Her kan du se og laste ned kurshefte i PDF format.
Transcription
Her kan du se og laste ned kurshefte i PDF format.
Oslo OsloSjøskole Sjøskole Kurshefte sjøvettopplæring Navn: ______________________________________ Hvorfor lære sjøvett? Side 1 Når du har gjennomført sjøvettskurset på Oslo Sjøskole, har du fått respekt for det å være på sjøen, slik at du kan ta vare på deg selv og andre. Vi gjør deg ikke til en ”ekte sjømann”, men gir deg en grunnopplæring som du kan bygge videre på til et båtførerbevis. På Oslo Sjøskole lærer du grunnleggende kunnskaper og praktiske ferdigheter. Hva sier statistikken ? Hvert år omkommer ca. 35 mennesker når de er ute i småbåt på fritiden. Årsakene er mange: Stor fart, fall ut av båten og at båten treffer land eller andre båter. Redningsselskapet hjelper over 5000 båtførere i året. Ingen vet hvor mange som hadde kommet i alvorlige problemer uten innsatsen til Redningsselskapet og andre båtførere. Heftet inneholder viktig informasjon til deg som båtfører : Her ser du redningsskøyta “Uni Oslofjord” på vei ut for å assistere en båt. SAR. står for “search and rescue” • Hvordan du skal styre båten. • Hvordan du skal navigere så du ikke går på grunn. • Hva slags sikkerhetsutstyr du bør ha med deg for å klare deg best mulig i en vanskelig situasjon. Bruk heftet aktivt : • Les teksten. • Svar på kontrollspørsmålene. • Løs oppgavene som står med rød tekst. • Løs oppgavene under “Test deg selv”. • Kontroller svarene i fasiten bak i heftet. • Bruk ordlista bakerst hvis du ikke skjønner noen ord og uttrykk . Når du har kunnskap og ferdigheter, er det hyggelig å være på sjøen. Ord Ordog oguttrykk uttrykktil tilsjøs sjøs Side 2 Mål: Etter å ha lest denne delen om ord og uttrykk til sjøs skal du: • Kunne nevne fem vanlige uttrykk vi bruker til sjøs. • Forklare hvorfor vi bruker disse uttrykkene. Se på bildet til høyre og lær deg disse fem uttrykkene. Du kan også bruke klokka for å bestemme retningen til andre ting rundt båten. • Topplanterne • Radarantenne • Rekke • Redningsflåte • Daviter • Livbøye • Skrog • Koøye • Sidelanterne Ved siden av bildet ser du noen andre ord vi bruker på en båt. De kan være nyttige å kunne. Hvis alle om bord bruker de riktige ordene og uttrykkene, vil vi forstå hverandre lettere. Sett streker fra ordene til de rette gjenstandene på båten (fasit side 27 ) KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26) 1. Du står akterut i båten og ser forover. Hva heter venstre side? A) Styrbord B) Kurs C) Babord 2. Hva heter et lite vindu på en båt? A) Pullert B) Koøye C) Baug 3. Når du sitter og ror i en båt, hvilken vei ser du da? A) Forover B) Akterover C) I kursretningen 4. Rett eller galt: På bilde av båten ovenfor ser du babord side. A) Galt B) Riktig Side 3 Sjøveisreglene Styringsregler Styringsregler Mål: Når du har lest om sjøveisreglene skal du kunne: • Gjøre rede for hvor sjøveisreglene gjelder. • Forklare hvorfor vi har sjøveisregler. • Forklare hvordan man foretar en vikemanøver. • Gjøre rede for seks styringsregler. • Gjøre rede for bruk av lanterner. Du skal holde av veien for nyttetrafikken. Avpass farten etter forholdene. Kjører du en båt som lager store bølger, må du kjøre sakte i trange farvann. Sjøveisreglene er trafikkreglene til sjøs. De er blitt vedtatt av FN`s sjøfartsorganisasjon (IMO). Dermed er de internasjonale og båtførere over hele verden må rette seg etter dem. Sjøveisreglene gjelder for alle båter, store som små, enten de befinner seg på innsjøer, på elver eller på havet. Noen av reglene forteller deg: • Hvordan du skal kjøre båt, eller manøvrere for å unngå å kollidere med andre båter. • Hva slags lys eller lanterner du skal ha tent på båten når det er mørkt eller dårlig sikt. Det er viktig at andre båter kan se deg : Rundtlysende lanterne Alle reglene har samme formål: • Å hindre sammenstøt. • Gjøre det tryggere å ferdes på sjøen. Husk at sjøveisreglene legger et ansvar på alle som har noe med båten å gjøre. Dette gjelder båteier, båtfører og mannskap. Det er mange sjøveisregler. Vi har tatt med de viktigste reglene som gjelder for den båttypen du har lov til å føre. Sjøveisreglene Vikeplikt Side 4 Du kan unngå kollisjon med andre båter på tre måter: • Forandre kursen. • Forandre farten. • Forandre både kursen og farten. Dette kaller vi en vikemanøver. Den vanligste vikemanøveren er å forandre kursen. Det er viktig at du gjør en vikemanøver tydelig og i god tid, slik at den andre båten oppfatter tidlig hva du har til hensikt å gjøre. Regel nr. 1 Regel nr. 1 Når to motorbåter har kurs rett mot hverandre, skal begge vike til styrbord. Når to Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26) Regel nr. 2 Regel nr. 2 Når to motorbåter har kryssende kurser, skal den båten vike som har den andre på sin styrbord mo- side. Det blir akkurat som i veitrafikken, hvor det er vikeplikt fra høyre. båter krys- Når du skal vike, skal du alltid gå aktenfor (bak) den andre båten. kurser, Den som ikke har vikeplikt, skal beholde sin kurs og fart. den vike Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26) har andre på sin styrbord side. Det blir akkurat som i veitrafikken, hvor det er vikeplikt fra høyre. • Når du skal vike, skal du alltid gå aktenfor (bak) den andre båten. Når to torhar sende skal båten som den Side 5 Sjøveisreglene Vikeplikt Vikeplikt Regel nr. 3 Regel nr. 3 En motorbåt skal vike for seilbåter og robåter. Seilbåter er alle båter som seiler, også seiljoller og seilbrett. En seilbåt som bruker motor er en motorbåt. Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26) En motorbåt skal vike for seilbåter og robåter. Seilbåter er alle båter som seiler - også seiljoller og seilbrett. En seilbåt som bruker motor er en motorbåt. Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26) Regel nr. 4 Regel nr. 4 En båt som tar igjen en annen båt, skal alltid vike. Du kan velge side avhengig av forholdene. Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26) En båt som tar igjen en annen båt, skal alltid vike. Du kan velge side avhengig av forholdene. Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26) Sjøveisreglene Sjøveisreglene Nyttefartøy Vikeplikt / fritidsbåt Side 6 Regel nr. 5 Fritidsbåter, enten de går for motor eller seil, skal holde av veien for nyttefartøy. Nyttefartøy er f.eks. ferger, fiskebåter, lastebåter, slepebåter og militære båter. Frit- Tegn inn vikemanøveren. (fasit side 26) idsbåter, enten de går for motor eller seil, skal holde av veien for nyttefartøy. Regel nr. 6 Kjører du båt i et trangt farvann, f.eks. et smalt sund, skal du kjøre på styrbord side. Det blir som høyrekjøring på veien. Du må huske å avpasse farten. Farvann hvor det er mye båttrafikk, kaller vi for leia. Vi sier at du skal holde til styrbord i leia. Kjører du båt i et trangt farvann, f.eks. et smalt sund, skal du kjøre på styrbord side. Det blir som høyrekjøring Side 7 Sjøveisreglene Lanterneregler Lanterneregler Det er viktig å bli sett! Lanterner skal være tent fra solnedgang til soloppgang og ved dårlig sikt, f. eks. ved tåke eller tett regn. Lanterner bruker du på båten for å bli sett av andre båter. Dessuten forteller lanternene hva slags båt det er. Den vanligste lanterneføringen for en motorbåt er å føre fire lanterner. Topplanternen viser hvitt lys og lyser forover. Akterlanternen viser også hvitt lys og lyser akterover. På styrbord side er det en grønn lanterne og på babord side en rød lanterne. Seilbåter som seiler skal bare vise styrbord og babord lanterne (grønn/rød) og akterlanterne (hvit). Her ser du styrbord side av en seilbåt. Seilbåter som seiler skal bare vise styrbord, og For seiljoller og robåter mindre enn 7m er det tilstrekkelig med en lommelykt som lanterne. Motorbåter mindre enn 7 m og med hastighet under 7 knop skal vise rundtlysende (360º) hvit lanterne. For seiljoller og robåter mindre enn 7m er det Sjøveisreglene Sjøveisreglene Motorbåt under 50 m skal vise en topplanterne, styrbord og babordlanterne og akterlanterne. Et Se og bli sett Lanterneregler Side 8 Motorbåt over 50 m skal vise 2 topplanterner over hverandre, styrbordlanterne, babordlanterne og akterlanterne. Ett hvitt lys kan være alle typer båter. KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26 ) 1) Hvilke fartøy gjelder sjøveisreglene for? A) Motorbåter B) Bare seilbåter 2) En båt kommer rett mot deg. Hvordan skal du vike? A) Til styrbord B) Slakke farten 3) Er danskebåten et nyttefartøy? A) Ja B) Nei 4) Når skal lanternene være tent? A) Hele døgnet B) Bare når det er mørkt 5) Hvilken farge er det på styrbord lanterne? A) Rød B) Grønn 6) Hvordan skal du kjøre i et trangt sund/trang lei? A) Midt i leia B) Til babord i leia C) Alle fartøy C) Til babord C) Når solen har gått ned og ved dårlig sikt C) Hvit C) Avpasse farten og holde til styrbord i leia DistanseDistanse og fart og fart Side 9 Side 16 Mål: Mål: Når du har lest om distanse og fart, skal du: Når du har gjøre lest om distanse skalsom du: lengdemål på sjøen. • Kunne rede for hvaog vi fart, bruker •• Kunne rede hvatil vikm/t. bruker som lengdemål på sjøen. Kunnegjøre regne omfor knop •• Kunne regne om knop til km/t. Kjenne til fartsgrenser. • Kjenne til fartsgrenser. På På sjøen sjøen brukes brukes ikke ikke kilometer, kilometer, men men nautiske nautiske mil mil som som distansemål. distansemål. 1 nautisk mil = 1852 meter. 1 nautisk mil = 1852 meter. Farten Farten på på sjøen sjøen angir angir vi vi ii knop, knop, som som er er nautisk nautisk mil/time. mil/time. 1 1 knop knop = =1 1 nautisk nautisk mil/time mil/time = = 1852m/t 1852m/t = = 1,852km/t. 1,852km/t. Planende Ikke i plan = max. 5 knop Planende = over 10 knop Ikke i plan = max. 5 knop Langs kysten er det fartsgrenser i disse områdene: Langs kysten er det fartsgrenser i disse områdene: • Havneområder. • Havneområder. • Trange trafikkerte farvann. • Trange trafikkerte farvann. • Minimum 50 m fra badeplasser. • Minimum 50 m fra badeplasser. Fartsgrensen på disse stedene er som regel 5 knop og er tydelig merket Fartsgrensen på disse stedene er som regel 5 knop og er tydelig merket med skilt. med skilt. KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26) 26): 1. Hvor lang er en nautisk mil? A) 1528 m B) 1852 m C) 1258 m 2. Hva tilsvarer 10 knop i km/t? A) ca. 50 km/t B) ca. 10 km/t C) ca. 20 km/t 3. Hvor langt kommer du, hvis du kjører 5 knop i 1 time? A) 0,5 nautisk mil B) 5 nautiske mil 4. Hvor er det fartsgrenser til sjøs? A) mellom alle øyer øyer. B) i havner og ved badeplasser . C) der det går ferger ferger. C) 50 nautiske mil Fartsgrenseskilt Side Navigasjon 9 Navigasjon Kurser og himmelretninger Kurser og himmelretninger Side 10 Mål: Når du har lest om kurser og himmelretninger skal du: Mål: • Kjenne de fire hovedretningene i kompasset. Når du har lest om kurser og himmelretninger skal du: • Forklare hvor mange grader kompassnåla står på ved de fire hovedretningene i kompasset. • Kjenne de fire hovedretningene i kompasset. • Forklare hvor mange grader kompassnåla står på ved de fire hovedretningene i kompasset. Navigasjon er på sjøen det samme som orientering på land. Du må derfor vite litt om hvordan et kart og Navigasjon er på sjøen det samme som orientering på land. Du må derfor vite litt om hvordan et kart og et kompass brukes. et kompass brukes. Gradskiven Gradskiven på på kompasset kompasset er er delt delt inn inn ii 360º. 360º. Kompasspila Kompasspila peker peker alltid alltid mot mot nord. nord. Når Når du du kjører kjører rett rett mot mot nord viser kompasset 000º. Kjører du mot øst viser kompasset 090º, mot sør 180º og mot vest 270º. nord viser kompasset 000º. Kjører du mot øst viser kompasset 090º, mot sør 180º og mot vest 270º. Retningen da sør-vest, nord-øst Retningen mellom mellom øst øst og og sør sør kaller kaller vi vi sør-øst sør-øst (SØ). (SØ). De De andre andre “mellomretningene” “mellomretningene” blir er sør-vest, nord-øst, og nord-vest. nord-vest. Kompasset er det viktigste navigasjonsinstrumentet vi har om bord i Kompasset er det viktigste navigasjonsinstrumentet vi har om bord i båter. I sjøkartene finner du en slik kompassrose. I sjøkartene finner en slik Den Den brukes til ådu finne denkompassrose. kursen du skal brukes til å finne den kursen du skal styre. styre. KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26 )): 1) Hvor mange grader er et båtkompass delt inn i? A) 260º B) 400º C) 360º 2) Når kompassnåla står i 045º, i hvilken himmelretning kjører du da? A) Nord-vest B) Nord-øst C) Syd-vest 3) Hvor mange grader viser kompasset når du kjører mot vest? A) 90º B) 270º C) 180º Navigasjon Side 11 Navigasjon Sjøkart - kartsymboler - sjømerkerSjøkart Side 10 Mål: Mål:du har lest om sjøkart skal du: Når NårKunne du harforklare lest omhvorfor sjøkartdu skal du:bruke sjøkart. • bør Kunne forklare hvorfor du bør bruke sjøkart. • Kjenne de elleve vanligste kartsymbolene og vite hva de betyr. • Kjenne de seks vanligste kartsymbolene og vite hva de betyr. Sjøkartsymboler: Sjøkartsymboler Systemet Systemet for for sjømerker sjømerker og og symboler symboler ii kartet kartet er er internasjonale. internasjonale. Uansett Uansett hvor hvor du du er er ii verden verden vil vil du du kunne kunne bruke et sjøkart. bruke et sjøkart. Sjøkart: Sjøkart: Et sjøkart forteller deg om hvor det er trygt å kjøre. Gul farge betyr land, blå farge betyr grunt vann og hvitt betyr Et sjøkart dypt vann. forteller deg om hvor det er trygt å kjøre. Gul farge betyr land, Sjøkartet også en mengde blå fargehar betyr grunt vann, ogkarthvitt symbol som vann. skal hjelpe deg med betyr dypt navigeringen. Her skal du lære de vanligste. Tallene i kartet forteller hvor dypt vann det er. Tallene er i meter. Et skvalpeskjær er en grunne som Skvalpeskjær: ligger rett under vannflaten og som ikke er synes. Etvanligvis skvalpeskjær en grunne som ligger rett under vannflaten og som Som småbåtfører må du legge vanligvis synes. spesielt ikke merke til dette symbolet i sjøkartet som betyr Som småbåtfører må skvalpeskjær. du legge spesielt merke til dette symbolet i sjøkartet som betyr skvalpeskjær. Kartsymbol Navigasjon Side 11 NavigasjonKartsymboler Kartsymboler Side 12 Båe / Grunne : Det høyeste punktet på en grunne er markert med et plusstegn. Tallet ved siden markerer dybden ved tegnet. Kartsymbol + 3,9 + 2,1 Kan du finne kartsymbolet for båe / grunne i kartutsnittet? Jernstang: Jernstang står på et Jernstang: skvalpeskjær eller grundt område. Utseendet Utseendet varierer, men varierer, men jernstanjernstangen har som oftgen som oftest en est enhar “veiviser” øverst “veiviser” som som peker øverst mot den peker mot den siden siden der det er trygt åder det er trygt å passere. passere. Kartsymbol Kan du finne kartsymbolet for jernstang i kartutsnittet? (fasit side 26) Grønne Grønne ogog røde røde staker. staker: Grønne er spisse på toppen, Grønnerøde staker er flate. er spisse Grønne på toppen, og røde røde staker er brukes flate. for Grønne å merke og røde sidene stakeri leia. brukes for å merke sidene i leia. Kan du finne kartsymbolet for rød og grønn Kan du finne kartsymbolet forside rød26) og grønn stake i kartutsnittet? stake i kartutsnittet? (fasit Kartsymbol Grønn Rød Side 13 Navigasjon Sjøkart Midtgrunnemerket: Midtgrunnemerket står midt oppå en grunne. Det er trygt å passere i go avstand på alle sider av merket. BRB Kartsymbol BRB =Black Red Black Kan du finne kartsymbolet for midtgrunnemerket i kartutsnittet? Fyr/lykter: Disse er plassert på holmer og skjær langs hele kysten for å vise vei om natten. Lyktene er som oftest hvitmalte med en rød “hatt”. De er derfor lette å se også om dagen. De er til stor hjelp ved navigeringen. Kan du finne kartsymbolet for fyr i kartutsnittet? Kartsymbol: Varde: Varder er sjømerker som er satt opp på holmer, skjær og grunner. Enkelte varder har en veiviser på toppen som den på bildet. V Kartsymbol: Kan du finne kartsymbolet for varde i kartutsnittet? Navigasjon Sjøkart Side 14 Spesialmerke : I Norge blir spesialmerker brukt til oppmerking av offentlige badeplasser. De er ikke avmerket i kartet. Som båtfører må du vise ekstra hensyn når du ser disse merkene. • Kjør aldri innenfor. • Hold god avstand. • Er du nærmere enn 50 m, skal farten ikke overstige 5 knop Hovedretningspil: Denne finner vi bare i kartene, ikke i virkeligheten. Når du følger hoved-retningspilen, skal du ha grønn stake på styrbord side og rød stake på babord side av båten. Kjører du motsatt vei, blir det omvendt. Du følger vanligvis hovedretningspilen når du kjører fra hav til havn. Kan du finne kartsymbolet for hovedretningspil i kartutsnittet? På hvilken side av båten skal du ha grønn stake når du kjører innover en fjord? (fasit side 26) KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26 ): 1) Hvorfor må du bruke sjøkart? A) For å unngå å kollidere med andre båter B) For å vite hvor nord er C) For å unngå å gå på grunn 2) Hva forteller et dybdetall deg? A) Hvor dypt det er der tallet står B) Hvor dyp båten er C) At det er trygt å kjøre der 3) Hvorfor er det en “veiviser” på toppen av en jernstang? A) Den viser hvor grunnen er B) For at jernstangen skal bli mer synlig C) Den viser hvor du skal kjøre 4) Hvilket kartsymbol er spesielt viktig for deg som småbåtfører? A) Fyr/Lykt B) Skvalpeskjær C) Midtgrunnmerke 5) Hvilken farge har et spesialmerke for badeplass? A) Grønn B) Svart og Rød C) Gul 6) På hvilken side av båten skal du ha de røde stakene når du kjører mot leias hovedretning? A) Styrbord B) Babord C) Det er valgfritt Oppgaver iOppgaver sjøkart i sjøkart Side 14 SideNavigasjon 15 Navigasjon I tabellen nedenfor er det listet opp mange sjømerker og andre ting du finner i kartet. Bruk tegnforklaringen i kartet og tegn inn kartsymbolet. Finn ett slikt merke i kartet og beskriv hvor dette merket er. Navn Navn Tegnkartsymbolet kartsymbolet Skriv Skrivnavnet navnetpå påstedet stedetder derdu dufant fantsjømerket sjømerket Tegn Eksempel: Eksempel: Jernstang Jernstang Skvalpeskjær Skvalpeskjær Nord-- øst østfor forGalteskjæra Galteskjæra Nord Båe/Grunne Båe/Grunne Rødstake stake Rød Grønnstake stake Grønn Fyr/Lykt Fyr/Lykt Varde/Båke Varde/Båke Undervannskabel Undervannskabel Undervannsrørledning Undervannsrørledning Ankringsplass Ankringsplass Vrakfarlig farligfor forseilasen seilasen Vrak I sjøkartet på motstående side finner du svar på spørsmålene nedenfor. 1. Se i kartet og finn ut hvor Sjøskolen ligger. 2. Hva er dybden i bukta utenfor Sjøskolen? 3. Tegn en ”hovedretningspil”. ______________________ Side Navigasjon 15 Navigasjon Side 16 Sjøkartene har en “bruksanvisning” eller en tegnforklaring for de mest vanlige tegn og kartsymboler. Side 17 17 Hva Side Hvaslags slagsbåt båthar hardu dulov lovtiltilå åføre føre?? Mål: Når du har lest om hva slags båt du har lov til å føre, skal du: • Kjenne16 -årsregelen. • Kjenne til kravene for båtførerbeviset. 16 - årsregelen: 16 - årsregelen gjelder for alle som ikke har fylt 16 år. Er du yngre enn 16 år, har du lov til å føre en båt som har: Fart på på max. max. 10 10 knop knop,ca ca.18,5km/t. 18,5km/t. 1) fart 2) Motor motor på max. 10 hestekrefter. 3) Lengde påmax. max.88m meller ellerca. ca.26 26fot. fot. lengde på Disse reglene er sidestilt. Det at hvis er under årdu harikke du ikke lov til å kjøre en som båt som kan gå Dvs.vil at si hvis du erdu under 16 år16 har lov til å kjøre en båt kan gå fortere fortere 10selv knop, omerbåten er8under meter harmotor størreenn motor enn 10 enn knop, omselv båten under meter8og ikkeog harikke større 10 enn hk. 10 hk. Båtførerbeviset: Båtførerbeviset • Du må ha båtførerbeviset for å føre en båt som er over 8m lang og har en motor som er større en 25 hk. • Dette gjelder for alle født etter 01.01.1980. • Du må ha fylt 16 år for å få båtførerbeviset. • Du kan gå kurs og avlegge prøven ved fylte 14 år. Med båtførerbevis kan du føre båt opptil 15m lengde. Skal du føre båt over 15m lengde må du ha Fritidsskipper sertifikat. KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26) KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26): 1. Sett kryss der hvor alle kravene til 16 årsregelen er fulgt. 1. kryss der10 hvor alle8kravene Sett A) 10 hk, knop, meter til 16 årsregelen er fulgt. A) B) 10 10 hk, hk, 10 12 knop, knop, 88 meter meter B) 10 hk, hk, 10 12 knop, knop, 88 meter meter C) 12 2. HvorC) 12har hk,du 10 lov knop, fort til 8å meter kjøre båt når du ikke har fylt 16 år? 2. fort du lov til å kjøre når du har10 fylt 16 år? HvorA) 15har knop B) 20båt knop ikke C) knop 3. Hvem A)må 15ha knop B) 20 knop C) 10 knop båtførerbeviset? 3. hasom båtførerbeviset? Hvem A)må Alle er født i 1979 eller tidligere. B) Alle som er født i 1980 eller senere. 4) Hvilken A) Alle som er født i 1979 eller tidligere. B) Alle som ernår født eller16senere. av båtene nedenfor kan du føre uten båtførerbeviset dui 1980 har fylt år? 4) båtene kan føre utenogbåtførerbeviset du har fylt 16 år? Hvilken A) 7avmeter og nedenfor 25hk B)du10 meter 9,9hk C)når25m og 8hk A) 7 meter og 25hk B) 10 meter og 9,9hk C) 25m og 8hk Sikkerhet Sikkerhet om om bord bordSikkerhetsutstyr Sikkerhetsutstyr Side Side18 18 Mål: Etter å ha lest om sikkerhet om bord, skal du kunne: •Forklare hvorfor båten bør ha typegodkjenningskilt. •Vite hva slags utstyr du skal ha med i en småbåt. •Vite hva som er nødsignaler om dagen og om natten. Utstyr som du er anbefalt å ha med i en liten båt som du har lov å kjøre. (16 - årsregelen) Lommelykt: Kan brukes som Lys lanterne i robåter og seiljoller under 7 meter. Rundtlysende lanterne Kniv/Verktøy Kniv/Verktøy Åregaffel Åregaffel Årer Årer Dregg: Dregg:Ved Vedmotorstopp motorstopp og til fortøyning. og til fortøyning. Øsekar : For å få vannet ut av Øsekar : For å få vannet ut av båten. båten. Flytevest: Påbudt. Rundtlysende lanterne: Påbudt i mørket. Flytevest: Påbudt. Tau: Til fortøyning og slep. Tau: Til fortøyning og slep. Side 19 Sikkerhet Sikkerhetom ombord bord Nødsignaler Nødsignaler Redningsvest/flytevest. Redningsvest/flytevest: Det er påbudt med godkjent flyteplagg (vest/flytejakke) til alle ombord. Flyteplaggene skal oppbevares lett tilgjengelig ombord. Nødsignaler er internasjonale. Nødsignaler: Om dagen: Nødsignaler er internasjonale. Armene ut til siden og bevege dem rolig opp og ned. Det finnes mange måter å varsle om nød. Samtidig kan du også blåse i fløyta eller rope om hjelp. Her er de mest vanlige når du er i småbåt: Om dagen: Om natten: Armene ut til siden og bevege dem rolig opp og ned. Blinke S.O. S med lommelykt, samtidig som du blåser i Samtidig kan du også blåse i fløyta eller rope om hjelp. fløyta eller roper. Om natten: S.O. S = 3 korte blink – 3 lange blink – 3 korte blink. Blinke S.O.S med lommelykt, samtidig som du blåser i ( . . . - - - . . . ) fløyta eller roper. • Du har plikt å hjelpe andre som trenger hjelp! S.O.S = 3 korte blink – 3 lange blink – 3 korte blink. • Misbruk av nødsignaler er straffbart. ( . . . - - - . . . ) Internasjonalt nødsignal • Du har plikt til å hjelpe andre som trenger hjelp! • Misbruk av nødsignaler er straffbart. Radiokommunikasjon. VHF - radio = Maritim radio (”båt radio”): Kan tilkalle hjelp fra andre skip eller land. Du kaller opp f.eks: Tjøme Radio. (kystradiostasjon) Dette er det sikreste kommunikasjonsmiddel som finnes på sjøen. Kystradiostasjonene og alle båter skal lytte har som på kanal VHF skal 16, som lytte er påen kanal internasjonal 16, som ernødkanal. en internasjonal Derfor får nødkanal. du alltidDerfor kontakt fårmed du alltid en kystradiostasjon kontakt med en eller andre båter eller kystradiostasjon i nærheten. andre båter Kanali nærheten. 16 brukes også Kanaltil16 å kalle brukes opp også andre til åbåter. kalle opp andre båter. Hvis du ikke har VHF, men har mobiltelefon med dekning, er dette nyttige telefonnummer: 120 – Kystradiostasjon f.eks. Tjøme Radio – De kan tilkalle den hjelpen du har behov for, f.eks: • kanAndre De tilkalle båter den ihjelpen nærheten du har behov for, f.eks: • Redningsselskapet Andre båter i nærheten. • Politi/brann/ambulansebåt Redningsselskapet. 110 – Brann • Politi/brann/ambulansebåt. 113 – Brann 110 Ambulanse 112 – Ambulanse 113 Politi 112 – Politi Medlemskap i redningsselskapet gir deg gratis assistanse på sjøen. Medlemskap i redningsselskapet gir deg gratis assistanse på sjøen. Sikkerhet om bord bord Tips og triks: Kun 1 person reiser seg i båten om gangen. Hvis båten kantrer, hold sammen og bli ved båten. Avhengig av hva slags tur du skal på, kan det være nyttig å ha med: • Mobiltelefon. • Kompass og sjøkart. • Varme og vindtette klær. • En bøtte av metall (sink). • Fyrstikker i en vanntett boks eller plastpose. • Førstehjelpsskrin. CE-merking CE-merking: Typegodkjenningskilt/CE-merking, forteller deg mye om båtens egenskaper. Alle båter bygget etter 1998 og med skroglengde fra 2,5 til 24 meter, skal være CE-merket. Alle båter bygget etter 1998 og med skroglengde fra 2,5 til 24 meter, skal være CE-merket. båt betyr at båten flyter hvis den kantrer og fylles med vann. Typegodkjent Typegodkjent OBS! Maks vektbåt gjelder betyrvekten at båten avflyter personer, hvis den bagasje kantrer og påhengsmotor. og fylles med vann. OBS! Er detMaks dårlig vekt vær,gjelder må man vekten redusere av personer, antall personer bagasjeog ogbagasje. påhengsmotor. Småbåtregisteret: Er det dårlig vær, må man redusere antall personer og bagasje. Frivillig register for registrering av småbåter. Gå inn på www.redningsselskapet.no/sbr/ SMÅBÅTREGISTERET: for informasjon og registrering. Frivillig register for registrering av LOVERog OGregler: REGLER: Lover De vanligste årsakene til at du blir bøtelagt på sjøen, er brudd på følgende regler: • • Påbudet om vest til alle om bord. 16 årsregelen. • Båtførerbeviset (ved kjøring med sertifikatpliktig båt). • Sjøveisreglene. • For stor fart. Side 20 Side 21 Sikkerhet Sikkerhet om om bord bord Sjøvettreglene Sjøvettreglene SJØVETTREGLENE SJØVETTREGLENE 1. 1. 2. 2. 3. 3. 4. 4. 5. 5. 6. 6. 7. 7. TENK SIKKERHET TENK SIKKERHET Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen. Kunnskap og planleggingUTSTYR reduserer risikoen og øker trivselen. TA MED NØDVENDIG TA MED NØDVENDIG Utstyret må holdesUTSTYR i orden og være lett tilgjengelig. Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig. RESPEKTER VÆR OG FARVANN RESPEKTER FARVANN Båten må VÆR bareOG benyttes under egnede forhold. Båten bare benyttes under egnede forhold. FØLGmå SJØVEISREGLENE FØLG SJØVEISREGLENE Bestemmelse om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må Bestemmelse om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes. overholdes. BRUK ELLER FLYTEPLAGG BRUKREDNINGSVEST REDNINGSVEST ELLER FLYTEPLAGG Det er med godkjent flyteplagg om bord. Det erpåbudt påbudt med godkjent flyteplagg om bord. VÆR OGOG EDRU VÆRUTVILT UTVILT EDRU Promillegrensen er 0,8 når du båt. båt. Promillegrensen er 0,8 nårfører du fører VIS VISHENSYN HENSYN Sikkerhet, miljø ogog trivsel er eter felles ansvar.ansvar. Sikkerhet, miljø trivsel et felles KONTROLLSPØRSMÅL (fasit side 26) 26): 1. Hvorfor er det viktig å sitte i småbåt? A) Fordi føreren skal se B) Fordi det ikke blir så mye luftmotstand C) Fordi båten blir stødig 2. Når noen skal bytte plass i en småbåt, må bare en reise seg av gangen. A) Riktig B) Galt 3. Hvorfor skal dere bli ved båten hvis den kantrer? A) Fordi det blir lettere å finne oss B) Fordi vi ikke vil miste båten C) Fordi vi har størst sjanse til å overleve og bli funnet 4. Hva betyr det at en båt er typegodkjent? A) At den er testet, og vil holde seg flytende hvis den kantrer og fyller seg med vann B) At noen synes det er en fin båt C) At man kan ha med så mange personer man vil om bord 5. Når en båt er typegodkjent for fire personer, kan du alltid ha med så mange? A) Nei, vær og mengde bagasje spiller inn B) Ja, typegodkjenning er gjort av proffe folk C) Ja, for båten vil flyte hvis den kantrer 6. Å vinke med armene opp og ned er et internasjonalt godkjent nødsignal! A) Riktig B) Galt Vis hensyn Vis hensyn Side Side22 22 Mål: Når du har lest denne om å vise hensyn, skal du være bevisst på miljøet i skjærgården og ta ansvar for ikke å forurense. • En av sjøvettreglene sier at du skal vise hensyn ovenfor andre og miljøet. Det betyr bl.a. at du skal sette ned farten der folk bader og der andre båter er fortøyd. Du må også ta hensyn til annen båttrafikk, f.eks. småbåter og robåter. Med miljøet menes hele skjærgårdsmiljøet: øyene, vannet, fuglene, fiskene og plantene. Du er på besøk i skjærgården. Det er dyrene og plantene som lever her. Naturen klarer seg godt uten deg, men du klarer deg ikke uten naturen. Hvis du ikke tenker deg om kan du forurense og skade miljøet. Husk at støy også er en form for forurensing. • Flere små øyer og skjær langs kysten er sjøfuglreservater. Disse er tydelig merket med skilt. Det er ikke lov å gå i land eller komme nærmere enn 50 m i fredningstiden (hekketiden). • Fredningstiden (hekketiden) er i perioden 15. april til 15. juli. Du kan reise ut på øyene i Indre Oslofjord for å bade og kose deg. For deg som bor i Oslo er øyene i Indre Oslofjord et av de nærmeste friluftsområdene. Fra Jernbanetorget går buss 60 til Vippetangen. Ferge til øyene går fra Vippetangen hele året. Buss/T-banebilletten gjelder også på ferga. Om sommeren på fine dager er det mange mennesker som besøker øyene. Vi anbefaler deg å reise ut til øyene også om høsten, vinteren og våren. Da kan du ha øyene helt for deg selv. Vi garanterer en flott naturopplevelse bare 10 minutter fra Oslo sentrum. God tur! Side 23 23 om bord Test deg deg selv selv (fasit side side 27) Sikkerhet Sjøvettreglene Side27) Side Test (fasit 1.Hvor mange grader viser kompasset når du kjører mot vest? A) 90 º B) 270 º C) 180 º 2. Hva betyr dette kartsymbolet? A) Skvalpeskjær B) Båe eller grunne C) Jernstang 3. Hvilken form har en rød stake? A) Den er spiss på toppen B) Den er flat på toppen C) Den kan enten være flat eller spiss på toppen 4. Hva betyr dette kartsymbolet? A) Skvalpeskjær B) Båe eller grunne 5,1 C) Vrak farlig for seilasen 5. Hva betyr dette skiltet? A) Havnevesenet eller brovakt nås på VHF arbeidskanal 5 B) Bare lov med 5 personer i båten C) Max hastighet 5 knop 6. Dybden som er angitt i de norske sjøkartene viser dybden ved: A) Lavvann B) Middelvannstand C) Høyvann 7. Hva betyr en stjerne med fire tagger i sjøkartet? A) En stjerne med fire tagger betyr et fyr fyr. B) En stjerne med fire tagger betyr en fyrlykt fyrlykt. C) En stjerne med fire tagger betyr båke eller varde varde. 8. Hva er et ekkolodd? A) Ekkolodd er instrumentet vi bruker for å måle lydens hastighet ved redusert sikt sikt. B) Ekkolodd er instrumentet vi måler dybder med på sjøen sjøen. C) Ekkolodd er instrumentet vi måler farten til en båt med med. 9. Hvorfor har vi sjøveisreglene? A) Vi har sjøveisreglene for at mindre barn skal lære regler om det å være ved sjøen sjøen. B) Sjøveisreglene er laget for at det skal være regler for veiene på sjøen sjøen. C) Sjøveisreglene har vi for å forebygge sammenstøt og trygge trafikken på sjøen sjøen. 10. Du er i en seilbåt og setter i gang motoren for å slippe å krysse gjennom et trangt sund, men tar ikke ned seilene. Hva slags båt regnes dette som ? A) Motorbåt B) Seilbåt C) Begge deler Test deg Test selvdeg selv (fasit side 26) Side 24 START MÅL Tegn en strek hvor du vil kjøre fra START til MÅL. Ta hensyn til hovedretningspil hovedretningspil ogog sjøveisreglene. sjøveisreglene. (fasit side 26) Side 25 Test deg selv selv (fasit side 27) 1. Hva slags farger bør det være på redningsvester og flytevester? A) Redningsvester og flytevester bør ha farger som er tilpasset miljøet i skjærgården skjærgården. B) Begge vesttypene bør ha duse farger som går mest mulig i ett med sjøens overflate overflate. C) Alle former for flytehjelp bør ha farger som er godt synlige på sjøen sjøen. 2. Hvilken bekledning vil holde best på varmen dersom du skulle være uheldig å falle i sjøen? A) Bomull innerst og vann/vindtett ytterst ytterst. B) Ull innerst og vann/vindtett ytterst ytterst. C) Ulltøy Ulltøy. 3. Hva betyr fallende trykk på barometeret? A) Fallende trykk på barometeret betyr at et lavtrykk har passert, og at det er godt vær i vente vente. B) Fallende trykk på barometeret betyr at et høytrykk er underveis underveis. C) Fallende trykk på barometeret betyr at et lavtrykk nærmer seg, og at det kan bli uvær uvær. 4. Hva er 1 knop? A) 1 knop = 1 km i timen timen. B) 1 knop er en knute knute. C) 1 knop = 1 nautisk mil i timen timen. 5. En båt bruker 2 timer på å tilbakelegge 10 nautiske mil. Hva er gjennomsnittsfarten? A) 8 knop B) 10 knop C) 5 knop 6. På sjøkartene er noen av havområdene hvite, mens andre er blå. Hva betyr blåfargen? A) “Blått vann” betyr at det er grunnere enn 10 meter meter. B) “Blått vann” betyr at det er et område med rikt fiske fiske. C) “Blått vann” betyr at det er grunnere enn 20 meter meter. 7. Du nærmer deg en stake som er svart og rød. På hvilken side skal du passere? A) På styrbord side side. B) Du kan passere på begge sider sider. C) På babord side side. 8. Hvilken farge har sjømerkene som er plassert ved badestrendene? A) De er gule gule. B) De er røde røde. C) De er gule og svarte svarte. Fasit kontrollspørsmål Side 4: Side 5: Side 6: Side 24: Kontrollspørsmål: Side 2: 1. C 2. B 3. B 4. B 2. A 3. A 4. C 2. C 3. B 4. B Side 8: 1. C 5. B 6. C Side 9: 1. B Side 10: 1. C 2. B 3. B Side 12: Styrbord. Side 13: Kardinalmerket er et vestmerke. Side 14: 1. C 2. A 3. C 4. B 3. B 4. A 3. C 4. A 5. C 6. A 5. A 6. A Side 17: 1. A 2. C Side 21: 1. C 2. A Side 26 Fasit Fasit “Test “Testdeg degselv” selv”oppgaver oppgaver Side Side27 27 Side 2: Fasit “Test deg selv oppgaver”: Side 23: 1. B 2. B 3. B 4. A 5. C 6. A 7. C 8. B Side 25: 1. C 2. B 6. A 7. B 8. A 3. C 4. C 5. C 9. C • Topplanterne • Radarantenne • Rekke • Redningsflåte • Daviter • Livbøye • Skrog • Koøye • Sidelanterne 10. A Nå har du lært om hvordan du skal kjøre båt, hvilke lover og regler du må kjenne til og hvordan du skal oppføre deg på sjøen. Dette er en god start, men vi vil anbefale deg å melde deg på et båtførerkurs for å lære mer. Du vet nå at du må ha båtførerbevis for å kjøre båter med mer en 25 HK og som er større en 8 meter. Lykke til videre med båtlivet. Hilsen Hilsen mannskapet mannskapet på på OSLO OSLO SJØSKOLE. SJØSKOLE Utsnitt fra sjøkart 401 gjengitt med tillatelse nr. A703/11 A624/09 av Statens Kartverk Sjø. Sjø Dette heftet er laget av : Alexandra Wang, Jørgen Berg-Jacobsen, Fredrik Indrebø, Tor Marthinsen, Tom TomWingaard WingaardRøed Røedog ogSøren SørenRodriguez Rodriguez. Hovedøya,Hovedøya, februar 2011. februar Rettet, 2011 januar 2013. Ordliste Akterut – bak på båten. Ankringsutstyr – utstyr for å holde båten fast f.eks.dregg. Akterspeil – den bakre ”veggen” på båten. Babord – venstre side på båten når du står bak og ser forover. Baute – seiluttrykk: vende mot vinden. Båe – en grunne, merket med + og et dybdetall i kartet. Dregg – lite sammenleggbart anker. Dybdetall – tall i kartet som viser hvor mange meter det er til bunnen. Faste sjømerker – merker som er festet på bunnen eller på et skjær, f.eks. jernstang, fyr. Farvann – områder der båtene kjører. Flytende sjømerker – merker som flyter og er festet til bunnen med en kjetting. Fokk – seilet som er foran masten. Forut – foran på båten. Fritidsbåter – båter som brukes til ferie og fritid. Fyr – sjømerke som har lys om natten for å vise vei. Grunne – stein/fjelltopp som ligger under vann og er farlig for båttrafikken. Grønn stake – flytende grønt sjømerke. Hekkbølge - stor bølge laget av båt. Hekketid – tiden om våren når fuglene har egg og unger. Hovedretningspil – pil i kartet som viser på hvilken side av båten vi skal ha de grønne og røde stakene. IMO - International Maritime Organization. Jernstang – fast sjømerke med veiviser på toppen. Kjøl – plate/finne under båter, særlig seilbåter. Side 28 Leia – steder hvor båtene blir anbefalt å kjøre/ farvann med mye båttrafikk. Lense – ta vannet ut av båten; ved seiling: seile med vinden aktenfra. Lenseutstyr – utstyr for å ta vannet ut av båten, f.eks. øsekar, pumpe. Luggerseil – seiltype som er på VG-jolla. Lykt – se fyr. Manøvrere – ro/styre en båt. Midtgrunnemerke – flytende sjømerke som markerer toppen av en grunne. Kan passeres på alle sider. Nautisk mil - 1852 meter. Nyttefartøy – båter som har en jobb å gjøre, f.eks. ferger, fiskebåter, slepebåter. Rigge – gjøre klar og heise seil. Rød stake – flytende sjømerke som er rødt. Sjøfuglreservat – område som er fredet i hekketiden (15 april – 15. juli) for å verne sjøfuglene. Oftest på små øyer og skjær. Sjømerke – utstyr for å vise vei på sjøen. Skvalpeskjær – grunne rett under overflaten. Spesialmerke – gult flytende sjømerke for å merke f.eks. badeplass. Styrbord – høyre side av båten når du står bak og ser forover. Typegodkjenning – CE – merking av fritidsbåter. Vikemanøver – svinge eller endre farten for å unngå kollisjon. Øsekar – utstyr for å lense båten. Åregaffel – det man legger årene i på kanten av båten når man skal ro. Fugler Fugler Side Side29 29 Gråhegre Kvinand Hvitkinngås Laksand Terne Siland Stokkand Tjeld Fugler Side 30 Gråmåke Fiskemåke Sildemåke Hettemåke Kanadagås Grågås Skarv Ærfugl Foto: Terje Kolaas Oslo Sjøskole Hovedøya 0150 OSLO Oslo Sjøskole Hovedøya 0150 OSLO Telefon 22 67 87 27 [email protected] www.sjoskolen.gs.oslo.no