doclevekårsrapport_25.07
download 
Report Transcription
levekårsrapport_25.07
BERGEN KOMMUNE 1 Forord Folkehelseinstituttet la i januar i år frem sin «folkehelseprofil». Den viser at innbyggerne i Bergen, sammen med fylket generelt, har det bra sammenlignet med snittet for resten av landet. I en stor by som Bergen vil man likevel finne en del forskjeller. Det er derfor viktig å få en utvidet oversikt over levekårene for hele kommunen. Kravene i den nye Folkehelseloven tilsier også at kommunene skal opparbeide seg bedre kunnskap om helsetilstanden til innbyggerne, og hvordan helsetilstanden kan påvirkes i positiv retning. Rapporten om levekår i Bergen kommune er en viktig del av dette arbeidet. Forrige levekårskartlegging ble lagt frem i 2009, og fikk stor oppmerksomhet både fra media og publikum. Noen reagerte negativt på resultatene fra deres egen bydel, mens andre hadde kommentarer til både rapportens innhold, og fremstillingen av dette. Det er viktig å presisere at dette ikke er en kartlegging for å måle eller rangere hvor bra det er å bo i spesifikk del av byen. Vi kan ikke måle fornøydhet eller lykke på denne måten, men vi kan på bakgrunn av funnene legge til rette for at forutsetningene skal være så gode som mulig. Det er gjort en del endringer for å imøtekomme tilbakemeldingene fra sist levekårskartlegging. Samtidig har vi fått tilgang til data som tidligere ikke har vært tilgjengelig. Det er derfor vanskelig å sammenligne resultatene direkte med rapporten som ble lagt frem i 2009. Likevel kan vi se forbedringer på indikatorer som dødelighet og kriminalitet, som måles på samme måte som tidligere. Samleindeksen er laget for å vise hvordan levekårene i en sone er relativt til en annen. For hver enkelt indikator vil det derfor alltid være noen som får karakteren «1», og karakteren «10». Samleindeksen er altså ikke et verktøy for å sammenligne funnene i den samme sonen fra et år til det neste, men er med på å vise hvilke områder kommunen bør rette størst innsats mot fremover. I følge den nye Folkehelseloven har alle sektorer i kommunen nå ansvar for å fremme folkehelse. Det betyr at alle byrådsavdelingene skal være med på å bidra til bedre folkehelse i Bergen, selv om noen avdelinger kan ha mer å bidra med enn andre. Bred oppslutning og helhetlig tankegang er nødvendig for at innbyggerne i Bergen fortsatt skal ha gode levekår, og at de som faller utenfor blir plukket opp. Gjennom blant annet byutvikling, forebyggende arbeid, målrettet satsing, og sterke private og frivillige krefter, skal Bergen være en god by å bo i – for alle. Hilde Onarheim Byråd for helse og omsorg 2 3 Innhold Forord 3 Kart – levekårssoner og bydeler 6 Grunnkretser og levekårssoner 8 Bakgrunn og metode 10 Resultat levekårsindikatorer som inngår i levekårsindeks Median bruttoinntekt Barnefattigdom Sosialhjelp til unge Barnevernstilfeller Barneflytting Lav utdanning Uførepensjon Kommunalt tildelte boliger Kriminalitet Sykefravær Dødelighet Datagrunnlag Absolutte verdier Indekser ulike parametre og samleindeks Sortert etter samleindeks 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 Resultat levekårsindikatorer som ikke inngår i levekårsindeks Organisasjonstetthet barn og ungdom Kriminalitet ungdom Dødelighet kreft Dødelighet hjerte- og karsykdommer Ikke-vestlige innvandrere 38 40 42 44 46 Boligstatistikk Boligmengde etter type Bygging av nye boliger 2000 – 2010 Skolestartundersøkelse Skolestatistikk Innledning Tannhelse Familiesituasjon og sosialt nettverk Språkvansker Røyking hos foresatte Luftveisplager hos barn Leseferdighet 5. trinn Leseferdighet 8. trinn Trivsel 7. trinn Frafall i den videregående skolen Folkemengde fordelt på alder 34 35 36 48 49 50 50 51 51 52 52 53 53 54 55 56 Aldersfordeling i levekårssoner57 Oppsummering58 Prosjektgruppen60 5 Kart Levekårssoner i Bergen 1 Nyborg 2 Breistein 3 Hordvik 4 Mjølkeråen 5 Ytre Arna 6 Morvik 7Haukedal 8 Flaktveit 9 Gullfjellet 10 Espeland 11 Arna 12 Eidsvåg 13 Hellen 14 Sandviken 15 Fjellsiden nord 16 Fjellsiden sør 17 Vågen 18 Nygårdsh./Møhlenpris 19 Sentrum 20 Solheim nord 21 Solheim sør 22 Kronstad 23 Landås 24 Minde 25 Slettebakken 26 Sædalen 27 Nattlandsfjellet 28 Paradis 29 Fantoft 30 Skjold 31 Nesttun 32 Smørås 33 Godvik 34 Olsvik 35 Kjøkkelvik 36 Alvøy 37 Hetlevik 38 Loddefjord 39 Gravdal 40 Laksevåg 41 Øvre Fyllingen 42 Nordre Fyllingen 43 Søndre Fyllingen 44 Bønesskogen 45 Kyrkjetangen 46 Sandsli 47 Rå 48Flesland 49 Ytrebygda 50 Fanabygda 51 Rolland 6 Bydeler i Bergen Åsane Bergenhus Arna Laksevåg Årstad Fyllingsdalen Fana Ytrebygda 7 Grunnkretser og levekårssoner e on ts e kr n n ru G 910 909 908 907 906 905 904 903 902 901 813 812 811 810 809 808 1004 1003 1002 1001 807 806 805 804 803 802 801 916 915 914 913 912 911 927 926 925 924 923 922 1404 1403 1303 1302 1205 1201 1109 1108 1101 1005 928 1204 1203 1202 1107 1106 1105 1104 1103 1102 8 s rs kå e ev L Ulset Dalabygda Vågsbotn Blindheim Nyborg Breistein Haukås Almås Hylkje Breistein Veten Hordvik Hordvik Søre Toppe Salhus Mjølkeråen Hitland Slettestølen Toppe Mjølkeråen Gaupås Festtangen Ytre Arna Breisteinli Ytre Arna Lokketo Kringstølen Morvikbotnane Morvik Kvernevikstemma Danmarksneset Tertnes Morvik Åstveitskogen Blokkhaugen Fossekleiva Prestestien Haukedal Skinstø Haukedal Flaktveitleitet Bekkjarkrokane Flaktveittræet Flaktveitrinden Flaktveit Li Flaktveit Kaland Samdal Totland Dyngeland Unneland Borgo Trengereid Skuggestranda Mjeldheim Haugland Hjortland Gullfjellet Lone Espeland Londalen Espeland Garnes Seim Bogen Indre Arna Ådnamarka Arnatveit Arna et l al k ol F 449 352 1 009 779 2 589 765 336 328 1 030 2 459 471 1 792 2 263 181 846 515 72 942 1 057 3 613 424 292 937 892 2 545 676 1 517 595 917 562 1 268 1 495 7 030 975 892 534 1 012 1 354 1 410 6 177 2 009 523 1 427 419 760 1 012 6 150 528 471 310 228 178 231 292 345 424 306 387 3 700 785 891 648 2 324 521 1 307 1 086 1 170 1 092 859 6 035 e on ts n e kr n ru G 709 708 707 706 705 704 703 702 701 615 614 613 612 611 610 609 608 607 606 605 604 603 602 601 624 623 622 621 620 619 618 617 616 633 631 630 629 628 627 626 122 121 120 119 513 512 510 507 506 505 504 503 502 501 146 127 124 123 635 634 632 625 118 117 116 108 s rs kå e ev L Åstveit Ervik Selvik Jordalen Eidsvåg Tømmervågen Eidsvågskogen Eidsvågneset Fagerdalshøgda Eidsvåg Neevengården Nyhavn Hegreneset Handelshøyskolen Hatleberget Sølvberget Stemmemyren Biskopshavn Øyjorden Solbakken Eikeviken Øyjordsåsen Hellefjellet Helleneset Lønborg Hellen Sandvikskirken Mulen Kirkegaten Rosegrenden Christinegården Sandvikstorget Wilhelmineborg Måseskjæret Munkebotn Sandviken Stølen Baglergaten Ladegården Krohnengen Breistølen Mathismarken Absalon Beyersgate Skansen Skanselien Wesselengen Steinkjelleren Fjellsiden nord Haraldsplass Alrek Statsarkivet Kalvedalen Nystuen Ole Irgensvei Bellevue Seiersbjerget Kalfarlien Starefossen Fløyfjellet Betanien Endregården Skansemyren Fjellsiden sør Bergenhus Dreggen Skuteviken Rothaugen Bryggen Vetrlidsalmenningen Torget Nøstet et l al k ol F 626 902 165 130 190 704 645 730 847 4 939 9 568 192 3 288 486 334 887 345 502 486 307 82 523 1 254 6 266 438 348 574 572 570 384 454 825 299 4 464 490 525 472 529 275 605 457 348 271 300 383 4 655 444 82 483 505 328 359 445 542 434 304 2 82 145 215 4 370 2 226 442 439 356 536 615 485 e on ts n e kr n ru e ev kå s rs k ol et F L G 107 Knøsesmauet 444 106 Klosteret 496 105 Nykirken 494 104 Fredriksberg 550 103 Tollbuen 801 102 Sliberget 571 101 Nordnes 474 Vågen 6 931 142 Stormsgate 640 141 Nygårdsparken 705 140 Fredrik Meltzsersgate 481 135 Nygårdshøyden 415 134 Tullinsgate 273 133 Møhlenpris 797 112 Sydneshaugen 339 111 Dokken 533 110 Sydnes 446 Nygårdsh.-Møhlenpris 4 629 147 Kalmaren 375 145 Florida 119 144 Johan Brunsgate 185 139 Jonas Reinsgate 758 138 Nygårdstangen 440 137 Jernbanen 116 136 Grieghallen 313 131 Vestre Torvgate 416 130 Vaskerelven 337 129 Torgallmenning 182 128 Marken 391 126 Danckert Krohn 461 125 Domkirken 507 115 Strandkaien 214 114 Engen 417 113 Rosenbergsgaten 448 109 Jonsvollen 255 Sentrum 5 934 217 Solheim Sekundærst. 306 216 Firdagaten 329 215 Blekenberg 449 214 Løvstakkveien 467 213 Ny Krohnborg 299 207 Solheimsviken 956 206 Bøhmergaten 486 205 Krohnviken 754 204 St. Markus 427 203 Strandlien 831 202 Stranden 473 201 Gyldenpris 174 Solheim nord 5 951 224 Lille Solheim 398 223 Kristian Bingsvei 363 222 Grønnlien 545 221 Solheim 691 220 Fabrikkgaten 271 218 Bjørnsonsgaten 479 Solheim sør 2 747 511 Møllendal 639 508 Fløen 446 306 Fridalen 369 305 Soleiveien 317 304 Nymark 614 303 Svaneviken 476 302 Kronstad 512 301 Gimleveien 1 039 219 Garborgsgate 467 212 Krohnsminde 285 211 Pinnelien 313 210 Hunstad 438 209 Grønneviken 356 208 Jørgen Moesgate 443 Kronstad 6 714 l al e on ts n e kr n ru s rs kå e ev L G 514 Haukeland Sykehus 412 Kolstølen 410 Strimmelen 409 Rugdeveien 408 Landåstorget 407 Meiseveien 406 Landåslien 405 Landås 404 Vognstølen 403 Lægdene 402 Sollien 401 Ravneberget Landås 315 Wergeland 309 Minde 308 Finnbergåsen 228 Grønnestølen 227 Kristianborg 226 Fredlund Minde 414 Mannsverk 413 Paddemyren 325 Knausen 320 Vestrebø 319 Nordahl Rolfsensvei 318 Adolph Bergsvei 317 Tveitevatnet 316 Fageråsen 314 Henrik Mohnsvei 313 Joachim Lampesvei 312 Langhaugen 311 Ernst Sarsvei 310 Rautjern 307 Inndalen Slettebakken 1319 Kjenndalen 1301 Brattland 421 Sædalen 420 Vestre Sædalen 419 Nedre Nattland Sædalen 417 Nattlandsfjellet 416 Kolstien 415 Ø. Slettebakken 411 Øvre Kolstien Nattlandsfjellet 1313 Hop 1312 Storetveit 1311 Paradis 1310 Tveiterås Paradis 418 Ø. Nattland 324 Slettebakken 323 Fantoft 322 Slettebakken kirke Fantoft 1315 Skjoldhøgda 1314 Skjold 1308 Øvsttun Skjold 1318 Midtun 1309 Nesttun 1306 Nordrevoll 1304 Ulsmåg Nesttun 1402 Sandven 1401 Valle 1317 Smørås 1316 Krohnåsen et l al k ol F 210 279 434 691 455 651 376 388 445 980 456 472 5 837 303 464 396 963 1 066 1 029 4 221 650 667 274 402 514 357 491 495 431 678 547 572 685 418 7 181 2 543 1 838 744 681 679 6 485 1 698 388 270 252 2 608 1 928 846 1 569 1 276 5 619 967 372 1 687 624 3 650 2 464 2 629 1 476 6 569 1 315 1 553 2 481 851 6 200 895 1 382 813 1 768 e on ts e kr n n ru G 1307 1917 1909 1910 1907 1906 1905 1904 1908 1903 1902 1901 1920 1919 1918 1925 1924 1923 1922 1921 1913 1916 1915 1914 1912 1911 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 1813 1803 1802 1801 1827 1815 1814 1812 1811 1810 1809 1808 1807 1806 1805 1804 1826 1825 s rs kå e ev L Kirkebirkeland Smørås Drotningsvik Leirvik Godvik Brønndalen Olsvikåsen Fredheim Olsvikmarka Olsvikfjellet Olsvik Krabbedalen Fæsteråsen Kjøkkelvik Lyderhorn Kjøkkelvik Mathopen Håkonshella Alvøy Alvøy Bjørndalsskogen Bjørndal Stordal Hetlevikåsen Hetlevik Peneset Hetlevik Sandgotna Vadmyra Vestre Vadmyra Klasatjørna Loddefjorddalen Loddefjord Lyngbø Gravdal Nygårdslien Nygårdsvik Gravdal Kringsjå Laksevågsneset Lille Damsgård Laksevåg sentrum Store Damsgård Frydenbø Øvre Damsgård Solhaugveien Melkeplassen Laksevåg Rosenlund Storavatnet Løvstakken Øvre Fyllingen Øvre Fyllingen Lillehatten Oasen Lyshovden Helgeplasset Lynghaug Nebbestølen Løvås Spelhaugen Langaheia Kanadaskogen Storhammeren Sikthaugen Nordre Fyllingen Ortugrenden Sælen et l al k ol F 1 889 6 747 3 132 1 762 4 894 1 196 1 275 16 1 067 719 4 273 393 624 1 252 1 297 3 566 1 743 1 104 673 3 520 859 1 054 449 640 949 623 4 574 734 991 809 742 1 144 4 420 1 737 1 167 1 224 793 4 921 952 591 685 691 804 980 1 061 549 1 910 8 223 1 228 478 223 444 2 373 433 927 500 441 527 556 885 483 388 861 848 934 7 783 883 371 e on ts n e kr n ru G 1824 1823 1822 1821 1820 1819 1818 1817 1816 1706 1704 1703 1705 1702 1602 1601 1622 1620 1604 1609 1608 1607 1606 1605 1621 1619 1618 1616 1615 1614 1613 1612 1611 1610 1506 1505 1504 1503 1502 1501 921 920 919 918 917 s rs kå e ev L Varden Sandeidet Bjørge Hesjaholten Allestadhaugen Myrholtet Smiberget Ortuflaten Sælemyr Søndre Fyllingen Straume Bønes Bønesskogen Bønesskogen Kyrkjetangen Kråkenes Nordeide Knappen Kyrkjetangen Sandsli Søreide Steinsvik Sandsli Skeie Siljustøl Holten Nordås Rotvollen Rå Kokstad Dolvik Grimstad Liland Flesland Flesland Skage Ådland Hjellestad Milde Grimseid Ytrebygda Krokeide Nordvik Fana Fanahammeren Titlestad Stend Fanabygda Litleåsen Åmundsdalen Storåsen Rolland Kollåsen Rolland 9999 Ufordelt sone Hele byen Snitt 51 soner l al et k ol F 412 860 1 551 307 665 822 367 1 663 620 8 521 2 693 1 402 2 499 6 594 172 2 763 1 569 638 5 142 1 095 4 278 2 850 8 223 1 820 1 985 1 008 1 607 1 873 8 293 234 476 1 117 470 516 2 813 714 1 146 2 071 539 342 4 812 709 503 843 1 014 1 680 411 5 160 249 976 795 859 1 048 3 927 758 260 392 5 091 9 Bakgrunn og metode Bergen er en god by å bo i. Folkehelseinstituttet publi serte i januar 2012 folkehelseprofiler for alle landets 429 kommuner. Folkehelseprofilene presenter 32 nøkkeltall for hver kommune, og flere av disse levekårsfaktorer er de samme som er med i denne rapporten. Det er til dels store forskjeller mellom de ulike kommunene. Bergen, som utgjør 5,3 % av landets befolkning, er naturlig nok på landsgjennomsnittet for mange av indi katorene. Bergen er likevel på den positive siden for vik tige indikatorer som levealder, utdanningsnivå, arbeids ledighet, uføretrygdede, lesing, frafall i videregående skole, røyking hos kvinner, sykehusbehandlede, psykisk lidelse behandlet i sykehus, legemiddelbrukere psykisk lidelse, hjerte- og karsykdom behandlet i sykehus og legemiddelbrukere diabetes. Folkehelseinstituttet har ikke i denne folkehelseprofilen registrert noen indikatorer der Bergen kommer negativt ut i forhold til kommune gjennomsnitt i landet. Det er likevel rimelig at gjennomsnittstall for en by av Bergens størrelse vil kamuflere store forskjeller i befolkningen. Denne rapporten gir et nødvendig sup plement for å få et bedre utgangspunkt for tiltak på lokalt nivå. Også de levekårssoner som har opphopning av uhel dige levekår domineres av mennesker uten levekårs problemer. Og en rangering uten å gå inn i materialet som ligger til grunn vil kunne være unødvendig stig matiserende, da det kan være svært små forskjeller som skiller de ulike levekårssonene. Det er også kvaliteter i lokalsamfunn som denne rapporten ikke fanger inn. Det er ikke grunnlag for å karakterisere noen leve kårssoner i Bergen som dårlige å bo i. Hensikten med rapporten er å gi et egnet grunnlag for arbeidet med å utjamne levekår, slik at alle kan få utnyttet sine mulig heter til et godt liv. Levekårsindeks gruppert i forhold til ulike samfunnsområder Levekår er et samlebegrep for en rekke faktorer som er med å forme våre liv. Det er gjort noen viktige endringer som gjør at rapporten ikke er helt sammenlignbar med den forrige rapporten i 2008. De viktigste forandringene er utvalget av levekår som inngår i samleindeksen, samt at det i denne rapporten er tatt med et langt bredere utvalg av levekårsfaktorer. Etter 2008-rapporten framkom det kritikk mot at ikkevestlige innvandrere var tatt med i samleindeksen på en måte som kunne gi inntrykk av innvandrere i seg selv er negativt. Ikke-vestlige innvandrere er derfor ikke en del av samleindeksen i denne rapporten. Vi dere er det ønskelig å gi særlig oppmerksomhet til barnas oppvekstforhold, og derfor er barnefattigdom og barneflytting tatt med samleindeksen. I tillegg er kommunalt tildelte boliger tatt med, da boforhold er Økonomiske ressurser og forbruksmuligheter Medianinntekt Barnefattigdom Sosialhjelp Familie og sosiale relasjoner Barnevernssaker Flytting Familiesituasjon og sosialt nettverk ved skolestart Kompetanse og utdanningsmuligheter Språkvansker ved skolestart Leseferdigheter 5 trinn Trivsel 8 trinn Leseferdigheter 9. trinn Frafall i videregående skole Lav utdanning Levevaner Røyking hos foresatte ved skolestart Boligmiljø og tilgang på tjenester i nærmiljøet Plassering av kommunalt tildelte leiligheter 10 angitt å være en viktig levekårsfaktor. Overgangs stønad og arbeidsledighet er ikke med denne gangen, da rapporten har flere andre sosioøkonomiske indi katorer. Vår ambisjon er at utvalget denne gangen kan danne grunnlag for tilsvarende rapporter i fram tiden, slik at vi på en bredere måte kan få beskrevet utviklingen mellom de ulike levekårssonene. Det er også nytt at vi har fått med flere indikatorer innen ut danning, levevaner, boligforhold, organisasjonstetthet og flere helseindikatorer. En understreker at viktige sider av livet ikke vil være med i en slik levekårsrapport, for eksempel er ikke lykke og livskvalitet medregnet. Denne rapporten gir oversikt over omfang og geografisk fordeling av 26 utvalgte forhold i Bergen kommune innenfor viktige deler av levekårsbegrepet: Størrelse og typer bolig Bygging av nye boliger Befolkning Alderssammensetning Ikke-vestlige innvandrere Sysselsetting og arbeidsvilkår Uføretrygdete 18-49 år Idrett, kultur og rekreasjon Organisasjonstetthet ungdommer 0-15 år Sikkerhet for liv og eiendom Kriminalitet totalt Kriminalitet ungdom Helse Sykefravær Respirasjonslidelser ved skolestart Tannhelse ved skolestart Dødelighet kreft Dødelighet hjerte og karsykdommer Dødelighet totalt For kommunen er det nødvendig å ha fokus på alle de ulike faktorene som til sammen bestemmer innbyg gernes levekår. I hele vår vesterlandske sivilisasjon er det store ulikheter i innbyggernes levekår, og disse ulikhetene øker år for år. Dette er svært uheldig for de som faller dårligst ut på levekårsstatistikken. Livskvalitet og helse er nær knyttet til levekår. Ulikheter i levekår er nær knyttet til ulikheter i helse, utdanning og tilknytning til arbeidsliv. Vi ser også at ulikheter i levekår gir grunnlag for ulik heter mellom ulike levekårssoner og bydeler. For samfunnet medfører det store kostnader når noen innbyggere faller utenom utdanning og arbeidsliv, og er avhengig av ulike trygdeordninger. Levevaner er nært knyttet til levekår, og uheldige levevaner gir ofte grunnlag for våre alvorligste og vanligste sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, kreft, KOLS, psykiske lidelser og muskelskjelettsmerter. I til legg til de individuelle lidelsene er dette sykdommer som medfører store kostnader og redusert produk sjonsevne for samfunnet. Lovgrunnlag Den nye Folkehelseloven stiller krav om at kommuner og fylkeskommuner skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og nega tive faktorer som kan virke inn på denne. Videre skal kommunene etter Plan- og bygningsloven utarbeide planstrategier hvert fjerde år, og ut fra dette ta stilling til sine planbehov. Oversikt og identifiserte folkehelse utfordringer skal etter Folkehelseloven inngå som grunn lag for planstrategier. Med utgangspunkt i folkehelseutfordringene skal kommunen fastsette overordnete mål og strategier for folkehelsearbeidet. Den lokale folkehelsepolitikken skal forankres i kommuneplaner etter Plan- og bygnings loven. En levekårsrapport er et nyttig verktøy i kommunens arbeid, men kan også bli oppfattet som negativ og stig matiserende. I hvilken grad individbasert statistikk opp fattes som stigmatiserende eller ikke, vil både avhen ge av hvordan statistikken presenteres og størrelsen på gruppene statistikken omfatter. Inndeling av statis tikk over levekårsproblemer og andre risikofaktorer etter for eksempel sosioøkonomisk status (inntekt, utdan ning og yrke) kan i seg selv oppleves som stigmati serende. Samtidig er det fra et folkehelsepolitisk stå sted ønskelig at statistikken skal vise nettopp sosiale forskjeller, for å kunne sette inn tiltak. Så lenge sys tematiske forskjeller i helse skyldes ulikheter i sam funnets ressursfordeling, er det nødvendig at denne fordelingen får oppmerksomhet i det lokale folke helsearbeidet. Levekårssoner Bergen kommune gjennomført i 2008 en levekårs undersøkelse der byen ble delt inn i 51 levekårssoner, bestående av en gruppe på 2-17 grunnkretser. Dette er gjort ut fra en forhåndsvurdering av geografiske variasjoner i levekår. Hver levekårssone består av ca. 5000 innbyggere (fra 2436 til 8418). Navn på leve kårssonene er valgt av prosjektgruppen. Ved å velge mange og relativt små soner i stedet for bydeler, og i tillegg gruppere grunnkretsene ut fra en forhåndsvurdering av variasjoner i levekår, vil en slik undersøkelse tydeliggjøre geografiske for skjeller i levekår. Rapporten bør dermed kunne gi et godt grunnlag for å sette inn høvelige tiltak. Datagrunnlag og kart Viktige deler av rapporten bygger på data som er kjøpt fra SSB, og i tillegg har Hordaland politikammer stilt til disposisjon sine data over kriminalitet og bo sted i Bergen. Bergen kommune har datagrunnlaget som beskriver boligkvalitetene og nybyggingen. Disse dataene har så stort grunnlagsmateriale og er sted festet slik at det er mulig å presentere dem på leve kårssonenivå. Data fra leseferdigheter og trivsel i grunnskolen og for frafall i den videregående skolen er presentert for delt på de åtte bydelene i Bergen Det samme gjelder også for data fra skolehelsetjenesten. Journalsystemet for skolehelsetjenesten som muliggjør geografisk presentasjon ble startet i begynnelsen av 2010. Etter hvert vil det komme datagrunnlag fra helsestasjonsog skolehelsetjenesten som blir stort nok til å kunne presenteres på levekårssonenivå. 11 Median bruttoinntekt 12 Solheim nord Fantoft Ytre Arna Solheim sør Slettebakken Loddefjord Laksevåg Gullfjellet Sentrum Mjølkeråen Espeland Olsvik Nordre Fyllingen Vågen Minde Nyborg Søndre Fyllingen Breistein Gravdal Flaktveit Arna Nygårdsh./Møhlenpris Haukedal Sandviken Hellen Hetlevik Nesttun Landås Kronstad Kjøkkelvik Fjellsiden nord Rolland Eidsvåg Hordvik Morvik Flesland Øvre Fyllingen Godvik Skjold Fanabygda Ytrebygda Alvøy Smørås Sandsli Sædalen Kyrkjetangen Paradis Bønesskogen Rå Nattlandsfjellet Fjellsiden sør 258 400 270 000 288 500 290 200 293 200 294 100 296 600 303 400 304 000 304 800 308 000 310 600 311 100 311 700 312 800 315 700 315 700 318 000 321 200 322 400 322 800 323 100 327 200 328 400 329 200 330 100 330 600 332 300 332 600 334 400 335 200 338 900 343 900 345 100 346 500 346 800 347 500 348 500 349 300 350 500 351 000 353 000 357 300 362 500 364 700 365 200 366 800 367 600 381 600 390 500 392 100 Snitt alle soner 327 200 Median bruttoinntekt 2010. Sum skattepliktig inntekt for personer 17 år og eldre (studenter og institusjonsbeboere holdt utenfor). (Kilde: SSB) Medianinntekt er det beløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inn tekten er sortert stigende (eller synkende). Det er altså like mange personer som tjener mer enn medianinntekten som det er personer som tjener mindre. Samlet for Bergen er medianinntekten 327.200 kroner, som er 23 % mer enn oppgitt i leve kårsundersøkelsen fra 2008. Noe av økningen skyldes at studenter denne gangen ikke telles med, og dette forklarer også en særlig sterk økning i sonene Fantoft og Nygårdshøyden/Møhlenpris. Lavest medianinntekt er det i Solheim nord, med 258.400. Det har likevel vært en klar forbedring siden 2008-undersøkelsen, slik at medianinntekten nå utgjør 79 % av tilsvar ende for hele byen, mot 73 % i 2008. Også for denne sonen har trolig studentene trukket ned 2008-tallene, slik at tallene ikke er direkte sammenliknbare. En tilsvarende utvikling ser vi også for Solheim nord. Blant de ytre sonene med relativt lavere medianinntekt, som Loddefjord og Olsvik, var det også relativt svakere vekst fra 2008 enn gjennomsnitt for byen. I den andre enden av skalaen har Fjellsiden sør overtatt som sonen der medianinntekten er høyest (392.100 kroner), og skjøvet Nattlandsfjellet til plassen under. Trolig har bortfallet av studenter i 2011-rapporten bidratt til dette. Ubebygd 258 400 – 294 100 296 600 – 308 000 310 600 – 315 700 318 000 – 323 100 327 200 – 330 600 332 300 – 338 900 343 900 – 347 500 348 500 – 353 000 357 300 – 366 800 367 600 – 392 100 13 Barnefattigdom Nattlandsfjellet Alvøy Rå Øvre Fyllingen Landås Morvik Flesland Hordvik Espeland Smørås Bønesskogen Gullfjellet Kyrkjetangen Nesttun Hetlevik Haukedal Kjøkkelvik Sandsli Breistein Rolland Fanabygda Søndre Fyllingen Fjellsiden sør Ytre Arna Arna Eidsvåg Ytrebygda Nordre Fyllingen Sædalen Hellen Godvik Gravdal Skjold Fjellsiden nord Paradis Kronstad Mjølkeråen Flaktveit Olsvik Nyborg Minde Sandviken Loddefjord Fantoft Laksevåg Vågen Sentrum Nygårdsh./Møhlenpris Solheim sør Solheim nord Slettebakken Snitt alle soner 14 1,9 2,4 2,6 2,8 2,9 3,1 3,2 3,2 3,3 3,3 3,4 3,4 3,4 3,4 3,5 3,6 3,6 3,7 3,8 3,8 4,0 4,0 4,1 4,1 4,2 4,2 4,2 4,4 4,4 4,7 4,7 4,7 5,0 5,4 5,5 6,7 6,9 7,3 7,4 7,7 7,8 8,1 9,3 10,8 12,3 13,8 13,9 14,7 15,1 18,9 23,0 5,6 Andel personer under 15 år i familier med inntekt etter skatt pr. forbruksenhet under 50 prosent av medianinntekten i Bergen etter OECD-skalaen. (Kilde: SSB) Tallene viser andel barn og unge som lever i familier der inntekt etter skatt er under halv parten av medianinntekten for familier i Bergen. Inntekten er regnet pr. forbruksenhet, der det tas hensyn til at store familier trenger høyere inntekt for å oppnå tilsvarende leve standard som mindre husholdninger, men også at det er stordriftsfordeler i større husholdninger. I gjennomsnitt for byen lever 5,6 % av barn og unge i familier der denne inntekten er under halvparten av medianinntekten for Bergen. Andelen er størst på Slettebakken, med 23 %. Deretter følger Solheim nord (18,9 %) og Solheim sør (15,1 %). På Nattlandsfjellet gjelder dette kun 1,9 % av barn og unge. I 8 av sonene gjelder dette mer enn 10 % av barn og unge. Det tilsvarer i alt ca. 3000 barn og unge, varierende mellom 11 og 312 i leve kårssonene. Ifølge Novarapport 2009:38 Barnefattigdom i Norge gjelder dette særlig barn i hushold der foreldrene har lav utdan ning, er utenfor arbeidslivet, har trygdeytelser, er ikke-vestlige innvandrere eller eneforsør gere. Ifølge rapporten har det vært en økning av antall og andel barn i fattige familier etter år 2000. Bekjempelse av barnefattigdom er nødvendig for å sikre barns velferd og inkludering på kort sikt, og for å forebygge fattigdom på lengre sikt ved å hindre at barn og unge blir marginalisert senere i livet. Ubebygd 1.9 – 3.1 3.1 – 3.4 3.4 – 3.8 3.8 – 4.2 4.2 – 4.7 4.7 – 6.7 6.7 – 7.7 7.7 – 10.8 10.8 – 14.7 14.7 – 23.0 15 Sosialhjelp til unge Fjellsiden sør 1,1 Fantoft 1,1 Kyrkjetangen 2,0 Rå 2,1 Ytrebygda 2,2 Paradis 2,4 Fanabygda 2,5 Hordvik 2,6 Hetlevik 2,7 Godvik 2,7 Flesland 2,7 Bønesskogen 2,7 Smørås 2,9 Gullfjellet 2,9 Skjold 3,0 Sandsli 3,0 Morvik 3,1 Søndre Fyllingen 3,1 Loddefjord 3,4 Øvre Fyllingen 3,5 Nattlandsfjellet 3,5 Haukedal 3,5 Rolland 3,7 Alvøy 3,7 Sædalen 3,8 Fjellsiden nord 3,8 Kjøkkelvik 3,9 Hellen 3,9 Eidsvåg 4,0 Landås 4,1 Gravdal 4,1 Kronstad 4,2 Flaktveit 4,2 Nordre Fyllingen 4,6 Nygårdsh./Møhlenpris 4,7 Nyborg 4,7 Olsvik 4,8 Sandviken 4,8 Arna 5,0 Nesttun 5,0 Sentrum 5,5 Breistein 5,7 Vågen 5,8 Mjølkeråen 5,9 Minde 6,9 Laksevåg 7,2 Ytre Arna 9,0 Espeland 9,2 Slettebakken 9,4 Solheim nord 10,6 Solheim sør 10,6 Snitt alle soner 16 4,4 4,4 prosent (1,1-10,6 %) av personer 16-24 år mottar sosialhjelp i Bergen i 2010. Dette utgjør i alt 1441 personer (10-91 pr. levekårssone). (Kilde SSB) I 2009 var det 700 i denne aldersgruppen som hadde sosialhjelp som hovedinntekt, mens det i 2011 var 516. Kommunen har utarbeidet strategien for å forebygge at unge blir værende på sosialhjelp. Arbeidet har høy prioritet i kommunen. Ubebygd 1.1 – 2.4 2.4 – 2.7 2.7 – 3.1 3.1 – 3.7 3.7 – 4.0 4.0 – 4.6 4.6 – 5.0 5.0 – 5.9 5.9 – 9.2 9.2 – 10.6 17 Barnevernstilfeller Rolland 1,7 Nattlandsfjellet 1,7 Alvøy 1,9 Hordvik 2,2 Kyrkjetangen 2,2 Rå 2,4 Hellen 2,4 Bønesskogen 2,4 Ytrebygda 2,5 Fantoft 2,6 Øvre Fyllingen 2,6 Eidsvåg 2,6 Morvik 2,7 Sædalen 2,8 Paradis 2,9 Fjellsiden sør 3,0 Flesland 3,1 Sandviken 3,2 Gravdal 3,4 Breistein 3,4 Søndre Fyllingen 3,4 Smørås 3,5 Landås 3,7 Sandsli 3,8 Espeland 3,8 Mjølkeråen 3,8 Nordre Fyllingen 3,8 Godvik 3,9 Skjold 4,2 Fanabygda 4,2 Arna 4,3 Ytre Arna 4,3 Haukedal 4,3 Nyborg 4,3 Gullfjellet 4,5 Hetlevik 4,6 Flaktveit 4,8 Kronstad 5,0 Nesttun 5,1 Minde 5,3 Fjellsiden nord 5,6 Vågen 5,8 Kjøkkelvik 5,9 Solheim sør 6,4 Sentrum 7,2 Laksevåg 7,6 Olsvik 8,2 Loddefjord 8,4 Slettebakken 9,9 Solheim nord 10,4 Nygårdsh./Møhlenpris 11,0 Snitt alle soner 18 4,2 Barnevernstilfeller i løpet av 2010. Barnevernstilfeller i alt pr. 100 innbyggere 0-17 år pr. 1.1.2011. (Kilde: SSB) I forhold til 2008 er andelen barnevernstilfeller økt fra 3,9 til 4,2 %. Det er størst økning i Ny gårdshøyden/Møhlenpris, Olsvik og Kjøkkelvik, Kronstad, Nyborg og Haukedal, samt Nesttun, Smørås, Landås, Minde og Fanabygda, mens det er nedgang for Espeland, Gravdal, Laksevåg og Solheim nord. I Bergen er alle enslige mindreårige asylsøkere under barnevernets ansvar. Disse er bosatt på Møhlenpris, i Solheimsviken og på Landås, og vil påvirke antall barnevernstilfeller i disse områdene noe. Ubebygd 1.7 – 2.4 2.4 – 2.6 2.6 – 3.0 3.0 – 3.4 3.4 – 3.8 3.8 – 4.3 4.3 – 4.6 4.6 – 5.6 5.6 – 7.6 7.6 – 11.0 19 Barneflytting Arna Hordvik Alvøy Rolland Ytrebygda Fanabygda Godvik Breistein Morvik Øvre Fyllingen Mjølkeråen Ytre Arna Bønesskogen Sandsli Søndre Fyllingen Smørås Hellen Eidsvåg Gullfjellet Flesland Rå Nattlandsfjellet Nesttun Sædalen Paradis Flaktveit Kyrkjetangen Nyborg Gravdal Kjøkkelvik Skjold Olsvik Haukedal Sandviken Landås Minde Nordre Fyllingen Espeland Hetlevik Fjellsiden nord Loddefjord Vågen Fjellsiden sør Kronstad Laksevåg Nygårdsh./Møhlenpris Slettebakken Sentrum Solheim nord Solheim sør Fantoft Snitt alle soner 20 2,6 3,2 3,3 3,4 3,6 3,7 3,9 4,0 4,0 4,0 4,1 4,1 4,5 4,7 4,7 4,7 5,0 5,2 5,3 5,7 5,7 5,8 5,8 6,4 6,5 6,5 6,5 6,7 6,8 6,9 7,1 7,3 7,6 7,9 8,0 8,4 8,5 8,8 8,8 8,8 9,5 9,9 9,9 10,4 10,7 11,4 12,9 19,1 20,4 24,2 24,3 6,6 Utflyttinger i alt (ut fra sone + kommune + utvandring) av barn 6-15 år i soner i Bergen. Andel av middelfolkemengde 6-15 år i 2010. (Kilde: SSB) Omfang av flytting blant barn i skolealder kan være en indikasjon på levekårsforhold i en sone. Størrelsen på boliger i sonen spiller også en rolle. Et område med mange små leiligheter kan egne seg for familier i etabler ingsfasen, men ikke etter hvert som barna blir større og flere. Høye flyttetall kan i seg selv være hemmende for utviklingen av gode nabolag og stabile oppvekstmiljø. Ser vi bort fra Fantoft er det Solheim sør og Solheim nord som scorer høyest, hvor hhv. 24,2 og 20,4 % av skolebarna flyttet ut av sonen i 2009. Også på Slettebakken (12,9 %) er det betydelig flere som flytter enn gjennom snittet for Bergen (6,6 %). Felles for disse områdene er at det nå gjennomføres en hel hetlig områdeinnsats som omfatter fysiske, kulturelle og sosiale tiltak. Mest stabilt er det i Arna, hvor kun 2,6 % av skolebarna flytter, men det er også relativt lave flyttetall i mange av de ytre sonene. Barn i aldersgruppene 5-9 år og 10-14 år flytter i mindre grad enn andre grupper. Det gjelder både innenfor kommunene og mellom dem, eller mellom landsdeler. Dette skyldes sann synligvis at barn i disse aldersgruppene er i en sårbar alder, og at mange foreldre unngår å flytte fra kommunen slik at barna må bytte skole og nærmiljø (SSB 2005). Ubebodd areal Barnevernstilfeller 0-17 år 16.7 - 23.5 23.5 - 26.1 26.1 - 29.6 29.6 - 34.4 34.4 - 37.8 37.8 - 42.6 42.6 - 46.4 46.4 - 55.8 21 55.8 - 75.9 Ubebygd 0.0 – 3.6 3.6 – 4.1 4.1 – 4.7 4.7 – 5.7 5.7 – 6.5 6.5 – 7.1 7.1 – 8.4 8.4 – 9.5 9.5 – 11.4 11.4 – 24.3 Lav utdanning 22 Nattlandsfjellet Fjellsiden sør Paradis Rå Kyrkjetangen Landås Fantoft Sædalen Fjellsiden nord Bønesskogen Skjold Hellen Eidsvåg Kronstad Sandsli Vågen Sentrum Nygårdsh./Møhlenpris Smørås Morvik Sandviken Minde Ytrebygda Fanabygda Nesttun Flesland Rolland Hordvik Haukedal Alvøy Øvre Fyllingen Godvik Arna Gravdal Solheim sør Slettebakken Søndre Fyllingen Nyborg Laksevåg Nordre Fyllingen Breistein Kjøkkelvik Flaktveit Hetlevik Gullfjellet Espeland Mjølkeråen Ytre Arna Solheim nord Olsvik Loddefjord 6,4 7,0 9,6 9,9 10,7 10,8 10,9 12,1 12,3 12,6 13,1 13,6 13,8 13,9 13,9 13,9 14,0 14,2 14,4 14,6 15,0 15,0 15,4 15,7 15,8 16,3 17,1 17,5 17,6 17,6 17,7 18,4 18,5 18,6 19,0 19,9 20,4 20,7 22,3 22,4 22,5 22,5 22,6 23,1 23,2 23,5 24,2 24,9 27,3 27,6 32,3 Snitt alle soner 16,9 Antall personer 30-59 år med barne- og ungdomsskole som høyeste fullførte utdanning pr. 1.10.2010. Andel av innbyggere 30-59 pr. 1.1.2011. (Kilde: SSB) 16,9 prosent av byens innbyggere mellom 30 og 59 år har barne- og ungdomsskole som høyeste fullførte utdanning. I levekårs undersøkelsen fra 2008 var andelen 19,2 %, men da for aldersgruppen 16-39 år. Tallene er derfor ikke direkte sammenliknbare. I Loddefjord har nærmere en av tre lav ut danning, og er dermed den sonen som scorer høyest på indikatoren. Deretter følger Olsvik, Solheim nord og Ytre Arna. Felles for disse sonene er at 2008-andelen var vesentlig lavere. Dette innebærer at den yngre delen av befolkningen har relativt høyere utdanningsnivå i disse sonene, og at nivået generelt vil øke dersom de velger å bli boende i sonen. Igjen er det Nattlandsfjellet og Fjellsiden sør som har relativt færrest med lav utdanning, hhv. 6,4 % og 7,0 %. Andelen var dobbelt så høy i 2008-undersøkelsen, noe som tyder på at disse sonene rekrutterer personer med høyere utdanning. Det samme er tilfellet med mange av sonene hvor det er relativt få med lav utdanning i aldersgruppen 30-59 år. Utdanningsindikatoren viser relativt store variasjoner mellom soner i andelen med lav utdanning, der sonen med størst andel har fem ganger så høy andel som sonen med lavest andel. Sammenlikningen med 2008- undersøkelsen, hvor det ble brukt en noe yngre aldersgruppe, viser at forskjellene forsterkes gjennom aldersløpet. Ubebygd 6.4 – 10.8 10.8 – 13.1 13.1 – 13.9 13.9 – 15 15 – 17.1 17.1 – 18.4 18.4 – 20.4 20.4 – 22.5 22.5 – 24.2 24.2 – 32.3 23 Uførepensjon 24 Fjellsiden sør Vågen Minde Sentrum Flesland Rå Solheim sør Kronstad Landås Nygårdsh./Møhlenpris Paradis Fjellsiden nord Gravdal Nattlandsfjellet Fanabygda Fantoft Hellen Kyrkjetangen Sædalen Alvøy Sandviken Ytrebygda Bønesskogen Sandsli Eidsvåg Skjold Nesttun Smørås Hetlevik Hordvik Godvik Rolland Gullfjellet Espeland Kjøkkelvik Ytre Arna Nyborg Laksevåg Morvik Slettebakken Solheim nord Flaktveit Arna Haukedal Søndre Fyllingen Mjølkeråen Øvre Fyllingen Nordre Fyllingen Breistein Loddefjord Olsvik 1,3 1,3 1,4 1,4 1,7 1,7 1,8 1,8 1,9 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,1 2,1 2,1 2,2 2,2 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,6 2,6 2,6 2,7 2,7 3,0 3,0 3,2 3,3 3,3 3,4 3,5 3,5 3,7 3,9 4,3 4,4 4,4 4,5 4,9 5,1 5,7 Snitt alle soner 2,7 Uførepensjonister 18-49 år pr. 100 innbyggere 18-49 år pr. desember 2010. (Kilde: SSB) Andel uføre er uendret fra 2008 (2,8 % i 2008 og 2,7 % i 2011). Det er kun mindre endringer i de enkelte sonene. Også i 2008 var det Loddefjord, Olsvik og Breistein som hadde høyest andel uføretrygdede. Andelen har økt i Olsvik, og gått litt ned i Loddefjord, mens andelen i Breistein er uendret. Det er størst økning i Mjølkeråen, der har andelen økt fra 3,3 til 4,3 % og på Rolland er det økning fra 1,8 til 2,6 %. Det er reduksjon i sonen Solheim sør, Kronstad og Minde. Endringene kan muligens skyldes nyinnflytting av personer som ikke har uføretrygd, der det er nedgang, og motsatt i de sonene som har økning, evt at allerede bosatte personer har fått uføre trygd. Ubebygd 1.3 - 1.7 1.7 - 2.0 2.0- 2.2 2.2 - 2.3 2.3 - 2.5 2.5 - 3.0 3.0 - 3.4 3.4 - 3.9 3.9 - 4.5 4.5 - 5.7 25 Kommunalt tildelte boliger Alvøy 0,0 Eidsvåg 0,0 Espeland 0,0 Flesland 0,0 Hordvik 0,0 Ytrebygda 0,0 Hetlevik 0,1 Nattlandsfjellet 0,1 Gravdal 0,2 Morvik 0,2 Smørås 0,2 Øvre Fyllingen 0,2 Fjellsiden sør 0,3 Gullfjellet 0,3 Kyrkjetangen 0,4 Haukedal 0,5 Kjøkkelvik 0,5 Loddefjord 0,6 Rolland 0,7 Rå 0,8 Bønesskogen 0,9 Fanabygda 1,0 Nordre Fyllingen 1,0 Vågen 1,0 Breistein 1,2 Sentrum 1,2 Paradis 1,3 Nesttun 1,3 Landås 1,4 Hellen 1,7 Nyborg 1,8 Flaktveit 1,9 Sædalen 1,9 Søndre Fyllingen 1,9 Fantoft 2,0 Arna 2,3 Godvik 2,3 Skjold 2,4 Kronstad 2,6 Ytre Arna 2,6 Fjellsiden nord 2,8 Minde 2,8 Mjølkeråen 2,8 Sandviken 2,8 Sandsli 3,4 Olsvik 3,6 Laksevåg 5,1 Solheim sør 5,6 Nygårdsh./Møhlenpris 6,1 Slettebakken 9,7 Solheim nord 12,4 Snitt alle soner 26 2,4 Tallene viser hvordan de kommunalt tildelte utleieboligene fordeler seg i de ulike levekårssonene i kommunen. Dette er delvis boliger kommunen eier selv og delvis utleieboliger som fremleies. (Kilde: Bergen kommune) Dette er en ny indikator som ikke var med i 2008-undersøkelsen. Totalt utgjør de kommunalt tildelte boligene 2,4 % av den samlede boligmassen i Bergen. Boligetaten tildeler leieboliger til vanskelig stilte boligsøkere som ikke har økonomi til å kjøpe leilighet, og som faller utenfor det private leiemarkedet. Dette er personer som har større sannsynlighet for dårlig score på levekårsindikatorer. Vi ser derfor at soner med høyere andel av boliger fordelt gjennom kommunen, generelt også scorer dårligere på øvrige levekårsindikatorer. Det er Solheim nord (som omfatter Gylden pris) og Slettebakken som har størst andel kommunalt tildelte boliger, med hhv. 12,4 og 9,7 %. De aller fleste sonene har relativt få slike utleieboliger, og i to av tre soner er andelen under 2 %. Blant disse er også Loddefjord, som ellers peker seg ut med større utslag på levekårindeksen. Ubebygd 0.0 0.0 - 0.2 0.2 - 0.5 0.5 - 1.0 1.0 - 1.4 1.4 - 1.9 1.9 - 2.6 2.6 - 2.8 2.8 - 5.6 5.6 - 12.4 27 Kriminalitet Fantoft4 Nattlandsfjellet4 Kyrkjetangen 6 Rå 6 Smørås 6 Arna7 Bønesskogen 7 Gullfjellet7 Hordvik 7 Landås 7 Ytrebygda 7 Fjellsiden sør 8 Flaktveit 8 Gravdal 8 Haukedal8 Hellen8 Nordre Fyllingen 8 Nyborg 8 Sædalen 8 Alvøy 9 Espeland 9 Fanabygda 9 Flesland 9 Loddefjord 9 Nesttun 9 Morvik 9 Paradis 9 Rolland 9 Skjold 9 Olsvik 9 Øvre Fyllingen 10 Kjøkkelvik 10 Sandsli 10 Søndre Fyllingen 10 Mjølkeråen 10 Breistein 11 Godvik 11 Nygårdsh./Møhlenpris 11 Sandviken 11 Ytre Arna 11 Fjellsiden nord 12 Minde 12 Slettebakken 12 Hetlevik 12 Kronstad 12 Eidsvåg 13 Vågen 13 Laksevåg 15 Sentrum 15 Solheim sør 17 Solheim nord 18 Snitt alle soner 28 10 Andel av befolkning pr. 1000 innbyggere i 2011, som er mistenkt, siktet eller domfelt for forbrytelser. (Kilde: Bergen politidistrikt) Hordaland politidistrikt har bistått med over sikt over bosted i 2011 for personer som er mistenkt, siktet eller domfelt for forbrytelser. Oversikten omfatter i alt 2496 personer, hvilket gir en kriminalitetsrate på 10 pr. 1000 innbygger, noe som er en reduksjon fra 2008undersøkelsen (12,6). Det må videre under strekes at i tillegg er det enkelte personer som ikke er registrert med bostedsadresse, og som dermed ikke er med i oversikten. Andelen for de ulike levekårssonene varierer mellom 4 og 18 promille, med lavest fore komst i levekårssonen Nattlandsfjellet og størst i levekårssonene Solheim nord (18), og Solheim sør (17) . Ubebygd <7 7 8 9 10 11 12 13 15 >16 29 Sykefravær 30 Fjellsiden sør Kronstad Nygårdsh./Møhlenpris Vågen Nattlandsfjellet Paradis Sentrum Solheim nord Fantoft Fanabygda Rå Skjold Sandsli Sædalen Bønesskogen Kyrkjetangen Sandviken Fjellsiden nord Eidsvåg Landås Hellen Morvik Slettebakken Laksevåg Smørås Flesland Nesttun Rolland Ytrebygda Øvre Fyllingen Godvik Minde Solheim sør Alvøy Haukedal Ytre Arna Kjøkkelvik Hetlevik Arna Breistein Gravdal Nyborg Hordvik Nordre Fyllingen Søndre Fyllingen Gullfjellet Mjølkeråen Olsvik Flaktveit Espeland Loddefjord 4,1 4,4 4,4 4,4 4,5 4,8 4,8 4,9 5,0 5,1 5,1 5,1 5,2 5,2 5,3 5,3 5,3 5,4 5,5 5,5 5,6 5,6 5,8 6,0 6,0 6,1 6,1 6,1 6,1 6,2 6,4 6,5 6,5 6,6 6,6 6,6 6,7 6,8 6,9 6,9 6,9 7,1 7,2 7,4 7,5 7,6 8,0 8,0 8,1 8,5 9,0 Snitt alle soner 5,9 Sykefraværsdager i 2010 i prosent av antall avtalte dagsverk. (Kilde: SSB) SSB har ikke tilgjengelige data på langtids sykefravær, og har derfor levert totalt syke fravær, målt som andel sykefraværsdager av antall avtalte årsverk. Om lag 45 % av alle sykepengetilfeller skyldes muskel- og skjelettlidelser. Psykiske lidelser utgjør vel 17 %. (St.meld. nr. 9, 2006-2007). Både arbeidsmarked, demografi og sykelig het påvirker sykefraværet. Man må først være i arbeid for å kunne bli sykmeldt. Omfanget av sykefraværet må derfor sees i sammenheng med sosialhjelp, arbeids ledighet og uføretrygd, dvs. personer som ikke er tilknyttet arbeidslivet. Det kan likevel være riktig å anta at variasjon av sykefravær i noen grad avspeiler variasjon i forekomst av sykdom som nevnt ovenfor. Totalt sykefravær regnet på denne måten var 5,9 % 4. kvartal 2010 (4,1 -9 %) i leve kårssonene. Sykefraværet er lavest i Fjellsiden sør, Nygårdshøyden/Møhlenpris, Vågen og Kronstad (<4,5 %) og høyest i Loddefjord, Espeland, Flaktveit og Olsvik (>8 %). Selv om sykefraværet ble målt noe annerledes i kartleggingen i 2008, er for delingen mellom levekårssonene omtrent uendret i begge ender av skalaen. Ubebygd 4.1 – 4.5 4.5 – 5.1 5.1 – 5.3 5.3 – 5.6 5.6 – 6.1 6.1 – 6.6 6.6 – 6.9 6.9 – 7.5 7.5 – 8.0 8.0 – 9.0 31 Dødelighet Nattlandsfjellet 410 Gullfjellet 424 Paradis 424 Rå 460 Smørås 484 Morvik 484 Rolland 489 Bønesskogen 513 Espeland 514 Hordvik 520 Sædalen 532 Eidsvåg 537 Minde538 Mjølkeråen 539 Flesland544 Skjold 546 Breistein 565 Fjellsiden sør 572 Kjøkkelvik 581 Arna585 Fanabygda 592 Søndre Fyllingen 594 Landås 614 Krohnstad 615 Godvik 617 Nyborg 623 Ytre Arna 627 Ytrebygda 643 Slettebakken 649 Gravdal 660 Flaktveit 662 Nesttun666 Olsvik 673 Vågen 691 Kyrkjetangen 692 Hetlevik 694 Haukedal 695 Alvøy 711 Fjellsiden nord 716 Laksevåg 740 Hellen744 Sentrum 744 Fantoft773 Solheim sør 777 Nordre Fyllingen 798 Sandviken 814 Sandsli 820 Øvre Fyllingen 915 Solheim nord 942 Loddefjord 993 Nygårdsh./Møhlenpris 1029 Snitt alle soner 32 641 Aldersstandardisert dødelighet pr. 100.000 innbyggere. Gjennomsnitt 2005-2009. (Kilde: SSB) Den aldersstandardiserte dødelighetsraten beregnes ved at de aldersbestemte dødelig hetsratene (antall dødsfall i en aldersgruppe i et år, dividert med middelfolkemengden i samme aldersgruppe i samme år) multi pliseres med vektene definert av Eurostat, og produktene summeres over alle aldre. Summen deles så med 100. Den alders standardiserte dødelighetsraten i et år vil være lik dødelighetsraten i dette året (uav hengig av alder) hvis befolkningen dette året hadde en relativ aldersfordeling lik fordelin gen i standardbefolkningen. Dødelighet er en indikator på befolkningens helsetilstand. Her oppgis tall for total døde lighet i befolkningen. Høyt nivå på total dødelighet og dødelighet for utvalgte årsaks grupper vil kunne indikere et potensiale for forebygging av sykdom og skade som med fører død. Potensialet for forebygging kan noe forenklet leses som differansen mellom delområder med høy og lav dødelighet. Total dødelighet for Bergen pr. år i denne perioden er 641 pr. 100.000 innbyggere, mot 719 i 2001-2005 (forrige levekårskartlegging). I forrige 5-årsperiode døde 10.200 personer, mot 9.800 i siste periode, dette til tross for økning av folketallet. Dette illustrerer antagelig en reduksjon i dødelighet. Vi finner lavest dødelighet i levekårssonene Nattlandsfjellet, Gullfjellet, Paradis og Rå (<500), og høyest i sonene Loddefjord, Nygårdshøyden/Møhlenpris, Solheim nord og Øvre Fyllingen (>900). Menn har høyere dødelighet enn kvinner, både total dødelighet, og dødelighet av hjerte- og karsykdom og av kreft. I to av levekårssonene (Fjellsiden sør og Olsvik) har likevel kvinnene litt høyere dødelighet enn mennene. Det er usikkert hva dette inne bærer, om det er tilfeldigheter, eller om det f.eks. avspeiler ulikheter i livsstil. Ubebygd 410 - 484 489 - 532 537 - 546 565 - 592 594 - 623 627 - 662 666 - 694 695 - 744 773 - 820 915 - 1029 33 Datagrunnlag Absolutte verdier 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 Nyborg Breistein Hordvik Mjølkeråen Ytre Arna Morvik Haukedal Flaktveit Gullfjellet Espeland Arna Eidsvåg Hellen Sandviken Fjellsiden nord Fjellsiden sør Vågen Nygårdsh./Møhlenpris Sentrum Solheim nord Solheim sør Kronstad Landås Minde Slettebakken Sædalen Nattlandsfjellet Paradis Fantoft Skjold Nesttun Smørås Godvik Olsvik Kjøkkelvik Alvøy Hetlevik Loddefjord Gravdal Laksevåg Øvre Fyllingen Nordre Fyllingen Søndre Fyllingen Bønesskogen Kyrkjetangen Sandsli Rå Flesland Ytrebygda Fanabygda Rolland Snitt alle soner 34 kt er te ig l n o m in b n ilf ng til to g do r st le ni ut in sjo et ig lp n a r t æ et n t t r t n i t e n b v l a j y e e a u a a gh d h fl f v n i r p l t l n f e e e a m i e u i de m rn rn sia rn ke v im ør ed Kr Ko Uf Ba Sy Dø Ba So Ba La M e g un r le el 4,7 5,7 2,6 5,9 9,0 3,1 3,5 4,2 2,9 9,2 5,0 4,0 3,9 4,8 3,8 1,1 5,8 4,7 5,5 10,6 10,6 4,2 4,1 6,9 9,4 3,8 3,5 2,4 1,1 3,0 5,0 2,9 2,7 4,8 3,9 3,7 2,7 3,4 4,1 7,2 3,5 4,6 3,1 2,7 2,0 3,0 2,1 2,7 2,2 2,5 3,7 4,4 3,4 2,2 3,8 4,3 2,7 4,3 4,8 4,5 3,8 4,3 2,6 2,4 3,2 5,6 3,0 5,8 11,0 7,1 10,4 6,4 5,0 3,7 5,3 9,9 2,8 1,7 2,9 2,6 4,2 5,1 3,5 3,9 8,2 5,9 1,9 4,6 8,4 3,4 7,6 2,6 3,8 3,4 2,4 2,2 3,8 2,4 3,1 2,5 4,2 1,7 20,7 22,5 17,5 24,2 24,9 14,6 17,6 22,6 23,2 23,5 18,5 13,8 13,6 15,0 12,3 7,0 13,9 14,2 14,0 27,3 19,0 13,9 10,8 15,0 19,9 12,1 6,4 9,6 10,9 13,1 15,8 14,4 18,4 27,6 22,5 17,6 23,1 32,3 18,6 22,3 17,7 22,4 20,4 12,6 10,7 13,9 9,9 16,3 15,4 15,7 17,1 315 700 318 000 345 100 304 800 288 500 346 500 327 200 322 400 303 400 308 000 322 800 343 900 329 200 328 400 335 200 392 100 311 700 323 100 304 000 258 400 290 200 332 600 332 300 312 800 293 200 364 700 390 500 366 800 270 000 349 300 330 600 357 300 348 500 310 600 334 400 353 000 330 100 294 100 321 200 296 600 347 500 311 100 315 700 367 600 365 200 362 500 381 600 346 800 351 000 350 500 338 900 7,7 3,8 3,2 6,9 4,1 3,1 3,6 7,3 3,4 3,3 4,2 4,2 4,7 8,1 5,4 4,1 13,8 14,7 13,9 18,9 15,1 6,7 2,9 7,8 23,0 4,4 1,9 5,5 10,8 5,0 3,4 3,3 4,7 7,4 3,6 2,4 3,5 9,3 4,7 12,3 2,8 4,4 4,0 3,4 3,4 3,7 2,6 3,2 4,2 4,0 3,8 6,7 4,0 3,2 4,1 4,1 4,0 7,6 6,5 5,3 8,8 2,6 5,2 5,0 7,9 8,8 9,9 9,9 11,4 19,0 20,4 24,2 10,4 8,0 8,4 12,9 6,4 5,8 6,5 24,3 7,1 5,8 4,7 3,9 7,2 6,9 3,2 8,8 9,5 6,8 10,7 4,0 8,5 4,7 4,5 6,5 4,7 5,7 5,7 3,6 3,7 3,4 1,8 1,2 0,0 2,8 2,6 0,2 0,5 1,9 0,3 0,0 2,3 0,0 1,7 2,8 2,8 0,3 1,0 6,1 1,2 12,4 5,6 2,6 1,4 2,8 9,7 1,9 0,1 1,3 2,0 2,4 1,3 0,2 2,3 3,6 0,5 0,0 0,1 0,6 0,2 5,1 0,2 1,0 1,9 0,9 0,4 3,4 0,8 0,0 0,0 1,0 0,7 8 11 7 10 11 9 8 8 7 9 7 13 8 11 12 8 13 11 15 18 17 12 7 12 12 8 4 9 4 9 9 6 11 9 10 9 12 9 8 15 10 8 10 7 6 10 6 9 7 9 9 3,2 4,9 2,6 4,4 3,0 3,4 3,9 3,5 2,7 2,7 3,7 2,5 2,1 2,2 2,0 1,3 1,3 1,9 1,4 3,5 1,8 1,8 1,9 1,4 3,4 2,2 2,0 2,0 2,1 2,5 3,2 2,5 2,6 5,7 3,0 2,3 2,5 5,1 2,0 3,3 4,4 4,5 4,3 2,3 2,2 2,3 1,7 1,7 2,3 2,1 2,6 7,1 6,9 7,2 8,0 6,6 5,6 6,6 8,1 7,6 8,5 6,9 5,5 5,6 5,3 5,4 4,1 4,4 4,4 4,8 4,9 6,5 4,4 5,5 6,5 5,8 5,2 4,5 4,8 5,0 5,1 6,1 6,0 6,4 8,0 6,7 6,6 6,8 9,0 6,9 6,0 6,2 7,4 7,5 5,3 5,3 5,2 5,1 6,1 6,1 5,1 6,1 6,2 5,7 5,2 5,4 6,3 4,8 7,0 6,6 4,2 5,1 5,9 5,4 7,7 8,1 7,2 5,2 6,9 10,3 7,4 9,4 7,8 6,2 6,1 5,4 6,5 5,3 4,1 4,2 7,7 5,5 6,7 4,8 6,2 6,7 5,8 7,1 6,9 9,9 6,6 7,4 9,1 8,0 5,9 5,1 6,9 8,2 4,6 5,4 6,4 5,9 4,9 4,4 4,2 16,9 327 200 5,6 6,6 2,3 10 2,7 5,9 6,4 Indekser ulike parametere og samleindeks r kt ge ige nte ler l l n n o i e u b lf n om ks til tto g ing r sti sjo ru ale et igd lp de et tin æ nn t t rn t n i b n t e h v l n a j e y e i u lh lig td fra le ev efa efl m ina ep ian de m rn sia m rn rn ke vu ør im ed Sa Dø Sy Uf Kr Ba So Ko La M Ba Ba 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 Nyborg Breistein Hordvik Mjølkeråen Ytre Arna Morvik Haukedal Flaktveit Gullfjellet Espeland Arna Eidsvåg Hellen Sandviken Fjellsiden nord Fjellsiden sør Vågen Nygårdsh./Møhlenpris Sentrum Solheim nord Solheim sør Kronstad Landås Minde Slettebakken Sædalen Nattlandsfjellet Paradis Fantoft Skjold Nesttun Smørås Godvik Olsvik Kjøkkelvik Alvøy Hetlevik Loddefjord Gravdal Laksevåg Øvre Fyllingen Nordre Fyllingen Søndre Fyllingen Bønesskogen Kyrkjetangen Sandsli Rå Flesland Ytrebygda Fanabygda Rolland 7 9 2 9 10 4 5 7 3 10 8 6 6 8 5 1 9 7 8 10 10 7 6 9 10 5 4 2 1 4 8 3 2 8 6 5 2 4 6 9 5 7 4 3 1 3 1 3 1 2 5 7 4 1 5 7 3 7 8 7 5 6 3 2 4 8 4 9 10 9 10 9 8 5 8 10 3 1 3 2 6 8 5 6 10 9 1 7 10 4 9 3 6 5 2 1 5 2 4 2 6 1 8 9 6 10 10 4 6 9 9 9 7 3 3 5 2 1 4 4 4 10 7 4 2 5 7 2 1 1 2 3 5 4 7 10 9 6 9 10 7 8 6 8 8 2 1 4 1 5 5 5 6 7 7 4 9 10 4 6 7 9 8 6 4 6 6 5 1 8 6 9 10 10 5 5 8 10 2 1 1 10 3 5 2 3 8 5 2 5 9 7 9 3 8 7 1 2 2 1 4 3 3 4 8 4 2 8 5 2 4 8 3 2 6 6 7 9 7 5 9 10 10 10 10 7 1 8 10 6 1 7 9 7 3 2 7 8 4 1 3 9 7 9 1 6 5 3 3 4 1 2 6 5 4 6 2 1 3 3 2 7 5 4 8 1 4 4 7 8 9 9 9 10 10 10 9 7 7 10 5 5 5 10 6 5 4 2 7 6 1 8 8 6 9 2 8 3 3 6 3 5 4 1 2 1 6 5 1 9 8 3 4 7 3 1 8 1 6 9 8 3 5 10 5 10 10 8 6 9 10 7 2 6 7 8 6 3 7 9 4 1 2 4 2 10 2 5 7 5 3 9 4 1 1 5 4 4 8 2 7 7 6 3 3 2 6 3 9 4 8 9 3 10 8 10 10 10 9 2 9 8 4 1 5 1 6 5 1 8 5 7 6 9 5 4 10 7 3 7 2 1 6 1 4 2 5 5 8 10 6 9 7 8 9 9 7 7 9 5 4 5 3 1 1 2 1 8 2 2 2 1 8 4 3 3 4 5 7 6 6 10 7 4 6 10 3 8 10 10 9 5 4 5 2 1 5 3 6 9 8 9 10 7 5 7 10 9 10 8 4 5 4 4 1 1 1 2 2 7 1 4 7 5 3 1 2 2 3 5 5 6 10 8 7 8 10 8 5 6 9 9 4 3 3 2 6 6 3 6 5 4 2 3 6 2 8 6 1 2 4 3 8 9 8 4 7 10 9 10 9 5 5 3 6 3 1 1 9 4 7 1 5 7 4 8 7 10 6 8 10 9 5 2 7 10 1 3 6 5 2 6,8 6,4 3,3 7,5 7,3 3,9 6,0 7,2 5,2 6,2 6,0 4,4 5,0 6,7 6,1 3,0 6,5 7,0 7,0 9,1 8,5 5,9 4,1 6,7 8,5 4,0 1,9 3,3 5,2 5,0 5,8 3,3 5,4 8,4 6,3 3,8 6,0 8,1 5,5 8,5 5,0 7,2 6,3 2,9 2,9 4,9 1,9 3,4 3,5 4,0 4,0 35 Kart over samleindeks For å sammenligne ulike levekårssoner, er det viktig å ta med flere leve kårsfaktorer, slik at resultatet i størst mulig grad avspeiler forholdene i levekårssonene. I denne rapporten har vi rangert levekårssonene i 10 grupper à 5 levekårssoner ut fra dataene fra Statistisk sentralbyrå. Gruppene er gitt en indeks 1-10 for hver indikator, der 1 er best (for eksempel lavest dødelighet, minst barnefattigdom, færrest kriminelle) og 10 er dårligst (for eksempel flest barneverntilfeller, høyest sykefravær, flest med kun lav utdanning). Man bør være oppmerksom på at samleindeksen ikke er en lineær karakter skala for hver enkelt levekårssone. Summeres karakterene, vil man alltid komme frem til den samme totalsummen, uavhengig av hvordan levekårs sonene har utviklet seg. Samleindeksen er laget for å uttrykke en rangering mellom de forskjellige sonene. Verdiene innenfor hver enkelt karakterer kan ha store variasjoner. I samleindikatoren har vi valgt ut 11 områder for å gi en balansert vekting av ulike levekårsfaktorer inn i samleindeksen: • Median bruttoinntekt • Barnefattigdom (barn i familier med lav inntekt) • Sosialhjelpstilfeller 16-24 år • Barnevernssaker • Barneflytting (utflytting fra levekårssonen av familier med barn 6-15 år) • Lav utdanning 30-59 år • Uføretrygdede 18-49 år • Kommunalt tildelte boliger • Kriminalitet, total • Totalt sykefravær • Dødelighet, total Sammensetningen av samleindeks for levekårsfaktorer er noe annerledes enn ved forrige kartlegging i 2008. Årsakene til dette er tilbakemeldinger etter forrige kartlegging, ønske om et bredere spekter av faktorer, og ønske om mer fokus på barn, unge og unge voksne. I tillegg til disse 11 faktorene som inngår i samleindeksen, presenteres i rapporten resultatet fra kartlegging av ytterligere 17 faktorer. De nye faktorene er barnefattigdom (andel av befolkning under 15 år i familier med mindre enn 50 % av medianinntekten i Bergen), sosialhjelp 16-24 år (forrige gang >16 år), barneflytting (andel av befolkningen 6-15 år som flyttet ut av levekårssonen), lav utdanning 30-59 år (forrige gang 30-39 år), og kommunalt tildelte boliger. I forrige rapport var tall for sykefravær >8 uker, mens tallene denne gangen gjelder totalt sykefravær. Ubebygd 1.9 – 3.3 3.3 – 4.0 4.0 – 5.0 5.0 – 5.8 5.8 – 6.1 6.1 – 6.4 6.4 – 6.8 6.8 – 7.2 7.2 – 8.4 8.4 – 9.1 36 37 Organisasjonstetthet barn og ungdom Nattlandsfjellet Øvre Fyllingen Smørås Rolland Godvik Hetlevik Rå Solheim sør Kjøkkelvik Flaktveit Kyrkjetangen Minde Eidsvåg Sædalen Laksevåg Alvøy Breistein Espeland Bønesskogen Ytrebygda Sandsli Gravdal Flesland Fantoft Nesttun Skjold Mjølkeråen Haukedal Arna Ytre Arna Nordre Fyllingen Fjellsiden nord Hordvik Paradis Fjellsiden sør Morvik Sandviken Loddefjord Fanabygda Søndre Fyllingen Olsvik Hellen Gullfjellet Slettebakken Landås Nyborg Kronstad Solheim nord Nygårdshøyden Vågen Sentrum Snitt alle soner 38 0,0 0,0 1,2 1,3 1,6 2,2 2,4 2,5 2,9 3,2 3,5 5,4 5,6 5,9 6,5 6,5 7,0 7,5 7,7 7,7 7,7 8,3 8,6 8,8 8,9 9,1 9,2 9,2 9,3 10,1 10,4 11,0 11,2 11,4 11,4 11,5 11,7 12,0 12,3 13,0 13,2 14,0 14,8 16,2 17,8 21,2 21,9 24,1 24,5 35,2 78,5 Tetthet av frivillige lag og organisasjoner som rapporterer at de har sin hovedtyngde blant barn og unge fra 0 til 15 år, pr. 1000 innbygger under 15 år. (Kilde: Bergen kommune) Organisasjonstetthet er en ny indikator som gir et bilde på barn og ungdoms muligheter til å delta i idretts-, kultur- og andre frivillige organisasjoner i sitt nærmiljø. Tallene er basert på informasjon fra 455 frivillige barneog ungdomsorganisasjoner, og er hentet fra Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirkes kartlegging av frivillige organisasjoner høsten 2011. Organisasjonene er plassert på levekårssonene ut i fra hvor aktivitetene deres foregår. Undersøkelsen har en svar prosent på 35,7 %, og må derfor kun sees på som et uttrykk for trender, og ikke som et nøyaktig bilde av virkeligheten. Undersøkelsen viser, ikke overraskende, en opphopning av frivillige organisasjoner i by kjernen, mens sonene i utkanten av kommu nen og typiske villastrøk har færre frivillige organisasjoner. I noen levekårssoner er det utelukkende registrert organisasjoner som kategoriseres som idrettslag og sport. Dette gjelder flere av de sonene som kommer dårligst ut i forhold til organisasjonstetthet. Dette gjelder Smørås, Rolland, Godvik og Solheim sør. Funnene peker altså i retning av at det er få andre tilbud enn idrett i disse sonene. Frelsesarméens arbeid i Solheim nord gjør at denne levekårssonen har en høy organisasjonstetthet. Det er fordi disse tilbudene er bydekkende og rekrutterer fra et langt større område enn Solheim nord. Ubebygd 0.0 – 2.2 2.2 – 3.5 3.5 – 6.5 6.5 – 7.7 7.7 – 9.1 9.1 – 10.3 10.3 – 11.5 11.5 – 13.2 13.2 – 21.2 21.2 – 78.5 39 Kriminalitet ungdom Fantoft3 Gullfjellet8 Kyrkjetangen 10 Bønesskogen 13 Nattlandsfjellet 13 Hordvik 14 Smørås 14 Rå 15 Gravdal 16 Hellen 17 Ytrebygda 17 Arna 18 Alvøy 19 Breistein 20 Espeland 20 Flesland 20 Landås 20 Nyborg 20 Fjellsiden nord 21 Fjellsiden sør 21 Flaktveit 21 Mjølkeråen 21 Solheim sør 21 Ytre Arna 21 Loddefjord 22 Paradis 22 Olsvik 22 Kjøkkelvik 23 Nygårdsh./Møhlenpris 23 Kronstad 25 Sandviken 26 Skjold 26 Vågen 26 Godvik 28 Sentrum 28 Solheim nord 28 Søndre Fyllingen 28 Sædalen 29 Fanabygda 30 Nordre Fyllingen 30 Rolland 30 Øvre Fyllingen 30 Sandsli 31 Haukedal 32 Morvik 33 Nesttun33 Laksevåg 35 Eidsvåg 38 Minde 40 Slettebakken 47 Hetlevik 48 Snitt alle soner 24 40 Antall mistenkte, siktede og domfelte personer i 2011, i alderen 15 - 24 år, pr. 1000 innbygger, etter den anmeldtes bosted (Kilde: Hordaland politidistrikt) Oversikten viser ungdomskriminalitet pr. 1000 innbygger i alderen 15 til 24 år, etter registrert bostedsadresse. Levekårssonene Hetlevik og Slettebakken ligger høyest, mens tallene er lavest for Fantoft og Gullfjellet. Aktive kriminelle ungdommer, med bostedsadresse i samme levekårssone, gir store utslag i statistikken. I tillegg viser statistikken høye tall for de levekårssonene hvor det lig ger en barnevernsinstitusjon. Erfaringer fra politiet i Bergen kommune – i arbeidet med ungdomskriminalitet – viser at tverretatlig arbeid i bydelene gir gode resultater. Arbeid i bydelene fanger opp både ungdom som bor i bydelen og som er tilreisende. Politiet i Bergen kommune kan rapportere om en nedgang i den anmeldte ungdoms kriminaliteten i Bergen sentrum. Samtidig registrerer politiet en økning i ungdoms kriminalitet i tilknytning til kjøpesentre og trafikknutepunkt i kommunen. Ubebygd 3 – 14 15 – 18 19 20 21 22 – 25 26 – 28 29 – 30 31 – 35 38 – 48 41 Dødelighet kreft Nattlandsfjellet 60 Paradis 122 Espeland 133 Minde 137 Gullfjellet 144 Breistein 146 Eidsvåg 148 Skjold 149 Rå 150 Fjellsiden sør 161 Sædalen 166 Gravdal 168 Fanabygda 169 Øvre Fyllingen 169 Bønesskogen 177 Kyrkjetangen 178 Nyborg 180 Kronstad 181 Flesland 187 Rolland 190 Alvøy 191 Smørås 192 Morvik 193 Mjølkeråen 198 Olsvik 198 Haukedal 199 Solheim sør 210 Vågen 213 Nesttun 214 Flaktveit 216 Hetlevik 217 Hellen 218 Nordre Fyllingen 218 Ytrebygda 220 Fantoft 222 Hordvik 223 Sentrum 223 Arna 225 Sandviken 226 Landås 227 Slettebakken 229 Kjøkkelvik 236 Søndre Fyllingen 239 Laksevåg 248 Sandsli 249 Ytre Arna 260 Fjellsiden nord 266 Solheim nord 267 Godvik 270 Loddefjord 273 Nygårdsh./Møhlenpris 293 Snitt alle soner 42 200 Aldersstandardisert dødelighet pr. 1000 innbyggere. Gjennomsnitt 2005-2009. (Kilde: SSB) 30-50 % av all kreftsykdom kan forebygges eller utsettes ved endring av livsstil (Prop 90, Folkehelseloven og Veileder for kommunale frisklivsentraler). En femtedel av alle kreftdødsfall i Norge og EU totalt er forårsaket av lungekreft (strupe, bronkie, luftrør og lunge). Det er sjelden at lungekreft forekommer hos personer som ikke har røykt. Det er store regionale for skjeller samt forskjeller mellom kjønnene. Kjønnsforskjellene gjenspeiler ulike røyke mønstrene for menn og kvinner også i en historisk kontekst; røyking blant menn var vanligere før den annen verdenskrig, mens kvinners røykestart først var i 1950-årene. Resultatet er at antallet som dør av lunge kreft stiger blant kvinner, mens dødelighet av lungekreft for menn synker. (SSB 2011) Likeledes kan fedme forårsake kreft; det hevdes at det i USA er estimert at 10 % av krefttilfellene er forårsaket av fedme (Renehan 2008). For menn øker hyppig heten av kreft i spiserør, tykktarm, endetarm og nyrer proporsjonalt med fedme. Den samme tendensen gjelder for kvinner, i til legg til at hyppigheten også øker for under livs- og brystkreft. Det er i alle land betydelig mer kreft blant menn enn blant kvinner. Imidlertid er tendensen at forskjellen mellom kjønnene blir mindre fordi hyppigheten av lungekreft øker hos kvinner. Gjennomsnitt for dødelighet av kreft i alders gruppen 0-74 år for Bergen er om lag som landsgjennomsnittet. Men innen Bergen er det store variasjoner i kreftdødelighet mellom levekårssonene, der Nattlandsfjellet, Espeland, Skjold og Breistein merker seg ut med få kreftdødsfall de siste 5 år (ca. 50/100.000 innbyggere), mens Møhlenpris/Nygårds høyden, Loddefjord, Olsvik og Sandsli har betydelig høyere dødelighet >200/100.000 innbyggere). Det er utvilsomt mange årsaker til forskjellene, men man kan gå ut fra at forskjellene illustrerer at vi gjennom endret livsstil har et betydelig forebyggingspotensiale i forhold til kreftdødelighet. Ubebygd 60 – 146 148 – 166 168 – 178 180 – 191 192 – 199 210 – 217 218 – 223 225 – 236 239 – 266 267 – 293 43 Dødelighet hjerte- og karsykdommer 44 Smørås Gullfjellet Paradis Bønesskogen Nattlandsfjellet Morvik Kjøkkelvik Rå Sædalen Godvik Landås Søndre Fyllingen Mjølkeråen Fjellsiden sør Eidsvåg Minde Skjold Ytre Arna Breistein Flesland Hordvik Alvøy Rolland Slettebakken Arna Hetlevik Kronstad Olsvik Vågen Nesttun Espeland Fanabygda Fjellsiden nord Solheim sør Kyrkjetangen Flaktveit Laksevåg Ytrebygda Gravdal Hellen Haukedal Fantoft Sandviken Nordre Fyllingen Nygårdsh./Møhlenpris Sentrum Sandsli Nyborg Solheim nord Øvre Fyllingen Loddefjord 109 110 110 116 116 123 127 129 133 137 143 144 147 154 156 158 158 161 164 170 170 179 180 181 183 186 188 188 189 196 197 199 202 203 213 215 219 220 221 224 227 233 237 247 253 255 266 283 289 299 354 Snitt alle soner 188 Aldersstandardisert dødelighet pr. 100 000 innbyggere. Gjennomsnitt 2005-2009. (Kilde: SSB) Hjerteinfarkt er den enkeltsykdommen av hjerte- og karsykdommene som tar flest liv, både blant menn og kvinner. Drøyt halv parten av alle dødsfall blant menn og et stort flertall av alle dødsfallene blant kvinner etter 80 år skyldes hjerteinfarkt. Hjerneslag er den sykdom som tar nest mest liv. Det har vært nedgang i dødsfall på grunn av hjerteinfarkt og andre hjerte- og karsykdommer de siste førti årene blant menn og de siste femti årene blant kvinner. Det er tydelige sosiale helseforskjeller både i sykelighet og dødelighet av disse sykdom mene. En viktig årsak til dette er sosiale for skjeller i livsstil: Røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Andre risikofaktorer er høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes og overvekt. I Bergen som helhet er det litt lavere dødelig het av hjerte- og karsykdommer enn gjennom snitt for landet. Det er likevel stor forskjell mellom de ulike levekårssonene. Smørås, Gulfjellet og Paradis har lavest dødelighet av hjerte- og karsykdommer, mens Loddefjord har høyest. De store forskjellene illustrerer at vi ennå har et betydelig forebyggings potensiale. Ubebygd 109 – 123 127 – 143 144 – 158 161 – 179 180 – 188 189 – 202 203 – 220 221 – 237 247 – 266 283 – 354 45 Ikke-vestlige innvandrere Ytrebygda 1,7 Hordvik 1,9 Espeland 2,0 Gullfjellet 2,1 Fanabygda 2,6 Morvik 2,7 Bønesskogen 2,8 Arna 2,8 Breistein 3,0 Flesland 3,0 Alvøy 3,3 Eidsvåg 3,3 Kyrkjetangen 3,3 Skjold 3,7 Nattlandsfjellet 3,8 Fjellsiden sør 4,3 Rå 4,4 Smørås 4,4 Paradis 4,9 Sandviken 5,0 Haukedal 5,3 Rolland 5,4 Fjellsiden nord 5,5 Nesttun 5,6 Sandsli 5,7 Ytre Arna 5,8 Sædalen 5,9 Øvre Fyllingen 6,1 Landås 6,3 Søndre Fyllingen 6,6 Hellen 7,3 Gravdal 7,4 Godvik 7,7 Kronstad 7,8 Mjølkeråen 7,8 Hetlevik 8,4 Kjøkkelvik 9,1 Nyborg 9,3 Minde 9,4 Vågen 9,4 Flaktveit 9,9 Olsvik 10,7 Nordre Fyllingen 10,8 Sentrum 10,9 Laksevåg 11,9 Nygårdsh./Møhlenpris12,8 Solheim sør 13,3 Slettebakken 15,8 Loddefjord 17,1 Solheim nord 19,7 Fantoft 24,5 Snitt alle soner 7,3 46 Innvandrere og norskfødte med innvandrer foreldre fordelt iht. alternativ landgruppering 2008. Gruppe 1: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. (Kilde SSB) Innvandrere fra Øst-Europa, som for eksem pel Polen, Litauen og Lativa er ikke lengre med i begrepet «ikke-vestlige innvandrere». Andelen ikke-vestlige innvandrere har der med gått noe ned i forhold til levekårsrapport 2008. Det er nyttig for en kommune å ha kunnskap om bosettingsmønsteret for innvandrere, blant annet for å kunne sette i verk språk opplæring, helsetilbud og inkluderingstiltak. I levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006 (SSB) er det registrert at inn vandrere har flere helseproblemer enn befolkningen sett under ett. En lavere andel blant innvandrerne vurderer helsen sin som god eller meget god. En større andel betrakter helseproblemene som alvorlige, og de rap porterer mer psykiske problemer enn befolk ningen som helhet. Kvinnene rammes hardere enn menn, og helsen svekkes relativt mer med alderen blant innvandrerne. Innvandrere med gode sosiale og materielle ressurser er imidlertid mindre utsatt for helseproblemer. Deler av innvandrerbefolkningen har dårligere boliger og boforhold enn gjennomsnittet i befolkningen, og de har lavere sysselsetting og dårligere økonomi. I gjennomsnitt mener 18 % av innvandrer kvinnene at deres norskkunnskaper er dårlige eller svært dårlige, mot 7 % blant mennene. Ifølge undersøkelsen til SSB har halvparten av innvandrerne opplevd diskriminering på ett eller flere områder. Det gjelder på bolig markedet, i helsevesenet, på utesteder, i utdanning og i arbeidslivet. I Bergen er 7,3 % av befolkningen (19 000) innvandrere eller barn av innvandrere fra landgruppe 1. Andelen er, bortsett fra Fantoft (24,5 %), høyest i Solheim nord (19,7 %), Loddefjord (17,1 %) og Slettebakken (15,8 %). Ubebygd 1.7 – 2.7 2.7 – 3.3 3.3 – 4.5 4.5 – 5.5 5.5 – 6.1 6.1 – 7.7 7.7 – 9.3 9.3 – 10.8 10.8 – 13.3 13.3 – 24.5 47 Boligstatistikk Boligmengde etter type Blokk Blokk Rekkehus, horisontaltog vertikaltaldelt bolig Rekkehus, horisontaltog vertikaltaldelt bolig Nygårdsh./Møhl.pris Sentrum Loddefjord Vågen Fantoft Slettebakken Fjellsiden nord Sandviken Solheim nord Landås Hellen Nordre Fyllingen Solheim sør Olsvik Søndre Fyllingen Haukedal Kronstad Laksevåg Fjellsiden sør Mjølkeråen Hetlevik Nesttun Nattlandsfjellet Minde Gravdal Sandsli Rolland Smørås Ytre Arna Kjøkkelvik Paradis Rå Søndre Fyllingen Flaktveit Arna Morvik Sædalen Skjold Breistein Bønsskogen Eidsvåg Gullfjellet Nyborg Flesland Ytrebygda Godvik Kyrkjetangen Fanabygda Hordvik Espeland Alvøy 0% 48 Bygging av nye boliger 2000 – 2010 Enebolig Enebolig Rå Smørås Sædalen Sandsli Godvik Sentrum Solheim nord Fanabygda Sandviken Kjøkkelvik Gravdal Nygårdsh./Møhl.pris Arna Ytrebygda Hellen Eidsvåg Nordre Fyllingen Fantoft Skjold Nyborg Fjellsiden sør Morvik Hordvik Øvre Fyllingen Kronstad Breistein Paradis Nesttun Kyrkjetangen Søndre Fyllingen Laksevåg Flesland Hetlevik Alvøy Espeland Bønesskogen Gullfjellet Rolland Minde Haukedal Slettebakken Vågen Flaktveit Mjølkeråen Nattlandsfjellet Solheim sør Olsvik Ytre Arna Landås Fjellsiden nord Loddefjord 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 49 Skolestartundersøkelse Alle barn blir innkalt til undersøkelse av helsesøster og lege før skolestart eller i løpet av 1. skoleår. Vi har i denne rapporten med data fra skolestartunder søkelsen for hele kull 2004 (ca. 3 000 barn) og vel halvparten av 2005-kullet (ca. 2 000) barn, dvs. i alt ca. 5 000 barn. Tallene er vurdert å være store nok til å kunne deles opp til bydeler, men foreløpig for små for levekårssonene. Journalopplysningene inneholder både rene helsedata (f.eks. tannhelse, syn, hørsel, luftveier osv), livsstil (fysisk aktivitet, ernæring, samt røyking (foreldrene)), samt andre faktorer som har betydning for helsen (familie og sosiale forhold, bo forhold, språk). I denne rapporten har vi med data om tannhelse, luftveisplager, røyking, språk og forhold i familie og sosialt (nettverk og støtte). Disse dataene har vært mulig å hente ut siden det i Bergen de siste årene er utviklet en forbedret utgave av journalsystemet (Hs Pro) med tanke på å kunne hente ut data fra helse undersøkelsene fra fødsel til skolestart og fra under søkelser i skolehelsetjenesten. Bakgrunnen for dette har vært et ønske om bedre helseovervåkning, med bakgrunn i krav til kommunen i helselovgivningen om å ha oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker denne, videre et ønske om bedre målemeto der i arbeid med kvalitetsutvikling, samt et ønske fra forskningsmiljøer om å kunne bruke disse dataene. Universitetet i Bergen er allerede i gang med flere forskningsprosjekter der disse dataene vil bli brukt. Familiesituasjon og sosialt nettverk 30 % 25 % Andel foresatte som på forespørsel fra helsesøster ved skolestart oppgir at de har problemer i familiesituasjonen eller lite sosialt nettverk / støtte utad. (Kilde: Bergen kommune) 20 % 15 % 10 % Skolestartundersøkelsen viser at 13 % (8-24 % i bydelene) av familiene med 5-6-åringer har pro blemer i familien eller med nettverk/sosial støtte utad. Dette kan påvirke barns helse, trivsel, utvikling og utdanning. 5% 0% ,6 ,8 ,5 ,4 ,1 ,4 ,8 ,2 12 a 9 n 8 14 a 7 24 17 r 13 s e n d d g le Ar nhu Fa da evå byg rsta san ele s e s e Å byd Å g rg in Lak Ytr l l e l B al Fy tt i Sn na 30 % 25 % Tannhelse 8 9, Andel barn ved skolestart som har hatt hull i tennene. (Kilde: Bergen kommune) 20 % 15 % 10 % 5% 0% ,9 ,8 ,3 .3 ,1 ,5 ,2 ,6 ,4 18 s 12 12 n 11 19 a 9 21 13 r 14 e u na le na gd ad n åg le Ar enh Fa sda sev eby Årst Åsa de y r k g b rg Yt La ll llin Be a y F itt Sn Barns tannhelse henger i stor grad sammen med forhold i familien, foreldres utdanningsnivå, selv sagt kostholdet, og foreldrenes omsorgsevne. I til legg til å representere et helseproblem, kan derfor barns tannhelse til en viss grad sees på som indi kator for barns oppvekstmiljø. Ifølge nasjonale tall har 20 % av 5-åringene hatt hull i tennene (Folke helseinstituttet, tall fra 2009). Ifølge skolestartundersøkelsen har ca. 15 % av barna hatt hull i tennene, og 2/3 av disse har hatt 1-2 hull. Det er lavest forekomst i Ytrebygda (9,6 %) og høyest i Årstad (21,5 %) og Laksevåg (19,4 %). Det er også størst andel med flere hull (>2) i Årstad og Laksevåg (13 %). Generelt framstår tannhelsen blant barn og unge som god. Men karies er ujevnt fordelt, og mesteparten av kariesskadene finner vi hos en liten gruppe av barna, særlig barn med kroniske syk dommer, barn utsatt for omsorgssvikt og innvan drerbarn (Helsetilstanden i Norge, Folkehelse instituttet 2010-2) Språkvansker 30 % 25 % Andel barn ved skolestart 2010-2011 som har språkvansker generelt, dvs. at barnet ikke snakker godt norsk. (Kilde: Bergen kommune) 20 % 15 % Det er et nasjonalt mål å redusere andelen barn som snakker utilfredsstillende norsk ved skole start, fordi språk er en viktig betingelse for utdan ning og deltagelse, og derfor også i neste omgang for helsen. 10 % 5% 0% na Ar 7 4, 1 1 7 4 5 5 4 8 4, r 5, 4, 7, 7, 2, 4, e n d a g e n d å l le ta Fa sda sev byg Års Åsa yde k e g b l La Ytr llin al Fy ti t Sn s hu n ge r Be 50 Det sosiale nettverket utgjøres av menneskene som omgir oss – familie, venner, arbeidskamerater, naboer – og som har større eller mindre betydning for våre liv, positivt eller negativt. Det å tilhøre et sosialt nettverk innebærer gjensidige forpliktelser, og kan gi støtte og omsorg, men også stress og vanskeligheter, ofte samtidig. Derfor er ikke alle sosiale nettverk alltid bare positive, men det å oppleve at noen bryr seg og er glad i en – at en er verdsatt og at en hører til hos noen – fremmer god helse, både psykisk og kroppslig. 5, na I skolestartundersøkelsen er data for ca. 4 800 barn. Av disse snakker 5 % (2 – 7 % bydelsvis) util fredsstillende norsk. Dette utgjør ca. 150 barn pr. årskull. Ifølge Folkehelsepolitisk rapport 2010 finnes det ikke oversikter over hvor mange barn som snakker dårlig norsk ved skolestart. Tallene fra Bergen representerer derfor kanskje den første oversikten over dette der kilden altså er helse stasjonsjournalene (HsPro). Andel av årskullet utilfredsstillende norsk er størst i Årstad og Fyllings dalen, men antallet er størst i Fana og Åsane. 51 Skolestartundersøkelse Skolestatistikk Røyking hos foresatte 30 % 25 % Leseferdigheter 5. trinn 3 Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Andel barn ved skolestart der foresatte oppgir at de røyker. (Kilde: Bergen kommune) 20 % 2 15 % 10 % 5% 0% ,8 1,0 4,9 8,9 2,5 3,7 3,7 2,1 11 2 2 2 2 2 2 1 2 s na hu ana alen våg gda stad ane eler r A y År e F sd en Ås byd ks treb rg g a e n l i L Y B ll al Fy tt i Sn 9 9, Røyking er den livsstilsfaktoren som mest sikkert påvirker helsen negativt. Stadig færre røyker i Norge, men det er stor forskjell mellom sosiale grupper. Ved passiv røyking utsettes man for de samme kjemiske stoffene som ved aktiv røyking, men i mindre mengder. Det er likevel veldoku mentert at også passiv røyking kan gi helseskader. Mange opplever irritasjon i øyne, hoste, sår eller tørr hals, tetthetsfølelse i brystet og tungpustethet når de utsettes for passiv røyking. For barn representerer røyking i familien en risiko for luftveissykdommer (ørebetennelse, bronkitt, astma) og økt risiko for forverring av allerede oppståtte luftveisplager, f.eks. astma. Ca. 20 % av voksne i Norge røyker. Ifølge skolestartunder søkelsen i Bergen har 22 % (12 – 30 % bydelsvis) av barna foreldre som røyker (mor og/eller far). Det er størst andel røykende foreldre i Arna og Laksevåg, lavest andel i Bergenhus og Ytrebygda. 1 Nasjonale prøver bekrefter at bergenselevene er gode lesere. Elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 3 er høyest. 0 95 ,15 ,19 ,95 ,98 ,12 ,98 ,08 ,05 2 2 2 1 2 1 2 1 us ana len våg gda tad ane eler r h A en y Års Ås yd F sda se k treb g rg a n lb e i L Y ll B al y t F it Sn na 1, Leseferdigheter 8. trinn 5 Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Luftveisplager hos barn 30 % 4 25 % Resultatene for 2011 viser at bergenselevene gjør det bedre enn landsgjennomsnittet, omtrent på linje med de store byene. Snittet i Bergen var 2,1. Landsgjennomsnittet var 2,0. Andel barn som har luftveisplager ved skolestart. (Kilde: Bergen kommune) 20 % Ifølge undersøkelsen hos skolelege ved skolestart har 11 % av 6-åringene luftveisplager, hvorav ca. halvparten (4-6 %) har astma.Ifølge Folkehelse instituttet finnes det ikke nasjonale tall for dette, annet enn det som er estimert ut fra spørreunder søkelser. Disse antyder at mellom 5 og 11 % av 10-åringer har astma (Folkehelseinstituttet 2007). 15 % 10 % 5% 0% ,8 na Ar 13 B h en g er us ,4 ,4 ,4 ,8 0,8 9,3 0,2 1,8 1 13 13 10 1 d r1 n g da rsta ane ele å le v a g a F sd d Å Ås se eby by g ak tr l n i l L l Y l a Fy itt n S 12 na De sikreste risikofaktorene for utvikling av astma hos barn er passiv røyking og visse lungeinfeksjoner i småbarnsalder. Det er mindre sikker sammen heng både mellom inneklima i bolig (eller skole) og utendørs luftforurensing og utvikling av astma, men astma og andre luftveisplager kan forverres av slike forhold. Ifølge skolestartundersøkelsen er det en viss for skjell mellom bydelene (9 – 14 %), lavest i Årstad bydel og høyest i Arna. 52 3 Elevenes resultater på nasjonale prøver presen teres ved en skala med fem mestringsnivåer på 8. og 9. trinn, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 5 er høyest. 2 Også for 8. trinn viser resultatene at bergens elevene gjør det bedre enn landsgjennomsnittet. Snittet i Bergen var 3,2. Landsgjennomsnittet var 3,1. 1 0 15 ,10 ,38 ,15 ,05 ,36 ,80 ,22 ,15 3 3 3 3 3 2 3 3 us ana len våg gda tad ane eler r h a s A en y År Ås yd e F sd ks treb g rg a n lb e i L Y ll B al y t F it Sn na 3, 53 Skolestatistikk Skolestatistikk Trivsel 7. trinn 5 Frafall i den videregående skolen 30 % 25 % Trivselsundersøkelsen blir gjennomført årlig, og resultatene er tilgjengelige på www.skoleporten.no. (Kilde: Utdanningsdirektoratet) 4 Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevunder søkelsen på temaene: Sosial trivsel, fysisk lærings miljø og mobbing på skolen. 3 Elevundersøkelsen gir tilbakemelding om elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen gir skolene et viktig utgangspunkt for videre utvikling av et godt lærings miljø i samarbeid med lærere og elever. 2 Årets undersøkelse viser at bergenseleven samlet sett skårer helt på linje med landsgjennomsnittet. 1,4 % av elever på 7. trinn opplever tidvis å bli mobbet på skolen. Dette er noe lavere enn resultatet for Hordaland fylke, men helt på landsgjennomsnittet. 1 0 59 ,62 ,65 ,80 ,05 ,78 ,62 ,70 ,60 3 3 3 3 3 3 3 3 us ana len våg gda tad ane eler r h a s A en y År Ås yd e F sd ks treb g rg a n lb e i L Y ll B al y t F it Sn na 3, Andel elever (basert på bostedsadresse) i prosent som har sluttet helt på videregående skole i tidsrommet fra september 2010 til skoleslutt 2011 med følgende årsaker: Fagvansker, skolelei/motivasjon, feilvalg, personlige årsaker/ sykdom, stort fravær, annen frafallsårsak eller frafallsårsak ikke oppgitt. (Kilde: Hordaland fylkeskommune) 20 % 15 % 10 % 5% 0% ,2 ,8 ,5 ,5 ,6 ,2 ,6 ,0 14 a 6 n 8 15 a 7 15 11 r 10 s e n d d g le Ar nhu Fa da evå byg rsta san ele d s e s Å e Å g by rg in Lak Ytr l l e l l B a Fy itt n S na 1 7, Frafall fra videregående skole beregnes på ulike måter. I rapporten om helse og levekår utarbeidet av Folkehelse instituttet (januar 2012) er angitt frafallsandel på 24 %, mot 26 % på landsbasis. Frafallet omfatter både elever som har sluttet helt, og elever med forsinkelse i forhold til normal progresjon (SØF-rapport 08/06 – Frafall videre gående opplæring (Senter for økonomisk forskning)). Bydelen Fana med soner som skårer blant de beste i levekårsundersøkelsen fra 2008 har også lavest dropout blant elever. Fylkeskommunen har avgitt tall for avbruddselever for årgang 1991-1994, med bostedsadresse Bergen, fordelt på bydeler (bostedsadresse). Dette er elever som har sluttet helt på videregående skole i tidsrommet fra sep tember 2010 til skoleslutt 2011 med følgende årsaker: Fagvansker, skolelei/motivasjon, feilvalg, personlige årsaker/ sykdom, stort fravær, annen frafallsårsak eller frafalls årsak ikke oppgitt. Flere undersøkelser har dokumentert sammen heng mellom dårlige levekår og dropout. Det er videre dokumentert at elever som senere dropper ut fra videregående skole allerede i ungdomsskole har dårligere forutsetninger for videre skolegang. Negative faktorer i barnas levekår kan ofte spores tilbake til førskolealderen. Foreldrenes utdanningsnivå har generelt betyd ning for hvilket utdanningsnivå barna får. Deler av bydelene Laksevåg og Årstad har høyest andel voksne med bare grunnskole. Av totalt 8572 registrerte elever i disse årskullene har 308 elever avbrutt sin opplæring på ulike trinn i videre gående skole. Det utgjør 10,8 % pr årskull. Det er stor variasjon mellom bydelene, fra 6,5 til 15,2 %. Størst frafall er blant elever med bosted i Årstad og Lakse våg. Dette er bydeler som i levekårsundersøkelsen fra 2008 har skåret høyt på negative faktorer på området helse og levekår og som høyt antall innbyggere på sosialhjelp, arbeidsledighet, lav utdanning og barnevern saker. 54 55 Folkemengde Folkemengde fordelt på alder (pr. 01.01.2011) 5 0- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 Nyborg Breistein Hordvik Mjølkeråen Ytre Arna Morvik Haukedal Flaktveit Gullfjellet Espeland Arna Eidsvåg Hellen Sandviken Fjellsiden nord Fjellsiden sør Vågen Nygårdshøyden/Møhlenpris Sentrum Solheim nord Solheim sør Kronstad Landås Minde Slettebakken Sædalen Nattlandsfjellet Paradis Fantoft Skjold Nesttun Smørås Godvik Olsvik Kjøkkelvik Alvøy Hetlevik Loddefjord Gravdal Laksevåg Øvre Fyllingen Nordre Fyllingen Søndre Fyllingen Bønesskogen Kyrkjetangen Sandsli Rå Flesland Ytrebygda Fanabygda Rolland Bergen år 15 6- år 9 -1 16 år 4 -4 20 år 6 -6 45 er år 67 222 216 182 276 204 497 417 493 285 234 415 426 382 280 271 301 323 239 239 394 216 518 436 343 635 796 185 432 347 440 418 713 480 280 261 256 369 366 388 557 131 545 612 498 391 705 930 197 387 377 330 415 427 366 405 321 865 700 852 433 318 832 725 538 298 319 351 370 277 155 250 144 550 455 459 646 1108 321 789 238 1058 795 1046 843 495 462 606 591 453 491 723 269 719 1018 941 845 1527 1162 435 748 781 529 152 157 160 221 139 414 355 341 206 126 370 275 230 156 170 210 212 146 121 153 78 280 181 215 263 342 135 352 91 433 360 380 312 221 224 228 240 181 245 348 125 338 452 408 372 532 391 170 347 311 213 872 888 811 1214 891 2114 1745 2058 1180 837 1781 1715 2391 1932 2375 1658 3925 2692 3865 3329 1653 3231 2405 1744 3012 2319 726 1786 1852 2017 1951 2511 1781 1466 1212 1095 1603 1788 1915 3722 689 2494 2711 1988 1584 2728 2856 953 1515 1523 1237 621 548 575 1025 661 2072 1871 1892 1060 512 1677 1179 1461 1106 1077 1169 1435 882 959 1115 470 1510 1369 1005 1543 1461 845 1556 562 1812 1624 1546 1172 1376 953 984 1269 1149 1186 1918 759 2203 2363 2103 1387 2032 2095 777 1324 1578 1143 307 223 169 472 329 1068 1089 514 536 297 960 619 1264 692 443 681 666 393 595 710 186 625 991 455 1082 459 396 704 560 809 1052 551 306 435 454 351 502 483 696 955 400 1484 1365 656 563 699 859 281 491 590 475 19 842 30 502 13 093 98 748 66 199 32 008 og ov 6-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67 år og over Aldersfordeling i levekårssoner Nyborg Breistein Hordvik Mjølkeråen Ytre Arna Morvik Haukedal Flaktveit Gullfjellet Espeland Arna Eidsvåg Hellen Sandviken Fjellsiden nord Fjellsiden sør Vågen Nygårdsh./Møhl.pr. Sentrum Solheim nord Solheim sør Kronstad Landås Minde Slettebakken Sædalen Nattlandsfjellet Paradis Fantoft Skjold Nesttun Smørås Godvik Olsvik Kjøkkelvik Alvøy Hetlevik Loddefjord Gravdal Laksevåg Øvre Fyllingen Nordre Fyllingen Søndre Fyllingen Bønesskogen Kyrkjetangen Sandsli Rå Flesland Ytrebygda Fanabygda Rolland Bergen 0% 56 0-5 år 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 57 Oppsummering Fyllingen og Flaktveit er de 10 levekårssonene med høyest samleindeks (størst grad av opphopning av negative levekårs- og helsefaktorer), dvs. nesten de samme levekårssonene som i 2008. Det er, som ved forrige kartlegging, tydelig tendens til opphopning av hhv. høy og lav forekomst av levekårsog helsefaktorer, med samleindeks varierende fra 1,9 til 9,1. Rangeringen mellom levekårssoner er lite for andret etter tre år. De fem levekårssoner med laveste samleindeks er de samme i 2008 og 2011, selv om det er en liten innbyrdes rokering. Levekårssonene Solheim nord, Laksevåg, Slettebakken, Solheim sør, Olsvik, Loddefjord, Mjølkeråen, Ytre Arna og Nordre Det er i stor grad samme rangering totalt (1-51) og for samleindeks av levekårssonene som i 2008 (kor relasjon på 0,8 for samleindeks og 0,9 for rangering, som er meget høyt), dvs. i stor grad uendret. Kombinasjoner av levekårsindikatorer - Samletabell korrelasjon e al si So Sosialhjelp til unge Barnevernstilfeller Lav utdanning Median bruttoinnt lp e hj til tilf ns r ve e rn Ba le el v La ng ni n da ut i an ed n in tto u br M e rn Ba d tig t fa g lt tin t fly e rn Ba te el om m m Ko a un d till in im Kr n sjo t ite al e ør Uf n pe r ke Sy 0,62 0,42 0,66 0,68 0,17 0,18 0,24 0,57 0,47-0,61 0,80 0,52 0,74 0,61 0,22 0,05 0,56 0,47-0,67 0,23 0,03 0,26 0,34 0,73 0,80 0,31 0,48 ig el d Dø 0,48-0,66 -0,66-0,61-0,67-0,64-0,57-0,54-0,51-0,36-0,39-0,46 Barnefattigdom 0,62 0,80 0,23-0,64 Barneflytting 0,42 0,52 Kommunalt tildelte boliger 0,66 Kriminalitet 0,74 0,81 0,62-0,01-0,17 0,50 0,03-0,57 0,74 0,53 0,45-0,20-0,24 0,46 0,74 0,26-0,54 0,81 0,53 0,60 0,12-0,17 0,44 0,68 0,61 0,34-0,51 0,62 0,45 0,60 0,00-0,08 0,40 Uførepensjon 0,17 0,22 0,73-0,36-0,01-0,20 Sykefravær 0,18 0,05 Dødelighet 0,24 0,56 0,67 0,21 0,80-0,39-0,17-0,24-0,17-0,08 0,67 0,00 0,31-0,46 0,21 0,50 0,46 0,12 0,44 0,00 0,40 t he væ fra 0,57 0,00 Tabellen viser samvariasjon (korrelasjon) mellom én levekårsindikator og hver av de øvrige indikatorene. En høy positiv tallverdi, f.eks. 0,80 for kombinasjonen barnevernstilfeller og barnefattigdom, betyr at det i soner med relativt mange barnevernstilfeller i fleste tilfeller også er relativt høy avdel barn som lever i familier med lavere inntektsnivå. Korrelasjonen mellom lav ut danning og sykefravær er også 0,80, hvilket innebærer at det i soner med høyt sykefravær er relativt stor andel med lav utdanning. Det motsatte vil være tilfelle for negative tallverdier, f.eks. for kombinasjonen barne vern og bruttoinntekt (-0,61). til opphopning av hhv. høy og lav forekomst av leve kårs- og helsefaktorer, med samleindeks varierende fra 1,9 til 9,1. Rangeringen mellom levekårssoner er lite forandret etter tre år. De fem levekårssoner med laveste samleindeks er de samme i 2008 og 2011, selv om det er en liten innbyrdes rokering. Levekårs sonene Solheim nord, Laksevåg, Slettebakken, Sol heim sør, Olsvik, Loddefjord, Mjølkeråen, Ytre Arne og Nordre Fyllingen og Flaktveit er de 10 levekårs sonene med høyest samleindeks (størst grad av opphopning av negative levekårs- og helsefaktorer), dvs. nesten de samme levekårssonene som i 2008. Enkelt kombinasjoner gir tallverdien 0, f.eks. uføre pensjonister og kriminalitet. Tallmaterialet viser da at disse to indikatorene varierer ulikt mellom de 51 sonene. Det er i stor grad samme rangering totalt (1-51) og for samleindeks av levekårssonene som i 2008 (kor relasjon på 0,8 for samleindeks og 0,9 for rangering, som er meget høyt), dvs. i stor grad uendret. Det er også, som ved forrige kartlegging, tydelig tendens 58 kt te r g un er ig l bo Prosjektgruppen Den nye helse – og levekårskartleggingen er laget av Byrådsavdeling for helse og omsorg, Byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling og Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling. Medlemmer i prosjektgruppen har vært følgende: 60 Ingvar Tveit Byrådsavdeling for helse og omsorg Finn Markussen Byrådsavdeling for helse og omsorg Zuzana Magnussen Byrådsavdeling for helse og omsorg Endre Leivestad Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Mette Iversen Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Rune Nordtorp Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Mary Økland Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsning Linda Aslaug Guttormsen Byrådsavdeling for barnehage og skole Atle Hannevik Byrådsavdeling for barnehage og skole Øyvor Johnson Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Nina Iren Øverberg Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke 61 une mm n ko o: . Fot sjon Nina ved sign De 62 Skau om ge k ika mun S ian inav cand erge og B hoto kp Stoc BERGEN KOMMUNE
