del iii teknisk beskrivelse

Transcription

STOKKE KOMMUNE
SEKSJON EIENDOM
LAHOLMÅSEN BOFELLESSKAP
TOTALENTREPRISEKONKURRANSE
TILBUDSUNDERLAG
DEL III
TEKNISK BESKRIVELSE
Mars 2015
Laholmåsen bofellesskap, Tilbudsunderlag del III
DEL III
TEKNISK BESKRIVELSE
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 GENERELL BESKRIVELSE ............................................................................................ 4 1.0 KRAV TIL PROSJEKTERING .............................................................................................. 4 1.1 ANSVARLIG SØKER ........................................................................................................... 5 1.2 KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING ............................................................................... 5 1.3 ENERGIKRAV ..................................................................................................................... 5 1.4 KRAV TIL KVALITETSSIKRING .......................................................................................... 5 1.5 KRAV TIL RIGG OG DRIFT ................................................................................................. 5 1.6 KRAV TIL HELSE, MILJØ OG SIKKERHET ........................................................................ 6 1.7 KRAV TIL YTRE MILJØ ....................................................................................................... 6 1.8 KRAV TIL AVFALLSHÅNDTERING..................................................................................... 7 1.9 KRAV TIL RENT BYGG ....................................................................................................... 7 1.10 KRAV TIL BEREDSKAP ...................................................................................................... 9 1.11 KRAV TIL FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD ..................................................... 9 1.12 KRAV TIL PRØVEDRIFT ................................................................................................... 10 2 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER ................................................................................. 12 2.1 GRUNNARBEIDER ........................................................................................................... 14 2.2 BÆRESYSTEM ................................................................................................................. 15 2.3 YTTERVEGGER ................................................................................................................ 16 2.4 INNERVEGGER ................................................................................................................ 20 2.5 DEKKER ............................................................................................................................ 22 2.6 YTTERTAK ........................................................................................................................ 25 2.7 FAST INNREDNING .......................................................................................................... 26 2.8 TRAPPER OG REKKVERK ............................................................................................... 29 2.9 LÅSSYSTEM OG BESLAG ............................................................................................... 30 2.10 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER ....................................................................... 30 3 VVS-TEKNISKE ANLEGG ............................................................................................. 32 3.1 SANITÆRANLEGG ........................................................................................................... 40 3.2 VARMEANLEGG ............................................................................................................... 47 3.3 BRANNSLOKKING ............................................................................................................ 52 3.4 -.......................................................................................................................................... 54 3.5 KJØLEANLEGG ................................................................................................................ 54 3.6 LUFTBEHANDLINGSANLEGG ......................................................................................... 58 4 ELKRAFTINSTALLASJONER ....................................................................................... 68 4.1 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT ....................................................................... 72 4.2 HØYSPENT FORSYNING ................................................................................................. 74 4.3 LAVSPENT FORSYNING .................................................................................................. 75 LONGVA ARKITEKTER AS / GRINDAKER AS LANDSKAPSARKITEKER / ÅF INFRASTRUKTUR AS
side 2
4.4 LYS .................................................................................................................................... 83 4.5 ELVARME .......................................................................................................................... 85 5 TELE- OG KONTROLLINSTALLASJONER ................................................................. 86 5.1 BASISINSTALLASJONER FOR TELE- OG AUTOMATISERING...................................... 86 5.2 INTEGRERT KOMMUNKASJON....................................................................................... 87 5.3 TELEFONI OG PERSONSØKING ..................................................................................... 88 5.4 ALARM- OG SIGNALSYSTEMER ..................................................................................... 88 5.5 LYD- OG BILDESYSTEMER ............................................................................................. 90 5.6 AUTOMATISERING........................................................................................................... 91 6 6.1 7 ANDRE INSTALLASJONER ........................................................................................ 104 HEIS ................................................................................................................................ 104 UTOMHUSARBEIDER ................................................................................................. 105 7.1 GRUNN- OG TERRENGBEHANDLING, FJERNING AV TRÆR ..................................... 105 7.2 UTENDØRS KONSTRUKSJONER ................................................................................. 106 7.3 UTENDØRS VA ............................................................................................................... 107 7.4 UTENDØRS EL ............................................................................................................... 108 7.5 -........................................................................................................................................ 109 7.6 VEIER OG PLASSER ...................................................................................................... 109 7.7 GRØNTANLEGG ............................................................................................................. 111 7.8 UTSTYR .......................................................................................................................... 113 7.9 SKJØTSEL OG VEDLIKEHOLD ...................................................................................... 114 8 RIVING .......................................................................................................................... 115 8.1 GENERELT ..................................................................................................................... 115 8.2 RIVEARBEIDER UTVENDIG ........................................................................................... 115 8.3 RIVEARBEIDER INNVENDIG ......................................................................................... 115 8.4 KRAV TIL MILJØSANERING ........................................................................................... 116 9 OPSJONSER ................................................................................................................ 117 9.1 OPSJON CARPORT........................................................................................................ 117 9.2 OPSJON MALEBEHANDLING EKSISTERENDE VINDUER .......................................... 117 9.3 OPSJON UTSKIFTING VINDUER I EKSISTERENDE BYGG ......................................... 117 9.4 OPSJON FAST INNREDNING ........................................................................................ 118 9.5 OPSJON BADEKAR ........................................................................................................ 118 9.6 OPSJON GARASJEPORT .............................................................................................. 118 9.7 OPSJON SENTRALT DRIFTSKONTROLLANLEGG (SD) .............................................. 118 9.8 OPSJON ADGANGSKONTROLL .................................................................................... 122 9.9 OPSJON ASFALTERING OLE STAVNUMS VEI ............................................................ 122 10 LISTE OVER VEDLEGG .............................................................................................. 123 LONGVA ARKITEKTER AS / GRINDAKER AS LANDSKAPSARKITEKER / ÅF INFRASTRUKTUR AS
side 3
1
GENERELL BESKRIVELSE
1.0
KRAV TIL PROSJEKTERING
Totalentreprenøren skal overta det hele og fulle ansvar for det grunnlaget som
er prosjektert av Stokke kommune og har ansvaret for å fullføre
prosjekteringen i henhold til gjeldende forskrifter, krav og bestemmelser mv.
Bygget skal prosjekteres og oppføres som beskrevet i denne beskrivelse og
vist på vedlagte tegninger. Eventuelle avvik fra beskrivelse og/ eller tegninger
skal tydelig fremgå som forbehold i tilbud.
Prosjekteringen må tilfredsstille gjeldende bestemmelser i plan- og bygningsloven,
og tekniske forskrifter til denne. TEK 10 gjøres generelt gjeldende for prosjektet.
Videre skal prosjekteringen tilfredsstille øvrige relevante offentlige regelverk,
standarder og kravspesifikasjonen, spesielt Husbankens retningslinjer for
investeringstilskudd for denne boligtypen.
Bygget prosjekteres ut fra nøkterne og gode tekniske og økonomiske betraktninger,
hvor investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader inngår i vurderingen.
På grunnlag av tilbudsmateriale skal totalentreprenøren besørge videre prosjektering
til og med som bygget dokumentasjon inklusiv brannvernplaner og rømningsplaner.
Prosjektet skal prosjekteres og detaljeres med tegninger, beregninger og
redegjørelser til et slik nivå at alle utførelser og materialvalg entydig og målsatt
fremgår klart for byggherrens beslutningstakere før produksjon. Deretter skal det
samme grunnlaget (godkjent som arbeidstegning) benyttes til produksjon, utført av
det enkelte utførende ledd.
Byggherren skal ha alle arbeidstegninger og redegjørelser til gjennomsyn minimum
14 dager før bestilling materiell og/ eller produksjon.
TEGNINGER
Alle tegninger skal utføres i digitalt format, filformat dwg, rvt eller lignende. Det
forutsettes at alle revisjoner av tegninger distribueres som digitale filer i tillegg til pdf.
Med alle tegningsutsendelser skal det følge en oppdatert tegningsliste og
distribusjonsliste.
Som bygget tegningene må oversendes i både papirformat (3 sett A3 og 2 sett i fullformat) og digitale tegningsformat (dwg).
WEBHOTELL
Totalentreprenøren stilles fritt til å velge om «webhotell» skal benyttes i prosjektet.
Dersom en webhotell løsning velges benyttet i prosjektet, skal nødvendig
programvare og opplæring i bruk av programvare og løsning gis alle byggherrens
representanter i prosjektet. Dette for at byggherrens prosjektorganisasjon kan
nyttegjøre seg løsningene på samme nivå og med samme adgangsrettigheter som
totalentreprenørens prosjekteringsgruppe.
MØTER
Foruten byggherremøter skal byggherren ha innkalling til prosjekterings- og
entreprenørmøter (herunder byggemøter, fremdriftsmøter, særmøter m.v.), og skal
ha anledning til å delta på disse møtene. Totalentreprenøren skal føre referat fra
møtene, og byggherrens representanter skal alltid ha kopi av referatene.
LONGVA ARKITEKTER AS / GRINDAKER AS LANDSKAPSARKITEKER / ÅF INFRASTRUKTUR AS
side 4
1.1
ANSVARLIG SØKER
Rammetillatelse for prosjekt er gitt, se vedlegg 10
Totalentreprenør vil overta ansvar som ansvarlig søker fra og med
igangsettingstillatelse til og med ferdigattest.
Byggherren skal være ansvarlig for gjennomføring av obligatorisk uavhengig kontroll
iht. byggesaksforskriftens § 14-2.
1.2
KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMING
Krav til utforming skal være i henhold til NS 11001.
1.3
ENERGIKRAV
Det er gjort utredning om energibruk, se vedlegg 09. Det er forutsatt at
totalentreprenør skal søke om dispensasjon etter Plan- og bygningsloven §31-2 /
§19-2 for eksisterende bygg.
U-verdier og det totale energiforbruk skal beregnes og kontrolleres av
totalentreprenør.
Totalentreprenør skal være ansvarlig for utstedelse av energiattest.
1.4
KRAV TIL KVALITETSSIKRING
Totalentreprenøren er ansvarlig for systematisk kontroll av egne,
underentreprenørers og leverandørers arbeider som omfattes av kontrakten.
Totalentreprenøren skal ha medregnet totale kostnader for komplett planlagt og
gjennomført kvalitetssikring, uten noen form for regulering.
Det innbefatter totalentreprenørens totale ytelser med eventuell tilpasning av eget
kvalitetssystem, etablering og vedlikehold av kvalitetsplan for entreprisen/
leveransen, utarbeidelse og oppfølging av kontrollplaner og beredskapsplaner,
gjennomføring av kvalitetssikring/ internkontroll, oppfølging og revisjon av
kvalitetssystem/ kvalitetsplan.
Totalentreprenøren skal innen 14 kalenderdager etter beslutningsbrevets dato
fremlegge kvalitetsplan. Kvalitetsplan skal være en plan for iverksettelse, utførelse,
kontroll, dokumentasjon og kvalitetsrevisjoner.
1.5
KRAV TIL RIGG OG DRIFT
Generelt gjelder at totalentreprenøren skal sørge for all nødvendig rigg og drift i
henhold til NS 3420 del A, utgave 4. Komplette ytelser for etablering, drift og
avvikling av byggeplass inklusiv nødvendige kvalitetssikrende tiltak skal medtas.
Brakkerigg med spise- og skifterom, toaletter og dusj, samt kontor og møterom
fasiliteter skal etableres og holdes i drift til brukstillatelse av det ferdige prosjektet
foreligger. Hele byggeområdet skal inngjerdes med høyde minimum 2,0 m.
I tillegg til fasiliteter for eget behov skal totalentreprenøren etablere følgende for
byggherren: 1 stk kontorplass med tilgjengelig datanettverk.
Det forutsettes i tillegg at byggherrens personell kan benytte totalentreprenørens
møterom, spise- og skifterom, toaletter og dusj.
Totalentreprenøren må ha tilgjengelig personlig verneutstyr for 5 personer til utlån
for egne og byggherrens gjester.
side 5
Termografering og lekkasjemåling for å dokumentere at krav i teknisk forskrift er
tilfredsstilt skal inkluderes.
Prosjektet skal overleveres komplett rengjort med alle flater behandlet klare for bruk i
henhold til leverandørens anvisninger. Renhet skal være kvalitetsnivå 4 i henhold til
NS-INSTA 800.
Det gjøres oppmerksom på at eksisterende bygg skal være i drift gjennom
byggetrinn 1 og at tilbygg skal være i drift gjennom byggetrinn 2.
Normal arbeidstid skal være mellom kl.07:00 – kl.18:00. Støyende arbeider utenfor
normal arbeidstid skal ha godkjennelse fra byggherre/ bruker i hvert enkelte tilfelle.
Totalentreprenør skal sørge for at beboere gjøres kjent med tidspunkt for planlagte
sprengningsarbeider og hvilke risiko arbeider representerer. Dette skal gjøres
minimum tre arbeidsdager før sprengningen tar til.
Entreprenør plikter ved befaring å gjøre seg kjent med forholdene på stedet, som har
betydning for det arbeidet han skal utføre.
1.6
KRAV TIL HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
Byggherren har utarbeidet egen SHA-plan for prosjektet, se vedlegg 08. Denne er
en del av anbudsdokumentet og senere kontrakt. Etter kontraktsinngåelse skal
totalentreprenøren overta denne planen og videreutvikle den i takt med prosjektet og
i samråd med byggherren.
Totalentreprenøren plikter å arrangere SHA-introduksjonskurs for alle som skal ha
arbeid på prosjektet, hvor det blir informert om det forebyggende helse, miljø og
sikkerhetsarbeid i prosjektet, samt byggherrens SHA-plan. Deltakelse på
introduksjonsmøte er en forutsetning.
Totalentreprenøren må påta seg ansvaret for å være hovedbedrift på
byggeprosjektet etter arbeidsmiljøloven.
Byggherren vil fylle rollen som SHA-koordinator frem til kontraktsinngåelse. Ved
kontraktsinngåelse skal totalentreprenør overta rollen som SHA-koordinator,
koordinator prosjektering (KP) og koordinator utførelse (KU) i henhold til
byggherreforskriften.
Generelt skal det benyttes materialer og materialsammenstillinger som ikke bidrar til
sykdomsfremkallende eller sjenerende inneklima. Stoffer som er oppført på
Miljøvernmyndighetenes Obs-listen tillates ikke brukt. Alle materialer som kan
påvirke innemiljøet skal være dokumentert lavemitterende.
Byggets brukere er fysisk og psykisk utviklingshemmede av forskjellig grad. Det må
tas spesielt hensyn til de i byggefase, særlig i forhold til personsikring og støy.
1.7
KRAV TIL YTRE MILJØ
Totalentreprenøren er ansvarlig for beredskap mot uhell og ulykker ved uforutsette
utslipp av olje, drivstoff eller skadelige kjemikalier til luft, grunn eller vann, samt
avdekking av ukjente eksisterende forurensninger.
Totalentreprenøren skal dokumentere beredskap og rutiner for å ivareta
tiltakshavers miljøkrav. Ved gjennomføring av byggearbeidene skal
totalentreprenøren iverksette forebyggende tiltak for å forhindre skadelige lekkasjer,
og spredning dersom lekkasjer oppstår.
side 6
Anleggsutstyr som skal benyttes i området skal kontrolleres med hensyn til
miljøforhold før oppstart.
Utstyr som innebærer risiko for akuttutslipp av drivstoff, hydraulikkolje og lignende
skal utstyres med absorberingsmiddel for oppsuging av spill. Eget beredskapslager
av absorberingsmiddel skal etableres på sentral riggplass. Absorberingsmiddel som
er brukt til oppsuging av spill er å betrakte som spesialavfall.
Håndtering av olje, drivstoff, og lignende skal skje kontrollert. Drivstofftanker (også
mobile) skal utstyres med oppsamlingskum som rommer tankens volum. Fylling av
drivstoff må skje på en fast plass med underlag som hindrer spill i å trenge ned i
undergrunnen.
Deponier for overskuddsmasser og lagringsmasser skal være på plasser som er
egnet. Vanlige regler for tilsøling og rengjøring av offentlig vegnett skal etterleves.
Maskiner og utstyr som ikke er i drift etter arbeidstid, skal parkeres forsvarlig og
låses. Maskiner skal ikke gå unødig på tom gang, og ikke i noe tilfelle uten tilsyn.
Anleggsvirksomheten skal gjennomføres slik at støvproblemene minimaliseres.
Anleggsveier og plasser skal vedlikeholdes, og vannes ved sjenerende støvplage.
For støvdempning kan støvdempningsmiddel tilsvarende DUSTEX benyttes.
Dersom det oppstår skader som følge av at forutsatte krav ikke er tilfredsstilte, vil
totalentreprenøren bli stilt ansvarlig for den oppståtte skade, og tilhørende utbedring,
undersøkelser, opprydding og sikring, herunder byggherrens ekstrakostnader med
administrasjon og håndtering av det oppståtte forhold.
1.8
KRAV TIL AVFALLSHÅNDTERING
Totalentreprenør skal være ansvarlig for håndtering av alt avfall fra byggeplass.
Avfall skal kildesorteres i henhold til forskriftene / kommunens veiledere og leveres
til gjenvinning / godkjent mottak.
Dokumentasjon av sortering, transport og mottak/ deponi skal forelegges
tiltakshavers representant som en løpende rutine.
Avfall i forbindelse med rivearbeid eksisterende bygg skal ikke blandes med øvrige
byggavfall.
Åpen brenning av avfall skal ikke forekomme.
1.9
KRAV TIL RENT BYGG
Totalentreprenøren er hovedansvarlig for byggrenholdet og alle aktivitetene med å
organisere, tilrettelegge, koordinere og spesifisere krav til forberedelse og
gjennomføre nødvendige tiltak i byggeperioden. Prosjekt skal gjennomføres etter
Rådgivende Ingeniørs Forenings veileder «6606-S Rent Tørt Bygg, 2007».
Totalentreprenøren skal ha nødvendig kjennskap til begreper og målsettinger slik de
fremkommer i veilederen.
Det forutsettes at totalentreprenøren legger opp til koordinerte rydde- og
rengjøringsprosedyrer med deltagelse fra alle underentreprenørene i hele
byggeperioden. Alle entreprenører og leverandører er ansvarlig for avfall fra egne
arbeider, samt å bringe avfall fra egne arbeider til søppelcontainer.
side 7
GENERELLE TILTAK

Tiltak for å motvirke spredning og deponering av støv.

Prioritere å få tettet bygget mot inntrenging av fukt og tørke ut byggfukt før
lukking av konstruksjoner.

Jevnlig renhold og rydding fram til totalentreprenørens avsluttende
rengjøring.

Alle innvendige betongflater forutsettes støvbundet (også over nedforinger
og i sjakter).
GENERELLE OPPGAVER

Rydding av materialer og utstyr.

Støvsuge alle soner som skal forsegles, som himlinger, sjakter, kabelbruer
og rørføringer.

Inspisere at kontraktfestet plugging og forsegling av ventilasjonskanaler er
utført og intakt.

Støvsuge alle gulv og vannrette flater.

Kontrollere tettinger og seksjonering av rene soner mot urene soner.

Forebyggende renholdsarbeider, forhindre smuss/ støv utenfra og inn i
bygget, unngå unødig gjennomtrekk, plassere rister og matter foran
innganger til rene soner.

Alle byggematerialer som kan ta skade av fukt skal holdes tørre til enhver tid
og kun monteres i tørre deler av bygningskroppen.
OMRÅDER

Alle områder hvor det pågår arbeider.

Områder som er ferdig, rengjøres og lukkes inntil avsluttende rengjøring.

Renholdsarealer som i driftsfasen skal inneholde faste arbeidsplasser skal
vies spesiell oppmerksomhet

Underordnede rom som lager, boder, kaldt loft, garasjer o.l. beholdes vanlig
god standard på rydding og renhold.
KVALITETSNIVÅ

Alt støv og smuss skal være fjernet fra himlinger, nedforingsrammeverk,
sjakter, rør, kabler og kanaler før forsegling og innbygging (støvsuging og
vasking).

I øyenfallende smuss skal være fjernet fra gulv og alle vannrette flater.

Partikler/avfall som kan skade utildekkede overflater skal være fjernet.

Ferdige gulvflater, både harde, halvharde og tekstil, skal fortløpende
tildekkes. Harde og halvharde gulvflater skal tildekkes med kraftpapp av en
type som ikke revner på grunn av byggeplassaktivitetene og støvsuging.
Gulv skal være nøye rengjort før tildekking. Alle kanter skal tapes slik at
underside av tildekking holdes ren.
side 8
RENHOLDSMETODER

Støvsugere med mikrofilter. Kosting av tørt støv skal ikke forekomme.

Det er ikke adgang til å stille opp sager inne i lokket bygg, eller benytte
støvproduserende verktøy uten tilkoblet støvsuger.

Fuktig mopping / syntetisk mopp
HYPPIGHET

Flis og støv fra sager etc.
- hver dag

Tettbyggfasen
- minimum 1 gang pr uke

Innredningsfasen
- minimum 2 ganger ukentlig

Innreguleringsfasen
- bygget skal være helt rent til enhver tid

Rengjøringshyppighet vil variere etter behov, og må derfor ses i
sammenheng med framdriftsplan og kvalitetsnivå.

Rydding skal foretas daglig
KVALITETSKONTROLL

1.10
Totalentreprenøren utarbeider fremdriftsplan, kontrollplan, sjekklister og
renholdsrapport som skal legges fram ukentlig for godkjenning av
tiltakshavers representant.
KRAV TIL BEREDSKAP
Totalentreprenøren skal dokumentere tilstrekkelig personell, materiell,
førstehjelpsutstyr etc., og holde tiltakshaver orientert ved oversikter der
beredskapsutstyr og materiell fremgår.
Førstehjelpskoffert med standard innhold og sykebåre skal være plassert hos
hovedvernebedrift/ totalentreprenøren.
Ved bruk av førstehjelpsutstyr skal det meldes fra til hovedvernebedrift og SHAkoordinator slik at forbrukt utstyr kan erstattes. Hovedvernebedriften har ansvar for
førstehjelpsutstyr.
Totalentreprenøren sørger for at det finnes pulverapparater på sentrale steder i
bygget, samt i brakkerigg. Permanente brannslanger må merkes når de er klare for
benyttelse. Entreprenører som utfører arbeid med åpen flamme, skal i tillegg ha eget
brannslokkingsutstyr tilgjengelig på arbeidsstedet.
Naturlige rømningsveier skal holdes ryddige. Rømningsveier innendørs skiltes i
nødvendig grad og overvåkes av hovedvernebedriften.
1.11
KRAV TIL FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD
FDV-dokumentasjon for alle fag skal utarbeides og baseres på RIFs FDVUdokumentasjon for bygninger, og skal også ivareta internkontroll av anlegget.
Bygningsdelstabellen legges til grunn for dokumentasjonen.
Det benyttes en tverrfaglig identifisering, systematisering og merking av
bygningsdeler og tekniske installasjoner.
side 9
Det stilles krav til at det utarbeides en komplett bruks- og vedlikeholdsanvisning for
alle fagområder.
Bruksanvisningen skal inneholde minimum:





Funksjonsbeskrivelse
Bygningsvedlikehold
Renholdsinstrukser
Driftsinstrukser for innvendige og utvendige anlegg
Innreguleringsprotokoller
Mal for FDV-dokumentasjon gjennomgås med byggherren for å få en lik oppbygging
og utseende ved oppstart av prosjekteringsarbeidet.
Prosjekterende og utførende er ansvarlig for alle FDV-leveranser fra sine
underentreprenører og leverandører, samt å koordinere og sammenstille FDVdokumentasjonen for sin kontrakt.
Opplæring av driftspersonell i bruk av FDV-dokumentasjonen og drift av de tekniske
anlegg skal inkluderes. Det må forutsettes 2 repetisjoner pr. fagområde.
Totalentreprenør er ansvarlig for å samordne all dokumentasjon, og se til at
prosjekterende og utførende for alle FDV leveranser ivaretar sitt ansvar. FDVdokumentasjon skal foreligge ved søknad om ferdigattest.
1.12
KRAV TIL PRØVEDRIFT
Det skal gjennomføres en prøvedriftsperiode på tekniske anlegg og installasjoner.
Oppstart av prøvedriftsperiode skjer før overtakelse, men etter avholdt og godkjent
ferdigbefaring og når funksjonsprøver er ferdig og kontrollert (ferdigstillelse).
Totalentreprenøren skal i prøvedriftsperioden ha ansvar for drift og vedlikehold av de
tekniske anlegg. Totalentreprenøren skal utføre vedlikehold av sine anlegg i
prøvedriftsperioden og i denne forbindelse dekke alle vedlikeholdskostnader,
inklusive forbruksmateriell.
Under prøvedriftsperioden plikter totalentreprenøren umiddelbart å iverksette
nødvendige tiltak dersom det påpekes eller oppdages feil og mangler.
Dokumentasjon fra prøvedriften skal utarbeides av totalentreprenøren og
overleveres til byggherren.
IGANGKJØRING, UTPRØVING OG OPPLÆRING AV TEKNISKE ANLEGG
Etter avsluttet montasje skal alle installasjoner rengjøres innvendig og utvendig før
igangkjøring. Tekniske installasjoner skal prøvekjøres i så lang tid at nødvendige
kontrollmålinger og innstillinger kan bli utført, og slik at funksjoner og ytelser er som
beskrevet i kontrakten. Totalentreprenøren skal i god tid før målingene melde fra om
tidsplan for målingene slik at byggherren kan være tilstede og bli kjent med anlegget.
Følgende protokoller og dokumentasjon skal oversendes byggherren før
ferdigbefaring:

Trykkprøving/tetthetsprøving luft-/vannsystemer

Støvtest for kanaler foretatt på 2 steder i produksjonsarealet

Igangkjøring, innregulering, kapasitetsprøving av luft-/vannsystemer

Funksjonskontroll av automatikkanlegg med alle innstilte verdier

Oversikt på samtlige motorvern med innstilte verdier.
side 10

Avstengningsguide for ventiler i rørinstallasjoner

Drifts- og vedlikeholdsinstruks
PRØVEDRIFTSPERIODE OG OPPLÆRING
Det er totalentreprenørens ansvar å medregne i sitt tilbud fult driftsansvar i de første
12 måneder etter overtakelsesforretning for sine tekniske anlegg. Driften skal
koordineres mellom elektro og VVS entreprenører (rør, ventilasjon og
automatiseringsanlegg). Det skal medregnes nødvendig tid til opplæring av byggets
driftspersonell. Byggherrens driftsorganisasjon skal etter opplæring sørge for det
daglige ettersyn. Byggherren dekker kostnader i forbindelse med rene driftsmidler
som energi, vannforbruk osv.
SERVICEAVTALE I REKLAMASJONSPERIODE
Det skal gis pristilbud på service- og vedlikeholdskontrakt for VVS-tekniske anlegg
inklusive automatiserings- og SD-anlegg. I tilbudet skal inngå spesifiserte
enhetspriser på forbruksmateriell og normale slitasjedeler i 5 år etter overlevering av
bygget.
Det skal i tilbudet forutsettes halvårlig besøk i bygget i reklamasjonsperioden for
kontroll og etterjustering av anleggets tekniske komponenter og drift. Ved siste
besøk før reklamasjonsperiodens utløp, skal anlegget funksjonsprøves på ny, og
eventuelle etterjusteringer skal foretas. Etter hver kontroll skal det utarbeides skriftlig
rapport som overleveres tiltakshaver.
I reklamasjonsperioden (5 år) utføres alle reklamasjonsarbeider fortløpende, uten
kostnad for tiltakshaver med unntak av normalt forbruksmateriell som kan faktureres
separat.
side 11
2
BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER
GENERELT
Bygget skal prosjekteres og oppføres som beskrevet i denne beskrivelse og
vist på vedlagte tegninger. Eventuelle avvik fra beskrivelse og/ eller tegninger
skal tydelig fremgå som forbehold i tilbud.
Arbeidene skal prosjekteres og utføres i henhold til gjeldende lover, forskrifter (PBL,
TEK, SAK, GOF osv.) og veiledere, offentlige bestemmelser og lokale vedtekter.
Norsk Standard gjøres alminnelig gyldig for prosjektet. Denne beskrivelse gjelder
likevel foran anvisninger og standarder i de tilfeller der det er avvik.
Entreprenør plikter ved befaring å gjøre seg kjent med forholdene på stedet, som har
betydning for det arbeidet han skal utføre.
Utgangspunkt er at arbeidene skal tilfredsstille normalkrav for toleranseklasse i
henhold til gjeldende utgave av NS 3420 (del 1 Fellesbestemmelser).
Dersom annet ikke er angitt skal de bygningsmessige arbeidene tilfredsstille
toleranseklasser etter NS 3420-1:2009:

Tabell 1 – Normalkrav for toleranser i bygninger

Tabell 2 – Toleranseklasser for retning i bygninger

Tabell 3 – Toleranseklasser for planhet i bygninger

For underlag for vinyl og banebelegg samt fliser toleranseklasse PA.

Generelt gjelder at arbeidene minimum skal tilfredsstille toleranseklasse 2
ifølge NS 3420.
Det forutsettes at våtromsnormen følges ved bygging av våtrom. Alle flislagte gulv
og gulv i våtrom skal ha tilstrekkelig fall mot sluk. Arbeidene skal videre utføres i
henhold til relevante detaljblader i SINTEF Byggforskserie.
Ved valg av løsninger og materialer skal det tas hensyn til brannbelastning.
Gjeldende brannforskrifter skal ivaretas.
For faggrupper hvor det ikke foreligger Norsk Standard, men hvor det foreligger
anerkjente normer eller forskrifter med hensyn til materialer eller arbeidsutførelse,
skal disse følges.
Likeledes skal forskrifter og anvisninger utarbeidet av produsenter eller deres
representanter følges, med mindre byggherren gir særskilt tillatelse til å fravike
disse.
Alle nødvendige tegninger og detaljer skal utarbeides før arbeidets oppstart for å
unngå uheldige løsninger.
Det presiseres at det er entreprenørens ansvar i enhver henseende å oppfylle krav til
utførelse vedr. brannvern, akustikk, osv. Det er vedlagt brannstrategirapport
Den tekniske beskrivelsen er en funksjonsbeskrivelse med videre spesifikke krav
knyttet til overflate og utseende.
ENERGIKRAV
For nybygg skal det prosjekteres løsninger som oppfyller kravene til energieffektivitet
i byggteknisk forskrift (TEK 10). U-verdier i eksisterende bygg tilfredsstiller ikke
minimumskrav i TEK 10. Det må søkes om dispensasjon, eventuelt prosjektere tiltak.
side 12
Minimumskrav U-verdi nybygg:




Yttervegg
Tak
Gulv på grunn og mot det fri
Vinduer og dører
0,18 W/m2K
0,13 W/m2K
0,15 W/m2K
1,00 W/m2K
 Kuldebroverdi nybygg skal ikke overstige 0,06W/m2K
 Krav til tetthet nybygg skal ikke overstige 1,5 luftvekslinger pr time.
Isolering skal generelt dokumenteres etter NS-EN 13162/13163.
Totalentreprenøren skal medta energimerking av bygg. Energimerke skal henge
synlig i inngangsparti.
BRANN
Det er utarbeidet et eget brannteknisk konsept med tilhørende tegninger som er del
av tilbudsgrunnlaget, se vedlegg 06. Dette skal legges til grunn for prosjektet.
AKUSTIKK
Bygget skal tilfredsstille C i henhold til NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger.
KRAV TIL OVERFLATER OG MATERIALER
Materialer og produkter som benyttes, skal ha slike egenskaper at forskriftens
helsemessige krav og innemiljøkrav, tilfredsstilles i byggverkets levetid. Alle
overflater skal være funksjonstilpasset de påkjenninger de utsettes for. Alle
tilgjengelige flater skal være motstandsdyktige mot ytre påvirkning, hvor også
tagging, spark og slag skal vektlegges.
For alle overflater, gjelder at alt nødvendig forarbeid inklusiv eventuell avretting,
underlagsplater etc. skal medtas.
KRAV TIL GLASS
Alt glass i yttervegg skal utføres av fargenøytralt energiglass.
Glass skal generelt tilfredsstille krav til personsikkerhet etter NS 3510:2006
KRAV TIL KONSTRUKSJONER
Alle konstruksjoner skal være funksjonstilpasset de påkjenninger de utsettes for.
Bygget skal dimensjoneres for de laster som kan oppstå i byggets levetid. Det kan
være egenlaster, påførte nyttelaster, naturlaster som snø, vind og jordskjelv,
ulykkeslaster som brann og eksplosjoner.
Bærende konstruksjoner skal beregnes etter gjeldende utgave av Eurocode, både
for prosjektering av laster og materialer, samt for utførelse. Hvis ikke en Eurocode
skulle være dekkende skal gjeldende Norsk Standard benyttes.
Fuktsikre løsninger skal velges. Det henvises til Sintef Byggforsk byggdetaljblad
474.511 Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter.
Fukt skal ikke ha anledning til å trenge inn i rom eller konstruksjonsdeler. Eventuell
fukt fra innsiden eller utsiden må kunne diffundere ut, uten risiko for å bli magasinert
inne i selve konstruksjonen.
side 13
KRAV TIL OVERGANGER
Alle beslag skal være korrosjonsbestandige, og materialer generelt skal ikke
kombineres slik at galvanisk korrosjon eller andre materialreaksjoner oppstår.
Mellom beslag og trekonstruksjoner skal det medtas underlagsbelegg for å beskytte
underliggende flater mot lekkasje og kondens.
Alle fuger og tilslutninger i ytterkonstruksjon skal utføres med to-trinns tetting.
Fugemasse skal ikke eksponeres for sol og regn.
I alle overganger mellom betong/ mur og trekonstruksjoner skal det medtas remser
av impregnert papp eller tilsvarende.
Dampsperrer minimum 0,2 mm mot ytterkonstruksjon skal klemmes tett i alle
overganger med lister og alle gjennomføringer skal tapes.
Alle festemidler som spiker, skruer, bolter, forbindere m.m. skal være i varmforsinket
utførelse. Innvendig skal synlige spikerhoder helsparkles og overmales,
monteringshull i dører osv. skal avdekkes med plastpropp.
2.1
GRUNNARBEIDER
2.1.1
GENERELT
Alle arbeider utføres etter:
 NS 3420-F:2008 Utgave 4.0 - Del F: Grunnarbeider del 1 med normative
referanser.
 NS 3420-G:2008 Utgave 4.0 - Del G: Grunnarbeider del 2 med normative
referanser
Totalentreprenøren må vise full aktsomhet, vurdere forholdene på stedet og straks
melde fra hvis det viser seg å være forhold en ved prosjekteringen ikke har vært klar
over.
2.1.2
GRUNNUNDERSØKELSE
Det vises til følgende vedlagte grunnundersøkelser utført av Grunnteknikk AS:
 Geoteknisk rapport 111134r1 – datert 14.08.2014
 Geoteknisk rapport 111346r1 – datert 15.01.2015
2.1.3
OMFANG
Grunnarbeider skal omfatte komplette grunnarbeider for ny hovedbygning, carporter
og utvendige plasstøpte støttemurskonstruksjoner
Det vises til vedlagte tegninger, samt totalentreprenørens egne befaringer og
vurderinger.
Vedrørende grunnarbeider for øvrige utomhuskonstruksjoner, veier, plasser etc.
vises det til funksjonsbeskrivelse og tegninger fra landskapsarkitekt.
Vedrørende grunnarbeider for tekniske anlegg vises det til funksjonsbeskrivelse og
tegninger fra RIV og RIE.
2.1.4
FJELLSPRENGNING
Før igangsetting av sprengningsarbeider plikter totalentreprenøren og sørge for at
det blir foretatt en tilstandsvurdering av tilgrensende nabobygninger og gjenboere.
Evt. tidligere skader / sprekker / riss etc. på nabobygg og gjenboere registreres med
logg og foto.
side 14
Totalentreprenøren plikter å fremlegge dokumentasjon på at ovenstående er utført
før oppstart av grunnarbeidene.
Det utføres vibrasjonsmålinger på tilgrensende nabobygninger i
sprengningsperioden.
NS 8141 «Vibrasjon og rystelser på bygninger» legges til grunn.
Det skal som et minimum monteres vibrasjonsmålere på alle eiendommer der
dokumentert bygningsbesiktigelse er gjennomført. Antall og plassering vurderes av
totalentreprenøren.
Måleverdiene skal føres inn i salverapportene, og det skal leveres sluttrapport når
sprengningsarbeidene er sluttført.
Følgende vibrasjonsgrenser skal legges til grunn for sprengningsarbeidene for å
unngå bygningsmessige skader:
 Bygninger fundamentert direkte på fast berg eller på peler/pilarer til fast
berg: Vertikal svingehastighet v = 50 mm/s.
 Bygninger fundamentert på fast morene eller sprengstein: Vertikal
svingehastighet v = 17 mm/s
 Bygninger fundamentert på leire: Vertikal svingehastighet v = 8 mm/s.
Fundamentering av nabobyggene er ikke kartlagt.
Alle overskuddsmasser tilfaller totalentreprenøren og borttransporteres.
2.1.5
RADON
Bygget skal radonsikres i henhold til TEK 10.
2.2
BÆRESYSTEM
2.2.1
BETONGARBEIDER
Alle arbeider utføres etter NS 3420-L:2010 -med normative referanser.
Alle arbeider utføres i toleranseklasse 1 i h.h.t. NS-EN 13670+NA
For nytt tilbygg og utvendige støttemurskonstruksjoner vises det til form- og
armeringstegninger, bøyelister, samt totalentreprenørens egne vurderinger.
Armeringsnett medregnes i enhetsprisen for gulv på grunn, og er følgelig ikke
medtatt i bøyelister.
For utførelse carporter jf. kapittel 9.
2.2.2
STÅLARBEIDER
GENERELT
Beskrivelsen er basert på NS 3420-P:2008, med normative referanser.
I dette kapittel medtas det totale omfang av stålarbeider i h.h.t. tegninger.
Alle stålkonstruksjoner utsatt for fuktig miljø skal varmforsinkes etter produksjon.
 Korrosivitetskategori C3
 Holdbarhetsintervall H
Det tillates ingen bearbeidelse av stålkonstruksjoner etter at varmforsinking er utført.
side 15
Generelt for utførelsen, der ikke annet er spesifisert, gjelder: NS-EN 10902:2008+A1:2011, med normative referanser.
 Utførelsesklasse: EXC2
 Toleranseklasse: 1
Den utførende skal utarbeide en kvalitetsplan for utførelsen av stålarbeidene.
Generelt gjelder standard kvalitetskrav iht. NS-EN ISO 3834-3:2005.
Angivelse og godkjenning av sveiseprosedyrer:
 Ref. NS-EN 1090-2:2008+A1:2011 kapittel 7.4.
Godkjenning av sveisere og sveiseoperatører: Sveisere skal være godkjent iht. NSEN 287-1 og sveiseoperatører etter NS-EN 1418.
Heftsveising/midlertidige påsveiste deler: Utføres iht. relevant WPS. Heftsveiser som
skal inngå i den endelige sveisen skal utføres av godkjent sveiser iht. NS-EN 287-1.
Sveisereparasjoner: Utføres iht. sveiseprosedyrespes. utarbeidet iht. relevant
standard etter NS-EN 1090-2:2008+A1:2011 kapittel 7.4.
Det vises til tegninger, samt totalentreprenørens egne vurderinger.
For utførelse carporter jf. kapittel 9.
2.3
YTTERVEGGER
Ytelsen for yttervegger omfatter samtlige veggflater/ konstruksjoner som lukker
bygget og begrenser arealet mot tilstøtende områder.
Yttervegger skal være vindtett og diffusjonsåpne utvendig og diffusjonstett innvendig.
Det skal være 2 trinns tetting av fasader mot fukt. Det presiseres at løsning på
overgang diffusjonsperre mellom vegg og yttertak skal løses i henhold til
anbefalinger fra Sintef Byggforskserie.
Ved lette konstruksjoner skal yttervegg utføres med vindtetting og lufting i henhold til
anbefalinger fra Sintef Byggforskserie. Ved bruk av plate som vindtettesjikt, skal
plate tåle eksponering i 12 mnd. Vindtetting med plater inneholdende organisk
materiale godtas ikke.
Generelt skal all vekt av taket bæres på yttervegger. Det skal medtas nødvendig
forsterkning samt søyler og bjelker av limtre der det er nødvendig for utveksling. Alle
søyler og bjelker skal være skjult, jf. plan- og detaljtegninger.
Yttervegger skal utføres i henhold til vedlagte fasadetegninger, etasjeplaner,
snitt og detaljer.
Kledning på yttervegg er beskrevet pkt 2.3.5.
2.3.1
YTTERVEGGER
Ytterveggtyper jf. plantegninger.
TYPE YV-01
Yttervegger ved klimatiserte rom skal være isolert bindingsverk av tre med gipsplater
på innsiden og vindsperreplate på utsiden. Bindingsverk av heltre skal tilfredsstille
fasthets-/ sorteringsklasse C18/T1.
Diffusjonssperre skal etableres i yttervegg mellom innvendig utlekting og bærende,
side 16
isolert konstruksjon. Diffusjonssperre skal ikke gjennombores og alle skjøter skal
tapes. Minimum tykkelse diffusjonssperre 0,2 mm.
Isolasjon skal ha varmekonduktivitet av 0,037 W/mK eller bedre.
Vindsperreplater skal være sementbasert.
Det skal være kapillærbrytende sjikt mellom treverk og betong.
TYPE YV-02
Yttervegg ved sportsboder, carport og kaldt loft. Vegg skal være av uisolert
bindingsverk. Bindingsverk av heltre skal tilfredsstille fasthets-/ sorteringsklasse
C18/T1.
Vindsperreplater skal være sementbasert.
Det skal være membran av polyetylenfibre mellom bunnsvill og betong.
2.3.2
VINDUER / BALKONGDØRER
Vinduer skal leveres med den utførelse, tilbehør og kvalitet som er oppgitt på A1620
skjema vinduer. Balkongdører skal inngår i samme leveranse som vinduer.
Vinduer skal være PVC belagt glassfiberforsterket komposittmateriale med 3 lags
energiglass, type Rehau Nordic Design Plus eller tilsvarende kvalitet og utseende.
Leverandører skal være tilsluttet Norsk Dør- og Vinduskontroll (NDVK), og vinduene
skal utføres i henhold til. Norsk Standard. For leverandører som ikke er tilsluttet
NDVK skal krav tilsvarende krav fra NDVK være dokumentert oppfylt. Vinduene skal
være mest mulig vedlikeholdsfri og med lang (30 år) levetid.
Glass skal ha minst 66 % lysgjennomgang, og soltransmisjon 33 %.
Vinduene skal kunne vaskes farefritt. Alle vinduer leveres med nødvendige beslag
og låseanordninger samt utforinger og gerikter. Utforing skal være i henhold til
A1620 skjema vinduer. Vinduer uten utforing skal ha gipssmyg.
Forskriftenes krav til brann- og støyisolering, og krav til sikkerhet i bruk, skal
tilfredsstilles. Behov og omfang sikkerhetsglass skal følge av TEK 10.
Fugemasser skal være gummielastiske (jf. Sintef Byggforsk byggdetaljblad 573.102
og 573.104). Innvendige fugemasse skal ikke avgi lukt eller skadelige gasser etter
herding. Utvendig fuge skal være polyuretanbasert og utformet etter 2-prinsippet, og
ikke være eksponert mot sollys. Det skal benyttes bunnfyllingslister av polyetylen
med lukket porestruktur.
Innsetting vinduer skal være som vist på vedlagte detaljtegninger.
Karmfarge utsiden skal være RAL 7038, innsiden RAL 9010. Innvendig utforing og
gerikter RAL 9010. Beslag på utsiden, herunder vannbrettbeslag, sidebeslag og
øvrige dekkbeslag skal være PVC belagt stål, RAL 7038 med unntak av
vannbrettbeslag ved karnapp som skal være av titansink. Alle typer sålbenker og
andre horisontale smyg, skal ha beslag med fall og dryppnese. Beslag mellom
vinduer skal flukte med karm, jf. detaljtegning A1410.
Vinduer ved karnapp (vinduer V-08.1, V-08.2 og V-08.3) skal ha limte glass i hjørner
uten hjørnestolpe/ avdekningsprofil, jf. detaljtegning A1401.
Balkongdører skal inngå i samme leveranse som vinduer. Balkongdører skal være
PVC belagt glassfiberforsterket komposittmateriale med 3 lags energiglass, type
Rehau Nordic Design Plus eller tilsvarende kvalitet og utseende.
side 17
Tiltak vinduer og ytterdører i eksisterende bygg håndteres som opsjon, jf. kapittel 9.
2.3.3
SOLAVSKJERMING
Alle vinduer på fasader mot syd vest, både nybygg og eksisterende bygg, skal ha
utvendig solavskjerming.
Vinduer V-08.1, V-08.2, V-08.3 og V-10 skal ha integrerte elektroniske persienner i
isolerglass. Persienner skal ha motordrift for automatikk med manuell overstyring.
Automatikk styres fra utvendig solføler. Bryter for manuell overstyring plasseres på
siden av vinduer.
Vinduer i eksisterende bygg på fasade mot syd vest skal ha persienner montert på
vinduskarm, dekk-kasse farge RAL 7038, styrewire sideføring, manuell betjening,
type Vental 50 mm eller tilsvarende.
2.3.4
DØRER I YTTERVEGG
Post omfatter ytterdører med unntak av balkongdører.
Dører i yttervegg skal leveres med den utførelse, tilbehør og kvalitet som er oppgitt
på A1610 skjema dørliste. Alle dører skal være forberedt for beslag og leveres ferdig
montert med foringer og gerikter. Dører skal være av alminnelig god kvalitet og skal
være godt egnet for det Norske klima.
Dører leveres med alle faste innfreste beslag slik som hengsler, låskasser uten
mikrobryter, mekaniske sluttstykker, innfelte skåter, karmoverføring, osv. Synlige
beslag skal ha børstet, rustfritt stål overfalte. Alle håndtak skal ha utforming som
Randi 1020. Øvrige byggeplassmonterte beslag medtas kapittel 2.9.
Alle dører som kan skade vegger eller innredning skal ha dørstoppere, som
plasseres slik at de tillater renhold og ikke skader vegger.
Dører med dørautomatikk og dører som skal forberedes for automatikk må ha
forsterkning/ spikerslag over dør, jf. A1610 skjema dørliste.
Hull i karm skal dekkes med plastpropp i samme farge som karm.
YTTERDØR
Ytterdører skal tilfredsstille krav og prøvingsregler til innbruddsikkerhet angitt i NS
3170, min klasse 1. Ytterdører skal ha låskasser og sylindere for FG-godkjent lås
system. Leveres med flatt terskel i varmforsinket stål. Dørblad lakkert HDF, farge
RAL 7038. Online adgangskontroll og dørautomatikk i henhold til A1610 skjema
dørliste.
BODDØR
Boddør skal være uisolert med dørblad av liggende trepanel behandlet med Jotun
Drygolin eller tilsvarende oljemaling. Farge i henhold A1610 Skjema dørliste.
BALKONGDØR
Se pkt 2.3.2.
side 18
2.3.5
UTVENDIGE KLEDNINGER OG OVERFLATER
Post omfatter utvendig kledning på alle yttervegger. Kledningstyper jf. plan- og
fasadetegninger. All kledning skal skrues til utlekting. Skruehoder skal flukte med
klednings overflate. Utlekting og bindingsverk for lufting skal utføres med
trykkimpregnerte lekter.
Kledninger og overflater skal tilfredsstille krav oppgitt i vedlagt brannkonsept.
KLEDNINGSTYPE KL-01
Kledning nybygg generelt. Stående lektepanel av gran, 48x48 mm lekter, c/c 150
mm med 19x148 mm panel. Lekter skråskjæres ved skjøt.
Utvendig trekledning behandles med soppdrepende primer, nødvendig grunning og
Jotun Drygolin 0734 Brunsvart eller tilsvarende oljemaling av samme farge.
KLEDNINGSTYPE KL-02
Kledning av forkant gesims ved balkong. Liggende trepanel, 19x148 mm. Kledning
behandles med soppdrepende primer, nødvendig grunning og Jotun Drygolin 0734
Brunsvart eller tilsvarende oljemaling av samme farge.
KLEDNINGSTYPE KL-03
Kledning yttervegg ved balkong, skillevegg ved balkong og innsiden av carport og
sportsbod. 12 mm plate av fibersement, type Ivarsson Equitone Natura farge N162
eller tilsvarende. Betong skillevegger ved balkonger plan U skal være helt innkledd
med fibersementplater. Skillevegger ved balkong plan 1 skal ha samme tykkelse
som skillevegger plan U, dvs 400 mm.
Skillevegger balkong skal tilfredsstille brannkrav EI30.
KLEDNINGSTYPE KL-04
Kledning av balkong dekkeforkant plan 1 og plan U, kledning av karnapp tak, forkant
og himling. Beslag av titansink montert på 12mm vannfast kryssfiner. Skjøting av
beslag skal utføres plant, med bakenforliggende lask. Beslag skal være forpatinert
blågrå.
KLEDNINGSTYPE KL-05
Dekkbeslag av PVC belagt stål over vinduer, farge RAL 7038.
KLEDNINGSTYPE KL-06
Dekkbeslag av PVC belagt stål over boddør, farge RAL 8022.
BEHANDLING EKSISTRENDE KLEDNING
Kledning på eksisterende bygg skal beholdes. Kledning behandles med
soppdrepende primer og Jotun Drygolin 0734 Brunsvart eller tilsvarende oljemaling
av samme farge. Totalentreprenør skal sørge for at underlaget for ny måling er rent,
fast, og tørt. Løs maling skal fjernes.
side 19
2.4
INNERVEGGER
Det understrekes at innvendige lettvegger og systemvegger skal ha tilstrekkelig
motstandsdyktighet mot mekaniske belastninger, samt at alle brann- og lydkrav
tilfredsstilles.
2.4.1
INNERVEGGER I LETT KONSTRUKSJON
Oppbygging av innervegger i lett konstruksjon skal generelt være som vist på
matrise i tittelfelt av plantegninger A0100 og AU100. Innervegger i leiligheter skal ha
plater av konstruksjonsfiner i henhold til matrise. I korridor arealer skal ytterste plater
av innervegger uten konstruksjonsfiner (inklusiv innvendig side av yttervegger) være
robust gips, høyde minimum 2,1 m.
Der det er nødvendig for innfesting av installasjoner og utstyr, skal tilbudet inkludere
kubbing/ forsterkning av vegger.
Bindingsverk skal ha hull for kabel- og rørføringer.
Innervegger skal ha nødvendige teleskopløsning ved tilslutning til tak.
Skillevegger med brannkrav skal føres opp til undersiden av undertak. Det skal
medtas inspeksjonsluker i vegg i henhold til tegning A0120 Loftsplan.
Det er planlagt at vekt av taket bæres på innervegger akse E. Det skal medtas
nødvendig forsterkning samt søyler og bjelker av limtre der det er nødvendig for
utveksling. Alle søyler og bjelker skal være skjult, jf. plan- og detaljtegninger.
Stendere og losholter ved åpninger i innervegger skal forsterkes med trestendere.
Innervegger ved baderom og andre våtrom skal utføres i henhold til gjeldende
forskrifter og Byggebransjens våtromsnorm (BVN). Organiske materialer tillattes ikke
i disse vegger.
Utgående hjørner skal ha beskyttelsesbeslag for innsparkling. Åpninger for
systemvegger og glassfelter skal ha kantbeslag for innsparkling/ fuging.
2.4.2
INNVENDIGE SYSTEMVEGGER, GLASSFELT
Post omfatter innvendige systemvegger i korridor arealer, samt mellom korridor og
fellesrom og mellom korridor og leilighet, jf. plantegninger og skjemaer A1630 og
A1631.
Glass skal generelt tilfredsstille krav til personsikkerhet etter NS 3510.
Glassflater markeres med folie felter som vist på skjemaer A1630 og A1631. Folie
på dør skal være sort, folie på sidefelt grå. Prikker skal være Ø50 mm.
Tettfelt i systemvegg skal flukte med karm begge sider.
Systemvegger og glassfelter skal monteres i tilstøtende vegger uten belistning.
Dører i gruppe «innvendig systemvegg» skal være integrert i systemvegg og inngår i
samme leveranse. Dører skal leveres med den utførelse, tilbehør og kvalitet som er
oppgitt på A1610 skjema dørliste.
side 20
2.4.3
DØRER I INNERVEGGER
Post omfatter dører i innervegg med unntak av dører i systemvegg.
Dører i innervegg skal leveres med den utførelse, tilbehør og kvalitet som er oppgitt
på A1610 skjema dørliste. Alle dører skal være forberedt for beslag og leveres ferdig
montert med foringer og gerikter. Dører skal være av alminnelig god kvalitet.
Dørblad skal være av høytrykkslaminat.
Hull i karm skal dekkes med plastpropp i samme farge som karm.
2.4.4
SKJØRT I INNERVEGGER
Skjørt i innervegger utføres som innvendige vegger generelt, jf. matrise i tittelfelt av
plantegninger A0100 og AU100. Alle synlige kanter av skjørt skal ha
beskyttelsesbeslag for innsparkling. Skjørt over innvendig systemvegg/ glassfelt skal
ha spikerslag og nødvendig forsterkning.
Skjørt ved lyssjakt og trapper skal dekke dekkeforkant.
2.4.5
INNVENDIGE KLEDNINGER OG OVERFLATER
Post omfatter alle kledninger og overflater på innvendige vegger (inklusiv innsiden av
yttervegger). Behandling skal være som oppgitt på A1601 skjema rombehandling.
Generelt alle arealer unntak våtrom skal være malte gipsplater. Malte overflater skal
tilfredsstille estetisk klasse K3 (normalstandard) i henhold til NS 3420. Krav gjelder
for både nye- og eksisterende vegger. Det skal benyttes akrylmaling med
løsemiddelfri base og med ca. 85% akrylbindemiddel. Behandling skal gi full dekk.
Alle overflater skal rengjøres grundig før malebehandling.
Overgang vegg/ fast himling skal være uten taklist. Overgang forsterkes med
armeringsremse med stålinnlegg for overflatebehandling/ fuging.
Synlig gammel strie og kledning trepanel skal dekkes før maling. Eksisterende
vegger skal dekkes med 6,5 mm gipsplater, eventuell helsparkles.
Det skal være 12mm plater av brannimpregnert furufiner i nisje ved entre til
leiligheter, høyde 2400mm. Finer behandles med matt klarlakk. Limes og skrues til
underliggende konstruksjoner. Skruehoder skal flukte med finer.
Baderom og vaskerom skal ha veggflis, modulmål 100x100 mm, type Ceramica
Vogue Interni eller tilsvarende kvalitet. Det er oppgitt tre farger for baderom på
A1601 skjema rombehandling. Beboere skal kunne velge en av disse i byggefase.
Fliser sentreres på vegg. Rom med fliskledning skal prosjekteres og utføres slik at
de går opp med et helt antall fliser. Eventuelle tilpasningsfliser skal ikke være mindre
enn ½ flis. I alle overganger mellom veggflater og vegg/ gulv skal det legges
silikonfuge i samme farge som omliggende fuger.
Alle vegger over himling skal ha støvbindende maling.
side 21
2.5
DEKKER
2.5.1
FRITTBÆRENDE DEKKER
Jf. kapittel 2.2.
2.5.2
GULV PÅ GRUNN
Jf. kapittel 2.2.
2.5.3
FOTSKRAPERIST MED GRUBE
Ved hovedinngang, personal inngang og inngang ved forsterket avdeling skal det
være drenert fotskraperist med lengde minimum 1,6 m i gangretningen. Bredde
samme som dør/ vindusfelt. Under rist skal det være 100 mm fri høyde. Risten skal
utformes slik at den ikke er skli farlig, og at den er enkel å ta opp for rengjøring.
2.5.4
GULVBELEGG, OVERFLATER PÅ GULV
Overflater gulv er oppgitt på A1601 skjema rombehandling. Generelt skal det
benyttes banebelegg av vinyl.
Underlag skal rengjøres grundig før legging. Maksimum relativ fuktighet (RF) av
betonggulv skal være 95 %. Underlag for vinylbelegg skal tilfredsstille
toleranseklasse B. I eksisterende bygg på dekke over plan U bør det medtas stabile
plater opp på eksisterende gulv. Platene festes med galvanisert dykkspiker som
dores ned minimum 1 mm under platens overflate.
Alt banebelegg skal limes med gulvlim med lavt innhold av løsemidler, og eventuelle
avrettingsmasser skal være sementbaserte. Lim må være tilpasset underlaget med
hensyn til heft og kjemisk reaksjon.
BELEGG, GENERELT
Belegg i leiligheter (unntatt våtrom), korridorer, kontorer, oppholdsarealer, heis og
birom. Plastbelegg tykkelse 2,0 mm i klasse 34 for offentlig i henhold til ISO 10874 /
EN 685, slitestyrke gruppe T i henhold til EN 660-2, inntrykksbestandighet <0,05 mm
i henhold til ISO 24343-1 / EN 433 og sklisikkerhet R10 i henhold til DIN 51130.
Belegg skal ha 60 mm oppkant mot vegg med hvit PVC dekklist på oppkant, type
Gerflor 0491 eller tilsvarende. Belegg skal fuges mot vinduer og glassfelt som har
bunnkarm på gulv. Belegg skal ha UV herdet PUR overflate.
Type belegg Forbo Eternal Smaragd farge 61222 eller tilsvarende belegg med
samme farge og mønster, se bilde nedenfor:
side 22
BELEGG, TRAPPEROM
Belegg i trapperom skal være av samme type som belegg generelt. Alle trappetrinn
skal ha 25x10 mm trappenese i rustfritt stål. Det skal være farefelt foran øverste
trappetrinn og oppmerksomhetsfelt foran nederste trinn. Felt skal være i hele
trappens bredde, taktilt og visuelt merket med luminanskontrast 0,8 i forhold til
gulvbelegg. Belegg skal ha UV herdet PUR overflate.
Farge inntrinn Forbo Eternal Smaragd 61222 / farge opptrinn Forbo Eternal
Smaragd 61012, eller tilsvarende belegg med samme farge og mønster, se bilde
nedenfor:
BELEGG, VÅTROM
Belegg i våtrom. Plastbelegg tykkelse 2,0 mm i klasse 34 for offentlig i henhold til
ISO 10874 / EN 685, slitestyrke gruppe T i henhold til EN 660-2,
inntrykksbestandighet 0,02 mm i henhold til ISO 24343-1 / EN 433 og sklisikkerhet
ESb. Belegg skal ha UV herdet PUR overflate.
Type Forbo Surestep Laguna farge 181012 eller tilsvarende belegg med samme
farge og mønster, se bilde nedenfor:
ELEKTROSTATISK AVLEDENDE BELEGG
Belegg i tavlerom og skap med elektriske installasjoner. Plastbelegg tykkelse 2,0
mm i klasse 34 for offentlig i henhold til ISO 10874 / EN 685, slitestyrke gruppe T i
henhold til EN 660-2, inntrykksbestandighet 0,02 mm i henhold til ISO 24343-1 / EN
433 og sklisikkerhet R9 i henhold til DIN 51130. Belegg skal ha elektrisk motstand
106 ≤ R ≤ 108 Ohm i henhold til EN 1081. Belegg skal ha UV herdet PUR overflate.
Type Forbo Colorex SD farge 150201 eller tilsvarende belegg, se bilde nedenfor:
side 23
EPOXYBELEGG
I sportsbod skal del legges ensfarget løsemiddelfritt pigmentert epoxybelegg. Belegg
bygges opp med grunning/ priming og 2 strøk epoxymaling 0,5 mm. 0,0-0,5 mm fin
kvartssand i 1. strøk som sklisikring.
2.5.5
HIMLINGER, OVERFLATER PÅ HIMLING
Posten omfatter alle himlinger og overflater på himling.
Himlingstyper er oppgitt på tegninger A0130 og AU130. Overflatebehandling av
himling er beskrevet på A1601 skjema rombehandling.
HIMLINGSTYPE H-01
Himling i leiligheter generelt, WC rom, hvilerom og personal garderobe. Fasthimling
av 2x13 mm gipsplater sparklet og malt. Isolert nedlekting c/c 300 mm. Malte
overflater skal tilfredsstille estetisk klasse K3 (normalstandard) i henhold til NS 3420.
Det skal benyttes akrylmaling med løsemiddelfri base og med ca. 85%
akrylbindemiddel. Behandling skal gi full dekk.
Soverom og baderom på Plan 1 mellom akse E og F skal ha spikerslag / kubbing i
himling for montasje av takheis. Kubbing/ spikerslag skal dekke hele rom og må
innfestes til takstoler. Takheis er byggherreleveranse.
HIMLINGSTYPE H-02
Himling i leiligheter eksisterende bygg plan U. Som himlingstyper H-01, men med
vibrasjonsisolerende opphengssystemer.
HIMLINGSTYPE H-03
Himling i korridorer og birom. Systemhimling av mineralullplater i T-profilsystem, Akant, format 600x600 mm, lydabsorbsjonklasse C.
HIMLINGSTYPER H-04
Himling i fellesarealer. Systemhimling av mineralullplater i T-profilsystem, A-kant,
format 600x600 mm, lydabsorbsjonklasse A.
HIMLINGSTYPER H-05
Utvendig himling ved baldakin og balkong plan 1 og plan U. Fasthimling av 1x12 mm
fibersement, nedlektet fra takstoler/ betongdekke c/c 300 mm, type Ivarsson
Equitone Natura N162 hvit eller tilsvarende. H-05 skal være samme type plate som
kledningstype KL-03.
HIMLINGSTYPER H-06
Fasthimling: 1x12mm brannimpregnert furufiner, kvalitet BB/X, 50mm isolasjon,
nedlektet c/c 300 mm.
UNDERSIDE GESIMS
Underside av gesims. Fasthimling av 1x12 mm fibersement, type Ivarsson Equitone
Natura N072 sort eller tilsvarende.
side 24
2.6
YTTERTAK
Taket skal bestå av bestandige materialer, og kreve lite vedlikehold. Det skal være
tilgjengelig for renhold og vedlikehold.
2.6.1
PRIMÆRKONSTRUKSJON
Tak skal utføres som kaldt ikke luftet loftsrom.
Det er forutsatt takkonstruksjon av både takstoler og taksperrer. Tegning A0120
Loftsplan viser planlagt plassering av takstoler og taksperrer. Utforming tak i henhold
til detaljtegninger A 1501, A1502 og A1503. Takkonstruksjon skal prosjekteres slik at
overkant gesims på eksisterende bygg og tilbygg ved akse D og 6- er lik.
Ved akse D – E skal det etableres EI30 brannskille mellom loft og rom under. Det
skal medtas inspeksjonsluker som vist på tegning A0120. Loft mellom akse D og E
skal utføres med gangbane.
Takstoler og taksperrer vist på snitt- og detaljtegninger er veiledende.
Totalentreprenør skal dimensjonere takkonstruksjon for alle laster i henhold til
gjeldende forskrift.
Det skal medtas limtre bjelker og søyler eller lignede for bæring av takkonstruksjon
ved vindusåpninger. Bjelker/ opplegg for takstoler ved akse F skal plasseres over
himling, jf. detaljtegning A1501 og A1502. Ved balkong skal overgurter krages ut ca.
1,5 m, jf. detaljtegning A1501 og A1502. Bæring av takkonstruksjon ved balkong
skal være på akse F. Det skal ikke være søyler eller bjelker ved ytterkant balkong.
Diffusjonssperre skal festes til undergurt. Minimum tykkelse diffusjonssperre 0,2 mm.
Det presiseres at alle gjennomføring i diffusjonssperre skal tettes med dampsperre
tape.
Isolasjon skal ha varmekonduktivitet av 0,037 W/mK eller bedre.
2.6.2
TAKTEKKING
Taktekking skal være betongtakstein, type enkeltkrum med granulatkorn overflate.
Farge sementgrå. Utførelse skal følge anbefalinger i Sintef Byggforsk byggdetaljblad
544.101 Tekking med takstein. Materialer, legging og forankring. Sløyfer og lekter
skal være trykkimpregnert. Undertak skal være, type Hunton undertak eller
tilsvarende. Undertak skal være diffusjonsåpent og vindtett.
Tak med vinkel 15 grader eller større er planlagt utført med kombinert undertak og
vindsperre, jf. Sintef Byggforsk byggdetaljblad 525.102. Tak med vinkel mindre enn
15 grader skal ha lufting mellom vindsperre og undertak, jf. Sintef Byggforsk
byggdetaljblad 525.101.
Eksisterende bygg skal ha ny taktekking som tilbygg. Det skal medtas undertak,
sløyfer, lekter og taktekking. Det forutsettes at eksisterende asfaltimpregnert
undertak beholdes. Alle åpninger i eksisterende tak må gjenbygges. Overkant
gesims eksisterende bygg og tilbygg ved akse D og 6- skal være lik.
Skjermet inngang skal overdekkes med baldakin, LxB 1000x1600 mm. Baldakin
tekkes med beslag av titansink montert på 12mm vannfast kryssfiner. Skjøting av
beslag skal utføres plant, med bakenforliggende lask. Beslag skal være forpatinert
blågrå. Baldakin skal være uten søyler, jf. detaljtegning A1503.
Tekking av tak ved karnapp akse 1. Beslag av titansink montert på 12mm vannfast
kryssfiner. Skjøting av beslag skal utføres plant, med bakenforliggende lask. Beslag
side 25
skal være forpatinert blågrå. Det skal være lufting mellom vindsperre og undertak.
Undertak skal ha asfalt takbelegg eller tilsvarende, jf. detaljtegning A1503.
2.6.3
BESLAG PÅ TAK
Vindskibeslag, gradrennebeslag og lignende beslag ved på tak skal være av
titansink. Alle luftehatter, avløpslufting og tilsvarende oppbygg på tak skal være
metallfarget.
Det skal medtas to-rørs snøfangersystem på tak, metallfarget. Plassering langs akse
D og akse 6 og på begge sider av eksisterende bygg, jf. tegning A0010
Situasjonsplan.
2.6.4
TAKRENNESYSTEM
Det skal medtas komplett takrennesystem inklusiv alle tilbehør for både eksisterende
bygg og tilbygg. Renner og nedløp skal være firkantede, type Isola Firkantrenne eller
tilsvarende. Alle nedløp skal ha løvrist i toppen. Nedløp ved balkonger akse F+ skal
føres ned mellom stående spiler. Underkant utkast skal være samme som underkant
spiler.
2.7
FAST INNREDNING
For all innredning gjelder at ytelsen skal inkludere komplett levering og montering,
med alle nødvendige tilpasninger, fester og festemidler inklusiv nødvendige
forsterkninger og spikerslag i vegger og tak.
Det presiseres at utstyr skal monteres i henhold til godt håndverk, det vil si i lodd,
sentrert på fliser og lignende der dette er aktuelt, jevn avstand og nøyaktig lik høyde
over gulv der dette er aktuelt, og med jevn avstand mellom synlige skruer/ innfesting.
Innredning skal tilfredsstille krav i NS 3420-R:2013.
Sittebenker i korridorer og hyller er medtatt som opsjon, jf. kapittel 9.
2.7.1
KJØKKEN
Kjøkkeninnredning i leiligheter, fellesrom og personalrom, jf. plantegninger og
skjemategninger A1640, A1641, A1642, A1643 og A1644.
Post omfatter leveranse og montering av komplett kjøkkeninnredning inklusiv
hvitevarer. Innredning og utstyr skal leveres med den utførelse og kvalitet som er
oppgitt på skjemategninger listet over. Alle overflater skal være ferdigbehandlet. Alle
hengsler skal være innvendige og skjulte. Benkeplater skal fuges mot vegg.
Hvitevarer skal være innbygd i innredning.
Det er oppgitt tre farger for benkeplate på skjemategninger. Beboere skal kunne
velge en av disse i byggefase.
2.7.2
BAD
Innredning i baderom. Innredning av baderom er valgt som spesialinnredning med
tanke på forflytningsteknikk. Det forutsettes et helhetlig konsept med gjennomtenkt
plassering av elementene på baderommet for å sikre best mulig funksjonalitet for
side 26
beboer og pleier. Sanitær innredning (WC, dusj og servant) er beskrevet kapittel 3.
Det er et krav at støttegrep i dusj, vegg, skap og servant er utformet i samme
materiale og farge.
Innredning og utstyr skal leveres med den utførelse og kvalitet som er oppgitt på
skjemategninger A1650, A1651 og A1652.
2.7.3
WC / HCWC
Post omfatter HCWC og WC for personal og besøkende. Sanitærgarnityr leveres i
solid utførelse i hvitlakkert metall. Alt WC garnityr skal leveres fra i fabrikat / serie slik
at de får enhetlig utseende.
Det skal medtas følgende sanitærgarnityr på WC / HCWC:







WC papir holder, 1 stk pr WC
Klesknagg festet til dør, 1 stk pr WC
Kurv for sanitærbind, 1 stk pr dame WC og HCWC
Håndklepapirholder, 1 stk pr servant
Papirkurv, vegghengt, 1 stk pr servant
Såpeboks, vegghengt, 1 stk pr servant
Speil, 600x1000 mm, montert sentrisk over servant, 1 stk pr servant
Sanitær innredning er beskrevet kapittel 3.
2.7.4
PERSONAL GARDEROBE U.35 / U.36
Personalgarderobe utstyres med Z-skap av metall i bredde 300 mm, dybde 550 mm
og høyde 1800 mm. Skap skal ha ståldør, sokkel og hasp for hengelås. U.35 skal ha
oppbevaringsplass for 10 stk, U-36 skal ha oppbevaringsplass for 20 stk.
Det skal være speil plassert sentrisk over servant, størrelse 600x1000 mm, 1 stk pr
servant.
2.7.5
MEDISINROM
Medisinrom, jf. plantegninger og skjemategning A1645.
Post omfatter leveranse og montering av komplett innredning i medisinrom inklusiv
hvitevarer. Innredning og utstyr skal leveres med den utførelse og kvalitet som er
oppgitt på skjemategninger listet over. Alle overflater skal være ferdigbehandlet. Alle
side 27
hengsler skal være innvendige og skjulte. Benkeplater skal fuges mot vegg.
Hvitevarer skal være innbygd i innredning.
2.7.5
SKILTING
Post omfatter skilting ved hovedinngang, HC parkeringsplasser samt skilting på
innvendige dører. Skilting skal følge veiledning i NS 3041.
UTVENDIG
På hovedinngang skal det medtas skilt som kommunisere byggets navn. Størrelse
BxH 450x200 mm. Skilt skal være i natureloksert aluminium med sort skrift.
Ved HC parkering skal det medtas 1 stk skilt pr plass. Høyde over bakken 1500 mm.
Skilt skal være i natureloksert aluminium med sort skrift. HC-plasser skal også
markeres i asfalt med piktogram.
INNVENDIG
Det skal medtas 1 stk oversiktstavle. Plasseres på vegg ved hovedinngang.
Størrelse minimum BxH 1200x1400 mm Taktil og med braille skrift. Tavlen skal
inneholde planskjema over hver etasje, samt enkel beskrivelse av romfunksjon og
beboere.
Alle dører som har tilknytting til korridor skal ha skilt med rommets nummer og
funksjon. Størrelse BxH 200x100 mm. Skilt på dør til WC, HCWC, trapperom og heis
skal i tillegg ha piktogram.
Alle skilt som har tilknytning til dører plasseres med en senterhøyde på 1500 mm
over gulv ved dørens vrider side. Skiltene skal monteres plant på vegg. Det kan ikke
benyttes buet, eller kurvet skilt. Skiltene skal produseres med opphøyd skrift på
0.8mm. Brailleskriften skal være transparent.
Alle innvendige dører skal markeres med 3.siffer romnummer i opak farget folie.
Font Myriad Pro, høyde 40 mm, farge RAL 9004 på hvite dører, RAL 9016 på øvrige.
2.7.6
BOD
Bod i leiligheter skal ha 2 stk veggmontert hyller, lengde ca. 2000 mm, dybde 400
mm. Hver bod skal ha 10M dør med hengelåsbeslag.
2.7.7
SPORTSBOD
Rom 1.40 skal innredes med 16 stk boder, areal minimum 4,0 m2. Bodvegger utføres
som nettingsvegg system i høyde 2,2 m. Netting skal ha maskevidde 50x50 mm.
2.7.8
GARDEROBESKAP I SOVEROM
Det skal medtas 1 stk garderobeskap pr soverom, plassering som vist på
plantegninger. BxDxH 1500x600x2000 mm. Garderobeskap skal ha 2 dører, stang,
1 stor hylle i hele bredden og 4 stk hyller. Leveres med fast sokkel. Skap må festes
til vegg. Alle syning overflate skal være i hvit melamin.
2.7.8
LEVEGG
Det skal medtas levegger rundt avfallsdunker ved Ole Stavnums vei, jf. tegning L14062-101. Høyde levegger ca. 1,4 m. Levegger behandles med soppdrepende
side 28
primer, nødvendig grunning og Jotun Drygolin 0734 Brunsvart eller tilsvarende
oljemaling av samme farge.
2.8
TRAPPER OG REKKVERK
Post omfatter balkonggulv, balkong rekkverk, rekkverk på utvendige rampe og
håndlist på innvendig trapper og ramper.
2.8.1
BALKONG / REKKVERK
Balkonggulv på tilbygg, Plan 1 og Plan U, jf. plantegninger og detaljtegninger A1501
og A1502.
Balkonggulv skal være 28x128 mm terrassebord av furu, trykkimpregnert (klasse
AB). Terrassebord skal festes til 48x98 mm tilfarere, trykkimpregnert (klasse AB)
med terrasseskruer. Det skal legges membran opp på betong.
Rekkverk skal ha topprofil, bunnprofil og stolper av 50x6 mm flattstål. Stolper skal ha
c/c 100 mm. Høyde rekkverk skal være 1000 mm. Rekkverk inklusiv innfestning
lakkeres RAL 9004. Rekkverk festes til utlekting for dekkeforkant.
Det skal være utsparing i rekkverk for stående trespiler som vist på plantegninger og
detaljtegning A1401, A1501. Dimensjon trespiler skal være 48x198 mm. Spiler skal
være i fullhøyde og skråskjæres ved skjøt, jf. detaljtegning A 1501. Spiler behandles
med soppdrepende primer, nødvendig grunning og Jotun Drygolin 0734 Brunsvart
eller tilsvarende oljemaling av samme farge. Spiler skal ha utsparing ved
dekkeforkant slik at beslag på dekkeforkant er gjennomgående bak.
Kledning av balkong dekkeforkant og yttervegger ved balkong er beskrevet post
2.3.5.
Rekkverk på utvendig rampe skal være samme som rekkverk på balkong. Det skal
medtas håndløpere på begge sider i høydene 700 mm og 900 mm over rampe.
Håndløpere skal være av stål, Ø=40 mm, lakkert RAL 9004.
Utvendig trapper er beskrevet kapittel 7.
2.8.2
INNVENDIGE TRAPP / HÅNDLØPER
Innvendige trapper i tilbygg skal være i betong. Overflater på trapp er beskrevet post
2.5.4.
Utforming håndløpere på innvendige trapper og rampe skal være i henhold til
skjemategning A1660. Det skal være håndløper på begge sider av trapper og rampe
i høydene 700 mm og 900 mm over trappenese/ gulv. Håndløper skal bestå av
rundstokk av bjørk, Ø=50 mm, festet til vegg med rundstokk av bjørk Ø=30 mm. 8
mm bolt forbores sentrisk i stokken skrues til solid underlag i vegg.
side 29
2.9
LÅSSYSTEM OG BESLAG
Alle dører skal leveres komplett med låser og beslag som tilfredsstille funksjon
beskrevet på A1610 skjema dørliste. Tilbudte løsninger skal tilfredsstille gjeldende
lover med hensyn til brann- og rømningskrav, og universell utforming i henhold til NS
11001.
De faste innfreste beslag slik som hengsler, låskasser uten mikrobryter, mekaniske
sluttstykker, innfelte skåter, karmoverføring, osv. som er en del av dørens
godkjenning skal leveres av dørleverandør. Øvrige byggeplassmonterte beslag skal
medtas i dette kapittel.
Den lås- og beslagsleverandør som totalentreprenøren velger skal utarbeide
komplett lås- og beslagsskjema tilpasset sitt system. Prosjekteringen må utføres i
samarbeid med byggherre. Lås- og beslagsskjema må ferdigstilles før dører settes i
bestilling. Lås- og beslagsskjema skal utarbeides på bakgrunn av
funksjonsbeskrivelse gitt i A1610 skjema dørliste. Utstyr beskrevet for dørene er
veiledende, og detaljprosjektering må utføres av låsleverandør. Rømningskrav må
ivaretas. Det skal gjennomgående leveres utstyr av høyeste kvalitet med tanke på
hard bruk. Låssystem skal utarbeides i samarbeid med byggherre.
Dørlukker, glideskinne, dørautomatikk og magnetlås skal være lakkert hvit, RAL
9010. Dørvrider, håndtak og skilt skal tilbys i rustfri overflate, minimum kvalitet AISI
304. Evt. panikkbeslag skal leveres i samme farge som dørblad.
Alt synlig festemateriell skal være i samme kvalitet og overflate som tilhørende
utstyr.
Adgangskontroll til leilighetsdører skal medtas som opsjon, jf. kapittel 9.
2.10
BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER
GENERELT
Overordnet skal anbudet inkludere komplette bygningsmessige hjelpearbeider for
alle fag. Det er totalentreprenørs ansvar å avklare grensesnitt og å koordinere
mellom ulike fag. Også bygningsmessige hjelpearbeider som ikke er spesifisert
under, men som likevel er nødvendig for en komplett leveranse skal medtas.
I tillegg til arbeider spesifisert under vises også til kapittel for 3, 4 og 5 for utfyllende
spesifikasjon for de ulike tekniske fag.
Det skal tas hensyn til provisoriske løsninger grunnet gjennomføring i to byggetrinn
og kostnader for dette medtas (utstyr, materiell, programmeringer, mm).
UTVENDIG
Utvendig skal medtas graving av grøfter for overvann, spillvann og vannledninger.
Videre medtas nødvendige rør for kabling inn og ut av bygget, graving/ gjenfylling av
kabelgrøfter og hull for mastefundamenter, samt kabelgrøfter for høyspentkabling til
tavlerom.
Terrengoverflaten skal settes tilbake til samme standard som før gravingen
påbegynte. Det skal medtas nødvendig drenering av bygget. Alle nødvendige
kummer for drenering, avvanning, staking og inspeksjon skal inngå. Innvendige
stakepunkter med kummer skal medtas etablert i gulv på grunnen. Det skal settes
side 30
inn inspeksjonsluker der hvor tekniske føringer kles inn slik at installasjoner kan
vedlikeholdes. Gjenmuring av utsparinger og branntetting av alle gjennomføringer av
rør og kanaler i dekker, tak og vegger som er brannklassifiserte.
BRANNTETTING
Ved overtagelse skal det fremlegges dokumentasjon på:



plassering av gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner/
brannseksjoner (sporbarhet)
brannegenskaper til de enkelte gjennomføringer
vedlikeholdsmetoder for ulike tettinger som er benyttet
Alle rørgjennomføringer skal isoleres før branntetting for å hindre korrosjon og
kondens.
side 31
3
VVS-TEKNISKE ANLEGG
LISTE OVER UNDERLEVERANDØRS VVS-LEVERANSER
For all innredning gjelder at ytelsen skal inkludere komplett levering og montering,
med alle nødvendige tilpasninger, fester og festemidler inklusiv nødvendige
forsterkninger og spikerslag i vegger og tak.
Tilbyderen skal oppgi navn på underentreprenører som han har lagt til grunn for sitt
totalentreprisetilbud. Tilbyderen er ansvarlig for at de samarbeidende
underentreprenører / leverandører oppfyller kravene i tiltakshaverens
kontraktsbestemmelser. Eventuelt begrunnet krav fra tiltakshaveren om utskiftning
av en eller flere underentreprenører eller leverandører berettiger ikke
totalentreprenøren til økt tilbudssum.
Dersom tilbyderen under byggefasen ønsker å benytte andre underentreprenører
enn dem som er oppgitt nedenfor, eller avtalt under kontraktsforhandlinger, skal
samtykke fra tiltakshaveren innhentes.
GENERELLE YTELSER
Det vises til arkitektens tegninger og beskrivelse samt brannrapport og
branntekniske tegninger vedr. krav til brannsikkerhet for prosjektet. Disse og denne
kravspesifikasjonen skal utgjøre grunnlaget for tilbudet på VVS-anleggene som del
av totalentreprisetilbudet.
Alle generelle ytelser, bygningsmessige arbeider VVS, kapitalytelser, rigging, drift og
nedrigging i henhold til NS 3420 samt kompletterende, rådgivende ingeniørytelser
med prosjektering skal inkluderes i tilbudet.
Grensesnittet mellom de tekniske anleggene og de forskjellige utstyrsleveranser må
avklares av totalentreprenøren og hans underleverandører.
Her følger en hovedoversikt for de VVS- og klimatekniske anlegg som skal være
inkludert i totalentreprisetilbudet og som er beskrevet i etterfølgende kapitler:







3.1 Sanitæranlegg
3.2 Varmeanlegg
3.3 Sprinkleranlegg
3.5 Kuldeanlegg
3.6 Luftbehandlingsanlegg
5.6 Automatiseringsanlegg
7.3 Utomhus - VA-installasjoner

Tegningsgrunnlag
Alle plantegninger, snitt og fasader som inngår i konkurransegrunnlaget skal danne
grunnlag for tilbudsberegningen av VVS-leveransene i totalentreprisetilbudet.
Tekniske etater i kommunen skal likeledes kontaktes hva gjelder offentlig
situasjonskart, tekniske bestemmelser og forskrifter for VA-anlegg, de krav
utbyggingen vil medføre av nødvendig infrastruktur m.m.
Det gjøres oppmerksom på at det kan være foretatt endringer som ikke er oppdatert
på eksisterende tegninger.
side 32
LOVER, FORSKRIFTER, STANDARDER, BESTEMMELSER, SÆRSKILTE KRAV
TIL UTFØRELSE
Det gjøres særskilt oppmerksom på at gjeldende Plan- bygningslov (PBL)
med aktuelle underliggende forskrifter m.m.
Gjeldende Teknisk forskrift TEK 10 med alle underliggende referanser til
veiledninger, regelverk, Norsk Standardverk, bransjestandarder og
byggdetaljer for preaksepterte løsninger m.m. skal legges til grunn for
prosjektering og utførelse av de VVS- og klimatekniske anlegg som inngår i
leveransene for dette prosjektet.
Ferdige delprodukter og sammensatte, tekniske konstruksjoner skal oppfylle
kravspesifikasjoner i siste utgave av NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg,
anlegg og installasjoner. Standardens tekniske bestemmelser og
spesifiserende tekster med tilhørende referansestandarder, regelverk og
veiledninger legges til grunn for prosjektering, dimensjonering, levering og
montering av de tekniske installasjonene som skal være en del av
totalentreprisen. De sanitærtekniske installasjonene skal i tillegg oppfylle
tekniske bestemmelser i siste utgaver av «Normalreglement for
sanitæranlegg», «Byggebransjens våtromsnorm» og «Håndbok 42 – Rør og
våtrom».
Krav til energiøkonomisering, energi- og effektbudsjett
Det henvises til nye, spesifikke krav som er gjort gjeldende i ny Teknisk
forskrift og direktiver som særskilt gjelder oppnåelse av «energivennlige
bygg».
Det skal legges særskilt stor vekt på energiøkonomisering. Energiberegninger
skal utføres som dokumentasjon på at kravene oppfylles.
Energi- og effektbudsjett for bygget skal utarbeides og medregnes.
Energiberegninger utføres i henhold til NS 3031 og energi- og effektbudsjett
utarbeides i henhold til NS 3032. Ansvaret for ytelsene avklares av
totalentreprenør, men ytelsene anbefales lagt til ventilasjonsentreprenør.
Der særskilte forskrifter og tekniske retningslinjer gjeldene for Stokke
Kommune foreligger, skal disse legges til grunn for gjennomføringen av
prosjektet.
I etterfølgende beskrivelse for VVS-anleggene er kravspesifikasjonene i stor
grad samsvarende med funksjons- og ytelsesspesifikasjoner utarbeidet for
tekniske anlegg i offentlige bygg/ institusjoner.
I tillegg skal følgende normer og publikasjoner gjelde for prosjekteringen og
utførelsen:






Arbeidstilsynets bestemmelser 444
Universal utforming, NS11001-1: 2009.
RENT BYGG håndboken. Forebyggende helsevern i bygninger, datert juni
1995
Forskrift til Arbeidsmiljøloven, Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og
anleggsplasser.
De lokale tilsyn sine spesielle regler
Øvrig konkurransegrunnlag
side 33
Klima- og komfortkrav
Prosjekteringsgrunnlag med hensyn til belastningstall, fysiske forutsetninger
og bygningstekniske- og arkitektoniske utforminger skal avklares av
totalentreprenøren og hans underleverandører.
Sjekkliste i veiledning 444 fra Arbeidstilsynet skal utarbeides av ventilasjonsleverandøren som grunnlag for hans prosjektering og dokumentasjon til
Arbeidstilsynet. Alle VVS-entreprenører skal utarbeide og sende melding om
tiltaket til Stokke Kommune og Arbeidstilsynet. Ferdigmeldinger med
protokoller for innregulering av luftmengder skal likeledes innsendes.
Følgende klima-, komfort- og kvalitetskrav legges til grunn:
Dimensjonerende
romtilstander:
Dimensjonerende, operativ romtemperatur skal være:
I alle arbeidsrom og fellesarealer: Min. 20 °C, Maks 26 °C
I garderober, baderom og dusjer: Min. 25 °C, Maks 28 °C
Dimensjonerende
utetemperaturer:
DUT vinter: - 21 °C
Temperaturgradient:
Defineres i henhold til NBI-blad G 421.501
Lufthastighet:
Maks. krav gjelder lufthastighet i oppholdssone. Lufthastighet
er definert som middelhastighet over en 3 minutters periode.
Lufthastigheten er oppgitt for maks. og min. operativ
temperatur som øvre og nedre grense. Maks. lufthastighet
mellom disse yttertemperaturer defineres på en rett linje
mellom angitte grenser. Maks lufthastighet settes til 0,15 m/s i
oppholdssoner. I øvrige rom som lager, korridorer, birom
m.m. tillates slutthastighet inntil 0,20 m/s.
DUT sommer: 25 °C, 60 % RF
Det skal avsettes tilstrekkelig bygningsmessig plass slik at
friskluftinntaket blir sikret mot at nedbør kommer inn i
anlegget. Lufthastighet i inntaksåpninger skal ikke overskride
1,5 m/s i netto åpningsareal. Nødvendig drenering av inntaks/avkastkamre skal være inkludert i tilbudet. Inntaksrister og
avkasthetter med eksteriør på tak og fasade skal utformes i
samarbeid med ARK. Farger og/eller standard
materialkvaliteter avklares likeledes med ARK før bestilling.
Sirkulert-/behandlet
luftmengde:
Ventilasjonsleverandøren skal ha ansvaret for dimensjonering
av tilstrekkelig sirkulert og behandlet luftmengde for å oppnå
klima- og komfortkrav i lokalene og for å oppfylle PBL med
forskrifter og veiledninger.
Omluft- og overluft:
Det tillates ikke benyttet omluft.
Overluft tillates benyttet som avtrekk fra toaletter,
enkeltdusjer, bøttekott, små lagerrom eller andre birom
hvor mennesker har kun kort oppholdstid.
Overluftsventiler-/ rister tillates kun montert i vegg ved
tak. Overluftsventilene-/ ristene skal være, innsynsikre
og lyddempede. I brannvegger eller
branncellebegrensende vegger tillates ikke å benytte
overluftsventiler-/ rister
Støy:
Maksimal bakgrunnsstøy forårsaket av tekniske anlegg skal
ikke overstige 32 dB(A) i alle beboerrom, fellesrom,
arbeidsrom og øvrige oppholdsrom. I rom forøvrig settes
maksimal grense til 35 dB(A).
I tillegg tillates ikke dB(C)-grenseverdier å overskride
side 34
byggeforskriften med henvisning til NS 8175. Differansen
mellom dB(A)- og dB(C)-verdier i lokalene tillates ikke å
overskride 15 dB.
Det gjøres spesielt oppmerksom på at de fastsatte lydkrav
skal gjelde og beregnes for de etterklangstider som er i
rommene uten at ekstraordinære akustiske tiltak må foretas
for å redusere etterklangstidene
Klimaytelsene vil kunne bli målt ved dimensjonerende indre belastninger i
løpet av reklamasjonsperioden dersom det oppstår tvil om anlegget
tilfredsstiller kravene.
Dersom de angitte kravene til inneklima og funksjoner ikke tilfredsstilles skal
tiltakshavers kontraktspart (Totalentreprenøren) stå ansvarlig for utbedring av
forholdene. Totalentreprenørens eventuelle regresskrav overfor
underleverandører er tiltakshaver uvedkommende. Dersom totalentreprenøren
ikke er i stand til å utbedre forholdene, vil krav om erstatning bli beregnet ut
fra den kostnad som må påregnes for å utbedre forholdene. Alternativt kan det
være aktuelt å vurdere hvor stor del av det spesifiserte inneklima som er
oppfylt ved eventuelle regresskrav mot entreprenøren.
Innemiljø
Ventilasjonsentreprenøren skal i samarbeid med totalentreprenøren og de øvrige
entreprenører utarbeide en miljøplan som sikrer god kvalitet på innemiljøet.
Miljøplanen skal omhandle både prosjekteringsfasen og produksjonsfasen. Planen
skal omfatte følgende momenter med henvisning til «Håndbok for innemiljø» utgitt av
Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF):




Valg av materialer
Valg av tekniske løsninger
Renhold på byggeplass
Oppfølging på byggeplass
VVS-entreprenørene skal bidra med dokumentasjoner av egne installasjoner. Videre
skal VVS-entreprenørene i utførelsesfasen påse at egne installasjoner utføres etter
prinsippet «RENT BYGG» i henhold til RENT BYGG-håndboken utarbeidet av RIF
og NVEF.
VVS-entreprenørene skal varsle totalentreprenøren og byggeledelsen om eventuelle
avvik samt foreslå og påse at nødvendige tiltak iverksettes.
Beskyttelse mot skader, tilsøling og støv:
Alle aggregater, utstyr og kanaler skal leveres byggeplassen innvendig og utvendig
avfettet og rengjort med forsegling av alle åpninger.
Nødvendig åpning av forsegling eller brudd på forsegling ved montasje skal
fortløpende gjenforsegles.
Ved overlevering skal hele luftbehandlingsanlegget tilfredsstille etterprøvbare og
målbare krav til renhet.
All forsegling fjernes først etter at byggrengjøring er foretatt og anlegget er klargjort
for prøvekjøring.
Alt VVS-utstyr med tekniske anlegg skal rengjøres utvendig i forbindelse med
rengjøring av bygget. Alle leverandører har eget ansvar for fullstendig rengjøring
innvendig i alt VVS-utstyr med tekniske anlegg.
side 35
Renhetskrav for renhet i luftbehandlingsanleggene
Visuelt: Synlige ansamlinger av materialrester etc. skal ikke forekomme i noen del av
anleggene. Støvdekke: Maksimalt 5 % for tilluft og 10 % for avtrekk målt som
gjennomsnitt av 10 tilfeldig valgte målepunkter pr. system.
Dersom kravet til renhet ikke tilfredsstilles kan full rensing kreves utført for
entreprenørens regning.
Metodebeskrivelse for støvdekkemålinger
Det skal velges inntil 10 målepunkter pr. ventilasjonssystem. Prøvene tas med
avtrykk på GEL-Tape og analyseres ved hjelp av BM-Dustdetector. Avtrykkene skal
tas i nedre del av kanaltverrsnittet. Målinger skal utføres etter at anlegget er ferdig
innregulert og før anlegget skal overleveres tiltakshaver. Entreprenøren skal innkalle
tiltakshaver før prøvetakingen, slik at tiltakshaver kan velge å være tilstede under
prøvene.
For synlige VVS installasjoner utvendig på tak eller i fasader gjelder at valg av form
og farger skal avtales med arkitekt. Generelt skal utstyr monteres mest mulig diskret
og symmetrisk i forhold til byggets moduler og øvrige, synlige installasjoner.
Nøyaktige posisjoner skal avtales med arkitekt/tiltakshaver.
Totalentreprenøren skal stå ansvarlig for at funksjonskravene blir oppfylt ved en
samordnet prosjektering og utførelse av de ulike VVS-leveransene
PROSJEKTERING VVS
Det vises til generelle bestemmelser foran i konkurransegrunnlaget fra tiltakshaver.
Totalentreprenøren skal medregne nødvendig prosjektering, dimensjonering,
prosjektering og kontroll av prosjekteringen vedrørende VVS- og klimatekniske
anlegg, automatiseringsanlegg og utendørs VA-installasjoner med kulvertrør VVS
som han er ansvarlig for som del av totalentreprisen.
Prosjekterende skal søke, og tildeles ansvarsrett i h. til Plan og bygningsloven.
Det forutsettes et nært samarbeid mellom byggherren, bruker og entreprenør for at
den mest hensiktsmessige og økonomiske utforming av tekniske installasjoner skal
oppnås. De prosjekterte løsninger skal forelegges byggherren for kommentarer i
rimelig tid før utførelsen av anleggene starter. Det gjøres spesielt oppmerksom på at
byggherrens ønsker skal etterkommes ved plassering av bygningsmessig innredning
og tekniske installasjoner.
Prosjekteringsarbeidene vedrørende VVS- og klimatekniske anlegg,
automatiseringsanlegg og utomhusanlegg skal koordineres med øvrige
prosjekteringsarbeider for bygget og de øvrige tekniske installasjoner.
Entreprenøren skal fortløpende ajourføre sine planløsninger og dimensjoneringsgrunnlag i henhold til vedtatte bygningstekniske og arkitektoniske utforminger,
arealdisponeringer, tiltakshavers beslutninger etc.
Prosjekteringen skal utføres med DAK basert tegneprogram. Alle tegningsfiler skal
leveres på dwg filformat. Dersom entreprenøren velger å utføre prosjekteringen med
alternativt tegneprogram og særskilt VVS-meny, skal han overlevere ferdig
konverterte tegningsfiler med lagstruktur som skal kunne benyttes i angitt
tegneprogram uten å måtte foreta tilpasninger. Komplett tegningssett i papirformat
og tegningsfiler for alle som-bygget tegninger skal overleveres på CD og materiellet
skal inngå i den FDV- dokumentasjon som VVS-entreprenørene skal overlevere
tiltakshaver.
Alle som produserer tegninger i prosjektet er selv ansvarlig for å utføre
tilfredsstillende sikkerhetskopier av sitt tegningsmateriale. Eventuelle forsinkelser av
prosjektet som følge av «Datasammenbrudd» i tegningsproduksjonen vil bli belastet
byggherrens/tiltakshavers kontraktspart (Totalentreprenøren).
side 36
Det skal utarbeides separate bunnledningsplaner og takplaner/ loftsplaner.
I tillegg til plantegninger skal utarbeides tilstrekkelige snittegninger, skjemategninger
for varme- og sanitæranlegg, flytskjemaer med oversikt over ventilasjonssystemer,
sanitærsystemer og varmesystemer, systemskjemaer med koblingsskjemaer og fullt
underlag for el.installatør i forbindelse med automatiseringsanlegg, SD-anlegg og
VVS-teknisk utstyr som skal ha elektrisk sterkstrøms- eller svakstrømstilknytning.
Arbeidstegninger som alle plantegninger, snitt, sanitærskjema og varmeskjema skal
utarbeides i målestokk 1:50. Situasjonsplan/utomhusplan som viser offentlige VAledninger, påkoblingspunkter og stikkledninger skal utarbeides i M= 1:200.
Tegningene skal inneholde alle relevante tekstdokumentasjoner som dimensjoner,
luftmengder, vannmengder, etc. Utvendige kummer og utvendig hovedstengeventil
skal koordinatsettes og innsendes offentlig etat før søknad om brukstillatelse.
Utsparingstegninger for nye betong- og eventuelle murkonstruksjoner skal
utarbeides.
Alle nødvendige hulltakinger i eksisterende bygningskonstruksjoner merkes av VVSentreprenøren. Hulltakinger skal være godkjent av ansvarlig prosjekterende (RIB) før
utførelse. All risiko med hensyn til HMS-tiltak skal være vurdert og eventuelle
nødvendige tiltak skal være gjennomført før hulltakinger skjer.
VVS-anleggene skal optimaliseres med hensyn til god energiøkonomi, rasjonell og
fleksibel drift. Det skal være lagt til rette for systematisert vedlikehold,
renholdsvennlighet, samt fleksibilitet.
Før bestilling av utstyr skal utstyrspesifikasjoner legges frem for tiltakshaver for
uttalelse.
Rørledninger og ventilasjonskanaler skal være plassert/utformet slik at reparasjoner,
forandringer, innregulering og kontrollmålinger skal kunne foretas på tilfredsstillende
måte. Rørledninger tillates ikke fastmurt eller innstøpt. Sjakter og himlinger skal ha
tilkomst for inspeksjon av rørledninger. Alle rørledninger skal kunne være utskiftbare
uten å måtte rive bygningskonstruksjoner eller andre tekniske installasjoner.
Det skal etableres tilstrekkelig plass for tekniske rom, kanaler, rør- og kabelføringer i
bygget og tilstrekkelig serviceplass. Plassering av ventiler, lysarmaturer og annet
teknisk utstyr forøvrig skal være koordinert mellom alle fag.
Arbeidstegninger skal være ferdig prosjektert før søknad om igangsetting
(Eventuelle trinnvise søknader) av byggearbeidene.
All byggesaksbehandling overfor offentlige myndigheter og eventuelle gebyrer skal
være inkludert i pristilbudet.
Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med teknisk driftspersonell og
tiltakshaveren.
Tegninger og tekniske spesifikasjoner skal oversendes byggherren til orientering i
rimelig tid før materialet skal benyttes på byggeplassen. Dette forhold fritar ikke
totalentreprenøren fra å ha det totale og absolutte ansvar for prosjekteringen, slik at
angitte inneklima-, funksjons- og komfortkrav oppfylles.
Alle nødvendige anmeldelser og oppfølging av VVS-anlegg overfor offentlige
myndigheter og private leverandører som naturlig hører med i en prosjekteringsfase.
Type varmegjenvinner skal vurderes spesielt.
Energiøkonomisk drift skal vektlegges i vurderingene.
Årskostnadsberegninger og konsekvensanalyse ved valg av system og løsninger
skal foretas. Det skal benyttes anerkjente produkter og løsninger ut ifra riktig
energiforbruk, miljø, enkel drift og vedlikehold.
Det skal utarbeides et komplett energi- og effektbudsjett for hele bygget ut ifra de
angitte forutsetninger samt de valgte tekniske installasjoner, Energi- og
side 37
effektbudsjettet skal settes opp i henhold til NS 3032: «Bygningers energi- og
effektbudsjett» og en energiberegning skal utføres i h. til NS 3031.
Det skal utarbeides flytskjema for alle VVS-anlegg.
Flytskjemaet skal lages som sammensatt skjema som viser sammenheng mellom de
forskjellige systemer. Følgende informasjon skal fremkomme på skjemaene:




systemoppdeling med angivelse av hvilke soner systemet betjener
styring/ regulering/alarmer/forriglingsfunksjoner
identifikasjon av komponenter i h. til et definert nummereringssystem
anlegg/ systemer/komponenter skal merkes hensiktsmessig, med
bestandige skilter.
Rørledninger skal legges tilgjengelig i himlinger, sjakter, kulverter og lign.
Innmuringer og innstøpninger skal unngås. «Rør i Rør-system» skal benyttes for
skjulte koplingsledninger til sanitærutstyr.
Røranlegg tillates ikke å passere gjennom rom for el, tele eller datainstallasjoner.
Kanaler skal i størst mulig grad innkasses eller legges over himlinger for å unngå
støvsamling. Alle spjeld og annet utstyr som trenger tilsyn skal være tilgjengelig, og
merket over og under himling. Ventilasjonsaggregatet skal ha full
inspeksjonsmulighet for alle deler (batterier skal ha inspeksjonsmulighet for
rengjøring på begge sider). Alle installasjoner som ventiler, spjeld og
automatikkomponenter ute i anleggene skal ha full tilgjengelighet og
betjeningsmulighet. Der hvor utstyr befinner seg over nedforede himlinger, i sjakter
eller i innkassinger skal det være inspeksjonsluker for kontroll/betjening.
All kopiering av datamedium, korrespondanse og tegningskopiering i
prosjekteringsfasen, produksjonsfasen og erfaringsfasen skal være inkludert i
tilbudet. Tiltakshaver (TH) skal tilsendes minimum 2 papireksemplar av alle
tegninger i prosjekteringsfasen og produksjonsfasen. I erfaringsfasen skal
medregnes kopiering av tilstrekkelig antall tegningseksemplarer for å oppfylle alle
sluttdokumentasjoner. Internkopiering i tilstrekkelig grad for totalentreprenørgruppen
skal være medregnet i tilbudet.
Alle prosjekteringskostnader skal inkluderes i tilbudssummen
DOKUMENTASJON VED INNLEVERING AV TILBUD
Følgende dokumentasjoner fremlegges sammen med tilbudsdokumenter:





Nominell og total kapasitet for alle sanitær-, varme- og ventilasjonssystemer
Opplysninger om SFP-faktor for ventilasjonssystemene
Oppgaver over varmegjenvinnere med beregnet virkningsgrad
Tekniske opplysninger om vitale utstyrsleveranser
Aktuelle underentreprenører som er tenkt benyttet skal oppgi
INNREGULERING, MÅLINGER, MERKING OG DOKUMENTASJONER VED
OVERLEVERING AV FERDIG PROSJEKT
Tiltakshaver anser en komplett FDV-dokumentasjon for å være en vesentlig del av
leveransen. Dersom en komplett FDV-dokumentasjon ikke foreligger på tidspunktet
for ferdigstillelse og overtakelse av bygget, anser byggherren/tiltakshaveren dette
som en så vesentlig mangel at det vil være grunn til å kunne nekte overtakelse av
bygget. Ansvar for forsinket overlevering og påførte merkostnader påhviler da
totalentreprenøren. Totalentreprenørens eventuelle regress overfor andre involverte
parter er byggherren/tiltakshaveren uvedkommende.
Alle dokumentasjoner skal utarbeides i digitalt, elektronisk format og lagret på CD.
side 38
All innregulering, prøving, måling, protokollføring og avlevering skal være utført i
overensstemmelse med NBI-anvisning fra 16-1 til 16-10.
Følgende protokoller og dokumenter skal inntas i en komplett FDV-dokumentasjon:












Protokoll fra tetthetsprøving av luft- og vannsystemer
Protokoll fra innregulering av luftmengder
Protokoll fra innregulering av vannmengder
Protokoll fra innregulering og funksjonskontroll av automatikk- og SD-anlegg
Protokoll for målte driftstilstander med respektive, mulige
maksimalbelastninger for alle motorer i VVS-anleggene
Protokoll fra støvtest i kanalanlegg
Protokoll fra lydmålinger
FDV-instruks i 3 papireksemplarer innsatt i ringpermer
FDV-instruks i 1 digitalt eksemplar på CD
Som en del av FDV-instruksen skal inngå som bygget tegninger i digitale
PDF- og DWG-filer på CD og 3 eksemplar i papirformat
Endelige energi- og effektoppgaver
Avstengningsguide for ventiler
Toleranser i forbindelse med innregulering av luftmengder og vannmengder angis i
forhold til prosjekterte verdier og toleransene skal forstås inklusiv målefeil.
Akseptable toleranser for ferdig, innregulerte luftmengder ved anbefalt sluttmotstand
i filter på 200 Pa:


Maks avvik +/- 10 på ventiler.
Maks avvik +/- 5 % for hovedluftmengder etter aggregat
Akseptable toleranser for ferdig innregulerte vannmengder:

fra –5 % til +10 % på gruppeventiler
Kapittelet koordineres med Totalentreprenør og prises i kapittel 1.
PRØVEPERIODE OG REKLAMASJONSPERIODE
Jf. kapittel 1.
MERKING
VVS-komponenter, utstyr, og føringer skal utstyres med et entydig komplett
merkesystem.
For dette prosjektet skal TFM-systemet i h. til. Statsbyggs anvisninger benyttes.
Dette gjelder all merking av komponenter ute i anlegget og i tekniske rom. Alt
maskinelt utstyr, komponenter, hovedrørstrekk og opplegg, hovedkanaler,
brannspjeld, utstyr i tavler og lignende skal merkes.
For samtlige anlegg skal det utføres protokollførte innreguleringer, funksjons- og
kapasitetsmålinger med referanser mot merkesystem og romnummer.
Merkingen skal koordineres med elektro og være enkel å implementere i SDanlegget.
Det skal utarbeides merkeguide og tegninger med stedsangivelse for samtlige
systemer.
Se også kap 5.6.5.
side 39
3.1
SANITÆRANLEGG
GENERELLE YTELSER, ORIENTERING
Orientering om prosjektet finnes i generell del foran i konkurransegrunnlaget.
Det skal etableres nytt sanitæranlegg i eksisterende og nytt tilbygg.
I beboerrom skal det tilbys Banobad eller tilsvarende, se arkitektens skjema og
beskrivelse av dette annet sted i konkurransegrunnlaget: http://www.bano.no/
Grensesnitt skal avklares med TE som fordeler leveransene til de ulike
underentreprenører. Leveransene til Banobad i dette kapittelet skal spesifiseres i
tilbudet.
Sanitærutstyr skal medregnes som angitt på arkitektens plantegninger og i
beskrivelse samt eventuelle utstyr i tillegg som nevnes særskilt i denne
kravspesifikasjonen.
Sanitæranlegget skal omfatte alle installasjoner som er nødvendig for et komplett,
funksjonsdyktig anlegg. Det er forutsatt montert sentral varmtvannsbereder på 600
liter for tilbygg i teknisk rom med varmtvann sirkulasjon for å opprettholde
temperatur. Se systemskjema.
Rørleggerleverandøren med ansvar for sanitæranleggenes funksjonalitet og tillegges
fullt ansvar for eventuelle frostsikringstiltak som måtte bli nødvendig å gjennomføre.
Våtromsnormen skal legges til grunn for prosjekteringen og utførelsen av
sanitæranlegget.
Alle våtrom skal ha sluk. Det skal legges vekt på at sluket tilføres vann slik at det
ikke tørker ut der dette er mulig, f.eks. at avløp fra vask går via sluk.
Anlegget dimensjoneres i henhold til Normalreglement for sanitæranlegg, samt
eventuelle lokale reglement og veiledninger.
Byggenes vannforsyning utføres slik at sanitær- og brannpostinstallasjonene
forsynes med tilstrekkelig vannmengde og trykk. Det vises til brannkonsept vedr.
krav til slokkevann.
Anvisninger i byggdetaljbladserien fra NBI for støydemping av VVS-installasjoner
skal gjennomføres.
Sanitæranlegget skal utføres slik at Legionella-rensing av kan utføres i samsvar med
Forskrift om miljørettet helsevern kap 3a. Det ønskes ikke legionellasikring med
kjemisk tilsetning.
Det vises til bygningsmessig beskrivelse og tegninger for innredning og garnityr i
våtrom. Grensesnitt for leveransene skal avklares med TE.
Alle utomhus VA arbeider medregnes under kapittel 7.3 utendørs VA.
3.1.1
BUNNLEDNINGER FOR SANITÆRINSTALLASJONER
Det vises til konkurransegrunnlagets tegninger for plassering av utstyr.
Alle bunnledninger i eksisterende bygg er ført til samleledninger langs korridorer der
de ligger i fyllmasser mellom to betongdekker. Toppdekket i korridorer skal fjernes
og alle bunnledninger skal erstattes med nye. Til hvert sanitærutstyr utenfor korridor
skal det slisses i gulv og legges nye bunnledninger.
I denne posten medregnes et komplett nytt bunnledningssystem for spillvann og
overvann til 1 m utenfor grunnmur.
side 40
VANNLEDNINGER
Vanntilførselen skal dekke vannbehovet til slokke- og forbruksvann og legges som
en separat ledning 110 mm fra eksisterende kommunale ledning sør for bygget.
Hovedvanninnlegg for brann- og forbruksvann forutsettes ført frem til innvendig
hovedstengeventil plassert i underetasje mot sør i tilbygg. Det vises til systemskjema
for mer detaljer. Utvendige arbeider er beskrevet i kap. 7.3 og vist på utvendig VA tegning.
Vanninnlegget til forbruksvann utstyres med vannmåler og komplett husvannstasjon
som beskrevet i kap. 3.1.4 i h. til kommunens bestemmelser.
Kaldtvannsledning, ledning for varmt forbruksvann og sirkulasjonsledning for varmt
forbruksvann er tenkt lagt fra teknisk rom.
GENERELT OM BUNNLEDNINGER
Bunnledninger skal utføres av plast grunnavløpsrør og deler. Overgang til MA rør og
deler for gjennomgående lufteledninger til tak. Opplegg for utstyr, i rom med gulv på
grunn, kan tilknyttes direkte med HT plast avløpsrør og deler.
Spillvannsledninger i eksisterende
I eksisterende bygg skal det regnes med slissing i gulv og legging av nye
bunnledninger tilpasset ny innredning, det vises til eksisterende VVS tegninger og
arkitektenes nye tegninger.
Bunnledninger i tilbygg
Det skal regnes med bunnledninger som vist på bunnledningsplan.
Stakepunkter i gulv skal utformes for staking eller spyling både med- og motstrøms.
Fortrinnsvis skal avsettes stakekummer. Stakepunktene skal så vidt mulig plasseres
i korridor eller birom og de skal bygges slik at rammer med lokk får tilstrekkelig
avstand fra nærmeste vegg slik at tilfredsstillende stakemuligheter blir etablert.
Stakekummer eller stakepunkter i gulv skal utstyres med ramme og lokk hvor synlige
kanter skal være utført av messing. Lokkene skal ha fordypning for fliser eller belegg
og ingen detaljer skal stikke opp over gulvbelegg, fliser eller malt gulvflate.
Overvannsledninger
Taknedløp for tilbygg skal føres ned utvendig til terreng og er beskrevet hos arkitekt.
3.1.2
LEDNINGSNETT FOR SANITÆRINSTALLASJONER
I eksisterende bygg skal det medregnes nødvendig ombygging for tilpasning til ny
innredning. Det vises til eksisterende VVS tegninger og arkitektenes nye tegninger.
I tilbygg skal det medregnes ledningsnett som vist på tegninger og systemskjema.
Vannledninger
Anleggene skal utformes spesielt med hensyn til tilgjengelighet, varig bestandighet
og mulighet for enkelt vedlikehold og fremtidig utskifting.
Det skal medregnes at alle røropplegg til sanitærutstyr på vegg skal legges skjult
ved bruk av et komplett «Rør-i-rørsystem» med prefabrikkerte fordelerskap. Det skal
benyttes veggbokser for alle anslutninger til armaturer og overganger til synlige,
frittliggende koblingsledninger.
Opplegg for eventuelle klosetter på gulv skal ha røropplegg i vegg med anslutning
fra veggboks.
side 41
Veggbokser skal fuges for vanntetthet mot alle veggflater. Veggbokser med fuger
skal avdekkes av fastskrudde deksler/veggrosetter.
Frittliggende og synlige koplingsledninger skal være i utførelse forkrommet
kobberrør eller i rustfritt stål med rørsystem type Ma - press eller tilsvarende. Alle
frittliggende og synlige skruer, klammer, deksler, veggrosetter, anslutningsdetaljer
m.m. skal være i forkrommet utførelse.
Vannopplegg til brannposter legges i minimum dimensjon tilsvarende 28 mm Cu-rør.
Eventuelt frittliggende røropplegg til brannpost forsøkes så vidt mulig lagt i birom
som lager, bøttekott el.lign.
Frittliggende eller skjulte og isolerte vannledningsstrekk legges av kobberrør og
deler for kapillarskjøting eller av rørsystem type Mapress i rustfritt stål eller
tilsvarende.
I alle dekke- og veggjennomføringer skal monteres prefabrikkerte hylser som skal
avdekkes med fastskrudde dekkskiver/rosetter i samme utførelse som ledningene.
For å hindre lydgjennomgang fra rom til rom tillates ikke ledninger ført gjennom
skilleveggene.
Alle opphengs- og klammerdetaljer som skal benyttes skal ha bøyler med
innmonterte gummiprofiler.
Det skal medregnes vannledninger med tilstrekkelig kapasitet for tilknytninger til
også andre tekniske anlegg som varmeanlegg, kjøleanlegg, varmt vannshøytrykksspyler, oppvask- og vaskemaskiner m.m. Vaskemaskin i vaskerom i skal
v.v. tilførsel. Opplysninger om kapasiteter, trykklasser, temperaturer m.m. skal
innhentes fra de respektive leverandører.
Spillvannsledninger
Skjulte spillvannsopplegg, for sanitærutstyr plassert i rom med gulv på grunn utføres
av tykkveggete plastrør og deler i kvalitet beregnet for høy temperatur (HT).
Alle gjennomgående spillvannsopplegg, for sanitærutstyr i overliggende etasjer, skal
legges av støpejernsrør type MA med Jet-koplinger i rustfritt stål.
Synlige avløp fra vaskerenner, vasker og servanter legges av rør og deler i rustfritt
stål type Mapress med vannlåser i rustfritt stål.
Inspeksjonsluker, for stakeluker på opplegg, skal ikke plasseres i våtrom der det kan
forekomme vannsprut mot veggflater. Det må tas hensyn til dette ved plassering av
stakeluker.
Lufteledninger over tak skal plasseres i så lang avstand fra friskluftinntakene til
ventilasjonsanleggene at fare for luktoverføring ikke kan forekomme.
Det skal medregnes avløpsledninger (drenering) med sluk/avløpstrakt uten vannlås
fra varmevekslere, kjølebatterier, frisklufts- og avkastkammere og liknende i
ventilasjonsanleggene. Eventuelt frostutsatte avløp skal da frostsikres med
varmekabel og isoleres. Vannlåser med ekstra stor lukkehøyde skal være tilgjengelig
og plassert i frostfri sone og utløpene skal dreneres med brutt avløp til sluk,
utslagsvask eller lignende.
Alle oppheng og klammerdetaljer som skal benyttes skal være av prefabrikkert
system med pendler eller konsoller og bøyler med innmonterte gummiprofiler.
3.1.3
ARMATUR FOR SANITÆRINSTALLASJONER
Det skal medregnes innvendig hovedstengeventil for forbruksvann.
Vannmåler med visuelt telleverk og med elektronisk måledel for fjernavlesning i SDanlegg skal monteres som vist på systemskjema. På vanninnlegg skal det
innmonteres komplett husvannstasjon med regulerbar trykkreduksjonsventil,
side 42
tilbakeslagsventil manometer på primær- og sekundærside, seglass med filter og
ventil med arrangement for spyling av filter i henhold til gjeldende forskrifter.
I alle fordelingsskap til rør- i rørsystem skal det monteres stengeventiler på hoved
vanninntakene til fordelere. Likeledes skal det være montert stengeventiler på
fordelingsstokker for alle koplingsledninger ut til sanitærutstyr/armaturer. Alle
fordelerskap og ventiler i skap skal merkes med navn/kode for de rom som betjenes
og de utstyrene i rommene som kan stenges av. For eventuelle sanitærutstyr som
ikke blir tilkoblet vannledninger fra fordelerskap, skal det monteres separate
avstengningsventiler på anslutninger ved utstyret.
Alle fordelingsskap for «Rør-i-rørsystem» i vegger skal utstyres med utvendig flens
for tett anslutning mot vegg og hengslet frontplate i hærverk sikker og lakkert
utførelse med nøkkellås. Alle utvendige kanter skal være avfaset slik at kuttskader
unngås. Fordelingsskapene skal så vidt mulig monteres i birom, mens drenering av
skap må skje til rom med sluk.
Alle armaturer skal være i forkrommet utførelse og skal være vannbesparende med
regulerbar temperatursikring mot skolding, dempet avstengningsfunksjon for å
hindre trykkstøt i ledningsnettet og armaturene skal være typegodkjente og
tilfredsstille norske standarder med hensyn til trykklasse, støynivå m.v.
Det skal leveres berøringsfrie armaturer til Kjøkken. Strømtilførsel 230V legges frem
til armatur av el. entreprenør.
I hærverksikre rom som skal det ikke monteres armaturer som kan skrus løs.
Armaturer skal være av solid utførelse tilpasset slike rom. Se arkitektens
beskrivelse.
Armaturer i servanter skal ha lav, fast utløpstut. Det skal benyttes armaturer med
forlenget hendel i HC-servanter. I vaskerenner benyttes armatur med lav, svingbar
tut som har begrenset svingradius innenfor vaskerennens fordypning, endelig type
utførelse skal avklares med byggherre før bestilling.
Armaturer i kjøkkenbenker skal ha høy, svingbar utløpstut. Over utslagsvasker
monteres armatur med fast utløpstut. Over utslagsvasker i tekniske rom skal
benyttes blandebatteri med separat ventil med mulighet for tilkopling av spyleslange.
Over vaskekar skal det monteres armatur med svingbar utløpstut. Alle armaturer
skal ha utløpstuter med sil og strålesamler.
Tilknytning av oppvaskmaskiner skal skje via separat ventil/vender på armatur i
kjøkkenbenk eller via separate ventiler for skjult montasje med overdel i forkrommet
utførelse montert over benkeplate. Armaturene skal ha tilbakeslagsventiler. Det skal
leveres og monteres vannstoppventil/katastrofeventil foran slangeanslutninger til
oppvaskmaskiner. Tilknytning av oppvaskmaskiner skal skje via separate
forkrommede tappeventiler montert på vegg med overdel merket med symbol for
henholdsvis kaldt- og varmt vann. Tappeventilene som type Durgo tappeventil eller
tilsvarende skal ha innebygd tilbakeslagsventil og vakumventil.
Frostfrie vannutkastere (utvendige slangekraner) skal være i dimensjon minimum
DN 20 med tilbakeslags- og vakumventil. Det skal være tilstrekkelig antall og
plassering som dekker behovet for spyling av alle utvendige plasser og veier og for
vanning av uteanlegg. Det skal medregnes at maksimum spyleslangelengde ikke
skal være lenger enn 25 m. Fortrinnsvis skal slangekranene monteres i tilknytning til
inngangspartier og på fasader mot hage-/parkanlegg. De utvendige kranene skal ha
løs nøkkel som leveres til driftsansvarlig for bygget. Plassering av to kraner skal
koordineres med byggherre og elektro da det skal monteres stikk for høytrykksspyler
ved disse.
side 43
3.1.4
UTSTYR FOR SANITÆRINSTALLASJONER
Alt sanitærutstyr som servanter, klosetter, utslagsvasker, vaskekar, vaskerenner,
oppvaskmaskiner, vaskemaskiner m.m. som er vist på arkitektens plantegninger
eller romskjemaer skal medregnes i tilbudet.
Det vises til kap. 3.1 og bygningsmessig beskrivelse for Banobad.
Konseptet skal inkludere opplæringssystem og veiledning for de ansatte når
prosjektet er ferdigstilt.
Baderomsløsningen skal spesifiseres i anbudet slik at byggherre kan kvalitetssikre at
minimumskrav er oppfylt.
Servanter skal i hovedsak være i standard utførelse av hvitt sanitærporselen og i
størrelse 560 x 420 mm. I små toalettrom kan mindre servanter godtas etter avtale.
I toalettrom for rullestolbrukere monteres spesialservant med fremføringsplate og
avløpsarmatur med albue og vannlås plassert inne ved vegg. Servanten skal være
for rett vegg eller for hjørne der hvor dette måtte være mer anvendelig.
Servanter skal leveres komplett med vannlåser og servantventiler i forkrommet
messing. Flaskevannlås kan være i utførelse rustfritt stål eller forkrommet utførelse.
Servantene skal monteres på skjulte bærejern eller bolter til vegg. Mellom flislagt
vegg og sanitærporselen skal pålegges fuge av hvit silikon. Synlige deler av
avløpsrør for servanter kan være i utførelse hvit plast eller forkrommet utførelse.
Avløpene skal føres til skjult opplegg i vegg. Vegganslutninger skal avdekkes med
skyvbar rosett i samme utførelse som avløpsrørene.
Klosetter for rullestolbrukere skal utstyres med armlener, se også bygningsmessig
beskrivelse for grensesnitt. Disse klosettene skal monteres i forskriftsmessig
avstand fra vegg.
I toaletterom for øvrig skal det medregnes veggklosetter. Sisternen skal ikke være
innebygget i vegg men være utenpåliggende. Alle klosetter skal utstyres med hvitt
sete og lokk i gjennomfarget hardplast.
I bøttekott skal monteres utslagsvasker i bredde minimum 500 mm og i rustfritt,
børstet stål med bøtterist.
Vaskerenner i utførelse rustfritt stål SIS 2333, overflate slipt og polert. Avrundede
hjørner og kanter slik at kuttskader unngås. Komplett med integrert veggbeslag og
integrerte konsoller for veggfeste. Det skal ikke være mulig å løfte opp vaskerenne i
forkant.
For alle kjøkkenbenker og oppvaskmaskiner skal det medregnes komplett tilknytning
av kaldt- og varmtvannsledninger og avløpsledninger med vannlås.
Gulvsluk med rammer og rister skal være i utførelse rustfritt stål 18/10. Alle sluk skal
ha oppløftbar vannlås og silkurv for enkel rengjøring. Rammer og rister skal tilpasses
aktuell gulvoverflate og trafikkbelastning fra rullestoler. I gulv i bøttekott for
gulvaskemaskin monteres 110 mm slukbrønn i rustfritt stål komplett med ramme og
rist i størrelsen min. 1200 x 600 mm for tømming av gulvvaskemaskin. Endelig
størrelse og plassering av gulvbrønn skal avklares med byggherre for tilpassing til
den type maskin og tømmepunkt som skal benyttes.
Så vidt mulig skal alle sluk ha anboring og tilrenning fra servanter i samme rom.
Fordelerskap for «Rør- i rørsystem» skal ha forkrommet drensutløp i vegg mot rom
med sluk.
Det monteres gulvsluk i ventilasjonsrom og i tekniske rom eller birom med
vanninnlegg eller utstyr som kan medføre behov for uttømming.
I luftinntakskamre monteres hjelpesluk/avløpstrakt uten vannlås for drenering med
frostfritt brutt avløp til utslagsvask, gulvsluk o.lign.
side 44
Håndslukkeutstyr
Det vises til brannrapport og kap 3.3.
Bygget skal ha brannslanger med maksimal lengde 30 meter som dekker alle
arealer fullt ut. Maksimal avstand til brannslange skal ikke overstige 25 meter.
Høyde opp til underkant av brannskap bør ikke overstige 1 meter fra gulv.
Brannslangen skal være formfast med innvendig diameter på minimum 19 mm og
utstyrt med kuleventil. Alle nye brannskap skal være for innfelling i vegg. Om
nødvendig skal benyttes skap med mantlet, brannisolert bakstykke godkjent for
innmontering i branncellebegrensende vegg. Tilstrekkelig antall brannskap skal
monteres slik at alle rom i bygningen dekkes. Brannskap skal ikke plasseres i
trapperom.
I eksisterende bygg kan eksisterende brannskap benyttes, men det må regnes med
2 strøk maling av skapenes synlige del.
Det utplasseres i tillegg håndslokkeapparater med skum, pulver, vann eller CO2 ved
tekniske rom for fellesarealer. Alle håndslokkerapparater skal henge på fastmontert
feste og tilfredsstille effektivitetsklasse 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell –
Håndslukkere Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder.
Alle installasjonene skal merkes og være i samsvar med NS-EN 671, NS-EN 3.
Etterlysende plogskilt benyttes, og må plasseres slik at de normalt er belyst og lades
av normal belysning.
Det er forutsatt at varmtvannsberedersystem plasseres i teknisk rom. Bygget skal ha
varmepumpe og varmtvannsberedere skal ha energiforsyning fra varmtvanns
varmeanlegg som skal ha automatisk avstengning når v.v. beredere er fulladet.
Tappevannet skal ha termostatisk blandesentral med regulerbar
temperaturbegrensning i området 45-65°C. Vanlig innstilling på
55 °C benyttes. Varmt forbruksmagasin skal ha ekspansjonskar med
sikkerhetsventiler. Avløp fra sikkerhetsventiler skal føres ned til gulv og frem til sluk.
Varmtvannsberedernes oppvarmingsmagasin skal ubrutt være tilknyttet
varmeanleggets ekspansjonssystem med sikkerhetsventiler.
For å få tilfredsstillende blandevannstemperatur på det varme tappevannet skal det
etableres en intern sirkulasjonskrets med sirkulasjonspumpe i teknisk rom. For å
opprettholde tilfredsstillende tappevannstemperatur ute ved forbrukssteder skal det
monteres sirkulasjonsledning med pumpe på tappevannsledningene. Maksimal
ventetid for å få varmtvann av minimum 40 °C skal ved ethvert tappested ikke
overstige 10 s (Håndbok 42 Rør og våtrom” fra NBI).
Maskiner og utstyr skal leveres tilpasset den elektriske systemspenning som
bygningene skal utrustes med. Entreprenøren skal ha fått dokumentert aktuell
systemspenning før eventuell bestilling av maskiner og utstyr.
I hærverksikre rom skal alt sanitærutstyr være i solid utførelse og ikke være mulig å
skru løs. Se bygningsmessig beskrivelse for slike rom.
3.1.5
ISOLASJON AV SANITÆRINSTALLASJONER
Alle kaldtvannsledninger og eventuelle innvendige taknedløp eller drensledninger for
kondensvann skal isoleres med diffusjonstett isolasjon av fleksible slanger av
cellegummi som skal limes i alle skjøter samt seksjonsvis liming til rørvegg.
Varmtvannsledninger skal isoleres med mineralullskåler som mantles med tykk,
hvit/grå plastmantel med spesialtilpassede detaljer. Alternativt kan fleksible slanger
av cellegummi beregnet for høy temperatur etter nærmere avtale med byggherre.
Alle fordelingsstokker og faste, kaldtvanns røropplegg med stengeventiler for
koplingsledninger i fordelingsskap til «Rør-i-rørsystem» skal isoleres.
side 45
Isolasjonstykkelsen skal tilpasses aktuelle rørdimensjoner og ha økende
isolasjonstykkelse med økende rørdimensjon.
Alle synlige, frittliggende ledningsstrekk skal mantles eller overflatebehandles med
tilstrekkelig antall strøk av heldekkende spesialmaling som danner en fleksibel
overflate uten å briste ved sammentrykking.
I gjennomføringer i branncellebegrensende vegger og sjakter må det ikke benyttes
brennbare materialer til mantling e.l.
Det skal benyttes prefabrikkerte og lett demonterbare isolasjonskasser eller puter for
isolasjon av alle ventiler, flenser, pumpehus m.v. Frittliggende og synlige
koplingsledninger frem til armaturer isoleres ikke.
3.1.6
INNREGULERING, PRØVING, KONTROLL OG MERKING
Det vises til generell del foran i konkurransegrunnlaget.
Trykkledninger og selvfallsledninger tetthetsprøves med vann etter NS 3551. Krav til
godkjenning i.h.t. NS 3420-H7.
Avløpsledninger av plastmateriale skal deformasjonskontrolleres etter NS 3552.
Krav til godkjenning i.h.t. NS 3420-H7.
Protokoller
Det skal leveres rapport/ måleprotokoller som viser trykkprøving / tetthetsprøving av
alle bunnledninger og vannledninger med henvisning til:




Tegningsnr.
Høyeste prøvetrykk
Iakttakelse under prøving
Sted og dato for prøvingen
Deformasjonskontroll med TV fotografering av utvendige ledninger og bunnledninger
skal utføres etter overfylling, men før gulvstøp eller igjenfylling av utvendige grøfter.
Renspyling av alle bunnledninger skal utføres før overtakelse.
Dokumentasjon fra kvalitetssikringen og sjekkpunkter som er utført av
totalentreprenøren underveis i prosjektet, som mottakskontroll, kontroll av grøfter,
igjenfylling og komprimering, inspeksjon før innbygging, trykkprøving, frostsikring
etc. skal leveres.
Det skal leveres 3 sett med tegninger hvor alle målepunkter/kontrollpunkter er
avmerket. Kontrollrapporter/tilstandskontroller skal leveres så snart som praktisk
mulig og uten opphold dersom aktuelle tiltak for utbedringer må iverksettes.
Anleggene skal merkes med et standard, prefabrikkert og typegodkjent
merkesystem.
Skiltene skal påføres utstyrsbenevnelse i samsvar med beskrivelse, tegninger
skjemaer etc.
Utvendig hovedstengeventil på vanninnlegg og kummer merkes med anvisningsskilt
på vegg og på frittstående stolper i terreng.
side 46
3.2
VARMEANLEGG
VARME GENERELT
Eksisterende bygg skal bygges om til vannbåren varme med felles varmesentral for
nytt- og eksisterende bygg plassert i u. etasje i tilbygg.
I tilbygget gjelder alle krav i TEK10, i eksisterende bygg er det gitt dispensasjon.
Det vises til tiltakshavers orientering foran i konkurransegrunnlaget.
Krav til energidekning i TEK10 skal oppfylles med luft- til vann varmepumpe med
utedel plassert inntil forstøtningsmur nord for tilbygg som vist bygningsmessig
tegning av fundament på grunn. Varmeanlegget er vist på systemskjema for varme/kjøling. Se kap 3.5 vedr. varmepumpe.
Det skal installeres komplett, automatisk og driftsklart vannbårent varmeanlegg.
Installasjoner i eksisterende bygg skal dimensjoneres etter U-verdier som fremgår av
bygningsmessig beskrivelse.
Som varmekilder i de enkelte rom skal det som hovedregel benyttes radiatorer.
Plassering av radiatorer skal utføres i samråd med byggherre. I våtrom og
hærverksikre rom skal det benyttes vannbåren gulvvarme i tilbygg. I eksisterende
bygg skal det være elektrisk gulvvarme i dusjer, se bekrivelsen fra RIE.
Alle ventilasjonsanlegg skal ha vannbårne varmebatterier.
Tur/retur temperaturer varme ved dimensjonerende forhold: 60/30 °C
Signal fra automatikkomponenter og energimålere skal kunne hentes ut til SDanlegg.
Varmeanlegget skal dimensjoneres slik at oppgitte klimakrav (Operative
romtemperaturer) blir innfridd. Anlegget dimensjoneres i henhold til tekniske
forskrifter og standarder. I tillegg skal detaljanvisninger i VVS-bransjens
«Varmenorm» og PRENØK-håndbøkene legges til grunn for dimensjonering og
utførelse av anlegget.
Rørsystemene skal dimensjoneres for et maksimalt tillatt totaltrykkfall tilsvarende
150 Pa/m rør i faste røropplegg. Alle gruppeventiler for avstengning, innregulering
og uttømming samt alle 2-veis og 3-veis reguleringsventiler skal dimensjoneres for
maksimalt trykktap på 7,5 kPa. For å få en enhetlig regulering av alle
varmefunksjoner pålegges rørleggerleverandør å foreta innkjøp av alle
reguleringsventiler med motorstyring gjennom totalentreprisens
automatikkleverandør. Automatikkleverandøren skal levere alle reguleringsventiler
med ventilmotorer og alle nødvendige komponenter i automatiseringsanlegget.
Alt materiell som benyttes skal være typegodkjent og tilfredsstille kravspesifikasjoner
i henhold til norske standarder.
Varmeanlegget skal utformes etter prinsippet med tur-/retursystem. Det tillates ikke
benyttet «Ettrørssystem» eller «Vendt retursystem».
Varmeanlegget skal dimensjoneres for følgende vinter temperaturnivåer:


Dim. utetemperatur (DUT) -21 °C
Dim. innetemperatur (DIT) 20 °C
Varmeanlegget skal utformes med tilstrekkelig antall automatiske, klimakompenserte
shuntgrupper styrt av reguleringssentraler som kan tilknyttes SD-anlegget.
Som hovedprinsipp skal alle faste rørstrekk legges skjult i demonterbare himlinger
og sjakter. Alle avstengningsventiler og innreguleringsventiler skal da plasseres i
demonterbare himlinger. For radiatorer tillates synlige fordelingsledninger fra
opplegg gjennom gulv eller fra nærmeste vegg/ sjakt.
side 47
Varmeanlegget skal som minimum ha følgende varmekurser/reguleringssystemer:




Hovedkurs i varmesentral med tur- og retur.
Shuntregulerte, klimakompenserte kurser til ulike varmelegemer.
Varmekolbe i varmtvannsbereder
Det skal monteres komplette shuntgrupper med interne sirkulasjonspumper
for varmebatterier i ventilasjonsanlegg for fellesarealer.
Varmebatterier for boligaggregater reguleres med 2-veis ventiler.
Alle varmekurser skal ha tur- returfølere og alle oppholdsrom skal ha romfølere for
registrering og regulering av alle temperaturer.
For varmelegemer i alle rom for opphold og allmenn ferdsel skal det benyttes
romfølere og motorstyrte reguleringsventiler som plasseres skjult i over-/
underliggende himling, nærmeste sjakt/ innkassing, birom o.lign. med mulighet for
inspeksjon, innregulering og vedlikehold av ventilene. Fra motorstyrte ventiler legges
koplingsledninger med kun tur-/returkuplinger som har innebygd
avstengningsfunksjon for hvert varmelegeme.
Totalentreprenøren har totalansvar mens varmebehovsberegninger, beregninger av
energi- og effektbudsjett forutsettes utført i h. til NS 3031-3032 av entreprenøren for
leveransen av varmeanlegget.
Sentralvarmeanlegget skal utføres med vekt på økonomisk dimensjonering og
ledningsføring. Fremtidig varmeøkonomi må ivaretas ved riktig utbalansering av
anleggene med hensyn til ledningsdimensjonering og innreguleringsmuligheter.
Vannmengder påføres tegninger.
3.2.1
LEDNINGSNETT FOR VARMEINSTALLASJONER
På varmeanlegget skal det benyttes ensartet rørkvalitet dvs. metaller med samme
spenningspotensiale. Ved kapping og gjenging skal eventuelle grader utfreses og
rørene renses omhyggelig.
Det medregnes oppfylling og nedtapping for utskylling av anlegget. I tillegg regnes
med det antall oppfyllinger og nedtappinger som er nødvendig for utførelsen av et
komplett anlegg.
I rørnettet skal det sveises inn stusser/muffer for følere/termometre, tømmestusser,
luftestusser etc.
Plassering av følere for reguleringsautomatikk skal gjøres i samarbeid med
automatikkleverandør.
Skjulte rørføringer i gulv/vegger skal være i vannskadesikker utførelse med «Rør-irørsystem».
Rørtyper som kan benyttes til frittliggende, tilgjengelige føringer:




stålrør egnet for gjenging etter ISO 7/1 NS 5587
sveiste stålrør etter DIN 2458/1626, materiale St.37. OW.
sømløse stålrør etter DIN 2448/1629, materiale St.37. OS.
Utvendig el. forsinkede og kromatiserte (blanke) rør og rørdeler i h.t. DIN
2934 med pressfittingssystem type Mannesmann Mapress eller tilsvarende
rørsystem. Dette rørsystemet skal benyttes til alle synlige koplingsledninger
frem til radiatorer.
Det skal benyttes prefabrikkerte fordelere i alle forgreningspunkter på synlige
opplegg til radiatorforbindinger og ved horisontal forgrening på felles røropplegg til
flere radiatorer.
side 48
Øvrige betingelser som skal oppfylles:












3.2.2
Trykklasse: PN 0,60 Mpa
Driftstrykk: PN 0,25 Mpa
Prøvetrykk: PN 0,30 Mpa
Prøvingsomfang: Hele anlegget, med vann
Isolering: Hele anlegget med unntak av synlige koplingsledninger
Alle varmeledninger skal sikres fri ekspansjon i alle gjennomføringer
Komplett, prefabrikkert klammer-, opphengnings- og festesystem i utførelse
varmforsinket stål system Flamco eller tilsvarende. Det skal benyttes
gjengestag og bøyler med innlagte gummiprofiler (mansjetter av EPDMgummi). Alle detaljer av stål skal leveres i varmforsinket utførelse. På synlige
og frittliggende ledninger tillates ikke brukt halvklammer/stiftklammer med
«utstående» ører. Opplagring og klamring av rørsystemer skal oppfylle krav i
NS 3421.
Til alle rørgjennomføringer i tak og vegger skal benyttes prefabrikkerte,
vanntette rørhylser med dekkskiver i rustfritt stål av type KARFA eller
tilsvarende. Det skal benyttes rørgjennomføringer godkjent for
branncellebegrensende vegger/dekker
Lufting: Alle høydepunkter skal kunne luftes med automatiske utluftere i
tillegg til tilvirkede lufteklokker av helsveisede stålrør. Det føres 10 mm
ledning ned til kuleventil på vegg for utlufting.
Tømming: Alle utstyr som ettervarmebatterier, v.v.beredere og alle
lavpunkter i røranlegget skal kunne tømmes fra innmonterte ventiler.
Anlegget skal konstrueres for aktuelle driftstemperaturer som oppgitt, men
alle komponenter i anlegget skal kunne motstå en maksimal driftstemp på
90 °C uten å få varige deformasjoner.
Rørenes ekspansjon skal overalt foregå uhindret.
ARMATUR
Det skal monteres ventiler på alle tur- og returledninger ved utstyr som:
Varmebatterier, pumper, shuntgrupper osv. I tillegg skal innmonteres stengeventiler i
tilstrekkelig antall for fleksibel utestengning av hele eller deler av alle varmekurser til
de forskjellige avdelingene.
Alle stengeventiler i dimensjoner fra ND 10 til ND 50 skal være av typen kuleventiler
i rustfritt, syrefast stål med ventilsete av teflon. Ventilene skal ha fullt gjennomløp.
Alle ventiler i hele anlegget skal ha forlenget dreiespindel med spak for plass til
isolasjon. Ventiler i dimensjoner ND 65 og større skal være spjeldventiler som har
gjenget, «Full-luget» hus og tilfredsstille produktstandard NS 7323. Ventilene skal
være dråpetette ved 1 MPa. Det medregnes dreiespjeldventiler av fabrikat ORTON,
GACHOT (Fra leverandør RASEL) eller ventiler av tilsvarende kvalitet.
Alle kurser og opplegg skal ha separat reguleringsventil i returledningen der ventilen
skal ha kombinert strupe-/måle-/avstengningsfunksjon.
Gruppeventiler for innregulering med måleuttak, avstengning og uttømming skal
være av fabrikat og type TA STA-D/STA-F eller tilsvarende. Ventilene leveres med
forlengede målenipler og uttømmingsventil. Ventilene skal monteres på en slik måte
at målenipler er best mulig tilgjengelige.
Shuntventiler og reguleringsventiler skal være seteventiler og de skal innkjøpes av
automatikkleverandøren for alle VVS-systemene i prosjektet. Montasjeanvisninger
fra automatikkleverandøren skal følges.
I varmekursene skal monteres trykkutjevningsventiler slik at ugunstige temperaturog trykkforhold samt støygenerering unngås.
I varmesentralen skal anlegget utstyres med tilstrekkelig antall ventilarrangement
med måleinstrumenter. Manometer med passende måleområde/ skala og
side 49
manometerkraner monteres i rørstrekk for måling av differansetrykk over alle
sirkulasjonspumper.
Komplette shuntgrupper skal medregnes i tilstrekkelig antall for betjening av de
systemer som skal etableres. Det skal medregnes levering og montering av
prefabrikkerte eller plassbygde shuntgrupper bestående av rørledninger, ventiler og
utstyr spesifisert som følger:






sirkulasjonspumpe
avstengningsventiler
innreguleringsventiler (Primær og sekundærside)
motorstyrt shuntventil (Seteventil) med ventilbrakett. Motor og
koblingsanordning (koordineres med automatikkleverandør)
følerlommer med termometre og for temperaturfølere (Tur- og retur, primær
og sekundærside)
varmelås dersom shuntgruppe monteres over primærkurs
Foran shuntgrupper utenfor undersentralen skal innmonteres 1 stk ND 10
gruppeventil for innmontering i «Kortsluttledning» for å sikre tilstrekkelig varm
vannstrøm frem til shuntgruppen. For shuntgrupper som skal betjene
ettervarmebatterier i luftbehandlingsaggregater skal det innhentes opplysninger fra
ventilasjonsentreprenør om nødvendig varmeoverføringskapasitet, vannmengder,
trykkfall og øvrige tekniske opplysninger. For andre shuntgrupper innhenter
rørleggerentreprenør selv de nødvendige tekniske opplysninger fra sin leverandører
som grunnlag for dimensjoneringer og uttak av utstyr/armaturer. Alle shuntgrupper
og utstyr skal plasseres tilgjengelige i tekniske rom eller i avlåste birom.
I varmesentral skal det monteres kombinert luft- og microbobleutskiller med
smussutskiller. Utskilleren skal ha automatisk utlufter og manuell lufteventil.
Smussutskilleren skal ha bunnventil for utspyling av smuss påmontert slangekupling
med nippel.
3.2.3
UTSTYR FOR VARMEINSTALLASJONER
Det vises til systemskjemaet for mer detaljert informasjon om varmeanlegget.
Hovedsirkulasjonspumpe og sirkulasjonspumper for varmekursene skal leveres med
innbygget, komplett frekvensomformer med nødvendig utstyr for sikkerhet og
regulering. Sirkulasjonspumper for varmebatterier skal være for konstant
vannmengde.
Komplett varmesentral, som skal sikre god energifleksibilitet, skal utformes i henhold
til VVS-bransjens varmenorm kapittel 6.
Aktuelle energikilder er:


Luft- vann varmepumpe med kjølemedierør mellom ute- og innedel.
Varmepumpen er beskrevet i kap. 3.5.
El. kjel med effekt 70 kW, oppdelt i tilstrekkelig antall trinn for å oppnå en
god regulering.
Det vises til systemskjemaet for mer detaljert informasjon.
Øvrig utstyr
For plassering i tur/returledninger ved alle shuntgrupper og forbrukssteder på både
primær- og sekundærsider skal monteres vinkeltermometre eller rette termometre
der dette er formålstjenlig.
Termometerne skal ha - kvaliteter som «maskintermometre» (Enkle skivetermometre
vil ikke bli godkjent):
side 50





målenøyaktighet +/- 1 °C
måleområde 0 - 100 °C
hus av messing, høyde 150 mm
følerlomme med lengde tilpasset rørdiameter
ekstra følerlomme skal innmonteres for elektronisk temperaturføler for SDanlegg
Manometre skal monteres for differansetrykkmåling over alle sirkulasjonspumper.
Manometrene skal:






være av kvalitet «heavy duty»
ha glyserinsfylling
ha hus med diameter 100 mm
ha nøyaktighet klasse 1,0
ha måleområde 0 – 150 kPa
skal ha måleledning med innmontert stengeventil
Radiatorer
Alle radiatorer skal være servicevennlig med hensyn til rengjøring. Generelt skal
radiatorene skal være av typen «Panelradiator». Radiatorene skal monteres
minimum 150 mm over gulv og være utstyrt med tur- og returkupling for avstengning
samt lufteventil. Radiatorene skal være komplett utstyrt og lakkert i standard farge.
Gulvvarme
Gulvvarme etableres i alle dusjer og i hærverksikre rom.
Byggherre skal gis en aktiv rolle i å kunne delta i valg av utsende på
varmeelementer før bestillinger foretas.
Anlegget skal ha tilleggsutstyr med automatisk vannpåfylling komplett med
vedlikeholdsfri PLS-basert styreautomatikk, drifts- og feilindikeringer samt utstyr for
nivåindikering og registrering av etterfylt vann.
Komplette ventilsett bestående av sikkerhetsventiler, manometerventil, magnetventil,
manuell stengeventil, tilbakeslagsventil, uttømmingsventil etc.
Ekspansjonskaret skal utstyres med vektcelle og vannmengdemåler for registrering
av etterfylt vann. Ekspansjonsanleggets kapasitet og effektiv virkningsgrad skal
være tilpasset anleggets vanninnhold, temperaturer fra kaldt anlegg til normale
driftstemperaturer, statisk trykkhøyde og driftstrykk.
3.2.4
ISOLASJON FOR VARMEINSTALLASJONER
Isolasjonsarbeidene skal utføres av firma med spesialkompetanse og medarbeidere
med fagutdannelse. Navn på underentreprenør skal oppgis i tilbudet.
Alle varmeledninger unntatt synlige koblingsledninger til radiatorer skal være isolert.
Varmeledningene skal isoleres, isolasjonsfabrikantens montasjeanvisninger skal
følges. Det skal benyttes kalkulert økende isolasjonstykkelse med økende
rørdiameter.
Det skal benyttes prefabrikkerte og lett demonterbare isolasjonskasser eller puter for
isolasjon av alle ventiler og varmeavgivende utstyr s.s. flenser, pumpehus,
microbobleutskiller etc.
Det skal medregnes mantling av alle synlige, isolerte rør og detaljer i tekniske rom.
På isolerte og frittliggende opplegg på utsatte steder skal det benyttes en
avdekkende, hærverksikker yttermantel av metall.
side 51
Strupe- og måleventiler isoleres slik at måleuttakene er lett tilgjengelig uten å måtte
demontere isolasjonen på annen måte enn ved bøyler etc. Det vil si prefabrikkerte
«puter» eller isolasjonskåper.
3.2.5
INREGULERING, PRØVING, KONTROLL OG MERKING
Før innregulering skal anlegget være ferdig utluftet og tvangskjørt over en lengre
periode. Det skal foretas innregulering av alle reguleringskretser med utstyr.
Radiatorventiler skal for innstilles. Maksimalt avvik fra prosjekterte vannmengder
settes fra - 5 % til + 10 % inkludert sannsynlige målefeil. Etter at anlegget er ferdig
innregulert låses alle ventiler på innstilt verdi. Ventilene merkes med gravert
plastskilt som påføres kode og vannmengde.
Alle rørledninger skal trykk- og tetthetsprøves med vann. Minimum prøvetrykk skal
være 1.3 ganger driftstrykket.
Det skal leveres rapport/ måleprotokoll som viser trykkprøving / tetthetsprøving av
hele røranlegget med angivelse av:









tegningsnr. og hvor anlegget finnes.
høyeste tillatte prøvetrykk.
iakttakelse under prøving.
sted og dato for prøvingen.
planlagte og målte vannmengder på ventiler, samt avvik i %
temperaturmålinger på alle hovedkurser ved dimensjonerende forhold.
Strøm og amperemålinger for alle pumper/motorer i anlegget i samarbeid
med elektroentreprenør.
dokumentasjon fra kvalitetssikringen og sjekkpunkter som er utført av
entreprenøren underveis i prosjektet, som mottakskontroll, inspeksjon før
innbygging, trykkprøving, etc.
renspyling av rørledninger dokumenteres.
det skal leveres 3 sett med tegninger hvor alle målepunkter er inntegnet.
merkesystem.
skjemaer etc.
Det skal utarbeides avstengningsguide for anlegget med tegninger som viser
nummer på alle ventiler.
3.3
BRANNSLOKKING
BRANNSLOKKING GENERELT
Det skal installeres automatisk vannbasert slokkeanlegg (sprinkler).
Alle arbeider skal utføres etter gjeldene lover, forskrifter og andre aktuelle offentlige
bestemmelser. Sprinkleranlegget må tilfredsstille gjeldende regelverk NS-EN 12845,
NS-INSTA 900-1:2013 og TEK 10.
Sprinkleranlegget skal utføres i h. til notat om brannteknisk prosjektering og
dokumentasjon av brannsikkerhet. Sprinklerhoder og mulige hovedføringsveier er
vist på plantegninger.
I kalde soner som på loft og i utvendige boder skal det tørranlegg med kompressor i
enden av våtanlegget. Kompressoren skal stå i et bøttekott eller tilsvarende rom
hvor støy fra kompressoren ikke vil være sjenerende.
side 52
Prosjektering, dimensjonering og montasje av sprinkleranlegget skal utføres av FG
godkjente sprinklerforetak med sentral eller lokal godkjennelse for ansvarsrett.
Anlegget skal ved overlevering oppfylle kravene til FG- godkjennelse.
(FG = Forsikringsselskapenes godkjennelsesnemnd).
Alle nødvendige arbeider i forbindelse med komplett installasjonen skal være
inkludert. Herunder hulltaking, branntetting av hull, bygningsmessige hjelpearbeider,
elektriske arbeider/kabling, og tilkobling til kommunal vannledning inklusiv graving.
Alle branntettinger skal merkes og dokumenteres.
Trykkøkningsanlegg og/eller vannreservoar skal dersom det blir behov for dette
medtas.
Ved valg av materialer skal det velges ut fra høye krav til kvalitet sett i forhold til pris.
I arealer med himlinger skal sprinkleranlegget koordineres med øvrige installasjoner
og himlingsleveransen. Plassering av sprinklerhoder i himling skal så vidt mulig være
sentrert i himlingsplater.
Det skal legges inn nytt vanninnlegg til både forbruksvann og sprinkleranlegg
(separert) Sprinklersentral plasseres i teknisk rom i underetasje.
3.3.1
TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING
Hele bygget skal utstyres med brannslanger.
Brannslanger skal ikke være lengre enn 30 meter.
Ventilasjonsrom og tekniske rom utstyres med håndslokkeapparat.
Håndslokkerapparat bør være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver.
Manuelt slokkeutstyr skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være
etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for
slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselretningen. For materiell som krever
bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle
fremmedspråk.
3.3.2
LEDNINGSNETT
Ledningsnettet dimensjoneres i henhold til NS-EN 12845. Anlegget skal minst
tilfredsstille krav i denne standarden. Sprinkleranlegget skal beregnes hydraulisk,
dokumentasjon vedlegges FDV instruks.
I tilbygg skal det regnes med innstøpte rør i betongdekker.
Alle installasjoner skal males med rustbeskyttende maling i korrosjonsutsatte
områder, samt overflatebehandles, der rørsystemet skal benyttes ved åpne
rørføringer.
Sprinkleranlegget skal monteres slik at det kan tømmes. Alle ledninger legges med
fall mot nedtappingsventiler.
Det skal benyttes stålrør for rilling eller gjenging i h. til NS-EN 12845.
Rørgjennomføringer i vegger og dekker med brannteknisk klassifisering skal
branntettes etter montasjen. Arbeidet skal utføres med brannklassifiserte løsninger
og materialer. Disse skal tilfredsstille minst det krav som er stillet til den vegg eller
det dekket de går igjennom.
Vanninnlegg for sprinkleranlegg er beskrevet under kapittel 7.3 – Utendørs VVS.
side 53
3.3.3
ARMATUR FOR BRANNSLOKKING MED SPRINKLER
Sprinklerhoder skal være av FG-godkjent type.
Det skal i hovedsak benyttes «skjulte» sprinklerhoder i områder med himling, og
standard sprinklere over himling og der hvor himling ikke er tilstede.
Alle sprinklere skal være av typen «kvikk respons» i h. til TEK10.
Tilpassing av sprinkleranlegg til himlinger skal være inkludert i sprinklerleveransen.
3.3.4
UTSTYR FOR BRANNSLOKKING MED SPRINKLER
Sprinklerventilen skal være av FG-godkjent type og i h. til NS-EN 12845.
Ventilen skal være fullstendig komplett med nødvendige armatur/utstyr, samt
overvåkinger. Videre skal sentralen forsynes med hovedavstengningsventil med
indikator, reim og overvåking, samt nødvendig prøvestasjon for vannmengde måling.
Alarmering av utløst sprinkler varsles av 2 stk pressostater koblet i parallell, med
hver sin overvåkede stengeventil for testing.
Tilbakeslagsventil monteres i h. til NS 1717.
Ved sprinklersentral skal monteres reserveskap inneholdende 24 stk sprinklerhoder,
montasjenøkkel for sprinklerhoder, låseremmer, kontrolljournal og instruks.
Sprinkleranlegget skal ha merkeskilt for ventiler, dørskilt «til sprinklerventil» samt
tilstrekkelig antall «Sprinkler» anvisningspil.
3.3.5
PRØVING, INNREGULERING OG OVERLEVERING
Anlegget skal trykktestes etter krav i NS-EN 12845.
Det skal utføres vannkapasitetstest for dokumentasjon av at anlegget oppfyller
oppgitte krav. Dette utstyret skal være permanent installert i bygget.
Sprinkleranlegget skal kobles opp mot bygningenes brannsentral som har
alarmoverføring til kommunalt brannvesen.
Anleggets funksjon skal kunne testes uten at alarmsentralen blir oppringt ved at det
monteres nøkkelbryterboks.
FG-kontroll skal være utført og innlagt i ESS ved overtakelse.
3.4
-
3.5
KJØLEANLEGG
ORIENTERING OM SYSTEMBESKRIVELSE
Det skal benyttes sentral luft- til vann varmepumpe, det vises til systemskjema
varme-/ kjøling for detaljer.
Anlegget leveres komplett og driftsklart og med tilstrekkelig ytelse for å oppfylle
inneklimakravene i offentlige lover og forskrifter med veiledninger.
3.5.1
LEDNINGSNETT
Kjølerør skal utføres som et konvensjonelt to-rørs system. Alle lavpunkter på
hovedledninger forsynes med uttak og stengeventil for avtapping. Høydepunkter
forsynes med automatiske lufteventiler før bend i vannets strømningsretning der
side 54
vannet strømmer ned, med avstengningsventil mellom rør og luftepotte. Luftepunkter
skal utføres hensiktsmessig og være lett tilgjengelige for service og vedlikehold.
Volum på lufteklokker skal være minimum 1 liter og leveres som fabrikat/type
Spirovent «topp» eller tilsvarende.
Rørledninger skal ikke legges gjennom elektriske tavlerom og lignende.
Ledningsstrekk skal primært ikke innstøpes, unntak kan gjøres for å passere over
tavlerom og lignende. Det forutsettes da at installasjonen gjøres utskiftbar.
Rørføringer gjennom gulv/vegger/tak skal utstyres med foringer.
Synlige rørgjennomføringer forsynes med dekk-/pynteringer. I arealer der ledningene
blir synlige skal det medregnes blanke rør i kvalitet Mannesmann eller tilsv.
Det skal ikke benyttes preisolerte tynnveggede- rør eller kobberrør. Ledningsnettet
skal trykkprøves (driftstrykk x 1,5).
Det skal benyttes rørmateriale/overflatebehandling som er korrosjonsbestandig innog utvendig.
Ledningsnettet skal spyles/rengjøres innvendig før tilkobling av komponenter. Dårlig
rengjøring kan medføre tilstopping i reguleringsventiler, dyser for forhåndstillinger
etc. Dersom denne type problemer skulle oppstå vil samtlige følgekostnader
belastes totalentreprenøren.
3.5.2
ARMATUR
Anlegget skal utstyres med stengeventiler slik at anlegget kan oppdeles og
avstenges hensiktsmessig med hensyn til drift, vedlikehold og utskiftninger. Det skal
min. installeres stengeventiler ved følgende anleggsdeler:


Avgrening til alle vertikale føringer
Horisontale hovedavgreininger
Alle lavpunkter på hovedledninger utstyres med uttak og stengeventiler for
avtapping. Det skal benyttes kuleventiler uten innsnevring for ventiler opp tom. DN
50. Over DN 50 brukes kuleventil med girspak.
For hver kurs skal det monteres strupeventiler i tilstrekkelig antall slik at en komplett
innregulering kan gjennomføres.
I forbindelse med hovedkurs for kjøling før samlestokker, for alle kurser ut fra
samlestokk, ved alle ventilasjonsbatterier og på alle fire sider av kjølingvekslere skal
det monteres kvalitetstermometre i lommer i tur- og returledningene.
Måleinstrumenter som monteres inn i anlegget skal ha en målenøyaktighet på ±1°C
eller ± 0.1 bar. Instrumentene skal monteres som angitt av leverandør for at
målenøyaktigheten skal kunne overholdes.
Pumper utstyres med manometer med manometerkran for avlesning av
differansetrykk.
3.5.3
UTSTYR
GENERELT
Omfanget av nødvendig pumper, utstyr og installasjoner for kjøling av
ventilasjonsaggregater for fellesarealer i eksisterende og tilbygg.
side 55
Varmepumpe
Luft- vann varmepumpe med kjølemedierør mellom ute- og innedel uten bruk av
glykol. Varmepumpens utedel er plassert inntil forstøtningsmur nord for tilbygg som
vist bygningsmessig tegning av fundament på grunn.
Det skal leveres reversibel varmepumpe som Daikin type EWYQ040BAWP eller
tilsvarende.
Isvannet skal tilkobles ventilasjonsaggregatene for fellesarealer for kjøling av
ventilasjonsluften.
Total varmeeffekt fra varmepumpe vinterdrift: 41 kW
Total beregnet kjølebehov sommerdrift: 21 kW
Totalentreprenøren skal medta nødvendig automatikk for styring og regulering av
varmepumpen med BACnet/IP kommunikasjon mot eventuelt SD-anlegg. I tillegg
skal den ha innebygget WEB-server.
Det vises også til kap 5.6, grensesnitt avklares av totalentreprenør.
Ekspansjonssentral
På sekundærside monteres ekspansjon sentral med automatisk vannpåfylling som
har vannmåler. Anlegget skal ha 2 stk. sikkerhetsventiler, og 20 % reservekapasitet.
I fylleledning til isvannsanlegget skal det monteres magnetventil og
tilbakeslagsventil.
LUFTUTSKILLING OG VANNBEHANDLING
I teknisk rom for varme-/kjøling monteres en kombinert luft- og slamutskiller av type
Spirovent fra Nor-shunt eller tilsvarende.
ISVANNSKURS, HOVEDFORDELING
Det skal leveres prefabrikkerte shuntgrupper og samlestokker fra leverandør Nor
Produkter eller tilsvarende.
PUMPER
Pumper med kapasitet inntil 30 l/s leveres fortrinnsvis som våtløpere. Pumper med
kapasitet over 30 l/s leveres som tørrløpere.
Det skal benyttes 2 stk parallellkoblede separate pumper på hver sin gulvkonsoll fylt
med betong for hovedforsyning. Til disse leveres serviceflens til bruk hvis en pumpe
må tas ut for reparasjon. Øvrige pumper i kjøleanlegget leveres som enkle pumper.
Turtallsregulering og styring
Alle pumper skal leveres med frekvensomformer og styringsenhet påbygget. For
pumper som er trykkstyrt skal styringsenheten ha integrert differansetrykktransmitter
(innebygget trykkgiver). Pumper som skal temperaturstyres skal tilsvarende ha
frekvensomformer og styringsenhet for temperaturregulering påbygget.
Funksjonsknapp for start/stopp og trinnløs innstilling av løftehøyde. Pumpen leveres
med grensesnitt/tilslutning for ekstern start/stopp med utgang for overføring av
signaler til automatiseringsanlegg.
side 56
Avlesing av driftsparametre
Pumper som er levert med frekvensomformer påbygget skal kunne kommunisere
direkte med håndterminal og printer ved lokal tilkobling til pumpen.
Følgende funksjonsparametre skal kunne leses av håndterminalen:




sirkulert mengde
timeteller
arbeidstrykk
driftsmodus
Pumpefundamenter
For pumper som monteres på gulv skal det leveres pumpefundamenter. Både
fundament og pumpe skal være behandlet med rustbeskyttende middel.
Fundamenter skal fylles med betong på byggeplass.
Reservekapasitet
Kapasitet skal kunne endres ± 20 % i forhold til oppgitt nominell kapasitet mot
oppgitt trykkfall uten å bytte pumpen.
3.5.4
ISOLERING
GENERELT
Som kondensisolasjon skal det benyttes diffusjonstett cellegummi med økende
isolasjonstykkelse ved økende rørdiameter.
Varmeledningstall ved 0°C: 0,036 W/m·K i h. til DS 452 og DIN 52613.
Diffusjonsmotstandsfaktor 7 000 i h. til DIN 52615.
Isolasjonen skal være brannteknisk godkjent i rørisolasjonsklasse PII i h. til NT Fire
036 og gjennomføringer av rør skal utføres slik at bygningsdelens brannskillende
funksjon opprettholdes. Gjennomføringer isoleres i henhold til produktets gjeldende
brannteknisk godkjenning.
KRAV TIL UTFØRELSE
Før rørisolasjonen monteres, skal svarte stålrør primes med spesialprimer tilpasset
isolasjonsmaterialet.
Anlegget skal isoleres, inkludert skjøter og tilpasninger, med diffusjonstett isolasjon,
slik at kondens og temperaturheving forhindres på alle installasjoner i anlegget.
Det benyttes isolasjon montert etter leverandørens anbefalinger og
monteringsanvisning til tykkelser i forhold til temperaturnivåer.
Samtlige armaturer og utstyr som shuntventiler, filter, isvannstank, pumper etc. skal
isoleres. Det skal benyttes preisolerte klammer.
All isolasjon med skjøter og tilpasninger skal være av diffusjonstett utførelse, slik at
kondens forhindres.
I rømningsveier skal isolasjon på enkeltstående små rør minst tilfredsstille klasse PII.
Isolasjon på rør lagt i sjakt eller bak nedforet himling med branncellebegrensende
funksjon må minst tilfredsstille klasse PII.
Isolasjonen skal limes med produsentens anbefalte lim i alle skjøter og limes til
underlaget ved avslutninger, samt ved flenser, ventiler, klammer etc. Slanger limes
til underlaget for hver annen meter i hele rørets omkrets.
side 57
Klammer skal overisoleres med plate i samme isolasjonstykkelse.
3.5.5
Før innregulering skal anlegget være ferdig utluftet og tvangskjørt over en lengre
periode. Det skal foretas innregulering av alle reguleringskretser med utstyr.
Maksimalt avvik fra prosjekterte vannmengder settes fra - 5 % til + 10 % inkludert
sannsynlige målefeil. Etter at anlegget er ferdig innregulert låses alle ventiler på
innstilt verdi. Ventilene merkes med gravert plastskilt som påføres kode og
vannmengde.
Alle rørledninger skal trykk- og tetthetsprøves med vann. Minimum prøvetrykk skal
være 1.3 ganger driftstrykket.
Det skal leveres rapport/ måleprotokoll som viser trykkprøving / tetthetsprøving av
hele røranlegget med angivelse av:










Tegningsnr. og hvor anlegget finnes
Høyeste tillatte prøvetrykk
Iakttakelse under prøving
Sted og dato for prøvingen
Planlagte og målte vannmengder på ventiler, samt avvik i %
Temperaturmålinger på alle hovedkurser ved dimensjonerende forhold.
Strøm og amperemålinger for alle pumper/motorer i anlegget i samarbeid
med elektroentreprenør
Dokumentasjon fra kvalitetssikringen og sjekkpunkter som er utført av
totalentreprenøren underveis i prosjektet, som mottakskontroll, inspeksjon
før innbygging, trykkprøving, etc
Renspyling av rørledninger dokumenteres
Det skal leveres 3 sett med tegninger hvor alle målepunkter er inntegnet
Anleggene skal merkes med standard, prefabrikkert og typegodkjent merkesystem.
skjemaer etc.
Det skal utarbeides avstengningsguide for anlegget med tegninger som viser
nummer på alle ventiler.
3.6
LUFTBEHANDLINGSANLEGG
GENERELT, ORIENTERING
Det skal etableres nye ventilasjonsanlegg med tilhørende kanalanlegg og utstyr for
betjening av alle soner i eksisterende og nytt bygg. Det er planlagt nye tekniske rom
som vist på tegninger.
Bygningsmassen utstyres med mekaniske ventilasjonsanlegg for balansert
ventilasjon. Omrøringsventilasjon med tilførsel og avtrekk ved taket blir den
fremtredende løsningen. Ventilasjonskanaler skal ikke krysse
brannseksjoneringsvegg, men egne aggregater for ulike brannseksjoner.
Ventilasjonsanleggene skal utføres i samsvar med løsninger beskrevet i:


BV Nett - Veileder for brannsikker ventilering Versjon 2
http://www.cowi.no/SiteCollectionDocuments/cowi/no/menu/Rapporter/Veile
der_brannsikker_ventilasjon.pdf
side 58
Ventilasjonsaggregatene utstyres med roterende varmegjenvinning med
temperaturvirkningsgrad minst 80 %.
Tekniske rom
Ventilasjonsaggregatene for fellesarealer plasseres i tekniske rom som vist på
tegninger. Hver leilighet har eget aggregat plassert i bod.
Luften distribueres frem til det enkelte rom, fortrinnsvis gjennom sirkulære
prefabrikkerte kanaler. Kanalene legges skjult i sjakter, innkasset eller over himlinger
og på loft. Dette for å hindre støv på høytliggende horisontale flater.
Det legges opp til behovsstyrt ventilasjon (VAV) rom variabel belastning. Behovsstyrt
ventilasjon vil si å tilpasse driftstid og luftmengder til aktivitet og luftmengdebehov og
temperatur i lokalene. VAV-spjeldet kobles til kombinert CO2- og temperaturføler.
Rom med konstant belastning skal ha CAV spjeld for konstant luftmengde. Det
gjelder rom som korridorer/gang, lager, våtrom, etc.
I rom med aktiviteter som avgir lukt, støv eller uønskede gasser skal det monteres
spesialavtrekk lokalt. I slike rom skal det innreguleres et undertrykk i forhold til
tilliggende rom. Dette gjelder f. eks. skittentøyrom, søplerom etc. Over komfyrer i
fellesrom og leiligheter skal det monteres kjøkkenhetter. Se arkitektens
innredningsplaner.
Det skal regnes med ventilering/kjøling av samtlige fordelingsrom/kott for el. kraft
døgnet rundt. Det innhentes opplysning om kjølebehov fra el. entreprenør.
Ved aggregatet legges det vekt på at man har god tilgjengelighet slik at vedlikehold
og ettersyn kan gjøres rasjonelt. Viftemotorer belastes maksimalt 80 %. Det skal
benyttes frekvensstyrte direktedrevne vifter.
Total behandlet luftmengde er beregnet til ca 8 050 m3/h.
Driftstiden tilpasses brukstiden og aktivitetsnivået i den enkelte bygningsdel.
Følgende anlegg inngår for bygget, luftmengdene er omtrentlige og må kontrolleres
av totalentreprenør i forbindelse med detaljprosjekteringen i forhold til lover og
forskrifter:
Separate ventilasjonssystemer for:
[m3/h]
360.01-14, 16, 18 Boligaggregater à 250 m3/h
4 000
360.15 Fellesarealer eksisterende bygg
2 200
360.17 Fellesarealer tilbygg
1 850
Samlet luftmengde
8 050
Det skal gis tilbud på komplette, automatiske og driftsklare luftbehandlingsanlegg.
Luftmengdene er dimensjonert ut fra krav i Teknisk forskrift til Plan- og
bygningsloven samt veiledninger or retningslinjer til Arbeidsmiljøloven.
Alle motorstyrte- og manuelle spjeld skal være tilgjengelige.
Driftstidene må på en enkel måte kunne programmeres fra SD-anlegg.
For datarom/ IKT-rom skal installeres komplette kjøleanlegg tilpasset intern
varmebelastning og maksimal romtemperatur på 28 °C.
Alt synlig teknisk utstyr i himling skal utføres i lys grå metallfarge eller lakkert.
Medregnede totalluftmengder skal oppgis i tilbudet.
side 59
3.6.1
KANALNETT I GRUNNEN FOR LUFTBEHANDLING
Radonsikring er beskrevet i bygningsmessig beskrivelse.
3.6.2
KANALNETT I GRUNNEN FOR LUFTBEHANDLING
Kanalanleggene skal i alt vesentlig grad monteres skjult i himlinger og sjakter,
takoppbygg o.lign. Utvendige kanaler på tak skal isoleres og mantles. Der det er
mulig å tråkke på kanaler skal disse beskyttes mot skade.
Det presiseres at kanalanlegget skal utformes for best mulig hydraulisk luftstrømning
av hensyn til å oppnå lavt energiforbruk og et «Lavtrykksanlegg» som fremstår som
«stille anlegg».
Maksimal, tillatt lufthastighet i hovedkanaler:
5,0 m/s.
Maksimal, tillatt lufthastighet i fordelingskanaler:
4,0 m/s.
Maksimal, tillatt lufthastighet i grenkanaler foran ventiler:
2,5 m/s.
Friskluftinntaket skal sikres mot snø inntrengning i aggregatene. Vanntette
friskluftkamre skal danne snøfeller. Friskluftkammer skal dreneres med brutt avløp til
utslagsvask, sluk eller lign. og avløpsledninger skal være frostsikret frem til varm
side.
Alle kanalanlegg skal tilfredsstille kravene til tetthetsklasse B i NS 3421. Det skal
fortrinnsvis benyttes spiralfalsede kanaler i standard dimensjoner med prefabrikkerte
kanaldeler og tetningssystem med gummiprofiler påmontert delene.
Det skal benyttes T-stykker i avgreninger på alle kanaldimensjoner opp til og med Ø
250 mm og på alle kanaler.
I tekniske rom og der plassforholdene krever tilpasning med rektangulært
kanalsystem kan dette benyttes. Alle rektangulære kanaler og kanaldetaljer skal
utføres av kryssknekkede plater. Alle kanaler med kanalsider over 500 mm skal
avstives særskilt i tillegg til bruk av kryssknekkede plater. Det skal benyttes
ledeskinner i alle rektangulære bend. Alle bend skal ha størst mulig innvendig
radius.
Byggearbeidene skal utføres etter prinsippet «Rent Bygg».
Det skal treffes særskilte tiltak mot nedsmussing av kanaler, luftfordelingsutstyr,
luftbehandlingsutstyr, undersentraler og VVS-tavler i byggetiden.
Ventilasjonsanlegget skal ikke under noen omstendighet startes før hele bygget er
rengjort. Dersom oppgitte krav til renhet i kanalene ikke oppnås, vil anlegget bli
forlangt rengjort i sin helhet av spesialfirma for totalentreprenørens bekostning, før
anlegget overtas av byggherren.
Det skal være montert tilstrekkelig med inspeksjonsluker for senere kontroll og
rengjøring. Generell regel er inspeksjonsluke ved alle hovedavgreininger og for hver
6. meter i hovedstrekk. Øvrig kanalnett etter nærmere avtale med tiltakshaver. Det
skal monteres inspeksjonsluker for alle komponenter, eksempelvis i aggregat og ved
innreguleringsspjeld. Det valgte anlegg skal uten skader og ekstraomkostninger
kunne rengjøres og vedlikeholdes på en rimelig måte i hele byggets funksjonstid.
Alle store plenumskamre og/eller kanalstrekk foran og etter
luftbehandlingsaggregater skal forsynes med isolerte, dobbelmantlede renseluker i
dimensjon minimum 400 x 400 mm.
Utstyr i aggregater som varmegjenvinnere, batterier m.m. skal ha inspeksjons- og
vedlikeholdsdeler i lengde minimum 300 mm på hver side av utstyrene.
Til opphengningssystem for alle kanalanleggene skal benyttes prefabrikkerte
bøyler/bæreprofiler/konsoller/skinner og gjengestag i varmforsinket utførelse.
side 60
Komplett opphengningssystem av fabrikat UNISTRUT eller tilsvarende skal
benyttes. Det skal benyttes innlagte gummiprofiler i alle anleggsflater mellom
oppheng og kanaler/ kanaldetaljer.
Deler av kanalanleggene kan opplagres på bærekonstruksjoner for oppforede
yttertak. Det tillates ikke benyttet innfesting i yttertak som kan påføre lokal
nedbøyning av yttertak eller gjennomgående festedetaljer som kan medføre
fremtidig skade på taktekking.
Nødvendige lydfeller for oppfylling av beskrevet lydkrav til ventilasjonsanlegget og
overføring mellom rom skal innmonteres i aggregater og i kanalnettet. Innvendige,
isolerte overflater i lydfellene skal være forseglede i henhold til Arbeidstilsynets
kravspesifikasjoner.
Myndighetenes krav om brannseksjonering og brannsikring av kanaler skal oppfylles
i h. til brannkonsept.
Kanalanleggene skal tetthetsprøves og kontrolleres og testes for eventuell
nedsmussing med dokumenterte verdier i rapporter
3.6.3
UTSTYR FOR LUFTFORDELING
Motorstyrte avstengningsspjeld for bestemte soner skal ha innstillbar
minimumsposisjon for valg av grunnventilasjon når rommene ikke er i bruk.
Anleggene skal utformes slik at byggene fremstår som «stille bygg» med maks.
samlet nivå for støy fra tekniske installasjoner på 32 dBA i alle rom med unntak for
birom som lager og garderober hvor maks støynivå settes til 35 dBA. Etter alle spjeld
i kanalanleggene må det beregnes særskilt om lyddempere må innmonteres for at
lydkravene skal oppnås. Ved lydberegninger og uttak av luftfordelingsutstyr skal det
benyttes virkelig etterklangstid i rommene. Om nødvendig skal etterklangstidene
måles eller beregnes av ventilasjonsentreprenøren før bestilling av ventiler og
lyddempere.
Det presiseres at det ikke tillates brukt overluft til annet rom dersom rommet ikke
inngår i samme branncelle.
For frisklufts inntaksarrangement og avkastarrangement skal ventilasjonsentreprenøren samarbeide særskilt med arkitekt i utformingen og valg av farger
og/eller materialkvalitet. Sjalusirister skal utformes med rammer, flenser,
avrenningsprofil etc. tilpasset ytterveggskonstruksjonen. Ristene skal ha en type
lameller som i størst mulig grad hindrer vanninntrenging og gjenfrysing.
Maksimal hastighet over netto ristareal skal ikke overstige 1,5 m/s. Sjalusiristene
skal ha «smådyrsikret» nett i samme materialkvalitet som ristene.
Avkastspjeld skal enkelt være tilgjengelig via innvendig inspeksjonsluker for
rengjøring og eventuell løsgjøring av spjeldblad. Avkastdeler skal være drenert med
frostsikker avløpsledning.
For tillufts- og fraluftsventiler viser til angitte klimakrav i kapittel 3.
Arbeidsmiljølovens krav m. h. til temperatur-, lyd- og trekkforhold i oppholdssonen
skal oppfylles. Likeledes skal Arbeidstilsynets krav vedr forsegling av mineralull i
ventilasjonskomponenter som plenumskamre oppfylles.
I rom med systemhimling skal det benyttes ventiler med plater tilpasset rutenett i
himling.
I tilbudet skal ventilasjonsentreprenøren spesifisere fabrikat, type ventiler samt andre
vitale opplysninger som er nødvendig for evaluering av tilbudene. Generelt skal
ventiler være i varmforsinket utførelse med standard, hvit overflatebehandling på
fabrikk.
side 61
Særskilte krav som skal etterkommes:





Rommene ventileres generelt etter omrøringsprinsippet
I alle rom skal benyttes fastskrudde, solide tillufts- og avtrekksventiler.
Ventilene skal ikke ha åpne spalter som muliggjør uttrekning eller
deformasjon av ventiler. Ventiler skal ha gode egenskaper med hensyn til å
få minimal, synlig partikkelavsetning på ventiloverflatene. I kalde rom skal
plenumskamre med kanal- og ventilanslutninger spesialtilpasses av hensyn
til at «Ventilhals» eller kanal har tilstrekkelig høyde gjennom isolasjonssjikt,
dekkekonstruksjon og akustisk himlingsfelt. Måleslanger og snor for
reguleringsspjeld skal ha tilsvarende tilpassing.
I hærverksikre rom (leilighet 1.05, 1.06, U.05 og U.06) skal det monteres
spesielle ventiler tilpasset den type rom.
Alle plenumskamre i kaldt rom skal isoleres termisk utvendig med samme
isolasjonstykkelse som kanalanleggene.
Alle plenumskamre skal ha innvendig, forseglet og rensbar akustisk
dempning.
Ventilplasseringer skal koordineres med andre fag som totalentreprenør, arkitekt,
bygg, rørlegger, elektro etc. Tilluftsventiler skal ha en minimumsavstand til
røykdetektorer som skal ivaretas. Ventilene skal plasseres symmetrisk i
himlingsmønstre og symmetrisk i forhold til lysarmaturer.
3.6.4
UTSTYR FOR LUFTBEHANDLING
Det skal leveres kompaktaggregater med ferdig internt koplet automatikk med
BACnet/IP kommunikasjon mot eventuelt SD-anlegg. I tillegg skal de ha innebygget
WEB-server.
Aggregater er beregnet for toppanslutning.
Ventilasjonsaggregat skal være sikret med tette skott for separate luftstrømmer uten
risiko for lekkasje av forurensninger fra avtrekks-/avkastside til friskluft- /tilluftside.
Aggregatene og alle komponenter skal være dimensjonert for en luftmengdeøkning
på minimum 15 %.
Aggregater for fellesrom skal ha kjøling basert på kjølevann fra varmepumpesentral.
Kjølebatterier skal være dimensjonert med minimum tilluftstemperatur 15°C ved DUT
sommer, se kap 3.
Alle aggregat skal ha hovedlydfeller på til- og fraluft og inntak- avkast.
Aggregatene skal utstyres med service- og sikkerhetsbrytere. Aggregatdeler skal
kunne dreneres og totalentreprenøren skal montere aggregatene i stativer med
tilstrekkelig høyde for å muliggjøre drenering med spesialtilpassede vannlåser.
Luker/inspeksjonsåpninger/ aggregathus
Luftbehandlingsaggregater skal ha hengslete luker som lett skal kunne åpnes uten
hjelp av verktøy. Lukene er underlagt samme tetthetsklasse som det utstyr hvor
luken er montert.
Krav til aggregathus:
Selvbærende rammeverk med materialer tilpasset miljøet de skal stå i og
vridningsstabile rammeverksprofiler. Alle dører og veggelementer skal være isolert
med minimum 50mm mineralull innkapslet mellom to varmforsinkede stålplater.
Alle aggregatkomponenter skal kunne trekkes ut for service og inspeksjon.
Det skal være 2-lags inspeksjonsvinduer og lys i alle aggregathus.
side 62
Viftene:
Aggregatene skal ha frekvensstyrte vifter. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg
(SFP) skal ikke overskride 2,0 kW/m3s. Beregnet SFP-faktor skal oppgis og dette
skal måles/dokumenteres ved ferdig anlegg i drift.
Vibrasjonsdemping:
Det skal spesifiseres hvordan aggregatet lyd-/vibrasjonsdempes slik at det ikke
oppstår sjenerende lyder i anlegget og til omgivelsene. Vibrasjonsdempningen må
nøye avstemmes/dimensjoneres i samråd med aggregatleverandøren, slik at
vibrasjonene ikke forplanter seg til omgivende konstruksjoner.
Det skal monteres dukmansjetter mellom kanal og aggregat.
Filter:
Det medregnes at filter skal skiftes minst 1 gang pr. år.
Luftfilter i tilluft og avtrekk skal medregnes.
Filterklasse: Eurovent 4/5; EU 7, (middel avsvertningsgrad: 80 < Em < 90) [F85].
Filterduk/ramme skal ha merking som angir filterklasse.
Filtrene skal dimensjoneres for lavt starttrykkfall, maksimalt 100 Pa.
Filtrenes minimumslengde: 600 mm
Ved overtagelsen leveres systemet med ett sett reservefilter.
Festeanordning for filter:
Filterposer skal spenne fast mot filterrammene med tetningslister. Det må være
utført slik at filtrene kan skiftes uten fare for skader på filtermaterialet.
Filterdelene skal utstyres med elektroniske filtervakter. I tillegg til elektroniske
filtervakter skal monteres Magnehelic filtervakter for visuell avlesning av
trykkdifferanser.
Varmegjenvinnere generelt:
Det må fokuseres på best mulig temperaturvirkningsgrad ved valg av
gjenvinnerløsninger. Krav i PBL, TEK10 gjøres gjeldende, dvs. minimum 80 %.
Fraluft fra forurensede avtrekkskilder tillates ikke ført inn på aggregat med risiko for
luktoverføring til friskluftsiden. Det monteres store inspeksjonsluker til atkomst,
inspeksjon og rengjøring av varmegjenvinneren.
Varmebatterier:
I tilbudet skal medregnes vannbatterier. Batteriene skal være særskilt utformet med
plassering av følerlomme for frostføler i batteriets vannside. I tillegg skal batteriene
utstyres med særskilt mekanisk frostføler (Termostat forriglet til styrestrøm) i
luftstrømmen der kapillarrørføler klipses til batteriets kaldeste røroverflate.
Ventilasjonsentreprenøren skal koordinere sine arbeider med
rørleggerentreprenøren slik at shuntkoblingen blir riktig utformet og at shuntventilen
monteres så nær batteriet som praktisk mulig uten å hindre inspeksjoner i
aggregatet.
Dimensjonerende tur/returtemperatur er angitt på systemskjema.
side 63
Kjølebatterier:
Alle aggregater for almen ventilasjon skal ha kjølebatteri for kjølevann fra
isvannsmaskin. Aggregat for svømmehall skal ha egen kjølefunksjon for avfuktning.
Kjølebatteriene skal dimensjoneres slik at kondensert vann på overflaten ledes til
avløp via dryppanne. Avløp fra dryppanne skal ha vannlås sikret mot uttørring og
dimensjonert for undertrykket i aggregatet slik at vann ikke renner over kanten i
dryppanne. Batteriene skal utføres i korrosjonsbestandig materiale tilpasset bruken.
Dimensjonerende tur/returtemperatur er angitt på systemskjema.
Spjeld:
Stengespjeld for aggregat skal være tetthetsklasse 3. Jfr. NS 3421, kap. Y23
Stans av vifter skal skje før motorstyrt stengespjeld lukker.
Drenering:
Ventilasjonsentreprenøren tillegges ansvaret for at det blir levert og montert
komplette dreneringer inkludert vannlås og rørleggerarbeid frem til sluk, utslagsvask
eller lign. Vannlås skal ha sugehøyde = viftetrykket + 1/2 starttrykket + ca 20 mm
Som alternativ kan benyttes vannlås med "flottør-lukning"
Det skal leveres og monteres komplett drenering av nedsenkede avkasthetter,
avkastkamre og frisklufts inntakskamre. Det skal medregnes komplett frostisolering
og frostsikring med elektrisk varmekabel på avløpsledninger fra kald sone til og med
begrensninsvegg på varm side.
Instrumentering aggregater for fellesarealer:
For alle systemer skal det monteres termometre for både visuell avlesning og
termofølere for avlesning i SD-anlegg samt annet utstyr på følgende steder:










i friskluftinntak foran varmegjenvinneren
på friskluftside etter varmegjenvinneren
etter varmebatteriet
etter eventuelt kjølebatteri
i hovedtilluftskanal
i hovedavtrekkskanal
på avkastside etter varmegjenvinneren
i felles avkastkanal etter aggregatsystemer
for alle filtre skal monteres elektronisk filtervakt for avlesning av
differansetrykk i SD-anlegg og mekanisk filtervakt for visuell avlesning type
Magnehelic. Det skal tydelig markeres anbefalt starttrykkfall og sluttrykkfall,
foreløpig satt til henholdsvis 100- og 200 Pa.
Luftmengdeindikator med skala i m3/h for avlesning av hovedluftmengder i
SD-anlegg for aggregater på både tillufts- og avkastsider.
Volumhetter/avtrekkshette over komfyr:
I alle kjøkkeninstallasjoner skal ventilasjonsentreprenøren medregne
volumhette/avtrekkshette. Avtrekkshetta skal dimensjoneres i h. til avgitt effekt fra
kokeplatene under.
Kjøkkeninnredning med ventilatorskap er beskrevet av arkitekt for bygningsmessig
leveranse. Ventilasjonsentreprenøren skal tilknytte avtrekkshette med fast
kanalopplegg (Fleksibel kanal tillates ikke).
side 64
Radonsikring:
Er beskrevet i bygningsmessig beskrivelse.
3.6.5
ISOLASJON AV INSTALLASJONER FOR LUFTBEHANDLING
LUFTBEHANDLING
Friskluftsinntaks- og avkastkanaler for luftbehandlingsaggregater skal isoleres
utvendig med diffusjonstett isolasjon i henholdsvis minimum tykkelse på 75 mm og
50 mm. Alle tillufts- og fraluftskanaler som eventuelt skal monteres i kaldt rom skal
isoleres med et minimum 100 mm tykt isolasjonssjikt av mineralull.
Kanaler for kjølt luft skal isoleres med 30mm diffusjonstette lamellmatter.
Alle endeforseglinger av isolasjon, hull for insp.luker, aut.komp, etc. skal tildekkes/
forsegles med mansjetter av tynnplateprofiler.
Alle tillufts- og fraluftskanaler i tekniske rom skal brannisoleres og avdekkes med
mantel av tynnplater i varmforsinket utførelse eller aluminium.
3.6.6
Innreguleringsarbeidene skal legges opp etter NBI's anvisninger i serie 16, spesielt
anvisning 16-2 og 16-10, skal legges til grunn.
Krav til luftmengder
Innregulerte mengder skal tilfredsstille de beskrevne luftmengder (nominelle verdier)
ved tett filter (200 Pa) med fradrag av 5 %. Maksimale avvik fra dette settes til +5 %,
med mindre det foreligger dokumentasjon av sannsynlig målefeil, i h. til NBI F 4815 3, NBI rapport 16-5.
Innregulering, måleresultater og protokoller (Se også under Kap 3):
Samlet dokument med rapporter og måleresultater. Avvik skal angis i % og skal som
minimum inneholde følgende:
Prosjekterte og målte hovedluftmengder ved aggregater.








Prosjekterte og målte luftmengder i alle ventiler.
Prosjekterte og målte luftmengder i alle måle- og innreguleringsspjeld og alle
kanalmålepunkter.
Temperaturmålinger og innregulerte settpunkter.
Det forlanges at lydmålinger blir utført og dokumentert for hvert oppholdsrom
og rom med særskilte lydkrav. Etterklangtid og resulterende dB(A)-verdier
skal oppgis og inntas i rapporten. Det skal måles og dokumenteres at
resulterende dB(C)-verdi ikke overskrider oppgitt krav.
Amperemålinger i samarbeid med elektroinstallatøren. Aggregatenes
reservekapasitet i m3/h skal dokumenteres ved maksimal ytelse.
Tetthetsprøving av kanalanlegget skal utføres i h. til NS 3421 for min. 10 %
av kanalanlegget.
Settpunkter for turtall/frekvens på regulatorer for turtallsregulerte vifter ved
henholdsvis normalventilasjon og for redusert ventilasjon ved lave
utetemperaturer.
Dokumentasjon av renhet i kanaler.
side 65
Rapporter med dokumentasjoner og måleprotokoller skal leveres byggherren senest
2 arbeidsdager før overtakelsen av anlegget. Det presiseres at overtakelse av
anlegget ikke vil bli akseptert av byggherren før anlegget er komplett innregulert og
at de forlangte dokumentasjoner foreligger.
Totalentreprenøren skal utarbeide 1 sett innreguleringstegninger med referanser til
målepunkter og innreguleringsprotokollen. Tegningene skal inngå i FDV-instruksen.
Prøving
Prøvekjøring skal ikke foretas før ventilasjonsaggregat og alle rom i byggene er helt
rengjort.
Det skal legges spesiell vekt på prøving av drifts- og reguleringsfunksjoner samt alle
sikkerhetsfunksjoner som frostsikringsfunksjoner, motorvern m.v.
Ventilasjonsentreprenøren skal ha ansvaret for koordinering av
igangkjøringsprosedyrer og stå som ansvarlig dersom eventuelle feil utløser skader
på anlegget. Ved igangkjøring skal rørlegger være tilstede og gi klarsignal for at
vannsystemer er ferdig innregulert og utluftet. Samme prosedyre skal foretas med
automatikkleverandør og el.installatør for sikring av motorer, automatikk og annet
elektrisk utstyr.
Eventuelle kostnader for utskifting av batterier, rør og deler, automatikk, motorer
eller andre komponenter pga av frostskader, overbelastninger, feilkoblinger eller
andre feilkilder vil ikke bli betalt av byggherren.
I forbindelse med igangkjøringen av luftbehandlingsanleggene skal entreprenøren
medregne nødvendig pass av anleggene inntil eventuelle driftsforstyrrelser er
opphørt. Ved overlevering skal framlegges bekreftelse fra den som har utført
igangkjøringen på at alle funksjoner er testet. Normer utarbeidet av NVEF vedr.
avslutning av entrepriser i h. til teknisk beskrivelse skal benyttes.
Merking
merkesystem.
skjemaer etc.
Merking av ventilasjonsanlegg med komponentmerking medregnes for:






vifter
batterier
filterdeler
varmegjenvinnere
bevegelige spjeld med innregulert posisjon
øvrige vitale komponenter skal merkes i klar tekst og med kode i
overensstemmelse med systemskjemaer
Det skal benyttes laminerte eller graverte PVC-skilt som angir utstyrets tekniske
beskrivelse, nummer, samt tilleggsinformasjon som kapasitet, betjeningsområde
eller lignende. Skiltene skal ha et symbol for utstyret som merkes (F.eks. spjeld,
filter, føler etc.) i henhold til NS 3040 og symbol eller skiltfarge som nevnt ovenfor.
Hvor utstyret er skjult bak himlinger, skal det benyttes graverte recopalskilt for
angivelse av dets plassering. Skiltingen skal skje i samråd med tiltakshaver og
driftsansvarlig for anleggene. Skiltprøve skal forelegges til godkjennelse før
bestilling.
side 66
Kanalmerking
For å skille de forskjellige anlegg og kanaler fra hverandre, skal kanalene merkes
med skilt påført systemnummer og etiketter med strømningspiler og fargekoder for
henholdsvis. Strømningspiler påføres klartekst som angir funksjonsområde i bygget
som:
FRISK INNTAKSLUFT - BEHANDLET FRISKLUFT - AVTREKKSLUFT
side 67
4
ELKRAFTINSTALLASJONER
ORIENTERING
Denne beskrivelsen omfatter levering og montering av komplette
elektroinstallasjoner.
Etterfølgende funksjonskrav og spesifikasjoner er rammebetingelser og må
ikke oppfattes som komplette i en hver detalj. Alle mengder, effekter, tverrsnitt
etc. som er oppgitt i beskrivelsen må kun oppfattes som rådgivende.
Elektroentreprenøren har det fulle ansvar for endelige mengder, tverrsnitt etc.
Det forutsettes at byggherre står fritt i valg av løsninger og produkter innfor
kontrakters funksjons og kvalitets krav.
ELEKTROTEKNISKE FORSKRIFTER, DIREKTIVER OG NORMER
Forskrifter
Anlegget prosjekteres og utføres iht gjeldende norske forskrifter for elektriske
anlegg.
Direktiver
Anlegget skal prosjekteres og utføres iht relevante direktiver
Normer
Anlegget skal utføres iht relevante deler av norske, europeiske og internasjonale
normer for å tilfredsstille krav stilt i gjeldende forskrifter og direktiver.
Der det ikke finnes norske normer som er dekkende, skal anbefalinger fra IEC
legges til grunn.
Ved eventuelle avvik fra gjeldende normer er det entreprenørens ansvar å
dokumentere at utførelsen tilfredsstiller kravet i FEL.
Standarder
Der hvor det finnes relevante norske standarder skal entreprisen utføres iht disse.
Ved eventuelle avvik fra relevant standard er det entreprenørens ansvar å
dokumentere at utførelsen er av samme kvalitet eller eventuelt bedre.
Krav til utførelse
For alle arbeider skal god håndverksmessig utførelse legges til grunn.
AUTORISASJON OG ANDRE KVALIFIKASJONER
Entreprenøren skal være registrert installatør i DSB (Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap) register for elektroforetak.
Entreprenøren må kunne dokumentere å ha utført installasjoner av tilsvarende
størrelse og vanskelighetsgrad.
Det skal benyttes fagarbeidere med gr. L for elkraft og gr. L/S for teleteknikk
(FEK–2013).
Det stilles krav til godkjenning av NKOM (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet).
side 68
For installasjon av sikkerhetsanlegg kreves det FG-godkjenning, eller ansvarlig FGgodkjent leverandør.
Det forutsettes at den utførendes kvalitetssikring i hovedsak baserer seg på
dokumentert egenkontroll.
Utførende skal være behjelpelig ved byggherrens utførelse av stikkprøvekontroll og
systemrevisjon.
Utførende / Entreprenøren er ansvarlig for alle arbeider og tiltak som er nødvendig
for å tilfredsstille kravene i:


Forskrift om internkontroll
Forskrift om sikkerhet, helse- og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser
I tillegg må elektroentreprenøren ha sentral godkjenning i områdene:




Ansvarlig prosjekterende for bygninger og installasjoner, tiltaksklasse 2
Ansvarlig kontrollerende for bygninger og installasjoner, tiltaksklasse 2
Ansvarlig utførende for bygninger og installasjoner, tiltaksklasse 2
Ansvarlig kontrollerende for utføring av bygninger og installasjoner,
tiltaksklasse 2
Eller må kunne dokumentere at lokal godkjenning for ansvarsrett vil bli gitt, eller
benytte godkjent firma.
TEGNINGER OG SUPPLERENDE DOKUMENTER
Det er utarbeidet følgende plantegninger hvor elektrotekniske anlegg er punktet ut.
Tegningene er ikke uttømmende for de elektrotekniske anleggene, men er et
supplement til denne beskrivelsen.
Tegn. nr
Tegningen gjelder
Status
Dato
Målestokk
E-400.01
Plan U Elektro, del 1
Tilbudstegning
09.03.15
1:50
E-400.02
Plan U Elektro, del 2
Tilbudstegning
09.03.15
1:50
E-401.01
Plan 1 Elektro, del 1
Tilbudstegning
09.03.15
1:50
E-401.02
Tilbudstegning
09.03.15
1:50
E-401.03
Tilbudstegning
09.03.15
1:50
E-402.01
Plan loft Elektro
Tilbudstegning
09.03.15
1:100
Det presiseres at samtlige elektrotekniske anlegg skal minst tilfredsstille de krav som
er beskrevet i ovennevnte dokumenter, i tillegg til supplerende beskrivelse for hvert
anlegg.
PROSJEKTERING ELEKTROTEKNISKE INSTALLASJONER
Elektroentreprenøren er ansvarlig for all prosjektering av elanleggene.
Anleggene skal detaljprosjekteres og tegninger skal utarbeides før installasjonene
påbegynnes.
Prosjekteringen omfatter minst følgende tegninger:



Stigeledningsskjema elkraft
Elkraft- og teletekniske planer merket med kursnummer
Enlinjeskjema for fordelinger for elkraft.
side 69

Prinsippskjemaer for teletekniske anlegg
Alle tegninger skal utarbeides på DAK og foreligge i god tid før installasjon.
Alle tegninger skal være komplette med kursopplegg, kursnummer og adresser på
teleteknisk utstyr.
Alt prosjekteringsmateriale skal godkjennes av tiltakshaveren før oppstart på
byggeplassen. Dette fritar imidlertid ikke entreprenøren for det totale og absolutte
ansvar for det prosjekterte og installerte anlegg.
Hvor annet ikke er oppgitt, skal installasjonene være i henhold til NS3931.
DOKUMENTASJON ELEKTROTEKNISKE INSTALLASJONER
For generelle krav til FDV-dokumentasjon henvises det til felles krav for
totalentreprisen i Del III, pkt 1.11.
For elektroentreprenøren presiseres det følgende krav til dokumentasjon
utover de generelle krav som stilles i pkt 1.11.








Dokumentasjon (tegninger, koblingsskjemaer osv.) utarbeides iht NEK 4005-514.5
Advarselstekst og/ eller skilt skal være iht NEK 400-5-514.5
Risikovurderinger iht FEL § 16
Erklæring om samsvar iht FEL § 12
Rapport sluttkontroll (elkraft- og teletekniske anlegg)
Idriftsettelsesrapport
Melding DLE iht FEL § 14
Melding NKOM
Dokumentasjonen som kreves i henhold til forskriftenes § 12 og § 16 (FEL) og
NEK 400-5-514.5, danner grunnlaget for sluttkontrollen, og det er en
forutsetning for ferdigstillelse av anlegget.
Rapportering i forbindelse med verifikasjon av en ny installasjon skal være i
henhold til NEK 400-6-61.4.
Idriftsettelsesrapport
Det henvises til NEK 400, kapittel 61 Verifikasjon av en ny installasjon.
Idriftsettelsesrapporten skal oversendes tiltakshaveren ved ferdigmelding av
anleggene og skal inneholde en bekreftelse på at bl.a. følgende er
gjennomført:




kontroll av programmerbare styringer, tilkoblinger og funksjoner,
innstilling av motorvern,
målte verdier for driftsstrøm til motorer angis i tabellform,
kortslutnings- og spenningsfallberegninger
Dokumentasjon skal være registrerings- og måleskjemaer, sjekklister,
beregninger m.m.
side 70
ANMELDELSER, GODKJENNINGER OG KOORDINERINGER
Totalentreprenøren skal uten ekstra kostnader for tiltakshaveren besørge alle
anmeldelser og godkjenninger i forbindelse med de elektrotekniske anlegg og
installasjoner og er ansvarlig for at anleggene utføres etter gjeldende forskrifter
og bestemmelser.
Totalentreprenøren er ansvarlig for all kontakt/ koordinering med offentlige
etater og nettleverandører på kraft og tele slik at deres arbeider utføres til rett
tid og i henhold til de spesifikasjoner elektroentreprenøren er ansvarlig for.
Totalentreprenøren sender nødvendige anmeldelser av anleggene til Det Lokale
Eltilsyn. Eventuelle gebyrer for godkjennelse og besiktigelse betales av
entreprenøren og medtas i tilbudet.
Det samme gjelder anmeldelser til Post- og Teletilsynet.
Kostnader i forbindelse med dette punkt skal være inkludert.
ELKRAFT, GENERELT
Ved utforming av elektrotekniske anlegg må det tas hensyn til at
byggeprosessen skal deles i to trinn, hvor det nye tilbygget oppføres først.
Beboerne skal bo i eksisterende bygg under byggeprosessen til det nye
tilbygget er innflytningsklart. Etter at alle beboere har flyttet inn i det nye
tilbygget skal trinn 2 (eks. bygg) starte.
Samtlige nødvendige provisoriske anlegg som kreves i byggeprosessen skal
medtas og innkalkuleres i prisene på de enkelte kapitlene.
For samtlige elektrotekniske anlegg skal det tas hensyn til universell utforming.
OBS! I forsterket avdeling (4 stk. boenheter i nytt tilbygg) skal samtlige
uttak/utstyr være i «vandalsikker» utførelse. Dette innebærer at utstyr som
bryter, dimmer, uttak, lyskuppel, mm, skal ikke kunne demonteres uten bruk av
verktøy.
I beskrivelsen er det spesifisert noen typer utstyr eller tilsvarende.
Med «eller tilsvarende» forstås samme kvalitet, form, farge, bestykning, optikk,
virkningsgrad, dimensjoner, mm.
Med «komplett kursopplegg» menes det avgang i fordeling, kabling, tilkoblinger
i begge ender, eventuelle rør, bokser, uttak, programmering, mm.
Henvisninger
De henvises til gjeldene byggeforskrift med veiledning, FEL, NEK 400 og 700,
Selskapet for lyskulturs publikasjoner og totalentreprisens felles beskrivelse.
Generelt
Eksisterende traseer for kabler skal peiles/påvises i samtlige arealer som blir
berørt av byggeprosessen, før gravearbeidene settes i gang.
Kostnader for samtlige bygningsmessige arbeider medtas av totalentreprenør.
side 71
4.1
BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT
GENERELT
Bygningens systemspenning skal være 400 V TN-S.
Samtlige arealer er forutsatt sprinklet. Dette innbefatter også arealer over himling i
korridorer/ rømningsveier.
Etterfølgende tekst beskriver de grunnleggende funksjons- og kvalitetskrav samt
krav til utførelse av anleggene. Dersom ikke annet er nevnt i funksjonsbeskrivelsen,
er utstyr og leveranser i henhold til NS 3420.
Videre henvises det til gjeldene byggeforskrift med veiledning, FEL, NEK 400:2014
og Selskapet for lyskulturs publikasjoner.
Alle kurser, inkl. kabler, klemmer, plugger mm.skal merkes tydelig og varig.
Merkingen skal være i overensstemmelse med betegnelser og nummerering i
beskrivelser, på tegninger og i henhold til NS 3420.
NB! Samtlige aktive komponenter som plasseres over himling skal merkes under
himling.
Med varig merking menes det at merkingen skal ha like lang levetid som den
merkede anleggsdelen.
Kostnader for merkingen regnes inn i tilbudets delsummer.
4.1.1
SYSTEMER FOR KABELFØRING
SPESIELLE FORHOLD
For nytt tilbygg skal det legges felles kabelbro for elkraft og data med tilstrekkelig
avstand/ skilleplate i korridor.
Det må tas hensyn til maks brannbelastning for kabler forlagt i rømningsveier (50
MJ/m).
I eksisterende bygg er det ikke plass til kabelbruer over himling. Kabler føres i rør
over himling.
I korridorer skal det medtas min. 4 stk. 50mm rør som reserve mellom
underfordelinger og mellom underfordelinger og hovedfordeling i nytt tilbygg.
Med reserverør menes tomme rør etter bygget er overlevert.
I personalrom/arbeidsrom, vaktrom, e.l. skal det medtas PVC installasjonskanal
matet fra tak med vertikal kanal, eller vertikal kanal i forbindelse med arbeidsplasser.
Kanalen plasseres over bord, høyde ca. 800 mm.
For samtlige dører inn til beboerenheter skal det medtas tomt røranlegg og
installasjonsboks med lokk for fremtidig dørautomatikk (pumpe og døråpner).
Det skal etableres kabelføringstraseer opp i sjakter/kott elkraft/teleteknikk.
Føringsveier må prosjekteres og koordineres med øvrige installasjoner.
ORIENTERING
Dette kapittel omfatter levering og montering av kabelstiger, installasjonskanaler, el.l.
I tekniske rom skal føringsveier og rørforbindelser til installasjoner og utstyr tilpasses
på stedet. Alle slike tilpasninger skal være inkludert i enhetsprisene.
Alle kabelbroer skal leveres i galvanisert eller elektrolytisk behandlet utførelse.
side 72
Føringsveiene skal ha minimum 30 % ledig kapasitet for de forskjellige
anleggstypene, og ved supplering skal disse monteres slik at tilgjengeligheten for
senere trekking av kabel er god. Det skal benyttes varmgalvaniserte kabelbroer i
tekniske rom.
Kabelbroer m.m.
Senteravstand mellom trinnene på kabelbro skal høyst være 300 mm. Runde trinn
skal ha minst 19 mm diameter. Trinn med plan overflate skal ha minst 15 mm
overside og kantene skal være avrundet og helt uten grader.
I svinger og ved avgreninger skal det benyttes bøyer og T-avgreninger, og hvor
kabel av hensyn til bøyeradius kommer utenfor kabelbrobredden, skal det monteres
støttelasker. Kabler som legges eller trekkes over brovange skal hvile på
beskyttelsesprofil påsatt brovange.
Enhetsprisene skal inkludere alle tilpasninger i henhold til eventuelle tegninger og til
rørføringer og ventilasjonskanaler på stedet.
Før montering av kabelstiger og veggkanaler påbegynnes, må det konfereres med
alle andre entreprenører (f.eks. rør og ventilasjon) om traseer og høydenivåer, slik at
kollisjoner forhindres. Disse tilpasninger skal være inkludert i enhetsprisene.
Ved gjennomføringer i brannskiller skal det tettes med godkjent branntettingsmasse,
og ved gjennomføring i lydvegger tettes det med materialer som opprettholder
lydkravet til veggen.
Kanaler
Ved hver veggjennomføring innsettes "lydtettningspute" i kanal på hver side av
delevegg.
Enhetsprisene skal inkludere alle tilpasninger på stedet i henhold til eventuelle
tegninger samt rørføringer og radiatorer.
I montasjeprisen skal det være medtatt eventuelle avstandsstykker for å oppta
ujevnheter for en rett kanalføring uten glipper i skjøtene. Ved gjennomføringer i
delevegg, søyler og himlinger skal det påsettes rammer (mansjett). Kostnader for
dette inkluderes i postene.
Der hvor det er flere uttak skal disse samles under felles dekkplate.
Fra himling føres kanalen hovedsakelig ned ved yttervegg til brystning. Kanalen skal
ha to atskilte kammer for kabelfremføring. Det skal benyttes prefabrikkerte hjørner
og vinkler.
Det skal benyttes installasjonsmateriell av samme fabrikat som kanalen hvis dette
finnes. Hvis det benyttes en "universal kanal" hvor det ikke materiell i samme
fabrikat, skal installasjonsmateriellet være tilpasset kanalsystemet uten bruk av
utforinger og tilpasninger. Det skal benyttes i størst mulig grad materiell fra samme
produsent både på elkraft og teleteknikk.
I prisen skal alle tilpasninger, som kapping, krager, bend, vinkler o.l. være komplett
inkludert.
Minikanaler
Det skal medtas minikanaler ved åpen forlagt kabel.
Dette gjelder åpne føringer for flere enn en kabel, eller teleteknisk kabel som buskabel el.l. Bruk av minikanaler avklares på forhånd med tiltakshaver.
side 73
4.1.2
SYSTEMER FOR JORDING
SPESIELLE FORHOLD
Det skal medtas en ny hovedjordelektrode for det nye bygget. Se geotekniskrapport
mht. grunnforhold. Eksisterende jordelektrode (for eksisterende bygg) tilkobles det
nye jordingsanlegg.
Jordingen føres frem til hovedfordeling og kobles til hovedjordskinne.
Hovedjordskinne medtas i hovedtavlerom.
En hver «annen ledende del» som vannrør, ventilasjonskanaler,
installasjonskanaler, med mer, ekvipotensialutjevnes til nærmeste fordeling.
Rack i teletekniske rom/kott jordes.
Eksisterende utjevning til avløp (tjømemuffe) i eksisterende bygg skjøtes og føres til
hovedfordeling.
Elektroentreprenør er ansvarlig for et godt jordingsanlegg.
Overgangsmotstand til jord skal dokumenteres.
Orientering
Kapitlet omfatter levering og montering av materiell for beskyttelsesjording.
Byggets stålkonstruksjoner ekvipotensialforbindes.
Tilkobling av jordingsmateriale til alle tilhørende deler skal inngå i prisen.
Jordingsanlegget skal være idriftsatt og prøvet.
For underfordelinger, stikkontakter etc. medtas forskriftsmessig jording under de
respektive kurser. Hver kurs skal ha tilgjengelig en beskyttelsesleder som er
forbundet til jordklemma/jordskinna.
Til alle teletekniske sentraler og fordelere/rack fremlegges PN 6 mm² og tilkobles.
Alle føringsveier utføres med ekvipotensialforbindelse der de er kappet pga.
brannskille, høydeforskjeller etc.
I tillegg skal kabelbroer, ventilasjonskanaler og andre ledende deler jordes til
nærmeste fordeling.
4.1.3
SYSTEMER FOR JORDING
Det skal medtas overspenningsvern i hovedfordeling og mellomvern mot
overspenninger i samtlige underfordelinger.
Vern utstyres med potensialfri kontakt for signal til SD-anlegg. Nødvendig kabling og
tilkoblinger medtas.
4.2
HØYSPENT FORSYNING
SPESIELLE FORHOLD
Eksisterende frittliggende trafo nr. T216 ved Soletunet (IT-anlegg) beholdes til
byggetrinn 1 er ferdig. I starten av byggetrinn 2 skal eksisterende inntak fra T216
frakobles og fjernes fra tomten.
I byggetrinn 1 skal nytt inntak etableres fra frittliggende trafo nr.T222 ved Løkkeveien
3. Denne trafoen har et IT-spenningssystem og forsyner også andre bygg.
side 74
Det er forutsatt at denne trafoen erstattes av en 3-viklingstrafo (kombitafo), og at det
før oppstart av byggetrinn 2 er mulig å tilkoble hele Laholmåsen bofellesskap med
spenningssystem TN-C-S 400 Volt.
4.3
LAVSPENT FORSYNING
GENERELT
Som hovedregel skal alt arbeid avklares med representant for tiltakshaver før
arbeidet påbegynnes.
Elektroentreprenøren er ansvarlig for å kartlegge og definere effektbehovet for
bygget.
4.3.1
SYSTEMER FOR ELKRAFTINNTAK
SPESIELLE FORHOLD
Eksisterende inntak fra frittliggende trafo nr. T216 ved Soletunet (IT-anlegg)
beholdes til byggetrinn 1 er ferdig.
I byggetrinn 1 skal nytt inntak i form av kabler i grunn etableres fra frittliggende trafo
nr.T222 ved Løkkeveien 3. Inntaket dimensjoneres for å dekke behovet for hele
bygget.
Kostnader til grøfter, legging av inntakskabler fra trafo til hovedtavle, samt
tilkoblinger i hovedfordeling medtas.
All koordinering med E-verket er elektroentreprenørens fulle ansvar og kostnader for
dette medtas.
4.3.2
SYSTEMER FOR HOVEDFORDELING
SPESIELLE FORHOLD
Byggets nye hovedfordeling utføres som prefabrikkert stålplateskap.
Hovedfordelingen plasseres i eget rom i u.etg. Rommet skal ventileres med
balansert ventilasjon.
I skapet hvor effektbryter monteres, skal det også monteres nettanalysator og
målere (Everk) for effekt og energiforbruk.
Det monteres overspenningsvern type grovvern med signal til SD-anlegget.
Det er beregnet med kun et abonnement for hele bygget.
Videre skal det benyttes jordfeilovervåkningsutstyr med separate sumstrømstrafoer
og overvåkning av samtlige stigere. Feilsignaler skal overføres til SD-anlegget.
Kommunikasjon til SD-anlegg via M-bus eller tilsvarende.
ORIENTERING
Hovedfordeling utstyres med overspenningsvern type grovvern, og alle utgående
stigere skal sikres med effektbrytere som kortslutningsvern.
Hovedfordeling skal bygges opp med normert hullmønster på 2,5 mm som senere
enkelt lar seg bygge om og utvide. Det må være mulig å dele opp tavleseksjoner
minimum for hver 200mm.
side 75
Fordelingen leveres med 1 greps 2-fløyede dører i fordelingsfeltenes bredde og i
hele fordelingens høyde.
Det leveres eget felt for hovedbryter, overspenningsvern, jordfeilsovervåkning og
instrumenter.
Det skal monteres gjennomgående jordskinne i fordelingen.
Hovedfordeling leveres ferdig rustbehandlet og lakkert med grå epoxylakk, låsbare
dører og med instrumenter betjeningsbrytere og eventuelle signallamper i tavlefront.
Hovedfordelingen skal bygges av sertifisert tavlebygger og være dimensjonert for de
elektriske, termiske og mekaniske påkjenninger som den kan bli utsatt for på
installasjonsstedet. Elektroentreprenøren har fulle ansvaret for å innhente alle
nødvendige og relevante opplysninger.
Det skal tas hensyn til personers sikkerhet ved eventuelle kortslutninger slik at
eksplosjonsgasser som utvikles kontrollert ledes ut fra tavlen til personsikre
områder.
Alle spenningsførende deler, skinne tilkoblinger, skinne sammenkoblinger,
brytertilkoblinger etc. skal være vedlikeholdsfrie slik at det ikke er nødvendig med
ettertrekking av tilkoblingsmomenter.
Hovedfordelingen skal utføres slik at de er velegnet til å plasseres langs vegg i
tavlerom. Dekkplater i front leveres som hengslede dører.
Hovedfordelingen skal ha kabelfelt med tilstrekkelig plass, slik at utgående kabler
kan føres ut både gjennom topp og bunn dersom nødvendig. Alle avganger skal ha
rikelig med plass slik at det kan arbeides i fordelingen uten fare og slik at alle
avganger er tilgjengelige for termografering, strømmåling og jordfeilsøking.
Det skal tas hensyn til samlet avgitt effekt (temperaturstiging) i hvert bryterfelt. Det
skal dokumenteres at antall avganger, inklusive reserveplass når denne blir utnyttet,
ikke overstiger maksimalt tillatt temperaturstigning.
Det avsettes plass til 30 % utvidelse både med hensyn til effekt og plassbehov.
Hovedfordelingen skal utføres i samsvar med offentlige forskrifter, samt relevante
nasjonale og internasjonale normer, standarder og retningslinjer.
Det skal dokumenteres sluttkontroll (rapport) før overlevering.
Hovedfordelingen bygges i form 2b.
Vernenes bryteevne skal velges ut fra Ics verdi.
Alle effektbrytere til og med 630A skal være av type med roterende kontaktsett som
er ekte selektive. Det er ønskelig med høyest mulig demping i vernene og
effektbrytere skal derfor velges med tanke på minimalt gjennomsluppet energi (I2t).
Kursnummerering og annen merking skal utføres med graverte merkeskilt.
Kabelinnføring og rekkeklemmer skal være i topp og i bunn. Rekkeklemmer benyttes
for alle kabler til og med 16 mm².
Hovedfordelingsrommet skal merkes på utsiden av dør med merkeskilt med tekst:
«HOVEDFORDELING»
Videre skal elektroentreprenøren utarbeide og levere komplett kortslutnings- og
selektivitets- beregning for hele installasjonen, tilpasset de spesifikke komponenter
som er benyttet.
Entreprenøren skal innstille brytere (tidstrøm) i henhold til denne beregningen, og
alle brytere merkes med innstilt verdi med graverte skilt.
Leverandør skal tegne forlegningsriktige strømløpsskjemaer (uten svarte punkter).
side 76
Til hovedfordeling medleveres 1 stk. tidsskriftkassett i A4-format for oppbevaring av
skjemaer og tegninger.
Vedlagt til tilbudet skal være enhetspriser på utstyret, komplett for eventuelle
tillegg/fradrag.
Hovedfordeling skal termograferes ved overlevering av anlegget, samt årlig i service
og garantitiden. Følgende krav settes til termografering: NEK 405-1




4.3.3
NEMKO sertifisering av termografør eller likeverdig kompetanse
Samlet rapport per fordeling
OBS, foretas når det er størst mulig last per fordeling
Alle deksler/kanallokk i fordelinger skal demonteres før termografering
STIGEKABLER FOR ELKRAFT
SPESIELLE FORHOLD
Fra hovedfordeling legges det stigekabler på kabelbruer til underfordelinger til
alminnelig forbruk i nytt tilbygg, automatikkfordelinger for VVS, og heis.
Stigere til underfordelinger til alminnelig forbruk i eksisterende bygg legges i rør over
himling.
Til heis og ventilasjonsanlegg skal det benyttes kabel med funksjonssikker
forlegning.
For stigekabler til de VVS-tekniske anleggene henvises det til kapittel 3 VVS.
ORIENTERING
Ved avslutning til sentraler skal kabler og ledninger ikke være tvunnet sammen eller
krysse hverandre. Kabler og ledninger i føringsvei skal gå parallelt.
MERKING OG SKILTING
Skilt skal være plassert slik at det ikke er tvil om hva skiltet gjelder, og det skal
kunne leses under drift. Merking skal være påsatt endeavslutninger for kabel.
Kabler og ledninger skal være merket med gravert skilt.
Kabler og ledninger som monteres åpen i en føringsvei, skal merkes med minimum
3 mm skrifthøyde med kabelstrips spesielt egnet for formålet. Det skal benyttes
trykte vannfaste bokstaver.
Ved overgang mellom åpen og skjult forlegning merkes disse.
Merkingen skal være holdbar i anleggets levetid. Merking av belastningsobjekter
skal angi hvor kabel og ledninger kommer fra og hvor de går hen.
KABLER I LUKKEDE KANALER OG RØR
Ved plassering av flere sterkstrømskabler med høy strømtetthet skal kablenes
omgivelsestemperatur i kanal eller rør ikke overstige 70 °C.
KABLER I ÅPEN FØRING
Kabler samles og plasseres mest mulig i samme føringsvei, og der det er mulig
legges samme kabeltverrsnitt ved siden av hverandre og om mulig under samme
klammer.
side 77
Ved montering i større vertikale sjakter o.l. skal det tas hensyn til strekkpåkjenning.
Kabler skal da avlastes under monteringen.
Avstand mellom klammer og opphengspunkter tilpasses slik at nedheng ikke oppstår
mellom kablenes festepunkter.
Montering og klamring til ventilasjonskanaler o.l. skal ikke utføres uten tillatelse.
Ved montering i rom hvor utseendet har betydning, skal det tas hensyn til dette.
ISOLERTE LEDNINGER
For avmantling av ledninger skal det benyttes verktøy som ikke skader ledningene.
For sammenkobling og tilkobling av ledningene skal det benyttes skruer, klemmer
eller loddeforbindelser.
For flerlederkabel benyttes fargene L1: sort, L2: brun, L3: grå for faseledninger. For
N-leder benyttes fargen blå. Beskyttelsesledning gul/grønn. PEN skal være
gul/grønn med blå merking ved termineringspunktene.
For større tverrsnitt merkes ledningene med ovennevnte farger.
4.3.4
FORDELINGER TIL ALMINNELIG FORBRUK
Det skal etableres totalt 6 stk. nye underfordelinger som i all hovedsak baseres på
skaptavler i form 2b i tavlekott. Plassering av tavlekott er vist på arkitekttegninger.
Samtlige kott skal ventileres med balansert ventilasjon.
Alle underfordelinger skal være bygd for usakkyndig betjening.
Det monteres overspenningsvern type mellomvern i alle underfordelinger, med
signal til SD-anlegget.
Det monteres 20 % reservekurser 16A/b,c-kar i hver fordeling.
Fordelingene må skrus skikkelig fast til gulv- og veggkonstruksjon.
ORIENTERING
Systemspenningen er TN 400V.
Sikringenes karakteristikk skal være tilpasset de ulike belastningene.
Karakteristikk
B - Lav innkoblingsstrøm/ohmsk belastning
C - Middels innkoblingsstrøm/lys og stikk
D - Høy innkoblingsstrøm/motorer og store belysningsgrupper
Fordelingene utstyres med jordfeilautomater, kontaktorer, rekkeklemmer, etc.
Alle stigekabler sikres med 4-polete effektbrytere.
Alle komponenter som skal monteres i fordelinger skal være modulærprodukter og
komponentene skal fortrinnsvis være av samme fabrikat der dette finnes.
Underfordelinger skal leveres for betjening av usakkyndig personer og skal følgelig
ha kapslingsgrad min. IP2XC fra alle kanter.
Det skal dokumenteres sluttkontroll (rapport) før overlevering.
side 78
Alle kursskjemaer adresseres med endelig romnavn og nummer. Merking utføres
med merketape spesielt beregnet for formålet.
Fordelinger skal ryddes og rengjøres før overlevering.
Alle spenningsførende deler og utstyr skal beskyttes mot berøring.
Alle inn og utgående kurser skal avkobles over nummererte rekkeklemmer til og med
16 mm².
For avgrening fra tilførselskabler benyttes godt dimensjonerte koplingsstykker i
dekket utførelse. For avgrening fra felles tilførselskabler benyttes effektbrytere.
Til hver underfordeling medleveres 1 stk. tidsskriftkassett i A4-format for
oppbevaring av skjemaer og tegninger.
Underfordelinger skal termograferes ved overlevering av anlegget, samt årlig i
service og garantitiden. Krav til termografering er som for hovedfordeling. Kostnader
skal implementeres i post pris.
4.3.5
KURSOPPLEGG TIL ALMINNELIG FORBRUK
HENVISNING
Arkitekttegninger, felles beskrivelse for totalentreprise.
SPESIELLE FORHOLD
Kursopplegget må være funksjonelt og fleksibelt.
Alle kurser må være rikelig dimensjonert og det skal legges separate kurser for lys
og stikkontakter.
OBS! I forsterket avdeling (4 stk. boenheter i nytt tilbygg) skal samtlige uttak/utstyr
være i «vandalsikker» utførelse. Dette innebærer at utstyr som bryter, dimmer, uttak,
lyskuppel, mm, skal ikke kunne demonteres uten bruk av verktøy.
Lyskurser i fellesarealer skal belastes maksimalt 50 %.
I fellesarealer skal lys deles opp i fornuftige soner/områder avhengig av oppdeling
og tiltakshaverens disponering av lokalene.
I korridorer, trapper og andre trafikk/rømningsveier skal ca 1/4 av belysningen
fungere som nattlys. Kortlesere til adgangskontroll og andre betjeningsenheter må
alltid ha nødvendig belysning for enkel betjening.
Belysningsarmaturer i eller nedhengt fra nedtagbare himlinger skal kobles over
stikk/plugg for enkel service tilgang.
Det skal min. benyttes doble stikkontakter. Samtlige innfelte stikkontakter skal bygge
max 9mm ut fra vegg. For innfelte doble stikkontakter skal det brukes 1,5veggboks,
og ikke enkel boks.
Det må påregnes å tegne oppriss av vegger for blant annet kjøkken.
Det skal medtas stikk for generell bruk i samtlige rom, tilpasset rommets
funksjonalitet.
I korridorer, fellesarealer, fordelinger for sterk og svakstrøm, sjakter med adkomst,
trapper og tekniske rom etc. installeres stikkontakter 16A, for bruk til f.eks.
rengjøringsmaskiner. De plasseres med slik innbyrdes avstand at de kan betjene
maskiner med ca 7 m lang ledning.
I øvrige rom skal det være maksimalt 5m mellom stikk målt i meter vegg og ikke i
radius.
side 79
Hvor det er beskrevet tekjøkken/minikjøkken skal det minst medtas separate
kursopplegg for kaffemaskin, mikrobølgeovn og kjøleskap/oppvaskmaskin. For stikk
over benk monteres stikk med integrert tidsur. Generelt skal alle kjøkken ha uttak i
henhold til NEK 400-8-823.
I samtlige beboerrom skal det medtas stikk for ladning av rullestoler og pasientløfter
ved tak.
I uteboder/ sportsboder skal det medtas totalt 2 stk. stikk for ladning av rullestoler.
Generelt skal alle beboerrom tilfredsstille NEK:400- 8-823
For arbeidsplasser generelt skal det medtas 6 stk. 230V uttak/ arb.plass.
I tillegg til det skal det medtas stikkontakter i kanal som er tilpasset rommets bruk.
Det skal medtas uttak til alle installasjoner vist på tegning eller beskrevet i
totalentreprisens dokumenter, som kjøleskap, komfyr, mikrobølgeovn,
oppvaskmaskin, ventilator, tørkeskap, etc. Det er opptil elektroentreprenøren å
kartlegge belastninger for det forskjellige utstyr slik at installasjonen fungerer etter
hensikten.
Det skal medtas kabling og tilkobling av samtlige Bano-utstyr som krever det. For
detaljer henvises det til baderomskjema.
Samtlige rom skal bestykkes med nødvendig antall stikkontakter. I lager / arkiv og
andre rom uten innredning skal disse monteres under lysbryter ved dør om ikke
annet er angitt.
Alt materiell skal være i hvit utførelse. Brukt materiell tillates ikke uten godkjenning
fra tiltakshaver.
For lysstyring skal det medtas et KNX-anlegg i kombinasjon med
tilstedeværelsesdetektorer.
KNX-anlegget skal kunne overstyres av utvalgte brytere.
Styringen omfatter fellesarealer, med av/på funksjon.
Belysningen i korridorer deles i normal- og nattlys. Korridorlyset skal nattsenkes
automatisk etter kl.23, men lyset skal kunne overstyres av
tilstedeværelsesdetektorer og/eller med brytere plassert i hver korridor. Systemet
skal sende tidsforsinket automatisk slukkepuls etter ca. 30 min. Tidspunkt skal også
kunne justeres via av SD-anlegg.
Lys i fellesrom og personalrom skal dimmes via DALI og KNX-paneler.
I «smårom» benyttes det bevegelsesdetektor.
I beboerrom skal lys på bad styres med KNX-bryter. I oppholdsrom og soverom skal
lyset dimmes via Dali og KNX-brytere.
Øvrig lys styres med av/på bryter.
Ved brannalarm overstyres korridorlyset til full belysning.
Lyskurser kobles via kontaktorer (med unntak av DALI-armaturer) i fordelinger og
styres via KNX-anlegg.
Utvendig belysning styres med KNX-fotocelle.
Lys på loft styres med bryter med timer-funksjon (lyset slukkes etter 60 min)
ORIENTERING
Hvor annet ikke er oppgitt, skal installasjonene være i henhold til NS3931:2014.
Kursopplegget i eksisterende bygg utføres som åpent anlegg på eksisterende
vegger.
Montasjehøyde skal være tilpasset rullestolbrukere.
side 80
Kablene legges på kabelbaner fra underfordelinger frem til forbrukssted eller
overgang til røranlegg og/eller installasjonskanaler.
Kursopplegg for lys og stikk skal utføres hovedsakelig på kabelbruer samt som skjult
røranlegg over fast nedforet himling og i vegg.
For alle vegger utføres installasjonen som skjult anlegg og/eller i installasjonskanaler
med plass for teleteknikk.
I tekniske rom baseres kursopplegget på åpen installasjon.
I henhold til NEK 400 skal alle stikk være jordet.
Det skal medtas stikk for generelt bruk i alle rom/arealer. Det skal benyttes standard
polarhvitt RS16 materiell. Samtlige tekniske rom (VVS- og hovedtavlerom, kott for
underfordelinger, etc.) skal ha en 16 A stikk for generell bruk.
Kursopplegg for nødlys baseres på det ordinære kursopplegget for lys, og eventuelt
med ekstra ledere. Svikt i lokalt nettutfall eller korresponderende områder skal sikre
at nødlyset trer i funksjon hvis det brukes separat kursopplegg til nødlyset.
Nødlyset er desentralisert med batteripakke i hver armatur.
Det medtas separat kursopplegg og tilkobling av alle teletekniske sentraler som
brannsentral, telefon, adgangskontroll, osv.
Samtlige uttak for stikkontakter skal merkes med kursnummer. Det skal kun benyttes
solid, varig merking. Spesiell merketape kan godtas (Avery), merkesystem
forelegges for tiltakshaver før utførelse.
Det er elektroentreprenørens ansvar å ivareta all tilpasning til innredningsplaner,
utstyrsplasseringer m.m., og dette arbeidet skal være inkludert i enhetsprisene.
Entreprenøren må alltid kontrollere at det anvendes rør med tilstrekkelige
dimensjoner. Særlig gjelder dette for mellomledere for brytere og vendere.
For å hindre lydbro hvor to bokser står mot hverandre på hver sin side av samme
vegg, skal forbindelsesrøret legges i sløyfe og rommet mellom boksene
tilleggsisoleres. Boksene bør dog helst forskyves 600mm i forhold til hverandre
(koordineres med arkitekt og konsulent på lyd).
Jordledning skal inntrekkes i alle ledningskurser og legges med sløyfe i alle bokser
for eventuell senere tilkopling. Hvor det i kursledninger o.l. legges flere ledere enn to
+ jord, skal det anvendes fargede ledninger så langt det er mulig i henhold til nevnte
fargestandard.
4.3.6
FORDELINGER FOR DRIFTSTEKNISKE INSTALLASJONER
Underfordelinger i forbindelse med VVS-anlegg medtas i VVS-entreprisen.
4.3.7
KURSOPPLEGG TIL DRIFTSTEKNISKE INSTALLASJONER
HENVISNING
Arkitekttegninger, felles beskrivelse for totalentreprise.
Spesifikasjon for VVS-installasjoner og totalentreprisens felles beskrivelse.
Alt transmisjon og ventilasjonstap i bygget skal i utgangspunktet dekkes med
vannbåren varme, tilkoblet varmepumpe, med en el-kjel for å dekke topplast
Det skal medtas kabling og tilkopling av samtlige installasjoner tilknyttet kap. 3 VVStekniske anlegg.
Det påhviler elektroentreprenøren ansvaret å sette seg inn i spesifikasjonen
utarbeidet for VVS-tekniske anlegg, og medta komplett kursopplegg og tilkopling av
samtlige komponenter/utstyr i ovennevnte kapittel.
side 81
Det skal medtas kabling og tilkopling av alle installasjoner tilknyttet kap. 2
Bygningsmessige arbeider.
Det påhviler elektroentreprenøren ansvaret å sette seg inn i spesifikasjonen
utarbeidet for dette kapittel, og medta komplett kursopplegg og tilkopling av samtlige
komponenter/utstyr i ovennevnte kapittel (f. eks. persienner, røykventilasjon,
hvitevarer, med mer).
Det skal leveres et bygg med avanserte driftstekniske installasjoner som bl.a.







varmeanlegg
ventilasjonsanlegg
plattformheis
motorstyrte persienner
brannalarmanlegg
røykventilasjon
adgangskontroll
Alle nødvendige elektrotekniske forhold må ivaretas for disse anlegg/utstyr.
Samtlige kabler, tilkoblinger og alt nødvendig utstyr og arbeid for de driftstekniske
anlegg skal medtas.
Tilførsel til adgangskontrollanlegg, brannsentral, ol, utføres med separate kurser pr.
anlegg.
Det skal medtas komplett kursopplegg for ventilasjonsanlegg og varmeanlegg.
Ventilasjonsanleggene skal overstyres manuelt i tilfelle brann. Brytere plasseres ved
brannmannspanel
Det skal medtas komplett kursopplegg for solavskjerming for fasader mot syd, med
manuell overstyring med nøkkelbryter montert v/vindu.
Solavskjerming inklusiv motorer leveres og monteres av bygningsentreprenør.
Øvrige utstyr skal medtas av elektroentreprenøren.
Det skal benyttes relebokser for kjøring av solavskjerming.
Solavskjermingen skal hovedsakelig styres automatisk via værstasjon med vind- og
solføler samt tidsstyring.
I tillegg skal anlegget tids- og funksjonsstyrers via SD-anlegg. Driftsstatus og
feil/alarm skal presenteres i SD-anlegg. Dersom opsjon på SD-anlegg (VVSentreprise) ikke kommer til utførelse skal solavskjermingsanlegg være forberedt for
styring og signal-interface med SD-anlegg (inkl rekkeklemmer tydelig merket for
grensesnitt SD-anlegg).
Solavskjermingsautomatikken programmeres med justerbar forsinkelse, slik at det
unngås unødig regulering av solavskjerming ved vekslende sol og vind.
Solavskjermingen skal i tillegg overstyres i alle rom med persiennebrytere. Når dette
benyttes, skal styringen tilbakestilles automatisk på kveldstid.
Det skal også programmeres at solavskjermingen skal gå opp ved utløst
brannalarm.
Motorer og releebokser er ikke tegnet inn på vedlagte plantegninger.
På fasader skal det medtas 2 stk. utvendig stikk for høytrykksspyler i nærheten av
vannuttaket. Disse er ikke angitt på plantegninger, og plasseringen må koordineres
med rørlegger.
Det skal medtas komplett kursopplegg for røykluker iht. brannkonsept. Tilkobling,
programmering, osv. iht. brannkonsept medtas. Anlegget er ikke tegnet inn på
vedlagte plantegninger.
Det skal medtas komplett kursopplegg for dører med dørautomatikk.
side 82
For motoriserte dører skal det i tillegg medtas UPS med signal til SD-anlegget på
feil.
ORIENTERING
Kursopplegg for drift
Under denne post skal det medtas elektriske anlegg for alle installasjoner som
fremgår av det samlede grunnlag for totalentreprisen. Spenningen er 400V TNsystem.
Anleggene for bygningsdrift skal tilknyttes egne kurser.
Plattformheis
Det er medtatt tilførsel til plattformheis i kap 4.3.
VVS anlegg
Kursopplegg og tilkopling medtas av elektroentreprenøren. Installasjonene utføres
som åpent anlegg med kabel lagt på kabelbroer, konstruksjoner og utstyr.
Ved bruk av kabelbakker skal det benyttes overgangsmuffer for rør og panserslange
boret fast i kabelbakken med røravgang for enkle kabler. Ved avgang med flere
kabler benyttes kabelbakke/bro.
Tilpasningsarbeider og festemateriell skal inkluderes i enhetsprisene.
Alle kabler skal ha fleksibel overgang ved tilkopling til VVS-utstyret og annet teknisk
utstyr.
Kabler til frekvensstyrte vifter skal være av type skjermet Ølflex eller tilsvarende.
Sentraler og utstyr blir levert av annen entreprenør.
Anleggene er ikke tegnet inn på vedlagte plantegninger.
4.4
LYS
4.4.1
BELYSNINGSUTSTYR
HENVISNING
Det henvises til totalentreprisens felles beskrivelse m/ tegninger.
Krav til materiell, utførelse, tekniske bestemmelser etc. i henhold til NS 3420, NEK
400 og Selskapet for Lyskultur legges til grunn som krav til belysningsstyrke, jevnhet
og blendingstall.
ORIENTERING
OBS! I forsterket avdeling (4 stk. boenheter i nytt tilbygg) skal samtlige uttak/utstyr
være i «vandalsikker» utførelse. Dette innebærer at utstyr som bryter, dimmer, uttak,
lyskuppel, mm, skal ikke kunne demonteres uten bruk av verktøy.
Belysningen skal baseres hovedsakelig på takarmaturer. Samtlige lysarmaturer skal
bestykkes med LED.
Pendelarmaturer over frittstående benk i fellesrom skal dimmes separat.
side 83
I toaletter medtas det veggmonterte lysarmaturer o/speil, fast tilkoblet i kombinasjon
med takarmaturer.
Under alle overskap i kjøkken/minikjøkkenområder skal det medtas lysarmatur med
bryter (uten stikkontakt).
I alle boenheter skal det medtas lys under overskap på kjøkken og taklys i soverom,
kjøkken og bod. Stikk ved taklist ved spisebord og sittegruppe med egne brytere
med dimmer.
Utvendig på fasader skal det medtas vandalsikre LED armaturer ved innganger.
Det skal medtas belysning i carport.
Det skal også medtas stikk og lysarmatur på alle terrasser/balkonger.
GENERELT
Belysningsanlegg i de ulike rom skal minimum følge anbefalinger gitt i luxtabellen fra
Lyskultur.
Samtlige lysrørarmaturer skal bestykkes med LED.
Det skal benyttes lysarmaturer med høy virkningsgrad, av god kvalitet fra anerkjente
produsenter.
Energiøkonomisk lysbruk tilstrebes, og antall typer lyskilder skal begrenses.
Det skal generelt benyttes fullfarge armaturer med fargetemperatur 3000 K.
Alle armaturer skal leveres komplett med lyskilde.
Eventuelle takskåler/baldakiner på pendelarmaturer montert i skråhimlinger skal
skråskjæres.
Der det er beskrevet en spesifikk type armatur skal denne prises, men
elektroentreprenøren kan foreslå alternative typer med eventuelle fradrag/tillegg i
anbudsbrev. Der det er beskrevet "eller tilsvarende", eller ikke spesifikk type er
angitt, skal elektroentreprenøren foreslå type. Med "eller tilsvarende" forstås samme
kvalitet, form, farge, bestykning, optikk og virkningsgrad.
Belysningen skal dokumenteres i form av lysberegninger og skal kunne fremlegges
på forespørsel.
Farger på lysarmaturer skal være hvit hvis ikke annet er beskrevet.
4.4.2
NØDLYSUTSTYR
HENVISNING
Det henvises til totalentreprisens felles beskrivelse m/ tegninger.
Lyskulturs publikasjon nr. 7, NS 3926, NS-EN 1838, NEK-EN-50171, NEK-EN50172, RENTEK, brannkonsept, samt totalentreprisens felles beskrivelse.
ORIENTERING
Det skal medtas et komplett desentralisert nødlysanlegg basert på elektronikk og
batteri innbygd i armaturen, iht brannkonsept.
Kursopplegget for nødlys medtas under kursopplegg for lys og stikk.
Samtlige nødlysarmaturer (ledelys, utgangsmarkering, retningsskifte, ol) bestykkes
med LED lyskilde, leveres med selvtest av både elektronikk, batteri og lyskilde, og
tilkobles sentral for overvåkning. Alle testfunksjoner skal overføres separat for hver
enkelt armatur.
side 84
Armaturene skal være utstyr med integrert batteri og lader.
Nødvendige braketter, festemateriell, retningssymboler, piktogram, ol, skal medtas
og inkluderes i prisen.
Alle batterier skal være vedlikeholdsfrie nikkel/kadmium batterier, skal ha garantert
levetid på minimum 5 år og være beregnet for omgivelsestemperatur på 10-35 °C,
garantert levetid skal oppgis.
For utvendige armaturer skal batteri og elektronikk monteres innvendig eller skal
armaturer leveres med innebygd varmeelement.
Batterikapasitet skal min. være 1 time og batterier skal være utstyrt med kabelsko for
enkelt batteribytte.
4.5
ELVARME
HENVISNING
Det henvises til totalentreprisens felles beskrivelse.
ORIENTERING
Alt transmisjon- og ventilasjonstap i bygget skal i utgangspunktet dekkes med
vannbåren varme tilkoblet varmepumpe og el-kjel.
Det skal medtas varmekabler i alle våtrom i eksisterende bygg, totalt 7 rom, med
lokal 2-pol frakobling, regulering av varme lokalt på badet og mulighet for
nattsenking. Termostat med gulvføler leveres med digitalt display med visning av
temperatur.
side 85
5
TELE- OG KONTROLLINSTALLASJONER
For samtlige teletekniske anlegg skal det tas hensyn til universell utforming.
I beskrivelsen er det spesifisert noen typer utstyr eller tilsvarende. Med «eller
tilsvarende» forstås samme kvalitet, form, farge, dimensjoner, mm.
HENVISNING
De henvises til gjeldene byggeforskrift med veiledning og totalentreprisens felles
beskrivelse. Samt del III, kapittel 4.
GENERELT
Eksisterende traseer for kabler for teletekniske anlegg (fiber, telefon, etc.) skal
peiles/påvises i samtlige arealer som blir berørt av byggeprosessen, før
gravearbeidene settes i gang.
Kostnader for samtlige bygningsmessige arbeider medtas av totalentreprenør.
5.1
BASISINSTALLASJONER FOR TELE- OG AUTOMATISERING
HENVISNING
De henvises totalentreprisens felles beskrivelse.
GENERELT
Elektroentreprenør står selv ansvarlig for å medta alle komponenter og tilpasninger
som bør/må være med for å få et komplett og funksjonelt anlegg, samt spesifisere
og inkludere disse i den tilbudte løsningen, slik at beskrevet funksjonalitet oppnås.
5.1.1
SYSTEM FOR KABELFØRING
ORIENTERING
Kabelbroer og kanaler medtas i kap. 4.1.1 Systemer for kabelføring.
Det skal etableres føringsveier for inntakskabler for samtlige teletekniske anlegg
(telefon, fiber, etc.) inn til IKT-rom i 1.etg. i form av utvendig grøft samt rør under
bygget.
Kostnader for grøfter samt rør under bygget medtas av totalentreprenør.
5.1.2
INNTAKS- OG STIGELEDNINGER FOR TELETEKNIKK
Eksisterende kommunal fiberkabel og kabel fra Canal digital (TV og internett for
brukere) skjøtes og legges om til IKT-rom i 1.etg i nybygg. Dette skal utføres i slutten
av fase 1, slik driften av eksisterende bygg skal ikke påvirkes.
Kostnader ifm. omlegging medtas.
Fiberkabler termineres i separat fiberskuff.
Mellom hoved- og underfordelinger skal det medtas og termineres 4 par multimodus
fiberkabel.
side 86
Elektroentreprenøren er ansvarlig for koordinering av nettleverandørenes arbeider
slik at disse blir utført til rett tid. Kostnader i forbindelse med dette medtas.
5.1.3
TELEFORDELINGER
HENVISNINGER
NEK EN 50173-1, NEK EN 50174-1
Klasse E (kat. 6)
ORIENTERING
Teleteknisk fordeling etableres i IKT rom i 1.etg. Hovedtyngden av teletekniske
sentraler (adgangskontroll, brannalarm, nødlys e.l.) plasseres her. Rom skal kjøles.
For IKT rom skal det medtas 1stk 19" stativ/rack i full høyde, med hyller for
nettverkselektronikk og 19" skinne med 6 stk 230V uttak.
Patchpaneler, fiberskuff, e.l. plasseres i 19" stativer/rack i nedre del i fordeling og
skal ha kabeltermineringer i front og med patch-kabel guides.
Stativer skal ha hyler i øvre del for fiber-switch, ethernetsvitsjer, mm, samt
kabeloppsamlingsbøyler langs sidene.
Stativer og paneler skal minimum ha 50% utvidelsesmuligheter. Patchkabler skal
være inkludert.
Det er ikke medregnet servere, programvare eller aktivt nettverkselektronikk som
svitsjer, huber el.l.
Det er ikke medtatt utstyr for WLAN (trådløst internett), kun kabling og
strømforsyning.
5.2
INTEGRERT KOMMUNKASJON
5.2.1
KABLING FOR IKT
HENVISNINGER
ORIENTERING
Det skal medtas et kombinert spredenett for data og telefon.
Spredenettet skal være et strukturert kablingssystem basert på F/UTP kabel
(folieskjermet) som tilfredsstiller klasse E (kat. 6) og med 8-pol modular RJ45
kontakter i alle uttak og patchpaneler, både for data og telefon.
Det skal hovedsakelig benyttes doble uttak.
Spredenettet skal tilfredsstille spesifikasjoner i henhold til NEK EN 50173-1 og NEK
EN 50174-1.
Alle kabler fulltermineres i paneler.
Alle forbindelser skal testes og dokumenteres i henhold til klasse E, og føres i egen
testprotokoll som vedlegges dokumentasjonen på anlegget.
Uttak i installasjonskanal skal legges med 2 m slakk slik at man oppnår en
fleksibilitet med hensyn til senere flytting av uttaket.
side 87
Det skal medtas uttak for trådløst nett montert over himling i korridorer, fellesrom, e.l.
med maks. 20 meter innbyrdes avstand (hvert uttak skal dekke et areal med ca. 10m
radius).
I tilknytning til arbeidsplasser medtas 1 stk. dobbelt data-/telefonuttak pr
arbeidsplass.
I fellesrom og personalrom medtas 1 stk. dobbelt data-/telefonuttak.
For øvrig skal det medtas data-/telefonuttak for utstyr som naturlig trenger data-/
telefonuttak (printer, fax, kopimaskin, undersentraler med IP-grensesnitt, etc).
I boenheter medtas et dobbelt uttak for kombinert spredenett samt et røranlegg for
TV-uttak som er omtalt i et annet kapittel.
5.3
TELEFONI OG PERSONSØKING
5.3.1
SYSTEMER FOR TELEFONI
Kursopplegget for telefonanlegg er medtatt i kapittel 5.2 Kombinert spredenett.
Telefonsentral med tilhørende apparater blir levert av Stokke kommune.
5.3.2
SYSTEMER FOR PORTTELEFONER
Det skal medtas porttelefonsentral med oppkallsapparat ved hovedinngang.
Svarapparat medtas i 2 stk vaktrom. Porttelefonanlegget kobles opp mot decttelefonanlegg.
På svarapparat og dect-telefoner skal det være mulig å åpne lås på dør
hovedinngang.
Levering, montering, tilkobling, programmering, idriftsettelse, opplæring, mm,
medtas.
5.4
ALARM- OG SIGNALSYSTEMER
5.4.1
BRANNALARM
HENVISNINGER
Det henvises til totalentreprisens felles beskrivelse, Offentlige påbudte
brannalarmanlegg, Melding HO-2/98, utgitt av DIBK og DSB.
Regler for automatiske brannalarmanlegg utgitt av FG.
ORIENTERING
Det skal medtas et heldekkende adresserbart brannalarmanlegg iht. brannkonsept.
Brannalarmsentral plasseres i IKT-rom, med brannmannspanel i hovedinngang og i
vaktrom U.etg forsterket avdeling.
Det må tas hensyn til utførelse i 2 byggetrinn slik at driften av bygget skal ikke
påvirkes (bl.a. flere programmeringer, el) og kostnader for dette medtas.
Nøkkelsafe medtas ikke pga at bygget er døgnbemannet.
Alt lys tennes ved utløsning av brannalarmen.
side 88
Ved brannalarm skal ventilasjonsanlegget starte hvis det er slått av eller går i omluft.
Dette må avklares nærmere med Brannvesenet.
Det skal medtas komplett kursopplegg, tilkoblinger, mm. for samtlige
dørholdermagneter/dørpumper.
Det skal medtas komplett kursopplegg, tilkoblinger, nødvendige utstyr, mm. for
røykventilasjon. Anlegget er ikke tegnet ut på plantegningene.
Det skal benyttes kabel spesielt beregnet til detektorsløyfer, for eksempel PVXP eller
PFLP 2x1 mm², eller tilsvarende som er motstandsdyktig mot støy.
Ved plassering av komponenter over himling må det tas hensyn til
ventilasjonskanaler etc. slik at komponentene blir tilgjengelige for service.
Alarmorganer (optisk og akustisk) integreres i detektorer.
Detektorer skal, hvis ikke annet er angitt i brannkonsept, baseres i hovedsak på
optiske røykdetektorer med akustisk varsling. Multikriteriedetektorer skal benyttes i
forbindelse med dusjer, kjøkken, e.l.
Videre skal detektorene merkes og leveres med sokkel. I tillegg skal det merkes
under himling hvor det er montert detektorer over himling. Der hvor det er umulig å
skille mellom flere detektorer over himling i en korridor, skal det monteres en
parallellampe under himling. Lampen merkes med rødt gravert skilt med teksten
«Branndetektor over himling» og med plass for detektoradresse på skiltet.
Det skal medtas ekstra beskyttelse på manuellmeldere i form av deksel med lokal
sirene.
I leveransen skal det være inkludert teksting av info i tekstdisplayet, adressering av
detektorer på plantegninger og forslag til komplett styring.
Sentralen skal i tillegg styre følgende:






Adganskontrollanlegg/elektriske låser/sluttstykke/mm
Dørholdermagneter/dørpumper
Automatiske dører
Røykventilasjon
Heis
Ventilasjonsanlegg
Alarmer overføres til brannvesen via Safetel.
Det skal gis pris på levering, montering, tilkobling og idriftsettelse.
På bakgrunn av arkitekts og rådgivende ingeniørs tegninger, skal totalentreprenør
utarbeide forslag til kundespesifiserte tekster, orienteringsplaner og tablåer,
seksjoneringer og styringer, og forelegge dette for rådgivende ingeniør før
programmering.
Det skal medtas nødvendig opplæring av driftspersonellet. Det skal gjennomføres
organisert, forhåndsavtalt opplæring av de personer fra driftspersonalet som
tiltakshaver vil peke ut i forbindelse med idriftsettelse.
side 89
5.4.2
ADGANGSKONTROLL
HENVISNINGER
ORIENTERING
Det skal medtas et komplett adgangskontrollanlegg av typen Tidomat på dører til alle
boenheter, hovedinngang, bi inngang, vaktrom og medisinrom.
Systemet baseres på TCP/IP og skal være fullt integrerbart med byggets nettverk.
Adgangskontrollanlegget skal inndeles i soner iht. tegning/kladd med soneinndeling.
Det forutsettes at sentralenheter leveres med IP- konverter for kommunikasjon mot
SD-/ BAS-anlegg.
Det monteres sentral strømforsyning med batteribackup i hver etasje. Herfra kables
24V DC på 2,5q til hver dørsentral. Brannsignal føres frem til alle dører på separat
kabel. Dette holder brannrele som kobles i serie med sluttstykke på hver dør slik at
dette åpner ved utløst brannalarm. Dør til medisinrom skal ikke åpne ved
brannalarm.
Dørsentraler monteres over himling ved hver dør.
Ved hovedinngang og medisinrom skal det monteres berøringsfri kortleser leser med
tastatur. Her skal det benyttes kort og kode for adgang.
Adgangskontroll på dør i hovedinngang skal integreres mort porttelefonsystem slik at
dør kan åpnes fra svarapparater og dect-telefoner.
For beboerrom styres adgangen med brikkesender.
Kort og brikker må inngå i leveransen.
Det må monteres magnetkontakter i alle dører / dørkarmer med adgangskontroll for
tilbakemelding på lukket dør. Sluttstykkene leveres med låstsignal for tilbakemelding
på låst dør. Sluttstykker og magnetkontakter skal leveres av totalentreprenør
5.5
LYD- OG BILDESYSTEMER
5.5.1
FELLESANTENNER
Fra IKT-rom i 1.etg er det i kap. 4.1 medtatt føringsveier for stigeledninger for
TV/internett til samtlige etasjeunderfordelinger for boenheter.
For installasjoner i boenheter skal det medtas (fra felles etasjeunderfordelinger) tomt
røranlegg (2 stk 20mm rør til hver boks) og bokser med dekklokk i stue og soverom.
Det skal medtas multimediauttak i personalrom, fellesrom, hvilerom og peisestue.
Grunnpakke med kanaler skal inngå, men beboere skal kunne bestille
oppgraderinger.
Kursopplegg medtas av andre. Dekoderutstyr og abonnement er ikke medtatt
side 90
5.6
AUTOMATISERING
HENVISNINGER
Spesifikasjon for VVS anlegg, totalentreprisens felles beskrivelse
ORIENTERING
Det skal medtas komplett kursopplegg og tilkobling for automatiseringsanlegg for
varme og ventilasjon. Utstyr er medtatt i kapittel 3.
Det skal medtas et komplett bus-anlegg (KNX/DALI - utstyr, tilkoblinger, komplett
kursopplegg, programmering, e.l.) for styring av lys samt solavskjerming.
Automatiseringsanlegget skal bygges opp rundt et overordnet toppsystem med
kommunikasjon mot de underliggende systemer.
Det overordnede systemet, heretter omtalt som SD-anlegg, er medtatt som
opsjon.
SD-anlegget skal innbefatte både VVS-tekniske installasjoner og elektrotekniske
installasjoner.
I SD-anlegget skal det medtas et forenklet energioppfølgingssystem EOS.
Anlegget skal baseres på data fra nettanalysator plassert i hovedfordeling.
For de elektrotekniske installasjonene skal følgende anlegg knyttes opp mot SDanlegget:








Hovedfordeling (energioppfølging, jordfeilovervåkning)
Hoved- og underfordelinger (utløst overspenningsvern)
Brannalarmanlegg (drifts- og feilalarmer)
Adgangskontroll (drifts- og feilalarmer)
KNX-anlegg
Nødlysanlegg
Heis (drifts- og feilalarmer)
UPS til automatiske dører (drifts- og feilalarmer)
Hovedfordeling, Energioppfølging
Ved hjelp av data fra nettanalysator kan elektriske energiforbruket overvåkes.


På SD-anleggets PC skal måleverdier fra nettanalysator presenteres i tabell
og grafisk form.
Data fra nettanalysator lagres slik at det etableres tabeller og kurver over
historiske data. Data for utetemperatur skal implementeres i disse.
Formålet med denne energioppfølgingen skal være å visualisere det elektriske
effektforbruket.
Hovedfordeling, jordfeilovervåkning
Ved hjelp av et jordfeilvarslingssystem skal de elektriske installasjonene overvåkes.



Jordfeil skal generere alarm i SD-anlegget
Alarm skal videresendes som SMS-melding iht. nummerliste
Funksjonsfeilalarm på anlegget skal generere alarm i BAS-anlegget
Hoved- og underfordelinger, utløst overspenningsvern


Utløst overspenningsvern skal generere alarm i SD-anlegget
side 91

Brannalarmsentral




Ved utløsing av brannalarmanlegget skal dette generere en alarm i SDanlegget
Brannalarm skal videresendes som SMS-melding iht. nummerliste
Funksjonsfeilalarm på brannalarmanlegget skal generere alarm i SDanlegget
Funksjonsfeilalarm skal videresendes som SMS-melding iht. nummerliste
Lysstyring


På SD-anleggets PC skal tidspunkter for fullt lys/slukket lys kunne legges
inn.
Det skal klargjøres for "fullt lys" funksjon. (Dvs. alt lys skal settes på)
KNX-System

KNX-systemet skal være bindeleddet mellom SD-anlegget og de fleste
elektrotekniske installasjonene som skal tilknyttes SD-anlegget.
Kursopplegg og tilkopling for SD-anlegg medtas av elektroentreprenøren.
Elektroentreprenør står selv ansvarlig for å medta alle komponenter, komplett
kursopplegg, tilkoblinger, tilpasninger, mm, som bør/må være med for å få et
komplett og funksjonelt anlegg, samt spesifisere og inkludere disse i den tilbudte
løsningen, slik at beskrevet funksjonalitet oppnås.
AUTOMATISERINGSANELGG FOR VVS GENERELT
Det vises til Systemskjema varme-/kjøling.
Varmepumpe leveres med ferdig internt koplet automatikk og er beskrevet i kapittel
3.5.
Ventilasjonsaggregater leveres med ferdig internt koplet automatikk og er beskrevet i
kapittel 3.6.
Det skal gis opsjonspris på SD anlegg som skal være komplett utstyrt og driftsklart
for å kunne kommunisere med ekstern internettserver. SD-anlegget skal omfatte alle
VVS-anleggene som er beskrevet. SD-anlegget skal i tillegg kunne styre-, overvåkeog registrere systemer som er beskrevet for elektroanleggene.
Det skal forøvrig gis tilbud på komplette og driftsklare automatiseringsanlegg for alle
VVS-tekniske anlegg beskrevet av RIV. I tilbudet skal inngå komplett montering av
automatikk for styring, regulering og mulighet for overvåkning fra SD-anlegg.
side 92
Undersentraler (US)
Automatiseringsanlegget skal utstyres med separate og selvstendige undersentraler
i tekniske rom. Undersentral er en lokal styringsenhet med kommunikasjonsmulighet
til sentralenhet /PC.










US skal kunne kommunisere via standard OPC-server opp til toppsystemet
Skal kunne benyttes både som frittstående enhet og som en
kommuniserende del av styringssystemet
Skal være kompatible og ha toveiskommunikasjon mot sentralenhet
Skal ved kommunikasjonsbrudd med sentralenhet fortsatt være fullt
operative
Skal kunne betjenes lokalt. Operatørpanel på US skal være selvforklarende
og selvinstruerende
Det skal finnes utførlig, enkel manual på norsk i tilknytning til US
Skal kunne integrere flere systemer i et bygg i samme styringssystem. Med
systemer menes for eksempel belysning, VVS og innbruddsalarmanlegg
Skal monteres i en normkapsling eller i en elektrotavle i anlegget den skal
betjene
Alle givere skal ha toveiskommunikasjon med US
Alle vifter, pumper, ventiler etc. skal ha toveiskommunikasjon med US
Ved overtakelse av anlegget skal nevnte kommunikasjon være opprettet, testet og
driftsklart. Nødvendig installasjon av kommunikasjonslinjer med utstyr skal inngå i
leveransen. Formelle søknader for nødvendige abonnement skal være forberedt for
undertegnelse av byggherren og oversendelse til leverandør.
Komplett og spesifisert tilbud på automatiseringsanlegget og SD-anlegget skal
innhentes fra flere underleverandører. Byggherren skal gis en aktiv rolle i valg av
leverandør.
Det skal levere energimålere for innmontering i de forskjellige systemene som skal
inngå i energiregnskap. Det vises til systemskjema.
Følgende energiforbruk skal kunne registreres:




Varmekurs
Kjølekurs
Strømmåler på el. kjel
Totalt strømforbuk i varmesentral inklusive varmepumpe
I tillegg skal registreres:

Vannforbruk fra vannmåler
Alle registreringer av energiforbruk skal ha energidataminne og kunne avleses i
tilbudt SD-anlegg.
Generelt
Etterfølgende beskrivelse skal betraktes som kravspesifikasjon for
automatikkleveransen. Kravspesifikasjonen vil ikke være fullstendig med hensyn til å
beskrive de systemer som skal installeres. De funksjoner og systemer som er
beskrevet skal betraktes som minimum og være inkludert i pristilbudet fra
automatikkleverandøren og som skal inngå i totalentreprisen.
Tiltakshaver skal kunne betrakte totalentreprisetilbudet som komplett for et ferdig
installert, innregulert og driftsklart anlegg.
side 93
Dersom automatikkleverandøren ønsker å unnlate å medregne noe som er
beskrevet i kravspesifikasjonen skal dette fremgå av tilbudsbrevet fra
Automatiseringsanlegget omfatter levering og montering av automatikkutstyr for
sanitæranlegg, varmeanlegg og luftbehandlingsanlegg.
Automatikkanlegget skal være et "DDC-system", som innebærer følgende:







Mikroprosessor-baserte undersentraler
som kan operere selvstendig (autonomt system)
som er med lokal operatørmulighet
som er menystyrt på operatørtablået
som er med telekommunikasjon som en del av et nettverk
som er med full sentral operatørstyring
som er med, om nødvendig, med egen server som kommunikasjonsledd
med modem for komplett oppkobling og overføring til arbeidsstasjon
bestående av PC, skjerm og fargeprinter plassert i annet bygg
Alle reguleringsfunksjoner skal ha stabil regulering uten pendling.
Maksimal tillatt avvik mellom bør- og erverdier settes til 1 C.
Rørlegger-, ventilasjons- og elektroleverandører skal som deltakere i totalentreprisen
være premissleverandører for informasjon og oppgaver over de systemer som skal
tilbys og som skal bli tilknyttet automatiseringsanlegget.
Automatikkleverandøren skal som deltaker i totalentreprisen selv foreta nødvendig
innhenting av informasjon fra forannevnte deltakere som grunnlag for sitt eget tilbud
og eventuelle utførelse av prosjektet.
5.6.1
SYSTEMBESKRIVELSE - SANITÆRANLEGG
Det vises til systemskjema og kapittel 3.1 Sanitæranlegg. Automatikkleverandøren
skal samordne sitt grunnlag for pristilbud med totalentreprenøren, aktuelle
underleverandører og rørleggerentreprenør.
Systembeskrivelse for valgte løsninger skal utarbeides av rørleggerentreprenør for
de leveranser han skal stå ansvarlig for. Alle forekommende VVS-tekniske utstyr
med behov for el. forsyning i sanitæranlegget skal ha sikringskurs, styrestrømskurs,
start- og stopputstyr, motorvern etc. samt automatikk for styringer, reguleringer,
meldinger, registreringer/målinger, alarmer etc. og annet utstyr plassert i nye
undersentraler/ VVS-tavler.
Sirkulasjonsledning med pumpe for varmt tappevann skal ha sikringskurs fra VVStavle med AV/ PÅ-vender. Lokal sirkulasjonspumpe for varmt tappevann skal
innmonteres for å oppnå stabile driftsforhold for termostatisk blandeventil i
varmtvanns tappevannssystem.
Pumper, v.v. beredere og frostsikringssystemer:
Skal ha sikringskurs, startutstyr og motorvern fra VVS-tavle. Pumpen styres av tidsur
og skal stanses på nattetid. V.v. beredere skal være utstyrt med elektriske kolber og
komplett reguleringssentral for vinter- og sommerdrift og for manuell
Legionellasikring etter oppvarming av vann til minimum 70 °C.
Motorer skal kunne styres av vender i tavlefront med posisjon som eksempel:



Pos. AV
Pos. PÅ
Pos. AUTO
: Pumpe står
: Pumpen går kontinuerlig
: Pumpen styres av automatikk
Drift indikeres med hvit lampe i tavlefront.
side 94
Feil indikeres med rød lampe i tavlefront.
Systemene skal for alle forekommende systemer i kapittel 3.1 Sanitæranlegg
omfatte:









5.6.2
systembilde i tavlefornt
komponentfortegnelse,
styringer
reguleringer
meldinger
målinger
utstyr
alarmer
minnefunksjoner
SYSTEMBESKRIVELSE - VARMEANLEGG
Det vises til systemskjema og kapittel 3.2 Varmeanlegg.
Automatikkleverandøren skal samordne sitt grunnlag for pristilbud med
totalentreprenøren, aktuelle underleverandører og rørleggerentreprenør.
Systembeskrivelse for valgte løsninger skal utarbeides av rørleggerentreprenør for
de leveranser han skal stå ansvarlig for.
Alle forkommende VVS-tekniske utstyr med behov for el. forsyning i varmeanlegget
skal ha sikringskurs, styrestrømskurs, start- og stopputstyr, motorvern etc. samt
automatikk for styringer, reguleringer, meldinger, registreringer/målinger, alarmer
etc. og eventuelt annet utstyr plassert i nye undersentraler/VVS-tavler.
Eventuelle motorer over 7 kW skal ha innmontert termoelement i viklinger og releer
for forsinket start. Motorer skal kunne styres av vender i tavlefront med posisjon som
eksempel nevnt over.
Hovedpumpe varmeanlegg
Pumpe for variabel vannmengde med trykkstyring og regulering fra trykkgiver og
frekvensomformer med regulerbart sperrepunkt for minimum vannmengde. Skal
måle trykkdifferanse over pumpen. Skal ha sikringskurs, startutstyr og motorvern
plassert i VVS-tavle.
Trykkdifferanse over pumpen skal registreres fra trykkgivere.
Trykkstyrte pumper med innebygget utstyr for kontinuerlig regulering av mengde og
sirkulasjonspumper for konstant vannmengde i alle shuntgrupper skal ha
sikringskurs, startutstyr etc. plassert i undersentraler/VVS-tavler.
Motorstyrte 3-veisventiler
Shuntventiler for varmebatterier i luftbehandlingssystemer og varmekurser skal
leveres av automatikkleverandør.
Motorstyrte 2-veisventiler
Modulerende ventiler for regulering av uttak fra varmeanlegg til v.v. beredere med
føler for avstengning ved fulladede beredere og for stengning mot varmeanlegget
ved etter oppvarming med el. kolber for evt. Legionellasikring.
Frekvensomformere
Skal styre hovedpumpe kontinuerlig på signal fra trykkgivere som måler
differansetrykket mellom tur/returledning. Øvrige pumper har frekvensomformere
innebygget i pumpene.
side 95
Motorer skal kunne styres av vender i tavlefront med posisjon som eksempel:



Pos. AV
Pos. PÅ
Pos. AUTO
: Pumpe står
: Pumpen går kontinuerlig
: Pumpen styres av automatikk
Drift indikeres med hvit lampe i tavlefront.
Feil indikeres med rød lampe i tavlefront
Systemene skal for alle forekommende systemer i kapittel 3.2 – Varmeanlegg
omfatte:









5.6.3
systembilde i tavlefront
styringer
reguleringer
meldinger
målinger
utstyr
alarmer
minnefunksjoner med energioppfølgingsprogram
SYSTEMBESKRIVELSE - KJØLEANLEGG
Det vises til systemskjema og kapittel – 3.5 Kjøleanlegg.
Styring, regulering, drift og feil av pumper/(m/alarm), shunter og temperaturnivåer
som angitt i kap 3.5. Forøvrig gjelder relevante krav angitt under kap 3.2
Varmeanlegg.
5.6.4
SYSTEMBESKRIVELSE - LUFTBEHANDLINGSANLEGG
Det vises til systemskjema og kapittel 3.6 – Luftbehandlingsanlegg.
Automatikkleverandøren skal samordne sitt grunnlag for pristilbud med
totalentreprenøren, aktuelle underleverandører og ventilasjonsleverandør.
Systembeskrivelse for valgte løsninger skal utarbeides av ventilasjonsleverandøren
for de leveranser han skal stå ansvarlig for.
For alle ventilasjonssystemer og romtilstander skal minimum følgende funksjoner
medregnes:







Tett filter indikeres i tavlefront med røde dioder. For å unngå
signal/signaloverføring fra viftevakt ved start av vifte, det vil si før riktig trykk
er opparbeidet i systemet, skal viftevakt «legges inn» forsinket.
I tillegg til ordinær filtervakt skal det tilbys et system for varsling av fuktighet i
filter.
Elektroniske temperaturgivere skal måle temperaturer i luftstrømmer foran
og etter varmegjenvinnere og overføring til integreringsverk for utregning av
virkningsgrader.
Elektroniske temperaturgivere skal måle temperaturer i alle luftstrømmer
foran og etter alle aggregatdeler som har forbruk av energi eller avgir energi
Elektroniske røykfølere i aggregatenes tilluftsanslutning (Mot lokalene) skal
stanse aktuelt aggregat ved utløst signal med alarmmelding om brann i
aggregatet
Elektroniske følere for registrering og regulering av romtemperaturer og CO2
i rom med VAV. Utstyret skal være hærverksikret og tilpasset for montasje i
institusjon. Se kap 3.6 for beskrivelse av VAV-spjeld, TE er ansvarlig for
koordinering av leveransene. Romregulering skal utføres slik at kjøling og
varme ikke ligger inne samtidig.
Tilluftsvifte, separat frekvensstyring
side 96







Fraluftsvifte, separat frekvensstyring
Eventuelt integrert kjøleanlegg med kompressordrift.
Temperaturregulering basert på referansefølere i rom eller felles
avtrekkskanaler.
Regulering av varmegjenvinner i sekvens med varme-/kjølebatterier
Spjelddeler friskluft, avkast
Regulering av varmebatteri for varmtvann
Spjeld skal leveres med statusovervåkning og med manuell styring fra US
og tilbudt toppsystem/SD-anlegg.
Luftbehandlingsaggregat skal strømforsynes direkte til innebygget tavle i aggregatet.
Kommunikasjonsmoduler med overføring av signaler fra alle undersentraler til tilbudt
SD-anlegg.
Systemene skal omhandle:









systembilde
styringer
reguleringer
meldinger
målinger
utstyr
alarmer
minnefunksjoner med energioppfølgingsprogram
for alle forekommende systemer i kapittel 3.6 – Luftbehandlingsanlegg.
Uteføler
Plasseres utvendig på fasade mot nord alternativt i frisklufts inntakskammer mot
nord for måling og registrering av utetemperatur. Utefølere for klimakompensering av
radiatorkurser monteres på tilhørende fasader.
Temperaturføler i alle oppholdsrom for regulering av romtemperaturer.
Plasseres i rom for måling av verdier som grunnlag for regulering av
vanntemperaturer og tilluftstemperaturer.
Temperaturføler i referanserom for regulering av luftbehandlingsaggregater til
døgndrift og utnyttelse av uteluftens kjølekapasitet ved lavere utetemperaturer enn
innetemperaturer.
Motorstyrt stengespjeld friskluftinntak og avkast
Forrigles med tilluftsvifte slik at spjeldet åpner helt før viften starter. Stenger på
signal fra røykføler.
For å unngå signal/signaloverføring fra viftevakt ved start av vifte, det vil si før riktig
trykk er opparbeidet i systemet, skal viftevakt «legges inn» forsinket.
Trevegsventil
Motorstyrt trevegsventiler styrt av temperaturføler i tilluftskanal (Kompensert
tilluftstemperatur)
Vannmengde: i l/h oppgis av rørleggerentreprenør
Maks trykkfall: 10 kPa
side 97
Interne sirkulasjonspumper
Pumper i varmeanlegget skal gå kontinuerlig i sesong med varmebehov.
Pumper skal stå i sesong uten varmebehov. Programmerbar service-/intervallkjøring
av pumper i sesong uten varmebehov.
Styres av bryter i tavle med posisjon AV/PÅ/AUTO.
Pos. AV
- Pumpen står
Pos. PÅ
- Pumpen går
Pos. AUTO
- Pumpen styres av DDC
Frostføler i vannsystem måler returvannstemperaturen
Ved for lav returvannstemperatur ut fra varmebatteri.




kritisk temperatur er satt til + 5C
stanser vifter og stenger spjeld
sirkulasjonspumpe skal gå kontinuerlig
shuntventil skal åpne for full varmetilførsel på varmebatteri
Drift operativ stilling indikeres med grønn lampe i tavlefront.
Feil indikeres med rød lampe i tavlefront.
Føleren skal også regulere returtemperatur til
+ 30 C ved stans av aggregat.
Mekanisk og elektronisk frostføler i luftstrøm
Måler temperaturen etter varmebatteri
Ved for lav temperatur på tilluften etter varmebatteri.




kritisk temperatur er satt til + 5C
stanser vifter og stenger spjeld
sirkulasjonspumpe skal gå
shuntventil skal åpne for full varmetilførsel på varmebatteri
Drift operativ stilling indikeres med grønn lampe i tavlefront. Feil indikeres med rød
lampe i tavlefront
Tilluftsvifter og fraluftsvifter
Styres av frekvensregulator og bryter i tavle med posisjon
AV-PÅ-REDUSERT HAST-AUTO.
Pos. AV
- Viften står.
Pos. PÅ
- Viften går kontinuerlig på maksimal ventilasjon
Pos. REDUSERT HAST - Viften går kontinuerlig på redusert ventilasjon ved lav
utetemperatur og på nattetid
Pos. AUTO



- Viften styres av
frekvensomformer
døgn-, uke-, årsprogram
vifter skal ikke forrigles med hverandre, men skal styres av separate
frekvensomformere forriglet med spjeld. Før viften kan starte må spjeld være
åpnet
side 98




viften stanses ved røykindikasjon fra røykføler og spjeld stenges
drift indikeres med grønn lampe/diode i tavlefront
viftevakt og motorvern indikerer feil med rød lampe/diode i tavlefront
ved registrering av lav utetemperatur for eksempel –15 °C skal tillufts- og
fraluftsvifter automatisk kunne sjaltes om til redusert ventilasjon for alle
forekommende systemer i kapittel 36 – Luftbehandlingsanlegg
Frekvensomformere for tilluftsvifte og fraluftsvifte leveres av automatikkleverandør.
Type skal godkjennes av tiltakshaver byggherre før bestilling. Krav til kapsling: IP20. Regulerer viftene kontinuerlig på signal fra trykkgiver.
Temperaturgiver
Gir melding til regulator om ønsket tilluftstemperatur.
Regulatoren regulerer i sekvens varmegjenvinner og shuntventil (varmebatteri)
modulerer mot stengt posisjon
Røykføler i tilluft
Gir signal som indikerer røyk på grunn av brann i aggregat. Tilluftsvifte skal stanse,
spjeldmotor for tilluft skal stenge. Manuell omstart. Røyk indikeres i tavlefront med
rød, blinkende diode. Signal overføres til nærmeste undersentral for varsling til SDanlegg og brannalarmanlegg.
Indikator for hovedluftmengde i aggregater. Avlesning av luftmengder fra
luftmengdemåler (trådkors) i aggregat/hovedkanal
5.6.5
SENTRALT DRIFTSKONTROLLANLEGG (SD)
SD- anlegg skal prises som opsjon, jf. kapittel 9.7.
5.6.6
UNDERSENTRALER/ VVS-TAVLER
Behov og antall undersentraler/ VVS-tavler skal avklares med de øvrige involverte
entreprenører som del av prosjektets totalentreprise. Det skal som minimum
medregnes nye undersentraler/ VVS-tavler for:

Undersentraler for sanitær- og varmeanlegg plassert i tekniske rom og i
varmesentral. Undersentral for varmeanlegg med internpumper,
hovedpumpe, energimåler, ekspansjonsanlegg med automatisk etterfylling
av vann, registrering av vannforbruk og kompressordrift, separat elektrisk
undersentral for v.v. beredere etc.
I tillegg til forannevnte undersentraler/VVS-tavler skal eventuelle VVS-installasjoner
betjenes fra tavler og undersentraler som er medtatt i elektroentreprisen dersom
dette viser seg hensiktsmessig.
Undersentraler/ VVS- tavlene skal tilfredsstille følgende generelle krav:
Standarder/ normer
For utførelse av automatikktavle, merking og utarbeidelse av dokumentasjon, skal
følgende standarder og normer legges til grunn:


NEK.IEC 391 Norske Normer for merking av isolerte ledere
NEK-EN 50 005, 50 011, 50 012, 50 013 Normer for merking av klemmer og
ledere
side 99


NEN 70.75 Norske Normer for kontroll og varsling, fargekoder,
manøverretninger og symboler på utstyr
NEN 144.88 Norske Normer for elektrotekniske skjemasymboler
Generelle tekniske krav vedrørende tavle
For å redusere vedlikeholdsutgifter og reservedelslager er det en forutsetning at all
elektrisk utrustning med samme funksjon er av ens fabrikat.
Dokumentasjoner
Leveransen skal omfatte utarbeidelse av alt nødvendig underlag for fabrikasjon samt
dokumentasjoner omfattende:





komplette enlinje- og flerlinjeskjemaer med komplettering av «som bygget»
med rekkeklemmenummer og fabrikat/ type for materiell
komplette strømveisskjemaer fra tavlebygger hvor styringer inngår
arrangementstegninger i målestokk 1:20 eller 1:10 med oppriss forside samt
snitt, layout av fronter etc.. Skjemaer, arrangementstegninger og layout skal
godkjennes av bestiller før tavler settes i produksjon. Denne godkjennelse
fritar ikke leverandør for det fulle ansvar for det leverte materiell eller
anleggets riktige funksjon
komplette systemskjemaer / blindskjemaer montert på tavlefront
tavlen skal bygges slik at den tilfredsstiller forskrifter om elektrisk
lavspenningsanlegg FEL) med tilhørende norm NEK-400.
5.6.7
MONTASJEENHETER - MEKANISKE
I skaptopp (og eventuell skapbunn) skal det være svekkede punkter for innføring av
kabler med avstivning. Nødvendig antall pakknipler tilpasset kabeldimensjonene i
settes. Niplene monteres ordnet i samsvar med kursskjemaets angitte
kabeldimensjoner og tilhørende rekkeklemmer. Ved kabelinnføring i bunn skal tavlen
ha festeskinne for kabler. Alle komponenter som nyttes skal være riktig dimensjonert
termisk og dynamisk. Det skal systematisk benyttes avskjerminger og forriglinger
m.m. for å eliminere faren for berøring av spenningsførende deler. Deksel over
strømførende deler skal være avtakbart og ha borede hull slik at reset knapper,
skillebryter for motorvern eller lignende er tilgjengelig uten at platen fjernes.
5.6.8
ARRANGEMENT - KOMPONENTPLASSERING
Komponenter skal ikke plasseres på steder som ikke gir lett tilgjengelighet for
testing, service og vedlikehold. Ved utskifting av komponenter skal det ikke være
nødvendig å fjerne nabomoduler eller enheter som betjener en annen funksjon. Alle
komponenter skal merkes med graverte skilt i henhold til ref. Normer og i samsvar
med «som-bygget» skjemadokumentasjon.
Fasemerking av skinner og ledninger skal utføres etter gjeldende forskrifter.
Dersom ikke annet er nevnt skal reguleringssentraler, transformatorer etc. monteres
bak nedre dørfelt. Alle kontaktorer, motorvern o.l. skal være av ens fabrikat og
monteres bak nedre dørfelt.
5.6.9
TAVLEMATERIELL
Generelt gjelder at det skal legges vekt på å bruke materialer med gode
selvslukkende egenskaper.
side 100
REKKEKLEMMER
I tavlens øvre del monteres rekkeklemmer for alle utgående kurser til og med 16
mm². Tverrsnitt over 16 mm² legges til koplingsstykker. Føres samtlige kurser ut i
bunn av skap, monteres rekkeklemme i tavlens nedre del. Rekkeklemmelist skal ikke
monteres nærmere enn 200 mm fra topp eller bunn av skap. Rekkeklemmer for sterk
og svakstrøm skal merkes og være tydelig atskilt. Rekkeklemmelisten skal plasseres
lik at en god avlesning av rekkeklemmenumre er mulig.
Rekkeklemmer monteres i nummerrekkefølge:







Kraftforsyning/-oppdeling/sikringselementer
For sikring av alle sterkstrømskurser benyttes flerpolede elementautomater
til og med 63 A. Sikringselementene skal deles i egne felter for prioritert og
uprioritert effekt. Det skal tas hensyn til prioritert effekt fra
nødstrømsaggregat
For alle motorer og lignende skal det benyttes elementautomater med G/Kkarakteristikk. Alle motorer over 7,0 kW skal ha termofølere i viklinger med
styrestrømsopplegg og releer for forsinket gjenstart
For ohmske belastninger benyttes elementer med L-karakteristikk for
elektriske bygningsinstallasjoner (FEB)
Over 63 A benyttes sikringsskillebryter med høyeffektsikringer.
Sikringselementene deles i egne felter for prioritert og uprioritert effekt. Det
skal tas hensyn til prioritert effekt fra nødstrømsaggregat
Kontaktorer, motorvern og styrereléer skal ha mekanisk levetid 10 millioner
koblinger. Dersom ikke annet er spesifisert skal det benyttes bimetallreléer
med differensialutkobling for 3-fas motorer over 1,0 A merkestrøm.
Installatøren skal foreta innstilling og prøving av alle motorvern i
overensstemmelse med gjeldende forskrifter samt føre protokoll hver
motordata og motorvern område og innstilling skal fremgå. Standard
fordelinger kan også modifiseres ved hjelp av RF-gakets som dørpakninger
og jordingslisser mellom skap og dør.
Betjeningsbrytere, instrumenter og signallamper. Alle betjeningsbrytere,
instrumenter og signallamper skal være for innfelt montasje i tavlefronter.
TILLEGSUTSTYR
VVS-tavler skal ha tilstrekkelig innvendig belysning for å kunne lese merking av alle
komponenter. For bruk av håndverktøy og arbeidslys i teknisk rom, skal monteres 1
stk 16A dobbel stikkontakt lett tilgjengelig i tavle.
Det forutsettes brukt lamper type lysdioder. Lamper/ dioder skal ha farge etter NEN
70.75. På tavlefront monteres trykknapp for lampetest. Det skal benyttes robust
materiell med metall-innfatning (front festering). Tavlene skal inneholde følgende:









Signallamper for drift/feil
Vendere
Lastbryter på strøminntak
Sikringer
Kontaktorer med vern
Lampetest
Uttak - Potensialfrie signaluttak for alle drifts- og feilsignaler
Automatikk
Regulatorer/ur m.v.
Effektoppgave for VVS-anlegg skal oppgis av VVS-leverandørene.
side 101
Prefabrikkerte montasjeenheter:





Utførelsesklasse IP 20
Tavle leveres komplett med hengslede dører og betjeningsfelt, nødvendige
festeskinner montasjeplater og koplingsmateriell for alt nødvendig utstyr i
samsvar med beskrevet utførelse.
Det avsettes plass for min. 15 % utvidelse for hver av komponentområdene
Kabelrenner, sikringer, kontaktorer, releer, automatikk.
Skapet skal festes til vegg og gulv.
5.6.10 MERKING
Det henvises til kap. 3 for beskrivelse av merkesystem generelt.
TAVLEMERKING
Alle komponenter i tavlene skal merkes med graverte skilt, sort tekst på hvit bunn.
Skiltene nagles, eventuelt limes fast. Brytere/lamper bak frontplate merkes med
skjema og bryter/lampenummer. Sikringer merkes med skjema og kursnummer. Det
skal benyttes egne merkeskinner for sikringselementer, kontaktorer og releer.
Kursfortegnelse for sikringer skal inneholde kursnummer, sikringsstørrelse, tverrsnitt
og betjening. I tavle skal det også plasseres komponentfortegnelse med pos./
merking, benevning og type/fabrikat for tavlens komponenter. Dersom
komponentene har avtakbare lokk eller dører som kan forveksles, skal merkene i
tillegg festes på den faste delen av komponentene.
Merking med Dymo-tape godtas ikke.
Komponenter som skal betjenes, skal merkes kun med kode i samsvar med
strømløpsskjema. Komplette strømløpsskjemaer og eventuelle
rekkeklemmeskjemaer leveres sammen med tavlen. I tillegg leveres 4 sett for FDVinstruks.
KOMPONENTMERKING (UTE I ANLEGGET)
Alle komponenter montert ute i anlegget skal merkes med gravert plastlaminert
merkeskilt. Skiltet monteres ved siden av komponenten, limt fast på den flaten som
komponenten er festet til. For komponenter montert i rør/ på rør og andre flater som
ikke er egnet for feste av merkeskilt, brukes merkeskilt med kjede festet til
komponenten. Hvor det er nødvendig skal skiltet også inneholde opplysninger som
på en lettfattelig måte forklarer hvordan utstyret brukes.
Tekst på skiltet skal inneholde klartekst og kode.
5.6.11 PRØVING – FUNKSJONSKONTROLL -INSTRUKSJONER
PRØVING - FUNKSJONSKONTROLL
Før overlevering skal alle reguleringssløyfer og funksjoner ha blitt testet.
Totalentreprenør bistår med eventuelle instrumenter.
Før overlevering av anlegget skal totalentreprenør melde skriftlig at anlegget er
ferdig utført, driftstestet, kontrollert og anlegget skal være i stabil drift.
INSTRUKSJONER, DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSSINSTRUKS
I denne post skal medregnes utarbeiding av komplett og instruktiv FDV-instruks i 1
digitalt eksemplar på CD og 3 eksemplarer av papirutgave i henhold til felles norm
for FHV. Ett eksemplar av instruksen sendes tiltakshaver godkjenning 2 uker før
overlevering av anlegget.
side 102
INSTRUKSJON AV DRIFTSPERSONALET
Driftspersonalet skal opplæres og instrueres gjennom kursopplegg over 2 dager med
til sammen minimum 14 timer undervisning i bruk av operatørsentral. I tillegg skal
avsettes tid for praktiske øvelser, gjennomgåelse av anlegget med nødvendige
kontroll- og vedlikeholdsprosedyrer i minimum 7 timer. Leverandøren skal ha ansvar
for utarbeide kursopplegg og kompendium skal være FDV-instruks med eventuell
tilleggsinformasjon og tegninger. Opplegget skal planlegges i samarbeid med
tiltakshaver og driftsansvarlig.
ARBEIDER I GARANTITIDEN
Garantiarbeider foretas uten opphold. Nødvendig etterregulering skal foretas på
grunnlag av systematiske registreringer/notater.
Det skal føres loggbok over alt garantiarbeid og all etterregulering.
Kontrollomfang ved garantibefaring fastlegges under befaringen i forhold til aktuelt
behov. Alle feil skal være rettet ved første etterbefaring.
Kostnader i forbindelse med gjentatte etterbefaringer skal dekkes av
I tillegg til vanlig garanti, skal følgende gjelde i reklamasjonsperioden:
Feil på utstyr, funksjoner eller programvare, som ikke er oppdaget før overtagelsen,
og som oppdages innenfor reklamasjonsperioden, skal rettes opp vederlagsfritt av
totalentreprenøren. Utbedringer skal foretas uten unødig opphold, så snart feil er
påpekt.
side 103
6
ANDRE INSTALLASJONER
6.1
HEIS
HENVISNINGER
ORIENTERING
Det skal medtas 1 stk. plattform båreheis fra u.etg til 1.etg.
Kupé B x D = 1404 x 2480 mm
Hastighet min 0,15 m/s
Løftehøyde 2 etg
Det må etableres en grube på 130 mm
Dører og veggoverflater skal være lakkert RAL 9010. Skal leveres med automatisk
døråpner og glassdører.
Stigekabler samt komplett kursopplegg og utstyr for lys og stikk for heis medtas i
kapittel 4.3.7 Kursopplegg for driftstekniske installasjoner.
For overføring av alarm skal det medtas telefonapparat med automatisk oppringing
og 2-veis kommunikasjon til Securinett/ alarmsentral via Altel/ Safetel.
Trykknapptablå i løfteplattformen utstyres med blindeskrift og talegenerator for
etasjeangivelse.
Utstyr, kabling og tilkopling av teleteknisk utstyr som nødtelefon, heisalarm, ol,
medtas i de respektive kapitler.
side 104
7
UTOMHUSARBEIDER
GENERELT
Dette kapittelet beskriver utomhusarbeider i tilknytning til Laholmåsen bofellesskap.
Det skal medtas alle nødvendige utendørsarbeider; tilkobling til offentlig infrastruktur,
opparbeidelse av utomhusarealer, drenering m.m.
 Kapittel 7 Utomhusarbeider angir de krav som stilles til utomhusarealene
både når det gjelder utarbeidelse av plan- og tegningsmateriale og
opparbeidelse.
 Alle kostnader knyttet til opparbeidelse av utomhusanlegget inklusive
nødvendige rivearbeider i henhold til denne beskrivelsen, samt vedlagte
planmateriale, skal inngå tilbudet.
Det vises generelt til tegninger for utomhusanlegg:
 L-14062-101 (A1 1:200) Utomhusplan
 L-14062-201 (A1 1:200) Snitt
 L-14062-401 (A1 1:50) Planteplan
Arbeidene skal utføres i samsvar med NS 3420.
Arbeidene skal planlegges og utføres i samsvar med gjeldende standarder og
forskrifter for materialer som benyttes. Dessuten gjelder alle retningslinjer og
anvisninger fra produsent for de enkelte produkter.
Plantearbeider og belegningsarbeider skal utføres av kvalifisert
anleggsgartnermester, kvalitetsmessig tilsvarende medlem av Norsk
Anleggsgartnermesterlag.
Det skal leveres fullverdig FDV-dokumentasjon for utomhusanlegget (inkludert
plantesertifikater). Materialet skal organiseres etter RiFs norm for FDVdokumentasjon. Materialet skal leveres skriftlig, samt i elektronisk form i pdf-format.
Dokumentasjonen skal være levert innen overlevering av anlegget.
Det skal også leveres en kortfattet brukerveileding/skjøtselsmanual til brukerne.
Arealet som skal opparbeides fremgår av tegninger. Adkomst til området og
riggplass vil bli anvist av byggherre, og skal være slik at trær som skal beholdes ikke
blir skadd.
Generelt skal alle flater for sitteplasser, stier osv. bygges slik at det ikke er
høydeforskjeller mellom ulike belegg. Særlig viktig er overgangen mellom ute og
inne. Her aksepteres ikke høydeforskjell over 10mm. Alle typer installasjoner som
skal bygges skal være uten skarpe kanter. Alle arealer skal være fremkommelige for
rullestoler og rullatorer – også med store elektriske rullestoler.
7.1
GRUNN- OG TERRENGBEHANDLING, FJERNING AV TRÆR
7.1.1
OMFANG
Punktet omfatter arbeid fra og med ferdig grovplanert terreng. Tilpasning til
eksisterende terreng skal inngå. Det skal etableres fall fra bygg langs alle fasader.
Punktet omfatter i tillegg nødvendig nedskjæring og bortkjøring av vegetasjon og
trær, samt andre utendørs elementer som ikke inngår i ferdig utomhusanlegg.
side 105
7.1.2
GENERELLE KRAV TIL YTELSER OG UTFØRELSE
Terreng og vegetasjon som berøres av inngrepet skal behandles i henhold til
landskapsplanen L-14062-101 og denne beskrivelsen.
Gravemasser som ikke skal benyttes på tomten, er totalentreprenørens eiendom og
ansvar og skal fjernes fra tomten.
Arbeidene skal utføres innenfor de regler og begrensninger for støv, støy og lukt
som settes av Stokke kommune ved helserådet. Avfall som leveres skal håndteres
etter de krav som stilles fra Stokke kommune.
Totalentreprenøren skal sørge for påvisning av alle ledninger og kabler i området og
er ansvarlig for at disse ikke skades under arbeidets gang. Før arbeidene
igangsettes, skal totalentreprenøren utføre nødvendig profilering/nivellering av
eksisterende terreng og kontrollere disse høydene mot de foreslåtte nye høydene
som er vist på tegninger fra landskapsarkitekten.
Totalentreprenøren er ansvarlig for forsvarlig sikring av byggeområdet.
Totalentreprenøren skal sørge for opprydding etter egne arbeider i anleggstiden.
Byggeleder kan forlange at rydding blir gjennomført. Ved overlevering skal alt avfall
fra anleggsarbeidet være fjernet fra alle uteområder rundt bygget.
7.1.3
SPESIELLE KRAV TIL MATERIALER OG UTFØRELSE
Det skal settes opp beskyttelse av eksisterende vegetasjon som utomhusplanen
viser at skal bevares. Det skal ikke kjøres med tunge maskiner over rotsonen, og det
skal ikke lagres byggematerialer eller masser rundt trærne. Stammen skal beskyttes
med for eksempel et plankegjerde. Det må ikke spikres inn i stammen. Røtter skal
beskjæres, ikke rives av, og synlige sår skal renskjæres med sag.
7.2
UTENDØRS KONSTRUKSJONER
7.2.1
OMFANG
Punktet omfatter utførelse av alle utvendige konstruksjoner, bortsett fra
betongmurer. Konf. RIB.
7.2.2
Foruten de forskrifter og standarder som fremgår av anbuds- og kontrakts
bestemmelsene, skal arbeidet utføres i samsvar med norske forskrifter,
bestemmelser og standarder, dersom de ikke strider mot andre bestemmelser i
anbudsmaterialet.
7.2.3
MUR VED PARKERINGSPLASSER
Det skal anlegges en støttemur ved parkeringsplassen syd på tomten, som vist på
landskapsplanen L-14062-101.
Materiale: Naturstein uten synlige kilemerker.
Dimensjon blokk: 40x40xfallende lengder.
Settes i forbandt.
Høyde: Varierer
side 106
TRAPPER
Gjelder trapper fra parkeringsplass. Posten omfatter arbeid, materialer, samt
nødvendig fundamentering og såle. Trappene skal ha nødvendig oppmerksomhetsog fareindikator, samt kontrastmerking ihht NS 11001-1.
Materiale: Trappeelementer i mellomgrå granitt.
Overflate: Flammet på alle synlige sider.
Dimensjoner: Opptrinn: 150 mm Inntrinn: 350 mm, bredde 1800 mm.
7.3
UTENDØRS VA
ORIENTERING
Det henvises til reguleringsplan for Laholmåsen bofellesskap, Utomhusplan VA og
landskapsarkitektens utomhusplan som viser utvendige overflater som veier/plasser
med tett dekke samt innmålte høyder på kummer med mer.
Under kapittel 7.3 skal medregnes nye utvendige ledninger med kummer og sluk.
Nytt vanninnlegg og nye uttrekksledninger for spillvann og overvann fra nybygget til
nye påkoblingspunkter på offentlige hovedledninger sør for tomta skal medregnes.
Det er påvist kvikkleire sør for bygget, kfr. Geoteknisk rapport som inngår i
konkurransegrunnlaget.
Det skal medtas nye komplette brannkummer og hydranter med rørforbindelse for
betjening av brannvesenets biler i h. til brannrapport.
Uttrekksledningenes traseer bestemmes ut i fra fallforhold, lengde og
kostnadsmessige forhold.
Overflateavvanning fra veier/plasser skal i størst mulig grad foretas ved avrenning
på terreng. Avløp fra drenskummer og areaer for nybygg føres inn på ny
uttrekksledning for overvann. Alle taknedløp skal føres ned i grunnen via drenerende
fyllmasser inntil nybygg. Overvannskummer for lavpunkter på plasser og veier som
ikke får naturlig avrenning til terreng skal medregnes.
Totalentreprenør og hans underleverandører har full undersøkelsesplikt til å avklare
alle forhold i forbindelse med utvendige VA-anlegg som vil ha betydning for
pristilbudet. Komplette utvendig VA-anlegg skal utføres i henhold til etterfølgende
«Funksjons- og ytelseskrav for VA-anlegg» samt VA-norm for kommunen.
Det skal etableres midlertidige brakkerigger i forbindelse med ombyggingen, som
beskrevet i bygningsmessig beskrivelse fra ARK. Tilbudet skal inkludere komplett
utvendig VA-anlegg til disse.
Det må tas tilstrekkelig høyde for drenering fra grøntarealet på siden av asfaltert
område mot vei, se situasjonsplanen fra LARK.
Det må regnes med tilstrekkelig sluk/ sandfangkummer og om nødvendig pumpe der
det er lite fall mot kommunal ledning.
7.3.1
VANNLEDNING
Nytt vanninnlegg 110 mm er forutsatt lagt fra offentlig hovedledning til innvendig
hovedstengeventil vannmåler plassert i teknisk rom i underetasje. Ledningene skal
ha tilstrekkelig kapasitet for dekning av alle funksjoner som skal forsynes.
Vanntilførselen skal dekke forbruks- og brannvannbehovet og legges som en
separat ledning fra eksisterende kommunale ledning.
side 107
Brannkummer skal være tilgjengelig hele året og den må således plasseres i vei
eller på plass som ryddes for snø. Brannkum skal plasseres i h. til brannrapport og i
samråd med- og etter retningslinjer for Teknisk etat i Stokke kommune og stedlig
brann- og redningsvesen.
7.3.2
SPILLVANNSLEDNING
Det medregnes komplette, nye spillvannsuttrekk for nybygg. Ny tilknytning til offentlig
spillvannsledning skal i kum. På spillvannsuttrekket skal monteres minimum 1 stk ny
nedstigningskum for inspeksjon og staking.
I forskriftsmessig maksimalavstand og ved avvinklinger nedstrøms kan det monteres
spyle- og stakekummer i prefabrikkert plast med teleskopdel. Alle kumavslutninger
skal ha flytende støpejernsrammer med tette lokk av støpejern i kjøresterk utførelse.
Lokkene skal ha tette spetthull. Det medregnes komplette spillvannsuttrekk for
nybygg og omlegging av eksisterende, utvendige ledninger som kommer i konflikt
med nytt bygg.
7.3.3
OVERVANNSLEDNING
Det medregnes komplette overvannsuttrekk for eksisterende og nybygg.
Drensledninger rundt nytt bygg er beskrevet i Bygningsmessig beskrivelse.
Grensesnitt avklares med TE. Drensvannet føres til separat drenskum medtatt i
denne entreprise. Utløp fra drenskum føres til overvannssystem. Drenskum og
overvannskummer med sandfang skal utformes som nedstigningskummer.
I forskriftsmessig maksimalavstand og ved avvinklinger nedstrøms kan det monteres
spyle- og stakekummer i prefabrikkert plast med teleskopdel. Alle kumavslutninger
skal, i h. til funksjon, ha flytende støpejernsrammer med henholdsvis brutte og tette
lokk av støpejern i kjøresterk utførelse. Tette lokk skal ha tette spetthull.
Overvann fra veier og plasser samles så langt det er mulig via fall og renner til
infiltrasjon på terreng. Der dette ikke er mulig samles vannet opp via renner og sluk,
og føres via sandfang til infiltrasjonsanlegg på egnet sted.
7.3.4
INSTALLASJONER
Jf. kapittel 3.
7.4
UTENDØRS EL
7.4.1
OMFANG
Utvendige anlegg omfatter nødvendige installasjoner for utendørs belysning.
7.4.2
HENVISNINGER
De henvises til gjeldene byggeforskrift med veiledning, FEL, NEK 400, og
totalentreprisens felles beskrivelse.
7.4.3
INSTALLASJONER
Det skal medtas komplett kursopplegg og tilkoblinger for utvendig lysarmaturer
(mastearmaturer, parkarmaturer, etc.) iht. tegninger. For plassering av master og
pullerter, se landskapsplan L-14062-101
side 108
LYSMASTER
Type: Hess City Elements 180 eller tilsvarende.
Høyde: 6,0 m
Farge: mørk grå
LYSPULLERTER
Type: Hess City Elements 180P eller tilsvarende.
Høyde: 1,2 m
Farge: mørk grå
Fargetemperatur for LED bestemmes på et senere tidspunkt.
Det stilles krav til at armaturene har samme design, både for mastearmaturer og
parkarmaturer.
Samtlige utvendig armaturer leveres komplett med fundament, innbygningshus,
master, etc., i vandalsikker utførelse og med høy IP grad (min IP 65).
Utvendig belysning skal styres av KNX-fotocelle eller via astrour.
Anlegget er ikke tegnet inn på vedlagte plantegninger.
Det skal medtas 13 stk. ladepunkter for EL-biler. 5 stk. på parkeringsplassen (ikke
vist på plantegninger) og 8 stk. i hver carport.
Et ladepunkt skal bestå av to typer kontakter - en vanlig husholdningskontakt for å
ivareta dagens ladeløsning og den nye elbilkontakten, såkalt Type 2. Det skal egen
16A kurs til hvert ladepunkt (ikke hurtigladning). Uttak skal også benyttes til
motor/kupevarmer.
Det skal medtas 3 stk utvendige stikk på fasade ved felleshager.
Komplett kursopplegg og tilkoblinger for utendørs elektroanlegg medtas.
7.5
-
7.6
VEIER OG PLASSER
7.6.1
OMFANG
Posten omfatter:






7.6.2
Opparbeidelse av underbygning for vei, sti- og plassarbeider.
Opparbeidelse av veier og plasser med topplag av asfalt.
Opparbeidelse av veier og plasser med dekke av grus.
Opparbeidelse av plasser med dekke av belegningsstein.
Opparbeidelse av plasser med dekke av tre.
Opparbeidelse av stier og plasser med dekke av plasstøpt betong.
Dekker og underbygning i områder tilgjengelig for kjøretøy skal være beregnet for
kjøring med brannbil. Det er opp til totalentreprenøren å dimensjonere så vel
underbygning som bærelag, samt dekketykkelsen.
side 109
7.6.3
ASFALT
Gjelder dekker med asfalt som vist på landskapsplan L-14062-101.
GRUSDEKKE
Grusdekker angitt på landskapsplanen skal ha en min. tykkelse på 50mm. Grusen
skal ikke inneholde kalk.
Fraksjon: 0-8mm.
Farge: Lys grå
BELEGNINGSSTEIN
Dekket på plasser foran adkomster og på terrasser skal være av belegningsstein. Se
landskapsplan L-14062-101. Overflaten skal tilfredsstille krav til universell utforming.
Type: Asak parkstein eller tilsvarende
Settes i sand.
Belegget skal avsluttes med rullskift mot kantstein og alle tilgrensende belegg og
konstruksjoner/bygg.
Overflate: Naturplan
Farge: Gråmix
GANGBANEHELLER
Gjelder sti til utegrill i hagerom på sydsiden av bygningen.
Type: Asak gangbaneheller børstet eller tilsvarende.
Dimensjon: 900x600x100mm
Farge: lys grå
TREPLATTNINGER
Type: Royalimprignert terassebord, upigmentert, fra Marnar bruk eller tilsvarende.
Dimensjon bord: 28x128
Bredde spalte:4mm
BETONG
Gjelder dekke på gangstier sørvest for bygg.
Minimumstykkelse 120 mm.
Overflaten skal kostes «fint» på tvers av gangretning. Børstingen skal være rett og
ha en gjennomgående dybde på 1 -1,5mm. Børstingen skal ha et gjennomgående
visuelt uttrykk på hele arealet.
Dekket armeres med armeringsnett som plasseres i øvre halvdel av
betongtverrsnittet, min. overdekning 30mm. Dekket skal armeres ekstra ved fuger
med dybler, rundt utsparinger og ved inngående hjørner
Dekket støpes ut i større felt som sages opp i mindre felt, så snart betongen har
oppnådd tilstrekkelig fasthet. Det skal sages i 80mm dybde. Armeringen skal kuttes i
fugene ved saging. Størrelse på felter og plassering av sagekanter avklares med
LARK og RIB.
side 110
Det skal legges inn nødvendige ekspansjonsfuger med elastisk fugemasse.
Fugebredde: 10mm.
Dekket skal støpes med fall til sluk og vannrenner.
GRANITKANTER
Gang- og kjøreveger kantes med granittkantstein der dette er angitt på
landskapsplanen.
I kurver med radius mindre enn 20m benyttes radiushogd stein. Inkluderer
fundament, mørtel og armering. Vishøyde varierer.
Type: Granittkantstein, råhugget m/fas 2x2cm
Bredde / høyde: 200 / 250 mm
Vis: 0-130mm
Fug: Knas, fuger spekkes.
OPPMERKING
Parkeringsplasser skal oppmerkes ihht. Landskapsplan L-14062-101.
7.7
GRØNTANLEGG
7.7.1
OMFANG
Alle arealer som blir berørt av byggearbeidene skal opparbeides.
Punktet omfatter:







7.7.2
Opparbeidelse av grasarealer med innslag av busker og trær
Opparbeidelse av plantefelt med busker
Opparbeidelse av plantefelt med hekk
Opparbeidelse av plantefelt med klatrevekster
Opparbeidelse av bed for stauder og prydgras
Planting av nye trær
Flytting av eksisterende trær
Levering og utførelse gjøres ihht. NS 3420. NS 4402 benyttes for løvtrær, NS 4403
for frukttrær (Bestemmelsene i NS 4402 gjelder for frukttrær som i hovedsak nyttes
til prydformål), NS 4404 for busker, NS 4405 for stauder, NS 4406 for slyng- og
klatreplanter, NS 4407 for bringebærplanter, NS 4408 for bærbusker, og NS 4413 for
bartrær. Der spesielle krav gjøres gjeldende eller hvor utførelsen ikke dekkes av
standarden, skal dette angis.
Under alle plantefelt på dekker skal det være et drenerende sjikt og nødvendig
avrenning slik at jorda dreneres ut og at det ikke blir stående vannansamlinger i
vekstjordsjiktet.
Det skal plantes i henhold til landskapsplan L-14062-101, planteplan L-14062-401
og planteliste. Mot naboer sørvest for parkering, skal det i tillegg plantes buskfelt
med Rognespirea. På nytt terreng mot sørøst skal det plantes stedegne trær som
vist på planen.
side 111
7.7.3
BEPLANTNING
Løvtrær. Diverse arter, so 18-20, kp
Frukttrær: Diverse arter, 4 greiner, sh60-100, kp
Busker: Diverse arter, 3-5 greiner, co
Stauder: Diverse arter, god kvalitet, co
Slyng- og klatreplanter: Diverse arter, 2 ranker, co
Bringebærplanter: Rubus idaeus, 5-8mm (tverrmål ved rothalsen), co
Bærbusker: Ribes rubrum, 3 greiner, co
GRESSAREALER
På gressarealer skal det sås stedegen gressblanding tilpasset sørnorsk klima.
HEKKER
Bøkehekk 3-5 greiner, co
VEKTSJORD
Jordtykkelse for plantefelt:
 Gress: Min 15cm
 Busker/stauder/prydgress/klatreplanter: 40cm. For plantefelt langs fasader
skal det inkluderes et 10cm drenslag av leca e.l. og fiberduk.
 Trær i gress: 80cm i et areal på 2,5x2,5m
 Tuntre: 150cm i et areal på 2,5x2,5m
Det forutsettes brukt stedlig vekstjord til gressarealer. Toppmasser fra tomten legges
i ranker og legges senere tilbake på nye gressarealer.
For plantefelt med prydgress og klatreplanter skal det benyttes vekstjord med høy
kvalitet. Vekstjorden skal være moldholdig sandjord med leire- og siltinnhold på
tilsammen max.15 %. Jorden skal ha porøsitet så veksten ikke hemmes av kompakt
jord. Jorda skal være ferdig gjødslet og kalket når den legges ut. Jorda skal være fri
for rotugras.
JORDFORBEDRING
I plantefelt for klatreplanter skal det legges ut et 5cm tykt kugjødselkompost lag, som
freses ned i jorda. Kompostmateriale skal være fritt for rotugras.
OPPSTØTTING AV TRÆR
Trærne skal bindes til 3 rundstokker med solide dimensjoner på stokker og
bindemateriale. Øverste binding skal festes ca. 100cm over rothalsen.
Støttestikkerne skal rammes ned i grunnen før treet settes på plass. Bindingen skal
ikke gnage på barken, og skal fjernes etter to vekstsesonger.
FLYTTING AV TRÆR
Det skal medtas flytting av 2 stk eksisterende epletrær, som angitt på landskapsplan
L-14062-101.
side 112
VANNINGSANLEGG
Det skal medtas levering og utlegging av dryppslange i staudebed ved gårdsplass,
som forenkler drift av anlegget.
7.8
UTSTYR
7.8.1
OMFANG
Punktet omfatter alt av utendørs utstyr.
7.8.2
FLETTVERKSGJERDE
Det skal leveres standard flettverksgjerde til sikring av topp fjellskjæring.
Høyde: 1,10m fjellskjæring
Maskestørrelse: 50x50mm
Overflate: Galvanisert
Stolpene bores og gyses til fjell
REKKVERK
Posten inkluderer rekkverk for trapper og treplatting, samt på toppen av mur ved Pplass. Alle rekkverk skal utføres med håndløper i to høyder i henhold til NS11001-1.
Stål, galvanisert.
Totalentreprenør skal fremlegge forslag til utførelse som skal godkjennes av
byggherre.
BENKER
Det skal leveres benker til med ryggstøtte til fastmontering av typen Vestre bloc eller
tilsvarende. Antall og plassering fremkommer av landskapsplan L-14062-101.
Det skal leveres bord til fastmontering av typen Vestre bloc eller tilsvarende. Antall
og plassering fremkommer av landskapsplan L-14062-101.
SYKKELSTATIV
Det skal plasseres ut sykkelstativ av typen Veksø KL80 eller tilsvarende.
Sykkelstativene skal plasseres som vist på landskapsplan L-14062-101. Posten
inkluderer levering, montering og fundamentering. Monteres etter retningslinjer fra
leverandør.
Farge: Mørk grå
side 113
UTEGRILL
Det skal leveres utegrill til bruk i felles hage.
Grillprinsen 700S fra Friluftsprodukter, eller tilsvarende.
FLAGGSTANG
Det skal leveres én flaggstang. H:14m. Inkluderer line og flagg, samt levering,
fundamentering og montering. Monteres etter retningslinjer fra leverandør.
7.9
SKJØTSEL OG VEDLIKEHOLD
7.9.1
OMFANG
Gjelder skjøtsel og vedlikehold av grøntanlegg i anleggs- og garantiperioden i
henhold til NS 3420-CK. Det skal utarbeides en mer detaljert vedlikeholds- og
skjøtselsplan.
7.9.2
Nødvendig skjøtsel for etablering av grøntanlegg skal medtas. Skjøtselsperioden
gjelder i tre år f.o.m ferdigstilling.
Plen skal klippes til klippehøyde 4cm. Plenen skal fremstå som frisk og frodig og skal
være tett og fri for ugras. Det skal gjødsles i begynnelsen av mai og overgjødsles
med nitrogen i midten av juni og juli.
Trær skal beskjæres for å oppnå ønsket vekstform.
Bøkehekker skal klippes to ganger i året. Planlagt høyde: 1m.
Plantefelt med prydgress, stauder, klatreplanter og busker skal ha et tett
vegetasjonsdekke og være frie for ugras. Flerårig ugras fjernes. Bruk av kjemikalier
skal begrenses.
Gjødsling i plantefelter: Plantinger overgjødsles med organisk gjødsel tilsvarende 60
kg Fullgjødsel 15-4-12 pr. da. om våren.
Overgjødsles med organisk gjødsel tilsvarende ca 30 kg Fullgjødsel 15-4-12 pr. daa.
i midten av august.
Døde eller svake planter og trær skal erstattes fortløpende.
side 114
8
RIVING
8.1
GENERELT
På bakgrunn av manglende konstruksjonstegninger for eksisterende bygning har det
ikke vært mulig å kartlegge hvilke innervegger som er bærende i underetasje uten å
foreta destruktive undersøkelser.
Før oppstart av rivearbeider i underetasje må derfor totalentreprenøren i samråd
med RIB kartlegge hvilke innvendige vegger som er bærende. Med utgangspunkt i
denne kartleggingen utarbeider RIB eventuelle nye konstruktive løsninger /
forsterkninger.
Alle rivearbeider utføres med største varsomhet. Eventuelle skader som måtte
oppstå på eksisterende bygning, tilstøtende konstruksjoner, installasjoner og utstyr
etc. forutsettes utbedret uten kostnader for tiltakshaver. Ved miljøsanering,
demontering og riving av bærende konstruksjoner skal midlertidige sikringer,
avstivinger og understøttelser ikke fjernes eller svekkes før de er erstattet av
permanente konstruksjoner. Gjenværende kanal- og rørledningsnett skal beskyttes
mot forurensning og fremmedlegemer
Etter rivearbeider skal gjenværende bygningsdeler være klar for gjenbygging,
ombygging og montasje av nye elementer.
Byggherre skal være ansvarlig for fjerning av all løs innredning.
8.2
RIVEARBEIDER UTVENDIG
Jf. tegninger A0110 Riving.
Utvendig bygningselementer som skal rives og saneres:





8.3
taktekking inkl. sløyfer/ lekter og undertak
komplett takrennesystem inkl. takfotbeslag
alle frittstående uthus
terrasse konstruksjoner
asfalt belegg
RIVEARBEIDER INNVENDIG
Jf. tegninger A0110 Riving.
Innvendig bygningselementer som skal rives og saneres:











innervegger inkl. fotlist, belistning, osv
innvendige dører inkl. gerikt
panelkledning på innervegger (evt. dekkes med gipsplater)
gulvbelegg inkl. underlag/ lim
himlinger inkl. nedlekting
fast innredning inkl. kjøkken
sanitærutstyr og tilhørende anlegg
piper
komplett elektriske anlegg
komplett sprinkler anlegg
komplett ventilasjonsanlegg
side 115
8.4
KRAV TIL MILJØSANERING
BESTEMMELSER
Bestemmelser i NS 3420-CD: Miljøsanering, demontering og riving er anvendt.
Når det gjelder forsikring skal totalentreprenøren ha forsikring i samsvar med det
arbeid som utføres.
MILJØSANERING
Totalentreprenørens tilbud skal omfatte sanering, håndtering og levering av alle
forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygninger og anlegg. Det skal
utarbeides miljøsaneringsrapport og avfallsplan i henhold til krav i TEK10.
SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ
Totalentreprenøren har ansvaret for at alle regler vedrørende miljø og arbeidsmiljø
overholdes og at alle nødvendige godkjenninger og tillatelser er innhentet hos
relevante myndigheter innen sanerings- eller rivingsarbeidet påbegynnes.
SLUTTDOKUMENTASJON
Totalentreprenøren har ansvaret for at all nødvendig sluttdokumentasjon i
forbindelse med riving og miljøsanering utarbeides.
side 116
9
OPSJONSER
9.1
OPSJON CARPORT
Post omfatter carporter for 6 stk minibuss. Utførelse skal være som vist på
skjemategning A1670. Det presiseres at pris skal være komplett inklusiv alle
nødvendig fundamentering, bæresystem av stål, takkonstruksjon, taktekking,
spilevegger på baksiden og beslått forkantbord. Innfelt belysning i himling ved
takutstikk inklusiv forsyning skal inkluderes.
Det er ikke utarbeidet egen fundamentplan for carporter. Da denne bygningen er av
begrenset størrelse kan totalentreprenør regne med at dette bygget kan direkte
fundamenteres på tradisjonelle såle- og punktfundamenter.
Prosjektering av fundamentering for carporter vil være totalentreprenørens ansvar.
Oppstillingsplasser, plantekasser av lettklinkerblokk og utvendige trapper skal inngå i
tilbudssum.
9.2
OPSJON MALEBEHANDLING EKSISTERENDE VINDUER
Post omfatter komplett malebehandling av eksisterende ytterdører, vinduer og
balkongdører inklusiv utvendig belistning. Det skal benyttes 2 strøk oljemaling, farge
RAL 7038. Vinduer må rengjøres grundig og malingsrester fjernes. Overflater skal
pusseslett med sandpapir før maling. Det må benyttes UV-bestandig
maskeringstape på glass.
Omfang/ antall vises på skjemategning A1621.
9.3
OPSJON UTSKIFTING VINDUER I EKSISTERENDE BYGG
Post omfatter utskifting av eksisterende ytterdører, vinduer og balkongdører inklusiv
utvendig belistning og innvendig utforing. Fag/ ruter skal være samme som
eksisterende. Vinduer skal være PVC belagt glassfiberforsterket komposittmateriale
med 3 lags energiglass, type Rehau Nordic Design Plus eller tilsvarende kvalitet og
utseende. Leverandører skal være tilsluttet Norsk Dør- og Vinduskontroll (NDVK), og
vinduene skal utføres i henhold til. Norsk Standard. For leverandører som ikke er
tilsluttet NDVK skal krav tilsvarende krav fra NDVK være dokumentert oppfylt.
Vinduene skal være mest mulig vedlikeholdsfri og med lang (30 år) levetid.
Glass skal ha minst 66 % lysgjennomgang, og soltransmisjon 33 %.
Karmfarge utsiden skal være RAL 7038, innsiden RAL 9010. Innvendig utforing og
gerikter RAL 9010. Beslag på utsiden, herunder vannbrettbeslag, skal være PVC
belagt stål, RAL 7038. Utvendig belistning skal reetableres som dagens. Utvendig
belistning oljemales RAL 7038.
Nye vinduer skal tilfredsstille krav i TEK 10.
Omfang/ antall vises på skjemategning A1621. Det presiseres at modulmål er
veiledende og må kontrolleres.
Pris skal være for komplett arbeid, inklusiv levering og montering.
side 117
9.4
OPSJON FAST INNREDNING
Post omfatter 3 stk sittebenker og 2 stk hylleseksjoner, jf. tegning A1661 Skjema
Hylle / benk.
9.5
OPSJON BADEKAR
Post omfatter merkostnad for 1700x700 mm badekar i baderom, jf. tegning A1650
og A1651. Pris skal være for komplett ferdig montert og tilkoblet badekar med
sidepaneler, badekar batteri. Det forutsettes at dusjstang og dusjbatteri beholdes.
9.6
OPSJON GARASJEPORT
Post omfatter levering og montering av 2 stk garasjeporter til carport foran rom 1.41.
Størrelse port BxH 37M x 31M. Port skal være uisolert og ha motordrift med manuell
betjening. Prisen skal inkludere alt nødvendig kablingsarbeid, sikkerhetsutstyr,
låssystem og motordrift betjeningssystem samt alle beslag, braketter og
innfestninger. Portanlegg skal ha fotocelle og klemlist for å sikre at porten ikke
lukkes når noe er i åpningen. Det skal være nødåpner innvendig.
9.7
OPSJON SENTRALT DRIFTSKONTROLLANLEGG (SD)
Jf. kapittel 5.6 Automatisering.
EL
SD-anlegget skal innbefatte både VVS-tekniske installasjoner og elektrotekniske
installasjoner.
I SD-anlegget skal det medtas et forenklet energioppfølgingssystem EOS.
Anlegget skal baseres på data fra nettanalysator plassert i hovedfordeling.
For de elektrotekniske installasjonene skal følgende anlegg knyttes opp mot SDanlegget:








Hovedfordeling (energioppfølging, jordfeilovervåkning)
Hoved- og underfordelinger (utløst overspenningsvern)
Brannalarmanlegg (drifts- og feilalarmer)
Adgangskontroll (drifts- og feilalarmer)
KNX-anlegg
Nødlysanlegg
Heis (drifts- og feilalarmer)
UPS til automatiske dører (drifts- og feilalarmer)
Hovedfordeling, Energioppfølging
Ved hjelp av data fra nettanalysator kan elektriske energiforbruket overvåkes.


På SD-anleggets PC skal måleverdier fra nettanalysator presenteres i tabell
og grafisk form.
Data fra nettanalysator lagres slik at det etableres tabeller og kurver over
historiske data. Data for utetemperatur skal implementeres i disse.
Formålet med denne energioppfølgingen skal være å visualisere det elektriske
effektforbruket.
side 118
Hovedfordeling, jordfeilovervåkning
Ved hjelp av et jordfeilvarslingssystem skal de elektriske installasjonene overvåkes.



Jordfeil skal generere alarm i SD-anlegget
Hoved- og underfordelinger, utløst overspenningsvern



Utløst overspenningsvern skal generere alarm i SD-anlegget
Brannalarmsentral




Ved utløsing av brannalarmanlegget skal dette generere en alarm i SDanlegget
Brannalarm skal videresendes som SMS-melding iht. nummerliste
Funksjonsfeilalarm på brannalarmanlegget skal generere alarm i SDanlegget
Funksjonsfeilalarm skal videresendes som SMS-melding iht. nummerliste
Lysstyring


På SD-anleggets PC skal tidspunkter for fullt lys/slukket lys kunne legges
inn.
Det skal klargjøres for «fullt lys» funksjon. (Dvs. alt lys skal settes på)
KNX-System

KNX-systemet skal være bindeleddet mellom SD-anlegget og de fleste
elektrotekniske installasjonene som skal tilknyttes SD-anlegget.
Kursopplegg og tilkopling for SD-anlegg medtas av elektroentreprenøren.
Elektroentreprenør står selv ansvarlig for å medta alle komponenter, komplett
kursopplegg, tilkoblinger, tilpasninger, mm, som bør/må være med for å få et
komplett og funksjonelt anlegg, samt spesifisere og inkludere disse i den tilbudte
løsningen, slik at beskrevet funksjonalitet oppnås.
VVS
Systemet leveres ferdig programmert og idriftsatt med siste versjon av programvare.
Alle nøkkelbrytere skal leveres med systemsylinder tilpasset byggets øvrige
låssystem.
Programmering og avklaring med byggherre skal inkluderes og utføre i god tid før
installasjon.
PROGRAMVARE
Sentralenhet skal utstyres med siste versjon av /applikasjonsprogramvare og
hjelpeprogramvare.




Strømutfall skal ikke påvirke anleggets lagrede verdier.
Det er et hovedkrav at programvaren skal være enkel å bruke for
driftsansvarlig.
Systemet skal kunne skille mellom ulike brukere som logger seg på. Hver
bruker skal ha eget passord og spesifikt område som det kan arbeides på.
Alle brukere som har adgang skal kunne administreres.
side 119
ANBEFALTE SPESIFIKASJONER






Alle funksjoner skal vises med farge: Drift, stillstand og/eller alarm, eller i
dynamisk bilde med bevegelse for drift. Ventiler etc. vises i %
(reguleringsventil) eller lukket/åpen.
Historisk- og sanntidstrending. Nødvendig antall verdier i trend skal kunne
vises samtidig på skjerm. Ivareta behovet for logging både numerisk og
grafisk. Logge fra første dag (kan unnværes). Logging for historisk
bearbeiding av alle hendelser som inntreffer. Muligheter for å sammenstille
anleggsdata i ulike typer av lister.
Krav om åpne og effektive kommunikasjonsdrivere (OPC-Klient).
Krav om alarmhåndtering
Tilgang til energioppfølgingssystem for registrering, budsjettering og
analyser
Fjernstyring via kommunens nettverk og Programmet PCAnywhere
KRAV TIL SKJERMBILDE
Skjermbilde skal bygges opp slik at operatøren på en enkel og logisk måte finner
frem til riktig bygg, rom og anleggsdel. Det skal etableres linker mellom bilder som
har logiske koblinger.
Det grafiske grensesnittet skal være basert på vindusteknikk og grafisk
bildeoppbygging med en praktisk god visualisering. All informasjon skal være på
norsk.
Alle indikasjoner skal være på funksjonsnivå. Dvs. at status skal vises pr. funksjon
på romnivå. Formatet på status skal standardiseres på %, grader, kurver etc.
Følgende krav skal ivaretas:
Dialogfelt skal ha følgende oppbygning i vindusrekkefølge:











1: Bilde over aktuelt bygg m/ sidetekst (vindu) over anleggsdel
2: Etasje
3: Rom
4: Anlegg
Det skal gis tilgang til ønsket objekt både fra oversiktsbilde og fra detaljbilde
(f.eks rom eller anleggsdel) ved å peke med «mus» eller ved å skrive
objektets kode direkte.
Det skal være mulig å sette verdier fra alle tilgangsbilder. Følgende skal
kunne utføres: start/stopp definerte funksjoner / manuell overstyring av
enkeltkomponenter (ventiler, motorer etc.) / innstille driftsparametre / innstille
alarmgrenser / kvittere rapporterte feil / blokkere alarmer / logge måleverdier
/ gi utskriftskommandoer
Bilde i bilde funksjon, dvs. at det f.eks skal være mulig å hente inn et
trendbilde i et prosessbilde.
Det skal være mulig å få frem hjelpetekster i hvilket som helst bilde.
Verdier skal settes på romnivå med direkte statusoverføring til anleggsbilde.
Automatisk oppdatering av skjermbilder.
Det skal være mulig å styre/sette verdier for fellesanlegg fra oversiktsbilder
VVS
Automatikkanlegget og tilhørende sentraler og systemer må kunne kommunisere
direkte eller via OPC-server med HPC-1000. Kritiske alarmer skal videresendes via
GSM.
Det skal benyttes et «åpent operatørsystem» som kan kommunisere med flere
forskjellige fabrikanter av undersentraler. Undersentralene skal være av typen DDC.
side 120
Operativsystemet skal være Windows basert. Det skal vurderes å benytte BUSteknologi som kommunikasjonsverktøy.
Alle installasjoner fra toppsystem til undersentraler skal ha et
kommunikasjonssystem hvor kildeprotokollen er åpen og tilgjengelig. Leverandør
skal dokumentere komponentfunksjon og kommunikasjonsprogram i dataformat. Om
nødvendig skal det installeres OPC-server for overføring av signaler via datalinjer.
På dataskjermen i SD-anlegget vises status for alle følerpunkter, elektroniske
regulatorer, motorer etc. for VVS-teknisk utstyr i hele anlegget vises med børverdi,
nåverdi etc.
Det skal medregnes utarbeidelse av dynamiske systembilder som til enhver tid viser
tilstand for alle tekniske VVS-anlegg og eventuelle andre funksjoner fra annet
teknisk utstyr som beskrevet.







Styringer overført til SD
Reguleringer overført til SD
Meldinger overført til SD
Målinger/beregninger overført til SD
Alarmer overført til SD
Registreringer overført til SD
Utregning og avlesning av virkningsgrad for varmegjenvinnere i systemene
Eventuell OPC-server skal ha tilstrekkelig kapasitet med prosessor og dataminne for
styring, regulering og overvåking tilpasset et komplett utbygd system for VVStekniske anlegg samt reservekapasitet for eventuell 20 % fremtidig utvidelse av
VVS-tekniske anlegg.
Serveren skal også ha mulighet for betjening av svakstrøms- og sterkstrøms
elektroanlegg. For sistnevnte anlegg skal operatørsentralen leveres med to
kommunikasjonskort, ett for VVS og ett for elektro.
PROGRAMVARE, PC, DATASKJERM OG PRINTER
Komplett programvare med tilstrekkelig kapasitet, ferdig installert og driftsklart for
styring, regulering, overvåking og registrering av data fra alle VVS-tekniske anlegg i
byggene. Norsk språk skal benyttes på alle systemtekster, applikasjonstekster,
menyer og lignende.
Det skal installeres komplett programvare for energioppfølging, vannforbruk m.m. og
for trendkurver og for historikk.
SYSTEMBILDER
Komplett utarbeidelse av dynamiske systembilder som til enhver tid skal kunne vise
anleggenes tilstand og komplett implementering av automatikk for
styringer/reguleringer/meldinger/registreringer og overvåkning av punkter i anlegget
for de forekommende systemer.
DOKUMENTASJONER
Leveransen skal omfatte utarbeidelse av alt nødvendig underlag for fabrikasjon samt
dokumentasjoner omfattende:



komplette enlinje- og flerlinjeskjemaer med komplettering av «som bygget»
med rekkeklemmenummer og fabrikat/ type for materiell
komplette strømveisskjemaer fra tavlebygger hvor styringer inngår
arrangementstegninger i målestokk 1:20 eller 1:10 med oppriss forside samt
snitt, layout av fronter etc. Skjemaer, arrangementstegninger og layout skal
godkjennes av bestiller før tavler settes i produksjon. Denne godkjennelse
side 121



fritar ikke leverandør for det fulle ansvar for det leverte materiell eller
anleggets riktige funksjon
komplette systemskjemaer / blindskjemaer levert som papirtegninger og som
laminerte utgaver montert på tavlefront.
For ventilasjon- og varmeanlegget skal det utarbeides en oversiktlig tegning
over komponenter og betegnelser. Tegningen skal inneholde originale
settverdier
tavlen skal bygges slik at den tilfredsstiller forskrifter om elektrisk
lavspenningsanlegg FEL) med tilhørende norm NEK-400
Det skal oppgis separate tilbud på opsjonspriser for SD-anlegget bestående av:



9.8
Programvare med komplett installasjon og i driftssetting
PC med tilstrekkelig kapasitet og minimum 17” flatskjerm farger
Fargeprinter
OPSJON ADGANGSKONTROLL
Omfatter entredør til leiligheter. Jf. A1610 skjema dørliste. 16 stk adgangskontroll
skal medtas som opsjon.
9.9
OPSJON ASFALTERING OLE STAVNUMS VEI
Det skal gis opsjonspris på asfaltering av adkomstvei, Ole Stavnums vei.
Prisen skal inkludere komplett riving av eksisterende veidekke samt alle nødvendige
grunnarbeider, forsterkningslag, bærelag og asfalt. Dimensjoneres som atkomstvei
A1. Omfang i henhold til bilde under.
side 122
10
LISTE OVER VEDLEGG
Vedlegg
Dokumentnavn
01
ARK tegningsliste og tegninger
02
LARK tegningsliste og tegninger
03
RIB tegningsliste og tegninger
04
RIV tegningsliste og tegninger
05
RIE tegningsliste og tegninger
06
Brannkonsept med tegninger
07
Geoteknisk rapporter
08
SHA plan
09
Beregning av energiramme
10
Rammetillatelse
11
Arbeidstilsynets samtykke
12
Tegninger eksisterende VVS-anlegg
13
Fotoer av eksisterende fasader
14
Miljøsaneringsbeskrivelse
15
Tillegg elkraftinstallasjoner
side 123

del iii teknisk beskrivelse

Transcription

Similar documents

del ii tilbudsskjema

Seniorhuset - et bofellesskap for eldre

LAST NED CV - Spir

Åpent folkemøte - 36 nye omsorgsboliger i Åsen

LAST NED CV - Spir

Prosjekt: EDWIN RUUD BARNEHAGE 31.1 OPSTAD OG

brannkonsept laholmåsen bofellesskap stokke

Frigjøringsdag fredag 8.mai 2015 kl 08.00.

1 MEDLEMSNAVN WEB BRANSJE Ad ARMA advokatfirma Advokat