Innkalling - Fredrikstad kommune

Transcription

Møteinnkalling
Kontrollutvalget Moss
Møtested:
Tidspunkt:
Kirkegata 14, 2. etg, møterom "Kirkegata 14"
22.04.2015 kl. 16:00
Eventuelle forfall meldes til Anne-Karin Femanger Pettersen, telefon: 41 47 11 66
e-post: [email protected]
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale
14.4 2015
Kirsten Aasen (s)
leder
-1-
Kontrollutvalget Moss møte 22.04.2015
Sakliste
PS 15/14
Valg av to til å undertegne protokoll
3
PS 15/15
Uttalelse til årsregnskapet 2014 - Moss kommune
4
PS 15/16
Moss Kommunale Eiendomsselskap KF - uttalelse til årsregnskapet
2014
134
PS 15/17
Moss Drift og Anlegg KF - Uttalelse til årsregnskapet 2014
155
PS 15/18
Moss Havn KF - Uttalelse til årsregnskapet for 2014
188
PS 15/19
Prosjektplan Utskrivningsklare pasienter
205
PS 15/20
Revisjonsrapport - Avslutning av investeringsprosjekt "Melløs skole"
211
PS 15/21
Revisjonsrapport - Avslutning av investeringsprosjekt "Trollskogen
barnehage"
222
PS 15/22
Revisjonsnotat vedrørende budsjett for 2014
233
PS 15/23
Revisjonsnotat etter gjennomførte kontroller vedr. sosiale utlån i
2014
238
PS 15/24
Bestilling fra bystyret - kontroll med bruken av 22. juli-midlene
244
PS 15/25
Referater og meldinger
249
PS 15/26
Eventuelt
260
-2-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/188
13
47790/2015
104-192
Anne-Karin F. Pettersen
Møtebok
Behandlet av
Møtedato
22.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/14
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Til å undertegne og godkjenne protokollen sammen med utvalgets leder, velges ……..
og … ……
Fredrikstad, 8.4 2015
Vedlegg
Ingen
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
Kontrollutvalget har bestemt at utvalget skal velge to representanter til å undertegne og
godkjenne protokollene sammen med utvalgets leder.
Vurdering
Ingen
-3-
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/180
9
28033/2015
104-186
Bjørn Gulbrandsen
Møtebok
Behandlet av
Møtedato
22.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/15
Uttalelse til årsregnskapet 2014 - Moss kommune
1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskaper 2014 for Moss kommune som vist i
vedlegg 1.
2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes bystyret med kopi til
formannskapet.
Vedlegg
1.
Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss kommune
2.
Revisjonsberetning for 2014 – Moss kommune, datert 8. april 2015.
3.
Kommunens årsberetning og årsregnskapet for 2014.
Ingen
Saksopplysninger
I følge kommunelovens § 48 skal kommunen for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og
årsberetning. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og
fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.12.2000, skal
årsregnskapet inneholde driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap,
økonomiske oversikter og noter. I årsberetning fra kommunen skal det blant annet skal gis
opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat.
Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsberetning og revisjonsberetning er:
 kommunens årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret
 kommunens årsberetning utarbeides innen 31. mars
 revisors beretning skal avgis innen 15. april
-4-
I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og
regionaldepartementet 15. juni 2004, § 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens
årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte.
Forskriftens § 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra
revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret.
Uttalelsen avgis til bystyret, kopi av uttalelsen skal sendes formannskapet.
Vurdering
Årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister.
Kommunens regnskap for 2014 er avlagt med et positivt netto driftsresultat på
kr. 10 690 006.- og regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 30 659 162,-.
Revisor har den 8. april 2015 avlagt revisjonsberetning for kommunens årsregnskap 2014.
Revisjonsberetningen for regnskapsåret 2014 inneholder et forbehold:
«I note 13 – Budsjett, fremkommer at det ikke er samsvar mellom vedtatt årsbudsjett for 2014
og opprinnelig budsjett i årsregnskapet for en del regnskapsposter i driftsregnskapet. Dette
skyldes administrativ fordeling på detaljnivå som ble gjort i etterkant av budsjettvedtaket.
Omfordelingene medførte imidlertid at vedtatt budsjettramme ble overskredet med kr
700 000,-. Det er kun bystyret som kan vedta endringer i budsjettrammen».
Anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) på nivået til netto driftsresultat for
kommunene er nå redusert fra 3 % til 1,75 % for konsernet over tid. Dette skyldes i
hovedsak at momskompensasjon fra investeringer ikke lenger skal føres i driften og dermed
påvirke indikatoren. I 2014 ble Moss kommunes netto driftsresultat for konsernet (inkl.
foretakene) kr 21,4 mill. tilsvarende ca. 0,9 %, og for kommunen (bykassen) er tallet 0,5 %.
Forslag til kontrollutvalgets uttalelse vises i vedlegg 1 til saken.
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget dermed å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for
Moss kommune som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014
sendes til bystyret med kopi til formannskapet.
-5-
Østfold
kontrollutvalgssekretariat
Bystyret i Moss
Deres referanse
Vår referanse
2015/180-10-28039/2015-BJGU
Klassering
104-186
Dato
15.04.2015
Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 - Moss kommune
I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget
uttalelse til årsregnskapet til bystyret, før det endelig vedtas i bystyremøte. Kopi av
kontrollutvalgets uttalelse sendes formannskapet.
Kontrollutvalget har i møte 22. april 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for Moss kommune.
Ved behandling forelå kommunens årsregnskap, rådmannens årsberetning og
revisjonsberetningen. Kontrollutvalget avgir herved følgende uttalelse til bystyret:

Avleggelsen av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning er avlagt rettidig og i
samsvar med lov og forskrifter.

Kommunens regnskap for 2014 er avlagt med et positivt netto driftsresultat på
kr. 10 690 006.- og regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 30 659 162,-.
Kontrollutvalget merker seg følgende:
- Kommunens tjenesteområder har samlet et mindreforbruk på kr. 22,9 millioner,
hvorav en viktig årsak til resultatet skyldes en merinntekt for refusjon til særlig
ressurskrevende brukere er kr 19,7 millioner.
Premieavviket (tekniske beregningen) for 2014 påvirker driftsresultat med
kr. 10,5 millioner.
-
Kommunens (inkl. foretakene) netto langsiktige lånegjeld utgjør per 31.12 2014
kr. 1 985,0 millioner (eks. pensjonsforpliktelser). Kommunens samlede nettogjeld
(eks. videreutlån og ubrukte lånemidler) sett i forhold til brutto driftsinntekter ligger
på 64 %. Til sammenligning var snitt for Østfold på 76 % i 2013.
-
Fondsbeholdningen er lav tatt i betraktning kommunens størrelse. Totale
fondsmidler er på kr. 74,7 millioner derav er kr 55,7 millioner i bundne fond.
Gjenstående disponible frie fond på kr. 18,9 millioner, er kr. 18,2 millioner vedtatt
avsatt til premiefond m.m. Resterende frie fondsmidler er kr. 0,7 millioner. Dette
innebærer at kommunens investeringer i hovedsak finansieres ved opptak av lån.
-
Moss kommunes netto driftsresultat tilsvarer + 0,5 % av driftsinntekter. For
kommunen sett som konsern (inkl. foretakene) er tilsvarende tall + 0,9 %.
Fylkesmannens anbefalte nivå er minimum + 1,75 % for å opprettholde
kommunens formue.
Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS)
Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad
E-postadresse:[email protected]
Telefon: 400 05 206
Telefaks: 69 30 57 55
Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad
Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no/okus
Tlf. saksbeh.: 452 55 251
Orgnr. 996 840 840
-6-
Saksnummer 2015/180-28039/2015

Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner
§ 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15.

Revisjonen har avlagt en revisjonsberetning for 2014 med et forbehold:
«I note 13 – Budsjett, fremkommer at det ikke er samsvar mellom vedtatt årsbudsjett
for 2014 og opprinnelig budsjett i årsregnskapet for en del regnskapsposter i
driftsregnskapet. Dette skyldes administrativ fordeling på detaljnivå som ble gjort i
etterkant av budsjettvedtaket. Omfordelingene medførte imidlertid at vedtatt
budsjettramme ble overskredet med kr 700 000,-. Det er kun bystyret som kan vedta
endringer i budsjettrammen».
Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til årsregnskapet 2014 for Moss
kommune og slutter seg til revisors beretning av 8. april 2015.
Moss, 22.04 2015
Kirsten Aasen
Leder av kontrollutvalget
Kopi: Formannskapet
-7-
-8-
-9-
-10-
-11-
Moss kommune
Årsberetning og årsregnskap 2014
1
-12-
ÅRSBERETNING .................................................................................................................. 4
DEL 1 – Innledning .............................................................................................................. 4
1.1 Rådmannens kommentar ............................................................................................. 4
1.2 Moss kommune med kommunale foretak ....................................................................... 6
1.3 Sammendrag Moss kommune (bykassen) ...................................................................... 9
1.4 Politisk struktur ......................................................................................................... 14
1.5 Administrativ struktur ................................................................................................ 15
DEL 2 – Balansert målstyring ............................................................................................... 16
DEL 3 – Organisasjon og ansatte .......................................................................................... 21
3.1 Årsverk .................................................................................................................... 21
3.2 Sykefravær............................................................................................................... 22
3.3 Lønnsutvikling ........................................................................................................... 23
3.4 Kompetanseutvikling.................................................................................................. 24
3.5 Livsfasepolitikk.......................................................................................................... 24
3.6 Avtalefestet pensjon (AFP) ......................................................................................... 24
3.7 Likestillingsredegjørelse ............................................................................................. 25
DEL 4 - Kommuneovergripende utviklingsarbeid ..................................................................... 27
DEL 5 – Økonomiske rammebetingelser ................................................................................ 31
5.1 Overføringer i inntektssystemet - fellesinntekter ........................................................... 31
5.2 Finans ...................................................................................................................... 32
5.3 Balanseregnskapet med finansieringsanalyse ................................................................ 33
5.4 Finansforvaltning ....................................................................................................... 34
DEL 6– Budsjettområder ..................................................................................................... 36
6.1 KOMMUNALAVDELING ØKONOMI OG ORGANISASJON .................................................... 36
KOMMUNALAVDELING KULTUR OG OPPVEKST .................................................................... 40
6.2 Barnehager............................................................................................................... 42
6.3 Grunnskoler .............................................................................................................. 47
6.4 Barnevern ................................................................................................................ 51
6.5 Kultur ...................................................................................................................... 54
6.6 Kirke........................................................................................................................ 58
6.7 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde .................................................. 59
KOMMUNALAVDELING HELSE OG SOSIAL .......................................................................... 60
6.8 Kommunehelsetjenesten ............................................................................................ 62
6.9 Sosialtjenesten ......................................................................................................... 66
6.10 Pleie og omsorg ....................................................................................................... 69
6.11 Bolig ...................................................................................................................... 75
KOMMUNALAVDELING PLAN, MILJØ OG TEKNISK ................................................................ 79
6.12 Samferdsel ............................................................................................................. 81
6.13 Brann- og ulykkesvern ............................................................................................. 84
6.14 Vann, avløp og renovasjon/avfall ............................................................................... 86
6.15 Fysisk planlegging, natur og nærmiljø ........................................................................ 90
6.16 Næring ................................................................................................................... 94
DEL 7 Investeringer ............................................................................................................ 96
7.2 Investeringer i regi av Moss kommune ......................................................................... 96
7.3 Investeringer i regi av Moss kommunale eiendomsselskap .............................................. 99
7.4 Investeringer Moss Drift og anlegg KF ........................................................................ 100
7.5 Investeringer Moss Havn KF...................................................................................... 100
7.6 Investeringer Moss kirkelig fellesråd .......................................................................... 100
ÅRSREGNSKAP ................................................................................................................. 102
Økonomiske hovedoversikter ............................................................................................. 102
Driftsregnskap .............................................................................................................. 102
2
-13-
Investeringsregnskap .................................................................................................... 103
Balanse ....................................................................................................................... 104
Anskaffelse og anvendelse av driftsmidler ........................................................................ 105
Regnskapsskjema ......................................................................................................... 106
Noter til årsregnskapet...................................................................................................... 111
3
-14-
ÅRSBERETNING
DEL 1 – Innledning
1.1 Rådmannens kommentar
200-årsjubileet for Grunnloven og Mossekonvensjonen satt sitt preg på
2014. Høydepunktet i Moss var 14. august med deltakelse fra
Kronprinsparet, Regjering og Storting. Men først og fremst var august en
folkefest, med over 100 ulike arrangementer og god deltakelse. Vi fikk
Rådmann Bente Hedum
bevist at frivilligheten lever og at både innbyggere, næringsliv og
kommune sammen kan få til det vi vil. Veldig hyggelig var det også å ha besøk fra de fleste av
våre vennskapskommuner, og å kunne vise dem byen i feststemning.
Det økonomiske resultatet for fjoråret ble svært tilfredsstillende, med et mindreforbruk på over
kr 30 mill. på rådmannens ansvarsområde. På konsernnivå (inkl. foretakene) var resultatet på mer
enn kr 40 mill. Dette var vesentlig bedre enn forventet, og tilsier at vi er på vei til å bli en
kostnadseffektiv kommune. Kommunebarometeret for 2014 tilsa også at vi var på riktig vei, og i
årets barometer (foreløpige tall) har vi klatret helt opp til 12. plass blant landets kommuner, når
det gjelder kostnadseffektiv utnyttelse av ressursene!
Det er en klart uttrykt målsetting å fokusere på forebygging, folkehelse og sosial utjevning i alt vi
gjør. Derfor er det svært gledelig å konstatere at vi i løpet av fjoråret fikk mange nye tiltak i gang,
hvor nettopp dette er sentralt. Housing First, opplevelseskortet, Meet In, Aktiv på dagtid,
Jobbsjansen og tiltak mot barnefattigdom er alle nye satsninger som skal virke overfor målgrupper
med ulike behov. Jeg viser til omtalen i teksten under de forskjellige fagområdene.
Det er også svært gledelig at de store samferdselsutfordringene har kommet nærmere en løsning i
løpet av året. Bygging av ny jernbanetrase i tunnel og ny stasjon er besluttet igangsatt, og Rv 19 i
tunnel ligger som premiss for Oslofjordkryssingen i mange år fremover.
Ny sentrumsplan ligger ved årsskiftet ute til høring, med forslag om transformasjon og fortetting
som virkemidler for utviklingen. Lekepark og rehabilitering av Kirketorget er under planlegging, og
det samme er ny trase for de vedtatte METRO-bussene. Mye spennende skjer som vil forme byen
vår for fremtiden. Etter en forsiktig befolkningsutvikling de senere årene, er det også gledelig at vi
økte med 1,6 % i 2014, og det er vesentlig mer enn landsgjennomsnittet. Antallet Mosseborgere
var ved årsskiftet 31 802.
Fornying og effektivisering er en del av den kommunale hverdagen, og i 2014 har skoler og
barnehager innført ny organisasjonsmodell. Store omstillinger er gjennomført i helse, pleie og
omsorgssektoren, og disse videreføres inn i 2015. Kommunen har lave inntekter, noe som tilsier at
vi også må sørge for å holde kostnadene på et lavt nivå i alle tjenesteområder.
Barnehagekapasiteten økte med 36 barn på Ørejordet barnehage, likevel ønsker vi å få etablert
flere sentrumsnære barnehageplasser. Barnetallet er imidlertid synkende, så vi må ha god oversikt
over behovet fremover, for å hindre overetablering. Innenfor IKT er Moss er en foregangskommune
innen offentlig forvaltning. I løpet av året har vi etablert en skyløsning for drift av systemer og
lagring av data. Ordningen er etabler i nært samarbeid med datatilsynet og har vært gjenstand for
en grundig juridisk vurdering.
Driften av Orkerød sykehjem ble overtatt av Norlandia Care AS fra 1. september. Det fant sted en
virksomhetsoverdragelse, slik at de fleste ansatte fulgte med til ny arbeidsgiver. Det er fortsatt
Moss kommune som er ansvarlig for det faglige innholdet i tjenesten.
Kommunen bruker langt mer penger på sosialhjelp enn sammenlignbare kommuner. Statistikken
viser at vi både bruker mer pr. sosialhjelpsmottaker og har flere brukere i prosent av befolkningen
enn andre kommuner. Vi vil gå nærmere inn på årsakssammenhengene på dette området, i håp
om å snu trenden.
4
-15-
Moss kommune satser på kultur og frivillighet. Dette er områder som gir byen et godt omdømme,
og gjør at folk trives. Idretts- og kulturarenaer sørger for folkehelse og engasjerte innbyggere, og
bidrar til å skape tilhørighet. Sammen med de mange vakre naturområdene fremstår Moss som en
attraktiv by, til glede for innbyggere og besøkende.
Rådmannens ledergruppe takker alle ansatte for innsatsen som førte til et godt resultatet i 2014. Vi
takker også politikerne våre for godt samarbeid!
Bente Hedum
rådmann
5
-16-
1.2 Moss kommune med kommunale foretak
(Tall i tusen kr.)
Driftsregnskap*
Sum driftsinntekter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Finansresultat
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
- netto driftsresultat %
Avsetninger
Bruk av avsetninger
Mer(-)/m indre(+)forbruk
Balanse*
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Sum aktiva
Egenkapital
Langsiktig gjeld
- herav pensjonsforpliktelser
Kortsiktig gjeld
Sum passiva
Sum
2 393 281
2 340 686
52 595
-103 931
72 742
21 406
0,9 %
22 153
41 779
41 031
Sum
4 687 712
684 520
5 372 232
561 276
4 439 777
2 458 638
367 179
5 368 232
Moss
kom m une
2 083 907
2 079 019
4 889
-8 832
14 633
10 690
0,5 %
MK
Eiendom
194 620
146 726
47 894
-85 839
47 575
9 630
4,9 %
Moss driftog anlegg
85 335
89 623
-4 289
-1 350
2 550
-3 089
-3,6 %
15 681
35 650
30 659
Moss
kom m une
2 718 657
538 371
3 257 028
-30 367
2 963 760
2 299 142
319 635
3 253 028
6 473
6 129
9 286
Moss
kom m unale
1 683 469
101 558
1 785 027
488 926
1 281 917
30 323
14 184
1 785 027
-3 089
Moss driftog anlegg
114 053
27 372
141 425
-10 864
122 729
111 595
29 560
141 425
Moss Havn
29 418
25 318
4 100
-7 910
7 984
4 175
14,2 %
4 175
Moss Havn
171 534
17 218
188 752
113 581
71 371
17 578
3 800
188 752
*M ellomværende, interne overføringer, fordringer og gjeld er ikke eliminert i oversikten
Om Moss kommune som konsern
Konsernet Moss kommune består av kommunale foretak, interkommunale selskaper samt andre
samarbeid. Ovenfor vises en økonomisk oppsummering som tar med rådmannens område inkl.
kommunale foretak (KF). For hele konsernet består dette også av interkommunale selskaper (IKS),
men dette er ikke med i oppsummeringen eller i årsberetningen for 2014. Det henvises til egne
årsrapporter for både KF og IKS.
Nedenfor følger en oppsummering av året 2014 for KF’er spesielt. Resten av årsrapporten gjelder
for Moss kommune (bykassa).
Sammendrag Moss kommunale eiendomsselskap KF
Drift og vedlikehold 2014
MKEiendom leverer i 2014 et mindreforbruk på driftsregnskapet på kr 9,3 mill. Mindreforbruket er i
det vesentligste fordelt som følger:



kr 2,4 mill. gjelder lavere rente enn hva som var forutsatt i budsjettet.
kr 5,8 mill. gjelder lavere energiutgifter basert på en mild vinter og gjennomførte ENØKtiltak.
kr 0,62 mill. er premieavvik pensjon.
Vedlikeholdsetterslepet øker, så MKEiendom anbefaler at deler av mindreforbruket øremerkes
utbedring av kritiske etterslepsposter for vedlikeholds- og branntiltak.
Investeringer 2014
Året bærer preg av lavere investeringstakt enn budsjettert. Blant annet er «Kjøp/oppgradering av
leiligheter–Housing First» stanset opp fordi prisnivået har blitt høyere enn aktuelle leietakere klarer
å betale i husleie gjennom NAV. Prisnivået på kjøp i Moss og «NAVs veiledende satser for husleie»
er ikke synkronisert og skaper store utfordringer i anskaffelse av nye boenheter.
Opprinnelig investeringsbudsjett var drøye kr 70 mill., mens reelt gjennomførte investeringer ble
på ca. kr 55 mill. Investeringsregnskapet ble for 2014 gjort opp i balanse.
6
-17-
Organisasjon 2014
MKEiendom har i løpet av året hatt fokus på «trimming» av organisasjonen etter fjorårets
restrukturering, med det mål å gjøre organisasjonen mer beslutningsdyktig og mindre byråkratisk
(mer effektiv).
Organisasjonen har også stort fokus på å fremstå forutsigbar og gjenkjennbar overfor våre kunder.
Energi/ENØK 2014
Det har vært gjennomførte flere separate ENØK-prosjekter de senere årene og resultatet av disse
ser man bl.a. ved mindreforbruk på energiutgiftene. Investeringene får imidlertid ikke full effekt da
byggene generelt mangler oppgradering og vedlikehold. ENØK-tiltak må ofte sees sammen med
byggets totale kvalitet og innebærer ofte oppgradering av flere områder, noe som er vanskelig
med de økonomiske rammene som har vært lagt til grunn.
Marked/utvikling 2014
Foretaket har ansvar for ca. 630 boliger (inklusiv bo- og servicesenter). Behovet for ulike typer
boliger vurderes fortløpende i samarbeid med boligsosial avdeling i Moss kommune.
MKEiendom har i perioden arbeidet med omregulering/utvikling av eiendommene «Gamle
Grindvold barnehage», «Gamle Mosseporten barnehage» og Grindvold skole, og håper salg av
disse i 2015/2016 vil gi inntekter på de forventede nivåer satt i tidligere vedtak.
Sammendrag Moss drift og anlegg KF
Ved inngangen til 2014 mistet foretaket 7 mill. i inntekter. Dette er konsekvenser av innsparinger
både i kommunen og Moss Kommunale Eiendoms-selskap KF. I tillegg hadde foretaket et
merforbruk på 1,1 mill. fra 2013. Samlet krevde dette en resultatforbedring på drøyt 8 mill.,
nærmere 10 % om foretaket skulle gå i balanse for 2014. Dette medregnet at Moss kommune tar
ut 3,2 mill. av foretaket.
Administrasjonen orienterte både styret og bystyret om de store utfordringene knyttet til dette,
men at alt skulle gjøres for å komme så nærme målet som mulig. Regnskapet viser at MDA KF
klarer en resultatforbedring på 5 mill. av 8 mill. Dette gir et regnskapsmessig
underskudd/merforbruk for 2014 på drøyt 3 mil. Moss Drift og Anlegg KF hadde fremvist positivt
driftsresultat om ikke regnskapsførselen i Moss Kommune hadde krevd at foretaket kostnadsfører
3,2 mill. og tatt ut dette beløpet av foretaket i 2014.
Regnskapet viser kostnadsøkning på ca. kr 1,5 mill. i forhold til budsjett. Dette er knyttet til
variabel lønn, reparasjoner og materialer til vedlikehold. Lønn omfatter vikarer, ekstramannskap
innen anlegg og vedlikeholdsarbeid. På tross av en moderat vinter i 2014 har foretaket et
merforbruk på veg utfra hva driftsavtalen med Moss Kommune gir rom for. Prisen kommunen
betaler for vedlikehold per meter vei dekker ikke inn sum driftskostnader, som omfatter innleie av
brøytemannskaper, egen brøyting, strøing, feiing, søppelhåndtering etc. Foretaket har derfor
måttet supplere økonomisk på dette området for å få jobben gjort til beste for byen.
Ekstra kostnader i reparasjoner er bl.a. på de to lastebilene, den ene gravemaskinen, varekjøp og
vedlikeholdskostnader på veg. Inntektene viser en underdekning på ca. 1,5 mill. Dette kommer av
manglende oppdrag innen bygg/vedlikehold. I tillegg har noen anlegg blitt forsinket som følge av at
maskiner har vært til reparasjon. MDA KF er derfor helt avhengig av å kunne investere i nytt utstyr
for å tjene penger. Foretaket har for 2015 lagt opp til kjøp av en ny lastebil og gravemaskin.
Sammendrag Moss Havn KF
Organisasjon, 2014
Foretaket består pr. 31.12.2014 av 13 ansatte fordelt på 11 årsverk. Foretakets styre har 7
medlemmer.
Formål
Moss Havn KF er et kommunalt foretak opprettet etter kommunelovens kapittel 11 heleid av Moss
kommune. Havnen er i første rekke en tilrettelegger og et nav for utvikling av lokalt og regionalt
næringsliv som igjen skal føre til flere, tryggere og kunnskapsbaserte arbeidsplasser.
Havnevirksomheten er bl.a. regulert gjennom havne- og farvannsloven samt plan- og
bygningsloven. Formålet med loven er å legge forholdene til rette for en best mulig planlegging,
7
-18-
utbygging og drift av havnen og å trygge ferdselen i havnedistriktet. Overordnede
samferdselspolitiske mål om overføring av mer last fra bil til skip og bane skal fremmes.
Driftsregnskapet, 2014
Moss Havn leverer i 2014 et overskudd i driftsregnskapet på kr 4 174 500.
Virksomhetens overskudd skyldes:

flere anløp enn forventet

økt import av forbruksvarer

refusjon tilknyttet saksomkostninger fra en tidligere rettssak, et engangs- tilskudd fra
Innovasjon Norge samt refusjon i form av sykepenger

inntektsføring i form av premieavvik

mindre behov for vedlikehold på bygg og kaier enn antatt
Samlet gjeld for foretaket var pr. 31.12.2014 på kr 53 792 818.
Investeringsregnskapet, 2014
Moss Havn leverer i 2014 et totalt mindreforbruk i investeringsregnskapet på kr 1 514 834.
Energi/enøk, 2014
I 2014 har Moss Havn utført følgende ENØK– tiltak:




Oslofjordens Maritime Senter Moss (OMSM), 3. etg: Gamle lyspærer og lysstoffrør er skiftet ut
med moderne ledpærer med bevegelses- sensor.
OMSM, 3. etg: Virksomheten har byttet ut et ventilasjonsanlegg som genererer bedre luft og
inneklima og mindre forbruk som følge av varmegjenvinning.
Det er montert 3 varmepumper fordelt på byggets kantine, verksted og i en av virksomhetens
kraner.
Moss Havn har skiftet ut til led- lyspærer i en av virksomhetens flombelysningsmaster.
Marked/utvikling, 2014
2014 har vært et særdeles travelt år for Moss havn. Det har vært jobbet tett med Moss kommune
om mange store prosjekt. I året som har gått har havnen sammen med Moss kommune startet opp
planleggingen og fått vedtatt et planprogram for utviklingen av «nye» Moss havn og «sjøsiden».
Dette er en delplan i den store sentrumsplanen. Dette vil gi spennende muligheter for havnens
fremtid ved å gi areal til byutvikling i nord og forskyve havnen i sydlig retning ved hjelp av
steinmasser fra tunnelprosjekt i Østlandsområdet.
Diskusjonen om riksvei 19, fastforbindelse over fjorden, ny fergekonsesjon med nye fergeleier og
nytt dobbeltspor har også vært arbeidet mye med gjennom året. Havnen har deltatt i mange
arbeidsgrupper for disse planene.
8
-19-
1.3 Sammendrag Moss kommune (bykassen)
Økonomiske
hovedtall
Regnskap
2013
Områder
Regnskap
2014
Budsjett 2014
(reg.)
Avvik
2014
Budsjett 2014
(orig.)
Økonomi- og organisasjon
104 648
66 646
78 272
11 626
114 550
Kultur og oppvekst
675 451
71 606
673 170
1 564
688 040
Helse og sosial
735 578
20 808
738 975
18 167
705 981
Plan, miljø og teknisk
45 787
46 265
47 035
770
34 297
Næring
-52 849
-11 910
-10 530
1 380
-23 131
Sum drift
1 508 615
1 493 415
1 526 922
33 507
1 519 737
Skatt og rammetilskudd
-1 465 042
-1 522 689
-1 524 925
-2 236
-1 539 951
-50 140
59 934
-1 998
-61 932
20 215
6 564
-30 659
-
30 659
0
0
Finansposter
Regnskapsmessig /mindreforbruk
Resultat ved årsslutt
Kommunalavdelinger
0
-
0
0
(brutto)
Helse- og sosial
1 029mill.
48,7%
Kultur- og
oppvekst
820 mill
38,8 %
Plan, miljø og
teknisk
177mill.
8,4%
Økonomi - og
org.
81 mill
3,9 %
Næring
6 mill.
0,3 %
Moss kommune har avlagt årsregnskapet
(overskudd) på kr 30 659 162,47.
for 2014 med et regnskapsmessig
mindreforbruk
Et regnskapsmessig overskudd i denne størrelsesorden er positivt for Moss kommune .
Årsbudsjettet 2015 er saldert i balanse lik de øvrige årene i den vedtatte handlingsplanen
og med 2018 .
frem til
Det har gjennom året 2014 vært løpende rapportering til formannskapet om den økonomiske
utviklingen, og bystyret har behandlet 2 tertialrapporter.
Rapportene har i all hovedsak vært
knyttet til varslet merforbruk innenfor helse - og sosialtjenestene og lavere skatteinngang , og å
finne inndekning for disse . De viktigste faktorene som har bidratt til inndekning var bruk av
prem iefond fra KLP med kr 9 mill., reduksjon i avdrag og rentebe sparelser med kr 12,5 mill. og
budsjettert økning av inntekt fra premieavvik med kr 15 mill. uten tilsvarende avsetning til fond.
I 2. tertialrapport ble det varslet et mulig merforbruk for 2014 på ca. kr 5,8 mill., men at
igangsatte tiltak (begrensninger i innkjøp, overtid, bruk av vikarer m.m.) kunne bringe regnskapet
i balanse. I rapporten for november til formannskapet var det fortsatt usikkerhet knyttet til de
samme områdene.
De viktigste enkeltfaktorene
til at regnskapsresultatet
endte positivt kan sammenfattes
9
-20-
i 3 forhold:
Refusjon fra staten for utgifter til særlig ressurskrevende brukere viser en inntekt på kr 78
mill., som er kr 19,7 mill. utover tidligere anslag (budsjett)
Årets p remieavvik , som vi ser en inntekt på kr 40,1 mill. og som er kr 10,5 mill. mer enn
budsjettert
De innstrammingstiltakene
som ble gjennomført i siste del av året har bidratt til
mindreforbruk på alle tjenesteområdene.
U T V I K L I N G I N E T T O D R I F T S R E S U L T AT 2000 - 201 4
4,7 %
80,0
3,5 %3,1 %
60,0
40,0
r 20,0
e
n
o
rk
.ll
i
M-20,0
-40,0
-60,0
5,0 %
4,0 %
1,5 %
3,0 %
1,8 %
1,6 %
-9,2 -21,7 -19,4 -6,7
12,2
-1,0 %
-9,1 -30,8
-55,2-24,1
57,3 45,7 43,5
-0,6 %
-1,5 %
-2,1 %
2,0 %
11,4 22,2-0,5 %
10,7 1,0 %
0,0 %
0,5 %
-1,5 %
-1,0 %
-2,0 %
-1,5 %
-3,5 %
-80,0
-3,0 %
-4,0 %
-5,0 %
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Netto driftsresultat anse s som den viktigste indikatoren for å bedømme en kommunes økonom iske
tilstand. Indikatoren fremkommer ved at en tar utgangspunkt i de ordinære driftsinntektene og
driftsut giftene (brutto driftsresultat),
og korriger er deretter for finansutgifter (renter og avdrag
med mer) og finansinntekter (renteinntekter,
utbytte fra selskaper med mer). Resultatet er netto
driftsresultat og beregnes i forhold til brutto driftsinntekter.
Netto driftsresultat vil over tid i
hovedsak vise om kommunen har inntekter til egenkapital til investeringer.
Anbefalt nivå på netto driftsresultat for kommunene har vært 3 % av brutto driftsinntekter.
Nivået
er satt med bakgrunn i at kommunen da ville hatt noen midler til egenkapital til investeringer og
hatt mulighet til bygge opp fondsmidler for å ta høyde for svingninger i driften. Det er kun 3
ga nger i løpet av de siste 15 årene kommunen har nådd dette anbefalte nivået.
Anbefalingen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) på nivået til netto driftsresultat for kommunene
er nå redusert f ra 3 % til 1,75 % for konsernet over tid. Dette skyldes i hovedsak at
momskompensasjon fra investeringer ikke lenger skal føres i driften og dermed påvirke
indikatoren. I 2014 ble Moss kommune s netto driftsresultat for konsernet kr 21,4 mill. tilsvarende
ca. 0, 9 %. Dette er under ønsket det ønskede nivået.
Den grafiske fremstillingen over viser at Moss kommune s netto driftsresultat har hatt store
variasjoner, og det er forskjellige årsaker til dette. Indikatoren var særskilt høy i årene 2005 –
2007, da det var nødvendig å nedbetale et v esentlig akkumulert underskudd. I 2008 var det et
vesentlig, negativt avvik i driften innenfor de fleste driftsområdene som var årsaken.
Det er en økonomisk utfordring for kommune n å kunne oppnå et reelt, ønsket nivå på netto
driftsresultat. I tabellen ov er er inkludert inntektsføring av netto kr 198 mill. fra premieavvik siden
2002. Dette forbedrer netto driftsresultat, men har en negativ effekt på kommunens likviditet. En
forbedring av kommunens økonomi synes ikke å kunne oppnås uten at det foretas en
to talvurdering av kommunens strukturelle forhold , blant annet innenfor bygg . De foreløpige
KOSTRA - indikatorene viser at kommunen på de fleste områder nå har en effektiv
tjenesteproduksjon
sammenlignet med tilsvarende kommuner.
10
-21-
U TV I K L I N G I REG N SK AP SM ESSI G RESU L TAT 2000 - 2014
80,0
64,8
60,0
52,1
40,0
30,7
22,2
19,7
20,0
11,4
1,0
0
0
6,6
0
-10,8
-20,0
-40,0
-33,3
-15,2
-39,4
-60,0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Forskjellen mellom netto driftsresultat og det regnskapsmessige resultatet er at det foretas
korrigeringer for avsetninger til frie og bundne fond og i tillegg bruk av slike . Dessuten vil betaling
av tidligere underskudd og bruk av overskudd være faktorer som vises her.
Det regns kapsmessige overskuddet for 2014 er som tidligere nevnt kr 30,7 mill., og hvor de
viktigste faktorene var merinntekter fra refusjon for særlig ressurskrevende brukere, merinntekter
fra premieavvik og innstramminger i driften innenfor de øvrige, ordinære dr iftsområdene i løpet av
året.
Ved vurdering av regnskapsresultatet
må det tas hensyn til at det er inntektsført kr 40,1 mill. i
årets premieavvik i 2014. Premieavviket er som kjent ikke reelle likvide midler, men en teoretisk
beregning som g jøres innenfor pensjonsområdet.
Budsjettmessige
avvik 2014
Tabellen under viser budsjettmessige avvik for tjenesteområdene
perioden 2009 – 2014. Beløpene er i løpende hele tusen kroner.
– fordelt på hovedgrupper
- for
Avvik
Hovedområde
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Administrativ styring og fellesutg.
Barnehager
Grunnskoler
1 839
3 241
2 042
-8 432
-2 746
1 102
1 229
366
5 713
-78
7 234
771
4 768
6 424
580
-941
-3 192
549
1 479
551
3 191
1 554
296
155
935
-5 917
1 677
-1 869
-8 433
-243
-7 667
-14 083
-488
-1 191
-1 137
-394
-5 590
7 887
-11 916
-31 822
1 560
18 714
Kommunehelsetjenesten
Sosialtjenesten
Barneverntjenesten
Pleie- og omsorgstjenesten
Bolig
Næring
Samferdsel
Brann- og ulykkesvern
Vann, avløp og renovasjon
Fysisk planlegging, miljø
Kultur
Tj. u/ordinært komm. ansvarsområde
Kirke
Avvik hovedområder drift
-718
277
-2 429
121
-3 481
-459
-1 305
611
-556
3 568
595
1 380
1 076
2
-350
658
1 084
937
310
-20
580
55
170
117
902
-1 643
-873
-1 464
757
-277
-180
249
1 315
1 633
357
-7
392
-701
4 676
316
2 166
381
0
-4 204
-2 932
1 299
-3 781
334
-64
-162
-224
752
1 102
-77
-2 594
-7 122
6
-35 841
-7 449
22 983
11
-22-
Tabellen viser at de ordinære driftsområdene har et mindreforbruk i 2014 på kr 23 mill.
Hovedårsaken er knyttet til pleie- og omsorgstjenesten, hvor merinntekt for refusjon til særlig ressurskrevende
brukere er kr 19,7 mill. Utover dette er det kun mindre avvik i forhold til regulert budsjett.
For nærmere analyser av avvikene henvises til de enkelte kommunalavdelingenes kapitler i årsberetningen del 6.
Avvik
Hovedområde
Mindreforbruk fra driftsområdene
Skatt på inntekt og formue
Rammetilskudd
2009
2010
2011
2012
2013
2014
-2 594
-7 122
6
-35 841
-7 449
22 983
-524
2 517
-241
358
-7 662
727
2 645
1 409
11 557
14 432
12 229
-2 963
Finansposter
12 048
2 442
645
-47
8 644
-614
Momskompensasjon
-7 810
-4 002
1 372
143
0
0
Premieavvik
-3 758
16 167
8 837
27 518
-9 406
10 524
0
11 411
22 176
6 560
Omstillingsprosjekt
Regnskapsmessig resultat
-11 600
0
-15 244
30 657
Ved å spesifisere enkelte av de store fellesområdene, fremkommer det nærmere hvordan
regnskapsresultatet er oppstått.
Inkludert i tallene for skatt på inntekt og formue er en mindreinntekt fra eiendomsskatt på kr 0,1
mill. I rammetilskudd er inkludert merinntekt fra integreringstilskuddet med tilhørende poster på kr
1,9 mill. Det negative avviket fra fellespostene skatt og rammetilskudd i forhold til regulert
budsjett på kr 4,1 mill. Det samlede avviket i forhold til opprinnelig budsjett på dette området er kr
20,5 mill., hvorav mindreinntekt som følge av redusert skatteinngang anslås til ca. kr 15 mill.
Merinntekten fra premieavviket på kr 10,5 mill. viser at dette beløpet er med og forbedrer
regnskapsresultatet.
Likviditet
Den likviditetsmessige situasjonen til kommunen er fortsatt anstrengt. Tilgjengelige midler varierer
svært mye gjennom året. I periodene rett etter utlønning i januar og mars var det meget nært et
behov for å utløse deler av kassakreditten.
Kassakreditten ble ikke ble benyttet i 2014, med bakgrunn i at det var innestående vesentlige
beløp i ubenyttede øremerkede fondsmidler, ubrukte lånemidler til investeringsprosjekter og
ubrukte lånemidler knyttet til startlånsordningen. Overvåkning og presise likviditetsprognoser må
fortsatt ha stor fokus i tiden fremover.
Selv om bruk av kassakreditt og andre kortsiktige tiltak blir gjennomført, vil kommunens
fremtidige betalingsevne være helt avhengig av ytterligere harmoniseringer av løpende
driftsutgifter med forventende reelle løpende driftsinntekter. Dette er særlig knyttet til at
premieavviksinntekter ikke benyttes til løpende drift, men avsettes på fond.
Nedenfor vises utviklingen i likviditetsgrad for Moss kommune. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i
alle omløpsmidlene og forholdet mot kortsiktig gjeld. Dette nøkkeltallet bør være større enn 2 siden
noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest
likvide omløpsmidlene som kasse/bank og som raskt kan omgjøres til kontanter. Dette nøkkeltallet
bør være større enn 1.
12
-23-
Likviditetsgrad 1 og 2
2,5
2
1,5
2,05
1,87
1,8
1,81
1,28
1,27
1,41
0,6
0,6
1,57
1,82
1,82
1,75
1,26
1,25
1,23
0,42
0,41
0,48
2011
2012
2013
1,38
1,86
1,28
1
0,5
0,52
0
2007
2008
2009
Likv.grad 1, m/pensjon
2010
Likv.grad 1, u/pensjon
0,44
2014
Likv.grad 2
Likviditetsgradene måles ved årsskiftet og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Det er
allikevel verdt å merke seg den nedadgående trenden over tid.
13
-24-
1.4 Politisk struktur
14
-25-
1.5 Administrativ struktur
15
-26-
DEL 2 – Balansert målstyring
Levekår og folkehelse
Delmål
Måleindikator
Målemetode Målefrekvens
Status 2014
LF.1
Sosial rettferdighet og
livskvalitet for alle
LF.1.1
Etablere ny lekeplass i
området
Skredderveien/Åvangen
Bevilgning og
gjennomføring
LF.1.2
BOSO
Utarbeidelse
Årlig
av et regionalt
Boligbyggepro
gram
Etablering.
31.12.2014
Forutsetter
eksternt
tilskudd
Tiltaket er ikke
igangsatt da det
Ingen avklaring eller
ikke er funnet
ferdigstillelse i
Gjennomføring 2014 Gjennomføring 2015
budsjettmessig
handlingsdekning for
planperioden
tiltaket.
Arbeidet er
igangsatt i
ferdigstillelse i
2014
2015
henhold til plan.
handlingsplanperioden
Det ble i 2014
distribuert 50
> 250 kort
50 - 249 kort
< 50 kort
opplevelseskort
og 100
> 250 mottakere
50 - 249 mottakere
< 50 mottakere
sommerkort
ferdigstillelse i
Etableres 2014
Etableres 2015
Oppnådd
Høyere
Samme eller lavere
bemanning i bydelen
bemanning i bydelen
LF.1.3
Det startes en
forsøksordning med
opplevelseskort til
barnefamilier med lav inntekt
LF.6
LF.6.1.
Etablering.
Styrkning av det
Etablering av apparater i
Forutsetter
forebyggende og
Nesparken
eksternt
helsefremmende arbeidet for
tilskudd
å dempe veksten i offentlig
LF.6.2
Evaluering
tjenesteproduksjon innen
Prioritere tilbudet til
helse- og omsorgsområdet
skolehelsetjenesten i nordre
bydel
LF.7
LF.7.1
Bevilgning og
Barn og unge skal vokse opp i Nordre bydel;
gjennomføring
utviklende miljøer og bidra
forskjønnelse/lekeplass/
aktivt i lokalsamfunnene
åpne og tilgjengeliggjøre
Trolldalbekken
LF.7.2
Telling
Etablere nye
barnehageplasser i sentrum
LF.7.3
Starte gratistilbud etter
skoletid på Nøkkeland og
Bytårnet
Etablering
31.12.2014
31.12.2014
31.12.2014
31.12.2014
Årlig
Forprosjekt er
gjennomført.
Gjennomføring
ikke påbegynt.
Ny avdeling med
30 nye plasser
ved Ørejordet
barnehage
åpnet i august
2014.
Tiltaket er ikke
gjennomført da
det ikke er
funnet
budsjettmessig
dekning for
aktiviteten.
Årlig
16
-27-
Ønsket
Lavest akseptert
Gjennomføring 2015 Gjennomføring 2016
Ikke godkjent
ferdigstillelse i
44 plasser >3 år
18-43 plasser >3 år
0-17 plasser >3 år
28 plasser < 3 år
9-27 plasser < 3 år
0-8 plasser <3 år
Tilbud om 4
aktiviteter
(2 på hver skole)
Tilbud om 2-4
aktiviteter
(1 på hver skole)
Tilbud om 1 aktivitet
Verdiskapning og kompetanse
Delmål
Måleindikator
VK.4
VK.4.1
Mosseregionen skal framheve Sertifisering av nye
og formidle de kvaliteter som badeplasser med Blått flagg
er viktig for næringsliv,
innbyggere og gjester
VK.4.3
Styrke Moss sentrum ved å
oppruste og etablere
lekepark på Kirketorget.
Status 2014
Antall
badeplasser
sertifisert
innen 2016
Årlig
Bevilgning,
plan og
gjennomføring
Årlig
Sjøbadet og
Tronvikstranda
var sertifsiert
2
1
0
som Blått Flagg i
2014.
Plan politisk
vedtatt
september 2014.
Fremme plan i 2013 Fremme plan i 2014 Fremme plan i 2015
Planlagt
og gjennomføring i og gjennomføring i og gjennomføring i
byggestart april
2014
2015
2016
2015,
ferdigstillelse
vår 2016.
VK.4.4
Plan politisk
Plan for opprustning og
behandlet
videreutvikling av
Kanalparken/Kanalen og
Mosseelva/Møllebyen/Verket
VK.5
VK.5.1
Kultur- og idretts-aktivitetene i Ny kunstgressbane for
Mosseregionen skal gi tilbud til fotball på Jeløy (Bellevùe)
både bredde og elite
VK.5.4
Flerbrukshall/svømmehall på
Jeløy
VK.5.5
Parkteateret utvikles til
Regionalt Kulturhus
31.12.2014
Ønsket
Vurdert på
overordnet nivå i
stedsog
Plan fremmes i 2014
mulighetsanalys
en for Moss
sentrum.
Ferdigstilt.
Ny kunstgressbane
etablert
Ferdigstillelse
31.12.2014
Bevilgning og
gjennomføring
31.12.2016
Forprosjektering
av Hoppern
ungdomsskole
med
flerbrukshall
igangsettes i
2015 med mål
om ferdigstillelse
i 2019.
Bevilgning og
gjennomføring
31.12.2014
I SOK's innstilling
til bystyret om
kulturplan for
2015-2026 er en
oppgradering og
utvidelse av
Parkteateret den
prioriterte
satsning i
handlingsplanperioden.
17
-28-
Lavest akseptert
Plan fremmes i
2015
Ikke godkjent
Plan fremmes i 2016
-
Ikke etablert
kunstgressbane
innen 31.12.2014
Ferdigstilt 2020
-
Ikke gjennomføring
Ferdigstilt 2015
Ferdigstilt 2016
Ikke gjennomføring
Miljø og energi
Delmål
Måleindikator
Status 2014
Ønsket
Lavest akseptert
Ikke godkjent
ME.2
Vansjø som
rekreasjonsområde med mål
om gode naturopplevelser og
folkehelsegevinster for
lokalbefolkning.
Villmarkspreget uten
oppsplitting av de ubebygde
delene rundt sjøen skal
beholdes
ME.2.1
Plan for grunnskolens bruk
av Vansjø
ME. 2.2
Bedre vannkvalitet tilfredsstille
helsemyndighetenes norm
for godt badevann
Behandles i
2014
Årlig
Plan fremmes i
2015.
Behandlet plan
-
Ikke behandlet
Måling
Årlig
Det er tatt ut 7
vannprøver
sommeren 2014
ved Nesparken
og ved
Sollielunden.
Prøvene er
analysert på
bakterier (TKB)
og viser et godt
badevann
gjennom hele
sesongen.
Ingen
konferanse i
2014, skal
gjennomføres i
2015.
Ingen avvik
Mindre avvik
Badeforbud
2015 og 2017
2016
Ingen konferanse
før 2017
Plan fremmes i 2014
Plan fremmes i
2015
Plan fremmes i 2016
Plan fremmes i
2015
Plan fremmes i 2016
2015
2016
Plan fremmes i
2015
Plan fremmes i 2016
ME.3
Mosseregionen skal ha en
sammenhengende og variert
blå-grønnstruktur som ivaretar
kulturhistoriske og estetiske
verdier, opprettholder naturmangfoldet og som
tilrettelegger for
helsetremmede livsstil og
friluftsliv for alle
ME.7
Kysten i Mosse-regionen skal
forvaltes på en måte som
sikrer og forbedrer folks
tilgjengelighet i strandsonen,
ivaretar viktige leve- og
oppvekstområder for planter
og dyr og bevarer verdifullt
kultur- og og naturlandskap på
lang sikt.
ME. 2.3
Gjennomføre
Vansjøkonferanse med
fokus på bedring av
vannkvalitet,
naturopplevelser og
villmarkspreg annet hvert år
Gjennomført
konferanse
Årlig
ME 3.1
Utarbeide grønnstrukturplan
Plan til politisk
behandling
Årlig
ME 3.2
Utarbeide regional
naturmangfoldsplan
ME.3.4
Mosseelva; bygge nye
gangpromenader langs
Mosseelva fra sundet til
Nesparken
Plan til politisk
behandling
Årlig
Plan til
behandling
Årlig
ME.7.1
Utvikle Kulpeområdet som
sjønært rekreasjonsområde
for nordre bydel (ivaretas i
områderegulering for
Kambobyen)
Plan til politisk
behandling
Plan ikke
påbegynt.
Planen ble
vedtatt politisk i Plan fremmes i 2014
2014.
Strekningen opp
til fossen
ivaretas i
områderegulerin
g for Verket,
2014
som
førstegangs
behandles 1.
halvår 2015.
Planen for
Kambo
førstegangsbeh
andles før
sommeren 2015.
Plan fremmes i 2014
Årlig
18
-29-
Arealdisponering og infrastruktur
Delmål
Måleindikator
Status 2014
AI.1
Kompakty by- og
tettstedsutvikling som ivaretar
stedskvaliteter og knappe
areal-ressurser
AI.1.1
Rullering av Sentrumsplanen
med vekt på ny bydel på
Sjøsiden/Moss havn/ny
jernbanestasjon samt
transformasjon av
Peterson/Verket
AI.1.2
Områderegulering av Kambo
m/ knutepunktsutvikling rundt
Kambo Stasjon
Plan til politisk
behandling
Planutkast
fremmet til
førstegangsbeh
andling og lagt ut Plan fremmes i 2014
til offentlig
høring i
desember 2014
Utkast til stedsog
mulighetsanalys
e er og
områderegulerin
g utarbeidet.
Plan fremmes i 2014
Politisk
førstegangsbeh
andling i løpet av
1. halvår 2015.
AI.2
Mosseregionen skal tilby
attraktive lokaliseringsmuligheter for de fleste typer
nærings-liv
AI.4
Mosseregionen har en robust
infra-struktur som sikrer
utvikling av effektive
transportløsninger og et
arealøkonomisk
utbyggingsmønster
Plan til politisk
behandling
Årlig
Årlig
AI.1.4
Plan til politisk
Gjennomføring av regionalt
behandling
fortettingsprosjekt koblet opp
mot regionalt
boligbyggeprogram
Årlig
Plan til politisk
AI.2.1
behandling
Områderegulering for
Næringsaksen (Vanem/Nore)
Årlig
Steds- og
mulighetsanalys
er utarbeidet.
Utkast til
Plan fremmes i 2014
regionalt
boligbyggeprogr
am foreligger.
Plan vedtatt i
2014
Plan fremmes i 2014
AI 2.2
Tema i alle
Årlig
Sikres etablering av gode
utbyggingsavta
lekeplasser/friområder/gangv ler
eier/tilgjengelighet til
friluftsområder gjennom
utbyggingsavtaler.
Følges opp i takt
med vedtatte og
aktuelle
reguleringsplane
r.
AI 2.3
Ved utbygging av større
boligområder (over 100
boenheter) skal det vurderes
hensiktsmessig tomteareal
for etablering av barnehage.
Eget punkt i alle Årlig
reguleringsplan
er hvor
barnehagetomt
er avsettes
Ingen planer for
så store
boligområder
vedtatt i 2014.
AI.4.1
Bygge minimum 0,5 km nye
gang- og sykkelveier hvert
år
Måling
Jederveien og
Strandpromenad
en - til sammen
like i underkant
av 0,5 km
Ny vei over
Mosseelva
gjennom Verket
er planlagt i
utkast til
sentrumsplan.
Plan ikke
skrevet. Vil ta
utgangspunkt i
innspill fra
skolenes FAU
samt evt. innspill
fra Barnetråkk.
Årlig
AI 4.3
Plan til politisk
Fremme plan for ny adkomst behandling
mellom nordre
bydel/Mosseskogen og
Sentrum
Årlig
AI.4.4
Kartlegge skoleelevers
skolevei og lage en
fremdriftsplan for sikring
31.12.2014
Plan til
behandling
Ønsket
19
-30-
Lavest akseptert
Ikke godkjent
Plan fremmes i
2015
Plan fremmes i 2016
Plan fremmes i
2015
Plan fremmes i 2016
Plan fremmes i
2015
Plan fremmes i 2016
Plan fremmes i
2015
Plan fremmes i 2016
Alle
Ingen
Alle
-
Ingen
0,5 km
0,25 km
0 km
2014
2015
2016
Fremlagt plan
-
Ingen plan
Andre fokusområder
Medarbeidere
Delmål
Lavest
akseptert
Ikke godkjent
Gjennomført i
2013.
4,5
3,5
<3
76 %
80 %
70 %
<70%
10,3 %
9,0 %
9,5 %
>9,5%
-
-
-
0%
0%-1%
>-1%
>= 2 %
Minimum 1%
<1%
Måleindikator Målemetode
Målefrekvens Status 2014
M.1 Godt arbeidsmiljø
M.1.1
Medarbeidertilfredshet
Medarbeiderundersøkelse
Hvert 2. år.
Neste måling i
2015
M.1.2
Svarprosent
medarbeiderundersøkelse
Medarbeiderundersøkelse
Hvert 2. år.
Neste måling i
2015
M.2.1
Sykefravær
Statistikk
Årlig
M.2 Økt Nærvær
M.3 God ledelse
Ø.1 God økonomistyring
Økonomi
Ønsket
Fokusmål
M.3.1 Opplevd Medarbeidergod ledelse
undersøkelse
Avvik alle
områder i
forhold til
budsjett
Ø.2 Grunnlag for godt
Netto
økonomisk handlingsrom driftsresultat
Årsregnskap
Hvert 2. år.
Neste måling i
2015
Ikke målbar.
B enyttet annen
målemeto de
Årlig
2,2%,
se tabell s.9
Årsregnskap
Årlig
*Tall for bykassa. For konsernet er netto driftsresultat 0,9%
20
-31-
0,5%*
DEL 3 – Organisasjon og ansatte
3.1 Årsverk
Oversikt over årsverk for Moss kommune
2012
2013
2014
Ordfører m/politisk sekretariat
5,3
5,3
5,3
-
Rådmann
5,0
5,0
5,0
-
Kommunalavdeling økonomi og organisasjon
64,9
62,9
61,9
-1,0
Kommunalavdeling plan, miljø og teknisk
39,3
41,3
40,3
-1,0
906,5
899,5
780,9
-118,6
55,7
46,6
46,1
-0,5
Kommunalavdeling helse og sosial
2013->2014
Sosialtjenesten
63,7
70,2
64,3
-5,9
Pleie og omsorg
781,1
780,3
668,0
-112,2
Bolig
2,4
2,4
2,4
-
Næring (storkjøkkenet)
3,6
-
-
-
Kommunalavdeling kultur og oppvekst
802,2
796,1
774,0
-22,1
2,6
2,6
2,0
-0,6
Grunnskole
483,2
476,6
449,5
-27,0
Barnehager
226,9
222,4
235,9
Barnevern
51,7
52,7
46,4
-6,4
Kultur
37,8
41,9
40,2
-1,7
1 823,2
1 810,1
1 667,4
-142,7
Moss kommunale eiendomsselskap KF
17,9
19,0
9,0
-
Moss driftog anlegg KF
93,5
95,0
7,0
,0
2,8
2,8
2,8
-
Administrasjon
Sum årsverk
13,5
Foretak:
Moss kommunale pensjonskasse
Moss Havn KF
Sum foretak
Sum Moss kommune
12,0
12,0
1,0
-1,0
126,2
128,8
29,8
1,0
1 949,3
1 938,9
1 797,2
-141,7
Årsverksoversikten er basert på tall pr. 31.12.14. Orkerød sykehjem er ute av oversikten da
Norlandia Care overtok driften pr. 1.9.14. Noen av de ansatte ble igjen i Moss kommunen. Resten av
avviket innenfor pleie og omsorg er knyttet til nye bemannings- og kompetanseplaner i 2014 med
tilhørende ny turnus.
Tidligere feilrapportering er rettet opp innenfor sosialtjenesten.
Innenfor kultur og oppvekst er det en reduksjon i antall årsverk som følge av avvikling av fast
vikarordning i grunnskolen, tilpasning av bemanning innenfor skole i forhold til timetall og budsjett
for høsthalvåret 2014 samt redusert tilbud/redusert bemanning i forhold til bofellesskap for enslige
mindreårige asylsøkere. Ny avdeling ved Ørejordet barnehage i august 2014 trekker i motsatt
retning og gir en økning i antall årsverk i barnehagene. Netto gir det en reduksjon innenfor kultur og
oppvekstområdet på 22,5 årsverk fra 2013 til 2014.
21
-32-
3.2 Sykefravær
Sykefravær i Moss kom mune er redusert med 0,3 prosentpoeng fra 10, 6 % i 201 3 til 10,3 % i 201 4 .
Dette tilsvarer en prosentvis nedgang på 3 %. Se egne tall for kommunale foretak nedenfor.
Sykefravær 2010 - 2014
Moss kommune
13
12,5
12
11,5
11
10,7
10,5
10,6
10,4
10,3
10
10,0
9,5
9
8,5
8
2010
2011
2012
2013
2012
Egenmeldt
2014
2013
Legemeldt
Sum Egenmeldt
2014
Legemeldt
Sum Egenmeldt
Legemeldt
Sum
Pleie og omsorg
1,6
11,0
12,6
1,5
12,1
13,6
1,4
11,8
13,3
Skole/SFO og barnehage
1,6
7,2
8,8
1,7
6,9
8,6
1,6
7,0
8,6
Øvrige
1,1
5,8
6,9
1,0
6,3
7,3
1,1
6,0
7,1
Totalt
1,5
8,5
10,0
1,5
9,1
10,6
1,4
8,9
10,3
2012
Kvinner
Moss kommune
Eiendom (KF)
Drift og anlegg (KF)
Moss Havn (KF)
2013
Menn Totalt
Kvinner
11,7
2014
Menn
Totalt
5,9
10,6
Kvinner
Totalt
6,2
10,3
11,2
4,9
10,0
0,5
1,4
1,0
0,6
0,6
0,6
4,3
0,8
2,2
11,5
5,6
8,3
14,4
6,8
10,3
13,6
8,3
10,7
4,4
4,9
11,2
Menn
5,2
Det har vært en reduksjon i det totale sykefraværet for Moss kommune i 2014 sammenlignet med
2013. Samlet sett er det innen pleie og omsorg den største reduksjonen har funnet sted. Her har det
vært en nedgang i det totale sykefraværet fra 13,6 % til 13,3 %. Innen for skole/SFO og barnehager
har sykefraværet totalt sett holdt seg stabilt (8,6 %), mens det innen øvrige virksomheter har vært
en nedgang fra 7,3 % til 7,1 % fra 2013 til 2014.
IA - avtale
Ny samarbeidsavtale om inklud erende arbeidsliv (IA - avtale) ble inng ått 30. oktober 201 4. Denne IA avtalen erstattet avtalen som utløp 31. desember 2013 og gjelder ut 201 8.
HMS - og IA - plan for Moss kommune komm er til behandling i løpet av våren 2015. Lokale IA - mål og
handlingsplaner vil deretter bli utarbeidet ved kommun ens virksomheter.
22
-33-
Gjennomførte tiltak/aktiviteter
IA-opplæring for ledere (rulleres årlig)
IA-opplæring for tillitsvalgte (rulleres årlig).
IA-opplæring for verneombud (rulleres årlig).
HMS-opplæring for ledere og verneombud (rulleres årlig).
Temadag for ledere
IA-samling med vekt på medarbeiderskap/relasjonsbygging
Løpende tiltak/virkemidler i sykefraværsarbeidet
Etablert system for forebygging og oppfølging av sykefravær
Rullerende opplæring
Bruk av tilretteleggingstilskudd fra NAV Arbeidslivssenter
Omsorgskonsulent
Aktiv på dagtid
Bruk av varmtvannsbasseng
”Gravid og i arbeid”
Tilrettelegging på arbeidsplassene (hjelpemidler/utstyr)
Bruk av bedriftshelsetjenesten, herunder kartlegginger, veiledning, deltakelse i
oppfølgingsarbeid og opplæring
Sykefravær heltid/deltid og alder/kjønn
Sykefravær heltid/deltid
Stillingsstørrelse
2012
2013
2014
< 40 % stilling
6,0
8,3
8,3
40-79 % stilling
11,9
11,8
11,2
80-100 % stilling
9,7
10,3
10,1
10,0
10,6
10,3
Totalt
Sykefravær alder/kjønn
2012
Alder
2013
2014
Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum
18-29
9,5
3,9
8,7
10,0
3,2
9,0
10,0
3,6
9,1
30-39
10,6
4,6
9,6
11,4
4,4
10,4
1,4
5,0
9,5
40-49
11,6
5,7
10,4
10,8
8,0
10,2
11,9
7,1
10,9
50-59
11,4
3,3
10,1
12,1
3,5
10,9
11,5
5,0
10,5
≥ 60
13,3
6,0
11,1
16,0
7,4
13,5
12,5
8,6
11,4
Totalt
11,2
4,9
10,0
11,7
5,9
10,6
11,2
6,2
10,3
Totalt sett er det blant kvinnene det har vært en reduksjon i sykefraværet. Blant menn har det vært
en økning fra 5,9 % til 6,2 % fra 2013 til 2014.
Av statistikken ser vi en nedgang i sykefraværet for aldersgruppene 30-39, 50-59 og 60+. Det er
først og fremst blant kvinnene i disse aldersgruppene vi finner nedgangen. I aldersgruppen 40-49
har kvinner hatt en økning fra 10,8 % til 11,9 %, mens menn har hatt en nedgang fra 8 % til 7,1%.
Kvinner har fortsatt et vesentlig høyere fravær enn menn. Når vi tar hensyn til alder ser vi at
fraværet er jevnt over høyt for kvinner i alle aldre.
3.3 Lønnsutvikling
Lønnsutviklingen i 2014 har bestått i sentralt fastsatt lønnsutvikling i forbindelse med årets
tariffoppgjør. Utover dette har det iht. tariffestede forhandlingsbestemmelser blitt gjennomført lokale
forhandlinger for samtlige lønnskapitler. For stillinger med kun lokal lønnsfastsettelse, er det skjelt
hen til lønnsutviklingen i tariffområdet forøvrig.
23
-34-
3.4 Kompetanseutvikling
Det har i 2014 blant annet blitt gjennomført IA-opplæring for ledere, tillitsvalgte og verneombud,
leder-/brukeropplæring i Visma Ressursstyring (elektronisk system for planlegging av arbeidstid og
turnus), HMS-kurs for ledere og verneombud, seniorkurs for ansatte, lederopplæring i skade/avviksbehandling (elektronisk kvalitetssystem), lederopplæring i ansettelsesprosessen / midlertidig
ansettelse og kurs i elektronisk stoffregister.
Det vises for øvrig til vedtatte opplæringsplaner. Sektorvis/-overgripende opplæringsplan utarbeides
årlig og behandles av arbeidsmiljøutvalget. Opplæringsplan for den enkelte virksomhet behandles
lokalt.
3.5 Livsfasepolitikk
Ulike faser i livet medfører varierende forutsetninger og behov med hensyn til den enkelte
medarbeiders arbeidsforhold, arbeidskapasitet og kompetanse. Med livsfasepolitikk der hensynet til
de viktigste forhold for den enkelte både på jobben, i familien, i fritiden og for helsen blir ivaretatt,
kan arbeidsgiver legge til rette for et godt arbeidsliv for samtlige medarbeidere.
I henhold til kommunens permisjonsreglement kan det innvilges ulønnet permisjon i form av
redusert arbeidstid av årsaker som ikke omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om rett til
permisjon.
Moss kommune har fra 1.1.13 hatt følgende seniorpolitiske tiltak iht. bystyrevedtak av 18.6.2012:
-
-
Arbeidstaker fast ansatt i 100 % stilling gis 8 dager tjenestefri med lønn pr år fra og med
kalenderåret vedkommende fyller 62 år. Med tjenestefri menes fri på en dag arbeidstaker ellers
skulle ha vært i arbeid.
Antall tjenestefrie dager økes med 2 dager pr kalenderår til og med kalenderåret arbeidstaker
fyller 65 år, slik at arbeidstaker ved fylte 65 år har tjenestefri med lønn 14 dager pr år.
Deltidstilsatt arbeidstaker i minimum 40 % stilling gis tjenestefri med lønn forholdsmessig.
Uttak av tjenestefri med lønn foretas som hele dager, alternativt som redusert arbeidstid etter
avtale med arbeidsgiver.
Som hovedregel kan ikke tjenestefrie dager erstattes med lønnsgodtgjøring. Unntak avklares
med respektive kommunalsjef. Ikke avviklede dager kan ikke overføres til neste kalenderår.
Ledere omfattes av ordningen, men uttak av tjenestefri må tas ut som hele dager.
Tiltaket gjelder til og med kalenderåret arbeidstaker fyller 70 år og kan ikke kombineres med
AFP. Tiltaket kan heller ikke kombineres med sentral avtale for lærere om redusert
undervisningstid.
3.6 Avtalefestet pensjon (AFP)
Sammenlignet med tall for 2013 har det vært en svak økning i antall ansatte som har gått av med
avtalefestet pensjon (AFP). Det har samtidig vært en nedgang i forhold til uttak av delvis AFP.
Ansatte som har gått av med AFP
MKP
SPK
KLP
Totalt
År Hel Delvis Sum Hel Delvis Sum Hel Delvis Sum Hel Delvis Sum
2012
5
2
7
2
1
3
1
0
1
8
3
11
2013
9
9
18
4
4
8
1
0
1
14
13
27
2014
16
3
19
9
4
9
1
0
1
22
7
29
Tallene er inkl. kommunale foretak.
24
-35-
3.7 Likestillingsredegjørelse
I henhold til gjeldende lovverk og retningslinjer utarbeidet av Likestillingssenteret gis det nedenfor
en likestillingsredegjørelse for Moss kommune.
Kjønnsbalanse og likelønn
Kjønnsbalanse % Gjennomsnittlig grunnlønn Lønnsdifferanse
Stillinger
Alle
i kvinners favør
Stillinger uten krav til utdanning
Kvinner
82 %
18 %
342 574 333 071 341 020
0,5 %
Fagarbeiderstillinger/tilsvarende
90 %
10 %
379 798 382 611 380 093
-0,1 %
Høyskolestillinger (3 år)
86 %
14 %
432 548 442 122 433 823
-0,3 %
Høyskolestillinger (mer enn 3 år)
99 %
1%
460 012 467 946 460 127
0,0 %
Stillinger med krav om mastergrad
Menn Kvinner
100 %
Menn
475 821
475 821
Undervisningsstillinger
78 %
22 %
483 314 495 290 485 903
-0,5 %
Øvrige stillinger
56 %
44 %
546 092 584 589 562 155
-2,9 %
Samlet
83 %
17 %
410 920 440 857 415 699
-1,1 %
Tall pr 31.12.
Tabellen over viser en lønnsdifferanse på 1,1 % i kvinners disfavør samlet sett. Differansen er noe
redusert sammenlignet med 2013, da den var på 1,3 % i kvinners disfavør.
Størst differanse i kvinners disfavør ser man i stillingsgruppen øvrige stillinger. Her finner man
stillinger som lege, ingeniør, rådgiver og arkitekt. Faktorer som påvirker lønnsnivået innenfor den
enkelte stillingsgruppe er i hovedsak ansiennitet og utdanningsnivå.
Moss kommune er en kvinnedominert arbeidsplass. Som i samfunnet for øvrig er det klare
kjønnsforskjeller når det gjelder valg av yrke. Kvinner velger i større grad lavtlønnede yrker som
stillinger uten krav til utdanning, fagarbeiderstillinger og høyskolestillinger (3 år). Menn velger i
større grad høyere lønnede stillinger som undervisningsstillinger og stillinger med krav om
akademisk utdanning.
Det er vedtatt at man ved underrepresentasjon av et kjønn ved ledighet i stilling skal oppfordre det
underrepresenterte kjønn til å søke. Ved utvelgelse til intervju skal minimum en person fra
underrepresentert kjønn innkalles dersom det er kvalifiserte søkere fra det aktuelle kjønn.
For å rekruttere flere menn til stillinger i kommunens barnehager, er det vedtatt å praktisere
moderat kjønnskvotering (jfr. forskrift om særbehandling av menn). Dette innebærer at menn
foretrekkes ved tilsetting fremfor kvinner når de vurderes som like godt eller tilnærmet like godt
kvalifisert.
Kjønnsbalanse % Gjennomsnittlig grunnlønn
Lederstillinger
Arbeidsledere
Kvinner
Menn
100 %
Kvinner
Menn
441 523
Alle
Lønnsdifferanse
kvinners favør
441 523
Fagledere
88 %
12 %
479 707 539 220 485 321
-1,2 %
Avdelingsledere
76 %
24 %
566 785 600 000 575 875
-1,6 %
Virksomhetsledere
76 %
24 %
661 268 688 547 667 903
-1,0 %
Rådmann og kommunalsjefer
17 %
83 % 1 060 440 894 490 922 149
15,0 %
Samlet
78 %
22 %
-3,5 %
556 507 643 677 576 623
Tall pr 31.12.
Tabellen over viser at kvinnelige ledere er i flertall i Moss kommune. Samtidig viser tabellen en
lønnsdifferanse på 3,5 % i kvinners disfavør samlet sett. Differansen har økt med 0,1 prosentpoeng
sammenlignet med 2013 (3,4 % i kvinners disfavør).
25
-36-
Kjønnsbalanse og foreldrefravær
Kvinner og menn har i like stor grad hatt fravær grunnet sykt barn. Dette er en tendens som har
holdt seg stabil de siste årene.
2012
2013
2014
Foreldrefravær Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt
Sykt barn
0,4
0,3
0,4
0,4
0,4
0,4
0,5
0,4
0,5
Tiltak rettet mot etnisitet
Ved utlysning av ledige stillinger benyttes kommunens mangfoldserklæring. Av denne erklæringen
fremkommer det at Moss kommune ønsker å være representativ for mangfoldet i befolkningen, og at
alle kvalifiserte kandidater oppfordres til å søke stilling uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne
eller etnisk bakgrunn.
Ved utvelgelse til intervju på ledige stillinger skal minimum en person med annen etnisk bakgrunn
innkalles forutsatt at vedkommende er kvalifisert for stillingen.
Tiltak rettet mot nedsatt funksjonsevne
Se over vedrørende kommunens mangfoldserklæring. Dette tiltaket retter seg også mot personer
med nedsatt funksjonsevne.
Videre foretas mange tiltak rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne ved virksomhetene i
Moss kommune. Når ansatte opplever å få nedsatt funksjonsevne som følge av helsemessige
årsaker, foretas det tilrettelegging av arbeidssituasjonen til den enkelte. Dette kan skje gjennom
tiltak lokalt ved virksomheten vedkommende er ansatt, eller det kan skje gjennom overføring til
annen virksomhet der oppgavene er mer forenlige med den enkeltes funksjonsnivå.
26
-37-
DEL 4 - Kommuneovergripende utviklingsarbeid
Rådmannens rapport om internkontroll og etikkarbeid
Det har i 2014 vært et økt fokus på å utvikle kommunens styringsdokumenter, slik at disse er
tilpasset en helhetlig styring.
I løpet av 2014 har bystyret behandlet 1 forvaltningsrevisjonsrapport innenfor området
«internkontroll». Til bystyrets møte 25.03.14 ble sak 17/14 om «Forvaltningsrevisjon internkontroll»
oversendt fra kontrollutvalget, og følgende ble vedtatt:
1
2
3
Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport «Rådmannens internkontroll» og kontrollutvalgets
uttalelse i saken, til etterretning.
Bystyret merker seg at Moss kommune tilfredsstiller flere av COSO modellens krav til
internkontroll. Det viser at Moss kommune er på rett vei med den innsatsen som nedlegges i
administrasjonen. Rapporten viser også at kommunen har forbedringsområder:

Vedrørende kommunens bruk av lederavtaler og oppdatering av
delegeringsreglement.

Vedrørende implementeringen av Riskmanager, samt utviklingen og forståelsen av
en god avvikskultur.

Vedrørende dokumentasjon av kommunens risikovurdering.
Bystyret tar videre til etterretning rådmannens høringsuttalelse til rapporten, og finner det
positivt at rådmannen har tatt tak i forbedringsområdene og iverksatt tiltak.
Bystyret slutter seg for øvrig til kontrollutvalgets vedtak om at utvalget vil følge opp
rådmannens plikt til å rapportere om sin internkontroll og etikkarbeid i årsberetningen.
I tillegg har bystyret fått til orientering i møte 26.05.14 rapport fra kontrollutvalget som omhandler
«Rådmannens internkontroll – en sammenligning – kommunene Moss, Sarpsborg og Fredrikstad».
Det fremgår av de ovennevnte rapportene at Moss kommune på flere områder tilfredsstiller de
kriterier som revisjonen stiller til internkontroll. I løpet av siste år er følgende gjennomført:



Nytt «Reglement for delegering av myndighet fra rådmannen» ble fremlagt bystyret som
referat til møte 28.04.14.
Rullering av «Finansreglement» ble vedtatt av bystyret i møte 22.09.14, sak 079/14.
Det er laget egen prosedyre for «Ledelsens bruk av styringssystemet» i Risk Manager.
Lederavtaler for virksomhetsleder innen helse- og sosialområdet er inngått. Det er foretatt
omorganisering i kommunalavdeling plan, miljø og teknisk, og det inngås lederavtaler med
seksjonsledere fra og med 2015. For kommunalavdeling økonomi og organisasjon vil det i 2015
gjennomføres en evaluering av organiseringen med en påfølgende iverksettelse av prosess for
innføring av lederavtaler.
Risk Manager er nå fullt ut implementert i organisasjonen. I løpet av året har flere enheter har hatt
egen gjennomgang i bruk av systemet. Som tidligere nevnt har dette arbeidet vært omfattende, og
det har tatt tid å gjennomføre dette i organisasjonen. Det forefinnes et omfattende antall interne
rutiner og prosesser i kommunen, men det gjenstår en del arbeid med å tilpasse disse til de malene
som benyttes i Risk Manager.
Bystyret har behandlet 2 omfattende tertialrapporter i løpet av 2014, mens formannskapet til hvert
møte har fått egen orientering om kommunens økonomiske status.
Det er under utarbeidelse et eget økonomireglement, som forventes å bli behandlet i bystyret før
sommeren 2015. Som en del av dette er også utarbeidelsen av en økonomihåndbok igangsatt.
Moss kommune er medlem i Transparency International.
Etikkarbeid
Kommunens etiske reglement ble først vedtatt i 2008. Reglementet ble første gang revidert i 2010,
og i 2014 ble det foretatt en ny revisjon som ble vedtatt i bystyret 16.06.14. Det etiske reglementet
skal ha en årlig gjennomgang i alle virksomheter.
27
-38-
I forbindelse med utvikling av arbeidsgiverstrategien til Moss kommune, har det i 2014 blitt
gjennomført en omfattende prosess omkring valg av visjon og verdier for Moss kommune som
arbeidsgiver. Visjonen som ble valgt var:
«Moss kommune – fellesskap, stolthet og utvikling». Tilhørende verdier som legges til grunn for
utvikling av strategien var «respekt og toleranse, kompetanse og engasjement».
I tilknytning til dette arbeidet ble det gjennomført en utvidet ledersamling i mai 2014 hvor også
hovedtillitsvalgte deltok.
I utviklingen og rulleringen av de sentrale innkjøpsavtalene er det fra kommunens side lagt økt fokus
på etiske innkjøp.
Moss kommune er medlem av «Initiativ for Etisk handel», og har gjennom medlemskapet forpliktet
seg til å stille etiske krav til varekjøp. Moss kommune er en Fairtrade-kommune.
Beredskap
Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og
trygghet innenfor sine geografiske områder. Alle uønskede hendelser skjer i en kommune, og
kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og spiller en avgjørende
rolle i alt beredskapsarbeid.
Grunnlaget for beredskapsarbeidet i kommunen er en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS),
der kommunen kartlegger hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurderer sannsynligheten
for at slike hendelser inntreffer og hvordan slike hendelser vil kunne påvirke lokalsamfunnet.
Kommunene i Mosseregionen utarbeidet i 2011 en felles regional ROS-analyse. Med utgangspunkt i
ROS-analysen ble det i 2012 utarbeidet en ny overordnet beredskapsplan. Det er videre utarbeidet
en delplan for krisekommunikasjon i 2013. Både den overordnede beredskapsplanen og delplan for
krisekommunikasjon ble revidert i 2014.
Med bakgrunn i beredskapsplanen og delplan for krisekommunikasjon deltok kriseledelsen i januar
2014 på et 3-dagers kurs på Nasjonalt Utdanningssenter for Samfunnssikkerhet og beredskap.
Kurset innbefattet arbeid med flere øvelser knyttet til uønskede hendelser i Moss kommune.
Kriseledelsen deltok i april 2014 på et grunnleggende innføringskurs i Cim (web-basert programvare
for helhetlig krisehåndtering).
SLT (samordning av lokalt kriminalitetsforebyggende arbeid)
Det satses sterkt på kriminalitetsforebyggende arbeid i kommunen. Det er helt nødvendig med tidlig
innsats for å øke mulighetene til å lykkes, og Moss kommune arbeider aktivt med forebygging ved å
sikre gode oppvekstsvilkår og bekjempe fattigdom.
Forebygging krever dessuten innsats på tvers, og Politirådet i Moss har gitt SLT- gruppen et
overordnet ansvar for å koordinere det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge i kommunen.
I 2014 har SLT hatt et særlig økt fokus på å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.
I henhold til tiltak vedtatt i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme
har Moss kommune utviklet en lokal veileder for ansatte i kommunen. Formålet er å styrke
kunnskapen om radikalisering og voldelig ekstremisme hos ulike aktører innen forebyggende arbeid.
Dette er viktig for å identifisere og håndtere tidlige tegn, samt å utvikle verktøy og metoder for å
møte utfordringene.
I 2015 gjennomfører KS et forskningsprosjekt for å kartlegge arbeidet for å forebygge radikalisering
og voldelig ekstremisme i kommunene. Moss kommune har blitt forespurt å være
referansekommune i prosjektet, og takket ja til dette. Målet med prosjektet er å bidra til
kunnskapsdeling om effektive forebyggende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme på
lokalt nivå.
I 2015 har Politirådet vedtatt at SLT skal ha et særlig fokus på sinnemestring og konfliktløsing hos
unge. Kommunen har derfor inngått et samarbeid med Røde Kors, som skal arrangere kurs i
konflikthåndtering og rollespill for ungdom. Det vil også bli søkt om tilskudd for at kommunen skal
kunne tilby egne sinnemestringskurs for ungdommer som har behov for dette.
28
-39-
Sjumilssteget
Fylkesmannens satsing på Sjumilssteget har som mål å innarbeide Barnekonvensjonen i kommunens
ulike virksomheter. Dette ved å konkretisere artiklene i barnekonvensjonen og gjøre kommunene i
stand til å bruke disse når de planlegger og kvalitetssikrer sine tjenester til barn og unge.
Moss kommune gjennomførte i 2014 en omfattende kartlegging av det tverrfaglige arbeidet de ulike
tjenesteområdene er involvert i, og kartleggingen ble overlevert til Fylkesmannen i desember. I 2015
vil man så analysere funnene fra kartleggingen og på bakgrunn av dette foreslå ulike tiltak for å få
større oppmerksomhet mot en helhetlig tenkning i tjenester innrettet mot barn og unge.
Miljøarbeid og miljøindikatorer
Moss kommunes prosjekt «Grønn kommune» har som mål at kommunen skal drive virksomhetene
sine stadig mer bærekraftig. Det innebærer at kommunen har fokus på store og små tiltak innenfor
innkjøp, etisk handel, energi, transport og avfall.
Moss kommunale Eiendomsselskap KF har energimerket alle sine store bygg og er i gang med å lage
en plan for gjennomføring av energieffektiviseringstiltakene som er foreslått i denne prosessen.
Innkjøpsavdelingen er aktiv med å sette miljøkrav i kommunens innkjøpsavtaler.
Moss kommune har gjennom prising av husholdningsrenovasjon gjort det mer prisgunstig å
kildesortere framfor å ikke kildesortere.
Det er utarbeidet en strategi for ladeinfrastruktur for elektriske kjøretøy, dette var et
samarbeidsprosjekt i Klima Østfold. Satsningen på elbiler og ladeinfrastruktur førte til at Klima
Østfold vant Årets lokale klimatiltak på Zero-konferansen i 2014.
«Sykkelbyen Moss Rygge» er et samarbeid som kom i gang i 2014 mellom Statens vegvesen,
Østfold fylkeskommune og Rygge kommune. Målet er å gjøre Moss og Rygge bedre for syklister.
«Grønn kommune» har i 2014 videreført arbeidet med å få miljø- og klimainformasjon ut til
innbyggerne i Moss, bl.a. gjennom ulike kampanjer og arrangementer (Blått Flagg-strand, Grønn
Dialog, Earth Hour, Mobilitetsuka, Fairtrade-kommune, kompostkurs, strandryddedag, aksjon
båtvrak med mer).
I 2014 hadde Moss kommune 17 miljøfyrtårnsertifisert kommunale virksomheter. Seksjon for miljø
samarbeider godt med skole/barnehage om miljøtiltak gjennom Miljøfyrtårn-systemet. Totalt var det
38 sertifiserte virksomheter i Moss.
Kommunens klimagassregnskap viser hvor store utslipp Moss kommunes virksomheter har, og skal
brukes som et miljøledelsesverktøy. Klimagassregnskap er utarbeidet for Moss kommune med tall
fra regnskapet supplert med fysiske tall. Moss kommunes klimagassregnskap for 2013 og 2014 er
en videreutvikling fra klimagassregnskapene fra 2010-2012. Klimagassregnskapet kan brukes til å se
hvilke områder i kommunen det er viktig å sette i gang tiltak for å redusere klimagassutslippene
sine.
29
-40-
Figur: Fordeling av Moss kommunes klimagassutslipp 2013. «Kjøp av tjenester, KF/IKS» er stort sett
IKS og VA- tjenester, da Moss Drift og Anlegg KF og Moss kommunale eiendomsselskap KF er
inkludert i Moss kommunes tall i dette klimagassregnskapet.
Klimagass regnskapet for 2014 var ikke
klart til årsrapporten 2014.
2012
2013
2014
Endringsisteår
37
42
38
-10 %
KommunaleMiljøfyrtårn-virksomheteri Moss
9
12
17
42 %
Antall elbiler som eiesav Mosskommune
9
9
11
22 %
16
16
16
0%
0
0
0
0%
11
11
11
0%
2012
2013
2014
Endringsisteår
Totalt Energi-forbruk [kWh/år]
28 445 170
26 609 245
24 660 208
-7 %
Strømforbruk [kWh/år]
23 902 594
22 702 067
20 915 321
-8 %
Fjernvarme forbruk [kWh/år]
3 337 150
2 883 806
2 828 108
-2 %
Olje/gassforbruk [kWh/år]
1 205 426
1 023 372
916 779
-10 %
Antall Miljøfyrtårn i Moss
Antall ladepunkteroffentlig tilgjengelig
Fyllestasjonfor biodrivstoff i Moss
Gang- og sykkelveierkm/10 000 innbygger
SUMbyggpå MKE'senergibudsjett
30
-41-
DEL 5 – Økonomiske rammebetingelser
5.1 Overføringer i inntektssystemet - fellesinntekter
Funk.
800
800
840
840
840
850
Regnskap og budsjett
Eiendomsskatt
Rammetilskudd og andre tilskudd
Inntektsutjevning
Andre tilskudd
Statstilskudd vedr. flyktninger mm.
Sum økonomiske rammer
Regnskap
2013
Regnskap
2014
Budsjett
2014 (reg.)
Avvik
2014
Budsjett
2014 (orig.)
-638 469
-80 641
-623 954
-93 328
-28 650
-1 465 042
-654 728
-80 824
-666 805
-90 138
-30 194
-1 522 689
-654 001
-80 924
-666 805
-94 919
-28 276
-1 524 925
-7 779
117
241
13 737
1 918
8 234
-666 961
-82 924
-673 399
-91 840
-24 827
-1 539 951
De frie inntektene (skatt på inntekt og formue, inntektsutjevning og rammetilskudd) inngår i det
sentrale finansieringssystemet for kommunene, og den enkelte kommune har svært liten påvirkning
på disse. Særlig gjelder dette en minsteinntektskommune som Moss. Dette er blant annet knyttet til
at

Det sentrale begrepet for beregning av en kommunes skatteinntekt er gjennomsnittlig
skatteinntekt pr. innbygger i forhold til landsgjennomsnittet

Inntektsutjevningen sørger for at kommunen er sikret et inntektsnivå tilsvarende ca. 93,5 –
94,5 % av landsgjennomsnittet pr. innbygger.

elementene i utgiftsutjevningen i rammetilskuddet (kriteriene) innenfor aldersfordeling,
strukturelle og sosiale forhold medfører et vesentlig trekk i utgiftsutjevningen i
rammetilskuddet.
Det er nødvendig å se på inntektene fra skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning i sammenheng i
de økonomiske analysene. Eksempelvis vil en endring i skatteinntekter på landsbasis ofte medføre
en endring i inntektsutjevningen til kommunen, som regnskapsføres som en del av rammetilskuddet.
Ved budsjettering av skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning benytter kommunen de anslag som
fremkommer av forslag til statsbudsjett i «grønn bok». Budsjettet avstemmes mot
beregningsmodellen fra KS (Kommunesektorens organisasjon), som også benyttes til oppfølging av
budsjettene gjennom året. For 2014 budsjetterte kommunen inn en ekstra inntekt på kr 2,5 mill. i
de frie inntektene, med bakgrunn i en forventet økning i innbyggertallet for Moss utover
landsgjennomsnittet
I tillegg blir postene gjennom året flere ganger beregnet om, etter hvert som nye elementer i
beregningen blir kjent. Dette kan gjelde nye innbyggertall for landet og kommunene, regnskapstall
for skatteinngangen og den økonomiske effekten av tiltak inn eller ut av rammetilskuddet.
Regnskap 2014 frie inntekter
Regnskapet for de frie inntektene (fellesinntektene skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning) viser
en samlet inntekt på kr 1 411 670 871 mot et samlet regulert budsjett på kr 1 415 724 586. Dette
gir en samlet mindreinntekt i forhold til regulert budsjett på kr 4 053 715. Denne mindreinntekten
oppsto helt i slutten av året. Fellesinntektene ble nedbudsjettert både i 1. og 2.tertialrapport som
følge av reduserte anslag fra sentralt hold.
Sammenlignet med opprinnelig budsjett, som ble vedtatt av bystyret 09.12.13, er mindreinntekten
på fellesinntektene for 2014 i alt kr 20,5 mill. Dette skyldes delvis at regjeringen Solberg vedtok
endringer i statsbudsjettets inntektsside (rammetilskuddet), at befolkningsveksten i Moss kommune
ikke ble så stor at det medførte økte inntekter som budsjettert og at skatteinntektene for landet i
løpet av 2014 ble vesentlig lavere enn forutsatt.
Skatteinntektene fra inntekt og formue ble i 2014 kr 654,7 mill. Gjennomsnittlig skatteinntekt pr.
innbygger i Moss ble 82,9 % tilsvarende det opprinnelige budsjettet. Med inntektsutjevning ble
nivået 94,3 % også tilsvarende det opprinnelige budsjettet.
Skatteinngangen på landsplan ble ca. kr 2,25 mrd. lavere enn opprinnelig vedtatt statsbudsjett. Når
kommunen har samme skatteinntekt i gjennomsnitt i % pr. innbygger både i opprinnelig
31
-42-
statsbudsjett og regnskap, så skyldes det at den totale inntektsrammen for landet er blitt redusert.
Det er også derfor det meldes om mindreinntekt fra inntekts- og formueskatt.
Rammetilskudd
Det ordinære rammetilskuddet fikk kun et mindre positivt avvik på kr 0,4 mill. i forhold til justert
budsjett. I kommunens vedtatte budsjett for 2014 ble det lagt inn en økning på kr 2,5 mill. over
sentralt anslag i forslag til statsbudsjett med henvisning til mulig økt befolkningsvekst i Moss. Denne
merinntekten er ikke oppnådd, da befolkningsveksten i kommunen ble lavere enn forutsatt.
Inntektsutjevning
Inntektsutjevningen viser en mindreinntekt på kr 4,8 mill. i forhold til regulert budsjett i 2014. Som
nevnt over under «skatt på inntekt og formue» gjør inntektsutjevningen av skatteinntektene pr.
innbygger blir 94,3 % av landsgjennomsnittet.
Eiendomsskatt
Eiendomsskatten viste en mindreinntekt på kr 0,1 mill. sammenlignet med regulert budsjett. Sett
mot opprinnelig budsjett er det en mindreinntekt på kr 2,1 mill. Dette som følge av at den
budsjetterte inntekten ble redusert med kr 2,0 mill. i 2.tertialrapporten. Samlet ble det utskrevet
eiendomsskatt med kr 80,8 mill. Denne er fordelt med kr 77,1 mill. til private og kr 3,7 mill. til
verker og bruk.
Eiendomsskatten ble i 2014 utskrevet med 3,95 ‰, som var 0,05 ‰ lavere enn i 2013. Det ble i
året gitt fritak for husstander/eiere som hadde lavere brutto inntekt enn 3G tilsvarende kr 265 110
ved siste ligning.
Statstilskudd vedrørende flyktninger
Kommunen mottok integreringstilskudd med kr 29,6 mill., som er kr 2,2 mill. mer enn budsjettert.
Mindre refusjon fra kommuner og besparelser på tolketjenesten ga reduserte inntekter på dette
området med kr 0,3 mill.
5.2 Finans
Funk.
860
870
880
899
Renter og avdrag på lån
Interne finanstransaksjoner
Årets regnskapsmessige mindreforbruk
Sum økonomiske rammer
Regnskap
2013
-13 436
6 200
-21 094
-15 244
-43 574
Regnskap
2014
-14 633
3 528
9 721
30 659
29 275
Budsjett
2014 (reg.)
-14 688
3 190
9 500
-1 998
Avvik
2014
-55
-338
-221
-30 659
-31 273
Budsjett
2014 (orig.)
9 635
10 580
20 215
Funksjonen brukes som motpost mot utgiftsføringen av avskrivningen på art 1590 for de funksjoner
som har anleggsmidler. Dette gjelder i hovedsak ledningsanlegg for vann/avløp/slam,
renovasjonstiltak, it-utstyr, inventar, veier, parkeringsplasser og parkanlegg. Avskrivning av
bygningsmassen skjer i MKEiendom KF. Avviket på kr 0,055 mill. skyldes noe mindre investeringer
innen vann- og avløp enn selvkostkalkylene anslo.
Renter og avdrag på lån
Total merforbruk på funksjonen ble kr 0,3 mill. Rentekompensasjonsordninger fikk mindreinntekt på
kr 0,5 mill. på grunn av lavere rentenivå. Renteutgifter på lån, ordinære renteinntekter og avdrag på
lån står for en besparelse på kr 0,2 mill. Det er foretatt budsjettreduksjoner i løpet av året som gjør
at funksjonen går tilnærmet i balanse.
Merutgiften på kr 0,2 mill. skyldes større avsetning av renter tilknyttet selvkostfond.
Årets regnskapsmessige mindreforbruk
Årets regnskap ble avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr 30,6 mill.
De viktigste årsakene til resultatet er inntektsført premieavvik, større statlig refusjon vedrørende
ressurskrevende brukere og driftsmessige besparelser i ordinær drift.
Det vises for øvrig til del 1.3 og del 6.1 til 6.16.
32
-43-
5.2.1 Tjenester og oppgaver
Kommunen forholder seg til Norges banks rentebane og lokale forhold ved budsjettering av
renteinntekter og rentekostnader. På bakgrunn av de store uforutsette svingningene på rentenivået
de senere år og usikkerheten i forventningene fremover, har kommunen valgt å ligge noe høyere på
rentekurven enn Norges bank i handlingsplanen.
5.3 Balanseregnskapet med finansieringsanalyse
Anleggsmidler
Anleggsmidlene økte med kr 230,8 mill. fra 2013, og er bokført med kr 2 718,7 mill. Faste
eiendommer og anlegg, samt utstyr har en økning på kr 27,1 mill. Her er det i hovedsak
oppgradering av ledningsnettet for vann og avløp, ikt og veier som gjør at balanseverdien av
anleggsmidlene øker. Samlet beløp for avskrivninger ble kr 14,6 mill. Utlån økte med til sammen kr
15,9 mill. (startlån og lønnslån fratrukket innløsninger på startlån). Pensjonsmidler økte med kr
187,3 mill.
Omløpsmidler
Samlet er omløpsmidlene bokført til kr 538,4 mill. Dette er en økning på kr 27,5 mill. fra 2013.
Omløpsmidler omfatter bank- og kontantbeholdning, premieavvik og kortsiktige fordringer som for
eksempel sykelønnsrefusjon, andre refusjonsordninger og utestående kommunale avgifter.
Fordringsmassen er økt med kr 20,4 mill. og saldoen på premieavviket for pensjonskassene øker
med kr 20,5 mill. Bankmidler er redusert med kr 13,4 mill. og er pr. 31.12. på totalt kr 134,8 mill.
inkludert skattetrekk på kr 38,5 mill.
Egenkapital
Total regnskapsført egenkapital pr. 31.12.14 er på minus kr 30,4 mill., en styrkning på kr 106,0 mill.
fra året før.
Årsaken til at kommunen har negativ egenkapital, er forholdene rundt pensjonsområdet.
Pensjonsforpliktelsene er vesentlig større enn pensjonsmidlene, og synliggjøringen av dette ble
innført i regnskapene i 2002. Det er pensjonskassene som har de reelle verdiene og forpliktelsene.
Det er føringene som går mot kapitalkontoen som står for økningen i egenkapitalen. Totalt utgjør
dette kr 107,0 mill. Hovedårsaken er en mindre økning i pensjonsforpliktelsene (kr 98,9 mill.) enn i
pensjonsmidler (kr 187,3 mill.) som står for forbedringen av egenkapitalen.
Øvrige forhold som påvirker kapitalkontoen er betalte avdrag, bruk av lån, utlånsvirksomhet,
avskrivninger, aktivering av investeringer m.m. Fondene har hatt en samlet reduksjon på kr 40,4
mill.
Egenkapital, fond
Totale fondsmidler er på kr 74,7 mill. Av disse er kr 55,7 mill. bundne fond innenfor
selvkostområder, øremerkede midler og pågående investeringsprosjekter.
Gjenstående disponible drifts/investeringsfond er regnskapsført med kr 18,9 mill. Kr 18,2 mill. er
tidligere avsatt til premiefond m.m. Rest frie fondsmidler (parkeringsfondsmidler) er kr 0,7 mill.
Finansielle nøkkeltall - nivå 2
Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter
Moss
2012
Moss
2013
Moss
2014
Gj.snitt
gr 13
Gj.snitt
Østfold
Gj.sn
land
u/oslo
1,2
1,8
0,9
5,9
3,4
2,5
Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og
investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommuner har for
sin løpende drift. Størrelsen av frie fond kan ikke anses å være på tilfredsstillende nivå.
Langsiktig gjeld
Langsiktig gjeld er totalt kr 2 967,8 mill. Dette er en økning på kr 144,7 mill. fra året før.
Pensjonsforpliktelsene utgjør kr 2 299,1 mill. og lånegjelden er kr 668,6 mill. Økningen i
pensjonsforpliktelsene står for kr 98,9 mill. og økningen av lånegjelden er på kr 45,8 mill.
”Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter” for Moss er oppgitt i KOSTRA til 142,4 %.
33
-44-
Ved å inkludere tall fra regnskapet til MKEiendom KF, vil tilsvarende korrigerte tall være 186,5 %.
Korrigeringen er viktig å foreta da kommunens bygningsmasse med tilhørende gjeld ligger i balansen
til MKEiendom KF. Se tabell punkt 6.4. Langsiktig gjeld inklusiv MKEiendom KF er totalt kr 4 249,7
mill. (Bykassen kr 2 967,8 + MKEiendom KF kr 1 281,9).
Netto langsiktig lånegjeld
Total lånegjeld er kr 1 920,2 mill. inkludert gjeld i MKEiendom (Bykassen kr 668,6 + MKEiendom KF
kr 1 251,6).
Utvikling lånegjeld
(ekskl. pensjonsforpliktelser)
2 500
Bykassa
MKE
MILL. KR.
2 000
1 500
1 000
500
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010
2011 2012 2013 2014
”Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger” for Moss er i KOSTRA oppgitt til kr 8.255. Ved å ta hensyn til
tall fra regnskapet til MKEiendom KF, vil tilsvarende korrigert tall være kr 46.396. (Lånegjeld kr
1 920,2 mill., fratrukket videreutlån med kr 310,8 mill. og ubrukte lånemidler med kr 133,9 mill.,
gjenstår kr 1 475,5 mill.).
Finansielle nøkkeltall - nivå 2
Langsiktig gjeld i % av brt. driftsinnt.
Netto lånegjeld i kroner per innbygger
Moss*
2012
Moss*
2013
Moss*
2014
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet/u
Oslo 2014
172,3
176
186,5
142,4
221,3
216,5
215,8
49 577
47 174
46 396
8 255
57 533
53 865
57 516
*Korrigerte tall iht. omtale over
Kortsiktig gjeld
Den kortsiktige gjelden er ved årsskiftet kr 319,6 mill., en økning på kr 7,7 mill. fra i fjor. Økningen
skyldes økt mellomværende med kommunale foretak og en reduksjon av leverandørgjelden og
annen kortsiktig gjeld ved årsskiftet.
Endring av arbeidskapitalen (omløpsmidler – kortsiktig gjeld)
Endringen i arbeidskapitalen fra 2013 til 2014 utgjør en styrking på kr 19,8 mill. Styrkingen kan kort
forklares med en mindre økning av kortsiktig gjeld (kr 7,7 mill.) enn økningen på omløpsmidlene (kr
27,5 mill.).
Økningen i omløpsmidler er som tidligere nevnt mer betalingsmidler, noe mindre kortsiktige
fordringer og økt premieavvik. Tallstørrelsene bak premieavviket er kun av teknisk karakter og gir
ingen reell likviditetsmessig bedring til tross for de er med i beregningen.
For nærmere detaljer av de enkelte linjene, se hovedoversikt ”Anskaffelse og anvendelse av midler”
og regnskapsnote 1.
5.4 Finansforvaltning
Rapportering av den samlede finansforvaltningen fremmes som egne saker hvert tertial og
årsavslutningen til formannskapet og bystyret, jfr. finansreglementet. Her er et kortfattet
sammendrag av denne rapporteringen, som omfatter Moss kommune og alle kommunale foretak.
34
-45-
Fordeling av kortsiktige midler:
(i mill. kroner)
Innskudd i hovedbank
Innskudd i andre banker
Fond, pengemarked/obligasjon
Totalt:
Pr.31.12
2014
103
11
0
114
i%
90,4 %
9,6 %
0,0 %
100 %
Pr.31.12
2013
120
9
0
129
Totale midler på kr 114 mill. er eks. skattetrekkskonto. Det har ikke vært plassert noen midler i
pengemarkedsfond i løpet av året. Øvrige aktivaklasser er ikke benyttet. Kommunen har ingen
langsiktige plasseringer.
Gjeldssammensetning:
(i mill. kroner)
Pr.31.12
2014
Pr.31.12
2013
Andel i
% reelt
Andel i
% mål
Gj.snitt
binding
i år
Gj.snitt
rente i
% i år
1 336
649
1 985
1 528
417
1 945
66,1 %
33,9 %
min. 33%
min. 33%
0,12
3,79
1,32
2,22 %
2,46 %
2,30 %
Flytende rente
fast rente *
Totalt
* Det er rentesikringsavtaler på kr 196,2 mill. Disse inngår i andel fastrentelån.
Ved beregning av andel fastrente er lån knyttet til startlånsordningen unntatt.
Generelt om utviklingen gjennom året
Rentenivået på kommunenes innskudd og lånebetingelser har vært relativt stabil gjennom hele året.
Dette har vært i tråd med det generelle rentemarkedet Lånerenten har generelt sett vært lavere enn
budsjettert og gitt besparelser. Kommunen har meget god innskuddsrente gjennom bankavtalen. For
de kommunale foretakene har de lave rentene gitt positiv effekt på resultatene.
Gjeld pr. selskap:
(i mill. kroner)
Bykassa
MKEiendom KF
Moss drift og anlegg KF
Moss havnevesen KF
sum:
Pr.31.12
2014
Pr.31.12
2013
669
1 251
11
54
1 985
23
1 254
8
60
1 945
Gjelden holder seg på et stabilt nivå i forhold til 2013. Dem planlagte aktiviteten er blitt utsatt for
enkelte investeringsprosjekter. Nedenfor vises en gjeldsgrad for Moss kommune inkludert
kommunale foretak. Den viser forholdet mellom brutto lånegjeld og driftsinntekter. Høyere
gjeldsgrad innebærer at en større %-andel av driftsbudsjettet må avsettes til betaling av renter og
avdrag, noe som svekker den økonomiske handlingsfriheten og reduserer handlingsrommet på lang
sikt.
Gjeldsgrad
100%
90%
80%
70%
63%
64%
66%
70%
60%
50%
40%
55%
56%
57%
2007
2008
2009
77%
82%
68%
71%
2011
2012
61%
83%
79%
66%
68%
2013
2014
30%
20%
2010
gjeldsgrad m/startlån
gjeldsgrad u/startlån
Med dagens lave rentenivå håndteres lånegjelden innenfor kommunens økonomiske rammer. Sett i
et lengre perspektiv med mulig økte renter, vil det kunne skape noe utfordringer selv om deler av
lånegjelden er sikret på forskjellige måter (fastrentelån, rentekompensasjon og selvkost).
35
-46-
DEL 6– Budsjettområder
6.1 KOMMUNALAVDELING ØKONOMI OG ORGANISASJON
Kommunalavdelingens ansvarsområder
Kommunalavdelingen har både ekstern og intern drift, herunder myndighets- og
forvaltningsoppgaver. Den interne driften består av ulike felles drifts- og rådgivningsfunksjoner som
omfatter hele kommunen. Kommunalavdeling økonomi og organisasjon består av følgende
organisasjonsenheter: Økonomi og innkjøp, Kemner, HR/HMS, Lønn, IKT, Arkiv og Informasjon og
administrative funksjoner. jf. forannevnte skisse 1.5 om administrativt organisasjonskart.
Kommunalavdelingen ledes av kommunalsjef Are Hammervold Solvang. Pr. 31.12. var det 56,3
årsverk eks. kommunalsjef. I tillegg er det 5,6 årsverk frikjøpte tillitsvalgte og hovedverneombud.
Kommunalavdelingens regnskapsoversikt
Funk.
100
110
120
121
130
170
171
172
173
180
Politisk styring og kontrollorgan
Kontroll og revisjon
Administrasjon
Forvaltningstutg. i eiendomsforv.
Administrasjonslokaler
Årets premieavvik
Amortisering av tidl. premieavvik
Pensjon
Premiefond
Diverse fellesutgifter
Sum økonomi/org/fellesområder
Regnskap
2013
8 128
2 696
76 158
1 368
10 183
-14 135
19 782
468
104 648
Regnskap
2014
7 893
2 798
70 544
1 354
10 184
-40 120
21 196
490
-11 267
3 574
66 646
36
-47-
Budsjett
2014 (reg.)
8 221
2 750
69 659
1 353
10 118
-29 596
21 018
314
-10 000
4 435
78 272
Avvik
2014
328
-48
-885
-1
-66
10 524
-178
-176
1 267
861
11 626
Budsjett
2014 (orig.)
8 772
2 650
73 463
1 438
10 536
-16 096
21 018
12 769
114 550
IKT
14,6 mill.
22 %
Lønn
3,2 mill.
5%
HRM/HMS
5,4 mill.
8%
Felles personalforvaltning
12,8 mill.
18 %
Utvikling
Arkiv
6 mill.
8%
Info og
adm.funksj.
4,9 mill.
7%
Tillitsvalgte
3,3 mill.
5%
[KATEGORINA
VN]
[VERDI]
2%
Økonomi avdelingen
8,3 mill.
12 %
Kemner
4,7 mill.
7%
nøkkeltall
Mer-/mindreforbruk
(i 1000 kr)
År
Regnskap
Budsjett
2014
66 646
78 272
2013
104 648
80 896
2012
69 650
88 736
6 .1.1 Regnskap
og budsjett
Regnskaps oversikten
Avvik
11 626
-23 752
19 085
for aktuelle
viser de budsjettmessige
Bemanning
År
2014
2013
2012
Årsverk
60,4
62,6
64,9
KOSTRA funksjoner
Sykefravær
År
Fravær %
2014
7,8 %
2013
6,1 %
2012
5,3 %
(netto)
avvikene for KOSTRA - funksjonene
Fra 2013 til 2014 er de største endringene knyttet
til funk.180 diverse fellesutgifter.
til funk. 170/173
premieavvik
innenfor området.
og premiefond
og
Som det fremgår er det en budsjettmessig besparelse på kr 11,6 mill. for hele området i 2014 i
forhold til regulert budsjett. Hovedårsaken til dette resultatet er knyttet til merinntekter fra
premieavvik og premiefond. En nærmere beskrivelse av dette områd et følger under.
De øvrige tjenesteområdene har kun til dels mindre avvik. De t er både tjenester som har noe
merforbruk og mindreforbruk i forhold til budsjett. Kommunalavdelingen
har, som følge av den
økonomiske situasjonen i kommunen, innført vesentlig e begrensninger i forbrukspostene i 2014.
I 2014 er det utbetalt kr 10,9 mill. i utgifter til AFP- ordningen for kommunens ansatte. Det er
foretatt en endring i hvordan AFP- utgiftene regnskapsføres og budsjetteres. Til og med 2013 har
disse utgiftene vært postert som fellesposter til alle kommunens pensjonister som benytter denne
ordningen på funk. 120. Fra 2014 er både budsjett og regnskap fordelt ut på de enkelte
tjenesteområder hvor den enkelte AFP- pensjonist hadde sitt arbeidssted. Endringen er m er korr ekt
når det gjelder KOSTRA - forskriften.
Premieavvik
Regnskapsmessig håndtering av premieavvik er knyttet til ”forskrift om årsberetning og årsregnskap
for kommuner og fylkeskommuner”.
Ordningen ble innfçrt fra og med regnskapsåret 2002 som en
følge av store, årlige variasjoner i pensjonsberegningene.
Hensik ten var at disse ved den nye
ordningen skulle utjevnes og ikke ha så stor effekt på de årlige resultatene.
Det ble derfor laget en beregningsmodell hvor faktisk betalt pensjonspremie ble omgjort til en
teoretisk beregning av kommunens pensjonsforpliktels e. Kommunene kunne velge om de ønsket å
gjçre opp årets premieavvik i det påfçlgende år eller ”tilbakebetale” (amortisere) det, fordelt over 15
år (10 år f.o.m. 2012). Sentrale beregninger viste at over noe tid ville denne beregningen balansere
og ikke påv irke kommuneregnskapene
i vesentlig grad. Moss kommune hadde på denne tiden ikke
37
-48-
økonomiske ressurser som gjorde det mulig å gjøre opp premieavviksinntekten på et år, og det ble
derfor nødvendig å velge 15/10 års amortisering.
Senere har det vist seg at forutsetningene for ordningen ikke har slått til. Inntektsføring av
premieavvikene er blitt vesentlige, og dette har medført ulemper innenfor likviditetsområdet og
regnskapsføring i balansen.
Effekten av ordningen med premieavvik på årsregnskapene i Moss kommune er følgende:
Tall i mill kr
Resultat
Netto premieavvik
Resultat uten
premieavvik
2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007
30,6 -15,2
6,6 22,2 11,4
0
0 64,8
-18,9
5,6 -33,8 -9,6 -15,2 -11,3 -14,7 -15,1
11,7
-9,6 -27,2
12,6
-3,8 -11,3 -14,7
49,7
2002-2006
-11,7
-83,1
Sum 02-13
108,7
-196,1
-94,8
-87,4
Som det fremkommer har premieavviket medført en vesentlig forbedring av regnskapsresultatene til
Moss kommune siden innføringen i 2002. Disse har vist et mindreforbruk på kr 108,7 mill. i perioden
2002 – 2014. Dette er muliggjort ved i samme periode å inntektsføre netto premieavvik på kr 196,1
mill. Den ordinære driften har dermed hatt et driftsunderskudd på kr 87,4 mill.
Konsekvensen av at kostnadsnivået har vært for høyt i forhold til de reelle driftsinntektene, er at
likviditeten er blitt vesentlig dårligere. Det er faktisk kun i 2011 at det ordinære driftsresultatet var i
balanse uten bruk av inntekter fra premieavviket siden 2007. Likviditeten i Moss kommune har
derfor blitt stadig mer avhengig av bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler. Dette er snart ikke
tilstrekkelig, og en mulig bruk av kassakreditt må anvendes, dersom det ikke oppnås en
tilfredsstillende økonomi og likviditet. Avsetningen på kr 18,0 mill. til premiefond i 2012 var et riktig
grep for ikke å forverre situasjonen. Et slikt fond bør fortsette å opparbeides til det tilsvarer
akkumulert premieavvik. Avsetning til samme formål på kr 6,5 mill. i 2013 ble strøket på grunn av
regnskapsmessig merforbruk. I 2014 er det heller ikke avsatt noe.
Lærlinger
Moss kommune har som mål å følge KS sin anbefaling om å ha minimum en lærling pr. 1000
innbygger.
Ved utgangen av 2014 hadde Moss kommune 21 lærlinger. I tillegg var det 8 lærlinger som avsluttet
læretiden og tok fagbrev i løpet av året. Fra tidligere var Moss kommune godkjent som lærebedrift i
fagene helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og institusjonskokk. I 2014 ble Moss kommune
også godkjent som lærebedrift for IKT-faget og har nå 1 lærling i dette faget.
I september ble det vedtatt at det i 2014/2015 skulle gjennomføres minimum 4 anbudskonkurranser
med krav om lærlingeordning som kontraktkrav. Erfaringene skal evalueres og rapporteres for
politisk behandling innen utløpet av 2015. Det var ingen anbudskonkurranser siste kvartal 2014 der
det var aktuelt å stille krav om lærlingeordning.
Bruk av teknologi i tjenesteproduksjonen
Elektronisk kvalitetssystem med modulene for avviksmeldinger er satt i drift i hele organisasjonen.
Modul for risikovurdering er i implementerings-/pilotfasen og skal være i full bruk innen utgangen av
2015. Samtlige fast ansatte og de fleste vikarer har kommunal e-post, de fleste av disse er såkalte
skybrukere. Dette fører til at de kan tilknyttes lagring av data i en «sky-løsning» slik at en ellers
relativt voldsom økning i IKT-kostnader holdes på et minimumsnivå. Verktøy for e-læring er tatt i
bruk og det gjøres en innsats for at det skal benyttes i større grad. Bruk av ny teknologi i tjenestene
gir grunnlag for mer informasjon og samarbeid og det arbeides med løsninger for å ta i bruk denne
funksjonaliteten/muligheten.
Anskaffelser/innkjøp
Etter at innkjøpsenhetens ressurser ble utvidet til 2 årsverk, har dette satt innkjøpsenheten i stand
til å være mer proaktiv og utadrettet i sitt arbeid. Dette har ført til redusert etterslep av
konkurranser og mer involvering av kommunalavdelingene og virksomhetene i anbudskonkurranser.
38
-49-
Innkjøpsenheten har ledet et prosjekt med de tre nabokommunene for bedre strukturering av et
mangeårig samarbeid om anskaffelse av varer og tjenester. Arbeidet vil bli avsluttet andre halvår
2015.
E-faktura
Det har i løpet av 2014 vært lagt ned et stort arbeide i å øke andelen fakturaer som kommunen
mottar på elektronisk format. I løpet av 2014 mottok kommunen inkl. kommunale foretak 39 213
fakturaer, og andelen mottatte EHF-fakturaer (elektronisk handels format) var 26 % tilsvarende
10 077 fakturaer. Av de øvrige mottatte fakturaene var det en økende andel gjennom året som ble
mottatt som vedlegg til epost. De første månedene av 2015 viser at andelen EHF-fakturaer nå er på
ca. 50 % og skal fortsatt øke.
Kommunale krav
Innfordring av kommunale krav refererer seg til eiendomsskatt og kommunale avgifter, betaling for
barnehage, SFO, og husleier. Sum fakturert i 2014 utgjorde 281,5 mill. Samlet restanse utgjorde 2,2
mill. kroner, tilsvarende 0,78%.
6.1.3 Aktivitetsindikatorer
Politiske saker i 2014
Utdrag av politiske utvalg:
Administrasjonsutvalget
Bystyret
Formannskapet
Formannskapet som klagenemnd
Helse- og sosialutvalget
Miljø, teknikk og samferdsel
Skole, oppvekst og kulturutvalget
Totalt antall saker som er behandlet:
2012
53
153
102
15
134
217
78
752
2013
33
128
88
50
36
246
42
623
2014
48
141
80
27
44
161
67
568
Tabellen over er ikke komplett. Det er kun et utdrag av de største utvalgene. Antall saker sier heller
ikke noe om hvor omfattende sakene er, kun antallet.
6.1.4 KOSTRA
A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. nivå 2
Moss
2013
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern
3 791
3 631
3 897
4 047
4 687
Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern
3 521
3 361
3 526
3 653
4 264
Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern
2 611
2 617
2 468
2 926
2 997
Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., "bykassen"
2 087
1 961
2 342
2 728
2 882
Brutto dr.utg. til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb., konsern
267
255
237
270
367
88
88
80
94
110
Brutto dr.utg. til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb., konsern
2 773
2 536
2 982
3 127
3 560
Brutto dr.utg. til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb., "bykassen"
2 674
2 423
2 950
3 144
3 541
Brutto dr.utg. til funk.121 Forv.utg. i eiendomsforv. i kr. pr. innb.,konsern
268
366
237
196
244
Brutto dr.utg. til funksjon 130 Adm. lokaler, i kr. pr. innb., konsern
395
385
361
360
406
Brutto driftsutg. til F 170 og 171 (premieavvik), i kr. pr. innb., konsern
185
-671
-640
-1 064
-775
Brutto dr.utg. til funksjon 180 Diverse fellesutg., i kr. pr. innb., konsern
56
128
129
124
162
Brutto driftsutg. til F 170 og 171 (premieavvik), i kr. pr. innb., bykassen
180
-595
-636
-1 055
-769
Brutto dr.utg. til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb., konsern
Moss kommune har på sine administrative tjenester lavere brutto og netto driftsutgifter på nesten
alle indikatorene i 2014 målt mot 2013. Størst nedgang er det på funksjon 120.
39
-50-
KOMMUNALAVDELING KULTUR OG OPPVEKST
Kommunalavdelingens ansvarsområde
Ansvarsområdet omfatter myndighets- og forvaltningsoppgaver for områdene skole, barnehage,
barnevern, kultur og idrettsanlegg. I tillegg har avdelingen ansvar for og har dialog med Den norske
kirke i forhold til kommunens økonomiske ansvar i henhold til kirkeloven.
I tillegg til å være skole- og barnehagemyndighet er kommunalavdelingen eier av:
-
seks barneskoler; Refsnes, Reier, Ramberg, Melløs, Krapfoss og Åvangen skoler
tre 1-10 skoler; Verket, Nøkkeland og Bytårnet skoler
en ungdomsskole; Hoppern skole
en spesialskole; Jeløy skole
Kulturtjenesten med kultur- og fritidstilbud
syv barnehagevirksomheter; Åvangen, Grindvold, Mosseskogen, Jeløy, Sentrum, Reier
og Ørejordet barnehager
Moss bibliotek
Barneverntjenesten
Pedagogisk senter
Moss Voks - Voksenopplæringssenter
Avdelingen har Bjørn Olavesen som kommunalsjef.
Skole, oppvekst og kulturutvalget (SOK-utvalget) er kommunalavdelingens fagutvalg. I 2014
behandlet utvalget 67 saker - en økning fra 42 saker i 2013.
40
-51-
Kommunalavdelingens
regnskapsoversikt
- netto
Kultur - og oppvekst
Regnskap
2013
Regnskap
2014
Budsjett
2014 (reg.)
Avvik
2014
Budsjett
2014 (orig.)
Barnehager
Grunnskoler
Barnevernstjenesten
198 161
337 748
47 026
216 400
319 027
48 632
217 171
319 576
48 238
771
549
-394
224 285
328 410
47 201
Kultur
65 173
68 960
69 341
381
70 119
Kirke
16 415
17 508
17 431
-77
17 653
Tj. utenfor ord.komm.ansv.område
10 928
1 079
1 413
334
372
675 451
671 606
673 170
1 564
688 040
Sum kultur - og oppvekst
Fordeling
av brutto
kostnader
2014
Barnevern
67 mill.
8%
Skole
394 mill.
48 %
Kultur
82 mill.
10 %
Barnehage
255 mill.
31 %
Annet
3 mill.
0%
Utvikling
nøkkeltall
kultur
og oppvekst
Sykefravær
Bemanning
År
2014
2013
2012
for kommunalavdeling
Fravær %
774,0
796,1
802,2
Kommunalavdeling
År
2014
2013
2012
kultur og oppvekst
Antall barn i barnehager (priv. og komm.)
Antall barn i grunnskolen (priv. og komm.)
Antall barn i SFO
Antall barn med barneverntiltak
i og utenfor familien
Totalt antall utlån på biblioteket
Antall besøk i Mossehallen
Antall mosse -elever på kulturskolen
Årsverk
8,6 %
8,7 %
8,5 %
2012
2013
2014
1 569
3 617
932
1 570
3 610
911
1 570
3 650
890
285
121 216
17 665
445
207
202
123 635 132 662
17 530 17 020
386
384
41
-52-
Kirke
18 mill.
2%
6.2 Barnehager
Moss kommune er godkjennings- og tilsynsmyndighet for både private og kommunale barnehager
og utøver tilsyn opp mot lov om barnehager av 17.06.05. Barnehagetilbudet består av:
 11 kommunale barnehager og 2 åpne kommunale barnehager
 15 ordinære private barnehager og 2 private familiebarnehager
I tillegg til ordinære barnehagetjenester utøves:
 tilskudd til private barnehager
Spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7 til barn i førskolealder ytes av Pedagogisk
Senter som også har ansvaret for at barn med nedsatt funksjonsevne og minoritetsspråklige barn
får et tilpasset barnehagetilbud.
Moss kommune har samordnet opptak for alle barn til alle barnehager og søknad sendes
elektronisk via www.moss.kommune.no med hovedopptak 1. mars hvert år.
6.2.1 Regnskap og budsjett for aktuelle KOSTRA funksjoner (netto)
Funk.
201
211
221
Førskole
Styrket tilbud til førskolebarn
Førskolelokaler og skyss
Sum barnehager
Regnskap
2013
166 838
15 521
15 802
198 161
Regnskap
2014
187 969
16 560
11 871
216 400
Budsjett
2014 (reg.)
188 545
17 243
11 383
217 171
Avvik
2014
576
683
-488
771
Budsjett
2014 (orig.)
194 431
16 285
13 569
224 285
Førskole
Regnskapsresultatet for de kommunale barnehagene viser kun et mindre positivt avvik i forhold til
budsjettet for 2014. Besparelsen som fremkommer på funksjonen er i hovedsak knyttet til avvik på
budsjettposter som ikke er reletart til ordinær barnehagedrift og som netto utgjør et positivt avvik
på kr 0,5 mill.
Gjennom året er det utbetalt kr 95 mill. i tilskudd til 15 ikke-kommunale ordinære barnehager og 2
ikke-kommunale familiebarnehager.
Avviket skyldes vakante stillinger samt høyere sykelønnsrefusjoner enn budsjettert.
Kommunen har i 2014 hatt høyere kostnader enn budsjettert til renhold av de kommunale
barnehagevirksomhetene. Dette skyldes i hovedsak høyere arealbruk enn det var tatt høyde for i
budsjettet.
Tilskudd til ikke-kommunale barnehager
I henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale
barnehager § 8 tredje ledd skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av
årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Dette
gjelder både ved mer- og mindreforbruk.
En etterberegning basert på regnskapet i de kommunale barnehagevirksomhetene (med fratrekk for
foreldrebetaling) samt endelig regnskap fra de kommunale foretakene vedr. strøm, renhold og
vedlikehold, gir følgende oppsett i forhold til budsjettet som tilskuddssatsene er beregnet ut fra:
42
-53-
B-2014
R-2014
Avvik
Lønn og sosiale utgifter
108 619
111 777
-3 158
Varer og tjenester
Mva
Sykelønnsrefusjoner
MVA-kompensasjon
Sum funksjon 201 relevante barnehager
Funksjon 221 barnehagelokaler
Lønn og sosiale utgifter
Varer og tjenester
Mva
MVA-kompensasjon
Sum funksjon 221 relevante barnehager
Evt barnehageutgifter ført på andre funksjoner
+yrkesskade forsikring
-andre fradrag lønn
-andre fradrag drift
-kapitaldel innleide lokaler
Sum korreksjoner
Sum direkte driftsutgifter
4 750
977
-5 291
-977
108 078
5 098
948
-8 486
-948
108 389
-348
29
3 195
-29
-311
2 961
2 086
151
-151
5 047
2 985
2 498
153
-153
5 483
-24
-412
-2
2
-436
500
-525
-376
0
-401
112 724
393
-601
-503
-4
-715
113 157
107
76
127
4
314
-433
Funksjon 201 barnehage
Ved beregning av tilskuddssatsene fordeles netto kostnader (etter fratrekk for foreldrebetaling) på
barn over og under 3 år ut fra det gjennomsnittlige aktivitetsnivået i de kommunale barnehagene
gjennom året.
For 2014 blir tilskuddssatsene ut fra etterberegningen noe høyere enn tilskuddssatsene som de ikkekommunale barnehagene har fått utbetalt tilskudd for gjennom året:
Foreløpig
tilskuddssats
2014
Etterberegnet
tilskuddssats
2014
Avvik
Tilskudd til drift per heltidsplass, barn 0-2 år
180 629
182 009
-1 380
Tilskudd til drift per heltidsplass, barn 3-6 år
87 125
87 892
-767
9 100
9 100
0
Kapitaltilskudd, alle barn
Etterberegningen basert på regnskapet for 2014, samt gjennomsnittlig aktivitetsnivå i de
kommunale barnehagene gjennom året, viser at kommunen har utbetalt kr 0,7 mill. for lite. Dette
beløpet er ført som kortsiktig gjeld i regnskapet for 2014.
For lite utbetalt i tilskudd for 2014 innebærer at de ikke-kommunale barnehagene vil få en
etterbetaling i 2015 som korrigerer for dette. Beløp per ikke-kommunal barnehage beregnes konkret
ut fra barnetallet per 15.12.13.
Moss kommune benytter seg av nasjonale satser for kapital som for 2014 er satt til kr 9 100.
Prosentsatsen som tilskuddssatsene er utbetalt etter i 2014 økte fra 96 % i perioden 01.01.14 –
31.07.14 til 98 % fom. 01.08.14 – 31.12.14. Utbetalingene for 2014 er derfor basert på en
gjennomsnittlig prosentsats gjennom året på 96,83.
Utvikling nøkkeltall
Mer-/m indreforbruk (i 1 000 kr)
År
Regnskap Budsjett
2014
216 400
217 171
2013
198 161
205 395
2012
189 377
189 298
Avvik
771
7 234
-79
Bem anning
År
2014
2013
2012
Årsverk
235,9
222,4
226,9
43
-54-
Sykefravær
År
Fravær %
2014
11,7 %
2013
13,1 %
2012
11,8 %
Tilsyn
Tilsyn med barnehagene gjennomføres på flere måter; gjennom formelle tilsyn, kontroll av sentrale
dokumenter, årsregnskap, ulike rapporteringer til stat og fylke, samordnet opptak, veiledning og
samarbeidsmøter. Det gjennomføres stedlig tilsyn ved alle barnehagene i kommunen hvert år.
I 2014 var hovedtema for tilsynet Helsekontroll av barn og personale jf. barnehagelovens § 23 med
tilleggstema Barns trivsel – mobbing i barnehagen, jf. barnehagelovens §§ 1 og 2 samt forskrift om
rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I tillegg er det faste punkter som tas med hvert
år, herunder pedagogbemanning, arealnorm pr. barn, årsplan og gjennomgang av fjorårets tilsyn:
avvik og merknader/ utfordringer.
Kompetanse
Kontinuerlig gjennomføres veiledning av nyutdannede pedagoger over to år med påbygning et ekstra
år der målet er å heve kompetansen i forhold til barn i risikosoner med hensyn til omsorgssvikt. De
kommunale barnehagene gjennomfører egen kompetanseheving av alle pedagogiske ledere og
fagledere; lederrollen, profesjonsetikk, konflikthåndtering osv. Årlig arrangeres det felles plandag og
felles personalmøte med aktuelle temaer for alle barnehagene i kommunen. Tema det siste året har
vært lek, sosial kompetanse og barns medvirkning, de voksnes rolle og barnehagens mandat. De
kommunale barnehagene har felles pedagogisk plattform bygget på” Kvalitet i relasjoner”.
Kommunen tilbyr rullerende opplæring i språkverktøyet TRAS (tidlig registrering av språkutvikling)
til alle ansatte i alle barnehagene.
Kompetansehevingen for barnehageansatte bygger på statlige føringer gitt i «Kompetanse for
framtidens barnehage – strategi for kompetanse og rekruttering 2014 – 2020».
Overgang barnehage – skole/SFO
Det er utarbeidet et eget årshjul for overgangen mellom barnehage – skole som alle de kommunale
barnehagene arbeider etter. Også de aller fleste private barnehager velger å følge dette. Årshjulet
ble evaluert i 2014 og er beholdt i sin helhet. I årshjulet ligger også et systematisk språktilbud til 5åringene.
IKT i barnehagene
I løpet av 2013 ble det satset stort på datautstyr og tilganger i alle kommunale barnehager.
Barnehagene har laget handlingsplaner for bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med
barna. Det er opprettet IKT ansvarlig og IKT grupper i den enkelte barnehage og det blir gitt
opplæring. Dette arbeidet fortsatte i hele 2014 og pågår fortsatt.
Styrket tilbud til førskolebarn (Pedagogisk senter)
Moss kommune har samlet alle ressurser knyttet til opplæringslovens § 5-7 og midlene til en
generell styrking av barnehager der det er barn med nedsatt funksjonsevne i Pedagogisk senter.
Statlige midler til bedring av språkforståelsen til minoritetsspråklige barn er også lagt til Pedagogisk
senter. Siden oppstart august 2011 har senteret utviklet god kompetanse og en fleksibel ordning
som kommer det enkelte barn til gode.
Barnehagekapasitet
Rett til barnehageplass; Moss kommune tilbyr alle barn med rett til barnehageplass en plass i
hovedopptaket.
Etterspørselen etter barnehageplasser i sentrum og sentrumsnære områder var lenge større enn
kapasiteten. Det har vært en stor utfordring å finne egnede tomter og lokaler. I løpet av 2014 har
man regulert barnehagetomt ved siden av Ørejordet barnehage. Tidligere Soliestua avlastningshjem
er til rettelagt for barnehagedrift. Soliestua er nå en avdeling innunder Ørejordet barnehage og tar
imot 36 barn.
Bellevue barnehage utvidet sin drift ved å ta i bruk tidligere Sanitetsforeningens barneparks lokaler
som midlertidig barnehage inntil utvidelsen av barnehagen er klar i løpet av 2015. Barnehagen har
fått tilsagn om kommunalt tilskudd til driften. Det er videre gitt tilsagn om kommunalt tilskudd til
barnehage i sentrum. Barnehagen vil etter all sannsynlighet bli etablert i løpet av barnehageåret
2015/2016.
Med disse utvidelsene og nyetableringene vil Moss trolig kunne innfri kravet om rett til
barnehageplass selv ved en utvidelse av retten.
44
-55-
Fremtidige utfordringer
Barnekullene er synkende. Fra 1 845 barn i årskullene 1-5 år i barnehageåret 2012/13, var det i
barnehageåret 2014/15 1 786 barn. Fra barnehageåret 2015/16 vil barnetallet ytterligere reduseres
til 1 703 barn. Moss kommune vil da kunne være i en situasjon med for mange barnehageplasser
sett i forhold til antall søkere. Moss kommune må vurdere driften i de eldste barnehagene for ikke å
ha for stor kapasitet.
Ny ledelsesstruktur i skoler og barnehager
Ny ledelsesstruktur var et sentralt tema i ledergruppen til skoler og barnehager i 2013. I løpet av
våren ble det iverksatt et prosjekt hvor siktemålet var å utvikle en modell som preges av nærere og
tettere ledelse. Dagens samfunn har store krav og forventninger til ledelse fra brukere, ansatte og
eier. Leders arbeidsoppgaver og ansvar er helt annerledes i dag enn for bare 10 år siden. Det er
store oppgaver knyttet til personal- og økonomiforvaltning. I denne forbindelse blir hele
rapporteringsspennet, HMS- arbeidet og ikke minst det faglige utviklingsarbeidet veldig omfattende
for en leder. Virksomhetene må ledes av godt sammensatte team som har mulighet til tett
oppfølging av alle gjøremål.
Det ble høsten 2013 etablert en pilot for skolene (Verket skole) og en pilot for barnehagene
(Åvangen barnehager). På bakgrunn av erfaringer gjort i pilotprosjektet ble ny ledelsesstruktur
innført i alle barnehager og skoler fra høsten 2014.
Funksjon 201 - Førskole
Antall barn i kommunale barnehager
Antall barn i private barnehager
2012
822
747
2013
817
753
2014
825
745
Sum antall barn i barnehager
Herav:
- barn med hele (100%) plasser
- barn med delte plasser
1 569
1 570
1 570
1 479
90
1 484
86
1 481
89
6.2.4 KOSTRA
Moss
2013
C1. Konsern - Barnehager - nivå 2
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
Prioritering
Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger, konsern
6 197
6 733
7 831
6 766
7 746
109 425
119 615
127 437
119 817
128 584
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
87,5
87,6
91,4
88,2
90,9
Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage
52,4
42,2
39,0
50,4
Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle
barn med barnehageplass
17,4
20,8
14,1
14,9
12,5
11 853
11 660
11 601
11 788
11 267
163 070
174 829
173 924
174 270
174 945
41,1
43,3
35,0
37,6
34,9
Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern
Dekningsgrader
Produktivitet
Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, konsern
Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage,
konsern
Utdypende tjenesteindikatorer
Andel ansatte med barnehagelærerutdanning, i prosent
Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år er lavere i Moss kommune enn gjennomsnittet for KOSTRA
gruppe 13 og landet u/Oslo. Det presiseres at indikatoren beregnes ut fra alle innbyggere 1-5 år og
ikke kun i forhold til barn i barnehage. Dersom Moss kommune hadde hatt samme dekningsgrad av
barn mellom 1-5 år med barnehageplass som KOSTRA gruppe 13 (91%), ville indikatoren vært
høyere. Det påpekes også at utgiften knytter seg både til utgifter til kommunale og ikke-kommunale
barnehager, kjøp/salg av plasser i andre kommuner og kommunens administrative oppgaver knyttet
til barnehageområdet.
45
-56-
Moss har en høyere andel av minoritetsspråklige barn i barnehagene enn sammenlignbare
kommuner. Det er fortsatt øremerket tilskudd fra staten i forhold til denne gruppen av barn. Disse
midlene er samlet på pedagogisk senter som yter tjenester til barn i både kommunale og ikkekommunale barnehager.
KOSTRA indikatorene viser at 43,3 % av alle ansatte i barnehagene har førskolelærerutdanning.
Dette tallet inkluderer også de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Andelen ligger høyere
enn snittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo.
46
-57-
6.3 Grunnskoler
Moss kommunes grunnskoletilbud ytes i:
 6 barnetrinnskoler 1-7 trinn
Åvangen, Melløs, Refsnes, Ramberg, Reier og Krapfoss
 3 skoler med 1-10 trinn
Bytårnet, Verket og Nøkkeland
 1 ungdomsskole 8-10 trinn
Hoppern
 1 spesialskole 1-10 trinn
Jeløy skole
Moss by har 2 privatskoler – Rudolf Steinerskolen og Torderød skole. Moss kommune har ingen
økonomiske forpliktelser ovenfor disse, men er representert i skolenes styrer.
Moss kommune er tilsynsmyndighet for kommunale skoler og utøver tilsyn i henhold til
opplæringsloven § 13-10. Tilsyn i de private skolene gjennomføres av fylkesmannen.
Kapittelet omfatter videre:
 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)
 Moss Voks som yter grunnskoletjenester og spesialundervisning til voksne.
 Skoleskyss
Regnskap
2013
Regnskap
2014
Budsjett
2014 (reg.)
Avvik
2014
Budsjett
2014 (orig.)
253 731
259 849
258 514
-1 335
259 300
Voksenopplæring
Skolefritidstilbud
Skolelokaler
Skoleskyss
1 858
804
79 794
1 561
2 058
364
55 043
1 713
3 205
1 060
55 161
1 636
1 147
696
118
-77
3 285
46
64 143
1 636
Sum grunnskoler
337 748
319 027
319 576
549
328 410
Funk. Regnskap og budsjett
202 Grunnskole
213
215
222
223
Grunnskole
Som følge av kommunens varslede merforbruk per 2. tertial ble det innført begrenset vikarbruk/
innkjøpsstopp, og budsjettet for grunnskolen ble redusert med 2,3 mill. som en konsekvens av at
dette. Grunnskolesektoren lyktes kun delvis å oppnå hele denne besparelsen i høsthalvåret.
Voksenopplæring
Det positive avviket på funksjonen skyldes en vakant stilling, høyere sykelønnsrefusjoner enn
budsjettert og merinntekter ved salg av plasser til andre kommuner.
Skolefritidstilbud
Mindreforbruket skyldes vakante stillinger deler av året ved flere av virksomhetene.
År
Regnskap Budsjett
2014
319 027
319 576
2013
337 748
334 556
2012
325 917
324 976
Avvik
549
-3 192
-941
Bem anning
År
2014
2013
2012
Årsverk
449,5
476,6
483,2
Sykefravær
År
Fravær %
2014
7,4 %
2013
6,7 %
2012
7,3 %
I april 2014 ble Strategiplan for utvikling av mosseskolen 2014-2018 vedtatt i Bystyret.
Høsten 2013 ble den årlige skolekonferansen benyttet til en grundig gjennomgang av planen.
Sentrale utviklingsområder for skoleåret 2014/15 er:
Vurdering for læring, olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd, matematikk samt
regning som grunnleggende ferdighet.
47
-58-
For skoleåret 2015/16 og ut planperioden vil det i tillegg bli satset på følgende utviklingsområder:
Entreprenørskap i utdanningen, rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet, undervisningsevaluering
samt Utdanningsdirektoratets nasjonale ungdomstrinnsatsing.
Fra skoleåret 2014/15 ble Globus, som er et intensivt norskopplæringstilbud for nyankomne
skoleelever uten norskspråklig kompetanse flyttet fra Nøkkeland til Bytårnet skole. Dette er et tilbud
til alle grunnskolebarn med særskilte språklige utfordringer.
Vurdering for læring
Målet for arbeidet med vurdering for læring (VFL) er å utvikle en vurderingskultur og
vurderingspraksis som har læring som mål. Underveisvurdering er den viktigste faktoren for å få
dette til. Underveisvurderingen bygger på følgende prinsipper:




Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (§ 3-1)
Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller
prestasjonen (§ 3-11)
Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (§ 3-11)
Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og
egen faglig utvikling (§ 3-12)
Fra arbeidet med vurdering for læring i lærergruppa;
Hver lærer skal være mer fokusert på sin egen undervisningspraksis og gjennom differensiert
undervisning og tilpassa opplæring gi elevene et økt læringsutbytte. Vurdering må være en naturlig
del av undervisningspraksisen. Bevisstheten rundt elevmedvirkning i klasserommet skal økes. Det
skal utvikles en elevsamtale med fokus på refleksjon rundt læring (læringssamtale).
Olweus antimobbe-program
Olweusprogrammet er ifølge forskning ett av de få antimobbeprogrammene som virker. Moss
kommune har to olweusinstruktører som våren 2015 har ansvar for gjennomføring av
olweussertifisering ved alle Moss kommunes grunnskoler.
Programmet har som mål:
Å øke bevisstheten og kunnskapen om mobbeproblemer
Å fjerne en del myter om mobbing og årsaker til mobbing
Å få lærer og foreldre til aktivt å engasjere seg
Å innføre noen enkle og klare regler mot mobbing:
o Vi skal ikke mobbe andre.
o Vi skal forsøke å hjelpe elever som blir mobbet.
o Vi skal også være sammen med elever som lett blir alene.
o Hvis vi vet om at noen blir mobbet, skal vi fortelle det til kontaktlærer (eller en
annen lærer) og de hjemme.
o Å gi støtte til og effektiv beskyttelse av mobbeutsatte.
Matematikk samt regning som grunnleggende ferdighet:
Fra høsten 2014 ble det engasjert 3 veiledere i 30 % stilling hver for å bistå grunnskolen i Moss i
arbeidet med utviklingsområdet. I løpet av skoleåret 2014/15 vil de ha ferdigstilt en helhetlig plan
for opplæring i matematikk fra 1 til 10.trinn.
Leksehjelp
Elevene skal i løpet av grunnskolen ha til sammen 8 uketimer til gratis leksehjelp. Fra august 2014
sto kommunene fritt i fordeling av timene til leksehjelp. Moss kommune besluttet at for skoleåret
2014/15 skal det gjennomføres leksehjelp fra 2.- 4.trinn. Fra skoleåret 2015/16 tas det sikte på å
tilby leksehjelp fra 3. – 10.trinn.
Pedagogisk senter
Senteret er etablert som en egen virksomhet under Kommunalavdeling kultur og oppvekst, og er
ansvarlig for følgende tjenester:
Pedagogisk psykologisk tjeneste
Spesialpedagogisk hjelp for barn fra 0 år til skolestart
Tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne
Minoritetsspråklige i barnehage
Utadretta tjeneste grunnskole
Pedagogisk veiledning
48
-59-
-
TIBIR (tidlig innsats for barn i risiko)
Hente/bringe tjeneste
Oppfølging av skoler – Opplæringslovens § 13 -10
I henhold til opplæringsloven § 13-10 andre ledd skal skoleeier ha et forsvarlig system for vurdering
av om kravene i lover og forskrifter overholdes. I tillegg til at systemet skal sikre oppfølging av disse
vurderingene, skal det også sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene
som departementet gjennomfører med hjemmel i opplæringsloven § 14-1 fjerde ledd. Bestemmelsen
i opplæringsloven § 13-10 annet ledd er også omtalt i Ot.prp. nr. 55 (2003-2004) om endringer i
opplæringsloven og friskoleloven.
Henvisningen i begge bestemmelsene til nasjonale kvalitetsvurderinger innebærer at systemet må
legge til rette for nødvendig oppfølging, og et overordnet mål for det nasjonale systemet for
kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt
læringsutbytte for den enkelte elev.
Kommunalsjefen gjennomfører årlig 2 skolebesøk etter Opplæringslovens § 13 -10 på alle skoler.
Første
-
del av §13-10 blir fulgt opp med et tilsyn med temaene:
Oppfølging av skolenes utviklingsområder
Permisjon frå den pliktige opplæringa
Rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring
Del 2 av §13-10, som er de nasjonale kvalitetsvurderingene blir fulgt opp med skolebesøk hvor
fokuset var den enkelte skoles resultater på de nasjonale prøver.
I 2014 ble det ikke gjennomført skolebesøk etter §13.10 i opplæringsloven på grunn av en periode
med redusert kapasitet i avdelingen. Dette vil bli gjort høsten 2015.
Fremtidige utfordringer
For skoleåret 2015/16 vil det være kapasitetsproblemer både på Reier og Ramberg skole. Dette er
løst ved en mindre bygningsmessig tilpasning ved Reier skole.
Befolkningsutviklingen i årene framover tyder på at det blir færre elever i Moss grunnskole, både på
bysiden og på jeløysiden. I tillegg vil etablering av Children’s International School i Moss kunne få
betydning for elevgrunnlaget ved de kommunale skolene.
Totalt er det god kapasitet for elevtallsvekst i mosseskolen.
Funksjon 202 - Grunnskole
Antall elever i barneskolen
Antall elever i ungdomsskolen
Antall elever ved Jeløy skole (Mossebarn)
Antall elever ved Jeløy skole (andre kommuner)
Antall elever kommunale skoler
Antall elever i private skoler
2012
2 372
1 101
26
6
3 499
118
2013
2 390
1 076
21
5
3 487
123
2014
2 446
1 058
22
5
3 526
124
Funksjon 213 - Voksenopplæring
Deltagere opplæring i norsk med samf.kunnskap
Spesialundervisning
Grunnskoleundervisning
Salg av norskopplæring - privatpersoner
50-timer samfunnskunnskap
Logopedi til voksne
2012
585
15
24
95
160
71
2013
582
15
39
140
114
68
1
2014
611
13
55
26
75
51
0
Logopedi til fremmespråklige
4
49
-60-
Funksjon 215 - Skolefritidstilbud
Antall barn 1-4 trinn (totalt i grunnskolen)
Antall barn 1-4 trinn som har SFO
%-vis antall barn som benytter seg av SFO
Antall barn 5-7 trinn som har SFO (uten Jeløy skole)
Antall SFO-plasser Jeløy Skole
2012
1 356
932
69 %
4
9
2013
1 392
911
66 %
1
10
2014
1 426
890
62 %
1
9
Andelen barn som benytter SFO er synkende. I 2011 var den prosentvise andelen av barn i 1-4 trinn
som benyttet SFO på 74 %, mens den i 2014 er på 62 %.
6.3.4 KOSTRA
Moss
2013
D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nivå 2
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
Prioritering
Nto dr.utgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), i %t av samlede
nto.dr.utgifter, konsern
20,5
20,6
23,9
23,7
24,0
82 723
83 093
92 691
96 550
100 843
85
82
243
92
207
6,2
6,3
7,6
7,0
8,1
69,7
66,3
63,2
58,2
59,3
Korrigerte br.driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223),
per elev, konsern
96 249
97 567
103 874
106 764
111 681
Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223),
per elev, konsern
74 997
77 790
77 631
80 404
84 457
1 257
1 276
1 278
1 210
1 418
436
452
898
781
889
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn
13,6
14,2
14,6
13,9
13,6
Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående
opplæring
98,1
97,8
98,2
97,8
98,1
Nto dr.utgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 615 år, konsern
Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger, konsern
Dekningsgrader
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning
Skolefritidstilbud
Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO
Produktivitet / enhetskostnader
Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202, 214), per elev, konsern
Driftsutgifter til inventar og utstyr (202, 214), per elev, konsern
KOSTRA-indikatorene viser blant annet at Moss kommune benytter vesentlig mindre på
grunnskolesektoren enn snittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo.
Moss kommunes voksenopplæring driftes effektivt sammenlignet med snittet for KOSTRA gruppe 13,
Østfold og landet u/Oslo. Blant annet selges det tjenester til nabokommuner og andre som bidrar til
å skape gode regnskapsresultater.
50
-61-
6.4 Barnevern
Barneverntjenesten yter hjelpetiltak for barn i og utenfor familien. Formålet er å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og
omsorg til rett tid. Barnevernloven gjelder i utgangspunktet for barn under 18 år, men om barnet
samtykker kan tiltak opprettholdes eller erstattes av andre tiltak etter barnevernloven inntil
barnet har fylt 23 år. I tillegg utfører barneverntjenesten følgende oppgaver:




Fremmer saker for fylkesnemnda (omsorgsovertakelse)
Frivillige plasseringer
Vakttelefonordning i samarbeid med Råde, Rygge og Våler
Bosetting i mottak
Regnskap
2013
Regnskap
2014
Budsjett
2014 (reg.)
Avvik
2014
Budsjett
2014 (orig.)
244 Barnevernstjenesten
251 Barnevernstiltak i familie
18 695
3 774
19 076
3 066
18 968
3 206
-108
140
20 304
3 208
252 Barnevernstiltak utenfor familie
24 557
26 490
26 064
-426
23 689
47 026
48 632
48 238
-394
47 201
Sum barnevern
Tallene som meldes under dette kapitlet består av den ordinære barneverntjenesten (kultur og
oppvekst), den forebyggende barneverntjenesten (helse og sosial) samt utgifter knyttet til bosetting
av enslige mindreårige utført av Moss Voks.
Barneverntjenesten
Den ordinære barneverntjenesten har et samlet merforbruk på kr 0,8 mill. etter at det netto ble
bevilget kr 1,1 mill. i forbindelse med behandlingen av 2. tertialrapport. Utgifter til fosterhjem og
institusjonsplasseringer har økt, og det har vært igangsatt flere fosterhjem i 2014 enn det var rom
for innenfor budsjettet.
Forebyggende barneverntjeneste
Området har et mindreforbruk ved utgangen av året på kr 0,2 mill.
Enslige mindreårige
Det er på nasjonalt nivå redusert refusjon av utgifter for enslige mindreårige. For Moss kommune
utgjorde dette en reduksjon på kr 4,5 mill. i 2014. Bofellesskap med bemanning er etablert i Moss
kommune for å ivareta den enkeltes daglige omsorg, samt muligheter til å klare seg gjennom et
utdannings og kvalifiseringsløp videre. Med denne reduksjonen har kommunen ikke kunnet
videreføre tjenestetilbudet på samme nivå som i tidligere, og både kvalitet og omfang er redusert.
Det har vært en stor utfordring å redusere tilbudet i et slikt omfang, men man har lyktes å spare inn
hele reduksjonen på 4,5 mill. i 2014.
År
Regnskap Budsjett
2014
48 632
48 238
2013
47 026
45 889
2012
50 021
48 830
Avvik
-394
-1 137
-1 191
Bem anning
År
2014
2013
2012
Årsverk
46,4
52,7
51,7
Sykefravær
År
Fravær %
2014
9,4 %
2013
10,6 %
2012
8,7 %
Reduksjonen i bemanningen fra 2013 til2014 skyldes reduksjon i tjenestetilbudet for enslige
mindreårige i bofellesskap.
51
-62-
Bemanningen innenfor barneverntjenesten fordelte seg slik per 31.12.14:
Bemanning
Barneverntjenesten
Årsverk
26,1
Moss voks - asylmottak for mindreårige
19,0
Komm. avd kultur og oppvekst (advokat
og tverrfaglig rådgiver)
1,3
Tallet på barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet har økt de siste tiår. Det ser imidlertid ut til
at antall meldinger og undersøkelser er i ferd med å stabilisere seg.
Barnevernstjenesten har et klart mål om å arbeide kunnskapsbasert. Dette innebærer at ansatte må
ha tid til nødvendig oppdatering av sin fagkompetanse. Videre ser man at det er behov for å utvikle
gode metoder for å kunne møte de utfordringer sammensatte saker gir. Dette er et område
barnevernet i Moss skal ha fokus på fremover. En målrettet kompetanseheving gjennom deltakelse
på kurs/seminarer, videre- og etterutdanning, økt samarbeid med andre spesialiserte tjenester som
spesialisthelsetjenesten og tilsetting av ytterligere en psykolog i interkommunalt ressursteam, vil
også bidra til økt kompetanse.
Moss barneverntjeneste har arbeidet målrettet og systematisk i forhold til å sikre at frister og andre
krav til tjenesten etter loven oppnås. Rapporteringer til fylkesmannen i 2014 viser en positiv
utvikling i forhold til dette. Tilsyn gjennomført høsten 2014 konkluderte med tilfredsstillende tilbud til
brukerne av kommunens barneverntjeneste. Høsten 2014 ble det igangsatt bruk av KOR – klient- og
resultatstyrt praksis – som er et system for systematisk tilbakemelding fra brukere av
barneverntjenesten.
Funksjon 244 - Barneverntjenesten
Antall meldinger mottatt i perioden
Antall henlagte meldinger i perioden
Antall pågående undersøkelser (pr 31.12.14)
Avsluttede undersøkelser som var mer en 3. mnd.
gamle ved avsluttingstidspunktet
Avsluttede undersøkelser som var mer en 6. mnd.
gamle ved avsluttingstidspunktet
2012
378
161
107
2013
354
139
72
2014
344
130
39
21
10
8
1
3
1
Funksjon 251 - Barneverntiltak i familien
Antall barn og unge med tiltak i familien (pr 31.12)
2012
198
2013
143
2014
146
Funksjon 252 - Barneverntiltak utenfor fam ilien
Antall barn og unge med tiltak utenfor familien (pr
31.12)
- herav akuttplasserte
2012
2013
2014
87
19
64
3
56
5
8
0
0
11
8
1
13
3
1
Saker i fylkesnemnda
Saker i tingretten
Saker i lagmannsretten
52
-63-
6.4.5 KOSTRA
Moss
2014
104 415
109 802
:
:
109 744
Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år
3,9
3,9
:
:
4,2
Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år
4,5
4,5
:
:
4,7
18 325
14 468
:
:
34 271
504 444
437 230
:
:
343 095
H1. Konsern - Barnevern - nivå 2
Gruppe
13 2014
Landet
u/ Oslo
2013
Moss
2013
Østfold
2014
Prioritering
Netto dr.utg. (funksjon 244, 251 og 252) per barn i barnevernet, konsern
Dekningsgrader
Produktivitet
Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon
251), konsern
Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (funksjon
252), konsern
Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder
26
9
18
34
22
Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan
86
83
:
:
82
De foreløpige KOSTRA indikatorene for barnevernet for KOSTRA-gruppe 13 og Østfold er ikke klare
fra SSB ved avleggelse av årsrapporten.
Indikatorene for brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251)
viser en reduksjon fra 2013 til 2014, og ligger langt lavere enn landet u/Oslo.
Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (funksjonen 252) omfatter også utgifter
i forhold til asylmottak for mindreårige knyttet til Moss Voks. Denne utgiften er i stor grad finansiert
opp av statlige midler, og viser således høye bruttokostnader.
53
-64-
6.5 Kultur
Området omfatter blant annet:
 Drift og vedlikehold av idrettsanlegg
 Biblioteket
 Fritidsklubber, ferieklubben, Ungdommens kulturmønstring og andre kulturaktiviteter
 Tilskudd til lag og foreninger
 Tilskudd til Østfoldmuseene, Parkteatret og Punkt Ø
 Kommunens driftsutgifter og husleie for Moss kunstgalleri
 Drift av 17. mai komiteen og kulturpris/kulturstipend
 Drift av allaktivitetshuset
 Kulturskolen
Funk.
231
370
375
377
380
381
383
385
386
Regnskap
2013
3 928
7 238
5 442
2 726
1 367
19 674
6 054
10 494
8 250
65 173
Aktivitetstilbud barn/unge
Bibliotek
Museer
Kunstformidling
Idrett
Kommunale Idrettbygg og anlegg
Musikk- og kulturskoler
Andre kulturaktiviteter
Kommunale kulturbygg
Sum kultur
Regnskap
2014
3 904
8 178
5 554
2 912
1 535
19 108
7 037
12 952
7 780
68 960
Budsjett
2014 (reg.)
4 035
7 907
5 554
2 755
1 410
19 543
6 818
13 796
7 523
69 341
Avvik
2014
131
-271
-157
-125
435
-219
844
-257
381
Budsjett
2014 (orig.)
4 470
7 508
5 554
2 490
1 360
21 106
7 067
12 992
7 572
70 119
Kultursektoren totalt sett har i 2014 et mindreforbruk på kr 0,4 mill.
Det er mindre avvik innenfor de enkelte tjenesteområdene som delvis skyldes at regnskapsføringen
følger KOSTRA-veilederen. Det oppstår derfor noen budsjettmessige forskyvninger/avvik ved slutten
av året som budsjettet av praktiske årsaker ikke justeres for. Driften av biblioteket og caféen ved
Allaktivitetshuset har et merforbruk, mens mindreforbruket på funksjon 385 er blant annet knyttet til
lavere utbetaling av tilskudd til lag og foreninger enn budsjettert samt tilskudd fra staten som det
ikke har vært budsjettert med.
År
Regnskap Budsjett
2014
68 960
69 341
2013
65 173
67 320
2012
64 286
64 602
Avvik
381
2 147
316
Bem anning
År
2014
2013
2012
Årsverk
39,9
41,9
37,8
Sykefravær
År
Fravær %
2014
3,5 %
2013
4,4 %
2012
3,5 %
Generelt
Moss kommunes kulturplan ble vedtatt av bystyret 20.10.14. Strategiene for de ulike områdene er
både kort – og langsiktige, og er samlet i en handlingsplan. Prioritering må gjøres i forbindelse med
den årlige behandlingen av handlingsplan og budsjett.
Forprosjekt for etablering av et kulturhus for Mosseregionen med ombygging av Parkteatret og
Samfunnshuset som alternativ ble vedtatt i 2014. Bevilgning av midler til prosjektet vil vurderes i
forbindelse med gjennomgang av kommunens samlede investeringsbehov ved rullering av
handlingsplanen i 2015.
Kommunens plan for Den kulturelle skolesekken ble revidert i 2014. Det er vedtatt en modell som
består av et fast program med tilbyd knyttet til bestemte årstrinn, et program med rullerende
prosjekter der skolene selv kan velge hvilket kunstuttrykk de ønsker, samt tilleggstilbud/idebank
med tilbud fra lokale og eksterne aktører.
54
-65-
Ved hjelp av tilskudd fra Riksantikvaren opprettet Moss kommune i 2014 stilling som byantikvar.
Jubileer/arrangementer
I 2014 feiret Moss kommune 200-årsjubileum for Grunnloven og Mossekonvensjonen. Moss
kommune gjennomførte en stor jubileumsfeiring som åpnet 14. januar i Jeløy kirke.
Hovedmarkeringen ble lagt til Christian Frederik-dagene 9.-24.august med mer enn 100 ulike
arrangementer. Internasjonalt ungdomsseminar og et nyskrevet historisk spel i Nesparken var blant
hovedarrangementene. HKH Kronprins Haakon holdt Fredstalen på Verket den 14. august.
Idrettsanlegg
Idrettsanlegget på Bellevue ble i 2014 oppgradert med to kunstgressbaner med undervarmeanlegg.
Arbeidet med den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet ble igangsatt og arbeidet med i
2014. Planen sluttbehandles i bystyret våren 2015.
Biblioteket
Biblioteket har hatt et aktivt år med mange arrangementer, blant annet en ukes Bokfest i forbindelse
med Christian Frederik-dagene i august.
Utover dette har det vært arbeidet målrettet med gjennomføring av tiltakene i den vedtatte
bibliotekplanen.
Det har vært en økning i både utlån og besøk i løpet av året.
Allaktivitetshuset/fritidsavdelingen
Allaktivitetshuset opplever stor aktivitet i øvingsrom og studiorom for band og musikkgrupper og det
er jevn etterspørsel etter leie av møterom til lag og foreninger. I kaféen har det jevnlig vært
arrangert konserter og andre kulturarrangementer.
Fritidsklubbene og ferieklubben som har base på huset sørger for mye liv og røre i huset. Kaféen
brukes i tillegg til husets egne arrangementer også til møter, seminarer og samlinger.
Fritidsklubbene hadde i 2014 stor satsing på aktivitet i klubbene. Det ble utarbeidet detaljerte
halvårsplaner for å gjøre klubbene mer forutsigbar for brukerne.
Ferieklubben kunne tilby stor variasjon og bredde i sitt tilbud og hadde stor oppslutning på
aktivitetene. Ferieklubben ble i 2014 arrangert tre ganger: i vinterferien, sommerferien, samt en
ekstraordinær «juleklubb» i desember.
Prosjekter:
Meet-In
Moss kommune v/bydelsteam sentrum og Jeløy fikk i 2014 tildelt midler fra Bufdir til oppstart og
drift av «Åpen Møteplass» med hovedvekt på tospråklige/flerkulturelle ungdommer. Tilbudet er lagt
til allaktivitetshuset og er populært med et gjennomsnittlig besøk på over 30 personer.
«Åpen Møteplass» går under navnet «Meet In» og har aktiviteter med instruktører både inne på
huset og ute i friluft. Tilbudet er i første omgang gjeldende ut 2016.
Opplevelseskortet
Moss kommune fikk i 2014 midler fra Bufdir og Østfold fylkeskommune v/Østfoldhelsa til å
igangsette ordningen «Opplevelseskortet» som skal gi barn og unge i lavinntektsfamilier gratis
adgang til kultur- og fritidsaktiviteter. Ordningen er et samarbeid mellom Moss kommune, NAV, og
frivillige/private kultur- og fritidsaktører. Det søkes om midler til å videreføre ordningen i 2015.
Den kulturelle spaserstokken
Den kulturelle spaserstokken er en nasjonal kultursatsing som har som mål å sørge for profesjonell
kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre. Fra 2015 forvaltes spillemidlene til ordningen
gjennom Østfold kulturutvikling som fordeler midlene mellom kommunene ut fra en fordelingsnøkkel
basert på antall personer over 70 år. Moss kommune har nedsatt en administrativ styringsgruppe
som legger et program for målgruppen gjennom bruk av lokale aktører.
55
-66-
Funksjon 370 - Biblioteket
Besøkstall biblioteket
Totalt antall utlån biblioteket (bøker og andre medier)
2012
78 432
121 216
2013
77 935
123 635
2012
17 665
2013
17 530
2014
17 020
38
27
34
1 336
1 673
1 892
Funksjon 383 - Musikk- og kulturskoler
Antall Mosselever på kulturskolen
Antall Ryggeelever på kulturskolen
Antall Vålerelever på kulturskolen
Antall voksne elever på kulturskolen
Sum elever på kulturskolen (eks voksne)
Antall Mosselever på venteliste
2012
445
146
36
14
613
238
2013
386
138
41
8
557
150
2014
384
142
48
5
569
121
Funksjon 385 - Andre kulturaktiviteter
Antall lag og/eller organisasjoner som fikk utbetalt
tilskudd
Samlet driftstilskudd i hele 1000 til
lag/foreninger
2012
2013
2014
27
29
24
668
522
695
Funksjon 380 - Kom m unale idrettsbygg og
idrettsanlegg
Antall besøk svømmehallen (Mossehallen)
Antall idrettslag- og organisasjoner som fikk utbetalt
tilskudd
Samlet driftstilskudd i hele 1000 til
lag/foreninger
2014
79 424
132 662
6.5.4 KOSTRA
Moss
2013
K1. Konsern - Kultur - nivå 2
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
Prioritering
Nto dr.utgifter kultursektoren i % av kommunens totale nto dr.sutgifter,
konsern
4,0
4,2
3,9
3,2
3,8
1 880
1 930
1 882
1 562
1 998
Fordeling/prioritering komm. idrettsbygg/idrettsanlegg og komm.
kulturbygg
Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern
449
386
481
354
436
Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern
263
240
192
179
199
230
256
259
233
279
Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger, konsern
119
113
169
134
167
Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år,
konsern
770
739
1 026
837
1 023
1 662
1 904
1 921
1 368
2 437
18 653
21 973
17 965
17 267
17 489
Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern
Folkebibliotek
Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern
Ungdomstiltak, idrett, m.m.
Kommunale kultur- og musikkskoler
Nto dr.utgifter til komm. musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år,
konsern
Korrigerte brutto dr.utgifter til komm. musikk- og kulturskoler, per bruker,
konsern
Andre kulturaktiviteter
Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern
117
85
98
54
105
Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern
174
175
52
49
61
Moss kommune prioriterer 4,2 % av kommunens netto driftsutgifter til kultursektoren. Dette er noe
høyere enn snittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo.
56
-67-
Kommunens aktivitetstilbud til barn og unge viser et lavere aktivitetsnivå enn andre kommuner.
KOSTRA indikatorene viser at til tross for kommunens driftstilskudd til Punkt Ø ligger Moss kommune
lavere enn snittet for KOSTRA gruppe 13 når det gjelder utgifter til kunstformidling per innbygger.
Moss kommunes bidrag til museer er derimot vesentlig høyere enn snittet for KOSTRA gruppe 13,
Østfold og landet u/Oslo. Moss kommunes tilskudd til Østfoldmuseene var i 2014 på kr 5,55 mill.
57
-68-
6.6 Kirke
Området omfatter
 Overføringer til Den norske kirke
 Tilskudd til tros- og livssynsamfunn
 Husleie for presteboliger
 Kremasjoner
 Kirkegårdsdrift
390 Den norske kirke
392 Andre religiøse forhold
393 Kirkegård, gravlund, krematorie
Sum kirke
Regnskap
2013
Regnskap
2014
Budsjett
2014 (reg.)
Avvik
2014
Budsjett
2014 (orig.)
9 581
10 391
1 791
5 043
16 415
1 950
5 167
17 508
10 407
16
10 501
1 791
5 233
17 431
-159
66
-77
1 791
5 361
17 653
Merforbruket innenfor området er knyttet til høyere overføringer til andre trossamfunn enn
budsjettert for 2014. Dette kan igjen relateres til at flere melder seg ut av Den norske kirken som
medfører at tilskuddssatsene til andre trossamfunn øker.
Oppgavene ligger ikke til kommunale tjenester men til kirken selv.
6.6.3 KOSTRA
Moss
2013
L. Kirke - nivå 2
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
Prioritering
Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner
467
489
474
510
574
57
61
60
57
52
0,64
..
0
0
0
507
521
494
521
587
Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere
68,6
67,2
73,5
73,1
76,7
Konfirmerte i prosent av 15-åringer
49,6
41,9
58,1
56
65,4
Netto driftsutgifter til 392 andre religiøse formål pr. innbygger i kroner
Sysselsatte
Sysselsatte i kirken i årsverk pr. 1000 innbygger
Produktivitet
Brutto driftsutgifter til funksjon 390, 393 pr.innbygger i kroner
Moss kommune har færre medlemmer av Den norske Kirke enn snittet for KOSTRA gruppe 13,
Østfold og landet u/Oslo. Ettersom tilskuddene til kirken er stabile samtidig som medlemstallet er
lavt vil dette medføre høyere tilskudd per medlem. Dette utløser også et høyere tilskudd til andre
tros- og livssamfunn (andre religiøse formål).
58
-69-
6.7 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde
Området omfatter tjenester som ikke inngår i det ordinære kommunale ansvarsområdet.
For 2014 var det bevilgninger for blant annet å kunne håndtere



Vertskommunalt tilskudd for asylmottak
Tilskudd til Homestart
Kommunal kontantstøtte til 2-åringer
285 Tj.utenf. komm.ansv.område
Sum annet
Regnskap
2013
Regnskap
2014
Budsjett
2014 (reg.)
Avvik
2014
Budsjett
2014 (orig.)
10 928
10 928
1 079
1 079
1 413
1 413
334
334
372
372
Kommunal kontantstøtte
Kommunal kontantstøtte for 2-åringer ble innført 01.08.2012, og avviklet per 01.08.14. Ordningen
hadde et kostnadsomfang på kr 0,85 mill. i 2014.
Statstilskudd for asylmottak
Det ble i 2014 inntektsført kr 0,5 mill. i vertskommunetilskudd for asylmottak.
Kommunal kontantstøtte
Moss kommune hadde i 2014 en ordning med en lokal kontantstøtteordning for de barna som ikke
lenger får statlig kontantstøtte (barn i alderen 24 – 36 mnd.) frem til 01.08.14.
Home-start
Det ytes tilskudd til Home-start familiekontakten. Dette er et familiestøtteprogram hvor frivillige
bistår småbarnsfamilier med minst ett barn i skolepliktig alder 2-4 timer i uken.
NAV
Dette tjenesteområdet dekker også NAV sine driftskostnader som deles mellom kommune og stat,
og skal gå i balanse ved årets slutt.
59
-70-
KOMMUNALAVDELING HELSE OG SOSIAL
Moss kommune har ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og sosialtjenester til alle som
trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Kommunalavdeling helse og sosial yter tjenester på
følgende områder:
 kommunehelsetjeneste, herunder kommunelegetjeneste, miljørettet helsevern og folkehelse
 Moss VOKS herunder introduksjonsordningen og kvalifiseringsprogrammet, samt drift av
tiltak for enslige mindreårige.
 pleie- og omsorgstjenester herunder hjemmebaserte tjenester, Peer Gynt Helsehus,
sykehjem, bo- og servicesenter og tjenester for funksjonshemmede.
 Forebyggende virksomhet, herunder helsestasjon, skolehelsetjeneste, og omsorgstilbud til
psykisk syke og rusavhengige.
 sosialtjenesten (NAV)
 boligsosialt arbeid
Avdelingen hadde i 2014 Lasse Henriksen som kommunalsjef.
60
-71-
Kommunalavdelingens
regnskapsoversikt
Helse - og sosial
Sosialtjenesten
Pleie- og omsorg
Bolig
Sum helse - og sosial
Regnskap
2013
56 340
114 315
543 912
21 011
Regnskap
2014
61 748
110 395
532 851
15 814
Budsjett
2014 (reg.)
61 903
110 152
551 565
15 355
Avvik
2014
155
-243
18 714
-459
Budsjett
2014 (orig.)
59 427
108 698
521 560
16 296
735 578
720 808
738 975
18 167
705 981
Samlet regnskap for netto driftsutgifter var i 2014 på 720,8 mill. kroner mot et regulert budsjett på
739,0 mill. kroner. Det vil si et mindreforbruk på 18,2 mill. kroner. I forhold til opprinnelig budsjett
viser resultatet et merforbruk på 14,9 mill. kroner.
Mindreforbruket i forhold til regulert budsjett skyldes hovedsakelig merinntekter av refusjon for
særlig ressurskrevende brukere på 19 mill. kroner. Merinntektene skyldes en ste rk økning i svært
pleietrengende brukere, men også at det er gjennomført en grundig gjennomgang av fattede vedtak
for brukere som faller inn under kategorien «særlig ressurskrevende brukere».
Nedenfor er brutto driftsutgifter fordelt mellom kommunehelsetj
sosial tjeneste og boligsosialt arbeid:
Fo rdeling
av brutto
kostnader
2014
Brutto driftsutgifter
Pleie/omsor
g
783 mill.
76 %
Kommune helse
87 mill.
8%
Utvikling
Bemanning
År
2014
2013
2012
nøkkeltall
Årsverk
793,1
899,5
906,5
Sosial tjenesten
130 mill.
13 %
Bolig
29 mill.
3%
helse - og sosial
Sykefravær
År
Fravær %
2014
12,5 %
2013
13,1 %
2012
12,2 %
61
-72-
eneste, pleie - og omsorg,
6.8 Kommunehelsetjenesten
Området omfatter








Miljørettet helsevern
Kommunale fysio- og ergoterapitjenester
Driftstilskudd til private fysioterapeuter
Drift av lageret for tekniske hjelpemidler på Krapfoss industrier
Kommunens andel av interkommunal legevakttjeneste
Basistilskudd til leger med fastlegeavtale
Skolehelse- og helsestasjonstjeneste
Folkehelse
Funk.
232
233
241
Forebygg. Helsest.- og skolehelsetj.
Annet forebyggende helsearb
Diagnose, behandling, rehab.
Sum kommunehelsetjenesten
Regnskap
2013
12 787
1 060
42 493
56 340
Regnskap
2014
14 610
1 087
46 051
61 748
Budsjett
2014 (reg.)
14 015
1 239
46 649
61 903
Avvik
2014
-595
152
598
155
Budsjett
2014 (orig.)
12 162
1 310
45 955
59 427
Netto driftsutgifter var i 2014 på 61,7 mill. kroner mot et regulert budsjett på kr 61,9 mill. kroner.
Det vil si et mindreforbruk på 0,16 mill. kroner. I forhold til opprinnelig budsjett viser resultatet et
merforbruk på 2,3 mill. kroner.
Forebyggende Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Avvik i forhold til regulert budsjett skyldes merforbruk på vikarutgifter, mindreinntekt på refusjoner
og mindreinntekt på blant annet vaksinasjoner i 2014.
Diagnose, behandling, rehabilitering
Positivt avvik i forhold til regulert budsjett skyldes mindreforbruk på vikarutgifter, og eksternt
tilskudd til prosjektet «Samarbeid om utskrivningsklare pasienter mellom kommuner og institusjoner
innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling», som delvis har dekket kommunelegens lønn til å drive
med dette arbeidet i 2014.
Mer-/m indreforbruk (i 1000kr)
Regnskap Budsjett
År
2014
61 748
61 903
2013
56 340
56 636
2012
52 972
54 526
Avvik
155
296
1 707
Bem anning
År
Årsverk
2014
46,1
2013
46,6
2012
55,7
Sykefravær
År
Fravær %
2014
5,5 %
2013
5,9 %
2012
6,9 %
Miljørettet helsevern
Prioriterte tilsyn i 2014 har vært barnehagene i Rygge, Vestby og Våler samt solarier i forhold til 18årsgrensen. Det har også vært mye fokus på inneklimaproblematikk bl.a. i skoler. Vannkvaliteten på
badeplassene har vært fulgt opp i sommerhalvåret, samt at det har vært mye fokus på radon,
spesielt i utleieboliger.
Fastleger og privatpraktiserende fysioterapeuter
Det har ikke vært vesentlige driftsendringer hos fastlegene eller de privatpraktiserende
fysioterapeutene i Moss i 2014. For første gang har kommunen ved kommuneoverlegene bedt om
årsmeldinger fra fastlegene og fra de privatpraktiserende fysioterapeutene. Disse vil bli vurdert og
bearbeidet i 2015. Årsmeldingene vil bli fulgt opp ved medarbeidersamtaler høsten 2015.
62
-73-
Legetjenesten og Mosseregionens lokalmedisinske senter
Belastningen på legetjenesten ved Peer Gynt helsehus har økt gjennom 2014. Kommunen tar imot
tilnærmet alle utskrivningsklare pasienter fra første dag. Dette innebærer at helsehuset har svært
syke pasienter i kommunens korttidssenger. Det interkommunale øyeblikkelig hjelp-tilbudet
Mosseregionens lokalmedisinske senter (MLMS) har blitt utviklet videre gjennom 2014, og har nå
høy beleggsprosent hele året. Mange syke pasienter og høyt pasientbelegg på MLMS stiller store
krav til kompetanse og legetilgjengelighet. Legene har derfor kommet med krav om forlenget tid for
tilstedeværelse lørdager, søndager og helligdager samt utvidet tid for telefontilgjengelighet utenfor
arbeidstiden. En ny lege som jobber 50/50 som fastlege og sykehjemslege er ansatt, og tiltrådte
stillingen tidlig i 2015.
I 2014 er flere små bistillinger som helsestasjonslege samlet til en 50 % fast stilling. Det var mange
søkere til stillingen og dette er en del av satsingen på forebyggende tjenester. Leger, fysioterapeuter
og mange andre ansatte driver et godt forebyggende arbeid på individnivå. Grupperettet
forebyggende arbeid gjøres stort sett av kommunale tjenester innen alle samfunnssektorer, for
helsetjenesten først og fremst innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Skolene er viktige
samarbeidspartnere og gode arenaer for forebygging.
Kommuneoverlegene opplever stor etterspørsel etter medisinsk faglig rådgivning, spesielt i forhold til
smittevern, og rus- og psykiatrifeltet. Det arbeides også mye med intern og ekstern samhandling,
der videre dialog med spesialisthelsetjenesten vil ha høy prioritet også videre.
Jordmortjenesten
I april 2014 utga Helsedirektoratet Nasjonal faglige retningslinjer for barselomsorgen «Nytt liv og
trygg barseltid», hvor det anbefales hjemmebesøk av jordmor i løpet av de første tre dagene etter
hjemreise. Jordmortjenesten har ikke mulighet til å tilby hjemmebesøk til alle barselkvinner, men
har i 2014 prioritert hjemmebesøk til utvalgte sårbare kvinner/familier.
Jordmødrene oppdager mange blivende mødre som sliter psykisk. Samarbeidet med Forsterket
helsestasjon, Mor og Barn gruppa, og Sped- og småbarns teamet på barne- og ungdomspsykiatriske
poliklinikk (BUPP) medfører at mange får tidlig hjelp for å arbeide med egne problemer, også før
barnet er født.
Jordmødrene har også et utstrakt samarbeid med helsesøstre, rus- og psykiatritjenesten, kommunalt
barnevern, spesialisthelsetjenesten - distriktspsykiatrisk senter (DPS) og sosialmedisinsk poliklinikk
(SMP) gjennom møter i Ressursgruppa for gravide og småbarnsforeldre med psykisk helse- og
rusproblematikk.
Smittevern
Det er økning i antallet smittevern konsultasjoner fra 340 i 2013 til 1223 i 2014 noe som er ny
rekord. Smittevernkonsultasjonene dreier seg i hovedsak om kontroll av tuberkulose og andre
smittsomme sykdommer ved familiegjenforeninger, asylsøkere og arbeidssøkende.
Moss Mottak ble re-åpnet i august 2014. Det ble på kort tid bosatt 150 asylsøkere. Mange måtte
kartlegges for tuberkulose. Det tar tid å innhente personalopplysninger og henvise til
lungepoliklinikken. 1 dag ble satt av for vaksinering mot polio til asylsøkere, Moss mottak.
Folkehelse
Kommunesektoren har en sentral rolle i å fremme befolkningens helse gjennom bredden i
kommunens ansvar. Noe av det viktigste i Folkehelseloven er at folkehelsearbeidet er et ansvar for
hele kommunen, og ikke først og fremst for helsesektoren.

I tråd med Folkehelseloven § 5 er det blitt utarbeidet befolkningsoversikt over helse- og
helsetilstand i befolkningen. Befolkningsoversikten ble utarbeidet i et tverrfaglig samarbeid med
bl.a. folkehelsekoordinator, kommuneoverlege og byplanlegger. Første utgave av
Befolkningsoversikt. Helse og helsetilstand i befolkningen ble ferdigstilt mai 2014.
Befolkningsoversikten vil løpende oppdateres.

Folkehelseprofilen 2014 for Moss er fulgt opp som grunnlag for lokal planlegging og har en
sentral plass i Befolkningsoversikt. Helse og helsetilstand i befolkningen.

Ung Data ble gjennomført på ungdomstrinnet i Moss vinter 2014 (ligger hos kommunalavdeling
kultur og oppvekst)
63
-74-

Frivillig sektor er en viktig part i folkehelsearbeidet. Gjennom Frivillighetsforumet ble
frivillighetsdagen gjennomført 26. april. (Frivillighetsforumet avventer videre arbeid til
behandlingen av ny frivillighetsplan).
Prosjekter
Samarbeid om utskrivningsklare pasienter mellom kommuner og institusjoner innen
tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Kommunelegen fikk i 2014 kr. 350 000 fra Helsedirektoratet for å arbeide med utskrivningsklare
pasienter fra tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer(TSB). Da kr. 50 000 først ble
utdelt i desember 2014 er denne delen av tilskuddet overført til 2015 etter godkjenning fra
Helsedirektoratet. Tilskuddet ble gitt som støtte til kommuneoverlegens arbeid med helhetlig
samarbeid og oppgavefordeling mellom sosialmedisinsk poliklinikk / Tverrfaglig spesialisert
behandling av rusmiddelproblemer/Assertive Community Treatment (SMPTSB/ACT) og kommunale
helse- og rustjenester. I tillegg til planlegging av et pilotprosjekt der kommunen ønsker å utrede
mulighetene for ett felles team som kan gi ruspasienter kunnskapsbasert oppfølging etter
utskrivelser, og utredning ved kommunens oppsøkende rusteam (ORT).
Aktiv på dagtid
Moss kommune bidrar med økonomisk tilskudd til Østfold Idrettskrets for tiltaket Aktiv på dagtid for
aldersgruppen 18-67 år som mottar trygd eller er sykemeldt. Sosial og kulturell integrering med vekt
på fysisk aktivitet.
Deltakelse i erfaringsfylkeprosjekt om folkehelsekonsekvenser
Som et ledd i arbeidet med å implementere Folkehelseloven fra 2012 inviterte Helsedirektoratet
landets fylkeskommuner til et samarbeid om å utvikle erfaringer på områdene oversikt, plan og
helsekonsekvensutredninger. Østfold har fått status som erfaringsfylke innen
helsekonsekvensvurderinger og Moss kommune er med som erfaringskommune.
Hverdagsrehabilitering
Avdeling for fysio/ergo/ambulant rehabiliterings team (ART) og kreftkoordinator har i 2014 hatt et
prosjekt om Hverdagsrehabilitering, i samarbeid med avdeling syd i hjemmebaserte tjenester.
Prosjektet har vært fullfinansiert av Helsedirektoratet og har lønnet en fysioterapeut i 40 % stilling,
og en prosjektkoordinator i 100 % stilling. Hjemmeboende brukere i sone syd har fått tilbud om
deltagelse i prosjektet, og har etter grundig kartlegging fått trening i daglige aktiviteter ut fra hvilke
mål de har satt seg. Treningsprogrammet har vært utarbeidet av fysioterapeut, og treningen med
brukerne har blitt gjennomført av personell i avdeling syd, samt fysioterapeut.
Indikatorer
Legevakten
Antall telefoner
Antall konsultasjoner
Helsestasjon
Antall konsultasjoner svangerskapsomsorg
Antall konsultasjoner skolehelsetjenesten
Antall konsultasjoner helsestasjonstjenester
2012
2013
2014
59 183
20 645
55 130
21 272
56 673
28 494
2 284
5 640
6 322
2 345
7 520
6 778
2 415
6 801
7 902
Legevakten opplever høye forventninger og økt etterspørsel fra publikum. Henvendelser fra politi,
barnevern og i skade / erstatningssaker er mange. De trenger bistand i prøvetaking, utskrift av
journal, utfyllende dokumentasjon fra legebesøk og lignende.
Da legevakten ikke lenger er knyttet opp mot sykehuset har aktiviteten endret seg noe. Pasienter
må i større grad observeres over tid mens man venter på transport. Tidligere tok mottagelsen
ansvar for pasienter med uavklarte diagnoser. Disse pasientene kommer nå oftere til legevakten.
64
-75-
6.8.4 KOSTRA
Moss
2013
E. Kommunehelsetjeneste- nivå 2
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
Prioritering
Nto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten
1 753
1 932
2 014
2 186
2 311
Nto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr.
innbygger 0-5 år
6 010
7 142
6 900
7 503
7 518
Nto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr.
innbygger 0-20 år
1 637
1 932
1 898
1 986
2 053
Dekningsgrader
Legeårsverk pr. 10 000 innbyggere, kommunelegetjenesten
12,6
12,8
9,6
10,7
10,3
Fysioterapiårsverk pr. 10 000 innbyggere, kommunelegetjenesten
8,3
8,2
8,6
7,7
8,9
Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8.
leveuke
102
95
98
101
98
Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder
135
108
97
102
99
Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1.
Skoletrinn
103
157
94
101
97
KOSTRA-indikatoren innenfor kommunehelsetjenesten viser at Moss kommune har økt sine utgifter
til denne sektoren fra 2013 til 2014. Likevel ligger netto driftsutgifter pr innbygger lavere enn
kommunegruppe 13 og landet for øvrig. For netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og
skolehelsetjenesten ligger Moss litt høyere enn gruppe 13, men fortsatt under Østfold og landet for
øvrig. Moss kommune har en høyere dekning av legeårsverk sammenlignet med andre kommuner og
har en høyere andel som har fullført helseundersøkelser både blant 2-3 åringer og barn i 1.
skoletrinn. Nedgang i andel barn som fullførte helseundersøkelse fra 2013 til 2014 skyldes at
helsestasjonen i 2013 hadde både 2-og 3-årskontroll grunnet overgang fra 3-årskontroll til 2årskontroll. Når det gjelder skolestartundersøkelsen var dette kun hos lege tidligere, men nå er det
også kontroll hos helsesøster på skolen.
65
-76-
6.9 Sosialtjenesten
Kapitlet omhandler blant annet:
 Økonomisk rådgivning
 Tilskudd til krisesenteret
 Forebyggende og behandlede tiltak innenfor rusfeltet
 Kvalifiseringsprogrammet
 Introduksjonsordningen
 Økonomisk sosialhjelp (bidrag/lån)
Funk.
242
243
273
275
276
281
Råd, veil. og sos. forebyggende. arb.
Tilbud til personer med rusproblemer
Kommunale sysselsettingstiltak
Introduksjonsordningen
Kvalifiseringsprogrammet
Økonomisk sosialhjelp
Sum sosialtjenesten
Regnskap
2013
29 970
6 085
4 290
12 533
9 808
51 629
114 315
Regnskap
2014
27 773
3 089
3 448
10 493
10 530
55 062
110 395
Budsjett
2014 (reg.)
28 008
4 006
3 643
10 843
10 759
52 893
110 152
Avvik
2014
235
917
195
350
229
-2 169
-243
Budsjett
2014 (orig.)
29 362
7 461
3 436
11 953
10 593
45 893
108 698
Netto driftsutgifter var i 2014 på 110,4 mill. kroner mot et regulert budsjett på 110,2 mill. kroner.
Det vil si et merforbruk på 0,2 mill. kroner. I forhold til opprinnelig budsjett viser resultatet et
merforbruk på 2,4 mill. kroner.
Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid
Innenfor denne funksjonen, meldes det et positivt avvik. Noe av årsaken til dette er mindreforbruk
på fastlønn. Ansettelser ble i siste halvår utsatt pga. innkjøpsstopp. I tillegg har det vært
merinntekter på refusjon sykepenger. Utover dette fikk NAV benytte midler fra bundet fond til bruk
på KLAR-prosjektet (Tidl. Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor). På prosjektet «nedbygging av
restanser», fikk NAV ekstra midler til fra statlig side. Planlagte innkjøp på inventar ble stoppet.
Økte kostander til Krisesentret ble dekt inn ved bruk av bundet fond på kr 0,2 mill.
Det meldes et mindreforbruk på dette området for 2014. Dette skyldes mindreforbruk på lønn og
andre forbruksposter. I tillegg mottok kommunen kr 0,4 mill. høyere tilskudd til kommunalt
rusarbeid enn budsjettert.
Introduksjonsordningen gikk i 2014 med et mindreforbruk. Dette skyldes at det var færre
månedsverk i introduksjonsordningen enn budsjettert. Noen færre deltakere enn antatt, og flere
deltakere hadde permisjon pga. sykdom, eller arbeid i løpet av introduksjonsperiode. Dette svinger
noe fra år til år, og er utfordrende å budsjettere.
Kvalifiseringsprogrammet (KVP)
Budsjettet på Kvalifiseringsordningen tilsvarer ca. 50 deltakere flatt per måned. I begynnelsen av
2014 lå man litt over på antall deltakere, men økte kostander på KVP lønn ble hentet inn ved mindre
forbruk på driftsbudsjettet, og endte totalt sett opp med et positivt avvik.
Det ble i 2014 utbetalt kr 56,5 mill. i økonomisk sosialhjelp og 2,3 i sosiallån. Utbetalingene fordeler
seg til ca. 51 % til husleierelaterte utgifter, strøm 8 %, livsopphold 26 % og barnehage/SFO 5 % for
å nevne de største postene.
66
-77-
Regnskap Budsjett
År
2014
110 395
110 152
2013
114 315
105 882
2012
104 775
102 906
Avvik
-243
-8 433
-1 869
Bem anning
År
Årsverk
2014
64,3
2013
70,2
2012
63,7
Sykefravær
År
Fravær %
2014
8,3 %
2013
10,9 %
2012
10,7 %
De kommunale tjenestene er i stor grad preget av gjensidig interaksjon med de statlige tjenestene.
Dette gjelder både områdene økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogrammet, frivillig og tvungen
forvaltning, samt interne avklaringsprogram.
Det har i 2014 vært sterke føringer og endringer i bruken/fordelingen av de statlig finansierte
arbeidsrettede tiltakene, samtidig som Tiltakspenger har vært redusert. Tiltakspenger er en ytelse
som man har ved deltagelse i arbeidsrettet tiltak, hvis man ikke har opparbeidet annen ytelse
gjennom arbeid, som f.eks. dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Disse endringene har fått
uheldige utslag for brukere som er avhengig av økonomisk sosialhjelp, og for NAVs virkemidler for å
få disse brukerne ut i arbeid. I praksis kan dette ha fått negativ innvirkning på
sosialhjelpsbudsjettet.
Ved NAV Moss har det i perioden jan- juli vært stans i nye tiltak der tiltaket har utløst tiltakspenger.
For brukere som ikke har hatt annen inntektssikring (AAP, dagpenger), innebærer dette at de aller
fleste har måttet kompensere fraværet av denne potensielle inntekten med økonomisk sosialhjelp.
Arbeidsledigheten i desember var 3,4 % helt ledige. Dette er en økning på 0,2 % sammenlignet med
desember 2013. Arbeidsledigheten på fylkesnivå var 3,3 prosent av arbeidsstyrken i desember.
Integreringstilskudd
Totalt mottok kommunen integreringstilskudd for 215 personer i 2014. Dette omfatter både direkte
bosatte og familiegjenforente.
I Introduksjonsordningen gikk det 52 personer i 2014, og av de som avsluttet ordningen i løpet av
året kom 57 % over i arbeid eller utdanning. De som ikke startet i lønnet arbeid eller skole,
fortsatte enten på annet tiltak, startet i grunnskole (som ikke i denne sammenheng regnes som
resultat utdanning) eller ble overført NAV til videre utredning/tiltak.
Prosjekter
KLAR-Prosjektet (tidl. Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor)
Målene for prosjektet er å utvikle et læringssystem for kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og
kunnskapsspredning som er basert på teorier om kunnskapsbasert praksis. Prøve ut SE som metode
for oppfølging av brukere med spesielt tilpasset innsats, som har sammensatte behov, behov for tett
individuell oppfølging og er motivert for arbeid. Utvikle og prøve ut nye samarbeidsformer mellom
forskning, utdanning, brukere, samarbeidspartnere og NAV. Prosjektmidler til to/tre ansatte i
prosjektet i 2014, i tillegg beregnes det egeninnsats tilsvarende en stilling.
Bekjempelse av Barnefattigdom
Forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn, unge og barnefamilier gjennom å
utvikle tiltak og virkemidler etter lov om sosiale tjenester i NAV. Hovedmålsettingen til NAV Moss for
innsatsperioden 2014-2017 er at færre barnefamilier i Moss skal ha behov for økonomisk sosialhjelp,
ved at de får mer helhetlig og samordnet tjenestetilbud i kommunen. Dette skal i tillegg være ett
tverrfaglig samarbeid, som sees i sammenheng med Moss kommunes deltakelse i «Sjumilssteget».
Prosjektet startet opp juni 2014 med en barne- og ungdomskoordinator i 50 % stilling, i tillegg
kommer egeninnsats som tilsvarer 0,2 % stilling.
Jobbsjansen
Moss VOKS har i 2014 drevet prosjektet Jobbsjansen i samarbeid med Integrerings og
Mangfoldsdirektoratet og NAV. Prosjektet har hatt 18 deltakere med kvalifiseringsstønad og 14
deltakere i oppfølging uten stønad. Målet med prosjektet er å få unge mottakere av sosialhjelp med
innvandrerbakgrunn over i arbeid eller utdanning, samt å følge opp de 14 deltakerne som ikke har
hatt stønad for at de skal beholde jobben de har fått som resultat av tidligere deltakelse i prosjektet
67
-78-
eller fullføre skole. 77 % av deltakerne som avsluttet prosjektet i 2014 kom over i arbeid eller
utdanning. I tillegg har 11 av 14 deltakere under oppfølging har klart å opprettholde skolegang eller
arbeid ved årsskiftet 1- 3 år etter avsluttet deltakelse.
6.9.3 KOSTRA
Moss
2013
G. Sosialtjenesten - nivå 2
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
Prioriteringer
Netto driftsutg til sosialtjenesten pr innbygger
2 594
2 715
2 042
2 334
1 895
Netto driftsutg til råd, veiledning og sosialt forebyggende arb pr innb, 20-66
år
1 289
1 534
1 093
1 336
1 171
Netto driftsutg til øk. Sos.hjelp pr innb 20-66 år
2 662
2 800
1 793
2 254
1 557
309
149
463
276
391
Netto driftsug til pers med rusprobl pr innb 20-66 år
Dekningsgrader
Antall sosialhjelpsmottakere (personer)
1 270
1 263
..
..
269
Andelen sosialhjelpsmottakere ift innbyggere (%)
4,1
4,0
..
..
2,5
Andelen sosialhjelpsmottakere ift innbyggere i alderen 20-66 år (%)
6,7
6,6
..
..
4,2
560
436
..
..
90
Produktivitet
Sosialhjelpsmott med stønad i 6 mndr eller mer
Moss kommune har økonomiske utfordringer knyttet til utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Netto
driftsutgifter til sosialtjenesten i Moss per innbygger er kr 673 høyere enn KOSTRA gruppe 13 og kr
381 høyere enn snittet i Østfold. Det har vært en økning i Moss på nettodriftsutgifter per innbygger
på 4,7% fra fjoråret.
Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger 20-66 år i Moss har økt med 5,2 % fra i
fjor, og netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per innbygger 20-66 år
har økt med 19%.
Det er en stor andel av Moss kommunes innbyggere som er i behov av økonomisk sosialhjelp, hele
4%. Til sammenligning med landet uten Oslo er andelen 2,5%. Dersom Moss Kommune hadde hatt
tilsvarende snitt som landet uten Oslo, ville antall sosialhjelpsmottakere ha vært ca. 800 og
kostnadsindikatorene ville ha vært vesentlig lavere. Antall sosialhjelpsmottakere holder seg
forholdsvis stabil fra 2013 til 2014 i Moss med 1 263 sosialhjelpsmottakere, en svak nedgang på
0,1%. Til sammenligning har Fredrikstad og Sarpsborg (ikke med i tabellen) en andel på henholdsvis
2,9% og 3,1%.
Antall sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer er redusert fra 2013 til 2014.
I forhold til innbyggertallet så er denne andelen nå på 1,4% i 2014. I Fredrikstad og Sarpsborg er
denne andelen på 1,2%, og i Halden 1,5%.
Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde er lavere i Moss enn i landet
uten Oslo, og betraktelig lavere enn de andre Østfold kommunene. I Moss er denne andelen på
34,8%, i landet uten Oslo er denne andelen på 45,6%. Denne statistikkvariabelen tyder på at det er
en del sosialhjelpsmottakere som trenger sosialhjelp som supplement til annen inntekt. Boligutgifter
er en del av denne forklaringen.
Det har i hele 2014 vært fokus på å redusere utbetalingene av økonomisk sosialhjelp, selv om dette
ikke gir seg positivt utslag i statistikken. I tillegg til ordinært sosialfaglig arbeid og innstramninger,
har det vært jobbet aktivt med en rekke tiltak og prioriteringer.
Det kan bl.a. nevnes: nøkterne veiledende satser på husleie, korttidssatser på økonomisk sosialhjelp
for ungdom, gjennomføring av intern jobbklubb og stans i ytelser. Dessuten «rett ytelse» med fokus
på å få brukere som har gått på økonomisk sosialhjelp over tid over på statlige ytelser som
arbeidsavklaringspenger og uførepensjon.
68
-79-
6.10 Pleie og omsorg













Sykehjem/Helsehus
Derav enheter med langtids- og korttidsplasser, avlastning, demensomsorg inkludert
dagtilbud til demente, lindrende enhet, rehabilitering og lokalmedisinsk senter
(øyeblikkelig hjelp senger).
Hjemmebaserte tjenester
Helsetjenester og praktisk bistand i hjemmet inkludert ambulerende nattjeneste.
Virksomhet tjenester for funksjonshemmede
Helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse herunder praktisk bistand og
opplæring.
Dagaktivitetstilbud
Avlastning i institusjon
Virksomhet bo- og servicesenter
Helsetjenester og praktisk bistand med døgnkontinuerlig tilstedeværelse.
Dagsentertilbud
Forebyggende virksomhet
– Psykisk helse og rus tjenesten - helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse
herunder praktisk bistand og opplæring.
Dagaktivitetstilbud
Støttekontakter
Avlastningstilbud utenfor institusjon
Kjøp av omsorgstjenester
Trygghetsalarmer
Omsorgslønn
Matombringing
Brukerstyrt personlig assistanse
Varige tilrettelagte arbeidsplasser
Funk.
234
253
254
255
256
261
Aktivisering eldre og funksjonsh.
Pleie og omsorg i institusjon
Pleie og omsorg i hjemmet
Medfinansiering somatiske tjenester
Akutthjelp helse- og omsorgstjenester
Institusjonslokaler
Interkommunale samarbeid (§ 27/28a 290 samarbeid)
Sum pleie og omsorg
Regnskap
2013
23 472
156 917
293 876
31 463
164
38 020
Regnskap
2014
24 747
160 455
288 437
32 549
106
26 557
Budsjett
2014 (reg.)
23 822
165 753
302 363
33 009
26 528
Avvik
2014
-925
5 298
13 926
460
-106
-29
Budsjett
2014 (orig.)
24 786
138 387
288 482
37 056
32 849
543 912
532 851
90
551 565
90
18 714
521 560
Netto driftsutgifter var i 2014 på 532,9 mill. kroner mot et regulert budsjett på 551,6 mill. kroner.
Det vil si et mindreforbruk på 18,7 mill. kroner. Hovedårsaken til mindreforbruket er merinntekter på
19 mill. kroner for særlig ressurskrevende brukere. I forhold til opprinnelig budsjett viser resultatet
et merforbruk på 11,3 mill. kroner.
Pleie- og omsorg i institusjoner
For pleie og omsorg i institusjon er mindreforbruket 5,3 mill. i forhold til regulert budsjett.
Hovedårsaken til dette er merinntekter av refusjoner for særlig ressurskrevende brukere.
Pleie- og omsorg i hjemmet
For pleie og omsorg i hjemmet er mindreforbruket i forhold til regulert budsjett 13,9 mill. Også dette
mindreforbruket har sammenheng med merinntekter for særlig ressurskrevende brukere.
69
-80-
Regnskap Budsjett
År
2014
532 851
551 565
2013
543 912
545 472
2012
546 636
514 814
Avvik
18 714
1 558
-31 822
Bem anning
År
2014
2013
2012
Årsverk
680,3
780,3
781,1
Sykefravær
År
Fravær %
2014
13,4 %
2013
13,7 %
2012
12,7 %
Omstilling
Rådmannen igangsatte i 2013 et omstillingsprosjekt med sikte på budsjett- og
bemanningstilpasninger innenfor helse og sosial iht til gjeldende handlingsplan. Handlingsplanen er
basert på langsiktig vurdering av inntekter og utgifter. Budsjett i helse- og omsorgstjenesten består i
hovedsak av lønnskostnader, og omstillingen innebærer å se på muligheten for å redusere eller
effektivisere bruk av arbeidskraft. Virksomhetenes vikarbruk genererer krav om fast stilling og krav
om økte stillingsstørrelser. Virksomhetene har jobbet for å se på muligheter for å effektivisere
tjenestene samt utarbeide nye bemannings- og kompetanseplaner tilpasset sitt budsjett. Forslag til
effektiviseringstiltak har blitt risikovurdert.
Det har i samarbeid med de hovedtillitsvalgte vært vurdert flere måter å gjennomføre omstillingen
på. Tjenester for funksjonshemmede har omorganisert sin drift. Det har vært vurdert mulighet for
oppsigelser av ansatte/overtallige, samt å opprette faste ansatte i ressursteam for å dekke behovet
for vikarer. Målet er å redusere omfanget av eksternt innleide vikarer.
I november 2014 ble det besluttet at arbeidsgiver og de hovedtillitsvalgte skulle se på muligheten
for å utarbeide en avtale om bruk av årsplan/årsturnus for de ansatte. Ved å bruke årsturnus kan
helse- og omsorgstjenesten organisere vikarbehov med faste ansatte. Virksomhetene kan bruke
deler av variabel lønn budsjettet (vikarbudsjettet) og ansette vikarer i faste stillinger for å bidra til å
dekke opp for kjent- og fortløpende fravær i løpet av et år. Ansatte må påregne å jobbe ved flere
avdelinger. Årsturnus kan bidra til å redusere antall overtallige og sikre stabil bemanning med faste
ansatte.
Arbeidet med å effektuere effektiviseringstiltakene og få utarbeidet en avtale om årsturnus fortsetter
i 2015.
Psykisk helse og rustjenesten
I 2013 ble det arbeidet med ny helhetlig handlingsplan for rus og psykisk helsearbeid. Planen ble
vedtatt i bystyret i juni 2014. En implementeringsplan for de ulike tiltakene ble utarbeidet og
presentert i HS-utvalget 2.12.14. Planen tar sikte på å være et styringsverktøy, og formålet er å
tydeliggjøre rammene, forutsetningene, målene og strategiene for arbeidet med psykiske helse og
rus de neste fire årene.
Fra oktober 2014 ble psykisk helse og rustjenesten omorganisert, og er nå skilt i to avdelinger.
Avdeling psykisk helse, med tjenestestedene Kallum, Rosnes og Sidebygget, og Avdeling rus og
psykisk helse, med tjenestestedene Bjerget og rustjenesten. Tanken bak denne omorganiseringen er
å gi et godt og helhetlig tjenestetilbud til personer med rus og/ eller psykiske lidelser.
Fram til 2014 har tjenestestedene gitt tjenester til brukere med moderate til alvorlige psykiske
lidelser med en målsetning om å gi et godt og helhetlig tjenestetilbud. Som en konsekvens av
føringer gitt i Helhetlig handlingsplan for psykisk helse og rus for perioden 2014 – 2017 har et av
hovedmålene om at tjenestene skal prioritere forebygging og tidlig innsats fått et større fokus. Dette
innebærer at tjenesten jobber mot å dreie tjenestetilbudet til også omfatte brukere med lettere
psykiske lidelser og yngre brukere med mål om forebygging av mer alvorlig problematikk. I
overgangen til nytt år er arbeid med planlegging av pilotprosjektet Rask Psykisk helsehjelp i gang,
med tanke på oppstart i løpet av 2015. Prosjektet er et lavterskeltilbud til brukere fra 18 år med
lettere til moderat lidelse angst og depresjon.
På bakgrunn av nedbemanning, utskiftning i ledelsen og omstrukturering i virksomheten har året
vært preget av fokus på budsjett og omorganisering. Personalet har stått i store utfordringer i
forhold til stadig større kompleksitet i brukersaker. Det har gjennom året vært fokus på å jobbe mer
i team og jobbe mot en enda større faglig forankring. Til tross for store organisatoriske endringer har
personalet forholdt seg til usikkerhet og uforutsigbarhet på en svært god måte.
70
-81-
Fritt brukervalg
Fritt brukervalg for hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og praktisk bistand) og BPA
(brukerstyrt personligassistanse) er innført fra 01.09.13. I januar 2014 ble det utlyst ny invitasjon
for aktuelle leverandører til å søke konsesjon for drift av hjemmebaserte tjenester.
Fra mai 2014 fikk to nye leverandører konsesjon for drift av hjemmebaserte tjenester. Norlandia
Care Norge AS sa opp sin avtale om drift av hjemmebasert tjenester med virkning fra juni 2014.
Moss kommune har avtale med følgende leverandører for drift av hjemmebasert tjenester i 2014
Orange Helse AS
Hjemmesykepleie og praktisk bistand (praktisk bistand oppstart mai 2014)
Norlandia Care AS
Hjemmesykepleie og praktisk bistand (opphør juni 2014)
Prima Omsorg AS
Praktisk bistand
SeniorStøtten
Praktisk bistand
Personlig omsorg AS
Praktisk bistand (oppstart mai 2014)
Utvikling 2014
1
2
3
4
Hjemmesykepleie
Leverandør
Kommunal leverandør
Private leverandører
31.01.2014
Antall brukere¹
%²
641
19
2,88
30.06.2014
Antall brukere
%
619
37
5,64
31.12.2014
Antall brukere
%
649
41
5,94
Praktisk bistand
Leverandør
Kommunal leverandør
Private leverandører
31.01.2014
Antall brukere³
%³
362
40
9,95
30.06.2014
Antall brukere
%
355
62
14,87
31.12.2014
Antall brukere
%
358
75
17,32
Med antall brukere forstås antall som er eller har vært registrert å tjenesten i løpet av perioden/måneden
Prosent av alle bruker som er registrert i løpet av perioden
Med antall brukere forstå antall som er eller har vært registrert å tjenesten i løpet av perioden/måneden
Prosent av alle bruker som er registrert i løpet av perioden
Det er tjenestekontoret som fatter vedtak om tildeling av tjenester uavhengig av hvilken leverandør
bruker velger. Tjenestekontoret har som mål å foreta hjemmebesøk/ vurderingsbesøk hos alle nye
søkere (jf. bystyrets vedtak 09.12.13). For praktisk bistand er dette gjennomført. For
hjemmesykepleie gjennomføres vurderingsbesøk både i hjemmet og på Peer Gynt helsehus ved
planlagte utskrivninger fra korttidsopphold. I alle vedtaksbrev om tildeling av tjenester gis
informasjon om ordningen med fritt brukervalg.
For tjenesten BPA er det inngått tjenestekonsesjon med 10 leverandører. Kommunen drifter ikke
tjenesten i egenregi. Pr 31.12.14 er det innvilget til sammen 16 ordninger. Av disse har 15 valgt
ULOBA og 1 har valgt Seniorstøtten.
Orkerød Sykehjem
Bystyret fattet 09.12.13 vedtak om konkurranseutsetting av Orkerød Sykehjem fra 01.09.14.
Det ble opprettet et kommunalt foretak som skulle levere tilbud i konkurransen. Etter en
anbudskonkurranse og vurdering av 4 innkomne tilbud, ble tilbudet fra Norlandia Care Norge AS
vurdert som det mest økonomisk fordelaktige tilbudet basert på tildelingskriteriene pris og kvalitet.
Norlandia Care Norge AS overtok driften på Orkerød Sykehjem fra 01.09.14. Reglene for
virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens kap. 16 ble anvendt for kommunens ansatte på
Orkerød Sykehjem. Det er tjenestekontoret som tildeler tjenester/opphold ved Orkerød Sykehjem.
Avlønning oppdragstagere og omsorgslønn
I henhold til bystyrevedtak 9. desember 2013 skulle det innen 1. mai 2014 etableres en ordning med
årlig regulering av omsorgslønn og lønn til støttekontakter og private avlastere. I 2014 ble
omsorgslønn og støttekontaktlønn indeksregulert fra 1. mai. I helse- og sosialutvalget i april 2014
ble det vedtatt en plan for gradvis økning av lønn til støttekontakter, avlastere og omsorgslønn i
perioden frem til 2017 hvor omsorgslønn skal være i henhold til statlige anbefalinger i rundskriv I42/98 og støttekontaktlønn skal være på laveste nivå for assistenter
Omsorgsplan
I henhold til Kommunal planstrategi skal det utarbeides en omsorgsplan for perioden 2015-2030. Et
planprogram var ute på høring og ble vedtatt i Bystyret 22.09.14. Planprogrammet har sikret
medvirkning og en god planprosess, og avklarte rammer og premisser for arbeidet, samt formålet
med planen. Omsorgsplanen er pr. dags dato ute på høring, og vil politisk behandles i juni 2015.
71
-82-
Velferdsteknologi
I hjemmebaserte tjenester er det innført smarttelefoner med kopling opp mot fagprogrammet
Gerica. Gerica er det elektroniske fagprogrammet som benyttes til all pasient- og
brukerdokumentasjon i pleie- og omsorgstjenestene. Smarttelefonene brukes som et arbeidsverktøy
i direkte tjenesteyting. De private leverandører kommunen har inngått avtale med, benytter samme
system som kommunens egen tjeneste. Ved innlogging i Gerica får den ansatte kun tilgang til de
brukere som er oppført på vedkommende arbeidsliste. Alle pasientdata blir kryptert lokalt på
enheten. Dersom en smarttelefon kommer på avveie, kan telefonen fjernlåses og innholdet kan
slettes.
Moss kommune er kommet godt i gang med pilotprosjektet for elektroniske låser. Systemet med
elås er planlagt innført for alle tjenestemottakere som har hjemmetjeneste eller trygghetsalarm.
Målet er å sikre kvaliteten på nøkkelhåndtering og å oppnå bedre sikkerhet for brukerne. Tiltaket vil
også gi effektiviseringsgevinster ved at ansatte kan gjennomføre oppdrag direkte, uten å måtte
hente nøkkel på Solgård Skog.
Interkommunale samarbeid
Mosseregionens Lokalmedisinske Senter (MLMS)
Deltakerkommunene er Moss, Rygge, Råde og Våler. MLMS består av 7 senger, men avdelingen som
«huser» MLMS har 10 senger, hvorav 3 er «rene» kommunale senger tilhørende Moss kommune.
MLMS` nettoutgifter er i utgangspunktet ment å finansieres i sin helhet av like store tilskudd fra
Helsedirektoratet og. Sykehuset Østfold. I 2014 utgjorde dette ca. kr 12,9 mill. Fra og med 2016 vil
dette innlemmes i rammetilskuddet. Den delen av nettoutgiftene som eventuelt overstiger disse
tilskuddene fordeles iht. innbyggertallet i deltakerkommunene. For 2014 utgjorde denne merutgiften
ca. kr 0,2 mill., hvorav ca. kr 0,1 mill. ble belastet Moss kommune.
Mosseregionens Interkommunale Legevakt
Deltakerkommunene er Moss, Rygge, Råde, Våler og Vestby. Nettoutgiften fordeles iht. folketallet i
deltakerkommunene. I 2014 var det budsjettert med en netto utgift på 19,7 mill. kr, som
deltakerkommunene innbetalte i løpet av året. Regnskapsresultatet for legevakten ble ca. 21,5 mill.
kr, altså en merutgift på ca. kr 1.8 mill. Av dette ble ca. kr 0,8 mill. belastet Moss kommune.
Forhold som er viktig for samarbeidet og for å bedømme samarbeidets stilling og resultat av
virksomhetene (gjelder både MLMS og Legevakten): Det skal tertialvis rapporteres til
deltakerkommunene om den økonomiske utviklingen, med prognoser om hvordan man forventer at
sluttresultatet blir sammenlignet med budsjett. Dette vil gjøre at kommunene kan ta høyde for
eventuelle justeringer i løpet av året.
Utviklingstrekk
Utviklingen der flere unge har sammensatte behov fortsetter, og det er behov for godt samarbeid
mellom mange instanser som hjem, skole, NAV, barnevern, boligsosial avdeling,
spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Koordinerende enhet i kommunen er nå overført til
Tjenestekontoret.
Det er til enhver tid ca. 100 personer som har et ønske om en Bo- og service leilighet. De
innbyggerne som får tildelt en leilighet i et Bo- og service senter har som hovedregel et betydelig
behov for hjemmesykepleie og praktisk bistand.
I 2014 ble dagsenteret på Rosnes nedlagt og brukerne fikk tilbud om plass på dagsenteret på Melløs
Bo- og service senter. Dette har vært vellykket. Det er ikke lange ventelister for å få plass på
dagsenteret, og fortløpende tilbakemeldinger fra brukerne tyder på at de er fornøyde med tilbudet.
Det elektroniske meldingssystemet mellom kommunen og Sykehuset Østfold fungerer godt og gir en
rask og god informasjonsflyt mellom sykehuset og kommunen. Med enkelte unntak tar Moss
kommune imot pasientene når de er meldt som utskrivningsklare fra sykehuset og det er få
overliggere.
72
-83-
Funksjon 253. Pleie, omsorg hjelp i institusjon
Antall pasienter per 31.12. I langtidsplasser sykehjem:
Langtid:
Peer Gynt
Orkerød
Melløsparken
Rosnes bofellesskap¹
Korttid:
Ant. pasienter i korttidsplasser egne,
inkl. avlastningspasienter i sykehjem
Kjøpte sykehjemsplasser utenbys²
2012
140
2013
134
2014
133
15
79
45
1
13
76
44
1
10
78
44
1
40
4
3
40
4
0
41
3
0
Funksjon 254. Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende
Antall pasienter og brukere med vedtak/tjenester per 31.12.
Bo- og servicesenter, Melløs
Pluss døgnopphold, Melløs
Bofellesskap med heldøgns omsorg og pleie
Pluss døgnopphold, Rosnes
Bo- og service skoggata
Støttekontakt
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Omsorgslønn
Avlastning i institusjon, Sørtun, Soliestua
Avlastning utenfor institusjon
Hjemmesykepleie
Praktisk bistand
Praktisk bistand og opplæring, TFF, inkludert private (3)
Praktisk bistand og opplæring, psykisk helse
Praktisk bistand og opplæring, rustjeneste (hvorav 78 med LAR-oppfølging)
Trygghetsalarmer inkl. Melløs
Psykisk helse*
Ambulerende natt
Dagtilbud, dagopphold og dagsenter
(Skogbrynet, Melløs B&S, Rosnes Bf, Melløs akt, Lyngrabben, Psyk. helse
akt.)
Bolig med heldøgns omsorgstjeneste
2012
2013
2014
45
8
43
6
185
16
76
25
32
614
402
103
79
176
515
180
22
227
47
8
48
4
54
221
15
79
30
26
598
382
99
86
184
500
184
27
206
49
8
46
5
53
233
16
75
30
24
642
421
108
79
161
526
199
29
183
1
1
6.10.4 KOSTRA
Pleie- og omsorg samlet
Moss
2013
F. Pleie og omsorg - nivå 2
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
Prioriteringer
Netto driftsutgifter per innbygger i kr. PLO- tjenesten
15 641
15 474
14 980
16 664
16 404
Netto driftsutgifter PLO pr. innbygger 80 år og over
349 789
346 805
360 729
368 432
372 699
Netto driftsutgifter PLO pr. innbygger 67 år og over
99 311
94 857
107 001
106 361
113 222
67
69
76
77
76
-
-
-
Personell
Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning
Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i
brukerrettet tjeneste
..
:
Produktivitet
Korr. brutto dr.utg. pr..mottaker av kommunale PLO- tjenester
382 257
364 283
411 077
474 021
399 896
Netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorgstjenesten pr innbygger er fortsatt høyere i Moss enn i
KOSTRA gruppe 13 (Moss er kr 494 dyrere pr innbygger). Men avviket viser likevel at pleie og
omsorg er på vei i riktig retning. I 2013 var det samme forholdstallet at Moss kommune var kr 1.275
dyrere enn KOSTRA gruppe 13. I tillegg ligger Moss lavere enn både snittet i Østfold og landet for
73
-84-
øvrig. For netto driftsutgifter PLO pr innbygger ligger kommunen nå lavere enn gruppe 13, Østfold
og landet både for gruppen 80 år og over og gruppen 67 år og over.
Moss kommune har en lavere andel av årsverk med fagutdanning. Dette arbeides det aktivt med å
forbedre – både i forhold til rekruttering av rett kompetanse og utdanne ufaglærte.
Hjemmetjenester
Moss
2013
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
244 866
242 167
249 061
312 203
243 527
334
338
300
239
328
Produktivitet
Korrigerte brutto driftsutg. per mottaker av hjemmetjenester
Dekningsgrad
*Mottakere av hjemmetjeneste pr. 1000 innb. 80 år og over
Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester har gått ytterligere ned i 2014, og
Moss kommune ligger nå under KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet. Antall mottakere av
hjemmetjenester pr innbygger over 80 år har gått noe opp.
Institusjon
Moss
2013
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
18,8
18,1
Prioriteringer
Plasser i institusjon i prosent av mottakere av PLO tjenester
12,9
11,8
17,7
1 756 483
1 708 486
1 062 286
13,3
13,1
16,8
Produktivitet
Korr. brutto driftsutgifter pleie i inst, pr. kommunal plass
Dekningsgrad
Plasser i institusjon i prosent av innb. 80+
1 075 513
16,1
1 034 896
18,4
Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef.
80+
31
31
27
28
29
Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering
6,5
7,0
7,7
5,0
7,9
Plasser i institusjon er stabilt, men ligger under KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet for øvrig.
Dette skyldes at Moss kommune har hatt en bevisst strategi på opprettelse av plasser i Bo- og
servicesenter fremfor institusjonsplasser. Vedrørende korrigerte brutto driftsutgifter pleie i
institusjon pr kommunal plass har det dessverre blitt gjort en feil hos SSB, slik at disse tallene
foreløpig ikke er sammenlignbare med andre. Dette gjelder både for 2013 og 2014.
74
-85-
6.11 Bolig
Kapitlet omhandler blant annet:
 Tomgangsleie
 Startlån til etablering i bolig
 Boligtilskudd til etablering i bolig
 Boligtilskudd til utbedring og tilpasning av bolig
 Drift av lokaler i bofellesskap og bo- og servicesenter
Funk.
265
283
315
Kommunalt disponerte boliger
Bistand etablering og opprettholdelse av bolig
Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak
Sum bolig
Regnskap
2013
19 017
1 994
21 011
Regnskap
2014
13 147
2 667
15 814
Budsjett
2014 (reg.)
13 192
2 163
15 355
Avvik
2014
45
-504
-459
Budsjett
2014 (orig.)
14 701
1 595
16 296
Bistand til etablering og opprettholdelse av bolig
Avvik skyldes et merforbruk på fastlønn. Dette skyldes i hovedsak en feilfordeling av budsjettmidler
mellom tjenester på boligsosial avdeling.
Regnskap Budsjett
År
2014
15 814
15 355
2013
21 011
17 530
2012
12 357
12 478
Avvik
-459
-3 481
120
Bem anning
År
Årsverk
2014
2,4
2013
2,4
2012
2,4
Sykefravær
År
2014
2013
2012
Fravær %
2,4 %
1,3 %
1,3 %
Boligsosialt utviklingsprogram
Moss kommune deltar med Husbanken region Øst i partnerskapet – Boligsosialt utviklingsprogram.
Dette partnerskapet startet 2010 og utgikk mai 2014. Kommunen søkte om videreføring av
programmet. Dette er innvilget fra Husbanken region Øst og partnerskapet er videreført fram til
31.12.2015.
I 2014 avsluttet kommunen arbeidet med et «Regionalt boligprogram». Programmet har en egen
boligsosial del og vil være et viktig grunnlagsdokument for boligbyggingen i et langsiktig
planperspektiv for vår region.
I videreføringen av det boligsosiale utviklingsprogrammet - som ble påbegynt i 2014 - vil kommunen
arbeide med å videreutvikle den boligsosiale avdelingen og Housing First, følge opp arbeidet med
regionalt boligprogram og implementere «Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid
2014-2020».
Gjennom deltagelse i programmet deltar kommunen også i et eget nettverk – Østfoldnettverket med de øvrige programkommunene i Østfold, Fredrikstad, Halden og Sarpsborg. I regi av dette
nettverket er det arrangert konferanser og foretatt prosjektutredninger hvor det boligsosiale har
vært tema. Fylkesmannen, husbanken og fylkeskommunal planmyndighet deltar på disse møtene og
er aktive i planleggingen av aktuelle kompetansetiltak for våre kommuner.
Den viktigste oppgaven i hele 2014, har vært framskaffelse av boliger. Kommunen vil ha store
utfordringer på dette området i årene framover og det vil være nødvendig med en stor innsats på
dette området i årene framover.
75
-86-
Helhetlig boligsosialt arbeid
Moss kommune etablerte en Boligsosial avdeling fra mars 2013 samlokalisert med NAV.
Utgangspunktet for etableringen av avdelingen var å samle ansvar for planlegging og utvikling på
det boligsosiale området og å se ulike operative virkemidler i sammenheng.
Pr 31.12.2014 var totalt 7,5 årsverk besatt. 4 årsverk er finansiert gjennom statlige tilskudd.
Etableringen av et helhetlig boligsosialt arbeid er et utviklingsarbeid som vil pågå frem til sommeren
2016.
Resultatoppnåelse 2014

Det er utarbeidet og iverksatt en ny intern samarbeidsstruktur i kommunen.

Det er etablert systemer og rutiner mot NAV som gir løpende oversikt over bostedsløse og
fravikelser/utkastelser

Til sammen 19 beboere i kommunale boliger har fått startlån

Det er utarbeidet og vedtatt nye retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

Det er opprettet 5 midlertidige boliger som tildeles i et nært samarbeid med NAV og følges
opp av boligsosial avdeling.
o Ført til redusert bruk av andre midlertidige botilbud som hotell og campinghytter.

Sirkulasjonen i kommunale boliger for vanskeligstilte er vesentlig økt
o Totalt 99 husstander er tildelt bolig for vanskeligstilte i 2013 mot 47 i 2012.
o 138 husstander er tildelt slik bolig i 2014 – En sirkulasjonsfaktor på godt over 30%

Antall bostedsløse er redusert. Nedenfor vises antall registrerte bostedsløse ved utgangen av
siste tre år:
o 31.12 2012
42 personer
o 31.12 2013
25 personer
o 31.12 2014
19 personer

Det er etablert samarbeid med private utbyggere om bygging av utleieboliger.
o Små prosjekter i vanlige bomiljøer prioriteres
o 25 nye boliger i 2014 – Avtale om 23 nye i 2015
Den viktigste årsaken til god resultatoppnåelse vurderes å være etableringen av et samlet
boligsosialt arbeid både på system og operativt nivå.
Housing first
Housing first programmet (HF)er et frivillig program som tilbyr bostedsløse bolig, gjerne en
selvstendig bolig i et vanlig bomiljø, for så å kombinere det med oppsøkende oppfølgingstjenester
basert på brukerstyring og en recoveryorientert praksis.
Det var 23 brukere i HF i 2014. Av disse var 6 under 25 år. 20 av deltakerne var bostedsløse ved
inntak i programmet – 4 bodde i uegnet bolig. Alle inntatt i programmet i 2013 og 2014 bor fortsatt i
egen bolig. Erfaringene til nå er generelt svært positive. Programmet har bidratt til å redusere
bostedsløshet.
Alle aktuelle søkere til HF ønsker en enkeltbolig i et vanlig bomiljø. På bakgrunn av mangel på slike
boliger er dette utfordrende å få til i praksis. Av 23 deltakere i programmet i 2014 bor 18 i
frittstående boliger.
76
-87-
Indikatorer
Startlån utlånt i mill. kroner
Antall startlån pr. år
Boligtilskudd til etablering i mill. kroner
Antall med boligtilskudd
2012
81,9
84
5,3
17
2013
95,7
92
5
20
2014
82,2
81
5,8
17
21
19
1564
29,1
415
730
315
1527
27,2
230
779
400
2455
27,5
200
802
310
138
206
202
165
386
Antall startlån som har muliggjort overgang
fra kommunalt disponert bolig til egen eiet
bolig.
Husstander som har mottatt bostøtte
Bostøtte – Utbetalt i mill. kroner
Garantier for depositum til leie av bolig
Totalt antall kommunalt disponerte boliger
Antall søknader bolig
Antall husstander tildelt bolig (alle
kategorier boliger)
Antall tidsubestemte leiekontrakter i boliger
for vanskeligstilte
Startlån
Overførte midler ved årsskiftet 2013/2014 utgjorde kr 32,9 mill. kroner som gjaldt aktive
forhåndsgodkjenninger samt ikke innvilgede midler. I 2014 fikk Moss kommune tildelt kr 66 mill. fra
Husbanken.
Pr. utgangen av 2014 var 51,1 mill. utbetalt. I tillegg kommer aktive forhåndsgodkjenninger som
utgjorde 31,3 mill. kroner
Ikke innvilgede midler utgjorde 16,6 mill. kroner. Det antas at beløpet kunne ha vært tilnærmet 0,dersom kommunen hadde hatt ytterligere tilskuddsmidler til disposisjon.
19 husstander i målgruppen fikk i 2014 avslag på søknad om startlån grunnet manglende
betjeningsevne. Flere av disse kunne ha kommet i posisjon til å eie sin egen bolig ved hjelp av
tilskuddsmidler.
Pågangen av søknader til startlån fra husstander i målgruppen opplevdes som noe lavere i 2014
sammenlignet med foregående år. Boligsosial avdeling valgte på bakgrunn av dette å ikke søke
Husbanken ved siste tildeling for 2014.
Annet
Utbetalt bostøtte er totalt sett på samme nivå som i 2013. Tallene for annet halvår 2014 er
imidlertid lavere enn første halvår. Endringer i bostøtteordningen over tid medfører at flere faller
utenfor ordningen og at bostøtten pr mottaker reduseres.
Totalt antall disponerte kommunale boenheter inkluderer boliger for vanskeligstilte, samlokaliserte
boliger med døgnbemanning, omsorgsboliger og bo- og servicesenter. Av dette er det 369
kommunalt disponerte utleieboliger for sosialt vanskeligstilte.
77
-88-
6.11.4 KOSTRA
Moss
2013
N. Bolig - nivå 2
Prioriteringer
Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr,
konsern
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
-77
-281
-105
-47
-156
Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger
Søknader og avslag
78
78
72
66
77
Antall søknader per 1000 innbyggere
13
10
8
6
7
Antall nye søknader per 1000 innbyggere
12
9
6
5
5
Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig
Tildeling av boliger
12
21
32
37
29
Andel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig
Husbankmidler videretildelt av kommunen
92
96
72
91
76
Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med startlån, per
1000 innbyggere
Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen
1,9
1,6
1,6
2,0
1,8
2 008
1 606
1 174
1 294
1 149
Netto driftsutgifter i tabellen viser negative tall på bakgrunn av at det rapporteres på KOSTRA
konsern. Moss kommune har inntekter som regnskapsføres i Moss kommunale eiendomsselskap i
form av husleie fra eksterne leietakere.
Når det gjelder antall søknader per 1000 innbyggere ligger Moss høyt, noe som viser de
utfordringene Moss kommune har på det boligsosiale området.
Antall nye søknader er redusert. Dette må ses i sammenheng med nye retningslinjer for tildeling av
kommunal bolig og innføring av 1 års boplikt før man kan søke.
Antall nye søkere som har fått avslag har økt betydelig. Dette henger også sammen med nye
retningslinjer og innføring av 1 års boplikt.
78
-89-
KOMMUNALAVDELING PLAN, MILJØ OG TEKNISK
Kommunalavdelingen har myndighets- og forvaltningsoppgaver innenfor drikkevannsforsyning,
avløpshåndtering, renovasjon, vei- og trafikkanlegg, parkering, parker- og grøntanlegg, miljø samt
oppmåling, kart, plan- og byggesak. Tjenesteområdene har viktige grensesnitt mot MOVAR IKS og
Moss Drift & Anlegg KF.
Kommunalavdelingen er inndelt i 4 fagseksjoner:
Miljø
Vei, vann og avløp
Plan og byggesak
GEO-data
Kommunalavdelingen ledes av kommunalsjef Jens Terkelsen og hadde 41 ansatte fordelt på 40,3
årsverk per 31.12.14.
Utvalg for miljø, teknikk og samferdsel (MTS-utvalget) er kommunalavdelingens fagutvalg. I 2014
behandlet utvalget 161 saker.
Kommunalavdelingens regnskapsoversikt (netto)
Plan, miljø- og teknisk
Samferdsel
Brann- og ulykkesvern
Vann-, avløp- og renovasjon/avfall
Fysisk planlegging
Sum plan, miljø- og teknisk
Regnskap
2013
17 110
23 050
-9 897
15 524
45 787
Regnskap
2014
13 045
26 606
-10 148
16 762
46 265
79
-90-
Budsjett
2014 (reg.)
13 982
26 723
-10 425
16 755
47 035
Avvik
2014
937
117
-277
-7
770
Budsjett
2014 (orig.)
12 426
25 723
-16 347
12 495
34 297
Fordeling
av brutto
kostnader
201 4
Brann
29 mill.
17 %
Vann, avløp
og renovasjon
/avfall
89 mill.
50 %
Fysisk
planlegging
33 mill
19%
Samferdsel
25 mill.
14 %
Utvikling
Bemanning
År
2014
2013
2012
nøkkeltall
Årsverk
40,3
41,3
39,3
plan, miljø
og teknisk
Sykefravær
År
Fravær %
2014
3,2 %
2013
2,7 %
2012
2,4 %
Plan, miljø og teknisk
Antall gravetillatelser
Leke- og rekreasjonsareal pr 1 000 innb. (dekar)
Antall rørleggeranmeldelser
Vannlekkasje i % av kjøpt vannmengde
Kildesorteringsprosent
Antall reguleringssaker
Antall byggesaker
Antall meglerhenvendelser
Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med
12 ukers frist (kalenderdager)
Antall matrikkelbrev/kartforretninger
Antall kommunale Miljøfyrtårn -virksomheter
2012
247
27
364
37,8 %
28,0 %
8
404
979
2013
208
31
391
37,5 %
29,0 %
8
315
936
2014
130
29
303
31,0 %
27,0 %
8
342
950
33
85
6
38
80
9
37
61
17
80
-91-
6.12 Samferdsel
Samferdsel omfatter blant annet:
 Forvaltning, drift og vedlikehold av det kommunale veinettet inklusiv gatelys, merking og
skilting
 Trafikkregulerende tiltak og trafikksikringstiltak
 Universell utforming på veinettet
 Oppfølging av egne og private nyanlegg på vei
 Gravetillatelser i offentlig areal
 Støy-, luft- og rystelsesmålinger
 Drift av offentlig avgiftsbelagt parkering i kommunen
 Parkeringshåndheving i samsvar med veitrafikklovgivning og gjeldende forskrifter
 Parkeringstillatelser for forflytningshemmede
 Forvaltningsoppgaver av trafikksaker, uttalelser til reguleringsplaner og
bebyggelsesplaner, samt øvrige forvaltningsoppgaver etter Vegloven.
330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak
Kommunale veier, milø- og trafikksikkerhetstiltak og
332 parkering
Sum samferdsel
Regnskap
2013
-5 185
Regnskap
2014
-5 427
Budsjett
2014 (reg.)
-5 626
Avvik
2014
-199
Budsjett
2014 (orig.)
-5 704
22 295
17 110
18 472
13 045
19 608
13 982
1 136
937
18 130
12 426
Samferdselsområdet består av to funksjoner hvor kommunens drift av kommunale parkeringsplasser
føres på funksjon 330, mens drift og vedlikehold av kommunale veier samt trafikksikkerhetstiltak
føres på funksjon 332.
Parkeringsinntektene ble 0,8 mill. lavere enn budsjettert, men på grunn av besparelser på
utgiftssiden ble avviket på funksjon 330 begrenset til kr 0,2 mill.
Kommunen har i 2014 en besparelse på kr 1,1 mill. på funksjon 332. Dette er etter at det i 2.
tertialrapport ble meldt om et positivt avvik knyttet til reasfaltering. Reasfaltering av kommunale
veier er en styrbar kostnad. På bakgrunn av kommunens varslede merforbruk ble det foretatt en
stram prioritering av nødvendige tiltak, og kr 1,8 mill. ble benyttet til å saldere andre områder i
kommunen med et varslet merforbruk.
Mindreforbruket på kr 1,1 mill. er blant annet knyttet til besparelser på budsjettposten for strøm til
gatelysnettet samt besparelser i forhold til vakante stillinger deler av året.
År
Regnskap Budsjett
2014
13 045
13 982
2013
17 110
18 194
2012
15 555
16 213
Avvik
937
1 084
658
Bem anning
År
2014
2013
2012
Årsverk
5,5
6,0
6,0
Sykefravær
År
Fravær %
2014
4,2 %
2013
2,3 %
2012
1,2 %
Reasfaltering
Økende vedlikeholdsetterslep er en utfordring, og utilstrekkelige midler til reasfaltering av
kommunale veier over tid resulterer i at veikapitalen blir forringet. For å ivareta investert veikapital
på best mulig måte vil det være behov for reasfaltering av veidekkene for kr 5-7 mill. per år for å
opprettholde samme kvalitet. Grunnet omdisponeringer i budsjettet ble det ikke asfaltert i 2014, kun
nødvendige reparasjoner ble utført.
Gang- og sykkelveier
Plan for hovednett for sykkeltrafikk i Moss/Rygge ble i 2013 vedtatt som retningsgivende for
utbygging av hovedtraséer for sykkeltrafikk langs riks- og fylkesveiene i Moss (bystyresak 064/13).
81
-92-
Det er lagt til grunn at man så langt som mulig tilrettelegger fremtidige sykkeltraséer ved å benytte
eksisterende mulige traséer fremfor å etablere nye kostbare alternativer. Det er planlagt nye
sykkelruter ved økt satsning på bruk av sykler, Metrobuss og heving av det generelle sykkeltilbudet i
Moss. Det er i 2014 søkt om støtte for utførelse av ulike mindre tiltak. Moss kommune har inngått et
samarbeid med Statens vegvesen, Østfold fylkeskommune og Rygge kommune om etablering av
«Sykkelbyen Moss Rygge».
Kollektivtilbud
Østfold fylkeskommune har ansvar for busstilbudet i de respektive kommuner. Et forslag om å styrke
tilbudet foreligger i form av Metrobuss-prosjektet. Østfold fylkeskommune har vedtatt å avsette kr 2
mill. fra det regionale utviklingsfondet for å innføre en såkalt bussmetro i Moss og nordre del av
Rygge. I bystyresak 156/14 ble traséen for Metrobuss fastsatt. Moss kommune foreslår nødvendige
tiltak i busstrasé med et øvre tak på 14,5 mill. kroner eksklusiv mva. Metrobuss er planlagt etablert
innen 2015, med oppstart fra 2016.
Fortausanlegg/skoleveistiltak
Arbeidene med å gjøre skoleveier trygge og legge forholdene bedre til rette for gående og syklende
har fortsatt. Av de tre nye fortausanlegg kommunen fikk tilsagn om støtte til fra Statens vegvesen,
ble prosjektene i Jederveien og Strandpromenaden ferdigstilt i 2014, mens prosjektet i Ole O. Lians
gate ble igangsatt. Tilsagn om og utbetaling av tilskudd er i samsvar med prosentvis ferdigstillelse.
Bruinspeksjoner
Det ble i 2012 utarbeidet en rapport vedrørende bruinspeksjoner på alle kommunale bruer. Det ble
avdekket flere små og noen store behov for vedlikehold av bruene. Det ble ikke avsatt midler i
budsjettet for 2014 til utbedring av «Lillebro» - dvs. Lilleelvs rørføring under gatelegemet på plassen
ved Storebro. Det ble imidlertid funnet at det måtte utføres ytterligere påfylling med tilhørende
asfaltering i og ved kabeltrasé for pullert. Det pågår tydeligvis en utvasking av masser som medfører
setninger, og som derfor planlegges utbedret i løpet av 2015. Hvor omfattende utbedringer som må
gjennomføres må vurderes.
Funksjon 330
Sam ferdselsbedrifter/transporttiltak
Søknader om p-tillatelser
Illagte p-gebyr/tilleggsavgifter
Klager på ilagt gebyr/tilleggsavgift
Funksjon 332 Kommunale veier
Reasfaltering (km)
Nye G/S-veger (meter)
Gravetillatelser
2012
111
1 733
90
2013
117
1 705
94
2014
133
1 898
114
2012
4
50
247
2013
4
500
208
2014
0
450
130
Antall parkeringsgebyr og tilleggsavgifter har hatt en økning fra 2013 til 2014. Dette har også utslag
i flere klager enn de to foregående årene.
6.12.4 KOSTRA
Moss
2013
M1. Konsern - Samferdsel - nivå 2
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
Prioritering
Netto dr.utg i kr pr. innbygger, komm. veier og gater i alt, konsern
520
154
681
477
Andel netto dr.utg for samf. i alt av samlede netto dr.utg., konsern (i %)
1,1
0,3
1,4
1,0
830
1,6
Brutto invest.utg.i kr pr. innbygger, komm. veier og gater i alt, konsern
15
249
871
607
809
894
471
882
659
1 008
Produktivitet
Brutto driftsutg. i kr pr. innbygger for komm. veier i alt, konsern
Flere av de foreløpige KOSTRA indikatorene for samferdsel for KOSTRA-gruppe 13, Østfold og landet
u/Oslo er ikke klare fra SSB ved avleggelse av årsrapporten.
82
-93-
Moss kommune har lavere netto og brutto driftsutgifter i kr per innbygger kommunale veier og gater
i alt enn gjennomsnittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo.
83
-94-
6.13 Brann- og ulykkesvern
Brann og ulykkesvern omfatter:
 Kommunens plikter i forbindelse med beredskap for brann- og ulykke
 Feiing
 Tilsyn i særskilte brannobjekter
 Annet forebyggende arbeid som øvelser, kurs, opplæring og informasjon
 Kommunens plikter i forbindelse med beredskap for akutt forurensning og oljevern
Moss kommune kjøper tjenesten fra Mosseregionens Interkommunale Brann- og Feiervesen (MIB)
som er et brannvernsamarbeid mellom kommunene Moss, Rygge, Råde, Våler og Vestby.
338 Forebygging av brann
339 Beredkap mot brann
Sum brann- og ulykkesvern
Regnskap
2013
-81
23 131
23 050
Regnskap
2014
-85
26 691
26 606
Budsjett
2014 (reg.)
26 723
26 723
Avvik
2014
85
32
117
Budsjett
2014 (orig.)
25 723
25 723
Forebygging av brann (feiing)
Tjenesten er underlagt selvkostforskriften. Dette innebærer at kommunens kostnader med å
frembringe tjenesten skal dekkes av gebyret for feiing. Kommunen har ikke anledning til å tjene
penger på tjenesten. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert
regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for gebyrområdet i
henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14,
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter
selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune.
Eventuelle over- og underskudd føres til fond og balansere innenfor 3-5 år. Feierfondet var ved
inngangen av 2014 på kr 0,6 mill., og det var budsjettert med bruk av kr 0,4 mill. Som følge av
dette ble gebyret redusert fra kr 330 i 2013 til kr 235 i 2014. Kostnadene ble imidlertid noe høyere
enn budsjettert i 2014 og kr 0,5 mill. av fondet ble inntektsført.
Ved utgangen av 2014 står det kun kr 0,1 mill. igjen på feierfondet. Mindre bruk av fond i 2015
medfører et høyere gebyr i 2015 enn i 2014.
Beredskap mot brann
Moss kommune overfører et såkalt tjenestebidrag til MOVAR/MIB ut fra avtalt kostnadsfordeling for
beredskap og forebyggende. Moss kommunes andel er på 59,99 %, og i 2014 utgjorde dette kr 26,7
mill.
Budsjettet ble i forbindelse med behandlingen av 1. tertialrapport økt med kr 1 mill. slik at
budsjettet ble i tråd med det fastsatte tjenestebidraget på kr 26,7 mill. som ble fakturert fra MIB i
2014.
Det henvises til MOVAR/MIBs årsberetning.
Funksjon 338 Forebygging av branner
og andre ulykker
Utførte tilsyn i særskilte brannobjekter*
Antall piper som er feid
Tilsyn i boliger
2012
174
2 972
2 031
2013
148
2 181
1 043
*Antall særskilte brannobjekter i Moss per 31.12.14 er 194.
84
-95-
2014
138
130
166
Funksjon 339 Beredskap m ot branner
og andre ulykker
Falsk alarm
Unødig alarm
Skogbrann
Brann i grass/kratt
Bilbrann
Brann i fritidsbåt
Pipebrann
Annen brann
Brannhindrende tiltak
Trafikkulykke
Vannskade/oversv.
Akutt forurensing
Ambulanseoppdrag
Annen assistanse
Omkomne i brann
Skadede i brann
Brann i bygning
2012
15
178
0
3
14
0
19
19
23
35
9
11
4
72
1
1
27
2013
6
169
0
7
2
2
13
14
30
19
3
9
3
76
1
1
17
2014
8
229
1
10
9
2
6
17
51
28
17
6
3
89
0
0
22
Aktivitetsindikatorene er oversendt fra MOVAR/MIB.
6.13.4 KOSTRA
Moss
2013
P1. Konsern - Brann- og ulykkesvern - nivå 2
Behov
Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1)
Prioritering
Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger, konsern
Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger, konsern
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Landet
u/ Oslo
2013
Østfold
2014
235
285
374
351
439
-12
731
15
806
54
646
62
592
64
692
Årsgebyret for feiing er lavere enn snittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo. Dette
skyldes at det er inntektsført bruk av fond i både 2013 og 2014.
Netto driftsutgifter per innbygger vedr. beredskap mot brann og andre ulykker (funksjon 339) er
betraktelig høyere enn snittet for KOSTRA gruppe 13, Østfold og landet u/Oslo.
Tabellen under viser utviklingen over tid med hensyn til størrelsen på tjenestebidraget fra Moss
kommune til MIB:
Tjenestebidrag til MIB (hele tusen)
Prosentvis økning fra foregående år
2007
19 052
6,7 %
2008
20 440
7,3 %
2009
22 390
9,5 %
85
-96-
2010
23 890
6,7 %
2011
24 850
4,0 %
2012
25 431
2,3 %
2012
25 431
0%
2012
26 691
5,0 %
6.14 Vann, avløp og renovasjon/avfall
Omfatter blant annet:
 Videreutvikling av infrastruktur for vann og avløp i samsvar med hovedplan VA - ivareta
eier og prosjektansvar
 Drift av infrastruktur vann og avløp
 Myndighetsutøvelse i forhold til private nett og installasjoner for vann og avløp
 Renovasjon; administrasjon og inndeling av avfallsfraksjoner, typer avfallsdunker mv.
Movar leverer drikkevann til Moss på kommunegrensen, og Moss kommune leverer avløpsvannet
til Movar på kommunegrensen, som igjen videreføres til renseanleggene. Videre er tømming av
avfallsdunkene en tjeneste som kommunen kjøper av Movar som også tar hånd om avfallet.
Funk.
340
345
350
Produksjon av vann
Distribusjon av vann
Avløpsrensing
Avløpsnett/innsamling av
353 avløpsvann
354 Tømming av slamavskillere
355 Innsamling av husholdningsavfall
Sum vann, avløp og renov./avfall
Regnskap
2013
16 888
-20 517
16 108
Regnskap
2014
15 823
-19 650
19 599
Budsjett
2014 (reg.)
17 200
-20 932
15 381
Avvik
2014
1 377
-1 282
-4 218
Budsjett
2014 (orig.)
17 200
-22 956
15 381
-20 976
166
-1 566
-9 897
-24 278
-8
-1 634
-10 148
-20 451
-90
-1 533
-10 425
3 827
-82
101
-277
-24 157
-115
-1 700
-16 347
Tjenestene er underlagt selvkostforskriften og skal være 100 % selvfinansierende. Dette innebærer
at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av
tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere
at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser
selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet.
Kommunen har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for
beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum
Selvkost Kommune. For selvkostregnskap for VAR-tjenestene henvises det til del 5.7 Noter til
årsregnskapet, note 9.
I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv
regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte
indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger gjøre
det i selvkostberegningene fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i
kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved
at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i
anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5årig SWAP-rente + ½ %-poeng. I 2014 var denne lik 2,68 %.
Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd
fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode.
En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved
tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten.
Budsjettet for vann, avløp og renovasjon går i balanse for hvert tjenesteområde, men for kommunen
sett under ett vil det samlede avviket fra nullbudsjett tilsvare de kalkulatoriske renter og
avskrivninger/avdrag på VAR-området samt internkostnader. Økt låneportefølje ved finansiering av
VA-anlegg fører til økte renter og avdrag. Når det faktiske rentenivået blir lavere enn budsjettert, vil
inntekten på felles finansområde bli tilsvarende lavere. Dette beløpet vil da fremkomme som et avvik
mellom budsjett og regnskap i tabellen over, og må finansieres av kommunens øvrige virksomhet.
Resultatet blir motsatt de årene hvor det oppstår et likviditetsmessig overskudd pga lavere
rentekostnader ved finansiering av investeringene enn de kalkulatoriske rentene i
86
-97-
selvkostregnskapet. Kommunen kan de årene fritt disponere overskuddet som da oppstår på felles
finansområde, slik som ved regnskapsavslutningen for 2013 hvor resultatet ble et overskudd på 0,7
mill.
Vann
(Består av funksjon 340 Produksjon av vann og funksjon 345 Distribusjon av vann)
Samlet for hele vannområdet ble det i 2014 budsjettert med bruk av fond på kr 4,8 mill., men på
grunn av avvik på enkelte regnskapsposter ble resultatet bruk av fond med kr 4,2 mill.
Avløp
(Består av funksjon 350 Avløpsrensing og funksjon 353 Avløpsnett/innsamling av avløp)
I budsjettet for avløpsområdet var det opprinnelig budsjettert med bruk av fond på kr 8,2 mill., men
resultatet ble bruk av fond på kr 16,7 mill. Dette skyldes langt høyere kostnader for levering av
avløp til rensing enn budsjettert samt et stort negativt avvik knyttet til transportavtalene med
MOVAR. Dette skyldes at MOVAR ved en feil helt siden 2011 har betalt for mye for transportavtalen
med Moss kommune i forhold til leveranse av spillvann. Dette forholdet ble det ryddet opp i, og Moss
kommune tilbakeførte i 2014 kr 2,4 mill. til MOVAR.
Renovasjon
(Består av funksjon 355 Innsamling av husholdningsavfall og funksjon 357 Gjenvinning og
sluttbehandling av husholdningsavfall).
For renovasjonsområdet ble det budsjettert med bruk av fond på kr 3 mill., men resultatet ble bruk
av fond på kr 2,7 mill. Dette skyldes hovedsakelig lavere kostnader i forhold til levering av avfall enn
budsjettert.
Budsjettert og faktisk bruk av fond i 2014:
Fondsm idler Budsjettert Faktisk bruk Avsetning til Renter Fondsm idler
per 01.01.14 bruk i 2014 av fond i 2014 fond i 2014 selvkost- per 31.12.14
(IB)
fond
(UB)
Vannfond
Avløpsfond
Renovasjonsfond
9 103 533
4 800 000
4 188 952
-
188 042
16 497 911
8 200 000
16 706 568
-
208 657
3 730 469
3 000 000
2 696 149
-
63 916
5 102 623
1 098 236
År
Regnskap Budsjett
2014
-10 148
-10 425
2013
-9 897
-9 140
2012
-8 409
-9 873
Avvik
-277
757
-1 464
Bem anning
År
2014
2013
2012
Årsverk
16,4
15,9
15,9
Sykefravær
År
Fravær %
2014
3,8 %
2013
4,0 %
2012
4,0 %
Vann og avløp
Vannkvaliteten i Moss er generelt god med få overskridelser av grenseverdier fastsatt av
drikkevannsforskriften. Det ble gjennomført 137 prøvetakninger av drikkevann i 2014. I året som
gikk ble det registrert i en kortere periode overskridelse av kimtall (totalt antall bakterier) i forhold
til grenseverdien i drikkevannsforskriften (tiltaksklasse C). Hendelsen korrigerte seg selv relativt
raskt og det var ikke behov for noen videre tiltak.
Lekkasje fra vannledningsnettet ble i 2014 redusert med hele 6,5 % i forhold til 2013. I tillegg er
lekkasjen over de siste 4 årene redusert med 13 %.
Det kommunale avløpsanlegget i Moss fungerer generelt godt og er inndelt i to soner. Det ble i 2014
registrert 3 409 overløpstilfeller i Fugleviksonen og ingen i Kambosonen. Overløpene har en
gjennomsnittsvarighet på under 1 time. Overløpene skyldes i hovedsak nedbørbelastning på
kommunalt ledningsnett. Antall overløp vil avta betraktelig ved full separering av det kommunale
avløpsnettet. Ved utløpet av 2014 er separeringsgraden på 76,5% i Fugleviksonen og 97,6% i
Kambosonen.
87
-98-
Det tas vannprøver av friluftsbad og bekker nær kommunale overløp, og resipientovervåkningen i
2014 viste at vannkvaliteten ved friluftsbadene i badesesongen var generelt god. Ingen resultater
ble målt utenfor akseptgrensene.
Analyseresultatene av næringsstoffer i bekkene viser et generelt høyt innhold av nitrogen, men
Reierbekken peker seg spesielt ut. Nitrogeninnholdet over tid i denne bekken er i snitt 10 ganger
høyere enn i de andre bekkene. Innholdet av fosfor viser seg også noe høyere over tid. Samlede
resultater over næringsinnholdet er oversendt til landbrukskontoret for videre vurdering og
behandling.
Kommunen gjennomfører selv driftstilsyn på nett og installasjoner. Nødvendig service, driftstiltak,
driftsproduksjon, reparasjoner og anleggsutførelse kjøpes fra andre aktører i markedet. Som en
nødvendig del av kommunens eget driftstilsyn utføres den vesentligste delen av VA-vakten av
kommunalavdeling plan, miljø og teknisk, mens 1 av 6 vaktuker kjøpes fra Moss Drift og Anlegg KF.
Vakttjenesten gir kommunalavdelingen viktig kunnskap om anleggenes utfordringer og behov for
eventuelle driftstiltak.
Renovasjon
Kommune administrerer selv kunderegisteret og har kundeservice innen den lovpålagte
husholdningsrenovasjonen inkludert fritidsboliger. I tillegg gis det tilbud om innsamling av
næringsrenovasjon.
Selve innsamlingen av husholdningsavfallet administreres av MOVAR.
Moss kommune har lovpålagt kildesortering. Papp/papir, glass/metall og plast skal sorteres ut fra
restavfallet. Kundene har stor valgfrihet til å bestemme størrelsen av avfallsbeholderne selv
avhengig av behovet. Tømmingen av beholderne skjer i henhold til egen tømmekalender som er
tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Kommunen låner også ut beholdere til
hjemmekompostering. For å få lånt kompostbeholder forplikter en seg til å gå på kompostkurs som
arrangeres av kommunen en gang pr år.
Grovavfall, farlig avfall mv. skal leveres på Solgård avfallsplass. For å hindre at farlig avfall og
elektronisk avfall kastes i restavfall, er det planlagt en henteordning for dette avfallet, som skal
igangsettes i 2015.
Moss kommune vedtok i 2012 plandokumentet ”Samordning av avfallshåndteringen i kommunene
Moss, Rygge, Råde, Vestby og Våler”. Planens hovedmål er at kommunene i Mosseregionen innen
2021 skal redusere restavfallsmengden, øke ressursutnyttelsen av generert avfall, bedre
effektiviteten i innsamling og behandling, bidra til å få miljøgifter ut av kretsløpet, redusere
klimakonsekvenser samt øke kundetilfredsheten. Planen omfatter blant annet foreslåtte strategier og
tiltak for å oppnå målene.
Blant annet med bakgrunn i denne planen ble det i 2013 utarbeidet en samordnet forskrift for
håndtering av husholdningsavfall som ble vedtatt av bystyret i desember 2013. I forbindelse med
dette er det også utarbeidet forslag til en renovasjonsteknisk avfallsnorm.
I 2014 ble det utarbeidet Plan for mottak og håndtering av avfall i småbåthavner. Planen er
forankret i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20 (FOR2004-06-01-931) som omhandler levering og mottak av avfall og lasterester fra skip. Alle kommuner
har etter forskriften en plikt til å utarbeide en felles avfallsplan for havner innad i egen kommune,
både private og kommunale, som hovedsakelig mottar husholdningsavfall jf. forurensningsforskriften
§ 20-6. Formålet med avfallsplanen er å verne det ytre miljø ved å sikre etablering og drift av
tilfredsstillende mottaksordninger for avfall fra småbåter / lystbåter, og å sørge for at avfall fra disse
blir levert til mottaksordning i havnene. Planen omfatter avfall, som har oppstått om bord i båten.
88
-99-
Vann og avløp:
2012
2013
2014
Rørleggeranmeldelser
364
391
303
Antall eiendommer med VA-pålegg
92
96
50*)
Kjøp av vann fra Movar, m3
3 406 335
3 186 422
2 985 440
Levert avløp til Movar, m3
3 124 618
2 640 636
3 213 029
Vannledninger (meter)
156 346
155 851
154 541
Spillvannsledninger (meter)
104 324
107 611
109 187
Fellesavløpsledninger (meter)
29 117
26 905
24 959
Overvannsledninger (meter)
120 728
112 686
114 017
Lekkasjeforbruk (m3)
1 288 205
1 194 957
924 858
Lekkasje i % av kjøpt vannmengde
37,8
37,5
31,0
Innlekking fremmedvann til renseanlegg (m3)
1 048 488
716 242
1 235 075
*) I dette tallet er ikke iberegnet de eiendommene som kun har fått varsel om pålegg.
Vannlekkasjene har gått ned med 6,5 % siden 2013. Dersom denne gode trenden fortsetter vil man
kunne sette dette i sammenheng med innføring av systematisk lekkeasjelytting, men også
systematisk utskifting av gammelt vannledningsnett.
Innlekking av fremmedvann har hatt en stor økning, dette kan ha sammenheng med både
nedbørhold, grunnvannstand og utette avløpsledninger. Dette viser at kommunen fortsatt må
vektlegge separering av gamle fellessystemer.
Renovasjon
2012
2013
2014
Restavfall, tonn per år
Papir/papp/drikkekartong, tonn per år
Glass- og metallemballasje, tonn per år
Plastemballasje, tonn per år
Klær og sko, tonn per år
Sum kildesortert, tonn per år
Farlig avfall, tonn per år
Kildesorteringsprosent
6 512
1 794
488
167
34
2 483
319
28
6 577
1 961
538
174
32
2 705
226
29
6 611
1 712
515
186
Ingen tall
2 413
303
27
4
3
4
Farlig avfall, kilo per innbygger per år
6.14.4 KOSTRA
Moss
2013
I. VAR - nivå 2
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
Vann
Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning
98,9
97,4
..
87,1
82,1
Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning
(kr/tilkn.innb)
Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1)
950
1 845
897
2 325
..
2 184
1 202
2 685
1 362
3 252
Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste
99,2
99,2
..
88,1
82,5
Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste
(kr/tilkn.innb)
Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
1 020
2 205
1 331
2 745
..
3 038
1 814
4 244
1 635
3 604
Avfall og renovasjon
Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
Antall avfallsfraksjoner det er etablert hentesystem for
2 320
4
2 340
4
2 443
6
2 120
6
2 485
6
Avløp
Flere av de foreløpige KOSTRA indikatorene for området er ikke klare fra SSB ved avleggelse av
årsrapporten.
Årsgebyret for både vann og avløp (gjelder for rapporteringsåret +1) øker betraktelig fra 2013 til
2014, og skyldes høyere andel bruk av fond i 2013 enn i 2014.
Årsgebyret for renovasjon ligger lavere enn snittet for KOSTRA gruppe 13 og landet u/Oslo, men noe
høyere enn Østfold.
89
-100-
6.15 Fysisk planlegging, natur og nærmiljø
Området omfatter blant annet:
 Byggesak, dvs. all saksbehandling etter plan- og bygningsloven
 Planarbeid, dvs., kommuneplan, kommunedelplaner, regionale planer og
reguleringsplaner
 Kart- og delingsforretninger m/målebrev, situasjonskart for byggemeldinger,
eiendomsregister, tildeling av adressenummer, tomteoppmåling, grensepåvisning,
seksjonering og eiendomsskatt
 Forvaltning av byens parker, badestrender og friområder. Anleggene består av
tradisjonelle parker, trafikkanlegg, lekeplasser og nærmiljøanlegg. I tillegg til
grøntoppgavene innebærer det også forvaltningsansvaret for byens fontener.
301 Plansaksbehandling
303 Kart og oppmåling
Bygge-og delesaksbehandling, ansvarsrett og
304 utslippstillatelser
305 Eierseksjonering
335 Rekreasjon i tettsted
360 Naturforvaltning og friluftsliv
Sum fysisk planl.,kulturminne, natur og nærmiljø
Regnskap
2013
5 130
1 332
Regnskap
2014
4 725
1 466
Budsjett
2014 (reg.)
4 322
1 310
-325
-19
5 715
3 691
15 524
598
-19
6 918
3 074
16 762
1 128
6 949
3 046
16 755
Avvik
Budsjett
2014 2014 (orig.)
-403
4 066
-156
1 010
530
19
31
-28
-7
-72
4 587
2 904
12 495
Plansaksbehandling
Dette området omfatter både kommunens ansvar for utarbeidelse av planer (i egenregi eller i
samarbeid med grunneiere) og den forvaltningsmessige rollen ved behandling av private planforslag.
Det har i 2014 vært et høyt aktivitetsnivå innenfor funksjonen. Kostnadene til de store
planprosessene som har pågått gjennom året er delvis finansiert av tilgjengelige driftsmidler
innenfor bevilget ramme, dels av tidligere års avsatte midler til fond og dels gjennom ekstern
finansiering.
Avviket på funksjonen er i stor grad knyttet til drift av Bylab, men skyldes også mindreinntekter i
forhold til budsjett når det gjelder private reguleringsplaner.
Kart og oppmåling
Gebyrinntektene for oppmåling ble i 2014 langt lavere enn opprinnelig budsjettert. Dette skyldes en
markert nedgang i antall rekvirerte saker i 2014. Grunnet «overheng» av saker fra 2013 har det ikke
vært en tilsvarende reduksjon på utgiftssiden. Inntektsforventningen i budsjettet ble derfor i
forbindelse med rapportering per 2. tertial redusert med kr 0,3 mill.
Byggesak
Høsten 2014 ble det registrert en betydelig nedgang i byggevirksomheten og antallet registrerte
byggesaker. Det ble på dette tidspunktet anslått en inntektssvikt i forhold til gebyrinntektene på kr
1,2 mill. i 2014, og inntektsforventningen ble redusert tilsvarende ved behandlingen av 2.
tertialrapport. Ved utgangen av året viste det seg at inntektssvikten ikke ble fullt så stor og
resultatet ble et positivt avvik på kr 0,5 mill.
Park, friluft og naturforvaltning
Budsjettet for området ble styrket med netto kr 0,2 mill. ved behandlingen av 2. tertialrapport.
Årsaken var et overforbruk grunnet mange uforutsette utgifter knyttet opp til Christian- Frederik
jubileet, sikkerhetsbeskjæring av trær, HMS–tiltak på strender/lekeplasser og samt reparasjoner på
elementer innen parker, friluftsområder og turveier.
90
-101-
År
Regnskap Budsjett
2014
16 762
16 755
2013
15 524
15 900
2012
9 829
11 462
Avvik
-7
376
1 633
Bem anning
År
2014
2013
2012
Årsverk
16,2
16,9
14,2
Sykefravær
År
Fravær %
2014
2,3 %
2013
1,6 %
2012
1,2 %
Plan- og byggesak
Det har vært arbeidet parallelt med flere store planprosesser i 2014.
Planprosesser i kommunalregi;

kommunedelplan for Moss sentrum er utarbeidet med bred medvirkning og ble lagt ut til
offentlig ettersyn i desember 2014

Planprogram for regulering av nytt dobbeltspor har vært behandlet i en bred prosess i
samarbeid med Jernbaneverket

Mosseregionens Bolig-, by og stedsutviklingsprosjekt er gjennomført med stedsog
mulighetsanalyser for bla Moss sentrum, Kambo og Høyden/Varnaveien samt utkast til
regionalt boligbyggeprogram.

Planprosesser i samarbeid med grunneiere;

ferdigbehandling av områderegulering for næringsaksen Nore og Vanem

områderegulering for Verket er igangsatt i henhold til tidligere vedtatt planprogram

områderegulering for Moss havn er igangsatt med vedtatt planprogram i november 2014

områderegulering på Kambo er igangsatt i henhold til tidligere vedtatt planprogram

ferdigbehandling av områderegulering for del av Høyden/Varnaveien

Detaljreguleringsplaner er vedtatt for Skarmyra, Refsnes Gods, Møllebakken,
Sjøhagen/Kulpeåsen, Rosenvinge Park og Forum/Varnaveien.
Andre prosjekter;

Moss kommune/Mosseregionen har deltatt i FOU-prosjektet «Attraksjonskraft gjennom
stedsinnovasjon» (Telemarksforskning)

Moss kommune / Mosseregionen har deltatt i Byregionprogrammet (Kommunal- og
moderniseringsdepartementet)

Moss kommune har deltatt i EU-prosjektet USEAct - et internasjonalt nettverk for
transformasjon og fortetting i byområder (med Østfold fylkeskommune og flere andre byer i
Østfold)
Bylab har vært aktiv brukt som informasjonssenter for byplanlegging med flere arrangementer i
løpet av året.
Planberedskapen er blitt svært god for næringsfunksjoner, og er fortsatt opprettholdt for et variert
boligtilbud.
Utviklingen preges imidlertid sterkt av overetableringen av forretningslokaler og av noe avventende
igangsetting av nye boligprosjekter med unntak av terrasseblokker på Røysåsen og av
småhusområdene på Sjøhagen hvor det skjer kontinuerlig utbygging.
GEO-data
Området omfatter oppmåling, karttjenester, seksjonering og eiendomsskatt. Det har i 2014 vært
opprettholdt en minimumsbemanning hvor kommunen baserer seg på kjøp av tjenester innen
landmåling fra Fredrikstad kommune gjennom et geovekstsamarbeid. Kommunen er således fleksibel
i forhold til svingninger i antall rekvisisjoner. Takseringstjenester innen eiendomsskatt kjøpes også
av private takstmenn.
Kommunen har et utstrakt interkommunalt samarbeid innenfor GEO-data gjennom GIS-sør samt
Vansjøsamarbeidet. Nye skråfoto av meget god kvalitet (ájour sommer 2014) er gjort tilgjengelig for
saksbehandlere og publikum, og har fått positiv mottakelse.
91
-102-
I samarbeid med Statens Kartverk er kommunen part i et laserscanningprosjekt som vil gi et meget
godt høydegrunnlag. Dette kan bla benyttes ved prosjektering, flomanalyser og utarbeidelse av
terrengmodeller.
Adressering av noen gjenstående veiparseller ble igangsatt i 2014 og fullføres i løpet av 2015. Da vil
Moss være en av få kommuner i Norge som er 100 % adressert.
Miljø
Prosjektering av lekepark på deler av Kirketorget har foregått i 2014. Etableringen av lekepark og
generell opprustning vil medføre en betydelig ansiktsløfting for et av byens mest sentrale byrom.
Fornyelse av kart og informasjon på informasjonstavler ved Kyststien og Vansjøstien er gjennomført
i 2014. Målsetningen er å være ferdig med fornyelsen høsten 2015/våren 2016. Fylkeskommunen og
kommunene i Østfold samarbeider om Turkart Østfold. Det har i 2014 pågått en prosess for å
oppdatere turkartet og oppdateringen planlegges ferdigstilt i 2015.
I samarbeid med fylkeskommunen ble Pilegrimsleden etablert gjennom Moss i 2014. Pilegrimsleden
gjennom Moss og Østfold er i ferd med å bli landets best merkede. Dette har allerede fått pilegrimer
på veien, og Moss hotell merket som pilegrimsherberge.
Miljødirektoratet har i flere år ønsket kommunal overtagelse av drift og tilsyn på Gullholmen og
utleie av bygningene gjennom Oslofjordens Friluftsråd/Kystleden. Miljødirektoratet har bevilget
midler til istandsetting av bygningene, og bystyret vedtok i april 2014 å si ja til kommunal
vedlikehold og driftsansvar for Gullholmen Fyr samt utleie av bygningene i regi av Oslofjordens
Friluftsråd/ Kystleden. Høsten 2014 ble det utarbeidet tilbudsbeskrivelse for anbudsrunde for
rehabilitering av bygningene på Gullholmen. Byggearbeidene skal igangsettes vår/forsommer 2015.
Sjøbadet og Tronvikstranda var Blått Flagg-sertifisert i 2014. Det var totalt tre strender i Østfold
som er Blått Flagg-sertifisert.
Det ble arrangert strandryddedag i april hvor skoler, barnehager og frivillige deltok. Dette var en
internasjonal dag (International Coastal Cleanup Day). Moss kommune samarbeidet med Hold Norge
Rent, MOVAR og Rygge kommune, og det ble ryddet 1,7 tonn avfall langs strendene i Moss.
Gjennomføringen av Aksjon Båtvrak 2014 resulterte i 6,4 tonn avfall fra båtvrak.
Bekjempelse av Rosa rugosa i friluftsområdene, i samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling,
har blitt utført. I Søndre Jeløy landskapsvernområde ser man nå positive resultater ved at
blomsterenger kommer tilbake på arealer som tidligere var gjengrodd med Rosa rugosa. Det er også
utført bekjempelse av Gullris og Kjempebjørnkjeks. Høsten 2014 ble det gjennom Oslofjordfondet
søkt om penger til et forskningsprosjekt for miljøvennlig bekjempelse av fremmede planter. Det ble
bevilget 2 mill. og prosjektet skal påbegynnes i 2015.
Plansak
Funksjon 301 Plansaksbehandling
Reguleringssaker
2012
2013
2014
8
8
8
2012
404
2013
315
33
936
25
2014
342
29
950
19
Byggesak
Funksjon 304 Bygge- og
delesaksbehandling, ansvarsrett og
utslippstillatelser
Byggesak (kun søknad om tiltak)
Tilsyn (ny indikator fra 2013)
Meglerhenvendelser
Seksjoneringer
979
17
92
-103-
GEO-data
Funksjon 120 Administrasjon/e-skatt
Eiendomsskattetakster (bolig + næring)
Fritak §28 (ny indikator fra 2014)
Funksjon 303 Kart og oppmåling
Matrikkelbrev/kartforretninger
2012
2013
2014
181
134
448
263
2012
85
2013
80
2014
61
2012
2013
2014
6
3
560
Ingen aksjon
9
4
2 200
2 780
17
2
1 760
6 420
Miljø
Funksjon 360 Naturforvaltning og
friluftsliv
Antall kommunale Miljøfyrtårn-virksomheter i
Forurenset grunn, antall saker behandlet
Strandryddedagen, innlevert i kilo
Aksjon båtvrak, innlevert i kilo
6.15.4 KOSTRA
J1. Konsern - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø nivå 2
Moss
2013
Moss
2014
Gruppe
13 2014
Østfold
2014
Landet
u/ Oslo
2013
Prioritering
Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø
per innbygger., konsern
476
647
559
548
624
63
94
113
91
145
150
270
196
174
224
Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger.,
konsern (F302)
Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger., konsern (F303)
0
43
19
46
-5
82
13
73
19
99
Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger., konsern (F335)
194
206
188
184
174
90
66
77
92
91
316
641
682
638
791
Brutto driftsutg. til kulturminner, natur og nærmiljø (funk. 335, 360 og 365),
innb., konsern
Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1.
Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a
335
82 000
18 500
331
120 000
21 000
347
..
19 484
359
..
13 831
370
..
10 989
Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt
750 m2.
20 800
20 800
19 666
17 314
15 340
Brutto investeringsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger., konsern
(F335)
Brutt ned pr.funksjon
Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger, konsern (F301)
Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger., konsern
(F360)
Produktivitet/enhetspris
Brutto driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging (funk. 301, 302 og
303), per innb., konsern
Moss kommune har hatt en økning i netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og
nærmiljø per innbygger fra 2013 til 2014, og ligger i 2014 høyere enn KOSTRA gruppe 13, Østfold
og landet u/Oslo. Dette skyldes de mange og omfattende planprosessene som har pågått i 2014.
Brutt ned per funksjon ser man at Moss ligger høyere enn snittet for KOSTRA gruppe 13 når det
gjelder plansaksbehandling (funksjon 301) og rekreasjon i tettsteder (funksjon 335).
93
-104-
6.16 Næring
Området omhandler mellomværende med selskaper innen næring hvor kommunen har
eierinteresser, herunder




Generelle overføringsposter med kommunale foretak MKEiendom KF og Moss Drift og
anlegg KF, interkommunale selskap
Områder som omhandler næringsvirksomhet inkl. Storkjøkkenets næringsvirksomhet
Overføringer til VisitMoss AS, Mosseregionens Næringsutvikling AS, kommunale skoger og
landbruksforvaltningen
Utbytte fra Østfold Energi AS.
320 Kommunal næringsvirksomhet
325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet
Landbruksforvaltning og landbruksbasert
329 næringsutvikling
Sum næring
Regnskap
2013
-55 293
1 693
Regnskap
2014
-14 434
1 695
Budsjett
2014 (reg.)
-13 490
2 109
Avvik
2014
944
414
Budsjett
2014 (orig.)
-25 991
2 109
751
-52 849
829
-11 910
851
-10 530
22
1 380
751
-23 131
Merinntekten på kr 0,94 mill. innen f.320 i 2014 er i hovedsak knyttet til følgende forhold:


En merinntekt på kr 0,73 mill. knyttet til overføring av momskompensasjon fra investeringer
fra Moss driftog anlegg KF
En merinntekt på kr 0,25 mill. knyttet til catering-virksomheten på Storkjøkkenet.
MKEiendom KF
Kommunens økonomiske situasjon ved inngangen til 2014 var meget vanskelig. Bystyret vedtok
derfor at selskapets rammer måtte reduseres for å bidra til balanse i det samlede budsjettet. De
vedtatte reduksjonene fra MKEiendom KF og bykassen ble en reduksjon på kr 14,3 mill. I tillegg ble
det i økonomirapporten pr. 1. tertial 2014 vedtatt ytterligere kr 7 mill. reduksjon. I sin helhet var
reduksjonene knyttet til



Besparelse som følge av reduserte renteutgifter (kr 6 mill.)
Reduksjon i vedlikeholdspostene på kommunale bygg (kr 12 mill.)
Reduksjon i avdrag på lån ved å bruke minimumsavdrag (kr 5 mill.)
Totalt er dermed selskapets ordinære rammer redusert med kr 23 mill. fra 2013 til 2014. I tillegg ble
det gjennomført en teknisk korreksjon av framskrivningssatsene for husleiepostene, noe som
medførte en ytterligere reduksjon på kr 2,3 mill.
For at kommunens KOSTRA-tall skal være så korrekte som mulig, er overføringspostene nevnt over
fra og med 2014 overført fra kapittel næring til de enkelte tjenestenes husleieposter. Det er ingen
netto økonomisk effekt knyttet til dette for Moss kommune som konsern, og heller ingen regnskapeller budsjettposter på denne tjenesten i 2014.
For ytterligere opplysninger henvises til selskapets egen årsberetning og årsregnskap.
Østfold Energi AS
Det er mottatt utbytte fra Østfold Energi AS med kr 8,57 mill. i 2014, som er tilnærmet i tråd med
budsjett. Eierandelen til Moss kommune er 7,14 % tilsvarende 5 000 aksjer.
Selskapet har utarbeidet en ny utbyttepolitikk fra og med 2015 som er vedtatt av eierne. Dette
medfører at forventet utbytte er redusert med ca. 50 %. Dette er innarbeidet i kommunens budsjett
og handlingsplan.
Mosseregionens næringsutvikling AS
Innen f.325 er det overført kr 1,09 mill. til Mosseregionens næringsutvikling. Av dette er kr 0,55
mill. ordinært driftstilskudd og kr 0,54 mill. «partnerskapsmidler».
94
-105-
VisitMoss AS
Det er utbetalt tilskudd til VisitMoss med kr 584 200 i 2014. I generalforsamling 17.12.14 ble det,
som følge av den økonomiske situasjonen i selskapet, vedtatt å oppløse selskapet. Moss kommune
har tatt på seg vesentlige økonomiske forpliktelser med å innløse kreditorgjeld. Dette skjer i 2015regnskapet.
Tjenestene på dette området består for en vesentlig del av overføringer til eller fra selskaper som
driver med næringsaktivitet.
6.16.3 Pågående prosjekter
Eventuelt mottak av spreng-/bormasser fra Oslo-Skitunnelen
Moss Havn forhandler om steinmasser fra flere større prosjekter rundt Oslofjorden. Dette gjøres ved
at større entreprenører har lagt inn bud på steinmassene. Moss Havn og entreprenørene inngår igjen
avtaler seg imellom for leveranser. Konkrete avtaler vil bli inngått i takt med avgjørelse knyttet til
søknad om tildekking av sjøbunnen og regulering av havna.
Etablering av utviklingsselskap sammen med Rom Eiendom AS for utvikling av bydelen
Sjøsiden
Bystyret vedtok 24.11.14 i sak 104/14 å inngå en avtale om etablering av et felles utviklingsselskap
mellom Rom Eiendom AS og Moss kommune v/MKEiendom KF. Selskapet skal ferdigstille en helhetlig
og bærekraftig plan for bydelen «Sjøsiden».
Sluttført prosjektet Moss Havn - Vestby logistikkterminal
Sluttrapport foreligger, pressekonferanse er avholdt og rapport oversendt kommunene, Østfold- og
Akershus fylkeskommuner, Moss Havn KF og samarbeidsalliansen Osloregionen. Utredningen er en
oppfølging av felles strategi for gods og logistikk i regi av Samarbeidsalliansen Osloregionen.
Hensikten er blant annet å synliggjøre muligheter og barrierer ved videreutvikling (supplere
Alnabruterminalen) av en godsterminal i Vestby med Moss som nærhavn i forbindelse med den
kommende revisjonen av statens samferdselspolitikk for godstransport. Rapporten er positivt
behandlet i styret i samarbeidsalliansen Osloregionen og oversendt sekretariatet for nasjonal
transportplan (NTP 2018-2027).
Gjennom MNU å gjennomføre prosjektet ”næringsutvikling i Mosseregionen”
Det er Mosseregionen næringsutvikling (MNU) som er kommunens operative
næringsutviklingsselskap og som tilrettelegger for næringsutvikling.
Mer enn 1100 personer fra ca. 150 forskjellige selskaper deltok i 2014 på MNUs arrangementer. MNU
fasiliterer «næringsutviklingsprosjektet». Fokus i de tre bransjenettverkene GRO helseteknologi,
Viken olje & gass og maritim- logistikknettverk er «business to business» mellom selskaper i
nettverkene. Det innebærer at selskaper, gjerne sammen med forskningsinstitusjonene våre, går inn
i samarbeidsprosjekter som fører til større lønnsomhet/flere arbeidsplasser.
MNU har pr 31.12.14 fått innvilget søknader om tilskudd til prosjekter i næringsutviklingsprosjektet i
størrelsesorden kr 13 450 000. Dette inkluderer egenfinansiering fra kommunene i Mosseregionen på
til sammen kr 1 mill. årlig i 2013 og i 2014. Det er mange og gode tilbakemeldinger fra bedriftene
når det gjelder at «MNU gjør en forskjell» når det gjelder vekst og innovasjon. Det vises for øvrig til
årsberetning 2014 fra MNU.
95
-106-
DEL 7 Investeringer
Investeringsregnskapet for 2014 er gjort opp i balanse. De er hovedsakelig finansiert ved
låneopptak. Rådmannens område omfatter investeringer innenfor vann- og avløpssektoren,
renovasjonstiltak, veier/trafikksikkerhetstiltak, friluftsområder og ikt. Investeringer i kommunale
bygg gjennomføres av Moss kommunale eiendomsselskap KF (MKEiendom). Moss drift og anlegg KF
(DA) har investeringer i biler, maskiner og utstyr. Moss havnevesen KF har investeringer i kaianlegg,
lokaler og sikkerhetstiltak. En kort omtale av hvert investeringsprosjekt kommer nedenfor.
Et overordnet bilde av utviklingen i investeringer for Moss kommune og de kommunale foretakene,
er vist under:
Utvikling investeringer i anleggsmidler
Bykassa
MKEiendom
DA
Havna
450
400
350
MILL. KR
300
250
200
150
100
50
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
7.1 Investeringer i regi av Moss kommune
Tall i hele tusen
Område
ADM - IT-investeringer, lisenser, infrastruktur, utstyr
Total
investering
løpende
Regnskap
2014
3 788
Akkumulert
regnskap
2014
3 788
ADM - KLP - egenkapitaltilskudd
løpende
633
633
ADM - Lønnslånsordning
løpende
5 779
5 779
KO - IT-investeringer, skole
løpende
2 700
2 700
HS - Diverse IT investeringer
løpende
602
602
HS - Diverse nye investeringer sykehjem
løpende
957
957
HS - Startlån
løpende
51 164
51 164
TEK - Gang- og sykkelveier
20 000
468
468
TEK - Opprusting av Verket
3 600
3 590
3 688
TEK - METRO - buss
12 500
102
102
Sykkelparkering jernbanen
1 200
1 200
1 202
TEK - Fortausanlegg Jederveien
1 560
911
911
TEK - Fortausanlegg Ole O.Liansgate
1 000
100
100
TEK - Fortausanlegg Strandpromenaden - del II
1 350
733
733
TEK - Opprusting Kirketorget
21 400
935
935
TEK - Trolldalsbekken
13 000
67
67
200
163
75 810
73 892
263
74 092
TEK - Grunnarbeider Spelet (Nesparken)
Sum investeringer i bykassa
ADM = Administrative områder
KO = Kultur- og oppvekst
HS = Helse- og sosial
PMT= Plan, miljø og teknisk
96
-107-
2014
Felles IT-investeringer
Gjelder oppgradering av diverse fellessystemer, telefoni og kvalitetssystem. Gjelder både innenfor
administrasjon og helse. Prosjekter som ikke har blitt gjennomført videreføres i 2015.
Egenkapitaltilskudd KLP
Gjelder pensjonsordning for sykepleiere. Som ledd i å styrke KLP’s soliditet ble det vedtatt å kreve
inn egenkapital på grunnlag av pensjonsgrunnlaget pr. 31.12.13 det vil si kr 0,63 mill. Tilskuddet er
finansiert med overføring fra drift, samt noe lån og bruk av ubundne investeringsfond.
Lønnslånsordning
Det er foretatt utbetalinger knyttet til lån forskudd lønn til ansatte med kr 5,8 mill. Mottatte avdrag
er på kr 7,6 mill. Utlånet pr. 31.12.14 var kr 7,7 mill. Differansen på kr 1,8 mill. er tilført ubrukte
lånemidler, hvor tidligere underdekninger er finansiert.
IKT-handlingsplan skole
IKT-investeringene innenfor skole ble videreført i 2014 med kr 2,7 mill.
Startlån
Det er utbetalt kr 51,2 mill. gjennom startlånsordningen i løpet av 2014. Opprinnelig ramme var kr
100,0 mill. som er redusert til kr 60,0 mill. i løpet av året. Vedtak på utlån som ikke realisert dekkes
av ubrukte lånemidler. Det er innløst lån med kr 21,5 mill. 2014. Dette er videre innløst på
kommunens lån i husbanken. Utlånssaldo pr. 31.12.14 er kr 297,0 mill.
Diverse nye investeringer sykehjem
Det er benyttet kr 0,96 mill. kr til diverse nye investeringer på sykehjem i 2014.
Kjøp av biler
Det er i løpet av 2014 kun kjøpt ut 2 biler fra avsluttende leasingavtaler. Det er ikke kjøpt noen
elbiler i 2014. Finansiert med ubrukte lånemidler til prosjektet.
Gang- og sykkelveier
Det er bevilget låneopptak på kr 4 mill. per år til bygging av nye gang- og sykkelveier.
Behovsregistrering og planlegging startet opp i fjerde kvartal 2014 og byggestart er i 2015. Kun
mindre arbeider ble utført i 2014.
Verket
I forbindelse med ombygging av veien gjennom Verket til gatetun (jfr. bystyresak 101/13 per
28.10.13) ble det inngått en avtale med Höegh Eiendom øst AS om kostnadsfordeling. Opprustingen
beregnet til å koste 3,2 mill. kroner, men på grunn av tilleggsarbeider ble kostnaden på totalt kr 3,7
mill. Kommunens andel dekkes fra vertskommunetilskuddet for bomplassering.
METRO-buss
Total ramme for investeringer for å kunne innføre et METRO-busstilbud er på kr 12,5 mill. I 2014 er
det kun en mindre andel som er benyttet til formålet. Oppstart av arbeidene er først i 2015.
Sykkelparkering jernbanen
Østfold fylkeskommune har bevilget kr 1,175 mill. til etablering av sykkelparkering ved
Jernbanestasjonen.
Skoleveistiltak
Kommunen har fått innvilget midler fra Statens vegvesen til skoleveistiltak i Jederveien, Ole O.
Liansgate og Strandpromenaden.
Opprusting av Kirketorget
Prosjektet kommer til utførelse i 2015 i regi av Moss Drift og Anlegg KF. I 2014 har det hovedsakelig
påløpt konsulentkostnader samt enkelte forberedende kostnader i forbindelse med prosjektet.
Opprusting Trolldalsbekken
I handlingsplanen for 2015-2018 ble det vedtatt en total bevilgning til prosjektet på kr 13 mill., med
oppstart i 2016. Kun mindre forberedende kostnader i 2014 (prøvetakninger).
97
-108-
Grunnarbeider Spelet (Nesparken)
I bystyresak 091/13 per 28.10.13 ble det vedtatt en omdisponering av kr 0,2 mill. fra
Skateboardparken for forbedring av grunnforholdene i Nesparken for gjennomføring av ”Spelet” i
2014. Arbeidene ble noe mer omfattende enn først antatt.
Vann og avløp
De løpende investeringene innen vannforsyning og avløp er i samsvar med kommunedelplan –
Hovedplan for vann og avløp 2006, vedtatt i bystyret 06.03.07 (sak 011/07). Investeringsrammen er
på inntil kr 9 mill. per år for vann og inntil kr 15 mill. per år for avløp. I 2014 ble det i tillegg bevilget
inntil kr 6 mill. til avløpsformål til ledningsanlegg 206651 – Dykkerledninger fra Jeløy til Strandgata,
jfr. vedtak i sak 196/13 i MTS-utvalget per 09.10.13.
Tabellen under viser pågående kommunale VA-anlegg i 2014, samt prosjekter som er avsluttet.
Ledn.anl. Bakkeveien
3 700
0
Akkumulert
regnskap
2014
2 776 x
Ledn.anl. Div ledningsparseller Krapfoss
4 000
0
4 128 x
Ledn.anl. Grimsrød gt. v/Camilla Colletsgt.
4 600
0
2 461 x
11 000
1 111
11 809 x
Investeringsprosjekt (hele tusen)
Total
investering
Ledn.anl. Sølyalleen/Torderødalleen
Regnskap
2014
Div. mindre anleggstiltak VA- 2010
3 500
728
3 330 x
Ledn.anl. Klommestensgt.
4 500
3 677
3 909 x
Ledn.anl. Skarmyra syd
6 800
-3
4 344 x
Ledn.anl. Helgerødgt/Tronvikvn.
8 900
103
8 674 x
Omlegging vannmålere MOVAR
2 400
-1 117
2 181 x
Ledn.anl. Gamleveien Nord
5 300
1 380
3 963
Ledn.anl. H.A Reinertsgt.
2 800
1 763
1 883
Ledn.anl. Horsensgt-syd
4 200
1 088
2 931
Ledn.anl. Th. Kittelsen/Framnesvn. Vest
4 700
3 712
4 242
Ledn.anl. Framnesvn./C.Collet/Albygt. Vest
7 948
1 570
1 765
0
20
20
Div. mindre anleggstiltak VA- 2012
3 000
165
626
Ledn.anl. Oslovn/Peer Gyntsvei
1 494
1 074
1 582
Ledn.anl. Midtstien/Rosnes
1 300
1 251
1 268
Ledn.anl. Varnaveien Vest
0
79
79
Ledn.anl. Snorresvei/Kallumveien
0
4
254
Led.anlegg Buveien/speiderveien
5 500
795
852
Dykkerledning fra Jeløy til Strandgt
6 000
5 684
5 772
0
30
30
4 000
95
27
27
23 141
68 906
Ledn.anlegg Vanem næringspark - flytting
Framnes syd trinn I
Div. mindre anleggstiltak 2013-2014
Sum investeringer
642
x = regnskapsmessig avsluttet i 2014
Investeringene finansieres ved låneopptak. Renter og avdrag inngår i selvkostkalkylene som
fastsetter prisen per m3 for vann og avløp og betales således av innbyggerne/forbrukerne av
tjenestene.
98
-109-
7.2 Investeringer i regi av Moss kommunale eiendomsselskap
Tall i hele tusen
Total
investering
Regnskap
2014
Akkumulert
regnskap
2014
4 547 137
4 008 460
4 547 137
Kultur/oppvekst - Soliestua omgjøring til barnehage
2 122 358
2 122 358
2 122 358
Kultur/oppvekst - Verket skole, lærerarbeidsplasser
3 500 000
144 510
144 510
Kultur/oppvekst - Melløs skole, nytt varme- og
tappevannsanlegg
9 704 846
9 704 846
9 704 846
21 138 750
17 380 567
18 127 239
Helse/sosial - NAV - nytt mottak
7 322 500
39 436
39 436
Helse/sosial - NAV - ombygging 2012
3 000 000
1 337 596
2 437 116
Helse/sosial - Boligsosial avdeling - kontorer
3 000 000
23 158
23 158
Område
Kultur/oppvekst - Trollskogen barnehage, nytt
ventilasjonsanlegg/tilbygg
Kultur/oppvekst - Bellevue kunstgressbane
Helse/sosial - Samordnet bolig, Peer Gynts vei 89
43 800 000
2 059 610
4 072 364
169 642 774
928 861
169 642 774
1 500 000
787 567
787 567
Helse/sosial - Røykerom skoggata bo- og servicesenter
250 000
138 750
138 750
Helse/sosial - Avslutning skoggata bo- og servicesenter
1 000 000
523 578
523 578
Helse/sosial - Kjøp/oppgradering boliger 2014
31 900 000
7 365 721
7 365 721
Næring - Fjerning av høyspent kraftlinje
78 000 000
2 037 734
6 309 482
Næring - Enøktiltak kommunale bygg (på næring)
10 000 000
1 861 609
7 679 583
390 428 365
50 464 361
233 665 619
Helse/sosial - Skoggaten bo- og servicesenter
Helse/sosial - Rusboliger, råteskader
Sum investeringer
Ventilasjonsanlegg barnehage
Byggeprosjekt med nytt tilbygg (kontorer og vognstall) samt nytt ventilasjonsanlegg er etablert på
Trollskogen barnehage. Prosjektet ble gjennomført med oppstart og ferdigstillelse i 2014.
Soliestua omgjøring til barnehage
Ttilpasning av Soliestua til barnehageformål har kostet kr 2,1 mill. i 2014.
Personalrom Verket skole
Utvidelse av Verket skole med nye lærerplasser. Prosjektet medfører et tilbygg på dagens
eksisterende tak. Prosjektering foretatt i 2014, bygget ferdigstilles 2015.
Ventilasjon Melløs skole
Utskifting av varmeanlegget ved Melløs skole er regnskapsført med kr 9,7 mill.
Bellevue - ny kunstgressbane
Det er bygget ny 11’er bane og ny 7’er bane med kunstgress og undervarme. Prosjektet ble
gjennomført og ferdigstilt i 2014.
Nytt mottak NAV
Sluttføring av ombyggingen i Kongensgate 34 som gjelder flytting av publikumsmottak. Prosjektet er
satt på vent inntil uenighet med tidligere leier skulle bli avklart. Prosjektet avsluttes sommeren
2015.
Ombygging NAV
Prosjektet har vært utsatt i flere år grunnet uenighet med en leietaker. Uenigheten ble løst i
rettsvesenet høsten 2014 og prosjektet forventes ferdigstilt sommeren 2015 sammen med nye
kontorlokaler, se neste punkt.
Ferdigstillelse av kontorlokale NAV
Boligsosial avdeling skal få nye kontorer i 3.etasje i NAV bygget (Kongensgate 34).
Prosjektering ble igangsatt i 2014 og ferdigstilles sommeren 2015.
99
-110-
Samlokaliserte bolig, Peer Gyntsvei 89
Opprinnelig prosjekt er gjennomgått og endret i samarbeid med Husbanken, Arbeidstilsynet og MKs
virksomhet. Nye investeringsrammer er gitt og prosjektet vil «stikke spaden i jorda» sommeren
2015 med ferdigstillelse høsten 2015.
Røykerom Skoggata bo- og servicesenter
Prosjekt gjennomført i 2014, ny røykekabin etablert.
Enøktiltak kommunal bygg
Fortløpende Enøk tiltak vurderes og utføres. Prosjektet vil ferdigstilles 2015 med å fremme et forslag
til EPC kontrakt (energi garanti på utvalgte bygg).
Nedgraving kabel Nøkkeland
Omlegging av høyspenttrase over nordre bydel, fra luftstrekk på Kambo til luftstrekk langs E6.
Prosjektering er igangsatt og avklaringer med leverandør Hafslund Nett pågår. Konsesjonssøknad til
NVE sendes inn våren 2015. Prosjektet antas ferdigstilt 2019.
Samfunnshuset, Enøk-tiltak
Det har ikke vært noen aktivitet i 2014. Prosjektet er satt på vent inntil beslutning om eventuell
oppgradering av Parkteatret til nytt kulturhus er avklart.
7.3 Investeringer Moss Drift og anlegg KF
Område
Total
investering
Investering Drift og Anlegg KF
Løpende
Sum investeringer
-
Regnskap
2014
Akkumulert
regnskap
2014
4 550
4 550
4 550
4 550
Investeringene på kr 4,55 mill. består av en stor traktor, henger, to el-biler og tre varebiler.
7.4 Investeringer Moss Havn KF
Tall i hele tusen
Område
Total
investering
Moss havnevesen KF
Løpende
Sum investeringer
-
Regnskap
2014
Akkumulert
regnskap
2014
5 435
5 435
5 435
5 435
Investeringer i Moss havn for 2014 består av oppgradering av overvåkingssystemene, ulike
oppgraderinger av bygg, oppretting av kranspor samt funksjonsbedring av bobilplassen ved
Alphabryggen.
7.5 Investeringer Moss kirkelig fellesråd
Tall i hele tusen
Område
Regnskap
2014
Akkumulert
regnskap
2014
5 150
1 600
1 600
850
260
260
5 150
1 600
1 600
Total
investering
Rehabilitering kirker
Utvidelse kirkegårdsarealer Jeløy
Sum investeringer
Utvidelse kirkegårdsarealer Jeløy
Dette dreier seg om prosjekteringskostnader, grunnundersøkelser og produksjon av nye gravkart for
feltene på Jeløy kirkegård, totalt kr 0,26 mill.
100
-111-
Rehabilitering kirker
Jeløy kirke har fått ny drenering på østsiden av kirken etter masseutglidelser. Klokketårnet måtte
rives gjennom et strakstiltak grunnet farlig svikt i konstruksjon og betong. I tillegg var det
nødvendig med betydelige strakstiltak for å stoppe vanninntrengingen fra taket i kirkerommet.
Moss kirke står foran betydelige investeringer knyttet til nytt varmesystem, elektrisk anlegg,
slukkevann samt fuktproblematikk på innvendige vegger. Arbeidene vil finne sted i 2015.
Investeringskostnadene for 2014 har i hovedsak gått til prosjektering av fjernvarmesystem contra
elektrisitet, prøvetaking/testarbeid og nødvendige søknadsprosesser.
Totale kostnader i 2014 beløper seg til kr 1,6 mill.
101
-112-
ÅRSREGNSKAP
Økonomiske hovedoversikter
Driftsregnskap
Tall i 1000 kr
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
Regnskap 2014
Budsjett 2014
Oppr.budsjett
Regnskap 2013
85 792
113 021
294 852
756 943
90 395
7 325
654 728
80 836
15
2 083 907
84 630
120 382
256 305
761 724
89 217
7 381
654 001
80 924
33
2 054 596
83 294
120 223
222 293
765 239
91 147
19 255
666 961
82 924
33
2 051 369
82 423
130 909
287 297
717 282
95 191
48 536
638 469
80 641
14
2 080 763
979 331
276 408
145 402
500 337
162 908
14 633
2 079 019
969 765
293 627
140 394
496 097
158 879
14 688
2 073 451
936 526
321 070
129 970
483 823
169 273
2 040 662
996 195
271 092
151 654
495 653
185 536
13 436
2 113 565
4 889
-18 855
10 707
-32 802
23 305
20 493
19 904
23 160
1 173
24 478
104
20 597
104
20 008
579
23 739
15 125
15 872
2 313
33 309
13 853
14 630
2 000
30 483
14 718
19 360
2 000
36 078
13 915
18 672
2 270
34 856
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Bruk av likviditetsreserve
Sum bruk av avsetninger
-8 832
14 633
10 690
-9 886
14 688
-14 052
-16 070
-5 363
-11 117
13 436
-30 483
214
35 436
214
24 096
17 100
6 564
16 988
7 659
35 650
24 309
17 100
31 210
Overført til investeringsregnskapet
Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Sum avsetninger
1 100
8 800
5 781
15 681
1 100
8 800
357
10 257
1 100
8 800
1 480
357
11 737
1 185
14 786
15 971
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
30 659
-
-
-15 244
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Finansinntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst på finansielle instrumenter
(omløpsmidler)
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
Finansutgifter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
102
-113-
Investeringsregnskap
Tall i 1000 kr
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Kompensasjon for merverdiavgift
Statlige overføringer
Andre overføringer
Sum inntekter
Regnskap 2014
Budsjett 2014
Oppr.budsjett
Regnskap 2013
3 074
4 761
2 699
10 534
2 850
4 828
1 725
9 403
425
3 500
1 000
4 925
4 169
1 572
81
5 822
Utgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Overføringer
Renteutgifter og omkostninger
Fordelte utgifter
Sum utgifter
34 515
7 544
2 699
44 758
51 096
2 910
54 006
190 084
190 084
25 723
1 659
1 481
28 863
Finanstransaksjoner
Avdrag på lån
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års udekket
Avsatt til ubundne investeringsfond
Avsatt til bundne investeringsfond
Sum finansieringstransaksjoner
35 072
56 943
633
204
92 851
31 000
68 000
633
99 633
19 000
108 000
400
127 400
35 897
71 147
547
716
108 307
Finansieringsbehov
127 075
144 237
312 559
131 349
Dekket slik:
Bruk av lån
Salg av aksjer og andeler
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av bundne driftsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne investeringsfond
Sum finansiering
75 919
39 268
1 100
75
10 713
127 075
93 143
39 000
1 100
75
10 919
144 237
262 709
27 000
1 100
15 750
6 000
312 559
88 474
40 673
1 185
1 016
131 349
Udekket/udisponert
-
103
-114-
-
-
-
Balanse
Note
Regnskap 2014
Regnskap 2013
2 718 657
2 487 806
370 536
25 933
310 843
0
119 259
1 892 087
349 612
19 805
294 939
0
118 626
1 704 824
538 371
510 874
192 415
0
211 119
134 837
3 257 028
172 017
0
190 629
148 228
2 998 680
-30 367
-136 356
18 233
29 854
675
25 914
30 659
-6 444
0
0
-153 856
33 418
-8 819
18 446
57 209
750
38 723
0
-15 244
0
0
-260 839
33 418
-8 819
2 967 760
2 823 091
2 299 142
0
0
668 618
0
2 200 249
0
0
622 842
0
319 635
311 945
0
306 375
0
0
13 260
0
300 251
0
0
11 694
3 257 028
2 998 680
Regnskap 2014
95 247
Regnskap 2013
74 447
EIENDELER
Anleggsmidler
Herav:
Faste eiendommer og anlegg
Utstyr, maskiner og transportmidler
Utlån
Konserninterne langsiktige fordringer
Aksjer og andeler
Pensjonsmidler
Omløpsmidler
Herav:
Kortsiktige fordringer
Konserninterne kortsiktige fordringer
Premieavvik
Aksjer og andeler
Sertifikater
Obligasjoner
Derivater
Kasse, postgiro, bankinnskudd
SUM EIENDELER
20
20
4
2
2
8
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Herav:
Disposisjonsfond
7
Bundne driftsfond
7, 9
Ubundne investeringsfond
7
Bundne investeringsfond
7
Regnskapsmessig mindreforbruk
Regnskapsmessig merforbruk
Udisponert i inv.regnskap
Udekket i inv.regnskap
Kapitalkonto
6
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest
Langsiktig gjeld
Herav:
Pensjonsforpliktelser
Ihendehaverobligasjonslån
Sertifikatlån
Andre lån
Konsernintern langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Herav:
Kassekredittlån
Annen kortsiktig gjeld
Derivater
Konsernintern kortsiktig gjeld
Premieavvik
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
MEMORIAKONTI
Memoriakonto
Herav:
2
18
3
2
104
-115-
Ubrukte lånemidler
Ubrukte konserninterne lånemidler
Andre memoriakonti
Motkonto til memoriakontiene
95 247
0
0
-95 247
74 447
0
0
-74 447
Anskaffelse og anvendelse av driftsmidler
Tall i 1000 kr
Anskaffelse av midler
Inntekter driftsdel (kontoklasse 1)
Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0)
Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner
Sum anskaffelse av midler
Regnskap 2014
2 083 907
10 534
139 666
2 234 107
Budsjett 2014
2 054 596
9 403
152 740
2 216 739
Oppr.budsjett
2 051 369
4 925
309 717
2 366 011
Regnskap 2013
2 080 763
5 822
152 887
2 239 471
2 064 386
44 758
125 957
2 235 101
2 058 763
54 006
130 116
2 242 885
2 046 369
190 084
163 478
2 399 931
2 100 129
28 863
142 448
2 271 440
Anskaffelse - anvendelse av midler
Endring i ubrukte lånemidler
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK
Invest
Endring i arbeidskapital (Note 1)
-994
20 801
-
-26 146
-
-33 919
-
-31 969
41 576
-
19 807
-26 146
-33 919
9 607
Avsetninger og bruk av avsetninger
Avsetninger
Bruk av avsetninger
Til avsetning senere år
Netto avsetninger (Note 7)
45 444
46 437
-994
9 157
35 303
-26 146
10 637
38 850
-28 213
15 502
32 227
15 244
-31 969
Int. overføringer og fordelinger
Interne inntekter mv
33 688
25 241
1 740
27 090
Interne utgifter mv
33 688
25 241
1 740
27 090
Anvendelse av midler
Utgifter driftsdel (kontoklasse 1)
Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0)
Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner
Sum anvendelse av midler
Netto interne overføringer
-
105
-116-
-
-
-
Regnskapsskjema
Regnskapsskjema 1A – drift
Tall i 1000 kr
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Sum frie disponible inntekter
Regnskap 2014
654 728
756 943
80 836
15
90 395
1 582 917
Budsjett 2014
654 001
761 724
80 924
33
89 217
1 585 899
Oppr.budsjett
666 961
765 239
82 924
33
91 147
1 606 304
Regnskap 2013
638 469
717 282
80 641
14
95 191
1 531 597
Gevinst finansielle instrumenter
(omløpsmidler)
Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg.
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Netto finansinnt./utg.
23 305
20 493
19 904
23 160
0
15 125
0
15 872
-7 692
0
13 853
0
14 630
-7 990
0
14 718
0
19 360
-14 174
0
13 915
0
18 672
-9 426
Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
8 800
0
5 781
0
214
35 436
21 069
8 800
0
357
0
214
24 096
15 152
8 800
1 480
357
0
0
17 100
6 463
0
0
14 786
6 564
16 988
7 659
16 424
1 100
1 595 194
1 564 535
30 659
1 100
1 591 962
0
1 591 962
1 100
1 597 493
0
1 597 493
1 185
1 537 410
1 552 654
-15 244
Regnskap 2014
44 758
56 943
633
35 072
0
204
137 610
Budsjett 2014
54 006
68 000
633
31 000
0
0
153 639
Oppr.budsjett
190 084
108 000
400
19 000
0
0
317 484
Regnskap 2013
28 863
71 147
547
35 897
0
716
137 170
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Sum ekstern finansiering
0
75 919
0
0
2 699
44 030
3 074
125 722
0
93 143
0
0
1 725
43 828
2 850
141 546
0
262 709
425
4 500
0
27 000
0
294 634
0
88 474
0
81
0
42 245
4 169
134 969
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
1 100
0
10 787
137 610
1 100
0
10 994
153 639
1 100
0
21 750
317 484
1 185
0
1 016
137 170
0
0
0
0
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Regnskapsskjema 2A – investering
Tall i 1000 kr
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Avdrag på lån
Avsetninger
Årets finansieringsbehov
Udekket/udisponert
106
-117-
Regnskapsskjema 1B – drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1 A):
1 564 535
Fordelt slik (hele 1000 kr):
Kostrafunksjon
Regnskap
2014
Beskrivelse
100
110
120
121
130
170
171
172
173
180
201
202
211
213
215
221
222
223
231
232
233
234
Politisk styring
Kontroll og revisjon
Administrasjon
Forvaltningsutg. i eiendomsforvaltningen
Administrasjonslokaler
Årets premieavvik
Amortisering av tidl. premieavvik
Pensjon
Premiefond
Diverse fellesutgifter
Førskole
Grunnskole
Voksenopplæring
Skolefritids tilbud
Skolelokaler
Skoleskyss
Aktivitetstilbud barn og unge
Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste
Annet forebyggende helsearbeid
Aktiviserings- og servicetjen. overfor eldre og personer med funksj.nedset.
7 893
2 798
69 931
1 354
10 184
-40 120
21 196
490
-11 267
4 132
186 760
260 033
16 560
2 058
364
11 871
55 043
1 713
3 788
14 206
1 087
24 890
241
242
243
244
251
252
253
254
255
256
261
265
273
275
276
281
283
285
290
301
303
304
305
320
325
Diagnose, behandling, re-/habilitering
Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid
Barneverntjeneste
Barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet
Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet
Helse- og omsorgstjenester i institusjon
Helse- og omsorgstjenester i hjemmet
Medfinansiering somatiske tjenester
Akutthjelp helse- og omsorgstjenester
Institusjonslokaler
Kommunalt disponerte boliger
Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi
Kvalifiseringsordningen
Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig
Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde
Interkommunale samarbeid (§ 27/28a - samarbeid)
Plansaksbehandling
Kart og oppmåling
Bygge-og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser
Eierseksjonering
Kommunal næringsvirksomhet
Tilrettelegging og bistand for næringslivet
46 001
31 069
3 089
19 087
2 966
26 695
160 500
331 865
32 549
106
26 556
13 147
3 448
10 493
10 530
55 062
5 794
1 594
0
8 800
1 466
598
-19
-5 990
1 710
107
-118-
329
330
332
335
338
339
340
345
350
353
354
355
360
370
375
377
380
381
383
385
386
390
392
393
800
850
860
Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling
Samferdselsbedrifter/transporttiltak
Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak og parkering
Rekreasjon i tettsted
Forebygging av branner og andre ulykker
Beredskap mot branner og andre ulykker
Produksjon av vann
Avløpsrensing
Avløpsnett/innsamling av avløpsvann
Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l.
Innsamling av husholdningsavfall
Naturforvaltning og friluftsliv
Bibliotek
Muséer
Kunstformidling
Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg
Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
Musikk- og kulturskoler
Andre kulturakt. og tilskudd til andres kulturbygg
Kommunale kulturbygg
Den norske kirke
Andre religiøse formål
Kirkegårder, gravlunder og krematorier
Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger m.v.
829
-5 427
18 472
6 918
417
26 691
15 823
-15 461
19 599
-7 572
-8
1 062
3 220
8 144
5 554
2 912
1 635
19 108
7 247
13 208
7 780
10 391
1 950
5 167
12
-583
-14 633
Sum fordelt:
1 564 535
Regnskapsskjema 2B - investering
Investeringer i anleggsmidler (fra skjema 2 A)
44 758 308
Fordelt slik:
Kostra-
Regnskap
Beskrivelse/navn
funksjon
Objektnr. /navn
120
Administrasjon
2014
206589 DIV. IT-INVESTERING
2 603 730
206605 OPPGRADERING TELEFONI
1 139 434
206606 ELEKTRONISK KVALITETSSYSTEM
201
45 775
Førskole
206635 IKT-BARNEHAGER
202
398 219
Grunnskole
206473 IKT-HANDLINGSPLAN, SKOLE
3 279 504
108
-119-
Kostrafunksjon
221
Regnskap
Beskrivelse/navn
2014
Objektnr. /navn
Førskolelokaler
206635 IKT-BARNEHAGER
253
254
332
226 413
Helse- og omsorgstjenester i hjemmet
134 504
206660 DIV. UTSTYR SYKEHJEM
957 359
Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende
467 640
206600 LEASINGBILER KJØPES
150 686
Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak og parkering
206608 OPPRUSTING, VERKET
3 844 516
206638 GANG- OG SYKKELVEIER
585 165
206665 FORTAUSANLEGG JEDERVEIEN
942 820
206666 FORTAUSANLEGG OLE O.LIANS GATE
100 000
206667 SYKKELPARKERING JERNBANEN
335
1 494 405
206668 FORTAUSANLEGG STRANDPROMENADEN, DEL 2
731 869
206675 METROBUSS
128 719
Rekreasjon i tettsted
206639 OPPRUSTING AV KIRKETORGET
1 039 987
206640 NORDRE BYDEL, TRIVSELSTILTAK
83 344
206662 GRUNNARBEIDE, SPELET (NESPARKEN)
345
206575 LEDN.ANL. H.A.REINERTSGT.
1 150 000
206591 DIV. MINDRE ANLEGGTILTAK VA-2010
400 000
206598 LEDN.ANL. KLOMMESTENSGT.
1 450 000
206609 LEDN.ANL. TH.KITTERLSEN/FREMNESVN.VEST
1 234 870
206628 OMLEGGING VANNMÅLERE MOVAR
52 370
206630 DIVERSE MINDRE ANLEGGSTILTAK VA 2012
206642 LEDN.ANL. OSLOVN/PEER GYNTSVEI
353
162 613
291 310
1 258 704
206643 LEDN.ANL. MIDSTIEN/ROSNES
300 000
206650 LEDN.ANL. BUVN./SPEIDERVN
14 800
Avløpsnett/Innsamling av avløpsvann
206572 LEDN.ANL. SØLYALLEEN/TORDERØDALLEEN
1 651 945
206574 LEDN.ANL. GAMLEVEIEN NORD
1 380 494
206575 LEDN.ANL. H.A.REINERTSGT.
612 500
206591 DIV. MINDRE ANLEGGTILTAK VA-2010
328 457
206598 LEDN.ANL. KLOMMESTENSGT.
2 563 948
206601 LEDN.ANL. HORSENSGT. SYD
1 087 587
206602 LEDN.ANL. SKARMYRA SYD
-3 270
206609 LEDN.ANL. TH.KITTERLSEN/FREMNESVN.VEST
206610 LEDN.ANL. HELGERØDGT./TRONVIKVEIEN
206611 LEDN.ANL. FREMNESVN./C.COLLET/ALBYGT.VEST
206629 VENEM NÆRINGSPARK, FLYTTING, PA-264
109
-120-
2 477 278
798 008
1 570 304
19 759
Kostrafunksjon
Regnskap
Beskrivelse/navn
2014
Objektnr. /navn
206630 DIVERSE MINDRE ANLEGGSTILTAK VA 2012
1 096 763
206644 LEDN.ANL. VARNAVEIEN VEST
78 881
206645 LEDN.ANL. SNORRESVEI/KALLUMVEIEN
206650 LEDN.ANL. BUVN./SPEIDERVN
3 676
779 822
206651 DYKKERLEDNING FRA JELØY TIL STRANDGT.
360
-126 036
206643 LEDN.ANL. MIDSTIEN/ROSNES
5 684 139
206652 FRAMNES SYD TRINN I
30 020
206664 DIV. MINDRE ANLEGGSTILTAK 2013
27 058
Naturforvaltning og friluftsliv
206685 REHABILITERING AV GULLHOLMEN
28 222
Sum fordelt:
44 758 308
110
-121-
Noter til årsregnskapet
Note 1 - arbeidskapital
Regnskap 2014
Regnskap 2013
2 234 107 377
2 235 100 902
-993 525
20 800 627
19 807 102
2 239 471 398
2 271 439 936
-31 968 538
41 575 627
9 607 089
-13 390 606
20 397 388
20 490 494
27 261 289
-9 080 502
6 046 540
Endring aksjer og andeler
ENDRING OMLØPSMIDLER (A)
KORTSIKTIG GJELD
Endring kortsiktig gjeld (B)
27 497 276
24 227 328
-7 690 174
-14 620 239
ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B)
19 807 102
9 607 089
0
-
Anskaffelse og anvendelse av midler:
Anskaffelse minus anvendelse
Endring ubrukte lånemidler
ENDRING I ARBEIDSKAPITAL
OMLØPSMIDLER
Endring betalingsmidler
Endring ihendehaverobl. og sertifikater
Endring kortsiktige fordringer
Endring premieavvik
Differanse endring i arbeidskapital
Note 2 - pensjonsforpliktelser
Oversikten nedenfor viser beløpsstørrelsene i de 3 kollektive pensjonsordningene som de ansatte i Moss kommune er medlem i.
Dette er Moss kommunale pensjonskasse (MKP), Kommunal Landspensjonskasse (KLP, for sykepleiere) og Statens pensjonskasse
(SP, for lærere). Forholdsvise andeler for kommunale foretak er trukket ut, og rapporteres i deres egne årsregnskaper.
Årets netto pensjonskostnad spesifisert
(§ 13-1 nr. c)
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
MKP
76 475 751
62 199 649
-59 964 888
KLP
14 480 093
8 665 464
-8 428 513
SP
25 980 899
15 701 102
-12 584 649
År 2014
Totalt:
116 936 743
86 566 215
-80 978 050
År 2013
Totalt:
112 574 461
82 291 631
-77 613 507
Netto pensjonskostnad:
78 710 512
14 717 044
29 097 352
122 524 908
117 252 585
MKP
1 384 357 093
1 591 794 595
-207 437 500
-29 248 687
175 851 682
24 829 176
KLP
192 493 251
222 835 335
-30 342 084
-4 278 234
9 148 441
1 289 932
SP
315 236 488
434 209 560
-118 973 072
-16 775 203
-11 589 836
-1 669 678
Totalt:
1 892 086 832
2 248 839 490
-356 752 656
-50 302 124
173 410 287
24 449 430
Totalt:
1 704 824 036
2 139 026 512
-434 202 570
-61 222 544
156 824 317
22 110 808
MKP
4,65 %
4,00 %
2,97 %
2,97 %
1,00
KLP
4,65 %
4,00 %
2,97 %
2,97 %
2,00
SP
4,35 %
4,00 %
2,87 %
2,87 %
1,10
Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser
og beregnet akkumulert premieavvik
(§ 13-1 nr. e):
Pensjonsmidler pr. 31.12
Brutto påløpt pensjonsforpliktelser pr. 31.12
Netto forpliktelse pr. 31.12
Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse pr. 31.12.
Akkumulert premieavvik pr. 31.12
Arbeidsgiveravgift av premieavvik pr. 31.12
Beregningsforutsetninger (§ 13-1 nr. e):
Økonomiske forutsetninger.
Årlig avkastning ( i %)
Diskonteringsrente (risiko fri rente i %)
Årlig lønnsvekst ( i %)
Årlig G-regulering/pensjonsregulering ( i %)
Forholdstallet fra KRD
Moss kommune og tilhørende selskaper har
valgt 10 års amortiseringstid.
111
-122-
5,00%/4,35%
4,00 %
2,87 %
2,87 %
1,10
Spesifikasjon av estimatavvik,
planendring og tariffendring (§ 13- nr. d):
Endret forpliktelse - Planendring
Endret forpliktelse - Ny dødelighetstariff
Endret forpliktelse - Øvrige endringer
Endringer forpliktelse – Totalt
MKP
KLP
-467 674
-467 674
-3 019 467
-3 019 467
SP
-25 314 886
-25 314 886
År 2014
Totalt:
År 2013
Totalt:
-28 802 027
-28 802 027
90 518 442
90 518 442
Note 2.1 – pensjon, tillegg
Det akkumulerte premieavviket på kr. 173 410 287,- og tilhørende arbeidsgiveravgift på kr.
24 449 430,- er satt opp som kortsiktig fordring og regnskapsført som inntekt i driftsregnskapet
over mange år, jfr. forskriftens § 13. Fordringen har ingen reell verdi. Pensjonsstørrelsene i
regnskapet er kun av regnskapsmessig karakter. Dette gjøres for å synliggjøre
pensjonskostnader/pensjonsforpliktelser og for å få en jevn belastning av pensjonskostnadene i
regnskapene over tid.
Det er i 2014 inntektsført premieavvik på kr. 40 120 354,- og amortisert (utgiftsført) kr.
21 195 762,-. Nettoeffekten i driftsregnskapet er kr. 18 924 592,-. Dette har forbedret netto
driftsresultat med tilsvarende beløp.
Note 3 – fordringer og gjeld
Navn
Moss havnevesen KF
Pensjonskassa
Krisesenteret i Moss IKS
Moss kirkelig fellesråd
Interessekontoret
Sum
Fordringer
Gjeld
-89 496 922
18 968 933
-312 262
-1 096 750
-7 744 402
411 472
19 380 405
-98 650 336
Kortsiktig
Langsiktig
-89 496 922
18 968 933
-312 262
-1 096 750
-7 744 402
411 472
-79 269 931
-
Note 4 – aksjer og andeler
Aksjer og andeler i selskaper som er ført opp som anleggsmidler er på totalt kr 119.258.515,-. Dette er en
økning fra 2013 på kr. 632.668,-. Endringen gjelder innbetalt egenkapitaltilskudd til KLP for 2014 med kr.
632.668,-.
SELSKAP:
Antall aksjer/
andeler:
Eierandel
Saldo pr. 31.12.14
Egenkapitaltilskudd MKP
107 500 000
Egenkapitaltilskudd, KLP
5 027 215
Østfold Energi AS
5000 x 1.000,-
7,15 %
5 000 000
Punkt Ø (Galleri F15)
53 x 10.000,-
31,17 %
530 000
Krapfoss Industrier AS (Kias AS)
164 x 1.000,-
24,48 %
164 000
Personalpartner AS (Masvo AS)
29 X 2.000,-
52,73 %
58 000
VisitMoss AS
648 x 100,-
21,60 %
64 800
Mosseregionens næringsutvikling AS
25 X 1.000,-
7,13 %
25 000
Studiesenteret.no as
1 x 30.000,-
6,67 %
30 000
34 x 800,-
34,00 %
27 200
Mossespelet as
A/L Biblioteksentralen
The American college of Norway
Sum
6 300
413 x 2.000,-
112
-123-
826 000
119 258 515
Note 5 - garantier
MOSS KOMMUNES GARANTIANSVAR PR.
31.12.2014:
Långiver:
Garantiansvar
pr. 31.12.14
Garantiansvar
pr. 31.12.13
23 100 000
215 625
2 484 000
186 300
3 296 668
372 600
890 100
874 000
31 419 293
24 500 000
310 500
2 668 000
359 375
3 428 535
1 403 000
920 000
1991
2002
2003
2003
11 670 390
7 484 111
5 246 490
3 365 974
27 766 965
1998
2002
2002
2003
2004
2004
2004
2006
2007
2007
2007
2008
2009
2009
2009
2010
2012
2013
2013
2013
2013
2014
2014
2014
2007
2011
2012
2013
2003
2005
Innvilg.
år:
Moss Komm. Pensjonskasse
MKEiendom
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
2008
2006
2008
2009
2009
2013
2013
2014
Sum
Den Norske Stats Husbank
Høienhald Borettslag
Melløs andelslag BA
Nye Refsnes barnehage BA
Andersrød barnehage
Sum
Kommunalbanken
Verket barnehage
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Sum
Kommunekreditt
Movar
Movar
Garantiansvar
utløper:
MK's
andel:
2033
2016
2028
2016
2040
2024
2024
2033
MK 100%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
13 470 985
7 816 721
5 447 145
3 510 367
30 245 218
2022
2021
2033
2033
MK 100%
MK 100%
MK 100%
MK 100%
3 579 990
5 835 933
2 391 945
345 032
2 774 950
987 988
4 024 908
345 000
234 600
372 600
4 305 600
496 800
23 696 385
2 956 438
2 573 461
14 880 149
13 657 244
3 355 300
5 621 200
1 529 500
4 466 600
2 185 000
644 000
575 000
5 456 720
650 000
10 086 200
10 197 780
128 226 323
3 834 270
6 095 308
2 759 945
421 696
3 067 050
1 063 989
4 599 917
575 000
312 800
496 800
4 544 800
621 000
25 331 942
3 160 329
2 844 346
16 232 889
14 145 000
3 571 767
5 860 400
1 610 000
5 474 000
5 893 260
750 000
10 459 760
10 566 667
134 292 935
2029
2037
2021
2019
2025
2028
2021
2016
2021
2017
2033
2018
2030
2029
2025
2035
2042
2031
2038
2034
2024
2025
2030
2035
2027
2021
2041
2042
MK 100%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 100%
MK 100%
MK 100%
MK 100%
429 337
285 197
552 003
332 731
2018
2020
MK 46%
MK 46%
113
-124-
33 589 410
3 289 000
25 149 107
14 432 500
3 542 000
26 720 926
15 812 500
Garantiansvar
pr. 31.12.14
Garantiansvar
pr. 31.12.13
2006
2007
2008
2009
2010
2010
2010
2011
2005
708 400
7 107 000
2 663 621
1 706 453
2 650 750
2 611 615
938 156
674 670
2 687 500
65 333 306
809 600
7 659 000
2 987 810
1 854 840
3 191 250
2 849 034
1 022 894
771 050
68 105 638
2021
2028
2024
2026
2019
2025
2026
2021
2025
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 100%
2003
2004
2008
2014
2006
2007
83 381
282 779
8 280 000
8 000 000
16 646 160
8 794 118
138 964
353 474
6 700 000
7 000 000
22 986 556
2021
2016
2018
2039
2021
2038
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK 100%
MK 100%
2009
2014
2014
406 876
406 876
2018
2034
2024
MK 100%
MK 100%
MK 100%
Sum
334 634
7 000 000
350 000
7 684 634
Sum:
277 076 681
289 626 633
Movar
Movar
Movar
2005
2005
2006
Långiver:
Innvilg.
år:
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Movar
Sum
Nordea, Moss
Movar
Movar
Movar
Movar
Moss Rideklubb
Ishall i Moss AS, Kråkene IL
Sum
Sparebank 1, Moss
VisitMoss AS
Ishall i Moss AS
Rundhuset i Nesparken
2027
2031
2026
Garantiansvar
utløper:
MK 46%
MK 46%
MK 46%
MK's
andel:
Garantiansvar overfor MOVAR er ført opp med Moss Kommunes andel av den totale gjelden i
henhold til eieravtalen. Samlet gjeld er kr 386,7 mill., og Moss kommunes andel kr 177,9 mill.
Total låneramme er kr 500 mill. som ble vedtatt i bystyresak 061/08.
Garantien til VisitMoss AS på kr. 334.634,- må sannsynligvis innfris i sin helhet i 2015. Selskapet er
under styrt avvikling fra januar 2015, og Moss kommune har i 2015 fattet vedtak om dekning til alle
kreditorer. Se også note 15.
114
-125-
Note 6 - kapitalkonto
MOSS KOMMUNES KAPITALKONTO
Debet
Kredit
260 838 684,98
01.01.2014 Balanse
Debetposter i året:
Kreditposter i året:
Salg av eiendom
Avskriving av fast eiendom
maskiner og transportmidler
Salg av aksjer/andeler
- Aktivering av fast eiendom
maskiner og transportmidler
14 632 811,00
-41 684 524,00
- Kjøp av aksjer/andeler
Avdrag på startlån
Avdrag på lønnslån
Avdrag på sosiallån
Tapsført sosiallån
Sosialån omgjort til bidrag
-632 668,00
31 649 701,29 Utlån, startlån
7 618 791,29 Utlån, lønnslån
1 172 889,08 Utlån sosial
77 927,00
50 207,00
-51 164 064,00
-5 779 272,00
-2 312 802,76
-
Diverse nedskrivninger
2 782 471,42 Diverse oppskrivninger
0,00
Bruk av lånemidler fra
eksterne lån
75 919 373,40 Avdrag på eksterne lån
-50 943 511,00
Korrigeringer ang. pensjonsmidler
og pensjonsforpliktelser
(88 370 256,00)
31.12.14 Balanse
(2.59.90.005)
6 289 481,39
31.12.14 Balanse
(2.59.90.000)
vedr. sosiallån,Socio
sum
401 032
337,85
-160 145 240,09
sum
-401 032 337,85
Note 7 - fond
Regnskap 2014
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond pr. 1.1.
Ovf. fra Legevakt og Soliestua
Avsatt i driftsregnskapet
Forbruk i driftsregnskapet
Disposisjonsfond pr. 31.12.
Bundne driftsfond
Bundne driftsfond pr. 1.1.
Ovf. Fra Soliestua
Avsatt i driftsregnskapet
Bruk i driftsregnskapet
Bundne driftsfond pr. 31.12.
18 446 387
Regnskap 2013
35 434 103
213 842
18 232 545
57 208 899,46
5 780 665,01
33 135 978,95
29 853 585,52
115
-126-
16 987 716
18 446 387
49 688 624,70
14 786 396,87
7 266 122,11
57 208 899,46
Ubundne investeringsfond pr. 1.1.
Avsatt i investeringsregnskapet
Bruk i investeringsregnskapet
Ubundne investeringsfond pr. 31.12.
Bundne investeringsfond pr. 1.1.
Avsatt i investeringsregnskapet
Bruk i investeringsregnskapet
Bruk i driftsregnskapet (bompengemidler)
Bundne investeringsfond pr. 31.12.
749 606
74 606
675 000
749 606
749 606
38 722 541
203 887
13 012 812
39 415 866
715 684
1 016 368
392 641
38 722 541
25 913 616
Note 8 Salg av finansielle anleggsmidler/omklassifisering av midler:
Ikke aktuelt for Moss kommune.
116
-127-
Note 9 - Selvkostkalkyle
Selvkostregnskap 2014:
Vann
Avløp
Slam
Gebyrinntekter
23 592 343
26 911 564
1 010 300
2 498 461
-2 070 599
224 602
26 090 804
24 840 965
1 234 902
23 838 413
2 197 415
909 640
4 488 795
480 700
Kjerneproduktets kostnad
24 160 085
33 241 490
1 227 259
24 132 636
2 614 258
1 868 237
4 668 469
1 051 962
Interntjenestenes kostnad
1 677 554
1 953 039
90 854
1 563 916
84 546
58 253
151 062
42 137
Avskrivninger
2 292 673
3 627 321
-
767 683
-
-
-
-
Alternativ kostnad (rentekostn)
2 149 444
3 460 014
-
70 326
-
-
-
-
30 279 756
42 281 864
Refusjoner/andre inntekter
Sum inntekter
Renovasjon
23 836 718
1 695
Feiing
Oppmåling Byggesak
2 197 415
-
569 090
340 550
4 372 797
115 998
Plansak
480 700
0
Driftskostnader
Kapitalkostnader
Sum kostnader
1 318 113
26 534 562
2 698 804
Subsidiering
Selvkostresultat
Kalkulert renteinntekt/
rentekostnad selvkostfond
Kostnadsdekning i %
Selvkostfond pr 01.01.14 (IB)
Bruk av selvkostfond 2014
-4 188 952
-16 706 568
188 042
208 657
-1 116
-86,2 %
-58,8 %
-93,7 %
9 103 533
-4 000 910
16 497 911
-83 211
-
-16 497 911
-2 696 149
-501 389
63 916
9 557
-89,8 %
-81,4 %
3 730 469
1 926 490
4 819 530
1 094 099
1 016 850
330 735
613 399
0
0
0
-
-
0
-47,2 %
-93,1 %
-43,9 %
606 928
-
-
-
-2 632 233
-491 832
-
-
-
1 098 236
115 096
0
0
0
Avsetning til selvkostfond 2014
Selvkostfond pr. 31.12.14 (UB)
Fremførbare underskudd
5 102 623
0
0
-734 331
-84 327
117
-128-
Note 10 - regnskapsprinsipper og vurderingsregler
Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal
regnskapsskikk.
Regnskapsprinsipper
All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet framgår av
driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler kun i
balanseregnskapet gjøres ikke.
Alle utgifter og utbetalinger, inntekter og innbetalinger regnskapsføres brutto. Dette gjelder også
interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året
er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. Se note 11 for presisering vedrørende
variabel lønn. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i
investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost.
Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler
I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre
eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt
markedsbaserte verdipapir som inngår i en handelsportefølje, er omløpsmidler. Andre
markedsbaserte verdipapir er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt
investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene
klassifisert som anleggsmidler.
Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter
anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler.
Kommunen følger GKRS (F) nr. 4 «Avgrensningen mellom driftsmidler og investeringsregnskapet».
Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til
anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i
driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover
standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i
balansen.
Klassifisering av gjeld
Langsiktig gjeld er knyttet til kommunelovens § 50 med unntak av
likviditetstrekkrettighet/likviditetslån jfr. kl. § 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld.
Vurderingsregler
Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte
finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi.
Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomiske levetid
avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året
etter at anleggsmiddelet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten. På VAR-anlegg avskrives samme
år som utgiften påløper. Avskrivningsperiodene er i tråd med § 8 i forskrift om årsregnskap og
årsberetning.
Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig
verdi i balansen.
Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør
gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger
(gebyr, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og -inntekter. Over- og
underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipper som
gjelder for obligasjoner som holdes til forfall.
Selvkostberegninger
Innenfor områder der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av
brukerbetalinger, beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og
regionaldepartementet i dokument H-2140, januar 2003. Ref. note 9.
118
-129-
Mva-plikt og mva-kompensasjon
Kommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som omfattes av loven. For
kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon.
Note 11 – anordning av variabel lønn
Moss kommune utbetaler mye variabel lønn månedlig. Hoveddelen av dette gjelder omsorgssektoren
og blir aggregert i timeregistreringssystemet Notus. De variable lønnsutgiftene som er knyttet til
november og desember utbetales i januar og februar året etter. Disse kostnadene er regnskapsført i
den perioden de utbetales. Kr 8,5 mill. er periodisert til regnskapsåret 2014.
Moss kommune periodiserte ikke den variable lønnen tidligere og har brukt årene 2012, 2013 og
2014 for å komme ajour med dette. I 2012 ble den regnskapsmessige belastningen kr 3,7 mill., i
2013 kr 3,7 mill. og i 2014 er det kun kr 1,1 mill. Årsaken til at beløpet er vesentlig mindre i 2014,
er generell nedgang i bruk av variabel lønn og at Orkerød sykehjem fra 01.09.14 ikke lenger er i
kommunal drift. Fra og med 2015 vil det kun være forskjellen på variabel lønn i november og
desember i regnskapsårene som påvirker regnskapsresultatet.
For beregningen av tilskudd til private barnehager er det forutsatt ordinære driftskostnader for 12
mnd. i Moss kommunes regnskaper på området. Periodisering av variabel lønn er ikke hensyntatt i
beregningen, da det ikke er vesentlige beløpsforskjeller fra år til år. At det i regnskapet 2014 er
periodisert 113.249,- på barnehageområdet, er en konsekvens av oppstart av
periodiseringsproblematikk fra 2012. For å spre belastning på driftsregnskapet skulle
driftskonsekvensene tas over 3 år.
Note 12 – vertskommunesamarbeid
Mosseregionens legevaktsentral ble en integrert avdeling i Moss kommune fra 01.07.12, etter
vertskommunemodellen. Tidligere var legevakta et samarbeid etter kommunelovens § 27. Legevakta
finansieres av forholdsvise andeler basert på innbyggertall i eierkommunene. I 2014 hadde
legevakta et regnskapsmessig underskudd på kr.1.830.063,-. Overføringer fra deltakerkommunene
inkludert underskuddsdekning samt disponering vises i tabell nedenfor. Moss kommunes andel av
dette er innarbeidet i Moss kommunes regnskapsresultat. Deltakerkommunenes andel er
fordringsført.
Deltakere:
Moss kommune
Rygge kommune
Råde kommune
Vestby kommune
Våler kommune
sum:
Lønn og sosial utg.
Øvrige driftsutg.
Sum, utgifter
Brukerbetaling
Salgsinntekter
Refusjon fra staten
Refusjon sykepenger
Mva-kompenasjon
Overføring fra andre
Sum, andre inntekter
Sum, deltakere
Totalt
Overført i
Andel
Overført i
Andel
år 2014
undeskudd:
år 2013
undeskudd:
9 231 516
784 906
7 631 708
267 543
4 311 645
366 014
3 637 040
127 503
2 027 304
172 137
1 750 572
61 369
4 551 768
386 395
3 708 568
130 010
1 421 561
120 611
1 153 340
40 432
21 543 794 1 830 063 17 881 228
626 857
20 532 346
5 391 514
25 923 860
-842 277
-398 613
-754 581
-1 739 950
-633 645
-11 001
-4 380 067
-21 543 794
-
Lokalt medisinsk senter (LMS) ved Peer Gynt Helsehus startet opp 01.02.13, etter
vertskommunemodellen. Finansieres av mottatte statstilskudd som den enkelte kommune mottar fra
staten og videresendes Moss kommune. Et eventuelt over/underskudd skal fordeles forholdsmessig
etter innbyggertall. I 2014 hadde LMS’et et regnskapsmessig underskudd på
119
-130-
kr. 194.865,-. Overføringer/tilskudd fra deltakerkommunene inkludert underskuddsdekning samt
disponering vises i tabell nedenfor. Moss kommunes andel av dette er innarbeidet i Moss kommunes
regnskapsresultat. Deltakerkommunenes andel er fordringsført.
Deltakere:
Moss kommune
Rygge kommune
Råde kommune
Våler kommune
sum:
Lønn og sosial utg.
Øvrige driftsutg.
Sum, utgifter
Brukerbetaling
Salgsinntekter
Refusjon fra staten
Refusjon sykepenger
Mva-kompenasjon
Ref. fra kommuner
Interne overføringer
Sum, andre inntekter
Sum, deltakere
Totalt
Overført i
Andel
Overført i
Andel
år 2014
undeskudd:
år 2013
undeskudd:
6 902 467
105 928
6 327 378
164 000
3 232 028
49 593
2 963 122
77 340
1 633 839
25 060
855 700
22 280
930 339
14 284
1 496 988
39 049
12 698 673
194 865 11 643 188
302 669
12 970 765
3 520 556
16 491 321
-2 600
-5 890
-1 146 370
-115 411
-24 190
-2 498 187
-3 792 648
-12 698 673
-
Note 13 – budsjett 2014
Det er enkelte mindre avvik mellom årsbudsjett for 2014 fra sak 114/13 av 09.12.13, vedtatt av
Bystyret og budsjett som fremkommer i hovedoversikter og regnskapsskjema for drift. Dette skyldes
at noen budsjettposter i rådmannens forslag ikke var ferdig fordelt ned på detaljnivå, men lå på
sekkeposter, samt at det ble budsjettert med bruk av fond på øremerkede midler. Det kan dermed
fremkomme noen differanser på i hovedoversikten og regnskapsskjemaene.
I hovedoversikt drift er brutto og netto driftsresultat endret med kr. 700.000.
I regnskapsskjema 1 B er sum fordelt til drift endret med kr. 700.000.
Note 14 – nedskrivninger og tapsføringer på sosiallån
Det er nedskrevet sosiallån på totalt kr 128.134. Av dette er kr 77 927 tapsført da kravet ikke lenger
er innfordringsverdig ifølge kemner. Kr 50 207 er omgjort fra lån til bidrag av NAV/sosial i henhold til
vedtak.
Etableringslån/utbedringslån:
Det er nedskrevet totalt kr 2 782 471 som gjelder gamle misligholdte lån, hvorav etableringslån med
kr 2 693 748 og utbedringslån på kr 88 723. Det har det ikke vært bevegelse på lånene siden 1994
og Moss kommune har ingen panteheftelser på disse. Fordringene/utlånene har ikke lenger noen
reell verdi og nedskrives direkte mot kapitalkonto.
Note 15 – usikre forpliktelser
VisitMoss AS har hatt store økonomiske problemer, og i eiermøte 17.12.14 ble det besluttet å avvikle
selskapet. Foreløpig oversikt over total gjeld er på ca. kr. 2 200 000,-.
Det legges opp til at eierkommunene går inn med sine budsjetterte tilskuddsbeløp for 2015, med til
sammen kr. 1 120 000,-. Øvrige krav er foreslått dekket av Moss kommune og salg av scene, jfr.
vedtak i formannskapet i sak 019/15 av 27.02.15, under forutsetning av at de andre
eierkommunene aksepterer forslaget. For Moss kommune vil det være kr 695 000,- til inndekning av
kreditorgjeld, samt frafall av egne krav på 102 000,-.
I tillegg har Moss kommune garantert for lån med saldo pr. 31.12.14 på kr. 334.634,-
120
-131-
Kostnader som påløper frem til avvikling er gjennomført vil måtte dekkes forholdsmessig av
eierkommunene. Dette gjelder lønn, arbeidsgiveravgift, advokathonorar, regnskap og revisjon for
2014.
Note 16 – lønn og revisjon
Lønn og honorarer mv.
Rådmann
Ordfører
Varaordfører (80 % av ordfører + gruppeleder)
2014
1 046 796
866 094
800 844
Godtgjørelse til revisjon
Moss kommune er medeier i Østfold Kommunerevisjon IKS. Selskapet leverer alle revisjonstjenester
til kommunen. For 2014 er det utbetalt til sammen Kr. 2 266 840 i honorar til revisor. Størrelsen på
honoraret fastsettes årlig av representantskapet i selskapet innenfor rammen av gjeldende avtale
mellom eierkommunene.
I tillegg er det utbetalt kr. 322 000 til Østfold Kontrollutvalgssekretariat for drift av
sekretariatfunksjonen for kommunes kontrollutvalg.
Note 17 – andre virksomheter
Moss Kommunale Eiendomsselskap KF, eiendomsforvaltning
Moss Drift og Anlegg KF, entreprenørvirksomhet og renhold
Moss Havnevesen KF, havnevirksomhet
MOVAR IKS, vann, avløp, renovasjon m.m.
MOVAR IKS (MIB), Mosseregionens interkommunale brann- og feiervesen
Krisesenteret i Moss IKS, krisesentertjenester for kvinner
Norlandia Care Norge AS, drift av Skoggaten bo- & servicesenter. Avtaleperiode
01.02.13 – 31.08.18.
Norlandia Care Norge AS, drift av Orkerød sykehjem. Avtaleperiode 09.09.14 – 01.09.18.
Note 18 – gjeldsforpliktelser
Selskap
Moss havnevesen KF
Sum lån:
Gjeld pr. 31.12.14
1 251 593 947
11 133 270
53 792 818
1 316 520 035
Lån knyttet til rentekompensasjonsordninger i MKEiendom KF er ca. kr 229 mill.
Note 19 – vesentlige poster
Ressurskrevende brukere
Det statlige refusjonen til ressurskrevende brukeres tjenester for 2014 ble estimert til kr 77,7 mill.
Beløpet er ført til inntekt i driftsregnskapet på funksjon 254 (kr 70,3 mill.) og funksjon 253 (kr 7,4
mill.).
Det endelige kravet ble klart 20.03.15 og ble på totalt kr 81,4 mill. Dette består av opprinnelig krav
for 2014 på kr 77,7 mill., etterberegning for 2014 på kr 0,4 mill. og etterkrav vedrørende 2013 på kr
3,3 mill.
Differansen mellom estimat og endelig krav utgjør kr 3,7 mill. og inntektsføres i 2015.
Avvik på kravet for 2013 ble kr 1,5 mill., som er inntektsført i driften for 2014 på funksjon 254.
121
-132-
Note 20 - anleggsmidler
EDB-utstyr, kontor- Anleggsmaskiner Tekniske anlegg Tekniske anlegg Ikke avskrivbare
maskiner
biler m.m.
parker, veier
vann, avløp,
anleggsmidler
renovasjon m.v.
Sum
Anskaffelsekost 01.01
Årets tilgang
Årets avgang
Anskaffelsekost 31.12.
12 153 065
9 252 578
21 405 643
7 652 210
150 686
7 802 896
128 885 587
9 141 660
138 027 247
205 522 173
23 139 600
228 661 773
15 204 059
15 204 059
369 417 095
41 684 524
411 101 619
Bokført verdi 31.12
19 030 627
6 902 317
133 389 511
221 942 293
15 204 059
396 468 808
2 375 016
-
900 579
-
4 637 736
-
6 719 480
-
Årets avskrivninger
Årets nedskrivninger
Årets reverserte nedskrivninger
Økonomisk levertid
Avskrivningsplan
5 år/10 år
Lineært
10 år
Lineært
20 år
Lineært
-
40 år
Lineært
Noten er foreløpig ikke fullstendig, da den ikke har fullstendig beløp og historik fra opprinnelig anskaffelsekost.
Den tar utgangspunkt i inngående saldo for 2014, årest avskrivninger og investeringer/aktivering.
De byggningsmessige anleggsmidlene i Moss kommune, regnskapsføres i Moss Kommunale Eiendomsselskap KF.
Anleggsmidler vedrørende biler og maskiner forefinnes i hovedsak i regnskapet til Moss Drift og Anlegg KF.
122
-133-
14 632 811
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/181
11
28072/2015
104-187
Bjørn Gulbrandsen
Møtebok
Behandlet av
Møtedato
22.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/16
Moss Kommunale Eiendomsselskap KF - uttalelse til årsregnskapet 2014
1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til Moss Kommunale Eiendomsselskap KF årsregnskap
for 2014 som vist i vedlegg 1.
2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for 2014 sendes bystyret i Moss
Vedlegg
1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss Kommunale
Eiendomsselskap KF
2. Revisjonsberetning for 2014, datert 30. mars 2015
3. Moss Kommunale Eiendomsselskap KF – Årsberetning/regnskap for 2014.
Ingen
Saksopplysninger
I henhold til forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak
fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 17.12.1999, § 3 og 4 skal årsregnskapet
inneholde driftsregnskap, kapitalregnskap, balanseregnskap og noter. I tillegg skal foretaket
utarbeide en årsberetning til kommunen hvor det blant annet skal gis opplysninger om
forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat.
Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsmelding og revisjonsberetning er:
 foretaket årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret
 foretakets årsberetning utarbeides innen 31. mars
-134-
Uttalelsen avgis til bystyret.
Vurdering
Årsregnskapet, årsberetning og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister.
Revisor har den 30. mars 2015 avlagt revisjonsberetning for årsregnskap 2014. Revisor har
avlagt revisjonsberetning uten presiseringer og forbehold.
Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8
påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader rundt årsskifte 2014/15.
Regnskapet for foretaket viser et netto positivt driftsresultat på kr. 9 630 176,-, og et
regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 9 286 094.-.
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss
Kommunale Eiendomsselskap KF som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalget uttalelse til
årsregnskapet 2014 sendes bystyret i Moss.
-135-
Østfold
Bystyret i Moss
Deres referanse
Vår referanse
2015/181-12-28088/2015-BJGU
Klassering
104-187
Dato
15.04.2015
Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for 2014 - Moss Kommunale
Eiendomsselskap KF
uttalelse til årsregnskapet til bystyret før det vedtas i bystyremøte.
Kontrollutvalget har i møte 22. april 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for Moss
Kommunale Eiendomsselskap KF. Ved behandlingen forelå årsregnskapet, årsberetning og
revisjonsberetningen.
Kontrollutvalget avgir følgende uttalelse til foretakets årsregnskap for 2014:

Avleggelsen av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetningen er avlagt rettidig
og i samsvar med lov og forskrifter.

Foretakets årsregnskap for 2014 viser et netto positivt driftsresultat på
kr. 9 630 176,- og et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr. 9 286 094.-.
Hovedgrunnene til mindreforbruket er følgende poster i regnskapet:
 ca. kr. 620 000.- er premieavvik pensjon
 ca. 2,4 millioner lavere rente en budsjettert
 ca. 5,8 millioner lavere energiutgifter en forutsatt

Revisor har avlagt revisjonsberetning den 30.03 2015. Revisjonsberetningen
inneholder ingen merknader eller presiseringer.

Det foreligger ingen åpne nummererte revisjonsbrev fra året 2014.

Vedrørende disponeringen av mindreforbruket for 2014 viser kontrollutvalget til styret
i MKEiendom behandling av årsregnskapet den 16. mars 2015 i sak 011/15.

Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til regnskapet for Moss Kommunale
Eiendomsselskap KF for 2014, og slutter seg til revisors beretning av 30. mars 2015.
Moss, 22.04 2015
Kirsten Aasen
Telefon: 400 05 206
Telefaks: 69 30 57 55
Orgnr. 996 840 840
-136-
-137-
-138-
ÅRSBERETNI NG 2014
Saksbehandling:
Behandlet i MKEiendoms styremøte 16.03.2015,Vedtak MKE-11/ 2015
Behandlet i bystyret 04.05.2015,Vedtak B-**/ 2015
1
-139-
Innholdsfortegnelse
1. SAMMENDRAG
................................
................................
................................
................................
.... 3
2014................................
................................
................................
................................
.............3
2015 - 2018................................
................................
................................
................................
.. 4
2. KOMMENTARER
REGNSKAP
2014................................
................................
................................
.......5
2.1 Driftsregnskap2014................................
................................
................................
......................5
2.2 Investeringsregnskap
2014................................
................................
................................
............6
2.3 Balansenpr. 31.12.2014................................
................................
................................
................6
................................
................................
................................
...........................6
3. DRIFTOGVEDLIKEHOLD
................................
................................
................................
......................7
3.1 Drift................................
................................
................................
................................
................7
3.2 Vedlikehold................................
................................
................................
................................
.... 7
3.3 Offentligekrav................................
................................
................................
...............................
8
3.4 Enøk/miljø/energi................................
................................
................................
..........................8
3.5 Kunde-/brukerundersøkelser................................
................................
................................
........9
4. EIENDOM/MARKED
................................
................................
................................
...........................11
4.1 Salgav boliger................................
................................
................................
..............................
11
4.2 Kjøpav boliger................................
................................
................................
.............................
11
4.3 Leieforhold/næring................................
................................
................................
.....................11
5. PROSJEKTER
................................
................................
................................
................................
....... 12
5.1 Prosjekteri arbeid................................
................................
................................
.......................12
5.2 Prosjekteri arbeid med vesentligeavvikfra budsjett eller plan................................
.................12
5.3 Utvikling/salg................................
................................
................................
...............................
13
6. ORGANISASJON/HMS
................................
................................
................................
........................14
6.1 Organisasjon
................................
................................
................................
................................
14
6.2 Helse-Miljø-Sikkerhet................................
................................
................................
..................15
2
-140-
ÅRSBERETNI NG 201 4
Formål
MKEiendom(MossKommunaleEiendomsselskap
KF) står ansvarligfor Moss kommuneseierskapsamt
forvaltning,drift, vedlikeholdog utvikling av kommunaleeiendommer(unntatttekniskeinfrastruktur/anlegg,
parker,friområderog havnerelaterte områder)i et langsiktig perspektiv.MKEiendomforestårogså
byggherreopp
drag på vegneav Moss kommune.
2014
Drift og vedlikehold
MKEiendom levereri 2014 et mindreforbrukpå driftsregnskapetpå ca. kr 9,3 millioner.
Mindreforbruketskyldes:
Ca. kr 2,4 millioner, grunnetlavererentenivå enn forutsatti budsjettet
Ca. kr 5,8 millioner, grunnetlavereenergiutgifterbasertpå en mild vinter og gjennomførteEnøk-tiltak
Ca. kr 620.000, grunnetpremieavvikpensjon
Vedlikeholdsetterslepet
øker, såMKEiendomanbefalerat deler av mindreforbruketøremerkesutbedringav
kritiske ettersleps
posterfor vedlikeholds- og branntiltak, se forslagvedleggA og B.
Investeringer
MKEiendomhar gjennomåretlagt et godt grunnlagfor etableringav SjøsidenMoss AS og kjøp av
Kirkegata14 for langsiktigarealeffektiviseringog kjøp av Storgata25 for mulig nytt kulturhus, i nvesteringer
manover tid forventer gir god byutvikling, arealeffektiviseringog avkastningpå investertkapital.
Året bærerellers pregav lavere investeringstaktenn budsjettert,da blant annetprisnivåetpå kjøp av boliger i
Mossog «NAV s veiledendesatserfor husleie» ikke er synkronisert. Dette skaperstoreutfordringer ved
anskaffelseav nye boenheter.Leieprisenblir da for høy, noe som medførermangelpå leietakereog meddet blir
kjøp uaktuelt.
Organisasjon
MKEiendomstarteti 2014 et prosjektfor å vurderehvordanmanbestkan organiserevirksomhetenfor å
effektiviserearealbrukeni MK og dervedfrigjøre kapital i selskapet.Dette vil bli videreførti 2015.
Vi har i løpet av året ogsåhatt fokus på organisasjon
sutvikling etter fjoråretsrestrukturering,meddet mål å gjøre
organisasjon
en mer effektiv, skapestørregjennomføringsevne
og et godt arbeidsmiljø.Bedrifts-helsetjenestens
psykososiale undersøkelse
og åretskundetil fredshetsundersøkelse
viser at organisasjonener på rett vei.
Energi/Enøk
MKEiendomlevereren nedgangi det totaleenergiforbrukpå over 7% (siste2 åreneen nedgangpå over 13%.).
Detteer bl.a. resultatetav tidligere innført Energiledelse
* , SD anleggog konkreteEnøk-tiltak. Forbedringsprosessene
og i nvesteringenefår imidlertid ikke full effekt da byggenegenereltmangleroppgraderingog
vedlikehold,mendette er forhold MKEiendomvil arbeideaktivt videre med, seEnergi/Enøkside4.
*Energiledelseer gjennomføringav en systematiskog kontinuerligforbedringsprosess
for å spareenergiog bruke energien
på riktig måte.
Marked /utvikling
MKEiendomhar gjennomførtomreguleringav gamleGrindvold barnehageog Mosseportenbarnehage
, en
eiendomsom er vedtattsolgt. Vi arbeiderogsåaktivt medomregulering/salgav Grindvold skole meddet mål å
selgedenneog ovennevnteeiendomme
r i perioden2015/16, bl.a. for å reduseregjeldsgradentil kommunen.
3
-141-
2015 - 2018
Drift og vedlikehold
MKEiendomvil fortsattarbeideaktivt med tilstandsregistrering
og fortløpendekonsekvensvurderinger
slik at vi
i fellesskapmedkunden/brukernekan løsede løpendeutfordringer,på trossav begrensede
midler til
vedlikehold.
Målet er at alle formålsbyggskal tilfredsstille de til enhvertid gjeldendereglerog at vårekunder/brukerei minst
mulig gradskal merkedet økendeetterslepetpå vedlikehold.
Investeringer
MKEiendomstartervåren2015 opp byggeprosjektetPeerGynts vei 89 (12 boliger for funksjonshemmede)samt
planleggingenav nye Hoppernskole.
Investeringstakten
for oppgraderingog utvikling av eksisterendebygg er reduserttil et minimum. MKEiendom
setter derfor i 2015 størrefokus på arealeffektiviseringog salgav eiendomsom ikke er driftskritiske for MK.
Organisasjon
MKEiendoms definertemål er å utøveansvarligeierskapvia forvaltning,drift, vedlikeholdog utvikling av
kommunaleeiendommeri et langsiktigperspektiv. MKEiendommå ha en selvstendigog avklart rolle mot
kommunen,hvor manfølger foretaksmodellenslik dener definert. Detteforutsetterf orutsigbareog stabile
husleier,slik eierne ønsketda KF-modellenble innført.
Med ny leder for prosjektavdelingenpå plass, vi l organisasjonen
ta ytterligerestegpå veien mot større
gjennomførings
evnepå krevendeprosjekter,jf. nye HoppernSkole.
En eventuellkommunesammenslåing
i periodenvil trolig påvirkeorganisasjon
en og organisasjonsmodellen
og
gi osset størreog brederefagmiljø.
Energi/Enøk
MKEiendomvil opprettholdefokus på Energiledelse
, gjennomførekonkreteEnøk-tiltak samtsignere en EPCavtale* i 2015,meddet mål at energiforbruketgår ytterligerenedi perioden.
Enøk-tiltak må seesi sammenhengmedbyggetstotalekvalitet og innebærerofte oppgraderingav flere områder
samtidig.Utfordringenhar vært MKEiendomsstrammeøkonomi,som leder til ufullstendige tiltak der manikke
har råd til å sehelheten. For å optimalisereenergiforbruketved hjelp av bl.a. bygningsmessige
tiltak, har
MKEiendomigangsattet prosjekt der måleter å inngåen EPC-avtale*.
*EPC-avtaleer en energisparekontraktmedgarantert reduksjonav energiforbruki de byggsomblir omfattetav kontrakten.
Energi-entreprenørenskal analysereog sluttrapportengir potensialetfor energireduserende
tiltak sombør gjennomføres.
Målet er å oppnåen brutto besparelsepå 6.000 MWh/år, eller ca. 6 millioner kroner årlig basertpå MKEiendoms
foreløpigeutvalgtebygningsmasse
(32 bygg,ca. 90.000m2). Erfaringstalltilsier at det er mulig å oppnå30%
lavereenergiforbrukfor bygningersom det er gjennomførttiltak på. Nødvendigeinvesteringerdekkesav sparte
energikostnader
og vil værenedbetalti løpet av få år.
Marked /utvikling
MKEiendomhar i dag ansvarfor ca. 630 boliger (inklusiv bo- og servicesenter)og behovetfor ulike typer
boliger vurderesfortløpendei samarbeidmedboligsosialavdelingi Moss kommune. Boligmarkedeti
kommunenhar fortsattet stigendeprisnivå bl.a. grunnetlave lånerenter, noesom gjør innkjøpenedyrerefor
MKEiendom. M ed det blir fremleiesatsene
høyereenn gitte bostøtte-rammerfra NAV. Utfordringenblir
fortløpendeå utvikle egneeiendommerslik at kommunentil enhvertid har tilstrekkelig boligarealinnenforegen
eiendomsmasse
som kan bygges om/rehabilitere
s/rives eventueltbyggesnytt i tråd medbehovenesomoppstår.
4
-142-
Oversiktover drifts- og investeringsregnskapet
samtbalansemeddetaljerer trykket i MKEiendomsårsregnskap
for 2014. Det visestil notenei regnskapetfor tilleggsinformasjon.
Oppsummeringav MKEiendoms aktiviteteri 2014:
( I tusen
kroner
Bruttoregnskap(arter
)
2014
2011
2010
2009
299.906
283.918
234.916
87 699
138 599
126.793
110.748
103.322
50.317
47.927
41.933
37.650
Annen ekstern leieinntekt
12.068
12.105
11.738
Ordinære renteutgifter
33.865
37.482
2,0
Leieinntekt
(MK/MDA) *
bolig
Pt - rente Kommunalbanken
kroner
2008
223.974
97 146
96.987
98.303
31.861
31.444
29.425
25.992
11.369
10.986
11.860
17.685
3.645
36.589
29.804
23.366
27.230
49.763
32.694
2,25
2,25
4,4
2,6
1,95
5,15
6,0
51.951
53.204
43.163
30.897
27.446
26.014
17.880
12.549
9.286
5.979
4.408
6.824
851
3.076
1.575
568
0
9.575
6.814
7.614
8.399
10.299
13.219
9.654
Planlagt vedlikehold kroner ekskl. mva.
210.616
2007
223.426
31.12.
Avdrag
Driftsresultat
239.046
2012
304.423
Internhusleie
10000 - 15999) *
2013
Drift ekskl. mva.
22.816
18.269
18.155
19.257
17.951
21.280
16.500
17.074
Samlet vedlikehold og drift ekskl. mva.
22.816
2 7 . 844
24.969
26.871
26.350
31.579
29.719
26.728
Aktiverte investeringer
54.926
42.612
163.571
303.173
203.454
95.654
86.771
295.576
1.251.594
1.254.771
1.334.475
1.189.441
956.211
842.466
801.677
872.365
kroner
Langsiktig gjeld inkl. pågående
byggeprosjekter kroner
Antall investeringsprosjekter
19
33
26
25
18
27
26
22
* Enkelteregnskapstallhar endret segkraftig fra 2013 da overføringenemellom Mosskommuneog MKEiendompå artene 380/780 er lagt inn i internhusleieni
stedet for overføringslinjer, dette iht. ønskefra MKEiendomfor å synliggjørereell husleie.
2.1 Drift sregnskap 201 4
Det ble i 2014 et samlet mindreforbruk i drift sregnskapetpå ca. 9,3 millioner kroner. Dette knyttes i det
vesentligstetil mindreforbruk av energi med ca. 5,8 millioner kroner og mindreforbruk av renter med ca.
2,4 millioner kroner. Premieavviket utgjør ca. kr 620 000.
Energiutgifteneligger lavt i 2014 pga. gjennomførteEnøk-tiltak og en mild vinter. Rentebudsjette
t var lagt på
bakgrunnav en renteforventningsomlå noe over den reelle.
L averereguleringspremiepensjon/arbeidsgiveravgift
for 2014 er ca. kr 620 000. Dettegir et tilsvarende
mindreforbrukpå disseto postene
. De øvrigelønnsutgifteneligger samletfor drift/investeringpå budsjett.
L ønnsutgiftenefor prosjektledereer flyttet fra drift og til korrekt tjenestepå de enkelteinvesteringsprosjektene.
Dettegir et riktigere bilde av lønnsutgiftenepå kommunens eiendomsforvaltning.I driftsregnskapetgir detteseg
utslagi laverelønn og tilsvarendereduserteadministrativeinntekterfra investeringsprosjekten
e (ca. kr 600.000).
Vedlikehold/offentlige krav/serviceavtalerer omtrentiht. budsjett.
Avskrivningenepå balanseverdiene
ligger ca. 1,4 millioner kronerunderbudsjettmedtilsvarendeavvik på
motpostavskrivninger.
Betalt mva./refusjonmva. har et avvik på ca. 1,2 millioner kronergrunnetmindreforbrukenergi.
5
-143-
2.2 Investering sregnskap 201 4
De fleste av prosjektene i 2014 er gjennomført og finansiert i tråd med budsjett og fremdriftsplan .
De to prosjektene6535 Bellevuekunstgressbaner
og 6557 Kjøp/oppgraderingav boliger, har et noelavere
forbruk enn budsjettertog vil bli rebudsjetterti 2015innenfor opprinneligerammer.Gjennomføringav kjøp av
Stubben6e/GalleriVardenvar budsjetterti 2014,menvil bli avklart på et seneretidspunkt.Enkelteandre
prosjekterble heller ikke påbegynti åretsom antattog vil bli rebudsjetterti 2015, dettegjelderbl.a.:
Objekt 6482 Låssystemerskoler
Objekt 6483 Kameraovervåkingskoler/barnehager
Objekt 6527 SalgGrindvold skole
Objekt 6577 Etableringav SjøsidenMoss AS
Det ble i 2014 budsjettertmedbruk at ubundetinvesteringsfondpå 3 millioner kronerfor etableringav Sjøsiden
Moss AS. Dette er utsatttil 2015 og bruk av investeringsfondble derfor ikke gjennomført.
Somen del av finansieringenav friidrettsbanenpå Melløs, ble det mottattca. 1,3 millioner kroner i statlig
tilskudd (tippemidler)i 2014.Disseble ikke budsjettert.
Besparelsene
i 2014 ble i det vesentligstegjennomførtved redusertbruk av lån.
2.3 Balansen pr. 31.12.201 4
Balansenmeddetaljerer vist underde økonomiskehovedoversiktene.
Endringi anleggsmidlerog langsiktig
lånegjelder presenterti egennote.
Det er pr. 31.12.2014ført ca. 38,6 millioner kroneri ubrukt lån. Årsakener at det ble tatt opp lån basertpå et
mer omfattendeinvesteringsbud
sjett ennsom ble gjennomført. Opptakav lån i 2015 vil bli redusertved bruk av
ubruktelånemidler.
Fra 1. juli 2010 gjelderny forskrift om kommunersog fylkeskommunersfinansforvaltning.Det er Moss
kommunesøkonomiavdelingsom har ansvaretfor å rapporteresamletfor konserneti henholdtil ny forskrift og
det vedtattefinansreglementet (B-079/14).
Det er gjort redefor MKEiendomsgjeldsporteføljei note6. MKEiendomhaddepr. 31.12.2014en samletgjeld
på ca. kr 1,25 milliarder kroner,hvoravca. 32 % er sikret i fastrente/rentebytteavtale
meden gjennomsnittlig
fastrentepå 2,9% ekskl. rentebytteavtale.
Gjennomsnittligrentebindinger 6 år.
LånegjeldM KEiendom
1 600 000 000
1 400 000 000
1 200 000 000
1 000 000 000
800 000 000
600 000 000
400 000 000
200 000 000
-
6
Kr lånegjeldekskl.
pensjon
7
0
0
.2
1
0
.
1
0
8
0
0
.2
1
0
.
1
0
9
0
0
.2
1
0
.
1
0
0
1
0
.2
1
0
.
1
0
1
1
0
.2
1
0
.
1
0
2
1
0
.2
1
0
.
1
0
3
1
0
.2
1
0
.
1
0
4
1
0
.2
1
0
.
1
0
-144-
3 .1 Drift
Drift omfatteralle oppgaverog rutiner som er nødvendigefor at bygningerog tekniskeinstallasjonerskal
fungeresomplanlagtog oppfylle lov og forskrifter, som for eksempelbetjeningav installasjoner,
vaktmester
tjenester, ettersynog kontroller, serviceavtaler,energi,teknisk tilsyn, vakthold og lignende.
Det blir strengereog strengerekrav til sikkerhetentil brukerneav vår bygningsmasse
, noesom medførerat
kravettil ettersynog kontroll øker.Utgiftenetil serviceavtalerøker tilsvarende, noesom redusererpottentil
annendrift og vedlikehold.
3 .2 Vedlikehold
Vedlikeholder oppgaverknyttet til å opprettholdebygninger og tekniskeinstallasjonerpå et fastsatt
kvalitetsnivå. Utskiftningerav bygningsdelermedkorterelevetid enn restenav bygningen, defineressom
vedlikehold.Korrektivt (bøtepå feil eller mangler)vedlikeholder ikke-planlagte(løpende)arbeiderfor å rette
opp uforutsettskade/mangel.
Forebyggendevedlikehold(rutinemessig/periodisk)
er arbeidersom utførespga. forventetslitasjei denhensiktå
motvirke forfall. Forebyggende
/planlagtetiltak gjennomføresfor at bygningsdelensfunksjon skal opprettholdes
innenforantattlevetid, normaltbasertpå en tilstandsanalyse.
Grunnetøkonomiskerammerble det i 2014 ikke
gjennomførtnoe forebyggende(planlagt)vedlikehold.
Til standsanalyseav bygningsmassen
Tilstandsanalyse
av bygningsmassen
som ble utført våren2013 i samarbeidmedNorgesbygg- og
eiendomsforening
samtMulticonsult, viste et vedlikeholdsetterslep
i størrelsesorden
400 mill ioner kroner.
MKEiendomgjennomførerårlig tilstandsanalyse
r som viser at etterslepetfortsattøker.Dette har sammenheng
medat vi for 2014 ikke haddeøkonomiskerammertil planlagtvedlikehold, kun løpendevedlikehold..
K ostra-tallenefor vedlikeholdfor Mossog en del kommunerMKEiendom samarbeidermedvia KOMTEK,
viser for perioden2012-2013 (kr/m2):
V edlikehold2012
V edlikehold2013
Moss
114
122
Sarpsborg
150
146
Asker
111
167
Lørenskog
204
153
Nittedal
145
130
Ringerike
86
132
Snitt
135
142
Talleneviser at MKEiendomi 2013 lå lavestav de kommunenevi samarbeidermed.
Kostra-tall for 2014 er ikke klare før sommeren2015 og vil bli kommenterti tertialrapportfor 2. tertial 2015.
DersomMoss kommuneønskerå holdebygningsmasse
n på dagenskvalitetsnivå, burdeForvaltnings-, Drifts- og
V edlikeholdsbudsjettet
(FDV) værei størrelsesorden
50 millioner kroner. Budsjettfor 2015 er ca. 20 millioner
kroner.
7
-145-
3 .3 Offentlige krav
Brann forebyggendearbeid
Fokusetpå brannforebyggende
arbeidgjennommangeår har vist goderesultater,menfor en del bygg er det
fortsattmanglersom må rettesopp. Arbeidethar vært megetomfattende,og vil fortsattværedet i flere år
framover.Imidlertid har vi kommetsålangt på personsikkerheten
at vi nå etterhvert kan fokuserepå
verdisikringenav vårebygg.
Radon
Radonmålingeri boliger vi serat det er behovfor tiltak i noenav boligene.Det har vært vanskeligå finne rom for
tiltak innenfor det ordinærebudsjettetog det er derfor foreslåttat kostnadertil radontiltakdekkesved bruk av
midler fra disponeringav mindreforbruk i 2014.
Elsikkerhet
For å opprettholde sikre bygg, gjennomgårMKEiendomalle bygg hvert 3. år. Det er for de neste3 år inngåtten
rammeavtalemedSønnicoAS om dettearbeidet.De kontrollererog leggerfram avvik på brukersidenog
byggetekniskeavvik.
3 .4 Enøk /miljø/energi
Energiforbruk
MKEiendomlevereren nedgangi det totaleenergiforbrukpå over 7% (siste2 åreneen nedgangpå over 13%.).
Nedgangenskyldesbl.a. fokus på energioppfølging(EOS),innføring av SD anleggpå flere bygg samtkonkrete
gjennomførteEnøk-tiltak de sisteårene.Det skal ogsåbemerkesat åretsvinter var av den milde sorten,noesom
ogsåbidrar i riktig retning.
Samletenergiforbrukmedutvikling siste3 år:
SUMbyggpå MKEiendoms energibudsjett
Totalt Energi-forbruk [kWh/år]
Strømforbruk [kWh/år]
Fjernvarme forbruk [kWh/år]
Olje/gassforbruk [kWh/år]
Endringfra
2012
2013
2014
2013 til 2014
28 445 170 26 609 245 24 660 208
-7 %
23 902 594 22 702 067 20 915 321
-8 %
3 337 150
2 883 806 2 828 108
-2 %
1 205 426
1 023 372
916 779
-10 %
Energimerkingen
Energimerkingenav bygg ble fullført i 2014. Sammenmedenergimerkingenfikk vi en anbefalingmedtiltak for
å redusereenergiforbruket
. Samtidiger MKEiendomi ferd medå starteopp et EPC-prosjektfor å få analysert
hvilke bygg mankan gjøreEnøk-tiltak i . Resultatetfra energimerkingsprosessen
er et viktig underlagfor
analysen.
Avtale om Energioppfølgingssystem(EOS).
MKEiendomtok i 2014 i bruk et EnergiOppfølgingsSystem(EOS)somløpenderapportererenergiforbruketfor
de byggenesom er medi programmet.
Tett oppfølgingav byggenei programmetsikrer lavereenergiforbrukved riktige driftstider og temperatureri
byggenesamtraskereresponsved unormaltenergiforbrukgrunnetfeil på de tekniskeanleggene.
Energioppfølgingssystem
for ca. 40 bygg er nå ferdig installert og manbrukerdettetil oppfølgingog kontroll av
byggene.
M indreforbruk av energii 2014 er gledelig, da det ikke bareskyldeset uvanlig mildt vær,menat mannå ser
resultaterat det energiøkonomiseringsarbeid
vi har jobbet medi flere år.
8
-146-
Prosjekt EPC (Energy Performance Contracting)
MKEiendomvil i 2015 utlyseen konkurransepå et såkaltEPC-prosjekt,en energisparekontrakt
medgarantert
reduksjonav energiforbruki de bygg somomfattes av kontrakten.
Energi-entreprenøren
skal analyserealle avtaltebygg og sluttrapportengir potensialetfor energireduserende
tiltak somdet investeresi. Resultatetav analysenforventeså foreliggeved årsskiftet2015/16.
Erfaringsverdi er viser 30% lavereenergiforbrukfor bygningenesomdet er gjennomførttiltak i , anslåtttil 6
GWh (6 000 MWh), eller ca. 6 millioner kroner pr. år for MKEiendomsutvalgte32 bygg, total t ca. 90.000m2.
Besparels
en er brutto og må dekkeinvesteringskostnaden
. Med de forventedebesparelservil nødvendige
investeringernormalt væreinntjent på kort tid.
3 .5 Kunde - /bruker u ndersøkelser
MKEiendomgjennomførerårlig kunde-/brukerundersøkelse,
der alle vårekunder/brukere/virksomhet
er deltar.
Resultatutviklingen for 2014 varierer. Områdermedstørstnedskjæringerfår negativtutslag,spesieltgjelder
dette«Grøntavtalen»
, som omfatterutvendigvedlikeholdbådesommerog vinter.
Resultater.
Spørsmålstillinger
1. I hvilkenforfatning synesdu det/de byggsom du leier av MKEiendomer pr. i
dag?
Resultat2013
3,86
Resultat2014*
4,02
2.
Vet du hvem i MKEiendomdu skalhenvendedeg til ?
5,46
5,45
3.
I hvilkengrad føler du at byggetblir ivaretatt på en helhetlig og god måte av
MKEiendominnenfor de rammer som er gitt?
4,27
4,19
4.
Vedhenvendelsertil bygningsinspektørene,
i hvilkengrad føler du
spørsmåleneblir besvartpå en tilfredsstillendemåte/problemet ditt blir løst?
4,68
4,5
5A Alle virksomhetertar del i «Grøntavtalen» som administreresav MKEiendom.
Hvor fornøyder du genereltmed oppfyllelsenav «Sommeravtalen»
Gressklipping,beskjæringav trær/busker,vedlikeholdav bed osv.?
4,11
3,24
5B Alle virksomhetertar del i «Grøntavtalen»som administreresav MKEiendom.
Hvor fornøyder du genereltmed oppfyllelsenav «Vinteravtalen»
Snømåking,strøing,fjerning av is osv.?
3,97
2,86
6A Virksomhetendeltar på årlig vedlikeholdsmøtehvor det utarbeidesen
vedlikeholdsplan
I hvor stor grad føler du planenblir fulgt opp av MKEiendom?
3,86
3,64
6B Virksomhetendeltar på årlig vedlikeholdsmøtehvor det utarbeidesen
vedlikeholdsplan
I hvor stor grad føler du dine behov blir ivaretatt i planen?
3,41
3,74
7.
4,88
4,65
Hvor godt synesdu vaktmesterordningenfungererfor din virksomhet?
*Skala1-6 der høyestescore= 6.
9
-147-
Viktigste forbedringsområder.
Det er 4 områderder MKEiendomforeløpigligger undersin målsettingpå minimum 4 i score:
Spørsmålstillinger
5A Alle virksomhetertar del i «Grøntavtalen»som administreresav MKEiendom.
Hvor fornøyder du genereltmed oppfyllelsenav «Sommeravtalen»
;
gressklipping,beskjæringav trær/busker,vedlikeholdav bed osv.?
5B Alle virksomhetertar del i «Grøntavtalen»som administreresav MKEiendom.
Hvor fornøyder du genereltmed oppfyllelsenav «Vinteravtalen»;
snømåking,strøing,fjerning av is osv.?
6A Virksomhetendeltar på årlig vedlikeholdsmøtehvor det utarbeidesen vedlikeholdsplan
Hvor stor gradføler du planenblir fulgt opp av MKEiendom?
6B Virksomhetendeltar på årlig vedlikeholdsmøtehvor det utarbeidesen vedlikeholdsplan
Hvor stor gradføler du dine behov blir ivaretatt i planen?
Resultat2014*
3,24
2013>4,11
2,86
2013>3,97
3,64
2013>3,86
3,74
2013> 3,41
Vi arbeider kontinuerligfor å forbedreossog brukerundersøkelsen
er et redskapsom hjelper ossmedhva vi bør
ta tak i. Ogsåi år var brukerundersøkelsen
åpen(f ørstegang i 2013), noe sommedførteekstragodeog
konstruktivetilbakemeldinger– noevi vil følge opp i tiden fremover.
10
-148-
4 .1 Salg av boliger
Det er i 2014 solgt 1 andeli HøienhaldB/L.
Mosskommunev/MKEiendomble pålagtav HøienhaldB/L å selgeandeler,slik at totalt eideandelerikke
utgjør medenn 30 %. Det eiesnå 15 andelersomer det lovlige tillatte antallet.
4 .2 Kjøp av boliger
Det er i 2014 kjøpt 3 nye boliger. To av disseer andeleri borettslagog dentredje er en eneboligtil en familie
medspesiellebehov. Alle kjøp er behovsomer meldt av MK v/Boligsosialavdeling.
«Kjøp/oppgraderingav leiligheter–HousingFirst» er stansetopp fordi prisnivåethar blitt høyereennaktuelle
leietakereklarer å betalei husleie.Prisnivåetved kjøp og «NAVs veiledendesatserfor husleie», er ikke
synkronisertog skaperstoreutfordringeri anskaffelseav nye boenheter.
4 .3 Leieforhold/næring
Arealeffektivisering
MKEiendomleier eksternelokaler pr. d.d. for ca. 16,5 millioner kronerpr. år. Vi arbeider medlangsiktige
arealstrategiplaner
for å optimaliserearealbehovet/
-brukenog meddet reduserekostnadenebl.a. til drift og
vedlikehold.I nnstilling om kjøp av Kirkegata14, er en del av dennearealeffektiviseringsstrategien
.
Det er viktig for MKEiendom, og meddet MK, å oppnåde besteleiepriseri markedetsamtha en optimal
utnyttelseav de arealerMKEiendomtil enhvertid besitter. I detteeffektiviseringsarbeidet
er det avgjørendeå
settesfokus på forutsigbarhetog langsiktighetved bl.a. innlemmelse og synliggjøringav omsorgsplanen
til MK i
«Handlingsplanen
2016-2019».
Kjøp av Storgata25
MKEiendomhar ettervedtakfra Bystyretkjøpt Storgata25. Storgata25 inneholder15 boenheterog 3
næringslokaler.Eiendommener kjøpt for å sikre tilgang til 1. og 2.etasjedersomnytt kulturhusi fremtiden
etableresi Parkteatret
. Eiendommener kjøpt i egetaksjeselskap.
Internekontrakter/ husleie
Bystyrethar i løpet av åretvedtattnye retningslinjerfor husleiemellom MK og MKEiendomi nye prosjekter
(B-094/14). Dissevil bli implementerti alle nye prosjekterfra 01.01.2015.
11
-149-
5.1 Prosjekter i arbeid (ikke regnskapsavsluttede
prosjekter )
Året har værtpregetav lav aktivitet, mende vesentligsteprosjektenehar vært:
- 6474: Fjerningav høyspentlinjeNøkkeland, prosjektering+ konsesjonssøknad
- 6515:Samlokalisert
e boliger PeerGynts vei 89, prosjektering
- 6535: Bellevuenytt kunstgressanlegg
, byggingog ferdigstillelse
- 6543:Kjøp av nye kommunaleboliger
- 6565:NAV nytt mottak,prosjektering+ kontraheringentreprenør/konsulent
- 6566:Setningsskader
Nøkkelandskole,omprosjektering+ fundamentering+ rettsforberedelser
- 6567:BOSA 3.etasjeNAV, prosjektering+ kontraheringentreprenø
r/konsulent
- 6570: RøykeromSkoggatabo- og servicesenter
, prosjektering+ kjøp
- 6571:Rusboligerråteskader,utbedringråteskader
Bildecollage: «NyeBellevuefra start til mål»
5.2 Prosjekter i arbeid med vesentlig e avvik fra budsjett eller plan
Det er pr. i dagingenprosjekteri arbeidmed vesentligeavvik fra budsjetteller plan.
12
-150-
5.3 Utvikling /salg
Salg av tomter
Ogsåi 2014 har MKEiendomarbeidet medutvikling av tomtenetil gamleGrindvold barnehageog Mosseporten
barnehagefor salg.Grunnetuenighet medØstfold fylkeskommuneom reguleringsplanen
s innhold, ligger saken
til videreavklaring.Nytt mål er salgi 2015.
Arbeidetmedomreguleringen av Grindvold skoleer startet,meneiendommenkan ikke forventessolgt før i
2016.
Salgav Hoppbakken(Mosseporten)er vedtatt,menavventesinntil bl.a. avklaring av ny innfartsveiog trasefor
høyspent(konsesjonssøknad
NVE) foreligger.
Salg av Allaktivitetshuset , bystyrevedtak
Salg av Allaktivitetshuseter utredet.Sakenble behandleti bystyretvåren2014 og salgstoppet.
Prosjekt SjøsidenMoss
Basertpå intensjonsavtalemellom Moss kommune,Moss Havn og ROM Eiendom,signerthøsten2012,har
prosessenmedetableringav et felles selskapmedROM Eiendomi forbindelsemed utvikling av Prosjekt
SjøsidenMosspågåttheleåret.
Hensiktenmedetableringav felles selskaphar vært:
«vedfellesmålsettingå leggetil rette for utvikling av bydelen«Sjøsiden»mednytt kollektivknutepunktrundt ny
jernbanestasjonog ny/utvideteffektivhavnutoveri sjøensydi dagenshavneområde,byggetmedmasserfra
jernbanetunnelene.
Videreleggetil rette for økt andel kollektivtrafikki Moss/Mosseregionen.»
Sakener behandletav bystyreti 2014 og SjøsidenMossAS er vedtattetablerti 50/50 eierskapmedROM
EiendomAS. Formell etableringvil skje våren 2015.
13
-151-
6.1 Organisasjon
Organisasjonskart pr. 31.12.2014
Dagligleder
Økonomi
Resepsjon
Marked
Kvalitetssikring
Drift og
vedlikehold
Prosjektavdeling
Utvikling
Styremøter
Styretbestod pr. 31.12.2014av følgendepersoner:
Ketil ReedAasgaard
ErlendWiborg
Arnfinn Andersen
GunnelEdfeldt
ÅsmundSvendsen
MarcelaLie
(styreleder)
(nestleder)
(for sykemeldtstyremedlem
)
(ansattesrepresentant)
Det ble i 2014 avholdt9 styremøterhvor det totalt er behandlet53 saker.
Utbetaltstyrehonorarvar i 2014 kr 158.722. I tillegg kommer tapt arbeidsfortjeneste
medkr 136.621.
Strategiarbeid
Deler av styrethar i 2014 værtsterktdelaktig i tungestrategiprosesser,
bl.a.
- Husleieforholdi kommunalebygg – prinsippendringer
- SjøsidenMoss AS
- Arealeffektivisering
MKEiendomvil i 2015 involveresi nye aksjeselskap,
noesom vil krevenoenkorrigeringerpå dagensstruktur.
Detteer behandleti egenstyresak:MKE -008/15Styreverv/-sammensettingi datterselskaper.
14
-152-
6 .2 Helse - Miljø - Sikkerhet
Sykefravær
Ved utgangenav åretvar det 21 ansattei bedriften;8 kvinner og 13 menn.
Det ble i løpet av 2014 rekruttertny leder ti l prosjektavdelingen.
Ny leder tiltrådte stillingen mediofebruar2015.
En prosjektlederhar gått over i pensjon.
Foretakethaddei 2014 ingenstoreulykker eller rapportertenesten-ulykker.
Sykefraværeter genereltlavt:
Kvinner
Menn
Samlet
2013
Samlet
0,0 %
0,5 %
0,4 %
2014
Korttid
0,4 %
0,4 %
0,4 %
2014
Langtid
3,9 %
0,4 %
1,8 %
2014
Samlet
4,3 %
0,8 %
2,2 %
Medarbeiderundersøkelser
Det er i år gjennomførten eksternpsykososialarbeidsmiljøundersøkelse
medBHT (Ringvoll og Høyden
Bedriftshelsetjeneste)
basertpå utfylling av spørreskjemaer
og intervjuer medde ansatte.
Basertpå de svarenesom er gitt i undersøkelsen
er dettevåre besteområder:
- Vi trives på jobben
- Vi oppfatterleder og nærmesteleder positivt
- Vi oppleversamarbeideti og på tversavdelingenesom megetbra
- Vi oppleverarbeidsoppgavene
som meningsfylte
- Vi oppleverkollegaenesom positivebådei støtte- og hjelpefunksjoner
Av potensielle utviklingsområdervil vi holdefokus på bl.a:
- Det fysiskearbeidsmiljøeter for dårlig (lokalitetene)
- Dårlig tid kan værebådeslitsomtog gå utoverkvaliteten,hvordanbedredette?
- Personligeutfordringerog klare ansvars
-/mandatsmatriserer ønskeligda dettehevermotivasjonenog
eierskapettil oppgavene,hvordanbedredette?
Undersøkelsen
er genereltmegetbra og ga godeog konkretetilbakemeldinger.Tiltakeneimplementeresi det
dagligearbeidetog egnearbeidsgruppervil bli etablert.
Likestilling sredegjørelse
Det var ansatt8 kvinner og 13 menni MKEiendompr. 31.12.2014. I ledergruppensitter 2 mennog 1 kvinne. I
en såliten organisasjonblir det vanskeligå finne gjennomsnittsom gir et godt bilde av lønnsforskjellene
. Det er
imidlertid ingenlønnsforskjellerfor sammenlignbarestillinger.
I drifts- og vedlikeholdsavdelingener det ansatt1 kvinne og 11 menn.Selv om det er et mål å utjevneforskjellen
mellom kjønn i avdelingen,gir søkermassen
på utlystestillinger foreløpiglite rom for dette.
Det sammegjelderfor personermedannenetnisitet.
Det er ingenufrivillig deltid i foretaketog heller ingenansattemedfunksjonsnedsettelse.
Foretaketer imidlertid
i kontaktmedkommunenog NAV for en fortløpendevurderingav mulighetenefor å bidra.
MKEiendomhar inngåtten 2-årig avtalemedNAV der foretaketdekker40% av en 100%-stilling somassistent
for våredriftsoperatører.
15
-153-
Etisk standard
MKEiendomskal væreen organisasjonmedhøy etisk standardog en tillitsskapendeforvaltning av kommunens
eiendommer
. Åpenhetog redelighetskal pregeMKEiendomog væregrunnlagetfor tillit mellom kollegaerog i
forholdettil brukerneog kommunen.Kommunensetiske standardskal bidra til at de ansatteforholdersegpå
etisk forsvarlig og god måtei sitt dagligearbeid. Forholdenetasopp medjevne mellomromog diskuteresi
plenum.
Offentlige innkjøp
MKEiendomgjennomførermangestoreinnkjøp i løpet av et år; spesielti investeringsprosjektene,
menogsåi
drifts- og vedlikeholdsavdelingen.Foretakethar stadigfokus på å sikre tilstrekkeligeressurserog kompetansetil
å gjennomføreinnkjøpenei henholdtil regelverket.Organisasjonen
har tilpassetbehovetmeden personmed
ansvarfor kvalitetssikringog vil gjennomdetteha økt oppmerksomhetpå og spissekompetansenpå området.
16
-154-
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/181
13
28141/2015
104-187
Bjørn Gulbrandsen
Møtebok
Behandlet av
Møtedato
22.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/17
Moss Drift og Anlegg KF - Uttalelse til årsregnskapet 2014
1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til Moss Drift og Anlegg KF årsregnskap for 2014 som
vist i vedlegg 1.
2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes bystyret i Moss
Vedlegg
1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss drift og anlegg KF
2. Revisjonsberetning for 2014, datert 14. april 2015
3. Moss drift og anlegg KF - Årsrapport og årsregnskap for 2014.
Ingen
Saksopplysninger
utarbeide en årsrapport til kommunen hvor det blant annet skal gis opplysninger om forhold
som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat.
Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsrapport og revisjonsberetning er:
 foretakets årsrapport utarbeides innen 31. mars
-155-
Vurdering
Årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister.
Revisor har den 14. april 2015 avlagt revisjonsberetning for årsregnskap 2014.
Revisjonsberetningen for regnskapsåret 2014 inneholder ingen forbehold eller merknader,
men revisjonen har under avsnittet «andre forhold» gitt en kommentar på inndekning av
tidligere års merforbruk. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og
fylkeskommuner § 8 påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte
2014/15.
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss drift
og anlegg KF som vist i vedlegg 1.
Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes bystyret i Moss.
-156-
Østfold
Bystyret i Moss
Deres referanse
Vår referanse
2015/181-14-28146/2015-BJGU
Klassering
104-187
Dato
15.04.2015
Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss Drift og Anlegg KF
uttalelse til årsregnskapet til bystyret med kopi til formannskapet.
Kontrollutvalget har i møte 22. april 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for Moss Drift og
Anlegg KF. Ved behandlingen forelå årsregnskapet, årsberetning og revisjonsberetningen.
Kontrollutvalget avgir følgende uttalelse til Moss Drift og Anlegg KF årsregnskap for
2014:

Avleggelsen av årsregnskap, årsrapport og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i
samsvar med lov og forskrifter.

Foretakets årsregnskap for 2014 er avlagt med et netto negativt driftsresultat på
kr. 3 088 785.-, og et regnskapsmessig merforbruk på kr. 3 088 785,-.
Investeringsregnskapet viser samlet finansieringsbehov på kr. 4 091 244.-, og beløpet
er inndekket ved bruk av lån.

Revisor har avlagt revisjonsberetning uten merknader eller forbehold, men under
avsnittet andre forhold har revisjonen gitt følgende kommentar:
Bystyret har ved behandling av regnskapssaken den 26.05 2014(sak 037/14) fattet følgende
vedtak vedrørende merforbruk i 2013 »Merforbruket på kr 1 143 990 dekkes inn ved å
redusere budsjettert overskuddskrav for 2014 med tilsvarende beløp». Deretter har bystyret i
sak 054/14 av 16.06 2014. pkt. 7 vedtatt at »Moss drift og anleggs merforbruk i regnskapet
2013, dekkes innenfor deres eget budsjett for 2014». Bystyrets vedtak vedrørende merforbruk
for år 2013 er noe uklart. Litt avhengig av hvilke fullmakter styret har vil det måtte bety at det
må brukes av fond. Foretaket hadde pr.31.12 2013 frie fond på kr 1 444 275 herav
premieavviksfond på kr 1 196 700. Merforbruket er ikke dekket inn i år 2014 og må derfor
dekkes inn av kommunen i år 2015.

Telefon: 400 05 206
Telefaks: 69 30 57 55
Orgnr. 996 840 840
-157-
Saksnummer 2015/181-28146/2015

Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkning til årsregnskapet 2014 for Moss Drift
og Anlegg KF, og slutter seg til revisors beretning av 14. april 2015.
Moss, 22.04 2015
Kirsten Aasen
-158-
Østfold kommunerevisjon IKS
Org.nr.: 987 952 423
Til bystyret i Moss kommune
Kopi: Kontrollutvalget
Formannskapet
Daglig leder
Styret1 MDA KF
REVISORS BERETNING
Uttalelse om særregnskapet
Vi har revidert særregnskapet for Moss Drift og Anlegg KF som viser et netto negativt
driftsresultat på kr 3 088 785,03 og et regnskapsmessig merforbruk på kr 3 088 785,03.
Særregnskapet består av balanse per 31. desember 2014, driftsregnskap2og
investeringsregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av
vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.
Styret og daglig leders ansvar for særregnskapet
Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide særregnskapet og for at det gir en dekkende
fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk, og for slik intern
kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et
særregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter
eller feil.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette særregnskapet på bakgrunn av vår
revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal
revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene
krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå
betryggende sikkerhet for at særregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.
En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og
opplysningene i særregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder
vurderingen av risikoene for at særregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det
skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne
kontrollen som er relevant for foretakets utarbeidelse av et særregnskap som gir en dekkende
fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter
omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foretakets
interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte
regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er
rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av særregnskapet.
1
Det fremkommer ikke av revisjonsforskriften at det skal sendes kopi av revisjonsberetningen til foretakets
styre, men revisjonskomiteen legger til grunn at det følger av god kommunal revisjonsskikk.
2
Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale foretak viser til regnskapsforskriften §
3. Det er derfor valgt å bruke begrepene "driftsregnskap” og ”investeringsregnskap” fremfor begrepene
”driftsdel” og ”investeringsdel” som benyttes i vedlegg til forskriften.
-159-
Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag
for vår konklusjon.
Konklusjon
Etter vår mening er særregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt
vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Moss Drift og Anlegg KF
per 31. desember 2014, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i
samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge.
Uttalelser om øvrige forhold
Konklusjon om særbudsjett
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner
som ligger til grunn for særregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og
at budsjettbeløpene i særregnskapet stemmer med regulert budsjett.
Konklusjon om årsberetningen
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i
årsberetningen om særregnskapet er konsistente med særregnskapet og er i samsvar med lov
og forskrifter.
Konklusjon om registrering og dokumentasjon
Basert på vår revisjon av særregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har
funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE)3000
«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk
finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og
oversiktlig registrering og dokumentasjon av foretakets regnskapsopplysninger i samsvar med
lov og god bokføringsskikk i Norge.
Andre forhold
Bystyret har ved behandling av regnskapssaken den 26.05.2014(sak 037/14) fattet følgende
vedtak vedrørende merforbruk i 2013 »Merforbruket på kr 1 143 990 dekkes inn ved å
redusere budsjettert overskuddskrav for 2014 med tilsvarende beløp».
Deretter har bystyret i sak 054/14 av 16.06.14. pkt. 7 vedtatt at »Moss drift og anleggs
merforbruk i regnskapet 2013, dekkes innenfor deres eget budsjett for 2014».
Bystyrets vedtak vedrørende merforbruk for år 2013 er noe uklart. Litt avhengig av hvilke
fullmakter styret har vil det måtte bety at det må brukes av fond. Foretaket hadde
pr.31.12.2013 frie fond på kr 1 444 275 herav premieavviksfond på kr 1 196 700.
Merforbruket er ikke dekket inn i år 2014 og må derfor dekkes inn av kommunen i år 2015.
Rolvsøy, 14.04.2015
Jolanta Betker
Oppdarsgsansvarlig revisor
-160-
ÅRSRAPPORT
2014
-161-
1. INNLEDNING
Moss Drift og Anlegg KF ble etablert med hjemmel i kommuneloven kap. 11 den
01.01.00.
Kommunevalget høsten 2011 resulterte i følgende styresammensetning, inkl.
endringer 2014, hvor Elisabeth A Torp og Christer Johnsen søkte fritak. Nye
medlemmer/varamedlemmer er Ida Skjerve for Torp og Eivind Holmsen Sundrehagen
for Johnsen, hvor Thor Christian Hansteen ble valgt som varamedlem.
Medlemmer:
Roger Madsen, leder (Frp)
Eivind Holmsen Sundrehagen, nestleder (H)
Ida Skjerve (V)
Knut Andre Johansen (Ap)
Shabana Malik (Ap)
Linda Karlsen, rep. ansatte
Varamedlemmer:
Thomas Opland (Frp)
Thor Christian Hansteen (H)
Irene Brevad (H)
Ingar Nilsen (Ap)
Gulay Basli (Ap)
Tor Arne Ødegaard, ansatte
Ved inngangen til 2014 mistet foretaket 7 millioner i inntekter. Dette er konsekvenser
av innsparinger både i kommunen og Moss Kommunale Eiendoms-selskap KF. I tillegg
hadde foretaket et merforbruk på 1,1 mill. fra 2013. Samlet krevde dette en
resultatforbedring på drøyt 8 mill., nærmere 10 % om foretaket skulle gå i balanse
for 2014. Dette medregnet at Moss kommune tar ut 3,2 millioner av foretaket.
Administrasjonen orienterte både styret og bystyret om de store utfordringene
knyttet til dette, men at alt skulle gjøres for å komme så nærme målet som mulig.
Regnskapet viser at MDA KF klarer en resultatforbedring på 5 mill av 8 mill. Dette gir
et regnskapsmessig underskudd/merforbruk for 2014 på drøyt 3 milllioner. Moss Drift
og Anlegg KF hadde fremvist positivt driftsresultat om ikke regnskapsførselen i Moss
Kommune hadde krevd at foretaket kostnadsfører 3,2 millioner og tatt ut dette
beløpet av foretaket i 2014.
Regnskapet viser kostnadsøkning på ca 1,5 millioner i forhold til budsjett. Dette er
knyttet til variabel lønn, reparasjoner og materialer til vedlikehold. Lønn omfatter
vikarer, ekstramannskap innen anlegg og vedlikeholdsarbeid. På tross av en moderat
vinter i 2014 har foretaket et merforbruk på veg utfra hva driftsavtalen med Moss
Kommune gir rom for. Prisen kommunen betaler for vedlikehold per meter vei dekker
ikke inn sum driftskostnader, som omfatter innleie av brøytemannskaper, egen
brøyting, strøing, feiing, søppelhåndtering etc. Foretaket har derfor måttet supplere
økonomisk på dette området for å få jobben gjort til beste for byen.
Ekstra kostnader i reparasjoner er bl.a. på de to lastebilene, den ene gravemaskinen,
varekjøp og vedlikeholdskostnader på veg. Inntektene viser en underdekning på ca
1,5 millioner. Dette kommer av manglende oppdrag innen bygg/vedlikehold. I tillegg
har noen anlegg blitt forsinket som følge av at maskiner har vært til reparasjon. MDA
KF er derfor helt avhengig av å kunne investere i nytt utstyr for å tjene penger.
Foretaket har for 2015 lagt opp til kjøp av en ny lastebil og gravemaskin.
Formål og ansvarsområder:
●
Moss Drift og Anlegg KF skal fremstå som et handlekraftig, brukerorientert
og serviceinnstilt foretak. Tjenestene skal primært tilbys Moss kommune,
andre offentlige virksomheter og private der dette faller naturlig inn i
virksomhetsområdet.
●
Moss Drift og Anlegg KF skal ha et tydelig miljøfokus, der aktivitetene som
bedrives skal utføres på en mest mulig miljøvennlig måte.
-162-
●
●
Moss Drift og Anlegg KF skal samarbeide med andre når det tjener
foretaket og eieren Moss kommune.
Moss Drift og Anlegg KF skal sørge for å forvalte foretakets aktiva på en
rasjonell og effektiv måte som fremmer de vedtatte målsettinger.
2. MÅLOPPNÅELSE
●
●
●
●
●
Moss Drift og Anlegg KF har et merforbruk i 2014 på kr. 3.088.735,-.
Vi har innfridd overskuddskravet til Moss kommune på kr. 3.192.303,-.
Vi har en omsetning mot det private marked inklusive klargjøring etter
gravetillatelser på kr. 5 mill.
Moss Drift og Anlegg KF har levert tjenester som forventet innen renhold,
vann- og rør, bygningsvedlikehold, samferdsel, bygging av miljøanlegg,
vedlikehold av parker, friluftsområder, kirkegårder, idrettsanlegg, samt
driftet Skjærgårdstjenesten.
Moss Drift og Anlegg KF skal være en aktiv bruker av Riskmanager. Vi vil
fortsette å legge inn og oppdatere informasjon og rutiner kontinuerlig etter
behov.
3. HMS/Personal/AMU
Pr. 31.12.2014 består MDA KF av 100 årsverk fordelt på 128 ansatte.
HMS – Mål
Ansatte i Moss Drift og Anlegg KF skal gjennom medvirkning og dialog kunne
påvirke sin arbeidsdag og sine arbeidsoppgaver til beste for foretakets utvikling.
Vi vil også jobbe videre for å utvikle en kultur for å melde avvik. De ansatte skal
føle at det er nyttig og enkelt å melde fra, og at behandling av avvik skjer raskt
og effektivt.
Aktiviteter fastsatt på vår aktivitetsplan for HMS og internkontroll for 2014 er
gjennomført i samarbeid med hovedverneombud, verneombudene og tillitsvalgt.
Det har vært avholdt 4 AMU møter. 13 saker har vært behandlet/informert om.
AMU for Moss Drift og Anlegg KF 2014:
Arbeidsgiversiden:
Jørn Stamm
Line Runhovde
Rolf Karlsen
Grete Eriksen
Arbeidstakersiden:
Tor Arne Ødegaard Hvo Leder
Anette Meisingset, Sekr.
Linda Karlsen
Kristian Hænes
Miljø og kvalitetsgruppa i Moss Drift og Anlegg KF har hatt jevnlige møter. Rutiner
og informasjon om dette arbeidet finner de ansatte under HMS/Miljø på vårt
område i kvalitetssystemet.
Brukervennlighet og support i kvalitetssystemet har vært prioritert i 2014. Rutiner
og informasjon er tilgjengelig i Riskmanager, slik at alle skal ha tilgang til å finne
gjeldende lovverk. Revidering av HMS systemet er utført. Miljørapport for 2014 er
levert.
Et allmøte der daglig leder informerte om foretakets utvikling og planer fremover
har vært gjennomført. Vi har i 2014 økt antall vernerunder for å fange opp
nødvendige forbedringer på de ulike områdene.
-163-
Et annet mål i 2014 var å holde sykefraværet
Årsak
Egenmeldt kode 15
Sykemeldt kode 11
Gradert sm kode 14
SUM
på 10%.
2009
2010
2011
2012
2013
2014
1,4%
7,9%
4,5 %
14,1%
1,5%
8,8%
2,8%
13,1%
1,6%
6,2%
3,7%
11,5%
1,5%
3,7%
3,2%
8,4%
1,4
6,4
2,5
10,3
1,4
6,2
3,1
10,7
9,00 %
8,00 %
7,00 %
6,00 %
Kode 15
5,00 %
Kode 11
4,00 %
Kode 14
3,00 %
2,00 %
1,00 %
0,00 %
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Det ble en liten økning i forhold til målsetning. Stabil egenmeldt fravær, en liten
økning på legemeldt/gra dert fravær. Økningen skyldes noen skader/operasjoner
og
påfølgende rekreasjon. Dette er hendelser som ikke er arbeidsrelatert og forebygging
har ikke vært mulig. Det har i anledning sykefraværet vært gjennomført ca. 80
samtaler , dialogmøter med de berørte. Vi har lagt til re tte så langt det har vært mulig
me n høyt arbeidstempo og slitasjeskader er ikke forenlig med forventningene om å
kunne redusere fraværet.
Vi har også i 2014 hatt avtale om trening med Fokus Trening. Detter er et tilbud som
er gitt til alle ansatte og ca. 4 0 stk. har benyttet seg av dette . Dette er trening som
foregår på fritiden og består av kondisjon og styrke og er ment som et forebyggende
tiltak.
I løpet av 2014 har 8 stk sluttet, hvorav 5 har gått av med pensjon, 1 har gått over
til MKE, 2 til andre. I tillegg har vi noen «små still inger» bl.a. badebetjenter som det
er litt naturlig e utskifting er i da dette er stillinger som passer veldig bra for bl.a.
studenter. Stillingene er besatt på ny. De aller fleste ved at man har ansatt vikarer
som har gått i stillingene, hensyntatt de med u ønsket deltid eller ved nyansettelser.
Av ny tilførsel til bedriften, kan vi nevne at vi har inngått 1 lærlingkontrakt på anlegg.
Videre har vi foretatt noen interne endringer/forflytninger
på tvers av avdelingene i
samarbeid med og etter ønske fra de an satte.
Vi har 4 stk. på ulike avtaler med NAV, div. avtaler med skoler og andre
samarbeidspartnere
om ulike utplasseringer. Har hatt et samarbeid med bymisjon.
-164-
Vi har 5 stk. som har permisjon fra sin stilling uten lønn ihht 1 års sykefravær. 1 stk
har avviklet fødsel/foreldrepermisjon, 1 har delvis permisjon ihht fagforeningsarbeid.
15 ansatte har ordningen med seniorpolitikk, 80/100.
Vi har i løpet av 2014 reg. 7 personskader, 2 kuttskader hvor begge måtte sy noen
sting, ellers ingen alvorlige skader.
Videre har det vært meldt inn 42 avvik. Nødvendige tiltak er gjennomført og samtlige
avvik er lukket.
Kurs/opplæring for ansatt
Det er i løpet av året gjennomført seniorkurs, HMS 40 timers kurs, samt div kurs som
lover og forskrifter krever for at den enkelte kan utføre sitt arbeid innenfor lovens
rammer. Alle renholdere har gjennomført et svært nyttig kurs i ergonomi.
Videre har vi en fortløpende oppgradering av ulike sertifikater. Alt fra
hengersertifikater, sjåførkompetansebevis, maskinførerbevis.
All informasjon om kursvirksomhet, opplysning om når de skal fornyes, oversikt over
sertifikater m.m. ligger for øvrig tilgjengelig i Riskmanager.
Følgende kurs er gjennomført:
Autorisasjonskurs for sikringsskap
Legionellabehandling
Aktiv skogbruk
Truckkurs
Miljø Helse og Sikkerhet
Sikkerhetskurs Skjærgårdstjenesten
Masseforflytningsmaskiner
Brannvernlederkurs
Hjertestarter / førstehjelp
Livredningskurs
HMS 40 timers kurs
Seniorkurs
Risk Manager oppgraderingskurs
Til slutt kan vi skryte av å ha
kjøpt inn to el-biler og en traktor
med ad-blue.
Renholdsavdelingen har innført en
økning i bruk av doseringsanlegg
for såpe.
Park har redusert betydelig bruk
av plantevernmidler (med 100 l).
Dette er eksempler på tiltak som
er i tråd med vår HMS målsetning
om å fokusere på forbedringer
samt reduksjon av utslipp til
naturen.
4. TJENESTEPRODUKSJON
-165-
Administrasjon
Fra Rådhuset kjøper vi fortsatt behandling av inngående fakturaer, utbetaling av
lønn, pensjonsforsikringer, noen tjenester fra BHT/HMS, trykkeri- og IT-tjenester,
samt revidering/kontroll av regnskap fra Østfold kommunerevisjon. Øvrige
gjøremål som punching av grunnlaget for utbetaling av lønn og personalsaker,
utfakturering m.m. utføres i egen regi.
Moss Drift og Anlegg KF har følgende sentral godkjenning:
Etter plan- og bygningsloven av 27.juni 2008 §22-1 og forskrift om byggesak av
26.mars 2010 nr. 488 (SAK10)

Søker i tiltaksklasse 1

Prosjektering av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1

Prosjektering av vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg i
tiltaksklasse 1

Utførelse av grunnarbeid og landskapsutforming i tiltaksklasse 2

Utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner i tiltaksklasse 1
Godkjenningen er gyldig til 3.5.2016
Renhold
Moss Drift og Anlegg KF hadde i 2014, 50 ansatte renholdere inklusive vikarer fordelt
på 35,5 årsverk, det er 13 forskjellige nasjonaliteter. Vi har 3 renholder med
permisjon uten lønn, 4 renholdere sluttet i 2014. Vi har 9 renholdere med fagbrev.
Vi har renholdsansvaret ved alle de 12
kommunale skolene og de 11
kommunale barnehagene. I tillegg har
vi renholdet ved Rådhuset,
Samfunnshuset, Melløs aktivitetssenter,
Melløs stadion, Mossehallen,
Biblioteket, Kirkegata 14 ( 1-2-3-4
etasje) Allaktivitetshuset, Kambo
helsestasjon, Sentrum helsestasjon,
Krematoriet på Moss kirkegård, Jeløy
kapell, Moss kirke, Hjemmebaserte
tjenester på Solgaard, Høyenhald bad,
Byfogd Sandbergsgate,
kontoravdelingen ved Rosnes bo og
servicesenter, Eddaveien 15,
Kallumveien 13, Bjerget 13, IT
avdelingen i Kransen, Sidebygget ved
Rådhuset, NAV kontorene i
Kongensgate, OK Moss sitt klubbhus.
Foto: Renholder på Solgård Skog
Nytt i 2014 var renholdsoppdrag ved Moss Montering, dette er daglig renhold.
-166-
Vi har hatt en del oppdrag utenom de faste avtalene. Hovedvask av Pedagogisk
senter, Helse og sosial, Kemnerkontoret.
Vikaroppdrag ved Melløsparken sykehjem, Peer Gynt helsehus, Nav kontorene.
Vindusvask ved NAV kontorene, vask av Kunstgalleri, By labben. Vi får også oppdrag
fra MKE om nedvask av leiligheter som skal klargjøres for inn eller utflytting.
Miljøtiltak
Foto: Fornøyde rodeledere med en del av maskinene.
Vi har montert doseringsanlegg
ved alle skoler og barnehager,
det sparer miljøet for
overdosering av såpe midler og
er med på å redusere
kostnadene. Vi har også redusert
antall midler vi bruker, en ny ELbil ble kjøpt inn til
renholdsavdelingen. Det ble
arrangert renholdmesse i
Øreåsenhallen for renholdere fra
Våler, Rygge, Råde og Moss.
Kjempebra tiltak 
Rør og anlegg
Drift oppgavene utføres for Moss kommune VA- avdeling, som er basert på faktiske
kostnader. MDA-KF sender faktura for de faste oppdragene som utføres en gang pr.
måned. Bakgrunn for dette er bl.a. at vann og avløp er selvkostområder som krever
særskilt budsjettering og regnskapsføring.
Denne avtalen utgjorde for 2014 kr. 2.244.444,- og har omfattet:
 Rutinespyling av spillvann ledningsstrekk på Solgård
 Bytte av div pakninger på kumlokk
 Vedlikehold av 11 stk pumpestasjoner for vann og avløp
 Avsteng på hovedvannledninger etter bestillinger fra VA
 Bidratt med 1 person til beredskapsvakt vann og avløp
 Registreringsarbeid, lekkasjelytting og kamerainspeksjon av kommunalt og privat
ledningsnett.
 Utskifting av kommunale vannmålere i husstander og andre bygninger.
 Plomberinger av kommunale vannmålere montert av private rørleggere.
 Lagerhold med betjening av kommunale vannmålere.
Utleie av lagerarealer til kommunens VA beredskapslager. Utendørs og innendørs. I
tillegg utføres det oppgaver med tilfeldig vedlikehold og reparasjoner på kommunens
vann og avløpsnett. Dette er arbeider som utføres etter bestillinger fa VA-
-167-
avdelingen. Det kan spesielt neves utbedringer av brudd
/lekkasjer på kommunale vann eller avløpsledninger.
Foto: Typisk situasjon ved hovedledningsbrudd
Etter henvendelser fra private rørleggere og forsikringsselskap har vi i likhet med
tidligere år utført peiling og lekkasjesøk på private va- stikkledninger, og utvendige
stoppekraner som er nedgravd i bakken. Lekkasje søk på hovedvannledninger er også
gjennomført for andre kommuner, spesielt kan nevnes Rygge kommune.
MK-Eiendom KF:
Det er utført en rekke rørleggeroppdrag på skoler, barnehager, kommunale leiligheter og
andre kommunal bygninger. Dette er oppgaver som bestilles og utføres etter regning og
avtalte enhetspriser.
Anleggsvirksomheten:
Følgende anlegg er under gjennomføring eller ferdig levert i løpet av 2014:
Foto: Privat stikkledning i Slyngveien
Mindre VA- stikkledning og
andre anlegg for private kunder
i Moss og omegn er utført for til
sammen kr. 2.300.000,-
Foto: Situasjon fra Snarveien
VA- anlegg for Moss kommune
Refsnes krona / Snarveien.
Påbegynt i 2013, ferdigstilt våren
2014. Kostnad kr 1 033. 000,-.
-168-
VA- anlegg Moss kommune,
H.A. Reinertsgate, påbegynt
våren 2014, sluttføres i løpet av
våren 2015. Beregnet kostnad
kr. 2. 500.000,-
Foto: H.A. Reinertsgt. VA-anlegg
Fortaus anlegg Strandpromenaden for Moss kommune. Påbegynt og sluttført i løpet av
våren 2014. Kostnad kr 628.744,Fortaus anlegg Jederveien for Moss kommune, påbegynt sommeren, og sluttført høsten
2014. Kostnad kr 683.000,Nesparken: Opparbeidelse av plass for tribuner og sceneanlegg i forbindelse med
Mossespelet 2014 (Grunnlovs jubile) Anleggskostnad kr 260.000,- Ferdigstilt mai 2014.
Foto: Nesparken sommeren 2014
Opprusting av Verket, ny miljøgate / gatetun.
Foto: Rett etter oppstart
Foto: Godt i gang
-169-
Foto: Ferdig 9.august 2014
Arbeidet startet 6. mai 2014, og ferdigstilt 9.august 2014.
Veien ble oppgradert med nytt asfaltdekke, steinsatt vannrenne og ledelinjer av granitt
kantsteiner. Total lengde på anlegget 230 meter, pluss opprusting ca 100 meter fortau i
begge ender. Nye gatelys med tilhørende kabelanlegg. Anlegget er bygget etter
forhåndavtalte enhetspriser. Total anleggskostnad Kr 3.186.361,-.
Dokkveien: Opprusting av gateareal og fortau etter bestilling fra Moss kommune.
Anleggskostnad Kr. 128.000,- Ferdig november 2014.
Foto: Dokkveien
Sollielunden Barnehage:
Opparbeidelse av ny gangvei til barnehagen. Utført etter bestilling fra MK-Eiendom KF,
og forhåndsavtalt pris.
Foto: Solielunden Barnehage.
-170-
Melløs Skole:
Utført oppgravinger og reperasjoner skolens drenering / overvannsystemetter etter store
oversvømelser i kjeller.
Bellevue idrettsanlegg:
Graving av 250meter kabelgrøfter i forbindelse med nye el. kabler til undervarme på
fotballbanen. Anleggskostnad ca. kr. 260.000,-
Foto: Kabelanlegg til Bellevue
Vei
Arbeidsoppgavene er vesentlig knyttet til drift av kommunale veier og parkeringsplasser,
samt oppfølging, kontroll og reparasjonsarbeider etter gravetillatelser.
Vedlikehold vinter dreier seg i hovedsak om snøbrøyting, strøing, inn og utsetting av
sandkasser. Sommerstid utføres rensk av overvannsgrøfter, inspeksjon, spyling,
rengjøring og reparasjon av stikkledninger, sluk, slukrister og sandfang, lapping og
reparasjon av slaghull, slått og rydding av vegetasjon i veiskråninger og grøntarealer,
renhold av veibanen og veiområde inkl. vårrengjøring og løv opptak om høsten. Renhold
og reparasjon av alle typer skilt og skiltutstyr.
Foto: Feiebil
Moss Drift og Anlegg KF har ansvar for de oppgavene som ligger nedfelt i
funksjonsavtalene for vei. Vi skal sørge for at ressursene som blir overført utnyttes på
best mulig måte for innbyggerne i Moss. Utfordringene er at stadig nye veier og områder
skal vedlikeholdes uten at dette medfører økte vedlikeholdsmidler.
-171-
Det var en mild vinter i 2014 med
kun tre store snøfall og lite
strøing av veier. Dette medførte
også noe mindre feiing. Det har
også blitt utført salting av
bussrute på kommunale veier i
2014.
Foto: Snøbrøyting
Park/friluft
Moss Drift og Anlegg KF har funksjonsavtaler med Teknisk, MKEiendom og Moss
Kirkelig Fellesråd.
Arbeidsoppgavene dreier seg i hovedsak om drift og vedlikehold av parker og
grøntanlegg, fontener, badeplasser med toalettbygg, friluftsområder og
lekeplasser/nærmiljøanlegg, Skjærgårdstjenesten og utearealer ved kommunale
bygg.
Vi drifter i tillegg Jeløy kirkegård og Moss kirkegård.
Sommeren 2014 viste seg fra sin beste side og vi hadde mange spennende oppdrag i
forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014. Vi hadde fullt fokus på at sentrum og
nærliggende områder skulle være velstelt og holde høy standard under
jubileumsdagene.
Vi fikk mange positive tilbakemeldinger på vakre blomsterbed og velstelte grønt
arealer.
Foto: Gågata
Foto: Nesparken
-172-
I 2014 ble Tronvik stranda
sertifisert med Blått Flagg.
Dette er en internasjonal
miljøsertifisering som
stiller strenge krav til
vannkvalitet, sikkerhet,
informasjon, miljø, renhold
og kildesortering. Moss
Drift og Anlegg KF har nå
ansvar for vedlikeholdet av
to Blått Flagg strender.
Foto: Blått flagg strender
Skjærgårdstjenesten
Vi har ansvar for at de sjøbaserte friluftsområdene blir driftet og vedlikeholdt slik at
de gir mulighet for en variert naturopplevelse. Det er Vestby, Moss, Rygge og Råde
som inngår i tjenesten. . Driftsenhet nordre som vi har ansvar for, har en kjørerute
for renovasjon på totalt 65 sjømil. Det er 53 anløps-steder, 163 badebøyer, 15
badeflåter, 5 brygger, 10 badetrapper, 4 infotavler, 46 avfallsstativer og 10 toaletter.
Vi har en båt som er 30 år gammel og behovet for en ny båt er stort. Det arbeides
aktivt med en eventuell investering i ny båt. Utgiftene de siste årene til reparasjoner
har vært svært høye.
Foto: Skjærgårdstjenesten
I likhet med tidligere år har vi hatt store utgifter på Beta’n. Båten som er mer enn 30
år gammel og fremstår i dag som ”sliten” og i dårlig forfatning. Som det ble
beskrevet for 2012 arbeides det aktivt med en eventuell investering i ny båt.
Deler av de ekstraordinære utgiftene har blitt refundert av Statens naturoppsyn
(SNO) og båtfond.
-173-
Kirkegårdene
Moss Drift og Anlegg KF har siden 01.01.2008 hatt driftsansvaret for kirkegårdene i
Moss. Avtalen går i korte trekk ut på at vi har ansvar for utomhusarealene,
gjennomføring av gravferdsseremonier, renholdet i Moss kirke, krematoriet på Moss
kirkegård og Jeløy kapell.
Totalt ble det gjennomført 193 seremonier i Moss i fjor, fordelt på 153 bisettelser og
76 begravelser. Begravelsene blir i sin helhet gjennomført på Jeløy kirkegård.
Utvidelsen av Jeløy Kirkegård vil måtte fortsette i 2015.
Bygningsvedlikehold
Engasjementet til avdelingen er i det alt vesentlige rettet mot MKEiendom, Moss Havn KF
og andre kommunale virksomheter.Det er en svært fleksibel arbeidstokk som driver med
alt fra vedlikehold, rehabilitering, flytteoppdrag, vaktesteroppdrag m.m. I tillegg har de
fleste sertifikat for maskin og tunge kjøretøyer, slik at de tar del i brøytevakt og andre
transportoppdrag.
Det ble en tøff start for avdelingen, spesielt i januar og februar. Dette skyldes i hovedsak
færre oppdrag for MKEiendom sammenlignet med samme periode i 2013.
Resultatet av dette har vært en redusert bemanning/drift. Interne forflytninger.
Fra mars/april og utover har det derimot vært bra med oppdrag som bl.a.:

Restaurering av kommunale boliger i Peer Gynts vei.
Oppsetting av nytt tilbygg til
Trollskogen barnehage
-174-
Rive gammel å sette opp ny brygge for Moss Havn KF.
Biler og maskiner
Foretaket har en relativt gammel maskinpark som består av ca. 40 biler og ca. 20
redskapsbærere/ traktorer/gravemaskiner. Den nyeste lastebilen er fra 2006. Den
ene 18 tonns graveren er 10 år. I tillegg har vi mye spesialutstyr, brøyteutstyr,
snøfresere, små og store gressklippere som det er stor belastning på i høysesongen.
Gode vedlikeholdsrutiner og dyktig fagpersonell på eget verksted er meget viktig. Vi
forsøker å ligge i forkant med vedlikehold av alt sesongutstyr. Vi har imidlertid erfart
og følt på kroppen at det er dårlig økonomi og dårlig personalpolitikk å slite med for
gammelt utstyr. I 2014 brukte vi drøyt 1,4 millioner på reparasjoner og vedlikehold.
Det er derfor tatt en styrebeslutning om at man ved hjelp av økt låneopptak vil
fornye maskinparken. I 2014 er det bl.a. investert i en ny traktor og to nye el. biler. I
tillegg er det arbeidet med anbud på en ny lastebil, en hjul-laster og gravemaskiner.
Kultur /Idrett
Moss Drift og Anlegg KF har driftsansvaret for Mossehallen, Nøkkeland
flerbrukshallen, Høienhald bad, Melløs stadion, Bellevue, Ørejordet,
kunstgressbanene på Melløs og Nøkkland, samt grusbanene på Reier og Åvangen.
I løpet av 2014 har 3 mann sluttet, ihht innsparinger/nedskjæringer er kun 2 årsverk
erstattet. Dette gjør at vi er mye mer sårbare enn tidligere. Dette gjelder både ved
sykdom og ikke minst ved arbeidstopper. Vi har mange store arrangementer hele året
noe som gjør at det blir en del overtid på vaktmesterne. Dette gir en liten utfordring i
forhold til å holde seg innfor arbeidsmiljølovens rammer.
Ellers kan det bemerkes at vi har dyktig og lojal gjeng ansatte på idrettsanleggene.
Det er lite sykemelding og et meget bra arbeidsmiljø.
Vi har hatt 19 badebetjenter på livredningskurs. Dessuten har 4 vaktmestere
gjennomført autorisasjonskurs for sikringsskap. 1 har gjennomført et dagskurs for
legionellabehandling.
HØIENHALD BAD
Driften har gått normalt og vi har nå også fått orden på ventilasjonsanlegget som vi
har slitt med i mange år. Vi har også fått renovert damegarderoben/dusjene som har
vært sårt tiltrengt. Ny bereder er installert men det er fortsatt for liten kapasitet ved
mye publikum i badet. Vi sliter fortsatt med å få leid ut alle timene og har en del ledig
på mandager og tirsdager.
MOSSEHALLEN
I Mossehallen har det vært enorm stor aktivitet på kvelder og i helgene med mange
store arrangementer. Vi har derimot mye ledig på dagtid på hverdagene. I badet
derimot er det full rulle fra morgen til kveld hele uka igjennom.
Dessverre sliter vi med vedlikeholdet. Hallen er 45 år og det er ikke avsatt midler
verken til oppgradering eller vedlikehold. MKE har kun midler til Ad-hoc vedlikehold.
Hvor lenge vi kan holde svømmehallen i drift kan bare tiden vise men at det en dag
-175-
kan bli bråstopp bør ikke overraske noen. Dette vil jo ramme skolesvømmingen først
og fremst, men også svømmeklubben og publikumsbadet. Det er så mye som skulle
vært gjort at den listen blir for lang å ta med i årsrapporten.
I 2014 fikk vi i alle falle lagt nytt tak over garderobedelen i idrettshallen. Der rant jo
vannet inn i strie strømmer, det er tett nå, men vi har fortsatt litt lekkasjer i
idrettshallen ved spesielle vindforhold.
UTEANLEGGENE
Driftene av uteanleggene har gått som normalt. Nytt av året er at naturgress er
byttet ut med kunstgress på Bellevue. Det gir oss noe mindre å klippe på sommeren
men desto større utfordring på vinterstid. Heldigvis har vi hatt en snill og medgjørlig
vinter så alt har gått bra.
Vi besitter da 3 stk kunstgressbaner med undervarme og det er ikke mange byer på
Moss størrelse som kan matche. Det store spørsmålet er hva dette vil koste ved en
ekstrem kald vinter.
Vi fikk malt garderobebygget på Øre i sommer, slik at det fremstår som nytt.
NØKKELAND
På Nøkkeland har driften gått som normalt, men vi hadde et uhell der i forbindelse
med vinterens storm. Det falt trær over fangnettet som ble noe ødelagt. Vi har
reparert det som best mulig. Vi fikk også knust 2 mål som måtte kastes. På grunn av
nedskjæringer måtte vi spare inn et årsverk. Renhold av idrettshallen er derfor
overført til tilsynsvakten og utearbeidet har blitt ivaretatt av de gjenværende
vaktmesterne.
5. UTVIKLINGSTREKK
Moss Drift og Anlegg har målsetting om å forvalte ressursene slik at man får
gjennomført flest mulige tjenester for fellesskapets penger, samtidig som man ønsker
å øke omsetningen mot det private og offentlige marked. Rammeavtalene med Moss
Kommune utgjør ca 55 millioner, mens oppdrag og anlegg utgjør ca 30 milloner. Vi
har i 2014 hatt flere større anlegg, som miljøgaten på verket. I 2015 skal foretaket
starte bygging av Korketorget. Det er ikke realistisk med overskuddskrav i forbindelse
med de kommunale rammeavtalene. Anleggsbransjen har i dag vansker med å levere
et overskuddskrav på 3%. Legger vi dette til grunn for MDA KF er det lite realistisk
med et overskuddskrav på over en million i nærmeste fremtid.
Anlegg har i løpet av 2014 blitt et satsningsområde og vi opplever en tilfredsstillende
tilgang på oppdrag. Dette har vært helt nødvendig for å klare økonomien. Vi mener at
det er her vi kan ha en inntjening, men er da helt avhengig av en gjennomgang av
prisnivået spesielt mot VA anlegg. I 2015 ønsker MDA å etablere et anleggslag til på
VA. I og med at de andre driftsområdene stort sett er basert på ”non-profit”, samtidig
som det forventes at vi skal levere et overskuddskrav må det være her våre
inntjenings muligheter ligger. Selv på kommunale VA anlegg må vi ha en viss
inntjening. Dette er spesielt viktig i henhold til 20/80 regelen.
Foretaket har ønske om noen flere litt større rehabiliteringsprosjekt/nybygg. I 2014
fikk vi oppdrag i forbindelse med rehabiliteringer av boliger i Peer Gynts Veg og
påbygging av Trollskogen Barnehage.
Foretaket ønsker en prosjektlederstilling i forbindelse vekst innen bygg og anlegg. 1,5
årsverk er økning med fagarbeidere innen samme område. Dette er basert på
vurderinger av oppdragsmengder frem mot 2016.
-176-
ÅRSREGNSKAP
2014
-177-
Økonomisk oversikt - drift 2014
Regnskap
Reg. budsjett
Oppr.budsjet
Regnskap i fjor
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
0
0
0
0
Andre salgs- og leieinntekter
16 055 331,70 16 995 000,00 16 995 000,00
19 792 630,00
69 279 623,66 69 767 957,00 69 767 957,00
66 401 975,97
Rammetilskudd
0,00
0,00
0,00
0,00
Andre statlige overføringer
0,00
0,00
0,00
0,00
Andre overføringer
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Eiendomsskatt
0,00
0,00
0,00
0,00
Andre direkte og indirekte skatter
0,00
0,00
0,00
0,00
85 334 955,36 86 762 957,00 86 762 957,00
86 194 605,97
Lønnsutgifter
42 798 931,35 41 428 000,00 41 428 000,00
40 746 514,35
Sosiale utgifter
12 254 279,59 13 418 500,00 13 418 500,00
11 505 050,09
19 618 567,13 18 129 500,00 18 129 500,00
21 175 030,57
Sum driftsinntekter
Driftsutgifter
3 000 582,00
3 013 000,00
3 013 000,00
2 758 600,00
Overføringer
9 400 900,32
8 722 857,00
8 722 857,00
11 037 395,13
Avskrivninger
2 550 208,00
0,00
0,00
2 068 154,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Sum driftsutgifter
89 623 468,39 84 711 857,00 84 711 857,00
89 290 744,14
-4 288 513,03
2 051 100,00
2 051 100,00
-3 096 138,17
Gevinst på finansielle instrumenter
(omløpsmidler)
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Sum eksterne finansinntekter
0,00
0,00
0,00
0,00
176 420,00
368 600,00
368 600,00
102 246,00
0,00
0,00
0,00
0,00
1 174 060,00
1 682 500,00
1 682 500,00
734 910,00
0,00
0,00
0,00
0,00
1 350 480,00
2 051 100,00
2 051 100,00
837 156,00
-1 350 480,00 -2 051 100,00 -2 051 100,00
-837 156,00
Fordelte utgifter
Finansinntekter
Finansutgifter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
2 550 208,00
0,00
0,00
2 068 154,00
-3 088 785,03
0,00
0,00
-1 865 140,17
-178-
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk
0,00
0,00
0,00
959 879,35
0,00
0,00
0,00
0,00
Bruk av bundne fond
0,00
0,00
0,00
0,00
Sum bruk av avsetninger
0,00
0,00
0,00
959 879,35
0,00
0,00
0,00
238 729,00
Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk
0,00
0,00
0,00
0,00
Avsatt til disposisjonsfond
0,00
0,00
0,00
0,00
Avsatt til bundne fond
0,00
0,00
0,00
0,00
Sum avsetninger
0,00
0,00
0,00
238 729,00
-3 088 785,03
0,00
0,00
-1 143 989,82
DRIFTSREGNSKAP 2014 - ARTSNVIÅ
Art
Buds(end)
Regnskap
Regnskap
%-
2014
2014
24 758 000
24 512 392
23 412 243
1015 VAKTTILLEGG
365 000
421 902
437 100
116
1016 TILLEGG LØRDAG-SØNDAG
120 000
138 995
124 372
116
1017 TILLEGG KVELDS/NATT
312 000
285 866
278 658
92
1020 VIKAR UTEN REFUSJON
640 000
2 406 411
1 758 193
376
1022 VIKAR MED REFUSJON
170 000
435 979
373 584
256
1023 FERIEVIKAR
575 000
373 794
665 878
65
1 395 000
1 250 197
1 483 387
90
0
163 652
8 237
1010 FASTLØNN
1041 OVERTID VARIABEL
1050 ANNEN LØNN, TREKKPL. GODTGJØRELSER
1052 LØNN LÆRLINGER
2013 forbruk
99
0
0
78 851
0
12 862 000
12 532 803
11 969 726
97
1080 LØNN, HELDAGSPOLITIKERE
185 000
177 583
173 926
96
1082 TAPT ARBEIDSFORTJENESTE
0
0
25 224
1090 PENSJONSINNSKUDD, MKP
6 653 000
5 767 566
5 316 855
87
1099 ARBEIDSGIVERAVGIFT
6 765 500
6 486 714
6 188 195
96
1100 KONTORMATERIELL
91 500
81 567
57 966
89
1110 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL
28 000
13 950
8 507
50
1115 BEVERTNING I KOMMUNAL REGI
142 000
88 910
113 339
63
1120 SAMLEPOST, ANNET FORBRUKSMATERIELL
231 000
68 202
142 207
30
0
9 745
0
315 000
427 101
335 505
136
1126 GAVER IFM. ANSATTE
20 000
21 486
30 756
107
1130 FRAKT, PORTO
14 500
17 900
8 905
123
332 500
141 714
235 418
43
8 000
4 337
2 529
54
1075 LØNN RENHOLD
1121 RENGJØRINGSART. / VASKEMIDLER
1123 ARBEIDSTØY
1131 TELEFON
1132 POST/BANK GEBYR
-179-
0
0
0
1133 DATAKOMM. (LEIELINJE,INTERNETT
60 000
14 689
24 142
24
1140 ANNONSE, REKLAME, INFORMASJON
65 000
21 900
47 769
34
100 000
102 073
139 405
1151 OPPLÆRING / KURS, GENERELT
88 000
86 590
25 206
98
1160 UTG. / GODGJ. REISER, DIETT, BIL M.
46 000
12 638
28 117
27
0
7 868
7 868
23 000
11 670
16 531
51
1171 ÅRSAVGIFT/FORSIKRING
738 000
659 469
676 753
89
1172 VEDLIKEHOLD/DRIFT
825 000
624 875
915 204
76
1173 REPARASJONS/VERKSTED
925 000
1 431 191
951 494
155
1175 DRIVSTOFF
1 070 000
966 996
1 082 460
90
1180 STRØM
1 190 000
676 128
628 728
57
300 000
102 027
345 133
34
77 500
57 745
48 963
75
1190 HUSLEIE
2 100 000
2 366 503
1 730 593
113
1192 HUSLEIE TIL MKE
2 895 000
2 893 562
2 708 450
100
1195 KOMMUNALE AVGIFTER
1150 OPPLÆRING / KURS, FAGLIG
1165 ANDRE OPPGAVEPL. GODTGJ.
1170 TRANSPORT/REISEUTG./REISEUTL.
1181 OLJE/ ANNEN ENERGI
1188 ALARM
102
0
1 085 000
857 215
834 400
79
1196 LISENSER EDB/IT
242 000
64 058
128 866
26
1200 KJØP INVENTAR, UTSTYR, MASKINER
675 000
692 808
537 926
103
80 000
51 597
17 863
0
6 791
0
145 000
214 921
64 330
148
2 535 000
2 650 723
4 129 551
105
50 000
318 641
32 611
637
1201 KJØP EDB/IT- UTSTYR
1210 KJØP/LEIE/LEASING TRANSPORTMIDLER
1220 LEIE/LEASING INVENTAR, UTSTYR, MASKINER
1230 VEDLIKEHOLD
1240 SERVICEAVTALER OG REPERASJON
1241 SERVICEAVT. OG REP. EDB/IT
65
0
115 000
72 116
189 190
4 373 500
6 427 796
7 273 238
85 000
24 007
399 541
1271 KJØP AV EKST. ARB.KRAFT
0
241 128
0
0
1350 OVF. TIL ANDRE KOMMUNER
0
20
0
0
118 000
107 000
50 150
2 714 200
3 088 205
3 892 705
0
32 188
0
6 008 657
6 280 508
7 144 690
368 600
176 420
102 246
48
1 682 500
1 174 060
734 910
70
1570 OVF. TIL INVESTERINGSREGNSKAPET
0
0
238 729
0
1590 AVSKRIVNINGER
0
2 550 208
2 068 154
0
86 762 957
90 973 948
90 366 629
105
1620 SALGSINNTEKTER
-9 000 000 -11 053 765 -15 270 348
123
1650 SALGSINNTEKTER, AVG. PL.
-7 995 000
-5 001 567
-4 522 282
-155 000
-486 624
-187 916
314
-1 988 000
-2 503 774
-2 442 246
126
0
0
-298 412
-2 710 200
-3 088 205
-3 892 705
1250 MATERIALER VEDLIKEHOLD
1270 KONSULENTTJENESTER
1375 KJØP FRA IKS, DER KOMM. ER DELTAKER
1429 BETALT MVA
1471 TAP PÅ KRAV
1480 OVF. TIL EGNE SÆRBEDRIFTER
1500 RENTEUTG., LÅNEOMKOSTNINGER
1510 AVDRAG LØPENDE LÅN
Sum utgifter
1700 REF. STATEN
1710 REF. SYKEPENGER
1728 Sperret, REFUSJON MVA FRA INVESTERINGER
1729 REFUSJON MVA, FRA DRIFT
-180-
63
147
28
91
114
0
105
63
0
114
1750 REF. FRA KOMMUNER
1771 REF. FORSIKRINGER
1780 REF./OVF. FRA FORETAK (MOSS KOMMUNE)
-70 000
0
0
0
0
0
-46 389
0
-64 844 757 -63 201 021 -59 534 308
97
1930 DISP. FORRIGE ÅRS OVERSKUDD
0
0
-959 879
0
1980 ÅRETS REGNSKAPSM. UNDERSKUDD
0
-3 088 785
-1 143 990
0
1990 MOTPOST AVSKRIVNINGER
0
-2 550 208
-2 068 154
0
Sum inntekter
-86 762 957 -90 973 948 -90 366 629
105
Kommentarer:
Regnskapet legges frem på artsnivå med økonomiske oversikter, vedlegg og noter.
Driftsutgifter:
Art 1010 til og med 1080 Lønn og sosiale utgifter:
Det ble en stor økning innenfor vikarbruk. Noe av merforbruket gjenspeiler seg i
sykerefusjoner, ellers har det vært nødvendig å bruke en del vikarer vedr. anlegg på vei.
Ellers er lønnsutgifter utbet i januar bokført ihht regnskapsår, se note 9.
Art 1123 – Arbeidstøy
En økning som skyldes bl.a. flere vikarer, og at ny leverandør ble valgt i 2014 som gjorde at
en del utskiftninger har vært nødvendige.
Art 1173
Stort merforbruk som skyldes uforutsette utgifter på de større bilene og maskinene våre. Vi
var vel optimistiske under budsjetteringen for 2014 og antok at utgiftene ville bli lik 2013, men
som utgiftene viser har vi et merforbruk og 0,5 mill.
Art 1190 Husleie
Det ble gjort en tilleggsavtale i løpet av 2014 som gjør at vi har et merforbruk her. Dette
gjelder bytte av lager til større lokaler for rør/VA avdelingen vår.
Art 1196, Lisenser Edb/it, art 1240 og 1241 serviceavtaler og rep.
Totalt er det budsjettert kr 407 000,- på disse artene, mot et totalt forbruk på kr 454.815,-.
Selv om det kan se ut som det er stort merforbruk på art 1196 må man se disse sammen.
Art 1250 Materialer vedlikehold
Dette er varer som skal faktureres videre, eller belastes på de driftsavtalene vi har med de
forskjellige kommunalavdelingene. Har nok vært noe underbudsjettert. Dette er innkjøp som
vil variere fra år til år og er vanskelig å budsjettere.
Det har vært flere innkjøp enn antatt i budsjett og
Art 1500 Renteutg og 1510 Avdrag løpende lån
Mindreforbruket skyldes en feil i budsjettet.
Avskrivninger blir ført ved regnskapsårets slutt og ikke budsjettert. Og hvis man hensyn tar
dette ligger vi tett opp til sum totalt budsjett.
-181-
Inntekter:
Som beskrevet i årsrapporten var det en svært vanskelig start på 2014. Sammen med
overskuddskrav/ reduserte driftsavtaler, og enkeltbestillinger har vi dessverre ikke klart å ta
igjen de manglende oppdragene og innsparingene som vi ble belastet med i 2014.
Dette har resultert i et totalt merforbruk eller mindre inntekter på ca kr 3,1 mill. Men er
inklusive overføring/budsjettert overskuddskrav til Moss kommune på ca kr 3,2 mill.
OPPSUMMERING……………………………..
Økonomisk oversikt - investering 2014
Regnskap
Reg.
budsjett
Regnskap i
Oppr.budsjet fjor
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
28 883,75
425 000,00
0,00
374 725,00
Andre salgsinntekter
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
441 415,89
0,00
0,00
0,00
Statlige overføringer
0,00
0,00
0,00
0,00
Andre overføringer
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
470 299,64
425 000,00
0,00
374 725,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
4 120
128,06
0,00
4 975
000,00
0,00
0,00
0,00
4 406 441,79
0,00
0,00
0,00
0,00
441 415,89
0,00
0,00
298 411,61
Renteutgifter og omkostninger
0,00
0,00
0,00
0,00
Fordelte utgifter
0,00
0,00
0,00
0,00
4 561 543,95
4 975 000,00
0,00
4 704 853,40
Avdrag på lån
0,00
0,00
0,00
0,00
Utlån
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Sum inntekter
Utgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i
tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter
tj.produksjon
Overføringer
Sum utgifter
Finanstransaksjoner
-182-
0,00
0,00
0,00
0,00
Avsatt til ubundne investeringsfond
0,00
0,00
0,00
0,00
Avsatt til bundne investeringsfond
0,00
0,00
0,00
0,00
Sum finansieringstransaksjoner
0,00
0,00
0,00
0,00
4 091 244,31
4 550 000,00
0,00
4 330 128,40
Finansieringsbehov
Dekket slik:
Bruk av lån
4 091 244,31
4 550 000,00
0,00
4 091 399,40
Salg av aksjer og andeler
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Overført fra driftsbudsjettet
0,00
0,00
0,00
238 729,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Bruk av bundne driftsfond
0,00
0,00
0,00
0,00
Bruk av ubundne investeringsfond
0,00
0,00
0,00
0,00
Bruk av bundne investeringsfond
0,00
0,00
0,00
0,00
4 091 244,31
4 550 000,00
0,00
4 330 128,40
0,00
0,00
0,00
0,00
Sum finansiering
Udekket/udisponert
Investeringsregnskap – artsnivå - 2014
Regnskap
Buds(end)
Regnskap
2013
2014
2014
KJØP OG FINANSIELL LEASING AV DRIFTSMIDLER
2 019 130
3 200 000
2 077 219
KJØP AV TRANSPORTMIDLER
2 387 311
1 775 000
1 947 339
0
0
95 570
298 412
0
441 416
4 704 853
4 975 000
4 561 544
-374 725
-425 000
-28 884
0
-441 416
-4 550 000
-4 091 244
-4 975 000
-4 561 544
VEDLIKEHOLD, BYGGTJENESTER. NYBYGG
MERVERDI SOM GIR RETT TIL
MOMSKOMPENSASJON
Sum utgifter
SALG AV DRIFTSMIDLER
REFUSJON MVA, FRA INVESTERING
BRUK AV LÅN
OVERFØRINGER FRA DRIFTSREGNSKAPET
Sum finansiering
-4 091 399
-238 729
-4 704 853
Kommentarer til investeringsregnskapet
Vi har investert i traktor, lagsbiler og 2 stk. EL biler, samt div. utstyr. Vi har også foretatt en oppgradering
av snekkerverkstedet med bl.a. nytt gulv.
-183-
Anskaffelse og anvendelse av midler
Regnskap
Reg. budsjett
Oppr.budsjet
Regnskap i fjor
Inntekter driftsdel (kontoklasse 1)
Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0)
Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner
Sum anskaffelse av midler
85 334 955,36
86 762 957,00
86 762 957,00
86 194 605,97
470 299,64
425 000,00
0,00
374 725,00
4 091 244,31
4 550 000,00
0,00
4 091 399,40
89 896 499,31
91 737 957,00
86 762 957,00
90 660 730,37
Utgifter driftsdel (kontoklasse 1)
87 073 260,39
84 711 857,00
84 711 857,00
87 222 590,14
Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0)
4 561 543,95
4 975 000,00
0,00
4 704 853,40
Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner
1 350 480,00
2 051 100,00
2 051 100,00
837 156,00
Sum anvendelse av midler
92 985 284,34
91 737 957,00
86 762 957,00
92 764 599,54
Anskaffelse - anvendelse av midler
-3 088 785,03
0,00
0,00
-2 103 869,17
458 755,69
0,00
0,00
141 600,60
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
-2 630 029,34
0,00
0,00
-1 962 268,57
0,00
0,00
0,00
0,00
Endring i ubrukte lånemidler
Invest
Endring i arbeidskapital
Avsetninger og bruk av avsetninger
Avsetninger
Bruk av avsetninger
0,00
0,00
0,00
959 879,35
3 088 785,03
0,00
0,00
1 143 989,82
-3 088 785,03
0,00
0,00
-2 103 869,17
Interne inntekter mv
2 550 208,00
0,00
0,00
2 306 883,00
Interne utgifter mv
2 550 208,00
0,00
0,00
2 306 883,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Til avsetning senere år
Netto avsetninger
Int. overføringer og fordelinger
Netto interne overføringer
-184-
Oversikt - balanse
Regnskap
2014
Regnskap
2013
EIENDELER
Anleggsmidler
114 052 560,60
94 982 051,60
0,00
0,00
Herav:
Faste eiendommer og anlegg
Utstyr, maskiner og transportmidler
18 750 979,60
16 739 643,60
Utlån
0,00
0,00
Konserninterne langsiktige fordringer
0,00
0,00
Aksjer og andeler
0,00
0,00
Pensjonsmidler
95 301 581,00
78 242 408,00
Omløpsmidler
27 372 277,61
39 817 030,12
11 684 265,45
22 848 115,51
0,00
0,00
14 288 460,00
12 502 310,00
Aksjer og andeler
0,00
0,00
Sertifikater
0,00
0,00
Obligasjoner
0,00
0,00
Derivater
0,00
0,00
1 399 552,16
4 466 604,61
Herav:
Kortsiktige fordringer
Konserninterne kortsiktige fordringer
Premieavvik
Kasse, postgiro, bankinnskudd
SUM EIENDELER
141 424 838,21 134 799 081,72
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
-10 864 329,35
-11 254 089,01
1 444 274,61
1 444 274,61
Bundne driftsfond
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Regnskapsmessig mindreforbruk
0,00
0,00
-4 232 774,85
-1 143 989,82
Udisponert i inv.regnskap
0,00
0,00
Udekket i inv.regnskap
0,00
0,00
-8 075 829,11
-11 554 373,80
0,00
0,00
0,00
0,00
Herav:
Disposisjonsfond
Regnskapsmessig merforbruk
Kapitalkonto
Invest
Langsiktig gjeld
122 728 746,00 106 678 026,00
Herav:
Pensjonsforpliktelser
111 595 476,00
98 920 696,00
0,00
0,00
Ihendehaverobligasjonslån
-185-
Sertifikatlån
0,00
0,00
11 133 270,00
7 757 330,00
0,00
0,00
29 560 421,56
39 375 144,73
0,00
0,00
29 141 268,36
39 403 170,11
419 153,20
-28 025,38
Konsernintern kortsiktig gjeld
0,00
0,00
Premieavvik
0,00
0,00
Andre lån
Konsernintern langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Herav:
Kassekredittlån
Annen kortsiktig gjeld
Derivater
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
141 424 838,21 134 799 081,72
MEMORIAKONTI
Memoriakonto
600 356,29
141 600,60
600 356,29
141 600,60
Ubrukte konserninterne lånemidler
0,00
0,00
Andre memoriakonti
0,00
0,00
-600 356,29
-141 600,60
Herav:
Ubrukte lånemidler
Motkonto til memoriakontiene
Kommentarer til balansen
Anleggsmidler:
Endring skyldes økning i pensjonsmidler og investeringer.
Omløpsmidler:
Endringer skyldes utestående kundefordringer, føringer av disse, samt saldo bank.
Innbetalinger til vår bankkonto overføres til Moss kommune jevnlig.
Egenkapital:
Merforbruk for henholdsvis 2013 og 2014 fremkommer her, korrigering av
pensjonsforpliktelser, samt aktivering av biler og maskiner.
Langsiktig gjeld:
Økte pensjonsforpliktelser og økt langsiktig gjelder vedr. investeringer.
Kortsiktig gjeld:
Består av mellomregning til Moss kommune som avsatt skatt, arb.giveravgift, feriepenger,
fondsresultat, årets resultat.
Økonomiske noteopplysninger:
1
2
3
4
5
6
7
Endring i arbeidskapital, vedlegg 1
Pensjonsforpliktelser, vedlegg 2
Garantiansvar, ikke aktuelt, vedlegg 1
Samlet beløp for fordringer, langsiktig og kortsiktig gjeld til Moss kommune, vedl 1
Aksjer og andeler, ikke aktuelt, vedlegg 1
Avsetninger og bruk av avsetninger, vedlegg 3
Kapitalkonto
-186-
8 Finansielle anleggsmidler, ikke aktuelt, vedlegg 1
9 Variabel lønn, vedlegg 1
10 Regnskapsprinsipper og vurderingsregler
Regnskapsskjema 1 A – drift, vedlegg 6
Regnskapsskjema 2 A – investering, vedlegg 7
Regnskapsskjema 1B – drift, vedlegg 8
Regnskapsskjema 2A – investering, vedlegg 9
Oversikt balanse detaljer, vedlegg 10
-187-
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/181
9
28058/2015
104-187
Bjørn Gulbrandsen
Møtebok
Behandlet av
Møtedato
22.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/18
Moss Havn KF - Uttalelse til årsregnskapet for 2014
1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss Havn KF som vist i
vedlegg 1.
2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes bystyret i Moss
Vedlegg
1. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss Havn KF
2. Revisjonsberetning for 2014, datert 2. mars 2015
3. Saksfremlegg, styresak nr. 1/2014 – Moss Havn – Årsregnskap 2014
4. Årsrapport med regnskap for 2014 for Moss Havn KF (Eget vedlegg)
Ingen
Saksopplysninger
utarbeide en årsberetning til kommunen hvor det blant annet skal gis opplysninger om
forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat.
Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsberetning og revisjonsberetning er:
 foretakets årsberetning utarbeides innen 31. mars
-188-
Uttalelsen avgis til bystyret.
Vurdering
Årsregnskapet og årsrapport er avlagt innen gjeldende tidsfrister. Revisor har den 2. mars
2015 avlagt revisjonsberetning for Moss Havn KFs årsregnskap 2014. Revisjonsberetningen
for regnskapsåret 2014 inneholder ingen presiseringer eller andre forbehold. Kontrollutvalget
har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8 påsett at det ikke
foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15.
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss Havn
KF som vist i vedlegg 1.
-189-
Østfold
Bystyret i Moss
Deres referanse
Vår referanse
2015/181-10-28064/2015-BJGU
Klassering
104-187
Dato
05.03.2015
Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for Moss Havn KF
uttalelse til årsregnskapet til bystyret før det vedtas i bystyremøte.
Kontrollutvalget har i møte 22. april 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for Moss Havn KF.
Ved behandlingen forelå årsregnskapet, årsberetning og revisjonsberetningen.
Kontrollutvalget avgir følgende uttalelse til foretakets årsregnskap for 2014:

Avleggelsen av årsregnskap og årsberetning er avlagt rettidig og i samsvar med lov og
forskrifter. Revisjonsberetningen er avlagt rettidig etter forskriftens frist for avleggelse.

Revisors beretning datert 2. mars 2015 konkluderer med at årsregnskapet er avgitt i
samsvar med lov og forskrift og gir en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen
og resultatet pr 31.12 2014. Det heller ikke avdekket spesielle forhold knyttet til
budsjettet, årsberetningen eller registrering og dokumentasjon av regnskapsdata. Revisor
har avgitt normalberetning uten forbehold eller presiseringer.


Foretakets årsregnskap for 2014 viser et regnskapsmessig overskudd på
kr. 4 174 500.-. Overskuddet foreslås avsatt i sin helhet til havnekapitalens
reguleringsfond.

Moss Havn KF har følgende utvalgte nøkkeltall per 31.12 2014:
a) Likviditet:
Likviditetsgraden er 4,5 (omløpsmidler / kortsiktig gjeld). Forholdstallet bør
være minst 1 i følge anbefalt norm.
b) Resultatgrad:
Resultatgraden er 14,2 % (driftsresultat / driftsinntekter i %)
c) Egenkapitalandel:
Foretakets egenkapitalandel er på 57,9 % (egenkapital/ totalkapital i %)

Ut over ovennevnte og det som ellers fremgår av revisjonsberetningen av 2. mars 2015
har kontrollutvalget ikke merknader til Moss Havn KF årsregnskap for 2014.
Moss, 22.04 2015
Kirsten Aasen
Telefon: 400 05 206
Telefaks: 69 30 57 55
Orgnr. 996 840 840
-190-
-191-
-192-
-193-
-194-
-195-
-196-
-197-
-198-
-199-
-200-
-201-
-202-
-203-
-204-
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/183
3
62782/2015
104-188
Møtebok
Behandlet av
Møtedato
22.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/19
Prosjektplan Utskrivningsklare pasienter
1. Prosjektplan Utskrivningsklare pasienter, godkjennes
2. I tillegg til de problemstillingene som er beskrevet i planen, ber kontrollutvalget om at
revisjonens inkluderer en problemstilling angående reinnleggelser, da det oppleves at
dette er et symptom på at pasienter skrives ut for tidlig.
3. Ressursrammen økes til 350 timer
Vedlegg
Prosjektplan Utskrivningsklare pasienter, datert 14.4 2015
Bystyresak 13/107, 9.12.13 (Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015)
KU-sak 13/45, 19.11.13 PS 13/45 (Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015)
Saksopplysninger
Det framgår av forvaltningsrevisjonsplanen hva som er bakgrunnen for dette prosjektet.
Revisjonen har gjengitt de viktigste poengene i sin prosjektplan (jf. pkt. 1«Bakgrunnen for
prosjektet»). Både pleietyngde og økonomi beskrives som utfordringer knyttet til reformen.
På grunnlag av dette, foreslår revisjonen fire problemstillinger:
1. Har Moss kommune etablert nødvendige avtaler for å kunne ivareta
samhandlingsreformen og er denne tilpasset kommunen?
2. Fungerer varslingsrutinene vedrørende utskrivningsklare pasienter?
3. Har Moss kommune et apparat og nødvendig kapasitet til å ta i mot utskrivningsklare
pasienter?
-205-
4. Har Moss kommune tilstrekkelig kontroll med utbetalinger knyttet til utskrivningsklare
pasienter?
Det er avholdt oppstartsmøte med kommunen, 14. april 2014. Dette opplyser revisjonen til
sekretariatet i en mail ved oversendelsen av prosjektplanen. Kommunene mener at forslag
til problemstillinger er relevante, men at de bør være forholdsvis enkle å «kvittere ut».
Administrasjonen anmodet om at fokus også ble rettet mot reinnleggelser, da det oppleves
at dette er et symptom på at pasienter skrives ut for tidlig. Revisjonen kommer til å si litt om
dette i forbindelse med behandlingen av planene, og foreslår at kontrollutvalget inkluderer
en problemstilling knyttet til dette temaet. «Dette vil anslagsvis medføre en økning i
timeantallet på ca. 50 timer +/- 10 %, alternativt kan timeanslaget på 300 stå fast, men at vi
da ikke tar med problemstilling 1 og 2 i prosjektplanen», skriver revisjonen i mailen.
Fylkesmannen i Østfold skal gjennomføre nasjonalt tilsyn med samhandlingsreformen i
2015. De har imidlertid valgt å gå inn i kommunen Askim og Fredrikstad, for å unngå
overlapping mot Østfold kommunerevisjon. Fylkesmannen får kopi av rapporten når den
foreligger.
Vurdering
Sekretariatet finner problemstillingene relevante i forhold til omtalen i
forvaltningsrevisjonsplanen. Administrasjonens anmodning om å se på reinnleggelser, er
også relevant. Vi anbefaler at kontrollutvalget inkluderer denne problemstillingen i prosjektet,
og beholder de fire foreslåtte problemstillingene. På denne måten blir får vi en mer helhetlig
framstilling av emnet «utskrivningsklare pasienter» Da vil planlagt ressursbruk være på 350
timer +/- 10 %. Revisjonen vil gi utdypende opplysninger om dette i møtet.
Samlet sett anser vi at metodevalget vil gi en tilfredsstillende pålitelighet (nøyaktighet) og
gyldighet1 til å trekke konklusjoner om temaet. Ellers har vi ingen kommentarer til metode og
gjennomføring.
Vi anbefaler at prosjektplanen godkjennes, med en problemstilling angående reinnleggelser,
da det oppleves at dette er et symptom på at pasienter skrives ut for tidlig.
1
metodene måler hva de er tiltenkt å måle
-206-
Utskrivningsklarepasienter
Mosskommune
Prosjektplan
Rolvsøy
22. april 2015
-207-
1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
I henhold til kommuneloven § 78 nr. 2 og forskrift om revisjon kapittel 3, skal det gjennomføres
forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar
med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning
av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater.
Det vises til vedtak i bystyret den 9. desember 2013, sak 107/13, hvor forvaltningsrevisjonplan
2014-2015 ble fastsatt. I vedtatt plan fremkommer det: «Som følge av Samhandlingsreformen må
kommunen i stadig større grad måtte ta i mot utskrivningsklare pasienter fra
spesialisthelsetjenesten. Dette skaper press på kommunens økonomi, kapasitet og kompetanse, og
skaper risiko for at individuelle rettigheter ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Merbelastningen kan
også føre til økt sykefravær, noe som vil kunne påvirke effektiviteten negativt.
Fra rådmannsnivå pekes det også på store utfordringer knyttet til at pleietyngden for pasienter
som skrives ut er vesentlig større etter samhandlingsreformens inntreden. Dette er svært krevende
både for personalet ved kommunens sykehjem, samt virksomhet hjemmebaserte tjenester.
Samhandlingsreformen har også ført til større økonomiske kostnader for kommunene enn tidligere
antatt. Det antas at overføringene som kommunen mottar ikke er tilstrekkelige til å dekke opp de
merutgifter som reformen medfører.
For at hensikten med reformen skal være optimal vil det blant annet være avgjørende med gode
rutiner og kommunikasjonskanaler mellom helseforetak og kommunen, samtidig som dette også er
viktig for å ha kontroll med de kostnader som reformen påfører kommunen. Det vil også være av
avgjørende betydning for budsjettstyring innenfor området at kommunen har kunnskaper om
hvilke konsekvenser reformen har medført så langt.»
2. PREMISSER FOR PROSJEKTARBEIDET



Kontrollutvalgets vedtak legges til grunn for revisjonens videre arbeide med prosjektet.
Det gis mulighet til å endre problemstillinger og avgrensninger hvis det oppstår uforutsette
forhold som har betydning for prosjektet.
Rapporten oversendes kontrollutvalget etter vanlige rutiner.
3. PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER
 Har Moss kommune etablert nødvendige avtaler for å kunne ivareta
samhandlingsreformen og er denne tilpasset kommunen?
 Fungerer varslingsrutinene vedrørende utskrivningsklare pasienter?
 Har Moss kommune et apparat og nødvendig kapasitet til å ta i mot utskrivningsklare
pasienter?
 Har Moss kommune tilstrekkelig kontroll med utbetalinger knyttet til utskrivningsklare
pasienter?
4. REVISJONSKRITERIER
Revisjonskriterier, også kalt "foretrukket praksis", er en samlebetegnelse for de krav eller
forventninger som brukes som grunnlag for å vurdere kommunens virksomhet. Revisjonskriterier
fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Også
kommunens egne retningslinjer kan utgjøre revisjonskriterier. Revisjonskriteriene er et viktig
grunnlag for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene holdt sammen med
østfold kommunerevisjon iks
2
-208-
faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som
trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriterier:




Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30.
Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for
utskrivningsklare pasienter av 18. november 2011 nr. 1115.
Eventuell samarbeidsavtale mellom Moss kommune og regionalt helseforetak.
5. METODISK TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING
Databehov og hvordan forvaltningsrevisjonen tenkes gjennomført (metode), fremgår av
analyseskjemaet nedenfor:
Problemstillinger
Problemstilling 1
Nødvendige avtaler
Problemstilling 2
Varslingsrutiner
Problemstilling 3
Kapasitet
Revisjonskriterier
Databehov
Innhentings-/analyse
metode
Helse- og
omsorgstjenesteloven
stiller krav om at
kommunen skal inngå
samarbeidsavtale med
det regionale
helseforetaket.
Politiske vedtak vedrørende Dokumentanalyse og
avtaleinngåelse i Moss
intervju.
kommune. Samarbeidsavtale
mellom andre kommuner og
i Østfold og regionalt
helseforetak.
Forskrift til helse- og
omsorgstjenesteloven
oppstiller plikt for
sykehuset å varsle
kommunen dersom
sykehusets vurdering
av pasienten viser at
vedkommende kan ha
behov for hjelp etter
utskriving fra sykehus.
Statistikk som viser antall
varslinger og tidspunkt for
varslinger. Informasjon om
sykehusets praksis.
Statistikk- og
dokumentanalyse, samt
intervju.
Kommunens ansvar
for utskrivningsklare
pasienter som blir
liggende på sykehus
fremgår av forskrift til
helse- og
omsorgstjenestelove,
samt
samarbeidsavtalen
som kommunen har
plikt til å etablere.
Statistikk som viser antall
pasienter som kommunen
har mottatt når de er
utskrivningsklare.
Informasjon som belyser
tallene.
Statistikk- og
dokumentanalyse, samt
intervju.
Problemstilling 4
3
-209-
Økonomi
Forskrift og
samarbeidsavtale
oppstiller en plikt for
kommunen til å dekke
kostnader som
påløper når pasienter
blir liggende på
sykehus etter at de er
utskrivningsklare.
Kommunen bør ha
etablert god
internkontroll knyttet
til fakturahåndtering.
Regnskapstall som viser
utbetalinger for liggedøgn.
Statistikk fra regionalt
helseforetak.
Statistikk fra kommunen.
Referater fra arbeidsmøter
mellom kommunen og
regionalt helseforetak
dersom dette foreligger.
Informasjon om praksis
knyttet til fakturakontroll
Dokument- og
regnskapsanalyse, samt
intervju.
6. PROSJEKTORGANISERING, RESSURSBEHOV OG FREMDRIFTSPLAN
Prosjektdeltakere
Prosjektperiode
Antall timer
Vedtaksorgan:
Fremdrift
Når prosjektplan er godkjent i KU
Når rapport er sendt til rådmannen
Når rapport er sendt til ØKUS
Bjørnar B. Eriksen - forvaltningsrevisor
Anders Svarholt - oppdragsansvarlig revisor
April 2015 - Høsten 2015
300 timer +/- 10 %
Kontrollutvalget i Moss kommune
Ferdig
22.4.2015
Høsten 2015
Høsten 2015
4
-210-
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/181
17
30316/2015
104-187
Bjørn Gulbrandsen
Møtebok
Behandlet av
Møtedato
22.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/20
Revisjonsrapport - Avslutning av investeringsprosjekt "Melløs skole"
1. Kontrollutvalget tar revisjonsrapport: Avslutning av investeringsprosjekt «Melløs skole»,
til orientering
2. Revisjonsrapport og MKE styrets behandling av saken oversendes bystyret med
følgende innstilling:
1. Revidert regnskap for investeringsprosjekt «Melløs skole», godkjennes.
2. Byggeregnskapet for Melløs skole, nytt varme- og tappevannsanlegg, objekt
6554, godkjennes med en samlet utgift på kr. 9 746 096. Prosjektet finansieres
med serielån over 30 år på 7 908 427.- og momskompensasjon på kr.
1 837 669.-.
Vedlegg
1. Revisjonsrapport – Avslutning av investeringsprosjekt «Melløs skole», datert 17.02 2015.
2. MKEiendom – Saksutredning «Byggeregnskap Nytt varme og tappevannsanlegg Melløs
skole.
Reglement for kontrollutvalget i Moss
Saksopplysninger
I henhold til reglement for kontrollutvalget skal kontrollutvalget avgi innstilling til bystyret om
godkjenning for hvert av kommunens avsluttede investeringsprosjekt som har en
totalkostnad på over 4 millioner kroner.
Østfold kommunerevisjon har revidert investeringsprosjekt «Melløs skole»
-211-
Samlet bevilging til prosjektet var kr. 10 millioner som skulle dekke nytt varme og
tappevannsanlegg Melløs skole
Det avlagte investeringsregnskap viser et totalforbruk på kr. 9 746 096.- til prosjektet.
Prosjektet er dermed avsluttet med mindreforbruk på kr. 253 904.-.
Revisjonen finner at innkjøpsprosessen er tilfredsstillende håndtert og dokumentert i følge
gjeldende regler samt at utgifter er regnskapsført og dokumentert tilfredsstillende.
Byggeregnskapet anses å være avlagt innen fristen
Revisjonen anbefaler at kontraktsum tas inn i fremtidige anskaffelsesprotokoller.
Sekretariatet viser til vedlagte revisjonsrapport med vedlegg for ytterligere detaljer.
Vurdering
Med bakgrunn i revisjonsrapporten og MKE styrets behandling av saken anbefaler
sekretariatet følgende forslag til vedtak:
at kontrollutvalget tar revisjonsrapport: Avslutning av investeringsprosjekt «Melløs skole», til
orientering
Revisjonsrapport og MKE styrets behandling av saken oversendes bystyret med følgende
forslag til innstilling:
 Revidert regnskap for investeringsprosjekt «Melløs skole», godkjennes.
 Byggeregnskapet for Melløs skole, nytt varme- og tappevannsanlegg, objekt
6554, godkjennes med en samlet utgift på kr. 9 746 096. Prosjektet
finansieres med serielån over 30 år på 7 908 427.- og momskompensasjon
på kr. 1 837 669.-.
-212-
Revisjonsrapport
Avslutningav investeringsprosjekt
Melløs skole
Mosskommunale
eiendomsselskap
KF
Rolvsøy
17.2.2015
-213-
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
INNLEDNING ......................................................................................................................................... 3
2.
FORMÅL OG AVGRENSNING ..................................................................................................... 3
3.
ORGANISERING OG METODEVALG ..................................................................................... 3
4.
GJENNOMFØRING ............................................................................................................................ 3
5.
VURDERINGER .................................................................................................................................... 5
Vedlegg
Styrebehandlet saksutredning Melløs skole
-214-
1. INNLEDNING
Reglement for kontrollutvalget i Moss er vedtatt av bystyret 28.2.06. I § 4.3 fremkommer at:
”Kontrollutvalget fremmer sak til bystyret for hvert av kommunens avsluttede
investeringsprosjekt som har en totalkostnad på over 4 millioner kroner.”
I Moss kommune er det Moss kommunale eiendomsselskap KF (MKEiendom) som står
ansvarlig for de fleste av Moss kommunes investeringsprosjekter etter vedtak og bevilgning i
bystyret. I ansvaret for investeringsprosjektene inngår også ansvar for regnskapsføring og
videre rapportering av investeringsregnskapene.
MKEiendom har avsluttet investeringsprosjekt for Melløs skole, nytt varme- og
tappevannsanlegg, regnskapsobjekt 6554.
2. FORMÅL OG AVGRENSNING
Formålet med gjennomgangen er å bekrefte riktigheten av regnskapene. Kontrollen av
investeringsprosjektet innefatter kun bekreftelse av regnskapet, og ikke gjennomgang og
vurdering av rutinene for gjennomføring av investeringsregnskaper generelt.
3. ORGANISERING OG METODEVALG
Kontrollen er gjennomført av revisor Catrine Spro Wernersen i januar-februar 2015 og er
foretatt i samsvar med metodikk for god kommunal revisjonsskikk. Det er benyttet alminnelig
revisjonsmetodikk i arbeidet der kriteriene fremkommer av eget revisjonsprogram for
investeringsregnskap.
4. GJENNOMFØRING
Vedtak, bevilgning, regnskap og finansiering
Vi har mottatt «Saksutredning – Byggeregnskap nytt varme- og tappevannsanlegg Melløs
skole» datert 23.1.2015 som er godkjent av daglig leder. Dette dokumentet er benyttet som
utgangspunkt for revisjonen. Byggeregnskapet ble styrebehandlet 9.2.2015. Styrevedtaket var
i tråd med daglig leders vedtak.
Tabellen nedenfor er en sammenstilling over vedtatte bevilgninger, finansiering og regnskap
samt administrasjonens forslag til vedtak.
-215-
Prosjekt
Melløs skole
Objekt 6554
Bevilget
B-114/13
Beskrivelse
Handlingsplan 2014-2017
Budsjettet omfattet også utvidelse vedr.
Verket skole
B-052/14
Budsjettendring, ny ramme
Gjelder kun Melløs skole
Vedtatt finansiert med lån.
10 000 000
Regnskapsførte utgifter
Totalt bevilget etter endringer
Mindreforbruk
9 746 096
10 000 000
253 904
Forslag til vedtak:
Bruk av lån
Momskompensasjon
Sum finansiering
Beløp
Beløp
8 500 000
7 908 427
1 837 669
9 746 096
Opprinnelig bevilgning til prosjektet ble gitt i Handlingsplanen for 2014-2017 og var på kr
8 500 000. Dette omfattet også ombygging vedrørende Verket skole. Senere revisjon av
kostnadsoverslag som ble fastsatt i forprosjektet, medførte at det ble gitt tilleggsbevilgning.
Vedtatt ramme ble derfor utvidet til kr 10 000 000. Prosjektet avsluttes med et mindreforbruk
på kr 253 904.
Innkjøpsprosessen
Hovedentreprisen ble lagt ut på Doffin som åpen anbudskonkurranse, men det ble ikke mottatt
noen tilbud. Konkurransen ble derfor avlyst. Etter forhandling ble det inngått kontrakt med
Storm VVS AS. Det er ikke avdekket mangler ved prosessen. Det er utarbeidet
anskaffelsesprotokoll, men denne gir ikke opplysning om kontraktssum.
Cowi AS er benyttet som konsulent vedrørende forprosjektet. Valg av leverandør ble foretatt
ved å innhente tilbud fra 3 selskaper. Det foreligger anskaffelsesprotokoll, men denne gir
ingen opplysning om kontraktssum. Det er ikke innhentet skatteattester og HMS-erklæring
ved inngåelse av kontrakten. Revisjonen har fått opplyst at dette er innhentet ved tidligere
anskaffelser.
Regnskap
Revisjonen har sammenlignet rapporterte regnskapstall (byggeregnskapet i saksutredningen)
mot økonomisystemet på objekt 6520, og det er ikke funnet avvik på utgiftene. Når det
gjelder inntekter/finansiering er det avvik mellom det som fremkommer i vedtaket og
økonomisystemet. Dette skyldes at låneopptaket pr. 30.1.15 ikke er bokført.
-216-
Bilagshåndtering
Revisjonen har foretatt stikkprøvekontroll av bokførte bilag for å verifisere at utgifter tilhører
prosjektet og at de er dokumentert i henhold til kravene i bokføringsloven. Våre funn viser at
behandlingen av bilag og dokumentasjon er håndtert tilfredsstillende.
Gjennomførte bilagskontroller viste at fakturaene var merket på en slik måte at det var enkelt
å henvise de til prosjektet.
Renter
Investeringsprosjektet er belastet med byggelånsrenter med kr 50 000.
Avslutning
Ifølge foretakets rutiner skal regnskapsavslutning av byggeregnskapet foretas innen ni
måneder etter at bygget er ferdigstilt.
Overtagelsesrapport er datert 27.8.14. Byggeregnskapet er avlagt ca. 5 måneder senere.
5. VURDERINGER
Revisjonen finner at innkjøpsprosessen vedrørende Storm VVS AS og Cowi AS er
tilfredsstillende håndtert og dokumentert i følge gjeldende regler samt at utgifter er
regnskapsført og dokumentert tilfredsstillende. Vi vil imidlertid anbefale at kontraktssum tas
inn i fremtidige anskaffelsesprotokoller, jf. Forskrift om offentlige anskaffelser § 3-2
Protokollføring med henvisning til forskriftens vedlegg 3 eller 4.
Vi forutsetter at skatteattestene som tidligere er innhentet for Cowi AS ikke er eldre enn 6
måneder, jf. krav i Forskrift om offentlige anskaffelser § 3-3 (3).
Byggeregnskapet anses å være avlagt innen fristen.
Rolvsøy, 17.2.2015
Jolanta Betker (sign.)
Seksjonsleder for regnskapsrevisjon
Catrine Spro Wernersen (sign.)
revisor
-217-
Saksutredning
Byggeregnskap Nytt varme- og tappevannsanlegg Melløs skole
Saksbehandler:
Dato:
Arkivref.:
Carl Gjerdrum
23.01.2015
14/35606/FE-212
………………………………………………………………….
Utvalg
Styret for Moss
Kommunale
eiendomsselskap KF
Møtedato Utvalgssaksnr.
09.02.2015
003/15
Beh.status
PS
Beslut. organ
……………………………………………………………………
Dokumenter vedlagt saken
Dato
Dok.nummer
04.02.2015
550338
Tittel
Rapport Melløs skole - objekt 6554
Daglig leders forslag til vedtak:
Byggeregnskapet for Melløs skole, nytt varme- og tappevannsanlegg, objekt 6554, godkjennes
med en samlet utgift på kr 9 746 096. Prosjektet finansieres mer serielån over 30 år kr 7 908 427
og momskompensasjon kr 1 837 669. Dette tilser et mindreforbruk mot sist vedtatte ramme på kr
253 904.
Driftsmessige konsekvenser dekkes av internhusleie fra Moss kommune. Dette er allerede
innarbeidet i kommunens budsjetter.
09.02.2015 Styret for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF
Møtebehandling:
Saken ble diskutert i styret.
-218-
Votering:
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
MKE-003/15 Styrets innstilling til bystyret:
Byggeregnskapet for Melløs skole, nytt varme- og tappevannsanlegg, objekt 6554, godkjennes
med en samlet utgift på kr 9 746 096. Prosjektet finansieres mer serielån over 30 år kr 7 908 427
og momskompensasjon kr 1 837 669. Dette tilser et mindreforbruk mot sist vedtatte ramme på kr
253 904.
Driftsmessige konsekvenser dekkes av internhusleie fra Moss kommune. Dette er allerede
innarbeidet i kommunens budsjetter.
-219-
Saksopplysninger:
Objekt: 6554 MELLØS SKOLE, NYTT VARMEANLEGG
Art: 31150 BEVERTNING OG MATVARER TIL BEVE
Art: 31200 SAMLEPOST ANNET FORBRUKSMATERIE
Art: 31300 POST, BANKTJENESTER, TELEFON
Art: 31400 ANNONSER, REKLAME, KOPIERING
Art: 31700 TRANSPORT/REISE/FLYTTEUTGIFTER
Art: 31800 STRØM
Art: 31950 BYGGESAKSGEBYR, LISENSER, AVGIF
Art: 32301 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER
Art: 32302 RØRANLEGG
Art: 32307 ANDRE TEKNISKE ANLEGG/TILKN.AVG
Art: 32701 KONSULENTTJENESTER PROSJEKTERIN
Art: 32702 KONSULENTTJENESTER BYGGELEDELSE
Art: 32703 PROSJEKTLEDELSE MKEIENDOM
Art: 33810 MDA, KJØP AV TJENESTER
Art: 34290 BETALT MERVERDIAVGIFT
Art: 35000 BYGGELÅNSRENTER
Art: 35001 FORSINKELSERENTER
SUM
Regnskap
2 889
11 895
11 237
11 225
7 142 881
36 961
123 095
19 380
200 000
297 940
1 837 669
50 000
924
9 746 096
Vurderinger:
Melløs skole har gjennom flere år slitt med et gammelt og utdatert varme- og tappevannsanlegg.
Gjentatte lekkasjer og ujevn innetemperatur bidrar ikke til et godt læringsmiljø. Et forprosjekt i
november 2013 avdekket at kostnadene kunne beløpe seg til kr 8,9 mill. Det ble imidlertid vedtatt
en ramme for prosjektet i B-114/13, Handlingsplan 2014-2107 på kr 8,5 mill. Denne rammen
inkluderte også lærerarbeidsplasser på Verket skole. Basert på bl.a. forprosjektet ble det senere
nødvendig å utvide rammen kun for nytt varme- og tappevannsanlegg til kr. 10 mill. i B-52/14.
En totalentreprisekonkurranse utlyst på Doffin i desember 2013 ga ingen tilbud. Dette i hovedsak
pga. av den korte tidsfristen for gjennomføring i skoleferien sommeren 2014. Tilbydere som hadde
vist sin interesse ved å delta på tilbudsbefaringen ble tilskrevet og spurt om de var villig til å delta i
en forhandlingsrunde med sikte på å komme frem til en kontrakt. Kun ett firma, Storm VVS, Moss,
svarte positivt. Etter et par forhandlingsmøter ble det inngått kontrakt, og arbeidene ble påbegynt i
mai 2014, og avsluttet til skolestart i august.
Arbeidet har pågått gjennom sommerferien til vår fulle tilfredshet. Skolens ansatte har også uttrykt
stor tilfredshet med hvordan arbeidet har vært gjennomført. Skolen har gjennom dette prosjektet
blitt tilknyttet fjernvarme, gamle olje- og elektrokjeler er fjernet fra fyrrommet.
Miljøkonsekvenser:
Tilknytning til byens fjernvarmeanlegg er en stor miljøgevinst.
Folkehelsekonsekvenser:
Et nytt, stabilt varme- og tappevannsanlegg med forutsigbar temperatur i undervisningslokalene er
et godt bidrag til elever og ansattes helse og læringsmiljø.
Konklusjon:
Se forslag til vedtak.
Moss Kommunale Eiendomsselskap KF
Dette dokumentet er elektronisk godkjent
-220-
Bengt Olimb
Daglig leder
Carl F. Gjerdrum
Prosjektleder
-221-
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/181
18
30367/2015
104-187
Bjørn Gulbrandsen
Møtebok
Behandlet av
Møtedato
22.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/21
Revisjonsrapport - Avslutning av investeringsprosjekt "Trollskogen
barnehage"
1. Kontrollutvalget tar revisjonsrapport: Avslutning av investeringsprosjekt «Trollskogen
barnehage», til orientering, med følgende kommentar:
«Kontrollutvalget ber administrasjonen i MKEiendom om å sørge for at gjelde lovverk
følges for protokollføring ved direkte anskaffelser over terskelverdier.»
2. Revisjonsrapport og MKE styrets behandling av saken oversendes bystyret med
følgende innstilling:
1. Revidert regnskap for investeringsprosjekt «Trollskogen barnehage»,
godkjennes.
2. Byggeregnskapet for Trollskogen barnehage, objekt 6524, godkjennes med et
samlet forbruk på kr. 4 547 137.-. Prosjektet finansieres med serielån over 20 år
på 3 429 830.-, momskompensasjon på kr. 617 307.- og med en overføring fra
Trollskogen Naturbarnehage med kr. 500 000,-.
Vedlegg
1. Revisjonsrapport – Avslutning av investeringsprosjekt «Trollskogen barnehage», datert
17.02 2015.
2. MKEiendom – Saksutredning «Byggeregnskap Trollskogen barnehage
Reglement for kontrollutvalget i Moss
-222-
Saksopplysninger
I henhold til reglement for kontrollutvalget skal kontrollutvalget avgi innstilling til bystyret om
godkjenning for hvert av kommunens avsluttede investeringsprosjekt som har en
totalkostnad på over 4 millioner kroner.
Østfold kommunerevisjon har revidert investeringsprosjekt «Trollskogen barnehage»
Samlet bevilging til prosjektet var kr. 4 538 677,-.
Det avlagte investeringsregnskap viser et totalforbruk på kr. 4 547 137.- til prosjektet.
Prosjektet er dermed avsluttet med merforbruk på kr. 8 460.-.
Revisjonen finner at innkjøpsprosessen i all hovedsak er tilfredsstillende håndtert, men
revisjonen viser til at det er gjennomført direkte anskaffelser hvor utbetalinger overstiger
grensen for krav til protokollering.
Behandling av bilagene er disse dokumentert og håndtert tilfredsstillende. Byggeregnskapet
anses å være avlagt innen fristen
Sekretariatet viser til vedlagte revisjonsrapport med vedlegg for ytterligere detaljer.
Vurdering
Med bakgrunn i revisjonsrapporten og MKE styrets behandling av saken anbefaler
sekretariatet følgende forslag til vedtak:
Kontrollutvalget tar revisjonsrapport: Avslutning av investeringsprosjekt «Trollskogen
barnehage», til orientering med følgende kommentar:
«Kontrollutvalget ber administrasjonen i MKEiendom om å sørge for at gjelde lovverk følges
for protokollføring ved direkte anskaffelser over terskelverdier.»
Revisjonsrapport og MKE styrets behandling av saken oversendes bystyret med følgende
innstilling:
 Revidert regnskap for investeringsprosjekt «Trollskogen barnehage», godkjennes.
 Byggeregnskapet for Trollskogen barnehage, objekt 6524, godkjennes med et samlet
forbruk på kr. 4 547 137.-. Prosjektet finansieres med serielån over 20 år på 3 429
830.-, momskompensasjon på kr. 617 307.- og med en overføring fra Trollskogen
Naturbarnehage med kr. 500 000,-.
-223-
Revisjonsrapport
Avslutningav investeringsprosjekt
Trollskogenbarnehage
Mosskommunale
eiendomsselskap
KF
Rolvsøy
17.2.2015
-224-
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
INNLEDNING ......................................................................................................................................... 3
2.
FORMÅL OG AVGRENSNING ..................................................................................................... 3
3.
ORGANISERING OG METODEVALG ..................................................................................... 3
4.
GJENNOMFØRING ............................................................................................................................ 3
5.
VURDERINGER .................................................................................................................................... 5
Vedlegg
Styrebehandlet saksutredning Byggeregnskap Trollskogen barnehage
-225-
1. INNLEDNING
Reglement for kontrollutvalget i Moss er vedtatt av bystyret 28.02.06. I § 4.3 fremkommer at:
”Kontrollutvalget fremmer sak til bystyret for hvert av kommunens avsluttede
investeringsprosjekt som har en totalkostnad på over 4 millioner kroner.”
I Moss kommune er det Moss kommunale eiendomsselskap KF (MKEiendom) som står
ansvarlig for de fleste av Moss kommunes investeringsprosjekter etter vedtak og bevilgning i
bystyret. I ansvaret for investeringsprosjektene inngår også ansvar for regnskapsføring og
videre rapportering av investeringsregnskapene.
MKEiendom har avsluttet investeringsprosjekt for Trollskogen barnehage, regnskapsobjekt
6524.
2. FORMÅL OG AVGRENSNING
Formålet med gjennomgangen er å bekrefte riktigheten av regnskapene. Kontrollen av
investeringsprosjektet innefatter kun bekreftelse av regnskapet, og ikke gjennomgang og
vurdering av rutinene for gjennomføring av investeringsregnskaper generelt.
3. ORGANISERING OG METODEVALG
Kontrollen er gjennomført av revisor Catrine Spro Wernersen i januar-februar 2015 og er
foretatt i samsvar med metodikk for god kommunal revisjonsskikk. Det er benyttet alminnelig
revisjonsmetodikk i arbeidet der kriteriene fremkommer av eget revisjonsprogram for
investeringsregnskap.
4. GJENNOMFØRING
Vedtak, bevilgning, regnskap og finansiering
Vi har mottatt «Saksutredning – Byggeregnskap Trollskogen barnehage» datert 23.1.2015
som er godkjent av daglig leder. Dette dokumentet er benyttet som utgangspunkt for
revisjonen. Byggeregnskapet ble styrebehandlet 9.2.2015. Styrevedtaket er i tråd med daglig
leders vedtak.
Tabellen nedenfor er en sammenstilling over vedtatte bevilgninger, finansiering og regnskap
samt administrasjonens forslag til vedtak.
-226-
Prosjekt
Trollskogen b.h
Objekt 6524
Bevilget
B-144/12
Beskrivelse
Handlingsplan 2013-2016
Beløp
Beløp
2 500 000
Senere er det foretatt flere endringer/rebudsjetteringer
B-127/14
Rebudsjettering - endelig vedtatt ramme
4 538 677
Finansiering fremkommer som del av det
totale investeringsbudsjettet.
Regnskapsførte utgifter
Totalt bevilget etter endringer
Merforbruk
4 547 137
4 538 677
-8 460
Forslag til vedtak:
Bruk av lån
Overføring fra Trollskogen barnehage
Momskompensasjon
Sum finansiering
3 429 830
500 000
617 307
4 547 137
Opprinnelig bevilgning til prosjektet ble gitt i Handlingsplanen for 2013-2016 og var på kr
2 500 000. Daglig leder har opplyst at prosjektets omfang ble endret underveis, da leietaker
bl.a. ønsket ombygging/utvidelse av arealene parallelt med ENØK-tiltak. Prosjektet gjøres
opp med et merforbruk på kr 8 460.
Innkjøpsprosessen
Det har vært gjennomført en anbudskonkurranse knyttet til prosjektet. Konkurransen ble
gjennomført som en åpen anbudskonkurranse som ble utlyst på Doffin. Det er ikke avdekket
mangler ved prosessen. Det er utarbeidet anskaffelsesprotokoll, men denne gir ikke
opplysning om kontraktssum.
Det ble foretatt avrop på rammeavtale i forhold til arkitekttjenester. Leverandør rangert som
nummer 3 ble benyttet, men dette er avklart med de andre selskapene. Imidlertid finnes det
ikke avtale/kostnadsoverslag eller lignende.
En stor del av materialene ble kjøpt av Onstad Trelast og Bygg AS (utbetalt totalt ca. kr
420 000 eksl. mva.). Det er også utbetalinger på over kr 100 000 eksl. mva. til Multiconsult
AS og Vaktmestersentralen Oslo AS. Det er Moss Drift og Anlegg KF som har hatt ansvaret
for disse anskaffelsene, men fakturaene ble adressert og betalt av MKEiendom. Ifølge Moss
Drift og Anlegg KF er dette innkjøp som er foretatt som direkte anskaffelser uten at det er
inngått avtaler spesifikt for dette prosjektet. Det foreligger ikke anskaffelsesprotokoller for
anskaffelsene.
Regnskap
Revisjonen har sammenlignet rapporterte regnskapstall (byggeregnskapet i saksutredningen)
mot økonomisystemet på objekt 6524, og det er ikke funnet avvik på utgiftene. Når det
-227-
gjelder inntekter/finansiering er det avvik mellom det som fremkommer i vedtaket og
økonomisystemet. Dette skyldes at låneopptaket i 2014 pr. 29.01.15 ikke er bokført.
Bilagshåndtering
Revisjonen har foretatt stikkprøvekontroll av bokførte bilag for å verifisere at utgifter tilhører
prosjektet og at de er dokumentert i henhold til kravene i bokføringsloven. Våre funn viser at
behandling av bilag og dokumentasjon er håndtert tilfredsstillende.
Gjennomførte bilagskontroller viste at fakturaene var merket på en slik måte at det var enkelt
å henvise de til prosjektet.
Renter
Investeringsprosjektet er belastet med byggelånsrenter med kr 60 381.
Avslutning
Ifølge foretakets rutiner skal regnskapsavslutning av byggeregnskapet foretas innen ni
måneder etter at bygget er ferdigstilt.
Ferdigattest er datert 09.12. 2014. Således er byggeregnskapet avlagt kort tid etter
ferdigstillelse.
5. VURDERINGER
Endelig vedtatt ramme for prosjektet er satt til kr 4 538 677. Byggeregnskapet avsluttes med
et merforbruk på kr 8 460. Dette anses ikke som et vesentlig avvik. Opprinnelig vedtatt
budsjett er ca. 2 mill. kr lavere enn endelig fastsatt ramme. Økningen utgjør om lag 80 %.
Senere har det vært flere endringer og rebudsjetteringer slik at endelig vedtatt ramme utgjør kr
4 547 137.
Det er foretatt avrop på rammeavtale vedrørende arkitekttjenester. Det vil være en fordel å ha
fastsatt et overslag også for slike anskaffelser både med hensyn til budsjettoppfølging og for å
ha tilfredsstillende kontroll med leverandørens fakturering.
Moss Drift og Anlegg KF har gjennomført direkte anskaffelser hos underleverandører hvor
utbetalingene overstiger grensen for krav til protokollføring, jf. Forskrift om offentlige
anskaffelser § 3-2.
Byggeregnskapet anses å være avlagt innen fristen.
Rolvsøy, 17.2.2015
revisor
-228-
Saksutredning
Byggeregnskap Trollskogen barnehage
Saksbehandler:
Dato:
Arkivref.:
Carl Gjerdrum
23.01.2015
14/35608/FE-212
………………………………………………………………….
Utvalg
Styret for Moss
Kommunale
eiendomsselskap KF
Møtedato Utvalgssaksnr.
09.02.2015
002/15
Beh.status
PS
Beslut. organ
……………………………………………………………………
Dokumenter vedlagt saken
Dato
Dok.nummer
04.02.2015
550334
Journalposter i arkivsaken
Nr
Type
Dok.dato
1
S
23.01.2015
Tittel
Rapport etter verifisering Trollskogen barnehage - objekt 6524
Avsender/mottaker
Tittel
Byggeregnskap Trollskogen barnehage
Daglig leders forslag til vedtak:
Byggeregnskapet for Trollskogen barnehage, objekt 6524, godkjennes med et samlet forbruk på
kr 4 547 137. Dette tilsier et merforbruk på kr 8 460 mot sist vedtatt budsjett.
Prosjektet finansieres med momskompensasjon kr 617 307, overføring fra Trollskogen
Naturbarnehage med kr 500 000 samt serielån over 20 år kr 3 429 830.
Utgiftene er i tråd med sist vedtatt budsjett.
-229-
Driftsmessige konsekvenser dekkes av Trollskogen barnehage iht. avtale. Øvrige driftsmessige
konsekvenser dekkes innenfor MKEiendoms eget budsjett.
09.02.2015 Styret for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF
Møtebehandling:
Saken ble diskutert i styret.
Votering:
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
MKE-002/15 Styrets innstilling til bystyret:
Byggeregnskapet for Trollskogen barnehage, objekt 6524, godkjennes med et samlet forbruk på
kr 4 547 137. Dette tilsier et merforbruk på kr 8 460 mot sist vedtatt budsjett.
Prosjektet finansieres med momskompensasjon kr 617 307, overføring fra Trollskogen
Naturbarnehage med kr 500 000 samt serielån over 20 år kr 3 429 830.
Utgiftene er i tråd med sist vedtatt budsjett.
Driftsmessige konsekvenser dekkes av Trollskogen barnehage iht. avtale. Øvrige driftsmessige
konsekvenser dekkes innenfor MKEiendoms eget budsjett.
-230-
Saksopplysninger:
Objekt: 6524 TROLLSKOGEN BARNEHAGE, ENØK.TIL
Art: 30700 LØNN NYBYGG INVESTERINGER (DIRE
Art: 30900 PENSJONSINNSKUDD
Art: 30990 ARBEIDSGIVERAVGIFT
Art: 31150 BEVERTNING OG MATVARER TIL BEVE
Art: 31950 BYGGESAKSGEBYR, LISENSER, AVGIF
Art: 32301 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER
Art: 32302 RØRANLEGG
Art: 32303 VENTILASJONSANLEGG
Art: 32500 MATERIALER TIL NYBYGG
Art: 32701 KONSULENTTJENESTER PROSJEKTERIN
Art: 32703 PROSJEKTLEDELSE MKEIENDOM
Art: 33810 MDA, KJØP AV TJENESTER
Art: 34290 BETALT MERVERDIAVGIFT
Art: 35000 BYGGELÅNSRENTER
SUM
Regnskap
75 228
9 898
13 858
477
23 811
771 266
65 597
1 449 606
206
497 661
276 016
606 078
697 054
60 381
4 547 137
Rammen ble først vedtatt i Økonomiplanen 2013 – 2016, bystyret 10.12.2012. med kr. 2 500 000,
senere re-budsjettert og ny budsjettramme for prosjektet er i sak B-127/14 satt til kr 4 538 677.
Iht. til avtale inngått 20.12.2012 er kr 500 000 overført fra Trollskogen Andelsbarnehage SA til
dekning av deres andel av utgiftene til ventilasjonsanlegget.
Vurderinger:
Byggeprosjektet med nytt tilbygg (kontorer og vognstall) og nytt ventilasjonsanlegg var tenkt utført
som en samlet totalentreprise. For å avhjelpe Moss Drift og Anleggs sysselsettingsproblemer ved
inngangen til år 2014 ble det avtalt å dele opp prosjektet i en bygningsmessig del (tilbygget) som
Moss DA hadde kompetanse til å utføre og en ventilasjonsentreprise som ble sendt ut i en
tilbudskonkurranse. Underlaget for arbeidsbeskrivelsene var et forprosjekt med tilhørende
kostnadsestimat utarbeidet av Jansen Arkitekter AS.
Arbeidene ble igangsatt i mars 2014 og avsluttet i august. Samarbeide med barn og ansatte i
barnehagen og de utførende har fungert godt i byggeperioden uten uforutsette hendelser av noen
art.
-231-
Miljøkonsekvenser:
De ansatte har fått nye kontorlokaler og møterom og en vognstall med plass til innendørs
oppbevaring av barnevogner.
I tillegg er det nå installert et nytt og moderne ventilasjonsanlegg etter dagens krav og forskrifter
hvilket er en stor miljøforbedring for både barn og ansatte. Tidligere var det bare et avtrekksanlegg
i bygget.
Folkehelsekonsekvenser:
Et bedret inneklima bidrar til bedre folkehelse.
Konklusjon:
Se forslag til vedtak.
Moss Kommunale Eiendomsselskap KF
Dette dokumentet er elektronisk godkjent
Bengt Olimb
Daglig leder
Carl Gjerdrum
Prosjektleder
-232-
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/180
12
32205/2015
104-186
Bjørn Gulbrandsen
Møtebok
Behandlet av
Møtedato
22.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/22
Revisjonsnotat vedrørende budsjett for 2014
1. Revisjonsnotatet etter gjennomført kontroll vedrørende budsjett for 2014, tas
orientering.
Vedlegg
1. Revisjonsnotat etter gjennomført kontroll vedrørende budsjett for 2014, datert 07.01
2015
2. Moss kommune – Tilsvar på revisjonsnotatet, datert 09.02 2015
Ingen
Saksopplysninger
Revisjonen har foretatt enkelte kontroller knyttet til årsbudsjettet 2014 som en planlagt
revisjonshandling i 2014. Kontrollen er begrenset til å se på sammenhengen mellom vedtatt
budsjett og det som fremkommer som opprinnelig budsjett i økonomisystemet samt
budsjettets oppsett.
Revisjonen konkluderer med at det som legges inn som opprinnelig budsjett i
økonomisystemet ikke samsvarer med budsjettvedtaket. Revisjonen mener at det korrekte
vil være å legge inn vedtatt budsjett som opprinnelig budsjett. Revisjonen konstaterer at det
er foretatt administrative budsjettendringer som innebærer at brutto og netto driftsresultat er
endret i forhold til vedtatt budsjett. Revisjonen er av den oppfatning at budsjettendringer som
medfører endringer i rammer må vedtas av bystyret. Revisjonen har gitt følgende to
anbefalinger i notatet:
-233-


Rutinene vedrørende innlegging av opprinnelig budsjett i økonomisystemet bør
endres slik at dette samsvarer med vedtatt budsjett. Alle budsjettendringer vil da
fremkomme av regulert budsjett.
Det bør utarbeides rutiner for oppfølging av at administrative budsjettjusteringer ikke
endrer vedtatt netto budsjett.
Rådmannen har i sitt tilsvar på notatet redegjort for at avviket har skjedd ved en feil, ved at
endringer er lagt inn før vedtatt budsjett er lagt inn i økonomisystemet. Rådmannen skriver
videre at for å sikre at et slikt forhold ikke oppstår igjen er det innført ny rutine i
budsjettarbeidet.
Vurdering
Sekretariatet vurderer det slik at revisjonens anbefalinger er fulgt opp av administrasjonen i
kommunen gjennom en ny rutine. Sekretariatet anbefaler derfor kontrollutvalget om å ta
notatet etter gjennomført kontroll vedrørende budsjett for 2014 til orientering.
-234-
Notat etter gjennomført kontroll vedrørende budsjett for 2014
Innledning
Revisjonen har foretatt enkelte kontroller knyttet til årsbudsjettet 2014 som en planlagt
revisjonshandling i 2014. Godkjenning av årsbudsjettet er gjort i bystyrevedtak B-114/13.
Utførte revisjonshandlinger
Kontrollen er begrenset til å se på sammenhengen mellom vedtatt budsjett og det som
fremkommer som opprinnelig budsjett i økonomisystemet samt budsjettets oppsett.
Resultat av utført revisjon
Revisjonen har tatt utgangspunkt i økonomiske oversikter for hhv driftsbudsjett og
investeringsbudsjett (punkt 4.1 og 4.2 i Handlingsplan 2014-2017). Tallene som fremkommer
på de enkelte linjer er deretter kontrollert mot det som er lagt inn som opprinnelig budsjett i
økonomisystemet. Kontrollen viser at det er differanser på flere linjer i driftsbudsjettet. Det er
ingen avvik i investeringsbudsjettet.
I møte med administrasjonen kom det frem at opprinnelig budsjett legges inn etter at det er
gjort en del fordelinger innad i kommunen. Opprinnelig budsjett i økonomisystemet vil av den
grunn ikke stemme med bystyrevedtaket. Revisor har fått tilgang til alle budsjettendringene
som er foretatt i denne perioden. Dette er kun administrative vedtak. Endringene har
imidlertid medført at både sum driftsinntekter, sum driftsutgifter, bruk av bundne fond og
brutto og netto driftsresultat avviker fra budsjettvedtaket. Vedtatt netto driftsresultat er kr
-4 663 000 mens opprinnelig budsjett nå viser kr -5 363 000. Dvs. kr 700 000 svakere
resultat enn vedtatt.
Budsjettskjema 1B – drift og 2 B – investering spesifiseres på kostrafunksjon med netto
ramme. Stikkprøver viser at det er samsvar mellom tallene i skjemaene og det som
fremkommer i del 6 i handlingsplanen.
Vurdering/konklusjon
Gjennomført revisjon viser at det som legges inn som opprinnelig budsjett i økonomisystemet
ikke samsvarer med budsjettvedtaket. Revisjonen mener at det korrekte vil være å legge inn
vedtatt budsjett som opprinnelig budsjett. Dette er også viktig for at man skal kunne finne
igjen budsjettallene i årsregnskapet.
Det er foretatt administrative budsjettendringer som innebærer at brutto og netto driftsresultat
er endret i forhold til vedtatt budsjett. Revisjonen er av den oppfatning at budsjettendringer
som medfører endring i rammer må vedtas av bystyret.
Ovennevnte forhold vil bli anmerket i revisjonsberetningen.
1
-235-
Anbefalinger
 Rutinene vedrørende innlegging av opprinnelig budsjett i økonomisystemet bør
endres slik at dette samsvarer med vedtatt budsjett. Alle budsjettendringer vil da
fremkomme av regulert budsjett.
 Det bør utarbeides rutiner for oppfølging av at administrative budsjettjusteringer ikke
endrer vedtatt netto budsjett.
Rolvsøy, 7.1.2015
Seksjonsleder
Catrine Spro Wernersen
revisor
(sign.)
2
-236-
-237-
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/180
16
43416/2015
104-186
Bjørn Gulbrandsen
Møtebok
Behandlet av
Møtedato
22.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/23
Revisjonsnotat etter gjennomførte kontroller vedr. sosiale utlån i 2014
1. Kontrollutvalget tar revisjonsnotat etter gjennomførte kontroller vedrørende sosiale utlån
2014 til etterretning.
2. Kontrollutvalget merker seg NAV Moss har foreslåtte tiltak til å lukke avvikene.
Kontrollutvalget ber revisjonen om å foreta en oppfølgingskontroll i løpet av sommeren
for å se til at tiltakene har ønsket effekt. Revisjonen gir tilbakemelding til kontrollutvalget
til første møte på høsten 2015
Fredrikstad,
12.03 2015
Vedlegg
1. Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende sosiale utlån 2014, datert 05.02 2015
2. E-post fra NAV – tilsvar på revisjonsnotatet, datert 17.02 2015
Ingen
Saksopplysninger
Revisjonen har foretatt enkelte kontroller knyttet til sosiale utlån som en planlagt
revisjonshandling i 2014. Følgende ble undersøkt:
 At vedtak og dokumentasjon er i tråd med regelverk og rutiner som foreligger på
området
 At vedtak er signert av bemyndiget person
 At det er samsvar mellom vedtak og det som er gitt i utlån
 At utlån er riktig registrert i regnskapet
Revisjonen konkluderer med at gjennomførte stikkprøvekontroller viser at regelverket blir
fulgt ved innvilgelse av sosiale utlån med unntak av at vedtaket skal inneholde opplysning
-238-
om lånevilkår. Imidlertid viser kontrollen at saksmappene i varierende grad inneholder den
dokumentasjonen som revisjonen har fått opplyst at skulle foreligge, herunder kopi av
gjeldsbrev. Videre viser revisjonen at de kontrollhandlingene som rutinene legger opp til,
ikke er etterprøvbare.
På bakgrunn i revisjons funn har revisor gitt følgende anbefalinger:



Lånevilkår bør fremkomme av vedtaket, evt. bør det i vedtaket henvises til
gjeldsbrevet.
Hvilken dokumentasjon som skal foreligge i saksmappene bør fremgå av rutinene
slik at dette gjøres likt. Det kan med fordel utarbeides en sjekkliste e.l. hvor
nødvendig dokumentasjon listes opp. Dersom dokumentasjonen allerede foreligger i
andre saksmapper, kan det henvises til dette.
Gjennomførte kontroller bør dokumenteres ved at den som har utført kontrollen
daterer og signerer en sjekkliste e.l. Sjekklisten bør da inneholde punkter som sier
noe om hva som skal kontrolleres. Dokumentasjon for utført kontroll bør arkiveres i
saksmappen.
NAV Moss har gjennomgått revisjonsnotat og erkjenner at notatet gir en korrekt oversikt
over funn og mangler. Revisjonens konklusjoner viser at det er behov for forbedrede
kontrollrutiner, dokumentasjons- og sjekklister og systemer for å fange opp brudd på
disse. Videre opplyser NAV Moss at fra 1. mars 2015 vil det opprettes et beslutter-team ved
NAV Moss. Dette har som målsetting å sikre saksbehandlingsprosessen i alle ledd,
herunder prosedyrer for innhenting av dokumentasjon, kontroll av egenvurdering/sjekkliste,
teknisk kontroll og arkivering. Teamet vil ha en gjennomgang av samtlige rutiner, revidere og
tilføye nye der det er behov for dette.
Sekretariatet viser i sin helhet til revisjonsnotat og tilsvar fra NAV Moss.
Vurdering
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget om å ta revisjonsnotat etter gjennomførte kontroller
vedrørende sosiale utlån 2014, til etterretning. Kontrollutvalget bør også følge opp om NAV
Moss sine foreslåtte tiltak til å lukke avvikene er tilstrekkelig. Av den grunn bør
kontrollutvalget be revisjonen om å foreta en oppfølgingskontroll i løpet av sommeren for å
se til at tiltakene har ønsket effekt. Revisjonen bør gi tilbakemelding til kontrollutvalget til
første møte på høsten 2015, slik at sittende utvalg får mulighet til å avslutte saken før nytt
valg.
-239-
Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende sosiale utlån 2014
Innledning
Revisjonen har foretatt enkelte kontroller knyttet til sosiale utlån som en planlagt
revisjonshandling i 2014.
Følgende ble undersøkt:
 At vedtak og dokumentasjon er i tråd med regelverk og rutiner som foreligger på
området
 At vedtak er signert av bemyndiget person
 At det er samsvar mellom vedtak og det som er gitt i utlån
 At utlån er riktig registrert i regnskapet
Det ble foretatt stikkprøver på totalt 15 utlån hvor utgangspunktet var «Betalingsplan
statistikk» som var tatt ut av Socio. Revisjonen gjennomgikk de fysiske saksmappene for
disse. Det ble opplyst at all underdokumentasjon skal ligge i disse mappene.
Vår kontroll viser at det foreligger gyldig vedtak i 14 av 15 saker. Vedtakene synes å
tilfredsstille krav i forvaltningsloven §§ 24 og 25. Vedtakene er også signert av bemyndiget
person. Vedtakene inneholder i liten grad lånevilkår, jf. krav i lov om sosiale tjenester § 21.
Revisjonen viser videre at gjeldsbrev kun forelå i 2 av saksmappene. Revisjonen fikk opplyst
av fagansvarlig at kopi av gjeldsbrev ofte ikke legges i saksmappene, men at de finnes hos
kemner. Revisor har i ettertid fått tilsendt gjeldsbrev for ytterligere 6 saker. Av disse anses 3
ikke å være gyldige da de manglet nødvendige signaturer.
I forbindelse med vår kartlegging våren 2014 har NAV listet opp hvilken dokumentasjon som
skal foreligge før vedtak fattes. Vår kontroll viser at saksmappene ofte ikke inneholder all
denne dokumentasjonen. Utskrift av ligning forelå ikke i noen mapper. Vi har imidlertid fått
opplyst at denne dokumentasjonen kan finnes i andre saksmapper på klienten. Revisor har
ikke etterprøvd dette.
Revisjonen har ikke funnet feil ved regnskapsføringen av sosiale utlån. Kontroll av reskontro
er imidlertid ikke foretatt under revisjonen. Slik kontroll vil bli foretatt i forbindelse med
årsoppgjørsrevisjonen. Det ble ikke avdekket avvik mellom utbetalt utlån og vedtak.
I følge rutinen «Økonomisk sosialhjelp – Sikre den som ikke har egne midler underhold til
livsnødvendigheter» skal det gjennomføres flere kontroller i forbindelse med utarbeidelse av
vedtak. Disse fremkommer i punktene 7-9 og omfatter egenkontroll hvor saksbehandleren
selv skal vurdere om alle vurderingspunktene er hensyntatt, en teknisk kontroll som
gjennomføres av en annen saksbehandler før godkjenning av utbetaling og
avdelingsleders/fagansvarligs kontroll og godkjenning av vedtaket. Det foreligger ingen
dokumentasjon på at disse kontrollene gjennomføres verken i saksmappen eller Socio. Dette
ble også bekreftet av NAV.
1
-240-
Gjennomførte stikkprøvekontroller viser at regelverket blir fulgt ved innvilgelse av sosiale
utlån med unntak av at vedtaket skal inneholde opplysning om lånevilkår. Imidlertid viser
kontrollen at saksmappene i varierende grad inneholder den dokumentasjonen som
revisjonen har fått opplyst at skulle foreligge, herunder kopi av gjeldsbrev.
Videre viser revisjonen at de kontrollhandlingene som rutinene legger opp til, ikke er
etterprøvbare.
Anbefalinger
 Lånevilkår bør fremkomme av vedtaket, evt. bør det i vedtaket henvises til
gjeldsbrevet.
 Hvilken dokumentasjon som skal foreligge i saksmappene bør fremgå av rutinene slik
at dette gjøres likt. Det kan med fordel utarbeides en sjekkliste e.l. hvor nødvendig
dokumentasjon listes opp. Dersom dokumentasjonen allerede foreligger i andre
saksmapper, kan det henvises til dette.
 Gjennomførte kontroller bør dokumenteres ved at den som har utført kontrollen
daterer og signerer en sjekkliste e.l. Sjekklisten bør da inneholde punkter som sier
noe om hva som skal kontrolleres. Dokumentasjon for utført kontroll bør arkiveres i
saksmappen.
Rolvsøy, 5.2.2015
Seksjonsleder
revisor
2
-241-
-242-
-243-
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/180
21
62603/2015
104-186
Møtebok
Behandlet av
Møtedato
22.04.2015
Utvalgssaksnr.
15/24
Bestilling fra bystyret - kontroll med bruken av 22. juli-midlene
1. Kontrollutvalget tar Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende Moss kommunes
bruk av midler som følge av terroren 22.07.2011, til etterretning.
Revisjonens gjennomgang viser at bruk av midler på kr 1 091 160 ikke er dokumentert,
og bare kr 72 000 av totalt kr 1 500 000 er bokført. Dette er ikke tilfredsstillende.
Kommunen burde kunne dokumentere hva midlene er benyttet til. Revisjonens
anbefaling om eget objekt i økonomisystemet for alle tilsvarende tilskudd/prosjektmidler
for å sikre sporbarhet, er fornuftig. Kontrollutvalget merker seg at rådmannen har tatt
revisjonens konklusjoner og anbefalinger tas til etterretning.
2. Notatet sendes til bystyret med følgende innstilling
1.
Bystyret tar Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende Moss kommunes bruk av
midler som følge av terroren 22.07.2011, til etterretning.
2.
Revisjonens gjennomgang viser at bruk av midler på kr 1 091 160 ikke er
dokumentert, og bare kr 72 000 av totalt kr 1 500 000 er bokført. Dette er ikke
tilfredsstillende. Rådmannen burde kunne dokumentere hva midlene er benyttet til.
Revisjonens anbefaling om eget objekt i økonomisystemet for alle tilsvarende
tilskudd/prosjektmidler for å sikre sporbarhet, er fornuftig. Bystyret merker seg at
rådmannen har tatt revisjonens konklusjoner og anbefalinger tas til etterretning.
Vedlegg
Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende Moss kommunes bruk av midler som følge
av terroren 22.07.2011 – datert 13.4 2015
-244-
Oversendelse av bestilling til revisjonen, 2.3 2015
Bystyrevedtak 018/15, 23.2 2015
Saksopplysninger
Bakgrunn for saken er bystyrets vedtak 018/15. Kontrollutvalget ble bedt om å se på
følgende forhold:
 Bruken av midler
 Om midlene har kommet de til gode som ble rammet
Sekretariatet har nå mottatt Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende Moss kommunes
bruk av midler som følge av terroren 22.07.2011 – datert 13.4 2015
Om bruk av midler:
Moss kommune har mottatt totalt kr 1 500 000.
Dokumenterte/anslåtte utgifter:
Utgjør totalt kr 408 840, kr 236 840 og er knyttet til møtevirksomhet mellom ulike instanser,
kr 22 000 i 2012 til Støttegruppen og kr 150 000 til dekning av ca. 20 % av en
helsesøsterstilling.
Udokumenterte utgifter:
Revisjonens gjennomgang viser at bruk av midler på kr 1 091 160 ikke er dokumentert.
Kommunen opplyser at resterende utgifter kr 1 091 160 (herav avsetning til fond kr 50 000)
er knyttet til økt omfang av helse- og omsorgstjenester i kommunen. Både i form av de
direkte berørte, men også indirekte berørte.
Bokførte utgifter:
Utbetaling kr 22 000 i 2012 til Støttegruppen 22. juli avdeling Østfold samt ovennevnte
overføring til fond, er de eneste utgiftene som er bokført i regnskapet.
Om midlene har kommet de til gode som ble rammet:
Revisjonen uttaler seg kun om de dokumenterte/anslåtte utgiftene på kr 408 840. Dette
utgjør ca. 28 % av mottatte midler. Ut fra forelagt dokumentasjon synes dette å være
innenfor formålet med midlene.
Revisjonens anbefaling:
Revisjonen anbefaler at kommunen heretter oppretter eget objekt i økonomisystemet for alle
tilsvarende tilskudd/prosjektmidler for å sikre sporbarhet. Utgifter som kan knyttes til mottatte
midler bør kunne dokumenteres og fremkomme av prosjektregnskapet.
Vurdering
Revisjonens gjennomgang viser at bruk av midler på kr 1 091 160 ikke er dokumentert, og
bare kr 72 000 av totalt kr 1 500 000 er bokført. Dette er ikke tilfredsstillende. Kommunen
burde kunne dokumentere hva midlene er benyttet til. Revisjonens anbefaling om eget
objekt i økonomisystemet for alle tilsvarende tilskudd/prosjektmidler for å sikre sporbarhet,
er fornuftig. Kommunen har opplyst at revisjonens konklusjoner og anbefalinger tas til
etterretning.
-245-
Notat etter gjennomførte kontroller vedrørende Moss kommunes bruk av
midler som følge av terroren 22.07.2011
Innledning
Revisjonen mottok henvendelse datert 2.3.15 fra Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS)
vedrørende kommunens bruk av nevnte midler. Bakgrunn for bestilling er bystyrets vedtak
018/15. Kontrollutvalget ble bedt om å se på følgende forhold:
 Bruken av midler
 Om midlene har kommet de til gode som ble rammet
Revisjonen ble bedt om å legge frem et notat til kontrollutvalgets møte 22.4.15.
Mottatte midler og bruk av disse er ikke bokført i regnskapet på eget prosjekt. Dette
innebærer at revisjonen ikke har kunnet hente ut prosjektregnskap og selv kontrollere hvilke
inntekter og utgifter som er knyttet til skjønnsmidlene. Revisjonen har derfor henvendt seg til
kommunen, ved kommunalavdeling helse og sosial, og bedt om å få oversendt all
dokumentasjon knyttet til disse midlene.
Tabellen nedenfor viser søknadsbeløp og mottatte skjønnsmidler i hhv 2011, 2012 og 2013.
År
Søkt beløp Mottatt Differanse
2011
129 080 800 000
670 920
2012
107 760 500 000
392 240
2013 (1)
50 000
50 000
2013 (2)
150 000 150 000
Totalt
436 840 1 500 000 1 063 160
I brev fra Fylkesmannen i Østfold datert 30.11.2011 blir skjønnsmidlene omtalt som
«Økonomisk kompensasjon til kommunene for psykososial oppfølging ifm. 22. juli». Videre
kan vi lese at midlene skal ytes til ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i
kommunene etter terroranslagene 22. juli. Kommunene skal oversende en kort søknad hvor
det vises til hvordan man har kommet fram til beløpene det søkes om for 2011 og 2012 samt
hva man påregner videre framover av slik oppfølging.
I det påfølgende fordelingsbrevet fremkommer ikke krav om rapportering eller lignende for
bruk av midlene. Midlene ble fordelt mellom kommunene basert på antall rammede samt
rapporteringen fra kommunene om deres oppfølging av berørte og pårørende. Det fremgår
av brevet at Fylkesmannen har inntrykk av at kommunene har fulgt opp rammede og deres
pårørende på en god måte.
1
-246-
Midler kommunen har søkt om i 2011 og 2012 er anslått til kr 236 840 og er knyttet til
møtevirksomhet mellom ulike instanser, herunder psykososialt kriseteam, DPS,
kommuneoverlege, kontaktpersoner og berørte. Beregningen er gjort ved å anslå antall
timer, antall møter og en timepris. Revisjonen har ikke mottatt dokumentasjon som verifiserer
at møtene er gjennomført som planlagt. Dette kan heller ikke spores i regnskapet.
Kommunen har utbetalt kr 22 000 i 2012 til Støttegruppen 22. juli avdeling Østfold. I
bevilgningsbrevet til Støttegruppen datert 15.2.2012, fremkommer det at kommunen «ser
frem til en tilbakemelding på gruppens aktiviteter i 2012». Revisjonen har ikke mottatt denne
tilbakemeldingen.
Tilskudd mottatt i 2013 gjelder konkrete formål som fremkommer av søknadene – kr 50 000
til Støttegruppen 22. juli avdeling Østfold og kr 150 000 til dekning av ca. 20 % av en
helsesøsterstilling. Støttegruppen har ikke søkt om midler i 2013 eller senere og midlene er
av den grunn overført til bundne driftsfond.
I sakspapirene fra bystyret fremkommer det at kommunen arrangerte en stor konferanse om
psykososialt arbeid med ca. 80 deltakere. Revisjonen har ikke mottatt dokumentasjon av
disse utgiftene. I brev fra Fylkesmannen i Østfold av 25.6.13 fremkommer det bl.a.; «Etter
departementets vurdering faller kompetansehevende tiltak utenfor intensjonen med
midlene». Det er derfor usikkert om en slik konferanse vil falle inn under hva midlene kan
benyttes til.
Dokumenterte/anslåtte utgifter utgjør totalt kr 408 840 (totalt søknadsbeløp minus 2013 (1)
pluss utbetaling til Støttegruppen), mens mottatte midler utgjør kr 1 500 000. Kommunen
opplyser at resterende utgifter kr 1 091 160 (herav avsetning til fond kr 50 000) er knyttet til
økt omfang av helse- og omsorgstjenester i kommunen. Både i form av de direkte berørte,
men også indirekte berørte.
Utbetaling kr 22 000 i 2012 til Støttegruppen 22. juli avdeling Østfold samt ovennevnte
overføring til fond, er de eneste utgiftene som er bokført i regnskapet.

Bruken av midler
Moss kommune har mottatt totalt kr 1 500 000. Revisjonens gjennomgang viser at bruk
av midler på kr 1 091 160 ikke er dokumentert.
Som nevnt tidligere har ikke Fylkesmannen bedt om rapportering for bruk av midlene. Det
er heller ikke stilt krav om tilbakebetaling av midler som ikke kan dokumenteres.
Kommunen har mottatt betydelig større beløp enn det som er søkt om. Revisjonen er av
den oppfatning at kommunen burde kunne dokumentere hva midlene er benyttet til.
Revisjonen har ikke mottatt tilbakemelding på bruk av midlene som kommunen har
utbetalt til Støttegruppen. Vi kan derfor ikke uttale oss om disse er benyttet i tråd med
søknaden.

Om midlene har kommet de til gode som ble rammet
Revisjonen kan kun uttale seg om de dokumenterte/anslåtte utgiftene på kr 408 840.
Dette utgjør ca. 28 % av mottatte midler.
Ut fra forelagt dokumentasjon synes ovennevnte utgifter å være innenfor formålet med
midlene.
2
-247-
Anbefalinger
Revisjonen anbefaler at kommunen heretter oppretter eget objekt i økonomisystemet for alle
tilsvarende tilskudd/prosjektmidler for å sikre sporbarhet. Utgifter som kan knyttes til mottatte
midler bør kunne dokumenteres og fremkomme av prosjektregnskapet.
Kommunen har opplyst at revisjonens konklusjoner og anbefalinger tas til etterretning.
Rolvsøy, 13.4.2015
revisor
3
-248-
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/187
5
47795/2015
104-191
Møtebok
Behandlet av
Møtedato
22.04.2015
1. Referater og meldinger tas til orientering
Vedlegg
1. Protokoll fra KU-møtet 3.2 2015
2. Saker fra kontrollutvalget i bystyret
- KUs årsmelding for 2014
- Oppf. Av selskapskontroll Inspiria
- MKE – låneopptak
- Byggeregnskap Vålerveien
Ingen
Saksopplysninger
Ingen
Vurdering
Referater og meldinger tas til orientering
-249-
Utvalgssaksnr.
15/25
Møteprotokoll
Møtedato:
Tidspunkt:
Møtested:
Fra – til saksnr.:
03.02.2015,
fra kl. 09:00 til kl. 11:10
Rådhuset, møterom Formannskapssalen
15/1 - 15/2
Frammøteliste
Medlemmer
Kirsten Aasen, leder
Georg Brynildsen
Henry Pongo
Ole Podhorny
Dag Robertsen
Møtt
x
x
x
x
x
Varamedlemmer
Antall stemmeberettigede fremmøtte 5 av 5
Møtende fra sekretariatet: Anne-Karin Femanger Pettersen og Bjørn Gulbrandsen
Møtende fra revisjonen: Jolanta Betker, Anders Svarholt og Laila Nagelhus
Møtende fra administrasjonen: Ingen
Ordfører Tage Pettersen til sak 15/2
Merknader
Innkalling og dagsorden:
Kontrollutvalgets møter er åpne. Dersom utvalget bestemmer at et møte, eller deler av et møte
likevel skal holdes for lukkede dører, da skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for
avgjørelsen skal framgå (jf. Kl. § 30 pkt. 4) Hvis møtelederen eller kontrollutvalget krever det,
skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket møte. Avstemningen skal skje i åpent
møte (jf. Kl. § 31a)
Dørene var åpne under gjennomgang av dagsorden/debatt om lukking.
For åpne dører ble det vedtatt at den delen av ordførers redegjørelse i sak 15/2 som
omhandlet avviklingsstyrets konklusjoner, skulle behandles for lukkede dører
(Hjemmel: Kl. § 31 pkt. 3, Offl. § 24, andre ledd)
…………………….
Kirsten Aasen
…………………….
-250-
…………………….
Kontrollutvalget Moss møte 03.02.2015
Sakliste
PS 15/1
PS 15/2
Visit Moss AS - kommunens oppfølging
PS 15/3
Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014
Vedlegg u.off off. § 23 første ledd
PS 15/4
Revisjonsrapport - Avslutning av investeringsprosjekt "Vålerveien
boliger"
PS 15/5
Revisjonsnotat - Gjennomførte kontroller knyttet til kjøp av
konsulenttjenester
PS 15/6
Revisjonsnotat - Låneopptak
PS 15/7
Revisjonsnotater - Gjennomførte kontroller vedrørende
salgsområdet - kommunalavdeling helse og sosial
PS 15/8
Bestilling til revisjonen: Oversikt over styreverv for politikere og
administrative ledere i Moss kommune
PS 15/9
Inspiria science center AS - Oppfølging av tidligere gjennomført
selskapskontroll
PS 15/10
Endring i møteplan - vår 2015
PS 15/11
Kontrollutvalgets årsmelding for 2014
PS 15/12
PS 15/13
Eventuelt
PS 15/1 Valg av to til å undertegne protokoll
Sekretariatet anbefaler Kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Til å undertegne og godkjenne protokollen sammen med utvalgets leder, velges ……..
og … ……
Kontrollutvalget Moss behandling 03.02.2015:
Leder foreslo Henry Pongo og Dag Robertsen til å undertegne protokollen.
Kontrollutvalget Moss vedtak/innstilling 03.02.2015:
1. Til å undertegne og godkjenne protokollen sammen med utvalgets leder, velges Henry
Pongo og Dag Robertsen
PS 15/2 Visit Moss AS - kommunens oppfølging
Sekretariatet anbefaler Kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
-251-
(Saken legges fram uten forslag til vedtak)
Ordfører redegjorde for saken fram til beslutningen om avvikling av selskapet og svarte på
spørsmål fra utvalget. Møtet ble lukket da det ble stilt spørsmål knyttet til avviklingsstyrets
konklusjoner. Kontrollutvalget ble deretter enige om et vedtak.
1
Kontrollutvalget tar ordførerens redegjørelse til orientering.
2
Kontrollutvalget vil vurdere en evt. oppfølging av saken når avviklingsstyret har kommet
med sin rapport.
3
Kontrollutvalget ber ordfører om å få rapporten tilsendt når den foreligger.
PS 15/3 Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014
1. Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014, tas til orientering
Vedtaket ble som innstillingen
1. Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014, tas til orientering
PS 15/4 Revisjonsrapport - Avslutning av investeringsprosjekt
"Vålerveien boliger"
1. Kontrollutvalget tar revisjonsrapport: Avslutning av investeringsprosjekt «Vålerveien
boliger», til orientering
2. Saken oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
1. Revidert regnskap for investeringsprosjekt «Vålerveien boliger», godkjennes.
Vedtaket ble som innstilingen
-252-
1. Kontrollutvalget tar revisjonsrapport: Avslutning av investeringsprosjekt «Vålerveien
boliger», til orientering
2. Saken oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
1
Revidert regnskap for investeringsprosjekt «Vålerveien boliger», godkjennes
PS 15/5 Revisjonsnotat - Gjennomførte kontroller knyttet til kjøp av
konsulenttjenester
1. Kontrollutvalget tar revisjonsnotat etter gjennomførte kontroller om kjøp av
konsulenttjenester til etterretning.
2. Kontrollutvalget merker seg rådmannens kommentarer til notatet. Selv om rådmannen
gir en utfyllende forklaring på revisjonens funn, og flere av forholdene allerede er rettet
opp, ber utvalget revisjonen om å foreta en oppfølgingskontroll i løpet av våren 2015.
Det ble gjort en endring i pkt.2, siste setning
Vedtaket ble ellers som innstillingen
1. Kontrollutvalget tar revisjonsnotat etter gjennomførte kontroller om kjøp av
konsulenttjenester til etterretning.
2. Kontrollutvalget merker seg rådmannens kommentarer til notatet. Selv om rådmannen
gir en utfyllende forklaring på revisjonens funn, og flere av forholdene allerede er rettet
opp, ber utvalget revisjonen om å foreta en oppfølgingskontroll. Denne bør foreligge i
inneværende valgperiode.
PS 15/6 Revisjonsnotat - Låneopptak
1. Kontrollutvalget tar revisjonens notat om låneopptak, til orientering
2. Notat oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
 Bystyret tar revisjonsnotat om låneopptak, til orientering
Vedtaket ble som innstilingen
-253-
1. Kontrollutvalget tar revisjonens notat om låneopptak, til orientering
2. Notat oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
1
Bystyret tar revisjonsnotat om låneopptak, til orientering
PS 15/7 Revisjonsnotater - Gjennomførte kontroller vedrørende
salgsområdet - kommunalavdeling Helse og sosial
1. Notater om gjennomførte kontroller på salgsområdet tas til orientering
Vedtak ble som innstilling
1. Notater om gjennomførte kontroller på salgsområdet tas til orientering
PS 15/8 Bestilling til revisjonen: Oversikt over styreverv for politikere
og administrative ledere i Moss kommune
1. Kontrollutvalget ber revisjonen om å utarbeide en oversikt over hvem i
kommunen (politikere og ansatte) som har verv, eiendom eller oppdrag i
organisasjoner, lag og foreninger, som kommunen direkte eller indirekte har interesser i
eller gir tilskudd til.
2. Oversikten bør behandles i kontrollutvalget i løpet av våren 2015
Det ble gjort to endringer: pkt. 1 presisering i parentes, pkt.2 behandlingstidspunkt
1. Kontrollutvalget ber revisjonen om å utarbeide en oversikt over hvem i
kommunen (politikere og ansatte med beslutningsmyndighet) som har verv, eiendom
eller oppdrag i organisasjoner, lag og foreninger, som kommunen direkte eller indirekte
har interesser i eller gir tilskudd til.
2. Oversikten bør behandles i kontrollutvalget i inneværende valgperiode.
-254-
PS 15/9 Inspiria science center AS - Oppfølging av tidligere
gjennomført selskapskontroll
1. Oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science center AS, tas til orientering
2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
 Bystyret tar rapport om oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria
science center AS, til orientering
Vedtaket ble som innstillingen
1. Oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science center AS, tas til orientering
2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak
1
Bystyret tar rapport om oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science
center AS, til orientering
PS 15/10 Endring i møteplan - vår 2015
1. Det avholdes et ekstramøte 12. 5 2015 for å behandle to forvaltningsrevisjonsrapporter
Det ble presisert at møtet starter kl. 16:00
1. Det avholdes et ekstramøte 12. 5 2015, kl. 16:00 for å behandle to
forvaltningsrevisjonsrapporter
PS 15/11 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014
1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2014, vedtas
2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 tas til orientering
Det ble foretatt noen rettelser på s. 5 i rapporten:
 «Gardermoen» rettes til «Haugesund» i første avsnitt
 «i Oslo» legges til etter «etikk-konferanse» i andre avsnitt
-255-

Siste setning i andre avsnitt byttes ut med: «Kirsten Aasen har vært kommunens
representant i Transparencys nettverk for etikk i kommunesektoren. Siste møte i
nettverket var i januar 2014»
Ellers ble vedtaket som innstillingen.
1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2014, vedtas
2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
1
Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 tas til orientering
PS 15/12 Referater og meldinger
Det var enighet om at sekretariatet skal sørge for at kontrollutvalget får fylkesmannens
tilsynskalender som referatsak hvert halvår.
Ellers ble vedtaket som innstillingen
PS 15/13 Eventuelt
Kontrollutvalget ønsker å besøke Alby i mai- eller junimøtet.
-256-
-257-
-258-
-259-
STFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/188
14
47793/2015
104-192
Møtebok
Behandlet av
Møtedato
22.04.2015
Eventuelt
-260-
Utvalgssaksnr.
15/26

Innkalling - Fredrikstad kommune

Transcription

Similar documents

28. - Sandnes Kommune

MØTEPROTOKOLL - Søndre Land kommune

Protokoll - Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS

2013-06-07 protokoll.pdf

MØTEPROTOKOLL - Stange kommune

13.

Brev til valgkomiteen

Protokoll. KHST, 150415 1600, KHSO Møte.

Møteprotokoll 2015-5-28 KU-Hemsedal