Støvnedfall FORSET GRUS AS Delrapport 1/2015

Transcription

Støvnedfall FORSET GRUS AS Delrapport 1/2015
NTNU
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet
Institutt for geologi og bergteknikk
Faggruppe for mineralproduksjon og HMS
Tom Myran
Støvnedfall
FORSET GRUS AS
Delrapport 1/2015
M-TMY 2015:?
(Rapportnr tas ut ved avsluttet prosjekt)
RAPPORT
Institutt for geologi og bergteknikk,
Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet,
Sem Sælands vei 1, NO-7491 Trondheim, Norway
Faggruppe for mineralproduksjon og HMS
tlf. +47 73594800, fax: +47 73594814, e-mail: [email protected]
TITTEL
Forset Grus AS
RAPPORT NR.
DATO
GRADERING
Oktober 2015
Konfidensiell
SPRÅK
ANTALL SIDER
34008600
Norsk
5 s. + 2 vedlegg
FORFATTER(E)
ANSVARLIG SIGNATUR
M-TMY 2015:?
PROSJEKT NR.
YTTERLIGERE REFERANSE
Tom Myran
_________________________________
Tom Myran
OPPDRAGSGIVER
OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON
Forset Grus AS
Ole Arild Haugum
OPPDRAGSGIVERS ADRESSE
7340 Klæbu
SAMMENDRAG
Forset Grus AS har i perioden 23. desember 2013 til 28. juni 2015 gjennomført et måleprogram på
støvflukt og støvnedfall ved sitt pukk- og grustak i Klæbu. Programmet ble avsluttet med en sluttrapport til
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (M-TMY 2015:5) i juli 2015. På tross av at støvnedfallsmålingene i
måleperioden lå under utslippskravet gitt av Fylkesmannen har allikvel Forset valgt å videreføre målingene
i et nytt målepunkt inntil videre. Resultater fra disse målingene rapporteres i denne delrapporten
Måleprogrammet er gjennomført i henhold til veiledning gitt i Norsk Standard NS 4852-10
«Luftundersøkelser. Uteluft. Måling av støvnedfall».
Mer info vil bli lagt inn etter hvert som nye måleresultater foreligger.
NØKKELORD
Pukkverk, ytre miljø, støvnedfall, svevestøv
STØVNEDFALL
FORSET GRUS AS
Delrapport perioden 25.06. – 15.10.2015
1 INNLEDNING
Forset Grus AS, 7540 Klæbu startet den 25. juni 2015 opp med en videreføring av
måleprogrammet på støvflukt og støvnedfall i nærområdet til Tanem boligområde. Dette har
sammenheng med oppstart av at nytt målepunkt. Hensikten med måleprogrammet er fortsatt å
dokumentere hvilket nivå av støvflukt og støvnedfall som naboer og nærområde eksponeres
for i dagens situasjon. Mer om dette i senere delarpporter
Undersøkelsene foretas i samarbeid med Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU, 7491
Trondheim.
Kontaktperson ved bedriften er Ole Arild Haugum ([email protected]) og ved Institutt for
Geologi og bergteknikk Tom Myran ([email protected]).
Det er gjennom flere år foretatt kartlegging av støvnedfall ved Forset Pukk AS. Bedriften er
derfor godt kjent opplegg og gjennomføring av støvprogrammer av denne type. Informasjon
om retningslinjer for måling av støvnedfall (Norsk Standard NS 4852:2010), samt en
støvveileder med oversikt over grenseverdier, utslippskrav og luftkvalitetskriterier for
støvnedfall og svevestøv er tidligere oversendt bedriften. Her fremgår også informasjon om
helserisiko for mineralstøv, praktiske erfaringer fra målinger av støvflukt og støvnedfall i
bergindustrien gjennom flere 10-år.
Målepunktene er gitt følgende nr og navn:
Målepunkt 1. Tanem skole.
Målepunkt 3. Brøttemsveien 625 v/nabo H. Hansen.
I vedlegg 1 er vist et kartutsnitt over bruddområde og nærområde, med inntegnet målepunkter
for støvnedfallsmåling (skal legges inn som vedlegg i delrapporten)
2 STØVNEDFALL
Prøvetaking
Valg av målepunkt og opplegg for prøvetakingen av støvnedfall er basert på den veiledning
som er gitt i NS 4852 ”Luftundersøkelser. Uteluft. Måling av støvnedfall”. Anbefalt
måleperiode er satt til 30 døgn ± 2. Det anbefales at målingene foregår sammenhengende over
minst et år for å ta høyde for årstidsvariasjoner.
Undersøkelsen er fokusert på de vannuløselige partiklene i støvnedfallet av uorganisk
(mineralsk) og organisk opprinnelse, og da primært mineralpartiklene. Det er disse som alt
vesentlig kan knyttes opp mot aktivitetene i pukkverket. Men også mengden organiske
partikler (forbrenningsprodukter, planterester, pollen, insektfragmenter, tekstilfibre etc) er
analysert i tillegg til mineralpartiklene.
Grenseverdier/luftkvalitetskriterier for støvnedfall.
For bedrifter som produserer pukk, grus, sand og singel gjelder forurensningsforskriften
kapittel 30. Her er det satt grenser for bl.a støvnedfall. Forurensningsforskriften er gitt i
medhold av forurensningsloven.
Utslipp av støv fra totalaktiviteter fra pukkverk skal ikke medføre at mengde nedfallstøv
overstiger 5 gram/m2 og 30 døgn. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo,
eller annen nabo som eventuelt er mer utsatt. Dette er et veiledende måltall
(vurderingsgrunnlag) for øvre grense for ”lite forurenset”.
3 RESULTATER STØVNEDFALL
Resultatet av støvnedfallsmålingene er vist i tabell 1. Her fremgår både totalt støvnedfall,
mineralsk nedfall og organisk nedfall.
Tabell 1. Støvnedfall Forset Grus. Pkt 1. Tanem skole. Perioden 25.06.15 - 15.10.2015.
2
Målepunkt / Periode
1. Perioden 28.06.15 – 20.08.2015
Pkt 1. Tanem skole
Pkt 2. Ramlo Avsluttet måling
2. Perioden 20.08. – 15.10.2015
Pkt 1. Tanem skole
3. Perioden 15.10. –
Pkt 1. Tanem skole
Støvnedfall, gram/m · 30 døgn
Totalt
Mineralsk
16,14
-
15,33 (95 %)
-
6,43
5,46 (85 %)
Organisk
0,81 (5 %)
0,97 (15 %)
I de to første måleperiodene som er foretatt på Tanem skole etter at det ble bestemt å
videreføre målingene her ble det målt høyere støvnedfall enn tidligere. Dette kan ha
sammenheng med at det også finnes massedeponi som periodevis kan generere støvflukt i
buffersonen nord for Forset Grus (grustak, knuseverk og steinbrudd) og mot Tanem skole, og
det nye planlagte boligområdet. I måleperiode 1 ble det målt mineralsk støvnedfall som lå av
størrelsesorden 3,5 til 10 ganger høyere enn i de tidligere 16 måleperiodene (desember 2013
til og med juni 2015). Utslippskravet ble i målepkt 1 i denne perioden overskredet med en
faktor høyere enn 3. For å undersøke nedfallsprøven nærmere ble det derfor foretatt
karakterisering av partikkelsstørrelsen i mikroskop. Her ble funnet partikler opp mot 400
mikrometer (0,4 mm). Dette er partikler som er så grove at de ikke vil kunne transporteres
mange meter før de faller ned igjen. Ved inntak av prøve ble det også registrert at noen hadde
klatret på stativet med prøvebøtten. Det må derfor stilles spørsmål ved hvor representativ
denne prøven.
I måleperiode 2 ble også utslippskravet for mineralsk støvnedfall på Tanem skole overskredet
med ca 10 %.
I tabell 2 er vist resultatene av de to første måleperioden i det nye målepunkt 3 v/nabo H.
Hansen, Brøttemsvegen 625.
Tabell 2. Støvnedfall Forset Grus AS. Pkt 3. Brøttemsvegen 625 Perioden 20.04. – 26.09.15
2
Målepunkt / Periode
1. Perioden 20.04.15 – ?
Pkt 3. Brøttemsv. nr 625 /nabo
2. Perioden 17.08 – 04.09.2015
Pkt 3. Brøttemsv. 625 v/nabo
3. Perioden 05.09. – 26.09.2015
Pkt 3. Brøttemsv. 625 v/nabo
4. Perioden 27.09.
Pkt 3. Brøttemsv. 625 v/nabo
Støvnedfall, gram/m · 30 døgn
Totalt
Mineralsk
Organisk
Avbrutt måling
-
-
12,24
6,61 (54 %)
5,63 (46 %)
1,73
0,97 (56 %)
0,76 (44 %)
Målepunktet ble etablert på bakgrunn av et krav til Klæbu kommune og Forset Grus om at det
også ble foretatt måling her. Nabo Hansen forbeholdt seg også retten til å godkjenne
plasseringen av målepunktet, og selv sørge for kontroll, oppfølging, utsett/inntak og levering
av prøvematerialet til NTNU. Etter at prøvetaking var satt i gang ble det observert at
prøvebeholderen var fjernet, og at det var gjort av nabo Hansen selv. Årsaken til dette ble
gjort, var i følge mail’er til Klæbu kommune med kopi til Forset Grus og undertegnede,
påstander om manipulering av driften av anlegget, nedsatt produksjon under støvmålingen, og
at støvnedfallsmålingene derfor ikke var reelle.
Etter ca 4 måneder sa H. Hansen seg på nytt villig til å starte opp nye målinger. Men denne
gang ble målepunktet ikke plassert i henhold til anbefaling av undertegnede, men mellom
huset til H. Hansen og 3 meter fra vegkanten mot riksvei 604 (fartsgrense 80 km/time). Av
tabell 2 fremgår at mineralsk støvnedfall i målepunkt 3 v/nabo Hansen overskrider
utslippskravet med noe over 30 %. Hansen ble orientert om at dette ikke var i henhold til
avtalt plassering av målepunktet, fordi dette da kunne påvirkes i for stor grad av
stempeleffekter fra passering kjøretøy og da særlig tungtrafikk. Målepunktet er derfor ikke,
etter undertegnede oppfatning, representativt for støvflukten og støvnedfallet fra Forset Grus.
Nabo Hansen sa seg enig i dette, og målepunkt 3 ble fra og med måleperiode 3 flyttet på andre
siden av huset, og rettet mot aktivitetene knuseverk, steinbrudd og knuseverk ved Forset Grus.
I den andre vellykkede måleperioden i målepunkt 3 lå man på ca 1/5 del av utslippskravet.
Tiltaksplaner for å begrense støvflukt fra Forset Grus
Fylkesmannen i brev av 12.10.2015 til Forset Grus bedt om tiltaksplaner mot støvflukt og
vurdering av nye målepunkt innen 10.11.2015. Forset Grus har over flere år benyttet ulike
støvdempende tiltak. Bedriften har oppsummert dette i følgende punkter:







Avslutning av grustak mot nord og tildekking av skråninger (tidsplan så snart
tillatelser er på plass)
Ferdigstilling med tilplanting av hele bufferen fra tursti i vest til Fylkesveg 704 i øst
Vanning av åpne stuffer og ferdiglager, med utvidet bruk av vannvogn vinterstid
Spyling og rengjøring av veger med eget utstyr
Bruk av klorkalsium til støvdemping av interne veger og hovedveger
Knuseprosesser tilkoblet vannforsyning
Utvidet internkontroll av egne sjåfører på rapportering av urenheter på vegnettet
Det må antas at bl.a. de to første tiltakene vil kunne gi positiv støvdempende effekt på de
sørlige delene av Tanemområdet (inkl. skole og barnehave).
4 SVEVESTØV PM10
I forskrift om lokal luftkvalitet (Forurensningsforskriften) er døgngrenseverdien for svevestøv
PM10 (24 timers midlingstid) satt til 50 mikrogram/m3 (µg/m3). Årsgrenseverdien er satt til 40
mikrogram pr m3.
Sammenhenger mellom støvnedfall og mengde svevestøv (PM10) er så vidt vi vet ikke
etablert. Dette vil variere avhengig av flere forhold bl.a. klimatiske, driftstekniske,
topografiske, årstidsvariasjoner. Vi har tatt dette opp i flere prosjekter, og har funnet at det
kan estimeres en samvariasjon mellom støvnedfall og svevestøv. I vedlegg til denne
sluttrapporten er det lagt ved en kommentar om samvariasjon mellom målt støvnedfall og
estimert svevestøvnivå basert på et prosjekt vi gjennomførte for daværende Statens
Forurensningstilsyn (SFT) i 2002/2003.
Målt støvnedfall og estimert døgnmiddelverdi PM10 ligger over utslippskravet for mineralsk
støvnedfall (5 gram/m2 og 30 døgn) i de to måleperiodene på Tanem skole. Dette betyr at hvis
måleresultatet på Tanem i måleperiode 1 er representativt, og sannsynligvis også i
måleperiode 2, vil døgngrenseverdien i begge de to målepunktene på Tanem skole
overskrides. Det betyr måleperiodene 1 og 2 må karakterisere som forurenset (med de
forutsetninger som er lagt til grunn. Når det gjelder målepunkt 3 v/H. Hansen hvor
prøvetakingen ble foretatt 3 m unna selve vegbanen (ikke representativ plassering av
målepunktet) må man se bort fra dette resultatet. Derimot må den siste målingen hos H.
Hansen karakteriseres som lite forurenset.
5 KONKLUSJON
Som konklusjon henviser jeg til det som er skrevet i kap. 3 etter tabell 1 og 2.
Trondheim 26. oktober 2015
Tom Myran
Professor em.
Bergteknikk/HMS
./. Vedlegg 1. Kartskisse som viser nærområde, bruddområde og inntegnet målepunkt.