Træet barnehage — 2 års plan

Træet barnehage — 2 års plan
1
Innhold
Innledning
side 3
Træet barnehage
side 4
Visjoner
side 5
Verdisyn og pedagogisk plattform
side 6
Danning gjennom omsorg, lek og læring
side 7
Barns medvirkning
side 8
Mobbing i barnehagen
side 9
Barnehagens pedagogiske arbeid
side 10
Arbeidsmetoder
side 10
Kommunikasjon, språk og tekst
side 12

Kropp, bevegelse og helse
side 13

Kunst, kultur og kreativitet
side 15

Etikk, religion og filosofi
side 16

Natur, miljø og teknikk
side 17

Nærmiljø og samfunn
side 18

Antall, rom og form
side 19
Overgang barnehage—skole
side 20
Kultur og tradisjoner
side 21
Dokumentasjon og vurdering
side 22
Samarbeid
side 24
Møtevirksomhet
side 26
Utviklingsarbeid
side 27
2
Innledning
Barnehagen bygger sin virksomhet på ulike krav og retningslinjer

Lov om barnehager, med formål og samfunnsmandat

Rammeplan for barnehager / de 7 fagområder

Askøy Kommunes lokale rammeplan, rutiner, og vedtekter som finnes på Askøy kommune sin

nettside.

Visjon for Askøy kommunale barnehager

I tillegg barnehagens egen visjon, verdier og pedagogisk grunnsyn
Barnehagens Årsplan skal være personalets arbeidsredskap og i tillegg gi nødvendig informasjon til
foreldre, eiere, tilsynsmyndigheter og andre interesserte eller besøkende i barnehagen.
Planene og innholdet i barnehagen legges i samarbeid mellom, ansatte og foreldre og med bakgrunn i
barnas ønsker, interesser og innspill.
Vi har siden 2009 valgt å dele Årsplanen i 2 deler:
Del1 2 års plan
Her vil vi:
1.
Beskrive vår pedagogiske plattform
2.
Beskrive arbeidet med de 7 ulike fagområdene.
3.
Barnehagens egne organisering og rutiner.
Del 2 AKTIVITETSPLAN
Denne er utarbeidet i tråd med rammeplan og lokal rammeplan for Askøy Kommune.
Inneholder oversikt over årets tema, satsingsområder, prosjekter og annen informasjon.
Denne planen endres årlig.
3
Træet barnehage
Adresse: Træet barnehage
Telefon: 56 15 53 60
Berlandsvegen 44
Åpningstid mandag- fredag kl. 07.30-16.30
5314 Kjerrgarden
Hjemmeside: www.treet.barnehageside.no
Historikk
Træet barnehage ble bygget og tatt i bruk sent på høsten 1996, offisielt åpnet i 31.januar
1997.Barnehagen har 2 avdelinger, med inntil 36 plasser.
Høsten 2010 sto nytt tilbygg med inngangsparti og grovgarderobe ferdig
Træet barnehage ligger på nordre del av Askøy og ca. 1 km fra krysset i Kjerrgarden- mot Berland, like ved
Træet skole. Barnehagen grenser mot idrettsplass, gymnastikkbygg, barneskole, fritidsboliger og natur
område.
Areal
Barnehagen har et lekeareal på 146 m2, fordelt på 2 avdelinger og et fellesrom. Dette er i tråd med
gjeldene vedtekter.
Personal
Barnehagen har, etter gjeldene vedtekter, en bemanning på 8 årsverk.
1 styrer
2 Pedagogisk leder, 1pedagog og 4 assistenter /fagarbeidere
Planleggingsdager
Barnehagen har 5 planleggingsdager i året, 3 av dagene fastsetter barnehagen og 2 dager er fastlagt av
Askøy Kommune, Fagavdeling barnehage
De blir brukt til:

Pedagogisk planlegging av tilbudet til barna

Utviklingsarbeid i barnehagen

Felles kurs- kompetanseheving i regi av Fagavdeling Barnehage.
Barnehagen er stengt på alle planleggingsdager.
4
Visjoner
Askøy kommune
Tett på utviklingen– tett på menneskene
Fagavdeling barnehage
KLART VI KAN! - med kompetanse og
engasjement
Træet barnehage
Vi kan vi vil - vi får det til !
Vi har med utgangspunkt i Askøy kommune og Fagavdeling Barnehage laget vår egen visjon som gjelder
for Træet barnehage.
Træet barnehage har sammen kommet frem til vårt verdisyn og vår plattform som viser hvordan vi
jobber i vår barnehage.
5
Verdisyn
Verdisyn og
og pedagogisk
pedagogisk plattform
plattform
Å
ha et pedagogisk ståsted innebærer et reflektert og bevisst forhold til egne
verdier, holdninger og valg av pedagogisk retning
I Træet barnehage tar vi utgangspunkt i i verdigrunnlaget vi finner i
Lov om barnehager, rammeplan og lokal rammeplan for Askøy Kommune.
Vi har valgt å ha fokus på 4 kjerneverdier i vårt arbeid.
Omsorg og trygghet
Skaper vi:

Gjennom at alle får bli kjent med egne og andres følelser.

Ved at vi har en forutsigbar hverdag.

Ved å være positive, engasjerte voksne som bryr seg .

Ved at vi er tydelige og samkjørte voksne.
Nærvær
betyr for oss:

Voksne som er tilstede for barnet, som kan leve seg inn i og forstå barnets handlinger.

Voksne som er tilstede i lek, læring og aktivitet.
Respekt
Får vi gjennom:

Voksne som ser og verdsetter barnets ulike sider og individuelle behov.

Voksne som gjennom handling viser respekt for barnets meninger, interesser og kompetanse.

Voksne som ser, aksepterer og forstår barnet.

Voksne som verdsetter barnet, dets nysgjerrighet og ønsket om å delta.
Kompetanse
Betyr for oss:

At vi har et helhetlig læringssyn der vi ser på barns læring som stadig i utvikling

At vi mener at Barn tilegner seg grunnleggende ferdigheter og kunnskap gjennom opplevelser ,
utforsking og erfaringer i hverdagen

At barn har mange ferdigheter og vi skal oppmuntre de til å bruke disse

At vi skal styrke barnets læring og mestring ved å gi ros og bekrefte barnet

At barna skal bli bevisst på sin styrke og sine sterke side og oppleve at det er god på noe
6
Danning gjennom omsorg, lek og læring
”I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne
i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning.
Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til
å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med
omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk
og demokrati.”
(Rammeplan 1..3)
Danning er mer enn utvikling, mer enn læring , mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn
sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette.
Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling.
For oss i Træet barnehage betyr dette at:

Barna skal få utfordringer som stimulerer og gir barna lyst til å eksperimentere.

Barn skal tilbys lekemiljøer som stimulerer fantasi, skaperglede og lyst til å leke. Det innebærer at
vi lager tilpassede lekestasjoner som konstruksjonskrok, familiekrok, lesestasjon, kreativ krok. Ol.

Alle skal være en del av et fellesskap, de skal bli hørt, få uttale seg om sin hverdag og oppleve at
de er en del av barnegruppen.

Alle skal ha venner, noen å leke med.

Vi skal vise hverandre at vi kan noe og har områder vi mestrer, ved å bruke den gode stol der alle
blir utfordret til å si noe om den som sitter i stolen.

Voksne skal hjelpe og støtte barn til å kunne gjøre etiske valg.

Barna skal lære å være høflig som for eksempel å takke for maten når de går fra bordet.

Barna skal lære positiv adferd som å hilse på hverandre, dele og
samarbeide.

Barna skal lytte til hverandre.

Barna skal oppfordres til å komme med synspunkter og innspill.

Barna skal oppfordres til å hjelpe og støtte hverandre.
7
Barns medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på
barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet
til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar
med dets alder og modenhet.
(Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning)
Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med
deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor med tillit
og nysgjerrighet
I Træet barnehage betyr det at vi skal:

Lytte aktivt til barnet, se, støtte og anerkjenne det ved å bekrefte følelser, sette ord på opplevelser og stille åpne spørsmål. For eksempel: jeg ser at du ble lei deg, fortell hva som har skjedd.

Legger til rett for at barnet kan komme med innspill og forslag i for eksempel samlingsstunder og
barnesamtaler

Gi barnet mulighet til å bli hørt og tatt på alvor.

Gi rom for barnas ulike perspektiv.

Legge til rette for å diskutere og undre, filosofere sammen med barna i hverdagen, når vi har
grupper, samlingsstunder og i temaarbeid.

Barna skal ta del i vurderingen av aktiviteter og innhold i barnehagen i temaevaluering etter hvert
tema.

Gjøre barna kjent med normer og regler i barnehagen for eksempel gjennom gruppearbeid hvor
barna er med å lager regler.
8
Mobbing i barnehagen
Mobbing i barnehagen har vært kjent, men ikke et særlig omtalt tema i barnehager. En er i senere tid blitt
mer observante på problemet.
Hva er mobbing?

Er når en gruppe eller enkelt personer gjentatte ganger, over tid plager og
trakasserer et offer.

Handler om makt og avmakt, Det er skjevt maktforhold mellom mobber og den som blir mobbet.

Vilkårlig erting er ikke mobbing.

Konflikter og enkelt tilfeller av slåssing og utestenging er heller ikke mobbing.

Heller ikke om barn plutselig er sinte på hverandre eller tar leker o.l fra hverandre.
Hvordan vil vi i Træet barnehage forbygge mobbing i barnehagen :

Ved å være oppmerksomme på det enkelte barns trivsel og samværsmønsteret i barnegruppen.

Mobbing i barnehagen stoppes ved å være aktiv deltakende voksne

Ved å øke barnets sosiale kompetanse

Ved å hjelpe barna til å utvikle sin toleranse og forståelse i møte med andre barn og andre kulturer

Ved å lære og gi barn verktøy til å håndtere konflikter i mellom seg, på en god måte.

Ved å snakke sammen, og lære å gi og ta i et leke forhold.

Sørge for at barna får en hverdag uten at de utsettes for erting, trakassering

Bevisstgjøring av foreldre gjennom samtaler og møter
9
Barnehagens pedagogiske arbeid
Arbeidsmetoder
I vårt pedagogiske arbeid tar vi i bruk ulike metoder og verktøy for å få et best læring.
Grupper som arbeidsform
Å jobbe i grupper tror vi er en viktig arbeidsform.
Vi vil gi barna rom for lek eller aktivitet med færre barn.
Øke mulighet til å konsentrere seg om leken, samspillet, oppgaver, arbeidet og læring.
Lettere for barna å slippe til, snakke eller på andre måter bidra aktiv i gruppen.
Alle med
Observasjon metode som dekker seks utviklingsområder i alderen 1-6 år, dette skjemaet er ment for at
man skal få et helhetlig bilde av barnet. Barnet skal ikke testes, men det skal observeres i de daglige
aktivitetene, det er i samværet i hverdagen de voksne kan fange opp barnets mestring.
Steg for steg
Steg for steg er et verktøy som vi bruker i arbeidet med å utvikle barns sosiale kompetanse.
Et opplegg som viser konkrete måter å øve opp ferdigheter i empati, mestring av sinne og problemløsing
ved å bruke en slik gjennomarbeidet arbeidsmetode, eller deler av den, kan vi sikre et helhetlig tilbud til
barna der alle ansatte i barnehagen arbeider mot samme mål.
Mange intelligenser
Vi har de siste årene hentet inspirasjon fra Howard Gardners teori om mange intelligenser. Dette vises
gjennom barnas permer og den årlige olympiaden.
Howard Gardener har skissert 8 ulike intelligenser ( som vi har valgt å kalle evner) og det legges vekt på å
se mangfoldet og styrken hos barna.
TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling)
Er et observasjonsmateriell for språk og språkutvikling hos barn i barnehagen. Materiellet gjør det blant
annet mulig å vurdere et barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn
TRAS er rettet mot barn mellom 2 og 5 år. I TRAS- håndboken er det knyttet tre spørsmål til hvert alderstrinn fra de ulike observasjonsområdene: Samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse,
språklig kunnskap, uttale, ord produksjon og setningsproduksjon
10
Trygghetssirkelen
Trygghetssirkelen er først og fremst utviklet med tanke på å være et foreldreveiledningsprogram, som
skal styrke foreldrenes evne til å observere og forbedre sine egne omsorgsressurser.
Dette er blitt et nyttig verktøy også for personalet og omsorgspersoner for barna i barnehagen
Kort forklart:
Alltid; vær større, sterkere, klokere og god Når det er mulig; følg barnets behov Når det er nødvendig;
ta tak
11
Kommunikasjon, språk og tekst
Vi vektlegger språkstimulering slik at barna kan få utvikle sin språklige evne i hverdagen
Dette vektlegges ulikt ut fra barnets alder og utviklingsnivå
Barnehagens arbeid med fagområdet

Synge for og med barna—daglig

Fortelle historier for barnet

Snakke om opplevelser

Min 1.bokstav i navnet og hel- figurbilde av barnet lages og henges opp.

Høytlesning

Små Språkgrupper- hvor det jobbes med lyttetrening, samtale, jobber med ord og begreper

Oppmuntre barna til å fortelle om opplevelser de har, i og utenfor barnehagen

Samtaler

Lage tekster til bilder sammen med barna

Lære barna å sett ord på og utrykke følelser

Snakke med og still spørsmål til barna

Bordkort med navn og bilder av barnet og som har
et vers, rim eller regle på baksiden

”Lese ” selv ved å bla i bøker og se på bilder og ord

Leke med ord, tall og bokstaver

Spille spill med barn

Spille teater
12
Kropp, bevegelse, helse
Vi vil gi barnet erfaring med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer, slik at de kan utvikle sin
kroppslige evne. Vi legger også vekt på sunt kosthold i barnehagen
Barnehagens arbeid med fagområdet
Kropp og bevegelse

Daglig opphold og lek ute

Bruk av gymsal og fotballbane

Månedens bevegelse

Dans og bevegelsesleker i hverdagen

Jevnlig hånd og fot massasje

La barna kle av og på seg selv

La barna helle i melk og smøre på skiver selv

Spille teater

Gå på tur i naturen

La barnet få mulighet til å klatre i trær, balansere på kanter/stokker

Leke med ball, kaste—ta i mot, trille

La barnet få sy, veve, perle, osv

Bygge med klosser

La barnet få tegne, klippe og lime
Mat:
Vi skal servere sunn mat, og å skape ro og trivsel rundt måltidet

Vi har sunt og variert pålegg,

Varmmåltidet skal være variert

Det serveres lett melk eller vann

Barna skal ha egne kopper i garderoben og drikkeflasker som de har fri tilgang til

Servering av frukt- daglig
13
Hygiene
Barnehagen er en pedagogisk og helsefremmende institusjon.
Smittebegrensing, lærer barna til å nyse mot arm eller holde for munn ved nys eller hoste.
Mathygiene; holde god hygiene ved tilberedning oppbevaring av mat.
God håndhygiene, håndvask ved ankomst i barnehagen, håndvask før måltid og etter toalettbesøk.
14
Kunst, kultur og kreativitet
Barnehagen skal gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Barn skaper sin egen kultur ut fra sin egen opplevelse. Det vil derfor være viktig at barnehagen gir barna rike og
varierte opplevelser, innen musikk, sang, dans, drama, forming og farge. Dette vil vi gjøre ved å tilby
lekesatsjoner med ulike utfordringer og materiale.
Dette innebærer at barnehagen skal gi barna mulighet til å utvikle sin visuelle og musikalske evne.
Barnehagens arbeid med fagområdene

Årlig ha fokus på et bilde, en kunster, og eller en komponist eller sanger

Lytte til og oppleve ulike musikk sjangre

Rytmelek i hverdagen

Mulighet til å danse og bevege seg til rytme og musikk

Oppleve ulike danseuttrykk ved for eksempel å danse som troll til dovregubbens hall og se på andre
som danser

Ved å la barna velge, ta med musikk de kan lytte til og danse til.

Jobbe med modellering i ulik materialer som, trolldeig, leire, plastelina m.m

Barnas egen kultur. Her bruker barna regelleker, ellinger og sanger som blir videreført fra
Generasjoner.

Gjøre barna oppmerksom på kunst og kultur i vårt nærmiljø

Gjennom å jobbe med kunstuttrykk som passer med tema.

Bruk bilder og gjenstander når vi snakker med og forklarer barn noe

La barnet få tegne og male, konstruere
15
Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier
og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer.
Dette er med å utvikle barnas personlighet og deres sosiale evne.
Barnehagens arbeid med fagområdet:

Personalet tar barnas spørsmål på alvor ved å lytte, være interessert og å stille åpne spørsmål
som gir rom for videre samtaler.

Samtaler og undring i hverdagen

Arbeide bevisst med å skape et inkluderende miljø

Samarbeide tett med barnets foreldre/foresatte rundt ulike spørsmål

Hjelpe barn til å utvikle og ha respekt for hverandres bakgrunn

Gjøre ting hvor barna må samarbeide som fellesbilder, løse problemer i fellesskap, spille spill ol.

Sette seg inn i andres følelser i for eksempel konflikter, fortellinger og dramatisering

Rollespill og dramatisering av eventyr og
fortellinger

La barnet få være rollemodell for andre

Øve på å kommunisere med ord

Øve på å vente på tur

Spille spill med regler

Lære barna å forhandle seg frem til løsninger og
kompromisse

Støtte og gi rom for å utvikle vennskap

Fantasilek i dukkekroken, med dyrene, med klosser osv.

Dramatisere egen opplevelser

Oppleve mestring, la barnet få mulighet til å prøve selv
16
Natur, miljø og teknikk
Vi skal bidra til at barna blir kjent med naturen og får forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og
vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling.
Stimulerer og legger til rette for å utvikle den naturalistiske og romlige evnen.
Barnehagens arbeid med fagområdet
Natur

Motivere barna til å bli glad i naturen

Lære barn og hjelpe dem til å forstå samspillet i naturen og mellom mennesker og natur

Gå på turer i skogen og til sjøen

Bruke naturmaterialer

Lavvo tas med og slås opp på turer

Lære barnet å ta vare på naturen ved for eksempel. ikke kaste ting i naturen og sortere avfall

Aktivt uteliv – utelek når vi besøker ”hekseskogen” og basen til skolen. Her klatrer vi i trær, går på
jakt i buskene og griller mat på bål.

Snakke om og gjøre barnet oppmerksom på skiftninger i årstidene

Se på -og studere og innsekter, fugler, dyr planter og trær når vi er på tur

La barnet være med å prøve å finne veien hjem når vi har vært på tur

La barnet være med på turer til byen, i trafikken, butikker, bibliotek, besøk på aldershjemmet osv.
Miljø

Samtaler i hverdagen

Slå av lys i rom vi ikke bruker/ når vi går ut

Kildesortere avfall i barnehagen som metall og plast for å ta
vare på naturen

Lære barna å ta godt vare på leker og utstyr ved å legge på
plass ting man er ferdig med.

Ta med søppel tilbake til barnehagen fra turer.

Unngå knekke kvist og greiner på trær unødig.

Verne om dyr og planter—jobbe med holdninger.
Teknikk

Eksperimentere innenfor de ulike områder, vær, vind, vann, flyte synke

Prøve ut tekniske utstyret som nettbrett, data , kamera og videokamera ved å lage for eksempel.
bildeserier av barn eller naturmateriale, skape tekster med bilde ol.
17
Nærmiljø og samfunn
Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge
vekt på å styrke kunnskap om å tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv og
tradisjoner og levesett.
Barnehagens arbeid med fagområdet


Vise interesse for hva som skjer i vår samfunn gjennom for
eksempel. å reise på tur til brannstasjonen
Bli kjent i nærmiljøet

Besøke Eldresentret på Fromreide

Dra til ”Fromritoppen,” handle mat, sende post, osv.

Besøke et småbruk i nærmiljøet

Lære barna trafikkregler

Ha fokus på likestilling ved å ta like mye hensyn til gutter
og jenter for eksempel i lek

Markere Samisk festdag

Markere nasjonale festdager fra kulturer som er representert blant barna i barnehagen.

Markere 17. mai, jul, påske.

Bli kjent med andre kulturer gjennom å ha Fadderskap i en SOS– landsby
18
Antall, rom og form
Gjennom lek og bevist arbeid med antall, rom og form bidrar vi til å vekke interessen for matematikk og
stimulere den logisk-matematiske evnen i tidlig alder. Matematikk er overalt og i alt, og krever handling
og utforskning,
Barnehagens arbeid med fagområdet

Læringsmiljø, lagt til rette med tanke på lek som stimulerer og skaper interesse for tall, former, rom

Teller, måler, veier, beregner, klipper og limer

Plassering, likheter, vekt, mål, størrelser, former jobber vi med gjennom spill, lek og hverdagssamtaler.

Bruke matematiske begreper i hverdagen, når vi går på tur finner vi former som sirkel, kvadrat. Når
vi leker med duplo, når vi tegner og former lekedeig.

Leker med tall, på klosser, henger tall på veggen til utforsking og
teller.

Når vi lager mat, måler og teller vi

Vi teller det vi ser når vi går på tur

Spill som lotto, kortspill ol.

Formingsaktiviteter som å klippe i papir eller tøy

Når vi løser oppgaver og tegner på Smart-tavle og PC.

Når vi stabler klosser og pinner i fht avstand, høyde og balanse

Sammenligner leker eks. to lastebiler er ikke alltid like, den ene kan være større enn den andre

Sammenligner størrelser, antall og gjentakelser gjennom for eksempel. eventyret ”De tre Bukken
Bruse”

La barna få eksperimentere med vann, sand, jord, ulike former, klosser osv.

Rydde og systematisere leker og utstyr

Stille spørsmål – for å reflektere

Lete etter mønster

Leke regel leker

Pusle puslespill

Konstruksjonslek
19
Overgang barnehage– skole
Vi vil gi barnet trygghet og starte relasjonsbygging med skolen før barnet slutter i barnehagen.
Dette for å sikre at barna får en god skolestart, og at de i forkant kan bli kjent med personalet og barn
på skolen.
Hvordan arbeider vi i barnehage med dette området
Årshjul for overgang fra barnehage til skole følger den lokale handlingsplanen som er utformet for Askøybarnehagene. Dette foreligger i Aktivitetsplanen vår.
Træet skule - en del av lokalmiljøet
Barnehagen har tradisjon for et godt og nært samarbeid med Træet skule.
Vi legger vekt på at barna blir kjent med, og får et godt forhold til skolen hvor de fleste av barna etter
hvert skal ha sin skolestart.

Vi gjennomfører sluttsamtaler i April/mai.

Vi gjennomfører overføringssamtaler i juni ved behov.

Månedlig skolebesøk fra januar til mai

Turer sammen med 1. klasse hele året

Deltar på fellesarrangement som adventsamling, Lucia
feiring, utkledning fest på SFO og 17 mai feiring

Arrangerer MI olympiaden i april . 1. klasse blir invitert
til å delta
20
Kultur og tradisjoner
Barnehagen markerer høytider og har ulike tradisjoner i kulturen.
I barnehagen har vi opparbeidet vår egne lokale tradisjoner på noen områder.
Høytider:

Advent : Ukentlige adventsstunder, samlinger i desember mnd

Lucia : 1. klasse kommer til barnehagen og synger for oss

Jul: Kristen høytid - julebudskapet, stjernen, engler. Vi lager gaver, baker kaker, har adventsstund
med lystenning hver fredag.

Nissen - er en annen sentral ting i markering av julen/ uten kristent budskap.

Påske som kristen høytid, dette vektlegges i noe mindre grad enn julen. Vi har fokus på vår, gul farge
og nytt liv i naturen.

Andre høytider vil vektlegges, når vi har barn fra andre kulturer og med annet livssyn.
Tradisjoner:

Markering av Samefolkets dag

Foreldretilstelning. Kafe i forbindelse med FN dag og innsamling til SOS banelandsbyen vår og sommerfest.

Solidaritetsaksjon med innsamling til vår SOS-landsby på Sri Lanka

17. Mai-markering

Gardsbesøk på våren

Træet Olympiade

Sommer utflukt

Sommerfest i barnehagen
Bursdagsfeiring:
Er en viktig dag for barnet. Vi ønsker derfor å markere denne dagen.
Barnet skal være i fokus, det kan være med å styrke barnets personlige og sosiale evne.

Vi flagger til ære for barnet

Samlingsstund, her deles ut krone og vi synger bursdagssang

Vi pynter lunsjbordet med servietter og flagg

Egen bursdagskopp og ballong
Vi praktiserer nasjonale retningslinjer for mat i barnehagen, slik at barnet skal ikke ha med seg kake eller
godteri til feiringen.
21
Dokumentasjon og vurdering
Dokumentasjon
Vi vil gjennom dokumentasjon synliggjøre, gi innsikt og kunnskap om hva barna holder på med og lærer i
barnehagen, og om de ansattes arbeid.
Dokumentasjon vil være et verktøy til bruk i refleksjon over egen praksis og i foreldresamtaler.
Noen måter vi dokumenter på i barnehagen

Gjennom årsplan, aktivitetsplan, månedsplan, ukeplaner

Bilder, tekster og barnas arbeider på vegg og i små utstillinger

Dagrapporter på den enkelte avdeling

Foto- fortelling på skjermene

Utstillinger fra prosjekter eller temaarbeid

Barnas skuff: arbeider og skatter

Observasjoner, barnesamtaler

Video opptak som vises på felles tilstellinger.

Dvd; førskolebarna gis en dvd med bilder fra tiden i Træet barnehage

Referater fra ulike møter og foreldresamtaler

Lederavtalen: Dokumentasjon på gjennomføring/resultat av tiltak

Barnas perm

Vi kartlegger gjennom, alle med skjema, tras og strukturerte/ ustrukturerte observasjoner som
foregår i hverdagen
22
Vurdering
Vi vil at foreldre, barn og ansatte får og tar muligheten til å uttrykke sin mening på alle områder i
barnehagen.
Vurdering skjer både uformelt i hverdagen, underveis i arbeid og aktivitet, og i mer formelle og
strukturerte former i løpet av hele året.
Noen måter hvor vurdering skjer:

Planleggingsdager: Pedagogisk arbeid vurderes, personalets reflekterer over sitt arbeid og
barnehagens innhold. Vi ser på hva vi kan gjøres bedre eller annerledes i fht videre utvikling

Foreldremøter og foreldresamtaler: Vurdering av barnets trivsel, utvikling, barnehagens innhold/
tema i fht deres barn. Vurdering av barnehagens praksis.

Brukerundersøkelser: Foreldre gir sin vurdering på samarbeid, pedagogisk innhold og aktiviteter,
pr. spørreskjema– februar/mars hvert år.

Barnas vurdering: Barnas uttrykk av erfaringer, tilbakemelding og synspunkter i hverdagen og etter
temaarbeid. Vi gjennomfører barnesamtaler og barneintervju. Alt dette tas med i den totale vurderingen.

Medarbeidersamtaler: Vurdering av eget arbeid og innsats, arbeidsmiljø, plan for videre utvikling.

Lederavtalen: Styrer vurderes av Barnehagesjef i fht. oppsatte mål og tiltak for barnehagen satt i
lederavtalen
23
Samarbeid

Vi vil få til et godt samarbeid med foreldre,/ foresatte og andre instanser

Vi vil sammen skape en god barnehage, hvor både barn, foreldre og personalet trives. Samarbeidet
bygges på dialog, åpenhet, tillit og respekt, til beste for barna og barnehagen.
Foreldreråd
Består av alle foreldre/foresatte i barnehagen.
Fordi foreldrerådet består av alle foreldrene velger de seg et arbeidsutvalg som består av
2 foreldrerepresentanter fra hver avdeling. Leder velges for 1 år.
Det er vanlig praksis at arbeidsutvalgets leder og nestleder representerer foreldrene i barnehagens
samarbeidsutvalg.
Styrer informerer, og legger frem saker av betydning for FAU/ SU.
Samarbeidsutvalg (SU)
Et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal særlig være med å drøfte
barnehagens ideelle grunnlag, og arbeide for å fremme kontakten mellom barnehagen og lokalsamfunnet.
Samarbeidsutvalget skal fastsette årsplanen for barnehagens pedagogiske virksomhet.
Samarbeidsutvalg for Træet barnehage består av:

2 representanter valgt av foreldrene

2 representanter valgt av personalet

1 representant valgt av eier (politikere i Askøy kommune)
Foreldrerepresentantene og personalets representanter velges for 1 år av gangen.
Eierrepresentant er valg for perioden 2011-2015.
Sammensetningen av Fau og Su presenteres i den årlig aktivitetsplanen
24
Slik jobber vi for å få et godt samarbeid mellom foreldre og barnehage

Barnehagen starter med å sender ut velkomstbrev, infobrosjyrer og aktivitetsplan til nye foreldre
før oppstart

Informasjonsmøte for nye foreldre i begynnelsen av juni måned

Startsamtaler for nye foreldre i juni.

Personalet møter foreldre og andre på en vennlig og imøtekommende måte

Oppfordre foreldre til å gi personalet en kort daglige informasjon ved bringing og henting om
barnets tilstand, hvordan barnet har sovet, spist frokost og annet nødvendig

Barnehagen gir en kort informasjon om barnehagedagen opplevelser, gleder, små uhell, søvn .

Invitasjon til foreldremøter, foreldre- kafé, utstillinger, andre arrangementer og bidrag til ulike
temaarbeid

Foreldre kan melder saker inn til FAU, eller komme med ideer og innspill til innholdet i barnehagen

2 Foreldresamtaler årlig, høst og på vår, ca 30. min. pr. samtale

Personale vil alltid være åpen for å ta samtale med foreldre, dersom det etterspørres.

Personalet prøver å ta hensyn til individuelle ønsker, så langt en kan gjøre, av hensyn til barnet,
omgivelsene, ressurser m.m

Samarbeid med andre instanser

Andre barnehager

PPT- Pedagogisk psykologisk tjenestekontor

Pedagogiske støtte tjenester

Reisepedagog. Dette er et lavterskeltilbud til barnehagene. Tilbudet består av veiledning til
personal i barnehagen og foreldre. Direkte oppfølging med barn og samarbeid med andre instanser.

Logoped

Fagavdeling barn og familie ved PPT, Barnevernstjenesten, helsestasjon, fysioterapeut

Konsultasjonsteam. Dette er en tverrfaglig gruppe som gir råd og veiledning i saker hvor man har
bekymring for de yngste barnas levekår og utvikling.

Høyskolen Bergen—studenter og forelesning

Overgang barnehage– skole

Ressursteam. Dette er et tverrfaglig team som kommer har møter med barnehagens lederteam.
25
møtevirksomhet
Møter er en nødvendig og viktig del av arbeidet med barna og personalsamarbeidet.
Møtene er viktig for å kunne planlegge det pedagogiske arbeidet og innholdet i barnehagen.
Barnehagen skal og vurdere egen virksomhet for å sikre at barnehagen er i stadig utvikling .
Interne møter

Avdelingsmøter, 1 t ukentlig

Barnehagens lederteam møtes ukentlig

Samarbeidsmøter med spesial pedagoger eller andre eksterne samarbeidspartnere

Nærværsutvalg, hver 4—6 uke for å holde fokus på Helse, Miljø og Sikkerhet i barnehagen

Personalmøter, hver 4—6 uke på kveldstid
Eksterne møter
I tillegg kommer der andre møter og samlinger som styrer og de pedagogiske lederne deltar på, utenfor
barnehagen

Administrativ med Fagavdeling Barnehage

Sektormøte hvor styrere fra alle kommunale og private barnehager møtes for drøftinger og for
samarbeid og informasjon

Styrernettverk

Fagdag for pedagoger—2-4 halve dager i året med kompetanseheving
Medarbeidersamtaler / RRS samtaler
Styrer har slike samtale med alle ansatte 1-2 ganger hvert år. Hver samtale beregnes til 1,5-2 timer og
forgår oftest i tiden november—februar
Veiledning
Brukes jevnlig for alle ansatte og er et ledd i å øke hver enkelt bevissthet om eget arbeid og utvikling for
så å heve kompetansen.

Assistent veiledning/utvikling

Veiledning av ansatte på dispensasjon fra utdanningskrav, om førskolelærerutdanning

Lærling har veiledning annen hver uke med sin instruktør eller fagansvarlig
26
utviklingsarbeid
Plan for arbeidet i perioden:
Utviklingsarbeid tar tid, og vi jobber fortsatt med å få på plass den pedagogiske plattformen.
Vi ser for oss et tidsperspektiv på nye 3 år med arbeid og utvikling av barnehagen som helhet. Vi
jobber videre med barnehagens egne prosjekter og kommunens sentrale satsninger og føringer.
2014- 2016 Askøy Kommunes Utviklingsarbeid:
”Klart vi kan skaper ringer i vann”
Dette er et utviklingsarbeid som startet opp sommeren 2013. I dette arbeidet vil man ha fokus på organisasjonsutvikling i den enkelte barnehage. Man vil se på barnehagens ledelse, læringssyn, barns
læring og læringsarenaer. Høsten 2014 ble det gjennomført en virksomhetsanalyse som danner
grunnlaget for det videre utviklingsarbeidet i barnehagen.
Vi fortsetter å jobbe med

Virksomhetsanalyse, hvor barnehagens indre liv, system og planer analyseres

Utvelgelse og videre arbeid med områder vi må kvalitetsutvikle, på planer og system

Kompetanseheving gjennom ledersamlinger, pilotsamlinger og samlinger for alle deltakere
dette arbeidet. Lære nye verktøy, fagstoff, barnehageutvikling

Tema på pedagogisk ledermøter og personalmøter og planleggingsdager
Træet barnehage

For andre året på rad har vi musikk som satsningsområde . Vi har jobbet med rytme, puls og
pauser i musikken. Dette vil vi jobbe videre med og har i år valgt å samarbeide med ”Tromme
Lars”. Han kommer på besøk i barnehagen 3 ganger ( høsten 2014). Han har med seg trommer
og andre ulike instrumenter som barna får bli kjent med. .Barna blir kjent med rytmer, pauser og
melodier og etter hvert som rytmegleden oppstår, blir barna mer og mer engasjert og deltar på
egne premisser.

Vi er kommet godt i gang med planleggingen av lekemiljøet i barnehagen. Vi ser for oss små
lekes stasjoner med ulikt innhold. Vi tenker konstruksjon med ulikt byggemateriale, familiekrok med dukker, vogn, og ulikt kjøkkenutstyr, kreativt miljø med maling, farging ,klipping og liming, osv.

Barnehagen er også kommet godt i gang med å videreutvikle det sansemotoriske
miljøet. .Foreldrene har på dugnad laget balanse stokker, bro og klatrevegg på bakken av bilhjul
og sand. Dette arbeidet tenker vi i jobbe videre med . Vi vil lage sansemotoriske programmer
som vi kan bruke både inne og ute I barnehagen, på tur, i gymsalen eller på fotball banen.
27