Faglig rapportering 2014 - Hovedrapport (tabell s. 38

Transcription

Fagligrapportering2014
Hovedrapport
forskningsaktivitet
Dato:20.mars2014
Forsidebildet viser utflukt til Sandfjellet på Sørøya med prosjektet Aktivitetsskolen i
Finnmark.BaksidebildeterfrasammeprosjektmedHammerfestsombakgrunn.AneKokkvoll
disputertepåbakgrunnavdetteprosjekteti2014.
Foto:Aktivitetsskolen
AneKokkvolldisputertei2014,medavhandlingenManagingchildhoodobesity.TheFinnmark
ActivitySchool.
Innhold
1. Denfagligerapporteringen.....................................................................................................16 1.1 Midlertildeltforskningsprogrammene
16 1.2 Forskningsaktivitetbasertpåe‐rapport2014
21 1.2.1 UtsendtelenkerogleverterapporterieRapport2014..............................................21 1.2.2 OmHealthResearchClassificationSystem(HRCS)......................................................23 1.2.3 Klassifiseringavprosjekteriforskningsprogrammene..............................................25 1.3 Vitenskapeligproduksjonfraforskningsprogrammeneogdenasjonaletjenestene 32 1.4 Klassifiseringinnensærskiltesatsingsområder(nyttfra2014)39 1.5 Kjønns‐ogaldersfordelingblantforskereiHelseNord(nyttfra2014)
2. 43 Summariskerapporter..............................................................................................................47 2.1 Forskningsprogrammer
47 2.1.1 Somatiskforskningsprogram(SFP).....................................................................................47 2.1.2 Psykiatriskforskningsprograminkludertrusforskning.............................................54 2.1.3 Forskningsprogramforhelsetjenesteforskning,samhandlingogtelemedisin61 2.1.4 HelseNordsforskningsutvalg................................................................................................68 2.2 Andretiltak 72 2.2.1 Startstipend....................................................................................................................................72 2.2.2 KliniskforskningsavdelingvedUNN...................................................................................74 2.2.3 PsykiatriskforskningsavdelingvedUNN..........................................................................77 2.2.4 TidligereNNPFvedNordlandssykehuset.........................................................................79 2.2.5 SomatiskforskningssentervedNordlandssykehuset..................................................80 2.2.6 Prioriterteforskningsfeltogforskningsledere...............................................................84 2.2.6.1 Forskningslederhelsefag..........................................................................................................84 2.2.6.2 Forskningsledertelemedisin...................................................................................................87 2.2.6.3 Forskningslederrusfeltet.........................................................................................................89 2.3 Miljøstøttetildelinger2010‐2012 91 2.3.1 AntimicrobialResistance:Spread,Persistence,InteRventionandEpidemiology
(ASPIRE) 91 2.3.2 3. MiljøstøtteEndokrinologiskforskningsgruppe..............................................................96 Nasjonaletjenester...................................................................................................................102 3.1 NasjonalkompetansetjenestefortelemedisinNK‐UNN1
3.1.1 102 Oppgaverogresultat...............................................................................................................102 3.1.2 Aktivitet.........................................................................................................................................106 3.1.2.1 Undervisning...............................................................................................................................106 3.1.2.2 Kliniskaktivitet..........................................................................................................................106 3.1.2.3 Formidling....................................................................................................................................106 3.1.2.4 Kvalitetsverktøy.........................................................................................................................115 3.1.3 Forskning......................................................................................................................................115 3.1.3.2 Forskningsprosjekter..............................................................................................................125 3.1.4 Forankring...................................................................................................................................136 3.2 NasjonalkompetansetjenesteforpåvisningavantibiotikaresistensNK‐UNN2
137 3.2.1 Oppgaverogresultat...............................................................................................................137 3.2.2 Aktivitet.........................................................................................................................................141 3.2.2.1 Undervisning...............................................................................................................................141 3.2.2.2 Formidling....................................................................................................................................141 3.2.2.3 Kvalitetsverktøy.........................................................................................................................142 3.2.3 Forskning......................................................................................................................................142 3.2.3.1 Avlagtedoktorgrader..............................................................................................................146 3.2.3.2 Forskningsprosjekter..............................................................................................................146 3.2.4 Forankring...................................................................................................................................148 3.3 NasjonalkompetansetjenesteforinkontinensogbekkenbunnsykdommerNK‐UNN4
149 3.3.1 Oppgaverogresultat...............................................................................................................149 3.3.2 Aktivitet.........................................................................................................................................153 3.3.2.1 Undervisning...............................................................................................................................153 3.3.2.2 Formidling....................................................................................................................................155 3.3.2.3 Kvalitetsverktøy.........................................................................................................................158 3.3.3 Forskning......................................................................................................................................159 3.3.3.1 Forskningsprosjekter..............................................................................................................161 3.3.4 Forankring...................................................................................................................................161 3.4 NasjonalkompetansetjenesteforbarnogungemedfunksjonsnedsettelserNK‐HN1162 3.4.1 Oppgaverogresultat...............................................................................................................162 3.4.2 Aktivitet.........................................................................................................................................167 3.4.2.1 Undervisning...............................................................................................................................167 3.4.2.2 Formidling....................................................................................................................................167 3.4.2.3 Kvalitetsverktøy.........................................................................................................................169 3.4.3 Forskning......................................................................................................................................170 3.4.3.1 Forskningsprosjekter..............................................................................................................170 3.4.4 Forankring...................................................................................................................................171 3.5 NasjonalkompetansetjenestefordøvblindeNK‐UNN5 172 3.5.1 Oppgaverogresultat...............................................................................................................172 3.5.1.1 Oppbygningogformidlingavkompetanse....................................................................172 3.5.1.2 Overvåkningogformidlingavbehandlingsresultater..............................................172 3.5.1.3 Deltakelseiforskningogetableringavforskernettverk..........................................172 3.5.1.4 Bidragirelevantundervisning............................................................................................173 3.5.1.5 Veiledning,kunnskaps‐ogkompetansespredningtilhelsetjenesten,andre
tjenesteytereogbrukere.......................................................................................................173 3.5.1.6 Tiltakforåsikrelikeverdigetilgangtilnasjonalekompetansetjenester..........173 3.5.1.7 Implementeringavnasjonaleretningslinjer.................................................................173 3.5.1.8 Fagligreferansegruppe...........................................................................................................173 3.5.2 Aktivitet.........................................................................................................................................175 3.5.2.1 Undervisning...............................................................................................................................175 3.5.2.2 Kliniskaktivitet..........................................................................................................................175 3.5.2.3 Formidling....................................................................................................................................176 3.5.2.4 Kvalitetsverktøy.........................................................................................................................180 3.5.3 Forskning......................................................................................................................................181 3.5.3.1 Vitenskapeligeartikler............................................................................................................181 3.5.3.2 Forskningsprosjekter..............................................................................................................182 3.5.4 Forankring...................................................................................................................................182 3.6 Nasjonalbehandlingstjenesteforavanserttrombocyttimmunologi
183 3.6.1 Beskrivelseavtjenesten........................................................................................................183 3.6.2 Oppgaverogresultat...............................................................................................................183 3.6.2.1 Overvåkebehandling:..............................................................................................................183 3.6.2.2 Forskningogforskernettverk:.............................................................................................184 3.6.2.3 Relevantundervisning:...........................................................................................................184 3.6.2.4 Sikrelikeverdigtilgang:..........................................................................................................184 3.6.2.5 Kvalitetssystem:.........................................................................................................................184 3.6.2.6 Nasjonaleretningslinjerogkunnskapsbasertpraksis:.............................................185 3.6.2.7 Årligerapporter:........................................................................................................................185 3.6.2.8 Veiledning,kunnskaps‐ogkompetansespredning:....................................................185 3.6.2.9 Veiledningtilpasienterogblodgivere:............................................................................185 3.6.2.10 Internasjonalkontakt:.............................................................................................................185 3.6.2.11 Undervisningavstudenterinnenforfagområdet:......................................................185 3.6.2.12 Nasjonaltforankretarbeid:...................................................................................................185 3.6.2.13 Informasjontilallmennheten:.............................................................................................186 3.6.2.14 Forskningsrelatertspredningavkunnskapogkompetanse:.................................186 3.6.2.15 Vurdering:.....................................................................................................................................186 3.6.3 Aktivitet.........................................................................................................................................187 3.6.3.1 Undervisning...............................................................................................................................187 3.6.3.2 Kliniskaktivitet..........................................................................................................................187 3.6.3.3 Formidling....................................................................................................................................187 3.6.3.4 Kvalitetsverktøy.........................................................................................................................188 3.6.4 Forskning......................................................................................................................................188 3.6.4.1 Vitenskapeligeartikler............................................................................................................188 3.6.4.2 Forskningsprosjekter..............................................................................................................188 3.6.5 Forankring...................................................................................................................................189 3.7 Samisknasjonalkompetansetjenesteforpsykiskhelsevernogrus(SANKS) 190 3.7.1 Oppgaverogresultat...............................................................................................................190 3.7.2 Aktivitet.........................................................................................................................................193 3.7.2.1 Undervisning...............................................................................................................................193 3.7.2.2 Formidling....................................................................................................................................194 3.7.3 Forskning......................................................................................................................................195 3.7.3.1 Forskningsprosjekter..............................................................................................................195 3.7.4 Forankring...................................................................................................................................197 Tabeller
Tabell1‐1Antallprosjektermedtildelingi2012‐20141.........................................................................16 Tabell1‐2Tildelingitusenkronerperprogrami2012‐20141............................................................18 Tabell1‐3Antallprosjektermedtildelingfraforskningsprogrammenei2012‐2014
fordeltpåinstitusjon1........................................................................................................................19 Tabell1‐4Tildelingitusenkronerfradefireforskningsprogrammenei2012–2014
fordeltpåinstitusjon1.........................................................................................................................20 Tabell1‐5.Prosjektermedtildelingogutsendterapportlenker............................................................21 Tabell1‐6.Leverterapporter.................................................................................................................................21 Tabell1‐7.Ikkeleverterapporter........................................................................................................................21 Tabell1‐8.Aktiveprosjekterutentildelingirapporteringsåret............................................................22 Tabell1‐9Forskningsmidlerogartiklerrapportertfor2014fordeltpå
forskningsaktiviteter1.........................................................................................................................25 Tabell1‐10Prosjekterogpubliserteartikleri2014fordeltpåhelsekategoriHRCS1..................27 Tabell1‐11Antallprosjekterrapportertfor2012–2014fordeltpåtypeprosjekt1....................30 Tabell1‐12Vitenskapeligproduksjonfraforskningsprogrammene2012‐20141.........................32 Tabell1‐13Vitenskapeligproduksjonfranasjonaletjenester1..............................................................35 Tabell1‐14Vitenskapeligeartiklerogdoktorgradersamlet2012‐20141.......................................37 Tabell1‐15Mestpubliserendeforskeri2014,medfinansieringfraforskningsprogramog
nasjonaletjenesteriHelseNord1..................................................................................................38 Tabell1‐16Prosjektenesfordelingpåkliniskeintervensjonsstudier20141....................................39 Tabell1‐17Prosjektenesrapporteringavbrukermedvirkning20141................................................40 Tabell1‐18Rapporteringavsamhandlingsforskning20141...................................................................41 Tabell1‐19Kjønns‐ogaldersfordelingblantprosjektlederei20141..................................................43 Tabell1‐20Kjønns‐ogaldersfordelingblantuteksaminertedoktoreri20141...............................44 Tabell2‐1SFPTildelingi2012–20141...........................................................................................................47 Tabell2‐2SFPAntallprosjektermedtildelingi2012‐2014fordeltpåinstitusjon1...................48 Tabell2‐3SFPAntallprosjekterrapportertfor2012–2014fordeltpåtypeprosjekt1.............50 Tabell2‐4SFPProsjekterrapportertfor2014fordeltpåforskningsaktiviteter1..........................51 Tabell2‐5SFPVitenskapeligproduksjoniprosjektersomharrapportertfor2008–20141..52 Tabell2‐6PFPTildeling2012‐20141...............................................................................................................54 Tabell2‐7PFPAntallprosjektermedtildelingi2008‐2014fordeltpåinstitusjon1..................55 Tabell2‐8PFPAntallprosjekterrapportertfor2012–2014fordeltpåtypeprosjekt1.............57 Tabell2‐9PFPProsjekterrapportertfor2014fordeltpåforskningsaktiviteter1..........................58 Tabell2‐10PFPVitenskapeligproduksjoniprosjektersomharrapportertfor2008‐
20141..........................................................................................................................................................59 Tabell2‐11HSTTildelingi2012‐20141..........................................................................................................61 Tabell2‐12HSTAntallprosjektermedtildelingi2012–2014fordeltpåinstitusjon1...............62 Tabell2‐13HSTAntallprosjekterrapportertfor2012–2014fordeltpåtypeprosjekt1..........64 Tabell2‐14HSTProsjekterrapportertfor2014fordeltpåforskningsaktiviteter1.......................65 Tabell2‐15HSTVitenskapeligproduksjoniprosjektersomharrapportertfor2008‐
20141..........................................................................................................................................................66 Figurer
Figur1‐1Antallnyeogvidereførteprosjekterfra2007‐20141foralleprogramområder1.......17 Figur1‐2Tildeltemidlerikroneroverforskningsprogrammene2007‐20141...............................18 Figur1‐3Andel(%)prosjekteri2007‐2014fordeltpåinstitusjon1....................................................19 Figur1‐4Tildeltemidleri2014fordeltpåinstitusjon1.............................................................................20 Figur1‐5Andelforskningsmidler(%)i2014fordeltpåforskningsaktiviteter1.............................25 Figur1‐6Andelvitenskapeligeartikler1i2014fordeltpåforskningsaktiviteter1.......................26 Figur1‐7Tildelteforskningsmidler(kroner)i2014fordeltpåhelsekategori1..............................28 Figur1‐8Andelforskningsmidlerogartikler1(%)i2014fordeltpåhelsekategori1....................29 Figur1‐9Antallnyeprosjekterfordeltpåtypeprosjektforårene2008‐20141...........................31 Figur1‐10UnikepublikasjonerfraHelseNordsforskningsprogram2008‐201412......................33 Figur1‐11UnikepublikasjonerfraHelseNordsforskningsprogramognasjonaletjenester
2008‐20141.............................................................................................................................................37 Figur1‐12Prosjektenesfordelingpåkliniskeintervensjonsstudier20141......................................39 Figur1‐13Prosjektenessatsningpåbrukermedvirkning20141...........................................................40 Figur1‐14Rapporteringavsamhandlingsforskning20141.....................................................................42 Figur1‐15Kjønns‐ogaldersfordelingblantprosjektlederei20141....................................................43 Figur1‐16Kjønns‐ogaldersfordelingblantprosjektlederei20141....................................................43 Figur1‐17Kjønns‐ogaldersfordelingblantuteksaminertedoktoreri20141................................44 Figur2‐1SFPTildeltemidlerikronertilnyeogvidereførteprosjekter2007‐20141..................47 Figur2‐2SFPAndel(%)prosjekterfordeltpåinstitusjoni20141.......................................................48 Figur2‐3SFPAndel(%)prosjekterfordeltpåinstitusjoniperioden2008‐20141......................49 Figur2‐4SFPAntallnyeprosjekterrapportertfordeltpåtypeprosjekt2008‐20141...............50 Figur2‐5SFPProsjekterrapportert2014fordeltpåforskningsaktiviteter1...................................51 Figur2‐6PFPTildeltemidlertilnyeogvidereførteprosjekter2007‐20141....................................54 Figur2‐7PFPAndel(%)prosjekterfordeltpåinstitusjoni20141.......................................................55 Figur2‐8PFPAndel(%)prosjekterfordeltpåinstitusjoniperioden2008‐20141......................56 Figur2‐9PFPAntallprosjekterfordeltpåtypeprosjekt2008‐20141..............................................57 Figur2‐10PFPProsjekterfordeltpåforskningsaktiviteter20141.......................................................58 Figur2‐11HSTTildeltemidlertilnyeogVidereførteprosjekter20141............................................61 Figur2‐12HSTAndel(%)prosjekterfordeltpåinstitusjoni20141....................................................62 Figur2‐13HSTAndel(%)prosjekterfordeltpåinstitusjoniperioden2011‐20141.................63 Figur2‐14HSTAntallprosjekterfordeltpåtypeprosjekt2008‐20141...........................................64 Figur2‐15HSTProsjekterfordeltpåforskningsaktiviteter20141.......................................................65 Figur2‐16AntallHelseNordtildelingertilhelsefagligeforskerefremtil2015.............................85 Figur2‐17Antallvitenskapeligepublikasjoneravhelsefagligeforskere...........................................85 Notenummer i oversikten refererer til noter ved tabellene på de respektive sidene
10
Ansvarligforrapportenfor2014ersekretariatetforHelseNordsforskningsutvalgved:
ElinEvensen,sekretariatsleder,Kliniskforskningsavdeling
VidarAnderssen,rådgiver,Kliniskforskningsavdeling
JohanneLavoldEliassen,konsulent,Psykiatriskforskningsavdeling
11
Forord
Åretsrapporterdenåttendeirekken.Rapportengirenpresentasjonavforskningsporteføljen
ogforskningsproduksjoneniHelseNord.Rapportenerihovedsakbasertpåforskernesegne
rapporteringer i eRapport. I tillegg presenteres tabeller og figurer basert på Helse Nords
tildelingsliste for 2014. Årets rapport byr på noennye tabeller og figurer bl.a. med oversikt
over kjønn og aldersfordeling på prosjektledere og andelen prosjekter med
brukermedvirkning.
Fagligrapporteringbeståravtodeler:
1. Hovedrapporten har oversikter over tildelingene til forskningsprogrammene i Helse
Nord, statistikk, klassifiseringer, utviklingstrender og kommentarer. Hovedrapporten
finnes både i papirversjon og elektronisk på Helse Nords nettsider: helse‐
nord.no/forskningogutvikling.
2. Delrapportenviserårsrapporterogsluttrapporterfraenkeltprosjektene.Nyttfraiårerat
denne delrapporten kun vil finnes i elektronisk versjon på våre nettsider: helse‐
nord.no/forskningogutvikling.RapportenefraenkeltprosjektenefinnesogsåieRapport
pånettet:forskningsprosjekter.ihelse.net.
Årets rapport omfatter rapportering for 2014. Rapporten omhandler også prosjekter som
ikkehaddefinansieringfraHelseNordi2014,mentidligereår.Fortsattrapporteringfradisse
prosjektene skyldes ofte at man venter på fortsatt vitenskapelig publisering og disputaser,
somkankommenoeforsinketiforholdtilfinansieringen.
Irapportenpresenteresbl.a:
 Prosjektene som er tildelt midler over våre tre forskningsprogram; Somatisk
forskningsprogram, Forskningsprogram for psykiatri og rus, og Forskningsprogram for
helsetjenesteforskning,samhandlingogtelemedisin.Inkludertoversiktovertildelingertil
startstipend, dobbeltkompetanseløp, stipend til forskerlinjestudenter og inkubatorstøtte
(nysøknadskategorifra2014).
 Årsrapporterfravåreforskningsstøtteavdelingerogforskningsledere.
 Denasjonalekompetanse‐ogbehandlingstjenestenesomerorganisertiHelseNord.Disse
nasjonale tjenestene er godkjent av Helse‐ og omsorgsdepartementet og er særskilt
finansiert.Dissestårforenviktigdelavvårforskningsvirksomhet.
 Rapporterfradestrategiskemiljøstøtte‐satsingenesomfikktildeltmidlerfraHelseNord
RHFiperioden2010‐2012ogsomikkeharsluttrapportertennå.
Rapporten gjenspeiler Helse Nords forskningsstrategi. Budsjettet til forskning har økt. Fra
2007 (første år med eRapport) til 2014 er tildelingen over forskningsprogrammene nesten
tredoblet,fra40,5tilca.112millionerkroner.Antallprosjektersomharfåttstøtteharogså
økt i perioden og 2014 var i så måte et rekordår med 75 nye prosjekttildelinger. Det er
gledeligåseatogsåi2014vardetforskningsaktivitetiallehelseforetakeneiHelseNord.
Godlesning!
06.mars2015
ElinEvensen,SekretariatslederforHelseNordsforskningsutvalg
12
Ordliste/forkortelser
Cristin
HF
HOD HST HRCS KFA NTNU PFA PFP RHF SFP UiN UiT UNNHF
USAM NLSH HN HV HSØ HMN CurrentResearchInformationSysTemInNorway
Helseforetak
Helse‐ogomsorgsdepartementet
Forskningsprogramforhelsetjenesteforskning,samhandlingogtelemedisin–
kvalitetogpasientsikkerhet
HealthResearchClassificationSystem
Kliniskforskningsavdeling,Fag‐ogforskningssenteret,UNNHF
Norgesteknisk‐naturvitenskapeligeuniversitet
Psykiatriskforskningsavdeling,Fag‐ogforskningssenteret,UNNHF
Psykiatriskforskningsprograminkludertrusforskning
Regionalthelseforetak
Somatiskforskningsprogram‐inkludertrehabiliteringogaldersforskning
UniversitetetiNordland
UiTNorgesarktiskeuniversitet
UniversitetssykehusetNordNorgeHF
Universitetssamarbeidet
NordlandssykehusetHF
HelseNord
HelseVest
HelseSør‐Øst
HelseMidt‐Norge
13
DEL1
Denfagligerapporteringen
1.1 Midlertildeltforskningsprogrammene
1.2 Forskningsaktivitetbasertpåe‐rapport2014
1.2.1 Utsendtelenkerogleverterapporteri
eRapport2014
1.2.2 OmHealthResearchClassificationSystem
(HRCS)
1.2.3 Klassifiseringavprosjekteri
forskningsprogrammene
1.3 Vitenskapeligproduksjonfra
forskningsprogrammeneogdenasjonaletjenestene
1.4 Klassifiseringinnensærskiltesatsingsområder(nytt
fra2014)
1.5 Kjønns‐ogaldersfordelingblantforskereiHelse
Nord(nyttfra2014)
15
1. Denfagligerapporteringen
Fraogmed2013rapportenharvikortetnedpånoenavtabelleneogvisertallfradesistetre
årmedhovedfokuspåårs‐rapporteringfor2014.Derdeterhensiktsmessigåvisetidstrender
inneholdertabelleneog/ellerfigurenefortsattdatatilbakeitidfra2007/2008,somvarførste
årforrapporteringen.
1.1 Midlertildeltforskningsprogrammene
Tabell1‐1Antallprosjektermedtildelingi2012‐20141
Somatisk Psykiatrisk Forskningsprogram
Dobbelt‐
forsknings‐ forsknings‐ forhelsetjeneste, Inkubator‐
Forskerlinje‐
kompetanse‐
Totalt
2
program
program
samhandlingog
støtte
stundenter
løp
SFP
PFP
telemedisinHST
Videreførte
50
16
19
3
88
31
6
4
2
43
Sum
81
22
23
5
131
Videreførte
51
15
14
5
0
85
29
8
13
2
2
54
Sum
80
23
27
7
2
139
Videreførte
59
15
16
0
7
1
98
49
4
17
1
2
2
75
108
19
33
1
9
3
173
2012 Nye
2013 Nye
2014 Nye
Sum
1TabellenerbasertpåtildelingslistenefraHelseNord.Tallfor2014erbasertpåtildelingslistendatert4.4.2014.
2PFPomfatterogsårusforskning
Tabell 1.1 omfatter ni dobbeltkompetanseløp, to nye i 2014. Tre stipend til
forskerlinjestudenter, to nye i 2014 og ett inkubatorstøtteprosjekt. Kategorien
inkubatorstøtte er ny fra 2014. I alt 173 prosjekter fikk tildelt midler over
forskingsprogrammene i 2014, hvorav 75 var nye prosjekter (43 %). Under PFP fikk to
prosjekter støtte under strategiske tildelinger fra 2013 og videreført i 2014 (disse midlene
kommeritilleggtilrammeniprogrammet).
16
Figur1‐1Antallnyeogvidereførteprosjekterfra2007‐20141foralle
programområder1
200
180
160
140
120
100
Nyeprosjekter
Videreførteprosjekter
80
60
40
20
0
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
1FigurenerbasertpåtildelingslistenefraHelseNord.
17
Tabell1‐2Tildelingitusenkronerperprogrami2012‐20141
Somatisk Psykiatrisk
forsknings‐ forsknings‐
program
program2
SFP
PFP
Videreførte
Forsknings‐
programfor
helsetjeneste,
samhandlingog
telemedisinHST
Dobbelt‐
Inkubator‐
Forskerlinje‐
kompetanse‐
støtte
studenter
løp
26746
7403
13214 17518
3928
Sum
44264
Videreførte
Totalt
1398 48761
3371
850 25667
11331
16585
2248 74428
29375
8361
10215
2882
0
50833
20000
5088
7495
877
1754
35214
Sum
49375
13449
3759
1754
86046
Videreførte
41181
9648
11828
0
3425
906
66988
29306
2039
10421
906
941
906
44519
70487
11686
22249
906
4366
1812
111507
2012 Nye
2013 Nye
2014 Nye
Sum
17710 1TabellenerbasertpåtildelingslistenefraHelseNord.Tallfor2014erbasertpåtildelingslistendatert4.4.2014.
2PFPomfatterogsårusforskning.
Figur1‐2Tildeltemidlerikroneroverforskningsprogrammene2007‐20141
120000
100000
80000
Nyeprosjekter
60000
Videreførteprosjekter
40000
20000
0
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
1FigurenerbasertpåtildelingslistenefraHelseNord.
Figur1‐2ogtabell1‐2omfatter9dobbeltkompetanseløp,3stipendtilforskerlinjestudenter
og ett inkubatorstøtteprosjekt. Kategorien inkubatorstøtte var ny i 2014. I alt ble ca. 111,5
mill.krtildeltoverforskningsprogrammenei2014,hvoravkr44,5millkr(39,9%)blefordelt
tilnyeprosjekter.
18
Tabell1‐3Antallprosjektermedtildelingfraforskningsprogrammenei2012‐2014
fordeltpåinstitusjon1
61
Nordlands‐
sykehuset
HF
9
Helgelands‐
sykehuset
HF
1
Finnmarks‐
sykehuset
HF
1
Sykehus‐
apotekNord
HF
0
25
4
0
1
1
Sum
86
13
1
2
Videreførte
54
10
1
37
4
Sum
91
Videreførte
UNN
HF
Videreførte
2012 Nye
2013 Nye
2014 Nye
Sum
UiT
UiN
Annen
Totalt
16
0
88
12
0
43
1
28
0
131
2
1
17
0
85
1
2
0
10
0
54
14
2
4
1
27
0
139
64
9
1
3
1
20
0
98
49
6
0
1
1
16
1
1
75
113
15
1
4
2
36
1
1
173
1TabellenerbasertpåtildelingslistenefraHelseNord.Tallfor2014erbasertpåtildelingslistendatert4.4.2014
oginkluderer9dobbeltkompetanseløp,3stipendtilforskerlinjestudenterog1inkubatorstøtteprosjekt.
Figur1‐3Andel(%)prosjekteri2007‐2014fordeltpåinstitusjon1
1 %
1 %
21 %
UNN HF
Nordlandssykehuset HF
1 %
Helgelandssykehuset HF
2 %
Finnmarkssykehuset HF
0 %
Sykehusapotek Nord HF
UiT
9 %
UiN
65 %
Annen
1FigurenerbasertpåtildelingslistenefraHelseNord.Tallfor2014erbasertpåtildelingslistendatert4.4.2014
19
Tabell1‐4Tildelingitusenkronerfradefireforskningsprogrammenei2012–2014
fordeltpåinstitusjon1
Nord‐
Helge‐
Finnmarks‐
lands‐
lands‐
UNNHF
sykehuset
sykehuset sykehuset
HF
HF
HF
Videreførte 33042
4502
900
267
2012 Nye
Sykehus‐
apotek
NordHF
UiT
UiN
Annen
Totalt
0
10050 0
48761
13592
2525
0
425
900
8225 0
25667
Sum
46634
7027
900
692
900
18275 0
74428
Videreførte
31518
4534
927
1152
927
11775 0
50833
23342
3688
877
1116
0
6191 0
35214
Sum
54859
8222
1804
2268
927
17966 0
86046
Videreførte
40860
7335
906
2095
956
14836 0
66988
28639
3506
0
50
453
10657 1030
184
44519
69499
10841
906
2145
1409
25493 1030
184
111507
2013 Nye
2014 Nye
Sum
1TabellenerbasertpåtildelingslistenefraHelseNord.Tallfor2014erbasertpåtildelingslistendatert4.4.2014
Figur1‐4Tildeltemidleri2014fordeltpåinstitusjon1
80 000
70 000
UNNHF
60 000
HelgelandssykehusetHF
50 000
FinnmarkssykehusetHF
40 000
SykehusapotekNordHF
SKDE
30 000
UiT
20 000
UiN
Annen
10 000
0
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
1FigurenerbasertpåtildelingslistenefraHelseNord.Tallfor2014erbasertpåtildelingslistendatert4.4.2014
20
1.2 Forskningsaktivitetbasertpåe‐rapport2014
1.2.1 UtsendtelenkerogleverterapporterieRapport2014
Alleprosjektledereforprosjektersomharrapporteringspliktfor2014fårtilsendte‐postmed
lenketileRapport.Tabellenersortertpåprogrammene,somatiskforskningsprogram(SFP),
forskningsprogram for psykiatri og rus (PFP), forskningsprogram for helsetjeneste,
samhandlingogtelemedisin(HST),dobbeltkompetanseløp,forskerlinjeoginkubatorstøtte.
Tabell1‐5.Prosjektermedtildelingogutsendterapportlenker
Program/satsing
Antallprosjektersom
harfåttutbetaltalle
midlerfør2014
Antallprosjekter
medmidleri2014
Sum
utsendte
lenker
SFP
1071
46
153
PFP
19
14
34
HST
33
19
52
Dobbeltkompetanse
9
0
9
Forskerlinjestudenter
3
1
4
Inkubatorstøtte
1
0
1
173
80
253
Alleprogram
1EtprosjektiSFPerutsattfra2014til2015ogharderforikkefåtttilsendtlenke.Detteprosjektetframkommer
likevelitallbasertpåtildelingslistenfor2014.
Tabell1‐6.Leverterapporter
Program/satsing
Antallprosjektersom
harfåttutbetaltalle
midlerfør2014
Antallprosjekter
medmidleri2014
SFP
107
45
152
PFP
19
14
34
HST
33
19
52
Dobbeltkompetanse
9
0
9
3
1
4
Inklubatorstøtte
1
0
1
173
79
252
Alleprogram
Tabell1‐7.Ikkeleverterapporter
Program/Satsing
Sum
leverte
rapporter
Ikkelevertrapport
SFP
1
PFP
0
HST
0
Dobbeltkompetanse
Inkubatorstøtte
0
0
0
Alleprogram
1
21
Tabell1‐8.Aktiveprosjekterutentildelingirapporteringsåret
Antall
Publikasjoner
Doktorgrad
2011
27
36
5
2012
58
32
6
2013
74
51
14
2014
80
60
13
Tabelleneerbasertpåtildelingslistendatert4.4.2014ogeRapport
Kommentartiltabell1‐7og1‐8.
Detergledeligåmerkesegatdetkunerettprosjektsomikkeharlevertrapportiår.
Mulighetentilåfortsattrapportereutoverperiodenmedtildelingbleførstinnførtfra2011.
Detvarforventetatantalletvilleøkedeførsteårene,mensvinåforventeratøkningenskal
avta.
Deterfortsattetøkendeantallprosjektutentildelingirapporteringsåret,somrapporterer.
Hovedårsakeneratdenvitenskapeligeproduksjonenerforsinketiforholdtilfinansieringen.
Detkanogsåværeenindikasjonpåforsinkelseriprosjektgjennomføringen.Sammenmed
andreindikasjoner,somantallsøknaderompermisjoner/utsattoppstart/ubrukte
forskningsmidleriHF‐ene,kandetværegrunnforbekymringforgjennomføringshastigheten
iprosjektene.Økningenharavtattnoesisteår,menmanmåfølgeutviklingenforåsepåom
detteerenpositivnedadgåendetrend.
22
1.2.2 OmHealthResearchClassificationSystem(HRCS)
HOD har ansvar for medisinsk og helsefaglig forskning, og har et behov for en nasjonal og
sammenlignbarforskningsdokumentasjonsomviserbåderessursbrukogforskningsaktivitet
på tvers av ulike sektorer (UH‐sektoren, instituttsektoren, helsesektoren samt privat og
frivilligsektor).
Helsedirektoratet støtter innføringen av det engelske Health Research Classification System
(HRCS) som nasjonalt klassifiseringssystem for medisinsk og helsefaglig forskning. HRCS er
utviklet i det Medical Research Council i Storbritannia, hvor det gjennom flere år har vært
brukt til å prioritere og å styre forskningsaktivitet. HRCS er enkelt, oversiktelig, og gratis
tilgjengeligmedstøttefunksjonerpåweb:http://www.hrcsonline.net/.
Sammen med det felles forskningsdokumentasjonssystemet (CRIStin), hvor Norsk
vitenskapsindeks (NVI) utgjør en sentral modul, muliggjør HRCS data på ressursbruk,
forskningsaktivitet og resultater knyttet til helseforskning langs to dimensjoner; hhv.
helsekategorier (fagområde) og forskningsaktiviteter (type forskning, fra grunnleggende
basalforskningtilanvendtforskningoghelsetjenesteforskning),ihelse‐ogomsorgssektoren
ogpåtversavsektorene.
Gode styringsdata forutsetter gode rutiner for rapportering fra alle forskningsutførende
sektorer.HRCS‐diagrammenekanginyttiginformasjonomhvadetforskespåiNorge,hvor
forskningsinnsatsenerstørstoghvilkeområdersomerforskningssvake.
Oversiktenevilbidratilåidentifisereforskningsbehovogenmerbevisstprioriteringutifra
dokumentert ressursinnsats. HRCS innenfor CRIStin/NVI vil synliggjøre sammenhengen
mellom ressursinnsats og forskningsaktivitet gjennom resultatbaserte indikatorer
(vitenskapelig publisering, doktorgradsproduksjon m.m.), som indirekte mål på effekt av
forskningeniformavbedrebehandlingogbedrehelse.
Todimensjoner‐helsekategoriogforskningsaktivitet
HRCS består av to dimensjoner: 1) Health Categories (helsekategori) og 2) Research Activity
Codes (forskningsaktivitet). Den engelske versjonen er benyttet, og når forskere skal
rapportere, har de tilgang til HRCS sin nettside der både helsekategori og
forskningsaktiviteteneerbeskrevetogdefinert.
Forskningsaktiviteteneerdefinertpådennemåten:
1. Underpinning research: Research that underpins investigation into cause, development,
detection,treatmentandmanagementofdiseases,conditionsandillhealth.
2. Aetiology: Identification of determinants that are involved in the cause, risk or
developmentofdisease,conditionsandillhealth.
3.PreventionofDiseaseandConditions,andPromotionofWell‐being:Researchaimedat
theprimarypreventionofdisease,conditionsorillhealth,orpromotionofwell‐being.
23
4.Detection,ScreeningandDiagnosis:Discovery,developmentandevaluationofdiagnosis,
prognosticandpredictivemarkersandtechnologies.
5. Development of Treatments and Therapeutic Interventions: Discovery and
development of therapeutic interventions and testing in model systems and preclinical
settings.
6. Evaluation of Treatments and Therapeutic Interventions: Testing and evaluation of
therapeuticinterventionsinclinical,communityorappliedsettings.
7. Management of Diseases and Conditions: Research into individual care needs and
managementofdisease,conditionsorillhealth.
8. Health and Social Care Services Research: Research into the provision and delivery of
health and social care services, health policy and studies of research design, measurements
andmethodologies.
Forhveravde8kategorienefinnesdetmellom4og9underkategoriersomdetaljertforklarer
hvadeenkeltekategorieneomfatter.Eksempelvisharkategori7ManagementofDiseasesand
Conditions fire underkategorier med overskriftene 7.1 Individual care needs, 7.2 End of life
care, 7.3 Management and Decision making, og 7.4 Resources and infrastructure. Hver
undergruppe er ytterligere beskrevet i flere punkter. Til sammen omfatter de 8
forskningsaktivitetene 48 forskjellige områder. For mer informasjon om
klassifiseringssystemet,sewww.hrsconline.net.
Helsekategorienebestårav21valg,setabell1‐10.
Dersom prosjektet involverer mer enn 5 helsekategorier, skal kategorien Generic Health
Relevancevelges.ViserenrelativtstorandelprosjektersomharbenyttetkategorienOther.
Detteerenkategorisomidetengelskesystemeterforbeholdtspesifikketilstandersomikke
kan knyttes til noen av de andre kategoriene og inkluderer tilstander med ukjent eller
omstridt forklaring. Tallene baserer seg selvrapportering og mange av prosjektene som
benytterkategorienothererteknologiprosjektertilknyttetHST‐programmet.
Nytt for 2014‐rapporteringen er at det nå er anledning til å velge inntil to ulike
forskningsaktiviteter og inntil 5 ulike helsekategorier. Dette innføres hos alle regionale
helseforetak, hos Forskningsrådet og Kreftforeningen. Dette gjør det lettere å sammenligne
vår profil med andres, både nasjonalt og internasjonalt. Ulempen er at vi ikke kan
sammenligneåretsprofilmedtidligereår,derforvilkunåretstallværemeddennegangen.
Tilretteleggingavklassifikasjonen:HelseVest.
24
1.2.3 Klassifiseringavprosjekteriforskningsprogrammene
Defølgendetabelleneogfigureneerbasertpårapporteringerfra252prosjektersomharfått
tildelt forskningsmidler over forskningsprogrammene. Av disse hadde 173 prosjekter
tildeling i 2014. De resterende 79 prosjektene har hatt tildeling tidligere, men ikke levert
sluttrapport i påvente av mer aktivitet eller resultat i form av publisering og lignende.
Klassifiseringenerselvrapportertavprosjektlederidetenkelteprosjekt.
Tabell1‐9Forskningsmidlerogartiklerrapportertfor2014fordeltpå
forskningsaktiviteter1
Kroner
Artikler
Underpinning
15210400
35
Aetiology
21542960
33,5
Prevention
9317800
13
Detectionanddiagnosis
18415940
24
Treatmentdevelopment
11372400
18
Treatmentevaluation
10755240
15
Diseasemanagement
7028600
5
Healthservices
17787960
16,5
Totalt
111431300
160
1AntallpublikasjonerogklassifiseringenerselvrapportertfraforskerneieRapport.
2KronebeløpeneerlagtinnieRapportbasertpåtildelingslistendatert04.04.2014.Basertpå173prosjektmed
tildelingi2014ogsomharrapportert.Pgaatforskernenåkanvelgeinntiltokategorier,ernoenstederbeløpet
ogantallartiklersplittetitopåderespektivekategoriene.
3Antallartiklererikkejustertforsampublisering.45artiklererduplikater.
Figur1‐5Andelforskningsmidler(%)i2014fordeltpåforskningsaktiviteter1
HealthServices
Disease
Management
Treatment
Evaluation
Treatment
Developement
Detectionand
Diagnosis
Prevention
Aetiology
30,00
Underpinning
Fordelingsprofiltildeltemidler
20,00
10,00
0,00
‐10,00
‐20,00
‐30,00
1KlassifiseringenerselvrapportertfraforskerneieRapport.
25
Figur1‐6Andelvitenskapeligeartikler1i2014fordeltpåforskningsaktiviteter1
HealthServices
DiseaseManagement
TreatmentEvaluation
Treatment
Developement
Detectionand
Diagnosis
Prevention
Aetiology
Underpinning
Fordelingsprofilpublisering
30,00
20,00
10,00
0,00
‐10,00
‐20,00
‐30,00
1AntallpublikasjonerogklassifiseringenerselvrapportertfraforskerneieRapport.
tildelingi2014ogsomharrapportert.Pgaatforskernenåkanvelgeinntiltokategorier,ernoenstederbeløpet
ogantallartiklersplittetitopåderespektivekategoriene.
3Antallartiklererikkejustertforsampublisering.45artiklererduplikater
Figur 1‐5 viser fordelingsprofilen for andel tildelte midler i 252 prosjekter fordelt på
forskningsaktiviteter,ogFigur1‐6visertilsvarendeprofilforforskningsproduksjonenmålti
andelvitenskapeligeartiklerindeksertiMedline(PubMed)(kilde:eRapport.).Vitenskapelige
publikasjoner viser hvor vi er gode i dag. Fordelingen av forskningsmidler fordelt på
forskningsaktiviteterkansinoeomhvorviblirgodeifremtiden,jf.atdettartidfraressurser
settesinnpåetområdetilresultateriformavpublikasjonerkanmåles.Forskjellenmellomde
to profilene viser en gradvis forskyvning mot Health Services i tildelte midler. Dette bør i
fremtidengitilsvarendeutslagipubliseringsaktiviteten.
Diagrammeneerførstogfremstmentåviseenvisuellprofil,omfelteterjevntfordeltellerom
deterenstørreopphopningpånoenavkategoriene.Fremstillingenbrukesavflerelandsom
har tatt i bruk dette klassifiseringssystemet (HRCS), og legger vekt på å være et visuelt
sammenligningsgrunnlag.Andelsverdienfremkommervedåleggesammenverdieneoverog
undermidtlinjen.
26
Tabell1‐10Prosjekterogpubliserteartikleri2014fordeltpåhelsekategoriHRCS1
Antall
Kroner2
18344832
13274775
12942800
12639683
8255000
5975550
5506850
4913457
4761583
4436700
4302800
3937000
3670333
2014
Andel
forskningsmidler
16,5
11,9
11,6
11,3
7,4
5,4
4,9
4,4
4,3
4,0
3,9
3,5
3,3
Artikler3
40
9,83
7,5
24
12
7
9,17
1,33
3,5
9,67
11,83
0
3,67
Andel
artikler
25,0
6,1
4,7
15,0
7,5
4,4
5,7
0,8
2,2
6,0
7,4
0,0
2,3
Cancer
46
MentalHealth
38
Other
27
InflammatoryandImmuneSystem 28
Cardiovascular
26
Blood
13
Infection
17
Musculoskeletal
11
MetabolicandEndocrine
14
Neurological
18
OralandGastrointestinal
17
GenericHealthRelevance
11
RenalandUrogenital
12
ReproductiveHealthand
10
Childbirth
2691000
2,4
15
9,4
Skin
7
1990600
1,8
1
0,6
Respiratory
7
1643578
1,5
3
1,9
Stroke
8
1492250
1,3
0,5
0,3
CongenitalDisorders
1
351500
0,3
0
0,0
Eye
1
301000
0,3
1
0,6
InjuriesandAccidents
1
0
0,0
0
0,0
Ear
0
0
0,0
0
0,0
Sum
313 111431291
100
160
100,0
1TalleneerbasertpåselvrapporterteopplysningerfraforskerneieRapport.
tildelingi2014ogsomharrapportert.
3Antallartiklererikkejustertforsampublisering.45artiklererduplikater.Pgaatforskernenåkanvelgeinntil
femkategorier,ernoenstederbeløpetogantallartiklersplittetopppåderespektivekategoriene.
27
Figur1‐7Tildelteforskningsmidler(kroner)i2014fordeltpåhelsekategori1
20000000
18000000
16000000
14000000
12000000
10000000
8000000
6000000
4000000
2000000
0
1KlassifiseringenerselvrapportertfraforskerneieRapport.
Figur 1‐7 er basert på eRapport og tabell 1‐10 og viser fordelingen av midler til 252
prosjekter klassifisert i henhold til helsekategori. Tildelte beløp for disse prosjektene er
hentetfratildelingslistenefor2014.Prosjektersomhaddefåttutbetalthelesintildelingfør
2014,vilikkegiutslagpådenneoversikten.Cancertildelesmestforskningsmidleretterfulgt
av Mental Health. Vi kan ikke si noe om historisk utvikling i årets tall pga omlegging av
klassifiseringfraiår.
28
Figur1‐8Andelforskningsmidlerogartikler1(%)i2014fordeltpåhelsekategori1
30,0
25,0
Fargedestolper–andelprosjektmidler
Hvitestolper–andelartikler
20,0
15,0
10,0
5,0
0,0
1TalleneerbasertpåselvrapporterteopplysningerfraforskerneieRapport.
Figur 1‐8 er basert på eRapport og tabell 1‐10 og viser fordelingen av prosjektmidler (blå
søyler)ogpubliserteartikler(hvitesøyler)påulikehelsekategorierfor252prosjekter.Størst
andel midler i 2014 fordeles til Cancer, som også topper listen over publikasjoner. Pga.
endringiklassifiseringeniHRCSerdetvanskeligåsammenligneåretstallmedtidligereårs
rapporteringer.
29
Tabell1‐11Antallprosjekterrapportertfor2012–2014fordeltpåtypeprosjekt1
Korttids‐
Forsk‐
Delt
Uten‐
Korttids‐ stipendfor
Forsker‐
nings‐ forsker‐
lands‐ Totalt
prosjekt fullføring
stipend
prosjekt stilling
opphold
avph.d.
0
0
9
0
0
0
30
Ph.d.
Post‐
dok.
PFP2
17
4
SFP
45
22
5
6
39
0
0
0
117
2012 HST
13
2
1
1
14
0
0
0
31
5
0
0
0
0
0
0
0
5
Sum
80
28
6
7
62
0
0
0
183
PFP2
16
4
0
0
10
0
0
0
30
SFP
51
25
3
4
36
2
0
0
121
HST
17
4
1
2
17
0
0
0
41
kompetanse*
7
0
0
0
0
0
0
0
7
Forskerlinje*
2
0
0
0
0
0
0
0
2
Sum
93
33
4
6
63
2
0
0
201
PFP2
19
5
0
1
9
0
0
0
34
SFP
61
30
5
4
44
3
3
2
152
HST
20
10
2
1
19
0
0
0
52
Dobbelt‐
2014 kompetanse*
9
0
0
0
0
0
0
0
9
Forskerlinje*
4
0
0
0
0
0
0
0
4
Inkubator‐
støtte*
1
0
0
0
0
0
0
0
1
114
45
7
6
72
3
3
2
252
Dobbelt‐
kompetanse*
2013 Dobbelt‐
Sum
1TabellenerbasertpåeRapport.
2PFP:Psykiatriskforskningsprogramomfatterogsårusforskning.
*Øremerkedekvoterspesifisertiegnetildelingslister
30
Figur1‐9Antallnyeprosjekterfordeltpåtypeprosjektforårene2008‐20141
80
Utenlandsstipend
70
Forskerstipend
60
Deltforskerstilling
50
Forskningsprosjekt
40
Korttidsstipendforfullføring
avph.d.
Korttidsprosjekt
30
Postdoktor
20
Ph.d.‐stipend
10
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
1FigurenerbasertpåeRapport2014.
KategorienPh.d.‐stipendinkludererherdobbeltkompetanseløpogforskerlinjestipend.
Kategorienforskningsprosjektinkludererogsåtildelteforskerstipend.
Figur 1‐9 viser antall nye prosjekt fordelt på type prosjekt i årene 2008‐2014 basert på
prosjektrapporter i eRapport. Dette er en oversikt over kun nytildelinger. NB! Figuren er
endret fra det som har vært presentert i rapporten tidligere år for bedre å synliggjøre
strategiskeendringeritildelingeroverprogrammene.
Viseratdetharværtenstorøkningiantallnytildelingeri2014,ideallerflestekategorier.
AntalltildeltePh.d‐prosjekterogpostdoktorprosjekterharholdtsegstabiltnoenår,menøker
i 2014. Dette kan forklares med en betydelig økning i tildelte midler. Det har også vært en
tilsiktetøkningitildelingenavpostdoktorstipenderdesisteår.
Utenlandsstipend som egen søknadstype var ny fra 2014, og da forbeholdt søkere med en
løpende postdoktorfinansiering fra Helse Nord. Det har i flere år vært mulig å søke
utenlandsstipend sammen med postdoktorstipend, med krav om invitasjon fra
vertsinstitusjon. Da ikke alle har hatt dette klart i forbindelse med hovedsøknaden, har det
blittåpnetforåsøkeomdetteisenereiløpet,menfortsattinnenforstipendperioden.
31
1.3 Vitenskapeligproduksjonfraforskningsprogrammeneogde
nasjonaletjenestene
Publikasjoner
Antall rapporterte artikler refererer til artikler som er indeksert i Medline (PubMed) og
publiserti2014.
Tabell1‐12Vitenskapeligproduksjonfraforskningsprogrammene2012‐20141
Unike
artikler2
Doktorgrader
avlagt
PFP
10
1
SFP
97
11
HST
14
0
Dobbeltkompetanse
0
0
Sum
121
12
PFP
10
4
9
SFP
84
16
25
HST
16
5
26
Dobbeltkompetanse
1
0
0
2
0
0
Sum
113
25
60
PFP
8
1
8
SFP
91
10
24
Program
2012
2013
2014
Unikeandre
publikasjoner3
HST
12
2
30
Dobbeltkompetanse
3
1
0
2
1
0
Inkubatorstøtte
0
0
0
Sum
115
15
62
1TabellenerbasertpåselvrapporterteopplysningerfraforskerneieRapport.
2AntallunikeartiklerindeksertiPubMed,justertforsamrapportering.
3Andrerapportertevitenskapeligearbeideriprosjektene.Tallfordetteerrapportert,menikketattmedidenne
rapportenfør2013..
Tabell 1‐12 viser vitenskapelig produksjon rapportert fra forskningsprogrammene. Etter et
par år med nedgang i antall artikler, ser vi år en stigning. Antall avlagte doktorgrader var
uvanlighøyti2013,menseruttilåhalagtsegpåetnivåmerpålinjemedårenefør2013.For
nærmere kommentarer til vitenskapelig produksjon, se kommentarer under det enkelte
forskningsprogram i kapittel 2.1.1‐2.1.3. Fra i fjor har vi også tatt med kategorien andre
rapporterte vitenskapelige arbeider i prosjektene. Dette er en mer åpen kategori hvor
forskerne selv velger hva de vil rapportere. Dette er for eksempel artikler som ikke er
indeksertiPubMed,abstract/presentasjonerpåfagligekonferanser,bidragifagbøkero.a.Tall
fordetteerogsåtidligererapportertieRapport,menikketattmedidennerapportentidligere
år. Som vi ser er det en betydelig vitenskapelig produksjon innen denne kategorien i alle
programmene.
32
Figur1‐10UnikepublikasjonerfraHelseNordsforskningsprogram2008‐201412
120
110
97
100
91
84
80
PFP
64
60
48
SFP
HST
50
Dobbeltkompetanse
40
20
6
10
16
7 9
11
6
12
10
14
3
10
16
12
8
12
32
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
1FigurenerbasertselvrapporterteopplysningerfraforskerneieRapport.
Avlagtedoktorgraderiforskningsprogrammene*
Somatiskforskningsprogram:
NilsThomasSongstad(UNNHF)
ThereseHaugdahlNøst(UNNHF)
HansHenrikStrøm(HelgelandssykehusetHF)
PetterFosseGjessing(UNNHF)
BjørgEvjenth(NordlandssykehusetHF)
OddveigGRikardsen(UNNHF/UiT)
AneSofieKokkvoll(FinnmarkssykehusetHF)
HelgeStenvold(UNNHF)
BiswaNathSharma(UNNHF)
KjerstiDanielsen(UNNHF)
Psykiatriskforskningsprogram:
OleKristianGrønli(UNNHF)
Forskningsprogramforhelsetjenesteforskning,samhandlingogtelemedisin:
KonstantinosAntypas(UNNHF)
EliLarsen(UNNHF)
33
Doktorgradforskerlinjestudent:
KristineBlix (UNNHF) Doktorgraderdobbeltkompetanseløp:
ErinMathiesenHald(UNNHF)
*Navnene er hentet fra eRapport 2014 og supplert med opplysninger om avlagte
doktorgrader ved UNN 2014 som har vært helt eller delvis finansiert over Helse Nords
forskningsprogrammer.
34
Tabell1‐13Vitenskapeligproduksjonfranasjonaletjenester1
Doktorgrader
Nasjonalbehandlingstjenesteforavansert
trombocyttimmunologi
5
1
Nevromuskulærtkompetansesenter
9
2
15
3
3
0
Nasjonalkompetansetjenestefortelemedisin
37
0
Sum
69
6
4
0
6
Nasjonalkompetansetjenesteforpåvisningav
antibiotikaresistens
15
0
4
5
2
1
47
7
41
Nasjonalkompetansetjenesteforbarnogungemed
funksjonsnedsettelser
3
0
5
Nasjonalkompetansetjenestefordøvblinde
0
0
10
74
9
67
1
0
0
13
2
1
Nasjonalkompetansetjenesteforinkontinensog
bekkenbunnsykdommer
4
0
2
0
5
86
Nasjonalkompetansetjenesteforbarnogungemed
funksjonsnedsettelser
0
0
3
Nasjonalkompetansetjenestefordøvblinde
0
0
6
SANKS
0
0
1
18
7
99
Program
2012 antibiotikaresistens
bekkenbunnsykdommer
2013 bekkenbunnsykdommer
Sum
2014
Andre
rapporterte
arbeider3
Unike
artikler2
Sum
1TabellenerbasertpåselvrapporterteopplysningerfrasentreneieRapport.Antallartiklerogdr.gradererikke
justertforsamrapporteringmedforskningsprogrammene.
2AntallunikeartiklerindeksertiPubMed,justertforsamrapporteringmellomsentrene.
rapportentidligereår.I2014erdetrapportert99andrearbeider,hvorav98unike.
35
Avlagte doktorgrader i 2014 rapportert fra nasjonal kompetansetjeneste for
telemedisin*:
NaoeTatara
KonstaninosAntypas
TaridzoChomutare
MarianneVibekeTrondsen
EliLarsen
Avlagtedoktorgraderi2014rapportertfraNasjonalkompetansetjenesteforpåvisning
avantibiotikaresistens*:
ArneSørås
IrenHøylandLöhr
*NavneneerhentetfraeRapport2014.
36
Tabell1‐14Vitenskapeligeartiklerogdoktorgradersamlet2012‐20141
Unike
vitenskapelige
artikler2
121
Unike
doktorgrader
2
11
Unikeandre
publikasjoner
69
6
Sum
165*
16*
Forskningsprogrammer
113
25
74
9
Sum
168*
29*
115
15
62
18
7
98
129*
20*
149*
2012 Nasjonaletjenester
Sum
1TabellenerbasertselvrapporterteopplysningerfraforskerneieRapport.
2Justertforsamrapporteringmellomflereforskningsprosjekt
* Justert for samrapportering mellom forskningsprosjekter og nasjonale tjenester. Tallene i kolonnene merket
”Unike”kanikkesummeresfordiflereavdesammeartiklerogdoktorgradererinnmeldtfrabådeprosjekterog
nasjonaletjenester.
Figur1‐11UnikepublikasjonerfraHelseNordsforskningsprogramognasjonale
tjenester2008‐20141
140
130
120
100
80
60
121
115
113
91
65
42
40
66
69
56
74
57
Nasjonaletjenester
39
18
20
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
1FigurenerbasertselvrapporterteopplysningerfraforskerneieRapport.
I 2014 ble det rapportert 129 unike vitenskapelige artikler (med unik PubMed ID) fra
forskningsprogrammene og nasjonale tjenester i Helse Nord. Tallet fremkommer etter
korreksjon for sampublisering mellom prosjekter i forskningsprogrammer og nasjonale
tjenester. Dette er vitenskapelig produksjon i prosjekter som rapporterte i 2014. Alle
37
pubmed‐artikler fra Nasjonalt Senter for Telemedisin er i år rapportert som ”andre
publikasjoner”,derforsersølyenfornasjonaletjenesteruttilåsynke.
Fraforskningsprogrammenebledetrapportert115unikevitenskapeligeartikleri2014,mot
113i2013.
Fra nasjonale tjenester ble det rapportert 18 unike vitenskapelige artikler i 2014, mot 74 i
2013,dettepågrunnavatmangeharblittrapportertsom”andrepublikasjoner”.
I2014bledetavlagt21unikedoktorgraderfranasjonaletjenesterogiprosjektersompået
tidspunktharhattdel‐ellerfullfinansieringoverforskningsprogrammene.
Antallunikepublikasjonersamletsettharholdtsegganskestabiltdesisteårene.
Tabell1‐15Mestpubliserendeforskeri2014,medfinansieringfraforskningsprogram
ognasjonaletjenesteriHelseNord1
Medforfatter
Førsteforfatter
Rank Navn2
Sisteforfatter
(alleplasseruavhengigavrekkefølge)
Antall Rank Navn2
Antypas
1 Konstantinos
Antall Rank Navn2
2
1 MollnesTomEirik
14
Antall
1 AcharyaGanesh
5
EilertsenMarte
2
2 SundsfjordArnfinn
11
BremnesRoyM
5
GjessingPetterFosse
2
3 BremnesRoyM
8
HansenJohn‐Bjarne
5
HaldErinM
2
BusundLill‐Tove
8
MollnesTomEirik
5
HegstadKristin
2
DønnemTom
8
KokkvollAne
2
NjølstadInger
MagnussenSynnøve
2
RekvigOlePetter
2
2
SharmaBiswaNath
SongstadNils
Thomas
2
StenvoldHelge
7 AndersenSigve
HansenJohn‐Bjarne
7
7 AnkeAudny
2
FlorholmenJon
2
9 Al‐SaadSamer
6
HegstadKristin
2
AnkeAudny
6
HoltJan
2
2
EspevikTerje
6
NielsenChristopherS
2
SøraasArne
2
RevhaugArthur
6
2
ThraneGyrd
2
RichardsenElin
SandangerTorkjel
Manning
SchankeAnne‐Kristine
SvinengGunbjørg
WangbergSiljeC
1BasertpåunikeartiklersomerindeksertiMedline(PubMed)ogpubliserti2014.
2Vedliktantallernavnenealfabetiskordnet
3
7
4
8
5 NjølstadInger
RinaldoChristine
6 Hanssen
38
2
2
2
2
1.4 Klassifiseringinnensærskiltesatsingsområder(nyttfra2014)
Nytt av i år er at vi kan presentere tall for forskningsaktivitet innen noen særskilte
satsingsområder som Helse‐ og omsorgsdepartementet (HOD) ønsker at Helse Nord og de
andre regionale helseforetakene skal rapportere på. Vi har samlet disse nye tabellene og
figureneidelkapittel1.4.TalleneerhentetfraforskernesegenrapporteringieRapport.
HOD ønsker å få en oversikt over kliniske intervensjonsstudier som gjennomføres i
helseforetakene,ogomdisseerregionale,nasjonale,nordiskeellerinternasjonale.
Kliniskeintervensjonsstudiererenkliniskstudiesominkludererforsøkspersonersommottar
ingen, en eller flere intervensjoner, hvor formålet er å undersøke biomedisinske eller
helserelaterteutfall.Oftevilslikestudierprospektivtfordeleforsøkspersoneribehandlings‐
og kontrollgrupper for å undersøke et årsaks‐virkningsforhold (teksten er hentet fra
veiledningenieRapport).
Tabell1‐16Prosjektenesfordelingpåkliniskeintervensjonsstudier20141
Antall
Kliniskintervensjonsstudie‐ flereregionerdeltar
17
Kliniskintervensjonsstudie‐ innenregionen
28
Kliniskintervensjonsstudie‐ internasjonalt
2
Prosjekteterikkeenkliniskintervensjonsstudie
205
Totalt
252
Andel%
7
11
1
81
100
Figur1‐12Prosjektenesfordelingpåkliniskeintervensjonsstudier20141
Kliniskeintervensjonsstudier
7%
11%
Kliniskintervensjonsstudie‐
flereregionerdeltar
1%
innenregionen
internasjonalt
Prosjekteterikkeenklinisk
intervensjonsstudie
81%
1FigurenerbasertpåselvrapporterteopplysningerfraforskerneieRapport.
39
PåoppdragfraHODharRHF‐eneisamarbeid,utarbeidetretningslinjerogiverksatttiltakfor
større grad av brukermedvirkning i forskningens ulike faser. Retningslinjene er forankret i
Nasjonal samarbeidsgruppe forhelseforskning (NSG). Nye retningslinjer og tiltak vedtas i
styrene i RHF‐ene i 2015. HF‐ene må bl.a. iverksette tiltak for større grad av
brukermedvirkningiforskning.
Det skal bl.a. gjøres en kartlegging av omfanget av brukermedvirkning i forskning i
helseforetakenepåallenivåinnen31.122014,en0‐punktsmåling.Nyttaviåreratforskerne
er bedt om å rapportere på brukermedvirkning i eRapport. Disse tallene vil danne noe av
grunnlagetfor0‐punktsmålingen.
Brukereihelseforskningvilprimærtværepasienterogpårørende.Medbrukermedvirkningi
forskningforstårviåinvolverebrukereiforskningsarbeidet.Detkaninndelesiulikeformer.
Brukerekanværemedsområdgivereellersamarbeidspartnere,ellervedatdeermedsom
representanterellerobservatøreriorganersomtilretteleggerforforskning,ogtarbeslutning
om forskning. Brukere som kun deltar som forsøkspersoner teller i denne sammenhengen
ikkesombrukermedvirkning(tekstenerhentetfraveiledningenieRapport).
Tabell1‐17Prosjektenesrapporteringavbrukermedvirkning20141
Antall
Andel%
Brukerehardeltattiflerefaseravprosjektet
35
13,9
Brukerehardeltattiformidlingavforskningsresultatene
1
0,4
Brukerehardeltattigjennomføringenavprosjektet
17
6,7
Brukerehardeltattiplanleggingavprosjektet
18
7,1
Ingenbrukermedvirkningidetteprosjektet
181
71,8
Totalt
252
100,0
1TabellenerbasertpåselvrapporterteopplysningerfraforskerneieRapport
Figur1‐13Prosjektenessatsningpåbrukermedvirkning20141
Brukermedvirkning
Brukerehardeltattiflere
faseravprosjektet
14%
0%
7%
7%
Brukerehardeltatti
formidlingav
forskningsresultatene
Brukerehardeltatti
gjennomføringenav
prosjektet
Brukerehardeltatti
planleggingavprosjektet
72%
1FigurenerbasertpåselvrapporterteopplysningerfraforskerneieRapport
40
HODssamhandlingsforskningsstrategi2012–2015:Forskningoginnovasjonforbedre
samhandlingdannerbakgrunnenforsatsingenpåsamhandlingsforskning.HelseNord/USAM
hardesisteåreneøremerketmidlertilsamhandlingsforskningoverHST‐programmet.
Samhandlingsforskningerforskningderenietpasientforløpsperspektivskaletablereny
kunnskapomhvordanorganisatoriske,kulturelle,økonomiske,teknologiskeog
kompetansemessigesuksesskriterierogbarriereritjenesten(e)virkerforåunderstøtte
samhandlingsreformensmålsettinger.Medpasientforløpforståsidennesammenhengat
tiltakoghelse‐ogomsorgstjenestenebørorganiseresutfratankenometsammenhengende
pasientforløp.Detvilsiattilbudetskaltautgangspunktidenenkeltepersonshelhetlige
behov,ogtjenesteneskalgisienplanlagtoguavbruttkjede(Definisjonenpå
samhandlingsforskningerhentetfradepartementetssamhandlingsforskningsstrategifra
2012)
HelseNordfinansierersamhandlingsforskningsomfokusererpåsamarbeidmellomnivåenei
helsetjenestenjf.definisjonenovenfor,ogavgrensesmotprosjektersomserpåkommunal
omsorgogtjenesterisolertsett.
Tabell1‐18Rapporteringavsamhandlingsforskning20141
Forskningpåsamhandlingmellomprimær‐og
spesialisthelsetjenesten
Forskningsombenytterdatafrabådeprimær‐ og
Antall
21
8,3
22
8,7
Ingensamhandlingsforskningiprosjektet
209
82,9
Totalt
252
100
Andel%
41
Figur1‐14Rapporteringavsamhandlingsforskning20141
Samhandling
8 %
Forskningpåsamhandling
mellomprimær‐og
9 %
Forskningsombenytterdata
frabådeprimær‐og
Ingen
samhandlingsforskningi
prosjektet
83 %
1FigurenerbasertpåselvrapporterteopplysningerfraforskerneieRapport.
Kommentartiltabell1.16‐1.18ogfigur1.12‐1.14
Hovedandelen av prosjektene i Helse Nords forskningsportefølje i dag er ikke kliniske
intervensjonsstudier. 19 % av studiene kategoriseres av forskerne selv som kliniske
intervensjonsstudier(tabell1‐16,figur1‐12).
Ca.28%avprosjekteneiHelseNordsforskningsporteføljeidagrapportererselvatdeharen
eller annen form for brukermedvirkning. Ca. 14 % har hatt brukere med i flere faser av
prosjektet(tabell1‐17,figur1‐13).Detteerenviktigindikatorforstatusipr.idagpådette
områdetsomdetkommertilåblimerfokuspåframover.
17 % av prosjektene i Helse Nords forskningsportefølje i dag rapporterer at de driver
samhandlingsforskning mellom primær og spesialisthelsetjenesten eller benytter data fra
bådeprimærogspesialisthelsetjenesten(tabell1‐18,figur1‐14).
42
1.5 Kjønns‐ogaldersfordelingblantforskereiHelseNord(nyttfra2014)
Itilleggkanviiårpresentereoversiktoverkjønns‐ogaldersfordelingblantprosjektledereog
uteksaminertedoktoreri2014.DennemulighetenernyetterateRapportsystemeterkoblet
oppmotpersonregisteretiCristin.
Tabell1‐19Kjønns‐ogaldersfordelingblantprosjektlederei20141
Menn
30‐39
12
40‐49
37
50‐59
70
60‐69
41
70+
3
Totalt
163
1TabellenerbasertpådatafraeRapport.
Kvinner
Totalt
12
23
37
17
0
89
24
60
107
58
3
252
Figur1‐15Kjønns‐ogaldersfordelingblantprosjektlederei20141
Kjønns‐ ogaldersfordeling
prosjektledere
120
100
80
60
40
20
0
Kvinner
30‐39
12
40‐49
23
50‐59
37
60‐69
17
70+
0
12
37
70
41
3
Menn
1FigurenerbasertpådatafraeRapport.
Figur1‐16Kjønns‐ogaldersfordelingblantprosjektlederei20141
Kjønnsfordeling
Prosentandel
100
80
60
Menn
40
Kvinner
20
0
30‐39
40‐49
50‐59
60‐69
43
70+
Tabell1‐20Kjønns‐ogaldersfordelingblantuteksaminertedoktoreri20141
Menn
Kvinner
Totalt
‐30
0
1
30‐39
3
3
40‐49
4
4
50+
2
3
Totalt
9
11
1TabellenerbasertpådatafraeRapport.
1
6
8
5
20
Figur1‐17Kjønns‐ogaldersfordelingblantuteksaminertedoktoreri20141
Kjønns‐ ogaldersfordelingdoktorander
9
8
7
Antall
6
5
4
3
2
1
0
Kvinner
Menn
‐30
1
30‐39
3
40‐49
4
50+
3
0
3
4
2
Kommentartiltabell1.19og1.20medtilhørendefigurer:
Blantdagensprosjektledere,somherharrapporterertfortildelingfraHelseNordi2014eller
tidligere år, er det en overvekt av menn i aldersgruppen fra 40 år og over. De fleste er i
aldersgruppen50‐59år.Blantdeyngreprosjektlederneerkjønnsfordelingenlik.
Blant nye doktorer uteksaminert i 2014 er kjønnsfordelingen tilnærmet lik med en liten
overvektavkvinner.Deflesteerialdersgruppen40‐49år.
44
DEL2
Summariskerapporter
2.1 Forskningsprogrammer
2.1.1 Somatiskforskningsprogram
2.1.2 Psykiatriskforskningsprograminkludert
rusforskning
2.1.3 Forskningsprogramforhelsetjenesteforskning,
samhandlingogtelemedisin
2.1.4 Medlemmeriforskningsutvalgene
45
2. Summariskerapporter
2.1 Forskningsprogrammer
2.1.1 Somatiskforskningsprogram(SFP)
Somatiskforskningsprograminkludererrehabiliteringogaldersforskning.
Tabell2‐1SFPTildelingi2012–20141
Antallprosjekter
Videreførte 50
2012 Nye
Sum
Sum
17518000
81
44264000
Sum
29375028
29
20000000
80
49375028
Videreførte 59
2014 Nye
26746000
31
Videreførte 51
2013 Nye
Kroner
41181000
49
29306070
108
70487070
1TabellenerbasertpåtildelingslistenefraHelseNord.Tallfor2014erbasertpå
tildelingslistendatert4.4.2014.
Figur2‐1SFPTildeltemidlerikronertilnyeogvidereførteprosjekter2007‐20141
80000000
70000000
60000000
50000000
Nyeprosjekter
40000000
Flerårigeprosjekter
30000000
20000000
10000000
0
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
47
1FigurenerbasertpåtildelingslistenefraHelseNord.Tallfor2014erbasertpå
tildelingslistendatert4.4.2014.
Tabell2‐2SFPAntallprosjektermedtildelingi2012‐2014fordeltpåinstitusjon1
Nordlands
UNN
sykehuset
HF
HF
Videreførte 32
7
Årstallogprosjekt
Helgelands
sykehuset
HF
0
Finnmarks
sykehuset UiT
HF
0
11
Sykehus‐
apotek
UiN
NordHF
Andre
Totalt
0
50
2012 Nye
19
1
0
0
10
1
31
Sum
51
8
0
0
21
1
81
Videreførte 31
5
0
0
14
1
0
51
2013 Nye
17
3
0
1
8
0
0
29
Sum
48
8
0
1
22
1
0
80
Videreførte 37
5
0
0
16
1
0
59
2014 Nye
30
5
0
0
12
0
1
1
49
Sum
67
10
0
0
28
1
1
1
108
Figur2‐2SFPAndel(%)prosjekterfordeltpåinstitusjoni20141
1%
1%
1%
26%
UNNHF
UiT
SykehusapotekNordHF
UiN
62%
9%
1Figurenerbasertpåtildelingslistendatert4.4.2014.
Andre
48
Figur2‐3SFPAndel(%)prosjekterfordeltpåinstitusjoniperioden2008‐20141
0,80
UNN
0,70
0,60
0,50
0,40
UiT
0,30
0,20
SykehusapotekNordHF
0,10
UiN
0,00
Andre
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
1FigurenerbasertpåtildelingslistenefraHelseNord.Tallfor2014erbasertpåtildelingslistendatert4.4.2014.
49
Rapporteringen i tabellene nedenfor omfatter 152 prosjekter, innenfor Somatisk
forskningsprogram,somharrapportertieRapportfor2014.Denomfatter107somfikkstøtte
i2014(ettvidereførtprosjektitildelingslistenhaddeikkeutbetaltmidleri2014/harikke
rapportert) og 45 prosjekter som fikk støtte før 2014. Tallene for videreførte prosjekter er
derforforskjelligfradetsomerrapportertbasertpåtildelingslistenefra2014.
Tabell2‐3SFPAntallprosjekterrapportertfor2012–2014fordeltpåtypeprosjekt1
Post‐
doktor
Korttids‐
prosjekt
Forsknings‐
prosjekt
Delt
forsker‐
stilling
Forsker‐
stipend
Uten‐
lands‐
stipend
Totalt
Videreførte 35
Nye
10
Korttidsstipend
forfullføringav
ph.d.
14
8
4
1
2
4
34
5
89
28
Sum
45
22
5
6
39
117
Videreførte 39
Nye
12
20
5
2
1
4
0
28
8
2
93
28
Sum
51
25
3
4
36
2
121
Videreførte 43
Nye
18
20
10
3
2
2
2
33
11
2
1
0
3
0
2
103
49
Sum
30
5
4
44
3
3
2
152
Ph.d.‐
stipend
2012
2013
2014
61
1TabellenerbasertpåtallfraeRapport2014.Pågrunnavdelvisvalgfrittsluttrapporteringstidspunktinneholder
tabellenogsåprosjektermedsistetildeling2013ellertidligere.
Figur2‐4SFPAntallnyeprosjekterrapportertfordeltpåtypeprosjekt2008‐20141
60
Utenlandsstipend
50
Forskerstipend
Deltforskerstilling
40
Forskningsprosjekt
30
Korttidsstipendforfullføringav
ph.d.
20
Korttidsprosjekt
10
Postdoktor
Ph.d.‐stipend
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
1FigurenerbasertpåtallfraeRapport2014,sammesomitabellenovenforitilleggtildataforårene2008‐2011.
50
Tabell2‐4SFPProsjekterrapportertfor2014fordeltpåforskningsaktiviteter1
Kroner
Artikler
Underpinning
13139900
33
Aetiology
19342360
27,5
Prevention
6124300
9
14368440
23
8819400
17
Treatmentevaluation
5635750
12
Diseasemanagement
2141100
2
Healthservices
840500
6,5
Totalt
70411750
130
1TabellenerbasertpåselvrapportertetallfraforskereieRapport2014.Pågrunnavdelvisvalgfritt
sluttrapporteringstidspunktinneholdertabellenogsåprosjektermedsistetildeling2013ellertidligere.Mankan
velgeinntiltoalternativer,derforgjenspeilerikkeantallethvormangeprosjektersomharrapportert.
Fra 2014‐rapporteringen er systemet utviklet til å håndtere inntil to valgte kategorier for
forskningsaktivitet, mens det tidligere har vært mulig å velge kun en kategori. Dette
innebærer at tallene ikke er sammenlignbare historisk. Til gjengjeld vil vi nå kunne
sammenligne våre data med både andre Helseforetak, Forskningsrådet, og utenlandske
forsknings‐ogfinansieringsinstitusjonersomogsåhartattibrukHRCS‐kategorisering.Semer
påside21.
Figur2‐5SFPProsjekterrapportert2014fordeltpåforskningsaktiviteter1
HealthServices
DiseaseManagement
TreatmentEvaluation
Treatment
Developement
Detectionand
Diagnosis
Prevention
Aetiology
30,00
Underpinning
20,00
10,00
0,00
‐10,00
‐20,00
‐30,00
1FigurenerbasertpåtallfraeRapport2014.
51
Tabell2‐5SFPVitenskapeligproduksjoniprosjektersomharrapportertfor2008–
20141
Antall
Unikeartiklerrapportert2 Phdavlagt Unikeandrearbeider3
2008 48
9
2009 50
5
2010 64
8
2011 112
12
2012 97
11
2013 84
16
25
2014 91
10
24
1Tabellenerbasertpåartikler,doktorgraderogandrerapportertevitenskapeligearbeideriprosjektersomhar
rapporterti2014.Deninkluderervitenskapeligproduksjonfraprosjektermedsistetildeling2013ellertidligere.
3Andreunikerapportertevitenskapeligearbeideriprosjektene.Tallfordetteerrapportert,menikketattmedi
dennerapportentidligereår..
Somatiskforskningsprogram2014
Tildelingavmidlerfor2014
Tildelingeneoversomatiskforskningsprogram,inkludertalders‐ogrehabiliteringsforskning,
øktebetydeligfra2013til2014(vel21,1millionerkr).Totaltbleca.70,5millionerkrfordelti
2014(tabell2‐1).Vel29millionerkrgikktilnyeprosjekter,svarendetil41,6%avdentotale
rammen i Somatisk forskningsprogram. Til sammen 108 prosjekter fikk tildelt midler. Av
dissevar49nye,mens59varvidereføringeravflerårigeprosjekter.20flerenyeprosjektble
tildelt over programmet i 2014 i forhold til året før. Det ble tildelt tre nye prosjekt innen
aldersforskning og tre nye prosjekt innen rehabiliteringsforskning. Noe av økningen i
programmet forklares av ubrukte midler fra 2013 som ble overført til 2014 (engangseffekt
2014).Ienekstratildelingimars2014(basertpåinnstillingslistenfrautvalgsbehandlingen
høsten2013)bleca.10millionerekstrafordelt.Hoveddelenavdenneekstratildelingengikk
tilsomatiskforskningsprogram.
Av 49 nye prosjekter var 30 fra UNN og 12 fra UiT og fem fra Nordlandssykehuset. Ett
prosjektbletildeltUniversitetetiNordlandogettbletildeltanneninstitusjonmedavtalemed
Helse Nord RHF (Valnesfjord Helsesportssenter) (tabell 2‐2). Det var ingen nye
prosjektsøknader fra Finnmarkssykehuset, Helgelandssykehuset eller Sykehusapotektet for
2014.
Hovedandelenavprosjekttildelingenei2014gikktilTromsø‐miljøene(UNN/UiT)(Figur2‐2).
Fordelingen mellom de tre største aktørene; UNN, UiT og Nordlandssykehuset har ligget
rimeligstabiltdesistetreår(Figur2‐3)
Rapporteringfor2014
VårbrukavklassifiseringeniHealthResearchClassificationSystem(HRCS)erendretfraifjor
og er nå mer i tråd med originalen. Hvert prosjekt kan nå klassifiseres i inntil to
forskningsaktiviteteroginntil5helsekategorier.Detvanskeliggjørsammenligningertilbakei
tid.Fordelingenpåforskningsaktiviteterviserathovedtyngdenavprosjektenei2014,somi
52
2013, fordeler seg på de fire kategoriene etiologi (Aetiology), diagnostikk (Detection and
Diagnosis), understøttende forsking (Underpinning) og utvikling av behandling (Treatment
Development)medetiologisomdenstørstei2014(tabell2‐4ogfigur2‐5).Figurenmåtolkes
medvarsomhet.Talleneerbasertpåegenrapportfraforskere,noesomkangiuliktolkningav
kategoriene.
Det er fortsatt en økning i totalt antall ph.d.‐ og postdoktorprosjekter som rapporterte
aktivitet i 2014 sammenlignet med tidligere år (Figur 2‐4). Figur 2‐4 viser ikke kun
nytildelinger. Dette må en ta hensyn til når tolker grafene i figuren. Hvert prosjekt
rapporterer over flere år (vanligvis for 3 år eller lengre). Hovedgrunnen er at den
vitenskapeligeproduksjonenkommerforsinketiforholdtilfinansieringen.Deterogsåandre
tegnpåatengoddelprosjektererforsinketigjennomføringeniforholdtiltidsplanen(stor
mengde saker til sekretariatet om forsinket oppstart av prosjekter i forhold til omsøkt
oppstarttidspunktogpermisjonssøknaderunderveisiprosjektene).
Hvisvikunserpånytildelteprosjektservienøkningiantallnyeph.d.‐prosjekthvertårde
siste tre år. Antall nye tildelte postdoktostipend og forskerstipend/delt forskerstilling ble
doblet fra til 2013 (7) til 2014 (14) (Tabell 2‐3). Antall nytildelte ph.d‐stipend (18) og
postdoktorstipend (10) i 2014 var i tråd med USAMs ønske om at postdoktorsøknader, ved
gode søknader, skal prioriteres iet forholdstall 1:2. Det samme gjelder totalt i programmet,
ph.d.‐stipend(61),postdoktorstipend(30)pr.2014(Tabell2‐3).
Vitenskapeligproduksjoni2014
Doktorgradsproduksjonenfaltfra16i2013til10i2014,mensantallunikepubliserteartikler
indeksertiPubMedøktelittfra84i2013til91i2014(tabell2‐5).Ogsåiårharvitattmed
andrerapportertevitenskapeligearbeideriprosjektene.Detteerenmeråpenkategorihvor
forskerne selv velger hva de vil rapportere. Dette er for eksempel artikler som ikke er
indeksert i pubmed, abstract/presentasjoner på faglige konferanser, bidrag i fagbøker o.a.
Dette kompletterer bildet av den totale vitenskapelige produksjonen i prosjektene. Dagens
vitenskapelige produksjon (unike artikler og avlagte dr.‐grader) er høyere enn i perioden
2008‐2010 og kan ses i sammenheng med den gradvise økningen i tildelingene til somatisk
forskningsprogramdesenereår.
Konklusjon
Antallnyeprosjekterutgjorde45%avallestøttedeprosjekteri2014ogdissefikkvel41%
av de tildelte midlene. Antall ph.d.‐stipend utgjør den største andelen av nytildelingene (37
%).Antallpostdoktorstipendutgjør20%avnytildelingene.Denstørsteandelenavmidlenei
programmetgikktilUNNogsåi2014.Antallvitenskapeligeartiklerviserenlitenøkningfra
2013,mensantallavlagtedoktorgraderfaltfra2013.
Kommentarerfrasomatiskforskningsutvalg
(UtdragfraoversendelsesbrevfrautvalgsledertilHelseNord.)
Utvalgsledervurdereratdetharværtenkvalitetsforbedringavsøknadeneovertid.Deteren
positivtrend.
SekretariatetforHelseNordsforskningsutvalg
vedElinEvensen,sekretariatsleder
Prosjektrapportenepublisereselektroniskiegetdokument(Fagligrapportering,vedlegg:Fagligerapportermed
støttefraforskningsprogrammene)påHelseNordsnettsider.
53
2.1.2 Psykiatriskforskningsprograminkludertrusforskning
Tabell2‐6PFPTildeling2012‐20141
Videreførte
2012 Nye
Sum
Videreførte
2013 Nye
Sum
Videreførte
2014 Nye
Sum
Antall
prosjekter
16
6
22
15
8
23
15
4
19
Kroner
7403000
3928000
11331000
8360813
5088200
13449013
9647600
2038500
11686100
Figur2‐6PFPTildeltemidlertilnyeogvidereførteprosjekter2007‐20141
16000000
14000000
12000000
10000000
Nyeprosjekter
8000000
Videreførte
6000000
4000000
2000000
0
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
54
Tabell2‐7PFPAntallprosjektermedtildelingi2008‐2014fordeltpåinstitusjon1
2012
2013
2014
UNNHF
Videreførte 9
Nordlands‐
sykehuset
HF
2
Helgelands‐
sykehuset
HF
1
Finnmarks‐
sykehuset
HF
1
UiT
3
Totalt
16
Nye
3
1
0
1
1
6
Sum
12
3
1
2
4
22
Videreførte 8
3
1
2
1
15
Nye
6
0
0
1
1
8
Sum
14
3
1
3
2
23
Videreførte 8
2
0
3
2
15
Nye
3
0
0
0
1
4
Sum
11
2
0
3
3
19
Figur2‐7PFPAndel(%)prosjekterfordeltpåinstitusjoni20141
16%
UNNHF
16%
58%
UiT
10%
55
Figur2‐8PFPAndel(%)prosjekterfordeltpåinstitusjoniperioden2008‐20141
90,00%
80,00%
70,00%
60,00%
UNN HF
50,00%
Nordlandssykehuset HF
Helgelandssykehuset HF
40,00%
Finnmarkssykehuset HF
30,00%
UiT
20,00%
10,00%
0,00%
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
56
Rapporteringenitabellenenedenforomfatter34prosjektersomharrapportertieRapportfor
2014. Den omfatter 19 som fikk støtte i 2014, og 14 prosjekter som fikk støtte før 2014.
Tallene for videreførte prosjekter er derfor forskjellige fra det som er rapportert basert på
tildelingslistenefra2014.
Tabell2‐8PFPAntallprosjekterrapportertfor2012–2014fordeltpåtypeprosjekt1
Videreførte 13
3
0
Korttids‐
stipendfor Forsknings‐
Totalt
fullføringav prosjekt
ph.d.
0
8
24
2012
Nye
4
1
0
0
1
6
Sum
17
4
0
0
9
30
Videreførte 14
3
0
0
7
24
Nye
2
1
0
0
3
6
Sum
16
4
0
0
10
30
Videreførte 17
4
0
0
9
30
Nye
2
1
0
1
0
4
Sum
19
5
0
1
9
34
Ph.d.‐
stipend
2013
2014
Postdoktor
Korttids‐
prosjekt
Figur2‐9PFPAntallprosjekterfordeltpåtypeprosjekt2008‐20141
14
12
Forskningsprosjekt
10
ph.d.
8
Korttidsprosjekt
6
Postdoktor
4
Ph.d.‐stipend
2
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
57
Tabell2‐9PFPProsjekterrapportertfor2014fordeltpåforskningsaktiviteter1
Kroner
Artikler
Underpinning
Aetiology
Prevention
226500
714500
2163500
1
2
1
906000
1194000
2517140
1585500
2378960
11686100
1
1
1
0
2
92
Treatmentevaluation
Diseasemanagement
Healthservices
Totalt
1TabellenerbasertpåtallfraeRapport2014.Pågrunnavdelvisvalgfrittsluttrapporteringstidspunkt
inneholdertabellenogsåprosjektermedsistetildeling2013ellertidligere.
2Enartikkelerrapportertfratoprosjekter,8unikeartikler.
påside21.
Figur2‐10PFPProsjekterfordeltpåforskningsaktiviteter20141
HealthServices
DiseaseManagement
TreatmentEvaluation
Treatment
Developement
Detectionand
Diagnosis
Prevention
Aetiology
Underpinning
30,00
20,00
10,00
0,00
‐10,00
‐20,00
‐30,00
58
Tabell2‐10PFPVitenskapeligproduksjoniprosjektersomharrapportertfor2008‐
20141
Antall
Unikeartikler
Phdavlagt
rapportert2
Unikeandre
arbeider3
2008
6
7
2009
7
2
2010
16
2
2011
6
3
2012
10
1
2013
10
4
9
2014
8
1
8
rapportentidligereår.
Psykiatriskforskningsprogram2014
DentotalerammenforPsykiatriskforskningsprogramgikknoenedfra2013til2014.Totalt
ble vel 11,6 millioner kr tildelt i 2014. Rammen ble økt i 2013 som følge av en strategisk
tildelingogmyeavmidlenevarbundetividereførteprosjekteri2014.Vel2millioner(17,4
%) gikk til nytildelinger i 2014. Fire nye og 15 videreførte prosjekter fikk tildelt midler,
hvorav ett nytt innenfor rusfeltet (tabell 2‐6). Det var få nye støtteverdige søknader til
programmet og 100 % av de støtteverdige søknadene fikk tildelt midler(se kommentar fra
utvalgetnedenfor).
UNN HF får over 50 % av tildelingene over programmet. Finnmarkssykehuset har jevnt økt
sinandeloverprogrammetsiden2011,mensHelgelandssykehusetsandelharfaltogdehar
ingen tildelinger over programmet fra 2014. Det var ingen nye søknader fra
FinnmarkssykehusetogHelgelandssykehusetHFtildetteprogrammetfor2014(Tabell2‐7og
figur2‐7og2‐8).
Rapporteringfor2014
Siden klassifiseringen i Health Research Classification System, HRCS er endret fra i fjor,
vanskeliggjør det sammenligning tilbake i tid. Fordelingen på forskningsaktiviteter viser at
hovedtyngden av prosjektene er klassifisert som Treatment Evaluation og Health Services.
Preventionerneststørstekategori.(Tabell2‐9ogfigur2‐10).
Også her gjelder det å tolke fordelingen innenfor kategoriene med varsomhet. Tallene er
basertpåegenrapportfraforskere,noesomkangiuliktolkningavkategoriene.Totaltantall
prosjektererrelativtbeskjedent,slikatsmåendringeriklassifiseringenkangirelativtstore
utslagfordelingenmellomkategorier.
59
Antallph.d.‐stipenderøktiforholdtilperiodenfør2011.Desistetoårhardetværttildeltto
nye stipend over programmet hvert år. Også antall postdoktorprosjekt har økt i perioden.
Ph.d. prosjektene utgjør 56 % av andelen i programmet. (tabell 2‐8 og figur 2‐9). Antall
nytildelteph.d‐stipend(2)ogpostdoktorstipend(1)i2014varheltitrådmedUSAMsønske
omatpostdoktorsøknader,vedgodesøknader,skalprioriteresietforholdstall1:2.Totaltsett
utgjørpostdoktorstipendenekun15%iprogrammetpr.2014(Tabell2‐8).
Det ble avlagt 1 ph.d.‐grad og publisert 8 artikler i 2014. Antall unike publiserte artikler
indeksertiPubMedharfortsattåsynkefratoppåret2010(tabell2‐10).Ogsåiårharvitatt
medkategorienandrerapportertevitenskapeligearbeideriprosjektene.Detteerenmeråpen
kategorihvorforskerneselvvelgerhvadevilrapportere.Detteerforeksempelartiklersom
ikkeerindeksertipubmed,abstract/presentasjonerpåfagligekonferanser,bidragifagbøker
o.a. Denne produksjonen er like stor som antall artikler (tabell 2‐10). Dette kompletterer
bildetavdentotalevitenskapeligeproduksjoneniprosjektene.
Konklusjon
Tildelingentilprogrammetgikknoenedfratoppåret2013(medekstrastrategisktildeling).
Vel17%avmidlenegikktilnytildelingeri2014.Trerusforskningsprosjektfikkstøtteover
programmeti2014.58%avmidleneiprogrammetgikktilUNNHFi2014.
Kommentarerfrapsykiatriskforskningsutvalg
(UtdragfraoversendelsesbrevfrautvalgsledertilHelseNord.)
Omsøknadene
Fjorårets kommentar fra forskningsutvalaget om bekymring for svake søknader gjelder i
minst like stor grad i år. Svakheten synes først og fremst å gjøre seg gjeldende på
psykiatrifeltet.
Årets søknader viste stort sprik i kvalitet. Det var noen få gode søknader, men mange var
svake.Determerennbekymringsfulltat15av20søknaderblefunnetikkestøtteverdige.Fem
søknader ble funnet ikke støtteverdige på grunn av manglende relevans. Det øvrige ikke
støtteverdige søknadene bar i stor grad preg av å være uferdige, og at det var lagt for lite
arbeidnedisøknadene,ogmanglendesamarbeidpåtversavmiljøer.
Prosjektrapportenepublisereselektroniskiegetdokument(Fagligrapportering,vedlegg:
Fagligerapportermedstøttefraforskningsprogrammene)påHelseNordsnettsider.
60
2.1.3 Forskningsprogramforhelsetjenesteforskning,samhandlingogtelemedisin
HSTprogrammetinkludererforskninginnenkvalitetogpasientsikkerhet.
Tabell2‐11HSTTildelingi2012‐20141
2012
2013
2014
Antallprosjekter
Kroner
Videreførte
19
13214000
Nye
4
3371000
Sum
23
16585000
Videreførte
14
10215303
Nye
13
7494733
Sum
27
17710037
Videreførte
16
11827800
Nye
17
10421450
Sum
33
22249250
Figur2‐11HSTTildeltemidlertilnyeogVidereførteprosjekter20141
25000000
20000000
15000000
Nye
10000000
Videreførte
5000000
0
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
61
Tabell2‐12HSTAntallprosjektermedtildelingi2012–2014fordeltpåinstitusjon1
2012
2013
2014
Videreførte 17
Nordlands‐
sykehuset
HF
0
Helgelands‐
sykehuset
HF
0
Finnmarks‐
sykehuset
HF
0
Sykehus‐
apotek
NordHF
0
Nye
2
1
0
0
Sum
19
1
0
Videreførte 11
1
Nye
11
Sum
UNNHF
UiT
Totalt
2
19
0
1
4
0
0
3
23
0
0
0
2
14
1
1
0
0
0
13
22
2
1
0
0
2
27
Videreførte 12
2
1
0
0
1
16
Nye
12
1
0
1
1
2
17
Sum
24
3
1
1
1
3
33
Figur2‐12HSTAndel(%)prosjekterfordeltpåinstitusjoni20141
9%
3%
3%
3%
UNNHF
9%
SykehusapotekNordHF
UiT
73%
62
Figur2‐13HSTAndel(%)prosjekterfordeltpåinstitusjoniperioden2011‐20141
1,00
0,90
0,80
0,70
UNNHF
0,60
0,50
0,40
0,30
SykehusapotekNordHF
0,20
UiT
0,10
0,00
2011
2012
2013
2014
NB!ForHST‐programmetharvikunhistorikkidennefordelingenpr.institusjontilbaketil2011.
63
Rapporteringenitabellenenedenforomfatter52prosjektersomharrapportertieRapportfor
2014. Det innebærer 33 som fikk støtte i 2014, og 19 prosjekter som fikk støtte før 2014.
Tallene for nye og videreførte prosjekter kan derfor være forskjellige fra det som er
rapportertbasertpåtildelingslistenefra2014.
Tabell2‐13HSTAntallprosjekterrapportertfor2012–2014fordeltpåtypeprosjekt1
Postdoktor
Korttids‐
prosjekt
Videreførte 12
1
1
Korttids‐
stipendfor Forsknings‐
Totalt
fullføringav prosjekt
ph.d.
1
12
27
Nye
1
1
0
0
2
4
Sum
13
2
1
1
14
31
Videreførte 13
2
0
1
14
30
Nye
4
2
1
1
3
11
Sum
17
4
1
2
17
41
Videreførte 14
4
1
1
15
39
Nye
6
6
1
0
4
17
Sum
20
10
2
1
19
52
Ph.d.‐
stipend
2012
2013
2014
Figur2‐14HSTAntallprosjekterfordeltpåtypeprosjekt2008‐20141
18
16
14
Forskningsprosjekt
12
ph.d.
10
Korttidsprosjekt
8
Postdoktor
6
4
Ph.d.‐stipend
2
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
64
Tabell2‐14HSTProsjekterrapportertfor2014fordeltpåforskningsaktiviteter1
Kroner
Artikler
Underpinning
Aetiology
Prevention
938000
0
1030000
0
0
3
1556000
0
226500
0
Treatmentevaluation
1569250
2
Diseasemanagement
2849000
3
Healthservices
13597500
8
Totalt
21766250
16
2Antallartiklerersplittetpåflervalgsalternativer,mentellerfulltutibeggekategorier.
påside21.
Figur2‐15HSTProsjekterfordeltpåforskningsaktiviteter20141
HealthServices
DiseaseManagement
TreatmentEvaluation
Treatment
Developement
Detectionand
Diagnosis
Prevention
Aetiology
Underpinning
30,00
20,00
10,00
0,00
‐10,00
‐20,00
‐30,00
65
Tabell2‐15HSTVitenskapeligproduksjoniprosjektersomharrapportertfor2008‐
20141
Antall
Unike
Unikeandre
artikler
Ph.d.avlagt
arbeider3
rapportert2
2008
10
1
2009
9
2
2010
11
1
2011
12
1
2012
14
0
2013
16
5
26
2014
12
2
30
rapportentidligereår..
Forskningsprogramforhelsetjenesteforskning,samhandlingogtelemedisin(HST)i
2014
HST‐programmethaddeensamletrammepåvel22,2millionerkri2014inkludertmidlertil
samhandlingsforskningogforskningpåkvalitetogpasientsikkerhet.10,4millionerkr(47%)
gikktilnyeprosjekter.Totaltildelingoverprogrammetøktemedca.4,5millionerkrfra2013
til2014.Programmetstøttetialt33prosjekter,16videreførteog17nye(tabell2‐11,figur2‐
11).Detbletildeltmidlertiltrenyeogettvidereførtprosjektinnensamhandlingsforskning
ogtonyeogtovidereførteprosjekterinnenforskningpåkvalitetogpasientsikkerhet.
UNNHFblesomtidligereårtildeltmestmidler.Deflesteavprosjektenekommernaturlignok
fraNasjonaltsenterforsamhandlingogtelemedisin,NST.UNNsandelharsunketsiden2011.
Overdetteprogrammet,somdeteneste,haralleHFiHelseNord,samtUiTNorgesarktiske
universitet tildelinger. Det var ingen nye søknader fra Helgelandssykehuset HF til dette
programmetfor2014(Tabell2‐12,figur2‐12og2‐13).
Rapporteringfor2014
PågrunnavendringeneiklassifiseringeniHealthResearchClassificationSystem,HRCSiår,
kan direkte sammenligninger tilbake i tid være vanskelig. Fordelingen på
forskningsaktiviteter viser at hovedtyngden av prosjektene i 2014, som tidligere år, er
klassifisert som helsetjenesteforsking (Health Services). Dette er i overensstemmelse med
programmetsprofil.Kategoriendiseasemanagementharøktnoefratidligereårogernånest
størstekategori.Setabell2‐14ogfigur2‐15.
Tallene er basert på egenrapport fra forskere, noe som kan gi ulik tolkning av kategoriene.
Totaltantallprosjektererrelativtbeskjedent,slikatsmåendringeriklassifiseringenkangi
relativtstoreutslagfordelingenmellomkategorier.
66
Rapporteringen omfatter 52 av totalt 33 prosjekter som hadde støtte i 2014. Antall
nytildelingeroverprogrammetøkteogsåiår(Tabell2‐12).Prosjektporteføljenbeståravflest
ph.d. prosjekt, men antall postdoktorprosjekt har økt de siste år. I dette programmet er
kategorien Forskningsprosjekt nesten like stor som ph.d.‐prosjekt. Under denne kategorien
tildeles også et betydelig antall forskerstipend. (Tabell 2‐13 og figur 2‐14). Av de 17 nye
prosjektene ble det gitt seks ph.d.‐prosjekt, seks postdoktorprosjekt og fire flerårige
forskningsprosjekter.Antallph.d‐stipend(20)ogpostdoktorstipend(10)pr.2014(Tabell2‐
13), er helt i tråd med USAMs ønske om at postdoktorsøknader, ved gode søknader, skal
prioriteresietforholdstall1:2.Itilleggkommerforskerstipendforetablerteforskere.
Detblerapportert12unikevitenskapeligeartikler.Detbleavlagttodoktorgraderi2014,en
reduksjonfra2013.Itilleggbledetrapportert30andrevitenskapeligearbeideriprosjektene.
AntallunikepubliserteartiklerindeksertiPubMedharliggetrimeligstabiltsistetreår.Ogsåi
år har vi også tatt med kategorien andre rapporterte vitenskapelige arbeider i prosjektene.
Detteerenmeråpenkategorihvorforskerneselvvelgerhvadevilrapportere.Detteerfor
eksempel artikler som ikke er indeksert i PubMed, abstract/presentasjoner på faglige
konferanser, bidrag i fagbøker, nettsted o.a. Denne produksjonen er betydelig også i dette
programmetogkomplettererbildetavdentotalevitenskapeligeproduksjoneniprosjektene.
Konklusjon
Antallnyeprosjekterutgjorde52%avallestøttedeprosjekteri2014ogdissefikk47%avde
tildelte midlene. Det var en økning i tildelingen til programmet. Antall nytildelinger til
postdoktorprosjektøkteogforholdstalleti2014mellomph.d.ogpostdoktorprosjekteritråd
medUSAMsønske.AlleHFiHelseNordogUiThartildelingoverdetteprogrammet.
KommentarerfraHST‐utvalget
(UtdragfraoversendelsesbrevfrautvalgsledertilHelseNord)
Omforskningsmiljøet
Utvalgetoppleveratdeterenkompetansehevingblantsøkerneogforskningsmiljøeneiårets
søkermassesammenliknetmedtidligere.Konkurransenertilenvissgradblittstørre,hvilket
ogsåharvirketskjerpendepåkvalitetenavetflertallavsøknadene.
Omsøknadene
Også i år ble enkelte søknader avslått da de ble vurdert som kvalitetssikring eller
utviklingsprosjekter i større grad enn forskning. Utvalget anbefaler at det bør presiseres
ytterlige i veiledningen til søkerne at prosjektene primært blir evaluert på grunnlag av
forskningsmessig kvalitet og relevans for helseforetaket og at forskningskomponentene bør
fremhevesiallesøknadene.
Prosjektrapportenepublisereselektroniskiegetdokument(Fagligrapportering,vedlegg:Fagligerapportermed
støttefraforskningsprogrammene)påHelseNordsnettsider.
67
2.1.4 HelseNordsforskningsutvalg
MedlemmeneiforskningsutvalgeneoppnevnesavUSAM(universitetssamarbeidet)ogharen
funksjonstidpåtoellerfireår,medmulighetforforlengelse.Kriterieneforsammensetninger
vedtattavUSAM.Sammensetningeni2013varfemmedlemmerfraandreregionerogtrefra
egenregion,åttetilsammen.Oversiktenenedenforvisermedlemmerhøsten2013,danye
tildelingerfor2014blebehandletoginnstilt.
Somatiskforskningsutvalginkludertrehabiliteringogaldersforskning(SFU)
Navn
BjørnToreGjertsen
Leder
ArneWibe
AnneMoen
TorbjørnOmland
HF/institusjon
Stilling
UniversitetetiBergen /Helse
BergenHaukeland
UniversitetssjukehusHF
NTNU/ St.Olavshospital HF
UniversitetetiOslo
UniversitetetiOslo/ Akershus
UniversitetssykehusHF
Professor/overlege
Professor/overlege
professor
professor/leder/overlege
ArildNesbakken
OsloUniversitetssykehusHF
Professor/overlege
ToveAmindaHanssen
ElinMortensen
Ole‐LarsBrekke
Sekretariat:
ElinEvensen
VidarAnderssen
UNNHF/UiT
UiT/UNN HF
NordlandssykehusetHF/UiT
UNNHF
UNNHF
postdoktor
professor/overlege
overlege/førsteamanuensis
sekretariatslederKFA
rådgiverKFA
Forskningsutvalgforpsykiatriogrus(PRU)
Navn
HF/institusjon
SveinFriis
Leder
JohanHBjørngaard
EllenHoxmark
MartinEisemann
UniversitetetiOslo/Oslo
UniversitetssykehusHF
NTNU/St.OlavshospitalHF
OsloUniversitetssykehusHF/
UniversitetetiOslo
UniversitetetiOslo
OsloUniversitetssykehusHF/
UniversitetetiOslo
UNNHF
UiT
ErlingKvig
Sekretariat:
ElinEvensen
JohanneLavoldEliassen
UNNHF
UNNHF
AnneMargreteMyhre
MaritHem
ChristineFriestad
68
Stilling
professor/overlege
professor/forsker
forskningsleder/overlege/
førsteamanuensis
forsker/postdoktor
forskningsleder/første‐
amanuensis
psykologspesialist,forsker
professor
psykologspesialist,phd.‐
stipendiat
konsulentPFA
Forskningsutvalgforhelsetjenesteforskning,samhandlingogtelemedisin(HST‐
utvalget)
Navn
HF/institusjon
Stilling
PerHjortdahl
Leder
KatrineWeisteenBjerde
MargunnAanestad
GeirGodager
AtleKlovning
UniversitetetiOslo
professor(dr.med.)
Helsedirektoratet/Cristin
UniversitetetiOslo
UniversitetetiOslo
UniversitetetiOslo
AnneHøye
SKDE,HelseNordRHF
SveinBergvik
UiT
KnutDybwik
Sekretariat:
ElinEvensen
EllenBlix
VidarAnderssen
UNNHF
UNNHF
UNNHF
dagligleder
professor
postdoktor
Førsteamanuensis/fastlege
lederregisterenheten/
postdoktor
postdoktor
intensivsykepleier,phd.‐
stipendiat
avdelingslederKFA
rådgiverKFA
69
DEL2(forts.)
Summariskerapporter
2.2
Andretiltak
2.2.1 Startstipend
2.2.2 Kliniskforskningsavdeling,UNN
2.2.3 Psykiatriskforskningsavdeling,UNN
2.2.4 TidligereNNPFvedNordlandssykehuset
2.2.5 Somatiskforskningssenterved
Nordlandssykehuset
2.2.6 Prioriterteforskningsfeltog
forskningsledere
2.2.7 Miljøstøttetildelinger2010‐2012
71
2.2 Andretiltak
2.2.1 Startstipend
ÅR
SØKER/KANDIDATMED
FAGBAKGRUNN
INSTITUSJON
PROSJEKT
Kartleggingav
KnutToreLappegaard/lege
Nordlandssykehuset familiemed
2011 ispesialiseringn(LIS)Beate
HF
opphopingav
Sørslett
sinusknutesykdom
Entreårig
oppfølgingsstudieav
pasienterfratre
Bjørn
Nordlandssykehuset barne‐ogungdoms‐
Reigstad/Psykologspesialist
HF
psykiatriskepoli‐
JonTomasFinnsson
klinikkeriNordland
fylke.Erdethjelpå
få?
Akutt
Ole‐LarsBrekke/Overlege
Nordlandssykehuset
intermitterende
ElinStorjord
HF
porfyri
Enstudieav
samiskeognorske
pasienteri
AnnaRitaSpein/Overlege
SANKS/Helse
Finnmarkmed
RagnhildSteen
Finnmark
samtidigrusog
psykisklidelse–
”dobbeltdiagnose”
Hvapåvirkerbruk
av
AnneEliseEggen/farmasøyt
2012
UNN
smertestillende
Per‐JosteinSamuelsen
legemidleri
befolkningen?
OddPetter
RøntgenDefekografi
Eldevik/OverlegeThorsten UNN
ogdynamisk
Köhler
MRavbekkenbunn
Fatigueog
fysiologisk
SveinBergvik/Overlege
UNN
stressresponshos
LenaDanielsson
pasientermed
kroniskesmerter
TrondNergaard
Bjerke/psykologKari‐Ann
Nettbasert
UNN
Kristiansen
rusbehandling
Suicidogkultur– en
kvalitativ
SANKS/
AnneSilviken/psykolog
psykologisk
2014
Finnmarkssykehuset
PetterStoor
autopsistudieiden
HF
samiske
befolkningen
72
TILDELTMIDLER/
KOMMENTAR
Tildeltmidlerfor
dobbelkompetanseløp
fra2012.
Trakksøknadenetter
tildeling,prosjektet
startesikke.
Tildeltph.d.‐stipend
fraSFPfra2013.
fraSFPfra2014.
(G.Kvarstein
prosjektleder)
fraPRUfra2013.
Søktomph.d.‐stipend
fraPRUfra2015.
Støtteverdigsøknad,
somikkefikkmidler
for2015.
Startstipend er en stipendordning med frikjøp i inntil 3 md. for utforming av ph.d.‐
søknad. Siden 2013 har startstipendene vært forbeholdt helseforetakene utenfor UNN
HF.KandidaterfraUNNHarstadogNarvikharimidlertidanledningåsøke.Detvaringen
søknaderomstartstipendfor2013.
For 2014 kom det inn to søknader utenfor UNN, hvorav en fikk tildeling. I perioden
2011‐2014erdetdeltutnistartstipend(selisteunder).Fireavstipendeneblegitttil
søkere/kandidaterfraUNN,trefraNordlandssykehusetogtofraHelseFinnmark.Avni
harfirefåtttildeltmidlerfraHelseNordt.o.m.tildelingenfor2014.
Totalt i perioden 2007‐2014 er det delt ut 30 startstipend i Helse Nord RHF. UNN
Tromsøhardesisteårhattegenstartstipendordning.
73
2.2.2 KliniskforskningsavdelingvedUNN
Oppgaverogorganisering:
Kliniskforskningsavdeling(KFA)medForskningspostenerforskningsstøtteenhetiUNN
oghartiloppgaveå:
 bistå forskere i UNN og Helse Nord med veiledning og gjennomføring av
forskningsprosjekter.
 bistå UNN og Helse Nord med forskningsadministrasjon, strategiarbeid,
utviklingsoppgaverogrådgivning.
Avdelingen er organisert i Fag‐ og forskningssenteret (FFS) i UNN og består av
ForskningspostenogMetodeenhetenmedKontorforkliniskkreftforskning.Avdelingen
hartilsammen27stillinger,hvorav8,0erfinansiertavHelseNord.
Kliniskforskningsavdeling,årsverkogfinansiering2014
Metodeenheten/stab Årsverk Tidsrom
Finansiering
Rådgiver
VidarAnderssen
1,0
01.01‐31.12 HelseNordRHF
RCT‐konsulent/
0,5
SekretariatslederHN
ElinEvensen
0,5
Helsefagligforsker
ToveAmindaHanssen
0,5
Forsker
ManarKalaaji
1,0
Konsulent
IngridSandstad
0,5
IT‐konsulent
IngerSperstad
1,0
IT‐konsulent
JohannesWalsøe
1,0
RCT‐koordinator
SvetlanaZykova
1,0
Konsulent
KurtJøranNyland
0,2
Forskningsveileder
BjørnOdvarEriksen
0,2
Forskningsveileder
OlaugLian
0,2
Forskningsveileder
BjørnStraume
0,2
Forskningsveileder
TomWilsgaard
0,2
StillingforRCT‐kordinatorharståttvakantfra01.08.14,mensRCT‐konsulentstillingen
harværtreduserttil50%stillinggjennomheleåret.
Forskningsposten
ForskningspostenvedUNNHFtilbyrhjelptilplanleggingogpraktisktilretteleggingav
forskningsprosjekter, gjennomføring av kliniske studier og datainnsamling,
gjennomfører ulike tester og undersøkelser, prøvetakinger og laboratoriearbeid.
Enhetenharlokaler,personell,kompetanse,utstyrogdriftsmidlertilgjennomføringav
kliniske forskningsprosjekter. Enheten drives fleksibelt som poliklinikk, dag‐ og/eller
døgnpostetterdeulikeprosjektenesbehov.
Totalt 5 prosjekter er gjennomført i løpet av 2014 med totalt 1604 studiebesøk ved
Forskningsposten, i tillegg kommer 1081 telefonscreeninger og 1331
telefonkonsultasjoner.
74
Forskningsadministrasjon,nettverkogutviklingsarbeidiKFA
 SekretariatforHelseNord’sforskningsutvalg.
 RapporteringavforskingsaktivitetiCRIStin(CurrentResearchInformation
SysteminNorway)forUNN.SuperbrukerCRIStinforHelseNord.
 AnsvarfortildelingavstartstipendiUNNoginnstillingtilstartstipendtildelinger
iHelseNord.
 Metodeveiledning
 MedlemavforskningsutvalgeneiHelgelandssykehusetogFinnmarkssykehuset.
 Møterpåderesforskningskonferanseroghargodkontaktogsamarbeidmed
dem.
 SamarbeidmedHelsefakomvidereutviklingogimplementeringav
internkontrollsystemetforforskning,(forskningsrutinene),somertilgjengeligi
Docmap®ogpåHelsefaksinenettsider.
 Oppdateringogvidereutviklingavdetforskingsadministrativesystemet(FAS)
forUNN.
 Avdelingenharovertattdriftenogvidereutviklingenavden
forskningsadministrativedatabasen;Scrooge.
 IvaretakelseavregistreringkliniskeutprøvingeridatabasenClinicaltrials.gov.
 VidereførtarbeidetmedåetablerebiobanksystemiUNNogiHelseNord.
DeltakelseiledergruppeniBiobankNorge,etableringavbiobanklokaleri
samarbeidmedHelsefakogharegenbiobankkoordinator.
 RepresentasjoniRHF‐enesarbeidsgruppeforutarbeidelseavfellesrapporten;
rapporten«Forskningoginnovasjontilpasientensbeste‐nasjonalrapportfra
spesialisthelsetjenesten2014»
 SamarbeidmedforskerskolenTRAVERS,medplanleggingoggjennomføringav
ph.d‐kursregelmessig.
 Deltakelseinasjonalarbeidsgruppeforbrukermedvirkningiforskning.
 DeltakelseiNorCRIN‐samarbeidet.KFAerrepresentertinettverkskomiteenog
flerearbeidsgrupper,ogharogsåværtaktivtmediarbeidetmedoppdateringog
ferdigstillingavfellesnasjonaleprosedyrerforkliniskelegemiddelutprøvinger.
 DeltattpåvegneavHelseNordinasjonaltpubliseringsutvalgformedisinskefag.
 RepresentertedetregionaleforetaketiRHF‐enesstrategigruppeforforskning.
 RapportomadresseringspraksisavHelseNordfor2011.
RCT‐satsingen
RCT‐konsulentharhattdelvispermisjonhele2014,mensRCT‐koordinatorengikkoveri
annen stilling i avdelingen fra august 2014. Aktiviteten har bestått av veiledning og
gjennomføringavkurs(GCP‐kursetogRCT‐kurset),samtregistreringiClinicaltrials.gov.
RCT‐konsulenten har vært med å lede NorCRIN SOP‐arbeidsgruppe og arbeidet med å
ferdigstillefellesnasjonaleprosedyrerforkliniskelegemiddelutprøvinger.
SekretariatforHelseNordsforskningsutvalg
Sekretariatet, inkludert sekretariatslederen, for Helse Nords forskningsutvalg er en
regional oppgave som er lokalisert ved KFA. Sekretariatsleder rapporter faglig til
ForskningssjefeniHelseNordRHF.
Sekretariatetshovedoppgaverer:
75
Ivareta det operative ansvaret og de operative oppgavene med
forskningsutlysningeneogsøknadsprosessen.
Administrasjon av eSøknad og sekretariatsansvar for alle forskningsutvalgene i
HelseNord.
Administrasjon og sammenfatning av eRapport for forskningsmidlene i Helse
Nord.
Holde oversikt over forskningsporteføljen og bevilgningene ved hjelp av
databasenScrooge.
StøttefunksjonforRHFisaksbehandlingknyttettilforskningsbevilgningene.
Delta i nasjonalt forskningsadministrativt nettverk og andre nasjonale
arbeidsgrupperpåoppdragforHelseNord.
Totalt kom det inn 156 søknader om forskningsmidler for 2015 til søknadsfristen
1.9.2014. 14 søknader ble avvist pga. formaliafeil eller mangler ved søknadene, før
utvalgsmøtene, og 142 søknader ble behandlet av utvalgene høsten 2014. Til
sammenligning kom det inn 132 søknader om forskningsmidler for 2014, til
søknadsfristen1.9.2013.
KursogseminararrangertavKFAi2014
Kurs/seminar
Antall
Varighet(antdager) Kommentar
Grantswriting
Registerkurset,HEL‐8020
1
1
2
2
EndNote
Innføringivitenskapsteori,
forskningsmetodikkog‐etikk
Skriveprotokollogsøke
forskningsmidler
Brukavmedisinske
databaser
IntroduksjonRCT
Kursiforskningsveiledning
ogforskningsledelse
2
2
1
1
1
1
1
1
1
1
3
6
Innføringistatistikkpå
10timer
1
GoodClinicalPractice
1
SPSS
1
SUM
13
UNNHF,februar2015
JanneLudvigsen,seksjonslederKFA
ElinEvensen,sekretariatslederKFA
Samarbeid
medSKDE
Over3
moduler
(sistei2015)
2
1
2
24
76
2.2.3 PsykiatriskforskningsavdelingvedUNN
Organisering
Fra1.januar2012bleNord‐NorskPsykiatriskForskningssenter,NNPF,gjortomfraet
senter til en avdeling ved Fag‐ og forskningssenteret i UNN HF, og samtidig ble Bodø‐
kontoret selvstendig som en del av Nordlandssykehuset HF. Dette skjedde som et
resultat av omorganiseringen ved UNN, og ikke som resultat av noen evaluering av
samarbeidetmedBodø‐avdelingen.
Oppgaverogorganisering
Psykiatriskforskningsavdelingerforskningstøtteenhetfordetopsykiatriskeklinikkene
vedUNN.VåravdelingersamlokalisertmedFagutviklingsenhetenRusogPsykiatrived
UNNogForskningsgruppepsykiatrivedUiT.
Avdelingen skal stimulere til klinisk forskning i klinikkene, og bistår med veiledning i
søknadsskriving, og veiledning i gjennomføring av forskning. Staben har bestått av
avdelingsleder Vidje Hansen, bibliotekar Karl‐Heinz Valtl, forskningsveileder Oddgeir
Friborg, forskningsleder for rusfeltet Trond Nergaard Bjerke og konsulent Johanne
LavoldEliassen.
Bemanningogfinansiering2014
Årsverk
Finansiering
Avdelingsleder
1,0
UNNHF
Bibliotekar
0,5
UNNHF
Forskningsveileder
0,2
UNNHF
Forskningslederrus
0,5
HelseNordRHF
Konsulent
1,0
UNNHF/HelseNordRHF
Totalt
3,2
Aktiviteter2014
Året 2014 har vært preget av langvarige fravær av sentrale ansatte, i tillegg ble
avdelingen uten avdelingsleder i oktober da Vidje Hansen valgte å fratre sin stilling.
Stillingenharetterdetteståttvakant.
I november ble fagdagen ”Mulighet for forskning nært klinikk – med spesielt fokus på
brukerneserfaringer”arrangert.Dagenvarmentågiinspirasjonogkunnskapforågjøre
fagligeforskningsprosjekter.Psykiatriskforskningsavdelingvarenavinitiativtakerneog
arrangør sammen med Fagutviklingsenhet rus og psykiatri, UNN og Psykiatrisk Senter
for Tromsø og Omegn, PSTO/UNN. Dagen var i hovedsak for de som ønsker å drive
forbedrings‐/forskningsarbeid og var lagt opp med både nyttige forelesninger og
workshops.
Avdelingenvarinvolverti2pasientnærePhD‐prosjektersomvarinitiertavklinikere.I
tilleggkommerettPhD‐prosjektinnenpsykiatriskepidemiologiinormalpopulasjonen.
77
Vi hadde også ett postdoc‐prosjekt innen registerforskning og var involvert i et
kvalitetsforbedringsprosjektpåAvdelingSørvedAllmennpsykiatriskeklinikk.
ForskningslederVidjeHansendeltokmedinnleggpåCORE‐konferanseiOsloijuni,og
konsulentJohanneL.EliassendeltokpåNARMAsvårkonferanse;”Eksternfinansieringi
UH‐sektorenogrollensomforskningsadministrator”.
For tiden vurderes omorganisering av Psykiatrisk forskningsavdeling. Noen av
stillingene kan bli flyttet fra Fag‐ og forskningssenteret til den nye klinikken Psykisk
helse‐ og rusklinikken. Det er i skrivende stund ikke avklart hvilke stillinger det vil
gjeldeoghvorstorprosentandelav3,2årsverksomskalflyttes.
UNNHF,februar2015
JanneLudvigsen
seksjonslederKFA
78
2.2.4 TidligereNNPFvedNordlandssykehuset
PsykiatriskforskningvedNordlandssykehuset
Nordland gikk inn i det eksisterende Psykiatrisk Forskningssenter for Troms og
Finnmark (PFFT) i 2000. Lederen av Nordnorsk Psykiatrisk Forskningssenter (NNPF)
vedNordlandssykehusetHFsluttetisinstilling1.oktober2013.Irapportenefor2012
og2013bledetrapportertomataktiviteteniNNPFhaddeopphørt.StatusforNNPFer
fortsattatmanikkeharnoenaktivitetknyttettildetteprosjektet.Samtidigerdetviktig
å understreke at det drives utstrakt forskning innen psykiatri og rus ved
NordlandssykehusetHFselvomaktivitetiNNPFNordlanderopphørt.
NNPF og somatisk forskingssenter (som kommenteres i delkapittel 2.2.5) er nå
organisertinniSeksjonforforskning,Avdelingforforskningogpasientsikkerhet.
Seksjonforforskning,Avdelingforforskningogpasientsikkerhet
Seksjonen har flere stillinger: to 50 % forskningssekretærer, tre 50 %
forskningssykepleiere, to 50 % postdoktorstillinger, en 50 % stilling for støtte til
akademisk skriving, fem 100 % laboratorieansatte, fra juni 2014 en 100 %
seksjonsleder,fra1.julien100%seniorforsker,forånevnenoenavstillingene.Seksjon
forforskningharværtgjennomenbetydeligomorganiseringmedtankepåoppgaverog
ansvar,ogharnåenlangttydeligereprofilsomstøtteapparatogpådriverforforskningi
helseforetaket.
Tallenefor2014fraNIFUforeliggerennåikke,menitilsvarenderapporteringfor2013
fremgår det at 30 % av ressursene til forskning ved Nordlandssykehuset gikk til
forskning innen psykiatri. Utførte forskningsårsverk i psykiatri utgjorde i 2014 8,9
årsverk.ForskningenipsykiatrierfinansiertavHelseNord,Norgesforskningsrådsamt
EUforutenbrukavinternemidler.Iinternemidlerinngårogsåetegetforskningsfond
forpsykiatrien.
3.2.2015
PetterRománØien
LederavSeksjonforforskning
Avdelingforforskningogpasientsikkerhet
79
2.2.5 SomatiskforskningssentervedNordlandssykehuset
Forskingslaboratoriet
Forskningslaboratoriet utgjør en sentral del av infrastrukturen for forskningen ved
NLSH. Det skal bidra til å videreutvikle Nordlandssykehuset som et sykehus med
godkjente akademiske avdelinger og med høy og god forskningsproduksjon.
Laboratoriet har regionfunksjoner med spisskompetanse innen spesielle metoder og
jobber aktivt med egen forskning. I tillegg tilbyr laboratoriet tjenester til alle som er
interessert i å benytte våre metoder og kompetanse. Dette gjelder spesielt alle
avdelingervedNLSH,menogsåøvrigesykehusiHelseNord.Videresamarbeidervimed
forskningsgrupper både nasjonalt og internasjonalt. De siste årene har også
forskningslaboratorietfåttetspesieltansvarfordemedisinerstudentersomkommertil
NLSHforåutføredesiste2åravsinestudier.Dissegirvihøyprioritetdavianserdet
sommegetviktigfordisseåkunneblitilbudterforskermiljøogvideremulighettilen
akademisk karriere. Dette krever nødvendigvis en økonomisk infrastruktur som kan
ivareta disse oppgavene. Å drive laboratorievirksomhet på internasjonalt plan i dag
kreverbetydeligeressurser.For2014fikkvitildeltkr620,000fraHNsomforsknings‐
infrastrukturmidler.
Aktiviteti2014
Forskingsaktivitetenilaboratoriet har værthøy. Internt i NLSH har mangeavdelinger,
inkludert medisinsk avdeling, intensiv‐medisinsk avdeling, enhet for medisinsk
biokjemi, barneklinikken, kirurgisk avdeling og nevrologisk avdeling benyttet seg av
våretjenester.
Vi rapporterer herved fra Forskningslaboratoriets virksomhet, hvor det i 2014 ble
publisert 13 originalartikler på PubMed. I tillegg har vi et 20‐talls abstrakter med
kongress‐deltakelse (muntlige og posters). Den samlede rapport fra NLSH publiseres
separat.
Forskningslaboratoriet ved NLSH publiserer på høyt internasjonalt nivå (se ref listen
nedenforhvordetframkommeratdengjennomsnittligeimpactfactorersolid).Midlene
vi mottok fra Helse‐Nord er godt anvendt, spesielt til kits for analyse av cytokiner (til
eksempelkosterettca40.000kronerogvibrukteflereti‐tallskitsi2014,hvorspesielt
studierisamarbeidmedgrupperpåNLSH, UiT,UiO,NTNUogenrekkeinternasjonale
gruppererinkludert).
80
Samletvurdering
Forskningslaboratoriet ved NLSH er i nasjonal og internasjonal front på sitt felt, ikke
minstpågrunnavspisskompetansentilvårelokaleforskeremedbistillingvedUiT,samt
våre høyt kompetente bioingeniører. Vår vurdering er at denne virksomheten
representerer translasjonsforskning med komparative fortrinn og at
infrastrukturbevilgningentilForskningslaboratorietbørvurderesøktiframtiden.
TomEirikMollnes
Professor/ansvarligforforskningsvirksomhetenvedForskningslaboratoriet.
Vedlegg(PublikasjonslistefraForskningslaboratoriet).
81
Publikasjoner 2014 utgått fra Forskningslaboratoriet ved NLSH (kun PubMed
indekserteartikler;abstrakter/postere/foredragikkeinkludert).
Egge KH, ThorgersenEB, Lindstad JK, Pharo A, Lambris JD, Barratt‐Due A, Mollnes TE.
Post‐challenge inhibition of C3 and CD14 attenuates Escherichia coli‐induced
inflammation in human whole blood. Innate Immun 20:68‐77. 2014 (Epub May 13,
2013).
PubMed
vanVuurenBJ,BergsethG,MollnesTE,ShawA.ElectroluminescentTCC,C3dgandfB/Bb
epitopeassaysforprofilingComplementCascadeActivationinvitrousingandactivated
complementserumcalibrationstandard.JImmunolMeth402:50‐56.2014(EpubNov
25,2013).
PubMed
LindA,BrekkeK,PettersenFO,MollnesTE,TrøseidM,KvaleD.AparameterforIL‐10
and TGF‐ß mediated regulation of HIV‐1 specific T cell activation provides novel
informationandrelatestoprogressionmarkers.PLOSONE9:e85604.2014.
PubMed
SkjefloEW,ChristiansenD,EspevikT,NielsenEW,MollnesTE.Combinedinhibitionof
complement and CD14 efficiently attenuated the inflammatory response induced by
Staphylococcus aureus in a human whole blood model. J Immunol 192:2857‐2864.
2014(EpubFebr10,2014).
PubMed
SamstadEO,NiyonzimaN,NymoS,AuneMH,RyanL,BakkeSS,LappegårdKT,Brekke
OL, Lambris JD, Damås JK, Latz E, Mollnes TE, Espevik T. Cholesterol crystals induce
complement‐dependent inflammasome activation and cytokine release. J Immunol
192:2837‐2845.2014(EpubFeb19,2014).
PubMed
ØstvikAE,vanBeelenGranlundA,GustafssonB,TorpSH, EspevikT,MollnesTE.Damås
JK, SandvikAK.MucosalToll‐likereceptor3‐dependentsynthesisofcomplementfactor
Bandsystemiccomplementactivationininflammatoryboweldisease.InflammBowel
Dis20:995‐2003.2014.
PubMed
Huber‐Lang M, Barratt‐Due A, Pischke SE, Sandanger Ø,Nilsson PH, Nunn MA,Denk S,
GausW,EspevikT,MollnesTE.Double‐blockadeofCD14andcomplementC5abolishes
thecytokinestormandimprovesmorbidityandsurvivalinpolymicrobialsepsisinmice.
JImmunol192:5324‐5331.2014(EpubApr30,2014).
PubMed
Blom A, Volokhina E, Fransson V, Strömberg P, Berghard L, Viktorelius M, Mollnes TE, Lopez‐Trascasa M, van den Heuvel L, Goodship T, Marchbank K, Okroj M. A novel method for direct measurement of complement convertases activity in human serum. Clin Exp Immunol 178:142‐153. 2014. PubMed
82
NeupaneSP,LienL,MartinezP,AukrustP,UelandT,MollnesTE,HestadK,BramnessJG.
Highfrequencyandintensityofdrinkingmayattenuateelevatedinflammatorycytokine
levels of major depression in alcohol‐use disorders. CNS Neurosci Ther 20:898‐904.
2014(EpubJul3,2014).
PubMed
Lappegård KT, Garred P, Jonasson L, Espevik T, Aukrust P, Yndestad A, Mollnes TE,
Hovland A. A vital role for complement in heart disease. Mol Immunol 61:126‐134.
2014(E‐pubJul16,2014).
PubMed
NymoS,NiyonzimaN,Espevik,MollnesTE.Cholesterolcrystal‐inducedendothelialcell
activationiscomplement‐dependentandmediatedbyTNF.Immunobiology219:786‐
792,2014.(EpubJul5,2014).
PubMed
Bisschops LA, van der Hoeven JG, Mollnes TE, Hoedemaekers CWE. Seventy‐two hours of mild hypothermia after cardiac arrest is associated with a lowered inflammatory response during rewarming in a prospective observational study. Crit Care 18:546‐546‐554. 2014 (Epub Oct 11, 2014). PubMed
BergA,PatelS,GoncaM,DavidC,OtterdalK,UelandT,DalenI,KvaløyJT,MollnesTE,
AukrustP,LangelandN.CytokinenetworkinadultswithFalciparummalariaandHIV‐1:
Iincreased IL‐8 and IP‐10 levels are associated with disease severity. PLOS ONE
9:e114480.2014.
PubMed
83
2.2.6 Prioriterteforskningsfeltogforskningsledere
2.2.6.1 Forskningslederhelsefag
Statusforhelsefagligforskningpr31.12.2014:
HelseNordfinansierer50%stillingforhelsefagligforskningslederiregionen.Satsingen
ble evaluert i 2011 og USAM vedtok å fortsette 50 % stilling for helsefaglig
forskningsleder i ytterligere tre år. Fra sommeren 2013 til 1. september 2014 har
stillingen ikke vært besatt, da helsefaglig forskningsleder ble konstituert som
avdelingsleder i KFA for ett år. Nåværende forskningsleder tiltrådte i stillingen fra 1.
september2014.
Siste kvartal 2014 er det gjennomført kartlegging av forskere, nettverks‐byggende
forskningsmøtersamtfokuspååsikregodinformasjonomkompetansebyggendetiltak
sliksomkursoglignende.DeterarrangertmøtermedforskningsledernevedNLSHog
Helgelandssykehuset for å identifisere fremmende og hemmende faktorer for å styrke
helsefagligforskningiforetakene.Fortsattsatsingpååhahelsefaglig‐forskningslederog
kontaktperson i Helse Nord anbefales for å konsolidere den positive trenden som er
oppnådd ved UNN. Samtidig er det helt klart et behov for å fokusere sterkere på
kompetansebyggingveddemindreforetakeneiregionen.
Per 31.12.2014 var det ansatt 12 helsefaglige forskere med ph.d.‐kompetanse i
hovedstillingiforetakene.Itilleggvardet6helsefagligeforskereansattmedbistillingi
foretakene. For de med hovedstilling i foretakene er en varierende stillingsandel fra
0‐50 % avsatt til forskning og stillingskategoriene varierer fra rene kliniske stillinger,
forskerstillinger, fag og forskningsstillinger, rådgiverstillinger til lederstillinger. Det er
ansatt helsefaglige forskere i hovedstilling i alle foretakene med unntak av
Helgelandssykehuset.
Totalt 17 pågående helsefaglige stipendiater har finansiering fra Helse Nord. I tillegg
kommernoenfåmedannenfinansiering.Kunendisputertei2014.Somtidligerepåpekt
harkandidateneproblemermedåfullførepånormerttidavulikeårsaker.
NårenserpåutviklingenitildelingenavforskningsmidlerfraHelseNordovertid(Figur
2‐16) er det flere interessante aspekt som trekkes frem. For det første er det jevn
tildelingavph.d.‐stipendtilstipendiatermedhelsefagligbakgrunn,ihovedsak3‐4nye
ph.d.‐stipendperår(rødsøyle).Nårviserpåtildelingavforskningsmidlertilflerårige
forskningsprosjekthardetteværtfraværendeiperiodenogkuntreharfraogmed2009
fått postdoktorstipend (grønn søyle). Når vi ser på fagbakgrunn til de som står som
ansvarlig søker for ph.d stipend ser en for årene 2010 til og med 2013, at det har det
værtenperårmedhelsefagligbakgrunn(blåsøyle).Fra2014erdetfinfremganghvor
helsefagligeforskerestårbakfiresøknaderomph.dstipendsomfikktildelingfor2015.
Selvomdetharværtenjevnøkningiantalletsomerigangmedforskerkvalifiseringpå
ph.d.‐nivåserviatdetfortsattermegetbeskjedenaktivitetmedhensyntiltildelingertil
helsefaglige forskere. I søknadsrunden for 2015 var det for eksempel fire helsefaglige
84
søkeretilpostdoktorstipendmeningenfikktildelingbasertpåtallfrasekretariatetfor
HelseNordsforskningsmidler.
Figur2‐16AntallHelseNordtildelingertilhelsefagligeforskerefremtil2015
8
7
6
5
Helsefaglige
søkere
4
Phdstipend
3
Postdoktor
2
1
0
‐2009 2010
2011
2012
2013
2014
2015
Med hensyn til antall vitenskapelige publikasjoner av foretaksansatte helsefaglige
forskereerdettilsvarendeenpositivutviklingsidendenstrategiskesatsingenstarteti
2008(tabell2).
Figur2‐17Antallvitenskapeligepublikasjoneravhelsefagligeforskere
35
30
25
20
Vitenskapeligeartikler
Antallpånivå2
15
Første/sisteforfatter
10
5
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Overårerdetenøkningiantallpublikasjonerperårogtotalt31publiserti2014(figur
1‐17)Andelenpånivå2(rødsøyle)synesganskestabilmedover30%desisteåreneog
85
med 38 % av totalandelen publiserte vitenskapelige artikler i 2014. Et annet positivt
trekkeratantalletartiklerhvorhelsefagligeforskereansattiforetakeneerførsteeller
sisteforfatter,viserenjevnstigningmedandeleni2014på21av31dvs.68%.
Konklusjonen basert på innhentet tallmateriale og innspill er at helsefaglig forskning
fortsattmåregnessometforskningssvaktområdeselvomdeterpositivutviklingover
tid. Sistnevnte positive trend forklares av den strategiske satsing en har sett i Helse
Nords og tilhørende foretak. For å sikre en fortsatt positiv utvikling anbefales det på
samme måte som tidligere å konsolidere arbeidet og fortsette det strategiske arbeidet
ogsatsingeniHelseNord.
Det er fremover fortsatt et behov for å fokusere på å rekruttere yngre kandidater til
ph.d.‐stipend, på søknader om postdoktorstipend og andre forskningsmidler, at
helsefaglige forskere er med på å bygge opp sterke forskningsmiljøer, at de kan starte
oppogledeforskningsprosjekterogpåkarriereutviklinghosdehelsefagligeforskerne.
Tromsø16.02.2015
ToveAmindaHanssen
Helsefagligforskningsleder
86
2.2.6.2 Forskningsledertelemedisin
Bakgrunn
Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er bedt om å rapportere på
bevilgningavmidlertilforskningsinfrastrukturfraHelseNordfor2014.
Kortintroduksjonavenheten
NST er en nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin, og er et av verdens ledende
sentre innen forskning på telemedisin og e‐helse. Tjenesten har høy tverrfaglig
kompetanse gjennomgående på ph.d.‐nivå. Hovedmålet er å forme morgendagens
helsetjenester.GjennombrukerorientertforskningogutviklingharNSTbidratttilgode
oganvendteløsningerihelsesektorensiden1993.Telemedisinskeløsningeroge‐helse
gir pasienter enklere og bedre tilgang på helsetjenester. Befolkningen blir eldre og
omfangetavkroniskesykdommerøker.Tilgangenpåhelsepersonelløkerikkeitaktmed
befolkningens behov for helsetjenester. God samhandling gjør helsepersonells
kompetanseogtjenestertilgjengeligeforflere,ogsamfunnetsressurserutnyttesbedre.
Telemedisin, e‐helse og velferdsteknologi er svært viktige virkemidler for effektiv
samhandling.NSTharkunnskapogerfaringpådettefeltet.
Bemanning
Fraogmed1.1.2014avsluttetRichardWoottonsinrollesomforskningssjefpåNST.Det
erbehovforenforskningssjefpåNSTi100%stilling.
Helsedirektoratet anbefalte like før sommerferien 2014 avvikling av Nasjonal
kompetansetjeneste for telemedisin. Det har igangsatt en prosess for å sikre NST en
nasjonal og regional forsknings‐ og innovasjonsrolle fra 2016. Dette har medført at
tilsettingavnyforskningssjefpåNSTerutsatttildennerollenertydeligeredefinertog
finansiert.
I 2014 har Senterleder fungert i rollen som forskningssjef. Det operative ansvaret har
værtknyttettilderespektiveforskningsavdelingene.
Aktiviteti2014
NSTharenegenstyringsgruppesomogsåfungerersomreferansegruppeslikforskriften
krever. Styringsgruppen består av sentrale og kompetente medlemmer fra ulike
geografiskeogorganisatoriskedeleravsektoren.
StyringsgruppenharvedtattatNSTsinestrategiskesatsingsområderskalvære:
Pasientforløpogsamhandlingsmodeller
Forebyggingogegenmestring
Innovasjonogimplementering
For å styrke NST sin forskningsvirksomhet vedtok styringsgruppen i 2012 å
gjennomføre en ”forskningsreview” med bistand fra et høykompetent internasjonalt
panel. På bakgrunn av anbefalingene fra dette panelet, vedtok styringsgruppen en
innretning på NST sin forskning som har vært førende for virksomheten også i 2014.
Detteharbl.a.bidratttilbedreinternkoordineringavsøknaderogsøknadsprosesseri
2014.NSTvidereførerdenneprosessenogstyrkerarbeidetmedforskningskoordinering
gjennomstyrketporteføljestyringinnenfordenevntesatsingsområder.
87
For resultatrapporteringen vises det til eRapport 2014. I forhold til forskningen
dokumenterer rapporten høy forskningsaktivitet og et høyt poengtall per artikkel
(kvalitet). Videre har artiklene gjennomgående et høyt innslag av internasjonale
medforfattere.
Iløpetav2013bledetvedtatten«karrierestige»forforskernevedNST.Detleggesopp
til at alle forskerne ved NST skal ha en karriereplan som følges opp i årlige
medarbeidersamtaler. I dialogavtalen mellom direktør ved UNN og senterleder NST er
detlagtopptilatinnenutgangenav2016skalminst3avsenteretsinterntrekrutterte
forskere oppnå professorkompetanse. Ved utgangen av 2014 hadde 2 av senterets
ansatteoppnåddslikkompetanse.DeterinngåttsamarbeidsavtalermedUniversiteteti
Tromsø /Det Arktiske Universitet (UiT) hvor utvalgte forskere ved NST er ansatt
10%/20%bistillingvedUiT.Bistillingeneskalbidratilettettereogmerforpliktende
samarbeidmellomUiTogUNN/NSTinnenforområdettelemedisinogeHelse,oglegger
tilretteforutviklingenavdenenkelteforskerogsenteretssamledekompetanse.
13.februar2015
SusannBäckström
Klinikkleder
88
2.2.6.3 Forskningslederrusfeltet
Organisering
Stillingen som rusforskningsleder (50 %), og ruskonsulent (100 %) ble opprettet i
september 2009 og organisert under Nord‐Norsk Psykiatrisk Forskningssenter, NNPF.
Fra 1. januar 2012 ble NNPF gjort om fra et senter til en avdeling ved Fag‐ og
forskningssenteretiUNNHF.
Fortidenvurderesdetåomorganisereavdelingen.Noenavstillingenekanbliflyttetfra
Fag‐ og forskningssenteret til den nye klinikken ved Åsgård, Psykisk helse og
rusklinikken. Det er i skrivende stund ikke avklart hvorvidt dette vil gjelde for
forskningslederrus(50%)ogruskonsulent(100%).
Oppgaverogorganisering
Forskningsleder rus og ruskonsulent er forskningstøtteenhet for de to psykiatriske
klinikkene ved UNN. Avdelingen skal stimulere til klinisk forskning i klinikkene, og
bistårmedveiledningisøknadsskriving,ogveiledningigjennomføringavrusforskning.
Forskningsleder for rusfeltet er Trond Nergaard Bjerke og ruskonsulent er Johanne
LavoldEliassen.
Aktiviteter2014
Året 2014 har vært preget av langvarige fravær av sentrale ansatte, i tillegg ble
avdelingen uten avdelingsleder i oktober da Vidje Hansen valgte å fratre sin stilling.
Stillingenharetterdetteståttvakant.
Rusforskning:
Derusforskningsprosjektenesomerigangog/ellerharfåttmidlervedsistetildelingfra
HelseNorder:
ROP‐Nord: En studie av bedring og pasienttilfredshet blant innlagte til rusbehandling
(post‐doc)
Rus og ADHD: En studie av behandlingsforløp og grad av måloppnåelse for pasienter
medogutenADHD‐diagnose(Pd.D)
BrukavalkohologandrerusmidleriTromsøbefolkning:Tromsøstudien(Prosjektleder
TrondN.Bjerke)
Alcoholuseandsleepingproblemsinthegeneralpopulation:TheTromsøstudy(Ph.D)
Mortalityamongdrugusersseekingtreatmentfortheuseofopioids,stimulantsorpoly
drugs.Anationwidefollow‐upstudybasedoncentralregistrydata(Ph.D)
Ruslidelser fra et pasientperspektiv ‐ fra radikale til variable bedringsfaktorer
(kvalitetsprosjekt)(finansiertavPFA)
I 2014 ble to PhD prosjekter stoppet/avsluttet. Det ene var ”Pasienter henvist til
rusbehandling i Norge: En registerbasert prospektiv kohortstudie”. Grunnen til at det
bleavvikletvaruheldigeomstendigheteriprosjektgruppa.
Det andre PhD‐prosjektet som ble avsluttet var ”Nettbasert rusbehandling. En
randomisert kontrollert studie av nettbasert versus tradisjonell behandling for
rusproblematikk”. Årsaken til avvikling av dette prosjektet handlet om vanskeligheter
medrekrutteringogatmanansåatprosjektetikkevillelaseggjennomføre.
89
Det anses å være uheldig at to PhD‐prosjekter innenfor rusfeltet avvikles pga. slike
omstendigheter. Et bedre forarbeid med protokoll og sammensetning av
prosjektgruppene kunne kanskje forhindret en avvikling. Samtidig sier det noe om
skjørheten i rusforskningsfeltet, ved at det er få fagfolk som har rusforskning som
spesialitet.Ved oppstart av rusprosjekter må man hente kompetanse utenfor feltet, og
det er ikke alltid like heldig. Forskning innenfor rus‐ og psykiatrifeltet har noen
særskilteutfordringersomkreverinnsynifeltet,bådekliniskogmetodisk.
I den forbindelse anses det som positivt at det er opprettet et Nasjonalt
rusforskningsnettverk som undertegnede er med i. Hensikten med det nasjonale
nettverket er å få til flere store samarbeidsprosjekter og løfte frem rusforskning
nasjonalt.DettevilutvilsomtværepositivtforrusforskningeniHelseNorddamankan
hentekompetansefradettenettverketinninyerusprosjekter.Forhåpentligvisvildette
føretilatnyeprosjekterfårenbedrekvalitetogatmanhardennødvendigeogriktige
kompetansenmediprosjektgruppene.
TrondNergaardBjerke
Forskningslederrus
90
2.3 Miljøstøttetildelinger2010‐2012
2.3.1 Antimicrobial Resistance: Spread, Persistence, InteRvention and
Epidemiology(ASPIRE)
Miljøstøttemidlene er i henhold til opprinnelig søknad benyttet i 3 forskjellige
arbeidspakker (AP); AP1: Resistensmekanismer hos patogene bakterier: molekylær
epidemiologi,metoderforpåvisningogkliniskbetydning,AP2:TromsøSkinandStaph
StudyogAP3:Nyestrategierforåbekjempeantibiotikaresistens.Opprinneligskullede
tildeltemidleneværtbenyttetiløpetav2012.Viharimidlertidmåttetgjøreenbevisst
fordelingavdissemidleneoverflereårdaviisammetidsperiodeharfåtttilslagpåen
delandreeksterneforskningssøknader(NFR,HelseNord,Tromsøforskningsstiftelseog
UiT).Detteharværtnødvendigforåkunnesikreenforutsigbaraktivitetogfremdrifti
deforskjelligeprosjektene.Viderehardetiprosjektetværtavholdtmidlertilbrukavny
kostbareksperimentellteknologi(full‐genomsekvensering)sombleigangsattislutten
av2013.Detplanleggesvidereaktivitetialleopprinneligearbeidspakker,ogviharfått
tilslag på ny søknad for miljøstøttemidler Consortium positioning for Centre for
Infection Prevention and Treatment (CIPT) som bygger videre på aktivitetene fra
ASPIRE.
Aktiviteten og resultatene i 2014 er listet opp nedenfor og inkluderer 3 avlagte
disputaser og 18 vitenskapelige arbeider hvorav 4 i nivå 2 tidsskrifter, samt tilslag på
nyeforskningsmidlerfraogmed2015ogfremover.Itilleggharmiljøetværtpartneri
søknader som har fått gjennomslag for tildeling av forskningsmidler til andre miljøer
nasjonalt og internasjonalt og hvor det vil bli tilført midler til miljøet i dialog med
prosjektpartnere.
Eksterneforskningssøknader2014
SamarbeidspartnersøknadNFRBIOTEK2021:ZinChel:combatingantibioticresistance–
hittoleaddevelopmentofanewmetallo‐beta‐lactamaseinhibitor.Tildeltmidler(2015‐
2018).Tildeltsumikkefastsatt–kontraktsmøtemedNFRfebruar2015.Søktom~7,5
millioner.
Samarbeidspartner søknad NovoNordisk Fonden: ZinChel – Combating Antibiotic
Resistance–developmentofanewclassofantibacterialagents.Tildelt500000DKK.
SamarbeidspartnersøknadNFRFRIBIO:TargetingAntibioticResistance–Development
ofaUniversalCarbapenemaseInhibitor.Ikketildeltmidler–samletkarakter5.
Samarbeidspartner søknad Joint Programming Initiative on Antimicrobial Resistance:
CARBINE–Carbapenemaseinhibitornetwork.Ikketildeltmidler.
Samarbeidspartner søknad NFR Senter for fremragende innovasjon (SFI): PILOT D3.
Ikketildeltmidler.
SamarbeidspartnersøknadUSAMmiljøstøtte2etableringavforskningsgruppe,Institutt
for farmasi: Antimicrobial resistance management; a predictive and evidence based
approach.Tildelt~12,5mill.
Samarbeidspartner søknad USAM miljøstøtte 1: Centre for infection prevention and
treatment(CIPT).Tildelt~5,8mill.(2015‐2017).
91
Forskerprosjektsøknad NFR FRIBIO: Novel targets for infection and inflammation
control–ikketildeltmidler.
Post doc søknad Helse Nord: Exploring the anti‐inflammatory therapeutic potential of
novelbacterialmolecules.Tildelt~3,7mill.(aug‐2015‐juli‐2018)
Vitenskapeligeartikler2014
Bookchapter:
Hegstad K, Samuelsen Ø, Hegstad J, Sundsfjord A. 2014. Molecular methods for
detection of antibacterial resistance genes: rationale and applications. Antibiotics in
LaboratoryMedicine.WoltersKluwer.EditedAmsterdamD.6thEdition,Chapter9,408‐
449.
Originalpublications(indexedinpubmed):
LeirosH‐KS,SkagsethS,EdvardsenKSW,LorentzenMS,BjergaGEK,LeirosI,Samuelsen
Ø. 2014. His224 alters the R2 drug binding site and Phe218 influences catalytic
efficiencyinthemetallo‐β‐lactamaseVIM‐7.AntimicrobAgentsChemother58:4826‐36.
Nivå2.
Hansen F, Hammerum AM, Skov R, Haldorsen B, Sundsfjord A, Samuelsen Ø. 2014.
EvaluationofthetotalMBLconfirmkit(ROSCO)fordetectionofmetallo‐β‐lactamasesin
Pseudomonas aeruginosa and Acinetobacter baumannii. Diagn Microbiol Infect Dis
79:486‐8.Nivå1.
JørgensenSB,SamuelsenØ,SundsfjordA,BhattiSA,JørgensenI,SivapathasundaramT,
Leegaard TM. 2014. High prevalence of faecal carriage of ESBL‐producing
Enterobacteriaceae in Norwegian patients with gasteroenteritis. Scand J Infect Dis
46:462‐5.Nivå1.
Haldorsen BC, Simonsen GS, Sundsfjord A, Samuelsen Ø, the Norwegian Study Group
onAminoglycosideResistance.2014.Increasedprevalenceofaminoglycosideresistance
inclinicalisolatesofEscherichiacoliandKlebsiellaspp.inNorwayisassociatedwiththe
acquisitionofAAC(3)‐IIandAAC(6’)‐Ib.DiagnMicrobiolInfectDis78:66‐9.Nivå1.
Sivertsen A, Billström H, Melefors Ö, Olsson Liljequist B, Tegmark Wisell K, Ullberg M,
Özenci V, Sundsfjord A, Hegstad K. 2014. A multicentre hospital outbreak in Sweden
causedbyintroductionofavanB2transposonintoastablymaintainedpRUM‐plasmidin
anEnterococcusfaeciumST192clone.PLOSONE9:e103274.Nivå1.
Hegstad K, Longva J‐Å, Hide R, Aasnæs B, Lunde TM, Simonsen GS. 2014. Cluster of
linezolidresistantEnterococcusfaeciumST117inNorwegianhospital.ScandJInfectDis
46:712‐5.Nivå1.
HegstadK,GiskeCG,HaldorsenB,MatuschekE,Schønning K,LeegaardTM,Kahlmeter
G, Sundsfjord A on behalf of the NordicAST VRE detection study group. 2014.
Performance of the EUCAST disk diffusion method, CLSI agar screen and VITEK 2
automatedantimicrobialsusceptibilitytestingsystemindetectionofclinicalisolatesof
enterococciwithlowandmediumlevelVanB‐typevancomycinresistance:amulticentre
study.JClinMicrobiol52:1582‐9.Nivå2.
92
ThilesenCM,BjørangO,SkredeT,AronsenT,AasnæsB,SundsfjordA,HegstadK.2014.
Emergence of mutation‐based linezolid‐resistant invasive Enterococcus faecalis in a
haemodialysispatientinNorway.APMIS122:83‐4.Nivå1.
AskarianF,vanSorgeNM,SangvikM,BeasleyFC,HenriksenJR,SollidJU,vanStrijpJA,
Nizet V, Johannessen M. 2014. A Staphylococcus aureus TIR domain protein virulence
factorblocksTLR2‐mediatedNF‐κBsignalling.JInnateImmun6:485‐98.Nivå1.
Askarian F, Sangvik M, Hanssen AM, Snipen L, Sollid JU, Johannessen M. 2014.
Staphylococcusaureusnasalisolatesfromhealthyindividualscausehighlyvariablehost
cellresponsesinvitro:theTromsøStaphandSkinStudy.PathogDis70:158‐66.Nivå1.
Cavanagh JP, Hjerde E, Holden MT, Kahlke T, Klingenberg C, Flægstad T, Parkhill J,
Bentley SD, Sollid JU. 2014. Whole‐genome sequencing reveals clonal expansion of
multiresistant Staphylococcus haemolyticus in European hospitals. J Antimicrob
Chemother.69:2920‐7.Nivå2.
Sollid JU, Furberg AS, Hanssen AM, Johannessen M. 2014. Staphylococcus aureus:
determinantsofhumancarriage.InfectGenetEvol.21:531‐41.Nivå1.
SkaareD,AnthonisenI,KahlmeterG,MatuschekE,NatåsO,SteinbakkM,SundsfjordA,
Kristiansen B. 2014. Emergence of clonally related multidrug resistant Haemophilus
influenzaewithpenicillin‐bindingprotein3‐mediatedresistancetoextended‐spectrum
cephalosporins,Norway,2006to2013.EuroSurveill19:pii:20986.Nivå1.
Sundqvist M, Granholm S, Naseer U, Rydén P, Brolund A, Sundsfjord A, Kahlmeter G,
Johansson A. 2014. Within‐population distribution of trimethoprim resistance in
Escherichia coli before and after a community‐wide intervention on trimethoprim use.
AntimicrobAgentsChemother58:7492‐500.Nivå2.
Søraas A, Olsen I, Sundsfjord A, Handal T, Bjørang O, Jenum PA. 2014. Extended‐
spectrum beta‐lactamases‐producing bacteria are not detected in supragingival plaque
samples from human fecal carriers of ESBL‐producing Enterobacteriaceae. J Oral
Microbiol6:24026.Nivå1.
Skaare D, Anthonisen IL, Caugant DA, Jenkins A, Steinbakk M, Strand L, Sundsfjord A,
Tveten Y, Kristiansen BE. 2014. Multilocus sequence typing and ftsI sequencing: a
powerful tool for surveillance of penicillin‐binding protein 3‐mediated beta‐lactam
resistanceinnontypeableHaemophilusinfluenzae.BMCMicrobiol14:131.Nivå1.
Søraas A, Sundsfjord A, Jørgensen SB, Liestøl K, Jenum PA. 2014.High rate of per oral
mecillinamtreatmentfailureincommunity‐acquiredurinarytractinfectionscausedby
ESBL‐producingEscherichiacoli.PLoSOne9:e85889.Nivå1.
AvlagtePhdgrader2014
Fatemeh Askarian: Molecular determinants involved during Staphylococcus aureus
colonizationand/orinfection.UniversitetetiTromsø,hovedveilederMonaJohannessen
(2014).
IrenLöhr:Extended‐spectrum‐lactamase‐producingKlebsiella pneumoniae:Aneonatal
intensive care unit outbreak, long‐term colonization in children and plasmid
characteristics.UniversitetetiBergen,hovedveilederArnfinnSundsfjord(2014).
93
Arne Søraas: Extended spectrum beta‐lactamase producing Enterobacteriaceae –
aspects on carriage, infection and treatment. Universitetet I Oslo, biveileder Arnfinn
Sundsfjord(2014).
PågåendePhdgrader
IlyaZykov(UiT):Investigationoftreatmentoptionsforinfectionscausedbymultidrug‐
resistantβ‐lactamase‐producingEnterobacteriaceae(2012‐2016).
Ekaterina Mishchenko (UiT): Mode of action of anti‐bacterial and anti‐biofilm
compounds.Novelmarinecompoundsforpreventionandtreatmentofinfections(2013‐
2016).
SusannSkagseth(UiT):Astructuralviewonmetallo‐β‐lactamasesinvolvedinantibiotic
resistance(2013‐2016).
BjarteAarmoLund(UiT):TheOXA‐classofβ‐lactamases:Astructuralviewonantibiotic
resistance(2013‐2017).
JuliaMariaKloos(UiT):Evolutionandspreadofantimicrobialresistancedeterminants
(2014‐2017).
Audun Sivertsen (UiT): Persistence and spread of resistance determinants in
Enterococcusfaecium(2014‐2016).
Clement Ajayi (UiT): Determinants involved in the interaction between Staphylococcus
aureusandthehostcells(2014‐2018).
Ståle Tofteland (UiT): Detection of and mechanisms for reduced susceptibility to
oxyimino‐cephalosporinsinEnterobacteriaceae.(2007‐2015)
Dagfinn Skaare (UiT): Reduced susceptibility to ampicillin in Haemophilus influenzae –
mechanisms,detectionandmolecularepidemiology.(2008‐2015)
Linda Strand (UiT): Clonal diversity and multiresistance in quinolone resistant
Escherichiacoli.(2010‐2015).
I tillegg så er forskere i miljøet veiledere til 3 PhD kandidater ved andre Helseforetak
innenfor det tematiske området i ASPIRE. Ørjan Samuelsen er også biveileder til:
MohammadRazavi(GøteborgsUniversitet):Ontherecruitmentofantibioticresistance
determinantsfromenvironmentalbacteriatohumanpathogens(2015‐2018).
AvlagteMscgrader
BesaMwansa:Theeffectofsub‐lethalconcentrationsofciprofloxacinonthetransferof
multidrug resistance plasmids, fitness costs on the host and the stability of the newly
acquiredplasmids(2014).
Emmanuel Fayia: Screening of genes encoding potential virulence factors in
Enterococcus faecium and gap closure of the reppLG1 replicon class plasmid in E.
faecium(2014).
Reka Thirventhira: Kan Staphylococcus aureus proteinet SdrD binde til humant
desmoglein1?(2014).
AlmazDori:AllelicvariationinsdrDamongStaphylococcusaureusfromhealthycarriers
anditsroleinadhesions(2014).
94
Annet
Innmeldt DOFI (Nov. 2014): New agents that re‐potentiate antibiotics to target
multi‐resistantbacteria.
International (PCT) patent application (PCT/GB2014/053009): Metal chelators
foruseasantimicrobials.
Innmeldt DOFI (Juni 2014): Antimicrobial peptidomimetics from marine hit‐
compounds.
MedvennlighilsenpåvegneavASPIRE
ArnfinnSundsfjord
seksjonsoverlege/professor,UNN/UiT
95
2.3.2 MiljøstøtteEndokrinologiskforskningsgruppe
Iførstedelrapporteresfremdrifti2014,deretteroppsummeresaktivitetensomfølgeav
miljøstøttendamidlenenåerbruktopp.
Framdriftsrapport.Endokrinologiskforskningsgruppe2014
Somtidligereårharaktivitetenværtstoriendokrinologiskforskningsgruppe2014.
Resultatene fra ungdomsundersøkelsen Fit Futures som ble gjennomført i Tromsø
2010/2011erblittferdiganalysertogfunneneersværtoverraskendemhpvitaminD.
Det var generelt svært lave nivåer hos ungdommene, spesielt var dette tilfelle hos
guttene.Hvilkenbetydningdetteharpåsikterusikkert,menkohortenfølgesvidereopp
i Tromsøundersøkelsen. Det er mulig at lavt nivå av vitamin D i ungdomsårene vil
medføredårligerebeinhelsepåsikt,mendettekantamangeårførvilblimanifestiform
av økt osteoporose og bruddhyppighet. Resultatene er nå publisert med
forskerlinjestudentJohannaØbergsomførsteforfatter.
Vår store intervensjonsstudie med vitamin D til personer med redusert
glukosetoleranse mhp forebygging av type 2 diabetes går svært bra. Til nå har 211
personer utviklet type 2 diabetes og antallet med dette endepunktet ser ut til å bli så
stortatvivilhagodsjansetilåkonkludereomvitaminDeravbetydningiforebygging
avtype2diabetes.Viharegenstipendiatiprosjektet,StinaSollid,finansiertavmidler
fra NovoNordisk Fonden. Hun har allerede en publikasjon der 1 års resultatene av
intervensjonsstudien er gjort opp og har fått en til akseptert der hun har sett på
betydningen av polymorfismer i vitamin D systemet mhp serum 25(OH)D respons til
vitaminDsubstitusjon.
VihararbeidetvideremedpolymorfismenesomviharfåttanalysertiDNAfradeltagere
i Tromsøundersøkelsen. Vi har utvidet vår DNA‐kohort med ytterligere 2500personer
slikathelefase2fraTromsø4(1994/1995)erblittgenotypet.ViharfåttmidlerfraNFR
tildetteprosjektetogstipendiatAllanDidriksenharalleredetopublikasjonerpådette
materialet.
Vi har i flere år arbeidet med å etablere en metode for å måle 25‐hydroxyvitamin D
(25OHD)ispytt.Detharviikkeklart,hellerikkeåmålefritt25OHDiserumviadialyse
og/ellerultrafiltrering.Detviharlyktesmederåetablereenenkelkalkuleringavfritt
25OHD via måling av bindeprotein og albumin. Disse verdiene av fritt 25OHD har vi
relaterttilvitaminDeffekt‐organersåsombeinvev,ogfinnerdabedrekorrelasjonenn
det vi finner med total 25OHD som tradisjonelt måles. Vår forskerlinjestudent Martin
SolvangJohnsenharsinførstepublikasjonpådettei2014.
Vi har etablert et samarbeid med en dansk forskningsgruppe ledet av professor Jette
Jakobsen som har etablert en målemetode for vitamin D i fettvev. Dette er meget
komplisert og vi lyktes ikke fullt ut åetablere vår egenmetode ogvåre fettbiopsierer
derforsendttilDanmark.VårførsteartikkelomlagringavvitaminDifettvev(somviser
betydeliglagringskapasitet)erakseptertforpublikasjonogvilkommepåtrykki2015.
96
ViharlengeønsketåsepåvitaminDeffekterpåmetabolometogproteometifettvev.Vi
harfåttmidlerfraHelseNordtildetteogharenegenstipendiat(YvonnePasing)somnå
har etablert metodikk for slike analyser i fettvev. Vi har startet en egen
intervensjonsstudie der vi kun inkluderer personer med svært lave vitamin D nivå og
der vi tar fettbiopsier før og etter 2 mnd vitamin D tilskudd. Resultatene av dette vil
væreklarei2016.
Publikasjoneri2014
1.VitaminDdeficiencyandlifestyleriskfactorsinaNorwegianadolescentpopulation.
ObergJ,JordeR,AlmåsB,EmausN,GrimnesG.
ScandJPublicHealth.2014Nov;42(7):593‐602.
2.AssociationofvitaminDstatuswitharterialbloodpressureandhypertensionrisk:a
mendelianrandomisationstudy.
VimaleswaranKS,CavadinoA,BerryDJ;LifeLinesCohortStudyinvestigators,JordeR,et
al.LancetDiabetesEndocrinol.2014Sep;2(9):719‐29.
3. No effect of high‐dose vitamin D supplementation on glycemic status or
cardiovascularriskfactorsinsubjectswithprediabetes.
Sollid ST, Hutchinson MY, Fuskevåg OM, Figenschau Y, Joakimsen RM, Schirmer H,
NjølstadI,SvartbergJ,KamychevaE,JordeR.
DiabetesCare.2014Aug;37(8):2123‐31.
4. Vitamin D and mortality: meta‐analysis of individual participant data from a large
consortiumofcohortstudiesfromEuropeandtheUnitedStates.
SchöttkerB,JordeR,PeaseyA,etal
BMJ.2014Jun17;348:g3656.doi:10.1136/bmj.g3656.
5.TheTromsøStudy:FitFutures:astudyofNorwegianadolescents'lifestyleandbone
health.
WintherA,DennisonE,AhmedLA,FurbergAS,GrimnesG,JordeR,GjesdalCG,EmausN.
ArchOsteoporos.2014;9(1):185.
6.VitaminDdeficiencyiscommoninpsychogeriatricpatients,independentofdiagnosis.
GrønliO,KvammeJM,JordeR,WynnR.
BMCPsychiatry.2014May8;14:134.
7. Evaluation of serum 25‐hydroxyvitamin d as a predictor of carotid intima‐media
thicknessandcarotidtotalplaqueareainnonsmokers:thetromsøstudy.
KamychevaE,JohnsenSH,WilsgaardT,JordeR,MathiesenEB.
IntJEndocrinol.2013;2013:305141.
8.Serumfreeandbio‐available25‐hydroxyvitaminDcorrelatebetterwithbonedensity
thanserumtotal25‐hydroxyvitaminD.
JohnsenMS,GrimnesG,FigenschauY,TorjesenPA,AlmåsB,JordeR.
ScandJClinLabInvest.2014Apr;74(3):177‐83
9. Hyperglycemia, assessed according to HbA1c , and future risk of venous
thromboembolism:theTromsøstudy.
97
LerstadG,BrodinEE,EngaKF,JordeR,SchirmerH,NjølstadI,SvartbergJ,BraekkanSK,
HansenJB.JThrombHaemost.2014;12(3):313‐9.
10. Single‐nucleotide polymorphism, rs1799941 in the Sex Hormone‐Binding Globulin
(SHBG) gene, related to both serum testosterone and SHBG levels and the risk of
myocardialinfarction,type2diabetes,cancerandmortalityinmen:theTromsøStudy.
SvartbergJ,SchirmerH,WilsgaardT,MathiesenEB,NjølstadI,LøchenML,JordeR.
Andrology.2014Mar;2(2):212‐8.
11. A study of the psychometric properties of the Beck Depression Inventory‐II, the
Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale, and the Hospital Anxiety and
DepressionScaleinasamplefromahealthypopulation.
KjaergaardM,ArfwedsonWangCE,WaterlooK,JordeR.
ScandJPsychol.2014Feb;55(1):83‐9.
12.Thephosphodiesterase8Bgeners4704397isassociatedwiththyroidfunction,risk
ofmyocardialinfarction,andbodyheight:theTromsøstudy.
JordeR,SchirmerH,WilsgaardT,JoakimsenRM,MathiesenEB,NjølstadI,LøchenML,
FigenschauY,SvartbergJ,HutchinsonMS,KjærgaardM,JørgensenL,GrimnesG.
Thyroid.2014Feb;24(2):215‐22.
Sluttrapport
Endokrinologisk forskningsgruppe fikk for 2010, 2011 og 2012 bevilget kr 2 mill i
miljøstøtte.Dissemidlerhargjortdetmuligforossåfølgeoppegnefunnfortløpendeog
hargittossstorgradavfleksibilitet.
Iløpetavdenneperiodenogpåbakgrunnavdissemidleneharvihatt3doktorander
Moira Hutchinson” Vitamin D, glucose metabolism and diagnostic criteria in diabetes”.
2012
Paal Andre Skjerpe ”Androgen receptor CAG and GGN polymorphisms in vitro and in
vivo”.2012
MarieKjaergaard”VitaminD,depressionandheadache”.2013
Antallpublikasjonerharsvært54bareforprosjektlederRolfJordeidenneperiode.
ForskningsgruppenshovedfokusharværteffekteravvitaminDogmuligekonsekvenser
av lav vitamin D status. Miljøstøttebevilgningen har gitt oss mulighet å arbeide med
intervensjonsstudier, genetiske studier, basalforskning med studier av fritt vitamin D,
omsetningavlagringavvitaminDsamteffekterpådetcellulæreplanmedmetabolom
ogproteomstudier.
TilnåkanensamletsiattilskuddavhøydosevitaminDneppeeravpositivbetydning,
men at personer med svært lave nivåer trolig trenger tilskudd. Våre videre planer er
fortsatt nye intervensjonsstudier og vi vil våren 2015 starte den til nå største
intervensjonsstudieervikunvilinkluderepersonermedsværtlavevitaminDnivå.
Ordningen med miljøstøtte har vært særdeles positiv da det har muliggjort langsiktig
planleggingsamtmulighettilågjennomføreprosjekterraskt.
Auckland24.januar2015
RolfJorde
LederEndokrinologiskforskningsgruppe
98
DeøvrigetreforskningsgruppenesomfikkmiljøstøttetildelingfraHelseNordiperioden
2010‐2012sluttrapporterteirapportenfor2013.
Dettevar:
Miljøstøttehematologiskforskningsgruppe(HERG)
MiljøstøtteUricAcidinHeartandKidneyDisease
MiljøstøttekliniskhelsepsykologiskforskningiUNN
I2014bledetgittnymiljøstøttetildeling.Deterbevilget27mill.krfordeltovertreåri
miljøstøttetilfiresøkerefraUniversitetiTromsø.Miljøstøtteharsomoverordnetmålå
bygge sterke forskningsmiljøer som kan få stor ekstern forskningsstøtte. Miljøstøtten
fordeles ut over tre år i perioden 2015‐17 og ble formelt tildelt i møte i
Tildelingsutvalget 5.mai 2014. Helse Nord RHF, UNN HF og UiT/Helsefak utgjør
spleiselaget med en tredjedel hver. De nye miljøstøttemottakerne vil bli bedt om å
rapporterefra2015.Miljøstøttetildelingenskalevalueres.
99
DEL3
Nasjonaletjenester
3.1 Nasjonalkompetansetjenestefortelemedisin
3.2 Nasjonalkompetansetjenesteforpåvisningav
3.3 Nasjonalkompetansetjenesteforinkontinensog
bekkenbunnsykdommer
3.4 Nasjonalkompetansetjenesteforbarnogunge
medfunksjonsnedsettelser
3.5 Nasjonalkompetansetjenestefordøvblinde
3.6 Nasjonalbehandlingstjenesteforavansert
3.7 Samisknasjonalkompetansetjenesteforpsykisk
helsevernogrus(SANKS)
3. Nasjonaletjenester
3.1 Nasjonalkompetansetjenestefortelemedisin
NK‐UNN1
www.telemed.no/ Nasjonalkompetansetjeneste
NST er en nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin, og er et av verdens ledende
sentre innen forskning på telemedisin og e‐helse. Tjenesten har høy tverrfaglig
kompetanse gjennomgående på ph.d.‐nivå. Hovedmålet er å forme morgendagens
helsetjenester.GjennombrukerorientertforskningogutviklingharNSTbidratttilgode
oganvendteløsningerihelsesektorensiden1993.Telemedisinskeløsningeroge‐helse
gir pasienter enklere og bedre tilgang på helsetjenester. Befolkningen blir eldre og
omfangetavkroniskesykdommerøker.Tilgangenpåhelsepersonelløkerikkeitaktmed
befolkningens behov for helsetjenester. God samhandling gjør helsepersonells
kompetanseogtjenestertilgjengeligeforflere,ogsamfunnetsressurserutnyttesbedre.
Telemedisin, e‐helse og velferdsteknologi er svært viktige virkemidler for effektiv
samhandling.NSTharkunnskapogerfaringpådettefeltet.
Ansvarligperson TomAtleBakke
Institusjon
UNN
Nettside
http://www.telemed.no/
3.1.1 Oppgaverogresultat
Den vitenskapelige produksjonen ved NST har i 2014 vært høy. Fem kandidater har
disputert,ogNSTharregistrert86vitenskapeligepublikasjoner.Gjennomsnittligpoeng
perartikkelerhøysammenlignetmedpubliseringisektorenogdeterethøytinnslagav
internasjonalemedforfattere.NSThardeltatti119forsknings‐ogrådgivingsprosjekter.
NST er vertskap for Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), et Senter for
forskningsdrevet innovasjon (SFI) som avsluttes ved utgangen av 2014. TTL driver
forskning på høyt internasjonalt nivå som gir et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget
for fremtidens helsetjenester. NSTs medarbeidere deltar i flere internasjonale og
nasjonaleforskningsnettverk.
Sammen med UiT Norges arktiske universitet har forskere ved NST ansvar for
undervisning i masterprogrammet i Telemedisin og e‐helse. Programmet retter seg i
storgradmothelsepersonellmedbehovfortilleggskompetanseinnenfortelemedisinog
e‐helse og er et viktig bidrag i utviklingen av kompetanse fremtidig helsepersonell må
innehaforådeltaiutviklingenoginnføringenavteknologiløsningerisektoren.
102
I2014bleNSTutnevnttilfirenyeårsomWHOssamarbeidssenter.Detutarbeidesårlige
planerbasertpåavtaltstrategi.ResultatenefradettearbeidetrapporteresårligtilWHO.
Ettprioritertområdeharværtågipasientenelektronisktilgangtilegenpasientjournal.
Ved slutten av 2014 fikk de første pasientene tilgang til sin UNN‐journal via
Helsenorge.no.Deteretviktigbidragtilmålsettingenoméninnbygger,énjournal.
NST fortsetter arbeidet med rus og psykiatri: desentralisert vaktordning ved bruk av
videokonferanse innen akuttpsykiatrien har medført redusert bruk av tvang,
desentraliserte polikliniske konsultasjoner har utvidet kapasiteten innen barne‐ og
ungdomspsykiatrien og det telemedisinske tilbudet for legemiddelassistert
rehabiliteringinnenrusfelteterutvidet.
I 2014 har NST spesielt fulgt opp arbeidet med m‐helse og velferdsteknologi. NST er
invitert inn i WHOs satsingen Be He@lthy Be Mobile. Dette arbeidet skal legge
grunnlaget for en felles strategi for m‐helse. NSTs portefølje innen egenmestring og
forebyggingpasserinnidennesatsingen.Særligerfaringmedforskningogutviklingpå
mobile løsninger for personer med diabetes. Diabetesdagboka videreutvikles
kontinuerlig og i 2014 ble den tilpasset smartklokka Pebble. Vi har også lagt til en
tjenestesomvarslerforeldrenårbarnmeddiabetesfårlavtblodsukker.
Porteføljen innen velferdsteknologi og hjemmeløsninger for rehabilitering økte med
flereprosjektermedfokuspåkronikergruppene;bl.a.KOLS.NSTdeltariflereetablerte
forskernettverk innen kroniske sykdommer. NST deltar i et EU‐prosjekt der det i
samarbeid med internasjonale partnere ble brukt roboter med videokonferanse og
tjenester på mobiltelefon for å kunne øke samhandling mellom pårørende, venner og
eldre. NST har utviklet og driver Slutta.no på vegne av Helsedirektoratet, og har et
doktorgradsprosjektitilknytningtiltjenesten.NSTharutvikletogtestetennytjeneste
for forebygging av seksuelt overførbare sykdommer: Sjekkdeg.no. Et
doktorgradsprosjektknyttettildettestarteti2014.
Enviktigkommunikasjonskanalervitenskapeligepublikasjoner.NSTbenytteriutstrakt
grad innlegg på konferanser til å formidle resultater. Videre har NSTs medarbeidere
bidratt til mangfoldig veilednings‐ og informasjonsvirksomhet. En relativt stor del av
dennevirksomhetenerinternasjonal.NSTtarimotbesøktilsenteretsomkommerforå
lære. NST benytter medier og sosiale medier aktivt. NST har utviklet et telemedisinsk
barometer som gir både allmennheten og helsepersonell tilgang til opplysninger om
telemedisinsketjenesteridriftiNorgeidag.Barometereterunderimplementeringog
skallinkestilfraHelsedirektoratetssideomehelsetall.
103
Nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin har gjennom tilbakemelding fra
referansegruppen (informasjon om referansegruppen kommer senere i rapporten)
vedtattenstrategiforsenteretsfagligevirksomhetmedfokuspå:



Pasientforløpogsamhandlingsmodeller
Forebyggingogegenmestring
Innovasjonogimplementering
NST har utarbeidet en plan for formidling og kompetansespredning av senterets
virksomhet. Nettsiden telemed.no inneholder informasjon om NSTs kunnskaps‐ og
ansvarsområder. NST skal bidra til å spre forskningsbasert kunnskap om telemedisin.
Spredningen av kunnskap foregår på flere nivå: strategisk nivå og operasjonelt
prosjekts‐ og nettverksnivået. Målgruppene på det strategiske nivået er myndigheter,
politikereoginteresseorganisasjonerherunderpasientorganisasjoner.Målgruppenepå
det operasjonelle nivået er knyttet til nettverk og aktører som kan inngå som
prosjektsamarbeidspartnere innen NSTs strategiske satsinger med tilhørende
prosjektportefølje.
Vitenskapelige publikasjoner er en viktig kanal for kompetansespredning. Å publisere
forskningsresultater er å bidra til at verdens kunnskap om de temaer og
problemstillingerNSTforskerpåøker.Utoveråpublisereifagfellevurdertekanalerhar
NSTenplikttilåbidraatdennekunnskapenblirgjortkjentforfagfolkisektoren,ledere
og andre beslutningstakere, og befolkningen for øvrig. Dette er viktig for å gjøre
samfunnetkjentmedtemaerogproblemstillingersomkanberøredereshverdagogdet
erviktigforåvisehvordanNSTforvaltertildeltesamfunnsressurser.
NST har utviklet et telemedisinsk barometer (www.telemed.no/barometer). Dette
nettbaserteverktøyetgirbådeallmennhetenoghelsepersonelltilgangtilopplysninger
om telemedisinske tjenester i drift i Norge i dag. Når barometeret er ferdigstilt vil det
utgjøre en fullstendig katalog over hva som finnes av telemedisinske tjenester i drift
samt oversikt og informasjon om relevante utvikling‐ og implementeringsprosjekter.
Barometeret er under implementering og skal linkes til fra Helsedirektoratetsside om
ehelsetall.
NSThardagligehenvendelserfrahelelandetsometterspørrådgivning.Spesieltgjelder
dette råd knyttet til implementering av tjenester og hvordan få til gode
samhandlingsløsningerogkompetansebyggingpåtversihelsesektoren.Organisatoriske
endringer er en stor del av dette bildet. Teknologien utvikles raskt,
teknologirådgivningenharderforendretsegfraågikonkreterådomproduktertilmer
prosessstøtteogkartleggingavbehov.Vimerkerfremdelesstorinteresseforhvordan
telemedisinkanunderstøttegodfaglighetikommunaleø‐hjelpsenger.
Kompetanseinnengevinstrealisering,risikoanalyserogjussogsikkerheteretterspurt.
104
Den nettbaserte e‐læringsportalen Helsekompetanse som driftes av NST tilbyr kurs,
fagnett, utvikling av nettsteder og andre kompetansetilbud til andre nasjonale og
regionale kompetansetjenester, helsepersonell, pasienter og pårørende i hele landet.
Denne aktiviteten øker i omfang. Tilbudet omfatter også en egen kurskatalog hvor de
som har behov for kompetanse kan søke etter aktuelle kompetansetilbud.
Helsekompetanse samlet 70 deltakere fra hele landet til en nasjonal konferanse om
samhandling og læring. Ressurssenter for vold, traume og selvmordsforebygging
utviklertilbudsammenmedHelsekompetansesomfårstoranerkjennelseihelelandet.
NSTdriverendelstoreimplementeringsprosjekter.I2014vilvispesielttrekkefrem:



FUNNKe: meldingsutbredelsesprosjektet er avsluttet etter å ha nådd sitt
mål, det har gitt verdifull kunnskap om hvordan rulle ut større
implementeringsprosjekter i samarbeid mellom helseforetak og
kommune.
VAKe:implementeringavvideoassisterteløsningerforakuttmedisinialle
helseforetakeneiHelseNord.
LAR:NSTharsamarbeidetmedruspoliklinikkenvedUNNomutviklingog
bruk av enkel videokonferanse (Cisco Jabber) for oppfølging av LAR‐
pasienter i Nord‐Norge. I desember 2014 overtok klinikken ansvar for
dennetjenestenogtoktjenestenibruksomdelavsitttilbudiregionen.
Gjennompilotprosjekterbidrarkompetansetjenestentilådelekunnskapsbasertpraksis
om telemedisinske tjenester. SNOW‐prosjektet gir oversikt over hvilke smittsomme
sykdommer som er aktive i hver kommune. Prosjektet har viktige
infrastrukturmekanismerisegsomkanfåstorbetydningforepidemiologiskforskning.
Prosjektet har utviket en innbyggertjeneste erdusyk.no som vil bli koblet mote
Helsenorge.no. Tjenesten gir befolkningen og fastleger oversikter over hvilke
smittsommesykdommersomeraktivedereskommune.I2014dekkettjenestenHelse
Nord og Helse Midt. Det er avtalt at laboratorier i Helse Vest inkluderes i 2015. Dette
gjelderogsåFürstlaboratorieriHelseSørØst.Prosjektethari2014jobbetmedåutvikle
denneinformasjonstjenestentilåblienwebasertvideokonferansetjenestesombl.a.kan
gi pasienter med kroniske sykdommer muligheter for direkte kommunikasjon med
fastlegeutenatdebehøveråbliutsattforsmitte.Detersattigangarbeidmedåvurdere
kommersialiseringavtjenesten.
Nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin er et senter underlagt
UniversitetssykehusetNord‐Norge(UNN).UNNhargjennomflereåretablertetinternt
system for virksomhetsstyring (dialogavtalen) som også er tatt i bruk av Nasjonal
kompetansetjeneste for telemedisin. Dialogavtalen er et verktøy hvor strategi blir
operasjonalisert gjennom mål, tiltak og indikatorer som måler effekt. I 2014 har NST
videreutvikletbrukenavdialogavtalentilvirksomhetsstyringforkompetansetjenesten.
105
Senterets faglige strategi bygger på hovedområdene; pasientforløp og
samhandlingsmodeller,forebyggingogegenmestringoginnovasjonogimplementering.
De strategiske satsingsområdene bidrar til å understøtte det faglige innholdet i
samhandlingsreformen og målet om å skape pasientens helsetjeneste.
Referansegruppens kompetanse og sammensetning bidrar til kunnskap om og
forankringavkompetansetjenestensvirksomhetisektoren.
Referansegruppen bestilte en ekstern gjennomgang av senterets rådgivingstjeneste.
Rapportfradettearbeidetforelåapril2014.Funneneirapportenbletatttiletterretning,
og det ble startet et arbeid i tett samarbeid med referansegruppen for å videreutvikle
rådgivningstjenestene på NST i samsvar med overordnede resultatmål for nasjonale
kompetansetjenester. I mai ble det kjent at Helsedirektoratet anbefaler Helse og
omsorgsdepartementet å avvikle den nasjonale kompetansetjenesten ved NST da
oppdragetanses som utført. Det ble i de kommende månedene etablert dialog mellom
Helse Nord og Helse‐ og omsorgsdepartementet for å avklare NST sin fremtidige rolle
nasjonalt.Prosessenpågårfremdeles.
3.1.2 Aktivitet
3.1.2.1 Undervisning
Egenregion:Grunnutdanningavhelsepersonell93timer
Utfyllendeinformasjon
NSTsmedarbeiderehargjennomført93undervisnings‐ogveiledningstimer.Viderehar
forskerevedNSTsammenmedUiTNorgesarktiskeuniversitetansvarforundervisning
idetinternasjonalemasterprogrammetitelemedisinoge‐helse.Programmetrettersegi
storgradmothelsepersonellmedbehovfortilleggskompetanseinnenfortelemedisinog
e‐helse og er et viktig bidrag i utviklingen av kompetanse fremtidig helsepersonell må
innehaforådeltaiutviklingenoginnføringenavteknologiløsningerisektoren.
3.1.2.2 Kliniskaktivitet
Nasjonal kompetansetjeneste for telemedisin er ikke en behandlingstjeneste. Det er
ingenkliniskaktivitetårapportere.
3.1.2.3 Formidling
Pasienterogpårørende‐alleregioner
Årsand,E.Bruksanvisningfordiabetesdagboka.(Veiledning).
Wangberg,S.Sørensen,T.Gammon,D.Vårdigitalepasientjournal.
(Intervjuer/oppslagimedia).
Pasienterogpårørende‐egenregion
Sørensen,T.RegionalbrukerkonferanseiHelseNord.(Konferanse).
Normann,T.,WorkshopPasientsentrertehelsetjenesteteam.(Seminar).
106
Rødseth,E.Fagerheim,SH.,Fengselshelseprosjektet‐oppstartsseminar.
(Seminar).
Diabetesteamet,DiabetesdagbokasFacebooksider.(Nettmøte).
Allmennheten‐alleregioner
Sjaaeng,E.EuropeantelemedicineConference.(Konferanse).
Linstad,L.ArktiskkonferansemeddenKanadiskeambassadørenogledelsenved
UiT.(Konferanse).
Zanaboni,P.Arcticfrontiers.(Konferanse).
Sørensen,T.Varmedal,R.HelsIT,Elektronisktilgangtilpasientjournal(...).
(Konferanse).
Røsdeth,E.FUNNKEfilmen.(Veiledning).
Karoliussen,S.Videokonferanse‐Tipsogbetraktninger(NSTrapport).
(Veiledning).
Sørensen,T.e‐helseiNorge2013.(Veiledning).
Knarvik,U.AdoptionofRoutineTelemedicineinNorway,Anoverviewof
activitiesfrom2009(...)(NSTRapport).(Veiledning).
Kolstrup.N.SluttrapportTroms‐Ofotenprosjektet(NSTrapport).(Veiledning).
Bye,S.M.Qualitativeimprovementofhealthservicesforindigenouspeoplein
remoteareasintheNenetsregion(NSTrapport).(Veiledning).
Furskognes,A‐K.,Arild,E.eHelse,Barne‐ogungdomspsykiatriiOfoten‐eBUP
(NSTrapport).(Veiledning).
Berntsen,G.,Høyem,A.,Gammon,D.Helsetjenestensettfrapasientensståsted
(NSTrapport).(Veiledning).
Bønes,E.Sjaaeng,E.SupportforDiabetesdagboka(NSTrapport).(Veiledning).
Rødseth,E.,Fagerheim,S‐H.(et.al.).Pasientmedvirkning,samhandlingog
egendokumentasjon(NSTrapport).(Veiledning).
Normann,T.Pasientensompartnerivirtuelleteam(prosjektrapportVirtuelle
team).(Veiledning).
Lægenmin!‐artikkeliNordlys.(Intervjuer/oppslagimedia).
Lægenmin!‐artikkeldagensmedisin.no.(Intervjuer/oppslagimedia).
Lægenmin!‐artikkelpåblogg.uit.no.(Intervjuer/oppslagimedia).
Ersdal,G.Hjemtilkaldthus‐iNordlys.(Intervjuer/oppslagimedia).
Ingebritsen,I.,Ersdal,G.,Olsen,E.T.Godhelseforutsettergodkommunikasjon‐
artikkeliavisenNordlys.(Intervjuer/oppslagimedia).
Ingebritsen,I.,Ersdal,G.,Olsen,E.T.Godhelseforutsettergodkommunikajson‐
artikkeliDagensmedisin.(Intervjuer/oppslagimedia).
Eriksen,K.Pasientensomtisserpåseg.Ome‐helseogskambelagtehelseplager‐
ArtikkeliDagensmedisin.(Intervjuer/oppslagimedia).
Flaamo,A.Eldreomsorgversjon2.0‐ArtikkeliavisaNordlys.
Flaamo,A.Nettsamfunnhjelperfolkmeddiabetes‐forksning.no.
107
Flaamo,A.Helsetjenestenopptattavdiagnoser,ikkepasienter‐artikkelpå
forskning.no.(Intervjuer/oppslagimedia).
Flaamo,A.Eldrepleierhelsenpånett‐Artikkelpåforksning.no.
Flaamo,A.Helseinfoerikketilgjengeligforalle‐artikkelpåforskning.no.
Flaamo,A.Oppmuntringpåsmsfikkhjertepasientenoppavsofaen‐Artikkelpå
forskning.no.(Intervjuer/oppslagimedia).
Flaamo,A.Barnogungemedproblemerfårraskerehjelpmedteknologi‐
Artikkelforskning.no.(Intervjuer/oppslagimedia).
Flaamo,A.Kronisksykerehabiliterespånett‐artikkelpåforskning.no.
Flaamo,A.Raskøkningibrukavhelseapper‐artikkelpåforskning.no.
Flaamo,A.Nordmennvilhafleree‐helsetjenester‐Artikkelpåforskning.no.
Sørensen,T.,Andreassen,H.Harvie‐helsenå?‐Kronikk.(Intervjuer/oppslagi
media).
Varmedal,Ragnhild,Intervjuom"minpasientjournal,påNRKradio.
Flaamo,A.10populærvitenskapeligeartiklerpåForskning.no.
200+oppslagigenerellemedia.(Intervjuer/oppslagimedia).
Normann,T.Samhandlingmedpasientenpålag,MedisinogTeknikknr4‐14.
Allmennheten‐egenregion
Gabarron,E.,ForskningsdageneiTromsø.(Veiledning).
Zanaboni,P.Forskningsdagene.(Veiledning).
Helsepersonellogandrefaggrupper‐alleregioner
RødsethE,Ersdal,E.,Elæringskurs.(Kurs).
Schopf.T‐R.KursiAllegorologi.(Kurs).
Skipenes,E.(21.01.14).(Kurs).
Årsand,E."mHealthkonferansen".Tittelpåforedrag:mHealthforSelf‐
ManagementofDiabetes‐TheDiabetesDiary.(Konferanse).
Årsand,E.Foredragveddiabetesforskning.(Konferanse).
Gabbaron,E.Schopf,T‐R.5thWorldCongressTeledermatology.2014;Barcelona,
Spain.(Konferanse).
Gabarron,E.,Schopf,T‐R.,Serrano,A.Fernandez‐Luque,L.American
TelemedicineAssociationCongress;2014.Baltimore,USA.(Konferanse).
Braaten,ES.EDEN2014annualconference.(Konferanse).
Høgås,T.Velferdsteknologikonferansen2014.(Konferanse).
Høgås,T.,EDEN2014AnnualConference.(Konferanse).
Eriksen,K.(080514).(Konferanse).
108
Eriksen,K.(3juli2014).(Konferanse).
Giordanengo,A.Castresehealthsummeruniversity.(Konferanse).
Borgen,M.EuropeanTelemedicineConferenceinRome,HIMSS.(Konferanse).
Borgen,M.DialogkonferanseHelseNordBodø.(Konferanse).
Borgen,M.DialogkonferanseHelseNordTrøndelag.(Konferanse).
Borgen,M.ITTSfinalConferenceIverness.(Konferanse).
Borgen,M.ArcticfrontiersTromsø.(Konferanse).
Borgen,M.PresentasjonforhelseogomsorgsfagUiT.(Konferanse).
Borgen,M.EØSkontaktseminar.(Konferanse).
Borgen,M.Stortingetsinternasjonalearbeidsgrupe(15.10.14).(Konferanse).
Nohr.L‐E.(11.02.14).(Konferanse).
Nohr,L‐E.Legalaspectsandbarriersforcross‐bordertelemedicine(march
2014).(Konferanse).
Nohr,L‐E.HealthServiceInnovationthroughe‐health.Whatdoesittake?
(01.05.14).(Konferanse).
Nohr,L‐E.KortomNST(21.05.14).(Konferanse).
Nohr,L‐E.TelemedisiniNorge‐etinnblikk(05.06.14).(Konferanse).
Normann,T.Leverandørkonferanse.(Konferanse).
Nohr,LE.HelsIT.(Konferanse).
Skipenes.E.ContinuityofGPcareanduseofcomplementaryandalternative
medicalproviders.(Konferanse).
Hansen,AH.SamfunnsmedisinFinnmark.(Konferanse).
Rødseth,E.,Ersdal,G.ArcticFrontiers.(Konferanse).
Buvik,A.HelsIT.(Konferanse).
Buvik,A.HelsIT.(Konferanse).
Antypas,K.EuroHeartCare2014.(Konferanse).
Breivik,E.OmVelferdsteknologi.(Konferanse).
Linstad,L.IEEECMBS‐SPC.(Konferanse).
Chomutare,T.Medicine2.0.(Konferanse).
Chomutare,T.IEEECECNet.(Konferanse).
Chomutare,T.Augestag,K.M.UNN.(Konferanse).
Augestad.KM.Prosjektlederkonferansen.(Konferanse).
Bye,SM.ConnectintheNorth.(Konferanse).
Eriksen,K.Helkom2014.(Konferanse).
Normann,T.DipsForum.(Konferanse).
Bolle,SR.DipsForum.(Konferanse).
Zanaboni,P.NSHrehabiliteringskonferanse2014.(Konferanse).
Zanaboni,P.COPD9Conference.(Konferanse).
Zanaboni,P.ERSAnnualCongress.(Konferanse).
Andreassen,HK.Rehab2014‐(åttendekongressomrehabilitering).
(Konferanse).
Andreassen,HK.Den10.Norskekonf.ihelsesosioligi.(Konferanse).
AndreassenHK.ISAWorldCongressofSociology.(Konferanse).
109
AndreassenHK.BSAMedicalgroupAnnualConference2014.(Konferanse).
Solvoll,T.IARIAeTelemed2014.(Konferanse).
Solvoll,T.HelsIT.(Konferanse).
Bye,SM.KonferanseiRussland.KommunikasjoniNord‐Russland,Connectinthe
RussianNorth.(Konferanse).
Bye,SM.HOD‐BarentshelseprogramProsjektlederkonferanse.(Konferanse).
Makhlysheva,A.ATTD2014Konferanse(Wien.(Konferanse).
Hallgren,D.ATTDkonferanseWien.(Konferanse).
Ekeland,A‐G.IARIAeTelemed2014(konferanse).(Konferanse).
Johansen,MA.MIE‐2014Istanbul.(Konferanse).
Breivik,E.InternationalScientificandPracticalConference.(Konferanse).
Sørensen,T.Dips‐forum,":Elektronisktilgangtilpasientjournalisamarbeidmed
Helsedirektoratet".(Konferanse).
Sørensen,T.BeHe@lthy,BeMobileinitiative.Meetingwithrepresentativesfrom
WHO,ITU(...).(Konferanse).
Sørensen,T.The2ndmeetingonNGOsandWHOcollaboratingcentresfor
eHealthandTelemedicine.(Konferanse).
Skipenes,E.HelsIT2014.(Konferanse).
Granja,C.PanelistIARIAeTelemed2014.(Konferanse).
Granja,C.PresentationatIARIAeTelemed2014.(Konferanse).
Årsand,E.TTLInternationalSeminarontelemedicineande‐health.(Seminar).
Årsand,E.SeminarwithCzhekRepublic:PragueUniversity.(Seminar).
Årsand,E.Social‐Media‐Seminar,.(Seminar).
Årsand,E.ForedragfordelegasjonfraGdansk,Polen,.(Seminar).
Årsand,E.,TTLInternationalSeminaronPhilosophicalIssuesandMeaningsin
HealthcareSystemsDesign–WhoCares?.(Seminar).
Årsand,E.,ForedragforEliLillyNorge.(Seminar).
Årsand,E.,ForedragforbesøkfraBydgoszczuniversitet(Polen).(Seminar).
Årsand,E.RegionaltseminarPasientrapportertedataiforskningogklinisk
praksis,.(Seminar).
Årsand,E.Foredragfranskdelegasjon.(Seminar).
Trondsen,M.,E‐healthWorkshop.(Seminar).
Trondsen,M.,VIDEOCARE.(Seminar).
Trondsen,M.,E‐healthSociologyWorkshop.(Seminar).
Linquist,T.BesøkfrafranskemedlemsbedrifteriLESISS.(Seminar).
Eriksen,K.Besøkfranasjonaltsenterforpsykiskhelseoghørselshemmede.
(Seminar).
Granja,C.TTLInternationalSeminaronPhilosophicalIssuesandMeaningsin
HealthcareSystemsDesign–WhoCares?.(Seminar).
Granja,C,ICTToolsforTelemedicineandeHealth.(Seminar).
Granja,C.TTLInternationalSeminarontelemedicineande‐health.(Seminar).
Hansen,AH.Likheterogforskjellerifastlegerspraksis.Hvakanvariasjonen
skyldes?.(Seminar).
110
Hansen,AH,Forebyggendekvinnerogakuttemenn?.(Seminar).
Varmedal,R.,Sørensen,T,Presentasjonavpasientenselektronisketilgangtil
egenjournalforHelfo.(Seminar).
VarmedalR.,Sørensen,presentasjonforHelsedirektoratet.(Seminar).
VarmedalR.,Sørensen,PresentasjonforIHEXDS.(Seminar).
Skrøvseth,SO.,Medicloudseminar,FolketsHus,Oslo.(Seminar).
Skrøvseth,SO.Workshopondata‐drivenhealthcareanalytics,NST.(Seminar).
Skrøvseth,SO.,SeminaronTTL,UniversityofNorthCarolina,ChapelHill,NC,
USA.(Seminar).
Skrøvseth,SO.Data‐drivenmedicaltestutilityandvisualization,IBMTJWatson
researchcenter,NewYork.(Seminar).
Rødseth,E.Fagerheim.InformasjonompsykiatriarbeidettilNSTtilOdense
universitetssykehus.(Seminar).
Augestad,KM.,UniversityHospitalNorthNorway2014.(Seminar).
Karoliussen,S.BesøkfraOdenseUniversitetssykehus.(Seminar).
Karoliussen,S.BesøkfraNenetsAutonomousOkrug(23.01.14).(Seminar).
Karoliussen,S.BesøkfraNenetsAutonomousOkrug(30.03.14).(Seminar).
Marco‐Ruiz,L.,Arcticconferenceondual‐Model(...).(Seminar).
Andreassen,HK.,Diffmed.(Seminar).
Solvoll,T.,FSTL‐Forunforsykehusenestekniskeledelse.(Seminar).
Makhlysheva,A.,TTLInternationalSeminarontelemedicineande‐health2‐3.
April.(Seminar).
Årsand,E.ForedragforStortingsrepfraVenstreKetilKjenseth.(Seminar).
Bye,SM.HeldagseventunderArcticfrontiers,KITENPIprosjektet.(Seminar).
ByeSM.KITENPIfinalmeeting21‐23.01.14.(Seminar).
Bye,SM.SeminarforrepresentanterfraNenetsprosjektiregiavNST20‐
24.01.14.(Seminar).
Bye,SM.SeminarforrepresentanterfraNenetsprosjektiregiavNST28.03‐
04.04.14.(Seminar).
Bye,SM.HospiteringfraNArFU.(Seminar).
Bye,SM.HospiteringfraRusslanfiforb.medNorgesKSprogram‐iregiavNST.
(Seminar).
Makhlysheva,A.,TTLMarathon.(Seminar).
Makhlysheva,A.ForedragforBydgoszczuniversitetet(Polen).(Seminar).
Sørensen,T.ArcticFrontiers.(Seminar).
Karoliussen,S.NenetsAutonomousOkrug(20.11.14).(Seminar).
Normann,T.,MøtemedHelsedirektoratet.(Nettmøte).
Braaten,ES.,Arild,E.Møtem.teleoptikerne.(Nettmøte).
Normann,T.,NasjonaltNettverkforinnovasjon.(Nettmøte).
Larsen,E.,SamordningsforumetfordipsArena.(Nettmøte).
Andreassen,HK.Metaethnographyone‐health.(Nettmøte).
Bye,SM.‐18stk.nettverksmøteriforbindelsemedNAOprosjekt.(Nettmøte).
Bye,SM.‐4stk.iforbindelsemedKITENPIprosjekt.(Nettmøte).
111
Bye,SM.Nettversksmøteomhelsefinansiering30.01.14.(Nettmøte).
Gabarron,E.OpenUniversityofCatalonia‐ConsultantfortheFacultyof
Psychology.(Veiledning).
Halvorsen,L.,BesøkfraBydgoszczuniversitet(UTP)Polen(StanislawJung).
(Veiledning).
Skipenes,E.Henriksen,E.,VeiledningtilFORCEomrisiko‐vurderingav
telemedisinsketjenester.(Veiledning).
Arild,E.,(24og25juni).(Veiledning).
Sjaaeng,E.,TelemediRussland.(Veiledning).
Laukli,R,Årsand,E.BrosjyreomDiabetesdagboka(påengelsk).(Veiledning).
Augestad,KM:,AmericanMedicalFoundationUSNewsletter2014.(Veiledning).
Høyem,A.Eksternreferansegruppeforutarbeidelseav(...)iHelsedirektoratet
(Råd/Utvalg).(Veiledning).
Gabarron,E.IMIA‐SocialmediaWorkingGroup(Råd/utvalg).(Veiledning).
Granja,C.eKNOW2014advisorychair(råd/utvalg).(Veiledning).
Granja,C.eKNOW2014TechnicalProgramcommittee(Råd/Utvalg).
(Veiledning).
Granja,C.EditorialBoardInternationalJournalov(...)(Råd/utvalg).(Veiledning).
Granja,C.INFOCOMP2014,Technicalprogramcomittee(Råd/utvalg).
(Veiledning).
Normann,T.NasjonaltNettverjforinnovajsoniuniversitetssykehusene
(Råd/utvalg).(Veiledning).
Antypas,K.InternationalCouncilofNurses,AdvisoryGroupofTelenursing
Network(Råd/utvalg).(Veiledning).
Varmedal,R.Presentasjonavpasientenselektronisketilgangtilegenjournalhos
barneombudet(Råd/utvalg).(Veiledning).
Varmedal,R.Presentasjonavelektronisktilgangtilpasientjournalfor
Datatilsynet(Råd/utvalg).(Veiledning).
Ekeland,A.G.EditorialBoardmember:TheboardofETSN(Råd/utvalg).
(Veiledning).
Augestad,K.M.AdvisoryCommitteMemberamericanMedicalFoundationfor
PeerReview(...)(Råd/utvalg).(Veiledning).
Augestad,K.M.InternationalAssociationofPatternRecognitioninHealthCare,
CoChairStockholm2014Conference(Råd/utvalg).(Veiledning).
Augestad,K.M.MemberofAmericanSocietyforGastrointestinalandEndoscopic
Surgeons(SAGES)2014(Råd/utvalg).(Veiledning).
Marco‐Ruiz,L.RegionalArchetypeEditionBoard(råd/utvalg).(Veiledning).
Andreassen,H.K.Nordice‐healthResearchNetwork(Råd/Utvalg).(Veiledning).
Marco‐Ruiz,L.InternationalOpenEHRClinicalKnowledgeManager(Råd/utvalg).
(Veiledning).
Schopf,T‐R.ÅrsmøteNorskforeningfordermatologiogvenerologi(Råd/utvalg).
(Veiledning).
Schopf,T‐R.5thWorldconferenceofteledermatology(Råd/utvalg).(Veiledning).
112
Schopf,T‐R.EuropeanTelemedicineConference(Råd/utvalg).(Veiledning).
Arild,E.Johansen,R‐I.,Mourujãrvi,M.TrygghetogkvalitetmedTeledialyse.Nyre
Nytt,Nr22014,27årgang.(Intervjuer/oppslagimedia).
Helsepersonellogandrefaggrupper‐flereregioner
LindquistT.,(20.10.14).(Konferanse).
Buvik,A.Pasientreisekonferanse2014.(Konferanse).
Eriksen,K.rehabiliteringskonferansen2014.(Konferanse).
Furu,R.SeminarpåStudiesentretFinnsnes.(Seminar).
Furu,R.WorkshoponE‐learningatFrambu.(Seminar).
Furu,R.BesøkNasjonalKompetansjetjenesteforBarnogUnge.(Seminar).
Årsand,E.,ForedragforNTNUsforskningsdirektørThomas‐Langø.(Seminar).
Høgås,T.WorkshoponE‐learningatFrambu.(Seminar).
Lindquist,T.SophiesMinde.(Seminar).
Eriksen,K.,Aktivung/nasjonalkompetansetjenesteforbarnogungemed
funksjonsnedsettelser.(Seminar).
Eriksen,K.,BesøkNasjonalkompetansetjenesteforbarnogunge.(Seminar).
Rebac,S.Sunaas:effektiviseringav(...).(Seminar).
Eriksen,K.,Nasjonalbehandlingstjenesteforhørselogpsykiskhelse.(Seminar).
Eriksen,K.,BesøkfraSykehuspartner.(Seminar).
VarmedalR.,Sørensen,T.Vestlandspasientenoghelsevest.(Seminar).
Karoliussen,S.,SofiesMinde.(Seminar).
Henriksen,E.IKTOrkidé,MøreogRomsdal,12.‐13.feb.(Seminar).
Braaten,ES.MøtemedNasjonalkompetansetjenesteforsamtidigrusmisbrukog
psykisklidelse.(Nettmøte).
Furu,R.,WorkshopprosjektIlikevektmedIKT.(Veiledning).
Lindquist,T.,Workshope‐læringFosen‐kommunene.(Veiledning).
Skipenes,E.Christiansen,E.,Infoomjuridiskeogsikkerhetsmessigeaspekterved
elektronisksårveiledning.(Veiledning).
Skipenes,E.VeiledningtilSunnaasHFomlovlighetenvedbrukavSkypei
kommunikasjonmedpasienter.(Veiledning).
Normann,T.,Dialogmøtermedleverandøret12møtertilsammen.(Veiledning).
Normann,T.ResMed.(Veiledning).
Varmedal,R.Presentasjonavelektronisktilgangtilpasientjournalfor
Vestlandspasientenoghelsevest(Råd/utvalg).(Veiledning).
Varmedal,R.Presentasjonavpasientenselektronisketilgangtilegenjournalhos
tekniskarbeidsgruppeforDIPS(Råd/utvalg).(Veiledning).
Helsepersonellogandrefaggrupper‐egenregion
Lundquist,T.,Opplæringbrukave‐læringforTromsøKommune.(Kurs).
LindquistT.,Opplæringbrukave‐læringforfagnettverkjordmødre.(Kurs).
Lindquist,T.Opplæringbrukave‐læringforNORSAFETY.(Kurs).
LindquistT.Opplæringbrukave‐læringforGeriatrinettverkNord.(Kurs).
Rødseth,E.,Ersdal,G.Elæringskurs.(Kurs).
RødsethE.,Ersdal,G.Elæringskurs.(Kurs).
113
RødsethE.,ErsdalG.Elæringskurs.(Kurs).
Rødseth,E.,Ersdal,G.Elæringskurs.(Kurs).
Solvoll,T.CMSopplæring.(Kurs).
Lindquist,T.FylkeskonferanseFinnmark.(Konferanse).
Borgen,M.KSkonferanseSør/ØstKristiansand.(Konferanse).
Nohr.L‐E.PresentasjonFeb2014.(Konferanse).
Fure,R.FagdagIHOV/UiT.(Seminar).
Normann,Tove.OnsdagsmøteUNN.(Seminar).
Furu,R.eCampus.(Seminar).
Høgås,T.BesøkbreivikaVGShelseogoppvekstfag.(Seminar).
Rebac,S.NSTSeminar.(Seminar).
Eriksen,K.,ByrådsavdelingenTromsøkommune‐helseogomsorg.(Seminar).
Normann,T.FagdaSmerteavdelingen.(Seminar).
Normann,Tove.ForedragforStyringsgruppemøteTTL.(Seminar).
Hansen,AH.BrukavhelsetjenesteriTromsø.(Seminar).
Rødseth,E.FagerheimSeminarigevinstrealiseringforPSTODøgn1.(Seminar).
Augestad,KM.,UniversityHospitalNorthNorway2014.(Seminar).
karoliussen,S.BesøkVG1,BreivikaHelseogoppvekstfag.(Seminar).
Karoliussen,S.,SeminarinterntNST.(Seminar).
Bolle,SR.,IntensivseminarUNN.(Seminar).
Varmedal,R.PresentasjonforalderspsykiatriÅsgård.(Seminar).
Henriksen,E.,Helgelandskommuner,Sandnessjøen,7.okt.(Seminar).
Lindquist,T.Workshope‐læringGeriatrinettverkNord.(Veiledning).
Lindquist,T.Workshope‐læringRVTSNord‐Voldogseksuelleovergrep.
(Veiledning).
Lindquist,T.Workshope‐læringRVTSNord‐Traume.(Veiledning).
Furu,R.Workshope‐læringRVTSNord‐Traume.(Veiledning).
Rødseth,E.,Fagerheim,SH.,RådgivningoverforHammerfestkommuneifmbruk
avJabber‐LAR‐pasienter.(Veiledning).
Rødseth,E.,Fagerheim,SH.,RådgivningoverforVefsenkommuneifmbrukav
Jabber‐LAR.(Veiledning).
Rødseth,E.,Fagerheim,SH.ImplementeringsrådgivningforDøgn1PSTO.
(Veiledning).
Furu,R.,RapporteCampusUiTNorgesarktiskeuniversitet.(Veiledning).
Høgås,T.HelseNorde‐læringsnettverk(råd/utvalg).(Veiledning).
Varmedal,R.Presentasjonforstyringsgruppekliniskeikt‐systemerUNN
Varmedal,R.PresentasjonavjournalinnsynforHN‐IKTfaggruppedatabase
Schopf,T‐R.Direktørensreferansegruppetilstrategiskutviklingsplan
114
NSTs medarbeidere har deltatt med foredrag på et stort antall konferanser. På to
konferanser deltok kompetansetjenesten med stand: European Telemedicine
Conference(Roma)ogEHINiOslo.VidereharNSTsmedarbeiderebidratttilmangfoldig
veilednings‐oginformasjonsvirksomhet.Enrelativtstordelavdennevirksomhetener
internasjonal.
NST hadde 26 besøk i 2014 (hvorav 13 internasjonale og elleve utenfor region Helse
Nord). Ulike typer delegasjoner kommer hit for å lære og se på muligheten for
samarbeid.
I tillegg til vanlige medieoppslag har NST publisert ti nyhetsartikler om telemedisinsk
forskning på det populærvitenskapelige nettstedet forskning.no. Fakta fra
undersøkelsenNSTutførteidesember2013påbefolkningensbrukave‐helsetjenester
blesitertimediagjennomhele2014.
Senteret har selv produsert flere små filmsnutter om Diabetesdagboka rettet mot
brukerne.FilmeneerpublisertpåYoutube.ItilleggkomproduksjonsselskapetMaverick
tilNorgeensærendforåprodusereenlangogflerekortefilmeromDiabetesdagboka
innenforrammeneavEU‐prosjektetFI‐STAR.
NST har utviklet et telemedisinsk barometer (www.telemed.no/barometer). Dette
nettbaserteverktøyetgirbådeallmennhetenoghelsepersonelltilgangtilopplysninger
om telemedisinske tjenester i drift i Norge i dag. Når barometeret er ferdigstilt vil det
utgjøre en fullstendig katalog over hva som finnes av telemedisinske tjenester i drift
samt oversikt og informasjon om relevante utvikling‐ og implementeringsprosjekter.
Barometeret er under implementering og skal linkes til fra Helsedirektoratetsside om
ehelsetall.VedNSTutgisrapporterregistrertmedISBNnummer.Dissestårlistetunder
kategorien veiledning og med målgruppe "allmennheten‐alle regioner". Rapportene
inneholder kunnskap som kan være til nytte for et bredt spekter brukere, både som
brukerveiledningerellersomkunnskapomprosjektetstema.
FlereavdeansattepåNSTdeltariutvalg,komiteer,referansegrupperogliknende.Disse
innføringene er tatt med under kategorien "Veiledning" og er markert i beskrivelsen
med"Råd/utvalg"iparentes.
3.1.2.4 Kvalitetsverktøy
En del av den vitenskapelige produksjonen går ut på å måle effekten ved innføring av
IKT i helsetjenesten. Gjennom brukernær forskning og utvikling måles effekten av IKT
kontinuerliginnenflereområder.
3.1.3 Forskning
Den vitenskapelige produksjonen ved NST har i 2014 vært høy. NST har registrert 86
vitenskapelige publikasjoner. Gjennomsnittlig poeng per artikkel er høy sammenlignet
med publisering i sektoren og det er et høyt innslag av internasjonale medforfattere.
NST er vertskap for Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), et Senter for
115
forskningsdrevet innovasjon (SFI) som avsluttes ved utgangen av 2014. TTL driver
forskning på høyt internasjonalt nivå som gir et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget
forfremtidenshelsetjenester.
Antypas,Konstantinos
Augestad,KnutMagne;Rose,Johnie;
Providingreassuranceandpsychological
Crawshaw,Benjamin;Cooper,GregoryS;
supportfromadistance
Delaney,ConorP.
EuroHeartCare2014
Dothebenefitsoutweighthesideeffects
ofcolorectalcancersurveillance?A
Antypas,Konstantinos;Wangberg,Silje
systematicreview.
C
WorldJournalofGastrointestinal
Aninternet‐andmobile‐basedtailored
Oncology2014;Volum6.(5)s.104‐111
intervention(...)
JournalofMedicalInternetResearch
Badano,Aldo;Revie,Craig;Casertano,
2014
Andrew;Cheng,Wei‐Chung;Green,Phil;
Kimpe,Tom;Krupinski,Elizabeth;
Antypas,Konstantinos;Wangberg,Silje
Sisson,Christye;Skrøvseth,SteinOlav
C.
(etal.)(...)
CombiningUsers’NeedsWithHealth
ConsistencyandStandardizationof
BehaviorModelsinDesigningan
ColorinMedicalImaging:aConsensus
Internet‐andMobile‐BasedIntervention
Report.
forPhysical(...)
Journalofdigitalimaging2014
JMIRResearchProtocols2014;Volum
3.(1)
Bergmo,TrineStrand
UsingQALYsintelehealthevaluations:a
Augestad,KnutMagne;Norum,Jan;
systematicreviewofmethodologyand
Rose,Johnie;Lindsetmo,Rolv‐Ole.
transparency
Aprospectiveanalysisoffalsepositive
BMCHealthServicesResearch2014
eventsinaNationalColonCancer
;Volum14:322.
SurveillanceProgram
Bjerkaas,Eivind;Parajuli,Ranjan;
;Volum14
Engeland,Anders;Mascarinec,G;
Weiderpass,Elisabete;Gram,Inger
Augestad,KnutMagne;Revhaug,Arthur;
Torhild.
Johnsen,Roar;Skrøvseth,SteinOlav;
TheAssociationbetweenLifetime
Lindsetmo,Rolv‐Ole.
SmokingExposureandBreast(...)
Implementationofanelectronicsurgical
CancerMedicine2014
referralservice.Collaboration,
consensusandcostofthesurgeon–(...)
JournalofMultidisciplinaryHealthcare
2014;Volum7.s.371‐380
116
Bogen,MoredehiEtai;Augestad,Knut
Magne;Patel,HitendraR.H.;Lindsetmo,
Rolv‐Ole
Telementoringineducationof
laparoscopicsurgeons:Anemerging
technology
WorldJournalofGastrointestinal
Endoscopy2014;Volum6.(5)s.148‐155
Budrionis,Andrius;Hasvold,PerErlend;
Hartvigsen,Gunnar;Bellika,Johan
Gustav
Movingtelementoringtotheweb
InternationalJournalofComputer
AssistedRadiologyandSurgery2014
;Volum9.Suppl.1s.279‐280
Cohen,AlexS;Mitchell,KyleR;Elvevåg,
Brita.
Whatdowereallyknowaboutblunted
vocalaffectandalogia?Ameta‐analysis
ofobjectiveassessments
SchizophreniaResearch2014;Volum
159.s.533‐538.
Bonnardot,Laurent;Liu,Joanne;
Wootton,Elizabeth;Amoros,Isabel;
Olson,David;Wong,Sidney;Wootton,
Richard.
Thedevelopmentofamultilingualtool
forfacilitatingtheprimary‐specialty
care(...)
FrontiersInPublicHealth2014;Volum
26.(2)Suppl.126
Delaigue,Sophie;Morand,Jean‐Jaques;
Olson,David;Wootton,Richard;
Bonnardot,Laurent.
Teledermatologyinlow‐resource
settings:theMSFexperiencewitha
multilingualtele‐experiseplatform
2.
Brox,Ellen;Eversen,Gunn;Åsheim‐
Olsen,Heidi;Burkow,Tatjana;Vognild,
LarsKristian.
CommercialExergamesforElderly‐
LessonsLearnedfromTwoYearsof
PlayingCommercialWiiGamesina
SeniorCentre
7thInternationalConferenceonHealth
Informatics;2014‐03‐01‐2014‐03‐03
Deraas,Trygvesigvart;Berntsen,Gro
KarineRosvold;Jones,Andy;Førde,Olav
Helge;Sund,ErikReidar.
Associationsbetweenprimary
healthcareandunplannedmedical
admissionsinNorway:Amultilevel(...)
BMJOpen2014;Volum4.(4)
Brox,Ellen;Eversen,Gunn;Åsheim‐
Olsen,Heidi;Burkow,Tatjana;Vognild,
LarsKristian.
CommercialExergamesforElderly‐
LessonsLearnedfromTwoYearsof
PlayingCommercialWiiGamesina
SeniorCentre
7thInternationalConferenceonHealth
Informatics;2014‐03‐01‐2014‐03‐03
Dossus,Laure;Boutron‐Ruault,Marie‐
Christine;Kaaks,Rudolf;Gram,Inger
Torhild(etal.(...)
Activeandpassivecigarettesmoking
andbreastcancerrisk:Resultsfromthe
EPICcohort
InternationalJournalofCancer2014
;Volum134.(8)s.1871‐1888
117
Elbert,NielsJ;vanOs‐Medendorp,
Harmieke;vanRenselaar,Wilco;
Ekeland,AnneG.;Hakkaart‐vanRoijen,
Leona;Raat,Hein;Nijsten,TamarEC;
Pasmans,SuzanneGMA.
EffectivenessandCost‐Effectivenessof
eHealthInterventionsinSomatic(...)
JournalofMedicalInternetResearch
2014;Volum16.(4)s.e110
Geilhufe,Marc;Held,Leonhard;
Skrøvseth,SteinOlav;Simonsen,Gunnar
Skov;Godtliebsen,Fred
Powerlawapproximationsofmovement
networkdataformodelinginfectious
diseasespread
BiometricalJournal2014;Volum56.(3)
s.363‐382
Granja,Conceicao;Almada‐Lobo,B;
Janela,F;Mendes,A.
Anoptimizationbasedonsimulation
approachtothepatientadmission
schedulingproblemusingalinear
programingalgorithm
JournalofBiomedicalInformatics2014
Fatehi,Farhad;Gray,LeonardC.;
Wootton,Rich
Howtoimproveyour
PubMed/MEDLINEsearches:2.display
settings,complexsearchqueriesand
topicsearching.
JournalofTelemedicineandTelecare
2014;Volum20.(1)s.44‐55
Halton,Jarred;Kosack,Cara;Spijker,
Saskia;Joekes,Elizabeth;Andronikou,
Savvas;Chetcuti,Karen;Brant,William
E.;Bonnardot,Laurent;Wootton,
Richard.
Teleradiologyusageanduser
satisfactionwiththetelemedicine
systemoperatedbyMedecinsSans
Frontiers.
2.(202)
Fatehi,Farhad;Gray,LeonardC.;
Wootton,Richard.
Howtoimproveyour
PubMed/MEDLINEsearches:3.
advancedsearching,MeSHandMyNCBI.
2014;Volum20.(2)s.102‐112
Gabarron,Elia;Serrano,JoseArturFS
Vale;Wynn,Rolf;Lau,AnnieY.S.
Tweetcontentrelatedtosexually
transmitteddiseases:Nojokingmatter
ournalofMedicalInternetResearch
2014;Volum16.(10)
Hansen,AnneHelen;Kristoffersen,
AgneteEgilsdatter;Lian,OlaugS;
Halvorsen,PederAndreas.
ContinuityofGPcareisassociatedwith
loweruseofcomplementaryand
alternative(...)
;Volum14.(629)
Gammon,Deede;Strand,Monica;Eng,
LillianSofie.
Serviceusers’perspectivesinthedesign
ofanonlinetoolforassistedself‐helpin
(...)
InternationalJournalofMentalHealth
Systems2014;Volum8:2.
118
Holshausen,Katherine;Harvey,Philip
D.;Elvevåg,Brita;Foltz,Peter;Bowie,
ChristopherR.
Latentsemanticvariablesareassociated
withformalthoughtdisorderand
adaptivebehaviorin(...)
Cortex2014;Volum55.(1)s.88‐96
Melbye,Sigurd;Hotvedt,Martin;Bolle,
SteinRoald.
Mobilevideoconferencingforenhanced
emergencymedicalcommunication(...)
Scandinavianjournaloftrauma,
resuscitationandemergencymedicine
2014;Volum22:35
Keller,DeborahS;Park,Ki‐Jae;
Augestad,KnutMagne;Delaney,Conor
P..
Integrationofopenandlaparoscopic
approachesforrectalcancerresection:
oncologicandshort‐termoutcomes.
SurgicalEndoscopy2014;Volum28.(7)
s.2129‐2136
Nicodemus,KristinK.;Elvevåg,Brita;
Foltz,Peter;Rosenstein,Mark;Diaz‐
Asper,Catherine;Weinberger,DanielR..
Categoryfluency,latentsemantic
analysisandschizophrenia:Acandidate
geneapproach
Cortex2014;Volum55.(1)s.182‐191
Ortlieb,Sandra;Dias,André;Gorzelniak,
Lukas;Nowak,Dennis;Karrasch,Stefan;
Peters,Annette;Kuhn,KlausA.;Horsch,
Alexander;Schulz,Holger
Exploringpatternsofaccelerometry‐
assessedphysicalactivityinelderly
people
InternationalJournalofBehavioral
NutritionandPhysicalActivity2014
MarcoRuiz,Luis;Maldonado,J.A.;
Traver,Vicente;Karlsen,Randi;Bellika,
JohanGustav
Meta‐architectureforthe
interoperabilityandknowledge
managementofarchetype‐basedclinical
decisionsupportsystems
InternationalConferenceonBiomedical
andHealthInformatics(BHI),2014
IEEE‐EMBS;2014‐06‐01‐2014‐06‐04
Parajuli,Ranjan;Bjerkaas,Eivind;
Tverdal,Aage;LeMarchand,Loïc;
Torhild.
Cigarettesmokingandcolorectalcancer
mortalityamong602,242Norwegian
malesandfemales.
ClinicalEpidemiology2014
MartinezGarcia,D;Bonnardot,Laurent;
Olson,David;Roggeveen,Harriet;
Karsten,Jaap;Moons,Peter;Schaefer,
Myrto;Liu,Joanne;Wootton,Richard.
Aretrospectiveanalysisofpaediatric
caseshandledbytheMSFTele‐Expertise
System
2
Parajuli,Ranjan;Bjerkaas,Eivind;
Tverdal,Aage;LeMarchand,Loïc;
Torhild.
Smokingincreasesrectalcancerriskto
thesameextentinwomenasin(...)
BMCCancer2014
119
Ponsky,ToddA.;Schwachter,Marc;
Parry,Jennifer;Rothenberg,Steven;
Augestad,KnutMagne
Telementoring:TheSurgicalToolofthe
Future
Europeanjournalofpediatricsurgery
2014
Skrøvseth,SteinOlav;Augestad,Knut
Magne;Ebadollahi,Shahram.
QuantifyingtheUtilityofMedicalTests
usingLongitudinalEHRdata
AMIAAnnualSymposium2014
Skrøvseth,SteinOlav;Perer,Adam;
Delaney,ConorP.;Revhaug,Arthur;
Lindsetmo,Rolv‐Ole;Augestad,Knut
Magne.
DetectingNovelAssociationsfor
SurgicalHospitalReadmissionsinLarge
DatasetsbyInteractiveVisualAnalytics.
VisualAnalyticsinHealthcare2014
Rose,Johnie;Augestad,KnutMagne;
Cooper,GregoryS.
Colorectalcancersurveillance:What's
newandwhat'snext.
WorldJournalofGastroenterology2014
Rose,Johnie;Augestad,KnutMagne;
Kong,ChungYin;Meropol,NealJ;
Kattan,Michaelw.;Hong,Qingqing;An,
Xuebei;Cooper,GregoryS
Asimulationmodelofcolorectalcancer
surveillanceandrecurrence
BMCMedicalInformaticsandDecision
Making2014
Soguero‐Ruiz,Cristina;Hindberg,
Kristian;Rojo‐Alvarez,José;Skrøvseth,
SteinOlav;Godtliebsen,Fred;
Mortensen,KimErlend;Revhaug,
Arthur;Lindsetmo,Rolv‐Ole;Augestad,
KnutMagne;Jenssen,Robert.
SupportVectorFeatureSelectionfor
EarlyDetectionofAnastomosisLeakage
from(...)
EEEjournalofbiomedicalandhealth
informatics2014
Rosenstein,Mark;Diaz‐Asper,
Catherine;Foltz,Peter;Elvevåg,Brita.
Acomputationallanguageapproachto
modelingproserecallinschizophrenia.
Cortex2014
Soguero‐Ruiz,Cristina;Mora‐Jimenez,
Inmaculada;Rojo‐Alvarez,JoseLuis;
Hindberg,Kristian;Godtliebsen,Fred;
Mortensen,KimErlend;Revhaug,
Arthur;Lindsetmo,Rolv‐Ole;Skrøvseth,
SteinOlav;Augestad,KnutMagne;
Jenssen,Robert.
FeatureselectionusingKernel
ComponentAnalysisForEarlyDetection
OfAnastomosisLeakage
2ndInternationalWorkshoponPattern
RecognitionforHealthcareAnalytics;
2014
Schulz,Jörn;Skrøvseth,SteinOlav;
Tømmerås,VeronikaKristine;
Marienhagen,Kirsten;Godtliebsen,Fred.
Asemiautomatictoolforprostate
segmentationinradiotherapytreatment
planning
BMCMedicalImaging2014
Serrano,JoseArturFSVale;Thoms,
Andrea;Weber,Peter.
PatientsInitiatedTimelineMarkingof
EventsinParkinson’sDisease(...)
LectureNotesinComputerScience2014
120
Spijker,Saskia;Andronikou,Savvas;
Kosack,Cara;Wootton,Richard;Bonnet,
Maryline;Lemmens,Nathalie
QualityassessmentofX‐raysinterpreted
viateleradiologyforMédecinsSans
Frontières
2014
Trondsen,MarianneVibeke;Bolle,Stein
Roald;Stensland,GeirØyvind;Tjora,
Aksel.
Video‐confidence:aqualitative
explorationofvideoconferencingfor
psychiatricemergencies
Trondsen,MarianneVibeke;Tjora,
Aksel.
Communalnormalizationinanonline
self‐helpgroupforadolescentswitha
mentallyillparent.
QualitativeHealthResearch2014
Tagamets,MalleA;Cortes,CarlosR;
Griego,JacquelineA;Elvevåg,Brita
Neuralcorrelatesoftherelationship
betweendiscoursecoherenceand
sensorymonitoringinschizophrenia.
Cortex2014
Valle‐Lisboa,JuanC.;Pomi,Andrés;
Cabana,Álvaro;Elvevåg,Brita;Mizraji,
Eduardo.
Amodularapproachtolanguage
production:Modelsandfacts
Cortex2014
Talaei‐Khoeia,Amir;Vichitvanichphong,
Suchada;Solvoll,Terje;Ray,Pradeep;
Ghapanchi,AmirH..
Amethodologytodevelopawarenessin
computersupportedcollaborativework
usingpolicies
ournalofcomputerandsystemsciences
(Print)2014
Voorspoels,Wouter;Storms,Gert;
Longenecker,Julia;Verheyen,Steven;
Weinberger,DanielR.;Elvevåg,Brita
Derivingsemanticstructurefrom
categoryfluency:Clusteringtechniques
andtheirpitfalls
Cortex2014
Talsma,BerndG.;Solvoll,Terje;
Hartvigsen,Gunnar.
InterruptionManagementforHospital
CommunicationsSystems
I:eTELEMED2014,TheSixth
InternationalConferenceoneHealth,
Telemedicine,andSocialMedicine.
InternationalAcademy,Researchand
IndustryAssociation(IARIA)2014
Warth,LineLundvoll.
OrganisingVideoconferencingfor
CollaborativeMedicalDiagnosis:Pre‐
PlannedandAcutePractice.
Trondsen,MarianneVibeke.
ManagingEverydayLife:AQualitative
StudyofPatients’ExperiencesofaWeb‐
BasedUlcerRecordforHome‐Based
Treatment
Healthcare2014
121
Wootton,Richard;Liu,Joanne;
Bonnardot,Laurent.
Assessingthequalityoftele
consultationsinastore‐and‐forward
telemedicinenetwork‐(...)
FrontiersInPublicHealth2014
Zortea,Maciel;Schopf,ThomasRoger
Griesbeck;Thon,KevinOtto;Geilhufe,
Marc;Hindberg,Kristian;Kirchesch,
HerbertM.;Møllersen,Kajsa;Schulz,
Jørn;Skrøvseth,SteinOlav;Godtliebsen,
Fred.
Performanceofadermoscopy‐based
computer(...)
ArtificialIntelligenceinMedicine2014
Bonnardot,Laurent.
Assessingthequalityof
teleconsultationsinastore‐and‐forward
telemedicinenetwork.
EunjiLee,EirikÅrsand,Yoon‐HeeChoi,
GeirØstengen,KeiichiSato,Gunnar
Hartvigsen.
PrototypingaDietSelf‐management
SystemforPeoplewithDiabeteswith
CulturalAdaptableUserInterfaceDesign
ProceedingsfromScandinavian
ConferenceonHealthInformatics2014
Bonnardot,Laurent.
Qualityassuranceofteleconsultations
ina(...)
Gabarron,Elia.Fernández‐LuqueL,
SchopfTR,SerranoJA,WynnR
Arandomizedonlinehealthexperiment
forasaferyouthsexualbehaviour
StudHealthTechnolInform.2014
Yigzaw,KassayeYitbarek;Bellika,Johan
Gustav.
Acommunicablediseaseprediction
benchmarkingplatform.
I:ProceedingsoftheInternational
ConferenceonBiomedicalandHealth
Informatics(BHI),2014IEEE‐EMBS.
IEEEconferenceproceedings2014
GabarronE,SerranoJA,SchopfTR,
Fernández‐LuqueL,WynnR
Playasapreventionstrategy:Usinga
webapptoteachyouthaboutSTDs
StudHealthTechnolInform.2014
Yigzaw,KassayeYitbarek;Bellika,Johan
Gustav.
EvaluationofSecureMulti‐Party
ComputationforReuseofDistributed
ElectronicHealthData
I:ProceedingsoftheInternational
ConferenceonBiomedicalandHealth
Informatics(BHI),2014IEEE‐EMBS.
IEEEconferenceproceedings2014
Christensen,Bente;Ellingsen,Gunnar.
User‐controlledstandarsationofhealth
carepractices
ECIS2014
Christensen,Bente;Silsand,Line;Wynn,
Rolf;Ellingsen,Gunna
TheBoigraphyofparticipation
AVMDigitalLibrary2014
Zanaboni,Paolo;Knarvik,Undine;
Wootton,Richard
Adoptionofroutinetelemedicinein
Norway:Thecurrentpicture
Globalhealthaction2014
122
Granja,Conceicao;Dyb,Kari;Bolle,Stein
Roald;Hartvigsen,Gunnar.
ReducedElectiveSurgeryCancellations
ThroughPatientInvolvementInPre‐
OperativePlanningInNorway
I:eTELEMED2014
Ekeland,AnneG..
AssemblingGoalAttainmentand
Collaboration‐Videoconferencein
ClinicalPractice
.I:eTELEMED2014,TheSixth
Karlsen,Randi;Morell,JoseEnrique
Borrás;Bellika,JohanGustav;Traver
Salcedo,Vicente
Helpingpatientsinperformingonline
videosearch:evaluatingtheimportance
ofmedicalterminologyextractedfrom
MeSH(...)
Helpingpatientsinperformingonline
videosearch:evaluatingtheimportance
ofmedicalterminologyextractedfrom
MeSHandICD‐10inhealthvideotitle
anddescription
Granja,Conceicao;Dyb,Kari;Larsen,Eli;
Bolle,SteinRoald;Hartvigsen,Gunnar.
MethodologyforCareProcesses
Modelling:BringingtheHealthCare
ComplexityintoHealthITDevelopment.
I:
I:Conferenceproceedings:Scandinavian
ConferenceonHealthInformatics.
LinköpingUniversityElectronicPress
2014
Johansen,MonikaAlise;Henriksen,Eva.
TheEvolutionofPersonalHealth
RecordsandtheirRoleforSelf‐
Management:ALiteratureReview
I:e‐Health–ForContinuityofCare.IOS
Press2014
Chomutare,T.;Xu,A.;Iyengar,M.S.
SocialNetworkAnalysistoDelineate
InteractionPatternsThatPredictWeight
LossPerformance
2014IEEE27thInternational
SymposiumonComputer‐BasedMedical
Systems(CBMS2014)
Bellika,JohanGustav;Henriksen,Torje
Starbo;Yigzaw,KassayeYitbarek
TheSnowSystem‐aDecentralized
MedicalDataProcessingSystem.
I:DataMininginClinicalMedicine
Springer2014
AnnaXu,TaridzoChomutare,Sriram
Iyengar
SystematicReviewofBehavioralObesity
InterventionsandTheirPersuasive
Qualities
PersuasiveTechnologyLectureNotesin
ComputerScienceVolume8462,2014,
Budrionis,Andrius;Hartvigsen,Gunnar;
Bellika,JohanGustav.
AreMobileDevicesReadyfor
Telementoring?AProtocolDesignfor
RandomizedControlledTrials
Chomutare,Taridzo.
TextClassificationtoAutomatically
IdentifyOnlinePatientsVulnerableto
Depression
TextClassificationtoAutomatically
IdentifyOnlinePatientsVulnerableto
Depression
123
Chomutare,Taridzo.
Patientsimilarityusingnetwork
structurepropertiesinonline
communities
IEEE‐EMBSInternationalConferenceon
BiomedicalandHealthInformatics
(BHI),2014
SørensenT,DybK,RyghE,SalvesenR,
ThomassenL
Aqualitativedescriptionoftelemedicine
foracutestrokecareinNorway:
Technologyisnottheissue
BMCHealthServicesResearch,Dec.
2014
Makhlysheva,A.Årsand,Eirik.Varmedal,
R.Leknessund,A.Hartvigsen,G.
Useofpatient‐recordeddatain
smartphone‐basedgameforchildren
withdiabetes
DiabetesTechnology&Therapeutics
2014
3.1.3.1.1.1 Avlagtedoktorgrader
NaoeTatara
Studyingusageandexperiencesof
mHealth(...)
Disputert:Januar2014
Hovedveileder:GunnarHartvigsen
KonstaninosAntypas
‐Rehabilitation:Designandeffectiveness
of(...)
Gabarron,Elia:Férdandez‐Luque,Luis
Comunicaciónaudiovisual
ITACA‐TSB,Apr1,2014
Disputert:Mai2014
Hovedveileder:SiljeCamillaWangberg
TaridzoChomutare
Bye,Svetlana
SpecificsofcooperationwithinRussian‐
Norwegiantelemedicine(...)
ArcticFrontiers,InternationalScientific
andPracticalConferneceproceedings,
2014.
ComplexNetworkStructurePatternsin
OpenInternetCommunitiesforPeople
withDiabetes
Disputert:Mai2014
Hovedveileder:GunnarHartvigsen
Bergmo,TrineStrand
EconomicImpactofRemoteSpecialist
ConsultationsUsingVideoconferencing:
anEconomicModelBasedon(...)
In:eTELEMED2014,TheSixth
Telemedicine,andSocialMedicine:2014
MarianneVibekeTrondsen
Vierikkesykemennesker‐viharbare
(...)
Disputert:Juni2014
Hovedveileder:SisselHEriksen
EliLarsen
“Designingnationalelectronicservices
inthepublichealthcaresector
Cohen,AS.,Elvevåg,B.
Automatedcomputerizedanalysisof
speechinpsychiatricdisorders.
CurrentOpinioninPsychiatry,2014.
Disputert:Desember2014
Hovedveileder:GunnarEllingsen
Garrard,P.,Elvevåg,B.
Language,computersandcognitive
neuroscience
Cortex,2014.
124
F:Managinglifestylechangessupported
bypersonalandIT‐enabledguidanceof
teen
UndineKnarvik,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2015
Deltakendehelseregion:
HN
Femkandidatertilhørende
kompetansetjenestenhardisputerti
løpetav2014.
3.1.3.2 Forskningsprosjekter
NSThardeltatti119forsknings‐og
rådgivningsprosjekter.
Iprosjektoversiktenunderfremgår
forskningsprosjektenesom«F:»og
rådgivningsprosjektenesom«R:».
F:Managementofmentalhealth
diSordersThroughadvancEdtechnology
andseRvices
ErlendBønes,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2017
HN
F:DetectionofMalignantMelanoma
basedonlesionimage
ThomasRogerGriesbeckSchopf,UNN
HF
Prosjektperiode:
2007‐2014
HN
F:ScalingtheeffectsofLeanthrough
generativeElectronicPatientRecords
Gro‐HildeUlriksen,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2017
HN
F:TheICTLifestyle
EirikÅrsand,UNNHF
Prosjektperiode:
2007‐2014
HN
F:Semanticinteroperabilitytosupport
thedevelopmentofprocessoriented
EPRsys
RunePedersen,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2019
HN
F:MyHealthService
TatjanaBurkow,UNNHF
Prosjektperiode:
2007‐2014
HN
F:Føflekkellermelanom?Nevusdoctor‐
etdataprogramforbeslutningsstøttei
primæ(...)
ThomasRogerGriesbeckSchopf,UNN
HF
Prosjektperiode:
2013‐2019
HN
R:LTMV3
RigmorFuru,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
125
F:SmartphonesinType‐2Diabetes
GroupEducationPrograms
TaridzoChomutare,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2016
HN
F:Movingpre‐surgicalplanningfrom
thehospitaltothepatientathome
throughel
ConceicauGranja,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
F:STDsprevention‐AnovelGame‐
BasedAppointmentSystemforYouth
EliaDoloresGabarronHortal,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2016
HN
F:ModellingVCcooperation:conditions,
mechanismsandoutcome–amulti
methodology...
TrineStrandBergmo,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2016
HN
F:DataDrivenDecisionSupportfor
ClinicalInformationSystems
SteinOlavSkrøvseth,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2017
HN
F:Archetype‐BasedModelingof
SymptomBasedDecisionSupport
Systems
LuisMarcoRuiz,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2015
HN
F:CollaborationinSurgicalTraining
(CoaST):VideoconferencingasaToolfor
Know
LineLundvollWarth,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2017
HN
throughelectronic...
KariDyb,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2016
HN
F:TailoringDiabetesType2Self‐
Management
EirikÅrsand,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2016
HN
F:Long‐TermIntegrated
TelerehabilitationofCOPDPatients
(delprosjekt)
PaoloZanaboni,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
126
TelerehabilitationofCOPDPatients.A
Multi‐CenterRandomi
PaoloZanaboni,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
F:M3‐MobileMedicalMentor
AndriusBudrionis,UNNHF
Prosjektperiode:
2011‐2014
HN
F:Patientpathwaysincancercare
GroBerntsen,UNNHF
Prosjektperiode:
2011‐2014
HN
throughelectronic...
SteinRoaldBolle,KariDyb,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2016
HN
F:ImpactofExperienceSharingonType
2Diabetes
TaridzoChomutare,UNNHF
Prosjektperiode:
2011‐2014
HN
F:VIDEOCARE:DecentralizedPsychiatric
EmergencyCarethrough
Videokonferences
MarianneVibekeTrondsen,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
F:Distributedknowledgein
collaborativemedicaldiagnosis
LineLundvollWarth,UNNHF
Prosjektperiode:
2011‐2015
HN
F:Onlinecollaborationtoolsforuser
involvementandcontinuityofcare:NFR
DeedeGammon,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
F:CHFHomeTelemonitoring:Ahome
telemonitoringserviceforchronicheart
failure
JoseArturFSValeSerrano,UNNHF
Prosjektperiode:
2011‐2014
HN
F:Modeldrivendiabetescare
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
127
F:TelestrokeinNordlandssykehuset:
Improvedtreatmentofstrokepatients
insmallhosiptals
RolfSalvesen,UNNHF
Prosjektperiode:
2011‐2014
HN
F:Snowdiseasesurveillancesystem
JohanGustavBellika,UNNHF
Prosjektperiode:
2010‐2014
HNHMN
F:Diastat‐StatisticalAnalysisand
modelingofbloodglucose
Prosjektperiode:
2010‐2014
HN
F:TelecareCBTforMorbidObesity
JoseArturFSValeSerrano,UNNHF
Prosjektperiode:
2010‐2014
HN
R:Straighttotestandtreatment,the
STRATOSstudy
EvaHenriksen,Internasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2010‐2014
HN
F:FeasibilityofaregionalCOPDservice‐
aholisticapproachtohomemanagment
PaoloZanaboni,UNNHF
Prosjektperiode:
2011‐2014
HN
F:DipsEPJ2
LineSilsand,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
F:eRehab
KonstantiosAntypas,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
F:DIPS‐EPJ
BenteChristiansen,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
F:Ådelepasientinformasjon;Hvilken
betydningharwebbasertsårjournal
AnneG.Ekeland,UNNHF
Prosjektperiode:
2010‐2014
HN
F:SNOWinnovasjon
JohanGustavBellika,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2015
HVHNHMN
128
R:Brukavminimetodevurderingved
implementeringave‐helsetjenester
LeifErikNohr,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2014
HN
F:ForskningDeVaVi
MarianneVibekeTrondsen,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2015
HN
R:Juss‐samhandling
LeifErikNohr,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2015
HN
R.Økttilgangtilrusogpsykiske
helsetjenesterforinnsatteifengselved
bruk
SivHegeFagerheim,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2015
HN
R:Helsetjenesteteam,UNN
LeifErikNohr,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2015
HN
F:CallMeSmartTest‐Implementering
TerjeGeirSolvoll,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2014
HN
R:GeriatrinettverkNord
TorbjørgLindquist,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
R:Nasjonaltnettverkforinnovasjoni
universitetssykehusene
SturePettersen,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2014
HN
R:ArenaVelferdsteknologi
ToveNormann,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2014
HN
R:WHO
ToveSørensen,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2014
HN
F:CADMOS‐Connectingchildrenand
adolescentswithtype1diabetesinrural
areas
PerErlendHasvold,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2017
HN
129
R:AKF‐HelseNordRHF
Ann‐KarinFurskognes,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2017
HN
R:Hverdagsrehabilitering
RigmorFuru,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2014
HN
R:CyberdoktorAndøy
ToveNormann,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2015
HN
F:SluttevalueringDeVaVi
SivHegeFagerheim,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2014
HN
R:Kompetansehevingpåtraumertil
TorbjørgLindquist,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2014‐2015
HN
R:ImplementingSkill‐based
InterventioninChild‐WelfareServicesin
NorthofNorway
EvaSBraaten,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2014
HSØHN
F:DiagnosticSupportSystem
DevelopmentfortheMonitoringof
Psychosis
BritaElvevåg,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2017
HN
R:Kropp,identitetogseksualitet(KIS)
TorbjørgLindquist,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2014‐2014
HN
R:INNSYN:Elektronisktilgangtilegne
pasientopplysninger
ToveSørensen,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2015
HN
R:Qualitativeimprovementofhealth
servicesforindigenouspeopleinremote
areas
SvetlanaBye,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2015
HN
F:Allmenttilgjengeligee‐helsetjenester
HalgeirHolthe,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2015
HN
130
R:FIKS/HOSe‐læringiregionale
journalprosedyrer
ToreHøgås,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2014
HN
R:UndervisningKomUTMøreog
Romsdal
EvaHenriksen,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2014
HNHMN
R:Voldogseksuelleovergrepmotbarn
Prosjektperiode:
2014‐2015
HN
R:FagnettKognitivevanskerTromsø
kommune‐dagsenteret
Prosjektperiode:
2013‐2015
HN
R:E‐læringomdemensforansatteuten
helsefagligbakgrunn
ToreHøgås,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2014
HN
TelerehabilitationofCOPDPatients.A
Multi‐CenterRandomizedtrial
PaoloZanaboni,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2015
HN
R:Satellite‐EnhancedTelemedicineand
eHealthforsubSaharanAfrica
ToveSørensen,Internasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2014‐2014
HN
R:Pasientensompartnerivirtuelle
team‐2
ToveNormann,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
team3
ToveNormann,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2014
HN
F:VAKeHelseNord
OddvarHagen,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2015
HN
131
R:HelseFosen
Prosjektperiode:
2013‐2015
HN
R:NVCPortal‐KursportalforNordens
Velfærdscenter
ToreHøgås,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
R:Nenetsprosjekt‐Improvementof
healthservicesforindigenouspeoplein
remoteareas
SvetlanaBye,Internasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2013‐2015
HN
R:Masterisykepleie‐eCampus
RigmorFuru,UiTNorgesarktiske
universitet
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
R:NVCPortal‐KursportalforNordens
Velfærdscenter
ToreHøgås,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
R:Pust‐Jegpuster‐altsåerjeg.Et
prosjektomopplæringknyttettilbehov
for
RigmorFuru,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HVHSØHN
R:Styrkingavforeldrekompetanseog
nyfødtesutvikling
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
R:DiaHEALTH‐Promotingpatientand
professionalcompetenciesindiabetes
careandmanagement
EllenK.Christiansen,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2015
HN
R:SikkerhetsrådgivningE‐helseogIKT
SiriBjørvig,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
R:BrukavinternettforE‐helseformål
ToveSørensen,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
132
R:LivingLabforkommunepakker
StigØrjanKaroliussen,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
F:U4H‐Unitedforhealth
AstridGrøttland,Internasjonal
institusjon
Prosjektperiode:
2013‐2015
HN
R:Vidreføringavpågåendeprosjekt
LeifErikNohr,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
F:FI‐STAR‐FutureInternetSocialand
TechnologicalAlignmentResearch.
AstridGrøttland,Internasjonal
institusjon
Prosjektperiode:
2013‐2015
HN
F:VictoryaHome‐Victorya‐arobotfor
integratedcare@homeandpeaceof
mindofcarers
JoseArturFSValeSerrano,
Internasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2013‐2016
HN
F:Spilloglærmeddiabetesvenner
EirikÅrsand,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
team
ToveNormann,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
R:Fagnettdemens
RigmorFuru,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
R:RVTSNordFagnett
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
R:Informasjons‐ogkursportalom
inkontinenesogbekkenbunnsykdom
EvaSBraaten,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2014
HN
133
F:WHO‐atlas;Inequalitiesinhealth
systemperformanceandtheirsocial
determinantsinEurop
PerAtleBakkevoll,Internasjonal
institusjon
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
F:CHROMED‐Clinicaltrialsforeledery
patientswithmulitpledisease
PaoloZanaboni,Internasjonal
institusjon
Prosjektperiode:
2011‐2015
HN
R:Samiske‐helse:Brukavtelemedisini
behandlingsforløpmedungdom
EliArild,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
F:RemoDem‐Supportofpeoplewith
dementiainremoteareas
ElinBreivik,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
R:Overvektogfolkehelse
Prosjektperiode:
2012‐2014
HNHMN
R:Æresrelatertvold,tvangsekteskapog
kjønnslemlestelse
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
R:TromsogOfoten‐del1
NilsKolstrup,UNNHF
Prosjektperiode:
2011‐2014
HN
R:DiabetesFosen.E‐læring
RigmorFuru,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2014
HNHMN
F:NettbasertSpinning
TatjanaBurkow,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
R:E‐læring:Tolkingforsamiske
pasienter
TorbjørgLindquist,,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
F:PAsTAs‐PAtientsTrAjectories
Perschrader,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2015
HNHMN
134
R:IlikevektmedIKT.IKTsomvektøy
forlivsstilsendringvedsykeligovervekt.
RigmorFuru,UNNHF,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2014
HSØHN
R:SENSE‐PARK
FrankAtleLarsen,Internasjonal
institusjon
Prosjektperiode:
2011‐2014
HN
R:EuropeanMomentumfor
MainstreamingTelemedicine
DeploymentinDailyPractice
SiriBjørvig,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2015
HN
R:ITTS‐ImplementingTransnational
TelemedicineSolutions
UndineKnarvik,Internasjonal
institusjon
Prosjektperiode:
2011‐2014
HN
F:Onlinecollaborationtoolsforuser
involvementandcontinuityofcare:NFR
DeedeGammon,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2012‐2014
HSØHN
R:ABC‐Jegvilblihelsefagarbeider
ToreHøgås,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2014
HSØHN
R:Brukerforum3.0
HalgeirHolthe,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2014
HN
F:Diffmed‐Thediffusionof
telemedicineandehealthinNorway
HegeKristinAndreassen,UNNHF
Prosjektperiode:
2011‐2014
HSØHNHMN
R:NORSAFETY‐nettbasertkurs
TorbjørgLundquist,UNNHF
Prosjektperiode:
2011‐2014
HN
R:KITENPI
SvetlanaBye,Internasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2010‐2014
HN
135
F:JOIN‐IN
TatjanaBurkow,Internasjonal
institusjon
Prosjektperiode:
2010‐2014
HN
R:Dialogforum
BeateNyheim,UNNHF
Prosjektperiode:
2010‐2014
HN
R:NettOppFosen
ToreHøgås,UNNHF
Prosjektperiode:
2009‐2014
HNHMN
R:Palestina2010
Prosjektperiode:
2010‐2014
HSØHN
R:FUNNKe2
GerdErsdal,UNNHF
Prosjektperiode:
2010‐2014
HN
F:Connect2.0
EvaSkipenes,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2010‐2014
HSØHN
3.1.4 Forankring
RapportenerforelagtledelsenvedUNN,vedKlinikksjefSusannBäckström
Referansegruppenhari2014beståttav:
DanielHaga
Referansegruppensleder(HMN)
ArnfinnAarnes
Brukerrepresentant
AslakBjarneAslaksen
RepresentantHelseVest
FinnHenryHansen
RepresentantHelseNord
HegeRokke
Kommunalrepresentant
KnutEvenLindsjørn
RepresentantHelseSør‐Øst
MaritLind
Representantfortjenesten
PerStensland
Fylkeskommunalrepresentant
136
3.2 Nasjonalkompetansetjenesteforpåvisningav
antibiotikaresistens NK‐UNN2
www.unn.no/kres Nasjonalkompetansetjeneste
Nasjonal kompetansetjeneste innen fenotypiske og molekylære analyser for påvisning
og karakterisering av antibiotikaresistente bakterier. Referansefunksjon for norske
mikrobiologiskeavdelinger.
Etablertår
2001
Ansvarligperson
KristinHegstad
Institusjon
UNN
K‐res er en nasjonal kompetansetjeneste for kompetansespredning og
referanseundersøkelser innenfor påvisning/karakterisering av antibiotikaresistente
bakterier. Hovedaktiviteten er rettet mot de 24 norske medisinske mikrobiologiske
avdelingeneispesialisthelsetjenestenhvorlegerogbioingeniørererprimærebrukere.
K‐resjobberaktivtmedåbyggeoppkompetanseinnenforsittområdegjennomåværei
forskningsfrontenpåutprøvingoganvendelseavnymetodikk,referanseundersøkelser
og forskning i nasjonale og internasjonale nettverk. Denne kompetansen
videreformidles på regionale, nasjonale og internasjonale arenaer (se rapportering av
aktivitet). K‐res har ikke direkte overvåkningsfunksjon med tanke på
behandlingsresultater, men deltar i overvåkningen av antibiotikaresistente bakterier
gjennom referanseundersøkelser, verifisering av resistente isolater i samarbeid med
Norskovervåkningssystemforantibiotikaresistentemikrober(NORM)ogdetnasjonale
overvåkningssystemetforsmittsommesykdommer(MSIS).K‐resharsidenopprettelsen
vært proaktive i etablering av kompetanse‐/forskningsnettverk nasjonalt og
internasjonalt. Gjennom flere forskningsprosjekter er det blitt etablert nasjonale
nettverk. Deltakende laboratorier bygger kompetanse gjennom tilgang til metoder,
resultater og manuskripter før publikasjon. Videre koordinerer K‐res og er partner i
flere forskningsprosjekter sammen med fagpersonell fra andre helseregioner, var
nasjonal koordinator for Europeisk prosjekt finansiert av European Centre for Disease
Control hvor 18 norske mikrobiologiske laboratorier deltok samt var koordinator for
Skandinaviskprosjekthvor34skandinaviskemikrobiologiskelaboratorierdeltok.K‐res
harstorundervisningsporteføljeiutdanningavhelsepersonell.K‐reseransvarligforet
obligatorisk kurs i spesialistutdanningen av leger i medisinsk mikrobiologi og deltar i
grunn‐,etter‐ogvidereutdanningavflerehelsepersonellgrupperregionaltognasjonalt
inkludert
leger,
sykepleiere,
bioingeniører,
smittevernpersonell
og
infeksjonsmedisinere. K‐res er medarrangør i Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål
(AFA)sittteoretiskeogpraktiskekursiresistensbestemmelseforlegerogbioingeniører
som arrangeres hvert annet år. Personell fra K‐res har betydelig faglig
137
formidlingsaktivitet på regionale, nasjonale og internasjonale møter. Gjennom de
ansattes hoved‐ og bistillinger ved Universitetet i Tromsø deltar også K‐res i
grunnutdanning av helsepersonell. Gjennom forskningsprosjekter deltar K‐res i
veiledning av PhD kandidater i flere helseregioner. I 2014 var K‐res personell hoved‐
eller biveiledere til 4 PhD kandidater i Helse Sør‐Øst, 3 kandidater i Helse Vest og 6 i
HelseNord.Kunnskaps‐ogkompetansespredningtilhelsetjenesten,andretjenesteytere
og brukerne foregår også gjennom detaljerte svar med tolkning på
referanseundersøkelser (i 2014 ble det analysert 427 bakterieisolater), informasjon
gjennom egen hjemmeside (www.unn.no/kres), elektroniske nyhetsskriv (2014; 9
informasjonsskrivmed12artiklertil203abonnenter)ogoppslaginasjonalemedia.En
likeverdig tilgang til kompetansetjenesten opprettholdes gjennom at det er en adresse
forinnsendingavbakterieisolatertilreferanseundersøkelsebådeiforholdtilK‐resegne
prioriterte analyser og for MSIS. I 2014 var innsendte isolater fordelt som forventet
etter de forskjellige helseregionene sin størrelse (Helse Sør‐Øst: 227, Helse‐Vest: 111,
Helse‐Midt:47ogHelse‐Nord:42).ItilleggkarakteriserteK‐res130isolaterpåoppdrag
forNORMsomendelavdennasjonaleresistensovervåkningen.K‐reserformeltmedlem
i AFA og deltar årlig i etablering av nasjonale brytningspunkttabeller og anbefalte
metoderforpåvisningavantibiotikaresistens.VidereerK‐resinvolvertietableringav
flere andre nasjonale retningslinjer som HDirs retningslinjer for bruk av antibiotika i
både primær‐ og spesialisthelsetjenesten samt Norsk legemiddelhåndbok. Vi
samarbeider således med Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i
spesialisthelsetjenesten ved Haukeland Universitetssykehus og Antibiotikasenteret for
primærmedisinvedUniversitetetiOsloiutarbeidelseavfagligeretningslinjer.Flereav
retningslinjene oppdateres årlig. K‐res har siden oppstart i 2002 hatt en
referansegruppemedrepresentanterfraallehelseregionermedetårligmøte.Vedmøtet
i2014fikkK‐resgodevalueringfrareferansegruppen.DetrapporteresårligfraK‐restil
departementetviaHelseNord.
Beskrivelseavtjenesten:
Antibiotikaresistens er et økende helseproblem. Nye resistente sykdomsfremkallende
bakterieroppdagesogspresraskt.Deterderforetkontinuerligbehovfornyemetoderi
påvisningavresistentebakterierhosnorskepasienter.Detteerviktigforkunnegiriktig
antibiotika og hindre smittespredning. Vår oppgave er å arbeide for at norske
laboratorier benytter riktige metoder for å kunne påvise viktige resistente bakterier.
Dettegjørvigjennomanalyseravsærligresistentebakteriersomenreferansefunksjon
for norske laboratorier og kompetansespredning i form av utdanning, formidling og
forskningpåethøytinternasjonaltnivåinasjonaleoginternasjonalenettverk.
Hovedoppgaverogkompetanseplanforkompetansetjenesten:
Hovedoppgavene til K‐res er å (i) etablere, utvikle og utføre analyser for påvisning og
karakteriseringavantibiotikaresistentebakteriersomenreferansefunksjonfornorske
mikrobiologiske laboratorier (ii) drive nasjonal kompetanseoppbygging gjennom
138
utdanning,forskningogformidling,og(iii)driveforskningpåethøytinternasjonaltnivå
iregionale,nasjonaleoginternasjonalenettverk.
Innenfor nasjonal kompetanseoppbygging har K‐res utarbeidet en plan for
kompetansespredningsomsikrernasjonalfagligkompetansegjennomå;(a)arrangere
obligatoriske kurs i antibiotikaresistens for spesialistkandidater i medisinsk
mikrobiologi hvert annet år, (b) veilede PhD kandidater i spesialisthelsetjenesten i og
utenforegenhelseregion,(c)væreensentralaktørisamarbeidmedAFAiutarbeidelse
av nasjonale retningslinjer for brytningspunkter og metoder for påvisning av
resistensmekanismer,(d)byggenasjonaleogdeltaiinternasjonaleforskningsnettverk,
(e) delta i utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primær‐ og
spesialisthelsetjenesten i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for
antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten ved Haukeland Universitetssykehus og
Antibiotikasenteret for primærmedisin ved Universitetet i Oslo, (f) ivareta en aktiv
nyhetsfunksjonviaegetnettsted(www.unn.no/kres)ogelektroniskeinformasjonsskriv
medmangeabonnenter,(g)publisereforskningsresultater,(h)værenasjonaltvertskap
for hospitering, (i) besvare individuelle referanseundersøkelser med rådgivende
tolkning, (j) utføre formelle referanseundersøkelser i samarbeid med MSIS/FHI, (j)
sørge for regional og nasjonal faglig formidling i grunn‐, etter‐ og videreutdanning av
helsepersonell,(k)sørgeforallmennrettetkunnskapsformidlingiregionaleognasjonale
mediaog(l)ivaretaenfagligreferansegruppe.
Vurderingavaktivitetiforholdtiloppgaverogmålforkompetansespredning:
K‐res har i 2014 utført sine oppgaver og bidratt med kompetansespredning på alle
punkterikompetanseplanen.Detteinkluderer:(a)Hovedarrangørav5dagersteoretisk
og praktisk kurs om antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning,
tolkning og klinisk betydning. (b) Veiledning av totalt 13 PhD kandidater, inkludert 7
kandidater utenfor egen helseregion. (c) Aktør i AFA i oppdatering av nasjonale
retningslinjer.(d)Koordinertnasjonaleforskningsnettverkmedrepresentanterfraalle
norske mikrobiologiske laboratorier. (e) Deltatt i revisjon av faglige retningslinjer for
antibiotikabruk i primær‐ og spesialisthelsetjenesten i samarbeid med Nasjonalt
kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten ved Haukeland
UniversitetssykehusogAntibiotikasenteretforprimærmedisinvedUniversitetetiOslo
(f‐k)Ivaretatt–serapporterteaktiviteter.Antallreferanseundersøkelseri2014varpå
427somerenøkningfratidligereårsannsynligvisbetingetienreelløkningirelevante
resistensproblemer samt referanseundersøkelser basert på et nasjonalt
rapporteringskrav til MSIS. (l) Referansegruppen hadde sitt årlige møte 04.11.2014.
Tjenesten har ikke utarbeidet en egen pasientinformasjon da primærbrukerne av vår
kompetanse er fagpersonell. Ved henvendelser om skriftlig informasjon fra
enkeltpersoner og media benyttes egne populærvitenskapelige publikasjoner og
pasientinformasjonutarbeidetavhelseforetakene.
139
Beskrivelseavtjenestensresultatmål
De operasjonelle årlige resultatmålene for K‐res er å ivareta referansefunksjonene og
sikre nasjonal kompetansespredning ved å: (a) gjennomføre individuelle
referanseundersøkelserinnenfordendefinertesvartid,(b)deltaiveiledningavinntil7
PhD kandidater utenfor egen helseregion, (c) utføre minst en nasjonal studie hvert år
meddeltakerefraandrehelseregioner(nasjonaltforskernettverk),(d)værehoved‐eller
medarrangøravårligenasjonalekompetansebyggendekursinnenantibiotikaresistens,
(e) være geografisk likeverdig tilgjengelig for norske mikrobiologiske laboratorier for
referanseundersøkelser og andre kompetansebyggende tiltak, (f) formidle kunnskap
gjennom minimum 5 fagfellevurderte internasjonale vitenskapelige publikasjoner og
minimum 5 elektroniske nyhetsskriv, (g) delta med minimum 200 timer i
grunn/etter/videreutdanning av helsepersonell, (h) avholde møte med
referansegruppenograpporteretilHelsedirektoratet.
Vurderingavaktivitetenoppmottjenestensresultatmål
K‐res vurderer at alle resultatmålene for 2014 ble oppnådd (se også beskrivelser og
rapportering av aktivitetene ovenfor). Resultatoppnåelse dokumenteres gjennom
internt system med egne målinger på svartider og i forhold til interne dialogavtaler.
VidereblirK‐resevaluertårliggjennommøtemeddenetablertereferansegruppen.K‐
resliggerideninternasjonalekunnskapsfrontennårdetgjelderanvendelseavstate‐of‐
the‐art metoder for påvisning av antibiotikaresistens, resistensmekanismer og
molekylær karakterisering av bakterieisolater. Referanseundersøkelsene utføres på
relativtuvanligeresistentebakterierhvordetkrevesmetoder,teknologiogledsagende
kompetanse som ikke er tilgjengelige i de kliniske mikrobiologiske laboratorier. En
sentralisert analysering sørger for kostnadseffektivitet og en geografisk likeverdig
tilgjengelig kompetanse. Kompetansespredning til brukerne skjer via flere tiltak:
individuelle referanseundersøkelser, seminar, kurs, metodeevalueringer og forskning ‐
publisering gjennom nasjonale og internasjonale nettverk, elektroniske nyhetsskriv
etter abonnementsliste (n=203), hospitering, allmennrettet kunnskapsformidling samt
deltakelse i grunn‐, etter‐ og videreutdanning av helsepersonell inkludert PhD‐
veiledningiflerehelseregioner.Repertoaretavanalyserjusteresårligiforholdtilbehov,
teknologi/metode og kompetanseutvikling i samspill med brukerne. De formelle
referanseundersøkelsene som K‐res utfører i samarbeid med Meldesystemet for
smittsomme sykdommer (MSIS)/Folkehelseinstituttet er geografisk likeverdig
tilgjengelig.
Den internasjonale dynamikk og diversitet i antibiotikaresistens krever en nasjonal
kompetanseplattform som sikrer at vi er i stand til å ta opp og implementere ny
kunnskap. K‐res bidrar til dette og sprer kompetansen til relevante fagmiljøer i
helsetjenesten gjennom en rekke planlagte aktiviteter som er nøye beskrevet over.
Kompetansespredningen i fagmiljøet og en mer allmennrettet kunnskapsformidling
bidrar til økt oppmerksomhet og forståelse for hvilken betydning antibiotikaresistens
140
har i forhold til pasientbehandling. Den samlede kompetansen er viktig i forhold til
utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for bruk av antibiotika, påvisning av
antibiotikaresistens og målrettede smitteverntiltak. Verdens helseorganisasjon har
utpekt antibiotikaresistens som en av de tre største utfordringene i fremtiden. Denne
dynamiske utfordringen må møtes med kunnskapsbaserte tiltak og en helhetlig
kompetanse.
3.2.2 Aktivitet
Alleregioner:Etterutdanningavhelsepersonell88timer
Flereregioner:Videreutdanningavhelsepersonell220timer
Egenregion:Videreutdanningavhelsepersonell230timer
K‐res er ansvarlig for obligatorisk kurs i spesialistutdanningen av leger i medisinsk
mikrobiologi og deltar i grunn‐, etter‐ og videreutdanning av flere
helsepersonellgrupperregionaltognasjonaltinkludertleger,sykepleiere,bioingeniører,
smittevernpersonelloginfeksjonsmedisinere.
3.2.2.2 Formidling
Teoretiskogpraktiskkursomantibakterielleresistensmekanismer,metoderfor
påvisning,tolkningogkliniskbetydning.(Kurs).
Capacity‐building workshop: whole genome sequencing for ESBL‐ and
carbapenemase‐producingEnterobacteriaceae.(Kurs).
EuSCAPEAnnualPlenaryMeeting.(Kurs).
Annual meeting of the Nordic Society of Clinical Microbiology and Infectious
Diseases.(Konferanse).
Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten.
(Konferanse).
NordicASTworkshop.(Konferanse).
European Congress for Clinical Microbiology and Infectious Diseases.
(Konferanse).
NORM‐dagen.(Konferanse).
NyarönkringuppkomstavVRE‐Folhälsomyndighetenswebside18september
2014.(Intervjuer/oppslagimedia).
HospiteringvedK‐res.(Veiledning).
7PhDkandidaterHelseVestogHelseSør‐Øst.(Veiledning).
141
MøteisamarbeidsutvalgismitteverniHelse‐Nord(SUSH).(Seminar).
Hygienesykepleiere/smittevernlegerHelse‐Nord.(Seminar).
6PhDkandidater.(Veiledning).
Utarbeidelse av MSIS kriterier for referanseundersøkelse av antibiotikaresistente
bakterier–oppdateresjevnlig,2012,Nasjonalretningslinje
AFA/NordicAST brytningspunkttabell for bakteriers følsomhet for antibiotika –
oppdateresårlig,2002,Nasjonalretningslinje
Fagligretningslinjeforantibiotikabrukiprimærhelsetjenesten‐revisjon,2014,Nasjonal
retningslinje
Fagligretningslinjeforantibiotikabrukiprimærhelsetjenesten‐revisjon,2013,Nasjonal
retningslinje
Faglig retningslinje for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten – oppdatering, 2013,
Nasjonalretningslinje
Faglig retningslinje for bruk av antibiotika i spesialisthelsetjenesten, 2012, Nasjonal
retningslinje
Norsk legemiddelhåndbok – revisjon antibiotika og infeksjons kapitler, 2013, Nasjonal
retningslinje
Norsklegemiddelhåndbok–brukavantibiotika,2012,Nasjonalretningslinje
Nasjonalstammesamlingavantibiotikaresistentebakterieisolater,2002,Biobank
Anbefalte metoder for påvisning av antibiotikaresistens i samarbeid med
AFA/NordicAST‐revisjon,2014,Nasjonalretningslinje
AFA/NordicAST‐revisjon,2013,Nasjonalretningslinje
AFA/NordicAST,2002,Nasjonalretningslinje
NordicAST/AFAbrytningspunkttabell‐revisjon,2014,Nasjonalretningslinje
NordicAST/AFAbrytningspunkttabell‐revisjon,2013,Nasjonalretningslinje
Faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten , 2008, Nasjonal
retningslinje
3.2.3 Forskning
LeirosHanna‐KirstiS,SkagsethSusann,EdvardsenKineSusannWaade,LorentzenMarit
Sjo,BjergaGroElinKjæreng,LeirosIngar,SamuelsenØrjan
His224alterstheR2drugbindingsiteandPhe218influencesthecatalyticefficiencyof
themetallo‐ß‐lactamaseVIM‐7.
AntimicrobAgentsChemother2014Aug;58(8):4826‐36.Epub2014jun9
PMID:24913158
142
HansenFrank,HammerumAnetteM,SkovRobert,HaldorsenBjørg,SundsfjordArnfinn,
SamuelsenOrjan
EvaluationofthetotalMBLconfirmkit(ROSCO)fordetectionofmetallo‐ß‐lactamasesin
PseudomonasaeruginosaandAcinetobacterbaumannii.
DiagnMicrobiolInfectDis2014Aug;79(4):486‐8.Epub2013des10
PMID:24857168
Haldorsen Bjørg C, Simonsen Gunnar Skov, Sundsfjord Arnfinn, Samuelsen Orjan,
NorwegianStudyGrouponAminoglycosideResistance
IncreasedprevalenceofaminoglycosideresistanceinclinicalisolatesofEscherichiacoli
and Klebsiella spp. in Norway is associated with the acquisition of AAC(3)‐II and
AAC(6')‐Ib.
DiagnMicrobiolInfectDis2014Jan;78(1):66‐9.Epub2013okt14
PMID:24231381
Thilesen Carina M, Bjørang Ola, Skrede Thomas, Aronsen Tommy, Aasnaes Bettina,
SundsfjordArnfinn,HegstadKristin
Emergence of mutation‐based linezolid‐resistant invasive Enterococcus faecalis in a
haemodialysispatientinNorway.
APMIS2014Jan;122(1):83‐4.Epub2013mai8
PMID:23656533
SkaareD,AnthonisenIl,KahlmeterG,MatuschekE,NatasOb,SteinbakkM,SundsfjordA,
KristiansenBE
Emergence of clonally related multidrug resistant Haemophilus influenzae with
penicillin‐bindingprotein3‐mediatedresistancetoextended‐spectrumcephalosporins,
Norway,2006to2013.
EuroSurveill2014;19(49):.Epub2014des11
PMID:25523969
Sundqvist Martin, Granholm Susanne, Naseer Umaer, Rydén Patrik, Brolund Alma,
SundsfjordArnfinn,KahlmeterGunnar,JohanssonAnders
Within‐populationdistributionoftrimethoprimresistanceinEscherichiacolibeforeand
afteracommunity‐wideinterventionontrimethoprimuse.
AntimicrobAgentsChemother2014Dec;58(12):7492‐500.Epub2014okt6
PMID:25288078
SøraasArne,OlsenIngar,SundsfjordArnfinn,HandalTrude,BjørangOla,JenumPålArne
Extended‐spectrumbeta‐lactamase‐producingbacteriaarenotdetectedinsupragingival
plaquesamplesfromhumanfecalcarriersofESBL‐producingEnterobacteriaceae.
JOralMicrobiol2014;6():.Epub2014aug20
PMID:25206941
143
SkaareDagfinn,AnthonisenIngerLill,CaugantDominiqueA,JenkinsAndrew,Steinbakk
Martin,StrandLinda,SundsfjordArnfinn,TvetenYngvar,KristiansenBjørn‐Erik
Multilocus sequence typing and ftsI sequencing: a powerful tool for surveillance of
penicillin‐binding protein 3‐mediated beta‐lactam resistance in nontypeable
Haemophilusinfluenzae.
BMCMicrobiol2014;14():131.Epub2014mai20
PMID:24884375
SøraasArne,SundsfjordArnfinn,JørgensenSiljeBakken,LiestølKnut,JenumPålA
Highrateofperoralmecillinamtreatmentfailureincommunity‐acquiredurinarytract
infectionscausedbyESBL‐producingEscherichiacoli.
PLoSOne2014;9(1):e85889.Epub2014jan15
PMID:24454943
Hegstad Kristin, Longva Jørn‐Åge, Hide Reidar, Aasnæs Bettina, Lunde Tracy M,
SimonsenGunnarSkov
Clusteroflinezolid‐resistantEnterococcusfaeciumST117inNorwegianhospitals.
ScandJInfectDis2014Oct;46(10):712‐5.Epub2014aug19
PMID:25134650
SivertsenAudun,BillströmHanna,MeleforsÖjar,LiljequistBarbroOlsson,WisellKarin
Tegmark,UllbergMåns,ÖzenciVolkan,SundsfjordArnfinn,HegstadKristin
A multicentre hospital outbreak in Sweden caused by introduction of a vanB2
transposonintoastablymaintainedpRUM‐plasmidinanEnterococcusfaeciumST192
clone.
PLoSOne2014;9(8):e103274.Epub2014aug25
PMID:25153894
Hegstad Kristin, Giske Christian G, Haldorsen Bjørg, Matuschek Erika, Schønning
Kristian, Leegaard Truls M, Kahlmeter Gunnar, Sundsfjord Arnfinn, NordicAST VRE
DetectionStudyGroup
PerformanceoftheEUCASTdiskdiffusionmethod,theCLSIagarscreenmethod,andthe
Vitek 2 automated antimicrobial susceptibility testing system for detection of clinical
isolatesofEnterococciwithlow‐andmedium‐levelVanB‐typevancomycinresistance:a
multicenterstudy.
JClinMicrobiol2014May;52(5):1582‐9.Epub2014mar5
PMID:24599985
144
Jørgensen Silje Bakken, Samuelsen Orjan, Sundsfjord Arnfinn, Bhatti Sidra Ahmad,
JørgensenIngvild,SivapathasundaramThusanth,LeegaardTrulsMichael
HighprevalenceoffaecalcarriageofESBL‐producingEnterobacteriaceaeinNorwegian
patientswithgastroenteritis.
ScandJInfectDis2014Jun;46(6):462‐5.Epub2014apr4
PMID:24702690
IHegstadogGiskeetalharvikoordinertenviktigskandinaviskmultisenterstudiesom
hjelper laboratoriene i valg av metoder og fallgruber ved deteksjon av kliniske
enterokokkisolater med lavt og middels nivå av VanB‐type vankomycin resistens.
Studienviserattometoder(EUCASTdiskdiffusjonogBHIvankomycinagarscreen)er
signifikantbedreenndetautomatiskeVITEK2systemetideteksjonavdisseisolatene.
Det er viktig å merke seg at bruk av BHI agar screen metoden krever nøye valg av
kontrollstammerforåmonitorerevankomycinkonsentrasjoneniplatene.Viderekrever
diskdiffusjonsmetodenatlaboratoriepersonelletergodttrentitolkningavsonekantene.
Jørgensen et al er en viktig studie som viser uvanlig høy forekomst av bærerskap av
multi‐resistente ESBL‐produserende Gram‐negative bakterier hos pasienter med
gasteroenteritt.Forekomstenermarkanthøyereenndetsomobserveresblantkliniske
isolatergjennomdennasjonaleovervåkningen.Videreviserstudienatreiseogspesielt
reise til Asia/indiske subkontinentet er en risikofaktor for bærerskap av ESBL‐
produserendeGram‐negativebakterier.Informasjonomnyligereiseaktivitetiutlandet
er derfor viktig i forhold til empirisk behandling for pasienter med systemiske
infeksjonersomkanværeforårsaketavGram‐negativebakterier.
Haldorsenetalerennasjonalstudiesomviserårsaken(mekanismene)bakøkningenav
aminoglykosidresistens i Norge og sammenheng mellom aminoglykosidresistens og
resistensmotandreantibiotika.Studienindikererogsåatdenasjonaleanbefalingenefor
empiriskbehandlingbørvurderes.
ISivertsenetalharforskerevedK‐resisamarbeidmedFolkhälsomyndigheteniSverige
og Karolinska Universitetssjukhuset Huddinge utredet opprinnelsen til den
vankomycinresistenteenterokokkstammensomspredtesegistortomfangpåsykehusi
Stockholms,VästmanlandsogHallandsläniperioden2007til2011.Konklusjonenerat
denne stammen sannsynligvis oppsto lokalt ved at en veletablert vankomycinfølsom
sykehusstamme ervervet genetiske egenskaper som gjorde stammen resistent mot
vankomycin.DetteviseratresistentebakterieriSkandinaviaikkealltiderimporterte.
HegstadK,SamuelsenØ,HegstadJ,SundsfjordA
Molecularmethodsfordetectionofantibacterialresistancegenes:rationaleand
applications
InD.Amsterdan(ed.)AntibioticsinLaboratoryMedicine.6thEdition,Chapter9,408‐
449.WoltersKluwer,2014.ISBN‐13:9781451176759.
145
3.2.3.1 Avlagtedoktorgrader
ArneSørås
Extendedspectrumbeta‐lactamaseproducingEnterobacteriaceae–aspectsoncarriage,
infectionandtreatment
Disputert:Oktober2014
Hovedveileder:PålJenum
IrenHøylandLöhr
ESBL‐producingK.pneumoniae:AneonatalICUoutbreak,long‐termcolonizationin
childrenandplasmidcharacteristics
Disputert:Desember2014
Hovedveileder:ArnfinnSundsfjord
Vancomycinvariableenterococci
KristinHegstad,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2016
HNHMN
Mechanismsforpersistenceandspread
ofR‐plasmidsinEnterococcusfaecium
TorunnPedersen,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2017
HN
Påvisningavogmekanismerfornedsatt
følsomhetforoxyimino‐cefalosporiner
hosEnterobacteriaceae
StåleTofteland,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2007‐2015
HSØHN
Strukturoppklaringavbeta‐laktamaser
ogutviklingavinhibitorer
Hanna‐KirstiSchrøderLeiros,UNNHF
Prosjektperiode:
2007‐2017
HN
Nedsattfølsomhetforampicillinhos
Haemophilusinfluenzae‐mekanismer,
påvisningogmolekylærepidemiologi
DagfinnSkaare,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2008‐2015
HSØHN
MultiresistentKlebsiellapneumoniae
hosnyfødte
KnutØymar,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2009‐2015
HVHN
146
Extended‐spectrumbeta‐lactamases‐
carriage,environmentaldissemination
andpopulationepidemiology
PålJenum,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2009‐2016
HSØHN
Investigationoftreatmentoptionsfor
infectionscausedbymultidrug‐resistant
beta‐lactamaseproducing
Enterobacteriaceae
ØrjanSamuelsen,UNNHF
Prosjektperiode:
2011‐2016
HN
Undersøkelseavregionalspredningav
ST131AmpC‐produserendeE.coli
Prosjektperiode:
2011‐2015
HVHN
Transferandanalysisoflarge
chromosomalelementsinvolvedin
spreadandpersistenceofantibiotic
resistance
Prosjektperiode:
2011‐2016
HN
Novelcarbapenemases–unravelingthe
environmentalreservoir
JoakimLarsson,Internasjonal
institusjon
Prosjektperiode:
2014‐2017
HN
Europeansurveyoncarbapenemase‐
producingbacteria
HajoGrundmann,Internasjonal
institusjon
Prosjektperiode:
2012‐2015
HN
Stabilitet,fitness,overføringog
evolusjonavantibiotikaresistenshos
Gram‐negative
Prosjektperiode:
2012‐2019
HN
AminoglykosidresistensiEscherichia
coli
PaulChristofferLindemann,Nasjonal
institusjon
Prosjektperiode:
2012‐2016
HVHN
ESBL‐produserendeE.coliimatkjeden
AstridVester,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:
2012‐2016
HSØHN
147
Investigatingtheprevalence,function
andsecretionofanewclassofvirulence
factorsinGram‐positivebacteria
Prosjektperiode:
2014‐2018
HN
Investigatingtheprevalenceand
functionofnewvirulencefactorsin
enterococci
TorunnPedersen,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2018
HN
Hemmingavtoksin‐antitoksinsystemer
somstabilisererresistensplasmideri
enterokokkervhacellepenetrerende
peptidoligoer
Prosjektperiode:
2014‐2017
HN
3.2.4 Forankring
RapportenerforelagtledelsenvedUNN,vedAvdelingssjefGunnarSkovSimonsen
DagHaraldSkutlaberg
Referansegruppensleder(HV)
DagfinnSkaare
GunnarSkovSimonsen
KjerstiWikLarssen
RepresentantHelseMidt‐Norge
MartinSteinbakk
Andre
ToneTønjum
Universitetsrepresentant
ØrjanOlsvik
148
3.3 Nasjonalkompetansetjenesteforinkontinensog
bekkenbunnsykdommer
NK‐UNN4
www.unn.no/inkontinens Nasjonalkompetansetjeneste
Etablertår:
2012
Ansvarligperson:
MarianneNicolaisen
Institusjon
UniversitetssykehusetNord‐NorgeHF
AKTIVITETOPPMOTOPPGAVESPEKTERET2014:
1:BYGGEOPPOGFORMIDLEKOMPETANSE:TjenestenharA)Oppdatertkartleggingav
eksisterende tilbud på kompetanseportalen (www.helsekompetanse.no/kib). B) i
samarbeid med NST videreutviklet kompetanseportalen for pasienter og publikum
angående urin‐ og analinkontinens. C) Gjennomført tverrfaglige møter annenhver uke
med diskusjoner rundt pasienthenvisninger der helseplagene er særlig utfordrende og
sammensatte. D) Gitt tilbud om somatokognitiv gruppebehandling til 25 pasienter,
tilbudet blir evaluert i forskningsprosjekt i 2015‐2017. E) Evaluert og revidert
kartlegging og pasientforløp til pasienter med analinkontinens og
bekkenbunnsdysfunksjon som får konservativt tilbud. Resultater er publisert. F) I
samarbeid med tverrfaglig sammensatt prosjektgruppe bestående av fagpersoner fra
sør til nord, som har spesialkompetanse innen inkontinensbehandling i spesialist‐
og/eller primærhelsetjeneste, utviklet en prosjektplan/søknad; "Samhandlingsprosjekt
for å ivareta inkontinensomsorg i primærhelsetjenesten". G) Arrangert kurs for
helsepersonell fra hele landet. H) Hatt undervisning og foredrag i kurs, seminarer og
konferanseriegenregi,ogiregiavandre,tilhelsepersonellnasjonaltoginternasjonalt.
I)skrevetvitenskapeligeartiklerpublisertnasjonaltoginternasjonalt.J)Hattabstracts
påkirurgiskhøstmøte,ogsåisamarbeidmedkirurgerfraandreregioner.K).Tjenesten
har vært ansvarlige for oppbygging, utvikling og utviding av pasienters tjenestetilbud.
For 2014 gjelder dette spesielt konservativ behandling for analinkontinens og
bekkenbunnsdysfunksjon.Erfaringerogresultatervilbrukesidetviderearbeidetmed
kvalitetsregister, nasjonal retningslinje‐ og pasientforløp. L) Etablert en nasjonal faglig
nettverksgruppeinnenfeltetkroniskebekkensmerter.
2: OVERVÅKE OG FORMIDLE BEHANDLINGSRESULTATER: A) Tjenesten drifter NRA‐
registeret. Har ansvar for veiledning og opplæring/oppfølging av registeransvarlige i
helelandet.ViaNasjonaltkvalitetsregisterforkirurgiskbehandlingavanalinkontinens
overvåkesbehandlingsresultater.Allesomlevererdatatilregisterethartilgangtilåtaut
rapporter på egne data elektronisk, i tillegg sendes det ut årsrapport der resultater
formidles.B)Lokalekvalitetsregistre:etablertforanalinkontinens,underetableringfor
urininkontinens.
149
3: DELTA I FORSKNING OG ETABLERING AV FORSKERNETTVERK: A) Det er i 2014
skrevetenforskningsprotokollforåsammenlignetokonservativebehandlingstyperfor
pasienter med underlivssmerte (somatokognitiv behandling versus tradisjonell, begge
hos fysioterapeut). B) Pågående doktorgradsarbeid innen behandling av
analinkontinens, og ett annet pågående forskningsprosjekter. C) Tjenesten er formelt
tilknyttetforskningsgruppen:Kvinnehelse‐ogpatologi,UniversitetetiTromsø.
4: BIDRA I RELEVANT UNDERVISNING: Tjenesten har holdt kurs for pasienter og
helsepersonell fra hele landet, gitt intern‐ og eksten undervisning og undervisning i
fagligeseminarerogkonferansernasjonaltoginternasjonalt.
5: SØRGE FOR VEILEDNING, KUNNSKAPS‐ OG KOMPETANSESPREDNING TIL
HELSETJENESTEN, ANDRE TJENESTEYTERE OG BRUKERE:Tjenesten utfører disse
oppgavene både på individ‐ og systemnivå: direkte til fagpersoner og
pasienter/publikum. Fagpersoner veiledes angående henviste pasienter, henvendelser
angående faglige problemstillinger og under hospitering. Veiledning gis direkte til
pasienter/publikum som tar kontakt med tjenesten med spørsmål. På systemnivå har
tjenesten ansvar for kunnskaps‐ og kompetansespredning via helseportalen, egen
nettside, skriftlig informasjonsmateriale, vitenskapelige artikler og fagartikler, og via
media. Fått skåringsskjemaer tilgjengelig i DIPS, dette kvalitetssikrer
kartlegging/anamnesesamtbidrartilimplementeringavrutiner.
6: IVERKSETTE TILTAK FOR Å SIKRE LIKVERDIG TILGANG TIL NASJONALE
KOMPETANSETJENESTER: Tjenesten jobbet for likeverdig tilgang via websiden,
helseportalen, facebook, informasjonsbrosjyrer, artikler, undervisning, kurs,
fagnettverk,samarbeidmedbrukerorganisasjonerogviamedia.
7: BIDRA TIL IMPLEMENTERING AV NASJONALE RETNINGSLINJER OG
KUNNSKAPSBASERTPRAKSIS:Tjenestenarbeiderforåutviklenasjonaleretningslinjer
innen analinkontinens. Bidratt til implementering av kunnskapsbasert praksis ved å
formidlenykunnskapviasosialemedier,helseportalenogundervisning.
8: ETABLERE FAGLIGE REFERANSEGRUPPER: Tjenesten har etablert faglig
referansegruppe.
Har tjenesten utarbeidet spesifikk pasientinformasjon om tjenestens innhold og
ansvarsområde?
Svar: Ja. Informasjonen ligger tilgjengelig på vår nettside (www.unn.no/kib) og i
papirformatsomaktivtsendesuttilbrukerorganisasjonerogvårtfagligenettverk.•Har
tjenesten
utarbeidet
en
plan
for
kompetansespredning?
Svar:
Kompetansespredningsplanforeliggerfor2014‐2015ogvilblirevidertfor2015.Planen
inneholder delmål som kan evalueres opp mot måloppnåelse. For å kunne måle
kunnskapsspredningen i forhold til mål har tjenesten definert kunnskapen inn i: a)
150
grunnleggende kunnskap, b) spesialisert kunnskap c) forskning. Hvert kunnskapsnivå
vil ha en definert målgruppe, som igjen bestemmer hvilke arene, verktøy, forum,
kunnskapen skal formidles igjennom. Det vil være målsetninger for å få
ferdigstilt/oppdatert formidlingskanaler, for å sammenstille og samle riktig og
oppdatertkunnskapinevntekunnskapskategorier,ogtilsistmenikkeminst,konkrete
målsetningerforformidle/nåutinnenforhverkategori.
A) Grunnleggende kunnskap. Dette er kunnskap som bør formidles/kanaliserer/aktivt
distribueres/gjørestilgjengeligogforståeligforalleoginnbefatter:
1)
Definisjoner,
2)
Hvemrammes,
3)
Hvilketiltakeretablert,
4)
Hvorbør/kanpasientenefåhjelputredning/behandling,
5)
Behandlings/utredningsalgoritme,
6)
Informasjonomdennasjonaletjenesten,
7)
Tilbudsportal.
Grunnleggendekunnskapgjørestilgjengeligpåtjenestensnettside,e‐læringsportal,via
brosjyrer, foredrag og undervisning. Grunnleggende kunnskap oppdaterer jevnlig i
henholdtilinternasjonaleguidelinessomNICEogICSguidelines.Kunnskapsspredning
gjennombrevutsendelse,masseutsendelserave‐poster(komplettee‐postlister).
B) Spesialisert kunnskap. Dette er kunnskap som er rettet mot spesialister, basert på
kliniskerfaringogoppdatertforskninginnenspesialfelt.Herkreverformidlingenandre
og mer interaktive formidlingsrom enn ved generell kunnskap. Den spesialiserte
kunnskapensomtjenestenidagformidlerer:
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
Behandling av analinkontinens: a) konservativ behandling, b) kirurgisk
behandling,
Behandlingavurininkontinens:a)Konservativ,b)kirurgiskbehandling,
Behandling av kroniske bekkensmerter: a) konservativ behandling, b) botox
injeksjoner,
Utførelseogvurderingavdefecografi,
Tverrfagligutredning/behandlingogtverrfagligteambygging,
Obstetriskesfinkterskader:Forebygging,primærbehandling,oppfølgning,
Behandlingavrektovaginalefistler,
Kvalitetsregister:etableringogdrift.
Den spesialiserte kunnskapen gjøres tilgjengelig/formidles igjennom e‐læringskurs,
kurs,undervisning,foredrag,presentasjoner,hospitering.
C) Forskning: Forskning er vitenskapelig prosjekt som munner ut i vitenskapelige
artikler. Både forskningsprosjekt og artikler er en viktig del av kompetansespredning.
Forskningsprosjekteneskalværeinnenforderammenesomerrelevanttilfagfeltet,de
skal i størst mulig grad være multisenterstudier og skal brukes som døråpner for å
formidlekunnskaput.
151
Formidlingskanaler for forskningsresultat er kongresser, symposium og seminarer,
fagfellevurdertetidsskrift,ogmedia.
For å ivareta tjenestens oppgaver innenfor kompetanseområdet har tjenesten fem
grunnpilarer som all drift knyttes opp mot. Disse er relatert til
kompetansespredningsplanen og er oppgitt i prosjektplanen for 2014. Resultatmålene
skal være knyttet mot tjenestens oppgaver (og formål). Måloppnåelse innenfor
tjenestensgrunnpilarerfor2014:
1) TVERRFAGLIG DRIFT/PASIENTRETTET ARBEID: A) Tverrfaglige møter annenhver
uke:Gjennomførtsystematisk.46pasienterfrahelelandetharværtdiskutertogrådog
veiledninggitttilhenvisere.B)Samhandlendeaktivitet,klinisk:Ivaretattavtverrfaglig
koordinator som har koordinert tverrfaglige diskusjoner, utredning, behandling,
evalueringavpasientforløpknyttettildettverrfagligeteam,ogprogramforhospitanter.
C)Oppbyggingavkompetanse,utviklingogkvalitetssikringavkonservativttilbud,samt
evaluering av resultater: Somatokognitivt gruppetilbud (PUST); Gitt til 25 pasienter.
Etablert, evalueres i PhD‐prosjekt/RCT‐studie som har fått midler og starter i 2015.
Konservativpoliklinikk(KIP):107pasienterfåtttilbudi2014.Virksomhetenovertasnå
istørregradavfagavdeling.Forovervåkingavresultaterogkvalitetssikringleggesdatai
lokalt kvalitetsregister. Nasjonal faggruppe planlegges for videreutviklning,
kompetanseoverføring og utvikling av nasjonale standarder. D) Utvikle
samhandlingsprosjekt for inkontinensomsorg i kommuner: Prosjektplan/søknad sendt
tilHNi2014,innvilgetmidlerforenprosjektperiodepåtreår(2015‐2017).Initialtvil
prosjektet foregå i to kommuner i HN, men det er en målsetting at positive resultater
skalførefremtiletPhD‐prosjektsomskalomfattesør‐,midt‐ognordnorge.Prosjektmål
erentverrfagliginkontinensutdanning/kursforhelsepersonellihelelandet.
2)KLINISKKVALITETSARBEID:A)Systemfortverrfagligkliniskevaluering:eretablert,
evaluering gjennomført hvert halvår med gjennomgang av resultater. B)
Skåringsskjemaer legges i DIPS: St. Marks, ICIQ‐UI‐SF, ODSS, VAS er lagt i DIPS. C)
Prosjekt "Sykepleier første stopp" for redusert ventetid og økt
ressurseffektivitet/kostnadseffektivitet:Driftesnåavfagavdeling/poliklinikk,opplæring
i regi av KIB, pre‐ og postskore skjema utviklet, samtykkeskjema til lokalt
kvalitetsregistergodkjentavpersonvernombud.D)Følgeopptverrfagligsamarbeidsom
tema:FagdaggjennomførtvedUNN.E)Nasjonaltkvalitetsregisterforanalinkontinens:
Driftetiht.ansvar.Tjenestenharfortsattoppgaverågjøreforåøkedekningsgrader.
3) KOMPETANSESPREDNING/FORMIDLING/UNDERVISNING: A) Undervisning
gjennomført iht. prosjektplan: til helsefaglige grunnutdanninger (i egen region), men
ogsåtilvidereutdanningiannenregion.Kursforhelsepersonell:Tokursarrangertsom
planlagt for deltagere fra hele landet. Vi ser at kursdeltagere er skjeft fordelt mht til
representasjon fra alle helseregioner. Tiltak det allerede jobbes med er å utvikle
e‐lærings kurs. Når det gjelder fysiske kurs må vi se på hvordan vi kan rekruttere
bredere, og hvorvidt kurs bør arrangeres i andre helseregioner. B) Revidering av
152
tjenestensnettside:serrevidert.Facebookpubliseringengangperuke:Ja,bruktaktivt,
menikkeoppfyltmåletmedenpubliseringperukedamanharfåtttilbakemeldingerpå
at dette var noe ofte C) Utvikling av kompetanseportalen er i samarbeid med NST: Er
videreutviklet for pasienter og publikum angående urin‐ og analinkontinens. Mål det
fortsatt jobbes mot, men som gjenstår: Informasjon for helsepersonell, E‐kurs for
helsepersonell (sfinkterskader) og kroniske smerter for pasienter/publikum. D)
Oppdatering av landsdekkende oversikt over behandlingstilbud: er oppdatert. E)
Oppdatering av Informasjonsbrosjyrer: den om tjenesten er oppdatert, det mangler
oppdateringforbrosjyreneomanal‐ogurininkontinensogsakralnervemodulering.F)
Kompetansesprednignsplan:erutviklet,enserforfremtidenatdenneskalbeståavmer
konkrete/målbareresultatmål.G)NyhetsbrevetKIBNYTTx2:komikkeutidesember.
H)Foredragforalleregioner:harværtholdtmedhelelandetsommålgruppe.I)Detvar
tomedieinnslagi2014.4)FORSKNING/FAGARTIKLER:A)Medvirkningiprosjektersom
planlagt. Et prosjekt er i samarbeid med annen helseregion, og ett med Årshus i
Danmark. B) Artikler: målsatt tre stykker, mens det har gått ut seks. 5)
NETTVERKSARBEID: A) Formidling, råd og veiledning utført som planlagt. B) Det
gjenstårennåformalisertsamarbeidmedoverlappendekompetansetjenester.
3.3.2 Aktivitet
Alleregioner:Videreutdanningavhelsepersonell11timer
Egenregion:Etterutdanningavhelsepersonell18timer
Egenregion:Utdanningavannetpersonell3timer
Utdanningavannetpersonell,egenregion:
1 t: Til personale ved rehabiliteringsinstitusjonen Kurbadet i Tromsø:
vannlatingsplager,behandlingoghjelpemidlervedmultippelsclerose
2t:TilansattevedapotekeneiTromsø:Nårvelgermanhvilkekatetre?
Grunnutdanningavhelsepersonell,egenregion:
UndervisningveduniversitetetiTromsø,grunnutdanningsykepleie:
2t:Kroniskebekkenbunnssmerter,ethelhetligpuslespill
1 t: Konservativ behandling av inkontinens, samarbeid mellom sykepleier og
fysioterapeut
2t:Utredningavurininkontinens,erdetnokåhoppe?
2t:Tverrfagligtilnærmingtilutredningogbehandlingavbekkendysfunksjoner
1t:Behandlingavanalinkontinens,harduhørtomPacemakeren?
1 t: Konservativ behandling av analinkontinens, tømmingsproblem og
obstipasjon;kanenkletiltakvirke?
153
2 t: Turnusundervisning om behandling av inkontinens I tillegg har det jevnlig
vært arrangert internundervisning i ulike tema om inkontinens og
bekkenbunnsykdomvedUNN
Videreutdanningavhelsepersonell,egenregion:
1: Livskvalitet og sykdomsplager e. beh. av cancer prostata, videreutdanning i
uroterapi,HøgskoleniBergen,studenterfrahelelandet.
10 t (to dager): GFM‐52 ‐ undervisning en hel dag, Kronisk bekkensmerte,
muskelspenningerogselvopplevdehelseplager‐undervisn.enheldag.
Etterutdanningavhelsepersonell,egenregion:
18 timer: Praktisk undervisning og opplæring i urodynamiske utredninger,
vurderingavresultaterogplanleggingavbeh.tiltakforuroterapeutogurologved
UNNiNarvik.
Etterutdanningavhelsepersonell,alleregioner:
Undervisningikurset"Denkomplisertebekkenbunnen",etterutdanningskursforleger,
fysioterapeuterogannethelsepersonell:
2t:Kroniskebekkenbunnssmerter;utredningogbehandling
1t:Sfinkterrupturer;behandlingogoppfølgingsrutiner
1t:Konservativ‐versuskirurgiskbehandlingvedanalinkontinens
1 t: Konservativ versus kirurgisk behandling ved urininkontinens, avgjørende
faktorervedvalgavbehandling
1t:Tverrfagligtilnærmingogsamhandling;hvordanfåtilpasientflytpåprimær‐
ogsekundærnivå?
1t:Undersøkelseogbehandlingavbekkenbunn/underliv,etiskeaspekter
2 t: Undervisning/veiledning i praktisk tilnærming; palpering og vurdering av
funn
Undervisning i kurset "Obstetriske sfinkterskader": Etterutdanningskurs for leger,
jordmødreogannethelsepersonell:
1t:Insidensavsfinkterrupturer,nasjonaltoginternasjonalt
1t:Faktorersompåvirkerrupturraten,kansfinkterrupturerforebygges?
1t:Klassifiseringavanalinkontinens
1t:Primærbehandling;resultatogfaktoreravbetydning
1t:Suturteknikkvedostretiskeskader
1t:Oppfølgingogkontrollavsfinkterskader
2t:Undervisning/veiledningisuturteknikkpåsvinepreparaterogfantomer
5t:Obligatoriskkursforlegerispesialiseringigynekologiogobstetrikk(kursDNLF):
Gastrokir.komplikasjonertilgynekologiskeinngrep,inkl.bekkenbunnsmerter,fistlerog
analinkontinens, og; obstetriske sfinkterskader: primærsutur, resultater og faktorer av
betydning,og;praktiskundervisningisuturpåsvinepreparater.
1 t: Foredrag på minisymposium på Haukeland universitetssykehus (internasjonalt for
leger):Autologousfatinjectionforrectovaginalfistula.
154
1t:"TheBiennialPelvicFloorCentreSymposiom‐Incontinence,constipationandPelvic
Floor Disorders 2014" , internasjonalt symposium arranangert av Bekkensenteret på
AHUS. Forelesning: Obstetric anal sphincter injuries; risk factors, episiotomy
characteristicsandpelvicfloordysfunctions.
3.3.2.2 Formidling
LMS‐kursforpasientermedsakralnervemodulator.(Kurs).
TredagersLMS‐kursformennmedprostatakreftogderespårørende.(Kurs).
LMS‐kurs:underlivskreft,temainkontinensetterbehandling.(Kurs).
Sanitetskvinnene;Forebyggingavinkontinens.(Seminar).
Kroniskebekkensmerter,årsakoghandteringavsmerter.(Veiledning).
Urininkontinens og ereksjonsproblemer etter behandling av prostatakreft.
(Veiledning).
InformasjonpåHelsekompetanse.no.(Veiledning).
Informasjonpånettsie.(Veiledning).
TemaavisfraMediaplanetomKvinnensHelse.(Intervjuer/oppslagimedia).
Den kompliserte bekkenbunnen: etterutdanningskurs om langvarige
smertetilstander.(Kurs).
Primærbehandlingavobstetriskesfinkterskader.(Kurs).
Foredrag;Nasjonalhelsekompetansekonferanse.(Konferanse).
ForedragpåNasjonalhelse‐ogkvalitetsregisterkonferanse.(Konferanse).
ForedragpåNorskgynekologiskgruppesvårkonferanse.(Konferanse).
Foredrag om kronisk bekkensmerte ved Fysioterapikonfestival 2014.
(Konferanse).
Norskfysiotp'sfaggruppeinnenkvinnehelse.(Seminar).
Foredrag: Nasjonalt senter for gynekologiske fistler; "Pelvic floor and
gynecologicalfistula".(Seminar).
ForedragvedNasj.seminarvedUniv.iTromsø.(Seminar).
6foredragvedKirurgiskhøstmøteiOslo.(Seminar).
Kirurgiskhøstmøte2014,abstracter.(Seminar).
Fordypningsoppgave, to studenter i videreutdanning‐uroterapi, høgskolen i
Bergen.(Veiledning).
Tverrfagligediskusjoner.(Veiledning).
Nettstedet KLIKK; Hilde Tollefsen invervjuet om vannlatingsforstyrrelser.
HospitanterfraDanmarkogNorge.(Veiledning).
155
Grunnkursurologiforsykepleiere.(Kurs).
Fagdagominkontinensogbekkenbunnsykdom.(Seminar).
BiveilederiPhDprosjekt.(Veiledning).
HovedveilederPhD‐prosjekt.(Veiledning).
Bemerkninger: "Den kompliserte bekkenbunnen": Kurset gir økt kjenneskap til
langvarige smertetilstander i bekken og underliv, årsakssammenhenger, utredning og
behandlingsmetoder.Målgruppaforkurset”Denkomplisertebekkenbunnen”erlegeri
spesialisering i allmennmedisin, fysioterapeuter og annet helsepersonell som møter
pasienter med dysfunksjon og smerter i bekken og underliv. Det er godkjent av
Legeforeningenmed13timerinnenvidereutdanningvalgfriekurseller13timervalgfrie
kursietterutdanningiallmenmedisin.
KOMMENTAR: Kurset er for helsepersonell i hele Norge. Vi ser at
deltagerrepresentasjonvarskjev,ogatikkeallehelseregionervarrepresentert(19fra
HNogfirefraHSØ).Viregnerikkemedatbehovfordettetilbudeterdekketideøvrige
helseregioner og vil derfor ha spesielt fokus på dette i vår kompetansespredningsplan
for2015.
"Primærbehandlingavobstetriskesfinkterskader":Kurseterforlegerogjordmødre,er
godkjent av DNLF som: Valgfrie kurs: 6t Etterutdanning: Valgfrie kurs: 6t. Generell
kirurgiVidereutdanning:Valgfriekurs:6t.GastroenterologiskkirurgiVidereutdanning:
Valgfriekurs:6tEtterutdanning:Valgfriekurs:6t.Målgruppe:Legerunderutdanningi
gynekologi og obstetrikk, generell kirurgi og gastroenterologisk kirurgi. Læringsmål:
Kjennskap til resultater etter konvensjonell og anatomisk reparasjon av obstetriske
sfinkterskader. Opplæring/øvelser i anatomisk rekonstruksjon av sfinkterapparatet.
Også her var representasjonen skjev, selv om kurset arrangeres for alle helseregioner.
Det var kun deltagere fra HSØ fra legesiden, mens øvrige deltagere var fra andre
faggrupperfraTromsø.Ingenjordmødredeltok.Ogsådettekursetvilhaspesieltfokusi
kompetansespredningsplanenfor2015,derdetredegjøresforatkursetifremtidenvil
værebådenettbasert(teori)ogfysisk(praktiskøvelseisuturteknikk).
Informasjonpånettside:www.unn.no/kib.Hererinfomasjontilpasienter/publikumog
helsepersonell om den nasjonale tjenesten, om helseplager, utredning, behandling
knyttettilbekkenbunnsdysfunksjoner,medmer.
LMS‐kurs for personer med sakral nervemodulator; kurset arrangeres i Tromsø,
primært for pasienter operert ved UNN. Imidlertid kommer pasientene som er
behandletogsåfradeøvrigehelseregionene.
Grunnkurs i urologi for sykepleiere, egen region: Tema: Anatomi og fysiologi, ren‐ og
sterilengangskateterisering,infeksjoner.
156
Foredrag ved nasjonale konferanser har vært innen tema: etablering av nasjonalt
kvalitetsregister, tverrfaglige tilnærminger og ulik behandling ved inkontinens og
smerteproblematikkknyttettilunderlivogbekkenregjonen.
KirurgiskhøstmøteiOslo:seksulikeforedraginnentema:Nasjonaltkvalitetsregisterfor
kirurgisk behandling av analinkontinens, effekt av ulike kirurgiske behandlinger,
foreløpigeresultaterfraRCT‐studie,ogsammenligningmellomulikebehandlingstyper.
Mediaavis fra Mediaplanet: Artikkel: M. Stedenfeldt; De få dråpene som ikke kan
ignoreres. I tillegg annonse med informasjon om Nasjonal Kompetansetjeneste for
InkontinensogBekkenbunnsykdom.
Hovedveileder PhD prosjekt: Dr. Stig Norderval er hovedveileder for Mona Rydningen
sittPhD‐prosjektomanalinkontinens;RCTderensammenlignerinjeksjonsbehandling
medsakralnervemodulering.
Biveileder i PhD prosjekt: Dr. Lindsetmo er biveileder for Mona Rydningen sitt PhD‐
prosjekt om anal inkontinens; RCT der en sammenligner injeksjonsbehandling med
sakralnervemodulering.
Informasjon
på
Helsekompetanse.no
(http://kurs.helsekompetanse.no/kib):
Informasjontilpasienterogpublikumerutfyllendeogbrukervennligstrukturertnårdet
gjelder skriftlig informasjon og filmer angående urin‐ og analinkontinens. Tekst
angående smerter er ennå ikke helt ferdigstilt, det samme gjelder sidene for
helsepersonell.Dettevilhafokusikompetansespredningsplanenfor2015.Forssidener
megetbrukervennligmedtydeligesymbolerforhvormanfinnerinformasjonen,derer
også lenke til oppdatert oversikt over all behandling som gis til våre pasientgrupper,
samletinnfrasykehusogprivatpraktiserendeoverhelelandet.
Tverrfaglige diskusjoner; Dette punktet settes her da det vanskelig passer inn andre
steder: spesialistene i tverrfaglig gruppe diskuterer pasienter med kompliserte og
sammensatteproblemstillinger.Derdetikkefinnesbehandlingpåhjemstedet(KIBhar
godoversiktviasittnettverk)vilanbefaltbehandlingtilbysvedUNN.46pasienterble
diskuterti2014,halvpartenavdisseerhenvistfraandresykehussomsecondopinion.
Forpasientersomerhenvistfraandrestederilandet,ogsomkanfåbehandlingder,vil
rådoganbefalingergåtilbaketilhenviser.Isærligkomplisertetilfeller,dermanikkehar
tilstrekkelig kompetanse i teamet, innhentes den beste tilgjengelige kompetanse
nasjonaltellerinternasjonalt.Dennemåtenåarbeidepåhargjensidigpositiveffektpå
kompetanse og kompetanseutveksling for spesialister innen fagfeltet i hele landet, og
harførttilhospiteringerogfaglignettverksbygging.Dettekommerpasientenetilgodei
formavkorterepasientforløpogbedrebehandling.
157
Kirurgiskhøstmøte2014,abstracter:
1: Anal inkontinens etter primærsutur av obstetriske sfinkterskader; ble de gode
resultateneopprettholdt?HumbersetØ,JenssenR,PedersenT,VonenB,NordervalS
2:Behandlingseffektavanalbulkingvedmanglenderesponspåsakralnervemodulering
ved anal inkontinens etter obstetrisk sfinkterskade Rydningen M, Rydning A, Dehli T,
LindsetmoRO,NordervalS
3: Sakralnervemodulering sammenlignet med anal bulking for anal inkontinens etter
obstetrisk sfinkterskade: en kontrollert randomisert studie. Rydningen M, Rydning A,
DehliT,LindsetmoRO,NordervalS
4: Kirurgisk behandling med sakralnervemoduleringfor anal inkontinens som følge av
obstetrisksfinkterskade.RydningenM,RydningA,DehliT,LindsetmoRO,NordervalS
5:Nasjonaltkvalitetsregisterforkirurgiskbehandlingavanalinkontinens.NordervalS,
KörnerH,TeigC,SahlinY,StedenfeldtM,StordahlA,ØreslandT,RydningA
Lokalt kvalitetsregister; konservativ behandling av inkontinens, tømmevansker og
bekkenbunnssmerte,2012,Medisinskkvalitetsregister
Nasjonalt kvalitetsregister for kirurgisk behandling av analinkontinens ‐ NRA, 2014,
Medisinskkvalitetsregister
NRA: hovedforålet er å bidra til kvalitetsforbedring av behandling til pasienter med
analinkontinens, og skal være et verktøy for fagmiljøet i Norge for å drive
kvalitetssikring av den kliniske virksomheten, både nasjonalt og lokalt ved de enkelte
sykehus. Registeret fikk endelig konsesjon i mars 2013 og fikk nasjonal status i mars
2014. Pr. 31.12.2013 var det fire av seks aktuelle sykehusavdelinger som rapporterte
inn data. Det registreres data etter behandling med sakral nervemodulator (SNM) og
sfinkterplastikk. Fra januar 2013 til 19.11.14 var 71 pasienter registrert med SNM
behandlingi registeret, mens for sfinkterplastikk var tallet 10. Det jobbes kontinuerlig
foråstimuleretilregistreringeroginnarbeidingavgoderegistreringsrutiner.Lederved
KIB er registerleder, og Stig Norderval er faglig leder. Registeret har eget styre/faglig
referansegruppe der Astrid Rydning er styringsgruppeleder/referansegruppeleder.
Registeret har 50% sekretærressurs ansatt ved Registerenheten ved UNN. For å øke
dekningsgrad på institusjons‐ og individnivå er ulike tiltak planlagt: Kontakte
fagavdelingene/fagfolkene direkte og sjekke om de har behov for oppfølging og støtte
selv om de ikke har gitt tilbakemelding om dette. Igangsette systematisk arbeid for å
gjennomgå resultater ved de ulike foretakene med hensikt at de involverte skal føle
størreeierskaptildataogresultat.Syvsykehusharmeldtseginniregisteret,toavdisse
har per dags dato ikke levert data, men sier at de vil begynne nå. Ett sykehus har
158
behandlingenpåventpågrunnavkapasitetsmangel.Deterplanlagtforskningsaktivitet
fra 2016, dette fordrer at dekningsgradene optimaliseres og at det er behandlet
tilstrekkeligantallpasienterforåfåvalideresultater.
Kvalitetsregister for konservativ behandling: Registeret fikk godkjenning av
PersonvernombudetvedUNNi2012.Detharsidendablittregistrertpasientersomhar
fått konservativ behandling for analinkontinens. Resultater fra registeret, samt
samarbeid med St. Marks og Århus, førte i 2014 til ny kunnskap som har resultert i
kvalitetsforbedringibehandlingstjenesten.Detbleogsåskrevetartikkelomerfaringene
(T. K. Pedersen m.fl). Det er nyreviderte skjema for kartlegging/anamnese, revidert
pasientflyt/pasientforløp,ogdetkonservativetilbudeterutvidetmedflerepasientlister
påfagavdelingens(gastroavd)poliklinikk.Opplæringavbehandlerneharværtiregiav
KIB (ansvar for opplæring av fagpersoner og etablering av det nye tilbudet). Alle
henvisninger vurderes og sorteres nøye av lege, med tanke på direkte henvisning til
konservativ behandling. Pasientene går nå direkte til konservativ behandling ved
sykepleier/fysioterapeut(i2014fikk107pasienterbehandling),noesomharpositiv
effekt både på ventetider og ressursbruk. Det planlegges å etablere en nasjonal
faggruppe (alle helseforetak) av behandlere innen konservativ behandling for
analinkontinensogtømmeproblematikksomutarbeiderenendeligversjonavskjemaet.
Dermed kan det opprettes lokale kvalitetsregistre i alle helseregioner. Etter en
prøveperiodepåettårvilresultaterogerfaringtilsihvorvidtdetkansøkesomåfåogså
datafradetteregisteretimplementertidetnasjonalekvalitetsregisteretNRA.Nårdet
gjelder vannlatingsforstyrrelser er det, på grunn av kapasitetsproblemer i poliklinikk,
ennå ikke startet innsamling av data. For 2015 planlegges det også her å etablere en
faggruppe med konservative behandlere fra alle helseregioner for felles utvikling av
skjemaforinnsamlingavdata.Ogsåher,iførsteomgangtillokalekvalitetsregistreder
manpåsiktplanleggeråutvikleetnasjonaltregister.Ibeggetilfellervilresultaterkunne
brukes for utvikling av felles faglige retningslinjer og struktur for helhetlige
pasientforløp.
3.3.3 Forskning
NicolaisenMarianne,MüllerStig,PatelHitendraRH,HanssenToveAminda
Qualityoflifeandsatisfactionwithinformationafterradicalprostatectomy,radical
externalbeamradiotherapyandpostoperativeradiotherapy:along‐termfollow‐up
study.
JClinNurs2014Dec;23(23‐24):3403‐14.Epub2014jun3
PMID:24890131
159
StedenfeldtM,ØianP,GisslerM,BlixE,PirhonenJ
Riskfactorsforobstetricanalsphincterinjuryafterasuccessfulmulticentre
interventionalprogramme.
BJOG2014Jan;121(1):83‐91.Epub2013mai20
PMID:23682573
RoaldsenMarius,AarsaetherErling,KnutsenTore,PatelHitenRH
Strategiestoimprovequalityoflifeinbladdercancerpatients.
ExpertRevPharmacoeconOutcomesRes2014Aug;14(4):537‐44.Epub2014mai12
PMID:24813931
StedenfeldtMona,PirhonenJouko,BlixEllen,WilsgaardTom,VonenBarthold,OianPål
Analincontinence,urinaryincontinenceandsexualproblemsinprimiparouswomen¿a
comparisonbetweenwomenwithepisiotomyonlyandwomenwithepisiotomyand
obstetricanalsphincterinjury.
BMCWomensHealth2014Dec16;14(1):157.Epub2014des16
PMID:25511413
Ang.M.Stedenfeldt;Etklipperikkebareetklipp;Tema:INorgeerdetikkegoderutiner
for opplæring i å gjøre klipp i mellomkjøttet ved forløsning. Artikkelen tar for seg en
studie som viser at klipp utføres forskjellig og at det er behov for strukturert
undervisningforalleifødselsteamet.
Ang.T.K.Pedersen,M.Stedenfeldt,S.Norderval:Analinkontinenskanbehandles;Tema:
Pasienter med anal inkontinens (AI) har ufrivillig lekkasje av luft eller avføring fra
endetarmen. Dette er et helseproblem som er preget av stigma og tabu, og mange
pasienter opplever å ikke få tilstrekkelig hjelp i helsevesenet. Artikkelen viser at
systematiskkonservativbehandlingi3‐6månderersværtviktigetiltakhvor55prosent
blirsåbra atbehandlingenkanavsluttes.ResultateneviserogsåatdesomharkunAI
respondererbedrepåbehandlingenenndesomharAisammenmedurininkontinens.
MonaStedenfeldt
Etklipperikkebareetklipp
TidsskriftetJordmora,2‐2014
TorunnK.Pedersen,MonaStedenfeldt,StigNorderval
Analinkontinenskanbehandles
TidsskriftetSykepleien,nr6‐2014
160
Behandlingavanalinkontinensmedsakralnervemoduleringvsinjeksjoner
StigNorderval,UNNHF
Prosjektperiode:
2012‐2015
HN
Fettinjeksjonvedanorektalefistler
StigNorderval,UNNHF
Prosjektperiode:
2014‐2017
HN
Studie: fettinjeksjon ved anorektale fistler, samarbeid med Århus universitetssykehus.
Medarbeidere: Stig Norderval, Lilli Lundby, Steen Buntzen, Sven Weum og Louis de
Weerd.
Studie:PhDprosjekt:Dr.StigNordervalerhovedveilederforMonaRydningensittPhD‐
prosjekt om anal inkontinens; RCT der en sammenligner injeksjonsbehandling med
sakralnervemodulering.StudieninkludererHelse‐Vest.
3.3.4 Forankring
Rapporten er forelagt ledelsen ved Universitetssykehuset Nord‐Norge HF, ved
KlinikksjefToneNordøy
JoneTrovik
MonicaSandel
Brukerrepresentant
Rolv‐OleLindsetmo RepresentantHelseNord
SigneNilssenStafne RepresentantHelseMidt‐Norge
TorErikSand
161
3.4 Nasjonalkompetansetjenesteforbarnogungemed
funksjonsnedsettelser NK‐HN1
aktivung.no Nasjonalkompetansetjeneste
Etablertår
2012
Ansvarligperson:
DagOfstad
Institusjon:
ValnesfjordHelsesportsserNettside
Aktiv Ungs aktivitet i 2014 er innenfor rammen av de krav forskriften og tjenestens
strategidokument stiller til tjenestens virksomhet. Tjenesten skal bygges opp rundt å
styrke et kunnskapssvakt område innen spesialisthelsetjenesten. Nasjonal
kompetansetjenesteforbarnogungemedfunksjonsnedsettelsersittformåler:"Åbidra
tilåstyrkekunnskapenomogfokusetpåtilpassetfysiskaktivitetsomvirkemiddelforå
fremmedeltakelsepåallearenaer,ioppvekstenogsenere.»
Tjenestenskjerneverdierer:
Væretydeligtilstedeformålgruppenogmålgruppensnærefamilieognettverk
Tautgangspunktifunksjonsnivå–ikkeidiagnose
Skapekvalitetgjennomkontinuerligutviklingogprosess
Fremmedeltakelse‐oggjennomdetåskapelivskvalitet
Arbeideforågjøreinkludering,likestilling,aktivitetogdeltakelsetilen
normalopplevelseforalle
Tjenestenskjernestrategiområderer:
Forskningogkunnskapsutvikling,medvektpååutvikleogkartleggeny
kunnskap
Kommunikasjon‐oginformasjonsvirksomhet,medvektpååspreopplysning,
informasjonognykunnskaptilbrukereogallmennheten
Fag,metode,‐ogkunnskapsutvikling,medvektpååutvikleogsprekunnskap‐
omdannedennetilgodepraktisketilrettelagteundervisningstilbud
Styrendeforarbeidetidissetrestrategiskevirksomhetsområdenevilvære:
Overvåkningogoppfølgingavbehandlingsresultater,jf.brukav
dokumentasjonssystemer
Forskning,oppbyggingogdeltakelseinasjonaleoginternasjonale
forskernettverk
Spredningavforskningsresultater
162
Kunnskapsdeling–ogimplementeringgjennomåbidratilatnykunnskapkan
delesmedinstansersomharsomoppgaveåkvalitetsutvikleogforbedre
tjenesterforvårmålgruppe
Veiledningogrådgivningtilhelsetjenestenogbrukere
Undervisningsomerrelevantforegetfagområde
Tiltaksutvikling–ogiverksetting
For å kunne få full effekt av ovennevnte tilnærming i valgte vi å legge vekt på
«nettverksdannelse»‐bådeknyttettilforskning,fagutvikliklingogkunnskapsspredning.
AktivUngerenlitentjeneste,medbegrensederessurser.AktivUngerimidlertidnært
organisastoriskforankrettilhelsesportsentreneiValnesfjordogpåBeitostølen.Disseto
sentreneharfagmiljøersomdeternaturligåbyggeennærrelasjontil,forpådenmåten
åkunnefåutdetviharvalgtåkalleen«merverdigevinst"iarbeidetmedbarnogunge
medfunksjonsnedsettelse.
Vi har derfor tatt initiativ til å etablere et faglig triangelnettverk mellom Aktiv Ung,
ValnesfjordogBeitostølenhelsesportsentra.Dettenettverketskalkombineresinefelles
ressurser rundt et felles strategidokument som skisserer forskningssamarbeid,
prosjektsamarbeid knyttet til fag ‐ og metodeutviklingsprosjekter, felles fokus på
overvåkning og dokumentasjon av de resultater tjenestens ulike fagområder
produserer,samtkompetansespredningoginformasjonsvirksomhet.Dettenettverketer
vigodtigangmedåformalisere.Påbasisavdetfellesstrategidokumentetviutformeri
fellesskap, skal vi som nettverk bygge på de retningslinjene som ligger i forskrift nr.
1706 og Aktiv Ungs strategidokument (05.04.2013). Vi har så langt prioritert arbeidet
medåutvikleprosjektersomkangiossøktkunnskapomtilpassetfysiskaktivitetsom
virkemiddelforøktdeltakelseisamfunnetsulikelivsområder.Viharvektlagtprosjekter
somstyrkervårkunnskapomovergangenbarn‐voksen,Viharviderevektlagtåutvikle
modellerforgodsamhandlingogsamvirkeogtilåutviklenyemetodersomkaninngå
somsupplementtildemetodiskeverktøysomidaganvendesiforholdtilbarnogunge
medfunksjonsnedsettelseriskole,fritidogarbeidsliv.Kompetansetjenestenharøktsitt
engasjement på undervisning i 2014 betydelig. Vi kan rapportere 157 timer
undervisningpågrunn,‐etter,‐ogvidereutdanningsnivå.
Vierigangmedåbyggeoppennettbasertkunnskapsbase/bibliotekisamarbeidmed
Handicapidrættens Videncenter i Roskilde, Danmark. Nettsiden www.aktivung.no er
fremdelesunderutvikling.Utviklingsarbeidetfullføresiløpetavførstehalvåri2015.Vi
harvurdertåbrukeressursertilåøketjenestensaktivitetpånettetgjennomevt.digitale
nyhetsbrevogpublikasjonsserie.Kompetansetjenestenharhatt1møtemeddenFaglige
Referansegruppen (juni 2014). I dette møtet ble Strategiplanen for 2014 ‐ 2017 lagt
fremogbifalt.Dialogenmedreferansegruppenharværtgodi2014.
Aktiviteten i 2014 har vært styrtetter Strategidokumentet (versjon 05.04.2013) og de
resultatmålenesomkompetansetjenestenhargittprioriteti2014.Foråinnhentemere
kunnskap om hvilke utfordringer som fins innenfor feltet barn og unge med
163
funksjonsnedsettelser, engasjerte vi Nordlandsforskning til å gjennomføre en
forskningsundersøkelse som skulle kartlegge kompetanse og tilbud innen habilitering
forbarnogungeikommunerogispesialisthelsetjenesten.
Formålet med denne studien har vært å kartlegge hvilken kompetanse som finnes på
landsbasis innenfor barnehabilitering/ barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Kartleggingenermentågigrunnlagforkompetansetjenestensarbeidmedåutvikleen
kompetansehevingsstrategipåfeltet.Dettevilbidratilbedrekoordineringogspredning
avkunnskap,bidratilgodemodellerforsamhandlingmellomtjenesterogtilutvikling
ogvalideringavmetoderogindikatorerforåsepåeffektenavaktivitetsrettedetilbud
innen habiliteringstjenesten. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2014 og er nå
under analyse. Analysen vil være ferdig i løpet av første kvartal 2015. Vi søker ny
kunnskapomkoordinatorvirksomhetenikommuneneogispesialisthelsetjenestensom
vil kunne hjelpe oss med å finne modeller for koordinering og samhandling mellom
tjenestenesomvirker.Vivilbedrekunnebidratilutviklingogvalideringavmetoderog
indikatorer(kvalitetsregister)somkanviseosseffektenavtiltakogintervensjoner.Når
analysen er gjennomført vil vi kunne finne en spredningsstrategi som kan bidra til å
inkluderefleremenneskermedfunksjonsnedsettelseriarbeidetvårt.
Fraårsskiftet2014bleAktivUngskiltutfraFOU/VHSS‐somegenorganisatoriskenhet.
Dette har bidratt til at tjenesten har fått understreket og tydeliggjort sitt nasjonale
ansvar.Iløpetavårethaddevi3samarbeidsmøtermedvårkoordinatoriHelseNord.
Dette samarbeidet har vært av stor betydning for Aktiv Ungs strategiske plassering
nasjonalaktøroggjørattjenestenstyrkersinposisjonsomnasjonaltjeneste.
Ansvaret for det nasjonale knutepunktet «Fritid for alle» ‐ har som mål å følge opp
kommuner og frivillige organisasjoner i deres arbeid med å styrke og videreutvikle
fagfeltet støttekontakt, kultur ‐ og fritidsdeltakelse. Dette arbeidet er blitt sikret
gjennom driften av nettstedet www.fritidforalle.no som omfatter en egen
veiledningstjeneste,tilbudomkursogoppfølgingavprosjekter.Knutepunktfunksjonen
ble inntil i 2014 regulert av en avtale mellom Valnesfjord Helsesportsenter og
Helsedirektoratet.I2014overtokHelseNordansvaretfraVHSSitrådmedennyavtale
med Helsedirektoratet. Knutepunkt "Fritid for alle" vil være en del av Aktiv Ungs
porteføljerestenavkontraktsperioden.
"Aktivitet og deltakelse med vekt på personer med en funksjonsnedsettelse» ‐ er et ti
timers opplæringsprogram for profesjonsfaglig grunnutdanning. som er utarbeidet av
Aktiv Ung i samarbeid med Universitetet i Nordland. Målsettingen har vært å
implementere aktivitet og deltakelse som tema inn i grunnutdanningene på
UniversitetetiNordland/profesjonshøgskolenogsamfunnsfag.Profesjonsutdanningene
mågjøresegnærmerekjentmedhabiliteringsspørsmål‐oghvilkenbetydningdissehar
for å kunne styrke aktivitets ‐ og deltakelsesaspektet såvel i skolen som på fritiden.
Modulen ble prøvd ut for første gang i november 2014. Aktørene, såvel lærere og
studenter ønsker den videreført i 2015. Aktivitet og deltakelse er et viktig tema for
164
profesjonsfaglige yrkesgrupper som lærere, sykepleiere, bv.pedagoger m.fl. som i sitt
arbeid møter personer med nedsatt funksjonsevne. Vår ambisjon er å inkludere flere
universiteteroghøgskoleriopplæringsprogrammet.
Skalvikommeiposisjontilåkunnedrivekompetansespredningutoverdagensnivåer
det viktig å bygge videre på de gode forbindelsene Aktiv Ung har fått med
samarbeidsaktørerer på direktoratnivå (gjennom «på‐tvers‐dialoger" med utdanning,
arbeid ‐ og velferd, barn, ungdom ‐ og familie, helse samt kulturdepartementet). Vi
planleggerårligedialogermellomAktivUngogdirektoratene,mensviharforhåpninger
omatdetfordissevilblimernormaltåseoverdirektoratsgrensenepåjevnligbasis.
NettsidentilAktivUngernåibruksomkompetansespredningskanal.Somsupplement
til hjemmesiden har vi en også egen Facebookside Vi arrangerte også Årskonferansen
«Ulikhetgirmulighet»iBodø2‐3desember.Konferanseninneholdt8hovedinnleggog
15presentasjoneriparalellsesjoner.150deltakere.Alleinnleggenefinnespånettsidene.
HovedmålforAktivUng(jfr.Strategidokumentet):"AktivUngskalløftekunnskaps–og
kompetansenivået nasjonalt, til et slikt nivå at alle – brukere, tjenesteytere, politikere,
forskere–hardenkunnskapensomernødvendigforårealiserelikeverdigemuligheter
ogreelldeltakelseforbarn–ogungemedfunksjonsnedsettelser.
Resultatmåleneerforankretifølgendedokumenter:
Forskriftenm/veileder
Målformuleringene i strategidokumentet som regulerer Aktiv Ungs virksomhet
(de er utformet slik at de kan være målbare i praksis ‐ og skal styre
ressursbruken).
SøknadentilNasjonalkompetansetjeneste(mars2009)
Tilbakemeldingerfrareferansegruppen
Helsedirektoratetsevalueringavårsrapportfor2013.
Resultatmålene2014:
Prosjekt/aktivitet:ProsjektAktivitetshjelpemidler.Ombetydningenavav
kunnskapogkompetanseomaktivitetshjelpemidlerblantfagpersonerog
brukere,oghvordanslikkunnskapkanbidratiløktsosialdeltakelse
Resultatmål:Byggeprosjektorganisasjon‐ogsikreatdetfagligenettverket
virker.
Prosjektmultisenterstudie–mellomVHSS,BHSS;CHARMog
UniversitetssykehusetiBergen/Hauglandsenteret”Adaptedphysicalactivity
basedrehabilitationinchronicdisabilitiesmechanism,processandeffect
evaluation”
Resultatmål:SøknadtilForskningsrådetomtilskuddtilgjennomføringitrådmed
prosjektplanen
165
Prosjekt«Ulikhetgirmulighet»Bidratilmerkunnskapsbasertpraksisgjennom
utviklingogutprøvingavnyemetoderogmodellerfortjenesterpåkommunenivå
ogmellomkommune‐ogspesialisthelsenivå.
Resultatmål:SøknadtilHelseNord/Helsedirektoratetomtilskuddtilforprosjekt
Prosjekt"Kursvirksomhetrettetmothelsepersonellogandreikommunene"(for
eksempelkommunehelsetjeneste,skoleverk,frivilligsektor)
Resultatmål:Søknadomfinansieringavutviklingskostnader‐kombinasjon
kursplan‐ogevt.e‐læringskurs
Prosjekt«Langtidsoppfølgingavbarnogungemednevromuskulærelidelser.
SamarbeidmellomUNNNevromuskulærtkompetansesenter,
HabiliteringsenhetenUNN,AktivUngogVHSS
Resultatmål:Møtemedaktørene,prosjektutvikling‐ogsøknad
Prosjekt«Triangelnettverk»‐Strategiskfaglignettverkskonstruksjonmellom
AktivUngf,VHSS&BHSS
Resultatmål:Skissetilfellesstrategidokument,fellesstyremøte(VHSS&BHSS)–
Formalisering
ProsjektAktivApp‐UtviklingavenApp‐somgirøkttilgjengelighetforalle
Resultatmål:SluttføreutviklingenavAktivApp.Rapporterogimplementerehos
brukerne
Prosjekt«Antologi»Tilpassetfysiskaktivitet&Helsesport
Resultatmål:Sluttførearbeidet.AvsluttendeskriveseminarpåBeitostølen.Inngå
avtalermedredaktørerogforlag
Prosjekt«Kunnskapsbase/Bibliotek»‐samarbeidsprosjektmellomAktivUng,
VHSS,BHSSogHandicapidrættensVidencenter,Roskilde
Resultatmål:Utredemulighetene,ogevt.utvikleenstrategiskplansamtsøknad
omfinansiering
Prosjekt«TemaMagasin»‐TemaBarnogungeogAktivitetshjelpemidler.
SamarbeidmellomAktivUng,VHSS,BHSSogNAVKompetanse.
Resultatmål:Utvikleentemapakke‐medoversiktoverhvilkeaktuelletemadet
erverdålageTemaMagasinominnenfortemaaktivitetshjelpemidlerforbarnog
unge.Finansiering
Prosjekt"Aktivfritidforalle»‐Nordisknettverk
Resultatmål:Planlegging,tilretteleggingavNordiskNettverkssamling,Danmark.
Prosjekt«Samiskebarnogungemedfunsksjonsnedsettelser»‐
SamarbeidsprosjektmellomAktivUng,VHSSogSANKS
Resultatmål:Forskningsprosjekt.Utvikleprosjektskisse,søkeom
forprosjektidler.
Prosjekt«Drop‐In»‐SamarbeidsprosjektmellomAktivUng,VHSS,MentalHelse
ogADHDforeningenNorge
Resultatmål:UtvikleprosjektplanforvidereføringavkurspakkenDrop‐In.
Finansiering
166
Prosjekt«Artikkelproduksjon».Samarbeidsprosjektmedmiljøersomarbeider
medbarnogungemedfunksjonsnedsettelser.
Resultatmål:Gjennomføreskrive‐workshop.
Prosjekt«Forskningsspeilet»‐Overvåkingogdokumentereresultaterfra
forskningsfeltet
Resultatmål:Utvikleoversiktoverrelevanteartikleroglitteraturpåfeltetbarnog
ungemedfunksjonsnedsettelser‐ogdistribuer
Prosjekt«Kompetansespredning»
Resultatmål:Fullføreanalysenavforskningsundersøkelsentil
Nordlandsforskning‐ogutvikleenkompetansespredningsstrategipågrunnlag
avden.
Prosjekt«Kvalitetsregister»
Resultatmål:FullføreanalysenavforskningundersøkelsentilNordlandsforskning
‐Diskuterevt.kvalitetsregisteriFagligreferansegruppe
3.4.2 Aktivitet
Alleregioner:Grunnutdanningavhelsepersonell6timer
Alleregioner:Utdanningavannetpersonell3timer
Flereregioner:Grunnutdanningavhelsepersonell32timer
Flereregioner:Etterutdanningavhelsepersonell48timer
Flereregioner:Utdanningavannetpersonell35timer
Egenregion:Utdanningavannetpersonell8timer
UtdanningenharforegåttvedfølgendeUniversiteterogHøgskoler:
Grunnutdanning: Universitetet i Nordland, Universitetet i Agder, Dioakonhjemmets
HøgskoleiStavanger,HøgskoleniOsloogAkershus,NorgesIdrettshøgskole.
Videreutdanning:DiakonhjemmetshøgskoleiOslo.
Etterutdanning:HøgskoleniTelemark
Teametsmedarbeidereharværtansvarligforplanlegging,gjennomføringogevaluering
avutdannings/undervisningsoppgavene.
3.4.2.2 Formidling
05 ‐07.09: Medvirkningskonferansen «FUNKIS» 2014. 30 deltakere fra hele
landet.SamarbeidAktivUng,VHSSogNFK.(Konferanse).
17‐18.09: «På‐Tvers‐Dialog» ‐ med H.dir., Arbeids ‐ og velferdsetaten/NAV
kompetanse,UtdanningsdirektoratetogBuF.dir.(Seminar).
20.11: Mikroseminar med U.dir ‐ Tema Drop‐In. Formål prosjektsamarbeid.
(Seminar).
167
Fritidforalle,Oslo3juni.(Konferanse).
2 ‐ 3.12: Årskonferanse Aktiv Ung 2014 ‐ «Ulikhet gir mulighet», Bodø.
(Konferanse).
Arctivity ‐” Ekstremsportuka for personer med nedsatt funksjonsevne”
PresentertpåNIFseminar,Buf.dir,.(Seminar).
23.09: Fremtidig triangulært faglig og organisatorisk samarbeid mellom Aktiv
Ung,ValnesfjordogBeitostølenHelsesportsentra.(Seminar).
«Idrett i funksjonshemmedes tegn» ‐ 26 juni, i regi av Norges Idrettsforbund,
ValnesfjordHelsesportsenter&FAUNA.(Seminar).
28.11:MikroseminarNIFomArctivity2015.(Seminar).
NettverketFritidforalle.Møte2juni.(Nettmøte).
12‐13.02 Alta kommune ‐ som foregangskommune i koordinering av
habiliteringsoppgaverforbarnogungemedfunksjonsnedsettelser.(Veiledning).
Etablering av «Ambassadørkorps» ‐ brukergruppens «kompetansefrontløpere".
(Veiledning).
26.06: Om seminaret «Idrett i funksjonshemmedes tegn», TV2.
Allmennheten‐flereregioner
17.11: Aktiv Ung, Årskonferansenm. Avisoppslag i Avisa Nordland.
01.12: Avisoppslag i Avisa Nordland ‐ knyttet til etablering av Aktiv Ungs
Ambassadørkorps.(Intervjuer/oppslagimedia).
17.02: Frafall i videregående skole. Veiledningstema ved Attføringsbedriften
GalvanoTIA.(Veiledning).
OmAktivUng,Saltenposten.(Intervjuer/oppslagimedia).
26.06: Om seminaret «Idrett i funksjonshemmedes tegn» ‐ NRK Nordland.
05‐06.05:NorskNettverkforforskningomfunskjonshemming.(Konferanse).
24 ‐ 25.09: Nordisk konferanse ‐ Aktiv Fritid for alle, Beitostølen
Helsesportsenter.(Konferanse).
26.09: FAFF ‐ konferanse. «Fysisk aktivitet og funksjonshemmede», Beitostølen
Helsesportsenter.(Konferanse).
31.10 ‐01.11: Idrett for funksjonshemmede, Trondheim i regi av NIF m.fl. Aktiv
Unghaddeegenstandbeggedagene.(Konferanse).
30.10:Nasjonaltforskningsnettverkinnenhabilitering.PresentasjonavAktivUng.
(Konferanse).
22.09: Nasjonalt senter for telemedisin, Tromsø. Gjensidig presentasjon. Dialog
omutviklingave‐læringskonsepter.(Seminar).
29‐30.01:Aktivitetshjelpemidlertilvinterbruk.(Kurs).
168
18.06: Miniseminar Aktiv Ung ‐ og Buf.dir ‐ om bla. Aktiv Ung, Fritid for Alle,
Drop‐InmetodenogArctivity.(Seminar).
Nordlandsforskning‐OmFolkehelseperspektivet24juni2014.(Seminar).
07.11: Mikroseminar om Habiliteringsforskning ‐ med Nevromuskulært
kompetansesenter,AktivUng,VHSS&UNN.(Seminar).
Nettverkssamarbeid Sunnaas/TRS & Aktiv Ung ‐ 2 møter: 21.05 & 16.10.
(Nettmøte).
FormidlingaverfaringskompetanseomWilliamssyndrom,mellomkommuneog
Frambusenter.(Nettmøte).
30.09:PresentasjonavAktivUng,StyremøteVHSS.(Seminar).
17 ‐ 19.11: Samarbeidsseminar & kompetanseutveksling, Aktiv Ung, VHSS &
SjunkhattenFolkehøgskole,Odder,Danmark.(Seminar).
Som listen ovenfor tilsier, har det vært en omfattende formidlingsaktivitet i løpet av
2014.Måfålovtilåuttrykkeatetavstikkordenevifårvelgemellomkanværetvetydige.
Hva betyr «nettmøte» ‐ Det kan bety møte på nettet (verdensveven) ‐ eller møte i en
nettverksgruppe. Skulle også ønske at dere føyde til «informasjonsoppgave» som
kriterium
SWOT ‐ analyse (styrke, forbedringsområde, muligheter & trusler), 2014,
Regionalretningslinje
Strategiplan Aktiv Ung 2014 ‐ 2017, Utviklet gjennom en strategiplanprosess
våren2014,2014,Regionalretningslinje
Strategidokument, Aktiv Ung ‐ Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge
medfunksjonsnedsettelser,2013,Regionalretningslinje
Veileder ‐ Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, 2014, Nasjonal
retningslinje
Det kvalitetsverktøy den nasjonale kompetansetjeneste for barn og unge med
funksjonsnedsettelser (Aktiv Ung) har valgt å ta i bruk utover veileder for Nasjonale
tjenesterforspesialisthelsetjenesten(2010/2014)ogStrategidokumentettildensamme
tjenesten som ble utarbeidet i forbindelse med etableringen av tjenesten i 2012, er en
SWOT ‐ analyse som gir oss grunnlag for å utvikle en langsiktig Strategiplanen, som
viderekanreguleredenårligehandlingsplanensomskalværemedpååsikreatarbeidet
tilAktivUngstyresetterbådehovedmål,formålogresultatmål.
Vi finner det videre riktig å kommentere hvorfor vi ikke har søkt om å få etablert
nasjonalt kvalitetsregister knyttet til målgruppen barn og unge med
funksjonsnedsettelser. Siden vårt hovcedmål med tjenesten er å: løfte kunnskaps – og
kompetansenivået nasjonalt til et slikt nivå at alle – brukere, tjenesteytere, politikere,
forskere–hardenkunnskapensomernødvendigforårealiserelikeverdigemuligheter
og reell deltakelse for barn – og unge med funksjonsnedsettelser, trenger vi å bringe
169
tilveie mer kunnskap som blant annet kan underbygge behovet for å etablere et eget
nasjonalt kvalitetsregister for vår målgruppe. Vi har av den grunn i 2014 engasjert
Nordlandsforskning til å gjennomføre et forskningsarbeid som skal gjøre
vurderingsgrunnlaget knyttet til dette spørsmålet bedre. Når forskningsresultatene er
analysertoggjennomgåttavdenFagligeReferansegruppenforkompetansetjenesten,vil
visammenmeddemvurdereomviskalstarteprosessenmedåsøkeomåfåetablertet
nasjonaltkvalitetsregisterformålgruppenesomomfattesavvåretjenester.Dettevilbli
temapåmøteiFagligReferansegruppeimars2015.
3.4.3 Forskning
Dag Ofstader leder for AktivUng‐ og er i sluttfaseni sitt arbeid med en doktorgrad i
Pedagogiskentreprenørskap.Densluttføresvåren2015.Artikkelenbleskreveti2014‐
og inngår som en del av doktorgradsarbeidet. Anne‐Merete Kissow er knyttet til Aktiv
Ung som forskningsmedarbeider siden september 2014. Hun har undersøkt
sammenhengenmellomdeltakelseiidrettogdeltakelseihverdagslivethosmennesker
med fysisk funksjonsnedsettelse. Hun arbeider til daglig som forsker ved
HandicapidrættensVidencenter,RoskildeiDanmark.
Kissow,A
Idræt,handicapogsocialdeltagelse
07/2014.København:DanskeFysioterapeuter
Kissow,A
Deltagelseisocialefællesskaber‐atblivesigselvpåenandenmåde.
Børnifysioterapi.FagbladetforDanskSelskabforPædiatriskFysioterapi,01/14
Ofstad,D
Selvregulertoginteressebasertlæring
Psykologiikommunen06/14
Aktivitetshjelpemidler,kunnskapogdeltakelse
SveinBergem,UniversitetetiNordland
Prosjektperiode:
2014–2018
HN
Prosjektet Aktivitetshjelpemidler, kunnskap og deltakelse ‐ Om betydningen av
kunnskap og kompetanse om aktivitetshjelpemidler blant fagpersoner og brukere, og
hvordanslikkunnskapkanbidratiløktsosialdeltakelsebleinnvilgetidesember2014‐
basert på vedtak i styret i Stiftelsen Sophies Minde. Prosjektets prosjektleder vil være
170
Idrettspedagog Svein Bergem, med Master i idrettsvitenskap fra NIH (2007). Han vil
være knyttet til Universitetet i8 Nordland, Profesjonshøgskolen, Senter for Praktisk
Kunnskap.
3.4.4 Forankring
Rapporten er forelagt ledelsen ved Valnesfjord Helsesportsser, ved Direktør ØYVIND
TVEDT
EdithVictoriaLunde
AnitaKivijervi
AnneMarieLannem
AstridNyquist
Andre
HannePaulineJensen
LenaSørensen
Brukerrepresentant
SarahIsabelKorneliussenDahl Brukerrepresentant
SiriWennberg
TorbenSimonsen
Andre
TovePedersenBergkvist
WencheSchrøderBjorbækmo
171
3.5 Nasjonalkompetansetjenestefordøvblinde NK‐UNN5
Etablertår
2013
Ansvarligperson TrineSeljeseth
Institusjon
UniversitetssykehusetNord‐NorgeHF
Omfatter personer med medfødt eller tidlig ervervet døvblindhet, og i noen grad
personer som er blitt døvblinde senere i livet. Nasjonal kompetansetjeneste skal ikke
ivareta tjenester som skal ivaretas i kommunen, i spesialist‐ helsetjenesten eller
innenforStatped.
Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB) består av seks ulike enheter (med
ulikeeiere)ogenkoordineringsenhet.Fireavenheteneharregionalfunksjonogtohar
en nasjonal funksjon. Enhetene er geografisk spedt og det gis tjenester i alle
helseregionene. Helse Nord har årlige ytelsesavtaler med hver enhet.
KoordineringsenhetenerlagttilUniversitetssykehusetNordNorge(UNN)ogblirstyrt
gjennometegetmandat.NKDBhargjennomsineenheterløstsinearbeidsoppgaverpå
følgendemåte;
3.5.1.1 Oppbygningogformidlingavkompetanse
EnheteneiNKDBhararrangertaktuellekursforbrukere,lokaleognasjonalenettverk.I
2014bledetarrangertmøteplasser,seminarerogveiledningerbådelokalt,regionaltog
nasjonalt. Våre høyt spesialiserte fagfolk deltok som forelesere i både nordisk og
internasjonal sammenheng. Vi har formidlet og bygd opp kompetanse gjennom arbeid
direktemedbrukerne,samtinasjonaleoginternasjonalearbeidsgrupper(setabell3i
vedlegg).
3.5.1.2 Overvåkningogformidlingavbehandlingsresultater
Utredning av nye tilmeldte brukere og oppfølgende utredninger er sentrale oppgaver.
Tjenesten utfører tiltaksrettet utredning av syns‐ og hørselsfunksjon, og utredning av
betingelsene for kommunikasjon, informasjonstilegnelse og orientering i rom og
forflytning.Standardisertutredningsmaterialebenyttes,ogallenyebrukereleggesfram
forettverrfaglignasjonaltdiagnostiseringsogidentifiseringsteam.(NTT).
3.5.1.3 Deltakelseiforskningogetableringavforskernettverk
Den samlede faglige kompetansen er sammensatt av personer med spesialpedagogikk,
pedagogikk,psykologi,medisin,helseogsosial.Deflesteharutdanningpåmaster‐eller
bachelornivå. Noen har formell forskerkompetanse eller er i ferd med å ta doktorgrad
(phd).Deflestehartilegnetsegspesialkompetanseinnenfagfeltetdøvblindhetgjennom
defellesnordiskeutdannings‐ogkursprogramvedNVC.Forosshardetværtnaturligå
se på utviklingsarbeid og prosjektarbeid som en del av kompetanseoppbyggingen. Det
172
finnes interne kompetansehevingstiltak ved enhetene, og flere ansatte i tjenesten tar
formell utdanning og spesialisering. Forskningen har i hovedsak foregått gjennom
tilknytningtileksterneforskningsmiljøer,bådenasjonaltoginternasjonalt.
3.5.1.4 Bidragirelevantundervisning
Det har vært fokus på å spre kunnskap om døvblindhet i aktuelle fagområder på
universitet og høgskoler, innen ulike fagnettverk og i aktuelle fagmiljøer, samt på
sykehus og i helsetjenesten for øvrig. Tjenesten har bidratt med undervisning på
relevante fagutdanninger, har vært praksisarena og gitt veiledning til studenter.Vi har
også bidratt med undervisning ved deltakelse i Deafblind International (Dbi) og NVC
(NordiskVælferdscenter)Enhetenehari2014sattigangetsamarbeidforåutarbeide
enfellesstrategiplanforundervisning.
3.5.1.5 Veiledning,kunnskaps‐ogkompetansespredningtilhelsetjenesten,andre
tjenesteytereogbrukere
Veiledningogrådgivinggistilpersonermedkombinertesansetap/døvblindhet,tilderes
familie, lokale tjenesteytere og andre fagmiljøer. Veiledningsformen varierer ut fra
brukersoglokaletjenesteyteresbehov,ogforegårietlivsløpsperspektiv.Viharhattet
tett samarbeid med blant annet habiliterings‐/rehabiliteringstjenesten i kommunene,
ØNHleger,øyeleger,andrekompetansemiljø,NAV,Statped,skolerogbarnehager.
3.5.1.6 Tiltakforåsikrelikeverdigetilgangtilnasjonalekompetansetjenester
Ved å etablere ulike arbeidsgrupper, arrangere samlinger for rådgivere og ledermøter
innen NKDB kan vi blant annet sikre likt innhold på tjenesten i hele landet. Gjennom
faglige nettverk og arbeidsgrupper har vi delt faglig kunnskap og erfaringer, og bidrar
sliktilvidereutviklingavkunnskapogarbeidsformer.Tilgangtilnasjonaletjenesterfor
personer med døvblindhet avhenger av at det er en generell kunnskap i det ordinære
hjelpeapparatetslikathenvisningskjersåsnartdiagnosevedr.syns‐oghørselsvansker
blir stilt. Det er satt i gang mer strategisk arbeid for å informere relevante deler av
helsetjenestenogavdekkemørketall.
3.5.1.7 Implementeringavnasjonaleretningslinjer
NTTogkvalitetsregisteretbidrartilimplementeringavnasjonaleretningslinjergjennom
retningslinjerforidentifiseringavdøvblindhetogdriftingavkvalitetsregisteret(begge
drives og eies av OUS).Tjenesten har bidratt til implementering av nasjonale
retningslinjer, og har nylig tatt initiativ et forslag om eventuell revidering av
eksisterendeveileder.
3.5.1.8 Fagligreferansegruppe
Referansegruppen har ett medlem fra hver helseregion, samt representanter fra
brukerorganisasjonene,NAVogegentjeneste.FagligreferansegruppeiNKDBhareteget
mandat.Lederavgruppenerperidaglederforkoordineringsenheten,dagruppenikke
harlyktesiårekrutterelederfraannenhelseregion.Gruppenhaddetremøteri2014.
Åretsførstemøtehaddeårsrapport2013somhovedtema.Detoøvrigemøtenetokfor
173
segYtelsesavtalen2015;gjennomgangoginnspilltilinnhold.Øvrigetemaerpåmøtene
var gruppens lederfunksjon, prosess og rapportering angående status og videre
satsningerfortjenesten,samtrevideringavnordiskdefinisjonavdøvblindhet.
NKDBharrevidert,oppdatertogtilpassetsinenettsider;www.dovblindhet.no.Arbeidet
er gjennomførtgjennom etablering av en nasjonal informasjonasarbeidsgruppe. Det er
ogsålagdenenkelinformasjonsbrosjyreomtjenesten,ogdererstartetetarbeidmeden
informasjonsstrategi.
Listen over kurs, konferanser, seminarer og veiledninger er lang, noe som viser en
tjenestesomeropptattavåformidlekompetanse.Hverenkeltenhetharhattsineplaner
for kompetansehevingstiltak ut fra sin kjennskap til sitt geografiske område. Det ble i
2014startetetarbeidforålageennasjonalplanforkompetansespredning.
NKDB har i 2014 etablert og lagd resultatmål for tjenesten. Disse er implementert i
ytelsesavtalene for 2015, og det arbeides med en handlingsplan ut fra disse
resultatmålene.
Følgenderesultatmålblelagd;
 Få en oversikt over kompetansen i NKDB gjennom å kartlegge
kompetanseiNKDB,samtkvalitetssikreutredningsprosesserpåtversav
regionssentra.
 LageenkompetanseplanforNKDB.
 Lage en plan for kompetansespredning. Analysere/kartlegge behov for
kompetansespredning.
 Økt antall registrerte personer med døvblindhet i Nasjonalt
kvalitetsregisterfordøvblindhet
 Økt dokumentasjon av evidensbasert kunnskap og kompetanse på
døvblindhet
 Bidrar til økt kompetanse om døvblindhet i ulike fagutdanninger,
kommuner, fylkeskommuner og på ulike arenaer som personer med
alvorlig syns‐ og hørselshemming/døvblindhet har en tilknytning til.
Utarbeidestrategiplanforundervisningveduniversiteteroghøgskoler.
 Gjennomførebrukerundersøkelserforåkartleggeopplevdehelsetjenester
forpersonermedkombinertesansetap/døvblindhet.
 Bidratilåstyrkekompetansehoskommunalhelseogomsorgstjenesteog
andredeleravspesialisthelsetjenesten,slikatpersonermeddøvblindhet
fårtilbudsommedførergodelivs‐,lærings‐ogutviklingsvilkår.
 Styrke kompetansen hos lokale tjenesteytere, slik at personer med
døvblindhet får tilbud som medfører gode livs‐, lærings og
utviklingsvilkår.
 Fremmeengodsamhandlingogdialogmellompersonermeddøvblindhet,
deresnettverkoglokaletjenesteytere.
 UtarbeidefellesinformasjonsstrategiforNKDB.
 Utvikle undervisnings‐ og informasjonsmateriale for å spre informasjon
omdøvblindhetogNKDB
174
 Økt antall identifiserte personer med døvblindhet i områder av landet
med åpenbare mørketall. Etablere prosjekt for økt identifisering av
personer med døvblindhet i Aust‐Agder, Telemark, Nord‐Trøndelag og
SognogFjordane
 Bidra til gjennomgang og eventuell revidering av retningslinjer for
identifiseringavpersonermeddøvblindhetiNasjonalttverrfagligteam–
NTT.
 Deltakelseieventuellutarbeidelse/revideringavveilederomervervetog
medfødtsyns‐oghørselshemming/døvblindhet.
 VidereutviklingavsamarbeidetiFagligreferansegruppe.Detvilogsåbli
lagd rapporteringsindikatorer ut fra resultatmålene slik at det ved neste
årsårsrapporteringkansiesnoeomresultatoppnåelse.
3.5.2 Aktivitet
Alleregioner:Utdanningavannetpersonell27timer
Flereregioner:Etterutdanningavhelsepersonell7timer
Flereregioner:Utdanningavannetpersonell8timer
Det har også vært gitt veiledning av ulike studenter i praksis. Blant annet har Statped
vest har hatt en student som har vært i ekstern fordypningspraksis fra institutt for
klinisk psykologi, Universitetet i Bergen, og alle andreårs tolkestudenter har to ukers
praksisvedEikholt.
I tillegg til nasjonal undervisning og veiledning har det vært undervist ved Nordisk
VelferdcenteriDanmark(29timer),ogvedKentalissenteriNederland‐NL(14timer).
Eteuropeisksamarbeidharogsågjortattjenestenharundervist(20timer)vedMaster
ineducationanddeafblindesssciencesCommunicationandCongenitalDeafblindnesson
Communication ved Universitetet i Groningen (NL), samt veiledet studenter der i
tilsammen88timer.
Nyhenvistepasientersomerbehandlet
HelseNordRHF‐4pasienter
HelseMidt‐NorgeRHF‐4pasienter
HelseSør‐ØstRHF‐17pasienter
HelseVestRHF‐4pasienter
Annentilhørighet‐5pasienter
175
TotaltantallbrukeremedmedfødtdøvblindhetsommottartjenesterfraNKDBer104,
ogtotaltantallbrukeremedervervetdøvblindheter247.Detharværtenlitennedgangi
antallbrukeremedervervetdøvblindhet.Sevedlagtenøkkeltallforåfåenoversiktover
hvordandefordelersegiforholdtilalderogdiagnoser.
I2014ble9nyebrukerebleidentifisertmeddøvblindhetavNasjonaltverrfagligteam
for diagnostisering og identifisering av døvblindhet (NTT) 73 brukere er under
utredning ved enhetene med regional funksjon. Det ble gjort 6 synsutredninger ved
Statped sørøst(fagavdeling syn), og Statped vest har gjennomført flere
nevropsykologiske utredninger. 323 brukere benyttet seg av tjenester/tilbud ved
Eikholt.
3.5.2.3 Formidling
Psykiskereaksjonervedtapavsynoghørsel,Statpedsørsøt.(Kurs).
Kursombrukavhaptiskesignalerogmuligheterindividuelltilpasningtil
personermedmedfødtdøvblindhetavStatpedsørøst.(Kurs).
Sarepta,tokursavStatpedsørøst.(Kurs).
Semittspråk,Statpedsørøst.(Kurs).
Likemannskursbrukerorganisasjon(LSHDB),informasjonsstand,Eikholt.(Kurs).
Kommunikativerelasjoner,fagdagforbådepårørendeognettverk,Statpedvest.
(Kurs).
Guttetreffforvoksnemenn,oppmerksomtnærværsomstresshåndtering,3
gangerpåEikholtmedSigno,StatpedsørøstogStatpedvest.(Kurs).
Familiekurs,foreldrekurs,parkursogoppmerksomtnærværsom
stresshåndtering.3kurspåEikholtmedSignoogStatpedvest.(Kurs).
Mindfulnessoghjernen.BrukerkursvedEikholt,Statpedvest.(Kurs).
Ungdomskurs‐kursforungdommedUsher/dereskjærester,RSDBsammenmed
Eikholt.(Kurs).
Taktilspråklighet,konferanse/faglignettverk,statpedvest.(Konferanse).
Mangtskalvimestre,Nasjonalkonferanseforbrukereogpårørende,Eikholt.
(Konferanse).
InformasjonsstandpåDøveskulturdager,Eikholt.(Konferanse).
MenneskermedCHARGEsyndrom:Åbliforståttogåforstå,seminarvedAndebu
forelesningfraStatpedvestogEikholt.(Seminar).
FjernhjelpITtilpasienter/brukere,Eikholt.(Veiledning).
Individuellveiledningtilallesomdeltarvedtilpassningskurs,Eikholt.
(Veiledning).
Pasienterogpårørende‐flereregioner
Informasjonomtjenestervedbrukerorganisasjonskurs(FNDB),Statpedsørøst.
(Kurs).
MindfulnessogYogasomstressmestringavStatpedvestogSigno.(Kurs).
176
MindfullnessogYogasomstressmestring,Statpedvest.(Kurs).
5kurspåSolvikmestringssenter‐omkombinertesansetap,Statpedvest.(Kurs).
2Brukersamlinger/møteplasserforervervetdøvblindhet,tema;
Tolk/ledsagertjenestefordøvblinde,Statpedsørøst.(Seminar).
Brukersamling/møteplassforervervetdøvblindhet,tema;Informasjonom
brukenaviPadogiPhone,Statpedsørøst.(Seminar).
4brukersamlinger/møteplasserforervervetdøvblindhet,Helsevest,avStatped
vest.(Seminar).
2Brukersamling/møteplasserforervervetdøvblindhet,Helsemidt‐norge,av
Statpedvest.(Seminar).
BrukersamlingforpersonermedPharcsyndromHelsevest,avStatpedvest.
(Seminar).
6Brukersamlinger/møteplasserforervervetdøvblindhet,3ulikestederiHelse
sørøst,avSigno.(Seminar).
TemakveldiVestfolddøveforeningomEikholt,avEikholt.(Seminar).
137veiledninger,relaterttilpersonermedervervetdøvblindhetiHelseSørøstav
Signo.(Veiledning).
157veiledninger,relaterttilpersonermedervervetdøvblindhetiHelsevestog
HelsemidtavStatpedvest.(Veiledning).
Foreldrekurs‐enmøteplassmedfagliginnhold,RSDB.(Kurs).
Haptiskkommunikasjon,RSDB.(Kurs).
MøteplassenvedRSDB.(Kurs).
Brukersamling/møteplassover3dager,vedRSDB.(Seminar).
"Læringviakroppsligespor"påwww.hih.no,artikkelnettstedomRSDB.
"LostinTromsø"påhttp://www.sense.org.uk/content/lost‐troms%C3%B8,
ArtikkelpånettstedetterstudiebesøkvedRSDB.(Intervjuer/oppslagimedia).
NyhetssakBT;http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kroppskontakt‐av‐tredje‐grad‐
3118497.html,StatpedvestogSigno.(Intervjuer/oppslagimedia).
ArtikkelseriefraEikholtsfagkonferanseomUsher.publisertpåhjemmesidentil
NationelltKunnskapscenterförDövblindfrågor(S).(Intervjuer/oppslagimedia).
IntervjuavansattEikholtpånettsidentilNationelltkunnskapscenterför
Dövblindefrågor.(Intervjuer/oppslagimedia).
NyhetssakiSvelvikpostenomsamlingpåEikholtinettverksgruppeformenn.
Nettartikkel;Inngåelseavsamarb.avtale,EikholtogHøgskoleniBuskerudog
Vestfoldangfellesfagligeogvitenskapligemiljøer.(Intervjuer/oppslagimedia).
ReportasjeNRKdagsrevyen180314iforb.besøkavArbeids‐ogsosilaminister
RobertErikssonpåEikholt.(Intervjuer/oppslagimedia).
177
WorkshopStatpedsørøst;Fraytringtiluttrykk.ASKietdialogiskperspektiv,4
lokalisasjoner.(Kurs).
Nasjonalgrunnkurs‐modul4,undervisningStatpedsørøst.(Kurs).
Kommunikativerelasjoner,StatpedSørøst.(Kurs).
ForelesingitaktilspråklighetvedkursiStockholm,mars,Eikholt.(Kurs).
Naturskulptur,brukerkurs,Eikholt.(Kurs).
Familiensommedspilleriarbeidmedmenneskermeddøvblindhet,
internasjonaltkursEikholssammenmedNVC.(Kurs).
Fagkonferansesyn"Åmøtesiberøringogbevegelse",Statpedvest.(Kurs).
Datateknologiforpersonermeddøvblindhet,ansvarligforseminarvedNVC,
samtforelesninger,Eikholt.(Kurs).
Fagfestival2014;WorkshopsforansatteiStatped,Statpedsørøst.(Konferanse).
WorkshopvedADBNkonferanse,Belfast,Statpedsørøst.(Konferanse).
Døvblindemedarbeiderensidentitet,forelesningDanskdøvblindekonferansei
regiavSocialstyrelsen,Statpedsørøst.(Konferanse).
WorkshopompartnerkompetansevedlandskonferanseVejle(DK),Signo.
(Konferanse).
Fagkonferansedøvblindhetogpsykiskhelse,Oppmerksomtnærværsom
stresshåndtering,Signo.(Konferanse).
Tidforhørsel.WorkshopADBNkonferanseBelfast.(Konferanse).
ForelesningvedPolskdøvblindekonferanse;"Detnorskesystemetfor
døvblindhet",avRSDB.(Konferanse).
Forelesningvedpolskdøvblindekonferanse;og"psykiskhelsehospersonermed
døvblindhet",avRSDB.(Konferanse).
Hjernen,kognisjonoghørselshemning:etiologi,klinisketilstanderog
konsekvenser,vedNAVseminar,avStatpedVest.(Seminar).
Inspirasjonsseminaromtaktilspråklighet,arrangertsammenavStatpedsørøst,
Statpedvest,Eikholt,RSDB.(Seminar).
Pro‐vistaseminar,forelesningavEikholt.(Seminar).
SamarbeidsmøtemedHelenKellerNationalCenter(USA)ogHapti‐Covdr.
kommunikasjonsutviklingoghaptiskkommunikasjon,Eikholt.(Seminar).
Personermeddøvblindhet,hvavetduomdem?,artikkeliAudiografennr
4/2014,Eikholt.(Intervjuer/oppslagimedia).
Enheltunikskole,artikkeliStatpedmagasinetnr2‐2014,Statpedsørøst.
Frakroppsliguttrykktiltaktilyttring,artikkeliStatpedmagasinetnr2‐2014,
Statpedsørøst.(Intervjuer/oppslagimedia).
Ushersyndrom,detharjegaldritenktpå,artikkeliStatpedmagasinetnr.2‐
2014,Statpedsørøst.(Intervjuer/oppslagimedia).
Optimaliseremulighetene,artikkeliStatpedmagasinetnr2‐2014,Statpedsørøst.
178
Kommunikasjonsgruppemøter8kursStatpedsørøst.(Kurs).
Taktilkommunikasjon,Statpedsørøst.(Kurs).
OmsansetapforpersonaliStatpedMidt,avStatpedsørøst.(Kurs).
OmsansetapforpersonalsomarbeidermedhørselshemmedevedvgsavStatped
sørøst.(Kurs).
SansesvikhoseldreavStatpedsørøst.(Kurs).
Konsekvenserredusertsynoghørselkanfåpånormalutvkl.Tiltakibarnehagefor
åfremmeensågodutvkl.sommulig,Statpedsø.(Kurs).
Omdøvblindhetogpartnerkompetanse,2kursforSignoVivoavSigno.(Kurs).
Nasjonaltgrunnkurs‐modul1,avSigno.(Kurs).
Kursvdr.medfødtdøvblindhet,Signo.(Kurs).
Fagdagvdr.medfødtdøvblindhetavSigno.(Kurs).
Kursvdr.medfødtdøvblindhet,informasjonomSigno,avSigno.(Kurs).
Døvblindefeltetsfagligeforankring.Konsekvenseravdøvblindhet,avSigno.
(Kurs).
DøvblindhetogpartnerkompetanseavSigno.(Kurs).
Døvblindhetogtaktilkommunikasjon,togangeravSigno.(Kurs).
GrunnleggendeomdøvblindhetavSigno.(Kurs).
TilretteleggingavkommunikasjonogledsagningavSigno.(Kurs).
FagdagomlivsomstillingoginformasjonomNKDB,2gangeravSigno.(Kurs).
UshersyndromtypeIogtaktilkommunikasjonavSigno.(Kurs).
Nettverkskursomselvreguleringogutfordrendeatferd:forståelseogtiltak.
CHARGEsyndromavStatpedvest.(Kurs).
Nettverkskursomkartleggingavselvreguleringsfunksjoner:
utredningsprinsipperavStatpedvest.(Kurs).
Nettverkskursomkartleggingavselvreguleringsfunksjoner:tilbakemeldingav
Statpedvest.(Kurs).
OmCHARGE‐syndrom4kursavStatpedvest.(Kurs).
Omkombinertesynsoghørselshemming,konsekvenserogtilrettelegging,
Statpedvest.(Kurs).
Kursihaptiskkommunikasjon,Statpedvest.(Kurs).
2kurstilsyns‐oghørselskontakteriNAV‐omkombinertesansetap,Statpedvest.
(Kurs).
Livskvalitet;HvaskaltilforatXskalhaengoddagiskoleogbolig,Statpedvest.
(Kurs).
4kursomalternativogsupplerendekommunikasjon(ASK),Statpedvest.(Kurs).
HvalikerXoghvakanhungjørepågodedager?tilretteleggingfordeltakelse,
aktivitetogopplevelser,Statpedvest.(Kurs).
Innføringskursforpersonalveddagsenter,Statpedvest.(Kurs).
2kursÅværesaman.Tilretteleggingavgodehøvefortrivselogutviklingforborn
medsansehemmingar",Statpedvest.(Kurs).
Nettverkskurs"omkontakt,samspillogkommunikasjon",Statpedvest.(Kurs).
179
Visuelleprosesseringsvansker:Forståelseogutredning(del1)ogAPD(del2)for
synspedagogervedStatpedvestavStatpedvest.(Seminar).
FagligutvekslingogplanleggingavbehandlingsammenmedNasjonal
behandlingstjenesteforHørselogpsykiskhelse,Statpedvest.(Nettmøte).
109veiledninger,relaterttilpersonermedmedfødtdøvblindhetiHelsesørøstav
Signo.(Veiledning).
6veiledninger,relaterttilenpersonemedmedfødtdøvblindhetiHelsevestav
Signo.(Veiledning).
279veiledninger,relaterttilpersonermeddøvblindhet,bådeindividuelleogtil
nettverk,avStatpedsørøst.(Veiledning).
244veiledninger,relaterttilpersonermedmedfødtdøvblindhetiHelsevestog
Helsemidt,avStatpedvest.(Veiledning).
Veiledningtilpsykologspesialistvedregionalenhetforhørselogpsykiskhelse,
HelseBergen,Statpedvest.(Veiledning).
VeiledningtilpsykologspesialistvedHabiliteringstjenestaforbarnogunge
(HABU),avStatpedvest.(Veiledning).
Veiledningtilpsykologspesialistvedregionaltsenterforhørselogpsykiskhelse
forbarnogunge,HelseMidt,Statpedvest.(Veiledning).
VeiledningtiltosynspedagogervedStatpedvest,avStatpedvest.(Veiledning).
Flereveiledningervedarbeidsstedtilbruker,avEikholt.(Veiledning).
Veiledningtilboligforpersonmeddøvblindhet,Eikholt.(Veiledning).
FlereveiledningerforvoksenopplæringiAndebu,avEIkholt.(Veiledning).
OmdøvblindhetvedbarnehabiliteringUNN.(Kurs).
KommunikasjonskursavRegionsenterertfordøvblinde(RSDB)vedUNN.(Kurs).
Nasjonaltgrunnkurs‐modul1,RSDB.(Kurs).
Nasjonaltgrunnkursmodul2,RSDB.(Kurs).
Nasjonaltgrunnkurs,Modul3,RSDB.(Kurs).
Haptiskkommunikasjon/støttefornettverk,avRSDB.(Kurs).
InnføringiCHARGEsyndrom,avRSDB,2kurs.(Kurs).
OmdøvblindhetvedTromsøinternasjonaleskole,avRSDB.(Kurs).
konsekvenseravdøvblindhet,avRSDB.(Kurs).
DiagnosekursUsher2,vedRSDB.(Kurs).
Ålevemedsansetap.Påletingettergodeperspektiveriarbeidetmed
målgruppenavRSDB.(Kurs).
Mobilitetute,avRSDB.(Kurs).
InnleggvedHørselsnettverkettilHelseNord,avRSDB.(Seminar).
Detmesteavaktivitetsomharværtdirektebrukerrelatert(somf.eksveiledninger)har
ofteblittutførtderbrukerbor,noesombetyrattjenestenistorgraderambulerende.
Veilederforfunksjonellutredningavmedfødtdøvblindhet,2011,Nasjonalretningslinje
180
Veilederforfunksjonellutredningaververvetdøvblindhet,2011,Nasjonalretningslinje
Norskregisterfordøvblinde,vedUniversitetssykehusetiOslo,Ulevål,2009,Medisinsk
kvalitetsregister
3.5.3 Forskning
3.5.3.1 Vitenskapeligeartikler
En ansatt i NKDB har vært reviewer på tre artikler i tre ulike tidsskrifter. ("Journal of
BehavioralandbrainScience","Assesmentineducation:Principles,PolicyandPractice"
og"TheclinicalNeuropsychologist"Detharogsåblittpublisertandrefagligearbeider;
Døvblindfødesveiinnispråket,prosjektrapportavHegeKristineHøgmoe,m.fl.
Deafbindnessandcommunication,prosjektrapportavAnneVarranNafstadm.fl.
Vi er alle vanlige mennesker i våre egne liv, artikkel i Spesialpedagogikk nr.
03/14,avTommyVåge
Toansatteikompetansetjenestenarbeidermedsinephd.
AnneVarranNafstad
CommunicationasCure
Inpressopenaccessjurnal.JournalofDeafblindStudiesonCommunication,University
ofGroningen
A.H.Zwaneburg,M.Janssen,I.RødbroogA.V.Nafstadm.fl.
Omnarrativtilnærmingispesialpedagogiskpraksis‐artikkelbasertpåmasteroppgaver
ofGroningen
H.Buelund,M.Janssen,F.AskLarsen,ogA.V.Nafstadm.fl
Ompersonalutdanning‐artikkelbasertpåmasteroppgave
ofGroningen
AnneVarranNafstad
Optimizingiteraction:Apreconditionforassessingcognition.
GuidlinesforassessmentofcognitioninrelationtoCongenitalDeafblindness‐
Nicholas,J.ogJohannessen,A.
ThetactileWorkingmemoryscale(TWMS)
IGudielinesforassesmentofCognitioninRelationtoCongenitalDeafblindness
(F.A.LarsenogDamen(eds))NordicCenterforWelfareandSocialIssues,Dronninglund
Denmark
Ramirez,M.,Hartshorne,T.S.,ogNicholas,J.
Self‐RegulationinindividualswithCHARGESyndrome.
DbIReview
181
Veiledertilboka”Livsomstillingervedkombinertsyns‐og
hørselshemming/døvblindhet.Etindrearbeidovertid.”vedSigno
VibekeLorentzen,Nasjonalinstitusjon
Prosjektperiode:2013–2014
Deltakendehelseregion:HN
Språkutviklinggjennommeningsfullaktivitet
KariSchøllBrede,Nasjonalinstitusjon
Deltakendehelseregion:HSØHN
Seoghørmeg‐hvordanpersonermedervervetdøvblindhetopplever
brukermedvirkningisinrehabilitering
Ann‐BrittJohansson,Internasjonalinstitusjon
Deltakendehelseregion:HVHSØHNHMN
Sosialkontaktogkommunikasjonmellomvoksnemedmedfødtdøvblindhetogansattei
etbomiljø
BertilBjerkan,UiTNorgesarktiskeuniversitet
Deltakendehelseregion:HN
Hererdetogsåinkludertutviklingsprosjekter.Detbleogsågittekstratilskuddtilto
prosjektersomstarteri2015.
3.5.4 Forankring
Rapporten er forelagt ledelsen ved Universitetssykehuset Nord‐Norge HF, ved
KlinikksjefElinGullhav
TrineSeljeseth
Referansegruppensleder(HN)
BittenH.Ikdahl
GeirJensen
Brukerrepresentant
GunnhildHaug
Andre
JohnTorsvik
Brukerrepresentant
KariK.Engan
Brukerrepresentant
KristinOpedal
RandiSnefjellå
RoarMeland
SiriWennberg
TerjeChristoffersen RepresentantHelseNord
182
3.6 Nasjonalbehandlingstjenesteforavansert
Ansvarligperson:
Institusjon:
RitaKristoffersen([email protected])
UNN
3.6.1 Beskrivelseavtjenesten
Innhold:Behandlingstjenestenerenenhetsomharspesialkompetanseforpåvisningav
både auto‐ og allo‐antistoffer mot trombocytter, samt typebestemmelse av
trombocyttspesifikke antigener. Tjenesten bidrar med rådgivning i forbindelse med
behandling av immunbetingete trombocytopenier, og kan fremskaffe forlikelige
blodproduktertilpasientermedspesiellebehov.
Formål: Påvisning og identifisering av trombocyttantistoffer, i tillegg til typing av
trombocyttantigener,ernødvendigforutredningogdiagnostiseringavimmunbetingede
trombocytopenier, og valg av behandling av disse. De mest vanlige tilstandene er
føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni, autoimmun (idiopatisk) trombocytopenisk
purpuraogrefraktæritetmottrombocyttransfusjoner.
Avgrensning: Analysering, utredning og rådgivning ved trombocytopenier som ikke
skyldesantistoffer,inngårikkeitjenestensaktivitet.
ICD10‐kodersominngåridetnasjonaleoppdraget:ICD‐10:ICD‐10,P61.0,D69.3,D69.5,
Y88.0.
Yte helsehjelp til alle pasienter som har behov for den aktuelle høyspesialiserte
behandlingen:Tjenestenharsommålåytediagnostiskogbehandlingsmessigservicepå
nasjonalt nivå. Det gis ingen preferanser på tilgang til tjenesten på geografisk basis.
Helsehjelp ytes for tilstandene føtal/neonatal alloimmun trombocytopenisk purpura,
neonatal autoimmune trombocytopenisk purpura, post transfusjons purpura,
refraktæritet
mot
trombocyttransfusjoner
hos
multi‐transfunderte,
autoimmun/idiopatisk trombocytopenisk purpura og medikamentavhengig
immunbetingettrombocytopeni.
3.6.2.1 Overvåkebehandling:
Det gjøres endel analyseaktiviteter på andre laboratorier i landet. Det er derfor en
utfordring å lage en korrekt nasjonal statistikk for behandling av antistoffavhengige
trombocytopenier. Det er først og fremst av stor betydning å sikre god nasjonal
statistikk over kvinner som føder barn med FNAIT. På dette området er det stor
helsegevinstavågigodoppfølgningogbehandling.Viplanleggerderforåtainitiativtilå
oppretteetnasjonaltkvalitetsregisterfordennetilstanden(senedenfor).Pådenmåten
trorviatdetvilværelettereåfåtilgangtildatasomangårbehandlingsresultatene.
183
3.6.2.2 Forskningogforskernettverk:
Forskningsaktiviteten som relaterer seg til kjerneaktiviteten på laboratoriet er
betydelig. Det gjøres basale studier av den cellulære immunresponsen ved FNAIT, det
utføresforskningknyttettildenkliniskesidenavtilstanden,ogviharpatentertenmulig
metodeforprofylaksemotFNAIT.
LaboratorietsamarbeidertettmedProphylixPharmaASomutviklingavenprofylakse
mot FNAIT. I 2011 og 2012 fikk Prophylix tildelt klassifikasjonen ”Orphan Drug
Designation”avdeteuropeiskelegemiddelverket(EuropeanMedicinesAgency),ogdet
amerikanskeFoodandDrugAdministration,forprofylaksen.Dettebetyrblantannetat
man får 10 års markedseksklusivitet for preparatet om det viser seg å ha effekt. Både
EMA og FDA har godkjent den kliniske utviklingsplanen for videre utvikling av
profylaksen(NAITgam).UNNerpartnerisamarbeidsprosjektetforålageprofylaksen.
3.6.2.3 Relevantundervisning:
Tjenesten bidrar i basisundervisning av medisinerstudenter, jordmødre og
bioingeniører. Man deltar også i spesialistutdanning av leger, og i andre
videreutdanningskurs.
3.6.2.4 Sikrelikeverdigtilgang:
Tjenesten er gjort kjent i den nasjonale helsetjenesten gjennom media,
informasjonsmateriellogdeltakelsepåulikemøter,kursogkonferanser.Likevelservi
atdeterstorulikhetibrukenavtjenesteniulikeområder.Itilleggerdetstorgradav
underdiagnostiseringavFNAIT.
Enarbeidsgruppebeståendeavfagpersonerfraallehelseregionene(2009)uttalteisin
rapport til HOD at tjenestens "tilbud til landet som helhet synes å fungere
tilfredsstillende".Vivillikevelsetteiverkendeltiltakforåforbedreoppmerksomheten
rundt og tilgjengeligheten til tjenesten. 1. Forbedre og synliggjøre nettsiden, med
oppdatert veiledningsmateriale (april 2015). Dette legges i dialogavtalen 2015 til
avdelingsleder. 2. Lage en gjennomføringsplan for å etablere et nasjonalt
kvalitetsregister for FNAIT (mai 2015). Dette legges i dialogavtalen 2015 til
avdelingsleder. 3. I samarbeid med referansegruppen skal vi lage entydige
henvisningskriterier for analyser som faller inn under tjenestens testrepertoar (sept.
2015).Detteleggesidialogavtalen2015tilavdelingsleder.
Ettiltaksomvillesikretliktilgangogbrukavtjenestenvilleværeåinnføreobligatorisk
typingavplateantigenerhosgravidepåsammemåtesomvedhemolytisksykdomhos
fosterognyfødte.Detteerettiltakmedetlangsiktigperspektiv.
3.6.2.5 Kvalitetssystem:
Laboratorietdeltarietinternasjonaltkvalitetsarbeidforåsikreogforbedrekvaliteten
på den tekniske siden. I forhold til rekvirenter og behandling, har vi ofte telefonisk
kontakt,spesieltiløpetavsvangerskapet.Foråovervåkebehandlingsresultatenebedre,
vilvinåtainitiativtilåetablereetnasjonaltkvalitetsregisterforFNAIT.Vieralleredei
kontakt med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) ved UNN, om
utformingavplanerforetsliktregister.Ferdigstillelseavplaniløpetavmai2015.Dette
184
leggesidialogavtalen2015tilavdelingsleder.Vivilogsålageenplansominvolvererde
andreuniversitetssykehusene(sept2015).
3.6.2.6 Nasjonaleretningslinjerogkunnskapsbasertpraksis:
Tjenesten har deltatt i utarbeidelse av nye retningslinjer for svangerskapsomsorgen.
Denforskningensomdrivesavtjenestenharsommålågenerereenkunnskapsbasesom
skal kunne støtte utformingen av en akseptabel omsorg for barn med FNAIT. Faglig
referansegruppe:Harværtetablertsidenmangeårtilbake.Detskallagesenmøteplani
samrådmedreferansegruppen,ogdenneskalberammefastårligmøte.
3.6.2.7 Årligerapporter:
Harblittgjennomførtimangeår.
3.6.2.8 Veiledning,kunnskaps‐ogkompetansespredning:
Vi har gjennom årenes løp bidratt til økningav kunnskaper ogferdigheter påde store
blodbankeneiNorge,slikatenbegrensetgradavplatetypingutføreshosandreennoss,
og vi har delt kunnskap og ferdigheter angående forlikelighetstesting av plater for
pasientermedantistoffermotplater.
3.6.2.9 Veiledningtilpasienterogblodgivere:
Det er utarbeidet en veiledningsbrosjyre til kvinner som har barn med FNAIT. Det er
viktigåinformeredisseettersomdetersannsynligatdekanbligravidflereganger,og
deterviktigatmanfølgernøyeoppinestesvangerskapforåminimaliseresjansenefor
at det skal gå galt med det kommende barnet. Det er ikke uvanlig at kvinner som har
fødtbarnmedFNAIT,harubesvartespørsmålangåendetilstanden,ogdetardakontakt
medossogberområdgivning.
3.6.2.10 Internasjonalkontakt:
DetfinnesetengelskspråklignettstedforkvinnersomharfødtbarnmedFNAIT.Dette
erinformativt,oginteraktivt:www.naitbabies.orgBehandlingstjenestenfikksinstatus
for20årsiden.Foråmarkeredettevilviiløpetav2015starteplanleggingenavetfaglig
symposiummedinternasjonaldeltagelse.
3.6.2.11 Undervisningavstudenterinnenforfagområdet:
Det gis undervisning til flere typer studenter som er under grunnutdanning, slik at de
skal være i stand til å identifisere problemer og utrede og tilby relevant behandling.
Undervisning gis også for legespesialister under videreutdanning, og vi deltar også i
etterutdanningssammenheng.
3.6.2.12 Nasjonaltforankretarbeid:
Laboratoriet har deltatt under utarbeidelse av retningslinjer både for
transfusjonstjenesten og fødselsomsorgen i Norge. Det er også laget en nettbasert
veileder for prøvetaking, diagnostikk, oppfølging og behandling av ulike former for
antistoffmedierttrombocytopeni.Dennerevideresnåoggjøresmersynligogtilgjengelig
185
pånettet.Detplanleggesetnasjonaltkursforhelsepersonellsomleddikunnskaps‐og
kompetansespredningtilhelehelsetjenesten;antattoppstarti2016.
3.6.2.13 Informasjontilallmennheten:
Bådelokal‐ognasjonalpresseharviststorinteressefordet arbeidetsomgjøresforå
etablere en profylaktisk behandling mot FNAIT. I løpet av det siste året har det vært
flereoppslagipressen.Detharogsåværtinnslagifjernsynsprogram.
3.6.2.14 Forskningsrelatertspredningavkunnskapogkompetanse:
Laboratoriet bidrar aktivt på flere internasjonale plattformer med hensikt å spre
kunnskap fra egne prosjekter, og for å etablere samarbeidskonstellasjoner for å
genererenykunnskap.
3.6.2.15 Vurdering:
Sett i forhold til størrelsen på vår tjeneste, mener vi at vi bidrar betydelig til å øke
kunnskapogferdigheteriforholdtilåtahåndomforeldreogbarnmedFNAIT.Menvi
harfremdelesenveiågåførvieristandtilånåframtilallesomburdehatthjelpfor
dennetilstanden.
Vårt overordnede mål er at alle kvinner som føder barn med FNAIT skal følges opp
gjennom hele svangerskapet, og at de barna som fødes med immunbetinget
trombocytopeni skal få en adekvat behandling straks de er født. Vi vet fra en tidligere
screeningundersøkelsehvormangebarndetersnakkom,slikataktivitetenkanmåles
nøyaktigoppmotmålet.
Aktiviteten på tjenesten består hovedsakelig av diagnostisk testing, og utredning av
problemstillinger som involverer immunologiske mekanismer ved trombocytopeni. I
tillegg bidrar vi til at det kan skaffes forlikelige blodplateprodukter til pasienter som
trengerdet.
Vårtmålidennesammenhengeratviskalleveretjenesteravhøykvalitet,ogsomkan
sammenlignes med det beste som fins internasjonalt. At vår analytiske kvalitet holder
mål,fårvitestetannethvertårvedatvideltarieninternasjonalworkshop(proficiency
testing)sammenmed25‐30laboratorieriheleverden.Ogsåfordenneaktivitetenkan
manmålesværtnøyaktighvorlangtmanerframåloppnåelse.
NårvifåretablertenmerkomplettdatainnsamlingangåendetilfellermedFNAIT,vilvi
kunnemåledenprognostiskenøyaktighetenavvåremetoder.Deterrimeligåforvente
atviskalkunneforutsimedminst80%presisjonhvilkebarndetersnakkom.
Det er også et mål at vi skal kunne skaffe forlikelige plateprodukter til pasienter som
trengerdet.Hererdetrimeligatviskalkunneskaffeforlikeligeblodproduktertilminst
80% av de som trenger det. Med omfattende datainnsamling vil vi også kunne måle
denneaktivitetenpresist.
186
Data angående likeverdig tilgjengelighet av tjenestene er mulig å derivere fra
årsstatistikken.
Vi skal utarbeide system for å dokumentere måloppnåelse for 2015. Dette legges i
dialogavtalen2015tilavdelingsleder.
3.6.3 Aktivitet
Alleregioner:Videreutdanningavhelsepersonell1timer
Bidrarvedrevisjonavlærebokforhelsepersonelligynekologiogobstetrikk.Kapittelom
FNAIT.
DetgisundervisningforLISkandidateromføtal/neonatalalloimmuntrombocytopeni.
Deltakelsepånasjonalkonferanseitransfusjonsmedisin.
Detgisundervisningformedisinstudenter,jordmorstudenterogbioingeniørstudenter.
Nyhenvistepasientersomerbehandlet
HelseNordRHF‐200pasienter
HelseMidt‐NorgeRHF‐15pasienter
HelseSør‐ØstRHF‐79pasienter
HelseVestRHF‐66pasienter
Denkliniskeaktivitetenfor2014ersværtlikaktivitetenåretfør.Grunnentildetrelativt
høye antallet henvisninger for Helse Nord er at det gjøres enklere analyser på
Universitetssykehuseneideandrehelseregionene.
Det er fremdeles slik at bare 15‐20% av tilfellene med FNAIT utredes og får riktig
diagnose.Detteerbekymringsfullt.Deternokflereårsakertildette.
Referansegruppenforbehandlingstjenesteneravdenoppfatningatgenerellscreening
avgravideforforekomstavblodplatetypeHPA1bb,vilværedetmesteffektivetiltakfor
årettepådette.
3.6.3.3 Formidling
InformasjonsbrosjyreomFNAITforHPA1anegativekvinner.(Veiledning).
InformasjonsbrevtilHPA1anegativeblodgivere.(Veiledning).
187
2 oppslag i riksdekkende aviser om FNAIT og profylakse. (Intervjuer/oppslag i
media).
2oppslagilokalaviseromFNAITogprofylakse.(Intervjuer/oppslagimedia).
Håndbokitransfusjonsmedisin.IS‐1669,HDir.(Veiledning).
Informasjonsbrevangutredetpasienttilbehandlere.(Veiledning).
Informasjonsbrosjyre om diagnostikk og utredning av antistoffbetingede
trombocytopenier.(Veiledning).
Utredningavantistoffavhengigtrombocytopeni,2005,Nasjonalretningslinje
ImmunologiskeaspektervedFNAIT,1996,Biobank
Laboratorietdeltarieninternasjonalsamarbeidsgruppe(PlateletSerologyWorkshop)i
regi av International Society for Transfusion Medicine (ISBT) som annenhvert år
arrangererkvalitetskontrollerfordeltakerne.Detterepresentererensværtomfattende
praktisk oppgave. Målet er kontroll og forbedring av plateantigentyping,
antistoffbestemmelseogutviklingavnyetestsystemer.
3.6.4 Forskning
3.6.4.1 Vitenskapeligeartikler
Kapur Rick, Kustiawan Iwan, Vestrheim Anne, Koeleman Carolien A M, Visser Remco,
EinarsdottirHelgaK,PorcelijnLeendert,JacksonDave,KumpelBelinda,DeelderAndré
M, Blank Dennis, Skogen Björn, Killie Mette Kjaer, Michaelsen Terje E, de Haas Masja,
Rispens Theo, van der Schoot C Ellen, Wuhrer Manfred, Vidarsson Gestur
A prominent lack of IgG1‐Fc fucosylation of platelet alloantibodies in pregnancy.
Blood
2014
Jan
23;123(4):471‐80.
Epub
2013
nov
15
PMID:24243971
ImmuniseringsmekanismervedFNAIT
MetteKjær,UiTNorgesarktiske
universitet
Prosjektperiode:
2011‐2016
HN
HLAklasseIantistoffogtrombocytopeni
hosnyfødte
HeidiTiller,UNNHF
Prosjektperiode:
2013‐2016
HN
188
ScreeningforFNAITiPolen.Etnorskpolsk
samarbeidsprosjekt.
AnneHusebekk,UiTNorgesarktiske
universitet
Prosjektperiode:
2013‐2016
HN
Cellulærimmunitetogtoleranseutvikling
vedFNAIT
TorBStuge,professor,UiTNorgesarktiske
universitet
Prosjektperiode:
2007‐2018
HN
VevstyperogT‐celleresponservedFNAIT
MariaThereseAhlen,UNNHF
Prosjektperiode:
2010‐2018
HN
UtviklingavprofylaksemotFNAIT
BjørnRagnarSkogen,UNNHF
Prosjektperiode:
2008‐2018
HN
Profylakseutvikling;detteeretFP7‐EUfinansiertprosjekt(PROFNAIT),somdrivesavet
konsortiumav12institusjoneri6land,ogkoordineresavProphylixPharmaAS,Tromsø.
3.6.5 Forankring
RapportenerforelagtledelsenvedUNN,vedAvdelingssjefRitaKristoffersen
AuroraEspinosa,avd.overlege.,
Referansegruppensleder(HMN)
BjørnSkogen,overlege,prof.,
CigdemAkalinAkkøk,overlege,PhD, RepresentantHelseSør‐Øst
GuttormHaugen,overlege,prof.,
TorHervig,overlege,prof.
189
3.7 Samisknasjonalkompetansetjenesteforpsykiskhelsevernogrus
(SANKS)
Kompetanseogkompetanseoppbygginginnenforpsykiskhelseogrusnårdetgjeldersamiske
pasienters særskildte behov for kultursensitiv diagnostikk og kulturelt tilrettelagte
behandlingstilbud.SANKSforutsettesåhatettsamarbeidmedNasjonalkompetansetjeneste
forTSB.
Etablertår
Ansvarligperson
Institusjon
Nettsidehttp:
2014
GunnHeatta
www.finnmarkssykehuset.no/sanks
Aktiviteten i 2014 må vurderes i lys av de tilgjengelige ressursene og de spesielle
omstendighetenesomdaforelå.Heltframtilsenhøsten2014vardenøkonomiskesituasjonen
for kompetansetjenesten uavklart ‐ dvs. om det ble tilført ekstra midler eller om tjenesten
måttefinansieresmedSANKSsineegnemidlerviaomdisponeringerinternt.Inovember2014
bledetendeligavklartatingeneksternemidlerbletilført,ogmulighetenforomdisponeringer
interntdavarbegrenset.Detvardessutenstillingsstoppiforetaket,ogforskerlederstillingen
kunne derfor ikke utlyses. I tillegg foregikk det i hele 2014 en ressurskrevende
omstillingsprosess i foretaket som også omfattet SANKS, og som var svært belastende.
Fagressurser som var tiltenkt kompetansetjenesten, måtte brukes i dette arbeidet. Alt dette
førtetiletlavereaktivitetsnivåennforutsattforkompetansetjenesteni2014.
‐ Bygge opp og formidle kompetanse: SANKS har flere pågående doktorgradsprosjekter og
forskningsbaserte fagutviklingsprosjekter (jmf pkt forskning). Prosjektene vil generere ny
kunnskap og utvikle tjenesten på en systematisk måte, samt inngå i fremtidig
formidlingsvirksomhet.Nårdetgjelderutviklingavkultursensitivediagnostiskeverktøy,bør
nevnesarbeidetmedutviklingenavendiagnostiskkulturmanualtilpassetsamiskepasienter.
I tillegg kan nevnes at SANKS også arbeider med å oversette sentrale kliniske
utredningsverktøytilsamisk.
‐ Overvåke og formidle behandlingsresultater: Etter norsk lov gis det ikke anledning til å
registrere pasienters etnisitet. Dette betyr at pasientregistreringer kun kan skje gjennom
ordinære måleparametre som ikke skiller på etnisk tihørighet. Eksisterende
dokumentasjonssystemer og nasjonale registre er således ikke tilpasset vår spesifikke
oppgave med å overvåke og bedre tilbudene til samiske pasienter. Vi vil samarbeide med
Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) på UNN når det gjelder å finne
løsningerpådenneproblematikken.
‐Deltaiforskningogetableringavforskernettverk:ForskningsaktivitetenvedSANKSi2014
vurderessomtilfredstillendegittderammebetingelsenesomforelå.Nårdetgjelderforskning
og etablering avforskningsnettverk har SANKS et tidsperspektiv på treårfremover nårdet
190
gjelder oppbygging. I sær vil det være viktig for SANKS å få etablert et nasjonalt nettverk
innen samisk psykisk helsvern og rus. SANKS er med i: 1. "Nordic Network for Cultural
PsychologyandPsychiatry".2.Erpartidetinternasjonaleprosjektet“MentalWell‐Beingand
Suicide Prevention in Circumpolar Regions Developing the Evidence Base and Identifying
Promising Practices». Prosjektet er initiert av SDWG (Sustainable Development Working
Group)underArktiskrådmedfinansieringfrCanadianInstitutesofHealthResearchi2014.
3. Samarbeider med McGill University, Canada, i forbindelse med et ph.d. prosjekt. Det
planlegges dessuten et formelt samarbeid på institusjonsnivå 3. SANKS har innledet
samarbeidmed"NasjonalkompetansetjenesteinnenTSB"iforbindelsemedplanlagtprosjekt:
”Implementering av kulturbasert behandling i en avdeling for rus‐ og avhengighetslidelser,
tilpasset samiske brukere. Et implementeringsforskningsprosjekt ved TSB døgnenheten –
SANKS”. 4. SANKS vil være representert i det kommende nasjonale forskningsnettverk for
TSB.5.Iforbindelsemedplanlagtph.d.prosjektharSANKSetablertenreferansegruppemed
sentralesuicidologeriNorge,SverigeogCanada.‐Bidrairelevantundervisningogsørgefor
veiledning, kunnskaps‐ og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og
brukere: SANKS har i 2014 gitt undervisning, veiledning og kompetansespredning på ulike
nivåer i helsetjensten, samt til universitet og høgskoler innen egen helseregion og i andre.
Dennevirksomhetenbørøkes.Denerhittilikkeorgnaisertpåensystematiskmåte,noesom
hengersammenmedatSANKSi2014ikkefikkferdigstiltegenplanforkompetansespredning.
‐Iverksettetiltakforåsikrelikeverdigtilgangtilnasjonalekompetansetjenester:I2014ble
det iverksatt et arbeid på Helse Nord nivå for å sikre en nasjonal struktur på SANKS sine
behandlingstjenester,ogdagjennomformelleavtalermedøvrigeregionalehelseforetak.Det
nasjonale behandlingsprosjektet i SANKS er nå gjort permanent. Kontorene i Oslo, Snåsa,
BodøogTysfjordbidraritilleggmedveiledning,kunnskaps‐ogkompetansespredning.
Enoppgaveforkompetansetjenesteni2014harværtåbidramedundervisninginnenforeget
fagområde, det vil si samisk psykisk helsevern (jfr. opplisting av aktivitet i rapporten).
Kompetanseformidling og informasjonsvirksomhet har hovedsakelig handlet om psykisk
helsevern og i liten grad om TSB. Bakgrunnen for dette er at SANKS først høsten 2014 fikk
ansvaret for "Finnmarksklinikken" (døgnenhet for rus og avhengighetslidelser for
befolkningen i Finnmark og for samer i resten av landet). Dessuten hadde "Samisk
ungdomspsykiatriskteam"/PUTnedsattkapasitetgrunnetfagpersoneripermisjoni2014.Vi
forutsetterataktivitetsnivåetnårdetgjelderarbeidetmedkompetansespredningbådeinnen
psykiskhelsevernogTSBviløkeogatdetdessutenvilblimermålretteti2015.
Undervisnings‐oginformasjonsvirksomhetharforegåttbådeiegenogandreregioner,først
og fremst i sørsamisk område (Nord‐Trøndelag og Sør‐Trøndelag), men også noe i
Østlandsområdet. Dette arbeidet er prioritert fordi det er viktig å bygge opp nettverk i
områdersomermarginaliserteiforholdtilsamiskspråkogkultur.Erfaringenefra2014har
vist at deter viktig åutarbeideen særskilt strategiplan for dette arbeidet. SANKS har flere
ansatte med forskerkompetanse (8 med ph.d.) som kan undervise. For å øke
undervisningskompetansen ytterligere, ble det i 2014 gjennomført et internt prosjekt der
191
ogsåenkelteklinikerearbeidetmedåutvikleulikeundervisningsoppleggrelaterttilkliniske
problemstillingerisamiskkultureltperspektiv.Dettetiltaketvarleddikvalitetssikringenav
undervisningen,samtforåøkeogstrykeformidlingsvirksomheten.
Planarbeidet for kompetansespredningen er i startfasen, og vil bli ferdigstilt våren 2015.
Planenvilinkluderenærmerespesifiserteresultatmålsombeskrevetisøknaden.
SANKS har utarbeidet generell informasjon om sin virksomhet (hjemmesiden og
inforamasjonsmateriell). Også enkelte enheter (UPA og PUT) har utviklet spesifikk
pasientinformasjon (brosjyrer). Utover dette er det foreløpig ikke utviklet spesifikk
pasientinformasjon om tjenestens innhold og ansvarsområde, verken web eller brosjyrer.
Dettevilinngåiplanarbeideti2015.Prosessenmedåfåetablertenreferansegruppestartet
tidlig i 2014. På grunn av uavklarte ansvarsforhold mellom Helse‐Nord og SANKS samt
forsinkelseriprosessen,blereferansegruppenførstklarsommeren2014,ogførstemøtefant
ikke sted før senhøsten 2014. Referansegruppen, som nå er i funksjon, har meget høy
kompetanse innen de aktuelle fagområdene. Alle helseregioner er representert, i tillegg til
universitetsmiljø,ulikesamiskemiljøerogsamiskebrukerrepresentanter.
Resultatmålene er foreløpig ikke tallfestet, men disse vil inngå i overordnet strategiplan for
kompetansetjensten for tidsperioden 2015‐2020. Denne vil ferdigstilles våren 2015 i
samarbeidmedlederforreferansegruppen.Nedforkommenteresaktuelleresultatmål:
Kompetanseoppbygging (forskning samt etablering av og deltakelse i nasjonale og
internasjonaleforskernettverk)2014:Forskningogfagutvikling:3pågåendeph.dprosjekter,
2 planlagte ph.d prosjekter (hvorav ett finansiert for 2015‐2018), og 4 andre
forskningsprosjekter, hvorav ett er et klinisk implementeringsprosjekt. Sett ut fra
forskerressursenesomvaravsatti2014,såvurderesdenneaktivitetensomtilfredstillende.
Nårdetgjelderantallpublikasjoner,erdissebegrenset,menviregnermedatdetiløpetav
2015 blir publisert flere artikler knyttet til pågående forskningsprosjekter. SANKS er part i
ulikeforskningsnettverk(jfr.ovenfor)viapågåendeforskningsprosjekter.ItilleggharSANKS
et nært samarbeid med forskningsmiljøer ved UiT, Senter for samisk helseforskning og
Instiutt for klinisk medisin. Dessuten har SANKS i 2014 innledet samarbeid med
kompetansetjenstenforTSBvedUiO.Detervidereinnledetdialogmedsentraleinternasjnale
forskerinstitusjonersliksomMcGillUniveristy,Canada,SouthCentralFoundation,Alaska,og
Institute of Circumpolar Health Research, Canada, med sikte på å etablere formelle
samarbeidsavtalerpåinstitusjnsnivå.EtnordisksamarbeidmeduniversitetiUmeåogOuluer
underplanlegging.
Formidling av kunnskap til hele helsetjenesten: Kunnskapsformidling og
informasjonsvirksomhet har i 2014 i hovedsak rettet seg mot helsepersonell og andre
fagpersoner.TallfestingenhererikkepåliteligsidenSANKSi2014ikkeharhattetoptimalt
registeringssystem.Detteharsansynligvisførttilunderrapportering,ogdetarbeidesnåmed
åetablereetmereffektivtogpåliteligregisteringssystemfor2015.
192
Likeverdig tilgjengelighet til kompetanse: For å sikre likeverdig tilgang til
kompetansetjenestene nasjonalt, vurderer vi SANKS sin modell med kontorer spredt i ulike
samiskebosetningsområdersomoptimal.DetnasjonalebehandlingsprosjektettilSANKSble
gjortpermanenti2014.Dettevarenviktigmilepæliarbeidetmedåsikrenasjonaltilgangtil
behandlingstilbud for samiske pasienter og dessuten viktig for SANKS sine
kompetansetjenstefunksjoner, som veiledning, kunnskaps‐ og kompetansespredning. I 2014
ble det inngått samarbeidsavtaler med flere kommuner for å styrke tilgjengeligheten og
kunnskapsoppbyggingen i lule‐ og sørsamiske områder. SANKS hadde allerede før 2014
etablert samarbeidsavtaler med flere aktuelle nasjonale instanser for å styrke
kompetanseoppbyggingogkompetansesprednng(f.eks.RVTS‐NordogMidt,samt"Nasjonalt
senterforsamhandlingogtelemedisin",UNN).
Stillinger knyttet til FoU / kompetansetjensten: Endelig organisering av SANKS FoU og den
nasjonalekompetansetjenestenvilvedtasavdirektørenvedFinnmarkssykehusetimars2015
(iforbindelsemedendeligorganiseringavheleKlinikkpsykiskhelsevernogrus).Deternå
bestemt at 3.7 mill. av SANKS sine midler i 2015 vil være øremerket kompetansetjenesten.
Stillingensomforskningsleder,ogmedansvarforkompetansetjenesten,vilblilystutimars
2015.Nærmereorganiseringavstillingsressursenevilværeklariapril2015.Stillingersom
harværttilknyttetFoUenheten/kompetansetjenesteni2014:‐tooverlegerharhatt20%
FoU tid ‐ en overlege med ph.d. har hatt 50 % forskning og i tillegg 30 % stilling i
kompetansetjenestensidenseptember2014‐enpsykologmedph.d.harhatt50%stillingi
kompetansetjenestensidenseptember2014‐enpsykologspesialistmedph.d.harhatt100%
forskerstilling (eksternt finansiert) ‐ en sosialantropolog med ph.d. har hatt 50 %
forskerstilling(eksterntfinansiert)og50%stillingiSANKSFoU‐enhet‐enkonsulentharhatt
70 % stilling i SANKS FoU‐enhet og 30 % stilling som forskermedarbeider i
forskningsprosjekt(eksterntfinansiert).‐enkonsulentharhatt100%stillingiSANKSFoU‐
enhet ‐ to ph.d. kandidater har vært ansatt i 100% stillinger med ekstern finansiering ‐ en
informasjonskonsulent / språkkonsulent har vært i 100 % stilling knyttet til SANKS FoU‐
enhet.
3.7.2 Aktivitet
Egenregion:Videreutdanningavhelsepersonell11timer
Temaforundervisningenharvært:Helsetjenestertilsamiskepasienter;Selvfølelse,selvtillit
og sosial forståelse, inkludert kulturelt perspektiv; Selvmordsproblematikk blant samer i
Nord‐Norge;Kulturforståelseiutredningogbehandlingavbarnogunge,psykiskhelsevernog
rus, SANKS; Krysskulturell kommunikasjon. Sykdom, helse og helsehjelp med spesielt fokus
på samisk befolkning; Kommunikasjon i et kulturelt perspektiv. Vi vil bemerke at SANKS i
193
2014 ikke har hatt et optimalt registreringssystem for oppdrag knyttet til undervisning,
veiledningoginformasjonsvirksomhet.Detteharsansynligvisførttilunderrapportering.Det
arbeidesnåmedåetablereetmereffektivtogpåliteligregistreringssystemfor2015.
3.7.2.2 Formidling
Skam;intervjuiGatemagasinet.(Intervjuer/oppslagimedia).
Folkemøtevedr.selvmordsproblematikkiFinnmarkogsamiskesamfunn.(Kurs).
Psykiskhelseverntildensamiskebefolkningen‐kulturelleutfordringer.(Kurs).
Kulturforståelse i samisk perspektiv; En reise i kultur, historikk, kommunikasjon og
verdierisamiskperspektiv.(Kurs).
Selvfølelseogidentitetnårmantilhørerenminoritetfåkjenner.CODA‐barnssituasjon
settilysavhvasamiskebarnmøter.(Kurs).
Konfliktløsning med barn på måter som ivaretar barnets selvfølelse og sosiale
fungering.(Kurs).
Nettverksseminar: Samisk kulturforståelse i helse‐ og sosialtjenesten i det sørsamisk
området.(Seminar).
Kulturforståelseisamiskperspektiv;Kulturforståelseiarbeidmedsped‐ogsmåbarn
ogderesfamilier.(Kurs).
Kulturforståelseiarbeidmedmennesker.(Kurs).
Kulturforståelsesettisamiskperspektiv.(Kurs).
Omsamiskspråkogidentitetsutvikling.(Kurs).
Helhetligpasientforløp,fokuspåkvalitetsarbeid.Resultatnullavvikinasjonalttilsyn.
(Konferanse).
Helhetligpasientforløp,kvalitetsarbeidiBUP.(Konferanse).
WorkshopiTromsø:Mentalwell‐beingandsuicidepreventionincircumpolarregions.
(Seminar).
Internasjonal workshop i Tromsø om Best practices in suicide prevention among
indigenouspeoplesintheArctic.(Seminar).
Hvordan jobbe med beboere på alders‐ og sykehjem sett i et kulturelt perspektiv.
(Veiledning).
VeiledningavungdomsprosjektpåVardobaiki.(Veiledning).
Tema som ansatte fra SANKS foreleste om på sørsamisk nettverksseminar var: Kulturelle
erfaringer og beskyttelsesfaktorer (1 t); Samiske perspektiv på selvmord og
selvmordsforebygging i Sverige og Norge (45 min.); Kultur og kommunikasjon. Fokus på
samers møte med helsepersonell og andre offentlige organer (1 t); SANKS som et nasjonalt
kompetansesenter–satsingogstrategierisørsamiskområde(30min.)AnsattevedSANKS
har gjennomført et omfattende informasjonsarbeid i 2014. Informasjonen har omhandlet
194
SANKS,samiskpsykiskhelsevernogSamiskhelsepark.Deterregistrerttilsammen14timeri
egenregionog19timerutenforegenregion.VivilbemerkeatSANKSi2014ikkeharhattet
optimalt registreringssystem for oppdrag knyttet til undervisning, veiledning og
informasjonsvirksomhet. Dette har sansynligvis ført til underrapportering. Det arbeides nå
medåetablereetmereffektivtogpåliteligregistreringssystemfor2015.
3.7.3 Forskning
Sigmund Elgarøy er medforfatter i en vitenskapelig artikkel publisert i 2014. På nåværende
tidspunkt (januar 2015) har SANKS seks artikler som er "submitted" i internasjonale
fagfellevurdertetidsskrift,og12artiklersomer"inprogress".
AshleeCunsoloWillox,EleanorStephenson,JimAllen,FrançoisBourque,AlexanderDrossos,
SigmundElgarøy,MichaelJ.Kral,etal
“ExaminingrelationshipsbetweenclimatechangeandmentalhealthintheCircumpolar
North”
RegionalEnvironmentalChange,vol14,nr3,Juni2014
http://link.springer.com/article/10.1007/s10113‐014‐0630‐z#page‐1
9.Utviklingavkardiovaskulæro/e
metabolsksyndromhosvoksne
psykiatriskepasibehmedpsykofarmaka
vedSANKS
OverlegeHelgeHaugerud,SANKS,
Prosjektperiode:
2013‐2015
HN
7.Miljøterapiisamiskkontekst.Et
forskningsbasertfagutviklingsprosjektved
UngdomspsykiatriskAvdeling(UPA)–
SANKS
Dr.med.CecilieJávo,SANKS,
Prosjektperiode:
2012‐2015
HN
8.Samiskeselvmord?‐Hvordanforstår
samerselvmordisamiskesamfunn?En
kvalitativfokusgruppeintervjustudie
Ph.d.AnneSilviken,SANKS,
Prosjektperiode:
2014‐2015
HN
6.Reindriftashverdag.Enundersøkelseav
faktorersomkanpåvirkepsykiskhelsetil
samiskereindrifts¬utøvereiNorge
Dr.psychol.SnefridMøllersen,SANKS,
Prosjektperiode:
2013‐2016
HN
195
5.Storiesaboutlifeanddeath–A
qualitativepsychologicalautopsystudyof
suicideamongyoungSámimen
Ph.d.AnneCathrineSilviken,SANKS,
Prosjektperiode:
2014‐2018
HN
1.Kulturkompetanseipsykiskhelseverntil
samiskepasienter.Betydningenav
kulturelleaspektervedhjelpetilbudet
Dr.philos.VigdisStordahl,SANKS,
Prosjektperiode:
2011‐2015
HN
4.Effekteravsamarbeidmellomterapeuter
ogtradisjonellehelbredereom
pasientbehandling
ProfessorToreSørlie,UiTNorgesarktiske
universitet,FinnmarkssykehusetHF
Prosjektperiode:
2014‐2017
HN
3.Gender‐basedviolence,ethnicityand
mentalhealth.Asub‐projectinthe
SAMINORstudy
Prosjektperiode:
2012‐2015
HNHMN
2.Depressionandculture.Aqualitative
studyofillnessnarrativesamongSamiand
Norwegiandepressedpatients
Prosjektperiode:
2012‐2015
HN
196
Prosjekt1‐3erpågåendeph.d.‐prosjekter
Prosjekt 4‐5 er planlagte ph.d. prosjekter som fikk tildelt startstipend for 2014 fra Helse‐
Nordsforskningsfond.
Prosjekt6‐8erpågåendeforskningsprosjekter
Prosjekt nr 4 fikk tildelt rundsum fra SANKS FoU‐fond for ph.d. kandidat Sigmund Elagarøy
(SANKS)forperioden2015‐2017.
Prosjektnr5fikkikketildeltrundsumverkenfraHelse‐Nord,SANKSFoUellerNFR,menmed
kommentaromatprosjekteterstøtteverdig.
3.7.4 Forankring
RapportenerforelagtledelsenvedFinnmarkssykehusetHF,vedDirektørTorbjørnAas
EspenAjoArnevik
Referansegruppensleder(HSØ)
EdvardHauff
EllenHoxmark
EsterBrønstad
GeirSverreBraut
GunnHeatta
IngridJåma
Brukerrepresentant
LarsLien
Andre
LarsMagneAndreassen
Andre
MaritMyrvoll
Andre
SivKvernmo
TuvaSvendsen
Brukerrepresentant
UtgittavHelseNordRHF
SatsvedKliniskforskningsavdeling,UNNHF
TrykkvedHustrykkeriet,UNN
Opplag150

Faglig rapportering 2014 - Hovedrapport (tabell s. 38

Transcription

Similar documents

Med vennlig hilsen - Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels

Mentometer spørsmål erfaringskonferanse

Fra plan til (sam)handling

Program HS 2015

Seilmakeren Doublehanded: Hvem har deltatt

Spørreskjema til kvalitetsregisteret

NST MIG Super Duplex 2594 - NST

Behöriga ledare för Steget-före kurser

Program ROP 2016 - Sykehuset Innlandet HF