ORGAN FOR NORSKE DØVES LANDSFORBUND
Transcription
ORGAN FOR NORSKE DØVES LANDSFORBUND
.. ORGAN FOR NORSKE DØVES LANDSFORBUND 1960 1930 1905 1880 Draktpnrade under Bergens Døveforenings 80 dr jubileumsfest. Nr. 18 JULI 1960 Ove Hosen Sørbye & Skattum Telefon 26 018 • 24 696 - Privat 26 725 TRONDHEIM Posefabrikk • Papir. cn gros Fl KENGRO Papirindustri Forhandling av alle orter OSLO FER KFI K - SALTFISK - ILD LAK og KVEITE Levanger Speil- & Guldlistefabrik A.s Sandefjords Sparebank Sølvmedalje Trondheim 1930 Gullmedalje Levanger 1936 Telegr.adresse: Listefabrikken Telefon 89 LEVANGER Norsk Sjømannsforbund Hovedkontor: jømennenes Hus, Grev Wedels pla s 7, OSLO Tlf. sentralbord med forbindelse til innenbysavdeling. 421890 421891 421892 50.000 medlemmer. I Gunvald IIauge Einar Haugen Tb. Sønsteby Olaf Karling Elgar H. Otter en Erling Tollerud Torbjørn Hagen Alf Børnieh Leif Øst1ie Ragnar Kvarnme Ivar Nes. Formann: estfoIDlsnn: Hovedka serer: Sekretærer: J ur. konsulenter: Thorvald Berg's Skipsrederi TEIE pr. TØNSBERG • ••• • Telefon 20 391 Telegrarnaclresse; «Thorberg» Nr. 13 1960 - 41. årg. Bergen, Møllendalsveien 17 Forl.uudsIormanlJ: Eilif Ohna, Erleveien 42a, Bergen Redaktor: Finn Joh(msen, Skippp.rgt. 32, Drammen En stor begivenhet Køb nha n vil i ommer bli brennpunktet for de døve organi a joner i orden, for der kal i tiden 8.-12. august den 9. ordiske Døvekongress finnc sted. Dette er en begivenhet vi lenge har sett fram til, og det er med torc forventninger de mange delegerte fra de fire nordi kc land sctter kursen for«KonO'ens by». Etter 5 lange år kommer døvesakcIls forkjempere i Iorden atter ammen for å drøfte felles problemer. I denne tid er det sikkert noen som har gjort en landevinning for uken vår, og her har kongre en den 'tore mi joo å bringe de erfaringer enkelte land har hø tet, videre til de øvrige land forbund slik at man kan nytte disse erfaringer til å lø e problemer på sine respekti e hjem teder. Den ordiske Døvekongre s vil denne gang få en noe endret form, idet der ved hver diskusjon innledes med et foredrag over de emner som i den siste tid har vært, og fremdeles er, brennaktuelt stoff i den nordiske døvepresse. For representantene, og de som er interessert i døveorganisasjonenes li og virksomhet, vil det uten tvil bli en hcgivenhet å følge med i forhandlingene, som finner sted på ChristiaJibOl'g slott. Her møte kremen blant de norcliske døve, og de innlegg som kommer fram på kongressen, vil nok sikkert bli gjenstand for en skarp og livlig diskusjon. Men der el' også avsatt tid til å lær hverandre nærmere å kjcnne, til å knytte vennskap bånd over lundegren ene. Våre nordiske døvekongresser har alltid hatt en egen jarme. De har vært preget av vennskapets og samarbeidets ånd. For o ,som kjenner dansken organi a jon tal nt og store gje tfrihet, er det ikke tvil om at den 9. ordiske Døvekongre i København vil bli en av de tore! Vi har således noe å glede oss til. Vi vil også nevne at en annen tor hegivenhet finner sted i Danmark uk n før kongre en, nemlig den 4. Nordi ke ungdomsleir. Denne kal holde i Kolding 31. juli-7. augu 1. Di se nordiske ungdomsleire er av stor betydnin(y for ungdommen. Her vil man i lek og idrett utdype fellesskap tanken blant den døve ungdom i orden! Programm t er meget godt og det vil ikkert bli en stor opplevelse for d ltakerne. Vi vil uttrykke ønsket om at våre representanter åvel på kongre sen om på ungdomsleiren må få rikt utbytte av sin reise i Danmark, og at de må repre l'ntere landet vårt på en verdig I1,låte, Red. Luk.5, 8. Når vi får se litt av Guds herlighet og Guds makt, føler vi at vi ikke er verdige til å motta noen velsignelse fra ham. Slik var det med Peter, da hans garn ble fylt med fisk etter Je u ord. Slik var det og å med høvedsmannen, som søkte hjelp for sin syke gutt og som fikk til svar av Jesus: Jeg vil komme og helbrede ham! Han sa til Jesus: Jeg er ikke verd at du går inn under mitt tak. lik er det med enhver om har sett litt av forskjellen mellom Guds herlighet og sin egen syndighet. De synes at de med sitt urene hj erte og sine urene gjerninger ikke kan nærme seg den hellige Gud. Og hvis Gud bare var den hellige og m ktige Gud, ville der heller ikke være noen hjelp for oss. Men Gud er også en kjærlig Gud, som har lyst til å forbarme eg og vi e mi.skunnhet. Vi ser hvordan Jesus, om kom for å forklare Gud for os , ikke gikk fra den nrene Peter, men tok ham til sin disippel og gjorde ham til sin tjener. Og som Jesu hjertelag var mot Peter, slik er Guds hjertelag mot oss alle, også mot deg og meg. Vi synes at vår ynd for alltid må skille os fra Gud; men han lenges etter å gjøre oss yndere til sine disipler og tjenere. Deriorvil han, når vi sier: Herre, jeg er en yndig mann eller syndig kvinne, svare oss: Men jeg vil ta bort di.ne synder, jeg vil rense deg fra din urenhet, jeg vil gjøre deg til min disippel og min tjener. Skulle vi ikke å s are: Takk, Herre Gud, fordi du vil motta meg. Herre! Jeg er en syndig mann, en syndig kvinne! Vis meg din miskunnhet! La meg få være din disippel. Amen., Conr. Svendsen. Kirke, om desværre ikke ses på billedet. Den er også bygget af kong Chr. d. IV. I Kapellet, der ligger lige ud til kanalen, hviler bl. a. øhelten Tordenskjold i in smukke sorte sarkofag. Længst til. bage ser man tårnet af Christian borg Slot, hvor Døvekongressen skal afholde . Slottets historie går helt tilbage til biskop AhsaloD, men fra den tid finde kun «Ahsalon Brønd» i ruinerne under slottet. Slottet er bygget og ombygget og brendt flere gange. Sidste gang 3. oktober 1884. Det nuværende Chri tiansborg er bygg t ai kong Christian d. IX. Slottet bruges dog ikke til kongebolig kongen bor på Amalienbor lY Slot - men til større kongelige fesler og regjeringsbandlinger - og døvekoogre seT. TIL DELTAKERNE I IV NOR· DISKE UNGDOMSLEIR for døve. UngdoIllilleirens adresse: «IV nordiske ungdom.slcjr for døve» D n apostolske højskole, Kolding. PROGRAM: Søndag den 31/7: Deltakerne ankommer. Aften mat og fritt samvær. Mandag den 1/8: Åpning av leiren (dov prest Th. Behrendt, København) Hilsener fra de nordiske land. Flaggheising. Foredrag (døvekonsulent Karvig Rasmussen, Fredericia) Ungdom.arbeidet i de nordiske land. Fottur. Tirsdag den 2/8: Instruksjon i nordisk tegn pråk (konstruktør Ole .Munk Plum). Sport. - Besøk på døveskolen i Fredericia. Onsdag den 3/8: Heldag utfiugt til ejle - Rimmelbjerget - Silkeborg - Herning. Om ettermiddagen og om aftenen er vi gje ter ho Døv foreningen i Herning. København er gennem. kåret af kanaler. Om sommeren sejler de små turisthåde, som giver fornøjelige ture, navnlig når man kommer til Christianshavns gamle bygninger kan man med god vilje føle seg hensat til Amsterdam i Holland. På billedet her ser man til venstre i baggrunden Børsen med 194 sit morsomme dragetårn. Børsen er opført af kong Chri tian d. IV i 1624 til købmændene, for at de kunne have et sted at afslutte deres fonetllinger, og bruges i tadig samme øjemed, omend forretningerne nok er blevet tørre i årenes løb. Overfor børsen ligger Holmens Torsdag den 4/8: Foredrag (forstander Pet r Knudsen). Sport. Di ku jon. Fottur. orclisk aften. Fredag den 5/8:.. Utflukt til Rille og Vesterhavet (Blåvandshug). Film om aftenen. Lørdag den 6/8: Sport eller fottur. Gudstjeneste (døveprest Poul Hansen) Disku· sjon om ungdomsleirene. Avslutning. Søndag den 7/8: Avreise. Hver dag møtes vi til morgengymnastikk og flaggheisning. Der serveres daglig 5 måltider: mor· genmat - frokost - ettermiddag kaffe - aftensmat - aftenskaffe. Leiravgiften: Leiravgiften på 65.- danske kroner dekker hele oppholdet i leiren og utfluktene. I leiravgiften er ikke innbefattet lommepenger. Veksling av penger: Deltakerne kan i leiren få vekslet sitt eget land valuta i danske penger. Leirutrustning: Hver deltaker kan etter eget ønske ta klær med, dog må det anbefales at man tar regntøy og kraftige sko med, ennvidere treningstøy, hvis man ønsker å delta i sport, og badetøy, da vi får anledning til å bade. Alle skal medbringe toalettsaker til privat bruk - men ikke sengetøy og håndklær. ITvis noen har en folkedrakt, ta den med. Møtested i Danmark: ff ver deltaker må selv reise fra dansk ankomsthavn til Koleling. I Kolding vil alle bli mottatt på stasjonen. Og hermed hjertelig velkommen til ungdom leiren. Med vennlig hilsen Danske Døt'es Landsforb. Leirutv. Bertel Bønnelykke Hansen, Arne Hamberg, Oda Kirdan. Døvestevne i Molde Møreforeningen har stevne på Rauma Ungdomsskole 3. og 4. september. En av prestelje i Trondheim og pastor Hammer blir med. Meld deg innen 20. august til Einar Djupvik, Åsestranda. Møt Iulhallig fram! Velkommen! Våre kongress-representanter Da det er noen om ikke riktig forstår at det kunne være nødvendig med hele 4 bergensere blant de 10 som er uttatt, vil jeg skrive litt om våre representanter og om ltttakningen av disse. Alt er nå klappet og klart til den 9. Nordiske Døvekongress i København, og d representanter som er uttatt til å representere Norske Døves Landsforbund er nå klare. Dessverre måtte Alf Melgaard, Vestfold, melde forfall på grunn av sin forretning, og i hans sted rykker l. varamann Rolf Hansen inn. Det var et vanskelig arbeid forbundsstyret hadde da det skulle ta ut de 10 representanter, fordi det var visse hensyn man måtte ta. Det gjelder de som tidligere er uttatt som faste representanter og som skal arbeide innen kongressledelsen og dens komiteer. Disse ble utnevnt straks etter landsmøtet i fjor, og gjelder følgende: Eilif Ohna, visepresident. 2 sekretærer: A1b. Breiteig og F. Johansen. Representant i Nordisk Samarbeidskomite John Vigrestad. Representant i Nordisk Tegnspråkkomite Nils Gjerstad. Disse faste representanter var selvskrevne, og det ble altså 5 igjen å velge, og dis e ble altså valgt: Marit Strømme, Oslo, Karsten Samuelsen, Stavanger, Thorbjørn Sander, Bergen, Harald Størkersen, Trondheim, og Ali Melgaard, Vestfold. Av disse vil Thorbjørn Sander også bli benyttet om leder for den norske gruppe til ungdomsleiren i Kolding, så vi må si at bergenserne sannelig gjør nytte for seg og vel så det! oen bedro og mere erfarne organisasj onsfolk kunne vel neppe velges. Som det hele lå an, var det ingen misunnelsesverdig jobb forbundsstyret hadde fått ved uttakelsen av di e r presentanter, for det var minst 20 av de foreslåtte som var kvalifisert. Vel, det er jo gledelig å konstatere at det er konkurranse om plassene, og det tyder på at det slett ikke er så dårlig bevent med foreningsledere i våre foreninger. Nå vet vi at de uttatte representanter, på en nær, alle tidligere har vært representanter på nordiske døvekongresser og således er scene- vante. At de møter godt forberedt og vil representere vårt foruund med ære, det er vi overbevist om! Vi tror man her har gjort et heldig valg, for de uttatte er en blanding av gammel erfaring og ungt, friskt initiativ. Vi ønsker våre representanter en god tur og lykke til med arbeidet. Red. Døvestevne i Førde, Sunnfjord Det blir stevne på Førde Hotell 10. og 11. september. Mange har uttalt at de vil komme, og hvis nå alle kommer, kan det bli en ganske stor forsamling. Og vi kan ikke unnvære noen! Det ville være greit om der skrev til meg og sa fra om dere blir med. Alt ligger godt til rette for et hyggelig stevne. Velkommen! Ragnvald Hammer. 195 Afs Bryns Patentkontor Harald Bryn Etterfølger av AlFred J. Bryn. Etabl. 1877 Harald Bryn - Per Aubert· A. T. Deinboll Jacob Larsen· Kjell Gulbrandsen Gunnar Lilletvedt Medlemmer av Norske Patentingeniørers Forening Patenter - Varemerker.- Mønstre Tostrupgården,l<arl Johansgt. 25, Oslo ORAS I( værnø Skomagasin A.s OSLO RØRLEGGERBEDRIFT AlS ø. Slottsgt. 29 TeleFon 336890 TRONDHEIM OSLO Kolberg & Sanne A.s Tønsberg Harpunfabrik a.s Arne Sanne OSLO TØNSBERG Blomsterhallen Hamar Bryggeri TØNSBERG Tlf. 21112 - HAMAR Telefon 12229 Øl og mineralvann Lund & Tallaksen Helmer Staubo & Co. FREDRIKSTAD Kongensgt. 6 MANUFAKTUR KO FEK JO OSLO UT TYR VARER SF O S FABRIKKE VIKELA D Årlig prodl1bjon 50.000 tonn papir. Hovedkontor: Vikeland Salg$agent for Norge: F. ARVID A DERSE ,STORTINGSGT. 30, OSLO 80 år jubileumsfesten i Bergen Bel'gen Døveforening markerte sitt 80 års jubileum med en stilig fe t i Folkets Hus mandag 30 mai. Folkets Hus er for få år siden gjenrei t etter brann, og festdeltakerne ble ikkert overrasket o er hvor flott selskap lokalet og de ytre gemakker viste seg å ære. Det var nærmere hundre deltakere, til tross for a t det var en mandag. Foreningens formann, Harald Nesse, ønsket velkoIUmen og presen tert kveldens toastmaster, [ru Marta Sander, som endte Th. ander opp på scenen for å lese opp prologen som han badde skrevet for anledningen: Kong Harald riket samlet ... men tillat os å sIJørre om ikke det var storre å amle dem om famlet - og ingen steds var hjemme, var uten håp og kunnen, som bare øynet bunnen og stille lot eg glemme? A, * den som G • fikk saml·t, hans verk og minne lever, han ånd iblant oss svev'r. udodelig som «Hamlet». * En veldig mur Val' revet, det lysnet og det lettet. Og manO'e tinO' ble rettet. historie er krevet. Men murene Cl' mange, og kam pen aldri lutter; om vi av styrke s rutter, så cr vi lytet fauge. * Vi går med «sten i skoen»; det piner og det plager, det stikker og det gnager i nerv ne og troen. Og«tar vi og vil vi.« (det vil vi. det lykke av os skoen», tenen fjerne» mer enn gjerne) ,i for noen! Vi makter det jo ikke det smerter, og det nag r. I alle våre dager det nådelost skal stikke. Men skaIll få den om klager! Er skjebnen tung å bære, så kan vi saktens nære et håp om bedre dager! Og gjennom vår forening vi kj emper og vi bygger, vi. lemper og vi. trygger, vi finner mål og mening. Foreningen er senter for alle byen døve, der får vi. evner øve, der mot og kraft vi huter. Og mangler vi det ene, og savner vi det andre, så hjelper vi hverandre. og ingen står alene. Og håpet, håpet bever; at de som kOIUmer etter må finne større pletter hvor solen spiller, lever. Så leve vår forening, og la o s sammen dyrke og pleie den, og tyrke og øke den forgrening! Så ble en fin suppe servert, og så var turen kommet til festtalen. Som seg hør og bør, ble den holdt av formannen, Harald Ne 'C, om sæl-lig dvelte ved hva foreningen hadde betydd for de døve i de 80 årene om var gått, oppgaver som var lø t, samarbeidets betydning, og betydningen av at medlemmene stadig var villige til å gå fullt inn for arbeidet i foreningen. Etter to runder med nydelige karbonader med grønnsaker, fikk formannen j or ke Døves Landsforbund, Eilif Obna, ordet. Han nevnte bl. a. at det er meget viktig for forbundet at foreningene arbeider godt, og det ar en glede for haJll å kunne ~i at jubilanten er blant de foreninger om virkelig gjør godt arbeid. Foreningen tenker heller ikke bare på eg selv, den har alltid ært illig til å ta på seg oppgaver for Landsforbundet og har gjennom tiden stilt fler av sine beste folk til dispo i j on for forbundsarbeidet. Etter isen fikk pa tOr Bonnevi Svendsen ordet. Han nevnte at det han før t og fremst hadde lagt merke til i forbindelse med Bergens Døveforening gjennom årene, var elet gode amhold blant medlemmene. Det har alltid her ket en god ånd i foreningen, og den har vært ualminnelig tabil. Så gikk han over til å underholde oss med noen av lne fornø elige hi torier, og luttelig takket han for maten. Man samlede nå rundt blomster- og gavebord mens bordene ble ompla ert i en fei, og så kom praLen i gang for alvor. Kaffen ble ervert, og derpå slapp gratulantene til. Pastor Hammer hilste fra Døve Menighet, tyrer Eng Ira yrke koIen for døve, fru e se fra Døve Syforening, Helge Kj ølleberg fra Dø es Idrett klubb, ils Gjer tad fra Dø e Trykkeri .s. Det vanket både gaver og blomster. Tidspunktet var nå kommet til «kveldens clou», det virkelig originale innslag i fe ten, nemlig en draktparade. Drakter var utlånt fra Den ationale Scene. Med Ohna som konferansier ble parene presentert: 1880: Et par av den bedre borger"tand (Bjørg Seheiene og An· dor Arnesen) kom på søndagsspa ertur. (Bergens Døveforening ble stiftet øndag 30. mai dette år, og nå fikk vi altså e hvordan folk gikk kledd på sLiCtelsesdagen.) 1905: Bergens Døveforening feiret 25 års jubil um, og Berit Bjørø 197 Tur til Bergen Av G. S. C. l eg hadde ferie til gode fra i fjor, og da benyttet jeg den til å reise til Bergen, i festspillene uke. I den· anledning kunne man få 40% reduksjon i billettpris, og da Bergens Døveforening kulle feire 80 årsdagen på denne tid, var det en fin anledning for meg å komme dit. Men jeg måtte kjøpe billett til fe t pillene for å få reduksjonsbillett. leer kjøpte da en femkronebillett, men det lønnet seg likevel. Reisebyrået var o s som vanlig behjelpelig med billetter osv, og (Grim tad) og Norvald Eikenes kom anstigende i fe tantrckk. 1930: Anne Grimstad og Sverre Bjørø vi te oss hvordan man kledde g når man gikk på byen på d n tiden da foreningen feil' t 50 år jubileum. 1960: Mary Fristad og Harr Ellingsen kom lentrende og tok eg en feiende rock'n roll. Parene fikk i tur og orden kolo salt bifall, og denne draktparaden var vel noe av det mest populære om er vist fram på noen jubileumsfest. Parene pa et glimrende inn i sine roller. I mellomtiden hadde oa trna teren lest opp innkomne telegrammer. Nå startet polouaisen med «mannequinene» i teten, og etterpå svingte festlyden . eg lystig i dansen til ut i de små timer og oppbruddet satte punktum for en meget vellykket jubileumsIe t. Fe ,tde/taker. P .. På fe ·ten ble Ole Fri tad overrakt en gave fra foreningen om en takk for hans pliktoppfyllende irke som vaktmester i døveforeningen. Han har i en rekke år vært en utmerket mann som i ikke kan unnvære. Videre ble Rikka amuel en og An gar Breiteig overrakt blom ter for å ha pa sert 50 års medlemsskap i foreningen siden iste jubileum. Brita Skogside hadde likeledes passert denne m.ilepe1, men hun kunne ikke være til stede, og hun ble i t den vist oppmerksomhet på anncn måte. Blant gavenc som foreningen :fikk, vakte særlig en tor bokgave fra Åslaug og Birger Breiteig oppmerksomhet. D.s. 198 kulle også ordne med hotell. l eg sicr o , for min datter Lillemor ble også med på turen. Alt var klappet og klart da det dagen før avreisen kom oppringning fra byrået om at noe hotell kunne vi ikke få. l eg mistet ikke hodct, men sendte re olutt telegram til fru Martha Gjel' tad, utcn nærmere forklarin.er , at hun måtte møte oss på stasjonen i Bergen. Hun forsto hensikten og på null komme null Ol'dnet hun med innkvartering via KristoIIel' og Bertha Einarscn, gamJe kjenninger av meg fra skoletida. Tusen takk, alle tre! En vakker søndag morgen ankom vi til Drammen ved 9-tida, og ventet på Hondo -toget som skulle gå om en time. Min før te tanke var å avlegge bladets rcdaktør en fransk visitt på mOrerenkvisten, men å lurte jeg på om han fr mdeles so i sin gode seng eller gikk omkring i stuene i in Fy-jama . D t ville være uhøvisk, så jeg lot det være til n annen gang. Fra Hønefoss-toget kunne jeg Vik gje tgiveri på Flå, hvor jeg tilbrakt deilige uforglemmelige dager på fol'eningslederkur i på ken, ammen med 24 dø c pluss Albert Breiteig. Vemodig å tenke på d t! Jo lenger vi reiste, dess villere ble naturen. Fjell, fjell, snø. is, isflak på annene, værbitte gårder, au r, lam overalt, heggblomster på trærne og gåsunger. En slik el om natur på vårparten måttc virk b hagelig gåde fy isk og psyki k. Især fra Finse var naturen så eventyrlig, men akkurat de vakreste naturpartier på den trekningen stengte mange tunneler for o . om bekjent r det ca. 300 tunneler på den strekningen. Thorali Ring o, læregutt på Døve Trykkeri. sa til meg at når han reiste den veien hadde han lyst til å hoppe av toget for å havne på disse vidund rlige traktene. På stasjonen i Bergen den kvelden møtte fruene Gjerstad, Einarsen og Aa e opp. Like etter støtte vi på es, fruen, barna og andI døve. es e har fulgt kong Frederiks eksempel ved å produsere 3 pikebarn på rad, men de var riktig søte og kjekke, så han har god grunn til å være en stolt pappa. Litt utenfor Danmarkspla traff vi jølve Nil Gjerstad ifort sport klær og rygg ekko Han var nemlig på 3 dagers dugllad på døveforening n feriehjem sammen med sine elev r. Hvorlor det lille toreret heter Danmarksplas ? lo, fordi berg n erne villc h dre dan kenes minne for dere heroi ke hj lp omhet mot dem under vår 5 år okkupa jon. Hergen er e dand t hovedstacl og Norge ne tstør te by, det vet vi alle, men de lerreste et vel at det var kong Olav Kyrre som grunnla Bergen. Histori n forteller følgende: Det må ha vært en solfylt junimorgen at Olav yrre for omkring 1000 år sielen h sluttet eg til å anlegge kjøpstaden Bergen. Hva historien mener med at B rgen måtte være grunnlagt n solfylt junimorgen er meg en gåte, men Bergen er vidunders jønn med det rike blomsterilor tidlig i juni - ubeskrivelig. Det Cl' en o erra kelse for turi tene. Kanskje især for yelen folk, å se Bergen, i «Pollandet» I'om en blom trende by med roscr og rhoclodendron i viclunderligt· faruer i de hengende hagel' oppover. kr 11tene og flammende hagtorn i høydens gront. ygårdsparken er om ell ydens botanisk hag. D t skyldes vis t det milde Atlanterba •klima. Bergensernp Cl' om kjent lokalpatrioter. At de elsker sin by på ondt og godt er ganske naturlig, for cl res byer veldig rik på kuJtm og hi torie fra ill en år. Av de mange gamle vakre bygninger knnne man for tå at de var bygget i byens tidligere kjente elmaktstid. Byen har også mange gamle kirker og klostre i gotisk til, fra J 200 tall t. å blir vel Tegn og Tale' lesere trøtt av å lese om bygningene, men de vil kanskj e høre en hi torie om hva en pre t i 1850årelle gjorde m d englebarna rundt om prekestolen i Mariakirken. Hi torien lorteller at de i Bergen var å blyge i 1850 åren at en prest Lant det veder t. ggelig at de yndige nglebarna om framlei tår rundt preke tolen i Mariakirken var splitter nakne. Det ar et nederdrektig syn for menighet, prest og klokker ås' på diss englebarna. Hva gjorcle pre t n? Han la sjal om de lubne, nakne us1..)'ldige englebarnas hofter. Men de små nakne barn rundt fontenen som var reist på Torvalmenniogen i 1857 slapp å få klær på seg. Vannet sprang så underlig ut i luften Hva tenker T. H. O. på? I pressen har man i disse dager kunnet lese om ennavneendring som Tuberkuløses HjeLpeorganisasjon foretar fra J. juLi 1960, i det organisasjonen fra da skaL hele« Y rkesvaLghemmedes Landsforbund T HO». 1 sitt organ «Trygd og Arbeid» nr. 6/7 i år kommer T.H.O. nærmere inn på bakgrunnen for sitt vedtak. Det heter her bL. a. at hensilcten er å åpne organisasjonen også for andre grupper av yrkesvalghemmede - flfTst og fremst dem med lunge- og hjertesykdommer - til en samfunnsmessig losning av sine sosiale og økonomiske problemer. Det heter i samme blad videre at la,nd styret i samme møte der vedtaket om navneendring ble foretatt også vedtok «å styrke samarbeidet med de andre organisa joner av yrkesvalghemmede». orske Døves Landsforbund er ikke alene om å steile over det skritt Tuberkuloses Hjelpeorganisasjon her har tatt. At organisasjonen utvider sitt arbeidsområde er prisverdig, men at det antar et navn som er nesten likt det navn som nå i mange år er benyttet av Landsnemnda for Yrkesvalghemmede, det er meget betenkelig. Formannen i Landsnemnda, Knut Willoch, er også formann i T.H.O. Han har ik/fe sørget for at Land nemnda har behandlet denne sak på forhånd, og vi kan ikke forstå annet enn at han nå står særlig ut att for kritikk nå når medlemsorganisasjonene i Landsnemnda står overfor et fullbyrdet faktum når det gjeLder T.H.O.s nye navn. orges Vanforelag og orske Døves Landsforbund har endt protestshiv til T.H.O., og VåT organisasjon ha,r bedt Landsnemnda om å ta opp saken hurtigst mulig blant Nemndas medlemmer. Vi kan ikke skjønne at samarbeidet mellom T.H.O. og de andre organisa joner i emnda kan bli styrket ved det shitt som nå er tatt av T.H.O. Etter vårt syn er det bare egnet til å skape splid, og vi er ytter t bekymret for hvordan det nå kal gå. Det vil ikke bli lett for almenheten å holde rede på tingene med de navn vi nå kanskje skaL bLi nodt å operere med. Vi venter spent på hva T.H.O. og Landsnemnda nå gjør. "-....._ - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - til fryd for de frisyntc mennesker, men de om bodde i de må husene litt lenger fra Torget, kalte fontenen gud bespotte! e. Der var og er framleis et meget livlig fiskeliv på Torget. Historien forteller om en Petter om kjøpte 3 åler på torget. Han bar dem i et tørkle. Da han så fontenen, kom han til å tenke at det var lettvint å skylle ål ne der. Da ålene kjente vannet, kom de tillive igjen og krøp ut av tørkleet og svømte vilt nmdt i kummen. Petrer ble fortvilet og skulle til å gripe dem, men han fikk vann over seg å han ble dyvåt. Folk, i ær mange barn, kom til og hjalp ham å fange ålene. Da var de tilslutt blitt slappe av å kjempe for livet. Nå er fontenen forlengst blitt fjernet. Torv- almenningen er blitt en bred gate, og den var pyntet opp med vimpler og flagg på begge ider i anledning festspill nes uke. Både stor og lille Ltmgegård vann er maleri ke med et rikt fugleliv. Det ble fortalt at begge Lungegårdsvannene var for 60-70 år iden frosset til t kk is om vinteren i månedsvis, lik at det var stor ferdsel av kjøretøyer, sleder, til byen, Fløen og Møllendal og omvendt. Folk dyrket ivrig porten ved å renne på skøyter (sj ser) på de vannene. Det ble fortalt at en Malene fra Fløen var fabelaktig runk til å skriv med vakker feilfri skrift med sine« jeser») på kong O car den førstes navnetrekk på isen, hvilket hlm ellel', ikke kunne gjøre på papiret. Skriften på isen var å flott at isen var fredet hele dagen tterpå. I gamle dager var der om høstkv Idene ofte et så rikt ild fi ke utenfor Fløen at de stengte lang hele Møllendal landet. å er Møllendal blitt et industri- trøk, og i Møllendalsvei TI ligger et tort industribygg med verksted r og kontorer. Huset tilhører far til Marta SandeT. I den bygningen holder Døve Trykkeri A. til og kontoret for I .D.L., like å eskefabrikk og silketrykkeri som tilhører Albert Breiteig A.s. Det var tore, 'olrike verksteder og kontorer. Og så flott utsikt over Bergen! «Så nydelig utsil... dere har h rira», sa jeg til faktor Thorbjørn Sander.» - «Vi har jo ikke tid til å e på utsikten», sa han. 199 Harald L)'che & CO. Otto Koch A.s DR mEN - Etab!. 1874 Tclcfon 83 79 70 Boktrykkcri - Offsettrykkeri Rotasjonstrykkeri - Bokbinderi Posefabrikk - Bokforlag - Musikkforlag ord·· orges størstc manufaktur- og ut tyr magasin BODØ Samvirkelagets Kafe STEINKJER KREMASJONER Kafe - og middagsrestaurant ml selvservering BEGRAVELSER Tlf. 33 23 24 • 33 22 46 - Privat 335569 - 694372 Brødr. Melby's Konfeksjonsfabrikk Helgeland Bilruter A.s MOSJØEN pesialitet: BAR EKO FEK JO Ruter over hele indre Helgeland. Korresponderer om sommeren med svenske busser over Krutvatn og Umbukta. kyttvn. 10 FREDRIK TAD Telefon 5484 Brødrene Sæbjørnsen A.s STE Bruusgaard Kiøsterud & CO. SIIAMN DRAMMEN Hvalstasjon og sildoljcfabrikk Fryseri og fi keoppkjøp Telegramadresse: «Brusgards» Sentral bord: 83 54 90 A.s Framnæs Mek~. Værk." ted Skipsbyggeri og mek. verks/ed Telcgramadres e: «Verkstedet» SANDEFJORD N ei, det kunne jeg forstå av al'beidstempoet på trykkeriet. Folkene, både lærlinger og utlærte, yntes å trives i arbeidet. For en glede å hilse på Toralf Ringsø og Gunnar Sundby igjen fra foreningslederkurset på Flå. De kjekke guttene er nemlig typograflærlinger. Reidar Brenden ble jeg også presentert for. Han er ikke bare omtalt i T. og T. men også i flere aviser for hørende, for eksempel var det en stor spalte med bilder av ham i«Vi menn» og «Det ye». Jeg var glad over å få hil e på en å ung berømthet, men han yntes å være uanfektet av all berømmelse. Faktor Sander viste meg forskjellige maskiner, også hvordan ordene og b k tavene settes sammen før de kommer på trykk. Jeg er dessverre ikke inne i setternes fagspråk, men jeg ser jo forskjellen på arbeid metodene i trykkeriet før og nå. Jeg husker hvordan de før atte orden sammen i «Nordland» og «Noreg» trykkeri. Men så er jo arbeidsmetodene i alle yrker blitt mye lettere. l sjefstolen på det IY'e kontoret satt disponent Albert Breiteig, som alltid opplagt og milen de. Så ut.rolig at han om har n å stor arbeidsbyrde som forretningsmann g medarbeider for døvesaken likevel kan ha tid til å hjelpe og oppmuntTe dove . .l eg ble også -vist om på hans fabrikk og silketrykkeri . Nestformannen der, som elver døv, var veileder og forklarte meg om de forskjellige arbeider der. Det var interessant å s hvordan de for kjellige farger kommer på plakatene, og jeg kjente mange av dem ha forretningene i gamle Tønsberg. Om kvelden var det fest, Bergens Døveforenings 80 års jubileum. For en fryd for meg å treffe å mange kjente igjen. Pastor Bonnevie-Svendsen var der også. I den anledning hadde han på seg den gullmedaljen han fikk fra N.D.L. Den samme medaljen satte han tørst pris på av alle de ordener og medaljer han tidligere fikk fra utland og innland. J eg husker hvor rørt han ble da han ble overrakt medaljen, men det ble vi jo alle sammen og amtidig meget glad på hans vegne. Pastor Hammer var akkurat som før, han husket alle de møtene han holdt for Vestfolds døve. Det lange festlige bordet til 100 gjester var vakkert pyntet. Fru Marta Sander var en utmerket toastmaster. Hennes mann Thorbjørn, «de døves Nordahl Gri g» le te en prolog han , elv hadde diktet. Resten av referatet fra festen samt prologen overlater jeg til andre, men jeg kan ikke unnlate å :refere et vers av Sanders prolog som trefI'er spikeren på hodet: Men skam får den som klager! Er skjebnen tung å bære så kan vi saktens nære et håp om bedre dager. Dette vers må vi huske om noe leit skulle hende oss. Formannen Harald N esse talte og kåserte om sin forenings historie. Svogeren hans, formann Ohna i N.D.L., talt.e også blant annet om de døves problemer. Begge vogrene boldt lange taler på flytend norsk uten manuskript. Godt gjort! Veldig applaus. Som sagt skulle jeg overlate referatet til andre, men jeg kan ikke la være å forteUe at den draktparaden som eIe eIøve sjøl oppførte var meget morsom. Så var eIet polonai e, dans, leker osv. Først ved 2-tida tirsdag morgen avsluttedes 80 års j ublleumsfesten, som jeg ent vil glemme, og som går over i Bergens Døveforenings histOl'ie. Etter noen timers søvn husket jeg es es tale på festen om barnehagen for de hørselssvekkede, og var meget ivrig etter å besøke den. Der ble vi mottatt av lærerinnen, frk. Aksdal, og hennes 2 assistenter. Der var 12 barn, noen av dem var døve, andre hørestumme og hør elsvekk de. Frk. Aksdal fortalte at de gjorde store framskritt. Det var også inter ssant å se hvordan hun snakket med barna og de anstrengte seg for å forstå henne. Jeg tenkte ved meg sjøl at det måtte være tungt for foreldrene å skille seg av med dem langt borte fra hjemmet i så altfor tidlig alder, men det var en fordel hvis de bodde på samme sted. Da vi kom ut fra barnehagen gikk vi til en stor, rund ny bygning. Hva var det? Svømmehall som bergensern har fått i år. For en herlighet å sitte i eIe smakfulle stolene og drikke bergensk traktekaffe og samtidig e på de badende som stupte og svømte i bassengene. Svømmehallen har internasjonalt ry og skal visst være en av Nordens vakreste. Det hanseatiske museum på Tyskebryggen er som de fleste tror et museum, men det er virkelig en gård med samme stuer, med innredning, farger og inventar som er urørt bevart fra den hanseatiske tid. Det er et langt kapitel å skrive om den tiden, men som man vet var det stor fiskehandel mellom Nordland og Bergen. Derfor var det morsomt å se de kjente nordlandske navn i den store oppslåtte boken inne i museet. Like ved bordet mcd den boken var der et lite lukket kontor med fjærpenn og føtter med klør av et kappet haneben. Kontoret var brukt som handels- og postkontor. Det var nemlig utdelt post til bergen erne fra det kontoret en gang om året. Hanefoten med klør var brukt til å klø seg med. Vi gikk også 0PI) den trange smale trappen til loftsrommet med antikke ting fra fordums dager. Ved veggen var der en veggseng med lukket lem. Det var c1skerinneseng. Vegg i vegg med elenne seng var kombinert arbeidsrom for 9 arbeidsfolk. To menn lå sammen i de små trangc sengcne med lem for. Ingen luft. Formannen hadde egen seng på samme rom, om dagen måtte han stå i sengen med lukket skapdør som hadde 2 små huller, (inspeksjonsøyne). Gjennom de huJlene speidet formannen etter arbeidsfolkenes tempo. Gjorde de ikke sin plikt, fikk de fem pryleslag med fem spisse spiker på stokken. .l a, det var umenneskelig, så vi skal ikke alltid si «gode gamle dager» som vi ynder å si rett som det er. Langs Bryggen var det nothus tett i tett. Mange av dem er nå ominnredet til butikker. Men det luktet også av tørrfisk og klippfisk. Og jeg husker at jeg i min barndom ofte var på jaktfartøy med klippfisk til handelsstedene og værene. For lnoro var det. Ja, den slags tørm k er Kri toffer Einarsens livrett. Han fortalte at han som ung gutt var glad i å tygge på tørrfisken. Iordmenn er store eksportører av den fisken til utenlandske markeder, men merkelig nok er de lite flinke til å lage velsmakende retter av fisken. Gjennom de mange trange bryggegater kommer man opp til Sehjøtstuene - et historisk hus 201 fra 1200-tallet, sies det. Der er gildehaller med lange bord, benker, stoler m d gyldenlær, tinn og kobber. Det første inntrykk man får der er at det kun var fornemme folk som holdt selskap eller splei ngo Schjøtstuene var formodentlig i likhet med. Handelsstandens hus nå. - Men det ar også en slag, eksamensskole for vordende kjøpmenn. De måtte gå gjennom en meget hard skole lor å kunne bli dyktige og harctføre. Som eksamensfag måtte de også kunne svømme under seilskutene og i tillegg måtte de plasere over den øvel'ste bjelke kokende vann i store gryter i grillhuset i Sehjøtstuene. Kunne de ikke klare disse prøver, ble de endt på Fattighuset, til skam bådcfor seg og familien. Hva vitsen var med slike prøver for en vordende kjøpmann, er uforståelig, men som vi vet var det mange skikker og lover som var annerlede enn det vi nå opplever. Det var så interessant og besynderlig å se de mang forskjellige kjøkkenredskaper i grill-hu et i Schjøtstuene. Munke- og vaffeljern uten huller var meget brukt på den tiden og er fremdeles oppbevart. Men hvordan var oppskriften på munker og vafler?Det er meget å fortelle om den bygningen, men jeg får hoppe over det og heUer forteUe om {{Gamle Bergen.» Det er en liten bydel med gamle hus, gatel', hager, butikk osv. som er et museum og som ligger på et meget idyllisk sted. Slikt mu eum finnes i.kke maken til i hele verden, fortelles det. Derfor er det stor utfart dit fra alle land. Først gikk vi inn i Martens Bakerihus som var bygget i 1728. På den Wle høye disk i butikken lå en ,ekt med 2 skuifer og lodd i gram. Bergen var kjent for sitt gode bakverk i gammel tid - der var f. eks. bakt en stor rund kake med fryn er og svære rosiner oppi - den het «Brudekaken» og så anis-kriu/!le som da kostet 2 ore stykket. Ved butikken val' der et bakeri med bakerovn i veggen og ovenpå hadde baker-lærlingene soverom. På den tid pleide de å ha kost og losji hos bakermesteren i lær tiden. Vinduene i bakerhuset var fra 1700-ta11ot og vel bevart. Når baker-ovnen var blitt tilstrekkelig va:rm ble glørne raket ut og ned på gulvet og slått vann på. Som brensel brnkte man langv d, og trekull av de sloknete glørne var alminnelig salgsva:re til stryke- 202 jern ne. Så var det syerskens hu , ct meget lite hus med stue og kjøkken. Stuen var brukt både til sove- og al'beid rom. På sybordet sto eu-trådet symaskin og et pipejern til strykning av kapper som var meget brukt som pynt på kjoler og nattøy. Fotside kjoler med for, kantebånd i de vide skjørtene og 12 spiral-stenger og masse hekter i kjolelivet. Sømmen med spiral-stengene måtte yes over med paletter eller håndsydd nor. For søm av slik kjole tok sydamen kr. 2.-. Var bun meg t flittig kunne hun klare 3 kjoler pr. uke. På kommoden hennes lå en heklet duk med nynser - likeså pyntehåndkle og sengeteppe som også var heklet - og en brodert nålepute i korssting. Sådanne ting var meget brukt i alle hjem, og jeg tenkte ved meg sjøl at de kvinnene på den tiden var ualminnelig flittige med hendene sine. Sånne ting var også til salgs i butikkene, og de var i oppbevaring i bu tikken som også ligger i Gamle Bergen. På hyllene såes tøyruller av råsilke, bommesi, ubleket lerret osv. - og vevet verken i grå og rod farge som var sydd til underskjørter, reiver og barnetøy. Alminnelig skikk den gang var å vøpe de arme babyer med reiver . om mumier, for at de ettcr datidens gamle overtro ikke skulle bli hjulbent. Stakkars hjelpeløse må barn som av ovennevnte grunn ikke kunne bevege benene fritt. I kjøpmanns- og kipperhu ene var der mye av gipsgjenstander på etageren om var i alminnelig bl'Uk overalt. Heklet sofaløper over plysj sofaen og heklete brikker på ryggen til tolene osv. På golvet store tepper som var sydd opp av filler og så var fillene etterpå kli.ppet opp å teppene så ut som de flomsete. Store sove æreler med himmelseng og blomstrete vaskefat. .To, storfolk bodde bra, men hVOl' lå deres tjenestepike eller pia som hun før het? Hun måtte ligge på benken på kjøkkenet eller i et meget lite mørkt kammer like ved kjøkkenet. Hun hadde som kjent en meget lang arbeidsdag med den vimlenrle lønn av kr. 30.-,40.- i året. _len ofte ble hun forfremmet til dadda og kunne være i samme familie i mange, mange år. Nå er huslljelp gullvare. I det lysthllset om ouså var i Gamle Bergen komponerte Edvard Grieg musikken til {{Peer Gynt». Ellers ar slike lysthus også brukt til dukkehus andr steder. Etter en deilig formiddagskaffe hos fru Aase, og en god middag hos Einar en, var vi på lang sightseeingtur sammen m d lbert Breiteig. Vi kjørte bakke opp og ned - gjennom både trang , krokete og brede gater, forbi gamle og nye hu om hverandre. Plutselig så Breiteig på meg med et blink i øyet, idet han pekte på en stor bygning: {{Ankomsts tasjon til Bergen». ??? Fru Einarsen dyttet smilende til meg: Han mener {{Fødselsklinikk». Jo, nå så jeg at bygningen lå å nydelig til i herlige omgiveIer, så nye Bergens-borgere blir utvilsomt godt mottatt på «ankomststasj ouen». Vi var også i Fantoft stavkirke J akohsen og Larsen, Oslo, vant om ligger ensomt og vakkert til i etter fin innspUl't. en skog. Etter å ha kjørt over Drammen Doves Bridgeklubb PuddeJjordsbroen, om bergenserne er meget stolt over - og gjen- arrangerte en jubileumsturnel'ing i nom den 5 kilometer lange Eids- pinsen som strakte seg over 2 vågtuooel, kom vi fram til Brei- dager, i anledning klubbens 5-årige teigs smakfulle hjem. Det ligger beståen. Turneringen hadde samlet høyt oppe med vidunderlig utsikt deltakere fra Gøteborg, Uddevalia, over øyer, holmer osv. Unge fru O lo og Drammen, og var fylt Breiteig dekket et ferdig kaffebord av spenning til siste slutt. Det cl' fOT vi kom. Ansgar Breiteig, som sjelden å se en turnering med så holder seg godt tross sine 73 år, jevne spillerunder om det al' var også tilstede, så vi hadde en denne gang, og at den bød på overraskelser må man si, selv om megC't koselig prat alle sammen. Mens jeg skriver dette, husker det også denne gang ble de ~amle jeg den kjente døve bergenseren «rever» Kåre Jakobsen og Johan Olaf Ol en anne ord ti} meg på Larsen, Oslo, som dro av med festen: «Den som ikke har vært i førstepremien. Paret Woll og Hansen, Drammen, lå det meste av Bergen, er ingen noromann.» D rIor sier jeg: Reis og se Bergen, tiden på lederplassen med Kindal og Ander son, Gøteborg, like etter, men bruk øynene god t. men de tapte stort den siste runden og re ultatet ble at de havnet på en noe be kjeden 3. plass. Killdal og Andersson holdt stillingen, N mens de gode Oslospillerne J akobsen og Lar en gikk sterkt fram i siste runde, og kunne inkassere 5 en fortjent førsteplass med et forsprang på 12 poeng! Dette vi er Av Nils Andersen at de har eYIleu til å konsentrere seg når det gjelder. Noe overKDKn raskende var det at paret StaED9864 grim og Sivola gikk bort å besatte 1063 en pen 4. plass og dermed berget 6 den vakre j ubiJeumspokalen som 1063 97 N K2 -~ Drammen og Omegns DøveforeKnl03 yl ø ning hadde satt opp til beste 2 KKn942 I 85 EKDKn ·-5manns lag, til sin klubb Oslo 98752 Døves Bridgeklubb! Godt gjort, E 8542 karer! 75 Turneringen ble fulgt aven inED7 teressert skar tilskueI'e, hVOl:av 1043 Med Nord som gi ver melcltes sllk: hele 40 tk. kom med bu s b'a ø. S. V. Gøteborg og Uddevalla! Mange l hj. pass l spar l gr. ar også kommet fra Oslo, og de mange tilreisende satte avgjort en ras « dobler 2 kl. spiss på arrangementet. Det var 2hj. « 2sp. pass 4 p. « pass « hyggelig for os. drammen ere å Vest pilte ut kl. K og fortsatte være gjen tand for en slik oppmed esset. hvilket var det hesle merksomhet, og vi skal Ila dette i motspillet.' Spilleren p~rcrte imid- erindringen ved senere anledninlertid godt. Han stakk ilcke med ger! Som utmerk t turnering leder trumf på bOl'det, men kastet ruter. fungerte dyktige Nils Ander en! Vest spilte mere kløver og spilleren Dessverre var hotellforholdene i kastet nok en Tuter hos Nord. Den byen denne helgen helt fortvilte, fjerde kløver takk Syd på egen og vi bl således nødt til å innhånd og tok så hjerterfines en kvartere en vesentlig del av delmed damen. Etter 2 gangers takerne på vårt feriehjem, i alt trumfspill fortsattes med hj. E ca. 45 stk. Dette var vi ikke foren hjerter til sp. E og resten var beredt på, og vi vm: derlor ute av Syds. stand til å yte den service vi ville Bridgeturneringen i Drammen vi ydet om vi på forhånd hadde fått beskj d. Dette beklager vi, men vi håper at de som måtte inkvarteres del' ute, for to våre vansker, og tok det hele med godt humør! Søndag kveld ble der anangert en storstilt jubileum fe t med premieutdeling i Harmoniens festlokale med hele 85 deltakere. Det vakkert dekkete borel var pyntet med svenske og norske flagg, og kapte en hyggelig atmosfære. Drammens Dø es BridgekJubbs formann, Finn Johansen, ønsket alle hjertelig velkommen, og uttrykte på klubbens vegne in glede over at så mange hadde æret klubben ved sitt nærvær på jubileumsfesten. Han håpet alle måtte bidra til å kape en ri1.-tig god feststemning, og ba deltakern<' om å gjøre ære på maten. Der ble servert karbonaele Wienerwurst med tilbehør, amt pilsner. Etter at maten var vel fortært, ble orde l gitt til gjestene fra de respektivc klubber. Eli KimJahl ±ra Gøteborg hilste fra Sveriges Døvas Bridgeførbund, og ovcrrakte en gav fra Gøteborg + lø BRIDGE Kåre Jakobsen. Johan Larsen. 203 FOSS SLIPESKIVEFABRIK AlS = Fetsund Benytt Gjøviks Sparebank WEST BEnD Opprettet 1865 Påhengsmotorer Alltid til tjeneste 2-7.5-8·12·18·25-40 HK Økonomisk O. B. SØRENSEN & CO. S. H. SMITH SØRENSENS TANKREDERI AlS AlS HERON Driftsikker Prinsensgt. 3 b OSLO Tlf. 420980 ARENDAL H. Hansen KO FEKSJONSFABRIKK Lillesand - Telefon 323 Spesialitet: PIKEKJOLER Biørn Biørnstad & CO. MOSS og OSLO Aut. rørlegger Kontor og lager: Freskoveien 3, Glcmmell pr. Fredrootad. - TelefC'n H50 • 6373 Sanitær· og varmeanlegg ~ Wessel & Co. _.-\.s FyrstikkaUeen 19, Grønvolrl OSLO VULKANISERINGSVERKSTEDET Bildekk Alf E. Evensen HØNEFOSS - Telefon 1108 Lager av ny og brukt bilgummi Banepålegging H. Bergsland OSLO Tønnevolds Rederi A.s SKIPSREDERI Aktieselskabet Borgestad Borgestad p. å. TELEGRAMADRESSE: REDERIET GRIMSTAD { 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. Kåre Jak bsen/Johan Larsen, Oslo Erik Anders on/Eli Kina-ahl, Gøteborg Rolf Hansen/Ragnar Woil, Drammen Jakob Slagrim/Sivola, O lo J. Maureniusson/O. Sundet, Oslo Knut Smedsgård/Svend Møller, Drammen Peter Dobos(J. Christensen, Gøteborg A. Torp/Yngvar Olsen, Oslo G. Jakobsen/F. Johansen, Drammen Ola 'var /Ragnar Fall ke, O lo Enar Ol on/Werner Dahlberg. ddevalla Harry Lindstrøm/Stig Ross, Gøteborg Rolf Johans on/Ragnar Å lund, ddevalla Dovas Bridgeklubb i form aven stander med Gøteborg byvåpen og bridgeklubbens merke på stetten. Werner Dah1hel'g hilste fra Uddevalla Døvas Bridgeklubb og overrakte også en stander med Uddevalla Døvas Bridgeklubb merke trykt i ilke. Fra O lo Døve Bridgeklubb hil te Johan Larsen og overrakte et vakkert tinnlat. Alle talerne var full a god øn ker og anerkjennende ord til Drammensklubben. Finn Johansen takket for gode ønsker og vakre gaer, og håp t at dct gode ,amarbeidet som hadde vært mellom de nordi ke døves bridgeklubber, fortsatt måtte være levende og framgang rikt til gagn og glcde for o.. alle. Rolf Hansen ga en kort 318 307 306 270 264 262 , 258 250 250 239 238 , 216 202 p. p. p. p. p. p. p. p. p. p. p. p. p. r degjørelse for Drammensklubbens tilblive1 e, og å var det tale av turneringsleder _ ils Andersen som bare hadde godt å si om de uøve bridg 'pillere. Han var glad over å få lede turneringer hvol' det var døve 'pillere, sa han, for de ar alltid å greie å ha med å gjøre. Til lutt takket Finn Johansen for maten. Så var det premi utdeling, og resultaten ble om ovenstående. Etter premieutdelingen hygget man eg sammcn i de vakre festlokaler, og så var det selvfølgelig anledning til en svingom, og dansen gikk lystig til langt ut i. de må timer. Det ble en helt igj nnom hyggelig jubileumsfest som først sluttet ved l-tiden. Ref. Premiekonkurranse blant døv-blinde De døvblindes lille sammenslutning i Norge, som heter Døvblinde' Vel, har arrangert en premiekonkurran e der oppgaven gikk ut på å levere den beste be vareIse på pør målet: «Hvilket handieap er størst for meg som døvblind tapet av ynet eller hørselen?» Det har alltid vært delte meninger blant døve og blinde om hvilke av de to sanser det var mest byrdefullt å være foruten, så nå kunne kan kje d døvblinde gi oss svaret. Konkurransen ble omlattet med tor intere e blant de døvblinde, og det kom inn i alt 20 besvarelser. Konkurransen sto og å åp n for danske og ven ke døvblinde, oa blant de 20 var det tre danske og tre svenske bidrag. Bedømmelse komiteen, om beto av formannen i Norges Blindeforbund, Trygve Kåsin, sjefsekretæren i Østlandske BlindeIorbund, Ragnvald Overvoll, og redaktøren a v Døvblindes Ukeblad, T. K. Werner, fant at kvaliteten i vært mange av de innsendte bidrag lå på et høyt nivå. Det skulle utdeles tre premier, men komiteen anbeialte også innkjøp av ytterligere tre bidrag. Premiene tillalt Iølgende: l) Elisabeth Johan en, Ri ør. 2) Einar Far tad, Kristianstllel. 3) Halfdan Lar en, Lier. De tre bidrag som ble anbefalt innkjøpt er skr vet av Alma Laren, Haugesund,Elsy Lundahl, Helsingborg og Hjørdis Johannessen, eitvedt pr. Oslo. Førstepremie-vinneren vant i merika for tre år siden annen premie i en interna jonal no eliekonkurranse for blinde og har også vunnet premier tidligere i liknende konkurranser i Norge. Annenpremievinneren har og å utmerket seg i konkurranser tidligere. Mitt største savn Besvarelsen som fikk 1. premie. D t var en gang jeg kunne s , og all var en lek. Vi var en flokk venninner, og livet lå så forjettende, lokkende og hemmelighetsfullt foran o . Vi var j o bare sytten år. om de fle te av oss hadde og å jeg jobb i en forretning, og arbeidet var ingenting. Om kveldene hadde vi det moro. i hadde yklubb og vi flø på kino og sv rmet vilt for Henny Porten og Valdemar Silander. Så måtte vi ha «brygges ing 11» til slutt, før vi gikk hjem om kvelden. Og jeg så skjønnheten i naturen når den våknet opp av vintersøvnen. Først var det blåvei på de gamle kjente plassen. Så Lort de små vårbudenl' takk hodene sin opp gjennom dødløvet, var vi der og nappet dem. Siden kledte de lanke bjerkene seer til fest, og så kom hele sommeren prakt etter hvert. Og langt borte i skogen en kveld hilste en fugl på o s «Koh-koh!». Ja for jeg kunne høre også dengang. å er det l nge siden og nå er det ing nting igjen, så godt som ingenting, hverken av syn eller hør el. Tre måneder etter at jeg hadde Lylt 17 år, fikk jeg en ondartet het unel e i begge øynene, og i løpet av noen få sommeruker var j eg helt blind. «Men det pleier å klarne opp», fikk jeg til trø t da jeg forlot ho pitalet. Men tiden gikk, og først etter 8 år var j g å fri for betennei e på det ene øyet, at legen kunne lage en kun tig pupill. Det ble et naut gang yn. Men j g ventet på dette, hadde hør clen tatt til å vikte. Det begynte da jeg va'r 20. I blant hørte jeg ingenting, så kunne det letne litt igjen, så på det ene, ,å på det andre øret. Følgen av dette var at jeg ble værende hjemme. Jeg lærte meg å strikke og veve, og på det viset .fikk jeg noen kroner til klær. En dag kom det en blind mann til o . Han rei te for Ø tlandske BlindeIorbtmd. Det var min første kontakt med skjebnefeller. Ruth Mareu en, en blind dame fra Lyngør, lærte meg punktskrift, og jeg skal aldri glemme den dagen jeg fikk det første nummeret av «Norges Blinde». Det hadde vært sånt savn for meg at jeg ikke kunne 205 le c bøker, for det hadde jeg alltid hatt sånn glede av. id n har jeg slept på bokpakker fra og til I o lkontoret. .l eg vet ikke hva jeg kulle ha fordrevet de mange en omme timene m d hvi jeg ikke hadde hatt bokene. D t er komm t ut en bok som heter «v rden i mine hender». Det er en blind mann om har krev t den,oa han forteller om hvordan han ble blind og om sin kamp for å få noe ut av livet lik vel. Alle vi, som har mistet synet, vet at hånden i tor utstrekning må erstatte synet. På klos hold. På avstand må hørselen holde for. Men når en våkner en morgen og hverken kan høre eller se?! l ei, en skriker ikke opp. En blir svimeslått. Det blir for mye. En sjangler rundt som i ørske. Gud, hvordan skal jeg greie dette og å? Det må være en kjult op Jdrift i et menneske, på amme is som del er trykk i sjøen, om hjelper den druknende opp. For in tinktme ig har en parket fra når en kjente bunnen under g. Opp! Bare jeg får haken o er vannet, å blir det el en råd. Og å har den dov blinde tatt de før te famlende skritt på en v i om etter hvert viser seg å være en korsgang. Det skal litt mot og viljestyrke til når en må nøye seg med trt' an er. Hver liten ting er et problem, og hver dag er full av problemer. En blir i ganske særlig grad avhengig a folks god ilje. å går ikke folk rundt og l' seg bevisst hvilken rikdom de eier med alle anser i behold. Heller ikke føler de seg av den grunn forpliktet til å hygge litt for eller gi en håndsrekning til den som liter vondt. Det er des verre ikke til å komme forbi al det er dem om har benyttet seg av at jeg hverken kan hør eller e. Det er vondt når det går opp for en at en er lurt av den grunn. .l eg har hverken . yn eller hør el å stole på. .l eg kan ikke ha med folk å gjøre om ikke er ærlige. Det verste er at en kan komme til å mistenke dem som virkelig mener det godt. «Ikke ordene så meget, men tonen» ier de om kan høre. En døvblind får aldri tak i «lonem>. Heller ikke kan en se uttrykket i folks øyne. Derfor blir det så mange mi forståelser og å mang tårer, så mange våkne netter fulle av ang t og tvil og skrik etter hør el. 206 Elisabeth Johansen, Risor. Hva er så er t for meg, hva avner jeg me t i dagliglivets mange gjøremål? J eg bor alene, må greie alt elv. Det er klart at når j g går med meg selv og gjor hu ets arbeid, å er det ynet jeg har mest bruk for og savner. Men så må jeg ut, og det er verre. Jeg rigger m g til med sokk og - hvis det er solskinn med mørke briller. Ja.; og så «bokstavene» da, som jeg bruker for å bli for tått. La meg i det med en gang: - Det er nifst å ta seg (ram når en ikke kan høre og bare så vidl skimte de nærmeste tingene. Særlia er det en påkjenning å krysse en gate. .leg betenker meg lenge og vel, men over må jeg, og over kommer jeg, stiv i hele hoppen. At jeg ikke er overkjørt for lenge siden, det er t mirat el. _ å er ikke hjemb. en min å stor. Jeg kjenner dørhåndtakene lil butikkene, og har j g lik vel tatt feil, så kjenner jeg på lukten når jeg åpner dør n h or jeg er kommet inn. «H ordan klarer du å handle?» har (olk purt meg, «greie med penger og sånt». Det er som fot i ho e. Jeg forlanger det jeg skal ha, og vet så omtrent hva arene koster. Verre r det når jeg får t vanlig brev. Og da ukker jeg etter syn O" etter hørsel og ønsker jeg aldri hadde fta brevet. Ikke kan jeg brenne dei. og ikke er det andre etlJI jeg elv i byen som kan punktskrift og som ennå har synet i behold, . å jeg kunne få det overført, og dermed få tak i ordlyden av brevet. om ofte t må j g nøye m g med en ytterst ammeutrengt gjengi el e, og er det et brev j g absolutt må vite ordlyden av så må jeg sende det ut av byen for å få det verført. til punkt. Det er jo tungvint. ren finner jeg et punktbrev i postka se - du verden for en gled og oppmuntring! Uten s n og hørsel blir en ensom. Tiden falJer lang, og det el' ikk å mye en kan finne på for å få en ledig stund til å gå. Det kan kan kje synes rart, men aller mest ensom blir en døvblind i en krets av mUl1lre, snakkende mennesker. De andr har det hyggelig, men jeg itler der med meg selv, har bare bråket i mitt eget hode å lytte til. Det suser og bruser som av «mange vannes fali», det knitrer og knepper, det ringer som av kirkeklokker og det uler som av brannsirener. Men vertinnen har ment det 'å godt med å be meg komme. Det er ikke hennes skyld. Barna lærer så mye på skolen nå. De burde lære seg håndalfabetet også. Et normalt begavet barn i 8-år ald r n ville lære det i løpet av kort tid. Jeg avner hygge. Det ville være så greitt om det var en som kunne prate med meg ved hjelp av håndalfabetet. Men jeg har ennå ikke funnet noen. Gatedoren må jeg ha lå t. Og her er igjen et probIen. Jeg har lest om en døvblind amerikaner, en ungkar som bor alene på hybel. Han fikk montert en vifte og koblet den til ringeappar~.~Let. På forhånd hadde han avtalt llied sine venner hvor lenge de kulle holde knappen trykket inn. . år det så tok til å blåse, vi te han av lufttrykkets varighet hvem det var som kom. Så kom de inn, ID TI ikke regning budene. l O lo var det en som hadde koblet en ly pære til ring apparatet. Han å såpas at han merket blinkene når det ble ringt på. Det kunne vel og å jeg greie, og jeg har vært inne på tanken både titt og ofte, men jeg kan ikke sitte på en stol hele dagen og venle på at det skal begynne å blinke! Dagen er slutt, og jeg sitter her med meg selv. Jeg er sliten, ikke fordi dagen hur vært så travel eller begivenhetsrik, men den intense anst·rengelsen og den knugend isolasjonen er en hard påkjenning. Det er noe som heter nerver. Blikket mitt, hvis jeg kan kalle det så, vandrer rundt i stuen. Der henger bildet av far og mor. J eg kan ikke se dem, men j eg vet de er der, og ofte føler jeg dem så nær. Der er radioen. Den som kUllDe høre det foredraget som skal være akkurat nå! Jeg sukker. Det en ikke kan få, nytter det ikke å tenke på, heter det. Nei, det går ikke an å la savnet og lengselen få overtaket. Jeg flykter fra begge deler ved hjelp av punkt-kriltcn - til fjerne, skjønne land. Bort fra striden og kavet, til ventyr og fest. Jeg vandrer med mr. Morton gjennom Spanias gamle kirker og klostre. Og jeg sender de flittige bokstavskriverne en takknemJig lanke. Så blir jeg trett, og det er natt, og jeg er alene. Men noen linjer aven tOr dikter suser i mitt sinn Vær glad når faren veier hver evne som du eier: Jo stør.t:e tak, dess tyngr tak, men desto stOITe seier. Går støttene i stykker, og vennene Iår nykker, så skjer det Llott fordi du godt kan gå foruten krykker. Enhver Gud setter ene, han elver mere nær. Snart er det vår, og i tankene vil jeg atter vandre på de gamle stier. Alene der også nå. Vennene fra ungdommen er borte, spredt for alle vinde. De fikk seg tildelt livets gleder i fulJt mon. Jeg har tråkket min ensomme vei. Men jeg ser dem så tydelig for meg, slik de var den gang. Snart vil jeg ut og plukke den første blåveis, siden blir det konvallen, og kanskje boyer je~ meg ned og kniper en enslig fiol langs stien - i tanken, det blir bare med tanken. Og jeg vet om et stort tre langt inne i skogen hvorfra det snart ljomer ut et «Koh-koh!» I et blink er jeg under treet, og fra mitt hjertes dyp stiger en bønn, en lengsel, et ene te ord .... hør cl!!!! ELisabeth Johansen. I ridder av den franske æreslegion for sitt kristelige, so iaJe og humanitære arbeide - særlig hlant døve og bLincle på Madagaskar i løpet av 35 år. Det er clen fran ke høykommisær som har innstillet 'ham til denne høye utmerkel e. Vi ønsker Borgenvik hjertelig til lykke med æresbevisningen og gleder oss over at han bar fått denne velfortjente utmerkelse! Red. scn har innehatt en mengde til· litsverv både i De Doves Forening, O ,10, og innen idretten. Han har i en årrekke vært ka erer i Doyes Idrettsforbund og er kjent for å være påliteligheten selv. 1- år Leif har overtatt kasscrerjobben et ellcr annet sted, så vet man at vervet er i de beste hender! PersonJig er Lcif Johnsen en kjernekcu. Han Cl' av den rolige, trauste typen, av de som uttrykker g meget forsiktig, men til gjengjeld arbeider så mye mere! Når Leif Johnsen 8. juli runder de 50 år !lå vil sikkert han mange venner sende ham en hilsen på jubileumsdagen. Adres en er Kildalsvei 2, Bryn, Oslo. Tegn og Tale vil slutte seg til gratulantenes rekker, og per oulig sender jeg mine varmeste ønsker til 50 års dagen! Fi-]o. Sokneprest Borgenvik hedret 25 år som .forbundsstyremedLem! Da Danske Doves Landsforbund 18. mai kunne se tilbake på 25 års virksomhet, så var elet i samme forbindelse et jubileum utenom cl t vanlige. Hilmer Pptersen, København, kunne samtidig e tilbake på 25 år inn ats i forbunds tyret. Han har således fuJgt utviklingen fra den spede barndom, til clen i dag står som en særdeles levedyktig organisasjon. Det er et jubileum man sjelden finner make til, og vi ønsker, post fe turn, både Hilmer Petersen og Danske Døves Landsforbund tillykke med jubileet! Red. BEKJENTGJØRELSE Stillingen som sekretær for De Døves Forening blir ledig1ra 15/9. M d tillingen :.ned..følger hybel. øknadfristen cr satt til 1. sept. Søknad scndes tiJ De Doves Forenings form. hr. Nils Vikene, Sven Brunsgt. 7, Oslo. J ~læ:fhrm:::m~iti'ei1ifie'nflwettlintealiir;:;::rlim=w ~~ Personalia ~'~IIlQ!lluøulw::Y!!tt;;ylHgJ!!!Q,l!'lQ1!IU'ri!S Borgen-vik taler til døve drammensere. 50 AR En kjent og aktet mann innen de døves organisasjon, Leif J obnsen, fy Uer 8. juli 50 år. Leif John- Sogneprest til Strømsø og Tangen menighet, Erik Anton Borgenvik, er den 10. juni i år utnevnt til LITT OM LESNING Den som gjør seg det til vane å lese. skaper seg samtidig et tilfluktsrom for så godt som alle livets fortredeligheter. Somerset Maugham. Etter tre dager uten lesn ing blir din tale uten krydder. Kinesisk ordspråk. 207 Døve • I stearinly', som sto på klaffbordct. og hvis flamme blafret i trekken fra det hal åpne vinduet. Iitteratu ren I a i en le er i at den ru i ke forfatter Bori Pasternak nettopp er død i Moskva, 70 år gammel. Han har skrevet mange bøker, og han har over att verden litteraturens bet cleligste crker til ru si k; men av d n store offentlighet ble han først kjent for sin roman <<Doktor Zivago» fra 1957. I dcnne bok kri ti erer han kommuni mcn og boken kunne derfor ikke utgis i Russland; den ble trykt i Milano, på italiensk, og er siden oversatt til mange andre språk, og å tll norsk. Det er n stor, tykk bok, som er temmelig langtrukken og be værlig å lese. Men den vakle stor oppsikt, og det Svenske A]{ad mi tilkjente Pa ternak obclprisen for 1958, ca. 150.000 kroner - som Pasternakaldri fikk! Han måtte si nei takk og bli hjemme i Moskva, der han enda ble ut tott av den sovjetiske forfatterfor ning og henvist til et liv i enomhet. Og nå er han altså død, ett r lang tids ykdom. .r eden tåend klipp fra «Dr. Zivago» er o er att av «Effata>ls rcdaktor etter det italienske døveblad «La ettimana del SordomulO», april 1959. Det skiJd.rcr et mote i et tog til Moskva mellom bokens hovedpcrson Doktor Zi ago og en taleoPllært rus isk dov, Pogorevsieh t tilfeldig møte mellom en borende og en døv, slik det skjer hver dag o eralt i verden. ~Jcn skildringen er interes ant ved 2 ting; den viser folks alminnelige uvitenhet om døve, og dernest hvor langt cn elbegavet døv kan nå i taleferdighet. E VILL D TIL DR. ZIVAGO Dr. Zivago kom ut på natten til en stasjon dcr det sto et mørkt log. Det var et «hemmelighetsfullt» tog med svært få reisende, og det sto ~e oppfort i ruteplanen. Den kupe Zivago trådte inn i, ar kun opply t a t dr ppend Fritz Bergstrøm Ly t tilhørte kupeens eneste pa sasjer. D t var en lys, blond ung mann, i){kcrt meget høy etter hans lange armer og ben å dømmc. Den unlYe mann att på benken ved indu t, utvungent tilhakclenet; men da Zivago kom inn, rettet han seg høflig opp og satte f'g i en mere pa sende stilling. Under setet lå der noe som så ul ,'om en gulvklut. Plutselig beveget. den ene ende av <<kluten» seg, og ut kravlet med møye og besvær en henge-øret hønsehund. Den snuste på Zivago og så underøkende på ham, og så løp den rundt i kupeen, inntil dens herre kommanderte den på plass igjen under setet, hvor den igjen liknet en forpjusk t gu.1vmopp. Først nå oppdaget Zivago at der på knagger rundt i kupeen hang et futerai med en jakt-dublet (to-løpet rifle), en lær-patronveske, og en jakl-ve ke, som var full av fugl. Den unge mann var jcgcr. Borgund Sparebank Kjøtt- og pølsevareforretning ÅLESUND HALDEN Festningsgt. 20 - Tlf. 1322 - Svenske· gate - Tlf. 1339 • Torvet· Tlf. 1673 Privat 1683 Støtt Døvesaken ! Egen formue 1/1-59 Forvaltningskapital kr. 1.970.000.kr. 57.000.000.- H. M. Wrangell & CO. A.s SKIBSREDERI HAUGESUND TRYKKSAKER fra visittkort til tidsskrifter og bøker AALESUND OG MØRE PRIVATBANK Ay'~; AALESU 208 D Mollendalsvn.17, Bergen. Tlf. 95640 Han var li edvanlig nakke alig og innledet straks med et elskverdig smil en amtale med Zivago. Under samtalen så han hele tiden på Zivago lepper. Han hadde en ub hagelig høy temme, som ved høye toner gikk over i en metallisk falsett. En annen merkelighet : kjont han i et og alt virket rus i k, uttalte han en bestemt vokal, «U», på en merkelig måte, nesten som en fransk n eller en tysk li - altså y-aktig. Denne «misdannete» u voldte ham de suten stort besvær, han uttalte den krampaktig og høyere enn alle de andre lydene, nesten skrikende. Når han passet på kllnne han uttale sin«u» noenlunde pent, men i hurtig amtalc glemte han det og «skrek» igj en. «Hva pokker er dette for noe?» tenkte dr. Zivago. «Er det noe jeg har lest om - noe jeg kjenncr? Som lege kulle jeg jo kjenne det, men jeg har glemt det. Det må være et hjerne-fenomen, om medfører en tale-feil. Men denne lyden, dette hylet er å latterlig at det er umulig å holde eg alvorlig. Det er umulig å føre en samtale med ham. Jeg må heller legge meg til å ove.» Som sagt sa gjort. Da han hadde lagt seg opp i den øverste køye, spurte den unge mann om han ikke skulle lukke lyset, kan kje det jenerte ham? Doktor Zi ago a ja takk. Lyset ble så slukket og det ble mørkt l kupeen. Vindnet sto hal t trukket ned. « kal vi ikke lukk vindu t? purte Zivago. «Er De ikke redd for tyver?» Den unge mann svarte ikke. Zivago gjentok pOl' målet, høyere, stadig intet sal'. Zivago strøk aven fyrstikk for å e hva onl var i veien med hans medl'Cisende, om han kanskje var gått ut av kupeen eller muligens allerede val' falt i sovn. Men nei, han satt tadig med åpne øyne på sin pla. s og milte til doktoren, som lenet seg ut over kanten på kayen. Fyrstikken lukket, Zivago tendte en ny, og i lyset fra den gjentok han for tredje gang sitt spør mål. «Gjør som De synes.» svarte plutselig han medreisende. «Jeg har ikke noe som de kan stjele fra meg. Men jeg trOr det cl' best å ikke lukke vinduet; her mangler frisk luft.» «Det er dog en merkelig fyr!» tenkte Zivago; «han er kun vant til å tale når det er lyst! Men sikkert nok talte han pent nå, uten uttale-feil! Det kan jeg ikke begripe!» Doktor Zivago var tI' tt etter rei en og av den iste uke begivenheter. Han hadde gledet seg til å sove, nå da han ar kommet i toget og var på vei hjem. Men han Var overtrett og lå lenge savnJø . Han sov først inn ved daggry, Toget kjørte hurtia videre. Da Zivago våknet var d t middag. «Marki, Marki!», sa hans reisefelle stille for at holde den knurrende bund tilbake. Til in forbauselse så Zivago at han stadig var alene i kupeen med jegeren; ingen anm'e var kommet inn, mens han hadde sovet. Han så ut på tasjonen, de badde nå navn som han kjente fra . in barndom - toget var kjort inn i MoskvaIJrovinsen, Hau gikk ut på toalettet og vendte tilbake til kupeen hvor hans merkelige medl'eiscnde bød ham på froko t, og mens de spiste, betraktet han ham nærmere. Det me 't karakteristiske ved den unge mann val' hans used anlige snakke alighet og bevegelighet. Han elsket å tale, men det som betød noe for ham val' ikke så meget amtalen innhold og utvek lingen av tanker, om det var selve den handling å tale, å uttale ord og frembl'ing Jyder. Men han nakket og sludret, hoppet han i setet, som om han att på n fjær, ek ploderte a latter, lo øredøvende og uten ynlig grunn, gned eg i hendene av fornoyeIse, og når dette ikke var nok til å uttrykke hans begeistring, slo han hendene mot knærne og lo så tårene triJlet. amtalen ble gjenopptatt med samme merkverdigheter om dagen før. Den ukjente ar merkelig u ammenh ngencle i sin tale. omme tider henga han seg til peronlige bekj nneiser, som ingen hadde gitt ham anledning til til andre tider yntes han ikke engang å høre etter, og unnlot å vare på selv de II b.]'ldig te pørsmå!. Han ga en mengde opplysninger om eg elv, fanta tiske og u ammenhengende. Uten tvil søkte han å gjøre seg bemerket, dels ved sine eksentriske (ualminnelige) me- ninger, dels ved å benekte alt hva der eller. er alminnelig enighet om. Den unge mann fortalte at han var nevø aven berømt revolusjor:ær, men at hans foreldre var uforbederlig kon ervative,« orte», som han.'la - - - og så pratet hau videre om politikk og revolusjon og kunst og port og å om jakt: Ja, han gikk meget på jakt hjemme, kom nettopp fra en jakt der; han var, sa han, en utmerket skytter, og hvis han ikke hadde hatt den l gemlige kavank (feil, mangel), så ville han sikkert ha utmerket seg i krigen 'om skarpkytter, Han oppfattet Zivagos spørrenue blikk og utbrøt: «Hvahehager? Rar D ikke oppdaaet noe. Jeg trodde d g at De hadde for tått hva jeg feiler!» Han trakk to kort opp a lommen og rakte dem til Zivago. Det ene var hans visittkort. Han hadde et dobbelt navn. Han het Maksirn l'lstareho ie Klineov-Pogorevsieh eller bare Pogorevsieh, som ban ba doktor Zivago om å kalle s g, til ære for hans onkel som også bar det navn. Det annet kort var inndelt i felter, med tegninger av to hender amlet på forskje!liae måter, og med fingrene anbrakt i alle mulige stillinger - det var en fremstilling av de døv tumme håndalfabet! Med et sto det hele klart for dr. Zivago. Pogorevsich var en ualminnelig velbegavet elev av Hartmann's eller Ostrogradskij's skole: en dovstum som med enestående dyktighet hadde lært å tale, ikke ved å høre, men ved å e på bevege! en på lær rens hals og munn, og ved på amme måte å oppfatt hva andre mennesker sa. Der fulgte så en am tale mellom doktor Zivago og den døve, men ikke stumme jeger. hvis innhold er oss likegyldig da den handlet om rent russiske forhold, kun skal det sies at den dove uttalte seg meget ivrig og ungdommelig, alt mens han svingte seg leende fr m og tilbake og klasket seg vilt på lårene. Hans meninger var så umodne og vold omme at dr. Zivago fikk kvalme av dem. Han reiste seg opp og gikk ut i korridoren. Doktor Zivago hadde ikke vært hjemme på 3 år - 3 år med vold- 209 somme forandringer, uvi shet, krig, re olusjon, omveltninger, skytrung, undergang scener, dodsscener, sprengte broer ødeleggelser, ildebraml. Etter alt dette hadde han ikke ly t til å diskutere, han lengtet kun ctter fred og etter å komm hjem. Og toget nærmet seg han hjem, Moskva. Han begynte å kjenne landskapet igjen, Jet kunn være cn time rei e tilbake. De 3 onde år uhyggelige opplevelser forvandledes plutselig til ct tort, tomt hull - glemt! Det hadde rf'gnet, men nå brot alen plutselig frem gjennom n sky og solstrålene spilte mot togets vinduer. Innen Zivago vis te ordet av det, dukket Mo kva opp som bak en bakke, før t år Frel er Kirke, og i neste øyeblikk hele byen kupler, tak, hu og skorstenel'. «Moskva!» sa han, idet han igjen gikk inn i kupeen, «det er på tide å gjøre seg klar!» Pogorevsieh sprang opp, begynte å rote i ..in jaktveske og halte en tor villand frem. «Vær ågod!» sa han, «til minne! J eg har tilbrakt en hel dag i så behagelig selskap.» Doktor Zivago forsøkt forgje es å si «nei, takk», han ble nødt til å ta imot anden. «La gå, da, så mottar jeg den som en gave fra Dem til min kone». «Til Dere kone! Til Deres kone! Som en gave til Dere kon.» gjentok jegeren lykkelig, som om det var først gang han horte den vending ( om et nytt uttrykk, han ikke hadde lært før!), og å lo han igjcn. Også hunden« larki» kom frem f.ra benken, om den hadde ligget under og deltok i sin herres ul de. Toget kjørte inn til pcrrongen, og det ble mørkt i kup en. Den døv rakte anden til doktoren. den var innl)akket i et stykke papir med ct gammelt valgopprop på. Dc to reisefeller skiltcs, og vi hører ikke mere til den døve. Doktor Zivago kom hjem - kjøreturen gjennom byen og gjensynet med hustruen etter de 3 års fravær, og fortellingen om hva der i mellOlntid n er kjedd der hjemme, alt det må vi pringe over, og kun fortelle om villanden, «Hva er det som stikker ut av det papiret? Nebbet til en fugl, en and! å herlig. En villand! 210 Hvor kommer den Ira? Jeg or nesten ikke tro min egne øyn . I de tider i lever i er sådan en and jo en hel formue vcrd!» «Jcg fikk den forært på toget, det Cl' en lang historic. Dcn kan jeg fortellc d g senerc. kal yi legge anden ut i kjøkkcnet?» «Ja, sel følgelig. Jcg gir piken beskjed om å plukke den og ta ut a den ... Til ,-jnter kan vi vente forferdt'lige tider, sult og kulde». '. . Hoyer03 undervi ning for døve i Sovjet-Russland. I tilknytning til avsnittet av forfatter n Pasternak' roman «Doktor Zivago», om møtet med en taleopplært russisk dov brinues her - etter det sveitsiske døveblad«LE MESSAGER», november 1959 -- nedenstå nde: Bel'etDing ved hr. Paul Soutiaguine, Moskva, på ill. Verdenskongress, Wie baden. D fle te ru i ke døve utfører manuclt arbeide (er håndverkere og arbeid menn), men der finnes og å et stort antall intellektuelle blant de døve, og mange utdanne til intellektuelt arbeide. For å motta videregående og høyere undervisning driver de døve sine studier i de alminnelige undervisnings-an talter, sammen med de hørende. På disse institutter for tekniske, økonomiske og 130 iale vitenskaper amlcs de døve studenter i særlige grupper, h or de får en tolk til hjelp! Men de følger samme undervisning I rogram som de hørende studenter.. og de har de amme proIe sorer. De dø e er ikke isol rt fra de horend ,de tår i vennskapelig forbindel e med de andre studenter, som hjelper og oppmuntrer dem. Den nøyere undervisning cr gratis, de døve studerende mottar 50% mer i «student-lønn» cnn de hør nde. Ett r studiene a slutning mottar de som har bestått eksamen, et diplom som pe ialister, og de får så fast arbeide, som ingeniører, teknikere, l~)oratorie-kjemiker, døvelærere. De døve okonomer uttører beregninger og utarbeider produk jon ,.planer for industrien, og noen av dem utfører eksperimcntelt arbeid . Fra EfJata. TV Hvor lite tenker vi vel ov r det hvor selvfølgelig tar "Vi det ikke alle vi foreldre som har barn om fra naturen side r velsignet med aUe san er. Bare sjelden kanskj for jelden får vi en vekker som riktig kaker oss i vår likegyldighet og selvtillr d het. En lik vekker ar programmet «Dove barn og d re problemer» om ble presentert av Sven Tinnå i går kveld. Aven mor til to døve barn ITU SymIøve Lind fikk vi innlednings"Vis høre om de problemer som møter foreldrene, når de oppdagcr at dere, kjære ikke er « om andre». Programlederen orienterte om de Iolke-, framhalds- og yrke skoler vi har for døve, og ed hjelp av filmklipp tok han os mcd til Hjemmet for Døve i Andebu, hvor vi fikk et levende inntrykk av hvor vanskelig det er å nå inn til de lukkede sinn. Det krever tid, arbeide og tålmodighet, men hjemmets motto er: «Gi aldri noen opp. Det er alltid håp om å nå fram!» Vi besøkte oldsløkken skole for døve i O lo. På Døveskolen i Holme trand fikk vi se hvordan de ,må elevene i første kla se lærer å modulere sin egen stemme om de ikke kan høre - ved å føle på lærerinnens strupe og sammenlikne vilira jonene i den med svigningene i sine egne, truper. På Skådalen skole Ior døve i Oslo orienterte kolcstyrer Langåker om loven om døve opplæring og den praktiske under,risning, og ved besøk med filmkameraet i annen og yvende klasse på samme skole viste man hvordan elevene videre opplæres for å bli skikket til å ferdes blant andre menne ker. En ung dame - Turid Grøndal om har gjennomgått både folke koien og yrke koIen for døve - fortalte om hvordan det føltes å komme ut i arbeid· livet. Hun er sydame på en stor bedrift i O lo. - Og så utrolig det kan høre : Til lutt fremførte pikene ved Skådalen skole en Tornerose ballett til tonene av Czardas· fy-rstinnen! Prof;!;raminstruktor var Johnny Berg. Vi er båd ha!'" og programlederen Sverre Tinnå cl pt takknemlig for d Il taokevek), ende timen. - Oddm. Nytt fra Alm skole EN SJØMA GÅR I LAND. Almpostens utsendte medarbeider hadde i midten av mai den alede å få et intervju med langveisfareren 0yvin Listau da han besøkte Alm. 0yvin Listau - navnet minner en alltid om fjerne havner. Og øyvin har da vært på farten og sett litt av hvert, halve jorda rundt har han eilt. - Hva hette båten du seilte med? - Den h tte Tagatay, Wilhelmsens rederi. - Hvor gammel var du da du møn ·tra på, og hva besto arbeid t ditt i? - Jeg var i 16-års alderen, og jeg møn tra på om lugargutt. I før tninga fikk jeg mye kjeft, for jeg arbeidet nemlig med offiserene luøarer. - Hvor gikk den første tUT? - Fra Oslo til England, og så til taten .. Siden har vi eilt på tat ne og det fjerne østen. Var du sjøsyk noen gang? ei, aldri. Opplevde du noen larmer? J a, vinteren i Stillehavet kunne av og til være hard. - Er du dopt om førsterei gutt? - Nei, skipperen tukte bare i busin ss, og dessuten lå Kong eptun til st'ugs med forkjølelst'. - Var du i noen jømannskirke? - Ja, det heste i havnebyene var uten tvil sjømann kirkene. - Hvordan er velferd arbeidet blant sjøfolkene? - Det er godt, men mangl r fr mdeles mye. - Det var vel moro å oppleve nye havner og å få se seg om? - Veldig moro. - Har du noe spesielt minn fra fart tida som du setter ærlig pri på? - Jeg har ikke noe be. lemt minne, men hele tida var mor om. nbefaler du andre dø C og tunghørte å dra til j øs ? ei, jeg vet ikke. Det finne ikkert enkelte som kan. greie s g. jølivet er hardt, må en hu ke på. - Hva er planene for framtida. - Jeg vil først lære mer. - Vil du gå til sjøs igjen? ei, jeg har ingen framtid til sjø, . å det ville være dumt av meg å dra ut igjen. Men jeg er glad i jøen, å det er mulig at jeg gjør det, tro salt. Så takker jeg for intervjuet og tar farvel med vår sympati ke venn, som nå drar tilbake til Svolvær. (Svein kne Petersen, Almposten). FINE BESØK FRA UTLANDET PÅ ALM. Fredags kveld den 20. mai fikk vi besøk fra England, en bestyrer fra London, mr. Benham. Han konl sammen med styrer Langfjæran og Tone, datteren han. De kom med den lille kolebus en til Langfjæran fra Stepperud skole på Toten. De spiste kv ldsmat amDlen med os. Elter maten kjørte hr. Langfjæran og datteren tilbake. este dag hadde vi to timer rcgning. h. Benham, som hadde overnatta her på Alm, kom og hortc på oss. Han var en grei h. ggclig og mors m dovelærer, og han snakka engelsk til oss. i forsto hva han sa. Han snakka meget tydelig. Han fortalte oss at han hadde vært på døveskoler i Frankrike, Belgia, ederland, Tyskland, Danmark og Nm·ge. Her hadde han vært på Skådalen døveskole, på Slepperud og Då kom han hit til Alm. Han sa at det hadde vært en fin tur. I tredje og fjerde time var mr. Benham i døveklassen. Og i den iste timen ar han ho' os ammen med betyrer Bjørndal. I timen øvd vi på et skuel'pill som vi kal ha til avslutning festen: Kei eren nye klær. Mr. Benham a at de hadde hatt det samme . ku pillet på doveskolen i London også. Han sa at det var et mor omt skue pill, og at det var mor omt med keiseren som gikk tur i bare underbuk a. Da tim n var ut spi t vi middag. Etter maten filmet mr. Benham Alm kole og noen av elevene. Seinere på ttermiddagen skulle mr. B nham rei. e vid re. Bestyrer Bjørndal, fru Bjørndal og barna kjørte mr. Benham til Honefoss, for han skulle med Bergensbanen til Bel·gen. Han skulle besøke døvekoIen Jer. Før han reiste fra Alm sa han til oss - han snakka engelsk og jeg må oversette til norsk: - Jeg il kanskje komme tilbake til Alm og s på skue-pillet om keiseren som går i underbuksa. Vi for to hva han sa. Så kjørte han med bilen til Bjørndal og vi inka helt til mr. Benham ble borte. John Lar en. Alle sammen fikk en hyggelig overraskelse forleden her på Alm. Lørdag den 21. mai fikk vi b øk av noen danske gje ter. D t var fire sote piker og tre barske gutter. Deres lærer var med dem. De var hyggelige alle sammen. i hadde det meget morsomt. Tida gikk altfor fort, syntes mange av oss. Om kvelden skulle det være elevmøte. Klokka åtte onsket formannen <llle velkommen. Selvsagt ble dankene øn ket hj rlelig elkommen. Første pa t på programmet var to el ver som skulle forlelle om hvordan de likte seg på Alm. Det neste ar en sket j om Krust jov atT Eis nhower. 0yvin pilte Eisenhower, og jeg var Krustsjov. k tsjen gjorde stor l 'kke. å ar d t lek. Det var erterstafelt, po. e. tafett og mye annet. Gjettekonkurranse hadde i og å. Danskene fikk spør mål om -orge, og vi fikk om Danmark. Resultatet av konkurransen ble uavgjort. Den danske læreren, herr Guldborg viste lysbilder fra Danmark og fortalte om landet. Etter dette ryddet i, og satte stolen\' på plass. Så var det dessert, og den var god. Men nå var det blilt sengetid. Vi dannet øskenkjede og takket lar n hyggelig kveld. Dan Lovaas. Søndags morgen skulle dan kene ære med og spille håndball. Vi pilte i ne ten to timer. Da vi var ferdige, gikk vi i badstua, for vi var å svette. Etter middag leikte vi i stua ei tund. å gikk vi tur til peiderhytta. DrsaLt vi og ang og Inge spilte mun:cspill. Etter aften gikk vi opp på slelta ovenIor bestyrerboligen. aktrnesler Henden laget et tort bål, og _å lekte vi mange mor omme leker. Vi lekte «Si te par ut», «Slå på ringen» og mange andre. Til slutt gikk vi polonesen og lekte «Tyven, tY'"en». Inge var spillemann. Men så ble det så sent at vi måtte gå og legge oss etter en hyggelig kveld. Neste morgen reiste danskene til Bergen. Anne Gloslie. 211 r orges representanter til IX Nordiske Døvekongress Albert Breiteig. EilifOhna. Finn Johansen. NJarit Strømme. John Vigresl,ad. Korste,. Samuelsen. Thorbjon. Sander. Rolf Hansen. 212 ( ':J)ø CJe" IDRETTSVERDEN Redaktør: Thorbjørn Sander Mannsverk 61, Bergen Friidretts-serien 1960 HAMAR FORBI TRO DHEIM! og ny per . rek. for laget En rekke fl ne re uJta ter r nå kommet. Brend n har begynt å herje, g og å andre bergensere viser lovende takter. Trondheims Walter P ders n nærmer "eg torformen i tresLeg, og laget har fått en uventet men kjærkommen forsLerkning i· Olaf Garberg fine «eome back» etter op rasjonen. Men like l er det Hamar-guttene . om vi har stør t grunn til å ta hatten av for i dag. De har allerede nå før ferien klart å forbedre sin «klubbrekord» i serien, og de har gått forbi Trondheim. Det blir sikkert hard kamp mellom diss to lagene, vg det blir spennende å følge dem. Begge lag kommer enda sterkere uto er ommeren og hø ten, det er sikkert. Bergen har eoret 1.893 p. og po ngsummen 11.597 er cl t nepp andre lag som kan nå opp til. men det er nokså langt igj TI til erierekorden, og laget tar vel sikte på ny rekord? Hamar har sCOret hele 3.057 p., har fått «hlUL hus», og har altså gått forbi Trondheim. Hamars «pers. rek.» i serien, fra i fjor, var på 7.660 p. Av de nye resultatene r nok Per Byvol(L fine framgang i kule me L overra kende, ammen med Johnny Olsens framgang i Lengdesprang. Trondheim hal' seoret 1.542 p., og Olaf Garberg har notert seg for året første utendørsrekord, i sleggekast. i får vel i at det er uoffi iell verdensrekord. I O lo og i Stavanger er det fremdel s stiJle, men laos håpe at deL bare er stille før stormen. UH Peder eus 1.80 i høyde går O lo-Dø e glipp av, fordi han startet for «Hella », Drammen, men han er ikke derfor tapt for o , og vi sender vår gratula jon til Ulf. Et flott resultat! Av hensyn Lil ferien på trykkeriet, må vi denne gang av lutte serieoversikten pr. 28/6 (i teden- for 1/7), men vær oppmerksom på at re ultaler fremdeles skal sendes inn som vanlig. Sport redaktør n r til stede, og vi skal for øke å el de erieoversikt direkte til la"ene eL par ganger i den tiden «Tegn og Tale» har ferje-rute. God sommer! Men pass treningen, og fortsett med deltakelse i konkurranser, så ilclce formen går den gale veien! Stillingen pr. 28/6: l. BERGEN 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. lO. Il. Il. 13. 13. 15. 16. 16. 16. 19. 20. Reidar Brenden 1500 m k02.0 .. 869 Reidm' Brend~n 3000 III 8.50.8 .. 809 Reidar Brenden 5000 ID 15.35.6 .737 Kjell Fi kergård h.ll.t. 1.4-8 704 Reidal' B"enden 800 III 2.01.9 .. 6'M. Kjen Fiskergård L u/to :3.02 634 Willy Johansen spyd 54..4.5 615 Olav Espedal h. ult. 1.40 574Lorents l ess 100 ill 12.1 572 Rarr) Jeger en 100 ill 12.2 548 Arne tenberg 100 III 12.3 525 Erling 'riksen 100 m 12.3 525 Olav Espedal I. u/to 2.84 508 Lorents Ne 1500 ill 4.29.7 508 Kjell Fiskergård lengde 5.94 497 Svein Tommel'bakke h. ult. 1.33 .473 Toralf Ringsø h. nit. 1.33 . . . . .. 473 Bj. Tømmerbakke h. ult. 1.33 .. 4,73 Kjell Fiskel'gård 100 III 12.6 461 Erling Eriksen lengde 5.72 448 Sum 11.597 ye: Alle Ior Brenden (1500 m for 4.03.9), ess 100 og 1500 m, Jeger en, t nbcrg, Eriksen, Fiskergård (før 13.0) 100 m, Fi kergård lengde (før 5.73) og Eriksen lengde. Utgått: Brenden h. u/to 1.24 (362), Reidar Jakobsen l. u/to 2.62 (374) TI'ondsen 1. u/t. 2.64 (386), vein Tømmerbakke kule 9.57 (390) ess 200 ID 25.9 (404), Stenberg 800 m 2.12.6 (409), es 800 m 2.12.5 (410). Bjarne Tømmerbakke 1. u/L. 2.68 (410), Ring ø L u/to 2.72 (434). 2. HAMAR 1. 2. 3. 4. Johnny Olsen høyde 1.60 Johnny Olsen h. ult. 1.35 Per Byvold kule 10.85 Johnny Olsen L ult. 2.80 555 501 48B 482 482 4. Bjol'u Bekkevold 100 m 12.5 6. Johnny Olsen lengde 5.79 463 7. Arne Olseu 100 III 12.7 ·Hl 8. Bjørn Bekkevold 200 Dl 25.6 431~ 9. Per Byvold l. u/L. 2.62 374 10. Johnny Ol en 100 ID 13.1 368 Il. Bjørn Bekkevold 800 ro 2.15.2 . 362 12. lle.uik Hansen I. ult. 2.59 359 13. Bjørn Bekkevold lengde 5.30 358 14. Kåre Johansen spyd 39.71 351 15. Bjørn Bekkevold knle 8.80 335 16. Bjorn Bekkevold ·tOO III 59. 334 17. Erling kriden 1. u/l. 2.47 299 17. ril Ol en 1. u/l. 2.47 299 ] 9. Per Byvold h. nit. 1.17 289 20. Jan HefsaWL u/l. 2.40 266 Sum 7.840 Nye: Johnny Olsen høyde, lengde (før 5.52) og 100 m, Byvold kule, Bekkevold 100 m, 200 ID og 800 m, rue Ol en 100 m, Kår Johansen spyd. . Utgått: Johansen l. Il/t. 2.31 (230) og Hansen h. u/to 1.13 (253). 3. TRO DHEIM l. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14-. 15. 16. 17. 18. 19. 20. WaltCI Peder en tresteg 12. i.j, .. 609 Olaf Garberg kn]e l] .20 516 Olaf Garberg slegge 37.88 511 Wa1Ler Pedersen l. ult. 2.80 482 Geir Jensen bøyd!' 1.50 . . . . . . .. 461Asbjørn Kjøsn> L ult. 2.76 '~-8 Walter P der e11 lengde 5.54 ·lO8 Walter Pedersen 100 m 12.9 404 Jn"olf Rønning h. ~1/t. 1.25 373 Geir Jen en I. ult. 2.;;8 354 ~ alter Pedersen h. ult. 1.23 351 bjorn Kjøsnes h. nit. 1.22 31-0 Arne Karlsen 1500 l i 4.51.7 32] Ingolf Ronning I. ult. 2.50 314 Tor Harper 1. ult. 2.49 309 Walter Pedersen 200 m 27.0 308 Bjom Myran I. ult. 2.48 :304. Tor Harpe]' il. ult. 1. Hl 299 .Jon Pettersen I. ult. 2.46, 29'b OslulJ' 'ilsen h. ult. LIS 271 Sum 7.690 Nye: Pedersen lresteg lengde (før 5.40), 100 og 200 m, Garberg kule og slegge, Jensen høyd, Karl en 1500 m. Utgått: imoosen I. u/l.. 2.09 (146), Kirkreit l. ult. 2.25 (206), Trøite l. u/t. 2.31 (230) I il en L u/to 2.32 (234), Høgsve l. u/l.. 2.39 (262), Jensen og 1yran, begge h. u/to 1.15 (271). 213 4. STAVANGER L Oddvar Særheim l. ult. 2.94 .. 578 2. mulf Pedersen l. u/to 2.93 571 3. Andrea Kallevig 1. ult. 2.74 446 4. Enclre Grytne I. ult. 2.67 404 5. Arnulf Pedersen h. ult. 1.26 385 6. Gabriel Rafoss 1. ult. 2.63 ..... 380 7. Andreas Kallevig h. ult. 1.22 .. 340 7. Endre Grytnes h. ult. 1.22 340 9. em Bratland I. ult. 2.40 266 10. GWlVaJd Gj drem l. ult. 2.33 238 Sum 3.948 o SLO Medlemsmøte 1/6 Siste medlem møte før feri n var lagt opp som hyggekveld med film. Det var gratis b vertning med kaffe og kaker, og frammøtet var godt. Vi hadde inntrykk av at medlemmene satte pris på forandringen fra de vanlige medlemsmøtene. Formannen øn ket vel møtt og minnet om at klubben hadde avviklet flere vellykte idrettsarrangementer siden nyttår. Ski-DM var blitt avviklet på en verdig måte og med god deltakelse. Deltakels n hadde likeledes vært god ved klubbmesterskapene på ski og j innendørssprang. Sluttelig var det 14/5 blitt avviklet na jonalt terrengløp med etterfølgende fest. Bare vi nå kunne fortsette framgangen framover til landskampen mot Danmark i Køb nhavn 6.-7. august. Men i den siste tid har flere av våre be te idrettsgutter vært utsatt for uh Il. I vinter ble Odd kadd på ski. Einar, som sto i mål på Spigerverket fotballag, ble endt på ykehu. Bryna er sykemeldt og kan ikke trene. Kjell sliter med fotskade, og det er uvi st om han kan starte for alvor i sommer. To)' C. drar på en kne· skade. Dette er jo meget kjedelig for oss, for det er ikke mange toppfolk vi har. Første film var «Det spøk r på hytta», og man blir nok aldri trett av å e denne filmen, både morsom og god som den er. Vi gir igjen vår honnør til «filmstjernene». Som erstatning for en idrettsfilm måtte vi ta en om negre på løvejakt. Det var interes ant å se negrene nedlegge svære løver med bare spyd. Sluttelig hadde vi bedt vår venn Harry L. vise sin private film fra ord- orge og midnatt solen. 214 En slik ferietur er det nok mange av o s om drømmer om. Dermed var denne hyggelige aften lutt, og alle bl øn ket god ommer. Diplom Hytteutvalget har fra to små klubber som har hytter i nabolaget på Skollerudå en mottatt et flott innrammet diplom m d takk for godt kameratskap gjennom 15 år. Vi er populære på kollerudå en! Godt hyttehesøk Hytta hadde i påsken besøk a over 50 døve, og det var over 20 som hadde påskeopphold der. Langfredag kom pa tor Dueland på besøk, og han holdt n meget givende andakt. Dugnad Meget dugnadsarbeid er utført på hytta, og enda meget mere vil bli gjort i tiden framover. Vi skal ikke glemme å gi honnør og takk til alle dem som støtter opp om arbeidet på en eller annen måte. Ulf Pedersen i «olympia-form» BERGEN Brenden 4.02.0 Gular arrangerte na jonalt stevn på Krohnsminde tor daO' 2/6 i ·trålende vær. Av døve var det bare Reidar om stilte opp. To andre skulle også vært med, men de ble for sent påmeldt. Det var meget terk deltakelse på 1500 m kl. A, hvor bl. a. Hamarsland årsdebuterte, og Reidar ble dessverre stengt inne flere ganger, så han fikk ikke riktig vi t hva han er god for. Det ble 4. pla ,og tiden ble å god om 4.02.0, så det er kJart at han er i stand til å forbedre sin egen verdensrekord i år, bare han slipper uhell. Banerekord i Ulvik Brenden reiste til Ulvik i Hardanger i pinsen for å delta på 1500 m i nasjonalt stevne der. Banen viste seg å være meget dårlig, og de andre anmeldte stilte ikke opp, så Reidar måtte løpe alene. Tiden ble deretter, 4.12.8, men det viste seg at dette ble et av stevnets toppresultater, og ny banerekord. men starter for «Hellas» Ved det store nasj onale friidrett stevnet på Marienlyst i Drammen 8/6 tok Ulf V. Peder n 3. premie i høyde med 1.75 m. Dermed forbedret han in pers. rek. med 5 cm. Den gamle var fra 1958. enere har Ulf forbedret sin per . rek. til 1.80, om er 2 cm bedre enn den nor ke rekorden, men da han i år starter for«Hella » Drammen, kan rekorden ikke godkjennes. Vi går imidlertid ut fra at Oslo-Døve har ordnet med dispensa jon for ham, så Ulf kan starte i landskampen mot Danmark. Landskampen mot Danmark avvikles i København lørdag 6. august kl. 15.00 og søndag 7. aug. kl. 10.00. Brenden 800 m 2.01.9 9/6 tartet Reidar Brenden i Gulars stevne på Krohnsminde. Det hadde regnet sterkt, og det regnet også under løpet. Reidar kom i det sterkeste 800 m heatet, med bl. a. Hamarsland. Reidar lå si t etter første runde, men å gikk han opp på 3. plas ,men han «sprakk.» i forsøket på å følge Hamarsland. Likevel ble det bedre tid enn Reidar åpnet med på 800 m i fjor, og han kan vel da være fornøyd med 2.01.9. Brenden 15.35.6 I forbindelse med byjubileet ble det arrangert na jonalt stevne i Florø 12/6, og der startet Reidar Brenden og Willy Johansen. Willy nådde 52.04 m i spyd, og han var nær ved å vinne. Han ledet til si te kast, da en hørende klarte å komme forbi ham. Men det ble jo en fin 2. plass til Willy. Reidar tartet i sin første 5000 m i år, og vant klart dette løpet, på fin tid 15.35.6. Det kom regnbyger under løpet. Han kom i mål 21 sek. foran nestemann. Reidar og Willy kom tilbake fra Florø med flotte premier. komm lenger neste gana. På 100 es m ble overra kende Lorent bestemann med ny pers. rek. på 12.1 (før 12.3). Jegersen og Erling Eriksen fikk 12.2 og 12.3 (Erling etter 8 tyvstarter i heatet). Kjell Fi kergård fikk 12.6 og Reidar Jakobsen 12.7 (per .). Gunnar reporter. TRONDHEIM Arne Stenberg 12.3 ne deltok i kretsme terskapet for gutter 14/6, og han overrasket ved å vinne sitt heat på tiden 12.3, som er ny per. rek. (før 12.5). Han ble nr. 4 i klas e 1942, og det var flott gjort. Walter kommer! Ved Trøndersk åpnings tevne på Stadion 2. og 3. juni ble Walter Pedersen nr. 3 i trest g kl. jr. med 12.26 m. I lengde hoppet han 5.54 m. M d riktig planke og mere fart ville resultatet ikkert blitt meget bedre. Banen var blot og tung. . Brenden 8.50.8 Bergens-alliansen hadde interna j. tevne 21/6 i strålende vær men litt kald nord nvind. Willy Johansen var igjen med i pyd, og dennegang klarte han 53.77 m, så han er meget jevn i år, men han ka ter nok for lavt. Han rekord kan forbedres når om hIt. Reidar Brenuen løp in forste 3000 m i år, og han fikk en penncnde dllell med Chr. iel en, Norrøna. De andre kom nokså langt bak. Reidar leuet cn stund, men så overtok ielsen. Reidar hang på ham, men i si te runde ble Jielsen for terk. De t ble 2. plass til Reidar og tiden 8.50.8 er en fin begynnelse. - I 1500 Ul kl. B tartet Lorents e s. Han åpnet forsiktig og løp je nt, og han hadde krefter til en frisk inn purt. Tiden bl 4.29.7, som var bedre enn vi hadde ventet av ham. Han kan ikkert forb('dre denne tiden, og da er det sjanse for ham til land lag pla sammen med Reidar. Gode sprintere, og Fiskergård 5.94 24/6 arrangerte orrøna tevne på SkansemYl'en, under gode forhold. Willy Johansen forsøkte eg i li ko og fikk 25.07 m uten å få klaff. I lengde kom Kjell Fiskergård sterkt. Han økte jevnt og nådde 5.94. Erling Eriksen klarte 5.72, men han vi te at han lett vil ordinært ble han ligg nde igjen i startgropen og kom svært sent av ted. Tiden han' ble 12.9 sek. I hoyde ble Geir Jensen nr. 2 i jr.klassen med 1.50 m, om han gikk lett over i førsle for øk. Tangering av hans per. rek., men det var første gang han Iorsøkte eg med dykkstil i konkurranse (Iør sakse til). Han var nær ved å klare 1.55 i annct for øk. Arn Karl en leverte en beskj den innats på 800 m, og han fikk tiden 2.21.7. Han er helt ute av slag, men han kommer nok igjen. Ved det nasjonale gutte levnc som Freidig arrangerte 14/6 ble Geir Jens n nr. 2 i bøyde kl. 1943 med 1.45 m. I et ek trahopp gikk han over 1.50. Været var surt og kaldt. Walter 12 A9 i tresteg Men Olaf Garberg var ikke «død» Ny slegge-rekord på hele 37.88 m Olaf Garberg regnet . om kjent med å være ute av dansen for i år, etter en kneoperasjon ved årsskiftet. Men ved .'f.H.L's stevne 7/6 presenterte han seg på banen igjen, o han var . ube kjeden at han kastet sleggen 3 ganger over sin egen norske døverekord. De andre tre kasten(' var litt kortere, så det var en m get je n erie. Det lengst kastet ble målt til 37.88 m. (Hans rekoru fra i fjor var på 37.24). Olaf er nå helt all right igjen og går {or fullt inn for treningen. 16/6 hadde Tjdelv na jonalt tevne på Stadion, og Walter Pedersen deltok fra vårt lag. Han start t i trestcg, og han hadde en jevn erie på omkring 12.40 m. Han lengste hopp ble målt til 12.49 m. Været var fint, men banen var litt løs. * Trond arrangerte juniorstevn på Stadion 19/6. Det var elendige forhold med kald vind. Walter P der en le erte en hederlig innsa t~ på 200 m 2~.0. På 1500 m løp Arne Karl en vakere enn ventet. Han fikk tidf'n 4.51.7, og den tiden kunne gjerne ha vært litt bedre. Walter tresteg 12.74 Garberg 11.10 i kule og Garberg 11.20 i kule 4 døve tart t ved Tronds nasjonale tevne 10/6. Været var bra, men banen var litt løs. Guttene var ikke i form, og ly ten til å kjempe så ut til å mangle, å re ultatene bl ikke om ventet. Best kom Olaf Garberg fra det med 11.10 m i kule, etter en jevn serie. Han tok d t nokså rolig denne dagen.Walter Pedersen klarte bare 5.31 i lengde, etter en noe njevn erie. På 100 m tyvstartet han, og da endelig starten gikk 20/6 hadde l\"ationalkameratenc tevne på Lerkendal. Her viste Walter Peder en at han begynn r å finne fram til fjorår formen i tre teg. Han melt til for fullt og Iikk 12.74 m som sitt lengste. Men banen var ikke som den kulle ære. Det hadde regnet å meget i det siste. Om ikke å lenge prenger ve] Walter 13-meter-grensen, og det kan skje når som helst. På 200 m løp Arne Karl en og Bjørn Myran på henholdsvis 30.4 og 30.9. 215 I kule okte Olaf Garberg silt år beste til 11.20 ID, etter en jevn serie, så han er på rett vei. HAMAR Bekkevold 12.5 Pinseaften deltok Bjørn B kkevold i Brumunddals nasjonale stevne, og han løp 100 m på 12,5, langering av Arne Ol en klubbr kord. Det lover bra for Bjorn, om hadde en svært mislykket sesong i fjor. 3 klubbrekorder ang Idrettslag hadde' -te ne på Hamar 8/6, hvor tre døve deltok, og de klarte å sette en klubbrekord her. I anna Hans n forbedret sin khlbbrekord i di kos (kvinner) til 17.38 m. (Den gamle var på 16.02.) Bjøm Bekkevold løp 100 ID på 12.6, og d ssuten tilte han opp på 800 ID, hvor han fikk tiden 2.15.2, om kan noteres som klubbrekord. Det var han før te deltakelse på denne di tan en. Johnny Olsen vi te igjen god framgang i lengde. Han forbedret ·in ferske klubbrekord fra 5.52 til 5.69 m. Per Byvold 10.85 i kule æret var utrygt og banen Jøs <'tter kraftig regnvær d Veldre I eirett lag 'levne på eum 12/6, men likevel oppnådde våre deltakere flere god resultater. Største overraskel e ar 110k Per Byvold fine forbeciring av klubbrekorden i kule i sin før te konkurranse i år. Han ar like i nærheten a 11 m. Det l ngst<' ka tet bl målt til 10.85 m. (Hans gamle klubbrekord var på 10.27). Johnny Olsen forbedret l'I1e Olen klubbr korn i høyde med 10 em, resultat 1.60. som er langering a p rs. Bjørn Bekke old løp 200 m l å 2 .6, om og å er tor forbedring av klubbr korden. (Per Hauklien gamle kl.rek. var på 26.4.) Bjorn kastet og å 8.50 m i kule. I klas en 1942{43 lop Alfred. Vangen 200 m på 27.6 ck. 216 anna Hansen deltok i kul stot, og merl resuJ tatet7 .18 var hun ikkf' langt fra kluhbrekordcn. Ig.ien hlubiJrekord av Johnny Ved Jet nasjonale stevne på Tretten 19/6 var det bra forhold, men en litt ubehagelig vind gjorde at sprintresultatene ikke ble så bra. Likevel klarte Arne Ol en pene 12.7 på ] 00 ~, mens Bjorn Bckkevuld måtte noye seg med 13.0 og Johnny Ol en 13.1. Per By-vold stotte kulen 10.18 m, og Kåre Johan en nådde 39.71 i P d. este gang kommer han nok over 40 m. I lengde forbedret igjen Johnny sin egen klubbrekord, denne gang med 10 cm til 5.79 m, hans 3. forbedring på 3 tevner. Bjørn hopp t 5.11 m. opp i 2. kl. fra neste år. Det er nå å håpe at våre kyttere vil holde formen til hø tens storstevne, lagets 15 års jubileumsskytning. Resultatene for dbeste: 2. og 3. kl. 10 skudd stå. l. Anders Haukedalen 2. gc Peder en 3. Erik Andre en 67 ]I. . 56 p. . 55 p. 10. kudd kn . l. Ander Haukerialen 2. Åge Pedersen 3. Erik Andresen . 86 p. . 82 p. . 77 p. 10 kudd ligg. 1. Anders Haukedalen 2. ge Peder en 3. Erik ndrescn . 91 p. . 86 p. . 78 p. l. kl. 10 kudd stå. l. O.cld Landehagen 2. Helge Grindhaug Skylningen om Vårpokalen ga fine l'esultatel'. Skytningen om ovennevnte pokal foregikk på ø treheim 22. mai. Det var o erskyet vær med litt vind. Men dette skulle ikke in· fluere noe på re uJtatene, tvertimot var det kanskje en fordel. Geværene blir i likt vær mindre varme, og dette gjør silt til at man får bedre sikt. Men ved solskinn vil skivene på 300 m bli mer klar. Samlet r snltat for Haukedalen og Pedersen er 24 og 4 p ng over vinnerres1.tltatet ved Europameslerskapet i 19-8. Så disse resul· tater taler for. eg sel. 'led ilt resultat a di 30 kudd kan Hauk >dalen l'ykke opp i 4. kl. fra neste års sesong, dersom han klarer å sk te like godt i hostsesongen. Erik Andresen skjøt også meget godt, og hans re ultal amlet varer til3. kl. Før telter kytninlYen slutt fikk han i nn til t siktet i riktig stilling. Slikt hender ofte når man må låne gevær, så nå vil det være 1'11 fordel at den gode Erik skaffer seg sitt eget gevær. I l. kl. var Odd be t deull gang. og der om han også klar r å kyte like godt til høsten vil han rykke 46 p. 10 kudd kne. 1. Odd Landehagen 2. Helge Grindhaug 67 p. 10 skudd ligg. l. Odd Landehagen 2. Helge Grinclhaug 68 p. I ferien kan du: Forbedre formen. Ødelegge formen. Organ for Norske Døves Landsforbund. Bladet utkommer 2 ganger i måneden. og årskontingenten er kr. 10.-, som betales forskuddsvis direkte til bladets adresse, Møllendalsveien 17, Bergen. postgironr. 13691, eller til kommisjonærene. I utlandet koster bladet kr. 12.- pr. år. Redaktør: Finn Johansen Forretningsfører: Døves Trykkeri A.s KommisJonærer: Olav Vik. Dronning Astrldsgt. 3. Bergen: Nils Gjerstad, Søndre Skogvei 22 c. Trondheim: Halvor Greftegreff. A. Tvereggens vei 11. Stavanger: Lars Berge, Vikedalsgt. 1. Drammen: Finn Johansen, Skippergt. Oslo: 32. '----------_./ FeitsildfisKernes Salgslag TRONDHEIM· HARSTAD Hedrum Cementstøpe'ri Innehaver GUilllar Johansen LARVIK - Telefon 1849 - 4049 All i sementvarer og byggeartikler Fredrikstad Monterings Co. & Metalstøperi A.s Telefon 1494 • 1496 FREDRIKSTAD 0110 Falc.fj Boktrykkeri & Papirhandel. Kongensgt. 15 OSLO Lilletorget l N orum Hotell Engeseth & Christiansen A.s ~ W SKOfABRIKK ,. . . , . _ Spesialitet: Beksømstøvler. Kikut Gummiskotøy en gros Platousgt. 11 - Telefon 670083 OSLO DE SPI ER GODT OG BILLIG I MELKESTUA Larvik larvik Andelsmeieri Skogbrukets Arbeidsgiverforening Innehaver: Fru Gjertrud Brodtkorb Bygdøy alle 53, O LO Telefon *44 79 90 Sør..Varanger Meieri A.L Kri tian Augu lsgate 13, 6. etg. OSLO F. E. Da.fjl tE Co• ./l.s Sandukerveien 35 - OSLO KIRKENES Sentralbord 37 54 85 Ullensaker Sparebank JESSHEIM Telefon banksjefen 1166 « ekspedisj on. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 1107 P. Høivolds Mek. Verksted A.s Telef. 21707 - 21373 Privat 23324 Alm. bankforretninger utføres. KRISTIANSAND S. Koppen, Sverre, ;FløcIibtikk:en 41f, Bergen. Privatbanken i Sandefjord A.s SANDEFJORD NORSK ILDFAST STEIN Borgestad Fabrikker A.s BORGESTAD p.l. Fearnley & Egers Befragtningsforretning A.s Telegr.adr.: «Fearnley «Fearntanlo> «Fearntime» «Fearnsale» .P... MILTON Erl. A. Kristiansen Telefon 42 08 30 Byggmester & Entreprenør OSLO (JUuL MOSS RED-WELL SKOFABRIK A.S Holms Bakeri & Konditori HALDEN Stil - HERRESKO - TROMSØ Kvalitet VEL BEGYNT ER HALVT FULLENDT og De begynner godt når De studerer hva Lumher kan by Dem: KRYS FINER Erling Ellingsen MØBELPLATER LUMBERDØRE LUMBERTEX SKIBSMEGLER DRAMMEN Be om pri liste og brosjyre hos våre forhandlere eller d1rekte fra oss. - Vi leverer også alt i høvlede og uhøvlede materialer. Spedisjon - Befraktning. Fortolling TIr. 832363 - HENRY JOHANSEN LUMBER CO. AlS Telegr.adr.: «Elling» Kristiansand S. HAMAR Vi fører møbler fra landets ledende fabrikker i bransjen. Undersøk vi re priser og betalingsbetingelser. Dnes Trykkeri A.I' Bergen Telefon: 22744 Kontor: 23825