NR 3 / 2013 - Norske Inkassobyråers Forening

NIFnytt
NR 3 2013
Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening
15. ÅRGANG
Norske Inkassobyråers Forening
Svein Stuberg slutter
som generalsekretær
i Norges Politilederlag
SIDE 6
Svein Stuberg og Geir krogh, fotograf Jonny Nuste.
Styreleder SIDE 3
Nytt fra inkassoklagenemndas møter SIDE 5
Nye vaskeløsninger fra EVRY SIDE 5
VIRKE: PERMITTERING – en oversikt SIDE 8
LEDER
Generalsekretær, Thor A. Andersen
INNHOLD
Leder
2
Møtekalender 2013
3
Kurskalender 2013
3
Styreleders hjørne
3-4
Nytt fra Inkassoklagenemndas
møter
5
EVRY sin spalte
5
Svein Stuberg
VIRKE: Permittering – en oversikt
6-7
8
NIFnytt i ny drakt
Som jeg informerte om i siste NIFNYTT endrer vi formatet og designet noe. Håper det
faller i smak.
Og jeg minner om henvendelsen fra sist: ”Vi ser at flere av dere har kundepublikasjoner
og nyhetsblad som sendes ut. Har dere noe i mot å sette oss på distribusjonslisten? Vi
benytter gjerne gode artikler fra disse, alternativt linker de opp fra NIFNYTT.”
FAGDAGER FOR INKASSOBRANSJEN
Den 17. og 18. oktober møtes 72 deltagere/utstillere, 7 ledsagere og 5 forelesere i
Berlin. Programmet er denne gang spisset mot bedriftslederne og vi er spent på
tilbakemeldingene etterpå. Styret har samtidig invitert til en strategidebatt før fagdagene
begynner.
NIFS UTDANNINGSPLAN
Utdanningsplanen er revidert og programmet for 2014 vil legges ut en av de første
dagene. Undertegnede vil ha en NIF-seksjon på både trinn I og trinn II. For øvrig kan jeg
bekrefte at evalueringene av våre kurs viser stor tilfredshet både med gjennomføring
så vel som kvalitet på forelesere. Høy score hele veien. En spesiell takk til Kari-Anne
Granquist Andresen som er teknisk ansvarlig for kursene.
Vil du ha inn en kunngjøring, noe
du vil dele med andre, en annonse
eller annet i NIFnytt?
Ta kontakt med oss pr.
telefon 33 46 95 60, eller
send oss en e-post:
[email protected]
POLITIANALYSEN
NOU 2013:9 ”Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer” er behørig omtalt
av styreleder. Jeg har, i samtale med departementet påpekt at vi som brukere og
organisasjonene innenfor den sivile rettsleie på grunnplanet burde vært direkte
høringsorganer. Vi er imidlertid gitt anledning til å uttale oss selv om fristen har gått ut.
Lovutvalget er på saken og vi regner med å avgi en uttalelse innen 15. oktober. Ønsker du
å lese NOU’en så finner du den her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2013/nou-2013-9.html?id=730815
”GUIDE TO CROSS-BORDER CREDIT AND CLAIMS MANAGEMENT”
På FENCAs konferanse, og 20 års jubileum i slutten av september presenterte FENCA
denne rettledningen. Formålet er ”supporting SMEs in enforcing cross-border claims”. Hvis
noen er interessert kan man kontakte sekretariatet på [email protected]
NIFnytt / 2
STYRELEDER
Baard Sig. Bratsberg
KrediNor AS
KALENDER
Politianalysen
– på ville sivile veier
MØTEKALENDER 2013
I Norge har vi årlig en kredittomsetning i privat sektor på noe i overkant av 11 000
milliarder kroner – eller ca. 11 ganger et norsk statsbudsjett. Av finanskrisen har vi
lært at kreditt er oljen som smører samfunnsøkonomien så lenge kredittilgangen er
under kontroll; Men vi har også lært at hvis et land ikke har god regulering og gode
aktører som styrer innfordringen av denne kreditten faller hele samfunnsøkonomien fra
hverandre. I dette ligger det at den lovgivning som regulerer innfordringsvirksomheten,
på den ene siden må være så effektiv som mulig for å skape gode holdninger til god
betalingsadferd, og på den andre siden være bygget opp slik at man ivaretar både
skyldner og fordringshavers rettsvern og personvern. Norske privatpersoner og foretak,
herunder offentlig virksomheter, har mindre og kortere betalingsmislighold enn i de fleste
andre land. Det er grunn til å tro at dette skyldes den lovgivning og den organisering som
regulerer den sivile rettspleien på grunnplanet i Norge og som har vokst frem etter at
Betalingsinnfordringsutvalget avga sin innstilling i 1992.
Den såkalte Politianalysen som fremkommer i NOU 2013:9 som nå er på høring har,
slik jeg forstår det, som hovedfokus å gjennomgå og komme med forslag til eventuelle
endringer i organiseringen av politiets kjerneoppgaver. Hva som skal være politiets
kjerneoppgaver er jeg ikke kompetent til å kommentere, jeg er heller ikke kompetent til
å kommentere hvordan disse kjerneoppgavene bør organiseres. Jeg ser imidlertid, og
det er jeg kompetent til å ha en mening om, at de sivile gjøremålene med rettspleien
på grunnplanet, som i dag ligger under politiet, får en svært stemoderlig behandling,
om noen behandling i det hele tatt, i Politianalysen. Med et pennestrøk foreslår man
en total omlegging av den sivile rettspleien på grunnplanet uten å vurdere de forhold
som og vurderinger som har medført opprettelsen av dagens ordning. Det virker som at
Politianalysen har et hovedmål når det gjelder de sivile gjøremålene og det er å bli kvitt
dem - for da blir alt så mye bedre.
Inkassobransjen vil i 2013 håndtere rundt 6,2 millioner inkassooppdrag. De fleste av disse
løses gjennom dialog med skyldner men i 420 000 saker må det iverksettes rettslige tiltak
for enten å sikre kravet eller komme til en løsning ved bruk av tvangsmessig innfordring.
Disse 420 000 sakene er hovedinnholdet i den sivile rettspleien på grunnplanet.
Det kan godt tenkes at forliksrådene kan leve med å bli driftet i kommunal regi som
tidligere. Den samlokalisering med Namsmannen (politiet) som i dag skjer gir imidlertid
et godt og effektivt helhetlig bilde og er en effektiv ordning ved innsigelser som
fremkommer ved direkte utleggsforretninger. Effektivitetsmessig, og det må være det
avgjørende, vil man altså ikke ha noe å hente ved et skille – snarere tvert i mot.
For inkassobransjen er det av mindre betydning hvor og hvem som behandler
gjeldsordningssaker. For de skyldnerne som har så store økonomiske problemer at de
>>
NIFnytt / 3
Fagdager Berlin
17. – 18. oktober
Inkassoklagenemnda
28. oktober
Styremøte
05. november
Lovutvalget
12. november
Inkassoklagenemnda
09. desember
Styremøte
18. desember
Lovutvalget
10. oktober
Fagdager
17. - 18. oktober
Styremøte
05. november
Lovutvalget
12. november
Styremøte
18. desember
KURSKALENDER 2013
Kurs II
12. - 15.
november
Kurs III
25. september
Gjeldsordningsloven
dato ikke fastsatt, men
i november
Etterlevelse av IKT forskriften 05. desember
Inkassobransjen og
næringslivet er avhengig av
geografisk tilstedeværelse,
at noen tidvis både kan se
og føle – det holder ikke med
maskinell vask i Mo i Rana.
tilfredsstiller gjeldsordningslovens krav til å få en gjeldsordning
er både geografi, kompetanse og tilgjengelighet av største
betydning. Av denne grunn er SI i Mo i Rana et helt uaktuelt
alternativ. Man kan ikke la et inkassobyrå, statlig eller ikke, som
har egeninteresse i sakens utfall, være rådgiver og medhjelper for
de som er økonomisk svakest. Politianalysen sier alternativt at
gjeldsordningssakene kan overføres til NAV for behandling der.
Nå skal man selvfølgelig være varsom med å rakke ned på NAV for
manglende leveranse i andre forhold, men det er en kjensgjerning
at NAV tidvis sliter. Hvis gjeldsordninger skal overføres til
NAV må det bli et prioritert område hvor man vil satse for å
bygge opp tilstrekkelig kompetanse i tillegg til den økonomiske
veiledning man gjør i dag. Denne satsingen tror jeg blir krevende å
gjennomføre for dagens NAV. I tillegg er jeg av den oppfatning at
av rent rettsvernmessige årsaker bør det skilles mellom den instans
som søker å bistå ved utenrettslige løsninger og den instans som
administrerer de rettslige forslagene.
Når det gjelder de øvrige namsmannsfunksjonene, hvor
behandling av 260-270 000 utleggsforretninger årlig er en av
hovedoppgavene, foreslås dette overført til SI. Etter mitt skjønn
er dette helt uaktuelt av flere årsaker og dette er kanskje det
dårligste forslaget i hele Politianalysen. SI er et inkassobyrå og
man kan selvfølgelig ikke akseptere å overføre til en konkurrent
fordelingen av skyldners midler når det ikke er nok til alle. I
tillegg har SI allerede så mange hatter som skaper alle verdens
habilitetskonflikter – jeg synes det er helt utrolig at man tenker
å tillegge dem enda en hatt. Det er ikke mennesker nok i Mo i
Rana til å bære alle disse hattene. Dette ble grundig diskutert i
forbindelse med den nylig vedtatte særlov for SI – en lov som
kun ble vedtatt fordi de rødgrønne brukte partipisken. La det
være sagt. Jeg har intet i mot SI som inkassobyrå. De har bygget
opp en faglig svært kompetent organisasjon i Mo i Rana. Det jeg
imidlertid ikke skjønner er hvorfor de må særbehandles hele tiden.
Det kunne vært interessant å utfordret SI på leveransedyktighet på
den porteføljen de sitter på som monopolist.
Det dårligste argumentet for å overføre øvrige
namsmannsfunksjoner til SI er at SI trenger kun 70 årsverk for å
behandle alle de øvrige namsmannsfunksjonene og da vil politiet
frigjøre rundt 230 årsverk til andre gjøremål. Når noe nesten er for
godt til å være sant så er det som regel det.
• For inkassobransjen som skal betjene næringslivets krav til
leveranse i 6,2 millioner saker • for næringslivet som er avhengig av habilitet og uavhengighet
for de som skal ivareta deres krav i forbindelse med
tvangsfullbyrdelse • for næringslivet som trenger stedlig tilstedeværelse • for næringslivet som trenger effektivitet og fokus - hjelper det lite med 70 ”mann” i Mo i Rana. Inkassobransjen og
næringslivet er avhengig av geografisk tilstedeværelse, at noen
tidvis både kan se og føle – det holder ikke med maskinell vask i
Mo i Rana.
Hvis man ut fra politifaglige vurderinger finner at de sivile
gjøremålene bør skilles ut bør det opprettes en ny selvstendig
namsmannsetat som også overtar alle særnamsmennenes
funksjoner. At det er behov for noe spesialisering og noe
reduksjon av antall enheter er temaer som i lengre tid har vært
diskutert – men det er langt igjen til Mo i Rana.
NIFnytt / 4
Nytt fra inkassoklagenemndas møter
Inkassoklagenemnda hadde møte 9. september. På dette møtet,
som var det første for de nye bransjerepresentantene Marit
Johansen fra Conecto AS og Ørnulv Bjercke fra Sergel Norge
AS, ble 5 saker behandlet. Vedtakene er publisert på nemndas
hjemmeside.
68-2013:
Denne gangen behandlet nemnda tre saker (16-2013, 67-2013
og 68-2013) der blant annet kravene til «klart og utvetydig»
inkassovarsel ble behandlet. I sak 250-2012 har nemnda vurdert
klagers anførsel om sykdom som unnskyldelighetsgrunn.
130-2013:
Om klager i tide har fremmet innsigelse han burde fått vurdert før
inkasso ble iverksatt. Om kravene er inkassovarslet i samsvar med
gjeldende regelverk. Vedtak: Klager gis ikke medhold og plikter å
betale inkassoomkostningene.
Om klager i tide har fremmet innsigelse han burde fått
vurdert før inkasso ble iverksatt. Om kravene skulle vært
sammenslått. Vedtak: Klager gis medhold. Det skal ikke betales
inkassoomkostninger i saken.
250-2012:
Om nemndas kompetanse. Om klager i tide har fremmet
innsigelse han burde fått vurdert før inkasso ble iverksatt. Vedtak:
Klager gis ikke medhold og har ikke krav på tilbakebetaling av
inkassokostnadene.
16-2013:
Om kravet er varslet i samsvar med gjeldende regelverk. Om klager
har fremmet en innsigelse hun burde fått vurdert. Vedtak: Klager
gis medhold. Det skal ikke betales inkassoomkostninger i saken.
67-2013:
Om klager i tide har fremmet innsigelse han burde fått vurdert
før inkasso ble iverksatt. Om kravet er korrekt varslet. Vedtak:
Dissens, flertallets syn er lagt til grunn. Klager gis medhold og
plikter ikke å betale inkassoomkostningene.
Nye vaskeløsninger fra EVRY
Vi har for tiden stor fokus på vaske­løsninger, og vi utvider stadig
med nye produkter.
I tillegg til folkeregisteret, telefonopp­lysninger, postens
adresser mm, tilbyr vi nå også vask mot Eiendomsregisteret,
Kjøretøyregisteret og Småbåtregisteret.
SMÅBÅTREGISTERET
- Basert på fødselsnummer/navn eller registreringsnummer på
båten returnerer vi eier- , båt- og motoropplysninger
Vi planlegger flere nye vasker. Blant annet en vask som gir svar
på om en person eier eiendom, bil eller båt. Vi jobber også med
Systempartner for å utvide vasketilbudet via Predator.
EIENDOMSREGISTERET:
- Basert på gårds og bruksnummer på en eiendom kan vi
returnere navn og adresse på alle eiere av eiendommen
- Basert på fødselsnummer kan vi returnere ja eller nei på om
personen eier en eiendom eller borettslagsleilighet
På NIF treffet i Berlin vil vi fortelle mer om dette. Besøk oss på vår
stand. Vi hører gjerne fra dere om nye vaskeløsninger dere ønsker
at vi skal lage. Fra oss stiller Marit Holsæter, Irene Edset, Dag Erik
Rotnebo, Egil Årrestad og Terje Svarttjernet.
KJØRETØYREGISTERET
Vi sees.
- Basert på fødselsnummer/navn eller registreringsnummer
returnerer vi eier og kjøretøyopplysninger
Det er ikke lenger nødvendig med tillatelse fra Statens Vegvesen
NIFnytt / 5
Svein Stuberg slutter
som generalsekretær
i Norges Politilederlag.
Skal studere på Blindern
Tekst og foto: Lene Bovim:
Svein Stuberg er en institusjon i Norges politilederlag – en viktig
del av vår organisasjons identitet. Etter 37 år overlater han nå
stolen til nye krefter. Men 72-åringen har ingen umiddelbare planer
om å bli pensjonist på heltid.
– Det blir rart å slutte. Dette har jo vært livet mitt, konstaterer
Svein Stuberg. Han kan se tilbake på en lang og innholdsrik
karriere som støttespiller for politilederne.
trappene. Og det sier ikke lite – politireformer og omorganiseringer
har preget politiet i de aller fleste av Stubergs nær 40 år lange
fartstid i Politilederlaget. Det som nå skjer, vil ha stor innflytelse
på spesielt lederstrukturen i etaten. Ja, det er en rar og unaturlig
følelse for Stuberg å brette ermene ned…
BRENNER FOR NÆRPOLITIET
– Lensmannsetaten har på mange måter evnet å tilpasse seg tiden
i takt med samfunnsutviklingen.
Og tre av midt i dramatikken rundt Politianalysen føles også veldig
spesielt. Vi står midt i en viktig milepæl i norsk politis historie.
Humlegård har brettet opp ermene og mobiliserer etaten til å
møte framtiden målrettet og med motivasjon for dramatiske
endringer.
På tross av at de siste 25 årene har vært preget av endrings­
prosesser. Det har ikke vært stabilitet. Det har vært et kjør av
sammenslåinger av distrikter og endring av gjøremål, oppsummerer
Stuberg.
Den største omorganiseringen i politiets historie står nå på
Han har et bankende hjerte for distriktene. – Vi må ikke bli et
NIFnytt / 6
utrykningspoliti, et actionpoliti som kommer kun etter at ting er
skjedd. Nærpolitiet må fortsatt være en bærebjelke i tryggingen av
samfunnet, påpeker han.
Før i tiden var lensmannen på døra
til folk i ulike ærend og hadde god
oversikt over hvem som bodde i
distriktet. – Relasjonen til innbyggerne
var tettere før. Å miste denne, vil være
et tap i forhold til etterretning og
forebygging.
Før i tiden var lensmannen på døra til folk i ulike ærend og hadde
god oversikt over hvem som bodde i distriktet. – Relasjonen
til innbyggerne var tettere før. Å miste denne, vil være et tap
i forhold til etterretning og forebygging, sier Stuberg. Jeg har
mange ganger tenkt på gamlelensmann Mageli på Rena de siste
par årene – uten å ville utdype det nærmere.
– Det er et paradoks at trenden nå går i retning av mer
sentralisering. Mens utviklingen i datateknologien gjør det mulig å
åpne opp for det motsatte – en styrking av distriktene. Elektronisk
samhandling gjør kommunikasjonen lettere, og vil være et nyttig
bidrag til å holde liv i en del av lensmannskontorene.
– Men vi må ikke bli for teknologiske heller. Vi mister mye ved
dette ”ansiktsløse” samfunnet, advarer han.
ØNSKER EN RYDDIGERE OG MER ENSARTET STRUKTUR
Stuberg er opptatt av at neste reform må være ryddig. –Til
nå har det vært drevet omorganiseringer i politiet nærmest
fullstendig uten overordnet styring. Det har resultert i forskjellige
løsninger i politidistriktene. Noen har i realiteten slått sammen
lensmannskontorer uten at det har vært formalisert. På andre
områder igjen har politimestrene vært nærmest vingeklippet der
de burde hatt mer handlingsrom, mener Stuberg.
Han er spent på veien videre for norsk politi, men har ikke latt seg
skremme av den dramatiske retorikken. –Jeg har mange ganger
lurt på om forholdene er så dårlige i politiet som det gis inntrykk
av. Jeg våger å påstå at vi har en god politi- og lensmannsetat. Det
utøves mye godt politiarbeid hver dag – og mye god politiledelse,
på tross av stadig større krav og forventninger.
UTVIDET PORTEFØLJEN
I 2003 fikk lederlaget nytt navn; Norges lensmannslag ble Norges
lensmanns- og politilederlag. I 2008 ble det enda en navneendring,
til Norges Politilederlag.
Navnebyttene indikerer at laget har endret fokus og fått med flere
medlemsgrupperinger. Nå er det ledelse i videre forstand som er
hovedtema.
Den avtroppende generalsekretæren har tro på at laget vil vokse.
Han mener det er mest ryddig for hele etaten at lederne i politiet
har sin egen interesseorganisasjon.
– Jeg har vært opptatt av at lederlaget skal være relevant for
medlemmene. At det skal være ryddighet i forhold til hvilken
rolle våre medlemmer har i politiet, at de er arbeidsgiverens
representanter.
MILD I FORM, STERK I SAK
På lagets landsmøte i 1978 vanket det ros fra justisminister Inger
Louise Valle, som omtale lensmannslaget som mild i form, sterk i
sak. En hedersbemerkning som Stuberg og de ulike lederne i laget
har holdt fast ved som rettesnor gjennom årenes løp.
Det var tilfeldigheter som brakte Stuberg – lensmannssønnen
fra Snåsa – inn i jobben som generalsekretær. Han jobbet som
departementsjurist da hans far, lensmannen, ringte med
en sterk oppfordring til sønnen om å søke på stillingen som
generalsekretær etter at Finn Barkenæs skulle slutte i stillingen til
fordel for jobben som statsadvokat.
INTERESSANT OG DYNAMISK JOBB
Som nytilsatt havnet han midt i den store omveltningen med
nytt avlønningssystem for lensmenn. Det var mange som
var misfornøyde med å miste det gamle avlønningssystemet.
Biinntektene forsvant og lensmennene fikk fastlønn.
Det har vært mange sjøslag etter dette – blant annet da
lensmannsetaten og politietaten ble slått sammen og lensmennene
ble underlagt politimestrene i stedet for fylkesmennene. Så har det
vært endringer i gjøremål. Stubergs rolle som generalsekretær har
resultert i utstrakt møtevirksomhet med departement og senere
direktorat. Det har vært mye reising og mange treffpunkt med
spennende og kunnskapsrike folk ute i distriktene. Stuberg har
stortrivdes.
GIR SEG IKKE HELT
I 1991 mente han hatt det var på tide med et karrierebytte. Han
ville drive sin egen advokatvirksomhet. – Så kom vi til en ordning
hvor jeg delte meg. Og det bidro til at jeg fortsatte. Det har vært
en praktisk og god løsning for begge parter, sier Stuberg.
Advokatbevillingen har han tenkt å ta med seg videre. Han er ikke
moden for å bli pensjonist på heltid. Han vil fortsatt ha en liten
rolle i Norges Politilederlag, blant annet holde tak i sivile gjøremålsidene i bladet.
Men litt pensjonist blir han. Hytta i Øystre Slidre skal få en
oppgradering. Hagen på Slemdal skal perfeksjoneres – han trives
godt med hagearbeid. Det blir vel også tid til noen flere fisketurer i
hjemtraktene i Snåsa. Kona Sidsel og han vil utvide reiseaktiviteten
– nettopp kommet tilbake fra Budapest planlegges nå en tur til
Skåne og Kalmar for bl.a. å studere litt nærmere Kalmarunionens
fødested. Og til høsten har han planer om å begynne å studere!
– Jeg må få tak i en oversikt over høstens forelesninger på
Blindern. Jeg har lyst til å studere statsvitenskap og historie. Norsk
historie, unionstiden med Sverige, er spennende, sier Svein Stuberg
entusiastisk.
Men først venter altså Svein Stubergs lille oase – hagen på
Slemdal.
NIFnytt / 7
ADVOKAT
Annecke Brantsæter Jenssen
Tlf: 22 54 17 88
E-post: [email protected]
PERMITTERING – en oversikt
Permittering er en suspensjon av arbeidsavtalen som et
midlertidig tiltak, for å redusere arbeidsstokken og kostnader.
Dette kan kun benyttes når virksomheten har saklig behov, som
for eksempel i forbindelse med midlertidig driftsinnskrenkning,
midlertidig driftsstans, midlertidig arbeidsstans i forbindelse med
arbeidskonflikt, midlertidig nedgang i innkomne oppdrag, brann
eller naturkatastrofer. Arbeidsforholdet består under permittering,
men uten lønnsplikt for virksomheten og uten arbeidsplikt for
arbeidstakeren etter endt lovregulert arbeidsgiverperiode. Når
permitteringsperioden er utløpt fortsetter arbeidsforholdet på de
samme vilkår som før.
Adgangen til å permittere er en ulovfestet rett, som bygger på
sedvane og er akseptert og utviklet gjennom rettspraksis. I tillegg
gir en rekke tariffavtaler hjemmel for permittering. Er det på det
rene eller overveiende sannsynlig at det ikke er en midlertidig
nedgang, men en mer varig situasjon, skal oppsigelse benyttes.
I tariffavtalene finnes egne prosedyreregler som arbeidsgiver må
følge ved permittering. Virke anbefaler at disse prosedyrereglene
etterleves så langt det er praktisk mulig også i virksomheter som
ikke er bundet av tariffavtale. Behov for permittering bør kunne
dokumenteres og ledelsen skal konferere med de tillitsvalgte,
alternativt med de ansattes representant. Det skal skrives
protokoll som underskrives av begge parter. I følge tariffavtalene
skal ansiennitetsprinsippet følges ved utvelgelsen, med mindre
det foreligger saklig grunn for virksomheten å vektlegge
andre kriterier. De ansatte skal gis minst 14 dagers skriftlig
permitteringsvarsel før permittering kan iverksettes. Varselet skal
angi permitteringens sannsynlige lengde. I tillegg stilles krav til at
NAV må informeres når minst 10 ansatte permitteres.
Fra permitteringens ikrafttredelse har virksomheten lønnsplikt i
en arbeidsgiverperiode på 10 dager ved hel permittering. Etter en
venteperiode på tre dager, vil arbeidstaker i de fleste tilfeller ha
rett på dagpenger fra NAV. Vilkårene følger av folketrygdloven
§ 4-7; permitteringen må blant annet skyldes forhold som
arbeidsgiver ikke kan påvirke. Dagpenger er ca. 62 % av årslønnen,
så lenge denne ikke overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp
(pr. 1.5.2013 = kr. 511 470,-). En ansatt kan permitteres i maksimum
30 uker fra ikrafttredelsen av permitteringen. Etter dette
gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt automatisk.
Ferie avvikles som avtalt og teller ikke med som permitteringstid.
Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidstaker også pålegges
å avvikle ferie i permitteringstiden. Arbeidstaker vil ha rett på
feriepenger opptjent i kalenderåret før.
Permitteringen avsluttes gjennom et forhåndsvarslet tidspunkt,
ved at arbeidsgiver beslutter at permitteringen skal avsluttes eller
ved oppsigelse fra en av partene.
Hvis arbeidstaker sier opp sin stilling under permittering etter at
arbeidsgivers lønnsplikt er over, kan arbeidstaker fratre med 14
dagers varsel eller forholde seg til den avtalte eller lovbestemte
oppsigelsestiden. Det har dannet seg praksis for at NAV
utbetaler dagpenger, med mindre virksomheten kan tilby arbeid i
oppsigelsestiden.
Dersom arbeidsgiver beslutter å si opp arbeidstaker som er
permittert, vil lønnsplikten inntre for lovbestemt eller avtalt
oppsigelsestid. Arbeidstaker vil normalt ha arbeidsplikt, men hvis
det ikke er arbeid i bedriften vil arbeidsgiver likevel ha lønnsplikt.
NIFnytt / 8