Kong Lear - Den Nationale Scene

Studieopplegg
til forestillingen
Kong Lear
av William Shakespeare
Utarbeidet av Øyvind Eide 2014
2
Forord om studieopplegget
Dette studieheftet er laget som en idébank for deg som lærer. Det
inneholder en samling forslag til tema elevene dine kan arbeide med før
og/eller etter at dere sammen har sett årets forestilling på Den Nationale
Scene, DNS. Heftet er todelt. Den første delen er en samling
bakgrunnsstoff og informasjon om Kong Lear. Den andre delen
inneholder elevoppgaver knyttet til forestillingen. Der er det mange
spørsmål, men det er selvsagt ikke meningen at dere skal jobbe med
dem alle. For å forenkle utvelgingen av hva du vil la dine elever fordype
seg i, er spørsmålene forsøksvis gruppert om noen sentrale tema.
Grensene mellom disse gruppene eller temaene er ikke skarpe.
Studieheftet kan lastes ned fra nettet her: ……………………………….
Teksten, manuskriptet, DNS bruker i denne forestillingen, ligger også på
nettet. Du finner hele teksten her:……………………………………….
Innhold
Del I: Bakgrunnsstoff og -informasjon
1.
2.
3.
4.
5.
Skuespillere og andre medvirkende (s. 4)
Et annerledes teater. (Litt om teaterformen i oppsettingen.), (s. 5)
”An Attempt to make an Interview”. Intervju med regissør Tim
Carroll og skuespiller Bjørn Willberg Andersen. (s. 7)
Hvorfor setter DNS opp Kong Lear?
Vi spør teatersjef Agnete Haaland. (s. 11)
Litt om bakgrunnen for Kong Lear. (s. 12)
Del II: Elevoppgaver - spørsmål til forestillingen
1. Oppgaver til forestillingen Kong Lear (s. 16)
2. Oppgaver til intervjuet med Tim Carroll og Bjørn Willberg
Andersen. (s. 21)
3. Kreative oppgaver (s. 22)
3
Del I:
Bakgrunnsstoff og -informasjon
4
1. Skuespillere og andre medvirkende
Oversetter:
Regissør:
Scenograf/kostymedesign:
Lysdesigner:
Dramaturg:
Svein Selvig
Tim Carroll
Christine Lohre
Marte Stormo
Siri Løkholm Ramberg / Anders Hasmo Dahl
Skuespillere:
Lear, konge av Britannia:
Goneril, datter av Lear:
Hertugen av Albany (Alba), gift med Goneril:
Regan, datter av Lear:
Hertugen av Cornwall, gift med Regan:
Cordelia, datter av Lear /
En Narr:
Kongen av Gallia (Frankrike) /
Oswald, Gonerils forvalter:
Hertugen av Burgund /
Edgar, Gloucesters eldste sønn:
Jarlen av Gloucester:
Gloucesters uekte sønn:
Jarlen av Kent:
Bjørn Willberg Andersen
Yvonne Øyen
Kristoffer Sagmo Aalberg
Julia Bache-Wiig
Sigmund Njøs Hovind
Katrine Dale
Tor Christian F. Bleikli
Stian Isaksen
Gerald Pettersen
Ole Martin Aune Nilsen
Tormod Løvold
Med forbehold om endringer!
Inspisient:
Lydtekniker:
Maskør:
Rekvisitør:
Kjell Arve Vorland
Bjarte Vaage
Tonje Hansen
Sissel Hamre / Espen Røen
5
2. Et annerledes teater
I Kong Lear i Tim Carrolls regi opplever vi en teaterform de færreste av
oss har erfaring med fra før. Jeg er i tvil om hvor mye jeg som lærer ville
ha informert elevene på forhånd om hva de kan vente seg. Å bli mye
forhåndsorientert kan kanskje ødelegge noe av det overraskende og
begrense elevenes åpenhet. Likevel, uten en viss grad av
forhåndsinformasjon tror jeg en stor prosent av elevene bare vil føle seg
forvirret. Antakelig må graden av slik informasjon avpasses etter
elevgruppen. Her er i alle fall noen opplysninger:
Når dere kommer inn i salen, som er et rom uten scene, ser det ut som
om de ikke er helt ferdige med forberedelsene. Dere møter en
gammeldags gymsal med ribbevegger, matter, kasse, ergometersykkel,
tau osv. Skuespillerne, inklusive Kong Lear, går rundt i grå joggedresser.
Teatergjengerne blir så bedt om å møblere scenen, og skuespillerne må
tilpasse spillet ut fra hvor de ulike apparatene er plassert, og bruke dem i
spillet sitt. Scenen ommøbleres et par ganger i løpet av kvelden, og det
er publikum som gjør også det, velger blant det som er tilgjengelig i
rommet og plasserer det etter eget forgodtbefinnende.
I og med at scenebildet ikke er kjent for skuespillerne på forhånd, og
også forandres i løpet av forestillingen uten deres medbestemmelse, blir
de tvunget til å tenke der og da hvordan de skal bevege seg og bruke
scenen. De kan altså ikke ha hele forestillingen i hodet før spillet
begynner. De må være åpne. På en måte er de utrygge på hva som
kommer til å skje, i alle fall vet de ikke hvordan det skjer.
Til en viss grad bidrar publikum også underveis i spillet med rekvisita
som finnes fra før rundt omkring i rommet. De må også være åpne. De
blir invitert inn spillet, men ingen blir presset til å spille roller. Publikum er
i noen grad deltakere, medaktører i spillet, og sitter da heller ikke pent og
pyntelig på rekke og rad. Noen sitter, noen står rundt omkring i rommet
som altså er scenen. Slik endrer forestillingen seg fra kveld til kveld. Vi
kunne kanskje kalle det interaktivt teater selv om Tim Carroll nesten for
enhver pris ønsker å unngå merkelapper eller kategorisering.
Det eneste som står fast fra kveld til kveld, er selve teksten. Den
forandrer seg ikke. Men usikkerheten ellers kan lett føre til utrygghet hos
skuespillerne, og på de første prøvene ble det brukt mye tid på øvelser
som skulle føre til at de stolte helt på hverandre, men frykten for at noe
ikke skulle fungere kan og skal ikke tas bort. Spillet foregår altså som en
6
vanskelig balanse mellom trygghet og frykt. Denne balansegangen er
viktig for Tim Carroll. Skuespillerne må være trygge på hverandre, og
skuespillerne kan (skal) ikke vite hvordan spillet utvikler seg fra kveld til
kveld. De må være åpne og responderende i sin agering. I denne
oppsetningen av Kong Lear er dette sant i langt større grad enn i mer
”vanlige” teaterforestillinger.
Denne filosofien kommer i større grad fram i intervjuet med Tim Carroll
(s. 7). Den samsvarer også med hva vi selv kan oppleve i klasserom og
privatliv: Føler vi oss trygge, våger vi mer. Et trygt fundament åpner opp
for dristige forsøk.
Vekten på åpenhet og evne til å respondere i situasjonen innebærer at
Tim Carroll ikke vil at forestillingen skal spilles inn på DVD. Da blir den
fanget, lukket, uten muligheter for tilskuerne til å medvirke. Han har
likevel godtatt en eneste innspilling på DVD. Men prinsippfastheten ellers
viser hvor sterkt han vektlegger at forstillingen nyskapes hver gang den
spilles. Ingen utgaver eller tolkninger skal låses fast.
I selve intervjuet med Tim Carroll kan det kanskje virke som om han er
uvillig til å svare på spørsmålet. Det er ikke riktig, Tim var velvilligheten
selv og meget imøtekommende, men svaret hans er: Kong Lear er ikke
en fastlåst forestilling, den er ulik fra kveld til kveld. Det finnes ikke en
riktig tolkning av Kong Lear, og min tolkning er ikke bedre enn andres, de
som er på forestillingen er selv aktive i utformingen, og de må bruke
forestillingen til å forstå sine liv, Tim vil ikke presse en ”riktig” tolkning på
dem.
7
3. An Attempt to make an Interview
The director of King Lear, Tim Carroll, and “King Lear”, the actor Bjørn Wilberg
Andersen, were invited to our home on Wednesday 8 January 2014. We wanted to
make an interview and had conscientiously prepared a collection of questions in
advance. Almost from the very beginning we understood that we would not get any
reply to most of our questions, and that it would turn out to be almost impossible to
make Tim Carroll elaborate on his view of King Lear, his work in Bergen or how to
play Shakespeare. Hence, the following is a laborious attempt to summarize
something of what we thought we understood from our very interesting and very
challenging meeting.
T = Tim Carroll, B = Bjørn Willberg Andersen, Ø = Øyvind Eide and Toril Eikaas Eide.
Ø: When the audience leaves the theatre, what do you hope that they
have got from King Lear? What impact do you hope for?
T: I don`t know, you may ask them, I don`t want to tell them what they
should think.
Ø: What did you say to the actors before the first rehearsal?
Tim asks Bjørn:
What did I say, do you remember?
B: We just started – with some singing and training, and so …
Ø: Could the play have developed in another direction during the
performance?
T: Of course, but not the text. The text must be completely correct; it
must be Shakespeare’s text. In that respect I am a fundamentalist,
but not an orthodox. That is something else.
In the English text, to me even the metre must be completely correct.
In a Norwegian translation this is of course impossible. I am the only
fundamentalist director in the UK, and many other directors hate me
for that reason.
Ø: Shakespeare changed a Celtic myth, in this myth King Lear and
Cordelia meet again, become friends, and King Lear is even
restored as king, but this Shakespeare changed. Why do you think
he changed it?
T: I don`t know why, and it is impossible to ask him (with a smile).
Ø: Do you believe that if King Lear would have had the same position in
the world to day with a happy ending?
T: I don`t know, but it might be.
8
Ø: Shakespeare wrote this play in the 17th century. He created the text
around a myth that was already about thousand years old. What is it
then that still makes this play relevant – to us?
T: I don`t know, several texts from that age are still vital, and some of
them have a happy ending.
Ø: The artistic director at the DNS, Agnete Haaland, saw your
production of Hamlet in London, and she got so fascinated that she
invited you to direct King Lear in Bergen. Why did you accept her
invitation?
T: Because I like to visit new places, especially places and cultures
where people don`t know me. In UK everybody in the theatre world
knows who I am; they have some ideas about my work already
before we meet each other. They are prejudiced and either love me
or hate me, and I really mean hate me. Here, in Bergen, I have a
chance to start from scratch.
Ø: Did you attach any particular conditions to your accepting Agnete’s
invitation?
T: Yes, I did. I required that she should give me an unprejudiced
person to play King Lear. I did not want an obedient actor that
politely would accept my way of directing, I wanted a person that at
least in this play agreed to work with me in a truly committed way.
The actors may very well oppose me, attack me or quarrel with me.
But they must not cheat me, then it will not work. Bamse is the right
person, even if he is not young he is open-minded. That`s good! It is
often difficult to instruct old people.
Ø to B: Could you have behaved differently as King Lear? Could you for
instance have said “I apologize” to Cordelia earlier in the play.
B: No, I couldn`t; because the text doesn’t allow me to do so, it binds
me. Directors and actors may change the performance, but
Shakespeare’s text can not be altered.
While acting, though, I should all the time think that I have the
possibility to apologize. At least I ought to act as if the play at any
moment might develop in an alternative way. It is important for me
as an actor to be open-minded. What`s coming up in the next scene
must not influence my thinking and my acting now. King Lear might
be performed in various ways. However, to me it would be
impossible to be a king with a crown; I am still an old “radical”.
9
Ø: The audience takes part in shaping the stage setting and they
deliver stage property; they actively participate in the performance.
Is this some sort of postmodernism?
T: Actually I don’t like structures or categories like that. Such concepts
are too great and serious for me. To use words like this would also
be forcing my opinions on the audience. They must find their own
interpretations.
Ø: Again and again you emphasize that the audience must develop
their personal interpretations and opinions of the play. Is your
emphasis on individual choice some sort of existentialism?
T: My reply is still the same: I do not reflect on what might be my
philosophy. It is not interesting what I think, the audience should
think and reflect themselves, and not try to guess what I am thinking.
Ø (makes another try): When people leave the theatre after a
performance, what value do you hope they have got from it?
T: I don`t know, again you must ask them, not me.
Ø: But don’t you have an idea of what is the meaning of the text, what
was Shakespeare aiming at?
T: No, I have not. Each evening I wonder how it will work. At The
Factory, my London theatre we played Hamlet for six years, but
every performance was different from the others. Some people came
there 30 or 40 times to see a new play, and they really did see a
different play each time. But the text is unchangeable; it is the only
stable and unchangeable element. Nevertheless, the play not only
changes from one performance to the other, it is also perceived and
understood differently by the individuals present. Neither the
director’s nor the actors’ interpretations are correct ones. There is no
correct meaning.
Ø: What are the characteristics of your way of instructing?
T: The many elements of the performance that intentionally are held
unstable and unpredictable imply that he actors must be openminded. Instability may cause fear that restricts the actors. For this
reason the actors must get to know each other well and trust each
other, also to an extent that they can correct each other without fear.
The actors in a way must act in a constant balance between fear and
confidence. Thus they can be open-minded and not insisting. For
instance they should not shout; and I don’t do that either. Shouting
nearly always closes a person, and hence the audience. Many
10
parents shout to their children, but they never have success that
way.
Ø: What about compliments, praise, approval?
T: When I see a good performance I say to the actor: Very good, don`t
do it again. A repeat of a successful acting will be what I call “a
drop”. Sometimes an actor gets a spontaneous applause, for
instance for a particular gesture. This should be dropped or
abandoned because the actor then may try to do the same thing
again and again to experience a similar applause. Drops are never
good; “drops” make the play dead, and a repeated applause may be
polite, but does not come from the heart. The applause is the way
the audience pay for the gesture, but it closes them.
Ø: A king in a tracksuit in a old gymnasium is not what we expect from
Shakespeare`s King Lear. Why all these strange scenes and stage
settings? Isn`t this a way of forcing your interpretation on the
audience, and thus exactly what you say that you would do by no
means?
T: No, no, because the audience does not know beforehand what they
will experience in the theatre, they are forced to think themselves,
not to guess what Shakespeare or Tim will press on them, they are
not visitors, but actors, participants.
Ø: Would it be a good idea to take half the class one evening to the
theatre, and then the other half another evening, and so let them
discuss afterwards what they have seen.
T: I don`t know; ask them! You are a teacher, I`m not.
Ø: What person is King Lear, what are his characteristics?
T: He is no character, King Lear does not exist. It is only, only the text
that exists. We shall not understand King Lear, we shall understand
ourselves.
Ø: Why all this singing, football playing etc. in the beginning of the
rehearsal?
T: Because the actors must develop confidence in each other.
Ø: Have you done anything like this before, Bjørn?
B: Not just like this, but in the theatre school we did something similar.
11
4. Hvorfor setter DNS opp Kong Lear? Vi spør
teatersjef Agnete Haaland.
Øyvind:
Du var i England og så en oppsetting av Hamlet med Tim Carroll som
regissør. Hva var det ved denne oppsettingen som fascinerte deg slik at
du fikk Tim Carroll til Bergen for å sette opp Kong Lear her.
Agnete :
Jeg var leder for den internasjonale skuespillerføderasjonen FIA i fire år,
og det var da jeg hørte om Tom Carrolls arbeid. Jeg dro derfor til London
for å se flere av forestillingene hans og for å møte ham. Han har satt opp
en rekke glitrende Shakespeare-forestillinger på The Globe i London og i
en rekke land, men han har også evnen til å kaste skuespillerne ut på
dypt vann gjennom teaterprosjektet ”the factory”.
Jeg inviterte ham derfor til å kombinere sin Shakespeare-kompetanse
med sin dristige lekenhet fra ”the factory”. Det eneste vi kan garantere,
er at ingen forestilling blir lik en annen. Innenfor dette konseptet har
publikum større påvirkning på resultatet enn de aner. For hver kveld er
det opp til publikum å definere hvilke premisser som skal prege kveldens
forestilling. Dette gir stoffet uante muligheter. I tillegg får både
skuespillerne og publikum nye utfordringer hver kveld gjennom
tilfeldighetenes spill.
Øyvind:
Denne teksten er nesten 400 år gammel, og den tilhører en annen kultur
og verden enn vår. Hva er det ved dette stykket som gjør det aktuelt i
Bergen i 2014?
Agnete:
For meg handler Kong Lear først og framst om svik og hva slags fatale
konsekvenser det kan få. Jeg var helt ung da jeg så stykket første gang,
og forholdet mellom Kong Lear og hans yngste datter brant seg inn i
meg. Teatersjefens store privilegium er retten til å bestemme repertoaret,
og jeg har lenge visst at dette er et stykke som jeg vil sette opp på DNS
fordi det er så allmennmenneskelig i sin grusomhet. For meg handler
teater om å flytte perspektivet og skape empati slik at vi skjønner våre
egne og andres liv bedre. Det gjør denne eldgamle teksten til gagns.
12
5. Litt om bakgrunnen for Kong Lear.
5.1 Et kort sammendrag av handlingen
I Shakespeares originale manuskript til THE TRAGEDY OF KING LEAR
er det ca. 20 roller i tillegg til soldater, tjenere, trompetister osv. Denne
oppsettingen på DNS har ca. 14 roller, og det er ikke alltid like lett å få
fatt i forholdet mellom de ulike rollene/personene, ei heller å få med seg
alt i handlingen i stykket. Her er derfor en kort oversikt:
Kong Lear har tre døtre: Goneril er eldst, Regan nesteldst og Cordelia
altså yngst. Goneril er gift med hertugen av Albany (Alba). Regan er gift
med hertugen av Cornwall. Cordelia er gifteferdig, og her er to
kandidater: kongen av Gallia (= Frankrike) og hertugen av Burgund.
Kongen bestemmer seg for at han vil dele riket i tre, en del til hver av
døtrene, men ikke slik at de får en like god/stor del. Han kaller derfor
søstrene til seg, forteller dem om planen, og sier rett ut at den av døtrene
som sier at de elsker ham mest, vil få den beste delen. Goneril og
Regan forteller da i sterke ordelag om sin enorme kjærlighet til faren,
mens Cordelia er ganske nøktern og sier at hun nok skal ta seg av ham,
gi tilbake slik han har gjort seg fortjent til, men hun vil elske sin fremtidige
mann mer enn faren. Alle de tre døtrene kommer etter hvert i alvorlige
konflikter med faren og med hverandre. Katrine Dale har rollen som
Cordelia, hun spiller også rollen som Kong Lears narr, men hun bærer
bare delvis ulike klær i de to rollene. Du kan tolke narren både som en
utkledd Cordelia og som en selvstendig skikkelse.
Jarlen av Gloucester har to sønner, en ektefødt sønn, Edgar, og en
uekte sønn, Edmond. Den uekte sønnen lurer faren trill rundt. Begge
sønnene kommer i konflikt både med hverandre og med faren. Stian
Isaksen har rollen som Edgar, som senere er utkledd som Tomse-Tom.
Resten av handlingen og hvordan det hele slutter, får være en
hemmelighet.
5.2 Faktainformasjon
Det følgende er hentet fra boken William Shakepeare King Lear, edited
by Jonathan Bate and Erik Rasmussen. ISBN 978-0-230-57614-8, side
23-25:
13
SOURCES: Based on The True Chronicle Historie of King Leir
and his Three Daughters, an old play of unknown authorship that
was in the London theatrical repertoire in the early 1590s. but
makes many changes, including alteration of providential
Christian to pagan language and the introduction of a tragic
ending. The Lear story also appeared in other sources familiar to
Shakespeare: The Mirror for Magistrates (edition of 1574).
Holinshed`s Chronicles (1587) and book 2 canto 10 of Edmund
Spencer`s poem The Faerie Queene (1590). In all versions of the
story before Shakespeare`s, there is a “romance” ending whereby
the old king is restored to his daughter Cordelia and the throne.
The Gloucester sub-plot is derived from the story of the
Paphlagonian king in book 2 chapter 10 of The Countess of
Pembroke`s Arcadia by Sir Philip Sidney (1590) a blind old man
is led to the top of a cliff from where he contemplates suicide
because he has been deceived by his bastard son: the good son
returns and encounters the bad one in a chivalric duel. The story
was intended to exemplify both `true natural goodness” and
wretched ”ungratefulness”: a few chapters later (2.15). Sidney
tells of a different credulous king who is tricked into mistrusting
his virtuous son. The characters of `Poor Tom` and the Fool are
entirely Shakespearean creations, though some of the language
of demonic possession feigned by Edgar is borrowed from
Samuel Harsnett`s Declaration of Egregious Popish Impostures
(1603), a work of propaganda about Catholic plots and faked
exorcism which Shakespeare probably read because of the
Stratford origins of one of the exorcising priests, Robert Debdale.
The language of the play and some of its philosophical ideas
reveal that Shakespeare had also been reading The Essayes of
Montaigne in John Florio`s English translation (1603).
TEXT: Published in Quarto in 1608 under the title M.William
Shakespeare: HIS True Chronicle Historie of the life and death of
King Lear and his three Daughters. With the unfortunate life of
Edgar, sonne and heir to the Earle of Gloster, and his sullen and
assumed humor of TOM of Bedlam: As it was played before the
King Maiestic at Whitehall upon S.Stephans night in Christmas
Hollidayes. By his Maiesties servants playing usually at the Globe
on theBancke-side. This text was very poorly printed, partly
because its printer (Nicholas Okes) was unaccustomed to setting
plays and also because it seems to derive from Shakespeare`s
own working manuscript, whisch wouls have been difficult to
read. Quarto includes about 300 lines that are not in the 1623
14
Folio text, which was entitled “The Tragedy of King Lear`and has
clear signs of derivation from the theatrical playbook ( though to
complicate matters, the Folio printing was also influenced by a
reprint in the Quarto that appeared in 1619 as one of the ten
plays published by Thomas Pavler in an attempt to produce a
collected Shakespeare). The Folio in turn has about 100 lines that
are not in the Quarto and nearly 1000 lines have variations of
word or phrase. The two early texts thus represent two different
stages in the life of the play, with extensive revision having been
carried out, either systematically or incrementally. Revisions
include diminution of the prominence given to the invading French
army ( perhaps for political reasons), clarification of Lear`s
motives for dividing his kingdom, and weakening of the role of
Albany ( including reassignment from him to Edgar of the play`s
cosing speech, and thus by implication – since it was a
convention of Shakespearean tragedy that the new man in power
always has the last word – of the right to rule Britain).
15
Del II:
Elevoppgaver - spørsmål til
forestillingen
16
1. Oppgaver til forestillingen Kong Lear.
(Etter at dere har sett den på DNS)
1.1
”Kong Lear” begynner med at kongen spør de tre døtrene om
hvor høyt de elsker ham. Kong Lear spilles for tiden også på et av
teatrene i Oslo, og i denne Oslo-oppsettingen av stykket
framfører Goneril og Regan sine ”kjærlighetserklæringer” på en
slik måte at det er åpenbart for alle at de lyger for å få minst sin
del av arven. Avslørte du Goneril og Regan allerede i
åpningsreplikken på oppsetningen på DNS? Hvordan ville du ha
framført åpningsreplikkene til Goneril og Regan?
1.2
Cordelia er åpenbart farens, kongens, favoritt, den han
favoriserer og er mest glad i. Hva svarer egentlig Cordelia når
farens spør om hvor stor hennes kjærlighet til ham er? Ikke slå
opp i teksten, men svar etter hukommelsen. Hva synes du om
dette svaret?
1.3
Når et teaterstykke skal innøves, har skuespillerne og andre
ansvarlige før premieren åtte uker til disposisjon til å øve inn
stykket. Jeg, som har laget dette studieopplegget, var til stede en
del timer på disse øvingene, og jeg la merke at denne
regissøren, Tim Carroll, brukte mange timer på øvelser som
skulle gjøre skuespillerne trygge på hverandre, se intervju med
ham på side 7 i dette heftet. Kunne du merke resultater av disse
øvelsene i måten stykket ble framført på?
1.4
Kong Lear kan oppfattes på flere måter. Hva tenker du om ham;
er han dum, naiv, egoistisk, snill, ondsinnet, rettferdig? Forandrer
han seg i løpet av den tiden som vi følger ham? Hvordan
oppfatter du ham, du har 10 poeng til disposisjon, fordel disse 10
poengene slik du oppfatter Kong Lear i begynnelsen av stykket:
Dum: …… poeng. Naiv: …… poeng. Egoistisk: …… poeng
Snill: …… poeng. Ondsinnet: …… poeng. Rettferdig: …… poeng.
Du har nå 10 nye poeng til disposisjon. Fordel disse poengene
slik du oppfatter Kong Lear i slutten av stykket :
Dum: …… poeng. Naiv: …… poeng. Egoistisk: …… poeng
Snill: …… poeng. Ondsinnet: …… poeng. Rettferdig: …… poeng.
17
1.5
I første scene står Kong Lear foran sine tre døtre, Goneril, Regan
og Cordelia. Kongen skal fordele store rikdommer, og han spør
døtrene sine etter tur om hvem som elsker ham mest, og han sier
klart fra om at den som elsker ham mest, vil få de største gavene.
Goneril svarer: ”Jeg elsker Dem langt mer enn ord kan si, min
kjærlighet til Dem lammer tungen, stjeler pusten fra meg – så
mektig er min kjærlighet til Dem”. Regan svarer at hennes
kjærlighet til faren er langt dypere enn søsterens, mens Cordelia
svarer. ”Jeg elsker Dem så høyt jeg plikter, verken mindre eller
mer”. Og Cordelia begrunner dette med at hennes kjærlighet til en
framtidig ektefelle, må og bør være sterkere enn kjærligheten til
faren. Tenk deg at du er Kong Lear, hvordan fordeler du da arven
mellom dine tre døtre etter spørsmålsrunden?
1.6
Hvordan definerer du kjærlighet, og hva betyr det at du elsker et
annet menneske? Når kongen ber døtrene om å svare på hvem
som elsker oss mest, hva mener han da med elsker? Når
Cordelia svarer Jeg elsker Dem som høyt jeg plikter, verken mer
eller mindre, hvordan definerer da hun elsker? Er Cordelia frekk
eller ekte?
1.7
Drøft påstanden: praktiske handlinger betyr mer enn sterke
følelser i et forhold mellom to mennesker.
1.8
Kan vi si til et annet menneske jeg elsker deg, uten at det blir
forstått som at jeg er forelsket i den jeg sier det til? Hvordan
uttrykker vi at vi elsker et annet menneske som vi altså ikke er
forelsket i?
1.9
En prest hadde vært og holdt et foredrag for en lite fascinerende
forsamling, og da han treffer en venn utenfor lokalet, sier han til
vennen: Jeg er glad for at det i Bibelen står at vi skal elske vår
neste, men ingenting om at vi skal like ham. Kan du elske et
menneske du ikke liker? Finnes det i vår verden kjærlighet eller
godhet som ikke er en form for investering? Kan du finne
eksempler på slik uegoistisk kjærlighet i individuelle
sammenhenger, eller i sosiale, samfunnsmessige, sammenhenger?
1.10 Lear hevder at Cordelia er så ”ung, og så ufølsom” mens
Cordelia sier at ”jeg er så ung, far, og så sann”. Hvordan ser du
på forholdet mellom alder, ufølsomhet og sannhet? Hvordan
mener Goneril og Regan at gamle mennesker egentlig er?
18
1.11 Kong Lear ønsker følgende straff over sin datter (sitat fra nynorsk
oversettelse): ”Gjer famnen hennar til ein fruktlaus stad, tørk
fødselsvegane i henne ut. Slepp aldri fram frå dette kalde fang eit
barn som ærar ho. Men om ho fø`r, gi henne barn av hat, så det
veks opp ein vrangstelt avskapning som piner ho.”
Tenk deg at en far sa dette til datteren sin, og at datteren var din
venninne. Hvilket råd ville du da gi venninnen din om hva hun
bør gjøre overfor faren? Datteren bestemmer seg for å anmelde
faren for dette utsagnet. Hva skjer med en slik anmeldelse i vårt
samfunn?
1.12 Kong Lear bygger på en myte fra 600-tallet, og det finnes flere
eksempler i teksten på at personene i stykket er kjent med
førkristne guder, for eksempel Hecate, Schytia, Apollo, Jupiter.
Undersøk hva disse gudene stod for. På hvilke andre måter enn
ved disse gudenavnene, bærer stykket preg av at det foregår i en
førkristen kultur? Styrer religionen disse menneskenes tanker?
1.13 Kong Lear og andre tekster fra 1600-tallet og andre epoker i vår
historie vitner om en temmelig brutal verden; mord, selvmord,
hevn, tortur, åpen forakt. Dersom handlingene i Kong Lear hadde
foregått i Norge i 2014, ville det ha blitt kjempeoppslag i media.
Ungdommen har aldri vært mer pyntelig enn den er nå. Det har
aldri vært færre kriger i verden enn det er i våre dager. Likevel
sukker mange over den forferdelige utviklingen. Kan vi i stedet for
denne sukkingen heller juble over at vi lever i en verden som blir
stadig bedre å leve i? Slik at vi i stedet for protestmarsjer går i
jubeltog?
1.14 Narren sier i første akt, scene 4:
Mark it, nuncle
Have more than thou showest,
Speak less than thou knowest
Lend less than thou owest
Ride more than thou goest
Learn more than thou trowest
Set less than thou throwest
Leave thy drink and thy whore
And keep in a-door
And thou shalt have more
Than two tens to a score
Høyr etter, farbror,
Ha meir enn du ter fram
vit meir enn du ber fram,
lån mindre enn du rår
ri meir enn du går
tru kje alle som spår
spar vinstar du får
sky kvinnfolk og krus
og hald deg i hus
så får du radt
meir enn rentene att.
19
Spørsmål:
A.
Lag din oversettelse av den engelske teksten.
B.
Lag en tekst som ikke er en oversettelse av teksten, men
en tekst som dekker din livsvisdom om disse tema. Hvordan
har idealene om klok atferd endret seg fra Kong Lear og til
deg?
C.
Finn fram Håvamål i norskverket / på nettet. Sammenlign
livsvisdommen hos narren med levereglene i Håvamål.
1.15 Finn fram eksempler i det stykket dere har sett på DNS, der dere
mener at kroppsspråket, ansiktsuttrykk, håndstilling, bevegelser,
nærhet/avstand til hverandre, blikk eller liknende spiller en rolle
for den forståelsen du får av dette stykket.
1.16 Kostymer og utstyr:
Hvilken sammenheng finner dere mellom kostymer, utstyr og
kulisser og stykkets tema. Studer DNS sin plakat for Kong Lear.
Hva forteller denne plakaten? En konge på 1600-tallet – eller
1000 år tidligere – ville neppe opptrådt i joggedress i en gammel
gymsal, her er ingen kongekroner og ingen hermelinkåpe. Hva får
du ut av disse kostymene og kulissene?
1.17 Det er vanlig å oppfatte Kong Lear slik at det består av to
parallelle handlinger. Forholdet mellom Kong Lear og døtrene
hans tilsvarer Jarlen av Gloucester og hans forhold til de to
sønnene. I så fall er det vel kanskje Shakespeares hensikt at de
to familiesituasjonene skal forsterke/belyse hverandre. Hvilke
paralleller finner du? Hvilke forskjeller finner du? Vi kan kanskje si
at når først nederlaget eller fiaskoen er et faktum, så finner
taperne sammen i tapergrupper, en slags ”felles skjebne, felles
trøst”, men hjelper det? Finnes det gode svindlerfelleskap i
norske fengsler?
1.18 I en av de tekstene som Shakespeare hadde som grunnlag når
han skrev sin Kong Lear, er der en ”happy ending”: Cordelia og
faren forsones, og Kong Lear kommer tilbake på tronen. I den
teksten er det altså slik at ”det lønner seg å være snill”, eller
”ærlighet varer lengst”: hun som er ekte og ærlig, Cordelia, og
faren, som deler ut sin rikdom, ”vinner” til slutt. Hva mener du om
forholdet mellom ærlighet og lønnsomhet?
1.19 I den oppsetningen dere har sett av Kong Lear, ber kongen til
slutt sin datter Cordelia om unnskyldning, men de blir begge
20
fengslet og dør kort tid etter denne forsoningen. Først forsoning
og så begges død umiddelbart etterpå, er det den verst tenkelige
slutt? Hvis du var Cordelia, hva ville du da ha svart kongen når
han ber om tilgivelse?
1.20 Les intervjuet med regissøren Tim Carroll og spørsmålene til
teatersjef Agnete Haaland. Har de samme oppfatning av
innholdet i Kong Lear?
1.21 Tim Carroll vil ikke si noe om hva han mener er budskapet i Kong
Lear, han vil ikke presse sine meninger på tilskuerne. Når han blir
spurt om hva han håper tilskuerne får ut av denne forstillingen,
svarer han ”ask them”. Tror du dette betyr at Tim ikke har noen
hensikt med denne forestillingen? Begrunn svaret.
1.22 Du har vært med på et interaktivt teater, det betyr at skuespillere
og tilskuere er aktive deltakere i å utforme spillet denne kvelden,
du har møblert scenen, du har bidradd med rekvisitter, noen har
kanskje også lest opp en tekst. Hvordan reagerte du på denne
med-aktiviteten?
1.23 Hvis du fikk enten Tim Carroll, Kong Lear eller Agnete Haaland til
å komme i din klasse, hvem ville du da ha valgt til å komme, og
hva ville du har spurt ham/henne om?
21
2. Oppgaver til intervjuet med Tim Carroll og Bjørn
Willberg Andersen.
2.1
Tim sier at han ikke er en ortodoks Shapespeare-tolker, men at
han er fundamentalist. Hva er forskjellen?
2.2
På flere av spørsmålene i intervjuet svarer Tim i litt ulike
varianter: ”I don`t know”. Hvordan virker disse svarene på deg?
2.3
Hvorfor svarte Tim ja til forespørselen om å sette opp Kong Lear i
Bergen?
2.4
Hvilke betingelser satte han før han svarte ja? Nå når du har sett
Kong Lear på Den Nationale Scene, DNS, synes du at han har
fått oppfylt kravene sine?
2.5
Hva menes med et interaktivt teater?
2.6
Intervjueren spør om Tims teaterforståelse henger sammen med
postmodernismen. Hva menes med postmodernisme?
2.7
Tim understreker hele tiden at publikum må velge sin tolkning, og
velge hva denne forestillingen betyr for deres livsforståelse.
Intervjueren spør da om dette er en form for eksistensialisme.
Hva har valg med eksistensialisme å gjøre?
2.8
Hva svarer Tim til disse forsøkene på å putte ham inn i båsene
postmodernisme og eksistensialisme?
2.9
Hva er karakteristisk for Tims rolle som regissør? Svar på
bakgrunn av intervjuet med ham, det stykket du har sett på DNS
og stoff du finner på nettet om Tim Carroll.
2.10 Har du vært til stede på teaterforestillinger som ligner den du nå
har sett på DNS? Hva synes du var spesielt med oppsetningen av
Kong Lear?
2.11 Hvilke råd vil du gi til Tim når han skal sette opp nye stykker?
2.12 Tim har litt spesielle meninger om ros og applaus. Hva mener
han? Hva synes du om disse meningene?
22
3. Kreative oppgaver
3.1
Lag en diskusjon mellom fem personer; et ektepar, ca. 75 år
gammel, og deres tre barn, alle mellom 40 og 50 år, barna er gift
og to av dem har tre barn hver, den tredje er barnløs.
Situasjonen er slik: de fem personene er kommet sammen fordi
foreldrene har bestemt at de vil overføre en meget verdifull
eiendom i skjærgården på Sørlandet til de tre barna.
Eiendommen ligger like i strandkanten og er bebygd med en stor
hytte, ca. 120 kvadrat, en mindre hytte, ca. 40 kvadrat, og et nøst
med plass til tre båter. Ekteparet har en hel del andre verdier
også, blant annet en verdifull villa i Fana. Foreldrene forteller til
de tre barna at de nå på en eller annen måte vil overføre
eiendommen på Sørlandet til barna, og at de er åpne for alle
forslag til fordeling. Framfør denne diskusjonen for klassen. Dere
kommer fram til den konklusjonen dere vil, uavhengig av neste
spørsmål.
3.2
Tenk deg så at du og ektefellen din er blitt så gamle at dere
vurderer hva dere skal gjøre med de verdiene dere har. Dere kan
dele ut det meste til barna, som da igjen vil dele det ut til sine
barn. Både barn og barnebarn er jo i den situasjon at de nå
trenger pengene mer enn de trolig vil gjøre den dagen dere er
døde, og arven må fordeles. Da har dere på en måte to valg: dere
kan enten velge å beholde alle verdiene selv, slik at barna hele
tiden må vise dere respekt, omtanke, bruke tid på dere, for ”det
kan jo tenkes at vi får en mindre del av arven, hvis vi ikke er greie
med dem”. Eller dere kan ta sjansen, og med et varmt og tillitsfullt
hjerte dele ut det meste. Men det innebærer jo en risiko for at
dere blir ”glemt” av barn/barnebarn. Hva gjør dere?
Resultatet av diskusjonen ovenfor ble at ekteparet overførte
eiendommen til et felleseie for de tre barna. Ekteparet tok ingen
forbehold om bruksrett i et visst antall år, om at eiendommen ikke
skulle selges eller liknede betingelser. To år etter at eiendommen
er overført til de tre barna, kommer barna sammen. De to barna
som har egne barn, trenger penger fordi de vil hjelpe egne barn
med penger, slik at de kan skaffe seg egne boliger, og de vil
selge sørlandseiendommen for å skaffe disse pengene. Den
barnløse vil ikke selge, men hun/han har ikke penger nok til å
kunne utløse søsknene sine. De opprinnelige eierne (foreldrene)
blir ikke orientert før etter at eiendommen er solgt. Da får de vite
23
at den er solgt for 12 millioner, og at de tre barna har fått 4
millioner hver, som de to foreldreparene igjen har gitt videre til
sine barn. De to gamle foreldrene er inderlig skuffet og ber sine
tre barn hjem til seg. Framfør den diskusjonen som nå finner sted.
3.3
Det gamle ekteparet, de gamle foreldrene, er bitre, og en kveld de
er sammen med to jevnaldrende ektepar, forteller de om sin
bitterhet. Et av de andre ekteparene forteller da om sin egen
situasjon, som er enda verre. De har tilført sine barn store verdier,
men selv sitter de nå stort sett aleine om kveldene. Det tredje
ekteparet har opplevd en helt annen historie. For de har overført
store verdier til sine barn, og de opplever at barna og barnebarna
er både takknemlige og oppmerksomme overfor foreldre og
besteforeldre. Dette tredje ekteparet er nå sterkt i tvil om hva de
skal si. Kan de fortelle sin suksesshistorie til de fire andre? Skal
de lytte medfølende til de andre? Kan de stille kritiske spørsmål til
de andre? Framfør samtalen mellom disse seks eldre personene.
3.4
Du har en lærer som du synes absolutt er blant de bedre lærerne.
Du bestemmer selv alder og kjønn på denne læreren. I januar
måned, altså omtrent nå i skoleåret, sier læreren at hun/han,
(heretter bare ”hun”) er opptatt av at læringsprosessen i klassen
skal bli så god mulig, og at hun innser at den viktigste personen i
denne prosessen nok er læreren. Derfor ønsker hun å få vite
skriftlig om positive og negative sider ved sin lærergjerning, og
ber om et så ærlig svar som mulig fra hver enkelt av dere. Du kan
levere svaret anonymt, men hun vil helst ha det med underskrift.
Du tenker at hun uansett vil finne ut hvem som har levert hva, i
alle fall er du usikker på anonymiteten. Dette er en absolutt OK
lærer, men du har også en del kritiske meninger, meninger som
du vet at flere i klassen er enige om: Hun har sine favorittelever
og sine hakkekyllinger. Hun bruker altfor sterk parfyme, men av
og til lukter hun likevel svette eller gammel vin. Og hun bruker
altfor lang tid på å levere tilbake elevarbeider. Men hun er nesten
alltid i godt humør, og gir seg god tid i klasserommet. Hun har
blikk for at alle ikke alltid har det like lett, hun lytter på en god
måte, og hun er godt forberedt til timene. Du vil ikke bli mistenkt
for smisking, og du er ganske sikker på at bare litt negativ kritikk
vil føre til at du får en strengere vurdering på arbeidene dine.
Svært mange elever mener at de selv eller medelever har
opplevd at lærerkritikk har ført til dårligere karakterer. Hva skriver
du i din tekst til henne?
24
3.5
En helt reell hendelse: En klasse er sterkt preget av stadige
anklager om ulike former for smisking; overfor lærere, medelever
osv.
Disse
smiskeanklagene
ødelegger
for
positive
tilbakemeldinger. En dag finner følgende episode sted: Midt i
klasserommet sitter en flott jente, Mette, langt lyst hår, slank, aktiv
idrettsjente, gode karakterer, blid, absolutt en av duksene i
klassen. På grunn av et bytte på timeplanen kommer
historielæreren inn i klasserommet. Mette ser opp og sier
konstaterende: Skal vi ha historie nå, det er fint, historietimene
går så fort og er så interessante. Historielæreren tenker på alt
smiskeriet, griper sjansen og sier: ”Nå er det mange som vil
mener at du smisker, Mette.” Hvorpå Mette helt åpenlyst
begynner å gråte. Læreren er i tvil om hva han skal gjøre, men
sier at hvis Mette vil, så kan hun gå ut av klasserommet, eventuelt
ta en venninne med seg. Hvor til Mette svarer: ”Nei, det vil jeg
ikke. Det gjør ingenting at elevene og du ser at jeg gråter, det
viser bare hvor jævlig ondt det gjorde, det du sa”. Det er nå gått
ca. fem minutter av timen, det er dødsstille i klasserommet. Hva
bør læreren, Mette, de andre elevene gjøre nå? Send en melding
på facebook til læreren, til Mette, og til alle elevene i klassen etter
denne episoden.
Mer generelt: hvordan kan vi gi ros, komplimenter til hverandre
uten at det blir oppfatt som smisking? Vil nesten all ros til en lærer
bli oppfattet som smisking av de andre elevene?
Regissøren for Kong Lear, Tim Carroll, har et litt spesielt syn på
hvordan ros virker; ros fører til at den som blir rost, bare gjentar
den roste handlingen automatisk, og da blir nerven i denne
handlingen borte. Er du enig i at ros virker slik? Tim hevder noe
lignende når det gjelder applaus, applaus lukker den åpne
kommunikasjonen mellom utøver og tilskuer. Hva tenker du om
dette?
3.6
Kong Lear og nesten alle Shakespearetekstene ender tragisk
med sorg, mord og/eller selvmord. Er dette grunnen til at vi
framdeles leser dem? Tiltrekkes vi av det mislykkede? I mange
”Reality”-serier stemmes folk ut, og de fotograferes gråtende. Når
de som vinner, blir intervjuet noen år etter suksessen, beskriver
de ofte ganske store problemer; de kan for eksempel være skilt,
ekstremt ensomme, sykelig overvektige eller storforbrukere av
rusmidler. Media er ofte enten opptatt av suksess eller av
alvorlige ulykker og nederlag, og det selger. Kanskje er det slik at
”Egen suksess er bra, men andres fiasko er ikke å forakte”?
25
Lag, og helst også framfør, en ny slutt på Kong Lear, der de tre
søstrene og faren treffes, snakker ut og blir venner. Er dette mulig
å få til uten at det blir ren søtsuppe og såpeopera?
Shakespeare brukte en gammel myte da han skrev Kong Lear,
men en av de endringene han gjorde med denne gamle myten,
var at han endret en romantisk slutt til en tragisk slutt der nesten
alle dør. Den romantiske myten om kong Lear er det bare få som
vet om, mens Shakespeares tragiske stykke oppføres igjen og
igjen på teaterscener verden over. Har tragedier større
tiltrekningskraft på oss enn stykker med en lykkelig slutt?
3.7
Du er Eirik og ca 25 år. En av dine beste venner, Truls, har fått
seg ny kjæreste, og han forteller henrykt til deg om hvor fantastisk
denne damen, Elisabeth, er. Truls er stormende forelsket i
Elisabeth, men her er han helt blind, mener du. Du og kjæresten
din er sammen med Truls og Elisabeth noen ganger, og dere blir
begge mer og mer overbevist om at Elisabeth er et dårlig valg for
Truls. En høstkveld forteller Truls at han om en måned skal fri til
Elisabeth, og at han planlegger bryllup til sommeren. Du tenker
deg godt om noen dager, diskuterer dette parforholdet med
kjæresten din. En dag tar du mot til deg, snakker med Truls under
fire øyne, og advarer ham mot å gifte seg med Elisabeth. Truls
takker for åpenheten og ærligheten din, sier at han skal tenke
nøye gjennom hva du har sagt. Han ringer deg etter noen dager,
og sier at frieriet og gifteplanene vil gå som planlagt, og at du og
kjæresten din vil bli invitert i bryllupet. Elisabeth og Truls gifter
seg, de får raskt to barn, men etter tre år er skilsmissen et faktum:
”Elisabeth var en helt annen enn jeg trodde”. Gjorde Eirik rett da
han advarte Truls? Er din vurdering av Eiriks handlemåte
avhengig av hvordan det faktisk gikk med kjærligheten mellom
Truls og Elisabeth? Hva ville du selv ha gjort i en lignende
situasjon? Hvordan ville du ha reagert i en slik situasjon hvis du
var Truls?
3.8
Du er en ca 60 år gammel lege. En av pasientene dine, Trine, er
bestevenninne med en av døtrene dine. Du kjenner pasienten
ganske godt, du vet at hun har tre relativt små barn, og mannen
jobber i Nordsjøen. Trine har fått diagnosen kreft, og du er
temmelig sikker på at hun har ganske kort tid igjen å leve, men
foreløpig klarer hun seg ganske bra. På sykehuset har hun
26
oppfattet det slik at de mente at de hadde fått fjernet alt som var
galt. I teksten som du har fått fra sykehuset som pasientens
fastlege, er det ingen slike positive signaler. Trine sier: ”Jeg vil ha
et ærlig svar, jeg tåler negative meldinger, jeg er et sterkt
menneske. Hva er mine framtidsutsikter?” Hva svarer du?
3.9
Narren
Du har sikkert vært på sirkus, og de fleste sirkus har en narr, en
klovn. Husker du noen episoder med klovnen på sirkus? Fortell
slike episoder til hverandre. Hva er det som er karakteristisk for
disse episodene? Hva karakteriserer narre-rollen? Finnes det
noen moderne narreroller? Er gutten i eventyret om Keiserens
nye klær en slik moderne narr? Er Jesus en narr? Er Edward
Snowden en narr? Når noen av verdens fremste idrettsutøvere
ved OL i Sotsji har skolisser i homofarger, har de da samme
funksjon som narren? I Ludvig Holbergs komedie, Niels Klims
underjordiske reise, legges hele handlingen til en underjordisk
stat, Potu, og hele stykket er på mange måter en kritikk av
samfunnet og dets ledere, kombinert med radikale ideer om
demokrati og likestilling. Men slik kritikk og slike ideer kunne ikke
framføres direkte den gangen, handlingen ble derfor lagt til denne
utopiske staten, Potu. Er dette en form for narrespill? Er en god
karikaturtegner et eksempel på en moderne narr?
Ironi betyr at vi sier det motsatte av det vi mener, men vi
forutsetter at mottakerne får fatt i den bakenforliggende
meningen. Er ironi narrens språk? Tenk deg en skikkelig
russefest med mye drikking og sex, du kommer inn på denne
festen som narr. Hvordan er du kledd? Hvordan opptrer du? Hva
sier du? Kan du fortelle klassen at de skal tenke seg at de nå er
på en skikkelig russefest, og så kommer du inn og er narren på
festen.
3.10 Vi kan av og til lese intervju med mennesker som har satset på
andre verdier i livet enn karriere, høy lønn osv. Det kan være folk
som har jobbet med demente, rusmiddelansatte, vanskeligstilt
ungdom, og gjør stor innsats i risikable yrker. De er mennesker
som på en eller annen måte har ofret seg for andre. Noen av
disse menneskene sier at vel har de tjent lite penger og hatt liten
ytre suksess, men de har fått så mye annet igjen for innsatsen:
nærhet, varme, opplevelse av at andre menneskers liv endres,
god samvittighet osv. Og vi sier kanskje også når hører om slike
mennesker: ”Ja, men de har sikkert fått mye igjen for det”. Altså:
27
noen får suksess, andre får god samvittighet igjen for innsatsen.
Drøft påstanden: Det aller meste av det vi gjør har bare egoistiske
motiver. Hvilken gevinst kan jeg ha av å hevde at denne
påstanden er riktig?
3.11 Kong Lear sliter med at han er i ferd med å bli gammel, han
husker dårligere, han har en del rare tanker i hodet, han føler seg
forlatt, noen ser på ham som lettere dementl. Tenk deg ca 70 år
fram i tid, du er da passert 80 år. Hvilke tanker gjør du deg om
hvordan du vil oppleve det å være gammel? Hvor gammel må
man være for å bli betraktet som ”gammel” i vårt samfunn?
28