møteinnkalling - Kvinnherad kommune

Transcription

Kvinnherad kommune
MØTEINNKALLING
Utval
Møtedato
Møtestad
Møtetid
Levekårskomiteen
29.08.2016
Kommunestyresalen , Rådhuset
17:00
Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: [email protected]
Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.
Kvinnherad kommune
side
1
SAKLISTE
Saksnr
PS 2016/30
PS 2016/31
PS 2016/32
PS 2016/33
Innhald
Stord sjukehus
Kompetanseplan 2016 - 2017. Barnehagane
Tilstandsrapport for grunnskulen 2015
Evaluering av husleige kommunale bustadar
Kvinnherad kommune
side
1
Saksframlegg
Kvinnherad kommune
Saksmappe
Saksbehandlar
2016/87-84
Saksgang
Saksnr
2016/30
Gunn Tove Petterteig
Utval
Møtedato
Levekårskomiteen
29.08.2016
Høyring- prosjekt Stord sjukehus i lys av Nasjonale føringar
Innstilling frå rådmannen:
Kvinnherad kommune støttar tilrådingane i rapporten med dei kommentarane som går fram av
saksframlegget.
Saksutgreiing:
Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2011 Helse Vest RHF (Regionalt helseforetak) i oppdrag å
gjennomføre eit nasjonalt pilotprosjekt ved Nordfjord sjukehus som hadde i oppdrag å utvikla ein
nasjonal modell for lokalsjukehus. - utvikle sjukehuset som eit tidsmessig lokalsjukehus.
Utforminga av modellen for somatiske spesialisthelsetenester som vart teikna var basert på eit
omfattande faktagrunnlag, bygd på følgjeforsking og anna analyse- og utgreiingsarbeid. Denne
rapporten vart kalla framtidas lokalsjukehus. Den finn de her: http://www.helsevest.no/no/FagOgSamarbeid/Framtidaslokalsjukehus/Documents/sr/Sluttrapport%20for%20utvikl
ingsprosjektet%20ved%20Nordfjord%20Sjukehus.pdf
Rapporten danna grunnlaget for føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Stortinget behandla
planen 17 mars 2016. Stortinget sitt vedtak og føringar blei vidare lagt til grunn for for dette
prosjektet som var å sjå Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og
sjukehusplan. Det vart i føretaksmøtet 4. mai 2016 til Helse Vest lagt vekt på fyljande føringar:
 Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal framleis ha dette når omsynet til
pasienten gjer det naudsynt og kvalitet og pasienttryggleik er ivaretatt.
 Føretaksmøtet viste til at tett samarbeid og faglege og organisatoriske nettverksfunksjonar
mellom sjukehus er ein føresetnad for hensiktsmessig oppgåvedeling og krav til
heilskaplege pasientforløp, og at organiseringa bør understøtte dette.
 Vedtaket om stadleg leiing gir helseføretaka ein viss fleksibilitet til å utforme leiarmodeller
tilpassa lokale behov, men føretaksmøtet presiserte at stadleg leiing skal være
hovudregelen jf. Stortinget sitt vedtak. Føretaksmøtet presiserte at kravet om stadleg leiing
ikkje er til hinder for bruk av tverrgåande klinikkar. I ein tverrgåande klinikkstruktur må
klinikkleiaren passe på at det finnes leiarar på dei ulike geografiske stadene som er gitt
fullmakter til å utøve stadleg leiing.
Kvinnherad kommune
side
1
Ei anna føring var og vektlagt. «Eit av dei viktigaste måla i Nasjonal helse- og sjukehusplan er å
betre oppgåvedelinga og samarbeidet mellom sjukehusa. Funksjonar skal samlast når det er
nødvendig for kvaliteten, men dei skal samtidig desentraliserast når det er mogleg – for å gi eit
breiast mogleg tilbod med god kvalitet i nærmiljøet. Det skal framleis vere ein desentralisert og
differensiert sjukehusstruktur i Noreg, med ulike typar sjukehus»
Føretaksmøtet 4 mai presiserte vidare fyljande føringar:
 Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal framleis ha dette når omsynet til
pasienten gjer det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerheit er ivaretatt.
 I samband med helseføretaka sitt arbeid med utviklingsplanar skal dei regionale
helseføretaka gjennomgå basestrukturen for luftambulansar i Noreg.
 Det skal bli starta ein prosess med å flytte meir av den elektive (planlagt) kirurgien i
føretaka til akuttsjukehusa, der det ligg til rette for dette, for å styrke den generelle
kirurgiske kompetansen ved desse sjukehusa.
Med dette som bakgrunn vart det oppretta to prosjektgrupper (ei for Stord sjukehus og ei for
Odda sjukehus) Gruppene hadde 2 deltakarar frå Helse Fonna, 3 frå kommunane, 1 frå
vernetenesta, 2 frå tillitsvalte, 1 brukarrepresentant og 1 frå Helse Vest RHF.
Etter planen skulle gruppene vera ferdig med sitt arbeid innan sommaren 2016, men prosjektet for
Odda sjukehus vart utvida og forlenga. Difor omhandlar prosjektrapporten mest Stord sjukehus.
Odda sjukehus vil få sin eigen prosjektrapport som vil byggje på denne som høyringa omhandlar.
Helse Vest RHF og Helse Fonna HF ber om synspunkt frå høyringsinstansane på innhaldet i
sluttrapporten. Dei ber primært om innspel knytt til tilrådingspunkta i rapporten.
Tilrådingar i rapporten
1. Stord sjukehus som akuttsjukehus
Rapporten rår til at Stord sjukehus held fram som akuttsjukehus med traumeberedskap og
akuttfunksjonar innanfor både kirurgi og indremedisin. Akuttfunksjonen skal understøtta
fødetilbodet.
Kvinnherad kommune støttar tilrådinga. For Kvinnherad sin del er det viktig at pasienten
får det beste tilbodet som Helse Fonna kan gje. Ved alvorleg traumebehandling vil det vera
tryggast at pasientane våre blir sendt vidare til Helse Bergen slik det i stor grad blir
praktisert i dag.
Mengdetrening er viktig for at innbyggjarane skal kjenna seg trygge på tenesta. Når talet på
akutte kirurgiske inngrep blir for lavt, er dette eit teikn på at kvaliteten kan bli for dårleg.
Mange pasientar opplever det utrygt å bli verande på Stord sjukehus i fleire timar før ein
blir vidaresendt til rett sjukehusbehandling. Kvinnherad støttar Bernt Høie sitt utsagn om
at «lokalsjukehuset er pasienten sitt sjukehus». Dette sitatet bør gjenspeila bruken av
sjukehuset og vi rår Helse Fonna til å ha evalueringar via spørjeundersøkingar på
brukartilfredshet.
2. Kulturbygging
Helse Fonna legg vekt på å utvikle ein felles kultur – «Vi» haldning i heile Helse Fonna. For
Kvinnherad kommune sin del er dette bra og fører til at det blir lettare for pasienten å
orientera seg i sjukehussystemet.
3. Samhandling om eit heilskapleg tilbod til pasientane
Rapporten vil vidareutvikla samarbeidet mellom Helse Fonna og kommunane for å oppnå
eit heilskapleg tilbod til pasientane. Tilvisingar til sjukehusbehandling blir sett på samla, og
felles ventelister.
Kvinnherad kommune er positive til at Helse Fonna vil gjera tenestetilboda betre kjent for
innbyggjarane og blant fastlegane.
4. Lokalt tenestetilbod
side
2
Kvinnherad kommune
5.
6.
7.
8.
Helse Fonna vurderer desentralisering av fleire poliklinikkar med utgangspunkt i analysar
av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for
spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Arbeide med å identifisere kva for tilbod
pasientane reiser ut av føretaket for, og vurdere å bygge opp slike funksjonar lokalt.
Kvinnherad kommune er positive til at Helse Fonna vurderer å satse på det tenestetilbodet
som pasientane har bruk for ofte. Kommunen er opptatt av at dersom ein skal tilby ei
teneste så må det vera god kvalitet. Dersom pasientane nyttar andre sjukehus tyder det på
at lokalsjukehuset ikkje kan gje god nok trygghet i pasientbehandlinga. Då er det naturleg
at dei som kan det best, også er dei som skal yta tenesteproduksjonen.
Stadleg leiing
Det skal vere stadleg leiing på Stord sjukehus. Stadleg leiar har i oppgåve å bidra til ein
felles kultur og ei felles fagleg utvikling i Helse Fonna. Det inneber medansvar for at felles
prosedyrar og retningslinjer på tvers av sjukehusa blir utarbeidde og implementerte.
Stadleg leiar varetar behovet for gjennomgåande leiing og for samhandling og dialog med
kommunane.
Kvinnherad kommune meiner leiarfunksjonar er viktige. Nærleik til leiar med ansvar er ei
føremon. Det er slik vi forstår det er dette berre somatiske sjukehus i Helse Fonna
regionen? For psykiatriske institusjonar som er delt opp i Distrikt Psykiatriske senter (DPS)
og psykiatriske sjukehusavdelingar, er det ikkje aktuelt her? Reknar med at prinsippa er
dei same.
Bemanning, rekruttering, kompetanse
Helse Fonna styrker arbeidet med ulike tiltak for å sikre rett tilgang til ulik kompetanse i
sjukehusa. Eksempel på tiltak for å oppnå fagutvikling i alle sjukehusa, er gjensidige
hospiterings- og rotasjonsordningar og legge til rette for vidareutdanning. Rekruttering og
vedlikehald av kompetanse heng saman.
Kvinnherad kommune ser utfordringane med å rekruttera spesialist kompetanse til
føretaket. Spesialistmiljøa rekrutterer best i større byar der fagkompetansen er større.
Dette utviklingstrekket ser vi også i kommunane. Dette punktet kan koma i konflikt med
punkt 4 om lokalt tenestetilbod. For pasient tryggheten er det bra med eit robust godt
fagmiljø der ein kjenner seg trygg på at ein får den beste behandlinga. Det er viktigare at
pasienten får eit kvalitativt godt tenestetilbod enn eit lokalt tilbod som blir opplevd som
utrygt.
Forsking og kvalitetsutvikling
Det er eit mål å styrke forsking og kvalitetsutvikling på tvers av einingar og sjukehus. Helse
Fonna starter forbetringsprosjekt med utgangspunkt i resultat på nasjonale
kvalitetsindikatorar med deltaking frå alle sjukehusa.
Kvinnherad kommune er positiv til at Helse Fonna satsar på kompetanse og forsking. Dette
er eit svært viktig bidrag til å klara å rekruttera rett kompetanse.
IKT –arbeid
Dei store regionale IKT-satsingane skal sikre effektiv og trygg utveksling av
pasientinformasjon mellom einingane i spesialisthelsetenesta. Dette legg grunnlaget for
betre samarbeid og nettverk på tvers av einingar. Alle sjukehusa skal bidra aktivt i
utviklings- og implementeringsarbeidet knytt til IKT-satsingane.
Kvinnherad kommune er positiv til Helse Fonna sine IKT- satsingar. Vi har erfaringar med
med trygg og effektiv utveksling av pasientinformasjon. Her har vi alle eit medansvar for at
IT-verktøyet blir bra.
Samandrag
Kvinnherad kommune støttar tilrådingane, men er opptatt av at kvaliteten må vera god for
pasientane. Eit sjukehus er berre «levedyktig» når pasientane kjenner tryggleik til
kvaliteten på tenestene som blir gitt.
Kvinnherad kommune
side
3
Økonomisk konsekvens:
Miljømessig konsekvens:
Vedlegg:
side
4
Kvinnherad kommune
Saksframlegg
Kvinnherad kommune
Saksmappe
Saksbehandlar
2016/1434-4
Saksgang
Saksnr
2016/31
Astri Måkestad
Utval
Levekårskomiteen
Møtedato
29.08.2016
Kompetanseplan 2016/2017. Barnehagane
Levekårskomiteen tek Kompetanseplan for barnehagane 2016-2017 til orientering
Saksutgreiing:
Ein god barnehage krev kompetente leiarar og fagleg reflekterte vaksne. Tilsette sin kompetanse er
den viktigaste einskildfaktoren for at barn skal trivast og utvikla seg i barnehagen.
Eit kompetent personale vil kunna sjå, anerkjenna og fylgja opp barna i deira utvikling. Å investera
i dei tilsette sin kompetanse er derfor å investera i barna.
Jf. Kunnskapsdepartementets Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og
rekruttering 2014-2020.
Sentrale føringar
Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020
vektlegg eit felles løft for tilsette, administrasjon og styresmakter.
Strategiplanen har fire tematiske satsingsområde som er førande for lokale satsing og prioritering.
1. Pedagogisk leiing – barnehagen som lærande organisasjon
2. Danning og kulturelt mangfald
3. Eit godt språkmiljø for alle barn
4. Barn med særskilte behov
Prioriterte område 2016-2017
1. Læringsmiljøet i barnehagen
2. Barnehagens språkmiljø og barns språkutvikling
3. Realfag i barnehagen
Lokale kompetansebehov
I Kvinnherad kommune er barnehagen første steg i utdanningsløpet for om lag 90 % av barna i
alderen 1-5 år. Barn i våre barnehagar skal møta kompetente tilsette som ser kvart barn og møter
barnets behov på god måte. Barnet skal få utvikla seg til den beste utgåva av seg sjølv.
Kvinnherad kommune
side
1
Sentrale satsingsområde og mål er grunnlag for lokale satsingar og prioriteringar. Kompetanseplan
2016 – 2017 syner korleis føringane frå Kunnskapsdepartementet skal omsetjast til praksis i
Kvinnheradbarnehagane.
Kompetansebehov i barnehagane er styrande for dei prioriteringane som kommunen har valt.
Barnehagebasert kompetanseutvikling skal prioriterast, og tiltak er drøfta med styrarane i
kommunale og private barnehagar.
Barnehagane i Kvinnherad satsar tungt på Være sammen - Kompetanseløft i barnehagen. Tilsette i
15 barnehagar tok førre barnehageår rettleiarutdanning. Tilsette frå to barnehagar vil ta
rettleiarutdanning hausten 2016, og då vil 16 av 17 barnehagar i Kvinnherad arbeida med Vera
Saman.
5 av 6 kommunar i Forum for oppvekst i Sunnhordland/FOS deltek i Vera Saman.
Kompetanseheving, lokalt og regionalt, vil i stor grad vera retta inn mot felles satsting.
Dekning innan vedtekne budsjettrammer
Ingen
Vedlegg:
Kompetanseplan 2016-2017. Barnehagane i Kvinnherad kommunen
Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020
side
2
Kvinnherad kommune
2016
2017
KOMPETANSEPLAN
Kvinnherad kommune
barnehagane
| ePhorte 2016/1434
Side 1
INNHALDSLISTE
Innleiing
- Sentrale føringar for kompetansesatsing i barnehage
- Samarbeidspartnar FOS/Forum for oppvekst i Sunnhordland
side
2
Kompetanseplanar
- Kvinnherad kommune
- Barnehagane i Kvinnherad
- Einingsnivå
3
Kompetansesatsing 2016
Barnehagebasert kompetanseutvikling
Læringsmiljøet i barnehagen – Vera Saman
Barnehagens språkmiljø og barns språkutvikling
Tett på realfag i barnehagen
4
4
5
8
9
Kompetansemidlar 2016 – 2017
11
Sentrale dokument og ressurssider
12
Bilde i kompetanseplanen:
Undarheim barnehage
Kvinnherad kommune
-fellesskap og trivsel –utvikling og vekst
Side 2
INNLEIING
Sentraleføringarforkompetansesatsing
Ein god barnehage krev kompetente leiarar og fagleg reflekterte vaksne. Tilsette sin kompetanse
er den viktigaste einskildfaktoren for at barn skal trivast og utvikla seg i barnehagen.
Eit kompetent personale vil kunna sjå, anerkjenna og fylgja opp barna i deira utvikling. Å investera
i dei tilsette sin kompetanse er derfor å investera i barna.
Jf. Kunnskapsdepartementets Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og
rekruttering 2014-2020.
Lokalekompetansebehov
I Kvinnherad kommune er barnehagen første steg i utdanningsløpet for om lag 90 % av barna i
alderen 1-5 år. Barn i våre barnehagar skal møta kompetente tilsette som ser kvart barn og møter
barnets behov på god måte. Barnet skal få utvikla seg til den beste utgåva av seg sjølv.
Sentrale satsingsområde og mål er grunnlag for lokale satsingar og prioriteringar.
Kompetanseplan 2016 – 2017 syner korleis føringane frå Kunnskapsdepartementet skal omsetjast
til praksis i Kvinnheradbarnehagane.
Kompetansebehov i barnehagane er styrande for dei prioriteringane som kommunen har valt.
Barnehagebasert kompetanseutvikling skal prioriterast, og tiltak er drøfta med styrarane i
kommunale og private barnehagar.
Barnehagane i Kvinnherad satsar tungt på Være sammen - Kompetanseløft i barnehagen. Tilsette i
15 barnehagar tok førre barnehageår rettleiarutdanning. Tilsette frå to barnehagar vil ta
rettleiarutdanning hausten 2016, og då vil 16 av 17 barnehagar i Kvinnherad arbeida med Vera
Saman.
5 av 6 kommunar i Forum for oppvekst i Sunnhordland/FOS deltek i Vera Saman.
Kompetanseheving, lokalt og regionalt, vil i stor grad vera retta inn mot felles satsting.
Midlartilkompetanseheving
Kvinnherad kommune søkjer årleg Fylkesmannen om midlar til kompetanseheving. Sentrale
midlar skal koma kommunale og private barnehagar til gode. For vår kommune medfører dette at
kurs og deltaking i nettverk er sterkt subsidiert.
I tillegg avset kommunen årleg ein sum som er tenkt til etter- og vidareutdanning for tilsette i
kommunale barnehagar.
Forum foroppvekstiSunnhordland/FOS
FOS er ein viktig samarbeidspartnar når det gjeld tilrettelegging av nettverk, etter- og
vidareutdanning.
Kvinnherad kommune
Side 3
KOMPETANSEPLANAR
Kvinnheradkommune
Kvinnherad kommune sin kompetanseplan er ein plan på systemnivå. Planen gjev informasjon om
støtte til etter- og vidareutdanning.
Personalhandboka har informasjon om støtte til etter- og vidareutdanning for kommunalt tilsette.
BarnehaganeiKvinnherad
Sentrale føringar og lokale behov ligg til grunn for kompetanseplanen.
Kvinnherad kommune som barnehagemynde skal sikra at kommunen har eit heilskapleg
barnehagetilbod av god kvalitet. Kommunale og private barnehagar er involverte i arbeidet med
kompetanseheving.
Barnehageeigar skal sikra at tilsette forstår og arbeider i tråd med sentrale føringar.
Styrar og pedagogiske leiarar er nøkkelpersonar for utvikling av kvaliteten i barnehagen. Styrar
har ansvar for at felles satsingsområde vert rotfesta i barnehagekvardagen og at det vert arbeidd
systematisk med barnehagebasert kompetanseutvikling.
Målgruppe for kompetanseplanen er dei tilsette i barnehagane.
Einingsnivå
Kompetanseheving er sentralt for å styrkja tilsette sin yrkesstatus og barnehagen som pedagogisk
institusjon. Heile personalgruppa skal vera involvert i tiltak i den einskilde barnehagen.
Om ein finn det føremålstenleg, kan barnehagar samarbeida om kompetansesatsing.
Barnehagane skal knyta lokale behov og utfordringar opp mot sentrale satsingsområde når dei
lagar sin kompetanseplan.
Kvinnherad kommune
Side 4
BARNEHAGEBASERTKOMPETANSEUTVIKLING
Prioriterteområde
vektlegg eit felles løft for tilsette, administrasjon og styresmakter.
Strategiplanen har fire tematiske satsingsområde som er førande for lokale satsing og prioritering.
1. Pedagogisk leiing – barnehagen som lærande organisasjon
2. Danning og kulturelt mangfald
3. Eit godt språkmiljø for alle barn
4. Barn med særskilte behov
LÆRANDE ORGANISASJON
Ein organisasjon som har ein kultur, system og leiarstil som motiverer medarbeidarane til å
læra av handlingane sine, dela lærdommen med andre og bruka den til å løysa framtidige
problem og utfordringar på eit strategisk-, taktisk- og operativt nivå.
Kunnskapssenteret
Kultur for læring krev struktur for læring.
Føresetnad for barnehagebasert kompetanseutvikling er å forankra utviklingsarbeidet i eiga
verksemd. Alle tilsette må vera engasjerte med å tileigna seg og dela kunnskap om korleis dei best
kan nå organisasjonen sine mål. Tilsette må ha endringsvilje- og kompetanse. Det må vera ei
tydeleg leiing av prosessane, og det må inkludera heile personalgruppa.
Berre på denne måten kan verksemda bli ein god lærande organisasjon, der
summen av dei tilsette sin kompetanse er avgjerande
ein lærer av feil og suksessar
ein brukar lærdommen til å koma med nye idear, løysa problem og effektivisera
ein «gjev merksemd til det ein vil skal veksa»
Sentrale midlar skal nyttast til barnehagebasert kompetanseutviklingstiltak etter nasjonalt
prioriterte område. Dette skal stimulera til å utvikla barnehagen som ein lærande organisasjon.
Prioriterte område 2016/2017
1. Læringsmiljøet i barnehagen
2. Barnehagens språkmiljø og barns språkutvikling
3. Realfag i barnehagen
Kompetente tilsette er grunnleggjande og avgjerande for godt innhald og god kvalitet i
barnehagane våre. Kvinnherad kommune har i samarbeid med barnehagane vurdert kva tiltak
som må iverksetjast for å auka og styrkja tilsette sin kompetanse innan dei prioriterte områda.
Satsinga innan Vera Saman vil gå som ein raud tråd i all barnehagebasert kompetanseutvikling,
og det er eiga omtale av dette under læringsmiljøet i barnehagen.
Kvinnherad kommune
Side 5
LÆRINGSMILJØET i barnehagen
Barnehagen skal vera ein lærande organisasjon som skal vera i stand til å møte nye krav og
utfordringar. Målsetjing er god kvalitet på barnehagens innhald og læringsmiljø.
Den einskilde sin kunnskap blir ikkje fellesskapet sin kunnskap av seg sjølv. Alle organisasjonar
treng system og arbeidsmåtar som sikrar at kunnskap og kompetanse vert dokumentert, delt og
betra. Styrarar og pedagogiske leiarar er sentrale i arbeidet. Gjennom leik, sosial kompetanse og
læring skal tilsette gje barna eit grunnlag for resten av livet.
Tiltaka i kompetanseplanen er valt for å gjera tilsette i stand til å møta utfordringane og ha dei
verkemidla som er naudsynt for å fylgja barna opp på ein god måte.
Barnehagelova § 1 understrekar barndommens eigenverdi og barnets behov for omsorg, trivsel og
glede i leik og læring.
Å få god erfaring med å delta i lek er viktig for allsidig utvikling, utforskning og læring,
jf. Meld.St.19 (2015-2016).
Leik er barna si grunnleggjande læringsform og skal ha ein viktig plass i barnehagen. Leiken har
først og fremst eigenverdi; den er ein av barns viktigaste uttrykksformer. Leik er barns måte å
prøva ut, erfara, bearbeida, uttrykkja seg på….
Det er i aktiv samhandling med ting og menneske at barn skapar seg sjølv og sin kunnskap, jf.
NOU 2010:8. Med forskertrang og lekelyst.
Leik skjer oftast i samspel med andre, og leiken er den viktigaste arenaen for utvikling av språk og
omgrep.
Kvinnheradbarnehagane skal ha kompetente og engasjerte tilsette som ser eigenverdien i leik,
men som også brukar leik som innfallsporten til læring og barns medverknad.
Eit kompetanseløft i barnehagen
Barnehagen arbeider målretta i høve til tidleg innsats, sosial kompetanse, handtering av
utfordrande åtferd og relasjonsbygging på alle nivå. 12 kommunale og 4 private barnehagar vil dei
komande åra satsa på Være sammen – Kompetanseløft i barnehagen.
Vera Saman har fokus på tidleg innsats og endringsarbeid i barnehagen.
Barnehagen er ein viktig arena der barn tileignar seg sosial kompetanse. Djupedalutvalet påpeika
at mobbing også førekjem blant barn i barnehagen, og at arbeid for eit godt psykososialt
barnehagemiljø er heilt avgjerande.
Gode relasjonar mellom vaksne og barn i barnehagen dannar grunnlaget for eit godt omsorgs- og
læringsmiljø (…), jf. Meld.St.19 (2015-2016).
Vera Saman har stort fokus på kor viktig relasjon er for barnets sjølvbilde og tidlege normdanning.
Forsking syner at dette er ein vernande faktor mot negativ åtferd og utestenging/mobbing.
Kvinnherad kommune
Side 6
Vera Saman har som undertittel «kompetanseløft for barnehagen». Opplegget er utvikla av
Universitetet i Stavanger, Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Være sammen og
Idéhospitalet.
Kjernekomponentane i Vera Saman:
1. Autoritative vaksne
2. Kommunikasjon og samspel
3. Tidleg innsats
4. Handtering av utfordrande åtferd
5. Implementering og organisasjonsutvikling
Det er lagt vekt på leiing og gode prosessar for å rusta barnehagane til å lukkast med
implementering og endring. Det handlar om å gjera teori om til kollektiv praksis, knytt til den
varme, grensesetjande vaksenstilen.
Fixen et al 2005: Rammeverk for implementering
Barnehageåret 2015/2016 tok 35 styrarar og pedagogiske leiarar veilederutdanning i Vera Saman.
Av desse har over 20 tilsette i etterkant teke 10 studiepoeng ved Universitetet i Stavanger.
Rettleiarutdanning for tilsette i kommunale barnehagar som ikkje var med førre år, vert prioritert.
Barnehagane er i implementeringsfasen. Praksis, forankra gjennom teori og forsking, skal verta
ein del av barnehagekvardagen. Kollegarettleiing og nettverksarbeid er viktig for å kunna
gjennomføra programmet i Vera Saman. Dette opnar opp for faglege samtalar. Først når alle
tilsette er med, skapar ein grunnlag for endring og utvikling i organisasjonen.
Kvinnherad kommune
Side 7
LÆRINGSMILJØETIBARNEHAGEN- områdeforkompetanseheving
Læringsøkter og røynsleutveksling på styrarmøte/leiarmøte sektor
Arbeidsmetode vert i all hovudsak IGP/individuell – gruppe – plenum
Leiing i ein lærande organisasjon
 Organisasjonskultur
 Prosessleiing
 Refleksjon, rettleiing og vurdering
 Bevisstgjering og motivasjon i personalgruppa
Implementering av Vera Saman
 Innhald og moglege innfallsvinklar til dei ulike kjernekomponentane.
Byggja kompetanse hos dei tilsette som grunnlag for arbeid/samhandling med
barn og foreldre
Leik og læring – Hand i hand i Kvinnheradbarnehagane
Ny barnehagelov og rammeplan for barnehagen
Lærande nettverk
Kommunenettverk
 Vera Saman: 14.09.2016 og 2.02.2017
 Rettleiing av nyutdanna barnehagelærarar
Regionalt nettverk/FOS
 Vera Saman: 5.10.2016 og 24.03.2017
 Spesialpedagog: medio november 2016 og medio mars 2017
Fagdagar og leiarkonferanse i regi av FOS
28.10.2016
 Vera Saman: Omsorgsfulle relasjonar og barns behov for trygg tilknyting
(Svanaug Lunde/UIS)
 Den livsviktige leiken (Terje Melaas/HIT)
 Relasjonar med barn (Eva Allison Sollie, Relasjonssenteret)
23.01.2017
 Den viktigaste ressursen er DU! (Nina Nakling/Nakling entusiasme)
 Den undervurderte barndommen (Herdis Palsdottir/Relasjonssenteret
 Dei yngste barna (Line Melvold/STYD-kompetanse)
Leiarkonferanse 2017, felles for barnehage og skule.
 Dag 1: Fokus på leiarrolla. Innleiar Pål Roland/Sigrun Ertresvåg
 Dag 2: Fagleg innhald retta mot dei ulike praksisfelta (barnehage, skule…)
Vidareutdanning
Støtte vert vurdert ut frå satsingsområde
Styrarutdanning
Vera Saman
 Veilederkurs for tilsette i Mauranger barnehage og Åkra barnehage
 Veilederutdanning ved UIS: støtte til 10 studiepoeng
Læringsmiljø og pedagogisk leiing/HSH
Tverretatleg samarbeid (barnehage – skule – PPT – barnevern – helsestasjon…)
«Samhandling på tvers i organisasjonen vil vera avgjerande for at oppgåver vert løyste effektivt
og godt», jf. framlegg til ny organisasjonsplan Kvinnherad kommune
Kommunal satsing på BTI/betre tverrfagleg innsats
Den vanskelege samtalen sept. og okt. 2016 (FMH og RVTS)
Kvinnherad kommune
Side 8
BARNEHAGENSPRÅKMILJØOGBARNSSPRÅKUTVIKLING
Barnehagane skal vektleggja eit godt språkstimulerande miljø for alle barn. Det er ei målsetjing
om at barna skal få utvikla sitt språklege potensiale og at ein skal førebyggja språkvanskar på eit
tidleg stadium.
Barnehagetilsette skal ha kompetanse om kor grunnleggjande språk er for barns utvikling og
læring, og at det er viktig å arbeida systematisk med språkmiljøet i barnehagen.
Dette krev tilsette som er språkmedvitne, gode språkmodellar og som legg vekt på
språkstimulering gjennom leik og kvardagsaktivitetar.
Rammeplanen:
Mange barn har eit anna morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er
viktig at barna blir forstått og får høve til å uttrykkja seg. Barnehagen må støtta at barna brukar
morsmålet sitt og samtidig arbeida aktivt med å fremja den norskspråklege kompetanse hos
barna
Språkløyper/nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016 – 2019) har som mål at alle barn
og elevar sine språk, lese- og skriveferdigheitar vert styrka. Barnehagar kan gjera seg nytte av
digitale kompetansepakkar. Verktøyet er utvikla i samarbeid med forskarar, barnehagepedagogar
og lærarar.
For barnehage er nokre grupper spesielt framheva i strategien:
- minoritetsspråklege
- barn og elevar med spesifikke språkvanskar
- gutar
Inspirasjon,idearogverktøy
Språk i barnehagen. Mykje meir enn prat
Språk og språkmiljø. Refleksjonsverktøy for barnehagen
Språkløyper. Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016 – 2019
Språkleg og kulturelt mangfald - RP temahefte
Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen - RP temahefte
Refleksjon som metode i barnehagens språkarbeid
Språklige rollemodeller. Hvordan barnehageansattes kompetanse om språk kan styrkes
Leseporten
GODTSPRÅKMILJØ– områdeforkompetanseheving
Læringsøkter og røynsleutveksling på styrarmøte/leiarmøte sektor
Arbeidsmetode vert i all hovudsak IGP/individuell – gruppe – plenum
Kjennskap til og bruk av nettressursar
Språkløypa
Bevisstgjering og motivasjon i personalgruppa
Kvinnherad kommune
Side 9
TETTPÅREALFAGibarnehagen
Arbeidet med realfag i barnehagen er forankra i Rammeplan for barnehagen og fagområda Tal,
rom og form og Natur, miljø og teknikk.
Rammeplanen:
Barn er tidleg opptekne av tal, og teljing, dei utforskar rom og form, og dei argumenterer og er på
jakt etter samanhengar. Barnehagen har eit ansvar for å oppmuntra utforskinga og leggja til rette
for tidleg og god stimulering.
I tråd strategien Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen
(2015- 2019) skal tilsette stimulera barnehagebarn sine interesser for realfag. Dette skjer både
gjennom det spontane i leik/samhandling med barn og i meir planlagde aktivitetar.
Barnehagebarn skal møte et tydelig realfaglig innhold og ansatte som sikrer ar alle barn deltar i
og har glede av læringsarbeidet. Barn skal gå ut av barnehagen med evne til å kommunisere,
samhandle og delta, og de skal ha med seg lærelyst, skaperglede og utforskertrang over i skolen,
jf. Tett på realfag
Vi må la barna oppleve realfag allerede i barnehagen gjennom lek. (….) Alle barn er naturlig
nysgjerrige og interessert i naturen rundt seg. De grubler over hvordan ting henger saman og
søker svar. Denne nysgjerrigheten og lærelysten må vi ta vare på. (…) Torbjørn Røe Isaksen.
Det er ei sentral målsetjing at barnehagelærarar sin kompetanse i realfag skal styrkjast.
Barnehagane vil leggja vekt på «leikande læring».
Inspirasjon,idearogverktøy
Ståstadanalyse UDIR
- Natur, miljø og teknikk
- Tal, rom og form
Matematikksenteret
Naturfagsenteret
Forskerfrø
Tal, rom og form - RP temahefte
Natur, miljø og teknikk - RP temahefte
Nysgjerrigper
Naturpilotene
Kvinnherad kommune
Side 10
REALFAG – områdeforkompetanseheving
Læringsøkter på styrarmøte/leiarmøte sektor
Arbeidsmetode vert i all hovudsak IGP/individuell – gruppe – plenum.
Ståstadanalyse realfag
Vidareutvikla pedagogisk praksis gjennom røynsleutveksling. Bevisstgjering og motivasjon
i leiargruppa skal vera grunnlag for vidare arbeid i eigen barnehage
Etter- og vidareutdanning
Det kan bli sett i verk etter- og vidareutdanning innan matematikk og naturfag. Støtte vert
vurdert ut frå lokale behov
Lærande nettverk
Kommunenettverk, dersom barnehagane ynskjer dette
Kvinnherad kommune
Side 11
KOMPETANSEMIDLAR2016 – 2017
KVINNHERADKOMMUNE
Kommunale midlar
Statlege midlar
Vera Saman
- Kursutgifter deltakarar Mauranger og Åkra barnehage
- Studiestøtte ved 10 stp/UIS
Leiarkonferanse i regi av FOS
Rettleiing nyutdanna
Førstehjelpskurs kommunale barnehagar
Støtte til vidareutdanning
- Styrarutdanning
- Læringsmiljø og pedagogisk leiing
Implementering av ny lov og rammeplan
Diverse tiltak, jf. sentrale satsingsområde/plan
Inntekter
295 000
129 088
70 000
50 000
10 000
35 000
100 000
424 088
Kvinnherad kommune
Utgifter
60 000
99 088
424 088
Side 12
SENTRALEDOKUMENTOGRESSURSSIDER
Lov om barnehager m/forskrifter
Meld.St. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage
Meld.St.19 (2015-2016) Tid for lek og læring
Med forskertrang og lekelyst Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn NOU 2010:8
UDIR sine nettsider har mykje nyttig i høve til refleksjonsverktøy, forsking, rettleiarar mm.
- Ressursar
- Statistikk og forsking
- Nasjonale senter
- Vetuva 2016
Tett på realfag
Språkløyper/UIS
Læringsmiljøsenteret
Skrivesenteret
RTVS/Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging
Skolekassa.no.
Ei nettside for å læra norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Denne sida kan
også vera nyttig i barnehagesamanheng
Være sammen
Roland. P. & Westergård E. (2015). Implementering. Å omsette teorier, aktiviteter og
strukturer i praksis. Oslo: Universitetsforlaget
Nysgjerrigper
Forsking.no
Naturpilotene
Kvinnherad kommune
- Handlingsplan mot mobbing – Barnehagane i Kvinnherad 2014/2690
- Beredskapsplanar kommunale barnehagar 2016/508
- Leik og læring – hand i hand. Kvalitet i kommunale barnehagar 2011/1908
- Klar til skulestart 2015/2186
- Plan for rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule 2012/979
- Tenkja det, vilja det, ynskja det….. og gjera det. 2012/1583
Rapport frå prosjekt om likestilling i barnehage 2012/1583
Kvinnherad kommune
Strategi
Kompetanse for
framtidens barnehage
Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020
Strategi
Kompetanse for
framtidens barnehage
Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020
4
Forord
Barnehagen skal bidra til at barn får en god start
i livet. Alle barn skal få mulighet til å utfolde sin
skaperglede og utforskertrang i trygge omgivelser,
sammen med andre barn og voksne. Jeg er stolt av
den barnehagetradisjonen vi har i Norge. Det barnet
opplever hver dag, har en betydning i seg selv. Leken er
det viktigste utgangspunktet for læring, og barnehagen
skal legge til rette for et variert leke- og læringsmiljø.
En god barnehage krever kompetente ledere og
faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse
er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives
og utvikle seg i barnehagen. Et kompetent personale
vil kunne se, anerkjenne og følge opp barna i deres
utvikling. Å investere i de ansattes kompetanse er
derfor å investere i barna.
kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et
godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud.
Ved siden av tiltakene i strategien er det etablert en
ny barnehagelærerutdanning som starter opp høsten
2013. I den nye utdanningen inngår et tett samarbeid
med praksisfeltet. Utdanningen skal gjøre studentene
best mulig rustet til å møte de oppgavene dagens
barnehager står overfor.
For å lykkes med å utvikle kvaliteten i barnehagen
og heve personalets kompetanse må alle aktører i
sektoren ta sitt ansvar og bidra i arbeidet.
Jeg vil takke for alle gode innspill i prosessen med å
utvikle strategien. Vi har et godt grunnlag å bygge på i
et fortsatt samarbeid for barnas beste!
Styrer og pedagogisk leder har en nøkkelrolle for
utvikling av kvaliteten i barnehagen. Det er gledelig at vi
har opprettholdt andelen barnehagelærere i barnehagen
på tross av den store veksten i antall barnehager de
siste årene. Vi har mangedoblet de statlige midlene
til kompetanse og rekruttering; fra 10 mill. kr. i 2005
til 120 mill. kr. i 2013. Sammen med innsatsen fra alle
aktørene i sektoren har dette resultert i flere ansatte
med kompetanse til å arbeide i barnehagen.
Likevel mangler vi over 4000 barnehagelærere for å
oppfylle dagens pedagognorm, og nesten halvparten
av alle barnehageansatte har ikke kompetanse for
arbeid i barnehage. Dette er utfordringer vi sammen
må arbeide for å møte.
Strategien skal underbygge barnehageeiers ansvar for
rekruttering og kompetanseutvikling av personalet og
Oslo, 15.8.2013
Kristin Halvorsen
Kunnskapsminister
5
Innhold
Mål og innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
GLØD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9
Parallelle prosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .9
System for kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Tematiske satsingsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon . . . . . . . . . . . . 11
Danning og kulturelt mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Et godt språkmiljø for alle barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Barn med særskilte behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Kompetanseutviklingstiltakene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Barnehagefaglig grunnkompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . 13
Barnehagebasert fagbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Fagskoleutdanning i oppvekstfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Veiledning av nytilsatte nyutdannede barnehagelærere . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Veilederutdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere i barnehagen . . . . . . . . . . 15
Lederutdanning for styrere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Mastergrader og PHD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Aktørenes roller og ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Barnehageeier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Kommunen som barnehagemyndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Fylkesmannen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Fylkeskommunen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Fagskoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Universitets- og høgskolesektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Nasjonale sentre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Sametinget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Organisasjonene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Nasjonale sentres oppgaver på barnehageområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Andre statlige aktørers oppgaver på barnehageområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
6
7
Mål og innhold
Et godt barnehagetilbud for alle barn avhenger av
personalets kompetanse. Bare kompetente ansatte kan
sikre at barnehagen oppfyller sitt samfunnsmandat
i tråd med barnehagens formål og rammeplan for
barnehagens innhold og oppgaver, jf. §§ 1, 2 og 3 i
Barnehageloven.
Regjeringens mål er å oppfylle dagens pedagognorm
og å øke andelen ansatte med relevant utdanning.
Dette omtales nærmere i stortingsmeldingen om
framtidens barnehage1. Kompetansestrategien
skal gjelde for perioden 2014 til 2020. I løpet av
strategiperioden skal alle ansatte ha fått muligheten til
å øke sin kompetanse.
Styrer og barnehagelæreres kompetanse er
nødvendig for at barnehagen skal kunne gjennomføre
kompetanseutvikling for alle ansatte.
Kompetansestrategien redegjør for den nasjonale
innsatsen gjennom mål, prioriteringer, innhold og
ansvar, og den klargjør hvilke tiltak staten bidrar med
midler til.
Målgruppen for tiltakene i strategien er de ansatte i
barnehagen.
Målgruppen for strategien er alle aktører i
barnehagesektoren. De må være kjent med innholdet i
strategien og bidra til gjennomføringen av den.
Strategiens mål er å:
• rekruttere og beholde flere barnehagelærere
og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i
barnehagen
• heve kompetansen for alle ansatte som jobber i
barnehagen
• øke statusen for arbeid i barnehage
En forutsetning for å nå disse målene er at alle
aktørene i sektoren tar sitt ansvar, samarbeider og
deltar aktivt i kompetansearbeidet for å bidra til økt
og god kvalitet i barnehagene. Kommunen som
barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen
får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud.
Barnehageeier har ansvaret for at de ansatte
får den nødvendige opplæringen og får delta i
kompetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass.
1 Meld. St. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage
8
Hovedtiltaket i strategien er det nye systemet for
kompetanseutvikling for ansatte i barnehagen.
Strategien omfatter også rekrutteringskampanjen
Verdens fineste stilling ledig (www.vfsl.no), som har som
mål å øke søkningen til barnehagelærerutdanningen
og å heve statusen for arbeid i barnehagen. Kampanjen
videreføres i 2014. I tillegg er det opprettet regionale
GLØD-nettverk, som skal støtte opp om rekrutterings
arbeidet lokalt. Nettverkene koordineres av Fylkes
mannen og består av sentrale aktører i sektoren.
GLØD
GLØD er et prosjekt i Kunnskapsdepartementet med
mål om å øke rekrutteringen av personer med høy
kompetanse til barnehagen og styrke kompetansen til
dem som allerede er der. Et tilleggsmål er å øke statusen
for arbeid i barnehagen.
Delmålene i GLØD-arbeidet er:
– økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen
– økt rekruttering av barnehagelærere til barnehagen
– økt rekruttering av personer med relevant høyere
utdanning til barnehagen
– økt rekruttering av barne- og ungdomsarbeidere til
barnehagen
– beholde og videreutvikle kompetansen i barnehagen
En nasjonal referansegruppe bidrar med forslag og råd i
GLØDs arbeid. Referansegruppen har representanter fra
KS, PBL, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Virke, Delta,
Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU), Foreldreutvalget
for barnehagen (FUB), Pedagogstudentene, Norsk
studentorganisasjon og Sametinget. Det er også
opprettet regionale nettverk i alle fylker som jobber med
rekrutteringsarbeidet lokalt.
Parallelle prosesser
• Ny barnehagelærerutdanning høsten 2013. En
følgegruppe skal støtte utdanningsinstitusjonene i
arbeidet med kvalitetsutvikling og innføring av den
nye barnehagelærerutdanningen. Følgegruppens
funksjonstid er fram til sommeren 2017, ett år etter at
det første kullet barnehagelærere er uteksaminert
• Revidering av rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver (jfr. Meld. St. 24 (2012-2013) Framtidens
barnehage)
• Gjennomgang av barnehageloven med tilhørende
forskrifter
• Kompetanseløft på det flerkulturelle området (20132018) i barnehage, skole, voksenopplæring og for
universitets- og høgskolesektoren
• Likestilling 2014 – Regjeringens handlingsplan for
likestilling mellom kjønnene
• Manifest mot mobbing (2011-2014)
• Handlingsplan for samiske språk (FAD 2010) og
Sametingsmeldingen om samisk barnehagetilbud
(2012), som omtaler rekruttering og
kompetanseutvikling rettet mot ansatte i den samiske
barnehagesektoren
9
System for kompetanseutvikling
Systemet for kompetanseutvikling synliggjør karriereveier
og utviklingsmuligheter for alle grupper ansatte. I
systemet ligger det både individuelle og kollektive
kompetanseutviklingstiltak. Målgruppen for tiltakene
er alle grupper ansatte som arbeider direkte med
barnegruppen; assistenter, barne- og ungdomsarbeidere,
andre pedagoger, barnehagelærere og styrere.
Systemet skal i første omgang vare fra 2014 til 2020
og vil gi aktørene mulighet for langsiktig planlegging.
Dette vil kunne gi bedre forutsigbarhet og øke
deltakelsen i tiltakene.
Tiltakene er en videreføring av eksisterende
kompetanse- og rekrutteringstiltak som det er gode
erfaringer med og stor etterspørsel etter. I tillegg
etableres nye tiltak som skal:
• sikre at flere ufaglærte får en innføring i hva
barnehage er
• stimulere flere ufaglærte i barnehagene til å ta
fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget
• stimulere flere ansatte til å ta barnehagelærerutdanning
Omfanget av statens innsats vil være avhengig
av bevilgninger over de årlige statsbudsjettene.
Utdanningsdirektoratet vil utarbeide årlige planer
for omfanget av tiltakene og redegjøre nærmere
for vilkår for tilskudd.
Kompetansehevingstiltakene, som omfatter både
etter- og videreutdanningstilbud (EVU) og lokalt
utviklingsarbeid, retter seg både mot den enkelte
ansatte og mot hele personalgruppen. Sistnevnte
kan omfatte samarbeid både innenfor én bestemt
ansattgruppe og på tvers av ansattgruppene.
10
Sammenhengen mellom de ulike tiltakene i systemet
er synliggjort i figur 1.
Figuren viser hvilke grupper ansatte som arbeider
i barnehagen og hvilke karriereveier gruppene har
mulighet til å følge. Boksene over assistentene og
fagarbeiderne beskriver tilgjengelige tilbud man kan
velge mellom på ulike nivåer og er derfor ikke ett
sammenhengende utdanningsløp. Det er for eksempel
mulig for både assistenter og fagarbeidere å begynne
på Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning med
realkompetanse. Boksene på nivået over barnehage
lærerutdanning viser også tilgjengelige tilbud som ikke
bygger på hverandre. De enkelte videreutdannings
tilbudene bør kunne innpasses i ulike mastergrader.
Tematiske satsingsområder
Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen
være i endring og utvikling. Kvalitetsutvikling i
barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets
kompetanse. Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for
kompetanseutvikling for alle ansatte.
Kompetansestrategien omfatter fire tematiske satsings
områder som er forankret i formålet og rammeplanen
for barnehagens innhold og oppgaver. Disse er:
• pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende
organisasjon
• danning og kulturelt mangfold
• et godt språkmiljø for alle barn
• barn med særskilte behov
Satsingsområdene skal være førende for barnehagenes
arbeid med kompetanseutvikling i årene framover. Samtidig skal det være rom for lokale behov og tilpasninger.
PHD
System for kompetanseutvikling
i barnehagen
Mastergrader
Andre videreutdanninger
Veilederutdanning
Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen
Veiledning av nytilsatte nyutdannede pedagoger
Lederutdanning for styrere
Arbeidsplassbasert
barnehagelærerutdanning
Arbeidsplassbasert
barnehagelærerutdanning
Fagskole, oppvekstfag
Fagskole, oppvekstfag
Barnehagepedagogikk
Fagbrev for voksne
Kompetansehevingsstudier
for assistenter og fagarbeidere
Kompetansehevingsstudier
for assistenter og fagarbeidere
Barnehagebasert
kompetanseutvikling
Barnehagebasert
kompetanseutvikling
Barnehagefaglig
grunnkompetanse
Barnehagebasert
kompetanseutvikling
Barnehagebasert kompetanseutvikling
Barnehagefaglig
grunnkompetanse
Assistenter uten relevant
kompetanse
Barne- og
ungdomsarbeidere
Andre pedagoger
Grunnskole / Videregående
opplæring
Videregående opplæring /
fagbrev
Annen pedagogisk
utdanning på høgskolenivå
Pedagogiske ledere /
barnehagelærere
Styrere
Barnehagelærerutdanning
Figur 1: System for kompetanseutvikling i barnehagen
Antall barn under tre år i barnehagene har økt de siste
årene. Flere barnehageansatte må tilegne seg mer
kunnskap om de yngste barna og deres fysiske og
emosjonelle behov. Kunnskap om de yngste barnas
utvikling må derfor stå sentralt i arbeidet innenfor alle
satsingsområdene. Kunnskap og ferdigheter i kreativ
og kritisk bruk av digitale verktøy vil inngå i alle
satsingsområdene.
Pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon
Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter
i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i
organisasjonen. Ledelse av utviklings- og endrings
prosesser er en sentral oppgave for styreren i
samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen
skal de bidra til at barnehagen er en lærende
organisasjon. Styrer og pedagogisk leder har ansvar
for å lede medarbeidere i det daglige arbeidet med
barna. Styrerne og de pedagogiske lederne er
rollemodeller med et særlig ansvar for at barnehagens
verdigrunnlag og rammeplanens intensjoner etterleves
i praksis. Barnehagen må systematisk vurdere om
egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å
fremme disse verdiene.
Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle
ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om
hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike
organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på
nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan
lære sammen.
Arbeid innenfor satsingsområder bør handle om
ledelse av utviklings- og endringsprosesser.
Eksempler på tema som barnehagens ansatte kan
arbeide med er:
• de yngste barna i barnehagen
• barns lek
• språk og språkmiljø
• barns medvirkning
• bruk av digitale verktøy
• planlegging, veiledning og læreplanforståelse
11
Danning og kulturelt mangfold
Danning er en livslang prosess som blant annet handler
om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger
og væremåter, både i samspill med omgivelsene og
med andre mennesker. Barn dannes inn i et samfunn
preget av etnisk og kulturell variasjon. De skal utvikle
evne til å forholde seg til og bidra til dette mangfoldet
på en konstruktiv og inkluderende måte. Barnehagen
er en svært viktig kulturarena hvor barn og voksne
i fellesskap og ut fra sine ulike forutsetninger kan
utforske begreper som danner grunnlag for hvordan
vi forstår verden. Å forstå sin egen identitet og
kultur i møtet med det flerkulturelle samfunnet er en
forutsetning for inkludering og toleranse.
arbeide med er:
• de yngste barnas vilkår for danning i barnehagen
• barnet som medskaper i egen danningsprosess
• barns meningsskaping og skaperglede
• sosial kompetanse som forutsetning for vennskap
og deltakelse
• leken som danningsarena
• kunstfagenes betydning for utvikling av kulturell
identitet
• mangfold som ressurs i danningsprosesser
• barnehagens praksiser og vilkår for danning
• etiske, verdimessige og filosofiske perspektiver ved
voksenrollen
Et godt språkmiljø for alle barn
Et godt språkmiljø betyr at det finnes og gis rom
for mange former for kommunikasjon gjennom
fysiske, estetiske og verbale uttrykk. Arbeid med
et godt språkmiljø inngår i alle deler av rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver og inkluderer
alle barn uavhengig av språklig bakgrunn.
Uttrykksformene kommer til syne i formelle og
uformelle læringssituasjoner i barnehagehverdagen.
Ulike former for kommunikasjon er viktig for barns
samhandling, og de er en forutsetning for utvikling av
vennskap og deltakelse i barnehagens fellesskap. De
ulike kommunikasjonsformene har også betydning for
den språklige samhandlingen mellom barn og voksne
og barn imellom. Et godt språkmiljø bør gi rom for at
barn og voksne kan gi uttrykk for tanker, følelser og
erfaringer, sette ord på dem og diskutere og reflektere
sammen med andre.
12
arbeide med er:
• de yngste barnas kommunikative forutsetninger og
språktilegnelse
• betydningen av ikke-verbal kommunikasjon i møte
med de yngste barna
• språkets betydning for vennskap, sosiale relasjoner,
lek og læring
• den filosofiske og undrende samtalen og barns
språklige utforskning
• skapende aktivitet som en inngang til språklig
samhandling og lek
• betydningen av barnehagens rom og estetiske
utforming for kommunikasjon og språklig aktivitet
• den voksnes ansvar for å tilrettelegge for barns
språktilegnelse og språkutvikling
• observasjon, dokumentasjon, vurdering og kartlegging
av språkmiljøet og av barnas språklige kompetanse
Barn med særskilte behov
Barn med særskilte behov omfatter både funksjons
nedsettelser og utviklingsmessige, språklige, emosjonelle,
kognitive og sosiale vanskeligheter. Barn med særskilte
behov vil kunne trenge mer av noe eller mer tilpasset
oppfølging enn andre barn, slik som voksenstøtte,
tilrettelegging, rutiner og fysiske hjelpemidler. Tidlig
innsats er viktig, både av hensyn til barnets trivsel og
utvikling i barnehagen. Konsekvensene av at barn ikke
raskt får den hjelpen og støtten de har behov for, kan
være alvorlig for utvikling og trivsel.
Barnehagen inngår i kommunens tverrfaglige
og tverretatlige arbeid med barn og unge og skal
samhandle med flere andre virksomheter. Arbeid med
barn med særskilte behov handler både om hvordan
barnas behov kan imøtekommes i det allmennpedagogiske arbeidet i barnehagen og hvordan de kan
møtes med spesialpedagogiske tiltak. Et godt fysisk og
psykososialt miljø for barn og voksne i barnehagen er
et nødvendig grunnlag for arbeidet.
arbeide med er:
• kompetanse i dokumentasjon, vurdering og
kartlegging
• kunnskap om barns utvikling, utviklingsmessige
utfordringer og ulike funksjonsnedsettelser
• barnehagen som helsefremmende og forebyggende
arena
• tilrettelegging for deltakelse i fellesskapet,
lek og læring
• samarbeid med hjemmet
• samarbeid med andre tjenester og instanser med
ansvar for barns oppvekst
Kompetanseutviklingstiltakene
Under følger en oversikt over kompetanseutviklings
tiltakene som inngår i systemet som staten eller
fylkeskommunen bidrar med midler til. Vilkår for
tilskudd for de ulike tiltakene vil omtales nærmere i de
årlige planene fra Utdanningsdirektoratet.
Barnehagefaglig grunnkompetanse
Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at alle
ansatte uten kompetanse og erfaring fra barnehage får
en innføring i barnehagens samfunnsmandat, ansvar
og innhold. Dette kompetansetiltaket skal utvikles
og gjennomføres lokalt i samarbeid med relevante
kompetanseutviklingsmiljøer og må følges opp i
barnehagen i etterkant.
Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak
Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak er
utviklingsarbeid som involverer hele personalet og
som foregår i den enkelte barnehage. Barnehageeier
har ansvar for tiltakene som utvikles lokalt, gjerne
i samarbeid med relevante kompetansemiljøer,
kommunen som myndighet eller andre barnehager.
Tiltakene skal være forankret hos pedagogisk leder,
styrer og eier, og skal bidra til en utviklingsprosess på
egen arbeidsplass for hele personalet i barnehagen, på
tvers av kompetansenivå.
Kompetansehevingsstudier for assistenter og fagarbeidere
Kompetansehevingsstudier for assistenter og
fagarbeidere i barnehagen er et studietilbud
13
på 15 studiepoeng i regi av universitets- og
høgskolesektoren. Målet er å gi assistenter
en innsikt i barnehagetradisjon, yrkesetikk og
erfaring med pedagogisk refleksjon. Dette tilbudet
kan rettes både mot assistenter generelt og mot
spesifikke målgrupper, for eksempel assistenter med
minoritetsbakgrunn. Tilbudet utvikles i samarbeid
med Fylkesmannen.
Barnehagebasert fagbrev
Ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget
har en verdifull kompetanse for arbeid i barnehage. Det
er derfor ønskelig at flere barne- og ungdomsarbeidere
tar jobb i barnehage og at assistenter som mangler
kompetanse om arbeid med barn tar fagbrevet.
Praksiskandidatordningen gir assistenter med lang
erfaring mulighet til å gå opp til fagprøven. I systemet
kalles denne ordningen «Barnehagebasert fagbrev»
for å synliggjøre muligheten for å ta fagbrevet på
arbeidsplassen med praksis fra barnehage. Fem fylker
er i gang med statlig finansierte forsøk med fagbrev
på arbeidsplassen. Erfaringene fra forsøkene vil
være nyttige for andre som vil gå i gang. Nærmere
informasjon finnes på nettsiden www.fagbrevpajobb.no.
14
Fagskoleutdanning i oppvekstfag
Fagskoleutdanning i oppvekstfag er en videre
utdanning for fagarbeidere og andre med tilsvarende
realkompetanse. Utdanningen er yrkesrettet og
gir mulighet for fordypning og spesialisering.
Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og
oppvekstfag (NUFHO) har utarbeidet en nasjonal
plan for fagskoleutdanning i oppvekstfag med
fordypning i barn med særskilte behov. De fleste
fagskoleutdanninger innenfor helse- og oppvekstfag
er ettårige deltidsutdanninger som tas på to år i
kombinasjon med jobb. Det er NOKUT (Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen) som godkjenner og
fører tilsyn med fagskoleutdanninger.
Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning
Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning
(ABLU) er et tilbud til assistenter og barne- og
ungdomsarbeidere som ønsker å utdanne seg
til barnehagelærere. ABLU er organisert som
en deltidsutdanning over fire år, og det er en
forutsetning at studentene er i arbeid under studiet.
Barnehagen trekkes inn som læringsarena og det er
et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og
praksisfelt. ABLU bidrar også til kompetanseutvikling
for hele personalgruppen og styrker barnehagen som
lærende organisasjon gjennom økt oppmerksomhet på
faglige problemstillinger. Muligheten for å kombinere
jobb og studier bidrar til å rekruttere studenter som
ikke ville valgt en heltidsutdanning. Mange ABLUstudenter har lang erfaring fra barnehagen og blir
værende i barnehagen etter endt studium.
Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk
Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studie
poeng) er primært et tilbud for personer med annen
pedagogisk utdanning som ønsker å kvalifisere seg til
stilling som pedagogisk leder i barnehagen. Studiet
består av 30 studiepoeng barnehagepedagogikk,
som er en sammenfatning av innholdet i kunnskaps
områdene i barnehagelærerutdanningen og 30
studiepoeng småbarnspedagogikk, som er en
innføring i pedagogisk arbeid med de yngste barna
i barnehagen. Småbarnspedagogikk kan også tas av
barnehagelærere som videreutdanning.
Veiledning av nytilsatte nyutdannede barnehagelærere
Kunnskapsdepartementet og KS har inngått en
intensjonsavtale om at alle nytilsatte nyutdannede
barnehagelærere skal få tilbud om veiledning.
Veiledningen skal bidra til å utvikle yrkesidentiteten,
øke tryggheten i barnehagelærerrollen og til å
beholde barnehagelærerne i barnehagen. Det er
barnehageeiers ansvar å tilby veiledning til nytilsatte
nyutdannede barnehagelærere.
Veilederutdanning
Veilederutdanning er et videreutdanningstilbud
rettet mot barnehagelærere som ønsker å øke sin
kompetanse på veiledning av barnehagelærere og
barnehagelærerstudenter. Studiet har et omfang på 30
studiepoeng og er organisert som et deltidsstudium.
Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere i barnehagen
Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere
i barnehagen (PUB) er et videreutdanningstilbud
rettet mot barnehagelærere. Studiet skal styrke
barnehagelærernes kompetanse i planlegging og
gjennomføring av et utviklingsarbeid og omfatter
konkrete prosjekter som gjennomføres i egen
barnehage. Innretningene i studiet skal ivareta
nasjonale føringer og lokale behov. Erfaringer viser
at det blir best utbytte når flere ansatte fra samme
barnehage deltar.
Lederutdanning for styrere
Lederutdanning for styrere er et videreutdannings
tilbud for barnehagestyrere. Studiet skal bidra til
kvalitetsutvikling i barnehagen gjennom en styrking av
den pedagogiske og administrative lederkompetansen.
Som del av et karriereløp skal studiet også bidra til
at styrerne blir værende i barnehagen. Studiet har et
omfang på 30 studiepoeng og gjennomføres på deltid
over tre semestre.
Mastergrader og PHD
Med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk
utdanning kan man ta ulike mastergrader på heltid
eller deltid. Et masterstudium har et omfang på 120
studiepoeng. Videreutdanningene i systemet bør
innrettes som moduler i ulike mastergrader. Flere
universiteter og høgskoler tilbyr masterutdanning
innenfor ledelse, småbarnspedagogikk, barnehage
pedagogikk og spesialpedagogikk. Etter hvert vil det
også bli utviklet nye mastere som bygger på
kunnskapsområdene i den nye barnehagelærer
utdanningen. Med master kan man gå videre til PHDstudier. Det finnes flere ulike doktorgradsprogrammer
på barnehageområdet både ved norske og utenlandske
universiteter og høgskoler.
15
Aktørenes roller og ansvar
For å oppfylle dagens pedagognorm, øke antallet
ansatte med relevant kompetanse og bidra til å heve
kvaliteten i barnehagen må alle aktører bidra. En
viktig forutsetning for å lykkes er at ansvars- og
rollefordeling hos de ulike aktørene er avklart og at
alle sørger for gode samarbeidsforhold. Figur 2 viser
de ulike aktørene.
styrer ansvaret for at samfunnsmandatet oppfylles
og at målene i rammeplanen realiseres. Pedagogisk
leder har også ansvaret for å veilede det øvrige
personalet. Barnehagens ansatte bør jevnlig delta
i kompetanseutviklingstiltak og utviklingsarbeid
for å heve sin kompetanse og øke sin forståelse for
barnehagens innhold og oppgaver.
Barnehageeier
Kommunen som barnehagemyndighet
Som arbeidsgiver har barnehageeier ansvar for å gi de
ansatte nødvendig opplæring for å kunne utøve yrket.
Barnehageeier skal drive virksomheten i samsvar med
gjeldende lover og regelverk (§ 7 i barnehageloven).
Barnehageeier må sørge for å ha den andelen
pedagoger som loven §§ 17 og 18 og forskrift om
pedagogisk bemanning krever. I de tilfeller hvor
barnehageeier ikke har det, bør det foreligge planer
for hvordan en slik kompetanse skal rekrutteres,
enten utenfra eller ved å kvalifisere ansatte til
barnehagelærere.
Barnehageeier har det primære ansvaret for
kompetanseutvikling for sine ansatte. Det forutsettes
at barnehageeier tilrettelegger for at personalet kan
delta i kompetanseutviklingstiltakene. Barnehageeier
skal kartlegge kompetansebehovet, sette av egne
midler til kompetanseheving og ha en langsiktig plan
for hvilke kompetansetiltak som skal gjennomføres.
Barnehagen
Styreren skal motivere og inspirere til
kompetanseutvikling hos personalet og forvalte
ressursene på forsvarlig måte. Styrer har ansvar
for å lede det pedagogiske utviklingsarbeidet på et
overordnet nivå. Pedagogisk leder skal sikre kvaliteten
på det pedagogiske arbeidet og har sammen med
16
Barnehagemyndigheten har et overordnet ansvar
for å sikre at barna får et godt pedagogisk og
trygt barnehagetilbud. Kommunen skal gjennom
aktiv veiledning, godkjenning og tilsyn påse at
barnehagene i kommunen drives i tråd med de
krav som stilles i barnehageloven med tilhørende
forskrifter. Som en forutsetning for å få statlige
midler skal kommunen utvikle kompetanseplaner
som omfatter både kommunale og ikke-kommunale
barnehager, og som ivaretar både nasjonale føringer
og lokale behov. Det vil for de mindre kommunene
være naturlig å inngå interkommunalt samarbeid om
utvikling og gjennomføring av kompetanseutviklingsog rekrutteringstiltak. En forutsetning for å få
utbetalt midler er at kommunen/regionen i søknaden
orienterer om hvordan lokal deltakelse og forankring
i kommunale og ikke-kommunale barnehager er
ivaretatt.
Fylkesmannen
Fylkesmannen skal iverksette og følge opp de
statlige kompetanseutviklingstiltakene og se til at
utviklingsarbeid og implementering av tiltak skjer i nær
kontakt med kommunen som barnehagemyndighet,
universiteter/høgskoler og andre relevante fagmiljøer.
Fylkesmannen må gjennom tildelingen av de statlige
midlene påse at kommunene som myndighet ivaretar
Kunnskapsdepartementet
Utdanningsdirektoratet
Fylkesmannen
Kommunen som
barnehagemyndighet
Barnehageeier
Universiteter
og høgskoler
Fagskoler
Sametinget
Barnehagen
Regionale GLØDnettverk
Nasjonale sentre
og andre statlige
aktører
Fylkeskommunen
Organisasjonene
Figur 2: Aktørene i barnehagesektoren
kompetansebehovene til både de kommunale og ikkekommunale barnehagene. Fylkesmannen kan også sette
i gang regionale kompetanseutviklingstiltak, fortrinnsvis
i dialog med kommunen som barnehagemyndighet og
skal bidra til rekruttering av barnehagelærere gjennom
samarbeid med universiteter/høgskoler, barnehageeier
og kommunen.
Fylkeskommunen
Fylkeskommunen er ansvarlig for videregående
opplæring, herunder barne- og ungdomsarbeider
utdanningen. Fylkeskommunen gir tilskudd
til opplæring til de personene som ikke har
brukt opp retten til videregående opplæring.
Kommunen kan sammen med fylkeskommunen
og i samarbeid med yrkesopplæringsnemndene
utvikle egnede opplegg for assistenter som ønsker
å ta fagbrevet gjennom praksiskandidatordningen.
Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent
fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt
og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte
samfunnsområder. Fylkeskommunen er den instansen
som i all hovedsak forvalter tilskuddsordningen til
fagskoler.
Fagskoler
Fagskoleutdanning er yrkesrettede utdanninger
som bygger på fullført videregående opplæring
eller tilsvarende realkompetanse. Fagskolene skal
dekke behovet for utdanninger hvor den praktiske
yrkesutøvelsen tillegges stor vekt i forhold til mer
teoretiske tilnærminger. NOKUT-godkjente fagskoler
kan søke fylkeskommunen om tilskudd.
Universitets- og høgskolesektoren
Universitets- og høgskolesektoren (UH) skal, i
tillegg til barnehagelærerutdanning, tilby gode
etter- og videreutdanningstilbud for alle ansatte i
barnehagesektoren. Disse tilbudene må gjenspeile
både nasjonale føringer og lokale behov. Plassene
17
opprettes i samarbeid med Utdanningsdirektoratet,
Fylkesmannen, kommunene og barnehageeierne.
UH-sektoren må også utvikle nye tilbud i samarbeid
med regionale aktører og møte barnehagens behov for
kompetanseutvikling innenfor de prioriterte områdene
gjennom forskning og utviklingsarbeid. Det er viktig
at videreutdanningstilbudene kan innrettes slik at
de kan inngå i ulike mastergrader. Staten finansierer
studieplassene.
utdanningsmyndigheter innhenter årlige rapporter om
hvordan de statlige midlene er benyttet og vurderer
fortløpende hvordan tiltakene fungerer i sektoren.
Studietilbudenes innretning og omfang utvikles
i samarbeid med utdanningstilbyderne og lokale
aktører i sektoren, og disse kan endres og justeres
underveis i strategiperioden. Utdanningsdirektoratet
vil utarbeide årlige planer for tiltakene og redegjøre
nærmere for vilkår for tilskudd.
Nasjonale sentre
Sametinget
De nasjonale sentrene skal bidra til gjennomføringen
av nasjonal utdanningspolitikk og være en ressurs i
arbeidet med nasjonale satsinger. Lærere og ledere
i barnehager og skoler og barnehage- og skoleeiere
er sentrale målgrupper for virksomheten. Sentrene
skal bistå UH-sektoren i arbeidet med satsinger på
kompetanseutvikling og bistå med støtte til den faglige
utviklingen av barnehagelærerutdanningen.
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet
Nasjonale utdanningsmyndigheter har det
overordnede ansvaret for kompetansestrategien,
finansierer kompetansetiltakene og skal sørge
for at den gjøres kjent for alle aktører. Nasjonale
18
Sametinget er en viktig samarbeidspartner for
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet
i arbeidet med rekruttering og kompetanseutvikling
rettet mot den samiske barnehagesektoren.
Organisasjonene
Arbeidsgiverorganisasjonene skal gjøre
strategien kjent i egen organisasjon og
tilrettelegge for at barnehagens ansatte kan delta i
kompetanseutviklingstiltak.
Arbeidstakerorganisasjonene skal være konstruktive
samarbeidspartnere i gjennomføringen av strategien
og bidra til utvikling av relevante kompetansetiltak.
Nasjonale sentres oppgaver på barnehageområdet
• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) skal
bidra til at flerkulturelle perspektiver blir ivaretatt (www.
hioa.no/nafo). Senteret arbeider med kompetanseheving,
nettverksbygging og utviklingsprosjekter for å fremme
inkludering og likeverdig opplæring i barnehager
• Fremmedspråksenteret (www.fremmedspraksenteret.
no) skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken
innenfor språkfag blir iverksatt og gjennomført. Senteret
kan motivere og engasjere barnehagene til å arbeide
med fremmedspråk ved å bidra med gode pedagogiske
eksempler og ressurser
• Læringsmiljøsenteret (www.laringsmiljosenteret.uis.no)
arbeider med tidlig innsats og utvikling av det psykososiale miljøet i barnehagen, hvor styrking av en autoritativ
voksenrolle er en nøkkelfaktor. Det skal også bidra til økt
kvalitet i læringsmiljø for barnehagebarn
• Nynorsksenteret (www.nynorsksenteret.no) arbeider for
at barn i barnehagen skal få gode møter med nynorsk i
hverdagen gjennom fortelling, høytlesning, samtale, sang
og regler. Senteret jobber også for å bedre tilgangen på
ressurser for barnehageansatte
• Matematikksenteret (www.matematikksenteret.no)
vil bidra til en god tilrettelegging og synliggjøring av
matematikken i barnehagen. Målet er å skape motivasjon, gode holdninger, interesse, nysgjerrighet og vekke
matematikkglede
Andre statlige aktørers oppgaver på barnehageområdet
• Senter for IKT i utdanningen (www.iktsenteret.no) har en
sentral rolle som initiativtaker, koordinator og informasjonsformidler relatert til integrering og bruk av IKT i lek,
danning og læring i barnehagen og i utdanningen
• Senter for samisk i opplæringa (Sámi lohkanguovddáš,
www.lohkanguovddas.no) i Kautokeino er et ressurssenter spesielt rettet mot opplæringssystemet fra
barnehagestadiet til høyere utdanning. Senter for samisk
i opplæringa arbeider vidt for å fremme muntlig og skriftlig bruk av samisk i befolkningen
• Skrivesenteret (www.skrivesenteret.no) vil bidra til at barn
får bruke språket på mangfoldige måter og i meningsfulle
situasjoner gjennom lek og læring i barnehagen
• Naturfagssenterets (www.naturfagssenteret.no) satsing
mot barnehagen heter Forskerfrø. Naturfagsenteret har
utviklet nettsiden www.forskerfrø.no, som er et nettsted
for barnehager som skal inspirere til aktiviteter med
naturfaglig innhold gjennom konkrete tips og ideer
• Lesesenteret (www.lesesenteret.uis.no) jobber med barns
språk og språkutvikling, herunder flerspråklighet og
barnehagen som språkmiljø. Andre fagfelt er språkvansker, hvor tidlig innsats, forebygging og observasjon står
sentralt. Senteret utvikler materiell til bruk i barnehagen
• Kunst- og kultursenteret (www.kunstogkultursenteret.
no) skal bidra til å styrke kunst- og kulturfagene i barnehagen. Senteret har en ressursbase med eksempler
på prosjekter innenfor fagområdet ”Kunst, kultur og
kreativitet” og deler årlig ut en nasjonal pris for kunst og
kultur til barnehager som utmerker seg i prosjektbasert
arbeid med fagområdet
• Senter for mat, helse og fysisk aktivitet (under opprettelse) skal synliggjøre og formidle sammenhengen
mellom helse og barn og unges læring, læringsmiljø
og læringsutbytte, med vekt på sunne måltider, gode
matopplevelser og fysisk aktivitet
• Statped (http://www.statped.no/Tema/) skal bidra til en
tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og
voksne med særskilte opplæringsbehov og sikre at disse
gis muligheten til å være aktive deltakere i utdanning,
arbeid og samfunnsliv
• Senter for internasjonalisering av utdanning (www.siu.no)
støtter internasjonaliseringstiltak i utdanningen, blant annet gjennom programmet Comenius lærerassistent. Som
Comenius lærerassistent får studenter, nyutdannede lærere og barnehagelærere stipend for å delta i opplæringen
i en barnehage eller en skole i Europa i inntil ett skoleår
19
Utgitt av: Kunnskapsdepartementet
Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:
Departementenes servicesenter
Internett: www.publikasjoner.dep.no
E-post: [email protected]
Telefon: 22 24 20 00
Publikasjonskode: F-4289 B
Design: Melkeveien Designkontor AS
Foto: Sveinung Bråthen
Trykk: Grøset trykk AS
09/2013 - opplag 12000
Saksframlegg
Kvinnherad kommune
Saksmappe
Saksbehandlar
2016/1777-5
Marit Tarlebø
Saksgang
Saksnr
2016/32
Utval
Levekårskomiteen
Møtedato
29.08.2016
Kommunestyret
Tilstandsrapport for grunnskulen 2015
Kommunestyret tar Tilstandsrapporten for grunnskulen 2015 til orientering, og
sluttar seg til dei vurderingane som ligg føre.
Saksutgreiing:
Bakgrunn
I Opplæringslova §13-10 står det mellom anna:
Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i
grunnskuleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og
læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den
øvste leiinga ved dei private skulane.
Utgreiing
Kvinnherad kommunestyret vedtok i møte den 25.03.2014 lokale utviklingsmål for grunnskulen i
Kvinnherad 2014-2017. Tilstandsrapporten tar utgangspunkt i desse måla, og dei oppsette
indikatorane for måloppnåing.
Tilstandsrapporten er sett opp etter ein mal utarbeida av Utdanningsdirektoratet.
Talgrunnlaget i rapporten finn ein i all hovudsak på Utdanningsdirektoratet sin portal
www.skoleporten.no, og tala er mellom anna henta frå den årlege GSI innsamlinga. I tillegg får
skuleeigar informasjon om tilstanden på den enkelte skule gjennom, dialog med leiar og tilsette,
leiarsamlingar for skule og den daglege kontakten med leiarar og lærarar.
Skuleeigar har i 2015 hatt dialogsamtale med alle rektorane; gjennomgang av skulen sine tiltak knytt til
læringsresultat og læringsmiljø. Målsetjinga er å sikra kontinuerleg utvikling og betring av resultat på
alle skulane.
Tilstandsrapporten har berre med resultat på kommunenivå. Skuleeigar har tilgang til alle resultat på
skulenivå, og nyttar desse i oppfølginga av den enkelte skule.
Kvinnherad kommune
side
1
Vurdering
Læringsresultata for Kvinnherad kommune blir samanlikna med landet elles. I følgje vedtekne
indikatorar skal våre resultat liggje minst på snitt for landet.
Samtidig som det er positiv utvikling på enkeltområde, er der fleire faglege resultat som går i feil
retning. Gutane kjem framleis dårlegare ut enn jentene på fleire område.
Elevundersøkinga skal avdekke om det psykososiale miljøet til elevane er tilfredsstillande.
Tilbakemeldingane tyder på at dette er tilfelle for dei aller fleste elevane våre og samanlikna med
landet ligg med godt an.
Vedlegg:
side
2
Kvinnherad kommune
2015
Tilstandsrapportfor
grunnskoleniKvinnherad
E-phorte 2016/1777-4
2
Innhaldsliste
1
Samandrag ..................................................................................................................................... 3
1.1
2
Innleiing ............................................................................................................................................. 4
Hovudområder og indikatorar......................................................................................................... 5
2.1
Elevar og undervisningspersonale..................................................................................................... 5
2.1.1
Talet på elevar og lærarårsverk................................................................................................. 5
2.2
Lærartettleik ...................................................................................................................................... 7
2.3
Læringsmiljø ...................................................................................................................................... 7
2.3.1
Elevundersøkinga....................................................................................................................... 7
2.2.2 Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) ................. 13
2.4
Resultat............................................................................................................................................ 15
2.4.1
Nasjonale prøver 5. steget....................................................................................................... 15
2.4.2
Nasjonale prøvar ungdomssteg............................................................................................... 20
2.4.3
Karakterar - matematikk, norsk og engelsk............................................................................. 25
2.4.4
Grunnskolepoeng .................................................................................................................... 27
2.5
Gjennomføring................................................................................................................................. 28
2.5.1
Overgang frå grunnskole til VGO............................................................................................. 28
2.5 Spesialundervisning............................................................................................................................... 28
2.6 Særskild norskopplæring for minoritetsspråklege ................................................................................ 31
2.7
Skulefritidsordning (SFO)................................................................................................................. 31
2.8
Leksehjelp ........................................................................................................................................ 32
2.9
Vidareutdanning .............................................................................................................................. 32
3
System for oppfølging (internkontroll) .......................................................................................... 32
4
Konklusjon ................................................................................................................................... 33
3
1 SAMANDRAG
Tilstandsrapporten for grunnskulen i Kvinnherad skal syna input og output når det gjeld ressursar og
resultat i skulen. Den skal vera ein rapport til skuleeigar for at kvaliteten i opplæringa skal vera kjent og
forstått.
Ressursane skulane får tildelt blir målt i elevtal pr lærar. Resultata som kjem fram i rapporten gjeld
læringsmiljøet til elevane og læringsresultata.
Kvaliteten på læringsmiljøet i skulane kjem fram i Elevundersøkinga. Det er elevane på 7. og 10 trinnet som
svarar digitalt på denne spørjeundersøkinga.
Læringsresultata som blir presentert i denne rapporten er henta frå nasjonale prøvar, eksamen og
standpunktkarakterar. Det er elevane på 5., 7. og 8. trinnet som tek dei nasjonale prøvane. Elevane vert
testa i lesing, rekning og engelsk. Eksamensresultata er henta frå elevane på 10 trinnet og
grunnskulepoenga er rekna ut av dei avsluttande karakterane til elevane.
Når det gjeld ressursar til skulane og kor mange elevar kvar lærar har i undervisningsgruppene, har
Kvinnherad både på barnetrinnet og ungdomstrinnet låge tal samanlikna med landet. Når ein samanliknar
seg med kommunegruppe 11, ligg me ganske likt. Ein desentralisert skulestruktur gjev små klassar og borna
får meir vaksentettleik. Dette skulle leggja eit grunnlag for betre oppfølging av kvart barn, meir læringstrykk
og dermed betre læringsresultat. Utfordringa til skulen i Kvinnherad er at samstundes som det er god
lærartettleik syner dette ikkje att på læringsresultata.
Elevundersøkinga for 2015 – 2016 syner at læringsmiljøet ved skulane i Kvinnherad ligg om lag på snitt med
landet. Når det gjeld mobbing ligg barneskulane over snittet i landet, medan ungdomstrinnet ligg på nivå
med landet elles.
Dei nasjonale prøvane på 5., 8. og 9. trinnet vart gjennomført på alle skulane hausten 2015. Resultata
varierer noko frå skule til skule. På kommunenivå har elevane på 5.trinnet lågare resultat i Kvinnherad enn
landet. Resultata på 8. og 9. trinnet er betre. Dette er interessant når ein samstundes ser at
undervisningsgruppene på 1 – 7 trinnet har færre elevar enn på ungdomstrinnet, samanlikna med landet.
Når elevane tek nasjonale prøvar på 8. og 9. trinnet ser det ut for at dei har teke att noko av forspranget.
Det kan vera grunn til å sjå ekstra på byrjaropplæringa og om læringstrykket bør aukast på dei lågaste
trinna.
Hausten 2015 har alle skulane hatt oppfølging i høve resultata på læring og læringsmiljø. Målsetjinga med
denne kvalitetsoppfølginga er å støtta skulane vidare i utviklingsarbeidet.
Samla sett er det lesing og engelsk kommunen bør satsa mest på. Rekning er eit område der elevane samla
sett har betre resultat.
Utfordringa til skulen i Kvinnherad er at samstundes som skulane har god lærartettleik så syner dette ikkje
att på læringsresultata til elevane.
4
1.1 INNLEIING
Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet
hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
Lovkravet
Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om
tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) går det fram at det er viktig at styringsorgana i
kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på
grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte.
Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øvste
leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova § 13-10 andre ledd. Det er fastsett i privatskolelova
§ 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolene.
Desse har ansvar for å utarbeide den årlege tilstandsrapporten:




Kommunar
Fylkeskommunar
Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova § 2-12
Private skolar med rett til statstilskott
Innhald i tilstandsrapporten
Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men skoleeigaren
kan omtale andre resultat og bruke andre data ut frå lokale behov. Når det skal gjerast vurderingar av
tilstanden, er det viktig å synleggjere kva for målsetjingar hos skoleeigaren og skolane som danner
grunnlag for vurderinga.
Tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som
er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om vaksne. Skoleeigaren skal derfor bruke andre kjelder
for datainnhenting på dette området.
Tidleg innsats er vesentleg for å betre elevane sine ferdigheiter og den faglege utviklinga. Kartlegging av
elevane sitt ferdigheitsnivå må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå
første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.
Kvalitetsvurderingssystemet
Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å samanstille informasjon og
data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringa internt på ein skole eller i ein
kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større delar av eller i heile utdanningssektoren.
Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderinga er ein prosess der dialogen om kva som er god
kvalitet, står sentralt. Det er naturleg at det blir stilt spørsmål ved samanhengen mellom kvaliteten på
5
opplæringa ved den enkelte skolen og mellom skolane og resultata i dialogen med skoleeigaren.
Det generelle systemkravet
Skoleeigarane si plikt til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i grunnopplæringa er ein del av
oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringslova § 13-10 andre
ledd og privatskolelova § 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll omfattar alle plikter
som skoleeigaren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor meir omfattande enn det
tilstandsrapporten sitt minimum skal dekkje.
Personvern
Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare
opplysningar. Dette kan være teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova § 13 og/eller
personopplysningar etter personopplysningslova § 2 nr. 1. Tilsvarande kan også gjelde for lokale
indikatorar. Desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller
personopplysningslova.
2 HOVUDOMRÅDEROGINDIKATORAR
2.1 ELEVAROGUNDERVISNINGSPERSONALE
2.1.1 Taletpåelevaroglærarårsverk
Talet på elevar
Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle
skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova § 2-1 har rett og plikt til
grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar
som får grunnskoleopplæring.
Årsverk for undervisningspersonale
Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til
undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på
årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren
høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning.
Del av årstimar gitt av personale med godkjend utdanning
Indikatoren viser kor stor del av årstimane som er gjennomførte av undervisningspersonale med godkjend
utdanning i dei fag og trinn dei underviser i.
6
Kvinnherad kommune - Tal på skular, lærarar og elevar
Indikator og nøkkeltall
2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016
Talet på elevar
1 831
1 775
1 754
1 745
1 730
Talet på skolar
18
18
17
17
17
Talet på lærarar med kontaktlærarfunksjon
156
144
142
142
138
Talet på lærarar
243
223
221
226
219
Kvinnherad kommune . Årsverk og lærartettleik
20112012
20122013
20132014
20142015
20152016
Årsverk for undervisningspersonale
206,0
187,2
183,2
180,8
177,4
10,2
11,0
11,1
11,0
11,3
36
33
32
28
28
Antall elever per assistentårsverk i undervisningen
50,5
53,7
54,6
62,7
61,4
Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk
17,6
17,7
17,5
15,4
15,9
Lærertetthet 1.-7. trinn
10,8
11,6
11,6
11,7
11,7
Lærertetthet 8.-10. trinn
11,8
12,9
13,5
13,0
14,3
Lærertetthet i ordinær undervisning
13,2
14,5
14,6
14,7
15,1
Andel årstimer til undervisning gitt av
undervisningspersonale med godkjent utdanning
91,6
97,0
98,4
97,2
96,0
Antall elever per årsverk til undervisning
Antall assistentårsverk i undervisningen
Lærertimer som gis til undervisning
Undervisningstimer totalt per elev
127 848 114 772 112 096 112 160 108 661
70
65
64
64
63
Skuleeigar si eigenvurdering
Elevtalet i offentleg grunnskule i Kvinnherad har gått ned dei siste fem åra med om lag 100 elevar.
Fødselsoversikta viser at nedgangen vil auke. Undervisningspersonale har i same tidrommet blitt resusert
med 28 årsverk og det har blitt 18 færre kontaktlærarar. I Kvinnheradsskulen har 96% av dei tilsette
lærarane godkjent utdanning i 2015. Dette er litt lågare enn året før og har nok med permisjonar og vikariat
å gjera.
Elevane på den private skulen Ølve Montesorriskule er ikkje rekna med i tala. I 2015 var det 22 elevar he
7
2.2 LÆRARTETTLEIK
Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på 1.- 7. steget på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med
utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om stLorleiken på
undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir
tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar.
Ein lærar på 1.-7.trinn har 11,7 elevar i gjennomsnitt. Samanlikna med landsgjennomsnittet har vi færre
elevar per lærar, men ligg ganske likt med kommunegruppe 11, som er kommunar det er naturleg å
samanlikne seg med.
Ein lærar på 8.-10.trinn har 14,3 elevar i gjennomsnitt. Samanlikna med landsgjennomsnittet og
kommunegruppe 11, har vi færre elevar per lærar.
Lærartettleik i ordinær undervising
Lærartettleik i ordinær undervisning er ein indikasjon på tal på elevar per lærar i ordinær undervisning, der
ressursar til spesialundervisning og undervisning i særskild språkopplæring ikkje vert medrekna. I andre
samanhengar vert dette målet kalla gruppestorleik 2.
Gjennomsnittleg lærartettleik i ordinær undervisning i Kvinnherad i 2015 er 15,1 elev pr lærar.. Me ser at
dette talet har gått opp dei siste åra. I 2011 var det 13,2 elevar gjennomsnittleg i ordinær undervisning.
Storleiken på undervisningsgruppene varierer sjølvsagt frå skule til skule. Dei små skulane har få elevar og
vil såleis heilt naturleg ha færre elevar i klassane enn større skular. Samstundes er det og slik at alle skulane
i Kvinnherad har ressursar til å styrka deler av undervisninga med ekstra pedagogar.
Å ha god lærartettleik i klassane fører til at lærarane får betre høve til å følgja opp kvart einskild barn.
2.3
LÆRINGSMILJØ
2.3.1 Elevundersøkinga
Alle elevar og lærlingar skal vera inkluderte og oppleva meistring. Det er obligatorisk for skoleeigarar og
skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i
Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i
Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane
obligatoriske:


Støtte frå lærarane: Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå
lærarane.
Vurdering for læring: Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for
læring.
8





Læringskultur: Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det
er rom for å gjere feil i læringsarbeidet.
Meistring: Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og
arbeid på skolen.
Elevdemokrati og medverknad: Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å
medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i
elevrådsarbeid.
Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor
mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på
elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir
mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit
gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen.
Andel elevar som har opplevd mobbing: 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent). Se eiget
diagram.
Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Unntaka er mobbing på skolen der låg verdi er positivt og del
av elevar som er i prosent.
Lokale mål
Indikator på måloppnåing er henta frå Kvinnherad kommune sine politisk vedtatte Utviklingsmål 2014 2017:
- likt gjennomsnitt som landet elles på alle område presentert i Skoleporten
9
Kvinnherad kommune Elevundersøkinga 2015-2016 7.trinn
10
Kvinnherad kommune. Elevundersøkinga 2015-2016 7.trinn
11
12
13
2.2.2Andelelevarsomharopplevdmobbing2-3gongerimånedeneller
oftare(prosent)
Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i
månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den
prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i
veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte
elevane opplever å bli mobba.
Lokale mål
Indikator på måloppnåing er henta frå Kvinnherad kommune sine politiske vedtatte Utviklingsmål 20142017
-likt gjennomsnitt som landet elles på alle område presentert i Skoleporten
Elevar på 7. trinnet som har opplevt seg mobba 2 – 3 ganger i månaden eller oftare
Elevar på 10 trinnet som har opplevd seg mobba 2 – 3 ganger i månaden eller oftare
Skuleeigar si vurdering
Det var 87% av elevane som deltok i Elevundersøkinga i 2015. Året før var det 80 %. Nokre skular har med
alle elevar frå 5.-10. trinn.
For 7.trinn var på 85% deltaking i 2015.Førre året før var det 88 %.
Deltakinga for 10.trinnet i 2015 var 82 % , medan det førre året var 70 %.
14
7.trinn:
Samanlikna med landssnittet har Kvinnherad betre resultat på områda Støtte frå lærerne og Vurdering for
læring. På spørsmåla støtte frå heimen ligg svara på linje med landet. For resten av områda ligg resultata for
Kvinnherad under nasjonalt nivå.
For 7.trinn har Kvinnherad berre nådd måla for 3 av 11 område.
Når ein samanliknar resultata frå Kvinnherad med dei to siste åra, ligg resultata frå 2015 enten likt eller
lågare.
Måloppnåing på berre tre av elleve område for 7.trinn kan me ikkje vera nøgde med. Resultatet syner at at
nye tiltak er naudsynte. Andel elevar som har opplevt seg mobba 2 – 3 ganger i månaden eller oftare er på
8,8 på 7. trinnet..
TILTAK
Dei skulane som hadde høg prosent av mobbing i år, har allerede evaluert og sett inn tiltak.
Fleire skular driv med organisert førebyggingsarbeid for eit betre læringsmiljø, td. gjennom program som
PALS,Trivselsprogrammet og MOT.
PALS står for Positiv atferd, støttande læringsmiljø og samhandling og er eit verktøy i bruk på 4 barneskular
- med totalt 637 elevar.
Trivselsprogrammet er eit aktiviseringsprogram i friminutta, der målet er å få alle elevar med i aktivitet og
leik. 4 barneskular er med og 672 elevar får delta på dette.
Skulane driv kontinuerleg arbeid med klasseleiing, sosial kompetanse og inkluderande aktivitetar for å få eit
godt læringsmiljø for alle elevar.
For å betre opplevinga av elevdemokrati, kan skulane bruke elevrådet meir aktivt.
I oppfølginga av skulane denne hausten vil skuleleiar ha ei tilbakemelding på om skulane kjenner til elevane
som kjenner seg mobba, og få ei gjennomgang på kva tiltak som er sett i verk for å stoppa dette.
10.trinn
Samanlikna med landssnittet har Kvinnherad betre eller likt resultat på områda; Støtte fra lærerne,
Vurdering for læring, Mobbing på skolen, Elevdemokrati, fagleg utfordring, Felles reglar, Utdanning og
Yrkesveiledning. På 4 av områda ligg resultata for Kvinnherad under nasjonalt nivå.Ein kan såleis seia at
ungdomstrinnet har nådd mål på 8 av 12 trinn.
Dersom ein samanliknar dei tre siste åra i Kvinnherad, er det tydeleg at resultata på Elevundersøkinga går
ned på mange område i 2015.
Måloppnåing på 8 av 12 område for 10.trinn, syner at arbeidet med elevane sitt læringsmiljø må halda fram
Det er positivt at tala for mobbing på skulen er låge og på nivå med landet elles.
TILTAK
MOT er ein haldningsskapande stifting som jobber for og med ungdom. Alle dei fem ungdomskulane er
med i Ungdom med MOT.
Skulane er også med i den statlege satsinga Ungdomstrinn i utvikling, med skulebasert kompetanseutvikling
innanfor sjølvalde område.
Skulane driv kontinuerleg arbeid med klasseleiing, sosial kompetanse og inkluderande aktivitetar for å få eit
godt læringsmiljø for alle elevar.
15
2.4
RESULTAT
Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande dugleikar. Dette er dugleikar som gjer
dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet.
2.4.1 Nasjonaleprøver5.steget
Om lesing
Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den
grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei
nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt. Elevane skal vise at dei kan:
1. finne informasjon
2. forstå og tolke
3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten
Om rekning
Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den
grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette
inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i
rekning dekkjer tre innhaldsområde:
 tal
 måling
 statistikk
Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse
samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei:




kan løyse ei gitt utfordring
kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar
kan vurdere om svara er rimelege
kan ha effektive strategiar for enkel talrekning
Om engelsk
Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i
læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag – engelsk. Oppgåvene
(på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene:
 finne informasjon
 forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar
 forstå vanlege ord og uttrykk knytta til daglegliv og fritid
 forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i
 bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet.
Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga
av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der
meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike
meistringsnivåa.
16
Lokale mål
Indikator på måloppnåing er henta frå Kvinnherad kommune sine politisk vedtatte Utviklingsmål 2014 2017.
-resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles
-færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå)
-mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter
Kvinnherad kommune Nasjonale prøver
5.trinn
17
Nasjonale prøver
5.trinn
Lesing
Nasjonale prøver
5.trinn Rekning
18
Nasjonale prøver
5.trinn
Engelsk
Nasjonale prøver 5.trinn Lesing
Skilnad gutar og jenter
19
Lesing 5.trinn 2015
Gjennomsnittet for Kvinnherad er 48 skalapoeng. Året før var snittet 47 skalapoeng. Nasjonalt snitt ligg på
50 i 2015. Kvinnherad har 21,2 % av elevane på nivå 1. Året før var det 28,7 %. Nasjonalt snitt ligg på 24,2
% for 2015.I 2015 er 12,7% av jentene på nivå 1, medan 28,8% av gutane er på det lågaste nivået. Dette
utger ein skilnad på 16,1%.
VURDERING
Det er positivt at snittet/skalapoeng har gått opp samanlikna med 2014, og at prosent elevar på nivå 1 er
lågare. Dette skuldast i stor grad at jentene våre er gode lesarar samanlikna med landet elles.
Det er også positivt at det er færre elevar på nivå 1 i Kvinnherad enn landet elles.
Skilnaden på gutar og jenter er svært stor, og auka fokus på gutar og læring dei siste åra har ikkje løfta
resultata.
Målet framover må vera å betra gutane si lesing og å få løfta fleire av elevane frå nivå 2 til nivå 3.
I forhold til eigne utviklingsmål er ein av tre indikatorane for måloppnåing nådd i lesing.
1. Resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles.
Mål ikkje nådd
2. Færre elevar enn landet elles på nivå 1 (lågaste nivå)
Mål nådd
3. Mindre enn 10% forskjell på nivå 1 mellom gutar og jenter
Mål ikkje nådd
TILTAK
Kommunen fokuserer no på dei obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing på 1., 2. og 3.trinn. Skulane
registrerer resultata i ephorte, og systemet for individuell oppfølging av elevar under kritisk grense vil bli
etterspurt under dialogmøte med skuleleiinga hausten 2016.
Det vil også bli spurt etter skulane sine planar for lesing i alle fag.
Kommunen vil organisera eigne kurs for lærarar som skal ha leseopplæring i 1. klasse.
Engelsk 5.trinn 2015
Gjennomsnittet for Kvinnherad er 48 skalapoeng, og likt med året før. Nasjonalt snitt ligg på 50 i 2015.
Kvinnherad har 30,9 % av elevane på nivå 1. Året før var det 34,8 %. Nasjonalt snitt ligg på 25,3 % for 2015.
35,6 % av jentene var på nivå 1, medan 28 % av gutane ligg på det lågaste nivået. Skilnad på 7,6 %.
VURDERING
Det er positivt at det er færre elevar på nivå 1 i Kvinnherad enn året før. Skilnaden mellom gutar og jenter
er under 10 %, og det er gutane som klarer seg best.
I forhold til eigne utviklingsmål er ein av indikatorane for måloppnåing nådd i lengelsk.
Mål ikkje nådd
Mål ikkje nådd
Mål nådd
TILTAK
Det har til no vore få lærarar med formell kompetanse i engelsk på barnetrinnet. I år har kommunen
oppmoda lærarane om å søke statleg vidareutdanning i faget, og til hausten startar 5 lærarar med
engelskstudiet for 1.-7.trinn.
20
Rekning 5.trinn 2015
50 i 2015.
25,7 % av jentene var på nivå 1, medan 25,3 % av gutane var på det lågaste nivået. . Skilnad på 0,4 %.
VURDERING
At snittet/skalapoeng er lågare enn året før er inga god utvikling. Det er likevel oppløftande at prosent
elevar på nivå 1 er lågare enn året før.
Det er også positivt at det er færre elevar på nivå 1 i Kvinnherad enn landet elles.
I forhold til eigne utviklingsmål er ein av tre indikatorane for måloppnåing nådd i lesing.
Mål ikkje nådd
Mål ikkje nådd
Mål nådd
TILTAK
Kommunen fokuserer no på den obligatoriske kartleggingsprøva i rekning på 2.trinn. Skulane registrerer
resultatet i ephorte, og systemet for individuell oppfølging av elevar under kritisk grense vil bli etterspurt
under dialogmøte med skuleleiinga hausten 2016.
Dei siste tre åra har 7 lærarar på barnetrinnet tatt statleg vidareutdanning i matematikk. På sikt håpar
kommunen dette vil betre elevresultata i faget.
2.4.2 Nasjonaleprøvarungdomssteg
Om lesing
Nasjonale prøvar i lesing skal kartleggje i kva grad dugleikane til elevane er i samsvar med måla for den
grunnleggjande dugleik i lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette
inneber at nasjonale prøvar i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget.
Dei nasjonale prøvane i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan:
1. finne informasjon
2. forstå og tolke
3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten
Om rekning
Nasjonale prøvar i rekning kartlegg i kva grad dugleikane til elevane er i samsvar med mål for den
grunnleggjande dugleik i rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette
inneber at nasjonale prøvar i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvane i
rekning dekkjer tre innhaldsområde:
 tal
 måling
 statistikk
Prøvane i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar.
Dette inneber at dei:
21




forstår og kan reflektera over korleis dei best kan løysa ei gitt utfordring
kan løysa problemet ved hjelp av rekneoperasjonar
kan vurderera om svara dei får er rimelege
kan visa effektive strategiar for enkel talrekning
Om engelsk
Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande dugleikane som er integrerte i kompetansemål i læreplanane
i alle fag i LK06. Prøvane tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag – engelsk. Oppgåvene for
ungdomssteget er knytte til desse dugleikane:
 finne informasjon
 forstå og reflektera over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar
 rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar
 forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i
 forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet.
Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga
av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der
meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike
meistringsnivåa.
Lokale mål
1. Resultata for elevane i Kvinnherad skal vere likt eller betre enn landet elles
Kvinnherad kommune Nasjonale prøver 8.trinn
22
Nasjonale prøver 8.trinn
Lesing
Nasjonale prøver 8.trinn
Rekning
23
Nasjonale prøver
8.trinn Engelsk
Lesing 8.trinn 2015
50 i 2015.
5 % av jentene ligg på nivå 1 i lesing,, og 20 % av gutane ligg på det lågaste nivået. . Skilnad på 15 %.
VURDERING
Snittet/skalapoeng er lågare enn året før. Det er også ein høgare prosent av elevane på nivå 1 i 2015 enn
året før, og det er høgare enn landet elles.
Det er over 10 % skilnad på jenter og gutar, og jentene er betre lesarar.
Ingen av indikatorane for måloppnåing er nådd i lesing på 8. trinnet i 2015.
Mål ikkje nådd
Mål ikkje nådd
Mål ikkje nådd
TILTAK
Leseopplæringa på 5. – 7 trinnet må setjast i eit betre system og kartlegginga av elevar må følgjast opp.
Det er særs viktig at elevresuktata på 5. trinnet på NP vert fulgt opp på mellomtrinnet på barnetrinnet
Det må setjst i gang tiltak for lesing i alle fag for gutane. Lesestoffet må avspegla gutane si interesse
Det må gjerast ei evaluering av om ordninga med leksehjelp bør organiserast tilbake til dei lågaste
klassane.
24
Rekning 8.trinn 2015
50 i 2015.
10,5 % av jentene ligg på nivå 1 i rekning og 5,9 % av gutan elåg på det lågaste nivået.. Skilnad på 4,6 %.
VURDERING
sjølv om prosent elevar på nivå 1 har auka sidan i fjor, ligg vi nesten likt med landet elles.
Skilnaden mellom gutar og jenter er under 10%, og her er det gutane som klarer seg best.
Mål nådd
Mål ikkje nådd
Mål nådd
To av tre Indikatorar for måloppnåing er nådd i rekning på 8. trinnet.
TILTAK
Dei siste tre åra har 7 lærarar på barnetrinnet tatt statleg vidareutdanning i matematikk, og tilbodet om
støtte til matematikk held fram.
Skuleeigar har tilgang til elevresultata på Nasjonale prøver via Udir si nettside, og systemet for individuell
oppfølging av elevar på nivå 1 (lågaste nivå) vil bli etterspurt under dialogmøte med skuleleiinga hausten
2016. På sikt håpar kommunen dette vil betre elevresultata i faget.
Når det gjeld oppfølginga av elevar har fleire lærarar gjennomført statleg vidareutdanning i matematikk for
ungdomstrinnet, og 6 nye lærarar startar opp hausten 2016.
Engelsk 8.trinn 2015
Gjennomsnittet for Kvinnherad er 49 skalapoeng , og det var likt med året før. Nasjonalt snitt ligg på 50 i
2015.
4 % av jentene ligg på nivå 1, og 12,7 %av gutane ligg på det lågaste nivået. Skilnad på 8,7 %.
VURDERING
Det er høgare prosent elevar på nivå 1 i Kvinnherad enn året før, men Kvinnherad har færre på nivå 1 enn
landet elles i 2015. Skilnaden mellom gutar og jenter er under 10 %, og her er det gutane som klarer seg
best. Interesse for Pc-spel og musikk kan vere nokre av årsaken til at gutane klarer seg bra i engelsk.
Mål ikkje nådd
Mål nådd
Mål nådd
Dermed er to av indikatorane for måloppnåing nådd i lengelsk på 8, trinnet i 2015.
TILTAK
Resultata i engelsk har vore positive over fleire år, og skulane må halde fram med det gode læringsarbeidet.
25
2.4.3 Karakterar- matematikk,norsk ogengelsk
Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer
sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget.
Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren:






1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget
2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget
3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget
4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget
5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget
6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget
Lokale mål
-likt gjennomsnitt som landet elles
-færre elevar enn landet elles på karakteren 1 (lågaste karakter)
-mindre enn 10% forskjell på karakteren 1 mellom gutar og jenter
Kvinnherad kommune Standpunkt- og eksamenskarakterar
26
Eksamen i norsk hovudmål
Snittkarakteren for Kvinnherad var 3,2, ein nedgang frå ifjor då snittet var 3,3. Nasjonalt snitt er 3,4 i 2015.
Kvinnherad har 1,8 % av elevane på karakteren 1. Året før var det 3,0 % . For landet elles var det 1,1 % i
2015. Jentene hadde ingen på karakteren 1, medan gutane hadde 3,2 %.
VURDERING
At snittkarakteren i Kvinnherad har gått jamt nedover dei siste åra er inga god utvikling.
Prosent elevar som får karakteren 1 er noko høgare enn landssnittet, men er lågt.
over 10 % skilnad på jenter og gutar, og jentene er betre lesarar.
Mål ikkje nådd
Mål ikkje nådd
Mål nådd
Ein av tre Indikatorar for måloppnåing er nådd for eksamensresultat i hovudmål 2015
TILTAK
I regi av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) fekk lærarane på ungdomstrinnet tilbod om fagdag der
tema var norskeksamen. Norskeksamen har endra seg, og det blir viktig å få kunnskap om kva sensor i
skriftleg legg vekt på i vurderinga og formidle dette til elevane. Tilbodet vil også bli gitt for neste skuleår.
Eksamen i matematikk
Snittkarakteren for Kvinnherad var 2,8, ei forbetring frå ifjor då snittet var 2,7. Nasjonalt snitt er 2,9 i 2015.
Kvinnherad har 11 % av elevane på karakteren 1. Året før var det 23,3 %. For landet elles var det 14,5 % i
2015.
Jentene hadde 5,1% på karakteren 1, og gutane 17,6% - skilnad på 12,5 %.
VURDERING
Det er positivt at det er lågare prosent elevar på karakteren 1 enn året før, men skilnaden mellom jenter og
gutar er for høg.
Mål ikkje nådd
Mål nådd
Mål ikkje nådd
Ein av tre Indikatorar for måloppnåing er nådd for eksamen i matematikk i 2015
TILTAK
I regi av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) fekk lærarane på ungdomstrinnet tilbod om to fagdagar
der tema var matematikkeksamen. Det er viktig å få kunnskap om kva sensor i skriftleg legg vekt på i
vurderinga og formidle dette til elevane. Tilbodet vil også bli gitt for neste skuleår.
Eksamen i engelsk
Snittkarakteren for Kvinnherad var 3,6, og det var likt med året før. Nasjonalt snitt er 3,7 i 2015.
Kvinnherad har 0 % av elevane på karakteren 1. Året før var det 2,8 %. For landet elles var det 1,3 % i 2015.
27
VURDERING
Elevane i Kvinnherad klarer seg bra i engelsk, og det er svært få elevar som får karakteren 1 i faget.
Mål ikkje nådd
Mål nådd
Mål nådd
To av tre Indikatorar for måloppnåing er nådd for eksamen i engelsk 2015
TILTAK
I regi av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) får lærarane på ungdomstrinnet neste år få tilbod om
fagdag der tema er engelskeksamen. Det er viktig å få kunnskap om kva sensor i skriftleg legg vekt på i
vurderinga og formidle dette til elevane.
2.4.4 Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar.
Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som
summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10
Lokale mål Grunnskulepoeng
Indikator på måloppnåing frå Kvinnherad kommune sine politisk vedtatte Utviklingsmål 2014 - 2017.
-likt gjennomsnitt som landet elles
-mindre enn 0,5 (ein halv karakter) i forskjell mellom gutar og jenter
Kvinnherad kommune Grunnskulepoeng
10.trinn
28
I 2015 hadde Kvinnherad eit snitt på 39,1 i grunnskulepoeng, medan snittet var 40,7 for landet elles.
Jentene hadde 41,4, og gutane hade 36,7 - det er ein skilnad på 0,47 karakter.
VURDERING
Kvinnherad har dei siste åra lagt under det nasjobale snittet.
Skilnaden mellom gutar og jenter har minka dei siste åra, noko som er bra.
1. Likt gjennomsnitt som landet elles
Mål ikkje nådd
2. Mindre enn 0,5 (ein halv karakter) i forskjell mellom gutar og jenter
Mål nådd
Ein av to indikatorar for måloppnåing er nådd for grunnskulepoeng 2015
2.5
GJENNOMFØRING
Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring.
Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår
at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO
2.5.1 OvergangfrågrunnskoletilVGO
Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå
grunnskolen.
Kvinnherad kommune Overgang frå grunnskule til vidaregåande skule
Kvinnherad Kommunegruppe
kommune
11
skoleeier
Hordaland Nasjonalt
fylke
Elever (16 år) som er registrert i
videregående opplæring samme år som
99,5
98,3
98,3
98,0
avsluttet grunnskole
Kvinnherad kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, 2014-2014, Alle
trinn, Begge kjønn
Kvinnherad har svært gode tal for overgang til vidaregåande, 99,5 % av eleane, mot 98 % på landsbasis.
2.5 SPESIALUNDERVISNING
Hausten 2015 fekk 8,2 % av elevane i kommunen spesialundervisning. I landet elles var det 7,9 %. Året
før hadde Kvinnherad 8,5 %.
Til spesialundervisning går det med ca. 20 årsverk med lærar og ca. 24 årsverk med assistent. Det er store
skilnader på skulane. På nokre skular er det 6,0 % av elevane som får spesialundervisning, medan det på
andre er 14,3 % av elevane.
29
Elevar som får spesialundervisning etter enkeltvedtak 2015
30
25
20
15
10
5
0
1.trinn
2.trinn
3.trinn
4.trinn
5.trinn
6.trinn
Gutar
Jenter
7.trinn
8.trinn
9.trinn
10.trinn
Alle
Utviklinga i spespedundervisninga for elevkullet som tok til
i skulen hausten2006 og som var ferdig med grunnskulen i
Kvinnherad våren 2016
30
25
20
15
10
5
0
2006
2007
2008
2009
2010
gutar
2011
Jenter
2012
2013
2014
2015
Alle
Av det totale antall timar som vert nytta til undervisning , vert 23,3 % av timane nytta til
spesialundervisning og særskilt norskopplæring for minoritetsspråklege elevar.
30
Lærartimar nytta til undervisning i Kvinnherad kommune
Ordinærundervisning54912
Spesialundervisning
Særskilt norskopplæring
Om lag to tredelar av elevane som får spesialundervisning med lærar får også assistentstøtte og nokre
elevar får all si spesialundervisning av assistent . Det er tilsett assistentar i totalt 28, 16 årsverk (54 912 t)i
grunnskulen i kommunen 22,23 av desse årsverka vert nytta til spesialundervisning.
Elevar som får spesialundervisning med assistent etter
enkeltvedtak § 5-1
140
120
100
80
60
40
20
0
2011
2012
2013
Gutar
2014
Jenter
Alle
2015
31
Skulane i Kvinnherad brukar mykje ressursar til spesialundervisning etter §5.1 i Opplæringslova.
Målet om å vere lik med landssnittet er ikkje nådd.
Dei elevane som berre treng 2-5 timar pr veke for å få eit tilfredsstillande utbyte av undervisninga, kunne
kanskje hatt like stort eller større utbyte av ei betre tilpassa undervisning.
Mange assistenttimar går med til å roe utagerande elevar. God og trygg klasseleiing ville i nokre høve
fungert betre .
Tiltak:




Tidleg innsats
Betre tilpassa undervisning
God klasseleiing
Tydelege og trygge vaksne på skulane – arbeide for ein VI SKULE
2.6 SÆRSKILDNORSKOPPLÆRINGFORMINORITETSSPRÅKLEGE
Det er 45 elevar som får særskild norskopplæring. Året før var det 42 elevar.
Elevane kjem frå 8 ulike land, med flest frå Polen. Elevane får norsk opplæring etter « læreplan i
grunnleggande norsk» - læreplan for språklege minoritetar.
2.7
SKULEFRITIDSORDNING(SFO)
Kvinnherad kommune har eit skulefritidstilbod på 10 barneskular . Det er 391 elevar som nyttar tilbodet.
I Hordaland er det 16 521 barn som har eit SFO tilbod, over halvparten av desse har ein 100% plass ( fulltidsplass ).
I Kvinnherad nyttar ingen elevar SFO tilbod i skuleferiane, og under 10% av elevane nyttar SFO tilbodet på 15 timar
eller meir i veka. 75% av barna nyttar tilbodet berre 6- 9 timar i veka.
Det er 13 årsverk tilsette i SFO. Skulane nyttar ulikt med personalressursar i høve elevtal i SFO.
Dette kan skuldast korleis elevtalet er i forhold til 1 vaksen pr 12 elevar og kor mange
timar dagleg leiar har til leiingsressurs
Kommunen gjev eit tilbod med store utgifter og mindre inntekter.
BARN I SFO SKULEÅRET 2015/ 2016 ( 30.01.2016)
SUM
TAL
TAL
TAL
Tal
Tal
Tal
Tal
BARN
BARN
BARN
6t
9t
12t
15t
totalt
morgon
KUN morgon*
393
109
9
177
* har samarbeid med barnehagen på nokre skular
114
62
31
Mor
gon
Mor
gon
Mor
gon
Mor
gon
2dg
3dg
4dg
5dg
37
28
13
32
Søsken
modera
sjon
62
Søskenmoderasjon gjeld tal søsken som får søskenmoderasjon
32
SFO har ei ressurskrevjande organisering.
Tiltak:





2.8
Færre val
Nye vedtekter
Opptak som gjeld for 1.-4.steget.
Sjå på innhaldet og bemanning
Rektor som leiar / dagleg leiar av små SFO
LEKSEHJELP
Kommunen pliktar å ha eit tilbod om 8 timar gratis leksehjelp i grunnskolen.
Hausten 2015 endra vi årstrinn for leksehjelp frå 1.-4.trinn til 4.-7.trinn.
Rektorane er positive til endringa. Det var 198 elevar som nytta leksehjelp tilbodet hausten 2015, om lag
30% av elevane i 4- 7 trinn.
2.9 VIDAREUTDANNING
Våren 2015
Kvinnherad hadde 7 lærarar i statleg vidareutdanning i desse faga: matematikk (5), norsk og
spesialundervisning.
Hausten 2015
Kvinnherad hadde 7 lærarar i statleg vidareutdanning i desse faga: leseopplæring, andrespråkspedagogikk,
naturfag,, matematikk (2), norsk og engelsk.
I tillegg hadde vi 2 rektorar på Rektorskule
3 SYSTEMFOROPPFØLGING (INTERNKONTROLL)
I følgje Opplæringslova §13-10, skal skuleeigar ha eit forsvarleg system for vurdering om krav i lov og
forskrifter vert haldne.
I tillegg til at systemet skal sikra vurdering av systemet, skal det også sikra oppfølging av resultata av dei
nasjonale kvalitetsvurderingane som departementet gjennomfører med heimel i Opplæringslova §14-1,
fjerde ledd.
I Opplæringslova §2-1 står det at skuleeigar har eit ansvar for å sjå til at skulen sin vurdering av eiga
verksemd oppfyller krava til å nå dei måla som er sette i læreplanverket.
Dette einneber at den einskilde skule vurderer eigen praksis, rapporterer til - og er i dialog med eigen
skuleeiga.
Kvinnherad kommune sitt system for oppfølging tar utgangspunkt i felles kommunal utviklingsmål 2014 2017.
33
Skulane gjennomfører kvar andre år «Ståstadanalysen» (digitalt verktøy frå Udir), der resultat og teikn på
god praksis blir analysert og tiltak for dei neste to åra vert formulerte.
Skuleeigar har oppfølgingssamtale med skuleleiinga om hausten der det vert gjennomgang av skulen sine
samla resultat og dei vurderingane og refleksjonane som er gjort med utgangspunkt i dette. Skuleeigar
tek utgangspunkt i kvalitetsarbeidet på skulen, og føl opp resultat og tiltak som skulen vil setja i verk I
desse møta er det fokus både på læringsresultat og læringsmiljø. Mobbing på skulen er eit viktig tema, og
skulen sitt førebyggjande arbeid er i fokus.
4 KONKLUSJON
Tilstandsrapporten 2015, er eit dokument til skuleeigar for at politikarane skal ha kjennskap til kva ressursar
som vert brukte, og kva kvalitet ein har i læringsmiljø og læringsresultat i Kvinnherad-skulen. Rapporten
skal syna input og output.
Når ein ser på «input»; ressursbruken, er det tydeleg at Kvinnherad har stor innsats i skulen. I alle skular er
det først og fremst løn som er den store utgiftsposten. Når kommunen har stor lærartettleik og færre
born i undervisningsgruppene enn dei ein samanliknar seg med, krev dette økonomiske ressursar, men det
er også svært positivt for elevane som då får meir vaksenstøtte. Av tala kan ein sjå at timeressursane har
gått ned dei siste åra, men det har også elevtalet. Talet på skular har halde seg konstant medan klassetalet
ikkje har endra seg så mykje. Få elevar i klassane er naturlegvis meir ressurskrevjande.
Når ein då ser på «output»; kva elevane lærer i skulen og korleis læringsmiljøet til elevane er, syner ikkje
ressursbruken tilstrekkelig att i læringsresultat og læringsmiljø. Det er sjølvsagt variasjonar mellom dei ulike
skulane, men snittet for kommunen ligg for det meste på snitt med og under snittet med landet elles.
I 2015 år har det vore ei auke av andel elevar som får spesialundervisning i skulane. I og med at elevtalet i
klassane er lågare enn gjennomsnittet i landet, hadde det vore naturleg at andelen elevar som får
spesialundervisninga var låg og at borna fekk meir tilpassa opplæring i klassane.
Skulane og PPT i Kvinnherad må saman sjå på den ordinære undervisninga for å styrka opplæringa, trivsel
og resultata i skulane.
Saksframlegg
Kvinnherad kommune
Saksmappe
Saksbehandlar
2016/1990-1
Saksgang
Saksnr
2016/33
Ståle Hallingstad
Utval
Levekårskomiteen
Møtedato
29.08.2016
Formannskapet
Kommunestyret
Evaluering av husleige kommunale bustadar
1. Husleigesatsane i Kvinnherad Kommune vert tilpassa gjengs leige ved første høve etter
Husleigeloven §4-3. Lov om husleieavtaler (husleieloven) - Lovdata
2. Kommunal Bustønad vert sakshandsama av NAV-Kvinnherad og får sin eigen budsjettpost.
Tidlegare vedtak:
Kommunestyre 2012/24: Sal av kommunale bustadar
Kommunestyre 2012/3: Bustadsosial handlingsplan Prioritering av tiltak
Formannskapet 2013/124: Kommunale husleigesatsar, evaluering av tilpassing til marknadsleige
Kommunestyre 2013/68: Budsjett 2014 – Økonomiplan 2014-2017 – Handlingsplan 2014-2017
Kommunestyre 2014/34: Bustad for vanskelegstilt
Kommunestyre 2014/76: Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018 – Handlingsplan 2015-2018
Kommunestyre 2015/101: Budsjett 2016 - Økonomiplan 2016-2019– Handlingsplan 2016-2019
Kommunestyre 2016/15: Kjøp av kommunale bustadar
Saksutgreiing:
Kommunestyret har ved dei tre siste budsjettbehandlingane vedteke at særskilte grupper;
minstepensjonistar, unge uføre og vanskelegstilte med ei inntekt som er lågare enn 2,25 x G, skal
ha ei månadleg husleige på kr 5000,- for einslege og kr 7000,- for par. Motivet for dette vedtaket
var å forenkla den kommunale sakshandsaminga av bustønad til desse gruppene.
Vedtaket vart gjort for å redusera omfanget av sakshandsaminga skal liggja til grunn ved tildeling
av kommunal bustønad. Det viser seg at ein i desse tilfella og søkjer om Statleg bustønad frå
Husbanken. Såleis må ein likevel handsama søknad om bustønad for dette føremålet.
Ei redusert/subsidiert husleige frå kommunen vil i desse tilfella gi eit lågare grunnlag og dermed
utløysa lågare bustønad frå Husbanken.
Kvinnherad kommune
side
1
Subsidierte kommunale husleiger vil føra til ei konkurransevriding til ulempe for private utleigarar.
Det vert etablert eit kunstig lågt nivå på husleigene i kommunen som ikkje er berekraftig i høve til
utvikling av ny bustadmasse og forvaltning, drift og vedlikehald på utleigeleilegheiter. Låge
husleiger vil og vera eit hinder i forhold til at fleire byggjer og eig sin eigen bustad. Om
befolkninga i kommunen eig sin eigen bustad, vil det vera eit viktig verktøy for oppretthalda eit
stabilt folketal i kommunen.
Reduserte satsar på kommunale husleiger vil føra til at kommunen si fordeling av kostnadar vert
feil. Kommunal bustønad som i prinsippet er ein sosialkostnad, vert belasta driftsbudsjettet for
Brann-Bygg-Eigedom i form av vesentleg reduserte leigeinntekter. Kommunen rapporterer med
andre ord for låge kostnadar til sosialstønad og for låge inntekter frå utleigeverksemda. Noko som
på si side gjer lågare driftsbudsjett og mindre rom for vedlikehald av kommunale bustadar, og
dermed forvitrar den kommunale bustadmassen.
Oppfølging av bustadsosial handlingsplan
Bustadsosial handlingsplan (2011-2016) legg til grunn at alle husleiger i Kvinnherad Kommune skal
regulerast til gjengs leige. Dette arbeidet vart starta opp med ein gjennomgang av alle
kommunale bustadar i 2011 med tilstandsanalyse og verdivurdering. Det har ikkje vore nokon
justering utover indeksregulering av husleigene på aktive leigeavtalar etter denne
gjennomgangen. Nye leigeavtalar har fått nye leigesatsar når dei har vorte inngått. (Med mindre
dei har felle inn under kriteriene for maksimal husleige)
Det har vorte utført eit grundig arbeid for å finna marknadsleige for dei kommunale bustadane, og
ein har komme fram til at ein ikkje skal gradera leigesatsane i høve til geografisk plassering, men at
leiga først og fremst skal vera ein funksjon av storleik på bustaden. Det er heller ikkje teke omsyn
til areal som vert nytta til personalbasar og fellesrom.
Det er ei utfordring at dei husværa kommunen disponerer i dag er for store. Dette fører til høgare
bukostnadar enn om husværa hadde hatt noko mindre bruksareal. Framtidig utbygging av
kommunale bustadar må leggja vekt på dette, slik at bu- og levekostnadane vert så låge som
mogeleg. Dette vil føra til ei meir kostnadseffektiv utnytting av tomter og bustadmasse, og lågare
FDV-kostnadar pr eining.
Forslag til husleigenivå 2016
Med utgangspunkt i det arbeidet som vart lagt ned i 2011 vil ein foreslå at satsane frå 2011 vert
indeksregulerte og følgjer matrisa under:
Leige pr m2 pr år (2011)
NY Leige pr m2 pr år (2016)
< 50m2
1300
1430
50-70m2
800
880
Dette gir ei månadleg husleige på 3 bustadar med ulik storleik (eksempel)
Leigesatsane er inklusiv offentlege avgifter og eksklusiv straum
Storleik på bustaden
Månadleg husleige
46 m2
Kr 5.481
75 m2
Kr 7.654
>70m2
500
550
100 m2
8.800
For dei aller minste og største leilegheitene må ein ha ei nedre og øvre grense for husleige. Minste
husleige bør setjast til kr 4.000,- pr månad og største husleige bør ikkje overstiga kr 12.000 pr
månad.
I og med at Husll. §4-3 set klare grenser for kva tid ein kan regulera husleiga utover vanleg
indeksregulering, vil ein berre kunna endre husleiga til gjengs leige for dei som har hatt
leigekontrakt i to og eit halvt år eller lengre. Lovbestemt varslingstid er 6 månader, slik at nye
leigesatsar tidlegast kan innførast frå 1. april 2017 på eksisterande leigekontraktar.
side
2
Kvinnherad kommune
Leigekontraktar som vert inngått etter eit nytt vedtak i kommunestyret, kan etablerast med gjengs
leige frå første dag.
Verknad av innføring av gjengs husleige
Kommunen disponerer i dag totalt 241 bustadar/leilegheiter. Av desse er det i nokre bustadar lagt
til rette for bufellesskap med fellesrom og personalbase. Nokre bustadar er lagt til rette for
einslege flyktningar der fleire bebuarar deler kjøken, stove og bad og har sitt eige soverom.
Gjennomsnittleg husleige pr m2 er i dag kr 1.057 pr år. Tilpassing til gjengs leige vi auke
gjennomsnittleg leige til kr 1.240 pr m2 pr år. Altså ei auke på 17,3%. Totalt vil det vera ei auke av
husleige på 167 kontraktar og ein reduksjon på 65 kontraktar. 9 kontraktar vil vera utan endring.
For mange bebuarar vil dette vera ei radikal husleigeauke, og det er viktig at ein samstundes med
auken i husleiga har eit apparat klar til å handsama dei søknadane som vil koma om sosialhjelp og
kommunal bustønad. Men det vil vera viktig at ein søkjer om Bustønad frå Husbanken før ein får
ytterlegare kommunal bustønad/sosialhjelp.
Tabellen under viser ei samanstilling av dei bustadane kommunen disponerer pr August 2016.
Bustadtype
Tal Areal Leige pr
Leige pr
Differanse Auke pr
2
månad før månad etter TOTALT
månad pr
m
justering
justering
bustad
Kommunalt eigd 206 13.768 1.218.500
1.417.800
199.300
967
bustad
Innleigde
husvære
35
2.478
212.500
Totalt
241 16.246 1.431.000
261.500
49.000
1.400
1.679.300
248.300
1.030
Statleg bustønad frå Husbanken
Alle kan søkja husbanken om bustønad. Denne er behovsprøvd i høve til totale bukostnadar, talet
på medlemmer i husstanden og husstanden si samla inntekt og formue. Når kommunen har sett
ei maksimal husleige på kr 5000, vil ein ikkje oppnå maksimal støtte frå husbanken.
I dag har kommunen 113 subsidierte husleigekontraktar dvs. kontraktar der husleiga er på eller
under maksimalgrensa. I tillegg er det fleire eldre kontraktar som ligg godt under gjengs husleige
som tabellen over syner.
I og med at bustønaden frå Husbanken er individuelt tilpassa er det vanskeleg å fastslå kva denne
bustønaden vil utgjera totalt på kommunen sine bustadar. Uttale frå NAV som er sakshandsamar
på slike bustønadssaker viser at kommunen ikkje utnyttar dei statlege ordningane fullt ut på grunn
av dagens subsidieordning:
«Bustønadsmottakarar i kommunale bustadar fekk reduksjon i utbetalingane av bustønad.
Bustønad er ei ordning finansiert med statlege midlar (via Husbanken).
Det er klart at innføring av maksimalgrensa er ein fordel for innbyggjarar som leiger
kommunalt, men ordninga fører til forskjellsbehandling (kommunalt kontra privatleigd
bustad).
Sosialhjelputgifter blei naturleg nok også redusert (sosialhjelp finansierast frå kommunens
budsjett).
Det er viktig å understreka at regjeringa har (i mellomtida) endra skattereglar for
uføretrygd. Det førte til auke i bruttoinntekt slik at mange uføretrygda mista bustønad
grunna dette. Dette må regulerast på ein anna måte og vi trur ny regelverk for berekning av
bustønad kjem i nær framtid.
Kvinnherad kommune
side
3
Det ville vært interessant å sjå kor mange av våre leigetakarar er sosialhjelpmotakarar, kor
mykje dei får utbetalt som supplerande stønad til buutgifter - og kor mykje kommunen
tapar på innføring av maksimal grensa.»
Kommunal bustønad
Som ein konsekvens av budsjettvedtaka frå dei tre føregåande åra har ein frå Kvinnherad
kommune hatt ei «kommunal bustønad» på ca 2.400.000 pr år. (Kalkulert differanse mellom
gjengs leige og reell leige.) Det er først for budsjettåret 2016 denne kostnaden er plassert i NAVbudsjettet. Ei tverrfagleg gruppe beståande av personar frå NAV, RUPS og bustadkontoret har
evaluert den ordninga vi har hatt gjennom snart tre år. Sakshandsaming av søknader om
bustadstøtte frå Husbanken er ganske identisk med sakshandsaming på sosialstønad, og båe
søknadane vert handsama av NAV. Det viser seg at ein ikkje sparar mykje sakshandsaming, og ein
går glipp av statlege midlar i form av redusert bustønad frå Husbanken. Ein har heller ikkje hatt ei
konkret oversikt over kva summen av dei kommunale bidraga til bustønad i verkelegheita er.
Utvikling av nye bustadprosjekt
Ein kan anta at låge husleigesatsar på kommunale bustadar har ført til at etterspurnaden etter
kommunale leilegheiter har vore høgare enn om husleigene i større grad hadde vore
marknadsbaserte. Eit lågt nivå på leige av bustad har verka negativt på etterspurnaden etter
sjølveigande bustadar.
Bustadsosial Handlingsplan beskriver kommunen sitt behov for nye bustadar. For at kommunen
skal kunna vera utbyggjar og tilbydar av kommunale bustadar må husleiga reflektera
kostnadsnivået i bustadmarknaden.
Reduksjon i husleiga for spesielle grupper kan i mange tilfelle vera naudsynt, men ei slik
subsidiering må handsamast som ein sosialstønad på individuell basis, og ikkje kamuflerast i ei
kommunal utleigeverksemd med svake resultat utan evne til fornying og vedlikehald.
Frå leige til eige
Kommunestyret har gjort vedtak om at det skal leggast til rette for at leigetakarar skal kunna
overta kommunal bustad når forholda ligg til rette for det (Jfr. Kommunestyrevedtak 22.05.14 og
Kommunestyrevedtak 28.04.16)). I dei tilfella der den aktuelle vanskelege bustadsituasjonen er
forbigåande, bør ein legga til rette for at leigetakarane vert sett i stand til å overta leigeobjektet
etter ei tid. Ein aktiv bruk av Startlån frå Husbanken, vil vera ei god kjelde for finansiering av
bustad for denne gruppa nye bustadeigarar.
Det er fleire gode løysingar på måtar å gjennomføra slike transaksjonar.
1. Leigebuarar i Burettslag kan overta leigeobjektet frå utleigar (når utleigar er kommune el.)
utan å gå vegen om utlysing og bod-rundar. Dei er og unnateke forkjøpsretts
bestemmelsane (Jfr. Brll. §4-12 Pkt 2) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-06-0639?q=borettslag
2. Kommunen kan byggja låg-budsjett husvære. Her får kommunen inntil 40% tilskot frå
Husbanken. Tilskotet vert avskrive over 20år, dvs. at sal tidlegare enn 20 år etter at tilskot
er motteke må tilbakebetalast forholdsvis. Ei slik utbygging kan skje ved at kommunen
sjølv er byggherre eller samarbeider med private aktørar eller Bustadbyggjarlag.
3. Leggja til rette for sjølvbyggingsprosjekt som var svært vellukka i «Melandsmodellen» som
det var gjort greie for til Komité for Helse, Omsorg og Miljø i Sak 2011/222.
Ein ser for seg at desse løysingane kan bidra til auka deltaking i bustadmarknaden, og ein får ein
god mogelegheit til å få ein god start ved at kommunen prisar bustadane til kostpris.
side
4
Kvinnherad kommune
Ein viktig føresetnad for å lukkast med sals prosessen er at kommunen sine husleigesatsar er
marknadsbaserte. Med dagens låge husleiger vil ikkje insitamentet til å skaffa seg og eiga eigen
bustad vera stort nok, til at dette kan gjennomførast.
Aukande inngåande husleige opp mot ca 2.900.000 i løpet av ein tre års periode
Kommunal bustønad blir visualisert.
Auka sosiale kostnadar/kommunal bustønad
Auka bustønad frå Husbanken
Ingen
Vedlegg:
Saksframlegg : 2011/222
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-06-06-39?q=borettslag
Lov om husleieavtaler (husleieloven) - Lovdata
Kvinnherad kommune
side
5
Side 1
Fellestenester - Politisk sekretariat
Vår ref: 2011/222-4
Dato: 27.06.2011
Til:
«MOTTAKERNAVN»
Frå:
Mette Guddal
Notat gjeld: Solbakkenprosjektet
Kommunestyret hadde saka føre i møte 23.06.2011, sak 2011/48.
Vi legg ved utskrift av møteboka.
Kvinnherad kommune
Side 2
Saksframlegg
Kvinnherad kommune
Saksmappe
Saksbehandlar
2011/222-3
Saksgang
Saksnr
Anne Guri Kildal
Utval
Møtedato
2011/49
Formannskapet
09.06.2011
2011/48
Kommunestyret
23.06.2011
Solbakkenprosjektet
1. Kommunestyret går inn for å etablere ein modell med sjølvbygging av bustader til
vanskelegstilte etter mønster frå Melandsmodellen.
2. Kommunestyret godkjenner vedlagt prosjektplan for Solbakkenprosjektet, der finansiering
og gjennomføring vert omtala nærare og lagt fram for endeleg godkjenning i
kommunestyret.
Behandling i Formannskapet den 09.06.2011
Delt ut på møtet: Forprosjekt til “Solbakkenprosjektet” (sjølvbyggjarprosjekt)
__________
Ole Torbjørn Holmedal (Frp) sette fram følgjande utsetjingsforslag:
Saka utsett til bustadsosiale handlingsplan ligg føre.
·
Utsetjingsforslaget fall med 5 mot 4 røyster.
Framsett forslag frå Einar Saghaug (IP) nytt pkt. 3:
Solbakkenprosjektet skal innlemmast i den bustadsosiale handlingsplanen.
RØYSTING
· Innstillinga samrøystes vedteken
· Saghaug sitt forslag pkt. 3 – samrøystes vedteke
Innstilling frå Formannskapet den 09.06.2011
Kvinnherad kommune
Side 3
2. Kommunestyret godkjenner vedlagt prosjektplan for Solbakkenprosjektet, der finansiering og
gjennomføring vert omtala nærare og lagt fram for endeleg godkjenning i kommunestyret.
3. Solbakkenprosjektet skal innlemmast i den bustadsosiale handlingsplanen.
Behandling i Kommunestyret den 23.06.2011
Elisabeth Eide Tharaldsen (Frp) sette fram følgjande utsetjingsforslag:
Saka utsett til bustadsosiale handlingsplan ligg føre.
·
·
Utsetjingsforslaget fekk 12 (Frp/Krf/H ÷G.M.Moberg), og fall.
Innstillinga deretter samrøystes vedteken
Vedtak frå Kommunestyret den 23.06.2011
2. Kommunestyret godkjenner vedlagt prosjektplan for Solbakkenprosjektet, der finansiering
og gjennomføring vert omtala nærare og lagt fram for endeleg godkjenning i
kommunestyret.
3. Solbakkenprosjektet skal innlemmast i den bustadsosiale handlingsplanen.
Kort om saka:
Ø Vedtak i Komité for helse, omsorg, miljø den 01.02.2011.
o Komitè for helse, omsorg og miljø sluttar seg til forslaget om å etablere ein modell med sjølvbygging
av bustader til vanskelegstilte etter mønster frå Meland.
o Komitè for helse, omsorg og miljø ber administrasjonen utarbeide prosjektplan der organisering,
planlegging, finansiering og gjennomføring vert omtala nærare og lagt fram for endeleg
godkjenning i kommunestyret.
Ø Administrasjonen legg fram ein prosjektplan for endeleg godkjenning i kommunestyret den 23.06.2011, der
organisering, planlegging, finansiering og gjennomføring vert omtala nærare.
Saksutgreiing:
Trongen for kommunale bustader er aukande. Dette er kartlagt og dokumentert gjennom den
bustadsosiale handlingsplanen for Kvinnherad kommune, 2006. Inn under kommunens lovpålagte
oppgåver, er det ei rekkje ulike befolkningsgrupper, omsyn og prioriteringar som dekkjast under
benevninga ”vanskelegstilt. Dette prosjektet er meint som eit av fleire tiltak for å betre tilgangen
til bustader for vanskelegstilte i kommunen.
Kjernepunkt i Melandsmodellen.
Inspirasjonen til prosjektet er henta frå Melandsmodellen. Det vert synt til sluttrapporten (som er
svært detaljert og ligg på Husbanken sine heimesider). Modellen rettar seg mot å skaffe
vanskelegstilte bustad, men ein får med mykje meir ”på kjøpet”.
Kjernepunkta i Melandsmodellen:
- Ein ”byggjer” menneskje.
- Ein byggjer tenester.
- Ein byggjer bustader.
Kvinnherad kommune
Side 4
Alt dette heng saman. Dette er ein trinnvis modell der heilskap og totaltenking omkring brukar
står sentralt. Brukaren skal ikkje vera passiv mottakar, men ein aktiv medspelar. Målet er at den
vanskelegstilte både kan få arbeidserfaring og arbeid, samstundes som han/ho vert ”sjølvbyggar”
til eige/leigd bustad. Dette skjer i ein kontinuerleg prosess mellom brukar og hjelpeapparatet.
Kven er målgruppa?
Det kan vera rusavhengige, menneskje som har gjort ferdig soning og står utan bustad, une med
dårleg økonomi, einslege forsørgjarar, menneskje med psykiatriske lidelsar, flyktningar m.fl.
Kva bør kommunen gjera?
Skal ein lukkast, er desse kjernepunkta vesentlege:
· Politisk forankring og vilje til handling på høgaste nivå.
· Avsette aktuelle rehabiliteringsobjekt -/bustader til prosjektet.
· Klare mål for kva ein vil oppnå med prosjektet.
· Avsetting av ressursar og politisk prioritering.
· Konkret gjennomføring av prosjektleiing og prosjektplan.
· Evne og vilje til nytenking - på alle plan.
· Administrativ vilje til naudsynt organisering.
· Vi må finna ”vår veg” og tola feila.
· Halde vedvarande fokus, visa tolmod og uthaldenhet.
Det skal leggjast stor vekt på dokumentasjon under heile prosjektfasen med tanke på både
løpande og endeleg vurdering. Husbanken kan gje tilskot (kompetansemidlar) etter søknad for
gjennomføring av eit slikt type prosjekt.
Vurdering:
Melandsmodellen med sjølvbyggjarlaget representerar ein anna måte å tenka og handla på enn
den tradisjonelle klient/behandlartradisjonen. Kvinnherad har noko erfaring med tilsvarande
prosjekt, oppbygging av Aktivitetshuset- Undarheim gamle skule. Erfaringar frå det prosjektet var
svært positive, og viste at brukarane fungerte betre når dei hadde eit tilbod å gå til og var i
aktivitet.
For å få dette til administrativt, må eit større organisatorisk apparat på plass. Dei ulike
tenesteområda som t.d. NAV, TRV, legetenesta, politi m.fl. Fageiningane må arbeida på ein
samordna måte, tilpassa brukarane sine behov.
Samstundes må det tilførast ressursar. Evalueringa av Melandsmodellen syner at det vart spart
store samfunnskostnader med denne metoden. Dette er såleis ei ”vinn-vinn”- sak for alle partar.
Kommunen vil faktisk tena inn att innsatsen og få redusert framtidige utgifter. Men viktigast av alt
er at brukarane vert gjeve verdigheit og tru på ei framtid der ein kan greia seg sjølv.
Målet er altså å gjera brukarane sjølvhjelpen på dei fleste livsarenaer. Dette er ei ambisiøs målsetjing som krev ny tenking, ”offer”, ”sjølvransaking”, løysingorientering og evne og vilje til å
endra på tidlegare fastlagte arbeidsformer.
Uttale frå Eldrerådet:
Ikkje innhenta
Kvinnherad kommune
Side 5
Uttale frå Rådet for dei funksjonshemma:
Ikkje innhenta
Dersom ein bestemmer seg for å halde fram med kommunal utleige av bustadane, vil husbanken
dekke 20% eller 0,7 millionar kroner av kostnadane. Viss ein vel dette, må det leggjast inn ein
kostnad i budsjettet for 2012 på 3,5 mill. kroner, og ei inntekt på 0,7 mill. kroner netto. Kostnad
for kommunen vert 2,8 mill. som då skal dekkast inn ved framtidige leigeinntekter.
Dersom ein bestemmer seg for sal, må det leggjast inn ein kostnad på 3,5 mill. i budsjettet for
2012 og tilsvarande ei inntekt på 3,5 mill i budsjettet for 2013.
Ingen konsekvens
Vedlegg:
Estimerte byggjekostnader
Prosjektplan for forprosjektet
Kvinnherad kommune

møteinnkalling - Kvinnherad kommune

Transcription

Similar documents

Vedtak

Kontaktinformasjon for spesialisthelsetenesta i Kvinnherad kommune

Forslag til valgliste for Venstre

Program til Kvinnherad kulturfestival 2012

Oppmannsrapport 2015

Leseplanleggjaren 2

Plan for organisering av programmet «SJEF I EIGE LIV» Gruppe

Oppmannsrapport i engelsk 2015

Portrett av ein kvardag

HORDALAND FYLKESKOMMUNE