Klikk her for å lese menighetsblad nr 5, november 2014

Menighetsbladet
Oktober 05/2014
AKSJON NYTT ORGEL
Se lederen og side 4
Aina Borgenvik
side 8
Bibel 2014
SIDE 13
ØYVIND EIDSAA
side 16
Speidere på landsleir
side 20
leder
Menighetsbladet
Redaksjon:
Hans Petter Mjølund (ansv.)
Nils Terje Andersen
Tor Holte
Reidun Strømme
Marit Bjorå Hammersland
Helge Hernes
Einar Øslebye
Roy-Cato Myrvang (foto)
Redaksjonens adresse:
Nordre Hovedgårdsvei 19
4621 Kristiansand
[email protected]
Grafisk produksjon:
Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS
www.kai-hansen.no
Vågsbygd menighet
Adr: Nordre Hovedgårdsvei 19
4620 Kristiansand
Bank konto: 3000 07 70066
Hjemmeside:
www.vagsbygdmenighet.no
E-post Adresse:
Vaagsbygd.menighet@
kristiansand.kommune.no
Kirkens hus servicetorget
38 19 68 00
Tilsatte
Kontor/privat
Daglig leder: Per Gunnar Pedersen
38 19 68 30 / 918 94 925
[email protected]
Diakon: Mette Brammer Stoveland
38 19 68 31 / 380 16490
[email protected]
Kantor: Bjørn G. Odden
957 34 735/ 472 98 549
[email protected]
Kateket: Sigurd Tveit
38 19 68 32 / 416 49 666
[email protected]
Sokneprest: Nils Terje Andersen
38 19 68 33 / 472 90 370
[email protected]
Kirketjener: Simon Køsker
38 19 68 35 / 994 23 724
[email protected]
Ungdomsarbeider: Erik Grude Lund
38 19 68 37 / 995 69 515
[email protected]
Menighetspedagog: Kathrine Ravnevand
38 19 68 37 / 996 40 709
[email protected]
Kapellan: Mia Ottersen
[email protected]
38 19 68 34 /922 96 165
Faks: 38 19 69 53
Kirkeskyss: 38 19 68 39
FOR HENVENDELSER OM
DÅP, VIELSER OG GRAVFERD KONTAKT
Kirkens hus servicetorget
Gyldenløvesgate 9
Åpent mandag til fredag 09-15
38 19 68 00
AKSJON NYTT ORGEL
Vågsbygd Menighet er en mangfoldig
og aktiv menighet – og en av de
største i kommunen.
I alle år har korvirksomhet for både
store og små stått i fokus uansett
hvem som har vært kantor i kirken
vår. Korvirksomheten har vært drevet
av både kantorene gjennom tidene
og frivillige medarbeidere. Men, felles
for alle er at akkompagnementet
er viktig. Et tidsmessig pipeorgel
er helt nødvendig i både denne
sammenhengen og i gudstjenestelivet
forøvrig.
Det var et trist syn som møtte oss for
en tid siden da orgelveggen bare var
et stort mørkt hull. Mange stilte seg
spørsmålet: Hva nå?
Et nytt orgel er ikke billig, og
tidsaspektet for å skaffe økonomiske
midler til disposisjon både utfra
egeninnsats, Kirkelig fellesråd og
kommunen er en lang og kronglete vei.
Men, nå er vi i gang!
Jeg er overbevist om at det er både
vilje og giverglede blant menighetens
mange medlemmer til å støtte denne
aksjonen for å få realisert et nytt orgel.
I Vågsbygd har vi også en rekke
aktive og store bedrifter som på en
eller annen måte bør kunne delta
i finansieringen av et nytt orgel, og
det er viktig at disse blir kontaktet,
forespurt og involvert i arbeidet.
Det er meget positivt det mangeårig
medlem av Menighetsrådet og aktiv
kirkemedarbeider gjennom 50 år,
Carl Smith-Gahrsen hadde planlagt
i forbindelse med sin 80-årsdag,
men som ikke ble gjennomført
p.g.a.armbrudd. Han ønsket ikke gaver
– men penger til et nytt orgel i den
kirken han setter så stor pris på –
Vågsbygd kirke.
Vi vet at givergleden er stor i Vågsbygd.
Det vises ved store inntekter på
mange messer, kollekter, private gaver
og TV-aksjonene gjennom årene.
La oss alle gjøre vårt for at Vågsbygd
kirke får et tidsmessig orgel og at
bestillingen kan skje så raskt som
mulig. Byggingen av orgelet tar også
sin tid, så det gjelder å følge opp slik at
vi kan se et nytt orgel i kirken vår om
ikke alt for lenge.
Ofringer
24.08.2014
30.08.2014
31.08.2014
07.09.2014
07.09.2014
14.09.2014
21.09.2014
21.09.2014
Kirkens ungdomsprosjekt
Ungdomsarbeidet
Menighetsarbeidet
Kirkens ungdomsprosjekt
Kirkens Nødhjelp
Barnearbeidet
Diakoniarbeidet
Menighetsarbeidet
Forside bilde: Skisse av konsulent og orgelarkitekt Ulf Olaeus.
kr 9 815,00
kr 11 209,00
kr 11 663,00
kr 9 582,00
kr 6 194,00
kr 9 526,00
kr 7 902,00
kr 2 240,00
Tanker
- Islamister og det som romsterer på innsida
Om det er alderen, eller den ekstreme
tiden vi er inne i vet jeg ikke. Men den
hjerteløse ondskapen islamister står
for nå rundt i verden, gjør meg veldig
opptatt av de store tingene. Av det
viktige, av ondt og godt. For ondt og
godt er veldig tydelig for tiden.
Helst vil vi ikke tenke på det, derfor
skal jeg ikke skrive så mye mer om
det heller. Men for meg som møter
flyktninger i flyktningleir, så skjærer
altså påminnelsen om ondskap imot
meg fra hvert eneste skremte eller
slitne blikk fra flyktninger som har
mistet alt. Jeg tror det er derfor jeg
blir spurt om å skrive her også. Fordi
jeg ser og hører deres historier. Og
lever tett på rå ondskap - og ekstrem
godhet. Men det gjør vi jo alle egentlig.
Kanskje bare i en litt mer ”lavmælt”
tone. Men samme ulla er det.
Men det gode er sterkest! Og det er
DET jeg vil skrive om. Om det gode,
som er sterkest.
Gud var den Første. Og Han skal bli
den siste på jorda. Ondskapen skal ikke
vinne. Gud har.Vi ser det kanskje ikke
helt enda, at han har vunnet. For hans
kongerike, hans livgivende krefter, er
inni oss. Og for å være ærlig, så lukker
vi vel godt igjen noen ganger, og gjør
ikke så mye nummer av at vi går rundt
med himmelske krefter inni oss. Eller
hva sier dere?
Bibelen sier at våre helt vanlige,
halvfeite, tynne eller halvsyke kropper,
er templer for Guds ånd som bor inni
oss. At den samme kraften som reiste
Video
På hustrige høstkvelder
kan man gå på besøk, lese
bok - eller se en god film!
Jesus opp fra de døde bor inni alle dem
som følger ham.
Så om det er sånn fatt, hvor villt det
enn høres ut, så gjelder det vel bare å
åpne seg litt da. Og gjøre et nummer
utav det. Slik at vi kan gi folk rundt oss
så lange glimt som mulig av det gode,
og minne dem om dagen da Guds rike
ikke bare skal være inni oss, men Gud
selv skal tørke tårene fra alles øyne.
Til så lenge, er det vi som skal tørke
tårer.
Til så lenge, er det er vi som skal se
folk inn i ansiktet og si noen kjærlige
og støttende ord.
Til så lenge, er det vi som skal bære
byrdene for dem som er slitne. Og ta
oppvasken eller måke snø for naboen
og si til noen at ”Du er flink, du
kommer til å klare det!” Gud bærer
oss, og vi bærer hverandre.
Ondskapen er tydelig nå om dagen.
Men godheten også! I Irak der tusener
av kristne nylig har blitt drept fordi de
nektet å fornekte Jesus, bor gamle og
unge på gater og i parker og har mistet
alt. Der går en muslimsk legedame
rundt i hijab og hvit legefrakk og
risikerer livet sitt for å hjelpe. Hun sier
hun ikke skal slutte før hver bidige
kristne og yezidi har fått en madrass å
ligge på, har fått mat og de medisinene
de trenger. Om det så skal koste henne
livet skal hun ikke slutte, sier hun. Det
fins så mye ekstrem godhet.
Hvis du ikke syns du ser nok av det
rundt deg, så ta imot min utfordring
her og nå: Slipp løs. Gjør et nummer
utav det du har på innsida. La den
livgivende, kraftfulle, hellige ånd som
bor inni deg få gjøre det den er der
for: å gi liv, tørke tårer, klippe plener,
eller overaskende sende penger til
noen som ville følt himmelen kom nær
om du gjorde det.
Ondskapen har ikke sjans når du
skjønner hva som romsterer rundt på
innsida.
Sigrun Sina Saltbones
Leder av Refugee Alliance, en kristen
hjelpeorganisasjon for flyktninger med
hovedkontor i Kristiansand.
Det er fullt av det her i Vågsbygd også.
Ekstrem godhet.
Filmer som disse, tar for seg kjente
personer fra Bibelhistorien og er et
godt alternativ, eller supplement, til
moderne krim og andre filmer.
Det er engelsk tale, med norsk tekst.
Finn frem pleddet, tenn et lys og sett
på en DVD!
En film er lett tilgjengelig og etterlater
seg gjerne noen refleksjoner.
3
AKSJON NYTT ORGEL
Tekst: Hans Petter Mjølund
Foto: Roy-Cato Myrvang
Støttekonsert for nytt orgel
Alle som har vært i kirken i det siste har registrert at orgelet vårt er demontert og
borte. Det gamle pipeorgelet er erstattet av en rekke høyttalere som er montert på
høyre og venstre side av orgelveggen. Dette kan ikke Vågsbygd kirke være bekjent av.
Vi er en av byens største menigheter med et kirkerom som et blitt et av de beste
konsertlokalene i byen. I menigheten er det stor musikalsk aktivitet med bl.a. stor
korvirksomhet for både små og store.Vi må ha et tidsmessig pipeorgel!
Kantor Bjørn G. Odden orienterte om det nye
orgelet.
Søndag 12. oktober gikk startskuddet
for arbeidet med å skaffe en
nødvendige økonomisk startkapital for
å kunne få et nytt pipeorgel til kirka
vår. Lokale musikere var blitt med på
å lage en støttekonsert for nytt orgel.
Anne Karin Kaasa fremførte musikk
med rot i vår folkemusikk-tradisjon.
Videre deltok Sigmund Eikeset på fiolin
og Krisztina Tokaji Eikeset på cello med
perler fra den klassiske tradisjon. Kari
Ingelsrud var også med, på klarinett, og
Solveig Lie Refvik og Bjørn G. Odden
som akkompagnatører. Det ble i løpet
av kvelden presenteres forskjellige
skisser av det nye orgelet. og hvordan
man bygger et orgel.
Denne konserten tror vi skal bli en
feiende flott start på arbeidet med
å skaffe orgel til Vågsbygd kirke,
Kari Ingelsrud
kulturhus nr. 1 i bygda
Det gamle orgelet var fra 1967 og
utslitt, og det var belastende for
kantoren vår å trykke på tangentene,
ulik tyngde på tangentene, og han
hadde store problemer med det som
på fagspråket kaller tonegjentakelse.
Det vil si at når samme tone skal
gjentas – som i brudemarsjen – så
hang det seg opp, eller rettere sagt,
repeterte ikke tonen.
Menighetsrådet har besluttet å gå til
anskaffelse av et nytt orgel. Det er
nedsatt en komite som arbeider med
å skaffe økonomiske tilskudd.Vi er helt
avhengig av at enkeltpersoner, bedrifter
og lokale profesjonelle musikkutøvere
er villige til å bidra på hver sin måte. Et
nytt orgel bør ha 34 stemmer Et slikt
Sigmund Eikeset og Solveig Lie Refvik.
4
orgel vil totalt koste ca. 5 – 7 millioner.
Deler av dette beløpet må være en
innsamlet egenandel.
Det vil bli forskjellige arrangementer
i tiden som kommer – til inntekt for
anskaffelse av et nytt orgel.
I dette nummeret av Menighetsbladet
er det en giro som kan brukes for å
være med på å etablere en startkapital
for nytt orgel.
Dersom det betales via nettbank må
innbetalingen merkes «Aksjon nytt
orgel».
Krisztina Tokaji Eikeset.
Det vil bli utarbeidet er brosjyre som
beskriver det nye orgelet og om forarbeidet som er gjort. Denne brosjyren
vil også ha en egen giroblankett som
kan benyttes.
Anne Karin Kaasa.
Carl Smith-Gahrsen – 80 år, ønsket gaver til nytt orgel
1. oktober fylte Carl Smith-Gahrsen
80 år. Feiringen av dagen skjedde ikke
på selve dagen, men han hadde planlagt
vennesamling i Menighetshuset lørdag
18. oktober. Det ble det ikke noe
av siden han hadde brukket armen
sin under et opphold sammen med
familien på Gran Alacant i Spania. Her
feiret han 80-årsdagen sammen med
deler av familien. Han måtte opereres.
Mange skulle inviteres - familie, venner,
bekjente og kolleger. Folk fra hele byen.
Men, Carl lover at festen bare utsettes,
men på ubestemt tid. Og alle vil få ny
invitasjon.
Den tiltenkte økonomiske gaven har
han imidlertid alt sendt til kirka.
Carl har vært aktiv i Vågsbygd
menighet i mer enn 50 år. Han var med
i Menighetsrådet i flere perioder, og er
nå kirkevert og tekstleser.
- Hvorfor ønsket du å feire
dagen på denne måten?
Vi har huset fullt.Vi trenger ikke
mere.Vi har alt og mer enn det.
Derfor mente jeg at dette være en
vri som kunne komme til nytte for en
startkapital til nytt orgel i kirka vår.
For det trenger vi.Vi må ha et skikkelig
pipeorgel – og ikke knipe inn på noe!
Vi må ha et orgel av klasse: Inventaret,
fargene, selve kirkerommet fortjener
det.
Vi har en dyktig kantor, og også vikarer
som av og til trer til, kan sin jobb og
må da kunne få et orgel
som kirken vår fortjener!
- Spiller du noe selv?
Nei ikke nå, prøvde meg litt i
tidlig ungdom. Men, jeg liker å
synge ut sammen med resten av
menigheten. Og da må det være til
akkompagnement av et skikkelig
pipeorgel.
Facts om Carl Smith-Gahrsen
Født i Mandal, flyttet til Kristiansand
(Lund) i 1959 – til Vågsbygd i 1964
Can.theol Menighetsfakultetet 1957
Praktikum 1958 med etterfølgende
et år som marineprestassistent i
Finnmark’
Lektor ved IHA/Vågsbygd
videregående fra 1959 – fra 1968 også
timelærer ved Lærerskolen
De siste ti årene før han pensjonerte
seg i 1999 tilsatt også ved UiA
Gutteforeningen
avsluttet Høstsemesteret 2014 etter to ganger. Det kom en gutt til hvert fremmøte,og da ble vi ledere enige om å ta
pause til 15. januar 2015. Da prøver vi med oppstart av Vintersemesteret 2015.
Hilsen Børge Urdal
5
Gjesteskribenten
Tor Vegge
”Josef var rettskaffen”
Fremmede tanker i kjente tekster
Det hender vi begynner å undres over ting i tekster
vi kjenner godt. Jeg fikk en utfordring om å skrive noe
om et par setninger i begynnelsen av Matteusevangeliet.
Matteus forteller om Jesu fødsel og at Josef fikk greie på
at Maria var med barn før de to var kommet sammen.
Matteus skriver da at Josef var
rettskaffen. Han ønsket ikke å føre
skam over Maria og ville skille seg fra
henne i stillhet. Her kan vi stusse på
tankegangen. Det er fint at Josef ikke
ønsket å føre skam over Maria, men
hvorfor forteller Matteus at han derfor
ville skille seg fra henne? For oss ligger
det vel nær å tenke at han ville føre
mer skam over henne ved å la henne
være alene med graviditeten og barnet.
Her er det sikkert noe med kulturen.
Fører det skam med seg å bli foreldre
uten å være gift? I vår tid har jo
holdningen til dette endret seg.Yngre
ville kanskje ikke skjønne problemet,
mens noen eldre husker godt en
tid da det var skambelagt å få barn
uten å være gift. Det vi oppfatter
som skamfullt er ikke nødvendigvis
det samme som lesere et sted i
Romerriket for over 1900 år siden
oppfattet som skamfullt. Setninger
knytter til seg slike betydninger som
rører ved følelser for hva som er bra
og dårlig, hva som er pent eller stygt,
hva som passer seg og hva som ikke
passer seg. Det er umulig for en tekst å
bære med seg slike følelser uforandret
gjennom tidene og kulturene. Teksten
kan vekke andre følelsene hos lesere i
seinere tider og i andre kulturer.
Men Matteus understreker altså
at Josef var rettskaffen. I en tysk
bibeloversettelse står det at Josef
var ”from” og i en engelsk står det
”rettferdig”. Det kunne godt stått
”rettferdig” på norsk også. Et sted i
Ordspråkene står det at ”rettferdig
6
er den som er hel i sin ferd” (Ordsp
20,7). Matteus vil altså understreke at
Josef var en god mann. Det er her vi
kanskje ikke helt følger Matteus.
For å ha en mening om Josefs
handlemåte må vi jo kjenne til hvilke
muligheter han hadde. Matteus
forteller at Maria og Josef var forlovet.
Etter den tidas rettsregler for ekteskap
innebar forlovelse at det forelå en
juridisk bindende avtale. Juridisk sett
var de gift, men hadde ikke flyttet
sammen. Dette ligger i bakgrunnen
når det fortelles at Maria var gravid
uten at de hadde vært sammen. På
dette punktet i fortellingen kan leseren
tenke etter hvilke muligheter Josef
hadde og undres på hva han ville
gjøre. Josef måtte regne med at hun
var blitt gravid med en annen mann.
Josef kunne nok ha flyttet sammen
med henne som om ingenting hadde
hendt. Men Josef bestemmer seg for
at de to må skilles. Da måtte avtalen
mellom dem oppheves. Når Matteus
skriver at han ville gjøre det i stillhet,
forutsetter det at det også kunne
skjedd i offentlighet. Josef kunne
anmeldt henne for utroskap og satt
i gang en prosess. Noen mente nok
at dette var den beste måten for en
mann å redde sin ære på. Slik kunne
krenkelser hevnes. Etter Moseloven
var utroskap forbundet med dødsstraff
(5 Mos 22,23–27). En tenderte nok
likevel til å unngå dødsstraff i jødisk
rettspraksis, men uansett var utroskap
en alvorlig anklage. Josef ville løse
saken i stillhet. Det juridiske måtte
fremdeles ordnes, Josef måtte gi henne
et skilsmissebrev slik at avtalen mellom
dem ble opphevet. Josefs rettskaffenhet
består altså i at han velger en skånsom
måte å gjøre det på.
Vi kan fremdeles sitte igjen med noen
spørsmål til Matteus. Skal vi forestille
oss at Maria og Josef ikke snakket
sammen før Josef bestemte seg for
hva han skulle gjøre? Og selv om Josef
på et vis slapp fra det med æren i
behold, måtte jo Maria fremdeles være
utsatt. Hun skulle jo bære fram barnet.
Matteus er ikke opptatt av dette. Han
har andre interesser med det han
forteller. Han skrev sin beretning lenge
etter at Maria og Josef ble foreldre.
Det viktigste var ikke å gjøre rede
for hva Maria og Josef følte, tenkte og
gjorde. Og dette visste nok Matteus
heller ikke så mye om. Matteus har
et annet hovedpoeng: Jesu fødsel
oppfyller profetier i de gamle skriftene.
Det han forteller bygger opp under
dette. Han skriver jo mot slutten av
denne fortellingen at ”alt dette skjedde
for at det ordet skulle oppfylles som
Herren har talt gjennom profeten: Se,
jomfruen skal bli med barn og føde
en sønn”. Her siterer han fra profeten
Jesaja. Josefs dilemma forsterker dette
hovedpoeng i teksten: Jesu fødsel
oppfyller profetien i Jesaja. Alt det som
fortelles er orientert mot dette.
I fortellingen får Josefs rettskaffenhet
enda en betydning: han innordner
seg i Guds plan. Han gjorde ”som
Herrens engel hadde pålagt ham og
tok henne hjem til seg som sin kone
og levde ikke sammen med henne før
hun hadde født sin sønn. Og han ga
ham navnet Jesus” (Matt 1, 24–25). Og
med dette blir jo også de ”mindre”
problemene løst, Josefs dilemma og de
utfordringene Maria måtte ha støtt på
som alenemor.
Staben besøkte Arkivet
I oktober besøkte staben i kirka
Arkivet.
Her fikk de informasjon og omvisning.
I Gestapokjelleren er det montert
forskjellige situasjonsmontre som
beskriver spesielle hendelser i
torturkjelleren under krigen. Det er
sterke «bilder» som her er synliggjort
for de besøkende. Alle 9.klassinger
besøker denne utstillingen, så mange
av konfirmantene kjenner godt til
dette.
Det var en strek opplevelse for
Tekst og foto: Inger Berit Mjølund
staben å se og høre om de tragiske
begivenhetene som fant sted fra
1942-1945.
Andre grupper, enkeltpersoner og
kirker bør også ta initiativ til et slikt
besøk.
Kontakt: Stiftelsen Arkivet, 381 07 400
Konsert med Ingebjørg Bratland i Vågsbygd kirke
lørdag 22. november kl. 20.00
Ingebjørg Bratland fikk sitt gjennombrudd som om plateartist med
«Heimafrå» sammen med Odd Nordstoga. Hun fikk tidlig store
oppgaver i livet, som å synge «Til ungdommen» under minneseremonien
i Oslo domkirke like etter 22 juli, og enda noen år før, «Den fyrste
song» for 70-årsdagen til Kong Harald. Nå er endelig solodebuten her.
Ingebjørg Bratland har beholdt den nære og rene lyden fra «Heimafrå».
Selv om folkemusikken hele tida er sterkt til stede som undertone, både
norsk og amerikansk, er dette først og fremst ei popplate. Produsert
av Bjørn Nessjø, med mye langeleik og mandola i tillegg til de vanlige
akustiske instrumentene. Espen Lind har laget de fleste melodiene, til
tekster av etablerte lyrikere som Ingvar Hovland, Stein Versto og Hilde
Myklebust.
Det er først og fremst stemmen til Ingebjørg Bratland som treffer. Med
en helt egen evne til å bøye og strekke tonene, en opplevelse i seg selv,
uansett hva hun synger.
Med seg på konserten I Vågsbygd har hun de dyktige musikerne Andreas
Utnem (Orgel/piano) og Gjermund Silset (Bass/gitar).
7
Kunstner i glass og keramikk
Aina Borgenvik
Tekst: Marit Bjorå Hammersland
Foto: Roy-Cato Myrvang
I midtre Vågsbygd ligger det, for mange, en ukjent flott kunstbutikk.
Her bor, skaper og selger Aina sine produkter i glass og keramikk. Verksted og utsalg
åpnet i oktober i fjor.
Fortell litt om deg selv.
Jeg har bodd mange steder i
oppveksten fordi foreldrene
mine jobbet som misjonærer. Fra
Madagaskar i sør og til Finnmark i
nord. Jeg bodde omtrent 15 år på
Notodden før jeg kom hit til Vågsbygd
for snart to år siden. Her trives jeg
godt sammen med mannen min.Vi har
til sammen syv barn, noen bor hjemme,
de eldste har flyttet ut, og så har jeg
en bror som bor i nærheten og er
prest i Holum. Jeg har jobbet med mye
forskjellig opp igjennom årene. I løpet
av mine 12 år langs Finnmarkskysten,
jobbet jeg bl.a. som ufaglært lærer,
utdannet journalist og AFIS- fullmektig
( En jobb som erstatter flygelederen på
småflyplasser.) Men så flyttet jeg og sønnene mine
fra Nord-Norge. Jeg brente bruene og
startet helt på nytt.
Jeg ville ikke bo i storby og valgte
derfor Notodden. Der hadde de
fagutdanning i Kunst og Håndverk
med fordypning i keramikk hvor jeg
gikk i fire år. Jeg har vært heldig og
trivdes godt i alle de ulike utdanningsog arbeidsmiljøene jeg har vært en del
av, fra sør til nord. Likevel kjente jeg
alltid på en uro, et behov for å plassere
den kreative energien, kanskje...Men
da jeg tok i leira for første gang, kjente
jeg ; Nå! Nå er jeg hjemme. Her er
jeg! Aina retter ryggen og vender
8
håndflatene opp som for å illustrere
følelsen. Å starte med et verksted
var ikke skummelt i det hele tatt. For
meg var det mer risikabelt å ikke
våge å starte verksted, for meg - som
menneske.
Som nyutdannet keramiker
startet du for deg selv?
Ja, for 13 år siden startet jeg
verkstedet på Notodden, og fikk min
femte sønn. Så traff jeg senere han
som nå er mannen min, og vi flyttet
hit til Vågsbygd tidlig på vinteren i
2013.Verkstedet her startet jeg opp
i oktober samme år. Å jobbe for seg
selv med keramikk og glass er blitt
en livsstil. Jeg jobber mye og det kan
veksle mellom lidenskap og slit, men
det er likevel riktig for meg!
Aina og familien har gjort en
tomannsbolig om til enebolig. Halve
huset er verksted og butikk, resten er
vanlig bolig. I verkstedet er det ovner
til glass og ovner til keramikk, og ute
står ovnen til raku-brenning. Jeg elsker
fysisk arbeid, forteller Aina. Tunge stein
er blitt flyttet så de danner fine murer,
plen er opparbeidet. Boder er bygget.
Det er lett å forstå at her har hun alt
hun trenger. God plass og trivelige
omgivelser.
Du jobber både med keramikk
og glass. Hvordan forenes
dette?
Det var i forbindelse med et
keramikkprosjekt at jeg kom borti
glass og ble interessert i det. Så tok
jeg et kurs i Oslo, jobbet litt og tok et
kurs i Tyrkia.
Keramikken er basisen i arbeidet mitt.
Glass er et tilleggsprodukt. Glass er
mer forutsigbart og kontrollerbart,
så det er av og til godt å gå til glass.
Kontrasten er rakubrenningen av leire
der kontrollen tas bort. Rakubrenning
er opprinnelig en svært gammel
japansk brenningsteknikk, forteller
Aina. Den skaper mer levende
overflater og er uforutsigbar. I vårt
samfunn skal vi gjerne kontrollere alt,
mens der går rakuovnen motsatt vei.
Jeg liker å bytte mellom teknikker og
arbeidsmåter.
da min søster ble syk og jeg ønsket å
vise at jeg er glad i henne. Jeg laget et
hjerte og et skrin til å oppbevare det
i. Da får produktet en dypere mening,
noe som betyr litt ekstra. Men jeg
liker også produkter som kan brukes,
sånn som fat, skåler, pinnsvin med
tannpirkere og sauer med Q-tips .
Hvordan opplever du å bo i
Vågsbygd?
Det er lenge siden jeg har bodd i en
så stor by, men det har vært en positiv
overgang. Alt er i nærheten, det er så
enkelt! Det finnes mange hyggelige
mennesker her, som på andre steder.
Jeg synes det er veldig koselig når folk
kommer på døra for å handle, men
jeg kan ikke leve av det alene. Derfor
kjører jeg, eller sender varer rundt til
ulike gallerier i landet.
Det beste er når folk kommer fordi
det snakkes om varene mine, og gode
anbefalinger gjør at jeg får nye kunder.
Jeg er nok ikke noen pågående selger,
sier Aina med et forsiktig smil. Jeg
liker helst at folk velger å komme.
Og herved går det ut en anbefaling
om å legge turen til Kløverveien 1.
Åpningstiden er tirsdag – torsdag,
kl.12 -17. Og ellers når hun er der.
Og det er hun som regel.
Tidligere har vi møtt:
Gro Suvatne – keramiker
Anne Lise Gjønnes – filtmaker
Han Otto Minge – billedkunstner
Elisabeth Kristensen - skulptør
Hva inspirerer deg?
Aina smiler. Jeg gjør absolutt ingenting
for å oppsøke ideer. Jeg må heller
prøve å stenge av, for ideer finnes
overalt. Men gode tilbakemeldinger
gleder og inspirerer meg. Når jeg har
laget noe som gleder andre. Noen
av produktene mine skapes i en
sammenheng for å vise en følelse. Som
9
Bokvalget
Amin Maalouf:
De forvillede
Originaltittel: Les Désorientés
Oversatt av Christine Amadou
Pax, 2014
408 sider
Amin Maalouf er født i 1949 i Libanon.
I 1976, året etter at en femten år lang
borgerkrig begynte, emigrerte han
til Frankrike. Elleve av hans bøker er
kommet på norsk. De fleste av dem
er historiske romaner. Denne hans
siste foregår 20.april-6.mai 2001 i
Beirut og omegn selv om det bare står
i Levanten. De fleste personene er
ungdomsvenner som de siste tjuefem
årene i liten grad har sett hverandre.
De var veldig på bølgelengde på tross
av ulik bakgrunn, men ble så for en
stor del geografisk skilt og utviklet seg
forskjellig.
Dilemmaet i boken er om en når en
alvorlig krise oppstår i landet skal
reise fra det eller bli værende, men da
Tekst: Egil Knudsen
bli fristet til handlinger som vil gjøre
hendene skitne. Hovedpersonen
Adam velger 22 år gammel i 1976 å
forlate Libanon til fordel for Paris.
Der blir han professor i historie. I
romanens begynnelse får han telefon
fra Tania i hjemlandet som forteller at
mannen Mourad ligger for døden og
ønsker å møte ham. Han har kjempet
for sin elskede familieeiendom,
blitt rik og har vært minister, men
måten dette har skjedd på har fått
Adam til å bryte kontakten. Adams
argentinskfødte samboer, Dolores,
får ham til å reise, men han kommer
for sent. Han tar inn på en annen av
vennene, Semiramis, sitt hotell og
bestemmer seg for å bli værende i
hjemlandet en stund. Han vil prøve
å få i stand en samling, en ”reunion”
som vi i Norge gjerne sier, av
vennegjengen.
Boken består dels av beretningen
om Adam, hans bevegelser, møter og
opplevelser i Libanon og dels, med
annen skrifttype, hans notater fra
dem inkludert tanker, funderinger
og erindringer. Med er også lange
e-postvekslinger med Naïm, som lever
i Brasil, og Albert som bor i USA.
En tur blir det også til Amman der
Ramez leder sitt svært suksessrike
entreprenørselskap. Bestevenn og
kompanjong var Ramzi inntil han gikk
i kloster og tok navnet fader Basil. Til
samlingen inviteres også Nidal som
har fått ”skjegget”. Han er lillebror
til Bilal, som var Semiramis kjæreste,
men som døde i krigshandlingene
allerede i 1975. Adam drar ellers
sammen med Semiramis og Albert
til sitt barndomshjem, og en gammel
nabo treffes.Vennene forteller ikke
bare hva som hendte etter at de kom
bort fra hverandre; de er også mer
åpne om tiden før de ble kjent. En
forelskelse fra ungdomstiden snakkes
det uten vanskelighet om.
Maalouf forteller lett og engasjert en
handling fra sitt lille, men mangfoldige,
hjemland. Han skriver interessant og
inderlig, og jeg er i lesingen helt med
i hendelsene og i Adams tenkning og
betraktninger. Libanon har i perioder
vært en økonomisk suksess og har
valg og menneskerettigheter, men
har også vært rammet av vold, anarki,
borgerkrig, blitt dominert av Syria og
berørt av konfliktene mellom PLO
og Israel og mellom Hizbollah og
Israel. Den politiske situasjonen er
ikke blitt bedre i Midt-Østen siden
tiden i romanen. Fire måneder etter
kom terrorhandlingene i USA, siden
Irak-krigen, borgerkrigen i Syria,
tilbakeslagene for den arabiske våren
og nå, etter at boken ble utgitt(2012),
IS sine omfattende grusomheter i Irak
og Syria. Libanon har måttet ta i mot
svært mange flyktninger. Det er et
land jeg har medfølelse for og som jeg
inderlig håper verken islamistene eller
Assad-regimet klarer å trekke inn i
krigen.
Myren Gård ble tildelt KULTURHISTORISK
SKILT
Søndag 12. oktober ble det avduket et
kulturhistorisk skilt på Myren Gård.
Det er Christianssands Byselskab som
på denne måten markerer historiske
bygninger med et spesielt skilt. Leder av
Myrens venner, Siren Bulie orienterte
om gårdens historie og foretok selve
avdukingen. Nestleder av Byselskabet
Harald Sødal orienterte om skiltene som
nå er blitt avduket på
10
om lag 40 bygninger i Kristiansand.
Myren Gård skulle ha fått dette skiltet
for lenge siden, sa han. På tilstelningen
var det også sang ved Helge Skeie
akkompagnert av Marit Birkeland Aas.
Tradisjonen tro – for møter i Myrens
venner, ble det servert suppe. Det var
godt frammøte til dette arrangementet.
Hans Petter Mjølund
Menighetsbladet har inngått samarbeid med Vågsbygd Vel om en fast side i
hver utgave. Her vil vellet informere om sitt arbeid og aktuelle saker som
berører innbyggerne i Vågsbygd. Se ellers www.vagsbygdvel.net
Olavsdalen 2014
Arrangementet i Olavsdalen starter klokken 15.
En time før var medbragt
niste fortært i vannverkets
lokaler ved Rossevann.
Kunstnerne og vi lokale arrangører
gikk ut for å gå om bord i de to
flatbunnede prammene som Harry
Halvorsen hadde vært så grei å stille
opp med til overfarten.Vi ble møtt
av et overhendig vær! Kastevind og
høljandes regn. Mitt mot sank mot
nullpunktet. Som vedlagte bilde viser
ser det ut som vi ligger driver for vær
og vind.
Men; det var altså klokka 14. En time
senere var vi vel fremme i Olavsdalen,
og sola sine skrå stråler klarte etter hvert å bryte gjennom løvverket.
Heldigvis var det flere enn oss, som
kom vannveien, som ikke hadde latt seg
skremme av været. Noen hadde kommet den lange turen fra Kjos, mange
fra Rosseland og enda flere fra Gamlekirka i Søgne. Belønning for innsatsen
Tekst: Eva Albert
fikk vi i fullt monn. Historisk blikk på
grunnloven, utvidelsen av hvem som
etter hvert fikk stemmerett, ikke minst
kvinnene i 1913 og til slutt betoningen av den såkalte Miljøparagrafen i
Grunnloven §112 som tilkom først i
1992, men ble forsterket så sent som i
mai i år.
Dernest slapp ”Vågsbygdas egen” Siri
Torjesen til sammen med Espen Leite
på trekkspill.Vi fikk servert en vakker bukett av sanger og melodier fra
nasjonalromantikken og frem til i dag.
De avsluttet sin del av programmet
med Dansen på Uvår, - den frodigste
og fyndigste variant av den visa jeg har
hørt noen gang.
Stor spenning knyttet seg til urfremføringen av Paal-Helge Haugens tekst
Mens Dovre framleis står. Henrik
Rafaelsen hadde i siste liten bestemt
seg for at han skulle stå oppå og ikke
foran steinen som Ole Bull besteg i
1860. Selv om akustikken i Olavsdalen
er god, kan vind, blafrende løv og gnikkende regntøy by på lydmessige problemer. – Men ikke denne gang. Henriks
stemme bar, og en lyttende forsamling
sugde til seg hvert ord. Og slutten lød
som følger:
Det finst faktisk noko
som ikkje lar seg måle
i meter og tonn
i kroner og øre.
Det finst faktisk noko
som ikkje er til salgs.
Berre spør Dovre.
Då skal du få svar:
Historien er ikkje over.
Den er ikkje slutt.
For alt vi veit,
er den knapt begynt.
Mange har spurt meg hvor de kan
finne hele teksten. Svaret er www.
olavsdalen.com
Vi i Vågsbygd Vel vil
jobbe med følgende:
- Gjøre Vågsbygda til et enda
bedre område å leve i
- Bevare grønne områder, særlig
friområder og lekeområder
- Sikre de gjenværende strandområder langs sjøen for allmenheten
- Bedre riksvei, kollektivforbindelser og sykkelveier til sentrum
- Utvikle et levende sentrum til
glede for ung og gammel
- Stanse forurensing og forsøpling
- Formidle og øke kunnskapen
om Vågsbygdas historie
Vågsbygd Vel har medlemskap for
hele husstanden.Vi vil gjerne ha
mange medlemmer for å ha stor
tyngde når vi jobber med saker.
Medlemskap koster kr 150,- per
år.
Innmelding ved betaling til konto
3000 16 87200. Merk med navn,
adresse, telefonnummer og epostadresse.
Er det noe som opptar deg, ta
kontakt!
Vågsbygd Vel v/ Pål Friis,
[email protected]
Der kan du også melde deg inn
som medlem.
11
Totalleverandør
- lokale håndverkere
Rigetjønnveien 3
4626 Kristiansand S
www.ke-as.no
Telefon: 38 00 28 40
Telefax: 38 00 28 49
E-post: [email protected]
Bosmyrkollen 2, 4620 Kristiansand
Telefon: 38 00 09 00
Din
lokale elektriker
SYSTEMINNREDNING
• GULV
• HIMLING
• VEGG
Kjerrheia 45
4621 Kristiansand
Tlf. 38 01 55 90
www.ghv.no
ICA SUPERMARKED Region sør
Vågsbygd ringvei nr. 100 Tlf. 38 11 13 33
Åpningstider: 8 – 21 (20)
Godkjent økologisk av Debio
Vidar Vikstøl
Alternativ medisin og soneterapi
Markensgt. 42 – 4612 Kristiansand – Tlf. 38 02 40 47
12
Bibel 2014
Som kjært barn har Bibelen
mange navn: Bøkenes bok,
den hellige skrift, Guds ord
osv. Denne betydningen
har Bibelen fått fordi
den forteller om Guds
åpenbaring til mennesker:
Om skapelse, visdom, profetier og
fremfor alt hvordan han gjennom
Jesus Kristus ble menneske. Og den er
fremdeles en av verdens mest utbredte
bøker, oversatt til 451 språk, og deler
av den til omtrent 2 500 språk!
Et klassisk tema er hvordan denne
boka skal leses: Hvor mye den er
«…innblåst av Gud og nyttig til
opplæring, tilrettevisning, veiledning
og oppdragelse i rettferd..» slik det
er skrevet i Paulus’ andre brev til
Timoteus 3.16. Og hvor mye den er
menneskers verk preget av den enkelte
forfatters verdensbilde og skrevet i
en helt annen tid enn vår. Skriften selv
advarer mot siste: «… Om noen legger
til, skal Gud legge på ham de plagene
som det er skrevet om i denne boken.
Om noen trekker noe fra ordene i
denne profetiske bok, skal Gud ta
fra ham hans del i livets tre og i den
hellige by …» Johannes’ åpenbaring
22,18.
Tekst: Helge Hernes
drøftinger om temaet. Og det er et
viktig spørsmål: I hvor stor grad skal vi
lese Bibelen som entydige meldinger
om hva Gud vil si oss og i hvor stor
grad skal vi som mennesker i 2014
tolke det som står der?
Men kanskje er et enda viktigere
spørsmål mer aktuelt for oss 2014 –
mennesker: I hvilken grad forholder
vi oss i det hel tatt til det som står i
Bibelen? I langt de fleste hus er det en
eller flere Bibel-utgaver. Svært mange
kjøpte 2011 – utgaven da den kom på
markedet. Men hvor aktuell er den
som daglig lesestoff; fortrenges den
av andre kanaler på papir, på nett og i
radio og TV?
Det er trolig et stort potensiale for
å bruke Bibelen mer. Da vil vi føye
oss inn i rekken av folk som har
opplevd at «leseropplevelsen blir
stadig rikere etter hvert som man
leser» slik Bibelselskapet skriver i
en informasjonsbrosjyre der de også
siterer en førstegangsleser av denne
Bøkenes bok: «Bibelen er en underlig
bok. Den leser meg mens jeg leser
den.» Og så er Bibelen et litterært og
poetisk mesterverk med innsikter og
formuleringer som har preget hele vår
vestlige sivilisasjon og som vi derfor
må ta vare på.Vi ser og hører stadig
uttrykk som «skriften på veggen»,
«David og Goliat», «judaspenger», «en
barmhjertig samaritan» og «å gjøre
vann til vin» som alle stammer fra
Bibelen.
Å lese Bibelen er også en god
forberedelse til ukens høydepunkt i
menigheten: Å feire gudstjeneste på
søndag. Her som ellers gjelder den
innsikten at jo mer vi vet om noe på
forhånd, jo større utbytte får vi av å
delta: Altså slik at hvis vi på lørdag eller
søndag morgen har lest søndagens
bibeltekster, se for eksempel http://
www.bibel.no/Nettbibelen/Kirkearetstekster, da får vi en bedre forståelse
av den aktuelle søndagens særpreg, og
vi hører annerledes og bedre hvordan
presten taler over tekstene i sin
preken.
La oss ønske hverandre god lesning av
Bøkenes bok! Og gjerne også benytte
oss av de ressurser som finnes om
Bibelen i kommentarutgaver og på
www. bibel.no.
Kristne har balet med dette
spørsmålet gjennom kirkehistorien,
og teologer har hatt og har lærde
Trine Rein lager julestemning med JULEGAVEN
Tradisjonen tro reiser Trine Rein rundt
i førjulstiden for å dele glede, sang,
musikk, og julens gave i kirkene hun
besøker.
Lørdag 6. desember besøker hun
Vågsbygd kirke, og i samarbeid med
Vågsbygd Soul Children og Tveit Soul
Children sørger de sammen for å sikre
en gladkveld med mange inntrykk og
gode musikkopplevelser. Trine har et
tydelig budskap hvor hun formidler
hvorfor vi feirer jul i kirken, og hun
deler også sin egen opplevelse i møte
med troen. Musikken er inspirert av
ekte sørstatsgospel og tradisjonsrik,
norsk julemusikk. Her blir det høyt
under taket, og god stemning, så det er
bare å forberede seg på en innholdsrik
konsert med ekte juleglede i høysetet!
Vel møtt!
For billetter, vennligst besøk: www.trinerein.com
TRINE REIN
13
tel. 38 09 54 10
www.tannlegenordmo.no
[email protected]
Hud • hår • negler • fot
t.: 380 88 100
Frisør
t.:38 03 33 70
Åpningstider tirs, ons, tors kl.09-20 man, fre kl.09-17 lør kl.09-15
Kirsten Flagstadsvei 42 (vis a vis Amfi Senteret)
Amfi Vågsbygd senter
Kirsten Flagstadsvei 32, 2 etg
Telefon 900 22044 epost [email protected]
Her er det plass til
en ny annonsør.
Din annonse her?
Kontakt menighetsbladet for mere
informasjon: [email protected]
Vågsbygdveien 19 - 380 15510
14
Telefon: 38 00 30 50
Hjelp!
Tekst og foto:
Hans Petter Mjølund
Vi trenger flere medarbeidere til å dele ut Menighetsbladet
Kitty Syvertsen, vår distribusjonssjef, har behov for flere medarbeidere.
Det gjelder utdeling av Menighetsbladet følgende steder:
Rode 35: Kjerrheiabakken ca. 70 blader
Rode 52: Heilosvingen, Tranestien 1- 21 og 2- 12,
Slettheiveien 25 -35 og 70, 72, 74 Totalt 56 blader
Rode 54: Rugdeveien ca. 36 blader
Rode 61: Slettheiveien 49 og 53, 80 blader (blokker)
Rode 62: Slettheiveien 59 og 61, 80 blader (blokker)
Rode 63: Slettheiveien 55 og 57, 80 blader (blokker)
I tillegg er det behov for noen som kan tilkalles dersom det skulle være nødvendig med en stand in.
Dersom noen ønsker å være med å pakke, så ville det vær bra. Det skjer vanligvis i kirka på onsdager om formiddagen.
Simon Køsker jobber i felles team på onsdager, så det ville være gøy å få en person som ikke er redd for å bære litt.
Alle får brev, omdelere og pakke-medhjelpere får bev, evt. mail, med info hvert halvår som inneholder beskjed om de
dagene i kommende halvår, som Menighetsbladet skal pakkes og når omdelere kan hente sine poser i kirken og på
Slettheia hos Helge Nilsen.
Ta kontakt med Kitty enten ved å sende en e-post: [email protected] eller telefon 908 73 456
Postadresse:
Postboks 462,
4664 Kristiansand
Telefon: +47 38 07 72 10
Faks: +47 38 07 72 11
Mail: [email protected]
Besøksadresse:
Festningsgt. 7
4611 Kristiansand
15
ØYVIND EIDSAA
Tekst og foto: Hans Petter Mjølund
Æ har likt mæ i Vågsbygda fra første da…
Øyvind Eidsaa ble født 14. januar 1926 og går altså i sitt 88 år. Han ble født på Aurebekk i Torridal. De var en søskenflokk på fem – to gutter og tre jenter. Da Øyvind
var ti år flyttet familien til Vågsbygd og begynte i 4.klasse på gamle Voie skole (Vertshuset eller Andøya legesenter). Året etter begynte han på den nye Vågsbygd skole.
Faren, Olav, var byggmester og han
bygde huset de flyttet inn i. Han likte
tydelig husbygging også til seg og sin
familie, for de bodde i løpet av Øyvinds
ungdomstid i tre forskjellige boliger. Nå
bor de Hovedgårdstunet og stortrives
der.
Øyvind forteller at fram til ca. 1930
var det en vanskelige tid i landsdelen
vår, og det preget også Torridal og
Vågsbygd, men så snudde det i 1935
og fram til krigen kom. Lumber og
Fiskå var store bedrifter med mange
ansatte, og de fleste av disse kom fra
daværende Kristiansand, sentrum.
Vågsbygd var som kjent for de fleste
en del av Oddernes kommune den
gangen.
Mange arbeidere ble fraktet med båter
fra sentrum og ut til fabrikkene, og det
kunne være mange kalde og ufyselige
overfarter både til og fra arbeidsstedet.
Denne fraktingen ble arbeiderne
etter hvert trette av, og mange fikk
finansiert kjøp av tomter i nærheten til
fabrikkene. Byggeaktiviteten ble derfor
stor og hans far, Olav hadde mange
og lange arbeidsdager for å bygge
boliger til alle som ønsket dette. Han
var selvsagt ikke alene på markedet. Så
kom krigen, og aktiviteten ble redusert
og tok seg ikke opp igjen før krigen
sluttet.
Under krigen var Øyvind ansatt
på kontoret til Bøndenes vedsalg i
Kristiansand. Han gikk i militæret i
1947 og reiste deretter til Amerika og
ble der i over to år – til 1951. Øyvind
sier at han reist ut som kontormann
men kom hjem som snekker. Øyvind
har aldri vært redd for høyder, så han
ble satt på snekkeroppdrag i høyden.
Han likte seg godt i Amerika og
ville gjerne bli der, men de hadde
da to gutter 4 og 2 år. De tenkte på
skolegangen, og kona var nok den som
var sterkest og fikk viljen sin.
Fra et besøk til sommerhuset på Flekkerøya – 1.september 1950
Fra venstre:
Alf Johansen, Ole Framnes,Tormod Gilje og kona, Gerd Ingebretsen, Øyvind Eidså, Marit Lingseth,
Ingeborg Johansen, Ast Saaghus, Åse Hagen, Arne Lindseth og Jens Knudsen (bak).
16
Familien økte og etter hvert slo de seg
med i det som heter Hundebakken.
Øyvind mener dette navnet ikke
er rett. Det burde hete Hunbakken
siden det var tømmer fra Storevann
som ble fraktet dertil og også videre
behandlet der. Huset bygde han selv
og hadde etter hvert 4 – 6 ansatte.
Det var aktive år med bygging av bl.a.
atriumhusene på Kongsgard 2. På
1960/70-tallet overtok mer og mer
ferdighusbransjen, og byggmestre og
snekkere fikk mindre oppdrag. Det ble
mest sommerjobber, og holdt ikke i
lengden.
Mary bestemte seg da for å reise litt.
I 8 år reiste de hvert år til Kypros.
Her bodde de fra midten av oktober
til noen dager før jul. Det er noe de
begge vil anbefale at også andre gjør.
I det siste er de begge blitt noe plaget
av dårligere bevegelsesfrihet, så det er
slutt med sydenferiene.
Derfor stortrives de nå på
sommerstedet sitt på Mæbø på
Flekkerøy – og tøyer sommeren i hver
ende!
Øyvind ble da tilsatt som vaktmester
på Todda (Tordensjoldsgate skole)
i sentrum. Her ble han i 15 år. Han
pensjonerte seg i 1966. Han og kona
Eidsåfamilien bodde i 1937 i det røde huset i
bakgrunnen. Det var da det innerste huset på
Augland. Eidsaa kan se huste fra verandaen i
Hovedgårdstunet
Øyvind Eidsaa var medlem av Menighetsrådet i flere perioder.
Aktiv pådriver og støttespiller ved byggingen av kirka.
Leder av Menighetenes fellesråd i noen perioder
Velkommen til julemarked i Vågsbygd kirke lørdag 22.
og søndag 24. november.
Tekst og foto: Kjell Åge Stoveland
Nok en gang gleder vi oss
til å ønske velkommen
til julemarked i Vågsbygd
kirke.
Her blir det som tidligere år mulighet
for julegavehandel, loddsalg og
mye deilig mat i kafeen. Lørdag 22.
november åpner vi dørene kl. 12.00
og holder oppe til kl. 16.00. (kafeen
stenger 15.30) Vi åpner igjen etter
konserten med Ingebjørg Bratland (ca.
kl. 21.30), og holder åpent fram til kl
23.00. (se egen omtale av konserten)
Med andre ord ligger alt til rette for
en flott konsertopplevelse før man kan
kose seg med deilig mat i kafeen og
julehandel på markedet. Rett og slett
en innholdsrik kveld i kirka.
Søndagen åpner vi etter gudstjenesten,
ca. kl 12.30 og holder åpent fram til kl
15.00. (kafeen stenger kl 14.30). Begge
dagene blir det mulighet for både salte
og søte, varme og kalde fristende
retter i kafeen i tillegg til at utstillerne
selger sine produkter.
Det fristes også med lodd på bok
gjennom hele helga og i forkant
av julemarkedet. Her er det flotte
premier for både små og store: blant
annet en palle med ved, håndmikser,
dukkevogn, dukke med hjemmestrikket
tøy, lego, fotballmål og mye annet. På
dagtid blir det også fiskedam for barna.
Gjennom hele helga står utstillere
fra Vågsbygd klare med mange ulike
produkter. Det blir blant annet bilder,
bakst, pesto, kunstglass, julepynt, foto,
søm og strikk. 10% av utstillernes
inntekter går til menighetens
misjonsprosjekt. Inntektene fra kafeen
og loddsalget går i sin helhet til
misjonsprosjektet.
Vi håper mange tar med seg familie
og venner, små og store, til årets
julemarked i Vågsbygd kirke!
17
MENIGHETSTUREN TIL SOLSTRAND CAMPING
Menighetsturen er blitt en årlig tradisjon for mange av
Vågsbygd menighets medlemmer. I år som i fjor var det
Solstrand Camping som var reisemålet, og både små og
store koste seg med nye venner, aktiviteter, møter og
mat.
Tema for årets menighetstur var
«God nok» og dette gikk igjen i flere
av møtene og aktivitetene. Siden alle
lagene var gode nok ble det ikke
kåret noen vinner på aktivitesløypa,
og alle lagene var gode nok til å
fremføre egenproduserte skuespill
på lørdagskvelden. Kapellanen vår
snakket om å være «God nok kristen»
og vi fikk også høre andre innlegg om
viktigheten av å innse at man er god
nok.
For barna på 4. trinn og oppover er
det blitt en tradisjon at den siste natta
tilbringes i lavvo. Noen spreke fedre
og mange enda sprekere barn satte
opp lavvoer på lørdags formiddag før
den verste vinden satte inn, og det ble
en sein og fin kveld for alle sammen. Et
stort godteri- og kakebord hørte også
med, og mange var nok i overkant
mette da de gikk til sengs.
I år var det mange nye familier som
var med på turen, og det var flott.
Høsten 2015 blir det tur igjen, så
følg gjerne med i menighetsbladet
fremover, så blir det kanskje du som er
med for første gang om et år!
18
Tekst: Kathrine Ravnevand
Foto: Roy-Cato Myrvang
Grønn sak
Tekst: Einar Øslebye
Løypene i Vågsbygdskauen.
Vi har tidligere presentert
noe historie om
Vågsbygdskauen. Grunneier
Alf Augland fortalte om
bruken av skauen i gamle
dager.
Da var stiene i skauen ferdselsårer
mellom Vågsbygda og nabokommunene
Søgne og Songdalen. De ble
hovedsakelig brukt til å transportere
ut ved og grass som ble dyrket på
myrene. Terrenget er ganske kupert, og
stiene går stort sett i dalførene. Ofte
går en i skygge, men det finnes steder
med flott utsikt og vide sletter, særlig
på Askedalsheia, Øyliheia og Bruliheia.
I dag er løypenettet mye mer
finmasket, og det er mulig å gå både
korte og lange turer på oppmerkede
og tilrettelagte løyper. Det en kan
kalle «hovedløypa» i Vågsbygdskauen
er «Aages løype». Den 8 km lange
traseen ble stukket ut av Aage
Thorbjørnsen. Løypa starter og ender
ved Auglandstjønn barnehage. Aage
la ned et stort arbeid i å rydde, og la
dessuten opp mangfoldige broer og
plankeveier der det var som våtest.
Skal en dømme etter «gjesteboka»
som ligger i en postkasse på Indre
Barlindalsheia, er det mange som
benytter løypa både til tur og trening
hele uka året gjennom. Fra plassen
der gjesteboka er plassert har du en
strålende utsikt.
Fra utgangspunktet ved Auglandstjønn
barnehage kan du også velge et
par korte «topp-turer»: enten til
Askedalsheia eller til Ytre(hjemre)
Barlinddalsheia. Dette er flotte
utsiktspunkter som egner seg for
familier med små barn.
Velger du å starte fra Kjos og gå
opp Kjosdalen er det også mange
muligheter. Det er god vei helt fram til
Storevannet, og tydelig sti videre forbi
Bispetjønna og Bispelona til Bruliheia.
Det er løypekomiteen i IK Våg som
på dugnad står for tilrettelegging
og vedlikehold av løypene. Tor Kåre
Høsteland leder en gjeng pensjonister
som i mange år har ryddet, merket
og satt opp skilt som viser retning til
kjente steder.
Høsteland forteller om store
prosjekter som er gjennomført,
sist over myra like vestenfor
barnehagen ved Auglandstjønna. Et
nytt, større prosjekt skal bedre
fremkommeligheten ved Grimsvannet.
Målet er å lage ei solid bru rundt den
fjellnabben som Alf Augland fortalte om
i forrige artikkel. De siste par årene
er skiltingen blitt meget omfattende.
Nå er det merket i de fleste store
stikryss, og det skal mye til for å gå
seg vill. Løypekomiteen konsentrerer
seg om å vedlikeholde eksisterende
løyper, og presenterer fire ulike løyper
på de flotte oppslagstavlene som er
satt opp ved Auglandstjønn barnehage,
Karuss og i Kjosdalen. (Det er også
oppslagskart på Rosseland og Berge
i nabokommunene). Alle løypene er
merket med blå maling ute i terrenget,
men på skiltene er det visere til gul
løype (Svingervannet rundt), grønn
løype (Bruliheia rundt),rød løype
(Fiskåvannet rundt) og lilla løype
(Busteinen rundt). IK Våg og Søgne
og Songdalen orienteringsklubb har i
samarbeid med Spareskillingsbanken,
Søgne og Greipstad sparebank og
Midt-Agder friluftsråd laget turkartet
«Rossevannet,Vågsbygda-Berge» i
målestokk 1:20000 der du får en
fin presentasjon av løypenettet og
litt historie med på kjøpet. Det er
Normann Liene og Floke Bredland
som står for tekstene, og her er det
mye spennende å lære.
Vågsbygdskauen ligger klar for mange
flere turgåere – benytt muligheten,
kjøp turkartet på Vågsbygd sport eller
hos Turistforeningen i byen!
Referat fra møte i menighetsrådet 17.09.2014.
MENIGHETSRÅDET hadde
besøk av ny kirkeverge i Kristiansand,
Hans Erik Ruud og domprost Bjarne
Sveinall. Dette er viktig for at den nye
kirkevergen skal bli kjent med vår
menighet og at vi skal bli kjent med
ham.
Vi presenterte den omfattende
virksomheten som er i vår
menighet. Her er stor oppslutning
om gudstjenester, og svært mange
aktiviteter. Dåpsopplæringen drives
også godt nå. Fra vår side var det viktig
å forklare hvor viktig det er med nye
kontorer og nytt orgel til kirka vår for
å fortsette dette arbeidet på en god
måte.
SEKTOR FOR
GUDSTJENESTEARBEIDE.
Det er etter hvert svært mange
frivillige som deltar på gudstjenestene,
og behov for å ha dette som en egen
sektor. Menighetsrådet bestemte
at det skal bli en egen sektor for
gudstjenestearbeide,. Arbeidsutvalget
fikk utfordringen med å finne en
person som kan ta denne tjenesten.
TOALETTENE i kjelleren ved det
gamle kjøkkenet er veldig slitt og
uhygienisk og vil bli stengt.
Solveig Løvhaugen
19
Speidere på landsleir - Asker 2014
En reportasje av Ingrid
Austjore Valseth, 15 år
avslutningsleirbålet var gøy fordi det var
litt mer liv enn på de andre leirbålene.
Hva er det som er spesielt
med en speiderleir?
I år var Vågsbygd K/M speidere på landsleir i Asker, sammen
med 5000 andre speidere fra Norge og resten av verden.
Leiren varte i en uke og involverte alt fra haik til globalløp,
«vennskaps-skaping» og «minne-skaping». Jeg har intervjuet
Solveig Jærens og Kristine Høgdal som begge var på leiren
sammen med meg, om hvordan leirlivet i år var.
Hva var høydepunktene under
leiren?
Å si et høydepunkt er litt vanskelig, fordi
hele leiren var et høydepunkt, men å
møte gamle venner og møte nye var
kjempegøy, sier Solveig - Å få nye venner
var noe av det beste, sier Kristine, og
NMS Høstmesse 11. oktober:
Samholdet mellom oss speidere i gruppa.
Alle har en god innstilling og det er
liksom en helt spesiell stemning, sier
Kristine. - Speidere er så utrolig åpne
og vennlige og kjempelette å bli kjent
med! Du kan liksom bare gå bort til en
fremmed og starte en lek, og så er dere
allerede bestevenner! sier Solveig.
Var det noe negativt med
leiren?
Doene!! Kommer det fra begge to
Men uansett, ville dere valgt å
dra på denne leiren en gang til?
Ja, det ville jeg! sier Kristine. Helt klart!
sier Solveig.
Tekst og foto: Helge Hernes
Over ett hundre tusen til Verdig liv og Varig håp
messekomiteen og andre forberedt
denne misjonslørdagen med informasjon
om misjon og salgsbord, lotteri, åresalg,
kafeteria og fiskedam.
Og en forskjell gjorde de: Med
inspirasjon fra kapellan Mia, sang og
musikk, familiemøte med barnegospel,
gode samtaler med kaffe og gode kaker
ble det økonomiske resultatet over
ett hundre tusen kroner. Og folk ble
inspirert til å gå med evangeliet.
Mange hundre mennesker samlet seg
i menighetssalen kirka lørdag den
11. oktober for å gjøre en forskjell:
For å gi folk et verdig liv og varig håp
som er overskriften på Det norske
misjonsselskaps strategi for årene
som kommer. I mange måneder har
20
Messearrangørene med Sissel Storaker
i spissen fortjener stor honnør for vel
gjennomført misjonslørdag. Og alle
deltakere fortjener stor takk for sine
bidrag til verdig liv og varig håp.
Patruljeførerkurs
Skrevet av Anne Justnæs og
Elisabeth B. Ellefsen 12 år
7 speidere fra Vågsbygd K/M speidere reiste til Grimstad på patruljeførerkurs 19.-21.
september sammen med speidere fra hele Agder krets.
oppgaver, sier Hedda Kjelleberg.
Hva slags oppgaver fikk dere?
Vi hadde en del om kart og kompass,
og så lærte vi å bruke stormkjøkken.
Hver patrulje måtte lage sitt eget
patruljebanner med navn på.Vår
patrulje het Pink Fluffy Unicorn,
forteller Rikke Grundetjern og Åsne
Berge.
Fra venstre: Åsne Berge, Hedda W Kjelleberg og Rikke Grundetjern.
Patruljeførerkurs er speidernes
ledertrening som starter når
speiderne går i 7.klasse. Her er en
liten oppsummering av helga gjort av
speiderne selv:
Hva gjorde dere på
patruljeførerkurs?
Et patruljeførerkurs er et kurs hvor
du lærer hvordan det er å være
patruljefører.Vi ble delt inn i patruljer
og så måtte vi løse forskjellige
Hvordan øver man på å være
patruljefører?
Vi måtte prøve å være ansvarlig i
patruljen vår. Det var ikke så lett, men
vi gjorde så godt vi kunne, forteller
Hedda. Og så må du skrive at maten
var kjempegod, legger hun til med et
stort smil!
Er dette noe dere har lyst til å
gjøre igjen?
Ja, vi skal på et nytt kurs til neste år,
forteller jentene. Det heter Oppdrag
Sør!
Vårkonfirmantene ble presentert på gudstjenesten 12. oktober
21
Velkommen til handel med mening
Opplev en ny og
spennende bokhandel
Nå i to etasjer
Markensgt. 40
Tlf 38 12 05 60
Rimi Vågsbygd - Kirsten Flagstadsvei 1, tlf: 380 32 790
åpningstider 7-23 (8-21) Ferske reker (tor-lør) Salatbar
Rikstoto Norsk tipping Velkommen til en trivelig handel!
t: 38 09 77 55 / 930 60 660
22
Økologisk mat levert på døra i Vågsbygd og Kristiansand
Over 300 ulike varer: Frukt, grønt, brød, mm
Tlf. 4000 45 46 – www.gronnmat.no
Før og nå
I serien – Vågsbygd før og nå, har vi fått Normann Liene,Vågsbygds fremste
lokalhistoriker, til å beskrive før-bildet. Hans Petter Mjølund beskriver nå-bildet..
FØR
Cerebral Parese foreningen (CP-foreningen) i Kristiansand ble startet
i 1956. Foreningens mål var å få et eget behandlingshjem der barna
kunne være i sitt eget miljø. Resursene var ikke så store at det kunne
bli tale om et eget nybygg. Men løsningen kom våren 1958. Da averterte
Lumber at internatet for fabrikkens arbeidere var til salgs. Huset
som lå på toppen av Skyllingsheia og var bygd i 1947-48 ble kjøpt for
150.000 kroner. I midten av januar 1961 kunne de første barna flytte
inn. Flere av barna var så flinke at det ble innredet et «klasserom» i
kjelleren. Emilie Skogsøy Moi var den første læreren ved Toppenhaug
skole som ble administrert fra Vågsbygd skole. Året etter ble der ansatt
enda en lærer og i skoleåret 1964-65 var der 13 elever. Det ble derfor
nødvendig å ta i bruk nabohuset – en to-etasjes bygning fra 1939. I
1971 ble Toppenhaug skole utskilt fra Vågsbygd skole med Magnar
Sandnes som rektor. Da han sluttet i 1973 var det Øystein Carlsen som
overtok som rektor. Utover i 1970-årene var der tre lærere foruten
rektor, men i 1976 ble Toppenhaug skole overført til Hellemyr skole
som var ferdig året før.
NÅ
CP-foreningen solgte eiendommen i Lumberveien, og inntektene de fikk
brukte de til å delfinansiere byggingen av en avdeling ved en ny skole
på Hellemyr. Det ble et spleiselag mellom Kristiansand kommune og
CP-foreningen. Siden foreningen hadde betydelige midler til disposisjon
etter salget av eiendommen var det på den tiden ikke behov for politisk
behandling av byggesaken. Den gamle bygningen var uhensiktsmessig
for barn og unge i rullestol (se før-bildet), så «Toppen» som den nye
skolen ble hetende hadde alle fasiliteter for rullestolbrukere. Det ble
også bygd et lite varmtvannbasseng som ble og er til stor nytte for de
bevegelseshemmede.
Lumberveien 22 – som var Toppenhaug skole er nå rekkehus. Eieren
av en av leilighetene, John Heggnes forteller at det var Bentsen og
Finnsådal som overtok eiendommen da skolen ble avviklet. Dette
firmaet bygde i 1993 de nåværende boligene og de ble innflyttingsklare
i 1994. Både Heggnes og hans kone Solveig Sandvold opplyser at de
Ved Reiduni dette
Strømme
stortrives
bomiljøet. De har hatt to barn i boligen, men de har
nå flyttet ut. Bildene viser boligene som er der i dag, og også et lite
bilde av avdeling «Toppen» ved Hellemyr skole.
Før
I dag!
Nektarin syltetøy Ved Reidun Strømme
Selv om syltesesongen er på hell, anbefaler Vask nektarinene, ta ut steinene og
kutt fruktene i små biter
jeg deg å prøve dette syltetøyet. Det
smaker friskt og godt, og kan gjerne fryses. Kok frukten, vann og 200 gram sukker
i ca 10 minutter
Bland resten av sukkeret med syre og
1kg nektarin/en kurv
syltepulver
425 gram sukker
Rør godt og la det koke i ett-to
1 dl vann
minutter
en halv ts sitronsyre
to ts syltepulver
Lykke til
23
For kr. 150.- pr. år
sender vi gjerne bladet
(alle 6 nummer) i posten
til utenbygds.
Kirkekalenderen 26. oktober til 21. desember
Døpte
Dato
Kl.
26.okt.
11.00
Gudstjeneste
27.okt.
19.30
Åpen temakveld om demens, Torhild Tveite Arild Nilsen
02.nov.
11.00
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen, Benedictus Vokalenseblet
02.nov.
20.00
Kveldsmesse
Nils Terje Andersen og G2 teamet
05.nov.
11.00
Vi over 60
Hverdagsfilosofi, Roald Hansen
09.nov.
11.00
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen, speiderne
Mina Skredderberget
William Holstein Gundersen
Kim Daniel Tveiten Helgeland
Sebastian Kronborg Svendsen
Olav Anker Dybdal
Tellef Andreas Bratland
Espen Raanes
Sara Knutsen
Bente Evelyn Tampus Holtskog
Jonas Nikolai Kaberg Rosted
Olay Woxmyhr
Syver Eikli Lossius
Ulrik Markussen Andersen
Oliva Wessman Nygaard
Othilie Grønn Høibo
Julie Halvorsen
Lilly Stenberg Johnsen
Aktivitet
Nils Terje Andersen og Mette B. Stoveland
Soul Children
16.nov.
11.00
Gudstjeneste
Mia Ottersen
16.nov.
22. 23.nov
22.nov.
20.00
Kveldsmesse
Mia Ottersen og G2 teamet
Julemarked
Se egen annonse
20.00
Konsert
Ingebjørg Bratland
Døde
23.nov.
11.00
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen
30.nov.
11.00
Gudstjeneste
Mia Ottersen og Kathrine Ravnevand
Inger Synnøve Pedersen
Ågot Marie Dal Neset
Lys våken barna
30.nov.
20.00
Kveldsmesse
Mia Ottersen og G2 teamet
04.des.
11.00
Vi over 60
Advent og adventstradisjoner
Vigde
Gerd Åmli Olsen og
Tor Arne Andresen
Mette B. Stoveland
06.des.
18.00
Konsert
Trine Rein og Soul Children
07.des.
11.00
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen
14.des.
11.00
Gudstjeneste
Mia Ottersen og Mette B. Stoveland
14.des.
19.00
Julekonsert
Benedictus
21.des.
11.00
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen
Minigospel, Barnegospel, Soul Children
Kirkeskyss
Følg med på menighets nettside: www.vagsbygdmenighet.no
Ønsker du ukentlig infomail melder du deg på ved å sende en epost til:
[email protected]
Det er kirkeskyss til alle gudstjenestene
kl. 11.00. Ring 38 19 68 39
Faste arrangementer
Mandager:
Vågsbygd KFUK-KFUM
speidere
kl. 18.00 – 19.30
Tirsdager:
Bønnesamling i
kirkestua
kl. 08 00 – 09.00
Stille kirke
kl. 18.00 – 19.00
Onsdager:
Babysang
kl. 11.00 – 12.30
Jentekoret Benedictus
kl. 18.00 – 19.45
Torsdager:
Andakt på
Vågsbygdtunet
kl. 10.30 – 11.30
Supertorsdag (partallsuker)
Familiemiddag, kor og andre
aktiviteter kl. 16.30 – 17.15
Barn 0 – 13 år
Barnegospel, Minigospel,
Racerbarna og barnesang
kl. 17.15
Vågsbygd Soul Children
kl. 19.00 – 20.30
Fredager:
Lillefredags (5 – 7 klasse)
Fredags (8 og opp)
kl. 20.30 – 23.00
Søndager:
Bønnesamling i kirkestua
kl. 10.30
Gudstjeneste og
søndagskole
kl. 11.00
Kveldsmesse en
gang i mnd.
kl. 20.00
kl. 18.30 – 20.00
Frist for innlevering av stoff til neste nummer er 22.11.2014