Last ned heftet

Transcription

Last ned heftet
Bli bedre i norsk
– se forskjellene mellom norsk og hindi
Hans Olaf Wiull
© Vox, 2006
ISBN 82-7724-091-0
Originalproduksjon: ord & form, Gudbrand Klæstad
Sats og trykk: Lobo Media as, 2006
Vox
Postboks 6139 Etterstad
0602 Oslo
www.vox.no
Noen ord til brukeren
Den grunnleggende tanken bak dette arbeidet har vært å lage et hjelpemiddel for hinditalende som er
(noe) viderekomne i norsk.Vi har tatt utgangspunkt i hvordan man uttrykker seg på hindi og så vist
hvordan man uttrykker det samme på norsk. For å få til dette på en mest mulig oversiktlig måte, har vi
laget rammer der hindi står i den venstre delen av rammen. I den høyre delen finner vi det norske
uttrykket. Det er gjort slik fordi det har vært viktig å gi leseren mulighet til å sammenlikne de to språkene
med en gang.
Her har vi forsøkt å bruke den kontrastive arbeidsmåten. Den handler om å se på motsetninger mellom to
språk for å få noen idéer om hvilke vanskeligheter vi kan komme til å streve med når vi lærer et nytt språk.
Vi har også fulgt et pedagogisk prinsipp som går ut på å legge språket ned på bordet slik at leseren kan se.
Lydsystemet
Vi har forsøkt å beskrive de teknikkene vi tar i bruk når vi uttaler de lydene vi treffer på, både i hindi og
norsk. Både på hindi og på norsk skiller vi mellom korte og lange vokaler. I stedet for å beskrive forskjellen
mellom dem, har vi tatt utgangspunkt i begrepet stavelse. Det er der vi finner forskjellen mellom kort og
lang vokal tydeligst. Denne forskjellen kan også vise forskjellen mellom ord.
Substantiver
Vi har gått gjennom hovedtrekk ved bøyningen av substantivene.Vi har forsøkt å vise at det er bestemte
forskjeller i bruken av bestemt form i de to språkene.
Verb og setningsbygning
Setningsbygningen har stått i sentrum. Det er ofte denne som skaper de største vanskelighetene når vi i
voksen alder går i gang med å lære et nytt språk. Når vi setter ord sammen til setninger, må vi skape
sammenheng mellom dem, og setningsbygning går ut på å skape sammenheng mellom ordene eller leddene
i en setning. På hindi og norsk gjør vi dette på ulike måter.Vi har gått gjennom en del av disse ulikhetene i
dette heftet fordi det nye språket kan ha andre uttrykksmidler enn de vi kjenner fra vårt morsmål.
Vi har forsøkt å trekke frem grunnleggende sider ved hindi uten å gå inn på detaljer.Vi håper at dette heftet
vil være til hjelp og nytte for hinditalende og andre som har bruk for opplysninger om forskjeller mellom
hindi og norsk.
Til slutt vil jeg takke Kumud Kalla og Meena Grover for nyttige kommentarer til stoffet i heftet.
Hans Olaf Wiull
mai 2006
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
3
Innhold
Innledning om språket.........................................................................................................................................................6
§1 Plassering i forhold til andre språk .............................................................................................................................6
§2 Geografisk utbredelse ...................................................................................................................................................6
Lydsystemet...........................................................................................................................................................................6
§3 Vokaler - वर svar ........................................................................................................................................................................... 6
§4 Om uttalen av vanskelige vokaler ...............................................................................................................................7
Stavelser .................................................................................................................................................................................8
§5 Kort stavelse ....................................................................................................................................................................8
§6 Lang stavelse ....................................................................................................................................................................8
§7 Lang eller kort stavelse: forskjell mellom ord ..........................................................................................................9
Konsonanter ..........................................................................................................................................................................9
Tabell over uttale av konsonanter ................................................................................................................................. 10
Verbet – ि या kriya- ............................................................................................................................................................................12
§8 Handling eller tilstand ................................................................................................................................................. 12
§9 Verbet og utfyllinger til verbet .................................................................................................................................. 12
§10 Utfylling til verb som betyr å nærme seg et sted ............................................................................................... 12
Partisipper – कृदंत kr, dant ................................................................................................................................................ 12
§11 Roten til et verb ........................................................................................................................................................ 12
§12 Partisipp for samtidig handling ............................................................................................................................... 12
§13 Partisipp for begrenset handling ............................................................................................................................ 12
§14 Partisippenes bøyning ............................................................................................................................................... 13
Verbet होना hona- .................................................................................................................................................................................13
Samsvarsbøyning ............................................................................................................................................................... 13
§15 Verbet og subjektet passer sammen ...................................................................................................................... 13
§16 Verbet og objektet passer sammen ....................................................................................................................... 13
Handlingsarter ................................................................................................................................................................... 14
§17 Samtidig handling ....................................................................................................................................................... 14
§18 Nåtid ............................................................................................................................................................................ 14
§19 Allmenn fortid ............................................................................................................................................................ 15
Fortid .................................................................................................................................................................................. 16
§20 Partisippet for begrenset handling ......................................................................................................................... 16
§21 Enkel fortid ................................................................................................................................................................. 16
§22 Enkel fortid av transitive verb ................................................................................................................................. 17
Sammensatt fortid............................................................................................................................................................. 18
§23 Førnåtid ....................................................................................................................................................................... 18
§24 Førfortid ...................................................................................................................................................................... 18
Fremtid ................................................................................................................................................................................ 19
§25 Oppbygning av fremtid ............................................................................................................................................. 19
§26 Setninger i fremtid..................................................................................................................................................... 19
Aktuell handling ................................................................................................................................................................. 20
§27 Aktuell nåtid ................................................................................................................................................................ 20
§28 Aktuell fortid .............................................................................................................................................................. 21
Om verbet å ha ...................................................................................................................................................................................22
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
4
- a- spørre......................................................................................................................................................... 22
पूछना puchn
Plassering av nektelse: nahi-m
. eller ikke.......................................................................................................................................23
§29 Nektelse i hovedsetninger....................................................................................................................................... 23
§30 Nektelse i leddsetninger .......................................................................................................................................... 23
Oppbygning av setninger ................................................................................................................................................. 24
§31 Plassering av leddene i en setning .......................................................................................................................... 24
§32 Setninger med intransitivt verb .............................................................................................................................. 25
§33 Setninger med transitivt verb ................................................................................................................................. 25
- .......................................................................................... 26
an
§34 Setninger med indirekte objekt: सं दान samprad
.
§35 Hvordan vi opplever en situasjon .......................................................................................................................... 27
Modus eller hvordan vi uttrykker det vi vil si ............................................................................................................ 28
Substantivet – सं ा samjñ
. a ............................................................................................................................................................30
§36 Kjønn og kasus ........................................................................................................................................................... 30
Infinitiv ................................................................................................................................................................................. 32
Apnna- – अपना ”egen”..................................................................................................................................................... 33
Adjektivet – िवशेषण vi´se s. a n. ..........................................................................................................................................................34
§37 Adjektivet står foran substantivet .......................................................................................................................... 34
§38 Adjektivet står etter substantivet .......................................................................................................................... 34
Sammenlikning ................................................................................................................................................................... 35
§39 Måling av likhet........................................................................................................................................................... 35
§40 Komparativ.................................................................................................................................................................. 35
§41 Illustrasjon ................................................................................................................................................................... 36
Adverber som forteller hva vi tror om en handling ................................................................................................. 37
Postposisjoner – परसग ................................................................................................................................................... 40
Setningstyper...................................................................................................................................................................... 48
§42 Passiv ............................................................................................................................................................................ 48
§43 Relativsetninger ......................................................................................................................................................... 49
At-setninger ........................................................................................................................................................................ 50
§44 At-setninger om det vi vet ....................................................................................................................................... 50
§45 Indirekte tale .............................................................................................................................................................. 50
Spørsmål.............................................................................................................................................................................. 51
§46 Setningsspørsmål ....................................................................................................................................................... 51
Ordspørsmål ...................................................................................................................................................................... 52
§47 Ordspørsmål er en hovedsetning .......................................................................................................................... 52
§48 Ordspørsmål er en leddsetning ............................................................................................................................. 54
Pronomen i hindi og norsk ............................................................................................................................................. 55
§49 Kommentar til oversikten over pronomen ......................................................................................................... 57
Oversikt over personbøying av verbet ........................................................................................................................ 58
- l--skriften.................................................................................................................................. 59
Oversikt over devanagar
Grammatiske ord .............................................................................................................................................................. 60
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
5
Innledning om språket
§1 Plassering i forhold til andre språk
For omtrent 4000 år siden kom det folk ned i dalen ved Ganges. De snakket det gamle språket sanskritt.
- mara- thi, nepali
- (i kongedømmet Nepal),
Sanskrit er moren til hindi og flere andre språk i India: panjabi,
.
- (i Bangladesh) og singalesisk i Sri Lanka, for å nevne noen. Sigøynerspråket romani stammer fra en
bengali
- l--skriften. Denne skriften brukes også for
nordindisk dialekt. Hindi skrives med den tradisjonelle devanagar
sanskrit.
Den formen for hindi som er i bruk i vår tid, bygger på dialekten i Delhi og området omkring denne byen.
Denne formen kalles nå gjerne khar. l- boll- ”standardspråket”. På begynnelsen av 1800-tallet ble mange
persiske og arabiske ord byttet ut med ord fra sanskrit.
Det skriftspråket som indiske muslimer bruker, bygger også på khar. l- boll-. Det har mange lånord fra persisk og
arabisk og skrives med det arabiske alfabetet. Det kalles urdu. Persisk i Iran er en fjernere slektning.
Alle disse språkene hører med til den indoeuropeiske språkfamilien. I India finner vi også en annen stor
språkfamilie: de dravidiske språkene. Ett av disse er tamil.
§2 Geografisk utbredelse
Hindi har (ved siden av engelsk) vært offisielt språk i India siden 1947. Det er om lag 215 millioner
mennesker som har hindi som morsmål i India. I andre deler av verden bor det også folk som snakker
hindi.Vi kan nevne Sør- og Øst-Afrika, Guyana, Fiji, Surinam, Mauritius og Trinidad-Tobago. Til sammen er
derfor hindi morsmål for bortimot 250 millioner mennesker.
Lydsystemet
§3 Vokaler – वर svar
I strupehodet sitter det to muskler. Fra naturenes side skal de hindre at fremmede ting kommer ned i
luftrøret. Når vi er ute og sykler, kan det hende at en flue farer inn i halsen på oss. Da lukker disse
musklene seg, og fluen slipper ikke ned i luftrøret.
Disse musklene – som også kalles stemmebåndene – bruker vi også på en annen måte.Vi kan få dem til å slå
hurtig sammen, og luften blir satt i bevegelse eller i svingninger. På denne måten lager vi lyd: aaa.
Når vi uttaler vokaler, går luften gjennom åpninger i munnen. Disse åpningene er smale eller vide. Når
åpningen er smal, får vi lyse vokaler: i, e; når åpningen er vid, får vi mørke vokaler: o, å.
Hvordan lager vi smale og vide åpninger når vi uttaler vokaler? Tungen er en sterk og smidig muskel. Den
kan vi bevege frem og tilbake i munnen, og på denne måten lager vi smale eller vide åpninger foran den.
Når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter den opp mot baksiden av tennene i
overkjeven, lager vi en smal åpning mellom disse tennene og tungen. Når luften strømmer gjennom denne
smale åpningen, får vi lyse vokaler.
Når vi trekker tungen bakover og løfter den opp mot munntaket, lager vi en vid åpning foran tungen. Når
luften strømmer ned i den, får vi mørke vokaler.
Samtidig med at tungen flytter seg og lager disse åpningene, setter stemmebåndene luften i svingninger og
gir en lyd. Denne lyden blir forandret til lyse eller mørke vokaler når den passerer gjennom åpningene som
tungen lager.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
6
- i, l-, u, u, u,
- r [r˘l ], e, ai, o, au. Når vi skriver a,
- l- og u- viser vi at disse vokalene
Hindi har 11 vokaler. Det er a, a,
,
er lange. De uttales omtrent som i de norske ordene kake, vike og koke.
- l- og u:
- चार car
- ”fire”, जीवन jl-van ”levende”, नूर nur
- ”lys”.
I dette heftet skriver vi om de lange vokalene med a,
Bokstaven ऋ r, [r˘l ] er en vokal som vi uttaler [r˘l ] som i navnet कृष्ण Kr, s. n. a Kris.na.
. Den bruker vi bare i
ord som er lånt inn fra sanskrit.
Norsk har ni bokstaver som viser vokaler. Det er i, e, a, o, u, y, æ, ø, å.
§4 Om uttalen av vanskelige vokaler
Vi skal først se på hvordan vi uttaler u, y, æ og ø.
Vokalen æ uttaler vi omtrent som ऐ ai på hindi. गैर [gær] ”annen”, gjær ख़मीर khamir.
Når vi vil uttale y, setter vi tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot der i
lages. Så lager vi en stor, rund åpning med leppene: syk, ny, kry.
Bokstaven u står for to forskjellige uttaler. Den ene og kanskje letteste har vi i bukse eller bukke. Denne uen uttales omtrent som på hindi i रुत rut ”fuglesang” eller हुत hut ”ofring”.
Den andre uttalen lager vi når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp
mot i. Så former vi leppene til en spiss der det er en liten, rund åpning: ut, tute, pute.
Uttalen av ø får vi til når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot e.
Så former vi leppene til en spiss der det er en rund åpning: øk, øse, mørk.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
7
Stavelser
- har tre
Når vi lager ord, bygger vi dem opp av stavelser. िगिर giri har to stavelser: gi og ri; िगरदावर girdavar
stavelser: gir, da- og var.Vi skiller mellom korte og lange stavelser.
§5 Kort stavelse
hindi
norsk
På hindi viser vi kort stavelse med tegn for kort
vokal.
På norsk viser vi kort stavelse når vi avslutter den
med to konsonanter.
अ aks. ”terning”
ऋत r, t [r˘lt] ”en fast orden”
कण ka n. ”en liten bit”
िदल dil ”hjerte”
प putr ”sønn”
takk ”श या ´sukriya”
kast ”फेंक phemk”
.
mygg ”म र macchar”
Et ord kan ha flere korte stavelser.
Mange ord som slutter på m danner en kort
stavelse. Slike ord skal ha to m-er når vi bruker dem
i uttrykk.
कृतक k r, tak [kr˘ltak] ”kunstig”
िगरह girah ”knute”
जयक jayak ”seierrik”
पुरुष puru s. ”menneske”
tom ”ख़ाली khal- l-”
En tom eske. To tomme glass.
Kom hit. Hun kommer nå.Vi kom i går.
dam ”पोखरा pokhara”
En stor dam. Dammen er dyp.
§6 Lang stavelse
hindi
norsk
På hindi viser vi lang stavelse med en egen bokstav.
En lang stavelse kan slutte på én vokal.
- ”ild”
आग ag
तीर tl-r ”pil”
- ”lengde”
तूल tul
- ”koking”
पाक pak
ta ”लेना lenase ”देखना dekhna”
ti ”दस das”
Et ord kan ha flere enn en lang stavelse.
På norsk viser vi lang stavelse når vi avslutter den
med én konsonant.
- a- ”kjede seg”
ऊबना ubn
- u- ”tam”
पालतू palt
पीना pl-na- ”drikke”
- ar
- ”en skriftrull”
तूमार tum
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
tak ”छत chat”
rar ”अजीब ajl-b”
rot ”मूल mul”
8
§7 Lang eller kort stavelse: forskjell mellom ord
Vi kan skille ord fra hverandre ved hjelp av forskjellen mellom lang og kort stavelse.
hindi
norsk
बल bal ”tvinning”
बाल bal- ”ung”
strek ”रेखा rekha”
strekk ”तनाव tanav”
िकलस kilas ”sorg”
कीला kl-la- ”nagle”
fin ”बिढ़या bar. hiya”
finne ”पाना pana”
पु
pucch ”hale”
- ”undersøkelse”
पूछ puch
lese ”पढ़ना par. hna”
- a”
lesse”लादना ladn
Konsonanter
Når vi uttaler konsonanter, bruker vi leppene eller tungen.Vi kan skille to konsonanter fra hverandre ved
hjelp av den lyden vi kan lage med stemmebåndene. T og d skiller vi fra hverandre på denne måten. D er
stemt fordi stemmebåndene gir lyd til uttalen, mens t er ustemt fordi vi ikke bruker stemmebåndene når
vi uttaler den.
Disse konsonantene uttaler vi (omtrent) likt på hindi og norsk: b, d, f, g, h, k, l, m, n, r, s, t og v. Hindi ´s og s. og
de norske skrivemåtene skj og sj uttales (omtrent) likt. Foran vokalene i, y og øy skriver vi på norsk uttalen
sh som sk: ski, sky (बादल badal)
og skøyte (मछुआ की नाव machua- kl- nav).
Bokstaven य् y på hindi uttaler vi på samme måte som i norsk ja eller gjennom.
Flere av konsonantene danner par. I norsk har vi disse parene: p-b, t-d, f-v, k-g og kj-gj. Det som skiller to
konsonanter i et slikt par fra hverandre, er om stemmebåndene gir lyd til uttalen eller ikke. K er ustemt,
mens g er stemt.
Det latinske alfabetet har k, p og t. Disse kan vi sette på førsteplass i et ord, eller vi kan ha dem inne i et
ord: kake, pipe, tute. Når vi uttaler disse ordene, kan vi legge merke til en forskjell i uttalen. Når k, p og t
kommer på første plass i et ord, uttaler vi dem på denne måten: khake, phipe og thute. Her skal skrivemåtene
kh, ph og th vise at vi uttaler k p og t med en (kraftig) utpust h. På norsk har vi denne forskjellen bare i
uttalen, men vi skriver den ikke. Det latinske alfabetet er en bokstavskrift, men det er ikke samtidig en
lydskrift. Det har ikke bokstaver som viser forskjellen i uttalen av lyder som k og kh, p og ph og t og th.
På hindi skiller vi to konsonanter fra hverandre med denne (kraftige) utpusten: k-kh, g-gh, c-ch, j-jh¸ t. -t. h, d. -d. h,
t-th, d-dh, p-ph, b-bh og r. -r. h.
- l--skriften er en slags lydskrift: den har bokstaver som viser forskjellen mellom k og kh, g og gh
Devanagar
osv. Se oversikten på side 59.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
9
Tabell over uttale av konsonanter
Uttalen av konsonanter på hindi og norsk har mange likheter. Likevel er det noen konsonanter som kan
være vanskelige.Vi skal prøve å beskrive hvordan vi uttaler dem i denne tabellen.
konsonanter
beskrivelse av uttalen
.
क़् q, ख़् kh, ग़् g, ज़् z og फ़् f har kommet inn i hindi i
lånord fra arabisk og persisk.
क़् q
- ”stående”, न श naq´s ”maleri”
क़ायम qaym
क़् q
Denne lyden uttaler vi når vi setter tungeryggen
mot den bakerste, myke delen av ganen og trekker
den hurtig ned igjen. Den får en mørkere klang enn
क् k fordi rommet foran tungen ved क़् q er større
enn ved क् k. क़् q er ustemt. Denne lyden bruker
vi ikke på norsk.
ख़् kh
- un
- ”negl”
ख़ु क khu´sk ”tørr”, नाख़ून nakh
ख़् kh
Denne lyden lager vi når vi løfter tungeryggen opp
mot ganen slik at det blir en smal åpning der luften
kan gå gjennom. ख़ kh er ustemt. Denne lyden
bruker vi ikke på norsk.
.
ग़् g
.
.
ग़ु ल gusl ”bading”, बाग़ ba- g ”park”,
. .
ग़चू gacu ”et lite hull i jorden”, बग़ीचा bagl--ca- ”en
liten hage”
.
ग़् g
Denne lyden uttaler vi når vi lar stemmebåndene gi
.
lyd til ख़् kh. ख़् kh er ustemt, ग़् g er stemt. Denne
lyden bruker vi ikke på norsk.
घ् gh
- a- ”vid, rommelig”
घन ghan ”solid”; घाघरा ghaghr
घ् gh
Uttaler vi som en g som vi avslutter med en
(kraftig) utpust. घ् gh er stemt.
Kj
Denne lyden bruker vi ikke på hindi.
Kj
Denne utaler vi når vi setter den forreste delen av
tungen der hvor vi uttaler gj og lar være å sette
stemmebåndene i arbeid.Vi kan se på forskjellen
mellom gjemme og kjemme. Gj er stemt, kj er
ustemt.
Foran i og y skriver vi den som k.
- a”,
- kino ”िसनेमाघर sine-maghar”,
kjenne ”जानना jann
- a”
kysse ”चूमना cumn
ज़् z
- ar
- ”marked”
मेज़ mez ”bord”, बाज़ार baz
ज़् z
Denne lyden uttaler vi når vi lar stemmebåndene
gi lyd til स् s. स् s er ustemt, ज़् z er stemt. Denne
lyden bruker vi ikke på norsk.
च् c
c er en vanlig måte å skrive om denne lyden på. Den c, ch, j og jh bruker vi ikke på norsk.
uttaler vi som ch på engelsk: cheek. c er ustemt.
चचर cacar ”pløyd mark”
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
10
छ् ch
- ”vestavind”
छ cha ”6”, पिछयाव pachiyav
छ् ch
ch uttaler vi som i engelsk church-hill. ch er ustemt.
ज् j
जल jal ”vann”, तजना tajna- ”forlate”
ज् j
j uttaler vi som i engelsk James. j er stemt.
झ् jh
झपकी jhapkl- ”døsighet”, ओझल ojhal ”skjerm”
झ् jh
jh uttaler vi som i engelsk large-house. झ् jh er
stemt.
ट् .t, ठ् .th, ड् d. , ढ् d. h
De konsonantene har et trekk felles: de svarer
delvis til de norske skrivemåtene -rt, -rd, -rn slik vi
uttaler dem med østnorsk uttale: ert, ferdig, barn.
På norsk kan de bare komme inne i et ord eller på
slutten av et ord.
En forskjell er at disse lydene kan komme både
foran i et ord og inne i et ord på hindi.
Vi uttaler dem når vi fester baksiden av tungen mot
den øverste delen av gummene og skyter tungen
fort ned igjen.
ट् .t टका .taka- en koppermynt, पाट pa- t. en flat
gjenstand
rt
ert ”मटर ma.tar”, smerte ”पीड़ा pl-.ra”
ठ् .th
ठीक t. hl-k ”riktig”, ठठेरा .tha.thera- ”koppersmed”
Denne lyden har vi ikke på norsk.
ड् d.
- ”drive bort”
डाल d. al- ”gren”, िबडार- bid. ar-
rd
ferdig ”तैयार taiyar”
På norsk har vi denne uttalen også når to ord følger
etter hverandre.
Har du sett det? [hadu
. sett de]
Er det ferdig? [æde
. fædi]
.
ढ् d. h
ढलना d. halna- ”renne ned”
Denne lyden har vi ikke på norsk.
ण् n.
विणक van. ik ”handelsmann”
rn
- vern ”र ा raksa”
barn ” बच्चा bacca”,
.
ड़् r.
”tykk” l
Denne lyden svarer til østnorsk ”tykk” l som i skalk, Denne lyden finner vi bare inne i ord. I folkelig uttale
vi kan kanskje skrive dette ordet som काड़क skar. k av -rd kan vi også ha den: ord uttalt som ऊड़ u- r. .
- l--skriften.
med devanagar
- planke ”पटरा patra”
kalv ”बछड़ा bachr. a”,
.
लड़की lar. kl- ”jente”, दाड़िम da- r. im ”granat-eple”
ढ़् r. h
िबढ़ bir. h”bli samlet”, दाढ़ da- r. h ”jeksel”
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
Denne lyden har vi ikke på norsk.
11
Verbet – ि या kriya–
§8 Handling eller tilstand
Verbet er et nødvendig ledd i setningen. Med et verb viser vi en handling eller en tilstand. Hente eller på
- a- er en handling. Jeg henter deg på togstasjonen: मैं स्टेशन पर तु हें लेने आऊँगा
hindi लेने आना lene an
- - a.
maim
. ste´san par tumhem
. lene aumg
.
- hona- er en tilstand. Hvem eier dette huset?: इस मकान का
Eie eller på hindi का मािलक होना ka- malik
मािलक कौन है? is makan ka malik kaun hai?
§9 Verbet og utfyllinger til verbet
Handlingen i verbet omfatter ledd utenfor seg selv. Når vi sier noe slikt som कमला प िलखती है।
- skrive både KamalaKamala- patr likhtl- hai| eller på norsk Kamala- skriver et brev, omfatter verbet िलखना likhna,
som gjør arbeidet og patr, et brev som arbeidet retter seg mot. De leddene som handlingen omfatter, skal vi
kalle utfyllinger til handlingen.
- Det leddet som handlingen retter seg
Den som gjør arbeidet, kaller vi subjekt, eller på hindi कता karta.
mot, kaller vi objekt, eller på hindi कम karm.
§10 Utfylling til verb som betyr å nærme seg et sted
- a- hai| Ordrett oversatt:”Han kommer (at
- a- hai) ofte byen
वह अ सर शहर आता है। vah aksar ´sahar at
- a- ”å gå”,
(´sahar)”. Eller: ”Han kommer ofte til byen.” Verb som betyr å nærme seg et sted, som जाना jan
आना ana ”å komme”, har stedet vi skal til som utfylling uten postposisjon – परसग parsarg. På norsk må vi
bruke preposisjonen – पूर्वसर्ग purvasarg – til i slike tilfeller.
Partisipper – कृदंत kr, dant
§11 Roten til et verb – ि या का मूल
Når vi arbeider med verb, kan det være nyttig å vite hvordan vi kommer frem til roten til et verb.Vi kan ta
- får vi चल cal. En slik form kaller vi roten til
verbet चलना calna- ”gå, bevege seg”. Tar vi bort endelsen -na,
- verbet.Vi kan bruke den i en setning som मैं चल रहा था maim
. cal raha tha.
§12 Partisipp for samtidig handling
- – til verbet चलना calna- er चल cal.Vi har et partisipp for samtidig
Vi har alt sett at roten – मूल mul
handling – वतमानकालइक कृदंत. Dette partisippet lager vi ved å legge endelsen -ता ta- til roten av verbet.
- Vi kan kanskje oversette det slik: ”gående, som pleier å gå”.
På denne måten får vi चलता calta.
§13 Partsipp for begrenset handling
Hva er en begrenset handling? Når vi slår inn en spiker med en hammer, er hvert treff med hammeren en
begrenset handling. Når vi hører lyden av et hammerslag, hører vi den i det øyeblikket da slaget faller.
Partisippet for begrenset handling – िसमीत ि या का कृदंत – lager vi ved å legge endelsen -आ a- til roten av
- Vi kan kanskje oversette det slik: ”gått, som har gått”.
verbet. På denne måten får vi चला cala.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
12
§14 Partisippenes bøyning
Partsippene bøyer vi i hankjønn og hunkjønn, i entall og flertall.
samtidig handling
begrenset handling
hankjønn
hunkjønn
hankjønn
hunkjønn
Entall
चलता calta-
चलती caltl-
चला cala-
चली call-
Flertall
चलते
चलती caltl-
चले
चलीं call-m
.
calte
cale
Vi bruker disse to partisippene til å bygge opp et system av handlingsarter.
Verbet होना hona–
Verbet होना hona- ”å være” bøyer vi slik rammen her viser.
nåtid
nåtid
fortid
entall
fortid
flertall
entall
flertall
hankjønn
hunkjønn
मैं हूँ maim
. hum
.
jeg er
हम हैं ham haim
.
vi
er
मैं था thavar
थी thlvar
हम थे the
var
थीं thl-m
.
var
तू है tu- hai
du er
तुम हो tum ho
dere/De er
तू था tha-
थी thl-
तुम थे
थीं thl-m
.
वह है vah hai
han/hun er
- haim
वे, आप हैं ve, ap
.
de, De er
वह था tha-
थी thl-
वे, आप थे the थीं thl-m
.
hankjønn
hunkjønn
the
Samsvarsbøyning
§15 Verbet og subjektet passer sammen
Ofte kan det være viktig å vise sammenheng mellom ord eller ledd i en setning. Når en jente forteller hva
- - - ”Jeg lager (banat
- l- hu- m) ost (panl-r)”, setter hun verbet i
hun gjør: मैं पनीर बनाती हूँ maim
. panlr banatl hum
.
.
- panl-r banat
- a- hu- m
hunkjønn: banatl. Hvis hun forteller om broren sin, Ram, sier hun: राम पनीर बनाता है ram
.
- lager ost”. Hun setter verbet i hankjønn: banat
- a.
- Vi ser at subjektet og verbet passer sammen i kjønn:
”Ram
dette kaller vi samsvarsbøyning.
§16 Verbet og objektet passer sammen
- al- mem –, må
Når vi bruker et transitivt verb – सकमक ि या sakarmak kriya- – i fortid – भूतकाल में bhutak
.
vi vise subjektet med et uttrykk med postposisjonen ने ne: लड़के ने lar. ke ne ”ved gutten”. I uttrykket िकताब
- becl- ”solgte boka” bøyer vi partisippet beca- i hunkjønn: becl-. Grunnen til dette er at objektet kitab
बेची kitab
”bok” er et substantiv i hunkjønn.Verbet er बेचना becna- ”å selge”.
- becl- ”Gutten solgte boka”. Eller
- becl- og får setningen larke ne kitab
Vi setter lark. e ne sammen med kitab
.
ordrett oversatt: ”Ved gutten boka solgt.”
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
13
Handlingsarter
§17 Samtidig handling
- bygger vi opp sammensatte verbtider sammen med
Med partisippet for samtidig handling, f. eks. चलता calta,
formene av होना hona. Når vi setter calta sammen med hu- m,
. hai osv får vi f. eks.: vah calta hai ”han gående
er, han går”. På denne måten setter vi en samtidig handling i nåtid.
Med vah caltl- thl- ”hun pleide å gå” får vi en allmenn handling i fortid.
§18 Nåtid
hindi
norsk
Nåtid beskriver en situasjon som er samtidig med
at vi snakker om den.
Nåtid forteller at handlingen skjer omtrent nå.
मैं
चलता हूँ।
maim. calta- hu- m|
.
jeg
gående er
मैं
चलती हूँ।
maim. calt-l
hu- m|
.
jeg
gående er
वह चलता है।
vah caltahai|
han gående er
वह चलती है।
vah calt-l hai|
hun gående er
वह रोज़
vah roz
hun daglig
कूल जाती
है।
skul jatl
hai|
skole gående er
Jeg går.
Jeg går. (i hunkjønn)
Han går.
Hun går.
Hun går til skolen hver dag.
- l- viser at verbet står i hunkjønn.
Jat
Roz ”hver dag, daglig”
मैं
यहाँ शाकाहारी खाना
- a- ah
- ar
- -l khan
maim. yaha- m. ´sak
jeg
her vegetar mat
ख़रीदता हूँ।
khar-ldta- hu- m|
.
kjøpende er (jeg)
Jeg kjøper (vanligvis) vegetarmat her.
Her er vanligvis satt inn for å peke på at handlingen
er samtidig.
Vi viser til oversikten over verbet होना hona- på
side 13.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
14
या यहाँ शाकाहारी खाना िमलता
- a- milta- ah
- ar
- -l khan
kya- yaha- m. ´sak
mon her vegetar mat
tilgjengelig
Finnes det vegetarmat her? Har dere vegetarmat
her?
है?
hai?
er (den)
िमलता milta- er partisipp for samtidig handling til
- Dette kan bety ”finnes, være
verbet िमलना milna.
oppnåelig, være tilgjengelig”. Her har jeg satt
- adjektivformen
”tilgjengelig” under milta,
”tilgjengelig” ser ut til å fange opp at handlingen
ikke er avsluttet.
या kya- ”hva” viser at en setning er et
spørsmål når det innleder setningen. På
norsk har vi ordet mon som kan vise at det vi
sier er et spørsmål. Det lar seg derfor gjøre å
oversette kya- med mon.
§19 Allmenn fortid
Allmenn fortid uttrykker at en handling gjentok seg eller varte ved.
hindi
मैं
चलता था।
maim. calta- tha|
jeg
gående var
मैं
चलती थी।
maim. calt-l
th-l|
jeg
gående var
वह रोज़
कूल जाता था।
- a- tha|
vah roz skul
jat
han daglig skole gående var
िपछले साल मैं ब बई
में
रहती
थी।
- maim bamba-l mem raht-l
pichle sal
th-l|
.
.
siste
år jeg Bombay i
boende var
norsk
Jeg pleide å gå.
Jeg pleide å gå. (i hunkjønn)
Han gikk til skolen hver dag. Han pleide å gå til
skolen hver dag.
I fjor bodde jeg i Bombay.
Når vi bruker formene rahtl- og thl-, viser vi at
det er en jente som snakker.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
15
Fortid
§20 Partisippet for begrenset handling
Partisippet for begrenset handling kan vi bruke på flere måter.Vi kan lage enkel fortid. Da bruker vi bare
partisippet: vi setter det ikke sammen med nåtid eller fortid av hona.
- Slik lager vi førnåtid og førfortid.
Vi kan sette dette partisippet sammen med nåtid eller fortid av hona.
§21 Enkel fortid
Med denne fortidsformen uttrykker vi en fullstendig avsluttet handling. Dette svarer ikke til den norske
preteritum. Preteritum uttrykker en handling som vi gjorde for en stund siden (i går, i fjor, for tre år siden, i
morges). Det norske fortids partisipp kan vi bruke når vi gjengir enkel fortid i eksemplene på hindi.
hindi
norsk
मैं चला।
maim
. cala|
jeg dratt
वह कल उसके
vah kal uske
hun i går henne
Jeg dro.
साथ गई।
sath
ga-l|
med gått
Hun gikk sammen med henne i går.
- sammen med
के साथ ke sath
लड़की
lark
. l
jenta
ऊपरवाले कमरे में सोई।
uparv
ale
kamre mem. so-l|
ovenpå rom
i
sovet
वह कल रात को मेरे यहाँ
आया।
- a|
vah kal rat
ko mere yaha- m. ay
han i går natt
mitt hjem
kommet
Jenta sov i rommet ovenpå.
Han kom til mitt hjem i går natt.
यहाँ yaha- m
. betyr ”her”. I uttrykket mere yaham
.
betyr det ”hus, hjem”: vi får ”mitt hjem”.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
16
§22 Enkel fortid av transitive verb
Når vi bruker et transitivt verb – सकमक ि या sakarmak kriya- – i fortid, markerer vi subjektet – कता karta– med postposisjonen ने ne.Vi kan oversette den med ”ved”.
hindi
norsk
मैंने
अपनी पाकेटबुक दूसरे सूट में
- tbuk dusre
su- t. mem.
maimne
apn-l pake
.
.
meg-ved egen lommebok andre dress i
Jeg fant lommeboken min i den andre dressen.
रखई।
rakh-l|
funnet
- tbuk
- er hunkjønn; derfor viser
पाकेटबुक pake
.
apna- ”egen” hunkjønn: apnl-.
Når vi uttrykker subjektet – कता karta- – med
postposisjonen ने ne, bøyer vi verbet slik at det
- tbuk
- er et
passer sammen med objektet: pake
.
substantiv i hunkjønn. Så bøyer vi verbet i hunkjønn:
पाई pa- l-.
मैंने
संदेशवाहक को
samde´
maimne
.
. svahak ko
meg-ved budbærer
भेजा।
bheja- |
sendt
मैंने
यहाँ शाकाहारी खाना
- a- ah
- ar
- -l khan
maimne
yah
a- m. ´sak
.
meg-ved her
vegetar mat
ख़रीदा।
khar-lda|
kjøpt
मैंने
कुछ नहीं कहा।
maimne
kuch
nah-lm. kaha|
.
meg-ved noe ikke sagt
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
Jeg sendte en budbærer.
Jeg kjøpte vegetarmat her.
Jeg sa ikke noe.
Vi skal legge merke til forskjellen på rekkefølgen
mellom ordene. Hindi har: noe ikke sagt. Norsk har:
sa ikke noe.
17
Sammensatt fortid
Med partisippet चला cala- bygger vi opp sammensatte tider sammen med formene av होना hona.
§23 Førnåtid
Førnåtid uttrykker en handling i fortiden som har innflytelse i nåtiden.
hindi
मंै
maim.
jeg
norsk
आया
हूँ।
- aay
hu- m|
.
kommet er
Jeg er kommet. Jeg har kommet.
मेरा भाई अया
है।
mera bhal aya
hai|
min bror kommet er
Min bror er kommet. (= Han er her.) Min bror har
kommet.
मेरे भाई ने अपना घर बेचा है।
mere bha- -l ne apnna- ghar beca- hai|
min bror ved sitt
hus solgt er
तुमने
उसका
पैसा
अभी तक
tumne uskapaisaabh-l tak
de-ved ham-sine penger ennåfनहीं
nah-lm. bheja- hai |
ikke sendt er
Min bror har solgt huset sitt.
De har ennå ikke sendt pengene hans.
भेजा
है।
अभी तक abh-l tak ”frem til dette øyeblikk, ennå”
ennå = ”frem til nå”, tilsvarer akkurat abhl- tak.
§24 Førfortid
hindi
norsk
Førfortid uttrykker vanligvis en tilstand i fortiden
som springer ut av en handling som allerede hadde
skjedd.
På norsk uttrykker førfortid ofte en handling som
får betydning for fortid.
मेरी बहन आई
थी।
merl bahan al
th-l |
min søster kommet var
Min søster var kommet. (= Hun var tilstede da jeg
kom.)
(= Hun var gått igjen da jeg kom.)
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
Det som svarer til hindi, vil være et uttrykk som:
Hun hadde vært her før jeg kom.
18
िपछली
pichl-l
sist
रात मैंने
अपनी
rat
maimne apn-l
kveld meg-ved egen
िकताब
kitab
bok
I går kveld la jeg boken min på dette bordet.
इस मेज़ पर रखी थी।
is
mez par rakh-l th-l |
dette bord på lagt var
”meg-ved”. Når et transitivt verb står i
मैंने maimne
.
fortid, viser man subjektet med postposisjonen ने ne.
Fremtid
§25 Oppbygning av fremtid
Bøyningen av fremtid er bygget opp på grunnlag av konjunktiv. Konjunktiv uttrykker en mulighet som vi
håper kan bli til virkelighet. Fremtid uttrykker muligheter som ligger foran oss i den tiden vi ikke vet noe
om ennå.Verbformen som uttrykker dette, lager vi ved å legge endelsen -गा -ga- til konjunktiv. Denne
endelsen heter -गे -ge i flertall hankjønn og -गी -gl- i alle former i hunkjønn.
konjunktiv
fremtid
norsk
Norsk har ikke slike
bøyningsformer.Vi kan velge
mellom å bruke vanlig nåtid eller
vi kan bygge opp uttrykk med
skal eller vil. En annen mulighet
har vi i uttrykket kommer til å.
entall
मैं चलूँ
maim
. calum
.
तू चले
tu- cale
entall hankj. hunkj.
मैं
चलूँगा, चलूँगी
gaglतू
चलेगा, चलेगी
वह चले
vah cale
वह
flertall
हम चलें
ham calem
.
तुम चलो
tum calo
- calem
वे, आप चलें ve, ap
.
चलेगा,
चलेगी
flertall
हम
चलेंगे,
ge
तुम
चलोगे,
चलेंगी
glचलोगी
वे, आप चलेंगे,
चलेंगी
Jeg reiser i morgen.
Jeg skal reise i morgen.
Jeg kommer til å reise i morgen.
Uttrykket i morgen hjelper til med
å vise at vi snakker om fremtid.
§26 Setninger i fremtid
hindi
या यह रेलगाड़ी बोध गाया में
- a- mem
kya- yah relga- r. -l bodh gay
.
mon dette tog
bodh gaya i
रुकेगी?
rukeg-l?
skal-stoppe
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
norsk
Stopper dette toget i Bodh Gaya?
Dette er et eksempel på at presens kan brukes for
fremtid på norsk.
19
िटकट कहाँ िमलेगा?
t. ikat. kaha- m. milega?
billett hvor tilgjengelig-vil-være
हम शाम को चार बजे
पहुँच
जाएँगे।
- mge|
ham ´sam ko c ar baje pahumc
jae
.
.
vi ettermiddag fire kl.
ankomme
- a- ”å gå”. Uttrykker at
- mge er fremtid av jan
Jae
.
handlingen skal få en avslutning.
Hvor får jeg kjøpt en billett?
Vi kommer klokken fire i ettermiddag.Vi skal
komme klokken fire i ettermiddag.
Når vi bruker skal komme kan vi samtidig si at vi
har en plikt eller en plan.
- ko: postposisjonen ko understreker tiden.
S´ am
Aktuell handling
Aktuell handling bygger vi opp på denne måten: Roten til verbet चलना calna- er चल cal. Verbet रहना rahna- Vi setter cal og raha- sammen
”oppholde seg, leve, holde på” har partisipp for begrenset handling: रहा raha.
til ett uttrykk cal raha.
Med partisippet raha- begrenser vi handlingen til å være i gang akkurat nå eller akkurat da. For å lage nåtid
- - For å lage fortid
legger vi til nåtid av होना hona- ”være”: हूँ hu- m
. (osv) ”er”: मैं चल रहा हूँ maim
. cal raha hum.
.
legger vi til fortid av hona: था tha (osv) ”var”: मैं चल रहा था maim
. cal raha tha.
I dette heftet skal vi markere aktuell handling med forkortelsen akt. Denne setter vi under partisippet raha.
Dette er bedre enn å oversette partisippet.
§27 Aktuell nåtid
Med aktuell nåtid begrenser vi handlingen til å være i gang akkurat nå. På norsk kan vi løse dette problemet
på flere måter.Vi kan bruke uttrykket holder på med (i fortid: holdt på med) sammen med infinitiv. Eller vi
kan bruke sitte, stå eller ligge. Disse siste bruker vi helst sammen med verb som høre, lese, se, spise, vente.
(Hun står og venter på trikken. Han sitter og hører radio.)
hindi
वह आ
रहा है।
vah a
raha- hai|
han komme akt er-han
- a- ”komme”.
आ a- er roten til verbet आना an
िशव मेरी घड़ी की मर मत
कर रहा है।
´Siv mer-l ghar.-l k-l marammat kar raha- hai|
´
Siv
min klokke sin reparering gjøre akt er
मैं
यहाँ
तीन महीने
से रह रहा हूँ।
maim. yaha- m. t-ln mah-lne se rah raha- hu- m|
.
jeg
her
tre måneder fra bo akt er
På hindi ”ser” vi så å si på starten for siuasjonen:
begynte å bo her for tre måneder siden.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
norsk
Han kommer akkurat nå.
På norsk kan vi sette ut akkurat for å uttrykke det
samme som på hindi.Vanligvis trenger vi ikke gjøre
det, men sier bare: Han kommer nå.
´ holder på med å reparere klokken min.
Siv
Jeg har bodd her i tre måneder.
På norsk betyr en slik setning ofte at vi skal
fortsette å bo her.
På norsk ”ser” vi så å si på helheten av situasjonen:
dette viser vi med uttrykket i tre måneder.
20
मैं
त वीरों पर नज़र डाल रहा हूँ।
maim. tasv-lrom. par nazar d. al
raha- hu- m|
.
jeg
bilder
på blikk kaste akt er-jeg
वह एक प
vah ek patr
hun et brev
िलख रही है।
likh rah-l hai|
skrive akt er
Jeg sitter og ser på bilder.
Hun holder på med å skrive et brev. Hun sitter og
skriver et brev.
Med denne sammensetningen kan vi også uttrykke
at en handling er aktuell i fremtiden.
सोमवार को मैं
ल दन जा रहा हूँ।
- ko maim landan ja- raha- hu- m|
somvar
.
.
mandag på jeg London reise akt er-jeg
På mandag reiser jeg til London.
Vi fremhever leddet på mandag når vi setter det på
første plass i setningen.
§28 Aktuell fortid
Dette er fortid til aktuell nåtid, den uttrykker en begrenset handling i fortid.
hindi
norsk
वह
आ
रहा था।
vah araha- tha|
han komme akt var
Han kom akkurat da.
जब मैं आया तब पानी बरस रहा था।
- a- tab pan
- -l baras raha- tha|
jab maim. ay
idet jeg kom da
regne
akt var
- l- barasna- er et sammensatt verb
पानी बरसना pan
- l- ”vann”; barasna- ”regne”.
som betyr ”å regne”: Pan
Baras er roten til barasna.
1) Da jeg kom, regnet det akkurat. 2) Da jeg kom,
regnet det.
Vi kan sette ut akkurat for å oversette innholdet
aktuell.Vanligvis vil det være tilstrekkelig å bruke en
setning som i alternativ 2.
वह अपने बाल धो
रही थी।
vah apna bal dho rah-l th-l|
hun eget hår vaske akt var-hun
Hun holdt på med å vaske håret sitt. Hun stod og
vasket håret sitt.
वह एक प
vah ek patr
hun et brev
Hun holdt på med å skrive et brev. Hun satt og
skrev et brev.
िलख रही थी।
likh rah-l th-l|
skrive akt var-hun
मेरा भाई अपने दाँत
mera- bha- -l apne da- mt
.
min bror egne tenner
साफ़ कर रहा था।
saf
kar raha- tha|
rene gjøre akt var
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
Broren min stod og pusset tennene sine.
21
Om verbet å ha
hindi
norsk
Hindi har ikke verbet å ha. I stedet kan vi bruke to
uttrykksmåter.
1: om saker som kan flyttes eller selges, brukes के
- ”nær til”.
पास ke pas
राम के पास एक नई
- ke pas
Ram
ek na-l
Ram til nær en ny
गाड़ी है।
ga- r.-l hai|
bil er-den
- har en ny bil.
Ram
- ke pas
- ”nær til Ram”.
Ram
Sammen med verbalet hai ”er” (av hona- ”å være”)
- har”.
får vi ”Ram
2: ved fast eiendom, slektninger og kroppsdeler
- kl-, ke ~ ”til”
bruker man eiendomspartiklene ka,
sammen med hona ”å være”.
दुकानदार की दो दुकानें
हैं।
- k-l do dukane
- m haim|
dukanad
ar
.
.
butikkeier til to butikker er (de)
Butikkeieren har to butikker.
पछ
ू ना puchn
a- spørre
Vi tar med dette verbet fordi vi bruker det med en spesiell oppbygning av setningen.
hindi
उसने मुझसे
कई
usne mujhse ka-l
hun meg-fra flere
norsk
न
पूछे।
pra´sn
puche|
spørsmål spurte
वह vah = ”han/hun”
Hun stilte meg flere spørsmål.
Når vi spør noen om noe, bruker vi uttrykket
å stille (et) spørsmål.
Her står वह vah i avhengig form उस us fordi det er
styrt av postposisjonen ने ne. Denne viser subjektet
når transitive verb står i fortid.
Den som mottar spørsmålet, står med fra (se): man
spør fra en person.
Det vi spør om, er direkte objekt: kal- pra´sn.
Verbal står som siste ledd i setningen. Derfor vil
ledd som er nært knyttet til verbalet – fx: objekt –
stå like ved dette:
- a.
न पूछना pra´sn puchn
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
22
Plassering av nektelse: nahl-m. eller ikke
Dette pleier å være et problem for de som lærer norsk.Vi skal se på hvordan vi løser dette problemet
både i hovedsetninger og i leddsetninger.
§29 Nektelse i hovedsetninger
hindi
मैं
िकताबें
- m
maim. kitabe
.
jeg
bøker
norsk
नहीं
पढ़ता हूँ।
nah-lm. parht
. a hum|
ikke lesende er
मैंने
िकताबें
नहीं
पढ़ी।
- m nah-lm parh-l|
maimne
kit
abe
.
.
.
.
meg-ved bøker
ikke lest
På hindi setter vi nahl-m
. inn rett foran verbet.
मैंने
िकताबें
नहीं
पढ़ी हैं।
maimne
kitabem. nahlm. parh
.
. l haim|
.
meg-ved bøker
ikke
lest er
मैंने
िकताबें
- m
maimne
kitabe
.
.
meg-ved bøker
नहीं पढ़ी थीं।
nah-lm. parh
. l thlm|
.
ikke lest var
मैं
िकताबें नहीं
पढ़ सकता।
maim. kitabem. nahlm. parh
sakta|
.
jeg
bøker ikke
lese kan
मैं
िकताबें नहीं
पढ़ सका।
maim. kitabem. nahlm. parh
. saka|
jeg
bøker ikke lese kunne
Jeg leser ikke bøker.
Jeg leste ikke bøker.
I våre eksempler ser vi leser i nåtid og leste i fortid.
Og vi ser at ikke kommer inn på føste plass etter
nåtid og fortid. Dette er hovedregelen.
Jeg har ikke lest bøker.
Jeg hadde ikke lest bøker.
I disse eksemplene finner vi har i nåtid og hadde i
fortid. Ikke kommer inn på første plass etter disse.
Jeg kan ikke lese bøker.
Jeg kunne ikke lese bøker.
I disse eksemplene har vi kan i nåtid og kunne i
fortid. Ikke kommer inn på første plass etter disse.
§30 Nektelse i leddsetninger
hindi
मैं
जानता हूँ
िक तुम घर पर नहीं हो।
- a- hu- m ki tum ghar par nah-lm ho|
maim. jant
.
.
jeg
vet
at De hjemme ikke er
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
norsk
Jeg vet at De ikke er hjemme.
23
उसने मुझसे पूछा िक मैं पहले यों
usne mujhse puche
ki maim. pahle kyom.
han meg-fra spurte (at) jeg før hvorfor
नहीं आया था।
- a- tha|
nah-lm. ay
ikke
kom
रात इतनी अंधेरी
थी िक
-l th-l ki
rat
itn-l amdher
.
natt så
mørk var at
मैं
कुछ
maim. kuch
jeg
noe
न समझ
सका।
na samajh saka|
ikke oppfatte kunne
Han spurte meg hvorfor jeg ikke kom før.
Vi setter inn ikke foran verbet: ikke er hjemme, ikke
kom før.
Natten var så mørk at jeg ikke kunne oppfatte
noe.
I en leddsetning kommer ikke inn foran verbene:
ikke kunne oppfatte.
Oppbygning av setninger
§31 Plassering av leddene i en setning
På både hindi og norsk spiller plasseringen av leddene en viktig rolle for oss når vi vil kjenne igjen leddene i
en setning.
1: setninger med intransitivt verb
hindi
Subj. – adv.tid –
adv.sted – adv.måte –
मैं
येक िदन वहाँ
बस में
maim. pratyek din vaham.
bas mem.
jeg
hver dag
dit
buss med
verb
जाता हूँ।
- a- hu- m|
jat
.
drar
norsk
Subj – verb – adv.sted – adv.måte – adv.tid
jeg
drar
dit
med buss hver dag
2: setninger med transitivt verb
hindi
Subj – adv.tid –
adv.sted – adv.måte – indir.obj – dir.obj – verb
मैं
येक िदन वहाँ
बस में
उसे
िकताबें भेजता हूँ।
- m bhejta- hu- m|
maim. pratyek din
yaham.
buss mem. use
kitabe
.
.
jeg
hver dag
dit
buss med ham
bøker sender
norsk
Subj – verb – indir.obj. – dir.obj. – adv.sted – adv.måte – adv.tid
jeg sender ham
bøker dit
med buss hver dag
Dette viser litt av de vanskelighetene vi har foran oss når vi skal gå fra hindi til norsk eller fra norsk til
hindi.Vi må hele tiden snu på plasseringen av ordene eller leddene.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
24
§32 Setninger med intransitivt verb
Et intransitivt verb kan ikke stå med objekt. हम िबना कम के अकमक ि याएँ इस्तेमाल करते हैं।
hindi
वह रात नौ बजे के बाद बाहर रहा था।
- bahar
vah rat
nau baje ke bad
raha- tha|
han kveld ni kl.
etter ute vært var
इस
पहाड़ी पर मेरा घर ि थत है।
is
paha- r.l- par mera- ghar sthit hai|
denne høyde på mitt hus satt er
(एक) लाल िकताब मेज़ पर रखी है।
(ek) lal
kitab
mez par rakh-l hai|
(en) rød bok bord på lagt
er
रखना rakhna- kan bety ”legge, plassere”. Her står
det i partisipp for fullført handling: रखी rakhl- ”lagt,
plassert”. रखा है betyr omtrent ”er lagt”. Dette gir
betydningen ”ligger”.
एक
ek
en
आदमी गली से होकर चला गया।
- -l gal-l se hokar cala- gaya|
adm
mann vei
langs gikk bortover
norsk
Han hadde vært ute etter klokken ni om kvelden.
På denne høyden ligger huset mitt.
1) En rød bok ligger på bordet. 2) Det ligger en rød
bok på bordet.
Når subjektet står i ubestemt form: en rød bok,
bygger vi ofte opp setningen slik som i setning 2.
Det gikk en mann langs veien. Det gikk en mann
bortover veien.
- a- ”gå bortover”
चला जाना cala- jan
से होकर se hokar ”langs”
§33 Setninger med transitivt verb
Et transitivt verb står med utfyllingen objekt. हम कम से सकमक ि या भरते हैं।
hindi
मैं (एक) लाल िकताब ख़रीदता हूँ।
maim (ek) lal
kitab
khar-ldta- hu- m|
.
jeg (en) rød bok kjøpende er-jeg
norsk
Jeg kjøper en rød bok.
ख़रीदता kharl-dta- ”kjøpende” er partisipp for
samtidig handling til ख़रीदना kharl-dna- ”å kjøpe”.
हमने पाठ समाप्त िकया।
hamne pa- t. h samapt
kiya|
oss-ved time avsluttet gjort
राम इस अ र को नहीं पढ़ सकता।
Ram
is
aks. ar ko nah-lm. par. h sakta|
Ram disse bokstaver ikke lese kan
Vi avsluttet timen.
- kan ikke lese disse bokstavene.
Ram
Når vi setter ut nahl-m,
. setter vi ikke ut nåtid av
hona (hum
. osv).
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
25
an
§34 Setninger med indirekte objekt: सं दान sa mprad
.
hindi
norsk
Det indirektet objektet – den vi tenker på med
objektet – står foran objektet.
उसने
मुझे पैसे
नहीं
भेजे है।
usne
mujhe paise nahlm. bheje haim|
.
dem-ved meg penger ikke
sendt er-de
De har ikke sendt meg penger.
Nahl-m
. ”ikke” settes inn rett foran verbalet.
उसने मुझे अपना समथन
देने का
usne mujhe apna samarthan dene kahan meg
sin
støtte
gi
til
Han lovet å støtte meg. Han lovet å gi meg sin
støtte. Han gav meg løfte om å gi meg støtte.
वचन िदया।
vacan diya|
løfte gav
समथन samarthan m ”støtte, enighet i en
diskusjon”
समथन देना samarthan dena- ”gi støtte” (i en
diskusjon)
वचन vacan m ”ord, løfte”
वचन देना vacan dena- ”gi noen et løfte, love”
På norsk kan vi bruke uttrykket: Hun gav meg sitt
ord på at hun ville støtte meg.
Gi noen sitt ord på = ”love”
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
26
§35 Hvordan vi opplever en situasjon
Med indirekte objekt kan vi uttrykke hvordan vi opplever en situasjon. Det handler ikke om situasjoner der
vi er aktivt med, men det som skjer, treffer oss eller virker på oss. Det er som når jeg sier:”Jeg føler meg
syk”. Dette forteller ikke om en handling jeg gjør. Det er en situasjon som jeg er i og opplever. Da bruker
vi postposisjonen को ko.
- – kan vi bruke को ko: मझको mujhko ”for meg”, उसको usko
Når vi bruker pronomen – सर्वनाम sarvanam
”for ham/henne”. Eller vi bruker bare former som मुझे mujhe ”meg, for meg”, उसे use ”ham, henne, for ham/
henne”.
hindi
मुझे
कु तों से डर
लगता है।
mujhe kuttom. se dar
lagtahai|
.
for meg hunder fra frykt tilstede er
उसे
िबलकुल कुछ नहीं कहना था।
use
bilkul
kuch nah-lm. kahna- tha|
for ham absolutt noe ikke å si var
मुझे
िंहंदी आती
है।
- -l
hai|
mujhe hind-l at
for meg hindi kommende er
norsk
Jeg er redd for hunder.
Han hadde slett ikke noe å si.
Jeg kan snakke hindi. Jeg kan hindi.
Det er det språket som kommer når jeg vil snakke.
मेरे िम
को भूख लगतो है।
mere mitr ko bhukh
lagtahai|
min venn for sult tilstede er
कमला को मालूम है िक मैं आज
- um
Kamala- ko mal
hai ki maim. aj
Kamala for kjent er at jeg i dag
Min venn er sulten.
Kamala- er kjent med at jeg er hjemme i dag.
Kamala- vet at jeg er hjemme i dag.
घर पर हूँ।
ghar par hu- m|
.
hjemme er-jeg
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
27
Modus eller hvordan vi uttykker det vi vil si
Modus kan vi dele inn i to grupper: fortellende og ikke-fortellende. I den fortellende modus står
verbet på plass nummer to i norske setninger.
I den ikke-fortellende modus kan verbet komme på første plass i setningen. Dette skjer ikke bare når vi
bruker imperativ eller spørsmål. Det kan også skje når vi uttrykker noe som ikke har mulighet for å skje
(irrealis), eller når vi uttrykker en betingelse.
På hindi kan vi bruke konjunktiv. Med den formen av verbet kan vi uttrykke muligheter som vi håper kan bli
til virkelighet. Slik er det ved kondisjonalis: vi kan bruke den formen sammen med hvis eller अगर agar ”hvis”.
Når vi uttrykker irrealis, når en situasjon bare er tenkt, må vi bruke konjunktiv.
fortellende
ikke-fortellende
presens
Barna leker på lekeplassen.
ब चे खेल के मैदान में खेलते हैं।
- mem khelte haim|
bacce khel ke maidan
.
.
barn
lekeplassen på lekende er
imperativ
Les dette brevet!
इस प को पिढ़ए।
is patr ko par. hie|
dette brev les De
preteritum
Jeg kom i går fra en lang reise.
मैं कल लंबी या ा से वापस आई।
- a- se vapas
maim. kal lamb-l yatr
a--l|
jeg i går lang reise fra tilbake kom
- kom til Oslo for ett år siden.
Ram
राम एक साल पहले ओ लो आया।
- pahle Oslo ay
- a|
Ram ek sal
perfektum
Jeg har sittet her siden klokken 2.
मैं यहाँ दो बजे से बैठता हूँ।
maim. yaha- m. do baje se bait. hta- hu- m|
.
jeg her
to kl. fra sittet er
Jeg har sittet her i to timer.
मैं यहाँ दो घंटे बैठी हूँ।
maim. yaha- m. do gham. t. e bait. h-l hu- m|
.
jeg her
to timer sittet er
Hittil har vi ikke hørt fra ham.
अभी तक हमने उसका प
नहीं िमला है।
abhl tak hamne uska patr nah-lm. mila- hai|
hittil
vi
hans brev ikke mottatt er-vi
Dette er høflig imperativ: Vær så snill å lese dette
brevet.
Lek i hagen, barn!
उपवन में खेलो, ब चो!
upavan mem. khelo, bacco!
hage
i
lek, barn
खेलो khelo: imperativ til flere.
बचचो bacco: tiltaleform til flere.
Hent skoene dine!
आपने जूते लो!
- lo!
apne
jute
dine sko hent
spørsmål
Kommer du inn et øyeblikk?
कया तुम एक िमनट भीतर आते हो।
- ho?
kya- tum ek minat. bh-ltar ate
slik man tror eller har hørt at forholdet er
Han skal ha lest denne boken.
उसने यह िकताब पढ़ी होगी।
- parh-l hog-l|
usne yah kitab
.
ham-ved denne bok lest skal være
Hun har vært der.
वह वहाँ गई थी।
vah vaha- m. ga-l th-l|
hun dit
gått var
Jeg har lest den boken.
मैंने वह िकताब पढ़ी है।
- parh-l hai|
maimne
vah kitab
.
.
meg-ved den bok lest er
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
28
pluskvamperfektum
Vibeke hadde allerede kjøpt billetter da jeg snakket
med henne.
वीबेके ने पहले ही िटकट ख़रीदे थे तो मैंने
V-lbeke ne pahle h-l t. ikat. khar-lde the to maimne
.
Vibeke ved allerede billetter kjøpt hadde da jeg
kondisjonalis (når det er en betingelse)
Leker barna i parken, har de det sikkert morsomt.
ब चे खेल के मैदान में खेलते हैं, वे
- mem khelte haim, ve
bacce khel ke maidan
.
.
barn
lekeplassen
på lekende er de
उससे बात की।
- k-l|
usse bat
med henne snakket
अव य मज़ा लेते हों।
ava´sy maza- lete haim|
.
sikkert glede tar-de
futurum
Vi kommer om fem minutter.
हम पाँच िमनट में पहुँचेंगे।
ham pa- mc
. minat mem. pahumce
. mge|
.
vi fem minutt om skal komme
Kommer du i kveld, så står nøkkelen i døra.
अगर तुम आज शाम को आओगे, तो कुंजी
- ´sam
- ko aoge,
agar tum aj
to kumj
. l
hvis De i kveld
kommer, så nøkkel
Bøkene blir ferdig fredag.
िकताबें श वार तक तैयार होंगी।
- m ´sukravar
- tak taiya- homg-l|
kitabe
.
.
bøker fredag til ferdig vil bli
Jeg skal hente deg på stasjonen.
मैं स्टेशन पर तु हें लेने आऊँगा।
- s a- u- mga|
maim. ste´san par tumhem. lene a´
.
jeg
stasjon på Dem skal hente
ताले में रख दी।
- mem rakh d-l|
tale
.
lås i
står
irrealis
Hadde jeg vinger, så ville jeg fly.
अगर मेरे पंख होते, तो मैं उड़ा होता।
agar mere pamkh
hote, to maim. ura- hota|
.
hvis mine vinger var, så jeg skulle fly
Det kunne ha skjedd, men skjedde ikke
Reiste jeg til India, ville jeg sikkert ha lært mer hindi.
(अगर) मैं भारत जाता तो यादा िंहंदी ज़रूर
- a- a- hind-l zarur
(agar) maim. bharat
jat
to zyad
(hvis) jeg (til) India reiste så mer hindi sikkert
सीखता।
s-lkhta|
ville ha lært
Hadde jeg reist til India, hadde jeg sikkert lært mer
hindi.
मंै भारत गया होता, तो मैंने यादा िंहंदी
- to maimne zyad
- a- hind-l
maim. bharat
gaya,
.
jeg (til) India reist så jeg
mer hindi
ज़रूर सीखी होती।
- s-lkh-l hot-l|
zarur
sikkert hadde lært
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
29
Substantivet – सं ा sa mjñ
a.
§36 Kjønn og kasus
I denne rammen setter vi opp en oversikt over hvordan vi bøyer substantiver på hindi og norsk. På hindi
finner vi at substantivene kan ha kasus. På norsk bøyer vi ikke substantivene i kasus. Norsk skiller mellom
bestemt og ubestemt form. I rammen setter vi kasus under hverandre, substantiver i ubestemt og bestemt
form setter vi ved siden av hverandre for å vise forskjellen mellom de to måtene å bøye substantiver på.
hindi
norsk
På hindi deler vi substantivene inn i to kjønn:
hankjønn – पुिलंग pulimg
. – og hunkjønn –
ीिलंग strl-limg.
.
På norsk deler vi substantivene inn i tre kjønn:
hankjønn, hunkjønn og intetkjønn (नपुंसक napumsak).
.
Substantivene bøyer vi i to kasus. हम सं ाओं को
दो कारक बाँटते हैं।
hankjønn
entall
nevneform
avhengig form
लड़का lar. ka- ”gutt”
लड़के lar. ke
flertall
nevneform
avhengig form
लड़के lar. ke
लड़कों lar. kom
.
Skillet mellom ubestemt form og bestemt form har
stor betydning på norsk.
hankjønn
entall
ubestemt form
en gutt
bestemt form
gutten
flertall
ubestemt form
gutter
bestemt form
guttene
Mange substantiver i hankjønn har bare to former.
Noen substantiver i hankjønn får ikke endelsen -er i
avhengig form i flertall flertall.
िदनों dinom.
- m
entall
िपताओं pitao
.
ubestemt form
bestemt form
आदिमयों admiyom
.
en feil
feilen
en sko
skoen
Felles form betyr at de ikke har former som lar. ka
en mil
milen
og lar. ke.
en ting
tingen
felles form
िदन
din ”dag/dager”
िपता
pita- ”far/fedre”
- l- ”mann/menn”
आदमी adm
flertall
ubestemt form
feil
sko
mil
ting
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
30
bestemt form
feilene
skoene
milene
tingene
hunkjønn
hunkjønn
Type 1
entall
nevneform
avhengig form
लड़की
लड़की
flertall
nevneform
avhengig form
लड़िकयाँ lar. kiyam
लड़िकयों lar. kiyom
.
lar. kl- ”jente”
lar. kl-
entall
ubestemt form
ei jente
bestemt form
jenta
flertall
ubestemt form
jenter
bestemt form
jentene
Type 2
entall
nevneform
िचिड़या cir. iya- ”fugl”
avhengig form िचिड़या cir. iya-
intetkjønn
1: Substantiver i intetkjønn som bare har én
stavelse – hus, barn –, får ikke endelse i ubestemt
flertall.
flertall
nevneform
िचिड़याँ cir. iya- m
.
avhengig form िचिड़यों cir. iyom
.
entall
ubestemt form
et hus
et barn
bestemt form
huset
barnet
flertall
ubestemt form
hus
barn
bestemt form
husene
barna
Type 3
entall
nevneform
मेज़ mez ”bord”
avhengig form मेज़ mez
flertall
nevneform
मेज़ें mezem
.
avhengig form मेज़ों mezom
.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
2: Substantiver i intetkjønn med flere stavelser, får
endelsen -er ubestemt form flertall:
entall
ubestemt form
et vindu
bestemt form
vinduet
flertall
ubestemt form
vinduer
bestemt form
vinduene
31
Infinitiv
- Med den kan vi lage en setning inne
Infinitiv er en verbform som vi bøyer på samme måte som लड़का lar. ka.
i en annen setning.
hindi
norsk
En setning med infinitiv er utfylling i en setning.
उसे
िबलकुल कछ नहीम कहना था।
use
bilkul kuch nahl-m. kahna- tha|
for ham absolutt noe ikke å si
var
I en slik setning er kuch nahl-m
. kahna utfylling
til use … tha.
या तुम जानते हो िक उसे कैसे
kya- tum jante
ho ki use kaise
mon De
vet
at det hvordan
Han hadde slett ikke noe å si.
På norsk kan vi ha infinitiv med infinitivsmerke:
å si, å komme, å ta på seg.
Å som står foran si, komme, ta på seg, kaller vi
infinitivsmerket. Den viser at vi har en infintiv etter
et annet verb: være å si.
Vet De hvordan De skal gjøre det?
करना है?
karna- hai?
å gjøre er
Infinitiv er bestemt av en postposisjon. Da står den
i avhengig form.
उसने
उससे
usne
usse
ham-ved ham-fra
आने
को कहा।
-ane
ko kaha|
å komme (om) bad
तु हें
कपड़े पहनने
में
िकतना
tumhem kapr. e pahanne
mem. kitnafor Dem klær å ta på seg ”til” hvor lang
Infinitiv etter preposisjon:
Han bad ham om å komme.
Hvor lang tid vil De bruke på å kle på Dem?
समय लगेगा?
samay lagega?
tid
vil trengs
हमें
hamem.
for oss
आपसे
पुनः िमलने की
-apse
punah. milne klDem-med igjen å møte om
आसा है।
- a- hai|
as
håp er
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
Vi håper å møte Dem igjen.
32
Apna- – अपना ”egen”
Dette pronomenet viser alltid til subjektet i setningen.Vi kan bruke det i setninger der vi på norsk må
bruke pronomenene sin, sitt, sine.
hindi
मैने
इसे अपनी आँखों से
देखा।
maimne
amkho
ise apnl
m. se dekha|
.
.
meg-ved det egne
øyne
med sett
लड़की अपना घर देख रही है।
lar. k-l apna- ghar dekh rah-l hai|
pike eget hus se
akt er
अपना apna- ”egen” viser alltid til subjektet i
setningen. En setning som denne forteller om én
pike: hun både ser på huset og hun eier det.
लड़की उसका घर देख रही है।
lar. k-l uska- ghar dekh rah-l hai|
Pike hennes hus se
akt er
Når vi setter ut उसका uska- ”hennes”, forteller
setningen om to piker: hun som ser på huset, og
hun som eier huset.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
norsk
Jeg så det med egne øyne.
Piken står og ser på huset sitt.
Sin, sitt, sine viser alltid til subjektet i setningen. En
setning som denne forteller om én pike: hun både
ser på huset og hun eier det.
Piken står og ser på huset hennes.
Når vi setter ut hennes, forteller setningen om to
piker: hun som ser på huset, og hun som eier huset.
33
Adjektivet – िवशेषण vi´ses. an.
Et adjektiv beskriver et substantiv. िवशेषण सं ा का वर्णन करता है।
§37 Adjektivet står foran substantivet
hindi
norsk
लाल lal- ”rød” er en egenskap som et substantiv
kan ha.
वह लाल िकताब है।
- hai|
vah lal
kitab
- er satt sammen av adjektivet
लाल िकताब lal- kitab
- ”bok”.
लाल lal ”rød” og substantivet िकताब kitab
Det er en rød bok.
På norsk står attributtet også foran substantivet. Vi
må også vise at substantivet er ubestemt: vi setter
en, den ubestemte artikkelen, foran rød bok.
Når adjektivet står foran substantivet, sier vi at
adjektivet står som et attributt til substantivet.
På hindi kan man sette ut tallordet एक ek ”en” som
en ubestemt artikkel: एक लाल िकताब ek lal- kitab
”en rød bok”.
§38 Adjektivet står etter substantivet
hindi
वह िकताब
vah kitab
den bok
norsk
लाल है।
lal
hai|
rød er
लाल है lal- hai ”rød er” danner den delen av
setningen som beskriver boken. इस वा य
में ’लाल है ’ िवधेय है।
मैं
शाकाहारी
हूँ।
- ah
- ar
- -l
maim. ´sak
hu- m.
jeg
vegetarianer er-jeg
Den boken er rød.
Er rød danner den delen av setningen som beskriver
boken. I en slik setning er ’er rød’ predikat.
Jeg er vegetarianer.
- ”grønnsaker”, ah
- ar
- l- ”en spiser”
´sak
Dette er samme setningsform som ovenfor.
Forskjellen er at her beskriver vi मैं maim. med et
- ah
- ar
- l- ”vegetarianer”.
substantiv: शाकाहारी ´sak
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
34
Sammenlikning
Det finnes to slags sammenlikning. Den ene typen måler likhet mellom to parter. Den andre viser
forskjellen mellom de to partene i sammenlikningen.
§39 Måling av likhet
hindi
मेरे पास िजतने पैसे
हैं,
उनके
mere pas jitne paise haim,
unke
.
mine nær
penger er-de, ham-til
पास उतने ही हैं।
- utne h-l haim|
pas
.
nær
er-de
norsk
Jeg har like mange penger som han.
like ”er på samme måten”
som er den konjunksjonen vi bruker når vi
sammenlikner likhet.
jitna- ”likeså meget/mange som”
utna- hl- ”så meget/mange”
Dette er en av de konstruksjonene som vi også
finner ved relativsetninger.
- hona- ”være nær til, ha”; se nedenfor om
ke pas
verbet å ha.
- ”nær”
Mere ”mine” eiendomsord sammen med pas
haim
. ”er-de”: ”mine nær(e) penger er” betyr ”jeg
har penger”.
- og haim: betyr
Unke ”til ham” sammen med pas
.
”han har”.
Mere ”mine” er flertall fordi paise er flertall.
En nesten ordrett oversettelse: Jeg har like så
mange penger som så mange penger han har.
§40 Komparativ
Med komparativ får vi frem at det er en eller annen forskjell mellom to parter.
hindi
norsk
राम राधा से ल बा है।
Ram Radha- se lamba- hai|
- a- fra høy
Ram
Radh
er
- er høyere enn Radh
- a.
Ram
se lamb
. a betyr ”høy fra”
høyere betyr ”mer høy”
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
35
se er en postposisjon; her betyr den ”fra”.
Hindi har ikke komparativ. Derfor har man tatt i
bruk postposisjonen se ”fra” når man
sammenlikner to parter som er forskjellige fra
hverandre.
På denne måten ”starter” man sammenlikningen
- a,
- det andre leddet.
ved Radh
enn kan vi oversette slik: ”når vi sammenlikner
med” eller ”sammenliknet med”.
Det er den konjunksjonen vi bruker ved
sammenlikning.
På norsk er komparativ en bøyningsform av
adjektivet.Vi kan oversette komparativ slik ”som
sammenlikner”.
Siden norsk har denne formen, ”starter” vi
sammenlikningen ved det første leddet: Ram.
- a- se lamba- står
I denne rammen ser vi sammenlikning når det er forskjell mellom to parter. Ordene Radh
sentralt i setningen på hindi. I det norske eksempelet står er høyere enn sentralt.
Når vi sammenlikner, tenker vi over hvilket ledd i sammenlikningen vi skal gå ut fra. Og vi kan tenke på
sammenlikning fra to forskjellige vinkler. Etter oppfatningen på hindi går sammenlikningen ut fra det andre
- a:
- Radh
- a- er høy fra Ram.
- På norsk tenker vi at vi må gå ut fra det første leddet: Ram:
- Ram
- er
leddet: Radh
- a.
høyere (= mer høy) enn (= sammenliknet med) Radh
§41 Illustrasjon
A_________________B
C_________________________________D
रेखा CD रेखा AB से लंबी है।
rekha- CD rekha- AB se lamb
. l hai|
Linjen CD er lang fra linjen AB.
Linjen CD er lengre enn linjen AB
Eller symbolsk: AB → CD for hindi, mot norsk CD ← AB.
Pilen skal vise hvilken vei vi tenker oss at sammenlikningen går for seg. Eller sagt på en annen måte: der
hvor linjen AB slutter, der fortsetter CD. Der hvor den minste parten i sammenlikningen ikke når lenger,
der fortsetter sammenlikningen.
Dette kan også fortelle noe om hvorfor vi kan støte på setninger som:
Der er bra å gå på skolen enn å være arbeidsledig.
(som ser ut til å representere en setning som likner på ”det er bra å gå på skolen fra å være arbeidsledig”)
for:
Det er bedre å gå på skolen enn å være arbeidsledig. (= Riktig setning)
når minoritetsspråklige uttrykker seg skriftlig.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
36
Adverber som forteller hva vi tror om en handling
Det finnes adverber – eller ि या िवशेषण på hindi – som forteller hvordan vi tenker oss handlingen i en
setning. Det kan være gjerne ”at vi ønsker det”, alltid ”at det skjer hele tiden”, ikke ”at vi nekter at det
skjer”, kanskje ”at det vil være mulig”. (Kanskje kommer fra en setning: det kan skje.)
hindi
norsk
शायद ´sayad
”kanskje”
शायद वह इस बारे में कुछ नहीं जानता
- mem kuch nah-lm j ant
- a´sayad
yah is bare
.
.
kanskje han om det
noe ikke vitende
Kanskje han ikke vet noe om det.
है।
hai|
er-han
तुम शायद िकसी पाटी में जा रहे हो।
- t-l mem ja- rahe ho|
tum ´sayad
kis-l par
.
.
De kanskje noe parti til
gå akt er
Dere er kanskje på vei til et selskap.
”kanskje”
संभव sambhav
.
संभव
है िक वह फ़ेल हो
गया है।
hai ki vah fel ho
gaya- hai|
sambhav
.
kanskje er at han mislykkes gått-til er
Det er mulig at han har mislykkes. Han har kanskje
mislykkes.
फ़ेल होना fel hona- ”mislykkes”
गया gaya- partisipp for begrenset handling: kommer
- a- ”gå”. Med dette verbet kan vi vise at
av जानन jan
en handling blir gjennomført og får et resultat. En
ordrett oversettelse av fel ho gaya- hai kan være:
”har kommet til å mislykkes”.
संभवतः sambhavata
h. ”muligens, kanskje”
.
संभवतः
आज रात बािरश होगी।
- rat
- s hog-l|
h. aj
bari´
sambhavata
.
kanskje
i natt
regn vil bli
संभवतः
तुम नहीं जानते िक
sambhavata
h. tum nah-lm. jante
ki
.
kanskje
du ikke vet
at
इसे कैसे
करना है।
ise kaise
karna- hai|
det hvordan å gjøre er
Kanskje det vil regne i natt.
Kanskje du ikke vet hvordan du skal gjøre det? Du
vet kanskje ikke hvordan du skal gjøre det?
På norsk begynner vi en spørrende leddsetning
med spørreord: her hvordan.Vi markerer ikke
leddsetningen med at.
I en slik setning viser िक ki ”at” at vi har en
leddsetning. Spørreordet कैसे kaise setter vi inn rett
foran verbet.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
37
कभी नहीं, कदािप नहीं kabhl- nahl-m,
. kadapi
nahlm
. ”aldri”
kabhl- ”somme tider, noen gang”
- ”noen gang, i det hele tatt”
kadapi
मैं
उससे
िफर
maim. usse
phir
jeg ham-med igjen
कभी नहीं िमला।
kabh-l nah-lm. mila|
aldri
møtte
मैं
कभी
चे नई नहीं गया।
maim. kabhl
Cenna-l nah-lm. gaya|
jeg
noen gang (til) Ch. ikke gikk
Legg merke til rekkefølgen: kabhl- … nahl-m.
.
Jeg møtte ham aldri igjen.
Jeg har aldri vært i Chenna-l. Jeg har ikke vært i
Chenna-l noen gang.
Legg merke til rekkefølgen: ikke … noen gang.
- hame´sa- ”alltid”
सदा, हमेशा sada,
मैं
सदा सात बजे
उठता हूँ।
maim. sada sat baje
ut. hta- hu- m. |
jeg
alltid syv klokken står opp
वह हमेशा
vah hame´sahan alltid
ग़लितयाँ करता रहता है।
.
galtiya- m. karta- rahta- hai|
feil
gjør
akt er
Jeg står alltid opp klokken syv.
Han gjør alltid feil.
.
ग़लती galtl- f feil m, mistak n
.
ग़लितयाँ करना galtiya- m
. karna ”gjøre feil”
रहना rahna- ”holde på med”. Med formen रहता rahta”holdende på med” viser vi at handlingen skjer hele
tiden.
मैं
तु हें
सदा याद रखूँगा।
- rakhu- mg a|
maim. tumhem. sad a- yad
.
jeg
dere
alltid vil huske
Dere vil jeg alltid huske.
Denne plasseringen av dere svarer til at vi på hindi
setter tumhem
. foran sada ”alltid”.
Bemerkning: I dette eksempelet settes tumhem
.
”dere” inn foran sada- ”alltid”.
- f ”hukommelse”
याद yad
- rakhna- ”ha i hukommelsen, huske”
याद रखना yad
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
38
- h, bahudha- ”ofte”
अ सर, ायः, बहुधा aksar, praya
.
अ ैल में
यहाँ
अ सर बहुत
aprail mem. yah am. aksar bahut
april i
her
ofte svært
गम
garm
varmt
I april er det ofte svært varmt her.
रहता
है।
rahta
hai|
værende er
हम वहाँ
ायः नहीं जाते ।
- h nah-lm jate|
ham vaham. praya
.
.
vi
dit
ofte
ikke går
मैं
ायः मैदान में
जाता हूँ।
- a- hu- m|
maim. prayah. maidan mem. jat
.
jeg ofte
jordet til
går
Vi går ikke ofte dit.
Jeg går ofte bort til jordet.
िबरले ही, कभी-कभार, यदा-कदा ही birle hl-,
- yada-kad
kabhl--kabhar,
a- hl- ”sjelden”
दोपहर के बाद
वह िबरले ही
dopahr ke bad
vah birle h-l
(om) ettermiddagen han sjelden
Han er her sjelden om ettermiddagen.
Om ettermiddagen er han her sjelden.
यहाँ
होता
है।
yaha- m. hotahai|
her
værende er
दोहर dopahr ”middag, midt på dagen”
- ”etterpå”
बाद bad
- ”ettermiddag”
दोपहर के बाद dopahr ke bad
वह िबरले ही मु कराती है।
- -l hai|
vah birle h-l muskarat
hun sjelden smilende er
Hun smiler sjelden.
- a- ”smile”
मु कराना muskaran
वह कभी-कभार ही समयिन ठ रहता है।
- h-l samaynisth rahta- hai|
vah kabh-l-kabhar
..
han sjelden
punktlig
akt er
Han er sjelden punktlig.
समयिन ठ samaynis. t. h ”punktlig, som kommer til
avtalt tid”
- se ovenfor, eksempel med ग़लती करना
Om rahta:
. galtl karna- ”gjøre en feil”
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
39
Postposisjoner – परसग
hindi
norsk
जैसा
- ”som, slik som, lik”
jaisa
मुझ जैसे
mujh jaise
meg lik
आदमई काम नहीं
करते कैं।
-adm-l
kam nahlm. karte|
folk
arbeid ikke gjør
उसके हाथी
जैसे कान हैं।
haim|
uske hathl jaise kan
.
hans elefant lik ører er
Folk som meg arbeider ikke.
Han har ører som en elefant.
का
ka
1: Dette er en postposisjon som uttrykker
eiendom. Denne postposisjonen bøyes i kjønn. Be.ta”sønn” er et ord i hankjønn, derfor viser ka- også
- Betl- ”datter” står i hunkjønn, og kahankjønn: ka.
.
- ”bøker” står i hunkjønn
settes i hunkjønn: kl-. Kitabe
flertall, og ka- viser det samme: kl-.
उस
ी
का बेटा यहाँ
बैठा है।
ka- bet. a- yaha- m. bait. ha- hai|
us
strldenne kvinnen sin sønn her
satt
उस
ी
us
strldenne kvinnen
की बेटी
kl- bet. -l
si datter
रािगिनया बजाती है।
- -l hai|
raginiy
a- bajat
raginier
spiller
उस
ी
की िकताबें मेज़ पर पड़ी
- m mez par par-l
us
strlkl- kitabe
.
denne kvinnen sine bøker
bord på lå
Sønnen til denne kvinnen satt her.
Datteren til denne kvinnen spiller raginier.
Bøkene til denne kvinnen lå på bordet.
हैं।
haim.
er-de
यह मकान उस
ी
का
है।
- us
ka- hai|
yah makan
strldette hus
denne kvinne sitt er
या हम फ़ोन
kya- ham fon
mon vi telefon
Dette huset tilhører denne kvinnen. Denne kvinnen
eier dette huset.
Kan vi bruke telefonen?
का इ तेमाल कर सकते हैं।
ka istemal kar sakte haim|
.
På norsk har vi et uttrykk som er parallelt til det
sin bruk
gjøre kan-vi?
på hindi: gjøre bruk av.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
40
Setningen begynner med kya- ”hva” og kya- viser at
setningen er et spørsmål.
2: Hindi har ikke verbet å ha. Når man snakker om
gjenstander man ikke kan flytte på (hus o.l.),
- k-l, keslektninger eller kroppsdeler, bruker man ka,
sammen med verbet hona ”å være” for å uttrykke å
ha.
दुकानदार
की दो दुकानें
हैं।
- ar
- m haim|
dukand
k-l do dukane
.
.
butikkeieren sine to butikker er-de
Butikkeieren har to butikker.
Se også nedenfor under ke pas.
के पास
ke pas
- kan vi oversette med ”nær, ved siden av, i
1: Ke pas
nærheten av”.
मैं
कलक ता के पास
maim. kalkatta- ke pas
jeg Kalkutta nær
रहता हूं।
rahta- hu- m. |
bor
उसका मकान नदी के पास है।
- hai|
- nadl- ke pas
uska- makan
hans hus
elv
nær
er
Jeg bor nær Kalkutta.
Huset hans er ved elven. Huset hans er i nærheten
av elven.
2: Om verbet å ha. Når vi snakker om saker
som vi kan selge eller flytte, kan vi ta i bruk ke pas.
Sammen med verbet hona- ”være” lager vi uttrykket
- ... hona- ”være nær”, og vi får et uttrykk for å
ke pas
ha.
राम के पास नई गाड़ी है।
- ke pas
- na-l ga- r-l hai|
Ram
.
Ram nær ny bil er-den
उसके पास पैसा
नहीं है।
uske pas paia
nah-lm. hai|
ham nær penger ikke er
या आप के पास यहाँ
का न शा है।
kya ap ke pas yaham. ka- naq´sa- hai|
mon Dem nær
her
sin kart er?
- har ny bil.
Ram
Han har ikke penger.
Har De et lokalt kart/et kart over dette stedet?
Om kya- ”hva” se ovenfor.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
41
- kan brukes i uttrykk som forteller om en
3: Ke pas
bevegelse bortover mot en person eller et bestemt
sted.
मैं डा टर के पास
- tar ke pas
ma˜l d. ak
.
jeg doktor henimot
जाऊँगा।
ja- u- mg
. a|
skal-gå-jeg
वह गाड़ी के पास गया।
gaya|
vah ga- r. l- ke pas
han bil
bort til gått
Jeg skal gå til doktoren.
Han gikk bort til bilen.
को
ko
1: brukes når man vil individualisere det direkte
objektet.
दरज़ी को बुलाओ।
darzl- ko bulao|
skredderen tilkall!
Rop på skredderen!
Vi har ikke noe ord som tilsvarer ko på norsk.Vi
kan bare tilnærmet få frem hva der dreier seg om
ved å legge ekstra trykk på ordformer – for, dette
– som kommer frem i oversettelsen.
Et uttrykk som kanskje nærmer seg det hindi får
frem her, står i en strofe av Bjørnson: ”Tidlig, tidlig
er det på sommer´n, men rop på høsten, så
kommer´n”.
िहंदी में
इसको
या कहते हैं।
hindl mem. isko
kya- kahte haim|
.
hindl på dette-for hva sier-man?
उन
प ों
को पिढ़ए।
un
patrom
ko
par. hie|
.
disse brev
les, er du snill.
Hva kaller man dette (for) på hindi?
På norsk kan vi bruke for i en situasjon som denne,
eller vi kan la det være.
Les disse brevene, er du snill!
2: viser indirekte objekt.
या आपको खेलकूद अ ा लगता है।
- accha- lagta- hai|
kya- apko
khelkud
mon Dem-for sport god føles-den?
मुझको ज़ुकाम
है।
mujhko zukam
hai|
meg-for forkjølelse er
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
Liker De sport?
Jeg er forkjølet.
42
उसको भूख लगती है।
usko
bhukh
lagt-l hai|
ham-for sult
føles-den
मुझको कु तों से
mujhko kuttom
. se
meg-for hunder fra
डर लगता है।
d. ar lagta- hai|
frykt føles-den
Han er sulten.
Jeg er redd for hunder.
3: angående om
वह अपने
को बड़ा समझता है।
vah apne
ko bar. a- samajhta- hai|
han seg-selv om stort tenker-han
उसने उससे
आने
को कहा।
usne usse
ane
ko kaha|
han ham-fra komme om bad
Han har høye tanker om seg selv.
Han bad ham om å komme.
Se nedenfor om postposisjonen ne.
िशव शाम को यहाँ कुछ छा ों
को
- o- m ko
´
Siv
´sam
ko yaha˜- kuch chatr
.
´
Siv
kveld om her noen studenter for
´Siv underviser noen studenter her om kvelden.
पढ़ाता है।
- a- hai|
par. hat
underviser
Her kan vi gi ko en tilnærmet oversettelse om, for.
På idiomatisk norsk vil vi imidlertid legge ekstra
trykk: noen studenter.
में
mem
.
1: generell betydning i, inn i.
मैं िद ली में
रहता
हूं।
ma˜l Dilll me m
. rahta hum.
jeg Delhi i
boende er-jeg
इस मकान में
- me m
is
makan
.
dette hus
i
सात कमरे हैं।
sat
kamre haim|
.
syv rom er (de)
आप कमरे में जा रहे हैं।
- kamre m˜e ja- rahe ha˜l|
ap
De rom inn i gå akt er-De
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
Jeg bor i Delhi.
Det er syv rom i huset.
Går De inn på rommet (Deres)?
43
Ja- rahe viser aktuell eller begrenset handling. Ja- er
- a- ”å gå”, rahe (her i flertall)
stammen av verbet jan
kommer av rahna- ”leve” som kan brukes som et
hjelpeverb for begrenset handling.
उसने पौधों
में
पानी िदया।
- usne paudhom
. mem
. panl diya|
han plantene til
vann gav
Han vannet plantene.
2: ut fra den generelle betydningen i 1: får man
plassering i tid: ”innenfor”, både ”i løpet av” og
”om en stund”.
आप एक साल में िहंदी सीख लेंगे।
- ap
ek sal- mem
.
. hin. dl slkh lemge|
De et år på
hindi lære vil-De
मैं
एक घंटे
में
तैयार हूँगा।
- a|
maim. ek ghan. t. e mem
.
. taiyar humg
jeg en time om ferdig vil-være-jeg
जाने में
दो घंटे
लगते है।
jane mem
. do ghan. t. e lagte hai|
å gå i
to timer blir brukt
De lærer hindi på et år.
Jeg er ferdig om en time.
Det tar to timer å gå (dit). Man bruker to timer på
å gå (dit).
3: i uttrykk for bekostning ved etterspørsel
यह घोड़ा िकतने
में
बेचेंगे।
yah ghora kitne
mem
.
. becemge|
dette huset hvor meget for selge-vil-De?
वह िकताबों
में
पैसे
लगाता है।
- a- hai|
lagat
vah kitabom
. mem
. paise
han bøker
på
penger legger ut
Hvor meget vil De selge dette huset for?
På norsk kan vi dele opp for hvor meget i delene for
og hvor meget. For lar vi stå foran spørsmålstegnet
(… for?). Hvor meget kan vi flytte frem til
begynnelsen av setningen. Dette er en vanlig måte å
sette sammen slike setninger på.
Han legger ut penger på bøker.
में से
mem
. se ”ut av”
इन गेंदों
में से
m
in gemdo
m
me
. .
. se
ballene
ut av
आप दो-तीन चुन लें।
ap
do-tin cun lem|
.
De to-tre velge vil-De?
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
Vil De velge to-tre av ballene?
44
ने
ne
Denne postposisjonen brukes ved transitive verb i
fortid for å vise det aktive subjektet – कता karta.
Vi kan kanskje oversette den med ’ved’?
उसने
िकताब पढ़ी।
usne
kitab
par. h-l|
ham-’ved’ en bok lest
राम ने
मुझसे कई
न
पूछे।
Ram
ne mujhse ka-l pra´sn
puche|
Ram ’ved’ meg-fra flere spørsmål spurt
Han leste en bok.
- stilte meg flere spørsmål.
Ram
Verbalet retter seg etter objektet i setninger av
- er hunkjønn, derfor viser parhldenne typen. Kitab
.
også hunkjønn; puche
er flertall i hankjønn etter
hankjønn flertall: kal- pra´sn.
पर
par
1: Par kan brukes om plassering på vannrette eller
loddrette flater.
दीवारों पर नौ सुंदर त वीरे हैं।
- o- m par nau sundar tasv-lre haim|
dl-var
.
.
veggene på ni vakre malerier er-de
एक मेज़ पर छह िकताबें हैं।
- m haim|
ek mez par chah kitabe
.
.
et bord på seks bøker er-de
Det er ni vakre malerier på veggene.
På et bord er det seks bøker.
2: Par kan brukes med betydning i, til når det er tale
om et forholdsvis bestemt sted.
वह कल घर पर था।
vah kal ghar par tha|
han i går hus i
var
Han var hjemme i går.
घर पर ghar par ”i hus, hjemme”
वह दुकान पर नहीं
है।
vah dukan par nahlm. hai|
han butikk i
ikke er
वह ठीक समय पर आया।
- a|
vah t. hl-k samay par ay
han rett tid
til kom
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
Han er ikke i butikken.
Han kom til rett tid.
45
पर से
par se ”bort fra”
चोर ने रैक पर से बकसा
उतारा।
- a|
cor ne raik par se baksautar
tyv
hylle bort fra kofferten tok
En tyv tok kofferten bort fra hylla.
से
se
1: ved noen verb som uttrykker at man sier noe
मैं
उससे
हमेशा िहंदी बोलता हूँ।
maim. usse
hame´sa- hind-l bolta- hu- m|
.
jeg ham-med alltid hindi snakker
उससे
यह सवाल
पूिछए।
usse
yah saval
puchie|
ham-fra dette spørsmål spør!
Jeg snakker alltid hindi med ham.
Still ham dette spørsmålet!
2a: bevegelsen bort fra et sted
तुम कहाँ
से आये हो?
- ho?
tum kaha- m. se aye
De hvor fra kommer
िद ली कलक ते से दूर
है।
kalkatte se dur
hai|
dill-l
Delhi Kalkutta fra langt borte er
मैं
कल से यहाँ
हूँ
- hu- m|
maim. kal se yaham
.
jeg i går fra her
er-jeg
Hvor kommer De fra?
Delhi er langt borte fra Kalkutta.
Jeg har vært her siden i går.
2b: om tid som har gått fra en begynnelse
मैं
एक ह ते से िहंदी सीख
maim. ek hafte se hind-l s-lkh
jeg
en uke fra hindi lære
Jeg har lært hindi i en uke. Jeg begynte med hindi
for en uke siden.
रहा हूँ।
raha- hu- m|
.
har jeg holdt på
3: i uttrykk for redskap og årsak
मैं
क़लम से
प
िलखूँगा
patr
likhu- mg
maim. qalam se
. a|
jeg penn med brevet skal-skrive-jeg
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
Jeg skal skrive brevet med penn.
46
वह दुख से मरा।
vah dukh se mara|
han sorg av døde
Han døde av sorg.
4: i visse konstruksjoner der idéen om en generell
forbindelse, bokstavlig eller figurlig, blir synlig
िक ती
ki´st-l
båt
ब ले से बाँधी
है।
balle se bamdh
. l hai|
påle til bundet er-den
मैं
उससे
डरता हूँ।
maim. usse
dart
. a hum|
.
jeg
ham-fra redd er-jeg
वह उससे
यार
करता है।
vah usse
pyar
karta- hai|
han henne-til kjærlighet gjør-han
उसने
मुझसे सब कुछ कहा।
usne
mujhse sab kuch kaha|
han-’ved’ meg-til alt noe fortalte
सुशीला ने नीले रेशम से चोली सी है।
Su´s-lla- ne nl-le re´sam se col-l s-l hai|
Su´s-llablå silke av bluse sydd er
Båten er bundet til en påle.
Jeg er redd for ham.
Han elsker henne.
Han fortalte meg alt.
Su´slla- har sydd en bluse av blå silke.
तक
tak
1: ”frem til, inntil”
आज तक
aj
tak
i dag til
लंदन तक
landan tak
til i dag
til London
2: ”så langt som til”
पानी हमारी छाती तक
चढ़ आया।
- a|
panl hamarl chatl tak
car. h ay
vann vårt
bryst opp til stige kom
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
Vannet steg (helt) opp til brystet på oss
47
Setningstyper
§42 Passiv
hindi
norsk
På hindi kan vi bruke tre konstruksjoner i passiv.
Disse har hovedverbet i fortid partisipp sammen
- a- (fortid gaya/ga
- l-). Hovedverbet er
med verbet jan
det verbet som viser oss handlingen i setningen.
På norsk bruker vi verbet å bli (blir/ble/har blitt)
sammen med fortid partisipp av hovedverbet.
- a- jan
- a- ”å bli laget”
बनाया जाना banay
पकड़ा जाना pakar. a jana- ”å bli fakket”
- a- bøyes i samme kjønn
1: både partisippet og jan
som subjektet.
यह
yah
denne
साड़ी गुजरात में
बनाई गई।
- mem bana--l ga-l|.
sa- r. -l gujarat
.
sari Gujarat i
laget ble
å lage
å stenge
å binde
blir til å bli laget
blir til å bli stengt
blir til å bli bundet
Ordformen laget, stengt, bundet kaller vi fortid
partisipp.
Denne sarien ble laget i Gujarat.
- a- og gaya- i
Sa- r. l- er hunkjønn, derfor står banay
hunkjønn: banal og gal.
2: कम karm eller objektet i setningen blir vist med
postposisjonen ko, og verbalet står i hankjønn
entall.
चोरों को पकड़ा जाएगा।
- corom
. ko pakar. a jaega|
tyvene
fakket vil bli
Tyvene vil bli fakket.
3: når man trenger å angi den som utfører
- ahandlingen, bruker man postposisjonen (ke) dvar
”ved hjelp (av)”.
ताज महल
- Mahal
Taj
Taj Mahal
शाहजहाँ
(के) ारा बनाया
- a- banay
- a´sahjaham.
(ke) dvar
Shah Jahan av
bygget
- Mahal ble bygget av Shah Jahan.
Taj
गया था।
gaya- tha|
blitt var
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
48
§43 Relativsetninger
hindi
norsk
På hindi binder vi sammen to setninger på denne
måten: den som (jo) …, den (vah).
जो
आदमी
- -l
jo
adm
den som mann
आज यहाँ
aj
yaha- m.
i dag hit
आया वह िद ली
- a- vah dill-l
ay
kom han Delhi
का रहनेवाला है।
- a- hai|
ka- rahneval
sin borger er
Den mannen som kom hit i dag, bor i Delhi.
På norsk setter vi inn relativsetningen som et
tillegg til det leddet relativsetningen handler om:
Den mannen som kom ... .
- lDet leddet som relativsetningen handler om: adm
”mannen”, står inne i setningen på hindi: jo adml- …
- a.
ay
जो
लड़की तुम वहाँ देख रहे हो
jo
lar. k-l tum vaha- m. dekh rahe ho
den som pike du der
se
akt
वह कल
vah kal
hun i går
आई।
a--l|
kom
जो
कहता हूँ,
वह सच है।
Jo
kahta hum,
vah sac hai|
.
det som siende er-jeg, det sant er-det
Den piken (som) du ser der borte, kom i går.
Når som er objekt i relativsetningen, kan vi la være
å sette ut som.
Det jeg sier, er sant.
På hindi bruker vi to setninger som bindes sammen
på denne måten: den som (jo) ..., den (vah).
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
49
At-setninger
Det finnes to typer at-setninger. Med den ene typen kan vi fortelle om det vi vet eller det vi har opplevd.
Den andre typen forteller hva en person har sagt. Slike kaller vi indirekte tale.
§44 At-setninger om det vi vet
hindi
norsk
उसे
अफ़सोस था िक बस देर से
use
afsos
tha- ki bas der se
ham-for sorg
var at buss for sent
Han var lei seg for at bussen kom for sent.
पहुँची
pahumc
. l|
kom
देर से der se ”med forsinkelse”
मैं
maim.
jeg
जानता हूँ िक तुम वहाँ थे।
- a- hu- m ki tum vaha- m the|
jant
.
.
vitende er at De der var
Jeg vet at De var der.
§45 Indirekte tale
hindi
उसने
कहा िक मेरे पास समय नहीं
usne
kaha- ki mere pas
samay nah-lm.
ham-ved sagt at min nær tid ikke
norsk
Han sa at han ikke hadde tid.
Det han sa var: ”Jeg har ikke tid.” På norsk må vi
gjøre to forandringer.
है।
hai|
er
1: Siden setningen begynner med han sa, må vi bytte
ut jeg med han i at-setningen.
Det han sa var: मेरे पास समय नहीं है। mere pas
samay nahl-m
. hai|
2: Siden han sa har fortid sa, må at-setningen også
ha fortid: hadde.
Denne setningen setter vi inn som utfylling til उसने
- Vi viser med िक ki ”at” at setningen
कहा usne kaha.
står som en utfylling.
मेरे पास....है mere pas....hai:
se side 22: Om verbet
å ha.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
50
Spørsmål
Vi kan skille mellom setningsspørsmål og ordspørsmål. Setningsspørsmål har vi når setningen selv viser at
vi spør om noe. Til dette bruker vi på norsk en bestemt ordstilling der verbet kommer på første plass.
Kommer du i morgen? Har du sett skoene mine?
På hindi viser vi spørsmål når vi bruker spørreordet या kya- og setter det på første plass i setningen.
Dette ordet kan vi gjengi på norsk med mon. Mon kan vi av og til bruke på norsk for å vise at vi stiller et
spørsmål.
§46 Setningsspørsmål
hindi
norsk
På hinhi viser या kya- at setningen er et spørsmål
når det står først i setningen.Vi kan oversette kyamed ”mon”.
Når vi spør med en setning, er det normalt å sette
verbet på først plass i setningen.
या आप यहाँ
रहती
kya- ap
yaha- m. raht-l
mon De her
boende
हैं।
haim|
.
er-De
Bor De her?
Rahtl- i hunkjønn viser at vi snakker med en dame.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
51
Ordspørsmål
Et ordspørsmål er kjennetegnet ved at det inneholder et spørreord. På hindi står det inne i setningen rett
foran verbet. På norsk står det på første plass i setningen.
Når vi vil vite hvilken person som kommer eller leser avisen, bruker vi spørreordet kaun eller hvem. Med
spørreordet kya- eller hva finner vi ut hva som skjer, hva naboen holder på med i hagen sin. Andre
spørreord er kaha- m
. eller hvor, kyom
. eller hvorfor, kaise eller hvordan og kab eller når.
Et kjennetegn på de norske spørreordene er at de begynner med hv, unntatt når. Norske spørreord
- kaha- m.
begynner med hv-: hvem, hva, hvor; spørreord på hindi begynner begynner med k-: kaun, kya,
.
§47 Ordspørsmål er en hovedsetning
hindi
तुम कौन हो?
tum kaun ho?
De hvem er
तु हारा नाम
या है?
tumhara nam kya- hai?
Deres
navn hva er?
तुमने
िकन को अ िदया?
tumne
kin ko a´sv diya?
Dem-ved hvem (til) hest gitt
norsk
Hvem er De?
Hva heter De?
Hvem gav du hesten?
Spørsmål om sted
मैं
इस
बैग को कहाँ रख सकता हूँ?
maim. is
baig ko kaha- m. rakh sakta- hu- m?
.
jeg denne bag
hvor sette kan er-jeg
Hvor kan jeg sette denne bagen?
Spørsmål om mål
तु हारी उ र िकतनी
है?
tumharl umr kitnl
hai?
Deres alder hvor stor er
तु हें
कपड़े पहनने
में
िकतना
tumhem. kapr. e pahanne mem. kitnafor Dem klær å ta på seg til
hvor lang
Hvor gammel er De?
Hvor lang tid vil De bruke på å kle på Dem?
समय लगेगा?
samay lagega?
tid
vil trengs
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
52
Spørsmål om grunnen til at noe skjer
कल तुम यों
नहीं आए?
kal tum kyom. nah-lm. ae?
I går De hvorfor ikke kom
उसने
यह
यों
िकया?
usne
yah kyom. kiya?
ham-ved dette hvorfor gjort
Hvorfor kom De ikke i går?
Hvorfor gjorde han dette?
Spørsmål om måten noe skjer på
तुम यहाँ
कैसे
tum yaha- m. kaise
De hit
hvordan
आए?
ae?
kom
Hvordan kom De hit?
Spørsmål om tiden da noe skjer
तुमने
उसे िपछली बार कब देखा था?
- kab dekha- tha?
tumne
use pichl-l bar
Dem-ved ham sist
tid når sett var
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
Når så De ham sist?
53
§48 Ordspørsmål er en leddsetning
Vi kan bruke ordspørsmål som del eller ledd i større setning. I ordspørsmål på hindi står spørreordene
inne i setningene rett foran verbet. Derfor må vi knytte ordspørsmålet til resten av setningen med
bindeordet िक ki.
hindi
हम देख लें
िक या िकया जा
ham dekh lem.
ki kya- kiya- javi
se la-oss at hva gjort bli
चुका
है।
cuka
hai|
avsluttet er
norsk
La oss se hva som er blitt gjort.
På norsk setter vi spørreordet på første plass i
leddsetningen. Derfor trenger vi ikke å bruke at for
å vise at et ordspørsmål er en del eller et ledd i
hele setningen.
लें lem
. ”la oss ta, la oss”, hører til verbet लेना lena
”ta”. Dette verbet kan vi bruke for å vise at en
handling har særlig interesse for den som snakker.
Med िक ki ”at” viser vi at ordspørsmålet er en del
eller et ledd i hele setningen.
cuka- ”avsluttet” viser at handlingen er ferdig.
मैं
नहीं
जानता िक वह इतना अिन ुक
- a- ki vah itna- anicchuk
maim. nahlm. jant
jeg ikke
vet
at han så
uvillig
Jeg vet ikke hvorfor han er så uvillig.
यों
है।
kyom
hai|
.
hvorfor er
मुझे
याद नहीं है िक मैंने
िटकट
mujhe yad nahlm. hai ki
maimne
t. ikat.
.
for meg husker ikke at meg-ved billett
Jeg husker ikke hvor jeg har lagt billetten.
कहाँ
रख िदया।
kaham
. rakh diya|
hvor legge gitt
- ”hukommelse”. ”Hukommelsen er for
याद yad
- hai) er lik ”jeg husker”.
meg” (मुझे याद है mujhe yad
कमला को मालूम है िक उस कमरे
में
- um
- hai ki us kamre mem
Kamala- ko mal
.
Kamala- for kjent er at det rommet i
Kamala- vet hvor mange mennesker det er i det
rommet.
िकतने
लोग हैं।
kitne
log haim.
hvor mange folk er
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
54
Pronomen i hindi og norsk
hindi
norsk
nevneform
मैं
maim.
nevneform
jeg
avhengig form
मुझ
mujh
avhengig form
meg
objektsform
मुझे eller मुझको
mujhe mujhko
eieform
मेरा
mera-
eieform
min
nevneform
तू
tu-
nevneform
du
avhengig form
तुझ
tujh
avhengig form
deg
objektsform
तुझे eller तुझको
tujhe
tujhko
eieform
तेरा
tera-
nevneform
वह
vah
avhengig form
उस
us
objektsform
उसे
use
eieform
उसका
uska-
उसको
usko
(meg)
(deg)
eieform
din
यह
yah
nevneform
han
hun
इस
is
avhengig form
han/ham
henne
eieform
hans
hennes
इसे
ise
इसको
isko
इसका
iska-
I utgangspunktet er वह vah og यह yah pekende
pronomen. Vah svarer til ”den, den der”, yah svarer
til ”denne, den her”.
Vi kan bruke vah om ”han” eller ”hun”. Siden
verbet viser forskjell mellom hankjønn og hunkjønn,
hjelper dette til når vi skal forstå om vah betyr
”han” eller ”hun”.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
55
nevneform
हम
ham
nevneform
vi
avhengig form
हम
ham
avhengig form
oss
objektsform
हमें
hamem.
eieform
हमारा
- ahamar
eieform
vår
nevneform
तुम
tum
nevneform
dere/De
avhengig form
तुम
tum
avhengig form
dere/Dem
objektsform
तु हें
tumhem.
eieform
तु हारा
- atumhar
eieform
deres/Deres
nevneform
वे
ve
ये
ye
nevneform
de
avhengig form
उन
us
इन
is
avhengig form
dem
objektsform
उ हें उनको
unhem. unko
इ हें इनको
inhem. inko
eieform
उनका
unka-
इनका
inka-
eieform
deres
हमको
hamko
तुमको
tumko
Disse ordformene er flertall til वह vah og यह yah. वे
ve betyr ”de, de der”, ये ye betyr ”disse”. Disse kan
vi knytte til verbet som kan stå i hankjønn eller
hunkjønn.
felles form
आप ap
nevneform
De
objektsform
आपको apko
avhengig form
Dem
eieform
- aआपका apk
eieform
Deres
- Skiller ikke mellom nevneform
Felles form: आप ap.
og avhengig form slik vi ser det ved de andre
pronomenene.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
56
§49 Kommentar til oversikten over pronomen
1: Nevneform bruker vi for subjektet i en setning. मैं ज़ोर से पढ़ता हूँ। maim. zor se par. hta- hu- m|
. ”Jeg leser
høyt”.
2: Avhengig form bruker vi sammen med postposisjoner.
hindi
norsk
या तुमने
मुझ पर
यान नहीं िदया?
- nahl-m diya?
kya- tumne mujh par dhyan
.
mon deg-ved meg for tanke ikke gitt?
La du ikke merke til meg?
”Til meg” svarer til mujh par.
Tumne er satt sammen av tum og postposisjonen ne.
ध्यान
- m oppmerksomhet, tanke
dhyan
3: Objektsform er en form vi kan bruke i stedet for mujhko eller usko: mujhe eller use.
hindi
norsk
उसको
गभ है। eller
usko
garbh hai| eller
for henne foster er
उसे गभ है।.
use garbh hai|
Hun er gravid.
गभ garbh m foster n
मैंने
वहाँ
तु हें
नहीं देखा।
maimne
vaham. tumhem. nah-lm. dekha|
.
meg-ved der Dem ikke sett
हमें
hamem.
for oss
आपसे
पुनः िमलने
-apse
punah. milne
Dem-med igjen å møte
की
k-l
om
Jeg så Dem ikke der.
आशा है।
- sa- hai|
a´
håp er
इस प
को उसको भेजो।
is
patr ko usko
bhejo|
dette brev
ham-til send (De)
Vi har håp om å møte Dem igjen. Vi håper å møte
Dem igjen.
Send ham dette brevet. Send dette brevet til ham.
4: Eieform forteller hvem som eier noe. Denne formen bøyer vi så den passer sammen med tingen vi eier.
mera- pyal- a- ”koppen min”
- ”boka mi”
merl- kitab
- ”huset mitt”
mera- makan
mere pyal- a- ”koppene mine”
- m ”bøkene mine”
merl- kitabe
.
- ”husene mine”
mere makan
Disse eksemplene viser oss at hindi og norsk likner hverandre når vi bøyer dem sammen med et
substantiv.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
57
Oversikt over personbøying av verbet
nåtid
fortid
førnåtid
førfortid
hankjønn
hankjønn
hankjønn
hankjønn
मैं चलता हूँ
maim. calta- hu- m.
तू चलता है
tu- calta- hai
वह चलता है
vah calta- hai
हम चलते हैं
ham calte haim.
तुम चलते हो
tum calte ho
वे, आप चलते हैं
- calte haim
ve, ap
.
मैं चलता था
maim. calta- thaतू चलता था
tu- calta- thaवह चलता था
vah calta- thaहम चलते थे
ham calte the
तुम चलते थे
tum calte the
वे, आप चलते थे
- calte the
ve, ap
मैं चला हूँ
maim. cala- hu- m.
तू चला है
tu- cala- hai
वह चला है
vah cala- hai
हम चले हैं
ham cale haim.
तुम चले हो
tum cale ho
वे, आप चले हैं
- cale haim
ve, ap
.
मैं चला था
maim. cala- thaतू चला था
tu- cala- thaवह चला था
vah cala- thaहम चले थे
ham cale the
तुम चले थे
tum cale the
वे, आप चले थे
- cale the
ve, ap
hunkjønn
hunkjønn
hunkjønn
hunkjønn
मैं चलती हूँ
maim. calt-l hu- m.
तू चलती है
tu- calt-l hai
वह चलती है
vah calt-l hai
हम चलती हैं
ham calt-l haim.
तुम चलती हो
tum calt-l ho
वे, आप चलती हैं
- calt-l haim
ve, ap
.
मैं चलती थी
maim. calt-l th-l
तू चलती थी
tu- calt-l th-l
वह चलती थी
vah calt-l th-l
हम चलती थीं
ham calt-l th-lm.
तुम चलती थीं
tum calt-l th-lm.
वे, आप चलती थीं
- calt-l th-lm
ve, ap
.
मैं चली हूँ
maim. cal-l hu- m.
तू चली है
tu- cal-l hai
वह चली है
vah cal-l hai
हम चली हैं
ham cal-l haim.
तुम चली हो
tum cal-l ho
वे, आप चली हैं
- cal-l haim
ve, ap
.
मैं चली थी
maim. cal-l th-l
तू चली थी
tu- cal-l th-l
वह चली थी
vah cal-l th-l
हम चली थीं
ham cal-l th-lm.
तुम चली थीं
tum cal-l th-lm.
वे, आप चली थीं
- cal-l th-lm
ve, ap
.
Fem verb med uregelmessige former i fortid partisipp
Verb
hankjønn entall
hunkjønn entall
hankjønn flertall
hunkjønn flertall
करना karna- gjøre
िकया kiya- gjort
की kl-
िकए kie
कीं kl-m
.
- a- gå
जाना jann
गया gaya- gått
गई gal-
गए gae
गईं gal-m
.
देना dena- gi
िदया diya- gitt
दी
िदए die
दीं dl-m
.
लेना lena- ta
िलया liya- tatt
ली ll-
िलए lie
लीं ll-m
.
होना hona- være
हुआ hua- vært
हुई hul-
हुए
हुईं hul-m
.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
dl-
58
hue
- -l-skriften
Oversikt over devanagar
Vokaler
अ a आ aइ i ई l- उ u ऊ u- ऋ r,. [r˘l]
[r˘l] – i denne lydskriften viser ˘l at vi har en kort i.
एe
ऐ ai
ओo
औ au
Disse bokstavene bruker vi bare når et ord begynner med vokal:
अ aks. ”terning”
- ”ild”
आग ag
इभ ibh ”elefant”,
ईद l-d ”feiring”
उच्च ucc ”høy”
- ”ull”
ऊन un
ऋत .,rt [r˘lt] ”orden”
एक ek ”en”
ऐश ai´s ”liv”
ओर or ”side”
और aur ”og”
Konsonanter
क ka ख kha
च ca छ cha
ट t. a
ठ t. ha
त ta थ tha
ग ga घ gha ङ nga
ज ja झ jha ञ ña
ड d. a ढ d. ha ण n. a
द da ध tha न na
Spesielle bokstaver
ks. (uttales ksj som i aksje),
Nye bokstaver
.
क़ qa ख़ kha
ग़ ga
ज़ za
प pa
य ya
श ´sa
फ pha ब ba
र ra
ल la
ष s. a स sa
भ bha
व va
ह ha
म ma
jña
ड़ r. a
ढ़ r. ha
फ़ fa.
Om konsonant sammen med en vokal
Hver konsonant har en kort vokal a i seg. Når vi trenger å skrive andre vokaler, må vi bruke egne tegn for
dem.
- िक ki, की kl-, कु ku, कू ku,
- कृ kr [kr˘l], के ke, कै kai, को ko, कौ kau.
का k a,
,
Når vi ikke skal uttale den korte a-en, kan vi stryke den: प pa, men प् p. Den lille skråstreken viser at vi ikke
skal uttale den korte a-en.
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
59
Grammatiske ord
hindi - norsk
norsk - hindi
forkortelser
ad = adjektiv
m = hankjønn
f = hunkjønn
n = intetkjønn
adjektiv n िवशेषण m vi´ses. an.
adverb n ि या िवशेषण kriya- vi´ses. an. som støtter
opp om handlingen
अकमक akarmak uten objekt, intransitiv
aktiv, som uttrykker subjektet कतृवा य kartr, vacy
adj og m
अ र aks. ar m stavelse m
- n bhutak
- al- m
avsluttet fortid m पूण भूतकाल pur
.
- n adj ufullført, uavsluttet, imperfektiv,
अपूण apur
.
som uttrykker en uavsluttet handling
- n kal- m uavsluttet tid
अपूण काल apur
.
begrenset adj सीिमत sl-mit adj
उ तराव था uttaravasth
a- f komparativ grad
entall एकवचन ekvacan
उ े य udde´sy m subjekt n
flertall बहुवचन bahuvacan
एकवचन ekvacan entall
- al- m
fortid m भूतकाल bhutak
कता karta- m subjekt n
fremtid m भिव य bhavis. y m, भिव यत् काल
bhavis. yat kal- m
- adj og m som uttrykker
कतृवा य kartr, vacy
subjektet, aktiv
कम m karm objekt
- adj og m som uttrykker
कमवा य karmavacy
objektet, passiv
- adj og m som
कम धान karm pradhan
fremsetter objektet, passiv
कारक karak
m kasus n
कारकरचना karakracn
a- f kasusbøyning m,
deklinasjon m
काल kal- m tid, tempus
कृदंत kr, dant m partisipp n
- alik
- krdant
भूतकािलक कृदंत bhutak
,
fortids partisipp
- alik
- krdant
वतमानकािलक कृदंत vartamank
,
nåtids partisipp
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
diftong m ि
वर dvisvar m
hankjønn पुिलंग pulimg
.
hunkjønn
ीिलंग strl-limg
.
indirekte objekt, den man tenker på med objektet
- m
an
n सं दान samprad
.
intetkjønn नपुंसक napumsak
.
intransitiv, uten objekt अकमक akarmak adj
kasus n कारक karak
m
kasusbøyning m कारकरचना karakracn
a- f
kjønn n िलंग limg
. m
komparativ grad उ तराव था uttaravasth
a- f
m
konsonant m यंजन vyamjan
.
- al- m
nåtid, presens m वतमान-काल vartaman-k
60
ृदंत का योग िवशेषण के रूप में भी होता है।
objekt n कम m karm
- mem bhl- hota- hai|
kr, dant ka- prayog vi´ses. an. ke rup
.
Et partisipp kan også brukes som et adjektiv.
partisipp n कृदंत kr, dant m
ि या kriya- f handling, verb n
ि यापद kriyapad
m verbform m
ि
वर dvisvar m diftong m
- m rot (til et ord) m
धातु dhatu
intetkjønn
नपुंसक napumsak
.
परसग parsarg m postposisjon m
पुिंलग pulimg
. hankjønn
पुरुष purus. m person m
’मैं’ और ’हम’ उ तम पुरुष सवनाम हैं। ’Jeg’ og ’vi’
er første persons pronomen.
- n adj. full, fullført, perfektiv, som har fått en
पूण pur
.
avslutning
- n bhutak
- al- m avsluttet fortid
पूण भूतकाल pur
.
पूवसग purvasarg
m preposisjon
बहुवचन bahuvacan flertall
भिव य bhavis. y m fremtid,
भिव यत् काल bhavis. yat kal- m fremtid
- al- m fortid
भूतकाल bhutak
- m rot (av et ord) m
मूल mul
िलंग limg
. m kjønn n
- al- m presens, nåtid
वतमान-काल vartaman-k
- al- l-n adj samtidig adj
वतमानकालीन vartamank
- adj nåværende (tid, situasjon)
वतमान vartaman
- m setning m
वा य vaky
वा य-रचना vaky-racn
a- f setningsbygning
रचना racna- bli bygget opp
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
passiv, 1: som uttrykker objektet कमवा य
- adj og m
karmavacy
2: som fremsetter objektet कम धान
- adj og m
karm pradhan
- n adj
perfektiv adj पूण pur
.
person m पुरुष purus. m
postposisjon m परसग parsarg m
predikat n िवधेय vidhey m
predikativ adj िवधेया मक vidheyatmak
adj.
preposisjon m पूवसग purvasarg
m
- m
pronomen n सवनाम sarvanam
- m, मूल mul
- m
rot m धातु dhatu
- al- l-n adj
samtidig adj वतमानकालीन vartamank
- m
setning m वा य vaky
setningsbygning m वा य-रचना vaky-racn
a- f
bli bygget opp रचना racnasituasjon m, tilstand m ि थित sthiti f
stavelse m अ र aks. ar m
subjekt n कता karta- m, उ े य udde´sy m
substantiv n सं ा samjñ
. af
transitiv, med objekt सकमक sakarmak adj
tid, tempus काल kal- m
- n kal- m
uavsluttet tid m अपूण काल apur
.
- n adj
ufullstendig, imperfektiv adj अपूण apur
.
verb n ि या kriya- f
61
िवधेय vidhey m predikat
verbform m ि यापद kriyapad
m
िवधेया मक vidheyatmak
adj predikativ adj
vokal m वर svar m
m konsonant m
यंजन vyamjan
.
सं ा samjñ
. a f substantiv n
- indirekte objekt, den man
सं दान m sampradan
tenker på med objektet
सकमक sakarmak med objekt, transitiv
- m pronomen n
सवनाम sarvanam
सीमित sl-mit adj begrenset adj
ीिलंग strl-limg
. hunkjønn
ि थित sthiti f situasjon m, tilstand m
वर svar m vokal m
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi
62
Vox
Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
Olaf Helsets vei 5, Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo
Telefon: 23 38 13 00 • Telefaks: 23 38 13 01
www.vox.no • [email protected]

Similar documents