Stikkordet 2012 - Norsk Skuespillerforbund

stikkordet
N r. 2 • 2012 • U tg itt av N o rsk S kuespil l erf o rbund
Stikkordet nr. 2 – 2012
Ansvarlig utgiver: Hauk Heyerdahl
Redaktør: Ida Willassen
Layout: Nina Lykke
Trykk: Thure Trykk
Stikkordet kommer ut
fire ganger i året.
Deadline neste nummer:
21. mai
7
Kronikk:
Piratideologi
Forside: «Urmakarens dotter»,
Sogn og Fjordane Teater
Foto: Olav Reiakvam
NSFs sekretariat:
Daglig leder: Kirsti Camerer
Konsulenter: Inger Karin Zettergren,
Ida Willassen, Marit Lindås Aagaard
Adresse:
Welhavens gate 1, 0166 Oslo
Telefon: 21 02 71 90
Faks: 21 02 71 91
Resepsjonstid: ma–fre.
09:00 – 15:00
E – post: [email protected]
Web: www.skuespillerforbund.no
twitter.com/skuespillerforb
facebook.com/Norsk
Skuespillerforbund
12
Master
Bodnia
16
Theatre in
Times of
Crisis
20
Samisk gjøgler
i regnskogen
25
Vi søker
gen­eral­
sekretær
NSFs styre:
Hauk Heyerdahl (styreleder)
Meltzersgt. 3, 0257 Oslo
Tlf: 95 96 60 02
[email protected]
Knut Alfsen (nestleder)
Eventyrveien 2, 0851 Oslo
Tlf: 98 47 85 94
[email protected]
Yngve Seterås
Sydnesgt. 9, 5010 Bergen
Tlf: 48 14 12 13
[email protected]
Toni Usman
Østerliveien 1A, 1185 Oslo
Tlf: 97 19 68 00
[email protected]
Hilde Olausson
Ladeveien 6, 0275 Oslo
Tlf: 22 52 24 83
[email protected]
Maria Bock
Silurveien 11, 0380
Tlf: 90 56 78 95
[email protected]
Glenn André Kaada
Hellelandsveien 1, 4015 Stavanger
Tlf: 92 66 31 62
2
[email protected]
Leder.............................................................................. 3
Opphavsrett = penger til deg................................................ 4
Nettet og kulturøkonomien.................................................. 5
Kronikk: Piratideologi.......................................................... 7
Kulturutredningen 2014.................................................... 10
Monologkonkurranse......................................................... 11
Master Bodnia................................................................. 12
Seminar: Theatre in Times of Crisis...................................... 16
TeaterTanken.................................................................. 18
Reisebrev: Samisk gjøgler i regnskogen................................. 20
Historisk hjørne: Ingar Helge Gimle...................................... 22
Minneord....................................................................... 23
Diverse.......................................................................... 24
Vi søker generalsekretær................................................... 25
Hvem er redd for Virginia Woolf?......................................... 27
Rose og Kaktus................................................................ 28
FORBUNDSLEDEREN
Innholdsrik vår
Regjeringen
har nedsatt et offentlig utvalg som skal
utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter Kulturløftet, og gi en vurdering av utfordringene i kulturpolitikken
fremover. Regjeringen har enda en budsjettperiode på å nå sin ambisjon om at
kulturbudsjettet skal være 1% av BNP. I
tidsperioden 2006 til 2012 har kulturbudsjettet økt med 3,8 milliarder kroner! Det er naturlig at man en etter en
slik formidabel økning gjennomgår og
ser på noen av de overordnede prinsipielle linjene i kulturpolitikken. Men utvalget som ledes av Anne Enger (tidligere
Lahnstein), har en stor oppgave foran
seg, og har fått et mandat åpent for tolkning. For hvordan måler man effekten
av en økt kultursatsing? Gjennom økt
publikumsoppslutning? Gjennom bedre
levekår for kunstnere? Kunsten har en
egenverdi som ikke slår inn på noen parametre. Dette er selvsagt for de fleste
kulturinteresserte, men i budsjettsammenheng kan det være verdt å minne
om. NSF jobber for å tydeliggjøre dette.
Kulturutredningen:
Et av de
nye tiltakene under Kulturløftet er Skuespiller– og danseralliansen, et nytt og
radikalt annerledes ansettelsestilbud. I
skrivende stund venter vi på tilbakemelding fra departementet som avgjør når
alliansen kan starte opp. Sannsynligvis
vil dette skje primo 2013. En som har
stor fortjeneste for dette, og som gjennom mange år har vært sentral i arbeidet
med å etablere forbundets sterke posisjon, er NSFs daglige leder, Kirsti Camerer. Til høsten går hun av med pensjon.
Vi søker derfor etter generalsekretær for
tiltredelse i august. Som det går fram av
Vi søker generalsekretær:
dette nummeret, blir en viktig oppgave
for forbundet framover å utarbeide nye
avtaler for en digital hverdag. Vi søker
derfor etter en person med juridisk kompetanse, god kjennskap til nye medier og
sterk kulturinteresse.
stipendordninger: Gjennom
Kunstnernettverket, som samler 20
landsomfattende kunstnerorganisasjoner, har vi fått anledning til å alliere oss
med andre kunstnergrupper i viktige
kulturpolitiske saker. Endringer i garantinntekt (GI) for kunstnere har vært
en prioritert sak for nettverket i 2011.
NSF har lenge hatt som offisiell politikk
å arbeide for å konvertere skuespillergruppens GI-hjemler til arbeidsstipend,
ut fra en vurdering om at dette er en
form som passer yrket bedre. (Skuespillere jobber som oftest som ansatte, noe
som begrenser mulighetene til å benytte
seg av GI). I høst ble det klart at det heller ikke er noen politisk vilje, verken i
regjeringen eller i opposisjonen, til å
beholde GI-ordningen. Kulturminister
Anniken Huitfeldt har vist forståelse
for at kunstnerne ønsker forutsigbarhet
og langsiktighet, og har bedt Kunstnernettverket utarbeide et forslag til en alternativ stipendordning. Et kriterium er
at stipendiene skal være tidsavgrensende,
i motsetning til GI, og at avkortningsregelen skal bort. Norske billedkunstnere
og Norges fotografforbund ønsker å bevare og utvide GI, mens resten av nettverket fortsetter dialogen om alternative
løsninger med departementet.
Nye
Nye avtaler: Kunstnernettverket
er også i gang med å forhandle med
landets fylkeskultursjefer om arbeids-
avtaler innenfor Den kulturelle skolesekken. Dette har blitt en av landets
største arbeidsplasser for skuespillere,
og når fylkeskommunene nå har tatt
et initiativ til å etablere lik praksis på
området, er det viktig for oss å være
med på dette. Nestleder i NSF, Knut
Alfsen, leder Kunstnernettverkets forhandlingsutvalg.
I januar kunne vi gledesstrålende annonsere at forbundets arbeid med en ny
reklameavtale var i havn. Dessverre har
Produsentforeningen brakt på bane nye
elementer, som NSFs forhandlingsutvalg ikke kan godta. Et nytt forhandlingsmøte vil holdes i slutten av mars, og
vi håper å ha en avtale klar før generalforsamlingen i mai.
Vi har også kommet et skritt nærmere
en dubbingavtale. To studioer, henholdsvis Hippeis Media og Heien Media
har signert avtalen, og flere har signalisert at de ønsker å gjøre det samme.
Et av problemene som har stått i veien
for en avtale er at mange dubbere ikke
er medlemmer av forbundet. Styret har
derfor gjort et vedtak som spesifiserer at
stemmeskuespillere, definert som dubbere og innlesere av skjønnlitterære lydbøker, har rett til medlemskap på linje
med andre skuespillere. Vi håper å få
mange nye medlemmer i løpet av våren!
Hauk Heyerdahl
leder, Norsk Skuespillerforbund
3
OPPHAVSRETT = Penger
til deg og dine interesser
Skuespillere og forbundet
står i fare for å miste millioninntekter fordi flere fraskriver
seg rettigheter.
Av K ir s t i C a m er er
Opphavsmenn og utøvere i Norge har
de siste årene fått betalt for reprisering
av filmer, for DVD-utgivelser, for internettbruk, for privatkopiering, osv.
Men ikke noe av dette er en selvfølge.
Avtaler gir avkastning
Opphavsretten er under press: Piratkopiering av filmer og musikk, ulovlig
fildeling, publikums forventing om
gratis tilgang – listen er lang. Opphavsrett betyr penger. Kabelselskapene har betalt vår opphavsrettsorganisasjon NORWACO for tillatelsen til
å sende TV-program gjennom kabel
fordi våre avtaler har sikret oss en slik
rett. Staten betaler for piratkopiering.
Produsentene betaler for videreutnytting av produksjoner, på grunn av
gode tariffavtaler med NSF. Alle disse
inntektene er et resultat av rettighetsavtaler forhandlet fram av organisasjonene.
Opphavsretten er grunnlaget
Før NSF fikk overført penger fra kabelselskapene gjennom NORWACO,
var forbundet en fattig organisasjon.
Man hadde en forbundsleder i halv,
dårlig betalt stilling, og en sekretær.
De gjorde en flott jobb, men hadde
bare medlemskontingenten å drive
for.
4
I dag har NSF et budsjett på
ca 8 millioner, hvorav ca.
3,4 kommer fra medlemskontingent. Resten, altså 4,6 millioner, er opphavsrettsbaserte
inntekter.
NSF har 4,5
ansatte
og
betaler styremedlemmer
og andre som
gjør et arbeid
for forbundet.
Vi
framforhandler avtaler
som sikrer skuespillernes arbeidsvilkår og inntekter,
vi gir reisestipend til
medlemmer,
produksjonsstøtte til frilansere, arrangerer faglige møter og seminar.
Medlemmene er tilgjengelige for arbeidsgivere gjennom en modernisert
nettkatalog. Vi eier egne kontor– og
prøvelokale, samt en medlemsleilighet
i Berlin. Vi er i ferd med å få etablert
en Skuespiller– og danserallianse som
skal bedre frilanseres arbeidssituasjon.
Ikke undergrav avtalene!
Denne situasjonen kan fort snu seg
hvis vi ikke verner våre rettigheter, og sørger for å få nye inntekter
for ny utnyttelse. Kabelpengene fra
NORWACO er allerede under press.
Kabelselskapene vil ikke betale,
fordi de hevder at kunstnerne – der-
KONTRAKTER
PÅ FILM– OG TVOMRÅDET
Pass på rettighetene! Ellers
kan både du og forbundet
tape penger. Forlang at avtalen du underskriver skal ha
de vilkår som går fram av
vår tariffavtale. Er du i
tvil, ta kontakt med
forbundet.
iblant skuespillerne – har fraskrevet
seg sine rettigheter og overgitt dem til
TV-selskapene. NSF mottar min. 1,5
millioner kroner per år i kabelvederlag.
Disse pengene til forbundsarbeid og
penger til deg personlig kan forsvinne
dersom du underskriver avtaler der
du fraskriver deg dine og forbundets
rettigheter. Derfor er det viktig alltid
å ha en henvisning til vilkårene i vår
tariffavtale, selv om du fakturer for
oppdrag. Er du i tvil, er forbundet der
for å veilede deg.
opph a vsr e tt
Opphavsrettens fremtid – noe håp for den profesjonelle kunstneren?
Nettet og kulturøkonomien
– Kulturen vil overleve, men
det er et åpent spørsmål om
vi i framtiden vil kunne betale profesjonelle opphavsmenn og utøvere.
Av K ir s t i C a m er er
Dette er påstanden til journalisten
Robert Levine som har skrevet boken
Free ride – How the Internet is destroying the Culture Business, and how the
Culture Business can fight back, om
opphavsrettens overlevelse i en digital
fremtid. Levine holdt i vinter foredrag
på seminaret «Nettet og kulturøkonomien» initiert av KOPINOR.
Parasittiske innholdsdistributører
Free ride tar opp maktforskyvningen
fra rettighetshavere til innholdsdistributører (som Google og YouTube).
Han beskriver hvordan internett
poten­
sielt kan ødelegge kulturøkonomien ved at selskapene tar seg til
rette uten at opphavsmennene får
betalt. Disse selskapene utnytter verdier skapt av andre uten å tilby noe
til gjengjeld. De tar heller ikke noe
ansvar for at illegalt materiale legges
ut (jfr. YouTube. Telenor i Norge tok
heller ikke noe ansvar for at Pirate
Bay ble tilgjengeliggjort via deres selskap).
Mange av selskapene synes å synes
det er helt greit å ta seg til rette – dersom ingen protesterer, går det bra.
Det er derfor det er så viktig at organisasjoner og myndigheter, både
nasjonalt og internasjonalt, reagerer
ved å skjerpe lovgivning og følge opp
ulovlig bruk.
Profitt som eneste mål
Tenk nytt
Når det gjelder musikkbransjen, har
jo mange vært positive til at «the bad
guys», de store produsentene, har
fått mindre makt med nye former
for lovlig og ulovlig spredning av
musikk. Levine mener imidlertid at
produsentene for mange har vært et
viktig mellomledd som har investert
i og promotert musikere. At de ofte
har tatt for stor del av fortjenesten
kan være rett, men distributørene
betaler ofte ingenting og har overhode ingen omsorg for kunstnerne.
Forfatterens påstand er at en distributør som Amazon, som selger
Kindle lesebrett og bøker, egentlig
har liten interesse for bøkene, de er
interessert i få solgt brettene, som er
det de tjener penger på.
Spørsmålet er hvordan man skal bekjempe denne tendensen og sikre at
kunstnere får betalt for sin innsats.
Det må kjempes på flere hold. Det må
lages lovgivning som sikrer kunstneres interesser. Organisasjonene må forhandle fram nye avtaler. Ikke minst
må det blir vanskeligere å piratkopiere
og lettere å få tilgang til enkle betalingstjenester, for en pris publikum er
villige til å betale. Publikum vil alltid
velge den enkleste løsningen. Det må
bli enklere å kjøpe over nett – det gjelder både musikk, film, lydbøker, bøker.
Feil retorikk
I diskusjonen som fulgte Levines innlegg, ble det bemerket at de som har
gått i front og kjempet for ulovlig ko-
OPPHAVSRETTSBASERTE INNTEKTER TIL SKUESPILLERE I DAG
Direkte betalt fra
produsenten:
• Royalty gjennom
tariffavtaler for DVDsalg, on-demand,
merchandising, etc.
• Prosentpåslag på
lønn for reprisering
på TV
Royalty/vederlag som
utbetales direkte fra
nsf:
• Royalty for filmer
som går med overskudd overføres fra
Produsentene og
utbetales til skuespillerne. Andelen
avhenger av rollens
størrelse
• Royalty for filmer/TV i
andre land overføres
til NSF og utbetales
individuelt
• For sending av program i NRK DABradio fordeles ca
250 000 kroner per år
Vederlag som utbetales fra Norwaco og
viderefordeles av nsf
• Vederlag for privatkopiering (ca 3,4 mill
i 2011):
Bevilges av staten
som kompensasjon
til kunstnere for at
publikum har lov til å
privatkopiere (TV-program, musikk, lydbøker, etc.) til eget bruk.
Vederlaget utbetales
til enkeltpersoner
gjennom kunstneror-
ganisasjonene. I 2011
mottok NSF 3 898 283
kroner fra NORWACO
for viderefordeling.
• Kabelvederlag (ca. kr
1 500 000):
Overføres til NSF. En
del går til det av NSFs
drift som kommer alle
skuespillere til gode,
mens ca. 300 000 kroner utbetales i reise–
og studiestipend.
• Vederlag fra Undervisningssektoren
i NORWACO (Ca.
200 000 kroner):
Utbetales hvert år
for at skolene kan
kopiere og vise filmer.
Dette går inn i fond.
5
opph a vsr e tt
piering og fildeling på nett bør revurdere sin retorikk. Bruk av ord som
«tyveri» og sammenligning av ulovlig nedlasting med det å stjele varer i
en butikk finner ikke gjenklang hos
publikum – spesielt de unge oppfatter ikke fildeling som tyveri i vanlig
forstand. Flere debattanter mente det
var uheldig at kunstnerorganisasjonene kalte sin siste aksjon mot ulovlig nedlasting og fildeling «Dele, ikke
stjele». Selv om fildeling fører til at
kunstnere mister sine inntekter, bør
man velge en annen tilnærming, ble
det sagt.
Musiker Morten Jørgensen fremhevet alt det positive som har skjedd
gjennom bruk av internett. Musikere
holder flere konserter for å få inntekter, og dermed har publikum økt
betraktelig. Flere er opptatt av «smal
musikk» fordi denne er lett tilgjengelig via nettet.
– Piracy does not kill music – but the
parasitic middle men, sa Jørgensen.
Må bli lettere å betale
Forfatterrepresentanter fortalte at de
hadde et blandet forhold både til nettet og til mellomleddet i bokbransjen,
forlagene. Forlagene medvirker til et
klasseskille blant forfattere, der de få
store blir markedsført på bekostning
av de smale, ble det sagt. Forfattere
som ikke tilhører sjiktet som selger
svært godt, har ingen sjanse til å leve
av yrket, og må påta seg annet arbeid
for å ha en levelig inntekt. Forlagsbransjen ble videre kritisert for å fokusere på farene heller enn mulighetene ved bruk av internett.
Det rådet enighet om at organisasjonenes rolle er svært viktig når det
gjelder å beholde inntekter til opphavsmenn. Konklusjonen kan bli
følgende sitat fra Robert Levine:
– Vi vet at folk vil betale. Oppgaven
er å gjøre det vanskeligere å bryte
opphavsretten og enklere å kjøpe.
6
Cyberspace: Et lite utsnitt av aktiviteten på internett 15. januar 2005, basert på data fra opte.org.
opph a vsr e tt
Piratideologi
Uten opphavsrett vil kunsten forfalle til amatørisme og mesénstyrt servilitet. Men essensen i piratideologien er at opphavsrett er umoralsk. Rettighetshaverne er nødt til å velge
nye taktikker dersom man ønsker å endre holdningene hos
fildelerene, skriver Gisle Hannemyr.
e-bøker, spillefilmer og tv-serier.
Mens det i 1999 i beste fall tok over
I 1987 skrev Steward Brand, en av de 20 minutter å laste ned en 4 minutters
som var med på å forme Internett i MP3 musikkfil (5 Mbyte) og 4 døgn
å få lastet ned en 2 timers spillefilm
den tidlige tiden1:
(1,5 Gbyte), snakker vi i 2012 om 4-5
sekunder for den samme musikkfila
Information Wants To Be Free. Information also wants to be expensive. og en drøy time for den samme spilInformation wants to be free because lefilmen (forutsatt en 5 Mbit/sekund
bredbåndsforbindelse).
it has become so cheap to distribute,
Snart vil majoriteten av de som forcopy, and recombine – too cheap to
bruker kunst og kultur velge bort
meter. It wants to be expensive because it can be immeasurably valua- fysiske objekter (bøker, CD-er, DVDble to the recipient. That tension will er) som bærere av skrift, lyd eller bilder
not go away. It leads to endless wren- til fordel for ikke-materielle produkter
der verkene blir levert som «informaching debate about price, copyright,
sjon» (dvs. nuller og enere) over et eller
«intellectual property,» the moral
annet nett. De vil typisk bli lest, spilt
rightness of casual distribution,
eller vist på bærbare enheter som lesebecause each round of new devices
brett, håndholdte avspillere, og smartmakes the tension worse, not better.
telefoner.
Av Gi s l e H a n n e my r
Fra objekt til informasjon
«Informasjon» betyr gjerne opphavsrettsbeskyttede verk. Etter at Internett ble allemannseie, ble det også en
viktig arena for deling av verk. Først
programvare, deretter populærmusikk
i form av såkalte MP3-filer, og nå også
Møter ikke etterspørselen
Kombinasjonen av bredbånd og rimelige, bærbare enheter for lesing og
avspilling har selvsagt ført til en økt
etterspørsel etter nedlastbare kulturprodukter. De tradisjonelle tilbyderne
Gisle Hannemyr er forsker og lektor ved Institutt for Informatikk ved
Universitetet i Oslo, og kommentator innen informatikk og internett.
Hannemyr var i -91 med på å starte Oslonett, senere Scandinavia
Online (Sol), som fikk stor betydning for nordmenns bruk av nett.
Han var medlem av regjeringens personvernkommisjon (20072008), deltok i kulturdepartementets arbeidsgruppe mot ulovlig
fildeling (2009-2010), og er medlem av personvernnemnda.
7
opph a vsr e tt
av kulturprodukter har så langt vært
lite villige til å tilby dette. Derfor har
spennet mellom tilbud og etterspørsel
i stedet blitt dekket av det kulturinteresserte publikum, ved at det selv har
utviklet teknologi og infrastrukturer
for å gjøre kultur tilgjengelig via nettet. Fra min observatørpost har jeg
med stigende forbauselse sett på hvordan rettighetshaverne og kunstnerorganisasjoner har forholdt seg til dette.
Det åpenbare svaret, når det finnes en
etterspørsel, er å møte denne med et
tilbud. Det har rettighetshaverne bare
i begrenset grad gjort. Jeg kan laste
ned en amerikansk TV-serie fra Pirate
Bay så snart den er vist på TV i USA,
men må vente flere måneder før jeg får
lov til å kjøpe den på DVD i Norge;
backlisten med mine norske favoritt- enhver musikkinteressert konstatere
forfattere kan lastes ned ulovlig fra at tilgangen på populærmusikk var
nettet, men ikke fra Bokskya; jeg kan bedre og mer mangfoldig enn noenfinne musikk vha. Google som ikke sinne, og den var attpåtil gratis! Den
er tilgjengelig i Wimp eller Spotify, omstendighet at populære artister
etc. Når produktene så endelig blir kompenserte manglende CD-salg ved
tilgjengelig på lovlig vis er de pakket å holde flere konserter var heller ikke
inn i snodige tekå forakte. Fansen
niske løsninger der
brukte de pengene
«Snart vil majoriteten av
forbrukerfiendtlige
de sparte på ikke å
de som forbruker kunst
digitale restriksjonskjøpe CD-ene til å
og
kultur
velge
bort
fy­
mekanismer (DRM)
gå på konsert. Og
og sonekontroll er en siske objekter (bøker, CD- forholdt seg hoderysdel av den «pakken» er, DVD-er) som bærere tende til påstanden
rettighetshaverne hå- av skrift, lyd eller bilder om at musikken og
per at jeg vil være vil- til fordel for ikke-materi­ kreativiteten var i
lig til å betale for.
ferd med å dø.
elle produkter»
I kampanjen «Dele
– ikke stjele»2, som
Feilslåtte holdfortsatt pågår, er hovedbudskapet at
ningskampanjer
I tillegg har bransjen brukt penger på «Ulovlig fildeling er tyveri». Ordbruulike «holdningskampanjer». Jeg har ken er uforståelig, gitt den definisjoliten tro på at disse kampanjene blir nen av «tyveri», man finner i straffeloforstått slik de er tenkt av målgruppen. ven § 257. Tyveri er at man:
I 2008 vant den norske avdelingen
av IFPI reklameprisen Gulltaggen for
borttar eller medvirker til å bortta
nettstedet piracykillsmusic.no. Budskaen gjenstand som helt eller delvis
pet i kampanjen var at piratkopiering
tilhører en annen, i hensikt å skaffe
dreper musikk og kreativitet. Mens
seg eller andre en uberettiget vinkampanjen pågikk kunne imidlertid
ning ved tilegnelsen av gjenstanden.
8
Deling, ikke stjeling?
De som driver med fildeling er seg
svært bevisste på at de ikke «borttar»
noe som helst, men kopierer. Alle vet
at når en fil er kopiert finnes originalen fortsatt. Lenge før stjele-kampanjen var klekket ut, hadde fildelerne
tenkt gjennom saken, og formulert sitt
svar til tyveri-påstanden. Dette ga seg
uttrykk på ulike vis, men et eksempel
er Nina Paleys animasjon av sangen
«Copying isn’t theft»3, der teksten begynner slik:
Copying is not theft. Stealing a
thing leaves one less left. Copying it make one thing more.
That’s what copying’s for.
Nina Paley står også bak nettstedet
copyheart.org («Copying is an act of
love. Please copy.»). Et annet prosjekt
i samme gate er Det Missionerande Kopimistsamfundet4, stiftet av Isak Gerson, og anerkjent som religion av den
svenske stat. I et intervju med nettstedet TorrentFreak5 oppgir Garson
dette som grunnen til at han stiftet
samfunnet:
opph a vsr e tt
There’s still a legal stigma around
copying for many. A lot of people still
worry about going to jail when copying and remixing. I hope in the name of Kopimi that this will change.
Sett fra mitt ståsted
not available in digi«Opphavsrett er fun­
er opphavsrett funtal form.
damentet for en bæ­
damentet for en
Det produktet Tim
rekraftig, uavhengig,
bærekraftig, uavO’Reilly tilbyr, er
profesjonell og kritisk
hengig, profesjonell
øyeblikkelig tilgang
kulturproduksjon. Uten
og kritisk kulturover nettet til akopphavsrett
blir
nok
kurat den informaDen toneangivende (og nå avdøde) produksjon. Uten
sjonen som man
svenske fildeleren Ibi «Kopimi» Bota- opphavsrett blir nok
ikke kunsten borte, men
trenger der og da.
ni postet dette utsagnet på diskusjons- ikke kunsten borte,
den vil forfalle til ama­
men den vil forfalle
Han vet han kan ta
forumet til Piratbyrån i 20036:
tørisme og mesénstyrt
til amatørisme og
seg godt betalt for
servilitet.»
mesénstyrt servilidenne informasjoKulturyttringar är olika sätt att
nen fordi: «It wants
kommunicera. Grundläggande verk- tet.
Debatten om de moralske og politiske to be expensive because it can be imtyg för de flesta sociala djur, som ett
sidene ved opphavsrett skjer i dag i measurably valuable to the recipient.»
språk helt enkelt. Liksom det talade
språket, förvandlas kulturen medans blogger som TorrentFreak, TechDirt Tim O’Reilly har funnet en langt mer
og ArsTechnica. Dette er arenaer der lønnsom innfallsport til piratprobleden sprids. Det går inte att skilja
piratene i dag råder grunnen alene. matikken enn å lage holdningskamspridandet av kultur från själva
Har man ambisjoner om å påvirke panjer der man forteller sine potensi«skapandeprocessen» eftersom det i
princip är samma sak. Liksom språ- holdninger bør man delta i debatten elle kunder at det er dem det er noe
der den foregår. I til- galt med.
ket blir kultur melegg kommer man ikke
ningslös och dör ut
«Kombinasjonen av
om den inte sprids.
bredbånd og rimelige, utenom tilbudssiden.
Noter
Upphovsrättslagar
bærbare enheter for
är lagar som utgår
Se mulighetene
1 Steward Brand: The Media Lab (Vilesing og avspilling
king-Penguin, 1987) s. 202. Utsagnet
från en absurd
Tim O’Reilly driver et
har
selvsagt
ført
til
en
er imidlertid eldre enn boken. Brand
idé om att kultur
forlagshus i USA som
økt
etterspørsel
etter
har drøftet denne spenningen i flere
skapas ur intet, och
tilbyr samtlige titler i
ulike sammenhenger, blant annet på
nedlastbare kultur­
detta är faktiskt ett
form av e-bøker uten
den første hacker-konferansen som
sätt att via staten
noen restriksjoner. Han
produkter. De tradi­
Brand var med på å organisere i Marin
just försöka stjäla
sjonelle tilbyderne av er sannsynligvis den forCounty, California, i 1984. Versjonen
andras arbete.
legger i verden som har
kulturprodukter har
fra 1987 er imidlertid den som etAtt sprida kultur
mest av mine penger på
ter min mening sier dette klarest.
så langt vært lite vil­
är att skapa kultur.
sin bankkonto. På G+ 2 http://www.deleikkestjele.no/
lige til å tilby dette.» skriver han7:
3 http://www.youtube.com/
In my experience at
Må delta i debatwatch?v=IeTybKL1pM4, eller
O’Reilly, the losses due to piracy are
ten
Google etter «Copying isn’t theft».
Når jeg formidler disse ytringene, så far outweighed by the benefits of the 4 http://kopimistsamfundet.se/
er det ikke fordi jeg er enig med Paley, free flow of information, which ma- 5 http://torrentfreak.com/filesharing-recognized-as-officialGerson eller Botani, men for å gjøre kes the world richer, and develops
religion-in-sweden-120104/
oppmerksom på at når det er snakk new markets for legitimate content.
6
http://copyriot.se/2010/06/23/
om holdninger, så er det ikke så enkelt Most of the people who are downloaibi-kopimi-botani/
at piratene mangler oppdragelse og ding unauthorized copies of O’Reilly
7https://plus.google.
books would never have paid us for
ikke vet forskjell på rett og galt.
com/107033731246200681024/
Essensen i piratideologien er at opp- them anyway; meanwhile, hundreds
posts/BEDukdz2B1r
havsrett er umoralsk. Dette er en på- of thousands of others are buying
stand man er nødt til å imøtegå der- content from us, many of them in cosom man ønsker å endre holdningene untries that we were never able to do
business with when our products were
hos fildelerene.
9
Kulturpolitikken under lupen
Regjeringen nedsatte i 2011
Kulturutredningen 2014.
Utvalget ledes av tidligere
kulturminister Anne Enger og
skal gjennomgå og vurdere
effektene av kulturpolitikken
etter 2005, i åpen dialog med
aktørene i kulturfeltet.
Utvalget har fått et vidt mandat og
er satt sammen av personer med bred
kompetanse og innsikt i norsk kultur– og samfunnsliv. Deres arbeid
skal resultere i en offentlig utredning
(NOU) med ferdigstillelse i januar
2013, og vil etter all sannsynlighet
legge føringer for kulturpolitikken i
årene som kommer.
Bredt mandat
Tiden etter 2005 har vært en periode
med økte bevilgninger til kulturlivet,
og hvor det har blitt gjennomført
organisatoriske og andre endringer
innenfor kulturlivet.
Utvalget skal blant annet vurdere
• Relevansen av de nasjonale
kulturpolitiske målene sett i
lys av samfunnsutviklingen
• Lokal/regional kontra sentral beslutningsmyndighet, herunder samspillet mellom de tre forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kom
• Rolle– og funksjonsdeling mellom kunst– og kulturfaglige og
politiske beslutningstakere
• Forholdet mellom kulturuttrykk med smalt nedslagsfelt og
den brede kulturaktiviteten
• Kulturpolitikk i en digital tid
• Kulturpolitikkens mangfoldsdimensjoner
• Samspillet mellom kulturpolitikken og andre samfunnsområder,
herunder helse og omsorg, utdan-
10
Fra Enger-utvalgets første møte i 2011. Bakerst fra venstre: Sjur Paulsen, Asta B. Lydersen (er erstattet av Corinne Campos), Karen Espelund, Geir Berdahl, Martin Revheim,
Eivind Nåvik, Anne Enger, Kjell Magne Mælen, Ingrid Røynesdal, Arne Nøst, kulturminister
Anniken Huitfeldt og Marit Eikemo. Ikke på bildet: Anne Eriksen, Lene Hansen og Tale
Hungnes.Foto: KUD
ning, arbeidsliv, integrering og
regional utvikling og næringsliv.
Ønsker innspill
– Vi har en stor og viktig oppgave foran oss, sier utvalgsleder Anne Enger i
en pressemelding.
Hun understreker at et viktig
grunnlag for utvalgets utredningsarbeid blir aktørene i kulturlivets
egne vurderinger av hvordan kulturpolitikken har fungert i perioden,
og at utvalget derfor ønsker en bred
og åpen dialog med kulturlivet:
– Vi vil oppsøke mange miljøer og lytte
til synspunkter på hvordan kulturpolitikken har fungert og hvordan den
bør innrettes i framtida, og vi åpner
for at alle interesserte kan komme med
innspill.
NSF vil i løpet av mars innhente
tilbakemeldinger på hvordan våre
medlemmer har opplevd Kulturløftet, gjennom en elektronisk undersøkelse. Basert på dette vil vi levere
et skriftlig innspill til utvalget, muligens sammen med Norsk sceneinstruktørforening og Norske scenografer.
I tillegg vil Bransjerådet for film,
hvor NSF er representert, arrangere
et innspillsseminar for utvalget. Vi
vil på dette seminaret gi tilbakemeldinger på hva vi mener skal til for å
heve kvaliteten på Norsk film.
Mer informasjon om Kulturutredningen 2014 finnes på nettstedet
www.regjeringen.no/kulturutredningen
MONOLOGER FOR KVINNER:
Norsk Skuespillersenter inviterer
til monologkonkurranse!
Norsk Skuespillersenter og forlaget
Transit følger opp suksessen med
Ådissjen og MonolUNG, denne gangen med en samling monologer for
kvinner. Boken skal feire 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i 2013,
men også sette fokus på skjevheter
i dagens teaternorge, der det fremdeles er flere roller for menn enn for
kvinner. Vi oppfordrer alle norske
dramatikere, forfattere og skribenter
til å delta!
Monologene kan være skrevet av
både kvinner og menn, men må altså
være skrevet for kvinner. Prosjektet
er en oppfordring til å skrive tekster
med spennende, mangefasetterte og
utfordrende rollefigurer for kvinner.
Krav til innsendte bidrag:
•teksten må ikke være tidligere
publisert
•monolog med spilletid ca. 5 minutter (maks 4000 tegn inkludert
mellomrom)
Bidragene vil bli behandlet anonymt
av redaksjonen. De utvalgte tekstene vil inngå i en monologsamling
som utgis på Transit forlag. Boken
vil være tilgjengelig hos alle norske bokhandlere. Boken vil i tillegg
presentere tekstenes opphavskvinner og -menn. Alle utvalgte bidrag
vil honoreres, og bidragsyterne får et
eksemplar av boken.
På senhøsten 2012 vil Norsk
Skuespillersenter arrangere monologworkshop med tekster fra boka.
Monologene vil vises på lanseringen
av boken på nyåret 2013.
Anonymitet: Innsender oppgir
navn + CV i egen konvolutt med
monologen(e)s tittel utenpå.
Merk: Maksimum 5 bidrag per
innsender.
Send bidraget i 3 eksemplarer
til Norsk Skuespillersenter,
Welhavensgt. 1, 0166 Oslo, innen
mandag 21. mai 2012. Merk
konvolutten med «Monologer for
kvinner».
For spørsmål eller mer informasjon
kontakt prosjektleder Øystein
Ulsberg Brager på epost
[email protected] eller
mobil 986 37 123.
Spørsmål vedrørende utgivelsen
kan rettes til Gunnar Totland i Transit
forlag på [email protected].
Jury: Silje Vigerust Vinjar, Øystein
Ulsberg Brager (red.)
Et tredje jurymedlem vil annonseres
om kort tid.
Norsk Skuespillersenter | Welhavensgate 1 | 0166 Oslo | 22 20 65 60 | [email protected] | www.skuespillersenter.no
11
Master Bodnia: – Skuespillere må drive sansetrening hver eneste dag. Det er den eneste måten å utvikle seg på, både som menneske og
som skuespiller, mener Kim Bodnia, som i februar holdt sin første master class noensinne på Norsk Skuespillersenter. Foto: Ida W
Kims lek!
Da Norsk Skuespillersenter
inviterte til master class med
Kim Bodnia, var kurset fullt
på et innpust.
– Jeg forklarte mine små
barn at jeg skulle til Oslo og
være som Master Yoda, han i
Star Wars. Det syntes de hørtes riktig så bra ut, sier en
fornøyd Kim Bodnia.
12
A v T o v e K a m p e s t u e n H e y e r d ah l
klasser, det er så konsentrert og det er
lov å stille spørsmål.
Bodnia har undervist mye opp gjennom årene, alt fra gymnaslærere til
idrettsutøvere, faktisk før han i det
hele tatt hadde stått på en scene.
– Men det er første gang jeg holder
en master class.
Dras mot fjellene
– Master class, jeg liker det navnet. Jeg Bodnia smatter på ordet og kikker
har selv hatt mange flotte opplevelser opp mot Ekeberg.
med kunstnere som har holdt slike – Og så er det noe med fjell som tilHan har nettopp avsluttet en to dager
lang master class i skuespillertrening
på Norsk skuespillersenter i Oslo. Nå
sitter Kim Bodnia, en energisk utgave
av Master Yoda, med solnedgangen i
ryggen på toppen av SAS-hotellet.
Bodnia på Oslos tak med
Stikkordets utsendte.
trekker meg, og da er fjellene i Norge
det nærmeste, sier han.
Vi her hjemme tenker kanskje ikke
fjell om Ekebergåsen. Uansett. Fra
nå av er en kikk på notater og solnedgang bare å glemme. Kim Bodnia snakker til deg, da viker du ikke
med blikket.
– Hjemme i Danmark bor jeg i skogen, med trær og mennesker på størrelse med meg selv, det er kjedelig.
Jeg har alltid hatt lyst til å bo i fjellene. Alle mine sanser og følelser kommer til sin rett når naturen blir større
enn meg selv. Derfor er det perfekt
for meg å jobbe i Norge.
Å plante noen frø
Han er filmstjerne med solbrillene i
lommen. Samtidig gjør han noe svært
få utøvende skuespillere på hans nivå
driver med, eller gidder. Han underviser.
– Det å gå inn rommet og gripe alle
fra første stund er viktig. Alle tjue. Jeg
tror jeg greier det fordi jeg kommer fra
sportsverdenen og vet hvor mye som
skal til for å greie det. Hvis det er én i
rommet som ikke er med, eller kjeder
seg, da ødelegger det for resten, sier
Bodnia og stanser, tenker, fortsetter:
– For meg er det å undervise, det å gi
fra seg noe, en fantastisk ting. Jeg har
alltid syntes at det var skapende; å se
at jeg har plantet noen frø og gitt dem
noen redskaper… Det er faen meg
stort!
Ingen brutal type
Den etablerte danske skuespilleren
satte avtrykk med sine brutale rollekarakterer allerede med Nattevagten
i 1994 og Pusher i 1996 , og det er
blitt mange danske filmer siden da.
Også norske filmregissører elsker å ha
ham med i filmene sine: De gales hus,
Tomme Tønner, Monstertorsdag , Himmelfall , Øyenstikker… I den dansk –
svenske krimserien Broen, som nå har
avsluttet sin første sesong på NRK 1,
spiller Kim Bodnia politietterforsker
Martin Rohde. Han er jovial, bamsete og dårlig trent, men ikke helt uten
mørke hemmeligheter. Han blir av
anmelderne beskrevet som et av høydepunktene i serien, en serie som har
fått nesten bare glimrende anmeldelser. Men Bodnias karakter har overrasket: Her er ingen voldelige utbrudd
eller raserianfall i løpet av 10 episoder?
– Det var tett på én gang, at jeg ga
en liten lusing, fordi regissøren gjerne
ville ha det, sier Bodnia.
– Men det har vært superfint og
enormt befriende å spille Martin.
Mange har virkelig trodd at jeg er en
Sansene er mitt repertoar. Hvis
jeg kan skifte tanke seks ganger
innenfor et tosekunders langt
nærbilde, da kan jeg fortelle de
mest fantastiske historier.
brutal type privat, og det kan bare
skyldes at jeg har vært overbevisende.
Jeg har faktisk aldri vært i et slagsmål,
og er helt imot skytevåpen, men det
å ha nådd så langt innenfor denne
smertens verden det er jeg fantastisk
stolt av.
Spesielt samspill
– Det er blitt sagt at du representerer
det feminine i denne klassiske etterforsker-duoen du og Saga (Sofia Helin)
utgjør i Broen.
– Tull. Jeg er vilt mandig som Martin
Rohde, roper Bodnia leende og slår
seg (nesten) på brystet.
– Men dere leker med kjønnsrollemønstrene?
– Jeg har hørt dette nevnt tidligere,
dette med kvinnelig, men jeg er ikke
enig. Saga er handikappet følelsesmessig og jeg spiller bare en mann
som aksepterer dette. Det er mulig
det er en feminin greie, men Martin
liker henne også fordi hun er dyktig.
Det liker både Kim og Martin, mennesker som er dyktige i jobben sin, sier Bodnia, som mener hele serien har
hatt stor glede av at hovedinstruktør,
Charlotte Sieling (Rejseholdet, Krøniken, Forbrytelsen), også er skuespiller.
– Det er ikke hverdagskost at regissøren skjønner hvordan skuespillerne
jobber, sier Bodnia. Videre forteller
han om samspillet med Sofia Helin
(Saga). Han forklarer oss litt av hvorfor det har vært så spesielt.
– Denne balansen mellom Martin og
Saga var utrolig spennende. Jo mer
Sofia kom inn i rollen som Saga, for
hun er virkelig langt fra Saga som seg
selv, jo vanskeligere ble det for meg
å heve stemmen. Da ble Saga usikker, og hvis jeg ble voldsom, ble Saga
utrygg og det er jo det motsatte av
hva min karakter ønsker. Han vil være partner og løse tingene sammen,
sier Bodnia og ser om jeg skjønner?
Jeg nikker, han kan fortsette.
– Ett av mine barn er helt lik Saga og
tåler ikke at stemmer går for høyt i
volum. Dét er ikke alltid lett for meg,
som Kim, med så mye russisk i blodet, men det hjalp meg veldig i arbeidet med Martin Rohde. Jeg merket
på Saga at vi kunne ikke få løst scenene hvis jeg hevet stemmen, det var
rett og slett aldri et alternativ.
Fra idretten til teatret
Som 21-åring begynte Bodnia på
Statens Teaterhøgskole, men før
det var han en av Danmarks beste
100-meterløpere! Det er fristende
13
Travel dag for Bodnia: Først undervisning, så gi et intervju til NRK Kulturnytt i lunsjen, før man kan se solen gå ned over Oslofjord og rådhus.
å tenke at det er derfor han utfører det som skuespiller, men dette er meg.
skuespilleryrket med en perfeksjonis- Slik jobber jeg, og det er det jeg kan
me som kjennetegner toppidrett, hvor undervise i.
tiendedeler og følsomhet for motvind – Lærer man ikke dette på teaterskolene?
Å trene innbilningskraften?
er en del av hverdagen.
– Idrettsutøvere trener, fotballspillere – Teaterutdanningen gir deg smakstrener og ballettdansere tar timer hele prøver på ulike metoder fra hele verlivet, så hvorfor skal ikke skuespillere den. Det er når du kommer ut at skoogså trene? De skal trene sansene sine, len begynner; arbeidet med å finne
din egen metode. Det
fordi det er den eneste
er en lang reise og det er
måten å utvikle seg på –
Idrettsutøvere
denne treningen du skal
både som menneske og
drive med når du selv mesom skuespiller. Sansene
trener, fotball­
er mitt repertoar. Hvis spillere trener og ner du ikke har jobb. Du
jeg kan skifte tanke seks ballettdansere tar har nemlig alltid jobb.
En kunstner jobber hele
ganger innenfor et tosektimer hele livet,
tiden. Du skal trene når
unders langt nærbilde, da
så hvorfor skal
du ikke tjener penger, og
kan jeg fortelle de mest
fantastiske historier, Bod- ikke skuespillere du skal trene når du tjener
penger – for å holde deg
også trene?
nia gestikulerer og begynoppe.
ner å rulle ut imaginære
filmruller.
– Det er lett å tenke at det er det Tomme skuffer og oppbrukte
umulig, men hvis du tar disse to se- følelser
kundene og ruller dem ut som fra En autografjeger(inne) kommer til
en filmrull – da er det mange meter. bordet og spør om autografen til sin
Hvis jeg har trent på bildene, burde mann – som elsker Broen. Autograjeg kunne klare opp mot åtte tanker i fer er aldri til en selv, de er alltid til
disse to sekundene, og samtidig holde noen andre, tenker jeg, mens Bodgrunntanken og si replikken «jeg el- nia skriver en lang og hyggelig hilsker deg»… Da ser resten av verden et sen.
menneske fortelle om hele sitt liv. Det – Øver skuespillere for lite?
arbeidet skal du mestre som skuespil- – Mange skuespillere har vært dårler. Det finnes ingen fasit i filmarbei- lige på skolen, derfor er det vanske-
14
lig for skuespillere å skjønne at man
skal trene, sier han kjærlig. Det vites
ikke om han snakker om seg selv.
– Derfor var det så kult i begynnelsen på teaterskolen. Jeg var lykkelig
uvitende om at jeg ikke hadde åpnet
skuffene inni meg, skuffene med følelser og opplevelser. Når jeg begynte å åpne dem, ble de fort tomme, og
jeg skjønte at innholdet måtte bygges og videreutvikles. Skal du stå til
rådighet for regissøren bør du ha et
minimum av erindringer og historier å ta av. Da kan du levere.
– Åh… derfor føler skuespillere på alt,
også når de ikke får betalt for det?
– Jeg synes det er hardt å dukke ned
i kjipe tanker to timer alene en dag,
for så å gå hjem og lage middag og
være lykkelig med mine barn. Jeg
gjør det fordi det gir meg resultater,
det er en livsstil. All min trening
fjerner frykten for ikke å lykkes, og
da er jeg ikke redd når jeg kommer
på filmsettet. Jeg kan leke!
Bli barn igjen
De fleste av oss ønsker ikke å undervurdere flaksen. At det hjelper med
litt flaks når man skal lykkes som
skuespiller? Når vi endelig kommer
til at det danske ordet «hell» kan
oversette det mindre poetiske ordet
«flaks», blir Bodnia nesten litt streng:
kims l e k
MASTER CLASS
(kilde:Wikipedia)
Tar utgangspunktet i at en
ekspert på sitt område underviser en gruppe studenter.
Det kan være musikk, malerkunst, drama eller annet
kunstfaglig uttrykk.
– Flaks er bare til hjelp hvis du kan
gripe flaksen når den kommer. Når
en fotballspiller er på banen, må han
sørge for at treningen er i orden for
at flaksen skal kunne brukes. Hvis
han ikke har kondisjon til nitti minutter, hjelper det lite når ballen ligger der og han ikke orker å få den i
mål. For Kims lek handler ikke om
suksess, talent eller å være en genial
skuespiller. Det er viljen og ønsket
om å formidle som interesserer ham,
og hvordan lykkes med det.
– Jeg er sikker på at jeg i løpet av
disse to dagene kunne satt hver av
deltagerne foran et kamera, og de
hadde levert. Men å gjøre store filmroller igjen og igjen krever bevissthet
rundt sitt eget instrument, sier Bodnia alvorlig og lener seg litt tilbake,
det går mot slutten.
– Det å være skuespiller er en barnlig greie, sier han lurt.
– Alle roller inneholder alt, alle roller
Det som skiller en master
class fra annen form for undervisning er at alle studentene vanligvis opptrer/viser
et stykke arbeid til mesteren
mens resten av studentene
ser på. Mesteren vil så gi individuelle råd og arbeide med
studenten ut ifra det han har
sett og hørt.
har vært fem år – det må man ikke
glemme. Hvis du greier å forsvinne
inn i det barnlige og usensurerte, da
er du tilbake til den frie tanken du
hadde som barn. Til leken – og dit
vil jeg.
Hva synes du om Bodnias Masterclass?
Morten
Svartveit (33):
– Det er veldig kjekt
å lære av de beste!
Han var veldig flink
til å formidle ut fra
en skuespillers ståsted,
tankegang og hverdag. Når man går
fra prosjekt til prosjekt er det lett å
glemme de grunnleggende tingene,
for vi har egentlig ikke lært noen nye
teknikker, men fått en oppfriskning
av teknikker vi lærte på skolen, men
med en praktisk tilnærming. Han fokuserer på øvelser som ikke involverer
andre, som man kan gjøre på trikken
eller mens man kjører bil..
Anders
Borchgrevink (35):
– Det har vært kjempespennende å få nye
perspektiver på velkjente ting. De fysiske
øvelsene vi har gjort
er ikke nye for meg, men Bodnias
tanker rundt det hele øker bevisstheten rundt det man holder på med. At
all verdens metoder ikke har noe å si
om man ikke kjenner seg selv. Jo mer
man trener sanseapparatet, jo mindre
trenger man å tenke på at man trener.
Trude Sofie
Antonsen (28):
– Jeg merker at han
har jobbet mye med
film, og selv har jeg
ingen filmerfaring.
Likevel, for meg har
det vært utrolig lærerikt å jobbe så
metodisk med sansearbeid. Han
bruker helt konkrete teknikker for å
jobbe med sanser og følelser – et fascinerende eksempel han fortalte om,
var hvordan han i en scene i Pusher
bestemte seg for å lukte seg inn i rollen. Den skjerpede bevisstheten synes
på opptaket, det skaper helt andre
kvaliteter i spillet.
15
Krisemøte
TeaterTankens seminar om
teatrets vilkår i våre naboland ble fire spennende timer.
Av I da W i l l a ss en
I en tid der flere av EUs medlemsland henger med hele overkroppen
langt utenfor konkursens rand, skulle
man kanskje tro at de fleste europeere
hadde viktigere ting å diskutere enn
tilstanden i teatersektoren. Nettopp
derfor er dét akkurat hva man har satt
seg fore med seminarrekken om teatret i krisetider; «Theatre in Times of
Crisis».
Naturlig sammenligning
I tittelen ligger ikke bare en referanse
til den pågående finanskrisen. TeaterTanken, organisasjonen bak seminarrekken med den internasjonale tittelen, har et uttalt ønske om å endre
norsk teaterdiskurs. For å få et riktig
bilde av det teaterpolitiske landskapet,
er det naturlig å sammenligne seg med
andre europeiske land.
I november ble nederlandske og belgiske aktører invitert til Norge for å
diskutere den nederlandske høyreregjeringens kutt på 60 prosent i finansiering av frie scenekunstgrupper.
Med sitt andre seminar på Dramatikkens hus denne februarkvelden, har
arrangørene valgt å se nærmere på situasjonen i Sverige og Danmark. Programmet er delt inn i tre bolker: Først
tre innlegg fra det danske panelet, så
tre fra Sverige, deretter felles diskusjon. Kveldens moderator er Johanna
Zwaig.
16
Noe råttent i Danmark?
«Det danske laget» består av regissør, dramatiker og teaterdirektør ved
Mungo Park, Martin Lyngbo; regissør og skuespiller Egill Heidar Palsson; samt kunstnerisk rådgiver og
produsent Lars Seeberg.
Seeberg var leder i utvalget bak rapporten «Scenekunst i Danmark – Veje
til udvikling» som kom ut i 2010. Den
danske delegasjonens innlegg dreier
seg i stor grad om organisering av teaterfeltet og -institusjonene.
– De viktigste spørsmålene for en
framtidig teaterpolitikk i Danmark
er hvordan man skal få større fleksibilitet, høyere kunstnerisk kvalitet og
bedre betingelser for internasjonal utveksling, mener Lyngbo.
Seeberg mener at økte produksjonsutgifter og synkende antall forestillinger
og billettinntekter taler for at dansk
teater trenger et kvalitativt løft, heller
enn et økonomisk.
Gullslottet ble et fengsel
For svenske Linda Zachrison er ikke
besøkstallene problemet. Den tidligere lederen for gjestespillscenen ved
Stockholms Stadsteater og nåværende
kunstnerisk leder for Parkteatern, kan
gi en beskrivelse av hvordan høye besøkstall og publikumssuksesser førte
til at Stockholms Stadsteater i en periode fikk et stort økonomisk spillerom,
uavhengig av offentlig støtte. Utrolig
nok fastsatte teatrets styre etter en tid
at egeninntjeningsandelen skulle være
på vanvittige 83 prosent.
– Vi har en publikumsdekning på
96 prosent, men vi kan heller ikke
tillate oss å gå mye lavere når vi job-
Hallå Skandinavia: Et engasjert panel under seminaret
Foto: Kristine Jakobsen/Norsk Shakespeare- og teatertidss
ber med et inntektskrav på 300 000
per dag. Mulighetene for å få penger
til kunstnerisk smale risikoprosjekter
er blitt tilnærmet ikke-eksisterende.
Gullslottet ble et fengsel, konstaterer
Zachrison.
Kvantitet erstatter kvalitet
– I Sverige har vi i vinter hatt en mediedebatt der enkelte har gjort det til sin
oppgave å «ta» mennesker som jobber
for noe som er større enn seg selv. Moralisme latterliggjøres eller møtes med
mistenksomhet, begynner dramatiker
Jacob Hirdwall, som dermed fører
samtalen over fra et pragmatisk til et
ideologisk plan:
– Vi lever i dag i et samfunn dominert
av næringsliv. For meg framstår det
som om de som allerede har makten
over det meste, nå har rettet sin oppmerksomhet mot den kulturelle sek-
th e a tr e in tim e s of crisis
«Theatre in times of Crisis #2». F.v. Lars Seeberg, Martin Lyngbo, Jacob Hirdwall, Linda Zachrison, Stina Oscarsson og Egill Heidar Palsson.
skrift
toren. Jeg tror de oppfatter den som
et veksthus for uønskede ideer. Teatret
skal speile samfunnet, heter det, men
det er ikke uvanlig at man ikke liker
det man ser i speilet. Hvordan er det
mulig å lage godt teater når krav om
kvantitet erstatter krav om kvalitet?
Tankens frihet
Sjef for SRs Radioteatern, Stina Oscarsson, følger opp:
– Å snakke om teatrenes organisering
er å begynne i feil ende når hele den
vestlige verden lever langt over evne,
mener hun:
– Vår tids kredo er JEG, NÅ. Hele
vår måte å leve på er bygd opp rundt
konsum. Det setter rammer for tankens frihet, og vi forenkler det vi
burde komplisere. Vi tar det for gitt
at all økonomisk vekst er positiv. Men
den dagen vi har ødelagt økosyste-
met, hjelper det lite
presentanter fra det
Dette handler om å
å betale. Reklamens
frie feltet og fra flere
skape rom for sam­
oppgave er å få deg til
interesseorganisasjoner
taler om kvalitet,
å bli misfornøyd og tro
og politiske utvalg er
og å la samtalen få
at et kjøp kan fikse det.
på plass i salen. Det
konsekvenser for
Men kunst og reklame
gjør at man får en dyøkonomien.
er diametralt motnamisk samtale, der
satte størrelser, kunstglimt av interessemotMartin Lyngbo
ens oppgave er å stille
setninger også raskt
spørsmålstegn ved alt
kommer tilsyne.
som er gitt.
– Dette handler om å skape rom for
Ved å akseptere tanken om at allting samtaler om kvalitet, og å la samtalen
er målbart og har en objektiv verdi, få konsekvenser for økonomien, sier
har kunsten latt seg kidnappe.
Martin Lyngbo.
Og dét er vel nettopp hva arrangørene
håper å oppnå.
Samtale med konsekvenser
Fire timer passerer forbausende fort,
og diskusjonen som etterfølger pane- Seminarrekken «Theatre in Times of
lets innlegg, er uvanlig engasjert. Pu- Crisis» støttes av Fritt ord, Dramatikblikum er aktivt med, noe som tyder kens hus, KhiO og Norsk Shakespearepå at arrangørene har lykkes i å treffe og teatertidsskrift.
sin målgruppe. Både teatersjefer, re-
17
Teatertanker
Det er slutt på tida da tenketanker var forbeholdt politiske partier og næringslivsorganisasjoner. Tankesmien
TeaterTanken vil skape tverrpolitisk nytenkning rundt teater og kulturpolitikk.
Av I da W i l l a ss en
– TeaterTanken er en ny, norsk tankesmie og ideell organisasjon som
fokuserer på å forbedre diskursen og
skape nytenkning rundt teater og kulturpolitikk. Vi har foreløpig rundt 45
medlemmer, teaterkunstnere som jobber både innenfor og utenfor de store
institusjonene, i tillegg til flere kritikere og teoretikere, sier Marius von
der Fehr.
Han er styreleder i TeaterTanken, men
understreker at organisasjonen har en
flat struktur.
Begynner med de få
– Vårt andre årsmøte går av stabelen i
juni. Da skal vi gå gjennom vedtektene våre og avgjøre hvordan vi gjør det
videre i forhold til nye medlemmer.
Alle medlemmene kan invitere inn
nye medlemmer. Foreløpig har det
vært litt tilfeldig, men mest basert på
synlig engasjement. Vi planlegger en
økt offentlighetsgrad, men vi ønsker
ikke å bli for mange for fort.
Tankesmien fikk sitt utspring i en teaterproduksjon for litt over to år siden:
– Det er ikke lett å stikke ut hodet i
offentlige fora for folk i teatermiljøet.
Debattmiljøet i teater-Norge har ikke
vært særlig gjestfritt. I 2009 tok Pia
Maria Roll kontakt med meg om deltakelse i produksjonen Over Evne III.
Johanna Zwaig (medstifter av TeaterTanken, red. anm.) og jeg hadde da
18
av forskjellige fagforeninger som sliter
med legitimitet og selvforståelse – det
er klart at det blir populært med et
helt uavhengig alternativ.
– Hvordan har responsen vært etter de
to foregående seminarene «Theatre in
Times of Crisis»?
– Responsen har vært veldig god. Jeg
tror ikke noen andre enn oss ville gjort
disse arrangementene om teater i krisetider; Nederland/Belgia og Sverige/
Danmark. Det er viktig å knytte koblinger mellom situasjonen i Norge og
andre land vi bør sammenligne oss
med. Det er et poeng for
oss å få opp publikumsSamtidsforståelse
Vi arbeider ganske
deltagelsen, og det lykog aktualitet
enkelt for å endre
kes vi med. Vi er godt
– Men hvilke problemer
norsk
teater
og
fornøyde med samarbeisnakker vi om? Hvorfor
trenger Norge en tenke- norsk teaterdiskurs det med Dramatikkens
hus, som viser at det
tank for teater, og hvorfor
til det bedre.
går an å ha en smidig
trenger vi det nå?
og fleksible teatermodell
– Da vi startet opp, var
flere kjente norske teaterfolk med. Det også i Norge. Og Norsk Shakespeareviste seg fort at det ikke var en sånn og teatertidsskrift trykker innleggene.
«fri scenekunst-greie», men at frustra- sjonene var vel så store innenfor en- Tettpakket kalender
sembleteatrene.
TeaterTanken ligger ikke på latsiden,
De store institusjonene tar overhodet og har flere aktiviteter på agendaen i
ikke ansvar for å utvikle diskurs og tillegg til seminarene på Dramatiktenkning rundt teater. En frykt for kens hus.
teori og et unaturlig skille mellom – Blant annet skal vi arrangere et seteori og praksis har lenge regjert. Det minar på KHiO den 20. april som
må nok Teaterhøyskolen ta på seg sin tar opp forholdet mellom lokal fordel av skylden for. Men Teaterhøy- ankring og internasjonale ambisjoner
skolen er i endring. Jeg kan derimot rundt i landet. Det blir et ledd i å
ikke se at de store institusjonsteatrene komme oss videre fra Oslo-gryta, som
er med på denne endringen ennå. Det selvfølgelig er nødvendig. Det blir
dreier seg i all hovedsak om å forstå gjester fra hele landet og antagelig innsin samtid, skape aktualitet og å være legg fra en skuespiller i Vinge/Müllers
en møteplass. Det er ikke så vanske- produksjon. Så skal vi ha en samprolig. Samtidig fungerer scenekunst.no duksjon med Propellen (forening for
mer og mer hermetisk – diskusjonen fremming av ny norsk dramatikk,
forsvinner, Universitetet i Oslo leg- red.anm.) om et seminar i Trondheim
ger ned teatervitenskap, vi har et vell neste høst. Marius Kolbentvedt har
snakket en del om å få i gang en teateraksjon. Dette tok Pia Maria Roll,
Marius Kolbenstvedt og jeg videre i
forestillingen i form av en vill raljering
og et teatermanifest. Dette var teater,
men det satte ord på hva mange i teater-Norge følte var problemene i dag,
men ikke turte å si offentlig. Det ble
sene kvelder etter forestillingen med
publikummere som følte seg truffet av
koblingen mellom politikk og teater.
Og det viste seg å være en vellykket
kombinasjon. Sommeren 2010 startet
vi TeaterTanken.
t e a t e rt a nk e r
TeaterTanken. Og det er mer på gang.
Jeg kan love Stikkordets lesere at vi er
i arbeid med å bli mer synlige og tilgjengelige, oppsummerer Fehr.
– Hva er målet for arbeidet til TeaterTanken, hva ønsker dere å oppnå på
sikt?
– Vi arbeider ganske enkelt for å endre
norsk teater og norsk teaterdiskurs til
det bedre. Dessuten forsøker vi å utforme en teaterpolitikk som fungerer.
I dag har vi ikke noen gjennomtenkt
og kunstnerisk fundert politikk på
området. Jeg tror f.eks. det er helt nødvendig at Enger-utvalget lærer av arbeidet vårt og tar det med i utredningen de jobber med. Den skal stake ut
Vil endre norsk teater
– Etter sommeren skal vi gjennomføre teaterpolitikken og trenger en virkelig
en større lansering av arbeidet vårt i forankring og legitimitet. Vi får se.
tatt initiativet til «Revolusjonsrådet»
som følger opp «Teaterrevolusjonen»
fra Over Evne III en gang i måneden.
Ellers har vi interne møter og virksomheter, bl.a. nettforumet vårt.
Sammen med Johanna Zwaig arrangerer Fehr også New Frontiers
– Det er vårt «åpne akademi». Der
tar vi for oss eller iscenesetter kunstneres møter med flere av de viktigste
problemstillingene og politiske situasjonene i dag. For mer info kan man
klikke seg inn på Facebook eller melde seg på mailingliste ved å sende en
e-post til [email protected].
En tankesmie er et organisert
forum av forskere, teoretikere,
intellektuelle o.l. som drøfter
strategiske tema, leverer analyser og gir råd til ledere innenfor politikk, næringsliv etc.
Fenomenet stammer fra
USA, og den amerikanske
betegnelsen think tank. Ordet
tanke­smie er registrert på
norsk første gang i 2001.
Kjente norske tankesmier:
Civita (borgerlig, liberal
tanke­smie etablert i 2004)
Manifest, senter for samfunnsanalyse (sosialistisk
tankesmie etablert i 2003)
ett
n
å
p
iv
rk
a
rs
å
3
1
l
ti
tilgang
få
g
o
t
n
e
m
e
n
n
o
b
a
n
Teg
samtids dramati
samtids dramati
fra vinteren
forestilling Lenz
en
Torshovteatrets
på dette. Forestilling
2006 er et eksempel
Lenz, skrevet
historien om
var
baserte seg på
samtidig som denne
av Georg Büchner,
Skuespillerne vekslet
ispedd ulike fiksjonslag.spilte også vekselvis seg
og
på tittelrollen Lenz, på denne forestillingen
selv. Etter premieren
si «jeg skjønte
medtilskuer
en
overhørte jeg
moro!» til
men det var veldig
n heningenting, jeg,
i denne forestillinge
sin venninne. Også
publikum.
e seg direkte til
vendte skuespillern ble i tillegg invitert inn i
Noen av tilskuerne ble deltakere i forestilLenz, og
scenerommet på
blir grenkonsekvens av dette
I
lingen. Som en
og virkelighet utydelige. i
n over
sene mellom fiksjon
å flytte forestillinge
det
kombinasjon med
g, er dette blant
en mer sosial sammenhenkaraktertrekk. I Lenz
teatrets
en kontipostdramatiske
gjeldende gjennom
en ingjorde dette seg
med publikum,
kontakt
ga den et
nuerlig direkte
i forestillingen som
kludering av dem
t og ikke
– Realite
realisme
EBOE
SE BJØRN
AV THERE
OTO)
GAARE (F
OG GORM
alt i
en, og når
ekse fenom
seg til
av kompl
ikke hengi
ühne er besatt
l kan man
jevskij,
vi oss. Likeve
på Dosto
østliggjør
nærmere
gjøres –
man kikker
dag vestlig
som når
ühne.
on, like lite
s Volksb
på Berlin
en slik posisj
dramaturg
hegemann,
jeg på premisier Carl
(Berlin):
– Volksb
mens
e virkelig bra,
var videobilden
Under prøvene
teater.
og sjefsdraDette er filmet
. Castorf ville
for Frank Castorf
éren tenkte Pøh.
gode anmeldelser
amER dramaturg
har også fått
på slutten av stykredigerer teaterprogr
Men Idioten
Herbert Frisch’
» og
e, hvor han også
lange talen til
siden satte opp
us und Depression
maturg på Volksbühn
forresten at den
vi for en del år
som «Kapitalism
mye lengre. Da
og under frieriet
mer med samletitler
ket, skulle vare
Frisch læreren,
».
Castorfs
re. Hvis
spilte Herbert
«Politik und Verbrechen for et intervju på teatersjef
re og langsomme
Fruen fra havet
det
han langsomme
– plakaten «Stalin
ga applaus, varte
Jeg møter Hegemann
[til Bolette] snakket
– eller beryktete
og
høyrøstete eller
berømte
ble
nkningen
den
folk
i teatret. Jeg tror
for paradokste
kontor, under
Frisch ble avbrudt,
bare er mulig
med ØST
Plakaten er typisk
Det er noe som
media. Hvorfor
har et stort skilt
– det er freden».
bare enda lenger.
er mulig i andre
teatret, som fortsatt
måter som ikke
dagens Tyskland,
ikke dukker?
i
finne
og
må
ironien på dette
«dissident»
teatret
på scenen
en slags erklært
levende mennesker
rytme enn den
på taket, som
Øst-Tyskland.
har vi ellers
ha en helt annen
ijs
tidligere var i
man prøver i
hver forestilling
tre av Dostojevsk
slik Frank Castorf
Hos oss kan
Peter Stein, hvor
har Castorf iscenesatt Mikhail Bulgakov.
monolog
er ikke som hos
De senere årene
foregående. Det
reprodusere enhver
Margarita av
et, et
Mesteren og
at man skal kunne
tilbyr en kompleksit
romaner, samt
månedsvis slik
kveld.
var
politiske
at disse romanene
etter
ord,
dagens
sagt
kveld
og
eneste
har
Han
nøyaktig likt
til samtiden
var strøket ett
er
..
kaos som svarer
hvor det ikke
enn teaterstykk
mangfold og
– Steins Faust,
var den også interessant.
tiltaler ham mer
Dostoav den grunn
nettopp som museum museum. For museer er
». Castorfs siste
virkelighet, og
museum. Men
på
å
orden eller «hermetikk innenfor «Neustadt»,
plassere teatre
være helt ok
som har en større
– Man kan godt
utspiller seg
Det kan også
Publikum
ettelse, Idioten,
men en god ting.
århundrer komBert Neumann.
jevskij-iscenes
ikke en dårlig,
folk i tidligere
e
opp av scenograf
Fra puben
til å vise hvordan
å demonstrer
blokk til blokk.
en by som er bygget
bruke teatret
gjør annet enn
, som dreier fra
egen
reisebyrået
når Stein ikke
interessant for
storkiosken, via
sitter på dreiescenen
muniserte. Og
det også være
Men
7-Eleven-liknende
til den hvite høytenkte før, kan
museum.
man
som
Las Vegas til den
Ragozhin,
teater
til
hvordan
imot
bor.
mørklagte huset
til levende
altså ingenting
og frisøren, det
og familien Jepantschin mot
vår tid. Jeg har
du forholder deg
Natassja Filipowna
være et rom hvor
som spiller bordtennis
blokken hvor
teatret kan også
Mysjkin
Fyrst
på
vi
inn
kalte den
i dag.
Og der vi ser
mennesker av
midten av nittitallet,
i Bochum på
til dagens nyrike
useet – og den
seg selv i kjelleren.
Da jeg jobbet
n, som er lagt
» – altså dynosaur-m
av forestillinge
kom jeg
med ølflaske»
så
er
«Dyno-park
for
men
I begynnelsen
«nakenbild
ene scenen
der en stund,
Natasklistres det opp
e». Jeg jobbet
så endelig til
etter mordet på
russiske virkelighet,
andre «cyberspac
Ensemble, og
Mens den slutter,
monolog om
først til Berliner
(latter).
av Natassja Filipowna. med Lebedejews endeløse
tilbake til Berlin,
en noe annet teater
kollaps,
som jeg liker bedre
ord om at Europa
sja og Mysjkins
Volksbühne –
Jepantschinas
og Lissaweta
en gjør en nærmest
alt og ingenting
Også denne oppsetning
av
Brecht
e ikke er opptatt
bare er en illusjon.
video og teater.
at dere på Volksbühn
har vært overpolitiske og
likestilt bruk av
Idioten enn de
De estetiske,
– Du har skrevet
mer splittet over
er ikke så viktig.
teatret som
Det er en krevende
– Kritikerne er
uavhengig av
teater. «Mediet
er de siste årene.
e, stiller seg også
har ønsket å
for Castorfs produksjon følelsen av at Castorf
poetiske spørsmålen
teatrets «egenart»?
fikk nesten
av. Polinå forsvarer du
forestilling. Jeg
det vi er opptatt
medium». Men
reflektere
å
så
er
suksess.
«fans»?
oss,
mye
for
er ikke teater
riste av seg noen
er glad over for
– Det viktigste
Så på ett plan
rundt
at Castorf ikke
og i dagliglivet.
det som er
slik at det er kamp
– Ja, det er mulig
tisk, eksistensielt
må man rendyrke
publikum er splittet,
Den var stiv,
man lager teater,
når
premieren.
Men
Det beste er hvis
på
viktig.
Idioten var dårlig
forestillingene.
er
det vi gjør. Men
og de følgende
men for oss
ntert teater,
både under prøvene
og mye bedre
nelstenkni
hvis ford
de
er oss fra
gen fjern
ge spørsvirkelig vikti
form
er det en
målene,
den
Det
for galskap.
en hos
kjern
religiøse
skij, og ikke
Dostojev
ære og
de reaksjon
toriske fore
restaura
e hans
stillingen
STUART)
(ULRIKE MARIA
dd
Hvorfor være re
IA
for ULRIK E M AR
stillingene.
............
..............
..............
..............
Routledge,
KILDER:
Postdramatic Theatre,
Lehmann, Hans-Thies:
2006
Routledge,
Performance Theory,
Schechner, Richard:
God
1988/2003
Drive-In theater, Lenz,
Auvirkomma Veiklinga, ng – Talk Softly But Carry
Forestillingene
Skogsunderholdni
hates Scandinavia og
............
A Big Stick
s huNOTER:
fritt etter undertegnede Det
1 Sitat Goro Tronsmo,om scenetekstutvikling på
kommelse, Seminar 2007
Routledge,
Åpne Teater 10.mai
Postdramatic Theatre,
2 Lehmann, Hans-Thies:
1999/2006, s.85
oversettelse)
3 Ibid, s.85 (min
10.mai 2007 v/
forestilling, sett
4 Program fra Teater.
Theatre, Routledge,
Grusomhetens
s-Thies: Postdramatic
5 Lehmann,Han
AV ELISABETH
Nicolas
STUART, regi:
ULRIKE MARIA
Theater, 2006.
Stemann. Thalia
Declair
Foto: Arno
..............
..............
8
N orsk
shakespeare
-
og teatertidsskr
ift
2-3 / 2007
ek, av Elisabeth Beanca
Essay om Elfriede Jelin
neboe. Nr. 2/2002
, Berlin, av Therese Bjør
til Elfrie de
En tilnæ rming
ekstte ater, ved
Jeline ks intert e overse tter
Jeline ks norsk
a Halvorsen..
Elisab eth Beanc
ST UA RT?
..............
..............
..............
2006, s.95
og Jacquelin Martin:
Willmar Sauter
International,
6 Se blant annet
Almquist & Wiksell
Understanding Theatre,
............
1995, s.2
..............
under
et venstreorie
Her fotografert
er naturligvis
– Volksbühne
sier Carl Hegemann.
så enkelt,
Gaare.
ikke «venstre»
t. Foto: Gorm
Stalin-plaka
Frank Castorfs

er inn
«Hvem snakk
hvem
i tekst en,
slett e
prøve r å
egen
den med sin
vet
stemm e? Jeg
r hvem
ikke lenge
det er
er,
som snakk
t alt
jo menin gsløs
tåeli g,
samme n, ufors
bare
jo
da kan man
og
vise våpen
man
flagg et hvis
har et».
prosess
sosialt preg.
fra produkt til
på
Gjennom et skifte
iske teatret mer
fokuserer det postdramat
lsen her og
, på tilstedevære
en av hiselve opplevelsen
n med oppløsning
nå. I kombinasjo
åpner det postdraerarkiet blant elementene
tilskueren.
for et møte med
matiske teatret opp alle retninger, fra Sons
i
til
Tendensene spriker
mmentarer
samfunnsko
magiske
of Libertys krasse
og Drive-In Theater
og egne
Claire de Wangen
refleksjon
for
rom
tilvenne
univers som gir
Tilskueren må bare og selv
historiedannelser.
overordnet narrasjon, foreseg fraværet av en
man ønsker å lese
ta stilling til hvordan
CARL HEGEMANN
kk/scen etekst
kk/scen etekst
N,
BEANCA HALVORSE
N orsk
shakespeare
-
OVERSETT ER
og teatertidsskr
2-3 / 2007
9
iller
kate Valk, skuesp
intervju med
siden 1979.
Wooster group
leren
i
g
erBakk o
la eeg-tV
aV C a M i l
)
er (foto
N a e Va N g
Marit aN
New York
ne the Arts/
som en av grunnlegger
University. Hennes
ate Valk omtales
eid har
e kompaniet Wooster
av det legendarisk regissøren Elizabeth skuespillarb inn i,
av
vokst
Group, ved siden
William således
kjente navn som
ut av samarbeiLeCompte og andre og Ron Vawter med flere. og
The
Grey
det som utgjør
Dafoe, Spalding
forestillinger av
Group.
i New
anledninger sett
Wooster
leder av PS 122
Jeg har ved flere
BIT i Bergen
Russel, tidligere
Meryl
bland annet på
Valk «She’s the
Wooster Group,
Stein), i de- Mark
har sagt om Kate
Lights (Gertrude
nysgjerhvor de viste House/ York hvor jeg så en prøve York of down town». Så det er med
i Oslo,
i New
Streep
Nationaltheateret
res egen garasje
av Phedra, en forestilling
jeg nærmer meg
for et inabsurde settingen
på deres bearbeidelse To You, The Birdie!, samt righet
komtittelen
som utgjør den lettere
i et «down town
som til sist fikk
leken og lysHamlet. Tempoet,
overlevelse
tervju med en skuespiller
deres versjon av
annet jeg har
slåss for økonomisk
ikke lignet på noe
alle kunstpani» som fortsatt
bryter
om
som
mer
ten i spillet har
høre
å
kompaniet
jeg nysgjerrig på
og omtales som
sett og derfor var
i kompaniet jobber.
regler.
geleides
Evanger og jeg
som skue- ens
hvordan en skuespiller
Anna
både
rolle
Marit
sentral
Fotograf
i den gamle nedKate Valk har en
dramaturg og
de trange korridorene slippes inn i den
hvert også som
Dessuten gjennom
spiller, men etter
gen, for så å
for LeCompte.
time
teaterbygnin
en
får
slitte
vi
regissør
hvor
assisterende
hele sin karrite skuspillerfoajeen
at hun har hatt
det siste fløyelsbelag Valk. En dokumentar om Wooster
er det interessant
som hun møtte
Kate
ere i Wooster Group, n ved Tisch School of med
året under utdanninge
Wooster Groups versjon
K
akespe
Norsk sh
ill på Nationaltehatret.
, i anledning gjestesp
Intervju med Kate Valk
07
av Tennessee Williams’
Vieux Carré. Foto: Franck
Beloncle
i The
Kate Valk og Scott Shepherd
«experimental wing»
den nylig etablerte
at gjen1970-tallet) fikk
var jeg så heldig
ved skolen. Der
tiden (slutten av
akkustudios» å følge
Frøken på den
Group underviste
innspilling, og
mellom ulike «actors Adler som var gen fra Wooster
møtte jeg en måte
Group er under
bare av velge
Stella
Gjennom dem
omkranses ikke
meg.
elev. Jeg var hos
Adler rat da.
(?) Valk og jeg
som engasjerte
filmfo- som
«Method Acting».
jobbe med teater
men også av en
ble et
er imot Strasbergs tolkning av Stanislavskij å
fotograf Evanger,
i Wooster Street
egen stab. Kate
annen
Performing Garage
tograf fra kompaniets og begynner som hadde en
ikke trenger
med folk som gjorde
at en skuespiller
sted å gå, et miljø
teknikk.
avslappet, profesjonell ganger før, med og mente
som
sammen hver dag.
hukommelse
flere
ting, skapte teater
jeg har hørt henne
jobbe emosjonell
Stanislavskijs fyhun begynte å
forfokuserte mer på
kk: – Hva var
å fortelle hvordan
for meg var at
tenker Adler
er,
n
Eeg-Tverba
Problemet
Utfordringe
handlinger.
jobbe på
Jeg Camilla
med kompaniet.
ikke er siske
Group sin måte å
som en skuespiller.
til en dialog som
skjellig i Wooster
jeg aldri følte meg
jeg, hvordan å få
skulle ta portil Stella Adlers?
se for meg at jeg
forhold
i
ikke
aukunne
tolkningsar
på
så mye
for opplagt.
portefølje og gå
– Vel, det var ikke
trettfotos, lage en
rundt et bord for
Mitt siste
passet ikke for meg. over til beid. Vi satt nesten aldri
Wooster
Møtet med
og ditions. Det
derfor
studerte ved teaterpå Tisch byttet jeg
Kate Valk: Jeg
man semester
ved Tisch, hvor
dramaavdelingen
eater tid
are- og t
–4 / 2011
sskrift 3
7
Nr. 3-4/2011
V ill a Salò
å vise hva
forsøker ikke
(Berlin): – Jeg
igheten
hvordan virkel
som er galt, eller
Gjennom
Signa Sørensen.
burde være, sier
å forstå
er forsøker hun
sitt reality-teat
der seg innenfor
forhol
esker
hvordan menn
e konstruksjoner.
sosial
liserte
komp
OE
V ill a Salò
50 år
jon fosse
50 år
jon fosse
th e atr e
skuespil
e
«she’s th
reep
M e ryl s t
of doWN
toWN »
Halvorsen. Nr. 2-3/20
sbühne
emann, dramaturg Volk
Intervju med Carl Heg
ift
ren
skuespille
o
n
.
t
f
i
r
k
s
s
d
i
t
e
r
a
e
p
s
e
k
a
h
s
www.
E BJØRNEB
AV T H E R E S
s
of crisi
in times
og blikhelt ned til pustens
det time områder, På den måten er Fosse en
å være så like at
sjonene meg likevel
Han tvinger
. Og kets koreografi.
forbløffet da
indiskret forfatter.
samme produksjon
kunne ha vært
som ekstremt
svært persontil mange forfattere du skuespillerne til å søke etter
Fosse, Vinter, i tre
tid er
jeg kjenner ikke
at
jeg så et stykke av
Men på samme
som er så sterke
– Sveits, Tyskland
uttrykksmidler.
forskjellige land
mest diskrete blant
var skaper strukturersamme idé om stykket i lige
antagelig en av de
det på en måte
en
kan gjenkjenne
i små de- han
og Hellas – fordi
fordi han skaper
en, tre ganger.
tolkninger, også
samtidsforfatterne,
av ekstruktur
oppfører
e
den samme produksjon til slike detaljer tre forskjellige
spesifikk
helt ned
ved hvordan skuespillernkonseptuelt veldig sterk og
Likhetene gikk
det
– som brutte setninger,
attityder, taljer
s holdning og
viren som er vant til
sterne momenter
som karakterene
e land, kom
– for seg. For
gjentagelser, selektive
jeg så et lærestykke fra baserte teatret i tyskspråklig
talende taushet,
og jeg tenkte at
ft.
overraskelse.
dere sikkert kjenner
dette som en stor
eiendom- kelighetsski er stykkene øvelser i å få liå ta et begrep
for disse formale
Ytre sett,
Men i den bokstavelige
truer
grunn
et.
Til
det
innenår
som
Brecht-teatr
forskjelog nettopp
ved Fosses stykker,
de det ikke, og
vet til å sakne,
momenter.
di- melighetene
betydningen er
e fortolkere i siste
slå over i dramatiske i alle sine
stykker ikke er
bærer at de forskjelligstå følge forfatterens med å
seg
len består i at Fosses
utfolde
stykker
til
Fosses
momentene
joner.
lar
forpliktet
semåte når De
daktiske demonstras kamp ved ganske instans er
mens handlingsak
på en svært nøyaktig
dramatiske nyanser,
mellom scenviser oss menneskets
som mønstre
fornemmer man
legges til tiden
i verden. Skylden,
stykkene blir oppført, livsfølelse, som lerasjonen
enkelt å være til
eller spesiell
å falle i, vår konfrontade en tematikk
vi ikke kan unngå
dødelighet, og med
re som skaper
sjon med vår egen
alt dette på et heller
til mange forfatte
dødes nærvær. Men
plan. Selv om
Jeg kjenner ikke
er så sterke
fundamentalt, ontologisk
det, er
mot til å skjule
strukturer som
stykkene tenderer
i karakterenes soforholdet mellom
de alltid dypt forankret samtidig avslører
for
som de
ene. Dette spesielle
typisk
draer
situasjon,
for
siale
formen
gjennom denne
moment og progresjon med stykkene
anliggende i.
det metafysiske
Fosse oppstår
I likhet
har Fosse utviklet
mye som skiller
Liksom Beckett
Fosses skrivning.
Selv om det er
er Fosses dramaer
eget, autonomt
estetiske matikk.
intensjoner og
som etablerer et
til Maurice Materlinck,og plotet minimalt.
og Brecht hva
utviklet stykker og hvor kommunikasjonen
har likevel begge
for det meste statiske de lyriske kvalitekosmos,
strategier angår,
er
være underlagt
pregnant til utogså hos Fosse,
karakterene vil
komi disse Som
en form som kommer e og i det spesi- mellom
og de musikalske
regler. Språket
tene ved språket
bestemte estetiske
og handlingsforløp
trykk både i oppførelsen
en svært situateksten og skuespilprovoserer fram
posisjonene av temaer vil en vellykket
okusert
elle forholdet mellom man følger denne stykkene
Følgelig
sterkt her-og-nå-f
når
avdesto viktigere.
sjonsbundet; og
de avholder
helt og holdent
lerne. Det er bare
el, samtidig som
er utviklet av forfatterne,
det
oppsetning av Fosse
ver- innfallsvink fra enhver form for utenformen, slik den
lykkes i å etablere
kosmoset i disse
sterkt
henge av om den
som beror
at det helt spesielle
hefter seg like
overstyrende diskursiv
kosmoset i verkene,
og av den grunn
forliggende og
virker beint særegnestemning eller stemthet hos karakkene vil åpne seg,
ved Jon Fosses
eller belæring. Det
å på en
etingelse er forutdet også noe modellaktig også med styk- polemikk
nde for disse stykkene
forøvrig
terene, hvis mulighetsb n helt ned til den
stykker. Slik er det
svært fram maktpåligge
, for å etablere
av dramatikere
Beckett, som skrev
trenge bak vår besserwissen
mellom dem.
og rådløs- bestemt
kene til Samuel
onsepter på en måte
eksistensiell utsatthet avtegner minste nyanse i forholdet
detaljerte oppføringsk mye på Fosse. Det et rom for
som
stramt korsett dramatikeutvikler partiturer
Det er derfor et
som kan likne ganske dramatikere som het. De
på de mest infigurene
hos
få
er bare noen ganske med en slik form dette avkallet
teatret
dramaturg på flere
lykkes i å forsyne
stiller
Han har arbeidet som
ige partiturer, som
Bochum. Her
er dramatiker og dramaturg.
ved Schauspielhaus
er,
for uomgjengel
THOMAS OBERENDER
og Todesvariationen
Han er i
etablerte konvensjon
Fosse, blant annet Winter
Jon Fosses Winter (2003).
seg på tvers av alle
iscenesettelser av Jon
Ein Materialbuch zur
will klar und kald sein.
viser seg å være berikende
redigerte han også Ich
men som likevel
t ved Festspillene i Salzburg.
for teaterprogramme
forskjellige scenebildag kunstnerisk leder
tre
og realiserbare. Hvor
esetningene i de
dene og skuespillerb i de tre forskjellige
Vinter
oppførelsene av
produkforekom de tre
landene enn var,
J
theatre in
times of cr
isis
K EL IG
EG BL E V IR
Den siste
melankoliker
disse
hardt i alle
«Vi må kutte
som
hobbye ne
venstrep olitiske
milliard er
det sløses
fører til at
miljøver n,
på eU, på u-hjelp,
gging, språkkunst og boligby
og så videre.»
ng
opplæri
(PPV), 2009.
Geert Wilders
for
spesiell form
påvist at en
det er aldri
senere dersom
gjennom brudd
man
kunst vil få
tet betyr at
res nå. kreativi
er
den subsidie
et ennå ikke
som samfunn
finner på ting
ikke om denne
man vet bare
modent for.
eller om det
faktisk er god,
nye kunsten
er jeg, kultur(...) så hvem
at
bare er søppel.
, hvis vi tror
ekspert
en annen
fondet eller
og dårlig?»
som er godt
vi kan si hva
(VVD)
Halbe Zijlstra
Kulturmi nister
aven liten gruppe
«... ellers ville
skal få
kunst som
gjøre hvilken
til for fellesskal være
støtte. kunst
apet ikke er
hvis fellessk
skapet, og
se, er det
å komme og
på
innstilt
galt.»
grunnle ggende
noe som er
(VVD).
Halbe Zijlstra,
Kulturmi nister
Om tragediens
E
S OBEREND
AV T H O M A
Paneldeltakerne i første
del av seminaret på Dramatikkens
t
hus: Marit Grimstad Eggen
og Marius von der Fehr
og Eric de Vroedt.
parti ppV setter
opulistiske
s og hans høyrep
det fastslått
geert Wilder
» partiene, ble
de «tradisjonelle
på dramatikkens
agendaen for
in times of crisis»
ret «theatre
Nederland.
under semina
ituasjonen i
hus – om teaters
eBo
se BJØrN
aV t h e r e
in times of crisis, med
van der Berg, Manja Topper
N
t h e at r e i
risis
imes of C
tiNe
e og kris
fins det et
amsterd am
«i haag og
bare har ti
teatre som
tredveta lls
på første rad.»
publiku mmere
(VVD)
Mark Rutte
Statsmin ister
Fra seminaret Theatre
(møteledere), Simon
mulighet i dag
R
JakoBseN
akespe
Norsk sh
et TG stan og
deltakere fra blant ann
Matthias
Stötzner i Winter, regi:
Foto:
Dörte Lyssewski og Ernst
Schauspielhaus Bochum.
turg: Thomas Oberender,
(foto)
eater tid
are- og t
–4 / 2011
sskrift 3
17
11
Dood Paard. nr. 3-4/20
18
N orsk
shakespeare
-
og teatertidsskr
ift
2 / 2009
Thomas Oberender om
Hartmann. Drama-
dramatiker Jon Fosse.
N orsk
shakespeare
-
og teatertidsskr
ift
2 / 2009
som griper inn.
å kritidager det er få
har fått andre til
Sørensen et par
En slik uttalelse
holdeg møter Signa
for å vise en nedlatende
avsluttet sin non-stopetter at hun har
der sere Sørensen
Vi er jo utmerket
Erscheinungen
overfor publikum:
e og ikke
performance Die
Theater- ning
at dette er et teaterstrykk
under festivalen
Signa klar over
Martha Rubin,
heter det i et leserinnI forestillingen bekler som en virkelig voldsorgie,
treffen i Berlin.
som Martha Rubin,
hvorSørensen rollen
for innbyg- legg. vil være delte meninger om
eller morsfigur,
Det
er en sektleder,
einstallasjoner er
Et slumstrøk, grenseby,
vidt SIGNAs performancklart at publikum
gerne i Ruby Town.
fall
hvert
i
er
Det
ir.
tilskuer- og
eller flyktningele
er lagt teater.
den priveligerte
for anledningen
av ikke tildeles som gir en anledning til å
Modellbyen, som
i Berlin, befolkes
len,
det som skjer
til en tidligere trikkehall
i to grup- betrakterrol
. De er delt inn
seg tilbake og overskue ne involverer
førti skuespillere
eller mil- lene
forestillinge
består av vakter
på scenen. Men
forskjellig måte.
per, hvor den ene
på
underlagt
og
grad,
ulik
av innbyggere,
e publikum i
beveger man
tære; den andre
Rubin og Villa Salò
fra de første. Skuespillern
totalovervåkning
de forskjellige væde 9 da- I Martha
og sover her, i
omkring, mellom
– som bor, spiser
for en seg fritt
velger selv om man
n varer – er objekt som relsene, eller skurene, og
gripe inn
gene forestillinge
med aktørene, eller Chaikin
g fra publikum;
Dorine
tilsvarende overvåknin i hallen som vi vil. vil diskutere
direkte måte. I
mye tid
inn
i på en mer
kan tilbringe så
hvor det bare slapp
non-stop, 24 timer
Instituttet, fra 2007,
om av
Performancen varer
publikum tatt hånd
25 personer, blir
pasienter.
døgnet.
møte med SIGNAs
og behandlet som
sterkere
en sykesøstre,
Det er mitt første
antagelig en enda
reality-teater, og
for
innebærer
form
Det
helt spesielle
innenfor et autoble oppav mekanismene
til Villa Salò, som
god forberedelse
vinter. Her erfaring
i København i
sier Signa
er ritært system.
vi
ført i Østerbro
core,
hvor
hard
til en bordell,
– Sykehuset er
er handlingen lagt
seksuelle
trakassering og
vitner til orgier,
n, har Sørensen. består foruten Signa Sørensen
forestillinge
om
SIGNA
overgrep. I debatten
Arthur Köstler fra
sat at hun er blitt
Thomas Bro, og
regissør Signa Sørensen publikum er. For også av
blasert
skremt over hvor
J
SIGNAs
er
virkelighetstest
19
14
N orsk
shakespeare
-
og teatertidsskr
ift
Arthur Köstler og Signa
N orsk
shakespeare
-
og teatertidsskr
ift
4 / 2009
15
010
ese Bjørneboe. Nr. 1/2
4 / 2009
nsen, SIGNA, av Ther
Intervju med Signa Søre
Sørensen. Foto: Köstler/Sørensen
Nr. 2-3/2009
19
Samisk gjøgler i reg
Sara Margrethe Oskal gjestet i desember teaterfestivalen
The Dreaming i Australia med sin forestilling «Guksin Guollemuorran/ Full pakke». Det bød på store opplevelser.
A v Sa r a Ma r g r e t h e O s ka l
I 30 varmegrader og stekende sol an- feltsenger, en pute og et pledd. Helkommer vi Woodford Folk Festival og digvis er det golv i teltet, og maurene
den internasjonale urfolksfestivalen som marsjerer rundt er heldigvis ikke
The Dreaming. Det er ventet 100 000 større enn hjemme. Men jeg angrer lipublikummere til festivalen. Området kevel litt på at jeg valgte å bo så nær
vi befinner oss på tilhørte tradisjonelt naturen som i First Nations Camp.
folket Jinibara.
Jeg er her for å opptre med min solo- Befriende selvironi
forestilling «Full pakke – The Whole Første dag går til å bli kjent med omCaboodle». Takket være
rådet, som er enormt.
oppfinnelsen av trylleDet finnes en drøss med
staven – en enkel fjern- Med min tryllestav i scener, konsertlokaler,
hånden, styrer jeg
kontroll som jeg styrer
kafeer, restauranter, galoversettelsen med – kan
lerier, sirkustelt, gateoversettelsen selv.
jeg spille, joike, fortelle Glemt er frykten for opptredener, salgsboder.
Sara Margrethe Oskal under framføring av «The Whole Ca
på samisk og samtidig edderkopper, igua­ Hele verden er samlet Legg merke til fjernkontrollen. Foto: Elle Sara Oskal
oversette det jeg sier, linher, alle musikksjanje for linje, på en skjerm ner, enorme padder gre og kulturuttrykk. Droppet skinnbuksa
og giftige slanger.
bak meg. Det er helt inJeg skal opptre på ho- Dagen etter holder jeg en times kurs
tegrert i spillet mitt. Slik
vedscenen
BLAK- i joik, om stemmebruk og joik som
kan et norsk eller russisk
dramatics, som er det et musikalsk uttrykk. Jeg presenterer
eller engelsk publikum følge meg me- eneste teltet med aircondition og samisk kultur på en kafé, viser bilder
ning for mening, og le av vitsene mine. stort lyd– og lysrigg. Den tekniske og videoer. For de fleste er samisk
prøven går bra: min PC blir koblet kultur helt ukjent. Jeg er den første
til projektoren, jeg tester lyden, ly- samen som besøker The Dreaming.
Vel naturlig
Jeg har takket ja til å bo på artistcam- set justeres og teknikeren er med. Tradisjonen med å gi barn en perping. Vi forlater bilen og begir oss Om kvelden ser jeg et forrykende sonlig joik, et musikalsk identiinnover til campen. Trillekoffertene show på hovedscenen. Gruppen Po- tetsmerke, imponerer tilhørerne.
synker nedi i gjørma jo lenger inn i lytoxics show «Poly Hood» er en fan- Så står den første forestillingen min
regnskogen vi går. Fuktigheta og alle tastisk blanding av teater, musikk, sir- for tur. Mens jeg varmer opp bak
lydene virker litt skremmende. Sko- kus, komedie og kostymer. Aktørene scenen, holder en gruppe «huladangen er tett, og jeg vet med sikkerhet er fabelaktige dansere, skuespillere og sere» kurs på scenen. Det er naboat jeg ikke kommer til å trø utenfor sjonglører. Selvironien i humoren er ene våre, danserne som har vekket
stien. Teltene står på rekke og rad. I befriende. Og de burleske elementene oss med sang i campen. Jeg har mer
kjøkkenteltet som vi passerer sitter en i enkelte av numrene får oss til å se lyst til å danse hula med dem enn
gruppe musikere og jammer. Dette ned i blygsel, mens latteren bryter ut. å varme opp til forestillingen. Det
er jo så varmt! Svetten renner. Helblir koselig! I teltet vårt finner vi våre
gnskogen
Guksin Guollemuorran/ The
Whole Caboodle:
Forestilling om den samiske gjøgleren av og med Sara Margrethe
Oskal.
Tradisjonell joik, samt joiker komponert av Mathis A. Oskal og Nils
Magnus Tornensis.
Regi: Thea Stabell og Anitta
Suikkari.
Siden premieren i 2009 under urfolksfestivalen Riddu Riddu, har
forestillingen blitt spilt under en
rekke internasjonale konferanser i
Norge og festivaler i Sverige, Finland, Island, Russland og Australia. Forestillingen er sist spilt i
Kirkenes under Finnmark Internasjonale Litteraturfestival 2012.
aboodle» under festivalen The Dreaming i Queensland.
digvis har jeg byttet ut den svarte
skinnbuksa med et par vanlige jeans. Plutselig kommer jeg på at jeg må endre på en setning i oversettelsen. En
ung jente er sceneassistent for meg.
Jeg spør henne: «Can you please tell
me what the most popular condoms
in Australia are?» Hun blir litt brydd
og svarer: «I am not sure.» Jeg forklarer at jeg behøver navnene på de tre
beste australske kondom-merkene
til min oversettelse i stykket. «Wait
a second», sier hun og går ut. Hun
kommer leende tilbake og vi endrer
på oversettelsen! Felles humor
Min første forestilling blir litt vaklende. Varmen, støyen, all musikken rundt omkring fra alle scenene
er krevende å måtte forholde seg til.
Airconditionen på scenen bråker
så mye at jeg ikke kan høre publikumsreaksjonene. Men den australske oversettelsen av kondom-merker
slår an. Og de 50 som hadde møtt
opp liker forestillingen, jeg får gode
tilbakemeldinger. Forestillingen har
berørt folk. De har likt historiene,
framføringen, joiken og koreografien! Denne kvelden ser vi et dragshow.
Forestillingen er litt ujevn, sangstemThe Dreaming:
Internasjonal urbefolkningsfestimene er ikke de beste og heller ikke
val i Queensland, Australia, med
dansenumrene. Men det er interesbidrag
fra musikk, teater og visusant å se hva andre urfolks sceneell kunst. Festivalen ble avholdt
kunstnere gjør. Humoren som slår
for 7. gang i 2011, da som del av
an, og som brukes flittig i forestilling
The Woodford Folk Festival.
er redselen for ikke å være best, ikke
være i sentrum. Det knives om å ha
den beste plasseringen, å være best!
Full pakke
Til min andre forestilling på nyttAudiens hos de eldre
årsaften er jeg kulere. Det kommer
Resten av festivalen går til bare å være flere publikummere og det gir meg
der, gå fra sted til sted. Bli fanget av ekstra guts! Og jeg har skjønt at jeg
en låt, stanse for å høre på. Og så gå må endre på introduksjonen min. Jeg
videre. Det skjer noe hele tiden. Over- er nødt til å forklare noen av de saalt er det noe som skjer. Gateartister, miske begrepene jeg bruker i forestilfantastiske sirkusforestillinger, kurs i lingen. Og min nye åpningsreplikk
didgeridoo-laging, parader og dans. slår an: «A lavvu is a sami nomadic
Buffy Saint-Marie holder konserter. tent. You know a tipi? Yes, a lavvu
is like a tipi, but just much, much
Folk er i hundre, jeg med! Jeg blir invitert til de eldres te-telt. better!» Det knives om å være best!
Hit får bare eldre aboriginere eller Forestillingen blir en fantastisk oppunge urfolks gjester komme. En ny levelse. Jeg klarer å by på mer av meg
erfaring. Snakke med de eldre. Det er selv, jeg er i situasjonen. Jeg er i Austmerkelig å sitte der, vite at området vi ralia, og jeg spiller på samisk. Kan
er i tradisjonelt har vært urfolks om- det bli bedre? Med min tryllestav i
råder, at folkene her har gjennomgått hånden, styrer jeg oversettelsen selv.
enorme prøvelser, massakrer, men Glemt er frykten for edderkopper,
overlevd. Jeg skriver mine ønsker og iguaner, enorme padder og giftige
henger dem opp i The Dream Tree, slanger. Den samiske gjøgleren er
ute i verden, den samiske gjøglerens
treet hvor ønsker blir hørt.
stemme berører!
21
En slagen skue­
spiller på Burns
Det var da jeg spilte i stykket «En tjener for to herrer»
på Nationaltheatret for noen
år tilbake, at jeg virkelig fikk
full panikk.
A v I n ga r H e l g e G i m l e
Per Christian Ellefsen spilte «Herren», hovedrollen i stykket, ellers
spilte jeg mot Anders Mordal, blant
andre.
Det var kvelden for siste forestilling. Vi hadde hatt en fin periode
med godt besøk, folk lo og koste seg.
Mordal hadde for anledningen tatt
med et videokamera som han gikk
rundt med bak scenen. Han gjorde
små intervjuer med de medvirkende
om hvordan de hadde hatt det, og
om forskjellige dagligdagse ting.
Ingar Helge Gimle. Foto: Kilian Munch
het rettet mot medhøret, så jeg kunne alltids dele mine betraktninger
med Anders og hans videokamera.
I det jeg har sagt noen velvalgte ord,
hører jeg plutselig Per Christian Ellefsens karakteristiske stemme over
medhøret: Hans replikker er dem han
Regissør Kjetil Bang-Hansen var har med meg i vår første scene, og jeg
også til stede. Han gikk på sedvan- hører også min egen stemme svare på
hans. Dette klarer ikke
ligvis rundt og ønsket alle
Jeg
mister
nes­
min hjerne å skjønne noe
«tvi, tvi» og «break a leg».
Vi stod borte ved speilet i ten bevisstheten, av, men den gir signalet «full panikk» til min
den nydelige skuespillervrenger meg
kropp, med beskjeden:
foajeen og småpratet litt,
rundt, og løper
«Du skulle vært på sceda Mordal kom bort og
alt jeg kan mot
nen».
spurte oss om vi kunne
scenen.
holde rundt hverandre og
snakke til videokameraet
om hvordan det hadde vært å spille
i stykket.
Min første scene, en kranglescene
med Per Christian Ellefsen, kom
først ca 8 min. ut i stykket. Jeg hadde god tid til min entré, og hadde jo
hele tiden min halve oppmerksom-
22
Ser han etter Ingar Helge Gimle? «Luringen» Anders Mor
theatret i 2006. Foto: L-P Lorentz/Nationaltheatret.
Jeg bråsnur og kommer meg illsint
tilbake til skuespillerfoajeen med én
tanke i hodet: å finne ut hvem som
har gjort dette infame peket mot meg.
I det jeg entrer foajeen med fråden
skummende om munnen, ser jeg Anders Mordal og Bang-Hansen med ti
andre skuespillere rundt seg bivåne
opptaket på videokameraet av mitt
Jeg mister nesten bevisst- skrekkslagne ansikt i det jeg skjønner
heten, vrenger meg rundt, og løper alt at jeg skulle vært på scenen. De ler så
jeg kan mot scenen. Først når jeg er en de gråter.
meter inne, skjønner jeg at jeg har blitt
lurt og ikke burde være på scenen i det Anders Mordal hadde på forhånd
hele tatt. Der står nemlig My (Ulrikke fått lydfolkene til å spille inn vår scene
Døvigen, red.anm.) og noen andre va- på bånd og så spille av opptaket i stekre kvinner og har sin scene.
det for det vanlige medhøret.
V i minn e s
Vi minnes
Tom Tellefsen
17. januar døydde den framifrå skodespelaren Tom Tellefsen, 80 år gamal.
Det er ein vidtfemnande skodespelar vi
tek farvel med. Alt som 16-åring debuterte Tom Tellefsen i filmen «Gategutter» av
Arne Skouen. Det vart 28 filmroller etter
kvart, m.a. «Nødlanding», «Andrine og
Kjell», «Cirkus Fandango», «Bør Børson
jr.», «Blodveien», «Olsenbanden», «Gylden ungdom».
Samstundes var den unge Bærumguten ein aktiv idrettsutøvar, med skihopp
og fotball på programmet. Han hadde
talent som skihoppar. På slutten av 40-talet sette Tom rekord i si klasse med rundt
85 meter. Han vart Oslo-meister, og vann
gutta sitt Holmenkollrenn.
rdal som Brighella i «En tjener for to herrer» på National-
Jeg var sint, og de andre lo og lo.
Jeg forble furten resten av kvelden
og dro ikke på avsutningsfesten
i Bang-Hansens praktfulle hjem,
men stod i stedet krokbøyd på
Burns pub og syntes synd på meg
selv. Jeg fikk i ettertid høre at man
på festen hadde spilt av det famøse
opptaket av mitt skrekkslagne ansikt 30 ganger og ledd mer for hver
gang. Det var visst en fest av de
sjeldne, takket være Anders Mordal, den luringen.
Gimle utfordrer kollega Per Egil Aske
til å føre stafetten videre.
Men for Tom vart livet teater. Han legg
etter seg eit spesielt kapitel i historia til
Det Norske Teatret. Grunntoet i karakterskodespelaren Tom Tellefsen var ein
klovn – ein melankolsk gjøglar som frå
sitt sjelekott kom fram med ei rad smilande spørsmål kvar gong nokon påstod å
ha funne sanninga. Bak eit gutteglad smil
løynde det seg ein livsklok olding som
stadig ønskte å spela oss nye puss.
Finurleg spel vart finurleg liv. Utan ytre
fiksfakseri. Tom tok tekstane med innover
og fann nyansane.
Gjennom 30 år var han klovnen i ensemblet på Det Norske Teatret. Tom kunne gå
inn i absolutt alle typar roller og gjera dei
til sine. Den eldgamle unggutens kvitrande flogvit levde alltid bakanfor, anten
oppgåva var å framstelle tenåring, bodberaren i gresk tragedie, Snekkersvekar,
Eilert Løvborg, Gregers Werle eller Ole
Brumm for den saks skuld.
Spennvidda var stor. Og den kom tidleg til uttrykk. Alt i 1961 fekk Tom falde ut
heile registeret som frisøren Vasco i den
fascinerande scenefabelen «Historia om
Vasco» av den libanesiske forfattaren
Georges Schehadé. Ei merkeleg blanding av blyg poesi, sprelsk humor, skjær
romantikk og grov satire med ein diskré
og likevel inntrengjande fredsapell bak
det heile. Tom gav oss alle nyansane.
I 1973 nådde han eit nytt høgdepunkt:
Monologen «Kaspar» av Peter Handke.
Kritikken var overveldande samstemt:
«Ein av Tom Tellefsens største sigrar,
med eit overlag detaljsikkert, fint balansert spel.» Kaspar – ei synleggjering av
ressursane til det hjelpelause mennesket.
Klovnen.
Alt dette samlast hos Beckett. I hans
verd er vi alle klovnar for Godot. I denne
verda fann Tom verkeleg fram som
kunstnar. I eit framifrå samarbeid med
Bjarne Andersen og instruktøren Bjørn
Endreson gjorde Tom oss trygge på at
det nyttar å vente. Trygge på at det finst
lys i mørkret. Det gjeld berre å halde ut!
Vi takkar Tom for alt gildt og inspirerande
sceneliv!
Svein Erik Brodal
23
Vi minnes
Lasse Kolstad
Vi gratulerer:
Ann-Britt Langeland som fylte 90 år 14.
mars
Inger Teien som fyller 75 år 3. april
Kari Simonsen som fyller 75 år 5. juni
14. januar skjedde det verkeleg: Den
spreke 90 år gamle Lasse Kolstad gjekk
ut av tida. Vi får ikkje lenger møte den
varme personlegdomen med det klare
intellektet og den kraftfulle røysta, som
alltid gav inspirasjon.
Lasse let etter seg ein imponerande
karriere. Han debuterte som snekkar
Hoppe i «Baldevins bryllup» av Vilhelm
Krag på Trøndelag Teater i 1943. Men
alt frå småguttdagane flaska han opp
med teater heime på St.Hanshaugen,
der broren Henki alt var i full sving så
heile bydelen kunne sjå og høyre det.
Det var nok eit livleg heimeteater.
Etter krigen kom det full fart i Lasse
Kolstad sine merittar som kunstnar. Han
byrja dristig på Chat Noir og gjorde seg
med ein gong ettertrakta som songar
– ja, han var jo ein kraftfull songar med
humør. Sesongane på Chat Noir, Edderkoppen og Centralteatret var inspirerande, lærerike og lovande. Lasse
kunne danse, og den skarpe parodikunsten hans var langt frå ufarleg.
Lasse var ei stuttare tid tilsett på Trøndelag Teater, reiste med Riksteatret, og
fekk fleire viktige oppdrag på Nationaltheatret.
Men etter kvart sikta han seg inn mot
Det Norske Teatret i den spanande Skagestad-epoken. Og der vart repertoaret
etter kvart vidtfemnande: Peer Gynt i
Skagestads tidlause oppsetjing. Lasse
gjorde Peer ålmenmenneskeleg. Ikkje
realistisk, men som romantikar. Det var
eventyraren Peer han kjende ansvar for.
Lasse gjennomførte eit vidtfemnande
repertoar på Det Norske Teatret: Tevje
i «Spelemann på taket» som han fekk
Kritikarprisen for. Don Quijote i «Mannen frå La Mancha», og tittelrolla i «Zorba». I slike oppgåver fekk hans sinn,
hans fantasi og menneskekunnskap
24
Diverse
falde seg ut i karakterskildring og song
samstundes. Han synte eit hjartelag og
eit naturleg sceneliv som sit i oss.
Lasse hadde eit vakent instinkt og
ein intuitiv sans for alle slags folk og
alle slags miljø. Han var rett og slett
menneskeglad. Han kunne sjå oss frå
mange sider.
Det synte han i framifrå Ibsen-tolkingar: Gregers Werle i «Vildanden» og
Doktor Stockman i «En folkefiende».
Han var ein gneistrande Macbeth i fint
samspel med si eiga Bab, som han
elska høgt i liv og kunst. Ja, det var eit
gildt ektepar! Alltid inspirerande å møte
dei!
Vederlagsfondets reisestipend
Norsk Skuespillerforbunds vederlagsfond
deler hvert år ut reise– og studiestipend
til skuespillere som har vært aktive innen
film– og tv-produksjon. Tildelinger i 2012
er som følger:
NrSøker
Bevilget
1 Maria Bonnevie
25 000
2 Trond Espen Seim
25 000
3 Agnes E. Hildén Kittelsen 30 000
4 Cecilie Mosli
28 000
5 Jon Øigarden
25 000
6 Ellen Dorrit Petersen
20 000
7 Jan Gunnar Røise
20 000
8 Gisken Armand
20 000
9 Marian Saastad Ottesen
20 000
10 Birgitte Victoria Svendsen 15 000
11 Nils Jørgen Kaalstad
20 000
12 Emil Johnsen
15 000
13 Yngvild Grotmol
12 000
14 Sølje Bergman
12 000
Sum
287 000
Heddapris i juni
Heddaprisene deles i år ut søndag 10.
Juni på Det Norske Teatret.
Lasse spela finstemt Doktoren i «Må Teaterprisen har i alle år blitt delt ut ved
ken» av Tsjekov, og han var ein sprek
teaterhøstens begynnelse i august eller
Otte i «Ettermæle» av Olav Duun. Ja,
september. Årets prisutdeling blir dermed
repertoaret var vidtfemnande.
den første i prisens historie hvor det er
Med oppvekst på beste vestkant vart
inneværende sesongs scenekunstprestaLasse likevel ein framifrå formidlar av
sjoner som hedres.
det nynorske språket på scenen. Eit
– Ved å legge prisutdelingen til avslutspråkleg førebilete. Ein læremeister.
ningen på teatersesongen sommerstid får
man anledning til å hedre inneværende
Det er på alle måtar ein hjørnestein i
sesongs prestasjoner. I tillegg vil det gi
norsk teater vi no tek farvel med. Men
publikum anledning til å få med seg noen
han vil framleis leva med oss!
av vinnerforestillingene før de tas av plakaten, sier Morten Gjelten, direktør i NTO
Takk Lasse, for all inspirasjon og glede!
og sekretariatsleder i Heddakomiteen, i
en pressemelding.
Svein Erik Brodal
Dato for årets prisutdeling ble bestemt
på den nyopprettede Heddakomiteens
første og møte mandag 6. februar. Komi-
teen ledes av Nationaltheatrets sjef Hanne Tømta og består av følgende 7 medlemmer: Ellen Horn (teatersjef Riksteatret), Kristian Seltun (teatersjef Trøndelag
teater), Jon Refsdal Moe (teatersjef Black
Box Teater), Trine Eilertsen (sjefredaktør
Bergens Tidende), Elisabeth Egseth
Hansen (tidligere scenekunstkonsulent
i Norsk kulturråd ) og Hauk Heyerdahl,
(forbundsleder Norsk Skuespillerforbund)
Komiteen får faglig ansvar for prisen og
skal blant annet oppnevne jury, vurdere
tildelingskriterier, justere priskategorier og
kåre vinner av Æresprisen. I tillegg skal
den gjennomgå prisens formål og innretning.
Se også www.heddaprisen.no
Stemmeskuespillere velkomne
Norsk Skuespillerforbunds styre har gjort
vedtak som bekrefter at stemmeskuespill
gir rett til medlemskap.
Norsk Skuespillerforbund er i følge
vedtektene «en faglig organisasjon for
skuespillere som virker innen norsk teater,
film, revy, radio, fjernsyn og andre nært
beslektede områder.»
Medlemmer må ha fullført 3-årig godkjent skuespillerutdanning på høyskolenivå eller ha skuespilleryrket som hovedinntektskilde og -beskjeftigelse.
Men hva er egentlig skuespillerarbeid?
I møte 5. mars presiserte forbundsstyret
at dubbing og innlesing av skjønnlitterære
lydbøker også må kunne defineres som
skuespillerarbeid, og dermed gir rett til
medlemskap for alle som har dette som
levebrød.
tar utgangspunkt i rettsaken mot politiinspektør Knut Rød, som anklages som
ansvarlig for deportasjonen av jøder fra
Oslo og Akershus i 1943.
Asklepios Hane består av Janne Heltberg Haarseth, Sigurd Myhre, Ingeborg
Sundrehagen Raustøl, Marie Blokhus
og Herman Bernhoft. Med seg har de
forfatter og regissør Øystein Stene, kostymeansvarlig Cathrine Schermann og
lysdesigner Ingeborg S. Olerud.
Mariann Hole, Thorbjørn Harr og Jan
Gunnar Røise som nå avslutter sine to
år på Torshovteatret fikk også hvert sitt
stipend på kr. 10 000:
– KomiLab-satsingen har vært spennende og vellykket. De har gjort noe nytt
og modig, og de har satt Torshovteatret
på kartet igjen, mente juryen, bestående
av Kim Haugen, Kaia Varjord, Øyvind
Wangensteen og Thea Stabell.
Fond for frilansere
Fond for frilansre har søknadsfrist 1. april.
Fondet yter produksjonsstøtte til frilansmedlemmer av Norsk Skuespillerforbund
med maksimalt kr 16 000,Se våre nettsider, skuespillerforbund.no,
for søknadsskjema og vedtekter.
Ny reklameavtale utsatt
11. januar annonserte vi gledesstrålende
på våre nettsider at NSF og Produsentforeningens forhandlingsutvalg hadde blitt
enige om en ny reklameavtale.
Tariffavtalen for skuespillerarbeid i
reklamefilmer har ikke blitt oppdatert på
mange år pga. skifte av forhandlingsmotpart, og en ny avtale har vært et prioritert
arbeidsområde for NSF i lang tid. Vi var
derfor svært glade for å få et forslag på
plass. Dessverre har Produsentforeningen i ettertid brakt inn nye momenter som
NSFs forhandlingsutvalg ikke kan godta.
Nå er nytt forhandlingsmøte satt til slutten av mars. Vi har fremdeles et håp om
å kunne få på plass en avtale før generalforsamlingen. En evt. avtale vil sendes
til medlemmene for godkjenning så snart
protokollen foreligger.
NSFs forhandlingsutvalget består av
daglig leder Kirsti Camerer, advokat Eirik
Djønne, Kristin Zachariassen, Mads H.
Jørgensen og Markus Tønseth.
Torshovteatrets venners pris
Torshovteatrets Venners pris delt ut for
annen gang og nest siste gang. Prisen,
som tildeles «en gruppe eller person som
har skapt en betydningsfull forestilling av
høy verdi i Torshovteatrets ånd», gikk til
gruppen Asklepios Hane for deres forestilling «Du er Knut». Forestillingen hadde
premiere på Black Box i august 2011 og
Bedre trygdelov for frilansere
Norsk Oversetterforening har initiert en
underskriftskampanje for en bedre trygdelov for frilansere, og Norsk Skuespillerforbund oppfordrer sine medlemmer til
å signere kampanjen.
Utdrag fra oppropet:
I folketrygdloven § 8.42 heter det nå:
«Til et medlem som på sykmeldings­
Thorbjørn Harr, Jan Gunnar Røise og Mariann Hole, som nå avslutter sine to år på
Torshovteatret, fikk hvert sitt stipend på kr.
10 000.
Asklepios Hane fikk Torshovteatrets Venners pris.
tidspunktet har inntekt både som selv­
stendig næringsdrivende og som frilanser,
ytes det sykepenger etter bestemmelsene
for selvstendig næringsdrivende.»
Den nye ordlyden bør lyde:
«Til et medlem som på sykmeldingstidspunktet har inntekt både som selvstendig
næringsdrivende og som frilanser, ytes
det sykepenger etter bestemmelsene for
lønnstakere dersom lønnsinntekten utgjør mer enn 50 % av inntekten. Dersom
lønnsinntekten utgjør en mindre andel,
ytes det sykepenger etter en fordelingsnøkkel for de forskjellige inntektstypene.»
For å gi din tilslutning til dette forslaget,
gå inn på: http://www.underskrift.no/vis.
asp?kampanje=3779
Kunstens kvinner
20 kandidater har fått tilbud om plass
lederutviklingsprogrammet «Kunstens
Kvinner»:
Birgitte Strid (teater), Guri Glans (teater),
Kjersti Horn (teater), Line Rosvoll (teater),
25
Sara Margrethe Oskal (teater/film/TV), Elisabeth Egseth Hansen (teater), Siri Leonardsen (dans), Arnhild Staal Pettersen
(dans), Anne Christin Arneberg (dans),
Ane Smørås (dans), Lene Hafstad (dans),
Heidi Sandberg (film), Ragna Lindboe
(film), Ingunn Myklevoll Sjøen (film/TV),
Mona J. Hoel (film/TV), Marianne Kleven
(film/TV), Hedda Mjøen (TV), Tetyana
Kryvytska Stang Lund (TV), Trude Eick
(musikk), Katarina I. de Brisis (musikk).
Lederutviklingsprogrammet har som
målsetting å gi kvinner med kunstfaglig bakgrunn kompetanse og trygghet
på eget lederskap, mot og lyst til å lede
kunstorganisasjoner i nye retninger. Programmet gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet.
«Kunstens kvinner» er et samarbeids-
prosjekt mellom Norsk Skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere, Musikernes Fellesorganisasjon, Norsk Sceneinstruktørforening, Norske Filmregissører,
Norsk Filmforbund, Norsk film– og tv-produsenters forening og Norsk teater– og
orkesterforening og muliggjøres gjennom
støtte fra Kulturdepartementet.
Residens ved Watermill Center?
Watermill Center i New York tilbyr residens støttet av Det Norske Generalkonsulatet sommeren 2012. Søknadsfrist er
30. mars. Se våre nettsider eller www.
watermillcenter.org for mer informasjon.
Dælenenggata; lokale for scenekunst
Legendariske Baktruppens tidligere teater/ kontor på Rodeløkka i Oslo har med
Norsk Skuespillerforbund er en partipolitisk
uavhengig fagforening og interesseorganisasjon
med formål å ivareta medlemmenes rettslige,
kunstneriske og økonomiske interesser.
Norsk Skuespillerforbund søker generalsekretær
Forbundet har sekretariat i Oslo med forbundsleder og
tre konsulenter. Generalsekretæren får en meget sentral
plass i organisasjonen, og stillingen stiller store krav til
selvstendighet og samarbeidsevner.
Ønskede kvalifikasjoner og egenskaper:
•
Juridiskutdanning,fortrinnsvisembetseksamen,
gjerne spesialkompetanse innen opphavsrett
•
Innsiktiutviklingpåmedieområdet
•
Erfaringfraorganisasjonsarbeid,
forståelse for politiske prosesser
•
Godespråkkunnskaper
•
Interesseforscenekunst-/kulturfeltet
Søknadsfrist 10. april 2012.
Stillingen er et åremål på 6 år, mulighet til forlengelse.
Ønsket tiltredelse medio august.
For fullstendig utlysning, se
www.skuespillerforbund.no
26
støtte fra Norsk kulturråd blitt til Dælenenggata; lokale for scenekunst. Lokalet
er nå solgt som bolig, men i hele april
fylles det av hektisk aktivitet og arrangementer.
SCENEKUNNSKAP: En serie presentasjoner og samtaler rundt aktuell forskning, utredninger og rapporter. Møtene
som finner sted tirsdager kl 19.30 legger
til rette for en uformell dialog mellom forskjellige aktører med relevans for scenekunsten. 17. april kommer Sigrid Røyseng
fra BI og Per Mangset fra Telemarksforskning for å snakke om kunstneres levekår
under tittelen «Levekår. Makt og avmakt i
kunsten». 24. april blir det foredrag «Scenografiske mulighetsrom. Strategier for en
modernismekritisk teaterarkitektur» med
Sidsel Graffer
NEW FRONTIERS: En serie arrangementer der kunstnere, ikke-kunstnere og
antikunstnere inviteres til å presentere
erfaringer fra gråsonene mellom kunst
og hverdagsliv. Begreper som «kunst»,
«teater» og «kultur» utfordres: Står vi
ikke overfor en større utfordring, et større
fellesskap og en større verden enn det
folk vanligvis leser inn i disse ordene?
Ved Johanna Zwaig og Marius von der
Fehr/ TeaterTanken. Se egen gruppe
på Facebook: www.facebook.com/
groups/288144067905849/, informasjon
om arrangementer blir lagt ut fortløpende.
DÆLENENGGATAS POSTKASSESERIE: Diverse forespørsler om bruk av
lokalet kan legges i postkassa i Dælenenggata.
Dælenenggata; lokale for scenekunst er
støttet av Norsk kulturråd. Adressen er Dælenenggata 31, Rodeløkka. Facebook-gruppe: www.facebook.
com/groups/289472491074228/
Mandag 5. mars vedtok styret i NSF at rene stemmeskuespillere, som arbeider med bl.a. dubbing og lydbokinnlesning, kan
bli medlemmer av forbundet. I den forbindelse har Haakon Strøm denne gang intervjuet Anders Ribu, en av Norges mest
erfarne lydbokinnlesere.
Hvem er redd for
Virginia Woolf?
Anders Ribu:
Kan du beskrive deg selv med tre ord?
Nei, det kan jeg ikke.
Hva er din fremste egenskap som lydbokinnleser?
Det jeg strever etter er å la teksten være
det primære; å forsvinne bak teksten, slik
at den blir viktigst. Jeg vet ikke om jeg
greier det, men jeg tror at jeg ganske fort
klarer å fange essensen i en tekst.
Hva er din største svakhet som lydbokinnleser?
At jeg av og til kan bli monoton. Jeg er i
hvert fall veldig redd for det.
Hva brenner du for?
Rent faglig brenner jeg for at lydboka skal
bli oppfattet som en egen sjanger, for det
er den. Rent personlig brenner jeg for
kunnskap. Jeg skulle gjerne ha brent mer.
Av og til opplever jeg at det, i mitt liv, er
veldig mye røyk og veldig lite ild.
Hva ser du som teaterets viktigste oppgave?
Som med all kunst, å nå frem med nye
tanker.
Hva får du, som stemmeskuespiller, ut
av å være medlem av NSF?
Jeg synes stemmeskuespillergruppa i
NSF har stor betydning som et forum for
diskusjon, og at enkelte der har gjort en
formidabel jobb. Dubbingavtalen som det
arbeides med, tror jeg kan bli veldig viktig.
Og så betyr det at den delen av faget som
jeg arbeider med blir tatt på alvor. Hvilken av bøkene du har lest inn, har du
likt best?
Doktor Faustus av Thomas Mann. Jeg tror
ikke det var noen god innlesning, men det
er nok en av de bøkene som har betydd
mest for meg privat. Min kamp-bøkene
gav meg stor glede, særlig nummer 6. Jeg
vil også nevne Havnene i Levanten av
Amin Maalouf.
Hvilken lydbok var vanskeligst?
Kaddish for et ikke født barn av Imre Kertész. Dette en indre monolog som ikke er
skrevet for å bli lest høyt. Jeg er fornøyd
med innlesningen, kanskje nettopp fordi
jeg faktisk fikk det til.
Hvem er din favorittdramatiker?
Dea Loher; tysk og mye spilt i Tyskland
for tiden.
Kan du gi et eksempel på en annen lydbokinnleser du setter høyt?
Stephen Fry! Han har en tilnærming til
tekst jeg liker svært godt, og som jeg har
lært mye av. Og irske Jim Norton, som har
gjort en fantastisk innlesning av Ulysses.
Hva liker du best ved deg selv?
Jeg liker best andre. Men jeg anser meg
selv for å være intelligent, og det synes
jeg er fint.
Hva liker du ikke ved deg selv?
At jeg kan kaste bort tid på ingenting. og
det at jeg av og til snakker før jeg tenker,
for det kan såre folk.
øyeblikk og dem må man lete etter og
ta vare på. Permanent lykke har jeg ikke
noen tro på, men jeg har et ganske stabilt
humør og et lyst sinn. Det er fordi jeg har
gode venner og en god familie.
Når hadde du sist en stor teater– eller
filmopplevelse?
Da jeg så Dea Lohers «Unschuld» på
Deutsches Theater i Berlin.
Kunne du tenke deg å være teatersjef?
Nei! Det kunne jeg ikke tenke meg.
Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg
å ha?
Jeg kunne godt tenke meg å være professor i historie.
Hva er ditt favorittsitat?
«Vad man kallar dygd är ofta ej annat
än oförmögenhet. Kyskheten är ej sällan
blott en slapphet i nerverna, och nykterhet är nästan alltid brist på penningar eller
kredit.» C. M. Bellman, Pensées de Movitz nr. 8
Hva gjør deg redd?
Den europeiske finanskrisen skremmer
meg, for det er farlig hvis de rike blir rikere
og de fattige fattigere.
Hva er et liv?
Alt du gjør, alt du lærer, alle gleder, alt du
angrer på, alt du forkaster, alt du gjorde
mens det passerte, all frykten … Livet er
summen av det hele.
Hva gjør deg lykkelig?
Selve lykken finnes bare i veldig små
Hvem er redd for Virginia Woolf?
De som aldri kom til fyret.
27
B
-blad
Returadresse:
Norsk Skuespillerforbund
Welhavens gate 1
0166 Oslo
Vårrosen går til teatersjef ved
SOFT, Terje Lyngstad, for å
ha tatt til orde mot føringer
i Kulturdepartementets
tildelingsbrev. Teatrene skal
selv få gjøre sine kunstneriske
valg. Som Lyngstad uttaler:
«kunsten er fri og skal ikkje
tene ein oppdragsgivars bestemte
politiske mål».
Kaktus:
Kaktus går til medlem av
Familie- og kulturkomiteen
og kulturpolitisk talsmann
i FrP, Ib Thomsen, for hans
utdaterte utspill om at
kulturpolitikken bør føres
på en slik måte at sult kan
inspirere kunstnere til å
skape god kunst.
En sulten kunstner bruker
tiden på å skaffe mat, ikke
skape kunst.
www.skuespillerforbund.no
Rose: