Aktivitet, søvn og hvile

VURDERING AV
SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE
Eva Henriksen
Avansert Geriatrisk Sykepleier
6 oktober 2015
Prevalens
 Opp mot halvparten av eldre over
65 år rapporterer om søvnvansker.
Ved demens er forekomsten enda
høyere, og øker med graden av
demenssykdom (Wyller, 2011).
Hva er et søvnproblem?
 Et reelt søvnproblem foreligger
bare dersom problemene med å
sove om natten fører til plagsom
søvnighet og nedsatt funksjon på
dagtid (Wyller, 2011).
Hvordan arter søvnforstyrrelsene
seg?
 Søvnforstyrrelsene arter seg som
lengre innsovingstid, mange
nattlige oppvåkninger, tidlig
morgenoppvåkning og/eller
redusert søvn tid delt på tid i
sengen (Wyller, 2011).
Ulike årsaker til søvnproblemer hos
eldre
1. Normale aldersrelaterte endringer i søvnmønsteret
hos eldre:
Søvnen blir mer fragmentert, andelen av søvn i de dype
søvnstadiene blir mindre, flere oppvåkninger i løpet av
natten, eldre føler seg tidligere trett om kvelden, våkner
tidligere om morgen og det blir vanskeligere å holde seg
våken om dagen.
Årsaken til de aldersrelaterte endringene i søvnmønsteret er
ikke kjent, men trolig skjer det en gradvis svekkelse av
funksjonen til døgnrytmegeneratoren i hypothalamus.
2. Døgnrytmeforstyrrelser:
 For tidlig døgnfasesyndrom (ekstreme A- mennesker).
Regnes som en ekstremvariant av den normale
døgnrytmen som inntreffer med alderen hos de fleste.
 Forsinket søvnfasesyndrom (ekstreme B- mennesker).
Vanligere enn for tidlig døgnfasesyndrom.
 Irregulær søvn-våkenhetsrytme: Her fragmenteres søvnvåkenhetsrytmen fullstendig. Tilstanden må derfor regnes
som en ekstremvariant av den normale døgnrytmen som
inntreffer med alderen hos de fleste.
Årsak til døgnrytmeforstyrrelser
 Manglende lyseksponering på
dagtid.
For at dagslyset skal påvirke døgnrytmen
bør det være på minst 2000 lux. Lyset
innendørs overskrider sjelden 500 lux,
mens på en fin sommerdag utendørs kan
lysstyrken være på 100 000 lux eller mer.
Utredning av
døgnrytmeforstyrrelser
Føring av søvndagbok:
Dagboken er et viktig ledd for å igangsette ikkemedikamentelle tiltak mot søvnproblemer som
døgnrytmeforstyrrelser, hos eldre. Boken bør føres i sju
dager for å gi et godt inntrykk av pasientens
søvnmønster. Tiltakene blir nøye tilpasset den enkelte,
og legen sammen med personalet og pasienten kan
dokumentere eventuelle effekter.
Behandling mot
døgnrytmeforstyrrelser
 Lysbehandling og komme seg ut på dagtid
mot tidlig og forsinket søvnfasesyndrom.
 Lys kombinert med økt mental aktivitet på
dagtid, og begrensning av søvn utenom
natten mot fragmentert døgnrytme.
3. Søvnrelaterte sykdommer:
 Obstruktivt søvnapnesyndrom
 Sentral søvnapnesyndrom
Utredning: I sykehus ved polysomnografisk registrering eller
mindre bærbare apparater som den eldre kan sove med
hjemme.
Behandling: Den vanligste behandlingen er CPAP.
 Rastløse ben: Ubehagelige, kriblende fornemmelser i
bena som blir verre når man er i ro, og lindres ved
bevegelse. Symptomene er verst om kvelden, og hos
mange er søvnen forstyrret.
Årsaken kan være nyresykdom, jern- eller
vitaminmangel, skader på nervesystemet, revmatiske
sykdommer eller legemidler(kvalmestillende
medikamenter, antihistaminer, antipsykotika og
antidepressiva).
Periodiske benbevegelser under søvn:
rastløse ben som kjennetegnes av gjentatte,
stereotype bevegelser av bena mens man
sover. Pasienten merker ofte ikke
benbevegelsene selv, men klager over dårlig
søvnkvalitet.
 Utredningen av rastløse ben: spørre etter
symptomer, foreta en legemiddelgjennomgang og
kontrollere om pasienten har jern og/eller
vitaminmangel.
 Utredning ved periodiske benbevegelser: Kanskje
pårørende eller personalet har observert
symptomene.
 Begge tilstandene behandles med lav dose av Sifrol
eller Adartrel som har vist seg å ha god effekt.
4. Sykdommer som assosieres med redusert
søvnkvalitet:
 Depresjon, angst og demens.
Utredning: MADRS, Cornell skala for depresjon, HAD og
demensutredning.
 Smertefulle tilstander som artrose, artritt, iskemi og
kreftsykdom.
 KOLS, angina pectoris, hjertesvikt, diabetes,
hypotyreose og hypertyreose, refluks, samt alkohol
og medikamentmisbruk.
Utredning: Anamnese og detektivarbeid.
Behandling: Optimal behandling av den underliggende
sykdommen, men også ved behov behandle
søvnproblemet som et selvstendig problem.
5. Legemidler som kan være assosiert med
søvnforstyrrelser:








Betablokkere
Diuretika, særlig sent på dagen
Teofyllin
Koffein i kombinasjonspreparater
Kortekosteroider i høye doser
Antidepressiva som cipralex og cipramil
Tyroksin (levaksin)
Dopaminerge midler som for eksempel levodopa som sinemet og madopar, men
også andre antiparkinsonmidler
 Vanedannende midler på grunn av abstinensreaksjoner ved seponering
 Ritalin
Utredning: En grundig legemiddelgjennomgang
med tanke på om midler på listen bør
seponeres, dose justeres eller byttes ut. Av og
til kan det være et poeng å endre
doseringspunktet, for eksempel unngå at
oppkvikkende medisiner som tyroksin gis for
sent på kvelden.
6. Psykososiale faktorer som kan bidra til
søvnproblemer:
Ensomhet, tapsopplevelser og flytting.
Utredning: Spørre pasienten om dette
kan være årsaken til at han sover dårlig.
7. Dårlige vaner som kan føre til søvnproblemer:
 Søvn på dagtid, en middagslur bør ikke være over 20 minutter.
 Aktivitet/mosjon rett før sengetid. Avslutt aktivitet tre timer før
sengetid.
 Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger.
 Unngå kaffe, te, cola og nikotin etter klokken 17.00.
 Unngå å være sulten eller innta et tungt måltid ved sengetid.
 Unngå forstyrrende elementer som sterkt lys, høye lyder og for
varm eller kald temperatur på soverommet.
 Unngå regelmessig bruk av sovemedisin og alkohol.
Utredning: Spørre om noen av disse faktorene er til
stede, og informere om konsekvensene. Samtidig må
rådene konkretiseres i forhold til den enkelte pasient
slik at de ikke føles som et utrykk for moralisering fra
helsepersonellets side.
For å oppnå best mulig effekt må som regel rådene
kombineres med mer spesifikke teknikker som
søvnrestriksjon og/eller stimuluskontroll.
Hovedpunktene om hvordan
vurdere søvnproblemer hos eldre
Anamnesen
Legemiddelgjennomgang
Objektive registreringer som
søvndagbok eller aktigrafi
Hovedpunktene om behandling av
søvnproblemer hos eldre
Sovemedisin.
Ikke-medikamentelle tiltak som kombinasjon
av søvnrestriksjon og stimuluskontroll som
vedvarer etter den medikamentelle
behandlingen er avsluttet.
Lysbehandling alene eller i kombinasjon med
søvnrestriksjon og stimuluskontroll.
TAKK FOR MEG!