KULTUR &MEDIER Kjenner seg igjen i metamodernismen

Transcription

KULTUR &MEDIER Kjenner seg igjen i metamodernismen
24
KULTUR&MEDIER
Tirsdag 27. september 2011
KLASSEKAMPEN
KLASSEKAMPEN
KULTUR&MEDIER
25
Tirsdag 27. september 2011
Håp og nyromantikk
Glem modernismen, postmodernismen og post postmodernismen: Metamodernismen er her.
Marte Stubberød Eielsen (kulturredaktør) | Guri Kulås | Sandra Lillebø
Olav Østrem | Olav Brostrup Müller | [email protected]
FOTO: BENEDIKTE SKARVIK
KULTUR
&MEDIER
SLIK JEG SER DET:
Marte Huke
Utkommer med sin fjerde diktsamling, «De
fire årstidene», på Tiden forlag.
Hva har Karl Ove
Knausgård, Olafur
Eliasson, Coco
Rosie og Barack
Obamas valgkampkampanje til felles?
De nevnes alle som
representanter for
en ny kulturell
utvikling som
går under navnet
metamodernisme.
– Hvorfor trenger vi kunst?
For å kunne forstå oss selv og samfunnet vi lever i på en ny
måte. Kunsten gjør det kjente ukjent og det ukjente kjent.
– Skal kunst og politikk blandes?
Kunsten skal ikke noen ting, men enhver kunstner må skape
ut fra der det brenner, og da kan man blande kunst og
politikk. Kunsten vil alltid speile holdningene til den som
lager kunsten, og det politiske vil alltid ligge der som en
dimensjon i verket.
– Er din kunst for massene eller for de få?
Min kunst er for hver enkelt i den store massen.
– Hvilke regler gjelder i ditt liv?
Å prøve å huske at alt henger sammen, å prøve å se det store
i det lille. Og å være takknemlig.
– Elsker du fedrelandet ditt?
Jeg føler at hjernen bryter sammen når jeg får det spørsmålet. Jeg elsker landskapet og at det så kort vei mellom folk
her, men det er vanskelig å elske et land, ordet blir for stort.
Astrid Hygen Meyer
RAUFOSS: Dag Solstad
(bildet) kommer til Vestre
Toten
kulturhus i
kveld kl. 19
for å samtale
med Bernhard
Ellefsen om eget forfatterskap og andre forfatterskap
han er inspirert av.
SL
BERGEN: Italias kreditt-
vurdering har blitt nedjustert. Hva som
skal skje med
landet videre
er tema for
dagens
Frokost med Frank på
Studentersamfunnet, som
starter kl. 09.00
SL
KULTUR
Av Astrid Hygen Meyer
2009 var året da et ektefølt og
håpefullt slagord gjallet gjennom det offentlige rom og fikk
sitt fulle gjennomslag: Ved
hjelp av ordene «Yes we can»
ble Barack Obama valgt til
USAs første afroamerikanske
president. Samme år hadde
sitcomserien «Community»
premiere i USA, mens Karl
Ove Knausgård publiserte
første bind i serien «Min
kamp» – og kulturteoretikerne Timotheus Vermeulen og
Robin van den Akker skrev en
artikkel ved navn «Notes on
metamodernism», der begrepet metamodernisme ble lansert. Estetisk sett befinner vi
oss ifølge denne artikkelen et
sted mellom modernismens
store tro på framskritt og
framtid, og postmodernismens ironiske kynisme.
Pendelbevegelse
NOTERT:
Festival for alle penga
Få dager at han ble ansatt i jobben som kunstnerisk rådgiver
for Norsk Litteraturfestival, kunne Gabriel Moro i går sende
ut pressemeldingen som annonserte temaet for neste års
festival: penger. «Fremdeles er det slik at det bare er i
litteraturen penger vokser på trær», skriver den ferske
festivalledelsen i begrunnelsen for temavalget. Norsk
Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene går av stabelen 29.
mai-2. juni 2012.
Sandra Lillebø
Vermeulen og van den Akker
hadde betraktet verden og
kulturen rundt seg, og fant seg
mindre og mindre til rette i betegnelsen postmodernisme.
– Den fineste beskrivelsen
jeg har sett av metamodernismen, er der man tenker seg
retningen som en pendel,
hvor man beveger seg mellom
håp, melankoli, entusiasme
og ironi, sier Gry Rustad, stipendiat i medievitenskap, til
Klassekampen.
Rustad, som skriver doktoravhandling om tv og fjernsynsfiksjon, kjenner seg godt
igjen i betegnelsen metamodernisme. Hun bidrar jevnlig
på nettstedet «Notes on metamodernism», som er kommet
til som et forskningsprosjekt
for å undersøke tendenser
som ikke passer inn i det postmodernistiske begrepet. Slik
oppsummerer Rustad den
nye estetiske -ismen:
– Den modernistiske fram-
tidstroen kunne ofte gå over i
en form for fanatisme, og når
en slik framtidstro nå kommer
til uttrykk, trekker metamodernismen seg tilbake og går
over i ironi. Men noen ganger
genererer ironien apati, og da
tvinger den metamodernistiske pendelen ironien tilbake og
går over i et slags håp.
Og det er denne pendelbevegelsen «meta» henviser til:
Vi befinner oss både mellom
og forbi tidligere modernismestrømninger.
Ingrid Lorentzen
Nye
koster
i Operaen
Per Boye Hansen blir
ny operasjef og Ingrid
Lorentzen sjef for
ballett.
Sannhet og ærlighet
Også på den norske utgaven
av nettleksikonet Wikipedia,
har metamodernisme begynt å
gjøre seg gjeldende som begrep.
Artikkelen om Karl Ove
Knausgård introduseres i
skrivende stund med følgende fakta: «Karl Ove Knausgård (født i Oslo 6. desember
1968) er en metamodernistisk,
norsk forfatter».
Ifølge Wikipedia går det
metamodernistiske
ved
Knausgårds forfatterskap ut
på at han «går med på at alt
som sies også kan motsies, at
faste sannheter med andre
ord ikke finnes, men uten at
det stopper ham fra å forsøke
å være så ærlig som mulig».
– Hvilken funksjon har
egentlig et begrep som metamodernisme? Kan det bli en
betegnelse for alt og ingenting?
– Ikke slik jeg ser det, for
det er også mye som ikke passer inn. Metamodernisme er
ikke noen teori eller et helhetlig konsept, og det er heller
ikke et veldig etablert begrep.
Men for meg handler det om å
prøve å sette ord på noe som
foregår akkurat nå, sier Rustad, som ser et klart skille
mellom de store tv-seriene på
tidlig 2000-tall, som «Sopranos» og «Six Feet Under», og
nyere serier som for eksempel
«Community» og «Treme».
– Det er mye kynisme, egoisme og selvopptatthet i de
tidlige
2000-tallsseriene.
Mens «Community», for eksempel, som også har islett av
kynisk selvopptatthet, parodier og metareferanser, bruker
dette til å gå dypere inn i karakterene. Serien heter jo
«Community», som er et ganske talende navn, for karakterene prøver å få et nærere forhold til hverandre. De er ikke
stereotype, som de for eksempel var i «Seinfeld». Den islandske lyskunstneren Olafur
Eliasson søker på sin side etter det eteriske og mystiske
og blir slik sett et annet eksempel på metamodernisme,
forteller Rustad.
Til sist nevner medieviteren ordet «quirky», som både
kan referere til indiefilmer,
som Wes Andersons «The Darjeeling Limited», og til artister som Coco Rosie og Devan-
DYBDE: Comm
dypere karak unity er en amerikans
k si
terer. Et uttry
kk for metam tcom med mindre ste
reotypiske,
odernisme?
er seg
rden nærm
s musikkve
Co co Rosie odernisme?
i
et
kk
try
metam
t naive ut
QUIRKY: De ken. Et uttrykk for
nyromantik
dra Banhart.
Det naive og barnlige ved
quirky kulturuttrykk søker
etter autentisitet gjennom en
romantisering av verden.
– Hvordan forklarer du utviklingen i metamodernistisk
retning?
– Jeg ser metamodernisme i
sammenheng med klimakrisen. I stedet for å konkludere
med at verden går til helvete,
har vi fått en ganske sterk
miljøbevegelse. Mye er kjipt,
mye er vanskelig – men vi må
prøve. Der ligger det metamodernistiske, sier Rustad.
[email protected]
Modern
llen på Tate
grå turbinha
ernisme?
den store,
ETERISK: I uttrykk for metamod
Er dette et
ÆRLIG: Ka
finnes. rl Ove Knausgår
d skriver
så ærlig
en stor sol. S
Eliasson ut
ON
stilte Olafur DA, FLICKR CREATIVE COMM
FOTO: CO
han kan,
selv om
han ikke
tror fast
FOTO
e
: MATTIA
S AHLM
sannhete
r
, SVERIG
ES RADI
©NTB
O
ONSDAG 28.9 KL.19 • GRATIS
Kjenner seg igjen i metamodernismen
– Stilig, sier Tore Renberg når
vi ringer ham og forteller at
han nevnes som en representant for metamodernismen.
På Wikipedias norske artikkel om metamodernisme, står
det nemlig at Renberg «fortsetter den realistiske litterære
tradisjonen på tross av at han
er kjent med det moderne prosjektets problematikk».
– Jeg kan ikke huske å ha
KULTUR
Per Boye Hansen blir ny
operasjef, og Ingrid Lorentzen blir ny ballettsjef ved
Den Norske Opera & Ballett.
Styreleder Ellen Horn og
administrerende direktør
Tom Remlov avslørte mandag ettermiddag hvem som
overtar stafettpinnen etter
skotske Paul Curran som
operasjef og etter Espen
Giljane som ballettsjef.
Boye Hansen er tidligere
direktør for Festspillene i
Bergen og var én av bare to
norske søkere på en søkerliste som teller 61 navn.
Den andre søkeren med
norsk pass var leder for Oscarsborgoperaen, Anne Felberg.
Den sterkt kritiserte operasjefen Paul Curran sa i
juni opp stillingen sin og
varslet at han ville fratre
ved nyttår. Han går av 1. januar 2012 etter å ha vært
operasjef siden august
2007.
Ingrid Lorentzen – en av
Norges fremste ballettdansere og i dag solist ved Operaen – over jobben som ballettsjef.
hørt begrepet før,
denne gleden skulle
men helt umiddelskyves til side og glembart kjenner jeg meg
mes. Jeg har ingen stor
igjen, sier han.
glede ved romaner som
– Jeg tror mye av
bare diskuterer seg
det jeg har jaktet på i
selv, sitt eget ståsted og
forfatterskapet mitt,
det rent litterære, og da
har vært gleden av
har jeg bevisst vendt
litteraturen, gleden Tore Renberg
meg andre steder og
over å fortelle histofunnet inspirasjon i en
rier. Gjennom 1980førmodernistisk tenkeog 90-årene kom følelsen av at og skrivemåte, sier forfatteren.
– Et av resultatene ved metamodernismen sies å være at
kulturen beveger seg i en nyromantisk retning?
– Jo da! Jeg syns ikke det er
så dumt. I beste fall kan man
tenke seg en gjenreising av
tilliten til fortelleren og tilliten til litteraturen. Det kan
man kanskje si at allerede har
inntruffet.
[email protected]
MIRCEA
CA˘RTA˘RESCU
i samtale
med Audun Lindholm
Wergelandsveien 29 ved Slottsparken