Sak 11 Retningslinjer for Utdanningsforbundet Oslo

Transcription

Sak 11 Retningslinjer for Utdanningsforbundet Oslo
VEDTAKSPROTOKOLL
ÅRSMØTE201
5
UTDANNI
NGSFORBUNDETOSLO
Innhold
Sak 1 Konstituering ............................................................................................................................4
Sak 1.1 Godkjenning av innkalling ............................................................................................................ 4
Sak 1.2 Godkjenning av fullmakter ........................................................................................................... 4
Sak 2 Valg av dirigenter ......................................................................................................................4
Sak 3 Valg av møteansvarlige .............................................................................................................4
Sak 3.1 Tellekorps ..................................................................................................................................... 4
Sak 3.2 Redaksjonskomitéer ..................................................................................................................... 5
Sak 3.3 Protokollunderskrivere ................................................................................................................. 5
Sak 3.4 Referenter..................................................................................................................................... 5
Sak 4 Fastsetting av reglement ...........................................................................................................6
Sak 4.1 Møtereglement ............................................................................................................................ 6
Sak 4.2 Valgreglement .............................................................................................................................. 7
Sak 5 Fastsetting av sakliste og dagsorden ........................................................................................ 11
Sak 5.1 Godkjenning av sakliste .............................................................................................................. 11
Sak 5.2 Godkjenning av tidsplan ............................................................................................................. 14
Sak 6 Årsmelding fra fylkesstyret ...................................................................................................... 16
Sak 6.1 Melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden 1.4.2012 – 31.7.2012........ 16
Sak 6.2 Årsmelding for perioden 1.8.2012 – 31.3.2015.......................................................................... 16
Sak 7 Regnskap og årsberetninger .................................................................................................... 17
Sak 7.1 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2012 ................................................ 17
Sak 7.2 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2013 ................................................ 17
Sak 7.3 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2014 ................................................ 17
Sak 8 Budsjett .................................................................................................................................. 17
Sak 9 Valg og nominasjoner .............................................................................................................. 17
Sak 9.1 Valg av fylkesstyre ...................................................................................................................... 17
Valg av leder ........................................................................................................................ 17
Valg av 1. nestleder ............................................................................................................. 18
Valg av 2. nestleder ............................................................................................................. 18
Valg av 12 øvrige medlemmer av fylkesstyret .................................................................... 18
Valg av 1. varamedlem til fylkesstyret ................................................................................ 18
1
Valg av 2. varamedlem til fylkesstyret ................................................................................ 18
Valg av 3. varamedlem til fylkesstyret ................................................................................ 18
Sak 9.2 Valg av hovedtillitsvalgte i Oslo kommune................................................................................. 19
Tariffområde Oslo Kommune, bydeler og etater utenom Utdanningsetaten .................... 19
Tariffområde Oslo Kommune, Utdanningsetaten, grunnskole........................................... 19
Tariffområde Oslo Kommune, Utdanningsetaten, videregående skole ............................. 19
Sak 9.3. Valg av delegater og varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015 ...................... 19
Valg av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015 ............................................ 19
Valg av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015 ..................................... 20
Sak 9.4 Valg av valgkomité og varamedlemmer til valgkomitéen for perioden 1.8.2015-31.07.2019... 20
Valg av valgkomité .............................................................................................................. 20
Valg av varamedlemmer til valgkomité .............................................................................. 20
Sak 9.5 Nominasjon av kontaktpersoner ................................................................................................ 21
Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe barnehage ......................................... 21
Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe grunnskole ........................................ 21
Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe videregående opplæring /fagskole ... 21
Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe FAS .................................................... 21
Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe UH ..................................................... 21
9.6 Nominasjon av medlemmer til kontaktfora for medlemsgruppene og lederråd ............................. 21
Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe barnehage ....................... 21
Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe grunnskole ...................... 22
Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe videregående skole ......... 22
Nominasjon av medlemmer til felles kontaktforum medlemsgruppe FAS og UH .............. 22
Nominasjon av medlemmer til lederråd ............................................................................. 23
9.7 Nominasjoner til sentrale verv.......................................................................................................... 23
Sak 10 Antall delegater på årsmøtet i 2019 ....................................................................................... 23
Sak 11 Retningslinjer for Utdanningsforbundet Oslo ......................................................................... 24
Sak 11.1 Politisk plattform for Utdanningsforbundet Oslo .................................................................... 24
Sak 11.2 Krav til Oslo kommune og andre arbeidsgivere 2015 – 2019 .................................................. 26
Sak 11.3 Grunnlag for fylkeslagets arbeid .............................................................................................. 35
Sak 11.4 Andre politiske saker ................................................................................................................ 39
Valg 2015............................................................................................................................. 39
Ledelse, styring og medvirkning.......................................................................................... 41
2
Sak 12 Saker innmeldt fra medlemmer og tillitsvalgte ....................................................................... 43
Sak 13 Landsmøtesaker .................................................................................................................... 43
Sak 14 Strukturforsøk med to nestledere i Utdannings-forbundet Oslo.............................................. 48
Sak 15 Resolusjoner ......................................................................................................................... 48
Resolusjon om salg og konkurranseutsetting av barnehager ................................................................. 48
Uttalelse fra Utdanningsforbundet Oslos årsmøte om forslaget til ny privatskolelov ........................... 49
Osloskolen trenger flere lærere .............................................................................................................. 50
Likeverdig tilbud i barnehagen forutsetter metodefrihet ...................................................................... 51
Resolusjon 5 ............................................................................................................................................ 52
3
Sak 1 Konstituering
Fylkesleder Terje Vilno åpnet møtet og ledet forhandlingene i sak 1.1 og 1.2.
Sakspapirer:
Foreløpig innkalling/kunngjøring datert 6.2.2015
Innkalling datert 20.4.2015
Delegatliste (vedlegg 1)
Sak 1.1 Godkjenning av innkalling
Vedtak:
Utsendte innkallinger godkjennes.
Sak 1.2 Godkjenning av fullmakter
Vedtak:
Delegatenes fullmakter godkjennes i henhold til delegatliste.
Sak 2 Valg av dirigenter
Sakspapirer:
Utsendt årsmøtedokument.
Vedtak:
Som dirigenter velges:
Anette Nielsen
Ellen-Sofie Christensen
Kjersti Rossland
Knut Voksø
Foss videregående skole
Marmorberget barnehage
Sofienberg skole
Nordberg skole
Sak 3 Valg av møteansvarlige
Sakspapirer:
Utsendt årsmøtedokument, versjon 3 datert 30.4.2015
Sak 3.1 Tellekorps
Vedtak:
Som leder av tellekorps velges:
Knut Myhrer
Pensjonist EHVO
Som medlemmer av tellekorpset velges:
Mona Skjønberg
Ansatt UDF Oslo
Mias Askeland
Pensjonist UFD Oslo
4
Liv Edel Langsjøen
Anne Kristine Norum
Lars-Erik Nylund
Anne Dean
Sigbjørn Aschim
Åsa Johansson
Ansatt UDF Oslo
Vara til FST, AKAN-kontakt
Bjørnholt skole (vgs) / EHVO
Lilleaker skole
Tåsen skole
Bertram barnehage
Sak 3.2 Redaksjonskomitéer
Vedtak:
Som medlemmer av redaksjonskomiteer velges:
Stine Sund
Jannicke Bakke Fredriksen
Ingvild Nielsen
Hanne Fehn Dahle
Hanne Brunvoll
Hans Holte
Eva Baumann
Kine Sveen Skaug
Helle Marstrander Fladen
Ingrid Sørbø
Siv Marilyn Kristiansen
Ida Sandholtbråten
Stine Christensen Holtet
Trond Gjellum
Liv Skaare Rygh
Terje Bjøro
Kjetil Havnevik
Karen Marie Daasvand
Hege Løberg
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkesstyret
Fylkeskontoret
Knausen barnehage
Læringsverkstedet barnehage
Voldsløkka barnehage
Linderud skole (leder)
Lindeberg skole
Høybråten skole
Ellingsrud skole
Oslo Handelsgymnasium
Oslo Katedralskole
Persbråten skole
Ullern videregående skole
HiOA
Sak 3.3 Protokollunderskrivere
Vedtak:
Som protokollunderskrivere for møtet velges:
Marit Walløe
Nina Dorans Brodtkorb
Terje Skaufjord
Østensjø skole
Brobekk barnehage
Kongsskogen videregående skole
Sak 3.4 Referenter
Vedtak:
Som referenter velges:
Ellen Hoogerwerf og Mias Askeland.
5
Sak 4 Fastsetting av reglement
Sak 4.1 Møtereglement
Sakspapirer:
Utsendt årsmøtedokument.
Vedtak:
1. Årsmøtet
 Årsmøtet består av 152 valgte delegater og 15 medlemmer av fylkesstyret med tale-, forslags- og
stemmerett. I tillegg har varamedlemmer til fylkesstyret, øvrige tillitsvalgte på fylkeskontoret,
etatshovedverneombud og AKAN-kontakt i Utdanningsetaten og kandidater som er foreslått til
valg, tale og forslagsrett. Delegatene har plikt til å delta i alle forhandlinger.
 Eventuell begrunnet søknad om permisjon leveres dirigentene og behandles av årsmøtet.
 Ved alle typer fravær skal møtedeltakerne levere sitt nummerskilt og sine stemmesedler til
møteansvarlige når de forlater møtesalen under forhandlingene.
 Pressen har adgang til årsmøtet såfremt ikke møtet gjør annet vedtak.
2. Forhandlingsprosedyrer
 Taletiden skal normalt ikke overstige 3 minutter. Saksinnlederne kan gis utvidet taletid.
 Saksinnledere, fylkesstyrets medlemmer og varamedlemmer kan få ordet utenom talelisten for å
svare på spørsmål eller gi saksopplysninger.
 De som får ordet må tale fra den faste talerstolen.
 Man tegner seg til innlegg ved å gi melding om dette til dirigentene skriftlig på eget skjema, eller
ved å vise fram nummerskilt.
 Etter et innlegg kan det gis anledning til inntil 2 replikker og én svarreplikk med maksimalt ett
minutts taletid. Ingen møtedeltaker kan gis mer enn én replikk til hvert innlegg.
 Dirigenter og møtedeltakere kan komme med forslag om ytterligere begrenset taletid eller om at
strek skal settes. Slike forslag tas straks opp til votering
 Møtedeltakere som ber om ordet til dagsorden/møtereglement /saksopplysning, får ordet straks
og har maksimalt ett minutts taletid. Slike innlegg kan dreie seg om å klargjøre voteringsorden og
voteringstema, påpeke feil praktisering av reglementene årsmøtet har vedtatt, brudd på
vedtekter, oppklare misforståelser/saksfeil som blir sagt fra talestolen, foreslå pause, og liknende.
Man kan ikke argumentere politisk når man får ordet til dagsorden/møtereglementet/
saksopplysning.
 Alle forslag må leveres skriftlig til dirigentene på fastsatt skjema og undertegnet med navn og
delegatnummer. Forslag kopieres normalt ikke til deltakerne.
 Alle forslag skal være referert før strek settes.
 Nye forslag kan ikke fremmes i en sak etter at det er gjort vedtak om at strek er satt. Forslag kan
da heller ikke trekkes tilbake med mindre strek heves.

Innlegg
Replikk
Saksopplysning/til dagsorden/til møtereglement
6
3. Votering
 Ved votering legges fylkesstyrets opprinnelige forslag til vedtak til grunn når det ikke foreligger en
endret innstilling fra fylkesstyret eller en redaksjonskomite. Alternative forslag settes opp mot
fylkesstyrets eller redaksjonskomiteens innstilling.
 Når ikke annet er fastsatt i vedtektene, gjøres alle vedtak med vanlig flertall (mer enn halvparten
av de avgitte stemmene).
 Ved stemmelikhet skal det foretas ny votering. Ved fortsatt stemmelikhet blir leders stemme
utslagsgivende.
 Delegatene har stemmeplikt. For valg gjelder eget valgreglement.
4. Endringer
 Endring av møtereglement, sakliste og tidsplan og vedtak i saker som i utgangspunktet ikke er satt
opp på saklista krever 2/3 flertall.
Vedtak:
Jørgen Michaelsen, Grønland voksenopplæringssenter, tilkjennes tale- og forslagsrett.
Eventuelle begrunnete søknader om permisjon kan innvilges av dirigentene. Årsmøtet orienteres om
hvilke delegater som er innvilget permisjon.
Sak 4.2 Valgreglement
Sakspapirer:
Utsendt årsmøtedokument, versjon 2 dater 21.4.2015.
Vedtak:
Generelt:





Valgene gjelder for årsmøteperioden: 1.8.2015 - 31.7.2019.
Alle valg skal være skriftlig. Dirigentene kan likevel, i samråd med årsmøtet, gjennomføre åpen
avstemning dersom det er et enstemmig forslag fra valgkomiteen og ingen andre forslag
foreligger.
Det kan ikke stemmes på andre enn de kandidatene det er fremmet forslag om og som ønsker å
stille til valg. Stemmesedler som inneholder andre navn, blir forkastet.
Kandidater som det er fremmet forslag på, er:
o Forslag fra valgkomiteen eller fylkesstyret.
o Kandidater som det fremmes forslag på under selve årsmøtet.
Blank stemmeseddel blir regnet som avgitt stemme.
Oversikt over valg og nominasjoner på årsmøtet – kronologisk rekkefølge
 leder og nestleder(e)
 tillitsvalgte etter hovedavtalene (særmøter)
 øvrige fylkesstyremedlemmer og varamedlemmer
 nominasjon av kontaktpersoner
 delegater og varadelegater til landsmøtet
 valgkomité
 nominasjon av medlemmer til kontaktfora for medlemsgruppene og lederråd
7
I tillegg nomineres kandidater til sentrale tillitsverv, jf. § 45.1.6.6 i vedtektene og retningslinjer for
nominasjonsprosedyre foran landsmøtevalg.
Gjennomføring av valg og nominasjoner på årsmøtet
Valgene gjennomføres i den rekkefølgen som framkommer i nummereringen nedenfor.
(1)
Valg av leder (plenum)
Leder velges ved særskilt valg.
Den kandidaten som får mer enn 50 % av stemmene, er valgt.
Om ingen av kandidatene får mer enn 50 % av stemmene, skal det holdes omvalg. Dersom det er flere
enn to kandidater, går kandidaten med lavest stemmetall ut. Nytt valg blir holdt mellom de kandidatene
som står igjen. Dette prinsippet følges til bare to kandidater står igjen. Ved (nytt) valg mellom to
kandidater, er den valgt som har fått flest stemmer. Ved stemmelikhet i siste valgomgang holdes først ett
omvalg, og ved ny stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
(2)
Valg av en eller to nestledere (plenum)-viser til sak 14 om søknad fra årsmøtet om forsøk med
to nestledere
Valg av 1. nestleder.
Valg av 2. nestleder (avhenger av resultatet i sak 14, dersom årsmøtet vedtar forsøk med 2 nestledere).
Her gjelder de samme valgreglene som i punkt (1).
(3)
Særmøte på årsmøtet for valg av hovedtillitsvalgte i virksomheter på kommunenivå
Valgene gjennomføres som særskilt valg i særmøte for årsmøterepresentanter med tilsetting i Oslo
kommune.
Det skal velges 3 hovedtillitsvalgte (1 for grunnskole, 1 for videregående skole og 1 for ansatte i bydelene)
for medlemmer tilsatt i Oslo kommune, jf. retningslinjer for hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet.
Delegater som ikke tilhører Oslo kommunes tariffområde leverer inn sine stemmeblokker og nummerskilt
før behandling og avstemming i valg under punkt (3).
Her gjelder de samme valgreglene som i punkt (1).
(5)
Valg av øvrige 13 (12) medlemmer av fylkesstyret (plenum)
Øvrige 13 (12) medlemmer av fylkesstyret velges samlet. Fylkesårsmøtet må se til at gjeldende
kvoteringsregler i henhold til vedtektenes §§ 15.1 (det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50 % i alle
valgte organisasjonsledd) og 15.2 (ingen medlemsgruppe skal alene kunne ha mer enn 50 % av
medlemmene), samt at det skal være minst en lederrepresentant i fylkesstyret, og § 16.5 som sikrer at en
tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale er medlem av fylkesstyret, og at den vedtektsfesta
representasjonen fra ulike medlemsgrupper ivaretas når leder, nestleder(e) regnes med.
Dersom valgene av leder og nestleder(e) har gitt et annet resultat enn innstillingen fra valgkomiteen skal
denne gis anledning til å fremme ny innstilling på øvrige medlemmer av fylkesstyret.
Ved skriftlig avstemning på øvrige styremedlemmer skal stemmeseddelen inneholde nøyaktig det antall
navn som skal velges. Hver enkelt stemmeseddel skal også tilfredsstille kravene til samlet kvotering i
fylkesstyret:
8




Forutsatt at det er mulig blant de kandidater som er innstilt fra valgkomiteen og foreslått på årsmøtet,
skal stemmeseddelen oppfylle kravet om minst 50 % kvinneandel når allerede valgte styremedlemmer
(leder, nestleder(e), regnes med. Er dette ikke mulig, skal alle innstilte/foreslåtte kvinner være ført
opp på stemmeseddelen.
Det skal være minst en lederrepresentant i fylkesstyret.
Minst en av de valgte hovedtillitsvalgte i særmøtet for ansatte i Oslo kommune skal være representert
i fylkesstyret
Det skal ikke være mer enn 50 % representasjon fra en og samme medlemsgruppe når leder og
nestleder regnes med.
Det skal før avstemningen opplyses hvilke kriterier som må være oppfylt for at stemmeseddelen skal være
gyldig. Ved motstrid mellom prikkpunktene over, går siste prikkpunkt foran. Stemmesedler som ikke fyller
alle disse kravene, forkastes.
På stemmeseddelen står valgkomiteens innstilling oppført. Man kan stryke en person innstilt av
valgkomiteen og sette inn et annet navn. I så tilfelle fører man opp den andre kandidatens navn i 2.
kolonne, på samme linje som overstrykingen. Dette gjør det enklere for tellekorpset å kontrollere at
stemmesedlene er gyldige og letter opptellingen. De som støtter valgkomiteens innstilling, leverer
stemmeseddel uten endringer.
Ved opptellingen rangeres kandidatene etter stemmetall, og de som får flest stemmer er i utgangspunktet
valgt. Viser det seg at fylkesstyret etter denne opptellingen får færre enn 50 % kvinner, rykker det
nødvendige antall kvinner opp på lista. Viser det seg etter dette at en medlemsgruppe har fått mer enn
50 % av medlemmene i fylkesstyret, flyttes den lavest rangerte fra denne medlemsgruppen (dog slik at
det tas hensyn til kjønnskvotering dersom dette er nødvendig og mulig) ut av lista over valgte.
Er det ikke mulig å tilfredsstille kravene i henhold til vedtektenes §§ 15.1 og 15.2 samtidig, går hensynene
i § 15.2 foran. Leder og nestleder(e), er allerede valgt, og kan ikke flyttes ut for å tilfredsstille
kvoteringskrav. Samtidig må minst en av de hovedtillitsvalgte være medlem av fylkesstyret.
Mulighet for å bringe valget inn for overordnet organ (”mindretallsanke”)
Dersom et mindretall på 10 eller flere delegater på årsmøtet mener at det endelige resultat av styrevalget
ikke tilfredsstiller kravene om rimelig representasjon fra medlemsgrupper, kan dette mindretallet bringe
saken inn for sentralstyret. Slik ”mindretallsanke” fremmes på årsmøtet før dette heves. Sentralstyret kan
med endelig virkning gjøre om på rangeringen innenfor de samme rammer som fylkesårsmøtet har
fullmakt til.
(6)
Valg av varamedlemmer til fylkesstyret (plenum)
Det velges 3 varamedlemmer i prioritert rekkefølge, etter innstilling fra valgkomiteen. Disse velges i
særskilte valg etter samme regler som for leder pkt. (1).
(7)
Valg av delegater og varadelegater til landsmøtet (plenum)
Valgkomiteen fremmer forslag på det antall og den sammensetning av delegater til landsmøtet som er
fastsatt av sentralstyret og er i tråd med Utdanningsforbundets vedtekter. Valgkomiteen fremmer også
forslag på varadelegater i tilstrekkelig antall– jf. Retningslinjer for sammensetning av landsmøte i
Utdanningsforbundet der anbefalingen er like mange varadelegater som ordinære delegater. Til
landsmøtet 2015 er Utdanningsforbundet Oslo tildelt 13 delegater.
9
Valg av delegater gjennomføres på samme måte som valget av øvrige fylkesstyremedlemmer pkt. (5).
Fordeling mellom medlemsgrupper og kjønn må være i henhold til vedtektenes § 15 slik at ingen
medlemsgruppe utgjør mer enn 50 % av landsmøtedelegasjonen og at minst 50 % av delegasjonen er
kvinner. Det er ingen minimumskvotering for representasjon for medlemsgrupper i
landsmøtedelegasjonen, men sammensetningen av delegasjonen bør gjenspeile bredden og mangfoldet
i fylkeslagets medlemsmasse. Fylkeslag med flere enn 10 landsmøtedelegater er gitt et spesielt ansvar for
å sørge for representasjon fra alle medlemsgrupper og ledermedlemmer.
Valg av varadelegater til landsmøtedelegasjonen gjennomføres etter at årsmøtet har valgt delegatene.
Varadelegater velges i prioritert rekkefølge. Dersom en varadelegat skal rykke inn som fast medlem av
landsmøtedelegasjonen, må dette gjøres i tråd med kvoteringsreglene i § 15.
I henhold til vedtektene er det bare sentralstyrets medlemmer som automatisk er delegater til
landsmøtet. Alle andre må velges inn som delegater fra fylkesårsmøtene.
(8)
Valg av valgkomité
Antallet i valgkomitéen skal være lik tallet på medlemmer i fylkesstyret med fradrag av leder og
nestleder(e), og valget gjelder for hele årsmøteperioden. Sammensetningen skal følge reglene for
kvotering i § 15.1. Komiteen er ikke et besluttende organ slik at kravene i § 15.2 om maksimalt 50 %
representasjon fra én medlemsgruppe gjelder ikke for dette organet.
Valgkomiteen med varamedlemmer velges på samme måte som for øvrige medlemmer av fylkesstyret og
varamedlemmer av fylkesstyret.
(9) Nominasjon av kontaktpersoner for medlemsgruppene (grunnskole, barnehage, videregående
opplæring/fagskole, UH og FAS)
Det skal nomineres 1 kontaktperson for følgende medlemsgrupper: grunnskole, barnehage, videregående
skole, FAS og UH.
Årsmøtet nominerer kontaktpersoner for de ulike medlemsgruppene etter forslag fra valgkomiteen.
Dersom det er flere kandidater til kontaktperson for samme medlemsgruppe oversendes stemmetallet
for kandidatene til fylkesstyret som grunnlag for oppnevningen. Det avholdes ikke flere
avstemningsrunder. Fylkesstyret oppnevner kontaktpersoner i etterkant, i henhold til vedtektene, og
legger stemmetallet fra årsmøtet til grunn.
(10)
Nominasjon av medlemmer til kontaktfora for medlemsgruppene og lederråd
Årsmøtet nominerer medlemmer til de ulike kontaktfora og lederråd etter forslag fra valgkomitéen.
Fylkesstyret oppnevner medlemmene i etterkant i henhold til vedtektene.
Nominasjoner av medlemmer til det enkelte kontaktforum og lederråd foretas samlet.
Ved skriftlig avstemning skal stemmeseddelen ikke inneholde flere navn enn det antall personer som skal
nomineres.
På stemmeseddelen står valgkomiteens innstilling oppført. Man kan stryke en person som er innstilt av
valgkomiteen og sette inn et annet navn. I så tilfelle fører man opp den andre kandidatens navn i 2.
kolonne, på samme linje som overstrykingen. Dette gjør det enklere for tellekorpset å kontrollere at
stemmesedlene er gyldige og letter opptellingen.
10
Ved opptellingen rangeres kandidatene etter stemmetall og stemmetallet oversendes fylkesstyret som
grunnlag for oppnevning. Det avholdes kun en avstemningsrunde. Alle kandidater som får stemmer er
nominert av årsmøtet. Dersom det er flere nominerte kandidater enn plasser i et kontaktforum eller
lederråd legger fylkesstyret stemmetallet fra årsmøtet til grunn, men vurderer sammensetning opp mot
representativitet.
Antallet som foreslås nominert som medlemmer til foraene i de ulike medlemsgruppene og lederråd er:
Kontaktforum barnehage:
13 medlemmer i tillegg til kontaktperson nominert av årsmøtet. Av de 13 representantene bør det være
tre styrere, hvorav minst én tilstrebes fra private barnehager, tre støttepedagoger/ spesialpedagoger og
syv pedagogiske ledere/førskolelærere ansatt i barnehagen, hvorav minst tre tilstrebes fra private
barnehager. Det er også ønskelig at begge kjønn er representert.
Kontaktforum grunnskole:
16 medlemmer i tillegg til kontaktperson nominert av årsmøtet. Kontaktforum grunnskole foreslås å bestå
av to medlemmer fra hvert skoleområde og fire ledere i tillegg til kontaktperson for medlemsgruppen.
Spesialskolene bør være representert. Forumet bør fortrinnsvis også inkludere en representant fra private
skoler.
Kontaktforum videregående opplæring/fagskole:
10 medlemmer i tillegg til kontaktperson nominert av årsmøtet. Kontaktforum videregående
opplæring/fagskole foreslås å bestå av åtte lærerrepresentanter og to ledere i tillegg til kontaktperson for
medlemsgruppen. Både yrkesfaglige og studiespesialiserende programområder må være representert.
Forumet bør fortrinnsvis også inkludere en representant fra private skoler.
Felles kontaktforum for FAS og UH:
Forumet foreslås å ha inntil åtte representanter, fortrinnsvis inkludert en lederrepresentant i tillegg til
kontaktpersoner for medlemsgruppene.
Lederråd:
Lederrådet foreslås å bestå av inntil åtte styrere og inntil åtte skoleledere + én leder fra annen virksomhet.
Lederrådet bør fortrinnsvis også inkludere en representant.
Sak 5 Fastsetting av sakliste og dagsorden
Sakspapirer:
Utsendt årsmøtedokument saknummer 5.1, versjon 3 Datert 28.4.2015
Utsendt årsmøtedokument saknummer 5.2.
Sak 5.1 Godkjenning av sakliste
Vedtak:
Følgende sakliste godkjennes:
1.
Konstituering
1.1
Godkjenning av innkalling
1.2
Godkjenning av fullmakter
11
2.
Valg av dirigenter
3.
3.1
3.2
3.3
3.4
Valg av møteansvarlige
Valg av tellekorps
Valg av redaksjonskomiteer
Valg av protokollunderskrivere
Valg av referenter
4.
4.1
4.2
Fastsetting av reglement
Møtereglement
Valgreglement
5.
5.1
5.2
Fastsetting av sakliste og dagsorden
Godkjenning av sakliste
Godkjenning av tidsplan
6.
6.1
6.2
Årsmelding fra fylkesstyret
Melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden
1.4. til 31.7.2012
Årsmelding for perioden 1.8.2012-1.4.2015
7.
7.1
7.2
7.3
Regnskap og årsberetninger
Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2012
Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2013
Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2014
8.
Budsjett
9.
Valg og nominasjoner
Plenum:
9.1 Valg av fylkesstyre
9.1.1 Valg av leder
9.1.2 Valg av 1. nestleder
9.1.3 Valg av 2. nestleder
9.1.4 Valg av 13 (12) øvrige medlemmer av fylkesstyret
9.1.5 Valg av 1. varamedlem til fylkesstyret
9.1.6 Valg av 2. varamedlem til fylkesstyret
9.1.7 Valg av 3. varamedlem til fylkesstyret
Særmøte for tariffområdet Oslo kommune:
9.2 Valg av hovedtillitsvalgte i Oslo kommune
9.2.1 Tariffområde Oslo Kommune, bydeler og etater utenom utdanningsetaten
9.2.2 Tariffområde Oslo Kommune, utdanningsetaten, grunnskole
9.2.3 Tariffområde Oslo Kommune, utdanningsetaten, videregående skole
12
Plenum:
9.3. Valg av delegater og varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2012
9.3.1 Valg av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2012
9.3.2 Valg av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2012
9.4 Valg av valgkomité og varamedlemmer til valgkomitéen for perioden 1.8.2012-31.7.2015
9.4.1 Valg av valgkomité
9.4.2 Valg av varamedlemmer til valgkomité
9.5 Nominasjoner av kontaktpersoner
9.5.1 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe barnehage
9.5.2 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe grunnskole
9.5.3 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe videregående skole
9.5.4 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe FAS
9.5.5 Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe UH
9.6 Nominasjon av medlemmer til kontaktfora for medlemsgruppene og lederråd
9.6.1 Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe barnehage
9.6.2 Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe grunnskole
9.6.3 Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe videregående skole
9.6.4 Nominasjon av medlemmer til felles kontaktforum medlemsgruppe FAS og UH
9.6.5 Nominasjon av medlemmer til lederråd
9.7 Nominasjoner til sentrale verv
10.
Antall delegater på fylkesårsmøtet i 2019
11.
11.1
11.2
11.3
11.4
11.4.1
11.4.2
Retningslinjer for Utdanningsforbundet Oslo
Politisk plattform for Utdanningsforbundet Oslo
Krav til Oslo kommune og andre arbeidsgivere
Grunnlag for fylkesstyrets arbeid
Andre politiske saker
Valg 2015
Ledelse, styring og medvirkning
12.
Saker innmeldt fra medlemmer og tillitsvalgte
13.
Landsmøtesaker
14.
Strukturforsøk med to nestledere i Utdanningsforbundet Oslo
15.
Resolusjoner
13
Sak 5.2 Godkjenning av tidsplan
Vedtak:
Onsdag 6. mai
Tid
9.30 – 10.00
Aktivitet
Ankomst
10.00 –10.50
Åpning ved Terje Vilno
10.50 – 11.50
Konstituering
11.50 – 12.00
12.00 – 13.00
13.00 – 14.30
14.30 – 15.00
15.00 – 16.30
Saksbehandling
Lunsj
Valgdebatt
Pause m / innsjekk
Saksbehandling
Sak. detaljert
Sak 1 Konstituering
Sak 2 Valg av dirigenter
Sak 3 Valg av møteansvarlig
Sak 4 Fastsetting av reglement
Sak 5 Fastsetting av sakliste/tidsplan
Sak 14 Strukturforsøk med to nestledere
Raymond Johansen og Stian Berger Røsland
Sak 12 Saker innmeldt fra medlemmer og
tillitsvalgte
Sak 11.1 Politisk plattform for Utdanningsforbundet
Oslo
Sak 11.2 Krav til Oslo kommune og andre
arbeidsgivere
16.30 – 16.50
16.50 – 18.00
Pause med kaffe og
mellommat
Saksbehandling
Sak 11.2 Fortsetter
Sak 13 Landsmøtesaker: Faglige karriereveier,
Profesjonsetisk råd
Sak 9.1.1 Valg av leder
18.00 – 19.15
Saksbehandling
Sak 9.1.2 Valg av 1. nestleder
Sak 11.3 Grunnlag for fylkesstyrets arbeid
Sak 9.1.3 Valg av 2. nestleder
Sak 6 Årsmelding fra fylkesstyret
Sak 7 Regnskap og årsberetninger
Sak 15 Resolusjoner
19.30 – 20.00
20.00
21.30 – 23.00
Egentid
Middag
Reservetid
Sak 12 (Ved behov)
14
Torsdag 7. mai
Tid
08.00 – 9.00
09.00 – 10.00
10.00 – 10.45
Aktivitet
Frokost
Margreth Olin
Saksbehandling
Sak detaljert
Sak 9.2 Valg av HTV – Oslo kommune
Sak 13 Landsmøtesaker: Lokale forhandlinger,
Arbeidstid, Salg og konkurranseutsetting
10.45 – 11.05
11.05 – 12.00
Pause
Saksbehandling
Sak 13 Fortsetter
Sak 9.1.4 Valg av øvrige medlemmer til fylkesstyret
Sak 8 Budsjett
12.00 – 13.00
13.00
Lunsj
Frist for å levere forslag til
resolusjoner
13.00 – 14.30
Saksbehandling
Sak 9.1.5 Valg av 1. varamedlem til fylkesstyret
Sak 11.4. 2 Ledelse, styring og medvirkning
Sak 9.1.6 Valg av 2. varamedlem til fylkesstyret
14.30 – 14.50 Pause
14.50 – 16.00 Saksbehandling
Sak 11 Vedtak i saker etter behandling i
redaksjonskomitèer
Sak 9.1.7 Valg av 3. varamedlem til fylkesstyret
16.00 – 16.30
16.30 – 17.30
Pause med mellommat
Saksbehandling
Hilsen Anniken Hauglie
Sak 9.5 Nominasjoner av kontaktpersoner
Sak 11.4. 2 Ledelse, styring og medvirkning
Videre saksbehandling/ vedtak
17.30 – 17.50
17.50 – 19.00
Pause
Saksbehandling
Sak 9.3.1 Valg av landsmøtedelegasjon
Sak 11.4.1 Valg 2015
Sak 9.3.2 Valg av varamedlemmer til
landsmøtedelegasjon
19.00 – 20.00
20.00
Egentid
Festmiddag
15
Fredag 8. mai
Tid
08.00 – 09.00
09.00 – 10.30
Aktivitet
Frokost
Saksbehandling
Sak. detaljert
Sak 9.4 Valg valgkomité og vara til
valgkomité
Vedtak som ikke er fattet
Sak 13 Landsmøtesaker øvrige
10.30 – 11.00
Pause m. kaffe/ Utsjekking
Sak 10 Årsmøte 2019 - antall delegater
11.30 – 13.30
Saksbehandling
Sak 13 Vedtak i saker etter behandling i
redaksjonskomitéer
Sak 9.6 Nominasjon av
medlemmer til kontaktfora og lederråd
Sak 9.7 Nominasjoner til sentrale verv
Avslutning
14.00 – 15.00
15.00
Lunsj
Avreise
Sak 6 Årsmelding fra fylkesstyret
Sakspapirer:
Utsendt årsmøtedokument.
Melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden 1.4.2012 – 31.7.2012.
Årsmelding for perioden 1.8.2015 – 31.3.2015.
Sak 6.1 Melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden 1.4.2012
– 31.7.2012
Vedtak:
Årsmøtet tar melding om virksomhet i Utdanningsforbundet Oslo for perioden 1.4.2012 – 31.7.2012 til
etterretning.
Sak 6.2 Årsmelding for perioden 1.8.2012 – 31.3.2015
Vedtak:
Årsmøtet tar fylkesstyrets årsmelding for perioden 1.8.2012 – 31.3.2015 til etterretning.
16
Sak 7 Regnskap og årsberetninger
Sakspapirer:
Årsregnskap for regnskapsårene 2012, 2013 og 2014
Årsberetning for regnskapsårene 2012, 2013, 2014
Revisjonsberetning for regnskapsårene 2012, 2013, 2014
Sak 7.1 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2012
Vedtak:
Årsmøtet tar fylkesstyrets regnskap og årsberetning for 2012 til etterretning. Styret gis ansvarsfrihet.
Sak 7.2 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2013
Vedtak:
Årsmøtet tar fylkesstyrets regnskap og årsberetning for 2013 til etterretning. Styret gis ansvarsfrihet.
Sak 7.3 Regnskap og årsberetning for Utdanningsforbundet Oslo 2014
Vedtak:
Årsmøtet tar fylkesstyrets regnskap og årsberetning for 2014 til etterretning. Styret gis ansvarsfrihet.
Sak 8 Budsjett
Sakspapirer:
Utsendt årsmøtedokument med vedlegg, versjon 2 datert 21.4.2015.
Vedtak:
Årsmøtet tar rammebudsjett for perioden 2015-2019 til orientering.
Sak 9 Valg og nominasjoner
Sakspapirer:
Utsendt og utdelt årsmøtedokument: Versjon: 3 - dato: 22.4.2015, Sak 9.3.2. oppdatert til versjon 4 –
dato 29.4.2015
Sak 9.1 Valg av fylkesstyre
Valg av leder
Vedtak:
Som leder velges Aina Skjefstad Andersen.
17
Valg av 1. nestleder
Vedtak:
Som 1. nestleder velges Therese Thyness Fagerhaug, Lambertseter videregående skole.
Valg av 2. nestleder
Vedtak:
Som 2. nestleder velges Atle André Danielsen, Christiania barnehageenhet.
Valg av 12 øvrige medlemmer av fylkesstyret
Vedtak:
Som øvrige 12 medlemmer til fylkesstyret velges:
Halvor Kolsrud, pt. masterstudent
Kristin Gustavsen Haugsvold, bydel Nordre Aker
Aasne Mygland, Gulldalen barnehage
Stine Sund, Sofienbergparken barnehage
Jorunn Folkvord, Seterbråten skole
Jannicke Bakke Fredriksen, Nordstrand skole
Anders Jørgensen, Norberg skole
Marianne Lange Krogh, Skøyen skole
Odd Erling Olsen, Lambertseter videregående skole
Kaja Walløe, Holtet videregående skole
Hanne Fehn Dahle, Høgskolen i Oslo og Akershus
Vidar Webjørnsen, PPT-C
BHG
BHG
BHG
BHG
GSK
GSK
GSK
GSK
VGO/FAG
VGO/FAG
UH
FAS
Valg av 1. varamedlem til fylkesstyret
Vedtak:
Som 1. varamedlem til fylkesstyret velges Thomas Valås, Ila/Fagerborg skole.
Valg av 2. varamedlem til fylkesstyret
Vedtak:
Som 2. varamedlem til fylkesstyret velges Anne Ingrid Jacobsen, Kuben videregående skole.
Valg av 3. varamedlem til fylkesstyret
Vedtak:
Som 3. varamedlem til fylkesstyret velges Gunnar Georgstad.
18
SÆRMØTE FOR TARIFFOMRÅDE OSLO KOMMUNE:
Sak 9.2 Valg av hovedtillitsvalgte i Oslo kommune
Tariffområde Oslo Kommune, bydeler og etater utenom Utdanningsetaten
Vedtak:
Som hovedtillitsvalgt for tariffområde Oslo Kommune, bydeler og etater utenom Utdanningsetaten velges
Stine Sund, bydel Grünerløkka.
Tariffområde Oslo Kommune, Utdanningsetaten, grunnskole
Vedtak:
Som hovedtillitsvalgt for tariffområde Oslo Kommune, Utdanningsetaten, grunnskole velges Hilde
Bentsen, Tåsen Skole.
Tariffområde Oslo Kommune, Utdanningsetaten, videregående skole
Vedtak:
Som hovedtillitsvalgt for tariffområde Oslo Kommune, Utdanningsetaten, videregående skole velges Rune
Lang, Hellerud videregående skole.
PLENUM:
Sak 9.3. Valg av delegater og varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte
2015
Valg av delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015
Vedtak:
Som delegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015 velges
Hanne Brunvoll
BHG
Atle André Danielsen
BHG (ledermedlem)
Stine Sund
BHG
Hanne Fehn Dahle
UH
Aina Skjefstad Andersen
GSK
Jorunn Folkvord
GSK
Anders Jørgensen
GSK
Siv Marilyn Kristiansen
GSK (ledermedlem)
Marianne Krogh
GSK
Therese Thyness Fagerhaug
VGO/FAG
Odd Erling Olsen
VGO/FAG
Terje Vilno
VGO/FAG
Ida Næss Hjetland
FAS
19
Valg av varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015
Vedtak:
Som varadelegater til Utdanningsforbundets landsmøte 2015 velges (i prioritert rekkefølge)
1.
Jannicke Bakke Fredriksen
GSK
2.
Kristin Gustavsen Haugsvold BHG
3.
Wenche Granath Nielsen
GSK (voksenopplæring)
4.
Einar Osnes
VGS
5.
Ingvild Nielsen
VGS
6.
Halvor Kolsrud
BHG
7.
Kine Sveen Skaug
BHG
8.
Åse Pedersen
VGS (ledermedlem)
9.
Ane-Lene Gran
FAS
10.
Rune Lang
VGO
11.
Hilde Bentsen
GSK
12.
Thomas Valaas
GSK
13.
Sissel Garaas
GSK
Sak 9.4 Valg av valgkomité og varamedlemmer til valgkomitéen for perioden
1.8.2015-31.07.2019
Valg av valgkomité
Vedtak:
Som medlemmer av valgkomitéen for perioden 1.8.2015-31.7.2019 velges
Rengin Mhema (leder)
Asperud FUS-barnehage
BHG
Heidi Claussen
Sinsen barnehage
BHG
Liv Løvlien
Marmorberget barnehage
BHG
Ola B Strømme (leder)
Bergebo barnehage
BHG
Ingvild Nielsen
Blindern videregående skole VGO
Nina Caspari
Foss videregående skole
VGO
Stine Indergård
Oslo VO Nydalen
GSK
Ivar Melby
Ullevålsveien skole
GSK
Siv M. Kristiansen (leder)
Linderud skole
GSK
Hilde Pedersen
Grorud skole
GSK
Rune Vethe
Oslo universitetssykehus
FAS
Hege Løberg
HiOA
UH
Valg av varamedlemmer til valgkomité
Vedtak:
Som varamedlemmer til valgkomitéen for perioden 1.8.2015-31.7.2019 velges i prioritert rekkefølge:
1.
Einar Osnes
Kuben videregående skole / EHVO
2.
Eldar Hansson
Frydenberg skole
3.
Kine Sveen Skaug
Knausen barnehage
20
Sak 9.5 Nominasjon av kontaktpersoner
Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe barnehage
Vedtak:
Stine Sund nomineres som kontaktperson for medlemsgruppe barnehage.
Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe grunnskole
Vedtak:
Marianne Krogh nomineres som kontaktperson for medlemsgruppe grunnskole.
Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe videregående opplæring
/fagskole
Vedtak:
Odd Erling Olsen nomineres som kontaktperson for medlemsgruppe videregående opplæring/fagskole.
Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe FAS
Vedtak:
Vidar Webjørnsen nomineres som kontaktperson for medlemsgruppe FAS
Nominasjon av kontaktperson for medlemsgruppe UH
Vedtak:
Hanne Fehn Dahle nomineres som kontaktperson for medlemsgruppe UH.
9.6 Nominasjon av medlemmer til kontaktfora for medlemsgruppene og lederråd
Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe barnehage
Vedtak:
Som medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe barnehage nomineres:
Rengin Mhema
Asperud barnehage, styrer
Maria Dizaei
Refstadsvingen barnehage, styrer
Lene Karbøl
Søknadskontoret barn- og ungtjenester i bydel Sagene
Lala Kassimova
Vestlikollen barnehage
Heidi Claussen
Sinsen barnehage
Liv Løvlien
Marmorberget barnehage
Hilde Tomta Strønen
Nordre Aker bydel
Kine Sveen Skaug
Knausen barnehage
Kristin Grimsvang
Lopperud barnehage
Kjetil Gryting
Støperiet barnehage
Maria Madsø
Åsenhagen barnehage
Karoline Isabel Grøndalen
Kirsebærjordet barnehage
Nina Brodtkorb
Brobekk barnehage
21
Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe grunnskole
Vedtak:
Som medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe grunnskole nomineres:
Ellen Solberg
Nordre Aker skole
Hilde Pedersen
Grorud skole
Ada Jynge
Tøyen skole
Anette Stalund
Ammerud skole
Christopher Veseth Nalum
Hauketo skole
Anne Halvorsen
Vålerenga skole
Erlend Nicolai Sætren
Hovseter skole
Ingar Johannesen
Klemetsrud skole
Lina Birgitte Aarum
Øraker skole
Ida Hauknes
Haugerud skole
Christina Solheim Andberg
Lofsrud skole
Sine Halvorsen
Linderud skole
Anette Sandvær
Korsvoll skole
Gordon Ivan Johnsen
Oslo VO Skullerud
Terje Kirsebom
Øraker skole, leder
Siv Marilyn Kristiansen
Linderud skole, leder
Nominasjon av medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe videregående skole
Vedtak:
Som medlemmer til kontaktforum medlemsgruppe videregående skole nomineres:
Camilla Neerland Berglund
Stovner vgs
Kari Lund Ellingsen
Oslo VO Sinsen
Ingvild Nielsen
Blindern vgs
Nina Caspari
Foss vgs
Øyvind Gjøsteen
Blindern vgs
Espen Lothe
Etterstad vgs
Liv Skaare Rygh Oslo
Handelsgymnasium
Elisabeth Rødland
Oslo VO Sinsen
Tove Michaelsen
F21
Åse Pedersen
Foss vgs, leder
Nominasjon av medlemmer til felles kontaktforum medlemsgruppe FAS og UH
Vedtak:
Som medlemmer til felles kontaktforum medlemsgruppe FAS og UH nomineres:
Hege Løberg
HiOA
Reidun Leirvåg
Statped
Eirik Bäcklund
Vox
Ida Næss Hjetland
PPT, UDE
Viil Gombos
Udir
Rune Vethe
Ullevål UUS
22
Nominasjon av medlemmer til lederråd
Vedtak:
Som medlemmer til lederråd nomineres:
Helle Marstrander Fladen
Læringsverkstedet Grefsen terrasse bhg
Ellen - Sofie Christensen
Marmorberget barnehage
Ola B Strømme
Grønneberg barnehage
Terje Bjøro
Oslo Katedralskole
Liv Toril Teppen
Lopperud barnehage paviljongen
Grethe Heen
Oppsal skole
Vegard Kjesbu
Vinderen skole
Heidi Byom Nilssen
Haukåsen skole
Merete Samuelsen
Nordseter skole
Sissel Følling Eileretsen
Midtstuen skole
Ane-Lene Gran
PPT
Ann- Ingjerd Kanestrøm
Rygin barnehage
Mari Rise Knutsen
Stiftelsen eventyrbrua steinerbarnehage
Ann-Karin Gregersen
Grønland torg barnehage
Gro Kindem Nordstrand
Lilleborg skole
9.7 Nominasjoner til sentrale verv
Vedtak:
Til ledelsen i Utdanningsforbundet sentralt nomineres:
Ragnhild Lied
Terje Skyvulstad
Steffen Handal
Til sentralstyret i Utdanningsforbundet nomineres:
Terje Vilno
Til representantskapet nomineres:
Therese Thyness Fagerhaug
Atle André Danielsen
Sak 10 Antall delegater på årsmøtet i 2019
Sakspapirer:
Utsendt årsmøtedokument.
Vedtak:
Det innkalles 152 delegater til fylkesårsmøtet i 2019.
23
Sak 11 Retningslinjer for Utdanningsforbundet Oslo
Sak 11.1 Politisk plattform for Utdanningsforbundet Oslo
Sakspapirer:
Utsendte årsmøtedokumenter med vedlegg.
Vedtak:
Utdanningsforbundet Oslo legger lærerprofesjonens etiske plattform til grunn, og skal i perioden 20152019 arbeide etter følgende overordnede prinsipper:
1. at ledere og pedagogisk personale sikres et handlingsrom for utøvelse av profesjonelt skjønn og
autonom yrkesutøvelse. Vår yrkesutøvelse kan ikke standardiseres.
2. at barnehagelærere, lærere, lærerutdannere, ledere og andre medlemsgruppers oppgaver må
tydeliggjøres og avgrenses. Det må settes av tid til planlegging for å ivareta det overordnede
samfunnsmandatet og kjerneoppgaver.
3. at økt kvalitet i barnehage, skole og voksenopplæring forutsetter tilstrekkelig ledelse og flere
barnehagelærere og lærere.
4. at barnehagelærere, lærere, ledere og ansatte i det pedagogiske støttesystemet gis et systematisk
og godt tilrettelagt veilednings-, etter- og videreutdanningstilbud for å sikre best mulig kvalitet i
hele utdanningsløpet.
5. at vi skal være kompromissløse forsvarere for kvalitet i det pedagogiske og spesialpedagogiske
tilbud til alle barn og elever og studenter. Barn og elever må sikres sine rettigheter i henhold til
Barnehageloven og Opplæringsloven.
6. at vi må være offensive og tydelige i arbeidet for at barnehage og skole skal være arenaer uten
diskriminering, mobbing og rasisme.
7. at alle arbeidstakere skal møte et inkluderende arbeidsliv og en personalpolitikk som ivaretar
deres rettigheter og behov for tilrettelegging .
8. at minoritetsspråklige barn og elever sikres sine rettigheter i henhold til Barnehagelovens
forskrifter og Opplæringslova med forskrifter. Barnehagen må støtte barnets bruk av morsmål
og samtidig arbeide med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Elever må sikres
morsmålsundervisning, tospråklig opplæring og fagstøtte og tilrettelagt norskundervisning etter
behov.
9. at flerspråklige barn og elevers totale språklige og kulturelle kompetanse blir ansett som en
ressurs og innbyr til perspektivutvidelse for alle elever og lærere. Dette er viktig for å heve
kompetansen om flerspråklig utvikling, andrespråkspedagogikk og migrasjonspedagogiske
temaer.
10. at alle barn skal ha minst en barnehagelærer på sin avdeling, og alle elever skal ha en kvalifisert
lærer i all undervisning.
24
11. at praktiske og teoretiske ferdigheter er likeverdige.
12. at det er nødvendig å sette inn tiltak for å sikre rekruttering av pedagoger og ledere, for å beholde
allerede ansatte, og for å få tilbake dem som har forlatt yrket.
13. at hovedformålet med vurdering må være av læringsstøttende karakter, og omfanget være
begrenset.
14. at formål med og bruk av brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser må være i tråd med
god personalpolitikk, og oppleves formålstjenlig av de ansatte.
15. at pedagogiske verktøy som skal dokumentere barnehagens læringsprosesser, må forankres i
rammeplanen og barnehagens plattform, og at kartlegging av alle barn etter gitte standarder ikke
skal forekomme.
16. at rangering og profilering av enheter ikke fremmer kvalitet, at resultater av tester, kartlegging og
brukerundersøkelser ikke skal offentliggjøres, og at vekt på enkle og få målbare indikatorer er
uheldig for barn og elevers helhetlige utvikling og læringsutbytte.
17. at test- og kartleggingsverktøy er arbeidsverktøy for pedagoger. Det pedagogiske personalet i
barnehagen og skolen må selv få vurdere bruken av kartlegginger og tester.
18. Obligatoriske, standardiserte tester i skolen som ikke er en del av sluttvurderingen avskaffes.
Eksempler på slike tester er osloprøvene og nasjonale prøver. Utvalgsprøver kan brukes der det
er behov for informasjon om utviklingen i skolen.
19. at resultater av tester og kartleggingsprøver i seg selv sier lite om kvaliteten i skolen, men må
analyseres sammen med annen informasjon og elevenes forutsetninger, og at det er en oppgave
for forskere å grundig undersøke kvaliteten i skolen.
20. Utdanningsforbundet Oslo skal arbeide for å sikre at resultater av barnehage- og skoleforskning
blir presentert i sin helhet og ikke løsrevet fra sammenhengen.
21. at samarbeidet mellom barnehagen/skolen og hjemmet skal baseres på likeverdighet og omfatte
relevant informasjon om barnet/eleven.
22. at pedagogiske og strukturelle omstillinger/endringer i første rekke må tuftes på faglige og
pedagogiske vurderinger, ikke økonomiske forutsetninger, og at omstilling må sikre
kvalitetsheving og være godt forankret i personalet.
23. at rehabilitering, fortetting, nybygg og strukturelle omstillinger/endringer må være fysisk og/eller
pedagogisk begrunnet, ivareta det pedagogiske tilbudet og barna/elevenes behov samt ansattes
arbeidsvilkår og rettigheter.
24. at barnehage- og skolebygg skal ha tilstrekkelig areal og utstyr til å ivareta barn, elever og ansattes
behov. Det må sikres tilgang til nødvendige spesialrom, grupperom, møterom og pauserom.
25. at det sikres tilgang til en digital arbeidsplass med sømløse løsninger der alle ansatte får utført
sine oppgaver effektivt.
25
26. at alle medlemmers lønns- og arbeidsvilkår skal reguleres gjennom sentrale tariffavtaler.
27. at lønn skal fastsettes etter utdanning, kompetanse og ansvar.
28. at sentrale avtaler, forskrifter og standardkrav best sikrer en god og likeverdig ivaretakelse av
arbeidstakere.
29. at medbestemmelse/medvirkning på alle nivå må styrkes, og at medbestemmelse/ medvirkning
skal finne sted på det nivå avgjørelser fattes.
30. at ledere og tillitsvalgte må få tilstrekkelig tid og kompetanse til å ivareta de oppgaver og det
ansvar som er tildelt dem.
31. at arbeidsplassene må ha økonomiske rammer som er forutsigbare og gode nok til at formål og
krav i lov- og avtaleverk kan etterleves.
32. at alle arbeidstakere skal ha et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.
33. at det skal være full likestilling og likeverdighet i utdanningssystemet og arbeidslivet.
34. at å skolere, engasjere og mobilisere tillitsvalgte og medlemmer er et viktig virkemiddel for å nå
våre tariffpolitiske, samfunnspolitiske og utdanningspolitiske mål.
35. at inngåelse av allianser er et viktig virkemiddel for å nå våre tariffpolitiske, samfunnspolitiske og
utdanningspolitiske mål.
36. at offentlige oppgaver ikke skal privatiseres og konkurranseutsettes.
37. at vi ser utdanningspolitikken i Oslo i relasjon til internasjonale trender og har et kritisk blikk på
føringer og pålegg fra globale utdanningspolitiske og økonomiske aktører.
38. at det faglig-administrative støttesystemet har ansatte med god pedagogisk kompetanse slik at
støttesystemene har den nødvendige tillit i barnehage, skole og voksenopplæring og at det
administrative nivå, i alle ledd, har ansatte med god kompetanse fra det feltet de skal ivareta.
39. at praktiske og estetiske fag er en del av det helhetlige samfunnsmandatet, er viktige for elevenes
utvikling og læring, og må ikke fortrenges til fordel for basisfagene og grunnleggende ferdigheter.
40. Utdanningsforbundet Oslo skal tilstrebe å bruke et klart, tydelig og forståelig språk i alle
sammenhenger.
Sak 11.2 Krav til Oslo kommune og andre arbeidsgivere 2015 – 2019
Vedtak:
Utdanningsforbundet Oslo vil stille følgende krav til kommunen og andre arbeidsgivere i perioden.
Rekkefølgen på punktene kravene er satt opp i, gjenspeiler ikke kravenes prioritering:
INNHOLD
26
a) Organisatoriske endringer må ha en faglig-pedagogisk begrunnelse og være godt forankret i
personalet. Endringer som medfører merarbeid, må tidfestes, og prioriteringer innen tidsbruk må
foretas og risikovurderes i forkant. Slike endringer må evalueres grundig.
b) Standardiserte løsninger kan aldri erstatte lærere og lederes profesjonelle skjønn. Ulike
pedagogiske verktøy kan være nyttige i ulike situasjoner, men bruken av slike verktøy må alltid
være basert på en faglig og pedagogisk vurdering foretatt av lærere og ledere i den enkelte
barnehage og skole, da det er de som kjenner barna og elevene best.
c) De ulike overgangene i utdanningsløpet må ivaretas. Det må sikres tid og ressurser til møter
mellom fagpersoner og møter med barn, elever og foresatte.
d) Ansattes muligheter til faglig og pedagogisk etter- og videreutdanning må styrkes og gis uttelling i
form av økt lønn. Etter- og videreutdanning må ta hensyn til reelle ønsker og behov. I Oslo er det
spesielt viktig at man får kompetanse i å tilrettelegge tilbudet for barn og elever med
minoritetsspråklig bakgrunn.
e) Målet med evaluering og vurdering må være sosial, faglig og pedagogisk utvikling. Ingen former
for offentliggjøring og rangering skal forekomme.
f) Brukerundersøkelser skal bare anvendes til faglig og pedagogisk utvikling på den enkelte
arbeidsplass, ikke til sammenlikning og rangering.
INNHOLD - SKOLE
a) Bedre tilpasset opplæring og metodevariasjon må sikres gjennom at antall elever per lærer
reduseres.
b) Rammebetingelser som påvirker skolens innhold, eksempelvis fysiske rammer og pedagogiske
ressurser for differensiering, må bedres.
c) Spesialpedagogisk kompetanse må være tilgjengelig for elever med spesielle behov. Elevenes
lovfestede rett til spesialundervisning i skole og voksenopplæring må ikke undergraves, og
spesialundervisning må komme i tillegg til tilpasset opplæring. Ressurser til spesialundervisning
må øremerkes denne opplæringen, og opplæringen må utføres av kvalifisert personale.
d) Ressurser som følger vedtak om spesialundervisning, angis som uketimer. Skolene må i samarbeid
med foreldre og elever vurdere hvordan timene skal brukes. Det må være mulig for foreldre og
elever å følge med på at tildelte timer er gjennomført.
e) Inntak til spesialskoler må være klart innen 1.april for å sikre gode overganger i skoleløpet.
f) Elever med minoritetsspråklig bakgrunn må sikres morsmålsundervisning, tospråklig fagopplæring
og tilrettelagt norskundervisning etter behov i tråd med Opplæringsloven § 2.8.
g) Det må opprettholdes og bygges ut egne spesialskoler og andre byomfattende tiltak for elever
som har behov for slike tilbud. Spesialskolene/spesialgruppene må ha medbestemmelse ved
inntak av elever/barn. Forventet elevtallsøkning krever en ekstra satsing på slike tiltak.
27
h) Rangering av skoler på bakgrunn av resultater på nasjonale prøver må ikke forekomme. Disse
prøvene skal være grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid.
i) Omfanget av pålagt testing og kartlegging må reduseres. Det må være skolen som selv vurderer
hva som er hensiktsmessig utover nasjonale pålegg.
j) Inntaksordningen til videregående skole må gjøres om. Vi krever en inntaksordning som ikke
skaper A- og B-skoler, og som ikke gjør det nødvendig for skoler å konkurrere med hverandre.
Bytte av skoler etter skolestart bør organiseres gjennom rådgivertjenesten ved skolene. Elever i
videregående skole skal ha rett til plass på en skole i nærmiljøet. Det må være gode yrkesfaglige
og studieforberedende tilbud i alle deler av byen.
k) Elever som kommer til Norge sent i skoleløpet må sikres særskilte ressurser og tilstrekkelig
oppfølging de første årene for å lette inngangen i norsk skole, og for å gi realistiske muligheter til
å fullføre og bestå videregående skole.
l) 1. og 2. klassinger får tilbud om mottaksklasser eller alfabetiseringsklasser hvis behov.
m) Rådgivingstjenesten, sosiallærertjenesten og oppfølgingstjenesten må styrkes gjennom
kompetanseheving og økte ressurser. Det må være sosiallærer på alle grunnskoler med
barnetrinn. Det må være en utdannings- og yrkesveileder og en sosialpedagogisk rådgiver på alle
grunnskoler med ungdomstrinn og på alle videregående skoler. Deltagere i voksenopplæringen
må sikres rådgivning på et språk de forstår og det må opprettes flere stillinger som rådgiver for
voksne. Oppfølgingstjenesten skal være behjelpelig med å formidle tilbud om opplæring, arbeid
etter kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. OT-tilbudene må
lokaliseres i alle deler av Oslo og gjøres mer tilgjengelig for ungdommene enn dagens ordning.
Det må jobbes for at samarbeidet med videregående skoler blir enklere.
n) Alle elever har rett til kvalifisert lærer i enhver undervisningssituasjon. Det skal settes inn
kvalifiserte vikarer ved fravær. En god vikartjeneste må sikres i regi av Utdanningsetaten.
o) Undervisningsevaluering skal brukes som grunnlag for en prosess mellom elever og lærere om
undervisningssituasjonen, og resultatene skal ikke offentliggjøres. En ensidig evaluering av lærere
fra elevens side gir ikke et slikt grunnlag, og skal ikke forekomme. Det skal være medbestemmelse
om hvordan undervisningen skal evalueres/vurderes lokalt på den enkelte skole.
p) UDF skal arbeide for at den særlige læreplanen i norsk for elever i videregående opplæring med
kort botid i Norge blir tatt i bruk og videreført. Elevene må sikres rettigheter de har i §3.12 i
Opplæringsloven.
q) UDF skal arbeide for at elever i grunnskolen med minoritetsspråklig bakgrunn og med kort tid i
Norge, får det de har rett til etter §2.8 i opplæringsloven.
r) Undervisningstilbudet for voksne med rett til grunnskole- og/eller norskopplæring som
kombinerer fag med yrkespraksis, må styrkes.
28
s) Ledere og lærer må selv få vurdere etter hvilke metoder de vil gi midtveisvurdering og skriftlig
vurdering.
t) Svømmeopplæring må prioriteres langt høyere i utdanningsløpet. Oslo kommune må sørge for
flere svømmeanlegg, i tilknytning til nye skoler som bygges, og ved å gjenåpne stengte bad og
rehabilitere truede bad.
INNHOLD – BARNEHAGE
a) Arbeidet med å rekruttere og beholde barnehagelærere må intensiveres.
b) Mulighetene for dispensasjon fra utdanningskravet må fjernes fra lov om barnehager. Inntil kravet
innfris må Oslo kommune stille strengere krav ved innvilgning av den enkelte
dispensasjonssøknad, maksimalt innvilge dispensasjon for seks måneder og stille krav til
veiledning i dispensasjonsperioden.
c) Alle barn har rett til barnehagelærere i sin barnehagehverdag. Barnehagelærerandelen må økes
til 50 %. Alle barnehager skal minst ha en bemanning hvor forholdstallet mellom voksne og barn
er 1:3 for barn under tre år og 1:6 for barn over tre år. Ved fravær må det settes inn kvalifisert
vikar.
d) Plan for kompetanseutvikling må gjøres permanent og tilpasses personalets og barnehagenes
ulike behov og ansvarsoppgaver.
e) Barnehagelærerens arbeidsoppgaver må gjenspeile barnehagens samfunnsmandat gitt i
formålsparagrafen i lov om barnehager.
f)
Det må settes av tilstrekkelig tid til samarbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring.
g) Pedagogiske verktøy som dokumenterer barnehagens læringsprosesser, må forankres i
rammeplanen og barnehagens pedagogiske plattform. Barnehagen skal ikke kartlegge eller teste
barn etter gitte standarder.
h) Barnehagen skal jobbe etter prosessmål der hvert enkelt barn og barnegruppas behov blir
ivaretatt. Innføring av læringsmål for enkeltbarn i barnehagen bryter med barnehagens formål,
og vil kunne virke ødeleggende for barns læring og utvikling. Hvert barns læringsutbytte skal ikke
vurderes opp mot sentralt gitte læringsmål.
i)
Det pedagogiske personalet i barnehagen må stå fritt til å velge om man skal ta i bruk
standardiserte maler.
j)
Barn i barnehagen skal regnes som tre år fra august det kalenderåret de fyller tre år.
k) I hovedopptaket må det være anledning for barnehagene å prioritere ut i fra kjønn- og
aldersmessig sammensetting.
29
l)
Vedtak knyttet til barn med spesielle behov må utføres av ansatte med spesialpedagogisk
utdanning. Midlene som tildeles disse barna må være tilstrekkelige og være øremerket.
REKRUTTERE OG BEHOLDE
For å lykkes i arbeidet med å rekruttere og beholde kvalifiserte barnehagelærere, lærere og ledere må
flere forhold på plass. Arbeidstakere som opplever jobbmestring, en ledelse med respekt for
yrkesutøvelsen, og som får tillit, blir mer motiverte og engasjerte i sin jobb. Barnehagelærere, lærere og
ledere må få bruke sin kompetanse og erfaring i arbeidet med barn og elever med utgangspunkt i barna
og elevenes forutsetninger. Valg av tiltak og virkemidler i det direkte arbeidet med barn og elever må
avgjøres av det pedagogiske personalet. Fysisk og psykososialt arbeidsmiljø må være i tråd med gjeldende
forskrifter og oppleves godt. Kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning må være en integrert del
av personalpolitikken. Forutsetningene for å mestre arbeidshverdagen avhenger av ressurser og antall
barn og elever man har ansvaret for.
For å nå målene med å rekruttere og beholde kvalifisert, motiverte og engasjerte barnehagelærere, lærere
og ledere i Oslo, mener Utdanningsforbundet Oslo følgende tiltak er nødvendige:
a) Utviklingen av et omfattende rapporteringsregime med uhensiktsmessige byråkratiske rutiner må
reverseres.
b) Tydeliggjøring av at det helhetlige samfunnsmandatet for utdanningsløpet er viktig.
c) Den totale belastningen i yrkene må reduseres. Omfanget av oppgaver må være i samsvar med
tiden til rådighet. Det må være en total bemanning som samsvarer med ansvar og oppgaver, samt
arbeidsgivers krav og forventninger.
d) Lønnsnivået må heves betydelig. Gode lønns- og arbeidsvilkår i friske bygg er viktige tiltak for å
rekruttere og beholde.
e) Vi trenger en lønnsutvikling hele yrkeslivet, i et beholdeperspektiv. Et eksempel kan være at
ansiennitetsstigen forlenges.
f)
Barnehagelærere og lærere må få økt lønn for relevant videreutdanning.
g) Oslo kommune må ha konkurransedyktige lønnsvilkår for både nytilsatte og erfarne arbeidstakere
i forhold til omkringliggende kommuner og fylkeskommuner.
h) Økt pedagogtetthet i barnehage og skole er viktige for å skape gode læringsmiljøer og vil gi
pedagogene mer tid til hvert barn og til hver elev. En slik satsing legger også til rette for at
pedagoger vil ønske å fortsette sitt arbeid i barnehage og skole.
i)
Det er viktig å utvikle gode støttefunksjoner som legger til rette for at barnehagelærere, lærere
og ledere kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver.
j)
Arbeidsforholdene for ledere må legges til rette med en lederressurs som er i samsvar med
omfang og ansvar.
30
k) Seniortiltakene må styrkes, slik at eldre arbeidstakere opplever reelle lettelser i sin
arbeidssituasjon. I skolen må nedslag i undervisningstid gis til eget for- og etterarbeid. I barnehage
må slik lettelse medføre at barnehagelærere, fra de er 58 år, får utvidet tid til pedagogisk arbeid
utenfor avdeling.
l)
Alle arbeidstakere over 62 år skal tilbys 80 % stilling og 100 % lønn.
m) Alle nytilsatte og nyutdanna skal få tilbud om å følge tilrettelagt veiledning første året som en del
av sin arbeidsplan. Personale som får ansvar for opplæringsprogram og veiledning av nytilsatte
får det som en del av sin individuelle arbeidsplan. De må også få tilbud om relevant
kompetanseutvikling.
n) Praksisdelen av lærer- og barnehagelærerutdanningen må gis bedre rammevilkår og
fullfinansieres.
o) Man må særlig aktivt søke å rekruttere og beholde arbeidstakere med minoritetsspråklig
bakgrunn og tospråklig kompetanse. Kompetanseheving innen dette fagfeltet må styrkes og
særskilt tilrettelegges. Morsmålslærere og tospråklige faglærere må primært sikres ett
arbeidssted og ivaretas gjennom ordnede arbeidsforhold der hvor de forholder seg til mer enn ett
arbeidssted.
p) Arbeidsgiver må forpliktes til å dokumentere årsakene til gjennomstrømning og utskiftinger i
personalet og ledelsen.
q) Oslo kommune har et tett og forpliktende samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i
regionen.
r) Det må legges til rette for at Oslos skoler og barnehager fungerer som gode rekrutteringsarenaer
i studentenes praksisperioder. Øvingslærernes rolle i forbindelse med dette må anerkjennes, og
rammevilkårene for arbeidet deres må bedres.
ARBEIDSMILJØ
a) Det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet må gi trygghet for barn/elever/deltakere og ansatte.
Dette krever grundig planlegging av bygninger, romsituasjon og uteareal i tillegg til et godt
støtteapparat. Tilgang på tid og ressurser er nødvendig for å skape et godt psykososialt
arbeidsmiljø der den ansatte opplever reell medbestemmelse.
b) Ansatte må sikres medvirkning/medbestemmelse i overordnede planer for barnehage- og
skolebygg (kravspesifikasjoner og eksemplifiserte løsninger).
c) Det må legges til rette for gode kontorforhold. Det innebærer blant annet tilstrekkelig plass, god
tilgang til telefon, kontorteknisk utstyr, møterom og konferanserom og skjerming mot støy og
stadige forstyrrelser. Alle må sikres kontorarbeidsplasser og pauseareal/personalrom i tråd med
lov og forskrift og Arbeidstilsynets retningslinjer. Det må sikres egne spiseplasser og toaletter for
ansatte.
31
d) Tiltak for å bedre inneklimaet, redusere støy og å skape gode lydforhold i barnehage- og skolebygg
må prioriteres.
e) Personalet må ha en velfungerende bedriftshelsetjeneste som bistår enkeltpersoner og bidrar
aktivt i arbeidet for et godt arbeidsmiljø.
f)
Alle ansatte og ledere har ytringsfrihet i tråd med lovverkets bestemmelser og Oslo kommunes
verdigrunnlag. Krav til lojalitet må ikke innebære at kritikkverdige forhold forties. Det må utvikles
en god ytringskultur der ytringer og problematiseringer møtes med respekt og saklig
argumentasjon.
g) For ansatte i skole skal ansvaret for attførte og overtallige ligge i Utdanningsetaten, for andre
ansatte i kommunen skal ansvaret ligge sentralt i kommunen.
h) Medarbeiderundersøkelser må gi nyttig og relevant informasjon i tråd med formålet og ikke
brukes i andre sammenhenger. Funnene på den enkelte arbeidsplass må følges opp. Lokal
vernetjeneste skal involveres i hele prosessen.
i)
Medarbeidersamtaler skal være en likeverdig samtale om arbeidstakernes jobbsituasjon. Partene
på arbeidsplassene velger selv form og innhold på samtalene. Medarbeidersamtaler skal
gjennomføres av leder med personalansvar.
j)
Ansatte må få kompetanse i forebygging og håndtering av konflikt- og voldssituasjoner.
k) Alle ansatte må sikres retten til fast ansettelse etter fireårsregelen i arbeidsmiljølovens § 14-9.
Forsøk fra arbeidsgiver på å omgå denne retten ved kunstige avbrudd i ansettelsesforholdet må
ikke forekomme.
l)
AKAN-kontaktene i alle kommunens virksomheter må sikres tilstrekkelig tid og kompetanse til å
kunne ivareta oppgavene.
m) Alle barnehage- og skolebygg skal oppfylle krav satt i Forskrift om miljørettet helsevern i
barnehage og skole.
n) Vergekurs skal pålegges ansatte ved særlig utsatte arbeidssteder. Kostnadene skal dekkes av
arbeidsgiver. Pengene til dette må komme i tillegg til skolens budsjett.
ARBEIDSMILJØ – SKOLE
a) Det må gjøres helt klart hvor mange elever et klasserom og andre undervisningsarealer er
beregnet og godkjent for. Elevens rett til fritt skolevalg og eventuelt skolens behov for penger ved
stykkprisfinansiering kan ikke overstyre dette. Alle spesialrom må risikovurderes.
b) Skolenes arbeidsmiljøutvalg må settes i stand til å fungere etter hensikten gjennom opplæring og
tilstrekkelig tid til arbeidet. Ressursene til etatshovedverneombudene må være tilstrekkelig til at
de kan gi skolene nødvendig støtte og oppfølging.
32
c) Innsatsen for å forebygge vold, trusler og mobbing mot lærere og elever må styrkes. Der dette
forekommer, må skolene reagere tydelig og følge sentralt vedtatte rutiner. Alle skoler må
utarbeide lokale beredskapsplaner.
d) Utdanningsforbundet Oslo krever at Oslo kommune utarbeider og gjennomfører kurs i
konflikthåndtering for alle ansatte i osloskolen. Det må etableres retningslinjer sentralt og
kompetanse lokalt i håndtering av utagerende og voldelig elever. Det må settes inn ekstra
ressurser på skoler der dette er et stort problem.
e) I forbindelse med skolebehovsplanen 2016-2026, som medfører store omstruktureringer og
flytting av personale, må de ansatte følges opp med tilbud om nødvendig kompetanseutvikling og
gis forutsigbarhet i arbeidssituasjonen.
ARBEIDSMILJØ - BARNEHAGE
a) Barnehagebygg må sikre barn og ansatte skjerming mot støy og muligheter til avskjermet aktivitet
og lek. Barnehagebygg må gi rom for ulike pedagogiske løsninger. Nye måter å bygge og
organisere barnehager på må evalueres.
b) Veiledende arealnorm i lov om barnehager må legges til grunn som minstekrav for hvor mange
barn som har plass i en barnehage. Definisjon av lekeareal skal være det arealet som reelt står til
disposisjon for barns lek og aktiviteter, og ikke regnes ut fra barnehagens bruttoareal.
c) Hovedverneombudordningen og godkjenning av barnehager etter HMS-forskriften må fungere
etter forutsetningene. Ingen dispensasjoner må gis dersom bygget ikke er godkjent.
d) Oslo kommunes arbeid med godkjenning og tilsyn må styrkes. Det må sikres stedlig upartisk tilsyn
i alle barnehager.
ØKONOMI
a) De økonomiske rammene må økes kraftig. Bystyret må vise vilje til å øke kommunens egeninnsats
fremfor å kutte i tjenestetilbudet i barnehage og skole. I tillegg må bystyret også gjøre fremstøt
for å øke statlige overføringer.
b) Midler til rehabilitering av bygninger må være på et nivå som sikrer at skolene og barnehagene er
i forskriftsmessig stand. Det må tilføres ekstraordinære midler sentralt for å kompensere for
vedlikeholdsetterslepet.
c) Barnehagelærere, lærere og ledere ved private barnehager, skoler og studiesteder må sikres
tariffavtaler med tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som pedagogisk personale i det offentlige
har.
d) Omorganiseringer og organisatoriske endringer skal ikke kamufleres med faglige og pedagogiske
argumenter når den reelle årsaken er økonomisk. Konsekvenser for tjenestenes kvalitet, brukere
33
og ansatte skal synliggjøres.
konsekvensutredes og evalueres.
Omorganiseringer
og
endringer
skal
risikovurderes,
e) Det skal settes inn kvalifisert vikar ved fravær. Vikarkostnader må fullfinansieres.
f)
En god offentlig vikartjeneste må opprettes. Private vikarbyråer må unngås. Blir private
vikarbyråer brukt, må tjenesten kvalitetssikres ved at kvalifikasjoner er kontrollert og at vikarene
får nødvendig støtte og informasjon. Det skal kun benyttes vikarbyrå som følger gjeldende
tariffavtale.
g) PP-tjenesten, fagsentrene og andre støttetjenester må få tid og ressurser slik at barn og elever får
den hjelp og støtte de har behov for. I takt med forventet barne- og elevtallsøkning må PPtjenesten og fagsentrene tilføres ressurser til å øke sin kapasitet.
h) Kollektivtransport må være gratis for skoler og barnehager ved turer i skolens og barnehagens
regi. Det må være gratis adgang til alle offentlige museer og institusjoner.
i)
Barnehage og skolebygg skal ikke finansieres ved offentlig-privat samarbeid (OPS).
j)
Barnehager, skoler og voksenopplæringen i Oslo skal ikke selges, konkurranseutsettes og
overlates til private tilbydere.
ØKONOMI – SKOLE
a) Den offentlige skolen skal være gratis. Sponsing, reklame og foreldrebetaling skal ikke
forekomme.
b) Klassedelingstall og maksimalgrenser for elevgrupper må gjeninnføres. Inntil kravet innfris, må en
nasjonal minstenorm for lærertetthet innføres på gruppenivå i ordinær undervisning.
c) Ressurstildelingsmodellen for skolen må endres. Dagens system er uforutsigbart og dekker ikke
skolenes reelle utgifter til drift. Tildelingssystemet må endres fra «pengene følger eleven» til
rammefinansiering som tar utgangpunkt i antall klasser og sikrer at skolene har midler til å drive i
tråd med gjeldende lover og forskrifter. Vedtak om spesialundervisning må følges av øremerkede
midler. Gjennom systemet må skolene få dekket reelle, ikke gjennomsnittlige lønnsutgifter.
Seniortiltak for lærere må fullfinansieres. Det må være klare rutiner for hvordan man kan varsle
om underfinansiering og brudd på lover og forskrifter. Det må sikres gode økonomiske
rammebetingelse for friskolene, j.fr dagens lov om private skoler med rett til statstilskudd.
d) Kontaktlærerordningen, må innføres i voksenopplæringen. Særskilt må det arbeides for at den
innføres i grunnskoleopplæringen for voksne. Byrdefullressurs må også gis i voksenopplæringen.
e) Tidsressursen til kontaktlærere må økes. Dette må komme i tillegg til grunntildelingen.
34
ØKONOMI – BARNEHAGE
a) Sponsing og foreldrebetaling ut over oppholdsavgift skal ikke forekomme.
b) Fagsentrenes økonomi må styrkes slik at ressursene til barn med spesielle behov styrkes og
gjenspeiler det reelle behovet i barnegruppen. Spesialpedagogiske tiltak skal utføres av
spesialpedagoger.
c) Det må lages en barnehagebehovsplan med målsetning om at alle Oslos barnehager skal være
godkjent etter gjeldende lovverk og forskrifter. Utbygging av nye barnehager og utvidelse av
eksisterende, kan ikke aksepteres som begrunnelse for å ikke iverksette tiltak i eksisterende bygg.
d) Det må tilføres personalressurser til ikke-pedagogiske oppgaver i barnehagene.
e) Vikar-, overtids- og ansettelsesstopp skal ikke forekomme.
f)
Personalmøter og foreldremøter er nødvendig for å kunne oppfylle barnehagelovens og
rammeplanens intensjoner. Det må bevilges nok penger til gjennomføring av disse møtene.
g) Omorganisering av barnehager til større enheter og bygging av nye, store barnehager må følges
opp med økte ressurser og flere nye stillinger til ledelse. For disse lederstillingene må det være
krav om barnehagelærerutdanning.
h) Dersom man har dispensasjon fra utdanningskravet, må det settes av økonomiske midler til
veiledning.
AKTIVITETSSKOLEN (AKS)
a) AKS skal være et pedagogisk tilbud med kvalifisert personale.
b) Foreldrebetalingen for AKS må reduseres slik at flere har mulighet til å benytte seg av tilbudet, og
det må innføres søskenmoderasjon for familier som har søsken på AKS eller søsken i både
barnehage og på AKS. AKS må på sikt bli gratis. Ekstra foreldrebetaling for kurs og aktiviteter skal
ikke forekomme.
Sak 11.3 Grunnlag for fylkeslagets arbeid
Vedtak:
Fylkesstyret skal legge til rette for en organisasjonskultur som fremmer tilhørighet, deltakelse og
demokrati. Fylkesstyret skal som øverste politiske organ i Utdanningsforbundet Oslo sørge for at den
politikk og de synspunkter som vedtas og fremmes utad, er diskutert og forankret i fylkeslaget.
Fylkesstyret er ansvarlig for at tillitsvalgte settes i stand til å håndtere sitt mandat og utøve sine verv slik
at det gagner våre medlemmer og bidrar til at de oppgaver som ansatte har ansvar for, løses på en god
måte. Alle tillitsvalgte skal bidra til at våre medlemmer opplever likeverdige vilkår for sin yrkesutøvelse
innenfor de ulike områdene av utdanningssektoren. Alle tillitsvalgte skal jobbe for å fremme
likestillingsperspektivet og motarbeide diskriminering.
35
I tillegg til det løpende arbeidet med lønns- og arbeidsforhold, forpliktelser gjennom hovedavtalen,
partssamarbeidet med arbeidsgivere og oppfølging av enkeltsaker for medlemmer, vil fylkesstyret
prioritere saker blant annet på bakgrunn av forslag som fremmes av kontaktforaene, råd og utvalg, og
som har vært på høring i klubbene.
Fylkesstyret skal også prioritere følgende politiske saker i den kommende perioden:
 Økonomiske rammer og tildelingsordninger:
De økonomiske rammene legger grunnlaget for alt arbeid vi utfører, og vi opplever stadig
nedskjæringer og tildelingssystemer som ikke tar hensyn til den virkeligheten vi arbeider i. Det må
jobbes systematisk og målrettet med dette gjennom hele året.

Gruppestørrelser og bemanning:
Både i skoler og barnehager er spørsmålet om hvor mange barnehagelærere og lærere det er pr.
barn/elev en av de viktigste sakene for våre medlemmer. Dette har avgjørende betydning for
arbeidsforholdene våre og at vi skal kunne stå i yrkene våre. Tett og god oppfølging av det enkelte
barn og elev er avhengig av færre barn/ og elever pr.ansatt.

Testing, kartlegging og standardisering:
I skolen har det vært et voksende testregime de siste årene, og det har også begynt å smitte over
i barnehagen. Vi kan bare endre denne utviklingen ved å møte arbeidsgiver med faglig grundige
argumenter og skolere oss for å ha et best mulig utgangspunkt for å velge riktige handlinger og
reaksjonsmåter.
FYLKESSTYRETS ARBEID
Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo har ansvar for:
Kurs og skolering
a) Drive systematisk skolering av tillitsvalgte med vekt på arbeidsmiljø, lov- og avtaleverk og
utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt.
b) Drive systematisk skolering i Utdanningsforbundets politikk for tillitsvalgte og ledermedlemmer.
c) Skolere i rollen som tillitsvalgt og hva som forventes, spesielt for nye tillitsvalgte.
d) Utarbeide veiledninger og råd for tillitsvalgte om lokal håndtering av ulike saker.
e) Tilrettelegge for erfaringsutveksling, nettverk av tillitsvalgte og videreformidling av gode ideer.
f)
Variere metodikk, sammensetting av deltakere og størrelse på forsamlingen i kurs- og
skoleringssammenheng.
g) Invitere arbeidsgiver (administrativt eller politisk) til å redegjøre for sine synspunkter.
h) Arrangere kurs og skolering for medlemmer som ikke er tillitsvalgte, for eksempel
Hattekurs, Ungseminar, Kast-deg-frampåkurs.
Politikkutvikling og deltakelse
a) Oppnevne
kontaktforum
for
medlemsgruppe
barnehage,
videregåendeopplæring/fagskole, for FAS og UH sammen, samt lederråd.
grunnskole,
36
b) Gjennomføre høringer og nettdebatter, iverksette flere ad-hoc- og ressursgrupper i saker etter
eget initiativ eller etter initiativ fra medlemmer, klubber, arbeidsplasser og bydelslag .
c) Legge til rette for medlemmenes medbestemmelse og innflytelse i eget forbund gjennom åpne
prosesser der alle medlemmer kan delta og få innsyn.
d) Arbeide for faglig-pedagogisk arbeid gjennom fagforumsvirksomhet og kontaktfora.
e) Aktivt trekke med hele organisasjonen i påvirkningsarbeid overfor politikere og beslutningstakere
på ulike nivå.
f)
Utarbeide grunnlagsmateriale om ytringsfrihet for kommunalt ansatte, jobbe for at medlemmer
deltar i faglig-politiske debatter og støtte dem som gjør det.
g) Videreføre utvalg for likestilling, internasjonalt utvalg og utvalg for voksenopplæring, samt
opprette et integrasjonsutvalg. Utvalg for voksenopplæringen ledes av et medlem i fylkesstyret.
h) Videreføre forum for rådgivere og for spesialskoler og spesialklasser dersom det fortsatt er ønske
om det, og bidra til å opprette medlemsforum for andre grupper som ønsker dette.
i)
Aktivt innhente synspunkter fra kontaktfora, utvalg og råd, medlemmer, klubber og bydelslag
Strategiutvikling
a) Fylkesstyret skal gjennomgå rutiner for utarbeidelse av strategi- og saksdokumenter. Det skal
vurderes opprettelse av tematiske, politiske plattformer og strategiske dokumenter for å sikre
helhetlig behandling av enkeltområder innen utdanningspolitikk og organisasjonsutvikling.
b) Involvere medlemmer og tillitsvalgte i å utarbeide strategier for å nå organisasjonens kortsiktige
og langsiktige mål.
c) Det må utvikles en oppdatert liste over alle standardiseringstiltak som er lovbestemte og hvilke
som ikke er det.
d) Det må utvikles et enkelt rapporteringssystem til bruk for tillitsvalgte.
e) Utdanningsforbundet Oslo skal arrangere et seminar for tillitsvalgte med tema:
utdanningspolitiske trender, kommunikasjonsstrategier, strategier for påvirkning og gjennomslag
og alliansebygging.
f)
UDF Oslo skal vurdere å arrangere et medlemsmøte for medlemmene ut i fra erfaringer med
tillitsvalgtseminaret.
Informasjon og påvirkning
a) Styrke og videreutvikle informasjonsarbeidet og nettsiden i tråd med Utdanningsforbundet Oslos
informasjonsstrategi.
37
b) Delta i den offentlige debatten og synliggjøre de konsekvenser politiske og administrative vedtak får
i virksomheten på lokalt plan.
c) Ta initiativ overfor arbeidsgiver og politiske myndigheter for å fremme våre saker.
d) Arbeide aktivt for å ha gode informasjonskanaler til tillitsvalgte og medlemmer og gjøre informasjon
lett tilgjengelig gjennom nettsiden og sosiale medier.
e) Drive et aktivt og systematisk påvirkningsarbeid overfor politiske beslutningsorgan og partier for å gi
informasjon om og skape aksept for våre politiske standpunkt.
f)
Utarbeide konkrete planer og forslag til tradisjonelle markeringer og alternative virkemidler som svar
på arbeidsgivers manglende vilje til å imøtekomme våre krav.
g) UDF Oslo skal jobbe for å rekruttere medlemmer blant studentene i lærerutdanningene, i samarbeid
med PS.
Møteplasser
a) Skape møteplasser for alle medlemmer, også på tvers av medlemsgrupper. Gjennom jevnlige
medlemsmøter, lederforum, fagfora og andre fora skal medlemmene få mulighet til å utveksle
erfaringer, komme med innspill og knytte kontakter på tvers av medlemsgrupper.
b) Sørge for møteplasser for både ledermedlemmer og fagsentre.
c) Delta på medlemsmøter/styremøter og lignende i regi av bydeler og klubber.
d) Organisere, systematisere og prioritere medlemsmøter i alle klubber og bydeler.
Samarbeid og allianser
a) Inngå allianser for å nå våre politiske mål. Alliansepartnere kan være foreldregrupper, fagbevegelse,
kvinnebevegelse, elev- og interesseorganisasjoner, høyskole og universitet.
b) Samarbeide med andre organisasjoner for å forsvare og forbedre faglige rettigheter og forsvare
offentlig sektor.
ARBEID I UTVALG, RÅD OG FORA
Utvalg, råd og fora i Utdanningsforbundet Oslo skal:
a) Diskutere saker innenfor sitt område og komme med innspill, forslag og synspunkter til fylkesstyret.
b) Ta initiativ overfor fylkesstyret i saker som de mener skal behandles av fylkesstyret.
c) Være talerør for fagområder og grupper overfor fylkesstyret.
d) Arrangere medlemsmøter og andre møteplasser ved behov.
38
e) Bidra til å sette saker på dagsorden i media og opinionen.
TILLITSVALGTES ARBEID
Tillitsvalgte på arbeidsplasser og bydelslag i Utdanningsforbundet Oslo skal:
a) Benytte bestemmelsene i hovedavtalene til å gå aktivt inn i dialog med arbeidsgiver for å tilrettelegge
for at arbeidstakerne får best mulig arbeidsvilkår og dermed får mulighet til å gjøre en god jobb.
b) Sammen med ledere gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsplassen.
c) Sammen med arbeidsgiver gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid på bydel.
d) Sammen med ledere søke å finne best mulig løsninger for barn, elever, ansatte og tjenestekvaliteten
innenfor gitte rammer, men samtidig ta ansvar for å synliggjøre eventuelle konsekvenser rammene
gir.
e) Søke informasjon og innsikt i lov- og avtaleverk blant annet ved å delta på kurs og møter for å få
kunnskap og kompetanse.
f)
Holde seg informert om Utdanningsforbundets politikk og bidra til at målene nås.
g) Melde inn til fylkesstyret saker som krever debatt, oppfølging av eller støtte fra fylkesstyret eller som
det er viktig at organisasjonen er informert om.
h) Rekruttere og ivareta nye medlemmer.
i)
Sørge for at informasjon når medlemmene.
j)
Avholde jevnlige møter for medlemmene og tilrettelegge for god involvering Utdanningsforbundets
arbeid på arbeidsplass og bydelsnivå.
k) Ha jevnlig kontakt med fylkesstyret og invitere til klubbesøk/bydelslagsbesøk.
l)
Ha oversikt
endringer.
over
medlemsutviklingen
i
egen
klubb/arbeidsplass,
og
melde
fra
om
m) Skal gjøre kommende pensjonister kjent med at det finnes pensjonistlag i Utdanningsforbundet Oslo.
Utarbeidet skjema må gis kommende pensjonister i god tid før de pensjoneres.
Sak 11.4 Andre politiske saker
Valg 2015
Vedtak:
Utdanningsforbundet Oslo skal løfte overordnede mål og spørsmål inn i valgkampen for å synliggjøre våre
krav til politiske partier.
39
Utdanningsforbundet Oslos overordnede mål for barn og elever i Oslos barnehager, skoler og
voksenopplæring:
1. Alle barn og elever må sikres et likeverdig tilbud uavhengig hvor i Oslo de bor og hvilken bakgrunn
de har.
2. Alle barn og elever skal sikres gode oppvekstsvilkår, barnehager og skoler i Oslo skal være av høy
kvalitet.
3. Alle barn og elever skal ivaretas ut fra sine behov, og det må tilrettelegges slik at hvert enkelt barn
og elev opplever utvikling og læring ut fra sitt nivå, samtidig som de nasjonale målene for
tjenestene nås.
4. Alle barn og elever må sikres et fysisk og psykisk miljø som gir gode vilkår for utvikling og læring.
5. Alle barn og elever skal gå i barnehager og skoler med god økonomi.
6. Alle barn og elever som har valgt kommunale barnehager og skoler skal være sikret fortsatt
kommunal drift.
Med elever forstås her også elever i voksenopplæringa.
Utdanningsforbundet Oslos spørsmål til politiske partier i Oslo kommune:
a) Vil dere sørge for at det er en styrer i hver barnehage?
b) Vil dere jobbe for 50 % barnehagelærerandel i barnehagen?
c) Vil dere sørge for at elever i skolen har en kvalifisert lærer i alle undervisningssituasjoner, også i
spesialundervisning og andre støttetiltak?
d) Vil dere sørge for at kompetanseutvikling som gir større faglig tyngde blir gitt lønnsmessig
uttelling?
e) Vil dere sørge for at det settes inn vikar ved sykefravær i barnehagen?
f)
Vil dere sørge for at det er lærere og ledere i barnehage og skole som selv velger hvilke
kartleggingsverktøy, tiltak og virkemidler, innenfor lov og forskrift, som skal benyttes?
g) Vil dere sørge for at lærere får bruke sitt profesjonelle skjønn i valg av pedagogiske verktøy, og
med dette gis metodefrihet og dermed ikke standardiserer undervisningen eller arbeidet i
barnehagen?
h) Vil dere sørge for at det gjeninnføres kontaktlærerordning i voksenopplæringen, slik at elever som
får opplæring etter introduksjonsloven eller opplæringsloven får retten til å ha en kontaktlærer?
i)
Vil dere styrke rådgivningstjenesten for voksne?
j)
Vil dere sørge for mindre grupper/klasser i skolen enn dagens nivå?
k) Vil dere sørge for å oppheve vedtaket om at alle nye barnehager skal bygges med baseløsning?
40
l)
Vil dere sørge for økte økonomiske driftsrammer ut over dagens nivå i osloskolen, og endre
dagens ressursfordelingsmodell?
m) Vil dere sørge for bedre økonomi i barnehagen?
n) Vil dere sørge for at fagsentrene i bydelene får økt sine økonomiske rammer og at midler til
spesialpedagogisk hjelp og allmenpedagogisk støtte øremerkes?
o) Vil dere sørge for at antallet elevplasser i spesialgrupper og spesialskoler gjenspeiler behovet, og
at disse plassene finansieres forsvarlig?
p) Vil dere sørge for at dagens kommunale barnehager i Oslo forblir kommunale?
q) Vil dere sørge for at dagens kommunale og fylkeskommunale skoler i Oslo forblir kommunale?
r) Vil dere sørge for å unngå bruk av OPS som modell for utbygging/rehabilitering av nye
skoler/barnehager?
s) Vil dere sørge for at kommunen ikke benytter seg av de nye mulighetene for midlertidighet som
Arbeidsmiljøloven nå gir, slik som Trondheim kommune?
t) Vil dere sørge for at det ikke blir innført resultat- og prestasjonsbaserte lønninger for lærere?
Ledelse, styring og medvirkning
Vedtak:
Utdanningsforbundet Oslo:




Skal være en konsekvent forsvarer av det pedagogiske og faglige handlingsrommet til ledere,
barnehagelærere og lærere.
Skal utvikle strategier for å skaffe et større faglig og pedagogisk handlingsrom til ledere,
barnehagelærere og lærere.
Skal synliggjøre og dokumentere hensiktsmessig og uhensiktsmessig ledelses- og styringspraksis
fra overordnet nivå og konsekvensene av disse.
Ønsker mer ledelse og mindre styring av aktiviteten i barnehager og skoler.
Ledelse
a) Ledere i barnehage og skole har et ansvar for at hele samfunnsmandatet blir ivaretatt. Ledere må
få rom til å jobbe med hele bredden i lederoppdraget gitt i formålsparagrafene, slik at de har
mulighet til å være en pådriver og deltager i det daglige faglige og pedagogiske arbeidet i
barnehager og skoler.
b) Ledere må få tilstrekkelig tid og ha gode støttefunksjoner til å utføre pedagogisk og administrativ
ledelse. Lederressursen må stå i samsvar med omfanget av oppgavene som skal utføres, og med
det ansvar som følger av stillingen. Det må være en klar sammenheng mellom flere oppgaver,
flere ansatte, ansvar fordelt på flere arbeidsplasser og størrelsen på lederressursen.
41
c) Det skal være 25 % styrerressurs per 3 årsverk. I barnehager med mer enn tre avdelinger eller
tilsvarende, skal det være ansatt en styrer som har sitt ansvar og sine oppgaver kun knyttet til
denne barnehagen.
d) Skoler med lavt elevtall må sikres en grunnressurs til ledelse for å ivareta basisoppgavene. Økt
antall utdanningsprogrammer og lave grunnskolepoeng ved inntak til videregående skole må
gjenspeiles i en økt lederressurs.
e) Barnehager og skoler som står foran vesentlige strukturelle endringer, er under rehabilitering eller
utbygging, må få tilført lederressurs som samsvarer med arbeidets omfang og endringenes
kompleksitet.
f)
Faste ordninger med retrettstillinger for ledere må etableres. Slike ordninger må ikke gå ut over
økonomien på den enkelte arbeidsplass.
g) Arbeidsgiver har et spesielt ansvar for å legge til rette for at også ledere omfattes av ytringsfrihet
i tråd med lovverket og Oslo kommunes verdigrunnlag. Det skal være en ytringskultur som legger
opp til at kritikkverdige forhold og problematiseringer blir tatt på alvor og møtes med respekt.
Ingen skal utsettes for sanksjoner for å delta i diskusjoner eller offentlig debatt.
h) Ledere må sikres ivaretakelse som arbeidstakere og har rett til oppfølging med de rettigheter som
omfatter alle andre arbeidstakere, slik som permisjonsordninger, seniortiltak, kompetanseheving
og etterutdanning.
i)
Ledere må ha pedagogisk kompetanse. Skoleledere skal ha undervisningserfaring og styrere skal
ha erfaring som pedagogiske ledere.
j)
Lederkontrakter og lederavtaler må gjenspeile hele bredden i lederoppdraget og omfatte
resultater som ikke kan beskrives med tall.
k) Ledere må ha tid og mulighet til å ivareta den daglige oppfølgingen og ivaretakelsen av sine
ansatte.
l)
Det skal være en rektor på hver skole og en styrer i hver barnehage.
m) Ledere skal ha grundig kjennskap til lov og avtaleverk og sikres opplæring i dette.
Medvirkning, medbestemmelse og medinnflytelse
a) De tillitsvalgte må sikres tilstrekkelig tid til medbestemmelse og medinnflytelse slik at
Hovedavtalens intensjoner og formål kan oppfylles. Alle arbeidsplasser skal avholde MBU/
medvirkningsmøter. Det må settes av tid til klubbmøter i arbeidstiden.
b) Utdanningsforbundets tillitsvalgte skal ha medvirkning, medbestemmelse og medinnflytelse på
det nivå beslutninger fattes i administrasjonen og der saker utredes før de kommer til politisk
behandling. Utdanningsetatens områdedirektørnivås fullmakter vurderes i så henseende.
c) Lokal budsjettbehandling må styrkes gjennom god informasjon og planer for prosessen.
Informasjon må gis i god tid for å sikre reell medvirkning.
42
d) Det må sikres tilsvarende vilkår og rettigheter etter hovedavtalen for undervisningspersonalets
tillitsvalgte som for øvrige tillitsvalgte i Oslo kommune.
e) Det må sikres tilstrekkelige ressurser til skolering av tillitsvalgte.
f)
Utdanningsforbundet og arbeidsgiver må i fellesskap skolere tillitsvalgte og ledere i hovedavtalen
og reglene for medbestemmelse.
g) Ansatte, elever, barn og foreldre må sikres reell medbestemmelse når det gjelder nybygg og
rehabilitering.
h) Medbestemmelse må sikres ved omstillingsprosesser og ved overtallighet. Arbeidsgiver må
etterleve sitt særlige ansvar for å involvere tillitsvalgte tidlig i prosessen.
i)
Oslo kommune, og andre arbeidsgivere, må i samarbeid med de tillitsvalgte utarbeide
retningslinjer når det gjelder praktisering av overtallighetsreglementet.
Sak 12 Saker innmeldt fra medlemmer og tillitsvalgte
Vedtak:
Saken tas til etterretning. Forslagene fra Jorunn Folkvord og Solveig Gulling behandles under sak 11.3.
Sak 13 Landsmøtesaker
Sakspapirer:
Utsendt årsmøtedokument.
Vedtak:
En offensiv fagforening for gode lønns- og arbeidsforhold
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo legger til grunn, landsmøtevedtak fra 2012 og vedtak i øvrige saker
på Årsmøtet i 2015 for landsmøtedelegasjonen når det gjelder landsmøtesaker.
I tillegg vil årsmøtet løfte fram noen saker som er spesielt viktige. Vi mener det er viktig å vise
medlemmene hvilke saker årsmøtet prioriterer inn mot landsmøtet.
I forkant av Landsmøtet 2015 gjennomføres en prosess i fylkeslaget der tillitsvalgte og medlemmer kan gi
innspill til landsmøtedelegasjonen ut fra sentralstyrets innstilling til vedtak for Landsmøtet.
Vi må være offensive
Vi opplever at arbeidsgivere og politikere stadig går til angrep på våre lønns- og arbeidsforhold. Dette går
utover oss som arbeidstakere og samtidig går det utover tilbudet som barna, elevene og studentene får.
Vi trenger en offensiv fagforening som er tydelig og handlekraftig. Vi må ha en strategi for å opprettholde
og styrke de kollektive løsningene der arbeidsgiver presser på for individuelle løsninger og trynetillegg. Vi
må ikke akseptere undergraving av kompetanselønnssystemet, og vi må motarbeide ordninger der
43
lønnstillegg blir brukt som belønning for ekstraordinær innsats, framfor lønn for arbeid. Særlig viktig er
arbeidet med tariffavtaler i alle virksomheter der våre medlemmer jobber.
Lokale forhandlinger
Utdanningsforbundet Oslo er sterkt imot lokale forhandlinger. Utdanningsforbundet skal i den kommende
perioden intensivere arbeidet mot lokale forhandlinger og arbeid for alliansebygging med andre forbund
og hovedsammenslutningen.
Der lokale forhandlinger likevel avtales, vil Utdanningsforbundet Oslo at de respektive
forhandlingsdelegasjonene innenfor avtalte forhandlingsbestemmelser, retningslinjer og/eller kriterier,
skal:
 Arbeide for størst mulig gjennomslag for Utdanningsforbundets lønnspolitiske målsettinger sett i
relasjon til tariffoppgjøret totalt
 Arbeide for at objektive og etterprøvbare kriterier og begrunnelser ligger til grunn
 Motarbeide lønnstillegg etter prestasjonsvurdering
 Ikke godta at arbeidstakere utelukkes fra tillegg på bakgrunn av subjektive og/eller udokumenterte
begrunnelser
 Arbeide for at tilleggene skal gis til gruppe
 Motarbeide uønskede lønnsforskjeller
I forkant av eventuelle lokale forhandlinger skal berørte tillitsvalgte tas med på råd før utforming av krav.
For å få synliggjort konsekvensene av lokale forhandlinger ønsker vi at Utdanningsforbundet iverksetter
en evaluering/forskningsprosjekt for å tydeliggjøre de dilemmaene våre medlemmer settes i når f eks
arbeidsgivere og politikere ønsker at resultat- og prestasjonsvurderinger skal være en del av
tildelingsgrunnlaget, de arbeidsmiljømessige konsekvenser lokale forhandlinger medfører og hvilke
mekanismer som inntrer nå lønn fordeles på denne måten. Vi mener det vil gi et sterkere grunnlag i
kampen mot lokale forhandlinger og bidra til å skaffe sterkere allianser i kampen mot.
Arbeidstid barnehage og styrerressurs
Utdanningsforbundet har opplevd at arbeidsgiver prøver å fjerne førskolelærernes ubundne tid.
Angrepene i fra arbeidsgivere i Oslo er foreløpig slått tilbake. Den ubundne tiden er en grunnleggende
tidsressurs for å kunne utføre det pedagogiske arbeidet i barnehagen.
Utdanningsforbundet Oslo mener:
 Den ubundne tiden må minimum opprettholdes på dagens nivå, og førskolelærerne må ha
råderett over tida
 Avsatt tid til kompetanseheving
Det er viktig med en daglig tilstedeværende styrer i hver barnehage. Ordningen med en enhetsleder som
har styreransvar for for flere barnehager, kan ikke erstatte en daglig tilstedeværende styrer. Vi mener en
daglig tilstedeværende styrer også vil sikre en god oppfølging av barnehagenes pedegogiske arbeid og
sikre at det øvrige personalet bedre kan følge opp barna.
Utdanningsforbundet mener:
 Det skal være 25 % styrerressurs per 3. årsverk. I barnehager med mer enn tre avdelinger skal det
være ansatt en styrer som har sitt ansvar og oppgaver kun knyttet til denne barnehagen.
44
Arbeidstid skole
Det var en krevende situasjon for våre medlemmer i Oslo kommune med ulikt anbefalt resultat i KS og
Oslo ved meklingsutløp i mai 2014, et uravstemningsresultat med ja i Oslo og nei i KS, påfølgende streik i
KS og en ny løsning i KS som medlemmene aksepterte. Medlemmene i Oslo var fornøyde med at den
påfølgende prosessen i Oslo med forsøk på arbeidstidsordninger, ble skrinlagt.
Med gjeldende avtale er det fremdeles store utfordringer knyttet til praktisering, noe den økonomiske
situasjonen for mange skoler, forsterker. I tillegg medfører omfanget av pålagte tiltak og virkemidler at
lærere og ledere i for liten grad har mulighet til å gjennomføre de tiltak og virkemidler de selv ser tjener
elevene best.
 Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere at trange økonomiske rammer, skal saneres med
dårligere vilkår for arbeidet opp mot elevene og at omfanget av pålagte tiltak og virkemidler
fortrenger lærere og lederes mulighet til å gjennomføre det de ser tjener elevene best.
 Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere at tiden til undervisning blir økt i forhold til dagens
rammer. Lesepliktordningen i skoleverket må bevares og forbedres slik at kvaliteten i
undervisningen sikres.
 Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere en utvidelse av arbeidsåret. Å utvide lærernes
arbeidsår vil ikke bidra til å minske de daglige arbeidsoppgavene i praksis.
2016 er neste mulige runde med forhandlinger på arbeidstidsavtalen i Oslo. Utdanningsforbundet Oslo
mener en ny arbeidstidsavtale skal inneholde:
 avsatt tid til eget for- og etterarbeid, minimum på dagens nivå
 avsatt tid til kompetanseheving
 en definisjon av begrepet undervisning
 nedslag i leseplikten for store elevgrupper
 reduksjon av undervisningstid til 2000-nivå
 avsatt tid til pauser og forflytning
Skolene har i dag enten inngått lokale avtaler og/eller bruker alle eller et utvalg av tvistebestemmelsene.
Det lages et opplegg der Utdanningsforbundet evaluerer avtalen og praktisering på hver enkelt skole med
hensikt å tydeliggjøre praksis og opplevd arbeidshverdag. Fylkeslaget analyserer evalueringene og tar med
funnene i videre arbeid med sentralleddet for å forbedre arbeidstidsavtalen og praksis.
Profesjonsetisk råd
Innspillene fra debatten følges opp av nytt fylkesstyre og tas med i landsmøtedelegasjonens videre arbeid
med saken. Det vurderes å gjennomføre en høring blant tillitsvalgte og medlemmer om etablering av et
profesjonsetisk råd, i forkant av landsmøtet i november 2015.
Kommuneøkonomi
Vi ser hvordan Oslo kommunes økonomi gir stadig trangere budsjettrammer for barnehager og skoler.
Planene for kommuneøkonomien til regjeringen gir en gradvis styrket økonomi i Oslo, noe vi isolert ser
positivt på. Det er imidlertid behov for at også storbyenes økonomi fokuseres i Utdanningsforbundets
arbeid med kommuneøkonomien.
Faglige karriereveier
Det har tidligere vært vanskelig å diskutere faglige karriereveier på medlemsnivå. Sentralstyret burde ha
ferdigstilt landsmøtesaken om faglige karriereveier i forkant av fylkesårsmøtene for å sikre en grundigere
45
demokratisk behandling i organisasjonen. Framover vil Utdanningsforbundet Oslo gjøre sitt beste for å
sørge for en prosess og gi medlemmene mulighet til å gi landsmøtedelegasjonen konstruktive innspill.






Det må legges opp til en diskusjon høsten 2015 som gjør at alle medlemmer i
Utdanningsforbundet Oslo får en mulighet til å delta
Diskusjonen må ikke begrenses til å se på ulike spesialiseringsordninger for enkeltlærer, men legge
til grunn at skolen og barnehagen er avhengig av en kollektiv kultur for faglig utvikling.
For å sikre gode faglige utviklingsmuligheter for alle, er det viktig å jobbe for arbeidstidsordninger
som gir rom for faglig utvikling i hverdagen.
Ulike systemer, stillinger og organisering av faglig utviklingsarbeid skal ikke medføre en
undergraving av kompetanselønnsystemet
Det må gis rom for tid til faglig utviklingsarbeid innenfor ordinær arbeidstid.
Faglige karriereveier og spesialiseringsordninger med mer skal ikke være en del av
Utdanningsforbundets lønnspolitiske strategi.
Vedtektsendringer for pensjonistene
Utdanningsforbundet Oslo mener det er nødvendig med vedtektsendringer som gir pensjonistlag av en
viss størrelse anledning til å velge sine styrer lokalt. Det samme bør gjøres for det sentrale
pensjoniststyret. Fylkesstyret fremmer forslag som følger opp dette innenfor relevante frister inn mot
Landsmøtet.
§ 2 Formålsparagraf
Tilleggsforslag (i kursiv):
2.2 Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser, både for yrkesaktive, trygdede og
pensjonister, når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og
utdanningspolitiske spørsmål.
§ 13 Pensjonistmedlemmer
Gjeldende tekst med tillegg/endringer (i kursiv):
13.2: I tillegg skal det legges til rett for egne styrer for pensjonistmedlemmer på alle nivåer i
Organisasjonen. Der det er flere enn 100 medlemmer skal pensjonistene velge sine egne styrer.
Pensjoniststyrene er rådgivende for styrende organer på eget organisasjonsnivå.
§38 Utvalg, råd og fora
Gjeldende tekst:
38.5: Sentralstyret oppnevner et sentralt styre for pensjonistmedlemmer. Oppnevningen skal
Skje etter forslag fra pensjoniststyrer på fylkesnivå.
Endringsforslag:
Det sentrale pensjoniststyret velges av og blant pensjonistmedlemmene som deltar på det årlige
seminaret. Styret velges det året det er landsmøte. Valgkomité velges året før.
Salg og konkurranseutsetting
I inneværende periode ble det vedtatt solgt og konkurranseutsatt 17 barnehager eid og drevet av Oslo
kommune. Prosessen viser hvordan det er ansattes vilkår det konkurreres på, særlig pensjon.
Utdanningsforbundet Oslo og Fagforbundet Oslo fikk utarbeidet en rapport av deFacto som synliggjør
konsekvensene.
46
Ulike arbeidsgiverorganisasjoner konkurrerer om medlemmer ved å tilby billigere tariffavtaler, eller
endring avtalenes staturs. Dette er noe av bakgrunnene for streiken på Heltberg gymnas.
Utdanningsforbundet Oslo kan ikke akseptere at våre medlemmers vilkår blir redusert som følge av at
Oslo kommune eller andre arbeidsgivere selger eller konkurranseutsetter arbeidsplasser.
Utdanningsforbundets politikk for kvalitet i lærerutdanningene
Utdanningsforbundet Oslo fremmer sak på LM 2015 kvalitet i lærerutdanningene. Utdanningsforbundet
mener at:







det må stilles krav om både profesjonskunnskap og faglig kompetanse ved tilsetting av
lærerutdannere
lærerutdanningsinstitusjonene må forplikte seg til å tilby faglige kvalifiserings-program som gir
førstekompetanse
det bør utvikles nasjonale retningslinjer for undervisningsomfang
studentene skal ha krav på veiledet praksis fra både praksislærere tilknyttet praksisplassen og
vitenskapelig ansatte
alle vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler skal sikres individuell rett til forskning
lærerutdannere skal ha minimum samme lønn som lektorer med opprykk i kommunal sektor
lærerutdannere skal ansettes i faste stillinger
Spesialundervisning/tilpasset opplæring
Utdanningsforbundet Oslo fremmer i samarbeid med andre fylkeslags delegasjoner sak på LM 2015 om
problematikk rundt spesialundervisning/TPO. Følgende punkter tas inn i Utdanningsforbundets poliltikk
under saken ”Vi utdanner Norge” pkt 3: Profesjonsutvikling og kvalitet.





Det må arbeides aktivt med å ha en PP-tjeneste som er fri og faglig uavhengig og som kan komme
med tilrådninger til beste for barn og unge.
Nødvendige ressurser og kompetanse må tilføres for å realisere målene om en mer tilpasset
opplæring.
Kriteriene for hva som skal til for å utløse spesialundervisning må konkretiseres, og kravet om
likebehandling uavhengig av bosted må sikres.
Det må utdannes lærere med spesialpedagogisk kompetanse til å gjennomføre
spesialundervisning i skoler.
Alle elever må sikres rett til kvalifisert lærer i all undervisning.
Pensjonsordninger
Utdanningsforbundet og Unio skal være en sterk og aktiv aktør i kampen om fremtidens offentlige og
private pensjonsordninger, og at disse skal være en del av tariffavtalen. AFP må være en del av
pensjonsordningen.
47
Sak 14 Strukturforsøk med to nestledere i Utdanningsforbundet Oslo
Sakspapirer:
Utsendt årsmøtedokument.
Vedtak:
Utdanningsforbundet Oslo søker sentralstyret om strukturforsøk med to nestledere i perioden 1.8.2015 –
31.07.2019. Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo velger to nestledere i prioritert rekkefølge, det vil si 1.
og 2. nestleder.
Hvis søknad om forsøk skulle bli avslått av sentralstyret, går personen valgt som 2. nestleder inn i
fylkesstyret som ordinært medlem i perioden.
Sak 15 Resolusjoner
Sakspapirer:
Utsendte forslag til:
 1: Resolusjon om salg og konkurranseutsetting av barnehager
 2: Osloskolen trenger flere lærere
 3: Uttalelse fra Utdanningsforbundet Oslos årsmøte om forlaget til ny privatskolelov
Vedtak:
Resolusjon 1:
Til Bystyret i Oslo kommune
Resolusjon om salg og konkurranseutsetting av barnehager
Utdanningsforbundet Oslo mener at trygge og forutsigbare arbeidsplasser er vesentlig for høy kvalitet
i barnehagen. Sammen med økonomiske rammer som sikrer en god bemanning og gode lønns- og
arbeidsvilkår, styrker dette barnehagesektoren. Vi ønsker ikke at gode kommunale barnehager skal
raseres gjennom salg og konkurranseutsetting.
Salg og konkurranseutsetting av virksomheter svekker kvaliteten i barnehagene. Forsøksprosjektet i Oslo
kommune gikk ut på at man skulle selge eller konkurranseutsette de kommunale barnehagene som var
dyrest i drift, altså et tiltak utelukkende ment for å spare penger. Allikevel har en rapport laget av de Facto
på oppdrag fra Utdanningsforbundet kommet frem til at kommunen taper 705 mill. på grunn av blant
annet oppsatt rett og utgifter til anbudsprosesser.
Salg og konkurranseutsetting av barnehager er noe annet enn å starte nye private barnehager.
Særegenheten ved salg og konkurranseutsetting er at foreldre og ansatte som har valgt kommunale
barnehager, ufrivillig overføres til private eiere. Bystyrets vedtak sier eksplisitt at kommunens
bemanningsnorm ikke skal legges til grunn ved salg og konkurranseutsetting. Konsekvensene har vært
redusert bemanning og manglende stabilitet i personalgruppen. I perioden etter at det ble klart hvilke
48
barnehager som var omfattet av Oslo kommunes forsøksprosjekt, var det om lag 50 ansatte som sa opp
sin stilling; i én barnehage var det hele ni av tolv ansatte som sluttet.
I realiteten dreier all salg og konkurranseutsetting seg om å kutte i ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det
gir eiere mulighet til å drifte med overskudd og organisere seg slik at de kan ta utbytte av tilskuddet til
drift fra staten. Der arbeidsgiver sparer penger, kan de økonomiske konsekvensene bli store for våre
medlemmer. I flere private barnehager mister man muligheten til en AFP-ordning da den er avhengig av
at du har jobbet i en eller flere private AFP-bedrifter i minst syv av de siste ni årene. Når
konkurranseutsettingen som oftest går over 6 år av gangen, vil dette kunne bli problematisk og vanskelig
å opparbeide.
Ved å konkurranseutsette de dyreste kommunale barnehagene synker de gjennomsnittlige kostnadene i
til barnehager i kommunen. Private barnehager får en prosentandel av kommunens gjennomsnittlige
kostnader, og modellen fører da til at samtlige private barnehager få redusert tilskudd. Salg og
konkurranseutsetting av barnehager vil svekke alle de private barnehagenes muligheter til å gi et tilbud
med høy kvalitet.
Barnehager skal ikke være et forretningsforetak hvor skattekronene og foreldrebetaling ses på som profitt
og utbytte. Barnehagene skal driftes slik at de økonomiske midlene kommer barna til gode.
Resolusjon 2
Til Stortingsrepresentanter fra Oslo
Uttalelse fra Utdanningsforbundet Oslos årsmøte om forslaget til ny privatskolelov
Si nei til forslag om å utvide grunnlaget for godkjenning av private skoler med offentlige tilskudd!
Regjeringen foreslår i proposisjonen til ny privatskolelov å utvide grunnlaget for godkjenning av private
skoler med offentlige tilskudd. Proposisjonen framstiller forslaget som et kompromiss ved at man ikke
fremmer forslag om å oppheve kravet om formål. Dette er ikke tilstrekkelig når «hovedregelen skal være
at godkjenning gis hvis vilkårene for opprettelse er oppfylt». Denne hovedregelen gjør det uklart i hvilken
grad de saklige innvendingene som listes opp i proposisjonen og som kommuner og fylkeskommuner kan
ha til opprettelse av slike skoler, vil bli tillagt tilstrekkelig vekt.
De nye vilkårene er svært uklart formulert. Forslaget om å godkjenne «profilskoler» bygger på premisset
om at de innholdsmessig, organisatorisk eller pedagogisk representerer et alternativ til kravene i
Kunnskapsløftet og «vanlig» praksis i offentlige skoler. At profilskoler skal representere pedagogiske
alternativ til offentlige skoler når lærerne i sistnevnte har metodefrihet, virker også som en
selvmotsigelse. Det forutsettes at profilskoler har alternative læreplaner og/eller alternativ fag- og
timefordeling. Samtidig sies det at elevene skal kunne skifte mellom profilskoler og offentlige skoler og
omvendt i opplæringsløpet. Det er vanskelig å se hvordan dette skal la seg gjøre i praksis.
Forslaget om å godkjenne private videregående skoler med yrkesfaglige program vil kunne ha store
negative konsekvenser for mindre yrkesfaglige tilbud i offentlig regi. Det er allerede et problem at mange
av de yrkesfaglige tilbudene som beskrives i læreplanverket, ikke blir tilbudt på grunn av for lav søkning.
Oppretting av flere yrkesfaglige tilbud i sentrale strøk hvor private videregående skoler i all hovedsak
opererer, vil også kunne gjøre det vanskeligere å opprettholde offentlige yrkesfaglige tilbud i distriktene.
Forslaget begrunnes med ønsket om å tilpasse opplæringen til arbeidslivets behov. Arbeidsgivernes og
elevenes umiddelbare interesser er ikke alltid sammenfallende med samfunnets og elevenes langsiktige
49
behov for en bred opplæring. Det er også verdt å legge merke til at Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen
(SRY), hvor partene i arbeidslivet er representert, har uttalt skepsis til forslaget i sin høringsuttalelse til
forslaget. Det samme har flertallet av fylkeskommunene som har uttalt seg.
Det er heller ikke nok å vurdere lovforslaget bare i en nasjonal sammenheng. I TISA-forhandlingene om
kjøp og salg av tjenester mellom land, ønsker norske myndigheter å skjerme grunnopplæringen for
konkurranse fra utlandet selv om deler av den er privat drevet. Dersom dette standpunktet skal kunne få
noen praktisk betydning, må det reguleres i lovverket at man ikke vil slippe til utenlandske selskaper som
eiere av private skoler med offentlig tilskudd. I proposisjonen tas det ikke noe slikt forbehold knyttet til et
generelt prinsipp om at de som søker å starte privatskoler skal likebehandles.
Årsmøtets bekymring er at endringsforslagene innebærer en svekking av det offentlige skoletilbudet til
fordel for en kommersielt motivert endring av skolestrukturen. Det er åpenbart at det trengs en
forbedring av dagens profittforbud – her bør Utdanningsdirektoratets forslag til skjerpet kontroll følges!
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo oppfordrer stortingspolitikerne til å si nei til forslagene om å utvide
grunnlaget for godkjenning av private skoler med offentlige tilskudd!
Dersom et flertall på Stortinget likevel går inn for hovedpunktene i det framlagte lovforslaget, mener
årsmøtet at det er avgjørende at kommuner og fylkeskommuner får beholde den vetoretten de har i
gjeldende lov i forhold til oppretting av nye private skoler som er omsøkt etter de nye grunnlagene i
lovforslaget.
Resolusjon 3
Til Bystyret I Oslo kommune
Osloskolen trenger flere lærere
Årsmøte i Utdanningsforbundet Oslo ønsker et maksimumstall for antall elever per klasse. Bakgrunnen
for dette er at vi erfarer problemene med at det blir stadig flere elever i klassene. Det er opp til 30 elever
per klasse i grunnskolen, mens det i flere videregående skole er klasser med over 30 elever. Opphevelse
av klassedelingstallet i 2003 skulle ikke føre til innsparing, men det har det gjort.
Lærernes arbeidsforhold på alle trinn blir uholdbare og utilfredsstillende når tildelingssystemet fører til
at vi får så mange som 34-36 elever i hver klasse. Dette fører til så stor merbelastning at lærere i
osloskolen slutter.
Læreren er ansvarlig for alle elevene i klassen, og det er en stor belastning å oppleve at man ikke har
mulighet til å følge opp alle elevene i klassen. Lærere som har forlatt yrket, sier at mindre klasser og mer
tid til hver enkelt elev er en forutsetning for å komme tilbake til skolen igjen.
Det blir mindre tid til hver elev når klassene er så store. Den enkelte elevs behov for å bli sett og fulgt opp
blir ikke møtt i forsvarlig grad. Antall elever med behov for spesialundervisning har økt. Omfattende norsk
forskning viser at omtrent 20 % av elevene har betydelig faglige lærevansker og/eller psykososiale
vansker. Hos noen av dem fører dette til utagerende adferd, mens andre kan trekke seg tilbake med fare
for å bli oversett. For disse elevene har klassestørrelsen en avgjørende betydning.
Tidlig oppfølging av elever med spesielle behov er viktig. Store klasser gjør det vanskelig både å oppdage
og å følge opp disse elevene.
50
Tilpasset undervisning krever metodevariasjon. I overfylte klasserom er dette vanskelig. Elevenes rett til
likeverdig opplæring blir truet. Resultatet er at undervisningen ikke treffer alle godt nok. Skoleflinke og
motiverte elever som bør følges opp og stimuleres rammes, men det går mest utover dem som trenger
ekstra faglig og sosial støtte. I begge grupper får vi elever som mister motivasjonen.
Når vi vet at relasjonen til læreren er det mest avgjørende for resultater i skolen er det underlig at
klassestørrelsen ikke har fått større oppmerksomhet. Det er billigere å bygge barn enn å reparere voksne.
Innbyggerinitiativet av 01.01.2015 – høyere lærertetthet i osloskolen har som målsetning å redusere
klassestørrelsen. Årsmøte i Utdanningsforbundet Oslo støtter at det skal være færre elever i klassene.
Resolusjon 4
Til Byrådet, Bystyret og BU i bydelene
Likeverdig tilbud i barnehagen forutsetter metodefrihet
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Oslo er opptatt av at barnehagene skal møte alle barn som likeverdige.
Barn har ulike forutsetninger, noe som krever at de blir møtt ut fra deres individuelle behov, interesser,
erfaringer og muligheter. Barn må behandles ulikt for å gis like muligheter. Barnehagelærere må derfor få
bruke sitt faglige skjønn til å ta avgjørelse om hvilke arbeidsmetoder som passer barnas forutsetninger
best.
Barnehagen skal møte alle barn som subjekt. Det vil si at alle barn skal sees som individ som har rettigheter
til egne tanker og følelser. Barn er medmennesker her og nå, de må sees med den kompetansen de har
og ikke hva de mangler. For å se hele barnet trenger vi barnehagelærere som gjør kontinuerlige faglige
vurderinger av hvor barna er og hva barna trenger. De vurderer hvilke metoder som er hensiktsmessig for
nettopp dette barnet og gruppen. Hvert barn er unikt og har ulik kompetanse, det som er til det beste for
Lukas vil ikke nødvendigvis egne seg for Nora eller Abdel.
Barnehagelærere opplever at Oslo kommune vil pålegge kartleggingssystemer og programmer som ikke
egner seg for alle barn. Profesjonens faglige vurderinger og kjennskap til det enkelte barn tillegges ikke
vekt. Det fratar profesjonen faglig autonomi. Metodevalg må foretas av de som har faglig kompetanse og
står nær barna i barnehagen. Barna trenger barnehagelærere som har frihet til å velge hvilken metode
som skal brukes.
Bystyret har fattet følgende vedtak: «Det etableres obligatorisk språkkartlegging av alle 3-åringer i
forbindelse med 3-årskontroll på helsestasjon eller i barnehagene». Det er besluttet at kartlegging av
barns språkutvikling skal gjøres med TRAS. Vi mener at TRAS kan være ett av valgene dersom de faglige
vurderinger tilsier at det er hensiktsmessig, men som et obligatorisk verktøy mener vi det er med på å
begrense barnehagens kvalitet. Et bestemt verktøy kan på ingen måte fange opp alle sider ved barns
utvikling og læring.
Barnehagelærere har gjennom sin utdanning fått kunnskap og kompetanse til å se det hele og kompetente
barnet, både enkeltbarn og barn i gruppe. Dette innebærer kunnskap om lek, omsorg, språk, sosial
kompetanse og hvordan barn lærer og tilegner seg kunnskap. Barnehagen som læringsarena skal være
preget av en helhetlig tilnærming til barns læring og utvikling. Utviklingsprosesser på alle områder må
sees i sammenheng. Den enkelte barnehagelærer må i samarbeid med styrer og øvrige barnehagelærere,
i et profesjonsfellesskap, få mulighet til å ta ansvar for de faglige vurderingene som skal til for at hvert
barn utvikler seg og får brukt sine ressurser.
51
Å pålegge kartlegging av alle barn er faglig og etisk problematisk. Barnehagelærere er profesjonsutøvere
som har både plikt til, og ansvar for, å utøve skjønn i sitt arbeid. Det finnes ingen fasitsvar eller
standardløsninger som passer alle barn og barnegrupper i alle situasjoner.
Lærerprofesjonen har en etisk plattform som forplikter oss til lojalitet mot det enkelte barn. Gjennom vår
lojalitet til barna mener vi at barna har rett på en barnehage der metodebruken baserer seg på faglig
kompetent vurdering av det enkelte barn og gruppen.
Resolusjon 5
Til Bystyret i Oslo kommune
Utdanningsforbundet Oslo beklager at elever i Osloskolen opplever press for å delta i såkalt forsert løp i
matematikk og engelsk. Utdanningsforbundet i Oslo ber Oslo bystyre om
(i) å arbeide for at slik press ikke finner sted, hverken fra skoler, politikere eller samfunnet ellers og
(ii) å etablere et byomfattende tilbud der det faglige innholdet tar sikte på berike den faglige kompetansen
til elever i ungdomstrinnet, snarere enn å øke progresjonen vertikalt i utdanningsløpet
52
U
t
d
ann
i
n
g
s
f
or
bundetOs
l
o
Bes
øks
-ogpos
t
adr
es
s
e:
Br
yns
engvei
en2
0667Os
l
o
E-pos
t
/
I
nt
er
net
t
:
www.
udf
.
no/
os
l
o
www.
f
acebook.
com/
udf
os
l
o
www.
t
wi
t
t
er
.
com/
udf
os
l
o
os
l
o@udf
.
no
Tel
: +47231
38100
Or
gani
s
aj
ons
nummer
:975504255
Bankkont
o:7878060741
5