15-05-HELT-prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelse
DEL 1: Innovasjonen
1. Overordnet idé
Prosjektets overordnede idé er å gjennomføre en innovasjon som fremmer et godt
psykososialt klassemiljø gjennom en klasseledelse preget av struktur og forutsigbarhet.
Innovasjonen skal ta utgangspunkt i det særskilte behovet elever med en nevrobiologisk
vanske som ADHD, Tourettes eller lignende har og samtidig være funksjonell som strategi for
klassen som helhet.
I 2002 kom en endring i opplæringsloven ved at kapittel 9a om eleven sitt skolemiljø ble føyd
til. Hensikten med lovendringen var å sikre alle elevers rett til et fysisk og psykososialt miljø
for fremme av helse, trivsel og læring (§ 9a-1). Det vil si at skolen skal arbeide ikke bare for å
vedlikeholde, men for å fremme helse, trivsel og læring. En sentral paragraf i kapitlet er § 9a3 om det psykososiale miljøet. Første ledd presiserer et godt psykososialt miljø som et miljø
hvor eleven opplever trygghet og en sosial tilhørighet.
Berg (2012) oppgir tre tilstandsgrupper innenfor psykisk helse. For det første er det psykisk
velvære som innebærer å bli møtt med empati og forståelse, oppleve seg tilfreds og trygg og
ha mulighet for å realisere egne muligheter. For det andre er det psykiske plager som dreier
seg om symptomer som angst, søvnvansker, spisevansker, konsentrasjonsproblemer,
rastløshet med videre. Berg skriver at slike symptomer kan være et forstadium til mer
langvarige psykiske lidelser, noe som gjør det viktig å sette inn tiltak så tidlig som mulig når
elever viser slike symptomer. Mellom 15 og 20 % av barn og unge opplever psykiske plager i
løpet av skolegangen sin (Berg, 2005). Den tredje gruppen er psykiske lidelser som
kjennetegnes av alvorlige psykiske symptomer som endring av tankemønster, følelser og
atferd og hvor elevens daglige funksjon reduseres. Symptomene danner som regel grunnlag
for en sykdomsdiagnose, som depresjon, generalisert angst med videre. Cirka 8 % har de mest
alvorlige symptomene (Berg, 2005). Tallene Berg oppgir, tyder på at en stor gruppe barn og
unge i skolen ikke opplever et psykisk velvære. For noen skyldes det faktorer utenfor
skolemiljøet, men for mange er læringsmiljøet en viktig faktor for deres opplevelse av et slikt
velvære. I tillegg kan læringsmiljøet bidra til å dempe effekten av andre uheldige faktorer,
hvis læringsmiljøet framstår som trygt for eleven (Olsen og Mikkelsen, 2015).
Noen elevgrupper har en økt psykososial risiko. Dette kan være på grunn av forhold i eleven
selv eller i miljøet rundt eleven. En slik gruppe er elever med nevrobiologiske vansker, som
for eksempel ADHD. Cirka 5 % av elevene i skolen har ADHD (Berg, 2012). Dette utgjør et
snitt på mer enn én elev i hver ordinære klasse. Kjennetegn ved ADHD er vansker med
oppmerksomhet, redusert konsentrasjonsevne og økt impulsivitet. Dette kan føre til uro i
undervisningssituasjoner som ikke er tilrettelagt for deres særskilte behov. Overland (2007)
skriver at lærere er usikre angående hvordan de skal håndtere uro i klassen. Prosjektets
hensikt er å prøve ut løsninger som kan hjelpe lærere til å skape ro og trygghet for elevene
gjennom struktur og forutsigbarhet i læringssituasjonen.
2. Innovasjonsgrad
Innovasjonen tar utgangspunkt i å endre læreres lederkompetanse gjennom å utvikle en
«produkt»-pakke som gir elever struktur og forutsigbarhet i sin læringsprosess.
Innovasjonen skal endre læreres forståelse for behovet for struktur og forutsigbarhet for å
fremme et godt psykososialt miljø (kompetanse). Innovasjonen skal utvikle rutine- og
Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014
side 1/10
struktursystemer som gir en trygghet og forutsigbarhet for barn med nedsatt oppmerksomhet
og konsentrasjon (endrede tjenester).
Det som vil være nytt i dette prosjektet er bruken av velferdsteknologi for å gi elevene
struktur i læringsprosessen.
Prosjektets mål i et innovasjonsperspektiv er med andre ord å bidra til utprøving av etablert
hverdagsteknologi på nye måter gjennom å prøve det ut som læringsressurs. Dette kan i sin
tur påvirke lærere til å tenke i nye baner om sin rolle og sine muligheter som klasseleder og på
den måten utprøve nye ledelses- og arbeidsformer i tilretteleggingen av elevenes læring.
3. Verdiskapingspotensial
Forventet verdiskaping vil være en bedret helse, trivsel og læring for elevene ved at de får en
struktur og en forutsigbarhet i sin skolehverdag, som bidrar til en større psykososial trygghet
for elevene. Dette kan blant annet måles gjennom parametere som tilstedeværelse i
undervisningen, opplevelse av mobbing, elevresultater og elevenes generelle rapportering av
trivsel i skolen.
For både prosjektpartnere (klasselederne) og målgruppen (elevene) vil en slik innovasjon
forventes å gi økt effektivitet og bedre kvalitet, både knyttet til læreres planlegging og
elevenes læringsprosess og skolearbeid.
4. Forskningsbehovet
Prosjektet designes som en innovasjon med forskermedvirkning. Prosjektleder og
prosjektmedarbeidere fra UiT Norges arktiske universitet vil bidra til å kvalitetssikre
prosjektet og benytte sine nettverk og sin kompetanse for å støtte framdriften av en endring av
praksis ved skolen.
Det vil være behov for forskningsstøtte knyttet til å formulere problemstilling. Det vil også
være behov for forskningsstøtte for kartleggingen, for å analysere resultatene fra
elevundersøkelsen og for å utforske og analysere dagens praksis. Gjennom partnerskap med
UiT vil det også være mulig å vurdere effekten av tiltakene. Det er videre et forskningsbehov
knyttet til å ha kontroll med andre variabler som kan påvirke resultatene.
RSK Vest har som intensjon å bruke resultater fra dette prosjektet i sitt videre arbeide i
regionen. Prosjektet blir slik et pilotprosjekt å samle erfaringer fra. Samarbeidet med en
forskningsinstitusjon vil kunne bidra til å overføre kunnskap fra dette prosjektet til andre
skoler, både i og utenfor den aktuelle prosjektkommunen. UiT har både barnehage- og
grunnskolelærerutdanning. Resultater fra prosjektet vil kunne formidles i disse miljøene slik
at de kommer kommende barnehage- og grunnskolelærere til gode.
DEL 2: FoU-aktivitetene
5. Mål
Hovedmål: Utvikle rutine- og struktursystem som gir trygghet og forutsigbarhet for barn med
nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon.
Måles ved hjelp av 1) årlig deltakelse i elevundersøkelsen og 2) trivselsundersøkelse i
aksjonsklassene.
Delmål 1: Det pedagogiske personalet forstår sammenhengen mellom et godt psykososialt
miljø, en tydelig klasseledelse og et stimulerende læringsmiljø.
Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014
side 2/10
Måles gjennom egenrapportering før, under og etter intervensjonen.
Delmål 2: Etablere et system for struktur og forutsigbarhet som gir elevene trygghet i
læringssituasjonen.
Måles gjennom å kartlegge status før og etter innovasjonen.
Delmål 3: Ny teknologi innarbeides som et naturlig element i læreres planlegging og
gjennomføring og i elevenes hverdagsrutiner knyttet til skolearbeid.
Måles gjennom å kartlegge status før og etter innovasjonen.
6. FoU-utfordring og –metode
Prosjektet vil bli designet som en aksjonsforskning. Fasene i et aksjonsforskningsdesign er
vist i figur 1.
Figur 1. Aksjonsforskning. Etter Schmuck, 2006.
Aksjonsforskning starter med en kartlegging og er videre en syklus mellom idé,
implementering av en plan og evaluering av effekten av implementeringen (Skogen, 2006;
Schmuck, 2006). Denne evalueringen kan i sin tur utløse en ny idé som videre kan utløse en
ny aksjon.
Prosjektet vil være en responsiv aksjonsforskning med fasene kartlegging, planlegging,
gjennomføring og evaluering (Schmuck, 2006).
Kartleggingen vil bestå av innsamling av data, basert på elevenes opplevelse av sitt
psykososiale miljø og hvilke metoder lærere benytter for å strukturere arbeidsdagen for
elevene. Metoder i denne fasen vil være analyse av resultatet av elevundersøkelsen og
observasjoner og registreringer av hvordan dagen og undervisningen organiseres av lærerne.
Lærernes klasseledelse og bruk av strukturerende elementer vil bli kartlagt. Dernest vil det bli
hentet fram teori for å forstå data fra kartleggingen.
Planlegging av aksjonen vil basere seg på resultatene av kartleggingen. Forsker og lærerteam
vil på grunnlag av de data som er kommet fram kunne kan ta avgjørelser på hvilke nye
systemer som skal prøves ut. Det er allerede i de første samtalene mellom samarbeidspartene
antydet at skolen ønsker å prøve ut ny teknologi for å skape en bedre struktur og
forutsigbarhet for elevene. Dette blant annet inspirert av Sintefs prosjekt om bruk av
velferdsteknologi for å støtte hverdagsaktiviteter for barn og unge med ADHD og/eller
autisme (Dale og Grut, 2015). Kartleggingen vil signalisere hvilke hjelpemidler og apper som
er aktuelle å introdusere for lærergruppen og senere for elevene.
Gjennomføring av aksjonen vil være å prøve ut det gruppen er blitt enige om.
Evaluering av aksjonen vil legge grunnlag for en ny aksjon hvor andre elementer kan prøves
ut.
Prosjektet vil følge en utviklingssløyfe (Skogen 2006) som vist i figur 2.
Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014
side 3/10
Figur 2. Utviklingssløyfen. Skogen, 2006.
Utviklingssløyfen baserer seg på sammenhengen mellom problem, innovasjon (aksjonen),
kompetanseheving og kvalitetsutvikling. Skogen (2006) skriver om kvalitetsbegrepets fire
hjørnesteiner: Fokus på brukeren, kontinuerlig forbedring, helhetlig deltakelse og
kompetanseheving. Disse fire elementene vil også bli hjørnesteiner i dette prosjektet, hvor
brukeren er elevene. De vil stå i fokus gjennom hele prosjektet, da prosjektets formål er å
bidra til en organisering som kommer elevene til gode og gir dem et bedre læringsmiljø.
I følge Skogen (2006) dreier kompetanseheving seg om en personlig utvikling for den enkelte
lærer, men også om å utvikle egen organisasjon. Prosjektet legger opp til kompetansedager
for prosjektgruppen ved innledningen av hvert semester. Tema i disse dagene vil være hva et
godt psykososialt miljø er og hvordan dette kan fremmes, psykisk helse, struktur og
strukturerende organisering, klasseledelse… Hvert semester vil det være dialogmøter hver
sjette uke. I disse møtene drøftes prosjektets framdrift. Gruppen kan dele erfaringer, diskutere
eventuelle barrierer og dialogmøtene gir muligheter for å justere arbeidet.
Prosjektgruppen vil bestå av lærere og skoleassistenter som både driver prosjektet framover,
men som også blir «lærende». Aksjonsforskning er et samspill mellom forsker og
prosjektdeltakere. Både forskeren og prosjektdeltakerne er aktivt deltakende i prosessen.
7. Organisering og prosjektplan
Prosjektets søkerinstans er RSK Vest-Finnmark. Dette er et regionalt samarbeidskontor som
driver med kompetanseheving av ansatte i skoler og barnehager i kommunene Hammerfest,
Hasvik, Loppa, Måsøy, Nordkapp, Kvalsund og Alta. Styret består av kommunenes
barnehagefaglige og skolefaglig ansvarlige. Kontorleder er eneste ansatte.
Sentrale partnere i prosjektet er Hammerfest kommune og UiT Norges arktiske universitet.
Disse to institusjonene inngår en samarbeidsavtale for prosjektperioden. Førsteamanuensis
Mirjam Harkestad Olsen ved UiT skal lede prosjektet.
Nøkkelmedarbeidere i pilotprosjektet vil være ledelse og pedagogisk personell ved Reindalen
skole. Det er valgt å knytte prosjektet til tre av skolens syv klasser. Disse klassenes
kontaktlærere og skolens inspektør vil utgjøre prosjektets kjerneteam. Skolens elever og
lærere vil være de direkte brukerne av prosjektets resultater.
Uformell samarbeidspart vil være pedagogisk-psykologisk tjeneste i Hammerfest v/leder Siv
Mansika Øyen. De ønsker å følge prosjektet som et ledd i sitt systemrettede arbeid i
kommunen. En annen uformell samarbeidspart vil være Statped nord, hvor vi vil kunne
nyttiggjøre oss deres kompetanse på bruk av teknologi i spesialpedagogisk arbeid. Videre vil
leverandører av hverdagsteknologi, for eksempel Cognita, være aktuelle
Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014
side 4/10
samarbeidsinstitusjoner på sikt i prosjektet. Alle disse enhetene må vi knytte til oss etter hvert
som prosjektet gjør sine beslutninger. På dette stadiet av planleggingen er det for tidlig å
inngå konkrete samarbeidsavtaler med disse enhetene.
Prosjektplan: Hovedaktiviteter, med tilhørende mål og leveranser
Nr.
Mål og leveranser for hovedaktiviteten
1
Hovedmål: Utvikle rutine- og struktursystem
som gir trygghet og forutsigbarhet for barn med
nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon.
- Årlig deltakelse i elevundersøkelsen
- Trivselsundersøkelse i aksjonsklassene
- Gjennomføre innovasjon
Delmål 1: Det pedagogiske personalet forstår
sammenhengen mellom et godt psykososialt
miljø, en tydelig klasseledelse og et
stimulerende læringsmiljø.
- Egenrapporter – før, under og etter innov.
- Kompetanseplan
Delmål 2: Etablere et system for struktur og
forutsigbarhet som gir elevene trygghet i
læringssituasjonen.
- Statuskartlegging
- Gjennomføre innovasjon
Delmål 3: Ny teknologi innarbeides som et
naturlig element i læreres planlegging og
gjennomføring og i elevenes hverdagsrutiner
knyttet til skolearbeid.
- Teknologiske løsninger
- Gjennomføre innovasjon
Kostnad
Ansvarlig
partner
Deltagende
partnere
Reindalen
Reindalen
Reindalen
UiT
UiT
UiT
Reindalen
UiT
UiT
Reindalen
UiT
Reindalen
Reindalen
UiT
Kommune UiT
Reindalen UiT
Sum
8. Sentrale milepæler for FoU-aktiviteter
2015
15.12.
31.12.
2016
01.01
15.01.
15.02.
01.02.
31.05.
Forarbeid
Elevundersøkelsen gjennomført for 5. klasse.
Tilsvarende undersøkelse gjennomført for 3. og 4. klasse.
Samarbeidsavtale inngått mellom Hammerfest kommune og UiT Norges arktiske
universitet. Samarbeidsnivå avklart med PPT Hammerfest/Statped nord.
Prosjektstart 1. januar
Stipendiat ansatt. Problemstilling formulert.
Elever og foresatte fylt ut egenrapport om trivsel (3.-5. klasse)
Pedagogisk personell fylt ut egenrapport om kompetanse (forforståelse).
Kartlegging av status gjennomført.
Analyser av elevundersøkelse og trivselsrapportering ferdigstilt.
Innovasjon/aksjon besluttet. Kompetanseprogram besluttet.
Innlæring av teknisk materiell og brukerprogrammer ferdigstilt.
Første del av kompetanseprogram gjennomført, tema psykisk helse/psykososialt
miljø.
Innovasjonen/aksjonen gjennomført, fase 1.
Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014
side 5/10
20.06.
30.08
31.10.
31.11.
30.12.
2017
15.01.
01.02.
31.05.
20.06.
30.08
31.10.
31.11.
30.12.
2018
31.12
Innsamling av evalueringsdata for første prosjektsemester gjennomført.
Analyser av evalueringsdata gjennomført.
Rapport er avlevert prosjektgruppen.
Ny retning for aksjonen besluttet.
Andre del av kompetanseprogrammet gjennomført.
Elevundersøkelsen gjennomført for 5. og 6. klasse.
Tilsvarende undersøkelse gjennomført for 4. klasse.
Innovasjonen/aksjonen gjennomført, fase 2.
Innsamling av evalueringsdata for andre prosjektsemester gjennomført.
Analyser av evalueringsdata gjennomført.
Rapport er avlevert prosjektgruppen.
Ny retning for aksjonen besluttet.
Prosjektets fase to
Elever og foresatte fylt ut egenrapport om trivsel (4.-6. klasse)
Pedagogisk personell fylt ut egenrapport om kompetanse (midtveiskompetanse).
Tredje del av kompetanseprogram gjennomført.
Innovasjonen/aksjonen gjennomført, fase 3.
Innsamling av evalueringsdata for tredje prosjektsemester gjennomført.
Analyser av evalueringsdata gjennomført.
Rapport er avlevert prosjektgruppen.
Ny retning for aksjonen besluttet.
Fjerde del av kompetanseprogrammet gjennomført.
Elevundersøkelsen gjennomført for 5.-7. klasse.
Innovasjonen/aksjonen gjennomført, fase 4.
Innsamling av evalueringsdata for fjerde prosjektsemester gjennomført.
- Pedagogisk personell fylt ut egenrapport om kompetanse
(sluttkompetanse).
- Kartlegging av status gjennomført.
- Elever og foresatte fylt ut egenrapport om trivsel (5.-7. klasse)
Analyser av evalueringsdata gjennomført.
Sluttevaluering gjennomført.
Rapport er avlevert prosjektgruppen og prosjekteier.
Siste stipendiatår
Stipendiat ferdigstilt avhandling.
Artikler publisert i populærvitenskapelige og vitenskapelige tidsskrifter.
Resultater presentert for lærere og i forskermiljøer.
9. Kostnader per utførende partner (i 1 000 kroner)
Partner
Hammerfest kommune
RSK vest-Finnmark
UIT
Sum
Pers.- og
Utstyr
Andre
Totalt
indir. kostn.
kostnader
2106
150
290
2546
150
0
150
5093
0
210
5303
7999
10. Finansiering per partner (i 1 000 kroner)
Partner
Hammerfest
Egeninnsats Kontanter Totalt
1134
0
1134
Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014
side 6/10
RSK
UIT
Søkt Forskningsrådet
Total finansiering (= totale kostnader)
0
1279
5586
7999
0
0
0
1239
11. Øvrige samarbeidsrelasjoner for FoU-aktivitetene
Det foreligger ingen formelle avtaler med andre forskningsmiljøer/institusjoner.
Prosjektleder fra UiT Norges arktiske universitet er i dialog med forsker ved UiO/ISP Jorun
Buli-Holmberg, ved Karlstad Universitet Carin Roos og ved Akureyri Universitet Hermina
Gunnþórsdóttir om forskningssamarbeid. Buli-Holmberg arbeider med et forskningsprosjekt
om klasseledelse. Roos arbeider med et prosjekt om læring i rurale strøk. Gunnþórsdóttir
arbeider med et prosjekt om samarbeid skole-hjem. Det vil være svært aktuelt å se funn i disse
fire prosjektene i sammenheng og vurdere noen felles fokusområder gjennom
prosjektperioden.
DEL 3: Realisering av innovasjonen og utnyttelse av resultater
12. Plan for realisering av innovasjonen.
Et detaljert innhold for innovasjonen er ikke klar i søkerøyeblikket. I henhold til prosjektets
design, aksjonsforskning, er dette en avgjørelse prosjektdeltakerne skal ha et nært eierforhold
til og derfor skal være delaktige i utformingen av. Beslutninger knyttet til innovasjonen inngår
derfor i prosjektets milepæler. Det vi så langt vet er at innovasjonen vil være knyttet til bruk
av hverdagsteknologi for å skape struktur og forutsigbarhet i læringsmiljøet. Det legges opp
til fire faser av innovasjon. Evaluering etter hvert semester gir mulighet for både å justere
innovasjonens fokus og å legge på flere elementer. Det gir prosjektdeltakerne mulighet for å
prøve ut få elementer av gangen og få gode erfaringer å bygge videre på. Figur 3 viser en grov
skisse for hvordan realiseringen av innovasjonen er planlagt.
•Prosjektstart 01.12.
•Kartlegging av status.
Høst -15 •Innhente kunnskap om aktuelle løsninger.
•Velge foretrukket løsning, innkjøp av utstyr, inngåelse av avtaler og kursing av personell.
•Innovasjon fase 1 (utprøving av valgt løsning, evaluering og justering).
Vår -16 •Evaluering juni.
•Innovasjon fase 2 (utprøving av valgt løsning, evaluering og justering).
•Midtveisevaluering desember.
Høst -16 •Resultatpublisering, konferansebidrag.
•Innovasjon fase 3 (utprøving av valgt løsning, evaluering og justering).
Vår -17 •Evaluering juni.
•Innovasjon fase 4 (utprøving av valgt løsning, evaluering og justering).
•Sluttevaluering desember.
Høst -17 •Desember: Vitenskapelige artikler og konferansebidrag.
2018
•Siste stipendiatår.
•Resultatpublisering gjennom hele året.
•Eventuell utprøving i nye skoler.
Figur 3. Plan for realisering
Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014
side 7/10
Figur 3 viser også hvordan resultatene er tenkt overført til andre pedagogiske institusjoner.
Dette gjennom resultater publisert som artikler og konferansebidrag. Vi planlegger både
populærvitenskapelige og vitenskapelige artikler, slik at vi publiserer også i lærernes
organisasjonsblader, som f.eks. «Utdanning» og «Bedre skole». Aktuelle konferanser vil være
både læringsdagene RSK-vest arrangerer for lærere og også forskerkonferanser.
13. Risikoelementer
Iverksettingsrisiko: Skolen som inngår i prosjektet er motiverte for prosjektet. De har avsluttet
en annen prosjektsatsing, slik at dette ikke kommer på toppen av annet arbeid som pålegges
lærerne. Lærerne har fått uttale seg om hvorvidt de ønsker å delta, slik at graden av
medbestemmelse og autonomi er høy. Prosjektet har sterk støtte i kommunen og hos skolens
ledelse. Det er stor vilje både hos ledelse og hos den enkelte lærer til å sette av tid til
kompetanseheving og til gjennomføring av innovasjonen. Prosjektleder har fått avsatt
forskningstid slik at prosjektet kan prioriteres på hennes arbeidsplan. Iverksettingen anses
derfor ikke å ha noen risiko.
Finansieringsrisiko: Prosjektets teknologiske element er sårbart med tanke på økonomi. Uten
midler tilført vil det ikke være mulig å kjøpe inn nødvendig utstyr/programvare. Uten tilførte
prosjektmidler vil det være mulig å gjennomføre prosjektet i redusert skala og uten det
teknologiske elementet. Det vil da bli færre møtepunkter mellom forsker og prosjektteam og
det vil bli kun lowtech som utgangspunkt for å utvikle ny struktur i skoledagen.
Organisatorisk risiko: Skolens ledelse har allerede en etablert praksis hva angår bruk av
lærernes tid bundet til arbeidsplassen. Dette gjelder både teamtid, personalmøter og
planleggingsdager. Noe av denne fellestiden kan settes av til å gjennomføre elementer i
prosjektet. Det vil også bli behov for frikjøp av personale, noe som krever ekstern
finansiering. En lærerhverdagen er travel, et element som gir en risiko knyttet til å ta nye
arbeidsmåter i bruk i klassens aktiviteter. Ved frikjøp vil lærerne ha dedikert tid til å
planlegge og gjennomføre aksjonen, noe som kan redusere den organisatoriske risikoen.
Risiko knyttet til behov for endring av lover og forskrifter: Ingen risiko.
Markedsrisiko for eventuelle private samarbeidsaktører: Ingen risiko.
Andre relevante risikoelementer: Rolleavklaring mellom PPT og UiT vil være nødvendig.
PPT har ansvar for oppfølging av den enkelte elev med særskilte behov. Prosjektet vil rette
seg mot klassene som helhet og vil ikke ha fokus på enkeltelever. Det kan likevel forekomme
en interesseoverlapping, da prosjektet har elever med nevrobiologiske vansker som et
utgangspunkt for valg av fokusklasser. Dette er avklaringer som må gjøres med partene både i
forkant av og underveis i prosjektet.
14. Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi
Resultater for prosjektet vil kunne si noe om hvorvidt bruken av hverdagsteknologi vil gi
elever en større psykososial trygghet. Dette vil ha en nytteverdi for andre skoler, både i og
utenfor regionen og for utdanningsinstitusjoner. Resultater fra prosjektet vil sannsynligvis
også kunne ha relevans for barnehagefeltet og for videregående skole.
Erfaringer basert på prosjektets design, aksjonsforskning, vil i seg selv kunne ha en verdi for
forskningsmiljøer.
Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014
side 8/10
15. Formidling og kommunikasjon
Innovasjonen vil løpe gjennom fire semestre. Etter både midtveis- og sluttevaluering
planlegges det publisering av resultater. Det vil bli skrevet populærvitenskapelige artikler som
vil bli sendt tidsskrifter som «Bedre Skole», «Utdanning» og «Statpedmagasinet». Dette er
tidsskrifter som i stor grad når målgruppen lærere. Det planlegges også vitenskapelige artikler
for tidsskrifter som «FoU i praksis» og «Spesialpedagogikk».
Gjennom hele prosjektperioden vil resultatet fra prosjektet bli overført til RSK-vest for slik å
bli tatt i bruk i deres kompetanseheving av barnehager og skoler i regionen. RSK-vest
arrangerer årlig to læringsdager hvor resultater kan presenteres for lærere fra regionen. Det vil
også være aktuelt å presentere resultater fra prosjektet på UiTs arrangementer og på eksterne
forskerkonferanser i inn- og utland.
DEL 4: Øvrige opplysninger
16. Miljøkonsekvenser
Prosjektet retter seg ikke mot miljøspørsmål og har ingen miljøkonsekvenser, hverken
positive eller negative.
17. Etikk
Prosjektet vil ta utgangspunkt i skoleklasser hvor elever har en nevrobiologisk vanske. Det vil
derfor være snakk om mulige personopplysninger knyttet til en tredjepart. Prosjektet vil bli
meldt til NSD. Det vil bli innhentet informert samtykke fra barna selv og deres foresatte.
En av metodene for datainnsamling kan være foto av det fysiske miljøet. Her kan det
forekomme at barn kan gjenkjennes på bilder. Det vil bli innhentet en generell tillatelse
vedrørende alle elever ved skolen hva angår fotografering og video.
Det vil bli innhentet et informert samtykke fra alle lærere som er involvert i datainnsamlingen
og evalueringen.
18. Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv
Det er generelt få kvinner i ledelse i skoler og i toppstillinger i akademia. Sentrale partnere i
prosjektet vil være to kvinnelige skoleledere. Prosjektleder er kvinne og førsteamanuensis i et
professorløp. Dette vil derfor være et prosjekt som løfter fram kvinner. Prosjektdeltakerne
(lærerne/assistentene) har en noenlunde jevn fordeling av kvinner og menn.
Prosjektets innhold er ikke relatert til kjønn.
19. Utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger
Ingen.
Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014
side 9/10
Referanseliste
Berg, N. 2005. Elev og menneske: psykisk helse i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Berg, N. 2012. Føre var! Forebyggende psykisk helsearbeid i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Dale, Ø. og Grut, L. 2015. Bruk av velferdsteknologi for å støtte barn og unge med AD/HD og/eller autisme med
hverdagsaktiviteter. Sintef A26812. Teknologi og samfunn.
Olsen, M.H. og Mikkelsen, R. Sammen for elevenes psykososiale miljø. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Opplæringsloven. 1998. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61 . Lastet ned
1. august 2013 fra http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19980717061.html&emne=OPPLÆRINGSLOV*&
Overland, T. 2007. Skolen og de utfordrende elevene. Bergen: Fagbokforlaget.
Schmuck, R.A. (2006). Practical Action Research for Change. Thousand Oaks, California: Corwin Press.
Skogen, K. 2006. Innovasjon i skolen. Kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Oslo: Universitetsforlaget.
Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, mal for prosjektbeskrivelse 03.03.2014
side 10/10