docoppdal kommune
download 
Report Transcription
oppdal kommune
Saksfremlegg OPPDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Referanse Jan Kåre Husa JAHU/2012/1311-137/141 Behandles av Bygningsråd Kommunestyret Utvalgssaksnr 15/16 15/16 Møtedato 02.03.2015 05.03.2015 Kommuneplan for Oppdal 2014-2025 - arealdel. Sluttbehandling Vedlegg 1 Plankart datert 20.02.2015 2 Bestemmelser, retningslinjer datert 20.02.2015 3 Oversikt over spredte eiendommer lagt inn som byggeområder, rev. 28.01.2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Kommunestyrets forslag til revidert kommuneplanens arealdel, 26.11.2014, sak 14/91 Saksopplysninger Kommunestyret vedtok å legge forslag til Kommuneplanens arealdel for Oppdal kommune 2014-2025 ut til høring og offentlig ettersyn i møte den 26.11.14. Planforslaget har vært tilgjengelig i servicetorget og på Oppdal kommunes hjemmesider i høringsperioden. Høring og offentlig ettersyn er kunngjort i to aviser og på kommunens internettside. Sektormyndigheter og spesielt berørte grunneiere er tilskrevet. Under høringen er det foretatt en del rettinger i plankartet, spesielt ved at eksisterende eiendommer med spredt bebyggelse som var vist til LNFR-område ved utlegging, er endret til byggeformål som fremgår av matrikkelen. Oversikt over endringene fremgår av vedlegg "Spredte eiendommer som er lagt inn som byggeområder i plankartet" Rev. 002 den 28.01.15. Revidert kart ble sendt ut i høringsperioden. Etter gjennomført høring og offentlig ettersyn skal kommunen oppsummere høringsuttalelser, vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok og ta stilling til om det er behov for endringer av planforslaget. Dersom det under høringen har kommet inn nye forslag som kommunen ønsker tatt inn i planen, må disse områdene konsekvensutredes og planendringen med konsekvensutredning legge ut til offentlig ettersyn. Nytt offentlig ettersyn er påkrevd dersom det gjøres vesentlige endringer i planforslaget. I slike tilfeller må det gis en redegjørelse for konsekvensene av endringen for miljø og samfunn. Det er kommet inn uttalelser fra offentlige instanser og 21 merknader fra private. Det foreligger innsigelser fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Statens vegvesen, Jernbaneverket og NVE. Under er det skrevet sammendrag av uttalelsene med rådmannens vurdering og tilrådning av den enkelte merknad med følgende inndeling: 1. Innsigelser fra sektormyndigheter 2. Merknader fra sektormyndigheter 3. Merknader fra private 1. Innsigelser fra sektormyndigheter Innsigelse Boligområde B1 Røtveivegen: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har innsigelse jf Meld. St nr 9 (2011-2012) da området ligger på dyrkamark/innmarksbeite. Fylkesmannen mener det er vanskelig å se at nye områder for boligformål er dimensjonert ut fra en vurdering av boligbehovet i planperioden. Hensynet til dyrkajord og beiteressurser må veie tungt. Boligområde B4 Bjørkegrenda: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har innsigelse jf Meld. St nr 9 (2011-2012) da områdene ligger på dyrkamark/innmarksbeite. Fylkesmannen mener det er vanskelig å se at nye områder for boligformål er dimensjonert ut fra en vurdering av boligbehovet i planperioden. Hensynet til dyrkajord og beiteressurser må veie tungt. Rådmannens vurdering Når det gjelder boligområder i tilknytning til Oppdal sentrum, ønsker kommunen å ha et rikholdig tilbud. Området ligger nært skoleområdet og øvrige sentrumsfunksjoner, og har utbygd infrastruktur i nærheten som ligger godt til rette for utbygging til boligformål. Etablering av boliger her vurderes å være i samsvar med statlige retningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging, og intensjonene knyttet til utvikling av Oppdal sentrum i kommuneplanens samfunnsdel. Boligareal vurderes å være samfunnsmessig viktig, og forsvarer omdisponering. Innsigelsen foreslås ikke tatt til følge. Rikelig omfang av byggeareal er en strategi i kommunens plansystem. Området B4 utnytter eksisterende infrastruktur, og for B4 er det viktig å endre formål fra næring til bolig for å få en helhetlig utbygging i et område som allerede er tatt i bruk. B4 ligger også nært skoleområdet og øvrige sentrumsfunksjoner. Etablering av boliger her vurderes å være i samsvar med statlige retningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging, og intensjonene knyttet til utvikling av Oppdal sentrum i kommuneplanens samfunnsdel. B4 er allerede omdisponert til næring. Bolig vurderes å være samfunnsmessig viktig, og forsvarer omdisponering. Innsigelsen foreslås ikke tatt til følge. Boligområdene B9 og B12 ved Hevle: a. Statens vegvesen har innsigelse inntil det er utarbeidet rekkefølgekrav som sikrer at B9 og B12 ikke blir bygd ut før sikker skoleveg er etablert. b. Fylkesmannen varsler at det ikke må åpnes for boliger i områdene B9 og B12 før støyvurderinger og vurdering av konsekvenser i forhold til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (BATP) foreligger. Innsigelse fra SVV kan tas til følge ved at det gis bestemmelse i pkt. 2.1 om at "utbygging kan ikke skje før gang-/sykkelveg fra sentrum er etablert". Innsigelse fra Fylkesmannen om støy kan tas til følge ved at det gis bestemmelse om at utbygging ikke kan skje før det foreligger støyvurderinger. B9 og B12 utgjør til sammen 43 daa. Området ligger om lag midt mellom Oppdal sentrum og Driva, med drøyt 4 km til begge. Oppdal kommune registrerer at de statlige retningslinjene i dette tilfellet er i strid med målsettinger nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel. Denne vektlegger Oppdal sentrums rolle som motor i utviklinga av oppdalssamfunnet, men sier også tydelig at man ønsker utvikling i de øvrige kretsene og grendene: "Oppdal er, og skal fortsatt være ei levende bygd med liv og røre i alle kretser og grender. Det er viktig i denne sammenheng at en får et riktig skole-/ barnehagetilbud og tjenestetilbud som skaper sosial samhørighet for de som bor i disse områdene. Det er nødvendig at det sikres areal for attraktive boligtomer i kretsene." Avkjørsel fra E6 til det aktuelle området på Hevle ligger om lag 200 meter fra der den utbygde gang- og sykkelvegen fra Sentrum til Hevle slutter. Arbeid med reguleringsplan for gang- og sykkelveg Hevle er satt i gang, og utbygging ventes å starte i løpet av 2016. Med dette vil de foreslåtte områdene få et sammenhengende tilbud for gående og syklende fra området til både Oppdal sentrum og Driva. Kommunen legger opp til et mangfoldig boligtilbud, og Oppdal sentrum utgjør et naturlig tyngdepunkt i bygda der det legges opp til boliger med kort avstand til de ulike sentrumsfunksjonene. I tillegg er det ønskelig å legge til rette for bosetting i og utvikling av grendene i kommunen. Både etterspørselen etter boligtomter og byggeaktiviteten er størst i Oppdal sentrum, og man venter ikke at det å åpne for boligbygging i grender som Hevle vil endre dette. Boligområdene BF1 Gjelan og B11 Pilen/Munkvold: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har innsigelse jf Meld. St nr 9 (2011-2012) da områdene ligger på dyrkamark/innmarksbeite. Fylkesmannen mener det er vanskelig å se at nye områder for boligformål er dimensjonert ut fra en vurdering av boligbehovet i planperioden. Hensynet til dyrkajord og beiteressurser må veie tungt. Innsigelse for områdene BF1 Gjelan, B11 Pilen/Munkvold foreslås tatt til følge ved at områdene tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR. Områder for fritidsbebyggelse F3 Nyhaugen: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har innsigelse jf Meld. St nr 9 (2011-2012) for de områdene som ligger på dyrkamark/ innmarksbeite. Fylkesmannen bemerker at kommunen ønsker å legge til rette for samlet antall fritidsbebyggelse som er ca tre ganger forventet behov og for å unngå unødvendig omdisponering av dyrkajord og innmarksbeite bør de tas ut av arealene. Innsigelse til området F3 foreslås tatt til følge ved at området tas ut og endres tilbake til LNFR. Områder for fritidsbebyggelse Stensesgrenda F34 og F35: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har innsigelse jf Meld. St nr 9 (2011-2012) for de områdene som ligger på dyrkamark/ innmarksbeite. Fylkesmannen bemerker at kommunen ønsker å legge til rette for samlet antall fritidsbebyggelse som er ca tre ganger forventet behov og for å unngå unødvendig omdisponering av dyrkajord og innmarksbeite bør de tas ut av Områdene utgjør fortetting mellom eksisterende bebyggelse. Det er viktig å legge til rette for fortetting av områder som allerede er tatt i bruk isteden for å ta i bruk nye områder. Innmarksbeite foreslås tatt ut. F34 reduseres arealene. med 1,6 daa og F35 reduseres med 1 daa. Områder for fritidsbebyggelse i Storlidalen F41, F47, F48: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har innsigelse jf Meld. St nr 9 (2011-2012) for de områdene som ligger på dyrkamark/ innmarksbeite. Fylkesmannen bemerker at kommunen ønsker å legge til rette for samlet antall fritidsbebyggelse som er ca tre ganger forventet behov og for å unngå unødvendig omdisponering av dyrkajord og innmarksbeite bør de tas ut av arealene. Fritidsbebyggelse og reiseliv er viktig del av næringsgrunnlaget i Storlidalen og det er derfor viktig å tilrettelegge for å styrke dette næringsgrunnlaget. Innsigelse til områdene F41 og F47 antas tatt til følge ved at områdene reduseres ved at de delene av områdene som er vist som innmarksbeite i AR5 endres tilbake til LNFR. F41 reduseres med 19,5 daa F47 reduseres med 4,4 daa. Området F48 ligger også i drivingslei for reindrift og innsigelsen foreslas tatt til følge ved at området F48 endres tilbake til LNFR. Hensynssoner reindrift i flytteleier i Storlidalen: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har innsigelse jf. reindriftslovens § 22 der flytteleier gitt et særskilt vern, og bare Kongen kan samtykke ne endring av flytteleier, og krever at flytteleiene på hver sin side av Storligrenda må avmerkes i sin helhet som hensynssone. Foreslås tatt til følge. Flytteleier i Storlidalen vises som i gjeldende plan. Flytteleiene var tatt ut som en følge av feil i reindriftens kart. LNFR-områder for spredt fritidsbebyggelse Orkelsjøen: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har innsigelse til bestemmelsenes pkt 4.2 som gir mulighet for økning av bebygd areal inntil 100 m2 for fritidsbebyggelse. Dette er begrunnet med hensyn til villreinens leveområder og mangelfull konsekvensutredning. FM mener det er grunn til å stille spørsmål om økt transportbehov med snøscooter om vinteren og biltrafikk om sommeren. FM finner at det ut fra føre-var prinsippet ikke er riktig å legge til rette for utvidelse av bebygd areal. Muligheten for økning av bebygd areal i bestemmelsens pkt 4.2 må tas ut av planen i påvente av departementets arbeid med grensesetting og forvaltningsregime ferdigstilles. Foreslås tatt til følge. Bestemmelse om at tiltak på eksisterende fritidsbebyggelse tillates tiltak dersom maksimalt tillatt bebygd areal pr. enhet ikke overstiger 100 m2, endres til og videreføres som retningslinje, nytt pkt. 3.3. Idrettsanlegg IA3 Egga snøscutercrossbane: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har innsigelse med bakgrunn i jordvern, jf Meld. St nr 9 (2011-2012), støy og naturmangfold. Fylkesmannen bemerker at hele atkomstvegen er vist på dyrka jord og banen delvis ligger på dyrka jord. Dette vurderes ikke som en samfunnsinteresse av stor nok vekt til at jordvernet bør vike. Innsigelse inntil alternativ atkomst som ikke går over dyrka Rådmannen presiserer at arealet skal kun brukes på vinteren, og at det forutsettes at det dermed fortsatt brukes til matproduksjon. Rådmannen vurderer at forhold som fylkesmannen etterspør her er jord/beite er vist. Fylkesmannen krever i tillegg at området må tas ut av planen inntil det er gjennomført en støyvurdering og vurdering av konsekvensene for naturmangfoldverdier og andre verdier i tilknytning til etablering av en snøscootercrossbane. Område for råstoffutvinning, R1 Rønningen: a. Statens vegvesen har innsigelse inntil felt for råstoff R1 er tatt ut da det ikke er sannsynliggjort at det er mulig å etablere en trafikksikker adkomst til feltet. Det er ikke ønskelig med nye adkomster til Rv. 70. Det foreligger ikke dokumentasjon som tilsier at det er akseptabelt å ta inn området. b. Fylkesmannen har innsigelse inntil R1 er tatt ut med bakgrunn av hensynet til viktige naturmangfoldverdier og manglende vurdering av konsekvensene av tiltaket. godt nok vurdert på kommuneplannivå, og at slike forhold avklares i nærmere i detaljreguleringsplan. Innsigelsen antas tatt til følge ved at samferdselslinje for motorferdsel i utmark tas ut samt at det gis bestemmelse som presiserer at følgende skal foreligge før reguleringsplan sendes på høring: -støyvurdering iht. retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T 1442/2012 - dersom det forutsettes bygd atkomstveg fram til banen, skal denne ikke gå over dyrka mark eller innmarksbeite - vurdering av konsekvenser for naturmangfoldverdier Foreslås tatt til følge ved at område R1 tas ut av planen og vises til LNFR-område. Områder for råstoffutvinning R3 og R4 Svinsnøssa: a. Fylkesmannens har med bakgrunn av viktige landskaps- og friluftslivsinteresser innsigelse og krever at områdene R3 og R4 må tas ut av planen. b. Sør-Trøndelag fylkeskommune har innsigelse med bakgrunn i at områdene ikke er i samsvar med Miljøverndepartementets avgjørelse i brev av 29.4.2013. Foreslås tatt til følge ved at områdene tas ut av planen og endres tilbake til LNFR. Byggeområder for mindre eiendommer i nærheten av jernbanen: Jernbaneverket har innsigelse inntil det er gjort vurderinger for eksisterende, mindre eiendommer, i nærheten av jernbanen, som er endret til byggeformål i nytt plankart. Områdene kan føre til økt risiko for opphold i spor/overganger osv. Hvis det ikke er gjort tilstrekkelige vurderinger, inkludert avbøtende tiltak må disse tilbakestilles til eksisterende formål. Konsekvensvurderinger for aktuelle er oversendt JBV. To eiendommer, gnr/bnr 57/3 og 308/1 endres iht til matrikkelen tilbake til LNFR. Innsigelsen antas innfridd. Byggegrense til jernbanen: Jernbaneverket (JBV) har med bakgrunn i jernbanelovens§10 Foreslås tatt til følge ved at bestemmelse 1.6.1 tilføyes: innsigelse inntil det er stilt krav om 30 m byggegrense mot jernbane i bestemmelsenes kapittel om byggegrenser. "Byggegrense til jernbane er, iht. jernbanelovens §10, 30m". Byggegrense mot sjø og vassdrag: Fylkesmannen har med bakgrunn i pbl § 1-8 innsigelse inntil det er tatt inn bestemmelse om en byggegrense på minst 50 m mot innsjøer og vassdrag for å unngå inngrep og privatisering av de vassdragsnære områdene. Byggegrenser til vassdrag er ivaretatt i bestemmelse 1.6.1 Byggegrenser, Vassdrag. Det foreslås imidlertid at denne endres som følger: Tiltak iht. pbl § 20-1 bokstav a er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn: - 20 meter fra bekker og elver vist med linje/en strek i kartbase N50 - 50 meter fra bekker, elver vassdrag og innsjøer vist med flate i kartbase N50 I regulerte vann er høyeste regulerte vannstand (HRV) å regne som normal vannstand Hensynssoner for skredfare: NVE har med bakgrunn av pbl §4-3 innsigelse inntil hensynssoner for skredfare er vist i samsvar med aktsomhets- og faresonekart for skredfare. Bakgrunn er at plankartet er uoversiktlig når det ikke er tegnet ut hensynssone for alle aktsomhetsområdene, spesielt i de områdene der hensynssonen ikke gjenspeiler aktomhetsområdene som for områdene F48, F41, Stølia hytteområde, hyttefelt Skarvollen og Skaret, H310_8, der bare nedre deler av sonen vises flere steder. Innsigelsen gjelder at faresone for skredfare er ikke vist i LNFR-områder i plankartet for å begrense arealer med skravur i plankartet, samt at faresonene er tilpasset skredvurderinger som er utført i reguleringsarbeid i Storlidalen og Rønningslia. Innsigelsen foreslås tatt til følge ved at faresoner vises i samsvar med aktsomhets- og faresonekart for hele kommunen, med unntak av områder der skredfare er nærmere utredet. Støysone for ny og eksisterende E6 Oppdal sentrum: Statens vegvesen har innsigelse inntil støysone for ny og eksisterende E6 gjennom Oppdal sentrum er tegnet inn som hensynssone i plankartet. Bakgrunn er at plankartet ikke viser støysoner i Oppdal sentrum. Foreslås tatt til følge. Støysone i Oppdal sentrum vises i plankartet i samsvar med støysonekart som SVV har utarbeidet for ny E6 og støyvarselkart for eksisterende E6. Det gis bestemmelse om at støysone for eksisterende E6 oppheves når ny E6 tas i bruk. 2. Merknader fra sektormyndigheter Merknad Rådmannens vurdering Jernbaneverket, 12.01.15 Vanskelig å lese kartet. Det hadde vært fordel å produsere flere hjelpekart for de ulike delene av kommunen. Ser at det ikke er hensiktsmessig å legge inn all eiendom som hører Jernbaneverket til som jernbaneformål, men det hadde vært nyttig å vise tunellinnhuggene for å gjøre det enklere forvaltningsmessig. Ber om at det markeres hvor jernbanen går i tunell. Ved Fagerhaug er jernbanesporet tegnet utenfor jernbaneformålet, dette bør rettes opp. Foreslås tatt til følge ved at det vises stiplet linje for jernbane der jernbanen går i tunnel. Jernbaneformål og -linje rettes opp ved Fagerhaug. Opplyser at endret formål langs jernbanen vil kunne utløse krav om gjerding. Kulturminner: Kommunen vurderer det som lite hensiktsmessig å legge inn mange små kulturminneområder som ved Drivstua. Opplyser om at kommunen er ansvarlig for at dette opplyses i plan og byggesaker i området. Kommunen bør revurdere om det er hensiktsmessig å ikke ivareta vern av kulturminner gjennom arealplan selv om bygninger /anlegg vernes gjennom annet lovverk. Statens vegvesen, 28.01.15 Planmaterialet er uoversiktlig og mangelfullt. Lite lesbart kart og inkonsekvent oversikt over konsekvenser av endringer som følge av planen. LNFR LS2 Ishol - Svartøien vises feil som eksisterende område i kartet. Støysoner: Fint at rød og gul sone vises, men anbefaler at disse slås sammen Foreslås tatt til følge. Rød og til en sone for å gjøre kartet mer lesbart. Så lenge det er sikret gul støysone slås sammen til gjennom bestemmelsene hva nye tiltak innenfor hensynssone én sone. støy innebærer er det ikke nødvendig å differensiere mellom sonene. Trafikksikkerhet: Ikke synliggjort at trafikksikkerhet er et fokusområde. Må inn som temalinje under forebyggende helsearbeid og som del av samfunnsdelen. Avkjørsler: Tatt inn mange nye områder, samt potensiale for mange nye bolig/fritidsboliger innenfor LNFR uten at det er angitt hvordan de skal tilknyttes hovedvegnettet. Uheldig at en ikke har gjort tilstrekkelige vurderinger av et område før det tas inn i kommuneplanens arealdel. Viser til Trafikksikkerhetsplan som er kommunedelplan og ble vedtatt i 2014. Nye områder som er vist gjelder eksisterende bebyggelse. Samordnet areal og transportplanlegging: Store områder der det tillates spredt boligbygging. SVV savner klar strategi om å samle utbygging innenfor disse nært naturlige sentre samt sannsynliggjøre reelle behov for boliger innenfor disse. Nytt område B/F1 bes endret til fritidsbebyggelse da området er over 5 km fra sentrum. BF1 er foreslått tatt ut jf. innsigelse fra fylkesmannen Byggegrenser mot veg: Vegloven vil gjelde selv om nye boligområder legges inntil riks og fylkesveier. Norges vassdrags og energidirektorat 27.01.15 Plankrav Det er krav til reguleringsplan for tiltak i områder regulert til bebyggelse og anlegg, men det ser ut for at enkeltstående bolig, fritidsboliger og næringsbebyggelse i LNFR spredt bolig, fritidseller næringsbebyggelse er uten plankrav. Kommunen må sørge for at TEK 10 kap. 7 etterfølges også her. Direktoratet for mineralforvaltning 16.01.15 Følgende eksisterende områder for masseuttak/råstoffutvinning mangler som område for råstoffutvinning i plankartet: • Myrenget • Sessmoen Mattilsynet, 27.01.15 Innspillene fra oppstartsinnspill fra Mattilsynet er i stor grad ivaretatt. Det er etablert hensynssoner med bestemmelser hos de vannforsynsingsanleggene Mattilsynet har registrert. Det er viktig at etablerte hensynssoner med bestemmelser blir etterlevd. Tas til etterretning. Myrenget er vist som næringsbebyggelse. Sessmoen er avslutta grustak. Tas til orientering. Næringsmiddelbårne sykdommer er en risiko ved etablering av spredt bebyggelse bolig/fritid, må ha tilgang til tilfredsstillende drikkevann jf pbl § 27-1. Regner med at nye områder blir vurdert omfattende i fht. drikkevann i detaljplan. Vannforsyningsanlegg som forsyner minst 20 husstander eller 50 personer er godkjenningspliktig. • Henvise til hensynssonene i pkt 1.2.2 i ROS analysen etter Risikovurdering i planleggingsarbeidet i kolonnen for tiltak. • Pkt 5 i ROS-analysen; det er viktig å ha fokus på utskifting og fornying av ledningsnett for å unngå utett nett. • Vurdere å beskytte kjente grunnvannsresurser eller egna overvannskilder som ikke anvendes som drikkevann gjennom planarbeidet (hensynssone). Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM), 06.02.15 Uttalelse på 15 sider. Barn og unge: Planen inneholder få punkt om barn og unge direkte. Implisitt i beskrivelsen av nye boligområder beskrives hensyn til støy og Uttalelsen er omfattende og forhold i planen som FM ikke er helt fornøyd med refereres her sammendraget. FM gir imidlertid også positive tilbakemeldinger. Generelle merknader tas til orientering. forurensing. Planen mangler vurdering og konsekvensanalyse med hensyn til vei og transportbehov til barnehage, nærskole og fritidsaktiviteter. FM etterlyser en planprosess der barn og unge er aktive deltakere. Sosial og helse: FM anbefaler at høyspentlinjer omtales i planen, og påpeker at det er inkonsekvent at det står i retningslinjene at lekeplasser ikke skal ligge under høyspentlinjer. Dette bør tas inn at det i reguleringsbestemmelsene skal beskrives avbøtende tiltak. Barnerepresentanten har deltatt i rådmannens arbeidsgruppe og ivaretatt barn og unges interesser. Viser også til samfunnsdelen som er videreført. Samfunnssikkerhet: Kommunens helhetlige ROS virker ikke innarbeidet i beskrivelsen i planen. Landbruk og bygdeutvikling I høring av planprogram ble det påpekt at det er viktig å lage oversikt over ledig areal for bolig, fritid og næringsareal. Tilgjengelig areal må ses i sammenheng med behovet for nye areal. Finner ikke at kommunen har utarbeidet denne oversikten. B/F2 Prestegåden og F/FT1 Vangslia: • Dersom landbruksarealene selges som tilleggsjord har FMST ingen innvendinger til omdisponering. Fritidsbebyggelse: • Vår og høstbeiter er knapphetsfaktor for vekst i sauenæringa. NIJOS har gjennomført en registrering av beite i området Bjørndalen -Liabekken. Kan ikke se at kommunen har fulgt opp med en verdivurdering av beiteområdene. Dette er en svakhet ved konsekvensutredningen. • Kommunen ønsker å legge til rette for samlet antall fritidsbebyggelse som er ca tre ganger forventet behov. For å unngå unødvendig omdisponering av dyrkajord og innmarksbeite bør de tas ut av arealene. • Endring av formål fra næring til fritid i dalstasjonsområdene fører til omdisponering av 130 daa innmarksbeite og 76 daa dyrka jord. Mangelfull beskrivelse av omdisponering av FN1, F8-11, F14, F15, F24, 25a og b, F27, F28 og F31. Råstoffutvinning: • Anbefaler at dyrkajord tas ut fra område for R4 Moen. Gang og sykkelveg: • Anbefaler å legge GS1 inntil E6 for å unngå berøring av dyrkajord. • GS2 og GS3 anlegges slik at minst mulig dyrkajord berøres. Miljøvern Planbeskrivelsen: • 3.2 sentrumsnær fritidsbebyggelse: Uheldig å endre Det er utarbeidet oversikt over ledig areal for fritidsbebyggelse. Bestemmelsene stiller krav om helhetlig plan for landbrukseiendommen før fradeling kan skje. • • • • • • byggeområder i dalstasjonsområdene fra næring/utleie til privat fritidsbebyggelse. Dette kan medføre økt press på areal til næring/utleie andre steder i kommunen. Erfaring fra andre kommuner viser at det kan oppstå konflikt mellom privat fritidsbebyggelse nær andre næringsaktiviteter. 4.1.3 positivt med en vurdering av status for fritidsbebyggelse og at store areal som ikke er attraktive er endret til LNFR. Statusen viser at 1448 tomter er tilgjengelige i planavklarte områder. Dette skulle dekke behovet i planperioden, det er derfor uheldig å utvide med 897 daa for fritidsbebyggelse til privat bruk og 405 daa til utleie og inntil 135 nye fritidsbebyggelse i områder åpnet for spredt bebyggelse. For å unngå inngrep på urørte naturområder bør areal for fritidsbebyggelse reduseres vesentlig. 4.1.11 råstoffutvinning planen sier ikke noe om behovet for nye områder eller vurdering av alternativ til å åpne nye områder. 4.4.2 LNFR spredt bygging: All fritidsbebyggelse bør styres til planavklarte byggeområder i tilknytning til eksisterende infrastruktur. Areal for spredt fritidsbebyggelse bør tas ut av planen samt bestemmelsen som hører til formålet (4.1). 4.5.1: Positivt at Oppdal har gjennomført en differensiering av arealene langs Driva jf de rikspolitiske retningslinjene. Gjør også oppmerksom på at Driva er et nasjonalt laksevassdrag der det gjelder særlige regler for beskyttelse av laksefisk. Støy er vurdert under tema Støy: Viser til veileder for behandling av støy i folkehelse. arealplanleggingen. Det skal etableres støysonekart for bla. vegtrafikk, flytrafikk, jernbane og massetak. Nye byggeområder som ligger mellom veg og jernbane lagt inn uten at det er vurdert konsekvenser i forhold til støy. Naturmangfold: Positivt at nye områder i hovedsak er lagt til områder uten viktige naturmangfoldverdier. Likevel er noen av vurderingene av nye tiltak ufullstedige i forhold til naturmangfold. Planbestemmelsene • 4.1 LNFR spredt bebyggelse: Det er ikke lenger spredt bebyggelse med et så stort omfang som det er foreslått i enkelte av områdene. Retningslinjene • 3.1 eksisterende fritidsbebyggelse i høyfjellet: Ikke vurdert konsekvenser av bestemmelsen. Planen angir ikke omfang eller lokalisering. Usikkert hvilken negativ effekt tilbygg kan ha på villreinens bruk av områdene. Retningslinjen om at det kan gis dispensasjon for utvidelse på 35m2 må tas ut av planen. Plankartet • B/F2 Prestegården: Området ligger langt fra skole og viktige Retningslinje er videreført fra bestemmelse i gjeldende plan. • • • • • • • • sentrumsfunksjoner, og utbygging av nye boliger vil føre til økt biltrafikk. Savner vurdering ut fra SPR-BATP, og mener at det ikke bør åpnes for nye boliger i dette området. ABA1 Oppdal gartneri: Med bakgrunn i tidligere virksomhet i området, må det stilles krav om vurderinger av forurenset grunn ved planlegging av nye tiltak. F8 Stølen: Viser til gjennomført kartlegging av naturmangfold i området Gorset - Vangslia, og mener at området er svært viktig både med tanke på kulturlandskap og naturmangfold. Kartlegginga viser at det er registrert truede og sårbare arter og naturtyper av nasjonal verdi i område F8. Området er avsatt til næringsformål i tidligere plan, og når denne arealbruken ikke lenger er ønsket, bør formålet endres slik at verdiene i området ivaretas. Mener at endring til fritidsbebyggelse vil kunne medføre konflikter knyttet til drift av skianlegget. Med bakgrunn i nasjonale verdier og samlet belastning, bør det ikke åpnes for etablering av fritidsbebyggelse i dette området. Ved en eventuell detaljregulering av området må verdiene i området ivaretas. Byggeområde nord for F9 i Stølen: Området er ikke nummerert eller beskrevet i planen. Det forutsettes at det ikke skal åpnes for ny bebyggelse i dette området. F26 Vangslia: Deler av området berører viktig naturtype langs elva Skjørdøla. Konsekvensene av det foreslåtte tiltaket er ikke beskrevet i planen. Det forutsettes at verdiene langs elva ivaretas ved detaljplanleggingen av området. F49 Vangslia: Området er i tidligere plan satt av til fritidsformål. Behovet for å endre formål til byggeområde er mangelfullt beskrevet. Viser til at det er tilstrekkelig kapasitet til ny fritidsbebyggelse i andre områder i planen. Området ligger utsatt til for støy fra snøproduksjon, preparering og skiheiser. Området bør tas ut av planen inntil konsekvensene av den foreslåtte endringa er vurdert. Nye tiltak må ikke medføre inngrep i det tilgrensende naturbeiteområdet. F38 Brandhaugen: Området som er tatt inn i planen er vesentlig større enn det som er beskrevet i innspillet. Med tanke på Fylkesmannens vurdering av det totale omfanget av ny fritidsbebyggelse i planen, bør det vurderes å redusere arealet. Området grenser inn mot et område med viktig naturbeitemark, og det er sannsynlig at det også finnes viktige naturmangfoldsverdier innenfor det aktuelle området. Mener at behovet for mer detaljert kartlegging må vurderes ved en eventuell detaljregulering. F50 Tørve: Viser til at det i dette området er registret en viktig lokalitet med beiteskog. Har ingen merknad til dette området, men mener at verdiene må ivaretas i størst mulig grad ved detaljplanlegging. FT5 Breesgård: Mener tiltaket er mangelfullt beskrevet i planen. Området grenser inn mot et område som er registrert som bekkekløft og bergvegg av viktig verdi, og disse verdiene må ivaretas mest mulig ved detaljplanlegging. • N2 og N4 Moen: Hensynet til viltinteressene i området må ivaretas i størst mulig grad ved detaljplanlegging. Reindrift • F3: negativ til at det planlegges helt inntil hensynssone for reindrift. Med det antall ubebygde/fradelte hyttetomter stiller vi oss undrende til hvorfor et område så nær ekspropriasjonsgrensa skal åpnes. • Blåøret - motorferdsel i utmark forutsettes at planbestemmelsen er i henhold til motorferdselloven. Kjøring med tråkkemaskin godtas når bruken fastsettes i dialog med Trollheimen sitje. • F41: Fritidsbebyggelse i nærheten av flytteleien godtas så lenge flytteleien holdes åpen. • Etterlyser interkommunal plan for reindrift. Riksantikvaren, 19.01.15 Arealdelen ser ikke til å komme i konflikt med de kulturminnene Riksantikvaren har forvaltningsansvar for. Med ett unntak; tett opp mot Oppdal middelalderske kirkested er det i arealdelen lagt frem forslag av endringer av bolig samt parkeringsareal B/F2 og B5. Riksantikvaren anbefaler en regulering av området og at kulturminneforvaltningen konsulteres slik at hensynet til Oppdal middelsalderske kirkested blir ivaretatt. Dersom kommunen velger å behandle det som byggesak bør kulturminneforvaltningen gis anledning til å uttale seg. Dette gjelder også for innspill F/FT1. Positiv til at tidligere innspill er innarbeidet i planen. Antar at Trondhjemske postveg er en skrivefeil skal være Trondheimske kongevei. Hensynssonen rundt Kongsvold fjellstue bør utvides til å samsvare med arealavgrensningen til landsverneplanen. Lønset og Oppdal kirke er automatisk listeført og bør få hensynssone c. Skravuren legges over bygningens grunnflate. Mye overlappende informasjon på kartet gjorde det vanskelig lesbart. Gjør oppmerksom på muligheten for å lage egne temakart. Sametinget, 05.02.15 Reindrift: Reindrifta er ivaretatt ved KU for hvert enkelt innspill. Vi har ingen innvendinger til disse vurderingene. Reindriftsmyndighetene har uttalt seg, reindriftsinteressene vurderes som godt ivaretatt i planene. Kulturminner: Det er pr dags dato registrert få samiske kulturminner i kommunen. Ingen av disse kommer i konflikt med innspillene presentert i kart og KU. Et kjøttgjemme mellom Rønningslia og Bjørklia (askeladden ID: 132166) ligger imidlertid i nærheten av områder nevnt i planen. Dette indikerer at det finnes samiske kulturminner i nærområdet som fremdeles ikke er registrert. De samiske kulturminnene som er registrert er for det meste enkeltliggende lokaliteter som ikke utgjør store arealer. De vil således ikke være til vesentlig hinder for framtidig planarbeid. Minner om at forholdet mellom automatisk freda samiske kulturminner ikke er endelig avklart med tanke på alle fremtidige arealdisponeringer i kommunen. Det vil være fordelaktig om nye arealdisponeringer i kommunen stadfestes gjennom utarbeidelse av reguleringsplan, jf. kulturminneloven § 8 fjerde ledd. Sør-Trøndelag fylkeskommune, 05.02.15 Oppdal er viktig for utvikling i regionen. Fylkesutvalget støtter hovedtrekkene i planen. Viktig med fortetting av Oppdal sentrum for videreutvikling av et attraktivt og levende sentrum. Boligutvikling i grendene bør fortrinnsvis knyttes til eksisterende boligområder og infrastruktur. Ved boligutvikling må rekkefølgebestemmelser vurderes i forhold til f.eks. gang- og sykkelveg. Kulturminner: Riving og ombygging av eksisterende bygninger i nærheten av Oppdal middelalderske kirkested bør reguleres og utformes i samarbeid med fylkeskommunen som kulturminnemyndighet. Under generelle bestemmelser bør det tas med at oppdatert datasett med kulturminner fra den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden skal brukes i all saksbehandling for å sikre at hensynet til kulturminner ivaretas. Der det er usikkert hvor synlige og skjulte automatisk freda kulturminner finnes må fylkeskommunen ta forbehold om arealbruken vedr fornminner. Alle reguleringsplaner sendes derfor fylkeskommunen. 3. Merknader fra private Avsender og merknad Rådmannens vurdering Oppdal idrettsråd, 31.01.15 Ønsker å utvide areal for idrettsanlegg (sentrum) for å sikre areal for fremtidig utbygging. Det planlegges å bygge fotball/flerbrukshall. Spørsmålet bør avklares gjennom en arealbruksplan for sentralskole/ idrettsanleggene Krzysztof Weiss, 15.12.14 Ang. eksisterende bolig gnr./bnr.279/4, Røtveivegen: Det ble foretatt makeskifte ved etablering av ny gang og sykkelveg langs Rv. 70 forutsatt av at det nye arealet tillagt eiendommen ble endret til boligformål (ligger inn som andre typer bebyggelse). Eiendommen er bebygd med en enebolig. Odd-Leiv Sesseng, 27.01.15 Ønsker at innspill til planarbeidet F1 fritidsbebyggelse på gnr/bnr 296/3, 302/10, 8/3 (Fagerhaug - Grytdalen) tas med. Ønsker 3-4 fritidsboliger. Eiendommen har vegatkomst, og gangbru over Gisna er opprustet. Det er forholdsvis mange fritidsboliger langs Gisna og i nærområdet i Oppdal. Er uenig i beskrivelsen av området som nokså uberørt med da det er fellesseter og beite i nærheten. Det er vanskelig å se at 3-4 fritidsboliger vil forringe beitemark. Grunneier: aldri benyttet utmarksbeitet. Tiltaket vil ikke forringe verken sau eller reinbeite. At området ligger ovenfor ekspropriasjonsgrensa for reindrift skal ikke hindre at området ikke kan nyttes til annet formål. Hans Jørgen Loe, 30.1.15 Ang. innspill F5 fritidsbebyggelse Dånnålia gnr./bnr. 43/3: Ønsker at eiendommen skal vises til fritidsbebyggelse. Gir følgende utfyllende opplysninger til begrunnelser for at innspillet ikke er imøtekommet: • Flystøy: Viser til at det ikke er foretatt støymålinger ved Fagerhaug flyplass. Det er begrensninger i antall flyvninger og gjort støyforebyggende tiltak. Avstanden til flyplassen tilsier at støynivået ikke er høyere for denne eiendommen enn andre eiendommer som er regulert til fritidsbebyggelse i området. Eiendommen ligger utenfor støysoner i plankartet. • Infrastruktur: Infrastruktur mangler da det ikke har vært regulert til fritidsbebyggelse, • Godt liv i ei attraktiv fjellbygd: Mener at det er etterspørsel etter tomter også nedenfor Gamle Kongeveg. Brukere av flyplassen kan være interessert i fritidsbolig, noe som medfører økt tilreising og inntekter til Oppdal. May-Britt Aagard 31.01.15 Ang. turveg/turdrag, gnr./bnr. 294/2 og 294/2/1: Aksepterer ikke inntegnet trasè over eiendommen da denne vil komme i konflikt med innmark og et område som nylig er kartlagt som svært viktig hagemark. Løypa vil krysse mange eiendomsgrenser og gjerder. Foreslår å legge traseen ovenfor liautgarden der er det kun en grunneier (Hovden sameie) og området er mer egna for helårsbruk. Viser til innspill til reguleringsplan skiløype Vangslia-Stølen øvre trasé. Imøtekommes ved at gnr./bnr.279/4 og 279/44 endres til boligformål. Det vises til konsekvensutredning for området. Merknaden foreslås ikke imøtekommet. Det vises til konsekvensutredning for området. Merknaden foreslås ikke imøtekommet. Løses gjennom reguleringsplan for øvre trase Stølen - Vangslia. Hensynssoner for nedslagsfelt for drikkevann er vist i samråd med Ang. Hensynssone nedslagsfelt drikkevann, H110_20, gnr./bnr. 296/9: undrende til at eiendommen ligger innenfor nedslagsfelt drikkevann. Ingrid Bjerke og Ivar A Hagen 31.01.15, Ang. turveg/turdrag, gnr./bnr.293/1: Areal med innmarksbeite på eiendommen stilles ikke til disposisjon for skiløype. reguleringsplan skiløype Vangslia-Stølen øvre trasé. Turvegtrasé Stølen - Fjellskolen må legges i myrarealene. Dette er også gjort klart i innspill til regleringsplan for Skiløype Stølen Fjellskolen. Mener at en båndleggingssone på 50 m rundt stier og løyper i LNFR område ikke vil bidra til å sikre turveger i bygda snarere tvert om. Nedslagsfelt drikkevann ved Gamle Kongeveg må fjernes. vannkilden er avløst av VA anlegg Bjørkmoen-Stølen. Harald Rogstad og Vivian Halmøy 31.01.15, Ang. turveg/turdrag, gnr./bnr.295/1: Krever at turvegtrasé gjennom eiendommen fjernes. Dette av hensyn til beitedyr, kryssing av eiendommer og smittefare mellom besetninger når brukerne ikke lukker grinder. Nedslagsfelt drikkevann ved Gamle kongeveg må tas ut da det er ute av drift etter etablering av VA anlegg Bjørkmoen-Stølen. Også betenkt over kvaliteten på vannkilden pga nærhet til fjøs/beite. Regulering av tomter vil påvirke vannkilden. Lite gunstig å ha sikringssone i et område som i masterplanen er omtalt som satsingsområde Norlandia v/Eilert Eilertsen, 30.01.15 Fornøyd med endring av formål fra næring til fritidsbebyggelse for Oppdal alpintun, gnr./bnr 294/30. Reguleringsplan for Vangslia - Gardåa er gammel og utdatert og det er ingen grunn til at planen fortsatt skal gjelde. Anbefaler at det legges inn bestemmelse om hvilke planer som må vike for kommuneplanens arealdel der det foreligger motstrid. Dette benyttes av mange kommuner og er en effektiv og praktisk måte å "legge vekk" gamle planer på, og vil gi en mer ryddig og oversiktlig plan og saksbehandlingssituasjon. Det må her uansett lages ny reguleringsplan. Mattilsynet. Denne vannkilden er fortsatt i bruk, og hensynssonen bør derfor vises i plankartet. Løses gjennom reguleringsplan for øvre trase Stølen - Vangslia. Viser til vedtatt reguleringsplan for Skiløype Stølen - Fjellskolen. 20 meter byggegrense til hver side er viktig for å ivareta allmenne interesser. Hensynssoner for nedslagsfelt for drikkevann er vist i samråd med Mattilsynet. Denne vannkilden er fortsatt i bruk, og hensynssonen bør derfor vises i plankartet. Løses gjennom reguleringsplan for øvre trase Stølen - Vangslia. Hensynssoner for nedslagsfelt for drikkevann er lagt inn i samråd med Mattilsynet. Denne vannkilden er fortsatt i bruk, og hensynssonen bør derfor vises i plankartet. Bestemmelse 1.1 sier at "Tidligere vedtatte reguleringsplaner gjelder foran kommuneplanens arealdel." Pkt. 1.2 har krav om reguleringsplan. Dette innebærer at det må utarbeides ny reguleringsplan før byggetiltak som er i samsvar med kommuneplanen, men ikke er i samsvar med reguleringsplan. Vedtak av kommuneplan kan ikke oppheve eldre reguleringsplaner. Vangslia utvikling AS, 23.01.15 Ang. innspill F22 og F23, gnr./bnr. 268/1, 270/1: Eiendommene til Myran og Gorseth må endres til fritidsbebyggelse som i innspill. Kommunestyret har tidligere fattet positivt vedtak om utnyttelse av disse områdene til fritidsbolig. Det er investert i mye kostbar infrastruktur i Vangslia. Dette må utnyttes maksimalt for Oppdals viktigste industri, hytteindustrien. Det bør legges opp til "ski-in/ski-out"-tomter på begge sider av anleggene, også på vestsiden av Håkerekspressen. Dette er viktig del av tomtetilbudet i Oppdal, og i forhold til konkurrerende destinasjoner. Det er alt for få "ski-in/ski-out"-tomter i Oppdal. Eiendommene til Myran og Gorseth er en naturlig grense mot vest for utvikling av fritidsboligtomter. Områdene ligger i en skogstripe. Lenger vest går dyrka marka høyere opp mot fjellet. I tillegg er det etablert et hyttetun nederst i dette området, området er ikke rasutsatt. Rolf Sverre Holm, Daniel Walstad, Elinor Nysete, Anita S Bjerkaas, Lars Bjørgen, Arnstein Granlund, Jenny Kristine Bjørkås, Ingvild Hoelsæter 30.01.15 Ang. Oppistuløkkja Bøasætra gnr./bnr. 112/22, 112/28, 29/30: Ønsker ikke omregulering fra næring til fritidsformål. Pga konflikt mellom beitende dyr og fritidsbebyggelse og at det er mange ledige fritidstomter til salgs i Oppdal. Vollan idrettsklubb, 22.01.15 Eksisterende bebyggelse, Vollan skole: Skolen, lærerbolig og skoleplass er tegnet som LNF skal ligge inn som offentlig bebyggelse. Minner om solen er over 150 år og idrettsklubben setter pris på å bruke skolens område. Arne J Røe, 30.01.15 Ang. Eksisterende bebyggelse, gamle Vognill handelslag gnr./bnr. 226/7: Ønsker å omregulere gamle Dørum handelslag på Vognill fra forretning til bolig. Det er ikke drevet næring i moderne tid. Ønsker å utvikle eiendommen leiligheter til fast og deltidsboende. Det vises til konsekvensutredning for området. Merknaden foreslås ikke imøtekommet. Det vises til konsekvensutredning for området. Merknaden foreslås ikke imøtekommet. Tas til følge ved at arealet ved Vollan skole vises til offentlig eller privat tjenesteyting. Eiendommen ligger mellom to boligområder, og endring til boligformål for en mindre eiendom med eksisterende bebyggelse vurderes ikke å ha vesentlige negative konsekvenser. Det vurderes at endringen ikke medfører krav om ny høring. Merknaden foreslås tatt til følge. Solveig Ansnes, 30.01.15 Ang. eksisterende fritidsbebyggelse, gnr./bnr. 182/12,182/20: Ønsker at to hytteeiendommer på sørsiden av vatnet skal vises til fritidsbebyggelse. Oddvar Hindseth, Torbjørn Hindseth, Bård Hindseth, Rolf Morten Dørum, Per Hindseth, 29.01.15 Støtter rådmannens vurdering av F46 og V4 av hensyn til hjortevilt, nærhet til dyrka mark og at det vil ta hull på et nytt område. Toril Fløistad Dørum, Knut K Dørum, Torbjørn Dørum Geir S Jacobsen 23.01.15 Ang. innspill om fritidsbebyggelse F 46 og V4, gnr./bnr.208/1, 211/1, 211/2, 212/1: Ønsker at innspillet tas inn. Reindrift: ikke sett dyr i området Hjortevilt: riktig at området er et viktig hjorteviltområde. Men hjorteviltet har andre områder i nærheten å oppholde seg på og det ser ikke ut for at de trekker unna andre områder med hytter Landskap: reagerer på at det står at tiltaket vil bli godt synlig. Det er tett skog i området som ikke skal snauhogges. Friluftsliv: går en tursti nordvest for 212/1 ellers ingen stier/ stor trafikk i området. Feil at området er et viktig utfartsområde. Manglende infrastruktur: riktig, men det ble sagt i jordskiftesak at det kunne bygges veg ved ev. hytteutbygging eller for å drive vedhogst Godt liv i ei attraktiv fjellbygd: Ligger ikke i tilknytning til sentrum eller andre servicetilbud. Mange andre hytteområder gjør heller ikke det. Øyvind Holten på vegne av Bjørn Austad, Ola Storli, Geir Dørum og Ellen Engelsjord, 31.01.15 Ang. innspill om fritidsbebyggelse, F 53 Dørreshovden, gnr./bnr. 201/1, 196/6, 204/1, 205/1: Ønsker at område for fritidsbebyggelse skal justeres til å samsvare med innspillskartet. Fordeler med justering: • Bedre utnyttelse av grunneiernes eiendomsressurser • Utvidet antall av attraktive tomtetilbud i Oppdal, med derav økende etablering avhytteeiere. Positivt både for kommune generelt og lokalt næringsliv spesielt. • Tilrettelegging for økt friluftsliv ved etablering av nye parkerings-/ utfartsplasser • Juridisk sikring av turstier og løypetraseer gjennom reguleringsplaner • Eksisterende veisystem vil bli opprustet (det knyttes bestemmelser til dette gjennom reguleringsplaner). • Utbygging av vann- og avløpsnett der også eksisterende Ingen eiendommer med eksisterende bebyggelse, på sørsida av vatnet, er vist med byggeformål av hensyn til sektorinteresser. Merknaden foreslås ikke imøtekommet. Tas til orientering. Det vises til konsekvensutredning for området. Merknaden foreslås ikke imøtekommet. Det vises til konsekvensutredning for området. Merknaden foreslås ikke imøtekommet. eiendommer kan tilknyttes (i dag er det mange enkeltanlegg med varierende tilstand). Albert Bakk og Arne Ivar Bakk, 29.01.15 Ang. område for fritidsbebyggelse, F53: Ønsker at eiendommene gnr./bnr.205/2, 206/1 tas ut av byggeområde F53. Åshild og Hermann Gorseth, Åse Marit og Inge Engdal, 30.01.15 Ang. eksisterende fritidsbebyggelse Ålmdalen, gnr./bnr. 98/7, 98/8: Ønsker at eiendommene skal vises til fritidsbebyggelse. Lurer på hvorfor grensen for hensynssone går mellom eiendommene. Jan Olav Weisæth og Sissel Rude 16.12.14 Øke grense for bebygd areal for fritidsbebyggelse i området Langtjønna - Svahøa: Ber om at grensen økes slik at det er mulig å bygge uthus hvor strømaggregat og drivstoff plasseres. Det er farlig å ha strømaggregat og bensin inne i hytta pga. risiko for kullosforgifting og brann. Tilføyer at innspillet omhandler diskriminering da andre områder har fått oppjustert sin byggegrense, mens Langtjønna-området henger etter. Lønset og Oppdal bondelag, Oppdal sau og geit, Oppdal bonde og småbrukarlag 29.01.15 Ang. jordvern og fritidsbebyggelse: • Styrke jordvernet, verdsette utmarka som ressurs, økt matproduksjon • Planforslaget viser 897 daa nytt areal til fritidsbebyggelse og omregulering av 405 daa næring til fritidsbebyggelse. • Tilbudet av fritidsbebyggelse er større enn etterspørselen. • Ta hensyn til beiteressursene, se utmarksbeitekart skog og landskap. Det er feilkilder i dette kartet • Er positiv til utbygging av heiser nær skiheisene i Vangslia og Stølen • Øvrig regulering og godkjenning av områder til fritidsbebyggelse må avventes til neste planperiode Kun et lite areal av 206/1 innenfor nåværende område for fritidsbebyggelse Eiendommene er i vist til LNFR, med hensynssone bevaring naturmiljø ut fra grense for leveområde for villrein. Merknaden imøtekommes ikke av hensyn til naturmangfold. Retningslinjer for fritidsbebyggelse i LNFRområder i høgfjellet er videreført. Viser også til merknad fra Fylkesmannen v/ miljøvern og reindrift. Tas til orientering. Britt og Haldor Toftaker 30.01.15 Ang. jordvern, naturmangfold og fritidsbebyggelse: Tas til orientering. • Ikke nok areal på gården til å møte de forventninger som stilles i FNs klimarapport. Ikke tilgjengelig leiejord i Oppdal • Feil i kartgrunnlaget til skog og landskap. Tøftåktan er definert som ikke dyrkbart dette ble nydyrket i 69-70. • Naturmangfoldloven ikke oppfylt i regulering av hytteområde i nærheten mange rødlistearter dokumentert (klettgjelan hyttefelt) • Uforutsigbar landbrukspolitikk, konflikt mellom interesse for leie av jord og utbygging av hyttefelt • Landbruksplanen må etterleves • • • Sørge for korrekt kartgrunnlag på dyrkamark/dyrkbar mark og beite Etterleve naturmangfold og biomangfoldlova Pause i hyttebygging de neste 4 år Vurdering Kommunestyrets forslag til arealdel gjenspeiler den ønskede, framtidige samfunnsutviklingen som kommer fram gjennom samfunnsdelen. Arealdelen består av plankart og bestemmelser som har juridisk virkning. Andre plandokumenter med beskrivelse, konsekvensutredning og retningslinjer, som beskriver planens intensjoner og vurderinger som ligger bak. Det har i høringsforslaget vært spesielt fokus på forslaget til arealbruk ved dalstasjonene for skiheisområdene. Arealer i disse områdene var foreslått endret til fritidsbebyggelse. Dette er i tråd med næringsaktørenes innspill gjennom masterplanen. Forslag til Kommuneplanens arealdel for Oppdal kommune 2014-2025 med vurdering av innkomne uttalelser og merknader, legges fram til behandling i kommunestyret med sikte på sluttvedtak. Generelt er alle merknader fra privatpersoner, lag og organisasjoner og sektormyndigheter vurdert i ovenfor. Kommuneplanens arealdel skal vedtas med rettsvirkning. Dette medfører at kommunestyret må forholde seg til innsigelser fra overordnet sektormyndigheter på en måte slik at disse imøtekommes for at arealdel skal kunne egengodkjennes. Dersom Oppdal kommune ønsker å godkjenne arealbruk for aktuelle områder ut over det som var angitt gjennom kommunestyrets utleggingsvedtak, vedtas arealbruken for det aktuelle området uten direkte rettsvirkning inntil det er foretatt begrenset ettersyn og offentlig høring for de områder dette skulle gjelde. Oppstilling og vurdering av innsigelser framgår i ovenfor. De fleste av innsigelsene fra sektormyndighetene tilrås tatt til følge, med unntak av områdene B1 Røtveiveien, B4 Bjørkegrenda, B9 og B12 Hevle og IA3 Egga. Dette innebærer at planen vedtas uten rettsvirkning for disse områdene og at kommunen må be fylkesmannen om megling. Rådmannen tilrår at Kommuneplanens arealdel for Oppdal 2014-2025 vedtas med følgende endringer: Behandling av innsigelser: 1. Innsigelse til området B1 Røtveivegen: Innsigelse fra fylkesmannen jf Meld. St nr 9 (2011-2012) da området ligger på dyrkamark/innmarksbeite tas ikke til følge. Området vurderes å være i samsvar med statlige retningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging, og intensjonene knyttet til utvikling av Oppdal sentrum i kommuneplanens samfunnsdel. Boligareal vurderes å være samfunnsmessig viktig, og forsvarer omdisponering. Område B1 er unntatt rettsvirkning inntil innsigelse er løst. 2. Innsigelse til området B4 Bjørkegrenda: Innsigelse fra fylkesmannen jf Meld. St nr 9 (2011-2012) da området ligger på dyrkamark/innmarksbeite tas ikke til følge. Området vurderes å være i samsvar med statlige retningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging, og intensjonene knyttet til utvikling av Oppdal sentrum i kommuneplanens samfunnsdel. Boligareal vurderes å være samfunnsmessig viktig, og forsvarer omdisponering. Område B4 er unntatt rettsvirkning inntil innsigelse er løst. 3. Innsigelse til områdene B9 og B12 ved Hevle: a. Innsigelse fra Statens vegvesen tas til følge ved at det utarbeides rekkefølgekrav til utbygging av feltene B9 og B12 i bestemmelse 2.1 om at "utbygging ikke kan skje før gang-/sykkelveg fra sentrum er etablert". b. Innsigelse fra fylkesmannen om støy tas til følge ved at det gis bestemmelse om at utbygging ikke kan skje før det foreligger støyvurderinger. c. Innsigelse fra fylkesmannen i forhold til vurdering av konsekvenser i forhold til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (BATP) er ikke løst. Vurdering oversendes. Område B9 og B12 er unntatt rettsvirkning inntil innsigelse er løst. 4. Innsigelse for områdene BF1 Gjelan, B11 Pilen/Munkvold foreslås tatt til følge ved at områdene tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR. 5. Innsigelse fra fylkesmannen til området F3 Nyhaugen foreslås tatt til følge ved at området tas ut og endres tilbake til LNFR. 6. Innsigelse fra fylkesmannen til område for fritidsbebyggelse F34 Stensesgrenda foreslås tatt til følge ved at området reduseres med 1,6 daa. Den delen av området som er vist som dyrka jord i AR5 endres tilbake til LNFR. 7. Innsigelse fra fylkesmannen til område for fritidsbebyggelse F35 Stensesgrenda foreslås tatt til følge ved at området reduseres med 1 daa. Den delen av området som er vist som dyrka jord i AR5 endres tilbake til LNFR. 8. Innsigelse fra fylkesmannen til område for fritidsbebyggelse F41 i Storlidalen foreslås tatt til følge ved at området reduseres med 19,5 daa. Den delen av området som er vist som innmarksbeite i AR5 endres tilbake til LNFR. 9. Innsigelse fra fylkesmannen til område for fritidsbebyggelse F47 i Storlidalen foreslås tatt til følge ved at området reduseres med 4,4 daa. Den delen av området som er vist som innmarksbeite i AR5 endres tilbake til LNFR. 10. Innsigelse fra fylkesmannen til område for fritidsbebyggelse F48 i Storlidalen foreslås tatt til følge ved at området F48 endres tilbake til LNFR. 11. Innsigelse fra fylkesmannen om at flytteleiene på hver side av Storligrenda må avmerkes i sin helhet som hensynssone foreslås tatt til følge ved at flytteleier i Storlidalen vises som i gjeldende plan. 12. Innsigelse fra fylkesmannen til bestemmelse pkt 4.2 LNFR-områder der spredt fritidsbebyggelse kan tillates, Orkelsjøen, som gir mulighet for økning av bebygd areal inntil 100 m2 for fritidsbebyggelse foreslås tatt ved at bestemmelse pkt. 4.2 om at tiltak på eksisterende fritidsbebyggelse tillates tiltak dersom maksimalt tillatt bebygd areal pr. enhet ikke overstiger 100 m2, endres til og videreføres som retningslinje, nytt pkt. 3.3. 13. Innsigelsen fra fylkesmannen til område idrettsanlegg IA3 Egga foreslås tatt til følge ved at samferdselslinje for motorferdsel i utmark ut og at det gis bestemmelse som presiserer at følgende skal foreligge før reguleringsplan sendes på høring: -støyvurdering iht. retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T 1442/2012 - dersom det forutsettes bygd atkomstveg fram til banen, skal denne ikke gå over dyrka mark eller innmarksbeite - vurdering av konsekvenser for naturmangfoldverdier Område IA3 er unntatt rettsvirkning inntil innsigelse er løst. 14. Innsigelse til område for råstoffutvinning, R1 Rønningen, fra Statens vegvesen og Fylkesmannen foreslås tatt til følge ved at området tas ut av planen og vises til LNFR-område. 15. Innsigelse fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen til områder for råstoffutvinning R3 og R4 Svinsnøssa foreslås tatt til følge ved at områdene tas ut av planen og endres tilbake til LNFR. 16. Innsigelse fra Jernbaneverket ang. byggeområder for mindre eiendommer i nærheten av jernbanen foreslås tatt til følge ved at konsekvensvurderinger for aktuelle er oversendt JBV og at eiendommene gnr/bnr 57/3 og 308/1 endres iht til matrikkelen tilbake til LNFR. 17. Innsigelse fra Jernbaneverket om byggegrense foreslås tatt til følge ved at bestemmelse 1.6.1 tilføyes: "Byggegrense til jernbane er, iht. jernbanelovens §10, 30m". 18. Innsigelse fra NVE om at gjelder at faresone for skredfare skal vises i samsvar med aktsomhets- og faresonekart for skredfare for hele kommunen foreslås tatt til følge, med unntak av områder der skredfare er nærmere utredet i reguleringsplaner. Der vises faresone i samsvar med de mer detaljerte utredningene. 19. Innsigelse fra Statens vegvesen om støysoner i Oppdal sentrum foreslås tatt til følge. Støysone i Oppdal sentrum vises i plankartet i samsvar med støysonekart som SVV har utarbeidet for ny E6 og støyvarselkart for eksisterende E6. Det gis bestemmelse om at støysone for eksisterende E6 oppheves når ny E6 tas i bruk. ENDRINGER SOM FØLGE AV MERKNADER 1. Strekninger der jernbanen går i tunnel vises med stiplet linje, jf. merknad fra Jernbaneverket 2. Jernbaneformål og -linje rettes opp ved Fagerhaug, jf. merknad fra Jernbaneverket 3. Støysoner slås sammen til én sone, jf. merknad fra Statens vegvesen 4. Gnr./bnr.279/4 og 279/44 endres til boligformål jf. merknad fra Krzysztof Weiss 5. Vollan skole endres fra LNFR til offentlig eller privat tjenesteyting, jf. merknad fra Vollan idrettsklubb 6. Gnr./bnr. 226/7, Gamle Vognill handelslag, endres fra forretning til boligformål, jf. merknad fra Arne J Røe. Rådmannens tilråding Saksdokumenter forelå som nevnt i saksinnledningen. Bygningsrådet rår til at: Kommunestyret vedtar i medhold av plan- og bygningslovens § 11-15 Kommuneplanens arealdel for Oppdal kommune 2014-2025 slik det framgår av kommunestyrets 1. gangs behandling av sak 14/91, med følgende endringer: 1. Endringer på plankart. Plankart datert 20.02.2015 1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. Området BF1 Gjelan tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR Området B11 Pilen/Munkvold tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR Området F3 Nyhaugen tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR Område for fritidsbebyggelse F34 Stensesgrenda reduseres med 1,6 daa ved at den delen av området som er vist som dyrka jord i AR5 endres tilbake til LNFR. Område for fritidsbebyggelse F35 Stensesgrenda reduseres med 1 daa ved at den delen av området som er vist som dyrka jord i AR5 endres tilbake til LNFR. Område for fritidsbebyggelse F41 i Storlidalen reduseres med 19,5 daa ved at den delen av området som er vist som innmarksbeite i AR5 endres tilbake til LNFR. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12. 1.13. 1.14. 1.15. 1.16. 1.17. 1.18. 1.19. 1.20. 1.21. Område for fritidsbebyggelse F47 i Storlidalen reduseres med 4,4 daa ved at den delen av området som er vist som innmarksbeite i AR5 endres tilbake til LNFR. Område for fritidsbebyggelse F48 i Storlidalen tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR Flytteleier for reindrift på hver side av Storligrenda vises som hensynssone som i gjeldende plan Samferdselslinje for motorferdsel i utmark ved IA3 Egga tas ut. Område for råstoffutvinning, R1 Rønningen, tas ut av planen og endres tilbake til LNFR. Område for råstoffutvinning R3 Svinsnøsa tas til følge ved at områdene tas ut av planen og endres tilbake til LNFR. Eiendommene gnr/bnr 57/3 og 308/1 endres tilbake til LNFR. Gnr./bnr.279/4 og 279/44 endres til boligformål jf. merknad fra Krzysztof Weiss Vollan skole endres fra LNFR til offentlig eller privat tjenesteyting, jf. merknad fra Vollan idrettsklubb Gnr./bnr. 226/7, Gamle Vognill handelslag, endres fra forretning til boligformål, jf. merknad fra Arne J Røe. Faresone for skredfare vises i samsvar med aktsomhets- og faresonekart for skredfare for hele kommunen, med unntak av områder der skredfare er nærmere utredet i reguleringsplaner. Der vises faresone i samsvar med de mer detaljerte utredningene. Støysone i Oppdal sentrum vises i samsvar med støysonekart som SVV har utarbeidet for ny E6, og støyvarselkart for eksisterende E6. Støysoner slås sammen til en sone Jernbaneformål og -linje rettes opp ved Fagerhaug Strekninger der jernbanen går i tunnel vises med stiplet linje Endringer i bestemmelser. Bestemmelser datert 20.02.2015 Pkt 1.6.1, 1. avsnitt om byggegrense til vassdrag endres til: 2.2. Tiltak iht. pbl § 20-1 bokstav a er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn: - 20 meter fra bekker vist med linje/en strek i kartbase N50 - 50 meter fra vassdrag og innsjøer vist med flate i kartbase N50 I regulerte vann er høyeste regulerte vannstand (HRV) å regne som normal vannstand 2.3. Tillegg under pkt. 1.6.1: Byggegrense til jernbane er, iht. jernbanelovens §10, 30 m. 2.4. Tillegg under pkt. 2.1: B1 og B12 ved Hevle kan ikke bygges ut før gang-/sykkelveg fra sentrum er etablert og støyvurderinger foreligger. 2.5. Tillegg under pkt. 2.5: For område IA3 skal følgende skal foreligge før reguleringsplan sendes på høring: - støyvurdering iht. retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T 1442/2012 - dersom det forutsettes bygd atkomstveg fram til banen, skal denne ikke gå over dyrka mark eller innmarksbeite - vurdering av konsekvenser for naturmangfoldverdier 2.6. Pkt 4.2 LNFR-områder for spredt fritidsbebyggelse: følgende strykes "Maksimalt tillatt bebygd areal pr. enhet ikke overstiger 100 m2". 2.7. Tillegg under 6.3 Støysoner: Støysone for "eksisterende E6" i Oppdal sentrum gjelder ikke etter at ny E6 tas i bruk. 2. 3. RetningslinjerNytt pkt/ tillegg: 3.3 Eksisterende fritidsbebyggelse i Orkelsjøen: For eksisterende fritidsbebyggelse kan tiltak tillates dersom maksimalt tillatt bebygd areal pr. enhet ikke overstiger 100 m2. 4. Innsigelser som ikke tas følge, det vil si at kommuneplanens arealdel vedtas uten rettsvirkning for følgende deler av planen, jfr. Pbl. §11-16: 4.1. 4.2. 4.3. 4.4. Området B1 Røtveivegen Området B4 Bjørkegrenda Områdene B9 og B12 ved Hevle Området IA3 Egga Kommuneplanens arealdel 2014-2025 opphever og erstatter kommuneplanens arealdel med delplaner 2010-2021. Kommunestyret ber rådmannen oversende saken til fylkesmannen i Sør-Trøndelag med anmodning om innkalling til mekling med de aktuelle sektormyndigheter for å forsøke å oppnå enighet for godkjenning av Kommuneplan for Oppdal 2014-2025. Kommunestyret oppnevner følgende representanter fra Oppdal kommune i meklingen: ….. ….. Saksprotokoll i Bygningsråd - 02.03.2015 Behandling I. AP v/Tor Snøve foreslo følgende: Bjerkeløkkja/Oppistuløkkja: Foreslåtte omdisponerte areal til byggeområde fritid tilbakeføres til næring som i gjeldende kommuneplan. II. KrF v/ Morten Olsen foreslo følgende: Merknad fra Harald Rogstad/Vivian Halmøy, Ivar Arne Hagen/Ingrid Bjerke av 31.01.15, gjeldende nedslagsfelt drikkevann, tas til følge. Hensynssone tas ut. III. Uavhengig v/ Sigmund Fostad foreslo følgende: Følgende tillegg til rådmannens forslag foreslås: Vedr. Planbestemmelser, pkt. 1.1 foreslås følgende tillegg til 2.ledd: ”Ved motstrid mellom kommuneplanens arealdel og tidligere reguleringsplan skal kommunestyret sørge for at det blir vedtatt ny reguleringsplan for det aktuelle området, slik at tiltak etter pbl. § 1-6 kan behandles og godkjennes med grunnlag i ny reguleringsplan.” IV. Uavhengig v/ Sigmund Fostad foreslo følgende: Vedr. Planbestemmelser, pkt. 2.1 Boligbebyggelse, foreslås 1. ledd endret til: ”I alle bebygde områder utenfor Områdereguleringsplan Oppdal sentrumsområde (regulerte og uregulerte) settes utnyttelsesgraden til maks 40 % BYA. Innstilling I. T. Snøves forslag ble enst. vedtatt. (6 st.) II. M. Olsens forslag ble enst. vedtatt. (6 st.) III. S. Fostads forslag ble enst. vedtatt. (6 st.) IV. Ved alternativ votering mellom rådmannens tilråding og S. Fostads forslag, ble S. Fostads forslag enst. vedtatt. (6.) Rådmannens tilråding med vedtatte endringer/tillegg ble enst. tiltrådt. (6 st.) Innstillingen blir som følger: Kommunestyret vedtar i medhold av plan- og bygningslovens § 11-15 Kommuneplanens arealdel for Oppdal kommune 2014-2025 slik det framgår av kommunestyrets 1. gangs behandling av sak 14/91, med følgende endringer: 1. Endringer på plankart. Plankart datert 20.02.2015 1.1. 1.2. 1.3. Området BF1 Gjelan tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR Området B11 Pilen/Munkvold tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR Området F3 Nyhaugen tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12. 1.13. 1.14. 1.15. 1.16. 1.17. 1.18. 1.19. 1.20. 1.21. 1.22. 1.23. Område for fritidsbebyggelse F34 Stensesgrenda reduseres med 1,6 daa ved at den delen av området som er vist som dyrka jord i AR5 endres tilbake til LNFR. Område for fritidsbebyggelse F35 Stensesgrenda reduseres med 1 daa ved at den delen av området som er vist som dyrka jord i AR5 endres tilbake til LNFR. Område for fritidsbebyggelse F41 i Storlidalen reduseres med 19,5 daa ved at den delen av området som er vist som innmarksbeite i AR5 endres tilbake til LNFR. Område for fritidsbebyggelse F47 i Storlidalen reduseres med 4,4 daa ved at den delen av området som er vist som innmarksbeite i AR5 endres tilbake til LNFR. Område for fritidsbebyggelse F48 i Storlidalen tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR Flytteleier for reindrift på hver side av Storligrenda vises som hensynssone som i gjeldende plan Samferdselslinje for motorferdsel i utmark ved IA3 Egga tas ut. Område for råstoffutvinning, R1 Rønningen, tas ut av planen og endres tilbake til LNFR. Område for råstoffutvinning R3 Svinsnøsa tas til følge ved at områdene tas ut av planen og endres tilbake til LNFR. Eiendommene gnr/bnr 57/3 og 308/1 endres tilbake til LNFR. Gnr./bnr.279/4 og 279/44 endres til boligformål jf. merknad fra Krzysztof Weiss Vollan skole endres fra LNFR til offentlig eller privat tjenesteyting, jf. merknad fra Vollan idrettsklubb Gnr./bnr. 226/7, Gamle Vognill handelslag, endres fra forretning til boligformål, jf. merknad fra Arne J Røe. Faresone for skredfare vises i samsvar med aktsomhets- og faresonekart for skredfare for hele kommunen, med unntak av områder der skredfare er nærmere utredet i reguleringsplaner. Der vises faresone i samsvar med de mer detaljerte utredningene. Støysone i Oppdal sentrum vises i samsvar med støysonekart som SVV har utarbeidet for ny E6, og støyvarselkart for eksisterende E6. Støysoner slås sammen til en sone Jernbaneformål og -linje rettes opp ved Fagerhaug Strekninger der jernbanen går i tunnel vises med stiplet linje Bjerkeløkkja/Oppistuløkkja: Foreslåtte omdisponerte areal til byggeområde fritid tilbakeføres til næring som i gjeldende kommuneplan. Merknad fra Harald Rogstad/Vivian Halmøy, Ivar Arne Hagen/Ingrid Bjerke av 31.01.15, gjeldende nedslagsfelt drikkevann, tas til følge. Hensynssone tas ut. 2. Endringer i bestemmelser. Bestemmelser datert 20.02.2015 2.1 Pkt 1.6.1, 1. avsnitt om byggegrense til vassdrag endres til: Tiltak iht. pbl § 20-1 bokstav a er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn: 20 meter fra bekker vist med linje/en strek i kartbase N50 50 meter fra vassdrag og innsjøer vist med flate i kartbase N50 I regulerte vann er høyeste regulerte vannstand (HRV) å regne som normal vannstand Tillegg under pkt. 1.6.1: Byggegrense til jernbane er, iht. jernbanelovens §10, 30 m. Tillegg under pkt. 2.1: B1 og B12 ved Hevle kan ikke bygges ut før gang-/sykkelveg fra sentrum er etablert og støyvurderinger foreligger. 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 Tillegg under pkt. 2.5: For område IA3 skal følgende skal foreligge før reguleringsplan sendes på høring: støyvurdering iht. retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T 1442/2012 dersom det forutsettes bygd atkomstveg fram til banen, skal denne ikke gå over dyrka mark eller innmarksbeite vurdering av konsekvenser for naturmangfoldverdier Pkt 4.2 LNFR-områder for spredt fritidsbebyggelse: følgende strykes "Maksimalt tillatt bebygd areal pr. enhet ikke overstiger 100 m2". Tillegg under 6.3 Støysoner: Støysone for "eksisterende E6" i Oppdal sentrum gjelder ikke etter at ny E6 tas i bruk. Vedr. Planbestemmelser, pkt. 1.1 foreslås følgende tillegg til 2.ledd: «Ved motstrid mellom kommuneplanens arealdel og tidligere reguleringsplan skal kommunestyret sørge for at det blir vedtatt ny reguleringsplan for det aktuelle området, slik at tiltak etter pbl. § 1-6 kan behandles og godkjennes med grunnlag i ny reguleringsplan.» Vedr. Planbestemmelser, pkt. 2.1 Boligbebyggelse, foreslås 1. ledd endret til: ”I alle bebygde områder utenfor Områdereguleringsplan Oppdal sentrumsområde (regulerte og uregulerte) settes utnyttelsesgraden til maks 40 % BYA. 3. 3.1 Retningslinjer Nytt pkt/ tillegg: 3.3 Eksisterende fritidsbebyggelse i Orkelsjøen: For eksisterende fritidsbebyggelse kan tiltak tillates dersom maksimalt tillatt bebygd areal pr. enhet ikke overstiger 100 m2. 4. Innsigelser som ikke tas følge, det vil si at kommuneplanens arealdel vedtas uten rettsvirkning for følgende deler av planen, jfr. Pbl. §11-16: 4.1 4.2 4.3 4.4 Området B1 Røtveivegen Området B4 Bjørkegrenda Områdene B9 og B12 ved Hevle Området IA3 Egga Kommuneplanens arealdel 2014-2025 opphever og erstatter kommuneplanens arealdel med delplaner 2010-2021. Kommunestyret ber rådmannen oversende saken til fylkesmannen i Sør-Trøndelag med anmodning om innkalling til mekling med de aktuelle sektormyndigheter for å forsøke å oppnå enighet for godkjenning av Kommuneplan for Oppdal 2014-2025. Kommunestyret oppnevner følgende representanter fra Oppdal kommune i meklingen: ….. ….. Saksprotokoll i Kommunestyret - 05.03.2015 Behandling Bygningsrådets innstilling, sak BR 15/16 ble delt ut til kommunestyret. I. SP v/Arnt Nerhoel foreslo følgende: Fylkesmannens innsigelser tas til etterretning og B1 trekkes ut av planen. II. Høyre v/Eli Dahle foreslo følgende: Det bør legges til rette for " ski in/ski out"- tomter også på vestsiden av Håkerskiheisen. Eiendommene til Myran og Gorseth er en naturlig grense mot vest for utvikling av fritidsboliger . F22 og F23, gnr./bnr. 268/1, 270/1, endres til formål fritidsbebyggelse. III. Høyre v/ Eli Dahle foreslo følgende: Dersom det skal etableres hundeløype uten båndtvang på vestsiden av Gjevilvatnet, tas dette med i arealplanen. AP v/ Arnt Gulaker foreslo følgende: Kommunestyret oppnevner følgende representanter fra Oppdal kommune i meklingen: Ordføreren og rådmannen. Vedtak I. A. Nerhoels forslag ble vedtatt med 20 mot 4 stemmer. (Mindretall: AP v/A.Gulaker,E.Grande,E.Gulaker, KrF v/M.Olsen). II. E.Dahles forslag falt med 4 mot 20 stemmer. (Mindretall:H,Uavh.,Frp) III. E.Dahles forslag falt med 2 mot 22 stemmer. (Mindretall: H) Bygningsrådets innstilling med vedtatte endringer ble enst. vedtatt. (24 st.) Vedtaket blir som følger: 1. Endringer på plankart. Plankart datert 20.02.2015 1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 1.5. 1.6. 1.7. 1.8. 1.9. 1.10. 1.11. 1.12. 1.13. 1.14. 1.15. 1.16. 1.17. 1.18. 1.19. 1.20. 1.21. 1.22. 1.23. Området BF1 Gjelan tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR Området B11 Pilen/Munkvold tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR Området F3 Nyhaugen tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR Område for fritidsbebyggelse F34 Stensesgrenda reduseres med 1,6 daa ved at den delen av området som er vist som dyrka jord i AR5 endres tilbake til LNFR. Område for fritidsbebyggelse F35 Stensesgrenda reduseres med 1 daa ved at den delen av området som er vist som dyrka jord i AR5 endres tilbake til LNFR. Område for fritidsbebyggelse F41 i Storlidalen reduseres med 19,5 daa ved at den delen av området som er vist som innmarksbeite i AR5 endres tilbake til LNFR. Område for fritidsbebyggelse F47 i Storlidalen reduseres med 4,4 daa ved at den delen av området som er vist som innmarksbeite i AR5 endres tilbake til LNFR. Område for fritidsbebyggelse F48 i Storlidalen tas ut av planen og formål endres tilbake til LNFR Flytteleier for reindrift på hver side av Storligrenda vises som hensynssone som i gjeldende plan Samferdselslinje for motorferdsel i utmark ved IA3 Egga tas ut. Område for råstoffutvinning, R1 Rønningen, tas ut av planen og endres tilbake til LNFR. Område for råstoffutvinning R3 Svinsnøsa tas til følge ved at områdene tas ut av planen og endres tilbake til LNFR. Eiendommene gnr/bnr 57/3 og 308/1 endres tilbake til LNFR. Gnr./bnr.279/4 og 279/44 endres til boligformål jf. merknad fra Krzysztof Weiss Vollan skole endres fra LNFR til offentlig eller privat tjenesteyting, jf. merknad fra Vollan idrettsklubb Gnr./bnr. 226/7, Gamle Vognill handelslag, endres fra forretning til boligformål, jf. merknad fra Arne J Røe. Faresone for skredfare vises i samsvar med aktsomhets- og faresonekart for skredfare for hele kommunen, med unntak av områder der skredfare er nærmere utredet i reguleringsplaner. Der vises faresone i samsvar med de mer detaljerte utredningene. Støysone i Oppdal sentrum vises i samsvar med støysonekart som SVV har utarbeidet for ny E6, og støyvarselkart for eksisterende E6. Støysoner slås sammen til en sone Jernbaneformål og -linje rettes opp ved Fagerhaug Strekninger der jernbanen går i tunnel vises med stiplet linje Bjerkeløkkja/Oppistuløkkja: Foreslåtte omdisponerte areal til byggeområde fritid tilbakeføres til næring som i gjeldende kommuneplan. Merknad fra Harald Rogstad/Vivian Halmøy, Ivar Arne Hagen/Ingrid Bjerke av 31.01.15, gjeldende nedslagsfelt drikkevann, tas til følge. Hensynssone tas ut. 2. Endringer i bestemmelser. Bestemmelser datert 20.02.2015 2.1 2.2 Pkt 1.6.1, 1. avsnitt om byggegrense til vassdrag endres til: Tiltak iht. pbl § 20-1 bokstav a er ikke tillatt nærmere strandlinje til vassdrag målt i horisontalplanet ved normal vannstand enn: 20 meter fra bekker vist med linje/en strek i kartbase N50 50 meter fra vassdrag og innsjøer vist med flate i kartbase N50. I regulerte vann er høyeste regulerte vannstand (HRV) å regne som normal vannstand Tillegg under pkt. 1.6.1: Byggegrense til jernbane er, iht. jernbanelovens §10, 30 m. Tillegg under pkt. 2.1: B1 og B12 ved Hevle kan ikke bygges ut før gang-/sykkelveg fra sentrum er etablert og støyvurderinger foreligger. Tillegg under pkt. 2.5: For område IA3 skal følgende skal foreligge før reguleringsplan sendes på høring: støyvurdering iht. retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T 1442/2012 dersom det forutsettes bygd atkomstveg fram til banen, skal denne ikke gå over dyrka mark eller innmarksbeite vurdering av konsekvenser for naturmangfoldverdier Pkt 4.2 LNFR-områder for spredt fritidsbebyggelse: følgende strykes "Maksimalt tillatt bebygd areal pr. enhet ikke overstiger 100 m2". Tillegg under 6.3 Støysoner: Støysone for "eksisterende E6" i Oppdal sentrum gjelder ikke etter at ny E6 tas i bruk. Vedr. Planbestemmelser, pkt. 1.1 foreslås følgende tillegg til 2.ledd: 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 «Ved motstrid mellom kommuneplanens arealdel og tidligere reguleringsplan skal kommunestyret sørge for at det blir vedtatt ny reguleringsplan for det aktuelle området, slik at tiltak etter pbl. § 1-6 kan behandles og godkjennes med grunnlag i ny reguleringsplan.» Vedr. Planbestemmelser, pkt. 2.1 Boligbebyggelse, foreslås 1. ledd endret til: ”I alle bebygde områder utenfor Områdereguleringsplan Oppdal sentrumsområde (regulerte og uregulerte) settes utnyttelsesgraden til maks 40 % BYA. 3. 3.1 Retningslinjer Nytt pkt/ tillegg: 3.3 Eksisterende fritidsbebyggelse i Orkelsjøen: For eksisterende fritidsbebyggelse kan tiltak tillates dersom maksimalt tillatt bebygd areal pr. enhet ikke overstiger 100 m2. 4. Innsigelser som ikke tas følge, det vil si at kommuneplanens arealdel vedtas uten rettsvirkning for følgende deler av planen, jfr. Pbl. §11-16: 4.1 4.2 4.3 Området B4 Bjørkegrenda Områdene B9 og B12 ved Hevle Området IA3 Egga Kommuneplanens arealdel 2014-2025 opphever og erstatter kommuneplanens arealdel med delplaner 2010-2021. Kommunestyret ber rådmannen oversende saken til fylkesmannen i Sør-Trøndelag med anmodning om innkalling til mekling med de aktuelle sektormyndigheter for å forsøke å oppnå enighet for godkjenning av Kommuneplan for Oppdal 2014-2025. Kommunestyret oppnevner følgende representanter fra Oppdal kommune i meklingen: Ordføreren og rådmannen.
