Etablering, omstrukturering og nedlegging av studier

Transcription

Universitetet i Stavanger
Styret ved Universitetet i Stavanger
US 91/15
Saksnr:
15/05960-1
Møtedag: 01.10.2015
Saksansvarlig:
Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør
Informasjonsansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør
Dokument i saka
 Oversendingsbrev frå Det samfunnsvitskaplege fakultetet
 Søknad om etablering av masterprogram i rekneskap og revisjon
 Oversendingsbrev frå Det humanistiske fakultetet
 Søknad om omstrukturering av bachelor i utøvende musikk
 Ny 4-årig studieplan i utøvende musikk
Saka gjeld
Fakulteta har søkt om etablering og nedlegging av fylgjande studieprogram:
Etablering av masterprogram i regnskap og revisjon ved Det samfunnsvitenskaplege fakultetet.
Etablering av fireårig bachelorprogram i utøvande musikk og nedlegging av treårig bachelorprogram i
utøvande musikk ved Det humanistiske fakultetet.
Det ligg til Utdanningsutvalet sitt mynde å akkreditera studier. Styret skal ta stilling til om studia kan
etablerast og verta tilbodne søkjarar.
Universitetsdirektøren si vurdering
Universitetsdirektøren vurderer at etableringane er gjort godt greie for og at søknadane oppfyller krav til
finanisering, trong for studia og at dei støttar opp under universitetet sin strategi.
Framlegg til vedtak:
a) Universitetsstyret etablerer toårig masterprogram i regnskap og revisjon med 120 studiepoeng
med oppstart hausten 2016.
b) Universitetsstyret etablerer fireårig bachelor i utøvande musikk med 240 studiepoeng med
oppstart hausten 2016.
c) Universitetsstyret legg ned treårig bachelorprogram i utøvande musikk.
d) Universitetsstyret ber om at det vert søkt Kunnskapsdepartementet om endring i Forskrift om
grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler,
av 16. desember 2005 slik at Universitetet i Stavanger vert gitt rett til å tildela graden bachelor
med normert studietid 4 år.
Stavanger, 21.09.2015
John B. Møst
universitetsdirektør
1
US 91/15
Masterprogram i regnskap og revisjon, Det samfunnsvitskaplege fakultetet
Bakgrunn
Det samfunnsvitskaplege fakultetet søkjer om etablering av masterprogram i regnskap og revisjon i
samsvar med Retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger.
Fakultetet søkte om utgreiingsløyve for masterprogram i regnskap og revisjon i 2014. Grunngjevinga for å
etablera studiet var at det er trong for ein slik kompetanse i marknaden. Dei store revisjonsselskapa i
regionen rekrutterar i minkende grad studentar med bachelor i regnskap og revisjon, og søkjer i staden
etter høgare kompetanse.
Løyve til å greia ut studiet vart gitt av universitetsstyret i møte 13. mars 2014, sak 10/14. I vedtaket
heiter det at «Fakultetet må greia ut korleis studiet vil verta finansiert, korleis ein vil omfordela ressursar
og studieplassar og korleis Studietilsynsforskrifta sitt krav til fagmiljø kan verta oppfylt.»
Søknaden er handsama i instituttstyret og i fakultetsstyret.
Utdanningsutvalet gjorde fylgjande vedtak i møte 16. september i år, sak 32/15:
a) Utdanningsutvalet akkrediterer toårig masterprogram i regnskap og revisjon med 120 studiepoeng,
med dei kommentarane som kom fram i møtet.
b) Utdanningsutvalet tilrår styret å etablera programmet med oppstart hausten 2016.
Om søknaden og studiet
Søknaden gjeld etablering av eit nytt studium. Søknaden er sett opp etter malen som gjeld for søknader
om akkreditering og etablering av studier, og gjer greie for regional og nasjonal trong for studiet,
strategisk grunngjeving, og dimensjonering og studieplasser. Vidare gjer søknaden greie for
grunnleggjande føresetnader for akkreditering og etablering, plan for studiet, fagmiljø knytt til studiet og
sjølve studieplanen med emnebeskrivelsar.
Studiet er eit toårig masterprogram (120 sp) og vil gå inn i den ordinære studieporteføljen ved fakultetet.
Handelshøgskolen har hatt kontakt med representantar for revisjonsbransjen og olje- og energibransjen i
regionen over lang tid og studiet er blitt til i ein dialog med desse for å møta deira ynskje om å rekruttera
medarbeidarar lokalt. Difor meiner instituttet at det omsøkte studiet vil skilja seg frå tilsvarande studier
ved andre lærestader i landet.
Tilsvarande studier finst i dag berre i Oslo, Bergen og Kristiansand. I søknaden er det gjort greie for
fagprofilen ved desse studia og korleis det omsøkte studiet ved UiS vil profilera seg i høve til desse.
Studiet vil verta finansiert ved omfordeling av studieplassar ved instituttet. Instituttet hadde primært
ynskt tilføring av nye studieplassar for å dekkja måltalet på 40, slik som det kjem fram av søknaden. I sak
om opptaksrammer for 2016 – 2017 er det ikkje tilført fleire studieplasser til fakultetet og instituttet har
difor nedjustert studenttalet til 30. Desse studieplassane vil verta henta frå det femårige programmet i
økonomi og administrasjon, som har ei opptaksramme på 30 studentar kvart år. Denne vil verta redusert
med 10 studieplassar, dvs 50 plassar totalt. Desse vil verta lagde til det omsøkte toårige
masterprogrammet, slik at det vert gitt 25 studieplassar for kvart år, til saman 50 studieplassar. Ein tek i
fylgje instituttet sikte på ein viss grad av overbooking, og slik nå eit opptakstal på 30.
Universitetsdirektøren har gått gjennom søknaden, serleg med vekt på vedtaket i utgreiingsløyvet.
Universitetsdirektøren merker seg at Utdanningsutvalet har funne studiet tilfredsstillande gjort greie for
med omsyn til akkreditering og at utvalet tilrår styret å etablera studiet.
2
Universitetsdirektøren ser at fakultetet har funne ei tilfredsstillande løysing på spørsmålet om finanisering
av studiet og korleis studieplassar vil verta omfordelt. Søknaden oppfyller dermed kravet om at eit nytt
studium må finansierast på ein av fylgjande måtar: omdisponering av studieplassar frå andre
studieprogram, ekstern finansiering eller nye studieplassar tildelt frå institusjonen eller departementet.
Søknaden synest også å gjera godt greie for trong for studiet, serleg knytt til næringslivet i regionen.
Universitetsdirektøren kjenner seg difor trygg på at rekrutteringa til studiet vil vera god nok.
Universitetsdirektøren ser også at studiet støttar opp om universitetet sin strategi for 2013 – 2020, der det
går fram at UiS har som målsetnad å tilby gjennomgåande utdanningar frå bachelor til ph.d. Det omsøkte
studiet vil rekruttera søkjarar frå m.a. to bachelorprogram ved fakultetet.
Universitetsdirektøren gjer på bakgrunn av ovanståande vurdering framlegg om etablering av studiet.
Fireårig bachelorprogram i utøvande musikk, Det humanistiske fakultetet
Bakgrunn
Det humanistiske fakultetet søkjer om etablering av fireårig bachelorprogram i utøvande musikk. Samtidig
søkjer fakultetet om at treårig bachelorprogram i utøvande musikk vert lagt ned. I oversendingsbrevet er
saka formulert som ei orientering om omstrukturering av studiet, men saka vart lagt fram for
Utdanningsutvalet som ein søknad om akkreditering av nytt studium og nedlegging av eksisterande
studium. Dette vart gjort i samråd med dekanen ved fakultetet.
Bachelorprogram for utøvande musikk (klassisk og jazz) vart etablert i 2003. Frå hausten 2010 vart dei to
programma slegne saman til eitt og utlyst frå hausten 2011. Studentar ved dette programmet kunne fram
til 2013 velja å integrera 60 studiepoeng PPU med å forlenga studietida med eitt år. Instituttleiinga vedtok
då å gjera ei utgreiing om muligheten for å oppretta eit fireårig bachelorprogram i utøvande musikk.
Utgreiingsløyve for ein fireårig bachelor i utøvande musikk vart gjeve av rektor på fullmakt 25. april 2014
med fylgjande tillegg i vedtaket: «I den videre utredningen må det legges vekt på å synliggjøre hvordan de
planlagte tiltakene vil støtte opp om strategiplanene og universitetets studieportefølje, hvordan de vil
ivareta samfunnsoppdraget og dekke et behov blant studenter og i arbeidsmarkedet samt hvordan
tiltakene skal finansieres.»
Saka er grundig utgreia og handsama ved Institutt for musikk og dans, og kvalitetsutvalet ved fakultetet
handsama saka i møte 2. juni d.å. med råd til dekan om å godkjenna overgang til fireårig bachelor i
utøvande musikk.
I fylgje Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og
høyskoler, av 16. desember 2005, har UiS i dag rett til å tildela graden bachelor med normert studietid 3
år. Skal universitetet kunna tilby det omsøkte fireårige bachelorstudiet, må forskrifta endrast. Det kan i
fylgje Kunnskapsdepartementet gjerast raskt (epost frå KD 20.08.2015). Ein søknad om forskriftsendring
føreset akkreditering av det nye studiet.
Utdanningsutvalet handsama saka i møte 16. september d.å. og gjorde fylgjande vedtak i sak 33/15:
a) Utdanningsutvalet akkrediterar fireårig bachelor i utøvande musikk med dei kommentarane som
kjem fram i møtet.
b) Utdanningsutvalet tilrår universitetsstyret å etablera programmet med oppstart hausten 2016
under føresetnad om at forskrifta vert endra slik at universitetet kan tilby graden bachelor med
normert studietid 4 år.
c) Utdanningsutvalet tilrår universitetsstyret å leggja ned treårig bachelorprogram i utøvande
musikk, under føresetnad om etablering av det fireårige programmet.
d) Utdanningsutvalet tilrår at det vert søkt Kunnskapsdepartementet om endring i Forskrift om
3
Om søknaden og studiet
Hovudsaka i søknaden er at fakultetet ynskjer å leggja om det treårige bachelorprogrammet i utøvande
musikk (180 sp) og det same programmet som har ei integrert årseining i PPU til eit fireårig
bachelorprogram (240 sp) med veival. Det nye studiet vil ha tre studieretningar som allereide vert
tilbodne i det eksisterande programmet: direksjon, jazz og klassisk. I kvar av studieretningane vil
studentane i tillegg gjera tre faglege veival, kvart på 60 studiepoeng: vidareutdanning i utøvande musikk,
praktisk-pedagogisk utdanning i musikk/dans og musikkproduksjon og opptaksteknikk. Det vil ikkje verta
gjort endringar i desse årsstudia, men pga at desse årsstudia vert valretningar i det fireårige programmet,
vert det overordna læringsutbytet på programnivå endra. Ei tilføring av eit emne i entreprenørskap fører
også til eit tillegg i læringsutbytet. I fylgje Studietilsynsforskrifta må difor det nye studiet akkrediterast.
Det nye programmet har to avdelingar; 1. avdeling omfattar dei to fyrste studieåra og 2. avdeling dei to
siste. 1. avdeling er sett saman av obligatoriske emne, veivala er lagt til andre avdeling. Dette er ei
inndeling som finst ved tilsvarande studier ved andre institusjonar i Norge også, og gjer det mogeleg for
studentar å byta mellom utdanningsinstitusjonar etter to år.
Grunnen til at fakultetet ynskjer å endra studiet til eit fireårig program, er i fylgje søknaden at den
nasjonale hovudnormen for bachelorgrad i utøvande musikk er fireårig. M.a. har fylgjande institusjonar
fireårig bachelor i utøvande musikk: Norges musikkhøgskole, Griegakademiet (Institutt for musikk UiB),
Musikkonservatoriet ved Universitetet i Tromsø, Institutt for musikk ved NTNU og Barratt-Dues
Musikkinstitutt. Musikkstudia står i ein sterk europeisk tradisjon, der hovudnormen også er fireårige
utdanningar på bachelornivå. Det vert elles vist til pkt 2.2 i utgreiinga frå instituttet, lagt ved denne saka.
Vidare vert det vist til kunstutdanningane sin eigenart, der mogning og utvikling av dugleik er viktig for å
førebu studentane til eit yrkesaktivt liv som utøvande musikarar. Ei fireårig utdanning vil styrkja ei slik
utvikling hjå studentane. I fylgje undersøkjingar er dette også ei endring som studentar ynskjer.
Omlegginga vil også i fylgje søknaden gjera studiet meir oversiktleg, forenkla det faglege emneansvaret og
gjera timeplanlegging og registrering i FS enklare og medverka til betre kvalitetssikring. Omlegginga vil
såleis i fylgje søknaden føra til betre ressursutnytting i administrasjonen av studiet.
Det er eit eksisterande program som fakultetet ynskjer å endra. Formelt har fakultetet sendt ei
orientering om omstrukturering av bachelorprogram i utøvande musikk ved IMD. Saka er frå instituttet si
side sett opp som ein søknad om omstrukturering av eksisterande studium, i samsvar med Mal og
veiledning for akkreditering og etablering av studier ved UiS. Studiet er grundig gjort greie for både i
søknaden, og i program- og emnebeskrivelsane.
På grunn av at læringsutbytet på programnivå er endra, vurderte utdanningsdirektøren, med tilvising til
Studietilsynsforskrifta § 2, at søknaden måtte handsamast som ei akkrediteringssak i Utdanningsutvalet.
Utdanningsdirektøren vurderte saka også som ei endring i studieporteføljen ved fakultetet, sidan eit
treårig studium skal leggjast ned og erstattast av eit fireårig studium, og gjorde difor framlegg i vedtaket
om at utvalet tilrår universitetsstyret å etablera det fireårige bachelorprogrammet og leggja ned det
treårige programmet. Universitetsdirektøren sluttar seg til denne vurderinga.
Ei etablering av eit fireårig bachelorprogram krev ei endring i gradsforskrifta. Etter dei signala
universitetsdirektøren har fått frå Kunnskapsdepartementet skal dette vera ei enkel sak som ikkje vil ta
lang tid og søknad vil verta sendt så raskt som mogeleg når det ligg føre eit akkrediteringsvedtak.
Universitetsdirektøren vil i det fylgjande adressera momenta i vedtaket om utgreiingsløyve frå 25. april
2014.
4
«Hvordan de planlagte tiltakene vil støtte opp om strategiplanene og universitetets studieportefølje»
Fakultetet sin strategi for 2014 – 2017 seier at fakultetet har sterke og profilerte fagmiljø innanfor musikk
og dans som ein ynskjer å vidareføra og vidareutvikla. Vidare seier strategien at utvikling av
entreprenørielle dugleikar som initiativ, nytenking, samarbeidsevne og sosiale dugleikar er sentrale i alle
utdanningsprogramma ved fakultetet. UiS sin strategi for 2013 – 2020 seier at universitetet siktar mot i
større grad å integrera innovasjon og entreprenørskap i studieporteføljen.
Utdanningsdirektøren ser det som eit tiltak i så måte at det nye studiet vil inkludera entreprenørskap i
eigne emne (2 x 5 sp i refleksjon og entreprenørskap).
IMD sin Handlingsplan for 2015-17 med visjoner og strategiske føringer frem mot 2025 byggjer på
universitetet sin overordna strategi. Her er utvikling av studieplanar, serleg med sikte på etablering av en
fireårig bachelor i musikk, eitt av tiltaka for å nå instituttet sine mål innan utdanning og læringsmiljø.
Det nye programmet vil innehalda meir vitskapsteori og vil gi kandidatar eit betre grunnlag for å fortsetja
på studier i høgare grad. Dette er eit ledd i instituttet sitt arbeid med å leggja grunnen for eit løp vidare
til master og kunstnerisk utviklingsarbeid (Artistic Research) og universitetsdirektøren ser det også i tråd
med universitetet sin strategi som siktar mot å auka rekrutteringa av master- og ph.d-studentar.
Universitetsdirektøren meiner at omlegginga vil støtta opp under universitetet, fakultetet og instituttet
sine strategiplanar og universitetet si studieportefølje.
«Hvordan de vil ivareta samfunnsoppdraget og dekke et behov blant studenter og i arbeidsmarkedet»
Universitetet sitt samfunnsoppdrag er i fylgje Universitets- og høgskolelova å driva forsking, faglig- og
kunstnarisk utviklingsarbeid, utdanning og formidling. Instituttet driv i dag forsking og utdanning og
kunstnarisk utviklingsarbeid innan musikkfag og driv eit omfattande formidlingsarbeid gjennom både
tilsette og studentar si deltaking i musikklivet i regionen. M.a. er instituttet ein av aktørane i Bjergsted
kulturpark og har eit nært samarbeid med næringslivet i regionen. Søknaden viser også til undersøkingar
der studentar meiner at omleggjing til fireårig utdanning vil gjera studiet meir ettertrakta og verta
opplevd som meir solid.
Universitetsdirektøren vurderar at omlegginga vil styrka universitetet si oppfylling av samfunnsoppdraget.
Dei argumenta som er førde for omlegging til fireårig program vert også i søknaden heldne fram som tiltak
for å auka rekrutteringa til studiet. Universitetsdirektøren støttar instituttet og fakultet sine vurderingar.
«Hvordan tiltakene skal finansieres»
Omlegginga til fireårig bachelorprogram skal i fylgje søknaden finansierast innanfor instituttet sine
rammer. Mange av studentane på det eksisterande treårige bachelorprogrammet fortset også pr i dag på ei
eittåring vidareutdanning ved instituttet. Pr i dag er berekna studenttal på utøvande musikkstudier 171 1.
PPU kjem i tillegg, då denne omfattar både musikk og dans. Arbeidsformene i desse studia krev eit
samarbeid mellom studentar i ulike grupperingar, og desse samanstillingane vil variera ut frå kva
instrument studentane har som sitt hovudinstrument. Difor opererar instituttet med eit samla studenttal
for utøvande musikkstudier, både bachelor og master, og deler det ikkje inn i dei ulike studieprogramma.
Opptaksramma for det eksisterande treårige bachelorprogrammet i utøvande musikk er 30 studieplasser.
176 hadde studiet som 1. prioritet i år og 44 søkjarar fekk tilbod om plass. Pr 1. september 2015 har 28
studentar teke imot tilbod om studieplass. Tala for 2. år er 32 studentar og for 3. år 20 studentar.
Universitetsdirektøren ser at eit fireårig løp der dei tre eittårige studia er integrerte som val, vil styrka
rekrutteringa til desse faga. Samtidig kan det verta ei utfordring å finna finanisiering med eit
tilsynelatande større studenttal. Universitetsdirektøren føreset difor at eit opptak til eit heilt fireårig
studieløp må medføra ein reduksjon i opptaka til dei tre eittårige vidareutdanningane.
1
Styresak 66/15
5
I dag er musikkstudia passerte i finansieringskategori B, medan årsstudiet i PPU er plassert i kategori D.
Dette medfører ei redusert inntekt i studiepoengproduksjon på kr 67.000 pr student (60 sp). Ved ei
integrering av PPU i bachelorprogrammet vil også denne delen koma i kategori B og såleis få konsekvensar
for økonomien i programmet. Det må likevel arbeidast med å endra kategori for årsstudiet i PPU.
Universitetsdirektøren ser med dette finansieringa av studiet som tilfredsstillande gjort greie for, og vil
understreka at det må finansierast innføre instituttet og fakultetet sine rammer.
Slik universitetsdirektøren vurderar det, vil det nye programmet medverka til å integrera innovasjon og
entreprenørskap i studieporteføljen.
Universitetsdirektøren gjer på bakgrunn av ovanståande vurdering framlegg om etablering av fireårig
bachelorprogram i utøvande musikk og nedlegging av treårig bachelorprogram i utøvande musikk.
Framlegg til vedtak:
a) Universitetsstyret etablerer toårig masterprogram i regnskap og revisjon med 120 studiepoeng
med oppstart hausten 2016.
b) Universitetsstyret etablerer fireårig bachelor i utøvande musikk med 240 studiepoeng med
oppstart hausten 2016.
c) Universitetsstyret legg ned treårig bachelorprogram i utøvande musikk.
d) Universitetsstyret ber om at det vert søkt Kunnskapsdepartementet om endring i Forskrift om
Stavanger, 21.09.2015
John B. Møst
Bjarte Hoem
universitetsdirektør
fung utdanningsdirektør
Sakshandsaming: Eilef J. Gard
seniorrådgjevar
6
DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET
Søknad om akkreditering og
etablering av studium ved
Master i regnskap og revisjon
120 studiepoeng
.
Søknad om akkreditering og etablering av studium: Master i regnskap og revisjon
Generelt om studiet
Om studiet
Navn: Master i regnskap og revisjon
Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere
navn på studiet – Ikke aktuelt
Oppstart: August 2016
Type studium (kryss av)
Bachelorgradsstudium
x
Masterstudium
Ph.d.
Videreutdanning
Årsstudium
Annet (spesifiser)
Studiet skal tilbys som (kryss av)
x
Campus-/stedbasert studium
Samlingsbasert studium
Desentralisert studium ved annet studiested,
oppgi studiested:
Nettstudium
Nettstudium med fysiske samlinger
x
Heltidsstudium
Deltidsstudium
Behandling i institutt og fakultet (det som er relevant)
1
Vedtak fra instituttstyre
Vedlegg
Vedtak fra kvalitetsutvalg
Vedlegg
Vedtak fra fakultetsstyre
Vedlegg
Del 1 Utredning av studium
Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet:
Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som gir kompetanse som
statsautorisert revisor. I studiet inngår emner innen regnskap, revisjon, juss, etikk, metode og finans.
Per dags dato tilbyr vi ikke denne mastergradsutdanningen ved Universitetet i Stavanger. I Norge er
det kun BI i Nydalen og NHH som tilbyr denne type mastergrad. MRR gir den nødvendige
kunnskapen for å bli statsautorisert revisor. Den høye og unike fagkompetansen studentene tilegner
seg gjør MRR til et attraktivt studium. Kandidater med master i regnskap og revisjon er etterspurte i
arbeidsmarkedet både lokalt og nasjonalt. Kompetansen er etterspurt i alle bransjer og i alle deler av
landet - i revisjonsbransjen, i næringslivet for øvrig, i kommunal og i statlig sektor. BI tok i 2013 opp
120 studenter til MRR- studiet, mens NHH tok opp 104. UiS tar sikte på å rekruttere 40 studenter pr
år.
De store revisjonsselskapene i regionen rekrutterer i minkende grad studenter med bachelor i
regnskap og revisjon (BRR). Selskapene foretrekker i økende grad å rekruttere studenter med fullført
mastergrad, som de enten kan lære opp selv eller sende til Oslo eller Bergen for å ta en MRR. Dialog
med representanter fra revisjonsbransjen, olje & energibransjen og rekrutteringsbransjen i regionen
gjennom lang tid bekrefter at selskapene har et sterkt ønske om å kunne rekruttere lokalt. Det er grunn
til å tro at også studenter vil foretrukket å ta en MRR ved UiS, fremfor å flytte til en annen by.
Vi har mulighet til å skille oss fra de andre lærestedene som tilbyr MRR ved å tilpasse utdanningen til
bransjer som står sterkt i regionen og som UiS er en del av. Flere av foreleserne har tidligere erfaring
fra disse bransjene, og andre gjesteforelesere jobber til daglig i disse bransjene. Utdanningen er tenkt
å bli spisset mot olje & energi og finans, noe som blant annet medfører et stort regionalt og nasjonalt
behov for MRR studentene som utdannes ved UiS. Dette skyldes at de øvrige lærestedene ikke har
tilpasset utdanningen. Samtidig vil vi påse at utdanningen er generell nok til at studentene også er
attraktive for andre deler av arbeidsmarkedet.
Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner
MRR tilbys pr. i dag kun ved BI Nydalen og NHH.
2
BI
Sp
Høst
Vår
Høst
Internasjonal regnskapsregulering (IFRS)
15
M
Regnskapsanalyse og verdivurdering
9
M
Revisjonsteori og metode
6
M
Videregående emner i revisjon
12
M
Emner i selskapsskatt, omorganiseringer,
internasjonal skatte- og avgiftsrett,
skatteforvaltning
12
M
Selskapsrett
6
M
Metode
6
M
Etikk
6
M
Vår
Velge tre av følgende fire emner for 3.
semester
Forretningsjus
6
M
Regnskap: Teorier og metoder
6
M
Økonomi- og virksomhetsstyring
6
M
Financial Management
6
M
Masteroppgave
30
NHH
Sp
Høst
Revisjon
7,5
M
Finansregnskap
7,5
M
Foretaksrett
7,5
M
Skatt og avgift
7,5
M
Selvstendig arbeid
M
Vår
Høst
Vår
30
M
M
Velg fire av 20 emner innen finans, regnskap,
økonometri, ledelse, økonomistyring og
innovasjon
30
M
M
Revisjon
7,5
M
Finansregnskap
7,5
M
Juss
7,5
M
Skatt og avgift
7,5
M
Gjør rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av
studiet
På slutten av 2013 ble en MRR-arbeidsgruppe dannet (Bjarte Ravndal, Lars Atle Kjøde, Benn
Folkvord og Marius Sikveland). Arbeidsgruppen inviterte de fem store revisjonsselskapene (Ernst &
Young, PWC, Deloitte, KPMG og BDO), samt Statoil til diskusjon. Hensikten med møtet var å
presentere arbeidsgruppens overordnede tanker rundt et MRR-studium ved UiS, samt få innspill fra
næringen. Basert på møtet ble det laget et utkast til faglig skisse, og i løpet av 2014 har det vært
hyppige utvekslinger av synspunkter og diskusjon med de enkelte aktørene. Dette for å gjøre et
eventuelt studium best mulig, og mest mulig tilpasset de forhold som er relevante for aktørene og
næringslivet.
3
Strategisk begrunnelse
Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner
UiS har som målsetning å kunne tilby gjennomgående utdanninger til sine studenter. Dette tilsier at vi
også bør bestrebe oss på å tilby en spesialisert mastergradsutdanning for de som begynner på vår
bachelor i regnskap og revisjon. Samtidig har UiS en målsetning om å øke den relative andelen
mastergradsstudenter. Dette for å stadfeste sin satsning som universitet. Denne målsettingen vil øke
ytterligere ved en fusjon med Høgskolen Stord/Haugesund.
Handelshøgskolen ved UiS har som sitt overordnede mål å oppnå en EQUIS-akkreditering. Øket
satsning på mastergrad og samarbeid med arbeidslivet er del av denne strategien. En MRR som er
basert på et svært tett samarbeid med de største aktørene i næringslivet, er i så måte et strategisk
produkt for HHUiS. Studieprogrammet vil også komplettere og styrke de øvrige programmene våre
innenfor økonomi, ledelse og rettsvitenskap.
Økonomi- og ledelsesfag er også omtalt i universitetets strategi 2013-2020 som et av tre utvalgte
videreutviklingsområder for UiS.
Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger
og/eller andre føringer på nasjonalt nivå
Med et nasjonalt og internasjonalt blikk, så er revisjonsbransjen i sterkt endring. Inntoget av
internasjonale regnskapsregler gjør at omstillingstakten i næringslivet stadig øker. Det er derfor et
stort behov for institusjoner som kan utdanne morgendagens regnskapssjefer, økonomiansvarlige,
revisorer, kredittgivere, analytikere, konsulenter og ledere.
I tillegg har frafallet av revisjonsplikten for mindre selskaper medført en dreining fra revisjon og over
mot regnskapsfører- og controller-funksjoner. Dette har medført blant annet at NRØA og
Finanstilsynet har utarbeidet en ny plan for autorisasjon av regnskapsførere.
Utviklingen i EU går mot én autorisasjon for revisorer. Dersom dette skjer i Norge også, så forventes
det at denne autorisasjonen vil knyttes til mastergrad. Det er dermed svært viktig for UiS, og
bachelorgraden i regnskap og revisjon, å posisjonere seg for denne utviklingen.
Til slutt vil vi trekke fram hva Den norske revisorforening formidler gjennom sin deltakelse i NRØA.
De trekker fram at to regioner i Norge skiller seg ut: Oslo og Stavanger. Det er disse regionene som
representerer tyngden og volumet på revisoroppdrag. Dette skyldes at de fleste industrielle konsern
har sine hovedkontor i Oslo, og de fleste store selskap i olje & energisektoren har sine hovedkontor i
Stavanger. Vi har derfor i tillegg alle de store revisjonsselskapene tungt representert i vår region.
Et MRR-studium vil øke samarbeid og attraktivitet med denne viktige bransjen, og det vil bidra til å
forbedre Handelshøgskolen ved UiS sin konkurranseposisjon vesentlig. I tillegg vil dette være et
viktig bidrag til å styrke næringslivet i Stavanger-regionen.
Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige
studieportefølje
Studiet bygger til en viss grad på eksisterende emner i rettslære, skatterett og finans. Dette vil styrke
fakultetets posisjon innenfor disse fagområdene, samtidig som fagområder som regnskap og revisjon
får den nødvendige tyngde og dybde som utviklingen innenfor fagområdene krever.
4
Dimensjonering og studieplasser
Angi antall studieplasser
40.
Gjør rede for hvor studieplasser er planlagt hentet fra
Det bør legges opp til nye studieplasser, men i den grad det ikke går så må vi se på overføring fra
øvrige studier som har ledige plasser.
Skulle vi bli nødt til å prioritere blant nåværende studieplasser, må studieplassene hentes fra vårt
femårige masterprogram i økonomi og administrasjon.
Det eksisterende bachelorprogrammet i regnskap og revisjon videreføres.
5
Del 2 Akkreditering og etablering av studiet
1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering og etablering
Beskriv hvordan relevante forskrifter og eventuell rammeplan er oppfylt
Revisorlovens krav er tilfredsstilt.
Godkjenningsforskriften antas anvendt (tilsvarende gjelder for NHH og BI). Denne kan gi, søkere
med en relevant mastergrad i økonomi og administrasjon, fritak for inntil 60 studiepoeng på MRR.
Relevant mastergrad skal inneholde minst 60 studiepoeng samlet i emner innenfor fagområdene
regnskap, revisjon, finansiell økonomi eller økonomisk styring, hvorav minst 15 studiepoeng skal
være innenfor verdsettelse, finansregnskap eller revisjon.
Beskriv opptakskravene til studiet. Dersom studiet retter seg mot en spesiell målgruppe og dette får
konsekvenser for opptakskravene, skal dette beskrives og begrunnes.
Bachelor i regnskap og revisjon
Studenter med Bachelor i økonomi og administrasjon, Master i økonomi og administrasjon eller
Master i rettsvitenskap må ha eksamen i emner tilsvarende:
Årsregnskap (tilsvarende BRE 320)
Revisjon (tilsvarende BRE 330)
Skatterett (tilsvarende BRE 340)
Emnene kan tas som enkeltemner ved HHUiS.
Beskriv rangeringsregler der dette er aktuelt
Ikke aktuelt
Hvis relevant, beskriv hvordan sertifisering skal oppnås og hvem som er sertifiseringsmyndighet
1.2 Vitnemål og Diploma Supplement
Tittel på vitnemål: Master i regnskap og revisjon
Tittel på Diploma Supplement: Master in Accounting and Auditing
1.3 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og
opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium
Begrunn hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet
40. Dette for å få hensiktsmessig klasseromsundervisning og gruppepresentasjoner, samt diskusjon i
klasse/gruppe.
Beskriv tiltak for studentrekruttering og hvordan disse vil sikre det ønskede studenttallet
6
Styrke aktuelle nettsider ved UiS med tanke på rekruttering av studenter.
Omdømmebygging – dialog med aktører i revisjonsbransjen, finansbransjen og olje &
energibransjen. Markedsføring av et MRR-studium i relevante kanaler.
Angi forventet gjennomføringsgrad i løpet av studiet og hvordan sikre denne
Det forventes at 70-80% av studentene vil gjennomføre et påbegynt masterstudium i regnskap og
revisjon ved HHUiS. Dette er på samme nivå som gjennomføringsgraden i det eksisterende
masterprogrammet i økonomi og administrasjon ved instituttet.
En tett oppfølging av hver enkelt student gjennom studiet skal bidra til å sikre
gjennomføringsgraden. Blant annet gjennomføres det årlige dialogmøter med studenter som av
ulike grunner er forsinket i studiene, og der studentene følges opp med en plan for fullføring av
graden.
Gi en risikovurdering av kritiske forhold som vil kunne få betydning for å etablere og opprettholde et
stabilt studium
Ved en eventuell etablering av en MRR-utdanning budsjetterer vi med at revisjonsbransjen, olje &
energibransjen og finansbransjen er delaktige i undervisningen i tre av emnene. Risiko er
moderat/lav. Fokus på følgende områder vil sikre en lavere risiko:
- Videreutvikle gode relasjoner til de store revisjonsselskapene, selskapene i oljesektoren og
finansnæringen
- Benytte gjesteforelesere fra næringslivet og andre Universiteter og Høgskoler.
Studentantall: Vi bruker anerkjente forelesere fra akademia og næringsliv. Risikoen anses således
som lav for at vi ikke klarer å opprettholde ønsket studentantall.
For tredje syklus må rekrutteringspotensialet for doktorgradsstudenter sannsynliggjøres
1.4 For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige
forhold av betydning for studentene
Beskriv hvordan fakultetet legger til rette for og sikrer gjennomføring av praksis
Ikke aktuelt
Begrunn hvorfor praksis er hensiktsmessig for studiet
Vedlegg til Grunnleggende forutsetninger for akkreditering
Vedlegg nr.
Mal for vitnemål og Diploma Supplement for studiet
1
Praksisavtaler og intensjonsavtaler
Ikke aktuelt
Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om
etablering av nye studieprogram (tabell 1)
7
2 Plan for studiet
(studietilsynsforskriften § 7-2)
2.1 Studiet skal ha et dekkende navn.
Studiet skal ha et navn som er dekkende for studiets profil, og som viser studiets nivå. Navnet skal
kommunisere med studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Studiet skal også ha et engelsk
navn som samsvarer med det norske.
Det norske navnet på studiet
Master i Regnskap og revisjon
Det engelske navnet på studiet
Master in Accounting and Auditing
Begrunn hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå
Som navnet tilsier er dette et masterstudium, og fagområdene er tett knyttet til regnskap og
revisjon.
2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Det formuleres ett læringsutbytte for hvert
studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Beskriv læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som i tillegg til å være et
masterstudium dekker utdanningskravet til å bli statsautorisert revisor.
En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i
kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
•
Ha avansert og ledende kompetanse i regnskap, revisjon, strategisk økonomistyring og
verdsettelse
•
Ha inngående kunnskap til relevante deler av foretaksretten og skatte-/og avgiftsrett
•
Kunne anvende tilegnet kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet samt analysere faglige
problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i
samfunnet
Ferdigheter
•
Forstå og kunne anvende teorier, forskning, metoder og fortolkninger innenfor
fagområdene
•
Ha den teoretiske og praktiske innsikten til å forstå, strukturere og løse avanserte
bedriftsøkonomiske problemstillinger i virksomheter
•
Kunne forstå, analysere og ta stilling til relevante etiske problemstillinger
•
Kunne kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor
fagområdene
•
Kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å
strukturere og formulere faglige resonnementer
8
•
•
Kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og
arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
Kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under
veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
•
Ha høy kompetanse innen bedriftsøkonomi generelt og inneha evnen til å arbeide
selvstendig med teoretisk og praktisk problemløsning innenfor aktuelle fagområder
•
Inneha kompetansekravene for å bli statsautorisert revisor
•
Kunne integrere kunnskap fra de ulike fagområdene og anvende denne på aktuelle
problemstillinger og prosjekter
•
Kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
•
Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
•
Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor
fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
•
Kunne bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
Hvis studiet er påbygning eller spesialisering som fører fram til en grad, må læringsutbyttet for både
spesialiseringen det søkes akkreditering for og studiet som helhet komme fram
Gjør rede for hvordan en meningsfull sammenheng er sikret i studiet
Alle fag henger sammen og studiet er et toårig profesjonsstudium som i tillegg til å være et
masterstudium dekker utdanningskravet for å bli statsautorisert revisor.
2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås
Gi en oversikt over hvilke emner studiet består av per semester, samt antall studiepoeng per emne
9
HHUiS
Sp
Høst
Vår
Høst
Finansregnskap og metode
10
M
Selskapsrett
10
M
Skatt og avgift
10
M
Strategisk økonomistyring
10
M
Corporate Finance
10
M
Valuation
10
M
Juss/transaksjoner
10
M
Finansregnskap 2
10
M
Revisjon
10
M
Masteroppgave med metodelære
30
Vår
M
Gjør rede for hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgfrie
Alle emner er obligatoriske. For studenter som velger utveksling 2.semester må tilsvarende emner
dekkes ved annet lærested.
Det legges opp til en viss grad av gjenbruk av eksisterende emner fra masterprogrammet i økonomi
og administrasjon. Dette gjelder følgende emner: MØA230 Selskapsrett, MØA310 Corporate finance
og MØA370 Valuation. I tillegg vil det tidligere emnet MØA245 Økonomistyring bli gjenopprettet og
nå inngå i masterprogrammet i regnskap og revisjon.
2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås
Beskriv studentenes arbeidsomfang per semester
30 studiepoeng pr. semester. Ca. 850-900 timer per semester.
2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset
Gi en oversikt over hvilke eksamensordninger og vurderingsformer studiet tar i bruk
Obligatoriske innleveringsoppgaver, gruppeoppgaver og gruppepresentasjoner samt skriftlige
eksamener.
2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier
Beskriv studiets relevans for arbeidsliv og videre studier
Generelt er det stort behov for statsautoriserte revisorer og mangel på høyt faglig kvalifiserte
økonomer med regnskapsforståelse i markedet. Dette synet underbygges av blant annet diskusjoner
med de fem store revisjonsselskapene (Ernst & Young, PWC, Deloitte, KPMG og BDO), samt ledende
olje & energiselskaper og rekrutteringsselskaper.
2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid,
som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart
Beskriv hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i selve
studiet
På MRR får du landets ledende kompetanse i regnskap og revisjon. Studiet er solid forankret i
forskningsbasert kunnskap og fagpersonene på MRR er ledende innenfor sine fagfelt. Foreleserne er
håndplukket ut fra sin unike kompetanse og engasjement innenfor sine fagfelt. Dette for å gi
studentene en tung og bred bedriftsøkonomisk kompetanse og en unik kompetanse innenfor
relevante deler av jussen.
Innenfor hvert fagområde det undervises vil det gis oversikt over aktuell forskning
10
Se den enkeltes CV.
Beskriv hvordan studentaktiv forskning inngår i studiet, der dette er relevant.
Studentene vil som en del av obligatoriske term-papers og masteroppgaveskriving kunne ta del i
forskning.
2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset
studiets nivå, omfang og egenart
Beskriv ordninger for internasjonalisering
Mulighet for utveksling til blant annet følgende læresteder
-
Karl-Franzens University Graz
-
Århus Universitetet
-
KU Leuven
-
Lund Universitetet
-
Ålborg Universitetet
Studiet inneholder emner hvor undervisning gis på engelsk, derfor er det mulighet for at
internasjonale utvekslingsstudenter kan delta på disse emnene. I tillegg er muligheten til stede for å
invitere internasjonale gjesteforelesere. Det undersøkes konkret om hvilke ressurser som
internasjonalt er tilgjengelig.
Beskriv ordninger for studentutveksling (ikke et krav for studier under 60 studiepoeng)
Foreliggende Erasmusavtaler med overnevnte studiesteder.
Vis når i studiet utveksling kan foregå, jfr. tabell i mal for studieprogram i del 3.
Vårsemester første år (andre semester).
Gi en risikovurdering av kritiske forhold som kan ha betydning for studentutveksling
Det foreligger risiko for at ekvivalente emner ved andre læresteder legges ned og studenten således
ikke får dekket det faglige behovet ved utveksling. Studenter som kommer i denne situasjonen kan
ta emnene ved HHUiS.
11
2.9 Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og
arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet
Beskriv infrastruktur, støttefunksjoner og annet utstyr som er nødvendig
Forskningsbiblioteket er lokalisert sentralt på campus. Her er det tilgang til kjerneområdenes
litteratur og tidskriftserier. Der dette eventuelt ikke skulle finnes vil det bli anskaffet og budsjettert
inn i utgiftene for de enkelte emnene og finansiert gjennom forventede inntekter av dette studiet.
Supplert med god online tilgang, samt gode fjernlåns- og innkjøpsmuligheter, vurderes den totale
tilgjengeligheten på litteratur som tilstrekkelig.
Programmet har behov for lokaler som er tilpasset den forventning studentene vil ha til en MRR. Vi
er i dialog med FRES for reservering av lokaler som egner seg til dette formål.
Studentene vil være sikret en felles basis IKT ressurs på lik linje med andre masterstudenter.
Administrative og tekniske tjenester, IKT- ressurser og arbeidsforhold for studentene vil være
dekkes av eksisterende tjenester.
Vedlegg til Plan for studiet:
Studieplan
Avtaler om studentutveksling
Tabell 1: Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av
nye studieprogram
Vedlegg nr.
3 Fagmiljø tilknyttet studiet
(Studietilsynsforskriften § 7-3)
3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik
det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige
og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres
Beskriv fagmiljøets samlede kompetanse og hvordan den vil ivareta den undervisning og veiledning
som studiet krever
Viser til CVer. Fagmiljøet knyttet til regnskap, finans, økonomi og ledelse ved Handelshøgskolen UiS
utgjør ca 40 årsverk. Av dette er 6,4 årsverk tenkt tilknyttet MRR. Dette vil være tilstrekkelig til å
gjennomføre den foreslåtte aktiviteten.
3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for
studiet
Beskriv relevante nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som fagmiljøet deltar aktivt i
Institusjonen har via de ansatte knyttet til seg et omfattende nettverk, både nasjonalt og
internasjonalt. Naturlige samarbeidsinstitusjoner er de universiteter og høyskoler som vi har
utvekslingsavtaler med i tillegg til NHH, Handelshøyskolen BI og UiA.
12
3.3 Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved
institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale
delene av studiet
Gjør rede for hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte i
hovedstilling ved institusjonen. Det må redegjøres særskilt for hvordan ansatte med stillingsandel
under 50 % oppfyller kravet til hovedstilling ved institusjonen.
Se tabell 2. Seks av åtte har hovedstilling ved UiS og vår fusjonspartner HSH: 75%
Gjør rede for hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte med
førstestillingskompetanse.
Se tabell 2. Syv av åtte har førstestillingskompetanse: 87,5%
3.4 Fagmiljøet skal drive aktiv forsking, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid
Gjør rede for den forskningen og det faglige og/eller kunstneriske utviklingsarbeidet fagmiljøet
utfører og har utført de siste fem år
Se CVer.
3.5 For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring
fra praksisfeltet
Beskriv erfaring interne og eksterne praksisveiledere har fra fagfeltet
Ikke relevant da det i MRR-studiet ikke er praksis.
3.6 Utfyllende bestemmelser for akkreditering av studium eller deler av studium som inngår i en
fellesgrad
3.7 Særskilte bestemmelser for institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk
stipendprogram
Vedlegg til Fagmiljø tilknyttet studiet:
Vedlegg nr.
CV for alle som inngår i studiets fagmiljø (CV-ene skal følge malen)
Publikasjonslister for de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist
Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet
13
Inngår i CV
Tabell 1: Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av nye
studieprogram
Informasjon om programmet/studieplanen
Studiets omfang (antall studiepoeng)
Antall studenter (årlig opptak)
Maksimalt studenttall på emne/klasse
Fagområde (for beregning av finansieringskategori)
Tall/tekst
120
40
40
Økonomi og
administrasjon
på høyere
grads nivå
Nye emner (antall/studiepoeng)
90
Emner delt med andre programmer (antall/studiepoeng)
30
Omfang av praksis (antall studiepoeng)
Omfang på oppgave (antall studiepoeng)
Praksis? Hvor stor andel av studiet?
0
30
0
Spørsmål om finansiering
Opptaksplasser gitt av KD (antall)?
Opptaksplasser omdisponert fra andre studieprogram (antall)?
Ekstern finansiering?
*se kommentar på side 5 angående studieplasser
Andre ressursspørsmål
ingen
ingen
Kommentar
Skriv eventuelle kommentarer her
14
30*
I/A
Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet
Ansatte som
bidrar faglig
Stillings-betegnelse
Ansettelsesforhold
Årsverk i
andre
studier
Formell pedagogisk
kompetanse
Undervisnings-/veiledningsområde i studiet
Ekstern praksiserfaring
oppgi
studium og
institutt
Antall år
Folkvord,
Benn
Heskestad,
Terje
Kjøde, Lars
Atle
Professor
100%
Førsteamanuensis
II
Universitetslektor
20%
100%
Martinussen,
Dosent
Roald
Sikveland,
Postdoktor
Marius
Anne
Førsteamanuensis
Isabelle
Robbestad
Olsen, Trond
Professor
100%
Ødegaard,
Bernt Arne
100%
Professor
100%
HHUiS
100%
100%
HHUiS
100% 100% HSH
20%
SUM
Kommentar:
15
100%
HHUiS
20%
HHUiS
100%
HHUiS
20%
HHUiS
100%
HHUiS
Pedagogisk
seminar
Pedagogisk
seminar
Startet
pedagogisk
seminar
Pedagogisk
seminar
Påbegynt NyTi
Pedagogisk
seminar
Pedagogisk
seminar
Pedagogisk
seminar
Årstall
Skatterett
Regnskap
Regnskap
Arbeider for
Deloitte
Ernst & Young,
BDO
Pågående
2007-2014
Rettslære
Regnskapsteori og
forskningsmetode
Økonomistyring
Statoil
Corporate finance
Se CV
Valuation
Se CV
Se CV
2005-2006
NAVN
Marius Sikveland
AKADEMISK TITTEL
PhD
STILLING
Postdoktor
UTDANNING
(kun utdanninger over
fire måneder)
PhD i økonomi Universitetet i Stavanger 2012
Forskning og
utviklingsarbeid de
siste fem årene før
gjeldende søknadsfrist
16
•
Du, Q., Shen, R., and Sikveland M. (2014) Peer performance and
earnings management. UiS Working paper
•
Misund, B., Osmundsen, P., and Sikveland M. (2014) “Vertical
Integration and valuation of international oil companies”. UiS
Working paper
•
Asche, F. and Sikveland, M. (2014) “The Behavior of operating
earnings in Norwegian Salmon Aquaculture”. Forthcoming in
Aquaculture Economics and Management
•
Mohn. K., Misund, B and Sikveland M. (2014) “Exploration risk
in oil and gas shareholder returns”. UiS Working paper
•
Asche, F., Misund, B and Sikveland M. (2014) “Who’s a major: a
novel approach to peer group selection”. UiS Working paper
•
Asche, F., Oglend, A., Osmundsen, P., and Sikveland M. (2014)
“Cyclical gas demand and volatility transmission in European oil
and gas markets”
•
Asche, F., Misund, B., & Sikveland, M. (2013). The relationship
between spot and contract gas prices in Europe. Energy
Economics, 38, 212-217.
•
Dahl, R. E., Oglend, A., Osmundsen, P., & Sikveland, M. (2012). Are
oil and natural gas going separate ways in the United Kingdom?
Cointegration tests with structural shifts. Journal of Energy
Markets, 5(3), 33-58.
•
Oglend, A., & Sikveland, M. (2008). The behaviour of salmon price
volatility. Marine Resource Economics, 23(4).
Øvrig relevant
kompetanse/erfaring
de siste fem årene før
2012-pågående: Studiekoordinator for bachelorutdanningen i økonomi og
administrasjon samt regnskap og revisjon
(inkludert erfaring fra
praksisfeltet dersom
relevant)
NAVN
Lars Atle Kjøde
AKADEMISK TITTEL
Cand. Merc, Master i regnskap og revisjon, siviløkonom
STILLING
Universitetslektor
UTDANNING
fire måneder)
2006 - 2007
Høyere Revisor Studium ved NHH. (Master i Regnskap og
Revisjon/ Statsautorisert Revisor)
2004 - Ph.D kurs/stipendiat Norges Handelshøyskole (Økonomisk styring)
• -Reg 503: Finansregnskapsforskning.
• -Reg 512: Issues in Management Accounting research.
• -Org 503: Corporate Strategy.
• -Org 505: IT støtte av strategisk beslutningssystemer.
• -Met 501: Forskningsdesign og metodevalg.
• -Met 504: Teori og forskningsevaluering.
2002-2004 Høyere avdeling bedøk NHH
1997-2001 Siviløkonom HiA
Nettopp påbegynt akademisk karriere.
Forskning og
utviklingsarbeid de
Øvrig relevant
kompetanse/erfaring
relevant)
17
Haugnes, T. og Kjøde, L.A. (2008) IFRS i praksis - noen observasjoner fra
regnskapsåret 2008. Praktisk økonomi & finans. - Årg. [27], nr. 1
2012-2014
BDO, Senior Manager
2012- 2012
Ernst & Young, Avdelingsleder - Financial Accounting
Advisory Services
2010Sensor på Master i regnskap og revisjon ved
Handelshøyskolen BI
2010-
Veileder ved masterutdanning på Universitetet i Agder
2008-
Sensor ved Trondheim Økonomiske Høyskole
2008- 2012
på IFRS
Ernst & Young, Manager Fagavdeling Regnskap, Spesialfelt
2007- 2012
Ernst & Young, Manager revisjon, Statoil som hovedkunde
NAVN
Benn Folkvord
AKADEMISK TITTEL
PhD
STILLING
Professor
UTDANNING
fire måneder)
PhD Universitetet i Bergen
Forskning og
utviklingsarbeid de
Bøker:
•
Utbytte, Lovlige og ulovlige tilpasninger til skattereglene, 302
s. Gyldendal akademisk 2013.
•
Aktuell bedriftsbeskatning, 208 s, Gyldendal akademisk, 2013
(red. sammen med Ole Gjems-Onstad)
•
Corporate income tax subjects, kapitel i bok. ( EATLP 2013).
•
The Burden of Proof in Tax Matters, kapitel i bok. ( EATLP
2013).
Artikler ect:
18
•
Tvangslønn (Tidsskrift for skatt og avgift nr. 3, 2012)
•
Nøytral skattlegging av finansielle instrumenter, (Praktisk
økonomi og finans nr. 1, 2012).
•
Kommentar til forslag om nye regler for trekantfusjoner og
trekantfisjoner (Tidsskrift for skatt og avgift nr. 2, 2010)
•
Hvilke aksjefond innen EØS omfattes av fritaksmetoden,
(Tidsskrift for skatt og avgift nr. 1, 2010)
•
Lovlighetskravet – Skatterettslige sanksjoner mot
selskapsrettslige feil, (Nordisk tidsskrift for selskabsret nr 3
2009)
Øvrig relevant
kompetanse/erfaring
relevant)
19
•
Rabatt i arveavgift ved arv av ikke-børsnoterte aksjer mv.
(Tidsskrift for skatt og avgift nr. 3, 2009, sammen med H.
Olsen)
•
Betydningen av ulemper ved ulovfestet omgåelse (Tidskrift for
skatt og avgift nr 3, 2009)
Advokatbevilling 2002, Styrmedlem/Styreleder Spødarbakken BA 20062012. Nestleder i Skatteklagenemden for utenlandsskattesaker 2008-d.d.
Styreleder og dagligleder i Stiftelsen for høyere økonomisk/administrativ
utdanning og forskning i Rogaland 2008-d.d. Medlem av Academic
Committee i European Association of tax law professors 2010-d.d.
Underviser og sensurerer på Handelshøyskolens BIs mastergradsprogram i
skatterett samt mastergraden i regnskap og revisjon 2007-d.d. Delstilling
som førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde 2009-d.d. Styremedlem
Fakultetsrådet, senere fakultetstyret – Samfunnsvitenskaplige fakultet
Universitetet i Stavanger 2010 –d.d. Leder og studiekoordinator ved
opprettelsen av Bachelor i Rettsvitenskap ved Handelshøgskolen
Universitetet i Stavanger 2010-2012.
NAVN
Terje Heskestad
AKADEMISK TITTEL
Dr. Oecon.
STILLING
Førsteamanuensis
UTDANNING
fire måneder)
Doktorgrad (dr. oecon), NHH. Avhandlingen omfattet lønnsomhetsmåling,
usikkerhet og regnskapsmessige avskrivninger.
Høyere avdeling i Bedriftsøkonomisk analyse, NHH
Siviløkonom
Forskning og
utviklingsarbeid de
Heskestad Terje Feltham-Ohlsons regnskapsbaserte verdsettelsesmodell :
utvidelser og kritikk (2014). Beta. ISSN 1504-3134. 28 (1), s 51 - 68
Øvrig relevant
kompetanse/erfaring
Heskestad er tilknyttet Deloitte avd. Sørlandet hvor hans hovedoppgaver er
relatert til rådgivning og avholdelse av kurs/seminarer.
relevant)
20
Boye, K., Heskestad, T., og Eirik Holm (2011) Kostnads- og
inntektsanalyse,Universitetsforlaget, 9 utgave.
NAVN
Anne Isabelle Robbestad
AKADEMISK TITTEL
PhD
STILLING
Førsteamanuensis
UTDANNING
fire måneder)
2011 Doktorgrad NHH (Business Economics)
” Translating accrual accounting into health care: the case of the 2002
norwegian health care reform”
1999: Mastergrad i økonomistyring ved NHH
Forskning og
utviklingsarbeid de
Submitted: Robbestad og Karbøe: “The Valuation of Fixed Assets in
Norwegian Health Care: An Account of Change Agent Struggle”, Journal of
accounting and Organizational change
Øvrig relevant
kompetanse/erfaring
01.12. 2011 til nå: Studieleder Øk/adm studier ved Høgskole Stord
Haugesund (HSH)
relevant)
Jan.2002 til 30.11.2011: Førsteamanuensis (mars 2011des.2011))/Høgskolelektor (jan2002-mars2011) ved HSH.
Undervisning :Finansregnskap; Strategisk økonomistyring; Foretaksstrategi
ved Bachelor utdanning øk-adm.
Feb. 96 til des.2001: Fylkessjukehuset i Haugesund, Økonomisjef.
Ansvarlig for budsjett, rapportering til fylket, rådgivning for avdelingene og
oppfølging av driften. Medlem av topplederrådet og saksbehandler for
saker til styret.
Feb.91-Feb.96: Fylkessjukehuset i Haugesund, Første konsulent
Økonomiavdeling.
Budsjett / oppfølging / prognose/ saksbehandling av flere somatiske
avdelinger og psykiatrisk avdeling
Jul.90-Jan.91: GECO Stavanger, senior accountant (Corporate).
Konsolidering av periodiske regnskapsrapporter fra GECO's tre regioner
21
NAVN
Roald Martinussen
AKADEMISK TITTEL
Cand. jur.
STILLING
Dosent
UTDANNING
fire måneder)
Cand. jur. Universitetet i Oslo 1979
Forskning og
utviklingsarbeid de
Martinussen, R. (2012) Kjøpsrett 6. utg. Cappelen Damm
Øvrig relevant
kompetanse/erfaring
Universitetet i Stavanger (tidligere Rogaland distriktshøgskole,
Høgskolesenteret i Rogaland, Høgskolen i Stavanger). Førsteamanuensis
1985-2011.
Martinussen, R. (2010) Forbrukerkjøp. 2. utg. Cappelen Damm
Universitetet i Stavanger. Dosent siden 2011
relevant)
NAVN
Bernt Arne Ødegaard
AKADEMISK TITTEL
PhD
STILLING
Professor
UTDANNING
fire måneder)
Ph.D. of Finance, Carnegie Mellon University. 1992.
Høyere Avdelings Eksamen, NHH, 1987.
Siviløkonom, NHH, 1985.
Forskning og
utviklingsarbeid de
Bøker:
22
Lectures on Corporate Finance. (med Peter Bossaerts). Lærebok,
World Scientific Press. 2001. 241 sider. Andre utgave publiserert i
november 2006.
Financial Numerical Recipes (in C++). Jun 2014.
Lærebok tilgjengelig på internett. 260 sider.
Artikler ect:
The tenuous relationship between effort and performance pay,
Journal of Public Economics, 2015, 121, 32-39 (Online 01.11.2014)
(with Ola Kvaløy).
The rise of individual performance pay, Journal of Economics &
Management Strategy, 2012, 21(2), 493-518 (with Ola Kvaløy).
Multinationals, tax competition and outside options, Journal of
Public Economics, 2011, 95(11/12), 1579-1588 (with Petter
Osmundsen).
Tournaments with prize-setting agents, Scandinavian Journal of
Economics, 2011, 113(3), 729-753 (with Kristoffer W. Eriksen and
Ola Kvaløy).
Company Taxation and Merger Incentives in International
Oligopoly: on International Policy Coordination with Strategic
Trade, Journal of Industry, Competition and Trade,
2010, 10(2), 161-186 (with Kjell Erik Lommerud, and Odd Rune
Straume).
Øvrig relevant
kompetanse/erfaring
relevant)
23
Professor, Universitet i Stavanger (UiS), fra 2008.
Professor II, Finans, Norges Handelshøyskole (NHH), fra 2011.
Forsker (deltid), Norges Bank, 1997 - 2013.
Styremedlem, Folketrygdfondet. 2013 - 2016.
Visiting Scholar, University of Oslo, Høsten 2006.
Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI, Oslo, 1995 - 2008.
Prosjektleder for en rekke forskningsprosjekter finansiert av Norges
Forskningsråd og Finansmarkedsfondet.
Konsulent, Norges Banks Kapitalforvaltning, 2000 - 2001.
Visiting assistant professor of finance, University of British Columbia,
Vancouver, Canada, 1994-95.
Assistant professor of finance, University of Illinois, Chicago, USA, 1992 1994.
NAVN
Trond Olsen
AKADEMISK TITTEL
PhD
STILLING
Professor
UTDANNING
fire måneder)
Ph. D., Stanford University 1986
Forskning og
utviklingsarbeid de
Bøker:
Artikler etc:
The tenuous relationship between effort and performance pay, Journal of
Public Economics, 2015, 121, 32-39 (Online 01.11.2014) (with Ola Kvaløy).
The rise of individual performance pay, Journal of Economics &
Management Strategy, 2012, 21(2), 493-518 (with Ola Kvaløy).
Multinationals, tax competition and outside options, Journal of Public
Economics, 2011, 95(11/12), 1579-1588 (with Petter Osmundsen).
Tournaments with prize-setting agents, Scandinavian Journal of
Economics, 2011, 113(3), 729-753 (with Kristoffer W. Eriksen and Ola
Kvaløy).
Company Taxation and Merger Incentives in International Oligopoly: on
International Policy Coordination with Strategic Trade, Journal of Industry,
Competition and Trade,
2010, 10(2), 161-186 (with Kjell Erik Lommerud, and Odd Rune Straume).
Øvrig relevant
kompetanse/erfaring
NHH, 2000-pågående, professor i bedriftsøkonomi ved Norges
Handelshøyskole.
relevant)
Universitetet i Bergen, førsteamanuensis 1986-1991
24
Universitetet i Bergen 1991-2000, professor i økonomi.
Del 3 Program- og emnebeskrivelser
Navn på studiet
Det norske navnet på studiet: Master i regnskap og revisjon
Det engelske navnet på studiet: Master in Accounting and Auditing
Studiepoeng
Antall studiepoeng: 120
Ansvarlig fakultet og institutt
Handelshøgskolen ved UiS
Målgruppe
Kandidater med følgende utdanning med:
Bachelor i regnskap og revisjon
Bachelor i økonomi og administrasjon
Master i økonomi og administrasjon
Master i juridiske emner
Kandidater som ikke innehar en bachelor grad i regnskap og revisjon må ha forkunnskaper
tilsvarende regnskap (BRE 320 Årsregnskap), revisjon (BRE 330 Revisjon) og skatterett
(BRE 340 Skatterett)).
Opptakskrav
Se under «målgruppe».
Innhold i studiet
Master i regnskap og revisjon (MRR) er et toårig profesjonsstudium som gir kompetanse som
statsautorisert revisor. I studiet inngår emner innen regnskap, revisjon, juss, etikk, metode og
finans.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått studium skal ha følgende læringsutbytte definert i form av
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
•
•
•
Ha avansert og ledende kompetanse i regnskap, revisjon, strategisk
økonomistyring og Verdsettelse
Ha inngående kunnskap til relevante deler av foretaksretten og skatte-/og
avgiftsrett
Kunne anvende tilegnet kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet samt
analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie,
tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Ferdigheter
• Forstå og kunne anvende teorier, forskning, metoder og fortolkninger innenfor
fagområdene
• Ha den teoretiske og praktiske innsikten til å forstå, strukturere og løse avanserte
bedriftsøkonomiske problemstillinger i virksomheter
• Kunne forstå, analysere og ta stilling til relevante etiske problemstillinger
25
• Kunne kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor
Fagområdene
• Kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse
til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• Kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet
og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• Kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt
under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Generell kompetanse
• Ha høy kompetanse innen bedriftsøkonomi generelt og inneha evnen til å arbeide
selvstendig med teoretisk og praktisk problemløsning innenfor aktuelle fagområder
• Inneha kompetansekravene for å bli statsautorisert revisor
• Kunne integrere kunnskap fra de ulike fagområdene og anvende denne på aktuelle
problemstillinger og prosjekter
• Kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets
uttrykksformer
• Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor
fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
• Kunne bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
Relevans for arbeidsliv og/eller videre studier
Den høye og unike fagkompetansen studentene tilegner seg gjør MRR til et attraktivt studium.
Kandidater med master i regnskap og revisjon er etterspurte i arbeidsmarkedet både lokalt og
nasjonalt. Kompetansen er etterspurt i alle bransjer og i alle deler av landet – i
revisjonsbransjen, i næringslivet for øvrig, i kommunal og i offentlig sektor.
Mastergraden i regnskap og revisjon gir grunnlag til å søke på doktorgradsstudier.
Oppbygging av studiet
26
Emne
Finansregnskap og
metode
LUK
1
LUK
2
X
LUK
3
LUF
1
LUF
2
LUF
3
LUF
4
LUF
5
LUF
6
X
X
X
X
X
X
X
LUF
7
LUG
1
LUG
2
X
X
LUG
3
LUG
4
LUG
5
LUG
6
LUG
7
X
X
X
Selskapsrett
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Skatt og avgift
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Strategisk
økonomistyring
X
Corporate Finance
Valuation
X
Juss/transaksjoner
Finansregnskap 2
X
X
X
X
X
X
X
X
Revisjon
X
X
X
X
X
X
X
X
Masteroppgave
med metodelære
X
X
X
X
X
X
X
X
27
X
X
X
X
X
X
X
Arbeids- og undervisningsformer
Vilkår for å gå opp til eksamen er at studentene har fått godkjent obligatorisk innleveringer i
løpet av semesteret. Dette gjelder alle emner. Disser obligatoriske arbeidskravene er basert på
læringsutbyttet til de ulike emner. Innleveringene baseres på ett eller flere kunnskaps/ferdighets- /kompetansemål. Undervisningsform er forelesninger, øvelser og diskusjon av
case i plenum. I enkelte emner vil også studentene gi gruppepresentasjoner. Masteroppgaven
er et selvstendig arbeid i gruppe på 2.
Praksis i studiet
Ingen praksis.
Internasjonalisering
Det vil være mulighet for utveksling til blant annet følgende læresteder:
Karl-Franzens University Graz
Århus Universitetet
KU Leuven
Lund Universitetet
Ålborg Universitetet
Det foreligger Erasmusavtaler med overnevnte studiesteder. Utvekslingen vil skje vårsemester
første år (andre semester).
Undervisningsspråk
Norsk/Engelsk
Kvalitetssikring og evalueringer av studiet
Standard evaluering i samsvar med fakultetets retningslinjer. Tilbakemeldinger fra studentene
via It’s Learning etter endt undervisning i hvert emne. Nødvendige tiltak/endringer gjøres
basert på tilbakemeldinger.
Ansvar: Instituttleder
28
Finansregnskap og metode
Emnet bygger videre på emner innen finansregnskap fra bachelorstudiet. Sentrale tema er
konseptuelle rammeverk og internasjonale regnskapsregler. Videre gis det en innføring i
regnskapsforskning og forskningsmetode.
FAKTA
Emnekode: MRR401
Vekting (SP): 10
Semester undervisningsstart: Høst
Antall semestre: 1
Vurderingssemester: Høst
Undervisningsspråk: Norsk
Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS
Innhold
Et siktemål for emnet er å gi innsikt i den "ramme" ("IASB Conceptual Framework") som er
grunnlaget for IFRS-regelverket. Her drøftes blant annet definisjon, innregning og måling av
sentrale regnskapsstørrelser som eiendeler, forpliktelser, egenkapital og overskudd.
Drøftelsen skal gjennomføres ut ifra et kritisk og analytisk perspektiv. Rammen drøftes også
med bakgrunn i norsk regnskapstradisjon/regler.
Emnet gir i tillegg god innsikt i IFRS- regulering av sentrale regnskapstemaer som f.eks.
regnskapsmessige behandling av virksomhetssammenslutninger; oppkjøp og fusjoner. Det gis
også en fordypning i konsernregnskap, samt at det gis en gjennomgang av regnskapsmessige
behandlingen av finansielle instrumenter. Emnet behandler også temaer som regnskapsmessig
behandling av skatter, nedskrivninger, pensjonsforpliktelser, immaterielle eiendeler,
aksjebasert avlønning, avsetninger etc.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten skal ha kunnskap om:
• Konseptuelle rammeverk: balanseorienterte og resultatorienterte
• Internasjonal regnskapsutvikling og reguleringsorganer
• Ulike teorier for regnskap:
o Normativ regnskapsteori
o Deskriptiv regnskapsteori
• Regnskapsforskning og forskningsmetode
• Internasjonale regnskapsregler og sammenligning mot GRS
o Inntektsføring
o Anleggskontrakter
o Varelager
o Eiendom, anlegg og utstyr
o Virksomhetssammenslutning
o Leasing
o Immaterielle eiendeler
o Konsern
o Skattekostnad
o Investeringseiendom
29
o
o
o
Nedskrivning av anleggsmidler
Finansielle eiendeler og forpliktelser
 Sikring, valuta og derivater
Kontantstrømanalyse og avsløring av regnskapsmanipulasjon
Ferdigheter
Studenten skal kunne:
• Anvende regler knyttet til ovenstående kunnskapsmål
Generell kompetanse
Studenten
• Kan reflektere rundt forskning og vitenskapelig metode innen regnskapsfaget
• Kan se emnet i en større regnskapsfaglig sammenheng
• Kan planlegge og gjennomføre regnskapsfaglige vurderings- og analyseoppdrag alene
eller som deltaker i gruppe
• Kan tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor overnevnte kunnskaps- og
ferdighetsområder
• Kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer
• Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner
• Kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget
• Kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv
Forkunnskapskrav
Ingen.
Eksamen/vurdering
Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig
eksamen
1/1
6 timer
A-F
Godkjent kalkulator.
Norges Lover /særtrykk eller samlinger av lover
uten kommentarer.
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Obligatoriske innleveringer i løpet av semesteret.
Fagperson(er)
Lars Atle Kjøde/ Terje Heskestad
Arbeidsformer
Forelesninger og diskusjon av case i plenum.
Åpent for
Økonomisk-administrative fag – masterstudium
Regnskap og revisjon - masterstudium
30
Emneevaluering
Standard evaluering i samsvar med fakultetets retningslinjer.
Litteratur
Kvifte et. Al. IFRS i Norge – Bransje – og temaartikler (7.utgave) EY.
Internasjonale regnskapsstandarder – Festskrift til Atle Johnsen
Kvifte, S. S. og A. Johnsen. Konseptuelle rammeverk for regnskap. DnR forlaget. 2008
Alfredson, Keith ... [et al.]. 2012. Applying international financial reporting standards. 3rd ed.
John Wiley
Kompendium med utvalgte artikler
Støttelitteratur:
Internasjonale regnskapsstandarder (IAS og IFRS)
Regnskapsloven (1998) (se lovdata)
Tofteland Andre, Kvifte Steinar Sars, Bernhoft Anne-Cathrine, Finansregnskap - God
regnskapsskikk og IFRS
Myrbakken, Elisabeth og Signe Haakanes. 2011. IFRS på norsk: forskrift om internasjonale
regnskapsstandarder. 4. utg. Den norske revisorforening
31
Selskapsrett
Emnet gir oversikt over sentrale selskapsrettslige spørsmål med hovedfokus på transaksjoner.
FAKTA
Emnekode: MØA230
Vekting (SP): 10
Antall semestre: 1
Innhold
Emnet gir oversikt over selskapslovgivningens formål og organisatoriske krav til de ulike
selskapsformer og selskapsmedlemmenes rettsstilling. Kurset har et transaksjonsfokus. Det
gis en grundig innføring i problemstillinger knyttet til egenkapitaltransaksjoner, herunder:
• Fusjon
• Fisjon
• Utbytte
• Konsernbidrag
• Erverv og overdragelse av egne aksjer
• Stiftelse og kapitalforhøyelse
• Oppløsning og kapitalnedsettelse
• Omdanning
Læringsutbytte
Kunnskap:
Studentene skal ha oversikt over problemstillinger knyttet til valg av selskapsform,
grunnprinsippene i selskapsretten og hvordan selskap styres. Studentene skal ha oversikt over
samspillet mellom skatte- regnskaps- og selskapsretten. Studentene skal ha grundig innsikt i
reglene om transaksjoner og konsekvenser ved valg av transaksjonsform.
Ferdigheter
Kunne anvende de grunnleggende prinsippene, herunder hensynet til å beskytte kreditorer og
mindretallsaksjonærer, i selskapsretten for å løse enhver selskapsrettslig problemstilling.
Generell kompetanse
Ha grunnleggende forståelser for reglene om styring og omorganisering av selskap.
32
Forkunnskapskrav
Ingen.
Eksamen/vurdering
Skriftlig
eksamen
1/1
4 timer
A–F
Ikke-programmerbar kalkulator.
Lovsamling. Utskrift av lovtekst og forskrift fra
lovdata.
Obligatorisk innlevering i løpet av semesteret.
Fagperson(er)
Benn Folkvord/Roald Martiniussen
Arbeidsformer
Forelesninger, gruppearbeid og gjennomgang av gruppeoppgaver.
Åpent for
Emneevaluering
Litteratur
Selskapsrett, Geir Woxholth, Gyldendal akademisk, siste utgave.
Egenkapitaltransaksjoner, Den norske Revisorforeningen, siste utgave.
Støttelitteratur
Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, Mads Andenæs, siste utgave
Utbytte, Den norske Revisorforeningen, siste utgave.
33
Skatt og avgift
Sentrale emner i det regulatoriske regelverket innenfor skatt- og avgifts rett. Emnet skal sette
studentene i stand til å utvikle selvstendige, rettslige resonnement og vise ulike rettskilders
relevans og vekt på praktiske og kompliserte problemstillinger. Emnet bygger videre på
introduksjonsemnet i skatterett på bachelornivå.
FAKTA
Emnekode: MRR403
Vekting (SP): 10
Antall semestre: 1
Innhold
Et siktemål for emnet er å gi innsikt i avanserte og komplekse problemstillinger knyttet til
skatt og avgift som revisorer blir stilt overfor. Studentene skal utvikle selvstendige, rettslige
resonnement og vise ulike rettskilders relevans og vekt.
Læringsutbytte
Kunnskap:
• Oversikt og forståelse om reglene for skattlegging av virksomhet og eiere av
virksomhet, herunder selskap og selskapseiere
• Utsatt-skatt-modellen, og grunnleggende forståelse for midlertidige forskjeller og
forholdet mellom regnskaps og skatterettslige regler
• Reglene for skattemessige avskrivninger
• Reglene for direkte fradrag
• Oversikt over grunnleggende internasjonal skatterett og skatteavtaler
• Lov og ulovfestet omgåelse av regelverket
• De sentrale sidene av Norsk merverdiavgifts rett
• Petroleumsbeskatning
Ferdigheter
• Selvstendig kunne anvende regler knyttet til kompliserte skatte- og avgiftsmessige
problemstillinger
• Sette de enkelte reglene i skatte- og avgifts retten inn i en større sammenheng, og
kritisk vurdere reglenes hensiktsmessighet
Generell kompetanse
Studenten
• Kan se emnet i en større jusfaglig sammenheng
• Kan planlegge og gjennomføre skatterettslige vurderings- og analyseoppdrag alene
34
•
•
•
•
•
Kan tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor overnevnte kunnskaps- og
ferdighetsområder
Kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer
Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner
Kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor fagområdet
Kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv
Forkunnskapskrav
Ingen.
Eksamen/vurdering
Skriftlig
eksamen
1/1
6 timer
A-F
uten kommentarer.
Obligatorisk innleveringer i løpet av semesteret.
Fagperson(er)
Arbeidsformer
Åpent for
Emneevaluering
Litteratur
Ole Gjems-Onstad og Tor Kildal, Innføring i merverdiavgifts rett.
Ole Gjems-Onstad, 2015. Norsk bedriftsskatterett. 9. utg. Gyldendal akademisk
35
Strategisk økonomistyring
Emnet gir studentene en innføring i strategisk økonomistyring og setter studentene i stand til å
bruke moderne teknikker innenfor økonomisk styring for strategisk formål
FAKTA
Emnekode: MØA245
Vekting (SP): 10
Semester undervisningsstart: Vår
Antall semestre: 1
Vurderingssemester: Vår
Innhold
Temaet bygger på studentenes kunnskap fra tradisjonelle emner i finansregnskap, økonomisk
styring og analyse. Emnet omfatter temaet strategisk økonomistyring og skal sette studentene
i stand til å bruke moderne teknikker innenfor økonomisk styring – i et strategisk perspektiv.
Det legges også vekt på at deltakerne skal kunne forstå hvilke prinsipper som ligger til grunn
for utarbeidelsen av finansregnskap og budsjett, slik at man kan identifisere «røde» flagg og
indikasjoner på lønnsomhetsproblemer. Emnet introduserer viktige idéer, begreper og verktøy
for strategisk økonomistyring og kontroll som ABC, strategisk kostnadsstyring, analyse av
kundelønnsomheten, målkostnadskalkulering, budsjettering og beyond budgeting,
ansvarliggjøring av resultatenheter (responsibility accounting), resultatmåling, balansert
målstyring og incentivsystemer.
Læringsutbytte
Kunnskap:
• Hva som menes med strategisk økonomistyring
• Beslutningsrelevante kostnader
• Problemer med tradisjonell økonomistyring
• Strategiske lønnsomhetsanalyser
• Oppfølgning og prestasjonsmåling
Ferdigheter
• Utarbeide beslutningsrelevant informasjon
• Utføre ulike typer strategiske lønnsomhetsanalyser
• Implementere flerdimensjonal prestasjonsmåling
• Formidle sentral fagstoff gjennom relevante uttrykksformer
• Være en aktiv bidragsyter i store og mellomstore virksomheter
• Større opp under nytenkning og i innovasjonsprosesser
Generell kompetanse
Studenten
36
ferdighetsområder
Forkunnskapskrav
Ingen.
Eksamen/vurdering
Gruppeoppgave/presentasjon
Norges Lover /særtrykk eller
40%/60% 6 timer A - F
Skriftlig eksamen
samlinger av lover uten
kommentarer.
Fagperson(er)
Anne Isabell Robbestad/Terje Heskestad
Arbeidsformer
Åpent for
Emneevaluering
Litteratur
Advanced Management Accounting, Atkinson, Robert S. Kaplan (siste utgave).
Artikkelsamling
37
Corporate Finance
The course covers theory and some empirical evidence in corporate finance, with a focus on
analyzing possibilities and limitations for firms to cover their financing needs.
FAKTA
Emnekode: MØA310
Vekting (SP): 10
Antall semestre: 1
Undervisningsspråk: Engelsk
Contents
The course first analyses reasons for credit rationing, and then factors that affect firms'
borrowing capacity, such as diversification possibilities and collateralization. In this setting
optimal capital structure is also analyzed. The course further analyzes financing under
asymmetric information, corporate governance, the importance of control rights and the
market for corporate control.
Learning outcome
Knowledge:
Upon completion of the course the student shall be able to explain and understand important
concepts and models in corporate finance.
Skills:
Upon completion of the course the student shall be able to apply the theory to analyze and
understand firms' decisions regarding financing.
Competence:
Upon completion of the course the student shall have a deeper understanding of challenges
and solutions regarding financing of corporations.
Forkunnskapskrav
Ingen.
Eksamen/vurdering
Skriftlig
eksamen
1/1
4 timer
A-F
Ikke-programmerbar kalkulator som deles ut
under eksamen
Ingen.
Fagperson(er)
Trond Olsen
38
Methods of work
Teaching will mostly take place in the form of lectures, where the central parts of the course
will be discussed. In addition some time will be used to discuss exercises.
Open to
Business Administration – Master of Sciense
Accounting and Auditing - Master
Course assessment
Student evaluations of the course will be conducted in accordance with the evaluation system
of the School of social sciences.
Literature
Jean Tirole, The theory of corporate finance, Princeton University press 2006.
39
Valuation
Faget omhandler sentrale emner innenfor verdsettelse og skal gjøre studentene i stand til å
foreta selvstendige verdsettelser av selskapers eiendeler, gjeld og selskaper som helhet. I
tillegg gis en kobling mot internasjonale regnskapsregler og verdsettelse av selskaper basert
på avlagte regnskaper
FAKTA
Emnekode: MØA370
Vekting (SP): 10
Antall semestre: 1
Undervisningsspråk: Norsk/engelsk
Innhold
Verdsettelse av eiendeler og gjeld samt hele foretak blir stadig viktigere for revisor både som
del av revisjonsarbeidet og i forbindelse med konsulentoppdrag. Verdi må fastsettes i
forbindelse med transaksjoner og stadig oftere i den løpende måling. Nedskrivningsvurdering
skjer hyppigere, og for noen eiendels- og gjeldsposter brukes virkelig verdi løpende. Revisor
må teste disse verdiene. Verdier må også bekreftes i forbindelsen med fusjon og ved tings
innskudd. I tillegg vil revisor ofte bli bedt om å bistå med rådgivning i forbindelse med
oppkjøp (due diligence m. v.) eller utføre oppdrag som sakkyndig i rettstvister. Formålet med
emnet er å gi deltakerne økt kompetanse i å gjennomføre og vurdere verdifastsettelser.
Emnet omfatter analyse av lønnsomhet som grunnlag for å gjennomføre en verdsettelse. Ulike
verdsettelsesmodeller drøftes og sammenhengen mellom dem. Beregning av krav til
avkastning for egenkapital og gjeld blir viet spesiell oppmerksomhet. Emnet går inn på
verdsettelse i samband med regnskapsavleggelsen. Det drøftes bruk av virkelig verdi i
regnskapet generelt og verdsettelse av spesielle eiendeler som investeringseiendommer og
biologiske eiendeler. I tillegg drøftes verdsettelse i spesielle situasjoner, spesielt ved verdifall.
Også revisjon av virkelig verdi og andre regnskapsposter som avhenger av estimater, blir tatt
opp. Avslutningsvis tar emnet opp skattemessig problemstillinger knyttet til verdivurdering i
ulike sammenhenger. I denne delen gjøres det et forsøk på å integrere skatterett og økonomisk
teori.
Læringsutbytte
Kunnskap:
• Ulike måter å verdsette selskaper, selskapers eiendeler og gjeld
• Grunnleggende verdsettelsesmetoder
• Kobling mellom verdsettelse og kravene i internasjonal regnskapsregler
Ferdigheter
• Foreta analyse av, og verdsettelse av, selskaper og selskapers eiendeler og gjeld
40
• Selvstendig kunne anvende verdsettelsesmetoder innenfor ulikeregnskapsmessige
problemstillinger
Generell kompetanse
Studenten
• Kan se emnet i en større finansfaglig sammenheng
• Kan planlegge og gjennomføre finansfaglige vurderings- og analyseoppdrag alene
ferdighetsområder
Forkunnskapskrav
MRR401 Finansregnskap og metode.
Eksamen/vurdering
Gruppeoppgave/presentasjon
40%/60% 6 timer
Skriftlig eksamen
A-F
Fagperson(er)
Marius Sikveland/Bernt Arne Ødegaard
Arbeidsformer
Åpent for
Emneevaluering
41
Norges Lover /særtrykk eller samlinger
av lover uten kommentarer.
Litteratur
Titman, Martin, Valuation, the art and science of corporate investment decisions, Pearson,
2nd ed
Penman, S. H.: «Financial Statement Analysis and Security Valuation”.
Støttelitteratur:
Koller, Goedhart, Wessel/McKinsey & co: "Valuation", fifth edition (2010)
Damodaran, Investment valuation. Wiley 3rd edition
Møller m.fl./Ernst & Young: "Verdivurderinger" DnR
42
Juss/Transaksjoner
Sentrale emner i det regulatoriske regelverket innenfor transaksjoner og juss gjennomgås.
FAKTA
Emnekode: MRR501
Vekting (SP): 10
Antall semestre: 1
Innhold
Siktemål for emnet er å gi innsikt i transaksjoner og de rettslige og regnskapsmessige
problemstillinger som oppstår i forbindelse med transaksjoner.
Læringsutbytte
Kunnskap:
•
Regnskap- selskaps- og skattemessige regler for følgende transaksjonstyper:
o Utbytte og konsernbidrag
o Salg av aksjer, herunder egne aksjer
o Fusjon og fisjon
o Stiftelse og kapitalforhøyelse
o Kapitalnedsettelse og likvidasjon
Ferdigheter
• Anvende regler om de ulike transaksjonsformene, herunder ha grundig kjennskap til
kapitalisering av selskap
• Se selskaps- skatte- og regnskapsrettslige regler i sammenheng
• Planlegge og gjennomføre transaksjoner
• Løpende vurdere omorganiseringsbehov
Generell kompetanse
Studenten
• Kan reflektere rundt forskning og vitenskapelig metode innen jusfaget
• Kan se emnet i en større jusfaglig sammenheng
• Kan planlegge og gjennomføre jusfaglige oppdrag alene eller som deltaker i gruppe
ferdighetsområder
43
Forkunnskapskrav
Ingen.
Eksamen/vurdering
Skriftlig
eksamen
1/1
6 timer
A-F
uten kommentarer.
Fagperson(er)
Arbeidsformer
Åpent for
Emneevaluering
Litteratur
Revisorforeningen, Egenkapitaltransaksjoner
Benn Folkvord, Utbytte, Lovlige og ulovlige tilpasninger.
Ole Gjems-Onstad, Norsk bedriftsskatterett, kapittel 17,18, 19, 20,21, 22,23,30 og 31.
44
Finansregnskap 2
Emnet er et videregående emne i internasjonale regnskapsregler og skal sette studentene i
stand til å utvikle selvstendige resonnement, og anvende disse på avanserte problemstillinger.
FAKTA
Emnekode: MRR502
Vekting (SP): 10
Antall semestre: 1
Innhold
Emnet omhandler i sin helhet videregående tema innenfor finansregnskap som
konsernregnskap og virksomhetssammenslutninger. Emnet tar utgangspunkt i internasjonale
regnskapsregler og tar avslutningsvis et bransjerettet fokus. IFRS standardene er forsøkt
utledet av et konseptuelt rammeverk og GRS er basert på grunnleggende regnskapsprinsipper.
IFRS er regulert i regnskapsstandarder og GRS er regulert i lov og regnskapsstandarder. Ingen
av regelverkene er uttømmende. Studentene gis først en fordypning i regnskapsteori.
Prinsipiell og kritisk analyse av regelverk som IFRS og GRS er viktig for å forstå
regelverkene. Deretter gis det en grundig fordypning innen IFRS, og spesielt innenfor
regnskapsstandarder av spesiell betydning for olje & energi og finans.
Læringsutbytte
Kunnskap:
• IFRS generelt
• Forstå formålet med finansregnskapet
• Ha solid forståelse for regnskapskonsepter og prinsipper
• Kunne anvende konsepter og prinsipper for innregning, periodisering, måling,
presentasjon og noter på praktiske regnskapsproblemstillinger
• Sentrale standarder relevante for offshorenæringen og for finansnæringen
o Olje og gass: IFRS 6, IAS 16, IFRS 8 og IFRS 11
o Finans: IAS 39
Ferdigheter
• Analysere komplekse regnskapsspørsmål og foreta egne resonnementer
• Utarbeide et regnskap for virksomhetskjøp og sammenslåinger
• Anvende sentrale standarder relevant for olje- og gassindustrien samt innenfor
finansindustrien
Generell kompetanse
Studenten
45
ferdighetsområder
Forkunnskapskrav
MRR401 Finansregnskap og metode.
Eksamen/vurdering
Gruppe presentasjon og
40%/60% 6 timer
Skriftlig eksamen
A-F
Norges Lover /særtrykk eller
samlinger av lover uten
kommentarer.
Fagperson(er)
Lars Atle Kjøde, Marius Sikveland
Arbeidsformer
Åpent for
Emneevaluering
Litteratur
Kvifte, S. S. og A. Johnsen. Konseptuelle rammeverk for regnskap. DnR forlaget. 2008
Alfredson, Keith ... [et al.]. 2012. Applying international financial reporting standards. 3rd ed.
John Wiley
Kvifte et. al. IFRS i Norge – Bransje – og temaartikler (7.utgave) EY.
Kvifte et. al - Internasjonale regnskapsstandarder – Festskrift til Atle Johnsen
Deegan, C. and Unerman J. (2011) Financial Accounting Theory. 2nd European ed
McGrawHill
Brady et al. (2011) Petroleum Accounting – Principles, procedures & issues
Artikkelsamling:
46
Christensen, J. 2010. Conceptual frameworks of accounting from an informational
perspective. Accounting and Business Research. Vol 40 (3)
Kothari, S. 2001. Capital Markets Research in Accounting, Journal of Accounting &
Economics 31, 105-231.
Støttelitteratur:
-
47
Internasjonale regnskapsstandarder (IAS og IFRS)
Regnskapsloven (1998) (se lovdata)
Tofteland Andre, Kvifte Steinar Sars, Bernhoft Anne-Cathrine, Finansregnskap - God
regnskapsskikk og IFRS
Myrbakken, Elisabeth og Signe Haakanes. 2011. IFRS på norsk: forskrift om
internasjonale regnskapsstandarder. 4. utg. Den norske revisorforening
Revisjon
Sentrale og komplekse tema innenfor revisjon belyses, og skal sette studentene i stand til å
kunne bli statsautoriserte revisorer.
FAKTA
Emnekode: MRR503
Vekting (SP): 10
Antall semestre: 1
Innhold
Siktemålet med emnet er å gi en videreføring i revisjonsteori. Emnet bygger direkte på
revisjonsemnet fra bachelor i regnskap og revisjon, og viderefører studentenes kunnskap
innenfor komplekse problemstillinger i revisjon. Emnet dekker revisors profesjonsoppgaver,
revisoretikk og regulering, og i tillegg legges det vekt på hvordan profesjonelt revisorskjønn
utøves innenfor rammen av reguleringene
Læringsutbytte
Kunnskap:
• de grunnleggende revisjonskonsepter
• Revisors rolle i kapitalmarkeder og som allmennhetens tillitsperson
• Revisjon i et internasjonalt perspektiv
• Hvordan revisjonshandlinger velges og utformes for å håndtere anslåtte risikoer
• Betydningen av foretakets interne kontroll for revisjonen og hvordan revisjonen kan
bygge på den interne kontrollen
• Utforming, gjennomføring og evaluering av resultatet av statistiske og ikke-statistiske
stikkprøver i revisjon
• Hvordan revisor konkluderer og gir utrykk for sin mening om regnskapet i
revisjonsberetning
• Være fortrolig med innholdet i og forstå kravene til revisor i revisorloven
• Kjenne til kravene om rapportering etter hvitvaskingsreglene
• Besitte den nødvendige innsikten ut fra krav i lovgivningen og etiske profesjonsregler,
inkludert uavhengighetsregler, for å kunne finne gode løsninger på etisk vanskelige
problemstillinger for revisor
• Forstå virksomhetsstyring, risikostyring og intern kontroll, inkludert styrets,
revisjonsutvalgets, internrevisjonens og revisors rolle
• Forstå revisors utfordringer ved revisjon i IT-miljø og revisors bruk av IT-ekspert
• Kjenne kravene til rapportering i regnskapet og innholdet i revisors oppgaver når det
foreligger usikkerhet om fortsatt drift
• Forstå kravene i utfordrende revisjonsstandarder og hvordan revisor håndterer
krevende revisjonsproblemstillinger
• Ha god kunnskap om kravene til og innholdet i revisors kommunikasjon og
rapportering, inkludert i avslutningen av revisjonen og i revisjonsberetningen
48
•
•
•
•
Kjenne til revisors oppgaver knyttet til og innholdet i forenklet revisorkontroll av
regnskaper, avtalte kontrollhandlinger og spesialområder
Forstå rammene for attestasjonsoppdrag og ha kunnskap om attestasjonsstandarder og
attestasjonsoppdrag revisor utfører
Våre fortrolig med bakgrunnen for og innholdet i revisors uttalelser og redegjørelser
etter selskapslovgivningen
Forstå reglene om revisors erstatningsansvar og innholdet i saker der revisor er
domfelt
Ferdigheter
• Foreta vurderinger av risikoer for vesentlig feilinformasjon, inkludert mislighetsrisiko;
og vesentlighetsvurderinger i en revisjon
• Planlegge en revisjon og utforme relevante revisjonstester
• Anvende revisjonskonsepter på inntekts-, innkjøps- og varelagerområdet.
• Anvende konsepter på revisjon av estimater, konsern.
• Planlegge og gjennomføre vurderings- og analyseoppdrag alene eller som deltaker i
gruppe
• Vite om revisors erstatningsansvar og plikter
Generell kompetanse
Studenten
• Kan reflektere rundt forskning og vitenskapelig metode innen revisjonsfaget
• Kan se emnet i en større revisjonsfaglig sammenheng
• Kan planlegge og gjennomføre revisjonsfaglige vurderings- og analyseoppdrag alene
ferdighetsområder
Forkunnskapskrav
Ingen.
Eksamen/vurdering
Skriftlig
eksamen
1/1
6 timer
A-F
uten kommentarer.
Fagperson(er)
Lars Atle Kjøde
49
Arbeidsformer
Forelesninger, øvelser og innleveringer
Åpent for
Emneevaluering
Litteratur
Eilifsen, Aa. W. F. Messier Jr., S. M. Glover og D. F. Prawitt. 2014. Auditing & Assurance
Services Third International Edition, McGraw-Hill.
Ahrens et al. 2014 Auditing and assurance services 15.ed
Cordt-Hansen, H., H. A. Siebke og E. Knudsen. Revisorloven med kommentarer. Den norske
Revisorforening, 2010.
ISA-er og andre oppdragsstandarder (ISRE-er, ISAE-er, ISRS-er), samt ISQC 1.
Artikkel samling
50
Masteroppgave med metodelære
Masteroppgaven er et nøye utformet vitenskapelig dokument som presenterer en
problemstilling og argumenter som er dokumentert basert på primære og / eller sekundære
kilder. Oppgaven skal ha en betydelig forskningskomponent, og må være skrevet med hjelp
av en faglig veileder. Oppgaven gir studenten en mulighet til å demonstrere kompetanse innen
regnskap, revisjon, juss, eller finans.
Som forberedelse til masteroppgaven skal studentene delta på seminar om vitenskapsfilosofi,
forskningsprosessen, formulering av problemstillinger, forskningsdesign, forskningsetiske
problemstillinger, datainnsamling, juridisk metode, kvalitativ og kvantitativ dataanalyse,
litteratursøk og skriveråd for masteroppgaven.
FAKTA
Emnekode: MRRMAS
Vekting (SP): 30
Antall semestre: 1
Innhold
Formålet med masteroppgaven er at studentene skal utføre et selvstendig arbeid. Studentene
skal velge emne(r) og definere problemstilling(er) og arbeidet skal vise tilknytning til
forskning og bruk av metode.
Læringsutbytte
Kunnskap:
•
Hvordan definere og presentere en problemstilling
•
Hvordan utvikle en teori
•
Teorier og metoder som kan brukes til å løse valgt problemstilling
Ferdigheter
•
Søke fram relevante kilder for teorier og data som kan løse den valgte
problemstillingen
•
Gjennomgå eksisterende teorier og empiriske bevis
•
Organisere, oppsummere og analysere data
•
Skrive tydelig om den valgte problemstillingen
Generell kompetanse
Studenten kan
•
Planlegge og gjennomføre et stort prosjekt under veiledning og i samsvar med
gjeldende normer for forskningsetikk
•
Anvende kunnskap og ferdigheter innen valgt fagområde
51
Forkunnskapskrav
Fullført 60 studiepoeng fra Masterprogrammet i regnskap og revisjon.
Eksamen/vurdering
En godkjent oppgave 1/1
1 semester A - F
Alle.
Fagperson/Emneansvarlig
Lars Atle Kjøde
Arbeidsformer
Selvstendig arbeid i gruppe på 2 studenter. Studenter som ønsker å skrive oppgaven alene, må
søke om dette.
Åpent for
Litteratur
Boe, Erik. 2012. Grunnleggende juridisk metode: en introduksjon til rett og rettstenking. 3.
utg. Universitetsforlaget
Ghauri, Pervez N., Kjell Grønhaug. 2010. Research methods in business studies. 4th ed.
Financial Times Prentice Hall
Neuman, W.L. (2011). Social Research Methods (7th ed.). Boston: Pearson.
Artikkelhefte
Selvvalgt i samarbeid med veileder.
52
Vedlegg 91/15 4
HUMANISTISK FAKULTET
Søknad om omstrukturering
av eksisterende studieprogram ved
Bachelor i utøvende musikk
(240 studiepoeng)
- med veivalg
[11.05.2015]
1
Vedlegg 91/15 4
Innhold
Del 3 Fagmiljø tilknyttet studiet
Vedlegg:
1) Studieplan for godkjenning: Bachelor i utøvende musikk (240 sp)
Med vedlegg:
Beregnet arbeidsomfang for studenter på 4-årig Bachelor i utøvende musikk
2) Arbeidsgruppens utredningsarbeid:
«3- eller 4-årig utøvende Bachelor ved IMD» pr 19. november 2013
3) IS-IMD 11/15: Saksfremlegg og skjematisk oversikt
4) IMDs Handlingsplan 2015-17 med strategiske føringer frem mot 2025
5) NIFU-rapport 10/2014:
«Spill på flere strenger. Kandidatundersøkelse blant personer utdannet i
skapende og utøvende musikk»
(link: http://www.nifu.no/files/2014/04/NIFU-rapport2014-10.pdf )
6) UHR: «Innspill til samspill. Rapport om samarbeid og arbeidsdeling i norsk
musikkutdanning»
2
Vedlegg 91/15 4
Innledning
Søknaden og arbeidet som her foreligger er en videreføring og omstrukturering av gjeldende
studieplaner i Bachelor i utøvende musikk:
1) Bachelor i utøvende musikk med integrert PPU (240 sp)
– Utdanningsutvalget fra 2010/UU 48/10:
http://ansatt.uis.no/getfile.php/Utdanningsutvalget/M%C3%B8tebok%20UU%202010%2011%2010%20signert.pdf
2) Bachelor i utøvende musikk (180 sp) – som har vært tilbudt ved IMD som
Bachelorprogram fra kvalitetsreformen, og er en videreføring av det utøvende
studieprogrammet fra konservatorietiden. Det vises til vedlegg: «3- eller 4-årig utøvende
Bachelor ved IMD» pr 19. november 2013 Kap.2, s.3 for nærmere beskrivelse av historikk.
Institutt for musikk og dans har gjort et utredningsarbeid som ligger til grunn for
omleggingen som her foreslås til en 4-årige Bachelor i utøvende musikk (240 sp), med ulike
veivalg i tillegg til PPU. I denne utvidelsen tenkes integrert også 2 andre parallelle årsstudier
ved IMD, som allerede er en del av instituttets studieportefølje. Disse vil utgjøre ulike veivalg
i profilering av et 4-årig bachelorstudium:
1) Videreutdanning i utøvende musikk
2) Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk/dans
3) Musikkproduksjon og opptaksteknikk
(60 sp)
(60 sp)
(60 sp)
(V-UTØVMUS)
(P-PPUMUDA)
(Å-MUSPROD)
Beskrivelse av omleggingen er her så langt som gjort i samsvar med UiS’ mal for Søknad om
akkreditering og etablering av studium, vedtatt i Utdanningsutvalget 17.09. 2014. Ettersom
studieporteføljen allerede eksisterer ved IMD, fremmes dette som en Søknad om
omstrukturering av eksisterende studieprogram, snarere enn en søknad om oppretting av et
nytt studium. Den videre fremstillingen vil derfor ta høyde for at studieprogrammene
allerede eksisterer som en del av IMDs studieportefølje.
Foreliggende plan er også en oppgradering i forlengelse av tidligere evalueringer av emner
og studieprogram, samtidig som det fokuseres på aktualitet i forhold til faglige standarder og
gjeldende norm i vår del av utdanningssektoren. Institutt for musikk og dans er en
videreføring av det tidligere Rogaland musikkonservatorium, som sammen med tilsvarende
tidligere fusjonerte musikkutdanningsinstitusjoner i dag utgjør Profesjonsrådet for utøvende
musikk (RUM), under Universitets og høgskolerådet. De tidligere musikkonservatoriene har
gjennom RUM et nært samarbeid, der studieportefølje og faglige standarder for denne type
utdanninger er en del av ansvarsområdet. Den nasjonale hovednormen for en Bachelorgrad i
utøvende musikk fremholdes å være 4-årig. Dette begrunnes generelt med
kunstutdanningenes egenart, hvor det i særlig grad dreier seg om modning,
ferdighetsutvikling, repertoartilegnelse og konkurranseevne i markedet etter endt studium.
Denne gjennomgangen IMD nå har hatt for å fremme en 4-årig Bachelorplan kretser rundt
utbedringer i forhold til
- studiekvalitet, struktur og progresjon
- emnesammensetning og emneportefølje
- konkurranseevne og rekruttering
3
Vedlegg 91/15 4
- slik det fremgår av IMDs arbeidsgruppe sitt utredningsarbeid om 3- eller 4-årig utøvende
bachelor ved IMD, pr 19. november 2013. Utredningen gjøre rede for relevante
bakgrunnsforhold vedrørende eksempelvis historikk, Kvalitetsreformen for utøvende
kunstfag (jf St. meld 18 (2001/02), begrunnelser for 4-årig BA ved våre søsterinstitusjoner,
grunnlag for studiekvalitet, struktur og progresjon mm.
Rådet for utøvende musikkutdanning (RUM) fikk tildelt SAK-midler fra KD i 2013 for
utredningsarbeid for musikkutdanningene. Rapportene utgjør en del av grunnlaget for det
arbeidet IMD brukt i vurdering og videreutvikling av sin studieportefølje:
NIFU-rapport 10/2014: «Spill på flere strenger. Kandidatundersøkelse blant personer
utdannet i skapende og utøvende musikk»
UHR: «Innspill til samspill. Rapport om samarbeid og arbeidsdeling i norsk musikkutdanning»
Endelig vedtak om den omleggingen som her oversendes fakultetet er behandlet i interne
organ ved IMD, og endelig vedtatt på IS-IMD 5. mai 2015 (IS-IMD 11/15).
Utdanningsdirektøren ga tidligere sin tilslutning til arbeidet pr mail til instituttleder 18/3-14.
I videre dialog ble tidsplanen om første mulige oppstart av programmet utsatt til høsten
2016.
Endringer i forhold til nåværende Bachelor i utøvende musikk
Arbeidet med en ny 4-årig Bachelor i musikk ved IMD har hatt til hensikt å oppjustere og
videreutvikle hovedområdene i gjeldende Bachelorplan, for å oppnå et samsvar med
standarder og krav og den utvikling som har funnet sted i feltet de siste årene. Det foretas
ikke her noen endringer av de eksisterende årsstudiene som tenkes integrert som veivalg,
kun det utøvende bachelorstudiet som utgjør rammen i gradsløpet.
Tidligere faglige mål er ivaretatt eller videreutviklet i læringsutbytte- og emnebeskrivelser,
med en mer hensiktsmessig oppdeling av emner innen studieretningene som svarer til
overordnede læringsutbyttebeskrivelser, og tilsvarende en mer ryddig oversikt av aktiviteter
innenfor det enkelte emne. Læringsutbyttebeskrivelsen for studieprogrammet videreføres
fra tidligere plan med oppdateringer som her er markert med rødt:
Læringsutbytte (fra 4-årig BA i musikk fra 2010) - oppdatert:
Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og
generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å
 gjennom utøving realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt
nivå
 jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre
 oppdatere sin egen kunnskap, reflektere rundt egen praksis og faglige problemstillinger,
og slik ta ansvar for egen faglig utvikling
 kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige problemstillinger, både innenfor
fagmiljøet og med publikum

bidra med spesifikk kompetanse innen en gitt sektor av kulturfeltet i henhold til
veivalgene Utøvende musikk, PPU eller Musikkproduksjon og opptaksteknikk
4
Vedlegg 91/15 4

sette opp en enkel forretnings- og produksjonsplanplan og gjennomføre og vurdere et
kunstnerisk prosjekt- og produksjonsarbeid, samt etablere og føre regnskap for et
enkeltmannsforetak
 plassere sin egen virksomhet, sitt utøvermateriale og teoretisk kunnskap i en
allmennhistorisk, idehistorisk, estetisk og sosial kontekst og demonstrere bevissthet om
egen identitet og sin profesjon som en virksomhet i det totale kulturfeltet
 kjenne til og kunne forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og
problemstillinger
Utvidelsen er særlig gjort i henhold til en tydeliggjøring av entrepenørskap og de ulike
veivalgene som her integreres i et 4-årig studieløp.
Entreprenørskap innlemmes som egne obligatoriske emner i 1. avdeling, samt et utvalg av
aktuelle valgemner. IMD bestreber seg på å ha en samlende studieplan for Bachleor i
utøvende musikk med en overordnet læringsutbyttebeskrivelse/kvalifikasjon. Underordnede
spesialiseringer og forgreininger fremkommer i ulike studieretninger; klassisk musikk og
jazz/improvisasjon. Innenfor den klassiske hovedretningen fordrer også instrumentvalget
dirigering spesifikke tilrettelegginger i form av andre undervisningsaktiviteter og en annen
emnekombinasjon for å kunne svare til de samme kravene og læringsutbyttebeskrivelser
som skal være felles for alle studieretningene. En større oversiktlighet der vi i dag har en
mengde «underkurs» som i realiteten kunne vært spesifisert som egne emner, vil medføre
bedre tilrettelegging mht timeplanlegging av et komplisert «skyggesystem» av
underordnede aktiviteter som vi i dag erfarer, og lette tilrettelegging prøving/eksamen, og
arbeidet med protokollføringer og registreringer i FS. Omgjøringen er tenkt å være innenfor
instituttets gjeldende rammer. Det vises videre til saksfremlegg IS-IMD 11/15.
Generelt om studiet
Om studiet
Navn
Bachelor i utøvende musikk (240 sp)
Dersom omarbeiding av eksisterende studium, oppgi tidligere navn på studiet:
Bachelor i utøvende musikk (180 sp)/ Bachelor i utøvende musikk med integrert PPU
(240 sp – fra 2010).
Tidspunkt for oppstart studiet
Høst 2016
Type studium (kryss av)
x
Bachelorgradsstudium (4-årig)
Masterstudium
o
Ph.d.o
5
Vedlegg 91/15 4
Videreutdanning
o
Årsstudium
o
Annet
o (spesifiser)
x
Campus-/stedbasert studium: Bjergsted campus
Samlingsbasert
o
studium
Desentralisert
o
studium ved annet studiested, oppgi studiested:
Nettstudium
o
Nettstudium
o
med fysiske samlinger
x
Heltidsstudium
Deltidsstudium
o
Behandling i institutt og fakultet (det som er relevant)
Vedtak fra instituttstyre (IS-IMD)
IS-IMD 03/14 og IS-IMD 11/15
Vedtak fra kvalitetsutvalg (IMD-KU)
IMD-KU 25/13 (10/9-2013)
Vedtak fra fakultetsstyre
Nasjonalt og regionalt behov for studiet
Gi en vurdering av regionalt og nasjonalt behov for studiet
Bachelorstudiet i utøvende musikk er en videreføring og omstrukturering av gjeldende studieprogram. I
henhold til de siste utredningene som det vises til innledningsvis, fremgår behovet for denne type
utdanninger i nært samarbeid med regionens kunst- og kulturliv.
Det vises til NIFU-rapport 10/2014: «Spill på flere strenger. Kandidatundersøkelse blant personer utdannet i
skapende og utøvende musikk» , og UHR: «Innspill til samspill. Rapport om samarbeid og arbeidsdeling i
norsk musikkutdanning». Her bekreftes et arbeidsmarked for utdannede kandidater fra våre institusjoner.
Lag en oversikt over tilsvarende studier ved andre institusjoner
Tidligere musikkonservatorier som i dag utgjør Rådet for utøvende musikk (UHR), Bachelor i utøvende
musikk er i dag 4-årig ved alle disse institusjonene, med unntak av UiS (og UiA):
•
•
•
•
•
•
Norges musikkhøgskole (NMH)
Griegakademiet (Institutt for musikk UiB)
Institutt for musikk og dans (UiS)
Institutt for musikk (NTNU)
Institutt for musikk (UiT)
Fakultet for kunstfag (UiA)
Tidligere Østlandets Musikkonsvt. m.fl.
Bergen Musikkonservatorium
Rogaland Musikkonservatorium
Musikkonservatoriet i Trondheim
Musikkonservatoriet i Tromsø
Musikkonservatoriet i Agder
6
Vedlegg 91/15 4
Under vises til de tidligere musikkonservatoriene ved universitetene (RUM-institusjonene):
Musikkonservatoriet ved Universitetet i Tromsø:
http://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=280865 (4-årig BA i utøvende musikk)
Norges musikkhøgskole http://nmh.no/studier/bachelor (4-åriga BA i utøvende musikk)
Griegakademiet ved Universitetet i Bergen : http://www.uib.no/studieprogram/BAHF-MUS#
(4-årig BA i utøv.musikk)
Institutt for musikk ved NTNU: http://www.ntnu.no/studier/bmusp (4-årig BA utøv mus. Klassisk)
I tillegg vise til Barratt-Dues Musikkinstitutt:
http://www.barrattdue.no/nor/hoyskole/studietilbud/bachelorstudiet/ (4-årig BA i utøvende musikk)
Gjør rede for hvordan studenter og relevante aktører i arbeidslivet skal involveres i utarbeidelsen av studiet
Studiet er allerede etablert i 2 varianter, både som et 3-årig Bachelorprogram med muligheter for valg av et
4. år videreutdanning, eller som et 4-årig løp med integrert PPU. Samarbeid mellom IMD og tilhørende
arbeidslivet er allerede nært, IMDs aktiviteter i det lokale- og regionale kunst- og kulturlivet fremgår bla. av
IMDs Handlingsplan/strategi 2015-17. Studenter deltar i SSO-produksjoner, ved Jazzforum og i andre
profesjonelle sammenhenger.
IMD-KU nedsatte en arbeidsgruppe for utredning av overgang fra 3- 4 årig Bachelor i utøvende musikk
(Utredningsrapport pr 19.11.2013). IMD har et nært samarbeid med det profesjonelle kunst- og kulturlivet i
Bjergsted kulturpark, i regionen og med kulturskolene. I utdanningssammenheng er det særlig den
musikalske fagkompetansen og instrumentale ferdigheter som er selve grunnlaget for en god yrkesutøvelse,
enten studentene velger en videre utøvende musikerkarriere, en mer musikk-/instrumentalpedagogisk
retning på sitt karriereløp, eller andre alternativer som studioarbeid/musikkproduksjon.
Strategisk begrunnelse
Beskriv hvordan studiet er forankret i universitetets og fakultetets strategi- og handlingsplaner
IMD har utarbeidet sin Handlingsplan for 2015-17 med strategiske føringer frem mot 2025 som viser IMDs
arbeid og prioriteringer innenfor UiS’ og fakultetets strategi- og handlingsplaner. Omleggingen som foreslås er
en del av mål og tiltak som skal fremme instituttets utdannings- og læringsmiljø (s.9 i IMDs Handlingsplan)
I forhold til dagens Bachelor i utøvende musikk, utvides studiet eksempelvis med entreprenørskap, tilrettelagt
i hh til behov i feltet slik det fremgår av NIFU-rapporten. Ellers er det en bedre utnyttelse av både faglige og
administrative ressurser i en bedre tilrettelegging i forhold til reelle aktiviteter under studiet i denne
oppdaterte planen.
Som en konkurransefaktor vil en 4-årig Bachelor i utøvende musikk slik den her er omarbeidet, bli oppfattet av
studentene som en forbedring. Som det fremgår av studentenes uttalelser oppleves eksempelvis en 3-årig
bachelor i utøvende musikk som en lettere variant enn den 4-årige som gjelder ved de øvrige institusjonene.
For en utøvende musikkstudent er det viktig å ha oppfølging og veiledning av sin hovedinstrumentlærer over
lengre tid for eksempelvis modning, ferdighetsutvikling og repertoartilegnelse. Utredningsarbeidet s. 8 vedr
konkurranseevne og rekruttering:
“Studentene mener den gjengse oppfatningen blant dem er at man søker/velger eks. Stavanger på
tross av treårig bachelor, ikke på grunn av. Den fireårige grunnutdanningen betraktes som tyngre
og mer solid (..)»
I praksis er det for studentene en vinning å få lengre tid med sin instrumentallærer i studiet. Det er ikke først
og fremst graden i seg selv som er det viktigste for videre karriere, men det ferdighetsnivået studenten har
oppnådd på sitt instrument og tilhørende støttefag og veivalgsprofil.
Beskriv hvordan studiet er forankret i nasjonale politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger og/eller andre
føringer på nasjonalt nivå
7
Vedlegg 91/15 4
Vises til arbeidsgruppens utredning, særlig s. 3 og 4.
Gi en vurdering av hvordan studiet forholder seg til fakultetets og universitetets øvrige studieportefølje
Med en bearbeidet4-årig Bachelor i musikk, tenkes integrert allerede eksisterende
videreutdanninger(/påbyggingsstudier) ved Institutt for musikk og dans, jf innledningen.
Dimensjonering og studieplasser
Angi antall studieplasser
De utøvende musikkstudiene er spesielt tilrettelagt med individuelle studieløp for hver student, med bl.a.
individuell undervisning på hovedinstrument, og kammermusikk/ensemblevirksomhet samt støttefag i
mindre grupper. Det er viktig for studentene og studiekvalitet i studieløpet at studentene opplever samspill
med utgangspunkt i variert repertoar og besetninger for ulike prosjekter og konsertproduksjoner.
IMD må derfor se sine måltall for musikkstudier under ett, og kan ikke dele inn for hvert enkelt
studieprogram. Dvs at det til enhver tid tas høyde for å ha 145-150 studenter på utøvende musikkstudier,
fordelt på de ulike musikk-programmene. Opptak skjer spesifikt pga opptaksprøver og ferdighetsnivå, og
sammensetninger av studentgrupper skjer etter instrumentalbesetninger på tvers av studienivå/-år og
program.
Gjør rede for hvor studieplasser er planlagt hentet fra
Utvidelser av veivalg i den 4 årige bachelorutdanningen henter studieplasser fra nevnte
videreutdanningsprogram. IMD er i dag dimensjonert for 145-150 utøvende musikkstudenter.
1.1 Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være oppfylt
IMD har tatt høyde for følgende lover og forskrifter i arbeidet:
Nasjonale forskrifter:
Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)
Forskrift om opptak til høyere utdanning (gjelder for opptak til grunnutdanninger)
Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler
Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (NOKUT-forskriften)
Lokale forskrifter:
Forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger
Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger
Beskriv hvordan relevante forskrifter og eventuell rammeplan er oppfylt
Dette ligger allerede i studiet. Den 4-årige varianten er en oppgradering tilsvarende de andre
utøvende musikkutdanningene (RUM) i Norge. I den sammenheng ser vi behov for at det slik vi
forstår, må gjøres en forskriftsendring:
Av arbeidsgruppens utredningsarbeid (s.4) fremgår at en eventuell omlegging til en 4- årig
Bachelorgrad vil kreve en forskriftsendring i hh til Forskrifter om grader, yrkesutdanninger,
beskyttede titler og normert studietid av 16.12.2005 nr. 1574. Her finner man at våre
søsterinstitusjoner og tidligere musikkonservatorier, hhv. Norges musikkhøgskole, Griegakademiet
8
Vedlegg 91/15 4
ved UiB , Musikkonservatoriet ved UiT og Institutt for musikk ved NTNU tildeler bachelorgraden
etter fire år, mens kunstutdanningene ved Universitetene i Stavanger og Agder etter 3 år. En
eventuell endring av bachelorløpet ved IMD/UiS krever derfor en forskriftsendring, som må søkes
departementet og innvilges.
I 4-årig Bachelor i utøvende musikk er det i læringsutbyttene til emnene BAM311 og 321 eksplisitt
nedfelt krav om vitenskapsteori, entreprenørskap og etikk, som står som et eget krav i Forskrift for
graden bachelor ved Universitetet i Stavanger.
For utøvende musikkstudier/Bachelor kreves i RUM-samarbeidet minimum 90 sp (-120 sp) av
utøvende emner for videre søknad til eksempelvis PPU i musikk- og Master i utøvende musikk.
Beskriv opptakskravene til studiet. Dersom studiet retter seg mot en spesiell målgruppe og dette
får konsekvenser for opptakskravene, skal dette beskrives og begrunnes.
Opptakskrav til studiet blir som i gjeldende Bachelor i utøvende musikk:
Studiets grunnleggende opptakskrav er generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve i
teori, gehør og utøving. Det henvises til Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler
(Rundskriv F-10-05). I tillegg til tilstrekkelig utøvernivå på hovedinstrumentet er det å anbefale at
kandidatene har en generelt god basiskunnskap innenfor satslære/jazzteori, gehør og
musikkhistorie samt et visst nivå på et annet instrument enn hovedinstrumentet (biinstrument).
Opptaket skjer etter individuell vurdering av opptaksprøver. Det henvises til IMDs eget
opptaksreglement. http://www.uis.no/fakulteter-institutter-sentre-og-museum/det-humanistiskefakultet/institutt-for-musikk-og-dans/for-studenter/reglement-ogretningslinjer/opptaksreglement-for-imd/
Opptaket er basert på:
1. Opptaksprøve: for instrumentspesifikke krav henvises det til repertoarkrav slik de fremstår i
informasjon fra RUM og årviss opptaksinformasjon fra instituttet
2. Bestått prøve i gehør og teori
3. Intervju i forbindelse med opptaksprøven
4. En helhetlig vurdering av søkerens kunnskaper, kompetanse og egnethet for studiet. Det vil
være en samlet vurdering av opptaksprøve, intervju og den faglige og ressursmessige
oppfølgingen som instituttet kan tilby.
1.2 Vitnemål og Diploma Supplement
Det skal legges ved mal for vitnemål og Diploma Supplement for det aktuelle studiet.
Mal for vitnemål og Diploma Supplement legges ved
Vitnemål skrives ut ved fakultetet. Vitnemålet for Bachelor i utøvende musikk med veivalg må beskrive
kandidatenes kvalifikasjoner, med en fremstilling som anerkjenner utdanningen i feltet.
Vitnemål skrives ut fra fakultetet, det finnes allerede en mal for en 4-årig Bachelor.
9
Vedlegg 91/15 4
1.3 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan
etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium
Begrunn hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet
Læringsformer innen studiet er vel etablert, og bygger på profesjonell erfaringslæring/- overføring
fra lærer/utøver til student. Det utøvende står i fokus. Her vil det være gunstige
instrumentalbesetninger som vil avgjøre et tilfredsstillende læringsmiljø, samt spesialiserte lærere.
Studenttallet må være dimensjonert for IMDs størrelse både mht ansatte og lokaliteter og
instrumentarium. Et samlet måltall for utøvende musikkstudier samlet ved IMD er 145-150, der
ulike instrumentalbesetninger må være tilgjengelig for ulike ensembler og repertoar.
Beskriv tiltak for studentrekruttering og hvordan disse vil sikre det ønskede studenttallet
En oppgradering av det 4-årige bachelorprogrammet i musikk er et av rekrutteringstiltakene i seg
selv, jf IMDs utredningsrapport vedlagt.
IMD har egne rekrutteringsarbeid i forhold til sine målgrupper.
Angi forventet gjennomføringsgrad i løpet av studiet og hvordan sikre denne
I henhold til dagens tall (DBH) er gjennomføringsgraden på IMDs studenter svært høy – (utøvende
studieprogram 2014: gjennomsnitt 51.9 sp) Det er rimelig å forvente tilsvarende
gjennomføringsgrad.
Gi en risikovurdering av kritiske forhold som vil kunne få betydning for å etablere og opprettholde
et stabilt studium
Konkurransedyktighet mht attraktive lærekrefter og faglig oppdateringer, aktuelle
samspillsprosjekter, flere valgfag enn i dag, bedring av enkelte organisatoriske faktorer som søkes
utbedret i den omstrukturerte planen.
2 Plan for studiet
2.1 Studiet skal ha et dekkende navn.
Det norske navnet på studiet
Bachelor i utøvende musikk
Det engelske navnet på studiet
Bachelor in Music Performance
Begrunn hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå
Tittelen er innarbeidet og vel kjent nasjonalt og internasjonalt
10
Vedlegg 91/15 4
Vedlagt informasjon i studieplanen og andre vedlegg fra IS-IMD 11/15:
Bachelorprogrammets grunnstruktur er to avdelinger, hver på to år. Obligatoriske emner og
valgemner er disponert slik at første avdeling ikke rommer noen valgemner. Her er det vektlagt en
bredde som er i samsvar med tradisjonell musikkopplæring, men som også er myntet på et
marked i endring. De obligatoriske emnene viser en balanse mellom teori, refleksjon og praktiske
ferdighetsfag. Valgemnene kommer i annen avdeling direkte forutsatt av grunnopplæringen i
første. Hovedinstrumentområdet – som danner ryggraden i et utøvende studieprogram –
videreføres imidlertid som obligatorisk enhet også i annen avdeling, mens teori- og håndverksfag
her videreutvikles i valgfagporteføljen. Som valgemner får de tiltagende karakter av selvstendig
arbeid, dels som fordypning og spesialisering, og dels som skapende fag, eksempelvis SAK
valgemne I og II, som går over i kreativt komposisjonsarbeid. Det overordnede siktet med
valgemnene er på den ene side at kandidatene skal dyktiggjøre seg til spesifikke sektorer og
arbeidslivspreferanser, og dels at de skal være stimulerende for deres kunstneriske modning.
11
Vedlegg 91/15 4
2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Det formuleres ett læringsutbytte for
hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Beskriv læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Dette fremgår også av studieplanens innledning, som viser utbedringer fra tidligere
læringsutbyttebeskrivelse.
Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generelle
kompetanse som setter vedkommende i stand til å
•
•
•
•
•
•
•
•
•
gjennom utøving realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå
jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre
oppdatere sin egen kunnskap, reflektere rundt egen praksis og faglige problemstillinger, og slik ta
ansvar for egen faglig utvikling
kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige problemstillinger, både
innenfor fagmiljøet og med publikum
kjenne til og kunne forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger
bidra med spesifikk kompetanse innen en gitt sektor av kulturfeltet i henhold til veivalgene
Utøvende, PPU eller Musikkproduksjon og opptaksteknikk
sette opp en enkel forretnings- og produksjonsplanplan og gjennomføre og vurdere et kunstnerisk
prosjekt- og produksjonsarbeid, samt etablere og føre regnskap for et enkeltmannsforetak
plassere sin egen virksomhet, sitt utøvermateriale og teoretisk kunnskap i en allmennhistorisk,
idehistorisk, estetisk og sosial kontekst og demonstrere bevissthet om egen identitet og sin
profesjon som en virksomhet i det totale kulturfeltet
Hvis studiet er påbygning eller spesialisering som fører fram til en grad, må læringsutbyttet for
både spesialiseringen det søkes akkreditering for og studiet som helhet komme fram
•
bidra med spesifikk kompetanse innen en gitt sektor av kulturfeltet i henhold til veivalgene
Utøvende, PPU eller Musikkproduksjon og opptaksteknikk
Gjør rede for hvordan en meningsfull sammenheng sikret i studiet
Det utøvende BA-studiet av utøvende disipliner gir grunnlag for veivalg og spesialiseringer som er
tatt med i den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen/kvalifikasjon. Dette er ivaretatt gjennom
innhold, ulike arbeidsformer, ulike prøveformer og vurderinger. RUM har tidligere utarbeidet egne
prinsipper for progresjon i læringsutbyttebeskrivelser for utøvende kunstfag, i forlengelsen av
Dublin-diskriptorene. Disse er innarbeidet i studiet slik det er i dag, og videreutviklet i den 4-årige
planen. (Se også AEC-publikasjoner: http://www.aec-music.eu/about-aec/work-policies/curriculum-design )
Det vises til oversikter slik det fremgår av vedlagt plan
12
Vedlegg 91/15 4
Det vises til oversikter slik det fremgår av vedlagt plan
2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset
Arbeids- og undervisningsformene beskrives i de enkelte emnene i planen.
Beskriv studentenes arbeidsomfang per semester
Egen beskrivelse med beregnet arbeidsomfang for de ulike studieenhetene legges ved. Her vises
en generell oversikt med generell fordeling mellom de ulike studieenhetene (=emnesgruppene):
2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset
13
Vedlegg 91/15 4
Gi en oversikt over hvilke eksamensordninger og vurderingsformer studiet tar i bruk
Ulike vurderings- og eksamensordninger fremgår av emnebeskrivelser i vedlagt
studieplandokument
Noen eksempler kan nevnes:
Utøvende eksamener: offentlige konserter (hovedform for avsluttende emnegrupper)
Mappe bestående av innleverte arbeid og praktisk utøving- vurdering over tid
Hjemmeeksamen
Skoleeksamener
Det vises ellers til studieplandokumentet.
2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier
Beskriv studiets relevans for arbeidsliv og videre studier
Det vises til NIFU-rapporten: Spill på flere strenger. Det fremgår bl.a. av tabell s. 52: Tabell 6.1
Arbeidsstyrkestatus etter utdanningsnivå at sysselsettingsgraden etter lavere grads studium i
utøvende musikk er på hele 88,2 %.
2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være
tilpasset studiets nivå, omfang og egenart
Beskriv ordninger for internasjonalisering
IMD har et internasjonalt miljø både blant studenter og ansatte, Bjergstedparken er tilsvarende. Studenter
får møte internasjonale mesterklasseholdere som besøker Stavanger, i samarbeid med SSO eller Jazzforum.
Det gjøres en innsats også for aktiv internasjonalisering «hjemme», med besøk av gjestelærere og
mesterklasseholdere av profesjonelle utøvere som gjester byen.
Utvekslingsarbeidet er beskrevet i eget emner som også gjelder i dag: BUM-INTSEM, eller med ny
benevnelse i planen: BAMG532
Beskriv ordninger for studentutveksling (ikke et krav for studier under 60 studiepoeng)
Det vises til studieplanen og til tabelloversikten. I det 6. semesteret er det lagt opp til et eget semester med
mulighet for utveksling. Studentene er tenkt å skulle starte med ett semester av sitt veivalg i 2. avdeling for
også å kunne gi utvekslingssemesteret et innhold med relevant profil.IMDs institusjonelt til nasjonale- og
internasjonale samarbeidsnettverk på musikkområdet og musikkproduksjon (Jf IMDs strategi og
handlingsplan for 2015-17, s 4:







RUM (Rådet for utøvende musikkutdanning i Norge/UH-råd)
NFM (Nasjonalt fagråd for musikk/ UH-råd)
NRPKU (Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid/ UH-råd)
ANMA (Nordisk konservatorieråd)
AEC (Europeisk konservatorieråd)
SPARS (Society of prefessional Audio Recording Services)
AES (Audio Engineering Society)
Vis når i studiet utveksling kan foregå, jfr. tabell i mal for studieprogram i del 3.
14
Vedlegg 91/15 4
Dette er vist i tabelloversikt vedlagt (6. semester av det 4. årige løpet)
Gi en risikovurdering av kritiske forhold som kan ha betydning for studentutveksling
I utøvende kunstfag må studenter prøvespille for eget opptak til samarbeidsinstitusjonen, og tas opp også
der med utgangspunkt i deres nivåvurdering av ferdigheter, og behov for besetning. Institusjonelle
samarbeidsavtaler er derfor ikke en garanti for at alle som ønsker det får tilbudt en utvekslingsplass.
Generelt får de studentene som innehar et tilstrekkelig utøvernivå utvekslingsplass.
2.9 Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKTressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet
Beskriv infrastruktur, støttefunksjoner og annet utstyr som er nødvendig
IMD har en egen spesialtilpasset filial av UiS’ forskningsbibliotek på egen campus i Bjergsted.
Ellers er studiene avhengig av lokaliteter og utstyr (instrumentarium og teknisk utstyr) som er tilpasset
virksomheten. Det er behov for samordning av virksomheten til egnet timeplansystem, samt rom booking og
informasjonssystemer. Det forventes at det nye timeplansystemet Time Edit vil gi muligheter for bedring i
forhold til dagens praksis med mer hensiktsmessig emneinndeling og beskrivelser av faktisk aktivitet.
Vedlegg til Plan for studiet:
Studieplan
Avtaler om studentutveksling
IMD har samarbeidsavtaler med samtlige musikkutdanningsinstitusjoner i Norden:
http://www.nordplusmusic.net/index.php?id=51
ved siden av flere europeiske institusjoner i nettverket AEC (Europeisk
konservatorieråd: http://www.aec-music.eu/members/our-members
Det er relativt lett å opprette Erasmus+ samarbeidsavtaler, ettersom institusjonene
er akkreditert og kjennes i hh til curriculum og medlemsskapet i AEC
Vedlegg nr.
JA
Oppdatert
liste
ettersendes
Tabell 1: Skjema for innhenting av ressursinformasjon ifbm søknad om etablering av
nye studieprogram
Dette er ikke
«nytt» studie
Fagmiljø tilknyttet studiet
(Studietilsynsforskriften § 7-3)
3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset
studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den
forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres / 3.3 Minst 50
prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved
institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de
sentrale delene av studiet. For de ulike sykluser gjelder i tillegg:
For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med
førstestillingskompetanse:
15
Vedlegg 91/15 4
Beskriv fagmiljøets samlede kompetanse og hvordan den vil ivareta den undervisning og veiledning som
studiet krever
IMD har spesialiserte lærekrefter innen det utøvende fagområdet der flere er aktive utøvere slik det er i dag.
Det er helt avgjørende med høy kompetanse på hovedinstrument for å undervise på hovedinstrument, flere
av instrumentallærere på klassisk musikk har også en hovedstilling i Stavanger symfoniorkester i Bjergsted
kulturpark (og inngår i miljøet i Bjergsted campus). Lærere som har en mindre stillingsprosent ved IMD
besitter en helt avgjørende kompetanse for studiet og for IMD som er helt grunnleggende. Studenter søker
seg primært til en hovedinstrumentlærer mer enn til gradsløp og gjerne studiested. Dette er normalt for de
institusjonene som tilbyr utøvende musikkstudier at det ikke kan ansettes lærere på alle instrument i større
stillinger. Sammensetningen ser slik ut for IMDs del:
Utøvende musikk - klassisk
fast
fast
Professor
Professor
Bjøranger, Jan
Dahl, Ole Kristian
fast
Professor
Universitetslektor
Førsteamanuensis
Universitetslektor
Eriksen, Erling
fast
fast
fast
fast
fast
fast
fast
fast
fast
fast
fast
fast
fast
fast 40%
Professor
Førsteamanuensis
Universitetslektor
Professor
Førsteamanuensis
Førsteamanuensis
Universitetslektor
Førsteamanuensis
Førsteamanuensis
Fiolin hovedinstrument/
kammermusikk - Seksjonsleder
strykere (klassisk)
Fagott - hovedinstrument (klassisk)
Klaver hovedinstrument /
liedakkompagnament/kammermusikk
(klassisk)
Farr, Paul
1,00
0,15
1,00
Horn - hovedinstrument (klassisk)
Klaver - biinstrument klassisk +
Erstatter Gisela Herb akkompagnement
Bratsj hovedinstrument/
Nisbeth, Ellen
kammermusikk (klassisk)
Norberg-Schulz,
Sang hovedinstrument/
Elizabeth
opera/kammermusikk (klassisk)
Cello hovedinstrument/
Opdal, Liv
0,25
Rabrenovic, Milan
Klaverfag/akkompagnement (klassisk)
Klaver hovedinstrument/
kammermusikk/akkompagnement
Röhm, Daniel
(klassisk)
Sang hovedinstrument/
Smith, Bettina
Trombone hovedinstrument/
Seksjonsleder blås/slagverk /
Svensen, Per Kristian kammermusikk (klassisk)
1,00
Tangen, Hans Petter Klaverfag/akkompagnement (klassisk)
1,00
Vidar Vikøren
Orgel hovedinstrument (klassisk)
0,15
Wensberg, Morten
Korpsdireksjon
Stipendiat
(klaverfag/akkompagnement
(klassisk))
1,00
Trompet hovedinstrument (klassisk)
0,40
Universitetslekt Wildschutz,
or
Fredrikke, vikar
Universitetslektor
Hagen, Odin
16
0,70
0,70
1,00
0,21
1,00
1,00
1,00
0,40
Vedlegg 91/15 4
fast 50%
fast 50%
midl
midl
midl
midl
midl
Timelærer
Timelærer
Timelærer
Timelærer
midl
Førsteamanuensis
Universitetslektor
Førsteamanuensis
Universitetslektor
Professor
Professor II
Universitetslektor
Universitetslektor
Universitetslektor
Universitetslektor
Universitetslektor
Austvik, Vidar
Fløyte hovedinstrument (klassisk)
0,50
Vestly, Håkon
Klarinett hovedinstrument (klassisk)
Musikkteori/komposisjon/improvisasj
on
0,50
Eliseev, Igor
Erik Njord Larsen
Sirkka-Liisa
Ricquebourg,
Bastien
Kontrabass hovedinstrument (klassisk)
Obo hovedinstrument (klassisk)
Kammermusikkfag
0,15
0,18
0,22
Slagverk hovedinstrument (klassisk)
0,30
Arseniev, Dimitry
Fagott hovedinstrument (klassisk)
0,13
Hofstätter, Manuel
0,05
Hopkins, Illmari
Cello hovedinstrument (klassisk)
0,06
Løken, Bjørn
Nytt engasjement
Timelærer Cello
Timelærer
Kontrabass
Ny engasjementsstilling direksjon
økt rekruttering
0,05
0,50
0,10
økt rekruttering
Utøvende musikere som gir
mesterklasser, bla i samarbeid med
Stavanger symfoniorkester
0,10
Asheim, Nils Henrik
Gjestelærere
Timelære
r buffer
klassisk
høst
2015
0,06
0,20
0,20
15,2
6
Fag - og undervisningsledelse - klassisk
fagavdeling
fast
Olaf Eggestad
(under musikkteori)
Utøvende musikk - fagavdeling jazz
Førstefast
amanuensis
Brasel Wayne
Universitetsfast
lærer
Brækhus, Stein Inge
Universitetsfast
lektor
Haugen, Eva Bjerga
Universitetsfast
lærer
Herstad, Svein Olav
Universitetsfast
lektor
Kaasbøll, Anita
17
El gitar hovedinstrument +
ensemblefag (jazz)
Trommer hovedinstrument +
ensemblefag (jazz)
Sang hovedinstrument (jazz)
/ensemblefag /instrumentaldidaktikk
Klaver hovedinstrument jazz/
jazzteori/ ensemble (jazz)
Vokal- sang hovedinstrument (jazz)
1,00
0,85
0,2
0,67
0,22
Vedlegg 91/15 4
fast
fast
fast
midl
midl
vikar
Professor
Universitetslektor
Universitetslektor
Yttredal Tor
Universitetslektor
Universitetslektor
Universitetslektor
Brackeva,
Dominique
Zanussi, Per
Haugland, Henning
Røed, musikkteori
Ingvaldsen, Didrik
Onarheim, Theodor
Barsnes
Gjestelærere
Fag - og undervisningsledelse - fagavdeling jazz
(Edvardsen, Henrik
vikar
(vikar)
Melsom)
fast
Professor
Yttredal Tor
Musikkteori (klassisk/jazz)
fast
Professor
Universitetsfast
lektor
Førstefast
amanuensis
Førstefast
amanuensis
Dahl, Per
Eggestad, Olaf
Saksofon hovedinstrument (jazz) Leder fagavdeling jazz
1,00
Kontrabass hovedinstrument (jazz)
0,25
Musikkteori/klaverfag bi (jazz)
Trombone
hovedinstrument/instrumentaldidakti
kk (jazz)
Trompet hovedinstrument/ensemble
(jazz)
0,17
Kontrabass hovedinstrument (jazz)
Utøvende musikere som gir
mesterklasser, bla i samarbeid med
Stavanger jazzforum
0,22
Undervisningsleder jazz
0,5
5,69
Musikkteori (historie/analyse)
Musikkteori (historie/analyse) - Leder
fagavdeling klassisk musikk
1,00
0,16
0,04
6
0,40
1,00
Fadnes, Petter Frost Musikkteori (historie/analyse)
0,50
Meling, Lise K.
1,00
midl
Førsteamanuensis
Førsteamanuensis
fast
Universitetslærer
Herstad, Svein Olav
fast
Universitetslektor
Haugland, Henning
Røed, musikkteori
Musikkteori (historie/ analyse)
Musikkteori
(hørelære(LYG)/komponering &
arrangering (KAR)/ historie/analyse)
Musikkteori/komposisjon/improvisasj
on
Jazz: (hørelære(LYG)/komponering &
arrangering (KAR)/ historie/analyse)Kombinert utøvende
Jazz: (hørelære(LYG)/komponering&
arrangering (KAR)/ historie/analyse)Kombinert utøvende
Universitetslektor
Universitetslærer
Førsteamanuensis
Førstelektor
Haaland, Kyrre
Sassebo
Konsertleder (for musikk/dans)
0,50
Kallenbach, Astrid
Språk for sangere: tysk (klassisk)
0,02
Mette Arnstad
Drews, Mark
Sceneplastikk for sangere/ prosjekter
Musikkproduksjon/ opptaksteknikk
0,06
1,00
1,58
fast
Miller, Thimoty
Asheim, Nils Henrik
0,80
0,06
0,33
0,40
5,09
Andre
fast
midl
midl
fast
18
Vedlegg 91/15 4
3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk
relevante for studiet
Beskriv relevante nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som fagmiljøet deltar aktivt i
Nasjonalt og internasjonalt nettverk for robuste fagmiljø (frå IMDs Handlingsplan 2015-17
IMDs fagpersonale besitter spesialkunnskap innen utøvende musikk og dans, komposisjon, improvisasjon,
musikkteknologi, musikkteori, musikkpedagogikk, dansepedagogikk, danseteori og koreografi. Fagmiljøets
styrke og robusthet defineres i tilknytning til den profesjonelle arenaen, og institusjonelt til nasjonale- og
internasjonale samarbeidsnettverk; eksempelvis










RUM (Rådet for utøvende musikkutdanning i Norge/UH-råd)
NFM (Nasjonalt fagråd for musikk/ UH-råd)
NaFaD (Nasjonalt fagråd for dans/ UH-råd)
NRPKU (Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid/ UH-råd)
CEMPE (Senter for fremragende utdanning i musikkutøving v/NMH)
ANMA (Nordisk konservatorieråd)
AEC (Europeisk konservatorieråd)
ELIA / dans (European League of Institutes of the Arts)
SPARS (Society of prefessional Audio Recording Services)
AES (Audio Engineering Society)
og tilsvarende nettverk innen andre støttedisipliner. I samarbeidet ligger det en lydhørhet for samordning og
tilpassing i henhold til endringer i samfunnet som berører et samlet musikk- og kunstfelt.
3.4 Fagmiljøet skal drive aktiv forsking, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid
For første syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på et nivå som er
tilfredsstillende for studiets innhold og nivå.
Gjør rede for den forskningen og det faglige og/eller kunstneriske utviklingsarbeidet fagmiljøet utfører og har
utført de siste fem år
IMDs ansatte har kunstnerisk utviklingsarbeid som sitt primære forskningsfelt. Det innebærer bl.a. CDproduksjoner, konsertering og forestillinger. En oversikt kan evt ettersendes om nødvendig.
3.7 Særskilte bestemmelser for institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende
kunstnerisk stipendprogram
IMD har 2 stipendiater i PKU-programmet, som også underviser på BA-programmet.
19
Studieplan
for
Bachelor i
utøvende musikk
Gyldig fra og med studieåret 2016-17
Utformet mai 2015
1
INNHOLD:
Side:
Generelt om studiet
5
Studieenheter og emneoversikt
9
I. AVDELING: 1. og 2. studieår: 3 studieretninger
1. STUDIEENHET: BAM100 Utøvende hovedområde
Emne-kode
BAM111
BAM121
BAM131
BAM141
BAM112
BAM122
Emnenavn
Hovedinstrument I/ Direksjon I
Hovedinstrument II /Direksjon II
Hovedinstrument III/Direksjon III
Hovedinstrument IV/Direksjon IV
Ensemblespill/ kammermusikk I
(+ biinstrument korps)
Ensemblespill/ kammermusikk II
9
Studiepoeng
Semester:
Høst/Vår
25
25
10
20
10
Høst/Vår
Høst/Vår
Høst
Høst/Vår
Høst/Vår
9
11
13
15
16
10
Høst/Vår
18
5
5
Høst/Vår
Høst/Vår
20
21
5
5
5
Høst/Vår
Høst/Vår
Høst/Vår
22
23
24
5
Høst/Vår
25
5
5
5
5
Høst/Vår
Høst/Vår
Høst/Vår
Høst/Vår
27
28
29
31
2. STUDIEENHET: BAM200 Musikkorienterende fag
BAM211
BAM212
BAM213
BAM221
BAM222
BAM223
Musikkhistorie I
Satslære/arrangering/komponering
(SAK) I
Lytting/gehør (LYG) I
Musikkhistorie II
Satslære/arrangering/komponering
(SAK) II
Lytting/gehør (LYG) II
3. STUDIEENHET: BAM300 støttefag
BAM311
BAM312
BAM321
BAM322
Refleksjon og entreprenørskap I
Støtteinstrument I
Refleksjon og entreprenørskap II
Støtteinstrument II
(biinstrument/rotasjonsinstrument/
bruksklaver/partiturspill/
ensembleledelse)
II. AVDELING: 3. og 4. studieår med veivalg
4. STUDIEENHET: BAM4000 Støttefag og valgemner
Emne-kode
BAM4301
BAM4401
BAM4302
Emnenavn
Studiepoeng
Studieår:
Høst/Vår
Utvidet hovedinstrument/dirigering I
Utvidet hovedinstrument/dirigering II
Ensemblepill valgemne I
5
10
5
Høst
Høst/Vår
Høst
33
34
36
2
BAM4303
BAM4306
BAM4309
BAM4312
BAM4315
BAM4327
BAM4402
BAM4404
BAM4405
BAM4407
BAM4408
BAM4410
BAM4411
BAM4413
BAM4414
BAM4416
BAM4417
BAM4428
BAM4429
PPU XXX
MPR XXX
SAK valgemne I
Interpretasjon valgemne I
Oppføringspraksis tidligmusikk
valgemne I
Musikkestetikk valgemne I
Tekstkritikk valgemne I
Utøverhistorie valgemne I
Ensemblepill valgemne II
SAK valgemne II
SAK valgemne III
Interpretasjon valgemne II
Interpretasjon valgemne III
valgemne II
valgemne III
Musikkestetikk valgemne II
Musikkestetikk valgemne III
Tekstkritikk valgemne II
Tekstkritikk valgemne III
Utøverhistorie valgemne II
Utøverhistorie valgemne III
Veivalg PPU:
hentes fra eksisterende plan
Veivalg musikkproduksjon
hentes fra eksisterende plan
5
5
5
Høst
Høst
Høst
38
40
43
5
5
5
10
5
5
5
5
Høst
Høst
Høst
Høst/Vår
Høst
Vår
Høst
Vår
45
48
50
37
39
40
41
42
5
Høst
44
5
5
5
5
5
5
5
60
Vår
Høst
Vår
Høst
Vår
Høst
Vår
Høst/vår
45
46
47
49
49
51
53
60
Høst/vår
5. STUDIEENHET: BAM600 Egendefinert prosjekt/ internasjonalt
semester
BAM531
BAM532
Egendefinert prosjekt/
inkl. hovedinstrument
Internasjonalt semester
30
Vår
55
30
Vår
56
3
4
Generelt om studieprogrammet
1.1 Studiets art
Bachelorstudium. Disiplinbasert
1.2 Navn på studiet
Bokmål: Bachelorprogram i utøvende musikk
Nynorsk: Bachelorprogram i utøvande musikk
Engelsk: Bachelor Programme in Music Performance
Etter fullført studium tildeles kandidatene graden Bachelor i utøvende musikk, som gir adgang til
utøvende masterstudier i Norge eller utlandet.
1.3 Antall studiepoeng og år
Studiet har et omfang på 240 studiepoeng og er normert til åtte semestre (4 år) som heltidsstudium. Studieprogrammet er delt i 2 avdelinger: Første avdeling (120 sp) har 3 studieretninger
(klassisk musikk, jazz/improvisasjonsmusikk, korpsdireksjon) med obligatoriske basisfag. I andre
avdeling gjør studentene et veivalg der det utøvende studiet kombineres enten med PPU i musikk
(60 sp), med Musikkproduksjon og opptaksteknikk (60 sp), eller velger et helt utøvende studieløp.
1.4 Målgruppe
Bachelorprogram i utøvende musikk er en utdanning som i utgangspunktet ikke er innrettet mot
særskilte på forhånd definerte yrker, men som henvender seg til unge musikktalenter med generelle ambisjoner om å utvikle sin kunstneriske og instrumentaltekniske kompetanse i seg selv.
Studieprogrammet utgjør startblokken for et vidtfavnende entreprenørskap innen kunstområdet
og det totale kulturfelt, ved allsidig utøvende yrkesinnsats, egenlansering, konsertproduksjoner
med videre samt at det gir adgang til masterutdanning i utøvende musikk. Bachelorstudiet har
studieretningene klassisk, jazz/improvisasjon eller korpsdireksjon.
1.5 Mål for studiet og læringsutbytte
Studiet tar høyde for en profesjonell musikkvirkelighet i stadig forandring og utvikling. Studiet er
tilpasset en hverdag hvor musikere i større grad må forholde seg til nye musikalske hybrider.
Emneinnhold og studiets generelle oppbygning introduserer studenten for en relevant historisk/
estetisk/teknisk bakgrunn som skal forberede til det moderne musikkliv.
Med kombinasjon av veivalg og valgemner i andre avdeling, vil den imidlertid kvalifisere for et
meget bredt spekter av arbeidsområder innen skapende/pedagogisk/kunstnerisk/kulturell
sektor. Den vil også kunne danne utgangspunkt for en musikerkarriere som frilans eller fast
ansatt i orkestre/ ensembler.
Læringsutbytte
Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og
generelle kompetanse som setter vedkommende i stand til å
- gjennom utøving realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt
nivå
- jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre
- oppdatere sin egen kunnskap, reflektere rundt egen praksis og faglige problemstillinger,
og slik ta ansvar for egen faglig utvikling
- kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige problemstillinger, både innenfor
fagmiljøet og med publikum
- bidra med spesifikk kompetanse innen en gitt sektor av kulturfeltet i henhold til
veivalgene Utøvende, PPU eller Musikkproduksjon og opptaksteknikk
- sette opp en enkel forretnings- og produksjonsplanplan og gjennomføre og vurdere et
kunstnerisk prosjekt- og produksjonsarbeid, samt etablere og føre regnskap for et
enkeltmannsforetak
5
-
plassere sin egen virksomhet, sitt utøvermateriale og teoretisk kunnskap i en
allmennhistorisk, idehistorisk, estetisk og sosial kontekst og demonstrere bevissthet om
egen identitet og sin profesjon som en virksomhet i det totale kulturfeltet
kjenne til og kunne forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og
problemstillinger
Det henvises for øvrig til nivåbeskrivelser og læringsutbyttebeskrivelser i Kvalifikasjonsrammeverk for høyere musikkutdanning i Norge utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av
Nasjonalt fagråd for utøvende musikkutdanning og musikkvitenskap våren 2010.
1.6 Opptakskrav
Studiets grunnleggende opptakskrav er generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve i
teori, gehør og utøving. Det henvises til Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler (Rundskriv F-10-05). I tillegg til tilstrekkelig utøvernivå på hovedinstrumentet er det å anbefale at kandidatene har en generelt god basiskunnskap innenfor satslære/jazzteori, gehør og musikkhistorie
samt et visst nivå på et annet instrument enn hovedinstrumentet (biinstrument).
Opptaket skjer etter individuell vurdering av opptaksprøver. Det henvises til IMDs eget opptaksreglement.
Opptaket er basert på:
1. Opptaksprøve: for instrumentspesifikke krav henvises det til repertoarkrav slik de fremstår i www.hoyere-musikkutdanning.no og årviss opptaksinformasjon fra instituttet
2. Bestått prøve i gehør og teori
3. Intervju i forbindelse med opptaksprøven
4. En helhetlig vurdering av søkerens kunnskaper, kompetanse og egnethet for studiet. Det
vil være en samlet vurdering av opptaksprøve, intervju og den faglige og ressursmessige
oppfølgingen som instituttet kan tilby.
1.7 Undervisningsspråk
På Bachelorprogram i utøvende musikk undervises det på norsk, men sporadiske innslag av
utenlandske forelesere/seminarholdere osv. krever at studentene behersker et alminnelig godt
nivå i engelsk.
1.8 Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer
Studiets arbeidsformer vil være både lærerstyrt og studentstyrt. En sentral del av studentenes
arbeidstid vil gå med til øving, både individuelt og i ensembler. Undervisning i hovedinstrument
gis som en kombinasjon av individuelle timer, mesterklasser og veiledning i tilknytning til utøvende prosjekter.
Undervisnings- og læringsformene er av stor betydning for realisering av læringsutbyttet; det legges derfor vekt på arbeidsformer som krever både selvstendighet og samarbeid.
Under hele studiet blir det lagt vekt på en synliggjøring av de mange forbindelseslinjer mellom de
forskjellige fagområdene slik at studenten både praktisk og teoretisk får en helhetlig forståelse
for musikk som kunstform.
1.9 Oppbygging av studiet
Studiet har 3 studieretninger; klassisk musikk, jazz/improvisasjon og korpsdireksjon. Det utarbeides egne årsplaner for hver av studieretningene og underliggende instrumentseksjoner. Det vil
her fremgå hvilke spesifikke ordninger som gjelder for hver instrumentgruppe.
1.10 Emnekombinasjoner
Se egen oversikt for fullstendig utdanningsplan med 3-årig studieløp og valgfritt 4-årig studieløp
med integrert PPU.
6
1.11 Arbeidskrav (obligatorisk undervisningsaktivitet)
All undervisning er obligatorisk. For å kunne melde seg opp til eksamen i et emne kreves det i
tillegg til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc. tilstedeværelse i undervisningen. Det
kreves 100% fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten selv kan
søke om godkjenning av fravær i tråd med fraværsreglement ved IMD.
I tillegg kreves det:
- Obligatorisk deltagelse og presentasjon i seminarer/interpretasjonsklasser. Det vil bli
arrangert instrumentspesifikke interpretasjonsklasser, i tillegg til felles interpretasjonsklasser for alle Bachelorstudenter. De felles interpretasjonsklassene vil bli ledet av de
ulike hovedinstrumentlærerne, og hver student må spille på disse minst 1 gang i semesteret.
- Obligatorisk deltakelse i workshops arrangert av tilreisende anerkjente musikere og
undervisere.
- Obligatorisk deltagelse i større ensembler (primært for strykere og blåsere)
- Obligatorisk deltagelse i instituttets fellesprosjekter og ensembler, der besetningen krever
det
- Forpliktelse til å spille på medstudenters eksamener.
- Oppmøte, deltakelse, konsertfremføringer med div. tildelte
kammermusikkgrupper/ensembler.
- Deltagelse på huskonserter
- Innlevering av repertoarliste
1.12 Vilkår for å gå videre i studiet – interne forkunnskapskrav
Alle emnene i ett årstrinn skal være bestått for å gå videre til neste år. I emnebeskrivelsene er
kun det faglige forkunnskapskravet definert, det vil si at emnene for hvert nye studieår bygger
progressivt på foregående nivå innen samme disiplin. Ved eventuelt stryk i et eller flere emner i
løpet at et studieår må studenten lever en særskilt søknad om å gå videre i studiet. Søknaden
skal vurderes individuelt.
1.13 Prøveformer
Det henvises til Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Prøveformene i bachelorprogrammet gjenspeiler de læringsutbyttene som beskrives i studieplanen og i emnebeskrivelsene, og er derfor av variert art og omfang. Det vises til de enkelte emnebeskrivelsene for detaljer
om prøveformene i hvert emne. Det utarbeides egne sensorveiledninger for utøvende og teoretiske emner til hjelp for nyansering i sensurarbeidet.
1.14 Eventuelt forhold mellom teori og praksis
Det er ingen praksis i den utøvende del av studiet. For studenter som velger 4-årig studieløp med
integrert PPU, vil praksis finne sted i 3. og 4. studieår som del av PPU-emnene.
1.15 Selvstendig arbeid
Samtlige emner under en artistisk orientert bachelorgrad er basert på stor grad av selvstendig
arbeid og særskilte individuelt tilvirkede produkter i form av konserter etc. Selve fordypningen
utgjøres av emnene i Instrumentalt / vokalt hovedområde, og munner ut i en eksamenskonsert
ekvivalent med bacheloroppgaven ved teoretiske studier (30 studiepoeng i fjerde år). I tillegg gis
studenten betydelig frihet og avkreves selvstendighet i utformingen av sitt Egendefinerte prosjekt
i 6. semester. Dette utgjør 30 studiepoeng og vil i arbeidsfordeling inneholde en tredjedel obligatorisk hovedinstrument.
1.16 Innpassing/overgangsordninger
Studenter som ønsker utdanning fra andre høyere utdanningsinstitusjoner innpasset i studiet må
levere søknad med relevant dokumentasjon sammen med søknad om opptak. Siste frist for søknad er 15. august i 1. semester. Studiet åpner i sin moduliserte form for store muligheter for innpassing av studenter fra andre norske eller internasjonale høyere utdanningsinstitusjoner. For
retningslinjer og prosedyrer omkring godkjenning og innpassing av studier, se IMDs nettsider.
7
1.17 Kvalitetssikring og studentevaluering
Studiet blir kvalitetssikret gjennom UiS sitt kvalitetssystem, og kriterier fra NOKUT.
Hvert klassetrinn får tildelt en kontaktperson, som kaller inn hver student til samtale en gang per
semester. Studentenes loggbok danner også grunnlag for kvalitetssikring av studiene gjennom å
fungere som dokumentasjon på gjennomført undervisning, repertoarøving og progresjon. Studentene får tilbud om veiledning fra studiekoordinatorer, og det brukes elektronisk spørreskjema i
evaluering av emner. Hvert emne blir evaluert minst hvert 3.år. Ledelsen ved IMD har jevnlig
kontakt med studentrepresentanter. Programmets tverrfaglige karakter innebærer at mye planlegging vil foregå på tvers av emner og studienivå. Kvalitetssikringen her ivaretas gjennom jevnlige faggruppemøter og tverrfaglige planleggingsmøter gjennom studieåret.
1.18 Internasjonalisering
Instituttet tilstreber bevisst et høyt internasjonalt nivå for å speile den yrkesmessige virkeligheten
kandidatene kommer ut i etter endt studium. Den internasjonale profilen til instituttet er helt
nødvendig for å kunne fungere i harmoni med europeisk høyere musikkutdanning, musikkforskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.
Utveksling
Studenter kan søke om utvekslingsplass ved en av IMDs mange partnerinstitusjoner med
tanke på et delstudium i utlandet. Delstudiet skal benyttes som integrert del av utdanningsplanen, og erstatter de emner som studenten skulle tatt hjemme mens vedkommende er på
utvekslingsopphold. Det anbefales at studenter kan reise på utveksling i 6. semester
gjennom emnet Internasjonalt semester. Andre tilbud kan gis på forespørsel og etter faglig
godkjenning. Faglig forhåndsgodkjenning må være gitt på forhånd av vedkommende students
hovedinstrumentlærer. Instituttet har egen internasjonal koordinator som veileder søkere til
utveksling og behandler godkjenningssaker. Instituttet knytter også en egen fagperson til hver
studieprogramavtale for å kvalitetssikre godkjenningsprosess og til vedlikehold av avtalen.
I Norden gjør IMD spesifikt bruk av NORDPLUS rammeprogram for musikk- og dansenettverk
for studentutveksling gjennom nettverkene SIBELIUS (klassisk musikk), NORDPULS (improvisasjonsmusikk) og EMD (dans). I Norden og Europa for øvrig kan studenter reise ut til våre
bilaterale samarbeidspartnere i ERASMUS-programmet. I resten av verden kan studenter
benytte seg av de til enhver tid aktive bilaterale utvekslingsavtaler i Universitetet i Stavanger.
Liste over aktuelle partnerinstitusjoner og orienteringer om søknad og godkjenning er tilgjengelig på IMDs nettsider student.uis.no/imd.
Internasjonalisering hjemme
Studenter som ikke benytter seg av tilbud om internasjonal utveksling vil likevel tilegne seg
internasjonal kompetanse siden instituttets og Bjergstedparkens læringsmiljø preges av en
internasjonal profil med innkommende utvekslings- og gradsstudenter. Vi har også jevnlig
besøk av gjesteforelesere/musikere til prosjekter og workshops. Programmet inneholder også
det internasjonalt orienterte emnet Musikk i verden, der musikk blir behandlet fra et musikksosiologisk perspektiv.
1.19 Ansvarlig fakultet og institutt
Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det faglige og administrative ansvaret for studieprogrammet.
1.20 Andre opplysninger.
Studenter på bachelorstudiet forplikter seg til å bruke It’s learning for å holde seg orientert om
studiet.
Skjønt institusjonen ikke kan pålegge dette, må studentene påregne egne kostnader for deltakelse på aktuelle studieturer som arrangeres av instituttet som obligatorisk del av studieprogrammet i størrelsesorden NOK 3.500.
8
Del II: Emnebeskrivelser
I. AVDELING: 1. og 2. studieår: 3 studieretninger
1. STUDIEENHET: BAM100 Utøvende hovedområde
Emne-kode
Emnenavn
Studiepoeng
Semester:
Høst/Vår
BAM111
BAM121
BAM131
Hovedinstrument I/ Direksjon I
Hovedinstrument II /Direksjon II
Hovedinstrument III/Direksjon III
25
25
10
Høst/Vår
Høst/Vår
Høst
BAM141
BAM112
Hovedinstrument IV/Direksjon IV
Ensemblespill/ kammermusikk I
20
10
Høst/Vår
Høst/Vår
BAM122
Ensemblespill/ kammermusikk II
10
Høst/Vår
BAM111
Engelsk navn
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Hovedinstrument/dirigering I (generell tekst)
Tillegg/alternativ klassisk
Tillegg/alternativ jazz
Tillegg/alternativ dirigering
Main Instrument/Conducting I
25
Høst/vår
Studenter tatt opp til studieprogrammet Bachelor i utøvende
musikk
Faglige kvalifikasjoner godkjent ved opptak til studieprogrammet
Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidaten ha
tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse
som setter vedkommende i stand til å
• demonstrere tilstrekkelige tekniske og musikalske
grunnkunnskaper
• vise forståelse for musikalske forløp og formaspekter
• jobbe målrettet over tid
• skaffe seg begynnende oversikt over repertoaret for sitt
instrument innenfor et visst spekter av stilarter
• vise forståelse for musikalske forløp og kunne anvende
denne som grunnlag for innstudering eller improvisasjon
• demonstrere grunnleggende formidlingsevne,
partiturkunnskap og dirigentteknikk
• skaffe seg begynnende oversikt over relevant repertoar
innenfor et vidt spekter av stilarter
Emnet består av flere komponenter i tilknytning til
hovedinstrument. Arbeidet tar utgangspunkt i den enkelte students
kvalifikasjoner og ferdighetsnivå i forhold til repertoar,
akkompagnement og samspill. Sjangeroverskridende aktiviteter
kan være aktuelle. Konserter og opptredener er en naturlig del av
emnet. Studentenes egenøving tillegges stor vekt, derfor utgjør
også øvings- og arbeidsmetoder en del av emnet.
9
Arbeidsformer
Arbeidskrav/oblig. aktivitet
Vurderingsformer
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
Utvikle sine instrumentale ferdigheter basert på improvisasjon og
jazzmusikalske læringstradisjoner. Gjennom lytting, imitasjon og
transkripsjon gå i dybden i eget instruments historikk. Gjennom
improvisasjon kunne uttrykke grunnleggende instrumental
forståelse i forholdet mellom tradisjon og nyskapning.
For dirigentstudenter består emnet av flere komponenter både i
tilknytning til utøving som dirigent og som utøver på eget
instrument. Arbeidet tar utgangspunkt i den enkelte students
kvalifikasjoner og ferdighetsnivå i forhold til repertoar.
Studentenes egenøving tillegges stor vekt, derfor utgjør også
øvings- og arbeidsmetoder en del av emnet.
Det vises til årsplaner for hver fagseksjon for nærmere beskrivelser
av innhold og arbeidsaktiviteter.
Det gis individuell veiledning og undervisning på hovedinstrument,
samt seminarer, gruppeundervisning og mesterklasser. Noen
aktiviteter er prosjektbasert. For noen instrumentalister vil arbeid
med repertoar naturlig foregå med akkompagnatør eller i
ensembler. Tilsvarende gjelder ved konserter og opptredener. Hver
student følger opp emnet med en individuell loggbok som
godkjennes av hovedlærer innen oppgitt frist på vårparten.
Dirigentfag:
• Enetimer dirigering
• Dirigentseminar
• Dirigentkompetanse 1 (Dirigentteknikk og Partiturlesing)
Instrument:
• Enetimer instrument
• Instrumentseminar
Ettersom emnet i stor grad er basert på individuell veiledning
kreves 100% fremmøte til all undervisning, samt fullføring av
utøvende semesterprøve, kurs og aktiviteter. Tilsvarende er
deltagelse i prosjekter, seminarer og konserter obligatorisk,
herunder ensembler som 1B1 og Bjergsted jazzensemble.
Det vises ellers til IMD’s fraværsreglement.
De ulike instrumentgruppene vil ha forskjellige krav, og ulike
dokumentasjonsformer og registreringsordninger vil fange opp
spekteret av studentenes aktiviteter. Kravene er spesifiserte i
faggruppenes årsplaner (eks. antall seminarer med aktiv deltakelse osv.).
For å kunne møte til eksamen i emnet må studenten ha fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav og levert en repertoarliste/
spilleliste/refleksjonstekst innen oppsatt frist.
Studentene må forholde seg til informasjon som gis på ITL.
Det gjennomføres en midtveisvurdering av studentens arbeid og
progresjon i emnet.
Eksamen er en avsluttende konsert med et program på 10-15
minutter.
Jazz 30 minutter.
Eksamen for dirigentstudenter er en avsluttende konsert med et
program på 10-15 minutter der de dirigerer et ensemble. Og en
konsert der de fremfører et program på om lag 10 minutter på sitt
instrument.
Bestått/ikke bestått.
Emnet baserer seg på individuelle tilpasninger for hver student, der
krav til omfang av gjennomgått repertoar og fremført
10
eksamensrepertoar er av en vanskelighetsgrad som kan
godkjennes av hovedinstrumentlærer via repertoar/spillelisten.
Privatister
Ikke åpent for privatister
Studiepoengreduksjon
Ikke relevant
Studentevaluering
Rutiner for studentevaluering i emnet utarbeides i
overensstemmelse med UiS’ kvalitetssystem.
Ansvarlig fakultet og institutt Humanistisk fakultet, Institutt for musikk og dans er faglig og
administrativt ansvarlig for emnet.
BAM121
Emnets engelsk navn
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Hovedinstrument/dirigering II (generell tekst)
Main Instrument/Conducting II
25
Høst og vår
musikk
Bestått BAM111 Hovedinstrument/dirigering I.
tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse
som setter vedkommende i stand til å:
• demonstrere tekniske og musikalske ferdigheter på et
høyere nivå enn ved avslutningen av BAM111
• formidle stilistisk relevante interpretasjoner innen et
bredere repertoar enn ved avslutningen av BAM111
• vise forståelse for et musikalsk forløp og formaspekter som
er utdypet i forhold til ved avslutningen av BAM111, og
bruke dette aktivt i innstuderingen og som grunnlag for
egen fortolkning
• jobbe målrettet over tid og å være i stand til å fremme egen
faglig utvikling, herunder innstuderingsteknikker og
prestasjonsforberedelse
• på selvstendig grunnlag uttrykke seg musikalsk troverdig
gjennom improvisasjon og låtformidling basert på
læringsutbytte fra BAM111
• ta selvstendige valg mht. til repertoar og estetiske
arbeidsområder
• demonstrere instrumentalt ulike kvalitative tilnærminger til
gehørbasert musikkutøving
• demonstrere god formidlingsevne, partiturkunnskap og
dirigentteknikk
• ha oversikt over relevant repertoar innenfor et vidt spekter
av stilarter
• ha opparbeidet kunnskap om prøvemetodikk
også øvings- og arbeidsmetoder en del av emnet.
Utvikle sine instrumentale ferdigheter basert på improvisasjon og
11
Arbeidsformer
Vurderingsformer
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
For dirigentstudenter består emnet av flere komponenter både i
tilknytning til utøving som dirigent og som utøver på eget
instrument. Arbeidet tar utgangspunkt i den enkelte students
kvalifikasjoner og ferdighetsnivå i forhold til repertoar.
Studentenes egenøving tillegges stor vekt, derfor utgjør også
øvings- og arbeidsmetoder en del av emnet.
aktiviteter er prosjektbaserte. For noen instrumentalister vil arbeid
Dirigentfag:
• Enetimer dirigering
• Dirigentseminar
• Dirigentkompetanse 1 (Analyse for dirigenter og
Prøveteknikk)
Instrument:
• Enetimer instrument
• Instrumentseminar
progresjon i emnet.
minutter.
Jazz 30 minutter.
instrument.
Emnet baserer seg på individuelle tilpassinger for hver student, der
12
Privatister
Studentevaluering
Ikke relevant
BAM131
Emnets engelsk navn
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Hovedinstrument/dirigering III (generell tekst)
Main Instrument/Conducting III
10
Høst
musikk
Bestått BAM121 Hovedinstrument/dirigering II.
• demonstrere gode tekniske og musikalske ferdigheter og på
et høyere nivå enn ved avslutningen av BAM121
• vise en forståelse for et musikalsk forløp og formaspekter
som er viderekommen i forhold til ved avslutningen av
BAM121, og bruke dette aktivt i innstuderingen og som
grunnlag for egen fortolkning
• jobbe målrettet over tid og å være i stand til å fremme egen
faglig utvikling, herunder innstuderingsteknikker og
prestasjonsforberedelse på en slik måte at det viser en
utvikling i forhold til BAM121
• arbeide instrumentalt på en produktiv både alene og i
fellesskap med andre
• formidle stilistisk differensierte interpretasjoner innen et
bredt repertoar
• ta ytterligere selvstendige valg mht. til repertoar og
estetiske arbeidsområder
gehørbasert musikkutøving på et høyere nivå enn ved
avslutningen av BAM121
• demonstrere viderekommen formidlingsevne,
• demonstrere tekniske og musikalske grunnkunnskaper på
sitt instrument som er videreutviklet i forhold til BAM121
• ha oversikt over relevant repertoar innenfor et vidt spekter
av stilarter som er utvidet i forhold til BAM121
• ha opparbeidet viderekommen kunnskap om
prøvemetodikk
13
også øvings- og arbeidsmetoder en del av emnet. Utvikle sine
instrumentale ferdigheter basert på improvisasjon og
Det vil gjøres tilpasninger av hovedinstrumentet relevante for de
ulike veivalg, henholdsvis Utøvende, PPU og Musikkproduksjon.
Arbeidsformer
Vurderingsformer
progresjon i emnet.
minutter.
Jazz 20 minutter.
instrument.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
14
BAM141
Emnets engelske navn
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Hovedinstrument/dirigering IV (generell tekst)
Main Instrument/Conducting IV
20
Høst og vår
Studenter med opptak til Bachelorprogram i utøvende musikk
Bestått BAM131 Hovedinstrument/dirigering III.
• realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner med en
større grad av personlig uttrykk enn ved avslutningen av
BAM131
• kunne demonstrere en høynet stilistisk differensiert
interpretasjonsevne, gode kunnskaper om sitt spesifikke
instrument som klangmedium, og metoder som i større grad
og mer effektivt fremmer egen faglig utvikling, herunder
innstuderingsteknikker og prestasjonsforberedelse enn ved
• på en profesjonell og produktiv måte arbeide instrumentalt
både alene og i fellesskap med andre
• vise en profesjonell forståelse for et musikalsk forløp og
formaspekter, og bruke dette aktivt i innstuderingen og som
grunnlag for egen fortolkning
• jobbe profesjonelt og målrettet over tid og å være i stand til
å fremme egen faglig utvikling, herunder
innstuderingsteknikker og prestasjonsforberedelse
• fremvise et markant bredere repertoar enn ved
• i utpreget grad ta selvstendige valg mht. til repertoar og
estetiske arbeidsområder
gehørbasert musikkutøving på et profesjonelt nivå
• demonstrere overbevisende formidlingsevne,
• demonstrere avanserte tekniske og musikalske
grunnkunnskaper på sitt instrument
• ha oversikt over et bredt og relevant repertoar innenfor et
vidt spekter av stilarter
• ha opparbeidet avansert kunnskap om prøvemetodikk
også øvings- og arbeidsmetoder en del av emnet. Utvikle sine
instrumentale ferdigheter basert på improvisasjon og
15
Det vil gjøres tilpasninger av hovedinstrumentet relevante for de
ulike veivalg, henholdsvis Utøvende, PPU og Musikkproduksjon.
Arbeidsformer
Vurderingsformer
progresjon i emnet.
Eksamen er en avsluttende konsert med et program på ca. 45
minutter.
Inntil 12 minutter kan være kammermusikk.
Karakteruttrykk
Gradert karakter A-F der A er beste og F dårligste karakter.
Litteratur/pensum
godkjennes av hovedinstrumentlærer. Studenter må utarbeide
egen repertoarliste i samarbeid med hovedinstrumentlærer.
For å kunne bestå Instrumentalt/vokalt hovedområde forutsettes
det et dokumentert innarbeidet repertoar med retningsgivende
varighet minimum 200 minutter.
Godkjenning av repertoar skal foretas av faglærer. Repertoarlister
skal leveres til instituttet innen 1. april.
Privatister
Ikke åpen for privatister.
Ikke relevant.
Studentevaluering
Rutiner for studentevaluering foregår i tråd med kvalitetssystemet
ved UiS og fakultetets årsplan.
Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans er faglig
og administrativt ansvarlig for emnet.
BAM112
Ensemblespill I (generell tekst)
16
Engelsk navn
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Arbeidsformer
Ensemble Playing I
10
Høst og vår
musikk
• demonstrere tilstrekkelige tekniske og musikalske
ferdigheter for samspill
• innordne seg i en samspillsituasjon og bidra musikalsk og
praktisk til samspill
• lede og instruere ensembler i både prøvesituasjon og i
konsert
• forstå de grunnleggende mekanismer i samspillet mellom
dirigent og ensemble
• formidle kunstneriske ideer gjennom dirigentteknikk og
gjennom instruksjon
• på sitt instrument, kunne innordne seg i en
samspillsituasjon og bidra musikalsk og praktisk til samspill
Emnet består av å innstudere et bredt utvalg av ensemblelitteratur
fra sentrale instrumental- og sjangerepoker, foreta litteraturstudier
med tanke på egnet og variert repertoar for ulike ensembler og
ulikt publikum, samt å orientere seg om klanglige, tekniske og
spillemessige særtrekk ved de ulike instrumentene i ensemblet
/ensemblene.
Det vil utarbeides årsplaner over større prosjekter og aktiviteter.
Prosjektene vil kreve ulik instrumentbesetning, og vil således være
forskjellig for hver student.
De dirigentfaglige delene av kurset dreier seg om interaksjonen
mellom ensemble og dirigent. Studenten vil, under veiledning, få
lede ulike ensembler i ulike sammenhenger, både i prøver og i
konsert. I innstuderingsfasen vil dirigentstudentene få dirigere
repetitører for å utvikle sin dirigenttekniske formidlingsevne.
For utøvelsen på studentens eget instrument består emnet av å
innstudere et utvalg av sololitteratur, kammermusikk/ensemblelitteratur fra ulike instrumental- og sjangerepoker, å
orientere seg om samspillmessige, klanglige, tekniske og
/ensemblene med sikte på ledelse og instruksjon.
Egenøving, samspill i ensemble, veiledning av ensemble ved en
ansvarlig lærer, deltakelse på seminarer, workshops og konserter.
Studiet setter høye krav til studentens evne til å arbeide
selvstendig og til å ta initiativ til samspillsaktiviteter og instruksjon.
I begynnelsen av hvert semester vil det bli arrangert et møte med
alle studenter der de blir delt opp i egnede grupper. Hver student
deltar i minst ett fast ensemble. Ensemblet kan skifte etter hvert
semester eller man kan ha det samme over ett år. Hvert ensemble
vil få en ansvarlig lærer som veileder. I tillegg kan studentene også
på egen hånd organisere supplerende ensembler.
utøvende underveisvurdering, konserter og aktiviteter.
17
Ulike dokumentasjonsformer og registreringsordninger vil fange
opp spekteret av studentenes aktiviteter.
For å kunne møte til eksamen i emnet må studenten ha fått
godkjent alle obligatoriske arbeidskrav og levert en
repertoarliste/spilleliste innen oppsatt frist.
Vurderingsformer
Avsluttende utøvende prøve med repertoar av ca. 15 varighet.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
Studenter må utarbeide egen repertoaroversikt/spilleliste i
samarbeid med hovedinstruktør og emneansvarlige.
Repertoarlister/-oversikt leveres instituttet på vårparten til oppgitt
frist.
Studentevaluering
BAM122
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Ensemblespill II (generell tekst)
Ensemble Playing II
10
Høst og vår
musikk
Bestått BAM112 Ensemblespill I
• realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner med et
personlig uttrykk
• demonstrere noen grad av stilistisk differensiert
interpretasjonsevne
• ha utviklet tekniske og musikalske ferdigheter anvendelige
for et bredt repertoar
• med sikkerhet lede og instruere ensembler i både
prøvesituasjon og i konsert
• forstå de mekanismer i samspillet mellom dirigent og
ensemble på et høyere nivå enn ved avslutningen av
BAM112
• med stor grad av klarhet formidle kunstneriske ideer
gjennom dirigentteknikk og gjennom instruksjon
• på sitt instrument, bidra substansielt musikalsk og praktisk
til samspill
/ensemblene.
18
Arbeidsformer
Vurderingsformer
Avsluttende utøvende prøve med repertoar av ca. 15 varighet.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
frist.
Privatister
Ikke åpen for privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
19
2. STUDIEENHET: BAM200 Musikkorienterende fag
Emne-kode
Emnenavn
Studiepoeng
Semester:
Høst/Vår
BAM211
BAM212
BAM213
BAM221
Musikkhistorie I
Satslære/arrangering/komponering (SAK) I
Lytting/gehør (LYG) I
Musikkhistorie II
5
5
5
5
Høst/Vår
Høst/Vår
Høst/Vår
Høst/Vår
BAM222
Satslære/arrangering/komponering (SAK) II
5
Høst/Vår
BAM223
Lytting/gehør (LYG) II
5
Høst/Vår
BAM211
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Musikkhistorie I (generell tekst)
History of Music I
5
Høst og vår
musikk
tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse
• kjenne til hovedlinjer i den vestlige klassiske musikken og
sjangere innen den rytmiske musikkens historie
• være kjent med ulike stiler og deres fremføringstradisjon
• gjenkjenne og analysere de indre musikalske drivkrefter
som definerer de ulike stilretninger innen amerikansk
jazztradisjon fra 1900 – 2010 med hovedvekt på perioden
1900 – 1980
• gjenkjenne til sentrale solister, komponister og innspillinger
knyttet til de ulike stilretninger
Det vil bli lagt vekt på de historiske utviklingslinjer innen vesterlandsk kunstmusikk og hovedlinjene innen jazz/improvisasjon.
Emnet starter med en ukes innføringskurs i musikkhistorie. Etter
dette vil emnet dels gå ukentlig, dels være basert på selvstudium
og dels være inkludert i instituttets ulike prosjektuker og
seminarer.
På begynnelsen av vårsemesteret vil det likeledes være en ukes
teoriprosjekt, hvor det gis en innføring i musikalsk analyse der en
særlig legger vekt på å demonstrere ulike analytiske metoder som
eksempelvis stilanalyse, form- og strukturanalyse og reduktiv
analyse der elementer som melodikk, harmonikk, rytmikk,
kontrapunkt, dynamikk og instrumentasjon inngår. Dette fortsetter
videre med et ukentlig analysekurs, hvor et utvalg verk fra ulike
musikkhistoriske epoker, genrer og stilarter blir studert mer
inngående.
Emnet inneholder også en ukes opphold på Ole Bull-akademiet på
Voss i begynnelsen av første semester for innføring i folkemusikk
og folkedans. Det vises til pkt. 1.20 i studieplanen.
20
Arbeidsformer
Gruppeundervisning og individuell veiledning. Undervisningen er
for øvrig organisert etter tema/musikkhistoriske emner som til
sammen vil dekke og gi forståelse av musikkhistoriske epoker,
genrer og stilarter. Det oppfordres til individuelt arbeid
alternerende med kollokviearbeid.
Det kan åpnes for at deler av kurset utover forelesninger kan få en
praktisk tilnærming gjennom samspill.
godkjent følgende obligatoriske aktiviteter:
• Det kreves 100% fremmøte ved obligatorisk undervisning,
men det åpnes for at studenten selv kan søke om godkjent
fravær i tråd med fraværsreglement for IMD.
• Innlevering av oppgavebesvarelser og loggbok for
lytteeksempler.
• Alle studenter må følge alle emner.
Vurderingsformer
Emnet vurderes ved en 4 timers skriftlig individuell eksamen på
slutten av hvert semester. Begge må bestås for å få emnet
godkjent.
Karakteruttrykk
Bestått / Ikke bestått.
Litteratur/pensum
Hovedbok er: Hovland, Erlend (red.): Vestens musikkhistorie. Fra
1600 til vår tid. Cappelen Damm Akademisk (Oslo 2012). Det vil
utover dette bli utarbeidet egne pensum- og lyttelister til de ulike
temaene av den enkelte faglærer, se egen årsplan i emnet. Totalt
lesepensum 200-250 sider.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
BAM212
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Satslære/arrangering/komponering (SAK) I (generell tekst)
Harmony/Arranging/Composing I
5
Høst og vår
musikk
Etter fullført og bestått eksamen i emnet skal kandidaten ha de
kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som setter
vedkommende i stand til å:
• lese og skrive notasjon av tonal musikk
• mestre grunnleggende prinsipper for 2- og 4-stemmig sats.
Dette arbeidet skal lede frem mot arbeid med enkel
arrangering/komposisjon i SAK II
• anvende analyseverktøy som utdyper hans/hennes
forståelse for form og musikalske forløp
• bruke notasjonsprogram for sats og komponering
Innføring i elementære satsteknikker med hovedvekt på funksjonell tonalitet og noen grunnprinsipper i polyfon sats. Kort innføring
i notasjonsprogram.
21
Undervisning i delemnene gis i form av forelesning/fellesundervisning, jevnlig arbeid med gitte oppgaver, gruppeundervisning
og individuell veiledning. Gruppene blir av varierende størrelse
avhengig av program. I et didaktisk helhetsbilde må en derfor ta
hensyn til de fysiske rammene, da særlig rom og utstyr, og
hvordan disse tilrettelegger for digitale verktøy som Sibelius,
Logics osv.
Arbeidskrav/oblig. aktivitet Det vises til IMDs fraværsreglement.
Oppgaveportefølje (mappe). Mappe bestående av et nærmere
bestemt antall innleverte og godkjente oppgaver. Oppgavene til
mappene og antall velges ut i samråd med faglærer. Mappen må
være godkjent før studenten kan møte til eksamen.
Vurderingsformer
Skriftlig skoleeksamen, 3 timer.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
Det vil bli utarbeidet egne pensumlister til de ulike temaene av den
enkelte faglærer.
Privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
Arbeidsformer
BAM213
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Lytting og gehør (LYG) I (generell tekst)
Ear Training I
5
Høst og vår
musikk
• vise en sikker tonal forankring i arbeid med melodiske og
akkordiske oppgaver innen tonal musikk
• demonstrere musikalsk forestillingsevne både visuelt og
auditivt og kunne gjenkjenne og identifisere musikalske
formforløp
• vise ferdigheter innen melodi- og rytmelesing/skriving, samt
gjenkjenning og skriftlig og muntlig reprodusering av
melodiske, akkordiske og rytmiske strukturer
• demonstrere en gehørmessig trygghet til understøttelse i sin
musikalske utøving
Et arbeid med å trenge inn i musikken som lyd, struktur og
klingende tid. Lytting og praktiske oppgaver. Det skal legges vekt
på mangfoldighet i faglige innfallsvinkler til emnet. En utvidet
musikalsk erkjennelse står sentralt. Gjennom ulike kroppsligpraktiske øvelser som er nært knyttet opp til det å utøve musikk,
skal faget øve opp musikalsk intuisjon og musikalske reflekser.
22
Studenten skal utvikle sitt gehør og sin musikalske uttrykksevne
gjennom auditiv trening og bevisstgjøring knyttet til musikkens
grunnparametre. Klang – Rytmikk – Harmonikk – Melodikk.
Faget skal ha en stor grad av muntlig tilnærming og bygge på en
lytte-, klappe-, synge-, spillemetodikk.
Arbeidsformer
hensyn til de fysiske rammene, da særlig rom og utstyr. Arbeid i
kor kan være aktuelt.
For å kunne møte til eksamen i emnet kreves det 100%
fremmøte ved obligatorisk undervisning, men det åpnes for at
studenten selv kan søke om godkjent fravær i tråd med
fraværsreglement for IMD.
Vurderingsformer
Det åpnes for både muntlig og skriftlig vurderingsform.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
enkelte faglærer.
Privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
BAM221
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Musikkhistorie II (generell tekst)
History of Music II
5
Høst og vår
musikk.
BAM211 Musikkhistorie I
• ha en dypere kunnskap om utvalgte musikkhistoriske
emner
• artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger på en
kritisk reflektert måte, både innenfor fagmiljøet og med
publikum
• kunne bruke ulike musikkanalytiske verktøy
• gjenkjenne og identifisere musikalske drivkrefter som
definerer de ulike europeiske jazz og
improvisasjonsretninger
Det vil bli lagt vekt på de historiske utviklingslinjer innen vesterlandsk kunstmusikk og hovedlinjene innen jazz/improvisasjon.
Emnet vil dels gå ukentlig, dels være basert på selvstudium og dels
være inkludert i instituttets ulike prosjektuker og seminarer.
23
Arbeidsformer
Gruppeundervisning og individuell veiledning. Undervisningen er i
Musikkhistorie 2 organisert etter tema / musikkhistoriske /
analytiske emner som til sammen vil dekke og gi forståelse av
musikkhistoriske epoker, genrer og stilarter.
- Jazzmusikk i Europa og Amerika
- Verdensmusikk (Worldmusic)
- Jazzmusikk i Norge og Norden
Emnet vil dels gå ukentlig, dels være inkludert i instituttets ulike
prosjektuker og seminarer.
Det kan åpnes for at deler av kurset får en praktisk tilnærming
gjennom samspill.
• Det vises til fraværsreglement for IMD.
• Innlevering av oppgavebesvarelser og loggbok for
lytteeksempler.
• Oppmøte og instruksjon i tilknytning til utvalgte prøver med
SSO
• Det blir tilbudt 7 ulike tema i løpet av året, og studentene
må velge minimum 5 av disse.
Vurderingsformer
Emnet blir avsluttet med en egen vurdering etter to av temaene /
undervisningsbolkene som er obligatoriske. Prøveformen er
skriftlig hjemmeeksamen. Varighet: 5 dager. Omfang: 2-2500 ord (i
hvert av temaene).
Karakteruttrykk
Bestått/ikke bestått. Kandidatene må ha vist tilfredsstillende
oppmøte i de 5 valgte undervisningsbolkene samt bestått resultat i
to obligatoriske, prøvebelagte undertemaer for at emnet som
helhet skal bestås.
Litteratur/pensum
enkelte faglærer, se egen årsplan i emnet.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
BAM222
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Satslære/arrangering/komponering (SAK) II (generell tekst)
Harmony /Arranging/Composing II
5
Høst og vår
musikk
BAM212 Komponering/arrangering I
• demonstrere og overføre kunnskap fra SAK I gjennom enkel
arrangering/komposisjon. SAK II skal ha som målsetting å gi
studenten innføring i grunnleggende teknikker innen
24
komponering/arrangering som han/hun kan ha nytte av i
sitt virke som musiker og pedagog.
• mestre analyseverktøy som retter seg mot en mer komplett
forståelse for form og musikalske forløp, især i tonal musikk
• lese og skrive notasjon av ulike musikktyper og derigjennom
utvise et høyere kunnskapsnivå enn ved avslutningen av
BAM212
Innhold
Komposisjon og arrangering i ulike stilarter. Instrumentasjon
generelt, samt skriving for et mindre utvalg ensembler spesielt. Så
vel arrangements- og komposisjonsteknikker som ensembletyper
skal fremstå som relevante i forhold til studentens
hovedinstrument eller biinstrument, eller på annen måte ha
relevans for studentens fremtidige virkeområde som musikalsk
tilrettelegger, arrangør og pedagog.
Arbeidsformer
hensyn til de fysiske rammene, da særlig rom og utstyr, og hvordan disse tilrettelegger for digitale verktøy som Sibelius, Logics
osv.
Det vises til IMDs fraværsreglement.
være godkjent før studenten kan møte til eksamen.
Vurderingsformer
Karakteruttrykk
Gradert karakter A-F der A er beste og F dårligste karakter.
Litteratur/pensum
enkelte faglærer.
Privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
BAM223
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Lytting og gehør (LYG) II (generell tekst)
Ear Training II
5
Høst og vår
musikk
BAM213 Lytting og gehør I
• demonstrere en utvidet intuitiv forståelse for de musikalske
grunnelementene rytmikk, melodikk, harmonikk, form og
klang der også modalitet, polytonalitet og fritonalitet inngår.
25
•
identifisere og reprodusere musikkeksempler fra ulike
sjangre, også fra ikke-tonal musikk (skriftlig og muntlig)
• danne seg oversikt over og gjengi mer komplekse
rytmemønstre og taktarter samt polyrytmikk
• identifisere akkorder og akkordprogresjoner
• mestre kombinasjonsoppgaver og flerstemmige diktater
• i større grad enn etter avsluttet BAM213 demonstrere en
gehørmessig trygghet til understøttelse i sin musikalske
utøving
• imitere og transkribere lengre musikalske forløp melodisk,
rytmisk og harmonisk og kunne uttrykke dette gjennom
sang og på eget instrument.
Innhold
Det arbeides med å trenge inn i musikken som lyd, struktur og
klingende tid. Lytting og praktiske oppgaver. Det skal legges vekt
på mangfoldighet i faglige innfallsvinkler til emnet. En utvidet
musikalsk erkjennelse står sentralt. Gjennom ulike kroppsligpraktiske øvelser som er nært knyttet opp til det å utøve musikk,
skal faget øve opp musikalsk intuisjon og musikalske reflekser.
Primavista av melodi og rytme, ulike former for auditiv analyse av
musikkeksempler, enkle kombinasjonsøvelser / polyrytmikk,
funksjonslytting, improvisasjon/besifringsspill, samt notasjon av
melodiske, rytmiske og akkordiske progresjoner.
Studenten skal utvikle sitt gehør og sin musikalske uttrykksevne
gjennom auditiv trening og bevisstgjøring knyttet til musikkens
grunnparametre. Klang – Rytmikk – Harmonikk – Melodikk.
Faget skal ha en stor grad av muntlig tilnærming og bygge på en
lytte-, klappe-, synge-, spillemetodikk.
Arbeidsformer
Undervisning i delemnene gis i form av forelesning/fellesundervisning, jevnlig arbeid med gitte oppgaver, gruppeundervisning og
individuell veiledning. Gruppene blir av varierende størrelse avhengig av program. I et didaktisk helhetsbilde må en derfor ta hensyn
til de fysiske rammene, da særlig rom og utstyr. Arbeid i kor kan
være aktuelt.
Det vises til fraværsreglement for IMD.
Vurderingsformer
Skriftlig skoleeksamen, 3 timer, og muntlig eksamen, 20 minutter.
Karakteruttrykk
Samlet karakteruttrykk i emnet er Bestått/ikke bestått.
Litteratur/pensum
enkelte faglærere.
Privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
26
3. STUDIEENHET: BAM300 støttefag
Emne-kode
BAM311
BAM312
BAM321
BAM322
Emnenavn
Studiepoeng
Refleksjon og entrepenørskap I
Støtteinstrument I
Refleksjon og entrepenørskap II
Støtteinstrument II
(Biinstrument/rotasjonsinstrument/brukskl
aver/partiturspill/ ensembelledelse)
5
5
5
5
BAM311
Semester
Studiepoeng
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Semester:
Høst/Vår
Høst/Vår
Høst/Vår
Høst/Vår
Høst/Vår
Refleksjon og entrepenørskap I (generell tekst)
Reflection and Entrepreneurship I
Høst og vår
5
musikk
• plassere sin egen virksomhet og sitt utøvermateriale i en
allmennhistorisk, idehistorisk, estetisk og sosial kontekst
• demonstrere kjennskap til grunnleggende
produksjonsprosesser fra ide til gjennomføring
• sette opp en egen forretningsplan for egen utøvende
virksomhet
• planlegge, gjennomføre og vurdere kunstnerisk prosjekt- og
produksjonsarbeid
• arbeide i team omkring planlegging, gjennomføring og
vurdering av kunstnerisk formidling for minst én målgruppe
• demonstrere kunnskap om og erfaring med
søknadsprosesser knyttet til ulike relevante
søknadsinstanser
• føre enkelt regnskap
• legge for dagen et bevisst forhold til egen identitet, egne
styrker og muligheter
Emnet er i hovedsak todelt og gir på den ene siden et tilbud om
kompetanse i refleksjonsfag som introduksjon i idéhistorie,
estetikk og musikksosiologi, på den annen i formidling,
entreprenørskap, bransje- og profesjonskunnskap.
Refleksjonstemaene kan spenne over et vidt spekter, men
hensikten er at studenten bedre skal settes i stand til å kunne
kontekstualisere og sette i perspektiv både egen virksomhet og
kunnskaper fra annen teoretisk undervisning, primært
musikkhistorie.
I forretningsutviklingskurset lærer studentene prinsipper og verktøy
for å sette opp en forretningsplan, markedsføringsplan og
nettverksbyggeplan. Det vil inngå analyser av bedriftspotensial,
27
definisjon av egen kompetanse og fokus på selvstendighet til
kritisk egenvurdering, økonomisk styring og markedsføring.
En skal få en felles innføring i vesentlige aspekter rundt musikkutøving som: Idéskaping, produksjonsprosesser, markedsføring,
publikumskunnskap og musikkfeltets samfunnsrolle, samt i
grunnleggende formidlingskunnskap som dramaturgi og
scenografi, herunder kriterier for valg av virkemidler. Studentene
utarbeider egne kunstneriske formidlingsprosjekter rettet mot ulike
målgrupper og samfunnsområder. Dette kan skje i samarbeid med
eksterne aktører eller som ledd i skolens konsertproduksjoner og formidling på enten interne eller eksterne arenaer.
Arbeidsformer
Studiet foregår dels som samspill, workshops, instruksjon eller
forelesninger i gruppe og dels som individuell veiledning. Dialog
mellom studenter og mellom kursledere og studenter står sentralt.
Foruten forelesninger vil det kunne inngå i faget å selv gjøre
relevant administrativt arbeide i samband med konsertavvikling
knyttet til hovedinstrument. Dette i samarbeid med IMD sine egne
konsertansvarlige eller i miljøer som skolen har et arrangement
samarbeide med. Som for eksempel Stavanger jazzforum
Det vises til fraværsreglement ved IMD. Ha deltatt ved minst én
konsertproduksjon internt eller eksternt.
Vurderingsformer
Skriftlig eksamen, hjemmeoppgave, med spørsmål fra alle temaer.
Varighet: 7 dager. Omfang: 2000-2500 ord.
Litteratur/pensum
Til refleksjons- og formidlingsdelen:
Diverse artikler og utdrag av litteratur innen de temaer som
foreleser velger å fokusere, samt utdrag fra:
Nesheim, Elef (1994): Med publikum som mål.
Pettersen, Waagen, Yttredal (2000): Musikkformidling.
Til kurset i forretningsutvikling:
Materiell vil foreligge elektronisk og/eller i papirutgave i form av et
kompendium som gjøres klart til studiestart.
Samlet lesepensum ca. 300 sider.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
Emnet underkastes jevnlig evaluering etter retningslinjer gitt av
fakultetet og instituttet i samråd med kvalitetssystemet ved
Universitetet i Stavanger.
og administrativt ansvarlig.
BAM312
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Støtteinstrument I (generell tekst)
Supplementary Instrument I
5
Høst og vår
musikk
Faglige kvalifikasjoner godkjent ved opptak til studieprogrammet.
Klaver eller sang regnes i utgangspunktet som obligatoriske
biinstrument. I tilfeller der studenten har et habilt nivå på annet
biinstrument kan det søkes spesifikt og avlegges opptaksprøve (se
videre under Innhold).
28
Læringsutbytte
• fremføre stykker på instrumentet av elementær
vanskelighetsgrad
• kjenne til bruken av sitt biinstrument i samspill
Innhold
Biinstrumentfaget regnes primært som et støttefag til instrumentalt hovedområde (grunnleggende teknikk, klangbehandling,
samspill), og teorifagene (eksempelvis satslære/analyse, hørelære,
partiturlesing, se også Støtteinstrument II).
Klaver eller sang regnes som obligatorisk instrument (evt cembalo/
orgel). Instituttet i samråd med fagseksjonene kan ut fra faglige
eller ressurshensyn anbefale og legge til rette for andre
biinstrument eller andre former for supplerende instrumental/
vokalundervisning.
Arbeidsformer
Individualundervisning og seminar/interpretasjon, egenøving,
akkompagnement/samspill.
• Deltakelse på seminarer i begge semestre
Vurderingsformer
Eksamen i emnet er en utøvende eksamen med omfang på 10
minutter.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
Studenten skal i løpet av studietiden i emnet har innarbeidet et
repertoar av et omfang og med en vanskelighetsgrad som kan
godkjennes av faglærer.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
BAM321
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Refleksjon og entrepenørskap II (generell tekst)
Reflection and Entrepreneurship II
5
Høst og vår
musikk
Bestått BAM311.
• i høyere grad enn etter BAM311 plassere sin egen
virksomhet, sitt utøvermateriale og annen teoretisk
kunnskap i en allmennhistorisk, idehistorisk, estetisk og
sosial kontekst
• gjøre rede for de mest grunnleggende retningene innen
29
Innhold
Arbeidsformer
Vurderingsformer
allmenn vitenskapsteori
• vise kunnskap og erfaring med ulike arbeidsmuligheter
innen det musikkutøvende feltet
• reflektere rundt musikkutøving som næring og egen
fremtidig rolle i kulturlivet
• ha en bevissthet om viktige momenter og kunne ta
selvstendige kritiske valg
• formidle og markedsføre en kunstnerisk forretningsidé og
bygge opp et nettverk for sin virksomhet ved kjennskap til
relevante institusjoner / organisasjoner i kulturlivet
• arbeide i team omkring planlegging, gjennomføring og
vurdering av kunstnerisk formidling for ulike målgrupper
• samarbeide med aktuelle aktører i opplæring, helse, kultur
og arbeids- og samfunnsliv for øvrig
• skrive informativ tekst om egne prosjekter og ideer
• reflektere rundt musikkutøving i spennet mellom det
institusjonaliserte og frie musikkfeltet
• dokumentere innsikt i og forholde seg kritisk reflektert til
yrkesetiske normer og problemstillinger
Emnet er i hovedsak todelt og gir på den ene siden et tilbud om
kompetanse i refleksjonsfag som introduksjon i idéhistorie,
estetikk og musikksosiologi, på den annen i formidling,
entreprenørskap, bransje- og profesjonskunnskap.
Refleksjonstemaene kan spenne over et vidt spekter, men
hensikten er at studenten bedre skal settes i stand til å kunne
kontekstualisere og sette i perspektiv både egen virksomhet og
kunnskaper fra annen teoretisk undervisning, primært
musikkhistorie.
I forretningsutviklingskurset lærer studentene prinsipper og verktøy
for å sette opp en forretningsplan, markedsføringsplan og
nettverksbyggeplan. Det vil inngå analyser av bedriftspotensial,
definisjon av egen kompetanse og fokus på selvstendighet til
kritisk egenvurdering, økonomisk styring og markedsføring.
Kurset gir en dypere innføring i vesentlige aspekter rundt
musikkutøving som idéskaping, produksjonsmekanismer, PR og
markedsføring, publikumkunnskap og musikkfeltets samfunnsrolle
enn i BAM311. Det samme gjelder grunnleggende
formidlingskunnskap som dramaturgi og scenografi, herunder
kriterier for valg av virkemidler. Studentene utarbeider egne
kunstneriske formidlingsprosjekter rettet mot ulike målgrupper og
samfunnsområder. Dette kan skje i samarbeid med eksterne
aktører eller som ledd i skolens konsertproduksjoner og -formidling
på enten interne eller eksterne arenaer.
Studiet foregår dels som samspill, workshops, instruksjon eller
forelesninger i gruppe og dels som individuell veiledning. Dialog
mellom studenter og mellom kursledere og studenter står sentralt.
Foruten forelesninger vil det kunne inngå i faget å selv gjøre
relevant administrativt arbeide i samband med konsertavvikling
knyttet til hovedinstrument. Dette i samarbeid med IMD sine egne
konsertansvarlige eller i miljøer som skolen har et arrangement
samarbeide med. Som for eksempel Stavanger jazzforum.
Det vises til fraværsreglement ved IMD. Ha deltatt ved minst én
konsertproduksjon internt eller eksternt.
Skriftlig eksamen, hjemmeoppgave, med spørsmål fra alle temaer.
Varighet: 7 dager. Omfang: 2000-2500 ord.
30
Litteratur/pensum
Til refleksjons- og formidlingsdelen:
Diverse artikler og utdrag av litteratur innen de temaer som
foreleser velger å fokusere, samt utdrag fra:
Kruse, Bjørn (1995): Den tenkende kunstner: komposisjon og
dramaturgi som metode.
Til kurset i forretningsutvikling:
Materiell vil foreligge elektronisk og/eller i papirutgave i form av et
kompendium som gjøres klart til studiestart.
Samlet lesepensum ca. 300 sider.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
Emnet underkastes jevnlig evaluering etter retningslinjer gitt av
fakultetet og instituttet i samråd med kvalitetssystemet ved
Universitetet i Stavanger.
og administrativt ansvarlig.
BAM322
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Arbeidsformer
Obligatorisk aktivitet
Prøveformer
Karakteruttrykket
Støtteinstrument II (generell tekst)
Supplementary instrument II
5
Høst og vår
musikk
BAM312 Støtteinstrument I
• utøve sang eller annet instrument enn hovedinstrumentet
for å supplere ens utøverkompetanse for en fremtidig
yrkessituasjon
• kjenne godt til bruken av sitt biinstrument i samspill
• lede et ensemble med ulike instrumenter
• arbeide med improvisasjon både i solo og samspill
Biinstrumentfaget regnes primært som et støttefag til
instrumentalt hovedområde (grunnleggende teknikk,
klangbehandling, samspill), og teorifagene (eksempelvis
satslære/analyse, hørelære, partiturlesing).
Støtteinstrument II kan inneholde flere valgmuligheter, som
spesialisering i partiturspill, bruksklaver, rotasjonsinstrument og
ensembleledelse.
Individual/gruppeundervisning og seminar/interpretasjon i grupper
over begge semestre. Egenøving, akkompagnement/samspill.
• Deltakelse på seminarer i begge semestre.
Eksamen i emnet er en utøvende eksamen med omfang på 10-15
minutter. En del av programmet skal bestå av akkompagnement.
Gradert karakter A – F de A er beste karakter og F dårligste.
31
Litteratur/pensum
Studenten skal i løpet av studietiden i emnet har innarbeidet et
repertoar av et omfang og med en vanskelighetsgrad som kan
godkjennes av faglærer.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
32
II. AVDELING: 3. og 4. studieår med veivalg
4. STUDIEENHET: BAM4000 Støttefag og valgemner – Veivalg Utøvende
Emne-kode
BAM4301
BAM4401
BAM4302
BAM4303
BAM4306
BAM4309
BAM4312
BAM4315
BAM4327
BAM4402
BAM4404
BAM4405
BAM4407
BAM4408
BAM4410
BAM4411
BAM4413
BAM4414
BAM4416
BAM4417
BAM4428
BAM4429
BAM4301
Emnets engelsk navn
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Emnenavn
Studiepoeng
Utvidet hovedinstrument/dirigering I
Utvidet hovedinstrument/dirigering II
Ensemblepill valgemne I
SAK valgemne I
Oppføringspraksis tidligmusikk valgemne I
Ensemblepill valgemne II
SAK valgemne II
SAK valgemne III
Oppføringspraksis tidligmusikk valgemne II
Oppføringspraksis tidligmusikk valgemne III
5
10
5
5
5
5
5
5
5
10
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
Studieår:
Høst/Vår
Høst
Høst/Vår
Høst
Høst
Høst
Høst
Høst
Høst
Høst
Høst/Vår
Høst
Vår
Høst
Vår
Høst
Vår
Høst
Vår
Høst
Vår
Høst
Vår
Utvidet hovedinstrument/dirigering I (generell tekst)
Extended Main Instrument/Conducting I
5
Høst
musikk
Bestått BAM121 Hovedinstrument/dirigering II.
• supplere kunnskaper og ferdigheter tilegnet i BAM131 på
en både utdypende og spesialiserende måte, især innen et
foretrukket repertoar- eller stilområde
Som for BAM131. Men i emnet Utvidet hovedinstrument/dirigering
I skal studenten gis muligheter til i større grad å velge stil og
repertoar etter egne, selvstendige preferanser.
33
Arbeidsformer
De ulike instrumentgruppene vil ha forskjellige krav og ulike
spekteret av studentenes aktiviteter.
repertoarliste/spilleliste/refleksjonstekst innen oppsatt frist.
Vurderingsformer
Emnet vurderes ved at nedenstående antall minutter føyes til
eksamensrepertoaret/spillelisten for BAM131.
Eksamen er en avsluttende konsert med et program på ca. 10
minutter.
Jazz 10 minutter.
instrument.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
BAM4401
Emnets engelsk navn
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Utvidet hovedinstrument/dirigering II (generell tekst)
Extended Main Instrument/Conducting Elective II
10
Høst og vår
musikk
Bestått BAM4301 Utvidet hovedinstrument/dirigering I
34
Læringsutbytte
en både utdypende og spesialiserende måte og på et
høyere modenhetsnivå enn i BAM4301, især innen et
Innhold
Som for BAM141. Men i emnet Utvidet hovedinstrument/dirigering
II skal studenten gis muligheter til i større grad å velge stil og
repertoar etter egne, selvstendige preferanser.
Arbeidsformer
De ulike instrumentgruppene vil ha forskjellige krav og ulike
spekteret av studentenes aktiviteter.
repertoarliste/spilleliste/refleksjonstekst innen oppsatt frist.
Vurderingsformer
Emnet vurderes ved at nedenstående antall minutter føyes til
eksamensrepertoaret/spillelisten for BAM131.
Eksamen er en avsluttende konsert med et program på 15
minutter.
Jazz 15 minutter.
program på 15 minutter der de dirigerer et ensemble. Og en
instrument.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
35
BAM4302
Engelsk navn
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Arbeidsformer
Ensemblespill valgemne I (generell tekst)
Ensemble Playing Elective I
5
Høst
musikk
Bestått BAM122 Ensemblespill II
• demonstrere avanserte tekniske og musikalske ferdigheter
for samspill
/ensemblene.
36
Vurderingsformer
Avsluttende utøvende prøve med repertoar av ca. 20 min. varighet.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
frist.
Studentevaluering
BAM4402
Engelsk navn
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Ensemblespill valgemne II (generell tekst)
Ensemble Playing Elective II
10
Høst og vår
musikk
Bestått BAM4302 Ensemblespill valgemne I
• demonstrere profesjonelle tekniske og musikalske
ferdigheter for samspill
/ensemblene.
37
Arbeidsformer
Vurderingsformer
Avsluttende utøvende prøve med repertoar av ca. 20 min. varighet.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
frist.
Studentevaluering
BAM4303
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Arbeidsformer
SAK valgemne I
Harmony/Arranging/Composing Elective I
5
Høst
musikk
BAM222 Satslære/arrangering/komponering II
• arbeide selvstendig og omsette egne ideer i notasjon og
anvisninger til utøvere slik at dette kan realiseres i lyd
generelt, samt skriving for et mindre utvalg ensembler spesielt.
Undervisning i delemnene gis i form av forelesning
/fellesundervisning, jevnlig arbeid med gitte oppgaver,
gruppeundervisning og individuell veiledning. Gruppene bør være
av varierende størrelse avhengig av program. I et didaktisk
helhetsbilde må en derfor ta hensyn til de fysiske rammene, da
særlig rom og utstyr.
38
være godkjent før studenten kan møte til eksamen. Fremføring av
egne og andres verker.
Vurderingsformer
Skriftlig hjemmeeksamen i form av innlevering av en selvstendig
komposisjon, ca. 5 min. Varighet: 21 dager.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
enkelte faglærer.
Privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
BAM4404
Studiepoeng
Semester
Studierett
SAK valgemne II
Harmony/Arranging/Composing Elective II
5
Høst
musikk
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
• demonstrere grunnleggende ferdigheter knyttet til
tilretteleggelse og komponering av musikk tiltenkt visuelle
kunstuttrykk som Dans, Teater og Film
Innhold
Studenten skal gjennom kurset få kunnskap til å komponere egen
musikk tiltenkt visuelle kunstuttrykk. Musikken som skapes skal
fremføres. Et samarbeide med koreografifaget på dans vil være
relevant både i prosessen og i fremføringssammenhenger.
Arbeidsformer
Vurderingsformer
komposisjon, 7-10 min. som skal fremføres. Varighet: 21 dager.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
enkelte faglærer.
Privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
39
BAM4405
Studiepoeng
Semester
Studierett
SAK valgemne III
Harmony/Arranging/Composing Elective III
5
Vår
musikk
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
• arbeide med stor grad av originalitet og vilje til å
eksperimentere og omsette egne ideer i notasjon og
anvisninger til utøvere slik at dette kan realiseres i lyd
• komponere og/eller arrangere musikk for større ensembler
som storband, korps, strykeorkester og lignende.
Innhold
generelt, samt skriving for et mindre utvalg ensembler spesielt.
Innføring i varierte komposisjonsteknikker, orkestrering,
stemmeføring, blokkharmonisering og form og bruk av
relevant software.
Arbeidsformer
Vurderingsformer
komposisjon, 7-10 min. Varighet: 21 dager. Stykket skal så langt
det er praktisk mulig fremføres av et ensemble som: Bjergsted
Jazzensemble. Bjergsted Blåseensemble eller lignende. Dette er
ikke et absolutt krav for vurdering av innlevert arbeide.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
enkelte faglærer.
Privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
BAM4306
Studiepoeng
Semester
Interpretation Elective I
5
Høst
40
Studierett
musikk
Forkunnskapskrav
Bestått første avdeling av Bachelor i utøvende musikk.
Læringsutbytte
• formulere essensielle temaområder, utfordringer og
problemstillinger knyttet til fortolkning
• gjøre rede for viktige fortolkningstradisjoner innen
fremførelseshistorien på eget instrument
• kunne begrunne eller forankre interpretatoriske
standpunkter i tradisjon eller teori
• mestre enkelte analyseverktøy eller andre metoder til å
kunne produsere reflekterte og gjennomlevde tolkninger
Innhold
Innholdet vil være knyttet opp mot teoretiske og praktiske
innføringer og inneholde forskjellige typer tema, alt etter
studentgruppens sammensetning. De obligatoriske samlingene
kan være i form av forelesninger, diskusjonsfora, fellesprosjekt
(utøvende), oppgaveseminarer, interpretasjon/seminarer og
mesterklasser.
Det legges stor vekt på tverrfaglighet i emnet, på tvers av sjangre
og instrumentgrupper samt praktiske demonstrasjoner og
deltagelse.
Arbeidsformer
Gruppeundervisning.
For å kunne melde seg opp til eksamen i et emne kreves det i
tillegg til eventuelle pålagte oppgaver og forprøver etc.
tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80% fremmøte ved
obligatorisk undervisning, men det åpnes for at studenten selv kan
søke om godkjenning av fravær fra undervisningen i tråd med
Vurderingsformer
Skriftlig hjemmeeksamen. Varighet: 5 dager. Omfang: 1500-2000
ord.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
Pensum- og litteraturliste vil bli utarbeidet av faglærer. Teoretisk
stoff av anslagsvis 150 siders omfang.
Privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
BAM4407
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Interpretation Elective II
5
Høst
musikk
• formulere forgrenede temaområder, utfordringer og
41
•
gjøre spesifikt rede for viktige fortolkningstradisjoner innen
• kunne begrunne eller forankre en rekke interpretatoriske
standpunkter i tradisjon eller teori
• mestre et utvalg analyseverktøy eller andre metoder til å
kunne produsere reflekterte og gjennomlevde tolkninger
Innhold
mesterklasser.
deltagelse.
Arbeidsformer
Gruppeundervisning.
Vurderingsformer
ord.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
Privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
BAM4408
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Interpretation Elective III
5
Vår
musikk
• formulere en rekke temaområder, utfordringer og
• gjøre grundig rede for fortolkningstradisjoner innen
• kunne begrunne eller forankre interpretatoriske
standpunkter i tradisjon eller teori på en moden og
differensiert måte
• mestre et bredt utvalg analyseverktøy eller andre metoder
til å kunne produsere reflekterte og gjennomlevde
tolkninger
42
Innhold
mesterklasser.
deltagelse.
Arbeidsformer
Gruppeundervisning.
Vurderingsformer
ord.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
Privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
BAM4309
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Arbeidsformer
Oppføringspraksis tidligmusikk valgemne I
Early Music Performance Practice Elective I
5
Høst
musikk
• artikulere og drøfte oppføringspraktiske problemstillinger
med henblikk på fremførelser av musikk før 1820, både
innenfor fagmiljøet og med publikum
• legge for dagen kunnskap om teori og praksis som belyser
stilorienterte fremførelser av tidlig musikk
mesterklasser.
Gruppeundervisning.
43
Vurderingsformer
ord.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
Privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
BAM4410
Studiepoeng
Semester
Studierett
Oppføringspraksis tidligmusikk valgemne II
Early Music Performance Practice Elective II
5
Høst
musikk
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
• på en reflektert måte artikulere og drøfte
oppføringspraktiske problemstillinger med henblikk på
fremførelser av musikk før 1820, både innenfor fagmiljøet
og med publikum
• selvstendig diskutere kunnskap om teori og praksis som
belyser stilorienterte fremførelser av tidlig musikk
Innhold
mesterklasser.
Arbeidsformer
Gruppeundervisning.
Vurderingsformer
ord.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
Privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
44
BAM4411
Studiepoeng
Semester
Studierett
Oppføringspraksis tidligmusikk valgemne III
Early Music Performance Practice Elective III
5
Vår
musikk
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
• på en kritisk og reflektert måte artikulere og drøfte
oppføringspraktiske problemstillinger med henblikk på
fremførelser av musikk før 1820, både innenfor fagmiljøet
og med publikum
• diskutere og formidle selvstendig erkjent kunnskap om teori
og praksis som belyser stilorienterte fremførelser av tidlig
musikk
Innhold
mesterklasser.
Arbeidsformer
Gruppeundervisning.
Vurderingsformer
ord.
Karakteruttrykk
Litteratur/pensum
Privatister
Ikke relevant.
Studentevaluering
BAM4312
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Aesthetics of Music Elective I
5
Høst
musikk.
tilegnet seg et utvalg kunnskaper, ferdigheter og generelle
kompetanse som setter vedkommende i stand til f.eks. å:
45
•
demonstrere grunnleggende kunnskaper om lytteprosessen
og dens betydning for vår opplevelse av musikktradisjoner
fra forskjellige deler av verden
• vise kunnskaper om musikkens ulike uttrykksmåter,
distribusjonsformer og funksjoner i samfunnet
• bekrefte en grunnleggende oversikt over musikkestetikkens
historiske hovedretninger
Innhold
Emnet legger vekt på å utforske tekster om musikkestetikkens
hovedlinjer og viktigste posisjoner, samt forskjellige musikkuttrykk
og studere tema som fokuserer på musikkens funksjon både for
individ og samfunn. Emnet kan også gjøre studentene kjent med
ulike musikkformer, stiler og tradisjoner som blander elementer fra
ulike musikktradisjoner og analysere et utvalg musikkeksempler og
musikktyper for å avdekke deres funksjon ut fra en forståelse av
musikk som sosial konstruksjon.
Arbeidsformer
Studiet foregår dels som forelesninger i gruppe og dels som
individuell veiledning.
Det vises til fraværsreglement ved IMD.
Vurderingsformer
ord.
Karakteruttrykk:
Litteratur/pensum
Obligatorisk litteratur kan suppleres med kompendier og
annet materiell som lærer finner påkrevd. Statarisk pensum av ca.
400 siders omfang.
Faglærer utarbeider, tilpasser og opplyser om relevant litteratur og
læremateriell ved kursets start.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
BAM4413
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Aesthetics of Music Elective II
5
Høst
musikk.
• demonstrere viderekomne kunnskaper om lytteprosessen
• vise bearbeidede kunnskaper om musikkens ulike
uttrykksmåter, distribusjonsformer og funksjoner i
samfunnet
• bekrefte en sikker oversikt over musikkestetikkens
46
Arbeidsformer
Vurderingsformer
ord.
Karakteruttrykk:
Litteratur/pensum
400 siders omfang.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
BAM4414
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Arbeidsformer
Vurderingsformer
Aesthetics of Music Elective III
5
Vår
musikk.
Bestått første avdeling av Bachelor i utøvende musikk
• demonstrere viderekomne kunnskaper om lytteprosessen
• vise avanserte kunnskaper om musikkens ulike
uttrykksmåter, distribusjonsformer og funksjoner i
samfunnet
• bekrefte en selvstendig forståelse av musikkestetikkens
ord.
47
Karakteruttrykk:
Litteratur/pensum
400 siders omfang.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
BAM4315
Studiepoeng
Semester
Studierett
Text Critique Elective I
5
Høst
musikk.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
• forholde seg kritisk til en kunstkritisk eller musikkteoretisk
tekst
• diskutere musikk ut fra f.eks. et estetisk, filosofisk eller
sosiologisk perspektiv.
• vise en forståelse av teksters historiske betingethet
• demonstrere grunnleggende kunnskaper om retorikk og
narratologi
Innhold
Emnet legger vekt på et metaperspektiv. Hovedemner kan være
kritikk som sådan, musikk og identitet, kunstkritisk analyse,
fenomenologi, musikkestetikk, musikkfilosofi, musikksosiologi,
etnomusikk, musikk og emigrasjon/diaspora, musikk og politikk,
musikk og religion, musikk og dans.
Arbeidsformer
Vurderingsformer
Avsluttende hjemmeeksamen, med valg mellom spørsmål fra alle
emner. Varighet: 5 dager. Omfang: 1500-2000 ord.
Karakteruttrykk:
Litteratur/pensum
400 siders omfang.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
48
BAM4416
Studiepoeng
Semester
Studierett
Text Critique Elective II
5
Høst
musikk.
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
• forholde seg kritisk og selvstendig til en kunstkritisk eller
musikkteoretisk tekst
• diskutere musikk ut fra flere teoretiske perspektiver
• vise en utdypet forståelse av teksters historiske betingethet
• demonstrere viderekomne kunnskaper om retorikk og
narratologi
Innhold
Arbeidsformer
Vurderingsformer
Karakteruttrykk:
Litteratur/pensum
400 siders omfang.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
BAM4417
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Text Critique Elective III
5
Vår
musikk.
• forholde seg kritisk, selvstendig og perspektiviserende til en
kunstkritisk eller musikkteoretisk tekst
• diskutere musikk ut fra eget estetisk eller filosofiske ståsted
• vise en moden forståelse av teksters historiske betingethet
• demonstrere brede kunnskaper om retorikk og narratologi
49
Innhold
Arbeidsformer
Vurderingsformer
Karakteruttrykk:
Litteratur/pensum
400 siders omfang.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
BAM4327
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
History of Performers and Their Performances Elective I
5
Høst
musikk.
kompetanse som setter vedkommende i stand til å:
• vise en generell oversikt over utøvernes rolle i
musikkhistorien
• vise kunnskap om et utvalg viktige utøvere, deres spillestil,
tolkninger, historiske betydning og ikke minst posisjon i et
oppføringspraktisk perspektiv
• danne seg forestillinger om oppføringspraksisbegrepet, og
kunne vite noe om de ulike oppføringspraksisers
(hovedsakelig knyttet til fire kategorier/epoker)
forutsetninger, virkemåter, kjennetegn og innebyrd
Det undervises både historisk, biografisk og musikkteoretisk, det
vil primært si innenfor det oppføringspraktiske domenet. Dette
innebærer noe analyse som retter seg mot både det skrevne
verkets performative elementer og mot det klingende manifestasjonen. Noe metodelære vil også inngå.
Når det gjelder det historiske vil resepsjonshistorie veie like tungt
som tradisjonelle musikkhistoriske elementer.
Emnet vil dels bevege seg på et teoretisk/prinsipielt nivå, dels på
et konkret, med utgangspunkt i spesifikke utøvere og deres fremførelser. Lytting og øvelse i differensiert lytting vil inngå som en
viktig del av kurset. Sentralt i emnet vil stå en begynnende refleksjon over verkontologiske problemstillinger samt en bevisst50
gjøring om utøveren som musikkhistorisk agent, overfor så vel
komponister som publikum.
Emnet tar for seg både kollektive (samfunnsmessige, teknologiske,
ideologiske, stilistiske), skolemessige (undervisningsrelaterte og
institusjonelle) og individuelle impulser og årsaker som ligger til
grunn for et utøvende resultat, som klingende tekst. Studenten vil
bli innført i distinksjonene mellom spill, fremførelse, interpretasjon
og oppføringspraksis og deres tilhørende tradisjoner.
Arbeidsformer
Vurderingsformer
Avsluttende hjemmeeksamen. Varighet: 5 dager. Omfang: 15002000 ord.
Karakteruttrykk:
Litteratur/pensum
Felles obligatorisk pensum fra nedenstående (ca. 100 sider):
• Philip, Robert. Performing Music in the Age of Recording.
New Haven/London: Yale UP, 2004, s. 4–62 [59 sider]
• Rink, John. Musical Performance. A Guide to
Understanding. Cambridge: Cambridge UP, 2002, s. 17–
72, 129–143, 185–236 [123 sider]
• Rink, John. The practice of performance. Studies in musical
interpretation. Cambridge: Cambridge UP, 1995, s. 3–20,
197–216 [68 sider]
• Taruskin, Richard. Text and Act. Essays on Music and
Performance. New York: Oxford UP, 1995, s. 173–197 [25
sider]
Supplerende lærestoff (anslagsvis 80 sider) vil hentes fra
hovedsakelig følgende kategorier:
• Biografisk og historisk litteratur
• Utøveres egne vitnesbyrd
• Observatørers vitnesbyrd om utøvere
• Liner notes/programkommentarer
• Egetprodusert materiell/kompendier
• Partiturer
• Innspillinger
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
BAM4428
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
History of Performers and Their Performances Elective II
5
Høst
musikk.
• vise en mer spesifikk oversikt over utøvernes rolle i
musikkhistorien
51
•
Innhold
Arbeidsformer
Vurderingsformer
Karakteruttrykk:
Litteratur/pensum
Privatister
vise detaljert kunnskap om et utvalg viktige utøvere, deres
spillestil, tolkninger, historiske betydning og ikke minst
posisjon i et oppføringspraktisk perspektiv
• danne seg begrunnede forestillinger om oppføringspraksisbegrepet, og kunne vite noe om de ulike oppføringspraksisers (hovedsakelig knyttet til fire kategorier/epoker)
forutsetninger, virkemåter, kjennetegn og innebyrd
viktig del av kurset. Sentralt i emnet vil stå en begynnende refleksjon over verkontologiske problemstillinger samt en bevisstgjøring om utøveren som musikkhistorisk agent, overfor så vel
• Philip, Robert. Performing Music in the Age of Recording.
72, 129–143, 185–236 [123 sider]
197–216 [68 sider]
sider]
• Partiturer
• Innspillinger
52
Studentevaluering
Ikke relevant
BAM4429
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Arbeidsformer
Vurderingsformer
Karakteruttrykk:
Litteratur/pensum
History of Performers and Their Performances Elective III
5
Høst
musikk.
• vise en omfattende oversikt over utøvernes rolle i
musikkhistorien
• vise detaljert og systematisk kunnskap om et utvalg viktige
utøvere, deres spillestil, tolkninger, historiske betydning og
ikke minst posisjon i et oppføringspraktisk perspektiv
• danne seg begrunnede og selvstendige forestillinger om
oppføringspraksisbegrepet, og kunne vite noe om de ulike
oppføringspraksisers (hovedsakelig knyttet til fire
kategorier/epoker) forutsetninger, virkemåter, kjennetegn
og innebyrd, og plassere seg selv i dette perspektiv
viktig del av kurset. Sentralt i emnet vil stå en begynnende refleksjon over verkontologiske problemstillinger samt en bevisstgjøring om utøveren som musikkhistorisk agent, overfor så vel
53
•
Philip, Robert. Performing Music in the Age of Recording.
72, 129–143, 185–236 [123 sider]
197–216 [68 sider]
sider]
• Partiturer
• Innspillinger
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
54
5. STUDIEENHET: BAM500 Egendefinert prosjekt/ internasjonalt semester
Emne-kode
BAM531
BAM532
Emnenavn
Egendefinert prosjekt/
inkl hovedinstrument
Internasjonalt semester
BAM531
Studiepoeng
Semester
Studierett
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Arbeidsformer
Studiepoeng
Studieår:
Høst/Vår
30
Vår
30
Vår
Egendefinert prosjekt
Individually Defined Project
30
Vår
Emnet er åpent for studieprogrammet Bachelor i utøvende musikk.
Bestått første avdeling av Bachelorprogram i utøvende musikk
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset fordypningsprosjekt
under veiledning
• dokumentere et utdypet forhold til egen utøving
• forholde seg kritisk til primært utøvende læringstradisjoner
• sette sin utøvervirksomhet i perspektiv, kjenne igjen og
reflektere over ulike musikktradisjoner historisk og stilistisk
• vise evne og kompetanse i organisering og formidling av et
utøvende kunstnerisk produkt til definerte
publikumsgrupper og/eller arenaer
Minst en tredjedel av BAM531 skal bestå av arbeid med og
undervisning i hovedinstrument. Egendefinert prosjekt skal i tillegg
være enten: 1) Et selvstendig og kritisk arbeid som har et tydelig
fokus. I prosjektet skal student fordype seg for eksempel i et
håndverksemne, tema, repertoarområde, en historisk epoke eller
være et studium med basis i en oppføringspraktisk problemstilling.
Det vil være viktig å perspektivisere det utøvende arbeidet med
relevant teori eller støttefag. Det er naturlig å tenke studentens
øvrige valgemneportefølje ut fra hvordan egendefinert prosjekt skal
utformes. Eller: 2) Praktisk formidlingsprosjekt i forlengelsen av
BAM311 og 321.
Det gis undervisning av hovedinstrumentlærer og ev.
akkompagnatør samt tildeles timer i individuell veiledning for de
teoretiske / kontekstuelle aspekter ved arbeidet. Det vil være
aktuelt med veiledning i formidlings
Prosjektbeskrivelse, som leveres inn for godkjenning ved
slutten av 5. semester av studiet. Prosjektbeskrivelsen skal være
på ca. 2-3 sider og inneholde en foreløpig tittel på prosjektet /
produksjonen, en beskrivelse av temaet som er valgt,
fremdriftsplan, foreløpig spilleliste / repertoarliste og
dokumentasjonsform. Prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av
hovedinstrumentlærer og veileder. Den kan endres underveis i
prosessen. Alle endringer skal godkjennes av
hovedinstrumentlærer / veileder. Studenten er selv ansvarlig for
progresjon i arbeidet og må gjøre jevnlige avtaler med og levere
materiale til hovedinstrumentlærer og veileder (innspillinger, noter,
55
skriftlig arbeid etc.), slik at progresjonen opprettholdes. Studenter
på BAM531 er i utgangspunktet ikke fritatt fra
ensemblevirksomhet ved skolen.
Vurderingsformer
Eksamen skal være enten en presentasjonskonsert på mellom 30
og 45 minutter, der forholdet mellom foredrag og spill skal være
rundt regnet 1:2, eller en utøvende eksamen på ca. 25 minutter
samt en konsert eller forestilling for en intern eller ekstern
oppdragsgiver eller deltagelse i en slik.
Karakteruttrykk
Bestått / ikke bestått
Litteratur/pensum
Litteratur / repertoar / formidlingsemne utarbeides i samarbeid
med veiledere og hovedinstrumentlærer.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
Rutiner for studentevaluering foregår i tråd med
UiS/kvalitetssystemet og fakultetets årsplan.
For øvrig skal alle utreisende studenter fylle ut en læringsavtale
som skal godkjennes faglig og administrativt av både
vertsinstitusjon og hjemmeinstitusjon.
Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det
faglige og administrative ansvaret for emnet
BAM532
Studiepoeng
Semester
Studierett (/INTRO)
Forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Innhold
Arbeidsformer
Internasjonalt semester for bachelorstudenter
Bachelor International Music Performance Exchange Semester
30
Vår
Emnet er åpent for studieprogrammet Bachelor i utøvende musikk.
Formålet er å tilby utreisende bachelorstudenter fra IMD et
utvekslingssemester der ulike kurs fra våre partnerinstitusjoner
kan innpasses i studentens utdanningsplan gjennom dette emnet,
og vice versa for innreisende studenter. Det åpnes for utveksling i
det 6. semesteret av studieprogrammet.
Bestått de første to årene av Bachelorprogram i utøvende musikk
• Planlegge og gjennomføre en offentlig konsert innenfor
partnerinstitusjonens rammer for samspill, eksempelvis
kammermusikk, orkesterarbeid, ensembler, solistutøving
osv.
• Drive kunstnerisk formidling i et internasjonalt miljø og
engasjere seg i relevant utøvende praksis
• Sette sin utøvervirksomhet inn i et internasjonalt
perspektiv, kjenne igjen og reflektere over
musikktradisjoner fra forskjellige deler av verden og kunne
sette disse i et geografisk, historisk og stilistisk perspektiv.
Utvekslingsopphold skal gjøre studenten i stand til å inngå i
internasjonale sosiale nettverk, håndtere praktiske bo- og
studieforhold i utlandet og styrke språkkunnskap.
Dette fastsettes i det enkelte tilfelle gjennom et learning
agreement mellom sender- og mottakerinstitusjon. Leder av
studieprogrammet godkjenner innhold i læringsavtalene.
Arbeids- og undervisningsformene vil variere fra sted til sted, men
56
generelt vil undervisning i hovedinstrument normalt omfatte én-tilén-undervisning med tett oppfølging og mesterklasser, samt
ensemblespill / kammermusikk.
Studenten plikter å følge de obligatoriske arbeidskravene og
rette seg etter de til enhver tid gjeldende regler ved det aktuelle
studiestedet.
Prøveformer
Studiet vil foregå ved et annet lærested, og vil følge studiestedets
planer. Minimumskrav for godkjenning av eksterne eksamener vil
følge faglærers anvisninger innenfor rammen av aktuelle
forskrifter, og eksamen skal være en utøvende eksamen på
minimum 25 minutter.
Karakteruttrykk
Bestått / ikke bestått
Litteratur/pensum
Litteratur / repertoar utarbeides i samarbeid med
hovedinstrumentlærer ved det aktuelle studiested.
Privatister
Ikke relevant
Studentevaluering
Rutiner for studentevaluering foregår i tråd med
UiS/kvalitetssystemet og fakultetets årsplan.
For øvrig skal alle utreisende studenter fylle ut en læringsavtale
som skal godkjennes faglig og administrativt av både
vertsinstitusjon og hjemmeinstitusjon.
Ansvarlig fakultet og institutt Det humanistiske fakultet og Institutt for musikk og dans har det
faglige og administrative ansvaret for emnet
57

Etablering, omstrukturering og nedlegging av studier

Transcription

Similar documents

Klikk her

Organisasjonskart over Institutt for musikk og dans

Invitasjonen til Jenter for Realfag i Stavanger

Brosjyre BA psykologi - Høgskolen i Lillehammer

Krise - hva gjør du? - Universitetet i Stavanger

Virksomhetskontroll og intern styring ved UiS

program GLU-konferansen 2015

Nettbasert master i systems and control engineering

Oppmeldingsskjema V11_Studieforberedende