Kunnskap om ekstremisme og radikalisering

Emneplan for
KUNNSKAP OM EKSTREMISME OG RADIKALISERING
(15 studiepoeng)
Extremism and Radicalisation processes (15 ECTS)
Videreutdanning
Deltid
Studieprogramkode: UTVKR
Emnekode: UTVKR6000
Emneplanen ble godkjent av studieutvalget 15. januar 2015
Studiet ble etablert av dekanen 30. januar 2015
Gjeldende fra høstsemesteret 2015
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
1
Innhold
Innledning ...................................................................................................................................................... 3
Målgruppe ..................................................................................................................................................... 3
Opptakskrav................................................................................................................................................... 3
Læringsutbytte .............................................................................................................................................. 3
Innhold .......................................................................................................................................................... 4
Arbeids- og undervisningsformer .................................................................................................................. 4
Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse ............................................................................... 4
Vurdering ....................................................................................................................................................... 5
Pensum .......................................................................................................................................................... 6
2
Innledning
Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering (15 studiepoeng) gir kunnskap om hva
ekstremisme er og om hvordan enkelte ungdommer ledes inn i såkalte radikaliseringsprosesser.
Faglig er imidlertid uttrykket «radikalisering» lite presist. Derfor er ekstremisering å foretrekke.
Ekstremisme handler om ekstreme holdninger, oppfatninger og meninger, mens ekstremisering
er prosesser der personer eller grupper beveger seg mot og inn i ekstreme posisjoner.
Oppmerksomheten om disse fenomenene har særlig kommet i fokus etter terroren 22. juli 2011
på den ene siden, og etter at stadig flere unge muslimer, på den andre siden, har valgt å slutte
seg til ekstreme grupperinger og også å delta i krig andre steder i verden. Disse ekstremiseringsprosessene er imidlertid heller ikke ukjent innenfor andre politiske retninger og religiøse
grupperinger.
Dette emnet retter seg særlig mot ulike «førstelinje-tjenester», se nedenfor om målgruppe, slik
at disse vil bli bedre i stand til å gjenkjenne tegn på at ekstreme holdninger er i ferd med å
utvikle seg. En slik identifisering er en forutsetning for å kunne forebygge den videre
ekstremiseringsprosessen.
I emnet drøftes ulike former for ekstremisme, ikke minst slik disse framtrer på Internett, selv om
det vil være et særlig fokus på høyreekstremisme og ekstreme islamister.
Målgruppe
Målgruppen er profesjonsutøvere som møter ungdom, slik som lærere, helsesøstre, barnevernsog sosialarbeidere og politi og som ønsker kunnskap om ekstremisme og ekstremisering.
Opptakskrav
For å bli tatt opp på studiet kreves en profesjonsutdanning på minst bachelornivå, eller
tilsvarende realkompetanse.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter
og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har kunnskap om
 ulike former for ekstremisme og ekstremiseringsprosesser
 konspirasjonsteorier
 hatprat
3

relevant lovgivning
Ferdigheter
Studenten kan
 gjenkjenne ungdom som beveger seg mot ekstreme holdninger og oppfatninger
 sette inn tiltak for å motvirke ekstremisme
 gjenkjenne konspirasjonsteoretiske elementer
 motvirke hatprat
Generell kompetanse
Studenten har
 kompetanse knyttet til ekstremisme og ekstremiseringsprosesser som fagfelt
 kan nytte faglig kunnskap til kritisk og konstruktiv refleksjon
Innhold
Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering inneholder en kombinasjon av teoretiske og
praktiske disipliner og kunnskaps- og ferdighetskomponenter. Emnet inneholder følgende
hovedtemaer:




ekstremisme og ekstremiseringsprosesser
konspirasjonsteorier
hatprat
relevant lovgivning
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet er organisert som nettbasert deltidsstudium over ett semester. Det baserer seg på en
stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Det er en forutsetning at studentene
kan disponere egen datamaskin og har tilgang til Internett.
I løpet av semesteret vil det være tre samlinger over tre dager ved Høgskolen i Oslo og Akershus
og ukentlige læringsaktiviteter på nett mellom samlingene.
I tillegg til Høgskolen i Oslo og Akershus sine egne lærerkrefter, vil det bli benyttet
gjesteforelesere med teoretisk så vel som praktisk erfaring i forebygging av ekstremisme.
Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
4



en skriftlig oppgave knyttet til det teoretiske pensumet, 2000 ord +/- 10 %
skriftlig midtveisevaluering av egen utvikling; en muntlig presentasjon, ca. 15 minutter
en flervalgstest knyttet til det teoretiske pensumet
Formålet med det første arbeidskravet er å bli kjent med det teoretiske pensumet. Formålet
med det andre arbeidskravet er å vise til på hvilken måte studenten eventuelt har videreutviklet
sine kunnskaper om ekstremisme. Formålet med det tredje arbeidskravet er å vise til
kunnskaper studenter har tilegnet seg fra det teoretiske pensumet.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med
for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av
sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan
få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle
læreren/veilederen. Normalt vil ny frist ikke overstige 14 dager.
Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører
arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til
maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det
aktuelle arbeidskravet med faglærer/veileder. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav
innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Faglige aktiviteter med krav om deltakelse
Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse særlig knyttet til høyreekstremisme og
islamistisk ekstremisme og hvordan man kan motvirke ekstremisme. Denne type kompetanse
kan innenfor kursrammen ikke tilegnes bare ved selvstudium, men må opparbeides gjennom
reell dialog med medstudenter, lærere og gjesteforelesere og ved tilstedeværelse i
undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i følgende faglige aktiviteter:


læringsaktiviteter på nett
på samlinger
For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og
minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sykdom fritar
ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. Manglende
deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen.
Vurdering
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere
definerte faglige aktiviteter.
5
Avsluttende vurdering består av følgende eksamen:

En individuell semesteroppgave, 4000 ord +/- 10%
Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.
Karakterregel
Eksamen vurderes til «bestått» eller «ikke bestått».
Vurderingskriterier
Kriterier for vurdering avsluttende oppgave:
Betegnelse
Kvalitativ beskrivelse
Bestått
God prestasjon som er tilfredsstillende på de aller fleste områder. Studenten
viser kunnskaper om de viktigste områdene i fagfeltet og kan bruke
kunnskapen selvstendig.
Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene. Studenten viser
Ikke bestått ikke tilstrekkelig kunnskap om/forståelse av sentrale sider ved
eksamensstoffet. Studenten viser både manglende vurderingsevne og
selvstendighet.
Ny/utsatt eksamen
Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og
eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til
eventuell ny/utsatt eksamen. Studenten kan omarbeide semesteroppgaven til
ny eksamen. En omarbeiding vil innebære en substansiell revisjon.
Pensum
Pensum utgjør ca. 1 200 sider. Av dette er 531 sider fellespensum og om lag 650 sider
individuelt valgt fra nedenstående litteraturliste.
Fellespensum
Bangstad, Sindre & Vetlesen, Arne Johan. 2011. Ytringsfrihet og ytringsansvar. Nytt Norsk
Tidsskrift (4), s. 334–343. 9 s.
Gule, Lars. Ekstremismens kjennetegn, ansvar og motsvar. Spartacus, 2012, s. 9-116. 107 s.
Klausen, Mona H. & Kjetil Hope (red.). 2012. Skepsis. Oslo: Humanist. 301 s.
6
Nilsen, Anne Birgitta. Hatprat. Cappelen Damm Akademisk, 2014. 114 s.
Fra denne listen legger studenten i samarbeid med lærer/veileder opp ca. 650 sider individuelt
valgt pensum.
Backes, Uwe 2010. Political Extremes. A conceptual history for antiquity to the present.
Routledge. 298 s.
Bangstad, Sindre. 2014. Anders Breivik and the Rise of Islamophobia. London: Zed Books. 304 s.
Calvert, John. 2013. Sayyid Qutb and the origins of radical Islamism. Oxford, England: Oxford
University Press. 377.
Døving, Cora Alexa. 2012. Norge snikislamiseres. I Sindre Indregard (red.), Motgift. Akademisk
respons på den nye høyreekstremismen. Oslo: Flamme forlag. 20 s.
Enebakk, Vidar. 2012. Fjordmans radikalisering. I Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet & Bjørn Arne
Steine (red.). Høyreekstremisme: ideer og bevegelser i Europa. Oslo: Dreyer. 40 s.
Eriksen, Trond Berg, Harket, Håkon, Lorenz, Einhart A., Emberland, Terje & Dahl, Izabela A. 2005.
Jødehat. Antisemittismens historie fra antikken til i dag. Oslo: Damm. 690 s.
Gullestad, Siri E. 2012. 22. juli i et psykologisk perspektiv. Nytt Norsk Tidsskrift (1), s. 5–15. 10 s.
Hazlitt, William. 2010. On the pleasure of hating. Digireads.com Publisher. 96 s.
Jegerstedt, Kari. 2012. Frykten for det feminine. I Svein Østerud (red.), 22. juli: Forstå – forklare
– forebygge. Oslo: Abstrakt forlag. 15 s.
Jones, Jane Clare. 2011. Anders Breivik’s Chilling Anti-Feminism. The Guardian.
http://www.theguardian.com/commentisfree/2011/jul/27/breivik-anti-feminism 1 s.
Kimmel, Michael. 2013. Angry white men. American masculinity at the end of an era. New York:
Nation Books. 287 s.
Kuandani, Arun 2014. The Muslims are comming! Islamophobia, Extremism, and the Domestic
War on Terror. Verso. 256 s.
Linge, Marius. 2013. Den konservative muslimske vekkelsen. Om Islamnet, Profetens ummah og
salafismens fremvekst i Norge. Samtiden 4, s. 38–52. 14 s.
López, Fernando Bravo. 2011. Towards a definition of Islamophobia: approximations of the early
twentieth century. Ethnic and Racial Studies, 34,(4), s. 556-573. 17 s.
Lorentzen, Jørgen Ludvig. 2013. Sex og intimitet i Anders Behring Breiviks politiske manifest. I
Fra kjernefamilie til stjernefamilie. Ekspertenes makt og nettets motfortellinger (s. 129–152).
Oslo: Akademika forlag. 23 s.
7
Nesser, Petter 2012. Jihad in Europe. Patterns in Islamist terrorist cell formation and behaviour,
1995-2010. Universitetet i Oslo. 577 s.
Nilsen, Anne Birgitta. 2010. Osama bin Ladens retorikk. Rhetorica Scandinavica, 1(51), s. 6–24.
18 s.
Nilsen, Anne Birgitta. 2012b. Osama bin Laden – demonen og helten. Internasjonal Politikk, 70
(4), s. 455–473. 18 s.
Nilsen, Anne Birgitta. Den visuelle Osama bin Laden. 2013. Ekfrase – Nordisk tidsskrift for visuell
kultur (1), s. 20–34. 14 s.
Pape, Robert A. 2005. Dying to Win. The Strategic Logic of Suicide Terrorism. Random House.
261 s.
Ravik, Anders Jupskås (red.). Akademiske perspektiver på 22. juli. Akademika forlag, 2013. 261 s.
Sørensen, Øystein 2010. Drømmen om det fullkomne samfunn, fire totalitære ideologier – en
totalitær mentalitet? Aschehoug. 294 s.
Strømmen, Øyvind 2013. Den sorte tråden. Europeisk høyreradikalisme fra 1920 til i dag.
Cappelen Damm. 425 s.
Turner, John 2010. From Cottage Industry to International Organisation: The Evolution of SalafiJihadism and the Emergence of the Al Qaeda Ideology. Terrorism and Political Violence, 22, s.
541–558. 17 s.
Walton, Stephen. 2012. Anti-feminism and Misogyny in Breivik’s ’Manifesto’. NORA – Nordic
Journal of Feminist and Gender Research, 20 (1), s. 4–11. 7 s.
Wiktorowicz, Quintan 2005. Radical Islam Rising. Muslim Extremism in the West. Rowman &
Littlefield Publishers. 245 s.
Østerud, Svein (red.) 2012. 22. juli: Forstå – forklare – forebygge. Abstrakt forlag. 220 s.
8