PLANBESKRIVELSE - Statens vegvesen

Transcription

PLANBESKRIVELSE - Statens vegvesen
PLANBESKRIVELSE
Detaljreguleringsplan for
Fv 84 x jernbanen – x fv 212, ny gang- og sykkelveg
Plan ID 0412_2015040866
Ringsaker kommune
Statens vegvesen Region øst
17.09 2015
Forord
Statens vegvesen Region øst legger med dette frem forslag til reguleringsplan for Fv. 84 x
jernbanen – x fv. 212, ny gang- og sykkelveg i Ringsaker kommune, jf. plan- og
bygningslovens § 12-10. Planen legger til rette for bygging av gang- og sykkelveg langs fv.
84 Ringsakervegen, mellom Fremstadvegen og Skansvegen.
Planarbeidet er utført av Statens vegvesen, Ressursavdelingen, etter oppdrag fra Statens
vegvesen, Vegavdeling Hedmark. Det er samarbeidet med Vegvesenets fagseksjoner og
representant fra kommunen i utarbeidelsen av planforslaget.
Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandlingen fram til oversendelse til kommunen til
politisk vedtak. Planen fremmes etter avtale med Ringsaker kommune, jf. plan- og
bygningsloven § 3-7.
Prosjektet er ført opp med midler i 2017 i Vegvesenets handlingsprogram 2014-17. Vedtatt
reguleringsplan gir Vegvesenet rett til å erverve nødvendig arealer for å gjennomføre tiltaket.
Planforslaget består av:
•
•
•
•
Reguleringsplankart (juridisk bindende)
Reguleringsbestemmelser (juridisk bindende)
Planbeskrivelse med ROS-analyse (supplement til plankart og bestemmelser)
Tekniske plantegninger (tematiske illustrasjoner)
Per Magnar Klomstad
Maren Søhagen
Seksjonsleder
Planleggingsleder
Utbygging
Veg- og gateplanlegging
Statens vegvesen Region øst
September 2015
1
1. Navn og innholdsfortegnelse
Navn på planen: ”Detaljreguleringsplan for Fv 84 x jernbanen – x fv 212, ny
gang- og sykkelveg” med tildelt PlanID 0412_2015040866.
Innholdsfortegnelse
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7
8
9
Navn og innholdsfortegnelse....................................................................................... 2
Bakgrunn og hensikt/formål ........................................................................................ 2
Sammendrag ................................................................................................................ 3
Rammer og retningslinjer for planarbeidet ................................................................. 4
Planområdet ved oppstart (nå-situasjonen) ............................................................... 5
Planforslaget – beskrivelse ........................................................................................ 10
Virkninger/ Vesentlige virkninger/ konsekvensutredning......................................... 19
Planprosess og medvirkning ...................................................................................... 24
Vedlegg ...................................................................................................................... 28
2. Bakgrunn og hensikt/formål
2.1 Bakgrunn
Det er i dag tilbud for myke trafikanter langs Fv. 84 Ringsakervegen fra
Brumunddal sentrum til Fremstadvegen. Gjennom E6-prosjektet er det
regulert gang- og sykkelveg ved nytt kryss med Fv. 212 Nesvegen og Fv. 90
Skansvegen. Bakgrunnen for denne planen er behovet for
sammenhengende gang- og sykkelveg langs Fv. 84 fra sentrum til
Nesvegen. Det tas sikte på gjennomføring i 2017.
2.2 Planområdet
Planområdet ligger vest for Brumunddal sentrum og omfatter en ca. 650
meter lang strekning langs Fv. 84 fra Fremstadvegen til Skansvegen.
2.3 Forslagsstiller og planfaglig rådgiver
Forslagstiller er Statens vegvesen Region Øst og planfaglig rådgiver er Siv.
ing. Rolf Bryhni AS.
2.4 Hensikt/formål
Hensikten med reguleringsplanen er å bygge gang- og sykkelveg på den
aktuelle strekningen for å etablere en sammenhengende gang- og sykkelveg
mellom Brumunddal og Nes samt Pellervikområdet. Hovedhensikten med
planarbeidet er å bedre trafikksikkerheten for gående og syklende.
2
3. Sammendrag
Fv. 84 Ringsakervegen er innfartsåre mot Brumunddal fra nordvest. Vegen
var tidligere E6 frem til ny E6 utenom Brumunddal sentrum ble ferdigstilt
tidlig på 80-tallet.
Det skal etableres gang- og sykkelveg fra krysset med Fremstadvegen til
krysset med Skansvegen. Strekningen er på ca. 650 meter. På første del av
strekningen, fra krysset med Fremstadvegen til krysset med
Pellervikvegen/Granerudvegen etableres gang- og sykkelvegen som fortau
med kantstein mot kjørevegen. Videre frem til krysset med Skansvegen
etableres gang- og sykkelvegen adskilt fra kjørevegen med 3 meter bred
grøft.
Rett etter krysset med Fremstadvegen krysser Fv. 84 på bru over
Dovrebanen (Brumunddal overgangsbru – bygd 1960). I krysset med
Fremstadvegen er det dårlig sikt i retning vestover mot jernbanebrua og
utflytende geometri i kryssområdet. Det har vært vurdert å flytte krysset
østover – et tiltak som ville gitt bedre siktforhold og kryssgeometri, men pga.
relativt høye merkostnader er denne løsningen ikke aktuell nå. I stedet er det
foreslått en oppstramming og enkel utbedring av dagens kryssområde.
Over jernbanebrua etableres et fortau med bredde drøye 2,5 meter som
erstatter dagens smale fortau. Gjenværende bredde på kjørevegen blir 6,5
meter. Rekkverket på brua skiftes ut.
På venstre side av fylkesvegen i ca. profil 6120 skal det etableres felles
atkomst for 9 boliger. Disse har i dag atkomster enten direkte fra fylkesvegen
eller via en stikkveg fra Granerudvegen som blir stengt ved etablering av
busslomme. Ny fellesatkomst blir liggende på samme sted som en del av
boligene har fellesatkomst i dag, men for å forbedre stigningsforholdene ut
på fylkesvegen, så heves tilstøtende stikkveger noe. Det må etableres en ny
stikkveg mot eiendommen nærmest jernbanebrua.
Ved krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen etableres busslommer for
begge kjøreretninger. Det er busslommer på stedet i dag også. De nye
busslommene etableres med leskur, profilkantstein og opphøyde arealer for
av-/påstigning.
Dagens kulvert for Skanselva erstattes med en ny plasstøpt betongkulvert
som er lang nok til at både kjøreveg og ny gs-veg kan krysse over den.
Fylkesvegen har en ÅDT på ca. 4300 kjt/døgn (2014) på strekningen. Det er
valgt lavere standardklasser enn faktisk ÅDT tilsier, da en ikke ønsker å
oppmuntre til økt bruk av vegen som alternativ til E6.
Frem til krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen, hvor gs-vegen skal
etableres som fortau, er det valgt dimensjoneringsklasse H1 med 6,5 meters
vegbredde (kjørefeltbredde 2,75 og skulderbredde 0,5).
Dimensjoneringsklassen er tilpasset fartsgrense 60 km/t, mens faktisk
3
fartsgrense på strekningen er 50 km/t. Fortausbredde er satt til 3,0 meter
(asfaltert bredde 2,75 og grusskulder 0,25 i ytterkant).
Videre frem til krysset med Skansvegen, hvor det etableres separat gs-veg
atskilt med grøft, er det valgt dimensjoneringsklasse Hø2 med 7,5 meters
vegbredde (kjørefeltbredde 3,0 og skulderbredde 0,75).
Dimensjoneringsklasse Hø2 er tilpasset fartsgrense 80 km/t, noe som også
er dagens fartsgrense på strekningen. Bredde på gs-vegen er satt til 3,5
meter (asfaltert bredde 3,0 og grusskulder 0,25 på hver side).
4. Rammer og retningslinjer for planarbeidet
4.1 Kommuneplan
I gjeldende kommuneplan 2014-2025 er det vist gang- og sykkelveg på
nordsiden av Fv. 84 Ringsakervegen på den aktuelle strekningen. Mellom
Fremstadvegen og kryss med Pellervikvegen/Granerudvegen er det
eksisterende boligbebyggelse på begge sider av Fv. 84. Det er lagt til rette
for utbygging av næringsområder på Pellerviken gård og videre vestover til
områdene rundt krysset med Fv. 212 Nesvegen. Langs Skanselva er det vist
grønnstruktur.
For kommuneplanens område N1 Pellerviken er det krav om vurdering av
områderegulering: ”Behov for å avklare helhetlige løsninger for
næringsbebyggelse med veger, gang- og sykkelveger og grønnstruktur som
bindeledd mellom boliger og Mjøsa, samt byggehøyder og tomteutnyttelse.
Annen arealbruk enn næring kan vurderes i områdene nær boligområdet i
Granerudvegen med hensyn til bomiljø.”
Det er krav om reguleringsplan for kommuneplanens område N1.
Risiko og sårbarhet: NVEs retningslinjer for flom og skredfare i arealplaner
skal legges til grunn for planleggingen. Tilstrekkelig sikkerhet mot flom skal
dokumenteres jfr. sikkerhetskrav gitt i TEK 10.
I planbeskrivelsen til kommuneplanen står det på side 77: Tidligere vedtatte
reguleringsplaner skal fortsatt gjelde i den utstrekning de ikke er i strid med
overordnede prinsipper i kommuneplanens arealdel, eller sagt med andre
ord, der det ikke har vært kommuneplanens hensikt å aktivt endre
arealbruken.
4.2 Kommunedelplan
Det pågår arbeid med kommunedelplan for Intercity på Dovrebanen i regi av
Jernbaneverket. Utredningssonen for kommunedelplanarbeidet slutter ved
Fv. 84 i bru over Dovrebanen. Kommunen har i brev datert 14.04.2015 til
Statens vegvesen konkludert med at reguleringsplan for gang- og sykkelveg
langs Fv. 84 må kunne gjennomføres med utgangspunkt i eksisterende
veglinje over Dovrebanen. Arbeidet med kommunedelplan for IC kan ikke
være til hinder for forbedring av forholdene for gående og syklende langs
eksisterende Fv. 84.
4
4.3 Reguleringsmessig status for planområdet
Gang- og sykkelveg har vært regulert for denne strekningen av Fv. 84 siden
1980, men aldri blitt gjennomført. I brev datert 14.04.2015 til Statens
vegvesen har kommunen bedt om at planarbeidet gjennomføres i relasjon til
andre reguleringsplaner i området:
-
Reguleringsplan for Jemtland-Ånnerud, vedtatt 6.5.1980.
Reguleringsplan for Fremstadkrysset, vedtatt 24.10.1990.
Reguleringsplan for E6 Tjernli-Botsenden, vedtatt 19.06.2013.
Områderegulering for Brumunddal sørvest, pågående planarbeid.
I forslag til områdereguleringsplan som har vært lagt ut til offentlig ettersyn
med høringsfrist 17.04.2015, er det foreslått avsatt areal til tosidig gang- og
sykkelveg langs Fv 84 over Pellerviken med tanke på at det vil bli mange
arbeidsplasser og målpunkter på begge sider av fylkesvegen i framtida.
Krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen er forslaget til
områdereguleringsplan erstattet av en rundkjøring.
Nordøst for krysset mellom Fremstadvegen og Fv. 84 er det reguleringsplan
for Breskerud/Granerudjordet, vedtatt 19.01.1977, som er gjeldende plan
(Planident 1977011910061).
For Ringsakervegen 45, gnr/bnr 5/94, er det vedtatt en mindre vesentlig
reguleringsendring 21.03.1991. Plannavn: Sole i Brumunddal (Planident
1980060510071).
4.4 Føringer/dokumenter av nasjonal, regional eller lokal karakter som har hatt
særlig betydning i planarbeidet
Fylkesmannen har i merknader til varsel om oppstart påpekt at planforslaget
må ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder:
- Tilrettelegging for medvirkning, jf. § 5.1 i plan- og bygningsloven.
- Vurdering av virkinger for naturmangfold, jf. §§ 8-12 i
naturmangfoldloven.
- Universell utforming.
4.5 Krav om planprogram og konsekvensutredning?
Området er avsatt til formålet i overordnet plan, og Statens vegvesen har i
samråd med Ringsaker kommune vurdert at planarbeidet ikke utløser krav
om planprogram og konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens § 41 og 4-2.
4.6 Pågående planprosesser i planens nærområde som kan påvirke innholdet
Detaljreguleringsplanen for bygging av gang- og sykkelveg langs Fv. 84 med
sikte på gjennomføring i 2017, må forholde seg til eksisterende vegnett og
har en vesentlig kortere tidshorisont enn kommunens mer langsiktige arbeid
med områdereguleringsplan for Brumunddal sørvest. Ringsaker kommune
har i brev datert 14.04.2015 forutsatt at Statens vegvesen tar ansvar for
løpende koordinering mellom detaljreguleringsplanen for gang- og sykkelveg
og kommunens pågående arbeid med områdereguleringsplan.
5. Planområdet ved oppstart (nå-situasjonen)
5
5.1 Arealbruk
Frem til krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen er fylkesvegen i
hovedsak omgitt av eksisterende boligbebyggelse, mens det videre er
jordbruksarealer på begge sider av vegen. Rett før krysset med
Pellervikvegen/Granerudvegen ligger et næringsbygg på høyre side. Bygget
rommer bl.a. regnskapskontor. Etter krysset med Fremstadvegen krysser Fv.
84 på bru over Dovrebanen. Rett før krysset med Skansvegen krysser
fylkesvegen Skanselva.
5.2 Eiendomsforhold av betydning for planen
På strekningen fram til kryss med Pellervikvegen/Granerudvegen er det i
hovedsak private boligeiendommer og en næringseiendom som ligger inntil
Fv. 84. Jernbaneverket er grunneier ved jernbanebrua. Ringsaker kommune
eier arealene som ligger på begge sider av Fv. 84 mellom krysset med
Pellervikvegen/Granerudvegen og Skanselva.
5.3 Arealer med boligbebyggelse
På nordsiden av Fv. 84 er det 5 boligeiendommer som har grense mot
fylkesvegen (gnr/bnr/fnr står i parentes): Fremstadvegen 5b (5/14/0), 1
(5/15/0) og 2 (5/8/0), Ringsakervegen 41 (5/75/0) og 43 (5/22/0 og 5/47/0).
På sørsiden av fylkesvegen er det 7 boligeiendommer som ligger inntil
fylkesvegen: Myravegen 1 (5/68/0), Ringsakervegen 34 (1/81/0), 36 (5/81/0),
38 (5/57/0), 48 (5/62/0), 50 (5/74/0) og 52 (5/1/33).
5.4 Arealer med produksjon
Jord- og skogbruk: Pellerviken gård, Pellervikvegen 22, med gnr/bnr 5/100
har dyrket mark på begge sider av Fv. 84. Ringsaker kommune har ervervet
gården, og området er avsatt til fremtidig næringsvirksomhet. Det skal drives
jordbruk frem til planlagt utbygging skal gjennomføres. Langs Skanselva er
det blanding av løvskog og barskog på begge sider.
Næringsvirksomhet: I Ringsakervegen 45 (gnr/bnr 5/94) på nordsiden av Fv.
84 er det et næringsbygg med bl.a. et regnskapskontor. Dette bygget
planlegges utvidet med et tilbygg på 300 m2 mot nordøst.
Naturressurser: Skanselva er gytebekk for storørret.
5.5 Vernede arealer
Kulturminnevern: Fylkeskommunen har i kulturvernfaglig uttalelse datert
09.04.2015 og i brev datert 23.04.2015 med merknad til varsel om oppstart
opplyst at det ikke er påvist automatisk fredete kulturminner eller nyere tids
kulturminner der gs-vegen er planlagt. Fylkeskommunen har tidligere foretatt
arkeologisk registrering i det aktuelle området i forbindelse med
reguleringsplan for E6 Tjernli – Botsenden i 2012 og ved revisjon av
kommuneplanens arealdel i 2008. Det må likevel tas forbehold om
eventuelle ikke-registrerte kulturminner.
Naturvern: Listen over vernede vassdrag i Norge omfatter ikke Skanselva.
5.6 Natur, biologisk mangfold, grønnstruktur
6
Det er ikke registrert noen rødlistede plantearter i området. Det er funnet to
uønskede svartelistede arter. På nordsiden av Fv. 84 mellom jernbanebrua
og Pellervikvegen er det hagelupin, og på sørsiden ved Skanselva vokser
det rynkerose (Rosa rugosa). I kommuneplanen og i forslag
tilområdereguleringsplan er det vist grønnstruktur (friområde) langs
Skanselva.
5.7 Barns bruk av arealene
Det er ingen tilrettelagte lekeplasser for barn i planområdet. Ringsaker
kommune har i brev datert 14.04.2015 til Statens vegvesen gjort
oppmerksom på en snarveg/sti fra Myravegen, under jernbanebrua ved
vestre landkar, opp langs jernbanen til nordsiden av Fv. 84, over
jernbanebrua og videre til Fremstadvegen. Skolebarn i Granerudvegen og
Myravegen bruker denne snarvegen som atkomst til Fv. 84 før de fortsetter
mot Fagerlund skole. Om mulig bør ny gang- og sykkelveg ikke stenge
denne snarvegen.
5.8 Eksisterende bebyggelse; typer og karaktér
Det er i hovedsak eldre eneboliger med 1-2 etasjer og saltak på relativt
romslige tomter på begge sider av fylkesvegen. Næringsbygget i
Ringsakervegen har 2 etasjer med saltak.
5.9 Landskap
Østre del av området er preget av boligbebyggelse med relativt mye
vegetasjon, vestre del er i hovedsak et åpent landskap med dyrket mark
(planlagt næringsområde). Lengst vest ved krysset med Skansvegen krysser
Skanselva Fv. 84 i et markert dalsøkk. Langs Skanselva er det tett
vegetasjon.
5.10 Topografi, sol og skygge
De fleste boligene ligger relativt høyt på en åsrygg med helling både mot
sør, øst og vest. Dovrebanen går gjennom denne åsryggen fra sørvest mot
nordøst i en skjæring som er opptil 5-6 meter dyp. Jordene på Pellerviken
gård har i store trekk fall sørover mot Mjøsa og vestover mot Skanselva. Da
brua over jernbanen ble bygd omkring 1960, ble vegen som da var riksveg
50, lagt høyere i terrenget enn den gamle vegen. Dette hadde bl.a.
konsekvenser for boligen i Ringsakervegen 43 som nå ligger et par meter
lavere enn Fv. 84, og avkjøringen fra fylkesvegen er temmelig bratt.
Stikkvegen til boligene på sørsiden av Fv. 84 ligger i et restareal etter den
gamle vegtraseen. Omtrent midt mellom krysset med Pellervikvegen og
Skanselva skjærer Fv 84 seg gjennom en lokal topp på jordet. Ved
Skanselva ligger Fv. 84 på ca. 5 meter høy fylling. På grunn av topografien
har området mye solskinn. Der det er mye trær mellom boligene og ved
Skanselva, vil det bli skyggefulle partier.
5.11 Grunnforhold
Det er utført grunnboringer, og geoteknisk rapport for prosjektet er
utarbeidet. Boringene viser løsmasser av morene, delvis noe siltig, men stort
sett faste masser. Fjell i dybde 4-8 meter under terreng, det vil si bare
løsmasser i linja. Materialene er klassifisert i telegruppe T2 – T4. Erfaring fra
prosjekter i området tilsier at overbygning må dimensjoneres for T4-grunn
7
(meget telefarlige masser). Det forventes ikke stabilitets- eller
setningsproblemer for prosjektet.
5.12 Trafikksystem og registrerte ulykker
Fv. 84 Ringsakervegen er hovedinnfartsåre mot Brumunddal fra vest. Vegen
var tidligere E6 frem til ny E6 utenom Brumunddal sentrum ble ferdigstilt
tidlig på 80-tallet. Fylkesvegen har en ÅDT på ca. 4300 kjt/døgn (2014) på
den aktuelle strekningen.
Rett vest for brua over Dovrebanen er Fremstadvegen knyttet til Fv. 84 i et
skrått T-kryss med dårlig sikt og utflytende geometri. Fremstadvegen er en
viktig kommunal veg som fungerer som samleveg for nærings- og
boligområder på nordsiden av Dovrebanen.
Pellervikvegen/Granerudvegen er kommunale atkomstveger til boligområder
på begge sider av Fv. 84. Krysset med fylkesvegen er et relativt trafikkfarlig
4-veiskryss. Det er tidligere anlagt busslommer her, og rett vest for krysset
er det etablert gangfelt med fysisk øy i fylkesvegen.
Fv. 90 Skansvegen er tilknyttet Fv. 84 i T-kryss ved enden av planområdet i
vest. Skansvegen er en viktig hovedsamleveg for nærings- og boligområder
og danner sammen med Fagerlundvegen og Ringsakervegen en ringveg for
vestre del av Brumunddal. I vedtatt reguleringsplan for E6 Tjernli-Botsenden
er det forutsatt at søndre del av Skansvegen skal legges om og knyttes til
Fv. 84 i en rundkjøring lenger vest sammen med Nesvegen. Ved Neskrysset
er det etablert busslommer.
Bussruter fra Brumunddal til bl.a. Moelv, Gaupen, Stavsjø, Nes og Helgøya
bruker Fv. 84 Ringsakervegen på denne strekningen. Det er busslommer
ved krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen.
Det er tidligere bygd gang- og sykkelveg på nordsiden av Fv. 84 fra
Brumunddal sentrum til kryss med Fremstadvegen.
Fv. 84 Ringsakervegen må fungere som omkjøringsveg når E6 er stengt
pga. ulykker, anleggsarbeid etc.
Etter århundreskiftet er det registrert 8 trafikkulykker med til sammen 11
personskader på strekningen mellom Fremstadvegen og Skansvegen. To av
bilulykkene har skjedd i krysset med Fremstadvegen, to i krysset med
Pellervikvegen/Granerudvegen og tre ulykker i krysset med Skansvegen.
Det er registrert en ulykke med syklist involvert (utenfor kryss). Etter at
fartsgrensen ble satt ned fra 60 til 50 km/t på østre del av strekningen er det
registrert bare en ulykke med personskade. Fartsgrensen ble satt ned en
gang mellom 2009 og 2013.
5.13 Offentlig og privat service i området
Området har ingen offentlige serviceinstitusjoner. I Ringsakervegen 45 er det
bl.a. regnskapskontor.
8
5.14 Teknisk infrastruktur
Vann- og avløpsledninger: På nordsiden av Fv. 84 er det eksisterende
kommunale VA-ledninger fra øst som svinger nordvestover, krysser
Fremstadvegen på skrå og fortsetter på sørsiden av denne vegen (SP225,
VL150 og OV225). De tre boligene øst for krysset med Fremstadvegen
antas å være tilknyttet disse ledningene. En 150 mm vannledning krysser
Fv. 84 og Dovrebanen og fortsetter i Myravegen, Granerudvegen og
Pellervikvegen.
På sørsiden av Fv. 84 i stikkvegen ved Ringsakervegen 38, 48, 50 og 52
ligger det SP225 og VL150 som er koblet sammen med tilsvarende
ledninger i Granerudvegen. Det er planlagt sanering av vann- og
avløpsledninger i Myravegen, Granerudvegen, Pellervikvegen og stikkvegen
til disse boligene. Dette anlegget skal utføres i nær fremtid.
De to boligene på nordsiden av Fv. 84 i Ringsakervegen 41 og 43 har felles
vannledning som ligger langs fylkesvegen fra kommunal ledning i
Pellervikvegen. Det er sannsynlig at det er lokale kloakkløsninger for disse to
boligene. Kontorbygget i Ringsakervegen 45 er tilkoblet VA-ledninger i
Pellervikvegen. En nøyere registrering av stikkledninger må gjøres i
byggeplan.
Drenering: To gamle stikkrenner av betong krysser Fv. 84 vest og øst for
Ringsakervegen 45. Den østre ved profil 6180 har diameter 800 mm i
innløpet på nordsiden av fylkesvegen. Utløpet er ikke synlig. Det er
sannsynlig at røret fortsetter i jordet på Pellerviken gård og ender i
Skanselva. Stikkrenna på vestsiden av krysset med Pellervikvegen har
innløp i en gammel, delvis ødelagt kum. Dimensjonen er ca. 500 mm.
Omtrent på midten av jordet mellom Pellervikvegen og Skanselva er det
registrert en kum og et grøftesystem med jordbruksdrenering som
sannsynligvis har utløp i kummen og videre til Skanselva.
Skanselva krysser Fv. 84 i en gammel kulvert som består av et stålrør
Ø3500.
Strømforsyning: Høyspent luftstrekk krysser Fv. 84 ved Skansvegen.
Høyspent og lavspent jordkabeltrase krysser under jernbanebrua ved østre
landkar. Kablene kommer fra sørsiden av Fv. 84 og går inn til en nettstasjon
ved Fremstadvegen. Lavspent kabel i trekkerør fortsetter fra nettstasjonen,
krysser Fremstadvegen og går videre langs gang- og sykkelvegen innover
mot sentrum.
Boligene på høyre side av fylkesvegen har strøm fra nordsiden, og bygging
av fortau vil derfor ikke kreve omlegging av forsyningen til disse. Det ligger
også lavspentkabler i stikkvegene på venstre side av fylkesvegen.
En høyspent jordkabel fra nord ligger langs bekken på vestsiden av
Ringsakervegen 45, svinger vestover og fortsetter langs nordsiden av Fv. 84
ca. profil 6190-6250. Den krysser fylkesvegen i kryssområdet ved
9
Pellervikvegen og går videre nedover langs Granerudvegen til en
nettstasjon.
En lavspentkabel fra nettstasjonen ved Granerudvegen krysser Fv. 84 i rør
rett vest for krysset med Pellervikvegen. Denne kabelen gir strømforsyning til
kontorbygget i Ringsakervegen 45 og noen boliger ved Pellervikvegen. En
annen lavspentkabel fra nettstasjonen ved Granerudvegen gir
strømforsyning til boligene langs stikkvegen på sørsiden av Fv. 84.
Vegbelysning: Frem til krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen er
fylkesvegen i dag belyst med armaturer montert i trestolper. Det samme
gjelder belysning i Fremstadvegen. Strøm til veglyset er fremført som
luftstrekk mellom stolpene med unntak av en strekning ved kontorbygget i
Ringsakervegen 45 der det er jordkabel mellom to stolper. Det er 7 stk.
trestolper med lysarmaturer fra brua over jernbanen til busslommen ved
Pellervikvegen. Det antas at denne strekningen har strømforsyning fra skap
på sørsiden av Fv. 84, via kabel som krysser fylkesvegen og er ført opp i
stolpe ved ca. profil 6140.
Fra krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen og videre frem mot krysset
ved Skansvegen, er fylkesvegen utstyrt med belysning av nyere dato (5 stk.
stålmaster og jordkabel). Belysningen er forsynt via veglysskap med
230/400V transformator i krysset med Skansvegen.
Kommunikasjon: Jernbaneverket, Telenor og Broadnet har en felles kabel
langs Dovrebanen. Den passerer under jernbanebrua og blir ikke berørt.
Telenor har gjort oppmerksom på at en meget viktig kabel som er
hovedtraseen mellom Hamar og Lillehammer, ligger langs Dovrebanen i
dette området. På tegning I001 er det vist tre kabeltraseer som passerer
under jernbanebrua. På nordsiden av Fv. 84 har Telenor en kabeltrase fra
øst som svinger mot nordvest og fortsetter på nordsiden av Fremstadvegen.
En kabel fra vestsiden av Granerudvegen krysser denne og fortsetter
østover på sørsiden av stikkvegen til boligene på sørsiden av Fv. 84.
Teleselskapet Get har ingen kabler i dette området.
6. Planforslaget – beskrivelse
6.1 Hovedgrep
Fv. 84 Ringsakervegen er innfartsåre mot Brumunddal fra nordvest. Vegen var
tidligere E6 frem til ny E6 utenom Brumunddal sentrum ble ferdigstilt tidlig på
80-tallet.
Det er i dag tilbud for myke trafikanter langs Fv. 84 Ringsakervegen fra
Brumunddal sentrum til Fremstadvegen. Gjennom E6-prosjektet er det regulert
gang- og sykkelveg ved nytt kryss med Fv. 212 Nesvegen og Fv. 90
10
Skansvegen. Bakgrunnen for denne planen er behovet for sammenhengende
gang- og sykkelveg langs Fv. 84 fra sentrum til Nesvegen.
Det skal etableres gang- og sykkelveg fra krysset med Fremstadvegen til
krysset med Skansvegen. Strekningen er på ca. 650 meter. På første del av
strekningen, fra krysset med Fremstadvegen til krysset med
Pellervikvegen/Granerudvegen etableres gang- og sykkelvegen som fortau
med kantstein mot kjørevegen. Videre frem til krysset med Skansvegen
etableres gang- og sykkelvegen adskilt fra kjørevegen med 3 meter bred grøft.
Rett etter krysset med Fremstadvegen krysser Fv. 84 på bru over Dovrebanen
(Brumunddal overgangsbru – bygd 1960). I krysset med Fremstadvegen er det
dårlig sikt i retning vestover mot jernbanebrua og utflytende geometri i
kryssområdet. Det har vært vurdert å flytte krysset østover – et tiltak som ville
gitt bedre siktforhold og kryssgeometri, men pga. relativt høye merkostnader
er denne løsningen ikke aktuell nå. I stedet er det foreslått en oppstramming
og enkel utbedring av dagens kryssområde.
Over jernbanebrua etableres et fortau med bredde drøye 2,5 meter på høyre
side. Dette vil gi et mye bedre tilbud til myke trafikanter enn dagens smale
fortau. Gjenværende bredde på kjørevegen blir 6,5 meter. Rekkverket på
begge sider av brua skiftes ut. Den eksisterende gangstien som går fra
Myravegen, passerer under jernbanebrua og fortsetter opp på nordsiden av
fylkesvegen ved vestre landkar, vil bli ivaretatt.
På venstre side av fylkesvegen i ca. profil 6120 skal det etableres felles
atkomst for 9 boliger. Disse har i dag atkomster enten direkte fra fylkesvegen
eller via en stikkveg fra Granerudvegen som blir stengt ved etablering av
busslomme. Ny fellesadkomst blir liggende på samme sted som en del av
boligene har fellesatkomst i dag, men for å forbedre stigningsforholdene ut på
fylkesvegen, så heves tilstøtende stikkveger noe. Det må også etableres en ny
stikkveg mot eiendommen nærmest jernbanebrua.
Ved krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen etableres busslommer for
begge kjøreretninger. Det er busslommer på stedet i dag også. De nye
busslommene etableres med leskur, profilkantstein og opphøyde arealer for
av-/påstigning (for vestgående retning kombineres areal for av-/påstigning
med gs-vegen). Rett etter krysset med Pellervikvegen er det tidligere etablert
gangfelt med fysisk øy i fylkesvegen. Hjørneavrunding i krysset, atkomst til
gangfelt og begynnelsen på busslommen skal imidlertid skilles bedre enn i
dag. Dette oppnås ved at busslomme for vestgående retning flyttes lengre
vekk fra krysset og ved at geometrien markeres med kantsteinsrabatter.
Rett før krysset med Skansvegen krysser fylkesvegen Skanselva. Dagens
kulvert består av et stålrør Ø3500. Dette røret erstattes med en ny plasstøpt
betongkulvert som er lang nok til at både kjøreveg og ny gs-veg kan krysse
over den. Antatt utvendig bredde på kulverten er 4,0 meter, antatt utvendig
høyde på 3,6 meter og antatt lengde på ca. 38-40 meter.
Fylkesvegen har en ÅDT på ca. 4300 kjt/døgn (2014) på strekningen. Det er
valgt lavere standardklasser enn faktisk ÅDT tilsier, da en ikke ønsker å
11
oppmuntre til økt bruk av vegen som alternativ til E6.
Frem til krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen, hvor gs-vegen skal
etableres som fortau, er det valgt dimensjoneringsklasse H1 med 6,5 meters
vegbredde (kjørefeltbredde 2,75 og skulderbredde 0,5).
Dimensjoneringsklassen er tilpasset fartsgrense 60 km/t, mens faktisk
fartsgrense på strekningen er 50 km/t, fortausbredde er satt til 3,0 meter
(asfaltert bredde 2,75 og grusskulder 0,25 i ytterkant).
Videre frem til krysset med Skansvegen, hvor det etableres separat gs-veg
atskilt med grøft, er det valgt dimensjoneringsklasse Hø2 med 7,5 meters
vegbredde (kjørefeltbredde 3,0 og skulderbredde 0,75).
Dimensjoneringsklasse Hø2 er tilpasset fartsgrense 80 km/t, noe som også er
dagens fartsgrense på strekningen. Bredde på gs-vegen er satt til 3,5 meter
(asfaltert bredde 3,0 og grusskulder 0,25 på hver side).
I forslag til områdereguleringsplan for Brumunddal sørvest er det planlagt
ombygging av krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen til rundkjøring, og
det er vist gang- og sykkelveg på begge sider av Fv. 84 atskilt fra kjørebanen
med rabatt eller grøft. I dette forslaget til detaljregulering er det forutsatt at
krysset inntil videre opprettholdes stort sett som i dag, og at det bygges fortau
med kantstein mot kjørevegen fra Fremstadvegen til Pellervikvegen.
Begrunnelsen for dette er å redusere behovet for grunnerverv mest mulig, slik
at de som bor langs vegen blir påført mindre ulemper pga. anlegget, og
anleggskostnadene vil bli lavere.
Det er utført grunnboringer, og geoteknisk rapport for prosjektet er utarbeidet.
Boringene viser løsmasser av morene, delvis noe siltig, men stort sett faste
masser. Fjell i dybde 4-8 meter under terreng, det vil si bare løsmasser i linja.
Materialene er klassifisert i telegruppe T2 – T4. Erfaring fra prosjekter i
området tilsier at overbygning må dimensjoneres for T4-grunn (meget
telefarlige masser). Det forventes ikke stabilitets- eller setningsproblemer for
prosjektet.
Det er forutsatt at alt behov for fyllingsmasser dekkes med sprengt stein
utenfra. Det vil være behov for ca. 1800 m3 steinfylling, mens ca. 4400 m3
jordskjæringsmasser vil måtte kjøres ut fra anlegget.
6.2 Bakgrunn for valg av fortausløsning fra Fremstadvegen til
Pellerudvegen/Granerudvegen
Hensikten med prosjektet er å etablere en sammenhengende gang- og
sykkelveg fra Brumunddal til Nes-krysset.
Ny gang – og sykkelveg ønskes videreført på samme side som eksisterende
gang- og sykkelveg fra Brumunddal sentrum. For å få til en best mulig
løsning på hele strekningen er det valgt en fortausløsning fra
Fremstadvegen til Granerudvegen/Pellerudvegen. Fra
Granerudvegen/Pellerudvegen til Skansevegen etableres ordinær gang- og
12
sykkelveg som planlagt.
En løsning med gang- og sykkelveg er det mest optimale for myke trafikanter
langs et hovedvegnett. I dette tilfelle er det en utfordring å skulle etablere en
løsning med gang- og sykkelveg på hele prosjektet. Fra Fremstadvegen/
jernbanebrua til Granerudvegen/Pellervikvegen er terrenget ulendt. Det gjør at
etablering av en ordinær gang – og sykkelveg blir utfordrende. Bygging av en
ordinær løsning vil medføre store terrenginngrep på eiendommene, i verste fall
innløsning.
Det vil være kostnadskrevende å skulle innløse disse eiendommene for å
etablere gang –og sykkelveg forbi disse eiendommene. Samtidig, vil det være
umulig å flytte vegen pga at jernbanebrua ligger der den ligger i dag. Det er
heller ikke plass til annet enn fortau på brua.
På grunn av dette, og av hensyn til eiendommene som ligger helt inntil vegen
er det valgt en fortausløsning.
Med en fortausløsningen og en noe innsnevret vegbredde på kjørebanen,
ønsker vi også å gjøre strekningen mer gatepreget. Dette for å prøve å bidra til
at fartsnivået automatisk vil senke seg gjennom boligområdet. Fortauet gir
også en naturlig videreføring av fortausprofilet over brua.
Ved fartsgrense 50 km/t, samtidig som omgivelsene tilsier det, kan fortau
anlegges, jf. Statens vegvesen håndbok N100.
Det er viktig at gående og syklende sikres god og trygg framkommelighet. Det
vil vurderes konkrete trafikksikkerhetstiltak i byggeplanfasen i form av
fartsdempende tiltak (opphøyde gangfelt) og kantstein/merket skille mellom
fortau og veg.
6.3 Arealbruk generelt
•
Planområdets størrelse: 21,6 daa.
•
Arealregnskap. Opplisting av areal i planforslaget fordelt på de ulike
reguleringsformålene, samt prosentvis fordeling
Arealfordeling i daa og % (jf. § 12-5):
FORMÅL (Vertikalnivå 2)
Boligbebyggelse
Forretninger
Næringsbebyggelse
Kjøreveg
Fortau
Gang-/sykkelveg
Annen veggrunn – tekniske anlegg
13
Areal i daa
0,7
0,1
3,1
4,6
0,9
1,2
0,4
%-vis fordeling
3
~0
14
21
4
5
2
Annen veggrunn - grøntareal
Trase for jernbane
Kollektivholdeplass
Friområde
Landbruks-/natur-/friluftsformål
Friluftsområde i vann
SUM
FORMÅL (Vertikalnivå 3)
Kjøreveg
Fortau
Annen veggrunn – tekniske anlegg
SUM
•
8,2
0,6
0,2
0,7
1,5
0,2
22,4
Areal i daa
0,5
0,2
0,2
0,9
36
3
1
3
7
1
100
%-vis fordeling
60
20
20
100
Eiendomsforhold og forslag til endringer
Areal erverves normalt 1 meter utenfor skjæringstopp/fyllingsfot, eller 1
meter utenfor topp mur ved planlagte støttemurer. Dog skal det erverves
min. 2 meter fra kant fortau eller gs-veg.
Ytre formålsgrense for annen veggrunn, jf. reguleringsplankartet, er
yttergrense for det arealet som reguleringsplanen vil gi
ekspropriasjonshjemmel til. Ved avkjørsler gjelder gjennomtrukket
formålsgrense.
Mindre avvik i skråningsutslag innenfor område «annen veggrunn» vil
kunne skje som følge av uforutsette forhold, som for eksempel
grunnforhold eller mangler i kartgrunnlaget. Det kan medføre at areal som
skal disponeres til vegformål vil fravike noe fra det som framgår av
formålsgrensene i planen. Areal som ikke disponeres til vegformål,
forutsettes benyttet til tilstøtende formål.
6.4 Automatisk fredete kulturminner
•
Fylkeskommunen har i kulturvernfaglig uttalelse datert 09.04.2015 og i
brev datert 23.04.2015 med merknad til varsel om oppstart opplyst at det
ikke er påvist automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner
der gs-vegen er planlagt.
•
Fylkeskommunen har tidligere foretatt arkeologisk registrering i det
aktuelle området i forbindelse med reguleringsplan for E6 Tjernli –
Botsenden i 2012 og ved revisjon av kommuneplanens arealdel i 2008.
Det må likevel tas forbehold om eventuelle ikke-registrerte kulturminner.
6.5 Estetikk
14
•
Vegdekker: Grusdekke på fellesatkomster, avkjørsler og gangstier – for
øvrig asfaltdekke.
•
Grøntarealer og skråninger: Gressetablering i veggrøfter og på alle
skråninger frem til kryss med Granerudvegen/Pellervikvegen. Videre frem
til kryss med Skansvegen kun gressetablering i veggrøfter, med
tilrettelegging for naturlig vegetasjonsinnvandring på øvrige skjærings- og
fyllingsskråninger.
•
Støyskjermer: Det forutsettes skjermer med synlige varmgalvaniserte Hbjelker som søyler og brunfargede vegger i Royal-impregnert trevirke.
•
Leskur: City 90 Standard leskur, eller tilsvarende, med transparente
vegger og tak med bueform.
•
Kantstein: Langs fortau og ved rabatter brukes standard kantstein av grå
granitt med bredde x høyde = 125/150 x 300 mm. Normal vis på
kantsteinen er 13 cm, ved gangfelt nedsenkes kantsteinen til 2 cm vis og
ved avkjørsler til 5 cm. Ved bussholdeplassene brukes profilkantstein med
bredde x høyde = 440/300 x 300 mm og normal vis 18 cm.
•
Smågatestein: På trafikkøyer i kryss med Fremstadvegen og to rabatter
ved bussholdeplassen vest for krysset er det forutsatt belegg av
smågatestein av grå granitt.
•
Rekkverk: Nytt rekkverk på bru må detaljeres nærmere i byggeplanfasen.
Det forutsettes rekkverk av to runde stålrør, stedvis med ekstra håndlist i
samme utførelse, montert på stålstolper (ikke rekkverk med w-profil).
6.6 Teknisk infrastruktur og samferdselsanlegg
•
Energiforsyning: Høyspentkabel som krysser under jernbanebrua rett vest
for kryss med Fremstadvegen antas å kunne ligge som den gjør. Det
samme gjelder høyspentkabel langs planlagt fortau ca. profil 6190-6250.
Lavspentkabler i stikkvegene som skal samles i ny fellesatkomst på
venstre side av fylkesvegen i profil 6120, antas også å kunne ligge som de
gjør.
•
Veglys: Det forutsettes ny belysning langs fylkesvegen frem til og med
krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen. Et par lysmaster nærmest
krysset med Pellervikvegen/Granerudvegen må flyttes pga. etablering av
busslomme, men ellers er belysningen videre frem til krysset med
Skansvegen plassert slik at den kan stå. Belysningen er forsynt via
veglysskap med 230/400V transfomator i krysset med Skansvegen, og det
antas at kursen også har kapasitet til å forsyne nytt veglys videre bakover
til krysset med Fremstadvegen. Langs Fremstadvegen antas det at
eksisterende belysning kan beholdes uendret.
•
Vannforsyning og avløpshåndtering: På tegning GH001 er eksisterende
kommunale ledninger vist. VA-ledningene ved kryss med Fremstadvegen
15
antas å bli lite berørt av anlegget. Kumtopper må høydejusteres og kanskje
skiftes. Kommunen må vurdere om det er behov for å gjøre utskiftinger av
ledninger når det likevel skal graves i området. Det er planlagt sanering av
vann- og avløpsledninger i Myravegen, Granerudvegen, Pellervikvegen og
i stikkveg på sørsiden av Fv. 84 ca. profil 6120-6240. Dette anlegget skal
utføres i regi av Ringsaker kommunene i nær fremtid.
•
Overvann: På tegning GH001 er det laget en skisseløsning for ny
drenering. Langs Fv. 84, fra ca. profil 6110 til 6185, forutsettes ny
overvannledning i fortauet. På denne strekningen etableres to stk.
hjelpesluk langs kantsteinslinje, med to stk. korresponderende
sandfangskummer på hovedledningen. Øverste sandfangskum kan ta opp
overvann fra grøft på utsiden av fortauet og utstyres med kuppelrist. Den
andre blir liggende i fortauet og utstyres med tett lokk. Fra nederste
sandfangskum ved profil 6185 ledes overvannet ut i eksisterende bekk.
Denne bekken går inn i en Ø800mm stikkrenne som må forlenges under
nytt fortau.
På utsiden av nytt fortau, rett før krysset med Pellervikvegen, forutsettes ny
sandfangskum med kuppelrist i grøft. Et hjelpesluk ved ny kantsteinslinje
kobles til den nye sandfangskummen.
Det er et eksisterende sluk i asfalten i dette området. Dette sluket har
ukjent utløp og vil antagelig bli ødelagt i forbindelse med anlegg av nye
VA-ledninger i Granerudvegen/Pellervikvegen. Det forutsettes derfor at
slukledningen fra den nye sandfangskummen anbores på eksisterende
Ø500mm stikkrenne under Fv. 84 på nordsiden av krysset.
I busslommen på venstre side av Fv. 84 er det forutsatt en sandfangskum
med gaterist langs kantstein. Det antas at slukledningen kan kobles til
kommunal overvannsledning på sørsiden av Fv. 84.
Ved busslommen på høyre side etter krysset med Pellervikvegen, er det
også forutsatt en sandfangskum med gaterist langs kantstein. I tillegg er
det antatt en sandfangskum med gaterist langs gs-vegen på strekningen
fra Pellervikvegen til av-/påstigningsarealet. Disse to slukene kobles
sammen, og utløpsledningen fra det østre sluket anbores på eksisterende
Ø500mm stikkrenne under Fv. 84.
Eksisterende Ø500mm stikkrenne under Fv. 84 ved ca. profil 6270 må
forlenges nordover under ny gs-veg. Eksisterende og delvis ødelagt kum
fjernes, og ny kum anlegges i enden av forlenget stikkrenne.
Overvann fra Fv. 84 og ny gs-veg videre vestover ledes i åpne veggrøfter
til Skanselva. Det vil bli behov for ei stikkrenne under gs-vegen fra grøfta
mellom Fv. 84 og gs-vegen i et lavpunkt ved ca. profil 6455.
Tilstanden på eksisterende stikkrenner må kontrolleres slik at Statens
vegvesen kan vurdere om de gamle stikkrennene bør skiftes ut når det
likevel skal graves i området.
16
Jordbruksdrenering på nordsiden av Fv. 84 er forutsatt samlet og ført inn i
en ny kum ved ca. profil 6405. Fra denne kummen legges ny
overvannsledning vestover med utløp i Skanselva. Den gamle
samlekummen for jordbruksdreneringen fjernes.
•
Renovasjon: Renovasjonsbiler som må stoppe i fylkesvegen for tømming
av søppeldunker ved avkjørsler til boligene, kan medføre fare for
mannskap og andre trafikanter. Dette vil bli bedre med den planlagte
løsningen. På nordsiden av Fv. 84 kan renovasjonsbilen stå på det nye
fortauet ved boligene mens dunkene tømmes. På sørsiden av Fv. 84 kan
renovasjonsbilen benytte planlagt fellesatkomst med tilknyttede stikkveger.
•
Trafikkavvikling / behov/ kapasitet: Dimensjoneringsklasse H1 og Hø2 som
er lagt til grunn for planen, er beregnet for en trafikkmengde i området
1500-4000 kjt./døgn. Trafikkmengden i 2014 var litt høyere: 4300 kjt./døgn.
Men det blir neppe kapasitetsproblemer av den grunn. En annen sak er
hva som skjer etter at E6-prosjektet er ferdig, og næringsområdet
Pellerviken er utbygd. Det kan da bli en betydelig trafikkøkning på Fv. 84,
men det kan også skje en avlastning ved at en stor del av trafikantene vil
velge å kjøre E6, eller den nye parallelle fylkesvegen som skal bygges ved
siden av E6.
•
Kjøreveger: Fv. 84 Ringsakervegen er hovedvegen gjennom området. Fv.
90 Skansvegen er en hovedsamleveg for nærings- og boligområder og
danner sammen med Fv. 90 Fagerlundvegen og Ringsakervegen en
ringveg for vestre del av Brumunddal. Fremstadvegen er en viktig
kommunal samleveg, mens de kommunale vegene Pellervikvegen og
Granerudvegen samt stikkvegen på sørsiden av Fv. 84 er atkomstveger til
boliger.
Avkjørsler til de to boligene på gnr/bnr 5/75 og 5/22 på nordsiden av Fv. 84
opprettholdes med omtrent samme stigningsforhold som i dag. Avkjørsler
til boligene på sørsiden av Fv. 84 mellom jernbanebrua og Granerudvegen
samles i en felles avkjørsel.
Krysset med Fremstadvegen er dimensjonert for vogntog med kjøremåte A
for alle svingebevelser med unntak av høyresving vestover på Fv. 84 der
kjøremåte B må brukes (vogntoget må over i motgående kjørefelt).
Hjørneavrundingen i krysset er planlagt med radius 13,75 meter i øst og
10,5 meter i vest.
Den felles avkjørselen til boligene på sørsiden av Fv. 84 er planlagt så
bred at en lastebil kan kjøre inn på stikkvegen på skrå fra Fv. 84, rygge
tilbake, parkere og kjøre ut på fylkesvegen igjen i motsatt retning.
Krysset med Granerudvegen/Pellervikvegen er dimensjonert for lastebil
med kjøremåte B (lastebilen må bruke deler av planlagte fortau, men kan
unngå å komme over i motgående kjørefelt på fylkesvegen).
Hjørneavrundingene i krysset med Pellervikvegen er planlagt med radius 6
meter. Det er forutsatt nedsenket kantstein der det kan være nødvendig å
kjøre inn på fortauet.
17
I kryss og avkjørsler er det vist frisiktlinjer for dimensjonerende hastighet 50
km/t.
•
Gang- og sykkelveg, fortau: Planen omfatter fortau langs Fv. 84 fra kryss
med Fremstadvegen til kryss med Pellervikvegen/Granerudvegen. Videre
østover til kryss med Skansvegen er det planlagt gang- og sykkelveg med
åpen grøft som trafikkskille mot kjørevegen. Skansvegen skal legges om i
forbindelse med E6-prosjektet, men det antas at i byggeplanen, må gangog sykkelvegen tilpasses nåværende kryss. Det blir også bygd fortau langs
vestre hjørneavrunding i krysset med Fremstadvegen.
•
Kollektivtrafikk: Eksisterende busslommer ved krysset med
Pellervikvegen/Fremstadvegen vil bli bygd om og utstyrt med leskur,
profilkantstein og ventefelt for av- og påstigning.
•
Trafikksikkerhet: Bygging av fortau, gang- og sykkelveg og forbedring av
bussholdeplasser vil gi bedre sikkerhet for mye trafikanter i området.
•
Parkering: Eksisterende parkeringsplass ved kontorbygget i
Ringsakervegen 45 vil bli opprettholdt.
•
Støttemur: Det er planlagt en liten støttemur ca. profil 6040 – 6060 ved
vestenden av brua over jernbanen pga. nivåforskjell mellom fortau og
gangsti fra under brua. Muren får en høyde på inntil ca. 0,8 meter over
gangstien. Det forutsettes plasstøpt mur.
6.7 Grønnstruktur, friarealer
•
Den viktigste grønnstrukturen som er berørt er området langs Skanselva. I
kommuneplanen og i forslag til områdereguleringsplan for Brumunddal
sørvest er et belte langs elva avsatt som til friområde. Området skal
fungere som en buffersone mellom elva og regulerte næringsområder,
tursti og mulig korridor for hjortevilt til planlagt faunaundergang under
utvidet E6.
•
Ringsaker kommune er grunneier på østsiden av Skanselva. Vestsiden er
privat, men er vist som fremtidig friområde og næringsområde i
kommuneplanen. I denne planen er det imidlertid valgt å forholde seg til
eksisterende bruk av arealene på vestsiden, og de er derfor vist som
landbruks-/natur-/friluftsformål (LNF).
6.8 Områder for Forsvaret
•
Ikke aktuelt i dette området.
6.9 Områder for landbruk
•
Gang- og sykkelvegen vil legge beslag på en del dyrket mark på gården
Pellerviken som kommunen eier. Det skal drives jordbruk på gjenværende
18
areal inntil det er aktuelt med utbygging på jordene som er regulert til
fremtidig næringsområde. Det vil også gå med en del av skogområdet ved
Skanselva til gang- og sykkelvegen.
6.10 Sjø og vassdrag – bruk og vern
•
•
Vegetasjonsbeltet langs Skanselva skal bevares som grønnstruktur friområde
Gang- og sykkelveg kan bidra til å gi bedre tilgang til eventuelle
fiskeplasser ved Skanselva.
6.11 Universell utforming
•
Stigningsforholdene langs Fv. 84 er gunstige slik at gang- og sykkelvegen
kan bygges med universell utforming. Bussholdeplassene vil også få
universell utforming med profilkantstein, ventefelt, leskur og ledelinjer.
6.12 Hensynssoner
•
Hensynssone H560 for bevaring av naturmiljø er lagt inn i planen ved
Skanselva.
6.13 Bestemmelsessoner
•
Anlegg- og riggområde: Midlertidig anleggsbelte ut fra skjæringstopp /
fyllingsfot er satt av på de fleste steder der det skal utføres anleggsarbeid.
På dyrket mark og i skogen ved Skanselva er det regulert inn et minimum
10 meter bredt anleggsbelte – for øvrig er det som regel satt av et 2 meter
bredt belte. Det er lagt opp til at entreprenøren selv må sørge for de
riggområder som trengs, i tillegg til de regulerte arealene.
•
Vilkår for bruk av arealer er brukt som bestemmelsesområde for ny kulvert
for Skanselva. Innenfor dette området er det tillatt å føre opp de
nødvendige konstruksjoner og gjennomføre de tiltak som kreves for ny
elvekryssing av Fv. 84.
7 Virkninger/ Vesentlige virkninger/ konsekvensutredning
7.1 MILJØ
Støy
•
•
Støysonekart for planlagt situasjon med eksisterende tiltak er utarbeidet.
Støysonekartet gjelder 4 meter over terreng.
Det er også gjort beregninger av utendørs støynivå for enkeltboliger vist på
egne tegninger for hhv. eksisterende situasjon og fremtidig situasjon.
19
Beregningspunktene er plassert ved fasade i 2 og 4 meters høyde over
terreng. I alle beregninger, også for eksisterende situasjon, er trafikktall
fremskrevet til år 2037 (20 år etter antatt åpningsår). Tabellene nedenfor er
en sammenstilling av beregningene for de boligene som ligger nærmest
Fv. 84 og Fremstadvegen på den aktuelle strekningen.
Utendørs støynivå Lden
ved fasade hhv. 2 og 4
meter over terreng
Eiendom
Gnr/bnr/
Antall etasjer
fnr
Breskerudv. 2
1 + u. etasje
1/79
År 2037 –
eksist.
situasjon
Med
eksist.
tiltak
66/67 dB
Fremstadv. 5b
2 etasjer
5/14
60/62dB
62/63 dB
60/62 dB
Ringsakerv. 1
2 etasjer
5/15
58/59 dB
59/61 dB
58/59 dB
Ringsakerv. 2
1,5+høy kjeller
5/8
60/61 dB
60/61 dB
60/61 dB
Ringsakerv. 41
1,5 etasjer
5/75
67/67 dB
67/67 dB
67/67 dB
Ringsakerv. 43
1,5 etasjer
5/22
66/67 dB
66/67 dB
55/60 db
Ringsakerv. 34
1 + u. etasje
1/81
63/66 dB
63/66 dB
63/66 dB
Myrav. 1
1,5 etasjer
5/68
61/62 dB
61/62 dB
61/62 dB
Ringsakerv. 36
1,5 etasjer
5/81
65/67 dB
64/66 dB
65/67 dB
20
År 2037–
fremtidig
situasjon
Uten tiltak
År 2037 –
fremtidig
situasjon
Med tiltak
Planlagt
tiltak mot støy –
skjermhøyde (øvrige
tiltak)
66/67 dB
66/67 dB
Tiltak mot støy anses
ikke aktuelt fordi
boligen ligger utenfor
den berørte
strekningen.
Tiltak anses ikke
aktuelt fordi støynivået
øker mindre enn 3 dB.
Tiltak anses ikke
aktuelt fordi støynivået
øker mindre enn 3 dB.
Tiltak anses ikke
aktuelt fordi støynivået
øker mindre enn 3 dB.
Vanskelig å oppnå
god effekt med
støyskjerm langs
vegen. Lokal
skjerming av uteplass,
fasadetiltak og
balansert vent. anlegg
vurderes i
byggeplanfase.
Skjerm H=ca. 1,8m
over veg. Vanskelig å
oppnå god effekt i 2.
etasje uten vesentlig
høyere skjerm.
Fasadetiltak og
balansert vent. anlegg
vurderes i
byggeplanfase.
Ingen tiltak fordi
kostnadene vil
overstige hva det
anses rimelig å
belaste et gs-prosjekt
på motsatt side av
fylkesvegen.
Tiltak anses ikke
aktuelt fordi støynivået
øker mindre enn 3 dB.
Ingen tiltak fordi
kostnadene vil
overstige hva det
anses rimelig å
belaste et gs-prosjekt
Ringsakerv. 38
1,5 etasjer
5/57
65/66 dB
64/65 dB
65/66 dB
Ringsakerv. 48
1,5 etasjer
5/62
65/65 dB
65/65 dB
65/65 dB
Ringsakerv. 50
1,5 etasjer
5/74
64/65 dB
64/65 dB
64/65 db
Ringsakerv. 52
1,5 etasjer
5/1/33
61/64 dB
61/64 dB
61/64 db
på motsatt side av
fylkesvegen.
Tiltak anses ikke
aktuelt fordi støynivået
øker mindre enn 3 dB.
Tiltak anses ikke
aktuelt fordi støynivået
øker mindre enn 3 dB.
Tiltak anses ikke
aktuelt fordi støynivået
øker mindre enn 3 dB.
Tiltak anses ikke
aktuelt fordi støynivået
øker mindre enn 3 dB.
Beregning av innendørs støynivå som krever befaring av huset, kreves ikke
i forbindelse med reguleringsplanlegging.
Dette er et miljø- og trafikksikkerhetstiltak, og støytiltak gjennomføres
dersom utendørs støynivå er over Lden 65 dB (rød sone), eller støynivået
er mellom Lden 55 og 65 dB (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 dB.
Det er ingen hus som får økt støynivå med mer enn 3 dB på grunn av det
planlagte trafikksikkerhetstiltaket.
For boligene i rød sone på sørsiden av Fv. 84 er det ikke planlagt tiltak.
Støyretningslinjene åpner for at de anbefalte støygrensene kan fravikes
dersom kostnadene er urimelig høye. Aktuelle tiltak kan være
støyskjermer, fasadetiltak og balansert ventilasjon. Kostnadene ved dette
anses urimelige å belaste et prosjekt som i utgangspunktet omfatter fortau
på motsatt side av vegen.
For 5/79 Ringsakervegen 41 vil skjerm langs vegen ha dårlig effekt fordi
huset ligger høyt i terrenget. Lokal skjerming av uteplass,fasadetiltak og
balansert ventilasjonsanlegg vurderes i byggeplanfase.
Det forutsettes at det etableres en støyskjerm plassert langs Fv. 84 forbi
5/22 Ringsakervegen 43. Boligen ligger lavt i terrenget, og skjerm langs
vegen vil ha god effekt for uteplass og 1. etasje. Skjermen får en høyde på
ca. 1,8 meter. Fasadetiltak og balansert ventilasjonsanlegg vurderes i
byggeplanfase.
En nøyere vurdering av behov for tiltak for reduksjon av innendørs støy må
gjøres i byggeplan. Utforming og utførelse av lokale tiltak avklares i
byggeplan i samråd med den enkelte grunneier og eventuelt gjennom
byggesaksbehandling, dersom tiltaket er søknadspliktig.
•
Støyskjermen ved 5/22 forutsettes plassert på en min. 1 meter bred
gruslagt utvidelse av planlagt fortau. Nærmest avkjørselen må skjermen
trekkes lenger unna fortauet for å ivareta krav til frisikt, og bredden på den
gruslagte utvidelsen av fortauet må økes utover 1 meter. Støyskjermen
fundamenteres på punktfundamenter og utføres med varmgalvaniserte Hprofiler som søyler og Royal-impregnerte trevegger.
21
•
Dovrebanen kan også gi et bidrag til støynivået i området selv om den
ligger i en dyp skjæring. Dersom det skal tas hensyn til andre støykilder
enn vegtrafikkstøy, kan dette iht. støyretningslinjen håndteres ved å
skjerpe grenseverdiene med 3 db. Det er imidlertid valgt å kun ta hensyn til
vegtrafikkstøy, da aktuelle tiltak i regi av vegvesenet må rette seg mot
denne.
Annen forurensning
•
I byggeperioden kan graving i Skanselva føre til at vannet blir grumsete av
slam og i verste fall forurenset av drivstoff, olje etc. Det må gjøres
nødvendige tiltak for å hindre dette. Naboer kan bli mer utsatt for støv og
annen forurensning fra trafikken fordi en del vegetasjon langs vegen må
fjernes når det skal bygges fortau.
Naturmangfold
Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven:
§ 8 – Kunnskapsgrunnlaget
Overordnet vurdering av naturmiljøtema er utført av Siri Gulseth i notat datert
20.07.2015 fra Statens vegvesen: Det er ikke registrert rødlistede arter på
denne strekningen, det ser heller ikke ut til å være sårbare naturtyper, eller
naturtyper som kan ha potensiale for rødlistede arter.
Fylkesmannen har påpekt at Skanselva er gytebekk for storørret, og at det
ikke må skapes vandringshinder for fisk. Elva er kartlagt i ”Naturbase” med
navnet Skansenbekken. Elva kan ha potensiale for sjeldne og truede
vannlevende insekter som kan være sårbare for tilslamming av
bunnsubstratet.
Kartlegging i 1997 viste at eksisterende stålrørskulvert under Fv. 84 ikke tar
hensyn til fiskens vandring for gyting. Kommunen har laget en hvilekulp på
nedsiden av kulverten for å hjelpe til med vandring. Ved utforming av ny og
lengre kulvert må fiskefaglig kompetanse kobles inn i prosjekteringen, og
fiskens vandring oppover i vassdraget må ivaretas. Kommunen v/ Ole Roger
Strandbakke ønsker å være orientert om videre prosjektering, og kommunen
anbefaler at byggetegningene for kulverten forelegges aktuelle instanser før
godkjenning (NVE, Fylkesmannen, NIVA og eventuelle andre).
NIBIO Norsk Institutt for Bioøkonomi (www.skogoglandskap.no) har database
med miljøregistreringer i skog. I det aktuelle området finnes ingen slike
registreringer (rik bakkevegetasjon, liggende eller stående døde trær, hule
lauvtrær, gamle trær, eldre lauvtresuksesjon, trær med hengelav, rikbarkstrær,
forvaltning MiS, nøkkelbiotop).
Kunnskapsgrunnlaget er oppfylt gjennom at tilgjengelige databaser er
undersøkt, og informasjon sammenstilt. Grønnstrukturen langs Skanselva skal
ivaretas slik at fisk og dyreliv for øvrig kan leve videre etter at anlegget er
ferdig.
22
§9 – Føre-var-prinsippet er oppfylt gjennom at det er tilstrekkelig kunnskap om
landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og om hvilke virkninger tiltaket
kan ha på naturmangfoldet. Området øst for Skanselva er i sin helhet utbygd
eller dyrket mark. Langs Skanselva er det regulert grønnstruktur, og det skal
gjøres minst mulig inngrep i elva. Ny kulvert skal planlegges og utføres slik at
fiskens vandring ikke hindres.
§10 – Økosystemtilnærming og samlet belastning: Planområdet er avklart i
kommuneplan og i gjeldende reguleringsplaner. Reguleringen medfører ingen
ekstra belastning på økosystemet utover det som er avklart i tidligere planer.
§11 – Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Planen
forutsetter at naturmiljøet ikke skal forringes. Kostnader til avbøtende tiltak må
bæres av tiltakshaver, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens
karakter.
§12 – Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (Alternativ-vurderinger): En
alternativ løsning som har vært vurdert er separat gs-veg med rabatt som
trafikkskille mot kjørevegen ved boligene vest for jernbanebrua. Den anbefalte
fortausløsningen innebærer mindre arealforbruk, og de negative
konsekvensene for miljøet antas å bli mindre.
Det har også vært vurdert å flytte krysset med Fremstadvegen østover – et
tiltak som ville gitt bedre siktforhold og kryssgeometri, men pga. relativt høye
merkostnader er denne løsningen ikke aktuell nå. I stedet er det foreslått en
oppstramming og enkel utbedring av dagens kryssområde. Med denne
løsningen unngås arealinngrep og fjerning av vegetasjon på boligtomter vest
for Fremstadvegen.
Ut fra dette antas at de negative konsekvensene for naturmangfoldet ville blitt
større, eller vært like, ved valg av de alternative løsningene som er beskrevet.
7.2 SAMFUNN
Barn og unges interesser
Skolebarn fra Myravegen bruker en snarveg/sti under jernbanebrua ved vestre
landkar og går opp på nordsiden av Fv. 84. Herfra går de over brua og innover
Fremstadvegen før de svinger av i første kryss og går videre via småveger til
skolen. Sammen med nytt fortau langs fylkesvegen, vil et fortau forbi
hjørneavrundingen i krysset med Fremstadvegen være et viktig bidrag til å
trygge skolevegen for disse barna.
Fra der fortauet avsluttes etter hjørneavrundingen, kan gående fortsette
innover Fremstadvegen på en «utvidet skulder» med bredde ca. 1,0 meter.
Fremstadvegen er kommunal veg, slik at en videreføring av fortauet anses å
være kommunens ansvar.
Gang- og sykkelvegen vil generelt gi bedre sikkerhet og fremkommelighet for
barn og unge som må ferdes langs Fv. 84 for å komme til friarealer,
23
lekeplasser, skole mv. Det er ingen tilrettelagte lekeplasser for barn i
nærheten av Fv. 84 på denne strekningen. I områdereguleringsplanen for
Brumunddal sørvest er det avsatt arealer til lekeplass på sørsiden av
Granerudvegen. I dette området er også forutsatt store sammenhengende
friområder mellom regulerte næringsområder og eksisterende boliger ved
Granerudvegen og Myravegen.
Landbruk
Planforslaget innebærer omdisponering av landbruksproduktive arealer. I
anleggsperioden beslaglegges et område med 10 meter bredde i tillegg det
som medgår permanent til gs-vegen. All matjord skal tas vare på, og det
midlertidig beslaglagte området skal tilbakeføres til landbruksproduktivt areal
etter at anlegget er ferdig. Dyrket mark utenom selve anleggsområdet antas å
bli lite påvirket av det planlagte tiltaket.
Øvrig næringsliv
Det er kontorlokaler for bl. a. et regnskapskontor i Ringsakervegen 45.
Atkomst kan påvirkes i korte perioder under anleggsarbeidene.
Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
ROS-analyse er vedlagt som eget dokument.
8 Planprosess og medvirkning
•
•
Forhåndsvarsling: Varsel om planoppstart ble kunngjort i annonse i
Ringsaker Blad 16.03.2015. Aktuelle myndigheter og naboer ble varslet i
brev datert 13.03.2015 fra Statens vegvesen. Kart over planområdet var
vedlagt brevet. Frist for eventuelle merknader ble satt til 17.04.2015.
Avklaringer med offentlige myndigheter, dokumentasjon: Det ble sendt et
avklaringsbrev datert 12.03.2015 fra Statens vegvesen til Ringsaker
kommune med ønske om at planforberedelsen overføres fra kommunen til
vegvesenet. Statens vegvesen ser for seg en planprosess etter plan- og
bygningslovens § 3-7. Det vil si at Statens vegvesen, i samarbeid med
Ringsaker kommune, utarbeider nødvendige plandokumenter og legger
disse ut til offentlig ettersyn. Etter endt offentlig ettersyn vil Statens
vegvesen, også i samarbeid med kommunen, vurdere innkomne
merknader, herunder eventuelle innsigelser fra overordnede
fagmyndigheter, og foreslå eventuelle planendringer som følge av disse.
Planforslaget med merknadsbehandlingen blir deretter oversendt
kommunen til politisk behandling og endelig vedtak. Avklaringsmøte
24
mellom Statens vegvesen og kommunen ble avholdt 10.04.2015.
Ringsaker kommune har i brev datert 14.04.2015 sluttet seg til
planoverføring fra kommunen til vegvesenet.
Medvirkning:
•
•
Direkte berørte parter og naboer er varslet i brev.
Grunneiermøte er avholdt 07.09.2015.
Innkomne merknader
Det har kommet merknader til varsel om planoppstart fra Fylkesmannen i
Hedmark, Hedmark fylkeskommune, NVE, Jernbaneverket, Trekløveren
Eiendom ANS, Trond Elvsvebakken og Haavard Elstrand.
Fylkesmannen i Hedmark forutsetter at forslag til reguleringsplan vil bli
utarbeidet i tråd med overordnet plan.
o Skanselva er gytebekk for storørret. Ved planlegging og
bygging av kryssing av elva forutsetter vi at dette gjøres
slik at det ikke skapes vandringshinder for fisk eller
forurensning i elva. Det vises til DN-håndbok 22-2002
slipp fisken fram!
o Hagelupin er registrert på strekningen. Arten står på Norsk
Svarteliste 2012 med risikovurdering svært høy økologisk
risiko. Forutsetter at det i forbindelse med anleggsarbeid
gjøres tiltak slik at denne arten ikke spres.
o Ber om at det tas inn bestemmelser til planen som sikrer
ivaretakelse av matjordlaget og tilbakeføring til arealer
med aktiv jordbruksdrift.
o Bestemmelser og kart utformes i samsvar med gjeldende
nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt
planregister, samt gjeldende utvekslingsformat for SOSI
plan. SOSI-fil og pdf-fil oversendes Statens kartverk
Hamar for kontroll.
o Nasjonale forventninger til regional og kommunal
planlegging fastsatt i kongelig resolusjon 24.06.2011, må
følges opp i planen.
o Det må tas hensyn til nasjonale mål og forventninger når
det gjelder medvirkning, naturmangfold, universell
utforming og krav til ROS-analyse av planforslaget.
Kommentarer:
o Planen tar utgangspunkt i kommuneplanens arealdel og vil
bli koordinert med ”Områdereguleringsplan for
Brumunddal sørvest” som har vært ute til offentlig
ettersyn.
o Ny kulvert for Skanselva under Fv. 84 og ny gs-veg
utføres som uten bunn, og med tilnærmet samme fall som
eksisterende elvebunn. Bunnen gjennom kulverten
reetableres slik at den blir mest mulig lik naturlig elvebunn.
25
o Masser må håndteres på en slik måte at fremmede arter
ikke spres til andre områder eller havner i Skanselva.
o Ivaretagelse av matjordlaget sikres i planbestemmelser.
o SOSI-fil og pdf-fil sendes Statens kartverk Hamar for
kontroll.
o T-1497 Nasjonale forventninger til regional og kommunal
planlegging er erstattet av nytt forventningsdokument
vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015.
o Medvirkning, vurdering av naturmangfold og universell
utforming samt ROS-analyse vil bli gjennomført.
o Merknadene tas med videre i planarbeidet. De nevnte
temaene ivaretas i planforslaget.
Hedmark fylkeskommune forutsetter at planarbeidet skjer iht.
overordnet lov og planverk, og i god dialog med kommunen og berørte
parter.
o Tiltaket kommer ikke i konflikt med nyere tids kulturminner.
o Fylkeskommunen har tidligere foretatt arkeologisk
registrering i det aktuelle planområdet. Det ble ikke påvist
automatisk fredete kulturminner der gang- og sykkelvegen
er planlagt.
o Det må tas forbehold om eventuelle ikke-registrerte
kulturminner, derav kulturminner under markoverflaten.
o Fylkeskommunen ber om at det tas inn en tekst i
planbestemmelsene med slik forbehold og henvisning til
kulturminneloven.
Kommentar: Merknadene tas med videre i planarbeidet.
NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) anmoder om at en
prøver å unngå direkte inngrep i vassdraget Skanselva.
o På generelt grunnlag anbefales at vassdragskryssinger
skjer med bru og brufundamenter som plasseres i god
avstand fra elve- og bekkeløp.
o Tiltaket må beskrives i planen med hensyn på teknisk
utforming og mulige konsekvenser i vassdraget (biologisk
mangfold, flomforhold, erosjon mv.) og avklares i forhold til
vannressurslovens bestemmelser.
o Tiltaket må gjennomføres slik at det ikke øker flomfaren
oppstrøms eller nedstrøms tiltaket. Den løsningen som
velges må kunne ta unna en 200-års flom + anbefalt
sikkerhetsmargin (TEK 10 § 7-2).
o Det vises til flom- og vannlinjeberegninger utført av
Norconsult for Ringsaker kommune, og påvist usikkerhet i
beregning av størrelsen på nedbørfelt (vann er overført fra
Båhusbekken til Skanselva).
o Det er viktig å ta tilstrekkelig høyde for nedbørfeltets
størrelse ved beregning av flomvannføring.
o Det bes om at NVEs retningslinjer 2/2011 – Flaum- og
skredfare i arealplanar, legges til grunn i det videre
planarbeidet.
26
Kommentar: Merknadene tas med i det videre planarbeidet. Norconsult
har senere utført nye flom- og vannlinjeberegninger for Skanselva og
Båhusbekken. De foreløpig siste beregningene er datert 30.6.2015 og
angir konsekvenser ved ulike grader av overføring av Båhusbekkens
øvre nedbørfelt til Skanselva. Skanselva er brattere og økt vannføring
betyr ikke like mye for vannstanden. Det er ikke avklart hvor stor
vannføring Skanselva vil kunne få i fremtiden.
Trekløveren Eiendom ANS v/Tor Chr Dobloug skriver at de kan bli nødt til å
flytte både inngangen og parkeringsplasser på grunn av plassmangel til et
annet sted på bygget/eiendommen, med de økonomiske konsekvenser det vil
ha. Kontorbygget (Ringsakervegen 45) er i dag leid ut til et regnskapskontor,
som har stor trafikk ut og inn av kontorene.
Kommentar: Merknadene tas med i det videre planarbeid. Planlagt
fortau vil ikke ta noe av parkeringsplassen. Hovedinngangen skal flyttes
til enden på bygget.
Trond Elvsvebakken, Ringsakervegen 43
o Huset ble bygget rundt 1950 og Ringsakervegen kom på
60-tallet.
o Vegen ble lagt høyere en før og avkjørselen ble bratt.
o Ikke forsvarlig med større helling enn i dag.
o Passerende vil få innsyn rett inn i boligen.
o Hekk tar unna for innsyn, støy og støv.
o Krav om skjerming mot innsyn og støy.
o Krav om mur/støttemur mot Ringsakervegen
o Informerer om drenskummer som ligger mot
Ringsakervegen
o Oppfordrer til befaring og god informasjon.
o Ringsakervegen er i dag tungt trafikkert.
o Spørsmål om man kan forvente økt trafikk på
Ringsakervegen.
Kommentar: Merknadene tas med i det videre planarbeidet. Med fortau
vil stigningen på avkjørselen bli omtrent som i dag. Det planlegges
støyskjerm ved boligen, men ikke støttemur. Drenskummer må måles
inn og ivaretas i byggeplan.
Haavard Elstrand, Dælivegen 100, eier arealene på vestsiden av Skanselva.
o Legger til grunn at planlagt gs-veg blir knyttet til allerede
innregulert gs-nett i reguleringsplan for området vest for
Skanselva.
o Viktig å velge arealeffektive løsninger.
o Det bør være tilstrekkelig med gs-veg bare på den ene
siden av Ringsakervegen.
Kommentar: Merknadene tas med i det videre planarbeidet.
Det planlegges sammenhengende gs-veg på nordsiden av Fv.84.
Tosidig gs-veg er vist i forslag til områdereguleringsplan for Brumunddal
sørvest.
27
9 Vedlegg
•
•
•
•
•
•
Plankart 1:1000
Planbestemmelser
Kopi av innkomne merknader til planoppstart
Referat fra grunneiermøte 07.09.2015
ROS-analyse
Teknisk plan:
A001
Forside
A002
Tegningsliste
C001
Plan og profil, pr. 5920 – 6250
C002
Plan og profil, pr. 6250 – 6550
D001
Lengdeprofiler sekundærveger
F001
Normalprofil og overbygning, pr. 5920 – 6250
F002
Normalprofil og overbygning, pr. 6250 – 6550
GH001
Vann og avløp, inkl. drenering
IN001
Eksisterende kabler og linjer, inkl. belysning
U101-109
Tverrprofiler 70100, pr. 6040 – 6245
U201-212
Tverrprofiler 70200, pr. 6250 – 6545
U301-302
Tverrprofiler 60100, pr. 0 – 30
U401
Tverrprofiler 70400, pr. 5920 – 5940
U501-503
Tverrprofiler 80200, pr. 6185 – 6255
U601
Tverrprofiler 90200, pr. 0 – 10
U701-704
Tverrprofiler 90300, pr. 0 – 100
X001
Støysoner h=4,0m, fremtidig situasjon uten tiltak
X002
Støy enkeltbolig h=2,0m, eks. sit. m/eks. tiltak
X003
Støy enkeltbolig h=4,0m, eks. sit. m/eks. tiltak
X004
Støy enkeltbolig h=2,0m, fremt. sit. u/tiltak
X005
Støy enkeltbolig h=4,0m, fremt. sit. u/tiltak
X006
Støy enkeltbolig h=2,0m, fremt. sit. m/tiltak
X007
Støy enkeltbolig h=4,0m, fremt. sit. m/tiltak
28