Les hele artikkel her - Steenberg & Plahte AS

Transcription

Les hele artikkel her - Steenberg & Plahte AS
22
NYHET
NYHET
LØRDAG 19. JULI 2014
HELGEAVISA!
– MÅ TENKE
SEG GODT OM
Sigve Sandvik
(47) tror det
er lett å trå
feil hvis man
ikke setter seg
nøye inn i
betingelsene.
– Selv om jeg er over gjennomsnittlig interessert i
pensjon, er det likevel
mye som må vurderes før
jeg eventuelt bestemmer
meg for å gi opp rentegarantien på fripolisene mine. Det gjelder å tenke seg
godt om slik at man ikke
gjør noe feil, sier han.
47-åringen jobber som
løsningsrådgiver for servicedesken i IT-selskapet
Evry. Han begynte karrieren i Posten i 1985, der
han hadde pensjon fra
Statens Pensjonskasse. I
2000 gikk Sandvik over
til ErgoGroup, og han fikk
med seg en liten fripolise
da pensjonen ble konvertert til ytelsespensjon. ErgoGroup og EDB fusjonerte og Evry ble dannet
noen år seinere, og ved
årsskiftet i 2014 måtte alle ansatte gå over til innskuddspensjon – og Sandvik fikk med seg enda en
fripolise.
– Jeg har valgt høy risiko på innskuddspensjonen min, så jeg vil vurdere
å gjøre det samme med
fripolisene. Ved å ta en
høyere risiko, kan man jo
tjene godt på det, men det
kan også gå den andre veien, sier han.
Selv om han bare er 47
er det snart for seint å gjøre de grepene som lønner
seg for å sikre en bedre
pensjon, påpeker Sandvik.
– Unge i dag bør ha et
bevisst forhold til pensjon. Når du passerer 50
kan det allerede være for
seint å foreta de fornuftige
valgene, sier han.
q
– UNGE KAN TAPE TU
D
PENSJON
Nå kan du forvalte fripolisene dine selv. Sjekk
hvordan de nye reglene
påvirker deg.
Tekst: MERETE LANDSEND
[email protected]
S
itter du med én eller flere fripoliser,
kan du fra 1. september selv bestemme hvor pensjonskapitalen skal investeres. Før sommeren fastsatte
nemlig finansdepartementet forskriftene til
de nye reglene om fripoliser – etter at Stortinget for to år siden vedtok å åpne for fritt
investeringsvalg. Fripoliser er pensjon du
har opparbeidet deg i en ytelsesbasert pensjonsordning hos tidligere arbeidsgivere.
I dag bestemmes forvaltningen av fripolisene av pensjonsleverandørene. De
har plikt til å tilføre fripolisen din en garantert årlig avkastning (grunnlagsrente). Renta har variert, men snittet på
opparbeidede fripoliser ligger på 3,5
prosent.
– De som ønsker det, kan få større innflytelse over hvordan pensjonskapitalen skal
forvaltes, og dermed også et større ansvar
for egen pensjon, sier finansminister Siv
Jensen.
Misfornøyde ansatte
Over halvparten av norske arbeidstakere har
fripoliser eller pensjonskapitalbevis fra tid-
ligere arbeidsgivere, viser en fersk undersøkelse fagforeninga Nito har gjennomført.
Men bare 11 prosent av de spurte er fornøyd
med avkastningen de får. Samtidig sier hele
55 prosent at de ikke aner hva de ligger an til
å få i pensjon.
– Mange mangler kunnskap om hva
fripoliser egentlig innebærer. Dermed
er det også lett å bli lurt til å godta et tilbud som i utgangspunktet virker lukrativt. Vi er bekymret for at enkelte kan ta
et valg litt for raskt, og i verste fall tape
på det, sier Trond Markussen, president
i Nito.
For de fleste oppleves pensjon både sammensatt, komplisert og vanskelig tilgjengelig informasjon, påpeker Alexandra Plahte,
pensjonsrådgiver i Steenberg & Plahte.
– Det sier seg selv at et valg om å si fra seg
en garantert framtidig årlig avkastning krever at den enkelte får objektiv informasjon
om positiv og negativ risiko som følger med
valget om å konvertere fripolisene fra garantert årlig avkastning til fritt investeringsvalg. At livselskapene er pålagt et slik informasjonsansvar er bra, riktig og viktig. At alle
dermed vil føle seg trygge på at informasjonen de får faktisk er objektiv og bare faktabasert er det vel ikke dermed automatikk i, sier
hun.
Unge taper
Slett ikke alle får muligheten til selv å bestemme hvor pensjonspengene skal plasseres – de første åra. Lovforslaget innebærer at
fripolisene ikke kan gjøres om til fritt investeringsvalg før de er fullfinansiert. For en
god del vil dette først skje i 2020.
NYHET
NYHET
HELGEAVISA!
TAR GREP: Sigve Sandvik
har flere ting han skal sette seg
inn i før han eventuelt gir opp
rentegarantien på fripolisene
sine. Her i samtale med kollega
Jørn Nordli i IT-selskapet Evry.
FOTO: BENJAMIN A. WARD
LØRDAG 19. JULI 2014
23
Slik unngår du å gå i fella
t
h Avkastning: Inngår du
avtale om såkalt «investeringsvalg», sier du samtidig fra deg det som heter
rentegaranti, som betyr at
du ikke lenger har krav på
den årlige ytelsen ved pensjonsalder som er oppgitt
på din fripolise. Til gjengjeld
får du bestemme hvordan
kapitalen din skal forvaltes,
og du får beholde all avkastning.
– Det er viktig å være klar
over hva en eventuell overgang til investeringsvalg
innebærer. Ikke minst er det
viktig om du tror du oppnår
en avkastning som gjør at
det lønner seg å gi slipp på
rentegarantien du allerede
har på fripolisen din, sier
Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte.
du skal ta høy eller lav risiko
på innskuddspensjonen.
Har du lenge igjen til pensjonsalder, kan du ta større
risiko enn om du har få år
igjen i arbeidslivet. Er du
55+ bør du uansett forvalte
pensjonskapitalen din med
forsiktighet, sier Birger
Myhr.
FAKTA
FRIPOLISER
h Høy eller lav risiko: Hvis
fripolisene utgjør en stor del
av pensjonen din, bør du
være forsiktig med å forvalte pengene selv.
– Det er ikke farlig å risikere
et lite beløp. Men dersom
fripolisene utgjør en betydelig del av pensjonsmidlene dine, er det større
grunn til å være forsiktig.
For de aller fleste vil fripolisene utgjøre en liten del
av totalpensjonen, det er
ofte krydderet på toppen.
Hvis du er 45 i dag og ser at
du får en fripolise på
50 000 i året fra du går av
med pensjon, høres det
kanskje mye ut, men det er
bare en liten del av pensjonen du vil få, sier Birger
Myhr i Pensjonseksperten.
h Alderen teller. Nærmer
du deg pensjonsalder, vil
det ikke lønne seg å forvalte
pensjonsmidlene selv.
– Men er du 40–45 år og
fripolisen utgjør en totalverdi på 100 000 kroner,
kan du med fordel oppheve
rentegarantien. Du kan
sammenlikne dette med om
h Pensjonsleverandørene
(livsforsikringsselskapene
og pensjonskassene)
forvalter i dag i underkant
av én million fripoliser til
en samlet verdi av om lag
180 milliarder kroner.
h En fripolise er et bevis
for opptjente pensjonsrettigheter i et arbeidsforhold i privat sektor, og
utstedes blant annet når
en arbeidstaker slutter i
foretak med ytelsesbasert
tjenestepensjonsordning.
h Stortinget vedtok i 2012
lovendringer som åpnet
for at fripoliseinnehavere
frivillig kan gå over til
fripoliser med investeringsvalg. En slik overgang vil innebære at fripoliseinnehaveren sier fra
seg rentegarantien som
ligger i vanlige fripoliser,
og dermed ikke lenger vil
ha krav på en bestemt
årlig ytelse ved pensjonsalder. Til gjengjeld får
fripoliseinnehaveren bestemme hvordan kapitalen
skal forvaltes, og får beholde all avkastning.
h De vedtatte lovendringene er ikke blitt satt i
kraft tidligere fordi det har
vært behov for å avklare
en del viktige spørsmål,
blant annet om oppreservering av fripoliser, utjevning av pensjonsutbetalinger og krav til informasjon og rådgivning.
KILDE:
FINANSDEPARTEMENTET
SENER PÅ NYE REGLER
Fripoliser er underfinansiert i den forstand at livsforsikringsselskapene ikke har
avsatt tilstrekkelig kapital til å betjene sine
forpliktelser knyttet til framtidig utbetaling.
Den viktigste grunnen til dette er at fripoliser (vanligvis, men ikke alltid) gir livslang
utbetaling, og at levealderen øker for hvert
år.
– Mange yngre – som kan ha mest å
vinne på å forvalte fripolisene selv – vil
måtte vente. Det kan de tape tusenvis av
kroner på, sier Birger Myhr, daglig leder
i Pensjonseksperten.
Er du i 40-åra i dag og har jobbet i en bedrift i 10–15 år, kan du ha opptjent en fripolise som totalt er verdt 3,5 millioner
kroner. Overtar du ansvaret for avkastningen selv og forvalter fripolisen som om den
var innskuddspensjon med høy risiko
«MANGE
MANGLER
KUNNSKAP OM
HVA FRIPOLISER
EGENTLIG
INNEBÆRER.»
TROND MARKUSSEN,
president i Nito
fram til du er 57 år, og deretter trapper ned
risikoen, betyr det 17 år ekstra med høy avkastning for pengene.
Må du dermed vente i sju år til, får du bare ti år med høy avkastning på pensjonspengene.
– Den som bare blir sittende uten å gjøre
noe med fripolisen, vil få lik avkastning på
pensjonspengene sine som forsikringsselskapene har garantert – 3-3,5 prosent.
Hadde du forvaltet pengene selv, ville du
kunne få minst 7–8 prosent. Tar vi utgangspunkt i en fripolise som er verdt en
halv million kroner, utgjør 3 prosent avkastning 15 000 kroner, mens 7 prosent
avkastning utgjør 35 000. Det innebærer
20 000 kroner mer i året, i tillegg til renters
rente. Slikt blir det fort mye penger av, sier
Myhr.
!
KRAV TIL INFORMASJON: Vurderer du å gå
over til investeringsvalg,
må pensjonsleverandøren
kartlegge ditt behov og ønske om risiko, opplyse om eventuelle forhold
som tilsier at overgang til investeringsvalg ikke vil være i sin interesse – og gi råd om sammensetningen
av investeringsporteføljen. Finansdepartementet har fastsatt i forskrift at pensjonsleverandørene også skal gi enkeltpersoner skriftlige,
realistiske eksempler. De skal vise
hvor stor årlig avkastning en gitt investeringsportefølje må ha for å
oppnå bestemte pensjonsytelser.