Funksjonsbeskrivelse Vedlegg 2-2 15/584

Transcription

Funksjonsbeskrivelse Vedlegg 2-2 15/584
Funksjonsbeskrivelse
Vedlegg 2-2
15/584
Konkurranse med forhandling for kjøp av:
Totalentreprise for turn- og flerbrukshall på Kjenn
Side 1
2 Bygning ............................................................................................................. 4
20 Bygning, generelt ........................................................................................................................... 4
21 Grunn og fundamenter .................................................................................................................. 5
22 Bæresystemer ................................................................................................................................ 5
22.1 Betong..................................................................................................................................... 6
22.2 Stål .......................................................................................................................................... 6
226 Kledning og overflate ............................................................................................................... 7
228 Utstyr og komplettering .......................................................................................................... 7
229 Andre deler av bæresystemet ................................................................................................. 7
23 Yttervegger ..................................................................................................................................... 7
231 Bærende yttervegger ............................................................................................................... 7
232 Ikke-bærende yttervegger ....................................................................................................... 7
234 Vinduer, dører, porter ............................................................................................................. 8
235 Utvendig kledning og overflate .............................................................................................. 10
236 Innvendig overflate ................................................................................................................ 10
237 Solavskjerming ....................................................................................................................... 10
238 Utstyr og komplettering ......................................................................................................... 10
239 Andre deler av yttervegg........................................................................................................ 10
24 Innervegger generelt.................................................................................................................... 11
241 Bærende innervegger ............................................................................................................ 11
242 Ikke-bærende innervegger .................................................................................................... 11
244 Dører i innervegger ................................................................................................................ 12
245 Kledning og overflate ............................................................................................................. 15
248 Utstyr og komplettering ......................................................................................................... 15
249 Andre deler av innervegg....................................................................................................... 15
25 Dekker .......................................................................................................................................... 15
251 Frittbærende dekker .............................................................................................................. 15
252 Gulv på grunn......................................................................................................................... 16
255 Gulvoverflate ......................................................................................................................... 16
256 Faste himlinger og overflatebehandling............................................................................ 17
26
Yttertak .................................................................................................................................. 18
261 Primærkonstruksjoner ....................................................................................................... 18
262 Taktekking .............................................................................................................................. 18
263 Overlys ................................................................................................................................... 18
265 Gesimser, takrenner og nedløp .............................................................................................. 18
266 Himling og innvendig overflate .............................................................................................. 18
268 Utstyr og komplettering ......................................................................................................... 19
27
Fast inventar .......................................................................................................................... 19
277 Skilt og tavler ......................................................................................................................... 20
279 Annet fast inventar ................................................................................................................ 20
28
Trapper, balkonger m.m. ....................................................................................................... 20
281 Innvendige trapp ................................................................................................................... 20
286 Baldakiner og skjermtak ......................................................................................................... 20
287 Andre rekkverk, håndlister og fendere .................................................................................. 20
288 Utstyr og komplettering ......................................................................................................... 20
289 Andre trapper, balkonger m.m. ............................................................................................. 20
29
Andre bygningsmessige deler................................................................................................. 20
291 Bygningsmessige hjelpearbeider VVS og EL .......................................................................... 20
3 VVS-installasjoner ........................................................................................... 22
30 Generelt - VVS-installasjoner ....................................................................................................... 22
301 Dimensjonerende forhold...................................................................................................... 22
Side 2
303 Føringsveier ........................................................................................................................... 24
304 Isolasjon ................................................................................................................................. 24
305 Utstyr ..................................................................................................................................... 24
31 Sanitæranlegg .............................................................................................................................. 24
311 Ledningsanlegg ...................................................................................................................... 24
314 Armaturer............................................................................................................................... 25
315 Utstyr ..................................................................................................................................... 25
32 Varmeanlegg ................................................................................................................................ 25
32.1 Generelt ................................................................................................................................ 25
32.2 Energisentral ......................................................................................................................... 26
32.3 Romoppvarming ................................................................................................................... 26
321 Ledningsnett for varme ......................................................................................................... 26
324 Armatur.................................................................................................................................. 26
325 Utstyr ..................................................................................................................................... 27
33 Brannslokkingsanlegg ................................................................................................................... 27
36 Luftbehandlingsanlegg ................................................................................................................. 27
36.1 Generelt ................................................................................................................................ 27
362 Kanalnett................................................................................................................................ 28
365 Utstyr ..................................................................................................................................... 28
4 Elektrotekniske installasjoner .......................................................................... 29
4.1 Generelle bestemmelser ............................................................................................................. 29
411 Systemer for kabelføring ....................................................................................................... 29
412 Jording ................................................................................................................................... 30
431 Inntaksledninger .................................................................................................................... 30
432 System for hovedfordeling .................................................................................................... 30
433 Elkraftfordeling for alminnelig forbruk .................................................................................. 30
4341
Fordelinger for driftstekniske installasjoner ................................................................. 31
44 Lys................................................................................................................................................. 35
442 Belysningsutstyr ..................................................................................................................... 35
443 Nødlysutstyr........................................................................................................................... 36
45 Elvarme ........................................................................................................................................ 36
462 Avbruddsfri kraftforsyning ..................................................................................................... 36
5 Tele og automatisering .................................................................................... 36
511 Systemer for kabelføring ........................................................................................................ 36
514 Inntakskabel for teleanlegg. IKT anlegg ................................................................................. 36
521 Kabling for IKT ........................................................................................................................ 36
542 Brannalarm ............................................................................................................................ 37
543 Innbrudds- og adgangskontrollanlegg ................................................................................... 37
545 Uranlegg og tidsregistrering .................................................................................................. 38
555 Lydanlegg ............................................................................................................................... 38
56 Automatiseringsanlegg ................................................................................................................ 39
56.1 Generelt ................................................................................................................................ 39
56.2 Generelle krav....................................................................................................................... 48
6 Andre anlegg ................................................................................................... 48
7 Utendørs ......................................................................................................... 48
72 UTENDØRS KONSTRUKSJONER .................................................................................................... 48
73 VA-anlegg ..................................................................................................................................... 48
74 Utvendige el-kraft ........................................................................................................................ 49
78 Utendørs infrastruktur ................................................................................................................. 49
Side 3
2 Bygning
20 Bygning, generelt
Fellesbestemmelser for prosjektet (vedlegg 2-1) omfatter en rekke forhold og krav av overordnet
karakter som berører alle fagdisipliner. Det settes derfor krav til at fagkapitlene alltid skal forstås i en
direkte sammenheng med forhold som er definert og omtalt i Fellesbestemmelsene
Dette er en beskrivelse av generelle funksjons- og ytelseskrav samt tekniske krav til materialer.
Beskrivelsen skal ikke oppfattes som en komplett detaljert beskrivelse, men tilbudet skal omfatte
komplette løsninger for bygningsdeler og alle tilhørende detaljer for tett bygg selv om disse ikke er
beskrevet.
Entreprenøren er selv ansvarlig for å innhente alle relevante og nødvendige tilleggsopplysninger for å
kunne gi tilbud på en komplett leveranse. Likeledes skal leveransene være komplette, og alle arbeider
inklusiv prosjektering og dokumentasjon som er nødvendig for utførelse av arbeidet og godkjennelse
av myndigheter skal inkluderes. Alle nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for tekniske fag skal
medtas.
Prisene som gis skal være komplette og inneholde alle nødvendige ytelser. Som grunnlag for
arbeidenes omfang gjelder arkitektens tegninger og kravspesifikasjonen.
Det vises generelt til vedlagte tegninger fra arkitekt for alle arbeider.
Dersom entreprenøren ved sine beregninger av konstruksjonene finner å måtte endre på de oppgitte
dimensjoner eller løsninger som er gitt iht. arkitekttegninger, skal han/ hun snarest gjøre byggherren
oppmerksom på dette, da det kan ha betydning for detaljer, fasader etc. Slike eventuelle (estetiske)
endringer skal godkjennes av byggherren og arkitekt. Farger skal alltid velges av arkitekt og
materialvalg skal alltid framlegges for byggherre/ arkitekt før bestilling
For omsluttende og isolerende bygningsdeler og -elementer hvor det er stilt krav til dokumentasjon
og test av ferdig utførte arbeider skal entreprenøren utføre et nødvendig antall tester iht. anerkjente
metoder, for eksempel lydisolerings- og tetthetskrav for yttervegger. Med anerkjente metoder menes
testmetoder som er godkjent av Byggforsk for å verifisere de krav som er stilt. Sluttresultatet skal
generelt tilfredsstille kravene til normale toleranser for det enkelte fag iht. NS 3420
Laster:
Byggverk skal dimensjoneres for laster i henhold til enhver tid gjeldende utgave av NS-EN 1990, NS-EN
1991 – alle deler og NS-EN 1998-1. Nasjonale parametere som finnes i standardenes nasjonale tillegg
og alle gjeldende endringsblad skal legges til grunn for prosjekteringen.
Dette innbefatter blant annet: Egenlaster, NS-EN 1991-1-1 Vertikal nyttelast, NS-EN 1991-1-1
Vertikallast fra snø, NS-EN 1991-1-3
Horisontallast fra vind, NS-EN 1991-1-4 Seismiske laster, NS-EN 1998-1
Brukskategori C benyttes for valg av nyttelaster (NS-EN 1991-1-1 Tabell NA 6.1).
Retningsgivende vertikale lastforutsetninger i tillegg til egenlast for konstruksjonene inklusive
gulvbelegg, himling osv. som legges til grunn er opplistet nedenfor:
Alle arealer dimensjoneres for en nyttelast lik 5,0 KN/m2
I tillegg må tekniske rom dimensjoneres for alle enkeltkomponenter som skal inn og alt annet utstyr
Side 4
som har en vekt som overskrider den typiske flatelasten.
Nedbøyninger og utbøyninger skal generelt tilfredsstille krav gitt i gjeldende standarder og forskrifter.
Maksimal nedbøyning for dekker og bjelker skal likevel ikke overstige L/300 eller 25 mm.
Statiske beregninger, tegninger etc.
Det presiseres at entreprenøren har det fulle ansvar for all dimensjonering og prosjektering.
Entreprenøren/leverandør(er) skal utarbeide alle nødvendige statiske beregninger og arbeidstegninger.
Disse skal på forespørsel sendes til byggherren for gjennomgåelse og kontroll.
Basert på foreliggende totalentreprisegrunnlag skal entreprenøren overta ansvaret for, videreføre og
sluttføre all prosjektering gjennom endelige arbeidstegninger.
Kabel og rørføringer:
Alle rørføringer og kabler skal forlegges skjult i vegger og dekker/himling med innfelte bokser,
skjøtebokser skal fortrinnsvis unngås. Hovedføringsveier skal i all hovedsak benyttes.
Konstruksjonstetthet:
Vinduer, vindusdører, inngangsdører og glass felt skal tilfredsstille kravene til Norsk Dør og
Vinduskontroll (NDVK) eller likeverdige krav fra tilsvarende kontrollordning
21 Grunn og fundamenter
Det vises til:

Rapport fra Grunnundersøkelser

Geoteknisk vurdering av fundamentering og gravearbeider.
Det skal medtas gruber og fundamenter til turnapparater og utstyr i haller.
4 stk større groper i vanntett utførelse. BreddexLengdexDybde
Grube 1: 3100x5220x1200 mm
Grube 2: 4000x4000x1600mm
Grube 3: 3000x8000x1600 mm
Grube 4: 5000x7000x1600 mm
Ca. 40 stk mindre fundamenter for hylsefester til apparater og utstyr.
Utvendig fuktsikring av bygningsdeler mot terreng (drenering) skal utføres i henhold til Byggforsk
detaljblad 514.221. Det presiseres at det alltid skal legges filterduk mellom drenerende masser og
ikke-drenerende masser.
22 Bæresystemer
Det skal benyttes et bæresystem som ikke legger bindinger på videre utvikling med hensyn til bruk og
utbygging av idrettsanlegget. Det er ønskelig at plassering av søyler, bærevegger m.m. er i tråd med
ønsket om størst mulig fleksibilitet av anlegget. Nødvendige utvekslinger medtas for å unngå uheldig
Side 5
plassering av søyler i planløsning/rom.
Bevegelsesfuger skal etableres der hvor det kan forventes sprekker/riss pga. deformasjoner,
temperatur- og materialbevegelser. Nødvendige tiltak på tekniske installasjoner skal ivaretas for å
hindre skader på tekniske installasjoner ved bevegelser i konstruksjonene.
Det medtas 4 stk. utvekslingsbjelker mellom fagverksdragere for oppheng av turnutstyr (ringer).
22.1 Betong
Betongkonstruksjonene skal utføres i overensstemmelse med NS-EN 1992-alle deler +NA, NS-EN 13670
+NA og NS 3420.
Betongvegger utføres med glatt forskaling og hjørner fases med trekantlekt.
For synlige flater som skal stå ubehandlet, males eller sandsparkles, skal det benyttes glatt- og
systemforskaling. Systemforskalingen skal det ha symmetrisk inndeling. For flater som ikke blir synlige
kan det stort sett benyttes valgfri forskaling.
22.2 Stål
22.2.1 Generelt
Stålkonstruksjoner skal utføres i overensstemmelse med gjeldende NS-EN 1993- alle deler +NA, NS-EN
1090-2 og NS 3420, dersom annet ikke fremgår av denne beskrivelse og spesifikasjon.
Stålkonstruksjoner skal ikke plasseres i kondenssoner i konstruksjonene.
Alle synlige bærekonstruksjoner skal ha lakkert overflate med 2 strøk maling over primer og eventuell
brannmaling. Dersom ikke annet er gitt, skal ett strøk maling være minimum 100 my tykt. Skjulte
bærekonstruksjoner skal være grunnet og eventuelt brannisolert.
22.2.2 Korrosjonsbeskyttelse.
Stålkonstruksjoner skal korrosjonsbeskyttes iht. NS-EN ISO 12944 / NS-EN ISO 14713.
Følgende korrosivitetskategori skal benyttes:
Innendørs konstruksjoner (som kan inspiseres): Korrosivitetskategori 1.
Utvendige konstruksjoner, samt innendørs konstruksjoner som ikke kan inspiseres:
Korrosivitetskategori 2.
Fotpunkt på utvendige konstruksjoner: Korrosivitetskategori 3. Overflatebehandlingen skal generelt
tilfredsstille holdbarhetsklasse H1.
For konstruksjoner som kommer ferdig behandlet fra fabrikk, kreves det at alle rifter og sår utbedres og
overmales slik at krav til korrosjonsbeskyttelse opprettholdes.
Fabrikkbehandlede eksponerte materialer skal således skrus sammen og ikke sveises på stedet. Hvis
sveiset, skal den ha samme behandling som hos fabrikk. Alle sveiser i verksted og under montering skal
overflatebehandles/males.
Skader som oppstår på belegg under montasje mv., må renses, flekkes og overmales.
Side 6
22.2.3 Toleranser
Det forutsettes toleranser iht. NS-EN 1090-2.
22.2.4 Produksjon og kontroll
Produksjonskontroll skal følge reglene i NS-EN 1090-2.
Byggherren skal ha anledning til å gjennomgå fabrikkens protokoller. Stålkonstruksjonene, inkludert
forbindelsesmidler og fester skal tilfredsstille krav til materialer i utførelse og ferdig konstruksjon iht.
gjeldende NS-EN 1993+NA, NS- EN 1090-2 og NS 3420.
Stål produsert iht. NS-EN 1090-2 må være CE-merket iht. NS-EN 1090-1 og leveres med
Ytelseserklæring. Ytelseserklæring skal være på norsk eller på et annet skandinavisk språk.
Utendørs eksponerte stålkonstruksjoner skal korrosjonsbeskyttes ved varmforsinking. Alt stål som ikke
er beskrevet varmforsinket eller rustfritt og syrefast skal males iht. NS-EN ISO 12944.
Der det er fare for at stålkonstruksjoner under montasje kan bli fylt med vann, skal de enten lukkes eller
dreneres. Synlige drenasjehull tillates ikke.
Ved valg av avstivningskryss skal de generelt plasseres skjult i vegger. Valg av plassering gjøres i
samarbeid med ARK med tanke på vinduer, dører, framtidig fleksibilitet av vegger osv.
226 Kledning og overflate
Tilbygget har i hovedsak to fasadematerialer. Begge hallene skal kles med sortlakkerte sinusplater med
unntak av hoveddel østvegg som skal kles med sink. Sinkkledningen skal ha likt utseende og utførelse
som på eksisterende bygg. I tillegg vil fasaden få innslag av vindusfelt og felt av Aerogel (Nordic
daylight System) eller tilsvarende.
Det skal velges bestandige materialer og overflatebehandling som sikrer rasjonelt vedlikehold og
renhold.
228 Utstyr og komplettering
Omfanget vurderes av entreprenør.
229 Andre deler av bæresystemet
Omfang vurderes av entreprenør
23 Yttervegger
Yttervegger skal prosjekteres og utføres i henhold aktuelle detaljblader i Byggforsk-serien.
231 Bærende yttervegger
Yttervegger av betong
Se kap. 22.
232 Ikke-bærende yttervegger
For utforming og omfang se vedlagte fasadetegninger.
Veggkonstruksjonen består av klimavegg som monteres til de bærende stålsøylene.
Side 7
I den lavere delen av bygget som utgjør en forlengelse av korridor i eksisterende bygg, skal utvendig
side av klimaveggen utlektes med en luftet platekledning som underlag for Rhein Zink.
For hoveddelen av tilbygget som utgjør turn- og flerbrukshallen vil ytterste lag bestå av et utlektet lag
av liggende Sinusplater med en ikke-reflekterende overflate.
234 Vinduer, dører, porter
For utforming og omfang se vedlagte fasadetegninger.
Det skal leveres vindusfelt, vinduer og dørfelt i aluminiumskonstruksjon med brutt kuldebro. Profilene
skal pulverlakkeres med standardfarge innenfor RAL systemet. Farger skal godkjennes av arkitekt og
byggherre.
Vinduene skal monteres slik at utvendig karm er i liv med vindtettende sjikt. Det skal her medtas
vindusfelt av aerogelpaneler.
234.1 Vinduer generelt
Komplett vindu (glass med omramming/karm) skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende kravene til
Norsk Dør- og Vinduskontroll. Vinduer skal monteres i henhold til Byggforsk detaljblad.
Alle vinduer og dører skal utføres med vedlikeholdsfri overflate utvendig, for eksempel overflate av
aluminium. Det presiseres at det skal være lufting på baksiden av beslaget slik at råteskader ikke
oppstår ved aluminiumsbeslåtte trevinduer.
Dører i glassfasader skal utføres med samme profiler som for glassfasadene. Alle vinduer som står i
høyde under 4 m fra bakkeplan, skal ha FG 2 godkjente løsninger mht. låsing og glassmonteringer.
234.2 Aerogelpanel i fasade
På fasadetegninger vises også vindusfelt bestående av kanalplater i polycarbonat fylt med aerogel
(Nordic Daylight System), eller tilsvarende. Panelene har en tykkelse på 50mm, U-verdi 0,54. Panelene
leveres med omramming av aluminium. Paneler settes forskriftsmessig inn i vegg og etter
produsentens anvisning.
234.3 Åpningsbare vinduer
Det skal ikke leveres åpningsbare vinduer i prosjektet.
234.4 Fuging, tetting, glasslister
Fuger skal dyttes med mineralull.
Bunnfyllingslist av ekspandert polyetylen med lukket cellestruktur monteres.
Alle flater rengjøres og primes før påføring av fugemasse.
Høyelastisk fugemasse skal brukes utvendig.
Fugemasse av akryl skal brukes innvendig.
Det skal benyttes innvendige glasslister av hensyn til innbruddssikkerhet. Eventuelle utvendige
glasslister skal være av uorganisk materiale.
234.5 Dører generelt
Komplette dører skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende kravene til Norsk Dør- og Vinduskontroll.
Dører skal monteres i henhold til Byggforsk detaljblad
Alle dører skal utføres og monteres i henhold til brann- og lydkrav, og skal leveres med gyldig
sertifisering og godkjenningsmerke. Se brann- og akustikkrapport.
Side 8
Alle dører skal ha tre hengsler.
Alle dører i trafikkarealer/korridorer skal ha dørpumpe og sparkeplate i rustfritt stål.
Alle dører skal ha skruhengsler (ikke sveisehengsler), da dette muliggjør utskiftning av hengsel på et
senere tidspunkt. Ståldører kan ha sveisehengsler.
Det skal være feste for karm, kortleser, knapper, etc., min 200 mm på begge sider av og over døren.
Ytterdører skal være, robuste i bruk og innbruddsikre i klasse 1 A. Dører skal leveres ferdig
overflatebehandlet fra fabrikk. Ytterdører skal normalt være i aluminiumsutførelse. Stål kan også
benyttes etter avtale med byggherre. Der hvor glass i benyttes i dør (inngangsparti) skal dette være
sikkerhetsglass, ikke herdet glass eller trådglass. Sikkerhetsglass skal være i minimum 800 mm høyde
over bakken. Profilene skal ha minimum bredde 100 mm.
Der det velges ytterdører i stål skal disse være varmforsinket, levert med karm, og gerikt integrert i
karmen eller med omsluttende karm.
Teknisk sektor Lørenskog Kommune skal kontaktes og rekvirere låssystem før produksjon. Låsplaner
skal leveres både i digital og papirform.
234.6 Utforming inngangsparti
Inngangsparti i overgang turnhall og flerbrukshall skal utføres trinnfritt med vindfang og skal i hel
bredde ha:
 Slitesterke, vannbestandige og renholdsvennlige materialer som naturstein eller tilsvarende.
 Kjøresterk og sklisikker fotskraperist utvendig under tak med 2 m lengde og 0,2 m dybde i
varmgalvanisert stål, påmonterte børster og sluk. Fotskraperisten skal deles opp slik at den
kan løftes opp for rengjøring.
 Nedsenket seksjonert gummilamell avskrapningsmatte innenfor ytterdører i hele vindfangets
dybde.
Dette inngangspartiet er ment å være sekundært i forhold til eksisterende hovedinngang.
234.7 Utforming inngangsdører
Leveres som glassdørfelt med aluminiumsprofiler
Hengslede slagdører i aluminiumskonstruksjon skal ha 4 hengsler som skal være lakkert i samme farge
som aluminiumsprofilene. Dørlukkere skal ha glideskinne og åpningsbrems.
234.8 Låssystemer i ytterdører
234.81 Låssystemer generelt
Rør for kabler i karmer og dørblad, skal bygges inn i dørene på fabrikk. Rørene skal ha diameter minst
10 mm og runde sveisede bend. Alle rør for alarmanlegg skal avsluttes på ”sikker” side.
Aluminiumsdører skal ha SIS-standard lik LK565 eller tilsvarende, og ikke smalprofil. Alle el.sluttstykker skal tåle listetrykk.
Det skal benyttes innfelte dørlukkere og koordinatorer av hensyn til hærverk.
Side 9
Nattlås plasseres slik at rullestolbrukere har mulighet til å nå låsen.
For alle brannklassifiserte dører må levert lås og beslag være i henhold til dørens godkjenning.
Låskasse i ytterdører skal ha innbruddsikkert beslag.
Det vises forøvrig til avsnitt om låssystem pkt. 244.6
235 Utvendig kledning og overflate
Det vises til pkt. 232
235.1 Utvendige beslag
Alle takbeslag, takrenner og nedløpsrør skal utføres i brennlakkert, varmforsinket stål.
Fasadebeslag skal monteres i henhold til NBI-detaljblad 520.415.
Der hvor folk ferdes skal for øvrig alle skarpe og spisse hjørner/kanter avrundes ved knekking.
Alle beslag skal utformes slik at prinsippet om varig totrinns tetting ivaretas. Beslag mot terreng, ved
sokler, med videre, skal monteres med en avstand på
Minimum 6 mm til underliggende konstruksjon, slik at vannet kan dreneres ut.
Beslagene skal ha systematisk oppdeling. Underlag til beslag skal være av utlektet vannfast kryssfiner i
min 15 mm tykkelse.
235.2 Antitagg behandling
Antitaggbehandling skal utføres på utvendige fasadeflater opptil 3 m over bakken.
Antitaggbehandlingen skal være diffusjonsåpen.
236 Innvendig overflate
For utforming og omfang se vedlagt rombehandlingsskjema. (Vedlegg 04)
237 Solavskjerming
Omfanget må vurderes av entreprenør.
238 Utstyr og komplettering
Omfanget må vurderes av entreprenør.
239 Andre deler av yttervegg
Omfanget må vurderes av entreprenør.
Side 10
24 Innervegger generelt
Innervegger skal utføres i henhold til Byggforsk detaljblad
Veggmaterialet skal ha kvalitet og slitestyrke som er tilpasset de aktivitetene som skal foregå i de
forskjellige rommene, for eksempel kryssfiner i skillet mellom flerbrukshall og turnhall. Alle
utstikkende hjørner i korridorer og spesielt utsatte områder, skal utføres med hjørnebeskyttelse i
rustfritt stål minimum 75x75 mm skrudd med forsenkede skruer og limt i minimum 1,6 m høyde. Dette
gjelder også alle søyler og andre konstruksjoner med utsatt plassering.
Foringer og gerikter skal være i massivt tre, være overflatebehandlet fra fabrikk.
Alle innervegger skal spenne kontinuerlig mellom gulv og overliggende dekke og skal tilfredsstille
brann- og lydkrav i hele høyden. Alle gjennomføringer tettes med mineralull, acrylmasse eller
tilsvarende, selv der det ikke foreligger slike krav.
Overflatene må være egnet for store belastninger i offentlige miljøer. For alle mur- og betongvegger
skal svinn og kryp være avsluttet slik at riss og deformasjoner ikke ødelegger overflater og veggens
funksjoner.
Alle tekniske innretninger som kan skal bygges inn i vegg. I tillegg skal de skjermes med SOLID
beskyttelsesgitter mot ballspill - min. 6mm rundstål. Beskyttelsesgitteret må enkelt kunne fjernes ved
behov. Eksempler på tekniske innretninger er stikkontakter, nødlys og rømningsskilt, sensorer, evt.
åpent røranlegg. All øvrig tekniske innretninger skal også skjermes med SOLID beskyttelsesgitter –
f.eks lysarmaturer, varmeanlegg, høyttalere med mer.
241 Bærende innervegger
241.1 Generelt
Arbeidene omfatter alle bærende innervegger av betong. Innervegger skal utføres i henhold til
Byggforsk detaljblad serie 524 og 534.
Ang. gjeldende standarder og forskrifter, materialkvaliteter, toleransekrav, belastninger og krav til
brannmotstand m.v., kfr. kapittel 20 Bygning, generelt og kapittel 22 Bæresystemer.
241.2 Betongvegger
Betongvegger utføres med glatt forskaling og hjørner fases med trekantlekt.
For alle betongvegger skal svinn og kryp være avsluttet før overflatebehandling slik at riss og
deformasjoner ikke ødelegger overflater og veggens funksjon.
242 Ikke-bærende innervegger
Hovedprinsipp for gipsvegger er stålstenderverk med 15 mm OSB plate som undervegg og Robust
gips, eller tilsv. utenpå som sparkles og males. Utvendige gipshjørner skal forsterkes med
sparkelprofiler i stål.
Side 11
242.1 Glassfelt
Det skal monteres innvendige glassfelt med pulverlakkerte aluminiumsprofiler mellom turnhallen og
møterommet i plan 1. Profilene skal ha en dybde på minimum 120mm.
242.2 ”Ko-øyer”
I bærende betongvegg skal det innsettes seks ”ko-øyer” med likt visuelt uttrykk som tilsvarende
vinduer i eksisterende sørfasade for Kjennhallen.
244 Dører i innervegger
244.1 Generelt
Komplette dører skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende kravene til Norsk Dør- og vinduskontroll
(NDVK). Dører skal monteres i henhold til Byggforsk detaljblad og være i klasse D6 etter NS 3140.
Dørene skal være slagdører med 4 hengsler i sidekarm for robusthet.
Karmer og dørblader skal ha justeringshylser og være ferdig isolerte fra fabrikk.
244.2 Dørtyper
Alle innvendige dører skal utføres som massivdører med høytrykkslaminat. I arealer med mye trafikk
skal dørene utstyres med sparkeplater i rustfritt stål.
I rømningsveier hvor det må benyttes sidefelt skal dørskåtene være automatskåter. I andre sidefelt
for transportåpninger skal dørskåtene være innfelt.
Ståldører (brannisolerte)
Karmer og dørblader skal ha justeringshylser og være ferdig isolerte fra fabrikk. Karmer skal være av
min. 1,5 mm stål. Innerdører leveres med helomsluttende karm. Dørene skal være forsterket slik at
ettermontering av dørlukker ikke forringer brannklasse på døren.
For innvendige tredører og for dører med brannkrav gjelder følgende:
 Dører skal være kompaktdør med laminat overflate.
 Dør skal ha hardved med avrundet kant inntil dørblad for å hindre avrivning fra dørblad.
 Dører skal ha karm i furu, m/ utforingsspor.
 Der det er krav om terskel skal disse være i rustfritt stål.
 Pakninger skal monteres i karmen.
 Dører skal ha 4 hengsler av solid type.
 Døren skal være forsterket med tanke på montering av dørlukker (TS 93)
 Sparkeplater på begge sider, H= 30 cm.
For innvendige aluminiumsdører gjelder følgende:
 Skal ha min. 3 punkts hengsel.
 Pakning i karm.
 Dørene skal leveres med brede profiler, slik at det blir plass til 74 mm bred låskasse.
 Øvre halvdel skal utføres med glass.
 Dørene skal klargjøres for lås og beslag hos produsent.
 Dører klargjøres for ettermontering av dørlukker.
Side 12
244.3 Dørterskler
Dører til tekniske rom skal ha anslagsterskel. Andre trafikkerte dører som har en seksjonerende eller
røykskillende funksjon skal anslagsterskler. Slepelist skal ikke benyttes, men heve-/senketerskel
kombinert med flatterskel i stål.
244.4 Beslag på innvendige dører
Dørbeslag skal være i stål, og skal monteres i alle arealer med mye trafikk. Det skal ikke brukes plast i
døråpningsmekanismer, vridere eller hengsler. Dørvridere skal være konstruert slik at man ikke kan
hekte seg fast ved forbipassering. Det skal benyttes gjennomgående skruer på dørvridere.
244.5 Dørstoppere på innvendige dører
Det skal monteres dørstoppere på vegg der dette er mulig, bestående av gummi- knott (limes til
festet), skrue og spikerslag. Dørstoppere skal ikke monteres på gulv.
244.6 Låssystem
244.61 Generelt
Det skal benyttes samme låssystem som for Kjennhallen.
Teknisk sektor Lørenskog Kommune skal kontaktes og rekvirere låssystem før produksjon. Låsplaner
skal leveres både i digital og papirform.
Rør for kabler i karmer og dørblad, skal bygges inn i dørene på fabrikk. Rørene skal ha diameter minst
10 mm og runde sveisede bend. Alle rør for alarmanlegg skal avsluttes på ”sikker” side.
Aluminiumsdører skal ha SIS-standard lik LK565 eller tilsvarende, og ikke smalprofil. Alle el.sluttstykker skal tåle listetrykk.
Det skal benyttes innfelte dørlukkere og koordinatorer av hensyn til hærverk når det er mulig.
Nattlås plasseres slik at rullestolbrukere har mulighet til å nå låsen.
For alle brannklassifiserte dører må levert lås og beslag være i henhold til dørens godkjenning.
Låskasse i ytterdører skal ha innbruddsikkert beslag.
Alle dører utstyres med systemnøkkel tilpasset brukers behov. Det skal alltid monteres låsvrider i
rømningsretningen dersom dør ikke er koblet på nattlås. Ved kortleser og magnet for soneinndeling
skal dør ikke ha lås.
For elektriske låste dører skal det monteres manuelle nødåpnere (KAC-boks, grønn)
Dørvridere:
Rustfri (kvalitet AISI 304) utførelse med langskilt (MU 2832 eller likeverdig). Børstet stål vil også bli
godtatt. Vrider festes til skilt med seegering.
Eksempel: MU 2802, 8601 eller likeverdig.
Side 13
Automatskåter:
Automatskåten skal være tvangsstyrt.
Eksempel: MU Step 21, 22.
Bøylehåndtak:
Rustfri (kvalitet AISI 304). Skjult feste med gjennomgående bolt med M10.
Eksempel: MU D32400, Funxion SE…, 8631
El- sluttstykke innvendig bruk:
Bygget for 12v og 24 v AC/DC. Bruddstyrke 12000N vrifallen.
Eksempel: MU Robust 2…, Solid 70-seri
El- sluttstykke til bruk i "skallet" i rømningsdører:
El- sluttstykke skal være FG-godkjent. Ikke motorstyrt. Skal åpne ved 700 kg på fallen. Bruddstyrke på
vrifallen skal være mer enn 20.000 N
Dørlukker:
Dørlukker skal være utstyrt med kamskive/glideskinne.
Eksempel: Dorma TS 93G
Dørmagnet:
Skinne til TS 93, GSR-EMF1
Dørautomatikk:
Elektrohydraulisk som:
-skal bruke normal glideskinne, parallellarm.
-skal kunne monteres på hengsel og karmside.
-skal være forberedt for tofløyet elektrisk koordinering.
-skal ha justerbar åpningsdempning og lukkedempning.
-skal virke som vanlig dørlukker ved strømbrudd.
-skal ha trykkplate
Låskasse innerdør:
Eksempel: MU 1216 eventuelt (Assa 565) eller likeverdig
Låskasse daglås ved bruk av el-sluttstykke:
Eksempel: MU 1232 eventuelt (Assa 562) eller likeverdig
Låskasse i ytterdører- daglås:
Eksempel: MU 1241 eller likeverdig
Låskasse i ytterdører- nattlås el-sluttstykke:
MU 1249 eventuelt (Assa 9787).
Side 14
Event. m/ mikrobryter der det ikke er el-sluttstykke.
Låskasse i hovedytterdør- nattlås motorlås:
MU 1003 eller likeverdig.
Dørstopper:
Vegg: MU 2894 eller likeverdig.
Gulv: Randi 1607.00, KSW 2001 eller likeverdig.
Sylindere:
Daglås: MU 2545, Nattlås: MU 2568 C Sec, (med vrider MU2585 sec) eller likeverdig.
Karmoverføring:
MU 7811 eller likeverdig
245 Kledning og overflate
245.1 Akustisk kledning turn-/flerbrukshall
Fra gulv opp til ca. 3500 mm skal innvendig side av hallveggene påfores med akustisk kledning.
Endelig omfang i henhold til akustikkrapport. Kledningen utføres med trespiler og bakenforliggende
akustisk matte. Se vedlagte rombehandlingsskjema. (Vedlegg 04)
245.2 Kryssfinerkledning flerbrukshall
Fra 3500 mm og opp til himling på innvendig side av hallveggene skal det påfores med kryssfinér.
Endelig omfang og type kryssfiner må sees i henhold til akustikk- og brannrapport. Det må
påberegnses behandling av kryssfinèr.
248 Utstyr og komplettering
Omfanget må vurderes av entreprenør.
249 Andre deler av innervegg
Omfanget må vurderes av entreprenør.
25 Dekker
251 Frittbærende dekker
Dekker utføres i henhold til Byggforsk detaljblad.
Ved dimensjonering skal det tas hensyn til dekkenes resonansfrekvens som følge av menneskelige
aktiviteter og andre belastninger dekkene kan utsettes for.
Koter på OK ferdig gulv skal tilfredsstille arkitektens tegninger.
Dekkene forsynes med nødvendige innstøpninger i forbindelse med montering av innredning mv.
Støvbinding:
Alle innvendige ikke-eksponerte flater i betong og mur skal støvbindes med et strøk hvit pva-maling.
Side 15
251.1 Prefabrikkerte betongelementer
Bruk av prefabrikkerte betongelementer vurderes av totalentreprenør.
252 Gulv på grunn
For angivelse av groper etc. vises det til pkt.21. I inngangspartier skal det være nedsenkning for
skrapematte og fotskraperist.
For mest mulig å unngå ukontrollerte svinnriss pga. deformasjoner, temperatur- og
materialbevegelser forutsettes det, hurtigst mulig etter avbinding, å etablere rissanvisere/sagspor i ok
av platen ned mot armeringen, men uten å kappe denne. Sporene, med en bredde på ca. 2-3mm,
fuges senere med polyuretan.
Gulvflater som flukter:
Det aksepteres ikke sprang i overkant belegg (jfr. toleransekravene).
255 Gulvoverflate
For omfang se vedlagte gulvbehandlingsplaner.
255.1 Gulvbelegg generelt
Alle gulv skal utføres i henhold til Byggforsk detaljblad.
255.2 Materialkrav gulvbelegg
 Gulvbelegg skal ha kvalitet og slitestyrke tilpasset aktivitetene i de ulike
rom/baser/avdelinger
 Gulvbelegg skal være sklisikkert (klasse R9A) i områder der det kan være sklifare,
for eksempel korridor
 Alle keramiske fliser skal minimum tilfredsstille kravene i henhold til NS-EN 176
«Tørrpressete fliser med lav vannabsorpsjon»
 Fuktighet i betonggulv skal kontrollmåles og dokumenteres før legging av belegg.
Se Byggforsk detaljblad
 Alt belegg skal hellimes
255.3 Overgang gulv til vegg
Sokkelbelegg skal være 100 mm sveisbart gulvbelegg med hulkil i henhold til punkt 62 hulkil i
Byggforsk detaljblad. Gulvbelegget skal avsluttes på innsiden av ytterste sjikt.
Det skal monteres 100 mm sokkelflis av samme materiale som gulvflis. Alle fri kanter på flisene skal ha
glassert sidekant (abdeck-flis). Alle utvendige hjørner skal utføres med hjørnelist.
Der gulv er malt, skal det være fuget overgang mellom gulv og vegg.
Det skal fuges i overgang gulv til vegg der løsninger nevnt over ikke medfører tetthet mot fukt.
Ved materialoverganger i underlaget, samt i utvendige og innvendige hjørner skal det benyttes en
varig elastisk fugemasse med tilpasset farge. Harde og myke fuger skal tåle sure vaskemidler.
255.4 Gulvbelegg i bi-inngang og korridor 1. og 2. etasje
Inngangspartier skal utføres i henhold til pkt.234.6.
Side 16
Det skal benyttes keramisk flis lik den i eksisterende korridor. Krav til sklisikring av flisoverflaten
tilpasses hver romtype.
255.5 Gulvbelegg i flerbrukshallen
Det skal benyttes sportsgulv av type kombielastisk.
Hallen skal merkes som følger:
2 basketballbaner på tvers av hallen
1 volleybane på langs av hallen
1 badmintonbane på langs av hallen
KUD’s krav til oppmerking av baner for de forskjellige idrettene i flerbrukshallen skal følges.
All oppmerking ved maling (ikke tape) Merkeplan skal godkjennes av byggherre før oppmerking
starter. Merkemetoden skal utføres med skarpe linjer og dokumentert levetid. Gulvet skal tåle
rullende last, for eksempel tunge kjøretøy. Det skal dokumenteres gjennom felttester at kravene er
ivaretatt før overlevering.
255.6 Gulvbelegg i turnhall, korridor mot eksisterende hall, lager i flerbrukshall, samt
korridor mot eksisterende garderobe
Det skal benyttes sportsgulv av type punktelastisk, med likt overflateuttrykk som flerbrukshall.
255.7 Gulvbelegg i øvrige bruksrom.
Det skal benyttes helsveiset 2 mm homogent vinylbelegg med herdet PUR overflate i medium kvalitet.
Kvalitetskrav:
 Minimum 40 % PVC
 Maksimum 35 % fyllstoffer
 Sliteklasse 34
255.8 Gulvoverflate i teknisk rom
Medtas vinyl med 100mm oppbrett over hele arealet, også under tekniske installasjoner. Sluk skal
medtas.
256
Faste himlinger og overflatebehandling
256.1 Malt underside av TRP-plater og hulldekke
I tekniske rom, og turnlager, støvbindes undersiden av hulldekkeelementene og TRP-plater påføres 2
strøk hvit maling.
256.2 Fast perforert gipshimling
I korridorer skal det monteres fast gipshimling med perforering
256.3 Systemhimlinger
I kontor/møterom skal det monteres systemhimling med 600x600-moduler. Hver enkelt plate skal
kunne skiftes uten at sideplater må demonteres. T-profilhimlinger skal ha A-kant.
256.4 Utstyr og komplettering
Omfanget må vurderes av entreprenør.
Side 17
26
Yttertak
261
Primærkonstruksjoner
261.1 Takformer
Alle tak i prosjektet utføres som flate tak med fall til taksluk og innvendige avløp.
261.2 Takkonstruksjon
Yttertak utføres i henhold til Byggforsk detaljblad serie 525.
Totalentreprenøren skal velge utførelse som er i samsvar med forskrifter og anvisninger fra NBI.
Prefabrikkerte løsninger aksepteres, men skal forelegges byggherre for godkjenning. Akustisk
demping utføres i henhold til akustisk rapport
Diffusjonssperrer i tak skal være minimum 0,20 mm aldringsbestandig plastfolie eller av materiale
med likeverdig kvalitet, og skal klemmes eller tapes til diffusjonssperren i yttervegg. Plastfolien skal
holde byggets levetid.
Overflatebehandling tilpasses etterfølgende oppbygging, kfr. kapittel 262.
262 Taktekking
Takbelegg utføres i henhold til Byggforsk detaljblad serie 544.
Det skal benyttes tolags tekking. Totalentreprenør skal levere et system som ivaretar sikkerhet ved
arbeid på tak i driftsfasen.
263 Overlys
Her skal det medtas sirkulære overlys utformet som kupler i korridorsonen mellom eksisterende
Kjennhallen og turnhall.
265 Gesimser, takrenner og nedløp
265.1 Parapet (Gesimsoppkant)
Fasadematerialet skal føres opp til topp av parapet (gesimsoppkant). På innsiden monteres vannfast
kryssfiner som underlag for oppkant av taktekking. Parapet skal ha minimum 15 graders fall inn mot
tak. Gesimsbeslag skal utføres med doble stående stangfalser og skjult innfesting. Avstand fra topp
dekke tak til underkant beslag på topp parapet skal ikke være mindre enn forventet snøhøyde dog
ikke mindre enn 150 mm.
265.2 Taksluk
Taksluk tilpasses den valgte taktekking. Taksluk utføres med varmematte og sensor for
slukvakt/filtervakt. Taksluk skal være lett tilgjengelig. Det skal minimum være 2 sluk på en flate.
266 Himling og innvendig overflate
For himling henvises til kap. 256.
Side 18
266.1 Innervegger
Eventuelle spikerhull på karmer og gerikter skal sparkles, slipes og males.
Generelt:
3 strøk acrylmaling med glans 20 til full dekk.
Korridor, gang, garderobe m.m. glans 40.
Underordnede rom:
2 strøk acrylmaling med glans 20.
Gipsplater:
Strimles, sparkles, slipes og males.
Betong:
Eksponert betong i turnhallen slipes for skarpe ujevnheter i overflaten før påføring klar matt og
diffusjonsåpen maling.
266.2 Himlinger og underside av dekker
Generelt:
3 strøk acrylmaling med glans 07
Underordnede rom:
2 strøk acrylmaling med glans 07
Våtrom:
Vann- og fuktbestandig acrylmaling med soppdreper,
glans 07
Gipsplater:
Strimles, sparkles, slipes og males
Betong:
Seises og påføres 2 strøk acrylmaling glans 07.
268 Utstyr og komplettering
Omfanget må vurderes av entreprenør.
27 Fast inventar
Generelt:
Byggherren skal levere og montere turn utstyr og andre innredninger som ikke er beskrevet.
Entreprenøren skal medta forsterkninger i gulv for senere montasje av utstyr.
Side 19
277 Skilt og tavler
Leveres og monteres av byggherren.
279 Annet fast inventar
279.1 Skillevegger
Det skal leveres to «skillevegger». Den ene skal utgjøre skille mellom flerbrukshall og turnhall. Den
andre skal utgjøre skille mellom de 2 halvdelene i flerbrukshallen.
«Skillevegg»/duk i flerbrukshallen vil være av enkel karakter og det er ønskelig at denne kan passeres
på siden når den er nedrullet.
«Skilleveggen» mellom turnhall og flerbrukshall må i nedrullet tilstand slutte så tett til omliggende
vegg at den ikke kan forseres på sidene.
279.2 Utstyr i flerbrukshall
Ribbevegger:
I flerbrukshallen monteres ribbevegger, til sammen 20 stk.
28 Trapper, balkonger m.m.
Trapper utføres i henhold til Byggforsk detaljblad.
Det er valgfritt om det benyttes prefabrikkerte eller plassbygde trapper. Forøvrig vises til arkitektens
tegninger.
281 Innvendige trapp
Det skal bygges en innvendig trapp i betong. Trappen skal ha belegg. Rekkverk utføres med vertikale
spiler av flattstål som boltes til utside trappevange. Håndløpere utføres børstet rustfritt stål. Alt øvrig
stål leveres ferdig lakkert i fargekode innenfor standard RAL farge. Godkjennes av byggherre og
arkitekt.
286 Baldakiner og skjermtak
Ved biinngangen skal det medtas baldakin.
Denne skal utføres i herdet laminert glass som festes i fasaden med rustfrie skråstag. Baldakinen skal
ha svakt fall ut fra bygningen. Samlet areal ca. 5 m2.
287 Andre rekkverk, håndlister og fendere
På galleriet plan 2 skal det bygges rekkverk mot korridor. Rekkverket skal utføres med lakkerte
stålspiler og håndløper børstet rustfritt stål, som i trappen.
288 Utstyr og komplettering
Omfanget må vurderes av entreprenør.
289 Andre trapper, balkonger m.m.
Det må etableres trygg adkomst til tak. Adkomst skal kunne stenges for uvedkommende.
29 Andre bygningsmessige deler
291 Bygningsmessige hjelpearbeider VVS og EL
Bygningsmessige arbeider skal være medtatt og inkludert.
Side 20
Det gjøres spesielt oppmerksom på:
Det skal være 30% reserveplass inkl hylser for ettertrekking gjennom brannskiller. Det er det enkelte
utførende firma som må dokumentere at alle gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner er
utført korrekt og med godkjent tettesystem. Dokumentasjonen skal blant annet inneholde type
gjennomføring, type tettesystem/produkt, produkt- godkjenning, samt mengder og lokasjon slik at
den er sporbar. Branntettingen skal ikke utføres av mer enn ett firma.
291.1 Luker
I forbindelse med tekniske installasjoner skal det anordnes tilstrekkelig antall
inspeksjonsluker som tilfredsstiller krav til brannslukking, inspeksjon og service. Det skal
være luker som sikrer mulighet for service og utskifting av innebygde komponenter.
Plassering avklares med arkitekten.
Side 21
3 VVS-installasjoner
30 Generelt - VVS-installasjoner
Fellesbestemmelser for prosjektet (vedlegg 2-1) omfatter en rekke forhold og krav av overordnet karakter som
berører alle fagdisipliner. Det settes derfor krav til at fagkapitlene alltid skal forstås i en direkte sammenheng
med forhold som er definert og omtalt i Fellesbestemmelsene
Det skal leveres VVS-tekniske anlegg, basert på kvalitets- og funksjonskrav. Alle installasjoner skal være
koordinert og integrert slik at de overordnede funksjonskrav alltid blir tilfredsstilt.
VVS-anleggene i dette prosjektet skal følge samme oppbygging og struktur som eksisterende bygg (Se vedlagte
systemskjema for Kjennhallen)
Alle anlegg skal utformes slik at det kan drives vedlikehold/reparasjon på deler av anlegget uten at hele anlegget
må settes ut av drift.
Alle anlegg utstyres med lett tilgengelige målepunkter for kontroll og regulering.
Det henvises til brannkonsept fra RIBR, dette skal følges
For styring og regulering henvises til kapittel 43 og 56.
301 Dimensjonerende forhold
Dimensjonerende krav til inneklima og internlaster i forskjellige rom
Parameter
Romtype
Operativ
o
temperatur C
Vinter Sommer
Min –
Maks.
Min.
luftmengde
Maks.verdi
CO2
Interne laster i rommene
Møterom /
tilsynsvakt
22
18 – 30
15
800
Normalt
/ (maks)
antall
pers.
1 / 25
Turnhall
19
21 – 30
12
800
70
Flerbrukshall
18
21 – 30
14
800
50
Teknisk rom
El.fordeling
22
22
15 – 30
15 – 30
5
5
Korridor
Trapperom
Lager
22
22
22
15 – 30
15 – 30
18 – 30
7
5
5
3
m /t
2
Pr. m
ppm
Kommentarer
Utstyr
(dimensjoneres
for)
Bærbar PC og
projector
Skal vurderes som
turnhall/undervisningsrom
etter NS 8175
Skal vurderes som
turnhall/
undervisningsrom etter NS
8175
Skal vurderes som
turnhall/undervisningsrom
etter NS 8175
Tilpasses avgitt
varme fra
utstyr
Det gjøres oppmerksom på at krav til maks. temperatur sommer er høyere enn krav i veiledning 444 fra
arbeidstilsynet. I tilfeller med temperaturer over 26°C vil bruker håndtere dette særskilt med egne tiltak.
301.1 Definisjoner og bruk av tabell:
Det er et krav at installasjonene utgjør integrerte system hvor man kan klimatisere bygget på en slik måte at
kravene i klimatabellen blir tilfredsstilt sammen med kravene til optimal energibruk i forhold til å oppnå
energimerke B. Det skal gjøres romklimaberegninger og angitt romklima skal oppnås ved energiriktig samkjøring
av passive tiltak (solavskjerming) og tekniske installasjoner. Det vil si at det er felles styring av byggets
oppvarmings- og ventilasjonstekniske installasjoner og at frikjøling/natt kan utnyttes.
Side 22
Det skal for valgte system og produkter, ved beregninger og målinger, dokumenteres operativ temperatur,
lufthastighet og lydnivå i de enkelte rom/ soner.
I tabell defineres minimums friskluftsmengde som m3/h. Forskriftenes krav til friskluftsmengde skal alltid være
ivaretatt.
301.2 Dimensjonerende forhold
Dimensjonerende utetilstand Sommer:
Som dimensjonerende utetilstand skal det regnes med 3 påfølgende døgn med skyfri himmel og følgende
temperaturer:
Maks. temperatur
+27°C (kl. 15:00)
Våtkuletemperatur
+19°C
Min. temperatur
+13°C (kl. 03:00)
Døgnmiddeltemperatur +20°C
Dimensjonerende utetilstand Vinter:
Som dimensjonerende utetilstand skal det regnes med 3 påfølgende døgn med følgende forhold:
Temperatur
Vind
-25°C
3 m/s
301.3 Operativ temperatur Sommer
Maks -verdi angir tillatt maksimal operativ temperatur i løpet av brukstiden. (ved dimensjonerende
utetemperatur).
Min-verdi angir tillatt minimumstemperatur ved brukstidens begynnelse.
Tillatte glidning av maks -temperatur, 0,5°C økning av innetemperatur for hver 1°C økning av utetemperatur, ved
temperaturer høyere enn dimensjonerende utetilstand.
301.4 Operativ temperatur Vinter
Verdi angir krav til minimumstemperatur som skal kunne holdes ved dimensjonerende utetemperatur og ingen
internlast.
301.5 Driftstid
Brukstid for lokalene er i tidsrommet 07.00-23.00 fem dager pr uke. Alle byggets tekniske installasjoner skal
kunne driftes med tanke på at bygget skal kunne brukes hele døgnet, alle dager uten spesielle tiltak.
301.6 Intern varmebelastning
Oppgitte verdier for intern belastning er orienterende og kan benyttes som grunnlag for romklimaberegninger.
301.7 Eksterne belastninger
Eksterne belastninger legges til de angitte interne belastninger ved dimensjonering, slik at angitte krav til
romklima overholdes. Klima- og komfortkrav skal overholdes for de ulike årstider, ved den forutsatte
Side 23
aktiviteten(romavhengig) og med normal bekledning.
303 Føringsveier
Alle hovedføringer i sjakter og etasjefordelinger skal legges i full dimensjon i hele sin lengde. Dette pga.
fleksibilitet ved senere utvidelser og kravet om lavt trykktap i alle rør- og kanalnett.
Rørledninger skal ikke legges gjennom rom for kraftteknikk eller tele/data, som for eksempel hovedtavle,
underfordelinger, rom for telefonsentral, datamaskinrom, IT- rom og lignende.
304 Isolasjon
304.1 Generelt
All rør- og kanalisolasjon skal utføres slik at det inneklima ikke belastes (emisjoner, fiber,etc.), nødvendig
endelukking av isolasjon skal derfor medtas. Endelokk skal utføres slik at disse kan demonteres uten at
isolasjonen ødelegges.
304.2 Rørledninger
Samtlige ledninger, ventiler, koblinger, flenser og utstyr for kaldtvann, kjøleanlegg, taknedløp og
spill/overvann, isoleres med diffusjonstett isolasjon, slik at kondens ikke oppstår.
Alle ventiler og komponenter i forbindelse med varmeanlegget skal isoleres med avtakbare puter.
Isoleringen skal føres ubrutt gjennom alle vegg gjennomføringer konferer brann-notat.
Synlige rørføringer som isoleres skal mantles med plastmantel.
304.3 Ventilasjonskanaler
Ventilasjonskanaler skal ha isolasjon slik at utvendig eller innvendig kondensdannelse ikke kan forekomme.
Rundt inspeksjonsluker skal isolasjon avsluttes med plateprofiler, eller tilsvarende.
Isolasjon skal ha utvendig aluminiumsfolie. All åpen isolasjon skal støvbindes.
Yttersjiktet for brannisoleringen skal ha en overflate som kan rengjøres.
305 Utstyr
For alle VVS-anleggene skal det leveres og monteres utstyr med god standard og anerkjent kvalitet som er
tilgjengelig på det norske marked, med god tilgang på reservedeler.
31 Sanitæranlegg
Alle installasjoner skal utføres i henhold til Normalreglementet, stedlige bestemmelser, samt Byggebransjens
Våtromsnorm.
Anlegget skal omfatte alle utvendige og innvendige rørføringer for ivaretakelse av forbruksvann, spillvann og
overvann. Leveres vask i møterom og utslagsvask i teknisk rom.
311 Ledningsanlegg
Avløpsledninger:
Vertikale og horisontale avløpsrør og deler ned til DN50 utføres av MA-rør. Alle støpejern avløpsrør skal være
innvendig epoxybelagt.
Mindre dimensjoner kan legges i Cu-rør eller plastrør.
Synlige rørføringer fra utstyr skal være i forkrommet utførelse.
Side 24
Takavvanning med sluk:
Rørstrekk utføres av kondensisolerte MA-rør og deler.
Samtlige sluk utstyres med varmematte og sensor for slukvakt/filtervakt.
Ledningsnett for kaldt vann og varmt vann:
Vanninntaket utføres i henhold til retningslinjer fra Lørenskog kommune.
Legionellasikring skal ivaretas i henhold til forskriftene.
Det skal generelt benyttes skjult rørføring, dog ikke innstøpt.
Rør i rør system skal benyttes. Alle rør i fordelerskap skal tydelig merkes med hvilket rom som betjenes og
hvilket utstyr rørene går til. Avløp fra fordelerskap skal føres til våtrom. Hver kurs skal ha stengeventil.
314 Armaturer
314.1 Generelt
Alle armaturer skal leveres med skoldesperre.
Det skal benyttes (dempede) mykstengende armaturer, slik at trykkslag ikke oppstår.
314.2 Avstengningsventiler
På alle hovedkurser og opplegg, samt fordelingskurser i etasjene, monteres avstengningsventiler. Ventiltype:
Kuleventil med gir.
Foran hvert sanitærutstyr monteres avstengningsventiler.
315 Utstyr
Sanitærutstyr:
Det tas med servant i kontor/møterom ved turnhall, denne monteres uten åpning til vegg. Det skal fuges mot
vegg.
Blandebatteri skal være av ettgreps type med keramiske skiver og skoldesikring.
Blandetemperatur skal kunne stilles til ønskede temperatur sentralt.
Annet utstyr:
Slukrister skal være i rustfritt stål av tykk plate. Der det er sluk i gulv, må minst et avløp fra vannutstyr tilknyttes
sluket på grunn av fare for uttørring.
Utslagsvask i teknisk rom skal være i rustfritt stål. Utslagsvask skal ha rist for plassering av bøtte, med armatur
plassert i tilstrekkelig høyde over rist.
Frostfrie utvendige slangekraner for vanning og spyling av alle utomhusarealer skal medtas. Krav til maks.
avstand mellom uttak er 40m.
32 Varmeanlegg
32.1 Generelt
Det skal leveres og monteres et komplett varmeanlegg for dekning av oppvarmings- og
ventilasjonsvarmebehovet. System for vannbåren varme fra fjernvarmenett skal benyttes. Systemet utformes
iht. retningslinjer fra Akershus Energi: http://akershusenergi.no/pages/kundedokumenter. Anlegget
dimensjoneres ut fra gjeldende standarder, NS 3031 Beregning av bygningers varmebehov, og NS-EN 12831
Side 25
Varmesystemer i bygninger – Metode for beregning av dimensjonerende effektbehov.
32.2 Energisentral
Det avklares endelig om eksisterende varmeveksler fra Akershus Energi skal benyttes også til nytt bygg etter at
endelige varmebehovsberegninger er gjennomført. Grensesnitt for TE sin leveranse går ved rør-stusser ut fra
varmeveksler levert av Akershus Energi. Eksisterende teknisk rom i Kjennhallen skal benyttes som varmesentral
for nybygget. Nødvendig ombygging av eksisterende varmeanlegg for å implementere anlegg for nybygget skal
inkluderes.
Varmeanlegget for nybygget bygges opp etter samme prinsipp som eksisterende hall (Vedlegg 5 Tegning eks.
teknisk rom og Vedlegg 6 Systemskjema eksisterende varmeanlegg)
Turvannstemperatur skal kunne utekompenseres.
32.3 Romoppvarming
Haller:
Ventilasjonsanlegget dimensjoneres for å holde +15 ⁰C ved DUT i hallen når det ikke er mennesker tilstede, i
driftstiden ønskes romtemperatur +19 ⁰C i turnhall og +18°C i flerbrukshall
Rom med radiatorer:
Påslipp av varme styres av termostatventil.
321 Ledningsnett for varme
Rørdimensjoner til og med 54 mm skal legges av pressfittings rørsystem.
Større dimensjoner legges av sømløse stålrør.
324 Armatur
Ventiler og kraner
Alle hovedkurser, samt utstyr, forsynes med avstengningsventiler, nødvendige innreguleringsventiler og
luftepotter med manuell ventil med plugg nedført til betjeningshøyde. Alle lavpunkter forsynes med uttak og
stengeventil for avtapping.
Samtlige stengeventiler leveres som kuleventiler t.o.m. DN50. Spjeldventiler type full LUG benyttes for større
dimensjoner. Alle ventiler monteres med unioner/ flenser for enkel utskifting.
Her monteres luftepotter med manuell ventil i betjeningshøyde og rør ført til avløp avsluttet med avtagbar plugg
i kjede.
Innreguleringsventiler
Alle innreguleringsventiler skal ha måleuttak for kontrollmåling av vannmengder. På hovedkurser skal det
benyttes konstant differansetrykkregulator.
Vannbehandling
Det skal leveres et vannbehandlingsanlegg som effektivt fjerner oksygeninnhold i vannet og hindrer at det
dannes korrosjonsprodukter i rørsystemet. Vannet skal være klart, rent uten partikler og ikke farget.
Måleutstyr
Alle hovedkurser, hovedenheter som batterier, VVX etc. utstyres med termometer i tur- og returledningen på
begge sider av komponentene.
Termometre skal være montert i lommer i rørnettet. Termometer/manometer skal ha en nøyaktighetsgrad på
Side 26
+/- 1% i hele måleområdet. Termometer montert i følerlomme skal ha varmeledende pasta. Skalaen på
termometer/manometer skal være tilpasset måleområdet. Armbåndstermometer godtas ikke.
Det skal monteres manometer ved følgende utstyr og anleggsdeler:
 Før og etter pumper og varmevekselere i anlegget, for avlesing av differansetrykk
 Ved ekspansjonskar (vannsøylemåler)
 Ved påfyllingsledning for varmeanlegg.
Samtlige hovedkurser i hvert lukket system skal utstyres med filtre.
325 Utstyr
Radiatorer:
Som varmeelement for andre rom enn turnhall og flerbrukshall brukes brennlakkerte radiatorer fortrinnsvis
plassert under vindu. Varmeelement skal ikke plasseres i konvektorgruber i gulv.
Det skal være tilkomst for rengjøring rundt radiator. Radiator monteres med underkant 150 mm over gulv og
bakside 70 mm fra vegg
Pumper:
Alle pumper skal være frekvensstyrt. Pumpe og frekvensomformer skal være tilpasset hverandre og leveres av
samme leverandør. Dette inkluderer også pumper som skal gå med konstant mengde. Det monteres alltid to
pumper (ikke tvillingpumpe) i parallell ved kritiske system og hovedsystem.
33 Brannslokkingsanlegg
Installasjon for manuell brannslokking skal medtas.
Bygget utstyres med brannslanger i skap for innfelling i vegg. Alle arealer skal dekkes med maksimalt 30m
slangelengde.
I teknisk rom installeres 6 kg godkjente skumhåndslokkeapparater.
36 Luftbehandlingsanlegg
36.1 Generelt
Det skal prosjekteres, leveres og monteres et komplett luftbehandlingsanlegg med filtrert og forvarmet tilluft.
Anlegget skal være balansert mht. tilluft og avtrekk og skal utstyres med varmegjenvinning tilpasset ulike
bruksområder.
Ventilasjonsanlegget for hallene skal dekke oppvarmingsbehovet i hallene slik ventilasjonsanlegget for
eksisterende bygg gjør. Det skal installeres et eget anlegg for resterende arealer, dette anlegget skal ikke ha en
oppvarmingsfunksjon.
Det skal være mulig å benytte frikjøling via ventilasjonsluften ved lave utetemperaturer og om natten ved behov.
Det vil si at det skal være felles styring av byggets oppvarmings- og ventilasjonstekniske installasjoner og at
frikjøling/natt skal kunne utnyttes maksimalt.
Luftinntak skal plasseres på nordfasade og utformes slik at snø og regn ikke kan nå filtre i ventilasjonsaggregater.
Inntakskammer forsynes om nødvendig med avløp. Inntaksrist forsynes med varmeelement for å hindre
isdannelse. Varme skal styres slik at denne ikke står på når det ikke er nødvendig. Kanaler fra ytterveggsrister til
ventilasjonsaggregater og kanaler fra aggregater til avkast over tak skal være lett tilgjengelige for rengjøring.
Avkastluft skal føres ut av bygget over tak slik at det ikke fører til kortslutning av avkast/tilluft og det ikke skaper
Side 27
sjenanse for annen virksomhet.
Samtlige rom skal ventileres, også tekniske rom og korridorer.
Det skal tas hensyn til persontetthet, aktivitetsnivå, materialbruk (emisjoner), overflatebehandling, glassarealer
og solavskjerming for de enkelte rom når ventilasjonsluftmengder bestemmes.
Det skal installeres instrumenter for måling av hovedluftmengde i hvert anlegg (både tilluft og avtrekk).
Ventilasjonsanleggene skal behovsstyres etter temperatur/ CO2 og tilstedeværelse. Når det ikke er mennesker
tilstede skal det være minimumsluftmengde for å dekke emisjon fra materialer i rommene. Hallene skal kunne
styres uavhengig av hverandre.
Alle luftbehandlingsaggregater skal utstyres med motorstyrte stengespjeld både på tilluft og avkast. Ved
strømløs tilstand skal spjeldene stenges automatisk.
362 Kanalnett
Kanalanleggene skal utstyres med renseluker slik at kanalnettet kan rengjøres i hele sin lengde.
Det skal benyttes spiro-kanaler for luftdistribusjon i bygget.
Maksimal tillatt hastighet i kanalnettet er:
 Hovedkanal
7 m/s
 Fordelingskanaler
5 m/s
 Grenkanaler
3 m/s
Det skal ikke benyttes fleksible kanaler.
365 Utstyr
365.1 Luftbehandlingsutstyr
Roterende varmegjenvinnere skal ha vindu for inspeksjon og ha innebygd lys. Det skal monteres trykkuttak som
gjør det mulig å kontrollere korrekt trykkforhold over gjenvinneren.
365.2 Filter
Filter skal være av type EU7. I forbindelse med filter skal det monteres trykkfallsmålere av visertype. (eks.
magnetiske)
365.3 Luftfordelingsutstyr
Luftfordelingsutstyret skal tilpasses de ventilasjonstekniske systemer og funksjonskrav.
Det lufttekniske utstyret dimensjoneres iht. de rom som ventilene plasseres i, dvs. at ventilenes kastelengder og
lydnivå tilpasses rommets formål og bruk.
Alle ventiler skal utstyres med måleuttak for luftmengde. Ventiler skal kunne demonteres for renhold.
365.4 Reguleringsspjeld
Reguleringsspjeld monteres i kanalnettet i den utstrekning det er nødvendig for å muliggjøre en riktig og god
Side 28
innregulering.
Alle rom og soner med variable luftmengder skal ha spjeldoptimalisert regulering oppbygd iht anbefalinger i
veileder fra Sintef
365.5 Brannspjeld
Eventuelle brannspjeld utstyres med motor. Brannspjeld monteres iht. gjeldende brannkonsept. Spjeldene
tilkobles SD-anlegg for overvåkning og testing.
365.6 Inntaks- og avkastrister
Alle inntaksrister skal være i solid utførelse for montasje i vegg. Ristene skal være av ekstrudert
sjøvannsbestandig aluminium og har beskyttelsesnetting og skråstilte lameller. Lufthastighet over inntaksrist skal
være maks 1,5 m/s brutto ved dimensjonerende luftmengde.
Hastighet på avkastluft skal være slik at kortslutning til inntaksrister unngås.
4 Elektrotekniske installasjoner
4.1 Generelle bestemmelser
Fellesbestemmelser for prosjektet (vedlegg 2-1) omfatter en rekke forhold og krav av overordnet karakter som
berører alle fagdisipliner. Det settes derfor krav til at fagkapitlene alltid skal forstås i en direkte sammenheng
med forhold som er definert og omtalt i Fellesbestemmelsene
Det skal leveres komplette elektrotekniske anlegg iht. denne kravspesifikasjon, basert på kvalitets- og
funksjonskrav. Leveransen skal omfatte prosjektering, levering, montering, idriftsettelse, kvalitetskontroll,
funksjonsprøving og dokumentasjon.
Det vises spesielt til:
 Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg FEL
 NEK 400, 5 utgave 2014
 NS4320
 Brannkonsept
 NS 11001 Universell utforming
 Post- og telesynet bestemmelser.
 NEK 700:2012
Anlegget utføres som et 400 V (TN-S) anlegg.
Dersom ikke annet er angitt skal utstyr og leveranser være i h.t. NS3420.
411 Systemer for kabelføring
Det leveres komplette systemer for kabelføringer i form av kabelstiger, armaturskinner, kabeI- og
ledningskanaler samt veggkanaler, for fremføring av inntaks- og stigekabler samt for generell kursopplegg for
elkraft- og teletekniske anlegg.
I korridorer og garderober, kontor, møterom og vaktrom monteres kabelstiger over himling.
Det monteres lakkerte armaturskinner for lysanlegg i turn- og flerbrukshallen.
I kontor/vaktrom/møterom, etc., monteres veggkanaler på min 3 av veggene, i aluminium og lakkert i standard
hvit farge (RAL 9010) Veggkanaler leveres med bokser for innfelt materiell slik uttak er i plan med fronten.
Side 29
Føringsveier leveres med skille mellom elkraft og teletekniske installasjoner.
Alle føringsveier dimensjoneres for min 30% reservekapasitet.
I arealer hvor det er montert tett himling eller vanskelig demontertbarer himlinger, skal det leveres og monteres
tilstrekkelig antall inspeksjonsluker.
Alle gjennomføringer i vegger skal branntettes. I hovedføringsveier skal det avsettes min 15% godkjente
gjennomføringer i reserve.
412 Jording
Det skal etableres jordelektrode for tilbygget. Totalentreprenøren må vurdere hvilke type jordelektrode som kan
benyttes når grunnforhold på tomten er kjent. Fundamentjording eller ringjord kombinert med jordspydene er
aktuelle.
Jordelektroden tilkobles i hovedjordskinnen i hovedfordeling for Kjennhallen.
Det etableres utjevningsforbindelser til alle utsatte ledende deler og konstruksjoner.
Jordingsanlegget skal generelt utføres etter gjeldende regler og normer, med krav til sikkerhets og varsling
431 Inntaksledninger
Eksisterende inntakskabler fra Hafslund kommer i konflikt med tilbygget. Konferer vedlagt tegning fra Hafslund.
Byggherren vil sørge for omlegging før byggestart. Det kan være at kabler som ikke lengre er i bruk blir liggende
etter omleggingen. Entreprenør tar med fjerning av disse.
432 System for hovedfordeling
4321 Hovedfordeling
Eksisterende hovedfordeling i Kjennhallen forutsettes benyttet. Hovedfordelingen er utført som stålplatekapslet
tavle med all betjeningsutstyr plassert bak tavlefronter.
Det skal monteres ny effektbryter for tilførsel til underfordeling for turn- og flerbrukshallen.
Ny kursavgang for tilbygget skal tilkobles jordfeilvarslingsanlegg på hovedfordelingen og ha signal- kontakt for
tilkobling til SD-anlegg.
4322 Stigeledninger
Stigeledninger utføres plastisolerte kabler.
Det monteres stigekabel fra hovedfordelingen frem til underfordeling i tilbygget.
Det etableres stigekabel til nye ventilasjonsanlegg.
Stigeledning til anlegg med krav til funksjonstid ved brann utføres med funksjonssikker kabel eller forlegges
branntrykt.
Stigekabler dimensjoneres med 30 % reservekapasitet.
433 Elkraftfordeling for alminnelig forbruk
4331 Underfordelinger
Underfordeling utføres som stålplatekapslet fordeling (gulvskap med sokkel) og med all betjeningsutstyr bak
tavlefront. Underfordelingen utførtes i ht. EN 60439-3, for usakkyndig betjening.
Det monteres hovedbryter på fordelingen utført med 4 pol effektbryter.
Side 30
Det benyttes kombivern på alle kurser. Det benyttes effektbryter for sikring av stigeledninger til
ventilasjonsanlegg.
Det monteres overspenningsvern.
Det monteres lyslist med LED lyskilde i topp av fordeling.
Det monteres 1 stk dobbelt stikk 16Amp 2 pol og 1 stk 16 amp 5 pol stikk på fordelingen.
Det leveres 3 stk 2 pol 16 amp kombivern og 1 stk 4 pol 16Amp kombivern i reserve i underfordelingen.
Underfordelinger dimensjoneres med min 30% reserveplass.
Det leveres og monteres eget felt med min bredde 600mm for teletekniske- og sikkerhetsanleggene.
4332 Kursopplegg til alminnelig forbruk
4332.1 Generelle bestemmelser for all kursopplegg:
Kursopplegget utføres generelt som skjult anlegg med rør og bokser, kabler på kabelstiger og i lednings- og
veggkanaler. Kursopplegg i tekniske rom utføres som åpent anlegg. Skjult anlegg med rør og bokser skal utføres
med godkjent materiell og plasseres for å ivareta lyd- og brannkrav. Alle kabelgjennomføringer i vegger
branntettes.
Alle uttak og utstyr som monteres i idrettshallene skal monteres slik de ikke skadet av ballspill.
Kursopplegg til sikkerhetsanlegg og anlegg med krav til funksjonstid ved brann utføres med funksjonssikker kabel
eller forlegges branntrykt.
Forannevnte spesifikasjon gjelder generelt alle kapitler for kursopplegg.
Det leveres komplette kursopplegg for lys og stikk.
Det leveres og monteres komplette kursopplegg for lysanlegg i bygget
I korridorer, trapperom, vaktrom, lagerrom og tekniske rom styres lyset av bevegelse detektorer.
I turn- og flerbrukshallen samt i kontor/møterom monteres betjeningstablåer med min 4 knapper, «av-på-oppned»
Lysanleggene i ovennevnte arealer tilknyttes Dali styresystem eller tilsvarende KNX anlegg.
Sentralutstyr for Dali/KNX monteres i underfordelingen.
Det monteres stikkontakt ved dør til alle rom. (gjelder ikke toaletter). Stikkontakter for vanlig bruk skal ikke
tilkobles lyskurser.
I kontor/møterom monteres 10 stk. triple stikkontakt i veggkanal. I turn- og flerbrukshall monteres 15 stk. doble
stikkontakter. (i hver hall) Plassering avtales med byggherren under detaljprosjekteringen. I lagerrom medtas 4
stk. doble stikk. Maksimalt 4 stk. uttak pr 16amp kurs.
I turn- og flerbrukshall monteres 1 stk. 32amp stikk. Plassering avtales med byggherren under
detaljprosjekteringen.
I trapperom montere stikkontakt på alle hoved repos. I korridorer monteres stikkontakter for renhold med maks10m mellom uttak.
Eksisterende tilkoblingssentral montert utvendig på vegg under rømningstrapp og kursledning for tilkobling av
nødstrømsaggregat kommer i konflikt med tilbygget. Nødvendig omlegging skjøting av kursopplegg og plassering
av tilkoblingssentral medtas. Plassering av tilkoblingssentral avklares med arkitekt under detaljprosjekteringen.
Det leveres og monteres komplett kursopplegg til nødlysanlegg. Anlegget skal dimensjoneres og utføres iht.
Selskapet for Lyskultur publikasjoner nr. 7 utgave 7-2013.
434 Elkraftfordelinger til drifttekniske installasjoner.
4341
Fordelinger for driftstekniske installasjoner
Orientering
Før ferdigbefaring skal fordeling rengjøres og ryddes av entreprenør. Det skal ikke ligge løse deler i fordelingen.
Side 31
Entreprenør skal ha det hele og fulle ansvar for tavlenes funksjon.
Forskrifter.
Fordelingene skal tilfredsstille Tavlenormen NEK 439:2013.
Godkjenningspliktig utstyr og materiell skal være CE-merket.
Fordelingen skal også oppfylle krav i henhold til EMC-direktivet og maskindirektivet EN 60204-1. Det må påses at
IP-grad tilfredsstiller forskriftenes krav for de rom hvor tavlene plasseres.
Montasjeenhet
Det skal leveres skap i stål eller aluminium. Skap med bredde over 1000 mm skal ha todelt dør. Dersom skapet
har dør i øvre felt skal denne utføres som fast i felt. (Ikke hengslet)
Skapet skal ha nødvendige nipler for kabelgjennomføring.
Skapdører forsynes med lomme for oppbevaring av tegninger.
Reserveplass minimum 25 % i bredden for hver komponent rad.
Tavlen leveres med brennlakkert eller polyesterpulver behandlet overflate. Farge i henhold til godkjent
fargeprøve. Kapslingsgrad skal tilfredsstille forskriftenes krav avhengig av hvor montasjeenheten er plassert.
Dører skal være låsbare med nøkkel og ha fastmontert håndtak. Nøkkel festes med kjede til tavlevegg. Skap
velges for montasje på gulv eller vegg avhengig av størrelse. Der det er krav til spesielle mål angis dette i denne
beskrivelse.
Gulvmonterte skap skal ha sokkel med minimum 10 cm høyde. Utstyr skal ikke monteres nærmere gulv enn 30
cm.
Temperatur i topp av fordeling tilpasses en omgivelsestemperatur som kan bli maksimum 30 grader C.
Dersom tavlen leveres delt skal elektrisk og mekanisk sammenkobling være forberedt slik at installatør kun skal
tilkoble ledninger mellom seksjonene. Ledningene skal medleveres og være ferdig avmantlet i begge ender. Den
ene enden skal være tilkoblet en av seksjonene. Hull for forlegning av ledninger mellom seksjoner skal være
utført av entreprenør
Beskyttelse mot berøring.
Alt utstyr skal være beskyttet mot tilfeldig berøring minimum IP 20 med åpen dør. Beskyttelsesplater skal ha hull
for tilbakestillingsknapper, innstillingsskruer for vern o.l. slik at normal betjening kan utføres uten at plate må
fjernes.
Rekkeklemmer og jording.
Rekkeklemmer deles opp minimum i grupper for hovedstrøm, styrestrøm 230 V og svakstrøm. Gruppene skal
være tydelig adskilt og merket med spenning og listnr. Det skal ikke monteres mer enn en fase, nøytralleder eller
jordleder i en klemmeforbindelse.
I tillegg til normal jordskinne skal leveres separat jordskinne for svakstrømsjord.
Mellom gruppene skal være minimum avstand på 30 % for utvidelser.
Vern og selektivitet.
Det skal benyttes lastskillebryter for innkommende hovedkurs.
Det skal leveres et overspenningsvern på inntak. Overspenningsvernet skal tilknyttes undersentral som en alarm.
For samtilige overspenningsvern skal lages prosessbilder med systemtype 434.001 Overspenningsvern 434
fordelinger for hvert bygg der alarmstatus for alle vern med tilhørende fordelingsnr. angis.
Det skal leveres egen styrestrømsikring for hvert systemnr. Unntak er systemnr. som kun omfatter 1 motor som
Side 32
f.eks. midre fraluftsvifter.
Undersentralutstyr i samme fordeling skal ha egen styrestrømsikring. Dersom fordelingen har UPS-kraft skal
styrestrøm til undersentraler tilknyttes UPS.
Systemer som skal forsynes med UPS skal ha styrestrøm med UPS.
Dersom undersentraler krever mer enn 2 A skal ev. forankoblet sikring leveres dersom dette er nødvendig.
Motorvern skal stilles på merkestrøm ved levering.
Det settes som krav at full selektivitet oppnås internt i fordelingen samt mot foranstående sikring. Alle sikringer
og motorvernbrytere skal oppfylle det aktuelle kortslutningsnivået som er oppgitt.
Spenning
Spenningsystem er TNC-S 400 V. Spenningsystem skal kontrolleres av entreprenør mot de leverte komponenter.
Kabelinnføring
Entreprenør er ansvarlig for å innhente opplysninger fra RIE om hvor stigekabel(er) og øvrige kabler skal innføres
før produksjon.
Kabler med tverrsnitt 16 mm2 og større kobles direkte til komponent utenom rekkeklemmer.
Dersom kommunikasjonskabel for tilknytning til sentral driftskontroll ikke kobles til rekkeklemmer skal
entreprenør avmantle og tilkoble denne kabel direkte på undersentral.
Det er entreprenørs ansvar å påse at det er tatt nødvendig hensyn til hvilken type og tverrsnitt på kabler som
skal tilknyttes.
Ledningsopplegg
Det brukes flertrådig leder.
Farge på faseledninger:
L1
sort
L2
hvit
L3
brun
N
blå
Jordleder
gul/grønn
Ledninger for svakstrøm skal ha tverrsnitt 0,75 mm2 . Fargene skal velges på en slik måte at samme målenull har
samme farge. Forøvrig skal fargene velges på en systematisk måte slik at feilsøking forenkles.
Ledninger forlegges i ledningskanal. Kraftførende ledninger og signalledninger forlegges i separate kanaler.
Kraftførende ledninger og signalledninger kan legges i samme kanal dersom lengden ikke overstiger 0,3 m.
Ledninger skal ha endehylser..
Ledningskanaler fylles til max 75 %.
Betjening
Der det skal leveres vendere skal disse være 2-polte for signalering om venderstilling og monteres i tavlefront.
Brytere på undersentraler plassert inne i tavlen godkjennes ikke.
Vendere skal kobles slik at undersentralen kun er innkoblet i stilling SD. D.v.s. at det skal være mulig å kjøre
anlegget uavhengig av SD-anlegget med begrensninger til ev. forriglinger som er tillagt undersentralen. f.eks.
frostvern.
Det skal leveres systemskjema pr. ventilasjonsanlegg og ev. samleskjema for varme/kjølekurser innplastet og
montert i fordelingens front.
Side 33
Det monteres dobbel stikkontakt med jord på egen 10 Amp. sikringskurs, samt lysstoffrør for intern belysning i
tavlen.
Hjelpereleer som er tilknyttet digital utgang fra undersentral skal ha manuell betjeningsmulighet slik at releet
kan settes til PÅ selv om spolespenning er null.
Montering av utstyr.
Plassering av utstyr i skap vil dersom annet ikke er angitt være i rekkefølge nevnt fra topp mot bunn:
•
Jordingsskinne
•
Rekkeklemmer
•
Undersentraler, regulatorer og annet utstyr som skal betjenes
•
Kontaktorer
•
Sikringer
•
Transformatorer
Entreprenør er ansvarlig for ev. nødvendig atskillelse av sterkstrøm og svakstrømsutstyr i fordelingen. Avstand
mellom ledningskanaler og utstyr som skal tilkobles, skal være tilstrekkelig til at ledningene enkelt kan
fra/tilkobles rekkeklemmer og komponenter.
Ledningskanal over rekkeklemmelist skal være rikelig dimensjonert.
Merking.
Graverte skilt skal være i hvit plastlaminat med sort tekst. TFM merking
Fordelingen skal merkes med gravert skilt i front som viser fordelingsnr., spenningsystem, spenning, og hvilken
fordeling og kurs fordelingen forsynes fra.
For merking på skapfront og merkeskinner brukes graverte plastlaminerte skilt.
Det skal leveres merkeskinner for montering av skilt inne i fordelingen.
For merking av utstyr i skap, som f.eks. undersentraler, regulatorer, koblingsur, kontaktorer, sikringer, releer. o.l.
brukes graverte plastlaminerte skilt montert både på komponent og på merkeskinner. Ledninger til
komponenter skal kunne til/frakobles uten å måtte fjerne merkeskinnen.
Dersom komponentene har avtakbare lokk eller dører som kan forveksles, skal merkeskilt plasseres både på den
faste delen av komponenten og på lokket/døren.
Merking av rekkeklemmelister og rekkeklemmer utføres med merkeskilt beregnet for disse. Rekkeklemmelister
merkes med listnummer og spenning.
Merking av signallamper, brytere, instrumenter o.l. montert i front skal på baksiden være merket med tekst i
henhold til strømveiskjema.
Alle komponenter som normalt skal betjenes av driftspersonalet, som f.eks. vendere, brytere, regulatorer skal ha
skilt med komponentnummer og klartekst.
Undersentraler og øvrige komponenter skal ha skilttekst i henhold til betegnelse i strømveiskjema.
Kursfortegnelse festes på baksiden av dør.
Ett sett skjema, apparatspesifikasjon og funksjonsbeskrivelse legges innbundet i lomme i dør.
Samsvarserklæring
Det skal leveres samsvarserklæringer for fordelingene.
4342 Kursopplegg for driftstekniske installasjoner.
Det leveres komplett kursopplegg til alle byggets driftstekniske anlegg.
Side 34








Ventilasjonsanlegg
Varme og kjøleanlegg
Bereder, elkjel, varmepumpe, pumpekummer
Solavskjerming
Sikkerhetsanlegg
Dørautomatikk, automatiske dører, utstyr i fm. lås og beslag.
Automatiseringsanlegg
Varmekabelanlegg
Det monteres sikkerhets bryter i hovedstrøm på alle motorer.
44 Lys
Det skal leveres og monteres komplette lysanlegg i bygget og utvendig på fasaden i fm. Innganger utvendig.
Belysningsanlegget skal prosjekteres og utføres i samsvar med NS-EN 12464-1:2011 og veiledning til denne; lux
tabell 1B, NS-EN 12193 og planleggingskriterier for idrettsbelysning, Lyskulturs publikasjon nr. 3:2013
idrettsbelysning.
Lysanlegget skal i hovedsak leveres med LED-lyskilde. I tekniske rom, el-sjakter og tilsvarende rom som kun
benyttes i fm. service arbeider kan det benyttes lysrørsarmaturer med T5 rør. Alle armaturer leveres med HF
elektroteknisk forkoblingsutstyr. Gløde- og halogenlamper skal ikke benyttes.
442 Belysningsutstyr
Det skal medtas levering og montering av komplett belysningsutstyr i bygget.
Alle armaturer skal ha elektronisk forkobling i klasse A1 (DALI dimbar) med unntak av rom hvor det nyttes
Lysrørsarmatur med T5 rør som skal ha klasse A2 (HF).
Minstekrav levetid: Maks 10 % utfall etter 50000 timer ved Tc maks 70 °C.
Krav til sammensatt enhet er slik at armaturen må være konstruert og montert, slik at krav til levetid på
elektronikk og lyskilder tilfredsstilles.
Lysanleggene tilpasset byggets arkitektur, funksjoner og miljø. Det benyttes generelt armaturer med LED lyskilde
og med HF helelektronisk forkoblingsutstyr for DALI styring.
I korridorer, toaletter, lagerrom, trapperom, tekniske rom, etc. monteres bevegelse detektorer for styring av
lysanlegg.
Kursopplegg og belysningsutstyr leveres for dalistyring eller tilsvarende styresystem.
I kontor/møterom/vaktrom, turn- og flerbrukshall leveres betjeningstablåer med 4 knapper, «av-på-opp-ned» ».
Sentralutstyr for Dali monteres i hoved- og underfordelinger.
I korridorer, kontor/møterom/vaktrom leveres innfelte downlight med opal avdekning.
I trapperom monteres utenpåliggende rekkebelysning i hele trapperommets bredde på hoved- og mellomrepos
Alle armaturer leveres med optikk og avdekning tilpasses funksjon og miljø i de forskjellige arealer.
Alt tilbudt belysningsutstyr skal forlegges byggherren til godkjenning før utstyret settes i bestilling.
442.1 Lyskilder
Det skal benyttes LED lyskilde med fargegjengivelse 90 > Ra > 80 og fargetemperatur fra 3000.
LED produsent skal kunne oppgis, og det skal benyttes LED-armaturer med dokumentert levetid fra anerkjente
leverandører representert i Norge.
Minstekrav levetid LED: Min. 50000 timer. L70 B50 v/25 °C.
Side 35
443 Nødlysutstyr
Det leveres og monteres komplett nødlysanlegg. Anlegget skal dimensjoneres og utføres i ht. Selskapet for
Lyskultur publikasjoner nr 7 utgave 7-2013. og iht. NS_EN 1838:2013
Det skal benyttes nødlysarmaturer med LED lyskilde.
I turn og flerbrukshallen utføres lederlys med lyskaster med LED lyskilde
Nødlysanlegg i turn- og flerbrukshallen leveres samt i utstyr leveres med solide beskyttelse gitter.
Ved utløst brannalarm skal all nød belysning tenne.
45 Elvarme
Oppvarmning av bygget basert på vannbåren varme tilknyttet fjernvarme.
Det medtas nødvendig varmekabelanlegg i avvannings renner på tak, i taksluk, utvendige nedløpsrør.
Det leveres føler/termostat for styring av utvendige varmekabelanlegg for frostsikring. Type Micro Matic Isfri
100 eller tilsvarende.
Videre monteres selvregulerende varmekabel, hvor totalentreprenøren vurderer det er behov for frostsikring av
rør, inntaksrister, etc.
Utløsning av kombivern/jordfeilbryter for varmekabelanleggene overføres til SD-anlegg.
462 Avbruddsfri kraftforsyning
Det leveres avbruddsfri kraftforsyning til dørautomatikk.
5 Tele og automatisering
511 Systemer for kabelføring
Tekniske bestemmelser og spesifikasjon beskrevet i kapittel 411 gjelder også denne post.
514 Inntakskabel for teleanlegg. IKT anlegg
Eksisterende teleinntak utført med fiberkabel er ført inn som jordkabel i bygget i samme posisjon som
inntakskabel og fjernvarme. Fiberkabelen er ført på kabelbro i teknisk rom frem til IKT rommet i 1 etasjen.
Inntakskabel kommer i konflikt med tilbygget og må legges om slik den ikke vil komme i konflikt med tilbygget.
Entreprenøren kostnad for omlegging, fra- og tilkobling må være inkl.
Alle arbeider i denne forbindelse må koordineres med Lørenskog Kommunes IKT avdeling. Det forutsettes at
eksisterende IKT anlegg i Kjenn hallen er i drift i hele byggeperioden.
521 Kabling for IKT
Det skal leveres og montres komplett spredernett for IKT.
Spredernettet skal tilknyttes ny fordeling som etableres i det separate felt i underfordelingen
Stamkabel utføres med fiberkabel, fra eksisterende IKT fordeler i 1 etg i Kjenn hallen og frem til underfordeler i
vaktrom i tilbygget. Type fiber avklares med Lørenskog Kommune IKT avdeling før montasje.
Fiberkabel termineres i fiberskuff og spredernett i RJ 45 uttak.
Spredernett for tele/data utføres i Cat.6A. og termineres i RJ45 uttak i begge ender. Alle tele/data punkter
leveres som dobbeltpunkt. Uttak leveres med skyvelokk. Det leveres og monteres i alt 15 stk uttak i tilbygget.
Plassering avtales med Lørenskog Kommunes IKT avdeling under detaljprosjekteringen.
Side 36
Det etableres utakt før trådløse kommunikasjons i alle rom i tilbygget. Det medtas i alt 10 stk uttak for trådløse
basestasjoner i tilbygget. Plassering avtales med Lørenskog Kommunes IKT avdeling under detaljprosjekteringen.
Aktivt utstyr for tele/data, telefonapparater og koblingssnorer leveres av byggherren.
542 Brannalarm
Det leveres og monteres automatisk brannalarmanlegg, brannalarmkategori 2, adresserbar og med nødvendig
utstyr og kursopplegg iht. NS3960:2013, samt iht. brannkonsept.
Anlegget skal tilkobles eksisterende brannsentral fabrikat Eltek i Kjennhallen. Nødvendig utvidelse av
eksisterende sentral og strømforsyning medtas.
Nødvendig omprogrammering og idriftsettelse av eksisterende sentral medtas.
Kostnad for utarbeidelse av nye o-plan medtas.
Alt utstyr skal være FG- godkjent.
Dører som skal stå åpen stilling med holdemagnet tilkobles brannalarmanlegg.
Det leveres og monteres nødvendige adresse/styremoduler for integrering med sikkerhetsanlegg og byggetes
øvrige tekniske anlegg.
Anlegget skal intrigeres med øvrige sikkerhets- og kontrollanlegg.
Service og vedlikehold i reklamasjonstiden skal være inkl i tilbudet.
543 Innbrudds- og adgangskontrollanlegg
543.1 Innbruddsalarm
Det leveres og montres komplett FG-godkjent innbruddsalarmanlegg, adresserbart med nødvendig utstyr og
kabling.
Anlegget skal tilkobles eksisterende innbruddssentral i Kjennhallen. Nødvendig utvidelse av eksiterende sentral
og strømforsyning medtas.
Nødvendig omprogrammering og idriftsettelse av eksisterende sentral medtas.
Anlegget skal programmeres for mulighet for stille alarm.
Anlegget skal kunne oppdeles i min. 5 forskjellige soner.
Innbruddsalarmanlegg integreres med adgangskontrollanlegg slik det er mulig å betjene, avstille og aktivering av
innbruddsalarmanlegg fra adgangskontrollanlegget.
Alle dører, porter og åpningsbarer vinduer i skallet alarmbelegges. For skallsikring av fasader inntil 4m høyde
utføres med kombinasjon av glassbruddsdetektor og IR-detektor. Hvor det vil være mulig for klatring på
takutspring og lignende skal dører og vinduer sikres på 4m over dette. Det skal monteres IR-detektor i korridor
Side 37
og trapperom.
Alarm med sirene som høres i alle overvåket arealer samt 1 stk utvendig. Alarm overføres til SD-anlegg og til
vaktselskap. Ved utløst alarm tennes all belysning i bygget.
Service og vedlikehold i reklamasjonstiden skal være inkl i tilbudet.
543.2 Adgangskontrollanlegg
Det leveres og montres komplett FG-godkjent adgangskontrollanlegg, med nødvendig utstyr og kabling.
Anlegget skal tilkobles eksisterende innbruddssentral i Kjenn hallen. Nødvendig utvidelse av eksisterende sentral
og strømforsyning medtas.
Nødvendig omprogrammering og idriftsettelse av eksisterende sentral medtas.
Kortleser leveres på inngangsdør fra parkeringsplass, på dør fra garderobe til korridor til turnhallen og
flerbrukshallen samt dør fra korridor i Kjenn hallen og til korridor i turnhall l og flerbrukshall. Utvendige
kortleser leveres med værdeksel.
Anlegget integreres med bygget øvrig alarm- og kontrollanlegg, skal ha styring/signal av innbruddsalarm,
brannalarm, lås og beslag, dørautomatikk, etc. Feil på anlegget skal overføres til SD-anlegg.
Service og vedlikehold i reklamasjonstiden skal være inkl i tilbudet.
545 Uranlegg og tidsregistrering
Det leveres og monteres ur i turn- og flerbrukshallen. 2 stk. i turnhall og 2 stk. i flerbrukshall samt 1 stk. i
vaktrom. Ur leveres også med sekundviser. Hovedur med nødvendig gangreserve leveres og monteres i rack for
lysanlegg.
Det leveres og monteres multisport resultattavler i flerbrukshall. Resultattavlen skal benyttes for basketball,
volleyball, innebandy, etc. Resultattavlen skal ha min 300mm siffer. Betjeningstablå leveres trådløst
betjeningstablå.
555 Lydanlegg
Det skal leveres komplette lydanlegg i turn- og flerbrukshall.
Lydanlegget skal leveres med sentralutstyr for oppdeling i 3 soner, 1 stk i turnhall og 2 stk i flerbrukshall.
Sentralutstyr skal plasseres i lukket rack i vaktrom. Lydanleggene tilkobles brannalarmanlegg slik det bryter ved
utløst brannalarm.
Betjeningstablåer og uttak for tilkobling av mikrofoner skal monteres i innfelte stålplateskap. I flerbrukshall
leveres 2 stk skap.
Det leveres 3 stk mikrofoner for tilkobling med ledning, inkl skjøteledning på min 15m. Mikrofoner leveres med
Side 38
gulvstativ. Videre leveres 6 stk trådløse mikrofoner inkl nødvendig sender/mottaker.
Det skal leveres nødvendige antall høyttaler i hver av hallene med kvalitet tilpasset distribusjon av tale og
musikk. Høyttaler leveres med nødvendig avdekningsgitter. Det skal monteres høyttaler i vaktrommet inkl
betjeningsbryter.
Det leveres teleslyngeanlegg i begge haller inkl nødvendig forsterker. Forsterkeren plasseres i innfelte
stålplateskap i hver av hallene.
Teleslyngeanlegg skal tilkobles lydanleggene.
56 Automatiseringsanlegg
56.1 Generelt
Lørenskog kommune har installert EM System SD-anlegg fra Hoist Energy på Kjenn idrettshall. For å oppnå
effektiv drift av de bygningstekniske anleggene på den nye Turnhallen skal det eksisterende SD-anlegget på
Kjenn Idrettshall være SD-anlegg også for Turnhallen.
Nødvendig utvidelse av eksisterende SD-anlegg medtas.
Nødvendig omprogrammering og idriftsettelse av eksisterende SD-anlegg medtas.
Anlegget leveres som et ordinært automatikkanlegg med undersentraler og lokal automatikk fra Hoist Energy
ferdig integrert i det eksisterende SD- anlegget på Kjenn Idrettshall.
Anlegget for ny hall skal bygges opp slik anlegget på Kjennhallen er bygd opp.
Ventilasjonsaggregater kan leveres med innebygget fabrikk-montert automatikk. så lenge det
leveres automatikk som kommuniserer fullt ut med det eksisterende SD-anlegget på Kjennhallen, og at et
ferdig installert og idriftsatt SD-anlegg som også fungere lokalt.
Det skal inkluderes kostnader for etablering, integrering og idriftsettelse i overordnet SD-anlegg, og
Totalentreprenør er ansvarlig for at løsningen både fungerer lokalt, og i SD-anlegget til EM- System på Kjenn
idrettshall
Grensesnitt mot elektroleveransen
Avhengig av prosjekt kan følgende grensesnitt være aktuelle. Dersom prosjektet har behov for flere grensesnitt
skal disse også medtas.







Elektroleverandør skal sammen med automatiseringsleverandør idriftsette samtlige signaler i
fordelinger levert av elektroleverandør som skal tilknyttes automatiseringsanlegget.
Det er forutsatt at det for hovedkurser til 434-fordelinger blir levert 1 stk signal for jordfeil for hver av
434-fordelingene som mates fra hovedfordelingen. Elektroleverandør skal levere utstyr for dette.
Overspenningsvern for 433 fordelinger skal leveres med potensialfritt signal til rekkeklemmer.
For lys som skal styres av SD-anlegg skal leveres hjelperele, tilkobling av 2 stk signaler til rekkeklemmer i
fordelingen.
Brannalarmsentral skal leveres med signalkontakter for feil og brann utløst til SD-anlegg.
Innbruddsalarmsentral skal leveres med signalkontakter for feil og innbruddsalarm utløst til SD-anlegg.
Adgangskontrollsentral skal leveres med signalkontakt for feil til SD-anlegg.
Dokumentasjon knyttet til systemnummer.
I hver post skal inkluderes dokumentasjon pr. system. Dokumentasjonen skal omfatte:
Side 39
Funksjonsbeskrivelse.
Funksjonsbeskrivelsen skal utføres med de funksjoner som er angitt i post 5633.5.
Dersom det leveres systemer som ikke har en passende funksjonsbeskrivelse skal denne utarbeides på samme
form som for lignende systemer.
Funksjonsbeskrivelsen skal ha et format i henhold til vedlagte eksempel i post 5633.5.
Dersom entreprenøren ønsker å utføre funksjonene på en annen måte enn angitt i post 5633.5 skal dette
avtales før anlegget programmeres.
Alle funksjoner med innstillinger skal beskrives på en klar og entydig måte for bruker i henhold til krav i post
5633.5.
Hovedstrømskjema.
Kurser skal merkes med komponent og benevnelse.
Styrestrømskjema.
Skjemaet skal vise henvisninger for alle relekontakter og hjelpekontakter både ved spole og der kontakt er
tegnet. Alle komponenter i tavlen skal ha komponentmerking.
Alle komponenter utenfor tavle skal dokumenteres med klemmenummer eller rekkeklemmenummer (for
fordelinger levert av andre) for samtlige klemmer som skal tilknyttes, komponentmerking og benevnelse.
Eventuelle drift- og alarmlamper skal angis med komponentnummer og om det er drift eller alarmsignal.
Enlinjeskjema med:
•
Rekkeklemmenr. i tavle
•
Koblingsklemmenr. på komponent
•
Komponentnavn med komponentmerking.
Prosesskjema (Utskrift av prosessbilde kan benyttes).
Hovedstrømskjema og styrestrømskjema skal ha angivelse av systemnr. og tavlenr. på hver side, alle sider skal
nummereres.
For komponenter som f.eks spjeldmotorer med 24 V matespenning og signalkontakt for indikering av stilling
skal tegnes 1 felles kabel. Dersom 2 kabler tegnes blir installasjonen "dobbelt" så kostbar som med 1 felles
kabel.
Skjema og funksjonsbeskrivelse for den første fordeling som utarbeides skal oversendes til rådgiver
automatisering for kontroll av utførelse. De enkelte funksjoner blir ikke kontrollerte. Dette er entreprenørens
eget ansvar.
Denne dokumentasjon leveres i 2 sett.
Fordelinger.
I leveransen inngår følgende:
•
Arrangementstegning skap
•
Kursfortegnelse
•
Apparatspesifikasjon
Arrangementstegninger skal godkjennes 2 uker før produksjon av rådgiver automatisering.
Ett sett skjema, apparatspesifikasjon og funksjonsbeskrivelse legges innbundet i lomme i dør.
Automatikkutstyr.
Det skal medtas samleperm for fremmedutstyr som frekvensomformere o.l. som ikke får plass i
dokumentasjonsperm. Denne samlepermen skal merkes på rygg med "Automatikkutstyr".
Side 40
Denne del av dokumentasjonen leveres i 1 sett.
SD-anlegg.
Følgende dokumentasjon skal leveres:
•
Brukerhåndbok på norsk.
•
Standarddokumentasjon for levert utstyr som PC'er, skrivere, modemer, systembeskrivelse o.l. leveres i
en perm med angivelse på rygg.
•
1 sett prosessbilder i farger. Innsettes i dokumentasjonsperm for de enkelte system.
•
Tegning som viser systemoppbygging inkl. samtlige undersentraler.
Denne del leveres i 1 sett.
Organisering av dokumentasjon.
Samlepermer for dokumentasjonen skal ha hovedregister.
Anleggsdokumentasjon bestående av systemskjema, funksjonsbeskrivelse og strømveiskjemaer skal disse
samles under registere slik at det er enkelt å finne dokumentasjonen for de ulike system og fordelinger. Det
lages en oversikt over fordeling og de systemer som hører til resp. fordeling som en forside for
anleggsdokumentasjonen.
Kontroll og overlevering
Umiddelbart etter idriftsettelse skal entreprenør oversende rapport med daterte og signerte ferdig utfylte
sjekk- og innstillingslister.
Entreprenør får oversendt dokument "Kontroll for overtakelse" ca 1 måned før overtakelse. Denne skal utfylles,
signeres og sendes til rådgiver 1 uke før overtakelse skal finne sted.
Feil og mangler notert i forbindelse med sluttkontroll blir utført i en etterkontroll.
Dersom mer enn 1 ekstra etterkontroll kreves, grunnet feil og mangel som gjenstår, vil entreprenøren bli
belastet rådgivende ingeniørs kostnader.
Entreprenør skal foreta etterkontroll og etterjustering slik at anlegget blir justert for sesongvariasjoner som f.
eks. sommer- vinterdrift.
Det skal medregnes kostnader for deltagelse i nødvendige befaringer.
Opplæring
Her medtas kostnader for opplæring av byggherre i bruken av automatiseringsanlegget.
P.g.a. at anleggene er ulike med hensyn til betjening er det ikke angitt hvor mye tid som skal kalkuleres for
opplæring. Det skal avsettes tilstrekkelig tid for opplæring av byggherrens driftspersonale i betjening av
anlegget.
Følgende opplæring skal gis:
SD-anlegg.
•
Grunnprogramvare
•
Gjennomgang av adgangsperre
•
Vise hvordan bruke operatør-log
•
Gjennomgang av alarmrapporter
•
Kvittering av alarmer
•
Liste for aktuelle og historiske alarmer og søkefunksjoner i disse.
•
Innstilling av grenseverdialarmer.
•
Lage trendkurver for både historiske og aktuelle verdier.
•
Eventuelle andre betjeningsfunksjoner i grunnprogramvare.
•
Applikasjonsprogrammer
•
Alle betjeningsfunksjoner i oversiktsbilder og prosessbilder
Side 41
•
Endre tider i tidstyreprogram og lage nytt tidstyreprogram
•
Bruke driftstidsregistering
•
Endre parametere i Alarmoverføring til mobilt utstyr og E-post.
•
Eventuelle betjeningsfunksjoner i andre applikasjonsprogrammer.
Undersentraler
•
Gjennomgå betjening av undersentralens betjening dersom display eller annen betjening er levert som
lokal betjening av denne.
Fordelinger og lokal automatikk
•
Vise hvordan tilbakestille frostvern og andre vern.
•
Vise betjening av røykdetektorer.
Bussystem
•
Vise betjening av utstyr i møterom o.l.
•
Vise betjening av utstyr som har display.
Dokumentasjon
•
Gjennomgang av overlevert dokumentasjon.
•
Gjennomgang av funksjonsbeskrivelser for ulike systemer.
•
Gjennomgang av funksjonsbeskrivelser for ulike romtyper i bussystemet.
Opplæringen kan deles opp i flere deler slik at driftspersonalet gradvis lærer seg betjeningen av anlegget.
Entreprenør skal lage en rapport der det fremgår at overnevnte opplæring er gitt og at denne rapport er kvittert
av byggherren.
Ytelser i reklamasjonsperioden
Det skal medtas kostnader for deltakelse i befaringer i reklamasjonsperioden.
I reklamasjonsperioden skal entreprenør garantere at arbeidet med retting av feil som oppstår i anlegget
starter senest 1. arbeidsdag (mandag - fredag 08.00-16.00) etter at feilen er rapportert.
562
Sentral driftskontroll og automatisering
5622 Sentralutstyr for sentral driftskontroll
Orientering
Denne post omfatter utstyr, programvare og nødvendige ingeniørarbeider for driftskontroll av de tekniske
anlegg som er tilknyttet automatiseringsanlegget. Undersentraler regnes ikke inn i denne post da
grunnfunksjoner i undersentral og I/O som er tilknyttet disse er beskrevet under post Sentralutstyr for sentral
driftskontroll.
De bygningstekniske anleggene på den nye Turnhallen skal integreres i det eksisterende SD-anlegget på Kjenn
Idrettshall slik at dette er SD-anlegg også for Turnhallen. Nødvendig utvidelse av eksisterende SD-anlegg og
nødvendig omprogrammering av, og idriftsettelse i eksisterende SD-anlegg medtas.
Dersom det er nødvendig med ytterligere utstyr og ytelser for sentral driftskontroll skal entreprenøren medta
dette.
563
5632
Lokal automatisering
Sentralutstyr for lokal automatisering
5632.1 Undersentraler generelle krav.
Anlegget skal leveres med undersentraler for regulering, styring og overvåking. I undersentralene skal alle
program som er nødvendige for å oppfylle vedlagte funksjonsbeskrivelse for de ulike system finnes.
Undersentralene skal være helt autonome og fungere som selvstendige enheter.
I poster for undersentraler skal kun utstyrskostnad medregnes.
Side 42
Regulering.
All regulering skal minimum ha PI funksjon for å oppnå en nøyaktig regulering.
I spesielle reguleringsfunksjoner som f. eks. frostsikringsfunksjon av varmebatteri i ventilasjonsaggregater skal P
regulering benyttes for å få en rask styring av reguleringsventilen.
Der regulator styrer varmeeffekter og kjøleeffekter i sekvens skal det være en dødsone i romtemperatur eller
fraluftstemperatur. Når temperaturen er i dødsonen skal hverken kjøle eller varmeeffekter være innkoblet.
Levering av utstyr.
Entreprenør skal levere alt nødvendig undersentralutstyr inkl. strømforsyning og hjelpereleer for digitale
utganger. Dette gjelder også i fordelinger som leveres av andre. Hjelpereleene skal ha manuell testfunksjon og
lysdiode som viser status på releet. Dersom undersentralen har potentialfri kontakt for 230 VAC og som kan
styre de aktuelle kontaktorene, kan releer sløyfes.
Feltbuss-kommunikasjon med lokale komponenter
For å sikre at utstyr levert av andre som skal ha kommunikasjon med undersentral skal følgende protokoller
kunne leveres av entreprenør uten ekstra kostnader:
•
Profibus DP siste versjon
•
Modbus RTU siste versjon
•
J-bus Kjølemaskiner bl.a.
•
KNX
•
LonWorks
•
M-bus (for målere)
•
BACnet
Det kan være aktuelt å benytte en eller flere av ovennevnte protokoller til samme underfordeling.
Kommunikasjon med hovedsentral
Undersentralene skal kommunisere med SD-anlegg fra Hoist Energy på Kjenn idrettshall. med standardiserte
protokoller som BACnet MS/TP, Lon FTT-10 eller Modbus RTU eller med en proprietær buss med en
kommunikasjonskabel.
Undersentralene skal kommunisere seg i mellom for utveksling av data. Denne kommunikasjon skal være
uavhengig av annet utstyr enn undersentralutstyr.
En statusendring i en undersentral skal kunne detekteres i en annen undersentral i løpet av 1 sek.
Det skal finnes en kommunikasjonsport for lokal omprogrammering. Endring av programmer skal også kunne
utføres fra hovedsentral.
Montasje
Utstyret skal leveres ferdig montert og koblet i fordelinger. Undersentraler som skal monteres i fordelinger, som
ikke leveres av entreprenøren, skal leveres med nødvendig dokumentasjon for montasje og innkobling.
Grunnfunksjoner
Undersentralen skal ha eget hardware-ur som synkroniseres med øvrige hardware-ur på undersentralnivå, og
dersom sentral driftskontroll skal leveres, også med hovedsentral.
Alarmer skal tidsmerkes i undersentral og overføres til hovedsentral. Dersom hovedsentral er ute av drift skal
alarmer lagres i undersentral og overføres automatisk, umiddelbart etter at kommunikasjon er oppnådd med
hovedsentral. RAM-minne skal ha batteri i spenningsforsyningen.
Historiske data skal mellomlagres i undersentral slik at når hovedsentralen er ute av drift eller forbindelse til
hovedsentralen ikke er tilstede, skal data ikke forsvinne. Videre skal overføring av historiske data ikke belaste
kommunikasjonen til hovedsentral slik at andre funksjoner blir forringet. Det skal finnes mulighet i
grunnprogram å bestemme vilkåret for overføring av historiske data til hovedsentral. F.eks. avhengig av
tidspunkt eller fyllingsgrad i RAM-minne.
Det skal finnes standardiserte innganger for motstandsgivere, 0-10 VDC og 0-4-20 mA.
Side 43
Det skal finnes adgangsperre slik at uvedkommende ikke kan omstille verdier i undersentralens programmer.
Avlesninger av status skal kunne utføres uavhengig av adgangsperre dersom lokalt display blir levert.
Oppstart etter spenningsbortfall.
Samtlige digitale utganger i undersentraler skal automatisk innta den status de normalt ville ha på det tidspunkt
da spenningen kommer tilbake.
Dette for å sikre at ventilasjonsaggregater, pumper o.l. startes opp automatisk etter spenningsbortfall med den
status de normalt skal ha.
5633 Utstyr og ytelser for lokal automatisering
5633.1 Automatikkutstyr generelle krav.
I denne post er beskrevet generelle krav til instrumentering og ytelser for lokal styring, overvåking og
regulering.
Merking.
Iht TFM merking se kap 12.6
Alle komponenter ute i anlegget skal merkes med graverte skilt med sort tekst på hvit bunn. Skiltene skal festet
med strips på kabel til komponenten ved komponenten.
Merkelapper, plastlapper, plasttape eller lignende med klebestoff vil ikke bli godtatt. Komponenter skal merkes
med benevnelse og komponentnummer i henhold til anleggets merkesystem.
5633.2 Krav til produktene
Det skal i størst mulig grad benyttes ett fabrikat av instrumenteringsutstyr. De valgte komponenter skal ha en
utførelse tilpasset beskrevet funksjon og plassering.
Det skal velges et måleområde tilpasset prosess slik at best mulig målenøyaktighet oppnås.
Kabelinnføring. Alle komponenter skal ha mulighet for montering av nippel for kabelinnføring.
Spesielt for frekvensomformere gjelder at entreprenør skal levere EMC-nipler for motorkabel i begge ender.
Givere
Givere skal ikke ha kalibreringsmulighet på giveren. Dersom målingens nøyaktighet er avhengig av kabellengde
skal justering utføres i undersentral eller regulator. Etter ev. justering for kabellengde skal giverne ikke ha behov
for etterjustering.
Angitte krav til målenøyaktighet er å forstå i undersentral eller regulator og ikke ute ved giver.
•
•
•
•
Temperaturgivere
+/- 1 oC
Trykkgivere
+/- 5 % av måleområde
Strømningsgivere vann +/- 2 % av måleområde
Strømningsgivere luft
+/- 2 % av måleområde
Trykkvakter skal monteres slik at betjening enkelt kan utføres. Det skal velges en skala tilpasset aktuelt trykk.
Frostvern for vannbatterier.
Frostvernet kan utføres med giver og programmert funksjon i undersentral. Dersom styrespenning, svikt i
undersentral, brudd i giverkabel, brudd i giver o.l. skal frostrele falle slik at aggregatet stopper.
Dersom det benyttes en temperaturgiver med programmert funksjon i undersentral som frostvern skal giver
være plassert på et av retur lamellrør inne på batteriet eller i et av lamellrørene. Det godtas ikke at giver
monteres på felles returrør utenfor varmebatteriet.
Dersom giver allikevel monteres på felles returrør skal i tillegg leveres et frostvern montert på luftsiden inne på
batteriet. Kapilarrøret skal forlegges i skyggen av lamellrør og forøvrig monteres slik at frostvernet ikke løser
under normale driftsforhold.
Frostvern skal kun kunne tilbakestilles lokalt.
Side 44
Entreprenøren er ansvarlig for at valgt frostvernsfunksjon sikrer batteriet.
Dersom entreprenør anser det nødvendig med mer utstyr, skal dette være inkludert i de ulike poster og dette
skal det spesielt opplyses om i tilbudet.
Luftmengdemåling
Skal utføres ved å benytte en trykkgiver tilknyttet målenipler på aggregat som gir et trykk over viftekon (ikke
viftetrykk). Ventilasjonsentreprenør skal oppgi en formel for beregning av luftmengde avhengi av trykk.
Trykkvakter
Skal monteres slik at betjening enkelt kan utføres. Det skal velges en skala tilpasset aktuelt trykk.
Tilstedværelsesdetektorer
Detektor skal leveres og monteres slik at ønsket bevegelse i rommet detekteres for å oppnå forutsatt funksjon.
Det skal kunne innstilles en fast tidsforsinkelse for utkobling av lys etter at bevegelse ikke er detektert i
detektor. Forsinkelsestiden skal være mellom 30 og 45 minutter.
Entreprenør skal i forbindelse med prosjektgjennomføringen kontrollere om det er nødvendig med flere
detektorer i samme rom. Dette skal varsles som et tilleggskrav tidlig i prosjektgjennomføringen, slik at
nødvendig kabling kan planlegges på en tilfredsstillende måte.
Farge : Hvit
Spjeldmotorer
Skal leveres med fjær tilbaketrekk på tilluft og fraluftspjeld i aggregater. Sonespjeld og andre spjeld der spjeldet
kan være åpent ved spenningsbortfall uten driftsmessige forstyrrelser, kan levers uten fjær tilbaketrekk.
Spjeldmotorer for VAV som er plassert i eller over himling i kontor skal være lydsvake med støynivå mindre enn
35 dB (A).
Spjeldmotorer som skal styres analogt skal ha 0-10 VDC eller VA bus. Trepunktstyring tillates ikke.
Reguleringsventiler.
Styresignal 0-10 VDC eller 4-20 mA.
Ventilmotoren skal være tilpasset ventilen slik at ventilens tekniske data oppfylles med hensyn til åpning og
tetting i stengt stilling. Ventilmotor skal ha hånd-ratt for manuell styring av ventil. På spindel skal finnes
posisjonsindikator.
Ventiler som benyttes i forbindelse med regulering skal leveres som følger
Seteventiler.
Reguleringsevne Kvr større eller lik 50.
Trykklasse minimum PN10 og tilpasset anlegget behov.
Ventilautoritet og karakteristikk velges slik at stabil regulering oppnås.
Ventiler inntil ansl. DN40 kan leveres som gjengeventiler øvrige leveres med flenser.
Ventiler i forbruksvann leveres i rustfritt stål.
Trykkfall over ventiler skal velges for en ventilautoritet > 0,4. Beregnet trykk over ventil oppgis til RIE
automatisering.
Stengeventiler i varme- og kjøleanlegg.
Spjeldventil eller kuleventil eller seteventil.
Spjeldventil skal ha gummipakning for god tetning i stengt stilling
Trykklasse minimum PN10 og tilpasset anlegget behov.
Signalkontakt for stengt og åpen stilling.
Ventilmotor skal ha håndratt for manuell styring av ventil.
Reguleringsventil for varme og kjøleregulering i rom
Termisk motor for tidsproporsjonal styring.
Side 45
Gangtid mindre enn 3 minutter både ved stegning og åpning.
Ventilen skal være åpen uten ventilmotor og uten styresignal til ventilmotor.
Røykdetektor i kanal
Detektor type Ioniserende
Spenningsmatning
24 VAC
Kapsling
IP30
Fuktighet
Maks 99 %
Pakning Det leveres pakning mellom giverhus og kanal.
Lufthastighet Detektoren skal virke tilfredsstillende i område 0,2 - 20 m/s.
Alarmkontakt Potentialfri vekselkontakt.
Servicealarm Potentialfri vekselkontakt som indikerer at detektoren skal rengjøres.
Teståpning
I detektorhus skal finnes en åpning for testspray slik at detektoren kan testes uten at den må
demonteres fra kanal.
Tilbakestilling alarm
Tilbakestillingsknapp skal finnes for tilbakestilling av alarm.
Overvåking luftstrøm Strømningsindikator skal vise at luft strømmer gjennom detektoren.
Frekvensomformere
Frekvensomformeren skal være CE-merket etter EMC direktivet 89/392/EØF og lavspenningsdirektivet
73/23/EØF.
Den ledningsbårne radiofrekvente støy (RFI) skal overholde EN 55011 gruppe 1, klasse B, med innebygde RFIfiltre der hvor det er spesifisert, eller med filteropsjoner hvor det er nødvendig.
Frekvensomformerens immunitet skal være i henhold til EN 50082-2.
Alle frekvensomformere tilhørende entreprisen skal leveres av samme fabrikat og og i størst mulig grad av
samme serietype.
Alle relevante opsjoner som nettfilter, RFI-filter osv. skal være integrert i frekvensomformeren.
RFI - filter skal oppfylle EMC direktivet for motorkabellengde på minimum 30 meter.
Frekvensomformeren skal ha en robust kapsling. Kapslingen skal være tilrettelagt for en god EMC- installasjon
med metall plate for EMC-nipler, sadler eller bøyler for jording av skjerm i motorkabel. EMC nipler skal leveres
for motorkabel.
Kapslingsgrad velges slik at luft for kjøling av frekvensomformer ikke direkte passerer elektronikk. Dette betyr i
praksis at kapslingsgraden må være IP44 eller høyere.
Frekvensomformeren skal ha integrerte DC-spoler for å minimere de harmoniske tilbakevirkningene i
nettforsyningen. Det skal være DC-spoler både i positiv og negativ side av mellomkretsen. Frekvensomformere
uten DC spoler må ha AC spoler montert på nettsiden. Disse må ha en kortsluttningsimpedans (eZ eller uk ) på
minimum 3%.
For å spare ytterligere energi skal frekvensomformerne selv kunne slå seg av når det ikke er formålstjenlig å ha
den i gang. Automatisk justering av rampetider opp og ned skal være integrert i frekvensomformeren, slik at
utkobling unngås.
Manuell - Av - Fjernbetjent skal være tilgjengelig som egne taster eller som funksjon i betjeningsmeny på
betjeningspanelet, for å kunne starte og stoppe frekvensomformerne.
Det skal være mulig å velge manuell og fjernbetjent hastighet uavhengig av eksternt styresystem. Ønsket
hastighet skal være justerbar direkte på tastaturet når det er valgt manuell drift.
Et utgangssignal skal være tilgjengelig for å angi at frekvensomformeren er manuell eller fjernbetjent på
tilkoblingsklemmer og via kommunikasjonsprotokoll dersom kommunikalsjon skal benyttes.
Frekvensomformere i hele effektområdet skal ha lik betjening.
Det skal minimum finnes en rød feillampe og en grønn driftslampe i frekvensomformerens front.
Følgende utlesningsparametere skal være tilgjengelige fra kontrollpanelet: Referansesignal i prosent og enhet,
utgangsfrekvens, utgangsstrøm, utgangsspenning, utgangseffekt, begrenset termisk belastning på motor og
Side 46
frekvensomformer, analoge innganger for spenning (0-10Vdc) og strøm (4 - 20mA), samt digitale innganger for
start/stopp.
Frekvensomformeren skal kunne registrere bortfall av belastning og sende en advarsel eller alarm.
Følgende signaler være tilgjengelige på klemmer for tilknytning til SD-anlegget:
Start/stopp (Potentialfritt signal)
Børverdi frekvens med et 0-10 VDC eller 4-20mA signal
Feil (Potentialfritt signal)
Drift (Potentialfritt signal)
Motorhastighet med et 0-10 VDC eller 4-20mA signal
Lokal/Auto (Potentialfritt signal)
Det skal være mulig å innstille strømgrense for frekvensomformeren.
Ventilasjonsaggregater
•
Temperaturgiver inntak
•
Spjeldmotor med fjær inntak med signalkontakt for åpen stilling.
•
Trykkdifferansegiver for luftfiltre.
•
Instrumentering for valgt type varmegjenvinner
•
Temperaturgiver i retur lamellrør hovedvarmebatteri for frostsikring
•
Frostvakt på luftsiden av varmebatteri dersom temperaturgiver monteres i felles returrør for
hovedvarmebatteri.
•
Frekvensomformere for tilluft- og fraluftsvifter. Skal ha busskommunikasjon.
•
Luftmengdegivere i tilluft- og fraluftskanal. (Trykkdifferansegiver for måling av trykk over viftekon skal
benyttes med tilhørende beregning.)
•
Temperaturgiver tilluft
•
Temperaturgiver i fraluft før varmegjenvinner.
•
Temperaturgiver i fraluft etter varmegjenvinner og før fraluftsvifte.
I tillegg leveres dersom det er trykkregulering i kanaler:
Trykkdifferansegiver i tilluft og fraluftskanal.
I tillegg leveres dersom det er optimalisering av ventilasjon:
Tilknytning av signaler fra optimisere for tilluft- og fraluft.
Trykkdifferansegiver tilluft
Trykkdifferansegiver fraluft
Følgende komponenter leveres avhengig av funksjon:
•
Luftkvalitetsgiver
•
Tilstedeværelsesdetektor
•
CO/CO2 giver for garasjeventilasjon.
•
Utstyr ved røyk i ventilasjonskanaler og utløst brannalarm.
Entreprenør skal kontakte prosjektets brannrådgiver for å få opplysninger om hvilke funksjoner som skal gjelde
for ventilasjonsanleggene.
Følgende utstyr og funksjoner kan blant annet forekomme:
•
Røykdetektor i tilluftkanal som stopper ventilasjonsaggregat.
•
Røykdetektor i fraluftskanal som stopper gjenvinner og tvangsåpner varmeventil.
•
Røykdetektor som stopper aggregatet og starter egen røykevakueringsvifte.
•
Felles alarmsignal utløst brann fra brannvarslingssentral som stopper alle ventilasjonsaggregater.
•
Signal fra brannmannspanel som stopper eller starter alle ventilasjonsaggregater.
•
Alarmsignal utløst brann fra lokal branndetektor som stopper aktuelle ventilasjonsaggregater tilhørende
samme område som branndetektor.
Side 47
•
Annet utstyr og funksjoner
Generelt om integrasjon av varmepumper og annet 3’dje parts automatikk.
Det skal benyttes BACNet TCP eller Modbus TCP for kommunikasjon og integrasjon mot EM System sitt SDanlegg.
Oppstart etter spenningsbortfall:
Det forutsettes at alle tekniske anlegg kan ha døgnkontinuerlig drift og at systemet skal startes opp automatisk
etter spenningsbortfall.
56.2 Generelle krav
56.21 Alarmbehandling
Alle alarmer skal kunne overføres til en felles E-post adresse og sendes ut som SMS. Byggherren skal bestemme
hvilke alarmer som skal overføres.
56.22 Trendkurver
Det skal være mulig å presentere trendkurver for både historiske verdier og aktuelle verdier.
56.23 Tidsstyreprogram
For endring av prosess avhengig av klokkeslett og dato. Bevegelige fridager.
56.24 Motorer
Der det benyttes motorer med frekvensomformere skal disse være utstyrt for betjening via SD-anlegg.
Frekvensomformere og annet tilsvarende utstyr skal leveres ferdig idriftsatt av leverandør/entreprenør.
56.25 Oppstart etter spenningsbortfall
Det forutsettes at alle tekniske anlegg kan ha døgnkontinuerlig drift og at systemet skal startes opp automatisk
etter spenningsbortfall.
6 Andre anlegg
Det skal installeres et punktavsug som kan benyttes i forbindelse med at turnere benytter magnesiumoksid
(pulver) for å få bedre grep når de turner. Avsug skal være utformet slik at det sørger for at overskuddspulver
ikke spres ut i hallen. Utforming av avsug gjøres i samarbeid med Lørenskog kommune og turnforeningen.
7 Utendørs
Det skal inkluderes utendørsarbeider slik det vises på arkitektens utomhusplan.
72 UTENDØRS KONSTRUKSJONER
Terreng mot Kjenn Folkebad
Løsning av høydeforskjell mellom Kjenn Folkebad og nytt bygg skal ivaretas av totalentreprenør. Løsning skal
ivareta sikkerhet av eksisterende bygningsmasse, rømningsforhold og avvanning.
73 VA-anlegg
Alle eksiterende utvendige VA-ledninger som kommer i konflikt med nybygget skal legges om.
Dette gjennomføres som en egen entreprise som ferdigstilles før arbeidene i denne totalentreprisen starter opp.
Side 48
74 Utvendige el-kraft
Det leveres stikkontakt uttak ved alle utvendige vannkraner.
Det leveres utvendig belysning i forbindelse med alle inngangsdører til bygget
Utvendige lysanlegg styres med fotoseller og tidsur.
For plassering av uttak og belysning henvises til arkitektens situasjonsplan.
78 Utendørs infrastruktur
Utvendig VA anlegg blir lagt om på grunn av konflikt med turnhallen. Fjernvarmeledning fra Akershus Energi går i
dag over tomta for ny turnhall. Ny ledning skal prosjekteres og legges av Akershus Energi. Dette arbeidet og
omlegging av VA blir utført i en egen entreprise som blir ferdigstilt før denne totalentreprisen starter.
VEDLEGG TIL FUNKSJONSBESKRIVELSEN: Tegninger
1.
2.
3.
4.
5.
Tegning eks. tekn.rom
Systemskjema eksisterende varmeanlegg
Oversiktstegning fra Hafslund
Utvendig situasjonsplan - Kommunalteknikk
Utvendig VA – Eksisterende bygg
Side 49