Høringsbrev - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1 av 13
Vår saksbehandler
Dokument dato
Vår referanse
07.08.2014
2014/9366/EKAN
Deres dato
Deres referanse
Anne-Wenche Eketuft Gilberg, tlf. 33412500
Arkivkode
430
I henhold til liste
Høring - forslag til endringer i forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig
stoff (eksplosivforskriften)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sender med dette ut forslag til endringer i
forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften). Forskriften
skal gjennomgå en større revidering i 2015, men det er før den tid behov for å foreta noen endringer
inneværende år, bl.a. som følge av gjennomføring av Kommisjonsdirektiv 2012/4/EU i norsk rett og
harmonisering med bestemmelser i forslag til ny forskrift om utgangsstoffer for eksplosiver.
Det bes om at kommentarer til endringsforslaget sendes DSB innen15. oktober 2014.
Høringen omfatter følgende tema i eksplosivforskriften

Undervannssprengning – kap. 1 i høringsbrevet og utkast til endringer
Etter innføring av ny sertifikatordning i 2010 reiste bransjen selv en diskusjon om undervannssprenging
heller burde ansees som bergsprengning fremfor teknisk sprengning. Det er nå konkludert om at
sprengning under vann er å anse som bergsprening.

Politiattest – kap. 2 i høringsbrevet og utkast til endringer
Virksomheter som håndterer eksplosiv vare har behov for å kunne kreve politiattest ved ansettelser.
Brann- og eksplosjonsvernloven § 19a gir hjemmel til å gi forskrift om virksomhetenes mulighet og plikt
til å innhente slik politiattest. Forslag til slik forskriftsbestemmelse sendes nå på høring.

Oppbevaring av ammoniumnitrat som skal brukes til tilvirkning av sprengstoff – kap. 3 i
høringsbrevet og utkast til endringer
Utkast til forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver ble sendt på høring av DSB
16.06.2014. Forskriften gjennomfører forordning (EU) nr. 98/2013 av 15. januar 2013 om
markedsføring og bruk av utgangsstoffer for eksplosiver og inneholder bestemmelser for ivaretakelse
sikringskrav mv. og begrensning av tilgang til bl.a. ammoniumnitrat.
Ulike stoffer og stoffblandinger av ammoniumnitrat med teknisk kvalitet er i stor utstrekning i bruk av
eksplosivbransjen i dag til tilvirkning av sprengstoff. Tekniske ammoniumnitrater (ammoniumnitrat med
høyt innhold av nitrogen) er viktige råstoffer for produksjon av sprengstoff til sivilt bruk.
Postadresse
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
Hovedkontor
Postboks 2014
3103 Tønsberg
Kontoradresse
Rambergveien 9
3115 Tønsberg
Telefon
33 41 25 00
E-post
[email protected]
Internett
dsb.no
Telefaks
33 31 06 60
Org.nr.
974 760 983
Hovedkontoradresse
Rambergveien 9
3115 Tønsberg
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
2 av 13
Enhet for eksplosivsikkerhet
07.08.2014
2014/9366/EKAN
1.1.1
D
1.1.2
Vår
o
referanse
I denne høring er det oppbevaring av ammoniumnitrat som skal brukes til tilvrikning av sprengstoff som
k
omhandles.
u

Saluttering – kap 4 i høringsbrevet og utkast til endringer m
e
n
En forskriftsendring om saluttering som trådte kraft i 2010, viste seg å få ent ikke ønsket konsekvens ved
saluttering uten bruk av kanon. Forslaget til forskriftsendring stadfester nå det som ble akseptert praksis
etter endringen i 2010.
d

a
Id-merking og sporing – kap. 5 i høringsbrevet og utkast til endringer
t
o
Kommisjonsdirektiv 2008/43/EF av 4. april 2008 om etablering av et system for identifisering og sporing
av eksplosiver til sivilt bruk ble gjennomført i norsk rett i 2010, jf. kapittel 15 i eksplosivforskriften.
Kommisjonsdirektiv 2012/4/EU av 22. februar 2012 gjør enkelte endringer i direktivet fra 2008. Disse
endringene implementeres i eksplosivforskriften gjennom forslaget til forskriftsendring.
1
UNDERVANNSSPRENGNING OG SPRENGNING I BRØNN
Ved endring av eksplosivforskriften i 2010 ble undervannssprengning definert som teknisk sprengning.
Dette har vist seg å ikke være hensiktsmessig eller i overensstemmelse med hvordan denne bransjen
arbeider.
DSB ble kontaktet av Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) og Maskinentreprenørenes
Forbund (MEF) som begge mente at sprengning av bergmasse er bergsprengning uansett om den skjer
over eller under jord og vann.
I oktober 2012 ble det avholdt et møte mellom DSB, MEF, EBA Dykkerutdanningen ved Høgskolen i
Bergen (HiB) og sjøentreprenøren.
Det ble på dette møte enighet om at det var ønskelig å anse sprengning under vann som bergsprengning.
Det ble videre etablert en ordning slik at de som hadde sprengningssertifikat klasse B
undervannssprening, kunne komme inn under overgangsordningen og få bergsprengersertifikat.
1.1
Redegjørelse for problemstillingene
Etter det regelverket som gjaldt inntil 4. januar 2010, skulle brukere av sprengstoff til sprengningsformål,
i likhet med dagens regelverk, være godkjent av DSB. Godkjenning ble gitt i form av
sprengningssertifikat i klassene A, B og C. Sprengningssertifikat klasse B ble gitt gyldighet til
vedkommende var 100 år.
For vanlig sprengningsarbeid over jord krevdes sprengningssertifikat klasse A. For å få
sprengningssertifikat klasse A, måtte vedkommende ha bestått fagprøve innen bygg-/ anleggsfag med
fordypningsfag tunneldriving/ fjellarbeid, grunnarbeid/ anleggsteknisk arbeid eller annen tilsvarende
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
3 av 13
Enhet for eksplosivsikkerhet
07.08.2014
2014/9366/EKAN
1.1.1
D
1.1.2
Vår
o
referanse
fagutdanning som gav tilfredsstillende basiskunnskaper om sprengningsarbeider, eller ha gjennomgått
k
opplæring i virksomhet etter en egen opplæringsplan godkjent av DSB. Vedkommende
måtte i tillegg ha
u måneders nødvendig
bestått sprengningsteoretisk prøve fastsatt av DSB, samt ha ervervet minst 12
m
praksis med sprengningsarbeid de siste 2 år.
e
Den som skulle utføre små, rutinemessige sprengningsarbeider hvor det ble nanvendt begrensede mengder
sprengstoff per år, som for eksempel sprengning i varme masser, eksplosjonsforming
av metaller,
t
seismikk og lignende, måtte ha sprengningssertifikat i klasse B. Dette gjaldt også for den som skulle
utføre rutinepregede oppgaver i sikker avstand fra bebyggelse, ferdselsårer og
d lignende hvor risikoen for
at uhell kunne skje, var minimal. Sprengningssertifikat klasse B kunne ogsåautstedes for sprengning i
gruver/dagbrudd, og for sprengning under vann.
t
Sprengningssertifikat klasse B var begrenset slik at det bare kunne anvendesotil de oppgaver som
fremgikk av sertifikatet.
DSB fastsatte 4. januar 2010 endringer til eksplosivforskriftens regler om utdanningsordning for
sprengningspersonell. Bakgrunnen var først og fremst ønsket om å heve sikkerheten ved
sprengningsarbeider gjennom å heve grunnkompetansen.
I forbindelse med forskriftsendringene ble det også innført definisjoner av begrepene "bergsprengning"
og "teknisk sprengning". Definisjonene er ment å tjene til å avgrense de ulike typer sprengningsarbeid
mot hverandre, i og med at det klart sondres mellom disse forskjellige aktivitetene, særlig mht. hvilke
kvalifikasjonskrav som skal gjelde for utøverne. Definisjonene er tilpasset den nye utdannings- og
sertifiseringsordningen, og innfører dermed nødvendigvis også noen nye regler som på ulike måter kan
gripe inn i allerede etablerte ordninger.
Definisjonene i gjeldende eksplosivforskrift § 1-3 har følgende ordlyd;
”Bergsprengning: Bruk av eksplosjonsfarlig stoff i berg/fjell og annet materiale, over og under jord, for
å fragmentere, drive ut eller knuse masse, samt demolering av byggverk eller faste installasjoner som kan
medføre risiko for liv, helse eller materielle verdier”.
”Teknisk sprengning: Annen sprengning enn bergsprengning, slik som sprengning ved smelteverk,
seismikksprengning, bruk av sprengstoff ved skjøting av linjer eller kutting av trær,
undervannssprenging samt demolering av byggverk eller faste installasjoner som ikke kan medføre risiko
for liv, helse eller materielle verdier.”
Det er tillegget ”undervannssprengning” som her volder problemer, ved at man da etter ny ordning kan
sprenge under vann med kun et enklere kurs i teknisk sprengning. Dette blir feil, da størsteparten av det
sprengningsarbeidet som blir utført av undervannssprengere, er sprengning i berg under vann. Utføring
av bergsprengningsarbeid stiller generelt store krav til kompetanse.
Som en følge av innføringen av de nye definisjonene og kravet til det nye bergsprengersertifikatet, jf.
eksplosivforskriften § 11-3, ble det behov for å etablere en hensiktsmessig overgangsordning som
ivaretok enkeltpersoners interesse i å kunne fortsette i sitt yrke som før. Ingen yrkesgrupper skulle bli
fratatt etablerte rettigheter til å kunne utøve sitt yrke, selv om kravene til nye yrkesutøvere ble skjerpet
og samtlige yrkesutøvere ble underlagt skjerpede krav til bl.a. oppfriskningskurs. Overgangsordningen
ble i utgangspunktet utformet med tanke på tunnel-, dagbrudd-, og gruvesprengere, som tidligere hadde
fått sprengningssertifikat i klasse B for å kunne utføre denne spesielle aktiviteten, jf. eksplosivforskriften
§ 17-7 tiende ledd, som gir mulighet for innehavere av sprengningssertifikat klasse B til å bytte dette til
bergsprengersertifikat, under forutsetning av at disse kan dokumentere å ha utført bergsprengning de
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
4 av 13
Enhet for eksplosivsikkerhet
07.08.2014
2014/9366/EKAN
1.1.1
D
1.1.2
Vår
o
referanse
siste to år. Uten overgangsordningen, ville denne gruppen ha mistet muligheten til å utøve sitt yrke etter
k
1. januar 2013.
u
m at virksomheten ikke må
Derfor innførte man bestemmelsen i eksplosivforskriften § 11-1 annet ledd om
e som går ut over det den
la noen planlegge en aktivitet eller bruke sprengstoff, krutt og/eller tennmidler
enkelte har kompetanse til. En som tidligere kun har utført f. eks tunnelsprengning,
kan ikke uten videre
n
opplæring foreta tomtesprengning mv. Dette følger også av internkontrollforskriften
§ 5 annet ledd nr. 2,
t
hvor arbeidstakerne skal ha kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å utføre arbeidet på en
sikker og helse- og miljømessig forsvarlig måte.
d
a
Direktoratet ser nå at også undervannssprengerne burde omfattes av denne overgangsordningen, selv om
t
det ikke er helt i overensstemmelse med ordlyden i gjeldende definisjoner av teknisk sprengning og
o
bergsprengning i eksplosivforskriften § 1-3.
Det ble i 2012 gitt en åpning for at de som var innehavere av spreningssertifikat klasse B, begrenset til
undervannssprening og som innen 7. november 2012 hadde meldt seg inn som teknisk sprengingskyndige
etter eksplosivforskriften § 12-1, innen 1. juli 2013 kunne søke om bergsprengersertifikat og
bergsprengningsledersertifikat. Denne overgangsordningen er nå videreført i eksplosivforskriften § 17-8
frem til 01.07.2015.
1.2
Foreslåtte endringer
I forslaget til endring av § 1-3 definisjoner er ”undervannssprengning” tatt ut av definisjonen teknisk
sprenging, da dette er å anse som bergsprengning.
Det vil kunne være personer som ikke har hatt muligheten til å benytte seg av den forlengde
overgangsordningen og som i dag er meldt inn som teknisk spreningskyndige og som driver med
undervannssprengning, helt i tråd med dagens forskrift. For disse personene må det være en
overgangsordning. DSB vil innhente informasjon om hvem som er meldt inn som teknisk
sprengningskyndige, samt kartlegge kompetansen deres og tilpasse kurs, slik at disse også kan få
bergsprengersertifikat og fortsatt drive med undervannssprengning på lovlig måte.
Tidligere utvidelse av overgangsordningen for de som har drevet med undervannssprengning ble gjort
som enkeltvedtak. Overgangsordningen er ytterligere forlenget til 01.07.2015 i eksplosivforskriften.
1.3
Sprengning i brønnhull
Det er presisert i definisjonen av teknisk sprengning at sprengning i brønnhull for kapasitetsøkning er å
anse som teknisk sprengning.
Det har tidligere vært noe uklart om ovennevnte er teknisk sprengning eller ikke. Denne type sprengning
er å anse som teknisk sprengning og er derfor tatt med i definisjonene av teknisk sprengning.
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
5 av 13
Enhet for eksplosivsikkerhet
07.08.2014
2014/9366/EKAN
1.1.1
D
1.1.2
Vår
o
referanse
k
u
1.4
Økonomiske og administrative konsekvenser
m
e
n
Det kan være noen kostnader for de som skal ta overgangskurset. Utover dette
t antas det kun å medføre
mindre økonomiske og administrative konsekvenser for de dette gjelder.
2.
POLITIATTEST - VIRKSOMHET
d
a
t
o
EU vedtok i 2008 en egen handlingsplan for sikring av eksplosiver som et ledd i å bekjempe terrorisme.
Her fremkommer det bl.a. at man anser det som nødvendig med en sikkerhetssjekk av alt personell som
gjennom jobben håndterer eksplosiv vare og at dette gjelder alle som på en eller annen måte håndterer
eksplosiv vare. Dette som ett av flere tiltak for å hindre at eksplosiver ikke skal havne i urette hender.
DSB har frem til 15. oktober 2014 en ny forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver på
høring. Her foreslås det begrensninger på tilgang til en rekke stoffer og stoffblandinger som kan brukes
til ulovlig produksjons av eksplosiver. Med en strengere regulering av utgangsstoffer for eksplosiver er
det om mulig enda viktigere at man har kontroll på hvem som får tilgang til eksplosiver.
Brann- og eksplosjonsvernloven § 19a gir imidlertid hjemmel til å gi forskrift om virksomhetenes
mulighet og plikt til å innhente politiattest for personer som skal håndtere eksplosiv vare ved ansettelsen.
Brann- og eksplosjonsvernloven § 19 a første ledd lyder som følger:
”Virksomheter skal sørge for at arbeidstakere som håndterer eksplosjonsfarlig stoff av
slik mengde eller type som departementet bestemmer i forskrift, legger frem ordinær politiattest. Attesten
skal vise om arbeidstakeren har slik vandel at vedkommende kan finnes skikket i henhold til brann- og
eksplosjonsvernlovgivningens formål.”
DSB kan i dag kreve politiattest av noen av de som skal håndtere eksplosiv vare, men ikke alle.
2.1
Virksomhetenes rett og plikt til å innhente politiattest
I forslaget som er på høring er det en plikt for arbeidsgiver å kreve politiattest når de ansetter personer
som skal håndtere eksplosive varer, noe som også fremkommer av loven § 19a. Dette for ytterligere å
ansvarliggjøre virksomheten på eksplosivområdet slik at det blir foretatt en konkret vurdering av de
personer som ansettes i virksomheten. Bestemmelsen om virksomhetenes plikt til å innhente politiattest
er ikke bare av hensyn til eksplosivvirksomheten, men også av hensyn til å beskytte samfunnet mot
uønskede tilsiktede hendelser gjennom ulovlig bruk av eksplosiver.
Det skal ikke kreves politiattest av personer som har gyldig sertifikat som bergsprenger eller
bergsprengningsleder, da dette blir sjekket av DSB ved utstedelse av sertifikatet, samt ved fornyelse
hvert femte år.
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
6 av 13
Enhet for eksplosivsikkerhet
07.08.2014
2014/9366/EKAN
1.1.1
D
1.1.2
Vår
o
referanse
Politiattesten kan kun innhentes ved tilbud om ansettelse i en konkret stilling. Det kan ikke søkes om
k
politiattest før man har fått tilbud om stillingen. Det må fremgå av stillingsannonsen
at det vil bli
u
avkrevd politiattest ved tilbud om stillingen.
m
e er ansatt.
Kravet om politiattest vil gjelde ved nyansettelser og ikke for de som allerede
n
Alle virksomheter hvor det håndteres eksplosiv vare må innhente politiattest,
t med unntak av
virksomheter hvor det bare håndteres pyrotekniske vare i henhold til § 1-3 bokstav e).
2.2
Ordinær politiattest – ikke plettfri vandel
d
a
t
o
Hjemmelen i brann- og eksplosjonsvernloven gjelder for ordinær politiattest og ikke en uttømmende
politiattest, da det ble ansett at en uttømmende politiattest ville være for inngripende med hensyn til
rehabilitering av tidligere straffedømte. Kravet om politiattest skal ikke fungere som et yrkesforbud.
Det er ikke noe krav om at vedkommende må ha plettfri vandel for å kunne få jobb i virksomhet som
håndterer eksplosiv vare. Det er forhold som kan antas å ha innvirkning på sikker håndtering av
eksplosiv vare som skal tillegges vekt.
Dersom det fremkommer forhold på politiattesten som er knyttet til underslag, ran eller alvorlige
kriminelle handlinger, er dette forhold som ikke er forenelig med håndtering av eksplosiv vare. Videre
vil det ikke være uvanlig at personer som har begått vinningskriminalitet har problemer med økonomien,
og at det da kan være en økt sannsynlighet for at vedkommende kan bli fristet til å begå nye lovbrudd,
for eksempel ved å underslå eksplosive varer og selge dette til andre for vinningens skyld.
Videre vil ilagt straff for overtredelse av brann- og eksplosjonsvernloven, eller straffelovens
bestemmelser om terrorhandlinger, ulovlig sprengning, anskaffelse, tilvirkning eller oppbevaring av
sprengstoff, eller medvirkning, kunne få den betydning at man ikke ansettes i en virksomhet hvor det
håndteres eksplosiv vare. Videre vil ilagt straff for ulike typer voldshandlinger også kunne få betydning
for ansettelsen. Det utstedes ulike typer tillatelser til virksomheter hvor det håndteres eksplosiv vare,
som skal gi disse virksomhetene lovlig adgang til bl.a. å erverve, oppbevare, handle osv. med eksplosiv
vare. Det er viktig at det er tillit til denne type dokumenter. Det vil derfor kunne få betydning om det
fremkommer forhold om dokumentforfalskning på politiattesten.
Det kan fremkomme forhold på politiattesten som ikke har noen betydningen for håndtering av eksplosiv
vare. Det kan for eksempel være forhold som fartsovertredelse eller overtredelser av øvrige
bestemmelser i veitrafikkloven. Forhold på politiattesten som antas å ikke ha noen betydning for sikker
håndtering av eksplosiv vare, skal ikke tillegges vekt.
2.3
Økonomiske og administrative konsekvenser
I dag er det krav om politiattest for de som skal ha bergsprengersertifikat eller
bergsprengingsledersertifikat. Dersom det foreligger et gyldig sertifikat ved ansettelsen, skal det ikke
kreves ny politiattest. DSB mener derfor at det ikke er veldig mange personer utover de som har
bergsprengersertifikat eller bergsprengingsledersertifikat, hvor det skal innhentes politiattest. Videre vil
det være en begrensing i at det kun skal innhentes politiattest når det foreligger et konkret tilbud om
ansettelse i en stilling.
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
7 av 13
Enhet for eksplosivsikkerhet
07.08.2014
2014/9366/EKAN
1.1.1
D
1.1.2
Vår
o
referanse
For virksomheten vil det kunne medføre forsinkelser i ansettelsesprossesen,kda de må avvente politiattest
etter innstillingen, spesielt hvis det skulle være forhold på politiattesten somumedføre at man ikke ansetter
personen. Dette avhjelpes noe ved at det opplyses om kravet til politiattest im
stillingsannonsen, noe som
e
kan forhindre personer med ilagte reaksjoner fra å søke. Det er mange virksomheter
som har uttrykt ønske
om å kunne kreve politiattest, og at kostnaden med å ansette personer som siden
n viser seg å ikke skulle
hatt tilgang til eksplosiv vare er langt større.
t
For DSB eller andre tilsynsmyndigheter vil ikke kravet føre til økte administrative
og økonomiske
d
konsekvenser.
a
t
o
3.
3.1
OPPBEVARING AMMONIUMNITRAT SOM SKAL BRUKES TIL
TILVIRKNING AV SPRENGSTOFF
Regulering av ammoniumnitrat i forskrift om håndtering av utgangsstoffer
for eksplosiver
Utkast til forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver ble sendt på høring av DSB
16.06.20014. Forskriften gjennomfører forordning (EU) nr. 98/2013 av 15. januar 2013 om
markedsføring og bruk av utgangsstoffer for eksplosiver og inneholder bestemmelser for ivaretakelse
sikringskrav mv. og begrensning av tilgang til bl.a. ammoniumnitrat.
Ulike stoffer og stoffblandinger av ammoniumnitrat med teknisk kvalitet er i stor utstrekning i bruk av
eksplosivbransjen i dag til tilvirkning av sprengstoff. Tekniske ammoniumnitrater (ammoniumnitrat med
høyt innhold av nitrogen) er viktige råstoffer for produksjon av sprengstoff til sivilt bruk.
I dag benyttes i stor grad bulksprengstoff (flytende eller pulverisert sprengstoff) til sprengningsarbeider,
produsert på brukersted med spesialutstyr. Ammoniumnitrat utgjør her hovedingrediensen. Bruk av
fabrikkprodusert sprengstoff i fast form utgjør kun anslagsvis 20 % av alt sprengstoff til bergsprengning i
Norge.
Enkelte virksomheter i eksplosivbransjen som håndterer ammoniumnitrat, vil omfattes av det
nye/forslaget til nytt regelverk(et) i forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver. Dette vil
f.eks gjelde virksomheter med tilvirkningstillatelse etter eksplosivforskriften kapittel 6 og som benytter
ammoniumnitrat til tilvirkning av bulksprengstoff på brukersted.
Utkast til forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver inneholder bestemmelser om
sikringskrav ved oppbevaring av stoffer og stoffblandinger med 16 vektprosent eller mer nitrogen fra
ammoniumnitrat. I utgangspunktet gjelder dette også teknisk ammoniumnitrat som skal brukes til lovlig
tilvirkning av sprengstoff. Bestemmelsen har imidlertid et unntak for stoffer eller stoffblandinger som
skal brukes til fremstilling av sprengstoff.
Begrunnelsen for dette ligger i eksplosivforskriftens konkrete og utfyllende bestemmelser, som er
relevante for eksplosivbransjens egen håndtering av eksplosjonsfarlig stoff, f. eks sikrings- og
sikkerhetskrav ved oppbevaring. Det ville gi dårlig sammenheng i regelverket for sprengningsbransjen
dersom nye og innskjerpede sikringskrav for ammoniumnitrat var regulert i en annen forskrift enn den
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
8 av 13
Enhet for eksplosivsikkerhet
07.08.2014
2014/9366/EKAN
1.1.1
D
1.1.2
Vår
o
referanse
som regulerer sikringskravene for sprengstoffet. Ammoniumnitrat er et stoff som ligger tett opp til
k over til å bli sprengstoff.
sprengstoff. Ved tilvirkning av bulksprengstoff går ammoniumnitratblandinger
u
m
Forslaget til forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver, nødvendiggjør
derfor en
e
regulering i eksplosivforskriften av sikringskravene ved oppbevaring av ammoniumnitrat
som skal
brukes til tilvirkning av sprengstoff.
n
t
3.2
d
Regulering av ammoniumnitrat i eksplosivforskriften
a
t
Ammoniumnitrat vil kunne være omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens
o definisjon av både
eksplosjonsfarlig-, brannfarlig- og reaksjonsfarlig stoff, alt ettersom hvilke egenskaper stoffet kan få
under forskjellige typer påvirkning og bearbeiding. Ammoniumnitrat kan få eksplosive egenskaper f. eks
ved kontakt med andre stoffer. Stoffet tilfredsstiller derfor definisjonen av eksplosjonsfarlig stoff i
eksplosivforskriften § 1-3. Ammoniumnitrat vil således være omfattet av flere bestemmelser i
forskriftens kapittel 2, som bruker dette begrepet.
De enkelte kapitlene i eksplosivforskriften om de ulike håndteringsformene gjelder kun eksplosiv vare
slik dette er definert i forskriftens § 1-3, typisk sprengstoff, krutt og tennmidler. Dersom det skal innføres
reguleringer i eksplosivforskriftens håndteringskapitler som også skal omfatte ammoniumnitrat, må dette
derfor eksplisitt fremgå av de enkelte bestemmelser.
Pr. i dag er det kun en enkelt bestemmelse i eksplosivforskriftens håndteringskapitler som regulerer
ammoniumnitrat; § 7-3 siste ledd om samlagring av ammoniumnitrat med ”andre eksplosive varer”.
I løpet av første halvår i 2015 tar direktoratet sikte på å ha utarbeidet et fullstendig forslag til regulering
av bl.a. ammoniumnitrat til bruk ved tilvirkning av sprengstoff. Arbeidet vil innebære en fullstendig
revisjon av forskriften, sammen med innføring av nytt regelverk for tilvirkning av bulksprengstoff på
brukersted.
Inntil dette nye regelverket trer i kraft, er det som nevnt nødvendig å ivareta sikringskravene til
ammoniumnitrat som skal brukes til tilvirkning av bulksprengstoff på brukersted. Sikringskrav for all
håndtering av ammoniumnitrat bør tre i kraft samtidig.
Følgelig er det utarbeidet et forslag til endringer i eksplosivforskriften som ivaretar hensynet til sikring
av ammoniumnitrat som skal brukes av sprengningsbransjen til lovlig fremstilling av sprengstoff.
Sikringsbestemmelsen er plassert i forskriftens kapittel 7 om oppbevaring av eksplosiv vare, sammen
med de øvrige bestemmelsene i forskriften som gjelder sikringskrav.
Utkast til ny § 7-5 A gjelder de konkrete sikringsbestemmelsene for oppbevaring av stoffer eller
stoffblandinger av ammoniumnitrat som skal brukes til tilvirkning av sprengstoff. Bestemmelsen er ny
og samsvarer hovedsakelig med hvordan eksplosivbransjen opererer i dag med hensyn til sikring av
stoffet.
Bestemmelsen inneholder de generelle sikringskravene i første ledd. Det primære er at ammoniumnitrat
skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende og håndteres slik at stoffet ikke kommer på avveie
eller i urette hender.
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
9 av 13
Enhet for eksplosivsikkerhet
07.08.2014
2014/9366/EKAN
1.1.1
D
1.1.2
Vår
o
referanse
I andre ledd fremkommer det at ammoniumnitrat skal oppbevares avlåst i lagerbygning, plasthall, tank
k plasthall, tank eller
eller fjellanlegg, og være forsvarlig sikret mot fysisk tilgang. Lagerbygning,
u
fjellanlegg er en uttømmende oppregning av tillatte oppbevaringsmidler. Kravene
er forsøkt tilpasset de
m gode sikringskrav for alle
ulike oppbevaringsmidlene på en slik måte at de samlet sett gir tilnærmet like
e
oppbevaringsmidler og samtidig en praktisk anvendelighet for bransjen. Innenfor
de nevnte
oppbevaringsmidlene kan naturligvis ammoniumnitrat oppbevares i ulike former
for emballasje, som
n
f.eks i storsekk eller IBC (mellomstor bulkcontainer) i en plasthall, lagerbygning,
eller et fjellanlegg.
t
Krav til innbruddsalarm i tredje ledd er et viktig sikringskrav som går ut over
d det som er vanlig praksis i
bransjen i dag. Kravet vil medføre økonomiske konsekvenser for eksplosivbransjen.
Det er ikke etablert
a
krav til alarm for oppbevaring av ammoniumnitrat i tanker. Krav til alarm på tank vil være praktisk
t
vanskelig å gjennomføre. Tanker for oppbevaring av ammoniumnitrat skal være avlåst etter annet ledd.
o skal være inngjerdet etter
Tanken representerer i seg selv en relativt solid barriere. Sammen med at disse
fjerde ledd vil det kompensere for et krav til alarm.
4.
SALUTTERING UTEN BRUK AV KANON
I eksplosivforskriften § 12-6 stilles det krav om at det ved saluttering uten bruk av kanon kun skal brukes
eksplosiv vare som er beregnet for saluttering. Det stilles også krav om at den som skal saluttere med slik
vare skal inneha et særskilt kompetansebevis for bruk av fyrverkeri klasse IV i medhold av
eksplosivforskriften § 13-1, samt ha kunnskap om saluttering.
Etter at disse bestemmelsene trådte i kraft i januar 2010, har det vist seg å være vanskeligere å få tak i
eksplosiv vare beregnet for saluttering, enn det DSB ble informert om før forskriftsendringen. Inntil nå
har det derfor vært akseptert en lemping på noen av kravene til saluttering på dette punktet. Denne
lempingen gjøres nå permanent og tas inn i eksplosivforskriften.
Dersom det skal salutteres uten bruk av kanon og uten bruk av eksplosiv vare beregnet for saluttering, må
saluttering skje med små mengder eksplosiv vare og av en med bergsprengersertifikat.
Det er ikke tillatt å foreta saluttering på vann med eksplosiv vare, heller ikke når varen er beregnet til
saluttering. Skal det salutteres på vann er det kun tillatt å bruke kanon.
Endringen antas ikke å medføre noen økonomiske eller administrative konsekvenser, da dette har vært
praksis i noe tid allerede.
5.
ID-MERKING OG SPORING
Kommisjonsdirektiv 2008/43/EF av 4. april 2008 om etablering av et system for identifisering og
sporing av eksplosiver til sivilt bruk ble gjennomført i norsk rett i 2010 i eksplosivforskriftens kapittel
15. Bestemmelsene i kapittel 15 har ikke trådt i kraft, jf. forskriften § 17-7 siste ledd.
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
10 av 13
Enhet for eksplosivsikkerhet
07.08.2014
2014/9366/EKAN
1.1.1
D
1.1.2
Vår
o
referanse
Kommisjonsdirektiv 2012/4/EU av 22. februar 2012 gjør enkelte endringer i direktivet fra 2008. Det er
k 2012/4/EU ble
derfor nødvendig å gjøre endringer i kapittel 15 i eksplosivforskriften. Direktiv
u 226/2013.
innlemmet i EØS-avtalen 13. desember 2013 ved EØS-komitébeslutning nr.
m
e
n 2012/4/EU
5.1
Endringer i direktiv 2008/43/EF som følge av direktiv
t
d
Lunter, herunder sikkerhetslunter og tennhetter/tennskruer, faller inn underabestemmelsene i direktiv
93/15/EØF om harmonisering av bestemmelsene om markedsføring og kontroll
med eksplosive varer til
t
sivilt bruk, men brukes mer til fyrverkeri enn eksplosiver. Risikoen ved misbruk av disse artiklene er
o
vesentlig mindre enn ved misbruk av andre typer eksplosiver. Etter direktiv 2012/4/EU unntas derfor de
nevnte artiklene fra kravet til id-merking og sporing av eksplosiver til sivilt bruk.
En del artikler er for små til at de kan merkes med koden for produksjonsstedet og den elektroniske
koden. For disse artiklene er det derfor som følge av direktiv 2012/4/EU, tilstrekkelig at merkingen
utføres på hver minste forpakningsenhet. Dette skal imidlertid ikke gjelde for tennere og boostere. Disse
må som et minimum være merket med kode for produksjonsstedet. Hver minste forpakningsenhet til
artikler som er for små til å merkes helt eller delvis, skal være forseglet. Direktivet innfører også nye
regler om merking av detonerende lunte. Disse skal være merket på selve rullen.
Etter direktiv 2008/43/EF skulle kravene til id-merking og sporing ha trådt i kraft 5. april 2012. Det har
tatt lengre tid enn opprinnelig forventet å utvikle det elektroniske systemet som er nødvendig, for å
gjennomføre systemet for id-merking og sporing. Direktiv 2012/4/EU utsetter derfor plikten til å merke
eksplosiver med ett år, til 5. april 2013.
Det har vært nødvendig å gi alle aktørene i forsyningskjeden mer tid til å implementere de elektroniske
sporingssystemene som er påkrevet etter direktiv 2008/43/EF. I tillegg finnes det (gammelt) sprengsstoff
på lager som ikke er omfattet av kravene i direktiv 2008/43/EF. Det vil være urimelig å pålegge
eksplosivbransjen å etablere to forskjellige registre for å holde oversikt over eksplosivene. Som følge av
dette utsetter direktiv 2012/4/EU plikten til å innføre et sporingssystem med tre år, til 5. april 2015.
5.2
Kommentarer til forslaget til endringer i kapittel 15 om id-merking og sporing
For å gjennomføre direktiv 2012/4/EU forslås det å endre §§ 15-1, 15-2, 15-3, 15-6, 15-9, 15-12 og 17-7
i eksplosivforskriften. I tillegg til dette mener DSB det er behov for å rette opp enkelte uklarheter i
gjeldende kapittel 15. En nærmere redegjørelse for de ulike endringsforslagene gis nedenfor.
Til § 15-1:
§ 15-1 omhandler virkeområdet til kapittel 15, med en del unntak.
I denne bestemmelsen er det tatt inn flere unntak. Det er tatt inn unntak for detonerende lunte i
løpemeter, sikkerhetslunte av svartkrutt og for tennhette for håndvåpenammunisjon og små
drivladninger. Dette er artikler som er mest bruk til fyrverkeri og hvor misbruk antas å være vesentlig
mindre. Derfor gjøres det nå unntak fra kravet om id-merking og sporing av disse artiklene.
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
11 av 13
Enhet for eksplosivsikkerhet
07.08.2014
2014/9366/EKAN
1.1.1
D
1.1.2
Vår
o
referanse
Til § 15-2:
k
Begrepet ”uansett størrelse” er fjernet i første og tredje ledd som en følge avudirektivendringene, da det
m
ikke lenger er de samme kravene til merking av de minste produktene.
e
I annet ledd tilføyes ”eller montering” etter bearbeiding. Denne endringen er
n ikke som en følge av
direktivet, men en presisering av hva som menes med bearbeide, eller endring
t av produktet som medfører
at krav om ny id-merking ikke kommer til anvendelse. Dersom det opprinnelige merket fortsatt
tilfredsstiller kravene i henhold til § 15-3 blir det ikke krav til en ny id-merking,
d men man kan benytte
den opprinnelige merkingen.
a
t
I fjerde ledd er det også tatt inn en presisering, som gjelder tildeling av kode. Dersom både
o kode til importøren, men
produksjonssted og produsent er etablert utenfor EØS-området, skal DSB tildele
dette gjelder bare der det importeres direkte til Norge. Er varen først importert til annet EØS-land vil DSB
godkjenne den koden som allerede er tildelt.
Til § 15-3:
I første ledd er det tatt inn en presisering av at det skal være et unikt id-merke.
I annet ledd bokstav b) DSB byttet ut med ”myndighet i EØS-stat”, for å være i overensstemmelse med
endringen i § 15-2 fjerde ledd.
Pkt c) utgår, da dette er tatt inn i annet ledd bokstav b), der det naturlig hører sammen.
I fjerde ledd er det tatt inn hva som må gjøres dersom utformingen gjør det teknisk umulig å få plass til
hele denne informasjonen. Både for de artiklene som er for små og for de artikler hvor utformingen gjør
det teknisk umulig skal hver minste emballasjeenhet merkes.
Videre er ”produktkoden og logistikkinformasjonen” byttet ut med den alfanumeriske koden.
I nytt femte ledd fremkommer det at hver emballasjeenhet skal forsegles, dette er som en følge at de
minste enhetene ikke skal merkes.
Til § 15-4:
I overskriften i bestemmelsen og i første ledd er ordet ”og” byttet ut med ”eller”, da det er ”eller” som er
det korrekt begrepet i denne sammenhengen.
Til § 15-6:
I overskriften og i første ledd er ”fenghetter og tennrør” byttet ut med ” Detonatorer, brannrør, tennrør,
tennmekanismer og tennsammenstillinger”. Dette er en mer presis fremstilling av hva som er omfattet av
denne bestemmelsen. Begrepsbruken i første ledd er også endret for å passe til endring av begrepsbruken
tidligere i bestemmelsen. ’
I annet ledd er fenghetter og tennrør byttet ut med artikkel for å omfatte alt det som er nevnt i første ledd.
Tredje ledd er nytt. Dette er tatt inn for å være i overensstemmelse med § 15-3 fjerde ledd, hvor det er
foretatt endringer for mindre artikler.
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
12 av 13
Enhet for eksplosivsikkerhet
07.08.2014
2014/9366/EKAN
1.1.1
D
1.1.2
Vår
o
referanse
Til § 15-7:
k
I overskriften er fenghetter tatt med og satt i parentes for å tydeliggjøre hva usom omfattes. I første ledd er
begrepet ”tennhylser” erstattet med hylser da dette gir en bedre forståelse avmhva som reguleres.
e
Til § 15-9:
n
t
I overskriften til bestemmelsen og i første ledd er begrepet ”sikkerhetslunter” tatt ut, da det er tilstrekkelig
å bruke begrepet ”lunter”. I første ledd første setning i.f er begrepet ”strømpen”
d tatt med for å
tydeliggjøre hva som menes. I siste setning i første ledd er ”hver kasse” erstattet
a med ”spolen og hver
emballasje” for å være mer presis og tydelig.
t
o bestemmelsen mer presis.
I annet ledd er det tatt inn detonerende lunte, istedenfor bare lunter. Dette gjør
Nytt tredje ledd som samsvarer med unntakene i § 15-3 fjerde ledd.
Til § 15-10:
I første ledd er ”og” byttet ut med ”eller” da det er mer korrekt.
Til § 15-11:
I første ledd er det presisert at det skal være kopi av originaletiketter.
Til § 15-12:
Overskriften er endret for å være mer presis.
Første ledd er skrevet om for å tydeliggjøre hva som er hensikten. Videre er det gjennomgående i
bestemmelsen byttet ut id-nummer med alfanumerisk kodene, som er mer korrekt betegnelse. Det
fremkommer av første ledd at det er produsent, importør og distributør som er de som har ansvaret for
merkingen. Distributør må ikke forveksles med transportør, som ikke har noe krav om å holde en slik
oversikt som nevnt i denne bestemmelsen. Det er imidlertid et krav etter bestemmelsens annet ledd at man
må kjenne hvem som er brukt som transportør.
I annet ledd fremkommer det hva oversikten skal inneholde av opplysninger. Annet ledd er skrevet om for
å tydeliggjøre de kravene som gjelder. Videre er noe av teksten fjernet da samme krav fremkom flere
ganger. Bokstavnummereringen er tatt ut og formuleringen er skrevet i ordinær tekst.
Det er tatt inn et krav om at den som leverer eksplosiv vare må sørge for å få mottaker til å erklære varene
mottatt. Uten en slik erklæring vil siste leverandør bli ansvarlig, dersom noe er på avveie og mottaker
nekter for å ha mottatt varen.
Det kreves ikke at sluttbruker fører oversikt over de alfanumeriske kodene inne og ut av lager. Det er nok
at leverandøren har fått en erklæring om at varene er mottatt. Varene skal da enten finnes på lager eller
være forbrukt. I henhold til eksplosivforskriften § 7-7 skal det for den som oppbevarer ekspolosiv vare
føre en oversikt over de varer som til enhver tid oppbevares. Dette kravet er ikke endret.
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
13 av 13
Enhet for eksplosivsikkerhet
07.08.2014
2014/9366/EKAN
1.1.1
D
1.1.2
Vår
o
referanse
Til § 17-7:
k
u
Det tas inn ett nytt siste ledd, som erstatter dagens siste ledd, ledd nr. 17. I henhold
til direktiv 2012/4/EU
er kravet om id-merking allerede trådt i kraft, mens kravene om innsamling m
av data og registrering ikke
trer i kraft før 5. april 2015. Kap. 15 trer derfor i kraft straks, med unntak aveinnsamling og registrering
som først skal gjelde fra 5. april. 2015.
n
t
5.3
Økonomiske og administrative konsekvenser
d
a
t
o
Disse endringene antas å ikke ha noen negative økonomiske eller administrative konsekvenser. Endringen
er noe lempeligere enn det som i utg. pkt fulgte av direktiv 2008/43/EF.
Med hilsen
for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Enhet for eksplosivsikkerhet
Siri Hagehaugen
avdelingsleder
Vedlegg:
Utkast til endringer
Anne-Wenche Eketuft Gilberg
seniorrådgiver