Klikk her for å lese menighetsbladet fra februar 2015

Menighetsbladet
Februar 01/2015
BISPEVISITAS
side 4
Soul Children Party!
side 9
menighetsfest 18. april
SIDE 10
NYE MEDARBEIDERE
side 17 OG 18
Et omsorgsmenneske
takker av
side 24
Leder
Menighetsbladet
Redaksjon:
Hans Petter Mjølund (ansv.)
Nils Terje Andersen
Tor Holte
Reidun Strømme
Marit Bjorå Hammersland
Helge Hernes
Einar Øslebye
Gjert Langfeldt
Roy-Cato Myrvang (foto)
Redaksjonens adresse:
Nordre Hovedgårdsvei 19
4621 Kristiansand
[email protected]
Grafisk produksjon:
Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS
www.kai-hansen.no
Vågsbygd menighet
Adr: Nordre Hovedgårdsvei 19
4620 Kristiansand
Bank konto: 3000 07 70066
Hjemmeside:
www.vagsbygdmenighet.no
E-post Adresse:
Vaagsbygd.menighet@
kristiansand.kommune.no
Kirkens hus servicetorget
38 19 68 00
Tilsatte
Kontor/privat
Daglig leder: Per Gunnar Pedersen
38 19 68 30 / 918 94 925
[email protected]
Diakon: Mette Brammer Stoveland
38 19 68 31 / 380 16490
[email protected]
Kantor: Bjørn G. Odden
957 34 735/ 472 98 549
[email protected]
Kateket: Sigurd Tveit
38 19 68 32 / 416 49 666
[email protected]
Sokneprest: Nils Terje Andersen
38 19 68 33 / 472 90 370
[email protected]
Kirketjener: Simon Køsker
38 19 68 35 / 994 23 724
[email protected]
Ungdomsarbeider: Erik Grude Lund
38 19 68 37 / 995 69 515
[email protected]
Kapellan: Mia Ottersen
[email protected]
38 19 68 34 /922 96 165
Faks: 38 19 69 53
Kirkeskyss: 38 19 68 39
FOR HENVENDELSER OM
DÅP, VIELSER OG GRAVFERD KONTAKT
Kirkens hus servicetorget
Gyldenløvesgate 9
Åpent mandag til fredag 09-15
38 19 68 00
Menighetsbladet etterstreber å speile
det mangfoldet av aktiviteter som
menighetsfellesskapet utgjør. Samtidig
må vi markere noen hendelser som
viktigere enn andre. En bispevisitas
er en slik hendelse. På samme måte
som Gudstjenestefellesskapet er
kjernen i menighetsfellesskapet har
en bispevisitas har størst betydning
for menighetens ansatte. Det er stor
motiverende kraft i møtet mellom
ulike ståsted. Ulike kunnskaper, ulike
prioriteringer, en visitas er en flott
mulgihet til å sjekke ut at vår kurs er
på samme kurs som sentrale kirkelige
utfordringer i tiden fremover.
I dette nummeret av menighetsbladet
har vi prøvd å rydde plass til visitasen.
Mest til å fortelle om innholdet, hva
man gjorde sammen under visitasen.
Selve ordet visitas kan tolkes som å
innebære en maktrelasjon:
Noen skal visiteres - av dem som er på
visitt. Slik er det ikke lenger.
Selv om biskopen har med seg sine
medarbeidere og prosten som danner
mellomledd sine, så er de alle klar over
at det er vi som er menighet, det er vi
som sammen skal gi hverandre et glimt
av himmel. Kanskje er de mer bevisst
Ofringer
23.11.2014
30.11.2014
30.11.2014
07.12.2014
14.12.2014
21.12.2014
24.12.2014
24.12.2014
24.12.2014
25.12.2014
28.12.2014
31.12.2014
04.01.2015
11.01.2015
18.01.2015
18.01.2015
25.01.2015
01.02.2015
på det enn vi er selv:Visitasen er også
vår mulighet til å gjøre vårt eget arbeid
klart for hverandre.
Når vi har gitt visitasen så mye plass
som den har fått, er det med et ønske
om at vi skal vise frem hva som faktisk
skjer. Og enda mer, at hendelsen
visitasen er, kan skape fortsatt
engasjement, kan trekke flere til kirken,
og gi nye krefter til dem som alt er i
arbeid i det fellesskapet vår menighet
utgjør.
Gjert Langfeldt
NMS misjonsprosjektet
Trosopplæringen
Menighetsarbeidet
Kr. sand int. felleskap
Menighetsarbeidet
Menighetsarbeidet
NMS misjonsprosjektet
Kirken ungdomsprosjekt KUP
Kirkens nødhjelp
Strømmestiftelsen
Normisjon
Menighetsarbeidet
Menighetsarbeidet
Kirken ungdomsprosjekt KUP
Menighetsarbeidet
Kirken ungdomsprosjekt KUP
Benedictus
Det norske bibelselskap
kr 13 681,00
kr 6 983,00
kr 3 178,00
kr 9 783,00
kr 12 200,00
kr 16 425,00
kr 13 914,00
kr 9 756,00
kr 25 533,00
kr 10 011,00
kr 6 757,00
kr 2 398,00
kr 9 891,00
kr 13 354,00
kr 8 390,00
kr 3 568,00
kr 9 317,00
kr 12 573,00
Forsidebilde: Noen i elevkoret ved Øvre Slettheia skole
Tanker
Min morfars politihatt
For 15-20 år siden, mens yngstemann
enda gikk i barnehagen, ble jeg innkalt
på politistasjonen til et vitneavhør.
Jakob, som han heter, var vel 3-4 år
gammel og syntes det var ikke så
lite spennende at mamma skulle på
politistasjonen. Han ville være med,
og han ville ha på seg den gamle
uniformshatten med messingkule
på toppen! Politihatten etter min
morfar henger på veggen hjemme
hos oss. Jakob fikk det som han ville.
Med hatten på hodet kom han inn
på politistasjonen i det daværende
politimester Anstein Klev kom ned
trappa iført sin uniform. Uten å blunke
hevet politimesteren sin høyre hånd
opp til bremmen og hilste den unge
mann som uten å nøle gjengjeldte
denne høytidelige gest. Ingen ord ble
utvekslet.
Flere år senere traff jeg Anstein
Klev i annen sammenheng og fikk da
anledning til å minne ham på det lille
opprtrinnet. Han lurte selvfølgelig på
hvor jeg hadde uniformslua fra, og jeg
fortalte at den stammet fra min morfar,
Ingvald Bertinius Greibesland, som
hadde vært politibetjent i Kristiansand.
Vi barnebarna kalte ham far. Han
pensjonerte seg rundt 1960 og døde
tre år etterpå. Klev husket ham godt
og fortalte meg da en historie fra 1940
om da politikorpset i Kristiansand gikk
til kollektiv oppsigelse på julaften og
om fars rolle i etterspillet som fulgte i
januar 1941.
Utpå høsten 1940 satte Jonas Lie,
politiministeren i Oslo, inn en storstilt
vervekampanje over hele landet
for å få politietatens embets- og
tjenestemenn til å melde seg inn i NS.
Den nye tid gjorde det naturlig og
nødvendig å være partimedlem hvis
en skulle gjøre jobben skikkelig og
være en troverdig lovens vokter. Fra
norsk politiforbund ble det sendt ut
et sirkulære til lagene 6 desember
hvor forbundet anbefalte medlemskap.
Formannen i forbundet gikk selv inn i
partiet sammen med alle sine kolleger
i Halden politikorps. 9 desember kom
Jonas Lie selv til Kristiansand for å
verve politikorpset for den nye tid.
Det var oppstilling og inspeksjon på
torvet. Mottagelsen av hans budskap
ble heller laber. Det skal ha ført til
at han i raseri holdt en tordentale til
politimester Rynning- Tønnesen og
hans folk. Få dager senere sendte han
ut tjenestebrev hvor han krevde at
politiet skulle ha et positivt samarbeide
med Hirden for opprettholdelse av
ro og orden. Politiet skulle heller ikke
kunne arrestere folk fra Hirden for
forseelser (gateuorden for eksempel)
og politiet skulle innføre den
»Germanske» hilsen.
Mottagelsen av dette budskapet i
Kristiansandpolitiet resulterte i at
alle unntagen 3 medlemmer som var
innmeldt i NS, sa opp sine stillinger. 23
desember sendte Rynning-Tønnesen
alle oppsigelsene inkludert sin egen
til departementet, og for sikkerhets
skyld telegraferte han også inn at
forsendelsen var på vei. Håpet her sør
var nok at denne resolutte motstanden
skulle spre seg til resten av landets
politikorps, men den gang ei. Dagen
etter, 24de desember, ringte Jonas
Lie Rynning- Tønnesen. Klokken var
12.30. Politiministeren krevde at «disse
frekke, fabrikkerte oppsigelsene» ble
tilbakekalt innen klokken 2.00. Hvis
ikke ville alle bli arrestert.
Korpset på 70 mann ble samlet i
rettsalen og Jonas Lie sitt julebudskap
ble referert. Politimesteren lot det
være opp til enhver å bestemme om
oppsigelsen skulle tilbakekalles eller
ei. Klokken 14.15 sendte han telegram
til Oslo: «Ingen tilbakekallelser av
oppsigelsene innløpet kl 14.00.» Vi
kan vel regne med at det var en helt
spesiell stemning rundt omkring i
hjemmene til disse politifolkene denne
julekvelden!
Godt og vel 2 uker senere, den
9de januar, var politikammeret i
Kristiansand besatt av ukjente kolleger
fra Oslo politikammer og Statspolitiet
da den lokale staben kom på jobb.
Alle de innsendte avskjedssøknader
var innvilget med øyeblikkelig virkning
og de kunne bare gå hjem. Neste
dag ble Rynning-Tønnesen og seks
andre i politiledelsen (inkludert Julius
Hougen)arrestert og sendt i forvaring
på Møllergata 19. Fem av dem kom
Eva Albert
relativt snart tilbake til Kristiansand.
Men Rynning Tønnesen og Finn Backer
ble senere sendt til Tyskland.
Innen 25te januar trekker så nesten
hele politistaben i Kristiansand tilbake
sine avskjedssøknader. Dette skjer
etter et det ble avholdt et møte 15de
januar under den nye ledelsen hvor
temaet var situasjonen som hadde
oppstått samt hvordan det famøse
sirkulæret om Hirdens særstilling var å
forstå. I sin tilbakekalling som nærmest
kan oppfattes som et møtereferat,
skriver far da: «På møtet ble det
fremholdt…….at Hirden ikke på
noen måte skulle stå i noen særstilling
fremfor andre norske borgere, således at vi under utøvelsen av vår
tjeneste har full tjenstlig rett til å gripe
inn overfor alle lovovertredelser på
samme måte uansett om den skyldige
tilhører Hirden eller er en annen
borger. I tillid til disse gitte utsagn…….
finner jeg ikke grunn til å opprettholde
min oppsigelse»
Dette ble for mye for den nyoppnevnte
politimester Langlie. I sitt brev til
Politidepartementet skriver han: «Jeg
tillater meg å anbefale at samtlige som
har tatt sine avskjedssøknader tilbake,
får anledning til å fortsette. Det gjelder
dog ikke politibetjent Greibesland som
fortsatt ikke synes å ha forståelse av
tiden og hva der er blitt sagt ham fra
forskjellig hold.»
Far tok da med seg min mormor og
deres tre yngste barn til Loland hvor
Fortsetter side 7.
3
Vågsbygd kirke har hatt
Foto: Roy-Cato Myrvang
Bispevisitas
Innledning: Hans Petter Mjølund
28. og 29. januar og søndag 1. februar var det bispevisitas i Vågsbygd
kirke. Sist det var visitas i vår menighet var i 2006.
Staben hadde forberedt årets visitas meget godt og lagt opp et spennende og interessant program for deltagerne.Ved en visitas som dette
er det med representanter fra både bispekontoret og domprostiet i tillegg til staben i vår egen kirke. I programmet var det også møter med
både Menighetsrådet og sektorlederne i kirka.
Formålet med å ha en slik visitas er å legge forholdene til rette for
aktivt engasjement og stadig fornyelse av folkekirken i Norge.
En bispevisitas innebærer også å utøve kirkelig tilsyn, men også støtte,
inspirere og veilede menigheten og ansatte.
Sammen med menighetsråd og ansatte skal biskopen under en visitasen gi en tilbakemelding på en visitasmelding kirken vår på forhånd har
sent til biskopen. Slik skal menighetens arbeid vurderes opp mot de
planer som foreligger. Dette skjedde.Vi bringer i dette nummeret at
Menighetsbladet en del inntrykk fra noen av arrangementene.
Høflighet og respekt
Tekst: Helge Hernes
Øvre Slettheia skole
«Høflighet og vennlighet, respekt og
mye omsorg» sang elevene ved Øvre
Slettheia skole som velkomst til biskop
Stein Reinertsen da han og hans følge
besøkte skolen den første dagen av
visitasen i Vågsbygd. Og fortsatte:
«Utrolig hva vi kan få til bare med et
lite smil». Dette satte tonen for noen
gode onsdagstimer i slutten av januar.
Biskopen fikk mange gode reflekterte
spørsmål fra en mangekulturell samling
elever. Og han besvarte spørsmålene
med den høflighet, vennlighet, respekt,
omsorg og smil som elevene hadde
sunget om. «Hvordan kan du si at vi
mennesker er det aller beste Gud har
skapt når vi ødelegger jorda?» ble Stein
spurt og svarte med å si at vi er det
mest verdifulle også når vi gjør noe
dumt!
Visitasfølget fikk et sterkt inntrykk av
at dette er en skole som lykkes med
integrering: «Vi arrangerer fester i
stedet for foreldremøter, og gir oss
ikke før kontakt er oppnådd» fortalte
lærerne som bekreftet inntrykket fra
klasserommet at elevene på Øvre
Slettheia er bevisste, undrende og ikke
så lite filosofiske. «Hvordan vet du
det?», var det en kjapp elev som ville
vite etter at biskopen hadde fortalt at
Gud er glad i oss. «Fordi vi kan lese i
Bibelen hvordan Jesus viser oss hvem
Gud er», svarte Stein og fortsatte med
å fortelle at Gud er veldig nærme oss,
han er her!
De unge lovende på Øvre Slettheia
var svært interessert i hvordan det var
å være biskop. De fikk et klart Ja! på
spørsmålet om det var gøy å ha den
jobben, de fikk se at Stein kledde på
seg bispeskjorte, bispekåpe og bispekors, og de syntes at han lignet på
Julenissen da han var ferdig kledd.
«Det er viktig å få dette ut» konkluderte Per Gunnar Pedersen på kirkekontoret ved slutten av besøket på
Øvre Slettheia, «folk må få høre de
gode historiene».
4
Barbara Fredrickson og
Jesus er enige
Avdeling for barn og unges
psykiske helse.
Før besøket på Øvre Slettheia hadde
biskopen og hans følge fått en solid
dose kunnskap om det de så og hørte
på Øvre Slettheia; hvor viktig relasjoner er mellom mennesker. De besøkte
ABUP – Avdeling for barn og unges
psykiske helse - på sykehuset og møtte
to Vågsbønder: Odd Kenneth Hillesund
og Dagfinn Ulland som innsiktsfullt og
grundig fortalte om hvor viktig møter
mellom folk er. Dette utfordrer den
individuelle tradisjonen og fremhever
kjærligheten. Noe som den amerikanske psykologiprofessoren Barbara
Fredrickson har beskrevet i boka Love
2.0:Viktigheten av «micro moments of
connection»; de gylne øyeblikkene der
folk kommer i kontakt med hverandre.
«Som motvekt til en idealisert selvstendighet må vi lage gode fellesskap»,
fortalte Odd Kenneth og Dagfinn og
konkluderte med at psykisk helse oppstår mellom oss mennesker.
Vokalensemblet
Petter Dass, nytt orgel i
Vågsbygd kirke og Den
hellige Moling
Salmekveld for hele familien i
kirka
Onsdag kveld var det i Vågsbygd en
lokal og forkortet variant av Salmboka
minutt for minutt. Kvelden ble innledet
med «Om alle mine lemmer» av Petter
Dass og av at kantor Bjørn understreket hvor viktig salmesangen er som
menighetens kollektive uttrykk: Det
levende Gudsordet på menighetens
lepper. Anne Kristin Westermoen,
Audhild Wessman og Vokalensemblet
ledet en sangglad forsamling gjennom
til dels nye og ukjente salmer i den
salmeboka fra 2013. Bjørn fortalte om
planene for å få nytt orgel i kirken, og
det ble oppfordret til giverglede: De
mest musikalske kan kjøpe sin egen
orgelpipe og så glede seg over når akkurat den lyder i kirkerommet.
For oss andre vil det bli arrangert
«pipekonserter» til inntekt for det nye
orgelet. Biskop Stein fortalte om Den
hellige Moling fra Irland som hadde
vært i tvil om noe uvanlig vakker
musikk han hørte var fra Gud eller fra
Satan. Han hadde konkludert med det
første og viste seg deretter som en
mildere og vennligere mann. Kvelden
ble avsluttet med det siste nummeret i
salmeboka:
Jeg tror på jordens forvandling
en gang, en tid et sted,
en fremtid hvor Guds himmel
til jorden senkes ned,
en evighet av glede da alt det vakre herm
blir løftet i Guds klarhet og stråler bedre
der.
Eivind Skeie (nr. 899 i NS13)
Før visitasen:
Hvor mye Glimt av
himmel?
Før bispevisitasen hadde menigheten
utarbeidet en visitasmelding. Den tok
utgangspunkt i forrige visitas i 2006
da man nylig hadde lansert strategien
om å rydde vei sånn at alle kunne få et
glimt av himmel i Vågsbygd kirke, enten
man var aktiv med ulike oppgaver eller
5
om var der for en sjelden gang. I meldingen nå i 2015 skriver menigheten:
«Åtte år senere er det verken vanskelig å se at det er et godt stykke vei
igjen før drømmen blir virkelighet, eller
å oppdage at det virkelig har spirt og
vokst i Vågsbygd i disse årene».
På spørsmålet hvorfor er det ifølge
meldingen vanskelig å konkludere for
sikkert. Og det henvises til evangelieteksten for visitas-søndagen: «Det er
som når en mann har sådd korn i jorden.
Han sover og står opp, det blir natt og det
blir dag, og kornet spirer og vokser, men
han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv
gir jorden grøde, først strå, så aks og til
sist modent korn i akset»
(Markus 4, 26ff)
Visitasgudstjeneste
Såmannssøndagen
Biskop Stein Reinertsen ledet en
velsignet gudstjeneste og holdt en inspirerende preken over denne teksten.
Han snakket om hvordan ord kan være
tomme og farlige. Men også hvordan
ord kan ha en ufattelig god kraft. «Og
når de ordene vi mennesker bruker
har slik kraft», fortsatte biskopen, «da
har Guds ord enda mye mer kraft!»
Og henviste til colombianske Íngrid
Betancourt som i fangenskap hadde
hatt Bibelen som sin eneste samtalepartner og opplevd det slik at det
var en levende stemme som snakket
til henne. «Det er Guds ord som er på
ferde også i vår menighet», fortsatte
biskopen, «det er dette ordet som
6
på hvordan dere er virksomme i tro,
arbeider i kjærlighet og holder ut i
håp til vår Herre Jesus Kristus. Dere er
elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere
er utvalgt».
Møte mellom
Vågsbygd menighet og
Fædrelandsvennen
Tekst: Gjert Langfeldt
skaper om brød og vin til Jesu kropp
og blod».
Biskopen var godt fornøyd med det
han hadde sett og hørt i Vågsbygd;
i sitt visitasforedrag begynte han med å
takke for dagene her. Han var imponert over menighetens arbeid, tydelige
ledere og medarbeidere og gode relasjoner. Og han avsluttet med følgende
utfordringer til Vågsbygd menighet:
Videreføring av strategiarbeidet
med nye mål
• Slettheia
• Dåp
• Barne- og ungdomsarbeidet
• Gudstjenestearbeidet
• Bønn og arbeid
Og han avsluttet med å sitere fra
Paulus’ første brev til tessalonikerne:
«Vi takker alltid Gud for dere alle når
vi husker på dere i våre bønner. For
vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig
Vår sokneprest Nils Terje
Andersen innledet møtet. Det
var fjorten deltakere fra biskopen og menigheten, og fire fra
Fædrelandsvennen. Formålet
var at vi gjensidig kunne bli
bedre kjent, og at vi kunne
fortelle hverandre noe om de
utfordringene vi står overfor.
Sjefsredaktør Eivind Ljøstad fortalte
om de utfordringene Fædrelandsvennen nå møter og som har hatt som
følge at de siden 2009 har måttet
gjennomføre nedbemanninger, nå sist
med 38 stillinger.
Siden et historisk toppopplag på
48.000, er opplaget nå 33.000 og
redaksjonen er nå på 50 personer.
Det avisen nå observerer er at der
er noen makrotrender som skaper
endring og som har ført til at internasjonale nettkjemper som Google og
Facebook nå tar over 2 milliarder av
annonseinntektene årlig. Fædrelandsvennens svar på dette er å redesigne
– det vil si å tenke hvordan avisen
ville vært bygd opp om den var ny i
dag. Det arbeidet fører dels til redaksjonelle omlegninger, som å skaffe
leserne det de trenger når de trenger
det, å være tydelig på hva som skal i
papiravisen og hva som skal på mobil-
om. Det siste er vanskelig fordi vi lett
kan bli kjent for en moraliserende
pekefinger. Den er vanskelig å stå inne
for når vi som kirkefolk er de første
som er klar over at vi alle er syndere
som kommer til kort, og den blir ikke
enklere av at vi også skal forsøke å vise
folk et glimt av himmel i hverdagen.
Møtet ble avsluttet ved at Nils Terje
overrakte Fædrelandsvennen en
karikatur hvor kirken og avisen var
plassert i samme båt, og hvor det var
Jesus som sørget for at tingene gikk
bedre.
plattformen, å skape lenker slik at de
som vil fordype seg kan få gjøre det.
Slik har journalistenes rolle endret seg
fra å skape innhold til å kurere innhold
for ulike lesere.Videre har de skapt
nye produkt, som eksempel Sørlandsporten som gir alle tilgang til offentlige dokument, og som styrker avisens
samfunnsoppdrag og Krsby som er
lokalavis for dem under 25.
Fædrelandsvennen ønsker å la leserne
skrive mer i avisen, det er mye de ikke
selv klarer å dekke. Ljøstad antydet
at også kirka kan bli invitert til å bli
innholdsleverandør.
Nytt om ORGELET
Det er som kjent satt i gang en
innsamlingsaksjon til anskaffelse av et
nytt pipeorgel i kirka vår.
Menigheten bør selv delta i denne
finansieringen med et beløp i tillegg til
midler som forventes fra kommunen
og Kirkelig Fellesråd.
Ved utgangen av januar var det på
«Orgelkontoen» kommet inn Kr. 73
579,- Dette er en fin begynnelsen,
men det må en større innsats til der-
Nestemann ut var Biskopen Stein
Reinertsen som sa at forholdet til media var en selvfølgelig del av enhver visitas, og at han ønsket en kirke som var
åpent for innsyn, også kritisk innsyn.
Kirken har også sine utfordringer, dels
av strukturell art – som å ha prester
og kirker der folk bor – dels av organisatorisk art – som at vi nå er en kirke
skilt fra staten – og dels av teologisk
art, ved at vi må vurdere samfunnshendelser i et teologisk perspektiv.
Samtalen fikk nerve rundt det siste,
da avisens folk gjerne ville vite mer
om hva de kunne kontakte biskopen
Oscar Jansen har tegnet karikaturen
Tekst: Hans Petter Mjølund
som det skal bli fortgang i anskaffelse
av nytt orgel.
Penger til aksjonen kan sendes til
konto 3000.07.70066. Innbetalingen må
merkes «Aksjon nytt orgel».
Søndag 22. mars planlegges det en
gudstjeneste som skal ha orgelet i
fokus. Kirkens kor og andre sentrale
orgelentusiaster vil delta og det blir
gitt informasjon om det nye orgelet.
7
Gjesteskribenten
Ett liv er nok – eller?
Carl Smith-Gahrsen
«Jeg tror på et liv før - - døden. For hvem vil vel leve i all
evighet?» Slik lyder temaet i en populær sang, ofte spilt
på NRK, av Finn Kalvik. Det er nok uttrykk for en «tro»
mange moderne ateister deler. Det høres tøft ut.
Når dette leses, er vi et godt stykke
på vei fra jul til påske. Frelse er vel
det mest sentrale begrepet i begge
festenes kristelige innhold. «En frelser
er født for dere i dag» er poenget
i juleevangeliet. I påsketekstene har
vi sluttfortellingene om det som
kirken kaller frelseshistorien. I alle
religioner er frelse i en eller annen
fasong et hovedemne. Det påstås at
det er likedan i moderne sekulariserte
livssyn. Det forkynnes «frelse» fra
det gjengse kjedelige livet i trelldom
under hverdagslivets krav og plikter,
standard fornøyelser og levemåte.
Det gjelder i stedet å realisere seg
selv, finne seg selv, elske seg selv, lytte
til magefølelsen, velge fritt, ta initiativ,
være kreativ, gjøre tap til utfordringer,
spise sunt (hva nå det er), trene
jevnt, drive avslapningsøvelser og
yoga og bevare ungdommen. Denne
frelsesveien forkynnes kontinuerlig
i ukeblader og aviser. Men nylig
utga psykologiprofessoren Svend
Brinckmann boka «Stå imot. Si nei
til selvutviklingen»! Han lager en
180 graders sving på veien til lykken.
Selvrealiseringen er en trussel mot de
moralske bånd mellom menneskene,
skriver han. Og: «Det er bedre å være
et ordentlig menneske enn å være seg
selv, om man skal velge.» Amen! Det
lyder presis som om soknepresten
skulle ha sagt det - -
I kristendommen sikter frelsen mot
mye mer. I «Vårt Land» sto forleden
en liten notis om at Tomm Kristiansen,
NRK-korrespondent og forfatter,
ikke likte ordet frelse så godt. Han
ville heller ha det greske grunnordet
oversatt med frigjøring. Dette er ikke
noe nytt. Denne oversettelsen står
i ordbøkene. Men han har et poeng.
Ordet frelse er blitt veldig «kristelig».
Å bli frelst betyr i noenmiljøer å
omvende seg, bli «personlig kristen»
på en måte som er autorisert i miljøet.
Et mer teologiske moment: I vår del
av kristenheten er forståelsen av
frelse fokusert på at mennesket som
fortapt synder må frelses, frifinnes
fra skyld ved tro på nåden som
Gud demonstrerte i Jesu død og
oppstandelse. I Det nye testamente er
Paulus hovedvitnet om denne veien
til frelse. For frelse i kristen forstand
er mer: Frigjøring fra alt vondt, til og
med forgjengelighet og død, til et nytt,
annerledes, godt, evig liv. Intet mindre.
Og da kan en jo spørre med Finn
Kalvik: Er noen interesserte i dette da?
Svaret er: Mange. For noen kan livet
riktignok bli så vondt at de velger å
gjøre slutt på det. Men det er ikke det
gode, men det vonde i livet som fører
dem dit. Lengten etter et nytt, godt
liv, som ikke er en ny nedtur mot død,
kan synes å være en allmenn følge av
at vi tross alt har erfaringer om hvor
fantastisk det kan være å leve.
Og så: I «Vårt Land» leste jeg også at
ateisten, TV-stjernen og komikeren
Stephen Fry på en irsk kanal nyttet
høvet til å skjelle ut Gud i en lang
tirade for bl.a. å være en ond, lunefull,
monstrøs galning. Det er altså helt vilt
å tro på en gud når en ser hvordan
verden er. En skikkelig tøff formulering
av det såkalte «ondes problem».
Men i dette er det ikke Gud som
er problemet.Ved å fornekte ham
har en ikke fjernet den minste lille
forkjølelse eller skuffelse engang. Men
derimot benektet den eneste mulige
løsningen som fins, nemlig at Gud vil
holde en rettferdig dom og endelig
gi alle det gode liv han hadde tiltenkt
dem. I stedet for denne troen har en
slått seg til ro med at ingenting noen
gang kan forandres definitivt. Urett,
vondskap, djevelskap, faenskap, eller
hva en vil kalle det, er uovervinnelig og
irreversibelt.Vi er mange som reiser
oss i protest mot denne destruktive
tankegangen, i troen på «legemets
oppstandelse og det evige liv.»
Tanker, fra side 3
han levde av et småbruk og oppdrett
av ørretyngel. Han havnet senere på
Grini hvor han ble til krigens slutt. Da
freden kom gikk han inn i politikorpset
igjen.
I høst har jeg med stor interesse lest
Marthe Michelets bok «Den største
forbrytelsen» som handler om de
norske jødenes skjebne under krigen.
Hun nevner den kollektive oppsigelsen
av Kristiansands politikorps som
ganske enestående. Michelets bok
ledet meg også videre til «Jakten etter
8
jødene på Agder» utgitt av Stiftelsen
Arkivet i 2010. Avslutningsvis i siste
kapittel i denne boka henvises det til
at alt som hadde med jøder og deres
eiendeler skulle tilintetgjøres. Deres
eksistens skulle vel ryddes ut av vår
kollektive bevissthet. En bobestyrer
fra Trøndelag spør hva som skal
gjøres med personlige eiendeler og
fotografier. «Vedrørende det gamle
rasket som De nevner, ser vi helst at
det brennes opp……….(det)har svært
liten interesse for den oppvoksende
slekt i det nye Norge».
Den gamle politihatten er selvfølgelig
også bare noe rask. Men siden mine
besteforeldre var så heldige å ikke
tilhøre den jødiske rase som skulle
tilintetgjøres, så fikk hatten sitt liv også
etter at den gikk ut av politikorpset.
Det medførte at jeg fikk høre
historien om min morfar som ikke
hadde forstått den nye tid.
Eva Albert
Jubileumskonsert
Nå blir det Soul Children Party!
Tekst: Emma, Anne, Rebekka, Åsne, Rikke og Maria.
Sett av den 21. mars!
Vågsbygd Soul Children inviterer til 5-årsjubileumskonsert.
Det blir en stor fest med mye gøy! Både sang, musikk,
dans og masse glede. Koret består i dag av over 40
5.-10.-klassinger som samles hver torsdag for øvelse i kirka.
Hvert år arrangeres The International Soul Children Festival
i Oslo, som er årets store høydepunkt for Soul Childrenmedlemmer over hele landet.Vågsbygd Soul Children har
vært på festivalen flere år, og et av høydepunktene der
er Soul Children Party. Dette er avslutningskonserten på
festivalen med mye sang, kul musikk, liv og røre. Denne gode
stemningen vil vi nå dele med dere her i Vågsbygd kirke!
Vi ønsker alle sammen hjertelig velkommen til å feire dette
sammen med oss!
Konserten er helt gratis, men det blir mulighet for å kjøpe
kaffe og kaker etter konserten, og å gi en gave til koret, hvis
du har lyst til det!
Vi har snakket litt med noen av korets medlemmer. Oda og
Julianne som er blant de nyeste medlemmene, og Nora og
Anne Mathilde som er blant de eldste i koret.
Hvor lenge har dere vært med i koret?
- Jeg har vært med i et halvt år, sier Oda. Og Julianne har vært
med i 3 uker. Anne Mathilde og Nora har vært med helt siden
begynnelsen, for ca. 5 år siden.
Hva er det som er gøy med Soul Children?
- Jeg synes det er gøy å synge, og begynte med en gang jeg ble
gammel nok, svarer Oda. - Jeg begynte også fordi jeg synes det
er gøy å synge, sier Julianne. Nora og Anne Mathilde mener i
tillegg at det å møte venner som tror på Jesus er fint.
Hva gjorde at dere ville begynne i koret?
Julianne og Oda er enige i at det så gøy ut å være med. Nora
og Anne Mathilde er også enige i dette, og de liker å synge om
Jesus.
Hvilke forventninger har dere til konserten?
Nora og Anne Mathilde har skyhøye forventninger til konserten
og håper det blir liv i kirka. Og at alle som kommer vil kose
seg og ha en god følelse. - Vi håper det kommer mange folk og
hører på, sier Julianne og Oda!
Nytt Soul Teens kor til høsten!
Vågsbygd Soul Children utvider fra høsten av med
et tilbud for de som går i 10.klasse og videregående
skole. I disse dager jobbes det med å få på plass
ledere til dette. Mer om Soul Teens kan du lese i neste
nummer av menighetsbladet!
9
Velkommen til menighetsfest 18. april
18. april inviteres det til stor menighetsfest i Vågsbygd kirke. Da dekkes det med
langbord, hvite duker og høye lys i selveste kirkesalen. Arrangørene håper på opp mot
300 deltakere.
- Jeg fikk bare plutselig for meg at dette måtte vi
gjennomføre, sier Stein Inge Jærnes. Sammen med Kristin
Flatnes, Lise Huløen Børresen og Sigbjørn Justnæs
planlegger han nå for fullt det som de ønsker skal bli
tidenes menighetsfest.
-Vi har lagt lista høyt, og det ser ut som om vi kommer i
mål der vi ønsker.Vårt mål er å skape en kveld for unge,
voksne og gamle. Så derfor håper vi virkelig at seniorene
også kommer. Det er det som er menigheten – et
fellesskap på tvers av alder.Vi vil at folk skal komme og
virkelig kose seg, spise nydelig mat og bli underholdt.
Stein Inge ramser opp noe av det kvelden vil inneholde.
Det serveres en tre-retters middag med indrefilet av okse
til hovedrett, det blir tallerkenservering og det stables på
plass et lag av 15-20 servitører.
Det blir mange ulike underholdningsinnslag og eget
husband, sannsynligvis med blås. Noen innslag skrues
sammen for anledningen, noen kjenner vi fra før og noen
skal gjøre ting de ikke vet om ennå.
- Dette er en festkveld, og antrekket må være deretter.
Vi anmoder på det sterkeste at folk kler seg i finstasen.
Damene må gjerne komme med oppsatt hår. Programmet
blir nok ikke for de minste, sier han, så vi har satt en nedre
aldersgrense på 8. klasse.
Påmelding til festen kan gjøre på menighetens nettsider,
vagsbygdmenighet.no, eller etter gudstjenestene fremover.
10
Etter gudstjenesten kan det betales med kort eller kontant.
Prisen er satt til 200 kroner pr person. Det innebærer da
tre retters middag og drikke. Påmelding er gyldig når vi
betaling er mottatt.
- Det er bare 300 plasser, og det er førstemann til mølla
som teller. Og 18. april som gjelder.
Festmeny
Forrett: Ovnsbakte scampi med en frisk salat med nybakt
focaccia brød og aioli
Hovedrett: Indrefillet av okse med rødvinssaus ovnsbakte
poteter og grønsaker
Dessert: Panacotta med jorbær couli til dessert
Dette skal være en festkveld, og antrekket må være
deretter.
Komiteen anmoder på det sterkeste at folk kler seg i
finstasen.
Damene må gjerne komme med oppsatt hår.
Programmet blir nok ikke for de minste, sier han, så vi har
satt en nedre aldersgrense på 8. klasse
Tekst: Arrangementkomiteen
Foto: Roy-Cato Myrvang
Bokvalget
Tekst: Egil Knudsen
sier i et intervju at han ikke vet
hvor gammel han er, men jeg
gjetter ni år. På stadige spørsmål
fra foreldrene svarer Rune at det
går fint. Det enda langt fra alt er
greit. De er nyinnflyttede, og mor
er opptatt av at de ikke må irritere
bygdefolket.Videre er nettopp
morfar, som Rune hadde et nært
forhold til, død.
Brune av
Håkon Øvreås
Illustrert av Øyvind Torseter
Gyldendal, 2013
Nordisk råds litteraturpris har blitt
utdelt siden 1962. I de nordiske
landene har det like lenge blitt
skrevet gode bøker for unge lesere,
og da Nordisk råds barne- og
ungdomslitteraturpris ble opprettet i
2013 var det absolutt på tide. Prisen
for 2014 gikk til Håkon Øvreås og
Øyvind Torseter for ”Brune”. Boken
er liten i størrelse, på 130 sider og
med illustrasjon på nesten hver. Den
ser kanskje ikke ut til å være noe
for moderne folk og har blitt lånt
ut heller lite. Brune er et eksempel
på at en ikke skal skue boken på
omslaget. For en bok utbrøt jeg etter
å ha lest den. Den begynner nokså
vanlig, men vokser mot litt av en
slutt. Samarbeidet mellom Øvreås
og Torseter må ha vært svært godt.
Tegningene, som ved første blikk
virker gammeldagse, er, tross enkel
strek og fargelegging, like viktige som
teksten.
Hovedperson er Rune. Forfatteren
Dessuten er hytta i skogen, som han
har bygget sammen med sin eneste
venn Atle, blitt revet ned av de
større guttene Anton, Prestesønnen
og Ruben fra Drammen. Dette
kan Rune ikke finne seg i, det må
bare tas igjen, men om slikt kan en
ikke spørre de voksne om råd. God
samtalepartner blir bestefar, som
han treffer i mørket sittende på en
stein i skogen, og som altså ikke helt
har kunnet forlate denne verden. Fra
ham har Rune arvet et lommeur, som
begynner å tikke ved midnatt, og et
inntørket sjirafføre som det hjelper å
ha når det er fare på ferde. Familien
har arvet et hus og en garasje hvor
det står mange spann maling.
Pøblene er syklende, truende. Rune
og Atle må flykte inn til ”Åse i
klassen” som viser seg som en venn.
Brune blir etter hvert navnet Rune
bruker på seg selv. Ikke hele døgnet,
men en time fra kl. 24, da han tar
på seg en supermannlignende drakt,
satt sammen av klær og stoff han har
funnet i skapene, og med et spann
maling og pensel begir seg ut i natten.
Vennskap, mot og revansje er temaer
for boken.Våre venner er fast
bestemt på å ta hevn for det som ble
gjort med hytta. De kan ikke stoppe i
forsettet, og en av fedrene til rampen
begynner å snakke om politi. Noen
lesere vil kanskje mene at ”Brune”,
”Svartle” og ”Blåse” går for langt,
men jeg tror de til slutt vil være
enige i at de fargerike kameratene
gjorde rett. De er hverdagshelter
som det gjør godt å følge.
Det er mye humor i boken (selv
om forfatteren forteller at han
ikke tenkte på dette da han skrev
den). Jeg måtte ofte le etter å ha
lest særlig Rune sine tilsynelatende
knappe ytringer.
”Brune” passer særlig å lese for
dem mellom åtte og elleve år vil jeg
tro. Den er det en i Sverige kaller
en kapittelbok og egner seg veldig
godt til høytlesning både i familie og
skole. Mange voksne, for eksempel
lærere, og nostalgikere, da historien
er temmelig tidløs, vil like den
svært godt. To oppfølgere er under
utarbeidelse, der henholdsvis Atle og
Åse blir hovedperson, og jeg gleder
meg til bøkene kommer.
”Brune” er solgt til elleve land.
Øvreås(Født 1974) er fra Sundbyfoss,
som har 540 innbyggere, i Vestfold, er
redaktør for forlaget Bokvennen og
har ellers skrevet tre diktsamlinger
for voksne. Torseter(Født 1972)
har illustrert/skrevet en rekke
barnebøker.
11
Menighetsbladet har inngått samarbeid med Vågsbygd Vel om en fast side i
hver utgave. Her vil vellet informere om sitt arbeid og aktuelle saker som
berører innbyggerne i Vågsbygd. Se ellers www.vagsbygdvel.net
Om bygda og en skole
Det er vanskelig å tenke seg Vågsbygd
uten en videregående skole. Før jul var
Søgne i den situasjonen at politikerne
skulle bestemme om den videregående
skolen der skulle legges ned eller om
det skulle bygges ny skole. Innbyggerne
engasjerte seg naturlig nok veldig i
dette og mobiliserte til fordel for
skolen på alle bauer og kanter. Det var
stands, underskriftskampanjer og facebooksider. Søgne fikk beholde skolen
sin, og etterhvert skal den også inn i
nye fine bygg.
En videregående skole er helt sentralt
for en stor bygd. Den skaper tilhørighet for de unge og byr på seg selv
i nærmiljøet.Vågsbygd videregående
har mange samarbeidspartnere både
i bygda og utenfor. Skolen gir arbeid
til over 80 ansatte og har pr i dag 640
elever.
Gjennom skolen får elevene også kontakt med næringslivet. Dette blir det
ikke mindre av fra høsten av når den
nye forskerlinja starter opp. Her får
elevene muligheter til å ta matematikk
på høyt nivå i egne grupper, ta fordypning i teknologi og forskningslære,
samt ta et ekstra programfag i biologi.
Elevene deltar i tverrfaglige forskningsprosjekter og er med på ekskursjoner
og studieturer i inn- og utland.
Musikk, dans og drama utgjør en tredjedel av skolen. Denne linja markerer
seg med blant annet mange konserter
og forestillinger. Hvert år i februar
settes det opp en større musikal som
alltid faller i smak hos både yngre og
eldre.
Skolen er åpen for elevene hver kveld
og i alle helger og ferier. Biblioteket er
åpent hver dag til kl 23. Skolen leier
også ut lokaler for en billig penge til
idrettsklubber, skolemusikkorps og
politiske og frivillige organisasjoner.
12
Så hva kan vi gjøre for å styrke skolen
og sørge for at den blir en viktig og
naturlig del av fremtidas Vågsbygd?
Først og fremst ved å la våre barn gå
på skolen og motivere dem for det.
Næringslivet kan tipse skolen om
treffpunkt når det gjelder både forskning og produksjon. For hele bygdas
befolkning er det mulig å komme på
skolens teateroppsetninger, danseforestillinger og konserter. For de som
er hjemme på formiddagen kan vi
by på filosofikafé hver måned. Flere
av elevene har elevbedrifter og tar
underholdningsoppdrag utenfor skolen.
Bruk dem!
Vågsbygd vel har ikke noe eget statutt
om å ta spesielt vare på skolene, men
det handler allikevel om at sunne, gode
og veldrevne skoler gir positive ting til
bygda. Dette gjelder for alle skolene
våre, ikke bare den videregående. Støtt
opp om din skole, så får vi alle noe
igjen.
Årsmøte i Vågsbygd vel
Årsmøte i Vågsbygd vel holdes onsdag
18. mars kl 19.00 på Fiskå skole. Nye
medlemmer og ellers alle interesserte
er velkomne.
Karina Folkestad, styremedlem i Vågsbygd vel.
Vi i Vågsbygd Vel vil
jobbe med følgende:
- Gjøre Vågsbygda til et enda
bedre område å leve i
- Bevare grønne områder, særlig
friområder og lekeområder
- Sikre de gjenværende strandområder langs sjøen for allmenheten
- Bedre riksvei, kollektivforbindelser og sykkelveier til sentrum
- Utvikle et levende sentrum til
glede for ung og gammel
- Stanse forurensing og forsøpling
- Formidle og øke kunnskapen
om Vågsbygdas historie
Vågsbygd Vel har medlemskap for
hele husstanden.Vi vil gjerne ha
mange medlemmer for å ha stor
tyngde når vi jobber med saker.
Medlemskap koster kr 150,- per
år.
Innmelding ved betaling til konto
3000 16 87200. Merk med navn,
adresse, telefonnummer og epostadresse.
Er det noe som opptar deg, ta
kontakt!
Vågsbygd Vel v/ Pål Friis,
[email protected]
Der kan du også melde deg inn
som medlem.
Totalleverandør
- lokale håndverkere
Rigetjønnveien 3
4626 Kristiansand S
www.ke-as.no
Telefon: 38 00 28 40
Telefax: 38 00 28 49
E-post: [email protected]
Bosmyrkollen 2, 4620 Kristiansand
Telefon: 38 00 09 00
Din
lokale elektriker
Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933
Døgntelefon: 38 17 74 50 • www.andas.no
Elvegt. 15 • 4614 Kristiansand
TREFELLING
VakTmEsTERTjENEsTER
Tlf.: 918 13 833
REpaRasjoNER
oG VEdLIkEhoLd
uTE/INNE
pRIVaT/NæRING
SYSTEMINNREDNING
• GULV
• HIMLING
• VEGG
Kjerrheia 45
4621 Kristiansand
Tlf. 38 01 55 90
www.ghv.no
ICA SUPERMARKED Region sør
Vågsbygd ringvei nr. 100 Tlf. 38 11 13 33
Åpningstider: 8 – 21 (20)
Godkjent økologisk av Debio
Vidar Vikstøl
Alternativ medisin og soneterapi
Markensgt. 42 – 4612 Kristiansand – Tlf. 38 02 40 47
13
Gjert Langfeldt
- ny medarbeider i menighetsbladet
Tekst: Hans Petter Mjølund
Foto: Roy-Cato Myrvang
Gjert Langfeldt vokste opp på
Skyllingsheia, gikk grunnskolen i
Vågsbygd og tok artium ved Kristiansand
katedralskole i 1967. Han fullførte sin
doktorgrad ved Universitetet i Oslo
i 2005 – pedagog med kunnskap om
undervisning som spesialfelt.
hadde pensjonert meg og gjort ferdige en del oppgaver ved
Universitetet. Så nå er jeg med, og jeg gleder meg til det.
Ellers innser jeg at alle må ta sin tørn hvis noe skal skje, og at
jeg trolig er bedre til å skrive enn til å bake.
De siste årene har Gjert fra 2009 vært Professor ved
Universitetet i Agder. Han har også vært gjesteforeleser i
Wien (2007 – 2013) og ved Høyskulen i Sogn og Fjordane
2010 – 13.
Videre har vært invitert forsker ved Oxford i 2010.
Andre ting du er opptatt av å fokusere på?
Jeg skulle ønske at Vågsbygd kirke ble for liten!
Har du noen spesielle interesser utover hjem,
jobbrelaterte oppgaver og kirken?
Jeg har i 25 år vært med i frimurerlogen, og gjennom årene har
det blitt en del oppgaver der. Utover det er jeg vel en typisk
sørlending hvor hytta og båten er det som står i sentrum.
Gjert er gift og har to barn og to barnebarn. Nå bor han
og kona, Brit, i Kjerrheia 56. Begge har nå pensjonert seg.
Hvordan er ditt kirkelige engasjement?
Jeg betrakter meg selv som en helt vanlig kirkegjenger, men
har det siste året vært med på å ta litt mer ansvar utover egen
utvikling. Det å være medhjelper ved Gudstjenestene ser jeg på
som en stor opplevelse og et privilegium.
Du takket ja til å være med i Menighetsbladets
redaksjon?
Ja det gjorde jeg for en stund siden, men ville vente til jeg
Nødhjelp
Søndag 18. januar informerte Dag Vige, leder av
Rajshahikomiteen i Kristiansand , om en vanskelig
situasjon i vennskapsmenigheten Badhair i
Bangladesh p.g.a. kulde. Hjelp trengtes. Det er
kommet inn 13.970 kr. ved kaffen i kirken, og
inkludert andre bidrag, er det totalt overført 17.860
kr. Pengene er bekreftet mottatt av Stephen Soren,
administrativ leder for prosjektet. Hver familie får
5kg ris, 2 kg linser, 1 liter matolje og to tepper.
Dag Vige skal sammen med andre fra Kristiansand
besøke Amnura og Badhair-området 25. februar og
vil da se da hvordan midlene blir brukt. Bildet er fra
utdeling av ulltepper og varme klær ved kirken som
Vågsbygd skole og kirke finansierte i 1990.
14
Tekst: Hans Petter Mjølund
tel. 38 09 54 10
www.tannlegenordmo.no
[email protected]
Hud • hår • negler • fot
t.: 380 88 100
Frisør
t.:38 03 33 70
Åpningstider tirs, ons, tors kl.09-20 man, fre kl.09-17 lør kl.09-15
Kirsten Flagstadsvei 42 (vis a vis Amfi Senteret)
D ØH E
G NL E
ET
Vakttelefon 380 22 444
TRYGGHET, NÆRHET
OG OMSORG
– FOR ALLE BEHOV
[email protected]
www.alpha-omega.no
Amfi Vågsbygd senter
Kirsten Flagstadsvei 32, 2 etg
Telefon 900 22044 epost [email protected]
Velkommen til nye, flotte
lokaler i Kirstens Park!
Tlf: 38 01 16 12
Kirsten Flagstadsvei 1, 5. etasje
Vågsbygdveien 19 - 380 15510
Her er det plass til
en ny annonsør.
Din annonse her?
Kontakt menighetsbladet for mere
informasjon: [email protected]
Telefon: 38 00 30 50
15
Snøen
Kirkevalg 2015
Ekornpatruljen fra Vågsbygd K/M speidere benyttet
det fine vinterværet til å prøve skøytene på
kunstisbanen i Tresse. De oppfinnsomme jentene
laget sin egen kunstløpskonkurranse hvor de
konkurrerte i både klassisk isdans og hip hop.
Mye latter og morro en mandagskveld i februar!
Til høsten, den 13. og 14. september, skal det velges
representanter til menighetsråd og til bispedømmeråd. For
Vågsbygd menighet i Agder og Telemark bispedømme er
begge valgene under forberedelse: For menighetsrådsvalget
er det oppnevnt en valgkomite som består av Ragnhild
Kragholm, Kathrine Ravnevand, Tor Warp og Sissel Wessman.
Den tilsvarende komitéen for bispedømmerådsvalget består
av Irene Hæåk, Ruth Elisabeth Lien Myrvang, Tormod Stene
Hansen, Jan Olav Olsen og Kjetil Drangsholt.
Menighetsbladet vil bidra til at dette blir gode valg. Dette vil
vi gjøre bl.a. ved ved å presentere kandidatene når valglistene
foreligger.
Navnene på jentene er fra venstre: Åsne, hedda, Maren, Elisabeth,
Anne. Bak: Kristine og Rikke.Tekst / foto: Brita Sørli Jærnes
Postadresse:
Postboks 462,
4664 Kristiansand
Telefon: +47 38 07 72 10
Faks: +47 38 07 72 11
Mail: [email protected]
n
e
m
m
o
k
l
e
V
45
til våre
Amfi – Norges størst
butikker
45 butikker under samme tak
16
Besøksadresse:
Festningsgt. 7
4611 Kristiansand
Åpent: man-fre 09-20 • lør 09-18
Arild Tjørve
- ny diakon i menigheten vår
Tekst: Gjert Langfeldt
Foto: Roy-Cato Myvang
Forsøk å ikke unngå den sørgende. Gå ikke over på andre siden
av gaten når du møter den sørgende. Jeg har forståelse for at
vi mennesker er forskjellige, men jeg ønsker meg et samfunn
som tar vare på hverandre og tørr møte krevende livssituasjonen
med omsorg.
Hva gjør diakoner?
Diakonien beskrives ofte ut i fra følgende definisjon: Diakoni
er kirkens omsorgstjeneste. Det er evangeliet i handling og
uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern
om skaperverket og kamp for rettferdighet. (Plan for diakoni i
Den norske kirke, 2007).
Definisjonen har mange elementer i seg. Når kirkefremmede
spør om hva jeg jobber med, beskriver jeg ofte det første i
definisjonen, altså: diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Omsorg
er et begrep folk kjenner til.
Her er noen eksempler på hva en diakon gjør i
menighetsarbeidet: forbønnstjeneste, hjemmebesøk, besøk på
forskjellige intitusjoner, oppfølging av menneske i krevende
livssituasjoner, oppfølging av frivillighet i menigheten, m.m.
Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg er 31 år, gift med Berit, sammen har vi to barn, Hedda på
3 år og Mille på 5 mnd. Jeg kommer opprinnelig fra Lyngdal,
men har bodd de siste 11 årene i Oslo. Her har jeg studert
på Menighetsfakultet. En bachelorgrad i Ungdom, Kultur og
Tro og videre mastergrad i Diakoni. Jeg har jobbet i KRIK, NMS
og Uranienborg menighet. De siste 4 årene har jeg jobbet som
ungdomsdiakon i Uranienborg menighet. Jeg er takknemlig for
tiden i Oslo, men gleder meg til å ta del i sørlandslivet igjen. Og
ikke minst jobben i Vågsbygd.
Hvorfor ble du diakon?
Egentlig mye pga det relasjonelle. Jeg opplever kirkens diakoni
som en viktig aktør i det relasjonelle arbeidet. Jeg liker
mennesker, jeg liker å komme i kontakt med nye mennesker,
jeg syntes det er spennende å være i kontakt med mennesker i
ulike livsfaser. Diakonien rommer mangfold og inspirerer meg. Å
være en diakon betyr å være en tjener. Jesus var en tjener.Vårt
forbilde er Jesus som tjener.
Du har skrevet en masteroppgave om “Ung sorg”. Kan
du si noe om hva hver og en av oss som møter ung
sorg bør gjøre - og ikke gjør
Først og fremst være et medmenneske.
Det er ikke nødvendigvis hva du sier som er viktig og riktig, men
klemmen,klappet på skuldra eller blikket du gir vedkommende.
Nå har du fått prøvd deg som diakon i Uranienborg.
Hva lærdom tar du med deg derfra?
Etter gode år i Uranienborg menighet opplever jeg blant annet
å ha fått lærdom i møte med oppfølging av frivillighet, sjelesorg,
undervisning og gudstjenesteliv.
Den norske kirkes plan for diakoni karakteriserer
diakoni som “evangeliet i handling”. Sett fra ditt
ståsted som diakon, hva kan vi som medlemmer i
menigheten gjøre som skaper evangeliet i handling?
Forkynnelse av evangeliet er noe mer en det som skjer på
høymessen søndag kl. 11. Jeg tror menighetsfelleskapet kan
være bærer av tro og skape tro i mennesker ved å være et raust
og inkluderende fellesskap.Vi kan se hverandre, si hei til nye
mennesker vi møter og vise interessere for andre menneskers
liv. Jesus møtte mennesker med åpenhet, respekt og interesse.
Det var ikke alltid han sa så mye, men han utgjorde en forskjell
i kraft av den personen han var.
Hva forventinger har du til å bli diakon i Vågsbygd
menighet?
Jeg har et meget godt inntrykk av Vågsbygd menighet. Jeg gleder
meg til å starte på jobben som diakon. Jeg ønsker å bruke tid på
å bli kjent i miljøet og ivareta de oppgaver som i dag er preget
av kontinuitet.
17
Siv Elise Topstad Øya
- ny menighetspedagog i Vågsbygd kirke
Tekst: Marit Bjorå Hammersland
Foto: Roy-Cato Myvang
barnesektoren for øvrig og det arbeidet som kateketen,
kapellanen og ungdomsarbeideren driver.
Hvis det er barn og unge involvert – da er nok
menighetspedagogen også involvert på en eller annen måte, sier
hun lurt.
For mange er hun allerede et kjent og
kjært ansikt i kirka. Menighetsbladet
besøker den lille familien i Slettheia en
mørk januar ettermiddag.
Fortell litt om deg selv.
Jeg er gift med Morten og er mamma til Magnus som er 2,5
år.Vi har bodd i Vågsbygd siden 2007. Jeg liker å lage mat,
invitere til måltid og være med venner og familie. Familien min
er fra Kristiansand og vi er flere som bor i Vågsbygd nå. Men vi
bodde i Vennesla mens jeg gikk på barne- og ungdomsskolen.
Jeg flyttet tilbake til Kristiansand mens jeg gikk på musikklinja i
Vågsbygd i 1999. Etter det var jeg med i Ungdom i oppdrag på
Flekkerøya i tre år hvor jeg jobbet med bibelskole med praksis
i Mexico og Thailand. Jeg er utdannet formidler med musikk,
kommunikasjon og religion som fagområder. Nå er det på
syvende året at jeg jobber med formidling i trosopplæringsarbeid
i Den norske kirke – De siste tre årene har jeg vært i Voie
menighet.
Beskriv deg selv med tre adjektiv.
Siv Elise smiler, tenker seg om og roper på mannen sin som
kommer ut fra kjøkkenet. Åssen ville du beskrive meg med tre
adjektiv? Han smiler og sier spontant; Du er fantastisk. Siv Elise
ler. Etter kort tenkepause kommer adjektivene: Pålitelig. Dyktig.
Allsidig. Og så legger han til; sprek. Gode egenskaper å ha med
seg.
Hvilke arbeidsoppgaver har en menighetspedagog?
Det er veldig ulikt fra menighet til menighet, men i den stillingen
jeg har fått i Vågsbygd menighet handler det i stor grad om
å gjennomføre og videreutvikle den trosopplæringsplanen
som menigheten har. I praksis vil det si at jeg har ansvaret
for arrangementer som Lys Våken, 4-årsbok, tårnagenthelg,
babysang osv. I tillegg vil jeg nok ha et nært samarbeid med
18
Hvilke tanker gjør du deg om jobben du snart skal gå
inn i?
Jeg begynner i midten av mars, i 60% stilling og gleder meg
veldig til å jobbe i Vågsbygd menighet igjen – Det føles litt
som å komme hjem. Jeg ser frem til å jobbe med folkene i
Vågsbygdstaben - det er spennende at det er kommet nye
kollegaer også. Siv Elise har erfaring og vet hva hun snakker
om, for hun var vikar for Kathrine i 3 år da sistnevnte var i
barselpermisjoner. Jeg har aldri lært så mye som da jeg jobbet
i staben her, sier Siv Elise. Det er veldig mye bra som skjer i
Vågsbygd kirke, og det er veldig inspirerende å skulle jobbe med
veien videre – både med frivillige og ansatte.
Har du noen nye ideer du gjerne vil prøve ut?
Jeg kommer ikke inn for å snu på alt og har ingen planer om
radikale endringer. Men jeg håper jeg kan komme inn og se på
ting med nye øyne nå i starten. Når vi bygger menighet gjelder
det å være på hugget og få trukket stadig nye inn i menigheten
både til felleskap og til frivillighet. Jeg skal heldigvis jobbe i et
team og ikke alene om dette.
Hva betyr troen for deg?
Troen har en sentral plass i livet mitt. Jeg opplever at troen er en
reise og at jeg går gjennom ulike faser i troslivet. Som ungdom
tok jeg et veldig bevisst valg om å velge Jesus og kjenne Bibelen.
Det valget er det jeg holder fast ved, men jeg er et annet sted
på trosreisen nå enn den gangen. Gjennom jobben min har jeg
fått et nytt møte med fortellingene i Bibelen – de trigger meg
mer nå enn de gjorde da jeg var yngre. De får meg til å undre
meg. Jo mer jeg undrer meg og spør jo større synes jeg Gud blir.
Troen er en personlig del av meg som jeg naturlig nok tar med
meg inn i jobben.
Hvis du kunne få et ønske oppfylt i forbindelse med
den nye jobbe?
Da skulle jeg ønske at vi som kirke kan være til hjelp slik at
foreldrene som følger barna til dåp, søndagsskolen eller andre
aktiviteter, kan få oppleve å være med på trosreisen, og komme
til kirken også for sin egen del, svarer Siv Elise.Vi i kirka kan
gjøre masse for å gi barn et forhold til den kristne tro, men det
er foreldrene som er de virkelige trosforbildene til barna.
Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene! Det er store sko jeg
skal fylle etter Kathrine, sier hun avslutningsvis.Vi har kanskje
ikke så ulik størrelse, men formen på foten er ulik, smiler hun.
Tekst og foto: Hans
Petter Mjølund
På senteret
SOKNEPRESTENS MØTE MED…
Roald Larsen blir om kort tid 66 år. Han er født og
oppvokst i Vågsbygd, men har i det siste valg å bosette
seg i en leilighet i Voie. Men, det er Vågsbygd som er
hans hjem. Det var i Solliveien han hadde sine gutte- og
ungdomsår som var preget av mange aktiviteter bl.a.
sport og trener for guttelag i IK Våg. Roald har hatt sine
nedturer, men han er lykkelig og trives med å treffe gode
venner båre på Vågsbygd Senter og ved bridgebordet
på Håndverkeren eller andre steder på Sørlandet. Han
ble uføretrygdet som 36-åring og det førte til at han
fikk fornyet sitt syn på livet – en tro han egentlig alltid
hadde vært opptatt av. Han er en ivrig diktforfatter og er
oppleser i forskjellige sammenhenger.
Roald Larsen er den første i vår nye serie som Nils Terje
møtte på senteret.
Hei Roald, vi starter med noe
vanskelig noe. Hva er tro? Hva
tenker du?
Du sa du møtte veggen – da er
det mange som forlater sin tro.
Hva med deg?
For det første er jeg glad for at jeg har
min tro, og det har jeg takket for i dag.
Det er vanskelig å forklare hvorfor
jeg tror, men jeg gjør det, og det har
jeg egentlig alltid gjort. Jeg hadde
en bestemor som var troende – et
kristent menneske i adferd, holdninger
og væremåte. Det var hun som egentlig
fikk meg til å tro.
På et tidspunkt måtte jeg finne mer
utav det sjøl, og da leste jeg mye. Det
måtte ikke være automatikk i det at
jeg bare fikk mange kristne impulser.
Jeg måtte velge det sjøl, og det gjorde
jeg etter at jeg hadde møtt veggen –
det var i 25-årsalderen. Jeg fant ikke
ut av meg selv, å finne et selvstendig
grunnlag for troen.
Nei, da overga jeg meg til Jesus. Jeg
hadde min bestemor som forbilde og
det betydde mye for meg. Jeg la meg i
Hans armer, og der føler jeg meg trygg.
Jeg har gitt opp min søken på å bli
veldig klok og vis…
Tro som viten ga du liksom
opp da?
Jeg holder fast ved viten, ingen vet
sikkert.Vi mennesker og kirken prøver
å finne det best mulige svar på livets
mysterier. Jeg er på leting etter det
positive hele tiden.
Hvordan mener du kirken
som fellesskap er i møte med
mennesker?
Jeg kan ikke si noe negativet om det
er beundrer de som kan holde en
god kirkelig tale. Før var det jo en
presteform på en måte – i dag er det
en med folkelig holdning som prestene
utøver, og det gleder meg. Du Nils
Terje prater veldig alminnelig til folk –
det er en bra ting!
Har du et godt råd – dersom
du var menighetsrådsleder
eller prest – hva vill du gjort
annerledes?
Det beklagelige er at mange velger å
stå utenfor kirken, og at de har tatt det
valget. For meg betyr ikke det noe. De
kan være like gode kristne for det, og
det ville jeg ha sagt om jeg hadde vært
prest.
19
Grønn sak
Tekst: Einar Øslebye
Hytter og hytteliv i Vågsbygdskauen
Når du vandrer i Vågsbygdskauen er det ikke så langt
mellom hytter og tufter etter hytter. Du lurer kanskje
på når disse små koiene ble bygget og hvordan de ble
brukt? Eller kanskje kommer du til noe som ligner på en
grunnmur.
Hva sto det her? Hvem eide stedet og hvordan var livet
her i gamle dager?
Menighetsbladet har tatt en ny prat
med grunneier Alf Augland. Han
kjenner skogen og historien bedre enn
de fleste, og her er noe av det han kan
fortelle:
Opprinnelig hadde bøndene i
Vågsbygda små hytter/koier inne på
skauen som ble brukt i forbindelse
med slått,skogsarbeid, jakt og fiske. Det
var langt til bygda, og det var gunstig
å kunne bruke hele dagene til hardt
arbeid og slippe å dra hjem på kvelden.
«Monte Rosso» i sydøstenden av
Rossevannet og «Dybleslåtten» ble
bygget nær grensen til Songdalen
kommune og var nærmest å regne
som vakthytter der grunneierne kunne
passe på at uvedkommende tok seg til
rette og jaktet fisket ulovlig.
De fleste hyttene ble satt opp i tiden
rundt siste verdenskrig.
Men ett spesielt byggverk er fra
nøytralitetstiden under første
verdenskrig: Observasjons
Alf Augland
20
«bunkeren» på Bruliheia. Denne ble
reist for å observere nedslag fra
haubitskanonene som var utplassert
i området der Bokfinkveien er i
Slettheia og som hadde til oppgave
å beskyte Rossevannet. Anlegget ble
bygget i forbindelse med skansene som
fremdeles står innerst i Rossevannet.
Dette var den ytre forsvarsringen
rundt Kristiansand. Under siste
verdenskrig forbedret tyskerne
denne forsvarslinjen med kanoner i
Sandvigdalsfjorden («Paltorsken») og
flere stillinger langs «Tyskerveien» mot
Rosseland.
Er du veldig våken kan du fremdeles
finne rester etter telefonkabelen
som gikk mellom standplassen og
observasjonsposten. Langs traseen
finnes det isolatorer i porselen som
var skrudd inn i trær og stolper.
Det var enkle kår og tøffe livsforhold
under siste krig, og både ved
Fiskåvannet og ved Svingervann bodde
det folk. Dette var virkelig langt
utenfor allfarvei!
Tyskerne hadde store anlegg og
brakker i bygda, og etter krigen var
det mye som skulle fjernes. Det meste
ble gjenbrukt i en tid da det var stor
mangel på byggematerialer.
I 1946 fikk Alf kjøpt en liten
personellbunker som var skutt inn i
fjellet like bak der Fiskå skole ligger
i dag for 10kr. Sammen med et par
kamerater demonterte de bunkeren
og fraktet materialene til en holme i
Fiskåvannet. Her ble hytta stående fram
til 1954. Dette året ble Fiskåvannet
demmet opp for å gi bedre drikkevann
og prosessvann til Fiskå verk. Siden
Fiskåvannet ble drikkevannskilde for
Vågsbygda måtte hyttene rundt fjernes.
På nytt tok Alf materialene på slede
etter hesten og til dels på ryggen og
satte opp ny hytte ved Bjorstøtjønna.
Også Langevannshytta kom til på
samme måte. Opprinnelig sto denne
bygningen på en odde lenger nord i
Fiskåvannet, men ble demontert og
fraktet den lange veien til Langevann
der den står i dag. Dette må ha vært
en fantastisk bragd av de guttene som
gjorde jobben!
Under og etter siste verdenskrig var
hyttene i jevnlig bruk til rekreasjon.
Både grunneiere og speidere var «alltid
på tur».
Nå er bruken mer sporadisk, men en
del speidere holder en ganske spesiell
tradisjon ved like: De overnatter
på «Hotellet» i Godthola og på
Langevannshytta fra julaften kveld til
første juledag!
Vågsbygdkartet i dag er nesten ikke
til å kjenne igjen hvis vi sammenligner
med et kart som ble utgitt kort tid
etter krigen. Bygda var konsentrert
nær sjøen, og marka var større. Bare
sammenlign selv!
På det nyeste kartet har Alf tegnet
inn hytter og tufter som du kan finne
rester etter den dag i dag. Bruk dette
og oppdag noe nytt på søndagsturen!
Vi røper mer om noen av hyttene i
neste artikkel!
Stikkord til kartet
1. Ruin etter hytte
2. Opprinnelig plassering av «Langevannshytta»
3. Ruin etter hytte
4. Driftehytte (eksisterende)
5. Gapahuk (sjøspeiderne)
6. Ruin etter hytte
7. Godthola «Hotellet» - speiderhytte
8. Bjorstøtjønna, hytta til grunneier Alf Augland.
Opprinnelig en tysk bunkers ved Fiskå skole, flyttet til Fiskåvannet og videre til dagens tomt.
9. «Likstua» Hytte som var bebodd under krigen.
Tydelige rester
10. Petter Johnsens hytte (ruin)
11. «Hygga» - hytte tilhørende Elkem. Ruin
12. Opprinnelig plassering av hytta til Alf
13. Langevannshytta. Speiderhytte som opprinnelig var satt opp ved Fiskåvannet
14. Brulihytta. Speiderhytte i bruk. Opprinnelig hytte satt opp av Aimar Lundal, flyttet fra myra N for Låbergtjønn der Haslemgutter hadde satt den opp.
15. Ruin etter hytta «Dybleslåtten»
16. Ruin etter hytte
17. Ruin etter hytte bygget under en stor stein
18. Ruin etter hytte
19. Ruin etter anlegg bygget av tyskerne under krigen
20. Bispelona. Hytte bygget av forstmann Trygve Lund.
Speiderhytte
21. Ruin etter hytte
22. Ruin etter hytte
23. Krigsminne. Plassering av Oluf Reed Olsens
radiostasjon «Makir»
24. Ruin etter hytte bygget av Håkon Knutsen
25. Ruin etter hytte
26. Ruin etter hytte (knapt synlig)
27. Stølsheimen – disponeres av «Allys venner»
28. «Mustrøen», et vakkert anlegg påbegynt av Stener Bergland, videreført av Kjell Moi
29. Eksisterende hytte
30. «Monte Rosso» Hytte tilhørende Kjos gård. Nedbrent for få år siden.
31. Gapahuk tilhørende Vågsbygd skole
32. Gapahuk tilhørende Vågsbygd/Åsane skole
33. «Bjørnehola» Gapahuk tilhørende Vågsbygd/Åsane skole
34. Bispetjønn, eksisterende hytte
Lista viser at vi mangler opplysninger om flere av hyttene.
Det hadde vært artig om de som vet noe om disse tar
kontakt med Menighetsbladet.
Planen er å presentere mer om enkelte av hyttene i senere
utgave av bladet.
Kopi av dette kartet med stikkord vil ligge i våpenhuset.
Bruk det. God tur.
21
Kunstmaler
Inga Helene Øgrey
Tekst: Marit Bjorå Hammersland
Foto: Roy-Cato Myvang
Inga Helene er oppvokst i Løvliveien,
som datter av Anna og Einar Øgrey. Hun
forteller om en god oppvekst med rause
foreldre. I Vågsbygd har hun bodd hele
sitt liv. Hun har seks voksne barn, fem
sønner og en datter. At den flotte damen
er farmor til 12 barnebarn, er nesten
utrolig. De siste 16 årene har Inga Helene
malt kunstbilder, og har sitt eget galleri
hjemme i Hyllebakken.
Du begynte å male i 1999, da du var godt voksen.
Hvordan begynte det?
Jeg kjøpte et maleri av datter til ei venninne…. som inspirerte
meg. Jeg fikk lyst til å male selv, og fikk det «litt til». Jeg fikk
gode tilbakemeldinger av venner og presenterte noen av
maleriene for et galleri i Dronningens gate som het «Artista».
Både «Artista» og «Det lille galleri» har solgt endel malerier for
meg.
Bildene dine er svært varierte både i motiv og farger.
Hvordan oppstår ideen til et maleri hos deg?
Jeg begynner med en liten ide og noen «former». Det utvikler
seg videre med bruk av forskjellige farger og teknikker.
Kunstnere uttrykker seg på forskjellig vis. Jeg ønsker å skape
noe som er «mitt». Ofte bestemmer jeg meg bare for å male.
Resultatet blir enkelte ganger annerledes og bedre enn jeg
hadde tenkt. Det synes jeg er spennende.
Hva liker du best å jobbe med?
Jeg maler mye forskjellig. Jeg er glad i sterke farger. Fargevalgene
varierer i forskjellige tidsepoker. Også fra maleri til maleri. Jeg
prøver å være fleksibel når jeg maler. Har også lagd noen
voksmalerier, og det gikk bra.
22
Hva betyr det for deg å være
skapende?
Først og fremst ønsker jeg at maleriene
mine skal bety noe positivt for andre
mennesker. Jeg har samarbeidet med
veldedige/kristne organisasjoner. Det har
vært spennende. Jeg ønsker å være en
bidragsyter.
Fortell litt om galleriet ditt i
Hyllebakken.
Jeg hadde et galleri i byen ett års tid,
Galleri Øgrey, som nå er flyttet tilbake til
Hyllebakken 9. Her kan folk komme når
som helst, også i helgene. Det er bare å
ringe og avtale. Ingen kjøpepress!
Har du en drøm, et ønske for
kunsten din i fremtiden?
Jeg har noen bilder i en utstilling i USA nå,
svarer hun. Så får vi se. Mer vil hun ikke
si, men smiler hemmelighetsfull.
Inga Helene er en dame med energi
og planer. Å male gjør hun fordi
det er gøy, spesielt når det også
får betydning for andre. I galleriet
hennes er utvalget stort . Det er
absolutt verd et besøk.
Velkommen til en gospelopplevelse du sent vil glemme!
Voice gospelkor
ønsker velkommen til gospelkonsert i Voie menighet lørdag
21. mars kl. 19.30
Vi er så heldige å få besøk av gospelartisten Angela Primm og pianisten
Elsa Harris. Angela Primm er en dyktig
gospelsanger, bosatt i Nashville, Tennessee. Hun er en engasjert dame
med interesse for å lede sang i kirken
samt jobbe som cruiseorganisator og
eventarrangør. Elsa Harris er et kjent ansikt for de
som synger i gospelkor. Fra 1978 og
frem til 2008 har hun vært pianist når
Jessy Dixon var i Norge. Sammen gjennomførte de mer enn 500 konserter
her i landet sammen med norske kor.
Elsa Harris er pianolærer i det daglige.
Med på konserten er også May-Linne
Vocal team.
Karneval i kirka
Søndag 15. februar var det mye som
skjedde i kirka, men gøyest var det
nok for noen av de yngste. De hadde
kledd seg ut i karnevalutstyr. Her ser
vi at Barnegospel hadde dresset seg
opp med både det ene og det andre.
Gøy var det og liv ble det!
23
Et omsorgsmenneske takker av
Tekst:Tor Holte
Foto: Roy-Cato Myvang
Hun har vært blant oss i over 22 år. Kjenner Vågsbygd menighet bedre enn de fleste.
Ikke bare fra utsiden, men hverdagene til mange av de som bor her. Hun kjenner til
livet bak fasadene våre. Og hennes oppgave har vært å vise at noen bryr seg når livet
blir vanskelig å takle. Når det butter imot.
Mette Brammer Stoveland har snart sin siste dag
som diakon i Vågsbygd. For henne er det ikke som for en
hvilken som helst ansatt å bare vri nøkkelen om, stenge
døra og forlate åstedet. Hun har med seg bagasje som vil
leve videre og som har formet henne som person. Mange
vil savne henne. Men sporene står der og kan følges videre.
Kan du på en enkel måte si noe om hva diakoni er, spør jeg.
Hun trekker pusten dypt. Tenker hardt. Det er ikke lett å gi
en kort definisjon.
Diakoni kan nok kalles kirkens omsorgstjeneste, begynner hun.
Det handler om å ta vare på fellesskapet og oppmuntre til
nestekjærliget. Men det handler også om vern av skaperverket
og kampen for rettferdighet. Ikke bare i verdensmålestokk, men
å kjempe mot krenkelser og urettferdighet i vår nære hverdag.
Hun har i stor grad samarbeidet med diakoniutvalget om
f.eks. gruppe for innvandrerkvinner, besøk på institusjoner,
turer for funksjonshemmede og «Gjestebud» i kirka.
Men mye av arbeidet har vært å møte mennesker i
utfordrende livssituasjoner med samtaler, hjemmebesøk og
i sorggrupper.
Hun fyller en viktig oppgave og lønnes for en stor del av
stat og kommune, men de dekker ikke alt. Noe av lønna
betales av menigheten.
24
I dag hører vi mye om ensomhet, brutte relasjoner og
psykiske belastninger. 15% av befolkningen har en psykisk
lidelse eller et rusproblem og bare ca 1/4 av disse har fått
hjelp av det offentlige i løpet av det siste året.
Blir du helsevesenets forlengede arm?
Nei, det skal jeg ikke være. Men et supplement til det offentlige
er det kanskje riktigere å si. Mitt tilbud er mer et lavterskeltilbud
uten journalføring, men med taushetsplikt. Og samtaler har ofte
stor verdi, noe som kan utgjøre en viktig forskjell for mange.
Så er det endel som heller ønsker å bruke meg framfor det
offentlige tilbudet. Og noen som trenger hjelp til å få offentlig
hjelp. Behovene kan være så mange.
Kan avgrensningen til hva som er det offentliges ansvar bli
uklar og vanskelig?
Jeg har ikke opplevd det slik.Vi er på hver vår arena og kan
supplere hverandre. Hjelpen fra de offentlige instansene er
ikke alltid tilstrekkelig. Da kan samtaler med meg være en
følelsesmessig avlastning i en periode. Og jeg opplever bare å
få positiv respons og støtte på denne rollen fra de som arbeider
i det offentlige. Ja, de henvender seg også til meg med spørsmål
om oppfølging. Slike henvendelser kan komme fra sykehuset,
både fra sykehusprest, akutt-team og leger eller fra psykiatrien,
så kontakten kan gå begge veier. De ser at jeg fyller et behov
som de ikke alltid har mulighet for å dekke.
Det må være en krevende oppgave mange ganger.
Har du fått faglig støtte og veiledning?
Ja, det har vært viktig. I begynnelsen gikk jeg i veiledningbåde ved Familiekontoret og hos Ruth Nordal. Begge deler
var til god hjelp. Utover det har jeg kunnet be om veiledning
ved sykehusets akutt-team og om nødvendig fra bydelens
psykiatriske sykepleier. Vi har også en veiledningsgruppe for
veiledere, en slags selvhjelpsgruppe for kirkelig ansatte som
møtes jevnlig og er en fin støtte for hverandre.
Du har mye erfaring fra sorg og sorgarbeid og veldig mange
uttrykker takknemlighet og anerkjennelse for det du har
gjort for dem. Hva er det viktigste du vil si til en som har
opplevd tap og sorg?
Å gå inn i sorgen. La det gjøre vondt i den grad man orker.
Finne noen å snakke med. Ikke prøve å være «flink» og la være
å plage andre.Ta den tid som trengs. Det er veldig smertefullt,
men etterhvert vil sorgen gå over i vemod og en vil kunne se at
livet også har mye godt å gi.
Du yter mye, gir mye av deg selv. Hvordan får du selv påfyll
og hjelp til å mestre oppgavene?
Jeg skal fortelle deg to ting som utgjør en forskjell og som
gir glede i hverdagene. Først besøkene til bibelgruppa på
Vågsbygdtunet. Her møtes personer som har vært vant til å gå
i kirka, men som nå er så svekket av demens at de kanskje
ikke husker at jeg har vært der når jeg går ut av døra. Men
Fader Vår, trosbekjennelsen, salmene og bibelversene sitter i
ryggmargen når alt annet er forsvunnet. Det er noe av det
fineste jeg opplever. Som noe hellig.
Og så må jeg få nevne de mange samtalene og livshistoriene jeg
har fått høre og som bare er mellom oss to i fortrolighet. Her
treffer jeg også mange som ikke er kirkegjengere. Men alle med
et behov for å få hjelp til å mestre livet bedre. Det har lært meg
utrolig mye om hva som rører seg blant folk,og det er så flott å
se at det nytter.
For noen kan det kanskje være vanskelig å komme videre?
Ja, noen kan bli værende i sorgen. Det kan være eldre
mennesker som ikke orker å ta jobben med å gå inn i det.
Eller noen som har levd livet «gjennom» sin ektefelle. For noen
kan også sorg bli en livsstil, noe man ikke ønsker å slutte med
fordi det gir en gevinst, man håper å oppnå medfølelse og
oppmerksomhet. Det kan sementere en vanskelig livssituasjon.
Du utfører et arbeid som for mange er nokså usynlig. Gjør
du noe for at tilbudet ditt skal bli kjent?
Jeg kunne nok gjort mer. Møter stadig folk som skulle
kjent til oss- ikke bare meg, men hele menighetes
diakonitilbud. I begynnelsen var jeg rundt til mange av
etatene- hjemmesykepleien, psykiatrien, sykehjemmene og
serviceleilighetene- for å fortelle at jeg var her. Det er noe jeg
prøver å vedlikeholde. Noe kontakt formidles også gjennom
prestene, i brosjyrer og annonser. Og så fungerer nok heldigvis
jungeltelegrafen ganske bra etterhvert.
Hvordan kan menigheten bli bedre på diakoni?
Mange i menigheten har et imponerende engasjement- enten
det gjelder å se nye, invitere dem på kirkekaffe eller stille opp
for hverandre. Men menigheten er stor. Det kan være lett å bli
borte i mengden, så det er nok også mennesker som ikke føler
seg sett eller ivaretatt: Det er en utfordring.
Diakoni, omsorg og nestekjærlighet må fortsatt forkynnes, og
konkrete eksempler på hvordan vi kan gjøre dette i praksis
må holdes varmt. En av overskriftene for diakonalt arbeid
er «å bidra til at diakonal holdning og handling skal prege
menigheten». Her må diakoniutvalg og ellers alle andre bruke
fantasien og ha åpne øyne for hvilke behov som gjelder i
fellesskapet. Jeg håper f.eks. at menigheten fortsetter med
temagudstjenester på diakoniens dag.
Så er snart Mette ved veis ende i Vågsbygd menighet. Og
jeg spør nysgjerrig:
Hvike drømmer har hun nå - nå som hun får ny tid og
nye muligheter som pensjonist?
Hun tar et dypt sukkende pust før det kommer:
-Rydde. Og stryke alt som har hopet seg opp. Og så skal jeg
sove mer. Finne meg sjøl! Jobben har tatt veldig mye av tida og
kreftene i mange år. Nå skal barnebarna og min gamle mor få
litt igjen håper jeg. Etterhvert skal jeg vel også engasjere meg i
noe nytt utenfor hjemmet, men det har jeg foreløpig ikke noen
konkrete planer for.
Til slutt 4 kjappe:
Hva gjør deg glad?
En god samtale
Hvilken bok leste du sist?
“Kråkejenta” av Eriksson & Sundkvist, svensk krim! Og
samtidig leser jeg “Tegn” av Kjell Nordstokke. Den kan
anbefales!
Hva vil du savne når du slutter å jobbe?
De nydelige samtalene
Hva er det galeste du har gjort?
Å svev i ballong sammen med Erik (mannen min) over
Gran Canaria. Prøvte å vri meg unna med at jeg var
for gammel og for tykk, men det nyttet ikke. Men du
så gøy det var!
25
Vårt advokat–
firma dekker alle
rettsområder
Havnekvartalet,
Vestre Strandgate 23
T +47 38 17 87 10
W wigemyr.no
E [email protected]
Velkommen til handel med mening
Opplev en ny og
spennende bokhandel
AS
BRILLER OG KONTAKTLINSER
Timebestilling: tlf. 38 01 48 40 - AMFI Vågsbygd
Rimi Vågsbygd - Kirsten Flagstadsvei 1, tlf: 380 32 790
åpningstider 8-22 (9-21) Ferske reker (tor-lør) Salatbar
Rikstoto Norsk tipping Velkommen til en trivelig handel!
Malermester
t: 38 09 77 55 / 930 60 660
26
Nå i to etasjer
Markensgt. 40
Tlf 38 12 05 60
Økologisk mat levert på døra i Vågsbygd og Kristiansand
Over 300 ulike varer: Frukt, grønt, brød, mm
Tlf. 4000 45 46 – www.gronnmat.no
Før og nå
Tekst: Normann Liene
Dette er Hannevik-gården slik den så ut før den ble revet
i 1972. Huset var gammelt, men modernisert i 1930. Helt
til høyre i bildet kan vi skimte den gamle Sørlandske
Hovedvei som slynget seg mellom bekken og fjellet mot
Fidjane. Senere ble veien lagt om og gikk på venstre side av
bygningene. Men det skulle bli enda flere veiomlegginger
i Hannevika. Fra slutten av 1960-årene var krysset en
flaskehals hvor bilene sto i kø hver morgen og ettermiddag.
Selv politidirigering eller såkalt «glidelåskjøring» hadde ikke
noen særlig virkning. Etter at husene var revet, ble det laget
en «veifylling» av isoporblokker så store som kjøleskap
samt bro over E18 som veien vestover hette i 1983. Det
hjalp noe.
Men heller ikke dette var nok og Hanneviktunnelen som
er 278 meter lang ble utsprengt med mer enn 16.000 m³
masse og total kostnad var på omkring 15 millioner kroner.
Anleggsstart var høsten 1982 og tunnelen ble tatt i bruk
i juli 1985. Men enda mer vei måtte til og lørdag 13. april
2013 ble Vågsbygdporten - en 1,3 kilometer lang veitunnel
fra Kolsdalen til Fiskå - åpnet for biltrafikk i vestgående
retning. Torsdag 9. januar 2014 klokka 04.47 ble østgående
løp åpnet for biler fra Fiskå til Kolsdalen. Den 26. juni 2014
var hele anlegget ferdig.
Før
Nå
Horn
Ved Reidun Strømme
1 kg hvetemel
125 g smør
1 ts salt
50 g gjær
1/4 ts hornsalt
1 egg
5 dl melk
La deigen heve to ganger. Del deigen i fire.
Kjevle ut deigen og form som horn.
Etterheves
Pensle med egg, og dryss evt på valmuefrø.
Stekes på 225 grader C i 8-10 min.
Lykke til!
27
For kr. 150.- pr. år
sender vi gjerne bladet
(alle 6 nummer) i posten
til utenbygds.
Kirkekalenderen 1. mars til 3. mai
Dato
Kl.
Døpte
Aktivitet
01.mars 11.00 Gudstjeneste
Mia Ottersen
01.mars 20.00 Kveldsmesse
Nils Terje Andersen og G2 team
04.mars 11.00 Vi over 60
Musikk og lyrikk
ved Tove Houck og Johan Varen Ugland
08.mars 11.00 Gudstjeneste
Nils Terje Andersen.
SoulChildren
15.mars 11.00 Gudstjeneste
Mia Ottersen
15.mars 20.00 Kveldsmesse
Mia Ottersen og G2 team
22.mars 11.00 Gudstjeneste
Mia Ottersen og Benedictus
29.mars 11.00 Gudstjeneste
Nils Terje Andersen
02.apr
19.00 Gudstjeneste skjærtorsdag Mia Ottersen
03.apr
11.00 Gudstjeneste langfredag
Mia Ottersen
05.apr
11.00 Gudstjeneste påskedag
Nils terje Andersen og Mia Ottersen
08.apr
11.00 Vi over 60
Ole Bull ved Emil Otto Syvertsen
12.apr
11.00 Gudstjeneste
Mia Ottersen
Tårnagenter deltar
12.apr
20.00 Kveldsmesse
Mia Ottersen og G2 team
19.apr
11.00 Gudstjeneste
Mia Ottersen
23.apr
Vårkonsert
Vågsbygd videregående skole
26.apr
11.00 Gudstjeneste
Nils Terje Andersen og Vågsbygd minigospel
26.apr
20.00 Kveldsmesse
Nils Terje Andersen og G2 team
03.mai
11.00 Gudstjeneste
Nils Terje Andersen
Følg med på menighets nettside: www.vagsbygdmenighet.no
Ønsker du ukentlig infomail melder du deg på ved å sende en epost til:
[email protected]
Aaron Reinertsen
Thom Arne Berentsen
Eline Borgersen
Milda Matilde Staldvik
Rebecca Espinoza-Holst
Mille Tjørve
Matheo Jespersen
Eline Marie Bjørge
Emmelin Illeana Thorsen Pedersen
Leandra Evelina Thorsen Pedersen
Frida Knutsen
Milly Kildedal-Skaiaa
Døde
Ian Wilson Babington
Tolv Børre Jakobsen
Beryl June Johannessen
Dagny Østerhus
Aldis Bjørg Wilson
John Erik Abrahamsson
Arthur Kjellevand
Svein Sårheim
Odd Andersen
Olav Sunde
Ingeborg Maria Antonisen
Kai Karluf Kyllingstad
Kirsten Jahnsen
Thomas Gilje Kjebekk
Åse Lyberg
Rolf Gunnar Ruud
Liv Inger Enge
Ivar Haaland
Liv Erna Hansen
Kirkeskyss
Det er kirkeskyss til alle gudstjenestene
kl. 11.00. Ring 38 19 68 39
Faste arrangementer
Mandager:
Vågsbygd KFUK-KFUM
speidere
kl. 18.00 – 19.30
Tirsdager:
Bønnesamling i
kirkestua
kl. 08 00 – 09.00
Stille kirke
kl. 18.00 – 19.00
Onsdager:
Babysang
kl. 11.00 – 12.30
Jentekoret Benedictus
kl. 18.00 – 19.45
Torsdager:
Andakt på
Vågsbygdtunet
kl. 10.30 – 11.30
Supertorsdag (partallsuker)
Familiemiddag, kor og andre
aktiviteter kl. 16.30 – 17.15
Barn 0 – 13 år
Barnegospel, Minigospel,
Racerbarna og barnesang
kl. 17.15
Vågsbygd Soul Children
kl. 19.00 – 20.30
Fredager:
Lillefredags (5 – 7 klasse)
Fredags (8 og opp)
kl. 20.30 – 23.00
Søndager:
Bønnesamling i kirkestua
kl. 10.30
Gudstjeneste og
søndagskole
kl. 11.00
Kveldsmesse en
gang i mnd.
kl. 20.00
kl. 18.30 – 20.00
Frist for innlevering av stoff til neste nummer er 27.03.2015