saksunderlaget

Transcription

saksunderlaget

Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF
Til:
Styremedlemmer
Herlof Nilssen, Thomas Bagley, Erik M. Hansen, Anita Schumacher, Torbjørg Vanvik, Mads Einar Berg, Hilde Rolandsen, Bjørn Nilsen, Lise
K. Strømme, Lasse B. Sølvberg, Toril Østvold (varamedlem)
Observatører
Christine Bergland (Hdir), Håkon Grimstad (NHN), Øistein Winje (Brukerutvalget)
Sted:
Radisson Blu, Gardermoen
Tid:
17. juni 2015 kl. 09.30 – 14.00
Agenda
Saksnr.
Sak
Presenteres av
Tid
Underlag
35/15 B
ÅPNE SAKER
Godkjenning av innkalling
Herlof Nilssen
09:30-
Vedlagt
36/15 B
Protokoll fra styremøtet i Nasjonal IKT HF 10. april 2015
Herlof Nilssen
Vedlagt
37/15 O
Herlof Nilssen
Vedlagt
38/15 O
Protokoll fra foretaksmøtet i Nasjonal IKT HF 27. april
2015
Nye retningslinjer for lønn til ledende ansatte
39/15 O
Orientering fra adm. dir.
40/15 O
-09:40
Vedlagt
Gisle Fauskanger
09:40-09:45
Vedlagt
Status portefølje for Nasjonal IKT HF
Jan Eirik Olsen
09:45-09:55
Vedlagt
41/15 O
EPJ- anskaffelse i Helse Midt
Torbjørg Vanvik
09:55-10:15
Vedlagt
42/15 O
«Infrastrukturprosjektet» i Helse Sør-Øst
Andreas Brunvoll
10:15-10:45
Vedlagt
10.06.15
Herlof Nilssen
43/15 O/B
Utarbeidelse av strategi for Nasjonal IKT HF – En felles
IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten
Gisle Fauskanger
10:45-11:15
Vedlagt
44/15 B
Mandat for Program for overgang til strukturert journal
Gunnar Jårvik/
Nina Bjørlykke
11:15-11:30
Vedlagt
45/15 B
Nasjonal avtale for talegjenkjenning
Nina Bjørlykke/
Gisle Fauskanger
11:30-11:35
Vedlagt
11:35-12:05
Lunsj
46/15 O
Utredning av «én innbygger – én journal» - status
Christine Bergland
12:05-12:35
Vedlagt
47/15 O
Regnskap mai 2015 og prognose 2015
Fredrik C. Birkenfeldt
12:35-12:40
Vedlagt
48/15 O
Preliminært budsjett 2016
Fredrik C. Birkenfeldt/
12:40-12:50
Vedlagt
49/15 B
DIS
12:50-13:35
Vedlagt
50/15 B
Prosjektdirektiv for «planleggingsfase av SAFEST»
Jan Eirik Olsen
13:35-13:45
Vedlagt
51/15 B
Igangsetting av Program for Felles Infrastruktur (FIA) og
Program Kodeverk og Terminologi (PKT)
Status og budsjettutvidelse for tiltak 45 statistisk
logganalyse
Tentativ agenda til Styremøtet 11. september 2015
Christine Bergland
13:45-13:55
Vedlagt
Jan Eirik Olsen
13:55-14:00
Vedlagt
Gisle Fauskanger
14:00-
Vedlagt
Jan Eirik Olsen
Nina Ulstein/
Øyvind Nottveit
52/15 B
53/15 O
Eventuelt
Evaluering av møtet
10.06.15
14:10
Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF
Tid:
Møtested:
10.4.2015 kl. 09.30 – 14.00
Deltakere fra styret
Herlof Nilssen
Thomas Bagley
Meetali Kakad
Torbjørg Vanvik
Jan Eirik Thoresen
Bjørn Nilsen
Lasse B. Sølvberg
Styreleder
Nestleder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Forfall fra styret
Erik M. Hansen, Helse Vest, Trine Magnus, Helse Nord, Lise K. Strømme, tillitsvalgtrepresentant, og
Toril Østvold, tillitsvalgtrepresentant (varamedlem) hadde meldt forfall til møtet.
Deltakere fra administrasjonen
Gisle Fauskanger, adm. dir.
Fredrik C. Birkenfeldt
Observatører
Christine Bergland, Helsedirektoratets observatør
Håkon Grimstad, Norsk Helsenett SF sin observatør
Øistein Winje, representant for brukerutvalgene
1
Sakliste
18/15 B
ÅPNE SAKER
19/15 B
Godkjenning av protokoll fra styremøte 11. februar
2015
20/15 O
Orientering fra administrerende direktør
21/15 O
22/15 B
Årsregnskap og årsberetning 2014
23/15 O
24/15 B
Status H-resept
25/15 B
Prognose 2015
26/15 D
Prinsipper for budsjett 2016
27/15 O
Status IKT-anskaffelse Helse Midt
28/15 O
29/15 O
Juridisk vurdering av samordning av
spesialisthelsetjenestens aktiviteter ovenfor DIPS
Robust mobilt helsenett
30/15 O
Automatisk tildeling av fødselsnummer
31/15 B
Tiltaksmatrise oppdragsdokument
32/15 B
Forprosjekt DIS - sluttrapport
33/15 B
Etablering av permanent sekretariat knyttet til
«NIKT Tiltak 37.1 Implementering av FDV-system
for MTU og BHM»
Tentativ agenda, Styremøte 17. juni 2015
34/14 B
Eventuelt
1. Felles satsning rundt kodeverk, terminologi og
informasjonsstruktur
2
Sak 18/15 B Godkjenning av innkalling
Det var meldt en sak til eventuelt: ‘Felles satsing rundt kodeverk, terminologi og informasjonsstruktur’
Vedtak:
1. Det var ingen merknader til innkalling og dagsorden.
Sak 19/15 B Godkjenning av protokoll fra styremøte 11. februar
2014
Oppsummering
Styret ba om en presisering på sak 05/15 – IKT- strategi for spesialisthelsetjenesten. På samme sak
opplyste styreleder om at prosjektdirektivet er behandlet av RHF AD- møtet. Direktivet, med
endringssporing, sendes til styret sammen med protokollutkastet for styremøtet. Styret anser med dette
å ha godkjent prosjektdirektivet.
Vedtak:
1. Styret tok sakene til orientering.
Sak 20/15 O Orientering fra administrerende direktør
Oppsummering:
Adm. dir. orienterte om følgende saker; (1) Status rekrutteringsprosess, (2) Deltakelse i styringsgrupper,
(3) Status lokaler, (4) Utredning «IKT-drift i den medisinske nødmeldetjenesten».
Styret ba adm. dir. informere foretakets ansatte om adgangen til ansatterepresentasjon i styret.
Vedtak:
1. Styret tok sakene til orientering.
Sak 21/15 O Status portefølje for Nasjonal IKT HF
Oppsummering:
Fredrik C. Birkenfeldt, administrasjonen, orienterte.
Styret hadde ikke kommentarer til porteføljestatusen.
Vedtak:
1. Styret tok saken til orientering.
3
Sak 22/15 B Årsregnskap og årsberetning 2014
Oppsummering:
Revisor Tommy Lothe, EY, orienterte om revisjonen av Nasjonal IKT HF for 2014.
Styret ga sine innspill til årsregnskap og årsberetning, og ba administrasjonen innarbeide disse.
Vedtak:
1. Styret godkjenner årsberetning og årsregnskap med de innspillene som fremkom i møtet. Årets
overskudd i Nasjonal IKT HF, 4 327 489,31 kroner, blir ført mot annen egenkapital.
2. Styret innstiller for foretaksmøtet at det gis tilslutning til styrets retningslinjer for
lederlønnsfastsettelse.
3. Styret legger vedlagte årsregnskap, med kontantstrømsanalyse og noter, frem for foretaksmøtet
til godkjenning.
Sak 23/15 O IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten
Oppsummering:
Styret ba om det legges frem utfyllende notat for styret når prosjektarbeidet passerer viktige milepæler.
Vedtak:
1. Styret i Nasjonal IKT HF tok gjennomgangen av status for prosjektet til orientering.
Sak 24/15 B Status H-resept
Oppsummering:
Prosjektleder Ole- Morten Holmøy, PwC, orienterte.
Prosjektet har pågått over lang tid. En fremtidig ny elektronisk løsning vil bestå av to deler: forskriving
og oppgjørsløsning. Den opprinnelige løsningen skulle i utgangspunktet bare håndtere
oppgjørsløsningen. Prosjektet har hatt dialog med samtlige aktører. Det er mange aktører involvert, og
det er en komplisert oppgave å få samkjørt aktivitetene. Samtlige aktører har gitt uttrykk for støtte til en
helhetlig løsning. Det er imidlertid krevende å få samtlige aktører til å forplikte seg til å bidra med
leveranser.
Prosjektets vurdering er at den mest aktuelle tilnærmingen vil være å gjennomføre prosjektet i to trinn,
og først prioritere å få på plass en oppgjørsordning. Dette er Apotekforeningen sterkt i mot, da de
ønsker en totalleveranse, med en helhetlig løsning.
Styret uttrykte at dette prosjektet illustrerer sektorens utfordringer, og hvor komplekst bildet er, med
mange aktører. Det er behov for å få et mer samlet bilde av sakskomplekset før styret har godt nok
grunnlag til å kunne gi sin tilslutning til hva som vil være riktig strategi. Prosjektet må i første omgang få
samlet aktørene, og få dem til å forplikte seg på leveranser og finansiering. Ideelt sett ville et helhetlig
prosjekt vært et betydelig løft, men en oppdeling bør vurderes for å sikre fremdrift i prosjektet.
Vedtak:
1. Styret ber om at HOD blir orientert gjennom et brev med styresaken vedlagt.
2. Styret ber om at det blir forsøkt samlet alle aktører i et felles prosjekt, gjerne under styring av
Nasjonal IKT.
3. Styret ber om at de involverte partene avklarer finansiering.
4. Styret ber om at prosjektet kommer tilbake med justert direktiv der risiko, fremdrift og
finansiering er oppdatert.
4
Sak 25/15 O Prognose 2015
Oppsummering:
Styret vurderer det som positivt at prognose presenteres jevnlig for styret.
Vedtak:
1. Styret tok saken til orientering.
Sak 26/15 D Prinsipper for budsjett 2016
Oppsummering:
Styret uttrykte at saksfremlegget kunne feiltolkes vedrørende bemanning, og presiserte at det forventes
at en økning i antallet ansatte ikke reduserer prosjektaktiviteten.
Styret var av den oppfatning at det vil være krevende å få tildelt mer midler til Nasjonal IKT HF i 2016
enn i 2015. opprettholdelse av nivået er imidlertid realistisk og administrasjonen bes om å legge dette til
grunn i det videre arbeidet med budsjettet.
Det er foreløpig ikke avklart hvordan nasjonale prosjekter skal finansieres, og det arbeides med
endringer på dette feltet, blant annet av Helsedirektoratet.
Størrelsen på Nasjonal IKT HFs foretaksbudsjett for prosjektaktiviteter er ikke det viktigste, men at man i
sum har finansiell kapasitet til å få gjennomført flere gode fellesprosjekter.
Vedtak
1. Styret legger til grunn at økonomisk ramme for 2016 blir samme som for 2015.
2. Prosjekter i regi av Nasjonal IKT og nasjonale prosjekter avklares i takt med strategiarbeidet.
3. Styret avventer med å ta stilling til finansieringsmodeller frem til prinsipper for finansiering av
nasjonale prosjekter er avklart.
4. Styret ber adm. dir. optimalisere antallet ansatte opp mot prosjektaktiviteten innenfor
budsjettramme.
Sak 27/15 O Status IKT-anskaffelse Helse Midt
Oppsummering:
Torbjørg Vanvik, Helse Midt- Norge, orienterte.
Helse Midt- Norge er nå i ferd med å etablere anskaffelsesprosjektet. Helse Midt- Norge vil enten gå ut
på anskaffelsen alene, eller sammen med et utvalg av kommuner. Det er allerede signert
intensjonsavtaler med enkelte kommuner. Det er nedsatt referansegruppe for prosjektet, som ventes å
løpe til slutten av 2017. Det arbeides, sammen med kommune, med å få på plass en styringsmodell.
Finansieringsspørsmålet for samarbeidsperioden er krevende.
Gitt Helse Midt- Norges utfordringer med dagens løsninger uttrykte styret forståelse for prosjektet. Styret
oppfordret imidlertid Helse Midt- Norge til i større grad å involvere andre regioner, og øvrige aktører i
sektoren, i det videre arbeidet. Det er viktig at dette prosjektet sees inn i en kontekst med et felles
nasjonalt målbilde under «En innbygger, en journal».
Vedtak:
1. Styret i Nasjonal IKT HF tok saken til orientering.
5
Sak 28/15 O Juridisk vurdering av samordning av
spesialisthelsetjenestens aktiviteter ovenfor DIPS
Oppsummering:
Styret uttrykte at den juridiske vurderingen gir en god avklaring med tanke på en regions eierskap i
Nasjonal IKT, dersom Nasjonal IKT driver med samordningsaktiviteter mot konkrete leverandører. Helse
Midt-Norge vil imidlertid i denne konkrete saken være «føre var», og dermed avstå fra deltakelse i DIPSrelaterte problemstillinger. De vil på eget initiativ utrede problemstillingen juridisk, og oversende denne
utredningen til Nasjonal IKT.
Det ble også opplyst om at Spekter har gjort en vurdering av beslektede tema. Det vil være gunstig å få
utviklet metodikk for bedre samhandling med leverandører, og å få opp gode vurderinger av når det er
hensiktsmessig med leverandørkontakt.
Vedtak:
1. Styret tar saken til orientering og ber administrasjonen om legge frem sak om samordning av
spesialisthelsetjenestens aktiviteter ovenfor DIPS på nytt i styremøtet juni 2015.
Sak 29/15 O Robust mobilt helsenett
Oppsummering:
Styret oppfordret til at man i utredningen av ‘Robust mobilt helsenett’ ser på løsninger som allerede
finnes i markedet.
Helsetjenestens driftsorganisasjon for Nødnett (HDO) bør involveres i arbeidet.
Norsk Helsenetts observatør i styret, Håkon Grimstad, opplyste om at Norsk Helsenett ser positivt på å ta
ansvar for denne utredningen.
Vedtak:
1. Styret i Nasjonal HF ber Norsk Helsenett vurdere å utrede ‘Robust mobilt helsenett’ med
tilhørende problemstillinger. Norsk Helsenett involverer HDO.
Sak 30/15 O Automatisk tildeling av fødselsnummer
Oppsummering:
Styret hadde ikke kommentarer til saksunderlaget.
Vedtak:
1. Styret tok orienteringen til orientering.
Sak 31/15 B Tiltaksmatrise oppdragsdokument
Oppsummering:
Styret ba administrasjonen vurdere om malen for årlig melding kan gi hensiktsmessige innspill til
tiltaksmatrisen, samt å ta en kvalitetssikring på de respektive ansvarlige på de ulike oppdragsområdene.
Vedtak:
1. Styret i Nasjonal IKT HF gir sin tilslutning til forslaget og at tiltaksmatrisen brukes som en basis
for rapportering på oppdragsdokumentet.
6
Sak 32/15 B Forprosjekt DIS – sluttrapport
Oppsummering:
Prosjektleder Nina Ulstein, Helsedirektoratet, orienterte.
Styret gav prosjektet anerkjennelse for arbeidet som er utført så langt. Dette er et område som er
åpenbart fornuftig at regionene samarbeider om. Det er viktig å opprettholde satsingen, og ta
konsekvensen av dette ved bevilgninger og prioriteringer. Arbeidet med å utvikle de teknologiske
løsningene er viktig, men det er også viktig å være innforstått med at de nødvendige organisatoriske
grepene som må tas for å lykkes med denne satsingen, er betydelige.
Det er viktig at infrastruktur og arkitektur blir godt nok fundert, og at løsningen er sikker og skalerbar.
Styret ba om at det i styremøtet i juni 2015 blir presentert hva som skal leveres til brukerne av
tjenestene.
Vedtak:
1. Styret bifaller sluttrapporten for NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i
spesialisthelsetjenesten (DIS)
2. Styret i Nasjonal IKT delegerer fullmakt for løpende avklaringer i DIS 2015 til adm. dir i Nasjonal
IKT innenfor rammene av beslutninger gjort i styret.
Sak 33/15 B Etablering av permanent sekretariat knyttet til
«NIKT Tiltak 37.1 Implementering av FDV-system for MTU og
BHM»
Oppsummering:
Styret uttrykte at det ligger utenfor styret i Nasjonal IKT HFs mandat å uttale seg om hvordan de
regionale helseforetakene setter opp systematikken knyttet til interregionale sekretariater og lignende.
Løsningen som er skissert i saksunderlaget er derfor ikke aktuell.
Saken reiser imidlertid prinsipielle problemstillinger; dersom slike sekretariater er nødvendige – hvordan
skal de i tilfelle settes opp? Det er flere aktører som kan ta ansvaret for slike oppgaver. Styret ba
administrasjonen, i samarbeid med Norsk Helsenett, utrede alternative modeller for organisering av
denne typen oppgaver.
Det ble også opplyst om at vurderingen av denne typen tjenester, herunder felles
informasjonsforvaltning, blir en del av diskusjonene i den pågående strategiprosessen.
Vedtak:
1. Styret ber administrasjonen om at alternative modeller for organisering av denne typen
oppgaver utredes, i samarbeid med Norsk Helsenett.
2. Styret ber om at det utarbeides et kort notat, som drøfter problemstillingen, til RHF AD- møtet.
Sak 34/15 B Tentativ agenda, Styremøte 17. juni 2015
Oppsummering:
Det var ikke innspill til den tentative agendaen til styremøtet 17. juni 2015.
Vedtak:
7
1. Styret i Nasjonal IKT HF tok saken til orientering.
Eventuelt
1. Felles satsing rundt kodeverk, terminologi og
Oppsummering:
Christine Bergland, Helsedirektoratet orienterte.
Helsedirektoratet vil gå i gang med en strukturert satsing på dette området, samt arbeidet med
standardisering. Prosjektet er tilført fagpersoner, samt en dyktig prosjektleder. Det fremlagte
forslaget vil være oppstarten til et program. Helsedirektoratet foreslår å bruke samme
styringsgruppe som for NSI (Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur) til dette programmet.
Styret uttrykte at det er positivt at dette arbeidet startes. Dette vil adressere viktige
grunnkomponenter. Styret oppfordret til at pasientsikkerhetsperspektivet også trekkes frem.
Det ble presisert at styret må få forelagt en konkret sak, inkludert prosjektdirektiv, som gir
grunnlag for å ta en beslutning vedrørende Nasjonal IKT HFs finansiering av prosjektet.
Helsedirektoratet vil legge frem direktiv for godkjenning for prosjektets styringsgruppe, og
deretter for styret i Nasjonal IKT.
Styrets vurdering var at møtet var bra, med god møteledelse og fruktbare diskusjoner.
Styret oppfordret adm. dir. til også å inkludere sin vurdering av de respektive sakene i saksunderlagene
8
Ref. Fredrik C. Birkenfeldt
10.4.2015
Herlof Nilssen
Styreleder
Thomas Bagley
Nestleder
Erik M. Hansen
(sett)
Medlem
Meetali Kakad
Medlem
Torbjørg Vanvik
Medlem
Jan Eirik Thoresen
Medlem
Trine Magnus
(sett)
Medlem
Bjørn Nilsen
Medlem
Lise K. Strømme
(sett)
Medlem
Lasse B. Sølvberg
Medlem
9
Vedlegg 37
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Styret for Nasjonal IKT HF
Administrasjonen
10.6.2015
37/15 O – 17.6.2015
Protokoll fra foretaksmøtet i Nasjonal IKT HF 27. april 2015
Bakgrunn
Foretaksmøtet i Nasjonal IKT HF ble avholdt 27. april 2015. Sakslisten var som
følger:
Sak 1:
Sak 2:
Sak 3:
Sak 4:
Foretaksmøtet konstitueres.
Dagsorden.
Årlig melding 2014, jf. lov om helseforetak § 34 og vedtektene §§ 6 og 13.
Godkjenning av styrets forslag til årsregnskap og årsberetning 2014, jf. lov
om helseforetak § 43 og vedtektene § 6.
Sak 5: Godkjenning av revisors godtgjørelse, jf. lov om helseforetak § 44.
Sak 6: Oppnevning av styre.
Sak 7: Fastsetting av styrehonorar.
Sak 8: Nye retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak
og selskaper med statlig eierandel.
Sistnevnte sak legges frem som egen styresak i sak 38/15 O.
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar protokollen fra foretaksmøtet 27. april 2015 til
etterretning.
Vedlegg: Protokoll foretaksmøte Nasjonal IKT HF
1
Vedlegg 38
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Administrasjonen
10.6.2015
38/15 O – 17.6.2015
Nye retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende
ansatte i foretak og selskaper med statlig andel
Bakgrunn
Foretaksmøtet i Nasjonal IKT HF, som ble avholdt 27. april 2015, behandlet «Nye
retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper
med statlig andel» (sak 8 på foretaksmøtet). Følgende ble protokollført:
Brevet fra Helse- og omsorgsdepartementet er vedlagt i vedlegg 1.
Administrerende direktørs vurdering
Per i dag har ikke Nasjonal IKT HF definert noen som ledende ansatte utover
administrerende direktør. Dersom dette endrer seg vil administrasjonen sørge for
etterleving av retningslinjene. I tillegg anses det som viktig at Nasjonal IKT HFs
lønnsnivå og øvrige betingelser harmonerer med spesialisthelsetjenesten for øvrig.
Utover dette anses det ikke som formålstjenlig på det nåværende tidspunkt å
utarbeide egne retningslinjer for Nasjonal IKT HF.
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering.
Vedlegg: Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 17. mars 2015 vedrørende nye retningslinjer for lønn og
annen godtgjørelse for ledende ansatte.
1
DET KONGELIGE
HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT
Statsråden
HELSE
Likelydende brev til styrene i de regionale helseforetakene
v/styreledere
e SØR-ØST RHF
19 MARS
2015
s3 0 LJOK
KASS
Vårref
Deresref
15/856
Dato
j 7. 03.2015
Nye retningslinjerfor lønnog annengodtgjørelsetil ledendeansattei foretakog
selskapermedstatligeierandel
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har fastsatt "Retningslinjerfor lønn og annen
godtgjørelse til ledende ansaue iforetak og selskaper med statlig eierandel" med virkning fra
13. februar 2015. Retningslinjene er vedlagt og erstatter retningslinjer fastsatt 31. mars 2011.
Regjeringen har vurdert og endret retningslinjene i tråd med det som ble varslet i Meld. St. 27
(2013-2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap. I de nye retningslinjene videreføres
hovedprinsippene i de tidligere retningslinjene om at lederlønningene skal være
konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det skal legges vekt på moderasjon. De nye
retningslinjene har ikke tilbakevirkende kraft.
Hensikten med dette brevet er å informere om hovedendringene i de nye retningslinjene og
konsekvensene for de regionale helseforetakene og helseforetakene.
Jeg forventer at styrene har høy bevissthet rundt oppfølgingen av de nye retningslinjene. Jeg
forutsetter, som det også tidligere er presisert i foretaksmøter, at de regionale helseforetakene
og helseforetakene følger retningslinjene, men med følgende presisering:
De nye retningslinjene skiller mellom selskaper der staten har en eierandel på over 90 prosent,
og heleide datterselskaper av disse selskapene. Jeg har til hensikt å gjøre retningslinjene
gjeldende i sin helhet både for de regionale helseforetakene og for helseforetakene. Dette
innebærer at "skal kravet" vil gjelde både for de regionale helseforetakene og for
helseforetakene. Dette vil bli presisert i foretaksmøtene i mai/juni.
Postadresse: Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo
Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon: 22 24 90 90
Org. nr.: 983 887 406
Hovedendringene i retningslinjene som er relevante for foretakene
Retningslinjene skalfølges av selskaper med statlig eierandelpå over 90prosent
Styrene i disse selskapene kan ikke fravike statens retningslinjer når de utarbeider
retningslinjer for lederlønn. Det innebærer at "følg eller forklar"-prinsippet ikke gjelder disse
selskapene.
Retningslinjenes virkeområde skal også gjelde heleide datterselskaper av selskaper hvor
staten har en eierandelpå mer enn 90 prosent
Staten forventer at selskaper hvor staten har en eierandel på over 90 pst., sikrer at statens
retningslinjer også gjelder for heleide datterselskaper. For datterselskaper gjelder "følg eller
forklar"-prinsippet. Staten som eier forholder seg til redegjørelsen til morselskapet med
hensyn til hvordan det følger opp statens retningslinjer i sine heleide datterselskaper.
Jeg legger imidlertid til grunn at "følg eller forklar"-prinsippet ikke vil gjelde for
helseforetakene.
Innstramming i pensjonsopptjeningen til maksimalt 12 G
Pensjonskostnader som dekkes av arbeidsgiver bør være begrenset til kollektive
skattefavoriserte pensjonsordninger. Staten vil som varslet i Meld. St. 27 (2013-2014) Et
mangfoldig og verdiskapende eierskap heretter ikke støtte pensjonsopptjening over 12 G.
Sluttvederlag
På området sluttvederlag er retningslinjenes virkeområde utvidet til også å gjelde ledende
ansatte, ikke bare virksomhetens øverste leder som i de tidligere retningslinjene. Det er også
gjort presiseringer i de nye retningslinjene, blant annet om at eventuelle avvik fra statens
retningslinjer bør gis i styrets erklæring om ledernes ansettelsesvilkår. Begrunnelsen for avvik
blir dermed lettere offentlig tilgjengelig, noe regjeringen mener bidrar til økt åpenhet.
ed vennlig hilsen
r
,
ent Høie
Kopi: Administrerende direktører i de regionale helseforetakene
Vedlegg:
Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med
statlig eierandel
Side 2
1
Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse
til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel
(fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med virkning fra 13.2.2015)
annen godtgjørelse (naturalytelserog lignende),
pensjonsytelserog sluttvederlag.
Med opsjonersom avlønningsformmenes rett til
å kjøpe aksjer til på forhånd avtaltpris. Retningslinjene sidestiller opsjonsavtalerhvor eventuell
gevinst utbetales direkte uten foregående fysiske transaksjoner (syntetiske opsjoner) med alminnelige opsjoner,jf. regnskapslovens krav til
rapportering.
Med aksjeprogrammenes ordninger med direkte
aksjeeierskap uten foregående opsjon.Dette kan
innebære at den ansatte får aksjen som betaling,
rabatt ved aksjekjøp eller bonusutbetaling med
betingelse om å kjøpe aksjer. Såkalte langtidsinsentivordninger (LTI)anses som et aksjeprogram. Aksjespareprogramfor alle ansatte omfattes ikke av retningslinjene.
Sluttvederlagomfatter her kompensasjon i tilknytning til fratredelse og kan inneholde etterlønn, arbeidsfrie perioder, andre finansielle
ytelser og naturalytelser.
Retningslinjeneerstatterretningslinjeneav31.3.2011.
Formål
Retningslinjene angir hvilke forhold staten som
eier vil legge vekt på i sin stemmegivning når styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen
godtgjørelse til ledende ansatte behandles på selskapets generalforsamling, foretaksmøte eller lignende. Retningslinjene reflekterer også statens
holdning til lønn og annen godtgjørelse til ledende
ansatte i selskaper der dette ikke er egen sak på
generalforsamlingen. Retningslinjene endrer ikke
selskapslovgivningensregulering av styrets ansvar
eller rolledelingen mellom generalforsamling og
styre eller mellom styre og daglig leder. Der hvor
næringsspesifikt regelverk stiller strengere eller
mer detaljerte krav til selskapene enn disse retningslinjene, har slikt regelverk forrang.
virkeområde
Retningslinjenes
Retningslinjenegjelder for ledende ansatte, jf. definisjon nedenfor, i selskaper1hvor staten har en direkte eierandel. Staten forventer at selskaper hvor
staten har en eierandel på over 90 pst., sikrer at
statens retningslinjer også gjelder for heleide datterselskaper.
avlønnogannen
omfastsettelse
erklæring
Styrets
godtgjørelse
Det følger av bestemmelser i allmennaksjeloven
§ 5-6 (3) og § 6-16aat styret i allmennaksjeselskaper skal utarbeide erklæring om fastsettelse
av lønn og annen godtgjørelse for daglig leder
og andre ledende ansatte. Erklæringen skal
behandles på den ordinære generalforsamlingen og skal inneholde styrets retningslinjer for
fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse for
daglig leder og andre ledende ansatte for det
kommende regnskapsåret. Allmennaksjelovens
regler om lederlønnserklæring gjøres gjeldende
gjennom vedtektsbestemmelser2for alle selskaper som staten har eierandel i, og som ikke defi-
Definisjoner
— Ledendeansatte omfatter daglig leder og andre
ledende ansatte,jf. Ot.prp.nr. 55 (2005-2006)som
viser til forståelsen av begrepet i allmennaksjeloven § 4-12og regnskapsloven §§ 7-26og 7-31.
menes ett eller flere av
— Med godtgjørelsesordning
følgende elementer: fastlønn, variabel lønn (bonus, aksjeprogram, opsjoner og tilsvarende),
1
Statsforetak, regionale helseforetak, særlovselskaper,
statsaksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper.
2
I deleide selskaper ma staten enten alene eller sammen
med andreaksjonærerha 2/3 flertallfor å gjøre nødvendige vedtektsendringer.
2
(fastsattavNærings-og fiskeridepartementet
medvirkningfra13.2.2015)
neres som «små foretak» etter regnskapsloven.
Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte skal også
inneholde en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående
regnskapsåret, herunder hvordan styrets retningslinjer for fastsettelsen av lønn og annen
godtgjørelse er blitt gjennomført. Dersom styret i en avtale fraviker egne retningslinjer, bør
det opplyses om dette i redegjørelsen.
I selskaper hvor staten har en direkte eierandel
på over 90 pst., skalvedtektene inneholde en bestemmelse om at det i styrets erklæring om lønn
og annen godtgjørelse også skal redegjøres for
hvordan statens retningslinjer er fulgt opp i heleide datterselskaper.
Styret skal ha en oversikt over den totale verdien av den enkelte leders avtalte godtgjørelse og
redegjøre for denne på en lett tilgjengeligmåte i
selskapets årsregnskap.
Den samlede godtgjørelsen skal ses under ett
når styret vurderer denne i forhold til statens
retningslinjer.
— Styret skal påse at godtgjørelsesordningene
ikke gir uheldige virkninger for selskapet eller
svekker selskapets omdømme.
Ledende ansatte skal ikke ha særskilt godtgjørelse for styreverv i andre selskaper i samme
konsern.
— Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjene kan opprettholdes.
Variabellønn
«Følgellerforklar» prinsippet
-
— Staten vil legge til grunn et «følg eller forklar»-prinsipp ved håndhevelsen av statens
retningslinjer. Det vil si at styrene i sin erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse bør redegjøre for i hvilken grad styrets
retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen
godtgjørelse til ledende ansatte for kommende
regnskapsår er i overensstemmelse med statens
retningslinjer. Eventuelle avvikbegrunnes.
I selskaper hvor staten har en direkte eierandel
på over 90 pst., legges det til grunn at statens
retningslinjer for lederlønn skal følges. Dette
innebærer at styret ikke kan fravike statens retningslinjer når styret utarbeider sine retningslinjer.
Hovedprinsipperfor fastsettelseav godtgjørelsesordninger
Det er styrets ansvar å fastsette retningslinjerfor
godtgjørelse til ledende ansatte. Daglig leders
godtgjørelse fastsettes av styret.
Godtgjørelsentil ledende ansatte skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper.
Styret skal bidra til moderasjon i godtgjørelsen
til ledende ansatte.
Hovedelementet i en godtgjørelsesordning bør
være fastlønnen.
Ordningene skal utformes slik at det ikke oppstår urimelig godtgjørelse på grunn av eksterne
forhold som ledelsen ikke kan påvirke.
Eventuell variabel lønn skal bygge på følgende
prinsipper:
Det skal være en klar sammenheng mellom de
mål som ligger tilgrunn for den variablelønnen,
og selskapets mål.
— Variabellønn skal være basert på objektive,definerbare og målbare kriterier som lederen kan
p'åvirke.Flere relevantemålekriterierbør legges
til grunn.
— En ordning med variabel lønn skal være transparent og klart forståelig.Ved redegjørelse for
ordningen er det vesentlig å få belyst forventet
og potensiellmaksimalutbetalingfor hver enkelt
deltaker i programmet.
— Ordningen skal være tidsbegrenset.
Samlet oppnåelig variabel lønn, dvs, hva som
maksimaltkan opptjenesdet enkelte år,bør ikke
overstige 50 pst. av fastlønn, med mindre særskilte hensyn filsierdet.
— Aksjeprogrammer, som LTI, kan benyttes av
børsnoterte selskaper dersom de er særlig egnet til å nå langsiktige mål for selskapets utvikling.Aksjebasert avlønningskal utformes slik at
den bidrar til langsiktig innsats for selskapet og
bør innebære bindingstid på aksjene på minst
tre år. For børsnoterte selskaper kan staten
støtte en filleggsramme øremerket slike aksjeprogrammer, hvor verdien av det tildeltebeløpet
ikke skal overstige 30 pst. av fastlønn.
— Opsjoner og andre opsjonslignende ordninger
skal ikke benyttes.
(fastsattavNærings-ogfiskeridepartementet
medvirkningfra13.2.2015)
Pensjonsytelser-tjenestepensjon
- Pensjonsvilkårfor ledende ansatte skal være på
linje med andre ansattes vilkår i selskapet.
- Pensjonsgrunnlaget for alderspensjon skal ikke
overstigemaksimalgrensenide skattefavoriserte
kollektivepensjonsordningeneiNorge (p.t.12G),
jf. innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven og tjenestepensjonsloven.
- Ved avtaler om ytelsespensjon skal det tas hensyn til eventuell ytelsespensjon som er opptjent
fra andre stillinger. Samlet pensjonsutbetaling
bør ikke overstige 66 pst. av lønn opp til 12G.
- Når en leder ikke lenger er ansatt i selskapet
skal det ikke lenger påløpe pensjonskostnader
ut over hva som følger av en eventuell skattefavorisert ytelsesordning.
Sluttvederlag
I forhåndsavtaler hvor virksomhetens øverste
leder fraskriver seg bestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven,kan det avtales
sluttvederlag i overenstemmelse med arbeidsmiljøloven § 15-16 (2). Sluttvederlag bør ikke
benyttes når lederen har tatt initiativ til onpsigelsen.
- Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden bør i
sum ikke overstige 12månedslønner.
- Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt fra
næringsvirksomhet som vedkommende er aktiv
eier av,bør sluttvederlaget reduseres med et forholdsmessig beløp beregnet på grunnlag av den
nye årsinntekten. Reduksjonkan først skje etter
at vanligoppsigelsestid for stillingen er ute.
Sluttvederlag kan holdes tilbake hvis vilkårene
for avskjed foreligger, eller hvis det i perioden
hvor det ytes sluttvederlag oppdages uregelmessigheter eller forsømmelser som kan lede
til erstatningsansvar eller at vedkommende blir
tiltalt for lovbrudd.
- For øvrige ledende ansatte kan det ikke inngås
forhåndsavtale om sluttvederlag hvor kompensasjon ved fratredelse er endelig fastsatt. Det
kan i stedet inngås forhåndsavtale om rimelig
sluttvederlag som får virkning dersom den ansatte ikke bestrider oppsigelsen. For slikt sluttvederlag vil ovennevnte retningslinjer gjelde tilsvarende.
-
3
Vedlegg 39
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Adm. dir
10.6.2015
39/15 O – 17.6.2015
1. Status rekruttering
Søknadsfristen på utlyste stillinger i fase 2 av rekrutteringsprosessen gikk ut 15. mai.
Antallet søkere er tilfredsstillende, men det er dessverre et begrenset antall søkere
med relevant erfaring fra sektoren. Administrasjonen vil vurdere tiltak for å bøte på
dette.
2. Status lokaler
Utbygger / utleier av Nasjonal IKT HFs planlagte nye lokaler i Bergen fikk i slutten av
mars innsigelse fra Bergen Kommune på bruken av lokalene. Bergen Kommune
hevdet lokalene skulle brukes til «publikumsrettet virksomhet». Utbygger søkte
Bergen Kommune om dispensasjon for dette vilkåret. Dispensasjon ble innvilget
medio mai, med en varighet på 5 år (tilsvarende leiekontraktens varighet). Nasjonal
IKT HF har en opsjon på ytterligere to år, og ved utløp av ordinær leiekontrakt vil det
være mulig å søke Bergen Kommune om forlenget dispensasjon, gitt at Nasjonal IKT
HF ønsker å tre inn i denne opsjonen.
3. Utredning «IKT-drift i den medisinske nødmeldetjenesten»
Styret i Nasjonal IKT har bedt NIKT administrasjon utrede og anbefale driftsmodeller
for framtidig AMK løsning.
Anbefalt driftsmodell vil inngå i beslutningsgrunnlag for endelig valg av
driftsleverandør og vurdering vil videre ha faglig nytteverdi i pågående Tiltak 53«Anskaffelse teknologi til AMK»
Utredningsarbeidet pågår. Representanter fra alle RHF er utnevnt og arbeidsgruppen
har så langt hatt 3 arbeidsmøter. Det er lagt opp til en prosess hvor HDO HF og NHN
SF involveres i arbeidet. Anbefaling forventes ferdigstilt til behandling i styremøte 11.
september 2015.
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar sakene til orientering.
1
Vedlegg 40
Styremøte Nasjonal IKT HF
17.06.2015
1
Tidslinje for prosjektporteføljen – Pågående og kandidater
2015
2016
2017
Fortløpende utvikle og ibrukta nye tjenester
Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS)
Videreføre med ytterligere nye tjenester
Henvisning mellom helseforetak
Gjennomføre pilot
Bredde og ibrukta
Dialogmelding mellom fastlege og helseforetak
Gjennomføre pilot
Bredde og ibrukta
Vedlegg til dialogmelding
Gjennomføre pilot
Bredde og ibrukta
Ny sykemelding mellom NAV og helseforetak (EKHO)
Utrede konsept og
planlegge
Automatisk tildeling av fødselsnummer
Utrede konsept, planlegge og pilotere
FDV system for MTU og BHM
Gjennomføre pilot, sette i drift og sørge for
ibruktakelse
Logganalyse i behandlingsrettede helseregistre
Gjennomføre pilot
Ny oppgjørsordning for H-resept
Utarbeide omforent løsningsforslag og gjennomføre
utvikling
Anskaffelse av ny teknologi for AMK
Velge løsning
Forbedre FEST-registeret fra Legemiddelverket (SAFEST)
Felles IKT-strategi for helseregionene
Bredde og ibrukta
Bredde og ibrukta
Bredde og ibrukta
Bredde og ibrukta
Anskaffe, innføre og ibrukta
Planlegge
Gjennomføre og ibrukta
Utarbeide, forankre og vedta
Overgang til strukturert journal
Forme og planlegge
Sikkerhetsarkitektur for autentisering, single sign-on …
Gjennomføre fase 2: Føringer
Gjennomføre fase 3-n
Gjennomføre
Pågår
Kandidat
2
Økonomisk konsekvens for Nasjonal IKT sitt budsjett i 2015 ved gjennomføring av
prosjektkandidater
Nasjonal IKT har en ufordelt ramme til mål i henhold til strategi 2013 – 2016 som kan benyttes til
prosjektkandidater for gjennomføring i 2015. Tabellen nedenfor viser ufordelt ramme, økonomisk konsekvens på
rammen ved gjennomføring av prosjektkandidater og resulterende restramme til prosjekter i 2015
Budsjett 2015 Prognose 2015 Kommentar
Ufordelt ramme til måkl ihht. strategi 2013-2016
kr
6 200 000 kr
5 040 000 Inkluderer ramme til nye NUIT tiltak i 2015
Planleggingsfase for realisering av SAFEST
Sikkerhetsarkitektur for autentisering, single sign-on og autorisasjon
Program for overgang til strukturert journal
kr
kr
kr
1 000 000 Høy buffer for å håndtere risiko
1 112 000 Avhenger i høygrad av bruk av eksterne
Egeninnsats, derfor "0"
Restramme til nye prosjekter i 2015
kr
2 928 000
3
Styremøte Nasjonal IKT HF 17.6.2015
Vedlegg 40
STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE
TILTAK
STATUS
NESTE MILEPÆL
KOMMENTAR
37.1 Implementering
FDV- system for MTU
/ BHM
Avg.:
G
•
Ress.:
Y
•Felles integrasjoner
(autentisering, brreg,
folkeregisteret, mm)
•Verifisering av krav
•Installasjonsdag (Midt i
produksjon)
•Opprettelse av sekretariat
•BHM-funksjonalitet i
produksjon
Frem.: Y
Eks.av.: G
Øk.:
G
•
•
•
•
•
45.1 Nasjonal
standard for statistisk
analyse av logger fra
oppslag i
behandlingsrettede
helseregistre
Avg.:
G
Ress.:
G
•
•
Frem.:
Y
Eks.av.: G
Øk.:
G
M6-2 - Når løsningen for
utprøving av logger fra DIPS
er klar ved OUS- 1.4.2015
M6-3 - Når utprøving av
logger fra DIPS er
gjennomført ved OUS 1.6.2015
•
•
•
•
Systemet ble satt i produksjon for UNN 24.mars. Planlagt oppstart for
Midt er 5.mai. Det er avholdt oppstartsmøte for Helgeland.
Verifisering av kontraktsleveransen pågår fortsatt, det er ingen avvik
som stopper ibruktaking.
Prosessen med å få etablert nasjonalt sekretariat fortsetter. Saken er
behandlet i NIKT Styre og går nå videre til NIKTs strategiprosess og til
NHN.
Rydding i nomenklaturet er nå ferdigstilt.
Prosjektleder fortsetter å følge opp alle HF i forhold til implementering.
Nærmest i løypa ser ut til å være OUS og Førde, samt Østfold på BHM
Prosjektet skal presenteres på Medisinsk Teknisk Forenings Landsmøte
19.-21.mai
Prosjektet har fått tilgang til driftskompetanse fra Norsk helsenett,
Sykehuspartner og Helse-Nord
Datagrunnlag fra Doculive og DIPS forsinket
Oppdatering av analyseverktøy for å håndtere DIPS forsinket fra SAS
Oppstart av DIPS-test minst en mnd. forsinket
Vedlegg 40
TILTAK
STATUS
NESTE MILEPÆL
47 Innføring av
elektronisk
oppgjørsordning for
H-resepter
Avg.:
Y
•
•
Ress.:
G
Frem.:
Y
Eks.av.:
Y
Øk.:
Y
•
•
Sende brev til HOD
Avklare plan for «restrukturering» av
prosjektet og sikre forankring/deltakelse
fra aktuelle aktører
Avklare omforent løsningsbeskrivelse
Utarbeide ny fremdriftsplan basert på ny
organisering og resultat av forpliktelser fra
de ulike aktører
KOMMENTAR
Innhold: Utkast til overordnet løsningsbeskrivelse for
helhetlig løsning er utarbeidet.
Ressurssituasjonen: Må forankre deltakelse/prioritering
tydeligere hos de relevante aktører for forankring av løsning
og leveranser. Egen prosjektgruppe må etableres for
testing/pilot/innføring.
Fremdrift: Fremdriftsplan må utarbeides etter avklaring av
finansiering- og leveransemuligheter.
Avhengigheter: Det er lagt til grunn at man er avhengig av å
følge utviklings- og implementeringsløpet for versjon 2.5 i eresept for å kunne ha mulighet til å få løsning på plass i ikke
alt for fjern fremtid.
Økonomi: Avsatt ramme i budsjett. Antas tilstrekkelig, men
må vurderes opp mot revidert prosjektplan.
Vedlegg 40
TILTAK
STATUS
NESTE MILEPÆL
KOMMENTAR
53 – Ny teknologi
AMK
Avg.:
G
Ress.:
G
Frem.:
G
Eks.av.:
G
•
•
Øk.:
G
•
•
•
Prosjektet er under etablering, Foreløpig direktiv
godkjent 11.mars. Endelig direktiv legges frem i
styringsgruppen 12. mai2015.
Måling av status iht. direktiv kan derfor først startes fra
neste rapportering
Ut fra ovennevnte rapporteres status som ‘grønn’
Markedsvurderinger og planlegging av
leverandørkonferanse pågår
Offisiell kick-off alle prosjektgrupper 4. og 5. mai
Vedlegg 40
TILTAK
STATUS
2001 – Forprosjekt
Digitale
innbyggertjenester for
spesialisthelsetjenesten
Avg.:
G
Ress.:
G
2002 - DIS 2015
NESTE MILEPÆL
KOMMENTAR
Ingen, forprosjektet er avsluttet. Anbefalte
videre aktiviteter ivaretas i prosjekt DIS 2015.
Styringsgruppen i prosjektet (NIKT SG ) godkjente i møte 10 april
sluttrapport for forprosjektet. Rapporten finnes her:
http://www.nasjonalikt.no/no/dokumenter/prosjekter_og_tiltak/sl
uttrapporter/2001__digitale_innbyggertjenester_i_spesialisthelsetjenesten_dis/
Milepæler plan:
•MP3 Når løsningsbeskrivelser for
komponenter/tjenester som skal
produksjonssettes i september foreligger
•MP4 Når nye felleskomponenter
produksjonsettes
•MP5 Når analyser og konseptbeskrivelser for
prioriterte tjenester foreligger
Framdrift
• Tilfredsstillende framdrift på utviklingsløp for
felleskomponenter knyttet til ny brukerflate for innloggede
tjenester på hn.no og håndtering av personvern( fullmakter,
samtykker og reservasjoner)
• Forsinket oppstart av referansegruppen grunnet
ressursavklaringer.
Frem.: G
Eks.av.: G
Øk:
G
Avg.:
G
Ress.:
G
Frem.: Y
Eks.av.: G
Øk:
Y
Økonomi:
• Utviklingsløp av felleskomponenter medfører en høy burn-rate i
prosjektet.
• Utløsning av opsjon for XDS som standard for
dokumentutveksling fører til høy kost for prosjektet
Vedlegg 40
TILTAK
STATUS
NESTE MILEPÆL
1001 - Henvisning
mellom HF
Avg.:
G
•
Ress.:
Y
•
Frem.:
Y
•
Eks.av.:
G
Øk:
M8 Revidert meldingsstandard for
henvisning klar for test i DIPS… 1.5
M9 Henvisning mellom HF pilotert ved
utvalgte HF i HSØ 31.12
M10 Henvisning mellom HF pilotert på
tvers av RHF 31.12
(se kommentar til denne over)
KOMMENTAR
•
•
•
•
•
Iterativ prosess med lev. DIPS pågår, hvor arbeidsflate i DIPS
Arena avstemmes i bi-ukentlige møter opp mot innspill fra
arbeidsgruppen – for tiden noe lav fremdrift rundt den
funksjonelle løsningen i DIPS Arena pga. leverandørens prioritet
på arbeid med implementering av selve henvisningsmeldingen
(M8)
DIPS Arena testmiljø i VVHF er etablert, og skal konfigureres av
leverandøren med mål om ibruktakelse fra mai
Oppnåelse av M10 i 2015 må avklares ut fra status i øvrige
regioner. Test på tvers av RHF prioriteres i 2015, mens pilotering
mest sannsynlig vil måtte utsettes til 2016
Ekstern høring av ny henvisningsveileder i Q2 kan, dersom
ytterligere endringer tilkommer i meldingsstandarden og
tilhørende vesentlige endringer i PAS/EPJ (her: DIPS) kreves,
medføre forsinket pilotstart
Se kommentarer til utredning av dialogen mellom HF-Helfo på
utvidet slide senere.
Vedlegg 40
TILTAK
STATUS
NESTE MILEPÆL
1004 - EKHO
Avg.:
G
•
•
Ress.:
G
•
Frem.: R
Ny forenklet styringsgruppe etablert
Kravspesifikasjon ferdigstilt for både
sykmelding og dialogmelding
Kostnadsestimat for implementasjon og
realisering utarbeidet
KOMMENTAR
•
•
•
Eks.av.: G
•
1005 – Automatisk
melding om fødsel
Øk:
G
Avg.:
Y
Ress.:
G
Y
Frem.:
Y
Eks.av.:
M3: Det er opprettet avtale mellom SKD og
Helse på nasjonalt nivå. ( Se kommentarer)
M5: Piloter er opprettet. (Se kommentarer).
M6: Løsning er ferdig til nasjonal utbredelse.
M7: Utrullingsplan er utarbeidet.
M8: Sluttrapport er levert.
•
•
G
Øk:
•
•
•
Det er innført forskrift for ny sykmelding utenfor HF som
sikrer gjennomføring av hovedprosjektet
Funksjonalitet på dialogmelding og sykmelding har fått
god mottakelse hos brukere utenfor HF
Diskusjoner og avklaringer er gjennomført med
leverandørene for å sikre løsningens innhold. Det ser ut til
å være svært begrensede behov for endringer
Ressurser i NAV og NIKT er sikret og aktivert.
Arbeidsmengden er redusert noe som følge av redusert
behov for endringer.
Innhold: Prosjektet har enda ikke lykkes med å få på plass en avtale
med leverandøren CSAM. For å oppnå en bedre
forhandlingsposisjon har prosjektet sett på mulighetsrommet til tre
andre løsninger. I styringsgruppemøtet den 10.04.15 ble det
besluttet at prosjektet skal gå videre med utredning av disse
potensielle løsningene. Parallelt forhandles det med CSAM.
Løsningene skal diskuteres i styringsgruppemøtet den 29.04.15.
Fremdrift: Kontrakt med CSAM er på kritisk linje og det må
beregnes at prosjektet kan bli ca. 1 mnd. forsinket. Da SKD jobber
med fremtidens Folkeregister er de kun villige til å stille med
nødvendige ressurser ut 2015. Det er dermed nødvendig å
ferdigstille pilotering og utrullingsplan i løpet av 2015. Kontrakt
med CSAM eller evt. design av annen løsning med et enklere test og
piloteringsløp må derfor ferdigstilles raskest mulig.
Økonomi: Forbruk hittil er innenfor budsjett. På tross av usikkerhet
knyttet til utfall av kontraktsforhandlinger med leverandørene
vurderes økonomien i prosjektet til å være under kontroll.
Avhengigheter: Det er avhengigheter knyttet til Regional EPJ ved
OUS Fase 2 – prosjektet samt oppgradering av Partus 4.2 ved
Rikshospitalet. Det er avhengigheter knyttet til SKD sitt prosjekt
Modernisert Folkeregister. SKD har fullt fokus på denne nye
løsningen fra 2016, og prosjektet er dermed avhengig av at pilot på
foreløpig løsning kommer i gang i løpet av 2015. Det er stipulert at
en slik løsning skal være ferdig fra Skattedirektoratet i løpet av 2017
Ressurser: Prosjektet har nødvendige ressurser på plass.
Vedlegg 40
TILTAK
STATUS
NESTE MILEPÆL
KOMMENTAR
1002 - Dialogmelding
Avg.:
G
•
Ress.:
G
• Ferdigstille pilot
• Evaluere erfaringer
• Oppdatere løsningsbeskrivelse
Frem.:
G
Eks.av.:
Y
Øk:
G
•
1003 - Vedlegg
Avg.:
Y
Ress.:
Frem.:
Eks.av.:
Øk:
Y
R
• Prosjekt IHR i Helse Vest har dessverre
har flere forsinkelser grunnet
manglende leveringsevne fra
leverandører. Prosjektet fikk ny
produksjonsplan fra DIPS jan 2015, og i
dialog med leverandør om endelig
prioritering av denne.
• Funksjonalitet på legekontorsiden for å
håndtere vedlegg til henvisninger er
dessverre også forsinket,
•
•
•
Piloten har er i gang med noen legekontor og øker til
flere. Leger på sykehus og fastleger er ellers veldig
fornøyde med løsningen, vi har hatt felles samlinger for å
se på meldingsutvekslingen fra ende til ende, for å sikre
helhetlig og felles forståelse.
Pga. lite volum i piloten så langt har prosjektet fått
godkjent forslag om å utvide piloten i tid for å få mer
erfaring. Prosjektet har vurdert at dette ikke vil medføre
ekstra kostnader.
Pilotering av vedlegg ligger i delleveransen for kliniske
henvisninger i prosjekt I(Interaktiv Henvisning og
rekvisisjon (IHR) i Helse Vest
Leverandøren DIPS har levert enda en ny plan for sine
leveranser, der også denne leveranser er forsinket i
forhold til opprinnelig planer. Venter også på datoer fra
journalleverandører for legekontorløsningene for å
håndtere vedlegg til henvisninger.
IHR prosjektet holder på å se på ny leveranseplan og
konsekvenser dette vil få.
Vedlegg 40
STATUSRAPPORT
37.1 Implementering FDVsystem for MTU/BHM
TILTAK
1.Innhold - Kliniske
informasjonsprosesser
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTEIER
PROSJEKTLEDER
•
FORRIGE
NÅ
AVGRENSING OG INNHOLD
G
G
RESSURSER
Y
Y
FREMDRIFT
Y
Y
•
•
EKSTERNE AVHENGIGHETER
G
G
•
ØKONOMI
G
G
•
•
•
•
Lite tilgjengelige IT-ressurser
Forankring
Integrasjoner
Konvertering
•
•
RISIKO
BESKRIVELSE
Børge Godhavn
Faveo Prosjektledelse
KOMMENTAR TIL STATUSENDRINGER
STATUS
OMRÅDE
Nasjonal IKT
RISIKOREDUSERENDE GREP
• Bred deltakelse
• Prosjektleder i direkte dialog med
hvert enkelt HF
• Nasjonal integrasjonsoversikt
utarbeides
• Utarbeide «oppskrift» for lokale
innføringsprosjekt
Systemet ble satt i produksjon for UNN 24.mars. Planlagt oppstart for Midt er
5.mai. Det er avholdt oppstartsmøte for Helgeland.
Verifisering av kontraktsleveransen pågår fortsatt, det er ingen avvik som
stopper ibruktaking.
Prosessen med å få etablert nasjonalt sekretariat fortsetter. Saken er
behandlet i NIKT Styre og går nå videre til NIKTs strategiprosess og til NHN.
Rydding i nomenklaturet er nå ferdigstilt.
Prosjektleder fortsetter å følge opp alle HF i forhold til implementering.
Nærmest i løypa ser ut til å være OUS og Førde, samt Østfold på BHM
Prosjektet skal presenteres på Medisinsk Teknisk Forenings Landsmøte 19.21.mai
FERDIGSTILTE MILEPÆLER
•UNN i produksjon
•Rydding i nomenklatur ferdig
NESTE MILEPÆLER
•Felles integrasjoner (autentisering,
brreg, folkeregisteret, mm)
•Verifisering av krav
•Installasjonsdag (Midt i produksjon)
•Opprettelse av sekretariat
•BHM-funksjonalitet i produksjon
Vedlegg 40
STATUSRAPPORT
45.1 Nasjonal standard for statistisk
analyse av logger fra oppslag i
behandlingsrettede helseregistre
TILTAK
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTEIER
Nasjonal IKT
PROSJEKTLEDER
STATUS
OMRÅDE
FORRIGE
NÅ
G
G
RESSURSER
Y
G
FREMDRIFT
G
Y
G
G
ØKONOMI
G
G
RISIKO
BESKRIVELSE
M6-2 forsinket
•
Leveranser fra SAS forsinket
•
Bestilt datauttrekk fra
Sykehuspartner pt. ikke klart.
Trond Ericson, Devoteam
• Tett oppfølging av
Sykehuspartner og SAS
•
•
•
•
Prosjektet har fått tilgang til driftskompetanse fra Norsk helsenett,
Sykehuspartner og Helse-Nord
Datagrunnlag fra Doculive og DIPS forsinket
Oppdatering av analyseverktøy for å håndtere DIPS forsinket fra SAS
Oppstart av DIPS-test minst en mnd. forsinket
•
•
•
•
M3 - Prosjekt bemannet, kick-off
gjennomført
M4 - Utkast til opplegg foreligger
M5 – Løsning klar for utprøving
M6-1 - Test og implementering av
Doculive-data gjennomført
NESTE MILEPÆLER
•
•
M6-2 - Når løsningen for utprøving av
logger fra DIPS er klar ved OUS1.4.2015
M6-3 - Når utprøving av logger fra
DIPS er gjennomført ved OUS 1.6.2015
Vedlegg 40
STATUSRAPPORT
45.1 Statistisk analyse av logger i
behandlingsrettede helseregistre
TILTAK
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTEIER
PROSJEKTLEDER
Nasjonal IKT
Trond Ericson, Devoteam
ANDRE KOMMENTARER
-
Prosjektgruppemøte gjennomført 23.03.15 med fokus på resultater (funn) fra utprøving og driftsmodell
Test av DIPS-logg har ny estimert oppstart 04.05.2015, en mnd forsinket
-
Bistand fra Norsk helsenett, Sykehuspartner og Helse-Nord i forbindelse med anbefaling av modell for å realisere
metode
-
-
Det er gjennomført møte med Sykehuspartner for å konkretisere prosjektets behov for datauttrekk – 09.04.2015
Datauttrekk fra DIPS forsinket – Script lovet fra DIPS uke 17, deretter skal Sykehuspartner kjøre det for å produsere datauttrekk
Datauttrekk fra Doculive forsinket – Klart denne uken (uke 17)
Tilpasninger i verktøy fra SAS forsinket – Installeres 24.04.2015
-
Telefonmøte med NHN 20.04.2015
Telefonmøte med SP 22.04.2015
Workshop med avtalt SP 29.04.2015
Underlag sendt Helse-Nord
Prosjektet presentert på EPJ Systemeier forum 09.04.15
Prosjektet presenteres på Klinisk IKT fagforum 28.04.15
Prosjektet presentert på fagforum arkitektur 20.05.15
Prosjektgruppemøte og referansegruppemøte slås sammen til et felles møte 15.06.15.
Vedlegg 40
STATUSRAPPORT
47 Innføring av elektronisk
oppgjørsordning for H-resepter
TILTAK
Mål 4 – Koordinere RHFene
overfor sektoren
SATSINGSOMRÅDE
FORRIGE
NÅ
Y
Y
RESSURSER
G
G
FREMDRIFT
Y
Y
Y
Y
ØKONOMI
Y
Y
RISIKO
BESKRIVELSE
•
•
Manglende forpliktelser fra aktuelle
aktører med tanke på finansiering
og utvikling/leveranser.
Usikkert med ordlyd i ny forskrift og
eventuelle konsekvenser for løsning
Innhold: Utkast til overordnet løsningsbeskrivelse for helhetlig løsning er utarbeidet.
Ressurssituasjonen: Må forankre deltakelse/prioritering tydeligere hos de relevante
aktører for forankring av løsning og leveranser. Egen prosjektgruppe må etableres for
testing/pilot/innføring.
Fremdrift: Fremdriftsplan må utarbeides etter avklaring av finansiering- og
leveransemuligheter.
Avhengigheter: Det er lagt til grunn at man er avhengig av å følge utviklings- og
implementeringsløpet for versjon 2.5 i e-resept for å kunne ha mulighet til å få
løsning på plass i ikke alt for fjern fremtid.
Økonomi: Avsatt ramme i budsjett. Antas tilstrekkelig, men må vurderes opp mot
revidert prosjektplan.
•
•
Ole-Morten Holmøy,
PwC
PROSJEKTLEDER
STATUS
OMRÅDE
Nasjonal IKT
Sykehusapotekene
PROSJEKTEIER
Brev til HOD
Arbeide for bredere forankring og
forpliktelse fra aktørene i
prosjektorganiseringen.
NESTE MILEPÆLER
•
•
Med mål om pilot fra høsten 2015 er
man avhengig av at bedre kontroll
med rekvirering og utlevering ivaretas
som en del av utviklings- og
implementeri
•
•
Sende brev til HOD
Avklare plan for «restrukturering» av
prosjektet og sikre
forankring/deltakelse fra aktuelle
aktører
Avklare omforent løsningsbeskrivelse
Utarbeide ny fremdriftsplan basert
på ny organisering og resultat av
forpliktelser fra de ulike aktører
Vedlegg 40
STATUSRAPPORT
TILTAK
53 – Ny teknologi AMK
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTEIER
PROSJEKTLEDER
FORRIGE
NÅ
G
RESSURSER
G
FREMDRIFT
G
G
ØKONOMI
G
RISIKO
BESKRIVELSE
Oddmund Aase,
prosjektleder
STATUS
OMRÅDE
Nasjonal IKT
•
•
•
•
•
Prosjektet er under etablering, Foreløpig direktiv godkjent 11.mars. Endelig
direktiv legges frem i styringsgruppen 12. mai2015.
Måling av status iht. direktiv kan derfor først startes fra neste rapportering
Ut fra ovennevnte rapporteres status som ‘grønn’
Markedsvurderinger og planlegging av leverandørkonferanse pågår
Offisiell kick-off alle prosjektgrupper 4. og 5. mai
NESTE MILEPÆLER
Vedlegg 40
STATUSRAPPORT
2002 - DIS 2015 (Digitale
innbyggertjenester i
spesialisthelsetjenesten)
TILTAK
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTEIER
PROSJEKTLEDER
NA
FORRIGE
NÅ
G
G
RESSURSER
G
G
FREMDRIFT
Y
Y
G
G
ØKONOMI
G
Y
Fremdrift:
• Tilfredsstillende framdrift på utviklingsløp for felleskomponenter knyttet til ny
brukerflate for innloggede tjenester på hn.no og håndtering av personvern(
fullmakter, samtykker og reservasjoner)
• Forsinket oppstart av referansegruppen grunnet ressursavklaringer.
• Forsinket oppstart av aktiviteter knyttet til detaljering av målbildet grunnet
kapasitetsutfordringer
Økonomi:
• Utviklingsløp av felleskomponenter medfører en høy burn-rate i prosjektet.
• Utløsning av opsjon for XDS som standard for dokumentutveksling fører til høy
kostnad for prosjektet
RISIKO
BESKRIVELSE
Milepæler iht plan :
•
1.
2.
At man får en god forankring og
samarbeidsprosess for
videreutvikling av målbilde og
veikart
At man klarer å realisere nye
komponenter ihht planlagt tid
og kostnad
Nina Ulstein, Helsedirektoratet / Avd
Digitale innbyggertjenester
STATUS
OMRÅDE
Nasjonal IKT
Aktivt søke involvering på flere nivåer
i hvert av RHFene.
Planlegging, scoping og styring av
utviklingsløp
•
MP1 Når prosjektdirektivet er
godkjent
MP2 Når referansegruppen er
etablert
NESTE MILEPÆLER
Milepæler plan:
•MP3 Når løsningsbeskrivelser for
komponenter/tjenester som skal
produksjonssettes i september
foreligger
•MP4 Når nye felleskomponenter
produksjonsettes
•MP5 Når analyser og
konseptbeskrivelser for prioriterte
tjenester foreligger
Vedlegg 40
STATUSRAPPORT
TILTAK
1001- Henvisning mellom HF
PROSJEKTEIER
SATSINGSOMRÅDE
overfor sektoren
PROSJEKTLEDER
FORRIGE
NÅ
G
G
RESSURSER
Y
Y
FREMDRIFT
Y
Y
G
G
•
•
•
ØKONOMI
•
•
RISIKO
BESKRIVELSE
•
Forsinket fullføring av design-,
utviklings- og testprosessen kan
føre til at pilotering av revidert
henvisningsmelding ikke kan
fullføres innen 31.12.2015
Iterativ prosess med lev. DIPS pågår, hvor arbeidsflate i DIPS Arena avstemmes i
bi-ukentlige møter opp mot innspill fra arbeidsgruppen – for tiden noe lav
fremdrift rundt den funksjonelle løsningen i DIPS Arena pga. leverandørens
prioritet på arbeid med implementering av selve henvisningsmeldingen (M8)
DIPS Arena testmiljø i VVHF er etablert, og skal konfigureres av leverandøren med
mål om ibruktakelse fra mai
Oppnåelse av M10 i 2015 må avklares ut fra status i øvrige regioner. Test på tvers
av RHF prioriteres i 2015, mens pilotering mest sannsynlig vil måtte utsettes til
2016
Ekstern høring av ny henvisningsveileder i Q2 kan, dersom ytterligere endringer
tilkommer i meldingsstandarden og tilhørende vesentlige endringer i PAS/EPJ
(her: DIPS) kreves, medføre forsinket pilotstart
Se kommentarer til utredning av dialogen mellom HF-Helfo på neste side
•
Mona Syversen, Sykehuspartner
STATUS
OMRÅDE
Nasjonal IKT
Helse Sør-Øst RHF
Klar avgrensing av scope for det
som skal implementeres i
sykehussystemene på kortest sikt,
med fokus på utprøving av de
viktigste elementene i selve
meldingsstandarden
•
•
•
•
M1 Prosjektet klart for oppstart
M2 Prosjektgruppe etablert
M4 Revidert meldingsstandard
for henvisning mellom HF
definert og godkjent for
implementering
M3, M5, M6 og M7 er RHFinterne og rapporteres ikke på
nasjonalt
NESTE MILEPÆLER
•
•
•
M8 Revidert meldingsstandard for
henvisning klar for test i DIPS… 1.5
M9 Henvisning mellom HF pilotert
ved utvalgte HF i HSØ 31.12
M10 Henvisning mellom HF
pilotert på tvers av RHF 31.12
(se kommentar til denne over)
Vedlegg 40
STATUSRAPPORT
TILTAK
1001- Henvisning mellom HF
PROSJEKTEIER
SATSINGSOMRÅDE
overfor sektoren
PROSJEKTLEDER
Nasjonal IKT
Helse Sør-Øst RHF
Mona Syversen, Sykehuspartner
ANDRE KOMMENTARER
Revideringsarbeidet er i tråd med plan. Prosjektet har for tiden fokus på avklaringer for bruk i test og pilot av meldingen i DIPS (steg 2):
• Steg 1 utført 9.5.14 - til status Utprøving - for bruk i implementering og test:
• Meldingsdokumentasjon distribuert fra Hdir til alle aktører i sektoren den 9.5.14 etter ordinær kommentar- og innspills-prosess
gjennom vinteren 2014
• Steg 2 pågår, frist 1.5.15 - til status Utprøving - for bruk i test og pilot:
• Avklaringer opp mot ny henvisningsveileder jf status etter Hdir-intern høring
• Avklaringer vs NPR jf møte 24.3 (alle RHF deltok)
• Steg 3 ikke startet, frist 31.12.15 - til status Utbredelse: Revidert i tråd med
• ny henvisningsveileder etter ekstern høring i mai-juni
• endelige avklaringer rundt NPR
• endelige avklaringer rundt FBV, forløps-id
• evt tilpasninger opp mot visning på helsenorge.no
• evt endringer trigget av piloteringen
Ut fra Hdirs «Minimandat analyse fristbrudd varsel dialog og helseopplysninger» vil kanskje ikke løsninger knyttet til dialogen mellom HF, HELFO
og ny behandler være ferdig utredet før ved årets slutt. Prosjektet antar det da er hensiktsmessig å holde meldingsversjon 2.0 i Utprøving til det
er avklart om valg av løsninger trigger ytterligere endring i meldingsstandarden og/eller endringer i PAS/EPJ.
Vedlegg 40
STATUSRAPPORT
TILTAK
overfor sektoren
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTLEDER
FORRIGE
NÅ
G
G
RESSURSER
Y
G
FREMDRIFT
R
R
Y
G
ØKONOMI
G
G
•
•
•
•
RISIKO
BESKRIVELSE
•
•
Prioritering som aktivitet i RHF
2016
Liten lokal gevinst i HF
•
•
Det er innført forskrift for ny sykmelding utenfor HF som sikrer gjennomføring av
hovedprosjektet
Funksjonalitet på dialogmelding og sykmelding har fått god mottakelse hos
brukere utenfor HF
Diskusjoner og avklaringer er gjennomført med leverandørene for å sikre
løsningens innhold. Det ser ut til å være svært begrensede behov for endringer
Ressurser i NAV og NIKT er sikret og aktivert. Arbeidsmengden er redusert noe
som følge av redusert behov for endringer.
•
Yngve H. Olsen, NAV
STATUS
OMRÅDE
NAV
Nasjonal IKT
PROSJEKTEIER
1004 - EKHO
Tett dialog med NIKT og følge
normal budsjetteringsprosess.
Utarbeide kostnadsoverslag
Støtte pilotering av ny sykmelding
i OUS (Legevakt)
•
Alternative løsningsforslag
er etablert
(kun sykmelding)
NESTE MILEPÆLER
•
•
•
Ny forenklet styringsgruppe
etablert
Kravspesifikasjon ferdigstilt for
både sykmelding og dialogmelding
Kostnadsestimat for
implementasjon og realisering
utarbeidet
Vedlegg 40
STATUSRAPPORT
TILTAK
1005 – Automatisk melding om
fødsel
PROSJEKTEIER
SATSINGSOMRÅDE
Mål 3 – Være RHFenes
samarbeidspart overfor
myndighetene i nasjonale tiltak
PROSJEKTLEDER
FORRIGE
NÅ
G
Y
•
•
RESSURSER
To help protect y our
priv acy , PowerPoint
has block ed automatic
download of this
picture.
FREMDRIFT
•
To help protect
y our priv acy ,
PowerPoint has
block ed automatic
download of this
picture.
Y
Y
•
ØKONOMI
RISIKO
BESKRIVELSE
Det er risiko knyttet til;
• Tidspunkt for signering av kontrakt med CSAM
•
•
Anne- Britt H. Thuestad,
Sykehuspartner
STATUS
OMRÅDE
Nasjonal IKT
Utredning av alternative løsninger som til
dels går utenom fødesystem.
Innhold: Prosjektet har enda ikke lykkes med å få på plass en avtale med leverandøren CSAM. For å
oppnå en bedre forhandlingsposisjon har prosjektet sett på mulighetsrommet til tre andre løsninger. I
styringsgruppemøtet den 10.04.15 ble det besluttet at prosjektet skal gå videre med utredning av
disse potensielle løsningene. Parallelt forhandles det med CSAM. Løsningene skal diskuteres i
styringsgruppemøtet den 29.04.15.
Fremdrift: Kontrakt med CSAM er på kritisk linje og det må beregnes at prosjektet kan bli ca. 1 mnd.
forsinket. Da SKD jobber med fremtidens Folkeregister er de kun villige til å stille med nødvendige
ressurser ut 2015. Det er dermed nødvendig å ferdigstille pilotering og utrullingsplan i løpet av 2015.
Kontrakt med CSAM eller evt. design av annen løsning med et enklere test og piloteringsløp må derfor
ferdigstilles raskest mulig.
Økonomi: Forbruk hittil er innenfor budsjett. På tross av usikkerhet knyttet til utfall av
kontraktsforhandlinger med leverandørene vurderes økonomien i prosjektet til å være under kontroll.
Avhengigheter: Det er avhengigheter knyttet til Regional EPJ ved OUS Fase 2 – prosjektet samt
oppgradering av Partus 4.2 ved Rikshospitalet. Det er avhengigheter knyttet til SKD sitt prosjekt
Modernisert Folkeregister. SKD har fullt fokus på denne nye løsningen fra 2016, og prosjektet er
dermed avhengig av at pilot på foreløpig løsning kommer i gang i løpet av 2015. Det er stipulert at en
slik løsning skal være ferdig fra Skattedirektoratet i løpet av 2017
Ressurser: Prosjektet har nødvendige ressurser på plass.
M1: Prosjektet klart for oppstart
M2: Kravdokument er opprettet for alle RHF
M4: Nasjonal standard er utarbeidet. ( SAD –
dokument).
NESTE MILEPÆLER
M3: Det er opprettet avtale mellom SKD og
Helse på nasjonalt nivå. ( Se kommentarer)
M5: Piloter er opprettet. (Se kommentarer).
M6: Løsning er ferdig til nasjonal utbredelse.
M7: Utrullingsplan er utarbeidet.
M8: Sluttrapport er levert.
Vedlegg 40
STATUSRAPPORT
TILTAK
1005- Automatisk melding om fødsel
PROSJEKTEIER
SATSINGSOMRÅDE
Mål 3 – Være RHFenes samarbeidspart
overfor myndighetene i nasjonale tiltak
PROSJEKTLEDER
Nasjonal IKT
Anne Britt Thuestad,
Sykehuspartner
ANDRE KOMMENTARER
Kommentarer til fremdrift
•
•
M3: Det er opprettet avtale mellom Helse og SKD på nasjonalt nivå.
Intensjonsavtalen er undertegnet av HSØ og SKD. Avtalen avgrenses til pilot og derfor blir HSØ og SKD partene i avtalen. Videre er planen at det skal opprettes en
samarbeidsavtale mellom SKD og den enkelte helseregion til høsten, når moderniseringsarbeidet i SKD har kommet langt nok til at det er mulig å se når en
realtidsløsning kan realiseres.
M5: Piloter er opprettet
Rikshospitalet er valgt som pilot.
Det arbeides nå med å beskrive alternative løsninger. Arbeidet legges frem for prosjektets styringsgruppe onsdag den 29.04.15
Program for Regional klinisk løsning
Status fremdrift
Faktisk
fremdrift pr.
27.04.2015
(Plan for utforming, og test, pilot og utrulling vil bli revidert når vi ser tilbudt løsning)
2014
H1
2015
H2
B3 24.03.2014
H1
2016
H2
H1
2017
H2
B4 11.02.2015
Forprosjekt
Anskaf
felser
Utforming
og test
B5 01.10.2015
Pilotering
av løsning
Nasjonal
utrullingsplan
Planlagt
fremdrift pr.
27.04.2015
B7 20.01.2016
B6 01.12.2015
15.12.2015
Utrulling i regionene ( utenfor omfang)
H1
H2
Vedlegg 40
STATUSRAPPORT
TILTAK
1002- dialogmeldinger
Dialogmeldinger mellom fastleger
og sykehus
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTEIER
PROSJEKTLEDER
Anne Bjørlykke
Programleder
STATUS
OMRÅDE
Nasjonal IKT
FORRIGE
NÅ
•
•
RESSURSER
FREMDRIFT
Y
G
Y
Y
Piloten har er i gang med noen legekontor og øker til flere. Leger på sykehus
og fastleger er ellers veldig fornøyde med løsningen, vi har hatt felles
samlinger for å se på meldingsutvekslingen fra ende til ende, for å sikre
helhetlig og felles forståelse.
Pga. lite volum i piloten så langt har prosjektet fått godkjent forslag om å
utvide piloten i tid for å få mer erfaring. Prosjektet har vurdert at dette ikke vil
medføre ekstra kostnader.
ØKONOMI
RISIKO
BESKRIVELSE
• Ressursmangel hos leverandører for
legekontor, venter på oppdatering
som gir mindre manuelt arbeid og
mindre mulighet for å sende feil når
legekontor skal svare på
dialogmelding.
• Tett oppfølgning av leverandør
• God info til pilotprosjektdeltakere
• Prosjektet klart for oppstart (direktiv
sendt til godkj. av NIKT HF og
programstyret i Støtte til samhandling)
• Prosjektgruppe etablert
• Tjenestebasert adressering for
frittstående dialogmeldinger til foretak
definert
• Arbeidsflyt knyttet til frittstående
dialogmeldinger etablert i DIPS
• Frittstående dialogmeldinger mellom
foretak og fastlege pilotert STARTET opp.
NESTE MILEPÆLER
• Ferdigstille pilot
• Evaluere erfaringer
• Oppdatere løsningsbeskrivelse
Vedlegg 40
STATUSRAPPORT
TILTAK
1003- Vedlegg til meldinger
SATSINGSOMRÅDE
PROSJEKTEIER
OMRÅDE
FORRIGE
NÅ
•
•
RESSURSER
FREMDRIFT
Y
Y
Y
Y
ØKONOMI
G
R
RISIKO
BESKRIVELSE
•
Anne Bjørlykke,
programleder
PROSJEKTLEDER
STATUS
•
Nasjonal IKT
Flere leveranser er forsinket fra
leverandører
Manglende forutsigbarhet på
leveranser gjør det vanskelig å
planlegge for innføring
•
•
•
Pilotering av vedlegg ligger i delleveransen for kliniske henvisninger i
prosjekt I(Interaktiv Henvisning og rekvisisjon (IHR) i Helse Vest
Leverandøren DIPS har levert enda en ny plan for sine leveranser, der også
denne leveranser er forsinket i forhold til opprinnelig planer. Venter også på
datoer fra journalleverandører for legekontorløsningene for å håndtere
vedlegg til henvisninger.
IHR prosjektet holder på å se på ny leveranseplan og konsekvenser dette vil
få.
Vurdere forsinkede leveranser
opp mot kontrakt
Eskalere bekymring for
leverandørens forsinkelser
nasjonalt
NESTE MILEPÆLER
•
•
Prosjekt IHR i Helse Vest har
dessverre har flere forsinkelser
grunnet manglende leveringsevne fra
leverandører. Prosjektet fikk ny
produksjonsplan fra DIPS jan 2015,
og i dialog med leverandør om
endelig prioritering av denne.
Funksjonalitet på legekontorsiden for
å håndtere vedlegg til henvisninger
er dessverre også forsinket,
Vedlegg 41
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Administrasjonen
5.6.2015
41/15 O – 17.6.2015
EPJ-anskaffelse i Helse Midt
Oppsummering
Torbjørg Vanvik vil gi en muntlig orientering om status for EPJ-anskaffelsen i Helse
Midt.
Det vises også til vedlagte notat (arbeidsversjon) fra Helsedirektoratet som vurderer
alternativer for videreføring av arbeidet med «én innbygger – én journal», og foreslått
koordinering med Helse Midt-Norge som planlegger anskaffelse av ny løsning for
elektronisk pasientjournal og pasientadministrasjon (EPJ/PAS).
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering
Vedlegg: Notat fra Helsedirektoratet
1
Til:
Kopi:
Helse- og omsorgsdepartementet
Dato:
Saksnr:
03.06.2015
Fra:
Christine Bergland
Notat versjon 0.7
1 Innledning
Dette notatet vurderer alternativer for videreføring av arbeidet med «én innbygger – én
journal» og koordinering med Helse Midt-Norge som planlegger anskaffelse av ny løsning for
elektronisk pasientjournal og pasientadministrasjon (EPJ/PAS).
2 Bakgrunn
Melding St. 9 (2012 - 2013), én innbygger – én journal, setter overordnede mål for IKTutviklingen i helsesektoren og Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i
oppdrag å utrede alternative løsninger for hvordan målene kan realiseres. Helsedirektoratet
vil høsten 2015 levere sin innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet.
Melding St. 9 (2012 – 2013) beskriver at det kan være aktuelt at en helseregion skal
gjennomføre en pilot, at en eller flere helseregioner prøver ut løsninger for felles journal,
samt at Helse Midt-Norge kan være en egnet region for utprøving.
Helse-Midt Norge RHF har behov for å bytte sin EPJ/PAS-løsning og forbereder en
anskaffelsesprosess med oppstart andre halvår 2015. Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og
Helse Sør-Øst RHF etablerer nå respektivt regionale EPJ/PAS-løsninger for
spesialisthelsetjenesten med forventet ferdigstillelse i 2016-2017 for Nord og Vest og 2020 i
Sør-Øst.
Helse Midt-Norge RHF har ikke tatt endelig konseptvalg, men målet er å innføre en
fellesløsning for spesialist- og kommunehelsetjenesten og dermed realisere en regional «en
innbygger - én journal». Anskaffelsesprosessen forventes å ta om lag to år. Tilsvarende
anskaffelse ble gjort i Helse Nord RHF i 2011, men i praksis er situasjonen i de tre andre
regionale helseforetakene at løsninger videreutvikles fra teknologi- og løsningsvalg gjort for
ca. 10 år siden. Det er rimelig å forvente at Helse Midt-Norge RHF vil utforme krav som
tilsvarer markedets «siste, tilgjengelige funksjonalitet» og at anskaffelsen dermed vil
tiltrekke seg internasjonalt ledende programvareleverandører. Valgene som tas i Helse MidtNorge med hensyn til konsept, produkt-/løsningsvalg, samt funksjonelle og tekniske valg
som tas i forbindelse med selve gjennomføringen vil kunne sette premisser for senere
nasjonal realisering av «én innbygger – én journal» og utgjøre et mulig paradigmeskifte
sammenliknet med den evolusjonen som skjer i de tre andre regionene.
3 Problemstilling
Målbildet for utredningen av «én innbygger – én journal» er nasjonal løsning uavhengig av
konseptvalg. Dette innebærer at en anskaffelse gjennomført i en region uten at de andre
regionene deltar i en eller annen form, hindrer en god måloppnåelse. Det er flere risikoer
knyttet til en slik innretning:




De øvrige regionene anerkjenner ikke beslutninger som tas i Helse Midt-Norge og gjør andre
valg. Dette hindrer måloppnåelse og øker kostnadene totalt sett.
Helse-Midt Norge anskaffer løsninger som ikke understøtter konseptvalget som er besluttet
på nasjonalt nivå. Dette undergraver målene for «én innbygger – én journal».
I forbindelse med en anskaffelse er det behov for endringer som må gjennomføres på
nasjonalt nivå. Dette gjelder f eks finansiering av kommunesektorens behov, lovendringer,
normer og retningslinjer, kodeverk og terminologier samt fastsettelse av ulike standarder.
Disse vil fastsettes på grunnlag av det nasjonale konseptvalget og kan utfordre egne behov i
Helse Midt-Norge.
Anskaffelse som skal gjennomføres i Helse Midt-Norge er svært omfattende idet den skal
dekke både den kommunale og den statlige helsetjenesten. Det er høy risiko og dersom
Helse Midt-Norge ikke lykkes, vil dette kunne redusere tilliten til øvrige anskaffelser eller
utsette dem i påvente av fremdrift i Helse Midt-Norge.
4 Forutsetninger
Følgende forutsetninger er lagt til grunn i videre vurdering:




Målene i Meld. St. 9 (2012 – 2013) knyttet til helsepersonells informasjonstilgang,
innbyggernes digitale tjenester og sekundærbruk av data ligger fast. Videre er det et mål å
oppnå økt gjennomføringsevne for IKT-utviklingen i helsesektoren gjennom sterkere nasjonal
styring og bedre utnyttelse av IKT-ressursene.
Helse Midt-Norge RHF beslutter høsten 2015 å iverksette en anskaffelse av ny EPJ/PASløsning.
Helse Midt-Norge RHFs konseptvalg og anskaffelse er i tråd med det konseptalternativ som
innstilles i utredning av «én innbygger – én journal».
En ekstern kvalitetssikring av forstudiens innstilling vil kunne starte tidlig i 2016 og foregå i
ca. ett år.
Utredningen av «én innbygger – én journal» vurderer nå fire konseptalternativer i tillegg til
null-alternativet. Konsept «K4 – regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren»
samsvarer med Helse Midt-Norge RHFs målbilde. For konseptene «K8 – en felles nasjonal
løsning for hele helse- og omsorgstjenestene» og «K10 – en felles nasjonal løsning for
kommunale helse- og omsorgstjenester og En Felles nasjonal løsning for
spesialisthelsetjenesten» så vil Helse Midt-Norge RHF kunne være et prosjekt 1 i en
gjennomføringsplan. Utredningens konsept «K2 - Regionale løsninger for
allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten» vil innebære en endring av Helse MidtNorges konseptalternativer.1
1
Utredningen har p.t. til vurdering at K10 kan utelates som hovedalternativ og heller representere en alternativ realisering
av K8. I den sammenheng kan det bli aktuelt å re-introdusere K9, en felles kommunal løsning og fire regionale løsninger for
spesialisthelsetjenesten, som et hovedalternativ.
2
5 Videreføring av arbeidet med «én innbygger – én journal»
Generelt foreligger det fire alternative modeller for Helsedirektoratets (Direktoratet for ehelse) videreføring av arbeidet med «én innbygger – én journal» etter at forstudien leveres
høsten 2015:
1. Forprosjektere det totale tiltaket i anbefalt konseptalternativ
Arbeidet tas videre med formål om å utarbeide et beslutnings- og styringsgrunnlag for
gjennomføring av hele tiltaket knyttet til anbefalt konseptalternativ.
2. Forprosjektere «Prosjekt 1» i anbefalt konseptalternativ
Arbeidet tas videre med formål om å utarbeide et beslutnings- og styringsgrunnlag for å
iverksette «Prosjekt 1». Forprosjektering gjøres innenfor rammen av det anbefalte
konseptalternativet, men prosjekteringen begrenses til «Prosjekt 1».
3. Begrenset forprosjektering
Forprosjektering av et begrenset utvalg sentrale tema, for eksempel kodeverk/terminologi,
legemiddelfeltet, behandlingsplan og personvern. Arbeidet utføres som ordinær linjeaktivitet
i Helsedirektoratet med relevant bidrag fra sektorens ordinære fora for koordinering.
4. Avvente
Helsedirektoratet (Direktoratet for e-helse) begrenser aktivitet til å kun understøtte
oppfølging og ekstern kvalitetssikring i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. Alternativet
innebærer en vesentlig demobilisering av utredningens ressurser.
Alternativ 1 anbefales ikke fordi det antatte tiltaket er så omfattende at det er krevende å
lage et tilfredsstillende og komplett styringsunderlag. Alternativ 4 anbefales ikke fordi det
innebærer tap av tid og kontinuitet for realisering av «én innbygger – én journal». Alternativ
2, forprosjektering av Prosjekt 1, er foretrukken modell for videreføring, mens alternativ 3,
begrenset forprosjektering, er relevant i en situasjon hvor det er stor usikkerhet omkring
innstilt konseptalternativ og realisering av «én innbygger – én journal». Utredningens
vurdering er at kravet til presisjon i beslutnings- og styringsgrunnlaget krever gjennomføring
av konkurransepreget dialog med leverandørmarkedet. Det må vurderes nærmere hvordan
en slik prosess kan utføres uten å for tidlig binde staten eller virksomhetene eller bryte med
regelverk for offentlige anskaffelser.
6 Alternative modeller for koordinering med prosjekt i
Midt-Norge
Et prosjekt i Midt-Norge som omfatter spesialist- og kommunehelsetjenesten vil være det
første prosjektet i realisering av utredningens konseptalternativ 2 eller 4, alternativt et
Prosjekt 1 for nasjonal realisering av utredningens konseptalternativ 8, (9) eller 10. Som
beskrevet innledningsvis så vil valgene som tas i Midt-Norge, i RHF og kommuner, kunne
sette premisser for senere nasjonal realisering av «én innbygger – én journal». Med mål om
styrket nasjonal IKT-utvikling og bedre utnyttelse av IKT-ressursene er det fire alternative
koordineringsmodeller: 1) Nasjonalt prosjekt i Midt-Norge, 2) Nasjonalt prosjekt med to RHF,
3) Midt-Norge prosjekt med nasjonal bistand og 4) Midt-Norge prosjekt med nasjonal
koordinering.
1. Nasjonalt prosjekt i Midt-Norge
Prosjektet i Midt-Norge får status som et nasjonalt prosjekt og prosjektet underlegges den
styringsmodell som foreslås i oppdrag knyttet til «styrket gjennomføringsevne».
3
Direktoratet for eHelse kan ta en prosjektlederrolle og prosjektet må ha stor deltakelse fra
Helse Midt-Norge RHF, HEMIT, berørte kommuner, samt relevant deltakelse fra øvrig sektor.
Finansieringen forutsettes å omfatte ekstraordinære statlige midler for kommunenes
omfang, mens RHF finansieres over ordinær ramme. Utover styrer og utvalg i ny
styringsmodell må øvrig sektordeltakelse finansieres over ordinære rammer og med
oppdragsinstruks gitt av Helse- og omsorgsdepartementet.
Dette alternativet vil gi grunnlag for at prosjektet i Midt-Norge tar valg og beslutninger som
styrker den nasjonale realiseringen av «én innbygger – én journal». Styrings- og
samarbeidsmodellen vil kunne føre til noe lavere fremdrift for Midt-Norge sammenlignet
med et alternativ hvor Midt-Norge gjennomfører uten særlig nasjonal koordinering.
2. Nasjonalt prosjekt med to regioner
Med mål om å raskere realisere målet om «én innbygger – én journal» styrkes det nasjonale
prosjektet ytterligere med en region. Helse Vest RHF er ut fra IKT-livssyklus, brukerbehov og
gjennomføringsevne det mest aktuelle RHF-et å inkludere. Det må vurderes nærmere hvor
sterkt Helse Vest RHF kan kommersielt binde seg i en anskaffelse og i hvilken grad
innføringen i Midt og Vest koordineres. Mest sannsynlig vil innføringen i Midt skje tidligere
enn i Vest.
Det nasjonale prosjektet styres og finansieres etter tilsvarende prinsipper som i alternativ nr.
1.
Dette alternativet vil sammenlignet med alternativ 1 ytterligere styrke den nasjonale
realiseringen av «én innbygger – én journal».
3. Midt-Norge prosjekt med nasjonal bistand
Midt-Norge, i en felles RHF/kommunal styringsmodell, leder prosjektet og får bistand fra
nasjonale ressurser i oppgaver assosiert med nasjonale interesser, for eksempel knyttet til
helsefaglig og teknologisk standardisering og arkitektur, personvern, informasjonssikkerhet,
samt regelverk. Den nasjonale bistanden gis etter anmodning fra Midt-Norge og Midt-Norge
bringer beslutninger og orienteringer til nasjonalt nivå i henhold til krav gitt i nasjonal IKTstyringsmodell.
omfang, mens RHF finansieres over ordinær ramme. Utover styrer og utvalg i ny
styringsmodell må øvrig sektordeltakelse finansieres over ordinære rammer og med
oppdragsinstruks gitt av Helse- og omsorgsdepartementet.
Dette alternativet vil i mindre grad legitimere Midt-Norge prosjektet som et første prosjekt i
realisering av «én innbygger – én journal», særlig hvis utredningen innstiller på
konseptalternativene 8, (9) eller 10. Alternativet stiller større krav til Midt-Norges egen
gjennomføringsevne og kan gi lavere nasjonal gjenbruk av løsninger.
4. Helse Midt-Norge RHF prosjekt
Helse Midt-Norge RHF leder prosjektet og driver utviklingen for de kommunene som deltar i
prosjektet. Den nasjonale koordineringen er spesielt orientert om de deler av løsningen som
4
integrerer pasientforløpene mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.
omfang, mens RHF finansieres over ordinær ramme.
Dette alternativet er i større grad innrettet mot Helse Midt-Norge RHFs behov og statlig
finansiering av kommunenes deltakelse kan være mer krevende å få på plass fordi prosjektet
har mindre nasjonal legitimitet.
7 Risiko





Prosess og tidsplan
Kommunal finansiering
Styringsmodell, roller og ansvar
Kapasitet og kompetanse
Øvrig sektordeltakelse og forankring
8 Veien videre
5
Vedlegg 42
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Administrasjonen
5.6.2015
42/15 O – 17.6.2015
«Infrastrukturprosjektet» i Helse Sør-Øst
Bakgrunn
Det vil bli gitt en muntlig orientering om infrastrukturprosjektet i Helse Sør-Øst.
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering
1
Vedlegg 43
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Administrasjonen
10.6.2015
43/15 O/B – 17.6.2015
«Utarbeidelse av strategi for Nasjonal IKT HF
– En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten»
Bakgrunn
Nasjonal IKT HF utarbeider ny felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten for
perioden 2016-2019 i henhold til vedtatt prosjektdirektiv. Prosjektets resultatmål er:
 Ny felles IKT-strategi for de regionale helseforetakene for perioden 2016-2019.
 Beskrive en IKT-styringsmodell og IKT-finansieringsmodell.
 Utarbeide konkrete innspill til IKT-prioriteringer for budsjettprosessen 2016.
Forslag til strategi vedtas av styringsgruppen/styret i Nasjonal IKT HF 30.10.15 etter
forutgående fremlegging for det interregionale AD-møtet. Deretter legges forslag til
felles strategi frem for de fire RHF-direktørene for forankring og godkjenning. Det er det
regionale helseforetakenes styrer som endelig beslutter strategien.
Status i prosjektet
Fremdriften er i henhold til prosjektplan. Vedlagt saken følger:
 Introduksjon og status for strategiarbeidet.
 Utkast til strategi (versjon 0.68).
 Forslag til IKT-prioriteringer for budsjettprosessen 2016.
Status for strategiarbeidets er:
 Det er utarbeidet utkast til felles strategi (versjon 0.68). Prosjektet ønsker styrets
tilbakemelding.
 Det er utarbeidet innspill til IKT-prioriteringer for budsjettprosessen 2016.
 Det er iverksatt arbeid med kommunikasjonsstrategi og handlingsplan som skal
benyttes i forankringen av strategien. Disse forventes å ferdigstilles høsten
2015.
Det vil høyst sannsynlig forekomme justeringer i strategien frem til endelig versjon
vedtas. Det pågår også fortsatt noen diskusjoner i arbeidsutvalget vedrørende noen
innholdselementer, herunder om drift og forvaltning av fremtidige nasjonale løsninger
kun skal skje på «nøytral grunn».
I etterkant vil strategien revideres etter behov ut fra Helsedirektoratets videre arbeid
med prosjekt «Én innbygger – én journal».
1
Vedlegg 43
Prosjektets budsjettrammer
Prosjektets omfang i henhold til endelig vedtatte prosjektdirektiv (versjon 3.0) er større
enn forutsatt ved innhenting av prosessbistand. En oppdatert prosjektprognose er
gjengitt i tabellen under:
Alle tall
inkl. mva
Budsjett
Prognose
Avvik
Begrunnelse
-
Kostnad til
prosessbistand
1 750 000
Møter, reiser,
annen bistand
350 000
Sum
2 100 000
2 450 000
- 700 000
-
Prosjektets varighet er
endret fra 7 til 11 måneder
Tilleggsaktiviteter og endring
av scope
350 000
2 800 000
- 700 000
Administrerende direktør vurderer fremdriften i strategiarbeidet som god. Arbeidet som
er lagt ned legger godt til rette for at innsatsen høsten 2015 kan fokuseres mot endelig
ferdigstillelse, kommunikasjonsarbeid og plan for implementering. Oppdatert
prosjektprognose er som forventet ut fra endringene i prosjektdirektivet i etterkant av at
forespørsel om prosessbistand ble kommunisert.
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar gjennomgangen av status for prosjektet til
orientering.
2. Styret i Nasjonal IKT HF godkjenner en økning av budsjettrammen for prosjektet
på 0,7 MNOK (inkl. mva).
Vedlegg: Utkast strategidokument v 0.68
Vedlegg: Forslag til IKT-prioriteringer for budsjettprosessen 2016
2
Utarbeidelse av strategi for Nasjonal IKT HF
– En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten
Forslag til innspill til IKT-prioriteringer for budsjettprosessen 2016
Prosess for identifisering av forslag til innspill til IKT-prioriteringer
Arbeidsmøte med regionale
porteføljekontorer
1
2
Identifisere
prosjektkandidater
•
3
Prioritere
prosjektkandidater for
strategiperioden
Det samlet inn informasjon om mulige prosjekter
helseregionene kan gjøre i felleskap. Dette har skjedd
gjennom:
– Sammenstilling av regionenes prosjektporteføljer
– Idémyldring med arbeidsutvalget
– Arbeidsmøte med representanter fra de regionale
porteføljekontorene
4
Gjennomføre kost/nytteanalyse
•
•
Beslutte gjennomføring av
prosjekt
Basert på denne informasjonene har er det satt opp en liste over
forslag til prosjekter
Videre må det besluttes hvilke av forslagene som skal prioriteres
2
Pågående felles prosjekter i regi av Nasjonal IKT
2015
2016
#1 Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS)
Fortløpende utvikle og ibrukta nye tjenester
Videreføre med ytterligere nye tjenester
#2 Henvisning mellom helseforetak
Gjennomføre pilot
Bredde og ibrukta
#3 Dialogmelding mellom fastlege og helseforetak
Gjennomføre pilot
Bredde og ibrukta
#4 Vedlegg til dialogmelding
Gjennomføre pilot
Bredde og ibrukta
#5 Ny sykemelding mellom NAV og helseforetak (EKHO)
Utrede konsept og planlegge
#6 Automatisk tildeling av fødselsnummer
Utrede konsept, planlegge og pilotere
#7 FDV system for MTU og BHM
Gjennomføre pilot, sette i drift og sørge for ibruktakelse
#8 Logganalyse i behandlingsrettede helseregistre
Gjennomføre pilot
#9 Ny oppgjørsordning for H-resept
Utarbeide omforent løsningsforslag og gjennomføre utvikling
#10 Anskaffelse av ny teknologi for AMK
Velge løsning
#11 Forbedre FEST-registeret fra Legemiddelverket (SAFEST)
#12 Felles IKT-strategi for helseregionene
2017
Bredde og ibrukta
Bredde og ibrukta
Bredde og ibrukta
Bredde og ibrukta
Anskaffe, innføre og ibrukta
Planlegge
Gjennomføre og ibrukta
Utarbeide, forankre og vedta
Pågår
Kandidat
3
Felles prosjekter/tiltak må understøtte strategien
- Pågående prosjekter i regi av Nasjonal IKT som kan videreføres (se vedlegg for detaljer)
Understøtter...
Gode digitale løsninger
for pasienten
1. Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS)

2. Henvisning mellom helseforetak
3. Dialogmelding mellom fastlege og helseforetak
4. Vedlegg til dialogmelding
5. Ny sykemelding mellom NAV og helseforetak (EKHO)
6. Automatisk tildeling av fødselsnummer
7. FDV system for MTU og BHM
8. Logganalyse i behandlingsrettede helseregistre
9. Ny oppgjørsordning for H-resept
10. Anskaffelse av ny teknologi for AMK
11. Forbedre FEST-registeret fra Legemiddelverket (SAFEST)
12. Felles IKT-strategi for helseregionene

Felles løsninger og tjenester som
fremmer kvalitet og effektivitet












IKT-støtte for helhetlige
standardiserte pasientforløp







Rett informasjon til rett
tid og til rett mottaker











4
Felles prosjekter/tiltak må understøtte strategien
- Forslag til nye prosjekter/tiltak (se vedlegg for detaljer)
Understøtter...
Gode digitale løsninger
for pasienten
IKT-støtte for helhetlige
standardiserte pasientforløp
Rett informasjon til rett
tid og til rett mottaker



Sikkerhetsarkitektur for autentisering, single sign-on og
autorisasjon



Overgang til strukturert journal








Journalsystem for svangerskap, fødsel og barselperiode (Partus
og Natus)
Sykepleietjenesten - strukturert og standardisert
dokumentasjon






Digital Patologi
Bedre IKT-støtte til forskning




Felles strategi for klinisk beslutningstøtte i- og høsting av data
fra elektronisk kurve


Felles medisinske kvalitetsregistre






Prehospitale tjenester
Digitalt mediearkiv (DMA)
Samspill kurve og journal
Ny felles løsning for sykehusapotekene (DIFI Helse)
Utfasing av KITH og innfasing av HL7 internt og eksternt
System for Medisinsk Genetikk
Legemiddelrealtert beslutningsstøtte

Felles løsninger og tjenester som
fremmer kvalitet og effektivitet





5
VEDLEGG
6
Prosjektnavn: Utfasing av KITH og innfasing av HL7 internt og
eksternt
Tidspunkt:
[2016, 2017]
Prosjekttype: Forprosjekt
Målsetninger
Estimerte innsatsfaktorer:
• Identifisere hvilke områder som er best egnet for innfasing av HL7
• Kartlegge om det vil skape merverdi å skifte standard ( det er ikke ønskelig å skifte bare for å skifte)
• ...
Resultatmål:
Prosjektbudsjett:
Omfang i årsverk
• ...
Effektmål:
• Fjerne administrasjon
• Internasjonal standard – enklere for flere leverandører ettersom flere har utviklere som ikke er norskspråklige
Begrunnelse for at det skal etableres et felles prosjekt:
•
Dersom vi skal få gjennomført endringer mot en internasjonal standard må det være konsensus og støtte for dette i hele
sektoren og hos leverandører.
Kritiske forutsetninger og avhengigheter
• Det må kjøres som et NUIT-prosjekt siden det ikke bare omfatter spesialisthelsetjenesten
• Økonomi og vilje hos leverandører
• Ressurser i de ulike foretakene og hos leverandører
7
Prosjektnavn: Sikkerhetsarkitektur for autentisering, single
sign-on og autorisasjon
Tidspunkt:
2015-16
Prosjekttype:
Målsetninger
Resultatmål:
• Beskrivelse og utredning av nå-situasjon for sikkerhetsarkitektur for autentisering, single sign-on og autorisasjon gjennomført i
de regionale helseforetakene.
• Målarkitektur etablert for autentisering og single sign-on
• «Proof of Concept» implementert for målarkitektur for autentisering og single sign-on
• Målarkitektur etablert for autorisasjon
• «Proof of Concept» implementert for målarkitektur for autorisasjon
• Gevinstanalyse gjennomført for implementering av målarkitekturen.
Effektmål:
• Innføring av nye løsninger er enklere og mindre kostnadskrevende enn tidligere
• Tilgangskontroll for kliniske opplysninger i helseregionene er forenklet og mer presis
• Arkitektur tilrettelagt for deling på tvers av regioner
• Arkitektur tilrettelagt for sømløs arbeidsflyt
• I forbindelse med gjennomføringen av prosjekter i helseregionene dukker det stadig opp spørsmål om autentisering, single
sign-on og autorisasjon og hvilke krav man skal stille til leverandører for å oppfylle dette. Mangelen på en standardisert
sikkerhetsarkitektur medfører mange ulike lokale løsninger i helseforetakene som ikke er kompatible med hverandre. Det er da
vanskelig å oppnå en sømløs arbeidsflyt på tvers av kliniske fagsystemer som dekker kravene i Norm for informasjonssikkerhet i
helse og omsorgstjenesten.
• Det er et suksesskriterium for prosjektet er å skaffe ressurser med riktig kompetanse.
8
Prosjektnavn: Samspill kurve og journal
Tidspunkt:
2016
Prosjekttype: Konseptutredning
Målsetninger
Resultatmål:
Felles, nasjonal beskrivelse av relevante og kritiske prosesser som kurve-EPJ skal understøtte, basert på dokumentasjon og
arbeid gjort i regionene (f.eks legemiddel-gangen, operasjonsplanlegging og planlegging av behandling)
•
Felles, nasjonal beskrivelse av relevante og kritiske prosess-/informasjonsområder, som kan være styrende for regionenes
arbeid med målarkitektur (f.eks legemiddel-gangen, operasjonsplanlegging og planlegging av behandling, ressursstyring)
•
Felles, nasjonal beskrivelse av informasjonsmodell for klinisk pasientinformasjon, med angivelse av hva som tilligger hhv.
kurve og EPJ.
•
Felles, nasjonal beskrivelse av integrasjoner/ grensesnitt, som følger av prosess- og informasjonsmodell over.
Effektmål:
•
Systematisk informasjons- og erfaringsutveksling, og bedre utnyttelse av kompetanse og ressurser i regionene, ved at
dokumentasjon og arbeid fra regionene samordnes, systematiseres og gjenbrukes på tvers
•
Bedre utnyttelse av regionenes investeringsmidler knyttet til videreutvikling og etablering av integrasjoner for kurve-EPJ
•
Prosjektbudsjett:
• ...
Omfang i årsverk
• ...
•
•
•
Systematisk informasjons- og erfaringsutveksling
Bedre utnyttelse av regionens samlede kompetanse og ressurser
Mer koordinert styring av videreutviklingen av kurve og EPJ, slik at regionene i mindre grad opptrer som ”sprikende staur”,
dvs. øke leveranseevnen til leverandørene ved at bestillinger og kjøp om videreutvikling og integrasjoner blir mer samordnet
og følger et noenlunde felles målbilde
•
•
•
De enkelte innføringsprogrammene/ prosjektene i regionene
Kontraktsmessige variasjoner mellom regionene, og delvis ulike leverandører
Ressurstilgang i helseregionene
9
Prosjektnavn: Overgang til strukturert journal
Tidspunkt:
2015
Prosjekttype:
Målsetninger
Resultatmål:
• Et forankret rammeverk av nasjonale standarder/føringer/anbefalinger på 5 områder:
o
Felles minimumskrav til infrastrukturplattform og drift
o
Felles prinsipper for integrasjon med EPJ (felles int.gr.sn mot kurve-, medikasjon-, lab, bilde- og andre fagsystem)
o
Felles implementering og oppsett av like EPJ- og fagsystemer
o
Felles arbeidsprosesser og overordnede rutiner i strukturert journal
o
Felles krav til forvaltning og opplæring
• Felles nasjonalt forankret forvaltning av nasjonale standarder med føringer mellom RHF-ene.
Effektmål:
•
Bedre kvalitet på:
o
Klinisk dokumentasjon
o
Klinisk tilgjengelig prosess- og beslutningsstøtte
o
Pasientforløp for likeverdige helsetjenester i regionene
o
Adm styringsinformasjon og andre sekundærformål
•
Likere krav til - og nivå av – datasikkerhet, pasientsikkerhet og helsetjenester generelt.
•
Raskere og mer konsistent informasjonstilgang på tvers av helseregionene
•
Høyere effektivitet og reduserte kostnader med etablering av ”beste praksis”
•
Økt fleksibilitet for fremtidige endringer
Nasjonal forankring før innføring av strukturert journal i hver region:
•
Samordne utvikling, implementering og bruk av strukturert EPJ
•
•
•
Avgrensning av omfang av spesialiserte EPJ –system
Avgrensning og samarbeid med andre prosjekter på nasjonalt nivå
Nasjonal forankring av involvering og ressurstilgang fra RHF/helseforetak
Fase 1: NIKT finansierer programleder og
utredninger med egne ansatte innenfor budsjett
for 2015. RHF finansierer regional koordinator
med 5 arbeidsmøter (hvorav 3 fysiske møter) og
lesetid mellom møtene, 10 dagsverk per RHF.
Forventninger til påfølgende faser:
Fase 2 er estimert til å ha en varighet på 6-9
måneder og vil gjennomføre et sett av
prosjekter for å beslutte felles nasjonale
føringer, tilrettelegge forvaltning av føringene,
og beslutningsunderlag for neste
gjennomføringsfase.
Fase 3-n vil omfatte et sett av
gjennomføringsprosjekter for å samordne neste
generasjons EPJ for likeverdige helsetjenester.
10
Prosjektnavn: Prehospitale tjenester
Tidspunkt:
2016
Målsetninger
• Beskrevet målbilde, inkludert
• framtidige prosesser for den prehospitale tjenesten
• behov for informasjon og informasjonsflyt mellom aktørene inkludert grensesnitt mot fra akuttmottaket og videre inn
i sykehuset
• behov for funksjonalitet i IKT-systemene og GAP-analyse
• Utarbeidet forslag til prosjektdirektiv for videreføring (anskaffelse og implementering), inkludert kostnadsestimat for IKTløsninger
• NOK 5 mill. foreløpig antakelse, inkludert
deltakere fra aktørsiden
Resultatmål:
Effektmål:
• Forprosjekt: Felles nasjonal forståelse for målbildet
• Bedre pasientsikkerhet i den prehospitale tjenesten (herunder sikre riktig behandling og leveringssted)
• Oppnå felles situasjonsforståelse ved at aktørene har tilgang til samme informasjon (herunder informasjon om pasientens
tilstand, triage og leveringssted, som forberedelse for mottak av pasient)
• Tydelig avklarte roller og ansvar i samhandlingen, standardiserte og likeverdige tjenester
Prosjektbudsjett:
Omfang i årsverk
• Prosjektleder
• IKT-personell (virksomhetsarkitekter) fra
alle regioner
• 2 x 4 repr. x 40 % fra aktørsiden
• Må inkludere deltakelse fra
primærhelsetjenesten
• Varighet: 0,5 -1år
• Man mangler både systemstøtte og et felles standard begrepsapparat for å kunne formidle, dele og lagre informasjon om
hendelse og pasient, og med tilstrekkelig kvalitet
• Forutsetter tverrfaglig deltakelse av klinisk personell samt IKT-personell (virksomhetsarkitekter)
• Forutsetter forankring hos ledelsen i den prehospitale tjenesten (ambulanse, AMK, akuttmottak, kommunal legevakt) og andre
aktører (brann, politi, pasientreiser, med videre)
• Avhengighet til NIKT-prosjekt «Anskaffelse av ny teknologi for AMK»
• Avhengighet til regionale aktiviteter (HMN Ny PAS/EPJ, HV MEONA prehospital EPJ)
• Mobilt helsenett (NHN skal utarbeide en konseptutredning)
11
Prosjektnavn: Felles medisinske kvalitetsregistre
Tidspunkt:
2016
Prosjekttype: Konseptutredning
Målsetninger
• Felles løsning for kvalitetsregistre. Kan tilbys som tjeneste fra felles nasjonal leverandørfunksjon.
• Registrering og lagring et sted.
• 1 MNOK i prosjektledertjenester og
møtevirksomhet
Resultatmål:
Effektmål:
• Bedre muligheter for forskning og beslutningsstøtte.
• Nye innbygger- og pasienttjenester via helsenorge.no.
• Lavere kostnader.
Prosjektbudsjett:
Omfang i årsverk
• 50 % årsverk i 6 måneder
(prosjektleder/koordinering)
• Egeninnsats fra helseregionene
•
•
•
•
•
Det er i dag tre ulike teknologier for kvalitetsregistre som gir unødige kostnader og kompleksitet.
HOD har kommunisert behov for bedre styring av området.
FHI har fått i oppdrag i å se på bruk av data i kvalitetsregistre i helsenorge.no.
Overgang til strukturert journal gir nye krav til standardisering.
Det skjer en parallell utvikling i den kommunale sektoren
• Pågående arbeid med arketyper fortsetter
• Fordrer overordnet styring av kvalitetsregister som omfatter standardiserte teknisk løsning, informasjonsmodeller og kliniske
variabler (kodeverk).
• Avhengighet mot HDIR sitt program for kodeverk og terminologi.
• Avhengighet mot HOD og FHI sine initiativ for standardisering og bruk av registerdata.
12
Prosjektnavn: Kalenderdeling mellom RHF’ene
Tidspunkt:
[2015,2016]
Målsetninger
• Prosjektets hovedmål er å realisere mulighet kalender deling/synkronisering i spesialisthelsetjenesten, hvor det blir mulig å se
kalendre på tvers av RHF’ene og andre samarbeidende organer
• 0
Resultatmål:
Effektmål:
• Enklere å planlegge møter på tvers av RHF’ene
• Tilgang til å se ledig opptatt tid for deltagere i møter
• Fjerne bruk av Doodle for å finne ledige møtedatoer
Prosjektbudsjett:
Omfang i årsverk
• 1 ressurser 10 %
• Lang prosess for å finne ledig til å avholde møter
• Tungvint prosess å benytte Doodle til å finne ledig tid
• Tilgang til ressurser i prosjektet
13
Prosjektnavn: DIFA Helse
Tidspunkt:
[2015,2016,2017,2018]
Målsetninger
• Utarbeide målbilde og implementasjon av behov for sykehusapotekene opp mot ny løsning (DIFA) som utvikles av
apotekbransjen.
• Forprosjekt skal gjennomføre en analyse for å dekke GAP mellom DIFA og behov fra sykehusapotekene.
• 0 – 2015
• Avklart etter forprosjekt 2016 -2018
Resultatmål:
Effektmål:
• Felles løsning for Sykehusapotekene for alle regionene
• Felles løsning vil gi minimums tilpasningsbehov for regionene til ny løsning
Prosjektbudsjett:
Omfang i årsverk
• 50 timer * 2 ressurser i 2015
• Helse Midt gjennomfører et forprosjekt på vegne av regionene for å se på en løsning og mulige implementasjonsscenarioer.
• Selv om det benyttes forskjellige logistikk løsninger i regionene vil det være fordelaktig å se på en felles løsning for å
minimisere behovet for at hver region utvikler samme løsning.
• Tilgang til ressurser i prosjektet
• Resultatet fra forprosjektet i HMN
• Samarbeid med DIFA prosjektet i Apotekbransjen
14
Prosjektnavn: Digital patologi
Side 1 av 2
Tidspunkt:
[2016, 2017]
Prosjekttype:
Målsetninger
• Utredning av bruksmønster/ beskrivelse av framtidige arbeidsprosesser og organisasjonsmessige endringsbehov i et
nasjonalt/regionalt perspektiv inkludert samarbeid på tvers av sykehus:
• Mottak og behandling av rekvisisjoner (remisser)
• Generering og lagring av bilder
• Granskning av bilder og registrering av resultat (inkl. tverrfaglige team)
• Rekvirering av patologi og tilgang til svar - for øvrige klinikere som behandler pasienten
• Kartlegge diagnostikkvirksomheten
• Beskrive overordnet løsningsdesign, inkludert utredning av generering og lagring av bilder
• Planlegge og forberede anskaffelse av utstyr (scannere, skjermer, ..) og implementering
• 2,5 – 3 mill. kroner, grovt anslag
Resultatmål:
Prosjektbudsjett:
Omfang i årsverk
• Prosjektbudsjett for forprosjektet
inkluderer ikke implementering av
endringene i organisasjonene, i Helse
Vest estimert til 3,9 mill. kroner.
• Anskaffelseskostnad for utstyr er ikke
inkludert i forprosjektet
15
Prosjektnavn: Digital patologi
Side 2 av 2
Tidspunkt:
[2016, 2017]
Prosjekttype:
Målsetninger
Effektmål:
• Økt pasientsikkerhet
• Tilgjengelighet av digitaliserte snitt nasjonalt sikrer at kompetanse brukes til best mulig diagnostikk.
• Færre forvekslinger: det mikroskopiske bildet på skjermen er knyttet opp mot prøvenummer i patologijournalen.
• Objektive og reproduserbare resultat
• Økt effisiens
• Raskere tilgjengelighet av digitaliserte snitt vil gi raskere behandlingstid innenfor avdelingen
• Sortering, bæring, arkivering og leting etter snitt faller etter hvert bort.
• Åpner for fleksible løsninger som for eksempel diagnostikk hjemmefra, diagnostikk på reise og fleksibel rekruttering av
eksterne patologer.
• Kortere svartider ved komplisert diagnostikk (der det er nødvendig med «second opinion») fordi digitaliserte snitt kan
utveksles raskere og enklere.
• Hurtigere svar på spesialundersøkelser gjennom bruk av automatisk bildeanalyse.
• Andre effekter
• Bedre ergonomi og færre belastningsskader for patologer
• Tilgjengelighet og pasientnærhet: En behandlende lege kan vise og forklare et mikroskopisk snitt til pasienten.
• Undervisning av leger i spesialisering og studenter kan effektiviseres på tvers av de lokale helseforetakene
• Regionene har like behov, det vil være hensiktsmessig og ressursbesparende å beskrive og implementere felles
arbeidsprosesser og vurdere felles anskaffelse av utstyr (skannere, skjermer,..)
• Helse Vest: Prosjektkandidat «Forprosjekt - Effisiente digitale patologitjenester i Helse-Vest»
• Helse Midt-Norge: Pågående «Forprosjekt Anskaffelse av digital patologi»
• Erfaringer fra helseregionene med bruk av digitale scannere for patologi
16
Prosjektnavn: Bedre IKT-støtte til forskning
Tidspunkt:
[2015,2016,2017, 2018]
Målsetninger
Utarbeide forslag som gir nytte å gjennomføre felles innenfor:
• IKT som samhandlingsarena for å drive forskningsprosjekter på tvers av helseregioner, med høyskoler og andre aktører.
• Tjenester for lagring og funksjonalitet for prosessering av store datamengder i forskningsprosjekter
• Støtte til administrativ styring og oppfølging av forskningsprosjekter og forskningsaktiviteter (her er det allerede initiativer i
gang)
• .
Resultatmål:
Prosjektbudsjett:
Omfang i årsverk
• 4 måneder med 100 % årsverk
Effektmål:
• Lavere kost og ressurbruk i utvikling av løsninger i den enkelte helseregion siden en gjør dette felles.
• Bedre IKT-tjenester til forskningsområdet.
• .
• .
17
Prosjektnavn: Foranalyse Digitalt mediaarkiv
Tidspunkt:
2016
Målsetninger
• Foranalysen skal besvare de mange spørsmålene med en helhetlig plan hvor målarkitekturbeskrivelse, nå-situasjon, gapanalyse, muligheter, sceneariervurdering, anbefalte tiltak og veikart inngår. Foranalysen skal også omfatte kost/nytte
betraktninger.
• .
Resultatmål:
Effektmål:
• Hovedhensikt er å synliggjøre hvordan vi kan oppnå bedre IT-støtte til samhandling i pasientbehandlingen. Sekundært skal
løsning også gi støtte for de andre lovpålagte oppgavene til sykehusene som forskning, utdanning av helsepersonell og
pasientopplæring.
• Effektene er både kvalitative og kvantitative og er knyttet til påstanden: ”En foranalyse for multimedia området vil kunne
svarer ut hvordan rett informasjon om rett pasient skal tilgjengeliggjøres for rett behandler til rett tid med rett kvalitet”.
Prosjektbudsjett:
Omfang i årsverk
• 1000 timer prosjektledelse og
fagressurser
• Egeninnsats fra helseregionene: 5000
timer
• Prosjektets formål er å tydeliggjøre hvordan pasientsikkerhet og kvalitet i pasientbehandlingen kan forbedres gjennom et
helhetlige pasientforløp med bruk av delingstjenester som inkluderer mtu og multimedia.
• ”En innbygger en journal” og nytt lovverk fra 2015 gir tydelige politiske føringer hvor pasienten settes i sentrum og nødvendig
pasientinformasjon deles mellom helsepersonell som deltar i behandlingen uavhengig av behandlingssted. Foranalysen vil
bidra til å avklare hvilke gevinster en multimedial delingstjeneste vil kunne ha ift de politiske føringer det jobbes med.
• Utføre i fellesskap medfører lavere kost pr helseregion enn om utført hver for seg.
• MTU området.
18
Prosjektnavn: Felles strategi for klinisk beslutningstøtte i- og
høsting av data fra elektronisk kurve
Tidspunkt:
2016
Prosjekttype:
Målsetninger / Hypotese:
Digitalisering av nasjonale, faglige retningslinjer åpner nye muligheter for effektiv implementering av viktig fagkunnskap i spesialisthelsetjenesten. Elektronisk kurve kan bidra til å
styre legemiddelbruk gjennom standardiserte forløp, påminnelser, kunnskaps- og kontekstbaserte behandlingsanbefalinger og realtime feedback til klinikere og ledere. Elektronisk
kurve muliggjør høsting av data til nasjonale behandlingsregistre og lokal kvalitetssikring.
•
•
Det er nødvendig å etablere en nasjonal anbefaling/standard innen dette området for å oppnå en felles målsetning.
Da alle regionene jobber med anskaffelse, pilotering eller implementering av elektronisk kurve, vil de ha nytte av at en slik standard blir utarbeidet så raskt som mulig
Pågående eller planlagte aktiviteter i regionene som må tas hensyn til:
•
Prosjektene for anskaffelse, pilotering eller implementering av elektroniske kurveløsninger i regionene: Helse Vest –KULE-prosjektet (Meona), Helse Sør-Øst - Regional
standardisering av kurve og medikasjon (Metavision), Helse Nord FIKS-prosjektet (Metavision) og Helse Midt-Norge (Anskaffelsesprosjekt).
Dato det tidligst er aktuelt å gjøre noe i fellesskap:
Januar 2016
Kritiske forutsetninger:
Etablert samarbeid med Helsedirektoratet, regionenes kurveprosjekter og Statens Legemiddelverk. Tilgang til ferdig digitaliserte faglige retningslinjer. Anbefaler å starte med
området antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten.
19
Prosjektnavn: Sykepleietjenesten - strukturert og standardisert
dokumentasjon
Tidspunkt:
2016
Prosjekttype: Utredning
Målsetninger / Hypotese:
Sykepleietjenesten anvender en felles informasjonsstruktur, som støtter arbeidsprosesser og som kan benyttes til overvåkning av kvalitet og aktivitet i tjenesten gjennom en
integrert terminologi, International Classification for Nursing Practice (Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis;ICNP)
•
•
•
•
•
•
Styrket pasientsikkerhet
Dokumentasjon inneholder klar og forståelig tekst som bidrar til god kommunikasjon, informasjonsutveksling og samhandling både innenfor Norge og internasjonalt
Grunnlag for prosess- og beslutningsstøtte
Tilgang til rapporter om risikonivå, intervensjoner og resultater på detaljert nivå
Mulighet til å automatisere innhenting av helseinformasjon knyttet til nasjonale kvalitetsindikatorer og til kvalitetsregistre
ICNP kan fungere som et bindeledd mellom arbeidsprosesser i sykepleie og tverrfaglige referanseterminologier som f.eks. SNOMED CT 1
Pågående eller planlagte aktiviteter i regionene som må tas hensyn til:
•
•
•
•
•
Samordning med utvikling av arketyper
Koordinering mot utvikling av veiledende behandlingsplaner i Helse Sørøst
Koordinering mot innføring av elektroniske kurver i alle regioner
Koordinering mot Helsedirektoratets Program for kodeverk og terminologi
Koordinering mot innføring av elektroniske kurver i alle regioner
Dato det tidligst er aktuelt å gjøre noe i fellesskap:
Utredningsprosjekt 2016
Kritiske forutsetninger:
Kompetanse, EPJ utvikling, tilstrekkelig oppmerksomhet og ressurser
20
Utarbeidelse av strategi for Nasjonal IKT HF
– En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten
Nasjonal IKTs strategiplan for perioden fra 2016 til og med 2019
UTKAST UNDER ARBEID
Nasjonal IKT
UTKAST UNDER ARBEID
Versjon nr.
Dato:
Side 1 av 13
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
INNLEDNING ................................................................................................................................................. 3
1.1.
1.2.
1.3.
1.4.
UTGANGSPUNKTET FOR STRATEGIEN ..................................................................................................... 3
IKT-UTFORDRINGER I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN ........................................................................ 4
IKT-UTFORDRINGER I SPESIALISTHELSETJENESTEN ............................................................................. 4
BAKGRUNN OG HENSIKT MED NASJONAL IKT ....................................................................................... 5
2.
FREMTIDSBILDET FOR IKT INNEN SPESIALIST-HELSETJENESTEN.......................................... 6
3.
MÅL OG STRATEGI..................................................................................................................................... 6
3.1.
3.2.
3.3.
3.4.
3.5.
3.6.
3.7.
FELLES TJENESTER OG LØSNINGER – ØKT SAMORDNING ...................................................................... 7
PORTEFØLJESTYRING - KOORDINERTE IKT-PORTEFØLJER ................................................................. 7
ANSKAFFELSER – FLERE FELLES ANSKAFFELSER .................................................................................. 8
IKT-ARKITEKTUR – ØKT SAMORDNING OG STANDARDISERING ............................................................ 9
NASJONAL IKT HF OG HELSEREGIONENE – ØKT LÆRING OG KOMPETANSEDELING ........................ 10
IKT-STYRINGSPRINSIPPER – HELHETLIG PRIORITERING, STYRING OG GJENNOMFØRING ................ 10
FINANSIERINGSPRINSIPPER – FLERE FELLES PROSJEKTER/TILTAK .................................................... 11
4.
FORUTSETNINGER FOR REALISERING AV STRATEGIEN............................................................ 12
5.
ORGANISERING, RESSURSER OG ARBEIDSFORM .......................................................................... 12
5.1.
5.2.
5.3.
6.
ORGANISERING NASJONAL IKT HF ..................................................................................................... 12
RESSURSER I NASJONAL IKT HF.......................................................................................................... 13
ARBEIDSFORM........................................................................................................................................ 13
OPPFØLGING AV STRATEGIEN ............................................................................................................ 13
Nasjonal IKT
UTKAST UNDER ARBEID
Versjon nr.
Dato:
Side 2 av 13
1. INNLEDNING
Denne IKT-strategien er en felles strategi for samhandling og standardisering på tvers av de fire regionale
helseforetakene i Norge med underliggende selskaper. Strategien bygger på allerede vedtatte felles strategier og
initiativer for spesialisthelsetjenesten, og skal støtte opp under det langsiktige målbildet for IKT for helse- og
omsorgssektoren som utarbeides av prosjektet «Én innbygger – én journal». Den skal understøtte et målbilde der
IKT gir positive effekter for pasienter, pårørende og helsepersonell, og bidra til bedre ledelse og styring.
De siste 10 årene har spesialisthelsetjenesten fokusert på å rydde regionalt gjennom konsolidering av infrastruktur,
applikasjoner og innføring av felles drift, forvaltning og utvikling innen IKT. Denne fireårige strategien er en
felles IKT-strategi for hvordan helseregionene sammen skal starte arbeidet med å rydde samt bygge IKT nasjonalt
gjennom økt samordning og standardisering på tvers av regionene.
Strategien definerer tiltak for økt samordning og standardisering frem mot 2019 med utgangspunkt i nasjonale mål
og utfordringer for IKT i spesialisthelsetjenesten, og IKT-styringsprinsipper for felles styring og støtte til
realisering av strategien. Strategiarbeidet har vært organisert som et prosjekt bestående av en styringsgruppe
(styret for Nasjonal IKT HF), et arbeidsutvalg bestående av utvalgte styremedlemmer og en prosjektgruppe.
Strategien skal ikke erstatte eksisterende IKT-strategier i de fire helseregionene. Helseregionene har ulike
forutsetninger for å delta i felles initiativer og tiltak og vil parallelt gjennomføre tiltak basert på regionenes egne
strategier.
1.1. Utgangspunktet for strategien
Samfunnet har store forventninger til utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Denne forventningen kommer også
tydelig frem gjennom politiske styringssignaler for sektoren hvor det legges stor vekt på å ivareta pasientenes
behov og preferanser. Pasienter skal trekkes aktivt inn i utviklingen av egen behandling, og deres erfaringer skal
vektlegges i utformingen av tjenestetilbudet.
De langsiktige nasjonale målsettinger mot 2025 for utviklingen av helse- og omsorgssektoren kan oppsummeres
som1,2:
 Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud.
 Økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring.
 Bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser.
 Gode og effektive pasientforløp med redusert ventetid, færre pasientskader og økt valgfrihet.
 God tilgang til kvalifisert personell og høy kompetanse.
 Bedre utnyttelse av de samlede personellressursene og mer systematisk kompetanseutvikling.
 Økt omfang og implementering av kliniske pasientrettet forskning, helseforskning, global helseforskning og
innovasjon.
Riktig teknologistøtte er et viktig virkemiddel for å realisere sektorens langsiktige målsetninger. For å sikre dette
er langsiktige nasjonale mål for IKT-området formulert i utredningen «Én innbygger – én journal»3:
 Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger.
 Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester.
 Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning.
1
Meld. St. 10 (2012-2013), God kvalitet – trygge tjenester: Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, Helse- og omsorgsdepartement
2
Oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartement til helseregionene (2015)
3
Meld. St. 9 (2012-2013), Én innbygger – én journal: Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren, Helse- og omsorgsdepartement
Nasjonal IKT
UTKAST UNDER ARBEID
Versjon nr.
Dato:
Side 3 av 13
1.2. IKT-utfordringer i helse- og omsorgssektoren
Helsedirektoratet har i utredningen «En innbygger – én journal: IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren»
identifisert 10 hovedutfordringer4 innen IKT:
1.
2.
Informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlig pasientforløp.
Elektroniske pasientjournaler er ikke autorativ når det gjelder å inneholde og lagre alle
pasientopplysninger som blir generert.
3. Personvern og informasjonssikkerhet er ikke tilstrekkelig ivaretatt.
4. Det mangler en styringsmodell med høy gjennomføringsevne og som sikrer koordinert IKT-utvikling.
5. IKT-systemer mangler funksjonalitet for beslutningsstøtte og kvalitetsforbedring.
6. Det finnes få og begrensede digitale innbyggertjenester.
7. Informasjonsstrukturer hindrer automatisk tilgjengeliggjøring av data.
8. Organiseringen av IKT-funksjonene utnytter i liten grad potensialet i stordrift og muligheter for
synergier.
9. Samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur er ikke tilrettelagt for økt deling av informasjon.
10. Ingen av dagens norske og nordiske leverandører tilbyr funksjonalitet på linje med de ledende systemene
internasjonalt.
Denne strategien skal ikke svare ut det samlede utfordringsbildet som er identifisert for hele helse- og
omsorgssektoren, men vil adressere utfordringene som er relevante for spesialisthelsetjenesten.
1.3. IKT-utfordringer i spesialisthelsetjenesten
Ved etableringen av helseregionene og foretaksstrukturen i 2002 var det en forventning at de regionale
helseforetakene ville ta en samordnet «konsernrolle», bl.a. for standardisering av IKT-systemer, og at sektorens
nasjonale IKT-mål lettere skulle kunne realiseres med staten som eneeier og tilrettelegger. Gjennom eierstyringen
kom det føringer om økt IKT-samarbeid på tvers av de regionale helseforetakene, men manglende realisering av
felles IKT-løsninger på tvers av regionene er fortsatt en sentral problemstilling for IKT i helse- og
omsorgssektoren5.
Videre er det grunnlag for særlig å trekke frem fem av utfordringene identifisert i utredningen «En innbygger – én
journal», jfr avsnitt 1.2 ovenfor:
4 Utredning av «en innbygger – én journal»: IKT utfordringsbilde i helse- og omsorgssektoren, september 2014, Helsedirektoratet
5 Utredning av «en innbygger – én journal»: Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området, september 2014, Helsedirektoratet
Nasjonal IKT
UTKAST UNDER ARBEID
Versjon nr.
Dato:
Side 4 av 13
Utfordring «En innbygger – én journal»
Situasjon i spesialisthelsetjenesten
1. Informasjonsstrukturer og IKT-systemer
understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlig
pasientforløp.

Dagens systemportefølje og informasjonsstruktur er
ikke gode nok til å understøtte utvikling av komplette
og helhetlige standardiserte pasientforløp.
5. IKT-systemer mangler funksjonalitet for
beslutningsstøtte og kvalitetsforbedring.

Dagens systemportefølje mangler tilstrekkelig
funksjonalitet for beslutningsstøtte og
kvalitetsforbedring, og funksjonaliteten som eksisterer
er lite anvendt.
6. Det finnes få og begrensede digitale
innbyggertjenester.

Spesialisthelsetjenesten tilbyr få og begrensede digitale
innbyggertjenester.
Det er iverksatt prosjekter/initiativer blant annet
gjennom prosjektet «Digitale innbyggertjenester i
spesialisthelsetjenesten» og gjennom samarbeid
mellom Helsedirektoratet og helseregionene. Det
arbeides med å få de nye løsningene tatt i bruk.

9. Samhandlings- og
kommunikasjonsinfrastruktur er ikke
tilrettelagt for økt deling av informasjon.


10. Ingen av dagens norske og nordiske
leverandører tilbyr funksjonalitet på linje med
de ledende systemene internasjonalt.

Helseregionene har arbeidet med samhandling og
kommunikasjonsinfrastruktur regionalt, men det er
gjort lite på tvers av regionene. Det har vært krevende
få på plass samhandling mot fastleger, kommuner og
regionale aktører samt å konsolidere regionale.
Det pågår et nasjonalt arbeid med
samhandlingsarkitektur som skal legge grunnlag for
bedre elektronisk kommunikasjon.
Lokale leverandører, som i stor grad benyttes, tilbyr
ikke funksjonalitet på linje med internasjonale ledende
aktører.
Tabell 1 – Særlig relevante utfordringer for spesialisthelsetjenesten
De identifiserte utfordringene bygger opp under behovet for en felles retning for IKT-utvikling i de fire regionale
helseforetakene, og dette ligger til grunn for denne strategien.
1.4. Bakgrunn og hensikt med Nasjonal IKT
Nasjonal IKT ble etablert som et nasjonalt samarbeid av de regionale helseforetakene etter initiativ fra
Helsedepartementet i 2003. Bakgrunnen for initiativet var at Nasjonal IKT skulle være en arena for strategisk
koordinering, prioritering og forankring av en felles tilnærming til viktige IKT-spørsmål. Nasjonal IKT skulle
bidra til større grad av samordning, arbeidsdeling og erfaringsdeling på tvers av helseregionene.
01.01.2014 ble Nasjonal IKT stiftet som et helseforetak. Formålet med helseforetaket Nasjonal IKT HF er å gi
retning for IKT-utvikling i spesialisthelsetjenesten gjennom felles strategi (vedtatt av styrene i de regionale
helseforetakene), samarbeid og samordning. I tillegg skal Nasjonal IKT HF bidra til spesialisthelsetjenestens
gjennomføring av nasjonale prosjekter og til dialog og samarbeid med relevante interessenter.
Nasjonal IKT
UTKAST UNDER ARBEID
Versjon nr.
Dato:
Side 5 av 13
2. FREMTIDSBILDET FOR IKT INNEN SPESIALISTHELSETJENESTEN
De fire helseregionene stiller seg bak det langsiktige målbildet for IKT i helse- og omsorgssektoren som beskrevet
i kapittel 1.1. Som en del av strategiarbeidet har helseregionene og Nasjonal IKT HF definert et felles
fremtidsbilde for IKT innen spesialisthelsetjenesten. Fremtidsbildet beskriver hvordan helseregionene og Nasjonal
IKT HF skal bidra til at det langsiktige målbildet realiseres.
Fremtidsbildet for IKT innen
spesialisthelsetjenesten


Dette innebærer at
Digitale løsningene er tilpasset pasientens behov.
Pasientene har enkel digital tilgang til
informasjonen de har behov for.
Pasienten har kontroll over egen digital tilgang til
informasjon.
Pasientene kan påvirke sitt pasientforløp digitalt.
Helseregionene har i felleskap etablert digitale
løsninger som gjør pasienten i stand til å være
en informert og deltagende part i eget
pasientforløp.
IKT-løsningene oppleves som brukervennlige og
intuitive.
Helseregionene har tilnærmet lik
applikasjonsportefølje, samme arkitektur og
tilsvarende tjenester og løsninger.
Helseregionene har felles standardiserte IKTløsninger og tjenester som fremstår enhetlig,
fremmer kvalitet og bidrar til effektivitet for
pasienter, ansatte og samarbeidspartnere.

IKT-løsninger er tilrettelagt for helhetlige
standardiserte pasientforløp uavhengig av
omsorgsnivå.
Helseregionenes IKT-løsninger understøtter
arbeidet med helhetlige standardiserte
pasientforløp.

Det er etablert felles løsninger for prosess- og
beslutningsstøtte.
Helseregionene har etablert felles løsninger som
sikrer tilgjengelig og rett informasjon til rett tid
og til rett mottaker, og ivaretar konfidensialitet.




Tabell 2 - Fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten
3. MÅL OG STRATEGI
For å realisere fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten, som er beskrevet i kapittel 2 ovenfor, er det
nødvendig med bedre samordning og høyere grad av standardisering innen IKT mellom de fire
helseregionene. Dette er strategiens overordnede målsetning.
Strategiene for å nå den overordnede målsetningen er:
1. Tilrettelegge for økt samordning av felles tjenester og løsninger i fremtiden.
2. Koordinere IKT-porteføljer på tvers av regionene.
3. Tilrettelegge for flere felles IKT-anskaffelser.
4. Tilrettelegge for økt samordning og standardisering innen IKT arkitektur.
5. Tilrettelegge for økt kompetansedeling og læring innen IKT mellom Nasjonal IKT HF og helseregionene.
6. Etablere IKT-styringsprinsipper for helhetlig prioritering, styring og gjennomføring.
7. Etablere finansieringsprinsipper som bidrar til flere felles prosjekter/tiltak.
Strategiene presenteres i delkapittel 3.1 til 3.7.
Nasjonal IKT
UTKAST UNDER ARBEID
Versjon nr.
Dato:
Side 6 av 13
3.1. Felles tjenester og løsninger – Økt samordning
For å nå den overordnede målsetningen om bedre samordning og høyere grad av standardisering innen IKT i
spesialisthelsetjenesten, vil de fire helseregionene arbeide for å sikre større grad av felles tjenester og løsninger for
innbyggere og helsepersonell. Dette støttes av oppdragsdokumentene som er sendt til helseregionene fra Helse- og
omsorgsdepartementet6.
Drift, forvaltning og videreutvikling av felles anskaffede tjenester og løsninger og fellesregionale
innbyggertjenester skal samordnes på nøytral grunn. Nøytral grunn defineres som juridiske enheter der ingen eller
alle helseregionene har eierandeler. Et premiss for dette er at dersom det eksisterer sterke fagmiljøer i
helseregionene, skal felles drift, forvaltning og/eller videreutvikling gjøre bruk av kompetansen i disse miljøene.
Dette vil innebære at kompetansen samordnes og flyttes til nøytral grunn.
Følgende tiltak er definert for strategiperioden:
Tiltak:

Vurdere utvalgte regionale IKT-funksjoner for å kartlegge muligheter for stordriftsfordeler ved
samordning på nøytral grunn.
Tabell 3- Overordnede tiltak for å tilrettelegge for økt samordning av tjeneste og løsninger strategiperioden
Tiltakene beskrevet i avsnitt 3.2 til og med 3.7 representerer ytterligere virkemidler som det legges opp til i
strategiperioden for i større grad å oppnå flere felles tjenester og løsninger mellom helseregionene.
3.2. Porteføljestyring - Koordinerte IKT-porteføljer
Helseregionene har hver for seg etablert styringsprinsipper, prosesser og teknologi/verktøy for å sikre god og aktiv
porteføljestyring. Porteføljestyringsarbeidet er i stor grad koordinert med prosesser og aktiviteter knyttet til den
økonomiske langtidsplanlegging i hver region. Nasjonal IKT HF skal holde oversikt over spesialisthelsetjenestens
samlede IKT portefølje herunder pågående prosjekter/initiativer og nye prosjektidèer/kandidater under
planlegging/vurdering, samt ivareta og følge opp spesialisthelsetjenestens felles grensesnitt mot andre aktører som
eksempelvis kommunal sektor og Helsedirektoratet. På denne måten vil det kunne identifiseres flere relevante
felles initiativer, og oppnås høyere grad av samordning av programmer/prosjekter.
6
Oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartement til helseregionene (2015)
Nasjonal IKT
UTKAST UNDER ARBEID
Versjon nr.
Dato:
Side 7 av 13
Tiltak:







Nasjonal IKT HF skal bruke eksisterende porteføljekontor i regionene for å samle informasjon og
følge med på porteføljene for å kunne initiere felles prosjekter/tiltak samt øke graden av
koordinering.
Nasjonal IKT HF skal etablere en samarbeidsarena for å sikre innsyn og skaffe en helhetlig oversikt
over pågående og planlagte prosjekter/programmer, herunder nye prosjektideer/kandidater.
Nasjonal IKT HF skal regelmessig gjøre overordnede analyser og helhetsvurderinger av den felles
porteføljen og på selvstendig grunnlag ta initiativ til samordning av prosesser og standardisering av
tjenester og løsninger.
Nasjonal IKT HF og helseregionene skal løpende identifisere/vurdere om planlagte prosjekt/initiativ
bør gjøres i fellesskap og løfte dette inn for vurdering og beslutning iht. gjeldende styringsprinsipper.
Nasjonal IKT HF og helseregionene skal implementere felles metodikk for balansering av porteføljen
for felles prosjekter/tiltak.
Nasjonal IKT HF og helseregionene skal etablere et felles veikart mot realisering av det overordnede
langsiktige målbildet og følge opp at det gjennomføres prosesser som sikrer måloppnåelse på sikt.
Nasjonal IKT HF og helseregionene skal etablere prosesser og rutiner for koordinering mot
prosjekter/tiltak i regi av andre aktører der dette er relevant.
Tabell 4 - Tiltak knyttet til porteføljestyring i strategiperioden
3.3. Anskaffelser – Flere felles anskaffelser
Anskaffelser omfatter inngåelse av nye kontrakter for IKT-utstyr, tjenester og/eller applikasjoner, samt fornyelse
av eksisterende kontrakter.
I dag er Helseforetakenes innkjøpsservice AS (HINAS) de regionale helseforetakenes felles innkjøpsselskap med
ansvar for å koordinere nasjonale innkjøpsavtaler. HINAS har vært ansvarlig for anskaffelser av IKT-utstyr og
infrastruktur, men er i liten grad benyttet til anskaffelser av tjenester og løsninger. Den årlige omsetningen
innenfor disse avtalene er mellom 300 og 500 mill. kr. Her har HINAS hatt ansvar for den innkjøpsfaglige delen,
mens de regionale IKT-enhetene har hatt ansvaret for den IKT-faglige delen. Det har vært positive erfaringer med
disse fellesregionale rammeavtalene og arbeidsdelingen mellom HINAS, helseregionene og Nasjonal IKT HF.
For å nå målsetningen om felles tjenester og løsninger er det behov for bedre koordinering av anskaffelser av
tjenester og løsninger på tvers av helseregionene. Bedre samordning vil kunne gi regionene bedre vilkår for
leveransene, mer kostnadseffektive anskaffelsesprosesser samt bedre og mer like løsninger for innbyggere,
pasienter og ansatte.
Tiltak





Helseregionene skal benytte felles rammeavtaler for IKT-utstyr og likeartede tjenester, med mindre
avvik er begrunnet og avtalt (ref. IKT-styringsprinsipp 6) (*). Aktuelle anskaffelser gjennomføres i
regi av det felles innkjøpsselskapet med kategoriansvarlig(**) fra helseregionenes IKT-funksjoner
eller Nasjonal IKT HF.
Nasjonal IKT HF skal utarbeide en felles oversikt over eksisterende applikasjonskontrakter i alle fire
helseregionene, inkludert estimert tidspunkt for utskiftning og opsjonsmuligheter.
Nasjonal IKT HF skal etablere en oversikt over planlagte applikasjonsanskaffelser for alle fire
helseregionene. Denne oversikten vedlikeholdes og oppdateres løpende som en del av den felles
porteføljestyringen.
Nasjonal IKT HF og helseregionene skal utarbeide en langsiktig plan for fremtidige felles
anskaffelser som helseregionene kan legge til grunn for egen planlegging fremover.
Nasjonal IKT HF og helseregionene skal utarbeide en felles leverandørstrategi.
Tabell 5 - Tiltak knyttet til anskaffelser i strategiperioden
* Grunnet iverksatte regionale anskaffelsesprosesser vil det kunne være aktuelt å avvike fra tiltaket.
** Kategoriansvarlig defineres som en ekspert innen sin kategori. Innehar oppdatert kunnskap om markedet og utviklingen av dette, kjenne
brukernes behov og holde tritt med utviklingen av tjenester og løsninger.
Nasjonal IKT
UTKAST UNDER ARBEID
Versjon nr.
Dato:
Side 8 av 13
Som prinsipper legges det opp til at ved anskaffelser av nye applikasjoner (applikasjoner som gir en funksjonalitet
som ingen har i dag) skal disse anskaffes i en samordnet nasjonal prosess, men innføring kan gjennomføres
regionalt. Ved utskifting/fornying av applikasjoner i en eller flere regioner skal øvrige regioner informeres og
vurderes invitert til å delta i anskaffelsen. Det faglige ansvaret ved anskaffelser av felles tjenester og løsninger skal
også i fremtiden ligge hos helseregionene og Nasjonal IKT HF.
Anskaffelser er et juridisk kompleks område. Nasjonal IKT HF vil sikre at juridiske avklaringer deles, og
koordinere innspill fra regionene ved behov for lov- og forskriftsendringer.
3.4. IKT-arkitektur – Økt samordning og standardisering
Ved inngangen til strategiperioden er det gjennomført flere initiativer for å øke grad av samordning av
arkitekturpraksisen i spesialisthelsetjenesten. Gjennom et prosjekt i regi av Nasjonal IKT HF har helseregionene
utarbeidet en visjon og målbilder for arkitekturpraksisen7 i spesialisthelsetjenesten, samt forslag til tiltak for å nå
målbildene i rapporten «Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT» 8.
For i større grad å muliggjøre felles tjenester og løsninger mellom helseregionene er det nødvendig med høyere
grad av samordning og standardisering innen foretaksarkitektur, informasjonsarkitektur, teknologiarkitektur og
applikasjonsarkitektur (se figur 1) på tvers av helseregionene.
Foretaksarkitektur: En beskrivelse av struktur og samspill mellom
strategi, eksterne og interne krav, organisering, tjenester og
funksjoner, prosesser og informasjonsbehov.
Informasjonsarkitektur: En beskrivelse av struktur og
sammenhenger i virksomhetens sentrale informasjonselementer,
med fokus på informasjonstyper, kilder, logiske og fysiske
dataelementer og håndteringen av informasjonen.
Teknologiarkitektur: En beskrivelse av struktur og samspill i
plattform- og infrastrukturtjenestene, inkl. beskrivelse av logiske og
fysiske komponenter.
Applikasjonsarkitektur: En beskrivelse av struktur og samspill i
applikasjonsporteføljen, med fokus på hvordan disse tilbyr
funksjonalitet for foretaksarkitekturen og håndterer informasjon og
informasjonsflyt.
Figur 1 – Elementene som utgjør IKT-arkitektur
Felles arkitekturprinsipper vil understøtte arbeidet med å realisere målsetningene i «En innbygger – én journal»
gjennom å muliggjøre etablering av felles løsningsvalg på tvers i sektoren der dette er mest hensiktsmessig. En
effektiv styringsmodell for arkitekturavklaring bidrar til å avdekke arkitekturutfordringer tidlig i prosjektfasene.
Arbeidet med standardisering av IKT-arkitektur skal gjennomføres gradvis gjennom evolusjon. Arkitekturforum
skal brukes aktivt i aktuelle prosjekter/tiltak for å gi råd og samle god arkitekturpraksis.
7
8
Arkitekturpraksis er definert som en kombinasjon av organisatoriske funksjoner, menneskelige ressurser, kompetanse, prosesser og teknologi.
Tiltak 42.2 Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT. Visjon, målbilder og forslag til tiltak, Nasjonal IKT, 2014
Nasjonal IKT
UTKAST UNDER ARBEID
Versjon nr.
Dato:
Side 9 av 13
Tiltak

Helseregionene skal gjennomføre tiltakene detaljert i «Tiltak 42.2: Praksis for virksomhetsarkitektur
i Nasjonal IKT»(*) i henhold til den skisserte tidsplanen frem til 2017. De viktigste tiltakene i «Tiltak
42.2: Praksis for virksomhetsarkitektur i Nasjonal IKT» er:
− Detaljere hvilke tjenester og oppgaver innen virksomhetsarkitektur Nasjonal IKT HF skal levere.
− Konkretisere krav til kompetanse for arkitekturfunksjonen i Nasjonal IKT.
− Konkretisere samarbeidsmodell mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, samt med øvrige aktører i
sektoren og offentlig forvaltning.
− Konkretisere samspill med strategiutforming og konsolidert porteføljestyring (samtlige regioner).


Det utarbeides en felles applikasjonsmodell (domenemodell) som benyttes for standardisering av
applikasjonsportefølje og andre relevante arkitekturelementer.
Aktuelle prosjekter/tiltak legges frem og drøftes i Nasjonal IKT HF sitt fagforum for arkitektur.
Tabell 6 - Tiltak knyttet til IKT-arkitektur i strategiperioden
3.5. Nasjonal IKT HF og helseregionene – Økt læring og kompetansedeling
Samarbeidet mellom IKT-enhetene i helseregionene og Nasjonal IKT HF skal videreføres og styrkes som en arena
for læring og kompetansedeling på tvers av helseregionene.
Tiltak


Helseregionene skal i strategiperioden samle, strukturere og tilgjengeliggjøre informasjon om god
praksis (inkludert metodikk og verktøy) for:
− Porteføljestyring
− Anskaffelser
− IKT-arkitektur
Nasjonal IKT HF skal sikre at informasjonen forvaltes i et felles bibliotek.
Tabell 7 - Tiltak for økt læring og kompetansedeling i strategiperioden
3.6. IKT-styringsprinsipper – Helhetlig prioritering, styring og gjennomføring
Formålet med IKT-styringsprinsipper er felles styring og realisering av den felles IKT-strategien og felles
prosjekter/initiativer. Dette skjer gjennom tydeliggjøring av roller, ansvar og beslutningslinjer innenfor rammene
av foretaksmodellen.
IKT-styringsprinsippene tar utgangspunkt i at de fire helseregionene er selvstendige virksomheter. De formelle
styringslinjene mellom Helseregionene og Nasjonal IKT HF er illustrert i Figur 1 under. NIKT kan påta seg en
utvidet rolle, men det formelle samarbeidet går gjennom styringslinjene.
Nasjonal IKT HF er underlagt eierstyring gjennom oppdragsdokumentet, og skal i tillegg til å levere bistand til
felles IKT-prosjekter løpende vurdere nye aktuelle felles prosjekter/tiltak. De utvalgte IKT-prosjektene organiseres
med følgende struktur for beslutningsmyndighet; prosjekteier, prosjektstyre, prosjektleder og øvrige prosjektroller.
Det vil gå bestillinger til Nasjonal IKT HF om å ivareta ulike roller/oppgaver i eksisterende eller planlagte felles
prosjektoppdrag. Nasjonal IKT HF vil sikre leveranser iht. bestilling. Prosjektforum vil vurdere aktuelle
fellesprosjekter og hvordan disse skal gjennomføres. Prosjekter/tiltak som besluttes gjennomført vil koordineres og
følges opp gjennom Prosjekt- og porteføljekontoret.
Nasjonal IKT
UTKAST UNDER ARBEID
Versjon nr.
Dato:
Side 10 av 13
Figur 2 - De formelle styringslinjene mellom helseregionene og Nasjonal IKT HF
For å oppnå samordning og standardisering innen IKT-området skal helseregionene legge til grunn følgende IKTstyringsprinsipper:
1. Beslutninger skal være transparente, forutsigbare, dokumenterte og baseres på kost/nytte-analyser.
2. Kostnader som følge av beslutninger om felles prosjekter og initiativer skal helhetlig samfinansieres
basert på forhåndsavtalte fordelingsprinsipper.
3. Beslutninger skal bidra til standardisering, samordning og utnyttelse av stordriftsfordeler innen drift,
forvaltning og utvikling, samt kompetansedeling.
4. For alle anskaffelser skal det etterstrebes skalerbarhet i funksjonalitet og variabilitet i kostnader.
5. Kjøp av standardløsninger skal foretrekkes fremfor skreddersøm.
6. Beslutninger skal være i henhold til gjeldende føringer, strategier og prinsipper. Avvik skal begrunnes og
godkjennes i henhold til gjeldende IKT-styringsprinsipper.
7. Helseregionene skal søke å samordne sine innspill knyttet til IKT mot direktorat, departement og eksterne
aktører.
3.7. Finansieringsprinsipper – Flere felles prosjekter/tiltak
Det er definert et sett felles grunnleggende finansieringsprinsipper med hensikt å legge til rette for flere felles
prosjekter/tiltak på tvers av helseregionene. De grunnleggende prinsippene er:
 Felles prosjekter/tiltak skal helhetlig samfinansieres fra start, og som hovedregel skal finansieringen deles
mellom helseregionene etter basisrammen. I tilfeller der basisrammen ikke er en god indikasjon på fordeling
av bruk mellom regionene skal finansieringen deles etter antall brukere per region. Samme prinsipp gjelder
felles drift og forvaltning.
 Kostnadsfordeling for felles prosjekter/tiltak skal beregnes i henhold til hvor mange regioner som deltar og i
henhold til størrelsesforholdet mellom disse.
 Den enkelte region bidrar med og dekker kostnader for egne ressurser som arbeider med felles
prosjekter/tiltak.
 Felles prosjekter/tiltak skal følges opp i et felles prosjektregnskap der det skilles mellom investering og drift.
 Nasjonal IKT HF skal ikke bygge opp en balanse for aktivering av prosjekter. Eierskap og balanseføring skal
enten være i de regionale helseforetakene eller i selskaper for felles drift og forvaltning.
 Kostnader i Nasjonal IKT HF utover prosjekter/tiltak dekkes av helseregionene i henhold til eierbrøk.
Finansieringen av Nasjonal IKT HF skal sikre tilstrekkelig kapasitet til at helseforetaket kan være involvert i alle
felles prosjekter/tiltak med hensikt å sikre bruk av vedtatte prinsipper, felles metoder etc. Finansieringen skal også
sikre at Nasjonal IKT HF kan bidra til erfaringsutveksling og læring på tvers av prosjekter/tiltak og helseregioner.
Administrative kostnader for Nasjonal IKT HF skal holdes på et nødvendig minimum.
Nasjonal IKT
UTKAST UNDER ARBEID
Versjon nr.
Dato:
Side 11 av 13
Tiltak


Nasjonal IKT HF og helseregionene skal implementere en enhetlig metodikk for kost/nytteberegninger for prosjekter/tiltak.
Nasjonal IKT HF og helseregionene skal implementere en enhetlig metodikk for evaluering av
prosjekter/tiltak og måloppnåelse.
Tabell 8 - Tiltak knyttet til finansiering i strategiperioden
4. FORUTSETNINGER FOR REALISERING AV STRATEGIEN
Realiseringen av strategien, som beskrevet i kapittel 3, bygger på et sett av forutsetninger.
For å oppnå bedre samordning og høyere grad av standardisering innen IKT er det en forutsetning at
arbeidsprosesser som er avhengig av IKT-støtte samordnes og standardiseres på tvers av helseforetak. Dette
omfatter administrative- og kliniske prosesser i form av pasientforløp. Helseregionene må legge tydelige
retningslinjer for arbeidsprosesser som må etterleves av de enkelte helseforetakene/helseregionene.
Helseregionene må bidra med ressurser. Den enkelte region må prioritere å bidra med, og dekke kostnader for,
egne ressurser som arbeider med felles prosjekter/tiltak. Helseregionene må være aktive i forankring av strategien
hos beslutningstakere og fageksperter i den enkelte region og bidra til at disse involveres i felles prosjekter/tiltak.
Realiseringen og revideringen av strategien må koordineres med andre nasjonale prosjekter og initiativ som vil
påvirke IKT i spesialisthelsetjenesten. Nasjonal IKT HF må overvåke og sørge for koordinering mot relevante
prosjekter i regi av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, e-helsedirektoratet og andre nasjonale
instanser. Spesielt viktig er Helsedirektoratets prosjekt «Én innbygger – én journal»9 som dennes strategien skal
understøtte. Myndighetene må sørge for en styringsmodell for helse- og omsorgssektoren som legger til rette for
koordinering av strategier og som beskriver beslutningslinjer og rollefordeling.
5. ORGANISERING, RESSURSER OG ARBEIDSFORM
Samarbeidet mellom helseregionene og Nasjonal IKT HF skal videreutvikles og bli en sentral drivkraft for
oppnåelse av felles prioriterte mål og gjennomføring av felles tiltak. For å understøtte det strategiske samarbeidet
er Nasjonal IKT HF etablert. Nedenfor beskrives kort organisering, ressurser og arbeidsform i Nasjonal IKT HF.
5.1. Organisering Nasjonal IKT HF
Nasjonal IKT HF skal være en liten strategisk enhet som skal være spesialisthelsetjenestens katalysator for
samhandling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette gjelder både samhandling innad i
spesialisthelsetjenesten (mellom de ulike helseforetakene og de regionale helseforetakene) og samhandling med
andre sentrale aktører som kommunehelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, ehelsedirektoratet og Norsk Helsenett10. Nasjonal IKT HF vil koordinere behov for avklaringer med eksterne
aktører etter helseregionenes behov. I tillegg til foretakets ansatte spiller Nasjonal IKT HF sine fagfora en viktig
rolle. Forumene er sammensatt av representanter fra helseregionene og Nasjonal IKT HF.
9
Meld. St. 9 (2012-2013), Én innbygger – én journal: Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren, Helse- og omsorgsdepartement
10 Stiftelsesprotokoll for Nasjonal IKT Helseforetak, 2013
Nasjonal IKT
UTKAST UNDER ARBEID
Versjon nr.
Dato:
Side 12 av 13
5.2. Ressurser i Nasjonal IKT HF
Nasjonal IKT HF består foreløpig av personell med tung breddekompetanse innen strategisk IKT, klinisk IKT
virksomhetsarkitektur og prosjekt- og porteføljestyring. Den videre rekrutteringen vil vektlegge de samme
kompetanseområdene.
5.3. Arbeidsform
De ansatte i Nasjonal IKT HF vil hovedsakelig arbeide innen følgende områder:
 Utarbeide og følge opp nasjonale strategier, prinsipper og føringer innen IKT-området.
 Styre og koordinere fellesregionale prosjekter/tiltak.
 Lede og videreutvikle Nasjonal IKT HF sine fagfora.
 Bidra aktivt i relevante nasjonale fora for å utvikle IKT.
6. OPPFØLGING AV STRATEGIEN
Denne felles IKT-strategien gjelder for perioden 2016-2019 og skal revideres årlig. Utviklingen mot måloppnåelse
skal følges opp og løpende rapporteres til styret i Nasjonal IKT HF, og bidra som underlagsmateriale for
rapportering til de regionale styrene. Gevinstene for helseregionene, ansatte og pasienter skal vurderes. Eventuelle
avvik fra tiltakene i strategien må begrunnes og fremmes for styret i Nasjonal IKT HF og RHF AD-møtet ved
behov.
Strategien vil følges opp i strategiperioden basert på følgende prinsipper:
 Tiltakene og prosjektene som er avtalt skal følges opp regelmessig. Det etableres et oppfølgingsregime og
måleindikatorer som viser løpende utvikling og måloppnåelse.
 Tiltakene for realisering organiseres som et strategisk program i porteføljen til Nasjonal IKT HF og
rapporterer til styret i Nasjonal IKT HF som vil fungere som styringsgruppe for programmet.
Nasjonal IKT HF vil utforme en handlingsplan som konkretiserer ansvarsfordeling og tidsplan for gjennomføring
av tiltak.
Nasjonal IKT
UTKAST UNDER ARBEID
Versjon nr.
Dato:
Side 13 av 13
Vedlegg 44
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Administrasjonen
10.6.2014
44/15 B – 17.6.2015
Mandat for Program for overgang til strukturert journal
Bakgrunn
Samordnet og strategisk utvikling av kjernesystemene er et av de viktigste
virkemiddelene sektoren har for å nå målsettingene om bedre IKT-understøttelse på
kort og mellomlang sikt. På styremøtet 11.2.2015 ble sak om «Status for samordning
av DIPS utvikling og forslag til styrking av interregionalt arbeid» fremlagt. Styret
besluttet å utsette behandling i påvente av prinsipielle og juridiske avklaringer:
Vedtak:
1. Styret besluttet å sende saken i retur og ba om at man ved eventuell ny
behandling får opp en sak knyttet til EPJ som er leverandøruavhengig.
2. Styret ba administrasjonen innhente en juridisk vurdering som utreder om
Nasjonal IKT kan brukes som virkemiddel i DIPS-relaterte problemstillinger.
(fra protokoll sak 14/15)
I styremøtet 10.04.2015 uttrykte styret bl. a. at «den juridiske vurderingen gir en god
avklaring med tanke på Helse Midt- Norges eierskap i Nasjonal IKT, dersom Nasjonal IKT
driver med samordningsaktiviteter mot konkrete leverandører».
Vedtak:
1. Styret tar saken til orientering og ber administrasjonen om legge saken
frem på nytt i styremøtet juni 2015.
(fra protokoll sak 28/15)
Nasjonal IKT har gjennom de senere år gjennomført en rekke felles tiltak i form av
felles utredninger for å tilrettelegge for utvikling av en tjenesteorientert, strukturert og
prosesstøttende EPJ. Nasjonal IKT HF ønsker å kunne ta steget videre, og sørge for
å samordne overgang til neste generasjons EPJ, uavhengig av hvilke leverandører
som skal levere produkter til RHFene.
NIKT ønsker derfor å opprette et program for samordning av overgang til strukturert
journal. Programmet har som mål å samordne utvikling, implementering og bruk av
strukturert EPJ, og vil romme prosjekter som resulterer i felles nasjonalt,
interregionalt/flerregionalt rammeverk på disse områdene.
Problemstilling
Samordnet og strategisk utvikling av kjernesystemene er ett av de viktigste
virkemidlene sektoren har for å nå målsettingene om bedre IKT-understøttelse på
kort og mellomlang sikt.
Programmet for overgang til strukturert journal dekker et prioritert nasjonalt område.
Fase 1 anbefales iverksatt og vil resultere i programdirektiv med konkretisering av
innsatsområder.
1
Vedlegg 44
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF godkjenner vedlagt programmandat for overgang til
strukturert journal, slik at fase 1 kan igangsettes.
2. Styret i Nasjonal IKT HF ber alle regioner bidra og allokere ressurser til
arbeidet med å gjennomføre fase 1.
Vedlegg: Mandatutkast for Program for overgang til strukturert journal
2
MANDAT
FOR
Endringslogg
Versjon
Dato
0.1
24.04.15
0.8
28.04.15
0.9
26.05. 15
Endring
Førsteutkast
Gjennomgått mellom Nina, Jan Eirik og Gunnar
Revidering etter PForum
1.0
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
OVERORDNET VISJON ...................................................................................................................... 2
2.
PROGRAMBEGRUNNELSE OG MÅL ............................................................................................... 2
3.
USIKKERHET OG UTFORDRINGER ................................................................................................ 2
4.
AVGRENSINGER OG RAMMER........................................................................................................ 3
5.
GJENNOMFØRINGSSTRATEGI OG ORGANISERING .................................................................. 3
6.
TIDSPLAN MED ESTIMERT INNSATS OG KOSTNAD................................................................... 4
Versjon nr. 0.8
Dato:28.04.15
Side 1 av 5
1. OVERORDNET VISJON
Samordning av neste generasjons strukturerte EPJ-løsninger mellom de 4 helseregionene og
deres leverandører vil medføre at EPJ-systemene kan støtte spesialisthelsetjenestens behov
bedre ved at felles tjenester i EPJ tilbys likt og med høyere kvalitet.
2. PROGRAMBEGRUNNELSE OG MÅL
Nasjonal IKT har gjennom de senere år gjennomført en rekke felles tiltak i form av felles
utredninger, publisert på nasjonalikt.no, for å tilrettelegge for utvikling av en tjenesteorientert,
strukturert og prosesstøttende EPJ. Nasjonal IKT HF ønsker å kunne ta steget videre, og sørge
for å samordne overgang til neste generasjons EPJ, uavhengig av hvilke leverandører som
skal levere produkter til RHFene.
Ved opprettelsen av et program for samordning av overgang til strukturert journal har man en
nasjonal forankring før innføring av strukturert journal i hver region. Programmet har som
mål å samordne utvikling, implementering og bruk av strukturert EPJ, og vil romme
prosjekter som resulterer i felles nasjonale føringer på disse områdene.
Effektmål for programmet
 Bedre kvalitet på:
o Klinisk dokumentasjon
o Klinisk tilgjengelig prosess- og beslutningsstøtte
o Pasientforløp for likeverdige helsetjenester i regionene
o Administrativ styringsinformasjon og andre sekundærformål
 Likere krav til - og nivå av – datasikkerhet, pasientsikkerhet og helsetjenester generelt.
 Raskere og mer konsistent informasjonstilgang på tvers av helseregionene
 Høyere effektivitet og reduserte kostnader med etablering av ”beste praksis”
 Økt fleksibilitet for fremtidige endringer
Resultatmål for programmet
 Et forankret rammeverk av nasjonale standarder/føringer/anbefalinger på 5 områder:
1. Felles minimumskrav til infrastrukturplattform og drift
2. Felles prinsipper for integrasjon mellom kliniske løsninger (felles
integrasjonsgrensesnitt mot kurve-, medikasjon-, laboratorie-, bilde- og andre
fagsystem)
3. Felles implementering og oppsett av like EPJ- og fagsystemer
4. Felles arbeidsprosesser og overordnede rutiner i strukturert journal
5. Felles krav til forvaltning og opplæring
 Felles nasjonalt forankret forvaltning av nasjonale standarder med føringer mellom RHFene.
3. USIKKERHET OG UTFORDRINGER
Innsalg av konsept:
Versjon nr. 0.8
Dato:28.04.15
Side 2 av 5
Beslutningstakere i spesialisthelsetjenesten er vant til å ha kontroll over egne
utredningsprosjekt og innføringsprosjekt, der samordning oftest begrenses til eget RHF. Et
nasjonalt program for overgang til strukturert journal vil kreve at aktørene, både hvert RHF,
helseforetak, private institusjoner og IKT-tjenesteansvarlige, må forholde seg til felles
føringer. Programmet trenger derfor bred nasjonal forankring.
Omfang av spesialiserte EPJ-system:
Utenom generelle løsninger som DIPS, finnes det mange spesialiserte EPJ-systemer. Fase 1
vil derfor kartlegge hvilke spesialiserte system som brukes for å prioritere samordning av
løsningene.
Ressurstilgang:
Det er behov for deltakelse fra helseforetakene for informasjonsutveksling, utarbeidelse av
generelle føringer og gjennomføring av prosjekter lokalt. Samtidig er RHFenes evne til å avgi
ressurser fra helseforetak til prosjekter er begrenset.
Programmet må derfor basere seg på å skape et rammeverk som de regionale og lokale
prosjekt må forholde seg til, og arbeide innenfor. Gjennomføring av nasjonale
workshopsamlinger må basere seg på representasjon og gjenbruk fra arbeid som allerede er
utført i regionene.
4. AVGRENSINGER OG RAMMER
Programmet skal jobbe med endringer og tilpasninger av større omfang, utenfor dagens EPJ
forvaltning.
Programmet skal IKKE:
 samordne drift og forvaltning av dagens EPJ - fordi endringer der håndteres av
forvaltningen i RHF-ene, evt. med samordningsstøtte fra Nasjonal IKT EPJ
Systemeierforum (SEF) med tilhørende samordningsråd.
 velge systemleverandører på vegne av RHF-ene. Resultater fra programmet kan likevel
påvirke markedet og RHF-enes framtidige valg.
Programmet skal regelmessig vurdere avgrensning og samarbeid med andre prosjekter på
nasjonalt nivå. For eksempel skal programmet bidra til standardisert implementering og bruk
av resultater fra Helsedirektoratets program for Terminologi og kodeverk.
Programmet skal implementere offentlige krav gjennom Helsedirektoratets EPJ-standard og
Norm for informasjonssikkerhet(Normen). Programmet skal også foreslå tilpasninger av
Normen og EPJ-standard når det er nødvendig for å oppfylle programmets mål. Resultater fra
pågående prosjekt for Terminologi og kodeverk og En innbygger – en journal forventes å bli
implementert i Normen og EPJ-standard.
5. GJENNOMFØRINGSSTRATEGI OG ORGANISERING
Hele programmet gjennomføres i faser og i henhold til metoderammeverket Managing
Successfull Programmes (MSP). Programmets prosjekter vil gjennomføres i henhold til DIFI
sin prosjektveiviser.
Versjon nr. 0.8
Dato:28.04.15
Side 3 av 5
Fase 1
Identifiser
BP1
Fase 2
BP2
Forme og
planlegge
Fase 3-n
Fase n
BP3-n
Beslutte felles
nasjonale føringer
BPn
Gjennomføre
fase 3-n
BPn+1
Avslutte
Figur 1: Programmets faser
Dette mandatet gjelder for fase 1: Forme og planlegge, og besluttes i Beslutningspunkt 1 (BP1). I
Beslutningspunkt 2 vil revidert mandat og programdirektiv fremlegges for beslutning.
Organisering for fase 1:
Programmets eier: Styret i Nasjonal IKT
Programstyringsgruppe: Utnevnes av styret i Nasjonal IKT
Programleder: Nina Bjørlykke
Assisterende programleder(fag): Gunnar Jårvik
Programmets eier beslutter programmandat for fase 1 og for fase 2.
6. TIDSPLAN MED ESTIMERT INNSATS OG KOSTNAD
Programmets totale varighet vil gå over flere år.
Fase 1 har en varighet frem til 30. oktober 2015 og leverer følgende:

Revidert programmandat

Programdirektiv

Programplan og budsjett

Programbegrunnelse (kost/nytte)

Programorganisering og styringsstruktur

Oversikt over interessenter og aktører, og plan for involvering og forankring

Felles nasjonale føringsområder

Et sett av prosjektdirektiver for neste fase
Estimerte kostnader fase 1:
Budsjett fase 1 (i arbeidsdager)
2015
Programledelse
60
Regional koordinator Helse Nord
10
Regional koordinator Helse Midt
10
Regional koordinator Helse Sør-Øst
10
Regional koordinator Helse Vest
10
Sum
2016
2017
2018
100
Fase 1: NIKT finansierer programleder og utredninger med egne ansatte innenfor budsjett for 2015.
RHF finansierer regional koordinator med 5 arbeidsmøter (hvorav 3 fysiske møter) og lesetid mellom
møtene, 10 dagsverk per RHF.
I tillegg vil NIKT dekke møteromskostnader. Reisekostnader dekkes av de enkelte aktørene.
Versjon nr. 0.8
Dato:28.04.15
Side 4 av 5
Forventninger til påfølgende faser:
Fase 2 er estimert til å ha en varighet på 6-9 måneder og vil gjennomføre et sett av prosjekter for å
beslutte felles nasjonale føringer, tilrettelegge forvaltning av føringene, og beslutningsunderlag for
neste gjennomføringsfase.
Fase 3-n vil omfatte et sett av gjennomføringsprosjekter for å samordne neste generasjons EPJ for
likeverdige helsetjenester.
Versjon nr. 0.8
Dato:28.04.15
Side 5 av 5
Vedlegg 46
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Helsedirektoratet
9.6.2015
46/15 O – 17.6.2015
Utredning av «én innbygger – én journal» - status
Bakgrunn
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede
hvordan mål i Meld. St 9 (2012 – 2013) kan realiseres. Arbeidet utføres i tett
samarbeid med sektor og endelig innstilling skal leveres høsten 2015.
Utredningen vurderer nå fire alternative konsepter for realisering av målet om «én
innbygger – én journal» opp mot alternativet med å fortsette som i dag
(nullalternativet):
 Nullalternativet
 K2. Regionale løsninger for allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten
 K4. Regionale løsninger for helse- og omsorgssektoren
 K8. En felles nasjonal løsning for hele helse- og omsorgstjenesten
 K9. En felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og
regionale løsninger for spesialisthelsetjenesten
Problemstilling
Utredningen vil gi Nasjonal IKT en status på vurderingen. Tema som utredningen
ønsker innspill på er:
 Fordeler og ulemper knyttet til konseptene og særlig K4 (regional løsning for
helse- og omsorgssektoren) og K9 (en felles nasjonal løsning for kommunale
helse- og omsorgstjenester og regionale løsninger for
spesialisthelsetjenesten).
 Prinsipper i gjennomføringsstrategi
 Konkurranse- og markedsmessige konsekvenser
 Videre fremdrift 2016. Det foreligger flere alternativer for videreføring av
utredningens arbeid i 2016 og de kan påvirke øvrige prioriteringer.
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering, og utredningen tar med
innspill i det videre arbeid.
1
Vedlegg 47
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Administrasjonen
10.6.2015
47/15 O – 17.6.2015
Regnskap per 31.5.2015 og prognose for 2015
Periodisert regnskap per 31. mai 2015, samt oppdatert prognose for 2015, følger på
side 2 i denne saken.
En teknisk fremskriving av regnskapstallene per mai vil indikere et vesentlig
underforbruk for året. Det er imidlertid administrasjonens vurdering at kostnadene vil
øke på høsten. Dette avhenger primært av tre faktorer:
- Foretaket lykkes med å rekruttere ønsket personell.
- Prosjekter i egen portefølje produserer i henhold til plan.
- Prosjekter i Helsedirektoratets portefølje, som Nasjonal IKT HF finansierer /
delfinansierer produserer i henhold til plan.
Prognosen er basert på den informasjonen administrasjonen til enhver tid innehar, og
oppdateres månedlig. Korte kommentarer til prognosebevegelser følger i tabellen på
side 2.
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar regnskapet per 31.5.2015 til etterretning.
2. Styret i Nasjonal IKT HF tar prognosen for 2015 til etterretning.
1
Vedlegg 47
Inntekter
Inntekter
Regnskap per 31.
mai
Budsjett 2015
(hele året)
Prognose 2015
(hele året)
Finansiering fra RHF
46 779 165
112 750 000
112 750 000
Sum inntekter
46 779 165
112 750 000
112 750 000
4 717 822
1 234 157
768 727
931 316
-184 074
7 467 947
19 451 240
4 210 000
4 088 500
16 362 762
2 590 000
1 525 000
5 088 500
27 749 740
25 566 262
Kommentarer il prognoseendringer
Faste kostnader
DRIFTSUTGIFTER
Personalkostnader, inkludert rekruttering
Frikjøp og eksterne tjenester
Lisenskostnader
Andre driftskostnader
Finansposter
SUM Drift
Færre ansatte og lavere rekrutteringskostnader
Se 'Interne prosjekter'
Nynorsk talegjenkjenning
Infrastrukturkostnader, reisekostnader, husleie mm
Interne prosjekter
Nye lokaler
Samhandlingsløsning
Rammeavtale TGK
Innføring administrative system
SUM Interne prosjekter
88 628
211 813
85 801
48 467
434 708
1 000 000
750 000
1 750 000
1 000
750
200
600
2 550
Fora
SUM Fora
817 940
4 000 000
3 000 000 Egne ansatte håndterer i stor grad drift av fora
8 720 595
33 499 740
Sum drift, fora og interne prosjekter
000
000
000
000 ePhorte, MinGat, datavarehus, ehandel
000
31 116 262
Tiltak
Igangsatte tiltak som vil fortsette i 2015
System for forvaltning, drift og vedlikehold for medisinsk- teknisk utstyr og
behandlingshjelpemidler
1 011 280
5 500 000
4 800 000
Automatisk melding om fødsel
846 667
2 400 000
3 654 000
Dialogmelding
EKHO
Teknologianskaffelse AMK- sentraler
113 149
9 935
801 737
3 000 000
150 000
80 000
3 000 000
Elektronisk oppgjørsordning for H- resepter
443 317
3 500 000
2 028 302
536 866
1 800 000
700 000
5 791 252
16 900 000
1 940 649
4 950 000
4 950 000
0
3 200 000
3 000 000
6 200 000
1 090 000
2 850 000
3 940 000
Strategi
Mønstergjenkjenning / statistisk logganalyse
SAFEST -Planlegging av gjennomføring
Sum overheng
EPJ Systemeierforum: forvaltningsgrupper
Sum forvaltningsgrupper
Nye tiltak
Ufordelt ramme til mål ihht strategi 2013-2016
NUIT- initierte tiltak
Sum nye tiltak
Total spend for året er prognostisert til 4,26 MNOK. NIKT er
i 2015 blitt kreditert 606' for for mye fakturert 2014
PL- kostnader, samt utvikling HELFO. Øvrig utvikling
1 500 000
sannsynligvis ikke i 2015.
2 550 000 Økt omfang og varighet. Se sak 43/15 B
910 000 Budsjettutvidelse. Se sak 53/15 B
700 000 Se sak 49/15 B
17 344 000
Tiltak i regi av Hdir
DIS 2014
DIS 2015 ink personvernkomponent og helsehistorikk
Medisinsk oppslagsverk og medisinskfaglig redaksjon
Program for kodeverk og terminologi
Kompenserende tiltak for meldingsutveksling (integrasjon)
Strakstiltak Adresseregisteret
Program for felles infrastruktur (FIA)
Sum tiltak i regi av Hdir
11 059 392
51 200 000
Kommentarer
-81 539 For stor avsetning ved avslutning av 2014
25 000 000 Foreslått budsjettutvidelse. Se sak 48/15 B
2 000 000
7 000 000 Se sak 50/15 B
Se sak 50/15 B. Endret til FIA
Se sak 50/15 B. Endret til FIA
20 000 000 Program for felles infrastruktur (FIA)
53 918 461
Totalsum tiltak
18 791 293
79 250 000
80 152 461
-81 539
11 140 931
Totalsum (faste kostnader + tiltak)
27 511 888
Resultat
19 267 277
2
20 000 000
2 000 000
8 700 000
15 500 000
5 000 000
112 749 740 111 268 723
260
1 481 277
Vedlegg 48
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Programkontoret Nasjonal IKT HF
10.6.2015
48 /15 D – 17.6.2015
Preliminært budsjett 2016
Vedlagt i side tre i denne saken er forslag til preliminært budsjett for 2016. Budsjettet
baserer seg på en kostnadsramme på 112,75 MNOK og i tråd med behandling i
forrige styremøte samt føringer fra RHF AD- møtet. Inntektene, gjennom finansiering
fra RHFene, tilsvarer de estimerte kostnadene.
Driftsbudsjettet
Denne delen av budsjettet omhandler ivaretakelse av daglig drift, herunder personal,
husleie, egen infrastruktur, drift av fagfora, forvaltningsgrupper og lignende. Det
største usikkerhetsmomentet her er knyttet til antall ansatte.
Administrasjonen utreder en modell for saldering av lønnskostnader til prosjekter og
fagfora. Dette vurderes løst gjennom å beregne en kalkulatorisk lønnskostnad for så
å belaste prosjekter og fora, forholdsmessig, arbeidet som utføres for dem.
Bakgrunnen for dette er følgende:
 Det anses som ønskelig å synliggjøre den faktiske kostnaden for Nasjonal
IKT HF for de respektive prosjektene.
 Det vil i større grad synliggjøres hvordan Nasjonal IKT HF benytter sine
ansattressurser.
 Bidra til «rettferdighet» mellom prosjektene med tanke på hvem som tildeles
kapasitet fra Nasjonal IKT HF- ressurser.
 Tilrettelegge for en eventuell fremtidig aktivitetsbasert finansieringsform.
Prosjekter og tiltak
Nasjonal IKT HF er eier eller delfinansierer prosjekter og tiltak. Generelt gjelder det et
prinsipp om at ressursbistand egenfinansieres av den enkelte helseregion. All
finansiering av prosjekter vedtas i styret i Nasjonal IKT HF. Nasjonal IKT HF
finansierer som oftest innleie av prosjektledere og en gjennomsnittsbetraktning over
tidligere gjennomførte prosjekter indikerer at Nasjonal IKT HF finansierer 2 MNOK pr
prosjekt. Administrasjonen arbeider med å se på hvordan egeninnsats fra
helseregionene og Nasjonal IKT HF kan redusere bruk av innleie og dermed
redusere kostnadene.
Av pågående prosjekter i 2015 er det indikert at 10 av dem vil videreføres inn i 2016,
eller settes opp nye videreføringsprosjekter. Dette kan for eksempel være at et
pilotprosjekt videreføres i planlegging- og realiseringsfase for å kunne bredde og ta i
bruk løsninger i de ulike helseforetakene.
Gjennom arbeidet med ny felles strategi for helseregionene er det kommet innspill til
15 interregionale prosjekter for gjennomføring i 2016. Det arbeides med
prosjektbegrunnelser og initiell budsjettering av disse. I budsjetteringen søkes det å
tydeliggjøre omfang av finansiering fra Nasjonal IKT HF og egeninnsats fra de
regionale helseforetakene.
1
Vedlegg 48
I NUIT- møtet 4. juni 2015 ble det av Helsedirektoratet fremlagt et førsteutkast til
innretning for 2016. Dette gjelder prosjekter for samfinansiering på tvers av sektoren.
Det er feilaktig foreslått 10 MNOK på Nasjonal IKT for forvaltning. Dette må dekkes
av de regionale helseforetakene.
Det samlede foreslåtte nivået, inklusiv DIS 2016, (foreløpig henført til RHFene) gjør
at det må foretas en streng prioritering. Endelig innstilling til prioritering vil skje i
NUIT- møtet 22. oktober.
Det pågår mange parallelle prosesser i sektoren, og budsjetteringen oppfattes å
være i en tidlig fase. Til denne saken er vedlagt 3 notater fra Helsedirektoratet:
- NUIT: Budsjettestimater 2016 - Versjon NUIT-møte 4.6.15
- NUIT: Drøfting av innretning for prioritering og samfinansiering 2016
- NUIT: Økte forvaltningskostnader nasjonale fellesløsninger
Det samlede nivået av prosjektinnmeldinger for nasjonale og interregionale
prosjekter er økende, hvilket er positivt. Hvis man skal sikre gjennomføring av økt
volum av fellesnasjonale prosjekter må økt samfinansiering på tvers av RHFene,
Nasjonal IKT, Helsedirektoratet og eventuelt andre aktører i sektoren brukes som
virkemiddel. Flere nasjonale / interregionale prosjekter på bekostning av lokale /
regionale prosjekter bør gi positiv kostnadseffekt for RHFene.
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF drøfter innretningen av budsjett for 2016 og gir sine
innspill til det videre arbeidet med et budsjett som legges frem i neste
styremøte.
2. Styret i Nasjonal IKT HF ber de eieroppnevnte styremedlemmene orientere i
sine respektive RHF om utkastet til budsjett for 2016, samt pågående
drøftinger.
2
Vedlegg 48
Inntekter
Inntekter
Finansiering fra RHF
Sum inntekter
Prognose 2015
(hele året)
Budsjett 2016
(hele året)
Kommentarer
112 750 000
112 750 000
112 750 000
112 750 000
16 362 762
26 224 241
Frikjøp og eksterne tjenester
2 590 000
3 300 600
Lisenskostnader
1 525 000
Faste kostnader
DRIFTSUTGIFTER
Personalkostnader, inkludert rekruttering
Andre driftskostnader
SUM Drift
Interne prosjekter
SUM Interne prosjekter
Stor usikkerhet. Basert på 20
ansatte.
Nynorsk talegjenkjenning, samt
vedlikehold egne lisenser
Infrastrukturkostnader, reiser,
6 106 000
husleie ol
37 430 841
1 800 000
5 088 500
25 566 262
2 550 000
0 Ingen pt på plan for 2016
Fora
SUM Fora
3 000 000
2 500 000
EPJ Systemeierforum: forvaltningsgrupper
Sum forvaltningsgrupper
4 950 000
4 950 000
36 066 262
44 880 841
Sum drift, fora og interne prosjekter
Egne ansatte håndterer i stor
grad drift av fora
Tiltak
Igangsatte tiltak som vil fortsette i 2016
System for forvaltning, drift og vedlikehold for medisinsk- teknisk utstyr og
behandlingshjelpemidler
Automatisk melding om fødsel
Dialogmelding
EKHO
Teknologianskaffelse AMK- sentraler
Elektronisk oppgjørsordning for H- resepter
Strategi
Mønstergjenkjenning / statistisk logganalyse
SAFEST -Planlegging av gjennomføring
Sum overheng
Nye tiltak
Ufordelt ramme til mål ihht strategi 2013-2016
NUIT- initierte tiltak
Sum nye tiltak
Tiltak i regi av Hdir
DIS 2014
DIS (2015 -> 2016)
Medisinsk oppslagsverk og medisinskfaglig redaksjon
Kompenserende tiltak for meldingsutveksling (integrasjon)
Strakstiltak Adresseregisteret
Program for kodeverk og infrastruktur (FIA)
Sum tiltak i regi av Hdir
Totalsum tiltak
Totalsum (faste kostnader + tiltak)
Resultat
4 800 000
3 654 000
150 000
80 000
3 000 000
1 500 000
2 550 000
910 000
700 000
17 344 000
1 090 000
2 850 000
3 940 000
700 000
3 540 000
2 000 001
300 000
7 140 001
30 729 000
30 729 000
Kommentarer
-81 539
25 000 000
2 000 000
7 000 000
30 000 000
20 000 000
53 918 461
30 000 000
75 202 461
67 869 001
111 268 723 112 749 842
1 481 277
Vedlegg: NUIT: Budsjettestimater 2016 - Versjon NUIT-møte 4.6.15
Vedlegg: NUIT: Drøfting av innretning for prioritering og samfinansiering 2016
Vedlegg: NUIT: Økte forvaltningskostnader nasjonale fellesløsninger
3
600 000
158
Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014-2016)
Budsjettestimater for 2016
Sist oppdatert 01.06.15
Forslag til kostnadsfordeling 2016
Budsjett
Prosjekt
ID
1
Prosjektnavn
Utredning av Én innbygger - én journal
Ansvarlig virksomhet
NUITs
prioritering i
2015
Estimat 2016
(MNOK)
HDIR - EH
1
30
HDIR EH
HDIR
RHF
NIKT
KS/
KommIT
FHI
NHN
Fastlege
(takst-forh.)
Andre
Kommentar
Avhengig av samfinansiering
Innsatsområde 2: Innbyggertjenester
3
Min Helse - Digital dialog fastlege
HDIR - EH
1
5
4
Felles legemiddelvisning
HDIR - EH
1
0
5
SAMVEIS - Nasjonalt Velferdsteknologiprogram
HDIR
1
97,7
8
Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten
NIKT HF
1
5,6
9
Fritt valg av behandlingssted (Integrere frittsykehusvalg.no i helsenorge.no)
HDIR
1
8
8
Spilt inn til Prop S1 2016
10
Fritt behandlingsvalg
HDIR
1
10
10
39
Elektronisk tilgang til pasientjournal - Helse Nord
NIKT HF
1
Ikke estimert
51
Vestlandspasienten – Helse Vest
NIKT HF
1
17
40
DIS – Digitale innbyggertjenester for Spesialisthelsetjenesten
NIKT HF
2
30
0
65
Selvbetjent/automatisert refusjon pasientreiser - Mine pasientreiser
Pasientreiser ANS
3
8,1
7,1
17
8,5
42,7
42,7
2,5
3
2
Prosjektet avsluttes i 2015.
97,7
5,6
Reestimering pågår
17
30
1
Innsatsområde 3: Helsepersonelltjenester
11
EPJ-løftet
HDIR - EH
1
12
Innføre e-resept i regionale helseforetak
HDIR - EH
RHFene
1
13
Innføre e-resept hos nye rekvirentgrupper
HDIR - EH
1
14
Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt
HDIR - EH
1
15
PLO 2.0 - Meldingsutveksling
HDIR - EH
1
2,5
23
Prio2
HDIR
1
0
24
Pakkeforløp for kreft (investering og forvaltning/drift)
HDIR
1
Ikke estimert
32
Beslutningsstøttesystem for sykmeldere
HDIR
1
20
72
Elektroniske fastlegelister
HDIR
1
0
75
Videreutvikling av sykemelding til NAV (EKHO)
NAV / fastleger / NIKT
1
0
Er i realiseringsfasen. Ikke prosjekt for 2016.
76
Henvisning mellom HF
NIKT HF
1
0
77
Dialogmelding mellom fastlege og sykehus
NIKT HF
1
78
Vedlegg til meldinger
NIKT HF
1
79
Automatisk tildeling av fødselsnummer (tidl. ELFOR)
NIKT HF
1
Ikke estimert
80
Helsefaglig informasjonskilde og –redaksjon
HDIR - EH
2
30
42
Videreutvikle kjernejournal basert på erfaringer i pilot samt begrenset utvidelse av funksjonalitet
(inkludert integrasjon mellom kjernejournal og EPJ)
HDIR - EH
2
44
Utrede konsolidering av e-resept og kjernejournal
HDIR - EH
2
43
Nasjonal innføring av kjernejournal i akuttmedisinsk kjede
HDIR - EH
55
Digitalisering av retningslinjer og prosedyrer
HDIR
64
Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten
69
EPJ i PLO (forstudie/forprosjekt)
71
Interaksjonssøk i EPJ
8,5
Midler fra takstforhandlinger mellom Dnlf og HOD
20
Videreføring skal
vurderes
Videreføring skal
vurderes
40,2
40,2
2
15
15
2
Ikke estimert
KS/ KommIT
2
Ikke estimert
KS/ KommIT
3
10
SLV / NIKT / fastleger
3
0
3
2
15
10
5
2
2
1
Innsatsområde 4: Styrings- og kunnskapsgrunnlag
17
IPLOS innsending via NHN
HDIR - EH
1
0
25
Klinisk relevant tilbakemelding fra NPR
HDIR
1
3,5
3,5
26
Daglig oppdatert NPR
HDIR
1
1,5
1,5
27
Utvikling av nasjonalt IKT-målbilde for akuttmedisinsk kjede
HDIR
1
Ikke estimert
28
Kommunalt helse- og omsorgstjenesteregister (KHOR)
HDIR
1
28
35
Nasjonalt Helseregisterprosjekt - Felles løsninger:
- Informasjonsmodell for helsedata (målbildearbeid)
- Datautvekslingsløsning for nasjonale helseregistre
- Målbilde for teknologiske fellesløsninger (inkl. felles brukertjenester)
FHI
1 og 2
Ikke estimert
74
Guidelines for rapportering av MSIS-labmelding
FHI / NIKT
1
0
37
Nasjonalt system for overvåking av medisinsk strålebruk
Strålevernet
1
58
eDÅR - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret
FHI
2
Ikke estimert
59
Utvidelse og modernisering av Reseptregisteret
FHI
2
Ikke estimert
60
Modernisering av smittevernregistrene - lang sikt (målbildearbeid)
FHI
2
Ikke estimert
62
Høyde- og vektdata fra helsestasjon -og skolehelsetjeneste (ny melding)
FHI
2
0
Avsluttet fra FHI sin side og overlevert HOD. Skal muligens inkluderes i KHOR.
63
Elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger
SLV
2
0
Prosjektet er avhengig av at det utvikles universalmelding, som er meldt inn som
eget prosjekt.
Prosjektet avsluttes mars-16
28
Innsatsområde 6: Standarder, terminologi og kodeverk
19
Standarder: Gjennomgang og konsolidering av eksisteredne meldingsstandarder
HDIR - EH
1
3
46
Standard for deling av klinisk dokumentasjon på tvers av virksomheter (IHE XDS)
HDIR - EH
2
0
HDIR - EH
2
11,7
1
HDIR - EH
3
3
1 og 2
60
47
70
- Utprøving, nyutvikling eller større revisjoner av kodeverk og terminologi
Koordinering og samordnet bruk av IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren (Tidl. Standard for
AMQP, gjenbrukbare informasjonskomponenter og utrede internasjonale standarder)
3
1
8
1
1
1
1
15
15
15
0,7
Innsatsområde 8: IKT-infrastruktur og felleskomponenter
21
Program for infrastruktur (FIA): Samhandlingsplattform, Nasjonal Sikkhertsinfrastruktur (NSI),
Administrative registre
HDIR - EH
57
Høytilgjengelige tjenester
NHN
SUM budsjett 2016 - Prosjekter i nasjonal e-helseportefølje
Nye prosjekter spilt inn for 2016
15
Dekkes av
NHN
2
500
142
172
53
42
29
0
15
17
0
Meldt inn av
Universalmelding
SLV
NY
Ikke estimert
Nasjonalt legemiddelregister
SLV
NY
Ikke estimert
Integrert informasjonsstøtte for legemiddelgjennomgang
SLV
NY
0,5
Henvisningsforløp
HDIR - EH
NY
20
Prehospital EPJ
NIKT HF
NY
2
Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H-resepter
NIKT HF
NY
2
Pasienten som partner i virtuelle team
NIKT HF
NY
Folkeregister modernisering
HDIR - EH
NY
3
3
Skate veikart / behovsanalyser
HDIR - EH
NY
3
3
Kvalitetsindikatorer innen ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenesten
HDIR
NY
26,7
20
IPLOS - Prosjekt utredning om hyppigere innsending
HDIR
NY
5
5
Helsekort for gravide
HDIR
0,5
10
10
2
0,7
0,7
0,6
6,7
NY
4
2
Digitale innbyggertjenester for kommunale helsetjenester
NY
20
10
2
10
Avhenger av økt rammetildeling og/eller samfinansiering
Digitale helsepersonelltjenester i kommunehelsetjenesten (kjernejournal og e-resept)
NY
15
7,5
7,5
Avhenger av økt rammetildeling og/eller samfinansiering
0,1
Utvide NPR til å omfatte privatfinansierte spesialisthelsetjenester
HDIR
NY
Mer effektiv rapportering ved NPR som nøkkelregister
HDIR
NY
3
1
Forvaltning av fristbrudd
HDIR
NY
13,5
13,5
Etablere referanse til epikrise i kjernejournal
HDIR - EH
NY
-
Tett integrasjon mellom kjernejournal og EPJ
HDIR - EH
NY
SUM budsjett 2016 - Nye prosjekter meldt inn for 2016
0,1
1
1
Ble nedprioritert av NUIT for 2015. Ønskes prioritert for 2016. Blir finansiert av
midler for Utvikling av Kjernejournal.
Ble nedprioritert av NUIT for 2015. Ønskes prioritert for 2016. Blir finansiert av
midler for Utvikling av Kjernejournal.
118
36
HDIR - EH
171,2
151,2
Nasjonalt porteføljekontor
HDIR - EH
20
20
Standardisering
HDIR - EH
10
10
Kodeverk og terminologi
HDIR - EH
10
10
Samhandling og juss, inkludert Normen
HDIR - EH
20
20
231
211
42
0
14
24
10
10
1
0
0
1
0
0
0
0
Andre
1
Forvaltning av nasjonale løsninger i Direktorat for ehelse
Forvaltning av nasjonale løsninger (eresept, kjernejournal, helsenorge, helseadministrative registre)
Andre oppgaver i Direktorat for ehelse
SUM budsjett 2016 - Forvaltning av nasjonale løsninger og andre oppgaver i Direktorat for ehelse
SUM budsjett 2016
03.06.2015 08:28
849
0
0
10
10
FHI
NHN
Fastlege
(takst-forh.)
1
15
17
HDIR EH
HDIR
RHF
NIKT
KS/
KommIT
389
214
53
66
63
Side 1 av 1
Vedlegg:9
Til:
Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og
omsorgssektoren (NUIT)
Dato:
8.5.2015
Fra:
Christine Bergland, assisterende helsedirektør
og divisjonsdirektør E-helse
Notat
Sak 15/15 Innretning for 2016 prioritering
og samfinansiering
Bakgrunn
For 2015 prioriterte NUIT myndighetspålagte og i hovedsak allerede igangsatte prosjekter. I
tillegg vektla utvalget prioritering av digitale innbyggertjenester samt å styrke IKTinfrastruktur- og felleskomponenter for å styrke den elektroniske samhandlingen.
Hensikt med saken
Tilslutning om overordnet innretning for 2016 prioriteringer og videreføring av prinsippet
om samfinansiering og på minimum samme nivå som for 2015.
Prosess for innspill til 2016 prioritering
I NUIT møtet 5. mars og i statusmøter med aktørene i NUIT har det kommet innspill hvilke
prosjekter som bør videreføres i 2016 og til nye prosjekter.
Frem til NUIT møtet 22. oktober vil forslag til prioritering bli videre prosessert mot en
endelig innstilling til prioritering.
Forslag til Innretning for 2016 prioritering
1. Hovedmålet er å gjennomføre 2015 prioriteringer (eksisterende Nasjonal ehelseportefølje), men følgende to føringer vil kunne gi konsekvenser for
gjennomføring av nasjonal e-helseportefølje:
a. Etablering av forprosjekt Utredningen av Én innbygger - én journal
1
b. Kostnader forbundet med forvaltning av eksisterende nasjonale felles
løsninger, jf. sak 14/15.
2. Prioritet av prosjekter rettet mot helse- og omsorgstjenesten i kommunene,
forutsetter tilføring av finansiering.
3. Prioritering av nye prosjekter for 2016 krever at de kommer med finansiering
4. Nedprioritere iverksatte tiltak til fordel for andre tiltak
Prosjekter i EPJ-løftet er en del nasjonal e-helseportefølje som et resultat av protokoll fra
takstforhandlinger mellom HOD og Dnlf og må sees i sammenheng med andre prosjekter i
nasjonal portefølje mht. koordinering av EPJ utvikling.
Videreføring av samfinansiering for 2016
I 2016 må midlene til nasjonal e-helseutvikling gå til gjennomføring og videreføring av
allerede prioriterte tiltak. Det er spesielt viktig å videreføre arbeidet knyttet til IKTinfrastruktur og felleskomponenter for å styrke samhandling.
En forutsetning for å kunne gjennomføre prosjektene i nasjonal e-helseportefølje, er at
prinsippet om samfinansiering videreføres for 2016 og på minimum samme nivå som for
2015 hvor RHF-ene bidro med i størrelsesorden 60 MNOK og takstforhandlingene med Den
norske legeforening (Dnlf) resulterte i et samlet bidrag på 17 MNOK. Helsedirektoratets
budsjett til e-helse er på 328 MNOK hvorav forvaltning av nasjonale løsninger utgjør en
stadig større andel.
Samfinansieringsmidlene fra RHF-ene for 2015, benyttes i hovedsak til utvikling av:
 Program for felles infrastruktur og adressering for å styrke elektronisk samhandling
 Program for kodeverk og terminologi for å legge til rette for beslutnings- og
prosesstøtte på tvers av behandlingsnivå og virksomheter i helse- og
omsorgstjenesten.
 Felles nettverksløsning som legger til rette for at spesialisthelsetjenesten legger sine
tjenester på tvers av alle RHF på helsenorge.no
 Digitale innbyggertjenester som bidrar til å utvikle en mer individuelt tilpasset
bistand for innbyggerne i møte med spesialisthelsetjenesten
 Integrere frittsykehusvalg.no i helsenorge.no
 Forprosjekt Helsefaglig oppslagsverk på helsenorge.no og etablere en helsefaglig
redaksjon
I tillegg er det et mål å få kommunehelsetjenesten på samme nivå som
spesialisthelsetjenesten mht. bruk av nasjonale fellesløsninger (digitale helsetjenester,
kjernejournal og e-resept), bla for at innbyggeren skal kunne oppleve å møte én samlet
2
helsetjeneste på nett. Kommunesiden vektlegger i tillegg at gjennomføring av prosjekt
videreutvikling av EPJ i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og prosjekt fødselsepikrise i
helsestasjonstjenesten i 2016.
Kommunene hadde ikke mulighet til å bidra med midler til samfinansiering for 2015 og av
den grunn ble flere tiltak som spesielt berører kommunesektoren nedprioritert. I følge KS må
det gjøres en omfordeling av midler over statsbudsjettet. Noen av prosjektene kan også
finansieres ved at enkeltkommuner bestiller tjenester, f eks på helsenorge.no.
helsedirektoratet har fått flere henvendelser fra (større) kommuner som ønsker å iverksette
utvikling. Vi har helt overordnet skissert mulige løsninger med kostnader på følgende måte:
 Program for felles infrastruktur og administrative registre som inkl.
samhandlingsplattform, Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur og adressering (20 MNOK)
 Digitale innbyggertjenester for kommunale helsetjenester på tilsvarende nivå som i
spesialisthelsetjenesten (20 MNOK)
 Digitale helsepersonelltjenester som innebærer å tilrettelegge for og innføre
kjernejournal og e-resept i kommunehelsetjenesten (15 MNOK)
 Videreføre Program for standardisering, kodeverk og terminologi også rettet mot
kommunehelsetjenesten (10 MNOK) mindre sum
 For prosjekt Helsekort for gravide/svangerskapsjournal (5MNOK)
 Økning i kostnader forbundet med forvaltning av felleskomponenter ved innføring av
kjernejournal, e-resept og digitale innbyggertjenester i kommunene(20 MNOK)
 Videreutvikling av EPJ i Pleie- og omsorgstjenesten i kommune med KS/KommIT som
prosjekteier (estimert total budsjett 50 MNOK)
 Utvikling av fødselsepikrise i helsestasjonstjenesten med KS/KommIT som
prosjekteier (ikke estimert)
Innspill til store satsninger for 2017
Helsedirektoratet foreslår at NUIT anbefaler at den store satsningen for 2017 skal være
forprosjekt(er) knyttet til målbildet for en innbygger en journal.
Forslag til vedtak
1. Utvalget tilslutter seg forslaget til innretning for 2016 prioritering
2. Utvalget stiller seg bak videreføring av prinsippet om samfinansiering av nasjonal ehelseutvikling.
3. Samfinansiering videreføres på minimum samme nivå fra RHF-ene og fra
takstforhandlinger mellom HOD og Dnlf. I tillegg at det tilføres midler over
statsbudsjettet til å finansiere IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten i
kommunene. Alternativt at prosjekter finansieres av enkeltkommuner.
3
4. Utvalget ber om innspill fremkommet i møte tas med i det videre arbeidet med
underlag til 2016 prioritering.
5. Utvalget anbefaler at den store satsningen for 2017 skal være forprosjekt(er) knyttet
til målbilde for en innbygger en journal.
4
Vedlegg 8
Til:
Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og
omsorgssektoren (NUIT)
Dato:
8.5.2015
Fra:
Christine Bergland, assisterende helsedirektør
og divisjonsdirektør E-helse
Notat
Sak 14/15 Økte forvaltningskostnader til
nasjonale fellesløsninger
Bakgrunn
Forvaltningskostnadene for helsenorge.no, e-resept, kjernejournal og de helseadministrative
registrene er økende. Det er behov for en forutsigbarhet på inndekning av nødvendige
forvaltningskostnader i kommende budsjetter. Dette notatet gir en første vurdering av innhold og
omfang av forvaltning og størrelsen på kostnadene i 2015 og 2016.
Hittil har spesielt helsenorge.no og kjernejournal vært mer under oppbygging og utvikling enn i et
rent forvaltningsløp. I løpet av 2014 og 2015 er det imidlertid en ny situasjon med langt flere
tjenester som skal forvaltes videre og innføres nasjonalt.
For å drive profesjonell forvaltning benyttes Information Technology Infrastructure Library (ITIL) som
er et strukturert rammeverk for kvalitetssikring av leveranse, drift og support innen IT-sektoren. ITIL
presenterer et sett av styringsprosedyrer som en organisasjon kan benytte for å styre sine IToperasjoner. Disse styringsmekanismene og bruk av rammeverket er under oppbygging hos oss.
Vi har valgt å dele forvaltningskostnadene opp i følgende kategorier:
 Eierskap og tjenestestyring
 Applikasjonsforvaltning
 Produksjon og drift
Eierskap og tjenestestyring utøves av Helsedirektoratet. Hovedoppgaven er å følge opp henvendelser
fra myndighetene, innbyggere og helsepersonell. I det inngår utredning og målarbeid, ledelse og
profesjonalisering, eksempelvis å utøve porteføljestyring og prioritering, drive prosessforbedringer
og planlegge en god tjenestestyring og tjenestekatalog. Videre å følge opp leverandører, styre
tilganger, sikre god kvalitet og ivareta og forbedre løsningene samt å sørge for god kommunikasjon
og informasjonsinnhold. Kostnaden er spesielt drevet av utbredelse, endringstakt og krav til kvalitet.
Hovedoppgaven under applikasjonsforvaltning er feilretting og utbedringer inkludert analyse, design,
utvikling og test. Målet er å vedlikeholde robuste løsninger og tjenester. Her inngår også
1
videreutvikling – under 200 timer. Kostnaden er i hovedsak drevet av utviklingstakten,
kompleksiteten og krav til kvalitet i løsningen. Noen av løsningene har f.eks. svært høye krav til
sikkerhet.
Produksjon og drift utøves av et serviceteam med service ledelse og hvor problem- og
hendelseshåndtering er viktige oppgaver, mens drift utøves i stor grad av Norsk Helsenett, med
unntak av e-resept som driftes av EVRY. Hovedutgiftene er kostnader for datahall, testmiljøer,
servere og lisenser for programvare, i tillegg til driftsrutiner for installasjon, backup, sikkerhet,
overvåking, beredskap m.m. Kostnadene på drift er spesielt drevet av antall datahaller, antall
tekniske miljøer, kompleksitet i løsningen og kvalitetskrav til drift. Disse løsningene har svært høye
krav til både sikkerhet og tilgjengelighet. Norsk helsenett får egne midler til drift av sine løsninger og
er derfor ikke synliggjort i forvaltningskostnadene under.
Typisk vil forvaltningskostnader inkludert drift årlig være 15 % til 30 % av utviklingskostnadene
(investeringen) for et prosjekt avhengig av kompleksitet, med en nedskriving etter 5-8 år.
Rent illustrativt kan vi anta et prosjekt som har en kostnad $ og som skal levere i et spesifikt system.
Økning i systemets forvaltningskostnad, kan beregnes som en synkende prosentvis kostnad over 5 år
basert på investeringskostnaden prosjektet gjorde. Det vil si at i år 0 vil man ha selve
prosjektkostnaden $, mens i år 1-5 vil man måtte finansiere forvaltning rent illustrativt som dette:
Figur 1 - Illustrasjon av prosjekt-, og forvaltningskostnader
Selve prosentsatsene på forvaltningskostnadene er rent illustrative i dette eksemplet. Merk at
investeringskostnader i år 1 og utover vil øke forvaltningskostnaden på samme måte med en % andel
av investeringen.
System-, produkt- og tjenesteoversikt
Helsenorge.no ble påbegynt i 2011 med en portal med relevant, sikker og kvalitetssikret informasjon
til innbygger. Portalen er siden det videreutviklet og forbedret med nye tjenester som gir tilgang til
egne helseopplysninger og som gir selvbetjenings- og selvhjelpsmuligheter. I 2015 vil det for
eksempel være mulig å bekrefte timebestilling, motta henvisninger og innkallingsbrev i Helse Vest. I
Helse Nord vil fler og fler få innsyn i egen journal og henvisningsstatus samt sende meldinger
pasient/behandler. Innbygger skal få mulighet til å velge behandlingssted og bytte fastlege og få
selvbetjening av refusjon for reise. I 2015/2016 innføres også digital dialog med fastlege, med
elektronisk reseptfornyelse, timebestilling, e-konsultasjon og e-kontakt via helsenorge.no.
2
Digitale innbyggertjenester har vokst raskt og har behov for økt standardisering og
profesjonalisering. I tillegg til de nye påloggbare tjenestene kommer også nye informasjonstjenester
og veiledere knyttet til helse og livsstil, pasientrettigheter, finne frem i helsetjenesten, sykdom og
behandling. Dette gir en betydelig økning i trafikk og bruk av løsningen, og derav økte krav til
vedlikehold og kontinuerlig forbedring. Per mars var det 660 000 oppslag på helsenorge.no, målet er
750 000 i desember 2015.
Flere portaler etableres også på den tekniske plattformen til helsenorge (helfo.no, ehelse.no,
nyemetoder.no, helsedirektoratet.no, spesialisthelsetjenestens nettsider, info om kliniske studier)
Flere nye tjenesteeiere skal håndteres på en profesjonell måte ift. avtaler, service, feilretting og
endringsønsker.
Med de planer som nå foreligger vil det i 2014 og 2015 i sum være investert ca. 225. MNOK i utvikling
av teknisk plattform, tjenester og informasjon på helsenorge.no. Oppetidskravene til løsningen er på
99,7 %. Forventet forvaltningskostnad vil ligge på rundt 70 MNOK i 2016. Detaljer er beskrevet lenger
ned i notatet: Forvaltningskostnader 2016.
E-resept ble påbegynt i 2006. Den er innført ved alle legekontor og apotek, samt ved Helse Vest RHF.
De andre helseregionene vil ta e-resept i bruk de nærmeste årene. I tillegg vil PLO, nettapotek,
tannleger, psykiatere, helsesøstre m.fl. ta løsningen i bruk fremover. Det er investert ca. 300 MNOK i
utviklingen av løsningen til nå. Største funksjonelle endring siste tiden har vært elektronisk multidose
og tilpasning til nye aktører som sykehus. Oppetidskravene til løsningen er 99,9 %. Forventet
forvaltningskostnad vil ligge på rundt 45 MNOK.
Kjernejournal ble påbegynt i 2012. Den er pilotert i Trondheims- og Stavanger-regionen, og for
øyeblikket har 1,7 millioner nordmenn og ca. 1000 helsepersonell fått kjernejournal. Den skal
innføres landsdekkende i løpet av 2017 til alle innbyggere, sykehus, legevakter og legekontor. Det er
investert ca. 120 MNOK i utviklingen av løsningen til nå. Løsningen er planlagt utvidet med
strukturert informasjon til EPJ, referanser til klinisk dokumentasjon og reservedrift. Oppetidskravene
er foreløpig 98,6 %, men skal gradvis økes til 99,9 % fremover. Forventet forvaltningskostnad vil
gradvis øke til rundt 35 MNOK.
De helseadministrative registrene (adm.reg) ble reimplementert i 2010. Det består av
Helsepersonellregisteret, Legestillingsregisteret, Fastlegeregisteret, Register over enheter i
spesialisthelsetjenesten, adresseregisteret, bedriftsregisteret og personregisteret. Løsningen er i dag
sentral for bl.a. meldingsutveksling i sektoren, informasjon til helsepersonell og innbygger, samt
tilgangskontroll for e-resept og kjernejournal. Det er investert ca. 30 MNOK i løsningen til nå.
Oppetidskravene er foreløpig 98,6 %, men skal gradvis økes til 99,9 % fremover. Forventet
forvaltningskostnad vil ligge på 16 MNOK.
Ved å samlokalisere systemeierskapet, applikasjonsforvaltning og drift er det forventet å kunne
hente ut stordriftsfordeler for å redusere kostnadene. Helsedirektoratet er allerede i gang med dette
arbeidet.
Forvaltningskostnader digitale helseløsninger og digitale innbyggertjenester i 2015
Tabellen under viser hvordan forvaltningskostnadene fordeler seg i budsjettet for 2015.
3
2015
Kostnadskategori
Felles
Eierskap og tjenestestyring
Applikasjonsforvaltning
Drift (inkl lisenser)
Helsenorge
16,8
0,0
0,0
16,8
Kjernejournal E-resept
17,1
10,8
17,4
45,3
5,5
10,5
7,0
23,0
Totalt (eks mva)
Adm.Reg
8,1
6,4
13,0
27,5
4,7
3,8
1,2
9,7
52,2
31,5
38,6
122,3
Forvaltningskostnader digitale helseløsninger og digitale innbyggertjenester i 2016
2016
Kostnadskategori
Eierskap og tjenestestyring
Applikasjonsforvaltning
Drift (inkl lisenser)
Felles
Helsenorge
17,8
0,0
0,0
17,8
Kjernejournal E-resept
22,4
24,4
18,6
65,4
9,5
10,5
7,0
27,0
Totalt (eks mva )
Adm.Reg
13,1
11,2
21,0
45,3
10,7
3,8
1,2
15,7
73,5
49,9
47,8
171,2
Økningen i forvaltningskostnader for e-resept skyldes flere aktører som tar i bruk løsningen, at
løsningen har vokst betraktelig med multidose og sykehus, og usikkerheten rundt flytting av drift til
Norsk Helsenett.
Økningen i kostnader for kjernejournal skyldes økt utbredelse og at løsningen og forvaltningen er
under oppbygging.
Økningen for administrative registre skyldes økt bruk i sektoren, binding til nasjonale komponenter,
sterkere fokus på datakvalitet og behov for tekniske testere.
Økningen i kostnader for Helsenorge-plattformen skyldes at flere prosjekter går over i en
forvaltningsfase (Digital dialog fast lege, Mine pasientreiser, Velg behandlingssted, Bytt fastlege,
DIS2015 (personvernkomponenten og andre tjenester), det øker også behovet for en styrket service
team. Kostnader til eierskap og tjenestestyring øker som følge av flere brukere av helsenorge.no og
større krav til innhold, samt økning i utviklingstakt som krever profesjonalisering. I tillegg kommer
aktivitet knyttet til nasjonal innføring av Digital dialog fastlege.
Finansieringsmodell
Det pågår et arbeid for å anbefale nye styrings- og finansieringsmodeller for nasjonale prosjekter og
fellesløsninger i drift. Anbefalingene skal oversendes HOD 30.06. Følgende overordnete
finansieringsmodell er foreløpig skissert:
– Nasjonale investeringsprosjekter finansieres gjennom rammene til aktørene og/eller
satsingsforslag
– Basiskostnader til drift og forvaltning av fellesløsninger tildeles i en rammefinansiering til IKT
forvalteren. Eierskap og tjenestestyring samt deler av Produksjon og drift vil være typiske
kostnader hvor en basisfinansiering er naturlig. Dette vil da være de kostnadsandelene som i
mindre grad påvirkes av volum på bruk av IKT løsningen.
– Resterende andel av forvaltningskostnadene bruksfinansieres gjennom en aktivitets- og
tjenesteprising til Virksomhetene som bruker tjenestene/løsningene. Applikasjonsforvaltning og
deler av Produksjon og drift vil naturlig være bruksfinansiert.
Det vil kunne være unntak fra denne grunnmodellen. Enkelte tjenester og løsninger bør være gratis å
bruke for Virksomhetene som eksempel bruk av data fra nasjonale/sektorielle registre. Disse bør
finansieres som basiskostnader til forvalteren av registrene. Begrunnelsen er enklere administrasjon
samt å sikre incentiver til ønsket gjenbruk av data og fellesløsninger.
4
Pr i dag er forvaltningskostnadene til fellesløsningene i all hovedsak sentralfinansiert over
statsbudsjettet direkte til forvalteren. Helsenorge.no har fra 2014 delvis innført en bruksfinansiering
fra tjenesteeiere. En eventuell innføring av ovenstående modell må skje gradvis slik at det gir
forutsigbarhet og nødvendig tid til endring av budsjettprosessene.
Helsedirektoratet forutsetter fortsatt sentralfinansiering av fellesløsningene også for budsjettåret
2016, men ønsker med denne saken å innlede en dialog om en gradvis innføring av bruksfinansiering
for en andel av forvaltningskostnadene. Det kan også oppstå en situasjon hvor
forvaltningskostnadene i 2016 blir underfinansiert. En tidlig prosess kan skape en beredskap for at
aktørene også bidrar til å finansiere en eventuell underdekning fra 2016.
Helsedirektoratet vil til neste NUIT møte presentere et konkret forslag til finansiering av
forvaltningskostnadene for 2016. Det presiseres at tallene som er presentert i dette notatet for 2016
kun er ment som en indikasjon på størrelsen av beløpene.
Forslag til vedtak:
NUIT tar saken til orientering, og Helsedirektoratet tar med seg innspillene i den videre
prosessen.
5
Vedlegg 49
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Helsedirektoratet
10.6.2015
49/15 B – 17.6.2015
NIKT Tiltak 2002: DIS-2015 Status, demonstrasjon av
leveranser og forespørsel om økt budsjettramme / økt omfang
Bakgrunn
DIS-2015-prosjektet har realisert noen viktige milepæler. Planlagt utvikling av nye
felleskomponenter har god framdrift og vil produksjonssettes i september. Det søkes
om økt finansiering for å kunne gjøre videreutvikling av funksjonaliteten i de nye
løsningskomponentene.
Under er illustrasjon på ny brukerflate for innloggede tjenester på hn.no som
prosjektet har designet og som nå utvikles for planlagt release på
helsenorge.no i september.
1
Vedlegg 49
Problemstilling
Prosjektet leverer som avtalt ny brukerflate og personvernkomponent, men har
kapasitet og mulighet for å levere mer innhold hvis det finnes finansiering for dette.
Det søkes derfor om økt budsjettramme for å finansiere løsninger som ligger i
pipeline for deploy på helsenorge.no. Dette omfatter:
 Brukerflate del 2 (innebyggede hjelpetjenester) (feb 2016)
 Personvernkomponent del 2 (økt funksjonalitet ihht målbildet), og mulighet til
å beholde kompetanse i personvern-utviklingsteam (ikke si opp ressurser
som nå leverer bra).
Figur 1 Leveranser i rosa rammer er mulig med økt finansiering
Det søkes om en økt finansiering på 5 millioner fra nasjonal IKT for å kunne
gjennomføre dette.
Dette vil gjøre det mulig å realisere en aktivitetsprofil som illustrert i Figur 2 (grønn
heltrukken linje). Dette aktivitetsnivået innebærer at vi kan gjennomføre en naturlig
videreutvikling av etablerte nye fellestjenester. Uten ekstrafinansiering vil man måtte
starte å pakke ned aktivitetene fra august for siden å starte dem opp igjen neste årDette vil gi en merkonstnad sammenlignet med å videreføre det velfungerende
teamet som nå er i gang.
2
Vedlegg 49
Projisert aktivitetsnivå - ressurskostnader
2500000
2000000
1500000
1000000
500000
0
Jan Feb MarsApril Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Forbruk
Aktivitetsnivå (timer) NIKT m/ramme 20 mill
Ønsket aktivitetsnivå (timer) NIKT m/ramme 25 mill
Figur 2 Økt finansiering (grønn) vil gjøre det mulig å videreføre aktiviteten på utvikling
av felleskomponenter, alternativt vil man avvikle utviklingsteam etter ferdigstilling av
release for september
Vedlegg 2 gir utfyllende informasjon om hvilken funksjonalitet som kan realiseres
med økt finansiering.
Forslag til vedtak
1. Styringsgruppen tar prosjektets statusrapport til orientering.
2. Styringsgruppen vedtar økt finansiering til prosjektet fra Nasjonal IKT på 5
millioner korner.
3
Vedlegg 49
Vedlegg 1: Statusrapport DIS 2015
4
Vedlegg 49
Vedlegg 2. Beskrivelse av hvilken funksjonalitet som kan realiseres med økt
finansieringsramme
Utvidelse av ny personvernkomponent
Tabellen under viser funksjonalitet som leveres innen personverntjenester. Tabell 1
viser funksjonalitet som utvikles fram til september release på helsenorge.no. Tabell
2 viser ønsket videreutvikling av funksjonalitet i personvernkomponenten, som kan
etableres med økt finansieringsramme.
Tabell 1 Funksjonalitet som er planlagt levert i september
Epos
Planlagt
release
Kortnavn brukerhistorie
J.04. Logg over bruk
09.15
(sep)
Se innlogginger på helsenorge.no
9
09.15
(sep)
Se andres bruk av innloggede tjenester
på helsenorge.no på vegne av meg selv
9
J.01. Autorisasjon og
tilgang
09.15
(sep)
Tilgang til funksjonalitet for innbygger selv
10
tilgang
09.15
(sep)
Besvare henvendelse om tilgang for gitt
funksjonalitet
10
tilgang
09.15
(sep)
Besvare henvendelser om hva man har
tilgang til for andre
10
tilgang
09.15
(sep)
Bekrefte ved førstegangs bruk av tjeneste
10
J.02. Deltakelse i
helsetjenester/-registre
09.15
(sep)
Reservasjon mot innsyn i spesifisert
funksjonalitet på helsenorge.no
10
J.02. Deltakelse i
09.15
(sep)
Oversikt over funksjonalitet man ikke har
reservert seg mot innsyn i på
helsenorge.no
10
J.03. Fullmakter og verge 09.15
(sep)
Besvare henvendelse om hvem man har
tilgang for
10
J.03. Fullmakter og verge 09.15
(sep)
Besvare henvendelse om innbygger har
samtykket til logging ved representasjon
av andre
Logge bruk av personverntjenester
10
5
09.15
(sep)
Sprint
10
Vedlegg 49
09.15
(sep)
Finne logg over andres bruk av
innloggede tjenester på helsenorge.no
10
tilgang
09.15
(sep)
11
tilgang
09.15
(sep)
tilgang
Sept/nov
Tilgang til funksjonalitet for innbyggere
med barn under 12 år man har
foreldreansvar for
med barn mellom 12-16 år man har
foreldreansvar for
Velge å representere et barn under 16 år
man har foreldreansvar for
tilgang
09.15
(sep)
Samtykke til logging av aktivitet når man
opererer på vegne av andre
11
tilgang
09.15
(sep)
Besvare henvendelse om funksjonalitet
innbygger har tilgang til
11
J.03. Fullmakter og verge Mulig
09.15
(sep)
09.15
(sep)nov
09.15
(sep)
Gi fullmakt til annen innbygger
11
Trekke tilbake fullmakt gitt til annen
innbygger
11
Se fullmakter gitt til andre innbyggere
11
09.15
(sep)
09.15
(sep)
Se fullmakter fått av andre innbyggere
11
Logge bruk av innloggede tjenester på
helsenorge.no
11
11
11
Tabell 2 Ønsket videreutvikling av personvernkoponent – Personvernkomponent
versjon 2
Epos
Planlagt
release
Kortnavn brukerhistorie
Registrere/endre/fjerne fullmakter mottatt
november fra annet grensesnitt enn helsenorge
tilgang
6
Mulig
november mellom 12-16 år
Sprint
Vedlegg 49
tilgang
Mulig
november med fullmakt
tilgang
Mulig
Velge å representere en innbygger man
november har fått fullmakt fra
tilgang
J.02. Deltakelse i
Mulig
november med barn mellom 16-18 år man har
foreldreansvar for og som ikke har
samtykkekompetanse
Mulig
Besvare henvendelser om man har
november tilgang til en gitt tjeneste på vegne av
andre
Mulig
Samtykke til å ha et personlig helsearkiv
november (flytting)
J.02. Deltakelse i
Mulig
Reservasjon mot all innlogget
november funksjonalitet
J.02. Deltakelse i
Mulig
Se status for samtykke til personlig
november helsearkiv (flytting)
J.02. Deltakelse i
Mulig
Trekke samtykke til personlig helsearkiv
november (flytting)
J.02. Deltakelse i
Mulig
Oversikt over reservasjoner og samtykker
november for registre og tjenester utenfor
helsenorge.no (tilsvarende J.02.19)
J.02. Deltakelse i
Mulig
Registrere/fjerne reservasjoner og
november samtykker mottatt fra annet grensesnitt
enn helsenorge
J.02. Deltakelse i
J.02. Deltakelse i
Mulig
Gi innbygger informasjon om
november reservasjoner/samtykker som foreløpig
ikke dekkes av helsenorge
Mulig
Reservasjon mot deltakelse i spesifisert
november tjeneste/register
J.02. Deltakelse i
Mulig
Se oversikt over alle samtykker og
november reservasjoner
J.02. Deltakelse i
Mulig
Gi foreldresamtykke til barn 12-16 år
november
J.02. Deltakelse i
Mulig
Trekke foreldresamtykke til barn 12-16 år
november
J.02. Deltakelse i
Mulig
Se status for foreldresamtykke for
november innbygger med barn 12-16 år
tilgang
7
Vedlegg 49
J.02. Deltakelse i
Mulig
Se status for foreldresamtykke for
november innbygger 12-16 år
Endre fullmakt gitt til annen innbygger
november
Be om fullmakt fra annen innbygger
november
Be om endring i fullmakt fått av annen
november innbygger
Besvare forespørsel om å gi fullmakt til
november annen innbygger
Påminnelse om at tidsbegrenset fullmakt
november snart utløper
Gi fra seg mottatt fullmakt
november
Gi innbygger informasjon om fullmakter
november som foreløpig ikke dekkes av helsenorge
Få melding når fullmaktshaver gir fra seg
november mottatt fullmakt
Tildele foreldresamtykke
november
Fjerne foreldresamtykke for et barn som
november fyller 16 år
Registrere samtykke til logging ved
november representasjon av andre
Se/fjerne foreldresamtykke
november
Mulig
Se detaljert logg for endringer i
november personverninnstillinger
J.05. Samtykke til
forskning/utlevering
2016
Gi samtykke til utlevering av data
J.05. Samtykke til
2016
Endre samtykke til utlevering av data
8
Vedlegg 49
J.05. Samtykke til
2016
Trekke tilbake samtykke til utlevering av
data
J.05. Samtykke til
2016
Se oversikt over utleverte data
J.05. Samtykke til
2016
Motta tilbakemeldinger på resultater
oppnådd med utleverte data
J.05. Samtykke til
2016
Besvare henvendelser om utlevering av
data
Etablering av hjelpekonsept for brukere av helsenorge.no
Hjelpekonseptet skal bidra til å gi brukere den hjelp de trenger for å bruke tjenestene
på helsenorge.no. Etablering av et enhetlig hjelpekonsept på tvers av ulike tjenester
vil bidra til en helhetlig brukeropplevelse og gjøre utviklingen av nye tjenester enklere
ved at man kan benytte et ferdig definert standard for hjelp og informasjon til
brukerne av tjenester.
9
Vedlegg 49
10
Vedlegg 50
Til:
Styret for Nasjonal IKT
Kopi:
Ole Søberg, Sykehusapotekene
Fra:
Administrasjonen
Dato:
10.6.2015
Saksnr:
50/15 B – 17.6.2015
Vedta planleggingsfase for realisering av SAFEST
Bakgrunn
Prosjektforum behandlet SAFEST-prosjektet i sitt møte 15.5.2014, og gjorde følgende
vedtak:

PF tar sluttrapport og anbefalinger fra tiltak 29.3 til orientering.

Tiltaket bes om å jobbe videre med å tydeligere definere hva som er neste
steg, og hvordan dette tas fra utredning til faktisk prosjekt.
Styret i Nasjonal IKT behandlet SAFEST-prosjektet 6.6.2014 i sak 62/14 B, og gjorde
følgende vedtak:

Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering.

Styret i Nasjonal IKT HF avventer endelig godkjennelse av rapporten frem til
den har vært til ny behandling i Prosjektforum høsten 2014.
Prosjektforum ga innspill til prosjektforslaget 15.01.2015 og tok prosjektdirektivet til
orientering 07.05.2015.
Problemstilling
På bakgrunn av dokumentene fra SAFEST-prosjektet og innspill fra Prosjektforum,
Fagforum arkitektur og administrasjonen i Nasjonal IKT er det nå utarbeidet et
prosjektforslag med fokus på planleggingsfasen, «planlegging av realisering av
SAFEST». Prosjektet vil gjennomføres i henhold til metodikken til DIFI sin
prosjektveiviser, og vil utarbeide løsningsforslag, plan for realisering av SAFEST
målbildet, hva dette kan forventes å koste og forslag til prosjektdirektiv for en
realiseringsfase.
Planarbeidet vil skje i samhandling mellom kurveprosjektene i helseregionene og
leverandørene (Legemiddelverket og Sykehusapotekene). Det er lagt opp en prosess
på et drøyt halvår for å sikre tilstrekkelig tid til interne prosesser i kurveprosjektene,
sammenstille disse til felles nasjonale prioriteringer, dialogprosess med leverandørene,
med utarbeiding av leveranseplaner, utarbeiding av nytte/kost og usikkerhetsanalyser,
samt forankring av leveranseplanen i regionene og utarbeiding av styringsdokumenter
for realiseringsarbeidet.
Forbedring av beslutningsstøtte slik det er beskrevet i tidligere SAFEST-prosjektet
krever ytterligere utredning med forankring i fagmiljøene før en realisering.
Beslutningsstøtte er derfor holdt utenfor dette prosjektet for å redusere
gjennomføringsrisiko. Prosjektet skal bidra til nasjonale felles løsninger fremfor bruk av
lokale løsninger, for derigjennom å oppnå økt kvalitet i pasientbehandlingen, økt
pasientsikkerhet og god sykehusøkonomi.
1
Vedlegg 50
Prosjektfase
Prosjektresultat
Effekt
Planleggingsfase
Løsningsarkitektur, planer for realisering
og underlag for beslutning av neste
prosjektfase.
Utvide, tilrettelegge og kvalitetssikre
legemiddelregisterdata og
logistikkinformasjon.
Tilrettelegge grensesnitt i
helseregionens kurvesystem. Hente inn
data.
Kjent og akseptabel risiko, omfang og
kostnader for gjennomføring.
Gjennomføre og realisere
Innføre og etablere i den
enkelte helseregion
Utvidet og økt kvalitet i
legemiddelregisterdata og
logistikkinformasjon.
Økt kvalitet i pasientbehandlingen, økt
pasientsikkerhet og god sykehusøkonomi.
Det er forventet direkte innsparinger i den enkelte helseregion på 1-2 MNOK gjennom
innhenting av kvaltetssikret og tilrettelagt legemiddelrelatert informasjon fra felles
nasjonale løsninger. Dette er estimater som det vil arbeides videre med i
planleggingsfasen. Tabellen nedenfor viser et foreløpig overordnet anslag over de
samlede kostnadene i hele livssyklusen.
Beskrivelse
2015
Prosjektkostnader planleggingsfase
Prosjektkostnader gjennomføring og realisering
Innførings-/ etableringskostnader
Drift og vedlikehold
Gevinstpotensial
1,5 MNOK
2016
0,9 MNOK
2-4 MNOK
3-5 MNOK
2017
3-5 MNOK
2-4 MNOK
1-4 MNOK
2018
2 -4 MNOK
1-4 MNOK
Prosjektperiode for planleggingsfase 15. august 2015 – 15. mars 2016. Nasjonal IKT
foreslås å stille med 1 MNOK for gjennomføring av planfasen i prosjektet fordelt på kr
700.000 i 2015 og kr 300.000 i 2016.
Aktivitet
Kostnad 2015
Kostnad 2016
240.000
215.000
180.000
65.000
700.000
180.000
95.000
Prosjektledelse (50% stilling 7 mnd.)
Møte- og reisekostnader
Planlegging/prosjektstøtte
Usikkerhet
Sum kostnad NIKT
25.000
300.000
En vellykket prosjektgjennomføring forutsetter tett dialog med kurveprosjektene i
regionene som vil være representert i prosjektgruppen. Med utgangspunkt i
aktivitetslista må prosjektdeltakerne forvente en arbeidsbelastning på 8 dagsverk pr
måned i løpet av høsten. En vesentlig del av dette vil være interne avklaringer i egen
region/kurveprosjekt.
De regionale helseforetakene bidrar med egne prosjektressurser. Regionenes
kostnader knyttet til denne planfasen vil utgjøre om lag 40 % stilling i 7 måneder.
Dette er beregnet til en kostnad kr 200 000 pr foretak i 2015 og kr 150 000 pr foretak
i 2016.
Det er behov for realisering av SAFEST, og midler fra ufordelt ramme anbefales
tildelt.
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF vedtar gjennomføring av planleggingsfase for
realisering av SAFEST med 700.000 i 2015 og 300.000 i 2016.
2
Vedlegg 51
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Administrasjonen
4.6.2015
51/15 B – 17.6.2015
Igangsetting av Program for Felles Infrastruktur (FIA) og
Program Kodeverk og Terminologi (PKT)
Bakgrunn
I styremøtet i Nasjonal IKT HF10.04.2015 ble det presentert planer for etablering av
FIA og planer for PKT.
Problemstilling
Disse to programmene har felles programstyre og første programstyremøte ble
avholdt den 26.5.2015. I dette programstyremøtet ble programmandat for FIA og
programforslag for PKT godkjent.
I referatet fra Nasjonal IKT HFs styremøte den 10.04.2015 bes Helsedirektoratet om
å legge fram direktiv for styret i Nasjonal IKT HF etter at dette er godkjent av
programstyret for å få en beslutning om finansiering av programmene.
FIA-programmet vil bedre samhandling i sektoren på kort- og mellomlang sikt.
Nasjonal IKT HF ønsker at programmet samhandler med Nasjonal IKTs Fagforum
arkitektur.
PKT-programmet vil være et felles, koordinert og målrettet initiativ på vegne av hele
sektoren. Ved at programmet støtter Kodeverk og terminologi innenfor helsearbeidet,
vil det gi spesialisthelsetjenesten positive effekter på for eksempel helsestatistikk,
forskning og beslutningsstøtte.
Nasjonal IKT HF ønsker å gå inn i programstyret med en porteføljeansvarlig for å
sikre oppfølging av spesialisthelsetjenestens behov for kodeverk og terminologi som
støtter helsearbeidet.
Finansieringen for disse to programmene er noe under tidligere varslet budsjett fra
Helsedirektoratet (27 MNOK nå versus 29,2 MNOK i Nasjonal IKT HFs budsjett for
2016).
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF innvilger inntil 20 MNOK til FIA henhold til planer
som framgår av vedlagte programmandat.
2. Styret i Nasjonal IKT innvilger inntil 7 MNOK til PKT i henhold til planer som
framgår av vedlagte programforslag.
Vedlegg: PKT-2 Programforslag_v1.0
Vedlegg: Programmandat FIA v100
1
PROGRAMFORSLAG (BP2)
FOR
PROGRAM FOR KODEVERK & TERMINOLOGI
Saksnummer i 360:
Versjonsnummer: 1.0
Godkjent dato:
20.5.2015
Godkjent av Prosjekteier:
Inga Nordberg
Utarbeidet av:
Alfhild Stokke
ENDRINGSHISTORIKK
1
Versjon
Dato
Endring
Produsent
1.0
20.05.15
Oversendt styringsgruppe for
godkjenning
Alfhild Stokke
Godkjent
DISTRIBUSJONSLISTE
Enheter/virksomheter
Styringsgruppen for programmet
2
1.
Bakgrunn og begrunnelse for programmet ..............................................................................4
1.1. Formål med bruk av standardiserte kodeverk og terminologier........................................... 4
1.2. Nåværende situasjon ............................................................................................................. 5
1.3. Programmets formål.............................................................................................................. 6
1.4. Situasjonen hvis programmet ikke gjennomføres ................................................................. 6
2.
Mål .........................................................................................................................................6
2.1. Overordnede mål ................................................................................................................... 6
2.2. Effektmål ................................................................................................................................ 7
2.3. Resultatmål ............................................................................................................................ 7
3.
Programmets leveranser (produkter).......................................................................................8
4.
Rammebetingelser ................................................................................................................10
4.1. Avgrensninger ...................................................................................................................... 10
4.2. Avhengigheter...................................................................................................................... 11
5.
Interessenter/målgrupper .....................................................................................................12
5.1. Interessenter........................................................................................................................ 12
6.
Organisering, roller og ansvar................................................................................................14
6.1. Prosjektorganisering ............................................................................................................ 14
6.2. Rollebeskrivelse ................................................................................................................... 15
6.3. Status- og avviksrapportering fra prosjektet ....................................................................... 17
6.4. Prosjektets milepæler og beslutningspunkt ........................................................................ 17
6.5. Aktivitetsplan for 2016......................................................................................................... 19
7.
usikkerheter..........................................................................................................................19
8.
Kommunikasjonsstrategi/-plan..............................................................................................20
9.
Metode for gjennomføring/prosjekttilnærming.....................................................................20
10.
Budsjett og finansiering.........................................................................................................21
10.1. Finansiering ...................................................................................................................... 21
10.2. Planlagte prosjektkostnader ............................................................................................ 21
11.
Toleranser.............................................................................................................................21
12.
Vedlegg........................................................................................ Error! Bookmark not defined.
3
1.
BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR PROGRAMMET
I Meld. St. 9 (2012-2013) – «Én innbygger – én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren» 1
setter Regjeringen opp tre overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten:
• Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger
• Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester
• Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning
Standardiserte kodeverk og terminologier er et viktig virkemiddel for oppnåelse av alle tre målene i Meld.
St. 9, slik at opplysningene dokumenteres strukturert, og forstås og brukes på en entydig måte av
partene, også til sekundær bruk. Meld. St. 9 (2012-2013) skriver videre at "Det bør tilbys oppdaterte
kodeverk med støtte til klinisk koding i alle aktuelle fagsystemer for å sikre best mulig kvalitet ved
dokumentasjon og rapportering til ulike registre. Det bør tilstrebes at man benytter samme kodeverk og
terminologi både i primær- og spesialisthelsetjenesten der dette er hensiktsmessig og mulig, og det bør
tilbys koblingsmuligheter når ulike kodeverk benyttes."
Som en del av oppfølging av Meld. St. 9 beskriver «Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014-2016)»2 at
det må igangsettes en nasjonal satsing på kodeverk og terminologi for å understøtte bruk av strukturerte
data i IKT-systemer og å styrke gjenbruk av data.
Programmet gjennomførte fra juni 2014 til april 2015 en oppstartsfase «Fase 1: Plan», med
følgende resultatmål:



Etablert en styringsmodell og programorganisasjon
Etablert et felles referansegrunnlag for involverte aktører
Identifisert og prioritert prosjekter innenfor innsatsområdene
Styringsmodell og programorganisasjon skal sikre et tett samarbeid med sektoren, innplassere
programmet i henhold til etablerte nasjonale arenaer og parallelle initiativer, herunder NUIT og
utredningen «En innbygger – en journal», og understøtte en langsiktig styringsmodell.
Et felles referansegrunnlag skal understøtte samarbeid mellom aktørene igjennom en omforent
oppfatning av nåsituasjon, en enhetlig språkbruk, gjenbrukbare modeller og felles målbilde og
tidshorisont.
Prosjekter vil være både utredninger, forstudier, pilotprosjekter, forprosjekter og
gjennomføringsprosjekter som til sammen bidrar til å innfri programmets resultatmål. Prioritering
skal gjøres på bakgrunn av en helhetlig modell basert på faglige vurderinger, rammebetingelser fra
nasjonale arenaer og internt i Helsedirektoratet og kost-/nyttebetraktninger.
1.1. Formål med bruk av standardiserte kodeverk og terminologier
Formålet med bruk av standardiserte kodeverk og terminologier, slik det er definert i «Nasjonal
strategi for kodeverk og terminologi»3, er
Bruk av standardiserte kodeverk og terminologier skal understøtte overordnede helsepolitiske
mål, herunder
1
2
3
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-9-20122013.html?id=708609
http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-handlingsplan-for-e-helse/Sider/default.aspx
Nasjonal strategi for kodeverk og terminologi ledermøtebehandles i Helsedirektoratet september 2014
4


God kvalitet og trygge tjenester4, dvs. en helse- og omsorgstjeneste av høy kvalitet og med
god pasientsikkerhet. Strukturert dokumentasjon vil eksempelvis bidra til å unngå
feilmedisinering og dermed gi større pasientsikkerhet.
Likeverdig og rettferdig helsetilbud5, dvs. at alle skal ha lik tilgang til medisinsk behandling,
pleie og oppfølging. Et godt datagrunnlag vil kunne bidra til bl.a. mer rettferdig fordeling av
helseressurser.
Kodeverk og terminologi skal støtte opp under og brukes i alle deler av pasientforløpet.
Kodeverkene og terminologiene skal oppfattes som relevante for helsepersonell og pasienter i
den kliniske hverdagen. Bruksområder for kodeverk og terminologi inkluderer derfor



Dokumentasjon av helsehjelpen som gis den enkelte pasient og resultat av behandlingen,
inkludert tentativ/endelig diagnose, behandling som er gitt, resultat av behandlingen og behov
for oppfølging av neste ledd i et pasientforløp.
Klinisk beslutningsstøtte under behandling av den enkelte pasient, eksempelvis valg av
behandlingsprotokoll, påminnelser, varsel om interaksjoner mellom legemidler og oversikt
over pasientens helseproblemer/status/planer.
Planlegging av helsehjelpen som gis den enkelte pasient, eksempelvis hvilken type helsehjelp
og hvor mye den haster. Herunder også elektronisk samhandling mellom behandlingsleddene i
et pasientforløp og med pasienten/pårørende, inkludert oppfølging av pasienter i et helhetlig
pasientforløp.
Bruk av kodeverk og terminologier er en forutsetning for helsestatistikk, som igjen danner
grunnlag for andre typer sekundær bruk (forskning, planlegging, prioritering,
kvalitetsutvikling osv.).

Bedret IKT-støtte ifm kodeverk vil gi mer effektiv klassifisering og registrering av kodet
informasjon i fagsystem.

Muligheter for å håndtere endringer av kodeverk over tid vil forbedre manuelle
oppdateringsprosesser og datakonverteringsprosesser kan automatiseres.

Et økt tilbud av nasjonalt gjenbrukbar terminologi / informasjonsstrukturer med
tilhørende kodeverk, veiledningtjenester og IKT-verktøy for å tilrettelegge for riktig
gjenbruk vil redusere samlet ressursbruk og muliggjøre kortere prosjektforløp
Bedret IKT-støtte for distribusjon av kodeverk gir økte muligheter for bruk av riktige versjoner
av kodeverk i fagsystem til riktig tid. Økt kompetanse på kodeverk og kodeveiledning/
klassifiseringskriterier og virksomhetsspesifikk synliggjøring av kvalitet på innrapporterte data
vil gi økt kvalitet på registrering
1.2. Nåværende situasjon
Noen helsefaglige klassifikasjoner og kodeverk har vært i bruk i kliniske IKT-systemer i flere tiår, men på
mange områder mangler det fremdeles standarder. Utbredelse av fastsatte og oppdaterte versjoner av
kodeverk og terminologier med tilhørende veiledere, er en hovedutfordring. Gjennom flere
journalrevisjoner er det også påvist at kvaliteten på kodingen ikke er tilfredsstillende.
Hovedutfordringene knyttet til nasjonalt arbeid med kodeverk og terminologier er
4
5
Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet – trygge tjenester, Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.
Bl.a. NOU 1997:7 Piller, prioritering og politikk, og NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene.
5

Det er udekkede behov når det gjelder standardiserte kodeverk og terminologier. Det har
heller ikke vært systematisk kartlegging av behovene.
 Etablerte kodeverk og terminologier er tatt i bruk i varierende grad og på ulik måte. Ikke alle
etablerte kodeverk og terminologier er vedlikeholdt i takt med utviklingen, og ikke alle
oppdaterte versjoner når sluttbrukeren. Med hensyn til gjenbruk og reproduserbarhet er
versjonshåndteringen ikke tilfredsstillende.
 Kvaliteten i den medisinske kodingen i spesialisthelsetjenesten er ikke tilfredsstillende. Vi vet
for lite om kodingskvalitet i andre deler av helsetjenesten.
 Det er liten grad av samordning mellom hvordan helseopplysninger dokumenteres i
pasientjournalen og hvordan opplysningene kreves innrapportert til ulike aktører.
Innrapportering til ulike aktører krever delvis overlappende kodeverk. Dette fører til
dobbeltregistrering og dobbeltrapportering.
 Det er ikke entydig hvem som forvalter, styrer og beslutter, herunder også mht. hva som er
utbredelsesområdet i hvert enkelt tilfelle.
For informasjon om eksisterende nasjonale helsefaglige kodeverk, se
http://www.helsedirektoratet.no/kvalitet-planlegging/helsefaglige-kodeverk/Sider/default.aspx, og
http://www.volven.no for eksisterende administrative kodeverk og terminologier.
1.3. Programmets formål
Programmets formål er å være et felles, koordinert og målrettet initiativ på vegne av hele sektoren, både
myndigheter, eiere/forvaltere, helsevirksomheter, leverandører, primærbrukere og sekundærbrukere av
kodeverk, terminologier og informasjonsstrukturer. Programmet skal forbedre helsetjenesten igjennom å
videreutvikle eksisterende produkter og tjenester, og modernisere området ved å tilføre nye produkter
og tjenester innenfor innsatsområdene kodeverk og terminologier / informasjonsstruturer, opplæring og
kodingskvalitet og IKT-støtte. Programmet skal gjennomføre endringer og tilrettelegge for vellykket
langsiktig forvaltning hos ansvarlig linjeorganisasjon. Programmet skal understøtte mål og konseptvalg
gitt av utredningen «En innbygger en journal» gjennom arbeidet med å vurdere fremtidsrettede
standarder, kodeverk og terminologier.
1.4. Situasjonen hvis programmet ikke gjennomføres
Uten en felles koordinert og målrettet satsning vil dagens situasjon og hovedutfordringer fortsette. Det
er i tillegg grunn til å tro at de negative effektene vil forsterkes som følge av økt ambisjons- og
aktivitetsnivå innenfor IKT og statistikkområdet. Det er også å forvente en stadig økende grad av
strukturert klinisk informasjon som generelt vil øke behovet for felles terminologi /
informassjonsstrukturer og kodeverk. Det er en vesentlig risiko for at det samlede tilbudet vil være
fragmentert og ukoordinert istedenfor helhetlig. Mange nye enkeltstående kodeverk vil medføre behov
økte systemutviklings- og forvaltningskostnader over tid.
2.
MÅL
2.1. Overordnede mål
Programmet skal være en nasjonal satsing som med bakgrunn i resultatmål definert i Nasjonal strategi
for kodeverk og terminologi6, tar sikte på følgende målbilde:
1. Prioriterte fagområder i helse- og omsorgssektoren er dekket med nødvendige standardiserte
kodeverk og terminologier.
2. Nasjonalt vedtatte kodeverk og terminologier er oppdatert i takt med utviklingen.
6
Nasjonal strategi for kodeverk og terminologi ble behandlet i Helsedirektoratets ledermøte september 2014
6
3. Oppdaterte kodeverk og terminologier, med tilhørende veiledere, er tilgjengelig for direkte bruk i
relevante fagsystemer.
4. Det er tilstrekkelig høy kvalitet på registrert informasjon.
5. Det er korrekt og konsistent bruk av standardiserte termer i relevante fagsystemer.
2.2. Effektmål
For de mest sentrale aktørgruppene innenfor området kodeverk og terminologier /
informasjonsstrukturer skal programmet oppnå følgende effekter:
1. Helsefaglig- og administrativt personell har fått frigjort tid fra rapportering og
administrative oppgaver som isteden kan brukes på pasientkontakt.
2. Helsevirksomheter har økt kvalitet på datagrunnlag for egen virksomhetsstyring
3. Helseregistre og kvalitetsregistre har økt kvalitet på datagrunnlag for helsestatistikk,
forskning, finansieringsordninger mm.
4. Brukere av informasjon i helseregistre - myndigheter, forskningsinstitusjoner,
fagorganisasjoner har fått bedre forutsetninger for riktigere oppgaveløsning
5. Helsevirksomheter, helseregistre og deres leverandører har fått en mer effektiv IKTutvikling og –forvaltning av kodeverk og terminologi.
6. Helsevirksomheter, helseregistre og deres leverandører har fått en forbedret
«verktøykasse» som gir økt mulighetsrom og reduserte kostnader ved utvikling av nye
IKT-løsninger
2.3. Resultatmål
Programmet er inndelt i ulike innsatsområder som er beskrevet under.
Innsatsområde: Vurdering og gjennomføring av samordning av kodeverk
oginformasjonsstrukturer
På bakgrunn av utfordringer og ambisjoner kartlagt i programmets Fase 1: Plan forutsettes det
et vesentlig økt ambisjonsnivå sammenliknet med dagens praksis for å nå effektmålene over for
programmet vil det fortløpende og årlig gjøres revisjoner når det gjelder hvilke prosjekt som
understøtter programmet. Resultater og produkter i dette området skal undertøtte samordning,
og forbedring av kodeverkene nasjonalt.
Innsatsområde: Innføring og revidering av kodeverk
Det skal opprettes gode støtte for prosess og forvaltning av de kodeverk og terminologier.
Forvaltningen skal avstemmes og samordnes med sektoren som skal bidra i revidering og
forvaltning av kodeverkene.
7
Programmet skal forsette behovskartleggingen hos aktørene i sektoren og drive kontinuerlig og
proaktiv forankring av målbilde, prioriterte prosjekter og fremtidige leveranser til aktører som
potensielt kan bidra til å realisere gevinster.
Programmet skal være tilgjengelig med fag- og prosesskompetanse for aktører med behov for
kodeverk og terminologier / informasjosstrukturer, behov for bistand til opplæring osv.
Innsatsområde: Opplæring og kodingskvalitet
Programmet skal etablere generelle kompetansemål for hver enkelt aktørgruppe og etablere og
gjennomføre en kommunikasjons- og opplæringsplan for et generelt kompetanseløft hos alle
aktørgrupper.
For hvert kodeverk/terminologi som utvikles eller betydelig revideres skal prosjektet etablere og
gjennomføre en kommunikasjons- og opplæringsplan, rettet mot de ulike aktørenes behov.
Innsatsområde: IKT-støtte
Programmet skal gjøre en konseptfase for å vurere etablere og innføre helhetlig IKT-støtte for
kodeverk og terminologier / informasjonsstrukturer. IKT-støtten skal understøtte relevante
arbeidsoppgaver herunder utvikling og vedlikehold av kodeverk, tilrettelegging i IKT-fagsystemer
og bruk av disse f.eks ifbm helsehjelp, operative støttefunksjoner til helsehjelpen eller
myndighetsutøvelse, statistikk og forskning.
Konseptfasen tar utgangspunkt i at alle relevante kodeverk og terminologier forutsettes lagret
og/eller representert i ett, sentralt og nasjonalt repository (kodeserver og database). I tillegg vil
en sentral kodingsmodul, med veldefinerte regler, bidra til å øke kvalitet på kodingen. Litt
forenklet kan repository anses som et instrument for å forbedre kodekvalitet i IKT-løsninger i
sektoren, mens sentral kodingsmodul skal bidra til øket kodingskvalitet i registrert
helseinformasjon.
3.
PROGRAMMETS LEVERANSER (PRODUKTER)
Programmets leveranser vil konkretiseres årlig gjennom prosjektene som inngår i programmet.
Leveransene vil være av følgende typer:

Produkter: for eksempel informasjonsmodeller, terminologier og kodeverk inkl. regler
for bruk

Tjenester: veiledningstjenester som kodehjelp, faglig rådgivning m.m.,
forvaltningstjenester som nasjonale og internasjonale endringsprosesser m.m,
opplæringstjenester som e-læringskurs eller tradisjonelle kurs, tekniske tjenester som
Volven, Finnkode, ehelse.no, helsedirektoratet.no m.m.

Anbefalinger: Utredninger, kravspesifikasjoner og andre dokumenter som inngår som
beslutningsunderlag for styringslinjen enten i linje-/fagdimensjonen eller i programmet.
Tabellen under viser prosjektene som inngår i programmet ved porgrammets oppstart. Denne
tabellen vil bli oppdatert når nye prosjekter påbegynnes eller ved endringer i leveranser eller
milepæler.
8
Prosjekt
Leveranser
Beskrivelse
Hovedmilepæl
NCRP-NCSP-NMCP
strukturering
Kodeverk
Restrukturering av evt. overlappende koder innarbeidet i
reviderte årsversjoner for 2016
1. juli 2015
NCMP2016 (Kap. I og
O)
Kodeverk
Reviderte kapitler I (Tverrfaglig spesialisert behandling for
rusmiddelmisbruk og psykisk helsevern for voksne) og O
(Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten,
inkludert private rehabiliteringsinstitusjoner med avtale)
innarbeidet i årsrevisjon for 2016.
1. juni 2015
Den norske SNOMED
for patologi
Kodeverk
Revidert norsk versjon av kodeverket.
1. jan 2016
Norsk laboratoriekodeverk (NLK)
Tjenester og
kodeverk
Rutiner for
oppdatering og
distribusjon ila
2016
Støtte sektorens innføringsaktiviteter (fortsetter i 2016 og
2017).
Juni 2016
Etablere faggrupper og forvaltningsprosess for 10 årlige
forvaltningsrevisjoner av kodeverket.
Etablere nasjonalt release center og rutiner for deltagelse i
NPU-samarbeidet.
Utvikle liste over norske bruksnavn for NPU-koder.
NLK
synonymliste/mapping
tabeller
Kodeverk
Standardiserte mappingtabeller for Norsk Laboratoriekodeverk
implementert og tatt i bruk hos alle fastlegekontor
30. juni 2015
Anbefaling
Kartlagt dekningsgrad av SNOMED-CT på tannhelsefeltet, hente
ut strukturerte data fra en EPJ på et foreløpig dataformat.
Skissere implementeringsmetode for SNOMED-CT og behov for
eventuell interfaceterminologi som i størst mulig grad
understøtter eksisterende arbeidsprosesser.
30. november
2015
(Prosjekteier: Helsedirektoratet på vegne
av HOD og Dnlf)
Tannhelsekodeverk
Erfaringsnotat om SNOMED-CT som kan brukes som underlag i
andre prosesser relatert til bruk av SCT.
Skrive prosjektbeskrivelse for prosjektfase to som skal
inkludere implementering av SCT i en EPJ og etablere av
kommunikasjonsmetode og pilotering i HUNT4.
Ambulansekodeverk
Kodeverk,
terminologi og
Nasjonalt kodeverk for ambulanseenhetene er utarbeidet.
Kodeverket danner grunnlag for registrering og rapportering av
diagnose/tilstand, aktiviteter eller tiltak og administrativ
informasjon i tjenesten.
15. desember
2015
Opplæring i medisinsk
koding
Anbefaling
Oversikt over sektorens ønsker om opplæringstiltak i regi av
Helsedirektoratet, samt forlag til plan for prioritering av ønsker.
1. oktober
2015
Kodingskvalitetsindikatorer
Tjenester
Kodingskvalitetsindikatorer på NPR-data utviklet, testet og
evaluert.
Evaluere resultater og planlegge eventuell videreutvikling.
30. Mai 2015
Årlig
evaluering
medio
desember
2015.
Rapport som beskriver gevinster og utfordringer med bruk av
Nov-des. 2015
Standardiserte
Anbefaling
9
veiledende pleieplaner
standardiserte veiledende planer i ICNP integrert i EPJ.
(Prosjekteier:
Sykepleieforbundet)
Klassifikasjonssystem
for uønskede
pasienthendelser
Kodeverk
Utprøvet, reabilitetstestet, evaluert og justert
klassifikasjonssystem for uønskede pasienthendelser.
Innen
utgangen av
mai 2015
(Prosjekteier:
Kunnskapssenteret)
Leveranser opp mot mål:
Programmet skal foreta en kartlegging og prioritering av behov for standardiserte kodeverk og
terminologier. I tillegg skal programmet etablere strukturer som sikrer jevnlige gjennomganger av
udekkede behov og prioriteringer av nye terminologier og kodeverk.
Programmet skal etablere nye løsninger for å distribuere kodeverk og terminologier (med tilhørende
veiledere) som skal muliggjøre direkte bruk i EPJ og andre relevante fagsystemer.
Flere store revisjoner har påvist at kvaliteten på den helsefaglige kodingen i spesialisthelsetjenesten er
for dårlig. Det er allerede iverksatt tiltak som skal resultere i økt kvalitet på denne. En vet for lite om
kodingskvalitet i primærhelsetjenesten, og tilsvarende kartlegging og eventuelle nødvendige tiltak skal
gjennomføres der.
4.
RAMMEBETINGELSER
Programmet inngår i den nasjonale porteføljen som er prioritert av NUIT for 2015 og
rapporterer status til NUIT via nasjonalt porteføljekontor.
NUFA skal orienteres om arkitekturvalg programmet står ovenfor og inviteres til drøfting.
Programmet er avhengig av årlig finansiering og følger årlig budsjett og bemanningsprosess i
Helsedirektoratet og hos øvrige aktører som avgir ressurser.
Overordnede prinsipper for standardisering er fastsatt i Nasjonal strategi for standardisering
innen e-helse, og overordnede prinsipper for kodeverk og terminologi er fastsatt i og Nasjonal
strategi for kodeverk og terminologi. Begge disse legger faglige rammebetingelser for prosjekter
som skal gjennomføres.I tillegg vil Helsedirektoratets arkitekturprinsipper gir overordnede
rammebetingelser som skal vurderes ved utforming av IKT-målbilder og løsninger. Prosjektets
avgrensninger og avhengigheter
4.1. Avgrensninger
Avgrensning
Begrunnelse for avgrensning
Kodehjelp, intenkontroll, deltagelse i internasjonale
samarbeidsarenaer (WHO, Wonca, NordClass m.fl), og
generelt faglig «følge med» ansvar og
Løpende forvaltningsoppgaver i Helsedirektoratet og hos andre
aktører med eier/forvaltningsansvar for kodeverk og
terminologier / informassjonsstrukturer som ikke avhenger av
10
kompetansebygging.
felles koordinering eller prioritering.
Forvaltning og videreutvikling av tekniske- og
administrative kodeverk til meldingsstandarder,
nasjonale fellesløsninger mv.
Egne prosjektforløp med fremdriftsplan uavhengig av
programmet eller løpende forvaltningsoppgaver med årshjul
eller tilsvarende som er uavhengig av programmets øvrig
aktivitet.
Forvaltning og videreutvikling av tekniske standarder
Programmets hovedfokus tilsvarer hva som i mange
sammenhenger beskrives som semantisk interoperabilitet.
Tekniske standarder (teknisk interoperabilitet) ligger utenfor
prorgrammets innsatsområder.
Utredninger, forprosjekter og analyser f.eks Utredningen
”Én innbygger – én journal”, planlegging av Kommunalt
helse- og omsorgsregister (KHOR), anbefaling av
arkitektur for velferdsteknologi
Uavhengige utredninger som kan resultere i behov for kodeverk
eller terminologier / informassjonsstrukturer, men som per
april 2015 ikke avhenger av konkrete leveranser fra
programmet.
Utviklingsprosjekter som bruker kodeverk og
terminologier f.eks eResept, Kjernejournal, Helsenorge,
eDÅR, mMFR, kvalitetsindikatorer etc.
Programmet har ingen aktivt deltagende rolle inn i eksterne
utviklingsprosjekter, men kan i fellesskap med disse avdekke
behov for nye kodeverk etc. som må prioriteres i programmets
styringslinje og legges inn i programplan.
Øvrige forvaltere av etablerte kodeverk og terminologier
som f.eks FEST, DRG, refusjonskoder etc.
Programmet skal ikke endre ved eksisterende ansvarsplassering
eller forvaltningsregime uten at det er definert som leveranser
fra konkrete prosjekter.
4.2. Avhengigheter
Avhengighet
Kort beskrivelse av avhengighet
Prosjekteier/
systemeier
Helsedirektoratet,
FHI, flere
Håndtering av
avhengighet
Programmet skal
etablere faste prosesser
for dialog med
nøkkelaktører og
løpende kartlegging av
behov
Nye behov som vil oppstå
Nøkkelaktører som Utredningen ”Én
innbygger – én journal”, Kommunalt
helse- og omsorgsregister (KHOR),
Velferdsteknologi, EPJ-løftet m.fl. er
tidlig i sine program-/prosjektforløp og
ikke kunnet være konkrete i
beskrivelser av fremtidige behov
innenfor området.
Milepæler for
utviklingsprosjekter som
kan hente gevinst av IKTstøtte
Utviklingsprosjekter som kan være
aktuelle brukere av tjenester fra
nasjonalt repository må ha få
leveranser fra programmet i tråd med
sin fremdriftsplan
FHI,
Helsedirektotatet,
flere
Programmet skal
etablere faste prosesser
for dialog med
nøkkelaktører og
løpende kartlegging av
prosjektplaner og
milepæler
Helsedirektoratets IKTforvaltningsregime
Helsedirektoratet har et eksisterende
forvaltnignsregime bl.a. for
systemutvikling på NHN
registerplattform. Eventuell IKTutvikling
Helsedirektoratet
Programmet skal følge
Helsedirektoratets faste
IKT-forvaltningsprosesser.
Helse Sør-øst –
læringsplattform
Helsedirektoratet har benyttet Helse
Sør-øst sin elæringsplattfor for
tilgjengeliggjøring av dagens
elæringskurs i medisinsk koding.
Helsedirektoratet har ikke planer om å
etablere egen plattform for dette, nye
elæringskurs må også tilrettelegges på
HSØ plattform. Det finnes ingen
Helse Sør-øst
Etablering av skriftlig
avtale om bruk
inkludert avklaring av
ansvarsforhold.
11
skriftlige avtaler som regulerer denne
avhengigheten.
5.
INTERESSENTER/MÅLGRUPPER
5.1. Interessenter
Interessent er et samlebegrep for personer og virksomheter som forholder seg til kodeverk og
terminologi igjennom helseinformasjon. Programmet har valgt å gjenbruke interessentmodellen
fra Utredningen «Én innbygger – én journal» som modell også for området kodeverk og
terminologi. IKT-programvareleverandører og -systemintegratorer er viktige aktører som
tilretteleggere av kodeverk og terminologi i IKT-løsninger, men har ikke egen befatning med
helseinformasjon og er derfor ikke del av Utredningen «Én innbygger – én journal»interessentmodell. Programmet har likevel valgt å gjenbruke denne modellen fremfor å etablere
en egen. Det er å anta at Utredningen «Én innbygger – én journal» vil ha behov for å gjøre
tilsvarende utvidelser på et senere stadium i sitt arbeid.
En aktør er en interessent som utfører konkrete oppgaver innenfor området. En enkelt
interessent, f.eks. Folkehelseinstituttet, spiller en, eller flere, eller alle, av følgende roller entydig
gitt av det enkelte kodeverk / den enkelte terminologi og bruksområde.
12
Aktørgruppe/rolle
Myndighet
Begrunnelse
Stiller krav til bruk av kodeverk og terminologier for konkrete bruksområder.
Eksempel: Helsedirektoratet ved avd. Norsk pasientregister stiller krav til
kodeverk som skal benyttes i rapportering til Norsk pasientregister (ICD-10, NCSP
mv.) som igjen brukes i DRG-systemet for Innsatsstyrt Finansiering (ISF).
Faglig premissgiver Legger faglige premisser for innholdet i spesifikke kodeverk og terminologier,
men har ellers ingen formell myndighet.
Eksempel: Den norske patologiforeningen er faglig premissgiver for kodeverket
Den norske SNOMED for patologi.
Eier/forvalter
Eier rettighetene til/forvalter kodeverk og terminologier, og sørger for
vedlikehold og tilgjengeliggjøring for andre aktører. En og samme aktør trenger
ikke være både eier og forvalter av et konkret kodeverk eller terminologi.
Eksempel: WHO er eier av den internasjonale versjonen av ICD-10, mens
Helsedirektoratet eier og forvalter den norske versjonen av dette kodeverket for
bruk i Norge.
Eksempel: Wonca er eier av den internasjonale versjonen av ICPC-2, men Den
norske forening for allmennmedisin eier den norske versjonen som
Helsedirektoratet forvalter.
Helsevirksomhet
Sørger for at gjeldende versjoner av kodeverk og terminologier blir tatt i bruk iht.
de krav en myndighet stiller. Sikrer høy kvalitet i registreringene og gjennomfører
internkontroll av datakvaliteten. Gir tilstrekkelig opplæring i riktig bruk av
standardiserte kodeverk og terminologier.
Ansvaret er definert i Referansekatalog med krav til IKT-systemer som benyttes
ved elektronisk behandling av helseopplysninger i helse- og omsorgstjenesten7.
Leverandør
Leverer programvare eller tjeneste iht. bestilling fra Helsevirksomhet.
Eksempel: Programvareleverandører, systemintegratorer, driftsleverandører og
7
Fra versjon datert 14.11.2014. Referansekatalogen er per 1.12.2014 ikke publisert.
13
Helsefaglig- og
annet personell i
utøvende
helsevirksomheter
leverandører av tjenester som opplæring og brukerstøtte.
Leverandør kan også være en funksjon internt i en virksomhet i sektoren, men
som ikke selv yter helsehjelp eksempelvis hvis den er tilbyder av nasjonale
fellesløsninger.
Eksempel: Helsedirektoratet tilrettelegger for registrering av helseinformasjon i
Reseptformidleren, men er ikke ansvarlig for helsehjelpen som gis.
Bruker helseinformasjon på individnivå i behandlings- og/eller
dokumentasjonssammenheng og bruker standardiserte kodeverk og
terminologier direkte i brukergrensesnitt.
Eksempel: helsepersonell i utøvende virksomhet registrerer opplysninger i
elektronisk pasientjournal
Pasient/pårørende
/innbygger
Med digitale innbyggertjenester som muliggjør selvbetjening og digitale dialoger
med helsetjenesten, kan pasienten og dens pårørende også være en
primærbruker.
Helseregistre
(utenom
behandlingsrettet
helseregister)
Bruker kodeverk og terminologier ved å bearbeide og tolke kodet eller
ustrukturert helseinformasjon (eksempelvis trekke ut, beregne, tolke) for
statistikk, helseovervåkning, forskning, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og
beredskap.
Eksempel: Helsedirektoratet ved Avdeling statistikk og kodeverk utvikler
ventetids- og kvalitetsstatistikker basert på kodet informasjon registrert av
helsefaglig- og annet personell i utøvende helsevirksomheter og innrapportert til
Norsk Pasientregister.
6.
ORGANISERING, ROLLER OG ANSVAR
6.1. Prosjektorganisering
14
Rolle
Navn
Virksomhet
Styringsgruppe
Christine Bergland, styringsgruppens leder
Helsedirektoratet
Thomas Bagley
Helse Sør-Øst RHF
Bjørn Nilsen
Helse Nord RHF
Erik M Hansen
Helse Vest RHF
Per Olav Skjesol
HEMIT
Roger Schäffer
FHI
Håkon Grimstad
NHN
Egil Rasmussen
NHN
Line Richardsen
KS
Programeier
Inga Nordberg
Helsedirektoratet
Programleder
Alfhild Stokke
Helsedirektoratet
Cathrine Dahl
FHI
Alice Beathe Andersgaard
Helse Sør Øst RHF
Bard Christian Schem
Helse Vest RHF
Anne Gamme
KS
Referansegruppe
Vegard Vige
Geir Tollali
Helse Nord RHF
Kjell Asmund Salvesen
Helse Midt-Norge RHF
SVU
Ringsaker Kommune
Karlsen Øyvind Hognestad
Trondheim Kommune
Ingrid Dirdal
Helse Vest RHF
Kirsti Rossbach
Kari Olsen
Helse Sør Øst RHF
Sverre Rudjord
*Verifiseres etter første programstyremøte.
Navn på prosjektledere, personer i prosjektbemanning, referansegrupper osv. innenfor
innsatsområdene blir ikke beskrevet i programmets styringsdokument, men beskrives i
styringsdokument for det enkelte prosjekt.
6.2. Rollebeskrivelse
Rolle
Beskrivelse
Ansvarsoppgaver
Styringsgruppe
Styringsgruppens
medlemmer er

Bindeleddet mellom linjeorganisasjonene og
programorgansisasjonen
15
sammen ansvarlige for 
å påse at programmet
gjennomføres i henhold
til besluttet
styringsdokumentasjon.
Styringsgruppens leder
har et totalansvar for
programmets suksess
eller fiasko, herunder at
de nødvendige
beslutninger tas til
riktig tid.
Programeier
Programleder
Prosjektledere
Ansvarlig for
o at programmets formål nås innenfor
avtalte rammer
o effektiv beslutningstaking
o at programmet har gode rammevilkår
o forankring av programmet utenfor
programorganisasjonen
o Kvalitet
Programeier har et
delegert myndighet fra
styringsgruppen for å
kunne styre
programmet innenfor
mandat.
Sikre at:
 Det er grunnlag for å kunne levere
programmets produkter
 Det er sikret overordnet styring og kontroll i
hele programmets levetid
 Det er sikret oppfølging av programmets
forretningsmessige forankring i hele levetiden
 Virksomhetsledelsen har et grensesnitt til
programmet
 Det er myndighet til å avslutte programmet
 Planer for å realisere gevinster blir fulgt opp
Sørge for tett dialog med programleder
Programleder har
 Daglig ledelse av programmet
ansvar og myndighet til  Etablering av planer, gjennomføring,
å lede programmet, og
oppfølging og rapportering
å levere de nødvendige  Risikostyring
produktene innenfor de  Interessenthåndtering
rammer og
 Teamledelse og oppfølging av deltagere
begrensninger som er
 Ansvarlig for at programmet styres slik at
definert ved
programmets formål oppnås innenfor de
programmets
avtalte rammer
beslutningspunkter.
 Sikre at prosjektene i programmet
gjennomføres i samsvar med
Prosjektmodellen
 Rapporterer til programeier og utarbeider
beslutningsgrunnlag til styringsgruppe
Prosjektleder har
ansvar og myndighet til
å lede sitt prosjekt, og å
levere de nødvendige
produktene innenfor de
rammer og
begrensninger som er
definert ved prosjektets





Daglig ledelse av prosjektet
Etablering av planer, gjennomføring,
oppfølging og rapportering
Risikostyring
Interessenthåndtering
Teamledelse og oppfølging av
prosjektdeltagere
16
beslutningspunkter.



Referansegruppe
Referansegruppen skal
gi innspill og råd til
prosjektets ledelse og
styringsgruppen i
forhold til posjektenes
innhold leveranser og
produkter




Ansvarlig for at prosjektet styres slik at
prosjektets formål oppnås innenfor de avtalte
rammer
Sikre at prosjektet gjennomføres i samsvar
med Prosjektmodellen
Rapporterer til programleder og prosjekteier
og utarbeider beslutningsgrunnlag til egen
styringsgruppe
Ansvarlig for å gi råd til programleder på
innhold i produkter og leveranser
Gir innspill til faglig innhold
Gir innspill og råd vedr. prosjektenes fremdrift
og organisering
Bidrar til at program med underliggende
prosjekt er forankret og kommunisert i
sektoren
6.3. Status- og avviksrapportering fra prosjektet
Prosjektledere for prosjekter i programmets styringslinje leverer skriftlig overordnet
statusrapport på Helsedirektoratets mal til Programleder hver 1 gang i måneden.
Programleder samler inn og sammenstiller status fra prosjekter utenfor programmets
styringslinje, men ikke til faste intervaller.
Programleder leverer skriftlig overordnet statusrapport på Helsedirektoratets mal til
Programeier en gang i måneden. Hovedpunkter drøftes i ukentlig møte i operativ ledergruppe.
Programmet leverer skriftlig overordnet statusrapport på Helsedirektoratets mal til hvert
styringsgruppemøte minimum en gang i kvartalet. Status fra det enkelte prosjekt legges ved.
Programmet er en del av nasjonal portefølje og rapporterer i henhold til prosessene i denne.
6.4. Prosjektets milepæler og beslutningspunkt
Figur og tabell nedenfor skisserer programmets og prosjektenes hovedmilepæler for 2015.
Detaljert milepælsplan skal finnes i styringsdokumentet for hvert enkelt prosjekt. Samlet
milepælsplan for programmet vil vedlikeholdes av programleder. Milepælsplan i
styringsdokument blir kun oppdatert ved faseoverganger eller andre vesentlige endringer.
17
.
ID
Beskrivelse av milepæler og beslutningspunkter
Planlagt ferdig
innen dato
26. mai 2015
BP3.2015
Når programmets Styringsdokument for 2015 er godkjent
MPx*
Når prosjektforslag for Felles standardisert terminologi – vurdering av
SNOMED CT (Planlegge) er godkjent og arbeidet påbegynt.
Medio august 2015
MPx*
Når prosjektforslag for Nasjonalt repository (Planlegge) er godkjent og
arbeidet påbegynt.
Ultimo august 2015
MPx*
Når prosjektforslag(konseptfase) for etablering av Nasjonal helhetlig IKTstøtte for kodeverk og terminoloiger er godkjent og arbeidet påbegynt.
Ikke fastsatt
MPx*
Når prosjektforslag med plan og estimater for 2016 er lagt frem på
NUIT-malverk og meldt inn for nasjonal prioritering.
Ikke fastsatt – iht felles
NUIT frister
MPx*
Når Prosjektforslag og Styringsdokumenter for 2016 er lagt frem for hhv
BP2 og BP3 i Styringsgruppen.
Ikke fastsatt – etter NUIT
i oktober
HMPx*
Hovedmilepæl prosjekt NCRP-NCSP-NMCP strukturering (Gjennomføre)
Medio August 2015
HMPx*
Hovedmilepæl prosjekt Opplæring i medisinsk koding (Planlegge)
1. oktober 2015
HMPx*
Hovedmilepæl prosjekt Tannhelsekodeverk (Prosjekteier: Hdir FILT)
(Planlegge)
30. november 2015
HMPx*
Hovedmilepæl prosjekt Norsk laboratoriekodeverk (NLK)
(Gjennomføre/Avslutte)
Desember 2015
HMPx
Hovedmilepæl prosjekt Ambulansekodeverk (Prosjekteier: Hdir SPMN)
(Gjennomføre)
15. desember 2015
HMPx*
Hovedmilepæl Den norske SNOMED for patologi (Gjennomføre)
1. jan 2016
Rutiner for oppdatering
og distribusjon ila 2016
HMPx*
Hovedmilepæl Felles standardisert terminologi – vurdering av SNOMED
CT (Planlegge)
Ikke fastsatt
HMPx*
Hovedmilepæl Nasjonalt repository (Planlegge)
Ikke fastsatt
18
HMPx*
Hovedmilepæl Nasjonalt repository første release (Gjennomføre)
Ikke fastsatt
BP3.2016
Når revidert Styringsdokument for 2016 er godkjent
Setptember 2015
*Milepælplan vil oppdateres med MPx i prosjekter ved neste revisjon
6.5.
Aktivitetsplan for 2016
Det er å forvente at aktivitetene i 2016 dels vil være en fortsettelse av aktivitetene i 2015 og dels
oppstart av nye prosjekter.
6.5.1. Produkter i 2016
Produkter
Beskrivelse
eLæringskurs i
medisinsk koding
Prosjekt Opplæring i medisinsk koding vil i 2015 identifisere og prioritere opplæringsbehov på
bakgrunn av en kartlegging i sektoren. Prosjektet skal i 2016 gå over i gjennomføringsfasen og
utvikle og tilgjengeliggjøre bedret opplæringstilbud.
Medisinske
kodingskvalitestindikato
rer
Prosjekt Medisinske kodingskvalitestindikatorer forventes å gå over i en forvaltningsfase uten
nye prosjektorganiserte aktiviteter i 2016.
Tannhelsekodeverk
Prosjekt Tannhelsekodeverk forventes å gå over i gjennomføringsfase for å utvikle og innføre
kodeverk basert på anbefalinger fra utprøving i 2015.
Norsk
laboratoriekodeverk
Prosjekt Norsk laboratoriekodeverk forventes å overleveres til linjen og gå over i en
forvaltningsfase uten nye prosjektorganiserte aktiviteter i 2016.
Ambulansekodeverk
Endelig prosjektrapport og publisering av standard forventes gjennomført våren 2016.
Den norske SNOMED for
patologi
Prosjekt revisjon av Den norske SNOMED for patologi forventes å være i avslutningsfasen hvor
organisering og rutiner for oppdatering og distribusjon av endringer skal etableres.
Nasjonal IKT-støtte for
kodeverk
og
terminologier
(Repository)
Forutsatt oppstart etablering av Nasjonalt Repository og hovedmilepæl om første release er
nådd skal etableringen fortsette iht releaseplan og avsatt budsjett.
Nasjonal kodingsmodul
Forutsatt godkjent Prosjektforslag for planlegging av Nasjonal kodingsmodul skal
planleggingsfasen gjennomføres første halvdel 2016.
Felles standardisert
terminologi
Forutsatt positiv anbefaling i styringsgruppens tilslutning og at Helsedirektoratet beslutter
innmelding i IHTSDO vil det påbegynnes et gjennomføringsprosjekt for etablering av National
Release Center for SNOMED CT. Ambisjonsnivå fastsettes av styringsgruppen som del av et
styringsdokument.
7.
USIKKERHETER
Usikkerheter er vurdert opp mot programmets overordnede mål
Generelle risiko:


Ressurstilgang for programmet
Programmet har knapp tilgang på ressurser, noe som vil kunne skape utfordringer for framdrift. Tett
oppfølging fra programmet av prosjekter vil kreves for å oppdage dette.
Kompetansetilgang
Kodeverksfeltet er et område som det er begrenset kompetanse på. Det er vesentlig at kompetansen utnyttes
på de høyest prioriterte områdene. Tett oppfølging av prosjekter og gevinster setter fokus på dette.
19


Konseptvalg i Utredningen
Usikkert hvordan Utredningens konseptvalg påvirker kodeverksområdet. Tett dialog med Utredningen fra
programmet vil sikre forutsigbarhet.
Oversikt over aktivitet innenfor området
Det er i dag ingen samlet oversikt over aktivitet innen kodeverksområdet. Programmet vil jobbe mot å samle
en slik oversikt etter hvert som prosjektene gjennomføres.
Hovedrisiko mot overordnet mål om at prioriterte fagområder i helse- og omsorgssektoren skal
være dekket med nødvendige standardiserte kodeverk og terminologier:

Etablerte prioriteringsmekanismer kan favorisere enkeltstående behov og prosjekter
fremfor grunnleggende standardisering i sektoren. Programmet og prioriteringer i dette
vil motvirke dette.
Hovedrisiko mot overordnet mål om at det skal være tilstrekkelig høy kvalitet på registrert
informasjon:
8.

Kompetanse for riktig registrering av kodet informasjon i fagsystem kan være
mangelfull. Programmet setter i verk opplæringstiltak

Verktøystøtte for riktig registrering av kodet informasjon i fagsystem er mangelfull.
Programmet iverksetter konseptutredning av hvordan dette kan avhjelpes.
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI/-PLAN
Faste møtedatoer i prioriterte forankringsarenaer utgjør kjernen i kommunikasjonsplan.
leverandørmarkedet.
Detaljert plan etableres per prosjekt.
Kommunikasjonsplan utarbeides på grunnlag av interessentanalyse og iforhold til det behov de
ulike interessentgrupper, arenaer, forum og enkelt interessenter til en hver tid har av dette
satsningsområdet.
Nasjonale fora som Nasjonal IKT, Nasjonalt utvalg for arkitetkur og Nasjonalt utvalg for
Informasjonsteknologi er naturlige forankrings- og innstillingsarenaer for programmet.
Programmet vil ellers kommunisere prosjektets mål og resultater i ulike referansegrupper i
tillegg til styringsgrupper for prosjekter og for programmet i sin helhet.
9.
METODE FOR GJENNOMFØRING/PROSJEKTTILNÆRMING

Gjennomføringsstrategi
Helsedirektoratets prosjektmodell skal velges for gjennomføring av enkeltprosjekter.
Styringsdokumentet for det enkelte prosjekt vil spesifisere metode og aktuelle strategier.
Programmet vil anvende Prosjektmodellen også på programnivå, men tilpasse detaljnivå i
dokumenter.
Det vil foretas en årlig revisjon av programmets innhold.
20
10. BUDSJETT OG FINANSIERING
10.1. Finansiering
Helsedirektoratet til sammen 7,7 MNOK
NIKT finansiering iht NUIT-prioritering 7 MNOK
10.2. Planlagte programkostnader 2015
Kollonene til venstre beskriver ressurser som Helsedirektoratet legger ned i satsningen, mens kolonnen
til venster viser innsats fra spesialisthelsetjenesten (via NUIT midler) i programmet.
Estimat bemanning
(Helsedirektoratet)
Større revisjoner av etablerte kodeverk
Omstrukturering og revisjon NCRP-NCSP
Revisjon av NCMP Kap I. og O.
Revisjon av kodeverk for Barne og ungdomspsykiatri (BUP)
Revisjon av den norske SNOMED for patologi
Nyutvikling av kodeverk og terminologier, opplæring og IKT-støtte
Drift av Program for kodeverk og terminologi
Innføring av Norsk laboratoriekodeverk
NLK metodedelen (kansellert februar 2015) *
NLK mappingtabell (HOD/Dnlf takstforhandlinger)
Utprøving av tannhelsekodeverk **
Utvikling av ambulansekodeverk
Utprøving av strukturerte veiledende behandlingsplaner vha ICNP
Medisinske kodingskvalitestindikatorer på NPR-data
Kartlegging av behov for opplæring i medisinsk koding
Utprøving og anbefaling SNOMED CT
Forprosjekt og oppstart utvikling Nasjonalt repository ***
IKT-støtte for helsetjenestekatalog ****
Totalt
Estimat utgifter
769 500
104 500
380 000
285 000
50 000
90 000
114 000
712 500
2 949 750
95 000
25 333
69 667
399 000
6 333
294 500
343 583
285 000
-
605 000
1 070 000
1 000 000
100 000
1 180 000
2 436 500
1 354 500
8 000 000
6 719 667
* Metodedelen av kodeverket er etter nærmere faglige vurderinger kansellert, vurdert til mindre sannsynlig at vil ha tilstrekkelig nytteeffekt.
** Helsedirektoratet ved avd. Legemiddel og tannhelserefusjon finansierer utgifter med 1MNOK
*** Utprøving og anbefaling SNOMED CT og forprosjekt og oppstart utvikling Nasjonal repository er ikke bemannet per 13. april 2015.
**** Utvikler funksjonalitet for forvaltning av kodeverk som vil gjenbrukes i Nasjonalt repository
NIKT/spesialisthelsetjenestens finansierng av programmet - NUIT-miidler
11.
7 000 000
TOLERANSER
Programmet tillates generelt avik i positiv og negativ retning på inntil 10 % før avvik eskaleres til
neste ledelsenivå.
21
PROGRAMMANDAT FOR
FELLES INFRASTRUKTUR
(FIA)
Saksnummer i 360:
Versjonsnummer:
100
Godkjent dato:
26.05.15
Godkjent av virksomhetsleder:
Rune Røren
Utarbeidet av:
Kristian S. Larsen / Bjørn Meek
1.
BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE
Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren
viser at meldingsutbredelsen har gått betydelig saktere enn opprinnelig antatt.
Hovedfunn i Riksrevisjonens gjennomgang var:
Utredningen av én innbygger, én journal ser på et langsiktig målbilde for helsesektoren, men det
er ønskelig å iverksette tiltak som bedrer samhandling på kort – og mellomlang sikt. I 2014
gjennomførte Helsedirektoratet derfor en idéfase for å se på tiltak som vil bedre
meldingsutvekslingen. Det ble blant annet foreslått å vurdere en felles meldingsforvaltning og
meldingsplattform (BBS for helsetjenesten). De foreslåtte tiltakene skal tas videre i et nyetablert
prosjekt Samhandling.
God sikkerhet er vesentlig for god samhandling. Prosjektet for Nasjonal Sikkerhetsinfrastruktur
(NSI) utredet samtidig den sikkerhetsarkitektur som skal ligge til grunn for trygg samhandling.
Det videre arbeidet i prosjektet ble besluttet omorganisert og nytt prosjekt for sikkerhet
etableres første halvår 2015.
Gode grunndata er vesentlig for god samhandling. Det mest åpenbare eksempelet er
adresseregisteret som innholder adresse og sertifikatinformasjon til samhandlingspartnere.
Tilsvarende vil opplysninger om virksomheter, helsepersonell og innbyggere være nødvendig for
å sikre god tilgangskontroll til helseopplysninger, eksempelvis ved at kun lege får tilgang til
enkelte opplysninger. Foreløpig er de Helseadministrative registrene (adm.reg.) omfattet av
prosjektet.
De tre prosjektene må koordineres slik at de blir naturlige steg mot det langsiktige målbildet i én
innbygger, én journal. Helsedirektoratet har derfor bestemt å organisere dem i et program for
felles infrastruktur (FIA). Helsedirektoratets målsetning med programmet er å etablere en
effektiv prosjektstruktur som kan vurdere og utrede tiltak på mellomlang sikt som bedrer
samhandlingen i helsesektoren.
2
2.
MÅL
Programmet har som mål å i løpet av 3-5 år:
 Bedre samhandlingen i helsesektoren
 Styrke sikkerheten i samhandlingen
 Heve kvaliteten på grunndataene som er nødvendig for samhandling
Prosjektene har ulike delprosjekt som prioriteres av styringsgruppen. Delprosjektene følger en
nedskalert versjon av DIFIs og Helsedirektoratets prosjektveiviser, illustrert under.
Konseptfasen utreder alternative konsepter og avklarer hvilket konsept man skal gå videre med.
Overordnede føringer og løsningsvalg tas i denne fasen, og det legges en overordnet plan for
gjennomføring av hele konseptet. Gevinster, kostnader og risiko konkretiseres for å gi et godt
beslutningsunderlag for om neste fase skal gjennomføres. En viktig utredning i konseptfasen er å
risikovurdere i hvilken grad delprosjektet støtter opp under valgene som tas i utredningen av én
innbygger, én journal.
Planleggingsfasen legger en detaljert plan for første gjennomføringsfase og detaljerte
løsningsvalg tas ned. I denne fasen kan f.eks. detaljerte retningslinjer utarbeides.
Gjennomføringsfasen er når etablering og utvikling starter. Dette vil skje i flere omganger ved at
man f.eks. først beviser at konseptet lar seg realisere, deretter piloterer på en gruppe aktører og
deretter innfører til mange aktører.
I avslutningsfasen trekker man lærdom fra prosjektet og hvis nødvendig overleverer prosjektet
til en forvaltning.
For å sikre fremdrift kan Programeier forsere beslutningspunkt 1 og 2, men styringsgruppen kan
endre dette så snart de samles. Beslutningspunkt 3 og 4 kan ikke forseres, men skal avgjøres av
styringsgruppen.
Delprosjektene er prioritert pr prosjekt. Det er utarbeidet egne mandater for de delprosjekter
som skal utredes fra starten av program FIA (se vedlegg 1). I mandatene beskrives også
effektmål og resultatmål.
Nye delprosjekt kan legges til listen over gode tiltak som bør utredes. Styringsgruppen
prioriterer rekkefølgen på delprosjektene, og finansieringen avgjør hvor mange delprosjekt som
kan pågå i parallell. Delprosjektene kan i utgangspunktet forserebeslutningspunkter uavhengig
av andre delprosjekter.
Prosjekt
Samhandling
Delprosjekt (i prioritert rekkefølge)
1. Lokal Meldingsforvaltning (AppRec)
2. Felles Meldingsforvaltning
3. Felles drift av fastlege EPJ
4. Sikker e-post
5. Felles legemiddelliste?
Mål 2015
BP2 og BP3
BP2
BP2 og BP3
BP2 hvis tid og budsjett
3
Prosjekt
Sikkerhet
Grunndata
3.
Delprosjekt (i prioritert rekkefølge)
6. Klinisk dok.deling?
7. Forløpskomponent?
1. elektronisk ID
2. PKI
3. Autentiseringstjenester
4. Autoriseringskilder
5. Personverntjenester
1. Robust forvaltning
2. Strakstiltak adr. reg.
3. Heving av datakvalitet
4. CPP/CPA
Mål 2015
BP2
BP2
BP2
BP4
BP4
BP3
BP4
AVGRENSNINGER, FØRINGER OG AVHENGIGHETER
Følgende er satt som føringer for delprosjektene i programmet:
 Tiltak skal understøtte helsepolitiske mål og føringer
 Bedre samhandling i helsetjenesten
 Tidsperspektiv på mellomlang sikt (3-5 år)
 Kostnad på under 100 MNOK (godt begrunnede unntak er mulig)
4.
INTERESSENTER/MÅLGRUPPER
Prosjektene har ansvaret for interessentanalysene pr tema, mens programmet har ansvaret for
den overordnede kommunikasjonsplanen. Det enkelte prosjekt vil få ansvar for egne
kommunikasjonsaktiviteter knyttet til de enkelte produktene, i tråd med overordnet
kommunikasjonsstrategi for prosjektet. På programnivå skal følgende interessenter/målgrupper
ivaretas:
-
Virksomhetene representert i styringsgruppen
eHelsegruppen
NUIT
NUFA
Utredningen av én innbygger, en journal
4
5.
ØKONOMI
5.1.
BUDSJETT
NUIT har prioritert ovennevnte områder og det er bevilget penger i statsbudsjettet. Totalt utgjør
budsjettet ca 60 mill kr, hvorav ca 20 mill fra RHF’ene.
Program Felles Infrastruktur (FIA)
18,8
3,9
5,1
5,1
4,6
Sikkerhet
elektronisk ID
PKI
Autentiseringstjenester
16,6
6,1
6,5
4,0
Grunndata
Robust forvaltning
Strakstiltak adresseregisteret
Heving av datakvalitet
CPP/CPA
20,3
8,8
8,2
1,8
1,5
Felleskostnader
Programkontor
Sum
5.2.
2015 (MNOK)
Samhandling
Lokal Meldingsforvaltning (AppRec)
Felles Meldingsforvaltning
Felles drift av fastlege EPJ
Ikke fordelt
4,3
4,3
60,0
FINANSIERING
5
6.
ORGANISERING, ROLLER OG ANSVAR
6.1. Organisering
Hvert delprosjekt vil organiseres med et kjerneteam på 3-4 personer, typisk en delprosjektleder,
en arkitekt og spesialister.
Delprosjektene skal drive prosessen, dokumentere og foreslå løsninger som diskuteres i
arbeidsgrupper med sentrale ressurser fra sektoren. Når arbeidsgruppen har en anbefaling
løftes dette til nasjonale fora som NUFA før styringsgruppen tar beslutning om gjennomføring.
Helsedirektoratet har begrenset med ansatte som kan delta i dette arbeidet på kort sikt, så
initielt må programmet bemannes med konsulenter. Helsedirektoratet anser det som
akseptabel risiko da konsept og planleggingsfasen er tidsbegrenset og løsningsvalg skal avklares i
tett dialog med sektoren. Helsedirektoratet skal ha god styring og kontroll med programmet
gjennom aktiv deltakelse og involvering på ledelsesnivå og faglig nivå.
Rolle
Styringsgruppe
Programeier
Programarkitekt
Navn
Christine Bergland (leder)
Thomas Bagley
Bjørn Nilsen
Erik M Hansen
Per Olav Skjesol
Roger Schäffer
Håkon Grimstad
Egil Rasmussen
Rune Sandland
Rune Røren
Erik Hedlund
Enhet
Helsedirektoratet
Helse Sør-Øst RHF
Helse Nord RHF
Helse Vest RHF
FHI
NHN
KS
KS KommIT
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet
Programleder
Kristian Larsen
Ekstern Helsedirektoratet
6
Rolle
Prosjektledere:
Samhandling
Navn
Enhet
Bjørn Meek
Sikkerhet
Arne Helme
Grunndata
Samhandling
Lokal meldingsforvaltning
Lars Angel-Jørgensen
Leder: Christian Gjessing
Funk. arkitekt: Marte Storløkken
IT arkitekt: Yngve Pettersen
Leder: Bjørn Meek
Funk. arkitekt: Peter Fullman
IT arkitekt: Eirik Gjesteland
Leder: Mariann Sundvor
Funk. arkitekt: Karine Lynne
IT arkitekt: Stefan Haug
Ikke avklart
Ikke avklart
Ikke avklart
Leder: Lars Angel-Jørgensen
Avd. Digitale
Helsepersonelltjenester i Hdir.
Leder: Georg Ranhoff
Felles meldingsforvaltning
Felles drift av
fastlegenes EPJ
Sikkerhet
eID
PKI
Autentisering
Grunndata
Robust
forvaltning
Strakstiltak
adr.registeret
Datakvalitet
Helsedirektoratet
Ikke avklart
6.2. Rollebeskrivelser og ansvar
Rolle
Programeier
Styringsgruppe
Beskrivelse
Programeier har et totalansvar for
programmets suksess, herunder at
de nødvendige beslutninger tas til
riktig tid og at rett kompetanse er
på plass i forhold til oppgavene.
Styringsgruppens medlemmer er
sammen ansvarlige for å påse at
programmet gjennomføres i
henhold til besluttet
Ansvarsoppgaver
 Beslutte mandater og
tilhørende
budsjetter
 Peke ut styringsgruppemedlemmer
 Sørge for nødvendig
koordinering med
virksomhetsledelsen i
direktoratet slik at mål og
forventninger avklares
 Godkjenne mandater og
rammer for prosjektene og
endringer til disse
 Styre og følge opp programmet
7
Rolle
Beskrivelse
styringsdokumentasjon.
Styringsgruppen skal prioritere
tiltakene i programmet og vurdere
risiko og fremdrift i prosjektene,
herunder kapasitet i sektoren til
implementering.
Programarkitekt
Programleder
Ansvarsoppgaver
med hensyn til økonomi,
fremdrift og kvalitet innenfor
sitt mandat.
 Beslutte overordnet innhold og
prioriteringer.
 Fremskaffe nødvendige
ressurser fra sektoren.
 Sikre nødvendig kontakt og
informasjonsflyt mellom
program og berørte
prosjekter/linjeorganisasjoner.
 Sikre forankring for planlagte
gevinster samt legge til rette
for gevinstrealisering
 Sikre gjennomføring i henhold
til offentlige regler og føringer
 Ansvarlig for arkitekturisk og
faglig koordinering og
involvering av fagmiljøer
 Ansvarlig for faglige veivalg
 Gi faglig retning etter behov
 Kvalitetssikring av alle
leveranser fra prosjektene.
Programarkitekten skal ta faglige
veivalg og skal gi retning på faglige
avklaringer når det er behov for
dette.
Programarkitekten skal også være
en sparringspartner for IT
arkitektene og de funksjonelle i
delprosjektene samt tilrettelegge
for kvalitetssikring.
Programleder har ansvar og

myndighet til å lede programmet,
og å levere de nødvendige

produktene innenfor de rammer og
begrensninger som er definert ved 
programmets beslutningspunkter.






Prosjektledere
Prosjektleder har ansvar og
myndighet til å lede sitt prosjekt, og
å levere de nødvendige produktene
innenfor de rammer og
begrensninger som er definert ved
prosjektets beslutningspunkter.




Ansvarlig for daglig ledelse av
programmet
Utarbeide forslag til
programmandat
Utarbeide beslutningsgrunnlag
for styringsgruppen
Risikostyring av programmet
Endringshåndtering innenfor
vedtatte rammer
Være rådgiver for
prosjektledere
Rapporterer til programeier og
styringsgruppen
Kostnadsstyring i prosjektet
vedtatte rammer
Ansvarlig for daglig styring av
prosjektet
Kostnadsstyring
Risikostyring av delprosjektet
vedtatte rammer
8
Rolle
Beskrivelse
Prosjektdeltager
Deltagere i prosjektgruppene skal
delta i prosjektarbeidet etter
prosjektleders anvisning
Arbeidsgrupper
Opprettes ved behov
Gevinstansvarlig
Gevinstansvarlig er ansvarlig for at
gevinster realiseres i etterkant av
prosjektene (eller også underveis i
prosjektene der det er mulig).
Gevinstansvarlig(e) utpekes av
Programeier i konseptfasen.
Ansvarsoppgaver
 Rapporterer til programleder
 Ansvarlige for gjennomføringen
av Konseptfasen og eventuelt
videre faser som Planlegge,
Gjennomføre og Avslutte.
 Gi faglig innspill og retning
 Gjennomføre drøftelser om
saksfremlegg
 Bidra til utarbeidelse av
gevinstrealiseringsplan
 Iverksette tiltak for å realisere
gevinster
Helsedirektoratet vil i tillegg stille med ressurser som sitter i linjefunksjoner der det er naturlig i
forhold til prosjektenes behov. Det vurderes i forhold til tilgjengelighet og kompetansebehov.
Programarkitekten vil kontakte ansvarlig leder i relevante fagmiljøer for å avtale bruk og styring
av interne ressurser.
7.
LEVERANSER
Leveranse
Programmandat FIA
Prosjektmandater
Prosjektforslag
Prosjektforslag
Prosjektforslag
Felles drift av
fastlegenes EPJ
Prosjektforslag PKI
Innhold
Dette dokument
Se vedlegg
Beslutningsgrunnlag BP2
Ansvarlig
Programleder
Prosjektledere
Prosjekt
Samhandling
Godkjenner
Styringsgruppe
Programeier
Styringsgruppen
Prosjekt
Samhandling
Styringsgruppen
Prosjekt
Samhandling
Styringsgruppen
Prosjekt
Sikkerhet
Prosjekt
Sikkerhet
Prosjekt
Sikkerhet
Prosjekt
Adm.reg
Prosjekt
Adm.reg
Prosjekt
Samhandling
Styringsgruppen
Prosjektforslag eID
Prosjektforslag
Autentisering
Prosjektforslag
Robust forvaltning
Prosjektforslag
Strakstiltak
Styringsdok. Lokal
meldings-forvaltning
Styringsgruppen
Styringsgruppen
Programeier
Programeier
Styringsgruppen
9
Leveranse
Styringsdok. Felles
Drift av fastlegenes
EPJ
Styringsdok. Robust
forvaltning
Styringsdok.
Strakstiltak
Innhold
Ansvarlig
Prosjekt
Samhandling
Godkjenner
Styringsgruppen
Prosjekt
Adm.reg
Prosjekt
Adm.reg
Programeier
Programeier
10
8.
TIDSPLAN OG RESSURSBEHOV
Milepæl-id
MP-PRG-00
MP-PRG-01
MP-APR-BP2
MP- FDE-BP2
P-PRG-98
MP-eID-BP2
MP-PKI-BP2
MP-AUT-BP2
MP-MPF-BP2
P-PRG-98
MP-APR-BP3
MP-FDE-BP3
MP-eID-BP3
MP-PKI-BP3
MP-AUT-BP2
Beskrivelse
Programoppstart
Planleggingsfase gjennomført – mandater godkjent
BP2 Lokal Meldingsforvaltning
BP2 Felles Drift for fastlege EPJ
Budsjettinnspill 2016
BP2 eID
BP2 PKI
BP2 Autentiseringstjenester
BP2 Felles Meldingsforvaltning
Oppdatering prosjektmandat/styringsdokument for 2016
BP3 Lokal Meldingsforvaltning
BP3 Felles Drift for fastlege EPJ
BP3 eID
BP3 PKI
BP2 Autentiseringstjenester
Dato
13.04.15
01.06.15
28.09.15
04.09.15
01.07.15
04.09.15
04.09.15
04.09.15
18.12.15
01.11.15
23.11.15
04.12.15
31.12.15
31.12.15
31.12.15
Ressursbehov i prosjektene fremgår av vedlagte mandater. På programnivå er det behov for fulltids
programleder, fagansvarlig og kontroller.
11
9.
USIKKERHET
Det vedlikeholdes et felles usikkerhetsregister for alle prosjektene. Det gjennomføres møter
med prosjektene hver annen uke for å oppdatere registeret. Det benyttes standard mal (Excel
ark) iht. direktoratets prosjektmodell. Tiltak med ansvarlige og tidsfrist defineres, og
prosjektleder har ansvar for å følge opp tiltakene i sitt prosjekt.
Programmet arbeider kontinuerlig med risikostyring, og rapporterer status på de mest sentrale
risikofaktorene og tiltak til styringsgruppen hver måned.
Programmets usikkerhetsbilde per mai 2015 er illustrert i figuren nedenfor.
12
ID
Risikoelement
Sannsynlighet
Konsekvens
Risiko-produkt
Risikoreduserende tiltak
R1
Manglende finansiering i
2015
Liten
Alvorlig
8
Avklare finansiering fra RHF
R2
Manglende forankring og
eierskap hos ledelsen i
Helsedirektoratet
Høy
Alvorlig
12
• Etablere og forankre plan for programmet før permisjon
• Etablere faste ledermøter med CB i perioden
• Gi programarkitekt utvidede fullmakter ifht. faglige
avklaringer
R4
Manglende tilgang til
fagkompetanse
Høy
Alvorlig
16
R5
Manglende finansiering 2016 Høy
Alvorlig
16
R6
Juridiske begrensninger
forsinker delprosjekt
Moderat
Alvorlig
12
• Etablere arbeidsgrupper
* Utnevne fagansvarlig pr. delprosjekt
• Utvide prosjektet med mer faste ressurser
• Lage tidlig et tentativt budsjettforslag for 2016
• Gi innspill i RHF'enes budsjettforslag
* Gi innspill til statsbudsjettet
* Prioritere midler for 2016
• Involvere juridisk kompetanse tidlig
* Planlegge løsning ifht. juridiske beskrankninger (eks.
etablere felles meldingsforvaltning uten innsyn i melding
først)
R7
Mange interessenter vil
forsinke prosjektet
Høy
Moderat
12
• Lage matrise for ansvar/myndighet å få denne omforent
for berørte områder
R8
Fare for dobbeltarbeid i
direktoratet og sektoren
Moderat
Moderat
9
* Avdekke overlappende initiativer som EPJ-løftet
* Vurdere sammenslåing av ulike inititativer fortløpende
R9
Manglende
gjennomføringsevne og -vilje
hos underleverandører
Moderat
Alvorlig
12
• Få klarlagt myndighet og gjennomslagskraft til å
gjennomføre tiltak på berørte områder
R11
FIA-programmet iverksetter
tiltak som går på tvers av
utredningen av én innbygger,
én journal
Mangelende avklaring på
omfanget av metodeverket
som skal benyttes forsinker
prosjektet
Liten
Svært alvorlig
10
* Beslutningspunkt før implementering (BP2&BP3) skal
risikovurdere tiltaket mot utredningens konsept
* Uttalelse fra utredningen om tiltaket går på tvers med
deres anbefalte konsept
Moderat
Alvorlig
12
R12
13
10. VEDLEGG
Delprosjektmandater:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Felles drift for fastlegene EPJ
eID
PKI
Autentisering
14
Vedlegg 52
Til:
Styret for Nasjonal IKT
Kopi:
Prosjektstyreleder Heidi Thorstensen
Prosjektleder Trond Ericson
Fra:
Administrasjonen
Dato:
17.6.2015
Saksnr:
52/15 B 17.6.2015
Vedta budsjettutvidelse tiltak 45 statistisk logganalyse
Administrasjonens vurdering
Det er behov for budsjettutvidelse på kr 210 000 til prosjektledelse for å sikre
ferdigstillelse av prosjektet. Forsinkelsen i prosjektet vil ikke påvirke fremdriften for å
starte realisering av løsningen.
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF vedtar budsjettutvidelse av tiltak 45 statistisk
logganalyse med kr 210 000
Vedlegg: Orientering om status og budsjettutvidelse Statistisk logganalyse
1
Vedlegg xx
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Prosjektstyreleder Heidi Thorstensen
Prosjektleder Trond Ericson
09.06.2015
52/15 O – 17.6.2015
Vedta budsjettutvidelse tiltak 45 statistisk logganalyse
Bakgrunn
Tiltak 45.1 «Etablering av nasjonal metode og rammeverk for statistisk analyse av
logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre» ble utvidet for å utprøve
metoden også mot DIPS-logg. Datauttrekk av DIPS-logg ble bestilt fra
Sykehuspartner midt i februar, men er ikke mottatt på et format som prosjektet kan
benytte.
Problemstilling
Den manglende leveransen av datagrunnlag har medført at prosjektet ikke kan
ferdigstille sine leveranser til 30.06.2015 iht. planen. Prosjektet har undersøkt
alternative måter å få nødvendig datagrunnlag på, og har nå mottatt DIPS-filer fra
OUS datavarehusgruppe. Disse er tilpasset slik at de kan benyttes som dataunderlag
for utprøving av metoden. For å sikre at videreføring av prosjektet blir minst mulig
berørt av den forsinkede uttestingen, har prosjektet utarbeidet følgende plan:


Leveranser som ikke er avhengig av DIPS-testingen leveres iht. planen
1. «Samlet begrunnelse og anbefaling for etablering av nasjonal TJENESTE
kontra lokal/regional LØSNING» sendes styringsgruppen uke 25.
2. Plan for videreføring av prosjektet var planlagt som en del av prosjektets
sluttrapport, men hentes fra prosjektrapporten og inngår som et vedlegg til
anbefalingen.
3. Dokumentene «Felles, nasjonalt underlag for IKT-løsninger..» og «Forvaltning
av nasjonal metode og rammeverk..» sendes styringsgruppen uke 25
4. Styringsgruppen gir tilbakemelding på leveransene uke 26
Leveranser som er avhengig av DIPS-testingen leveres 01.09.2015
5. «Nasjonalt scenariobibliotek» og «Veileder for innføring og anvendelse av
statistisk analyse som metode for å avdekke uberettigede oppslag..»
oppdateres etter test med DIPS-logg og sendes styringsgruppen uke 34
6. Prosjekt for å realisere metoden kan etter planen starte uke 34 (se punkt 2)
7. Styringsgruppen gir tilbakemelding på prosjektleveransene uke 35/36.
Planen ble behandlet i prosjektets styringsgruppe 05.06.2015 og innspill fra møtet er
trukket inn i planen.


1
Oppdatering og ferdigstillelse av dokumentasjon gjennomføres av prosjektets
arbeidsgruppe og prosjektleder.
Forsinkelsen vil kreve en utvidelse av prosjektlederrammen med ca. 3 ukeverk,
anslagsvis 210 KNOK
Vedlegg 53
Til:
Kopi:
Fra:
Dato:
Saksnr:
Administrasjonen
10.6.2015
53/15 O – 11.9.2015
Tentativ agenda til styremøte i Nasjonal IKT HF
Til:
Styremedlemmer
Herlof Nilssen, Thomas Bagley, Erik M. Hansen, Anita Schumacher, Torbjørg Vanvik,
Mads Einar Berg, Hilde Rolandsen, Bjørn Nilsen, Lise K. Strømme, Lasse B.
Sølvberg, Toril Østvold (varamedlem)
Observatører
Christine Bergland (Hdir), Håkon Grimstad (NHN), Øistein Winje (Brukerutvalget)
Sted:
Tid:
Agenda
Saksnr
11. september 2015 kl. 09.30 – 15.00
1
Sak
Underlag
54/15 B
ÅPNE SAKER
55/15 B
Godkjenning av protokoll fra styremøte 10. april 2015
Vedlagt
56/15 O
Vedlagt
57/15 O
Vedlagt
58/15 O
Vedlagt
59/15 O
Status «En innbygger – en journal»
Vedlagt
60/25 O
Status EPJ Helse Midt
Vedlagt
61/15 B
Vedlagt
62/15 O
Prognose 2015
Vedlagt
63/15 D
Budsjett 2016
Vedlagt
64/15 B
DIS
Vedlagt
65/15 B
Fullmaktsmatrise
Vedlagt
Vedlegg 53
Vedlagt
67/15 B
Utredning av «IKT-drift i den medisinske
nødmeldetjenesten»
Rammeavtale talegjenkjenning
68/15 O
Tentativ agenda til Styremøte 30. oktober 2015
Vedlagt
66/15 O
Eventuelt
Forslag til vedtak
1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering.
2
Vedlagt

saksunderlaget

Transcription

Similar documents

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019

Ytelsesavtale Modum Bad 2015

Hjerte- og karregisterets fagråd 2015

Etablere felles forvaltning av kliniske IKTsystemer i Helse Nord

Presentasjon Øystein Kruger - Nasjonalt nettverk for

Standardiserte veiledende planer

1 E-læring Kommune og Helse foretak Ida Skard

Program Samhandlingskonferansen 2015

Presentasjon (Lars Vorland)

160530 Nasjonalt program for årlig seminar GTT