Vedlegg 2 1. Oversikt over interkommunale selskaper og andre

Transcription

Vedlegg 2
1. Oversikt over interkommunale
selskaper og andre selskaper,
Oppegård kommune har eierinteresser i
2016 - 2019
2. Budsjettforslag for 2016 fra:
• Kemneren i Follo
• Oppegård Kirkelig fellesråd
• Kontrollutvalget
• Follo Brannvesen IKS
• Nordre Follo Renseanlegg IKS
• Follo Ren IKS
• Follo lokalmedisinske senter IKS
• Krise- og incestsenteret i Follo IKS
• Follo Barnevernvakt
• OK Indistriservice AS
Oversikt over interkommunale selskaper og andre selskaper Oppegård
kommune har eierinteresser i ............................................................................ 5
Kemneren i Follo ................................................................................................ 9
Oppegård Kirkelig Fellesråd.............................................................................. 17
Kontrollutvalget ............................................................................................... 49
Follo Brannvesen IKS ........................................................................................ 55
Nordre Follo Renseanlegg IKS........................................................................... 71
Follo Ren IKS..................................................................................................... 79
Follo lokalmedisinske senter IKS....................................................................... 91
Krise- og incestsenteret i Follo IKS.................................................................... 95
Follo Barnevernvakt IKS.................................................................................. 101
OK Industriservice AS ..................................................................................... 109
3
4
Oversikt over
interkommunale selskaper
og andre selskaper
Oppegård kommune har eierinteresser i
5
6
Interkommunale selskaper og andre selskaper Oppegård kommune har eierinteresser i:
Selskap
Organisasjons-form
Deltaker-kommuner
Ansvarlig virksomhet i
Oppegård kommune
Tilskudd/kjøp av tjenester
Budsjett 2015
Forslag
tilskudd/kjøp av tjenester
Budsjett 2016
Komm.lovens § 27, Oppegård
er vertskommune
Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski,
Vestby og Ås
Org og tjeneste
Kr 3 910 000
Kr 4 069 000
Follo Brannvesen IKS
(Tidl: Nordre Follo brannvesen)
IKS
Enebakk, Frogn, Nesodden,
Oppegård, Ski og Ås
VAR
Brutto: Kr 18 573 000
(Feierandelen inngår i eget
selvkostområde)
Brutto:
(Feierandelen inngår i eget
selvkostområde)
Krise- og incestsenteret i Follo IKS
IKS
Oppegård, Ski, Vestby og Ås
NAV
Kr 2 641 000
Kr 2 781 000
Follo Ren IKS
IKS
Frogn, Nesodden, Oppegård,
Ski og Ås
VAR
Inngår i selvkostregnskapet
Nordre Follo Renseanlegg IKS
IKS
Oppegård, Ski og Ås
VAR
Follo lokalmedisinske senter
IKS
Nesodden
og Ås
Helse
Kr 500 000
Kr 10 825 500
(inkl Oppegård kommunes
tidligere andel til Follo
Legevakt på kr 4.684.500)
Follo interkommunale
kontrollutvalgssekretariat (FIKS)
Komm.lovens § 27, Ås er
vertskommune
Jus & adm
Kr 288 000
Kr 307 000
Follo barne- og ungdomsskole
Komm.lovens § 28, Ski er
vertskommune
Skole felles (X-skole)
Kr 2 800 000
Kr 3 600 000
Komm.lovens § 27
Ski er vertskommune
Barneverntjenesten
Kr 1 090 800
Kr 1 151 000
IKT-Follo
Samarbeidsavtale
(Oppegård koordinator)
Vestby, Nesodden
og Ås
IKT
Kr 0
Kr 491 000
Follorådet
Samarbeidsavtale
Oppegård er vertskommune
Rådmannen
Kr 420 000
Kr 420 000
Samarbeidsavtale
Ås vertskommune
Frogn, Nesodden, Oppegård,
Ski, Vestby og Ås
Samfunnsutvikling
Kr 259 000
Kr 259 000
AS
Oppegård
NAV
Kr 1 276 300
Kr 29 000
Kemneren i Follo
Follo barnevernvakt
Landbrukskontoret i Follo
OK Industrier AS
7
Selskap
Organisasjons-form
Deltaker-kommuner
Ansvarlig virksomhet i
Oppegård kommune
Tilskudd/kjøp av tjenester
Budsjett 2015
Forslag tilskudd/kjøp av
tjenester
Budsjett 2016
Samarbeidsavtale
Ski vertskommune
Oppegård, Ski, Ås
Byggesak og geodata
Kr 330 000
Kr 350 000
Follo Museum
Stiftelse
Vestby, Nesodden
og Ås (styre og
representantskap)
Biblioteket
Kr 109 300
Kr 109 300
Follo Futura AS
AS
Vestby og Ås.
I tillegg deltar Akershus
fylkeskommune samt Ås, Ski,
Frogn og Vestby Rotary
Intet kommunalt tilskudd
Alarmsentralen Brann Øst AS
AS
Moss, Sarpsborg, Fredrikstad,
Halden, Skiptvet, Spydeberg,
Askim, Trøgstad, Eidsberg,
Rakkestad, Marker, Aremark,
Vestby, Enebakk, Frogn,
Oppegård, Ski og Ås.
Follo byggetilsyn
Link til Follorådets hjemmeside:http://www.follo.no/folloradet/Interkommunale-virksomheter/Oversikter
8
Kemneren i Follo
9
10
Møte i representantskapet, Kemneren i Follo, 21. september 2015
MØTEPROTOKOLL
Møtet ble ledet av Anne Kristine Linnestad, ordfører i Ski kommune og representantskapets
leder.
Følgende møtte foruten møteleder:
Thore Vestby – ordfører i Frogn, Johan Alnes – ordfører i Ås, Tonje A. Olsen – ordfører i
Enebakk, Harald Vaadal – varaordfører i Oppegård og Kjell Pettersen – styreleder Kemneren
i Follo.
Fra administrasjonen deltok: Sverre Halvorsen, kemner og Odd E. Skaug-Vandraas,
controller.
DAGSORDEN:
08/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN
09/15 PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE
10/15 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER
11/15 BUDSJETT 2016
12/15 ØKONOMIPLAN 2016 – 2019
13/15 EVENTUELT
11
Sak 08/15
GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN
Vedtak:
Innkalling og dagsorden ble godkjent uten merknader.
Sak 09/15
PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE I REPRESENTANTSKAPET
Protokollen vil ansees som godkjent, såfremt det ikke til representantskapets leder er gjort
innsigelser til protokollens innhold, senest innen to uker etter dato for utsendelse.
Sak 10/15
ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER
a) Status ved kontoret
Virksomheten har hatt frivillig turnover ved to medarbeidere hittil i år. Én medarbeider ble
tilsatt primo mai.
Kemneren gav en muntlig orientering om sykefraværet. Sykefraværet er noe høyt i forhold til
ønsket nivå. Kortidsfraværet utgjør en forholdsmessig lav andel av det totale fraværet.
b) Stortingets behandling av forslaget om statliggjøring av skatteinnkrevingen
Finanskomitéens innstilling til Prop. 120 LS (2014–2015), Endringer i skatte-, avgifts- og
tollovgivingen, ble avgitt til Stortinget den 10. juni (Innst. 355 L 2014 – 2015). Av
innstillingen fremgår at samtlige partier avviser forslaget om overføring av
skatteoppkrevingen til Skatteetaten.
c) Stedlig ettersyn av skatteoppkreverfunksjonen v/Skatt øst
Skatt øst har i juni gjennomført en årlig, planlagt kontroll, av utvalgte områder av
skatteoppkreverens virksomhet. Skatt øst vil i sin kontrollrapport til respektive
kommunestyrer, gjengi en oppsummering av resultatene av kontrollen.
d) Kontroll av personallister
Virksomheten gjennomførte fredag, den 19. juni, kontroll av personallister hos utvalgte
serveringssteder i Follo. Til sammen 37 serveringssteder i kommunene Vestby, Ski, Ås,
Frogn, Oppegård og Enebakk ble kontrollert. Det er for 14 av stedene foreslått ileggelse av
gebyr for manglende føring av personallister.
Representantskapet understreket betydningen av kontroll med føring av personallister.
Foruten å være et effektivt verktøy i kampen mot svart økonomi og arbeidskriminalitet, er
betydningen av synlighet og tilstedeværelse blant lokalt næringsliv utvilsomt stor.
e) Evaluering av virksomhetens organisering
Det er nylig iverksatt en prosess med å foreta en evaluering av nåværende organisering av
virksomheten, med sikte på fortsatt optimal ressursutnyttelse i årene fremover.
12
De ansatte har vært invitert til å komme med forslag og innspill til optimalisering av
arbeidsprosesser, oppgavefordeling, organisering mv. På bakgrunn av forslagene som er
kommet, vil vi etablere en tverrfaglig gruppe som vil arbeide mot useriøse aktører i
næringslivet.
Vedtak:
Sakene ble tatt til orientering.
Sak 11/15
BUDSJETT 2016
Budsjett 2016 innebærer en videreføring av eksisterende rammer. Det er ennå uklart hvilke
økonomiske gevinster innføringen av a-ordningen vil gi på sikt. Eventuelle ledige midler vil
om mulig kunne bli omdisponert og overført andre områder.
Representantskapet ble orientert om at kemneren vurderer å øke bemanningen innenfor
gjeldene budsjettramme for å styrke arbeidsgiverkontrollen. Representantskapet gir sin
tilslutning til dette.
Vedtak:
Budsjett 2016 ble godkjent.
Sak 12/15
ØKONOMIPLAN 2016 – 2019
Virksomhetens økonomiplan er utarbeidet i tråd med de retningslinjer som følger av
forventningsbrev til interkommunale virksomheter vedr. utarbeidelse av økonomiplan 20162019 med årsbudsjett for 2016.
Vedtak:
Økonomiplan 2016 – 2019 ble godkjent.
Sak 13/15
EVENTUELT
Odd E. Skaug-Vandraas
referent
13
ØKONOMIPLAN 2016 – 2019
KEMNEREN I FOLLO
Innledning
Kemneren i Follo er felles skatteoppkrever for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Oppegård og
Enebakk kommune. Samarbeidet trådte i kraft 1.1.2007 og er et interkommunalt
samarbeid (organisert etter kl. § 27) med Oppegård kommune som vertskommune.
Skatteoppkreverens plikter følger av lov om betaling og innkreving av skatte- og
avgiftskrav av 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven). De kommunale
skatteoppkreverne er i henhold til skattebetalingsloven, pålagt å utføre
innkrevingsoppgaver på vegne av alle skattekreditorene (fellesinnkreving), inklusive
regnskapsføring. Videre har skatteoppkreverne kontrollfunksjoner overfor
arbeidsgiverne i forbindelse med forskuddstrekkordningen og arbeidsgiveravgiften.
Skatteoppkreverfunksjonen er en del av et større forvaltningsområde for fastsettelse
og innkreving av de fleste skatter og avgifter i Norge. Det faglige ansvaret for
skatteoppkreverfunksjonene ligger i staten, mens det administrative ansvaret for
gjennomføring tilligger den enkelte kommune.
Kemneren i Follo betjener ca. 118 000 innbyggere og ca. 4 000 arbeidsgivere og er
med dét det syvende største skatteoppkreverkontoret i landet.
Samlet skatteinngang for sist avlagte regnskapsår (2014) utgjorde 14 583 mill. kr,
hvorav 3 112 mill. kr gikk til fordeling til deltakerkommunene.
1.
Utfordringer fram mot 2019
Regjeringen tar sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til
Skatteetaten med virkning fra 1. januar 2016. Regjeringens innstilling ventes å bli
fremmet for Stortinget den 12. mai i forbindelse med forslag til revidert
nasjonalbudsjett 2015. Stortinget vil formodentlig fatte avgjørelse den 19. juni.
Herværende økonomiplan vil legge fortsatt kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen
til grunn for den etterfølgende periode.
Virksomhetens målsettinger:
 Gjennomføre kontroll av 7 % av arbeidsgiverne iht. målkrav fra Skatteetaten
på 5 %. Styrets målsetning er 7 %. Økt kontrollfrekvens skal føre til at opplevd
oppdagelsesrisiko øker og at arbeidsgiver i større grad etterlever skatte- og
avgiftsreglene

-
Innfordringen skal være korrekt og effektiv, herunder vil det være et mål å
forsøke å påvirke andelen rettidige innbetalinger
Skattyterne skal få informasjon og veiledning av god kvalitet, både gjennom
media og direkte til bruker
14
-
Yte målrettet veiledning og bistand til skattytere som har et spesielt behov for
oppfølging, ref. Skattehjelpen

Tilrettelegge for aktivt engasjement hos de ansatte gjennom faglig
stimulerende og innholdsrikt arbeid. Skape eierfølelse til produkter, målkrav og
resultater slik at alle ansatte opplever stolthet over egen arbeidsplass.
Gjennomføre felles årlig faglig seminar for de ansatte.
2.
Økonomiplanmål
Mål 1
Overskrift
3.
Konsekvensjustert budsjett
(i 1.000 kr)
Tiltak/aktivitet/område
Lønn inkl. sosiale utgifter
+ Lønnsoppgjør
Basis 2015
17 270
2016
17 270
570
2017
17 270
570
2018
17 270
570
2019
17 270
570
17 840
17 840
17 840
17 840
Basis 2015
20 214
2016
20 890
2017
20 890
2018
20 890
2019
20 890
17 270
2 944
17 840
3 050
17 840
3 050
17 840
3 050
17 840
3 050
-20 214
-20 890
-20 890
-20 890
-20 890
-2 750
-17 264
-200
-
-2 750
-18 000
-140
-
-2 750
-18 000
-140
-
-2 750
-18 000
-140
-
-2 750
-18 000
-140
-
Sum
Kommentarer:
4.
Rammer for økonomiplanperioden
(i 1.000 kr)
Brutto driftsutgifter
Herav:
- Lønn
- Kjøp av varer og tjenester
-Kjøp av tjenester som erstatter kommunal
egenproduksjon
-Overføringer
Brutto driftsinntekter 1
Herav:
-Salgsinntekter
-Gebyrinntekter
-Overføringer
-Mva-kompensasjon
Netto driftsutgifter
1
Herav tilskudd fra kommunene 2014 - 2019 (1 000 kr):
15
R 2014
B2015
B2016
B2017
B2018
B2019
3 922
3 903
4 069
4 069
4 069
4 069
4 413
4 372
4 558
4 558
4 558
4 558
1 587
1 580
1 647
1 647
1 647
1 647
2 684
2 717
2 832
2 832
2 832
2 832
2 382
2 395
2 497
2 497
2 497
2 497
2 341
2 299
2 397
2 397
2 397
2 397
17 328
17 264
18 000
18 000
18 000
18 000
*Innbyggertall pr. 31.12.2014 er lagt til grunn ved fordeling av deltakerkommunenes tilskudd til driften
for årene 2015 til og med 2019.
Oppegård
Ski
Enebakk
Ås
Vestby
Frogn
Samlet tilskudd
6. Innsparing, utgiftsreduksjon, økte inntekter
(i 1.000 kr)
Tiltak
Pri.:
1
2
3
4
osv.
Sum
2016
2017
-
2018
-
2019
-
-
Konsekvenser:
Dersom virksomheten skal forbli kommunal vil det være aktuelt å se på en
omorganisering av virksomheten, som på sikt, vil innebære en besparelse på ett
årsverk. Omorganisering vil være en naturlig konsekvens av innføringen av aordningen og redusert arbeidsmengde i forbindelse med lønns- og trekkoppgaver. De
endelige konsekvensene av a-ordningen forventes å være klarlagt i løpet av juni
2015.
7. Personalmessige rammer
01.01.2015
Nedleggelse av stillinger (-)
Nye stillinger (+)
31.12.2015
29,4
29,4
Kommentar til ev. opprettelse/nedleggelse av stillinger:
Kolbotn, 04.05.15
Sverre Halvorsen
kemner
16
Oppegård Kirkelig Fellesråd
17
18
Handlingsplan og budsjett for
Oppegård kirkelige fellesråd
2016 - 2019
Kirkelig fellesråd ivaretar vesentlige oppgaver på vegne av
menighetene i Oppegård. Det gjelder først og fremst innenfor
økonomi, personal, kirker og kirkegårder. Fellesrådet ivaretar også
kontakten mellom kirken og Oppegård kommune.
Innbyggertallet i Oppegård kommune øker. Det gir også kirken
utfordringer. Fellesrådet ønsker å styrke og videreutvikle kirkens plass
i lokalsamfunnet til beste for de innbyggerne som ønsker det.
Pb 1006 Sentrum, 1418 Kolbotn
66 80 15 10
19
Innholdsfortegnelse
S3
Visjon
Fellesrådets mandat og kompetanse
S4
Ansatte
Samarbeid med Oppegård kommune
S5
Lokaler
Organisasjon
S6
A Hovedsatsingsområder
B Fokusområder
C Hovedsatsingsområder sett i lys av fokusområder
S7
1. Kirken i nærmiljøet
2. En trosformidlende kirke
S8
3. En diakonal kirke
S9
4. En kulturformidlende kirke
5. Møte ved livets slutt
S 10 6. En kirke med kompetente og engasjerte medarbeider
S 12 ff Budsjettforslag fra Oppegård kirkelige fellesråd
S19 ff Vedlegg
20
Handlingsplan Oppegård kirkelige fellesråd
2016-2019
Visjon: «Mer himmel på jord»
Innledning
Oppegård kirkelige fellesråd er i ferd med å gjennomgåorganisasjonen for å sikre best mulig
utnyttelse av ressurser, både økonomiske og menneskelige. Det er et uttalt ønske fra
menighetene at mest mulig arbeid skjer lokalt, for eksempel barne- og ungdomsarbeid. De
siste årene har vært krevende økonomisk, og det jobbes kontinuerlig med dette. Fellesrådet
ønsker å ta med seg alle gode erfaringer og tradisjoner videre samtidig som organisasjonen
ivaretar ansatte og frivillige på best mulig måte innenfor det budsjettet man har.
Kommunekartet kan endre seg i løpet av neste fireårsperiode, og det vil få konsekvenser for
kirken i Oppegård.
Denne mulige endringen reflekteres ikke i handlingsplanen nå, men utviklingen følges
Planens oppbygning
Planen er bygd opp med seks hovedsatsingsområder. Hvert hovedsatsningsområde ses i lys
av fokusområdene.
Fellesrådets mandat og kompetanse
Oppegård kirkelige fellesråd har sin virksomhet hjemlet i Kirkeloven og Gravferdsloven, og
har for øvrig som sitt mandat å være et redskap og en bistand i menighetenes arbeid med å
nå kirkens visjon.
Fellesrådets oppgaver etter Kirkeloven fremgår hovedsakelig av §14
Fra § 14: Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomisk oppgaver på vegne
av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen,
fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til
kommunen.

Kirkelig fellesråd er ansvarlig for
a) bygging, drift og vedlikehold av kirker
b) anlegg, drift og forvaltning av kirkegårder
c) opprettelse og nedleggelse av stillinger som lønnes over fellesrådets budsjett
d) anskaffelse og drift av menighets- og prestekontor
e) administrativ hjelp for prosten når staten yter tilskudd til det
anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmantopplæring
21
f)----g) anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmantundervisning

Utdrag av siste del av §14:
Kirkelig fellesråd forvalter inntekter og formue knyttet til kirke og kirkefond, midler
som utredes av kommunen eller staten

Kirkelig fellesråd utfører for øvrig de oppgaver som det til enhver tid er pålagt av
Kongen eller departementet, eller som etter avtale blir overlatt det av det enkelte
menighetsråd

Avgjørelse om opprettelse av stillinger skal godkjennes av kirkelig fellesråd

Fellesrådet utarbeider årlig budsjettforslag til kommunen for sine områder

Forvaltningen av kirkebyggene hører under kirkelig fellesråd

Kapital som er knyttet til en kirke, samles i et kirkefond. Fondet forvaltes av kirkelig
fellesråd etter regler gitt av departementet

For benyttelse av kirkebygg til andre formål eller kirkelige handlinger utenfor
gudstjeneste kan kirkelig fellesråd kreve betaling etter nærmere regler godkjent av
bispedømmerådet
Gravferdsloven § 3 sier om ansvaret fellesrådet har i fellesskap med kommunen:

Kirkelig fellesråd har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes
med orden og verdighet i samsvar med gjeldende bestemmelser.

Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter
budsjettforslag fra fellesrådet.
Ansatte
Antall: Til å gjennomføre sine oppgaver har kirken i Oppegård totalt ca 22 årsverk. Det er 18
årsverk fordelt på 22 personer innenfor fellesrådsområdet. De fellesrådansatte har Kirkelig
fellesråd v/ kirkevergen som sin nærmeste overordnede. De fire prestene er ansatt av Borg
bispedømmeråd. De har prosten som sin nærmeste overordnede. Det er etablert gode
rutiner for samarbeid mellom prost og kirkeverge.
Arbeidsnærvær: har vært stabilt, vi har ligget på ca 95 %. Sykefravær har ikke vært knyttet til
arbeidsforhold.
Kirken i Oppegård har som målsetting at ansatte jevnlig skal delta på kurs og konferanser og
gjennom dette oppdateres og øke sin kompetanse.
Frivillighet
Arbeidet ute i menighetene er drives for en stor del av frivillige, men ofte under ledelse av
22
ansatte. Dette gjelder særlig i barne- og ungdomsarbeid, men også innenfor diakoni og i
gjennomføringen av gudstjenestene. Kirkevergen sitter i styret for Frivilighetssentralen med
fellesrådets leder som vara.
Samarbeid med Oppegård kommune
Fellesrådet har inngått samarbeidsavtale med kommunen når det gjelder grøntfaglig arbeid
på kirkegårdene og visse kontortjenester i Kolben. Kommunen ivaretar etter avtale og i
samarbeid med Fellesrådet ansvar for visse oppgaver knyttet til bygningene, dvs kirker og
gravkapell.
Kirken i Oppegård samarbeider med forskjellige kommunale instanser som kriseteam,
beredskapsteam, suicidalteam og sorggrupper for barn og unge.
Økonomi
Oppegård kirkelige fellesråd har i 2015 et totalbudsjett på kr. 18 634 0009. Av dette kommer
kr 9 985 000 fra kommunen. I tillegg har fellesrådet statlige tilskudd på ca kr. 1 900 000. Det
gjelder i hovedsak støtte til trosopplæring og til lønn til kateket. Ca 6 mill er egne inntekter
som festeavgifter, gravstell, diverse deltakeravgifter, leieinntekter, betaling for spesielle
tjenester og refusjoner fra menighetene for lønnsutgifter.
Kommunens økonomiske ansvar:
Ihht Kirkelovens § 15
Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd:







Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker,
Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder
Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist /kantor ved hver kirke, og til daglig
leder av kirkelig fellesråd
Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og
kontorhold,
Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring
Utgifter til kontorhold for prester
Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni ,
kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene.
Andre inntekter







refusjoner fra staten (kateketstilling)
tilskudd fra staten (trosopplæring)
tilskudd fra andre (til spesielle tiltak)
refusjoner fra menighetsråd
festeavgifter
inntekter fra gravstell og ekstratjenester ved seremonier
Annet
Lokaler
Kirken i Oppegård disponerer følgende lokaler:

4 kirker, hvorav to er arbeidskirker med kontorlokaler og andre forsamlingsrom
23


gravkapell
Kirkekontoret holder til leide lokaler i Kolben kulturhus.
Organisasjon
Den norske kirke i Oppegård tilhører Nordre Follo prosti sammen med Enebakk og Ski.
Prosten leder prestetjenesten i prostiet og har i samarbeid med andre råd og utvalg ansvar
for bla godt samarbeid og godt arbeidsmiljø. Prosten har kontor i Ski. Prostiet tilhører Borg
bispedømme. Prestene er ansatt i bispedømmerådet. Bispedømmekontoret er en ressurs for
menighetene på flere områder, særlig innen trosopplæring. De er godkjenningsorgan for
planer initiert av Kirkemøtet som er kirkens øverste organ.
Plan for virksomheten i Borg bispedømme
Borg bispedømmes strategiplan for Den norske kirke i Borg 2015-20120 har følgende mål:
1. Flere deltar i og opplever gudstjenesten som et inkluderende og trosstyrkende fellesskap
2. Flere søker dåp, og deltar i trosopplæring
3. Den norske kirke er synlig i samfunnet, oppleves relevant og engasjerer seg i menneskers
liv. Kirken i Oppegård ønsker gjennom sin handlingsplan å være med på å virkeliggjøre
bispedømmets mål og strategier. Dette reflekteres i Oppegård kirkelige fellesråds planer:
A. Hovedsatsingsområder
1 ) En gudstjenestefeirende kirke
Fellesrådets mål er at befolkningen i Oppegård opplever gudstjenestene søndag
formiddag som menighetens storsamling og at mennesker i alle aldre får møte det
hellige på en tydelig og nær måte
2) En trosformidlende kirke
Fellesrådets mål er at alle familier bosatt i kommunen får tilbud om å døpe sine barn.
Alle døpte gis tilbud om opplæring i kristen tro
3) En diakonal kirke
Fellesrådets mål er at innbyggerne opplever i møte med kirken å bli ivaretatt i alle
livets faser. Kirken har et godt samarbeid med kommunen og er et supplement til
kommunens egne tilbud til innbyggere med særlige behov. Fellesrådet vil bidra til
miljøbevissthet i kirkene i Oppegård.
4) En kulturformidlende kirke
Fellesrådets mål er at Kirken i Oppegård skal levendegjøre og formidle kirkens kultur
gjennom en bevisst forvaltning og fornying av kulturarven.
5) Møte ved livets slutt
Fellesrådets mål er at alle Oppegårds innbyggere, uansett tro eller livssyn, opplever
seg godt ivaretatt i forbindelse med gravferd og at gravlundene fremstår velstelte og
er gravplass for alle Oppegårds innbyggere. Kirken skal samarbeide med kommunen
for å sikre at gravferdsdriften drives ihht lover og forskrifter, både nasjonale og
lokale.
24
6) En kirke med kompetente og engasjerte medarbeidere, både ansatte og frivillige
Fellesrådets mål er at ansatte og frivillige i Oppegård har kompetanse og engasjement
som er nødvendig for å bidra til at kirken i Oppegård når sin visjon, og at de trives med
sine oppgaver.
B. Fokusområder
Oppegård kirkelige fellesråd ønsker å utvikle et plandokument som i tillegg til å vise målene
for virksomheten sier noe om hvilke forutsetninger som er vesentlig for å lykkes. Det er
nødvendig med regelmessige evalueringer for å sikre at man er på rett veg, eventuelt finne
ut hva man ikke lykkes med og hvorfor.
I dette arbeidet settes fokus på følgende områder:
a) kirken i nærmiljøet – hvordan kirken fremstår utad
b) brukere av kirkens tilbud – hvordan det oppleves å delta
c) Økonomi og administrasjon – hvordan sikre god utnyttelse av ressurser og god
saksbehandling.
C. Hovedsatsingsområder sett i lys av
fokusområder
1. En gudstjenestefeirende kirke
Fellesrådets mål er at befolkningen i Oppegård opplever gudstjenestene søndag formiddag
som menighetens storsamling, og at mennesker i alle aldre får møte det hellige på en
tydelig og nær måte.
a) Kirken i nærmiljøet
For å oppfylle kirkens mål innenfor dette fokusområde må Fellesrådet:



Legge til rette for at kirken er god nok på informasjon
Legge til rette for at kirken kan framstå som interessant og relevant for innbyggerne i
kommunen
Legge til rette for at kirken kan gi et allsidig tilbud til folk i alle aldre
Hvordan måle dette:

Innhente årlige tall for kirkebesøk i kirken i Oppegård.
b) Brukere av kirkens tilbud
For å oppfylle kirkens mål innenfor dette fokusområde må Fellesrådet:


gjennom sitt ansvar for kirkebygg, kirkens utstyr og medarbeidere sørge for at
gudstjenestene kan bli gode når det gjelder musikk og andre uttrykk
sikre at kirkebyggene og kirkens utstyr og inventar er i god stand, at krav til universell
utforming er ivaretatt, og at øvrig utstyr tilfredsstiller dagens standard,
Hvordan måle dette?
Ses i sammenheng med A
25
c) Økonomi og administrasjon
For å sikre kirkens mål innenfor dette område må Fellesrådet:



sikre tilstrekkelige inntekter til gjennomføring av nødvendige oppgaver
passe på at ressursene utnyttes hensiktsmessig og effektivt
sikre at samarbeidet med kommunen om økonomiske og administrative forhold fortsetter
Hvordan måle det?

Budsjettkontroll ihht økonomireglementet
2. En trosformidlende kirke
Fellesrådets mål er at alle familier i Oppegård får tilbud om å døpe sine barn og alle
tiendeklassinger får tilbud om konfirmasjonsundervisning. Alle døpte gis tilbud om
opplæring i kristen tro.
Fellesrådsområdet deles inn i to enheter.
For å oppfylle kirkens mål innenfor dette området må Fellesrådet:



legge til rette for at menighetene kan bygge gode relasjoner til hjemmene, til barnehagene
og til skolene.
legge til rette for at kirken kan oppfattes som et sted man kan få hjelp og støtte i oppdragelse
og opplæring av døpte barn
legge til rette for at voksne kan oppfatte Kirken som et relevant sted når det gjelder
livssynsspørsmål



gjennom den rapportering som kreves fra bispedømmet når det gjelder trosopplæring
innhenting av statistikk over antall døpte i Oppegård.
innhenting av statistikk over antall konfirmerte i Oppegård.
For å oppfylle kirkens mål innenfor dette området må Fellesrådet:

legge til rette for at attraktive arenaer og tilbud som oppfyller trosopplæringsplanen startes
og opprettholdes

evaluere i forhold til mål for deltakelse på de forskjellige arrangementer og tilbud i forhold
til tidligere år



sikre tilstrekkelige inntekter til gjennomføring av planlagte oppgaver

Budsjettkontroll i henhold til økonomireglementet
26
3. En diakonal kirke
Fellesrådets mål er at innbyggerne opplever å bli ivaretatt i alle livets faser i møte med
kirken. Kirken skal ha et godt samarbeid med kommunen og være et supplement til
kommunens egne tilbud til innbyggere med særlige behov. Fellesrådet vil bidra til
miljøbevissthet i kirkene i Oppegård.
For å oppnå kirkens mål innenfor dette området må Fellesrådet:




legge til rette for at menighetenes diakoniplaner iverksettes, herunder utsendelse av
informasjon om arrangementer, tiltak som sorggrupper og samlivskurs, og fortsette
oppfølging av våre eldre på sykehjemmene
samarbeide med kommunale instanser som kriseteam, beredskapsteam, sorggrupper for
barn og unge og suicidalteam
følge opp samarbeidet med kommunen mht personer som bor i boliger/institusjoner og som
har rett til å få utøve sin tro og livssyn
utvikle samarbeid med kommunen når det gjelder oppfølging i henhold til
samhandlingsreformen
For å oppnå kirkens mål innenfor dette området må Fellesrådet



legge til rette for at menighetenes diakoniplan følges og at arrangementene og tiltakene kan
ha god kvalitet
følge opp den nasjonale diakoniplanen når det gjelder globalt ansvar
initiere at alle menighetene etableres som ”grønne menigheter”

gjennomføre brukerundersøkelser til utvalgte områder og brukere



sikre tilstrekkelige inntekter til gjennomføring av sine oppgaver

Budsjettkontroll i henhold til økonomireglementet
4. En kulturformidlende kirke
Fellesrådets mål er at kirken i Oppegård skal levendegjøre og formidle kirkens kultur
gjennom en bevisst forvaltning og fornying av kulturarven og være en aktiv bidragsyter til
kommunens totale kulturtilbud
27
For å oppfylle kirkens mål innenfor dette fokusområdet må Fellesrådet


bidra til at kirken kan være en synlig aktør med et verdifullt supplement og
samarbeidspartner med kommunens kulturliv
vurdere behovet for og være arrangør av kirkelig kulturfestival


Registrere antall deltakere på kulturelle aktiviteter
Registrere deltakere på kulturfestival
For å oppfylle kirkens mål innenfor dette fokusområdet må Fellesrådet:

legge til rette for kulturtilbud innenfor ulike sjangre

Følge opp antall arrangementer, type arrangementer og målgrupper



sikre at samarbeidet med kommunen og andre aktuelle samarbeidspartnere om økonomi
fortsetter

Budsjettkontroll i henhold til økonomireglementer
5. Møte ved livets slutt
Fellesrådets mål er at alle Oppegårds innbyggere, uansett tro eller livssyn, opplever seg
godt ivaretatt i forbindelse med gravferd
Kirkelig fellesråd har ansvar for gravferd for hele Oppegårds befolkning, uavhengig av tro
eller livssyn.
For å oppnå målene innenfor dette området må Fellesrådet:





Sikre at alle Oppegårds innbyggere har et tilbud om gravferd og gravlegging i tråd med sin tro
eller overbevisning
Jobbe med etablering av «navnet minnelund»
Videreføre og videreutvikle samarbeidet med tros- og livssynsorganisasjoner om utviklingen
av gravlundene
Utarbeide kvalitetskrav for gravlundene som sikrer at de er velstelte
styrke samarbeidet med kommunen om det grøntfaglige

sikre at pårørende blir møtt på en god måte av ansatte uansett tro eller livssyn
28


etablere kontaktpunkter med begravelsesbyråer for å sikre felles god behandling
ferdigstille rapport fra samarbeidsprosjekt mellom kommune og fellesråd når det gjelder
kirkegårdene
Hvordan måle dette:


evaluere planen som skal utformes
gjennomgå tilbakemeldinger til kirkekontoret




6. En kirke med kompetente og engasjerte medarbeidere, både ansatte og frivillige
Fellesrådets mål er at ansatte og frivillige i Oppegårdkirken har kompetanse og
engasjement som er nødvendig for å bidra til at Oppegårdkirken når sin visjon, og at de
trives med sine oppgaver.
a) og b) Kirken i nærmiljøet og brukere av kirkens tilbud







sikre god nok bemanning av ansatte med nødvendig kompetanse for sine respektive
arbeidsoppgaver
Sikre opplæring og ledelse som er nødvendig for arbeidsoppgavene
Legge til rette for høyest mulig jobbnærvær
Opprettholde lav turnover
Legge til rette for kompetansetiltak som sikrer at de ansatte og frivillige gis nødvendig
kompetanse og erfaring for å utføre pålagte oppgaver
Følge opp frivillige med avtaler bla om taushetsplikt
Følge opp bestemmelser om bruk av politiattest




Måle jobbnærvær
måle turnover
årlig oversikt over kompetansetiltak
gjennom medarbeidersamtaler

29


Hvordan måles dette?

Handlingsplan for 2016-2019 vedtatt av Oppegård kirkelige fellesråd 19.august 2015
30
BUDSJETTFORSLAG FRA
OPPEGÅRD KIRKELIGE FELLESRÅD
2016
OPPSUMMERING AV BUDSJETTFORSLAGET




Oppegård kirkelige fellesråd søker om følgende midler
Til drift: kr 10 126 000
Til vedlikehold utenfor rammen: 475 000
Til investeringer: kr 300 000 eks moms
Til nye stillinger: kr 370 000
1. INNLEDNING
Budsjettet i den kirkelige virksomhet omfatter 4 tjenestesteder:
 3900 Kirkelig administrasjon
 3910 Kirker
 3930 Kirkegård / Gravlund
 3940 Annen kirkelig virksomhet; hit hører menighetsarbeid og kirkelig arbeid som
arrangeres felles for menighetene som for eksempel trosopplæringsarbeid,
konfirmantarbeid, samlivskurs og sorgarbeid.
Ansatte: Antall ansatte er stabilt. Fellesrådet har arbeidsgiveransvaret for alle ansatte
utenom prestene, men flere av stillingene refunderes av andre (bispedømmeråd og
menighetsråd).
2. GENERELLE KOMMENTARER TIL BUDSJETTET
Oppegård kirkelig fellesråd etablerte våren 2014 prosjektet: Oppegårdkirken 2016.
Hovedmål for prosjektet er: Kirken i Oppegård er en effektiv og fremtidsrettet organisasjon
med en hensiktsmessig organisasjonsstruktur.
Så langt har det meste av arbeidet gått ut på å gjennomgå økonomien. En rekke tiltak for å
styrke økonomien er iverksatt. Inntektskilder og kostnader har vært gjennomgått. Bla er
festeavgifter økt.
Budsjettforslaget som legges fram er stramt. Økte pensjonsutgifter gir utfordringer, og det er
viktige tiltak vi ikke klarer å ta innenfor eget budsjett. Flere av disse er tatt med i kap. 4.
UTVIKLING DE SISTE FIRE ÅR
Tabell under viser siste tre års tilskudd til drift. Tilskudd har vært fast kun justert av
lønnsoppgjør og noen økte utgifter til husleie og regnskap.
År
2015
2014
2013
2012
driftstilskudd
9 970 000
9 492 000
9 412 721
9 174 323
kommentar
Fikk ekstrabevilgning til økte pensjonsutgifter
31
Kostratall for kommuner det kan være naturlig å sammenligne seg med, tilskudd pr
innbygger
I følge Kostra-tallene for Follo ligger Oppegård tilsynelatende godt an med hensyn til støtte
pr innbygger. Nedenfor er en tabell som viser tallene for andre kommuner i Kostragruppe 13
det er naturlig å sammenligne seg med, dvs Asker og Bærum og de andre fellesrådene i Borg.
Fullstendig tabell over Kostragruppe 13 ligger vedlagt.
Kommune
Drift pr innbygger
Br.invest
pr.innbygger
Follo
Vestby
Ski
Ås
Frogn
Nesodden
Oppegård
440
322
391
391
338
403
681
117
193
1297*(feil)
682
13
Andre kommuner i
gruppe 13 i Borg og Oslo
bispedømmer
Romerike
0101Halden
0104 Moss
0105 Sarpsborg
0106 Fredrikstad
0219 Bærum
0220 Asker
0230 Lørenskog
0231 Skedsmo
0233 Nittedal
0235 Ullensaker
0237 Eidsvoll
403
489
487
471
494
475
354
255
327
393
413
0
0
32
331
130
23
176
207
2
30
80
* Frogn: dette er rapportert som feil
Gjennomsnittlig støtte til drift per innbygger i Kostragruppe 13 er kr 474
Gjennomsnittlig støtte til investering per innbygger i Kostrgruppe 13 er kr 147
32
3. BUDSJETTFORSLAG PÅ HOVEDNIVÅ
BUDSJETTFORSLAG 2016
Tjen.Sted:
Revidert
Budsjett
2015
Budsjett 2016
ALLE TJENESTESTEDER SAMLET
10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER
11 043 000
11 og 12 KJØP AV VARER/TJENESTER
KJØP AV VARER OG TJ SOM
13 ERST.EGENPROD
14 OVERFØRING TIL ANDRE + MOMSKOMP.
11 146 000
3 375 000
3 426 000
1 500 000
1 488 000
451 000
FINANSUTG.
15 (herav avskrivning )
2 226 000
(1 284 000)
505 000
2 193 000
(1263000)
18 634 000
18719000
16 SALGSINNTEKTER
- 3 013 000
- 2 900 000
17 REFUSJONER FRA ANDRE + MOMSKOMP.
-2 463 000
-2 790 000
Sum utgifter
OVERFØRINGER TIL FELLESRÅDET
18
Se under * og **
- 11 698 000*
FINANSINNTEKTER
19 (herav motpost avskrivn )
Sum inntekter
SUM ALLE TJENESTESTEDER
- 1 460 000
(- 1 284 000)
- 18 634 000
-11 550 000**
- 1 479 000
( - 1 263 000)
- 18 719 000
*tilskudd fra Oppegård kommune 2015: 10 061 000
** tilskudd fra Oppegård kommune 2016: 10 126 000
4. SØKNAD OM MIDLER I TILLEGG TIL DEN FASTSATTE RAMMEN
Eiendommer, drift og vedlikehold
Vedlikehold av kirker og gravkapell ivaretas av kommunens vedlikeholdsavdeling etter
innspill fra kirkevergen. Menighetene gis mulighet til å komme med innspill i forkant.
Det settes av ca 500 000 annen hvert år til større utbedringer. De andre årene utbedres
akutte skader.
Kirkevergen har meldt inn behov av litt størrelse som foreløpig står som uprioritert i
kommunens tiltaksplan. Disse tas inn i denne søknaden.
33
4.1 Vedlikeholdsbehov
Orglene i Greverud, Sofiemyr og Kolbotn kapell
Kirkelig fellesråd har inngått avtaler om løpende vedlikehold av orgler i kirker og i kapellet.
Dette dekkes av fellesrådets budsjett. Det er i Sofiemyr og Greverud kirke behov for
ytterligere vedlikehold. Dette er viktig å få gjort, ellers kan det gå utover orglenes kvalitet.
Kostnad: kr 150 000
Greverud kirke
I Greverud kirke er det stor aktivitet de fleste dagene i uka
Det er meldt om behov for rekkverk fra kirkerom opp til alter. Kostnad anslått til kr 50 000
Greverud kirke fikk en betydelig oppgradering i 2013. Nytt varmeanlegg står i budsjettet for
2015. Det er også behov for å se på belysning. Pærene i eksisterende belysning er på veg ut
av produksjon og er i tillegg veldig kostbare, Menigheten har begynt å se på løsninger, men
det trengs en plan for hele prosjektet.
Kostnad: 100 000
Kolbotn kirke
Kolbotn er en svært vakker kirke, mye brukt til dåp, vigsler og gravferd. Den trenger
imidlertid innvendig vask og noe maling.
Prisanslag: ca 300 000.
Sofiemyr kirke
Nødvendig vedlikehold er tatt inn i kommunens tiltaksplan
Oppegård kirke (Svartskog)
Oppegård kirke er den eldste kirken i Oppegård kommune, og den som ofte er ønsket som
vigsels-kirke. Den er godt vedlikeholdt utvendig, men den trenger innvendig maling
/renhold. Brudepar har flyttet vielse fordi den ser sliten og skitten ut. Stedet kirken ligger på
har vært kirkested siden middelalderen og er en perle som er verdt å ta vare på.
Gjerdet rundt Oppegård kirke trengs å skiftes. Det er råttent flere steder og har delvis falt
ned.
Utforming av gjerde må vurderes slik at det passer til kirken på en annen måte enn dagens.
Nåværende gjerde skjemmer det vakre kirkestedet.
Kostnad: 250 000
Oppegård kirke ligger ensomt til og er en trekirke. Det er ønskelig å få lynavleder på den for
å minske risiko for lynnedslag. Ved eventuelle branntilløp vil det ta en stund før brannvesen
kan være til stede.
Kostnad: 130 000
Sakristiet i kirken trenger oppussing.
Kostnad: 75 000
Kolbotn kapell
Her trengs lydanlegg og styrking av belysning.
Kostnad: 75 000
34
Tiltak
Lynavleder Oppegård kirke
Orgel-vedlikehold
Oppgradering Kolbotn kapell, lys og lyd
Reparasjonav gjerde rundt Oppegård kirke
på Svartskog
Renhold/innv.maling Oppegård kirke
Brannsikring galleri Oppegård kirke
Hovedvask /maling innv. Kolbotn
Oppgradering sakristi Oppegård
Oppgradering gravlundene
Tiltak universell utforming Kolbotn kirke
2016
130 000
150 000
75 000
20 000
2017
2018
2019
300 000
125 000
300 000
75 000
125 000
200 000
4.2 Investering
Navnet minnelund på Kolbotn gravlund
Oppegård kommunestyre vedtok i sak 13/2015 å støtte Oppegård kirkelige fellesråds forslag
om å etablere «Navnet minnelund» på Kolbotn gravlund. «Navnet minnelund» vil gi et viktig
tilbud til hele Oppegårds befolkning, og det vil trolig utsette behov for utvidelse av
gravplasser.
Fellesrådet foreslår at tilskudd investering for 2017 omprioriteres til dette formål i 2016.
Prisanslag: kr 300 000 inkl. moms/ 240 000 eksl. Moms
Oversikt over andre behov:
Kolbotn gravlund
Oppegård kirkelige fellesråd er gravferdsmyndighet for alle innbyggere, uansett tro eller
livssyn. Den delen av virksomheten er ikke knyttet kun til Den norske kirke. Det innebærer at
kommunens støtte til dette formålet ikke utløser midler til andre tros- og livssynssamfunn.
Det er stor interesse og engasjement for hvordan det står til på gravlundene. Det berører
store deler av befolkningen. I Oppegård er det høye forventninger til at det skal være velstelt
og ordentlig. For å kunne videreføre god standard er noen tiltak viktige.
Mange av benkene er i ferd med å bli for gamle. Det er behov for å skifte ut og supplere
benker.
Kostnad: kr 150 000
Greverud kirke
Asfalt gangvei
Utenfor Greverud kirke er det få parkeringsplasser. På kveldstid og i helger brukes i stor grad
parkeringsplassen nedenfor kirken. Det går en sti opp fra denne til kirken. Den er leirete og
dårlig. Det er ønskelig at denne oppgraderes til gangveistandard. Denne kan også brukes av
beboere i området som går av buss her.
Kostnad: 300 000
Sofiemyr kirke
Sofiemyr kirke er en kirke med svært høyt aktivitetsnivå. Og kirken brukes aktivt av flere
35
andre. Sofiemyr skolekorps bruker den mye til en svært rimelig leie. Barnehager og
borettslag leier til juletrefester ol.
Kirketorget var opprinnelig tenkt som en overbygd «kirkebakke». Det er derfor ikke
tilrettelagt for god oppvarming. Så har bruken og behov endret seg. Både for kirken og for
leietakere er det viktig å kunne bruke kirketorget i oppvarmet tilstand. Glasstaket er ikke
isolert slik at det er mulig å få til hele tiden. Når vi noen ganger varmer opp med ovner for å
få det til, er det veldig dyrt og lite miljøvennlig. Det er derfor ønskelig å få lagt nytt glasstak.
Kostnad: 600 000
Energiøkonomiserende tiltak
I 2014 ble det gjennomført en befaring i alle kirkene med tanke på energiøkonomiserende
tiltak. Rapporten foreligger med forslag til tiltak. Se eget vedlegg.
Det søkes om midler over to år til å gjennomføre flere av forslagene.
Kostnad: 100 000 pr år i to år
Ut fra ovennevnte, vil Oppegård kirkelige fellesråd ha følgende forslag til nye investeringer i
prioritert rekkefølge
Tiltak
Navnet minnelund
Energiøkonomiserende
titak
Nye benker Kolbotn
gravlund
Oppgradering gangveg
Greverud
Nytt tak kirketorg
Sofiemyr kirke
2016
300 000 inkl
moms
(
2017
2018
100 000
100 000
2019
150 000
300 000
600 000
4.3 Stilling
Diakon
Samhandlingsreformen medfører nye utfordringer for kommunen. Kommunen har i sine
planer listet opp flere tiltak det vil kunne være naturlig å tenke seg en diakon inn i.
Kirken ønsker med sin kompetanse å være med å bidra til at pasienter som skrives ut fra
sykehus kan få tilbud utover det rent pleiemessige. Mange er i slike situasjoner sårbare og vil
kunne få økt livskvalitet ved å ha lett tilgang til samtaler om åndelige spørsmål. Det gjelder
ikke bare aktive kirkegjengere. Nyere forskning har vist at dette kan bidra til færre
reinnleggelser og økt livskvalitet for mange av de som har lite nettverk rundt seg. Det vil
spare kommunen for økonomiske ressurser. Det betyr også at andre personalgrupper kan
føle seg trygge på at dette ivaretas slik at de i mindre grad trenger bruke tid på det de
kanskje ikke føler seg helt trygge på. Vi søker i denne omgang en 50% stilling i ett år som et
forsøk. Stillingen må evalueres før den eventuelt videreføres.
Se eget vedlegg
36
Kirkelig fellesråd ber om ekstra bevilgning til 50% prosjektstilling i 1 år fra 1.juli 2016.
Oppsummering tillegg driftsutgifter som følge av ny stilling
Tiltak
50 %
diakonstilling
2016
175 000
2017
350 000
2018
Avhengig av
evaluering
2019
Avhengig av
evaluering
Kirketjener, 50%
Oppegård har fire kirker og ett kapell. Det er økt aktivitet i alle kirkene med økt behov for
renhold og kirketjenerfunksjon under seremonier. Antall gravferder øker, dette krever økte
ressurser til både renhold og til å være tilstede. Det er økt aktivitet på hverdager i Greverud
og Sofiemyr. I tillegg leies særlig Sofiemyr kirke ut mye til andre, den største leietakeren er
Sofiemyr skolekorps.
Greverud og Sofiemyr kirker har frivillige kirketjener på de fleste gudstjenester. De mottar en
liten godtgjørelse for dette. Men det er et behov for økt lønnet ressurs til å håndtere særlig
andre seremonier og renhold utover det vi har i dag.
5. BUDSJETTFORSLAG INKL ØKT STILLINGSHJEMMEL
Ramme ihht økonomiplan, inkl.
Du&jeg*
Ny prosjektstilling diakon fom
1.juli
Kirketjener 50%
NY RAMME
2016
10 126 000
175 000
195 000
10 496 000
37
2017
10 126 000
2018
10 126 000
2019
10 126 000
195 000
195 000
350 000
195 000
10 671 000
Vedlegg 1
PROSJEKTMANDAT
Prosjektets navn:
Oppdragsgiver:
Startdato:
Oppegård kirkelige
fellesråd
1.4.2015
Oppdragstaker:
kirkevergen
Sluttdato:
1.4.2016
A. DOKUMENTINFORMASJON
Navn:
Utarbeidet av:
Kirkeverge
Godkjent av:
Beskrivelse av revisjoner i mandatet:
Dato:
Dato/beslutningstake
r:
B. BAKGRUNN OG MÅL FOR PROSJEKTET
Bakgrunn:
Kirken i Oppegård har gjennom mange år samarbeidet med kommunen om diakoni både for
barn/ungdom og for eldre og syke. I Stortingsmelding 47; I Samhandlingsreformen Rett
behandling – På rett sted- til rett tid pekes det på at samarbeid er nødvendig samtidig som det
gir store muligheter både for tjenesteytere og mottakere. I kommuneplanen har kommunen
som strategi å utvikle samarbeidet med kirken. Kirken er seg bevisst behovet for samhandling
og mener at den tradisjon og kompetanse diakonien har på dette området er nyttig og viktig.
Ved å formalisere samarbeidet samt utvikle verktøy for dette, tror vi det er mulig å nå flere og
bidra til økt egenomsorg hos den enkelte. Kirken er både et trosfellesskap og en del av den
offentlige forvaltning. Vi mener at vi kan bidra til samhandling til beste for mennesker i
sårbare og utsatte livssituasjoner. Norske helsetjenester bygger på et helhetlig menneskesyn
og en helhetlig omsorg. Det å kunne møte mennesker i forhold til deres fysiske, psykiske,
sosiale og åndelige behov er derfor sentralt både i kirkens diakonale arbeid og i den
kommunale helsetjenesten.
Internasjonal forskning viser at helhetlig omsorg bedrer livskvalitet og reduserer behov for
innleggelse i institusjon. (bla: Gary Gunderson & Theresa Gutts, 2011: Research Report from
Methodist Health Care System, Memphis, TN, USA)
Litt: Kari Jordheim og Kari Karsrud Korslien; Diakoni og samhandling. Diakonifaglige innspill til
Samhandlingsreformen (Diakonhjemmets høgskole, Rapport 2010/4)
Det har vært møte med kommunalsjef for helse og omsorg og rådmannen om prosjektet.
38
Effektmål:
 skape en bedre praksis rundt mennesker i sårbare og utsatte livssituasjoner
 utvikle verktøy som fremmer samhandling mellom sykehus, kommune og kirke
* utvikle former for interaksjon gjennom :
- gjensidig informasjon
- dialog- kommunikasjon og diskusjon
- utarbeide forslag til avtale som regulerer samarbeidet mellom
helse/omsorgstjenestene,
sykehus og kirken om tiltak for pasienter som ønsker besøk/oppfølging av kirken
Resultatmål:
 det er utviklet samarbeid mellom sykehus, kommune og kirke
 det er årlige møtepunkter mellom kirke og kommunens omsorgstjeneste
 diakoniutvalget kan tilby regelmessig deltagelse på eldresentrene i samarbeide med
sentrenes koordinator
 det er utarbeidet rutiner for henvisning av hjemmeboende pasient til diakontjenester
hvor pasienten ønsker besøk/oppfølging
 mer fornøyde brukere
 brukere som bor lenger hjemme
 færre reinnleggelser
C. TILTAK
De viktigste tiltak/aktiviteter/oppgaver:
 rekruttering av frivillige etter oppsatte kriterier
 utvikle program for oppfølging av de frivillige
 etablere kontakt med sykehuspresttjenesten på a-hus og eventuelt andre aktuelle
sykehus
 vurdere behov og kostnader ved å utvide diakontjenesten
 fastlegge rutiner for samspill mellom helse/omsorgstjenesten og kirken for brukere
som
ønsker kirkens bistand/besøk
D. ORGANISERING
PROSJEKTGRUPPE:
Rolle:
Navn, stilling, organisasjonstilhørighet:
Prosjektleder
Nyansatt diakon
Prosjektdeltakere Ingunn Trageton Ileby
En fra Greverud
Tor Haugstad
prest
En fra Oppegård kommune
STYRINGSGRUPPE:
Rolle:
Navn:
Leder
Ellen Johanne Onstad
Deltakere
Kirkevergen,
39
Antatt timetall:
Vedlegg 2
Rapport utarbeidet etter befaring 7. oktober 2013 fra Harald
Ringstad,
seniorrådgiver i Kirkens arbeidsgiver- og
interesseorganisasjon, fagansvarlig energibruk og
bevaringsmiljø:
Bakgrunnen for besøket var kirkevergens ønske om bistand fra KA i forbindelse med
energieffektivisering av kirkebyggene som Oppegård kirkelige fellesråd forvalter.
Oppegård kirkelige fellesråd er tilsluttet KA arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. KA
innehar en avdeling Kirkebygg og kulturminneforvaltning som bistår medlemmer med støtte
og kompetanse innen kirkebyggforvaltning.
Alle kirkene vedlikeholdes og følges opp på en god måte av kommunen og kirkene er
generelt godt vedlikeholdt.
KAs vurderinger:
Sofiemyr kirke:


Sofiemyr kirke er bygd i 1987 og er en stor arbeidskirke på 1728 kvm med mange rom og et
kirkerom med plass til 500 personer. Kirken brukes mye av menigheten.
Kirkens strømforbruk i 2010 var 260 000 kWh, i 2011 221 000 og i 2012 235 000 kWh.
Gjennomsnittlig forbruk disse tre årene ca. 240 000 kWh, som gir et forbruk på 138
kWh/kvm/år.






Hele bygget varmes opp kun av strøm, enten med gulvarme eller panelovner. Oppvarming
styres stort sett av romtermostater uten nattsenking og med liten mulighet til brukstilpasset
temperaturjustering.
Det vil være energieffektivt å installere et sentralt styringssystem for hele bygget som da
styres av rommenes faktiske bruk. Med et styringssystem vil man kunnen hindre at rommene
varmes opp når de ikke brukes. Selv om flere av rommene brukes mye, vil dette være et godt
energieffektiviseringstiltak. Samtidig vil det bedre inneklima.
Overbygget med langt smalt glasstak mellom kirke og forvaltningsdel og Torget, er
opprinnelig tenkt å ikke varmes opp. Da Torget brukes til arrangementer og overbygget som
gang, er det naturlig å varme opp denne delen. Glasstaket gir to utfordringer: For det første
gir det svak isolasjon mot kulde og for det andre slippes solen lett inn, da det i dag ikke er
montert solskjerming. Fellesrådet vurderer å varme opp Torget med strålevarmer i taket.
Dette bør i så fall samtidig vurderes å settes opp en vegg, f.eks. i glass, mellom gangen og
Torget. Ellers ville varmetapet meget stort. Det bør vurderes hvordan glastakets isolasjon kan
bedre og hvordan solinnstråling kan forhindres.
Det ble opplyste at ventilasjonsanlegget kun brukes ved store arrangementer. Dette høres
fornuftig ut dersom inneklima ikke blir en utfordring for de som jobber der til daglig. Bør
observeres.
Bygget har to varmtvannsbereder, det bør vurderes om huset klarer seg med en bereder.
Dere kan vurdere å installere luft til luft varmepumper.
40
Greverud kirke


Greverud kirke ble bygd 1967 og er en arbeidskirke på 1223 kvm med mange rom og med et
kirkerom med plass til 350 personer. Kirken brukes mye av menigheten.
Gjennomsnittlig forbruk på ca. 184 000 kWh, som gir et forbruk på 150 kWh/kvm/år.





Byggets el-hovedtavle er gammel og tilfredsstiller ikke dagens krav og bør fornyes.
Hele bygget varmes opp kun av strøm, enten med eswa, stråleovner eller panelovner.
Oppvarming styres stort sett av romtermostater uten nattsenking og med liten mulighet til
brukstilpasset temperaturjustering.
Det vil være energieffektivt å installere et sentralt styringssystem for hele huset og som
styres av kirkerommenes faktiske bruk. Med et styringssystem vil man kunnen hindre at
rommene varmes opp når de ikke brukes. Selv om flere av rommene brukes mye vil dette
være et godt energieffektiviseringstiltak. Samtidig vil det bedre inneklima.
Ventilasjonsanlegget er i drift mellom kl 8.00 og 18.00. Det viser seg ofte at
ventilasjonsanlegget kan være dårlig innstilt og det bør derfor vurderes behovet for kontroll
og justering av anlegg og øvrig teknisk utstyr. Anlegget må følges opp med en årlig
driftsavtale med filterskifte ol., dersom det ikke allerede er på plass. Det best er at
ventilasjonsanlegget syres av et sentralt styringssystem som nevnt over.
Dere kan vurdere å installere luft til luft varmepumper.
Kolbotn kirke


Kolbotn kirke er en steinkirke fra 1932, 461 kvm stor og med plass til 300 personer.






Hele bygget varmes opp kun av strøm, kor med stråleovner, begge sakristi og galleri med
panelovner og kirkerommet har rørovner under benkene.
Kirkerommet varmes opp med et styringssystem som ikke hensyntar utetemperaturen og
med en jevn hviletemperatur på 17grader. Øvrige rom styres kun av romtermostater med
konstant lik temperatur gjennom hele døgnet.
Organisten er fornøyd slik det er nå.
Det vil være meget energieffektivt å installere et nytt sentralt styringssystem for hele kirken
og som styres av rommenes faktiske bruk. Med et styringssystem vil man kunnen hindre at
rommene varmes opp når de ikke brukes. Og det vil være mulig å redusere
hviletemperaturen fra 17 til 6 grader.
KA her ikke vurdert selv husets isolasjon, som for eksempel tak, dører og vinduer. Dette bør
sjekkes, helst med en enøk-tiltakskontroll. Takisolasjonen bør være 20 til 30 cm. Det ble
observert trekk for enkelte vinduer.
Det kan vurderes å installere luft til luft varmepumper for å holde
grunnvarmen/hviletemperaturen.
Oppegård kirke


Oppegård kirke er en listeført trekirke fra 1876, 223 kvm stor og med plass til 125 personer.
Kirkens strømforbruk 2010 var 31 000 kWh, i 2011 25 000 og i 2012 23 000 kWh.
Kirken brukes kun litt over to ganger i måneden. I tillegg styres og følges kirken og
oppvarmingsanlegget opp på en god måte av kirketjeneren. Dette fører til et relativt
lavt strømforbruk.

Hele bygget varmes opp av strøm, panelovner og kirkerommet har rørovner under benkene.
Rørovnene er uten gitter, det bør vurderes.
41

Slik som kirken følges opp av kirketjener i dag, er det ikke behov for styringssystem eller
varmepumpe. Skulle oppfølgingen endre seg kan det vurderes å installeres et styringssystem
og evt. ei luft til luft varmepumpe for å holde lav hviletemperatur.
Oppvarmingsanleggenes kapasitet ble i ingen av kirkene vurdert.
Størst energieffektivisering er å hente i de tre første kirkene. I disse tre kirkene
gjennomføres i liten grad brukstilpasset oppvarming. Det anbefales å jobbe med det. Høy
hviletemperatur fører også til høyere energibruk og kan lett styres med et sentralt
styringssystem. En videre fordel med et styringssystem er at det igjen styres direkte av
aktivitetskalenderen deres og dere får en totaloversikt over forbruk, temperatur og fuktighet
i alle kirkene. Ved behov kan KA informere mer om dette.
Videre vil KA anbefale:







Dere utnevner to enøkansvarlige, helst kirketjenere og tilføre dem enøkkompetanse. KA kan
bistå med dette på ulike måter.
Utføre Enøk tilstandskontroll av kirkebyggene for å avdekke luftlekkasjer og
isolasjonsmangel, tiltak og rekkefølge, og skjønnsmessige mangel
Bytte over til LED lys ute og inne
Aktiv tilpassing av kirkens brukermønster
Årlig enøkopplæring av enøkansvarlige og stab
Kontroll og justering av ventilasjonsanlegg og øvrig teknisk utstyr
Montering av luft/luft varmepumpe for å holde lav hviletemperatur
Vider anbefaler KA å sette enøk på fellesrådets dagsorden på følgende måte:


Fellesrådets møter inneholder 4 ganger i året enøkoppfølging og kirkens energiforbruk
Fellesrådets Årsmelding inneholder:
o Månedlig energiforbruk
o Energieffektiviseringsmål
o Allerede utførte og fremtidige enøktiltak
o Budsjett for enøktiltak
o Oversikt over kirkenes vedlikeholdsetterslep, dette behovet er lit hos dere
KA gjør oppmerksom på at endringer i enkelte kirker må søkers om hos
biskop/Riksantikvaren.
KA bistå fellesrådet gjerne i den videre prosesser.
42
Vedlegg 3
PROSJEKTMANDAT
Prosjektets navn:
Oppdragsgiver:
Startdato:
Kirken i Oppegård 2016
«Best mulig for flest mulig»
Oppegård kirkelige
Oppdragstaker:
fellesråd
Sluttdato:
kirkevergen
A. DOKUMENTINFORMASJON
Navn:
Utarbeidet av:
Kirkeverge
Godkjent av:
Beskrivelse av revisjoner i mandatet:
Dato:
Dato/beslutningstake
r:
B. BAKGRUNN OG MÅL FOR PROSJEKTET
Bakgrunn:
Menighetene i Oppegård forandrer seg stadig. Det tas nå til orde for å etablere parallelle
tilbud i menighetene. Det gjelder særlig Kolbotn og Greverud. Det er behov for å se på
organiseringen av arbeidet også med hensyn til ansatte og finne en effektiv oppgavefordeling
mellom dem.
De siste to årene har årsregnskapet vist et merforbruk selv om det er gjort mye for å øke
inntektene. Det er behov for en gjennomgang av økonomien.
Oppegård har hatt prosjektmidler til trosopplæring. Nå er menighetene inne i en
implementeringsfase.
Det er foreløpig usikkert hva dette innebærer når det gjelder økonomi og organisering.
På denne bakgrunn etableres et prosjekt med hovedmål å identifisere mulige endringer for å
sikre en mest mulig effektiv organisasjon både når det gjelder ansatte og kostnader uten at
det går på bekostning av våre verdier og andre målsettinger.
Effektmål:




Formålet med prosjektet er å fremme forslag som kan ivareta:
en robust organisasjon i tråd med gjeldende planer
en økonomi som kjennetegnes av god styring og oversikt
at ansatte er organisert og ledet på en måte hvor alle har stillingsbeskrivelser og
arbeidsplaner i
tråd med rådenes planer, ansattes tjenesteordninger og AML’s bestemmelser
At ansatte får tilfredsstillende mulighet til relevant kompetanseutvikling
43


At de ansatte har tilfredsstillende arbeidsverktøy som hensiktsmessig data- og
telefoniutstyr
At organisering og samarbeid mellom ansatte fungerer hensiktsmessig
Resultatmål:

Kirken i Oppegård er en effektiv og fremtidsrettet organisasjon med en hensiktsmessig
organisajonsstruktur
C. TILTAK
De viktigste tiltak/aktiviteter/oppgaver:
 Identifisere hovedutfordringene kirken i Oppegård står overfor
 gjennomgang av alle stillingsbeskrivelser for å tydeliggjøre roller og ansvar
 utvikle plan for kompetanseutvikling for de ulike stillingene
 gjennomgang av arbeidsverktøy som telefoni/data og utvikle en plan for anskaffelser
og bruk
 beskrive og vurdere grenseoppgangen mellom fellesrådets og menighetenes økonomi
 se på mulige tiltak for kostnadsreduksjon i kirken i Oppegård som helhet
 se på mulige tiltak for inntektsøkning i kirken i Oppegård som helhet
D. ORGANISERING
PROSJEKTGRUPPE:
Rolle:
Navn, stilling, organisasjonstilhørighet:
Prosjektleder
Mette Sjølli Grimstad
Prosjektdeltakere
Dag Høyem
Vidar Pedersen
En tillitsvalgt
Ledere for menighetsrådene eller den de utpeker
Antatt timetall:
STYRINGSGRUPPE:
Rolle:
Navn:
Leder
Ellen Johanne Onstad
Deltakere
Fellesrådets medlemmer
REFERANSEPERSONER/-GRUPPE:
Rolle:
Navn:
økonomi
Vidar Pedersen, Jarl Eidjord,
Telefoni/data
Vidar Pedersen, Dag Høyem, en tillitsvalgt
Personal
Karoline Høver-Hansen, en tillitsvalgt
Organisering
Navn over er forslag, prosjektgruppen kan innhente
andre referansegrupper/lage referansegrupper etter
behov
44
Tilhørighet
E. RAMMEBETINGELSER
Prosjektets viktigste rammebetingelser:
Det leies ikke inn prosjektleder. Prosjektgruppen består av mr-medlemmer og ansatte.
Oppgaver gjøres i hovedsak innenfor normalarbeidstid.
Det settes av kr 30 000 til diverse tiltak som for eksempel ekskursjoner, bevertning, materiell
etc.
Første frist for prosjektgruppen: fremdriftsplan skal leveres styringsgruppen i september.
Vedtak må gjøres i mars.
F. BUDSJETT
Kostnad
Type kostnad
Finansiering/inntekt
Beløp
Egne midler
Beløp
Ans.nr
Arbeidskraft:
G. PROSJEKTDOKUMENTER
Planleggings- og styringsdokumenter:(kryss
av)
Milepælplan:
Aktivitetsplan:
Ansvarskart:
Annet:
Rapportering: (kryss av)
Statusrapporter:
Sluttrapport:
Sluttevaluering:
Annet:
45
Eksterne Sum
midler
Vedlegg 4
Kommuner gruppert etter regnskapstall og innbyggertall,
Kostragruppe 13
Kommune
Drift pr innbygger Investering pr innbygger
0101 Halden
403
0
0104 Moss
489
0
0105 Sarpsborg
487
32
0106 Fredrikstad
471
331
0213 Ski
322
117
0217 Oppegård
403
13
0219 Bærum
494
130
0220 Asker
475
23
0230 Lørenskog
354
176
0231 Skedsmo
255
207
0233 Nittedal
327
2
0235 Ullensaker
393
30
0237 Eidsvoll
413
80
0403 Hamar
491
77
0412 Ringsaker
522
220
0427 Elverum
376
316
0501 Lillehammer
376
66
0502 Gjøvik
413
17
0602 Drammen
449
0
0604 Kongsberg
493
0
0605 Ringerike
582
79
0625 Nedre Eiker
374
83
0626 Lier
425
263
0627 Røyken
414
45
0701 Horten
394
286
0704 Tønsberg
492
191
0706 Sandefjord
450
19
0709 Larvik
595
126
0722 Nøtterøy
609
142
0805 Porsgrunn
477
145
0806 Skien
445
31
0904 Grimstad
620
81
0906 Arendal
543
68
1001 kristiansand
493
117
1102 Sandnes
484
84
1106 Haugesund
479
958
1124 Sola
646
176
1149 Karmøy
548
75
1246 Fjell
558
1158
1247 Askøy
565
144
1502 Molde
448
83
46
1504 Ålesund
1505 Kristiansund
1702 Steinkjer
1714 Stjørdal
1804 Bodø
1833 Rana
1902 Tromsø
1903 Harstad
608
516
584
507
550
673
360
491
0
0
268
754
148
165
47
458
Gj.snitt i Kostragruppe 13, drift: kr 474
Gj.snitt i Kostragruppe 13, investering: kr 147
47
48
Kontrollutvalget
49
50
FOLLO INTERKOMMUNALE
KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
ENEBAKK, FROGN, OPPEGÅRD, NESODDEN, SKI, VESTBY OG ÅS
Saksutskrift
Budsjett 2016
Saksbehandler:
Jan T. Løkken
Behandlingsrekkefølge
1 Styret i FIKS
Saksnr.:
16/15
15/00192-1
Møtedato
10.06.2015
Styret i FIKS - behandling 10.06.2015:
Votering:
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Styret i FIKS - vedtak 10.06.2015:
1.
Styret vedtar følgende driftsbudsjett for FIKS for 2016:
Lønnsutgifter
Godtgjørelse til styret
Øvrige driftsutgifter
Sum
Refusjoner fra kommunene
Resultat
kr 1 314 000
kr
93 000
kr 406 000
kr 1 813 000
kr 1 813 000
kr 0
Driftsutgiftene refunderes av deltakerkommunene med følgende fordeling:
Enebakk
Frogn
Nesodden
Oppegård
Ski
Vestby
Ås
2.
kr 201 000
kr 234 000
kr 252 000
kr 307 000
kr 328 000
kr 238 000
kr 253 000
Styret slutter seg til forslaget til økonomiplan for 2016 – 2019.
Follo Interkommunale kontrollutvalgssekretariat
Postadresse: Postboks 195, 1431 Ås
Besøksadresse: Rådhusplassen 29
64 96 20 58 (m): 95 93 96 56
[email protected]
51
www.follofiks.no
Folketall
Refusjon i kr
01.01.2015
2016
Enebakk
10 760
201000
Frogn
15 656
234000
Nesodden
18 372
252000
Oppegård
26 580
307000
Ski
29 775
328000
Vestby
16 310
238000
Ås
18 503
253000
Til sammen
135 956
1813000
2017
207 000
240 000
260 000
315 000
337 000
245 000
260 000
1 864 000
Saksutskriften bekreftes
Ås, 13.august 2015
Jan T. Løkken
Kontrollsjef/Sekretariatsleder
Dokumentet er elektronisk godkjent
52
2018
213 000
248 000
268 000
320 000
347 000
252 000
268 000
1 916 000
2019
219 000
255 000
276 000
330 000
357 000
260 000
276 000
1 973 000
Saksfremlegg
Sekretariatets innstilling:
1. Styret vedtar følgende driftsbudsjett for FIKS for 2016:
Lønnsutgifter
Godtgjørelse til styret
Øvrige driftsutgifter
Sum
Resultat
kr 1 314 000
kr
93 000
kr 406 000
kr 1 813 000
kr 1 813 000
kr 0
Driftsutgiftene refunderes av deltakerkommunene med følgende fordeling:
Enebakk
Frogn
Nesodden
Oppegård
Ski
Vestby
Ås
000
2.
kr 201 000
kr 234 000
kr 252 000
kr 307 000
kr 328 000
kr 238 000
kr 253
Styret slutter seg til forslaget til økonomiplan for 2016 – 2019.
Folketall
Refusjon i kr
01.01.2015
2016
Enebakk
10 760
201000
Frogn
15 656
234000
Nesodden
18 372
252000
Oppegård
26 580
307000
Ski
29 775
328000
Vestby
16 310
238000
Ås
18 503
253000
Til sammen
135 956
1813000
2017
207 000
240 000
260 000
315 000
337 000
245 000
260 000
1 864 000
2018
213 000
248 000
268 000
320 000
347 000
252 000
268 000
1 916 000
2019
219 000
255 000
276 000
330 000
357 000
260 000
276 000
1 973 000
Vedlegg:
Budsjett 2016 versjon 3.xlsx
SAKSUTREDNING:
Budsjettet er en videreføring av aktivitetene på 2015-nivå. Øningen i lønnskostnader
på 3% er i tråd med Follorådets anbefaling, mottatt 29. mai. I forslaget til
godtgjøringen av styret har vi fulgt opp Follorådet forslag til harmonisering av
styrehonorarene i de interkommunale selskapene i Follo. Dekningen av reiseutgifter
blir en del av det faste møtehonoraret. Kjøregodgjøringen for styret beløp seg i 2014
til ca kr 3200. Godtgjøringen er etter dette ca. tredoblet sammenlignet med budsjettet
for 2015.
53
Kjøp av varer og tjenester er justert ut fra erfaringer eller basert på forventet
prisstigning som vi har satt til 2,5%.
Medlemskapet i NKRF koster ca. kr 15 000 og medlemskapet i FKT koster kr 6600.
Ordningen med fri telefon (telefon og data) for daglig leder videreføres i samsvar
med reglene for ledere i Ås kommune. Reglene forutsetter nøktern bruk.
Posten «Kompetanseutviklingstiltak» skal blant annet dekke fellesutgifter i
forbindelse med oppstartkonferansen.
Husleien baserer seg på en avtale fra 3.12.13. Avtalen skal prisjusteres hvert år med
2013 som basisår (kr 100 000). Husleien er splittet opp i forhold til 2015 med husleie
på en post og leie av p-plasser under «Andre husleieutgifter».
Inventarposten er satt opp i tilfelle utstyr må fornyes eller justeringer av internett etc.
Posten «Kjøp fra kommuner» gjelder serviceavtalen med Ås kommune. Denne skal
prisjusteres hvert år med 2013 som basisår. Prisen var da satt til kr 90 000.
Forslaget til refusjoner fra kommunene økes med 6,6%, hvorav økningen i
møtegodtgjørelsen står for en vesentlig del.
Av hensyn til likviditeten før refusjonen fra kommunene kommer og framtidige
utfordringer, foreslår vi at fondet holdes urørt i budsjettet for 2016.
Ås, 01.06.2015
Jan T. Løkken/s./
sekretær
Vedlegg:
1. Detaljert budsjett 2016
2. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019
3. Follorådets mal for forventningsbrev 2016
54
55
56
Styret Follo Brannvesen
FBS-10/15
Økonomiplan 2016-2019
Saksbehandler:
Dag Christian Holte
Behandlingsrekkefølge
1 Styret Follo brannvesen
Saksnr.:
10/15
15/00090-9
Møtedato
20.10.2015
Innstilling:
1. Styret godkjenner brannsjefens forslag til ”Økonomiplan for perioden 2016 – 2019”
og ”årsbudsjett for 2015”.
2. Styrets vedtak oversendes representantskapet for godkjenning med følgende
innstilling: Representantskapet godkjenner styrets forslag til ”Økonomiplan for
perioden 2016-2019”.
SAKSOPPLYSNINGER:
Forslag til ”økonomiplan” utarbeides hvert år av brannsjefen for kommende fireårsperiode og
fremmes for styret som et forslag. Prinsippene i tidligere års retningslinjer for økonomiplanen
fra Nordre- og Søndre Follo brannvesen videreføres i gjeldende forslag til økonomiplanen for
2016-2019. Formålet med økonomiplanen er å få en plan- og budsjettprosess hvor det rettes
mer fokus på langsiktig og helhetlig planlegging med mulighet for noe individuell tilpasning
avhengig av behov.
Økonomiplanen skal slutt behandles av representantskapet og er ikke formelt godkjent før
kommunestyrene har vedtatt sine budsjetter. Det er gitt melding til kommunene om å benytte
årets tall med påslag av 4% som et foreløpig estimat inntil representantskapet har vedtatt
økonomiplanen. Oppstår det vesentlige avvik på representantskapet vedtak og
kommunestyrets vedtatte bevilgninger, må representantskapet tre sammen på nytt for å justere
økonomiplanen. Økonomiplanen oversendes omgående til kommunene etter
representantskapets behandling.
Det er utarbeidet forventninger til økonomiplan arbeidet, herunder mal for utarbeidelse som
skal følges. I utarbeidelse av grunnlaget for økonomiplanen er det tatt utgangspunkt i rammen
for selskapenes vedtatte budsjett for 2015. Det har vært utfordrende å sammenstille
budsjettene da det har vært noe forskjellig budsjetteringspraksis i de tidligere selskapene. Det
er vektlagt å følge retningslinjer nedfelt i KOSTRA. Det er derfor foretatt justeringer på
avdelingsbudsjettene som igjen forandrer refusjonene fra enkelte kommuner.
Det er vedtatt av kommunestyrene at eksisterende kostnadsfordeling for kommunene
videreføres i det nye selskapet. Representantskapet skal legge frem forslag til ny
kostnadsfordelingsnøkkel innen 1. april 2016 som skal bygge på følgende prinsipper:

Hver enkelt kommune dekker sine beredskapsmessige kostnader (herunder
brannstasjon med utstyr og bemanning).
57


Administrasjon og tilsyn fordeles etter innbyggertall.
Feiing og tilsyn av boliger dekkes av feie- og tilsynsgebyrer.
Det er i selskapsavtalen vedtatt en prosentvis fordeling av kostnadene som var basert på
innbetalte refusjoner (eksisterende kostnadsfordeling) i 2014/15 til Nordre- og Søndre Follo
brannvesener. Når årets budsjett ble utarbeidet og kostnadene ble fordelt etter
selskapsavtalens fordelingsnøkkel fikk en kommune en reduksjon og enkelte andre en sterk
økning på beredskapskostnader. På bakgrunn av skjevhetene som oppstå og
kommunestyrenes intensjon om å videreføre eksisterende kostnadsfordeling har brannsjefen
økt innbetalte refusjoner pr kommune med 4,5 % (total økning operativ
avdeling/brannforebyggende seksjon). Dette gjør at alle kommunene får lik påslag.
Medbestemmelse:
Brannvesenets leder gruppe har vært deltakende i utarbeidelsen. Tillitsvalgte har mottar saken
samtidig med styret. Eventuelle kommentarer fra fagforeningene vil bli lagt frem for styret i
styremøte.
58
ØKONOMIPLAN 2016-2019
1.0
Ansvarsområde
Hovedoppgavene til virksomheten er å dekke behov og plikter i forbindelse med forebyggende og
beredskapsmessige oppgaver etter lov og forskrifter. I henhold til brann- og eksplosjonsvernloven §§ 9
og 11 skal brannvesenet:
a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved
brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker
b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn
c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og
ved transport av farlig gods på veg og jernbane
d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og
krisesituasjoner
e) være innsatsstyrke ved brann
f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i
kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse
g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den
norske territorialgrensen
h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
Utover oppgaver etter brann- og eksplosjonsvernloven er følgende tilleggsoppgaver tillagt
virksomheten fra eierkommunene:







ansvar for beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning, jfr. lov av 13. mars 1981
nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall i brannvernregionen
ansvar for drift av brannstasjonene og brannbåter i brannvernregionen, samt drift og
vedlikehold av materiell som disponeres i den grad det er selskapets eiendom
ansvar for drift og vedlikehold av sivilforsvarslager
bistå deltakerne med å se til at kummer, brannventiler, hydranter, anvisere og lignende
anretninger er i orden og skal når det er mulig ut fra den øvrige tjenesten, bistå deltakerne
med rydding av snø og is ved/på disse
bistå byggesaksavdelingene med brannteknisk rådgivning, kontroll og
byggesaksbehandling
hjelpetjenester for innbyggerne ved akutte nødsituasjoner
kunne selge konsulenttjenester og andre tjenester, forestå opplæring og kurs på
kommersiell basis samt påta seg andre inntektsbringende oppgaver som naturlig hører til
selskapets fagområde. Omfanget av slike tjenester og tilleggsoppgaver skal begrenses til
hva styret finner forsvarlig innenfor den kapasitet selskapet antas å ha, og under
hensyntagen til forsvarlig ivaretakelse av selskapets primæroppgaver.
59
1.
Selskapet skal bidra til å trygge lokalsamfunnet i Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski,
Oppegård og Ås kommuner ved å sette fokus på samfunnssikkerhet og beredskap.
Gjennom dette arbeidet er det et mål å styrke samfunnets evne til å forebygge,
håndtere og redusere kriser i forhold til brann, redning, feiing og tilsyn. Vi skal sørge
for god ressursutnyttelse innenfor tildelte rammer.
Utviklingstrekk understreker at risikomomenter og faren for store hendelser blir større
i tiden fremover. Eksempelvis utfordrer ny infrastruktur i form av lange tuneller både
på vei og jernbane vår beredskap og kompetanse. Oslofjordtunellen er en av Norges
mest trafikkerte undersjøiske tuneller og er spesielt utsatt for hendelser og
forurensningsfare. Prognoser og erfaring tilsier flere naturskapte hendelser og økende
transport av farlige stoffer gjennom Follo-regionen som vil gi nye utfordringer og
oppgaver. I forbindelse med utarbeidelse av ny brannordningsdokument for
eierkommunene, må det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for å vurdere
risikobilde i regionen og behov for videre tiltak. ROS-analysen er et
underlagsdokument som skal være en del av brannordningsdokumentet.
Husleieavtalene for Ski og Oppegård brannstasjoner utløper i 2017. I forbindelse med
ROS-analysen kan andre brannstasjons plasseringer være aktuelt å vurdere.
En utfordring mot år 2019 er å opprettholde et godt og faglig kvalifisert brannkorps.
De siste årene har vi mistet mange godt kvalifiserte deltidsbrannmenn til andre
yrkeskorps i Oslo regionen. Hovedgrunnen til at man søker seg bort fra
deltidsstasjonene er blant annet et ønske om en heltidsstilling i turnus. Stor turnover
tapper oss for verdifull kompetanse og gir selskapet større opplæringskostnader for
nye brannmenn. Kostnadene til å utdanne en deltidsbrannmann ligger på kr. 150- til
200 000.-. Sett sammen med et høyt aktivitetsnivå med tilhørende overtidstimer på
deltidsstyrken på Nesodden kan et tiltak være å endre beredskapsnivået. Det er
antakelig mulig innenfor dagens kostnadsramme å endre noen deltidsstillinger til faste
stillinger i dreiende turnus. Brannsjefen ønsker å vurdere denne løsningen nærmere i
2016 hvor en sak med konsekvenser og økonomianalyse legges frem for styret.
Det er også utfordringer med å holde en forsvarlig beredskap innenfor ordinær
arbeidstid i Enebakk kommune. Det er få arbeidsplasser i kommunen og mange av
mannskapene dagpendler ut av kommunen. Tiltak må også her vurderes spesielt når ny
brannstasjon står ferdig i slutten av 2016. Brannsjefen vil legge frem en egen sak frem
for styret.
Det er stort fokus på helse, miljø og sikkerhet for selskapets ansatte.
Utrykningspersonell og feiere er spesielt utsatt for kreft og det er stort fokus på rene og
skitne soner både i brann- og feiebilene og brannstasjonene, i tillegg til rengjøring av
arbeidstøy, vernebekledning og utstyr. Arbeidstilsynet har varslet en tilsynsrunde
knyttet til dette. Flere av brannstasjonene har ikke tilfredsstillende garderobe løsninger
og det må sannsynligvis foretas ombygninger. Uansett om det er huseier eller vi som
står for denne jobben, vil det helt klart generere økte utgifter for selskapet på en eller
annen måte.
60
Både tidligere og någjeldende byggeforskrifter har åpnet for at brannvesenets
stigemateriell kan være alternativ rømningsveg for enkelte typer byggverk. I § 11-13,
2. ledd i TEK 10 er det en preakseptert løsning at byggverk i risikoklasse 4 med inntil
8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsveg. Det forutsettes da at
minst ett vindu eller balkong i hver boenhet har god tilgjengelighet for brannvesenets
høyderedskap (Stigemateriell, maskinstige eller snorkel). Når brannvesenets
høydemateriell benyttes som alternativ rømningsvei krever dimensjoneringsforkriften
at det er en egen sjåfør i dreiende vakt. I følge en Romeriksdom er det kommunens
plikt å sørge for bemanning når slike preaktsepterte løsninger velges. Det foregår
diskusjoner om denne løsningen blant annet i Oppegård.
For å tilfredsstille minimumskravene i Dimensjoneringsforskriften, er det fra 2016 lagt
inn å besette 3 vakante stillinger i forebyggende avdeling. Forskriften stiller krav til ett
brannforebyggende personell pr 10 000 innbyggere. Innbyggertallet for regionen pr
1.1.15 er 119 646 som innebærer 12 stillinger i tillegg til leder. Brannforebyggende
seksjon har pr nå 8,6 årsverk og vil etter nyrekruttering ha 11,6 årsverk + leder.
Kompetanse behov innenfor brannforebyggende arbeid må vurderes opp mot nye
oppgaver/utfordringer i Follo regionen.
Forebyggende avdelingen vil i tidene fremover oppleve et økende behov i forhold til å
drive opplæring og øvelser i sammenheng med arbeidet mot risikogrupper og
risikoområder. Dette er en del av det brannforebyggende arbeidet som vi ikke kan ta
betalt for. Det vil her være en kostnad i årene fremover i forbindelse med dette.
Brannvesenet har tilgjengelig utstyret vi trenger for dette formålet, men det vil bli
noen utgifter i forhold til forbruksmateriell og vedlikehold av utstyr. Avdelingen
gjennomfører også lokale prosjekter, og fremover vil dette bli en større og viktig del i
det brannforebyggende arbeidet jf. også den nye forebyggendeforskriften. Disse
prosjektene som rettes mot risikogrupper og risikoområder vil kunne medføre noen
kostnader i forbindelse med forberedende arbeid, profilering og utførelse. Dette vil vi
måtte komme tilbake til når type prosjekter er bestemt, og innholdet er definert.
Feiegebyret i eierkommunene må sees på. Det er forskjellig gebyrsatser i alle
kommunene selv om tjenesten er lik for alle kommunene. Dette gjenspeiler naturligvis
også de administrative kostnadene i de respektive kommunene, men det må tilstrebes å
få et tilnærmet likt feiegebyr for innbyggerne. Gebyr som kreves på feil grunnlag må
fjernes. Det kommer ny forebyggendeforskrift i 2016, når denne er vedtatt må gebyr
tas opp til vurdering. Dette gjelder blant annet for forhold som:





Oppdeling/definering av feiegebyr og gebyr for tilsyn av fyringsanlegg.
Gebyr for fritidsboliger
Innkreving av gebyr, årlig, etter utført tjeneste
gebyr for ekstrafeiinger, bestillinger
nytt oppmøte på eiers oppfordring fordi huseier ikke har vært hjemme eller tilrettelagt
for feieren
Salg og markedsavdelingen skal være en ledende aktør innenfor kompetanseutvikling
og opplæring innen brann og sikkerhet, gjennom å tilby kurs og øvelser som bedrifter
og andre har behov for. I samarbeid med vaktselskapene skal vi trygge våre
61
innbyggere ytterligere, ved å inngå avtaler om direkte utrykning til brann- og
alarmanlegg i både private boliger og næringsbygg. Det skal samtidig jobbes aktivt
med å få andelen unødige alarmer i disse bygningsmassene i en negativ retning, slik at
det blir minst mulig unødvendige utrykninger. Dette krever bl.a. at denne kommersiel
le delen blir driftet etter selvkostmetoden, hvor alle de «skjulte» kostnadene
budsjetteres, slik at vi ikke kryssubsidierer våre tjenester, ref. statsstøtteforbudet –
artikkel 61 (1). Den kommersielle driften må også driftes etter
markedsinverstorprinsippet slik at det skattemessig blir riktig ført. Avdelingen og
tjenestene må etableres som egne regnskapsmessige resultatenheter, som tar hensyn til
KOSTRA.
Generelt for brannvesenet.
Det vil bli større behov for økt arbeidskapasitet på nettsiden og sosiale medier. Bør
vurdere å finne en ny leverandør og få en mer oppdatert oversiktlig og brukervennlig
hjemmeside. Det bør vurderes dedikerte personer/del av stillingshjemmel for å ivareta
innholdet på nettsiden og sosiale medier.
2.
Mål for økonomiplan
Nasjonale målsetninger
 Samarbeid mellom kommuner og brannvesen ved større enheter gir mer effektiv
ressursutnyttelse og styrker håndteringsevnen. Kommunegrenser er i mange
tilfeller til hinder for effektiv utnyttelse av brannvesen ressursene i en region.
 En utvikling i retning av større interkommunale brannvesen vil kunne styrke
både det forebyggende brannarbeidet og evnen til å håndtere store komplekse
hendelser.
 Færre omkomne i brann
 Mindre tap av materielle verdier og tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier.
Hovedmålsettingen for selskapet er:
å være en felles brannvernorganisasjon for kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden,
Ski, Oppegård og Ås kommuner.
- å løse de oppdrag og tilpasse virksomheten etter krav stilt i lover og forskrifter eller
på annen måte
- å tilpasse virksomheten innenfor de økonomiske rammer som blir gitt av eier
kommunene.
- arbeide for å oppnå en tilfredsstillende brannteknisk standard for alle typer
bygninger
- inntektsgivende arbeid som er naturlig innenfor brann- og feiertjenester.
-
62
Administrativt delmål








Follo brannvesen har 124 ansatte. Det er ønskelig å rekruttere en person med HR
kompetanse for å ivareta ansatte i selskapet. Det er først og fremst ønskelig med en
hel stilling, men innleie av ekstern bistand kan også være et alternativ.
Lønn- og økonomisystemer skal vurderes. Follo brannvesen har muligheten for å
være med i Agresso samarbeidet som de fleste eierkommuner er en del av. Kjøp av
regnskapstjenester fra kommunen(e) vurderes i tilknytting til valg av lønn- og
økonomisystem. Kostnader er ikke tallfestet i budsjettene
Det er stor sannsynlighet for at Follo brannvesen kommer innenfor terskelverdier som
krever anbudsutlysning i henhold til Offentlig innkjøpsregler. Innkjøpene må
analyseres og stordriftsfordeler må oppnås. Kompetanse innenfor lov om Offentlig
anskaffelser styrkes. Kostnader er ikke tallfestet i budsjettene.
Vurdere ny plattform for hjemmesider og bruk av sosiale medier for informasjon og
brannforebyggende arbeid. Dekkes innenfor tildelte økonomiske rammer.
Utrede og fremme forslag til ny modell for kostnadsfordeling mellom kommunene i
tråd med kommunestyrevedtakene i forbindelse med etablering av Follo brannvesen
innen 1.4.2016.
Utarbeide ny risiko og sårbarhetsanalyse for regionen som grunnlag for bemanning
og utstyrsbehov, herunder brannstasjonsstruktur. Presenteres ovenfor styrende
organer for videre beslutning
Uniformering av personell, slik at ansatte fremstår enhetlig
Gjennomføre nødvendige endringer på garderober på brannstasjonene, slik at disse
tilfredsstiller krav i gjeldende regelverk.

Operativ delmål




Finansiering (innkjøp) av biler og materiell. Utarbeide utskiftningsplaner for å sikre et
forsvarlig driftsnivå.
Utrede en konsekvens- og økonomianalyse for beredskapsnivå Nesodden og Enebakk
brannstasjoner. Presenteres ovenfor styrende organer for videre beslutning
Rekruttere gode mannskaper.
Gjennomføre øvelser og opplæring som sørger for et høyt faglig nivå på våre
mannskaper
63
Brannforebyggende delmål










Vurdere refusjonsgrunnlaget for feierseksjon. Målet er lik feieravgift i hele regionen.
Vurdere behov for ansettelse av feiere iht. endringer i ny forebyggendeforskrift
Utarbeide ny risiko og sårbarhetsanalyse for regionen som grunnlag for bemanning
og utstyrsbehov
Sørge for utdannelse og kompetanseheving for ansatte slik at denne tilpasses ny
forskrift
Ansettelse av forebyggende personer (branningeniør/branninspektør), slik at
kompetanse tilpasses fremtidige behov og utfordringer.
Behov for nye elektroniske arbeidsverktøy
Utskiftning av biler og materiell iht. vedlikeholds og utskiftningsplaner.
Gjennomføre nødvendige endringer på garderober og kontorer på Korsegården, slik at
disse tilfredsstiller krav i gjeldende regelverk
Parkering med carport og tilgang til strøm for motorvarmere for alle arbeidsbiler.
Leie av parkeringsplass for arbeidsbiler og privatbiler
Salg og markeds delmål




finansiere en 100 % stilling og har overskudd
økende omsetningstall (flere kurs og kunder)
moderne øvingsbil, med effektiv utrustning for alle typer øvelser
Utvikle og utnytte kompetansesenteret
64
3.
Konsekvensjustert budsjett
I brev av 05.02.2015 fra representantskapsleder er det satt spesifikke retningslinjer for
utarbeidelse av budsjett og økonomiplan. I konsekvensjustert budsjett skal det tas
utgangspunkt i virksomhetens vedtatte budsjett for 2015. Det skal ikke budsjetteres med
prisstigning. Med utgangspunkt i rammen for 2015 skal det spesifiseres hvilke endringer som
må foretas for å opprettholde dagens aktivitet. Relevante endringer kan være:
 Økte lønns- og pensjonsutgifter
 Helårsvirkning av nye stillinger m.v. i 2015.
 Helt nødvendig å innføre/opprette i 2016 eller senere for å oppfylle formelle krav til
tjenesteyting
 Korrigering av utgifter og inntekter som følge av eventuelle feil i budsjettet for 2015
 I den grad tiltak/forslag knyttes til volum vekst som følge av befolkningsutvikling skal
det presiseres
Brannsjefens kommentar:
Det er foretatt en opprydding med sikte på å budsjettere og rapportere i tråd med KOSTRA.
Dette betyr i praksis at refusjonsgrunnlaget fra kommunene knyttet til beredskap og
brannforebyggende arbeid vil være noe endret fra tidligere praksis. Det er i tillegg foretatt en
flytting av inntekter og utgifter til nyopprettet salg og markedsavdeling. Dette gir en klarere
skilnad mellom lovpålagte oppgaver og tilleggstjenester. Intern overføringene har ingen
konsekvens for rammeoverføringen fra kommunene. Det vises til nedenstående konsekvens
justert budsjett for den enkelte avdeling.
(i 1.000 kr)
Basis 15
2016
2017
2018
2019
59 472
2 314
1 854
1 909
1 966
4 013
0
1 084
1 084
1 084
0
580
660
660
660
Overføring av driftskostnader forebyggende/salg og marked
13 215
-1 669
-1 669
-1 669
-1 669
Overføring av inntekter salg og marked
-6 332
1 594
1 594
1 594
1 594
Operativ avdeling
Sum lønn inklusiv sosiale utgifter, inklusiv lønnsreserve 3 %
Ny brannstasjon Ytre Enebakk – endret husleie
HR stilling i administrasjon
2 819 3 523 3 578
3 635
Stillinger; Alle stillinger er budsjettert etter lønn pr 1.10.15. Det er lagt inn en lønnsreserve på
3 % for planperioden.
Sum


Husleie; Det er inngått ny leieavtale for brannstasjon i Ytre Enebakk som ventes ferdigstilt på
slutten av året 2016. Ny leiesum er kr 1 483 794 med basis i byggesum 40 millioner kroner.
Dagens leieavtale vil opphøre ved overtakelse av nye lokaler.

Driftsutgifter; Det er ikke foretatt justeringer av drifts poster.
Brannforebyggende seksjon
Basis 15
2016
2017
2018
2019
Sum lønn inklusiv sosiale utgifter, inklusiv lønnsreserve 3%
8 014
225
476
495
515
Overført kurskostnader til Salg og markedsavd.
1 579
-64
-64
-64
-64
Overføring av inntekter til Salg og markedsavd.
-370
370
370
370
370
-11 635 -11 994
-12 489
-12 751
Refusjon kommuner
-6 669
Sum
65
Stillinger; Alle stillinger er budsjettert etter lønn pr 1.10.15. Det er lagt inn en lønnsreserve på 3
% for planperioden.
Driftskostnader; Det er overført anslagsvise kostander fra operativ avdeling. I tillegg er det trukket
ut kostnader som tilhører salg og markedsavdelingen.
Inntekter; Overført til salg og markedsavdelingen.
Feierseksjon - selvfinansierende (avgifter)
Bruk av selvkostfond
Driftsutgifter feiervesen se forklaring punkt 4)
Basis 15
2016
2017
2018
2019
8 014
225
247
255
262
-100
-334
-422
-430
761
0
Sum
 Lønn; Alle stillinger er budsjettert etter lønn pr 1.10.15. Det er lagt inn en lønnsreserve på 3
% for planperioden.

Selvkostfond; Det er pr dagsdato 3,3 millioner kr på fond. Det skal i utgangspunkt ikke
bygges midler på fond. Det foreslås derfor å benytte fond for å dekke kostnadsøkningen i
2016 til og med 2018.
Driftsutgifter; Justert driftsposter
Sivilforsvar - selvfinansierende
Basis 15
2016
2017
2018
2019
Driftsreduksjon – husleie
196
-85
-85
-85
-85
Refusjon fra kommunene
-196
85
85
85
85
0
0
0
0
0
Sum
Sivilforsvaret i Oslo og Akershus har redusert sivilforsvarslagret betraktelig hvor lagerfunksjonen
er sentralisert. Dette er i tråd med forslag om til ny sivilforsvarslov som kommer til behandling i
Stortinget og som foreløpig ikke er vedtatt. Brannsjefen har fått opplyst at Sivilforsvaret vil
opprettholde FIG som er lokalisert i dagens lager ved Ski brannstasjon. Plassbehovet for FIG er
redusert for å gi plass for ambulansestasjon med påfølgende husleiereduksjon. Selskapet skal
foreløpig drifte og vedlikeholde FIG utstyret. Det kommer sannsynligvis noen kostnader til drift
av lager på Skedsmo. Kostnader til drift av lager på Skedsmo er ikke tatt med i prognosene da
disse er ukjent.
Salg og markedsavdeling
Basis 15
2016
2017
2018
2019
Endring av driftskostnader overføring fra Operativ/
forebyggende seksjon
0
1 026
1 026
1 026
1 026
0
818
818
818
818
Overføring av inntekter salg og marked inklusiv inntektsøkning
0
-2 590
-2 590
-2 590
-2 590
Sum
0
-746 -746
-746
Stillinger; Alle stillinger er budsjettert etter lønn pr 1.10.15. Det er stipulert innleie av
instruktører.
-746
Driftskostnader; Det er overført anslagsvise kostander fra operativ avdeling og forebyggende
avdeling.
Inntekter; Overført til salg og markedsavdelingen.
66
4.
Rammer for økonomiplanperioden
Follo Brannvesen, 1000 kroner
B 2015 1)
2016
2017
2018
2019
10 - Lønn og sosiale utgifter
75 141
79 424
81 201
83 860
86 350
11 - Utgifter til egen produksjon
13 559
13 296
14 380
14 380
14 380
12 - Inventar og konsulenter
3 337
3 777
3 777
3 777
3 777
13 - Tjenestekjøp
9 625
9 283
9 283
9 283
9 283
14 - Overføringer
1 845
2 571
2 571
2 571
2 571
15 - Finansutgifter
2 959
2 406
2 406
2 406
2 406
16 - Salg og leieinntekter
-6 887
-7 388
-7 388
-7 388
-7 388
17 - Refusjoner
-1 546
-4 126
-4 126
-4 126
-4 126
18 - Rammetilskudd
-1 984
-2 178
-2 178
-2 178
-2 178
19 - Finansinntekter
-2 321
-2 619
-2 619
-2 619
-2 619
-93 728
-94 446
-97 060
-99 464
-102 890
0
0
0
0
0
Utgifter per innbygger
758
787
809
1) Basert på Nordre- og Søndre Follo brannvesen vedtatte budsjetter.
829
857
Refusjon fra kommunene 2)
Balanse
Operativ avdeling, 1000 kroner
B 2015 1)
2016
2017
2018
2019
58 591
60 989
62 043
63 952
65 918
11 128
9 555
10 639
10 639
10 639
2 662
2 586
2 586
2 586
2 586
13 - Tjenestekjøp
7 305
7 285
7 285
7 285
7 285
14 - Overføringer
1 436
1 932
1 932
1 932
1 932
15 - Finansutgifter
1 565
1 340
1 340
1 340
1 340
-6 332
-4 738
-4 738
-4 738
-4 738
17 - Refusjoner
-3 980
-3 670
-3 670
-3 670
-3 670
18 - Rammetilskudd
-1 984
-2 178
-2 178
-2 178
-2 178
-
-
-
-
-
-72 492
-71 100
-73 354
-75 263
-77 229
1 885
1 885
1 885
604
593
611
627
1) Basert på Nordre- og Søndre Follo brannvesen vedtatte budsjetter.
2) Hører til Kostra gruppe 14 – Overføringer
3) Overforbruket dekkes av overskudd i salg og markedsavdeling samt finansinntekter
644
Balanse
Forebyggendeseks., 1000 kroner
-2 101
B 2015
3)
2 000
2016
2017
2018
2019
8 658
9 414
9 890
10 385
10 647
912
1 419
1 419
1 419
1 419
181
341
341
341
341
13 - Tjenestekjøp
59
79
79
79
79
14 - Overføringer
277
385
385
385
385
94
15 - Finansutgifter
150
94
94
94
-370
0
0
0
0
17 - Refusjoner
-120
-120
-120
-120
-120
0
0
0
0
0
18 - Rammetilskudd
Balanse
0
0
0
0
0
-6 669
-11 635
-11 994
-12 489
-13 004
3 078
-21
94
94
94
56
97
100
104
106
1) Basert på Nordre- og Søndre Follo brannvesen vedtatte budsjetter. 2) Hører til Kostra gruppe 14 - Overføringer
67
Feierseksjon, 1000 kroner
B 2015
2016
2017
2018
2019
7 892
8 004
8 251
8 506
8 768
1 308
1 979
1 979
1 979
1 979
494
669
669
669
669
13 - Tjenestekjøp
2 196
1 454
1 454
1 454
1 454
14 - Overføringer
127
240
240
240
240
15 - Finansutgifter
131
131
131
131
131
-185
-180
-180
-180
-180
17 - Refusjoner
-211
-211
-211
-211
-211
18 - Rammetilskudd
0
0
0
0
0
-231
-565
-812
-667
-131
-11 521
-11 521
-11 521
-11 921
-12 719
0
0
0
0
0
Balanse
96
96
96
96
106
1) Basert på Nordre- og Søndre Follo brannvesen vedtatte budsjetter. 2) Hører til Kostra gruppe 14 – Overføringer
Sivilforsvar, 1000 kroner
B 2015
2016
2017
2018
2019
0
0
0
0
0
211
126
126
126
126
0
0
0
0
0
13 - Tjenestekjøp
65
65
65
65
65
14 - Overføringer
5
5
5
5
5
15 - Finansutgifter
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-5
-5
-5
-5
-5
18 - Rammetilskudd
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-276
-191
-191
-191
-191
17 - Refusjoner
Refusjon fra kommunene
2)
Balanse
0
0
0
0
0
Salg og markedsavd., 1000 kroner
B 2015
2016
2017
2018
2019
0
1 017
1 017
1 017
1 017
0
217
217
217
217
0
181
181
181
181
13 - Tjenestekjøp
0
400
400
400
400
14 - Overføringer
0
9
9
9
9
15 - Finansutgifter
0
20
20
20
20
0
-2 470
-2 470
-2 470
-2 470
17 - Refusjoner
0
-120
-120
-120
-120
18 - Rammetilskudd
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-746
-746
-746
-746
Balanse
0
Finanstransaksjoner, 1000 kroner
15 - Finansutgifter
B 2015
2016
2017
2018
2019
821
821
821
821
821
-2 200
-2 054
-2 054
-2 054
-2 054
Balanse
-1 379
- 1 233
- 1 233
- 1 233
- 1 233
68
5.
Kommunene fordeler og budsjetterer med avdelingsvis rammeoverføringer til selskapet.
(i 1.000 kr)
Kostra
Basis 15
2016
2018
2019
17 079
2 088
2 858
55
22 080
17 620
2 088
2 946
55
22 709
18 179
2 153
3 037
55
23 424
18 763
2 367
3 142
63
24 335
19 358
2 367
3 239
63
25 027
19 972
2 367
3 339
63
25 741
20 605
2 433
3 442
63
26 543
6 025
794
1 009
7 828
6 295
794
1 054
8 143
6 495
794
1 087
8 376
6 701
794
1 121
8 616
6 913
819
1 156
8 888
339
338
338
339
10 286
1 850
47
9 281
1 850
1 479
33
9 575
1 850
1 525
33
9 879
1 850
1 572
33
10 192
1 908
1 621
33
NESODDEN KOMMUNE
Brannberedskap
Feiing og tilsyn i boliger
Brannforebyggende arbeid (tilsyn)
Drift sivilforsvarslager
339
338
338
339
10 647
2 300
47
9 647
2 300
1 479
40
9 953
2 300
1 014
40
10 269
2 300
1 017
40
10 595
2 372
1 020
40
Ås KOMMUNE
Brannberedskap
339
338
338
11 740
2 122
-
10 560
2 122
1 709
10 895
2 122
1 014
11 240
2 122
1 017
11 596
2 187
1 020
Netto tilskudd
339
51 955
53 980
55 516
57 099
58 888
OPPEGÅRD KOMMUNE
Brannberedskap
Sum Oppegård kommune
339
338
338
339
15 840
2 088
2 653
80
20 661
16 554
2 088
2 772
55
21 469
SKI KOMMUNE
Brannberedskap
Sum Ski kommune
339
338
338
339
17 954
2 367
3 007
91
23 419
ENEBAKK KOMMUNE
Brannberedskap
Sum Enebakk Kommune
339
338
338
FROGN KOMMUNE
Brannberedskap
2017
I forventningsbrevet fra representantskapet til Nordre- og Søndre Follo brannvesen skal det
foreslås lovlige, realistiske tiltak som reduserer overføringene til kommunene (innsparings/inntektsøkningsforslag) med 2,5% regnet av brutto utgifter med utgangspunkt i budsjett for
2016. Besparelser i denne størrelsesorden kreves av alle øvrige kommunale tjenester, og
selskapene må påregne likbehandling for utførelsen av de kommunale oppgavene de er tillagt.
Utredningsprosessen for et felles Follo brannvesen har vært å sammenslå brannvesenet
innenfor samme kostnadsramme. Forutsetningene i prosjektet har ikke vært å redusere
kostnadsnivået, men forberede kvaliteten innenfor oppgavene til brann- og redningstjenesten.
De økonomiske analysene foretatt av konsulenter har heller ikke kunnet peke på konkrete
innsparingstiltak. På nåværende tidspunkt er det vanskelig å finne lovlige, realistiske tiltak
som følge av kort driftstid (3 mnd).
69
1.1.2016
1.1.2017
Antall ansatte:
Nedleggelser av stillinger (-)
Nye stillinger (+)
Antall ansatte:
124
0
1
125
Styrke HR kompetanse
7. Investeringer
Det er behov for å fornye biler og utstyr jevnlig for å sikre en forsvarlig tjeneste. Brannsjefen
ønske å gjennomgå planene på nytt. Egen sak fremmes på en senere tidspunkt.
70
Nordre Follo Renseanlegg IKS
71
72
NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS
Telefon:64 97 44 50
E-post: [email protected]
1407 Vinterbro
REPRESENTANTSKAPSMØTE
Herved innkalles det til representantskapsmøte nr.21 2015
MANDAG 21. SEPTEMBER KL. 11.00
Møtet holdes i Ski Rådhus.
SAKSKART:
SAK R 15-6: Godkjenning av innkalling og saksliste
SAK R 15-8: Forslag til budsjett 2016 ogøkonomipl^n2016- 2019 justert
SAK R 15-9: Forslag til endring av selskapsavtalen
Eventuelt
Vinterbro den l7.september 2015
NORDRE FOLLO RENSEANLEGG
Johan Alnes (sign.)
Representantskapets leder
Bjørn Buller
Driftssjef
NB!!! VED FORFALL VARSLER MEDLEMMENE ADMINISTRASJONEN VED
NORDRE FOLLO RENSEANLEGG I TELEFON 64 97 44 50.
Innkalling til representatntskapet m/sakspapirer sendes:
Medlemmer av representantskapet
Styrets leder
Sakspapirer til informasjon sendes til:
Revisor
Teknisk Etat og
Formannskapene i kommunene
FIKS
73
SAK R 15 - 8: Forslag til Budsjett og økonomiplan 2016 - kommentarer
Styret ved Nordre Follo Renseanlegg IKS har i styremøter 25.08.2015 og 15.09.2015
godkjent budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019.
Kommentarer
Styret ved Nordre Follo Renseanlegg ønsket i vår å få gjennomført en analyse av
lønnsforholdene ved renseanlegget sammenliknet med tilsvarende næringer i distriktet.
Gjennomgangen viste at fagarbeiderne ved NFR lå til dels betydelig under lønnsnivået i
tilsvarende virksomheter i vårt distrikt. Styret besluttet på dette grunnlag å utjevne
lønnsforskjellene over en periode på to år. Halvparten ble tatt på budsjettet for
inneværende regnskapsår mens den andre halvparten er budsjettert til neste år.
Innsparinger og endringer av lønnsavtalene har over flere år gitt rom for å ta dette
nødvendige løftet nå, som er helt avgjørende for å kunne beholde eksisterende
arbeidsstokk, og for å kunne rekruttere nye medarbeidere med en aldrende arbeidsstokk.
Styret fikk et forvarsel om at bedriften var i utakt med omgivelsene på dette området da
den skulle erstatte en mekaniker som gikk av med pensjon. Vedkommende som valget falt
på hadde vært ansatt i tilsvarende kommunal virksomhet i vårt nærområde. Selv om NFR
måtte gå betydelig over gjennomsnittet for tilsvarende egne stillinger var det kun med et
nødskrik mulig å strekke seg så vidt innenfor det vedkommende måtte ha, til tross for at
han gikk ned i lønn etter ansettelsen i NFR.
Styret vedtok i2013 å inndra en stilling som elektriker og erstatte behovet for
fagkompetansen med innleide elektrikertjenester. Renseanlegget har over lang tid
effektivisert driften, automatisert der det har vært mulig og innført avanserte datasystemer
for styring og overvåkning av driften, heri det nye gasskraftverket. Til dette arbeidet har
det vært benyttet eksterne konsulenter samtidig som renseanleggets ressurser har vært med
så langt som forsvarlig innenfor eksisterende kompetansenivå.
Styret registrerer at de eksterne konsulenttjenestene representerer en betydelig risikofaktor
i forhold til kontinuitet og tilgjengelighet samt at prisene stiger. Styret ser videre at
risikoen er i ferd med å bli uhåndterbar og har på dette grunnlag besluttet å ansette en
IT/automasjonsmedarbeider i den vakante stillingen som elektriker. Behovet for en person
som kan vedlikeholde og videreutvikle renseanleggets omfattende, og svært komplekse
systemer for styring og overvåking samt tilhørende datautstyr, kan ikke lenger dekkes
eksternt. Det er gjennomført interne oppgavekartlegginger og kompetanseanalyser som
grunnlag for konklusjonen.
Konsekvensene av ovenstående samt resultatene av de sentrale og lokale
lønnsforhandlinger er hensyntatt i budsjett for 2016 og lagt til grunn for økonomiplan for
2016-2019. Tilsvarende gi elder endringer til styregodtgjørelse.
74
Generelt økes utgifter til drift og vedlikehold med 2,5 % per år i økonomiplanen. Utgifter
til lønnsøkning stipuleres til 3 % per år, som foreslått i forventningsbrev fra
representantskapets leder. I økonomiplanen er det innarbeidet en forsiktig økning i
rentefoten for låneutgifter.
I investeringsplanen er det innarbeidet et prosjekt for å gjennomføre tyngre, nødvendig
vedlikehold ved renseanlegget, samt utskiftning av kostbart utstyr. Montering av luker på
taket og ny taktekking av bygg for nitrogenfjerning er planlagt i 2016.
Innsparinger:
Det nye gasskraftverket er i siste del av tilpasningsfasen og gir allerede betydelige
innsparinger i form av reduserte kostnader til el-kraft og ikke minst betydelig reduserte
utslipp av CO2, Karbondioksid og i noe utstrekning CH4, Metan, selv om sistnevnte ikke
skulle forekomme tidligere heller. Årlige besparelser i form av reduserte energikostnader
er estimert til ca 535 000 kroner per år med dagens strømpriser.
Det er i 2015 foretatt optimalisering av driften for å redusere kjemikaliebruken. Det er
vanskelig å kvantifisere besparelsene så lenge Stangåsen vannverk fortsetter å tilføre slam
som forstyrrer våre renseprosesser. Hadde optimaliseringen ikke blitt gjort ville
kostnadene for kjemikalier vært betydelig høyere,
Det er innarbeidet rutiner som har ledet til enda bedre utnyttelse av operatørenes arbeidstid
slik at de kan utføre oppgaver, spesielt av mekanisk art som normalt ville krevd innleie av
eksterne til å utføre. Det benyttes i dag omtrent ikke eksterne til slike oppgaver ved
renseanlegget. Oppgavene er estimert til omtrent ½ årsverk. Med dagens timepriser
innebærer det rundt 500 000 kroner i årlige besparelser.
Det er foretatt en endring av arbeidsavtalene til operatørene som innebærer reduserte totale
lønnskostnader. Endringen er nå innarbeidet og representerer besparelser av totale
lønnskostnader i størrelsesorden ca. 300 000 kroner per år. Operatørene har i vakttillegg
som inngår i fastlønnsdelen mens de tidligere fikk overtidsbetaling for i hovedsak de
samme oppgavene.
Forslag til vedtak:
Representantskapet ved Nordre Follo renseanlegg IKS vedtar de fremlagte forslagene til
budsjett 2016 og økonomiplan for 2016 -2019.
Hans Martin Larssen
Styreleder ved Nordre Follo Renseanlegg IKS
75
NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS
Post
Tekst
30100
30106
30109
30301
30309
30400
30800
30900
30901
30990
30991
Sum
31000
31002
31151
31200
31201
31202
31203
31300
31301
31302
31500
31600
31652
31700
31701
31702
31703
31704
31706
31800
31850
31851
31950
31954
32000
32001
32200
32300
32301
32302
32303
32304
32305
32306
32307
32308
32500
Lønn faste stillinger
Andre tillegg
Feriepengeavsetning
Ekstrahjelp
Feriepengeavsetning
Overtid
Godtgjørelse styret
Pensjon fellesord.
Pensjon ekstraord.
Arbeidsgiveravg.
Arb.giveravg.premieavik
Lønn og sos.utgifter
Kontorutgifter
Aviser,tidsskrifter
Bevertning/matvarer
Andre driftsutgifter
Kjemikalier
Arbeidstøy/ verneutst
Rengjøringsmateriell
Portoutgifter
Telefonutgifter
Post- og bankgebyr
Kurs/ opplæring
Skyss - kostgodtgj
Telefongodtgjørelse
Drift/vedlikeh. Bil/trakt.
Transport av slam
Vedlikeh. Maskiner
Reserved. Maskiner
Drivstoff/ rekvisita
Transp.utg./skyss
Kjøp av strøm/linjeleie
Forsikring personer
Forsikr. Bygg/anlegg
Avg/Gebyr/lisenser
Konting.KS
Inventar
Kjøp av utstyr
Leie kontormaskiner
Vedlikeh. Bygg
P.st. Haugbro
Utløp Sjødalstrand
Vedlikeh. Elektro
Vedlikeh verktøy/redsk.
Vedlikeh. VVS- utsyr
Vedlikeh. Instrumenter
Vedlikeh. Utomhusanl.
Analyser
Reservedeler elektro
revidert
ØKONOMIPLAN 2016- 2019
Regnskap
Budsjett
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2014
2015
2016
2017
2018
2019
3 568
0
495
95
0
273
130
892
-51
813
-5
6210
25
6
25
59
2640
105
20
4
55
2
85
13
10
82
676
534
469
136
4
2521
36
196
471
13
8
64
15
132
0
7
603
61
196
69
225
267
41
4 166
12
534
47
5
552
100
877
0
818
0
7 111
50
6
15
235
2 600
50
30
4
66
3
90
8
15
175
1 000
600
400
250
7
2 400
70
290
410
30
30
120
20
200
100
100
600
60
165
77
300
385
120
76
5 281
0
641
40
5
400
170
966
0
1 036
0
8 539
5 439
0
660
41
5
412
175
995
0
1 067
0
8 795
5 603
0
680
42
5
424
180
1 025
0
1 099
0
9 059
5 771
0
700
44
5
437
186
1 056
0
1 132
0
9 331
40
6
25
235
2 750
50
30
4
66
3
90
15
15
175
1 200
600
450
250
7
2 200
40
250
450
30
30
130
15
250
100
100
50
70
220
90
300
385
120
41
6
26
241
2 819
51
31
4
68
3
92
15
15
179
1 230
615
461
256
7
2 255
41
256
461
31
31
133
15
256
103
103
51
72
226
92
308
395
123
42
6
26
247
2 889
53
32
4
69
3
95
16
16
184
1 261
630
473
263
7
2 311
42
263
473
32
32
137
16
263
105
105
53
74
231
95
315
404
126
43
6
27
253
2 961
54
32
4
71
3
97
16
16
188
1 292
646
485
269
8
2 369
43
269
485
32
32
140
16
269
108
108
54
75
237
97
323
415
129
Regnskap
2014
Budsjett
2015
Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
2016
2017
2018
2019
6
77
164
521
10643
20
100
180
650
12 031
20
100
190
650
11 801
21
103
195
666
12 096
21
105
200
683
12 398
22
108
205
700
12 708
32501
32502
32600
32700
Sum
Reservedeler verktøy
Elektron. Prosesstyring
Renhold
Konsulenttjenester
Kjøp av varer og tjene
33502
33503
33700
33750
Godtgjørelse revisjon
Godtgkj. Driftsassist.
Bedriftshelsetjeneste
Godtgj.regnskapsfører
50
129
21
148
65
160
25
130
65
160
25
150
67
164
26
154
68
168
26
158
70
172
27
162
Sum
Kjøp fra andre
348
380
400
410
420
431
35800
35100
35400
35900
Sum
Renteutgifter
Avdrag
Avsetn. Disp.fond
Avskrivninger
Finansutgifter
752
1174
117
2 347
4 390
950
1838
0
2 609
5 397
800
1 962
0
2 609
5 371
800
1 962
0
2 609
5 371
800
1 962
0
2 609
5 371
800
1 962
0
2 609
5 371
-839
-839
-450
-450
-550
-550
-550
-550
-550
-550
-550
-550
36500 Mottak av septik
Salgsinntekter
Sum
37100
37302
37105
37500
37501
37502
37503
Sum
Refusjon sykelønn
Refusjon lærling
Refusjon feriepenger
Refusjon fra andre
Refusjon septik Ski
Ref. septik Oppegård
Refusjon septik Ås
Refusjoner
-42
-157
-1
0
-626
-534
-369
-1 729
-4
0
0
-24
-450
-300
-300
-1 078
-4
0
0
-24
-450
-300
-300
-1 078
-4
0
0
-25
-461
-308
-308
-1 105
-4
0
0
-25
-473
-315
-315
-1 133
-4
0
0
-26
-485
-323
-323
-1 161
38950
38951
38952
38956
38957
38958
Sum
Tilsk.drift Ski -55%
Tilsk.drift Oppeg. 37%
Tilsk.drift Ås- 8%
Andel fin.utg. Ski (58%)
Andel fin.utg.Oppeg(33%)
Andel fin.utg.Ås ()%)
Overføring fra andre
9 104
5 779
1 172
516
294
80
16 945
10 796
5 938
1 260
464
264
72
18 794
10 512
7 071
1 529
406
231
63
19 112
10 805
7 269
1 572
406
231
63
19 646
11 107
7 472
1 616
406
231
63
20 194
11 417
7 681
1 661
406
231
63
20 759
-234
-3103
-2347
-150
0
-2609
-100
0
-2609
-100
0
-2609
-100
0
-2609
-100
0
-2609
3900 Renteinntekter
39300 Tidl.års mindreforbruk
39900 Motpost avskrivninger
77
Regnskap
2014
Nybygg og nyanlegg
42405
42406
42407
42409
42410
42409
42410
42411
42412
Taktekking nitrog.bygg
Taktekking UTB- bygg
Etablering gassturbin
Utvidelse slamplass
Etablering gassturbin
Utvidelse slamplass
Rehab.sandfang
Peling adm.bygg
Rehab. luktfj.anl.
Sum utgifter
48953 Ford.utg.Ski (58%)
48954 Ford.utg.Opp(33%
48955 Ford.utg. Ås (9%)
Budsjett
2015
500
Budsjett
2016
500
500
188
4 608
0
0
0
0
0
0
0
500
0
500
500
0
0
0
0
0
0
0
0
500
290
165
45
290
165
45
290
165
45
4 178
242
78
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
500
500
500
290
165
45
290
165
45
290
165
45
Follo Ren IKS
79
80
24.august 2015
Økonomisk handlingsplan
Follo Ren IKS 2016 – 2019
Innhold
Selskapsinformasjon................................................................................................................. 82
Forutsetninger for den økonomiske handlingsplanperioden .................................................... 82
Befolkningsvekst og vekst i avfallsmengder ........................................................................ 82
Forventet pris og kostnadsutvikling ...................................................................................... 83
Personell ................................................................................................................................ 83
Utfordringer fram mot 2019 ..................................................................................................... 83
Igangsetting av tiltak for å lukke utfordringene ....................................................................... 85
Tiltak som vedrører budsjettet .............................................................................................. 85
Tiltak som vedrører budsjett for Avdeling Bedrift/næringskunder ...................................... 86
Tiltak som vedrører investeringsbudsjettet ........................................................................... 86
Økonomiplan 2016 - 2019........................................................................................................ 87
Follo Ren IKS
Sakspapir
Representantskapsmøte 2/2015
Selskapsinformasjon
Follo Ren har ansvar for innsamling, transport og behandling av avfall som faller innenfor det til
enhver tid gjeldende kommunale ansvarsområdet etter forurensningsloven og supplerende
bestemmelser gitt av sentrale myndigheter. Follo Ren sin visjon er: Follo Ren – fra avfall til verdier.
Follo Ren IKS skal være ledende på omdanning av avfall til verdier, til beste for innbyggerne, miljøet
og fremtiden.
Follo Ren IKS skal videre:

Være kommunenes kompetansesenter i avfallssaker, og på vegne av innbyggerne i
deltakerkommunene sørge for en økonomisk og miljømessig optimal håndtering av avfallet fra
husholdningen.
 Oppfylle deltakerkommunenes forpliktelser iht. de kommunale renovasjonsforskriftene til
konkurransedyktige priser og kvalitet. Avfallshåndteringen skal oppfylle norske
miljøvernmyndigheters hovedmål for avfallshåndtering.
 Utnytte selskapets kompetanse, ressurser og avtaler til å håndtere næringskunder
Selskapets uttalte målsettinger er å ha fornøyde abonnenter og at selskapet har en høy miljøprofil.
Videre skal drift og innkjøp være så effektivt at gebyrene holdes på et lavt nivå i sammenlikning med
andre renovasjonsselskap. De ansatte i Follo Ren IKS skal ha et godt arbeidsmiljø og være stolt av å
arbeide i selskapet.
Forutsetninger for den økonomiske handlingsplanperioden
Befolkningsvekst og vekst i avfallsmengder
Forventet befolkningsvekst i våre eierkommuner ligger til grunn for våre økninger av kundemasse.
Frem mot 2030 forventes det en befolkningsvekst på 25 % i Follo regionen, dette tilsvarer en økning
på ca. 2 % per år i vår kundemasse. I dag er innbyggertallet på ca. 109.000 tusen som tilsvarer 44.000
abonnementer. I 2019 forventer vi å ha ca. 47.500 abonnementer.
Det forventes en årlig økning i avfallsmengder på 1,2 %. Økningen er basert på tall fra SSB. Det er
ingen vesentlig endring i restavfallsmengde
(kg pr innbygger) innsamlet fra
husholdningene. Hovedårsaken til at dette
ikke øker, er innføring av beholdere for papp
og papir hos husholdningene. Papp/papir
mengdene i restavfallet har gått ned og vi har
fått økt utsortering av papp/papir. I hovedsak
er økningen i avfallsmengdene relatert til
innlevering på gjenvinningsstasjonene. Denne
avfallsmengden øker mer enn
befolkningsveksten. Hele bildet viser da at
avfallsmengdene totalt sett øker, men at mer
av avfallet materialgjenvinnes istedenfor å gå til forbrenning.
82
Follo Ren IKS
Sakspapir
Forventet pris og kostnadsutvikling
Inngåtte avtaler indeksreguleres årlig med satser fastsatt i kontrakten.
For nye kontrakter som skal inngås i perioden er kostnadsutviklingen avhengig av markedet både i
Norge og internasjonalt. Her er kostnadsutviklingen mer usikker, men vi forventer en mulig økning på
opptil 4 % basert på dagens svingninger i markedet. Disse hovedpunktene ligger til grunn for
kostnadsutviklingen i renovasjonstjenestene vi tilbyr.
For årene 2016-2019 ligger budsjettet for 2016 til grunn for forventet pris og kostnadsutviklingen.
Beregningene er basert på kalkulerte indeksreguleringer og forventede nye markedspriser ved
inngåelse av nye kontrakter, som nevnt over. I tillegg fører flere nye pålegg fra Fylkesmannen og
andre myndigheter at kostnadene ved gjenvinningsstasjonene øker mer enn normalt. Nye regler for
sortering av farlig avfall og forbud mot deponi av forurenset jord/stein på gjenvinningsstasjonene gir
også økte kostnader.
Follo Ren oppnår en renovasjonskostnad på kr 773,- per innbygger i 2016 budsjettet. Dette er fortsatt
lavt til sammenlikning med andre selskapers renovasjonskostnader. Gjennomsnittet nasjonalt er i
overkant av 1000 kr pr innbygger beregnet fra Kostra tall, der det er antatt at et abonnement har et
snitt på 2,4 personer.
Personell
Det er ikke gjort endringer i antall stillinger i økonomiplanen. Lønnsveksten er budsjettert i henhold
til føringene gitt av Follorådet samt kompensasjon for en satsning på kompetanseheving i selskapet.
Europakommisjonen la 2. juli 2014 frem en omfattende politikkpakke til støtte for en sirkulær
økonomi – det vil si en økonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et
produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål (til forskjell fra en mer lineær «bruk og kastøkonomi» som forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall). Pakken
omtales som «a zero waste programme for Europe» – og det er nettopp innenfor avfallsregelverket
det legges frem konkrete og bindende revisjonsforslag. En del av resonnementet er at EU i dag går
glipp av potensielt verdifullt sekundært råmateriale. Økt materialgjenvinning og ombruk skal gi økt
ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning, fremme økonomisk vekst og sysselsetting, bidra til
oppnåelsen av klimamål samt redusere EUs avhengighet av å importere råvarer utenfra. Denne
pakken vil følges opp av våre myndigheter. For at Follo Ren skal kunne nå målsettingen om sirkulær
økonomi og forventede krav til økt materialgjenvinning og ombruk vil Follo Ren i perioden jobbe med
følgende utredninger og prosjekter:
Videreutvikling av dagens renovasjonssystem
Follo Ren IKS vil i perioden 2016-2019 jobbe for igangsetting av nytt renovasjonssystem for Follo
Rens eierkommuner. En videreutvikling av dagens system utredes nå, og anbefaling av nytt
renovasjonssystem forventes forelagt eierkommunen for vedtak i 2016. Implementering av nytt
renovasjonssystem vil foregå i perioden 2017-2019. Fokus i videreutviklingen er enkelt for
innbyggerne, bra for miljøet og en tjeneste til riktig pris.
83
Follo Ren IKS
Sakspapir
Fremtidens gjenvinningsstasjoner:
Krav til økt kildesortering, innsamling av miljøfarlig avfall og større krav til servicenivå gjør at dagens
tre gjenvinningsstasjoner ikke representerer en standard som er tilfredsstillende. En anbefaling om
hvordan gjenvinningsstasjonene skal bygges ut vil komme for vedtak i eierkommunene våren 2016.
Utbygging eller videreutvikling av dagens gjenvinningsstasjoner vil foregå i perioden 2016-2019
dersom vedtak gjøres i eierkommunene. Eventuelle investeringer og kostnader i forbindelse med
slike endringer er ikke tatt med i økonomiplanene i perioden da det i dag ikke finnes nok faktaunderlag for slike beregninger.
Omlastestasjon
For å oppnå konkurransedyktige priser i markedet på behandling av avfallet som inngår i tjenestene
Follo Ren tilbyr, vurderes det å bygge en omlastestasjon for avfall hentet hos husholdningene. En
omlastestasjon er et enkelt, men lukket bygg der komprimatorbilene tømmer avfallet i store
containere. Disse fraktes videre på en økonomisk gunstig måte videre til de behandlingsanleggene
som tilbyr beste miljøløsninger og pris. Utredning av plassering av omlastestasjon forventes ferdig
vår 2016. En investering til en omlastestasjon er ikke tatt med i økonomiplanen.
Returpunkter – forsøpling i nærmiljøet
Follo Ren har mer enn 90 ubemannede returpunkter der det samles inn glass- og metallemballasje,
papir/papp, plastemballasje og tekstiler. Denne ordningen skaper forsøpling i nærområdet og
irritasjon for mange da enkelte personer bruker stedene til å sette fra seg avfall som skulle vært
levert på en gjenvinningsstasjon. Follo Ren bruker i dag nesten to årsverk på å rydde og vedlikeholde
returpunktene. I forbindelse med endrede innsamlingsordninger for husholdningsplast i fremtiden og
innarbeidede beholderløsninger for papirinnsamling vil behovet for store containere på
returpunktene bli svært lite. Ved en fjerning av de store containerne vil forsøplingsproblemet
reduseres betraktelig. Returpunktene er åpne for alle og små lokale næringsdrivende utnytter også
denne «gratis» ordningen. Ved fjerning av de store containerne vil næringsdrivende måtte kjøpe slike
tjenester.
Fokus på økt innsamling av tekstiler og farlig avfall
Avfallsstrategien til regjeringen har fokus på økt innsamling av tekstiler og farlig avfall. Dette er i dag
en utfordring da tekstiler og farlig avfall ofte kastes i restavfallet.
Det er svært god miljøpolitikk å få økt ombruk og gjenvinning av tekstiler samtidig som det er
økonomiske gevinster å hindre at dette kommer i restavfallet.
Det er viktig å få farlig avfall ut av restavfallet da spredning av miljøgifter fra denne typen avfall
forringer vårt ytre miljø.
84
Follo Ren IKS
Sakspapir
Igangsetting av tiltak for å lukke utfordringene
Tiltak som vedrører budsjettet og økonomiplaner
Videreutvikling av dagens renovasjonssystem
Det er igangsatt innsamlingsunderlag for forslag til videreutvikling av dagens renovasjonssystem.
Budsjettkostnader avhenger av hvilket system som velges etter endt prosess i våre eierkommuner.
Vedtaksprosessen vil starte våren 2016. Fremdrift og budsjett vil vedtas som en følge av dette.
Dagens avtaler på henting og behandling av husholdningsavfall går ut høsten 2017. I økonomiplanen
er dagens priser justert for prisstigning og befolkningsvekst videreført ut 2017. Prøveprosjektet med
innsamling av plastemballasje inngår også i disse tallen. I økonomiplanen for 2018-2019 er det lagt
inn en merkostnad på kr 300,- per abonnent for innføring av en utvidet form for kildesortering med
blant annet utsortering av matavfall og drift av en omlastestasjon.
Fremtidens gjenvinningsstasjoner og omlastestasjon
Prosjekter for vurderinger av oppgraderinger av bygninger og anlegg eller nyetableringer igangsettes.
En utredning om Follo Rens gjenvinningsstasjoner og omlastestasjon skal behandles i løpet av høsten
2015. Videre fremdrift vil da vedtas.
Follo Ren vil i perioden jobbe med å redusere forsøplingsproblemene rundt returpunktene. Planen er
å iverksette reduksjon i antall returpunkter med store forsøplingsproblemer, redusere antall
containere på hvert returpunkt, øke tømmefrekvensen og i større grad benytte nedgravde
avfallsløsninger. Store papircontainere vil fases ut fordi hver enkelt husstand nå har fått sin
papirbeholder hjemme. Abonnenter som tidvis har større mengder papp eller papir skal levere dette
avfallet gratis på gjenvinningsstasjonene.
Fokus på økt innsamling av tekstiler og farlig avfall
Det skal i denne perioden være fokus på innsamling av tekstiler og farlig avfall. Målet er å få ut mer
tekstiler og farlig avfall fra restavfallet.
Når det gjelder tekstiler skal innbyggerne motta god informasjon på hvilke type tekstiler som skal
leveres inn og returpunkttettheten for tekstilinnsamlingen skal økes. For å få til dette har Follo Ren
inngått samarbeid med de to største aktørene på innsamling av tøy, sko og tekstiler i Norge.
”Miljøboksen” er utlevert til mange av våre abonnenter. I denne perioden vil Follo Ren fortsette å
informere innbyggerne om hva som skal sorteres i denne boksen. Når de røde boksene blir fulle av
batterier, lyspærer og annen småelektronikk, kan man gratis levere disse på en gjenvinningsstasjon.
For borettslag og lignende vil Follo Ren tilby større avfallsbeholdere i fellesanlegg som hentes av
renovasjonsselskapet uten kostnad.
For å ha kontroll på at mengden av tekstiler og farlig avfall går ned i restavfallet vil det regelmessig bli
utført plukkanalyser av restavfallet. Denne analysen kartlegger innholdet i restavfallsbeholderen.
85
Follo Ren IKS
Sakspapir
Tiltak som vedrører budsjett for Avdeling Bedrift/næringskunder
Denne avdelingen er skilt ut fra selvkostregimet slik at kryssubsidiering ikke skal forekomme. Det er
lagt opp til en ekstra satsning på salgs- og markedsarbeid og bedre kundekontakt. Follo Ren har klare
stordriftsfordeler på en del av sine kontrakter som kan utnyttes til konkurrere på en del av markedet
for næringsavfall. Det er spesielt overfor mindre bedrifter og organisasjoner som disse tjenestene vil
være aktuelle. Økonomisk vil Follo Ren kunne oppnå positive resultater ved en slik satsning som igjen
vil bidra til bedre økonomi i selskapet. Det legges ikke opp til noen investeringer i maskiner og utstyr
på kort sikt.
Når dagens store renovasjonskontrakter går ut høsten 2017 vil det være aktuelt å satse langt større
på næringsavfall. Nye kontrakter må ta høyde for et bredere og mer fleksibelt tjenestetilbud som gjør
det mulig å kunne levere slike tjenester som næringslivet etterspør. En større satsning må utredes og
behov for investeringer i kjøretøy, utstyr og personell klargjøres. En anbefalt modell vil kunne være å
skille denne aktiviteten ut i et eget datterselskap som da tydelig skilles fra selvkostområdet.
Tiltak som vedrører investeringsbudsjettet
Videreutvikling av våre tre gjenvinningsstasjoner
Det er behov for å gjøre visse investeringer på de tre stasjonene. Oppegård gjenvinningsstasjon er
planlagt å rives for å bygge en helt ny stasjon. Kommunen jobber med slike planer og Follo Ren vil
være i dialog i planleggingsfasen og ønsker å forhandle om de økonomiske betingelsene så tidlig som
mulig. Ingen investeringer fra Follo Ren vil gjøres på denne stasjonen før en avklaring er tilgjengelig.
Bølstad og Teigen gjenvinningsstasjoner vil i denne perioden få nye bygninger for mottak av farlig
avfall. Investeringer for dette er godkjent for Teigen og Bølstad ligger inne i budsjettet for 2016.
Bygningene på Teigen og Bølstad skal også oppgraderes på grunn av slitasje og mangelfulle fasiliteter
for de ansatte.
Alle gjenvinningsstasjonene skal fornye maskinparkene i løpet av de neste fire årene. Det er også
behov for en del nye store containere.
Innføring av moderne, nedgravde oppsamlingsløsninger for returpunkt og fellesløsninger startet i
2011. Som tidligere nevnt benytter Follo Ren i dag store ressurser til daglig opprydding og ettersyn av
returpunktene. Dagens returpunkter er ingen gunstig løsning med tanke på renhold, forsøpling og
logistikk. Erfaring fra andre kommuner tilsier at nedgravde løsninger gir mindre forsøpling.
Nedgravde avfallsbrønner er plassbesparende, renslige, ryddige og fleksible i forhold til endring av
fraksjon. Det vil i denne perioden investeres i nye moderne returpunkt i den enkelte eierkommune,
samtidig åpnes det opp for etablering av samme system for større fellesløsninger i sameier og
borettslag.
86
Follo Ren IKS
Sakspapir
Økonomiplan 2016 – 2019
Fordeling av driftstilskudd for eierkommunene i 2016
Kommune
Eierandeler
Fordeling av driftstilskudd 2016
Frogn kommune
16,60 %
14 229 188
Nesodden kommune
17,00 %
14 572 060
Oppegård kommune
23,80 %
20 400 884
Ski kommune
26,10 %
22 372 398
Ås kommune
16,50 %
14 143 470
100,00 %
85 718 000
Totalt
Budsjett og Økonomiplan 2016 -2019
Avdelinger
år 2016
år 2017
år 2018*
år 2019*
Administrasjon
18 724 000
19 379 340
20 154 514
20 960 694
101 Renovasjon
40 292 000
42 306 600
57 198 864
59 486 819
102 Returpunkt
3 412 000
2 500 000
2 500 000
2 500 000
104 Teigen
6 355 000
5 500 000
5 690 000
5 920 000
105 Oppegård
7 381 000
9 150 000
9 500 000
9 880 000
106 Bølstad
9 554 000
11 400 000
11 890 000
12 360 000
85 718 000
90 235 940
106 933 378
111 107 513
år 2017
år 2018*
Driftstilskudd
Forventet budsjett og driftstilskudd 2016 - 2019
Kommune
Eierandeler
år 2016
år 2019*
Frogn kommune
16,60 %
14 229 188
14 979 166
17 750 941
18 443 847
Nesodden kommune
17,00 %
14 572 060
15 340 110
18 178 674
18 888 277
Oppegård kommune
23,80 %
20 400 884
21 476 154
25 450 144
26 443 588
Ski kommune
26,10 %
22 372 398
23 551 580
27 909 612
28 999 061
Ås kommune
16,50 %
14 143 470
14 888 930
17 644 007
18 332 740
100,00 %
85 718 000
90 235 940
106 933 378
111 107 513
Totalt
*Fra 2018 er det forutsatt at det er innført utvidet kildesortering av bl.a. matavfall til en
merkostnad på kr 300,- per abonnent.
87
Follo Ren IKS
Sakspapir
Investeringer 2016 -2019*
2016
Nedgravde returpunkt
Farlig avfall bygg Bølstad
Nye beholdere
Sum
600 000
3 000 000
1 000 000
4 600 000
2017
Nedgravde returpunkt
Utskifting av containere
Nye beholdere
Sum
800 000
300 000
800 000
1 900 000
2018
Nye beholdere
Sum
200 000
800 000
1 000 000
2019
Nye beholdere
Sum
200 000
800 000
1 000 000
*Investeringsplanen er basert på dagens renovasjonsløsninger og dagens
gjenvinningsstasjoner.
Kommentarer til investeringsbehovet fram til 2019:
Større oppgraderinger av gjenvinningsstasjonene, bygging av en omlastestasjon og innføring av
eventuelt omfattende nye kildesorteringssystemer kan først tallfestes som investeringsbehov etter at
relevante utredninger og beslutningsunderlag foreligger.
I løpet av 1. halvår 2016 vil det foreligge utredninger og forslag om nye renovasjonssystemer som
kan behandles av styrende organer.
88
Follo Ren IKS
Sakspapir
Forslag til beredskapsplan for økonomisk innsparing på minimum 2,5 % i
prioritert rekkefølge
Følgende er ikke en del av budsjettet, men selskapets svar på representantskapets pålegg om å
synliggjøre mulighet for 2,5 % innsparing. Beredskapsplanen blir løpende vurdert.
Follo Ren IKS’ foreslåtte budsjett for 2015 har en ramme på 85.7 millioner kroner.
2,5 % av dette utgjør 2,1 millioner kroner.
Reduserte antall returpunkter
Ved å redusere antall returpunkter vil man spare timeverk, drift, kjøring osv. Fjerning av store
papircontainere vil redusere kostnadene hurtig. Innsparingen kan bli ca. kr 500.000 ved en reduksjon
av antall punkter på 30 %. Ulempen er at innbyggerne må kjøre lengre.
Reduserte åpningstider på gjenvinningsstasjonene
Ved å redusere åpningstidene på gjenvinningsstasjonene vil man ha behov for mindre bemanning og
lavere driftsutgifter på maskiner. Innsparingspotensial er estimert til inntil ca. kr 1 500 000.
Konsekvensene av dette er redusert service til innbyggerne, økt forsøpling ute i kommunene og
lavere gjenvinningsgrad.
Økning i prisene på gjenvinningsstasjonene
Ved å øke gebyrprisene med 30 % vil de samlede inntekter øke med kr 1 200 000.
Reduksjon av informasjonsbudsjettet
Det vil være mulig å redusere informasjonsbudsjettet for en periode med kr 300 000. Innsparingene
vil gå ut over omdømme av Follo Ren IKS på grunn av mindre tilgjengelig informasjon for
abonnentene. Servicen på internettsidene vil bli dårligere.
Totalsum for forslagene utgjør en estimert innsparing på ca. kr 3 500 000 som utgjør 4,1 % av
budsjett.
89
90
Follo lokalmedisinske senter IKS
91
92
Follo lokalmedisinske senter IKS er under etablering.
Forslag til økonomiplan 2016-2019 er under utarbeidelse, men foreligger ikke på det
nåværende tidspunkt.
93
94
95
96
Økonomiplan 2016-2019
Krise- og incestsenterets formål er:




å yte hjelp til voksne av begge kjønn og barn i mishandlingssituasjoner
å synliggjøre og bekjempe privat vold
å yte hjelp til personer som har vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep, og
deres pårørende
krisesenteret skal gi akutt, og kortvarig bistand. Langvarige bistandsbehov skal
henvises til det ordinære hjelpeapparatet
Krise- og incestsenteret representerer primært et tilbud til kvinner, menn og barn
hjemmehørende i deltakerkommunene. I særlige tilfeller kan bosatte utenfor
deltakerkommunene/ regionen gis hjelp dersom kapasiteten tillater det.
Som ledd i oppfyllelsen av formålet skal Krise- og incestsenteret:




gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner.
gi samtaletilbud til voksne og barn
drive aktivt informasjonsarbeid utad
samarbeide med og henvise til aktuelle instanser i eierkommunene, med
spesialisthelsetjenesten og andre for å sikre at hjelpetrengende får adekvat hjelp
etter kontakten med senteret.
1. .Utfordringer fram mot 2019
Regjeringen har lagt fram en handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014 – 2017.
Ny handlingsplan legger stor vekt på primærforbyggende tiltak og at
kommunene skal tilrettelegge tilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner.
I noen kommuner lages det nå planer mot vold i nære relasjoner.
Handlingsplanen tar også for seg forebygging og synliggjøring, bistand og
beskyttelse, avdekking og straffeforfølgning, samarbeid og samordning og kunnskap
og kompetanse. Krisesentertilbudet skal være en del av det øvrige hjelpeapparatets
tilbud.
Vi har laget samarbeidsavtaler med de ulike etatene i kommunene om
oppgavefordeling mellom oss og det øvrige hjelpeapparatet.
Følgende dokumenter ligger sammen med loven til grunn for forslagene i
økonomiplanen:
 Ny selskapsavtale for Krise – og incestsenteret
 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014 – 2017 et liv uten vold.
 Krisesenterutdanningen fra RVTS (Regionalt ressurssenter for forebygging av
traumelidelser og selvmord)
 Rapportene
o « Kunnskap gir mot til å se, og trygghet til å handle»,
o « Etniske minoritetsbarn som opplever vold i familien. Utfordringer og
muligheter»
o «Overgrep mot eldre i Norge»
97
2. Økonomiplanmål 2016– 2019
Mål 1
Forebygging



Primærforebyggende tiltak betyr forebygging og kompetanseheving både i skoler,
barnehager, helsestasjoner, barneverntjenesten, NAV og flere.
Undervisning i skolene som en del av forebygging og avdekking av vold og overgrep
øker. Vi er nå inne i 90 % av skolene i Follo
Det skal legges vekt på informasjon til minoritetsgrupper
Mål 2
Lokale og regionale planer mot vold i nære relasjoner


Krise- og incestsenteret skal medvirke til utarbeidelse av de kommunale
handlingsplanene.
Vi skal være med å lage en regional plan for vold i nære relasjoner.
.
Mål 3
Etablering av et Alternativ til vold tilbud i Follo


Alternativ til vold er i dag ikke et tilbud i Follo. Det bør etableres innen 2016
Det foregår nå et arbeid sammen med barnevern, barnevernvakt og politi for
å få til en etablering.
3. Konsekvensjustert budsjett
(i 1.000 kr)
Tiltak/aktivitet
Lønn inkl. sosiale utgifter
+ lønnsoppgjør 3%
Basis 2015
2016
2017
2018
13 075 600
13 509 400
433 800
433 800
13 075 600
13 509 400
433 800
433 800
2019
433 800
Sum
433 800
Kommentarer:
Pensjonsutgiftene er bare estimert, da prognosene for 2016 ikke foreligger.
I grunnlaget for lønn 2016 ligger lønnsbudsjett og arbeidsgiveravgift fra 2015 + lønnsøkning
på 3 %.
Styremøtegodtgjøringen ligger i lønnsbudsjettet. Den har økt etter harmonisering av
godtgjøringer fra 40 000 til 136 000 + arbeidsgiveravgift.
98
4. Rammer for økonomiplanperioden
Basis 2015
2016
18 375 600 18 933 400
Herav:
13 075 600 13 509 400
-Lønn
4 600 000
4 600 000
-Kjøp av varer og tjenester
700 000
824 000
-Kjøp av varer og tjenester som
erstatter egenprd..
-overføringer
18 375 600 18 933 400
Brutto driftsinntekter 1
Herav:
-Salgsinntekter
-Refusjoner og tilskudd
-Overføringer fra staten til
inc.senteret 2
350 000
13 422 600
4 436 400
Sum
350 000
14 013 900
4 569 500
0
0
2017
2018
2019
18 933 400
18 933 400
18 933 400
13 509 400
4 600 000
824 000
13 509 400
4 600 000
824 000
13 509 400
4 600 000
824 000
18 375 600
18 375 600
18 375 600
350 000
14 013 900
4 569 500
0
350 000
14 013 900
4 569 500
350 000
14 013 900
4 569 500
0
Kommentarer:
Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon er lønn, regnskap, IT og arkiv som
vi kjøper fra Ås kommune.
1Brutto driftsinntekter:
Salgsinntekter er brukerbetaling
Refusjoner og tilskudd er tilskudd fra kommunene,
sykepengerefusjon og øremerkede midler til advokatvakt.
2 Statstilskudd:
Det er kun incestsenteret som får statstilskudd / øremerkede midler. Tilskuddet til
krisesenteret ble lagt inn i rammen til kommunene etter at loven trådte i kraft fra 2011.
Incestsenterets godkjente budsjett fra Bufdir. for 2015 er på totalt 5 691 360,- hvorav det
statlige tilskuddet var på 4 436 360.
Vi antar at økningen for 2016 ligger på 3%, dvs. ca. 170 000,- Føringene kommer i rundskriv
først ii begynnelsen av 2016..
Samlet tilskudd til incestsenteret for 2016 er beregnet til 5 856 500.
Med fordeling 80 % / 20 % blir fordeling av tilskudd 4 569 500 / 1 287 000.
1 152 000,- blir det kommunale 20 % tilskuddet for 2015.
1 Herav tilskudd fra kommunene i 2014-2019
Tilskuddet under er beregnet både for krisesenteret og incestsenteret.
Innbyggertall SSB 1.1.2015: 135 956
Tilskudd er fordelt pr. innbygger.
99
0
Enebakk sitt tilskudd beregnes av 50 % av innbyggertallet for krisesenteret del, og 100 % for
Incestsenteret.
.
Oppegård
Ski
Enebakk
Ås
Vestby
Frogn
Nesodden
Sum
2014
2 384 200
2 691 400
526 400
1 613 400
1 433 100
1 420 600
1 652 900
B 2015
2 641 000
2 970 000
580 000
1 805 500
1 602 000
1 575 000
1 839 600
B 2016
2 781 400
3 115 300
613 900
1 936 000
1 706 700
1 638 200
1 922 500
B 2017
2 781 400
3 115 300
613 900
1 936 000
1 706 700
1 638 200
1 922 500
B 2018 - 19
2 6781 400
3 115 300
613 900
1 936 000
1 706 700
1 638 200
1 922 500
11 722 000
13 012 600
13 714 000
13 714 000
13 714 000
Konsekvenser:
Omfordeling, sparetiltak mv.
Vi er bedt om å komme med kutt / omstillingstiltak tilsvarende 2,5 %.
Det tilsvarer ett kutt på kr. 448 000,En fagarbeider med full ansiennitet koster 475 000 pr. år.
Skal vi kutte, må det bli på stillinger.
Vi trenger lønnsmidler til en stilling til.
Vårt mål er å øke bemanningen slik at vi kan møte forespørselen om informasjon og
opplæring ute i hjelpeapparatet. Vi forsøker å utvide skoletilbudet til også å gjelde 3. klasse.
Vi har forståelse for anmodningen om kutt, og derfor foreslår vi ingen økning i år.
100
Follo Barnevernvakt IKS
101
102
ØKONOMIPLAN 2016-2019
IKS/§ 27 i Follo: Follo barnevernvakt
1. Utfordringer fram mot 2019:
Opprettholde en akuttberedskap i Folloregionen som er tilgjengelig for barn, foreldre og
samarbeidspartnere alle ettermiddager, netter og helger innenfor gitte rammer. Det er en
stadig økning i antall henvendelser.
2. Mål for virksomheten
Tiltakets mål er å ivareta barnevernoppgaver av akutt karakter for å tilfredsstille de
nasjonale krav om akuttberedskap som kan gi barn og ungdom hjelp når de trenger det.
Målet er ”Rett hjelp til rett tid”.
Mål 1
Opprettholde en akuttberedskap i Folloregionen som er døgntilgjengelig for barn,
foreldre og samarbeidspartnere.
Mål 2
Øke bruken av aktive vakter stasjonert på Follo politistasjon og minske bruken av
bakvakter/hjemmevakter.
Mål 3
Videreutvikle og kvalitetssikre tjenesten faglig og organisatorisk
103
3. Konsekvensjustert budsjett
(i 1.000 kr)
Tiltak/aktivitet/område
Sum lønn inkl. sosiale kostnader
Basis 2015
2016
2018
2019
5125
3 % dekning lønnsoppgjør
Økt pensjons- og
arbeidsgiveravgift
Styrehonorar
Driftsutgifter
2017
154
154
154
154
38
38
38
38
102
102
102
102
10
10
10
10
373
373
373
373
456
Telefon
Sum
Kommentarer:
Økning knyttet til lønn:
Lønnsoppgjør:
Det er lagt inn en økning på 3 % for å dekke lønnsoppgjør 2016: kr. 154 000.
Pensjonsavgift og arbeidsgiveravgift:
Prosentsatsen på pensjonsavgift øker fra 19,01 % til 19,16 % og økning av pensjons- og
arbeidsgiveravgift på grunn av lønnsoppgjøret. Samlet økning kr. 38 000.
Styrehonorar:
I tråd med vedtak i sak 86/14 i Follorådet om harmonisering av styregodtgjørelse i IKS/ §27samarbeid legges det inn budsjettmidler til styregodtgjørelse fra 2016.
Styreleder
Styremedlem 7 stk.
Varamedlemmer per møte 4 stk
Arbeidsgiveravgift 14,1%
Per år
24 682
24 682
8 639
60 473
987
3 948
89 103
12 564
Godtgjørelse inkl. arb.g.avgift
101 667
102 000 Avrundet
Økning knyttet til driftsutgifter:
Telefon:
Drift av nytt telefoni-system for vakttelefoner medfører økte utgifter til telefoni.
Disse er beregnet til kr 10 000.
104
4. Rammer for økonomiplanperioden
(i 1.000 kr)
Herav
- Lønn
- Kjøp av varer og
tjenester
Basis 2015
5628
2016
5932
2017
5932
2018
5932
2019
5932
5125
5419
5419
5419
5419
456
466
466
466
466
47
-5628
47
-5932
47
-5932
47
-5932
47
-5932
-5581
-47
-5885
-47
-5885
-47
-5885
-47
-5885
-47
0
0
0
0
0
- Kjøp av tjenester som
erstatter kommunal
egenproduksjon
- Overføringer
Brutto driftsinntekter
Herav
- Salgsinntekter
- Refusjoner
- Overføringer
Netto driftsutgifter
1
Herav tilskudd fra kommunene 2014 - 2019 (1 000 kr):
R2014*
937
1014
567
598
547
600
875
5138
Oppegård
Ski
Enebakk
Ås
Vestby
Frogn
Nesodden
Samlet tilskudd
B2015**
1090
1228
442
747
663
651
760
5581
B2016***
1 151
1 289
466
801
706
678
795
5885
B2017***
1 151
1 289
466
801
706
678
795
5885
B2018***
1 151
1 289
466
801
706
678
795
5885
B2019***
1 151
1 289
466
801
706
678
795
5885
(i 1.000 kr)
Tiltak
Tiltak 1
Tiltak 2
Sum
Nedleggelse av
15 % stilling
Redusere
overtid
2016
2017
2018
2019
-
100
-100
-100
-100
-
47
-47
-47
-47
-
147
-147
-147
-147
105
Konsekvenser:
I forventningsbrev fra Follorådet skal det med utgangpunkt i gjeldende budsjettrammer
foreslås tiltak som reduserer brutto utgifter med 2,5 %. Tiltakene skal settes opp i prioritert
rekkefølge.
Tidligere vedtak om en utvidelse av tjenesten over 2 år kan ikke opprettholdes hvis det skal
settes inn sparetiltak.
Innsparingen på 2,5 % utgjør kr 147 000 og kan gjøres ved å iverksette ulike tiltak:
Follo barnevernvakt har hovedsakelig økonomiske midler knyttet til lønn til disposisjon og det
er her vi må sette opp de ulike sparetiltakene:
Tiltak 1 Lønnskostnader, nedleggelse av 15 % stilling:
Tiltak 2 Redusere overtidskostnader
kr
kr
100 000
47 000
Sparetiltak knyttet til driftsutgifter for øvrig vurderes som lite realistiske å gjennomføre da
driftsutgiftene er knyttet til bilhold, telefoni, og datasystem. Sparetiltak innenfor disse
kategoriene vil ikke kunne gjennomføres uten å forringe tjenestene vi gir betraktelig.
Konsekvenser av sparetiltak:
Tiltak 1 – Nedleggelse av 15 % stilling – kr. 100 000,Sparetiltak vil medføre reduksjon i vaktens tilgjengelighet i forhold til den ramme som er
vedtatt av samtlige deltakerkommuner. Follo barnevernvakt har gjennomført en utvidelse av
virksomheten over to år. Utvidelsen har gitt gradvis økt tilgjengelighet og kortere responstid.
Virksomheten har basert mye av sin tilgjengelighet på bakvakter. Det gjør at virksomheten
har få stillingshjemler. Follo barnevernvakt har i løpet av en to års perioden blitt en tjeneste
som er i beredskap den tid barneverntjenestene i deltakerkommunene er stengt.
Hvis det skal kuttes 15 % stilling vil ikke utvidelsen kunne opprettholdes, da vi har få stillinger
å ta av, totalt 5,3.
Tiltak 2 – Kutte overtidskostnader - kr 47 000
Iverksetting av dette sparetiltaket kan medføre at det ikke er tilstrekkelig med økonomiske
ressurser til disposisjon for å betale overtid til ansatte ved utrykning. I en fase hvor
organisasjonen er i omstilling så vil det være uheldig å redusere her da vi ikke har full
oversikt over hvordan kostnadene ved overtidsbruk vil utvikle seg.
Dette skyldes at vi har utvidet åpningstid med bakvakter alle netter.
01.01.2015
Nedleggelse av stillinger (-)
Nye stillinger (+)
31.12.2015
5,3
0,0
0,0
5,3
106
Samtlige deltakerkommuner har vedtatt en utvidelse med 2,5 stillinger over to år. Utvidelsen
ble fullført i 2015. Nedleggelse av stillinger vil medføre at akuttberedskapen svekkes og en
reduksjon av et nylig utvidet tilbud. Follo barnevernvakt merker en stadig økning i antall
henvendelser.
107
108
OK Industriservice AS
109
110

Vedlegg 2 1. Oversikt over interkommunale selskaper og andre

Transcription

Similar documents

Søndre Follo Brannvesen IKS

Valgresultater 2015

Seniorakademiet i Oppegård

Se program for oversikt over dagens aktivitet/innslag

Sofiemyr svømmehall

Program høsten 2015 - Brystkreftforeningen

Konsertprogrammet