
16 582
90 528
Åmot
19 492
36 343
1 292
3 492
11 828
18 434
92 533
Stor-Elvdal
17 354
40 662
4 642
-
13 590
14 853
91 502
Hedmark
19 312
29 740
2 550
2 767
9 882
11 234
75 600
Landet
25 813
23 510
2 439
1 963
9 107
9 468
72 499
Tabellen over viser at Engerdal har høye brutto driftsinntekter pr innbygger.
Myndighetsutøvelse
Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen?
Det er spesielt når det oppstår sykefravær eller vakanser i stillinger det kan oppstå utfordringer ifb med
myndighetsutøvelse. I perioder der det er stor saksmengde kan også kapasiteten være for liten. Så lenge
grunnbemanningen er på plass, er det på årsbasis hovedsakelig kapasitet til og drive en forsvarlig
myndighetsutøvelse.
Når det gjelder kriteriet tilstrekkelig distanse kan dette være en utfordring i en kommune som Engerdal.
Dette er organisasjonen bevisste på og har et stort fokus på, men habilitetsproblematikk er til tiden
utfordrende.
Engedal kommune har ikke egen jurist, men er avhengig av å kjøpe juridisk kompetanse når det er behov.
Statlige tilsyn viser at vi har noen mangler når det gjelder interkontrollsystemer, men tilsynene påpeker få
brudd på lover og forskrifter som medfører avvik.
Samfunnsutvikler
Hvilke utfordringer står kommunene/kommunen foran i dag med tanke på å fremme en langsiktig og
helhetlig utvikling?
Engerdal kommune har en utfordring når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og
sysselsetting. Vi blir stadig færre innbyggere, og andelen eldre i befolkningen øker. Utdanningsnivået i
kommunen er lavt sammenlikner med andre kommuner. Næringslivet i kommunen er begrenset og det er
lage avstander innad i kommunen og til nabokommuner, noe som vanskeliggjør pendling til arbeid.
Det er også slik vi er organisert i da og benytter ressursene våre liten kapasitet til å drive samfunns- og
tjenesteutvikling. Det meste av ressursene våre går til daglige driftsoppgaver, slik at det er liten
utviklingskapasitet igjen i organisasjonen.
Demokratisk arena
Kommunestyret har i dag 15 medlemmer, formannskapet 5 og utviklingskomiteen 10 medlemmer. I
tillegg har kommunen et Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldreråd og ungdomsråd. I
Engerdal er Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Høyre representert i kommunestyret. Rådmannen
har ikke oversikt over hvordan det er med rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid i
kommunen, men dette er noe kommunestyret kan gi svar på.
I tabellen under ser vi at valgdeltakelsen i Engerdal er gjennomgående høy i Engerdal sammenliknet med
de andre kommunene i regionen, noe som tyder på et velfungerende lokaldemokrati med godt
engasjement.
Valgdeltakelse kommunene i Sør-Østerdal fra 1991:
Mulig utredningsalternativer
Det er en utfordring at uansett hvilke alternativer en vurderer vil avstandene i en eventuell ny
sammenslått kommune bli store. I grendemøtene som har vært avholdt har det blitt spurt om hvilke
kommuner en bør vurdere hvis en må gjøre et valg. Svarene fra grendemøtene er sprikende, og det er
ingen alternativer som skiller seg spesielt ut. De alternativer som er nevnt er:
Trysil
Rendalen
Rendalen og Stor-Elvdal
Tynset, Tolga og Os evt også med Røros.
Regionkommune med Engerdal, Trysil, Åmot og Stor-Elvdal, evt også med Elverum
Det er en tendens at innbyggerne i de nordlige deler av kommunen ønsker en vurdering av sammenslåing
nordover, mens resterende områder heller mot sør og vest.
En regionkommune med hele Sør-Østerdal vil bli en kommune med en befolkning, tall pr 1.1.15, på
35 797 innbyggere. Kommunen vil få en geografisk utstrekning på 9 946 km2. Det vi være store
avstander mellom dagens sentrum i kommunene og avstandene er så vidt store at det ikke kan betraktes
som en naturlig bo og arbeidsmarkedsregion med dagens kommunikasjon. Det blir for langt å for
eksempel dagpende fra Elverum til Engerdal eller omvendt.
Engerdal og Trysil kan være et alternativ. Dette alternativet vil ikke tilfredsstille ekspertutvalget sin
vurdering med hensyn til antall innbyggere. Kommunen vil få en befolkning, tall pr 1.1.15, på 7 928
innbyggere. Kommunen vil få en geografisk utstrekning på 5 212 km2.
Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal vil bli en kommune på 5927 innbyggere og ha et areal på 7542 km2.
Det er kun en kommune i landet pr i dag som har større areal en dette.
Engerdal, Tynset, Tolga og Os vil få et innbyggertall på 10565 og et areal på 6240 km2.
Krd har laget en veileder som har spørsmål som skal hjele kommunene i vurderingen. Dette er blant
annet:
Hvorfor slå seg sammen, hva vil vi oppnå?
Er det for å få bedre tjenestetilbud?
Er det for å få sterkere fagmiljø innen ulike områder?
Er det for å bli en mer attraktiv kommune som kan tiltrekke seg flere arbeidsplasser?
Er det for å få en bedre infrastruktur i regionen?
Er det for å bli mer slagkraftig regionalt og nasjonalt?
Det er vanskelig å gi svar på disse spørsmålene. Der er for det første ikke utredet der
sammenslåingsalternativet er vurdert mot det å være egen kommune som i dag. Det er videre ikke bestemt
hvilke oppgaver generalistkommunen skal overta fra stat eller regionalt nivå. Dette gjør det vanskelig sett
ut fra hvordan inntektssystemet vil endres i forhold til de nye oppgavene kommunen vil få. Man vet ikke
om inntekter som følger nye oppgaver vil være tilstrekkelig til å kunne gi tjenester innbyggerne hvis vi
velger å bestå som i dag eller ved noen av utredningsalternativene.
Kommuneproposisjonen 2015, Prop.95 S (2013-2014) mai 2014, redegjør for regjeringen sin framdrift
med kommunereformen. Geografisk avstand omtales særskilt på side 48 og 49 i dokumentet.
«Ekspertutvalgets anbefaling om en kommunestørrelse på 15 000–20 000 innbyggere i alle landets
kommuner, vil noen steder i landet bety at reiseavstanden til det nye kommunesenteret vil bli stor.
Ekspertutvalget peker på at geografisk avstand kan gi utfordringer for politisk representativitet i
kommunale organ og for politisk deltakelse generelt. Når det gjelder tjenester, legger utvalget til grunn at
mange av de kommunale tjenestene uansett må leveres der folk bor. Kommunereformen må ta hensyn til
Norges mangfoldige geografi. Regjeringen mener derfor at det ikke kan stilles et absolutt krav til
innbyggertall. Christiansen-utvalget anbefalte i 1992 en veiledende norm for akseptabel tilgjengelighet
på 60 minutter til kommunesenteret. Departementet mener det kan være utfordrende å sette
landsdekkende standard for akseptabel reiseavstand, da topografiske og klimatiske forhold i noen tilfeller
kan være vel så utfordrende for tilgjengelighet. Derfor er spørsmålet om avstand en utfordring som best
løses lokalt, og departementet mener at spørsmålet om avstand må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Ekspertutvalget har synliggjort at innbyggernes behov for å besøke kommunesenteret har blitt mindre,
blant annet på grunn av teknologibaserte tjenester.
Det er et mål for kommunereformen at alle innbyggerne skal ha gode og likeverdige tjenester, uavhengig
av hvor man bor. For mange kommuner betyr det at de må ha større fagmiljøer for å ivareta dette målet.
Kommuner der avstandsulempene kan bli svært store ved sammenslåing, må vurdere dette spesielt. De
må i sine vurderinger veie fordelene ved en bedre og mer robust oppgaveløsning opp mot de
demokratiske ulempene svakere representativitet eller mer omfattende interkommunalt samarbeid kan gi.
For å sikre kvaliteten i tjenestetilbudet, foreslår ekspertutvalget pålagt interkommunalt samarbeid som en
løsning i de tilfeller hvor avstandsulempene er så store at kommunene ikke finner det tilrådelig med
kommunesammenslåing. Flere sektorlover har i dag hjemmel til å pålegge interkommunalt samarbeid,
blant annet plan- og bygningsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, kommuneloven og
brann- og eksplosjonsvernloven.
Departementet vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning til å pålegge
interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av avstander ikke
ønsker å slå seg sammen. En slik generell hjemmel kan erstatte hjemlene i særlovene.»
Kommunal-rapport.no stilte 27.03.2015 kommunalminister Jan Tore Sanner følgende spørsmål: «Hvor
stor må en kommune være for å få de nye oppgavene? Er det slik at ekspertutvalgets kriterier er
veiledende, slik at en kommune må ha 15-20 000 innbyggere for å bli regnet som robust og få nye
oppgaver? Vil pålagt samarbeid om viktige tjenester bli vurdert for kommunen som har under 15 000
innbyggere?»
De fikk følgende svar fra Sanner:
«Kommunereformen og overføring av oppgaver henger sammen. Vi forventer færre og større kommuner.
Det vil legge grunnlaget for at oppgaver kan overføres til kommunene. Regjeringen har ikke en absolutt
grense på 15-20 000 innbyggere slik ekspertgruppen gjorde. Vi trenger sterkere fagmiljøer for å kunne gi
innbyggerne gode tjenestetilbud i årene som kommer. Derfor vil vi nå utrede en regel om pålagt
samarbeid. Både geografisk avstand og andre vilkår vil bli vurdert.»
Marit Gilleberg hos fylkesmannen i Hedmark har laget følgende oversiktr over de ulike alternativene:
ENGERDAL KOMMUNE OG ULIKE ALTERNATIVER
Kulturell tilhørighet:
I 1910 blei det vedtatt at kapelldistrikta året etter skulle frådelast for å saman danna eit sokn og ein
kommune med 1 184 innbyggjarar og namnet Engerdal. Dei aktuelle områda var:

Hylleråsen og Heggeriset krins av Trysil sokn og kommune (Hylleråsen, Heggeriset og Lillebo),
291 innbyggjarar.

Engerdalen og Elvdalen krins av Ytre Rendal sokn og kommune (Engerdal, Slettmoen,
Engerdalssætra, Husfloen, Snerta og Elvsætra), 311 innbyggjarar.

Drevsjø krins av Øvre Rendal sokn og kommune (Femundsenden, Drevsjø, Kvilten, Risbakken,
Gløtvola, Femundsundet, Galten, Sømå, Buvika), 381 innbyggjarar.

søre del av Øversjødalen og Sømådalen krins av Os sokn og Tolga kommune (Langsjøen og
Gjota), 167 innbyggjarar.

Elgå krins av Røros sokn og Tolga kommune (Sorken, Sømå, Jonasvoll og Femundshytta), 34
innbyggjarar.
Kommunen er fortsatt delt i sin tilhørighet. Sømådalen føler tilhørighet til Fjellregionen, mens sørdelen
av Engerdal føler tilhørighet til Trysil. Dette betyr at grensejusteringer må diskuteres i de ulike
alternativer.
Teamer
Engerdal som i dag
med
interkommunale
ordninger
Kulturell tilhørighet
Tilhørighet både til
Fjellregionen,
Rendalen, Trysil
Tilknytning til Røros
og nordover
Sør samisk
Kommunesenteret
Engerdal
Med Trysil
MidtØsterdal
(Engerdal,
Rendalen,
Stor-Elvdal)
RegionSÅTE
Konsultasjons plikten
gjelder fortsatt og vil
ikke bli påvirket
Trysil
Samme
Samme
Koppang.
Store
avstander
krever
raushet når
det gjelder
plassering av
3 sentra –
Åmot,
Koppang,
Trysil. Store
avstander
krever
funksjoner.
raushet når
det gjelder
plassering av
funksjoner.
Nedgangen i
folketallet gir
økonomiske
utfordringer for å
drifte et godt tilbud .
Nasjonal trend der
folk vil bo i sentra
(80%)og det er
5persnjonister pr
arbeidstaker.
Beholder viktige
servicefunksjoner i
kommunehuset ; som
igjen er viktig for
sentrum i Engerdal.
Usikkert om kommune Samme
størrelsen vil påvirke
folketallet – er
avhengig av om vekst i
nye arbeidsplasser .
Samme
Kan bli mere utkant og
det må derfor fremmes
en plan for utvikling
for å skape attraktive
steder i hele
kommunen. Hva skal
fortsatt være i
Engerdal sentrum,
Heggeriset, Osen…..
Lokaldemokratiet
Som i dag
Skoler, barnehager
og helse og sosial
Skoler, barnehager,
hjemmetjenester skal
være der de er i dag.
Spesialiserte
fagområder som rus,
psykiatri, barnevern,
kreftomsorg
Krav til 5 ansatte i
barnevern
Samfunnsutvikling –
plan, byggesak,
naturmangfold,
infrastruktur
Sårbart
Kan gi ny giv i
rekruttering med
bedre alder og
kjønnssammensetning.
Alternativet er mye
interkommunalt
samarbeid..
Partiene tar
geografiske hensyn i
dag og må ta nye
geografiske hensyn i
ny kommune
Samme, men dette kan Samme
bli styrket på utvikling,
styrings og ledelse ved
at en samler
administrative fag-et
skolekontor…
Sikrer større fagmiljø, Samme
men er fortsatt sårbart
Her kreves
en plan for
utvikling for
å skape
attraktive
steder i hele
kommunen.
Ellers får vi
enda mere
utkant
Samme
Befolkning
Utkant*
Sårbare tjenester –
vanskelig og
rekruttere/beholde.
Fortsette med
Sikrer kompetanse og
skaper større
fagmiljø/reduserer
sårbarhet. Ser saker i
Her kreves
en plan for
utvikling for
å skape
attraktive
steder i hele
kommunen.
Ellers får vi
enda mere
utkant
Samme
Samme
Samme
Samme
Samme
interkommunale
ordninger
Digitale kommune
Utmarksforvaltning
Kommuneøkonomi**
Næringslivet
en større helhet,
kommuneplan og
temaplaner for større
geografisk område.
Få besøker
Kan utvikle et sterkt
kommunehuset og den fagmiljø og gi bedre
yngre generasjon
digitale tjenester til
bruker digital
innbyggerne
saksbehandling.
Sårbart/lite fagmiljø
Dette er et viktig
Kan bygge et nytt og
område i Engerdal;
større fagmiljø /bygge
hat et sårbart fagmiljø spiss kompetanse og
med få ansatte.
settefokus på utvikling
og nye arbeidsplasser.
Utmarksforvaltning og
rettigheter må
avklares.
Har
småkommunetilskudd
og frie inntekter
på68000 pr innbygger.
Er avhengig av dagens
forutsetninger for å
fortsette som egen
kommune
?
Større fagmiljø og
bredde i kompetanse
Samme
Samme
Samme
Samme
Samme
Samme
**Små kommunetillegget beholdes i 15år + 5 år til viss en kommune vedtar å skape ny og større
kommune innen 1.1.2017
Konklusjon
Med de oppgaver kommunene har pr i dag klarer Engerdal kommune å levere et tilstrekkelig forsvarlig
tjenestetilbud på de fleste områder gitt at vi har full bemanning med rett kompetanse. Vi ser at vi ved
sykdom og vakanser har utfordringer og vi er svært sårbare på mange områder fordi det ofte er en person
som dekker et eller flere fagområder. På en del fagområder er vi for små til å ha behov for hele stillinger.
Dette gjør det utfordrende å rekruttere kompetanse. Eksempler på dette er ergoterapeut, kreftsykepleier,
logoped, jordmor. Vi er også at det generelt er utfordrende å rekruttere til en del fagstillinger som
spesialpedagog, helsesøster, ingeniør, lege, arkiv m.m
Engerdal, som de fleste distriktskommuner, sliter med nedgang i folketallet. Dette gir mindre økonomiske
overføringer fra staten til kommunen. Et resultat av dette er at det stadig er utfordringer med å tilpasse
tjenestetilbudet til reduserte overføringer, slik det ikke er rom for å øke bemanningen på sårbare områder.
Etter rådmannens vurdering er det helt nødvendig for Engerdal å samarbeide med andre for på sikt å
kunne gi et forsvarlig tjenestetilbud i kommunen.
Slik rådmannen vurderer det vil det være naturlig å ytterligere utrede å fortsatt stå alene, en sammenslåing
med Trysil og en regionkommune bestående av SÅTE kommunene

Similar documents