Her kan du lese hele saken i BT
Transcription
Her kan du lese hele saken i BT
30 sport | Bergens Tidende fredag 31. mai 2013 Tips BTs sider om trim og trening! [email protected] Elisabeth de Lange Gjesdal 928 21 801 Syklar frå Bergen til Voss for KLARE FOR UTFORDRINGA: Ei handfull av brukarane ved LAR-huset i Indre Arna har brukt mykje av vinteren og våren til å trena til Bergen–Voss. Thomas Vargas og Mariel Taule er to av dei. No er det nett før dei skal visa kva dei er gode for. Mariel Taule er blitt berga frå fleire overdosar. No tek ho ansvar for å berga seg sjølv. Knut Langeland jan m. lillebø (foto) [email protected] Sørfjorden ligg blank og glitrar i morgonsola. Langs vegen veks løvetann og engsoleie, og opp bakken på Garnes kjem ei livskraft som er like sterk – og like skjør som blomane i vegkanten. For Mariel Taule (24) veit det godt. Kor skjørt livet er, kor vanskeleg balansen er. Kor lite som skal til for å trå feil her i livet. Mål og meining – Det var dårlege vener. Feil miljø, seier 24-åringen frå Åsane. Det heldt på å kosta henne livet. Mariel var så langt nede som det er råd å koma. Ho seier ho levde eit liv som ikkje var verdt å leva. – Eg var lei og tok fleire overdosar. Mariel vart berga, men den gongen visste ho ikkje å setja pris på det. No, syklande langs landevegen med fjord og fjell og blomar til kulisse, kjenner ho endeleg glede over livet, at ho lever, luktar, sansar og finst til. No har ho mål og kjenner meining. I morgon skal ho sykla frå Bergen til Voss. 17 mil for å prisa sjølve livet. – Det går fint med meg no, veldig fint. Eg reknar meg for å vera ferdig med det gamle livet mitt og har ingen kontakt med miljøet eg var i. Det nye livet mitt er her, og det er kjekt å ha noko å gå til, seier Mariel Taule. Mangfaldig tilbod Det ho har å gå til, er LAR (legemiddelassistert rehabilitering)huset i Indre Arna. Men LARhuset i Indre Arna er meir enn den gulmåla fasaden langsmed TI MÅNADER RUSFRI: Espen Stokmo var rusmisbrukar i 30 år. Han trenar regelmessig og brukar fysisk aktivitet som metode til å halda seg borte frå rusen. Han trur det går best om han tek ein dag om gongen. det gamle jernbanesporet til Garnes. LAR-huset i Indre Arna er fylt med innhald og dedikerte medarbeidarar. Avdelingsleiar Birthe Unneland Napsholm skin om kapp med sola når ho fortel. – Vi ville driva med noko meir enn berre utdeling av Subutex og metadon, og vi veit at fysisk aktivitet og arbeid bidreg til å rehabilitera folk med rusproblem. For medisinane som kvart einaste LAR-hus i heile landet tilbyr, gjer ikkje noko med einsemda, den fysiske forma og den sosiale angsten. Å gjera rusavhengige verkeleg frie og friske krev mykje meir enn det. Difor har Birthe Unneland og dei andre i LAR-huset i Indre Arna eit mangfald av tilbod på lista si. Positiv kraft – Vi vil vera ei positiv kraft i lokalmiljøet, vi vil bidra. No samarbeider vi med fleire lokale bedrifter og institusjonar og tek på oss ulike typar arbeid. Vi slår grøntareal, ryddar stiar, set opp gapahukar, ryddar vegetasjon og tek på oss målar- og flyttejobbar. Vi blir sett og opplever at dei fastbuande set pris på den jobben vi gjer. Tilbakemeldingane er iallfall positive, seier Birthe Unneland Napsholm. Betaling har dei ikkje lov å ta VIL VIDARE: Mariel Taule (heilt til høgre) trur ho kjem til å bruka mellom åtte og ti timar på sykkelturen frå Bergen til Voss. Ho karakteriserer Thomas Vargas og Espen Stokmo. fakta zLAR Arna nLAR står for legemiddelassistert rehabilitering. nHar 27 brukarar. nEr eit tilbod til personar utanfor arbeid og som slit med rus og/ eller psykiske vanskar. Rusmiddelavhengige er mellom dei mest inaktive i samfunnet i dag. nBrukarane har medansvar for val og planlegging av aktivitetar. nAktiviteten har som mål å gi auka livskvalitet, faste rutinar, meistring, betre sjølvbilete og håp for framtida. nLigg administrativt under Nav Arna. imot, men annan form for støtte er det ingenting i vegen for. Slik er LAR-huset blitt sponsa med mykje forskjellig utstyr. Arbeidsreiskap, men også syklar. Det er ein av dei Mariel Taule skal bruka på turen til Voss. Ho er ikkje den einaste. Firefem av brukarane på LAR-huset har gjennom heile vinteren og våren førebudd seg på det som for dei er meir enn ei fysisk utfordring. Det er ei milepæl i arbeidet med å meistra livet. Ein symboltung stabbestein på vegen attende til eit verdig liv. voks opp i ein familie med alkohol og vald og vart sjølv misbrukar. – Det gjekk mest i amfetamin. I 30 år rusa eg meg, men for ti månader sidan var det slutt. Livet nett no er nydeleg, seier Stokmo. Sist helg gjekk han 7-fjellsturen. No står Bergen–Voss for døra. Trening og fysisk aktivitet hjelper han til å halda seg rusfri. – Sjølvsagt er Espen Stokmo eg redd for tilbakefall. Livet med rus er ikkje noko liv. Det er eit råttent miljø, der ein kan finna på å selja si eiga bestemor for ein dose. Når ein er kvitt rusen, må ein ha noko anna å fylla dagane med. Trening er supert, seier Espen Stokmo. Livet med rus er ikkje noko liv Rusfri etter 30 år Mariel Taule går på metadon, og alle som er med i prosjektet har ei rushistorie i botn. Men ikkje alle har vore avhengige av dei sterkaste stoffa. Espen Stokmo | Bergens Tidende fredag 31. mai 2013 EKSPERTENE GIR RÅD OM: Fysisk aktivitet Langrenn og kondisjon Alpint og trening Ernæring Guri Brekke Kristen Skjeldal Andrine Flemmen Mette Helvik Morken berre livet sport Guri 31 Guri Trening hjelper mot rusproblemer – Kan fysisk aktivitet behandle rusmisbruk eller rusavhengighet? – Det finnes noe dokumentasjon på at strukturert fysisk aktivitet kan anbefales for å dempe ubehag ved abstinenser. Det er imidlertid flere studier som viser at tilbakefallsfrekvensen er lavere hos personer som deltar i regelmessig fysisk trening. Fysisk aktivitet er et viktig supplement til annen behandling. – Hvorfor er det viktig å ha fysisk trening med i behandlingen? – Personer med ruslidelser har en betydelig overhyppighet av angst og depresjonslidelser. Det er mulig at fysisk aktivitet dels kan ha en beroligende og angstdempende effekt som tilsvarer den rusfremkallende, dels kan trening være en aktivitet som kan erstatte noe av tomrommet etter rusmidler. Fysisk aktivitet kan – Hvilken effekt har fysisk aktivitet på angst? ha en positiv – Fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt effekt på på angst ved at man lærer å fortolke de kroppslige angstsymptomene som mindre angst skremmende. Trening kan muligens også fungere som en distraksjon, d.v.s. at virkningen skjer ved at man ved aktivitet får tankene vekk fra angst og bekymringer. Det finnes også en hypotese om at fysisk aktivitet fører til økt utskilling av betaendorfiner som kan ha en beroligende effekt. – Hvilke effekt har fysisk aktivitet på depresjoner? – Effektene av fysisk aktivitet godt dokumentert ved milde til moderate depresjoner. Noen studier viser at fysisk aktivitet kan medføre like stor reduksjon i depressive symptomer som etablerte behandlingsmetoder, slik som antidepressive medikamenter. Ved depresjon er atferden preget av passivitet, tilbaketrukkethet og isolasjon. Fysisk aktivitet innebærer endring av atferd og har vist seg å fremme positive tanker, øke troen på å takle egne problemer, gi økt selvtillit og evne til selvkontroll. – Hvilke psykologiske virkninger kan man oppnå av å være fysisk aktiv? – Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet er livsutfoldelse og glede, økt velvære etter aktivitet, overskudd og energi, bedre søvnkvalitet, mindre stress-symptomer, økt optimisme og mer pågangsmot, bedre selvfølelse og forhold til egen kropp. – Andre forhold som kan være viktige i denne sammenhengen? – Det kan være viktig å etablere et sosialt nettverk utenfor deres vanlige miljø. Organisert trening sammen med andre kan være en inngangsport til å komme lettere i kontakt med nye mennesker. tilbodet ved LAR-huset i Indre Arna som fantastisk for dei som vil vidare i livet. I tet ligg miljøterapeut Jan Runar Trandal, etter han følgjer Meiner andre kan læra av Arna-prosjektet Det dei har fått til, kan tene som eksempel for andre senter, meiner ekspert. – Eg trur overføringspotensialet er stort. I Arna har dei vore flinke både på idé og gjennomføring. Det er fantastisk og så langt eg veit, ganske eineståande, det dei har fått til. Eg er stolt over å ha fått sjansen til å jobbe saman med dei. Det seier Monika Kvalavåg, spesialrådgjevar ved avdeling for rusmedisin i Helse Bergen. Ho har følgt prosjektet sidan oppstarten for halvanna år sidan. Ein gong i veka har ho besøkt LAR Arna for å følge prosessen. – Dei tilsette ved LAR Arna er utruleg offensive og fagleg dyk- tige, også i det medmenneskelege, i evna til å sjå og høyre pasientane. Dei er proaktive og gjer eit stykke arbeid som eg håpar lar seg dokumentere i form av ein forskingsrapport, seier Kvalavåg. Verknaden fysisk aktivitet har for rusavhengige kjem tydeleg fram i fleire forskingsrapportar. Til dømes i ei doktorgradsavhandling som vart utgitt av Asgeir Mamen ved Universitetet i Bergen i 2011. Der kom det fram at narkomane kan klare å gjennomføre trening over lang tid dersom dei har ein partner, og at utviklinga i fysisk form samsvarar med nedgang i mentale problem. – Vi har dokumentert at fysisk aktivitet er ein viktig strategi for å koma seg ut av rus, og både for å førebyggja og handtera psykiske problem, sa helseminister Jonas Gahr Støre tidlegare i veka. Kvalavåg meiner måten LAR Arna gjer fysisk aktivitet tilgjengeleg på, er beundringsverdig. – Resultata dei har oppnådd, er gode, betre enn mange andre stader. Fysisk aktivitet som metode er kjent. Men her skjer det poliklinisk, det vil seie at brukarane kan kome på dagtid og nyte godt av tilbodet. Dei opplever større meistringskjensle, rusar seg mindre, og vi oppnår det som er sjølve grunntanken innanfor rusomsorg: Rehabilitering til samfunnet, seier Kvalavåg. Ho peikar på at medisinering berre utgjer 5–10 prosent av rusbehandlinga. UKENSSPREKING navn: Janeke Vatne (66) yrke: Pensjonist, fremdeles aktiv i Human-Etisk forbund – Er du sprek? – Ja, gitt alderen så føler jeg meg rimelig sprek. – Hvilke aktiviteter bedriver du? – Jeg trener fast tre ganger i uken sammen med tidligere arbeidskamerater i Bergen kommune i Sentralbadet. Da går jeg i hvert fall to dager på aerobic og en dag på pilates. Idrettslaget arrangerer òg trappeløpet, hvor vi løper fra første til fjortende etasje. Det har jeg gjort mange ganger. Så er jeg flittig turgåer. Jeg har gått 7-fjellsturen og 4-fjellsturen ti ganger hver. I år kom jeg ikke så langt, men jeg går rett som det er opp Stoltzen. Det er en god økt. I tillegg sykler jeg en del. Jeg gjør blant annet innkjøp i nærbutikk med sykkel. – Hva liker du best? – Aerobic. Da får jeg god aktivitet på kort tid. Hvis du har mange gjøremål, er en time med aerobic effektiv trening med god musikk. Å trene i en gymsal sammen med mange jeg kjenner, er givende. – Hvorfor er du i aktivitet? – Jeg har trent siden jeg var ung og har alltid hatt stor glede av det. Jeg hadde en periode jeg var litt nedkjørt og da gikk jeg for første gang 7-fjellsturen. Deretter ble det ti strake. Det ga meg en psykisk positivitet som jeg er evig takknemlig for. I tillegg gir trening meg et fysisk gode.