år 1968 - Allslekt.org

19&8
Utgiver: NORSKE DØVES LANDSFORBUND
Kr. 3.-
r
NORSKE DØVES LANDSFORBUND
Slitte'
tø. ,"al .918
_ er en ummens!l,Itt:"1 1Y forenlna:t!r for døye og sterkt
tunshorle. og er den eneste land$ombttende oraanlnsjonen som represenurer dbse. Alle forMinger som lede$
og besdr av dove ol sterkt tunghørte er tllsillttet for·
bundel. Disse foreninlene hJr !derl en rekke underavd(l.
tinger og komiteer: Idrettslag. slakk· og brldlelclubbl"r.
un&domlldub~r, dameklubber, feriehlem~ut""II.opplysningskomlteer m. Y.
Forbundets formil er:
- lo fremme de døves og sterkt uJnehortes Ur sosialt og
Iculturell. pl den ene siden ved lo vekke myndichetenes
interusIl 'or deres problemer. plo den andre siden ved
lo blsd dem l deres kamp for selvhjulpenhet og \,13'"
hengiehet.
_ lo arbeide for at Suums undervisningstilbud til dovt! og
sterkt tunghorte alltid planlenes og giennomflllres p5
ben mulig m5te.
- 5 arbeide for at samfunnet skal n bedre kjennskap til
dem og deres problemer. P5 det sosiale omr5det sam·
arbeides med andre Institusjoner.
- i veilede, Ol om nødvendig regulere, de tllsluttete medlemslasene i deres arbeid.
- i støtte tlluk som fremmer de krlstellse Ol klrkeHse
interessene blant døve og sterkt tunghørte.
Hvert 2, ir holdes landsmøte, som er Norske Døves
Landsforbunds høyeste myndighet. Hllr moter repre.enunter fra alle de foreninsene som er tllsluttu forbundet.
I de lrene det Ikke holdes landsmøte, Innkaller forbundet
til reprasentantmote.
landsstyret, valgt p5 landsmøtet I Trondheim '968, har
følsende sammensetting: Thor Glsholt, formann, postboks
181, 3701 Skien. Roif Hansen, nestformann, Drammen.
I-b.lvor Greftegreff, Trondheim. Karin Jensen. Oslo. Helle
Kjølleberg, Bersen. Geir jensen, Oslo. Aibert Breiteig.
Bergen, som sitter i styret som forbundssekretzr. Formann, nestformann og sekretzr danner arbeidsutvalget.
Norske Døves landsforbunds hovedkontor er I Bergen,
adresse Møllendalsvelen 17, tlf. 94996. Ansatt her er for_
bundnekreu:r Albert Breiteig, døvekonsulent EIUI Ohna
og redaktør ThorbJorn Sander.
Ved forbundets Oslo-kontor, Sven BrunSIt. 7. Oslo 1,
er ansatt døvekonsulent John Vilrestad.
Forbundet UtSlr Døves ndnkrlfl. Jam utkommer 2
ganger m5nedlig med 24 sider A4. Arskontlnlent kr. 15.
Redaktør: Thorbjørn Sander, Mollendalsveien 17. Bergen.
Forbundet er hovedaksjonzr I Døves Trykkeri Als,
Mollendalsveien 17. Bergen. som ble grunnlagt I 19S1 av
forbundet og de tllsluttete foreningene, og som h~r som
hovedmil 19l unge don og sterkt tunshorte opplzrlns I
typogralfaget. Trykkerlu Ilr full fagutdannelse os pilar
seg alle slags oppdrag Innen bok_ og aksidenstrykk, IlIke_
trykk og emballasje. Disponent er Albert Breiteis.
Det arranseres unldomslelrer. skoleleirer, lederkurs,
og forbundet har spesielle utvalg for TV-sporsml'. film.
arbeid, ungdomsarbeid, opplysningsvirksomhet. tekniske
hjelpemidler o.a. Det .,beides med i utgi en h5ndbok I
tegnsprik. Og en sdr l konukt med tllsvarerde organisasJoner I utlandet. De nordiske døveforbundene har en
samarbeldsorsanisasjon.
Folgende foreninger scir tilsluttet forbundet:
Østfold Døveforenins. FOrl1'11nn Erling Petterscr. «SoISløu»,
Eskeviken. Halden. Feriehjemmet «FIelIstUl» pl Karls·
øya I SkjebergkIlen.
Hedmgrk or Opp/<Jnd Døveforeninr. Formann Arne Olsen.
Folkestadsgt. 22. Hamar. Feriehjemmet «Mjosglou» l
Furnes.
as/o Doveforenjnr. Eget hus, Sven Brunsst. 7. Formann Alf
Olsen, Agmund Boluvel 4'. Oslo 6. Feriehjemmet
«Skaue)!), Rudstrand, Nesodden. Sporuhyue pl Skolle.
rud-lisen. lommedalen (eies av Døves Sporuklubb). I
Oslo er det kirke lar døve.
Orgmmen or Omern DIIveforening. Formann Ragnar Woll.
H5gensud, Solbergelva. Fulehjemmet «Skogheim» l
Gjerdal, Røykcn.
Veslfold Døveforeninr. Formannjørgen Blerg, Nordlyvelen "
Østre Halsen. Feriehjemmet «Skognua» ved Sandefjord.
Telemark Deveforening. Formann Tryeve Hansen. Øyekutveien 1S. Porsirunn. feriehjemmet «Solhoy» plOksoya
i Eldangerflorden.
Ause-Alder kr. DIIveforenln,. Formann Aud Grut-lø>IS.
Vippa pr. Arendal.
Krlnlgnsond Oeveforenlnr. Form2nn Arne Birkenes, Setel·
dalsvn. 45c. Kristiansand S. Feriehjem ved Randesund.
Stgvonger kr. Devefortnlng. Eget hus Saudagt. 11, hvor 0Sd
kirken for døve har tilhold. Formann H5kon Hoff, Rob.
Scottsgt, :!<l. Stavanger. Foreningen eler 0ls5 Vllcedalsgt.
1. som er aldershjem for døve_ Hytte pi VIstnes i Randa_
ford (eies av DøvClS Idretuforening).
Houguund o.veforeninr. Formann Knut lovsleue.... cJo
11., lYerse..., RogalandsIt. 16. HaUlesund.
Str,en o.veforeninr. Eget hus, Vestre Torvgt. 20a. for·
mann Thorbjorn Sander, Elvebakken 27, Minde. Feriehjemmet v.Rlsperlen», Veland i LIndb. Sporuhyue pi
Tolland i Fana (eies av Døves ldretuklubb), I Bergen er
det aldushjem og kIrke for døve.
Mere Ol Romsdo/ Døvefofenln,. Formann Trygve Krogsud,
cIo Bernt Fylllngs EM" langevlg. Feriehjemmee «Stein.
hammar» l Brusdal, Skodje.
De DoYes Foren/n" Trondheim. Eget hus, Eirik Jarlsgt. 2.
Formann Halvor Greftegreff. lade Alle 7Ol. TrondheIm,
Sporuhyue pi Solemdsen (eies av Døves Idretulag).
I Trondhtlm er det aldershlem oS kirke for dove.
Nord-Trende/g, DtlvefOftnln,. Formann Jorull HJuIIUd,
Stjc-rdal. Feriehjemmet «Reitun» pi Vandal.
Ht/relond kr. o.veforeninr. Formann Karoline Sorensen.
Fagertun, Haufjelldal. Feriehjemmet «Granheim», Fust_
vatnet pr. Mosjøen.
Sølten kr. o.veforenln,. Formann ludvik Nilsen, Otto Sverdrupsvel1. Bodø. Elet feriehjem ved Bodo.
Ntlrvik Ol Omern o.vt(orenln,. FormaM Karl lundqvist,
Hagebakken 4b, Narvik. Feriehjemmet «Bjerkely»,
Sondre $eines, øyjord,
Hgrstgd kr. o.veforenln,. Formann Anna·Marie Sjovoil. cIo
Als Sdl & Jern. Harstad. Eget feriehJem,
Trtlms/I ler. Ouveforening. Formann Julius lorennen. «Royeun», Karl Hallsvel 14. Tromsø.
""
'f.'f.'f.Jlf.Jlf.Jlf.Jlf.JIf.'f.Jlf.JIf..JIf.
JIf.'f.JIf..'f. • • JIf..JIf.JIf.JIf.
INNHOLD
I DENNE SØTE JULETID. . . .
2
HJERTENES MIDTSOMMER
Av Conrad Vogt-Svendsen
3
HAN SOM KOM IGJEN
Av Johan Borgen
.....
.;
FROKOST I DET GRØNNE
Av Astrid Hjertenæs Andersen
DØVHET - HVA VIL DET Sil
8
9
RYPEJAKT I ADVENT
Av John Glæver . . . .
10
ElT JOLEMINNE FRÅ GLØYMDE AR
Av Olav Flatasterl .
13
Av Hans BørlI. . .
1S
ILA
GLIMT FRA DØVEARBEIDET
- HJEMME OG UTE I 1968 •
16
ENSOM JULEKVELD
18
Av Bjørn Rengen
ET VARSEL
21
Av Ivar Grlmsmo
H
FOLKEHØYSKOLE FOR DØVE.
PAPIRFABRIKANTENE
Ay Per Hafslund. . . .
2S
DEN OØVE KOMPONISTEN
Av Kirsti BIrkelund
28
SJAUARNATT
Av Hlkon Gausemel
30
32
KRYSSORD
Utgiver:
Norske Døves Landsforbund,
M"lIendalsvelen 17, Bergen.
Redakwr:
Thor Gisholt. Porsgrunn.
Illustratør: Arne Skoglund, Porsgrunn.
Trykk:
Døves Trykkeri A.s, Bergen
JIf.'f.JIf..,(-,(-,(-Jf-Jf-.JIf..
Jlf.JIf. • • JIf.'f.'f.'f.JIf.'f."JIf.JIf.
1
I DENNE SØTE
JULETID
I denne sote juletid
bor man sig rett fornøie
og bruke all sin kunst og flid
Guds nåde at ophøie.
Ved ham som er i krybben lagt,
vi vil av &11 vår sjelemakt
i ånden oss forlyste;
din lov skal høres, Frelsermann,
så vidt og bredt I verdens land
at jorden den skal ryste.
En liten sønn av Davids rot,
som og er Gud tillike,
for vAre synders skyld forlot
sitt høie himmerike.
Det var ham svært at tenke på
at verden skulle under gå,
det skar ham i hans hjerte;
i sådan hjertens kjærlighet
han kom til 088 på jorden ned
at lindre all vår amerte.
Som natten aldri er sA sort
den jo for solen svinner,
så farer all min kummer bort
når jeg mig rett besinner
at Gud mig synder har så kjær
at i mitt kjød han kom mig nær
og er min broder vorden.
Jeg aldri glemmer disse ord
som klang i hellig englekor;
Nu er det fred på jorden!
Og blandes enn min frydesang
med gråt og dype sukke,
så skal dog korsets hArde tvang
mig aldri munnen lukke.
Nif hjertet sitter mest beklemt,
da bliver frydens harpe stemt
at den kan bedre klinge,
så. korset selv, når Jesus vil,
må. også hjelpe sjelen til
en lovsang ham at bringe.
~
. . . . . . . . . . . . .
~
~
2
~
~
~
~
~
~
~
~
~
~
~
Alle Juleforberedelsene var ferdige. Gavene var
pakket, de pene klærne var kommet pl. huset var
rent og lorden. maten stod ferdig, og Juletreet
var pyntet. Ni gledet vi oss til l tenne de nye
elektriske Julelysene.
Hjertenes
sommer
Men de ville Ikke lyse. Barn og voksne var
ulykkelige. VI prøvet om igjen og om igjen. men
det hjalp Ikke. Det ble en jul uten lys pl treet.
Senere viste deg seg at en pære var Istykker.
Og da hele lysraden var koblet I serie. var det
umulig l fl de andre til i lyse. VI visste for Ilte.
vi var ikke skikkelig forberedt pl Julen.
De mange gode og glade ting I Julen flr sitt
lys fra juleevangeliet. fra det glade budskap om
at Gud er kommet til verden I Jesu skikkelse.
Hvis det lyset skinner for oss. blir det nytt lys
loss og omkring oss. Men hvis Julelyset Ikke
lyser, blir det andre sl lett tomt og mørkt. Ogsl
julens begivenheter er koblet I serie.
l alle juleforberedelsene bør vi først og fremst
huske pli gjøre oss selv Istand til l ta Imot juleevangeIret. og holde det fast «I et vakkert og
godt hjerte».
Av og til besøker jeg en gammel dame pl et
aldershjem. Pi mange miter er hun anderledes
enn de andre som bor der. Aller mest viser dette
seg pl den mørkeste tiden av lret. Mange andre
synes at mørketiden trykker og setter dem ut av
humør. Alt er sl tungt og vanskelig. Men denne
gamle damen gleder seg mer og mer Jo mørkere
det blir - for da «snur» Jo solen snart. og det
skal bli mer og mer lys. «Juletiden er min midtsommen). sier hun. «det er den lyseste og gladeste tIden for meg».
Av
Conrad Vogt-Svendsen
Hovedprest for døve
JuletIden kan bli hjertenes mlduommer, den
lyseste og gladeste tiden piiret. Slik ville Gud
det. skulle være bide for den enkelte og (or de
mange. «Det (olk som vandrer I mørket. ser et
stort lys; de som sitter I dødsskyggens land. over
dem strller et lys.»
Det sanne lys er koblet I serIe. Nir julens lys
skinner, da lyser det ogsl hos den enkelte, hos
folkene -ja. hele verden fl nytt håp og ny glede.
«Ære være Gud I det høyeste. og (red pi Jorden. I mennesker hans velbehag!»
3
I haven hadde det vært oppbrudd.
Som så ofte mellom mennesker
som har hatt en god tid sammen, var
oppbruddet preget aven oppstemt
munterhet som ikke var ekte. Men·
nesker kommer sammen til noen
dager på landet og oser all sin let·
telse over det de har forlatt ut over
hverandre. De viser seg fra den elskverdigste side, og fra den selskape·
ligste. De er umettelige efter å vise
sitt behag og sultne på andres venn·
lighet. For de kom {ra hverdagen.
Når dngene er gAtt - det utmålte
antall dager, og så noen timer til for
A tøye samværet og av frykt for A
skilles og stå ansikt til ansikt med
en tidligere virkelighet - da er de
blitt temmelig rådløse og ser seg om,
speider i de andres blikk og ansikter
efter hjelp, efter korrespondanse
med den lille rest av samvær som
stadig finnes i dem. Men de finner
ingen ting. De finner blanke ansikter
pA vei tilbake til en hverdag som
tross alt kanskje rommer mulighe.
ter, når man likevel er nødt til A se
det i øynene.
Haven bar preg av oppbruddet.
Flasker, som hadde vært kjølige da
de ble båret ut, sto igjen på det gul·
malte havebordet med lunkne skvet·
ter. Små delikate ting til A spise var
blitt spmt eller nesten spist, med
halvmåneformede bitt langs kanten.
Havets fugler strømmet allerede ned
fra trærne og gjorde seg til gode.
En lysten liten sanger med rød strupe
satt På kanten av et askebeger og
gjorde sitt fornødne på duken. Solen,
som hadde kikket skrått og stjålent
ned over en halvtidlig frok08ts dug.
gede herligheter, stirret blank og
varm over restene og hånte dem med
sitt direkte blikk.
Men bavestolene, tilbakeskjøvet
efter hastig oppbrudd, bar ennA preg
av dem som hadde sittet i dem; en
blomstret kjole, solgul I bunnen, et
par utstudert skjødesløse grA slacks,
en litt for lyst beige semsket vest
med løs utoverhengende snipp i
kremIarvet orlon , .. unge plagg;
alt sammen unge menneskers unge,
skjødeslose plagg, skAret til A henge,
ikke sitte, ikke stramme ... som
deres samvær hadde hatt et ustramt
snitt, egnet til å frigjøre sinn, ikke
binde dem.
Tre døgn med friske morgenbad
og kaffeduft gjennom salte nesebor.
Tre døgn med turer langs en evig
selvfornyende strand, like jomIruelig
for barnslige oppdagelser efter hver
natt: skjell av selsomt skrudde fasonger, fint meislede trestykker,
steiner kjærtegnet av hav og sand,
slipt til vellySt for feiende hender,
plukket varsomt opp og gjemt naivt
I badekåpelommer og fargerike
strandvesker akkurat pa.sse proppet
med solkremer og ting til hudens for·
nyeise og forsvar.
Tre døgn med båtturer til havs og
småsnakk over en lunefull motor;
langsom.me seilturer for en uforplik.
tende bris mellom skjærene, hvor
dønning stønnet tungt mot kveld.
Døgn med ugreie fiskesnører i uvante
hender og lykksalige hvin når sjøen
skjenket selv amatoren av sin blanke
grøde. Tre døgn med hemmelige ord
mellom par som flyktet fra sam·
været, i en glove, ennå varm fra da·
gens varme, men med kveldens [ine
ilinger av kjølig skumring over gres·
""t.
Tre døgn mellom tre par mennesker. Mange nok til A love variasjon
i samværet og avverge intimitet, om
ikke ønsket. Få nok til å love den og
til å skape tryggheten ved det gjen·
sidige forsikringsselskap, hvis første
lover diskresjon.
Seks mennesker, som kommer Ilk·
som støt.vis ut av huset, og later til·
feJdig. tilsiktet tilfeldig blandet for å
markere opplD8nlng. Blikkene, som
hver for seg tror de oppdager og ser
ting alene, og ikke aner at de ser det
de andre ser: de tilbakeskjøvede
stolene nede i haven under trærne,
stiene i gresset utenom de egentlige
stier, gresset selv som allerede er i
ferd med å reise seg trsssig efter besøket og synes A si: nA overtar tri
igjen!
Båtene i viken-! Den ene avrigget
og bar, en invalid aven seilbåt, lost
fortøyet under fjellet, bare til å fri·
gjøre ved et nøkk i et tau, for så A
festes akterut på båten lenger ut,
den hvite med den lunefuJIe motor,
og sA slepes til fastlandet der inne.
Seks mennesker med små kufferter
i hendene, gjenstander som har stått
bortstuvet og fremmede fra første
aften, men nå atter har fAtt sin
identitet igjen, hver sitt særpreg
som bærer minner og lukt fra andre
utflukter, fra kupær og (lycabiner.
Seks unge mennesker, som med etl
er mindre unge enn for en time siden,
og meget mere enn en time mindre
unge - og som ser det samme og
tenker det samme og ikke vil være
ved det, men sier morsomme ting
de finner på i øyeblikket og fønlt
da legger merke til at de sier det
samme. Seks mennesker som snur
seg nesten samtidig, og alle stjålent,
mot det hvite huset som stadig kikker så vidt frem. men uten blikk i
vinduene nå, fordi det er satt lemmer for.
Om Litt - når de har nådd bryggen - kan de ikke se det lenger. De
vet det, for de har lagt merke til
akkurat hvor pA stien det dukker opp
når de svinger rundt den sølvgrå
knausen med kaprifolien som dufter
så lykkelig trist mot kveld.
Tre døgn eller en del av et liv,
eller et Liv - alt efter hvilken sammenheng det står i, hva det kan ha
betydd; alt det man legger skjul på.
Alt det fotografier tatt i muntre
stunder på strender og i båt ikke forteller et levende ord om siden.
To bAter, svakt duvende, speilende
solflekker lanp siden i refleks fra
sjøen ... aUerede ferdige til A stiges
ombord i.
Da står der en mann som sier:
Bryter dere opp? Vil dere reise?
Hva har dere med som dere ikke
hadde da dere kom? Eller hva
hadde dere da dere kom, som dere
ikke har nA? Vil dere vende tilbake?
Kan dere være så sikre på det? Kan
noen vende tilbake fra noe? Og til
hva?
Alt dette spør han om, denne
fremmede mannen. Han spør i en
rolig tone, ikke ubehagelig og slett
ikke påtrengende - og allikevel -!
De seks bli stående. Den første
allerede med et tau i hånden, en med.
to små kuUerter, og derfor den neste
tomhendt, en med en fiskestang, en
annen med en kurv.
Den fremmede, SOnt er hver av
dem sA velkjent, sier: Og hva med
din barndom, og din? Ledet noe i
den opp til nettopp dette, eller kan
kanskje den forandres av noe efter·
følgende?
Den fremmende har ikke noe fotografiapparat, og enda er det som han
binder dem i stillingene, slik mannen
bak et kamera gjor, binder dem i
øyeblikkets eftertanke som kan vare
lenge eller kort men som har evighet
i seg. Den fremmede har ingen stenografiblokk eller diktafon til å nedtegne deres svar, som kan være over-
f1adiske eller grublende men som
hvert og ett har sin opphavsmanns
signatur - enten han flykter unna
eller redegjør med Oid. Uten for~
vigelse av noen art har disse stillin·
ger og disse svar en gyldighet som
enten mi godtas eller forkastes. I
første tilfelle er det noe annet som
må forkastes, noe annet for hver
enkelt. Eller noe annet må ha gyldighet. ..
Arresterer han dem for lettsindig
adferd? NeI. Han spor, ikke for A
vekke samvittigheter men for Aspore
sammenheng. Han spør:
Dere kom hit av fri vilje - reiser
dere av fri vilje? Det dere dro fra,
drar dere til det igjen? Og det dere
forlater, hva med det?
Nei, han var ikke pA noen måte
deres samvittigheter eller noen felles
samvittighet. Hvorfor skulle han
f. eks. vært en mann da - ogsA. for
de unge kvinnene? Dessuten hadde
de dyrketgleden ved et uforpliktende
samvær som de ikke aktet å la bli
noe kjølvann efter seg. De var jo
moderne mennesker, og unge. Skjønt
altså ikke fullt sA unge som for litt
siden.
Hva mer var: en felles venn; eller
iallfall bekjent. Ikke riktig til å
kjenne igjen sAnn på stående fot;
det er jo så mange man kjenner og
kjenner godt, ja. - eller har drømt,
som man ikke husker til punkt og
prikke straks de dukker opp. Det
gjelder på en måle nesten alle. Man
husker dem ikke. Noen husker man
konturene av, andre stemmen eller
lukten eller fotlaget. Men man går
ikke rundt og husker gud og hver·
mann ustanselig, Ikke hele tiden, og
langt fra akkurat.
Hadde det vært litt tidligere kunne
man bedt ham opp på en kopp kaffe.
eller en drink. Man kunne innlemmet
ham i det glade kollektiv. Og ingen
ville engstet seg av den grunn.
Men det var ikke tidligere, det var
nå. Og de engstet seg litt. Hvngjorde
de? Engstet seg en og en og en hva vet m&n om sin nærmeste, ja
om sin aller nærmeste? Sammen
engstet de seg ikke. Selv om de aå
fort på hverandre og siden nettopp
ikke på hverandre. En av dem kunne
forsåvidt godt stemt opp en sang;
eller en annen av dem. De kunne
sunget sammen. De hadde sunget
refrenger med Henny Goodman til
grammofon, og hver og en hadde følt
seg nettopp som Benny Goodman
akkurat da - med en innsmigrende
stemme som bar rra. feJlesgrammo.
fonens strupe i sanden via deres egne
5
struper ut i sommerdagen, hvor alvorstunge fiskere dunket tause forbi
med halv fart og tenkte sitt.
Men de sang ikke. Ikke nå. De så.
på den fremmede, om han ville gå
med dem ombord og dra til fast·
landet med dem ...
Nei. De snudde seg - alle som 6n;
de snudde seg mot land. De sto litt
ovenfor bryggen og snudde seg mot
landet de forlot, og så. at de ikke
kunne se huset for knausen som
stengte. Og de kunne ikke være sikre
pA. at det lå der, uten de gikk litt
tilbake i tiden, ganske lite; tre eller
fem minutter tilbake i tiden. De
visste en ting til: at om de gikk til·
bake i tiden, om bare det aller minste
grann, sA kunne det hende de kom
til å gå lenger tilbake i tiden, t:U den
tiden de kom til øya, eller før det, til
de reiste hit og før det igjen: til de
ikke engang hadde tenkt å reise hit.
Til for detle var som nå var eller
hadde vært,
Det visste de, De visste at om de
begynte å BOke denne sammenheng,
så kunne de ikke stanse, iallfall sto
det ikke til dem A. kunne stanse. Og
det følte de; ikke en og en og ~n,
men sammen, fordi dette ledd av
sammenhengen var noe de hadde
hatt. De.
Noen sa: Vel, så. går vi ...
Men de gikk ikke. De sto. De sto
vendt mot land, mot huset som de
ikke så. De sto vendt fra sjøen som
de skulle gå til, den som var det
kommende og fremtiden, men som
med ett var blitt fortiden og det de
kom fra. De sto vendt mot øya de
forlot og visste at de aldri hadde
vært der; ikke en og en og en, men
bare sammen. Altså ikke.
Og de visste ikke om huset lå der.
De visste at det lå der da og dB, hver
formiddag for eksempel, når de kom
sammen opp, svingende med bade·
kåper, syngende sammen. En frukt
av denne virkelighet men ingen an·
nen. Og det var den fremmede som
hadde minnet dem om det. De burde
hate ham for det.
Da de kom opp mot huset, søkende
sin næreste fortid, sA. de det bare som
et hus de ikke kjente, fordi det ikke
ville se dem med sine skoddede
vinduer. Det ga dem ikke lenger noe
sjokk av hygge idet de svingte rundt
knausen som duftet søtt av kaprl·
fotium. Isteden styrte de sine skritt
mot den store, lukkede haven, hvor
lyBCt atter svømte dempet pA bun·
nen aven lukket sjø. Dit styrte de
hen, for å kjenne seg hjemme og
kanskje rådslå, hver med seg selv
6
eiler det selv de søkte hos en tilfeldig
nær. De satte seg i de borlskjøvne
stolene og på benken med to gjen.
glemte puter - bver på nøyaktig den
samme plass hun eller han hadde
forlatt.
En sa: Jeg tror vi skal reise herfra
mens det ennå er tid.
En annen sa: Toget-? Noen sA på
klokken, på vanntette armbåndsur
man hadde falt I sjøen med under
latter i en fjern fortid.
Det går Uere tog.
Og samme tanke meldte seg
mange sinn: Hvorhen?
En annen sa: I morgen kanskje?
I morgen går det tog. Iovermor·
gen. Tog går det alltid.
Et enkelt glass lå. veltet i gresset.
Og selv under det gjenglemte glasset
hadde gresstråene reist seg litt og
stilt det i en unaturlig skråstilling,
som for å si at her har ingen noe å si,
dere er reist.
Den første - og han hadde stAtt
forrest på bryggen og var vel verten
- sa: Vi får vel komme avgårde nA.
Vi skulle reist for lenge siden.
Lenge? Hvor lenge var det siden
de kunne reist! Ikke mer enn tre
døgn iallfall, for de hadde ikke vært
der lenger, Og da ville de aldri ha
vært der.
Tanken var felles og sjokkerende
for hver enkelt; da ville de aldri ha
vært der. En umulig tanke. Det
gamle og omsonste eksperiment at
noe kan være ugjort som er gjort.
Den alltid gjentatte urimelighet som
tumler i hodet på mennesker i nød,
at tingene ikke er som de er men
slik de var før noe var: før det og
det - og hvorfo'r akkurat før dette
bare var en utuukt, uforpliktende;
seks unge mennesker til glede, ingen
til overlast, iallfall hvis man ikke
satte noe inn på det.
SA. vi fAr se å komme avgårde nå.
Ingen var uenige i det. De satt.
Tillitsfulle småfugler holdt seg res·
pektfullt på sin gren. Insekter på vei
til nye herligheter i smuleveien trakk
seg tilbake, avventende. Krefter in·
gen kunne rå med hadde endret sig·
nalene som ellers sto pA. fremmarsj
for insekter og kryp, efter en kort·
varig invasjon av overnaturUge
krefter ...
Den syvende gjesten sa: Og dette
hadde dere ikke tenkt pA. Dere kan
gå ombord nå. Men da er det dette
som ikke eksisterer.
En av kvinnene sa: Ikke en gang
som et minne?
Du fl1r velge.
Og en mann sa: Da velger jeg
minnet.
Tidlig eftermiddagsbris suste i
grenene, blad vendte seg,
Den første fra bryggen sa: SA. er
det best vi går. Han tok det tomme
glasset opp fra bakken. Gresset reiste
seg ikke mer ved det. Det sa at vi
kan vente, det sa at ingenting bUr
annerledes ved at dere går, for dere
er ikke her mer. Havebenkene hadde
kalde armlener som ikke sa velkommen igjen.
Og plutselig gikk de, fort. Seks
unge mennesker gikk meget fort mot
stranden, utenom stiene ned mot
den smale veien, svingte rundt knau·
sen med kaprifolien uten A. se seg
om; grep den lette bagasjen som sto
spredt der de hadde sloppet den,
hoppet ombord så sjøen skvatt sint
og brydd av vold, sA. det ble uro I
vannet pA bukten. Motoren hakket
og føyde seg motvillig, bostet og falt
i takt som en arrig hest de har truk·
ket av stallen, En sleper ble festet,
og den vesle seilbåten la seg i kurs
med en tjenestevillig mann ved roret;
han hadde funnet sin plass av seg
selv. Ny bris toppet sjøen da de kom
utpå. Landet bak dem ble fort
Hernt, og så med ett ganske nær som land blir når den bortdragende
snur seg.
Da så de huset.
De snudde seg samtidig, de seks,
og sA det.
Det lå med åpne skodder og vinduene likesom vinkende velkom·
men, som hver gang de kom tanke-løst syngende rundt knausen på stien
med svingende badekåper fra bad
og brudulje. Det ga dem et sjokk
av hygge da, huset, av velkommen
og det A. være til. Og de visste at de
hadde levd der. Også der. Og at en
venn hadde åpnet huset for dem pA
ny, for at det skulle stA åpent og
sammenbengsløst i deres tanker, DA.
det var lukket og fjernt.
De visste at en frister var på ferde
mellom dem og hadde åpnet skod·
dene for å forvirre dem: at det like
sA. godt kwme være det øyeblikk de
kom, og at om de snudde båtene ..•
De sA. ikke pA. hverandre, de
snudde seg og så pA. hWlct. Selv
mannen ved roret i motorbåten
vendte seg og sA på huset, og man·
nen ved roret i seilbåten bak - han
vendte seg også, slik at båtene lang.
somt svingte rundt, som mennesker
og båter gjør når den styrende snur
seg; med det resultat at båtene beskreven veldig bue ute på sjøen.
Og snart stirret de atter mot huset
som vinket velkommen, men uten at
de snudde seg nA. Det var jo også
bekvemmere å sitte forlengs og bare
'----=--
se mot huaet på øya, og se stien som
svingte svakt rundt knausen med
kaprifolien, og spant seg målsikkert
oppe gjennom skrånende lende mot
huset som lå med åpne skodder, slik
det hadde vinket dem i møte når
de bare kom frs fisketur.
Og hele tiden merket de syvende
mann ombord, men så ham ikke
lenger; de merket ham som en venn.
Og hadde han ikke vært med dem
heie tiden, (ra &lIer først de dro
hit ut?
Sånn var det. Han hadde vært
med, meD så satte de ham Ira borde
da. det passet dem, som efter en felles
beslutning. Nå var han atter til
stede ombord. men denne gang
usynlig. En usynlig mann som hadde
grepet roret ut av hendene på to
stykker. En mektig venn.
Dette er jo aldeles urimelig, tenkte
de. Vi reiser tilbake. Han som hadde
stAtt forrest pA. bryggen og satt ved
roret i den første båten sa: Men dette
er jo aldeles urimelig.
Vi kaster ham over bord. lo en
av pikene.
Noen spurte: Hvem?
Rormannen? sa han som satt ved
roret.
AUe lo. De var noen unge mennesker på utllukt, og unge mennesker ler. Solen skinte. Brisen toppet
sjøen med srnA kokette spisser av
hvit krem.
Hvem ellen? lo den første av pikene. Latteren var stad!g litt forsert.
Da brast slepetauet. Det brast
med et rykk som ble til en kort tone
i begge båtene. I det samme blåste
det voldsomt opp. Fralands$trommen grep øyeblikkelig den spinkle
seilbåten uten rigg og forte den utover i gapet mellom øya. og fastlandet; på utrolig kort tid ble den
til en vippende liten vingelos fugl
mellom voksende belger. Og med ett
var de tre unge kvinner og to menn
i en motorbåt, og så en venn i en båt
uten årer og seil med bare et nytteløst ror i avmektige hender. For de
ennå hadde fått lagt. om kursen var
han i den grad fraskilt fellesskapet,
at kvinnene mAtte se fort på sine
to menn i båten for å huske hvem
det var de hadde plasert I den andre.
Det ble en del baksing da de nådde
ned til ham: to båter som Ikke så
gjeme ville komme til enighet mellom bølger BOm var blitt store og
sinte med ett. Motoren hadde ogsA
sitt den skulle ha sagt. Den sa det
med tre døende gisp innen den kom
i gang igjen. Men da hadde båtene
på ny fjernet seg sA pass fra hverandre at kappløpet måtte gjenopptas.
Siden ble det bakslng med tauverk
pA ny. To båter kan plutselig bli
svært store og urimelige sAnn, store
i forhold til dem 150m skal styre med
dem; srnA I forhold til sjøen som
vokser.
Denne gang var motoren I godlag
da de nAdde hverandre.
Tauet ble kastet og tatt imot,
mistet, kastet igjen og gjort fast.
Og denne gang sto begge båter mAl-
bevisst mot fastlandet som pA den
korte tiden var blitt ganske fjernt,
ja som var blitt noe lengseIsvekkende
der Inne. Båtene sto stødig mot land
med hver sin mann ved hvert sitt
ror. Sjø og strøm sto dem avmektig
imot nå de hadde motoren på sin
side og andre krefter i behold.
øya bak dem ble mindre, den lå
upåaktet. Kallllkje de hadde glemt
den for den lille opplevelsen, kanskje
det var av andre grunner de så mot
fastlandet. øya lå der med den lukkede haven og trærne som allerede
duvet ganske tungt: I brisen mot
kveld, og solstrålene som atter var
blitt akrA og kjølige som gjennom
kirkevinduer, der de falt på bord og
benker og pA et ensomt glas'J og pA.
insekter som for lenge siden hadde
holdt smulefest og var på vei til nye,
uopphørlige gleder I f}'1likkens og [orplantningens tjeneste.
Og de var atter seks - I et fellesskap forbundet ved et solidere tau
som ikke skulle springe med det
første. Det var seks mennesker 150m
kom [ra en eller annen uUlukt, uforpliktende, allerede opptatt av tanken på å. nå. et tog inne i landet et
sted, som skulle føre dem tilbake til
egentlige ting de husket ualminneUg
skarpt, til gjeldsposter og strikkeoppskrifter og sikringer som røk.
Bare en gang var det en av kvinnene som snudde seg I båten. Det
7
var korl før de skulle svinge om
odden som ITa da av skulle stenge
for all utsikt til øya; siden hadde de
bare A stå fjorden inn j smult far·
vann, til større brygger tok dem i
sin favn.
Det var den yngste av dem som
snudde seg, hun som hadde vært
lattermildest. Hun hadde tArer i
øynene da, av vind og vær.
Blikket hennes streifet ham som
satt til rors i bAten som ble slept.
Men det slapp fort. Det gled videre
bakover og langt bakover, helt til
"ya som bare var en liten prikk mot
synsranden, en grA prikk som ble
neslen sort mens hun sA på.
Og i den mørke prikken sA hun
tydelig en mindre, hvit, det kunne
være et hU8 for den som visste det.
Og det vante øyet ville ogsA se om
det blinket stjernemørkt i vinduer
som sA mot land - eller om det
tvertimot ikke blinket i den hvite
flaten med de hvite lemmene som
var til A skru på med tykke bolter.
Det vante øyet kunne se om der
hadde vært en frister pA ferde og
fortsatt holdt dem åpne mot en
lengsel som kunne gjøre det til det
egentlige; en som var kommet for
A gjette mennesker, alt det som
bodde i dem og om de for eksempel
(ant en sammenheng i hvert enkelt
levet ledd og sa: Det som har vært
vil alltid være der, som ledd, like
egentlig som alle ting, uunngåelig
og kallende for alle tider.
Det blinket ikke.
Båtene gled rundt odden.
øya var vekk. Det siste hun sA
var Ilt det ikke blinket.
UTGIVER,
NOR$Ii:E DOVES LANDSPORBUND
ASTRID HJERTENÆS ANDERSEN:
Frokost i det grønne
Mannen som drev sine hester for plogen stanset med vidlpne nesebor.
Hjemsøkt av nItid og nærhet kjente han muld under foullen.
SlItt av det uforutsette fornemmet han bregnenes krydderduft.
Det var den sommeren dagen ble dag hver time pl dagen.
Forynget av fuglenes lek ble de eldgamle grinende frukttrær
omgitt av solureu skygge og mennesketankens uvanlige krumspring.
Skjønt kvinnene hadde bestemt l gjøre de ting de var vant til
Il det en tung-ag-lett bli melodi av forandrIng I luften.
Hun satt bundet til trammen I solskinnet utenfor huset
rødmet og følte seg pluuellg naken med stikkelsbærsaksen l hinden.
Tankene kommer pi vidvanke uten pivlsellg grunn eller irsak. (Hva
vet vi
om tegnets tilsynekomst. Strofer med vinden eller ikrenes
søtviderbalsam.)
RtMktM:
Thorblam Sand~
MoUendal81'11. 17, ~(l(l(l U&I'fl'l!D
Forffi,,(null!orcr Qf1 ~Pt4~(1ft:
lIaUendalllTll. 17. 6000 Bcryell
~t&VoDr.
ne 1/1
.<tbonMmlint:
Dl&dot ulkomme. med '1'1 Dumre I het,
or abonnomentllpr!øeD er:
I NolYll
h. 16.- Il ....
1 ut.landet
kr. 11.- p ••
BotallDe t01'8kuddarlll41rekte Ul blAdetll
~, eller Ul Dedlln8lUDde .ll:o~o·
u
Nenl.:
0.10:
Bu,.,,,
Olav Vlk,
Vel ~,n. blokk l, oPPI'. E.
BaUØDlt..... n.l'br6tello
",,-,
,.....
LøberpTe1eD :I.
DrammeD:
FlDD Joban8llll.
SløIeJ Olliebo,
B.. Nt&d All6 &d.
LlIn1k:
AU
K D b ~ e..
8
lIe~. Nante~.
Mannen I vingirden løfter sitt hode. Han stir med en gulltrid I hinden.
Midt I sItt liv l sin vlnglrd av sortnende solbær og rIpsrøde rips.
Han svinger med triden. Han ransaker gresset. Han lytter l luften
som om han ønsker at noen har ønsket l rope hans navn langt borte fl'2.
Men det roper Ikke. Det synger. l hinden som kan gripe. I gresset.
Under foten.
For det er den sommeren Intet er trøst eller anger og syt eller sukk
men et levende tilvær il .... bli luft. grønt gress og usynlige dragninger.
Den d<lgen ble miltidet forberedt. Brødet og saltet. Frukten og vinen.
TroDdbelm: AU. Lo...... IRn.
K1oater1ft,. 60.
8t&1'IUlirllr: Aud Berlre.
Belme. I;I~D'8't. , ..
Damar:
Men hun som stir lenket til brønnen med brønn repet I sIne hender
ser t sitt brønnspeIl en hvitskimlet sommersky Jage forbI.
Grepene løsner. Trebutten dunker I dypet. Hun kaster med nakken
som om hun synger en freIdig chanson om sin sommers blussende
rosen kvist.
"
DØVHET - HVA VIL DET SI?
Et usynlig handikap som skaper tale·, språk. og kontaktproblemer
Al de som cr døve eller sterkt
honrelsvekkete har problemer med A.
oppfalte tale, det er noe som de
fleste forstår. Derimot er det fA BOm
har kjennskap til de mange andre
problemene som vnnligvia følger
sterkt nedsatt horsel. Det er sagt at
«øyet er sjelens speil - øret er sjel :ns
port>, og dette bGr en tenke litt
nærmere over. For den som er døv
eller sterkt hørselskadd fra de tidligste barneårene, {or han har læl't
seg språket. er den normale veien til
den sprAklige og dermed sjelelige utviklingen stengt.
Den som kan hm'c, vil daglig bli
beriket med nye kunnskaper og informasjoner. Gjennom oret blir ban
skjenket nærmest alt som har avgjørende betydning (or en normal
personlighetsutvikling. A leve uten
lydkontakt med sine omgivelser, vil
si at en oppfatter verden bare som
et speilbilde. Vil de døve lære noe
og følge med i utviklingen. krever
det at de aUUd må anstrenge seg til
det ytterste.
Men hva med munnavlesing? spor
De. - De døve skal læl'e å lese pA
leppene hva folk sier, men dette er
en meget vanskeHg kunst. Om det
skal lykkes, er avhengig av e"l rekke
faktorer. Som en regel kan en si at
munnavlesing ikke er n')en tilfredsstillende løsning uten nt de horscIskadde har betydelige hørselsrester
å støtte seg til. Den som er døv eller
som har minimale hørselsrester må
være meget oppvakt og konsent.r:!rt
om han skal kunne maktc å følge
med. Dessuten må ban ha det nødvendige språklige og kunnskapsmessige grunnlaget. (or A være på høyde
med situasjonen.
Mange hørselhemmetestanser i utviklingen og blir uvitende om mye
som er selvfølgelig for de hørende.
Det er i dag svært lite som blir
gjort fra samfunnets side for at de
sterkt hørselskadde barna skal få
effektiv opplæring for de kommer i
8kolepliktig alikr. Foreldrene står
mer eller mindre makteslose overfor
problemene som folger med det A ha
slike barn. En vw veiledning fAr de
gjerne, og i en del av de storre byene
har en i dag s'{)csialutdannete srnAbarnpedagoger til A ta seg av barna
i barnehager for hørselsvekkete. En
har videre et par statslonnete reiselærere, og i en viss utstrekning gir
våre døveskoler veiledning for foreldre til barn i forskolealderen. Men
likevel vil barn']. stå langt tilbake
for de horende nAr de kommer i
skolepliktig alder. De hør~nde har
fått et forsprang som det ikke er
mulig å ta igjen i skolen. Det gjelder
ordforråd, sprAkforståelsc og alminnelige kunnskaper, og det gjalder
ikke minst taledyktighet og sosial
tilpassing. For at den sterkt h0rsel~
skadde skal ha mulighet for å finne
seg til rette, må han stimuleres og
oppmuntres, og han må ha daglig
kontakt med mennesker som kjenner
hans problemer og som har evnen
til å skape kO'ltaktog formidle kunnskaper til ham på den mesl eH('klive måten.
Den døves situasjon er meget
komplisert og vanskelig, fordi det
ikke er tilstrekkelig med egen vilje
til å forsøke å [ø!ge med i utviklingen. Omverdenens uvitenhet om 3ituasjonen er også en stor hindring.
Dessuten vil det som regel være en
stor okonomisk belastning for familien å satse på at barnet skal få de
best mulige utviklingsmuligheter.
Og til tross for personlige Matren·
geiser og økonomiske ofre kan barnet
likevel ikke utvikle seg I takt med
et hørende barn. Spørsmålet cr hvor
langt det er mulig for den enkelte å
ta igjen det tapte nAr han omsider
har tilegnet seg det nodvendige
språkgrunwaget for videre studier.
De aller fleste må resignere. De oppnår ikke å bli så fortrolige med språket at de fAr nevneverdig utbytte av
å lese bøker. Litteraturen blir et
lukket land. Mulighetene til å studere videre på egen hAnd. er srnA.
Det er langt ioden før de sterkt hørselskadde får det perfekte skoletilbudet, som innbefatter adekvat omsorg fra det tidspunktet i barnets liv
da det normalt begynner å interessere seg for sine omgivelser. En er
imidlertid oppmerksom på svakhetene ved det opplegget vi bar i dag.
En er klar over hva som trengs.
Døvepedagvgene, de voksne døves
organisasjon og andre som arbeider
for de sterkt hørselskadde gjer sitt
beste for å bøte på. manglene. samtidig som de utrettelig forsøker A.
påvirke myndighetene til å ta de
nødvendige skritt for at barna skal
få. de beste utviklingsmuligheter.
Allerede i dag forekommer det at en
oppnår helt framragende resultat'!r,
men dette er unntak.
Døvheten er el usynlig handikap.
Først når en person bærer høreapparat. blir han lagt merke til. Da
blir handikapet synlig for all verden - men samtidig er de Heste av
den oppfatning at den som har fAtt
høreapparat, har fått den hjelp som
skal Ul - han kan høre normalt ved
hjelp av apparatet.
I dag går en inn [or å utnytte selv
de aller minste hørselsrestene, og det
cr nå mange som bærer høreapparat
uten li. ha egentlig nytte av det i sam~
været med andre mennesker. De
sterkt hørselskadde (døve og sterkt
tung1lørtc) må. i stor utstrekning
basere sin kontakt med omverdenen
på. munnavlesing, enten de bruker
høreapparal eller ikke. Det store
flertallet av døve og tunghørte bruker tkkl: høreapparat. De virker helt
normale, men de har større eller
mindre problemer på kontakt-planet. En skal kunne høre normalt for
å bli betraktet som normal og for
selv å føle seg normal!
Seg imellom har de døve utviklet
et tegnsprllk og et fingeralfabet.
Dette er kontaktskapende hjelpemidler. En kombinasjon av tale,
tegn og fingeralfabet er det språk
de sterkt horselhemmcte best kan
uttrykke seg på - og først og fremsl
er det det språket en best kan gjøre
seg forstått overfor den sterkt hørselhemmete pA. Talespråket blir le~
vendegjort. Det satses i dag stort på
å lære opp horende til å mestre denne
kombinasjonen. Ved hjelp av slike
hørende åpner det seg store mulig·
heter for de horselskadde til å fA
kontakt utad med de hørendes verden. Ved hjelp av tegn-tolker er det
bl.a. mulig for helt døve å følge
med i foredrag. Norske Døves Landsforbund medvirker til avholdelse av
tegnkur1l, og det er store planer om
utbygging av tOlktjenesten. MAiet er
å gi de sterkt horselhemmete mulighet til et mest mulig normalt liv, i
trygghet og harmoni. De vil trenge
horende som går inn for å hjelpe
dem til dette, og de vil trenge omgang med skjebnefeller i våre foreninger for døve og sterkt tunghørte,
hvor det i stadig større utslrekning satses på foredrags- og kursvirksomhet, voksenopplæring og veiledning, spesi'!lt lilrettelagt for dem.
9
Rypejakt i advent
Av John Giæver
Hermann stanset i måneskinnet og
så på de blågrønne 'Jtriper i nysnøen.
Det var spor etter bjørn. Et bredt
får av brede labber. Det førte rakt
ned fra fjellet. Til sidene og rundt
omkring lå spor etter en liten krabat
som hadde hoppet og danset i yr
leik. Dette var voksen biogge med
årsunge. Og det var natt tillilleju!.
aften.
Lille lillejulaften er den 22. de·
sember. Det stAr ikke anført i noen
almanakk. Dagen er bare døpt på
folkemunne.
Så seint i advent har enhver husmor alt klart til julefe3t. Det være
seg lutefisk eller kveite eller annen
fisk, risgraut eller skinkesteik, rype
eller gås, - altså ifølge tradisjon eller
utkomme.
Nord om 74 grader på Aust·Grønland har man vanligvis også julekosten i bislaget lille lillejulaften.
Der er festmenyen oftest bygd på
landets produkter: en feit villgås fra
septemberjakten, cn ekstra ditto
moskussteik eller et knippe med
vinterkvite ryper, - muligens en
langbeint og ullen harepus full av
lopper. Ennskjønt hare regnes som
hverdagsmat i klasse med havregraut og saltfisk og spekesild.
Hermann Hansen hadde ingenting
ekstra i bislaget. Vel nok var han
forsynlig som noen sivilisert husmor,
men Wollaston Forland er og var en
snau og mager steinkyst ute mot
storhavet. I slikt værhardt lende er
det lenge og langt mellom Grønlands
lekkerbiskener. Vinterslunkenisbjørn
regnes [or eksempel ikke blant disse.
Omkring Kapp Herschel beiter
nok ryper på. avbærrene og pikker
knopp av frossen polarpil om vinteren. Fort må de plukke for å få kråsen full i løpet aven dag. For midtvinters varer den dunkle lystid en
time i klart vær. Harer lever det jo
også noen hundre av i fokkskavlene
øst i fjellfoten. Men når himmelen
i uker er tung og grå som gammelt
bly, da blir jakt umulig. Ingen kan
finne småvilt når dagen bare er en
skumringstime rundt klokka tolv
p.m. Derfor ingen julemat i advent.
Når det så på toppen tar til å snø
10
stille og tett, blir døgnet bare natt.
Ethvert håp dynges ned. Men la så
være, man har hermetisk~fiskeboller
og risengryn og en boks danik blodpudding. Og man kan pynte grauten
med kanel og smørøye og leike julenisse; men synderlig festivitas oppnår man ingenlunde, for graut er og
blir bare graut. Dette er nokså forkjært. Selv en enslig overvintrer på.
baksiden av allverden trenger iallfall
en rype i boksmelkaaus nAr minner
og nyttårshåp skal pusses på ved
dette velsignede tideverv på himmelen og i menneskesinnet. Ja, en
lekker duftende villfugl gir unektelig høyere stemning og gladere drøm
enn ei panne med saktmodige fiskeboller.
Nå er midtvinter i seg selv tiden
for undere og mirakler. Overrasket
ble Hermann i grunnen ikke da
himmelhvelvet klarnet av mot kvelden i det egentlige solverv, den 21.
desember. Den tunge og svarte dag
vek for en gnistrende stjernehimmel,
evighetshøy og blå av de kalde dyp.
Langt i øster løftet en glorød måne
seg av isdekt osean.
Se, dette er et mirakel som tidevis
kan skje i et menneskeliv, at natt
blir lysere enn dag, og at nattlyset
gir både sjelefryd og mulighet for
rypejakt under stjerner.
Og månen steg og steg på sin dypblå krystallkuppel. Den bleknet i
lød; men alt klarere pøgte den ned
refleks fra sol i det fjerne sør. Nysnøen ble til millioner ørsmå prismer
som speilte av solglansen på ny, og
Wollaston Forland ble et tindrende
eventyrrike. Hardt og kaldt og selsomt livløst, men likevel med levende kryp vide spredt ivinterødet.
Noen av disse krypene ville Hermann ha til julebordet. Han halte
på seg vadmelsbukser og islender.
Over komagene trakk han tykke u1lsokkerj for snødekket lå tynt over
skaren, og da var det best å tøfle
lydløst som en ånd i natta.
- Jøsses, det er kaldt! fortalte han
seg sjøl da islaget på taket eksploderte og bråttene singlet nedover
tjærepappen. Best å vrenge på seg
vindtøyet også da.
Han huket hagla av veggen og
fylte anorakklommene med patroner. En tre-cellers stavlykt stakk
han inn på magen, så batteriene ikke
skulle fryse seg daue. Den lunkne
kaffekjelen drakk han tom fra tuen.
Så slokket han lampen og sparket
døren opp. Kaldluften gauv inn
langs golvet lik damp. Ute pA tråkka
kjeik han pA. termometeret. Kvikksølvet skjen opp til 37 grader i månelyset. Men kulden sved i kinnene og
rimet lugget straks i n6"lehårene.
- Cirka 42,5 grader minus, mumlet
Hermann.
Natta eide ikke en luftning. Månen
hang aust i storbakken med sitt
skjeve smil. En riktig koselig kompis
i ensomheten, et fjes man kunne
snakke til og more seg over. Stjernene
fylte himmelen som et regn av gnister. Og over Herschelfjell sprutet
nordlys fra en skjult flammekaster.
Eller var dette lystoner, - en fanfare
av iIdskimmer gjennom sfæren?
Kanskje satt en isgud langt bak i
bergene og diktet luende symfonier
på et elektrisk orgel. Et menneske
kan tro så. mangt.
Polarnatt i måneskinn kan være
full av mysterier. Men som Hermann
labbet gjennom det tørre snøpulveret
gav han liten akt på. disse hvernattslige fenomener. Han var bare på
småviltjakt. Naturligvis hørte han
også larmen fra strandbrekka der
havisen løftet seg eller sank med
tidevannet, to meter opp og to meter
ned. Sjø-is gnuret mot land-is. Langs
hele kysten var det gnål av is som
knaste og knustes. Allverdens lyder:
stønn og knask, puting og jammer,
knall og buldrende torden. Skulle så
en jeger først fantasere om nattens
lys og larm, da kunne ban lett nok
tenke seg et orkester av drauger som
lå nede i svarte dypet og spilte falskt
på mektige instrumenter.
En sånn vinternatt er jo høyere
enn noen kan se og dypere enn noen
forstår. Så vide kan et menneske
bare drømme, og knapt nok det. For
alt det fysisk virkelige er så veldig,
fjernt og trolsk at bevisstheten ikke
makter A. begripe det. Et menneske
ser uten å fatte, og først etter mange
år kan det hete ta form som et drømmebilde av lysfarger dypt i hjertet.
En kunne undres om underbevisstheten har en netthinne der slike bilder blir eksponert uanet, for så å
framkalles til eventyr gjennom en
menneskealder. Hermann ka" ikke
vite noe om det der han vandrer
ensom I nattelys over ny snø. Men
en gang ad Are kan det hende at han
vil tenke: månenatt, mAnenatt, hvordan var nå det. Og han smiler til et
minne om dunkelt lys. Og han tenker
igjen: Jo! Det var engang - - -.
Slik skapes de skjønneste eventyr.
Sjelen blir b6vangret av noe umerkbart mens sinnet er ungt. Noe modnes dulgt og lenge. Inntil noe kan
fødes til syn og ord i en jegcrs egen
advent.
Mcn Hermann var i denne naU
bare opptatt av de nære ting. Han
stod trehundre meter fra silt hus og
undret seg over blåskyggede spor i
fosforsnø etter ei bingse med en Arsunge. De hadde stAtt og været mot
stasjonen. Så hadde de ikke likt det
de luktet, og rømt. Sporene var sA
(er~ke at kantene lå skarpe i løse
snøen.
- Jaha, mumlet Hermann og stirret etter faret. Her gikk nyss en mor
med unge. Ifølge læreboka skulle
bingsa ligge i hi ved dette leite. Hun
skulle sove og suge på labben med
avkommet mot sitt bryst, og så føde
en liten teddybjørn i januar. Og hun
skulle ikke forlate vinterboet før ut
I mars. Men denne ber damen var
altså ikke fruktsommelig i år, så
hun trasket om og svalt I lag med
barnet fra I fjor. Og ei svalten blngse
med unge er en ilter madam. Muligens kunne det være tilrådelig å snu
og bevepne seg med rifle 6g? Altså
for det tilfelle at man skulle møtes
her på kloden l skallede isse.
Men det er ub""elig å dra på både
rifle og hagle. Dessuten vet man at
isbjørnen er en sky og vår vandrer.
Og denne her rømte jo unna nettopp.
Forøvrig er ikke bjørnebiff julemat,
som nevnt. Vel, to pelser a kroner to
hundre! Men det er lillejulaften om
noen timer, og man er raus og fryktløs og godmat-snikjen. Så får i fred,
arme frue!
Hermann lusket videre opp mot
haugen d~r rypeskokkene vanligvis
levde sitt vinterliv på sine kummerlige spiskammer med tørr lyng og
vier til proviant. Arme, nøysomme
kre som pikker så trutt for tilværet
og smaker så godt I melkesaUlI.
Han klatret om i knauser og homper mer enn to timer før rypespor var
å skimte. Da hadde han krysset tre
trA.kk etter rev, - sirlige, snorrette
streker I snøen. I et tørrfrosset elve·
løp rAkte han pA harens hieroglyfer
i snødekt ur. Men rypesporene lå pA
kryss og tvers og mellom rabbene
lik veivill hardangersom. Eller kan.ikje lignet de mer merker elter en
løssloppen perforeri.ng:smaskin over
et ark av kvitt glanspapir.
Seks runde kupler kuplet seg opp
på en haug. I måneskinn kan man se
så pass; men detaljene er dunkle.
Dette kan være sneiagte steiner eller
tuer eller kurrende fugl med fjærene
blA~t opp mot kulden. LysstrAlen (ra
stavlykten avslørte dunballene. Der
salt vitterlig seks ryper sA koselig
og myste I halvsøvne mot lyset. De
rørte ikke på en fjær. Rypeinstinktet vet at bare små kvite eller mørke
dyr er farlige. En stor, svart skapning er en moskusstut. Mennesket
er ikke registrert i fuglesinnet på
Grønland - ennA.
Herman plaserte seg slik pA tretti
meters hold at han fikk fuglene på
linje. SA drønnet hagla, og der l
fastmAI til julekveld og til første
juledag med. Han ventet til glimtet
var sloknet I øynene, og plukket
fangsten opp.
Det var det. Et nattlig drap bak
haugene til matnytte. Litt bloddrevs
på snø. Noen usynllge hvite dun på
det kvite. En smule tyngde i ryggsekken. Innhøsting av polarlandets
produkter i advent.
- Gode greier, sa Hermann til må~
nen. Og månen smilte anerkjennende.
Den luringen hadde nok sett rypene
i timesvis. Men rett skal være rett:
mAnen kan Ikke prate eller bUnke
med et ringfjell en gang. Om den
altså ville hjelpe en rypehungrig
venn pA jorden. Planeter morset hist
oppe, men uten system, - og fiksstjernene bare hang og stirret. En
meteor løsnet I himmelen og dro en
i1dstrlpe sørover mot Hudsonla.ndet.
Hermann satt pA en kald stein og
røkte en fredspipe av karva bla.
Han var fornøyd og fredsommelig og
11
trøtt. Han skuet ut over og opp i all
vinternatten'! herlighet. og bilder ble
anamntet av sjelen uten at han visste
om det.
Han tenkte bare på at det var da
merkverdige Jyder l luften just nA.
I en {roesen natt bærer lyd langt, og
det han hørte var Iltre gnell og vrinsk
blandet med overgivne frydeskrik.
Aldri hadde han hørt ishavet remje
slik mot landet. Ikke visste han ellen
om noen barnehage i naboskapet.
Her var det dryge tre hundre kilo·
meter til nærmeste granne, og han
Sigurd Storslett var forresten en få·
mælt og alvorsfull person. Ikke laget
hn.n sAalo, om kan kom påjulebes0k.
Så dette var dyr. Og da var det
bjørn. Og da var det Iigervis si.kkert
den bingsa med ungen. Men hva I
de glade dager var det to sådanne
drev på med og laget slik formastelig
konsert på lillejulaftensnatt? Skulle
man folge nysgjerrigbet eller vett?
Si det! Et sekstenskaliben gevær
med baggel nummer tre er ikke forsvarlig våpen mot bjørn.
Men Hermann stakk pipa i lomma
og reiste seg. På luggelesten sklei
han haugen ned og luntet etler lyden.
For en overvintrers liver både ensomt og ytterlig ensformig. Når bjørn
holder sir.kus en mAnenatt, rnA man
nødvendigvis bivåne forestillingen.
Det fAr være stjerneklart for enhver.
Sirkus var det! Hermann kom
fram til kanten av ell brink. Under
den fallt en lang og bratt skråning
ned mot sletta ved Ka.pp Borlase
Wanen. Denne skrAningen lå slik
til le, at en steil fonn hopet seg opp
der hver vinter. Den merkelige støy·
en kom derfra, og det var bjørnelåt
all right.
Han la seg pA magen, ålte seg ut
mellom steinene og kjek ned.
Mirakels! Der drev bingsa og ungen på med å ake kjelke på brede
rampene skavelen ned, så snoen fok
etter dem. Moren foran og ungen
etter. De leikte som kåte barn. og
all denne ulåten var frydefull jubel
fra den veste og yre remj fra den
store. }i'onna ned sA det sprutet. Opp
att i glade byks. Og så utfor i samme
duren.
- Neimen du allverdens, kor artig
dem har det! Hermann var faktisk
både overrasket og rørt og dessuten
glad på en fremmedartet måte.
- Skulle man sett på makan til
ellevill famHie-ld)'lI! Ja, dette her
var vel ordentlig hyggelig, san.
Nei-A-nei for moro!
Hermann lo så han hikstet. TArer
trillet ned i den rimete barten og
ble til is.
11
- Hahahaha, akkurat som folk,
gapskrattet han. En skulle tru at
de har smakt på juledrammen, sA
livate de er.
Bingsa hørte ham. Den tverntoppet, reiste seg og ble stående og være
opp mot ham, Forlabbene lå i kryss
over brystet, og halsen tøyde den
fram sA. den lignet en rhinskvin·
butelje.
- Nei. uH da! sa Hermann uten
A ville det.
Det var nok. Bingsa fiket ungen
foran seg, og der kom de jagende
rakt imot ham. Ungen vrælte og
kavde pA korte skanker. Moren dasket den oppover mest som en handball.
Hermann fomlet med hagla og la
skytefingeren på bakre avtrekker.
Dette så Ille ut. Han fikk iallfall
vente til siste øyeblikk og så gi
bingsa venatreløpet I glaninga, derpå den høyre i brystet. Om det
ble tid.
- Isj! freste han. Argt Jå han og
bidde på slutten.
Men der skjedde det et nytt mi·
rakel for nesen hans. Plutselig forsvant bjørnene knappe ti meter un·
der ham. Borte var de. Skråningen
lå livløs i måneskinnet.
Ja, vekk var dyrene. Men han
horte dem ennå. Rasende bulder [ra
dypet av fonna.
- Ah, sA nå! Hermann tomte lungene med et stønn. Jaså, slik altså.
Hi nedi der likavel, - reglementert
vinterhule fullstendig i overensstem·
meise med zoologien. Således som
skrevet lItAr.
Han kravlet seg opp og forlot
brinken med meget lange steg. En
slags innbitt verdighetsIolelse for·
bod ham A løpe. Lysten til særdeles
hastig retrett var dog vanskelig ti.
beherske. Vel visste man noenlunde
sikkert at den der bingsa satt i sitt
hun så hardt som ei sår tann. Men ja, hvor sikkert visste man I grun.
nen det? Forstand og besynderlige
drifter påbød flukt.
Nei, ikke flykte akkurat, tenkte
Hermann. GA! Gå litt fortere enn
vanlig. Og langsommere etter hvert.
Og aldeles normal spasering, sånn
cirka en kilometer (ra brinken.
Nå flirte mAnen åpenlyst. Sett på
maken til .kamerat! Er det Hermann
Hansen du ler av, din satellitt?
- Er det mæ du gliser av? Hermann truet med bladvotten ogskulte
bistert. Saktens kan du le, så høyt
du benger. En vanartet kikker er du.
Men tenk pA det du, at det er vi her
nede som bolder deg pA plass oppi
der. Og du trur at du er trygg?
Hå-nei, en vakker mAnenatt kom·
mer muligens en surmaga potentat
til A sende ivei en liten rakett mot
den flirfulle fasaden din. Jaja, smil
mens det er tid. Nokså fiollet smiler
du nA.
Hermann subbet videre, ganske
fornøyd med replikken. De nære
problemer og gleder meldte seg etter
som avstanden ekte fra. bjørnehiet.
- Seks ryper, gryntet han, og kvit
damp sto tett (ra leppene. Det blir
altså den stOnIte gryta. Deri kom·
mer et kvart kilo margarin og sA
medgår tr~(jre mel.kebokser. Fug.
gelen brunes godt og småsurrer der·
etter over svak varme i halvannen
time. Den fortæres sluttelig i enrom
uten formaliteter, med ertestuing
og dram. Nå blir det rettelig jul på
Herschel.
Han kom hjem. Han tente lampa
og fyrte opp I komfyren og satte
kaffekjelen over. Han bøyde seg mot
varmen og tok til å tine is av barten.
- Snodig nalt, sa han til seg selv
og gned nesen så en [rostblemme
sprakk på tuppen. Og ka no angår
di.sse mine naboer der I skavelen. aå.
får vi leve i lag i væpnet nøytralitet
samt fordragelighet. Fred på jorderik er nA ett, - men ikke klarer han
Herm.an.n Hansen å skyte et sånt
koselig par bare på grunn av skinnverdien. La så dette være som en
slags avtale. Og denne traktat skal
fA stA ved makt inntil en av partene
bryter den. Som regelen er i denne
verden. SA. vær ytterst fondktig,
frue. Denne Herm.an.n er svært nervøs i skytefingeren når det gjelder
sjølforsvar, men ellers er han stort
sett godslig.
Iallfall i den glade juletid. Vi får
nå "'.
~I
Kommer 2 ganger i må.uetlcn.
:Bare kr. 15.- for et Arl
Abonncmcllt kan lcgncs "od alle landela polit.ateder, eller direkte under ll.droøee:
JUullendalsm. 17, rooo .Bergen. Poetgiro 13091.
ElT JOLEMINNE
frå gløymde ar
o
-.
,,
, ,
...
/
.'
:
,
«Falken» var eiD tråvar. Ein stor
svartbrun hingst med langt faks og
bliss i panna. Korleis det var med
papir og stambok veit eg ikkje, men
litt av eiD eventyrhest var han i min
fyrste ungdom. Dei gamle hestekarane fekk varme i røysta og glad
i auga når talen kom inn på «Falken».
Det eg her skal fortelie hende i
jolebelga 1913 eller 14 trur eg. Sannt
li. segia sa minnest eg ikkje årstalet,
men eg mAtte vel vera eiD 7-8 år
gamal.
Han som då åtte «Falken» heitte
Halvor. Ja, det beiter han forresten
enna, men no er han gamalog sliten
og ikkje 80 spræk og handfast som
han var då. Dersom han då lever
enno og eg har ikkje anna høyrt.
Sa var det ein dag uti jolehelga,
at det kom bod at det skulle vera
joletrefest for alle barn i bygda pA
prestegarden uro ettermiddagen. Det
var eit storhende for alle UDgax i den
tid som dei gjerne ville verB med
på. For det var ikkje då som no, at
'
'.
det var sa mykje stas og tilstellingar
på skulen at dei beint fram blir
leide, før joJa er slutt. Ikkje hadde
vi sa fine skuJehus eller samhwnshus
A samlast i heller. Det einaste var
eit lite ungdomshus og det reikna
ikkje dei vaksne for Avera ein høveleg samlingsstad for ungar. Um det
no ikkje var alle som meinti! at det
var-satans synagoge»somsume kalte
det. HeUer ikkje var det bilbrøytte
vegar, slette som stogegolv, med
bussar som køyrde både burt og
heim. Skulle ein nokon stad av, sa
var det anten A traske etter bolute
ujamne hestevegar, eller gå på ski
dersom det var føre til det.
Se beist vart det å halde seg beime
eller i neraste grannelaget og finne
13
på den moro eln likasl kunne sjølve.
Kanskje samJasl ei kveldsstund hiå
elnkvan i grenda der del var el rom·
sam stoge til Inneleik, del var alt.
Del vaksne brydde seg ikkje slørre
um ungeståk og meinte helst dei
hadde nok med sitt eige kråm nokon
kvar, og laga til noko sera for ungane
for det um det var jol hsdde ingen
kome på endA.
50 det var ikkje rart um Anon,
beste vennen min og eg gjeme ville
koma med på joletrefesten på prestegarden. Men det var ncr på ei mil
A fara dit og ingen springande veg
å sleppe tvo smlLtassa.r ut på Aleine.
Og då vi nemnde på al nokon av del
vaksne kunde fylgje oas, bless del
berre. Del hadde sagl;ens Mna å
gjera, let del um.
No høvde det slik at Halvor hadde
kome på gjestiag til garden der Anon
var heime um dagen og dA han fekk
greie på kva det var um å gjera, sa
han at han skulle skysse oss. Han
hadde eit erend på den kanten av
bygda sjølv, 50 det passa flnt.
Spør uro vi vart glade! No skulle
også vi koma på joletrefesten og til
og med fA SG gild skyss. Rett nok
80 var det ingen av del vaksne som
såg seg tid til å fylgja og del grylte
litt um at det var berre tull A lara
med slikt for ungar. og korleis hadde
vi tenkt å korna oss beinuttt I tide?
Men då Halvor lova at han skulle
svinge innum og syte for at vi også
kom vel attende, ga del seg.
«Falken- kom for sluffa og vi oppi
på kvar vår side av Halvor under
ein diger feid, og ban gjorde ikkje
vegen dryg. Vi satt stolte som kongnr og såg folk flokke seg bak glasa
I husa når vi 16r forbi. Her var det
storlolk ute og k"yrde!
Skyssen sette oss avved innkøynla
til prestegarden, for han skulle W eln
stad lenger burte i grenda, men han
lova 11 koma innum og bente oss når
han f6r attende um kvelden, BO vi
trong ikkje fæle [or hclmIerda.
Litt redde O'{ burtkomne rusla vi
uppover gardsvegen til det store
huset som skein kvitt med blanke
glasruter I låg ettermiddagssol. Vi
hadde aldri vore so langt heimanfrA
åleinc nokon av oss for, 50 det var
ikkje (ritt anna hjarta. banka. uppi
halsen einstad_ Vi kvidde oss verre
for A gå fram i tunet og inn hadde
vi vel knapt våga oss hadde det
ikkje kome ei gjente som vi kjende
og hjelpt oss til rettes. Men då vi SG
kom inn vart det straks Ukare, for
der råka vi fJeire barn frA. vår eiga
grend som vi kjende og kom snart
med i leiken.
Korleis festen elles arta seg har eg
longe gJøymt, den var dA visst gild
nok på sitt vis med både mat og
drikke. Men so mykje klArare min·
nest eg heimturen i måneskinn under
glitrande stjernor.
Halvor kom slJk han hadde lova
like inn til døra og henta oss. Vi
høyrde dumbjella like inn I stoga
der festlyden heldt til og el gjente
kom med bod at det var oss tvo det
var spursmAI etter.
Eg trur knapt vi sansa pA å takke
for moroa og ta serneleg avskil med
vertskapet, vi berre skunda oss ut
og kom oss upp i sluffa.
Der sto -Falkem og froste i kveldkjoiden og grov utoligt med (ram·
loten 50 sno og is spruta. Halvor
pakka feiden godt omkring oss og 50
bar det avstad. Og no heldt han
ikkje att men let hesten lange ut alt
han ville, og cFalken- ville heim.
Det gjekk 80 vinden blistra kring
"yro og svidde 1 kinna. Hus, gjerdestolpar og tre rasa forbi og høgt der
uppe over osa stod månen og stjernor
på ei klår himmel. Snø og isbitar
gauv frA bestebeina. 80 det sto som
eln sky kring oss, og framfor sluffa
dansa den veldige heatekroppen avstad som ei IOy1lt naturkraft.
Fakset gløymde og lufsa i vinden
og bjølla singla og song lnattstilla.
Vi boyrde berre den og BO dei kvasse
hogga av høvene i den hardfrosne
vegen. A v og til spruta det blanke
gneistar nAr stAlskoene slo mot stein
eller sledeskoningen gnura over sand
i vegen. Det var eit under og eit
eventyr, som berre varde IlO altfor
stutt. Hadde vi vore snare på ferda
burt, 50 var vi endA svintare pA
heimvegen. Vi sansa mest Ikkje tida
for vi var beime, endA det var sviande
kaldt. Hesten kom inn I varm stall og
fekk mat og røykt og vi vart putta
til sengs. Men aldri gløymer eg den
luren til fyrste jolelrefesten eg var
med på.
Stundom kan eg mest misunne
dei som er ba.rn no, når eg tenkjer
på alt det del har og får høve til å
uppleva. Bilar og jetfly stAr reide
til A frakte dci rundt heile verda pA
mest inga tid og for mange av del
blir det kanskje raketUerder ut i
himmelr"mda. Men til veit eg likevel
som dci dldrl får uppleva. Ein køyretur i sno og måneskin med ein levande eventyrhest for sleden.
Um del 50 sit 1 bil eller fly, 60 vil
dei aldri fA kjenne den susande far·
ten slik som vi kjende ha.n dA, og
trass i aldri so mango hestekrefter i
motoren, 80 vil dei aldri uppleva den
kjensla av levande kraft og velde
som ein hingst I fullt tråv har. Det
er lenge no sidan cFa1kem var t:I.1.
Han havna som 80 mange andre av
både hestar og menneske på Rjukdn
under anleggstida og gjekk der i all
slags køyring 1 aldri 80 Il18Jlge år.
Men enno kan em råke gamle heste·
k.arar 80m bUr blanke i augo når eln
nemner han ...
Olav FlntMtollz'
Er de som hører
bedre enn sitt
rykte?
Fra de døve og sterkt tungbørte
bar det gjentatte ganger vært rettet
henvendelser til Norsk Rikskrlng.
kasting om teksting aven del pro·
grammer I fjernsynet, slik at de hør·
selhemmet-a kan få utbytte aven
viss del av programmene. Men svært
lite er oppnådd. Det bevdes gjerne
at det store flertall i befolkningen
tar bestemt avstand fra teksting, da
dette bare forstyrrer.
Det var derfor stor begeistring da
Norges Bondekvinnelag på sitt
landsmøte 1967 vedtok en he'lvendeise til NRK om av hensyn til de
døvo og sterkt tunghørte A gå inn
for øking av antallet tekstete pro·
grammer.
Skal dette kunne tolkes slik at de
som horer er bedre enn sitt «rykte-?
Norske Døves Landsforbund er
sterkt interessert i stotte f(lr sitt
krav <'verlor NRK. Norges Bondekvinnelag har gått- i spissen. Måtte
laget fA følge av andre organisasjoner! Det er rundt regnet hundre
tusen nordmenn som har hørselsproblemer.
_ttlØttlØtW41>~~~tteMo~
I
lP
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I
I:I
t
I:I
t
H.m_"
__
f' }1~
~~
)S,Ss
~~~
Stien min faller forbi ei ile.
l tidlige sommermorgner
- speilende klare som hesteøyne vandrer cHnlulus .. skyene sakte
over kiselsteinene på bunnen av ila.
Og råbukkens hode flyter på
en grøn n bølge av bregner
når dyret flykter for mine subbende skritt
gjennom bjønnmåsan nedover bekkedalen.
Jeg legger meg raklang og drikker.
Dypper hele ansiktet nedi. Da ser jeg
igler og vasskalv flimre
i grønske på bunnen. Men;vatnet
har ennå en villfrisk smak av
stjerner som speilte seg i det i natt.
Og da jeg reiser meg igjen
faller skyggen min ruvende stor
over bregnene,
som sto en større skikkelse
bak meg.
L.tWI!>ftet!j&~~tf6N'NJot16eø.
1S
GLIMT FRA OØVEARBEIOET50 ARS JUBILEUM
Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 17, 5000 Bergen, som
vil sende ut bøkene sA langt opplaget rekker.
atskillig færre sider. Døves Tidsskrift
vil i 1968 komme opp i totalt 540
sider A4.
Det viser &eg å væril stort behov
for en slik kontakt som den Døves
Tidsskrift 8kaper mellom landets
døve/tunghørte, deres familie og
dem som på en eller annen måte er
knyttet til arbeidet for og blant de
hørselshemmete. Fra. høsten 1968 er
redaktørstillingen blitt heldags.stilling - og redaktøren av Døves Tidsskrift er selv døv.
Døves Tidsskrift er en forl3ettelse
av &Tegn og Ta.leJI, som forbundsorganet het rra 1920 og til sommeren 1968, da landsmøtet i Trondheim
vedtok navneendring.
VERDENS STØRSTE
DØVEBLAD
HELEN KELLER
18. mai 1968 var det 50 år siden
Norske Døves Landsforbund ble
sutlet. Begivenheten ble feiret med
festmøte i Oslo rådhU3, jubileumsfest
på Bristol Hotell, <nlo. i Håkonshallen, Bergen, og i Folkets Hus,
Trondheim.
I anledning jubileet er det gitt ut
ct meget leseverdig jubileumsskrift,
med bidrag fra eksperter på de forskjellige områder innen døvcarbeidet. Interesserte kan skrive til
En finner ikke verdens største
d0veblad verken I USA eller i Sovjetsamveldet, i Tyskland eller Storbritannia - men i NORGE!!!
Døves Tidsskrift, som utgis av
Norske Døves Landsforbund. kan
med rette gjøre krav på tittelen
«verdens største døvcblaø. Den nærmeste konkurrenten, Deubche Gehorlosen-Zeitung,
Vest-Tyskland,
kommer riktignok også ut hver 14_
dag, som Døves Tidsskrift, men med
Den verdensberømte døve og
blinde forfatterinnen Helen Keller
døde i sitt hjem i USA 1. juni. Hva
ikke sA mange vet. er at en vesenUlg
del av hennes suksess kan tilskrives
en nordmann, døveskolestyrer Elia.s
Hofgaard, og hans elev Ragnhild
Kaata, som også var døv og blind.
Hofgaard oppnådde glimrende resultater med sin elev, og de erfaringene
som ble høstet kom til å få avgjørende betydning for Helen Keller.
FJERNSYN
Aret 1968 vil bl.a. bli husket på
grunn av at det dette året ble sendt
en god del programmer om dovheU
tunghørthet. Særlig var det en stor
begivenhet at fjernsynet så helhjertet sluttet opp om innsamlingsaksjonen «Vi bygger bro», til inntekt for
fOlkchøyskolen for døve i Ål, og
hjalp til med gode fjernsynsprogrammer I forbindelse med dette. Videre
må nevnes programserien på 5 programmer med Gudrun Simonsen
som programleder. Det er blitt sagt
aven autoritet at det største pro·
blemet de hørselhemmete bar å bekjempe, er de hørendes (ordommer.
Hvis dette er riktig, så har norsk
fjernsyn utvilsomt i 1968 gitt et godt
og verdifullt bidrag i kampen mot
fordommene. Det har stor betydning
å spre opplysning om et sA innviklet
handikap som døvheUtunghørthet.
En anncn sak er at Norske Doves
Landsforbund ikke har nådd stort
lenger i sin kamp overfor NRK for
å oppnå mer teksting av fjernsynsprogrammene. Denne kampen vil
fortsette. En statsinstitusjon med
monopol kan umulig ha rett til li.
ignorere del faktum at ti·t:usener
nordmenn med større eller mindre
hørselstap Ikke makter å følge med
i viktige programmer beregnet på.
allmennheten.
TV-persanalet i Danmark
LÆRER TEGNSPRAK
Danske Døves Landsforbund har
gitt ut en rikt illustrert håndbok i
tegnsprlket. Blant de som bar vist
stor interesse for denne håndboken,
er programsekretærer og teknikere i
fjernsynet, og de bar gått inn for å
lære seg en del tegn til bruk i 8itt
arbeid. Det er nemlig stort behov for
A. kunne gi meddelelser under fjern.
synsopptakene, og tegnspråket synes
å være den beste løsningen. Det blir
framholdt at det vil være et stort
framskritt for fjernsynet om teknikerne og de opptredende lærer seg
legnspråkeL
NY HOVEDPREST
11~'O, l'fln.hlig /kl er d lær~ dov, !H',r/l. li/all,jiU til. ti kt'tnde inn/ryU av i liern8l/n8'
protjl'Øntmt/. .Opplæring
ti rihre lin. Elt ler kr Karl~lIe 8abo d,irJe /!.lkmx~ mM
til 611 tlet.'tM f:N. 8hidukn. off.•kok for d8l~.
Foto: Erik }~. Dæhlio.
tu
16
11968 fratrådte dr. theol. Ccnrad
Bonnevie-Svendsen som hovedprest
for Norges døve, etter nådd alders-
-HJEMME OG UTE I 1968
grense. Han hadde da omtrent 50 Ar
bak seg som døveprest.
Som ny hovedpre3t Liltrådte i host
Conrad Vogt-Svendsen, 110m i en år·
rekke har vært sjefsekretær ved
Hjemmet [or Døve.
Det er for tiden [Jere ledige hjelpeprest-stillinger for døve. Særlig er
det stort behov (or li. rA tilsatt hjelpeprest i nordcnfjellske distrikt.
EKTESKAP MELLOM
DØVE - FORBUDT!
Det finske døveforbundet kjemper
iherdig for å få endret en paragraf i
ekteskapsloven av 1944, hvor det
heteratcarvelig døve» ikke kan inngA
ekteskap med hverandre uten tillatelse av republikkens president.
Denne bestemmelsen er i dag ganske
enestående, og det ble faktisk i 1961
vedtatt A sløyfe den. Vedtaket er
imidlertid ennå ikke trådt i kraft.
Hensikten med denne passusen i
ekteskapsloven var li redusere antAl·
let døve. men mulighetene for å
oppnå dette ved hjelp aven lovbestemmelse, er ytterst små.
Det fortelles at et finsk par med
-arvelig døvhet,. ble forbudt å inngå.
ekteskap med hverandre. De løste
problemet ved A leve sammen uten
å være gift, og de fikk 6 normalthørende barn. Men da fikk de også
omsider tillatelse til å girte seg!
Et eksempel f.ra Norge: To normalthørende ektepar pA hver sin
kant av landet fikk hver 4. døve barn.
Opplagte tiUeller av sterkt arvelig
døvhet! Men to av disse barna er
i dag gift med hverandre og lykkelige
foreldre til to normalthorende barn!
Hitler hadde store planer om å
utrydde døvheten. Han beordret
sterilisering av de døve. Resultat:
Det har aldri før vært så mange døve
i Tyskland som i dag!
STATSTILSKOTT
Aret 1968 må betraktes
som et
stort gjennombruddsår for den norske døveorganisasjonen. Dette året
fikk nemlig Norske Døves Landsforbund for første gang et betydelig
statstilskott til .praktisk døvesaksarbeid- etc. Ved hjelp av dette er
forbundet blitt satt i stand W å
gjennomføre flere oppgaver. Det
Døt;t~knl Eilif Obo.. p'yl.:ialrW: ourltge Trrja .&~liu, Conmd Yogt.StTIld«x,
dt" nye/wfJfdprfMeltjOT N~. 11.ou. Ol) jru JttJ,,,I.r. Jl/dllll1l i jjull,ynltprogroml1ld
d)orl i rn llurendr. vtnicrt.
Fot.(}: Olaf UIUIlleI.
gjelder i særlig grad opplysningsvirksomheten i foreningene. som nå
kommer inn l mer faste former. Det
gjelder også arbeidet på den sosiale
sektoren. Forbundet bar kunnet ansette to dovekonsulenter i siLt arbeid. Disse får I første rekke i oppgave li. hjelpe foreningene til li. hjelpe
medlemmene på best mulig måle,
og ellers vil de gi råd og hjelp til
enkeltpersoner som henvender seg til
dem. Videre har en fått statstilskott
til tekniske hjelpemidler for døve hvilket først og [remst vil si Iyskallcanlegg (dorklokke med blinklYS),
..barnevakbl (anlegg som ved lysblink varsler nll.r spedbarnet gråter)
og vekkerklokke med blinklys. En
har også fått tilskott «øremerket,.
oppgaver som tolketjeneste og ar·
beidet med en håndbok i tegnspråk.
UNGDOMSARBEIDET
Norske Døves Landsforbund satser på aktivisering av den dovet
tunghorte ungdommen. I 1968 er to
nye ungdomsklubber blitt stiftet,
etter lokalt initiativ - Telemark
Døves Ungdomsklubb og Vestfold
Døves Ungdomsklubb.
I 1068 har 27 ungdommer deltatt
på en ukes leir i Finland, arrangert
av det finske døveforbundet. Hvert
av de nordiske landene fikk en kvote
p 25 deltakere. men Norge fikk et
stort problem med t\ plukke ut sine
deltakere, da det dobbelte antoJlet
ønsket A. være med. På leiren ble det
fortalt om ungdotnlilU'beidet i de forskjellige landene, diskutert og ulvekslet erfaringer. Den kulturelle
siden av ungdomsarbeidet i de nor·
diske landene er i rask utvikling.
12.-13. oktober ble Unge Døves
Kulturdager arrangert i Bergen, med
stor deltakelse. Her var del bl.a.
konkurranser i folkedans, sketsjer,
komiker-show. foredrag, kunnskapsprøver, tegnc-, [oto- og stilkonkurranser, med en slor dlvem vet
mesl?...konkurranse (med hele atten
3-mannslag) som avslutting.
DEN ELDSTE NORSKE
Oslo Døveforening har i høst feiret
silt 90 års jubileum. Foreningen er
stiftet 11. november 1878, og den er
ikke bare den eldste norske forening
for døve, men den er Norges eldste
forening for handikapte!
17
ENSOM JULEKVELD
Av Bjørn Rangen
Som hun satt der i stolen sin ved
vinduet, visste hun at aIt var i orden.
Bordet var dekket. treet tent - og
selv julegrøten 8to og putret over
den nye komfyren på kjøkkenet.
Men hun ville Ikke øse den opp og
legge mandelen I lor de skulle gå til
bords. Ja. til bords - hvem skulle gå
til bords?
Da ver det liksom hun våknet.
Gamle Mari strek seg over hodet og
stirret ut i kveldsmørket, juleskum·
ringen kom så langsomt. Huset hen·
nes lå hoyt og fritt, hun hadde vidt
utsyn langt omkring. Hun
ville
gjeme ha slikt utsyn på sin gamle
dager, det hadde vært mannens
drøm for han døde fra henne, på
høyeste punktet på haugen, en utsøkt tomt. Da kommunen vokste,
solgte han bele garden til regulering
for å slippe tvangssalg, for Haugen
lå. midt I bygda og boldt på å bli
det nye sentrum. Der lA. kirken og
prestegarden, den var allerede delt
opp til tomter. veier og plasser. ja,
en bygdepark hadde de også kostet
på seg. Og av pengene bygde Nils
nyvillaen og var rentenist, men han
fikk bare kort glede av friheten i al·
derdommen, han døde et par Ar et·
ter, og plutselig var Mari alene som
rik enke. Hun tenkte ofte at bun
gjeme hadde ofret pengene hvis hun
kunne hatt Nils ved sin side, men
det var nok ikke meningen.
Hun kjedet seg ikke til å begynne
med, hun hadde ennå to barn hjemme, det Vdr livlig og morsomt i nyvillaen pA Haugen. Men så ble Leiv
og Inger voksne og dro sm vei som
de andre, Ingen kom hjem når de
først hadde forlatt bygda, verden
lokket og de ble værende der ute.
Seks barn hadde de hatt, seks barn
var reist hjemmefra. Den nærmeste
var Anne, eldste datteren, som ble
tidlig gift pA Lid, største garden i
bygda. Johannes var velstandsbon·
de, rik og sta. Gamle :Marl var der
forrige jul, men trivdes ikke. De gikk
litt om juletreet, de unge, men bare
for syns skyld. SA. kom platespilleren
fram, og det ble leven og moro i
veslestua. De danset og brAket sA
Mari fikk ikke sove da hun gikk opp
til seg selv. Den svære salonggram·
18
mofonen sto på for fullt, i røkerommet satt kaksen selv, Johannes, med
et par gode venner og spilte kort og
lo høyrøstet. Rett under soverom·
met til Mari, det var ikke slik jul en
vil minnes. Derfor 8& Mari nei takk
da datteren bad henne en gang til.
Hun ventet gjester selv, sa hun. Det
var jo ikke annet cnn sannheten, at
de ikke kom, var noe annet ..•
Brev på brev hadde hun skrevet,
bedt dem til riktig god gammeldags
jul, jo - hun ba dem alle, for hun
visste at de kom ikke likevel. Noen
måtte komme, de som hadde !m1A.
unger hadde kanskje vanskeligere
for å finne plass der de ville, de tok
nok til takke hos mor, bestemorjul
{or de små. Og sl ventet Mari svar.
Brev etler brev kom også da juJe·
helgen nærmet seg:
Det var datteren Liv, hun hadde
slik lyst li komme til Haugen. Men
hun var lektorfruc, sA bun mAtte
folge ham til Paris, pusse på sprAket,
det fOnlto jo mor, ikke sant? Det
hadde vært sA moro med gammeldags
jul, men hun måtte tenke på viden·
skapen, hun kunne Ikke la. Artur
dra alene, og begge barna. hadde bun
fått plass til på et barnepensjonat,
greitt og moderne. Men tusen takk,
kjære mor, vi sender en liten pakke
som du Ikke må forsmå ... din Liv.
Så var det John, han skulle jo
vært jordegutten og arvet garden,
men der ble ingen gard etter at ma.
deme regulering hadde tatt den. Nå
drev han stort med egen forretning,
dikterte hoytidelig brev til mor, takk
for vennlig innbydelse, men tiden
tillater dessverre Ikke sA lang ferie,
julen er oppgjørets tid. 1.fin kone
sender en hilsen til deg, kjære moder,
og sA må du feire en riktig hyggelig
jul, du har det jo godt, ikke sant.
Din sonn John.
Han var sA. hjertelig stik, han John.
Men Mari hadde nå gjeme sett un·
gene for de ble for voksne, hun hadde
gledet seg til at de skulle slåss om
mandelen I grøten og synge rundt
treet, men det var ikke råd med det.
En travel mann, hun fontod det.
Ja, og sA var det vesle Lars som
studerte, helt nedi Paris var han, og
der var så urimelig billig å dra til
Sveits i juJen, alle gjorde det. Jeg:
kan jo lære mye der, kjære mor,
skrev Lar.! og: var så flink til å ordlegge seg. Han bad ikke om penger
heller dennegangen - men hun hadde
nettopp sendt gjennom banken. Det
kostet jo å studere, og Lars var
sparsom (LV seg, så hun nikket bare.
Kanskje hadde ikke mor Haug
ventet at Lars skulle komme, men
hva yngstedatteren hadde å gjøre
nedi Københa.vn, det var verre å
forstA. Nybakt lærerinne, naturligvis hadde hun venninner, men hadde
det ikke vært morsommere å kommet til Haugen med dem og gått på
ski? Hun skrev at hun lengtet nok
hjem, det var ikke det - men bun
hadde fått denne innbydelsen til A
være med på en liten julereise, det
var nesten som en gammel avtale,
du forsttu, kjære mor? Jo, mor mAtte
forstå, bun lurte bare pA om det
kanskje var en mann med i spillet,
for ellers var Eva så åpen og lortalte alt.
Gamlemor satte seg og knudret
ned en hilsen og et svar: Du må
endelig ikke forsømme en slik an·
ledning, skrev bun, her blir det sik·
kert ungdom nok til meg. Kanskje
kommer Inger, de har jo fått ny bil,
og Per liker A kjøre. Han tar nok en
tur opp dalen sammen med familien,
og rIktig god tur, sote Eva. Pass
bare godt på deg selv, i utlandet og
sånn vet en aldrI. Din mor. Og sant
å si skrønte hun dette med Per, som
hadde skrevet og beklaget at han
hadde andre planer. Han måtte en
snartur til Trondheim.. og der var
jo konen hans fra, sA det var rimelig.
Mor Haug kom fra posthuset med
de to siste pakkene, alle hadde tak·
ket, alle hadde sånn lyst A komme,
alle var opptatt hver på sin kant.
Det var nå livets gang, det måtte
bun finne seg i og bare være glad (or,
de hadde det godt, barna hennes, og
de skikket seg vel. Var Ikke det
hennes juleglede, kanskje? Ingen
trengte barnejul hos henne - hun
hadde ofte nok vært redd (or dem i
oppveksten, under krigen, hva det
ville bil av dem. De dro hjemmefra
trass i farens advarsler, (or han ville
jo ha hatt dem hjemme på garden,
i hemmelighet måtte mor hjelpe dem
da og støtte med noen kroner og
dempe faren, var det ikke rett? Jo,
nå var der ingen gard å skjøtte, det
gamle hjemmehuset var borte fordi
det kom midt i den nye riksveien,
og labygningen var bilverksted og
var skiltet opp så ingen kjente huset
igjen. Måtte ikke selve julen forandre seg også, når alt annet gjorde
det?
Slik møtte hun julekvelden, klokka
nærmet seg, det var et merkelig
mildt drag i været, hun måtte åpne
vinduet da hun kom inn. Snøen lå
så myk, dype får i stien der hun
hadde gått. Og sA tok klokkene til
å kime, gamlehjemmet skinte borti
bakken, alle lys strømmet ut, for
ingen gardiner var nede. Han hadde
gitt det prektige gamlehjemmet en
vakker tomt, mannen hennes, midt
på den vesle haugen i bakken opp fra
kirken. Kommunen takket for den.
Han var aldri smålig slik, å nei, han
var en kjernekar, hun tenkte nok
oftere på ham enn hun ville være
ved. Men nå kimte klokkene fjernt
opp til henne, det var som en mild
sang, hun smilte litt fraværende der
hun stod i vinduet og lyttet. Ventet.
Alene.
Ventet hun noen? Ja, ett eller
annet ventet hun kanskje ennå. De
spilte julesanger i radioen. det var
vakkert. Hun ventet liksom det
uventede helt til det siste, at noen
hadde ombestemt seg og kom overraskende. ikke sant, stA der i døra,
plutselig ... ?
Hun tente juletreet, alle de elektriske lysene. Hun syntes nok det
var vakrere med levende lys, men
John som hadde gitt henne dem, sa
at de var praktiske, og hun mAtte
tenke på ildsfaren i hennes alder.
Javel, jo, så tender moder alle lys,
som det stod i sangen, og mor Haug
pakket opp julepakkene, den ene
etter den andre, med varsom.me,
rolige hender: Et vakkert tykt sjal
fra Pers. nydelig kjoletøy fra Johns,
fornuftig kone han hadde fått. Og
sA konfekt fra barna. et reisevekker-
ur fra Liv. skinnende i etui og selvlysende tall i mørket ... hun fikk
nesten tårer i øynene så snille de var.
alle sammen. Papiret ordnet hun
pent j en haug på bordet og brettet
det sammen, slik far hadde gjort før.
Og så var det julekvelden, hun bar
inn grøten, la i mandelen, enda nå
var klokkeringingen over og telefonene stengt, og hun visste at det
kom nok ingen likevel.
Gamle Mari satte seg ikke til bords,
hun laget bare alt istand.
Så smilte hun litt fraværende, tok
alle presangene i sponkurven, sammen med noen ting hun selv hadde
kjøpt på vona, slips, sokker. litt
undertøy og sånt, og enda en gang
så hun over huset. Alt var i orden,
lysene tent, juletreet skinnet allermest - og sA tok hun på. seg snøsokkene og kåpen og tok kurven pA.
armen og gikk ut. Hun lot alle dører
stå ulåst - kom det noen. skuUe de
finne herberget åpent en julekveld.
I myk kramsnø vandret hun bort
stien til Gamlehjemmet, veien var sA
19
lett synlig i skyggen fra gatelysene
der nede. Hun vandret tvers over
bakken forbi et par nybygg bort. mot
gamlehjemmets skinnende lyshav.
Sangen kom imot henne, og da hun
ringte på den åpne doren, kom bestyrerinnen forundret smilende og
tok imot henne. ønsket henne hjertelig velkommen.
- Jeg ville så. gjerne se ringene
rundt treet, sa :Mari sakte - VI er så
få borte hos oss, vet du.
- Ja, svarte bestyrerinnen og
tenkte ikke mer over det. - Kom inn
og finn deg en plass, vi har nettopp
drukket kaffe!
Men Mari tok kurven sin og vand·
ret rundt og delte ut julegavene, sA.
langt de rakk. Hun kjente dem jo
negten alle sammen, Knut fikk den
fine klokka, han trodde knapt sine
egne øyne, Johanne fikk det fine
kjolewyet og satt der med tArer i
øynene, så ble det konfekt til en og
et skjerf til en annen, sokker og slips
og undertøy til betjeningc.n, moderne
jugl som bun ikke kunne gl de gamle
for gikta ...
Det ble glede over hele flokken.
Knut, som var litt treg av seg og
ikke tenkte så fort, viste klokka til
dem alle. Johanne kunne ikke se seg
mett pA kjoletøyet, og da hun viste
det til bestyrerinnen, kom hun rett
bort til Mari og sa, at det var ingen
mening i at Johanne skulle fA sliktdet dyreste ullstoff!
- Jo, nettopp derfor, sa Mari og
smilte. - Jeg fikk det io selv, men
jeg har nok fra før, vet du.
Og så fulgte hun dem I ringene
rundt juletreet, de sang sammen,
ikke så vakkert kans1Q1, men barnslige toner steg og ble borte i den
kraftige radioen som sang foran og
tok av de verste ulyder fra slitte
struper, så alt hørtes ungt og vakkert
og nytt ut
Jeg er sA. glad hver
jule:kveld jo, slik skulle julekvel·
den være.
Da de var midt i ..nu grønne glitrende tre: goddag», kommer bestyrerinnen bort og stopper Mari og
sier:
- Det er noen og spør etter deg,
som vil snakke med deg.
- A, her?
- Ja, det er Anne, datteren din på
Lid ...
Mari mister lilt av den glade følelsen. hun hadde ka.n.8kje drømt om
overraskelsen ennå, Anne bodde jo
Ilke borti bygda og skulle vel hente
henne hjem til seg nå. Men det. f6r
gjennom Mari, ikke trass, men en
vilje: Jeg vil ikke.
Datteren satt i forværelset, hun
20
reiste seg fort:
- Men mor, hva er det du finner
på?
- Jeg? Jeg finner ikke på noe.
Jeg er bare her. Jeg har gitt de gamle
noen presanger, så går jeg rundt
juletreet. Hvorfor det?
- Jo, men hør. mor, her kommer
jeg og Johan kjørende, han har jo
fått sertifikat og synes det er så moro
A kjøre den store bilen, og der finner
vi hele huset på Haugen opplyst og
tror at du har fullt av gjester. Men
der finnes ikke et menneske - alt
står oppdekket og i orden, julelySene
tent, oJle dorer åpne! Jeg skjonner
ikke hva som går av deg ... det kun·
ne jo komme fremmede inn og forsyne seg og ... og ...
- Der hadde altså ikke vært noen?
spør Mari fort.
- Nei, heldIgvill, men du kan ikke
være riktig klok, finne pA .. _
- A jo, Anne, jeg er da det, ennA.
Jeg ville bare, at hvis det kom noen,
så skulle de finne herberget åpent
på en julekveld, med mat og lys
på bordet, mandel i grøten og - og - Jeg har aldri i mine levedager
hørt noe slikt før!
- Det har du nok Ikke, du som har
batt det godt og rommelig alle dine
dager. Men det var Ikke slik {ør, ser
du, men nå - nA er det visst ingen
som ber om mat eller husly lenger,
ingen kommer på besøk engang, så
godt har vi det.
- Du ... du må bli med 06S hjem
til Lid, mor.
- A nei, det kan jeg nok ikke.
- Jeg la igjen noen småting der
oppe, men Johan har jo den store
bilen utenfor, kan du ikke ...
- Nei Anne, jeg kan ikke det. Jeg
blir her en stund til, så vil jeg gå
hjem til Haugen og se om det har
vært noen julegjester bos meg, og så
vil jeg rydde etter dem og minnes
de gammeljulene vAre sammen,Anne.
- Men der kommer jo ikke noen,
mor! Ikke inn dit.
- Vet du det?
- Ja, du kan da skjønne at ~eg
torde ikke la huset stå åpent pA den
mlten, så jeg slokket alle lysene og
låste dorene og la nøkkelen under
matta. Du burde da vite om alle
som reker etter landeveien I våre
dager.
- Jasså Anne, du låste herberget
mitt, for dem?
De stirrer fort på hverandre, den
fenne gardskonen og bestyrerinner.
Mari legger nok merke til det, m':n
hun bare smiler, de må så inderlig
vel trD hva de vil.
Hun sier:
- A.1angc takk fordi du kom, Anne,
det var pent av deg. Men jeg blir her
en stund til, sA ftlr jeg nok følge opp
bakken, hvis det blir for sent. NA
må du bare dra hjem til ditt og dine
- og mange takk for presangene.
- Du m.A da iallfall hilse på gutten,
•••
Novelle av Ivar Grimsmo
En mann våknet. Han jumpet ut av
senga, gikk bort til vinduet og skjøv
gardinet til side. Han ville se hvorledes været var. Dette hadde han
gjort uendelig mange ganger før.
Det var et ledd i hans liv fordi han
var fisker og måtte ta særlig hensyn
til naturkreftenes spill ...
Det som ber fortelles, hendte for
mange, mange år tilbake - den gang
det ikke var vanlig med maskinkraft
til framdrift for fiskebåten, men
menneskets seige tak med stålsatte
muskler.
han venter utenfor.
- Så be ham komme inn, det vil
jeg veldig gjerne, se der - der bar vi
Johan, god jul, gutten min. Venter du?
- Ja. Kommer du ikke snart, mor,
du sa at du skulle skynde deg.
- Jo, nA kommer hun, gutt, takk
skal du ha, for du ventet, sier Mari,
og hun vII ikke riktig slippe den
varme neven hans. - Takk fordi du
ville besøke en gammel bestemor,
og så må du hilse aJle.
Han er litt flau fordi hun holder
hAnden sA lenge. men hun ser ikke
fornærmet ut da han tar den til seg,
og så går de ti...
Mari blir i storstuen og går rundt
treet, det er nå det som er julekvelden.
Da bun endelig bryter opp og
kommer hjem til Haugen. er dørmatten frosset fast. Hun må ta kosten og slå den løs for A finne nøkkelen - hele huset er mørkt og dystert.
- Mange takk for følget, sier hun,
- Det er sA mørkt hos meg, så del
er nok ikke greit å finne herberge
for den som kommer fremmed, i vAre
dager heller.
Bestyrerinnen svarer ikke noe på
det.
Kanskje hun ikke hadde noe A
SV3.re. tenker Mari, og sA får de bel·
ler tro hva de vii. Hun tenner lys
etter lys enda en gang, sA ingen krok
er merk. Det var jo det vi sang,
tenker hun stille,
Mannen gned seg i øynene og lot
blikket gli over himmelen og horisonten, der himmel og hav hadde
stevnemøte.
Himmelen var klar, og mAnen
hang lavt mot sor-vest som om den
gjorde forsøk pA å komme så nær
jorda som mulig, Og jorda var vakker denne morgenen - selv om landskapet var ribbet for vegetasjon.
Det var vinter, nær jul, og der langt
vest i havet gikk storfisken som en
mur - som en levende masse av gyllenbrunt og selv, Over den Jå havlIaten og gynget i lange, sugende
speilblanke donninger mot land,
Holmer og skjær svevde som luftskip i stille lIyt ov!r verden.
Mannen i vinduet hette Vilhelm
Stornes. Han var en kraftig, tettvokst mann i 4.5-års alderen, med
rundlett ansikt som bar sterke trekk
etter ct hektisk liv i kamp mot na·
turens krefter - både på land og på
sjo, Stornes hadde også. et småbruk
som han gjennom årenes lop sleit
framsåogsiav ingenting. For nevneverdig jord var det ikke her ute,
Havet som gjennom uminnelige tider hadde vasket over dette landskapet, skyllet den bort, Det som
havet ikke tOk, var den jorda. som
stakk seg bort mellom de små haugene og gjemte seg i trange bergsprekker. Og det va.r denne jorda
Storncs hadde laget den vesle gården
sin av, her holdt han liv i et par kyr
og noen sauer, Men noe A fo kone
og barn på ble det ikke, Derfor
måtte Stornes, slik s')m alle andre
her, hente sitt utkomme fra havet.
Og selv da måtte han benytte hver
eneste anledning som bød seg til å
legge utpå .bIAmyra-. En slik a.niedning var det i dag,
- Sannelig få.r vi en fin dag, mumlet han for seg selv, og begynte hurtig
A. kle seg, Det gjaldt om å komme
tidligst mulig ul pA. feltet for A. få
fullt utbytte av dagen. Og de som
kjente Stornes, visste at den karen
Ikke lot tiden gå fra seg unyttet,
Han satte store krav til seg selv og
andre,
Da Stornes sa t.'Vi flu en fin da.g»,
så tenkte han ikke på de andre lis-
keme i bygda, nei, denne gangen
tenkte han på sin knapt 14 år gamle
sonn som skulle være GndøvE'n mens
faren qukseb, Gutten som bette Nils
hadde aJt vært med faren pA f.'8torsjøen» et års tid. Det var vanlig slik
pA den tiden, Og Nils var en gløgg
gutt som greidde jobben sin, nære
pA som en voksen mann. Han var
ikke bare gløgg, han var også. uvanlig
sterk for alderen -seig og utholdende
som en einerkvist.
Stornes lot sin kone sove. Han
gikk selv ned for å ordne mat for
Nils og seg selv, Da han hadde gjort
aJt klart. tok ban en lærstøvel og
gikk inn i stua og banket under loftet
der Nils lå.
- Nils! Nå må du opp, gutL Det
er sjøvær!
Faren lyttet en stund etter at han
hadde hort sine egne ord liksom
smyge seg inn i de blåmalte tømmerveggene.
Det kom ikke noe svar. Han banket en gang til.
- Nils ... opp, gutt!
Fre.mdeles intet svar. - Det var
da merkelig hvor tungt gutten sov
i dag. .. Han pleide jo til vanlig å
fyke opp når han hørte ordet «sjøvæn, For Nils likte A være med pA.
sjøen - slik var han lik alle tidligere
storncsinger.
Det ble slått nye slag med støvelen under loftet. Og da kom det en
matt stemme ovenfra:
-Ja .. ,
- Kommer du gutt?
- Ja, nA kommer jeg, far.
- Merkelig? Er gutten syk? tenkte
faren og ruslet tilbake til kjøkkenet,
Et øyeblikk etter var Nils der,
Faren sA straks at han ikke hadde
kledd seg for SjØM, Han hadde
bare tatt løslig pA seg en bukse som om han var kommet ned for
straks etter å gA. opp igjen,
- I dag får vi godvær på. sjøen,
gutt. Maken! Himmelen er sopt for
skyer. og havel ligger som et speil.
Hm... SkaJ tro om vi ikke får en
«stordø.g» på sjoan I dag, Nils, Det
er liksom jeg har en følelse av det.
Nils hadde satt seg ytterst på kanten aven av de brunmalte pinne-
21
stolene som sto ved kjøkkenbordet.
Han fulgte faren med ct slikk som
liksom hildret og brant. Det virket
som gutten var nervøs.
Faren var en tur borti komfyren
og rotet med eldtanga. SA snudde
han seg plutselig mot Nils.
- Nå får du se til å få på deg
klærne. Vi må komme oss avsted sA
snart som mulig. Du vet, at den som
kommer først til kverna •..
Han stanset og sA. spørrende på
sønnen som fremdeles satt i Il8.mme
stilling, uten å gjøre tegn til å kle seg.
- Er du syk? Du er jo blek som
et laken.
- Nei far, jeg er ikke syk.
- Ikke det. Vel, så mA du få. på
deg klærne - fort!
Vilhelm ville til Agå ut i bislaget,
men ble stanset av sønnen.
-Farl
- Ja! Hva er det, gutt?
- VI kan ikke reise pA sj0eJl i dag.
!{an Ikke ...
- Hva sier du, gutt?
- Vi klin ikke rciæ i do.g!
- Er du blitt gal! Har du sett på
været. .. har du sett ...
- Ja far, jeg har sett.
- Du kan ikke ho. gjort det, nAr
du sier at vi ikke skal reise ut I dag.
Eller du kan ikke være våken ennå.
22
Faren feide kjøkkengardinet til
side med en brå håndbevegelse.
- Se her, gutt! Skal vi reise eller
ikke? Ser du ikke at himmelen er
klinkende blå uten en skylapp. Ser
du ikke at havet ligger blankt som
gangspeilet, uten en krusning. Den
som ikke reiser pA sjøen en slik dag,
han md være gal.
Vilhelm Stornes ropte ut de siste
ordene og klasket el stor, arbeidssterk
hånd i bordet så koppene hoppet.
Og når Stornes slo i bordet på denne
måten, kunne det tA et sterkere men·
neske enn Nils til å krympe seg.
- Få på deg klærne, gutt - og ikke
mere tull.
Nils reiste seg fra pinnestolen,
skjelvende - som en dømt reiser seg
fra tiltalebenken for å bli [ørt til en
ensom mork celle. Han sto slik bare
et øyeblikk. Så slapp han seg tungt
ned på stolen igjen og gjemte hodet
i hendene.
- Jeg reiser ikke ut i dag ... jeg
har fått et varsel i dromme i natt.
- Et varsel? .. Hva lor noe?
Vilhelm så på sønnen BOm han så en
fremmed, og det kruset seg et un·
derlig smil omk.ring den brede,
sterke munnen.
- Skal vi bli hjemme hver gang vi
drømmer noe, så kommer vi til å
lIvelte i hjelp til slutt. Forst1l.r du
Ikke det?
Da løftet Nils hodet (ra hendene,
og det var flOm om det kom en ny
brann i de Apneoynene-og de hadde
også fått et skjær av styrke over
seg - slik som hans lar hadde.
- Har jeg noen gang nektet Avære
med deg på sjøen, far?
Faren folte det som om dette
spørsmålet fra sønnen var innledningen til et rollebytte, men han
svarte likevel.
- Nei, jeg kan ikke huske det,
Nils. Og det skulle jo forresten bare
mangle også ...
- Jeg bar drømt før også, lar, men
ikke slik som I natt - ikke på denne
mAten. Det var som en beskjed - et
varsel!
Faren satt en stund uten å si noe.
Det var som om han prøvde A. lete
etter noe bestemt, noe konkret, i det
mylder av tanker som veltet opp i
ham. Men det varte Ikke lenge for
han plutselig liksom satte foten over
alt det som rotet opp i hans tanke·
verden.
- Er du klar over den ting, Nils,
at dersom du nekter A være med pA
sjøen i dag, så kommer ikke jeg ut
heller. Jeg har ingen andre i ditt
sted, og alene er det umulig, det vet
du. Og ut md vi. Folk vil tro at vi
er gått fra vettet om vi bli hjemme
i dag - i slikt vær.
- Jeg ka.n ikke bli med. Vi kan
ikke reise. Du md. ikka,lar!
Den siste setningen ble ropt ut,
og ropet klang som fra et menneske
i nød.
- Det er nettopp det som er saken.
Nils. Vi md. Så kom da, gutt - før
jeg blir sint. Du vet ulydighet mA
straffes ...
Faren gikk hurtig ut i bislaget og
kom inn Igjen med dongeriklærne og
ei stor, svart skinnlue som han
slengte fra seg pA. kjøkkenbenken.
Nils hadde reist seg. Han sto og
stirret pA. faren med brennende øyne
i et ansikt som var hvitt som snø.
Og han holdt et krampaktig grep
om ryggstøet pA. den brune pinnestolen foran seg.
- Fnr! Jeg mA fortelle deg drøm·
men.
Faren svarte ikke, han fortsatte
A. kle seg, i trass liksom.
- Drømmen angår oss. Jeg må fortelle den. Jeg ...
- Fortelle da, og se til A. bli ferdig.
Vi kan ikke somle bort mer tid på
dette nA..
Nils fortalte:
- Jeg drømte at alle fiskerne her
var samlet til gudstjeneste i den veale
kirken. Du og jeg var også der, far men vi satt PA. en av de aller ba·
kerste benkene. Jeg tror det var nest
siste benk. Ute blåste det så kraftig
at sjøsprøyten ble slynget like opp
til kirken, og den tegnet hvite salt·
striper på vinduene. - Jeg ll8.tt og
så på altertavlen, på den unge mannen som vendte tilbake for A takke
Mesteren etter at han var blitt helbredet for speda1skhet. Jeg undret
meg over hvorfor ha.n kom alene,
hvorfor ingen av de a.ndre var med.
Mens jeg antt slik og tenkte, var det
som om organisten kom bort fra den
melodien ha.n spilte, og begynte i
stedet A spille en melodi som jeg
aldri for hadde hørt. Den virket slik
på meg at jeg mAtte kjempe hardt
for A. holde gråten tilbake.
Plutselig la jeg merke til at det
ble helt stille i kirken, at den ble fylt
av et underlig, blankt lys. Jeg visste
med det sanune at dette lyset ikke
kunne komme fra de pflraflnhmpene
som hang under hvelvet, for de hadde
ikke slikt lys.
Da så jeg det: Mesteren fra Nasaret. .. Han kom ned fra koret. Alle
bøyde hodet - jeg også - fordi jeg
ikke greide å se ham i ansiktet. Men
jeg så hans hender - de var så lyse
og rene. Hele tiden mens han var
der, holdt jeg blikket festet på hendene.
Kristus gikk ned midtgangen mellom benkeradene. En og annen gang
stanse.t han og ... jajegsddetklart..
Han slo et kors over noen som satt
der. Det var liksom korset hang igjen
over disse lutende fiskerne ...
Nils tok en liten pause i lortellin·
gen for å se pA faren som sto og hellet
seg mot kjøkkenbenken og stirret I
golvet.
- Var det mer, Nils?
- Ja far, det var mer.
- Så fortsett! Det kom som en
kommando.
- Jeg så at det ble tegnet kors
over Lars, Roar, Jakob, Ole, Birger,
Henrik og Rolf. Jeg tellet dem, det
var syv stykker. Jeg så at Kristus
loftet hånden syv ganger. - Og så
kom han ned til OBS. Til meg og deg,
far. Han stanset foran oss og ...
-Hva?
- Han ville slA. kors over oss ogsA..
Men så var det liksom han forsvant
for meg. Men bildet fra drømmen
stAr brent i meg som et varsel. Derfor
kan vi ikke reise pA sjøen I dag. Jeg
kan ikke, far!
Noen minutter senere sto Nils mot
bislagsveggen og gråt.
Faren gikk og svirret fredløs omkring og kastet ett og annet blikk
utover sjøen som lå stille og gjemte
store rikdommer. Utover den lokkende, blanke lIaten gled båter med.
fiskere ombord, pA. vei til rikdommene. Men Vilhelm Stornes var ikke
med.
•
Månen bleknet bort og gav plass
for solen. Fremdeles var verden stille
og vakker. Den lå liksom der og
smilte av de to menn, som hver PA.
sin mAte gikk (redløs omkring på.
Storneset.
Da klokka var blitt to på ettermiddagen, kunne en plutselig se at
det var kommet en svart strek langs
horisonten mot vest. Det var som
om en maler hadde dyppet penselen
i svart maling og satt en bred strek
mellom himmel og hav. Med korte
mellomrom ble det lagt nye strøk
til den, slik at den blå, vennlige
hirnrnelen på kort tid ble forvandlet
til et loddent, mørkt teppe som kom
for å kvele alt liv I verden.
I vest begynte havet A brøle som
et sultent rovdyr. Så var stormen
der. Sjødrevet pisket over bygda
som lænvøper i vm dans, og der de
traff, ble det tegnet underlige moll&tre i hvitt. Slike monstre kunne en
se på rutene i den vesle kirken som
liksom krøkte seg sammen bak haugen ost for Stoenes.
Stormen kom som utløsning for
Nils, som en redselsfylt utløsning,
fordi han visste den ville komme. Han
var også klar over at det ville komme uhyggesbud fra havet - som
svarte, Uaksende fugler ville de
komme.
Han gjemte seg i låven, lå der med
foldede hender og hørte på stormens
rasende brøl over verden.
Vilhelm Stornes hadde også sett
den svarte streken i horisonten. Han
hadde fulgt den nøye etler hvert
som den bredte seg over himmelen.
En tanke kom listende til ham, ban·
ket på for å komme inn: Var del
likcvd et varsel fra det evige? Han
kjente skrekken jage som frOlitrier
gjennom seg nAr han tenkte på at
han og Nils også kunne vært på
sjøen. Det ble jo slått kors ...
Dagen gikk. Havet raste og viste
hvit tanngard mot små farkoster
som kjempet seg innover mot land.
Noen slapp igjennom - andre for·
svant (or godt.
Så kom det bud fra havet; bud
som også nådde fram til Stoencs.
De ble igjen der ute: Lars, Roar,
Jakob, Ole, Birger, Henrik og Rolf.
Sent om kvelden, under en himmel så svart som jord, sto Vilhelm
Stornes med hodet i hendene mot
blslagveggen. Han gråt. Der gråt
hans IlOnn tidlig om morgenen under en blå, vennlig himmel.
- - - Herre, du taler til de små,
sukket han i mørket.
,..~~~o~~~,
I
~
Vi øngkQ' aMQ 4"'Q,nQ Qn 'ikli,;
'j0<> iu4 0'j Ql 'j0<>l no/U å'.'
I
~
t
NORSKE DØVES LANDSFORBUND
t
L.~~~o~~~~
23
Landsstyret />d tomten, sammen med selgeren. med utsikt ned til AI sentrum.
~oLkeltø'J~koLe øor døve
o
•
l
dill
Sangerne, musikerne og speiderne hor sikret grunnkapitalen
Etter norsk lov skulle de som er
hørselhemmet ha krav på et skoletilbud som gir dem samme muligheter til utdannelse som alle andre.
Det er imidlertid langt {ram lor en
komm~r så langt. I første rekke blir
det tale om nye barneskoler, omsorg (or barna i førskolealderen, bygging av ny yrkesskole og ungdomsskol~r. I dag har vi 8-årig barneskole. l-Arig (rivilllA: framhaldsskole
og 2-årlg frivillig yrkesskole.
Fra myndighetcn~ side foreligger
ingen planer om skoletibud fer de
unge som vil slud{"re videre. Norske
Døves Landsforbund har derfor tatt
opp spørsmAlet om å reise en folkehøyskole og et kurssenter for unge
og voksne døve og sterkt tunghørte,
og dette har fått sterk støtte fra
døvepedagogene.
I lopet av de siste to årene er
planer blitt utarbeidet. En har bl!-
sluttet å gå inn for et anlegg i to
avdelinger: ~n avdeling, folkehøyskolen, som skal legge vekten på
karakterdannende fag, cg ellers ta
på seg spesialoppgaver sem Leks.
A forberede elever til å kunnJ folge
med i gymnaset - og en avdeling,
kurssentret. som skal forbeholdes
kursvirksomhet for de voksne, med
spesielt tilrettelagte kurs av kortere
og lengre varighet, som et ledd i den
alminnelige voksenopplæringen.
Arkitekt Gabriel Tallaksen, Kristiansand S., er utførende arkitekt.
Tomt I!r kjøpt i Ål i Haltingdal, en
vakker tomt, ideelt egnet for for·
målet., og I august 1968 gikk kommunen i gang med li legge fram vei
til tomten. En god del av grunnarbeidet regner en også vil bli gjort i
løpet av høsten, og innen 2 år håper
en at skolen skal stå ferdig.
Fullt ferdig vil anlegget komme på
ca. 4 millioner kroner. men prisstigninger etc. kan lett føre til at en
kommer opp l nærmere 5 millioner.
Grunnkapitalen I!r sikret. Speideraks;onen 1966 skaffet 250.000 kroner
til skolen. Og våren 1968 gjennomf"rte Det Folkelige Musikkliv storaksjonen .Vi bygger brm. som ;:tter
de siste meldingene forhåpentlig vil
skaffe rundt regnet 3 mill. kroner til
samme formAl. Disse pengene gjør
det mulig straks å sette arbeidet
i gang.
Men ennå er det mye øom mangler. Norske Døves Landsforbund må
ut på lånemarkedet for at skolen skal
bli fullført. En bar imidlertid håp
om fortsatt støtte [ra bedrifter og
private. Bidrag kan sendes Al Sparebank, Al, bankgironr. 2320.1364.
H vert bidrag vil bli til hjelp for
landets sterkt hørselbandikapte ungdom!
Kunne De tenke Dem å stette folkehøyskolen og
kurssentret for døve I Ål?
Bidrag kan innbetales pA. bankgironr. 2320.1384.
Vil De hjelpe pA. annen måto, kan Do skrive til NOrl>ke DøvOll Lnudsforbund,
Mullendalllveilln 17, 5000 Dorgen.
Papirfabrikantene
Av Per Hafslund
Hvis man slår opp i et leksikon under
ordet papir, vil man sannsynligvis
kunne lese at oppfinnelsen av papir
kan føres tilbake til den kinesiske
embedsmann Ts'ai Lun, som i året
105 e. Kr. greide å fremstille papir
av kluter, fiskegarn, hamp og bark
av morbærtre. Hvis man skal være
belt rettferdig, bør TI'af Lun fratas
litt av æren. Han oppfant i grunnen
«mere papi~. Materialet hadde allerede vært i bruk i millioner av år
føf hans tid. Vepsen er den egentlige
oppfinner - den vet det bare ikke
selv.
Den som tviler på denne påstands
riktighet, kan trygt henvende seg til
en forsker innenIor papirbra'lsjcn.
Han vil sikkert bekrefte al materialet i veP'*lbolet er enten cellulose
eller tremasse. avhengig &v hvilken
slags veps det er tale om. Og dette
materialet er produsert etter det
samme prinsipp som papirindustrien
anvender.
For de aller [leste mennesker er en
veps en veps, kort og godt. Den som
vet litt mere om vepser skjelner ofte
mellom duftvepser» og «jordvepser».
Selvom jeg egentlig ikke kan godta.
denne høyst forenklede og uvitenskapelige inndeling, er jeg i det følgende tvunget til å anvende den, da
emnet vepser er meget stort og innviklet.
Vi har mange slags vepser på våre
breddegrader - gravevepser, snyltevepser, trevepser, bladvepser, galvepser og alminnelige vepser. Det er
den alminnelige veps folk i alminnelighet ser, og det er den vi her skal
høre litt mere om. Alle de 7 arter
som finnes hos oss hører til slekten
Vespo. En avartene, gedthofnMn
(Vespa crabro), er lett å kjenne, da
den er dobbelt sA stor 8'lm de andre
vepsene. Den har dessuten kolossalt
lange foleham, som for øvrig er skyld
i dens folkelige navn.
Vepsens bol er kjent av de aller
fleste, i hvert fall utenfra. Men mange
har sikkert spekulert pA hvordan
dette byggverk blir til og hvordan
det ser ut innI. Byggeprosessen er et
t.v naturens vidundere - enkel og
genial.
Vepsesamfunnet, som er ett-årig,
oppstår ved at en befruktet hunn,
dronningen, redder livet gjennom
vinterdvalen og vAkner til live om
våren. En solskinnsdag flyr hun ut
i det fri og begynner å lete etter en
passende plass til bolet. NAr den er
funnet, festner hun der en trekantet
plate av papir som skal være basis
for bolet. Til denne plate fester hun
en strimmel som hun dreier 180°.
Denne kraftige papirstrimmelen blir
til en bjelke, og her fastgjer dronningen den første cellekake.
Såsnart de første celler er anlagt,
legger dronningen egg 1 dem. Hun
har det utrolig travelt fordi byggearbeidet må fortsettes hele tiden.
Materialet finner hun lett, mørt tre
er det nok av. Med kjevene smuldrer
hun og sammensmelter tresloUet til
en masse som hun ved hjelp aven·
zymer som finnes i hennes spytt, omdanner til den fineste cellulose. Disse
enzymer er helt enestående fordi de
virker like godt enten massen stammer fra. løvtrær eller eviggrønne trær.
Papirindustrien vUle 1ikkert gjerne
hatt så (ine kjemikalier!
Bolet vokser hurtig. De første veg·
gene begynner A danne seg som en
paraply under festet, og etter hvert
har bygningen fAtt form som en
kule. Inne i bolet anlegges cellekaker I flere Lag, akkurat som etasjer
i et hus. Cellekakene er vanligvis
ikke [estet til veggene, men er innbyrdes forbundet med loddrette pa·
pirbjelker.
For A skaffe pl888 til det stadig
voksende antall indiv:lder må vepsen
hele tiden utvide bolet. Det skjer på.
den genialt enkle måte at veggene,
som ligger i {lere lag utenpA hver·
andre, brytesnedinnenfra. Materialet
brukes Igjen og Igjen til nye vegger.
Veggene i et slikt cl.uftvepsebob
er meget utsatt for vær- og temperatursvingninger, og de rnA nødvendigvis være av meget hoy kvalitet. Ved
et enkelt. eksperiment kan alle og
enhver overbevise seg om at rna-
Vepøedronning Har for urtrrilllrilll1. /lUrt er all«1 parrtt Of} har dronen, ,mi. o-ppbet'/lrC
i ./lin. IadbeholJer. Dd er bar" parrdll dro'lIfinrfer fOn, er ,Iifr inørdld at de (Jreitr OVU·
villiringert. Uparr(lt drOlllli,,~, drontr og {Irbtultre. Mr /lIr tlilllue'~ låter illII. Før
Of.~n:inlrinllen er.aUt, dert ronligt J...roppøt:alJ:ert med ert glyJ:olJorbindd« (JryMfJfUh)
.",. gjor tid mlllig ffW' rinmlliøgell' 4 tttdkjøl" /il 20-30 J.·rdd~ for t;æ.tL·en fnJIU.
25
terialet i hylstrets vegg er bleket
cellulose. Ta et stykke fra et forlatt
bol og kjøp litt noroglycin-snlt8yre.
Hell noen drAper av denne væsken
over vepsens produkt. Beviset pA. at
materialet er ekte cellulose er at det
ikke farges rødt.
-Jordvepsene» bygger ikke sitt bol
av så fint materiale. De klarer seg
med li. lage tremasse fordi bolet er sA
godt beskyttet at dette skjøre ma·
terialet er godt nok. UUorer man
den ovennevnte kjemiske prøve med
et stykke av veggen [ra et slikt bol,
reagerer væsken ved li farge stykket
rødt. For kort tid siden fikk jeg en
forsker innenfor papirindust.rien til
li. analysere materialet t veggen fra
et cjordvepsebol•. Han kom til det
resultat at det i det vesentligste var
laget av slipemasse av ubarket løvtremateriale. Vepsene hadde gnaget
trestortet til bittesmå fliser og kittet
dem sammen med spytt.
Men tilbake til vepsebolets indre:
her skjer det stadig vekk nye og
merkelige ting. De (ørste nye vepsene kommer (ram som ferdige individer omtrent tre uker etter at
eggleggingen begynte. Våren og sommeren igjennom er det utelukkende
ufruktbart kvinnelig avkom som ser
dagens lys. Disae kvinnelige arbeidere er dømt til den rene slavetilværelse. De skal utelukkende bygge,
skaffe mat og fMe yngre søsken.
Henimot slutten av sommeren er
det ikke bruk for [lere kvinnelige arbeidere. Så begynner dronningen å
produsere forplantningsdyktige ban·
ner (droner) og hunner (dronninger)
som sA snart de er fullt utviklet (orlater bolet for å parre seg. Når vinteren begynner, har de befruktede
dronninger funnet skjulesteder hvor
de kan overvintre. Hannene dør alle
som en, men slektens videre ekslatens
er sikret.
Tilbake i bolet finnes nå bare de
kvinnelige arbeidere og den gamle
dronningen. Her går det fort mot
undergangen. Det blir stadig mindre
føde, og en dag forlater dronningen
bolet for bestandig og søker døden
ute i det fri. Til slutt er det fullstendig panikkstemning i bolet. De
voksne eter yngelen eller trenger den
ut, og snart er det bare ganske LA
individer tilbake. De der når kulden
setter inn. Det livlige samfunn er
omdannet til en tom ruin.
Når jeg vil oppholde meg Utt ved
«jordvepsern, er det ikke fordi samfunnslivet bos den arter Heg annerledes - det er i store trekk det samme
som er beskrevet foran. Grunnen er
at jeg nylig ble vidne til noe 8001 jeg
26
i'ullwk8llt t'C]lMkln~r fIJI/er 111 !ltk ullm. Ik htRfJrr med Iw<k»e ned Of} ltohUr ~fJ pd
pltJu IllduÅ'Å'eildt Ild (Jr""" (.IV lllre~ fedme. Pil dale ~ladiull1 er ad opplayrtl ell r;od por.jcm
ruert:enærill!l i tanltllU kropp. lÆ"n~ rt8trt:cna:rillfltu blir da fJOll· bntk for i dtn kornmoule lid. for Jlil t1 dtt Mull med rnrlIJidtnt. Fonulldlin~1l4 tid er inne.
aldri har støtt pA i litteraturen om
veps!r.
Min gode venn Karsten, som er
en meget våken og erraren iakttager
av livet ute i naturen, hadde en dag
lagt merke til noe spennende. Han
hadde funnet kanalen som førte inn
til et cjordvepsebol., men åpningen
var så trang at det umulig kunne
være en g&.mnlel musega.ng. Og var
det ikke slik at cjordvepsern tok
gamle musehull I bruk? Det sto det
ihverUall i bøkene.
Det var Ikke annet å gjøre for
Karsten enn 4. stikke hjem og hente
en solid kniv. Han skar Inn i jorden,
og ca. 40 cm inne endte den trange
gangen I et lite kulerundt rom. I
taket der inne hang en gulrød kule vepsebolet. Det var 8 cm i diameter,
mens selve rommet var ca. 10 cm.
Karsten sA straks at det var et
cjordvepsebob han hadde funnet.
Hvordan skulle dette bol kunne
bli større? spurte han seg selv. Et
vepsebol nede I jorden var vanligvis
omkring 40 cm i diameter. Karsten
begynte A. tvile på dette med muse·
hullene. Han ringte til meg og ba
meg komme dit ut.
Jeg måtte gi ham rett. Dette
kunne ikke være cen musegang eller
et naturlig hulrom i jordern som det
pleier å stå I bøkene. Var det virke.
IIg vepsen selv som var bulldozer
her nede i jorden?
Senere på Aret skulle vi få det rik·
tige svar. Vi hadde oppdaget et annet
tilholdssted for cjordvepsenet. Apningen BOm førte ned i jorden, var
så trang at selv ikke vepsen hadde
særlig god plass. Vi avmerket stedet
godt og lovet hverandre å besøke
det igjen.
Så gikk det som sA ofte før; vi
ble begge to alUor opptatt av andre
ting. Først sent i september ble det
igjen tid til å dra. demt. Men hva
fikk vi så se? Kanalen i jorden var
nå sA bred som en musegang, kløver·
plantene omkring var klippet av så
det bare var stumper igjen a.v demog det myldret av vepser!
Den forutseende Karsten hadde
fullt utstyr med seg, og I en fart fikk
han den vepsesikre drakten pA.. Med
en stor kniv gikk han i gang med A.
avdekke bolet, Jeg holdt meg pA
sikker avstand, da jeg ikke hadde
annet utstyr med meg enn fotografi·
apparatet, og det nytter ikke meget
mot iltre vepser.
!klmmelt - utdOOd vtpltbol - ti' død UPI
'tU i 5. daljt IIKllom.pantlertt i et wning,.
11\1', Ddtt boltl hor huld ca. 2.500 indi·
vider - da iberrglld den. IIngtlllllmgde 10m
iku kom til full. tdvildlng til vtpItr fur
l:iN1Utrl lalle inn.
-+
Det var sA sent på dagen at vi
mAtte avslutte arbeidet for denne
gang. Men vi kunne ikke forlate
bolet på denne måten, for da kunne
vi risikere at grevlingen kom og forsynt~ seg med det hele. Vi dekket
det til med grankvister og oppå la
vi noen sterre, tunge grener.
Da vi kom tilbake neste dags formiddag og fjernet grener og grankvister, fant vi den firkantede åpningen som Karsten hadde laget,
muret til igjen. Dette var i og for
seg ikke så mel kelig, men vi mAtte
likevel sperre Dynene opp, for vepsene hadde foretatt tUmuringen med
jord - jord og spytt! Der hvor Ap.
Ilingen hadde vært, var det nå et
felt som var noe lysere enn jorden
omkring. Det lignet mest torr leire.
Vi hadde regnet med at vepsene
ville lukke Apningen med samme
slags tremasse som de bruker til boKarsten vinket meg nærmere, og
da jeg var kommat helt fram, kunne
jeg se den ene vepsen etter den andre
komme fram i åpningen. De fleste
av dem hadde en stor jordklump
mellom kjevene.
Her hadde vi beviset. Jeg ba Karsten fortsette med utgravningen.
Han hadde ikke arbeidet i mange sekunder fer hundrevis av veps gikk
til voldsomt angrep mot ham. Men
han arbeidet ufortrødent videre hans drakt var jo sikker mot veps og litt senere ebbet angrepet ut. Jeg
kunne igjen vAge meg nærmere.
Snart hadde Karsten fått avdekket et hjørne av bolet. Materiale og
struktur var lkk~ til A ta feil av.
Dette var den alminnelige cjordvepsell9 bol.
1kn .,.tlkrlJe tkJ.!jm «(IV 3) «It .,.menfM. I
ck dplK uUer i l:oJ:en foRJU tg<} 09.tmd &Clr·
Mallge (Ill diue cdhM. j""e1IoId' fl-tre
illdillidtr, men !-Mn dl jmli~'id i lu:er "Ut
lommer til full tJtlliHiNfl (mllligtl\.f ''(Ini·
baliøme). AUe tk y/re u/lelle ror lukla med
hVtr ,in. hvile lcKppd. fnnt i diue t'Or da
mpl i pvppuladift. SIL drønt er pd vand·
ril'lfl. Ddlt /ydu ull..4 p4 at 10mfunnet er
pel rdur. Drontne u jo de Mt 10m lållikltr
"tr.
....
27
Av Kirsti Birkeland
.Afange historier ligoer i fremtiden
og venter pd eklg, min venn.
Nom merkelige, nom hverdagslige
historier. Noen opplet;.er du selu,
andre blir Mg fortaU. De tT alle
til lærdom fM chg - om dit uil
forsld. La meg i dag fortellø eklg
en slik historie, bare en liten opp~lse. Den er kanskje 1~ sd
MU almhmelig . ..
Det var i år 1955 det hendte. Jeg
var i Wien på besøk hos min mann,
SOlD studerte der nede det året. Jeg
hadde aldri vært lenger borte enn til
København. Jeg var ung og nygift
og meget spent foran den eventyrlige reisen. Men det A. møte Igjen det
tyske språk første gang etter krigen,
da toget stod ved grens~n, ble som
A. få et støt rett mot hjertet. Sinnet
snørte seg sammen i selvforsvar. Jeg
mAtte da kunne snu; en kultur, om
aldri sA. edel, formidlet PA. det språket, kunne jeg ikke ta imot.
lets vegger, men do kunne altså Ikke
bruke sA skjørt og svakt materiale
her. Dette var noe helt nytt for oss,
og vi gikk spent i gang med A avdekke hele bolet. Det varte ikke
lenge for det begynte A myldre med
veps. Samfunnet var nok helt intakt.
Bolet. var rundt som en kule, og
det målte 42 em i diameter. Rommet
omkring var nøyaktig l cm storre
i alle retninger.
Den virkelig store overraskeL'lCn
kom vi ut for da vi undersøkte hvordan bolet var opphengt i dette underjordiake rom. Det "ar festet. til taket
med mange bjelker, og disse bjelker
var laget av lys, fast jord som var
som betong!
I bunnen av det kulerunde rom·
met omkring bolet var deten ganske
stor forsenkning. Der [ant vi tydelige
merker etter de kraftige vepsekjever.
Det var altså herfra jorden var blitt
fjernet og transportert ut i det (ri vi hadde jo sett. en masse vepser
komme ut av påningen med en jordklump mellom kjevene.
28
Denne konflikten - det spent oppdageiseslystne mot det sårt lukkede - drev meg hit og dit som i en
underlig drøm der nede, mens dagene
ble en eneste kjede av inntrykk fra
teater og museer, fra løssluppent
folkeliv og overdådig vårblomstring.
Do. «Missa SolemniP (høytidelig
messe) av Ludwig van Beethoven
skutle fremføres i Grosser MusikvereinsaaJ, fikk vi tak i stAplasser i en
av sidelosjene, - de var sannelig
dyre nok for fattige studenter. Jeg
hadde ikke ant at d'lt verket eksisterte. Beethoven var for meg nærmest et navn i noteskolen. Endel
klaversonater hadde jeg t.erpet etter
beste evne - og så visste jeg at han
hadde laget noen symfonier - og
dessverre bare en opera. Men tross
mine manglende kunnskaper: nesten
ingen musikk gjorde inntrykk som
hans - og enda hadde han komponert
det meste etler at han ble svakhørt
og til slutt døv. tiS!l8. Solem.nis»
Jeg kunne ikke finne noen timelig
forklaring pA hva denne forsenkning
skulle tjene til, men senere på året,
etter at vi hadde anbrakt bolet i et
bjerketre hjemme hos Karsten, ble
jeg klar over det. På dette sene tidspunkt var bolet likevel dømt tjJ død
og undergang, og derfor kunne vi
med god samvittighet klippe det opp
og studere cellekakene nærmere.
Vi fant ingen dronningcell::!r i nederste etasje, bare arbeidereelIer.
Dro:mingeellene er omtrent en halv
gang bredere enn arbeidereeIlene og
anlegges alltid i ned!!:rste cellekake,
så det var ingen mulighet for å ta
feil. Den gamle dronningen fant vi
da vi plukket cellene fra hverandre.
PlubcJig sto det hele tindrende
klart [or meg: arbeiderne var naturligvis begynt på det grunnleggende
arbeidet med dette siste trinn i byggverket, men da Ramlen og jeg hadde
gra vet bolet ut og flyttet det, innstillte de virksomheten. Derfer var
samfunnet uten nye dronninger.
hadde han aldri hørt selv, bare med
sitt indre øre, men skissebøkene hans
viser hvordan han omarbeidet, strøk
over og formet inntil han var fornøyd.
Kvelden kom. Skjelvende av forventning kom vi inn i den berømte
konsertsalen. Vi var av de første,
fikk god tid til å se oss om. En avklaret harmoni hvilte over salens
klassisk rene linjer. Silketapeter.
:Marmorseyler. Kongerøde fløyelsdraperier holdt til side av gullsnorer
med tunge dusker. Taket dekorert i
glødende farger. Motivene kan jeg
ikke lenger se for meg - var det renessansens mange gjeninnsatte guder, barokkens struttende engler,
rokokkoens hyrderomantikk ? Nei,
jeg husker det ikke. Men et mylder
av skikkelser beveget seg der oppe i
forunderlige, lokkende landskaper.
Fattige studenter fra Norden kunne nok kjenne seg som i en annen
verden, en verden befolket av fyrster
og prinsesser. For en kveld - på
ståplass.
Salten fylles. Det glitret i juveler,
silke, eleganse. Musikerne stemte,
solistene inntok sine plasser. Dirigenten hevet taktstokken.
Nå kommer det snart en brA vending i min historie. Hittil har den
jo ikke vært noe som helst merkverdig. Musikken - denne kraft omkring messens opphøydeord -svever,
gløder, flyter, brenner. bruser over
forsamlingen. Feststemte jeg-ansikter forandrer seg, åpner seg for inntrykk. Glemt er kanskje den nye
kjolen, de trange skoene, friserdamens ublu priser, glemt er kanskje
det punkterte bilhjulet, visergutten
som ble knepet i tyveri, skatten,
kampen mellom Russland og USA.
Glemt. er alt dette foran de verdensberømte kunstnere, som bærer en
dov komponists toner rett Inn i hjertene. En hel sal dirrer av opplevelse.
Kyrie - Gloria - Credo. «Herre, forbarm deg:t - ~re være Gud i det
høyeste. -«Jeg tror på Gud Fadtn.
Som om jeg hadde sett salen gjennom en kikkert, en linse, forsvant
den, ble fjernere og mer enn fjern mens musikken vokste. Plutselig stod
jeg I et fattig, lite rom, i stor stillhet
med musikken tonende i alle sanser.
c... uor pl Jesus Kristus, Guds en·
bårne 801U1, født før tidenes begyn.
neise, gud av gud, lys av lyS ... ».
Jeg stod i et støvete kammer, ved
bordet hos en mann hvis hAnd f6r
i uavlatelig jag og tegnet musikk som
en strøm over notepapiret. HAnden
min hvilte på Beethovens stolrygg.
Jeg kjente stolen dirre av energi, av
vilje, av intens lylten og lydigbel
Del svære båret var grånet, men
kobberfargen glødet enda her og der
hvor lyset traff. Han var kledt i en
brunrød jakke av grov ull. Den var
så slitt og flekket at den vakte medlidenhet hos meg. Et IIl0llhull ved
del høyre skulderblad var revet opp
aven spiker. Kraven skilten. Rom·
met luktet intenst av støv og svette.
Beethoven hadde en bred hånd med.
korte, følsomme fingre og kraftige
knoker. Brede, benete negler. Han
tiltrakk seg en slik oppmerksomhet
at jeg kunne høre alt han skrev pA
partituret, og jeg visste at verden
ikke ante slik musikk. Foran seg
hadde han et ark støttet mot noen
bøker, det arket var plassert slik at
han sA. det hver gang han løftet
øynene fra det han arbeidet med.
Der hadde han skrevet med skjelvende penn: Von Herun - mage es
wieder - zu Herzen gehen. eFra hjertet - mAtte det også. - nå hjertene».
Han hadde skjøvet sammen de
mange tingene pA ;\rbeidsbordet fer
å få plass til å skrive. En kopp med
en skvett brlmt drikke stod halv på
kant og vippet; jeg ville strekke
hånden ut og rette den opp, men ble
stoppet aven brå angst for å for·
styrre. Her, ber og nå, ble noe skapt.
Det var en hellig stund.
Sollyset utenfor ble dempet gjennom den stovete gluggen, tegnet seg
mykt mot gulvet. Korsmerket fra
vindussprossen syntes nesten utvisket. Men ved siden av vindus·
karmen var det en sprekk mellom
bjelkene. Her trengte en solstråle
skarpt inn, fikk alt støvet i dens vei
til IL danse. Strålen tr lff de brede,
nedslitte, umalte gulvplankene og
lySte direkte på en sprekk bvor en
brukket nål var falt nedi. Den glitret
nesten grotesk sterkt I all denne fat·
tigdommen. Rundt om pA gulvet lå
det slengt sammenkrøllete papirer.
Ett av disse arkene ville kanskje
vært nok til å gi en komponist i dag
berømmelse. Men Mesteren forkostet
dem. En stol, skrøpelig, ble truffet
av solstrålen. Over armlenet bang
fattigslige klær.
Plutselig kaster Beethoven seg
bakover i stolen og slenger pelU1en
fra seg. HAnden dirrer, knyttet i
strak arm over nyss beskrevne noteark. Han trekker et dypt sukk. Jeg
ser på det lidende, arrete ansiktet
med en følelse av å trenge meg inn
bak hemmelige SIØf, men kan ikke
rive meg 108. Hans øyne brenner, det
flakker mange farger der inne, om·
trent som hundre.ganger-forsterket
nordlYB, munnen trekker seg til et
grin. og han stonner. Jeg ser hva han
ser: Hans musikk, stort orkester,
vidunderlig sal i klassisk rene linjer,
silke, fløyel, lakmalerier ... Og mennesker. Mennesker kledt i skrud.
velskapte mennesker som har alt sitt
på det tørre, sikker stilling, mat,
hvile - og konsert en gang i uken.
Som henfaller til behagelig nytelse
når Gud lar kunstneren rope over
dem: c- pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet, f6r ned
til dødsriket». En rik frue i salen slår
øynene opp, tilter etter om noen ser
hennes hengivelse. vifter seg med
kniplingslommetørkleet - og vender
tilbake til nytelsen igjen. Beethovens øyne brenner. Han kjenner
melU1eskene. ]'iøllhullet på skulderen
vekker ikke medlidenhet lenger. Jeg
er jo selv i salen. Fruen med lommetørkleet streifet meg med øyne som
ikke så annet enn seg selv.
Sopranen synger, tenoren synger,
koret setter Inn. Det er varmt. Jeg
strever for å komme tilbake dit jeg
er, i et fattig kammer, men rikt på
kraft og And. Det lykkes ikke. Jeg
har mistet foUestet, jeg driver på en
angst·elv mellom dette luksusøyeblikk og skaperstunden for over
hundre år siden i et hus noen fA
kvartaler borte.
Så er verket spillt ferdig. Applaus.
Jubel. Menneskene driver ut av salen
mens de gir opplevelsen luft i flag.
rende setninger. cYpperlig fremførelse» - eVidunderlig konsert» «For en sopran» - eNei, er du her,
jeg trodde du var på. Las PallIl.8St.
Jeg ville tilbake til den fattige
rikdommen, til ham som satt i lønn·
kammeret i grenseløs frihet under
Skaperens øye - men kunne ikke
komme dit mer.
Det er mange år siden dette
bendte. Kanskje du rister på bodet?
:Kanskje du vil hjelpe meg å for·
klare? Men en gang gikk jeg i angst·
forvirring og visste jeg hadde sett et
veldig verk.
Kyrie eleJson.
29
*~~~~~*~*~~~~~*
SJAUARNAIT
J
Av Håkon Gat<semel
Langs steingarden i BJAstoda kom
han Gjeringe-Eljas og han TrollehogNils luskande. Del smaug seg fra.m.
så stilt som del greidde, for dei
hadde tenkt seg pA sjau til henne
BIAstode-Anna, og det trong lkkjc
nekon annen å fA vite.
Det var ikkje sA A forstå at dei
var så svært interesserte i benne
Anna korgje av del, men dei hadde
høyrt gjete at han Grusbole·Jens
var byrja etter henne, og del lika no
berre så som så at han snappa henne
bort frå del så uten vidare. I kveld
hadde del så sett seg føre A. ta seg
ein tur på sjau til henne og hØ)rc kor
ho hadde det, og prøve A forstå seg
på om det var sUk at han Jens gjekk
som han hadde stege lause på turen
oppover.
t:Kor vi skal kome oss inn no dA?1I
cA, vi får prøve døra førsb
Del gjorde det. Han Eljas trykte
ned klinka, men døra var læst innvendig. Del kunne sjølsagt: bryte
henne opp, men det var del ikkje
huga pA korgje.
eVt får no bere oss skikkeleg At
kor det no er,1I sa han Nils og gjekk
ned av dørhella. eVi kan no prøve
glasa og.1I
Dei tok seg ein tur rundt stova,
og såg etter om alle glasa var atthekta. Del fleste var Igjen, men eitt
hadde visst stAtt ope i regnveret og
vorte bute, for ho Anna hadde ikkje
fAtt det meir enn halvveges i.
dIer er det vi Iyt kom2 oss inn,lI
sa han Elias og knipsa med fingrane.
cHer er litt høgt, men vi får finne
oss eitkvart A setje attåt veggen.
Bortmed ladetroppa I Blåstoda sto
dragarvogna hennar Anna.
cDenna skulle passe godt,. sa. han
Nils og drog henne bort åt veggen
sA nær som han greidde.
Id ~
der.
BlAatodetunet lAg så sUlt og frede-leg i halvmørkeet. Ho Anna hadde
nok lagt seg, for det var mørkt i alle
,om.
cSkllJ tru han Jens er komen der
allereide,» sa han Eljas og stogga og
snudde seg til han Nils.
eDet er kje godt A seie, der er no
mørkt allestader, men for det kan..
han vere der. (or dei treng no Ikkje
lys til slikt arbeid», sa han Nils og
heiv etter pusten. Han Eljas var
svær A gå, sA. det var berre sA vidt
han greidde følgje.
-Nei, det er vel sA det.1I Han Eljaa
luska i veg att l slik fart at han Nils
kom attom på ny.
cDu må no Ikkje reise unna meg,»
sa han sA høgt han torde. eDet b.astar
no vel ikkje 80.11 Han sAg rundt seg
og opp mot skogen, han tykte han
Myrde einkvan der. Men no vør det
sWt att, så det var vel berre Innbilling, og han sa ingen ting (\m det
til han Elias.
Han Elias sakta på farten, så dA
del kom oppåt Blåstode-stova, var
del i lag.
Del sette seg ved veggen og kvilde
litt.
eVelt du kvar ho ligg?1I sa han
Trollehog-NiJs og Pllilta ut.
-Nei, eg er kje sikker pA. det, men
det er sikkert oppå kovelemen etter
det eg kan skjønne,1I sa han GjerlngeElias og knytte At skoreimane sine,
JO
J 1..:7.
'7
,.?
I
c<J
<:l~
..""-
• O
l ::1In. I z
Sl steig han Eljas oppi, og aåg pA.
gl8.8el.
.Vi Iyt ha eitkvart A. ta det opp
med,. sa han. <Har du kniv med deg
du Nila?
eNel det har kje eg, men tenkjer
det Iiggein ut i skjylet hennar Anna.•
Han Nils sprang ut der, og kom att
med ein sukka tolekniv.
cDu fAr Betja han Innm.I!d glaset,
og vege foralktig.• Øan leverte kniven
til han Eljas.
Han EIjaa gjor~ det, men glaset
EndA el vassbyttc kom haglande
over dti.
eDera.. døra, kvar døra. er,. skreik
han Elias, steig teil I mørkret og
rulJa over han Nila.
Dei fomla seg tram langs veggen
og leitte etter klinka til stoved.øra.
Det var møde1eg, men del tann henne
til slutt, og stomla inn l stova.
. Del smatt ut glaset, gjennomvite
tlJ akinneL Vaævegen synte etter del
overstovegolvet, og ned etter veggen
rikka "'" lkkje.
cDu Iyt prøve å finne titkvart anna
Ol' 110m kan brukut, så vi får h I
Del nådde marka med ein tung
aikk. Drag:ørvogna hadde dei sparka
vekk dA. del kleiv inn, ... dei Cekk
ikkje stige ned pA henne.
Dei labba ned etter markene, sl
nær skogen som muleg.
cEg lurer på kva 110m gjekk av
henne B11stode-Anna l natt,.. sa han
Gjeringe-E1jas om ei stund. cVi har
no vore pl sjau til henne før i tida
og, men vi har no aldri vorte mottekne så. som l natt. Eg trur mest
det ho har vorte hent tullerusk l det
siste~ Han vende seg til han Trollehog.NIls og smAgreiD.
Han Nils svara. ikkje. Han kjende
på vatnet som surkla I skorne og
tann etter ryggen, og var heilt for·
banna. Ho Anna hadde Ikkje funne
pA. dette Aleine, det var han slk.ker
pA. Men han sa ikkje noke om det
til han Eljas.
Eit stykke nede atøytte del pl
han Grushole-Jens.
illet var så. fint ver at eg greidde
ikkje å legge meg til vanleg tid i
kveld,. sa. han og dampa pA pipa 81.
c.Men kvar i all verda har de vore,.
sa. han om litt, og glåpte på del og
smAlo.
Del svara Ikkje noko på det,
korkje han Elias eller han Nils, men
tusla seg langs bøgarden heimover.
No forsto del så godt begge kven
som sto bak dette fantestykket, som
dei hadde vorc ute for l natt.
Han Jens sto og sA.g etter del med
ein Iyatig flir i munnvikane.
Det hadde vore ei underleg sja.uarnatt.
begge ~A. ein gong.•
Han Nils var lett A. be, og Cann
anart enden av ei gammal greip i
Cjøsmuren.
cDe:nna t:enkjer eg skal klare seg,.
sa han og steig opp I dragarvogna
til han Eljas.
Del tok i, han Eljaa med kniV!:bladet og han Nila med grtipenden.
Det byrja knake i glaset, og det kom
utover Utt med kvert. Der losna
det beilt, og han Elja, opna det.
eNo går vi inn.•
Dei C6r så stillt dei kunne. Del
kom inn l stova. gjennom glaset, og
stiltra seg sA vidare ut i gangen.
Der var stomande mørkt, for døra
Inn I stova var urA.d l Cl til l sll
open.
•Veit du kvar lemtroppa er?
kviskra han Nils til han Elias.
cEg trur eg har henne her,. sa. han
Eljas og famla seg fram langs utdor·
veggen.
Del stanll& litt og lytta dA del
hadde funne troppa. Det var så forunderlcg stlllt på kovelemen. Ha.n
Jens kunne ikkje vere komen. Ho
Anna. var nok Aleine. Eller så sov del
søtt begge to. Det var nok mest truleg.
Han Gjednge-E1jas steig Corat opp
gjennom lemtroppa., og han Trollebog-Nils kom tett etter. Dette høyr.
deøt ut til 1 gl bra. Troppa knirka
ikkje noke serieg, så del kom seg nok
heilt opp utan at del som kanskje
var pA kovelemen, merka det.
Det knirka !iI,evel eiD kvar stad,
og dti stogga og lydde. Det høyrdest
mest ut som lemfjølene gav etter for
eiD kvan 110m sjekk over golvet mot
lemluka.
Det sto i spaning og venta. BrAtt
IrWIte ~t gjennom mørkret, og elt
heilt regnver med vatn kom hUljande
over del.
«Huff,. akreik han E1jas og krøkte
"'" oaman.
cA.. gaula han Nils og datt pl
baken ned j gangen.
Norsk. Døyes
Landsforbund
u"'.
""'d.II•••lLo.lor o.J.,
81I'aI 8nuIIIc'- f, 0U0 I
Joba
v~
du'@u-kDt
~OD:tO'l"
ø-kIiro: 6OtI.0.5.04"'
D ..... Tlduuitll
MeUe!lda1n'e\m H. 5000 Beraen
TborbJ.m 8&oder. red&ktor
Telefon: " OM
DalI.Qtro: 8401.0f.I!!S'
f'wtciro: l S"I
V.r ..lI.d.r.r ........ '
Oppl'onl ..... rb.ld.u
Thor OltholL,
l'..tbot. 181. 3101 Btlen
TV_lIt...I •• t,
JohnV~d.
BTllD U~ 7. 0Il0 l
FUo. . r".ld."
J1.on JobaDll!a.
Xobberrl.ldl&'U k,.
Sooo Drammeu
U •• do ..... r ... ld.l'
ToraU' RInlrM.
Loberprelen O,
OoooJ~1l
Tr,lI.hrh
00.... TrJkkerlA/I,
J"lleDd&IoTf!loen Il, 5000
Berrm
hiet.. : ' ' ' "
I KØ
I krigIit'ene vw en ~ et.e)dn,ektepu
pl byt.ur. De lill '" en lang kø. Ol koaa
ba D:IallDen vente mena bUD Itoillte Rg i
køen. l..aDgt. om lenge kom bUD tilbUe
med ta stykker B-åpe Ol Jo.' 10 boner i
alaDllbilder. LiLt 8ellere PMRrte de OD ny
ill', ber Itillte mannen -ø: opp meDl kona
vente~ Da mannen omsKler kom liIbake,
la bun:
- Fikk du noe!
- Fikkl freate mIollDM. - Jeg ble ,,&Jr..
......,
31
Vønnrttt
l
7
11
12
13
15
19
21
22
23
24
25
27
28
29
30
32
34
36
37
38
39
fl
4.2
44
45
46
48
50
Smerter
Religion
Renne
Pronomen
Etterfølgende
Legemiddel
Ikke falsk
Hele forsamlingen
Jakobs hustru
Hest
Øke hardhet og styrke
Ikke helt
Ame 1sak&en
Uke
Gunnar Trondsen
Fjell. kjent fra det gamle
testamentet
Ikke øvre
Slektning. best. form
Forkortelse
S .... , alderdomssvak
Like
Land
Oven&kte
Er det glass i
Gunnar Nilssen
Nyvakaet
Roykestoff
Ste.mpelavtrykk
Klok
51 45 vannrett, Uertall
52 Underholdningssted
54 Fugl. lie_
56 Endt
57 Like
58 Varige sykdommer
60 SnAJlnger
62 Havdyr
63 Innsjø i Hedmark
Loddrett
1
2
3
Ly1Itne på å SI088
Blomsten
Boliger
4 Første mann
5 Stort lokk
6 Er fangen
7 Deosert
8 Humør, følelse
9 Gjør barn
10 Ekserserplasser
14
16
17
Avdeling
Hjertelig
Husdyrene
18 KIB«_
20 'I're:kant
26 Sveller
31
Land
33
34
35
Hæravdeling
By i 0st·Tyskland
Sted i Akershus
38 På konvolutten
40 AJtså
43
me. selvbeundring,
selvdyrkelse
46 ..... d. pikenavn
47 Læresetning
48 Gjengivelse
49 Ankomme
52 Undervianing
53 Nedbør
55 StAr det høy på
:57 Alene
58 Forkortelse
59 Forkortelse
61 Kjemisk tegn for iridium
•
Løsningen sendes til DØVES JUVa
redaksjon, postboks 181. 3701 Skien.
Innen 8. januar 1969. - Premier (som
blir sendt vinnerne i posten) er:
1. pre:mle kr. 50.2. premie kr. 25.3. premie kr. 15.-
HVORDAN TALER VI MED DØVE?
For den som kommer I forbil'ldetse med døve, melder dette
spørsmllct sec: Hvordan skal Jet kunne sl'Iokke med dem?
Som et svar pli dette sponmlilet, og for 1 clore det lettefe for beUe parter" komme l komakt med hvcn.ndre.
'Ill Yl nedenfor &1 en tluln orientering og noen ..ld.
A. Di: hørende l~rer Ulen anstrengelse sitt 11'I01"511'I11 av
sine omc1velser. For de dove ml det flere ks Intenst
og krevende ubeld til. De hørende herer ordene bH
Clel'ltlltt tUlImer av ganger. og I=er dem pl den mhen.
De dove mi Innove tuneens 0& leppenes stilling for hver
bolutav for li kunne frambringe den rette lyd. 8cknavent ml setles sammen til ord, ordene til setninger,
0& ordenes og setnlncenes betydninc IZfe'. Foltelle
ml den doves ordforrid bli mindre, or derior bør du
l en samtale med døve bruke tt enkelt sprU.
8. De hørende kln kontrollere stemmen og utnlen ved
hJelp av hørselen. De dove kln Ikke det. følgelig blir
de doves stemme enstonig. umuslkalsk og un3turllg.
C. De horende oppfatter gjennom oret det som blir sagt.
De dove mi !e, avlue pi munnen, det som si\. Dette
er mulig fordi hver lyd har sin bestemte, men nesten
eller helt usynllge tunge· og leppestIllIng. Ved hjelp
IV disse stillinger ml de døve danne seg et synlig bilde
av ordene og setningene. FlIlgelig ml den som uler til
dllve ule tydelig, skal avlesingen lykkes.
Nir du kommtr l forbIndelse med dllve, d husk at de
pl. skolen lærer I. ule og avlese, pl. fl. unnuk nær. GI.
ut fn at dll blir forsdtt, og pass sl pl (olgende nlr du
henvender deg elt en dov:
Seill deg 1 - 2 m fra den dove, og phe ae ditt ansikt er
godt belyst, sll mllnnbevegelsene er lette 1 se.
Tal med eydellge munnbevegelser - mest mulig nled
leppene og tungespluen _ men lag Ikke grimaser, da vII
lydbildene bil forvansket.
Tal lin langsommere enn vanlig. men husk at (or lang.
somt er heller Ikke bra. Talen ml være sl naturlig som
mulig.
unge ord er lettere I. avlese enn korte, dee er flere
lyder som kan ses - og setnInger er lettere l avlese enn
enkelee ord; det er lettere for dem som avleser I. sll/tte
seg ell meningen. I en »mule kan den dove ikke avlese
hver enkelt bokseav og hvert ord, men ml. brl/ke sin kom.
blnasjonsevne.
D(m dllve er som regel svært til~keholden og U.mzll,
men Ur du ham forse pl gli. viI samulen sikkert bli In.
teressant, og til glede (or begge parter.
lykke tll!
DØVESKOLENE
Trondheim off. skole (or dwve, BIspegt. 9b, Trondheim.
Barneskole. Opprettet 1825. Styrer: Odd Falkenl!r Berthel/uen. Skolen ur rOrtrlnnsvhi opp elever rra Trondelag
og nordligere fylker. Ca, 80 elever.
tandet. 2-irlge kurs l Jern og metall, møbelsnekkerlog tekstil I egne lokaler. Hove til opplæring utenfor skolen med
opphold I Internatet. Opprettet 1942, Styrer: Toralf Eng.
Plass for 30 elever.
Skdda/en aff. skole (or d.ve, Vetukollen, Oslo. Barneskole
med forskole og obsernsJonsavdellng. Opprettet 18.'8.
Skolen har tidligere hau tilhold pi Schartelokken, ved
Frogner, IArlldsgt. 2 og pi lIndern. Styrer: John Sæbø.
Skolen tar opp elever rra hele det sorlige Norge. ~
elever.
Stovanrer off. skole (or d.ve, Sauda&t. 11, StIvanger.
Forueuelses· 0& yrkesskole for dove og eunghørte piker
fra hele landet. Opprettet 1946. Styrer: Bjørg Holby. Ca.
25 elever.
Holmestrond off. skole (or d.ve, Holmestrand. Barneskole.
Opprettet I Kristiania 1881 som privatskole, med sun·
tilskott. OvertUt av suten 1895 og flyttet til Holmestrand
1899. Styrer: Odin A. Solberg. Skidalen og Holmestrand
døveskoler nmarbeider n1r det gjelder opptaking IV el..
ver. Ca. 45 elever.
Øyer off. skole (or dwve, Hl/nder st., Gudbrandsdalen.
Barneskole. Opprettet 1955. Skolen har tilhold l det tidligere Nermo TurIsthotell, Styrer: Odd Naustvol!' Ca.
30 elever.
Ser,en off. skole (or d.ve, Vestre Torvgt. 201 (Internat og
kontor) og Gyldenprisvel16 (undervisning og verksteder),
8ergen. Yrkesskole for dove og tunghørte ,utter frI hele
Alm off. (romhaldssko/e (or d.ve o, llln,Mrle, Jevnaker.
Tar Imot gl/tUr og piker (n hete landet. 1_1rl,e kurs I
boklige bg. Opprettet 1948 av Uuhnnelsesfondet ror
Unge Dove og Tunghorte. Statsdrevet siden 1952. Styrer:
Per SI,mund Bjørndal, Ca_ 2S elever.
Deves Vel, Hamar. Yrkeskurnr for dove og tunghorte
piker fn hele landet. Oppiving (ørtrlnnsvb i veving. som,
prydsom, strikking. mat og husstell. Kursene varer 8 ho
mlned. Døves Vel drIves privat. Styrer: Sigrid Røssum.
Hjemmet (or o.ve, Andebu pr. TonsbiCr,. Tar Imot dove
som har særllge vanskeligheter og komplikasjoner. Barne·
skole med sta.utilskott. Opplæring I jordbruk og skogdrIft
etc. for ungdom. Gamle- og pleiehjem. Drives ror en stor
del ved private midler. Styrer: Odd lIlJehaug. Opprettet
1931 av Hjemmet for Døve, Nordstrand (1898). Barneavdelingen har plass til JO.
E
Vier etterhvert vokst til en stab pA 24 personer fordelt
pl setteri, boktrykkeri, silketrykkeri og emballasjeavdeling. VI framstiller bøker. blad. forretningstrykksalcer, reklameplakater og forskjellig slags emballasje og display med og uten silketryklt. En del
av hensikten med bedriften er i gl unge døve
en fullverdig rypografutdannelse. l disse
irene bar vi med glede sett vAre unge
lærlinger avlegge fullgode svennepr...
ver og fortsette i faget enten hos
oss selv eller i andre bedrifter.
VAr maskinpark og vArt ut'
styr forøvrig er moderne
og vi er meget interes,
sen i nye oppdrag.
V il De prove oss?
MED HILSEN
M0LLENDALSVEIEN 17 .5000 BERGEN
TELEFON 94996
TE