DYKK - Norges Dykkeforbund

Transcription

1 10
3/ Redaktøren
4/ Leder
4/ 5 på dykk
6/ Påske i nord
8/ VP’s Hjørne
9/ Verv i SUB: Blender
10/ Diving in Saint-Petersburg
12/ Under isen i Russland
16/ Dykk i arkivet
17/ Utstyret mitt: Peter Aglen
18/ Erlingen på hjørna..
20/ Fotokonkurranse
26/ Hine hårde dage
27/ Jubileumsbok
28/ Redningsøvelse
29/ Årsfesten
29/ Uoffesielt julebord
30/ Vintertur til Sotra
32/ Påsketur til Espevær
35/ Vintertur til Kjelstraumen
36/ Dykkestafetten
38/ Zoea: algeoppblomstring
39/ Medlemslisten
39/ Dykkestatistikken
41/ Tabbebarometeret
42/ Grasrotandelen
Redaksjonen:
Arve Solli - Redaktør
Mob: 95 00 20 00
E-post: [email protected]
Ask Økland
Mob: 95 26 08 63
Nytt nummer nye muligheter.
Redaktøren
Substans
Red.
3. plass vidvinkel uten dykker
Geir Andre Nummedal
Da fikk vi endelig samlet sammen tekst,
bilder, annonser, tabber og annet knask til
å bli første utgivelse av Nytt fra SUB dette
året. I dette nummeret kan vi tilby noen
av de faste artiklene og mange
frittstående. Det ble rett og slett så mange
frittstående artikler og turreferat, at vi
Arve Solli
Hjemmesideansvarlig, måtte velge å ikke lage alle de faste. Det
garasjevakt,
spesielle med dette nummeret er at for
redaktør NfS
første gang har midtsiden i farger! På
Teknisk konsulent i it’s
denne midtsiden og innfatningen finner
learning
dere bilder fra fjorårets fotokonkurranse.
Håper dere alle liker denne
utgivelsen også.
Dette er mitt siste nummer som redaktør. Vi har dessverre
ikke lykkes i å anskaffe ny redaktør enda, men det jobbes med
å få dette på plass så raskt som mulig. Dessverre er dette siste
nummer for vår grafiker også. Gunnar Hovland har gjort en
fabelaktig jobb de siste årene og har opparbeidet Nytt fra SUB
til å bli en fornøyelse for øyet. Stor takk for innsatsen, Gunnar.
Du har vært en fryd å jobbe sammen med.
Det er nå viktig å få på plass en ny redaktør og ny grafiker
i Nytt fra SUB-redaksjonen. Jeg kommer til å fortsette videre
i redaksjonen fram til den nye redaktøren er klar for å ta over
roret alene.
Ellers så ser jeg at SUB har begynt å bevege seg ut i de
sosiale medier som Facebook og Twitter. Dette er bra for å
få opp aktiviteten og kjernevirksomheten i klubben, nemlig
dykking. Og det har i tillegg kommet andre grupper på facebook med andre aktiviteter for subbere. Blandt annet subSKI!
og SUBestigelse som er to grupper som tar for seg skiturer,
toppturer med og uten ski, overnatting i fjell og daler, og
andre aktiviteter.
Nytt fra SUB har vært opp til diskusjon om det skal fortsette
i det formatet det er i idag. Styret har tatt en sjefsavgjørelse på
at NfS skal fortsette som idag så lenge dette viser seg å være
det medlemsbladet vi ønsker det skal være.
Så da håper jeg dere liker alle artikler, bilder og historier i
dette nummeret også. God lesing!
-Arve
Organ for Studentenes Undervannsklubb Bergen - BSI
Ingrid Refsnes
Mob: 91 15 18 07
Gunnar Hovland - Grafiker
Mob: 93 88 33 14
SUB-BSI, P.B. 1139 Sentrum, 5809 Bergen
Opplag: 125
Forsidefoto: Under broen i O-sundet av Ingvald Arne Meland
Innsidefoto: Fra Frankenwald av Geir Andre Nummedal
Baksiden: Manet av Anders Schouw
Trykk: Allkopi
http://sub.uib.no/om-sub/medlemsblad-nytt-fra-sub/
Vår 2010 Nytt fra SUB 3
Leder
M
ed et nytt år som leder for norges beste
dykkeklubb har jeg igjen fått anledning til å
boltre meg på beste plass i NFS.
For 2010 har styret utarbeidet en handlingsplan,
og vil følgelig jobbe for å oppnå målsetningene
som er spesifisert der. Jeg har derfor ikke så mye å
melde om strategien for inneværende år ut over å
henvise til handlingsplanen. Jeg
har likevel noen punkter som
kanskje kan være av interesse.
noe og stille på tinget. Overraskelsen ble stor i
fravær av benkeforslag og kontroversielle
diskusjoner. Tinget ble avsluttet med å vedta
valgkomiteens innstilling til forbundsstyre uten
endringer, noe som innebærer at SUB har medlemmene Øyvind Reinshol som nestleder, og Ane
Mengshoel som styremedlem. Ane er valgt inn
med bakgrunn i sitt medlemsskap i
Mjøsen Dykkeklubb.
Økonomi
Arne Sletteng
Leder, blender
IT-mann i Vizrt
“Dersom du ser muligheter hvor vi kan
få sikrere parkering for bilen, nøl ikke
med å ta kontakt med styret.”
Materiell
Det meste av materiellet til SUB
er i god stand. Vi har dog en del
drakter som snart skal pensjoneres,
og vi har allerede kjøpt inn ett sett
nye drakter. Dersom det viser seg
at disse draktene holder mål, vil vi
trolig bestille ytterligere drakter til
høsten så fremt økonomien tillater
dette. Av litt mer kontroversielle
utstyrsutskiftninger vurderer styret
å bytte slangeoppsett på samtlige
ventilsett i løpet av våren. Styret har
sett at langt de fleste aktive dykkere
i klubben etter hvert går over til
å dykke med lange slanger hvor
prinsippet er å donere primærventilen. Vi finner derfor grunn for å
tilby samme type utstyr til utleie
og utdanning. Dette vil kreve at vi
tilbyr opplæring til medlemmer
Nye drakter: Joar poserer villig i en av
som ikke er fortrolig med dette
klubbens nye drakter
systemet, og det vil bli utarbeidet
en plan for dette før alle ventlisett
Dykketinget
oppgraderes.
SUB var representert på
Bilen går fremdeles bra, men dessverre får den
dykketinget i Stavern ved undertegnede og Geir
ikke stå så i fred på parkeringsplassen. Vi har hatt
Nummedal. Tinget var i år lagt til palmehelgen, og
utallige innbrudd over den siste tiden, med delvis
med rapporter om få påmeldte klubber og rykter
om kuppforsøk fant vi det best å utsette påskeferien ramponering av inventar og knuste ruter. Styret
SUB har fått uttelling for
målrettet arbeid med søknad
om tilskudd over de siste
årene, og dette har hjulpet
betraktelig for å sikre en god
økonomi. Selv om vi har hatt
store utgifter siste kalenderår,
har SUB klart å opparbeide
et overskudd som sikrer
driften fremover. Dette er
meget viktig og betyr at vi kan
garantere for driften selv om
noe av vårt kostbare materiell
skulle behøve utskiftning. Vi
har lykkes i å gjennomføre
mye av vedlikehold på bil,
båt og henger på dugnad, og
dette er også helt avgjørende
om vi ønsker å opprettholde
nåværende inntektsmodell.
forsøker å få til en løsning med parkering inne
igjen, og dette trenger vi hjelp til. Dersom du ser
muligheter hvor vi kan få sikrere parkering for
bilen, nøl ikke med å ta kontakt med styret.
Dykkeaktivitet
Oppmøtet på helgeturer må sies å ha vært svært
godt, og på klubbdykk akseptabelt. Vi ser at det
fremdeles er noe sviktende oppmøte på søndagsdykkene. Ettersom det har vært uklarheter rundt
bruken av Sublime, er det på sin plass å minne om
at hun for de aller fleste søndagene er tilgjengelig
for bruk. Det legger til rette for bra dykking,
spesielt nå ut over våren. Vi jobber aktivt med
utdanning av båtførere, men ber om forståelse for
at dette er en prosess som krever litt tid dersom
vi skal få frem kompetente skippere. Dekningen
på søndagsdykkene skal være komplett i løpet av
våren.
På kurssiden vil vi holde grunnkurs og
videregående kurs i løpet av året, og i tillegg har
styret ønske om å arrangere et instruktørkurs med
oppstart i oktober.
Styret
Styret har møter annenhver mandag gjennom
vår og høstsemesteret. Dersom du sitter på saker
som du ønsker å gjennomføre, har gode innspill
til aktiviterer etc, mottar vi gjerne forslag på dette.
Kontaktinfo finner du på http://www.sub.uib.no.
Driften i SUB er helt avhengig av engasjerte og
initiativrike medlemmer. Og det har vi helt klart
mange av i SUB nå. En stor takk til dere alle!
Da gjenstår det bare å ønske alle en fortreffelig
dykkesommer/-høst.
Arne Sletteng
Leder
SUB
Subus: Nå pimpet
med SUB og UiB
logo!
Fem på
dykk
Navn:
Siste kurs?
Alder?
“Våteste” dykkedrøm?
4 Nytt fra SUB Vår 2010
Benjamin Pfeil
CMAS**
32år
Drømmer om å dykke i varmere
farvann
Gry Flatabø
PADI OWD
24år
Drømmer om å dykke i karibien
Ole Christian Nærbø
PADI OWD
26år
Drømmer også om å dykke i
karibien
Siv Taule
CMAS***
26år
Drømmer om Egypt
Yngve Hònsi Aafedt
PADI OWD
24år
Drømmer om å utvide
sertifikatet
Påske i nord
F
Øyvind Haugseth
Livsnyter
Jobber offshore
or en seiler har Kapp Det Gode Håp en helt
spesiell klang. På samme måte som Kahlinka
for fyllikene eller silikon for en realitydeltager. Som
dykker er Saltstraumen et av de ordene som stikker
seg ut og gir sløvt blikk og dagdrømmeri. Derfor
tok det omtrent 30 min fra muligheten for en tur
ble nevnt til billettene var i boks.
Medsammensvoren var en kamerat hvis far
bor i Steigen rett nord av Bodø. Derfor gikk turen
først dit. Steigen ser omtrent ut som Lofoten, men
er langt mindre utbygd for turisme siden
tilkomsten er litt mer vrien. Her satte vi
blandt annet garn og tok bra med sild.
Ettersom det er grenser for hvor mye sild
man kan tylle i seg på en dag ble røyking
løsningen. Med to langpanner, en rist og
gassbrenner fikk vi smekket sammen en
røykeovn og lagd bøkling. Banalt enkelt og
svinaktig godt!
Ellers er det en ypperlig plass å fiske og i
Steigen betyr det jukse, pilk og gummimakk.
Stang og dyre sluker er for søringer, mammadalter og noksagter. En ny oppdagelse
var ”kløyvningshau” eller torskekjaker. Ved
å skjære ut kjakene og underkjeven med
et kutt gjennom hvert øye får man flotte
stekestykker som er vel så møre og fete som
tungene. Mmmmmm.
Saltstrømmen
Ved påsketider er tidevannsforskjellen på
sitt absolutt største og det tunge bulderet
fra strømmen er noe man husker. Med
sine 3,7 kubikkilometer (!) per 6. time er
Saltstraumen som kjent verdens sterkest
tidevannstrøm. På det smaleste er sundet
150 m. Noe som bidrar ytterligere til en
perverst sterk strøm. Det betyr ikke dermed at fart
er den eneste grunnen til å dykke der. Dykkingen
foregår mens strømmen snur og siden det også er
mange opp- og nedsug får man ofte ikke de lange
strekkene med toppfart slik som i Rongesundet for
eksempel. Når det er sagt er det et adrenalinrush
uten sidestykke på de stedene strømmen virkelig
sparker! Ved første øyekast ser bunnen ganske
død ut mange steder inntil man kommer nærmere
innpå og ser at hver eneste krik er fullstappet med
liv. Så mye at det setter saltstraumen i en særstilling. Her er slangestjerner, hydroider, amfipoder,
trollhummer, skjell, fisk, nakensnegler, børstemark
og alt annet tenkelig marint liv med en tetthet og
variasjon som er helt unik. Videre har strømmen
gravd ut flere digre jettegryter der noen har blitt
tuneller store nok til å svømme gjennom.
Steinbiten er fredet ved en ”gentlemans agreement” i selve straumen. Derfor er det ikke uvanlig
å se 7-8 på et dykk også på vinteren. Heldigvis
er det ikke langt til andre plasser med mye stor
fisk, ikke minst kveite, om det begyner å rykke i
harpunarmen.
Man skulle tro at Saltstraumen ekskluderer alle
nybegynnere. Slik er det ikke nødvendigvis. Selv
hadde jeg bare 20-30 dykk første gangen og det var
ikke noe problem.
De aller beste dykkene her har vært i februar
da sikten gjerne kommer opp mot 40 m. Denne
gangen hadde snøsmeltingen begynt for fullt og
reduserte sikten til ca 10 m på utstrøm. På flo var
den fortsatt bra.
Rust
Undertegnede har alltid sett på vrakdykking
som en legning. En fremmed, rar legning... Men
når buddyen får gåsehud av rust under vann og jeg
hadde fått min dose blomsterdykking var det bare
å stille opp. Inne i Bodø havn ligger Rabat som et
minne fra de glade førtiårene. Denne 90 m lange
tyske dampskuta ble senket av en bombe som ikke
eksploderte, men rett og slett slo hull i skroget i et
lasterom. Nå ligger hun uansett der som et riktig
Donald Duck vrak på rundt 40 m. Hun er godt
tilrettelagt for dykking med en bøye og dekostasjon
festet til styrhuset. Vel nede var det faktisk ikke
så ille. Mange store hydroider (nutans) som huset
amfipoder , rikelig med reker og noen lidderlige,
eggleggende neptunsnegler på bunnen. Baugen var
også et imponerende syn. Rett og slett et bra vrakdykk. Dette dykket er ganske dypt, så du bør være
villig til å bruke litt tid på dekostopp for at turen
ikke bare skal bli et lite dypp.
Senteret
Det har vært mye frem og tilbake med dykkesentere i Bodø over de siste årene. Nå er det Bodø
Dykkesenter og Saltstraumen Dykkesenter som
organiserer dykking. Vi gikk for sistnevnte som
holder til på Saltstraumen fiskecamp, helt inntil
strømmen. Guiden Frederik var god og akkurat
passe slapp. Det ble dykket både fra båt og fra land.
Begge deler fungerer som krutt. Denne gangen
bodde vi i en leilighet med terasse på Saltstraumen
Fiskecamp. De hadde ikke kommet helt i mål med
oppussingen sin. Så på kveldene ble det litt finsk
fjernsynsteateraktig når man satt der i stillongs
uten musikk, en lampe for lite, et par øl for mye og
skulte. En annen snodig grej var at Feng Shui ble
et tilbakevendende tema, så lurer du på hvordan
man får et harmonisk, velstriglet hjem er det bare
å ringe! Tuvsjyen som ligger like ved er også en
veldig bra plass å bo. Den obligatoriske badestampen finner du begge plassene.
Heldigvis var det en gjeng spanske fiskere
på campen. Ivrige etter å lage kløyvningshau igjen klarte vi å tuske til oss noen fete
torskehoder. Tror de så på det som ganske
stusselig, for plutselig vanket det både vin,
skinke og sigar
Nordnorge er generelt et område der det
er veldig lett å ha det gøy. Det er nesten alltid
en bra fjelltopp i nærheten, klatrevegger, fet
dykking, spekkhuggere og gode muligheter
for pissprat, tant og fjas. Bare ta siste dagen i
straumen. Under årets første utepils begynner vi å snakke med folka på nabobordet, en
sjøulk i kystverket og en logoped fra Snarøya
(!). Plutselig har vi skyss til byen med innlagt
sightseeing. Igjen tar dagen en ny vri og det
serveres nydelig formell treretters rumensk
middag med god vin.
Det er alltid en grunn til å dra nordover...
Takk til Vebjørn Karlsen for bildene.
NfS: Verv i SUB
VP’s Hjørne
K
Øyvind Reinshol
Visepresident NDF
Facility Manager,
Zebrafish
jære Subbere, det er på tide at det kommer
et lite “VP´s hjørne” med innspill fra ForbundStyret (FS) i NfS. I dette første innlegget vil eg
gjerne sei litt om NDF, og relatere dette til “oss” her
i SUB. I senere utgaver av NfS håper eg på å kunne
bidra med mer innsikt i kva FS kommer til å holde
på med i dei to åra som nå ligger foran oss frem til
neste Dykketing i 2012.
På dykketinget som ble avholdt i Stavern 27-28
Mars i år vart eg altså valgt til Visepresident (VP)
i Norges Dykkeforbund. Eg kom inn i FS som
varamedlem i 2004 og går dermed inn i min 4.
periode i FS. De to foregående periodene har eg
sitte som styremedlem. Sammen med Presidenten,
Cecilia Rockwell, er det me to som nå danner kontinuiteteten som binder sammen det foregående og
det nye styret. På tinget ble også Ane Mengshoel
valgt inn som Styremedlem i FS. Altså har da SUB i
realiteten to representanter i FS! Ane representerer
formelt “indre østland” ved at ho er medlem av
Mjøsen DK. Det nye styret har en svært ung profil,
og alle “landsdeler” er mer eller mindre representert i dette styret. Det er alltid en fordel men, i
praksis betyr det egentlig lite om en klubb har to
representanter i FS, eller noen landsdeler ikkje er
representert.
Når ein sit i det øverste styret i eit av Norges
Idrettsforbund (NIF) sine 54 Særforbund (SF) må
ein fort lære seg å tenke mye mer helhetlig enn ein
kanskje er vant til når ein sitter i eit klubbstyre.
NDF er i NIF sammenheng eit mellomstort SF med
våre ca. 8300 medlemmer fordelt på ca 160 klubber. SUB er med sine 250+ medlemmer ein av dei
største klubbene i NDF, og temmelig sikkert en av
dei med den høyeste apparatdykker aktiviteten. Sett
opp mot den breddeaktiviteten som NDF tilbyr,
er likevel SUB egentlig en ganske liten klubb som
kun driver apparatdykking. SUB har jo ikkje noko
problem med rekruttering, siden me er ein studentklubb i en av Norges største “studentbyer”. Kvardagen rundt omkring i de fleste klubbene i landet
er nok noe annerledes enn den me har i SUB, og
tilbudet i mange av klubbene dekker et større spekter av den aktiviteten NDF tilbyr, enn det SUB har
mulighet til per idag.
For de av dere som ikkje vet kva NDF har å tilby,
vil eg anbefale å ta ein titt på www.NDF.no. der vil
dere fort finne ut at NDF sin aktivitet spenner alt
fra Undervannsrugby, via Fridykking til Apparatdykking, og dekker aldersgruppene fra de aller
yngste fridykkerne (og etterhvert “dykking med
barn”) til oss studenter, og “gamlekara” som startet
med dykking for mange herrens år siden.
Mange vil nok hevde at Undervannsrugbyen
er vårt sterkeste alibi for å være med i NIF. Det
kan nok være en viss sannhet i dette, men det
er fort gjordt å glemme at de norske UV-Rugby
damene og herrene hevder seg helt oppe blandt de
aller beste i verden. Visste du for eksempel at det
norske damelandslaget i UV-Rugby ble det første
norske kvinnelandslag som tok et VM-gull? Alt for
mange går rundt og skryter av at det var de norske
fotballdamene som var norges første VM-vinnere
for lag. Så feil kan man ta, i 1995 ble damelaget
vårt, norges første Verdensmestere, da VM i UVRugby ble arrangert i Colombia. De fleste i SUB bør
vel ha fått med seg at SUB fostret både VM-vinner
(Espen Rekdal) og NM-vinner (Ingvald Meland) i
UV-foto forrige sesong. Ingen skal få komme å si at
dette ikkje er prestasjoner som hører til blandt dei
beste av det Norsk Idrett har å vise til. Norske utøvere hevder seg også på et bra nivå innen konkurransegrenen UV-Jakt. Her er det likevel eit stykke
opp til de beste i verden, og nivået som finnes i SørEuropa. (Spesielt Spania, Frankrike og Italia).
For den jevne “Subber” som ikkje driver noen
form for konkurranse er det viktig å forstå at det
er nettopp igjennom å være med i NIF at NDF får
tilgang til mye av det som skaper breddeaktiviteten
ute i klubbene. Nemlig penger. Ved å være med
i NIF får klubbene i NDF anledning til å søke på
midler som de ellers ville gått glipp av. Etter mye
hard jobbing fra NDF, er nå for eksempel både
kompressoranlegg og sikringsbåt, (noe av det mest
aktivitetsskapende utstyret for en dykkeklubb) med
på listen over godkjendte tiltak klubbene kan søke
om fra potten med anleggsmidler. For SUB sin del
har dette vore til stor hjelp både ved anskaffelsen
av “SUBLIME” og nåværende kompressor (som
riktignok i skrivende stund, er nede for telling…)
Skulle det bli aktuelt for SUB å måtte tenke på eit
eget klubbhus i fremtiden, er lista over klubber som
har fått bygget seg klubbhus med støtte fra anleggs
og tippemidler en lang og hyggelig lesing. Mange
subbere har sågar vært inkvartert i eit av desse
klubbhusa. Bømlosportsdykkere sitt klubbhus er
eit stjerneeksempel på det som kan fåes til med en
engasjert lokal gruppe, og støtte via NDF.
Ved siste tildeling av utstyrsmidler fikk NDF 913
027,- kroner, som igjen er fordelt ut på 21 klubber.
Av disse har SUB slått kloa i 155 000,- til “Sublime”.
(http://www.ndf.no/index.php?articleid=284)
Mye av pengene i idretten er øremerket barn
og ungdom. For NDF betyr dette at klubber som
driver med barne og ungdomsaktivitet har gyldne
tider til å skaffe seg midler til å drive denne aktiviteten. Siden SUB ikkje har hatt noen barne og
ungdomsavdeling, er dette penger som me ikkje
har anledning til å søke på nå. Den stadig økende
“pardannelsen” i SUB har ført til en stadig økende
“rekruttdannelse”. Kanskje er det ikkje utenkelig at
SUB om noen år kan begynne å dra nytte av også
desse øremerkede midlene til barn og ungdom….
Dette var det det ble tid, før deadline spøkelset
tok meg, denne gangen. Ikkje nøl med å ta kontakt
med meg, eller Ane dersom du lurer på noko eller
har gode forslag og tanker som me kan ta med oss i
arbeidet i FS.
PS: Det nye FS hadde sitt første møte helgen
17-18 april i Oslo.
Nitrox fyllevakt
S
iden i 2005 har SUB tilbudt billig nitrox til
sine medlemmer. Det ble da kjøpt inn et enkelt
oppsett for partialtrykk-fylling av nitrox, et oppsett
som senere er blitt noe oppgradert.
Å leke med ren oksygen kan være en ganske
spennende affære, så det ble derfor helt fra starten
av opprettet en blender-gruppe i SUB, som hadde
som oppgave å styre nitrox-tilbudet i klubben.
For å bli tatt opp i blender-gruppen må man blant
annet kunne fremvise bevis på bestått blenderkurs,
et CMAS-kurs som så langt har blitt holdt 3 ganger
i klubben. Blender-kurs fra andre organisasjoner
blir også godtatt.
Som medlem i blender-gruppen får man tildelt
fyllevakter hvert semester. Siden det kun er nitroxfylling 1-2 ganger i uken, er det ikke så ofte hver
blender har vakt, selv om det av og til er to på vakt
samtidig. Onsdagene har vært den store nitroxdagen, helt siden starten. Men i “høysesongen”, når
vannet er passe varmt, og undervannslivet er på
topp, kan det i tillegg være fyllinger på fredager.
Fylletidene ligger ute på sub.uib.no, og det blir også
vanligvis sendt ut påminnelse på subnett dagen før.
Blenderne har naturligvis også mulighet til å
fylle nitrox både til seg selv, og til andre utenom
disse fastsatte fyllevaktene, men dette gjøres helt på
frivillig basis.
Dessverre kommer ikke 50-literne med medisinsk oksygen dalende ned fra himmelen, og inn i
SUBkjelleren. Derfor må medlemmene i blendergruppen, nå og da, ta turen ut til Yara på Kokstad,
for å bytte flasker. De som synes 15-literen sin er
tung, prøve å løfte en 50-liter ned den “romslige”
trappen til SUBkjelleren. At flaskene i tillegg er
fyllt med 10.000 liter høyeksplosiv gass, er bare en
ekstra bonus for nervene. Men hva gjør man ikke
for å slippe å puste sykkeldekk-gass?!
Nitrox-fyllingene er absolutt en sosial arena i
klubben. Partialtrykk-fylling av nitrox tar som
kjent sin tid, noe som glatt slås ihjel med alskens
dykkeprat, eller røverhistorier fra forrige SUBtur.
Det kan da fort skje at blenderen mister konsentrasjonen fra fyllingen et øyeblikk. Men den intense
hylingen fra rørene, og det kalde gufset fra det
ødelagte vinduet bringer tankene raskt tilbake til
pliktene. Ved jevne mellomrom får man avveksling
fra de hylende rørene, når det er tid for topping
med luft, og deretter analyse, pengeinnkreving og
signaturer.
Nitrox-tilbudet i SUB er som alt annet i klubben
basert på frivillig basis. Dette gjør at vi kan tilby
oksygen til tilnærmet kostpris til medlemmene
i nitrox-gruppen. Per dags dato vil dette f.eks si
kun 17,- kr for 200 bar med EAN 32, et tilbud jeg
har vanskelig for å tro at man finner mange andre
steder i landet. Dugnad er fine greier!
For å bli medlem i nitrox-gruppen må man
betale en innmeldingsavgift på 500,- kr, og 200,- kr
i årlig medlemskap. Man kan også få kjøpt nitrox
uten å være medlem i nitrox-gruppen, men da
kun EAN 32, til fast pris 50,- kr. For å få fylt nitrox
i SUB, må man ha oksygen-godkjente flasker.
Dersom man ikke har dette, kan man leie en av
klubbens to 15-litere, som alltid skal være fulle med
32%, for 50,- kr. Dette er et tilbud alt for få benytter
seg av.
Les mer om nitrox i SUB i NFS nr.2 i 2005,
samt en inngående artikkel om nitrox i NFS nr.1 i
2005, skrevet av Hans Petter Roverud (hos Bergen
Froskemanncenter).
Magnus Tornes
Jobber ved Bjørnsund
Leirskole
-“Fundiver”
Diving in
Saint-Petersburg
S
Aleksander Plotkin
Stipendiat ved
Institutt for biologi
UiB
aint-Petersburg, the capital
of Russian Empire in the past and
the birth place of the first Russian navy,
located on the shore of the Finish Gulf
of the Baltic Sea and quite close to the
Lake Ladoga, the largest lake in Europe,
has been the centre of Russian military
and industrial diving education since
the middle of the 19th century. These
military and industrial tendencies in
diving education has been kept until
recently at least in the oldest recreational
diving clubs of the city. Underwater
conditions of the Baltic Sea and the surrounding inland waters with their bad
visibility, tedious bottom landscapes,
poor flora and fauna, low temperature
meaning about three months of icing
each year set to the professional tasks
rather than to the diving for recreation
and pleasure.
The first attempts to combine together
science and diving and to involve students in both these activities were also
done in St. Petersburg when in 1957
Prof. Vsevolod Timonov and a professional diver Anatoly Mayer organized
a group of underwater research which
soon grew up to the Laboratory of
underwater research in the Russian State
Hydrometeorological High School. The
Laboratory started spreading its activity
from St. Petersburg to other regions of
Russia including the Barents and Black
Seas, conducting pioneer researches in
oceanology, marine geology and training of students in diving. The Laboratory has survived until now being in
fact the only student diving association
in St. Petersburg with corresponding
democratic atmosphere and noncommercial orientation (http://lpi.rshu.
ru/ in Russian). Unfortunately last years
their activities have been considerably
reduced due to the economic hardships
and raising pressing of the commercially
oriented diving clubs.
The arrival of diving into Russian
Clubs in Saint-Petersburg
“Nereis”
Web(English):
http://www.nereis.spb.ru/eng/index.html
Founded: at the beginning of the 2000-s by
diver Alexander Chernobelsky.
Locality: office in St. Petersburg and a
unique hotel reconstructed from an old
ship on the Karelian coast of the White
Sea (Tchkalovsky village, Karelia, Russia).
Specialization: diving in the White Sea
(including ice-diving) and the nearby
fresh waters (including deserted mines).
Occasionally Alexander organizes trips
to the Barents Sea (Murman Coast) and
Norway (Bergen, Florø, Narvik).
Technical facilities: diving complex (in
Karelia) with two stationary air compressors, recompression chamber, hire of air
tanks, two boats with stationary engines
and mobile compressors for mini-safari
(groups up to 15 persons).
Education facilities: possibility to upgrade
from CMAS*/PADI OWD to CMAS**/
PADI AOWD.
Other activities: Excellent fishing possibilities, on-land hunting, forest trips, excursions to the old villages.
“Belyj Tulen” (“White Seal”)
Web: http://spb.dive.ru/ (Russian).
Founded: in 1994 by diver Igor Udovenko
and hyperbarist Boris Sergeev.
Locality: St. Petersburg, SKA swimming
pool.
Specialization: rich experience in freshwater and ice-diving: lakes and rivers of
St. Petersburg region (including Lake
Ladoga and Neva River), Baltic Sea
(mainly Finish Gulf). Periodically the
club organizes trips to the White Sea,
Barents Sea, Red Sea etc.
Technical facilities: diving complex with
swimming pool, recreation rooms, air
compressor; good possibilities of the
equipment loan; tough collaboration with
the expedition boat “Morskoj okhotnik”
(“Sea hunter” – http://seahunter.spb.ru/
in Russian) designed for dive mini-safari
in the Lake Ladoga.
Education facilities: all kinds of SCUBA
diving education from the ground course
(including special course for children
from 8 years) to dive master; following
PADI, CMAS, IDA and other systems;
technical diving courses of TDI (nitrox).
Other activities: tough collaboration with
the diving shop “Otkrytoe more” (“Open
Sea”) and tourist agency “Dive Tour”.
marine biology is traditionally associated with Prof. Mikhail Propp. Born
and educated in St. Petersburg Prof.
Propp leaded a number of underwater
laboratories from Murmansk at the
Barents Sea in 1960-ies to Vladivostok
at the Sea of Japan in 1980-ies. But his
most famous diving expeditions were
carried out on the Antarctic coast under
the direction of the Zoological Institute,
Russian Academy of Sciences in St.
Petersburg. Propp’s traditions are still
alive since in 2007 a new generation of
St. Petersburg zoologists leaded by Prof.
Boris Sirenko organized a diving expedition on the shore of the Collaboration
Sea (Indian sector of the Antarctic).
Diving in St. Petersburg is also associated with underwater archeology. The
Finish Gulf is rich in the wrecks of the
wooden military vessels from the 18th
century, i.e. from the epoch of Peter I
the Great and the naval battles between
Russia and Sweden. Because of the low
salinity the preservation of most ships
is excellent. Few of them stay on the
bottom for dive-tourists attraction, but
most vessels are being raised, restored
and transferred to museums. The Neva
River with adjacent pools was an arena
of bloody combats between Russians
and Nazi during the World War II. Thus,
its some places are still crowded with the
ships, parts of aircrafts, caterpillars and
smaller weapons. It is an organization
“Pro Diving Club”
Web: http://www.prodiving.ru/
(Russian).
Founded: by military diver Sergey
Kravtsov at the end of 1990-ies.
Locality: St. Petersburg, swimming pool
“Ekran”.
Specialization: classical diving in freshwaters around St. Petersburg, periodical
trips to the White Sea, Red Sea, Norway
etc; technical diving, wrack diving.
Technical facilities: diving complex with
swimming pool, compressor (air, nitrox,
trimix), loan facilities; certificated service centre of Bauer compressors; recreation centre in the Semiozerje (Seven
lakes) district of St. Petersburg region.
Educational facilities: all kinds of SCUBA
diving education from the ground
(including special courses for children
from 8 years) to advanced levels and
also various technical diving courses
(nitrox, trimix, rebreather, gas blender
etc.) following CMAS; course of
called “Pamjat Baltiki” (“Remembrance
of the Baltic”), a kind of a diving club,
who has been taking care of all underwater wrecks in St. Petersburg region
since 1989. The club leaded by a military
historian and man-of-war’s man rearadmiral K. Shopotov consists of few
permanent employees but mostly used
to involve many volunteers each tear.
The global social and economic
changes having taken place in Russia
at the beginning of 1990-ies concerned
diving among other things. The diving
traditions have been seriously modified
by coming worldwide standards like
CMAS, PADI etc., modern equipment
has become available, the opening of
frontiers has made it possible to dive
all over the world including the exotic
tropical countries, and as a consequence
there has been a great boom of diving
clubs. These tendencies were surely
positive since a large range of people
have got a chance to become familiar
with the underwater world, the dives
have become much safer and promising, and the diving standards have been
updated. But on the other hand the new
standards and equipment have required
a plenty of money; so diving has become
possible only for the people with more
or less good income that is always problematic in Russia, especially among the
students.
The recent tendencies of the
professional surface supplied diving
including modern and retro equipment.
“Morskoy Volk” (“Sea Wolf”)
Web: http://www.mvolk.ru/indexeng.
htm (English)
Founded: in 1990-ies.
Locality: office in St. Petersburg and
recreation cottage on the Lake Ladoga
shore.
Specialization: diving in the fresh waters
of St. Petersburg region; occasional trips
to other regions (Russian Pacific).
Technical facilities: compressor (air, nitrox,
trimix)
Education facilities: all levels of SCUBA
diving following CMAS/PADI, technical diving (nitrox, trimix) following
TDI/IANTD; free-diving and underwater hunting.
Other facilities: on-land hunting on the
shore of the Lake Ladoga.
recreational diving in Russia in general
can be clearly observed at the example
of Moscow. In 1996 two poorly known
marine zoologists Dmitry Orlov and
Mikhail Safonov organized “Underwater
club of Moscow University” which was
thought as a small local non-commercial association of students and other
interested persons playing the same role
as SUB is playing here in Bergen. But
six years later it grew up to a private
company “Underwater world” and in
2004 it was transformed to an enormous
holding “RuDive” (see http://www.dive.
ru/pages/page/show_lang/25.en.htm
in English) which nowadays includes
a plenty of diving clubs, agencies and
shops all over the world and in fact
controls almost the whole market of
recreational diving in Russia.
In St. Petersburg we have nowadays more than 30 diving clubs and
agencies. Most of them are strongly
commercialized rather than associate
friends and like-minded people, and
they are oriented more to the remote
trips rather than to the diving in Russia.
Only four-five clubs have a long-term
reputation and offer a wide range of
local and remote diving sites. These are
listed below. Among them “Belyj Tjulen”
(“White Seal”) with associated agency
and shop is a member of the “RuDive”group since 2008.
“Neva-Divers”
Web: http://www.neva-divers.ru
(Russian).
Founded: in 1996.
Locality: St. Petersburg, swimming pool
VMF.
Specialization: trips to the remote sites in
the Red Sea, Thailand and other warm
waters; SCUBA and technical diving.
Technical facilities: swimming pool, compressor (air, nitrox, trimix), loan of the
equipment (for courses only).
Education facilities: all levels of SCUBA
diving education at PADI, technical
diving at TDI /IANTD (nitrox, trimix
etc.); training to the instructor level
PADI/TDI.
Other facilities: tough collaboration with
the diving shop “Bathyscaphe”.
NfS: Sidespranget
Russ land
Under isen i
I
Linemann: under isen er det viktig med
line tilbake til åpningen
Ane Mengshoel
SUBklubb, blender,
garasjevakt,
Styremedlem i
dykkeforbundet
Mastergradstudent
ved NHH
Artikkelfoto:
Eugene Novikov
slutten av januar lastet jeg min trofaste
Berlingo med russiskordbøker, dykkerutstyr og
varme vinterklær med St. Petersburg i sikte. Jeg
fikk mange kommentarer på at jeg skulle kjøre bil
til Russland, men bil er praktisk når man driver
med dykking. Så får man heller trosse dårlig veier
og ufin kjørekultur for å få oppleve Russland under
vann.
På forhånd hadde jeg tatt kontakt med en dykkerklubb som het ”Belyj Tjulen”(= ”White Seal”).
Jeg hadde funnet klubben via et russisk dykkeforum og valgt ut denne fordi jeg så de hadde
planlagt dykketur til Norge i sommer og fordi en
bekjent tipset meg om denne klubben. White Seal
har klubblokaler vegg i vegg med et stort svømmebasseng, med egen inngang, dusj, badstue, ”stue”
og undervisningsrom. Klubben har dykkeutstyr
til kurs og kompressor og lagringsmuligheter for
privat dykkerutstyr i kjelleren. Meget praktisk!
White Seal har bassengtider tre kvelder i uka;
mandag, onsdag og søndag. Første gangen jeg
møtte klubben, møtte jeg opp på klubblokalet på
en mandag. Jeg fikk omvisning av klubblederen,
som også er daglig leder av dykkebutikken som er
tilknyttet klubben. Det var nesten litt flaks at jeg
møtte opp denne dagen, for samme helg skulle de
av gårde på dykketur til innsjøen Tsvelodubova og
jeg fikk meldt meg på med en gang!
Panorama: Utsikt fra basecampen, the Artic Circle.
Smilende som alltid:
Ane etter endt isdykk
Fasiliteter på isen:
Vedfyrt “varmestue”
på kjelker.
Tsvelodubova ligger omtrent tre timers kjøring
fra St. Petersburg i retning Finland, så det er et
passe reisemål for helgedykking. Med minusgrader
og vintervær tilsier dette isdykk. Stedet er ikke spesielt interessant under vann, men et bra sted for å
prøve seg på isdykk. Jeg hadde kun to isdykk i loggboka fra før, så det var greit å fylle på med erfaring under is. Vi bodde på en leirskole med greie
bofasiliteter, men dessverre var badstua ødelagt. I
tillegg til dykkinga holdt vi høyt aktivitetsnivå med
volleyball i idrettshallen på samme sted og andre
sosiale happenings ala en god SUBtur. Søndagen
før avreise passet vi på, etter russisk tradisjon, å
hive mynter i hullet hvor vi hadde dykket.
White Seal er også tilknyttet et reiseselskap som
blant annet arrangerer turer til Rødehavet. Dykkebutikken, reiseselskapet og dykkeklubben drives
av de samme menneskene, så klubbdriften er
kommersiell. Noen av de faste turene på programmet er isdykking i Hvitehavet på et senter eller
”basecamp” som heter ”The Artic Circle”, som
ligger, som navnet tilsier, ved polarsirkelen. The
Artic Circle er et kommersielt senter for hovedsaklig dykking, men de arrangerer også andre
ekskursjoner og spesialprogram for barn. I tillegg
kan ikke-dykkende besøkende leie ski eller skøyter
og nyte flott natur! Jeg ble med White Seal hit på
langtur i forbindelse med kvinnedagen i begynnelsen av mars som betyr fridag og langhelg i
Russland. Fra St.Petersburg til Nilmoguba hvor
basecampen ligger er det omtrent 1050 kilometer
og rundt 14 timers kjøring avhengig av vær og føre.
Hvis du kommer med fly til St.Petersburg kan du
også ta toget og bestille transfer fra togstasjonen,
eller du kan reise via Murmansk. Grunnet en liten
Heia norge: Det norske flagget var med! Her er Sasha
og Ane etter endt isdykk.
trafikkulykke hvor en av de syv bilene i følget var
involvert, og dårlig (les: ikke) brøytet vei brukte vi
rundt 22 timer på turen. Heldigvis kunne vi ta oss
en velfortjent tur i badstua ved ankomst. Senteret
holder høy standard og har både badstu (inkludert i prisen), spa-avdeling og badestamp (koster
ekstra). All mat er inkludert i prisen, og til frokost
og middag er det er koldtbord med en rekke gode
matretter. Lunsjen består av enkel brødmat, suppe
og kaffe/te og serveres i egen varmestue ute på
isen mellom dykkene. På senteret kan man i tillegg
forsyne seg med kaffe/te, frukt og kaker døgnet
rundt. Nytt av året er at de også selger alkohol til de
som ikke ønsker å nyte medbrakt.
Dagen etter ankomst til senteret begynte vi med
briefing om senteret og hvordan dykkinga ville
foregå. Det er påkrevd med to førstetrinn, derfor
har flaskene du får låne dobbel utgang. Etter at folk
hadde fått fikset det som var nødvendig med utstyr
bar det ut til dykkeplassen. Dykkeplassene befinner
seg omtrent et kvarters kjøring med scooter fra
senteret. Ute på isen er det flere hull slik at flere kan
dykke samtidig. Det er også en rekke små ”varmehytter” med plass til fire dykkere per hytte. Disse
er bygd på meier og flyttes rundt på isen fra hull til
hull ved hjelp av snøscooter. I tillegg var det egen
”hyttedo” og ”varmestue”. Dykkeutstyret kan du la
være igjen i disse hyttene etter at dagens dykking
er unnagjort. Isdykkingen foregår som vanlig med
linemann, tau og eventuelt buddyline dersom man
dykker to sammen. Forholdene under vann kan
ikke måle seg med Bergensdykkingen, men det er
fantastisk å være under isen. Noen steder hadde
isen flyttet på seg og brukket slik at det hadde blitt
dannet flotte formasjoner under vann. Det var også
Over: Ane og hvitehvalene Nilma og Matrena
Under/Bakgrunn: Trener
Aleksandr Gulyaev og
hvitehvalene Nilma og
Matrena
Ekte SUBstil: Liza og Ane i badestampen, dekorert med
med klubbflagget.
Til høyre: Ane har funnet
seg en miljøvennlig
russisk scooter
NfS: Utstyret mitt
noen steder hvor man kunne se ”stalakitter” opp ned under isen, og det var
dessuten flott å se luften leke seg under
isen. Med minus 1 grad (!) i vannet begrenser det seg hvor lenge man vil dykke,
og en halvtime er som regel tilstrekkelig. I tillegg til vanlig isdykking, kan
man dykke eller snorkle med hvitehval
(Beluga Whales ) (koster ekstra). Disse
lever på et avgrenset område og blir
matet og trent av de som bor på senteret. Jeg hadde et veldig morsom dykk
med disse, men siden disse ofte må opp
på overflaten for å puste (og få nye kommandoer av treneren) vil jeg anbefale å
fridykke eller snorkle med de i stedet.
Hvis du har lyst til å ha en annerledes
dykkeferie, vil jeg absolutt anbefale en
tur til Artic Circle. De har en hyggelig
og serviceminded betjening og hvis du
ikke har isdykkerkurs fra før, kan du ta
det på stedet med erfarne instruktører.
Dykkeklubben White Seal består av
en gjeng hyggelige dykkere som har
vært utrolig gjestfrie og hjelpsomme.
De turene jeg har vært på kan sammenlignes med en god subtur, med
badstu, badestamp, god mat og godt
drikke! Jeg håper jeg får til en liveaboard
på Ladoga-sjøen før jeg drar tilbake til
Norge. Senere håper jeg at jeg kan returnere til Russland for å delta på liveabord
på Barentshavet med båten Kartesh og
dykking i Vladivostok! Hvis jeg får tid til
å bygge på dykkeutdanningen min med
tech, håper jeg også på å få til
vrakdykketurer der.
Peter Aglen
Nyttige linker:
*Forum med klubboversikt for St.Petersburg (russisk): http://diveforum.spb.ru
*Hjemmesiden til “White Seal” (russisk) : http://spb.dive.ru/
*The Artic Circle (engelsk): http://www.ice-diving.ru/index/en.htm
*Kartesh - Artic Liveaboard (engelsk): http://www.barentssea.ru/index/en.htm
Kor lenge har du dykka?
7 år
Kor mange dykk har du?
Ca 330, 5 dykk i år
Kva type dykking driv du med?
I all hovedsak blomsterdykking. Blir også en del
dykk med elever når jeg holder kurs.
Har du kjøpt dykkeutstyret ditt nytt, brukt
eller begge delar?
Det meste er kjøpt nytt, men i senere tid har jeg
prøvd å finne så mye som mulig brukt.
Kva er det mest spesialtilpassa dykkeutstyret
du har?
Drakten. Den er i utgangspunktet målsydd, men
passer kanskje ikke helt perfekt likevel.
Kva av dykkeutstyret ditt er du mest redd for
å mista?
Det må være lykten. Er alltid litt spent på om den
er tett når jeg hopper uti.
Kva er den dyraste dykketingen du har?
Helt klart drakten, med lykten som en god
nummer to.
Har du og brukar du framleis noko av det
første dykkeutstyret du kjøpte?
Jepp, bruker fortsatt flasken fra Nemopakken
min, selv om jeg nettopp har byttet kran. I øvrig
er hele utstyret gradvis skiftet ut.
Kva er det dårlegaste dykkeutstyret du har
hatt?
Et Cressi ventilsett fra Nemopakken. Det var
ubalansert og ble svært tungpustet ned mot 30
meter.
Føretok du mykje "research" før du kjøpte dykkeutstyr, eller kjøpte du det første og beste?
Jeg kjøpte utstyrspakken fra Nemo når jeg tok
grunnkurs der. Ikke akkurat mye research bak
den beslutningen, men jeg angrer likevel ikke.
Det var faktiskt pga drakten i den pakken at jeg
fikk høre om SUB. Tidligere styremedlem Øystein
Larsen var på vorspiel i leiligheten min og fikk se
drakten som hang midt i stuen, og på den måten
startet SUB-karrieren min.
Har du nokre råd til førstegangskjøparar av
dykkeutstyr?
Ikke hopp på første beste pakke! Spør andre
dykkere og les på nettet. Prøv å låne utstyr i
begynnelsen (gjerne fra SUB), så finner du fort
ut hva som passer deg.
Kva synest du er den største bløffen når det
gjeld dykkeutstyr?
At en trenger en masse avansert utstyr. Det
er bare å se på hvor mye utstyr som er med
på turene i dag, i forhold til når jeg begynte å
dykke. Jeg tror vi hadde det like gøy i vannet den
gang!
Er det noko dykkeutstyr du ønskar deg?
Det skulle vel være undervannshus til kameraet
mitt. Eller scooter. Eller begge deler...
Har du noko meir du vil tilføya om emnet?
Ikke bruk for mye tid på internettdykking og
research. Kom deg heller i vannet!
Kven vil du utfordra til neste utgåve av NfS?
Jeg vil gjerne høre Bjarte Kileng fortelle om den
gule dingsen sin.
NfS: Dykk i arkivet
Denne gangen
har vi hentet
et par klipp fra
NfS nr. 2, 1996
til dere
Same same II: De sier det samme
om hele den nye kolleksjonen i
SUButikken!
Same same: Ny båt, men naturen er
den samme, så denne vindskalaen
gjelder også i Sublime!
Ikke helt DIR: Fire juletre
på en dekoflaske er nok
ikke helt etter SUB sine
nye tekniske regler, men
ventilen de bruker har
ikke forandret seg mye :)
Erlingen på hjørna..
..ikkje lenger på hjørna
or dykkarar i Bergen er det visse
tilhøve som er sjølvsagt, ja nærast
naturlover.
Det er ikkje berre det at sjøen er våt,
at SUB er landets beste klubb eller at
alle får rabatt på NEMO. Det er minst
like sjølvsagt at Bergen Froskemannssenter, populært kalla “Erling på hjørna”
alltid er på hjørna i Lyder Sagens gate på
Nedre Nygård.
Slik er det ikkje lengre. SUB er
sjølvsagt framleis byens beste klubb,
spør NfS?
Erling fortel at han aldri har vore
medlem sjølv, men det har alltid vore
mange subbarar som har vore kundar
i butikken. SUB har òg vore kunde i
periodar, truleg avhengig av kvem som
var med i styre og stell. Erling fortel òg
at han har vore innleigd båtførar for
SUB. Dette med Octopus dykkarklubb
sin båt. Han minnest at på ein tur i 1989
så var det ca. 29 dykkarar i vatnet. Når
han fortel om jenteturane så smiler han.
NfS ber Erling fortelja om sitt eige
tilhøve til dykking. NfS ensar at den
alltid sindige Erling blir litt ivrigare. Det
er tydeleg at han framleis er ein lidenskapleg dykkar! Erling fortel at han byrja
å dykka i 1975 og dykkar framleis. Han
slutta å logga i 1986, men reknar med at
han har ca. 2 000 dykk.
Erling fortel ivrig om mange dykketurar. Han fortel enda ivrigar om mange
dykk på ulike vrak, og det er tydeleg at
det ikkje er utan grunn han er kjent for
fortel om oppdrag som standbydykkar,
oppdrag på hamna, søk, og rensking av
propellar. Han fortel om ein gang han
blei “shanghaia” og kjøyrt midt ut i Nordsjøen for å fjerna ein trål frå propellen
på ein båt. NfS anar ei røvarhistorie,
men Erling er ein lun type som ikkje har
behov for å skryta. Han fortel at båten
var mykje lengre til havs enn forventa,
så familen heime blei urolege då dei
ikkje kom heim til avtalt tid. Det blei
heldigvis ikkje nokon leiteaksjon.
Erling har òg hatt fleire oppdrag med
å heva båtar. Den største jobben var å
heva ei stor betongflytebrygga som sokk
i sjøflyhamna i Sandviken. Det har òg
vore diverse jobbar ved oppdrettsanlegg.
NfS spør òg om kva utdanning og
sertifisering Erling har. Han fortel at han
har gymnas, Ex Phil. og er lettdykkar
frå Forsvaret. Etter tida som lettdykkar
ved Haakonsvern tok arbeidet i faren
sin butikk overhand. Erling er sertifisert
som PADI instruktør og har klasse
S-sertifikat. Han fortel òg om mange
men Erling Johnsen er ikkje lengre på
hjørna på Nedre Nygård. Fortvil ikkje!
Erling har heldigvis ikkje stengt verksemda. Både han og butikken har flytta
til Damsgård. Nytt fra SUB intervjua
han på “Hjørna” den 26/2, to dagar før
flyttinga.
Erling tok seg, som alltid, god tid. At
det er mykje utstyr i butikken og kort
til til flytting stressar ikkje Erling. Han
tok seg tid til NfS sin journalist, baud
på kaffi og svara vijug på alle spørsmål.
Nokre røvarhistoriar blei det òg.
For alle aktive medlemmar i SUB så
har Erling på Hjørna har vore på hjørna
“alltid”, men korleis starta eigentleg dykkebutikken, undrar NfS?
Erling fortel at faren, Fritz Edvard
Johnsen, dreiv ein vulkaniseringsverkstad i Fosswinkelsgate 19. Ein vulkaniseringsverkstad var ein gummiverkstad
som reparerte mellom anna bildekk.
Etterkvart så blei det mange spørsmål
frå dykkarar, m.a. fleire subbarar, om
å reparera dykkedraktar. Såleis er det
delvis SUB sin “feil” at Erling hamna i
dykkebransjen. Dykkeverksemda starta
omlag i 1966. I 1974 blei vulkaniseringsverksemda nedlagt og sal og reparasjon
av dykkeutstyr blei hovudverksemda.
Kva rolla har så SUB spela for Erling,
Det er tydeleg at det har vore kjekt å
vera båtførar for subdamer på tur!
På spørsmål om kva han trur butikken har betydd for SUB, så seier Erling
at det er vanskeleg å svara på. Forhåpentlegvis så har butikken hans vore
positiv for dei fleste. Generelt så har han
hatt eit godt forhold til SUB. Dei siste
åra har han òg utført service på SUB sitt
utstyr.
NfS undrar sjølvsagt på kvifor han
flyttar. Erling fortel at det er fleire grunnar til at han for eit år sidan byrja å sjå
seg om etter eit anna egna lokale. På
Nedre Nygård så er parkeringstilhøva
vanskelege, både for han og kundane.
Det gjer service på store flasker vanskeleg. Han får òg rimelegare husleiga, men
lokalet blir mindre. Erling trøstar seg
med at han får vera “mindre flink til å
rota”. Erling understrekar at han flyttar
friviljug og at ein vesentleg årsak er at
det er stadig mindre handel og næringsverksemd på Nedre Nygård. Han håpar
likevel at ikkje avstanden blir for stor
for subbarane. Han opplyser òg at alle
subbarar får rabatt, men at han sjølvsagt
ikkje kjenner alle medlemmane i SUB.
Han oppmodar difor subbarar til å be
om “Subrabatt” når dei handlar i butikken hans.
å vera ekspert på vrak. NfS nyttar høve
til å fiska litt etter vrakposisjonar, og blir
ikkje skuffa.
NfS ber Erling om å fortelja om sitt
beste dykk. Mange erfarne dykkarar vil
nok tenka seg om før dei kan svara på
eit slikt spørsmål. Det er jo så mange
vrak som er bra på sin måte, så det
kan vera vanskeleg å avgjera kva som
er best. Erling er ikkje i tvil. Det beste
dykket hans var det første dykket på
Frankenwald i 1981. Alt klaffa. Sikta var
god. Vraket var rimeleg inntakt, mindre
forfall og “meir komplett”. Til og med
skipsklokka var på plass!
Erling fortel òg at han er mest intressert i vrak og maritim historie. Han har
likevel glede av naturdykk (“blomsterdykk”) og jaktdykk. Han likar òg det
sosiale med å vera på tur.
Erling fortel at han ikkje har faste
dykkepartnarar, men han har to sønner
på 18 år som han dykkar med av og til.
Han dykkar ikkje trimix, men dykkar
med nitrox av og til.
NfS spør om Erling har erfaring som
yrkesdykkar. For første gang under intevjuet så dreg Erling på svaret. Han fortel
at at det var andre reglar om personleg
tryggleik i 1975. Han arbeidde eindel
med yrkesdykking fram til ca. 1990. Han
Bergen Froskemanncenter
F
kurs, i vedlikehald av dykkeutstyr, ved
fabrikkbesøk hjå produsentar av utstyr.
Når NfS spør om ulykker så fortel han
at han ikkje har vore utsett for ulykker
sjølv, men har opplevd at ein kurselev
holdt på å drukna. Heldigvis gjekk det
bra, men eleven måtte vera nokre dagar
på sjukehus, og dykka neppe meir.
Når NfS spør mo kvifor han har
dreve dykkebutikk i så mange år så
fortel Erling om stor trivsel, men at
han i periodar kunne ønskt å tena meir
pengar. Han fortel òg at det går opp
og ned økonomisk. Omsetnaden med
sal av utstyr er større enn ved reparasjonar, men reparasjonane betyr meir
for “bunnlinja”. Butikken hadde to
grunnkurs i fjor, men det er industriservice dei tener mest på.
Butikken har ein tilsett i ca. 40 %
stilling. Det er Hans Petter Roverud,
ofte kalla HP. HP er gamal subbar og
dei eldste av dei aktive medlemmane
har dykka med han. HP byrja å dykka
i 1984. Ein av sønnene til Erling jobbar
òg i butikken av og til. Erling fortel at
dei har nok å gjera, og det er NfS glade
for å høyra!
NfS spør om Octopus sportsdykkarklubb, som Erling er med i. Erling
fortel at Octopus sportsdykkarklubb
blei oppretta utifrå butikken. Det blei
blåst liv i klubben i 1976-77, og han har
hatt alle verv i klubben. I dag har han ei
uformell tilknytning og klubben har ein
stor båt og lever i beste velgåande.
Etter kvart så glir samtala tilbake til
vrak og vrakdykking og timane flyr. NfS
plukkar opp mange vraktips, men det er
andre historier. Til slutt så må NfS bryta
opp. Erling fortset å rydda butikken og
ekspedera kundar som kjem innom.
Han har den same roen han alltid har,
og virkar ikkje stressa av at det berre er
to dagar til flyttinga.
NfS ønskar lykke til i nye lokaler, og
er viss på at Erling vil vera like hjelpsam
og imøtekomande som han alltid har
vore.
Ask Økland
Michael Krohns gate 99. (Adkomst via Damsgårdsveien) Tlf: 55 32 62 07 [email protected]
-Salg av dykkeutstyr
-Trykkprøving
-Ventiloverhaling
-Draktreparasjoner
-Luftfylling
-Nitrox
-Utleie
-Turer
10% rabatt
for subbere!
-Godt utvalg i kvalitetslykter fra Ikelite og Mares
-Komplett utstyr med tørrdrakt
-ABC-utstyr
HER
Fotokonkurranse
Julemøte og premieutdeling på Kalfaret Bryggeri
9. desember 2009 arrangerte SUBklubbkomiteen julemøte på Kalfaret Bryggeri. (http://www.kalfaretbrygghus.no/) (Waldemars Microbryggeri). Glade subbere kjøpte øl og samlet seg i loungen fra sju. Litt senere
ble det ølsmaking i baren der vi fikk høre historien bak Kalfaret Bryggeri og innføring i brygging mens vi
testet fire typer ølslag, Juleøl, Bock, Brown Ale og Weiss. Ølet ble servert på praktiske små brett slik at vi
kunne vandre rundt i museet med ølet i hånden etterpå. Museumsvandring med øl anbefales!
Deretter var det klart for kåring av semesterets UVfotokonkurranse. Gisle hadde en flott presentasjon av
bildene som var blitt send inn til konkurransen og han kommenterte hvert enkelt bilde. Juryen var svært
imponert over nivået til flere av “amatørfotografene” i klubben og oppfordret sterkt til deltakelse i NM.
Flere hadde tatt svært gode bilder med kompaktkamera, og det viser at man ikke nødvendigvis trenger å
ha altfor dyrt utstyr for å ta bra bilder. Det var bra steming i salen med skåling, applaus og ølpause. SUB
var så heldige å få sponsorer til premiene; Akvariet i Bergen og Ur&Foto. Sistenevnte møtte opp med to
(dykke)glade representanter som fikk dele ut hovedpremien. Konkurransen var delt i fire klasser, der det
ble kåret én vinner i hver klasse samt en for beste bilde.
3. plass makro: Linn Axdal Solli
Ny konkurranse i 2010
Etter en flott fotokonkurranse i fjor, satser vi på en ny runde i år. Hvis du liker å fikle med kamera under
vann er dette konkurransen for deg! I fjor hadde vi flotte premier fra Ur&Foto til vinnerne, og vi vil saumfare Bergen for flotte premier også i år. Vi kommer tilbake med mer info om premier etc senere. Konkurransen er delt inn i fire kategorier, med en ny temaklasse i forhold til i fjor.
Klasse 1: Normal/Vidvinkel uten dykker. I denne klassen kan dere sende inn bilder som viser motiv som er
større enn 15 cm. Typiske motiv i denne klassen kan være vrak og undervannslandskap (tareskog, dødmannshåntd etc) Pass på at det ikke er dykkere i bildet, i så fall send bildet inn i klasse 2 i steden.
Klasse 2: Normal/Vidvinkel med dykker. Samme som over, bare med dykker i bildet. Her kan dykkeren
være i bakgrunnen som en siluett, eller mer fremtredende i forgrunnen. Det er imidlertid viktig å ha et
annet element enn dykkeren med i bildet. For eksempel kan dykkeren se på en detalj på et vrak, eller på et
stilig dyr.
Klasse 3: Macro I denne klassen kan dere sende inn bilder av motiv som er mindre enn 15 cm. Typiske
motiv i denne klassen er detaljer av dyr og alger (som gjerne danner flotte mønstre), dyreportretter, og
bilder av små dyr (som nakensnegler). Her kan nakensneglmafiaen virkelig kose seg! I år er det viktig at
bilder av krepsdyr ikke havner i denne klassen, men i klasse 4.
Klasse 4: Krepsdyr. I år er temaklassen Krepsdyr. Det betyr at i denne klassen må et eller flere krepsdyr være et viktig element i bildet. Krepsdyr kan være alt fra hummer, reker, krabber, kreps til mindre
amphipoder, isopoder og spøkelseskreps. For mer info om arter dere kan ta bilder av til denne klassen, se
“Bibelen”: Dyreliv i Havet. Hvis du ikke har en kopi, kan du finne den på garasjen.
1. plass vidvinkel uten dykker: Ingvald Arne Meland
Detaljert beskrivelse av hvor og hvordan dere sender inn bidrag finner dere på nettsidene til SUB. Hvis
dere har spørsmål om konkurransen, bare send en epost til [email protected].
Det blir også et fotokurs i begynnelsen av høstsemesteret med fokus på konkurransen. Vi vil gå gjennom gode tips og triks som kan heve bildene dine i hver av klassene. Dette fotokurset vil virkelig hjelpe
deg i konkurransen, og er et must for de som vil være med og kjempe om topplasseringene! Følg med på
subnett for nærmere info om fotokurset.
Ha en god fotosommer og høst! Hilsen SubKlubb-komiteen!
Vinnere
2. plass nesledyr: Ingvald Arne Meland
2. plass vidvinkel uten dykker: Ingvald Arne Meland
Klasse D - Nesledyr
Klasse B - Vidvinkel uten dykker
Klasse C - Macro
1
1
1
2009
Klasse A - Vidvinkel med dykker
1. plass - Ingvald Arne Meland
3. plass - Geir Andre Nummedal
2
3
3. plass - Geir Andre Nummedal
2
3
1. plass - Anders Schouw
3. plass - Linn Axdal Solli
2
1. plass - Anders Schouw
2. plass - Magnus Tornes
2
1
3
3
SUB fotokonkurranse 2009
Vinner: Anders Schouw
1. plass vidvinkel med dykker
Ingvald Arne Meland
3. plass vidvinkel med dykker
Geir Andre Nummedal
2. plass Makro
Ingvald Arne Meland
NfS: Hine Haarde Dage
En litt annerledes dykkehi storie
D
et fine med å være lidenskapelig
for noe er at en aldri går tom for
ideer om hva en har lyst til å opplyse
”folket” om, enten de ønsker det eller
ikke. Jeg for min del syntes at det har
vært alvorlig lite fokus på historie og
marinarkeologi i NfS. For å komme i
gang spant jeg først litt rundt ideen om
temaet om sunkne byer og marinarkeologiske arbeider rundt det. Jeg begynte
å søke og lete i biblioteksdatabaser og
på internett om såkalte ”forsvunne byer
eller bosteder” rundt Midtøsten og
Svartehavet. Atlit Yam er et slikt bosted
som forsvant under havets overflate
engang mellom 6900 – 6300 f.Kr. Men
artikkelen gikk sakte og jeg ble noe
frustrert, da slo det meg; jeg er da ingen
marinarkeolog, og for en historiestudent
blir det som å banne i kirken å skrive en
arkeologisk vridd artikkel. Derfor fant
jeg ut at jeg ville opplyse mine kjære
medsubbere om dykkingen sett fra et
historisk perspektiv.
I et av verdens eldste skjønnlitterære
verk, eposet om Gilgamesj, som kan
dateres til ca 1800 f.Kr. berettes det om
en slags fridykkermetode Gilgamesj
bruker for å dykke ned under et vann
for å finne en plante som skal gi han
evig liv. Jeg nevner dette fordi det er
første gang en type fridykking blir nevnt
i skjønnlitteratur. Men på en annen side
er det også blitt funnet opptegnelser
som omhandler fridykking etter perler
så langt tilbake som 4500 f.Kr. Altså,
fridykking var ikke et ukjent fenomen
mens vi ennå løp rundt i pels og slo
hverandre med klubber.
Mer ”avansert” dykking har trolig
forkommet under Trojanerkrigen, da
Figur1: Primitiv dykker ca 900 f.Kr.
det er funnet antydninger til at det ble
brukt dykkere til militære formål.
Figur 1 her er en assyrisk frise(en del
av et større reliff) som kan dateres til ca
900 f.Kr. Som dere ser er det avbildet en
person som tilsynelatende dykker med
en primitiv luftkilde på magen. Det er
uklart om frisen skal forestille en primitiv dykker eller en svømmer som bruker
en slags luftmadrass.
Det er flere henvisninger til dykkeaktivitet fra oldtiden, som ikke bare
var for matauk eller perledykking;
perserkongen Xerxes (han høye med
alle pirceringene i ”300”) skal angivelig
ha brukt dykkere til å hente opp skatter
og utstyr fra sunkne skip. Ellers har vi
jo oldtidens store helt, Aristoteles som
beretter (ca. 320 f. Kr) om at Alexander
den store skal ha blitt sunket ned i havet
i en stor glasstønne (se figur 2). Ser vi
med litt (vel)åpne sinn betyr dette at den
første beskrivelsen av en dykkerklokke
er over 2000 år gammel. Deretter har det
også funnet skrifter av Aristoteles hvor
han beskriver sprengte trommehinner
hos en dykker. Det strides om Alexander virkelig dykket ned i en glassklokke,
men det som i alle fall er sikkert er at i
1535, altså omtrent 1200 år senere, blir
den første dykkeklokke utviklet av Guglielmo de Lorena. Han skal også ha vært
en av de første til å ha gjennomført et 1
timers dykk i denne ”nye” oppfinnelsen.
I 1620 utvikler Cornelius Drebbel en
èn-atmosfæres dykkerklokke, som blir
på mange måter forløperen til den moderne undervannsbåten.
I 1670 blir
dekompresjonsskader(bends) for aller
første gang beskrevet av Robert Boyle
armene. I 1771 kom løsningen. Freminert, en fransk vitenskapsmann, utviklet
en dykkehjelm med slange opp til
overflaten som skulle forsyne dykkeren
med komprimert luft. Forskeren testet
selv ut oppfinnelsen sin ved å dykke
med hjelmen ned til 15m og var der i 1
time. I 1797 kom den første dykkerhjelmen og – drakten med luft forsynt fra
en kompressor.
I 1825 kom det første selvforsynte
dykkeapparatet. 3 år senere ble den
første anvendelige åpne dykkerdrakten
forsynt med luft fra overflaten tatt i
bruk av to engelske brødre. Dere som
driver med uv–foto vet det sikkert, men
Figur 2: Aleksander den store i sin
“glasstønne”
(samme som er opphavet til Boyles
lov...). Han oppdaget disse farlige
boblene i øyet til en slange som hadde
blitt utsatt for trykk. Året er 1691 og
Edmund Halley forberedte teknikken
med å dykke med dykkeklokke betraktelig da han utviklet et system for å
fornye luften inni selve klokken med
hjelp av tønner med ”ny” luft ble senket
ned til klokka.
Figur 3 her viser den første armerte
dykkedrakten som ble utviklet. Den
kom først i 1715 og betegnes som
”semi-atmospheric” da armene konstant
er utsatt for trykket utenfor tønnen.
Mannen bak konstruksjonen het John
Lethbridge. Han skal visstnok ha tjent
seg opp en liten formue på å dykke med
denne farkosten på sunkne handelsskip.
Det innlysende problemet med denne
”dykkedrakta” var at dykkeren knapt
nok kunne bevege seg, bortsett fra
de aller første bildene tatt under vann
ble tatt i 1892 av franskmannen Louis
Boutan. Bildene ble tatt på 50meters dyp
med hjelp av fjernstyrt teknikk.
Utover 1800 og begynnelsen av
1900tallet skyter utviklingen innen
dykking virkelig fart. Norges Forsvar
begynner så smått å arrangere dykkekurs i 1913, men ikke før i 1948 blir
Norges dykkerskole åpnet i Trondheim. De første panserdraktene ser
dagens lys, som åpner for mulighetene til å gå dypere enn noen gang
før. Jacques-Yves Cousteau og Emile
Gagnan skal ha all ære for å endre
dykkingen for alltid; 1943 var året da
Kilder:
http://web.mit.edu/invent/iow/cousteau_gagnan.html
http://www.snl.no/dykking
http://www.abc.se/~pa/mas/mt991_06.pdf
http://en.wikipedia.org/wiki/Nuno_Gomes_(diver)
Bilder:
http://www.scubatoys.com/navy/history.asp
http://www.mlahanas.de/Greeks/Alexander/AlexanderUnderWater.jpg
For de spesielt interesserte:
-Babits, L. E. & Van Tillburg, H. 1998. History of diving (U.
S. Navy). Maritime archaeology. A reader of Substantive and
Theoretical Contributions. The Plenus Series in Underwater
Archaeology.
-Cassel, B. Dykarklockan. Regalskeppet Kronan. (red Johansson, B. A.)
-Rouff, U. 1980 Alpine village on stilts. Archaeology under
water
-An atlas of the worlds submerged sites. (ed. Muckelroy, K.)
-Norges dykkeforbund, Rønningen, T. Sportsdykking i 50 år :
Norges dykkeforbund 1957-2007
Jubileumsbok for SUB
I 2012 fyller SUB 50 år, og det vil bli fantastisk med ei jubileumsbok! Me trenger
di hjelp til å laga boka!
Det store engasjementet mange
medlemmar har og har hatt i SUB har
gjort klubben til noko heilt spesielt. Det
har òg ført til at mange har ein genuin
kjærleik til klubben. Dei har blitt ein
subbar. Me synest at både SUB og
subbarane fortener ei bok.
Siktemålet med jubilumsboka er å
"fanga klubben si sjel". Dvs. å gje eit bilete
av både SUB og subbaren og korleis SUB
og subbarane har endra seg gjennom
forløperen(Aqualungen) til vår tids
trykkluftapparat(pusteventiler) ble en
suksess.
Fra 40-tallet og frem til i dag har
dykkene bare blitt dypere og lengre og
ikke minst har det blitt populært blant
allmennheten. I 2005 satte en sørafrikaner, Nuno Gomes, verdensrekord da
han dykket ned til 318,25m i Rødehavet.
For noen blir dykking kun en one hit
wonder(se bare på finn.no), for andre
en ren lidenskap og for oss andre en helt
super hobby!
-Ingrid Refnes
desse femti åra. Vi ønsker å skildra folk,
hendingar og epokar som har gjort SUB
til den unike klubben den er. Samstundes
så er det eit siktemål at boka skal vera eit
historisk dokument som kan takast fram
for medlemmar om nokre tiår, og vonaleg gje eit bilete av klubben og subbaren.
SUB er klubben som rommar det
meste. Det nærmar seg 50 år med fantastiske opplevingar, spaning, absurde situasjonar, dramatikk, kjærleik, men kanskje
mest av alt vennskap og entusiasme. SUB
treng di hjelp for å få samla dette i ei bok.
Det er satt ned ein redaksjon som
Jubileumsfest: Styret har fastsett dato, 17. mars 2012
samlast me alle saman på Akvariet til stor feiring av
50-års jubileet!
er i gang med rammeverket til boka.
Redaksjonen treng hjelp til å spora opp
kontaktinfo til gamle subbarar, skriving
av artiklar, idear, historiar, innsamling av
bilete, gjennomgang av arkivet, layout,
intervju med meir.
Me ventar på innspel frå deg!
Bokredaksjonen:
*Ask Økland:
[email protected] / 95940025
*Bengt Berdal:
*Ane Mengshoel:
Figur 3: John Lethbridge sin “dykkedrakt”
Øvelse med redningsdykkerne
i Bergen Brannvesen
T
Dag Skjelvik
Turkomiteen, blender,
garasjevakt
IT/mann i
Skandiabanken
irsdag 8. desember ble det arrangert øvelse
i samarbeid med brannvesenets redningsdykkere. Øvelsen ble avholdt på kaia til Statens
Dykkeskole i Kjøkkelvik, og settingen var et helt
vanlig klubbdykk i SUB-regi. Problemet var at to av
dykkerene ikke kom opp til avtalt tid.
Bjarte Kileng og jeg stilte oss til disposisjon for
å bli berget av brannvesenets redningsdykkere.
Vi gikk ned på hver vår posisjon i bukta utenfor
dykkerskolen, jeg under en båt som lå til kai og
Bjarte lengre ute ved et vrak. Siden Bjarte dykker
med rebreather og ikke lager bobler som avslører
til overflaten selv om jeg prøvde å gjemme meg
så godt jeg kunne. Effektivt ble jeg ført opp til
overflaten av Åge Lie, jeg begynte å bli lei havbunnen etter å ha ligget helt i ro i 17 minutter og ventet
på hjelp. Magnus Tornes var redningssvømmer
på klubbdykket, og bistod brannvesenet med å få
meg trygt opp av vannet. Selv om jeg skulle spille
bevisstløs, var det ikke enkelt å holde maska da de
prøvde å ta av meg blybeltet, men endte opp med å
gi meg et realt røsk i skrittstroppen. Neste gang jeg
skal reddes skal jeg ha blybeltet utenpå!
Etter at både Bjarte og jeg hadde berget opp på
“Vit at vi er der og ikke vær redd for å ringe!”
hvor han befinner seg var han den vanskeligste å
finne for redningsdykkerne. Jeg derimot, med en
konstant luftstrøm mot overflaten, måtte gjemme
meg så godt som mulig for å gi redningsdykkerne
en utfordring.
Ane Mengshoel var ansvarlig dykkeleder på
dette noe uvanlige klubbdykket, og ringte til brannvesenets alarmtelefon umiddelbart etter at vi hadde
gått ned. Hjelpen kom kjapt på plass, og redningsdykkerene Erik Angermann og Åge Lie begynte å
søke etter oss. Harald Iversen var dykkeleder for
redningsoperasjonen, og styrte søket via radiokommunikasjon til redningsdykkerene. Brannvesenet
benytter helmasker, slik at det er toveiskommunikasjon mellom dykkerene og de som står på land.
Kenth Haukeland var assistent og tok imot oss
forulykkede da vi kom inn til land. Redningsdykkerene rullerer på ansvarsområdene, slik at alle går
igjennom de forskjellige rollene.
Jeg ble først funnet, jeg ble avslørt av boblene
Foto: Geir Andre Nummedal
land igjen, tok vi en debrief på kaia. Vi fikk også se
utrykningsbilen til redningsdykkerene. Etter dette
fikk vi en presentasjon av brannvesenets redningsdykkere inne på dykkerskolen, og vi fikk se en film
av bergingen av levningene etter Rocknes-forliset.
Filmen var utrolig sterk, vi fikk se hvordan de
berget ut 11 av de omkomne. Med en beundringsverdig fattelse gikk redningsdykkerne inn i vraket
for at sjømennene skulle få en verdig grav.
Brannvesenets redningsdykkere har forskjellig bakgrunn, noen fra sjøforsvaret og andre som
arbeidsdykkere. Felles for dem alle er at de også
jobber som brannmenn.
Tider:
*Alarm slått: 18.10
*Redningsdykkere ankom 18.20
*Dag funnet 18.23
*Bjarte funnet 18.33
Årsfesten 2010
I
min tid som medlem i Sub har jeg opplevd
årsfestene som en hardere versjon av et julebord.
Noe mer øl og annen god drikke samt alltid god
stemning. Årets fest skuffet heller ikke i så måte.
I god tradisjon ble det avholdt årsmøte samme
dag. Nytt styre ble valgt og ingen større saker ble
diskutert. Årets fest ble igjen lagt til de skjermede
lokalene på Laksevåg i kajakklubben sine lokaler.
Her var det rom for fri utfoldelse til langt på natt /
tidlig morgen, og slik gikk det.
Enkelte av de garvede medlemmene husket på
dette fra sist fest i samme lokaler og modererte seg
noe mer i år. Roger Larsen holdt kvinnens tale:
Roger er en gentleman og voktet sine ord for å
unngå å minne oss på tidligere synder og episoder
i SUB. Lene Djupvik presenterte mennenes tale og
valgte en litt friskere linje. Men ingen satte desserten i halsen av den grunn.
Det var kjekt å se at så mange av de gamle
medlemmene valgte å søke fri fra sine ektefeller
og samboere for å feste med SUB. Deres faglige
ekspertise innen selskapeligheter løfter nivået på
festen fram til kl 21. Senere syntes alle katter å være
like grå.
Kveldens store underholdningsnummer ble
arrangert utendørs til ære for Hallvard Opheim.
Han skulle hente sin dykkevenn Vegard Sandvik
sent på kveld. Hallvard turte ikke kjøre den siste
bakken ned til festlokalene, noe som Linn og Dag
syntes var litt ”kyllingaktig”. De løp da rett opp til
Hallvard og danset kyllingdansen foran bilen hans.
Litt sakligheter ble det også tid til i løpet av
kvelden. Årets mestdykkende Subber ble ikke
uventet Arne Godvik. Med sine 111 dykk kan
denne mannen trygt forandre bostedsadresse
til Subgarasjen. Årets mestdykkende kvinne ble
Linn Axdal-Solli. Her var det lenge dramatikk og
spenning knyttet til om hvorvidt Siv Taule skulle
kreve denne gjeve premien. Linn satte imidlertid
nådestøtet inn og bosatte seg under vann mot slutten av året.
Til slutt men ikke minst ble årets nykommer
kåret. Heidi Kjennebakk stakk av med premien
som den mestdykkende nykommer i SUB. Vi
håper at Heidi fortsetter å dykke like mye i tiden
fremover.
Dette er alt jeg ønsker å fortelle fra festen. De
andre historiene kan overleveres muntlig mellom
de som var der. Til dere andre vil jeg si vel møtt
neste år ;)
Skrevet av Geir
(en festglad subber)
Geir Andre Nummedal
Nestleder, blender,
garasjevakt
Jobber i
Aker Solutions
Uoffisielt julebord
S
UB har ikke pleid å arrangere julebord, for
alle vet at årets store happening er årsfesten
i slutten av januar. Alikevel var det noen subbere
som ikke ønsket å la muligheten til en god fest gå
fra seg. Derfor inviterte en selvoppnevnt julebordkomite alle subberne til julebord på Askøy lørdag
12. desember. Komiteen besto av Ane Mengshoel,
Linn Axdal-Solli og Arve Solli, med god hjelp fra
Gunnar Hovland. Linn og Arve stilte både hus og
jacuzzi til rådighet, – dette til tross for at de vet
hvordan subberne fester og hvor hardt det kan
gå for seg i badestampen. Denne festen ble intet
unntak!
Det ble satt et tak på 25 deltakere på julebordet,
og det var nøyaktig 25 stykker som meldte seg på.
Dessverre måtte to stykker melde forfall samme
dag, uten at det la noen demper på stemningen
blant de fremmøtte. Pent pyntede gjester fikk raskt
både velkomstdrink av Ane og gløgg med vin av
Linn. Hovedretten besto av baccalao, foccacia og
salat. Til dessert var det koldtbord med mange
gode dessertretter medbrakt av gjestene. Noen av
gjestene som påstod de var “tullinger på kjøkkenet”
disket opp med dessertvin (dvs. tequila) istedet
for kake. Underveis i måltidet ble det sunget
fest-sanger som var kopiert fra et gammelt subsanghefte (er å finne i SUBs arkiv på Garasjen). Det
hele ble avrundet med takk-for-maten tale av Lene
Djupvik og en liten “premieutdeling” av Ane (blant
annet fikk vertskapet en liten “oppmerksomhet”
som takk for at de turte å invitere SUB på fest).
Da denne seansen var over gikk det ikke langt tid
før jacuzzien ble fylt opp i god sub-stil (dvs. “går
det ikke i bredden så går det i høyden”). Noen var
faktisk så tidlig ute med å sikre seg plass at de gikk
glipp av “premieutdelingen” (“Hvor er Richard?
Åh, i jacuzzien!”).
Detaljer om hva som skjedde videre utover
kvelden behøves ikke og gjentas her, noe som
vitner om en riktig god fest. Huset til Linn og Arve
ble så godt likt at noen ikke ville dra igjen. Derfor
ble det hele 11 stykker til frokost/lunsj/restemåltid
dagen etter.
Forhåpentligvis er dette starten på en liten
tradisjon?!
Ane Mengshoel
SUBklubb, blender,
garasjevakt,
Styremedlem i
dykkeforbundet
Mastergradstudent
ved NHH
NfS: Turrapport
Vintertur til Sotra
Fredag (av Tina Charlotte Bø)
Tina Charlotte Bø
Studerer marinbiologi
ved UiB
Fredag 19 februar tok 22 dykkeglade sjeler nesen
mot Sotra rorbuer. Etter god pakking på sub garasjen bar det av gårde kl 18.00. Med eit pitt stopp
for alkohol og matlystne sjeler på Rema, så bar det
vidare. Ved ankomst i ca 19 tiden fekk me utdelt
våre rorbuer, 2x6 hytter og ei 10 manns hytte som
også var samlelokalet. Rorbuene låg heilt i sjøen,
så ein kunne nesten hoppe i frå altanen som var
utforbi kvar hytte. Etter utpakking og romfordeling var det samling i store hytta. Der fann me ut at
siden det var meldt -10 grader celcius, og ingen har
særlig utstyr til å dykke i så kalde farvann så ble det
ikkje noko kveldsdykk den fredagen. Og det vart
planlegging av lørdagen, om kven som ville dykke
til hvilke tider, og med kven. Og siden dette var ein
helt ny plass for subberene, så vart det litt planlegging om kor henne me skulle dykke. Og siden me
hadde båter med oss så kunne me komme oss litt
av gårde. Etter samlinga gjekk folk rundt om kring,
litt matlaging, og tv`ene blei satt på kor det var
OL på den norske kanalen, og litt ymse forskjellig
rariteter på dei ørten andre utenlandske kanalene.
Lørdag (av Stian Eikeland)
Det finnes tre veldig gode argumenter for å
bli med på SUB-tur til Sotra Rorbuer, dykking,
utendørs boblebad og sosialt samvær (også kjent
som festligheter med morobrus) - og alle disse var
i hovedsak lagt til lørdagen. Så i det morgentrøtte
SUB-ansikter tittet frem fra dynen og egg&baconlukten spredde seg i rorbuene var det nok mange
som var spente på dagen som nå skulle begynne.
Det tok ikke lang tid før de første var ute av døren
for å rigge utstyr. Iløpet av natten hadde det vært
hele ti minusgrader, heldigvis hadde de fleste fått
dette med seg og tatt sensitivt utstyr inn for natten.
Og de som ikke hadde gjort det - vel, litt varmt
vann fikset biffen.
Snart gikk gummibåtene i shuttletrafikk med
dykkerpar fra bryggen til steder i umiddelbar
nærhet av rorbuene. Første dykk ble brukt til utforskning av områdene innerst i fjorden og rundt øya.
Etterhvert som dykkerne kom på land igjen kunne
ekstatiske jentehyl (les: Linn S. m.fl.) rapportere
om store mengder nakensnegler (gjerne fulgt av et
par himlende gutteøyne i bakgrunnen - les: Arve
S. m.fl.). Området hvor de fleste dykkerne tok sitt
første dykk var preget av mudderbunn, nakensnegler og en og annen død fisk. Om fiskedøden
skyltes de store supply-skipene som lå ankret opp
i fjorden vites ikke, men ingen av SUBerne tok
sjansen på fangst iallfall.
Etter å ha kommet opp fra en vanntemperatur
på rundt 4 grader valgte flere av SUBerne å ta
etter Jacob R.s eksempel, dykk nummer to ble tatt
i det mer behagelige 38 grader varme utendørs
boblebadet.
SUBerne byttet på rollene som dykkeleder,
båtfører og kompressorvakt utover dagen. De som
ville fikk også tid til et sjødykk nr to, denne gangen
dro de fleste dykkeparene litt lengre ut i fjorden og ekstatiske jentehyl kunne på nytt rapportere om
enda flere nakensnegler. Etter at siste dykkerpar
var plukket opp og båtene dratt på land samlet
SUBerne seg i fellesarealet på den store rorbuen.
Ingrid R. og Linn S. disket, med litt backing fra
Tina B og Karen Marie H., opp en glimrende
middag til oss slitne og sultne SUBere: på menyen
stod kyllinggryte, ris, salat og baguetter. Glimrende
arbeid jenter!
Etter at middagen var fortært stod festligheter
på programmet. Musikk ble satt på, SUBerne
samlet seg i sofakroken og lotion-flaska ble satt på
bordet. Store deler av kvelden og natten gikk med
til trimming av lattermusklene, at en liten ølkork
og en flaske lotion kan få så mange til å le på seg
krampe i magen er helt utrolig. Men en ting er sikkert, hvis Richard S. noen gang prøver å vise deg et
partytriks med ølkork - legg på sprang umiddelbart
- du er herved advart! Denne advarselen hadde
derimot ikke deltagerene på årets første SUB-tur
fått med seg, de fleste gikk fem på - noe som førte
til latterbølge etter latterbølge i rorbua. Dersom
enkelte SUBere våknet med vondt i hodet dagen
etterpå var det nok ikke kong alkohol sin feil, men
ølkorken til Richard S - det samme gjelder nok
også slitne magemuskler. Sakte men sikkert ble det
tynnere i SUB-rekkene utover natten, før de siste
hoppet i loppekassen i 5-6 tiden.
Søndag (av Tina Charlotte Bø)
Søndag var ein noko redusert dag, etter ein
lang dag i/på sjøen og ein god fest til lang ut i dei
tidlige morgentimene. Så det var nok ein del som
var glad dei ikkje skulle kjøre heim atte. I 12 tida
søndags formiddag, byrja folk å pakke saman og
legge ting på hengerene. Men det hadde begynt å
snø på natta, og det slutta heller ikkje å snø. Prøvde
ein å måke bilrutene fri så gjekk det ikkje mange
minuttene før dei var godt kvite igjen. Så i 14 tida
var alle pakka seg ut av hyttene og alle hjalp til med
hengere og biler. Alle var spente på om bilene kom
til å komme seg opp den speilglatte bakken opp til
hovedveien, og det gjorde alle etter litt om og men.
Subus var lasta med henger og båt. Med såpeglatte
veier så var det ikkje lett å holde subus på veien,
men sjåføren Joar klarte det, sjølv om hengeren
skubba og sleit bilen hit og dit av og til. Det var litt
ønsketenking om at det ikkje kom bil i mot rundt
svingen, eller blinke med lysa i nedover bakkene og
det gjekk bra kvar gong. Subus var først på
garasjen, så den blei tømt og ting rydda på plass.
Alle kom seg tilbake til garasjen litt etter litt, og
kunne sei at det hadde vore ein flott kald vinter tur.
Stian Eikeland
Studerer til master i
informatikk
Systemutvikler hos
Diptel AS
NfS: Turrapport
Påsketur til Espevær
E
tter sjeldent effektiv pakking ved garasjen, reiste 16 utvalgte Subbere fra en grå og
søvnig Bergen by sørover mot Espevær og løfter
om god dykking. Som vanlig var pakkeplan og
rutebeskrivelse godt forberedt og nøye gjennomtenkt av turkomiteen. Om ordinære subbere
klarer å følge slike anvisninger skal vi la ligge, men
etter litt lett gjeting befant samtlige biler seg på
ferga sørover. Her fulgte en engasjert og spontan
kulturleksjon fra Arne G. De fleste av oss har nå
sett lyset og kaller den lille retten, kassalappen
beskriver som sørlandskompe, for raspeball. Så
effektive var turdeltakerne at det ble over en time
å vente på kaia, før espeværekspressen tok både
subbere og noen tonn utstyr over til den lille øya vi
skulle tilbringe de neste 5 dagene.
Kvelden ble bestående av noe sjauing, fordeling
på en leilighet og et hus (med de kokkekyndige
linn og ingrid i hver sin bopel) og med å fastslå at
Dykkedag 2 (Fredag)
det faktisk trengs tidsbegrensning i Trivelig Pørsjut
(Ingrid og Stian).
denne dagen funnet et område med stående blokker og buer som det var mulig å svømme gjennom
sørvest i dykkeområdet. En hyggelig overraskelse
denne dagen var besøk av Herr og fru Reinshol.
Kvelden ble avrundet med Ingrid og Stians herlige pizza og en quiz Roald Øyen ikke kunne ha
matchet. Det skal her bemerkes at Roald Øyen har
fasit og at beboerne i leiligheten (minus Gunnar)
tok en hederlig tredjeplass i lagdisiplinen. (Gunnars lag vant tett fulgt av Arnes lag).
Dykkedag 1 (Torsdag)
Dagen startet noe grå, med litt vind. Utstyret ble
flyttet fra kaia vi anløp til kaia vi skulle dykke fra
lenger sørvest på øya. Skydekket holdt ut dagen,
mens vinden tok seg opp litt utpå ettermiddagen.
De fleste klarte å få seg to dykk denne dagen. Om
de da ikke hadde behov for litt hvile etter strabaser
på natten, eller hardkjør på jobben tidligere i uka.
Enkelte fant også til sin store overraskelse ut at de
ikke hadde tatt med alt de trengte, deriblant ventilsett, hette og computer (et av disse problemene ble
løst følgende dag, med en liten båttur og en liten
biltur, mens de resterende ble ordnet av utlånsvillige turdeltakere).
På kvelden var det felles middag, med usedvanlig
lite alkohol til å være SUBtur (i alle fall sammenliknet med Maries tidligere erfaringer), og vi kan
bare tenke oss at dette kom av de mange gode dykkermulighetene folk ville få med seg dagen derpå.
Godt selskap skortet det i alle fall ikke på:o)
Dagen startet med en liten regnskur før det
klarnet opp og ble sol og lett bris. Beboerne i
huset våknet opp til rykende varme ostehorn ala
Ingrid. Dagen føk av gårde med mye flott dykking og flytting av kompressorer. Det viste seg at
en av de tilreisende feriekolonistene ikke var blitt
imponert over lydnivået på de stillegående kompressorene som sto hendig plassert på dykkekaia
rett over sundet. Representanten for den gjeldende
husstanden hadde brukt en dag på at ta mot til seg
for å konfrontere de skyldige i denne ”forstyrrelsen
av allmenn fred og ro” og var følgelig noe mindre
enn glad da han kom over fjorden i sin skjærgårdsjeep. Til alt hell hadde kompressorvakten som tok
vedkommende i mot ørepropper slik at han ikke
lærte så mange nye ord. Situasjonen ble raskt løst
av en diplomatisk Gjertrud og etter flyttingen av
kompressorene kom det ingen flere klager. Det ble
Dykkedag 3 (Lørdag)
Nok en flott dag med sol og lett bris. Vinden
tok seg noe opp på kvelden. Det ble igjen
dykket mange flotte dykk i tillegg til at den ene
påhengsmotoren ble reparert. Reparasjonen ble
påbegynt av Arve, avsluttet av Gunnar og bistått
av Andreas med råd av varierende nyttighet. Det
hyggelige vertskapet som leide ut til klubben fikk
noen kamskjell og de av dykkerne som hadde nok
selvinnsikt til forutse formen neste dag, skylte
like gjerne utstyret på kvelden. Denne kvelden slo
Linn virkelig på stortromma hva gjaldt kokking.
Assistert av Ingrid ble de heldige turdeltakerne
servert fantastisk ovnsbakte kalkunbryst, med
kokte og stekte grønnsaker, poteter, ris og en saus
som var så populær at den var nær ved å skape
fiendskap mellom bordene da ryktet ble satt ut om
at ikke alle fikk 3 runder. Etter bespisningen ble det
en ny runde quiz av en mer lettbeint og individuell
karakter før Bjarte endelig fikk ta fram Mintuen
og Karen fikk satt på toner det gikk å svinge seg
til. Vi var også invitert opp på festen i Grendahuset (nabohuset) hvor DJ’en fra lokalradioen
skulle spille opp til dans. Dette besøket ble utsatt
ettersom få hadde kontanter eller klarte å mønstre
motivasjon til å betale 150kr for inngang. Men det
ble selvfølgelig et besøk mot slutten av kvelden og
enkelte klarte faktisk å få svingt seg med de lokale.
Dessverre klarte ingen å få med Espeværingene på
nachspiel.
Marie Hagen
Mastergrad student i
molekylærbiologi
Hviledag (Søndag)
Søndagen gikk for flere med til å konstatere
at hjelmen var litt trang, men det vil ikke si at
alle subberne var uproduktive. Flere var med på
kulturell utforskning av øya. Det var her mulig å
se viking-grotta, Ufo-ringen, kabelferga og Baadehuset. Viking-grotta har neppe rommet en spesielt
stor viking. Og de av oss med arkeologutdannelse fremsa noen hypoteser om hulemenn. Dette
forsøkte Stian å gi bildebevis av. Uforingen var det
heller ingen av oss som ble kloke på, men dette
kan klart skyldes forbigående nedsatte sjelsevner
etter større inntak kvelden før. Kabelferga tar nå ti
kroner hver vei, mot 5 kr for 2 år siden (slikt som
lønner seg å sjekke først så man ikke blir stående
fast. Dette var ikke noe problem for pengesterke
subbere).
Rune Nygård
Studerer petroleumsteknologi ved UiB
Reisedag (mandag)
Mandagen startet tregt, men rydding og sjauing var snart i gang igjen i kjent effektivitet. Nok
engang var vi ferdige før tiden. Dette skyldes nok
i stor grad Ingrids iherdige støvsuging og Arve og
NfS: Turrapport
Arnes kjippkjøring med gummibåtene (Det kan
poengteres her at kompressorene ble ved alle bevegelser flyttet av en av dem). Hjemreisen gikk glatt
og selv vegvesenet ville ikke stikke kjepper i hjula
da kortesjen med subbere kjørte forbi kontrollen.
Alt i alt en flott tur. En tur hvor været var såpass
mye bedre enn meldt at det var mulig å sole seg
som kompressorvakt. Enkelte ble faktisk ganske
røde i kinnene. En tur hvor det var trangt på kjøkkenet, ikke pga arealbegrensninger, men pga at det
var flere ivrige kokker som ville varte opp med sine
spesialiteter. Ingrid med sine fylte horn, Linn med
sin kalkunmiddag og Stian og Ingrid med italiensk
pizza. Til og med undertegnede var oppe og vaka
med bollebakst (selvfølgelig bistått av Stian og
Karen) og sjokoladekake. Det var så mye kokking
at flere av turdeltakerne måtte ta med seg egen mat
hjem som de ikke hadde hatt tid til å spise. Selv
Arne G slapp et oppgitt sukk da han åpnet kjøkkenskapet og så at han fremdeles hadde igjen en
stor potetgullpose. De 70+ kamskjellene som ble
tatt opp ble også gitt videre til andre øyboere. En
mager trøst for de som måtte bære med seg mat
hjem igjen var at vi i det minste hadde fem kg
mindre bly og en mobil mindre å drasse på tilbake
til Garasjen. Havet gir og havet tar...
Kompressorvaktens klagesang
SUB-heltens konkubine
Følgende har blitt uttalt av anonym kompressorvakt: Doble flaskesett er guds gave til dykkingen.
Det er ingen annen enkeltartikkel fra det store
registeret av dykkerutstyr jeg liker bedre. Lette,
håndterlige og nette små saker man bare kan ta
med seg over alt og som uten videre baksing enkelt
lar seg koble til og raskt fylle av en kompressor som
går så stille at den nesten bare hvisker. De er faktisk
så små at man egentlig ikke trenger å koble fra noe
av utstyret når man gir de videre for fylling. Ja man
kunne nesten la blyet være koblet på hele tiden. Jeg
synes flere i sub bør skaffe seg dobbeltsett. Egentlig
bør det være et krav for å få være med i sub.
Skrevet av Rune, Redigert og fiksa av Marie. Om
noen føler seg forbigått kan jeg bare si at dere må
gjøre dere mer bemerket og om noen har klager
henvises de til klageavdelingen, de har en på ikea.
Vi gleder oss til neste påsketur!
Følgende punkter er enten opplest og vedtatt eller trenger
ikke utdypes ytterligere:
*Alle liker å ta på Thomas
(Thomas gjenstår å kommentere dette)
*Arne G har påberopt seg seksuelt trakassert
*Thomas kan nå kjøre båt (Rune kan fremdeles ikke)
*Flere i sub sager ved (etter mørkets frembrudd)
*Det ble ikke flekker i Ole Brum sengetøyet
*Bollefaktoren var høy i huset
*Subbere fester lenger enn Espeværinger
*Bjarte er en rev på dansegulvet, men bare David kan
føre begge kjønn
*Inntak av alkohol kan blant annet føre til svekket dybdesyn og ryddemani (David har med vekslende hell
kombinert de to)
*Det mistenkes at Thomas har behov for en ny runde
med ”marinbiologi for dummies” etter sin definisjon
av nakensnegler.
*Selv den beste paparazzi må vike for Stian
*Det er fullt mulig å ta seg en cowboystrekk på plenen,
naboene er for høflige til å kommentere uansett.
Sett av fauna (under vann):
Skate, berggylt, uer, tangsprell, rognkjeks,
trollkrabbe, pyntekrabbe, krinakrabbe,
spøkelseskreps, lyr, rødspette, et eldorado av
nakensnegler (ikke Thomas sin definisjon), en
bråte taskekrabber og kamskjell
Vintertur til Kjelstraumen
S
iste helgen i november var det klart for
SUB-tur til Kjelstraumen. Turkomiteen var
i absolutt ekstase over hele 23 påmeldte subbere denne gangen, og forventningene før helgen
var skyhøye. Noen gledet seg til å få plasket litt i
vannet, men det store samtaleemnet før avreise var
festmiddagen med pinnekjøtt som skulle inntas
på lørdag. Kjelstraumen Brygge ligger idyllisk til i
Austrheim, hvor det skulle være mulig å finne både
strøm og litt undervannsliv.
Vi møtte opp på garasjen i et skikkelig hustrig
regnvær, men det var likevel stor enighet om
kveldsdykk. Alle hadde store mengder bagasje,
som foruten diverse dykkestæsj i hovedsak bestod
av alkohol. En stykk barsk bergenser hadde også
passet på å få pakket ned det rosa Snøhvit-sengesettet sitt med matchende Snoopy-toalettmappe.
Ved ankomst Kjelstraumen ble vi innkvartert på to
rorbuer og tre hytter. Fasilitetene var som vanlig
flotte, som seg hør og bør på SUB-tur, men på et
tidspunkt oppstod det nesten unntakstilstander
blant helgens oppvaskgjeng da man ved første
øyekast ikke kunne skue noen form for oppvaskmaskin! Etter alternative løsninger var blitt nøye
vurdert fant man heldigvis omsider oppvaskmaskina, og Linn A. fikk sin egen, lille lykkerus da
hun også fant mikrobølgeovn til popkornet sitt på
en av hyttene. Fredagens kveldsdykk var plutselig
glemt da folk fordelte seg på hyttene sine for litt
matlaging, tv-titting og et stort inntak av et uvisst
antall mandariner.
På lørdag var vi tidlig oppe slik at alle skulle få
en sjanse til å få dyppet seg i det våte element. De
fleste syntes kl.9 i seg selv var mer enn tidlig nok,
men Geir N. viste seg å være et skikkelig kjerringemne da han spratt opp før soloppgang for å bake
ostehorn!
Som vanlig tok alle sine tildelte oppgaver for
dagen seriøst og med et smil om munnen, selv om
Linn A. og Ingrid R., som skulle skrelle og kutte
et groteskt antall poteter og kålrabi, entusiastisk
ba om litt hjelp. Noe vi hadde mer enn nok av var
båtførere, som nesten kastet seg om bord i båtene
for å få lov til å dumpe dykkere. De som var satt
til å passe kompressorene fikk super opplæring av
den meget pedagogiske Geir N., som kanskje ble
en smule oppgitt over undertegnede som trengte
hele tre demonstrasjoner av kompressorbruk (nå
kan jeg det! nesten...). De fleste som ville fikk to
dykk hver, til tross for et stykk glemt ventilsett og
en stykk svømmefot på avveie, og så og si alle kom
opp av vannet uten sure miner! Med unntak av
Karen S. som syntes strømmen var heller laber etter
hennes dristige smak. En annen som burde ha en
sur mine var Lene D. som synes vanntette tørrdrakter er for pyser, og som kunne tømme et helt lite
akvarium ut av støvlene sine etter dykket. Likevel
var det ikke mer enn en varm dusj og ny tørrdrakt
som skulle til før hun hoppet uti sjøen på nytt!
Under vann kunne det skimtes litt av hvert. Både
kanoner og anker sto på menyen denne gangen, og
det ble plukket både kamskjell og ymse fisk. Ask og
Morten kom for å delta på dykkeaktivitetene, og
slo like godt til med dagens beste fangst; en breiflabb på over 25 kilo! Nøyaktig hvor tung var litt
vanskelig å si da vekta ikke gikk lengre og knirket
faretruende på grunn av den store fisken. Klok av
skade forsvant de før kveldens fest begynte.
Når det nærmet seg festmiddag var vi alle
imponert over hvor mange mennesker man faktisk
får presset rundt et par bord, men dette var neppe
noe nytt for erfarne subbere. Helgens snakkis
(maten) var omsider på plass, og det ble et øyeblikk
helt stille i stua da alle endelig fikk fråtse lykkelige
i det etterlengtede pinnekjøttet (med unntak av
kanskje kun meg selv: en bitteliten, salt kjøttklump
innkapslet av fett på et bein? Wtf?). Drikkevarene
bestod stort sett av juleøl og akevitt, som ble sendt
rundt med stor giverglede. Festen kom etter hvert
for alvor i gang, og Richard S. og Gunnar H. var de
første til å kaste seg ut på dansegulvet, med hverandre. Richard nøyde seg imidlertid ikke med litt
rolig swing, men fikk vist fram sine heftige ”dansemooves” med å slenge diverse sub-jenter både
oppetter veggene og i taket. De som ikke danset
deltok i livlige diskusjoner om enten dykkerelaterte
emner eller om hvilke dyr man helst ikke ville
kysse, og noen moret seg med å ta bilder av seg
selv på andres kamera. Kristoffer H. gikk hardt
inn for å bli med på omtrent alle kveldens bilder,
noe han imponerende nok også klarte! Andre
fikk fanget opp uanstendig aktivitet på film, men
som dessverre senere ble slettet av de involverte.
Det antas å ha vært omtrent stille i halv sju-tiden,
da de som fortsatt lå våkne i sengene sine (eller
andres) fikk sovne til siste rest av Linns fantastiske
fylle-knising.
Et par ansvarlige sjeler stilte allerede kl.8.00 på
søndag for å starte opprydningen, da i hovedsak
oppgaven med å kvitte seg med resten av drikkevarene. Søndagen kom etter hvert for alvor snikende
innpå fyllesyke subbere, og mens noen var i overraskende god form ble andre observert i fosterstilling på sofaen. Med andre ord; nok en SUB-tur
med suksess!
Therese Jacobsen
Studerer japansk
ved UiB
Jobber på CHANGE
SUB-helten!
NfS:Dykkestafetten
Matt Duke
Nitroxblender
Group manager ICT
Operations Odfjell SE
I
Scooternightdive
in Drotningsvik
t was my turn to be “Gas Monkey” at
the dive club on Tuesday. We offer gas
fillings on Wednesday and Fridays each
week at 18:00, so that people are gassed
up for the official club diving days, (We
organize diving on Tues, Thurs, Sat &
Sunday). Seeing as I needed “Permission” to be out after school time anyway,
I figured I may as well have a night dive
too.
I had a fair number of bottles to fill,
three twinsets, two single tanks and two
stages, so at 20:00 I was itching to get
going!
As is normal here in Bergen during
the week there had been some SMS’s
and phone calls and general mutterings
of what this week’s dive would be, and
that it would be nice to do a scooter
dive. I’ve moved over to a Gavin Shortbody (who I christened Brutus) and I’m
tweaking the weight to be neutral at
10m, so I’m tending to take Brutus along
a lot these days. My back isn’t thanking
me for it.
In the club we have 17 scooter divers
( 6 Gaving, 1 salvo Mojo, 2 X Cudas,
4 X Sierras’, 2 Silent Sub and 2 Apollo
AV1’s) so it’s not normally too hard to
get a scooter buddy. Luckily enough two
of my good friends Jørgen and Ane (Ms
X) opted to hang with me whilst I was
filling gas, and to take a drive out to a
dive afterwards.
We had some discussion about where
to go, in the end I decided “Drotningsvik” would be the place and in a dizzy
moment I told Jørgen “Rongesund” so
that kept him on his toes when I drove
the complete opposite direction. J Sorry,
my bad. Good to see you check your
mirrors! It was a comedy moment when
Jørgen politely asked why we are at a
different dive site than agreed. (He has
the world’s best dry humor, that’s his
English side shining through.)
Drotningsvik then. It’s about 20
minutes drive from the club house,
and is a small bay that is slightly to the
right a massive bridge, and connected
to a fairly major fjord. You drive down
to the Quay, reverse your car in and
then you entry point in the Quay, your
exit point is the beach behind you. Ms
Back in 2003 I made a sketch of Drotningsvik, and it looks something like this:
X and Jørgen elected to jump in with
their scooters, but as I had been fettling
with weights on mine I decided to lower
Brutus in with my drop line and do a
bubble check. No bubbles. Good. Still
slightly negative. Pants. L
Here is a view out from the bay. It’s a
nice peaceful place, and lovely to have
so close to home. It must have been 2
years since I last dived it.
We had a chat about what to do, and
being a BSAC lad at heart I enjoyed
formulating a plan and draw a sketch on
the ground that was supposed to show
what we should do, both as a plan and
also options if we lost a scooter at the
worst time. We had this happen for real
at another site a few weeks ago, and it
was very nice to know my buddy knew
the drill for buddy towing , so I literally just had to give him a “Grab my
arse” signal and then we scootered a few
minutes out of the tide @ 30m and into
the back eddies and calm of the wall
at that site. Not life & death to surface
miles away at someone’s boat house,
but I don’t like the idea of walking for
1 hour in a drysuit to get my car! If you
use scooter in current, you have to agree
a plan if they go wrong in my humble
opinion. Besides I don’t mind towing, it’s
a bonding thing. J
With the formalities squared away, we
were ready for trying to plan a dive that
would get the most out of the dive site.
Basically the bay has a nice sandy
bottom that slopes down with walls each
side, and sticking to the side at 20m you
find the walls give a right angle turn
on the right/left depending which side
you swim down. The dive itself then
takes place as much as possible on the
wall, with massive boulder beds and
overhangs to investigate. The problem
with the place is that the tide her can
really rip and when swimming & we
never really get far before we are forced
to turn.
My plan was that we would scooter
against the current for 25 minutes and
then drift/scooter on low pitch back. If
the tide wasn’t strong we could then use
a few minutes going the opposite way,
before returning to the bay for a slow
accent and 6m stop at the beach.
Back in 2003 I made a sketch of this,
and it looks something like this:
If you can imagine the blue route
here, and then multiply the distance by
five to the right, you get an idea of what
we did. More information is available of
Norway’s diving wiki here:
http://www.dykkepedia.com/wiki/
Drotningsvik
It was just so bloody lovely to get
away from the bay and scooter along the
wall and between boulders. Stopping to
look at impressive anemones, squat lobsters, a large common lobster that was
out of his hole, and a gazillion other spe-
joy. Drotningsvik has several different
distinct geologies along the way. You
start with an anemone covered wall,
then it’s a boulder city , then back to
another great wall and drop off, then we
hit Scallop station which was just brilliant. MASSIVE crabs with scallops all
over the place on a white sand bottom.
Jørgen “Pimped” his ride by stuffing a
Scallop in the carry handle on his Cuda,
so the scallop could enjoy the ride too.
At one point there was a large UW cable
and some mooring ropes/stuff that were
also covered in life and fun to navigate
on the scooters. The feeling of being
weightless in three dimensions is always
increased in the dark I think.
All too soon we had hit the agreed
Getting back to the sandy bay after
about 35 minutes the tide had not only
slackened but also turned, which was
perfect as we then had a short scooter in
the opposite direction and enjoyed the
left wall, which is a more “Aggressive”
dive site with smaller boulders and very
steep drop off. I think It’s very deep off
this point.
Returning slowing we got back to the
sandy bay, and left the carpets of brittle
star fish at 20m to the yellow sand and
then kelp of the way back up to the
beach.
It was very peaceful and chilled on
our safety stop, looking at the wonder
of UW ecosystems that you normally
miss on day dives, such as Hermit crabs
“Life was sweet, and two good friends, some scooters, great
lights and access to Norway’s fjords 7 days a week make for
a very happy Englishman”
cies. Viz was pretty good, I’d say about
15/20m, and further than our HID’s
could reach and it never gets boring to
zoom out in the blackness watching the
fjord drop below you with your buddies
lights painting dancing shadows on the
fjord wall behind them.
After five minutes on the hammer
we got to the place that normally causes
me to turn when swimming, just a
bit too much tide to get past on (Jet)
fins. I did get a “Boys like toys” feeling
when Brutus obliged my desire to break
through the tide and we had no problem
moving forwards. There must be some
kind of spar here, or some anomaly
that funnels water here as the current
reduced past this spot, and there was
less to go against afterwards.
The following 20 minutes were a
turn time and we started our return
journey, with almost no current we
reduced pitch and took our time enjoying the views, the wildlife and the fact
that scooter night dives are a blast.
I kept a look out for a few “Mental
checks” I had made for pilotage on the
way back, so that we would end up at
Drotningsvik bay and not some other
gulley. [EDIT; which is exactly what I
did the last time I dived here, March
2010!] We had finished just past the
Cables, so we needed to go back past,
Scallop station, the drop offs, the spar,
the boulder alley and then the final clue
is the wall with the “Condom anemones” which means you are nearly home.
The final check of the night was that the
sand of the bay is obscured at 20m by a
carpet of brittle stars.
More information is available of Norway’s diving wiki here: http://www.dykkepedia.com/wiki/Drotningsvik
and their symbiotic anemones carefully
excavating their burrows, and Blennies
aggressively protecting their patch. I
even noticed tiny zooplankton shrimp
dancing in the glare of my 21Watt HID,
and felt warm, calm and ready to come
home to my family.
1 hour later I had washed my kit, put
Brutus on charge, hung everything up in
my garage whacked the dehumidifier on
and sat on the sofa with my better half
to catch up on the day’s events and share
a warm whisky and chin wag.
Life was sweet, and two good friends,
some scooters, great lights and access to
Norway’s fjords 7 days a week make for
a very happy Englishman, a long way
from home, but somehow now feeling
that I am home.
Photos: Drotningsvik © Matt Duke
NfS: Zoea
NfS: Dykkestatistikken
Fakta om algeoppblomstringen
N
Anders Schouw
Styremedlem,
skolesjef
Mikrobiolog Unifob
Miljøforskning
Alger: Elektronmikroskopbilder av
mikroalger.
å når det nærmer seg vår er det en ting vi
som dykkere ikke ser særlig frem til, nemlig
den årvise algeoppblomstringen. Men hva er
det egentlig som skjer når havet plutselig går fra
glassklart til ertesuppe i begynnelsen av mars?
Algene er avhengige av forskjellige faktorer for
at det skal skje en oppblomstring. Næringsstoffer
og lys er de to viktigste. Næringsstoffene kommer
ved at vi får en stor omrøring i vannmassene om
vinteren. Når temperaturen i havet synker, blir det
færre termokliner (temperatursjikt) som hindrer
omrøring i vannsøylen. Vi får derfor en omveltning
i vannmassene helt fra bunnen til overflaten langs
kysten i vintersesongen. Denne omrøringen tar
med seg næringsstoffer fra bunnen opp til de øvre
vannlagene.
Alger er avhengige av lys for
å kunne vokse, og lys er det
som kjent mest av i overflaten.
De fleste alger har liten eller
ingen evne til egenbevegelse og
klarer ikke å oppholde seg i det
lysrike overflatevannet lenge
nok til å kunne vokse under
vinteromrøringene. Når dagene
blir lengre blir den tilgjengelige
lysmengden for fotosyntese
større. Samtidig får vi en mer
stabil og lagdelt
vannsøyle som hjelper
algene til å holde seg i den lysrike sonen. Vi ender til slutt opp med en oppblomstring i Februar/Mars, når alle forhold ligger til
rette for det. Under denne første oppblomstringen
er tilgangen på næring stor, og vi får derfor en
så rask og kraftig økning i algetetthet som det vi
observerer hver vår. Denne første oppblomstringen
forårsakes av kiselalger, som er rasktvoksende, relativt store og avhengige av stor næringstilgang
Etterhvert klumper algene seg sammen og
synker nedover i vannsøylen, slik at sikten blir
dårligere også lenger ned. Oppblomstringene av
kiselalger dabber av på grunn av flere faktorer. Den
store tettheten av celler gjør til slutt at tilgangen
på næringsstoffer blir for lav, og den eksplosive
veksten avtar. Vi får samtidig en oppblomstring
av smådyr som beiter på algene og dermed gjør at
tettheten synker. En tredje viktig faktor for termineringen av en algeoppblomstring er virus. Sjøvann
inneholder uhorvelige mengder virus (gjerne 1
000 000 000 virus per milliliter vann), og det er
antakelig disse som til slutt tar knekken på de store
oppblomstringene. Vi ser ofte en ny oppblomstring
i Juni som er forårsaket av næringstilførselen fra
smeltevann i fjellet. Om sommeren preges havet
av lave konsentrasjoner av næringssalter i de øvre
vannlagene, og blant algene dominerer fureflagellatene. Disse har evnen til egenbevegelse, og kan
vandre vertikalt i vannmassene.
Et av de mest karrakteristiske oppblomstringsfenomenene er det som forårsakes av kalkflagellaten Emiliania huxleyi. Under disse oppblomstringene farges havet nesten melkehvit, som på bildet
over, på grunn av de høye algekonsentrasjonene.I
løpet av sommeren ser vi gjerne lokale oppblomstringer av flagellater i nærheten av næringsutslipp
(kloakk, elver og lignende). Vi får også gjerne
oppblomstringer av flagellater i sprangsjikt mellom
varmt, næringsfattig overflatevann, og kaldt,
næringsrikt dypvann om sommeren. Mot høsten
avtar oppblomstringene fordi mye av næringsstoffene ligger bundet i dødt oranisk materiale på
bunnen, og ikke vil bli tilgjengelig før vinteromrøringene igjen. Samtidig bidrar en økt virusmengde til å holde de store oppblomstringene i
sjakk. Vi kan imidlertid se mindre oppblomstringer
i løpet av høsten på grunn av økt omrøring fra vind
og avkjøling av vannet.
Bortsett fra den dårlige sikten, er algeoppblomstringene stort sett positive. Algene er havets gress,
og er livsviktige for livet videre opp i næringskjeden. Tenk på det neste gang verden under vann
forsvinner i en grønn tåke.
Gyldne kamskjell 2010
Nr Dykker
1
2
3
4
5
5
5
8
8
10
11
12
12
14
14
16
16
18
18
18
18
18
18
24
25
25
Arne Godvik
Trond Gjertsen
Siv Taule
Stian Eikeland
Even Nordstrøm
Arve Solli
Bjarte Kileng
Dag Skjelvik
Andreas Rosland
Linn Axdal-Solli
Ingrid Refsnes
Heidi Kjennbakken
Lene Djupvik
Jacob-Stian Roald
Therese Jakobsen
Geir Nummedal
Gjertrud Øvstetun
Christoffer Fjelldal
Joar Ludvigsen
Richard Skår
David Kyte
Karen Stensland
Marie Hagen
Rune Nygaard
Alexander Plotkin
Gunnar Hovland
36
35
28
23
18
18
18
16
16
15
13
11
11
10
10
9
9
8
8
8
8
8
8
7
6
6
Nr Sted
1
2
2
4
5
5
7
7
9
9
11
11
11
11
11
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
16
Rognesundet
Landrovågen
D/S Spring
Glesvær
Drotningsvik
Turøy
Osundet
Golten
Biskophavn
“Øy utenfor Askøy”
Misje
Trellevika
Ramsøy
Anglevik
Bjørøy
Ulvesundet
Bøvågen
Sandrovågen
Garnes
Ferndale
Flåm
Håkonsund
Kleppsjøen
Algrøy
Frankenwald
Kleppestø
Havfruen 2010
Nr Dykker
Antall
15
9
9
6
5
5
4
4
3
3
2
2
2
2
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
2
3
4
4
6
7
8
8
10
Siv Taule
Linn Axdal-Solli
Ingrid Refsnes
Heidi Kjennbakken
Lene Djupvik
Therese Jakobsen
Gjertrud Øvstetun
Karen Stensland
Marie Hagen
Ingeborg Runde
Dykk
28
15
13
11
11
10
9
8
8
4
S
tatistikken er desverre ikke helt
oppdatert når NfS går i trykken, men den
gir alikevel en god pekepinn på aktiviteten i
klubben.
Ikke uventet er Goddis på topp igjen, Sterkt
utfordret av Trond Gjertsen som virkelig har
fått opp aktiviteten i år. Siv har tydeligvis
bestemt seg for å bli årets havfrue, etter å ha
tapt innspurten i fjor til Linn. Siv har her
nesten dobbelt så mange dykk som Linn!
Blant dykkestedene er Rongesundet på
topp som vanlig. Landro og Spring kniver om
andreplassen.
NfS: Medlemslisten
Kvinner: 25(22,5%)
Emiliania huxley:
Synlig både i elektronmikroskop og fra satelitt.
Dykk
Dykkesteder
Menn: 86(77,5%)
Totalt: 111
Oppdatert: 8. Juli
Ingen medlemsliste i nettutgaven..
Tabbebarometeret
”Bubbles” (ref. Bubbles, Finding Nemo)
Det var tirsdag formiddag ved gamle fergekaien
på Rongesundet. Solen skinte og for første gang
på en god stund viste termometeret over null.
Krystallklarsikt var det og! Gisle og Vegard var
nesten ferdig med å rigge rebreatherne da et annet
dykkepar fra SUB ankom. De gav tydelig beskjed
til bobledykkerne om at de skulle ha bunntid på et
par timer, så hvis de fortsatt var nede når bobledykkerne var ferdig så var det ingen grunn til bekymring... De gikk ned trappen, men kom opp igjen
etter kun et par minutter. Gisle hadde glemt et filter
til rebreatheren, så de fikk pakket raskt sammen
og dro hjem igjen. Når de hadde dratt oppdaget
bobledykkerne at det stod en stage flaske med 1.
og 2.trinn stående i trappen med Vegard skrevet
på. Rebreather dykkerne ble både overrasket og
glade da de fikk en telefon fra bobledykkerne etter
endt dykk, ettersom utstyret fortsatt stod i bilen og
ingenting var savnet enda.
En ”liten” lekkasje.
I Ulvsundet på årets siste kveldsdykk i 2009
fikk Bjarte K et merkverdig stort fukt problem i
tørrdrakten sin. Idet han hoppet ut av båten klagde
han på et solid fuktproblem. Bjarte sa det virket
som vannet kom inn ved glidelåsen, i store mengder... Bjarte svømte bort til båten slik at båtfører
kunne ta en titt. Glidelåsen hadde en åpning på ca
5 cm… Men som en vaskeekte dykker ble dykket
likevel gjennomført, og kom opp på avtalt tid. Den
varme gløggen som stod klar på land ble ekstra
høyt verdsatt.
”Alt for Vassenggutane”
Etter et fantastisk lørdagsmåltid på Fedje, fant
Hallvard og Dag ut at her måtte man få i gang litt
stemning med Vassenggutane. CDen lå i bilen
til Vegard på andre siden av Fyrsundet. Nesten
framme over sundet utbryter Dag ”det er grunt!!,
pass på! ”. ”Eg veit det”, sier Hallvard, idet en stor
tareklase viklet seg inn i propellen
”SUBski”
SUBere har den siste tiden blitt aktive på flere
fronter enn under vann... Denne kvelden gikk
turen til skitrekket i Eikedalen. Geir A benyttet
anledningen til å vise fram sine hallingkast ferdigheter på telemarkski ovenfor en SUB jente. I
forsøket ramlet han inn i nødstopp knappen til et
av skitrekka, slik at trekket stoppet og Geir trynte.
Geir var rask med å komme seg bort fra åstedet...
”Tidsklemme”
MoJo og Ask hadde vært i Rongesundet og dykket.
MoJo hadde det travelt med å komme seg hjem til
samboer og baby. Hummeren gikk litt for fort i en
tunnel. Det ble dyrt...
A cascade of incidences
Vegard hadde sørga for et ordentlig festmåltid på
Fedjeturen og hadde fått flydd ned reinsdyrkjøtt fra
Nord-Norge. Matt fikk i oppgave å få frakte kjøttet
fra kaien til kjølen, men oppdaget etter to døgn at
boksen med kjøtt fremdeles stod på samme plass.
Litt diskré ble kjøttet tømt forsiktig ut i sjøen til
fiskenes store glede. For å redde dagens middag tok
Vegard og Hallvard, som ekte SUBmenn, affære og
frakta seg selv over Fyrsundet for å handle mat på
butikken. Før avreise sjekka Vegard med Hallvard
om han hadde lommeboken med. I ekte DIR stil
klappa han seg på høyre lommen, hvor lommeboken ligger, og utbrøt ”ja, ja, men!”. I kassen på
butikken oppdaget de at det var mobiltelefonen og
ikke lommeboken som befant seg i høyre lomme.
Så Hallvar drog tilbake, over Fyrsundet for å hente
penger. I iver i å komme seg raskt tilbake til butikken sklei Hallvard ut i sjøen. Med en tørr og en våt
fot fikk han endelig betalt for middagen.
”Bare en ting til...”
Som ansvarlig leder bestemte Arne Sletteng seg
for å få SUBlime trygt tilbake til Misje allerede på
lørdag da det var meldt drittvær på søndagen. Ved
Misje, godt fortøyd, var det bare å losse i land det
som var om bord. Breiskuldret som Arne er, var
ingen last for tung, men i forsøket på å komme seg
i land, fant han seg selv stående på havets bunn
med vann til livet.
”Vann restriksjoner”
Alle hadde fått med seg at dusjen i første etasje i
Fyrvokterboligen på Fedje ikke virket, bortsett fra
Arne G. som bare skulle skylle lykten sin. Godt
fornøyd med å ha fått vasket sin kjære lykt, oppdaget han at vannet ikke lot seg stoppe... etter en
langdryg jakt på husets stoppekraner ble dyrebart
takvann holdt tilbake med strips. Neste dag var det
tomt for toalett vann og alle på turen måtte hente
sjøvann for å spyle ned toalettet i ekte egyptisk
stil... ”tomt for vann?? Snakk med Arne G, han har
sikkert en finger med i spillet, sukket Hallvard”.
”En uke på klubbdykk”
Arne G. er en aktiv dykker for tiden men på
klubbdykk på Algerøy satt to vingemuttere stopper
for dykkingen . Dagen etter falt halve tannen ut av
munnen. Godt fornøyd med ny plombering stod
Arne G. nok en gang ute på dykkeplassen klar for
å gå i vannet, da oppdaget han at blyet lå igjen på
garasjen...
”Det går praktisk ikke an å bomme på Begonia!”
Etter en lang biltur til Flåm var det endelig klart for
dykking. Dykkeleder Geir bestemte seg for å la de
som hadde dykket på Begonia før, være i samme
dykkepar. Båtfører fikk forklart nøyaktig posisjon og dykkerne fant vraket etter noen sekunder.
”Vraket er jo forøvrig ekstremt lett å finne” mente
dykkerne. Deretter var det Geir, Ingrid og Christoffer sin tur. Båtfører kjørte dem til samme posisjon,
under steinrøysa der bekken kommer ned. Etter 20
min og en visitt på 36 m kom dykkerne til overflaten uten hell... Da var det bare å prøve en gang
til... Igjen kom de til overflaten uten funn... båtfører
klarte ikke holde seg “Haha, det går jo praktisk talt
ikke an å bomme på Begonia”. Så da er det vel bare
til å forberede seg på en ny tur til Flåm om ikke så
lenge.
Tung last
Etter mange år i Bergen bestemte Mojo og buddy
seg for et dykk i Fosenstrømmen. Det var tilsynelatende gode strømforhold, men strømmen tiltok
og Mojo fikk medfart nedover på dypere vann. På
30m snudde han motstrøms og bestemte seg for å
komme seg til overflaten. Skuteren ble kjørt på full
pedal og dykkemasken blafret. På verst tenkelige
tidspunkt fikk skuteren motorhavari og Mojo måtte
ta i bruk benspark for å komme seg videre. Kort tid
senere kom en lettere nervøs Mojo til overflaten,
tungt andpusten med en XXL skuter på slep, som
han var nær ved å ofre til strømmen. Mojo kan
bekrefte at dette var sitt verste dykk på vestlandet.
“Stereotype SUB mann eller SUB kvinne?”
På klubbdykk i Nordre Strømsund en sen junikveld
lå gummibåten klar ved den høye murbrygga.
Therese stod klar med utstyret på, men ventet
klokelig på hjelp med å gå ombord til noen kunne
assistere. Andreas kommer raskt på pletten for
å vise hvordan dette skal gjøres. Han tar et steg
utfor brygga og med et elegant byks lander i gummibåten. I forsøket mister Andreas balansen og
velter sidelengs ut i vannet. Med stengte kraner
uten svømmeføtter var ikke dette akkurat “DIR”...
Heldigvis hadde han nok luft i drakt og vinge...
Tabber: Mange har
hørt mye, men noen
tabber får selv
tabbegeneralen til å
måpe!
F
ra og med dette nummeret er det Karen Stensland som tar over som Tabbegeneral i NfS. Vår kjære Bengt Berdal
har etter lang og tro tjeneste gått over i det sivile militærliv. Så fra nå av må dere huske at det er Karen som skal
ringes når det er subbere som dykker i salaten. Du kan nå Karen dag og natt på 92 44 79 65.
“En grafikers bekjennelser”
I prosessen med å sette sammen NfS har det gått
opp for grafikeren at overgang til ny tabbegeneral
ikke har gått helt uten problemer. Det viser seg at
Karen ikke har fått beskjed om alle tabber som har
hendt siden forrige utgave. Nærmere bestemt har
grafikeren selv en generaltabbe å tilstå..
Sent i desember var representanter fra styret ute
og dykket med Sublime. Målet med dykket var å
samle kamskjell. Skjellene og en flaske vin skulle
overleveres eieren av nøstet på Misje, som takk for
at vi får ha Sublime der. Vel på plass i Øygarden,
allerede iført tørrdrakt og med riggingen i full gang
oppdager grafiker, og da styremedlem, at det er
noe som mangler. Tilbake i skapet på garasjen var
fortsatt vingen hans! Ivrige lesere av tabbebarometeret husker muligens at det ikke er første gang
at grafikeren glemmer vingen sin på garasjen. To
ganger tidligere har dette latt seg ordne med å låne
vinge av lokale SUB-medlemmer.
Denne gangen fant grafikeren ut at nå var det
nok, og brukte anledningen til å dykke som de
gamle helter fra Jaques Costeau sin tid. Uten dedikert oppdrifts kompensator, men riktig nok med
tørrdrakt som oppdrift hopper han i sjøen.
Vel i sjøen får grafikeren overlevert undervannstraktoren sin, hans kjære Gavin scooter. Etter han
kommer klubbens leder som er buddy for anledningen med sin Gavin. Grafiker stiller inn propellen, men kan konstantere at her blir det ikke noe
scooterdykk. Propellbladene vil ikke gå i riktig
stilling, og scooteren har dermed null fremdrift.
Men nok tilståelser for denne gang. Grafiker tok Vinge: “Trenger man
selvsagt utfordringen på stående arm og besto med det da?”
fangst, som de ville sagt på TV. Med rikelig bly og
fullt fangstnett ble det riktignok ubehagelig mye
luft i drakten, men dette skal en tech-/grottedykker
klare å håndtere.
La oss avslutningsvis skifte fokus over på buddyen. Dette var som sagt klubbens eminente leder,
som kjent en erfaren tech dykker. Under oppstigningen tar lederen på seg oppgaven å sende opp
overflatebøyen. Han bestemmer seg for å slå to
fluer i en smekk, nemlig å sende opp fullt fangstnett sammen med bøyen. Etter litt om og men
fikk han koblet spoolen fra bøyen, og bøyen og
nettet sammen, og til slutt var han klar til å sende
det hele opp. Grafiker gjorde på dette tidspunkt
en helekopter-turn for å posisjonere seg bedre til
siste del av oppstigningen. Til sin overraskelse var
Lederen forvunnet når han kom helt rundt. Det
eneste han så var en linerull som trillet ensomt
nedover i dypet. Grafiker fikk tak på linerullen
og blikket fulgte linen oppover. I overflaten over
lå bøye, fangstnett og buddy i en floke av line fra
rullen. Grafiker fullførte oppstigningen i passende
hastighet og kunne i overflaten kommentere: “Jeg
tror det er noen som kan trenge å ta GUE-Fundamentals på ny ;)”
Les flere av avtroppende grafiker sine tabber i
neste nummer. Har han husket vingen sin eller blir
den fortsatt forlatt på garasjen?
2. plass Nesledyr
Magnus Tornes
Returadresse: SUB-BSI, P.B. 1139, Sentrum, 5809 Bergen

DYKK - Norges Dykkeforbund

Transcription

Similar documents

Vannveien i Telemark s. 16 - Norsk Bobil og Caravan Club

DykkeQuiz Tjømetreffen 2015

Tilkoble en Stor lyd pakke (2 topper og 2 Subber) FBT med

Multi Sourcing

Dykkenytt 98 3 Dehydrering

Protokoll Subkomité 2: Mikrobiologi

Rammeavtale for Netfonds Bank AS

Gamle Naustdalsbilder.pdf - utvandring

feltet er

Go´helg - Padda Dykkerklubb

Trolldomsprosessene på Østlandet

Selv om ingen av innbyggerne i Ny-Ålesund på Svalbard er

Linepila 2.pdf - Norsk Grottedykkerforbund

Delaarsrapport q3.pdf

Gjengangeren