bergen - Allslekt.org

Transcription

bergen - Allslekt.org
MØBELSTOFFER
Sentralbord 29640 • Trondheim
Astrid Gulhaugen
Ørnen
Spesialforretning:
Lærvarer og reise-effekter
KLAUSENGARDEN - Telefon 4722
DRAMMEN
FORSIKRING
Karl Johansgt. 6 - O S L O
T. S. Jacobsen A.s
Ullevålsvn. 1 -
o S LO
AlL Aust-Finnmark Meieri
VADSØ
KREMASJONER - BEGRAVELSER
Telefoner 332334 - 332246
Privat 557787 - 694372
Porsgrunns Auto Als
Har forretningsavdeling i Vardø
Sandvika Veveri A.s
AUT. FORD-FORHANDLER
HASLUM
Vallermyrene - PORSGRUNN
A
VIKING SHIPPING COMPANY
G. GUTTORMSEN
AlS ÅRDAL OG SUNNDAL VERK
V
Halla Sparebank
ULEFOSS
W. ZACARIASSEN
Skippergaten 35
SKIPSMEKLERE
Telefon 417884
(6 linjer)
Telegr.adr.: «Vikingboat»
Telex 1008 - OS LO
4 TANDBERGS ~
I PATENTKONTOR il
'I
Karl Johansgt. 13, Oslo. Tlf. 336170 , .
., PATENTER· VAREMERKER· MONSTER
Norske Døves
Landsforbund
SAMMENSLUTNING AV
DE DOVES FORENINGER
Kontor:
Møllendalsveien 17, Bergen
Telefon 94996
Formann:
Eilif Oima, Erleveien 42a, Bergen
Nestformann:
Karsten Samuelsen, Ullandhaug,
Stavanger
Utgiver: Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 17, Bergen.
Redaktør: Thorbjørn Sander, Mannsverk 61, Bergen.
Nr. 13 1965 - 46. årgang
Sekretær:
Albert Breiteig, Møllendalsveien 17,
Bergen
Landsstyremedlemmer:
Thor Gisholt, Skien
Halvor Greftegreff, Trondheim
Sverre Lindquist, Oslo
Karl Lundqvist, Narvik
HILSEN TIL
Foreninger for døve
TILSLUTTET
NORSKE DOVES LANDSFORBUND
OSTFOLD : iJstfold Diiveforening. Formann: Olaf K. Ugland, Sofienlund,
Idd, Halden.
HAMAR: Hamar og Omegn Diive/orening.
Formann: Arne Olsen, Folkestadsgate 22. Hamar.
O S L O: De Diives Forening, Sven Brunsgt.
7, Oslo 1. Formann: Alf Olsen, Agmund Boltsvei 41, Bryn.
DRAMMEN: Drammen og Omegns Diiveforening. Formann: Rolf Hansen,
Lierstranda 18, Drammen.
VESTFOLD: Vest/old Diive/orening. Formann: Helene Larsen, Aker g!l.rd,
Sem.
TELEMARK: Skien-Telemark Diive/orening, Boks 181, Skien. Formann:
Olav Haug, Skogmo 9, Skien.
AUST-AGDER: Aust-Agder kr. DiiveFormann:
Finn Grutforening.
Løvig, Arendal.
KRISTIANSAND: Kristiansands Diiveforening. Formann: Rolf Pedersen,
Gamle Mandalsvei 21, Kristiansand S.
STAVANGER: Stavanger kr. Diive/orening, Saudagt. Il, Stavanger. Formann: Tormod Ropeid, Jonas Dahls
plass 2, Stavanger.
HAUGESUND: Haugesund og Omegn
Dove/ol·ening. Formann: John Egil
Knutsen, Saudagt. 20b, Haugesund.
BERGEN I HORDALAND I SOGN OG
FJORDANE: Bergen Diive/orening, Vestre Torvgt. 20a, Bergen. Formann:
Thorbjørn Sander, Mannsverk 61,
Bergen. Tlf. 96 157.
MORE OG ROMSDAL: MOre Og Romsdal Diive/orening. Formann Magne
Lid, Ikornnes pr. Ålesund.
TRONDHEIM: De DOves Forening, Erik
Jarlsgt. 2, Trondheim. Formann:
Halvor Greftegreff, Lade Alle 70 f,
Trondheim.
INNHERRED : Innherreds Diive/orening.
Formann: Jorulf Hjulstad, Stjørdal.
HELGELAND: Helgeland kr. Diive/orening. Formann: Karoline Sørensen,
Fagertun, Hattfjelldal.
SALTEN: Salten kr. Diive/orening. Formann: Ludvik Nilsen, Otto Sverdrupsvei l, Bodø.
NARVIK: Narvik og Omegn DOve/orening.
Formann: Karl Lundqvist, Hagebakken 4 b, Narvik.
HARSTAD: Harstad kr. DOve/orening.
Formann: Leif Henriksen, Borggt.
8T,Harstad..
TROMSO: Tromsii kr. DOve/orening.
Formann: Julius Lorentzen, Roytun, Karl Hallsvei 14, Tromsø.
Er det noe Bergen vil, er det å motta gjester. Vi
synes rett og slett at det er hyggelig. Hvorfor vi
synes det? Jo, fordi vi går ut fra at det er ett eller
annet du, og de mange andre som kommer hit,
søker.
Bergen byer gammel, men ikke gammelmodig.
Bergenserne har sans for tradisjon, respekt for
det fine og verdifulle fra fortiden, men er også
sprell levende, dristige og kjappe, og glade opti,
mister i nåtid for framtid. Bergenserne er kry av
byen sin, og de viser den gjerne fram. Glad for
at dere vil komme, sier vi derfor: Hjertelig vel,
kommen!
La meg få uttale håpet om at riktig mange av de
forventninger dere stiller må bli oppfylt, og at
oppholdet i Bergen kan bli et varig minne. Igjen
til hver enkelt av dere: Hjertelig velkommen til
Bergen!
Harry Hansen
Ordfører i Bergen
-
-
-
1
•
x. Nordiske
Døvekongress, Bergen 1965
26.-30. juli
ANKOMSTEN TIL BERGEN
For de aller fleste vil det ikke by
på noen problemer å komme fram
til kongressbyen Bergen.
De som kommer med fly, lander
på Flesland flyplass, og derfra går
<<fly-bussen» direkte til Bergen sentrum. Det er bare å følge med strømmen av reisende, og det naturlige er
da at kongressdeltakerne blir mottatt ved flyselskapenes kontorer av
mottakelseskomiteens folk.
For dem som kommer med toget,
er det enda enklere. Bergen er endestasjon for Bergensbanen, og byens
beliggenhet gjør at det bare går ett
spor til Bergen. Man blir mottatt på
stasjonen.
De som kommer med båt, bør
være litt mer oppmerksomme, for
det står ikke skilter med Bergen på
kaiene. Hvis rutebåten skal videre,
bør man altså passe på å komme seg
i land, hvor man blir mottatt. Her
blir det kort vei til bussen, da de
gule bybussene til Handelshøyskolen
kjører nesten hele kaien utover
(nordgående, riksvei 14).
FOR BILISTER
Selskapsreiser som kommer med
egne busser, eller de som kommer i
privatbiler, kan også lett finne fram.
Vær oppmerksom på at vi nettopp
har fått nye veinumre i Norge, slik
at gamle veikart ikke stemmer lenger. For dem som kommer fra østlandet, anbefales riksvei 7 over Hardangervidda. Det er både korteste
og beste vei.
• '~ , .
Et alvorlig problem kan bilistene
unngå hvis de følger vårt råd. Vi
regner med at mange vil komme i bil
og buss, og så støter de på bilistenes
store skrekk: Ferjene. De kommer
2
fram til Kinsarvik, og så oppdager
de at det er en endeløs kø av ventende biler. Har man ikke bestilt
ferjeplass på forhånd, risikerer man
i ferietiden å måtte vente mange
timer, kanskje 8-12 timer eller mere!
- Altså: Vil man være sikker på å
komme fram til Bergen i rett tid,
må man bestille plass på ferjen
Kinsarvik-Kvanndal (og retur etter
kongressen ?) god tid i forveien.
Det samme gjelder de som kjører
andre veier til Bergen, hvor man
også el' avhengig av ferje. Planlegg
turen godt, og snakk med et reisebyrå, som vil hjelpe deg å bestille
plass på ferjen(e). - Men når du
bestiller plass, må du oppgi klokkeslett, og du bør komme fram til
ferjestedet 15 min. før avgang. Når
du ikke fram til den ferjen du har
bestilt plass på, så må du være forberedt på lang ventetid og stille deg
bakerst i køen.
En ting til som bilistene bør være
oppmerksom på: Veiene på Vestlandet er mange steder nokså dårlige, slik at lange strekninger minner
om storslalåm-løyper. Selv Europavei 68, som kan få folk til å tenke
på motorvei, er så dårlig at det
mange steder er risikabelt å kjøre
med 50 km fart. Det er klokt å ikke
regne med større gjennomsnittsfart
enn 60 km, hvis man vil være sikker
på å komme fram i rett tid. De som
ikke er vant med Vestlands-naturen,
vil kanskje synes at 40 km fart er
nok. Vi anbefaler at man tar det
med ro og nyter den storslagne natUl'en.
MOTTAKELSEN
Mottakelseskomiteen skal fordele
sine folk slik at alle som kommer
med tog/båt/fly vil bli mottatt.
Komiteens representanter vil gi seg
til kjenne med kongressens merke.
Vi gjør oppmerksom på at de som
kommer til Bergen allerede 23.-24.
juli, skal henvende seg til Bergen
Døveforening, Vestre Torggt. 20 a,
hvos kongressens sekretariat vil holde til disse to dagene. Søndag morgen 25. juli flytter sekretariatet til
Et gløtt inn i H andelshøyskoZens festsal, som er på 550 kvadratmeter. Her
Norges Handelshøyskole og Hatleberg studenthjem. - Man finner lettest fram til Bergen Døveforening
ved å følge E-vei 68 fram til sentrum
(Over til neste side)
er rikelig sitteplass til 600 personer.
Denne festsal blir kanskje kongressens mest sentrale punkt. Her vil deltakerne få sine bestilte måltider, da
salen er forbundet med en moderne
kantine. Her blir dessuten samlingsstedet teateraftenen, hyggeajtenen - og
avslutningsbanketten skal også holdes
her.
3
(Fisketorget). Så følger man den
brede Torgalmenningen oppover rett
mot vest, og fortsetter i samme retning mot den røde teglsteinskirken,
Johanneskirken, som ligger høyt
oppe som et utropstegn på toppen
av Vestre Torggate. Du skal ikke
helt fram til kirken. Når du har
kjørt eller gått så langt rett fram at
du ikke kommer lenger, må svinge
eller bruke trapp - da er du ved
Døves Hus, og du vil se kongressmerket utenfor døren på nr. 20A.
NORGES HANDELSHØYSKOLE
Handelshøyskolen ligger et godt
stykke utenfor Bergen sentrum, mot
nord. Adressen er Helleveien 30,
Bergen, på toppen aven lang, bratt
motbakke. Her ligger skolen på
venstre side, og på høyre side av
veien ligger Hatleberg studenthotell,
hvor de aller fleste deltakerne skal
bo. Det er bare et par minutters
spasertur mellom disse to sentra
under kongressen.
Norges Handelshøyskole ble høytidelig innvidd 28. oktober 1963 i
nærvær av H.M. kong Olav V og
H. K. H.kronprins Harald.Den ligger
i Ytre Sandviken - 4 km fra Bergen
sentrum - og tomten er på 70 mål
på et dominerende høydedrag i typisk vestlandsnatur, småkupert og
idyllisk med bergknatter bevokst
med busker og trær. Det er en herlig
utsikt over Byfjorden og innseilingen
til Bergen havn.
De skolelokaler hvor det er størst
«trafikk», ligger mest mulig i samme
plan. Auditorier, bibliotek og lesesaler finner man i første etasje, og
studentenes grupperom, festsal og
kafeteria ligger i underetasjen. Lærerstabens kontorer og alle instituttene er plassert i høyblokken. Samlet gulvflate er på 10.300 kvadratmeter. Byggesum 10.9 mill. kroner,
inventar 1.25 mill. kroner.
Det første man skal gjøre når man
kommer til kongressen, er å få ordnet med innkvarteringen. Mottakelseskomiteen vil følge de ankomne til
Hatleberg, hvor innkvarteringskomiteen overtar og anviser plass, og her
får man utlevert bestilte matbilletter
osv. Dette er <<nåleøyeb> som alle må
gjennom fortest mulig.
HATLEBERGSTUDENTHOTELL
ÅPNINGS-HØYTIDELIGHETEN
Vi regner med at omtrent alle
kongressdeltakere skal bo på studenthotellet, som er bygd for studentene på Handelshøyskolen og
består av 3 blokker. Vi kan forsikre
at disse student-hyblene holder en
standard som svarer til det vi finner
på gode hoteller.
Innkvarteringskomiteen får en
stor oppgave med å få flere hundre
deltakere plassert på rommene her
mest mulig etter den enkeltes ønsker. Og så skal komiteen holde vakt
døgnet rundt, både døve og hørende
vakter.
Det sier seg selv at det ville bli
håpløst å finne fram til en effektiv
resepsjons-ordning når flere hundre
personer strømmer ut og inn omtrent flere ganger daglig. Man har
funnet det mest praktisk at beboerne
selv tar vare på nøklene til sine rom
under hele kongressen. En nøkkel
som mistes, må erstattes med kr.
10.-. Men på denne måten slipper
man køer og lang ventetid ved henting av nøklene.
Studenthotellet har også hyggelige
salonger, hvor man antakelig vil
kunne få kjøpt forfriskninger.
Når De kommer til Bergen kan
De selv velge Deres restaurant,
CHIANTI restaurant og selskapslokaler
VI
Man håper at kongressens høye
beskytter, kronprins Harald, vil være
til stede ved kongressens høytidelige
åpning. Han har tilsagt sitt næl vær
på betingelse av at det ikke kommer
noe i veien.
Statsråd Olav Gjærevoll blir antakelig forhindret fra å holde åpningstalen. I så fall vil statsråd Åse
Bjerkholt overta og tale over emnet
«Den døve i det hørende samfunn».
Det blir framført en prolog over
samme emne.
SKUESPILLET
Ludvig Holberg var som kjent
født i Bergen, hvor han også vokste
opp og fikk sin skoleutdannelse.
Hans komedie «Maskerade» blir
framført av døve bergenske amatørskuespillere, instruert av skuespillerinnen Hjørdis Ring, som har hatt
en stor jobb, ikke minst fordi hun
ikke kan tegnspråket. Men hun har
vist en frapperende evne til å gjøre
seg forstått - og til å forstå de døve
som har talt uten stemme under
HAR GAVER FOR ALLE ANLEDNINGER
Gaven fra gullsmed - en gave for livet
hvor folk ferdes, eller
FLØlEN restaurant og selskapslokaler
byens utfartssted
&(~
~
111
BERGEN
Strand kaien 6 - Telefon 19146
Til SØR- og OSTERFJORD-OSTERØY
med båt eller bil
De kjøper bi lligst og best
der utvalget er størst.
Indre Nordhordland Dampbåtlag
Strandgaten 6 - Telefon 13686
BERGEN
4
Johan Thomsen A.s
Strandgt. 64 - BERGEN
GLASS -
PORSELEN - STENTØY -
KERAMIKK
øvelsene også. Det er en veldig stor
oppgave hun har hatt i et halvt år,
og vi håper hun får lønn for sitt
strev ved at skuespillet blir en suksess.
Lærer MoldekIev har utført et
stort arbeid med kulissene.
Rollefordelingen:
Jeronimus
.
Toralf Ringsø
Magdelone, hans kone ....
Dagny Nesse
Leander, deres sønn .... _
Kurt Oksnes
Henrik, hans tjener
.
Sverre Bjørø
Arv, gårdsgutt
.
Gøsta Rougnø
Leonard
.
Sigmund Ness
Leonora, hans datter .....
Turid Sandvik
Pernille, hennes tjenestepike
Birgit Torsteinsrud
Scenen på Handelshøyskolen er
dessverre ikke ideell for framføring
av skuespill, men vi tror det skal bli
en koselig kveld, og vi håper at
skuespillerne slipper seg riktig løs.
Etter forestillingen er det· kongressdeltakerne som kan slippe seg
løs, da et orkester spiller opp til dans
samme sted.
HYGGEAFTENE
Programmet for denne kvelden er
ennå ikke låst fast, men det blir antakelig korte opptredener av de
døves pantomimegruppe (fra Oslo),
folkevise-dans av Døves Ungdomsklubb i Bergen, og så Sverre Bjørøs
«Beatles»-one-man-show. - Som sagt,
vi vet ikke helt sikkert hva det blit
til, men det skal i alle tilfelle bli
gode underholdningsprogrammer i
dansepausene denne kvelden.
Siste: «Den seilende døve magiker»
vil medvirke.
TV-OPPTAK?
Man har vært i forbindelse med
fjernsynet for å få kongressen foreviget, og det ser ut til at dette skal
gå i orden. Fjernsynet har imidlertid
uttrykt ønsket om å få ta opp noe
originalt - ikke taler og høytidelige
festligheter. Fjernsynet er mest in-
Fra Handelshøyskolen. Auditorium
C, som har 166 sitteplasser. Skolen har
12 auditorier med varierende antall
plasser. I alter det i auditoriene plass
til 1.087 personer.
Noen av disse auditorier vil bli benyttet til gruppemøtene under kongressen.
teressert i underholdningsposter med
kulturelt tilsnitt denne gang, men
det -blir muligens bare som et innslag
i Dagsrevyen.
«DEN STORE TUR»
Båten vi skal reise med, blir bilferjen «Askøy», som er flunkende ny.
Men vi kan ikke derfor ta biler med
oss på båtturen. Bil-dekket skal
brukes til annet. Komiteen har diskutert spørsmålet dans, men dette
er forkastet, av to grunner. Når deltakerne får danse 3 av 5 kvelder
under kongressen, bør det være nok.
Dessuten leder bildekket dunkingen
fra motoren så sterkt at musikken
5
ville bli helt overdøvet - for dem
som ikke hører godt.
I stedet vil komiteen prøve å stelle
til annen underholdning på ferjens
bildekk, og vi tror turen med
«Askøy» skal bli en hyggelig avveksling for kongressdeltakerne.
FILMING
Kongressen vil bli filmet, og oppgaven er pålagt Døves Ungdomsklubb i Bergen, som har skaffet seg
fint opptakerutstyr og har øvd seg
flittig et halvt års tid, med godt resultat. Hvis det ikke plutselig klikker, så kan vi vente oss en fin fargefilm fra kongressen, og den vil bli
sendt rundt til foreningene og videre
til de andre nordiske land.
UTSTILLINGER
Konrad Rendedal har ansvaret for
en utstilling av tekniske hjelpemidler for døve. Sammen med Norske
Døves Landsforbunds utvalg for
tekniske hjelpemidler vil han forsøke
å arrangere en representativ utstilling på Handelshøyskolen, og dette
kan bli noe som kan bli omfattet
med spesielt stor interesse fra flere
hold.
Vi håper også at den nordiske fotokonkurranse vil føre til en representativ utstilling.
SPESIAL-PRISER
Kongressens hovedkomite har hatt
et sterkt ønske om at flest mulig
skulle anmelde seg til hele kongressen, både fordi det letter komiteens
arbeid - og fordi kongressavgiften
på kl'. 60.- pr. deltaker har meget
å si for regnskapet.
Men så er det noen som av forskjellige grunner bare kan være med
på en del av kongressen, kanskje bare
avslutningsbanketten, noen er spesielt interessert i teateraftenen, osv.
Disse bør slippe å betale kongressavgiften.
Kongresskomiteen har med tanke
på disse fastsatt spesial-priser, som
hver for seg ligger en del høyere enn
det som kongressdeltakerne betaler.
Dette betyr at de som deltar i hele
kongressen nyter godt aven subsidiering.
Spesialprisene:
Teateraftenen. . . . . .. kr. 15.Hyggeaftenen
»10.Aftentur til Os . . . . . . »35.Avslutningsbanketten »45.Spesialbilletter til disse arrangementer selges så lenge beholdningen
rekker.
KUN FOR
KONGRESSDELTAKERNE
Bergen bys mottakelsesfest i Håkonshallen er bare for kongressdel-
Gode
takere (de som har betalt kr. 60.- i
deltakeravgift). Ingen kan få kjøpt
spesialbilletter til Håkonshallen. Deltakermerket og adgangstegn må
forevises.
cgod bo.mrned
Vi sender bladets lesere, medarbeidere og annonsører en sommerlig
varm hilsen, med ønsket om en
styrkende god ferie for alle.
Red.
EN FILMST JERNE
hadde behov for å skille seg i en fart,
og hennes advokat foreslo å ordne saken
i Mexico.
- Men jeg kan ikke et ord spansk,
innvendte filmstjernen.
- Spiller ingen rolie, sa advokaten. Når
byfogden spør Dem om noe, svarer De
bare si, si. Det betyr ja.
Filmstjernen og hennes advokat dro
til Mexico, og skilsmissesaken ble-tørt
for retten i en liten by. Byfogden snakket
en hel del, og filmstjernen sa «si, su> ved
flere anledninger. Da det til slutt så ut
til at byfogden var fornøyd, snudde hun
seg til advokaten og sa:
- Er jeg skilt nå?
- Det har De vært, sa advokaten, men
nå er De gift med byfogden.
./l.s B./ll!N foN
spise-
FINESTE GRILLSTEKTE KYLLINGER
FØRSTE KLASSES RØKELAKS
KJENT FOR SIN GODE KAFFE
:~:;;.n~~
AsDE SMÅ
~~
HJEM
DANMARKSPLASS - BERGEN
TIL STEVNE ELLER FEST
TIL VINNER ELLER GJEST
finnes det største utvalg i gaver og premier i
dl/ J
{JuihYlILieYL.
Nygaten 5 - Bergen - Telefon 10273
Murmester
Sverre Herland og Søn
o. Gul/aksens Eftf.
UTFØRER ALT I FAGET HENHØRENDE
Skottegt. 3 - Telefoner 14926 - 60383
BERGEN
6
A.s Indus Kjem.- Tekn. Fabrikk
Indre Arna
Telefon 40492
GULVLAKKER
Skandaløst dårlige skoleforhold
for døve barn og ungdom
Etter at jeg i flere år har korrespon- sider satt i gang installasjon av
For øvrig inneholder statsrådens
dert og konferert om de skandaløse .sprinkler-anlegg, men dog så sent at brev vesentlig uttrykk som muligens
skoleforhold for døve barn og ung- dette ikke var ferdig ved fristens gjør seg i et valgforedrag hvor tildom, med kirke- og undervisnings- utløp. Bortsett fra en viss forbedring hørerne ikke har inngående kjenndepartementets sjef, statsråd Helge m.h.t. brannfaren, er jo disse inter- skap til de faktiske forhold. Han
Sivertsen, hadde jeg et visst håp om nater fortsatt like antikke og trøste- skriver bl. a. :
«Det er ikke bare spørsmål om å
at statsråden straks hadde satt i gang løse og sprinkleranlegget bare en
ekstraordinære tiltak for å rette opp utvei for departementet til å redde bygge, men også om å forme skoler
den grove forsømmelsen som departe- skinnet. På lang sikt en unødig som pedagogisk og miljømessig er på
mentet har gjort seg skyldig i gjen- ekstra-utgift og således en sørgelig høyde med det beste».
anvendelse av skattyternes penger.
Disse vakre intensjoner synes
nom en menneskealder.
I mitt siste brev, 22. april i år,
etterlyste jeg en prioritetsliste, som
jeg gikk ut fra at også departementet må ha for å sikre at de elementære oppgaver blir utført foran de
sekundære. Jeg har gått ut fra at en
Presidiet for den X. Nordiske Døvekongress:
av departementets elementæroppPresident:
Eilif Ohna, Norge
gaver er å sørge for at både underVisepresidenter: Ole Munk Plum, Danmark
visningen og skolebygningene her i
Runo Savisaari, Finland
landet til enhver tid var forskriftsLars Kruth, Sverige
messige og i pakt med tiden og at
Karsten Samuelsen, Norge
denne oppgave måtte være himmelvidt prioritert foran f. eks. kulturfond, musikkhøyskole, idrettshøyKongressens hovedkomite:
skole, m.m.
Formann:
Eilif Ohna
I et brev dat. 4. mai unnlater statsGeneralsekretær: Albert Breiteig
råden helt å svare på dette direkte
Hovedkasserer: Reidar Johannessen
spørsmål, men skriver bl. a.: «og jeg
Karsten Samuelsen
tror ikke at De skal frykte at verken
Thorbjørn Sander
idrettshøgskole
eller kulturfond
Konrad Rendedal
kommer på tverke for realiseringen
av disse oppgavene». Men i og med
Formenn i kongressens underkomiteer:
at kulturfondet allerede er en realitet, er jo dette et indirekte svar.
Innkvartering:
Mottakelse:
Altså anser man kulturfondet for å
Helge Kjølleberg
Nils Bjørø
være en viktigere sak enn å sørge
Sekretariat:
Økonomi:
for at døve barn har anstendige skoleAlbert
Breiteig
Reidar Johannessen
forhold.
Når man vet at det i dette land
Presse og Opplysning:
Sambandstjeneste:
ikke har vært bygget en døveskole
Konrad Rendedal
Arnold Valland
på 140 år og at de døve barn i mange
Merke og utsmykning:
Referattjeneste:
år av departementet ansvarsløst har
Ragnvald Hammer
Johan Moldeklev
vært anbrakt i brannfarlige interTolking:
Film:
nater, trass i klager fra de respekBirger Breiteig
Torfinn Trondsen
tive skolestyrere, at de fremdeles,
anno 1965, ligger på store felles
Utstilling:
Mottakelse i Håkonshallen:
sovesaler fra de begynner på skole
Konrad Rendedal
Ruth Breiteig
7 år gamle til de slutter 15 år gamle,
Hyggeaften:
Teateraften:
så skulle man vel kunne vente at
Thorbjørn
Sander
Nils Gjerstad
statsråden forlengst hadde tatt skritt
til å få disse skoleforhold brakt til
Helaften-tur:
Informasjon og rundturer:
en slutt på hurtigste måte.
Erling Kjellid
Arnold Valland
Men hva har skjedd? In tet! Jo,
Avslutningsbankett:
Gudstjenester:
etter at det lokale brannstyre hadde
Karsten Samuelsen
Ragnvald Hammer
gitt endelig frist til 1/4 1965 for
lukning av internatet ved yrkesskolen
for døve gutter i Bergen ble det om- , , - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - }
7
imidlertid departementet å ha glemt
når det skal forme og planlegge en
døveskole. Dette bekreftes mer enn
tydelig ved departementets behandling av planene for den nye yrkesskole for piker og gutter på Vestlandet. Den av departementet anviste tomt var så slett at den etter
protest ble forkastet, «og når det
gjelder utformingen» synes departementet bare å ha en tanke, nemlig å
redusere den meget nøkterne plan,
som rektor ved den gamle skole har
framlagt, til et lavmål, som ikke
står i noe som helst forhold til de
mål som legges på vanlige skoler
i dag. I den forbindelse kan f. eks.
henvises til nivået ved det nettopp
innviede studentinternat på Hatleberget i Bergen, hvor staten har finansiert et bygg som gir hver student eget værelse med bad og toalett, på høyde med et førsteklasses
hotell.
I 1961 sendte departementet over
til Bergen to representanter for å
finne en tomt passende til ny barneskole for døve. Disse herrer fant en
utmerket tomt i Åsane, som de som
fagfolk innstilte på, men statsråden
fant den for dyr. Når man vet hvor
vanskelig det er å skaffe en høvelig
tomt i eller nær Bergen, og når man
samtidig visste under hvilke meningsløse forhold de døve barn var
underbrakt på de gamle skoler, tror
jeg neppe at noen av våre stortingsrepresentanter som fikk en nøktern
rapport om våre døveskoler og helst
også ved selvsyn fikk anledning til
å konstatere hvor tilbakeliggende
disse er, ville gå imot de nødvendige
bevilgninger til dette formål. Men
det gir nok et uomstøtelig bevis på
statsrådens syn på prioritets-rekkefølgen av de saker som departementet arbeider med. Og hva er skjedd
siden 1961? Intet! Den eneste forklaring som jeg kan gi er at de døve
her i landet representerer en slik
?Joooi oøhei et/ei [gaooie ...
y ossi Volkobyer 8 Y2 år gammel.
Han har ikke spist på 2 dager og
ikke sovet, og heller ikke vært på
skolen. Yossi er en israelsk gutt som
er døv fra fødselen av. I disse 8 årene
har han vært nedsunket i lidelse og
en fryktelig ensomhet. Høye murer
skilte ham fra de jevnaldrende guttene i Ramat-Aviv. Det er mulig at
de ville ha ham med i gruppen sin;
«men de har ingen tålmodighet med
liten minoritet og fører en så tilbaketrukket tilværelse, at de valgpolitisk
ikke teller når vårt nåværende styre
skal fordele kaken.
Det proklameres stadig ved offisielle anledninger, særlig av sosialministeren, at de handikappede skal
ha samme prioritet som de øvrige
samfunnsgrupper. Dette er vel et
syn som enhver ansvarsbevisst borger har hatt i en menneskealder, og
således ingen ny tanke født i dag.
Men når man vet hvordan dette syn
har vært praktisert av de ansvarlige
myndigheter i de siste 30 år, vil jeg
betegne det som en uanstendighe.t at
man slik benytter de handikappede
som valgflesk.
J eg har som sagt i flere år forgjeves gjort henvendelser til statsråden om de hundre år gamle døveskoler her i landet, som departementet for lengst burde ha tatt initiativet til å fornye, men uten konkret
resultat. Det tales fremdeles bare
om utforming og planlegging. Når
jeg finner å måtte ta saken opp offentlig, er det i håp om at opinionen
vil framtvinge en snarlig løsning av
de skandaløst slette skoletilbud for
døve barn og ungdom i «velferdsstaten» Norge.
Erling Kjellid.
(Bergens Tidende 5/6-65).
min stakkars gutt», sier far hans,
Maurice.
For 6 måneder siden trengte en
lysstråle inn i hans isolerte verden:
En nabo som hadde ondt av gutten,
ga ham en liten hund, en liten hvalp
med lange, krøllete ører. Den: lille
hunden, som bare var 1 måned
gammel, hadde allerede lært å gjø.
Og da ville Yossi belønne hunden.
Han tok mot til seg, husket hva han
hadde lært på døveskolen, og med
stor anstrengelse fikk han uttalt:
«L-a-s-s-i-e». Og igjen: «Lassie». Han
gjentok det stadig klarere.
Der åpnet seg nå en ny verden for
Yossi og Lassie. De spiste sammen,
lekte, sov og gjorde lekser sammen.
Men forleden dag da Yossi kom
hjem fra skolen, var ikke Lassie
der for å hilse ham velkommen, for
å slikke hånden hans og gjø av glede.
Yossi sto ubevegelig ett minutt, to
minutter. Så begynte han å rope:
Lassie! ::- Men Lassie svarte ikke.
Han kastet fra seg ranselen, løp til
de vanlige skjulesteder som bare
y ossi og Lassie visste om, til naboene, til butikken. - Ingen Lassie!
Yossi ville ikke ha mat, og ville
ikke gå hjem. Like til midnatt gikk
han med sin far omkring i gatene og
ropte: Lassie! Yossis verden var
ramlet sammen, tårene strømmet.
Han var helt utrøstelig. I to dager
har han ikke spist eller sovet og heller
ikke lest lekser. Hans far trygler
ham: «Yossi, kom og spis - Yossi,
kom og legg deg - Yossi, du må på
skolen» ...
Yossi bare ser på ham med sine
kloke, alvorlige øyne og sier: «Lassie».
Kanskje noen har funnet Lassie?
Yossi er parat til å gi 25 hvalper ...
(Oversatt fra Israels døveblad).
Johan Aksdal A.s
KOLONIAL EN GROS
BERGEN
8
INDUSTRIHUSET
BERGEN
Har utviklingen stått stille i 60 år?
Resolusjonene på I. Nordiske Døvekongress,
København 1907, nesten like aktuelle i dag!
Den første nordiske døvekongress
ble holdt år 1907 i København, og
det ble vedtatt en rekke resolusjoner.
Ser vi på disse resolusjonene i dag,
snart 60 år etter, finner vi, sikkert
til manges forbauselse, at tiden må
ha stått nærmest stille i alle
disse årene. Flere av resolusjonene
kan man gjerne legge fram til behandling på nytt på årets kongress,
altså 58 år etter.
L
Den første nordiske døvekongress uttaler som sin oppfatning at undervisningen av døve barn bør begynne i en
så tidlig alder som mulig, ved 3- eller
høyst 5-årsalderen. Til dette krever
kongressen opprettelse av såkalte barnehager for døve barn, forenet med
internat. Disse barnehagene skal
forberede sine elever til den senere
undervisning på døveskolene, og de
bør organiseres som privatskoler med
statsstøtte, eller de bør helt ut drives
av staten.
Bemerkning 1965: Vi har barnehager i de største byene, men ikke
statsdrevne, ikke med internat, og
man kan ikke nettopp si at barnehagene forbereder barna til den senere skolegang. Det er en mer uensartet flokk barn som begynner i
førsteklassene i dag enn før. Det
synes som om det ikke er tilfredsstillende kontakt mellom barnehagene og barneskolene. Vi mangler
system i sakene.
2.
Da det med· den nåværende skoleordning for døve mangler anstalter for
videre utdannelse, hvilket er en alvorlig mangel, uttaler kongressen ønsket
om at det må bli opprettet særskilte
fortsettelsesskoler eller høyere utdannelsesanstalter for døve, særlig beregnet på de bedre begavede elever ved
barneskolene.
Bemerkning 1965: Vi fikk yrkesskole for døve 25 år etter kongressen, for Norges vedkommende. Alm
framhaldsskole for døve og tunghørte kom en tid etter, privat. Men
det som resolusjonen fra 1907 egentlig tok sikte på - høyere utdannelse
for de bedre begavede elever -ligger
nok fremdeles helt i det blå.
3.
Døveforeningene i de respektive nordiske land bør ta opp folkehøyskolesaken på sitt program, og arbeide for
å få den gjennomført på en måte som
tilfredsstiller de enkelte lands behov.
gode i større grad - samt at døvelærerne
ved å delta i arbeidet i døveforeningene
vil gjøre de døve store tjenester, samtidig som de kan samle erfaringer med
de voksne døve som kan komme skolen
og undervisningen til gode.
Bemerkning 1965: Norske Døves
Landsforbund ble ikke stiftet før i
1918, så det var naturlig at man i
1907 henvendte seg direkte til døveforeningene. I dag er det vel naturlig
atforbundet har en finger med i denne
virksomheten, men man kan nok si
at foreningene har gjort lite for å gi
de voksne døve noe som likner på
folkehøyskole-utdannelse i løpet av
de årene som er gått. Litt bedre er
det riktignok blitt enkelte steder i de
siste årene.
Bemerkning 1965: Utmerket resolusjonsforslag til X. Nordiske
Døvekongress, Bergen 1965.
4.
Kongressen anser at det er av stor
betydning at den døves praktiske utdannelse, såvel i som utenfor skolen,
ordnes på en måte som er tilfredsstillende for den enkeltes lyst og anlegg.
Det må derfor bli anledning til å bli
kjent med flere yrker enn hva tilfellet
er nå, allerede i barneskolene.
Er vi egentlig kommet ett skritt
videre i løpet av 58 år? Bør vi
kanskje ta skjeen i en annen hånd?
Th. Sander.
N este NUMMER
kommer ut omkring 10. august.
Som vanlig kommer Tegn og Tale
ut med bare ett nummer i juli og ett
i august, på grunn av ferien på
trykkeriet. Til gjengjeld blir disse to
numrene på flere sider enn vanlig.
Stoff til neste nummer sendes
redaktøren innen 3. august, men
notiser som haster har sjanse til å
bli medtatt også hvis de kommer litt
senere.
Red.
Bemerkning 1965: Når det gjelder å gi elevene i barneskolene kjennskap til flere yrker, står vi vel på
samme sted i dag som i 1907, men
det er å håpe at vår arbeidskonsulent etter hvert får innarbeidet en
ordning med å besøke de øverste
klasser i barneskolene våre, for å
orientere elevene om yrkesvalg m. m.
5.
Kongressen uttaler ønskeligheten av
at de døve må kunne få opplæring i
landbruk. Man uttaler samtidig sin
glede over at det er opprettet en landbruksskole i Nyborg, og man håper at
staten vil understøtte denne.
Bemerkning 1965: Det skulle være
interessant å vite hvordan det evt.
er med interessen for en landbrukslinje ved yrkesskolen for døve gutter
i Bergen.
6.
Kongressen uttaler ønskeligheten
av at de døve må bli representert i de
institusjoner som har med de døve å
gjøre, slik at de voksne døves erfaringer
ute i livet kan komme andre døve til
9
A.& R. Ødeby
AfS MINfRALFORfDLlNG
MIRA·MATT TYNN PUSS
MIRA·PLAST FASADESYSTEM
for lettbetong
HERREEKVIPERING
LILLESTRØM
Fr. Nansenspl. 9 - Telefon 415934 - Oslo
Besøk
A. J. Johansen
Meierikafeen
MØBELFORRETNING
Telefon 81126- LEVANGER
c. & C.
Knudsen A.s
KAFFE EN GROS OG BRE}'TNERI
Apotekergt. 10B, Tlf. 335118, 334121
OSLO
Kragerø SparebanK
Kafevarer
God mat. Populære priser
Strømsbusletta - Arendal
Arendals Meieri
Møller & Ringstad
KJEMISK FABRIKK
SANDVIKA
Telefon *530690
Brødrene Sundt
Verktøymaskinfabrik AfS
OSLO
KRAGERØ
Spesialitet: Dreiebenker
Sev. Dahl's Assurancekontor A.s
Kronprinsesse Miirthaspl. 1
OSLO
Telefon sentralbord 41 6830
Tegner all slags assuranse
Telefon *94850
ALT I TRYKKSAKER
BERGEN
:JIoA.SA'NNEM AI.
Blikkvarefabrikk • Blikktryl<keri
Møllendalsveien 17 • Bergen
Telefon 94996
De politiske partier truer
sosial-arbeidet i Finland
Det finske døveforbunds virksomhet er avhengig av betydelig
økonomisk støtte fra pengeautomatfondet, som har eneretten til inntektene av pengeautomater over hele
landet. Og de døve nyter godt av
tilskudd fra dette <<fondet» også på
annen måte. F. eks. har døvehjemmet Å vik årlig fått betydelig støtte.
Også andre sosiale oppgaver av stor
betydning er blitt løst ved hjelp av
pengeautomatfondet; det er bygd
aldershjem, helsehjem osv., og de
ulike organisasjoner for yrkesvalghemmede har fått årlige tilskudd til
sin virksomhet.
Nylig er offentliggjort en plan som
betyr en alvorlig fare for penge-
automatfondets
samfunnsnyttige
virksomhet. Planen går ut på at det
skal organiseres en konkurrerende
pengeautomatkjede, som skal finansiere den politiske parti-virksomheten, på bekostning av de gamle og
de handikappede. Det er meningen
å drive så stort at det uten tvil vil
bli til stor skade for pengeautomatfondet.
De handikappede i Finland protesterer naturligvis på det kraftigste
mot at de politiske partier planlegger å undergrave deres økonomi på
denne måten. Man håper at det vil
gå opp for de ansvarlige at planen er
et stort mistak, og at planen ikke
blir satt ut i livet.
':Døren åpne~
Gallaudet-studentene på rett vel
rasespørsmålet
I desember f. å. nådde man en ny
milepel på veien mot bedre kontakt
mellom døve, da medlemmer av
Kappa-Gamma-brorskapet besøkte
Virginia skole for fargede døve, for å
sette opp et jule-program der. Det
er antakelig første gang aten studentgruppe fra Gallaudet offisielt har
besøkt en skole for fargede døve.
Døren har åpnet seg litt mere, til
oppmuntring for bedre forståelse
blant atskilte døve-grupper.
I mange av sør-statene er det egne
skoler for hvite og for fargede døve,
akkurat som der er atskilte skoler
for hørende barn. Mens det er 10 år
siden den historiske høyesterettsdom erklærte at atskilte skoler var
ulovlige, har fullføre~sen av dette
vedtaket vært en langsom prosess,
ikke bare i sørstatene, men også
andre steder.
I de senere år har regjeringen økt
sine anstrengelser for å bringe lettelser innen de fargedes forhold over
hele landet. Departementet for helse
og undervisning sendte nylig ut en
kunngjøring om at de institusjoner
som fortsatte med å praktisere raseskille, ikke ville motta statlige fonds
for ettertiden. Hvilken innflytelse
dette vil ha på de atskilte skolene for
døve i sørstatene, får man vente og
se. Mens medlemmer av lærerstanden, som har bedre utdannelse, personlig kanskje ikke er imot integrering, så gjør presset fra det lokale
samfunn at de nøler med å blande
rasene i sine skoler. På en måte gir
loven dem således midler til å unnslippe fra presset. Skolens embedsmenn kan gå i gang med å integrere
sine institusjoner og meddele offentligheten at loven forlangte det.
Utenom døve-studentene fra sør
her ved Gallaudet,er det få av oss
som har hatt nær kontakt med dette
problem, og selv når vi tar i betraktning de meget få døve fargede studenter her ved Gallaudet, ser vi at
anledningene til høyere utdannelse
for den fargede døve er i bedrøvelig
forfatning. Utdannelse er kjernen i
det sanne framskritt. Uten den får
uvitenheten overhånd og forståelsen
hindres.
Utdannelse finner også ofte sted
utenfor klasserommet. Det var et
utviklende eksperiment for KappaGamma-medlemmene å besøke Virginia døveskole. Vi roser deres tiltak
og håper å se flere utvekslinger som
denne.
Utdannelse varierer også fra generasjon til generasjon, og collegestudentene av i dag har et annet syn
enn deres foreldre hadde på slike
spørsmål som borgerrettigheter. Utdannelse forandrer folks ideer og
innstilling. Som døve college-studenter innser vi at vi har en nøkkeljobb å utføre: Å gjøre bruk av de
anledninger til utdannelse som tilbys
oss her ved Gallaudet, og å gå ut og
skape nye muligheter for de døve
til å forstå hverandre og til å forene
seg.
(Lederartikkel i «The Buff and
Blue», organ for elevene ved
Gallaudet College, Washington
D.C.).
($ttei otåtten
Se, kvelden mørkner
mot eng, hvor høyet
er lagt i såte.
Og solen synker
med gråt i øyet ...
La regnet komme.
La natten gråte
for mai og juni
som nu er omme.
V i går med juli
mot modningstiden
med kornmodsnetter
og korn på stake.
Men vi går veien
som ikke vender.
Ett er umulig
hva enn der hender.
Det er umulig
å gå tilbake.
Men vi kan hvile
en stund i duften
i såtehøyet
og ennu smile
mot sol som synker.
Ja, vi kan smile
med gråt i øyet.
Gunnar Reiss-Andersen
---_._---_. _._----11
9. Alf Melgaard, Vestfold,
10. En representant fra De Døves
Forening, Oslo. (Oslo utpeker
selv denne blant de på forhånd
oppstilte representanter fra
foreningen.)
DØVES VOLVOLOTTERI 1965
Østfold opp på 3. plass
Oslo falt ned på 7. plass
Loddsalget
Pr. 13/6 er oppgjør for loddsalg
mottatt fra foreningene således:
Bergen
.
Vestfold
.
Østfold
.
Haugesund
.
Kristiansand
.
Stavanger
.
Oslo
.
Innherred
.
Skien-Telemark .. ,
Møre og Romsdal .
Drammen
.
Hamar
.
Helgeland
.
24.000 lodd
15.750 »
12.000 »
11.950 »
11.150 »
10.700 »
10.350 »
7.150 »
6.000 »
4.550 »
3.500 »
2.400 »
1.000 »
120.500 lodd
Vi har gjort et hopp siden forrige
oversikt, men fremdeles ligger vi
tilbake i forhold til den oppsatte
«timeplan».
J eg skal foreløpig ikke peke på
hvilke foreninger det er som henger
mest igjen. Jeg tror at aksjonsutvalgsformennene selv kan lese seg
til det ved å studere listen nøye og
se i sirkulærer hvilke foreninger det
er som har hatt lotteribil i den tid
som er gått siden vi startet.
Det er klart at vi må ha lov å
vente et betydelig salg hos de foreninger som har lotteribil, hvis disse
foreninger skal få beholde bilen i
samsvar med sitt ønske. Jeg retter
en inntrengende henstilling til alle
aksjonsutvalgsformenn om at de
virkelig planlegger loddsalget ved
bilen, slik at den kan bli utnyttet
best mulig. - Foreninger som har
svake loddselgere ved bilen, må øyeblikkelig gjøre noe for å få loddsalget opp. Jeg minner om regnestykket mitt: 330 lodd gjennomsnittlig pr. dag ved hver bil er den
norm vi må prøve å følge.
J eg ber aksjonsutvalgsformennene
om å planlegge et effektivt og godt
salg nå i de gode sommermånedene.
La ikke feriementalitet i foreningsstyret eller aksjonsutvalget influere
på loddsalget i distriktet.
Med vennlig hilsen,
Albert Breiteig.
Forbundets representasjon
ved kongressen i Bergen
Etter å ha mottatt melding fra en
del foreninger om hvorledes de blir
representert på kongressen, har forbundets arbeidsutvalg besluttet denne utvelgelse av representanter til
kongressen:
1. Karsten Samuelsen, Stavanger,
12
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Finn Johansen, Drammen,
John Vigrestad, Oslo,
Thor Gisholt, Skien,
Svein Arne Peterson, Oslo,
Rolf Hansen, Drammen,
Halvor Greftegreff, Trondheim,
8. Tormod Ropeid, Stavanger,
Forbundet dekker reise og opphold for disse, men ikke eventuell
tapt arbeidsfortjeneste. Vi håper at
de utpekte har anledning til å komme, og forutsetningen må være at de
binder seg til å delta i alle forhandlingsmøtene og påtar seg oppgaver
som forbundet pålegger dem i denne
forbindelse.
Ovennevnte personer er tilskrevet
direkte med anmodning om å bekrefte direkte til forbundskontoret
at de kommer.
«Nå skal vi se!»
tirsdag 15. juni
Dette TV-programmet for hørselsvekkede barn bekreftet at man nå
er kommet inn i riktig spor, men det
var ikke så vellykket som det forrige.
Besøket på Vikhov off. skole for
tunghørte viste at man heldigvis
ikke konsentrerer seg bare om «Oslogryta», men opptakene fra Vikhov
var svært rotete. Uten tekst ville
TV-seerne (døve og tunghørte) vel
ikke forstått noen ting. Det var
som om intervjuobjektene snudde
seg vekk fra kameraet eller skjulte
seg i mørket. Det var vel sjenerthet,
men de store guttene burde tatt seg
sammen og vist såpass høflighet at
de ihvertfall så opp når de fikk besøk
aven hyggelig dame som snakket
med dem. Muligens var det hele
dårlig forberedt. - Likeledes syntes
skuespillet å være dårlig planlagt, til
tross for at kulisser og annet utstyr
var bra. Eventyret «Den sjuende
far i huset» burde først og fremst
vært omskrevet til et mer dagligdags
språk, når det skulle vises for hørselsvekkede barn i TV - og så ville vi
gjerne ha sett ansiktet på den som
talte. Det er lite trolig at publikum
på Vikhov kunne følge med i det
som ble sagt på scenen. Når de
moret seg, var det vel over at de ble
filmet.
Og så et spørsmål: Hva var årsaken til at programlederen, Gudrun
Simonsen, denne gang talte meget
langsommere enn før? Etter min
Bergen er festspill-by. Og her ser vi tegneren Hetlands inntrykk fra en ekte bergensk «spill-selv»-uke. (Se nøye på tegningen.)
4.6 prosent døve barn i ekteskap mellom
døve, mot normalt 0.13 prosent
I
Finland
Interessant finsk statistikk om ekteskap mellom døve
Det er kjent at dr. Jaakko S.
Lumio og Pertti Paljakka i løpet av
de siste årene har utført en større
undersøkelse angående døvhet. Resultatet av undersøkelsen er blitt
offentliggjort i det medisinsk-vitenskapelige tidsskrift «Duodecim». Da
resultatet også fra de døves synspunkt er meget interessant, er det
grunn til å se litt på de slutninger
man er kommet til.
«Undersøkelse av ekteskap som er
inngått mellom døve i Finland» er
navnet på arbeidet, og man konstaterer til å begynne med at i følge
Finlands ekteskapslov må en døv
ikke inngå ekteskap med en annen
døv, når en av dem må antas å være
arvelig døv, uten tillatelse av republikkens president. Etter det man
vet, er bare to ekteskap inngått etter
1955 med tillatelse av republikkens
president.
Det forholdsvise antall av døve
har vært en promille, dvs. en døv
av 1.000 innbyggere. Dette tallet
mening taler ikke døvelærerne så
langsomt til førsteklasse-elevene engang, og programmet er ikke beregnet på så små barn. Ettersom
dette programmet også retter seg til
de hørende, med instrukser om hvordan disse bør tale til hørselsvekkede,
må vi si at det ikke er naturlig å tale
til hørselsvekkede så langsomt som
i det programmet vi fikk 15. juni.
Det var så langt borte fra det normale at det virket overdrevent
unormalt. Hvis hørselsvekkede skal
venne seg til så langsom tale, vil
verdien av avlesningsdyktighet bli
meget sterkt redusert.
Vi er ellers ikke lenger redd for at
denne programserien skal blifiaskoetter de to siste programmene. Men
det forrige var altså bedre.
Avslutningen med is-kalas resulterte sikkert i god fortjeneste for
is-fabrikantene og isbarene. ,Bare
hos undertegnede ble det en utgift
på 7 kroner! Men det er en annen
historie.
Th. Sander.
14
gjelder bare europeiske og en del
andre land, hvor man har gjort undersøkelser. I de mindre land varierer tallet mellom 0,46 og 0,87 promille. Det tilsvarende tall i Finland,
under folketellingen i 1950, var 1,31
promille. Man regner med at resultatet av folketellingen ikke er pålitelig, fordi spørsmålene var for
innviklete.
Undersøkelsens hovedsakelige hensikt var å klarlegge hvor mange barn,
i ekteskap inngått mellom døve, som
var døve ved fødselen. De følgende
spørsmål gikk ut på hvor mange
barn født i døves ekteskap, hvor
mange av disse ekteskap som var
barnløse, samt hvilke yrker døve i
Finland har. Det ble sendt ut spørreskjemaer, men mange av svarene
har man funnet i døveskolenes arkiver og i distriktsarkivene. Antall
ekteskap var pr. juni 1961; 554,
men tar man også med 47 tilfeller,
hvor den ene av ektefellene var død,
blir summen av døve i ekteskap
60l.
I døve-ekteskaper var antall døve
pr. 100.000 innbyggere i hvert fylke
følgende:
Vasa
32,0
Mellersta Finland. . . . . .. 23,6
Kuopio
23,5
Åbo og Bjorneborg
21,7
Uleåborg . . . . . . . . . . . . .. 21,7
St. Michel . . . . . . . . . . . .. 19,9
Lappland. . .. . . . . . . . . .. 15,9
Tavastehus .. . . . . . . . . .. 14,4
Narra-Karelen
14,3
Åland
13,9
Kymmene
13,1
Nyland
12,1
Resultatet av opptellingen er litt
forbausende - det har vært alminnelig antatt at det største antall
døve fantes i de store byene i det
sørlige Finland.
Interessant er et skjema som viser
fedrenes yrker. Nesten en tredjedel
av de døve kommer fra jordbrukerfamilier og en tredjedel av de døves
fedre er arbeidere. Man har ikke
kunnet fastslå den nøyaktige alder
når døvheten er inntruffet, men i
følge svarene er de som ble døve
under 1 års alder 45,7%; 1- 2 års
alder 25%; 2-3 års alder 13,9%;
3-4 års alder 7,2%; og over 4 år
8,2%. Det er interessant å se hvor
meget mindre tallet er for dem som
er blitt døve etter 4 års alderen.
Summen av barn som er blitt døve
etter 3. år, da de har lært seg å tale
litt, er sammenlagt 15,4%.
De viktigste årsakene til døvhet
har vært hjerne- og hjernehinnebetennelse (43,8%), skarlagensfeber
(14,2%) og influensa (13,7%). En
viktig faktor er at i 86% av tilfellene
var det ingen døv søster eller bror.
I 9,3% av tilfellene fantes det en
annen døv i familien.
I undersøkelsens annen del har
man gransket de ekteskaper hvor
begge parter var døve. Familieforsørgerens yrke har i 42,8% av tilfellene vært betegnet som «arbeider
uten
egentlig
yrkesutdannelse».
Jordbruksfamiliene utgjorde 16,4%.
De yrker som ellers var mest representert, var snekkere, malere, skomakere (reparasjoner), grafikere, typografer, tømmermenn og montører.
Her bør man være oppmerksom
på den store gruppe som ikke har
fått yrkesundervisning. Det er et
alarmerende faktum.
Antall barn av døve foreldre framgår av følgende:
Ingen barn 96 familier
17%
1 barn
128 »
23%
2»
160»
29%
3»
84»
15%
4»
42»
8%
5»
25»
5%
6-10 barn 19 »
3%
Ved undersøkelse av døvhet blant
disse barna, fant man at av 554
familier hadde 521 ikke et eneste
døvt barn. I 33 familier fantes sammenlagt 52 døve barn. Prosenttall
av døve barn er således 4,6%. De
hadde vært døve fra fødselen av
eller fra meget tidlig alder, slik at
blant 1-2-åringene fantes det 5 titfeller og blant 2-3-åringene bare 1
tilfelle. Vi kan altså gjøre en interessant iakttakelse: Døvhet ved senere alder forekommer slett ikke
blant barn av døve foreldre, mens
disse barns foreldre som var blitt
døve etter 3 årsalderen, utgjorde
15,4%.
I 42 tilfeller kunne foreldrene ikke
oppgi årsaken til at barna var blitt
døve. I 6 tilfeller var årsaken hjernehinnebetennelse og i 4 tilfeller øresykdom, fødselsskade og svær kikhoste.
På grunnlag av undersøkelsene
har legene Lumio og Paljakka dradd
følgende slutninger:
1) I Finland forekommer omtrent
dobbelt så mange tilfeller av
døvhet som i andre land i
Europa.
2) I juni 1961 fantes 554 ekteskap hvor begge parter var
døve, og bare noen få tilfeller
der den ene part var hørende.
3) Antall gifte døve varierer meget i de forskjellige fylker. Forholdstallet er størst i Vasa
fylke (32 av 100.000) og minst
i Nyland fylke (12,1 av 100.000)
4) Årsaken til døvheten hos døve
i 523 ekteskap (49,3%) har
ikke kunnet konstateres. Bindende bevis, eller overveiende
sannsynlighet, finnes for følgende årsaker til døvhet:
Hjerne- og hjernehinnebetennelse (43,8%), skarlagensfeber
(14,2%), influensa (13,7%),
øresykdom (5,8%), kikhoste
(4,5%) samt hjerneskader
(3,4%). Resten (11,9%) fordeles på 7 forskjellige årsaker.
5) I de døves ekteskaper har familieforsørgerens yrke vært:
42,8% arbeidere uten yrkesutdanning samt 16,4% jordbrukere. Dette at nær halvparten av familieforsørgerne
ikke har fått noen yrkesutdannelse, beviser hvor meget det
trengs forbedringer i yrkesutdannelsen og i sysselsettingen.
6) I disse 554 familier var det
1.126 barn eller gjennomsnittlig 2,2 barn pr. ekteskap. Antall barn i døves ekteskap er
klart under det alminnelige
nivå, og meget lavere sammenliknet med den tidligere generasjon. Av ekteskapene er
17% helt barnløse, og de fleste
av disse familier har meddelt
at de ikke ønsket barn. Men
antallet av barnløse familier
adskiller seg ikke så meget fra
det vanlige nivå i Finland, for
under folketellingen i 1950 var
19% av alle ekteskap i Finland barnløse.
7) I de døves ekteskaper er det
52 døve barn, eller 4,6%. 19
familier har hatt 1 døvt barn,
11 familier 2 døve barn, 2 familier 3, og 1 familie 5 døve
barn.
Dette er første del av undersøkelsen. Meningen er, på grunnlag av
dette materialet, senere å publisere
en undersøkelse av den arvelige døvhet.
Dovas Tidskjijt, Finland.
Redaktørens bemerkning
Den finske undersøkelsen er interessant, men det bør bemerkes at for
de aller fleste døves vedkommende
er sjansen til å få døve barn akkurat
den samme som for de hørende, for
Finlands vedkommende altså ca.
0.13%. Det er noen få ekteskap som
forrykker balansen.
Vitenskapen er kommet så langt
i dag at man med temmelig stor sikkerhet kan forutsi arvelig belastning.
Ekteskap mellom to som har samme
uheldige arveanlegg, bør derfor forsøkes unngått. Vi bør få en saklig
orientering om dette i døve- og
tunghørtskoienes øverste klasser, repetisjon i fortsettelsesskolene - og
videre bør døveprestene ha en viss
plikt til å råde de unge døve som
kommer til dem for å ta ut lysning.
ALT I ELEKTRISK RADIO OG FJERNSYN
Aut. installatør - Telefon 80 000
- Motehuset for de minste -
BERGEN
MARKEN 1 - TELEFON 11 250
BERGEN
KORREKT ELEGANSE I
HERREKLÆR FRA
strømper i toppklasse
15
Da vil det nesten bli like unormalt
for døve som for hørende å få døve
barn. Hvis man med stor sikkerhet
kan forutsi at et døvt par vil få
døve barn, eller at sjansene er særlig
store, er det høyst forkastelig å fortie
dette. Døvhet er et så alvorlig handikap at man bør unngå «uheldige»
ekteskap. Det gjelder kanskje 5 av
100 ekteskap mellom døve. Det er
ikke rett å overlate det hele til tilfeldighetene og en lunefull «Amor».
Red.
Han har reddet
utallige liv
gjennom 30 år
Døv livredder i Israel
Den døve Schlomo Elhasoff har i
de siste 30 år fungert som livredder
ved den store badestranden TelBaruch i Israel. De som drar til TelBaruch vet at badelivet her blir
overvåket aven mann som har viet
sitt liv til å redde mennesker fra
drukningsdøden. I flere sesonger
har jeg deltatt i badelivet på stranden her, som på lørdager, søndager
og i ferietiden er fylt til trengsel av
badende, og såvidt jeg vet har det
inntil nå ikke forekommet noen
drukningsulykke. Når man fra stranden ser opp mot det lille skuret høyt
oppe, ser man en høy, vakker mann
med en brunbarket kropp, som der
oppe fra overvåker de badende som
svømmer for langt ut eller som av
strømmen drives over mot de farlige
deler av sjøen. De mørke ørneøynene
er halvlukket for å konsentrere blikket over den lange avstanden. Ett
eneste blikk mot de badende er nok
for Shlomo Elhasoff til å skjelne det
mennesket som er i øyeblikkelig fare
for å drukne. Og da - med et hopp
-
og et hurtig sprang er han nede i
den flatbunnede kanoen sin, griper
en åre og er i en fart ute hos den
druknende, trekker ham inn i båten
og bringer ham til lands.
Jeg husker en stormfull dag i fjor,
havet brøt med svære, fryktelige
bølger innover stranden, og bare
noen få hadde våget seg ut for å
bade. Plutselig så jeg kanoen komme
ut, og to livreddere i båten kjempet
mot de kolossale bølgene som truet
med å bryte ned båten. Den ene
av mennene var Elhasoff, og straks
etter så jeg dem bringe den druknede inn på stranden, bevisstløs.
Enda han var helt utkjørt, begynte
Elhasoff med kunstig åndedrett,
først ved kraftige armbevegelser på
den bevisstløse og deretter med
munn-mot-munn-metoden,en ganske
lang stund. Langsomt begynte den
druknede å komme til live, fikk etter
hvert mere styrke, og etter en stund
var han i stand til å gå hjem. Elhasoff kunne ikke uttrykke ett ord,
men tårer kom i øynene hans, det
var det eneste uttrykk for gleden
han viste ved å ha brakt et menneske
tilbake til livet.
I hjemmet hos denne beskjedne
mannen kan man finne bunker av
brev; det er hilsener og hengivne
takkeskrivelser fra de mange hvis
liv han har reddet, og utallige er
hans venner og kjente som lovpriser
og beundrer Shlomo Elhasoff. Han
«taler» ikke meget med folk, men
fortsetter sitt beskjedne liv og sin
enestående gjerning.
Når havet er stormfullt og opprørt,
heiser han et svart flagg opp over
skuret sitt. Da er bading strengt forbudt. Men stadig er der noen udisiplinerte mennesker som går ut,
trass i livredderens instrukser. Når
så kvelden kommer, og solen går ned,
fjernes det svarte flagget, og det er
ofte tegnet på at en lang, trettende
og anstrengende dag er slutt. Men
i sitt hjerte er han dypt takknemlig
for at dagen ikke har krevd noen
menneskeliv, forteller en innsender i
det israelske døveblad «Demama».
Også DU
bør abonnere på
Bare kr. 15.- pr. år.
.. ..
16
Auditorium A, Handelshøyskolens
største, har 317 faste sitteplasser. Her
vil innledningsforedragene og de faste
diskusjonsinnlegg bli framført under
kongressen. Gulvet er avtrappet, slik
at alle kan se godt, og det er god plass
for tolkene ved siden av talerstolen.
Her samles man også til plenumsmøter, for å avlegge rapporter fra gruppemøtene.
17
Med adresse til dr. Ole Bentsen
og hans disipler (?)
Om døve og sterkt tunghørte barn
i skoler for hørende
- - - Men nå skal dere høre hvor
«hjerteløse» vi hørende kan være
overfor de hørselssvekkede.
Vi gjør det på den måten at vi
har begynt å spre de døve og sterkt
tunghørte barna blant hørende barn
på hørendes skoler, for at disse
hørselssvekkede skal få et stimulerende talespråkmiljø og ikke fristes
til å bruke tegn. Det gjøres i god
tro og i god mening, og enkelte
kaller det <<naturmetoden» - ja, var
det så enkelt, hadde nok ikke døveskolens historie vært så full av strid
og kamp. Vi er så lykkelige over at
de lette og middels tunghørte i dag
p.g.a. høreapparater er blitt gjort
til hørende at vi glemmer den lille
gruppen med sterkt tunghørte og
helt døve. Disse står i fare for å bli
enda mere åndelig underernært ved
å skulle sitte i en tunghørtklasse på
en hørende skole. Lærere jeg har
snakket med ved slike skoler, har
fortalt meg at de sterkt tunghørte og
døve barna ikke blir integrert med
de hørende. De risikerer å bli misforstått av såvel vanlige lærere under
inspeksjonen, som av hørende medelever. I skolegården står de i en
krok for Seg. Ja, da er det ikke
vanskelig å forstå at de kan komme
til å føle seg som avvikere og miste
sin selvtillit og få nye muligheter til
en skjev utvikling av personligheten:
de blir ensomme og målløse. For at
et ungt menneske skal kunne finne
seg og utvikle seg sundt og har-
Velkommen til Sundt!
Byens store forretning
monisk, må det ha muligheter for å
kunne leke og slåss med sine likemenn, og det kan de sterkt tunghørte og døve barna få gjennom
fellesskapet med skjebnefeller. Gjennom et fellesskap hvor det er anerkjent at de virkelig er døve, og hvor
ingen av disse innen gruppen kan
dra nytten av det talte ord, men
hvor alle er avhengig av visuell
kommunikasjon. Gjennom denne
fellesskapsopplevelsen med andre
døve, kan barn oppleve en gruppefølelse, en gruppe-identitet, som vi
kaller det. De føler seg ett med
flokken. Og ved at den enkelte så får
funksjoner i denne flokken, ved at
han får være med på fotball-laget og
i lekesituasjoner, blir han så integrert i flokken at han våger å stå
fram som et selvstendig individ også
overfor de hørende. Det kan han nå
greie, fordi han har en gruppetrygghet bak seg. Ja, dere kjenner også til
dette med gruppetrygghet. Vi er
alle avhengig av at det er noen som
virkelig forstår oss og kjenner oss,
og som godtar oss slik vi er. Det er
dette som ikke kan skje på samme
måte dersom vi sprer de døve og
sterkt tunghørte blant de hørende. Vi
skal ikke glemme at det er vi hørende som er de hørselssvekkedes
største handikap. For dersom vi
hørende ikke hørte - ja, da ville det
ikke vært noe problem.
Vi hørende er et stadig memento
for de sterkt hørselssvekkede, en
påminnelse om at de selv ikke hører.
Hvor mange av oss er det ikke som
føler det ubehagelig at folk ikke
hører hva vi sier, og hvordan må
det da ikke være for høresvake gang
på gang å skulle stå overfor slike
mennesker som oss? For dem som
mister hørsel i noe høyere alder,
gjelder det samme; de mister gradvis kontakten også, fordi de ikke
våger å spørre om igjen hver gang
de tror at de har misforstått noe. De
mister kontakten med livet omkring, og istedenfor å spørre, gjetter
de og begynner å legge i andres munn
det de tror at andre må ha sagt.
Mistenksomhet og rene sinnslidelser
kan utvikle seg av det igjen ...
Overlege i psykiatri,
T/:;rje BasiZier,
i Nordisk Tidskrift for
Døvundervisningen
·Sånt .som ar liittare .sa.gt lil~ gjOI·t
.brukar fOr det me.sta .sajas av
,cne/er.
(Salon Gahlin.)
apti US
IKROHN
Når det gjelder
briller og høreapparater
Se mine vindusutstillinger.
Kvalitet til rimelige priser.
Strandgaten 58 og Sletten Shopping Senter· Bergen
Norges eldste i bransjen
18
250 å~ gammel «famitie-idyJI»
l
fiJlJeitb
Hørende mann ble prylt av sin stumme og døve kone
når han ikke forsto hennes tegn!
Denne historie er et interessant
tids-dokument fra det 18. århundre
(1700-1800), altså fra en tid da de
døve ennå ikke fikk noen skolegang.
Den er skrevet av forfatteren
Leonard Brennwald ca. år 1775.
I Kloten i Sveits bodde en enke
som hadde 2 døtre. Begge var døve,
men de var vakre piker og flinke til
allslags arbeid.
Da de også hadde temmelig mange
penger, fikk en bonde lyst til å gifte
seg med den ene av dem. Piken ga
med tegn tilkjenne at hun ønsket å
bli denne mannens hustru.
Daværende sokneprest Keller satte seg imot denne planen og henviste
de forlovede til ekteskapsretten. Der
ville man ikke avgjøre spørsmålet,
men la saken fram for regjeringsrådet. Her tilkalte man flere leger
for å rådslå om det av et sådant
ekteskap kunne oppstå uheldige følger for etterkommerne. Legene trodde ikke at det skulle være noe galt
å frykte av dette ekteskap, som da
ble tillatt av myndighetene.
En stum og døv kvinne og hennes
penger ble altså betrodd til den gjerrige bonden. I tillegg fikk han også
den likeledes stumme og døve søsteren i huset.
I løpet av 10 år kom det 2 sønner
og 4 døtre av dette ekteskap. Begge
sønnene var hørende, men de døde
allerede mens den eldste gikk på skolen.Av døtrene levde tre opp, de var
som moren både døve og stumme.
Det var en lei situasjon for den
gjerrige bonden. En hustru, en svigerinne og tre døtre hadde han hos
seg, som han ikke kunne tale et ord
med. Alt måtte gjøres forståelig for
dem gjennom tegn. At tegnspråket
var en fullstendig ufullkommen vitenskap, måtte han ofte til sin største
ergrelse erfare. For da hans kone var
den som gjerne ville føre kommandoen, og dertil var utålmodig og meget sterkere enn ham, erstattet hun
mangelen av språk, med slag. Hun
prylte ham når han ikke kunne forstå
hennes språk eller ikke ville forstå,
mange ganger temmelig kraftig.
Han måtte betrakte det som den
største lykke når han, som sine husfeller, i uker og måneder fikk lov å
være musestille. Hans ubetenkte ekteskap, bare inngått av pengebegjær,
skaffet ham et anstrengende og vanskelig liv gjennom 20 år.
Endelig døde hustruen, og mannen
inngikk senere et bedre ekteskap,
som gjorde hans skjebne lettere å
bære. Fremdeles hadde han sin svigerinne og sine tre døtre hos seg.
Om dem har jeg bare godt å fortelle, da jeg kjenner dem godt. Svigerinnen er nå 54 år gammel, og de
to yngste døtrene er 27 og 24 år.
De er flinke til all slags arbeid; i
husholdningen, på markene og i
vingården, såvel som med kveget,
er de like dyktige som alle andre.
Med forbausende dyktighet utfører
de alle oppdrag man pålegger dem.
Ofte har jeg vanskelig for å forstå
hvorledes det er mulig for dem å
forstå så nøye alt hva deres far og
stemor befaler dem. Ikke den minste
ting blir glemt eller galt utført.
De kjenner også til særlige kunstgrep, som de har god nytte av under
arbeidet.
J eg betraktet en gang den ene av
pikene, mens hun om våren overrislet
en kornaker med gjødselvann. Den
fremste oksen for vognen hadde
ingen munnkurv, og den begynte derfor å spise av det spirende kornet.
Hvordan kan hun hindre den i det?
Hun er alene. Hvis hun må holde
oksen, får hun ikke gjort sitt arbeid.
- Hun fyller et redskap med illeluktende gjødsel og heller det ut på
det sted hvor oksen står, og så ler
hun. På grunn av den fæle lukten,
vil oksen ikke spise mere.
Begge døtrene er ofte sammen om
pløyingen ute på marken. Ofte er
den som driver kveget litt uoppmerksom. Da kaster den andre, som
holder plogen, en jordklump mot
kveget - eller, hvis nødvendig - mot
søsteren. Dette middel er hver gang
av god virkning.
Deres oppførsel er alltid helt god
og forteller om et vennlig, behagelig
vesen. De kommer ofte sammen med
andre hørende piker, og de vet å gjøre
seg godt likt blant dem. Disse har
også glede av å gå ut sammen med
søstrene og å spinne i huset hos dem
om vinteren. Tjenestevillige og glade
gjør søstrene alt det som de tror kan
gi glede for deres omgivelser. De er
gode mot .de fattige og har for vane
å bære med seg ute brødet fra middags- eller aftensmåltidet, og de gir
det til den første de treffer. De er
svært glade i barn. Om søndagen
ser man dem sjelden uten at de bærer på et av naboens barn. På det
minste vink, adlyder de meget villig
sin far og stedmor. Deres glade smil
og vennlige tegn til alle viser at de
ønsker å være på god fot med enhver.
De går meget flittig i kirken. Der
sitter de rolig og følger hele tiden
prestens munn. Den som ikke kjenner dem, ville ta dem for de mest
oppmerksomme tilhørere.
r
\
Kongressene
I
I\..
I. Nordiske Døvekongress, København 1909.
->>Stockholm 1912.
Il.
->>Trondheim 1924.
Ill.
-»Helsingfors, 8.-11. juli 1929.
IV.
-»København, 23.-26. sept. 1934.
V.
-»Stockholm, 31. juli - 2. aug. 1947.
VI.
-»Oslo, 28. juli - 1. aug. 1952.
VII.
-». Helsingfors, 27.-31. juli 1955.
VIII.
-»København, 8.-12. august 1960.
IX.
-»Bergen, 26.-30. juli 1964.
X.
)
19
-
Grimstads Sparebank
Opprettet 1841
Telefon nr. 40080 *
Lars Grønvold AfS
BYGGMESTER·
ENTREPRENØRFORRETNING
Lillehammer - Telefon 51036
VELKOMMEN TIL
AfS THOR DAHL
Byens spiskammer
på bryggen i Sandefjord
ARTHINSEN
S
A. Boye Andersen
KIRKENES
Autorisert rørleggerforretning
Telefon 208 - Privat 368
Telegramadresse : «Baco»
'LVVAREFABRIKK
TØNSBERG
.Il.s M.IlTO
Disponent: Carl Nielsen
Startet 1933
Farvehandel, Sprengstoffer, Støpegods,
Sportsutstyr - Agentur og kommisjon Aut. Våpenhand ler
BRØNNØYSUND
Kåre Renø
H. Bergsland
Skjervøy
OS LO
EKSPORT OF ALL SORTS FRESH-FISH
Spesialitet: Laks, Reker, Kveite, Flyndre
Telegramad r.: «Renø» - Telefon 19 - Priv. 16
Forretningen med det gode utvalg
Hønefoss Sparebank
GULLSMED
Georg Øiesvold
Opprettet 1876
BODØ
Johan Jeremiassen A.s
BYGGEARTIKLER - TRELAST
Sentralbord 50052
PORSGRUNN
Støtt Døvesakenl
Lars A. Havstads Minnefond
Regnskap 1964
Ved utgangen av året 1963 var
fondets kapital oppgitt til kr.
11.909,61.
Senere er det innkommet:
24.
25.
26.
19.
18.
13.
9.
16.
16.
20.
31.
1.
februar 1964 Oslo Døveforening
februar
Bergen Døveforening
februar
Skien-Telemark Døveforening
mars
Hamar og Omegns Døveforening
april
Renter av kr. 7.000.-, pr. 1/4
mai
Stavanger kr. Døveforening
oktober
Renter av kr. 7.000.-, pr. 1110
november
Østfold Døveforening
november
Drammen og Omegn Døveforening
november
Oslo Døveforening, gave
desember
Renter 1964
januar 1965 er fondets størrelse
som består av:
4%statsobligasjoner 1955
Innestående på bankgiro 235024/661
Tilsammen
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
kr.
185.93
»
200.00
»
37.50
»
75.00
»
140.00
»
67.60
»
140.00
»
25.00
»
165.00
»
200.00
»
136.84
kr. 13.282.48
.
.
.
kr. 7.000.00
» 6.282.48
-----kr. 13.282.48
avstand. De tre kvinnene undrer seg
over hvor flink han er.
Gutten til den tredje kvinnen står
bare og beundrer sine kamerater.
Da disse er forsvunnet, skynder han
seg bort til sin mor, tar begge vannbøttene og bærer dem hjem.
Da går den gamle mannen bort til
de tre mødrene, og de spør ham:
«Så du sønnene våre - hva sier du til
så flinke gutter?»
Den gamle svarer: «Hvor er sønnene deres? Jeg ser bare en gutt han er en god sønn.»
Så peker han på den siste gutten,
som bærer vannbøttene hjem for
sin mor.
Etter Leo Tolstoi.
FRELSESARMEEN
innbyr til
Fest-samvær
søndag før kongressen
Bidrag til fondet kan sendes enten
direkte til fondets regnskapsfører,
Gunnar Vatn, Protonveien 18b,
Oslo 6, eller innbetales i en hvilken
som helst bank på bankgiro 2350241
661 (Oslo Sparebanks kontraboks og
gironummer).
Gunnar Vatn.
bønn?
Det sitter en gammel mann ved
brønnen. Han er landsbyens eldste
og har også den største livserfaring.
Han er aktet av alle.
Det er en varm dag. Det kommer
tre kvinner med en tom vannbøtte i
hver hånd. De setter bøttene i
brønnen for at de skal fylles med
vann, og i mellomtiden prater de.
Den første kvinnen sier: «Min
sønn er en flink gutt. Han kan allerede slå hjul så flott at alle må se
på og forbauses!»
Så spør hun den andre kvinnen:
«Og din sønn - hva kan din sønn?»
Den andre kvinnen svarer: «Min
sønn er også en flink gutt - han kan
plystre så vakre melodier at alle må
lytte og bli forbauset.»
Nå spør hun den tredje kvinnen:
«Og din sønn - hva kan han?»
Den tredje kvinnen svarer: «Min
sønn er en helt alminnelig gutt. Jeg
har ikke noe spesielt å fortelle om
ham, men jeg er likevel svært glad
i ham.»
I mellomtiden er alle seks vannbøtter fylt, og kvinnene tar bøttene
i hendene - de er tunge, men i denne
landsbyen er der ingen vannledning
inn i husene. Alle innbyggerne er
likevel glade for at brønnen har slikt
godt vann, så de bærer gjerne de
tunge bøttene hjem.
De tre kvinnene slår følge et stykke fra brønnen, og den gamle mannen ser hvordan de bøyer seg under
vanntyngden og svetter. Han går
langsomt bak dem.
Da kommer de tre sønnene løpende.
Kvinnene setter vannbøttene fra seg
og er glade for en liten pause. Den
første kvinnens gutt er veldig flink
til å slå hjul, og alle ser beundrende
på. Så løper han videre. Ennå mens
han er langt borte, slå han hjulet
like flott.
Den andre kvinnens gutt plystrer
de nydeligste sanger, så alle folk må
høre på. Så løper gutten videre, og
de kan høre ham plystre på lang
I velvillig samarbeid med kongressens hovedkomite, har vi herved
gleden av å innby samtlige døve og
forøvrig alle deltakere og ledere i
den X. Nordiske Døvekongress, fra
samtlige fire land, til privat festlig
samvær i Frelsesarmeens tempel,
Strømgaten 16, Bergen, søndag 25.
juli kl. 16.00.
Samværet blir ledet av samtlige
offiserer som deltar fra ffelsesarmeens
arbeid blant døve i de fire nordiske
land. Ca. 12 offiserer.
Festprogram:
Sang, musikk, eventuelt hornmusikk, bibeltale, korte innlegg vi
tilreisende offiserer, enkel bevertning
serveres, kollekt opptas.
Vi håper på god tilslutning, og
ønsker alle hjertelig velkommen til
vårt vakre Frelsestempel, som har
ca. 500 sitteplasser.
Guds velsignelse!
Vennlig hilsen
Magnhild Pedersen
Hildegard H ellenæs
Helen [(eller
85 år
Den verdensberømte døve og
blinde forfatterinne osv. Helen Keller fylte 85 år 27. juni.
21
Kristiania offentlige skole for
døve, Ullevålsveien 72, fra 1903 til
1934.
Til venstre, skolebygningen: Bestyrerleilighet i 2. etasje, klasserom i
1. etasje, tegnesal i 3. etasje lengst til
venstre.
Til høyre, verkstedshuset: Skredderverksted i 3. etasje, snekkerverksted i
2. etasje og skomakerverksted i kjelleren. - De to bygningene er revet.
Bare et større trehus, i midten, bak
flaggstangen, står ennå - omgitt av
Veterinærhøgskolens nye gråsvarte
bygninger. - O. H.
Minner Ira døveskolen 1907-1911
da skolen i Oslo hadde husdyr
og da kong Haakon kom på besøk
For omkring 60 år siden drev
døveskolen i Oslo, som den gang
hette Kristiania offentlige skole for
døve - nå Veterinærhøgskolen - også
jordbrulr og husdyrhold, likesom en
bondegård! Som elev av døveskolen
fra 1907 listet jeg og noen nysgjerrige skolekamerater oss inn i
fjøset og stallen og kikket på melkekuer, kalver og hester. Der fantes
også griser, høns og kaniner. Hver
morgen, før frokost, bar noen store
skolegutter spann med nysilt melk
fra fjø.set ut til byens fast melkekunder.
Døveskolen manglet d,yrket eng,
med bare 3-4 mål aker]ord. Derfor
måtte høy til. 6-8 kuer og 2 hester
kjøpes. Noen lass presset høy ble
kjørt inn i uthuset.
En av døveskolens to tjenestegutter, en litt eldre mann som hette
Harestad, brukte ofte drosjelue med
gullbånd og kjørefrakk med messingknapper, likesom byens hestedrosjekusker, når han kjørte bestyrer Ingebrigt Fjørtoft ut i byen og
tilbake.
Bestyrerens eldste sønn, Arve
Fjørtoft, vikarierte som døvelærer
en tid i min klasse. En dag førte
han oss ut til skolens hønsehus, hvor
vi skulle lære noe ved anskuelse.
Der ble en svart hane tydeligvis
nervøs og urolig ved de mange menneskebarns påtrengende besøk. Hanen ville selvfølgelig verge sine mange høner, som søkte skjulesteder i
hønsehuset. Da vi til slutt vendte
tilbake til vår skoleklasse, kalte
læreren hver av oss til seg. Med vår
nakke vendt mot læreren måtte vi
gutter gale: «Kykkeliky», mens han
knep oss i vårt nakkehår. Pikenes
lange hårfletter dro læreren opp
mens de sa høyt: «Kykkeliky».
Før jul kom slakteren og slaktet
døveskolens griser. I frikvarterene
strømmet vi elever ut til et omgjerdet vognskur, og vi. glante på slakteren. Han hadde hengt opp en
slaktet gris i skurets døråpning og
tok ut innvollene. Lærerinnen på
inspeksjonstur likte ikke barnas
nysgjerrighet, og hun sa at vi skulle
gå vekk og ikke glane på slakterens
blodige arbeid.
To år etter ble fjøsdriften nedlagt. Da ble hønsehuset ominnredet
til særskilt W.C. for piker. Også
døveskolens store sorte vakthund,
«Bamse», en St. Bernhards-hund, ble
avlivet.
I 1911 fortalte en av mine store
kamerater at Englands mektige
kong Edward VIII - dronning
Mauds far - hadde besøkt en døveskole og sagt at de engelske døve
elever var flinke. Da tenkte jeg med
misunnelse på den store ære som ble
vist den engelske døveskole, - Omkring midten av november 1912 fikk
også vi på Kr.a. off. skole for døve
uventet besøk av Kong Haakon VII!
Han trådte inn i 6. klasse og håndhilste på lærerinnen, frk. Tharaldsen.
Så stod han bak pultene. sammen med
kirkeminister Liljedahl, spesialsko;
lenes direktør Lippestad og 6-7 stortingsmenn. Kongen så annerledes
ut enn på portretter fra 1905. Han
var påskebrun med lange oppadbøyde barter og var høyere og slankereenn vi før hadde antatt. I undervisningstimen sto en utstoppet
rødrev med en død and i gapet på
lærerinnens bord. Da direktøren som en gang hadde vært døvelærer hørte at vi etter tur talte uten feil,
utpekte han plutselig en pike som
først skulle svare, istedenfor en av
de neste elevene.. Også hun besto
prøven med glans.
Deretter gikk kongen og hans
følge til femte klasse. Lærerinnen,
frk. Ragna Berg, underviste sine
elever om en olm okse. Hun kommanderte elevene til å brøle høyt
som oksen, til munterhet for kongen
og hans følge. Femteklasse-elevene
syntes at deres lærerinne var gal
under kongens nærvær.
Etter kongebesøket var min lærerinne begeistret og lykkelig over
den uforglemmelige dagen på skolen.
Etter mellomfrokosten, som var
bedre enn vanlig, gikk vi ut på tunet.
Der så vi direktør Lippestad i døveskolens utgangsdør. Før han forlot
skolen, sa han med tegn til oss bak
skolens stakittgjerde: Kongen sier
guttene og pikene er flinke!
Da de fleste ikke ønsker nærmere
omtale eller bilde i bladet, kan vi
bare på denne beskjedne måten få
bringe jubilantene de hjerteligste
lykkønskninger for dagen og framtiden.
KaJe.
Olaf Hassel.
~==n=,==~==lII'::ilT~
~
~
-
Personollo
~
~
L====ll!QIJ====,J
FØDT
5. mai. En gutt. Laila, født Risvold, og Jan Refsahl, Hamar.
EKTESKAP
er inngått 29. mai mellom Tordis
Lænn og Arne Olsen, begge Hamar.
EKTESKAP
inngåes i Trondheim 31. juli av
Aud Hagen og Jon Pettersen.
Adresse for dagen:
Kokkskoien,
Lade.
75 AR
Frøken Helene Tråseth, Theresegt. 33 B, Oslo 3, fyller 75 år 6.
august.
75 AR
JAKOB STAGRIM 50 AR
Jakob Stagrim, Trondheimsveien
102 C, Oslo 5, runder 50 år lørdag
3. juli.
Født og oppvokst i Oslo, deltok
han ivrig i Døves Ungdomslags
fotballgruppe, som tellet mange
medlemmer.
Jakob har i mange år vært ansatt
hos Odmund Nilsen, Stål & Metall,
som spesialarbeider, hvor han fremdeles er og trives bra. Utenom sitt
daglige arbeide, er han en habil
sportsfisker og en bridge-interessert
mann. Som mangeårig medlem i
Oslo Døves Bridgeklubb, har han
vært med i inn- og utenlandske
bridgeturneringer. For sin klubb har
han vært med og vunnet pokaler til
odel og eie.
Jakob er gift med Gerd, født
Torgersen. Begge er ivrige friluftsmennesker, og i sine ferier reiser de
ofte land og strand rundt og driver
sportsfiske i stor stil.
Jubilanten ønskes hjertelig tillykke med dagen.
Ruth flyttet til Oslo 1940-41,
og i mange år har hun arbeidet på
konfeksjonsfabrikk. I Oslo traff
hun Haakon, som hun ble gift med
i 1943. Sosialt interessert som hun er,
deltok hun ivrig i Oslo Døves
Kvinneforening, hvor hun har vært
formann i 4 år, men på grunn av sin
manns sviktende helbred måtte hun
trekke seg tilbake. Ved hans bortgang i januar, mistet hun en kjær
kamerat.
I dag sitter Ruth på ny som
Kvinneforeningens formann, og hun
er en meget populær formann, godt
likt av alle.
Jubilanten blir bortreist på dagen,
men evt. oppmerksomhet kan sendes
til adr: c/o Helene Karlsen, Waldemar Thranesgt. 4, oppg. 4, Oslo 1.
Jubilanten ønskes hjertelig tillykke med dagen.
KaJe.
KaJe.
Fru Margit Larsson, Fredensborgveien 13, Oslo 1, fyller 75 år 11.
august.
RUTH KARLSEN 50 AR
60 AR
Fru Guldborg Flinskau, Grevlingveien 29 D, Oslo 5, fyller 60 år 28.
juli.
60 AR
Frøken Hildur Brændholen, Tvetenveien 15, Oslo 6, fyller 60 år 13.
august.
Ruth Karlsen, Waldemar Thranesgt. 4, Oslo 1, fyller 50 år mandag
19. juli.
Født og oppvokst i Drammen,
deltok hun aktivt i Drammen og
Omegns Døveforening, hvor hun i
en periode var formann i kvinne"
foreningen, som arbeidet til inntekt
for feriehjemmet «Skogheim».
FINN NYBERG 60 AR
Finn Nyberg, Sandefjord, fyller
60 år 4. august. Han har bl. a. i noen
år vært formann i Vestfold Døveforening, og han er en godt likt kar,
vennlig og rolig.
Vi gratulerer med de 60 år!
23
NYTT
FRA FORENINGENE
HAMAR
Feriehjemmet
«Mjøsgløtt»
I hele sommer er feriehjemmet «Mjøsgløtt» åpent, og tar imot gjester. Feriehjemmet har egen båt, som feriegjestene kan
få låne til turer på Mjøsa.
De som ønsker opphold på feriehjemmet,
bør skrive til Arne Olsen, Folkestadsgt. 22,
Hamar.
OSLO
Feriehjemmet
«Skaug»
Skal du til feriehjemmet?
Båt til feriehjemmet «Skaug», Presteskjær brygge i Bundefjorden, går fra utstikker B, Vika:
Hverdager (unntatt lørdager) kl. 11.00
(Brevik), kl. 15.30 (Blylaget), kl. 16.30 (Knardai), kl. 17.55 (Blylaget) og kl. 21.20 (Knardai).
Lørdager kl. 11.00 (Brevik), kl. 14.30
(Knardal) og kl. 17.55 (Knardal).
Helligdager kl. 9.00 (Knardal), kl. 11.00
(Blylaget) og kl. 23.30 (Blylaget).
For ovennevnte båtavganger må man altså
passe på å gå av på Presteskjær brygge,
hvorfra det er en liten spasertur til feriehjemmet.
Når man skal tilbake til Oslo, kan man ta
båt fra Presteskjær til følgende klokkeslett:
Hverdager kl. 5.10, 7.10, 13.00, 16.50 og
20.10.
Lørdager kl. 5.10, 7.10, 13.00 og 16.30.
Helligdager kl. 7.40, 12.20, 17.15, 19.15,
og 22.15.
Båten bruker en time på turen.
«De hvite bussene»
på kaffefest i Oslo
De Døves Forening holdt sin første kaffefest søndag 29. mai, under den nye formann,
Alf Olsens, ledelse. Det var bortimot 60
til stede da han ønsket velkommen. En spesiell glede var det åse våre æresmedlemmer
Marie Helgesen og Karen Arnold, samt fru
Landen, som hadde tatt imot innbydelsen.
Formannen håpet alle ville hygge seg.
Foreningen hadde sikret seg Vogt-Svend-
24
sen som foredragsholder, og han talte om
«de hvite bussene». Det var en meget gripende beretning om da de tidligere norske
fanger fra de tyske konsentrasjonsleirer
møtte igjen sine svenske redningsmenn,
mannskapene fra de berømte «hvite bussene», da 6.000 norske menn og kvinner i
mars/april-dagene 1945 ble hentet hjem fra
konsentrasjonsleirene under grev Bernadottes aksjon.
Ca. 100 av de reddede var møtt fram på
Universitetsplassen dagen før, for å hylle
sine svenske redningsmenn. Vogt-Svendsen
hadde fått oppringning fra Kringkastingen
om å møte fram kl. 14, og sammen med sin
kone ble han vitne til en gripende gjensynsglede. Ord kan vanskelig gi uttrykk for de
følelser man bærer på i en slik stund. Han
nevnte bl. a. noen kjenninger han traff på.
En svær kar, fikk øye på ham, og med spontan glede spurte han: «Husker du meg?»
Vogt-Svendsen holdt på å synke i kne for
mannens kraftige håndtrykk, og Vogt-Svendsen hadde nok vanskelig for å huske, for i
1945 var han jo ganske ung. Men for en glede
det var å få hiIse på og få sagt noen varme
ord til hverandre.
Han nevnte også en ung mann som var
blitt helt ødelagt av tuberkulose i konsentrasjonsleiren. Lungene var blitt så dårlige
at han i dag måtte gå som en gammel mann.
Et liv i fangenskap kan man vanskelig nok
fortelle om. Jeg vi I heller få lov å si: «Så
godt det er for et menneske å få lov å være
fri og gjøre det som er riktig og godt», sluttet Vogt-Svendsen.
Harry Landen nevnte i sin korte tale at
Vogt-Svendsen hadde vært med i organisasjonen for å samle norske og danske fanger.
Landen nevnte at grev Bernadotte hadde
hatt en hard tid med stadige konferanser
med tyskeren Himberg om å få løslatt fangene. De måtte bli fri, slik at de ikke skulle
bli drept. Det er umulig å glemme befrielsen. Minnene om fangeleir med piggtråd,
et forferdelig språk som ble brukt overfor
fangene, osv., kan jeg umulig nevne her.
Men fangene ble etter hvert så vant til det
at da den dagen kom da Landen hørte et
«velkommen», nei, han trodde ikke han
hørte riktig. Han måtte få høre det om og
om igjen. Slike ord hadde Landen ikke hørt
på 2 år den tid han satt i fangenskap.
Formannen takket så Vogt-Svendsen og
Landen for givende foredrag. Deretter fortalte han at foreningen skulle, dersom værgudene var snille, i samarbeid med feriehjemmet «Skaug», arrangere kaffefest ute
på feriehjemmet søndag 27. juni. De døve
som hadde bil, skulle hente de eldre som
hadde vanskelig for å gå, og bringe dem til
båten, eller helt ut til «Skaug». Man måtte
bare tegne seg på liste hos turlederen Harold
Nielsen. Han håpet på god tilslutning fra
medlemmenes side, så skulle foreningen
gjøre sitt aller beste for at alt ble tilrettelagt
ute på foreningens dei lige feriehjem«Skaug».
Formann for «Skaug» er Johannes Stenseth.
Til slutt takket han for det gode frammøtet. Sist, men ikke minst, takk til komiteen som hadde ordnet alt fra først til sist.
Disse var: Leder Margit Bølstad, fruene
Rød og Strømme, samt Astrid Teines, Jorunn Bjerke og Jan Johansen, som bidro til
at det ble helt igjennom vellykket. Lokalet
var for anledningen pyntet med erteblomster, syrener og nelliker. En liten utlodning
ga et pent resu Itat.
Kole.
FERIELUKKING
De Døves Forening, Sven Brunsgate 7,
Oslo 1, er stengt i sommertiden fra tirsdag
22. juni, og åpnes igjen fredag 6. august.
Dette til etterretn ing.
Medlemsmøte
i Stavanger
Medlemsmøte i Stavanger kr. Døveforening ble holdt 20. juni.
Mange medlemmer var møtt fram. Formannen, Tormod Ropeid, ønsket velkommen. Han leste så opp et brev som var
kommet fra Landsforbundet, angående representasjon til den nordiske døvekongress.
Formannen leste også opp styrets vedtak,
om å foreslå Tormod Ropeid og Lillemor
Ropeid som representanter. Etter en liten
diskusjon blant medlemmene, ble også
Gabriel Rafoss og Arnulf Pedersen foreslått.
En skriftlig avstemning ga så dette resultat:
Tormod Ropeid 27 st., Lillemor Ropeid
24 st., Gabriel Rafoss 6 st. og Arnulf Pedersen 1 st., og en stemmeseddel var blank.
Formannen ga så opplysning om ferielukking på Døves Hus fra 1. juli til 15. august.
Styret ønsker så alle medlemmer en god
ferie.
Sekr.
UTEGLEMT STYREMEDLEM
I referatet fra årsmøtet i Stavanger kr.
Døveforening var dessverre Georg Grødem
(hørende) uteglemt blant styre med lemmene. Vi beklager.
BERGEN: Fra siste prøve før ferien på «kongress-skuespillet» - «Maskerade». Fra-venstre: Turid Sandvik, Kurt
Oksnes, Dagny Nesse, Toralf Ringsø, Sverre Bjørø, Sigmund Ness, Birgit Torsteinsrud og Gøsta Rougnø.
Foto Bergens Tidende.
Hyggelig avslutning
på Døveskolen
Torsdag aften 3. juni var alle medlemmer
av Stavanger kr. Døveforening invitert til
en hyggelig kosekveld på Døves Hus, der
elevene ved døveskolen var verter.
Alle arbeidene som elevene hadde laget,
både i skoletid og fritid, var utstilt. Der var
de nydeligste ting, fra lette sommerkjoler
og nattkjoler, til drakter og kåper med skred
dersnitt. Alt var smakfullt, og det kan stå
for en hver kritikk. Også alle duker og
vevede ting var pent utført.
Frk. Kjøllesdal, med frk. Rosengren som
tolk, åpnet aftenen med en orientering, og
sa bl. a. at utstillingen markerte avslutnjngen på de 2 år elevene hadde gått på skolen.
En del avelevene opptrådte så som mannequiner, med frk. Middelton som konferansier. Selv dette å opptre som mannequiner,
gjorde de så smiiende og elegant. De av
elevene som ikke deltok i oppvisningen,
opptrådte som serveringsdamer, alle kledt
i selvlagede bunader. Alt som ble servert var
lekkert og tiltrekkende. Der ligger meget
arbeid bak et så stort arrangement.
Turid Sandvik, formannen' i el~Ylaget,
holdt så en liten takketale, og sa bl. a.:
«Vi har så ofte vært gjester ved tilstelninger
i foreningen, så nå synes jeg det er på sin
plass at vi får varte opp dere.»
Så kom aftenens «clou»: Det første orkester av døve hadde sin uroppførelse,
med frk. Dahl som leder. Orkestret startet
med «Ganglåt», «Marsj», og så en feiende
«Jenka». Det ble gitt dacapo, og hele salen
klappet takten. - Her var ingen fioliner,
fløyter osv., men et alminnelig skramleorkester. Men du verden for en skaperglede!
Jeg var mektig imponert, og jeg tror bestemt at dette har en framtid for seg hos
de døve, som her vil få en ypperlig rytme,
og for ikke å snakke om den gleden de sikkert vil høste.
Formannen i Døveforeningen, Tormod
Ropeid, takket så for innbydelsen og ønsket
alle elevene til lykke når de nå skulle reise
hver til sitt. Han takket så bestyrerinnen
og samtlige lærerinner ved skolen.
En gjennom hyggelig kveldsstund!
Sekretæren.
Program for Bergen
23/7 fr: Kongress-sekretariatet holder ti I i
foreningens lokale.
24/7 lø: Kongress-sekretariatet. Foreningslokalet åpent også om kvelden både fredag
og lørdag.
25/7 sø: Kongress-sekretariatet flytter ti I
Handelshøyskolen om morgenen, men
foreningens lokale holdes også åpent som
samlingssted for de døve.
Kl. 16 har Frelsesarmeens døveoffiserer
festlig samvær for døve i Strømgaten 16
(Frelsestemplet).
Foreningens lokale holdes stengt mandag,
tirsdag, onsdag, torsdag og fredag under
kongressen, da det er Handelshøyskolen
som blir det naturlige samlingssted utenom de faste arrangements.
31/7 og 1/8, lø/sø: Foreningens lokale holdes
åpent av hensyn til kongressdeltakere som
reiser sent hjem.
3/8 ti: Apent.
5/8 to: Apent.
10/8 ti: Serveri ngen gjenopptas.
11/8 on: Døveforeningen styremøte kl.
19.30 på kontoret.
12/8 to: Servering.
1/7 to: Siste åpningsdag i foreningen før
ferien.
22/7 to: Foreningslokalet åpent av hensyn
til tidlige gjester til kongressen.
Andre viktige arrangements i Bergen utover
høsten:
28/8 lø: Idrettsklubbens høstfest i foreningen.
25
30/8 ma: Ungdomsklubben åpner igjen.
(Styremøte kl. 18 først.)
1/9 on: Formannsmøte kl. 19.30 på kontoret.
2/9 to: Menighetsaften i foreningen.
8/9 on: Døveforeningen styremøte.
11/9 lø: Ungdomsklubben har film-fest,
med egne filmer. Premiere på kongressfilmen. (1)
13/9 ma: Idrettsklubben styremøte kl. 18.
20/9 ma: Ungdomsklubben styremøte kl.
19, og medlemsmøte kl. 20.
26/9 sø: Døves Dag. Gudstjeneste i Johanneskirken. Etterpå kaffe på Døves Aldershjem (1)
30/9 to: Utlodning til inntekt for maleri av
Landsforbundets stifter, Johannes Berge.
4/10 ma: Tillitsmannsmøte.
6/10 on: Døveforeningen, styremøte.
11/10 ma: Idrettsklubben styremøte kl. 18.
14/10 to: Dameklubben har basar.
21/10 to: Menighetsaften.
25/10 ma: Ungdomsklubben filmaften.
30/10 lø: Idrettsklubbens 60 års fest på
Toms Hotel.
1/11 ma: Ungdomsklubben styremøte kl.
18.
3/11 on: Døveforeningen styremøte.
7/11 sø: Marsjkonkurranse fra Fanahallen til
hytta.
8/11 ma: Idrettsklubben styremøte kl. 18.
11/11 to: Feriehjemsstyret har utlodning.
17/11 on: Idrettsklubbens årsmøte.
25/11 to: Menighetsaften.
27/11 lø: Ungdomsklubben har film-fest
med premiere på egne filmer.
29/11 ma: Ungdomsklubbens årsmøte.
1/12 on: Formannsmøte.
7/12 ti: Dameklubbens julebord.
8/12 on: Døveforeningen styremøte.
11/12Iø: Idrettsklubbens julebord på hytta.
13/12 ma: Idrettsklubben styremøte kl. 18.
16/12 to: Opplysningskomiteen arr. Luciafest og julebord.
28/12 ti: Juletrefest for barn.
Programmet blir etter hvert utfylt med
programmer for opplysningskomiteen, medlemsmøter osv.
ft
CAFE
Program for Møre/Romsdal
Feriehjemmet «Steinhammar» er åpent
hele sommersesongen. De som vil overnatte
på feriehjemmet, bør skrive til formannen
Magne Lid, Boks 72, Ikornnes p.å.
Døv mannequin
En 20-årig skjønnhet fra Durban
i Syd-Afrika kom nylig med fly til
England for å virke som mannequin
ved de store moteshow. At en ung,
vakker pike blir mannequin, er ikke
noe ualminnelig, men Cecilie Haman er døv og har ikke kunnet høre
siden hun var 7 år. Hele tiden var
det hennes drøm å bli mannequin.
En menneskevenn i Syd-Afrika sørget for at drømmen ble til virkelighet
og betalte flyreisen til England.
Han satt også i bedømmelseskomiteen i London, som avgjorde søknadene fra de mange interesserte.
Ikke et eneste av de 20 medlemmer
i komiteen hadde merket at Cecilie
Haman var døv.
egentlig så fattig som du innbiller
deg? Har ikke Gud gitt deg både
ungdom og helse?»
(<J o, det kan jeg ikke nekte for,»
var svaret, «og skal jeg si som sant er,
så er jeg stolt både av min ungdom
og mine krefter.»
Den eldre mannen grep sin yngre
venns høyre hånd og spurte: «Vil du
selge hånden din for 2000 rubler?»
«Nei, så men om jeg vil», lød
svaret bestemt.
«Nå, men kanskje du vil selge den
venstre da ?»
«Ikke tale om!»
«Men øynene dine?»
«Er du gal, jeg vil ikke unnvære
dem for aldri så mange penger.»
«Der ser du», sa den eldre mannen,
«hvor rik du er. Og likevel klager du.»
140.000 kroner!
Det danske finansdepartement har
anbefalt at det bevilges kr. 140.000
til Danske Døves Landsforbunds arbeid med produksjon av spesielle
filmer for døve i 1965.
DØVES DAG
faller i år på søndag 26. september,
altså som vanlig den 4. søndag i september måned.
0(1 likeoel
kla(lez Ju ...
Leo Tolstoi forteller:
Det var en gang en mann som var
meget misfornøyd med sin stilling,
og så begynte han å klage på Gud.
«Den gode Gud,» sa han, «skjenker
andre mennesker stor rikdom, men
meg gir han ingenting. Hvordan
skal jeg, som ikke eier noen ting,
kunne slite meg fram i livet?»
En gammel mann, som hørte dette,
sa til ham som klagde: «Er du nå
VI MINNER OM
at det er rettet henvendelse til foreningene om å være med på å skaffe
penger til inntekt for maleri av
Norske Døves Landsforbunds stifter,
Johannes Berge.
GODT SAGT
Mange mennesker gir sine bekymringer svømmeundervisning i stedet
for å drukne dem.
Mark Twain.
HURTIG opp I HØYDEN MED
SVØMMEHALLEN - BERGEN
P a. rn e n
~:eer~~ger
.
fra kl. 8-22
KAFEEN MED SÆRPREG OG GOD MAT!
Sko til alle anledninger
Rimel ige priser
\FLØltjBAII~
BERGEN
KOK HELLER l
REFORM
Rent såpeholdig vaskemiddel
som tar flekker og gjør tøyet hvitt
uten klor! - Desinfiserer tøyet.
J1l'CJtm
26
Såpefatmk1cJ.
Norges Døve-Idrettsforbund: Form. B. Kjølleberg, Solberglivn. 102 a, Bryn
Redaktør: Tore Christiansen, Sandum, Tromøy, Arendal.
Nye: R. Brenden 3000 m (før 9.06.0) og
1000 m. Bjarne Gunnerud lengde og høyde
(før 1.80). Tore Christiansen 800 m, 200 m
og 400 m. Per Chr. Larsen 400 m. B. Dammen spyd.
Utgått: K. Kåsene I. ult 2.59. T. Christiansen h. ult 1.35. R. Pedersen h. ult 1.35.
A. Stenberg h. ult 1.35 og I. ult 2.80.
V. Gran I. ult 2.69. Per Chr. Larsen h. ult
1.40.
2. TRONDHEIM
DM i Trondheim 1965
Til lagene!
Vi har herved den glede å oversende innbydelse til det 15. Døvemesterskapet i fri-idrett for senior,
junior og kvinner, som blir arrangert
i Trondheim i dagene 13. og 14.
august.
Øvelsene blir følgende:
1. dag:
2. dag:
800 m junior
Høyde junior
Stav senior
100 m senior
Tresteg junior
100 m junior
800 m senior
Diskos senior
Spyd junior
1500 m junior
Kule senior
1500 m senior
200 m senior
Lengde junior
200 m junior
Høyde senior
Stav junior
400 m junior
Spyd senior
400 m senior
5000 m senior
Diskos junior
Kule junior
Lengde senior
Tresteg senior
1000 m stafett
4 x 100 m stafett
Damer
200 m
Kule
Høyde
4 x 100 m stafett
Damer
80 m
Lengde
Diskos
Om nødvendig skal forsøk over
100, 200 og 400 m foregå om formiddagen.
Startkontingenten blir følgende:
Senior og damer kr. 3,-, junior kr.
2,- pr. øvelse, og for stafettlag kr. 5.Så håper vi på god deltakelse fra
ditt lag til Døvemesterskapet 1965.
Arrangementskomiteen vil prøve å
gjøre sitt ytterste for at det skal bli
så vellykket som mulig. Hotellplass
er reservert, men hvis du vil være
sikker på at du får en seng å sove i,
så må du være tidlig ute med bestillingen.
Legekortene må være iorden, helst av
nyere dato, ellers vil vedkommende
ikke få starte dersom legekortet ikke
er iorden.
Avslutningsfesten vil bli holdt
Handelstandens Hus lørdag 14.
august, der Aggens kvintett spiller
opp til dans. Prisen pr. person bestemmes senere.
Innmeldingsjristen blir 30. juli
1965.
Til slutt vil vi ønske alle deltakere
og turister velkommen til Trondheim i dagene 13. og 14. august 1965.
All innmeldelse og henvendelse i
forbindelse med Døvemesterskapet
sendes til:
Døves Idrettslag,
vi arrangementskomiteen,
Erik J arlsgt. 2,
Trondheim.
1. Olaf Garberg slegge 51.27
2. Bjørn Myran 1500 m 4.07.3
3. Bjørn Myran 800 m 2.04.2
4. Walter Pedersen lengde 6.23
5. Walter Pedersen tresteg 12.55
6. O. Garberg diskos 36.89
7. O. Garberg kule 12.11
8. Olaf Garberg h. ult 1.45
9. Jon Stokvik I. ult 2.83
10. Geir Jensen I. ult 2.83
11. Bjørn Myran 400 m 58.6
12. Geir Jensen h. ult 1.40
13. Olaf Garberg spyd 36.36
14. Walter Pedersen I. ult 2.72
15. Olaf Garberg I. ult 2.70
16. Ingolf Rønning 400 m 60.6
17. I. Rønning h. ult 1.35
18. Kristen Elvebakk h. ult 1.35
19. Arne Karlsen I. ult 2.61
20. Kristen Elvebakk I. ult 2.56
820
757
678
655
628
623
606
540
501
501
477
470
435
434
422
414
405
405
369
344
10.484
Nye: O. Garberg slegge (før 50.44).
B. Myran 1500 m. Walter Pedersen lengde
og tresteg (før 12.39).
Utgått: B. Myran I. ult 2.54.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
3. BERGEN
Fri-idrettsserien 1965
Stillingen pr. 1516:
1. OSLO
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
Reidar Brenden 3000 m 8.56.6
Per Chr. Larsen 200 m 22.9
Bjarne Gunnerud lengde 6.62
Reidar Brenden 1500 m 4.09.8
Per Chr. Larsen 100 m 11,3
Bjarne Gunnerud I. ult 3.11
Bjarne Gunnerud h. ult 1.55
Bjarne Gunnerud høyde 1.81
Tore Christiansen 800 m 2.04.4
Reidar Brenden 1000 m 2.42.5
Per Chr. Larsen 400 m 53.5
Bjarne Gunnerud 200 m 23,8
Per Chr Larsen I. ult 3.04
Bjarne Gunnerud 100 m 11.8
Reidar Brenden 800 m 2.08,1
Brynjulf Dammen spyd 48.68
Roar Pedersen I. ult 2.95
Tore Christiansen I. ult 2.93
Tore Christiansen 200 m 24.9
Tore Christiansen 400 m 56.3
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
772
749
740
737
733
706
695
689
675
669
663
662
650
622
617
615
585
571
565
555
13.260
1. Willy Johansen spyd 46.30
2. Kjell Olsen 400 m 55.6
3. Alfin Nordøy I. ult 2.94
4. Kjell Olsen 1000 m 2.50.5
5. Gunnar Kvitvær 100 m 12.2
6. Kjell Olsen 1500 m 4.40
7. Kjell Olsen I. ult 2.86
8. Jan Thomassen spyd 41.62
9. Gunnar Kvitvær lengde 5.59
10. Hans Fei berg I. ult 2.83
11. Svein Tømmerbakke spyd 40.22
12. G unnar Kvitvær 200 m 25,8
13. Toralf Ringsø h. ult 1.41
14. Gunnar Kvitvær h. ult 1.40
15. Hans Erik Tofte 100 m 12.6
16. Toralf Ringsø I. ult 2.76
17. Hans Erik Tofte I. ult 2.75
18. Asle Karlsen h. ult 1.38
19. Svein Tømmerbakke h. ult 1.38
20. Gunnar Kvitvær høyde 1.55
. 582
. 580
. 578
577
540
525
. 522
. 515
. 512
501
. 494
. 491
. 484
. 470
. 463
458
. 452
. 444
444
444
10.076
Nye: Willy Johansen spyd. Kjell Olsen
400 m. J. Thomassen spyd. Gunnar Kvitvær
lengde. S. Tømmerbakke spyd.
Utgått: B. Tømmerba~ke h. ult 1.30.
T. Trondsen I. ult 2.59. S. Tømmerbakke
I. ult 2.62. H. Tofte h. ult 1.35. G. Kvitvær
I. ult 2.72.
27
4. HAMAR
1. johnny Olsen lengde 6.12
631
2. Johnny Olsen spyd 48.03
606
, 592
3. Johnny Olsen 800 m 2.09.8
4. Trygve Gunnarrud 400 m 56.5
548
5. Kåre Johansen spyd 44.62
558
6. Arne Olsen 100 m 12.2
540
7. Trygve Gunnarrud 1000 m 2.55.3 .. 526
504
8. Per Byvold kule 10.60
9. Johnny Olsen høyde 1.60
493
10. Johnny Olsen kule 10.38
488
11. Johnny Olsen 100 m 12.5
482
11. Alfred Vangen 1000 m 2.59.6 . . . .. 482
13. Alfred Vangen 400 m 59.0
464
14. Arne Olsen h. ult 1.36
416
15. Erling Eriksen lengde 5.16
410
16. Arne Olsen høyde 1.45 .. . . . . . . .. 344
17. Alfred Vangen 100 m 13.3
339
329
18. Per Hauklien I. ult 2.53
19. Per Byvold I. ult 2.52
324
254
20. Kåre Johansen I. ult 2.37
9.330
Nye: J. Olsen lengde, spyd (før 43.22),
høyde, kule og 100 m. T. Gunnarrud 400 og
1000 m. P. Byvold kule. A Vangen 1000 m,
400 m og 100 m. E. Eriksen lengde.
Utgått: K. Johansen h. ult 0.98. A Vangen h. ult 1.03 og I. ult 2.35. P. Hauklien
h. ult 1.13. P. Byvold h. ult 1.13. J. Olsen
h. ult 1.23 og I. ult 2.77 (6 res.).
Siden forrige oversikt har:
Hamar scoret
4020 poeng
Oslo
»
1892 »
Bergen »............... 766 »
Trondheim scoret. . . . . . . . . 533 »
Solid .Oslo-sefer over Hamar, 49-34
Bi. Gunnerud b,62 m lengde
BY-ka.mpen mellom. Oslo og Hamar
i fri-idætt i fjor, ble en store suksess
for oss. Odd L,andehagen, som da
var oppmann, foreslo bykamp me1lom de to byene. Dette er et viktig
ledd i idretten ut.::mom de hørendes
stevner. Idrettsgleden er på toppen
og bringer mange personlige rekorder og atter rekorder. Interessen
har ikke bare øket hos de gamle
kjente idrettsguttene, men også
hos flere nybegynnere.
I år var det Hamars tur til å
invitere Oslo til bykamp på Hamar
stadion i pinsehelga. Uttakningskomiteen for USA-turen var tilstede på Hamar, og man fikk den
glede å ha N. Bjørø som dommer på
stedet. Arrangementet gikk godt og
greit, men heten var stor med + 26
grader i skyggen. Det tok hardt på
de fleste guttene. Det gikk værst
utover Hamar. De manglet en
sprinter (som ikke stilte opp p.g.a.
muskelstrekk) og enda to til hadde
det samme, men stilte opp likevel
og gjorde så godt de kunne. Det ble
derfor stor seier til Oslo med 49
poeng mot Hamar 34.
Første øvelse var 1QO m, og Per
Chr. Larsen ble best på 11.5. enda
han tok det merkelig med ro. Dobbeltseier til Oslo med B. Gunnerud
på 2. plass.
I spydkast var Bryna Dammen å
se i full virksomhet, den gamle gode
karen. Han ble best, ikke langt fra
50-meteren. Hvem kunne overta
hans plass for Oslo? Johnny Olsen
var nær pers. rek., og hvis han kunne
teknikken i løp, ville lengden sikkert
blitt større.
Senere gikk det løs med nye norske
døves rek. med brask og bram.
:Først var det Reidar Brenden som
løp 1000 meter på 2.42.5, men det er
ingen tvil om at han kan løpe under
2.40.0 min. neste gang. Bjarne
Gunnerud var den største overraskelsen, da han hoppet hele 6.62 m i
lengde. Han hadde et hopp på 6.78
m, men lengden ble bare 6.40, da
hånden hans berørte bakken et
stykke tilbake. Han uttalte senere at
han hadde forandret stil og funnet
den riktige teknikken. Resultatet
hans er ny norsk døves sen. og jun.
rekord. Den gamle rekord til Endre
Drosjebilsentralen
'WINGE
Skal De på tur kortere eller
lengre, henvend Dem til oss
Vi har erfaring i å arrangere turer
j
TARNPL. S • TELEFON 18·18·7
Telefon: Drosjebiler 15030
Turbusser 32278
Knt. Børsbygn., inng. O. Kyrresgt.
BERGEN
BERGEN
Klær av kvalitet
for by-eleganse og sport. Velkommen innom. De
finner oss midt i byen.
7~Cl?fjJ
Etablert 1885
Handelens og Sjøfartens Hus (G4). Telefon 11197
Bergen
28
Kjoler, drakter, kåper og pels
Stedet for de gode varer
Molstad As, Chr. Michelsensgt. 6, Bergen
Grytnes på 6.52 m, fra 1952, er
endelig avlivet, og jun. rekorden på
6.29 m til Hans Tofte ble bare ett
år gammel.
Per Chr. Larsen, som ikke fikk
godkjent sin 400 m tid på 53.4 sek.
i fjor, tok igjen det tapte med samme
tid. Nå gjelder det bare å slå
Nybergs sen. rek. fra 1935, og det vil
sikkert lykkes Per å slå den uten
vanskeligheter om en stund.
Så var det 1000 m stafett som den
siste øvelsen. Oslo forbedret døverekorden med 0,5 sek., til 2.09.5 sek.,
til tross for noe dårlig veksling.
Så var dagens stevne avsluttet, og
vi idrettsguttene gledet oss til en
frisk dusj etter all svetten.
Her er resultatene:
100 m:
Per Larsen, Oslo
. 11.5
B. Gunnerud, Oslo
. 11.8
Arne Olsen, Hamar
. 12.4
Johnny Olsen, Hamar
. 12.5
Hamar 3 - Oslo 8 poeng.
(utenfor konk.)
1. T. Christiansen, Oslo
. 12.4
2. Vidar Gran, Oslo
. 12.6
3. Erik Johansen, Oslo
. 12.7
4. Alfred Vangen, Hamar
13.3
1.
2.
3.
4.
Høyde:
1. B. Gunnerud, Oslo
2. J. Olsen, Hamar
3. Vidar Gran, Oslo
4. Arne Olsen, Hamar
Hamar 4 - Oslo 7 poeng
1.
2.
3.
4.
Spyd:
B. Dammen, Oslo
J. Olsen, Hamar
K. Johansen, Hamar
T. Christiansen, Oslo
Hamar 5 - Oslo 6 poeng
400 m:
1. Per Larsen, Oslo
(jun. rekord)
2. T. Christiansen, Oslo
3. T. Gunnarrud, Hamar
4. A. Vangen, Hamar
Hamar 3 - Oslo 8 poeng
1.
2.
3.
4.
Kule:
Per Byvold, Hamar
J. Olsen, Hamar
B. Dammen, Oslo
T. Christiansen, Oslo
Hamar 8 - Oslo 3 poeng
Lengde:
1. B. Gunnerud, Oslo
2. J. Olsen, Hamar
3. Per Larsen, Oslo
4. E. Eriksen, Hamar
Hamar 4 - Oslo 7 poeng
.
.
.
.
1.81
1.60
1.60
1.45
48.68
48.03
42.96
42.73
.
.
.
.
. 53.4
. 56.3
. 56.5
. 59.0
. 10.60
. 10.38
. 9.98
. 9.42
.
.
.
.
6.62
6.12
5.63
5.16
1000 m:
1. R. Brenden, Oslo
(norsk sen.rekord)
2. T. Gunnarrud, Hamar
3. A. Vangen, Hamar
4. O. Landehagen, Oslo
Hamar 5 - Oslo 6 poeng.
1000 m stafett:
1. Oslo Døves
(norsk rek.)
2. Hamar D.I.L. .
2.42.5
2.55.3
2.59.6
3.03.4
2.09.3
2.16.0
Sluttpoeng:
Oslo 49 - Hamar 34 poeng.
o SLO
blemmer under føttene. Halle Angeltvedt ble best i kl. B.
3/6: «Seriestevne» på Ekeberg.
Sin vane tro ledet Odd og Halle i
hver sin klasse fra start til mål
denne gang på 10 km. Odd vant
suverent over 200 m foran nr. 2,
som var ingen ringere enn Abrahamsen (hørende), som er en av
Norges beste i gang. Tiden ble 49.27
min. for Odd og 51.24 for Halle.
Peder Nilsen i kl. E fikk tiden 60.53.
9/6: BUL/Vidar arr. fri-idrettsstevne på Bislett. Reidar Brenden
løp 3000 m på 8.57.9 min.
Rekord av
R. Brenden
1500 m hinder 4.29.9 min.
NY NORSK D0VEREKORD:
Per Chr. Larsen
200 m 23.5
3/6: I.F. Vika/Bygdegutten arr.
fri-idrettsstevne på Bislett. Som
vanlig stilte samme guttene, to fra
Drammen og en fra Oslo. Per Larsen
tok 2. premie på 200 m. Det ble ny
norsk døves sen. og jun. rekord for
ham på tiden 23.5 sek., 3/10 sek.
forbedring, til tross for litt sen start.
Reidar Brenden tok fjerde plass
på 3000 m på 8.56.6 min. Bedre tid
enn de to siste års sesonger, så han
gjør fremskritt. Bjarne Gunnerud
stoppet igjen på 1.75 m i høyde,
men han kommer nok igjen, da han
er i beste form i juli-august måned.
Grimstad 13/6: Fri-idrettsstevne
med «Jmås» som arrangør på Levermyr.
Tore Christiansen på hjemstedet
stilte på 200 og 800 m. Han forbedret
200 m, med 1110 til 24.9 sek. tiltross
for sen start på ca. 3/10. På 800 m
var det annerledes. Han ledet en tid
midt i løpet, men han klarte ikke
innspurten og ble nr. 4 for alle
klasser på 2.04.4 min.
KAPPGANG:
30/5: Nasjonalt stevne i kappgang
«Torshovparken rundt». Odd Landehagen ble nr. 10 i kl. A på ca. 1.25.-.
Men han lå lenge i teten, med
svenskene, inntil 5 km gjensto, da
han måtte sakne farten p.g.a. vann-
14/6: Stabekk I.F. - Naderud
Stadion. Reidar Brenden forsøkte
seg på ny døverekord på 1500 m
hinder, og det klarte han med hele 5
sekunders forbedring til 4.29.9 min.,
og det ga. 1. premie.
FOTBALL:
Oslo Døves inviterte Trollhiittan
fra Sverige til returkamp i fotball
på Ekeberg gressbane lørdag 12.
juni. Svenskene vant 4-2 over Oslo.
Stillingen ved pause var 2-2, men
Oslo hadde flest målsjanser. De
manglet skyteferdighet.Dermed gikk
revansjen i vasken. Oslo tapte 6-2 i
Sverige i fjor. Det var sterk vind og
surt vær.
Nytt fra NDI
DM i skyting, godkjenning av programmet
Programmet for DM i skyting er
godkjent. Det finner som kjent sted
11. september.
Nordiske mesterskaper
Nordisk mesterskap i fri-idrett,
skyting og svømming skal arrangeres i Oslo i 1967 og med NDI som
arrangør.
Vedrørende tennis, som arrangeres som «Nordisk Cup» og er åpent
stevne; og da det bare er dansker
som driver denne sport, blir denne
sak lagt fram på tinget i Trondheim.
29
BERGEN
3. juni: Treningsstevne arr. av
Norrøna på Skansernyren. Pent vær
og + 9 grader. Willy Johansen sesongdebuterte med spydkast på
46.30 m. Men han bør legge spydet
på hyllen hele sesongen, for han
blir aldri bra i sin skulder ellers etter
skaden i 1962. Jan Thomassen og
S. Tømmerbakke prøvde seg også
og fikk henholdsvis 41.62 (pers.rek.)
og 40.22 m. Gunnar Kvitvær hoppet
5.59 m i lengde. Kjell Olsen brukte
55.6 sek. på 400 m. Han åpnet bra
og holdt jevn fart til 80 m gjensto.
Da ble han for stiv. Han hadde deltatt i 5-kamp dagen før, så det ble
for meget for ham, og likeså med
G. Kvitvær.
5-kamp i Bergen
ble avholdt som klubbmesterskap
på Skansernyren 2. juni. Pent vær,
men kald nordenvind. Asle Karlsen
ble best etter hard kamp med Kjell
Olsen.
Her er resultatene:
Lengde:
1. Gunnar Kvitvær
2. Bjarne Tømmerbakke
3. Kjell O. Olsen
4. Jan Tomassen
5. S. Tømmerbakke
6. Edvard Moen
7. Asle Karlsen .. . . . . . . . ..
8. Rolf Smenes
Spydkast:
1. Jan Thomassen. . . . . . . ..
2. S. Tømmerbakke
3. Asle Karlsen
4. B. Tømmerbakke
5. Rolf Smenes . . . . . . . . . ..
6. G. Kvitvær
7. Kjell O. Olsen
8. E. Moen. . . . . . . . . . . . . . ..
200 m:
Asle Karlsen .. . . . . . . . .. 26.0
G. Kvitvær
26.1
Kjell O. Olsen
26.4
B. Tømmerbakke
28.1
Jan Thomassen
, . . .. 28.8
Edvard Moen
29.1
Rolf Smenes
29.3
30.6
S. Tømmerbakke
Diskos:
1. S. Tømmerbakke
29.12
2. Jan Thomassen
. 25.10
3. Edvard Moen
. 24.95
. 23.95
4. Asle Karlsen
5. Gunnar Kvitvær
. 22.99
. 22.55
6. Kjell Olsen
7. B. Tømmerbakke
. 20.51
. 19.49
8. Rolf Smenes
1500 m løp:
1. Kjell Olav Olsen
4.46.0
2. Asle Karlsen
4.52.8
5.13.8
3. B. Tømmerbakke
4. Rolf Smenes
5.29.0
SUM
Poeng
1. Asle Karlsen
1946
2. Kjell Olsen .. . . . . . . . . . . .. 1919
3. B. Tømmerbakke
1703
1586
4. G. Kvitvær
5. J. Thomassen
1529
1356
6. S. Tømmerbakke
7. Rolf Smenes
1300
8. Edvard Moen
1140
N. Bjørø.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
5.77
5.34
5.33
5.02
4.76
4.71
4.68
4.61
Garberg slegge 51.27
41.76
35.44
34,42
29.60
28.58
26.22
25.19
24.39
31/5: Lagseriestevne på Stadion
med N.T.H.I. som arr.: Olaf Garberg kastet 51.27 m i slegge, bare en
halv meter etter døverekorden. Han
hadde 3 kast over 50 meter, en
meget sterk åpning av ham i år, og
vi er optimistiske og regner med
gull til ham i USA.
TRO N D H EI tv1
Herreekvipering - Konfeksjon
Myran 1500 m 4.07.3
3-4/6: Fri-idrettsstevne på Stadion
med «Freidig» som arr. : BjørnMyran
overbeviste atter med framgang på
1500 m, der han i sitt heat ble nr. 4
på 4.07.3 min., som er ny pers. og
klubbrek. for ham. Han løp lett og
ledig ved åpningen, etter 800 m lå
han fremdeles i teten, men han måtte
slippe taket etter 1300 m, da farten
ble større. Han har meget bra
styrke og kondisjon, men mangler
farten. Nå for tiden må han bare
trene i sprint. Han håper å finne
den rette veien til toppformen til
USA-stevnet. Walter Pedersen hoppet 6.23 m i lengde. Det ser ut til at
formen begynner å komme. Olaf
Garberg kastet 11.65 m i kule.
Dagen etter deltok Myran på 800
m og fikk tiden 2.04.2. Tiden er
bra, uheldig start tatt i betraktning.
Walter Pedersen hoppet 12.55 m
i tresteg. Olaf Garberg kastet 49.99
m i slegge.
A.K.
NYTT FRA UTLANDET
Ved nasjonalt stevne i svømming i
Ubach-Palenborg, Vest-Tyskland,
27. mars, laget Achim Wohler sensasjon som den første døve å underskride det magiske minutt på 100 m
frisvømming. Det ble verdensrekord
for døve, og tiden ble.så ypperlig .som
59.5 sek.
Han fortsatte dagen etter med å
stryke dansken J. M. Petersens
månedsgamle verdensrekord på 200
m fri og fikk notert tiden 2.13.1
Den nye verdensrekordholderen er
bare 21 år gammel og tillegges store
seiersjanser i Washington til sommeren.
Se vår utstilling av møbler
i Vaskerelven 6, Bergen
Chr. Michelsensgt. 1-3
BERGEN
ANDELSSALTERIET A/L
Disponent John Runshaug
Landets første spesialforretning i saltet norsk flesk
BERGEN
30
Støtt Døvesaken!
KAPPSVØMMING UTEN STARTPISTOLER
Bedre muligheter for døve deltakere
Dommerne ved sportsstevner får
av og til vanskeligheter med stoppeklokkene sine, og de kan derfor få
forskjellige resultater.
r sportsgrener hvor det dreier seg
om løp på bane eller kappsvømming ,
er det av den største viktighet at
tidtakingen blir nøyaktig, dersom
stevnets standard skal ligge på et
høyt nivå.
Spesielt i svømmekonkurranser
trenger man tidtakingsutstyr som
er nøyaktig, og som byr alle deltakerne lik behandling.
Lydens hastighet er ikke stor.
r de store bassenger med åtte baner
til bruk under olympiader, kan det
når det blir benyttet startpistol,
være en fordel å være den svømmer
som har bane nærmest den som gir
startsignalet.
Tidsjorsinkelse:
Dersom den som starter står på
den andre siden av bassenget, så vil
svømmeren som befinner seg i
banen lengst borte, og på den motsatte siden av ham, ikke høre startskuddet før 0,01 sek. etter at det har
nådd mannen i banen ved siden av
starteren.
Dersom vi går ut fra den strekningen de raskeste frisvømmere tilbakelegger i dette tidsrommet, så
vil dette representere en lengde på
11.43 cm. Alle svømmere vet at en
slik avstand kan komme til å bety
alt når det gjelder å vinne eller tape
en konkurranse.
Det er for å framstille et nøyaktig
tidtakersy:::tem som vil eliminere et
slikt handikap at Chief Engineer's
Department of the London County
Council har funnet fram til et
elektronisk system (KS.T.A.) for
tidtaking i svømmekonkurranser.
Dette viser med lys på en tavle
tiden og rekkefølgen til svømmerne.
Dette systemet er installert i den
kjempestore svømmehallen i Britains
National Recreation Centre i Crystal
Palace i Syd-London, og det er nå
mulig for alle deltakerne, uansett
hvilken bane de har fått seg tildelt,
å høre starterens signal i det øyeblikk
det blir gitt.
Varslingstone.
Det er ikke noe behov for startpistol. r hver startblokk er det innebygget et signalhorn med høy frekvens, og ved en håndbevegelse fra
starteren som står godt bakenfor
deltakerne, vil signalhornene gi et
startsignal som alle svømmerne kan
oppfatte samtidig. r tillegg blir
svømmerne varslet på en annen måte
som heller ikke favoriserer enkelte
baner.
Når startsignalet blir gitt vil det
begynne å summe i de blokkene som
svømmerne står på. Disse vibrasjonene vil forplante seg til nervesystemet med en hurtighet som er
langt større enn lydens, og derfor vil
Dette elektroniske tidtakersystemet
(E.S. T.A.) er blitt installert i svømmehallen i Britain's National Recreation
Centre i Crystal Palace i Syd-London.
Det gir alle deltakerne nøyaktig
samme start, og det tar tiden med en
nøyaktighet på ett tusendels sekund.
Det blir ikke brukt startpistol i dette
systemet, som varsler både med en
summing i startblokkene og ved et
hørbart signal. Dette gjør det mulig
også jor døve svømmere å ta del i
konkurranser, og trene seg opp til en
olympisk standard.
alle deltakerne få startsignalet på
helt nøyaktig samme tid.
Takket være denne startteknikken
kan svømmere som er helt døve delta i svømmekonkurranser, og om de
har evner til det, nå helt opp til
olympisk standard.
Tyvstart.
Det inngår også i systemet hjelpemidler som vil registrere deltakere
som forlater startblokken før signalet blir gitt.
Følsomme puter er strukket på
tvers ved enden av hver bane. Disse
gir tydelige tegn dersom en deltaker
snur før han har fullført sin lengde.
Med det samme løpet er over vil
tilskuerne kunne se på tavlen hvilken
tid den enkelte har brukt og vedkommendes plassering. Etterpå vil
sluttresultatene for hele konkurransen komme på tavlen, og gi en
oversikt over alle resultatene.
Det har allerede vist seg både ved
forsøk og under konkurranser i the
Centre at dette systemet er til stor
nytte for alle dem som tar del i
konkurransesvømming, eller trener
for å bli en første klasses svømmer.
Systemet opererer med en nøy-
31
aktighet på ett tusendels sekund. En
slik nøyaktig tidtaking betyr like
forhold for alle som er med, også for
dem som er meget tunghørte.
Peter Wild
(England)
Etterkrigs-statistikken
i fri-idrett
1500 m:
Når det spørs om tidene på 1500
m, så er de svært ujevne fra topp
til bunn, nærmere 1 minutts forskjell.
Denne øvelsen er en hard øvelse,
som det må trenes jevnt på i lange
løyper for å få god kondisjon og
viljestyrke. Vi tør si at Reidar
Brendens tid, 3.59.0, muligens forblir
norsk døverekord.Hvem kan slå den ?
Den kjente løper Josef Ankile løp
før krigen denne distanse på 4.20.0.
Ellers bemerkes at Toralf Ringsøs
tid 4.31.9, oppnådd i 1963 ved
klubbm., ikke kan godkjennes.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
Reidar Brenden
Finn Gjøen
Bjørn Myran
Kåre Smedsgård
Kjell Larsen
Oskar Nilsen
Nils Bjørø
Harald Angeltvedt .
Lorents Ness
Andreas Ermesjø ..
Asbjørn Kjøsnes
Alfred Vangen
Bjørn Halvorsen
John Larsen
Sverre Johansen
Johnny Olsen
Arne Karlsen
Ulrik Sverdrup
Per Sikko
Johannes Samuelsen
Ingolf Rønning. . . ..
Tore Christiansen. ..
Arne Stenberg .... ,
3.59.0 (59)
4.08.4 (54)
4.09.8 (63)
4.12.6 (54)
4.15.4 (57)
4.16.1 (58)
4.24.4 (48)
4.25.4 (59)
4.25.4 (59)
4.25.8 (49)
4.26.3 (57)
4.32.8 (64)
4.33.0 (63)
4.34.2 (63)
4.36.3 (56)
4.36.8 (63)
4.37.0 (61)
4.37.4 (61)
4.37.7 (51)
4.39.6 (56)
4.40.0 (61)
4.40.4 (61)
4.40.7 (59)
Lengde:
Man kan være nokså tilfreds med
lengderes. her, med 12 mann over
6 m, og resten ikke dårligere enn
5.50 m. Sesongen 1964 brakte hele
4 mann over 6 m, med bedre resultater enn før, og hele 8 resultater
er fra 64-sesongen. Det ble samtidig
satt ny juniorrek. på 6.29 av Hans
Tofte. Arvid Røstad har før krigen
hoppet 6.36 m, som ville vært nest
best på listen.
32
1. Endre Grytnes
2. Knut Smedsgård
3. Hans E. Tofte
4. Walter Pedersen
5. Bjarne Gunnerud
6. Arnulf Pedersen
7. Erling Eriksen
8. Kjell Fiskergård
9. Johnny Olsen
10. Nils Bjørø
11. Bjarne Tømmerbakke
12. Tore Christiansen
13. John Stokvik
14. Einar Koppen
15. Gabriel Rafoss
16. Per Chr. Larsen
17. Henrik Hansen
18. Gudmund Hukseth
19. Geir Jensen
20. Jarle Lid
21. Bjørn Halvorsen
22. Gunnar Kvitvær
23. Gunnar Løvskeid
24. Brynjulf Dammen
25. Roar Pedersen
26. Per Hauklien
27. Bjørn Bekkevold
28. Henry Lillejord
29. Harry Jegersen
30. Reidar Brenden
31. Kåre Jakola
6.52 (52)
6.36 (49)
6.29 (64)
6.26 (64)
6.24 (64)
6.23 (50)
6.22 (58)
6.22 (61)
6.21 (64)
6.01 (48)
. 6.00 (63)
5.94 (64)
5.91 (63)
5.90 (52)
5.87 (49)
5.87 (64)
5.78 (49)
5.78 (53)
5.76 (63)
5.71 (56)
5.71 (63)
5.63 (64)
5.61 (47)
5.61 (57)
5.61 (64)
5.60 (57)
5.58 (58)
5.54 (58)
5.54 (59)
5.52 (59)
5.51 (60)
Tresteg:
Tresteg har svært ujevne resultater. Bare 12 mann har hoppet
over 12 meter. Bare 2 mann over 13
meter. Dessuten har Arvid Røstad
før krigen hoppet 13.81 m for en
hørende klubb. Det ville vært døverekord i lang tid.
1. Walter Pedersen
2. Endre Grytnes
.
.
3. Bjørn Halvorsen
4. Tore Christiansen .
.
5. Kjell Fiskergård
.
6. Jon Stokvik
7. Bj. Tømmerbakke ..
8. Olaf Garberg
.
.
9. Arnulf Pedersen
.
10. Erling Eriksen
.
11. Einar Koppen
.
12. Geir Jensen
13. Harry Jegersen ..,..
14. Kåre Jakola
.
.
15. Toralf Ringsø
.
16. Arne Stenberg
17. Harald Angeltvedt .
18. Gudmund Hukseth .
.
19. Jarle Lid
.
20. Olav Espedal
21. Reidar Jakobsen
13.49 (61)
13.31 (51)
12.83 (63)
12.79 (62)
12.68 (61)
12.60 (63)
12.60 (63)
12.46 (61)
12.44 (53)
12.44 (59)
12.07 (51)
12.04 (61)
11.94 (56)
11.66 (61)
11.55 (60)
11.50 (59)
11.41 (58)
11.34 (54)
11.25 (56)
11.11 (57)
11.03 (60)
Høyde:
Høyde - også svært ujevnt. Bare
2 mann over 1.80 meter, og det rare
er at begge er fra Drammen. Hele
25 cm skiller fra 1. pl. til nr. 13,
ellers svært jevnt fra denne plassen
og nedover. Arvid Røstad 1.70 m
før krigen.
1. Bjarne Gunnerud
2. Ulf Pedersen
.
.
3. Endre Grytnes
.
4. Olaf Garberg
.
5. Arnulf Pedersen
.
6. Knut Smedsgård
.
7. Johnny Olsen
.
8. Gunnar Løvskeid
.
9. Nils Bjørø
.
10. Willy Johansen
.
11. Jon Stokvik
.
12. Arne Stenberg
.
13. Andreas Ermesjø
14. Brynjulf Dammen ..
15. Tore Christiansen
.
.
16. Kjell Fiskergård
.
17. Vidar Gran
.
18. Olav Espedal
.
19. Jarle Lid
20. Bjarne Tømmerbakke
21. Reidar Brenden
.
.
22. Henrik Hansen
.
23. Thor Harper
.
24. Henry Lillejord
.
25. Roar Pedersen
.
26. Geir Jensen
.
27. Åge Lauritsen
.
28. Per Chr. Larsen
.
29. Hans E. Tofte
.
30. Gunnar Kvitvær
31. Harald Angeltvedt ..
1.85 (64)
1.80 (60)
1.78 (50)
1.75 (61)
1.70 (58)
1.69 (47)
1.68 (64)
1.68 (47)
1.65 (48)
1.65 (61)
1.65 (63)
1.63 (60)
1.60 (46)
1.60 (57)
1.60 (60)
1.60 (61)
1.60 (65)
1.58 (57)
1.56 (58)
1.56 (58)
1.56 (60)
1.55 (50)
1.55 (51)
1.55 (57)
1.55 (58)
1.55 (61)
1.55 (62)
1.55 (63)
1.55 (64)
1.55 (64)
1.54 (58)
ORGAN FOR
NORSKEOOVESLANOSFORBUNO
Redaktor:
Thorbjørn Sander
Mannsverk 61, Bergen
ForretningS/årer og ekspedisjon:
Møllendalsvn. 17. Bergen
Postgironr. 13691
Abonnement:
Bladet utkommer med 21 numre i året,
og abonnementsprisen er:
I Norge
kr. 15.- pr. år
I utlandet
kr. 17.- pr. år
Betaling forskuddsvis direkte til bladets
adresse, eller til nedenstående kommisjonærer:
Oslo:
Olav Vik,
Dronning A.stridsgt. 3.
Bergen:
Nils Gjerstad,
Fosswinckelsgt. 54.
Trondheim: Halvor Greftegreff,
Lade Alle 7 O f.
Stavanger: Aud Berge, Vikedalsgt. 1.
Drammen: Finn Johansen,
Kobbervikhagen Ga.
Hamar:
Henrik Hansen,
Morterudsgt. 24.
Larvik:
Alf Melgaard, Nansetgt. 24.
Arnt J. Mørland
Petter Endresen Eftf. Afs
SKIPSREDERI
Drammensveien 126
OSLO
Arendal
Hortens Brændselforretning
Fredrikstad Monterings Co.
& Metalstøperi A.s
Telefon 11274
FREDRIKSTAD
Horten - Telefon 1717 - 1351 - 1727
A.s Rakkestad Sag & Høvleri
Benytt
Halse og Harkmark Sparebank
RAKKESTAD - Telefoner 73 og 134
Skur/ost og tømmer kjøpes
Høveltast, bygningsmaterialer
plater og (rner selges
Mandal
Banken like ved postkontoret
Alfred Øhlckers & Co.
Steinkjer komm. E/.verk
Etablert 1866
Autorisert installasjonsforretning
Radio- og TY-forhandler
Salg av elektrisk utstyr
Koke- og varmeapparater
«SUNPEARL» hermetisk frukt
Telegramadr. : «Knut» - Tlf. 6091 77
SMESTAD - Oslo
For
lyd.,
varme-
og
kuldeisolasjon
Yåre produkter føres av de fleste av
landets bygni ngsarti kkelforretn inger
E LEK TRO K EMI SKAI S
Stei nu Ilfabri kken
Karl Johansgt. 39 - Telefon 33 11 80
KUNDENS
TILLIT
ER
VÅRT
MÅL
A.s Framnæs Mek. Værksted
Skipsbyggeri og mek. verksted
Telegramadresse: «Yerkstedet»
SANDEFJORD
Leverer til medlemmer i de 7 Østlands-fylkene:
Kraftfor, handelsgjødsel, såvarer, reservedeler m. v.
sort til rimeligste pris.
Heddal Sparebank
-NOTODDEN STEDETS ELDSTE RANK
CY
beste
Hovedkontor: Shellgården, Pilestredet 33 - OSLO
Bøndernes egen forretning
Utfører alle alminnelige bankforrctninger
Mottar innskudd til dagens ho,vestc rente
OSLO
Grafisk industri og papir en gro'
SIEMENS NORGE AlS
Deres erfarne partner på
Spesialforretningen
Den Røde Mølle
ALT I KOLONIAL
alle områder innen elektroteknikken
Telefon 25886
TRONDHEIM
BENKLÆR - UNDERKJOLER
NATTKJOLER - BLUSER
A. Stokstad & Co.
BR ø DR. HEL L E AfS
KJØTTFORRETNING - PØLSEFABRIKK
Rådhusglten 30B - OSLO
Sentralbord 882500
SPYDEBERG - Telefon lokal 184
P. Høivolds Mek. Verksted A.s
Sørbye & Skattum
POSEFABRIKK - PAPIR EN GROS
Telefon 1707 - 1373
PAPIRINDUSTRI
Privat 3324
OSLO
KRISTIANSAND S.
Døves Trykkeri A.s. Bergen
Als