Industri og folkevandring

Industri og folkevandring
”Gjennom den industrielle revolusjon fikk Europa et meget stort
økonomisk og teknologisk overtak på resten av verden. I det
19. århundret dominerte Europa (…). Det er umulig å forstå
historien til den mest fjerne utkant av verden (…) uten å ta i
betraktning den betydning som den europeiske kultur,
økonomi og teknologi har hatt.”
Carola M. Cippola, professor i øk. historie
Den industrielle revolusjon (def.) – utviklingen i Storbr. fram
mot 1850 pga. store konsekvenser for samfunnet.
Kriterier:
• økt befolkning, arbeidskraft, kapital, øk. til nye
kommunikasjoner, arbeidssparende maskiner – jernbane,
spinnemaskiner, dampmaskiner.
• fabrikker, masseproduksjon, store markeder
• stadige forbedringer fortsatte prosessen
• 1850 – Storbritannia det ledende industrilandet i verden
1
• Vest-Europa, USA og Japan ble også en del av den ind. rev.
• Norge – symbol på starten på den ind. rev.: Hiorth og Graah møtes
tilfeldig i en maskinhall i Manchester, begge med planer om å bygge
tekstilfabrikker i Norge, noe de også gjorde.
Storbritannia – verdens verksted
• 1850 – det britiske imperiet omfattet ¼ av jordas befolkning
• 1851 – verdensutstillingen i Crystal Palace, jernbygning med 300 000
glassvinduer i vegger og tak.
• Storbritannia ble anerkjent verden over som ”verdens verksted”
– se sitat s. 10 av britisk sosialøkonom om landets stilling i verden.
• Britene produserte industrivarer og importerte råvarer og mat
• De var mot vernetoll, som enkelte nasjoner benyttet for å beskytte eget
landbruk og egen industri.
• Frihandel favoriserte britene, som lagde de beste/billigste varene
• London – verdens øk. sentrum. Pundet internasjonal verdimåler.
2
Befolkningsvekst, flytting og utvandring
•
•
•
•
•
•
ca. 1850 – 1 milliard mennesker i verden
1900 – Europa 23% av verdensbefolkning (2002: ca. 10%)
Hva var årsaker og virkninger av befolkningsveksten?
befolkningsutviklingen i Europa gikk i bølger
til 1750, høy dødelighet og høye fødselstall
befolkningseksplosjon på 1800-tallet pga:
– bedre kosthold, billigere mat, bedre hygiene, koppevaksine, bekjempelsen
av kolera
• slutten av 1800-tallet: nedgang i fødselstall pga. lavere dødelighet
(barn levde opp), middelklassen ønsket mer utdanning og fritid, lover
mot barnearbeid, kvinner fikk større frihet og nye muligheter
• Folkevandringer, årsaker: overbefolkning, fattigdom, politisk/religiøs
forfølgelse, nye transportmidler som dampbåter og tog.
– folk flyttet til byene, til andre land i Europa og til andre verdensdeler
3
Nordmenn flytter
Folketellingen
– 1801 – 0,9 millioner nordmenn
– 1850 – 1,5 million
– 1900 – 2,25 million + over 0,5 million migrerte til USA
• en del av et felleseuropeisk mønster
• Staten satset på utdanning av distriktsleger, jordmødre, bygging av
sykehus – Rikshospitalet 1826, 1880-90åra: nye sykehus i Oslo,
Bergen og Trondheim. Før viktigste funksjon for sykehus: oppbevare
og isolere smittebærere. Nå: kurere pasienter.
• Likevel: rundt 1900 – 10% av barn dør før første leveår. Kolera
krevede 1000vis av liv årlig, tuberkulsoe tok 5-6000 årlig, influensa og
forkjølelse som ble lungebetennelse, kunne ofte bli dødelig. Penicillin
enda ikke oppfunnet.
• 1850 – 70% knyttet til jordbruk, mange i kominasjon med fiske og
skogsdrift.
• nyrydding, teigdeling og befolkningsøkning presset jordbruket
• 1860-åra: krise i jordbruket, billig importkorn, mange bønder sluttet
4
•
•
•
•
mange søkte arbeid i industri, transport, varehandel, fiske og skipsfart
Norge 1850 – 1/6 i byer og tettsteder, 1900 – 1/3
Kristiania 1850 – 45 000, 1900 – storby med 230 000 innbyggere
folkevandring fra sør til nord. Fra 1830 – mange finner migrerte til
Finnmark og Troms pga. jordmangel og befolkningsvekst hjemme.
– rike fiskeressurser + ledig dyrkbar jord trakk
Utvandringen til Amerika
• 1825 – undertrykte kvekere migrerte med den første seilbåten til
Amerika
• etter 1865 – utvandringen fikk karakter av folkevandring
• 1865-1915 – ca. 750 000 nordmenn reiste til USA.
– utvandring var større en vekst i folketallet i denne perioden
• bare Irland hadde større prosentvis utvandring i denne perioden
• 1920 – 1,2 mill amerikanere av ren norsk avstamning (50% av
daværende norske befolkning)
• mange svensker, finner og islendinger migrerte, men få dansker
5
• Amerika – mulighetenes land, uansett status hjemmefra. Godt med
arbeid, høyere lønninger enn i Norge, lett å skaffe seg jord (?)
• utbyggingen av jernbanen åpnet Midtvesten
• 1862 – The Homestead Act vedtatt av den amerikanske Kongressen.
Inntil 640 mål jord nesten gratis til amerikanske statsborgere og folk
som søkte statsborgerskap.
• Midtvesten mål for de fleste norske emigranter. Få bosatte seg på
østkysten, men noen drog enda lenger vest enn midtvesten.
• Katalysator for migrasjon: Amerikabrev.
• I første fase migrasjon særlig fra indre strøk, etter hvert etappevis
migrasjon: byen først, så over havet. Yngre mennesker, mest menn,
migrerte. Alle sosiale lag representert, men mest husmenn og
arbeidsfolk (hvorfor?).
• ca. 1900 – yngre ugifte menn og kvinner dominerte utvandringen
– motivasjon: eventylyst, tjene penger noen år for så å reise hjem
• de som reiste etter 1880 – ca. 25% reiste hjem til N etter en periode
• 1920-åra: siste utvandringsbølge
6
Store teknologiske framskritt
• etter 1850 – tekstilindustri fremdeles ledende, men jern- og stålindustri
ble snart en nøkkelindustri – viktig for prod. av maskiner, verktøy,
våpen, jernbaneskinner, tog, skip, bruer, bygninger
• 1855 – Henry Bessemer – bessemermetoden – enkel måte å lage stål
av karbonholdig råjern
• viktigste energikilde – steinkull
• 1870 – dynamoen oppfunnet – dampkraft og vannkraft kan nå gjøres
om til elektrisk kraft. Etter hvert glødelamper, trikk, elektromotorer,
grunnlaget for den energikrevende elektrokjemiske industrien –
kunstgjødsel
• mer komplisert og dyrere teknologi – mer kapitalkrevende.
Aksjeselskap introdusert.
• kartellvirksomhet etablert – kontroll produksjon, pris og markedsandel
• 1870-årene – verdenskrise i økonomien. Priser og lønninger sank,
banker gikk konkurs. Jernbaneutbyggingen stagnerte, overprod. korn.
7
•
•
•
•
•
britisk og tysk stålindustri satset på eksport til jerbaneutbygging i
USA.
bønder ved Svartehavet og i USA produserte mye og godt korn
europeiske bønder fikk problemer med konkurransen
vernetoll mot import introdusert i flere land etter 1870
likevel – peroden 1870-1914 – sterk industriell vekstperiode.
Tyskland og USA utfordrer Storbritannia
•
slutten av 1800 – Tyskl. forbi Storbr. som industriland
–
områder: jern-/stålprod., kjemisk industri, elektroteknikk
–
fordel av erfaringer fra Storbritannia, rike naturressurser – kull
og jernmalm. Tok raskere i bruk nye energikilder,
–
Tysklands samling 1870 – nye markeder, tollgrenser forsvant
–
vernetoll på utenlandske produkter
–
støttet forskning og undervisning i teknologi
–
tyske banker gav store lån, pådrivere for karteller
–
oppfant effektiv dynamo + forbrenningsmotor – skip + biler
8
• Industriutvikling i Øst-Europa
– saktere, store godseiere dominerte – ønsket ikke øk. + pol. endr.
– manglet sterkt handelborgerskap – grunnlag for storindustri og
ressurser til å konkurrere med godseiere om politisk makt
• Omfattende ind. før 1914 – kun i Japan og USA utenfor Eur.
• 1914 – USA verdens ledende industristat (se s. 20)
– amerikansk borgerkrig 1861-1865, ødela mye
– likevel utvikling fordi:
• store kull- og jernforekomster ved de store sjøene
• olje i store mengder funnet i sør
• arbeidskraft tilgjengelig via innvandring
• mer enn selvforsynt med landbruksvarer
• tollmurer for industrien
• ”the selfmade Man” – idealet. Dollarfyrster, jernbane-, olje-,
stålkonger – ledet truster. Eks: Vanderbilt, Rockefeller,
Carnegie og Morgan. Standard Oil og United Steel
9
VIRKNINGENE AV INDUSTRIALISERINGEN
• enorm produktivitetsøkning, dvs. verdiskapning pr. arbeider økte
• Europa og USAs andel av verdensproduksjonen økte sterkt
– billlig mat og råstoffer inn, dyre ferdigvarer ut
– Afrika og Asia tapte
– konsekvenser for familielivet og maktforhold samfunnsklasser
– natur og miljø – negative konsekvenser
Hjem, arbeid og levekår
•
•
•
•
•
•
hjem og arbeid atskilt
tidligere kvinner partnere i landbruk, handel, hjemmeindustri
nå – gifte kvinner uten lønnsarbeid, øk. avhengige husmødre
likevel – mange fikk lønnsarbeid, i eksempelvis tekstilindustrien
den mannsdominerte tungindustrien vokste sterkest
fleste heltidsarbeidende kvinner ugifte, gifte – oftest deltid
10
• kvinner – mye uregistret arbeid i landbruk, handel + håndverk
• yrkesmuligheter for kvinner i industrisamfunnet
– arbeiderklassen – fabrikkarbeid (bedre enn tjenstejente)
– middelklassen – lærere, sykepleiere, kontorfunksjonærer
– tjente halvparten av mennene – selv ved likt arbeid
– trussel – mer arbeidsledighet, lavere lønn for menn?
• barnearbeid
– konsekvens av befolkningsvekst, nødvendig for å overleve?
– fattigdom + dårlige bo- og helseforhold vanlig blant arbeidere
– arb.klassegutter 10-12 cm lavere + 10-12 kg lettere enn andre
• lange arbeidsdager, usunt arb.miljø + dårlige boliger
• tuberkulose og engelsk syke – folkesykdommer på 1800-tallet
• slutten av 1800-tallet – levestandard steg for de fleste, også arbeidere
• billige forbruksvarer – klokker, symaskiner, klær, aviser, fornøyelser
• matvareprisene sank dramatisk pga transp.rev. 1900 – brød kostet 20%
av pris i 1870.
11
Industri og miljø
• utnyttelse av jord, skog og kunstig vanning også før ind. rev, men
forsterket etter 1750
• ikke-fornybare lagerressursene (kull og olje) utnyttet
• skapte helseproblemer – miljøgifter som klor, kvikksølv, bly, fosfor.
• elver avfallsplass for industri og bolig - epidemier av tyfus og kolera
• etter hvert – kloakkrør, bruk av grunnvann/fjellvann, lov mot
miljøskader – ”The Alcali Act” 1863
FORHOLDET MELLOM KLASSENE
•
•
•
•
•
økt utdannelse for alle, statsapparatet vokste, byvekst
arbeiderklasse av ufaglærte – bygg, transport, fabrikker
ny middelklasse – jurister, ingeniører, funksjonærer
storborgerskapet – industriherrer, storkjøpmenn, finansfolk styrte
sosiale reformer – se tekst s. 25
12
•
•
•
•
USA – ikke fabrikkinspeksjon, ikke forbud mot barnearbeid
fagorganisasjoner – første stiftet i Storbr. ca. 1800, forbudt til 1825
Tyskl – fagf. forbudt i 1870
USA – sterk motstand fra arb.givere + myndigheter. Mange 100 drept i
konflikt med politi/soldater 1870-1900 pga streik for 8-timers dag og
høyere lønn
• felles krav fra fagforeninger:
– 8 timer arbeid – fri – søvn!
• industr. fikk følger for tanker om samfunnsstyring – ideologier
NORSK NÆRINGSLIV I ENDRING
• endring først på Østlandet, så Vestlandet, i Nord-Norge senere
• øk. liberalisme med statlig medvirkning: regjeringen ønsket å stimulere
til modernisering via avvikling av reguleringer og privilegier, støtte
frihandel, bygge ut kommunikasjoner
13
Skipsfart
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
1800-1850 – verdenshandelen vokste, fordel norsk skipsfart
etter 1850 – gullalder for norsk skipsfart.
30 år – femdobling av tonnasje
1880 – kun Storbr. og USA større flåter enn Norge
årsak: industiralisering – økt varebytte
1850 – Storbr. opphevet navigasjonsakten, dvs. nå kunne alle skip
frakte varer til/fra britiske havner uavhenggig av hvor varene skulle
til/fra.
seilskuter krevde store mannskap, tilgang på sjøfolk på lav hyre
primært knyttet til Sørlandet, ringvirkninger for omland også
partrederier – mest utbredte eieform. Bak rederiet stod flere eiere, for
eksempel skipper, eier av verft, en kjøpmann osv
trampfart – skipperne inngikk nye kontrakter når skip ankom havn
1880-åra – dampskipene slår igjennom internasjonalt. Konjunkturene
svikter, verdenshandel går tilbake, norske redere bremset lengst mulig.
14
• norske redere forsøkte å kutte kostnader – redusert sikkerhet – tusenvis
av seilskuter forliste, sjøfolk døde, eksempel: 1894 – 567 omkom
• hvorfor gikk overgang seil – damp så seint i Norge?
– små og kapitalfattige partrederier hadde ikke råd til dampbåter
– manglet ekspertise for rask omlegging
– partrederiene gikk konkurs, omlegging tvang seg fram
– 1914 – 2/3 av flåten damp, aksjeselskap introdusert
– Norge var igjen en førende skipsfartnasjon
Nye kommunikasjoner binder Norge sammen
•
•
•
•
•
sjøveien viktigste kommunikasjonsvei historisk
1850 – flre dampskipsruter langs kysten
1893 – Hurtigruta åpnet fast forbindelse Sør- Nord-Norge, helårlig
1850 – veibygging prioritert av Stortinget.
jernbane – 1854 – Kristiania – Eidsvoll – jordbruk, vannsger,
brennerier, 5 av 6 glassverk i N sognet til banen
15
•
•
•
•
1880 – jernbane Kristiania – Trondheim
1909 – Bergensbanen
1850 – første telegrafkabler. Sammenhengende nettverk innen 1870.
telefon – 1876 – Ålesund først. 1880 – Kristiania og Drammen
– konsekvens: nye arbeidsplasser for menn og kvinner
Industri
• innledningsvis import av maskiner, fagfolk + råvarer fra Storbritannia
• industripionerene – pågangsmot, erfaring fra handel og forretningsdrift
• gode rammebetingelser for industrialisering i Norge:
– arbeidskraft, grunnlag for handel, penger blant stadig flere
• første forretningsbanker i 1850-åra, viktige for næringsdrivende
• tilgang på kreditt likevel ikke tilstrekkelig
• etterspørsel etter norsk trelast fra Europa, fra 1850 – dampsager,
uavhengig av fossekraft, ble plassert ved de beste havnene
16
•
•
•
•
1870-åra – nedgangstider i Eur, trelasteksport redusert
likevel – forbruk av papir økte pga økning i aviser, blader, bøker
norske fagfolk bidrog til å lage godt og billig papir av cellulose
slutten av 1800-tallet – nye industrigreiner:
– hermetikkindustrien i Stavanger, råvarer: sild, makrell
– jernindustiren – hovedsakelig for hjemmemarkedet: verktøy,
maskindeler, jernbaneskinner, stålkonstruksjoner, jernplater til skip
• fordeling sysselsatte etter levevei år 1900: se s. 31
Voksne og barn i norsk industri
• døgnrytme og årsrytme dramatisk annerledes i industrien enn på landet
• 6 dagers uke, 10-12 timer pr. dag, kaldt, uten sikring, mye skader
• 1870-åra undersøkelse av regjering viste at barnearbeid var utbredt
– tobakks- og fyrstikkindustrien nesten 50% gutter/jenter under 15 år
• barnearbeid videreføring fra bondesamfunnet, men nå vekke fra hjem
• 1892 vedtak i Stortinget om nedre aldersgrense på 12 år
17
• maks arbeidstid for under 18 år: 10 timer (!)
• 1894 vedtak av Stortinget om ulykkestrygd for industriarbeidere
– inspirert av tysk arbeidervernlovgivning
– viktig skritt mot den moderne velferdsstaten
Jordbrukssamfunnet i endring
• det store hamskiftet – store forandringer i norske bygder 1850-1900
– økonomiske, sosiale og kulturelle forhold (hva betyr det!?)
– bønder begynte å spesialisere prod + bruke arbeidssparende
maskiner
• før så på overgang fra naturalhusholdning – pengehusholdning. Det
blir for unyansert.
• bønder handlet med hverandre allerede på 1700-tallet. Salt og jern ble
kjøpt + 1/3 av korn før 1850 bvle importert.
• inntekter fra skog på Østlandet + Trøndelag, fisk på Veslandet og
Nord-Norge. Tørrfisk og klippfisk ble eksportert.
18
• innførsel av det store hamskiftet varierte fra bygd til bygd
• pådrivere av hamskiftet
– industrien
– de ny kommuniaksjonene
– de nye markedene
• utviklingen skjøt fart fra 1870-årene av
– folketall i byer økte, behov for ferske jordbruksvarer
• jordbruket ble mer spesialisert, tilpasset markedene
• det gamle teigblandingssystemet på Sørlandet, Vestlandet og i
Nordland virker begrensende. Noe måtte gjøres
– 1827 – frivillig utskifting vedtatt av Stortinget, lite effektivt
– 1857 – kraftigere virkemiddel, all jord skiftes hvis en bruker på
gårdsnr. ønsket det, mer effektivt
• mekanisering, spesialisering: hagebruk, storfe-, fjærfehold
• mangel på arbeidskraft pga. migrasjon + industrialisering
– slåmaskin erstattet 5-10 slåttekarer, hesteriver, såmaskiner,
jernploger av bedre kvalitet. Slåmaskiner:1875: 1300 stk , 1900:30 000 stk!
19
• mekanisert jordbruk stilte større krav til økonomi
– staten pådriver: 1851 Kongeriget Norges Hypothekbank, lån mot
pant i jord
– lokaler sparebanker ga etter hvert bønder kreditt
– mot slutten av årh: bønder gikk sammen om å bygge meierier,
potetbrennerier
– øk. sikkerhet via innkjøpssamvirker, forsikringsordninger, sparelag
• 1896 Norsk Landsmansforbund etablert av østlandsbønder
– formål: arbeide for bønders rettigheter, bla. via påvirkninga av
politiske avgjørelser
• Flertallet av norske bønder ønsket likevel å redusere statens innflytelse
og statsutgiftene. De ønsket beslutningsmyndighet overført til
kommunene, slik at de selv i større grad kunne øve innflytelse i
formannskap og kommunestyrer.
• Konsekvens: nødvendig med større innflytelse i rikspolitikken
– hvordan få det – lage et parti?!
20
HUSMANNSVESENET
• 1500-tallet – folketallet i N begynte å stige
• jordmangel etter 1650 – framvekst av stor underklasse på bygdene:
husmennene
• En husmannsfamilies rammebetingelser:
– fikk lov til å rydde en liten egen plass på gård, mot betaling av leie
– husmann pliktet å jobbe på gården mot en liten daglønn
– resten av familien deltok også
– fjøsstellet: mor og barn
– i onnene: alle deltok
– den lille fritiden: dyrking av jorda på egen plass
– lite kontrakter, det meste på bondens nåde – mange fik ”sparken”
ved sykdom/alderdom
– Østlandet og Trøndelag: mange husplasser – større gårder
– Vestlandet – færre husmenn. Mer kombinert med fiske og
håndverk + disse var mer likeverdige med bonden
21
• husmannsvesenet økte til 1860-årene – 67 000 familier i N
• tilbakegang, særlig på Østlandet:
– salgsjordbruk og mekanisering gjorde dem overflødig
– migrasjon til byer og Amerika
– kjøpte rimelige gårder av migrerende bønder – småbrukere
• senere avviklet på Vestlandet pga. disse tjente kontanter på fiske
• Nord- Norge – økning mot slutten av 1800-tallet
• befolkningsøkning og næringsomlegging ikke så utviklet her
• 1900-1940: stor nedgang over hele landet
– jordloven av 1928: husmenn fikk rett til å kjøpe jorda de bodde på
– de sosiale skille hold seg likevel enkelte steder, særlig på
flatbygdende på Østlandet, jfr. verk av husmannsgutten og dikteren
Alf Prøysen
Fiskeriene i vekst
•
1850-1900: norsk fiskeeksport mangedoblet
– voksende befolkning i Europa trengte rimelige matvarer
22
• forbruket økte innenlands
• fiskeslag:
– sild: saltet i tønner, vanlig kost over hele N
– torsk: tørrfisk, klippfisk, tran, på is til eksport
• hermetikkindustrien på slutten av 1800-tallet
• sterk kobling fiskerier – bondesamfunn,
– vanlig yrkeskombinasjon, særlig i kystdistrikter
– sesongfiskerier i Lofoten, ofte god inntekt på kort tid
• 1870-åra – omlegging av fisket
– silda forsvant fra kysten på Sørvest-Norge
– store fiskekøyter med seil og dekk ble bygd, mannskap på 6-20
mann, fiske på de store kystbankene med snurpenot og drivgarn
– seil og årer likevel viktigst fram til 1900 bla. pga. kapitalmangel
– noen få båter fikk dampmaskin
– etter 1900: store omveltninger, bensinmotoren revolusjonerte den
norske fiskeflåten
23