Cristina Abildgaard, Forskningsrådet

Transcription

Cristina Abildgaard, Forskningsrådet
Blå leverandørindustri –
framtidens virkemidler for koordinert FoU
innen marin-, maritim- og offshore næringene
- oppdrag fra NHD, FKD , OED
akvARENA årsmøte, Hell, 14. mars 2014
Christina Abildgaard
Dr. scient, avdelingsdirektør
Presentasjon av oppdraget;
virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet – og kan gjøre
Bakgrunn: Revidert tildelingsbrev fra NHD (FKD OED)
Oppfølging av Meld St. 22 (2012-2013) Verdens fremste sjømatnasjon
Mål for departementene på sikt
 Realisere en økt nasjonal verdiskaping – ny og bærekraftig vekst
 Bidra til å løse miljøutfordringer
Ønskelig at
 den blå leverandørindustrien samarbeider enda tettere om å utvikle
teknologi for all havrelatert aktivitet
Konkret bedt om :
 Foreta en gjennomgang av eksisterende, relevante virkemidler.
 Utarbeide forslag til en koordinert FoU-innsats rettet mot marin,
maritim og offshorenæringen
 Blant annet vurdere hvordan samspillet mellom dagens ordninger kan
bedres.
Hva er gjort
Kartlegging av relevante virkemidler med teknologisk FoU-innsats
mot de havbaserte næringene





Midler som brukes
Rollen i forsknings- og innovasjonskjeden
arbeidsform, internasjonalt samarbeid, miljøfokus
Koordinering mellom virkemidlene
Samhandling og kunnskapsoverføring mellom FoU-aktører
Forskningsrådets prosjektdatabase:
Kartlegge leverandører som er aktører i flere av bransjene
Arbeidsgruppe
Forskningsrådet:
Kristin Thorud (leder) og Lars Horn fra BioMil, ERM,
Tarjei Nødtvedt Malme fra avdeling for petroleum i ERM og
Sigurd Falch fra Innovasjonsdivisjonen.
Innovasjon Norge:
Sigridur Thormodsdottir og Jan Børre Rydningen
Figur 1. Oversikt over havteknologisk årlig FoU-innsats
i Forskningsrådet og Innovasjon Norge (mill. kr)
(Skattefunn kommer i tillegg)
Figur 4. Volum og profil for teknologisk FoU-innsats rettet mot marin næring.
(SkatteFUNN kommer i tillegg)
Figur 6. Volum og profil for teknologisk FoU-innsats rettet mot maritim næring
(SkatteFUNN kommer i tillegg)
Figur 7. Volum og profil for
teknologisk FoU-innsats rettet
mot offshorenæringen
(SkatteFUNN kommer i tillegg)
Figur 8. Volum og profil for teknologisk FoU-innsats rettet mot
offshore miljøvennlig energi. (SkatteFUNN kommer i tillegg)
Figur 9. Innsatsprofil i forsknings- og innovasjonskjeden for FoU-refusjon (inkludert
teknologisk FoU) gjennom SkatteFUNN til bedrifter i de havbaserte næringene
Forskningsaktører med søknader i to sektorer
- UoH, instituttsektoren, bedrifter
21
5
4
4
3
30
Bedrifter med søknader i to sektorer
9
1
2
4
Antall søknader innenfor hver sektor fra
forskningsaktører med søknader i to sektorer
121
12
9
158
15
28
4
308
10
8
170
8
Antall søknader innenfor hver sektor fra bedrifter
med søknader i to sektorer
88
1
6
21
20
4
7
1
Virkemiddel-apparatet mot blå leverandørindustri
 Havteknologiske innsatsen ca. 1 mrd.
I tillegg kommer refusjon av midler fra
SkatteFUNN.
 Bredt virkemiddeltilbud for havteknologisk FoU
 spesielt i tidlige fase
 mindre til pilotering, demonstrasjon og i
kommersialiseringsfasen.
 Forskjeller mellom sektorene
 mest helhetlig virkemiddeltilbud og samhandling innenfor
petroleumssektoren.
 har overføringsverdi til andre sektorer
 Utvikling av miljøvennlig teknologi har en sentral
plass blant virkemidlene
Utfordringene er størst i marin sektor
 Store, biologiske bærekraftutfordringer i marin sektor
 Det er ikke tilstrekkelig ressurser i dagens virkemidler til å
gjennomføre den teknologiske FoU-satsingen som
vurderes som nødvendig for en bærekraftig, videre vekst i
næringen, uten at det vil gå ut over den nødvendige,
biologisk rettede forskningen
 Er ikke eget piloterings- og demonstrasjonsprogram
 Samhandlingen fra produsentleddet i marin sektor mot
leverandørene av teknologi til industrien kan bedres
Utfordringene er størst i marin sektor

 Mye bioteknologi pga biologiske
bærekraftutfordringene
 Økt satsing på utstyrsteknologisk FoU innenfor
marin sektor vil styrke sektoren - mulighetene til
teknologisk samhandling på tvers av de blå
sektorene
 Mange næringsutøvere har liten oversikt over
støttemulighetene fra Forskningsrådet og Innovasjon
Norge
 Internasjonalt er det potensial for å dra bedre nytte
av de europeiske forskningsarenaene
Noen aktuelle oppfølgingspunkter
 Opprette" blå bedriftsportal" for næringsutøvere
 Øke samhandlingen om teknologisk FoU-innsats
mellom virkemidlene – på praktisk og strategisk nivå.
 Øke samhandling om kunnskapsformidling og
kunnskapsflyt
 Gjennomgang av teknologier og leverandørindustri
knyttet til havbaserte næringer, for å identifisere
hvilke som har et særlig utviklingspotensial på tvers
av sektorene.
 Satsing på marin leverandørindustri
 Planlegge helhetlig forsknings- og innovasjonskjede