Beskrivelser (Bygg, tekniske fag mv)

Transcription

Beskrivelser (Bygg, tekniske fag mv)
Side 1 av 89
Utvidelse- / påbygging av
DØLI pleie- og
omsorgssenter
Totalentreprise
BYGG, TEKNISKE FAG mv
6. mars 2015
Side 2 av 89
Dato 06.03.2015
Innholdsfortegnelse
Utvidelse- / påbygging av DØLI pleie- og omsorgssenter ......................................................... 1
Totalentreprise ............................................................................................................................ 1
Innholdsfortegnelse .................................................................................................................... 2
1 FELLES ................................................................................................................................... 5
10 Generelt ................................................................................................................................. 5
11 Lover og forskrifter ............................................................................................................... 5
12 Offentlige myndigheter ......................................................................................................... 5
13 Rigg og drift av byggeplass ................................................................................................... 5
14 Krav til utførelse og løsninger ............................................................................................... 9
19 Rivearbeider ........................................................................................................................ 12
1 SAMMENDRAG FELLES ................................................................................................... 12
2 BYGG.................................................................................................................................... 14
20.1 Omfang ............................................................................................................................. 14
20.2 Arbeider som berører flere bygningselementer ................................................................ 18
20.6 Bygningsmessige arbeider for tekniske installasjoner ..................................................... 19
20.7 Statiske beregninger, tegninger, mv. ................................................................................ 19
20.8 Stålkonstruksjoner ............................................................................................................ 20
20.9 Betongkonstruksjoner....................................................................................................... 22
20.10 Prefabrikkerte betongkonstruksjoner ............................................................................. 24
20.11 Riving ............................................................................................................................. 25
21.1 Klargjøring av tomt .......................................................................................................... 25
21.2 Fundamentering ................................................................................................................ 26
22 Bæresystem ......................................................................................................................... 26
22.0 Generelt ............................................................................................................................ 26
22.1 Søyler ............................................................................................................................... 27
22.2 Bjelker .............................................................................................................................. 27
22.3 Avstivende konstruksjoner ............................................................................................... 27
22.4 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner .................................................................. 27
23 Yttervegger .......................................................................................................................... 27
23.0 Generelt ............................................................................................................................ 27
23.1 Utvendig fasadekledning .................................................................................................. 27
23.2 Klimavegg ........................................................................................................................ 28
23.3 Innvendig isolering mot eksisterende uisolerte betongtrapper ......................................... 28
23.4 Utvendig isolering av betongsokler (ringmur) ................................................................. 28
23.5 Vinduer ............................................................................................................................. 28
23.6 Ytterdører ......................................................................................................................... 30
23.7 Utvendige persienner........................................................................................................ 30
23.8 Beslag ............................................................................................................................... 31
23.9 Felt yttervegg eldste østfløy ............................................................................................. 31
24 Innervegger.......................................................................................................................... 31
24.0 Generelt ............................................................................................................................ 31
24.1 Lettvegger med/uten lyd-/brannkrav ................................................................................ 31
Side 3 av 89
24.2 Fliskledde vegger ............................................................................................................. 31
24.3 Innvendige dører .............................................................................................................. 32
24.4 Innvendige glassfelt.......................................................................................................... 32
25 Dekker ................................................................................................................................. 32
25.1 Frittbærende dekker.......................................................................................................... 32
25.2 Gulv på grunn ................................................................................................................... 32
25.1 Gulvbelegg ....................................................................................................................... 33
25.2 Fotskraperist / tørkematte ................................................................................................. 33
25.3 Nytt gulvbelegg i eksisterende stuer ................................................................................ 33
25.4 Himlinger innvendig ........................................................................................................ 33
25.5 Himlinger utvendig .......................................................................................................... 35
26 Yttertak ................................................................................................................................ 35
26.0 Generelt ............................................................................................................................ 35
26.1 Innbygging av ventilasjonskanaler på tak ........................................................................ 35
26.2 Isolasjon på betongdekke ................................................................................................. 35
26.3 Tekking av ståltak ............................................................................................................ 35
26.4 Nytt tak over eksisterende ventilasjonsrom, midtfløy ...................................................... 36
26.5 Nytt tak over balkonger .................................................................................................... 36
26.6 Røykluke .......................................................................................................................... 36
27 Fast inventar og utstyr ......................................................................................................... 36
27.0 Generelt ............................................................................................................................ 36
27.1 Gardinskinner ................................................................................................................... 36
27.2 Bildelister ......................................................................................................................... 36
27.3 Takmontert personløfter ................................................................................................... 36
27.4 Skilt .................................................................................................................................. 36
27.5 Fendring og håndlister innvendig ..................................................................................... 37
27.6 Beboerrom ........................................................................................................................ 37
27.7 Fellesarealer ..................................................................................................................... 37
27.8 Servicerom / andre rom .................................................................................................... 38
28 Trapper og balkonger .......................................................................................................... 40
28.0 Generelt ............................................................................................................................ 40
28.1 Utvendige håndløpere ...................................................................................................... 40
28.2 Balkonger ......................................................................................................................... 40
28.3 Balkongrekkvek ............................................................................................................... 40
29 Riving. Provisorier .............................................................................................................. 43
29.1 Rivearbeider ..................................................................................................................... 43
29.2 Provisorier ........................................................................................................................ 44
2 SAMMENDRAG BYGG ...................................................................................................... 44
3 VVS-ANLEGG ..................................................................................................................... 45
30 Generelt ............................................................................................................................... 45
31 Sanitæranlegg ...................................................................................................................... 48
32 Varmeanlegg ....................................................................................................................... 50
33 Brannslokningsanlegg ......................................................................................................... 51
36 Luftbehandling .................................................................................................................... 54
39 Bygningsmessige hjelpearbeider for VVS-anlegg .............................................................. 57
56 Automasjon ......................................................................................................................... 58
73 Utendørs VA ....................................................................................................................... 61
5 SAMMENDRAG VVS-ANLEGG ....................................................................................... 62
Side 4 av 89
4 ELKRAFT ............................................................................................................................. 63
40 Elkraft generelt .................................................................................................................... 63
41 Basisinstallasjoner for elkraft .............................................................................................. 67
43 Lavspent forsyning .............................................................................................................. 69
44 Belysning ............................................................................................................................. 71
45 El-varme .............................................................................................................................. 75
4 SAMMENDRAG ELEKTRO ............................................................................................... 75
5 TELE OG AUTOMATISERING.......................................................................................... 76
50 Generelt ............................................................................................................................... 76
51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering ..................................................................... 76
52 Integrert kommunikasjon .................................................................................................... 76
53 Telefoni og personsøking .................................................................................................... 77
54 Alarm- og signalsystemer.................................................................................................... 78
55 Lyd og bildesystemer .......................................................................................................... 79
5 SAMMENDRAG TELE OG AUTOMATISERING ............................................................ 79
7 UTENDØRS.......................................................................................................................... 80
70 Generelt ............................................................................................................................... 80
72 Konstruksjoner .................................................................................................................... 80
73 Utendørs VA ....................................................................................................................... 80
74 Utendørs elektro .................................................................................................................. 80
76 Veier og plasser ................................................................................................................... 80
77 Park og hage ........................................................................................................................ 81
7 SAMMENDRAG UTENDØRS ............................................................................................ 81
8 PROSJEKTERING ............................................................................................................... 82
80 Generelt ............................................................................................................................... 82
81 Beslutningsprosess .............................................................................................................. 82
82 Tegninger ............................................................................................................................ 83
83 Kopiering og distribusjon av tegninger ............................................................................... 83
84 Prosjekteringsarbeid ............................................................................................................ 84
8 SAMMENDRAG PROSJEKTERING ................................................................................. 86
VEDLEGG ............................................................................................................................... 88
Arkitekttegninger nye ............................................................................................................... 88
Arkitekttegninger eksisterende ................................................................................................. 88
Brannkonsept ............................................................................................................................ 89
SHA plan .................................................................................................................................. 89
Overordnet riggplan ................................................................................................................. 89
Side 5 av 89
1 FELLES
10 Generelt
Tilbudsgrunnlagets tekniske og bygningstekniske spesifikasjoner består i hovedsak av
skriftlig materiale ledsaget av arkitektens tegninger.
All mengdeberegning skal utføres av tilbyder.
Det legges til grunn at tilbyder medtar utarbeidelse av alle spesifikasjoner og
detaljprosjektering, inkl alle nødvendige beregninger som er nødvendig for å gjennomføre
prosjektet. Dersom entreprenøren ved sin beregning finner å måtte endre på oppgitte
dimensjoner og løsninger, skal han snarest gjøre byggherren oppmerksom på dette. Slike evt.
endringer skal godkjennes av byggherren.
For ytterligere informasjon henvises til Bok 0.
11 Lover og forskrifter
Prosjektet skal prosjekteres, prises og utføres iht. gjeldende Plan og bygningslov, Byggteknisk
forskrift (TEK10) og Byggesaksforskrift (SAK10) med tilhørende veiledninger.
Relevante byggdetaljblad fra Sintef Byggforsk skal være retningsgivende for valg av
utførelse.
Iht. Plan og Bygningsloven kreves godkjenning i Tiltaksklasse 2 for dette prosjektet.
Godkjenningen omfatter klassene PRO, KPR, UTF og KUT.
12 Offentlige myndigheter
Det forutsettes at godkjent Rammesøknad foreligger før totalentreprenørens
kontraktsinngåelse med byggherre.
Totalentreprenøren skal overta ansvaret for søknadsprosessen og utarbeide, sende inn og følge
opp en komplett søknad om igangsettingstillatelse. Han skal videre fremskaffe brukstillatelse
og ferdigattest. Nødvendig korrespondanse, møtevirksomhet og søknader i den forbindelse
skal medtas.
Byggherren dekker offentlig gebyrer forbundet med første igangsettingssøknad. Gebyrer for
øvrige igangsettingssøknader dekkes av totalentreprenøren. Unntaket fra overnevnte er
tilknytningsavgifter for vann, avløp og strøm til det ferdige prosjektet. Disse dekkes av
byggherren.
13 Rigg og drift av byggeplass
13.0 Generelt
Totalentreprenøren skal inkludere alle nødvendige rigg- og driftskostnader frem til ferdig
prosjekt.
Entreprenøren skal koordinere sin rigg og drift med øvrig aktivitet på eiendommen. Alle
kostnader forbundet med restriksjoner skal være inkludert i tilbudet.
Side 6 av 89
Alle arbeider skal utføres slik at støy, støv og trafikale problemer reduseres til et minimum.
Naboer og sykehjemmet skal holdes løpende orientert om planlagte aktiviteter og varsles hvis
det planlegges arbeidsoperasjoner som kan medføre ekstra ulemper.
Alle skader som påføres eksisterende bygg, nabobygg, utomhus etc. skal føres tilbake til
opprinnelig stand av totalentreprenøren uten kostnader for byggherren.
Totalentreprenøren skal innen tilbudet innleveres ha gjort seg kjent med alle forhold som kan
ha betydning for etablering, drift og nedrigging av samtlige byggeplassprovisorier, og skal
inkludere nødvendige ytelser for dette i sitt tilbud. Dette omfatter nødvendige
forundersøkelser og avklaringer knyttet til behov for leie av grunn, adkomst og installasjoner.
Byggeplassen skal til enhver tid være ryddig og oversiktlig. Alle arbeider skal foregå
planmessig etter en på forhånd oppsatt fremdriftsplan.
Totalentreprenøren skal fremlegge et detaljert forslag til riggplan ved tilbudet. Riggplanen
skal angi veisystem, parkering, brakkerigg, lagerplass, byggegjerde, evt. plassering av kran,
byggestrøm m.m. Planen skal baseres på de overordnede krav som ligger i
konkurranseunderlaget. Riggplanen skal godkjennes av byggherren.
13.1 Vann og strøm
Totalentreprenøren er ansvarlig for byggestrøm og vann og dekker alle kostnader til dette.
13.2 Forhold til naboer
Før byggestart skal alle nabobygg befares, og protokoll føres. Protokollen skal blant annet
inneholde dokumentasjon i form av bilder av fasader, grøntareal, trafikkarealer etc. som kan
bli berørt.
Totalentreprenøren skal før byggestart utarbeide og distribuere til alle berørte naboer et skriv
som kort beskriver arbeidet, redegjør for fremdriften og hvilke ulemper som naboene kan
forvente, samt med opplysninger om kontaktperson på byggeplassen. Skrivet skal forelegges
byggherren for godkjenning i god tid før distribusjon.
Ved sperring av vei eller ved andre tiltak som kan være til sjenanse for omgivelsene skal
naboer varsles 2 virkedager før arbeidene starter.
13.3 Forhold til Døli- pleie og omsorgssenter samt naboer
Totalentreprenøren skal så langt det er mulig tilpasse sin virksomhet til nabolag og
sykehjemmets drift i byggeperioden. Følgende krav må etterleves:
-
-
Biler skal ikke under noen omstendighet sperre adkomsten til sykehjemmet eller
naboeiendommer. Hvis det helt unntaksvis blir behov for å sperre adkomsten for en
kortere periode, skal dette avtales på forhånd.
Avtalte tilkomstveier skal benyttes. Se Riggplan
Parkering skal ikke forekomme utenfor avtalt riggområde.
Tomgangskjøring skal ikke forekomme.
Det forutsettes tett kommunikasjon mellom sykehjemmet/naboer og byggeplassen. Det
skal varsles i god tid (minimum 24 timer) før spesielle arbeidsoperasjoner eller ved
spesielt støyende arbeider.
Side 7 av 89
-
-
All produksjon skal skje innenfor normal arbeidstid (0700 – 1700). Eventuelle avvik
fra dette skal være avtalt på forhånd.
Det skal fra byggeplassens side utvises respekt for naboer, sykehjemsansatte, beboere
og pårørende. Alle aktiviteter skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at
ulempene for disse gruppene blir minst mulig.
Støy skal holde seg innenfor kravene gitt i ”retningslinjer for behandling av støy i
arealplanlegging”, T 1442 kapittel 4.
Lagring av materiell skal kun skje på anviste plasser. Se overordnet Riggplan
Strøm og vannforsyning til naboer og sykehjem skal til enhver tid opprettholdes.
13.4 Brakkerigg
Brakkeriggen skal dimensjoneres for de behov totalentreprenøren har for kontorer, spis- og
skifterom etc. Riggen skal inneholde ett møterom for byggemøter med plass til 15 personer.
Møterommet skal også byggherren kunne benytte. Det skal avsettes kontorplass til byggelder.
Ved plassering av riggen skal hensynet til naboer ivaretas. Byggherren skal godkjenne
plasseringen. Alle formelle krav til offentlig godkjenning er totalentreprenørens ansvar.
13.5 Kraner, heiser stillaser etc.
Plassering av eventuelle kraner, lifter, brakker, lager, containere, eller andre innretninger, skal
planlegges slik at naboer ikke blir skadelidende.
Stillaser skal utformes på en slik måte at det hindrer uvedkommende adgang.
13.6 Sikring av byggeplassen
Totalentreprenøren må selv vurdere behovet for sikring og vakthold og ta med kostnader
forbundet med dette.
Totalentreprenøren skal etablere et adgangskortsystem for alle som ferdes på byggeplassen,
og holde oversikt over alle som til enhver tid har adgang. Kortet skal gjelde som
identifikasjon og inneholde bilde, navn og firma den enkelte er knyttet til. Tiltaket skal bidra
til å forhindre ulovlig arbeidskraft og sikre oversikt over hvem som til enhver tid som arbeider
på bygget. Personer uten ID-kort vil bli bortvises fra byggeplassen.
Alle nye personer på byggeplassen skal få en innføring i SHA-planen og de spesielle
bestemmelsene som gjelder denne byggeplassen. De skal signere på at innføring er gitt.
Byggeplassen skal til enhver tid ha et komplett og oversikt personalarkiv tilgjengelig for
byggherrens kontroll. Arkivet skal inneholde:
-
Oversikt over engasjerte underentreprenører
Oversikt over personer fra det enkelte firma som til enhver tid arbeider på plassen
Kopi av utfylte RF-skjemaer for all utenlandsk arbeidskraft og utenlandske firmaer
Skatteattester og mva-attester
SHA-erklæringer for undertotaltotalentreprenører
Underskrevne personlige SHA-instrukser
13.7 Byggeplassadministrasjon
Totalentreprenøren skal fremlegge komplett oversikt over sin byggeplassadministrasjon.
Side 8 av 89
Det vises til Bok 0
anleggslederogformann
Som et minimum skal anleggsleder og formenn ha fast tilhold på byggeplassen.
Prosjektadministrasjonen skal være tilgjengelige på E-post.
Det skal alltid befinne seg minimum en ansvarlig person på byggeplassen som snakker norsk,
har den rette kompetanse og de rette fullmakter i forhold til driftsspørsmål og SHA så lenge
arbeider foregår på plassen.
13.8 SHA
Totalentreprenøren skal være hovedbedrift for prosjektets samlede verne- og miljøarbeid iht.
Arbeidsmiljøloven. Det er en forutsetning at totalentreprenøren og de han knytter til seg i
prosjektet oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven med forskrift om ”Internkontroll”.
Totalentreprenøren har overordnet ansvar for alt SHA-arbeide i detaljprosjekterings- og
planleggingsarbeidet på byggeplassen.
SHA-plan for prosjektet er utarbeidet og følger vedlagt.
Totalentreprenøren skal selv supplere planen med nødvendige rutiner, sjekklister, sikker-jobbanalyser etc., og gjennomføre de tiltak som SHA-planen og aktuelle forskrifter krever. Planen
videreføres / ajourføres av totalentreprenøren til enhver tid. Det skal lages henvisninger
mellom de ulike kravene i byggherrens SHA-plan og totalentreprenørens supplerende rutiner.
Før takarbeider og utvendige fasadearbeider påbegynnes skal det etableres stillaser i det
aktuelle området som sikrer mot fallulykker. For arbeider som foregår inne på taket
(minimum 2 m fra gesims) kan det aksepteres bruk av forkriftsmessige sperrer/rekkverk.
Totalentreprenøren skal fremlegge komplett rutine på montering og drifting av stillas iht. til
arbeidstilsynets krav.
Totalentreprenøren skal fremlegge dokumentasjon på relevante rutiner og sjekklister som skal
benyttes i prosjektet.
13.9 Byggrengjøring / sikring av innemiljø
Det vises til Bok 0
13.10 Fremdrift
Det vises til Bok 0
13.11 Tetting av bygget
Totalentreprenøren er forpliktet til å sikre byggene (både nybygg og eksisterende bygg) mot
vanninntrengning. Permanent tekking skal være på plass før innredningsarbeider påbegynnes.
13.12 Diverse rigg og drift
Det skal benyttes kommunens standard byggeplasskilt. Totalentreprenøren skal forestå ny
info som minimum vise oversiktsplan for området ferdig utbygget, prosjektnavn,
ferdigstillelse, navn på byggherre.
Side 9 av 89
14 Krav til utførelse og løsninger
14.0 Generelt
Totalentreprenøren skal gjøre seg kjent med de forutsetninger som ligger til grunn for
tilbudskonkurransen. Dette gjelder også henvisninger til utførte løsninger som er benyttet i
eksisterende bygning og som gjøres tilgjengelige ved befaringer.
Totalentreprisen skal omfatte alle nødvendige arbeider for å få et komplett og ferdig bygg iht.
byggherrens intensjoner.
Totalentreprenøren kan ikke i ettertid kreve kompensasjon for forhold som han kunne skaffet
seg kunnskap om i tilbudsfasen.
Alle arbeider skal utføres iht. relevante norske standarder og holde en god håndverksmessig
utførelsesstandard. Det skal velges anerkjente og preaksepterte løsninger, herunder løsninger
anbefalt av Sintef Byggforsk. Ved avvik skal disse dokumenteres og godkjennes av
byggherren 4 uker før utførelse.
I konkurranseunderlagets beskrivelse og tegninger ligger det en del forslag til løsninger og
produkter. Totalentreprenøren står fritt til å vurdere andre likeverdige løsninger. Begrepene
"tilsvarende" og "likeverdig" er å forstå som tilsvarende/likeverdig funksjon, kvalitet og
utseende. Likeverdighet/tilsvarende løsning må dokumenteres av totalentreprenør med
relevante data for både det beskrevne og foreslåtte produkt, og skal fremlegges for
byggherrens godkjennelse senest tre uker før bestilling. Hvis byggherren er i tvil om tilbudt
løsning er likeverdig med den som er beskrevet, kan byggherren kreve at den beskrevne
løsningen benyttes.
Materialer som er tilført byggeplassen skal tildekkes forsvarlig. Byggherren kan kreve at
fuktutsatt materiell fjernes fra byggeplassen.
Der annet ikke er spesifisert, skal arbeidene tilfredsstille toleranseklasse C i NS 3420 4.
utgave.
Alle materialer skal være bestandige mot klimabelastninger tilsvarende kystklima og et
normalt forurenset bymessig miljø. Det aksepteres ikke kombinasjon av materialer som kan
medføre galvanisk korrosjon.
Alle produkter, fugemasser, lim, maling, bygningsplater, belegg m.m., skal være
lavemitterende. Det skal på anmodning fremlegges miljøsertifikater på tilbudte produkter.
Det skal kun benyttes mugg- og soppresistente fugemasser.
Alle konstruksjoner skal være tilpasset de påkjenninger de kan utsettes for. Spesielt skal det
benyttes robuste og solide materialer i områder med store trafikkpåkjenninger.
Det skal legges stor vekt på å benytte vedlikeholdsfrie materialer og produkter som er lette å
erstatte ved eventuell nødvendig utskifting.
Side 10 av 89
14.1 Universell utforming
Prosjektet skal utføres iht NS11001 med tilhørende normative referanser som det refereres til
i standarden. Det vises også til utredninger fra Sosial- og helsedirektoratet, Statens
byggtekniske etat / Husbanken, Norges handikapforbund, mv.
14.2 Brannkrav
Brann- og rømningssikkerhet er behandlet i eget Brannkonsept m/ tilhørende skisser fra
brannrådgiver (RIBr). Se vedlegg.
tilkomst til samtlige av byggets fasader må også ivaretas under byggeperioden.
14.3 Lydkrav
Bygget skal i hovedsak tilfredsstille klasse C i NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser
for ulike bygningstyper.»
Et utdrag av standarden er gitt i tabell 1 – 4 nedenfor. For fullstendige krav vises det til
standarden.
14.3.1 Luftlydisolasjon
Tabell 1 Utdrag luftlydisolasjon for sykehus, pleieinstitusjoner o.l. og kontor iht. NS
8175:2008. Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R’w
Type brukerområde
I pleieinstitusjoner
Mellom senge- eller beboerrom
Mellom senge- eller beboerrom og fellesarealer (felles oppholdsrom, korridor,
trapperom, trapper o.l.) uten dørforbindelse
Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter, o.l. med
dørforbindelse uten terskel
Mellom vanlig kontor som foran, og fellesgang/
korridor med dørforbindelse
Mellom møterom og fellegang/korridor med dørforbindelse
Mellom rom som foran med behov for konfidensielle samtaler og korridor
med dørforbindelse
Målestørrelse
Klasse C
Luftlydisolasjon, R’w
52 dB
Luftlydisolasjon, R’w
34 dB
Luftlydisolasjon, R’w
24 dB
Luftlydisolasjon, R’w
34 dB
Luftlyd-isolasjon, R’w
34 dB
14.3.2 Etterklangstid
Tabell 2 Utdrag etterklangstid og absorpsjon for sykehus, pleieinstitusjoner o.l. og kontor iht.
NS 8175. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T
Type brukerområde
I trapperom
I fellesarealer/korridor
Kontor og møtelokaler
Målestørrelse
Klasse C
Etterklangstid maks.
Etterklangstid maks.
Etterklangstid maks.
1,3 sek
1,0 sek
0,8 sek
14.3.3 Trinnlydnivå
Tabell 3 Utdrag trinnlydnivå for sykehus og pleieinstitusjoner og kontor iht. NS 8175.
Høyeste grenseverdi av feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L’n,w
Type brukerområde
Målestørrelse
Klasse C
Side 11 av 89
Mellom senge- eller beboerrom
I senge-eller beboerrom fra fellesarealer (felles oppholdsrom, korridor,
trapperom, trapper o.l.)
I senge- eller beboerrom fra bad, toaletter, balkonger. o.l.
I møterom fra fellesgang/korridor
Trinnlydnivå, L’n,w
58 dB
Trinnlydnivå, L’n,w
Trinnlydnivå, L’n,w
63 dB
58 dB
14.3.4 Tekniske installasjoner
Tabell 4 Utdrag teknisk støy for sykehus og pleieinstitusjoner og kontor iht. NS 8175.
Høyeste grenseverdier for A- og C-veid maksimalt lydtrykknivå, Lp,AFmax og Lp,CFmax
Type brukerområde
Målestørrelse
Klasse C
I senge- eller beboerrom og fellesrom fra tekniske installasjoner i samme
bygning eller i annen bygning
Pleieinstitusjoner: Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske
installasjoner i samme bygning eller i annen bygning
Lp,AFmax (dB)
Lp,CF,max (dB)
32
50
Lp,AFmax (dB)
40
Lp,AFmax (dB)
40
Lp,AFmax (dB)
45
I kontor, fellesarealer og møterom fra tekniske installasjoner i samme
bygning eller i annen bygning
Kontor: Lydnivå utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning
eller i annen bygning
14.3.5 Akustikk
Skillevegger
Vegger mellom beboerrom skal tilfredsstille kravet på 52 dB luftlydisolasjon, R’w.
Det må sørges for at tilslutning mot tak ikke svekker lydskillet. Alle gjennomføringer/kanaler
må tettes og fuges slik at lydskillene ikke svekkes.
Et lydreduksjonstall R’w på 52 dB forutsetter at flanketransmisjonen reduseres til et minimum
ved å splitte eventuell påstøp over mineralull. Påstøpen må splittes langs skillevegg mellom
boenheter samt mellom boenheter og korridor.
Dører
Dører til beboerrom skal minimum tilfredsstille Rw 33 dB. Dette kan gjøres med terskelfrie
løsninger.
Dekker
Det vises til pkt 14.3.3.
Himlinger
For å tilfredsstille kravene til etterklangstid i korridorer skal det benyttes en himling som
minimum tilfredsstiller klasse C iht. ISO 11654.
For stue vil krav være overholdt med en lydabsorberende himling i klasse A iht. ISO 11654
som minimum dekker 50 % av takarealet.
Tekniske installasjoner
Tekniske installasjoner må ikke monteres slik at de svekker lydisolasjonen så mye at kravene
ikke blir tilfredsstilt i ferdig bygg.
Montering av el.bokser i romskillevegger kan tillates i et begrenset omfang forutsatt at det
ikke monteres bokser rygg mot rygg. El.bokser på motstående side må monteres minst 60 cm
forskutt.
Side 12 av 89
Roterende utstyr i tekniske rom må avisoleres fra omliggende konstruksjoner i den grad dette
er nødvendig for å sikre at kravet til støy fra tekniske installasjoner blir tilfredsstilt.
Følgende skal fremlegges som dokumentasjon ved ferdigstillelse:
-
Luftlydisolasjonsmålinger, horisontalt og vertikalt
Trinnlydnivåmålinger, horisontalt og vertikalt
Etterklangstidsmålinger
14.4 Krav til energibruk
TEK10 legges til grunn for beregning av varmeisolering. For beregning av energibehov og
varmetapstall henvises til NS3031 og NS3031:2007/A1:2011. For dokumentasjon av
lekkasjetall henvises til NS-EN13829:2000+NA:2010.
14.5 Krav til våtrom
Alle arbeider i våtrom skal tilfredsstille kravene i Byggebransjens Våtromsnorm utarbeidet av
Sintef Byggforsk/NBI og Fagrådet for våtrom, i det etterfølgende omtalt som våtromsnormen.
Totalentreprenøren skal på sine tegninger vise til hvilke konkrete løsninger som velges med
henvisning til BVN nr. Videre skal BVN sjekklister benyttes pr. våtrom. NB: sjekkliste skal
godkjennes for første komplette bad før videre produksjon. Koordinering mellom snekker,
flislegger, elektriker og rørlegger skal ivaretas og ansvar skal fremgå av sjekklister. Tiltak
skal bidra til å hindre vannlekkasjer og svakheter ved utførelsen. Avvik fra våtromsnormen,
og kompenserende tiltak, skal dokumenteres.
14.6 Himlingshøyder
Det stilles store krav til planlegging av utstyr og føringsveier for tekniske anlegg for å unngå
at himlingshøyder i nye tilbygg og ombyggingsområder ikke blir lavere enn tilsvarende i
eksisterende bygg. Plantegningene angir nye sjakter som er dimensjonert og fordelt slik at
kanalkrysninger i korridorenes hovedforløp ikke skal forekomme.
19 Rivearbeider
19.0 Generelt
Ved rivearbeider skal det utføres sikker jobb analyser. Alle offentlige krav om kildesortering
skal ivaretas. Det skal medtas alle kostnader i forbindelse med rivearbeidene.
Det vises for øvrig til nærmere spesifikasjoner i respektive fagkapitler.
1 SAMMENDRAG FELLES
13 Rigg og drift av byggeplass
kr. ……………..
Side 13 av 89
SUM Felles overføres tilbudssammendrag
Alle priser eks. mva.
kr. …………….
Side 14 av 89
2 BYGG
20.0 Generelt
Eksisterende Døli pleie- og omsorgssenter har arkitektoniske kvaliteter som ønskes
oppretthold og videreført i nye tilbygg. Det er en ambisjon at anlegget skal framstå, innvendig
og utvendig, med et enhetlig uttrykk i materialbruk, detaljering og fargesetting.
Til byggbeskrivelsens elementer henvises det også til eksisterende bygning der relevante
bygningsmessige løsninger og produkter er fysisk tilgjengelige ved befaringer.
Totalentreprenøren skal, så langt det er hensiktsmessig og ikke i strid med overordnede
bestemmelser, implementere eksisterende løsninger, materialer og fargesetting i pristilbudet.
20.1 Omfang
Nye beboerrom.10stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Ikke himling i beboerrom.
 Skjørt med nedhengt, fast gipshimling i inngangsnisje.
 Kontinuerlig skinne for personløfter i tak fra sengeposisjon til toalett
Nye beboerbad / WC.10stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Bano innredning, eller tilsvarende, m/ heve/senke toalett
 Nedhengt himling.
 Kontinuerlig skinne for personløfter i tak fra sengeposisjon til toalett
Nye isolat beboerrom. 2stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Ikke himling i beboerrom.
 Skjørt med nedhengt, fast gipshimling i inngangsnisje.
 Kontinuerlig skinne for personløfter i tak fra sengeposisjon til toalett
 Ikke gulvslister, men oppbrettet gulvbelegg til hulkil.
Nye isolat baderom / WC og sluse. 2stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Bano innredning, eller tilsvarende, m/ heve/senke toalett.
 Plass til dekontaminator (vegghengt) og gjennomstikkskap til sluse.
 Nedhengt hygienehimling.
 Kontinuerlig skinne for personløfter i tak fra sengeposisjon til toalett
Nye stuer ved beboerrom. 6stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
Side 15 av 89


Fast gipshimling.
Skjørt i kjøkkennisje fra ok overskap til uk himling.
Korridorforlengelse. 6stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Himling og gulvbelegg som tilstøtende eksisterende.
 Skjørt med nedhengt, fast gipshimling i korridornisjer til beboerrom
Utvidelse eksisterende stuer. 6stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Delevegg rives.
 Kjøkken og servanter rives ( mellomlagres for remontering)
 Yttervegg flyttes ut til ny posisjon
 Balkonger rives / mellomlagres.
 Parkett rives
 Bærende konstruksjoner utvides
 Balkong remonteres
 Nytt gulvbelegg over alt.
 Himling utvides som eksisterende.
 Nytt glassfelt i tidligere døråpning til korridor
 Komplett overflatebehandling.
 Kjøkken og servant remonteres (suppleres).
 Flisarbeider ved servant og fra ok benkeplate til uk overskap medtas.
Utvidelse eksisterende flerbruksrom. 1stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Betongvegg mellom eksisterende og nytt areal rives i maksimal bredde.
 Nytt gulvbelegg som tilstøtende eksisterende.
 Akustiske plater monteres direkte i betongtak i hele flerbruksrom..
 Komplett overflatebehandling hele flerbruksrom.
Konvertering eksisterende røykerom i 2. etasje til nytt arbeidsrom. 1stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Riving av lettvegg mot korridor.
 Ny glassvegg/dør til korridor.
 Komplett overflatebehandling.
Konvertering eksisterende fellesbad i 2. etasje til nytt tøy- og medisinsk
forbrukslager. 1stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Riving av badekar, toalett og servant, inkl røranlegg.
 Komplett overflatebehandling.
Side 16 av 89
Konvertering eksisterende medisinsk forbrukslager i 2. etasje til nytt
vaskerom. 1stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Ny planløsning med nye vegger.
 Vaskerom m/vaskemaskin, tørketrommel og stålkum.
 Nytt gulvbelegg m/oppbrett (hulkil).
 Nye nedhengte himlinger.
 Komplett overflatebehandling på alle vegger.
Konvertering eksisterende medisinsk forbrukslager i 2. etasje til nytt
beboerbad og nytt vaskerom. 1stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Ny planløsning med nye vegger.
 Eksisterende vindu rives. Nytt høytsittende vindu monteres..
 Bano innredning, eller tilsvarende, m/ heve/senke toalett.
 Nytt gulvbelegg m/oppbrett (hulkil).
 Nye nedhengte himlinger.
 Komplett overflatebehandling på alle vegger.
Konvertering eksisterende tøylager og hvilerom i 2. etasje til nytt beboerrom.
1stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Riving himlinger, gulvbelegg og lettvegger.
 Riving for ny dør i betongvegg.
 Riving og blending av eksisterende dør i betongvegg.
 Nytt gulvbelegg.
 Nye nedhengte himlinger.
 Komplett overflatebehandling med fliser på alle vegger
 Kontinuerlig skinne for personløfter i tak fra sengeposisjon til toalett
Oppgradering eksisterende Mors-rom. 1stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Det er indikasjoner på råte- / soppskader i eksisterende konstruksjoner.
 Påvising av skadeomfang, riving/utbedring av skadde konstruksjoner medtas.
 Riving av delevegg for etablering av ett rom.
 Nytt gulvbelegg.
 Ny nedhengt himling
 Komplett overflatebehandling på alle vegger.
 Kjølt båreskap er medtatt under fast innredning
Oppgradert inngang mot nord. 1stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
Side 17 av 89

Det vises til utomhusplan der tilstøtende kjøre- og gangarealer får nye cotehøyder
tilpasset oppgradert inngang.
Ny carport. 1stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Det vises til utomhusplan der tilstøtende kjøre- og gangarealer får nye cotehøyder
tilpasset oppgradert inngang.
Utvidelse eksisterende dagsenter. 1stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Utvidelse eksisterende rehab.avdeling. 1stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
 Treningskjøkken med innredning spesifisert under fast innredning
Nye IKT-rom
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Nytt røykskille i hovedinngang. 1stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Forlengelse eksisterende takoppbygg for kanaler
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Nye balkonger. 6stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Her nevnes spesielt:
Remontering eksisterende balkonger. 6stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Tak over ny og eksisterende balkonger. 12stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Nytt tak over eksisterende ventilasjonsrom. 1stk
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Utomhus
Utførelse iht tegninger og spesifikasjoner.
Side 18 av 89
20.2 Arbeider som berører flere bygningselementer
20.2.1 Fuger
Elastiske fuger skal etableres der hvor det kan forventes sprekker/riss pga. deformasjoner,
temperatur- og materialbevegelser. Det skal generelt fuges i overgang vegg/fast
gipsplatehimling med elastisk, overmalbar fugestreng.
Det skal fuges med fargeløs silikonfuge (antisopp) mellom gulvbelegg og uk gulvlist.
Det skal benyttes polyuretan-basert fugemasse klasse 20HM iht. gruppering angitt i byggforsk
detaljblad/NBI A.573.102 og A.573.104, og bunnfyllingslister av polyetylen med lukket
porestruktur. Innvendig fugemasse skal ikke avgi lukt eller skadelige gasser etter herding.
Utvendige fuger skal være utformet etter 2-trinnprinsippet og beskyttet med beslag, dvs. ikke
være eksponert mot sollys.
20.2.2 Malerarbeider
Alle innvendige vegger skal males, med unntak av arealer som skal flissettes.
Det samme gjelder alle himlingsflater som ikke er ferdig overflatebehandlet fra leverandør.
Utvendige konstruksjoner og kledninger av tre skal være brann- og trykkimpregnert.
Ved kompletteringer av eksisterende farge- og materialkonsept, skal totalentreprenøren i god
tid før utførelsen fremlegge forslag for byggherren til godkjennelse. Det skal medtas innslag
av nye farger, 3 ulike farger på vegger, 3 ulike farger på dører og 2 ulike farger på gulvbelegg.
Farger skal kunne velges etter byggherrens frie valg.
Overflatetype
Utførelse
Lokalisering
Vegger gips
Sparkles, strimles og males
med akrylmaling, glansgrad
20, til full dekk.
Beboerrom, stuer, kjøkken,
oppholdsrom, korridorer, mv
Vegger fliser
Som eksisterende og med
epoxybasert fugemasse
Beboerbad, generelt bak
servanter og mellom benk og
overskap kjøkken
Vegger våtrom
Sparkles, strimles og males
med våtromsmaling,
glansgrad 20, til full dekk.
Vaskerom
Vegger betong
Sparkles og males med
akrylmaling, glansgrad 20, til
full dekk.
Flerbruksrom U.etasje
Vegger gips/vegger betong
2 strøk maling
Tekniske rom
Vegger over himlinger, mv
Males med akrylmaling
Generelt støvbinding
Himlinger gips, inkl skjørt
Sparkles, strimles, males med Stuer, kjøkken, oppholdsrom,
Side 19 av 89
akrylmaling glansgrad 07.
korridorer, mv
Himlinger betong
Sparkles og males med
akrylmaling, glansgrad 07, til
full dekk.
Beboerrom, mv.
Over himling. UK dekker
Males med akrylmaling
Generelt støvbinding
20.2.3 Listverk
Prinsippene som er lagt til grunn for foringer og belistning i eksisterende sykehjem skal
videreføres i nye tilbygg. Dette gjelder både materialtyper, overflatebehandling og utførelse.
Mot gulv skal det monteres lakkerte gulvlister av bjørk, 15x58mm glattkant, eller oppbrett
gulvbelegg, tilsvarende prinsippene i eksisterende bygning. Tilsvarende monteres lakkerte
gerikter av bjørk, 18x58mm glattekant. Mot betonghimling monteres malt skyggelist av tre.
Det skal fuges med klar fugemasse mellom tregulvlist og gulvbelegg.
Listverk av tre skal monteres med dykkspiker til bakenforliggende spikerslag.
20.6 Bygningsmessige arbeider for tekniske installasjoner
Komplette bygningsmessige hjelpearbeider til tekniske installasjoner skal medtas, herunder
hulltaking, utsparinger, tetting av gjennomføringer, branntetting, spikerslag, innstøping,
innkassing, grøfter, kummer, stillaser, inntransport etc.
Synlige rør og kanaler skal så langt overhode mulig unngås og aksepteres ikke i leiligheter,
korridorer, oppholdsrom og andre rom i daglig bruk. Der rør og kanaler ikke kan bygges inn i
vegg skal de innkasses der dette er hensiktsmessig. Øvrige synlige rør og kanaler skal males
med egnet maling i farge som vegg.
Ved gjennomføringer skal det medtas tetting med godkjent tettemasse/produkt. Utførelse skal
være iht. godkjenning og spesifikasjon fra leverandøren og utføres av firma med
spesialkompetanse på området.
Branntetting ved gjennomføringer skal merkes, også med lydkrav.
I tettinger som omslutter hovedføringsveier og tettinger hvor senere kabeltrekking kan bli
aktuelt, skal det medtas reserverør for ca 30 % utvidelse av anlegget.
Det skal medtas nødvendig antall inspeksjonsluker for tekniske anlegg i vegger og himlinger.
Lukene skal flukte med og males i farge som omkringliggende flater.
Lukene skal ikke svekke konstruksjonens brann- og lydkrav. Plassering skal prosjekteres på
forhånd og tegnes inn på hhv. planer og himlingsplaner. Færrest mulige luker skal tilstrebes i
planleggingen.
20.7 Statiske beregninger, tegninger, mv.
Det vises til tegninger fra ARK for gjeldende tilbudstegninger.
Lastene skal fastsettes iflg. gjeldende NS-EN 1990+NA Grunnlag for prosjektering av
konstruksjoner, NS-EN 1991-alle deler +NA Laster på konstruksjoner. Alle med gjeldende
endringsblad.
Pålitelighetsklasse 2, iflg. NS-EN 1990 NA legges til grunn.
Side 20 av 89
Horisontalkrefter er forutsatt ført via dekker (skivevirkning) til plasstøpte vegger eller
avstivende stålkryss og videre ned i grunnen.
For krav til brannmotstand m.v. henvises det til vedlagte brannteknisk konsept.
Entreprenøren/leverandør(er) skal utarbeide alle nødvendige statiske beregninger og
arbeidstegninger. Disse skal i god tid sendes til byggherren for gjennomgåelse og kontroll.
20.8 Stålkonstruksjoner
20.8.0 Generelt
Alle stålkonstruksjoner skal prosjekteres i henhold til NS-EN 1993-1-1:2005 + NA:2008 Prosjektering av stålkonstruksjoner, samt de standarder det er referert til i denne.
Stålkonstruksjonene skal utføres i henhold til kravene i NS-EN 1090-2:2008-Tekniske krav til
stålkonstruksjoner og dens referanser, og NS 3420:2010-siste versjon.
Det forutsettes "Pålitelighetsklasse 2"
For alle større stålarbeider skal det utarbeides verkstedtegninger. Knutepunkter utført på
byggeplass skal fortrinnsvis boltes.
Brannisolering av stålkonstruksjoner skal utføres i henhold til utarbeidet Brannkonsept og
oppgitte Brannmotstandsklasser for de forskjellige bygningsdeler.
Leveransen er å forstå som en komplett produksjon inklusive verkstedtegninger, levering,
lagring, transport, sjauing og montering av stålkonstruksjoner inkl. nødvendige innfestninger,
etterflikk og overflatebehandling.
Under arbeidet må brannfaren ved sveising og bruk av vinkelsliper vies spesiell
oppmerksomhet. Entreprenøren må sette seg nøye inn i Brannkonseptet som gjelder på
byggeplassen.
Toleranser iht. NS-EN 1090-2.
20.8.1 Tegninger
Konkurransegrunnlaget inneholder ikke tegninger som spesielt viser stålkonstruksjoner. Det
er kun utarbeidet arkitekttegninger. Disse angir posisjon av søyler, bjelker, dekker,
dekkeelementer, utsparinger, etc. Det er vedlagt tegninger av bæresystemet i eksisterende
bygg.
Totalentreprenøren er ansvarlig for utarbeidelse av alle arbeidstegninger som er nødvendige
for produksjon og montasje av stålkonstruksjonene.
Verkstedet skal også utarbeide detaljerte materiallister for alle de endelige konstruksjonene.
20.8.2 Utførelse, toleranser
Stålarbeidene utføres i Utførelsesklasse EXC2.i henhold til tabell 1 og 2 i NS-EN 1993-11:2005+NA:2008. Konstruksjonene skal fabrikkeres innenfor de toleransekrav som er satt i
NS-EN 1090-2:2008.
Side 21 av 89
I stålprofiler hvor det kan bli vannansamlinger på grunn av nedbør før bygget er lukket skal
det lages tilstrekkelig antall drenasjehull.
20.8.3 Stålmaterialer
Stålmaterialene skal være nye. Stålmaterialer for konstruksjonene skal være: Profiler og plater
S355J2G3 etter NS-EN 10025. CHS-/RHS-profiler S355NH etter NS-EN10210-1
Stålmaterialene skal være dokumentert med sertifikat 3.1.B i henhold til NS-EN10204. Alle
hulprofiler skal være varmformede. Alle steder hvor det er strekk normalt på plateplan skal
det benyttes stål med dokumentert strekkstyrke i tykkelsesretningen ("Z-stål"). Alternativt kan
det utføres NDT-kontroll mot laminering, før og etter sveising.
20.8.4 Skrueforbindelser
Alle skrueforbindelsene er avskjæringsforbindelser. For skrueforbindelser skal følgende
brukes: Skruer : NS-ISO4014, 8.8 metrisk Muttere : NS-ISO4032, 8 metrisk
Skiver : NS-ISO7089 Det skal anvendes skive under roterende del. '
I skrueforbindelsene skal det ikke være gjenger i godset i avskjærende snitt.
Generelt gjelder at det ikke skal brukes større klaring i skruehull enn 1 mm for alle brukte
skruedimensjoner i stålkonstruksjonene. Det presiseres at dette er strengere krav enn hva som
er gitt i NS-EN 1993-1-1:2005+NA:2008 og NS 3420.
Alle skruer skal leveres varmforsinket. Kfr. punktet om varmforsinking under.
20.8.5 Sveisearbeider
Sveisearbeidet skal utføres i henhold til kravene i NS-EN 1090-2:2008. Sveisere skal være
godkjent i henhold til NS-EN 287-1:2004 + A2:2008.
Sveisearbeider skal utføres i henhold til sveisekvalitetsklasse B. Sveisere skal inneha en faglig
dyktighet i overensstemmelse med det arbeide de skal utføre og være godkjent i minimum
klasse 2.
Sveiserne skal ha sveisesertifikat. Sveisernes sertifikater skal overleveres tiltakshaver før
arbeider i verksted starter.
Kilsveiser mindre enn 4 mm tillates ikke dersom annet ikke er angitt.
Sveiseprosedyrer for alle materialsorter, fugeutforminger og materialtykkelser som inngår i
hovedbærekonstruksjonene skal framlegges for godkjenning før produksjonsstart i verkstedet.
Sveisetilsettingsmaterialet skal være tilpasset grunnmaterialet og type sveis. Sveiser på plane
flater skal slipes ned slik at de ikke blir synlige etter overflatebehandling.
Alle sveiser skal minimum kontrolleres visuelt.
Byggherren forbeholder seg retten til å forta kontroll av viktige sveiser tilsvarende
kontrollklasse II – middels kontroll.
20.8.6 Varmforsinking
Alle utvendige konstruksjoner skal være varmforsinket. Forbindelser skal utføres med skruer.
Mekaniske festemidler skal være varmforsinket i henhold til reglene i NS-EN ISO 10684.
Øvrige konstruksjoner som er forlangt varmforsinket skal være behandlet etter reglene i NSEN ISO 1461.
20.8.7 Overflatebehandling. Preparering
Alle skarpe kanter etter flammeskjæring, saging eller boring skal slipes til radius min. 2 mm.
Før sandblåsing skal fett og smuss vaskes bort fra alle overflater.
Side 22 av 89
Alle flater skal sandblåses til grad Sa 2,5 (SIS 05 59 00 / ISO 8501-1). Alle flater som er
utilgjengelige for overflatebehandling og inspeksjon (blant annet hulrom inne i CHS og RHSprofil) skal forsegles med 5 mm stålplate før maling.
Alt utvendig stål skal varmforsinkes. Hule profiler skal varmforsinkes også innvendig.
20.8.8 Maling av stålkonstruksjoner
Dersom ikke annet avtales, skal konstruksjonene leveres ferdig overflatebehandlet fra
verksted. Transport- og montasjeskader på malingen skal utbedres omhyggelig slik at skadede
flater får samme standard som de øvrige flater. Det vises generelt til NS-EN ISO 12944 (Del
1-8), første utgave mars 1999. (Maling og lakk - Korrosjonsbeskyttelse av stålkonstruksjoner
med beskyttende malingssystemer.)
Innvendige stålkonstruksjoner skal overflatebehandles i henhold til NS-EN ISO 12944-1 til 8, korrosivitetskategori C1, høy holdbarhet, dersom annet ikke er angitt. Innvendige
eksponerte stålkonstruksjoner skal overflatebehandles i henhold til NS-EN ISO 12944-1 til -8,
korrosivitetskategori C2, høy holdbarhet, dersom annet ikke er angitt.
Alle utvendige stålkonstruksjoner, stålkonstruksjoner utsatt for utvendige klimapåkjenninger
skal overflatebehandles i henhold til NS-EN ISO 12944-1 til -8, korrosivitetskategori C3, høy
holdbarhet, dersom annet ikke er angitt.
For konstruksjoner som skal brannbeskyttes med brannhemmende maling, skal dette ivaretas
sammen med den øvrige overflatebehandling.
20.8.9 Brannbeskyttelse
Alle stålkonstruksjoner skal tilfredsstille de brannkrav som er angitt i de generelle
bestemmelsene. Brannkravene kan oppnås ved brannisolasjon eller brannbeskyttende maling.
For synlige konstruksjoner skal det generelt benyttes brannmaling. Isolasjon og maling skal
være godkjent av Statens Bygningstekniske etat. Benyttes brannmaling, skal denne være av
anerkjent type. Dersom brannmalingen overmales, skal det benyttes maling som er godkjent
for dette. Konferer NBI byggdetaljblad nr. 520.315.
20.8.10 Montering
Konstruksjonene må sikres tilstrekkelig stabilitet under montasjen, evt. ved hjelp av
provisoriske avstivninger. I forbindelse med montasjen må leverandøren gjøre seg kjent med
forholdene på byggeplassen (adkomst, transportveier, tilrigging og lagringsplass mv.).
Prinsipielle retningslinjer for montasjen forutsettes avtalt med byggherren.
20.9 Betongkonstruksjoner
20.9.1 Generelt
For betongkonstruksjoner gjelder generelt NS-EN 1992-1-1:2004 + NA:2008 samt de
standarder det er referert til i denne. Betongkonstruksjonene skal utføres i henhold til kravene
i NS-EN 13670:2009 + NA:2010 og dens referanser.
Betongarbeidene utføres i Utførelsesklasse 2.
Det forutsettes at armeringen velges slik at riss i betongoverflaten mest mulig begrenses.
Det skal sørges for at temperaturpåvirkninger, svinn og kryp ikke gir uakseptable
deformasjoner og riss.
Side 23 av 89
Konstruksjonene skal tørkes ut i henhold til anvisninger i SBK 474.533 Byggfukt. Uttørking
og forebyggende tiltak.
Alle utvendige vegghjørner, søyler/pilastere og frie veggender avfases med 15 mm
trekantlekter.
Alle synlige betongoverflater skal støvbindes.
20.9.2 Toleranser
Hovedsakelig skal det benyttes konstruksjonstoleranseklasse 1/1 iht. NS-EN
13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner.
Dersom det viser seg at de utførte arbeider har større avvik enn spesifisert, skal entreprenøren
for egen regning utføre alle arbeider som er nødvendig for å bringe konstruksjonene innenfor
de oppgitte toleranser. Normalkravene for toleranser, gitt i tabell 1 i NS 3420-1, gjelder.
20.9.3 Nedbøyninger
Det skal tas nødvendig hensyn til byggets bruk og funksjoner herunder blant annet krav til
stive opplegg for murte vegger.
Maks nedbøyning for dekker og for bjelker skal likevel ikke være større enn l/300 og ikke
større enn 25 mm.
20.9.4 Overflater
Alle store porer og sår skal sparkles med fersk mørtel av sement og meget finkornet sand.
Topper og grater skal hugges eller slipes bort. Støpefeil skal utbedres uten utgifter for
byggherren. Entreprenøren skal i hvert enkelt tilfelle avtale med byggherren hvordan feilen
skal repareres. Utbedrede støpefeil skal avvike minst mulig fra betongoverflaten forøvrig.
Synlige betongoverflater over terreng skal utføres med vertikal bordforskaling, iht. NS 3420L, tabell L1. Konstruksjonstoleranseklasse 2/2 etter NS-EN 13670 (Se ISO 1803), og
overflatetoleranseklasse C etter tabell L i NS 3420-L.
20.9.5 Forskaling
For synlige flater som skal stå ubehandlet, males eller sandsparkles skal det benyttes glatt
forskaling. I synlige hjørner skal det legges inn trekantlekter i forskalingen.
For flater som ikke blir synlige kan det stort sett benyttes valgfri forskaling. Entreprenøren
står da fritt til å velge forskalingstype, men forskalingen skal tilfredsstille krav til toleranser,
tetthet og styrke som annen forskaling.
20.9.6 Betong
Spesifikasjon, egenskaper, framstilling og samsvar av betong skal følge NS-EN
206:2013+NA:2014.
Entreprenøren plikter å utføre den kontroll som er nødvendig for å sikre seg at
kvalitetskravene blir oppfylt. Kontrollen skal ha et omfang som minst tilsvarer kravene i NS
3420. Betongkvaliteter skal angis i spesifikasjoner og på tegninger. Alle tilsetningsstoffer skal
være av godkjent type, og de skal behandles i overensstemmelse med produsentens instrukser.
Side 24 av 89
20.9.7 Utstøping av betongen
Betongen skal bearbeides omhyggelig i formen. Bearbeidinger skal tilpasses betongens
konsistens og konstruksjonens art. Betong som viser tegn til at avbinding er begynt, skal ikke
benyttes. Kontaktvibrering av jern som står i delvis herdet betong, skal ikke foretas.
20.9.8 Armering
Det skal benyttes kamstenger B500NC iht. EN 10080. Armeringen skal kappes, bøyes og
legges i samsvar med tegninger og bøyelister. Overdekningen skal være som angitt i NS-EN
1992+NA, og være angitt på tegninger. Brannkravene skal være ivaretatt. Riktig overdekning
skal sikres med betongklosser eller plast armeringsstoler.
20.10 Prefabrikkerte betongkonstruksjoner
20.10.0 Generelt
Evt. betongelementer skal leveres av fabrikk godkjent i klasse D og E av Kontrollrådet for
betongprodukter i Norge, eller av nasjonal kontrollordning som omfattes av ”Nordisk avtale
om kvalitetskontroll av betongprodukter.
Betongelementene skal utføres og kontrolleres etter bestemmelsene i:

NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg.

NS-EN 1992-1-1:2004 + NA:2008 -Prosjektering av betongkonstruksjoner.

NS-EN 206-1:2006 + NA:2007 – Betong - Del 1: Spesifikasjon, egenskaper,
fremstilling og samsvar.

NS-EN 13670:2009+NA:20010 - Utførelse av betongkonstruksjoner.
For forhold som ikke dekkes av disse benyttes Betongelementboken fra BEF og
NB publikasjon nr.12 ”Retningslinjer for betongelementer og betongelementkonstruksjoner.”
Dersom entreprenøren velger å benytte prefabrikkerte betongbjelker og -søyler med
oppleggskonsoller, skal oppleggskonsollen for bjelke på søyle være innfelt i bjelke med UK
bjelke lik underkant konsoll på søyle. Se for øvrig post 22.2
For å ivareta variasjon i oppbøyning og i opplegg, skal hulldekkeelementene (om det er
hulldekkeelementer som velges) justeres slik at man får en plan underside før fuging. Dette
kan gjøres med spesielle justeringsapparater, ev. ved donkraft. Justeringsanordningene skal
være i kraft til etter at fugearbeidet er utført og fugebetongen herdet.
Naboelementer skal etter justering ikke ha større høydeforskjell enn 5 mm, målt på underside.
I tilknytning til utstøping av fuger skal underside av elementene umiddelbart gås
over/rengjøres, slik at fuge på underside er presis og ren.
Alle synlige betongoverflater skal støvbindes.
20.10.1 Prefabrikkerte balkonger
Det produseres nye balkongelementer i 1. og 2.etg. på gavlveggene i vestfløyen og østfløyen,
og på langveggen i østfløyen, totalt seks balkongelementer. De fire balkongene i gavlveggene
er like i ytre mål, de to siste er innbyrdes like men med andre mål.
Side 25 av 89
I tillegg skal det være balkonger i 1. og 2.etg. på langfasaden i vestfløyen. Disse søkes
gjenbrukt. Den utvendige fasaden på oppholdsrommene, på disse to stedene, skal flyttes
utover, det samme med balkongene. Balkongene demonteres, mellomlagres og monteres på et
senere tidspunkt. Dette gjelder 3 stk. balkonger. Dersom dette ikke gir en rasjonell fremdrift
for entreprenøren, eller frigjøring på opplegget i fasadelivet er vanskelig å utføre uten å skade
elementene, må entreprenøren innkalkulere nye balkonger også her.
Nyproduserte balkonger skal ha overside med prima betongfinsih. Det skal ikke legges fliser
på balkonger.
20.11 Riving
Entreprenøren medtar all nødvendig riving. Dette er vist på riveplaner utarbeidet av
arkitekten.
Yttervegger m/vindu og teglforblending rives på alle gavlvegger hvor bygget skal utvides.
Det samme gjelder for fasaden og balkongelementene hvor det skal bygges nye oppholdsrom
i både vestfløyen og sydfløyen i 1. og 2.etg. Balkongelementene i vestfløyen gjenbrukes.
På steder hvor det bygges nye oppholdsrom rives innvendig vegg mellom eksisterende
beboelsesrom.
Det tas utsparing for ny dør i østfløyen 2.etg. i eksisterende bærevegg i betong. På samme
sted skal vindu fjernes og vegg bygges igjen.
Byggets stabilitet berøres ikke av den beskrevne rivingen.
21 Grunnarbeider
21.1 Klargjøring av tomt
Det er foretatt geotekniske undersøkelser på tomta.
Det vises til vedlagte geotekniske rapport for vurdering av grunnens beskaffenhet, «Rapport.
Grunnundersøkelser Geoteknisk vurdering, datert 24. januar 2001, utarbeidet av MulticonsultNoteby AS».
Før grunnarbeidene påbegynnes skal entreprenøren gjøre en vurdering av behovet for
tilstandskontroll av alle bygninger i nærområdet. Kopi av tilstandskontrollen oversendes
byggherren før grunnarbeidene starter. Evt. skader på nabobygg, som avdekkes etter
byggearbeidet, skal repareres kostnadsfritt av entreprenøren.
Tilbudet skal omfatte nødvendig markrydding, klargjøring av tomten for den bygningsmassen
som skal oppføres og all graving/sprengning for byggegruben.
Videre omfattes all utvendig og innvendig oppfylling for bygget, inkl. isolasjon av gulv på
grunn/bunnplate, isolasjon/drensplater og nødvendige grunnmursplater på utside av
grunnmurer/yttervegger.
I tillegg skal tomten forøvrig utgraves og opparbeides i henhold til arkitektens utomhusplan,
og denne beskrivelsens kapitel vedrørende utomhusarbeider.
Det skal ikke fylles masser på eller i nærheten av tomten uten avtale med byggherre, og det
forutsettes at alle masser som ikke er nødvendig for byggegrop/planering må kjøres bort.
Side 26 av 89
Det forutsettes at overvann og vann fra taknedløp ledes bort fra bygningen. evt. sigevann
langs ytterveggene skal avledes.
21.2 Fundamentering
Vedlagte rapport gjelder forrige utvidelse av sykehjemmet på begynnelsen av 2000-tallet,
men er relevant også for denne utvidelsen.
Grunnundersøkelsene viser at grunnen under planlagte nybygg generelt er fast. Byggene kan
fundamenteres direkte på løsmassene. Totalentreprenøren må prosjektere, vise hvordan
differansesetninger kan opptas. Underkant fundamenter bør føres minimum 1,0 m ned under
terreng.
Rundt bygget skal det etableres ringmur/sålefundament i betong. På innside av ringmur må
det påregnes pilastrer i søylepunktene.
Det er registrert fylling, matjord og øvrige masser med høyt humusinnhold ned til ca. 2-3 m
dybde. Fylling og humusholdige løsmasser under fundamentnivå masseutskiftes for å
minimalisere setningene.
Forutsatt at matjord og eventuelle humusholdige masser masseutskiftes, vil trolig eventuelle
setninger bli små. Det bør imidlertid etableres fuger mellom eksisterende bygg og tilstøtende
nybygg, slik at noen setningsdifferenser kan tillates uten at konstruksjonene skades.
Fundamenter, ringmur og gulv på grunn skal isoleres forskriftsmessig med hensyn på varme
og frostsikring. Ringmur langs fasader isoleres også utvendig. Utvendig isolasjon skal ha
pålimt fibersementplater. Det medtas også drensplater ”knotteplast” der det er behov.
Det skal kun benyttes drenerende og telesikre masser ved tilbakefylling til
bygningskonstruksjonene og ved oppbygningen for gulv på grunn. Masser benyttet til
oppfylling skal ikke inneholde radium i mengder over 200 Bq/kg, hvilket skal dokumenteres.
Arbeidene omfatter i tillegg alle utenomhuskonstruksjoner som er vist på arkitektens
tegninger. Så som støttemurer, underlag for utvendige plasser osv. Alle konstruksjonene skal
isoleres forskriftsmessig slik at setninger pga tele unngås.
Videre skal all utvendig og innvendig oppfylling for bygget være inkludert.
Grunnvannsstanden i området er ikke kjent.
22 Bæresystem
22.0 Generelt
Pålitelighetsklasse (Sikkerhetsklasse)
Bygget klassifiseres i Pålitelighetsklasse 2 i henhold til Tekniske forskrifter til Plan- og
bygningsloven 20100 hva angår plassering og bæreevne. NS-EN 1990:2002+NA:2008
”Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. Krav til pålitelighet.
Bygget er tenkt videreført med de samme løsninger som i det eksisterende bygget. Her er
bæresystemet utført av stålkonstruksjoner med dekker utført av hulldekkeelementer. Av
Side 27 av 89
hensyn til fremføring av tekniske føringer skal det så langt det er mulig unngås nedstikkende
bjelker fra underkant dekke.
Hvis entreprenøren finner det hensiktsmessig å benytte prefabrikkerte elementer i betong,
eller plasstøpte konstruksjoner, kan han tilby dette, så lenge de gitte krav overholdes.
Viste dimensjoner på tilbudstegningene er kun visualiserende. Det presiseres at entreprenøren
har det fulle ansvar for all dimensjonering og prosjektering. Entreprenøren er ansvarlig for
den endelige løsningen og skal kontrollere at denne tilfredsstiller gjeldende krav og
retningslinjer. Dersom han ved sin beregning av konstruksjonene finner å måtte forandre på
de oppgitte dimensjoner eller løsninger, skal han snarest gjøre byggherren oppmerksom på
dette, da det kan ha betydning for planløsninger, detaljer, fasader m.v. Slike eventuelle
endringer skal godkjennes av byggherren.
22.1 Søyler
Innvendige søyler utføres fortrinnsvis i stål. Dimensjoner på søyler skal velges slik at de,
inkludert brannbeskyttelse, skal kunne innbygges som angitt på arkitektens tegninger.
Utvendig runde betongsøyler i underetasje skal videreføres tilsvarende i nybygg. Søylene
støpes ut i stålforskaling.
22.2 Bjelker
Innvendig i bygget skal fortrinnsvis anvendes HSQ-bjelker av stål for opplegg av
hulldekkene. Bjelkene skal ikke bygge mer enn maks 30mm under hulldekkene.
22.3 Avstivende konstruksjoner
Bebyggelsen bygges på i tre av fløyene. Tilbyggene henges sammen med eksisterende bygg.
22.4 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner
Det vises til brannkonsept utarbeidet av Sweco.
23 Yttervegger
23.0 Generelt
Fasadetegninger og plantegninger viser yttervegger i sammenheng der tilbygg og påbygg er
markert. Det medtas kledningstyper tilsvarende det som er brukt i eksisterende bygning.
Fasadetegninger og plantegninger viser yttervegger i sammenheng og tilbygg og påbygg
markert.
Alle fuger, tilslutninger, etc. i yttervegger skal utføres som to-trinns tetting.
Bygningens lekkasjetall skal ikke overstige 1,5 ved trykkdiferanse på 50Pa testet etter
anerkjent metode
Det skal medregnes montering av stabile spikerslag i vegger for all veggfast innredning før
vegger lukkes.
23.1 Utvendig fasadekledning
Det medtas kledningstyper lik de som er brukt i eksisterende bygning.
1. Teglforblending.
Side 28 av 89
Det skal benyttes to typer tegl med ulik farge og format. Der ny teglforblending skal
skjøtes til eksisterende, skal teglforblending fortannes.
Tilbudt tegl skal være tilpasset norsk klima.
Teglforblending skal trappes med fallende terreng, tilsvarende eksisterende fasader.
Der tegl ikke monteres på utvendig pusset sokkel, skal det medtas stålvinkel for
opplegg. Stålvinkel festes i bakenforliggende dekkekant eller fasadebjelke i stål.
2. Trekledning. Liggende, utlektet.
23.2 Klimavegg
Forslag til vegg regnet innenfra og ut:
- 2x13 mm gipsplate med senkekanter
- 50mm bindingsverk med isolasjon.
- Diffusjonssperre.
- Isolert bindingsverk.
- Vindsperre
- Kledning fordelt iht plan- og fasadetegninger.
23.3 Innvendig isolering mot eksisterende uisolerte betongtrapper
Trapperommenes langvegg mot korridor (eksisterende utvendig vegg) skal på korridorside
isoleres (supplerende) som eksisterende. Ny og gammel isolering, inkl gipsplatekledning, skal
mot korridor ligge i samme liv.
Trapperommenes kortvegg (eksisterende utvendig kortvegg med rist) skal på korridorside
isoleres med 250mm isolert bindingsverk.
Vegg regnet fra korridorside og ut:
- 2x13 mm gipsplate med senkekanter
- Bindingsverk i stål/tre for 50 mm isolasjon. Spikerslag/profil bak alle skjøter.
Mineralull, klasse 33/36, skal fylle hele hulrommet.
- Aldringsbestandig diffusjonssperre 0,2 mm.
- Bindingsverk i stål/tre for 200 mm isolasjon. Mineralull, klasse 33/36, skal fylle hele
hulrommet.
- GU-gipsplate med profil bak alle vertikale skjøter og H-list i alle horisontale skjøter.
- Utlektet fibersementplate mot trapperom.
23.4 Utvendig isolering av betongsokler (ringmur)
Nye betongsokler mot terreng skal utvendig isoleres med trykkfast isolasjon av kvalitet egnet
som underlag for utvendig puss. Puss fra UK utvendig kledning til OK terreng.
23.5 Vinduer
Generelt skal nye vinduer utseendemessig være lik i eksisterende sykehjem i konstruksjon,
dimensjoner, oppdeling og fargesetting. Eksisterende farge RAL 7037 Staubgrau. Alle
vinduer og dører som rives skal erstattes med nye med kvalitet iht TEK 10.
Vinduer i beboerrom skal ha innadslående vindusdør som integrert del av vinduselementet.
Utenfor vindusdører skal det medtas rekkverk og håndlist for funksjon ”fransk balkong”.
For vinduer med 3-delt høyde, i hovedsak stuer og fellesrom med angitt brystningshøyde
BH=0 på plantegninger, skal glass i nedre felt ha innvendig heldekk silketrykk med farge
Side 29 av 89
RAL 7037. Innvendig skal brystningsfelt isoleres og avlukkes med diff.tett + gipsplate i plan
med innvendig veggliv..
Alle vinduer skal kunne pusses farefritt.
Vinduene skal være av vakumimpregnert trevirke, utvendig belagt med aluminium med farger
som eksisterende. Innvendig side skal malt hvite som eksisterende vinduer. Alle rom med
vindu skal ha luftefunksjon. Luftevinduer skal levers med ett-greps innadslående vindu med
vipp-funksjon (evt sperre for full åpning) . Vinduer skal kunne luftes samtidig som
solskjerming benyttes. Vridere skal være av rustfritt stål.
Glasstype skal velges på bakgrunn av inneklima og energiberegninger. Glass skal være klart
og fargenøytralt. Alle vinduer og vindusdører som står i høyde under 4m fra bakkeplan, skal
ha FG godkjente løsninger mht låsing og glassmontering. Det skal benyttes sikkerhetsglass i
henhold til PBL`s sikkerhetskrav. Vinduer skal være typegodkjent iht. NDVK til enhver tid
gjeldende kravspesifikasjon. Det vises generelt til NS3510.
Leveransen skal være komplett med alle beslag og systemer for lås og sikring. Dette skal
samarbeides med eksisterende systemer i forhold til utforming, drift og vedlikehold.
Utsatte vinduer skal ha 2-lags herdet og laminert sikkerhetsglass, iht. forskriftskrav, på begge
sider
Det skal medtas komplett innsetting, inkl. fuging, innvendige foringer belistning og
beslagarbeider. Evt. utvendige smyglister i aluminium, lakkert som vindu, skal medtas.
Utførelse og innsetting som for eksisterende vinduer.
Det skal medtas sålbenkbeslag og beslag mellom vinduer i rekke og hjørnevinduer. Alle
beslagarbeider skal utføres med detaljering tilsvarende eksisterende.
Side 30 av 89
Vindusbelistning beboerrom
23.6 Ytterdører
Generelt skal nye ytterdører utseendemessig være lik i eksisterende sykehjem i konstruksjon,
dimensjoner, oppdeling og fargesetting. Eksisterende farge RAL 7037 Staubgrau
Terrassedører utføres som isolerte tredører med glassfelt og utvendig kledd med aluminium.
Låsbare vridere.
Inngangsdør 1. etasje, vestfløy mot nord, skal utføres som to-fløyet aluminiumsdør med
glassfelt.
Alt glass i dører og sidefelt opp til en høyde av 1,5 m over gulv, skal være 2-lags herdet og
laminert sikkerhetsglass, iht. forskriftskrav, på begge sider. Alt glass skal være klart/nøytralt.
Det skal medtas komplett innsetting, inkl. fuging, innvendige foringer, belistning og
beslagarbeider. Evt. utvendige smyglister i aluminium, lakkert som vindu, skal medtas.
Ytterdører som brukes av pasienter, eller der driftstekniske grunner tilsier det, skal ha
nedsenket terskel (ok terskel tilnærmet lik ok gulv inne). Nivåsprang mellom ute og inne skal
ikke overstige 15 mm.
Det skal medtas sålbenkbeslag og beslag mellom vinduer i rekke og hjørnevinduer. Alle
beslagarbeider skal utføres med detaljering tilsvarende eksisterende.
Leveransen skal være komplett med alle beslag og systemer for lås og sikring. Dette skal
samarbeides med eksisterende systemer i forhold til utforming, drift og vedlikehold.
23.7 Utvendige persienner
Det skal medtas utvendige persienner for alle sør-, sørvest- og sørøstvendte vindus – og
glassflater.
Persiennelameller, persiennekasser og føringskinner skal ha likt utseende som eksisterende.
Side 31 av 89
Vinduer i nye stuer, romnr 1218, 1410, 2530, 2560, 3530 og 3560, skal ha motordrift med
automatikkstyring som kan overstyres manuelt pr rom. For øvrig nye vinduer skal
persiennene opereres tilsvarende eksisterende persienner.
23.8 Beslag
Det skal medtas gesimsbeslag, nødvendige inntekkingsbeslag, sprangblikk, sålbenkbeslag,
takrenner, nedløp, mv. Utførelse med forpatinert Titansink tilsvarende eksisterende bygning.
Lange beslag skal skjøtes slik at de kan oppta temperaturbevegelser – maks. avstand mellom
falser er 2,0 m. Vannbrettbeslag skjøtes minst mulig. Falser skal plasseres symmetrisk eller i
forhold til klednings og/eller vindusoppdeling. Der to flater som er beslått møtes, skal falsene
korrespondere. Skjøter og sammenføyninger skal utføres som doble stangfalser der annet ikke
er beskrevet. Alle beslag som avsluttes mot det fri, skal ha omslag og dryppkant.
23.9 Felt yttervegg eldste østfløy
I forbindelse med endring av eksisterende innredning, skal det etableres nytt baderom mot
yttervegg, romnr 3191. Her skal eksisterende vindu rives og nytt høytsittende monteres. Det
skal medtas panelt tilpasningsfelt i resterende del av åpning for revet vindu. Utførelse
tilsvarende som ved nærliggende baderom.
24 Innervegger
24.0 Generelt
For nye vegger, dører og glassfelt vises det til plantegninger.
Vegger med lyd- og brannkrav skal monteres i henhold til godkjent monteringsanvisning.
Det skal kun benyttes preaksepterte og anerkjente løsninger. Generelt er innerveggenes
detaljerte oppbygging ikke spesifisert, men detaljløsninger fra Gyproc katalog 2012 er lagt til
grunn på plantegningene.
Det skal medregnes montering av stabile spikerslag i vegger for all veggfast innredning før
vegger lukkes.
24.1 Lettvegger med/uten lyd-/brannkrav
Generelt skal veggene oppføres med stålstendere og standard 2x13 mm gipsplater på hver
side. Veggene bygges i varierende tykkelse og oppbygging avhengig av lyd-, brann- og
funksjonskrav.
Alle gipsplater skal ha forsenkede kanter for sparkling ved plateskjøter.
Alle hjørner og kanter skal være forsterket med metallprofiler for oversparkling.
Alle plater skal avsluttes mot tilstøtende gipsede konstruksjoner uten bruk av listverk. Der
hvor det oppstår sprekker/riss, skal det medregnes presis tetting med overmalbar, elastisk
fugemasse.
Utvendige vegghjørner av gips skal fendres med vinkellist av lakkert bjørk, 12x58x58mm.
Limes og stiftes med dykkspiker til bakenforliggende spikerslag.
24.2 Fliskledde vegger
Vegger i nye beboerbad skal flissettes som eksisterende, alle vegger. Utførelsen skal være
med samme fliskvalitet og utførelse som i eksisterende.
Side 32 av 89
Generelt skal det bak servanter (på malte vegger) settes flisfelt med BxH= 600 x 600 mm.
I kjøkken skal det settes flis mellom benkeplate og overskap.
Flislagte vegger skal ha utstyr plassert symmetrisk i flismønsteret, der ikke annet er vist på
skjema.
24.3 Innvendige dører
Fri bredde/-passasje skal uansett være iht forskriftskravet (uansett modulmål på dør)
Dører til beboerrom skal ha bredde 13M to-fløyet (lysmål min.1140 mm).
Korridordører skal kunne stå på dørholdermagnet forriglet til brannalarmanlegget.
Dører skal generelt utføres med heltre karmer og foringer som skal være ferdig malt fra
fabrikk. Dørblad leveres med overflater av høytrykkslaminat og hardved kantlister. Dørblad
skal ikke ha utstikkende kanter, dvs. kantlister og laminatflate skal ligge i samme liv.
Det skal være terskelfrie dører i korridorer og pasientområder og der det av driftstekniske
grunner ikke kan være terskler. Der brann- og lydkrav krever terskelløsninger i nevnte
områder, skal dette være brukervennlige terskler tilsvarende eksisterende sykehjem.
Alt glass i dører, sidefelt og glassvegger skal, opp til en høyde av 1,5 m over gulv, være 2lags herdet og laminert sikkerhetsglass, iht. forskriftskrav, på begge sider. Alt glass skal være
klart/nøytralt.
Det skal medtas dørstoppere av høy kvalitet og med solid innfesting.
24.4 Innvendige glassfelt
Innvendige glassfelt utføres med karmer og losholter i heltre bjørk, H=21M.
Det vises til plantegninger for lokalisering og dimensjoner.
Glassfelt skal ha losholt (ca høyde over gulv 800) med glass over og under. Alt glass opp til
en høyde av 1,5 m over gulv, skal være 2-lags herdet og laminert sikkerhetsglass, iht.
forskriftskrav, på begge sider. Alt glass skal være klart/nøytralt.
25 Dekker
25.1 Frittbærende dekker
Entreprenøren står fritt til å velge hulldekker , plasstøpte dekker eller annen
bærekonstruksjon. Dekket over 2.etg. (taket) bygges også i enten plasstøpt betong eller
hulldekkeelementer.
Den totale løsningen av dekkekonstruksjonen må tilfredsstille kravene til både
luftlydisolasjon og trinnlydisolering mellom etasjene.
Dekkene i oppholdsrom skal ha banebelegg som øverste skikt.
Badgulvene skal ha sklisikkert banebelegg og innstøpte elektriske varmekabler. Fall til sluk
og høydeforskjell mellom sluk og dørterskel i henhold til forskriftene.
25.2 Gulv på grunn
Gulv på grunn med underbygging skal utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 522.111.
Minimumsarmeringen skal være minst det dobbelte av hva som kreves i henhold til NS-EN
1992-1-1:2004 + NA:2008. Rundt søyler, hjørner, sluk etc. skal det legges inn
tilleggsarmering for å hindre opprissing.
Gulv på grunn isoleres i henhold til Teknisk forskrift 10.
Side 33 av 89
Gulvet skal utføres med dilatasjonsfuger/rissanvisere slik at sprekker i gulvet unngås. Fuger
og rissanvisere skal tilpasses gulvet med hensyn til søyler og innstøpningdetaljer osv.
Mot vegger, søyler og andre elementer som gir fastholding av gulvet, skal det etableres fuger
10-20 mm brede. Fugen forsegles med silikonbasert fugemasse.
Det skal gjøres tiltak mot inntrengning av radongass ved at det legges ut duk under alle gulv.
Duken skal være godkjent til formålet. Der hvor duken avsluttes mot vegger og
gjennomføringer skal det tettes forskriftsmessig.
Før gulvarbeidene påbegynnes skal entreprenøren fremlegge en støpeplan som angir
støpeskjøter, fuger, rissanvisere etc.
25.1 Gulvbelegg
Generelt skal det brukes tilsvarende gulvbelegg i nybygg som i eksisterende bygg.
 2mm Tarkett Eminent, eller tilsvarende, i tørre rom.
 2mm Tarkett Safe T, eller tilsvarende, i våte romm
 2mm Corkment trinnlyddempende, eller tilsvarenede.
Der nytt og eksisterende gulvbelegg møtes skal OK gulvbelegg være det samme..
I korridorer skal legges banebelegg over trinnlyddemper
Våtrom skal ha sklisikkert belegg.
Så langt det sammenfaller med eksisterende detaljering, skal belegget avsluttes med 100 mm
oppbrett i korridorer, lager, våtrom mv.
Alle belegg skal tåle trafikk med traller med de laster som kan forventes i bygget.
Banebelegg skal limes og helsveises med sveisetråd med farge som belegg.
Banebelegget skal legges i lengderetningen i langstrakte rom.
Der to belegg, eller to forskjellige farger (ikke mønster) møtes, skal disse skjøtes under
dørblad i lukket posisjon.
25.2 Fotskraperist / tørkematte
Utvendig inngangsparti mot nord skal det medtas drenert grube av betong med
varmgalvanisert fotskraperist. Bredde x lengde grube / rist ca 1200 x 2500
Innenfor inngangsdørene legges tørkematter type Ruja Robust Enchance eller likeverdig
forsenket i gulv. Størrelse på min. 1200 x 1500 mm.
25.3 Nytt gulvbelegg i eksisterende stuer
I eksisterende stuer som skal utvides, skal eksisterende 15mm parkett over alt skiftes til
banebelegg. Det medtas alle kostnader for endring av beleggkonstruksjon til banebelegg, ikl.
Riving av eksisterende belegg.
Det forutsettes at ok nytt banebelegg i stue skal ligge i plan med ok banebelegg i korridor.
25.4 Himlinger innvendig
Det skal være nedlektet/nedhengte himlinger i alle rom med unntak av. Føringsveier må nøye
planlegges og fremlegges for byggherren i god tid for å hindre for lav himlingshøyde og
kollisjoner med vinduer etc.
Side 34 av 89
Generelt skal prinsipper for himlinger i eksisterende bygg videreføres i dette prosjektet med
hensyn på utforming, detaljer og materialer. Dette omfatter både fast gipshimling,
systemhimling og kombinasjoner av disse.
Høydesprang, skjørt i løpende himlingsflater, er angitt på planer. Skjørt skal bygges av
gipsplater for ferdige overganger til gipsede flater uten listverk. Utvendige kanter skal ha
stålvinkel for utsparkling og maling som tilstøtende flater.
Eksisterende korridorhimling
Side 35 av 89
Eksisterende betonghimling i beboerrom sett mot inngangsnisje
25.5 Himlinger utvendig
Det skal medtas fullverdig varmeisolering og himlinger under alle nye overhengende
bygningsdeler over underetasje. Det skal medtas himlinger UK alle tak over balkonger. I
hovedsak skal alle nye himlinger tilpasses eksisterende i detaljering, materialer og
fargesetting.
26 Yttertak
26.0 Generelt
Se takplan.
26.1 Innbygging av ventilasjonskanaler på tak
Eksisterende kanalføringer på tak skal forlenges over tilbygg.
I tillegg må påregnes lokale suppleringer i forbindelse med utvidelse av stuer.
Det medtas forlengelse av eksisterende isolert trekonstruksjon, sider og topp.
Konstruksjon tekkes som takflate for øvrig.
26.2 Isolasjon på betongdekke
Nytt betongdekker over 2. etasje.
Det skal isoleres og tekkes med fall til sluk.
Det medtas tilpasning til takoppbygg for kanalføringer.
Nødvendig dampsperre og innfesting skal medtas.
26.3 Tekking av ståltak
Omfatter tak over carport i U. etasje.
Det skal isoleres med fall til utvendig renne og nedløp.
Det skal medtas tekking med Sedum, eller tilsvarende. Komplett konstruksjon.
Side 36 av 89
26.4 Nytt tak over eksisterende ventilasjonsrom, midtfløy
I forbindelse med ventilasjonsarbeider, skifting av aggregater, etc, skal tak rives i sin helhet.
Se rivekapittelet.
Det medtas etablering av nytt tak med utforming og materialbruk som eksisterende. Det
presiseres at ventilasjonsrommet skal ha uendret geometri.
26.5 Nytt tak over balkonger
Over samtlige balkonger skal det bygges nye, uisolerte tak i utstrekning som vist på planerog fasadetegninger. Tak skal ha opplegg på forlengede balkongsøyler og bæreprofiler av stål.
Tak skal ha integrerte taknedløp med nedløp balkonger.
26.6 Røykluke
Det skal monteres ny røykluke i tak over 3 stk eksisterende rømningstrapper, inkl saging for
åpning i betongdekke..
Dimensjon 1x1m. Det skal medtas komplett røykluke, inkl foringer, inntekking på tak og
forskriftsmessig forrigling til brannvernanlegg.
27 Fast inventar og utstyr
27.0 Generelt
Det skal medtas ny og supplerende innredning som anvist på plantegninger og spesifisert i
dette kapittel.
På toaletter skal det generelt leveres og monteres komplett innredning og garnityr med
helhetlig design. Kvalitet rustfritt stål.
Over servanter skal det medtas speil, B x H = 600 x 900 mm med slipte kanter.
På vegg med fliser skal speilet felles inn.
Dispensere for såpe, fuktighetskrem, desinfeksjonsmiddel, toalett- og håndklepapir skal
leveres av byggherren, men monteres av totalentreprenør etter medgått tid. Byggherre anviser
hvor det skal være slikt utstyr.
27.1 Gardinskinner
Over alle vinduer skal det medtas gardinskinne som eksisterende.
27.2 Bildelister
I alle beboerrom og stuer skal det medtas billedlist som eksisterende.
27.3 Takmontert personløfter
I alle nye beboerrom /bad skal monteres enkeltskinne i tak for personløfter. Personløfter skal
medtas. Skinne og personløfter som eksisterende. Skinne skal monteres kontinuerlig i høyde
uk baderomshimling. Det medtas sliss for skinne over dør i baderomsvegg. Forsterkning av
vegg/himling på bad vil være nødvendig. Dette i samråd med byggherre.
27.4 Skilt
Det skal medtas nødvendig skilting og dørmerking. System som eksisterende.
Side 37 av 89
27.5 Fendring og håndlister innvendig
Det skal medtas veggfendring i omfang og utførelse som i eksisterende bygning. Det samme
gjelder omfang og utførelse av håndlister i korridorer. Solid innfesting med bakenforliggende
spikerslag.
27.6 Beboerrom
27.6.1 Garderobeskap
Det medtas komplette garderobeskap tilsvarende eksisterende. Produkt skal godkjennes av
byggherre.
27.6.2 Hattehylle/garderobestang
Det medtas hylle tilsvarende eksisterende
27.6.3 Bad i beboerrom
Det skal medtas komplett baderomsinnredning av type Bano, eller tilsvarende. Toalett skal
være av type hev/senk og elektrisk drevet.
27.6.5 Bad i smitterom
Romnr 2511 og 2521
Det skal medtas levering og montering av dekontaminator av type Getinge FD frittstående,
eller likeverdig. Se plantegning.
Det skal medtas gjennomstikkskap av type Rupro BS10/300, eller tilsvarende, mellom
baderom og tilstøtende sluse.
27.6.4 Skinne for dusjforheng
På alle bad skal det medtas nedhengt skinne for dusjforheng, tilsvarende eksisterende.
Dispensere for såpe, fuktighetskrem, desinfeksjonsmiddel, toalett- og håndklepapir skal
leveres av byggherren og monteres av totalentreprenør.
Dispensere for såpe, fuktighetskrem, desinfeksjonsmiddel, toalett- og håndklepapir skal
leveres av byggherren og monteres av totalentreprenør.
27.7 Fellesarealer
27.7.1 Korridorer
Det medtas veggfendere, håndløpere og hjørnebeskyttere som eksisterende.
27.7.2 Kjøkken i nye stuer. 4 stk
Romnr 2530, 2560, 3530, 3560
Høytrykkslaminat utførelse. Fronter med kanter av heltre bjørk. Fulldempete hengsler og
skinner. Nødvendige foringer mot vegger og tak, sokler og vanger, lyslist. Høytrykkslaminat
benkeplate med kant av heltre bjørk. Kvalitet for institusjonsbruk.
Elementtyper:
 Foringer mot sidevegger.
 Sokler
Side 38 av 89






Overskap med hyller
1 stk mikrobølgeovn for innbygging i overskap.
Benkeskap med nedfelt kum (Intra Barents, eller tilsvarende)
Benkeplate (tilpasset lengde)
1 stk kjøleskap, lavt under benk
1 stk oppvaskemaskin for institusjon 30min, 85grader.
27.7.3 Kjøkken i eksisterende stuer.
Romnr 2306, 2406, 3306, 3406
Mellomlagrede kjøkkeninnredning skal remonteres. Benkeplate, sokler, sideforinger mot
vegger og hvitevarer som skal fornyes med kvalitet og utførelse som eksisterende.
Elementtyper nytt utstyr pr kjøkken:
 Sideforinger mot vegger.
 Sokler
 Benkeplate (tilpasset lengde)
 2 stk kjøleskap 1850
 1 stk komfyr m/komfyrtopp
 1 stk oppvaskemaskin for institusjon 30min, 85grader.
 1 stk mikrobølgeovn for innbygging i overskap.
 1 stk ventilatorskap
 1 stk benkeskap m/hyller
 1 stk skuffeseksjon
 2 stk overskap m/ hyller
27.7.4 Kjøkken i eksisterende stuer.
Romnr 2206, 3206
Mellomlagrede kjøkkeninnredning skal remonteres. Benkeplate, sokler, sideforinger mot
vegger og hvitevarer som skal fornyes med kvalitet og utførelse som eksisterende.
Elementtyper nytt utstyr pr kjøkken:
 Sideforinger mot vegger.
 Sokler
 Benkeplate (tilpasset lengde)
 2 stk kjøleskap 1850
 1 stk komfyr m/komfyrtopp
 1 stk oppvaskemaskin for institusjon 30min, 85grader.
 1 stk mikrobølgeovn for innbygging i overskap.
 1 stk ventilatorskap
 1 stk skuffeseksjon
 1 stk overskap m/hyller
27.8 Servicerom / andre rom
27.8.1 Vaskerom
Romnr 3193
2. etasje, eldste fløy mot øst
I nytt vaskerom, skal det medtas stålkum og opplegg for vaskemaskin og tørketrommel.
Eksisterende hvitevarer skal gjenbrukes. Det medtas fra og tilkobling.
Side 39 av 89
27.8.2 Lager
Romnr 3194
2. etasje, eldste fløy mot øst,
I nytt lager skal det monteres hyllesystem m/laminat hylleplater – 6 i høyden. Dybde 400 mm.
Lengde angitt på plantegninger.
27.8.3 MORS rom
Romnr 1322
Underetasje eksisterende motvest.
Det skal medtas kistekjøler av type Thermocold KFD, eller likeverdig, komplett høyskap med
hyller og stålkum.
27.8.4 Nytt kjøkken i dagsenter
Romnr 1419
Høytrykkslaminat utførelse. Fronter med kanter av heltre bjørk. Fulldempete hengsler og
skinner. Nødvendige foringer mot vegger og tak, sokler og vanger, lyslist. Høytrykkslaminat
benkeplate med kant av heltre bjørk. Kvalitet for institusjonsbruk.
Elementtyper:
 Foringer mot sidevegger.
 Sokler
 Overskap med hyller
 Overskap med mikrobølgeovn
 Benkeskap med nedfelt kum (Intra Barents, eller tilsvarende)
 Benkeplate (tilpasset lengde)
 Kjøleskap, lavt under benk
 Oppvaskemaskin for institusjon 30min, 85grader.
27.8.5 Nytt treningskjøkken i rehabiliteringsavdeling
Romnr 1411
Høytrykkslaminat utførelse. Fronter med kanter av heltre bjørk. Fulldempete hengsler og
skinner. Nødvendige foringer mot vegger og tak, sokler og vanger, lyslist. Høytrykkslaminat
benkeplate med kant av heltre bjørk. Kvalitet for institusjonsbruk.
Alle elementer er tilpasset høyde 2100.
Deler av innredninger skal monteres med hev/senk-funksjon
Disse elementene er markert med understrekning.
Elementtyper:
 Foring mot vegger
 Overskap med hyller
 Overskap med mikrobølgeovn
 Ventilatorskap for volumhette
 Benkeplate med nedfelling i komfyrtopp og kum (Intra Universo UNI200, eller
tilsvarende)
 Benkeplate over oppvaskmaskin
 Skuffeseksjon med benkeplate
 Overskap med hyller
Side 40 av 89
28 Trapper og balkonger
28.0 Generelt
Det vises til plan- og fasadetegninger.
28.1 Utvendige håndløpere
Oppgradert inngang 1. etasje mot nord.
I gangrampe skal det medtas håndlist av oljet tre og fester av varmgalvanisert stål.
Terrasse østfløy sør, utenfor dagsenter, og terrasse vestfløy sør, utenfor
rehabiliteringsavdeling skal det medtas håndlist av tre og varmgalvanisert stål på topp av
terrassebrystninger.
28.2 Balkonger
Utenfor nye stuer skal det produseres og monteres nye balkonger av prefabrikkerte
betongelementer. Tilsvarende skal det produseres og monteres nye balkonger av
prefabrikkerte betongelementer utenfor utvidete eksisterende stuer i fløy mot øst, sør.
Balkongene skal ha fall mot front og hull i dekke for nedløp og oppkant langs alle kanter
tilsvarende eksisterende balkonger.
Utenfor utvidete eksisterende stuer i fløy mot vest, skal mellomlagrede balkonger remonteres.
remonteres.
Det skal være trinnfri adkomst fra stue og kjøkken.
Balkongene monteres på bærekonstruksjon av runde søyler og konsoller av stål og ha feste i
vegg/dekkeforkant tilsvarende konstruksjon som i eksisterende bygning.
28.3 Balkongrekkvek
For samtlige nye og remonterte balkonger skal det medtas rekkverk med balustere i
varmgalvanisert stål og liggende trespiler. Utførelse, detaljering og overflatebehandling som
eksisterende rekkverk.
Side 41 av 89
Type rekkverk balkonger for eksisterende stuer som skal utvides
Side 42 av 89
Type rekkverk for nye stuer
Side 43 av 89
Franske balkonger beboerrom m/utvendig håndlist.
29 Riving. Provisorier
29.1 Rivearbeider
Totalentreprenøren skal ved gjenomgang av riveplaner, plantegninger og stedlige befaringer
gjøre seg kjent med riveomfang som prises og medtas i tilbudet.
Overordnet beskrevet skal følgende rives:
 Teglforblending, inkl stål bærevinkler, inn mot sjakter overgang tilbygg.
 Yttervegger og innervegger som er i strid med ny planløsning rives komplett, inkl
vinduer og dører.
 Tak over ventilasjonsrom, mellombygg, skal rives i sin helhet i forbindelse med
utskifting/supplering av ventilasjonsteknisk utstyr. Se RIV.
 3 stk balkonger vestfløy (3 stk betongelement) rives, inkl rekkverk og pergola.
Betongelement mellomlagres.
Side 44 av 89



2 stk balkonger østfløy (2 stk betongelement) rives, inkl rekkverk og pergola.
Himlinger i forbindelse med ny planløsning og tilpasning til nybygg.
Gulvbelegg i forbindelse med ny planløsning og tilpasning til nybygg.
Gulvbelegg i stuer, romnr 2206 og 3206 skal ikke rives.
29.2 Provisorier
I korridorerender i vestfløy og østfløy, U-, 1.- 2. etasje, medtas provisorisk klimavegg med
dør i akse A og K. Innvendig side skal ha overflate som tilstøtende arealer.
2 SAMMENDRAG BYGG
SUM Bygg overføres tilbudssammendrag
OPSJON
Som beskrevet i post 20.1
Alle priser eks. mva.
kr. ……………..….
kr. …….………….
Side 45 av 89
3 VVS-ANLEGG
30 Generelt
30.1 Generelt
Døli pleie- og omsorgssenter skal utvides iht. vedlagte arkitekttegninger.
I hovedsak skal ventilasjonsaggregater på tak rives og erstattes av nye. Nye arealer skal
forskriftsmessig forsynes med ventilasjon, varme og sanitærinstallasjoner iht. ARK-tegninger
og VVS-beskrivelse. Ventilasjon, varme etc. til eksisterende arealer skal ivaretas. Nye kanaler
til luft må kobles på eksisterende hovedføringer og nye varmekurser til utvidede arealer
kobles på samlestokk varme. Sprinkleranlegg og vann forlenges til å også betjene utvidedeog nye arealer. I tilknytning til de nye tilbyggene er det etablert sjakter for VVS-tekniske
føringsveier.
Denne spesifikasjonen beskriver grunnleggende funksjonskrav og krav til utførelse av de
VVS-tekniske anlegg for nye - og ombygde arealer. Vedlagt følger også skisser for nye
føringer på ventilasjons- og sanitæranleggene, samt der disse knyttes sammen med
eksisterende anlegg.
Spesifikasjonen gjelder som tilbudsdokument for de VVS-tekniske anlegg og som
retningslinjer for detaljprosjektering.
Arbeidene skal utføres som en del av en totalentreprise, og skal omfatte alle arbeider fra
dimensjonering ved prosjektering frem til komplett ferdig bygg. For alle anlegg definerer
spesifikasjonene funksjonskrav, generelle krav, dimensjoneringsdata og bruken av disse.
Anlegget skal være i full drift gjennom hele byggeperioden, og det må derfor tas særlige
hensyn til støy og støv. Det henvises her til felleskapittel for nærmere beskrivelse og hensyn
rundt dette.
Alt av VVS-teknisk utstyr merkes iht. TFM merkesystem.
30.2 Omfang av VVS-anleggene
VVS-anlegg skal inngå som komplette anlegg knyttet sammen med eksisterende anlegg, slik
at disse til sammen utgjør et komplett anlegg. Dette omfatter bl.a. prosjektering, levering,
montasje, igangkjøring, innregulering og dokumentasjon.
VVS-anlegg omfatter i dette tilfelle følgende systemer og kapitler:
System 31
System 32
System 33
System 36
System 56
System 73
Sanitæranlegg
Varmeanlegg
Brannslokkingsanlegg
Luftbehandlingsanlegg
Automatiseringsanlegg
Utomhusanlegg VVS
Side 46 av 89
De VVS-tekniske installasjoner skal utformes og dimensjoneres i hht. gjeldende krav som
stilles fra offentlige myndigheter, byggherre og bruker. Følgende dokumentasjon til grunn for
prosjektering av VVS-anleggene:
•
•
•
•
•
•
•
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, PBL 10).
Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift, TEK 10).
Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften, SAK 10)
Energimerkeforskriften.
Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 ”Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen”.
Norske kommuners sentralforbund, ”Normal reglement for sanitæranlegg”, siste utgave.
”NS-EN 12845 Faste slokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering,
installering og vedlikehold”.
• Byggebransjens våtromsnorm.
• VVS-bransjens varmenorm.
Det vil iht. Pbl. § 31-2 bli søkt om dispensasjon fra TEK10 § 14-7 Energiforsyning, da
løsning for energiforsyning ikke er avklart, samt at det vil medføre en uforholdsmessig stor
kostnad å etablere et fyringsanlegg basert på fornybar energi til kun nye/ombygde arealer.
30.3 Dimensjoneringsforutsetninger
Der det i de etterfølgende spesifikasjoner er angitt effekter eller mengder, må disse betraktes
som retningsgivende og entreprenøren skal ha alt mengdeansvar, samt beregningsansvar for
de aktuelle anlegg.
Følgende tabeller danner grunnlaget for dimensjonering av VVS-anleggene.
Temperaturer:
Betegnelse
Utetemperatur – dim. vinter.
Utetemperatur – dim. sommer
Utetemperatur – årsmiddel
Romtemperatur
Tilluftstemperatur – luftbehandlingsanlegg
Turtemperatur nye varmekurser
Returtemperatur nye varmekurser
Turtemperatur eksisterende varmekurser
Returtemperatur eksisterende varmekurser
Tabell 30.1: Temperaturer
÷ 24 °C
+ 26 °C / 60 % RF
3,5 °C
Se egen tabell
20 °C
55 °C
35 °C
80 °C
60 °C
Inneklima:
Merk: Luftmengdene for person- og materialbelastning forutsetter dokumenterbare,
lavemitterende materialer. I områder med eldre skal det legges til luftmengder som
kompenserer for luktproblematikk. I beboerrom skal det derfor legges til grunn 180 m3/h.
Temperaturkrav gjelder for temperaturer mellom dimensjonerende utetemperatur vinter og
dimensjonerende utetemperatur sommer.
Minimumsluftmengder:
Område
Person-
Material-
Temperatur-
Side 47 av 89
belastning
[m3/h pr. pers]
26
Beboerrom
Fellesrom
belastning
[m3/h pr. m2]
2,5
2,5
krav
[˚C]
24
22
Tabell 30.2: Inneklima og dimensjoneringsgrunnlag
Tabell 30.3 tar for seg personbelastning i relevante arealer (både nye og ombygde).
Rom
Beboerrom m/bad
Felles opphold m/kjøkken
Behandlingsrom
Oppholdsrom m/treningskjøkken
Felles opphold u/kjøkken
Trimrom m/undervisning
Opphold m/akt. kjøkken
Ergo-/fysioterapirom
Mors-rom
Flerbruksrom
Håndarbeid m/opphold
PC-arbeidsrom
Personer
1 / 180 m3/h
6
2
4
6
25
10
3
2 + lukt
Kfr. med Nittedal kommune
10
4
Tabell 30.3: Personbelastning
Kanalhastigheter:
Betegnelse
Grenkanaler i rom
Fordelingskanaler på etasjenivå
Sjaktkanaler og kanaler i teknisk rom
Maks lufthastighet [m/s]
2,0 – 3,5
4,0 – 4,5
5,0 – 6,0
Tabell 30.4: Kanaldimensjonering
Trykktap og hastighet i nye rørstrekk:
Anlegg
Varmeanlegg
Maks trykktap
[mm VS/m]
10
Maks vannhastighet [m/s]
1,0
Tabell 30.5: Trykktap og hastighet
30.4 Krav til prosjektering/tegninger for VVS-anleggene
Spesifikasjonen angir kun omfang og muligheten for løsning av det VVS-tekniske anlegg.
Generelt medregnes alt utstyr som er nødvendig for å tilfredsstille godkjent funksjonelt anlegg
basert på vedlagte tegninger.
30.5 Krav til FDV-dokumentasjon
Det skal utarbeides komplett utarbeidelse av FDV-dokumentasjon for de VVS-tekniske
anlegg. Dokumentasjon skal leveres byggherren i 2 eksemplarer i papir samt digital kopi på
minnepinne (DWG). Skal leveres i formatene ifc eller rvt.. FDV-dokumentasjonen skal
minimum inneholde følgende:
• Funksjonsbeskrivelser.
• Komplette materialspesifikasjoner og brosjyrer.
• Feilsøkingsskjema.
Side 48 av 89
•
•
•
•
Innreguleringsprotokoller for vann- og luftmengder.
Lydmålinger.
Igangkjøringsprotokoller for aggregat, pumper og automatikk.
«As-built»-tegninger.
30.6 Opplæring
Entreprenøren skal gi brukerne opplæring i bruk og vedlikehold av alt teknisk utstyr.
Entreprenøren har alt opplæringsansvar mot byggherre/brukere.
30.8 Reklamasjonsperioden
I reklamasjonstiden skal entreprenøren utføre kontroll på anlegget, kontrollere at instruksen
blir fulgt og foreta nødvendige etterjusteringer.
To ganger i første år (sommer og vinterforhold), samt en gang i hvert av de påfølgende år,
skal entreprenøren foreta kontroll av anlegget og sende rapport til byggherren. Denne rapport
skal inneholde alle opplysninger om anleggets drift, eventuelle mangler som er på anlegget og
de rettelser som måtte være foretatt. Ved avvik må årsak finnes og utbedres.
30.9 Utstyrsleveranse
I tilbudet skal det medfølge spesifikasjon av tilbudt utstyr. Det skal leveres fullstendig
dokumentasjon av levert og montert utstyr i hht. spesifikasjoner og datablad, som skal inngå i
den totale FDV-instruks utarbeidet av entreprenør.
Eventuelle avvik fra beskrevne løsninger skal klart fremgå i entreprenørens tilbud, og kan for
eksempel ikke skjules ved kun å henvise til produktblad.
30.10 Anmeldelser
Entreprenøren skal forestå og bekoste alle nødvendige anmeldelser av VVS-anlegg til
offentlige myndigheter.
31 Sanitæranlegg
31.1 Generelt
Av sanitærutstyr skal det i hovedsak leveres bad på beboerrom plan 1 og 2, etablering av nye
fellesbad og vaskerom, flytting av kjøkkeninnredning i felles oppholdsrom og etablering av 2
stk. kjøkken i underetasje.
Alt arbeid og midlertidig utstyr for tilkobling mellom nytt og eksisterende VVS-teknisk utstyr
skal medtas.
31.2 Vannforsyning
Sanitærutstyr i nye arealer knyttes til eksisterende vannledninger, som kan forlenges fra
endene på hver berørte fløy, hvis kapasitet tilsier dette. I ombygde arealer vil det bli noe
flytting av eksisterende sanitærutstyr, montering av nytt, samt omlegging og forlengelse av
røranlegg.
Side 49 av 89
For installasjon i alle våtrom og alle andre rom hvor det ønskes skjult rørføring benyttes «rør i
rør»-system fra sentral fordeler og frem til de enkelte utstyr. Alt utstyr skal ha separat
avstengningsmulighet.
31.3 Spillvann
Spillvann i nye tilbygg skal tilknyttes eksisterende bunnledningsnett, kfr. vedlagte
bunnledningstegninger. Ledninger over grunn skal legges i støydempet MA-kvalitet. Mindre
avløp som fra servanter o.l. skal det benyttes PP-rør.
Ved flytting av kjøkken vil spillvann måtte legges om. Nytt beboerrom og vaskerom i 2. etg.
vil medføre etablering av nytt avløp og sluk, som tilknyttes eksisterende avløp i 1. etg.
For bunnledning benyttes rødbrun PVC.
Det må sikres at byggets spillvann er jordet.
31.4 Overvann
Det skal etableres taksluk på tilbygg, iht. takplan fra ARK. Avløp fra taksluk kan gå via sjakt
og tilknyttes eksisterende bunnledning.
Ledninger over grunn skal legges i støydempet MA-kvalitet. Rørene skal pga. kondens
isoleres med cellegummi.
For bunnledning benyttes PVC.
31.5 Utstyr
Hovedføringer legges i kobberrør. Vannledninger og innvendige overvannsledninger isoleres
med cellegummiisolasjon med limte skjøter. Synlige ledninger mantles. I underordnede rom
males isolasjonen. Synlige rørledninger skal være i forkrommet utførelse. I forbindelse med
ombygde arealer kan det vurderes malte, isolerte vannrør ved synlige, lange strekk.
Samtlige vannledninger legges med avtappingskraner og slik at de kan tømmes.
Utstyr skal generelt leveres som vist på ARK-tegning.
Alt utstyr skal ha lokale avstengningsventiler.
Alle armaturer er av ettgrepstype med mykstengning og med vannsparehendel. HC-servanter
skal ha handicap-hendel på armaturet.
WC, servanter, urinaler etc. skal være standard, hvitt sanitærutstyr. Alle WC skal leveres med
hardplastsete og –lokk. Kummer, utslagsvasker etc. skal være i rustfri utførelse.
På HCWC benyttes utstyr spesialtilpasset disse. Armlener skal monteres på klosettet.
Servanter skal være inkl. bærejern, armatur, propp, kulekjede, kjedefeste og flaskevannlås.
Propp og kulekjede skal ikke monteres men overleveres byggherren.
Hobbyrom: Eksisterende servanter byttes til stålkummer.
Side 50 av 89
Det etableres vaskekum, sluk og opplegg til vaskemaskin på rom 3193.
Nye beboerrom plan 1 sør/øst utstyres med dekontaminator på bad (hhv. rom nr. 2521 og
2511).
Fellesstuer i tilbygg 1. og 2. etg. skal ha opplegg for vaskekum innfelt i kjøkkenbenk og
oppvaskmaskin.
Alle dusjbatteri leveres i hærverksikker utførelse. Dusjer leveres med termostatbatteri samt
dusjsett bestående av armert dusjslange, glidstang og dusjhode, alt i forkrommet utførelse.
Dusjhoder skal være av type som gir store dråper.
Gulvsluk skal være i rustfritt stål. Rustfri rist tilpasses flis eller gulvbelegg. Vannlås skal være
demonterbar.
Vann og avløp skal også tilkobles utstyr levert av andre.
31.6 Trykkprøving
Alle forbruksvannsledninger skal trykkprøves og skal ikke vise tegn til lekkasje.
Trykkprøving av vann og avløpsrør skal utføres iht. NS 3551.
32 Varmeanlegg
32.1 Generelt
Varmeanlegget er i dag vannbårent og består av en oljekjel og en el.kjel, med temperaturnivå
80/60 °C, som betjener radiatorer, delvis varmtvannsberedning og varmebatterier til
ventilasjon.
Nye rom skal forsynes med vannbåren varme vha. radiatorer. Det etableres nye forgreininger
fra samlestokken på varmekursen og ut til de respektive fløyene, ettersom eksisterende
forgreininger ikke har tilstrekkelig kapasitet til å betjene nye arealer. Ventilasjonskurs
benytter eksisterende rørstrekk, men entreprenør er ansvarlig for å ivareta nedshunting av
temperatur på denne kursen.
Ny varmekurs skal også shuntes ned, slik at radiatoranlegget i nye rom har tur/returtemperatur på 55/35 ˚C. Ombygde arealer med behov for supplerende radiatorer skal tas
ut for samme temperaturnivå som eksisterende nivå (80/60 ˚C).
Det skal leveres elektriske varmekabler i gulv på nye- og ombygde baderom.
Alt arbeid og midlertidig utstyr for tilkobling mellom nytt og eksisterende VVS-teknisk utstyr
skal medtas. (Dette inkluderer også nedtapping, spyling og påfylling av vann ved ferdigstilt
anlegg.)
Systemoppdeling
Beskrivelse
Temp.nivå [C] Aktuelle arealer
Radiatorer
80/60
Supplering, eksisterende rom
Radiatorer
55/35
Nye arealer
Side 51 av 89
Gulvvarme
-
Baderom
Ventilasjonsvarme
55/35
Nye aggregater (36.01 og 36.02)
Tabell 32.1: Temperaturnivå nye og gamle kurser.
32.3 Ventilasjonsvarme
Varmebatteriene i ventilasjonsaggregatene forsynes med varmt vann fra fyrrom i kjeller, jf.
tabell 32.1 og kap. 36.
Det skal medtas utstyr og montering for energimåler.
32.4 Radiatoranlegg
Radiatorer forsynes med varmt vann fra fyrrom i kjeller. Systemene består av
sirkulasjonspumper plassert i teknisk sentral samt reguleringsutrustning for
vannmengderegulering. Radiatorer i nye arealer dimensjoneres for vanntemperatur 55/35 °C
og romtemperatur 22 °C. Radiatorer i eksisterende/ombygde arealer dimensjoneres for 80/60
˚C og romtemperatur 22 ˚C. Vanntemperaturen utekompenseres sentralt.
I arealer med vindu helt til gulv benyttes gulvmonterte listradiatorer.
Vindfang skal utstyres med radiatorer med god kapasitet. Varmeanlegget i byggenes ytre
soner skal som hovedregel utstyres med minimum ett varmelegeme under hvert vindu.
Radiatorer skal reguleres på samme måte som i eksisterende bygg.
32.5 Materialbruk
Ledningsnett for varmeanlegg opp til og med DN 50 utføres tykkveggede sorte stålrør. For
dimensjoner fra og med DN 65 benyttes sømløse eller sveiste stålrør med stålkvalitet og
trykklasse i hht. NS 5585. Der trykklasse ikke er oppgitt, benyttes NT6.
For mindre, synlige ledningsføringer skal benyttes rustfrie stålrør og rørdeler.
Alle rør skal isoleres mot varmetap. For lavtemperatur varmekurser (opp til ca. 60 °C)
benyttes cellegummi, for høyere temperaturer benyttes mineralullskåler. Synlige rør inntil DN
50 mantles med Isogenopak el.l. For større dimensjoner benyttes alu.mantel.
NB! I rømningsveier skal ikke kombinasjon Isogenopak og cellegummi benyttes.
32.6 Trykkprøving
Alle varmeledninger skal trykkprøves og skal ikke vise tegn til lekkasje.
Prøvetrykk: 10 bar
Tidsperiode: 1 time
Rapport utarbeides
33 Brannslokningsanlegg
33.1 Generelt
Det er etablert sprinkleranlegg i eksisterende bygningsmasse.
Eksisterende sprinkleranlegg må bygges om/utvides slik at dette også kan dekke nye og
ombygde arealer.
Side 52 av 89
Sykehjemmet skal være i full drift under hele byggeperioden. Dette betyr at eksisterende
sprinkleranlegg skal være operativt så lenge som mulig, ved at det som er nytt- og det som
skal bygges om må forberedes for tilknytning i forkant. Dersom deler av anlegget må settes ut
av funksjon skal tidsperioden begrenses til et minimum og aktuelle tiltak skal være iht NS-EN
12845.
Ny bygningsmasse skal fullsprinkles iht. brannteknisk rapport. I tillegg skal det sprinkles i
areal i eksisterende bygg (større deler av underetasje, del 1) som p.t. ikke er sprinklet (lager
seremonirom, vaktmesterrom etc.), samt tilleggssprinkling på utvidede fellesrom. Det må
påregnes noe ombygg av eksisterende sprinkler i ombygde arealer i 2.etg. Samt noe
komplettering på sprinklersentral.
Sprinkleranlegget skal utføres i henhold til " NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer.
Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold”, siste utgave.
Anlegget skal installeres slik at det i størst mulig grad blir integrert som en del av bygget, uten
unødige åpne føringer.
Prosjektering og installasjon skal utføres av FG-godkjent firma.
Det må utarbeides hydrauliske beregninger som viser anleggets krav til vann og trykk ut i fra
dimensjonerende forhold.
Tilgjengelig vannmengde og trykk må kontrollmåles på stedet.
Komplett utstyr for måling av vannmengde (GAP meter) monteres før sprinklerventil.
I tillegg må det monteres trykkvakt (med overvåkning) på vanninnlegg. Stengeventiler og
trykkvakter på eksisterende sprinklerventil må sikres/overvåkes iht gjeldende regelverk.
Entreprenør må påse at det er nødvendig trykk tilgjengelig fra offentlig nett for utvidelse av
eksisterende sprinkleranlegg, samt at eksisterende vanninnlegg og rørstrekk er av tilstrekkelig
dimensjon.
33.2 Ledningsnett
Plassering av sprinkleranleggets komponenter og rør gjøres i samsvar med aktuelle regler og
samordnes med øvrig montert utstyr i bygget. Sprinklerrør må legges slik at de andre tekniske
installasjoner gis tilstrekkelig plass for vedlikehold og utskiftning. Rørene må overalt være
solid klamret iht aktuell regler med galvaniserte klammer og oppheng.
Rørledningene må legges opp på en slik måte at de fritt kan ekspandere frem og tilbake uten
skade ved temperatursvingninger.
Ledningsnett for sprinkleranlegg skal primært etableres på basis av godkjente
stålrørsløsninger.
Alle ledningsnett skal minimum tilfredsstille trykklasse PN10.
Ledningsnett for sprinkleranlegget skal utføres med sorte smijernsrør og adusert fittings for
dimensjoner opp til DN 50 og for større dimensjoner skal røranlegget utføres i heltrukne
stålrør med sveisede skjøteforbindelser eller andre godkjente mekaniske forbindelser.
Mannesmann rør aksepteres ikke.
Rør til og med DN 50 er angitt etter NS 5587, mellomserie.
Side 53 av 89
Dimensjoner større enn DN 50 er angitt etter NS-ISO 4200, normal veggtykkelse, serie 1 med
deler av stål med tilsvarende styrke og kvalitet.
Alle nye sprinklerør skal rengjøres for rust og fett og påføres ett strøk rusthindrende maling
før montasje og ev. malingsflikk etter montasje.
Alle synlige rør grunnes og males med 2 strøk i farge, oppgitt av arkitekt.
33.3 Sprinklerhoder
Sprinklerhodenes termiske følsomhet skal være av typen Kvikk Respons, men må tilfredsstille
punkt 14.5.1 i regelverket.
Nedadrettede spray sprinklerhode benyttes for montering i himling.
Oppadrettede spray sprinklerhoder benyttes for bl.a. montering i hulrom over himling, lager,
samt i lokaler uten himling. Det kan benyttes nedadrettede hvis plasshensyn m.h.p. høyder
krever dette.
Veggsprinklerhoder benyttes der dette er mest hensiktsmessig med hensyn til
himlingsløsninger og romutforming men må tilfredsstille punkt 14.2.3 i regelverket.
Leverandørens spesifikasjoner med hensyn på K-faktor, min. vanntrykk etc. skal benyttes som
data i den hydrauliske beregningen.
Sprinklerhoder som kan bli utsatt for mekanisk berøring/skade skal også beskyttes med
korrosjonsbeskyttede stålgitre.
Hodene monteres etter at malerarbeidene er fullført.
33.4 Prøving og instruks
FGs regelverk og prosedyrer, samt NS EN 12845 legges til grunn.
33.5 Merking, dokumentasjon, befaring m.m.
All skilting, merking, skiltprøver og overtakelsesprøver skal leveres i h.h.t. aktuelle regler
All merking skal utføres iht. aktuelle regler. Skiltene utføres med komponentbetegnelse i
klartekst. Hvor merkepunktene ligger skjult plasseres skilt med undertekst ved adkomstluke
eller på vegg ved himling.
Det det må utarbeides dokumentasjon på anlegget iht NS-EN 12845.
33.6 Trykkprøving
Alle sprinklerrør/ledninger skal trykkprøves og skal ikke vise tegn til lekkasje.
Prøvetrykk: 15 bar
Tidsperiode: 2 timer
Rapport utarbeides.
Avsluttende trykkprøving av rørsanlegget utføres av entreprenøren når anlegget er ferdig
montert.
Eventuelle lekkasjer må omgående tettes, hvoretter ny trykkprøving utføres. Trykkprøvingen
skal kontrolleres og protokolleres av byggeleder. Entreprenøren må derfor avtale tid for
Side 54 av 89
trykkprøving med byggeleder. Rapport skal godkjennes av byggherren, utarbeides av
entreprenøren og skal inneholde anlegg som er trykkprøvd, beregningstrykk, prøvetrykk,
iakttakelser under prøving og dato.
33.7 Funksjonsprøving
Alle funksjonsprøver skal utføres i henhold til aktuelle regler.
Rapport som skal godkjennes av byggherren, utarbeides av entreprenøren, skal inneholde de
funksjoner som er prøvet, iakttakelser under prøving og drift.
36 Luftbehandling
Sykehjemmet skal være i full drift under hele byggeperioden. Dette betyr at eksisterende
ventilasjonsanlegg skal være operativt så lenge som mulig, ved at det som er nytt- og det som
skal bygges om må forberedes for tilknytning i forkant. Tilknytning av disse arealer må skje
samtidig med utskifting av ventilasjonsaggregatene.
Kanaler på tak gjenbrukes så langt det lar seg gjøre. For å forsyne nye arealer med
tilstrekkelige luftmengder, forlenges eksisterende – eller det etableres nye, parallelle kanaler
til sjakter, i tilknytning til nye arealer (kfr. ARK-tegninger, eksisterende VVS-tegninger og
vedlagte skisser).
Alt arbeid og midlertidig utstyr for tilkobling mellom nytt og eksisterende VVS-teknisk utstyr
skal medtas.
36.1 Ventilasjon av nye arealer
Ventilasjon til nye arealer
36.2 Ventilasjon av eksisterende arealer
Entreprenør må sørge for å ivareta dagens luftmengder til eksisterende del, slik at disse ikke
endres når aggregatene byttes ut.
36.3 Nye aggregater
Luftbehandlingsanlegg plassert i teknisk rom på tak erstattes med nye aggregater (system
36.01 og 36.02). Det må følgelig tas hensyn til arealmessige begrensninger i teknisk rom - kfr.
vedlagte tegninger. Aggregat til kjøkken, system 36.03 berøres ikke av ombygging.
Alle aggregater har filter, varme/kjølebatteri (kjølebatteri tilkobles eksisterende system i
teknisk rom på tak), varmegjenvinner og til-/fraluftsvifter. For sentrale ventilasjonsaggregater
benyttes filter klasse EU7 på tilluft og avtrekk (foran varmegjenvinner).
Aggregatet og ventilasjonsanlegg skal være utstyrt for VAV-regulering.
Alle aggregat skal dimensjoneres med maks 2,5 m/s over bruttoarealet og være oppbygd som
dobbeltmantlede kasse med 50 mm ubrennbar isolasjon. Alle insp.luker skal være hengslet og
alle batterier skal ha insp.mulighet på begge sider, hvis praktisk mulig.
Nye aggregater skal i tillegg leveres med ferdig intern automatikk for oppkobling mot sentralt
SD-anlegg levert av elektroentreprenør.
Side 55 av 89
Merk: Tilgjengelig strøm på bygget er på 230 V.
For alle systemer skal tillufts- og avtrekksvifter leveres med frekvensomformere.
Tetthetsklasse B iht. NS 3420
Det skal være plexiglass ved alle bevegelige komponenter for inspeksjon.
Aggregatet skal ha innvendig lys med egen bryter.
Aggregathus skal ha avløp for rengjøring.
Aggregatet skal ha styretablå med alle funksjoner plassert i teknisk rom (tak).
Brannkrav iht. bygningens krav skal tilfredsstilles (kfr. brannstrategi).
Entreprenøren skal dimensjonere og velge luftbehandlingsutstyr slik at de spesifiserte
klimakrav oppnås og kravet til økonomisk drift og vedlikehold ivaretas. Entreprenør skal i
tilbudet spesifisere hoveddata og ytelser for alt luftbehandlingsutstyr
Aggregatspjeld
Tillufts- og avkastspjeld skal utføres som sjalusispjeld iht. NS 3420. Spjeld skal være i
tetthetsklasse 3. Spjeldene leveres med nødvendige spjeldarmer og motorfeste. Spjeldmotorer
skal være av samme fabrikat som øvrig automatikk og skal leveres med fjærtilbaketrekk.
Filtre
Maksimal belastning av filtre 10 000 m3/h pr. m2 netto. frontareal.
Alle filter skal ha Magnehelich
I igangkjøringsperioden skal entreprenøren installere filtre. Disse må skiftes ut ved
overlevering. Det skal i tillegg leveres et sett resevefiltre til hvert aggregat.
Varmegjenvinnere
Varmegjenvinnere skal utføres i.h.h.t. NS 3420.
Det skal benyttes roterende gjenvinner. Minimums temperaturvirkningsgrad for roterende
gjenvinner 83 % ved utetemperatur – 23 ˚C og lik luftmengde for tilluft og avtrekk.
Temperaturbeskyttelse mot isdannelse på avtrekkssiden.
Minimums temperaturvirkningsgrad for kryssvarmeveksler er 60 % ved utetemperatur
– 23 ˚C.
Varme-/kjølebatteri
Det skal leveres vannbårent varmebatteri for 55-35 °C.
Frostsikringsfunksjon for varmebatteriet skal ivaretas.
Kjølebatteri skal integreres i aggregatet.
Vifter
Vifter skal være iht. NS 3420. Vifter skal være direktedrevne aksialvifter av type Wing eller
tilsvarende (kammervifter) med frekvensomformer. SFP skal minimum være 1,5 eller mindre
ved et eksternt trykk på 300 mm. Motorene skal leveres for 230 V.
Drift ved brann:
Det skal monteres røykmelder i tilluftskanal etter aggregatet.
Side 56 av 89
Ved utløst brannalarm skal gjenvinner stanse og aggregatet gå med full hastighet.
Ved utslag på røykmelder i tilluftskanal stanses kun tilluftsviften.
Aggregatlyddempere
For demping av støy fra tilluft- og fraluftsvifter til kanalsystem og utvendige omgivelser skal
det for hvert aggregat installeres nødvendige lyddempere.
Lyddempere skal være absorpsjonslyddempere (lyddemper med bafler). Med ubrennbart
absorpsjonsmateriale. Overflaten skal være utført slik at medriving av isolasjonsmateriale
ikke kan forekomme. Nødvendig behov for demping for å tilfredsstille de spesifiserte lydkrav
og byggeforskriftenes krav til utvendig støy skal beregnes av entreprenøren.
Filtervakt
Luftfiltre skal videre ha trykkfallsmanometer type Magnehelic serie 2000, for måling av
filtertrykkfall.
Vibrasjonsdemping
Det medtas nødvendige dempere for vibrasjonsdemping av aggregatet mot
bygningskonstruksjonene.
36.4 Systemoppdeling, mengder
System nr.
Plassering aggregat Betjener
36.01
Tekn.rom
Vestfløy
36.02
Tekn. Rom
Østfløy
Sum
Tabell 36.1: Veiledende kapasiteter, luftbehandlingsanlegg.
Kapasitet [m3/h]
28 000
26 000
54 000
36.5 Dimensjonering
Kfr. kap. 30
36.6 Lufttilførsel i rommet
Plantegninger viser prinsipielt forslag til føring av nye hovedstrekk med kanaler i bygget.
Entreprenør står selv ansvarlig for å prosjektere lufttilførsel, mengder til nye- og ombygde
arealer, samt tilhørende kanalnett.
I eksisterende kjøkken som bygges om til felles kjøkken/oppholdsrom, rives eksisterende
kjøkkenavtrekk og erstattes med eget, separat avtrekk over tak.
36.7 Kanalnett, tekniske bestemmelser
Kanaler skal være i hht. NS 3560 og NS 3561.
Dersom ikke annet er oppgitt skal den ferdige monterte kanal tilfredsstille tetthetsklasse B.
Det skal ikke benyttes innvendig isolasjon i kanalnettet uten at flaten mot luftstrømmen er
tilstrekkelig sikret mot oppflassing og medriving av fiber.
Alle innbyrdes skjøter, innvendig isolasjon i kanaler, aggregat og lydfeller, skal/forlanges
tildekkes/ klemt under blikkplate festet til kanalen. Det vil ikke bli tillatt brukt lim eller tape
for dette formål.
Side 57 av 89
Kanalene i sjaktene skal brannisoleres. Alternativt gjenstøpes sjaktene i etasjeskillerne.
Rent anlegg
Alt luftbehandlingsutstyr skal fra produksjon av utstyret til ferdig montert på stedet være rene.
Alt utstyr skal hele tiden være tildekket.
Inspeksjonsluker monteres i rimelig antall i kanalnettet. Lukene skal fortrinnsvis monteres i
siden på kanal.
Kanaloppheng
Kanaloppheng forutsettes å ha samme brannklasse som kanalen og utføres i hht. NS 3421.
Kanalene opphenges i godkjente spiroklammer eller vugger og innfestes til tak med
gjengestag utstyrt med bladhylse etter festet med L-jern. Patentbånd skal ikke benyttes.
Brannsikkerhet
Kfr. gjeldende brannkonsept.
39 Bygningsmessige hjelpearbeider for VVS-anlegg
Bygningsmessige og el.tekniske hjelpearbeider inngår hos hhv totalentreprenør eller el.
entreprenør.
Alt prosjekteringsarbeid, inklusive utarbeidelse av beskrivelse, spesifikasjon og tegninger for
nødvendige hjelpearbeider for entreprisen skal medregnes.
Tekniske entreprenører må gi opplysninger til totalentreprenør, slik at han kan prise alle
hjelpearbeider i forbindelse med VVS.
Hjelpeabeider skal utføres og følgende må kunne påregnes (listen er ikke uttømmende):
 Kjerneboring i hulldekker

Større utsparinger i dekker for kanaler og rør skal støpes igjen.

Det skal tas hull i lettvegger for VVS-anlegg

Utsparinger i murte/ støpte vegger inkl gjenmuring/ -støping i den grad dette
forekommer.

Branntetting av utsparinger i brannskillende vegger og seksjoneringsvegger.
Det henvises til byggets brannkonsept.

Innkassinger.

Innsetting av luker for inspeksjon.

Hulltaking i himlinger.

Tilpassing av sluk i gulv med forskjellig type overflater.

Tekking rundt taksluk.

Montasje og luke for tilgang til fordelerstokk eller montering av fordeleskap
for sanitærledninger
Side 58 av 89

Spikerslag for sanitærutstyr og radiatorer.

Spesialarrangement for vegghengt HCWC på beboerbad slik at det blir ca. 40
cm fritt rom i bakkant av WC
Demontering og rivearbeider
Alt av VVS-tekniske og bygningsmessige demontering- og rivearbeid som er nødvendig for
gjennomføring av entreprisen, skal medtas.
Demontering og fjerning av eksisterende ventilasjonsaggregater i teknisk rom på tak. Inkl. er
bl.a. bygningsmessig demontering og remontering for adkomst. Hvis demonterte materiale
ikke lar seg tilfredsstillende remontere, må nye materialer benyttes for å tilbakestille
funksjonen. Aktuelt løfteutstyr skal medtas.
Andre eksempler;
 Demontering av sanitærutstyr og tilhørende rørkomponenter der det skal inn nytt
utstyr. NB! Alle blind-ender på rør til forbruksvann skal fjernes.
 Demontere VVS-komponenter for tilrettelegging av montasje til nytt.
 Midlertidig demontering og remontering av eksisterende utstyr som skal beholdes,
etter montering av nytt utstyr.
56 Automasjon
56.1 Generelt
Det skal leveres lokal automasjon som skal integreres i eksisterende toppsystem i Nittedal
kommune. Eksisterende bygg har SD anlegg fra Hoist Energi (EM systemer).
Det eksisterende SD-anlegget vil derfor danne basis for hvordan skjermbilder og SROfunksjoner skal være.
Automasjon må samordnes tverrfaglig mot øvrige fagdisipliner til et komplett anlegg.
All programmering opp mot eksisterende system skal inngå i leveransen.
Automatiseringsanleggets omfang
Styring regulering og overvåkning av VVS tekniske anlegg og elektrotekniske anlegg skal
medtas i dette kapittel.
VVS tekniske anlegg, se kap 3:
• Ventilasjonsanlegg med integrert automatikk.
• Varmeanlegg, utvidelse.
• Sprinklersentral.
Energimåling av vannbåren energi:
• Varmeanlegg til kurs for nye ventilasjonsaggregater
Solavskjerming
Leveres av annen entreprenør.
Signaler til SD-anlegget:
• Drift / feil
Side 59 av 89
• Overstyring for vindusvask etc.
Undersentraler
Anlegget skal leveres med undersentraler for regulering, styring og overvåking.
Undersentralene skal være helt autonome og fungere som selvstendige enheter.
Entreprenør skal levere alt nødvendig undersentralutstyr inkl. strømforsyning og hjelpereleer
for digitale utganger.
Undersentralene skal kommunisere seg imellom for utveksling av data. Denne
kommunikasjon skal være uavhengig av annet utstyr enn undersentralutstyr.
En statusendring i en undersentral skal kunne detekteres i en annen undersentral i løpet av 1
sek.
Det skal finnes en kommunikasjonsport for lokal omprogrammering. Endring av programmer
skal også kunne utføres fra hovedsentral.
Grunnfunksjoner
Undersentralen skal ha eget hardware ur som synkroniseres med øvrige hardware ur på
undersentralnivå, og dersom sentral driftskontroll skal leveres, også med hovedsentral.
Alarmer skal tidsmerkes i undersentral og overføres til hovedsentral. Dersom hovedsentral er
ute av drift skal alarmer lagres i undersentral og overføres automatisk, umiddelbart etter at
kommunikasjon er oppnådd med hovedsentral.
RAM-minne skal ha batteri i spenningsforsyningen.
Historiske data skal mellomlagres i undersentral slik at når hovedsentralen er ute av drift eller
forbindelse til hovedsentralen ikke er tilstede, skal data ikke forsvinne. Videre skal overføring
av historiske data ikke belaste kommunikasjonen til hovedsentral slik at andre funksjoner blir
forringet. Det skal finnes mulighet i grunnprogram å bestemme vilkåret for overføring av
historiske data til hovedsentral. F.eks. avhengig av tidspunkt eller fyllingsgrad i RAM-minne.
Det skal finnes standardiserte innganger for motstandsgivere, 0-10 VDC og 0-4-20mA.
Det skal finnes adgangssperre slik at uvedkommende ikke kan omstille verdier i
undersentralens programmer.
Avlesninger av status skal kunne utføres uavhengig av adgangssperre dersom lokalt display
blir levert.
Generelle krav:
Entreprenøren skal inkludere all nødvendig bistand, fra så vel eget, som underleverandørers
personell, for idriftsettelse av anleggene tilpasset den virksomhet som skal foregå i
bygningen. All slik bistand skal ytes kostnadsfritt overfor tiltakshaver inntil anleggene er i
stabil normal drift.
Det skal utarbeides systemskjemaer, funksjonstabeller og funksjonsbeskrivelser for alle
systemer.
Automatiseringsanlegget skal leveres komplett utprøvet og idriftsatt etter ferdig installasjon
Side 60 av 89
Krav til produktene:
Det skal i størst mulig grad benyttes ett fabrikat av instrumenteringsutstyr. De valgte
komponenter skal ha en utførelse tilpasset beskrevet funksjon og plassering.
Det skal velges et måleområde tilpasset prosess slik at best mulig målenøyaktighet oppnås.
Kabelinnføring:
Alle komponenter skal ha mulighet for montering av nippel for kabelinnføring.
Spesielt for frekvensomformere gjelder at entreprenør skal levere EMC-nipler for motorkabel
i begge ender.
Kommunikasjon med ventilasjonsaggregater:
Ventilasjonsaggregat med integrert automatikk skal kommunisere med SD-anlegget slik at
betjeningen blir tilnærmet lik som for tilsvarende aggregater med automatikk levert av
entreprenøren. Gjelder 2 stk. aggregat.
Alt utstyr, programvare og idriftsettelse som er nødvendig for kommunikasjon skal medtas av
entreprenøren.
Entreprenøren er ansvarlig for å innhente alle nødvendige opplysninger fra leverandøren av
ventilasjonsaggregatet for å etablere kommunikasjonen.
Forutsatt at variablene finnes i kommunikasjonsprotokollen, skal følgende medtas i
hovedsentralens skjermbilder (prosess- og funksjonsbilder)
• Prosessbilde i henhold til krav for hovedsentralens systemprogramvare.
• Alle alarmer tilknyttes alarmbehandlingsprogram.
• Alle målinger vises.
• Alle driftsindikeringer vises.
• Alle analoge styresignaler vises.
• Luftmengde vises.
• Innstilling av luftmengder for redusert - hastighet skal kunne omstilles og avleses.
• Alle børverdier for regulatorer og grenseverdier skal kunne omstilles og avleses.
• Omstilling av kompenseringskurver.
• Tidsstyring av aggregatet tilknyttes SD-anleggets tidsstyre program.
• Driftstidsregistrering
• Funksjonsbeskrivelse for styre og reguleringsfunksjoner skal kunne leses ved å trykke på
funksjonsknapp i resp.prosessbilde.
Automasjonsfordelinger for lokal automasjon:
Automatiseringsentreprenøren skal levere fordelinger i henhold til beskrivelser/ kravspekk av
VVS tekniske anlegg i andre kapitler.
Fordelingene skal tilfredsstille Tavlenormen NEK 439:2013.
Godkjenningspliktig utstyr og materiell skal være CE-merket.
Fordelingen skal også oppfylle krav i henhold til EMC-direktivet og maskindirektivet
EN 60204-1
Side 61 av 89
Det må påses at IP-grad tilfredsstiller forskriftenes krav for de rom hvor tavlene plasseres.
Gulvmonterte skap skal ha sokkel med minimum 10 cm høyde. Utstyr skal ikke monteres
nærmere gulv enn 30 cm.
Temperatur i topp av fordeling tilpasses en omgivelsestemperatur som kan bli maksimum 30
grader C.
Mellom gruppene skal være minimum avstand på 30 % for utvidelser.
Det skal benyttes lastskillebryter for innkommende hovedkurs.
Det skal leveres et overspenningsvern på inntak. Overspenningsvernet skal tilknyttes
undersentral som en alarm.
Motorvern skal stilles på merkestrøm ved levering.
Ledninger for svakstrøm skal ha tverrsnitt 0,75 mm2. Fargene skal velges på en slik måte at
samme målenull har samme farge. Forøvrig skal fargene velges på en systematisk måte slik at
feilsøking forenkles.
Ledninger skal ha endehylser. Ledningskanaler fylles til max. 75 %.
Det monteres dobbel stikkontakt med jord på egen 10 Amp. sikringskurs, samt lysstoffrør for
intern belysning i tavlen.
Hjelpereleer som er tilknyttet digital utgang fra undersentral skal ha manuell
betjeningsmulighet slik at releet kan settes til PÅ selv om spolespenning er null.
Merking.
Graverte skilt skal være i hvit plastlaminat med sort tekst.
Fordelingen skal merkes med gravert skilt i front som viser fordelingsnr., spenningssystem,
spenning, og hvilken fordeling og kurs fordelingen forsynes fra.
For merking på skapfront og merkeskinner brukes graverte plastlaminerte skilt.
Samsvarserklæring
Det skal leveres samsvarserklæringer for fordelingene.
73 Utendørs VA
73.1 Overvann
Det skal etableres sluk i plasstøpt grube under rist ved inngang nord-vest. Avløp fra sluk skal
tilknyttes utvendig overvannsledning. Alternativ vurdering må avklares med kommunen.
73.2 Utvendig VA-ledningsnett
Alle nødvendige utvendige arbeider skal medtas; herunder nødvendige omlegging og
tilpasninger på tomtens VA-ledningsnett til spillvann og overvann fra nytt anlegg, arbeider
med grøfter, gjenfylling og tilbakestillelese av utvendige overflater.
Side 62 av 89
Spillvann og overvann fra nye tilbygg skal tilknyttes eksisterende bunnledninger / VAledning. Det er i dag ikke eksakt kjent hvor utvendig, privat VA-ledningsnett går. Entreprenør
må selv gjøre nødvendige undersøkelser for å lokalisere tilknytningspunkter.
5 SAMMENDRAG VVS-ANLEGG
31 Sanitæranlegg
kr. ……………..
32 Varmeanlegg
kr. ……………..
33 Brannslokkingsanlegg
kr. ……………..
33 Brannslokkingsanlegg
kr. ……………..
36 Luftbehandling
kr. ……………..
39 Hjelpearbeider
kr. ……………..
56 Automasjon
kr. ……………..
73 Utendørs VA
kr. ……………..
SUM VVS overføres tilbudssammendrag
kr. ………………….
Alle priser eks. mva.
Side 63 av 89
4 ELKRAFT
40 Elkraft generelt
Tegninger av utbygging og ombyggingsområder se ARK tegninger A20-001, A20-101 og
A20-201
40.01 Generelt
De elektriske installasjoner i bygget skal planlegges og bygges slik at de tilfredsstiller den
funksjon og virksomhet som gjelder for sykehjem. Den etterfølgende beskrivelse må kun
anses som en supplerende detaljering på visse områder. Det forutsettes at tilbyder har
inngående kjennskap til denne typen bygg og har forutsetninger til å kunne utføre prosjektet i
tråd med intensjonene i beskrivelsen.
Sykehjemmet vil være i full drift under byggeperioden og spesielle hensyn må påregnes.
Det vil si at rømningsveier må være frie og kritiske anlegg slik som brannvarsling nødlys
eksisterende pasientsignal m.m. må være operativt under hele byggeperioden.
Ved eventuelle avvik på disse anleggene må det varsles i god tid (minimum 1 uke) og disse
arbeidene må utføres effektivt og på dagtid med full betjening.
Entreprenør må medta kompenserende tiltak hvis dette er nødvendig.
Ref. kap. 1 felles for generelle bestemmelser.
Entreprenør skal gjøre seg kjent med alt av eksisterende utstyr/systemer på Døli sykehjem
som skal utvides for alle utbyggingsarealer. Alle kostnader i forbindelse med utvidelse av
systemer skal medtas.
Det skal påregnes tett samarbeid med byggherre og virksomheten for å oppnå optimale
løsninger.
Kapitlet 40 elkraft generelt gjelder for kapittel 4 og 5.
40.02 Lover, forskrifter og standarder
Anleggene utføres i overensstemmelse med gjeldene lover, forskrifter, bestemmelser og
direktiver TEK 2010, FEL og NEK 400:2014, normer fra Post- og teletilsynet, Ecomloven,
arbeidsmiljølov, NS-EN 12193 m.v.. Stuer og beboerrom skal tilfredsstille NEK 400-8-823.
Krav til universell utforming skal ivaretas, ref. NS 11001-1/2 og NS 11001-5.
Krav til reservekapasitet alle anlegg: 30 %.
Andre norske lover som kan ha innvirkning på el. anleggene som arbeidsmiljøloven, m.v. skal
oppfylles.
40.03 El. miljø og elektromagnetisk støy (EMC)
El.miljø søkes ivaretatt både mht. magnetfelt og helsefare, samt påvirkning på og fra utstyr.
Retningslinjer iht. EMC direktiv og maskindirektiv skal ivaretas.
Det skal kontrolleres om at anlegget er beheftet med elektromagnetisk støy, og målte verdier
skal dokumenteres på forlangende.
Side 64 av 89
40.04 Generelle forhold
Det skal medtas komplette elektriske anlegg for alle installasjoner.
Det henvises også til øvrige kapitler fra andre faggrupper og eventuelt medfølgende
plantegninger for å få full oversikt over omfanget av installasjonen.
Entreprenøren selv må ivareta endelige løsninger etter de krav og forutsetninger som er
beskrevet.
Det må påregnes brukertilpasninger ifm. detaljprosjektering.
Entreprenøren bærer således det totale ansvar for et komplett anlegg.
Entreprenøren skal medta i sin pris utstyr og utførelse som trengs for å tilfredsstille gjeldende
offentlige krav.
I prisen skal medregnes et komplett funksjonsdyktig anlegg innbefattet prosjektering,
dimensjonering, levering, montering, innregulering, igangkjøring, egenkontroll/KS,
dokumentasjon, opplæring og prøvedrift justert, kontrollert og i prøvet stand.
Utstyr og leveranse skal være i henhold til NS 3420, tekniske bestemmelser og spesifiserende
tekster for tekniske installasjoner med veiledning.
De tekniske bestemmelsene skal også være gjeldene for tilsvarende sammenlignbare
delprodukter som ikke er med i standarden.
I de tilfeller det ville være relevant, skal løsninger anbefalt i NBIs byggdetaljer benyttes.
Det settes krav til særdeles god håndverksmessig standard.
Entreprenøren har ansvaret for å opprettholde lyd- og brannkrav.
Det forutsettes at tetningsarbeid for hull over 25 mm² utføres av godkjent firma samlet for alle
fag. For gjennomføring i brann/lydvegger og yttervegger benyttes godkjente mansjetter.
For innfelte bokser benyttes spesial lyd-/brannbokser.
Dokumentasjon, merking og loggføring av gjennomføringer skal medregnes.
Alt utstyr som skal monteres, skal festes med dertil egnet underlag og festemateriell.
Det skal benyttes utstyr og materiell tilpasset rommiljø.
Alle priser skal inneholde alle nødvendige materialer, arbeider etc..
Brannkrav i byggene er angitt i egen brannteknisk vurdering. Branntetting og følger for
utstyret som velges må hensyntas i prisene.
Alle som skal arbeide med installasjonen skal tilfredsstille ”Forskrifter om kvalifikasjoner for
elektrofagfolk”.
40.05 Anmeldelser
Alle meldepliktige elektrotekniske installasjoner skal anmeldes til myndighetene av
entreprenøren. Kostnader ifm. anmeldelser medtas av entreprenøren.
Entreprenøren utarbeider effekt- og energibudsjett.
40.06 Dokumentasjon for tilbud
Utstyrslister som angir fabrikat, type, ytelser og nødvendige tekniske spesifikasjoner for
tilbudt utstyr skal leveres sammen med tilbudet.
Side 65 av 89
40.07 Dokumentasjon for utførelse
Entreprenøren skal utføre komplette kortsluttningsberegninger med FEBDOK.
Dokumentasjon skal leveres i elektronisk form, se kap. 0 Generell del, for detaljer.
40.08 Levering av utstyr
Det skal benyttes produkter av anerkjent fabrikat og type.
Min. 2 års driftserfaring i tilsvarende omfang og bruk i Norge skal kunne dokumenteres.
Produkter med/for samme funksjon skal være enhetlig i alle arealer.
Tilgjengelighet på reservedeler eller erstatningsprodukter skal generelt garanteres i min. 10 år
etter overtakelse av anleggene.
Det skal legges vekt på driftssikkerhet, robusthet, vedlikeholdsvennlighet og mulighet for
utstyrsutskifting og begrensning mht. lyskildevariasjon.
Valg av vern utføres mht. aktuelle start- og driftsstrømmer for aktuelt lysutstyr.
Generelt belastes ikke kurser mer enn 70 %.
Alt utstyr – også for sammensatte produkter – skal være CE-merket.
Samsvarserklæring leveres for alle anlegg.
40.09 Montasje av utstyr
Utstyret skal monteres, slik at den tilsiktede bruk av det enkelte produkt oppnås.
Videre skal montasje gjøres i overensstemmelse med produsentens retningslinjer og
anvisninger.
Utstyr skal monteres med nødvendig klaring og tilgjengelighet, som sikrer tilstrekkelig plass
og tilkomst for vedlikehold.
40.10 Kontroll
Byggherren har til enhver tid rett til å foreta de undersøkelser og prøver han/hun måtte ønske.
40.11 Funksjonsprøving
Etter avsluttet montasje skal alt utstyr rengjøres og funksjonsprøves.
Etter rengjøring skal anleggene prøvekjøres under full kontroll i så lang tid at alle nødvendige
kontrollmålinger og innstillinger kan bli utført før overtagelse.
40.12 Kapasitetsprøving og innregulering
Anleggene skal kapasitetsprøves og innreguleres, slik at de tekniske spesifikasjonene for
leveransen blir oppfylt.
Prøving og innregulering skal gjøres før anleggene overleveres.
Prøvene skal utføres etter vanlig aksepterte prøveprosedyrer. Entreprenøren skal i god tid på
forhånd innhente byggherrens godkjennelse av prøveprosedyrene.
40.13 Protokoller
Byggherren skal få fremlagt detaljert protokoll fra utførte prøvinger, egenkontroll,
risikoanalyser m.v. før overtagelse.
40.14 Igangsetting
Anleggene skal settes i gang for normal drift når samtlige prøver og innreguleringer har
funnet sted som foreskrevet.
Side 66 av 89
40.15 Drifts- og vedlikeholdsinstruks, «som bygget» dokumentasjon (FDVU)
Entreprenøren skal utarbeide en fullstendig drifts- og vedlikeholdsinstruks som overleveres
senest ved overlevering av bygget/anlegget. Her medtas også utarbeidelse av nødvendig FDV
og tavleskjema for utvidelser fra eksisterende fordelinger.
”As built” tegninger skal utarbeides. Komplett FDV-dokumentasjon, iht RIF-norm, tå sett
permer (innbundet), samt digitalt (DWG), ifc eller rvt-filer skal leveres.
40.16 Merking
Det skal benyttes omforent tverrfaglig merkesystem. Det skal ikke benyttes krysslister
mellom merkesystem. Merking av VVS tekniske utstyr skal være lik på elektrotegninger som
på VVS-tegninger (vav-spjeld, aktuatorer etc.).
Merking av brannanlegg, aggregater etc. må fortsette videre på eksisterende nummerering slik
at ikke to anlegg ikke får samme merking.
40.17 Opplæring/Prøvedrift
 Opplæring har følgende formål:
Bruker skal etter opplæringen være fullt ut i stand til å drifte/vedlikeholde det anlegg
som undervisningen har omfattet.

Når skal opplæringen gjennomgås:
Undervisningen skal gjennomgås før overlevering mens anleggene er inne i en
prøvedriftperiode som entreprenørene har ansvaret for.

Hvordan skal opplæringen / instruksjonen gis:
Opplæringen skal gis som klasseromsundervisning for den orienterende og teoretiske
delen, mens for den praktiske delen skal det gis undervisning ute i anlegget på
vedkommende bygningsdel. Det skal utarbeides daglig timeplan for alle dager som
undervisningen foregår.

Henvisninger / hjelpemiddel / dokumentasjon:
Den ferdige FDV dokumentasjonen skal benyttes i undervisningen for alle
bygningsdeler.

Hvem skal delta i opplæringen (mottaker):
Byggherren / bruker velger ut de personer som han/hun ønsker skal delta i
opplæringen.

Hvem står for opplæringen (operativt ansvar):
o Entreprenøren er ansvarlig for å gjennomføre opplæringen etter oppsatt
fremdriftsplan. Det skal skje i nært samarbeide med byggherre og bruker.
o For å gjennomføre opplæring skal entreprenøren skal benytte personell med
god kunnskap til det/de anlegg opplæringen omfatter.
o Byggherre stiller passende undervisningslokaler og hjelpemidler for
undervisningen til rådighet.

Evaluering:
o Entreprenøren skal tydelig angi de grunnleggende kunnskaper/forutsetninger
som deltakerne i undervisningen skal ha for å få maksimalt utbytte av
deltakelsen.
Side 67 av 89
o Evaluering av hva elevene har oppfattet av undervisningen skal foretas og
fremlegges etter avslutning.

Underskrifter:
Dokumentasjon når opplæringen er gjennomført, skal underskrives av firmaet som har
ansvar for å gi opplæringen/instruksjonen.
Hver enkelt mottaker av opplæringen kvitterer med underskrift.
Reklamasjonsperioden
Entreprenøren skal første året gjennomføre to besøk der han «går over» hele anlegget, foretar
det ettersyn som anlegget normalt krever. Avklare kontraktsmessig drift/-leveranse.
Oversende byggherren rapport etter gjennomført gjennomgang.
40.18 Bygningsmessige hjelpearbeider for elektro
Bygningsmessige hjelpearbeider utføres av bygningsentreprenør, og skal inngå i kap. 2.
Dette gjelder:
- Utsparinger.
- Brann- og lydtettinger over 25 ø mm.
For mindre hull monterer elektroentreprenør gjennomføringer.
- Tilpasninger i himling.
- Hulltaking for innfelt utstyr. Hulltaking for bokser i gips utføres av elektroentreprenør.
Hulltaking i fliser utføres av bygningsentreprenør, men elektroentreprenør er ansvarlig for
koordinering, slik at symmetri i flis ivaretas.
- Spikerslag.
- Utvendige arbeider, kabelgrøfter.
40.19 Energi
Energibesparende løsninger ivaretas. Kfr. Energikrav i TEK 2010.
41 Basisinstallasjoner for elkraft
All plassering av el.bokser og rørføringer skal skje i samråd med øvrige faggrupper, slik at
unødvendige kollisjoner unngås på byggeplassen. Brann- og lydkrav skal opprettholdes for
alle elektroanlegg.
41.1 Systemer for kabelføring
Dette kapittel omfatter levering og montering av:
- Kabelbroer, pasientromskanaler og brystningskanaler m.v..
Det medtas alle nødvendige kabelbroer og andre føringsveier.
Føringsveier dimensjoneres for min. 30 % ledig plass.
Pasientromskanal i aluminium monteres over seng i alle pasientrom.
Denne skal dekke alle behov for stikk og IKT samt eventuelle medisinske gasser.
Aluminiumskanaler 123x70mm i brystningshøyde tilpasset radiatorer monteres i alle rom
underetasje.
Side 68 av 89
Montasje av føringsveier koordineres i nært samarbeid med andre faggrupper, slik at
kollisjoner med andre installasjoner unngås. Det skal tas nødvendige hensyn til bærende
konstruksjoner, slik at disse ikke svekkes ved hulltaking.
I teknisk rom skal føringsveier og rørforbindelser til installasjoner og utsyr tilpasses på stedet,
samt tilpasses plassering av øvrige installasjoner. Alle slike tilpasninger skal være inkludert i
prisen.
Kabelbroer og rørinstallasjoner skal leveres og monteres komplett, alle montasjedeler som
konsoller, pendelstag, kryss, avgreninger, skjøter, hjørner, endelokk og avstandsstykker
medregnes.
Festeanordninger på kabelbro skal være utformet, slik at det er mulig å montere kabler fra
siden uten at disse må tres. I svinger og ved avgreninger skal det benyttes svinger og Tavgreninger, og der hvor kabel, av hensyn til bøyeradius, kommer utenfor bæresystemets
bredde skal det monteres støttelasker.
For kursopplegg benyttes skjult røranlegg i vegger og over himlinger
Kabelbroer skal ha en konsollavstand på maks 2,0 m.
Kabelbroer avsluttes på hver side av vegg ved gjennomføringer.
Kabel som legges eller trekkes over brovange skal hvile på beskyttelsesprofil påsatt brovange,
evt. monteres under brovange. Det stilles krav til fagmessig utførelse med hensyn til bl.a.
innfesting, stabilitet, fasthet, vridning, overganger, utseende m.m. for det endelige produkt.
Metalliske bæresystemer skal ha kontinuerlig metallisk eller elektrisk forbindelse.
Ved gjennomføringer i brannskiller skal det tettes med godkjent branntettingsmasse.
Tilsvarende gjelder for vegger med lydkrav.
Til hvert IKT punkt legges det opp 2 stk. ekstra 25 mm korrugerte rør til klargjøring for
senere tenkt velferdsteknologi.
For senere kabelmontasje avsettes gjennomføringsrør (kniper) ved krysning av brannskiller.
Det medregnes 3 stk. per brannskille generelt. Hver knipe skal ha kapasitet til flere kabler.
Bæresystemene baseres i det alt vesentlige på skjult installasjon og med vektlegging på en
utforming og bruk av komponenter og utstyr, samtidig som det ivaretar sikkerheten til
personalet og beboere.
41.2 Systemer for jording
Jordingen skal sikre lavspentsystemets funksjonsdyktighet (systemjording) og skal ivareta
personbeskyttelse (beskyttelsesjording). I tillegg skal jordingen ivareta utstyrsbeskyttelse ved
overspenninger og feil i anleggene.
Alle føringsveier av ledende materialer skal være sammenkoblet og utjevningsjordet.
Seriejord skal unngås.
Ved brannskille skal jordingskabel trekkes gjennom og avgreining til kabelstige/bro på hver
side av brannskillet.
Side 69 av 89
Elektroentreprenøren har ansvar for all forskriftsmessig jording inklusive jordelektrode og
ekvipotensialisering av vannrør, ventilasjonsanlegg, kabelbroer etc. i bygget.
Jordingsanlegget skal utføres etter gjeldende forskrifter og normer, med krav til sikkerhet og
varsling.
Følgende krav skal oppfylles:
- Ingen klammer skal være av edlere materiale enn røret.
- Rør og klammer skal gjøres metallisk rent før tilkobling.
- Visuelt kontrollere at kabelbroer, rørføringer etc. er jordet som spesifisert.
- Utføre isolasjonsmåling, kontrollere at det ikke er jordfeil.
- Måling av kontinuitet i jordforbindelser og motstand mellom beskyttelsesjord
(PE) og utsatte anleggsdeler, bygningskropp, rør, ventilasjonskanaler etc..
- Dokumentere at utført jordingstest og isolasjonstest er utført i henhold til
EN 60204-1.
Overgangsmotstand skal måles og dokumenteres.
43 Lavspent forsyning
43.1 System for elkraftinntak
Eksisterende elkraftinntak berøres ikke
43.2 Hovedfordeling
Eksisterende hovedfordeling berøres ikke.
Systemspenning 230 V IT.
43.3 Elkraftfordeling til alminnelig forbruk
Eksisterende fordelinger utvides med nødvendig antall kurser for å forsyne
utbyggingsområdene. Unntaket er utvidelse i underetasje for spesialrom som sløyd,
hobby/maling og kjøkken der det etableres ny fordeling for disse områdene. Det benyttes
karakteristikk tilpasset belastningstype på alle kurser. Generelt C karakteristikk.
Alle kurser skal ha komplett og entydig merking.
All merking skal referere til kursoversikt som skal være plassert i fordelingene, eksisterende
kursoversikt skal suppleres med nye kurser.
Tilkobling av kurskabler og signalkabler skal inngå.
Spenningsførende deler skal dekkes mot tilfeldig berøring.
Fordelingsskapets kapsling skal være utført i ikke brennbare materialer.
Det skal generelt benyttes kombivern for alle utgående kurser.
Fordeling skal være utformet for betjening av ikke-sakkyndige personer i samsvar med NEK
439-3.
Lysutstyr kobles på egne kurser, inklusiv nødlysutstyr.
Alle stikk leveres med barnesikring.
Side 70 av 89
Følgende krav gjelder:










Brytere, stikk. skal leveres i kontrastfarge og flukte med vegg tilsvarende Elko plus i
1,5 modul boks. Alle generelle stikk, skal være doble.
I felles stuer/oppholdsrom monteres stikkontakter med antall punkter ihht til
bestemmelsene i NEK 400-8-823. (Detaljplassering gjennomgås med byggherren i
oppstartsfasen av detaljprosjekteringen).
I alle øvrige rom leveres antall punkter i hh til bestemmelsene i NEK 400-8-823
Det monteres 16 A stikkuttak i beboerrom, fellesrom og gangareal for generell bruk i
bryterhøyde.
Utvendig medtas stikk. 2/16 A + j (låsbare) på fasade ved innganger og utekraner.
For føringer gjennom yttervegg benyttes mansjetter.
Lyd- og brannbokser benyttes hvor dette er påkrevet.
3 Fase kontakter for 2 stk dekontaminator.
Stikk for vaskemaskin og tørketrommel rom 3193.
Til kjøkken i felles oppholdsrom medtas kabling og stikkuttak i henhold til innredning og
utstyr. Uttak over benk som kan bli benyttet til kaffetraktere eller vannkokere skal leveres
med timer 0-30 minutter.
Kursopplegg og uttak medtas for fast inventar tilknyttet kjøkken iht. NEK 400:2014, som:
 Oppvaskmaskin.
 Kjøleskap.
 Kaffemaskin.
 Mikrobølgeovn, m.v..
Plassering av stikk og tilkoblinger må koordineres slik at dette blir utført funksjonsvennlig.
For kjøl/frys og utstyr for øvrig tilkoblet vann, skal det medregnes trådbasert vannvakt.
Til ombygde kjøkken i felles oppholdsrom medtas kabling og stikkuttak i henhold til
innredning og utstyr. Uttak over benk som kan bli benyttet til kaffetraktere eller vannkokere
skal leveres med timer 0-30 minutter.
Kursopplegg og uttak medtas for fast inventar tilknyttet kjøkken iht. NEK 400:2014, som:
 Oppvaskmaskin.
 Kjøleskap.
 Induksjonstopp.
 Stekeovn.
 Kaffemaskin.
 Mikrobølgeovn, m.v..
Plassering av stikk og tilkoblinger må koordineres slik at dette blir utført funksjonsvennlig.
For platetopp skal det medregnes trådbasert komfyrvakt med lyd- og lyssignal, og for
kjøl/frys og utstyr for øvrig tilkoblet vann, skal det medregnes trådbasert vannvakt.
Det skal også medtas komplett opplegg for takskinne sengeheis i soverom. Må koordineres
med BH/ARK.
Side 71 av 89
Sikker strømforsyning må medtaes til dørautomatikk, enkel stikk montert over himling ved
alle aktuelle dører.
Det benyttes montasjehøyde og kontrastfarge for å ivareta krav til universell utforming.
Dimensjonering av vern i underfordeling skal tilfredsstille forskriftene med hensyn til
utkoblingssikkerhet og selektivitet. Kostnader for dette arbeid skal inngå i prisene.
For plassering av bokser i panel, fliser m.v., må det påses at bokser plasseres symmetrisk.
43.4 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner
Levering av underfordelinger for drift inngår i automatikkleveranse.
Her medregnes komplett montasje og anmeldelse.
Eksisterende stigekabler til teknisk rom på loft benyttes og tilpasses for nye installasjoner.
Om nødvendig medtaes egen fordeling for disse,
For de ventilasjonstekniske anlegg monteres alt nødvendig kursopplegg for varme, sanitær,
luftbehandlingsanlegg, automatikk m.v.. Det leveres og monteres komplett kabelanlegg, se
kap. 56 Automatisering.
Det medtas også komplett kursopplegg for «stand-alone» solavskjerming, se kap. om
solavskjerming.
For taksluk med varme type AIWELL eller tilsvarende, skal det medtas komplett
kursopplegg, kommunikasjonskabel mellom komponenter og sentral, samt styresentral.
Byggherren skal varsles ved igangsetting av funksjonsprøver og lignende,
slik at han/hun, om det ønskes, kan være tilstede ved målinger etc..
Kontrollmålinger vil også bli tatt under ferdigbefaringen (som stikkprøver).
44 Belysning
44.2 Belysningsutstyr
Omfang og beskrivelse av leveransen
Dette kapittel omfatter forutsetninger, tekniske krav, levering og montering av
belysningsutstyr.
Belysningsanlegget planlegges og utføres iht. NS-EN 12464-1 og Lyskultur veiledning til
denne (Luxtabell), samt NS11001-1:2009 (Universell Utforming).
Der det er avvikende krav i NS-EN 12464 og NS 11001 skal NS 11001 gjelde.
Kursopplegg for belysningsanlegget er beskrevet i kap: 43 Elkraftfordeling alminnelig bruk.
Nødlysutstyr er beskrevet i eget kapittel.
Det skal medtas utvendig belysning på vegg styrt av fotocelle.
Det skal i prisen medregnes prøveoppheng av tilbudte armaturtyper.
Entreprenøren bærer det fulle ansvar for at rett armatur leveres i forhold til gjeldende krav og
aktuell plassering.
Side 72 av 89
Valg av armatur, avskjerming, montasje er tilpasset arealets utforming, miljø, funksjon og de
arbeidsoppgaver som skal utføres. Type og plassering er valgt slik at belysningsstyrke,
jevnhet og blending ligger innenfor de angitte krav.
Armaturer monteres direkte i tak, på vegg og under overskap.
Innvendig belysning skal styres med veggmonterte brytere, veggmonterte innstillbare
bevegelsessensorer eller takmonterte innstillbare bevegelsessensorer.
Det skal være mulighet til å dimme takmontert belysning i felles opphold, opphold og
soverom.
Prisene skal være komplette for armaturer inkl. lyskilde, montasje og tilkobling i henhold til
tekniske bestemmelser i NS3420.
Miljøgebyr og eventuelt fraktsonegebyr skal også være inkludert.
Tekniske bestemmelser
Dimensjonering og krav
Armaturene skal ha nødvendig godkjenningsklasse, kapslingsgrad og tilstrekkelig
dimensjonerte, varmebestandige komponenter i henhold til aktuell montasje og rom-miljø.
Det skal benyttes materialer som ikke misfarges eller har dårlige aldringsegenskaper.
Alt belysningsutstyr skal være CE-merket og i henhold til FEL.
Det forutsettes at valgte leverandør av belysningsutstyr er sertifisert etter ISO-14001.
For tilbudte lysarmaturer kreves det at suppleringsarmaturer og reservedeler skal være
tilgjengelig i minst 10 år etter at leveranse har funnet sted.
Krav til sammensatt enhet er slik at armaturen må være konstruert og montert, slik at krav til
levetid på elektronikk og lyskilder tilfredsstilles.
Fabrikat/type
Det skal benyttes T5 armaturer, kompaktlysrørarmaturer eller LED armaturer.
Evt. andre tilbudte lysarmaturer skal ha minimum samme kvalitet og tilsvarende design som
foreslåtte armaturer.
Med samme kvalitet og tilsvarende design menes at lysarmaturene skal ha både minimum
samme lystekniske kvaliteter, bestykning, virkningsgrad og funksjon samt tilsvarende design,
dimensjon og farge som det beskrevne.
Tilbudt fabrikat og type skal oppgis for alle armaturer.
Elektronikk
Alle fastmonterte armatur skal være fasekompensert og ha elektronisk forkoblingsutstyr
klasse A2 (HF) eller A1 (DALI).
Forkoblingene for armaturer med lysrør skal være av type "multiwatt" som er forberedt for
flere effekter av lyskilder.
Minstekrav levetid: maks 10 % utfall etter 50.000 timer ved Tc 70 °C.
Det skal være automatisk utkobling ved defekt lyskilde og automatisk gjentenning ved
innsetting av lyskilde. Armaturene skal være bygget for angitt nominell spenning 230 V med
toleranse på ± 10 %.
Lyskilder
Side 73 av 89
Det skal benyttes T5-rør, kompaktlysrør eller LED med fargegjengivelse 90 > Ra > 80.
Alle lyskilder skal ha fargetemperatur 3.000 K.
LED armaturer skal ha MacAdam-ellipser med toleranse 3 eller lavere.
Lyskilder skal leveres for oppgitt nominell spenning med toleranse på ± 5 %.
Minstekrav levetid:
 T5 rette rør maks 20 % utfall etter 20.000 timer.
 TC – Kompaktlysrør maks 20 % utfall etter 16.000 timer
 LED: L70 v/25 °C min. 50.000 timer.
Det skal benyttes lyskilder med dokumentert levetid fra anerkjente leverandører.
Samtlige armaturer skal prises og leveres med lyskilder i henhold til bestykningen som er
oppgitt på hver posisjon.
Montasje og tilkobling
Lysarmaturene skal ivareta krav til enkel montasje og renhold.
Armaturer for pendelmontasje, wiremontasje eller for montasje på skinner skal være
vektbalanserte. Alle nødvendig festedetaljer som f.eks. wire, bæreplate etc. skal være
inkludert. Utskifting av lyskilder skal kunne utføres lettvint og hurtig.
Tilkoblingsklemmene skal være minst for gjennomgangskobling av 5x2,5 mm² dersom ikke
annet er spesifisert.
All montasje (berøring) av reflektorer og avskjerminger skal skje med plasthansker eller
stoffhansker. Reflektorer eller avskjerminger med fingermerker som ikke lar seg fjerne, skal
skiftes.
Utførelse
Belysningsanlegget skal gi en belysningsstyrke, jevnhet og blendingsgrad som tilfredsstiller
NS-EN 12464 og NS 11001.
Nedenstående legges til grunn for tilbud, eventuelle alternativ angis som opsjon i eget skriv.
Soverom/gard.
Det benyttes 1 innfelt takarmatur i gard, i soverom monteres det 1 takmontert armatur, 1
vegglampe samt 1 sengelampe med integrert bryter.
Den takmonterte armaturen skal styres av veggmontert bryter og skal kunne dimmes med
DALI-switchdim. Vegglampe skal leveres med ledning og støpsel.
Armatur: Fagerhult Pozzo 350 LED DALI og Glamox GFBT, eller tilsvarende.
Skjermet nattlys monteres innfelt.
Bad
Det benyttes 1 innfelt takarmatur samt 1 armatur over speil.
Belysningen skal styres av justerbar bevegelses-sensor på vegg.
Armaturer: Fagerhult Pozzo 450 LED DALI og Fagerhult Aqua 1x14/24W, eller tilsvarende.
Felles opphold i utbygningsområde og ombygningsområde
Det benyttes armatur i tak, samt benkarmatur under overskap.
Belysningen skal styres av veggmonterte brytere hvor de takmonterte armaturene skal kunne
dimmes med DALI-switchdim.
Side 74 av 89
Det skal i tillegg monteres et DCL lampepunkt over spisebord som slåes av/på via samme
bryterpanel som øvrig belysning.
Armatur: Fagerhult Pozzo 350 LED DALI og Fagerhult Zest 1x28W, eller tilsvarende
Korridor/Gangareal
Det benyttes innfelte armatur i tak.
Belysningen skal styres av 2 justerbare bevegelses-sensorer i tak.
Armatur: Fagerhult Pozzo 450 LED DALI eller tilsvarende.
Øvrige rom
Det benyttes armatur i tak.
Belysningen skal styres av veggmonterte brytere hvor de takmonterte armaturene skal kunne
dimmes med DALI-switchdim.
Armatur: Fagerhult Pozzo 450 LED DALI og Fagerhult Zest 1x28W, eller tilsvarende
Utvendig fasade
På fasade monteres belysning over dører.
Det skal benyttes en utenpåliggende veggmontert LED armatur med fargetemperatur 3000K
med god spredning av lyset. Styres av sentralt plassert fotocelle.
Armatur: Fagerhult Robust LED m/halvskjerm, eller tilsvarende.
Dokumentasjon
 Lysberegninger av alle rom samt datablad for alle armaturer med forkoblingsutstyr,
vedlegges tilbudet.
 Alle armaturer som brukes skal godkjennes av RIE og Byggherre før bestilling.
 Ved overlevering utarbeides FDV-dokumentasjon av alle lysarmaturer med lyskilder
og protokoll for målte belysningsstyrker (nyverdi) i et på forhånd avtalt utvalgte rom
med RIE og byggherre.
44.3 Nødlysanlegg
Det skal leveres et komplett system for nødlys og ledelys.
Følgende krav ligger til grunn:
 TEK 10 og NS 11001 (Universell utforming).
 Anlegget skal være iht. NS 3926-1:2009 og basert på krav i nasjonale forskrifter, NS-EN
1838, NEK-EN 50171 og 50172.
Det skal benyttes desentralisert nødlysanlegg for både lede- og markeringslys, for minimum
1t drift.
Det skal benyttes LED armaturer med minimum levetid 50.000 timer som lede- og
markeringslys.
Det skal leveres og monteres nødlys med tilstrekkelig lys ved brannskap.
Det skal leveres og monteres nødlys utenfor samtlige rømningsutganger.
Utførelse av armaturene skal være i hvitlakkert aluminium eller stål.
For øvrig vises til brannkonsept.
Side 75 av 89
45 El-varme
Det benyttes vannbåren varme til romoppvarming, varmebatteri på ventilasjon samt
tappevann.
I bad på beboerrom benyttes elektriske varmekabler. Disse leveres komplett med elektronisk
gulvtermostat
For styring av varme henvises det til kap. 56 Automatisering.
4 SAMMENDRAG ELEKTRO
41 Basisinstallasjoner for elkraft
kr. ……………..
43 Lavspent forsyning
kr. ……………..
44 Belysning
kr. ……………..
45 El-varme
kr. ……………..
SUM Elektro overføres tilbudssammendrag
kr. …………….
Alle priser eks. mva.
Side 76 av 89
5 TELE OG
AUTOMATISERING
50 Generelt
For generelle bestemmelser, orientering og felles føringsveier vises det til kapittel 4.
51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering
51.1 Systemer for kabelføring
Felles føringsveier vises det til kapittel 4. Føringsveiene for tele arrangeres med nødvendig
avstand til støyende utstyr som lysrør-armaturer, tyristorstyringer, frekvensomformere o.l. og
iht. NEK 700:2012.
Ved planlegging og installasjon av svakstrømsanleggene skal det legges vekt på fleksibilitet
og utvidelsesmulighet. De til enhver tid gjeldene normer og forskrifter skal ivaretas.
Tilbyder har koordineringsansvar mot alle eksterne signal- og kabelleverandører som skal
tilknyttes bygget.
51.4 Inntakskabler for teleanlegg
Det skal ikke medtas noen nye inntakskabler for denne entreprisen.
51.5 Telefordelinger
Det skal ikke medtas noen nye telefordelinger for denne entreprisen.
52 Integrert kommunikasjon
52.1 Kabling for IKT
Det medregnes et strukturert kabelanlegg for tele og data.
Anlegget utføres iht. NS-EN 50173/NEK 700:2012, som Cat. 6 UTP sambandsklasse E.
Følgende uttak medregnes for tilbygg -og ombygningsområder:
Soverom:
1 stk. dobbel RJ 45 ved seng.
Forgang soverom
1 stk. dobbel RJ 45 over himling
Behandlingsrom:
1 stk. dobbel og 1 stk. enkel RJ 45
Håndarbeid:
2 stk. dobbel RJ 45
Flerbruksrom:
6 stk. dobbel RJ 45
Ergoterapi:
1 stk. dobbel RJ 45
Fysioterapi:
1 stk. dobbel RJ 45
Sløyd:
1 stk. dobbel RJ 45
Maling:
1 stk. dobbel RJ 45
Oppholdsrom:
2 stk. dobbel RJ 45
Side 77 av 89
Kablingssystemet skal utføres, testes og dokumenteres i henhold til NS-EN 50173/NEK
700:2012.
Ved installasjon skal Post- og Teletilsynets (PTs) forskrifter om private telenett og elsikkerhet
i telenett følges, samt EMC - håndbok for prosjektet.
Datakablene skal termineres forlegges til nærmeste nyetablerte IKT fordeling (Ref. ark
tegninger) kabelen avsluttes i IKT fordeling med en 5 m tamp og termineres med kontakt i
begge ender slik at testing er mulig.
Selve stativ og endelige panel for terminering skal leveres i en annen entreprise.
Kabelnettet skal ha struktur og kvalitet iht. NS-EN 50173/NEK 700:2012 og skal kunne
benyttes av de applikasjoner som er angitt i tillegg E i standarden.
Parkabelbasert spredenett skal oppfylle kravene til kanal og installert samband av type Cat. 6
UTP i henhold til NS-EN 50173/NEK 700:2012.
Ovenfor nevnte krav omfatter alle parkabelrelaterte komponenter i spredenett.
Det vil si veggkontakt, kabel, terminering og koblingsmateriell i kommunikasjonsrom,
krysskoblingssnorer med kontakter.
Entreprenør skal garantere at installert kabelnett tilfredsstiller ovenfor nevnte krav.
Eventuelle betingelser for å oppfylle disse garantier må angis.
Entreprenør skal også beskrive systemgarantier som kan gis for hele anlegget, og hvilke
forutsetninger som skal legges til grunn for å oppnå disse garantiene.
Alle kabler og kontakter skal merkes på en klar og entydig måte etter brukers ønske.
Spredenett:
Anleggsdokumentasjonen skal vedlegges målerapporter som dokumenterer at hvert enkelt
uttak (100 % test) i spredenett oppfyller alle nøkkelkrav (som beskrevet i standarden) til kanal
og installert samband av klasse E kategori 6 UTP i NS-EN 50173/NEK 700:2012.
Det skal verifiseres at kabelnettet kan kjøre Gigabit Ethernet.
Målingene skal være påført kontaktnummer.
Målerapportene skal angi hvilket testutstyr som er benyttet og innstillinger.
Installasjonen (planlegging, administrasjon og utførelse) skal følge retningslinjene som gis i
NS-EN 50173/NEK 700:2012.
Entreprenøren må spesielt ivareta kravet til minimumsavstander mellom kraftkabler og ITkabler.
Nettverkselektronikk slik som switcher etc. leveres av byggherre.
Alle patchesnorer skal leveres av byggherre.
53 Telefoni og personsøking
53.1 Telekommunikasjon
Det benyttes IP telefoni på Døli i dag. Kabling for dette ligger i post. 52.1
Side 78 av 89
53.2 Systemer for telefoni/porttelefon
Det skal ikke medtas noe porttelefoni for denne entreprisen.
53.3 Grensesnitt mot andre systemer
Det skal ikke medtas noe grensesnitt for telefoni og personsøking i denne entreprisen.
54 Alarm- og signalsystemer
54.1 Brannalarm
Brannalarmanlegget på Døli sykehjem av type Eltek Delta skal utvides til å dekke ombygning
områder og tilbyggene ved Døli sykehjem. Anlegget skal være fulldekkende analogt,
adresserbart brannalarmanlegg iht. brannalarmkategori 2 og anlegget utføres iht. NS
3960:2013.
Anlegget skal tilfredsstille NS-EN 54 og TEK 10. Se for øvrig brannkonsept.
Nødvendig programmering og utvidelse i eksisterende brannsentral av type Eltek Delta skal
utføres.
Se kap. 40 for drift under byggeperioden.
I områder utsatt for feilalarm benyttes multikriterie-detektorer.
Alarm i bygget skal gis med detektor summere.
Det må medtas dørholdemagneter og tilkobling av disse til brannalarmanlegget for nye dører i
rømningsveiene.
Ved utløst alarm skal signal gis til nye brannskille- og rømning dører slik at de lukkes og låste
rømningsdører åpnes.
Alle meldere merkes med adresse. For detektorer over himling monteres skilt under himling.
Detektorer i sjakter skal ha parallellampe. Se for øvrig kap. 40.16 for merking.
Alle detektorer skal plasseres slik at lysdioden er rettet mot den mest naturlige adkomstveien
til rommet.
O-planer skal oppdateres, leveres og monteres på nødvendige steder slik som ved
brannmanspanel etc.
54.2 Adgangskontroll
Det skal ikke medtas noe adgangskontroll for denne entreprisen.
54.3 Innbrudds- og overfallsalarm
Det skal ikke medtas noe innbrudds- og overfallsalarm for denne entreprisen.
54.4 Pasientsignal
Pasientsignal og velferdsteknologi skal ikke medtas i denne entreprisen
Føringsveier for fremtidig pasientsignal og velferdsteknologi skal medtas for tilbygg
områdene ref. post: 41.1
Side 79 av 89
55 Lyd og bildesystemer
55.1 Fellesantenner
Eksisterende fellesantenneanlegg for Døli sykehjem skal utvides for å dekke nye pasientrom
samt oppholdsrom. Et uttak per rom. Alle punkter skal ha uttak for TV og radio.
Anlegget skal tilfredsstille gjeldende "Tekniske forskrifter for Fellesantenneanlegg",
NEK700:2012 samt "Retningslinjer" utarbeidet av Post og Teletilsynet.
5 SAMMENDRAG TELE OG AUTOMATISERING
52 Integrert kommunikasjon
kr. ……………..
54 Alarm og signalsystemer
kr. ……………..
55 Lyd og billedsystemer
kr. ……………..
SUM Tele og automatisering overføres tilbudssammendrag
kr. …………….
Alle priser eks. mva.
Side 80 av 89
7 UTENDØRS
70 Generelt
Det vises til utomhusplan
Tilstøtende terreng skal skånes for inngrep.
Terreng og dekker skal opparbeides med fall til sluk eller infiltrasjonsområder.
72 Konstruksjoner
Nye forstøtningsmurer, angitt på utomhusplan, utføres i plasstøpt betong med synlig
bordforskaling. Rekkverk monteres der forskriftskrav tilsier dette.
Se kap 20.10 for generelle krav til betongkonstruksjonene.
Alle konstruksjoner skal frostsikres eller føres ned til frostfri dybde. Se også kap. 21.1 og 21.2
for omfang og krav til arbeidet.
73 Utendørs VA
Se kapittel 3
74 Utendørs elektro
Se kapittel 4
76 Veier og plasser
Høydeprofil og geometri av eksisterende kjørearealer nord for bygget skal justeres i
forbindelse med oppgraderingsarbeidene av inngang til vestfløyens underetasje.
Det omfatter senking av vegbane og noe bearbeiding av kjøreflatens geometri.
Tilsvarende skal eksisterende kjørevei opp til inngang i midtfløyens 1. etasje få et justert
forløp og brattere stigning.
Det skal medtas utvendig rampeforbindelse fra inngang og til ny utvendig oppstillingsplass
for begravelsesbil.
Det skal medtas alle tilpasningsarbeider av vegbane inn mot inngang underetasje og fra
oppstillingsplass begravelsesbil mot øvrige kjørearealer.
Terrasser på terreng utenfor dagsenter og tilsvarende utenfor rehabiliteringsavdeling,
henholdsvis fløy vest sør og fløy øst sør, skal etableres på ca høyde som underetasje. Det skal
medtas støttemur av betong som utvendig skal forblendes med naturstein.
Det skal medtas nødvendige støttemurer av betong inn mot kjørearealer.
Kjørearealer og gangarealer skal ha asfalt topplag med granittkant mot grøntarealer.
Nytt forsterkningslag og bærelag skal opparbeides som eksisterende med asfalt. Overgang fra
ny til eksisterende asfalt skal være saget. Oppholdsterrasser skal ha skiferheller lagt i
komprimerte sandmasser og granittkant.
Mot grøntareal skal det suppleres med kantstein som eksisterende.
Side 81 av 89
77 Park og hage
77.1 Beplantning
Utomhusarealer inn mot nye tilbygg skal tilpasses eksisterende grøntanlegg.
Areal under overbygg, vestfløy nord, skal belegges med elvestein. Mot grøntareal skal det
suppleres med kantstein som eksisterende.
7 SAMMENDRAG UTENDØRS
SUM Utendørs overføres tilbudssammendrag
Pris er eks. mva.
kr. …………….
Side 82 av 89
8 PROSJEKTERING
80 Generelt
Følgende firma har vært engasjert til å utarbeide tilbudsgrunnlaget:
ARK
RIB
RIV
RIE
RIBR
Bølgeblikk arkitekter AS
Sweco AS
Sweco AS
Sweco AS
Sweco AS
Totalentreprenøren kan inngå kontrakt med overnevnte firma til sin prosjektering. Disse kan
tiltransporteres totalentreprenøren for den videre detaljprosjekteringen.
Totalentreprenøren skal innkalkulere alle nødvendige prosjekteringskostnader for
gjennomføringen av oppdraget og for å sikre at kvalitets- og forskriftskrav ivaretas.
Arbeidet skal bygge videre på det tilbudsmateriale som foreligger.
Tilbudet skal omfatte komplett prosjektering, inkludert arbeidstegninger, skjemaer og
nødvendig detaljering for utførelse innenfor alle aktuelle fagområder.
Krav til som-bygget dokumentasjon – se Bok 0
Totalentreprenøren skal påse at det enkelte arkitekt-/rådgiver-/konsulentfirma og dets
saksbehandler har kompetanse og erfaring fra prosjekter av tilsvarende kompleksitet, og at
dette er dokumentert med attester og annen relevant dokumentasjon.
Totalentreprenøren skal sørge for at prosjektdokumentene arkiveres på en systematisk og
oversiktlig måte. Den enkelte rådgiver plikter også å arkivere egne utgåtte tegninger.
Det må påberegnes et betydelig samarbeid og koordinering mot Nittedal kommune med tanke
på valg av system, design, fabrikat på utstyr og funksjonalitet i anleggene.
Prosjekteringen skal utføres av faglig kvalifisert personell. Omfang og detaljering som kreves
er angitt som et minimum.
81 Beslutningsprosess
Totalentreprenøren skal utarbeide og revidere en komplett beslutningsplan som angir rimelige
(minimum 2 uker) frister for byggherrens beslutninger. Planen skal vise frister for
fremleggelse av komplett beslutningsunderlag fra totalentreprenøren. Byggherrens frist for
beslutninger skal minimum være 4 uker fra komplett beslutningsunderlag fremlegges.
Prosjekteringen skal følge avtalte frister. Frister som fremkommer i beslutningsplaner,
møtereferat, i fremdriftsplaner eller tegningsleveringsplaner regnes som avtalte frister.
For at tegningene skal regnes for å være levert innenfor fristen må de være levert komplette
uten behov for ytterligere suppleringer, hvis annet ikke er spesielt avtalt.
Alle detaljløsninger, layout og valg av utstyr skal godkjennes av Byggherren før bestilling /
utførelse.
Side 83 av 89
Beslutningsunderlaget skal være slik at det klart fremgår hva som vil bli levert.
Totalentreprenøren skal under detaljprosjekteringen samarbeide med byggherren slik at denne
løpende får seg forelagt alternative forslag til valg av materialer og utførelse i de tilfeller hvor
flere alternativer vil tilfredsstille kontraktens krav. Valgretten tilkommer byggherren.
82 Tegninger
Tegninger skal distribueres i DWG- og PDF-format.
Det forutsettes at alle tegninger utarbeides med lagdeling/lagstruktur iht. NS 8351.
Dersom totalentreprenøren velger å benytte web-hotell, skal dette til enhver tid skal være
oppdatert med siste tegningsversjoner. Alle kostnader forbundet med web-hotellet skal
medtas av totalentreprenøren. Valg av web-hotell fritar ikke totalentreprenøren fra
forpliktelsen til å sende ut papirtegninger.
Tittelfelt skal være felles for alle konsulenter og utformes slik at det klart fremgår prosjekt,
tegningstype, tegningsnummer, målestokk og versjonsnummer. Tegningsnummerering skal
utføres etter en på forhånd oppsatt plan som sikrer oversiktlig struktur. Dette gjelder også
navn på tegningsfiler.
Følgende farger benyttes på tegningene:
ARK
RIB
RIE
RIV
utsparingstegn.
andre
:
:
:
:
:
:
hvit
hvit
blå
rød
blå eller hvit
hvit
Tegningslister utarbeides og ajourføres fortløpende.
Ved utsendelse av tegninger skal det alltid medfølge «følgeskriv tegningsforsendelse» som
viser hvilke tegninger som er sendt ut og til hvem. Likeledes skal det medfølge oppdatert
tegningsliste.
Alle endringsforslag skal godkjennes av prosjekteringsleder på forhånd før endelig uttegning
og distribusjon.
Ved korrigeringer skal det i revisjonsfeltet angis hva rettelsen omfatter. Rettelsen skal i tillegg
skyes inn på tegningen.
Alle tegninger skal kontrolleres av en annen enn den som har laget denne. Utført kontroll
bekreftes med signatur på tegningene. Tredjepartskontroll utføres der myndighetene krever
dette.
83 Kopiering og distribusjon av tegninger
Totalentreprenøren skal dekke alle kopieringskostnader til eget bruk (inkludert de konsulenter
og undertotaltotalentreprenører han har ansvaret for). I tillegg skal han medta kopikostnader
for fortløpende kopiering av alle relevante dokumenter og tegninger til byggherre,
brukerrepresentant og byggherrens prosjektleder (dvs. 3 eks.).
Side 84 av 89
84 Prosjekteringsarbeid
Ut over det som er nevnt generelt skal den enkelte fagkonsulent levere følgende:
84.1 Arkitekt
Følgende medtas:
- Plantegninger (arbeidstegninger 1:50
- Himlingsplaner
- Skjema beboerrom og baderom
- Skjema rekkverk
- Rombehandlingskjema
- Dørskjema
- Vindusskjema
- Viktige detaljer i tak og fasader
84.2 Landskapsarkitekt
Totalentreprenøren vurderer behov og omfang prosjektering
84.3 Rådgivende ingeniør bygg
Følgende medtas:
- Komplett bygningsteknisk prosjektering av bygg og utomhusarbeider
- Komplette statiske beregninger
- Arbeidstegninger, detaljtegninger, armeringstegninger
- Bøyelister
- Utsparingsregninger (komplette)
- Tegning/instruks som angir festepunkter for utvendig stillas
Rådgiveren skal ivareta bygningsfysiske detaljer med hensyn til varmetapsbroer og lekkasjer.
84.4 Rådgivende ingeniør vvs
Følgende medtas:
Krav til beregninger
Det skal foretas følgende beregninger som er dokumenterbart:
•
Hovedledninger til nye anlegg.
•
Varmebehovsberegninger for nye/ombygde rom og soner.
•
Hydrauliske beregninger for sprinkleranlegget
•
Luftmengdeberegninger.
•
SIMIEN-beregninger som dokumenterer at bygget tilfredsstiller energikrav i TEK10.
Krav til tegninger
Generelt
Prosjektering skal utføres digitalt med bruk av DAK-program basert på bruk av intelligente
objekter. Det forventes at eksisterende RIV-tegninger scannes – og benyttes som underlag for
tegninger av nye- og endrede tekniske installasjoner. Eksisterende oppleggsskjema for varme
og sanitær må oppdateres.
Tegninger
Tegningene skal utarbeides i hht.:
•
NS3040
Tegnesymboler for VVS-installasjoner.
Side 85 av 89
•
•
NS8351
NS8352
Byggetegninger, Dataassistert konstruksjon (DAK) - Lagdeling.
Byggetegninger, Dataassistert konstruksjon (DAK) - Farvebruk.
Følgende informasjon skal minimum angis på plantegninger:
•
Rør-/kanaldimensjoner
•
Utstyrsdimensjoner/fabrikat/type
•
Mengde på strupeventiler og spjeld
•
Kapasitet på radiatorer, mm.
•
Kapasitet på tillufts- og avtrekksventiler mm.
Følgende tegninger skal som minimum utarbeides:
•
Bunnledningsplan, nye VVS-anlegg 1:100
•
Plan Kjeller VVS-anlegg
1:50
•
Plan U VVS-anlegg 1:50
•
Plan 1 VVS-anlegg 1:50
•
Plan 2 VVS-anlegg 1:50
•
Plan Tak VVS-anlegg1:50
•
Komplettert systemskjema varme- og kjøleanlegg
•
Systemskjema sprinkleranlegg
•
Kapasitet- og funksjonstabeller
84.5 Rådgivende ingeniør elektro
Følgende anlegg skal prosjekteres:
- Basisinstallasjoner for elkraft
- Høyspent forsyning
- Lavspent forsyning
- Elvarme
- Lys
- Basisinstallasjoner for tele og automatisering
- Integrert kommunikasjon
- Telefoni og personsøking
- Alarm og signalsystemer
- Lyd og bildesystemer
- Automatisering
- Utomhus lysanlegg
- Utomhus elanlegg
Det vises til kapitler for elektro for ytterligere detaljer.
Det skal prosjekteres arbeidstegninger (plantegninger) og skjemaer for alle elektriske anlegg i
bygget, som til enhver tid følger arkitekts tegningsunderlag.
Det skal utføres komplette lysberegninger for valgte løsninger. Lysberegning sammen med
belysningsplan skal fremlegges byggherre før bestilling av armaturer.
Det skal utføres nødvendige kortslutnings- og selektivitetsberegninger for anlegget.
Beregningene skal ta utgangspunkt i data fra nettleverandørens eksisterende høyspentstasjon
plassert i bygget, med beregning ført frem til siste punkt av installasjonene i den enkelte
fordeling.
Side 86 av 89
Omtalt tegningsunderlag og beregninger med valgte løsninger skal til enhver tid kunne
fremlegges for byggherre og senest 3 uker før aktuelle arbeider skal starte opp, slik at
byggherren kan vurdere å kommentere løsninger og valg.
For alle elektriske motorer måles startstrøm, driftsstrøm og spenningsforhold. De målte
verdier settes opp i tabell sammen med opplysninger om merkestrøm, relèinnstilling,
sikringsstørrelse og ledningstverrsnitt. Tabellen settes opp av entreprenøren.
Ovennevnte tegningsmateriell skal være tilstrekkelig for feilsøkingsarbeid og et drifts- og
vedlikeholdsopplegg for det totale elektriske anlegg levert i elektroentreprisen.
84.6 Lydkonsulent/Akustikkrådgiver
Totalentreprenøren vurderer behov og medtar nødvendig rådgiverbistand.
84.7 Rådgiver brann
Totalentreprenøren skal ivareta overordnet brannteknisk prosjektering og kontroll
Følgende forutsettes levert:
- Beskrive ytelsesnivå og forutsetninger for brannsikkerhet innen bygningsutforming,
konstruksjonssikkerhet, skillekonstruksjoner, nødvendige tekniske installasjoner som
brannalarm, sprinkleranlegg, ledesystem, røykventilasjon, håndslokkeutstyr m.m. Evt.
avvik fra forskrift eller veiledning skal synliggjøres og kompenserende tiltak beskrives
og dokumenteres.
- Utarbeide komplette branntekniske tegninger for et utvidet bygg.
- Lage rømningsplaner for montering på et utvidet bygg.
- Utarbeide brannteknisk dokumentasjon ("brannbok") - som papirutgave i 2
eksemplarer samt digitalt
84.8 Prosjekteringsleder (PGL)
Totalentreprenøren skal utpeke prosjekteringsleder som skal ha ansvar for å koordinere
prosjekteringen.
8 SAMMENDRAG PROSJEKTERING
84 Kopiering og distribusjon av tegninger
kr ……………..
84 Prosjekteringsarbeider
kr ……………..
2 Bygg
kr ……………..
3 VVS
kr ……………..
4 Elkraft
kr ……………..
5 Tele og Automatisering
kr ……………..
Side 87 av 89
SUM prosjektering overføres tilbudssammendrag
Alle priser eks. mva.
kr. …………….
Side 88 av 89
VEDLEGG
Arkitekttegninger nye
A10 Situasjonsplan
A10-001 Situasjonsplan
1:200
A1 liggende
A20 Planer
A20-001 Underetasje
A20-101 Plan 1
A20-201 Plan 2
A20-301 Takplan
1:100
1:100
1:100
1:200
A0 Liggende
A0 Liggende
Liggende
Liggende
A21 Rivningsplaner
A21-001 Rivningsplan Underetasje
A21-101 Rivningsplan Plan 1
A21-201 Rivningsplan Plan 2
A3 liggende
A3 liggende
A3 liggende
A40 Fasader
A40-001 Fasade sør og nord 1:200
A40-002 Fasade øst og vest 1:200
A2 Liggende
A2 Liggende
Arkitekttegninger eksisterende
A10 Situasjonsplan
A10-001 Situasjonsplan
1:200
A1 liggende
A20 Planer
A20-001 Underetasje
A20-101 Plan 1
A20-201 Plan 2
A20-301 Takplan
1:100
1:100
1:100
1:200
A0 Liggende
A0 Liggende
Liggende
Liggende
A21 Rivningsplaner
A21-001 Rivningsplan Underetasje
A21-101 Rivningsplan Plan 1
A21-201 Rivningsplan Plan 2
A3 liggende
A3 liggende
A3 liggende
A40 Fasader
A40-001 Fasade sør og nord 1:200
A40-002 Fasade øst og vest 1:200
A2 Liggende
A2 Liggende
Side 89 av 89
Brannkonsept
SHA plan
Overordnet riggplan