aktuelt - Forsvarets forum

Transcription

aktuelt - Forsvarets forum
01-100_COVER_JULI-AUG3NY
27-06-08
10:49
Side 1
FORSVARETS FORUM
annonse
RETURADRESSE:
Forsvarets responssenter
Bygning 12
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
Tips:
Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040
Annonser og abonnement:
Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030
F • FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2008
B BLAD
NR 7/8 08
JULI/AUGUST
AKTUELT Koreakrigen SIDE 22
FRILUFT Sommerknegget SIDE 62
KULTUR Favorittbyer i Nato SIDE 66
FORSVARETS GRØNNE
DRØM
Deponiet utenfor Horten er forvandlet til en grønn oase,
men fortsatt venter nær 200 steder på at Forsvaret skal
rydde i gamle miljøsynder. SIDE 32-38
Kr. 39,-
ISSN 0809-845X
01-100_COVER_JULI-AUG3NY
annonse
2
JULI/AUGUST 2008 F
27-06-08
10:58
Side 2
annonser
F JULI/AUGUST 2008
99
annonse
F JULI/AUGUST 2008
3
Foto: ARNE FLAATEN
aktuelt
aktuelt
Øye møter Petersen
F spør hvorfor det ikke ble forlik om
langtidsplanen. 20
Foto: ARNE FLAATEN
meninger
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Flykamp i Bodø
– Sykt bra, sier 14 år gamle Morten Sandnes. Han vil bli flyger. På himmelen
slåss en russisk Sukhoi mot lydmuren. Og tyngdeloven. I kulissene derimot
16
kjemper to jagerflykonkurrenter for å vise seg frem.
innhold:
FORSIDEN: Møringen ved
Horten, sommeren 2008.
Foto: ARNE FLAATEN.
4
JULI/AUGUST 2008 F
I
10
10
12
12
22
32
AKTUELT
Sanitetssjefen manglar 20 legar
Leier sivile helikoptre
Forsvar på sparebluss
Hårfine narkobevis
Koreakrigen: Se bildene
Dokument: Den grønne drømmen
I
44
46
47
TEKNIKK OG VITEN
Slik skal Forsvaret rense vannet
Trenger ikke lenger stjernene
Værer gjenbruk av radar
I UTENRIKS
48 Nato har tenketank mot terror
51 Kongen gikk i Nepal – til folkejubel
I MENINGER
13 Kommentar nå: Den svarte
torsdagen, av Kåre Valebrokk
15 Akkurat nå: Arbeidsbelastning – et
lederansvar, av Espen Amundsen
39 Livet: Internminne og moral,
av Ingeborg Kvammen
50 Utsyn: Ny krise i sikte i Libanon,
av Kari Karame
Krigens folkerett
– I Afghanistan møter våre styrker
situasjoner der fienden ikke er
uniformert, skriver Jan Reksten. 56
56 Kronikk: Lovlige mål i Afghanistan,
av Jan Reksten
59 TMO-kommentar: Moderne ordning,
av Steffen Rogstad
I SPORT OG FRILUFT
60 HV-skyttere klare for OL i Beijing
62 Ut på hest i sommer
I KULTUR
64 I Hellas står syv norske fly
66 Legg sommerferien til en storby
aktuelt
redaksjonelt
Vel møtt til tjeneste!
Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN
Selger Forsvaret bit for bit
Tjøme kommune overtok i sommer en gammel kystradar. Pris: 970 000 kroner.
Men noen steder må kommuner betale markedspris. 28
portrett
Skal jeg, eller skal jeg ikke, begynne militærtjenesten
min i august? I juni troppet nittenåringen Roar Fosse
opp på Madlamoen for å få svar. Det var blitt kjent at
Forsvaret vurderte å kutte inntaket til 2. bataljon for å
spare 50 millioner kroner. Fosse var en av nærmere 700
ungdommer som hadde fått innkalling til 2. bataljon. På
Madla, der Landskonferansen for tillitsmannsordningen
ble holdt, fikk han svar – av statssekretær Espen Barth
Eide. Han var kontant og klar: Roar Fosse og de andre
innkalte skulle starte førstegangstjenesten sin som
planlagt i august.
At Forsvaret i det hele tatt vurderer å kutte ut et inn-
rykk til førstegangstjeneste etter at de vernepliktige har
blitt kalt inn, er ganske oppsiktsvekkende. Det viser med
all tydelighet at mangelen på driftsmidler er stor. Nå
skal Forsvaret spare inn vel 300 millioner kroner resten
av året for å komme i balanse. Før sommeren var det
tallet imidlertid flere ganger så stort, men ble redusert
etter at Forsvarsstaben og departementet sammen fant
løsninger.
– Det er skapt en usikkerhet for alle som ble kalt inn, sa
Barth Eide på Madlamoen om augustinnkallingen. For den
enkelte er førstegangstjenesten en viktig del av livet, og
den skal tilpasses utdanning og arbeid. At det militære tilsynelatende tar så lett på det, er ikke noen god opptakt til
møtet med Forsvaret.
Foto: ARNE FLAATEN
Coucherons Carpe Diem
I seks år har han talt forsvarssjefer og statsråder midt i mot.
Møt befalets mann: Didrik Coucheron. 40
57 Klipp
58 Svar skyldig
61 Helsetips
64 Omtaler
68 Miks
70 Kryssord
71 Hodebry
73 Forsvarets informasjonssider
66 VINN reisepremie!
∞
∞
∞
I FASTE SPALTER
6 Sideblikk
8 Er det noen sak
8 Nyhetsbildet
8 Fikk du med deg?
9 Det skjer i juli og august
11 Fire kjappe: Kai Helge Reinertsen
14 Dilemma: Vi spør deg
15 20 og 50 år siden
27 Petit: Du snakker – hvem lytter?
54 Holdt! Hvem der?
55 Kor ble dei av? Erik Hernes
TRYKKSTART DETTE NUMMER: 30. JUNI.
Det går ut over Forsvarets troverdighet når slike ideer til
sparetiltak blir offentlig kjent – og det før Forsvarets
militære og politiske ledelse har fått ta stilling til dem.
Usikkerheten som ble skapt, føyer seg dessverre inn i rekken
av flere tilfeller med uheldig saksbehandling og personalbehandling i all offentlighet, med påfølgende beklagelser
og presiseringer. Når det gjelder innrykket til 2. bataljon,
ville det vært mer enn oppsiktsvekkende om innrykket var
blitt avlyst på to måneders varsel. Soldattillitsvalgte uttalte
på Landskonferansen at det ville vært en skandale. Det har
de rett i.
«DET GÅR UT
OVER FORSVARETS TROVERDIGHET NÅR
SLIKE IDEER
TIL SPARETILTAK SKAPER
USIKKERHET»
Verneplikten har bred aksept blant
unge nordmenn – og i samfunnet
forøvrig. Årets landskonferanse uttrykte dette slik i et av sine vedtak:
«Landskonferansen 2008 mener
verneplikten fortsatt bør være en
sentral bærebjelke i Forsvaret uavhengig av gjennomføringsprosenten.»
Denne holdningen er en verdi
Forsvaret skal ta godt vare på.
Vi ønsker alle som begynner sin førstegangstjeneste i sommer: vel møtt!
Tor Eigil Stordahl
Ansvarlig redaktør
F JULI/AUGUST 2008
5
sideblikk
Det er gøy å finna ein
vinkel og eit augneblink
ein ikkje har sett mange
gonger før.
Det seier fotograf Bjørn Erik
Larsen. For tre år sidan var han i
symjehallen på Haakonsvern for
å laga reportasje frå nordisk meisterskap i marinefemkamp. Det
var i livredningsgreina Larsen
fanga symjarane. Femti meter
symjing, og så ned på tre meter
for å plukke opp ei dokke som
skulle førast i land 25 meter unna.
Gutane måtte finne seg i å symje
halve heatet med kleda på.
– Eg skvatt litt då dei stupa uti
med klede. Eg hadde faktisk trudd
at dei skulle av først, seier han.
Karakteristisk. I 1993 til 1994
var Larsen vernepliktig fotograf i
Forsvarets forum. Alt då hadde
han fått interesse av å fotografera
med vidvinkellinse. Interessa er
der enno, men han er forsiktig
med å ikkje bruka han for ofte.
– Det er ein del folk som ikkje
likar den linsa like godt. Det er jo
ein effekt ein kjenner igjen fort,
men sidan den er så karakteristisk
lyt ein vera varsam og heller variera, meiner han.
Fekk prøva. Den nordiske meisterskapen i Bergen hadde deltakarar frå Norge, Sverige, Danmark,
Finland og Tyrkia. Larsen var i
symjehallen som frilansar for
Forsvarets forum. Det har han
6
JULI/AUGUST 2008 F
gjort med jamne mellomrom
sidan.
– Dei beste minna frå førstegangstenesta var dei gongane eg
fekk prøva leiketøya deira. Den
eine dagen sat eg skrevs over kanonen på ei Leopard-stridsvogn,
den andre hengte eg utanfor eit
helikopter ved Finnmarkskysten,
fortel han.
Dårleg betaling. – Det einaste
negative eg kjem på er dei gongane då me rekna ut kor mykje eg
ville tent på bileta dersom eg
ikkje var i førstegongsteneste, fortel han med eit smil.
Bjørn Erik Larsen meiner
sportsreportasjar ofte blir sjåande
like ut på trykk. Difor legg han
inn litt ekstra arbeid for å finne
den rette augneblinken.
– Det ser jo fort ut som at det er
ei vanleg trening. Men sidan dei
hadde klede på seg og eg brukte
vidvinkellinse, blei det noko anna. Hadde eg brukt ei vanleg linse
ville eg ikkje fått med alle omgjevnadane. Akkurat dette biletet
funkar altså godt med vidvinkel,
slår fotografen fast.
Så kan betrevitarane meina kva
dei vil.
VIDAR HOPE [email protected]
Vass v
Foto: PRIVAT
s vinkel
FOTOGRAFEN
Bjørn Erik Larsen (34)
Vernepliktig fotograf i Forsvarets forum frå 1993 til 1994.
F JULI/AUGUST 2008
7
?
Er det
noen sak
«Norge har ikke lenger
en hær,» stod det å lese i
en aftenpostenleder i det
kalenderen krabbet over
på junisiden.
«Vi har ikke engang det som var slagordet på 30-tallet: den lille, men gode
hær. Dette er villet politikk, basert på en
sikkerhetspolitisk tenkning om at Norge
ikke lenger er truet fundamentalt,» lød
fortsettelsen. Og det skulle ikke bli det
siste ordet i forsvarsdebatten i St. Hansmåneden.
Også Se og Hør hadde hærbekymringer
på lederplass, men påpekte samtidig at det
er investert milliarder i fregatter «som vi
sliter med å få kampklare og ut på sjøen.
Og i luften skrangler F-16-flyene videre
uten oppdaterte våpensystemer mens
man samtidig vurderer milliardinvesteringer i nye kampfly. Skjønn det den som kan».
Det Olav Versto i VG hadde forstått – etter
at soldater og offiserer i Telemark bataljon,
med major Truls Kongssund i spissen, i den
samme avisen hadde uttrykt bekymring
for lav bemanning og mangelfullt utstyr i
Afghanistan – var at sikkerheten til norske
soldater kunne være truet. Han plasserte
også ansvaret: «Dersom det er slik at innsparinger truer sikkerheten (…), hviler det
et tungt ansvar på politikerne våre.» Og
avsluttet med å spørre: «Når skal de se
skriften på veggen?»
«Kongssunds framstilling er tøvete,» var
forsvarssjefens kommentar etter offisersinnlegget, men innrømmet i ettertid at det
var et uheldig ordvalg.
Avisa Nordlys så ingen grunn til å dvele
ved Diesens ordbruk, men var mer opptatt
av det bakenforliggende: «Det er viktig å
parkere striden om et ord, og sette over til
striden bak: er sikkerheten for norske soldater i Afghanistan svekket som følge av
økonomiske kutt?»
I Dagbladet på kommentarplass, to dager
etter St. Hans-aften, gjør Halvor Elvik rede
for hvordan Norge, med USAs hjelp, er
blitt en krigførende nasjon og deltaker i
Afghanistan. Og det rettes kritikk mot
norske myndigheter: «Men både amerikanske og norske myndigheter gjør sitt
aller beste for å unngå å ta konsekvensene
av at de har militære styrker i en kamp
som nå har vart lenger enn den andre
verdenskrigen.» Kommentaren påpeker
at kritikk rettes mot forsvarssjef og forsvarsminister, og at de må ta sin del av ansvaret når det blir et opprør nedenfra:
«men de har egentlig ikke skylden for situasjonen. Den må mange dele…»
Vekten
8
JULI/AUGUST 2008 F
Fikk du med deg at...
En ny rapport avdekker et betydelig vedlikeholdsetterslep ved alle de nasjonale festningsverkene.
Særlig murbygninger og festningsmurer er i dårlig
stand. – Det skyldes i stor grad feil materialbruk og
feil vedlikeholdsmetoder gjennom hele 1900-tallet,
opplyser direktør Nina Eidem i Nasjonale festningsverk til Aftenposten, og sier at det krever i de fleste
tilfeller omfattende og kostbar rehabilitering.
I slutten av juni ble tre soldater oppdaget av
politiet mens de kjørte feltvogn i unnarennet på 120metersbakken på Rena. Soldatene hadde tydeligvis
bestemt seg for å teste feltvognens ferdigheter i det
bratte unnarennet. Men da politiet kom til stedet,
ble det fort stopp i kjøringen. Militærpolitiet ble
varslet og soldatene kan nå vente seg en disiplinærsak, skriver www.ostlendingen.no.
Regjeringa arbeider med å leg-
gje fram eit nytt lovforslag som
skal styrke veterananes rettar.
Lovforslaget vil bli sendt ut på
høyring i løpet av sumaren, ifølgje
forsvarsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen. Mellom anna skal
det bli lettare for veteranane å få
erstatning, og dei skal også få
lovfesta rett til oppfylging frå
Forsvaret i eit år etter heimkomst,
skriv Forsvarsdepartementet.
aktuelt
TURISTENE OVERTAR: Det er
kanskje ikke helt enkelt å forstå,
men de nedbrente skogområdene
i Froland kan bli en turistmagnet.
– Området blir helt unikt, sier
skogbruksrådgiver Hans Fløystad i
Froland og Arendal kommuner til
www.fvn.no. Han sier bordet er
dekket for det han kaller «sær
turisme», og nevner Yellowstone
nasjonalpark i USA og øya St.
Helena i det sørlige Atlanterhavet.
Begge med landskap preget av
vulkanutbrudd, og begge valfartet
av turister. Noe slikt tror han også
kan utvikles i Froland. Totalt 400
HV-mannskaper og sju helikoptre
fra Forsvaret bidro med vesentlig
innsats for å få kontroll med
brannene i Froland i juni. Skogbrannen varte i halvannen uker.
26 000 mål, 19 000 av dem skog,
ble ødelagt og ligger tilbake som
et spøkelseslandskap. Nå vil
befolkningen finne lyspunktene i
det svartsvidde landskapet.
Foto: NILS BERNT RINDE/HEIMEVERNET.
nyhetsbildet
Norske soldater har fått nytt
oppdrag i Libanon. Et lag på fem
personer skal delta i en sivil-militær koordineringsgruppe i tolv
måneder. Soldatene reiser til
Unifil-området i løpet av juli, ifølge
Fellesoperativt hovedkvarter.
Halvparten av de 600 jentene
som var innkalt til førstegangstjeneste i Forsvaret i sommer, har
trukket seg, ifølge NRK. Samtidig
er det rekordmange gutter og
jenter som vil inn til befalsskoleutdanning, Blant 5000 søkere utgjør kvinnene 22 prosent, skriver
Offisersbladet.
dette
skjer
juli/august
SAMMEN TIL SJØS: KV Senja er med når Norge for første gang skal samøve med amerikanske
og russiske marinefartøyer. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS.
Øver med USA og Russland
Norge deltar i sommer for første gang på øvelse Northern Eagle.
– Om det ikke er noen stor øvelse for Det norske forsvaret, er det en viktig øvelse for Norge
som nasjon, sier orlogskaptein Harald Thor
Straten ved Sjøoperasjonssenteret på Jåtta.
To norske stabsoffiserer skal seile med den russiske ubåtjageren Severomorsk og den amerikanske fregatten Elrod. Videre deltar to norske kystvaktfartøyer, noen F-16 jagerfly og Orion overvåkingsfly. Grunnleggende prosedyrer skal øves
mens fartøyene seiler fra Bergen 21. juli til de ankommer Severomorsk fem dager senere. Øvelsen
avslutter med feiringen av den russiske marinens
dag søndag 27. juli.
– Siden vi aldri har hatt militærfaglige sam-
MØTER & SEMINARER
7-13/7: Reserveoffiserers kongress (CIOR) i Istanbul, Tyrkia.
10-13/7: Forsvarsministeren
deltar på nedrustningskonferanse i Canada.
28-29/8: Ulvik-seminaret:
Sjøforsvaret som sikkerhetspolitisk verktøy.
KULTUR
17/7: Silje Nergaard og Marinemusikken ved Karpedammen,
Akershus festning.
25/7: Åpningskonsert på
landsskytterstevnet Førde,
Forsvarets Musikkorps Vestlandet deltar.
1-23/8: Edinburgh Military
Tattoo i Skottland, Hans Majestets Kongens Garde deltar.
6/8: Allsang på Grensen,
Fredriksten festning, Luftforsvarets musikkorps deltar.
7-10/8: Festspillene i Salzburg,
Luftforsvarets musikkorps deltar.
9-21/8: Pilegrimsvandring i
Karolinernes spor – fra Jämtland
øvelser med russerne, er det enkle samvirkeprosedyrer, kommunikasjon og felles forståelse som
skal øves. Vi prøver å utvikle et samarbeid for å
kunne operere sammen dersom det skulle oppstå
et behov for støtte – det er også god brobygging
å bli kjent med hverandre, sier Straten.
Norge er i år vertsnasjon, og før utseiling fra
Haakonsvern vil det være en øvingskonferanse i
Bergen. Underveis skal det blant annet øves på
flyangrep. Både FOHK-sjef Jan Reksten og LDKNsjef Trond Grytting vil være til stede under avslutningen i Severomorsk.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
til Nidaros, i regi av blant annet
Militært Kristent fellesskap.
15-25/8: Quebec International
Festival (tattoo) i Canada,
Forsvarets Musikkorps NordNorge og Forsvarets Musikkkorps Vestlandet deltar.
23/8: «Ta sjansen» på Sjøkrigsskolen.
SPORT
15-18/7: Nijmegen-marsjen i
Nederland.
15-18/7: VM i marinefemkamp
i Split, Kroatia.
25-26/7: Militært NM i
geværskyting innleder årets
landsskytterstevne i Førde.
7-10/8: Tall Ships Race fra
Måløy til Bergen.
9/8: Sjøbergmarsjen har 25årsjubileum i Austerfjorden på
Helgeland – i regi av Norske
Reserveoffiserers Forbund.
17-20/8: Militært VM i flyfem-
NB!
kamp i Tikkakoski, Finland.
18-21/8: Militært VM i seiling
i Sønderborg, Danmark.
29/8: Commando Raid i
Åndalsnes.
ANDRE BEGIVENHETER
30/6-11/7: Årlig ryddesjau av
eksplosiver i Øst-Finnmark.
21/7-27/7: KV Senja deltar på
marineøvelsen Northern Eagle
i Barentshavet, sammen med
den russiske krysseren
Severomorsk og amerikanske
fregatten Elrod.
29/7: Skifte av nasjonal
kontingentstab i Afghanistan:
Oberst Svein Harton Andersen
går og oberst Ivar Halset
overtar som norsk sjef.
8-10/8: Historiske militære
kjøretøyer møtes til Norgestreff i Åsegarden, Harstad.
22-24/8: Nordkalottreff for
reserveoffiserer på Drevjamoen.
31. august er fristen for å nominere kandidater
til Forsvarsdepartementets miljøvernpris 2008.
F JULI/AUGUST 2008
9
Leier sivile helikoptre
tall
2
russiske panservogner fra den kalde krigen skal Norge kjøpe i løpet av
året og plassere i Rena leir. Det dreier seg om én BMP-1 stormpanservogn og
én MTLB transportpanservogn som kjøpes
for et par millioner kroner.
– De skal brukes til museumsformål og
kjenningstjeneste, ikke for å kjøres eller
skyte med, poengterer seniorrådgiver
Bjørn Ryen i Forsvarsdepartementet.
Panservognene er produsert i stort antall,
og norske styrker kan fortsatt møte dem i
internasjonale operasjoner i Afghanistan
eller Afrika. Norge har fra før en russisk T34 stridsvogn fra andre verdenskrig, men
dette blir de første russiske panservognene
i Norge fra nyere tid.
31
knop viste seg å være altfor
høy fart under en navigasjonsøvelse for missiltorpedobåter. KNM Ravn
traff et undersjøisk fjellplatå mellom
Rørvik og Træna i slutten av mai. To meter blir for grunt for en missiltorpedobåt.
Grunnstøtingen førte til vanninntrenging
og ødelagte propeller, men pumpene
holdt vannet ute, og KNM Tjeld slepte
fartøyet til havn. Årsaken til grunnstøtingen synes å være at KNM Ravn kom for
mye til styrbord (høyre) i en sving i et
sund.
40
feltdøgn tilsvarer øvingsbehovet for Hærens utdanningsbataljoner, ifølge brigader Barthold Hals,
sjef for Hærens transformasjons- og doktrinekommando. Hærens øvingsbehov beskrives som antall døgn med felttjeneste for
Ola soldat, og må strekke seg over flere
sammenhengende dager for å gi et kompetansenivå. Økonomien er en begrensende faktor for å nå dette målet, og det er
en viss risiko for at sparetiltakene i år vil
føre til at øvingsmålet ikke nås. Hærstaben
har til nå operert med 17 døgn for å komme over kritisk øvingsnivå og 28 døgn for å
komme på tilfredsstillende nivå. Men når
utdanningsprogrammene revideres neste
år, blir tallet merkbart høyere.
1300
millioner kroner
kostet anskaffelsene
som Forsvaret nå trolig må destruere. Det
er ti år siden det første MLRS-skuddet i
Norge, men tre år siden Multiple Launch
Rocket System ble faset ut av bruk.
Danskene har i to år uten hell prøvd å bli
kvitt sitt system, og det er noe mer oppdatert enn det norske. MLRS har 40 km rekkevidde, og Norge anskaffet bare øvingsammunisjon og mineraketter til de tolv
selvdrevne vognene. Det var snakk om å
kjøpe klaseammunisjon og oppgradere systemet for 1,5 milliarder kroner, men dette
ble aldri gjennomført.
10
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
JULI/AUGUST 2008 F
Fra september vil fregattvåpenet
leie inn sivile helikoptre til trening.
Det er i påvente av at de nye helikoptrene NH-90 blir operative at fregattvåpenet
leier inn sivile helikoptre for å trene drift av
«flyplass» på Nansen-klassen de nærmeste
årene.
– Jeg regner med at vi vil bruke mellom fem
og ti millioner kroner årlig på slik leie, og at vi
kommer i gang i løpet av september, sier
major Bjørn Inge Tolleshaug i Kysteskadren.
Trener besetning. Sjøforsvaret har nå tre
fregatter. Det vil gå minst tre år før NH-90
blir operativt. Kommandør og sjef i fregattvåpenet Bjørn Egenberg ønsker å leie helikoptre for å komme i gang med trening av
skipsmannskapene på helikopteroperasjoner.
Disse skal kvalifiseres ved å gjennomgå
kurs.
– Det er ikke snakk om å drive operative
flyginger, men trene fartøybesetningene til
Manglar 20
Forsvaret treng 32 vernepliktige legar til hausten.
Er dei heldige, blir det tolv.
– På dei siste fire kulla har det gått nedover,
og spesielt den siste tida, seier Terje Bergstrøm,
kullsjef for befalsutdanninga i Forsvarets sanitet.
Forsvaret har dei siste åra slitt med å rekruttere
vernepliktig akademisk befal (VAB), som omfattar legar, veterinærar, tannlegar og farmasøytar.
Legar er ei spesielt vanskeleg gruppe å rekruttere.
Når legekullet som skal inn til teneste 1. september kjem på plass, vil problemet truleg toppa seg.
Så langt er rundt ein tredel av behovet kalla inn
til førstegangsteneste som lege, men Forsvarets
sanitet fryktar at talet kan bli lågare.
– Det viser seg at folk fell i frå heilt fram til første tenestedag, fortel Bergstrøm.
Dårlege vilkår. Dag Hjelle var ein av fleire offiserar som gjekk imot Forsvarsdepartementet då dei
i fjor ville degradera vernepliktig akademisk befal. Hjelle meinte at degradering ville gå ut over
rekrutteringa. Legane behaldt til slutt løytnants
grad, og Hjelle er blitt fungerande sjef for saniteten i Forsvaret.
– At antal VAB-ar går ned, har vore kjend lenge,
og det har fleire årsaker, blant anna at det er fleire
kvinnelege medisinstudentar i dag, noko som reduserer antal tilgjengelege legar for oss, seier
Hjelle.
Sanitetssjefen legg til at vilkåra for legane har
vore for dårlege.
– Den mediterande faglege tenesta har ikkje
vore god nok, og det har nok fått fleire legar til å
ta sivilteneste eller gå ut i sivil praksis. I tillegg
spelar lønn inn, sjølv om det ikkje er eit prinsipielt spørsmål, då me her snakkar om militær
førstegongsteneste.
Positive endringar. Yngre legers forening har
tidlegare åtvara medisinstudentar mot å fullføre
militærteneste som lege som ein protest mot det
dei kallar dårlege vilkår. Dag Hjelle innser at statusen må opp.
– Tilbakemeldingane me har fått frå inneverande kull, er at dei endringane me har gjort så
langt, er positive. Det kullet som skal i gong 1.
LEGEKRISE? I fjor hadde Forsvaret inne 19 legar i
september, vil få eit mykje breiare kurstilbod,
noko som omfattar sjøfartsmedisin, flymedisin
og dykkermedisin, seier han.
Det hjelp lite for forsvarsgreinene som må omrokera internt for å tilfredsstilla legebehovet.
– Me har fordelt elendigheita utover avdelingane våre. Det vil seia at einingar som fregattar,
logistikkvåpenet og kystvakta står utan legar. I
nord ynskjer me å setje om bord sjukepleiarar for
å avhjelpe situasjonen, sa Sjøforsvarets sanitetssjef Jan Sommerfelt-Pettersen då F skreiv om
rekrutteringsproblematikken tidlegare i år.
Skal rullera. Terje Bergstrøm seier at den vesle
personellmengda skal brukast på best mogleg
måte.
– Ved å gi alle den same kurspakka kan me rul-
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
legar
4
kjappe
om:
Voksenopplæringen
førstegongsteneste. Det var 13 legar for lite. No kan det bli verre.
lera og bruka legane der kor det er størst behov, seier han.
Sanitetssjef Dag Hjelle meiner det er avgjerande å skapa ei meir attraktiv teneste dersom
Forsvaret skal få bukt med rekrutteringsproblemet.
– Tolv legar kan ikkje fylla 32 stillingar, det
blir eit problem. Men me må sjå dette i det
lange løp. Då er me tent med at statusen for
VAB-ar blir høgare.
– Jobbar de fort nok med dette?
– Me har sytt for positiv utvikling på inneverande kull. Det gjev VAB-ane uttrykk for. No
må me halda fram arbeidet og gjera tilhøva for
kvart enkelt kull betre.
Foto: ARNE FLAATEN
Forlenge Lynx? For å bruke sivile maskiner
på krigsskip, vil de sivile og militære flybestemmelsene bli samkjørt og utviklet i samarbeid med Luftfartstilsynet.
Nærmere 30 personer skal trenes på hvert
fartøy, og nå sluttforhandles en kontrakt
med sivil innleie av franskbygde Dauphine.
I Sjøforsvarsstaben holder man fortsatt
døra åpen for å leie inn sivile helikoptre også til Kystvakta, dersom Lynx ikke har levetid fram til NH-90 overtar. Men det vurderes
ytterligere timetall på Lynx, fordi Westlandfabrikken beskriver flere landinger enn det
Kystvakta faktisk har, bekrefter kommandør
Per Christian Borgen i planavdelingen.
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
i
å drive den «flyplassen» fregattene av
Nansen-klassen vil være. Det er kompetansebygging for å ta ned helikoptre på dekket,
bunkre, trille inn i hangar, heisoperasjoner
og liknende prosedyrer. Vi har allerede hatt
over 400 landinger med Bell og Lynx og
amerikanske sivile helikoptre, sier
Egenberg.
SANITETSSJEF:
Brigader
Dag Hjelle
Vil ikkje forfalle
i Forsvaret
Dårleg løn og like dårlege
faglege utfordringar får
legar til å velje sivilteneste. Det meiner vernepliktig lege Sigve Lye.
– Det er etter kvart mange
legar i Norge, og difor blir konkurransen om dei beste plassane
større. Mange vil heller vera med
i den konkurransen ved å ta eit
år på sjukehus i siviltenesta enn
å forfalle i Forsvaret, seier løytnant Sigve Lye som er lege i
Marinens logistikkvåpen.
Han meiner at mange av kollegane hans ser på oppgåvene dei
får i Forsvaret som verdilause.
– Mykje av det me gjer er lite
givande. Eg starta tenesta mi
med å sortera medisin i ein
konteinar. Det tok tre veker og
eg synes ikkje det var særleg givande.
Lye meiner Forsvaret må leggje vekt på at legane får utvikla
seg fagleg.
– Løna må opp og legane må
få større moglegheit til å hospitere på sjukehus.
Han er nøgd med dei tiltaka
som blir gjort på kurssida.
– Kursperioden var bra til tider.
Det er sjølve tenesta som har
manglar. Eg er usikker på om
det faktisk er behov for lege i
mange situasjonar. Det er fleire
gongar eg har tenkt at ein sjukepleiar kan gjera ein like god jobb.
Navn: Underdirektør Kai Helge
Reinertsen (56)
Stilling: Sjef for Voksenopplæringen,
som hadde landskonferanse i juni.
– Hva gjør dere på landskonferanse?
– Da samler vi alle ansatte i Voksenopplæringen, rundt 40 mennesker fra
hele landet, og møter noen av dem
som bruker oss. Ombudsmannen og
folk fra departementet og skolesenterets ledelse er også med. Dessuten
forbereder vi oss på omorganiseringene. Vi ser optimistisk på fremtiden,
Voksenopplæringen skal bli én av fire
tunge avdelinger ved den nye
Forsvarets høgskole.
– Hvem i Forsvaret er
Voksenopplæringen egentlig for?
– Vi skal først og fremst gi et tilbud til
vernepliktige mannskaper som avtjener førstegangstjenesten slik at de står
bedre rustet til å få en jobb eller videre
utdanning etterpå. Voksenopplæringen
skal også tilby vervede, lærlinger,
kontrakt- og avdelingsbefal utdanning.
Er det ledige plasser, kan befal og sivile
i Forsvaret delta.
– Er det fortsatt stor interesse for
tilbudene?
– Interessen er blitt større de siste
årene. Personellorganisasjonene er
både aktive og positive og krever mer
enn før.
– Hva slags kurs tilbyr dere?
– I fjor deltok 908 elever på høgskole- eller universitetskurs. Mange
tok yrkesrettet utdanning. Drøyt
1900 tok truckfører-, kranfører- eller
maskinførerbevis. I alt deltok mer
enn 18 000 på Voksenopplæringens
kurs i 2007.
VIDAR HOPE [email protected]
TOR EIGIL STORDAHL [email protected]
VIDAR HOPE [email protected]
F JULI/AUGUST 2008
11
– Sløser med vann
Det er unødvendig med vannklosetter i den afghanske ørkenen.
Det mener vannekspert og kaptein Øyvind
Arkivfoto: LARS AAMODT/CCT
302 MILLIONER: Forsvaret må spare penger ut
2008. Det får først og fremst Luftforsvaret
merke. En av konsekvensene er færre flytimer.
Hegg, leder for vanngruppa ved Forsvarets logistikkskole.
– I Norge er vi bortskjemte med vannet, og så
drar vi med oss dårlige vaner dit, sier han.
Tørrlegges. Både i Mazar-e-Sharif og i Meymaneh har Isaf-styrkene boret etter grunnvann.
– Jeg har sett innfødte håndgrave brønner
ned til 60 meters dybde, og så driver vi og
graver oss ned på 80-100 meter. Da spør jeg
meg om vi får noen venner når brønnene
deres går tørre. Vi bruker for mye vann.
Danskene har vannløse pissoar, de lukter ikke
– hvorfor skal vi ha vannklosett? Vi kan ha
vipplatriner, de fungerer utmerket. Men holdningen er vel at utedolignende ting er steinalderløsninger, sier Hegg.
Bruker klosetter. Norske styrker i Afghanistan har forskjellige sanitærløsninger. I
Masar-e-Sharif har Forsvaret containere med
På sparebluss
Forsvaret skal spare inn 302
millioner kroner i 2008. Det
betyr sparebluss ut året.
– Det er ingen hemmelighet at det vil gå
hardt ut over øvingsaktiviteten, men dette er
tiltak som er høyst nødvendig for at vi skal
holde oss innenfor budsjettet, sa forsvarssjef
Sverre Diesen da tiltakspakke 1 ble klar.
Forsvarssjefen mener sparepakken er til å leve
med, selv om den på mange områder kan virke
drastisk. Soldatenes treningsstandard vil holde et nivå som bare kan aksepteres for en kortere periode. Det må trenes mer i ordinær arbeidstid.
Færre flytimer. Luftforsvaret må spare 150
millioner kroner. Økte drivstoffpriser og dyrere
leveranseavtale med Flo er av årsakene. Det
blir merkbart færre flytimer, og nesten alle
øvelser andre halvår er kansellert.
Sjøforsvaret kutter 47 millioner kroner uten
å la det gå ut over Kystvakten. Hæren og
Heimevernet tar bare rundt åtte millioner
hver fordi det der nesten er balanse.
Regnskapstallene for mai viser at Forsvaret er
på rett veg.
– Vi bør kunne unngå å sette ytterligere tiltak ut i livet. Vi vil følge utviklingen for hver
måned, sier generalmajor Espen Amundsen
som er sjef i personell- og økonomistaben.
– Hvem vil merke tiltakspakke 1 best?
– Det kommer an på hvor man er. Noen vil
knapt merke tiltakene, men andre vil bli berørt av lavere aktivitet.
Uønsket situasjon. Amundsen forklarer at
det gjenstår å finansiere 250 millioner kroner.
Forsvarsstaben vil i dialog med departementet følge opp dette utover i året. Med stram
styring håper han at denne usikkerheten skal
reduseres.
– Er to påfølgende år med sparetiltak et signal
om at også vinterøvelsen 09 rammes?
– Nei, ikke ut fra dagens problemstilling. Vi
har kommet i en situasjon vi ikke ønsker og vil
i samarbeid med departementet prøve å unngå at det skjer neste år også. Men vi har ikke
kontroll med alt, som drivstoffprisene, fastslår
Amundsen.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
12
JULI/AUGUST 2008 F
Ble frikjent
En offiser ble frikjent
i retten selv om det ble
funnet spor av kokain i
hårprøver tatt av mannen. Skyldkravet var
ikke oppfylt: Han kunne
ha fått i seg stoffet ufrivillig.
– Politiet kunne ikke
bevise at han hadde
inntatt stoffet med vilje
eller grov uaktsomhet.
Her møter vi samme
svakhet som ved urinprøver, noen kan nærmest bli dopet mot sin
vilje, sier advokat Trond
Sekkingstad.
Kjennelsen ble ikke anket, men offiseren har i
dag sluttet i Forsvaret.
HÅRFINT BEVIS: Noen hårstrå er nok til å avsløre bruk av narkotika måneder tilbake i tid.
150 tatt på håret
Narkotikagruppene i Forsvaret har det siste halvannet
året avslørt 150 misbrukere ved hjelp av hårprøver.
Urinprøver avslører ikke narkotikabruk
mange uker tilbake i tid. Håret kan imidlertid avsløre misbruk måneder og endog år tilbake. I håret kan spor etter sentralstimulerende stoffer som kokain, amfetamin og ecstasy oppdages. Urinprøver er mest egnet for
å oppdage cannabis/hasj.
Godt verktøy. Narko Sør og Narko Nord ønsker å bruke hårprøver for å sikre seg «rene»
soldater i viktige stillinger.
– Hårprøvene har gitt oss en ny verden av
muligheter. Et kjempegodt verktøy der hvor
misbruk ikke kan avsløres av urinprøver, sier kaptein Thor Øxseth, administrativ leder
i Narko Nord.
Det er fortsatt narkotikahunder som er en
første skanse mot narkomisbrukere i Forsvaret. Men ofte markerer hundene uten at den
påfølgende urinprøven blir positiv. Og det er
her hårprøver kommer inn. Noen hårstrå tatt
ved øret vil gi et svært pålitelig svar fordi de
dusj, vannklosett og pissoar med
vannløsning og håndvasker. Vann til
denne bruken skaffes av tyskerne,
som renser grunnvannet. Noe av
sanitærvannet renses og gjenbrukes
som vaskevann. I Meymaneh er det
den norske PRT-styrken som tar opp
grunnvann og renser det. Også her
bruker styrken vannklosetter.
– De internasjonale styrkene berører ikke andres grunnvann, ifølge
oberstløytnant Per Arnt Olsen ved
Fellesoperativt hovedkvarter.
Vær forsiktig. – Det må utvises
betydelig forsiktighet ved uttak av
grunnvann i nærheten av brønner
som lokalbefolkningen allerede
bruker. Går man dypere, vil det gå ut
over de gamle gamle vannforsyningssystemene, sier Helge Skarphagen
ved Norsk institutt for vannforskning.
Les om hvordan Forsvaret renser
vann på side 44.
ROBIN RØKKE JOHANSEN [email protected]
Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN
Ny teknikk. – Stoffene binder seg til
proteinet i håret og blir sittende der.
Disse prøvene er like sikre som urinog blodprøver. Utfordringen kan være
ekstern forurensning, men vi har
vaskeprosedyrer og sikkerhetsmarginer, sier avdelingssjef Trond Aamo
ved avdeling for klinisk farmakologi
ved St. Olavs hospital.
Det er sykehuset i Trondheim narkotikagruppene samarbeider med.
nå
F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere
aktuelle temaer. Denne gang Kåre Valebrokk, tidligere TV2-sjef.
Jeg har begrenset tro på at stortingsvedtaket er et endelig punktum,
skriver Kåre Valebrokk.
Farmakologi
Den svarte torsdagen
Læren om effektene av kjemiske
substanser i levende systemer, for
eksempel i menneskekroppen.
Det ble en svart dag for Forsvaret da Stortinget torsdag
Teknikken med hårprøver er relativt
ny. Det er særlig der hvor man ønsker å gå bakover i historien at hårprøver er egnet til å avsløre narkotikamisbruk. Håret vokser en centimeter i måneden, og beviset om narkobruk forsvinner ikke før du klipper deg. Men Forsvaret vil primært
bry seg om de 12 siste månedene.
Også politiet vil i økende grad gjøre
seg nytte av denne teknologien.
fleste narkotiske stoffer binder seg i
den levende delen av håret og ikke forsvinner før hos frisøren.
Fra pilotprosjektets start i 2006 er
150 personer avslørt av hårprøver,
hvor urinprøvene ikke ga utslag.
Noen offiserer er også avslørt og har
mistet jobben i Forsvaret på grunn
av nulltoleranse på slike stoffer.
kommentar
Likestilte prøver. Positive hårprøver vil som hovedregel hindre sikkerhetsklarering. Kaptein Odd Helge
Pettersen, som leder Narko Sør, sier
de ønsker å fortsette med hårprøver
– også etter at pilotprosjektet er avsluttet.
– Det er all mulig grunn å anta at
gapet mellom hundemarkeringer og
funn i urinprøver skyldes kroppens
håndtering av disse stoffene. Flere av
de mest aktuelle stoffene skilles fort
ut og lar seg ikke verifisere etter noen dager. Gjennom hårprøver får vi
muligheter til å avdekke bruk av sentralstimulerende midler i langt større
omfang enn tidligere, sier Pettersen,
som har ledet pilotprosjektet.
Nå håper han at hårprøver skal bli
likestilt urinprøver i Forsvarets reviderte rusmiddeldirektiv. Det vil bety
at alle som narkohundene markerer
på og ikke blir positive på urinprøve,
altså med skjellig grunn til mistanke,
må avgi hårstrå. Det vil også bli rutinetesting og testing av de som skriver
under på kontrakter om dette. I praksis gjelder dette teknikere på fly og
fartøy, alle soldater i utenlandsoppdrag, spesialavdelinger og liknende
personellkategorier.
En hårprøve koster en drøy tusenlapp å få analysert, mens narkotikagruppene sjøl kan analysere urinprøver i eget laboratorium.
den 19. juni behandlet stortingsproposisjon nr. 48 om
langtidsplanen (LTP). Jeg klager ikke på resultatet. Jeg har
rett og slett ikke kompetanse til å vurdere hvorvidt Jåttå er
et bedre eller dårligere alternativ for FOHKs beliggenhet
enn Reitan ved Bodø. Av samme grunn vil jeg heller ikke
legge meg opp i de øvrige beslutningene som ble fattet.
Når jeg likevel kaller torsdag for svart, er det fordi den brede,
politiske enigheten om forsvars- og sikkerhetspolitiske
spørsmål som helt siden krigen har vært fremherskende i
Stortinget, ble sendt til hundene.
Jeg ser at flere aviser brukte uttrykket «endelig punktum»
om vedtakene som kom etter en lang og hissig debatt. Jeg
har begrenset tro på det punktumet. Snarere er vedtaket et
klassisk opplegg til at diskusjonene kommer til å fortsette
både i og utenfor Stortinget i tiden fremover. Det skal heller
ikke sees bort fra at sterke interesser, ikke minst i lokalmiljøet i Rogaland, ser seg tjent med å trenere den fysiske
flyttingen lengst mulig. Stortingsvedtaket etterlater seg et
kraftig splittet storting hvor forsvarskomiteens flertall
gikk inn for at FOHK fortsatt skal ligge i Stavanger og en
hel flokk stortingsrepresentanter fra rogalandsbenken til
og med måtte byttes ut for at de skulle slippe å stemme
mot sin egen overbevisning. Men alle visste hvilket vedtak
Stortinget til slutt ville fatte: Regjeringspartiene ønsket å
oppgradere Nord-Norge (både av sikkerhetspolitiske grunner og fordi de mente en flytting ville øke Norges forsvarsevne på sikt) og valgte å se bort fra de mange hundre millioner som dermed er kastet bort på Jåttå siden FOHK for
ganske få år siden ble flyttet fra, ja nettopp, Nord-Norge.
De valgte også å se bort fra at Natos Joint Warfare Center
er lagt til Jåttå. Og de rødgrønne har flertallet i Stortinget.
Til slutt? Ja, mon det. Vi har bare et drøyt år igjen til stortingsvalget i 2009, og i øyeblikket er det lite som tyder på
at de rødgrønne vil få flertall igjen. Mye kan selvsagt skje i
mellomtiden, men skulle vi ende med en borgerlig regjering – og den fysiske flyttingen fra Jåttå ennå ikke er gjort
når valget finner sted, kan det utmerket godt ende med at
vedtaket blir omgjort. I så fall er tragedien komplett og
Forsvaret gjort til en distriktspolitisk kasteball mellom de
politiske konstellasjoner på Stortinget.
Men det er jo slik et demokrati fungerer, kan det innvendes. Jeg er enig i det. Det er også slik det skal fungere. Men
hittil har et bredt flertall i Stortinget vært enige om at sikkerhetspolitikk og forsvar er for viktig til å være kasteball.
Den enigheten er der ikke lenger. Derfor var torsdag den
19. juni en svart dag for Forsvaret.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F JULI/AUGUST 2008
13
dilemma
Skal, skal ikke...
Denne gangen er
Forsvarets stabsskole
utfordret. Der gis
stafettpinnen videre til
befalsskolen på Kjevik.
I din varetekt har du en brysom fange. Sjefen din beordrer deg til å gi
ham mat som er i strid med hans religion. Hva gjør du?
Illustrasjon: STEIN LØKEN
Din avdeling, som for tiden tjenestegjør i en internasjonal operasjon,
må ta hånd om en person som er
internert fordi han utgjør en sikkerhetsrisiko. Dette er i samsvar med
styrkens mandat og engasjementsregler. Nå er det din avdeling som
har denne fangen i midlertidig
varetekt i påvente av at han skal
fremsendes til styrkens godkjente
interneringsleir. Personen, som også
er muslim, oppfattes som svært
brysom og provoserende, både som
følge av sine uttalelser og handlinger.
Din sjef ser seg lei på dette og
pålegger deg å servere personen en
type mat du vet er i strid med hans
religion. Hva gjør du?
HVA GJØR DU?
Malvin Sæbbe (63), sivilingeniør, Sørreisa:
Det finnes to løsninger; jeg tror jeg
ville fulgt sjefens ordre. Ellers
kommer man opp i et nytt dilemma. Muslimens levesett må bli
underordnet her; jeg tror ikke det
er å regne som et brudd på
reglene om fangebehandling. Det
må være lik behandling av krigsfanger. Her risikerer
man sultestreik, men det kan også gjøre fangen
mer medgjørlig.
Eksperten:
14
JULI/AUGUST 2008 F
Hanne Pedersen (25), fenrik, Kirkenes:
Her ville jeg ikke uten videre
fulgt ordre, men heller sagt fra
hva jeg mente om fangenes rettigheter. Jeg ville gitt ham mat
han kunne spise, for det tror jeg
han har rett til å få. At han kan
være brysom, får vi tåle ei stund,
han utgjør ingen sikkerhetsrisiko for oss. Men jeg
er enig i at dette er en vanskelig grensegang, og
jeg lurer på om fangen vet hva som serveres.
Johan Bergh (46), kommandørkaptein, Oslo:
Dette er overhodet ikke noe
dilemma. Selvfølgelig skal man
ikke servere mat
som er i strid med
hans religion. Det ville vært å nedverdige et menneske. Det er ikke
mer å si, for så enkelt er det.
Jan Henry Norvalls (47), oberstløytnant, sjef for Forsvarets militærpolitiavdeling:
skyldig i brudd på internasjonal lov og menneskeJeg ville tatt dette direkte opp med min sjef og gjort
rettigheter samt nasjonal militær straffelov. Det er i
ham klar over ansvaret for fangebehandling, for
Genévèkonvensjonene og Den europeiske mennesdette er å anse som en fange. Militære sjefer på alle
nivå er normalt ansvarlig for å sikre at fangebehand- kerettighetskonvensjonen vi finner regler om dette.
Nato har også gitt retningslinjer for fangebehandling er i tråd med gjeldende regler og for at de blir
behandlet med respekt og verdighet. Det å servere ling. Nå er det ikke ofte at norsk personell står
overfor denne type dilemmaer, fordi de sjelden har
en fange mat som er i strid med hans religion, vil
personell i midlertidig varetekt. Men fangebehandkunne oppfattes som nedverdigende behandling.
ling er et nasjonalt ansvar. Derfor må norske styrker
Unntaket vil kunne være operative hensyn, der
ha kunnskaper om krigens folkerett så de vet hvoravdelingen bare har stridsrasjoner. Dersom sjefen
dan de skal opptre ute.
velger å opprettholde pålegget, kan han gjøre seg
Av Espen Amundsen
akkurat
nå
Generalmajor
Sjef for personell-, økonomi- og styringsstaben
Arbeidsbelastning – et ledelsesproblem
Den siste tiden har det vært satt
fokus på arbeidsbelastning i Forsvaret.
Rapporter viser at mange ansatte i
Forsvaret har en stor arbeidsbelastning.
Forsvarets øverste ledelse, Forsvarets
hovedmiljøutvalg, Arbeidstilsynet og
avdelinger har uttrykt bekymring for
ubalansen mellom oppgaver og ressurser, fravær fra hjemmet, uforutsigbarhet og konsekvensene dette gir i form
av belastning på personellet.
De fleste vil nok forstå belastning til
å være en byrde, en kombinasjon av
ulike faktorer som innvirker negativt
på den enkelte og/eller avdelingen.
Dette kan for eksempel være overtid,
ØUA (øvelser utenfor arbeidstid), deltakelse i internasjonale operasjoner,
pendling, samspillet mellom arbeid
og fritid, helse og samliv. Det hersker
likevel svært ulike oppfatninger om
hva som er belastning og hvor mye
belastning den enkelte både tåler og
aksepterer. Høy belastning kan av noen
oppleves som positivt ved at de får
brukt sine kunnskaper og evner samt
at de tjener bedre. Andre kan oppleve
belastning som negativt på grunn av
mye fravær fra hjemmet og en uforutsigbar hverdag som kan skape ubalanse
i forholdet mellom jobb og privatliv.
Arbeidsbelastning er et viktig og utfordrende tema å debattere, men like
fullt en debatt Forsvaret som arbeidsgiver ikke har råd til å la ligge.
«FORSVARET
SOM ORGANISASJON KAN
IKKE VÆRE
KJENT MED
STADIGE BRUDD
PÅ VERNEBESTEMMELSENE»
Det er enighet i Forsvarets øverste
ledelse om at arbeidsbelastningen i
Forsvaret må være på et forsvarlig nivå
20 år
siden
og fordeles slik at alle får en levelig
hverdag. De kapittelansvarlige vil derfor særlig følge opp arbeidstid og vern,
samt sørge for at virksomheten tilpasses bemanning og budsjett. Forsvaret
som organisasjon kan ikke være kjent
med stadige brudd på vernebestemmelsene, dette krever blant annet at
det skapes rom og kultur for at det er
lov å si nei selv om oppgaver venter.
For å løse belastningsproblematikken,
kreves det at ledere på alle nivå bruker
sin myndighet og tar ansvar for at belastningen på personellet blir forsvarlig. Det er sjefenes ansvar å påse at
brudd på vernebestemmelsene ikke
forekommer og iverksette nødvendige
tiltak for å sikre at alt arbeid utføres
innenfor gjeldende lover og regler.
50 år
siden
Vernepliktige må belage seg på ett
års ventetid før de får avtjene, for de
hoper seg opp i et antall som overstiger Forsvarets behov. Hele 8000
vernepliktige står i kø og sirkelen er
ond: De blir dyrere å ta inn jo eldre
de blir og Forsvaret må betale rentenedbetalinger og familiebidrag.
Kontaktutvalget i Finnmark krever
at Landsutvalget for tillitsmenn
drøfter tvungen HIV-test av soldater
ved innrykk og dimisjon. Ute i felt er FAKSIMILE: Forsvarets Forum
det veldig enkelt å komme borti
nr. 13/14, 2. juli 1988
hverandre. Vi skjærer brød med
samme kniv, sier en varahovedtillitsmann til Forsvarets Forum.
En skjønnhet med blonde lokker er
avbildet i høyre topphjørne på side 7,
med solid begrunnelse: «Egentlig
hadde vi bestemt oss til å høyne
moralen i dette hjørnet, men den
lumre værtypen blir bestemmende
for valget av pin-up. Når Jayne
Mansfield denne gangen titter innom
uten en tråd, kan ikke vi finne noe
uanstendig i det. Etter vår mening er
det å kle seg etter været.»
Mens soldatene i Luftvernartilleriet FAKSIMILE: Mannskapsavisa
får nye blå uniformer må befalene
nr. 14, 7. juli 1958
bære sine gamle, brune. Årsaken er
at de ikke får dekket sine kostnader.
– Menige blir kjekkere enn befal, skriver
Mannskapsavisa. Mer enn latterlig, sier
generalsekretær Bjørnstad i BFO.
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
F • FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets
forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som
oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og
uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten.
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik
disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til
å kontakte redaksjonen.
Det er også anledning å reise klage til:
Medlem av
European Military
Press Association
TRYKK:
Aktietrykkeriet,
Oslo
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
F JULI/AUGUST 2008
15
aktuelt
ORKESTERPLASS: Gripen sikret seg den beste plasseringen på Bodø Air Show, med utsikt til flystripen. Mange fant veien dit.
∞
Førstemann til
Innimellom halsbrekkende flystunts og øresus handlet
Bodø Air Show også om kampen om nye jagerfly.
For både svenske Gripen og amerikanske Joint Strike Fighter (JSF) var
til stede for å vise hva de kan bidra
med, da Luftforsvaret nylig inviterte
til flystevne i Bodø. JSF deltok riktig-
16
JULI/AUGUST 2008 F
nok bare med en modell av sitt nye
F-35 i full størrelse, mens svenske
Gripen demonstrerte sine kvaliteter
i luften med et av sine jagerfly.
Representantene fra SAAB Gripen
var unektelig svært synlige siden
hangaren de holdt til i hadde den strategisk beste beliggenheten i forhold
til både flyplassens inngang og stripen hvor alle oppvisningene ble
gjennomført.
– Det var førstemann til mølla, vi
var raskt ute med å velge plassering,
forklarer kampanjelederen for Gripen
i Norge, Hans Rosén.
stripa
∞
∞
∞
∞
600 personer prøvde en egen Gripensimulator i løpet av stevnets første dag.
– Vi benytter alle sjanser vi får til å vise
oss frem, både for Luftforsvaret og folk
flest, ikke minst fordi vi har vært med i
konkurransen kortere tid enn JSF, sier
Rosén.
Representantene for det amerikanske flyet
ga uttrykk for at de også hadde fått sin andel
skuelystne i løpet av helgen, som både ville
BORTGJEMT:
JSF-modellen
sto på sidelinjen og var
ikke så lett å
finne.
F JULI/AUGUST 2008
17
∞
∞
∞
∞
FLYSHOW I BODØ
REKRUTTERING: Mathias Jensen (10) får oppfylt drømmen om å sitte i et F-16-fly. Her med jagerflyger Kenneth Vika.
∞
prøve simulator og sitte i flymodellen. Dette til tross for at amerikanernes hangar lå mer utenfor «allfarvei».
– Vi er godt fornøyd med den oppmerksomheten vi har fått, sier Kim
Testa fra Lockheed Martin.
Hun kunne fortelle at Bodø Air
Show rundet av en uke med møtevirksomhet i Norge for Lockheed
Martins tilreisende.
Kampflyinteresse. – Bodø Air Show
er en god arena for kampflytilbyderne å vise seg frem på. Tidspunktet
stemmer også bra med hensyn til å
skape interesse nå i innspurten av
konkurransen, forteller brigader Per
Egil Rygg, sjef for 132 luftving ved
Bodø hovedflystasjon.
En uformell rundspørring som F
gjennomførte blant publikum, avslørte at mange er opptatt av kampflyvalget Norge snart skal ta. Både
18
JULI/AUGUST 2008 F
det svenske og det amerikanske alternativet har sine tilhengere. Samtidig er det noen som faktisk ikke vil
ha nye kampfly i det hele tatt.
– Det er alt for dyrt. Jeg synes
Norge bør klare seg med de flyene vi
allerede har, sier Jens Vidar Stendal
(67).
Han har tatt den seks mil lange turen fra Fauske til Bodø sammen med
Knut Otto Jordbro (60). Skepsisen til
tross, de var likevel bortom JSFhangaren for å ta den amerikanske
flymodellen nærmere i øyesyn.
Vil bli piloter. Det var mer å se i
Bodø enn jagerflykonkurrenter på
frierferd. I to hele dager kunne man
oppleve et tettpakket program med
en rekke forskjellige fly, helikoptre
og andre motoriserte kjøretøyer. Og
det var mye som begeistret publikum.
– Sykt bra, sier Morten Sandnes
Kampflykjøpet
I Kjøp av nye
kampfly for perioden
2016–2056 blir
trolig det største
enkeltprosjektet i
Forsvarets historie.
I Prosjektet har en
kostnadsramme på
rundt 40 milliarder
kroner.
I 28. april leverte
svenske SAAB Gripen
og amerikanske
Lockheed Martin sine
tilbud til Forsvarsdepartementet.
I Stortinget skal
behandle kampflysaken våren 2009.
(14) etter å ha sett F-16 i aksjon.
– Jeg kunne godt tenke meg å jobbe i
Forsvaret, sier kameraten Per Diogo
(13).
I skinnende sol fikk flyshowet en
«flying start». Og publikum kom fra
fjern og nær. Mathias Jenssen (10) fra
Tysfjord hadde reist fire timer i bil
sammen med familien sin ene og alene
for å se showet. Både han og brødrene
Fredrik og Jakob vil bli flygere når de
blir store.
– De har en onkel som flyr Sea King
redningshelikopter, så det er det vi er
mest interessert i å se her, forklarer
pappa Frode Jensen (35).
Trebarnsfaren hadde også vært og
kikket på simulatorene til svenske
Gripen og amerikanske Joint Strike
Fighter.
– Jeg har fått en «propagandafolder».
Men mitt inntrykk fra mediene er at det
svenske alternativet er best, sier han.
Foto: ARNE FLAATEN
aktuelt
Flos folk
∞ EKSPERT-TEAM:
analyserer kampflytilbudene.
I tenkeboksen
Forsvarets eksperter bruker
sommeren til å vurdere kampfly.
– Vi er nå inne i en veldig «introvert»
«VI BENYTTER ALLE SJANSER VI FÅR TIL Å VISE
OSS FREM, BÅDE FOR LUFTFORSVARET OG FOLK
HANS ROSÉN, KAMPANJELEDER GRIPEN
FLEST»
FALLER MOT BAKKEN: Fallskjermhoppere med røykbokser er
på vei mot flystripa i Bodø.
Halsbrekkende. Skal man tro responsen, var det var ikke fritt for at både små
og store flyentusiaster på Bodø Air
Show lot seg imponere når det ene flyet
– eller helikopteret – etter det andre,
drønnet over himmelen. Publikum fikk
oppleve alt fra farkoster med opprinnelse i luftfartens barndom til modeller
av fly som ikke er bygget ennå. Maskiner
og piloter fra en rekke land var på plass.
Noe av det aller mest spektakulære man
fikk se var et russisk Sukhoi-fly gjøre
halsbrekkende krumspring, med faretruende lav avstand til bakkenivå.
– Skulle tro at flygeren var festet til flyet med superlim for ikke å falle ut, ropte
speaker Jan Erik Larssen fra «Autofil».
Den fartsglade NRK-programlederen
var tydelig fascinert av uredd russisk
luftakrobatikk.
Men det var ikke bare action i luften.
På bakken fikk tilskuerne være vitne til
oppvisninger utenom det vanlige, som
da en F-16 deltok i dragrace mot en
Porsche og en Harley Davidson motorsykkel.
Overskudd til støtteforening. Ifølge
stasjonssjef Per Egil Rygg har flystevnet
vært et sivilt-militært samarbeidsprosjekt, der Avinor har tilrettelagt de
praktiske rammevilkårene, mens
Luftforsvaret har stått for den operativ
gjennomføringen. Opptelling etter helgen viste at cirka 10 000 besøkte Bodø
Air Show på lørdagen, mens det var cirka
3000 betalende på søndagen. Totalt var
cirka 15 000 personer til stede i løpet av
de to dagene, det inkluderer gratisbilletter. Overskuddet skal gis til
Støtteforeningen for kreftsyke barn og
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
ved Nordlandssykehuset.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
fase i kampflyprosjektet, sier informasjonsoffiser Jarle Ramskjær.
Siden tilbudene ble overlevert 28.
april, har Forsvarets egne eksperter
jobbet på spreng med å analysere alle
detaljer i dokumentene. Hos Forsvarets
logistikkorganisasjon (Flo) på Kjeller i
Oslo er et hundretall personer på en
eller annen måte involvert i arbeidet
med kampflytilbudene. De kommer fra
Flo, men også Luftforsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt. Etter planen
skal regjeringen ta en avgjørelse i desember, med påfølgende behandling i
Stortinget i løpet av våren 2009. Men
allerede i august-september skal et
dokument være klart fra Flo. Det skal
danne grunnlag for det sentrale beslutningsdokumentet som har frist i november.
Høyt tempo. Flos prosjektleder for nye
kampfly, oberst Geir Nilssen, legger ikke
skjul på at det er enklere, med hensyn
til arbeidsmengde, at man bare har to
kandidater å forholde seg til. I motsetning til tre, som før Eurofighter trakk
seg fra konkurransen tidligere i år. Selv
har han et overordnet ansvar for å samordne Flos arbeid med hensyn til ledelsen i kampflyprosjektet.
– Vi har mer enn nok å gjøre og må
opprettholde et høyt tempo for at tidsplanen ikke skal ryke, forteller Nilssen.
Mange krav. Det er først og fremst de
operative kravene som skal avgjøre
hvilken kandidat som får levere nye
kampfly til Norge, men også levetidskostnader, utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske aspekter, industrielle aspekter og samarbeidsmuligheter spiller en stor rolle i utvelgelsen. Mer enn
tusen krav skal oppfylles.
– Vi må være sikre på at vi ikke misforstår tilbudene. Man får en viss ærefrykt av å jobbe med et prosjekt på
denne størrelsen, ikke minst i kroner
og øre, forklarer Nilssen.
Flo skal ikke ta stilling til sikkerhetspolitiske vurderinger med tanke på nye
kampfly eller det industrielle aspektet
som gjelder gjenkjøpsavtaler.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
F JULI/AUGUST 2008
19
ENIGE OM MYE:
Høyre, Venstre og
Kristelig Folkeparti
forhandlet med
regjeringspartiene
om et forsvarsforlik.
Det ble det ingenting
av. Her forklarer
Signe Øye og Jan
Petersen hvorfor.
SIGNE ØYE (AP) OG JAN PETERSEN (H) OM:
Forliket som glapp
De er enige om mye, men noe forlik om neste
langtidsplan greide de ikke å samle seg om.
– Vi så ganske fort at det ikke var
noen sjanser til å nå frem med et
bredt forlik med regjeringspartiene,
sier lederen i Stortingets forsvarskomité, Høyres Jan Petersen.
– Jeg tror ikke et regjeringsskifte
neste år ville bety så veldig mye for
den kursen som nå er pekt ut for
Forsvaret, sier Arbeiderpartiets Signe
Øye, som er første nestleder.
F møtte dem etter stortingsdebatten om Forsvarets fremtid.
Søker felles. For første gang vedtok
Stortinget langtidsplanen for
Forsvaret akkurat slik regjeringen
hadde foreslått den.
Flertallsregjeringen trengte ikke
20
JULI/AUGUST 2008 F
støtte fra noe opposisjonsparti.
Dermed forsvinner hovedkvarteret
på Jåttå ved Stavanger, og Forsvarets
operative hovedkvarter blir opprettet
på Reitan ved Bodø. Virksomhet flyttes, avdelinger og leirer legges ned.
– Men vi søker så mye felles grunn
som det er mulig å få til. Det viktige
er jo også at vi står sammen om store
deler av sikkerhetspolitikken, sier
Petersen.
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti – men ikke Fremskrittspartiet –
var med på forhandlingene.
– Det var en genuin interesse på
begge sider for å få til et bredt forlik,
sier Øye.
– Uenigheten går noe på basestruk-
«OM VI HADDE
HOLDT PÅ EN UKE
TIL, HADDE VI
IKKE FÅTT
BEHOLDE JÅTTÅ»
JAN PETERSEN
tur og på hvor raskt man skal bygge
opp Hæren.
Snakk om penger. Petersen mener
den tyngste delen økonomisk sett er
oppbyggingen av Hæren:
– Fremtiden vil vise hva vi kan greie
å få til. Den økonomiske verdien av
det som ble vedtatt nedlagt, var ikke
så stor, rundt 275 millioner kroner.
Nøkkeluenigheten mellom oss i årene
som kommer, blir forsvarsbudsjettets
størrelse.
– Det er pengene det blir snakk om?
– Det er pengene vi kommer til å
snakke om, mer enn struktur og sånne ting, sier Petersen.
Han mener at én effekt, kanskje utilsiktet, av Forsvarsstudie 07 var at all
debatten kom til å dreie seg om hvordan og hvor man skulle organisere
Forsvaret, og at endring av strukturen
skulle sørge for at Forsvaret kom i
økonomisk balanse.
aktuelt
Sagt i debatten
Endringer
– Når vi vil beholde Jåttå, er det fordi
vi er sterkt opptatt av å beholde Nato
i Norge.
Under behandlingen
av Langtidsplanen
for Forsvaret 20092012 vedtok Stortinget blant annet:
Forsvarets fellesoperative hovedkvarter og Landsdelskommando
Nord-Norge legges
ned. Det opprettes
et samlet Forsvarets
operative hovedkvarter på Reitan
ved Bodø.
Generalinspektørene lokaliseres i
tilknytning til forsvarsgrenenes virksomhet.
Olavsvern legges
ned.
Utdanningsvirksomheten ved
KNM Harald Haarfagre legges ned.
Sjøforsvarets rekruttutdanning flyttes til Bergen. Madla
leir legges ned.
Sjøforsvarets
befalsskole flytter
til Bergen.
Sola flystasjon
legges ned.
Bømoen leir
legges ned.
Luftforsvarets rekruttutdanning flyttes til Kjevik.
Heimevernets utdanningsvirksomhet
på Værnes legges
ned.
HV-distrikt 07 og
08 erstattes av et
distrikt med stab i
Vatneleiren,
Sandnes.
HV-distrikt 17 og
18 erstattes av ett
distrikt i Porsanger.
Jegerutdanningen
ved Porsangmoen
flyttes til Setermoen.
334-skvadronen,
337-skvadronen og
339-skvadronen får
felles ledelse på
Bardufoss flystasjon.
Odd Einar Dørum, Venstre
– Den norske Nato-innsatsen har
vore utruleg bra under denne
regjeringa.
Bjørn Jacobsen, Sosialistisk
Venstreparti
– Senterpartiet er opptatt av distriktspolitikk i en regjering tilsynelatende
opptatt av Nordområdene. Hvordan
kunne Senterpartiet da gå inn for
nedleggelse av Olavsvern?
Per Ove Width, Fremskrittspartiet
– La meg være ærlig nok og si at det
var smertefullt å foreslå nedleggelse
av Olavsvern.
Alf Ivar Samuelsen, Senterpartiet
– Det er oppsiktsvekkende at vi ikke
klarte å forhandle oss sammen når
forskjellene ikke er større.
Jan Sahl, Kristelig Folkeparti
– Men det er ikke store nok penger
i endringene til det.
Slutt for godt. – Forsvarssjefen gjorde en tøff jobb og var villig til å legge
ned veldig mye, sier Øye.
– Vi puttet mye inn igjen: Sørreisa,
Mågerø, Jørstadmoen, men vi tok belastningen med å legge ned virksomhet og hadde ett prioritert område –
Hæren.
Øye tror ikke at basene som nå blir
lagt ned, vil komme opp igjen.
– Når noen har tatt belastningen
med å legge dem ned, er det usannsynlig at andre snur på det.
– Er det mulig å endre beslutningene
etter valget, Petersen?
– Det må den da sittende regjering
bestemme. Når du rykker opp et miljø og folk begynner å flytte og investere i bolig andre steder, er det ikke
så lett å be dem flytte tilbake. Det er
dessverre en del av virkeligheten, og
det er derfor jeg ser litt mørkt på et
par av de beslutningene som ble gjort.
Må ha penger nå. Petersen er opptatt av at de 800 millioner kronene
som skal bevilges ekstra i fireårsperioden, bør komme så fort som mulig.
Det er Øye enig i:
– Skal vi ha et budsjett i balanse, er
vi nødt til å fase inn store deler av
denne summen i 2009. 2009 blir et
tøft år, for vi ønsker også å ha et aktivt
øvings- og treningsnivå, sier hun.
– Hva gjør at vi kan tro på at det er
slutt på at Stortinget vedtar planer som
det ikke følger nok penger med? Hva er
forandret nå?
– I forrige langtidsplan stod det i
planen at det ikke var balanse. Vi har
nå forholdt oss til forsvarssjefens
tall. Så har vi lagt inn en del ting,
som styrking av Hæren, MTB-ene,
Sørreisa og Mågerø. Det utgjør 800
millioner kroner mer i fireårsperioden. Dermed er det en balanse, men
det er en skjør balanse. Dersom forutsetningene ikke holder, så må man
komme tilbake til Stortinget, sier Øye.
Feil ende. – Nå ble proposisjonen vedtatt slik den forelå. Hadde opposisjonen
fått gjennom noen av sine ønsker om den
hadde strukket seg lenger?
– Vi hadde ikke fått til mer enn det
vi likevel kan få til om flertallet i Stortinget skifter neste år, sier Petersen.
De tingene som det er vanskelig å
endre når beslutningen er tatt, tror
han ikke at opposisjonen ville fått
igjennom om de hadde forhandlet
lenger.
– Om vi hadde holdt på en uke til,
hadde vi ikke fått beholde Jåttå, sier
han.
– Alle er enige om at egentlig burde
vi bygge opp Hæren fortere, sier Øye.
– Men å prioritere Jåttå og Værnes og
andre steder, mente vi var å begynne i
feil ende.
Vinn-vinn. – Hvor mye distriktspolitikk
ligger det i de vedtakene som nå er fattet,
Petersen?
– Jeg mener at det ikke er noe distriktspolitikk i det som nå ligger, dersom du med distriktspolitikk mener
noe som er i motsetning til det
Forsvaret trenger. At Forsvaret er synlig i alle deler er landet, kaller jeg ikke
distriktspolitikk.
Øye er enig:
– Å beholde virksomheten i Sørreisa
eller på Porsangmoen, er fornuftig.
Samtidig gjør det stor forskjell for Sørreisa, hvor 25 prosent av innbyggerne
er knyttet til Forsvaret. Det er en vinnvinn-situasjon.
Fremtiden. – Har vi et bedre forsvar om
fire år enn i dag etter vedtaket i
Stortinget?
– Absolutt! Vi skal få bedre operativ
evne ved å skrelle av alt som ikke er så
nødvendig, sier Øye.
Petersen sier derimot:
– De beslutninger Stortinget nå har
tatt, fører ikke til et bedre forsvar. Jeg
hadde jo ønsket meg helt andre vedtak.
TOR EIGIL STORDAHL [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F JULI/AUGUST 2008
21
aktuelt
I F5 portretterte
vi Mr. Lee, som kom
til Norge takket være
en norsk feltlege.
Denne gang presenterer vi major Nils
Egeliens bilder fra
Korea. I neste nummer: Les mer om det
norske feltsykehuset
NORMASH og om
fem veteraner som
sammen med fem
vernepliktige tok
turen fra Norge og
gikk på gjengrodde
stier.
RETT FØR SMELLET: Nils Egelien har mer enn
700 bilder fra da han var vaktsoldat i Korea.
Noen av dem viser F på de neste sidene. Her,
en vaktsoldat på patrulje. Foto: NILS EGELIEN.
22
JULI/AUGUST 2008 F
Granatregnet
i Korea
∞
∞
∞
∞
Bare sekunder etter at dette bildet ble tatt,
eksploderte en granat like ved.
F JULI/AUGUST 2008
23
∞
∞
∞
∞
55 ÅR ETTER KOREA
OLD BOLDY: Skytestillingen ble bombet ned 23 meter. Det er derimot ikke kruttrøyk på bildet, men bevisst røyklegging for å få inn forsyninger
eller unngå å bli oppdaget. Foto: NILS EGELIEN.
∞
– Vi var ute i felt, på vei mot de
nordkoreanske og kinesiske styrkene,
og kom inn på et åpent område. Jeg
tok dette bildet – så smalt det. Det var
en BK2-granat – den kan ikke ha truffet mer enn ti meter unna oss, forteller
pensjonert major Nils Egelien (75).
– Hva skjedde så?
– Vi skjønte ikke bæret. Så hørte vi
noen av våre soldater kauke, da kom
vi oss i sikkerhet. Det vi ikke visste
var at fienden hadde overtatt området
natta før, forteller han.
Det viste seg at deler av området også var et minefelt. Det fikk de vite
etterpå.
– Vi var litt heldige, sier han.
Old Boldy. 55 år har gått siden Egelien
kom hjem fra Koreakrigen. Der var
han i seks måneder vaktsoldat i Tongduchong – og ivrig fotograf. Drøyt 700
bilder har han. På disse sidene presenterer F noen av dem. Egelien peker og
«SVART-HVITT
FÅR FREM
HVORDAN DET
EGENTLIG VAR
I KOREA»
NILS EGELIEN
forklarer. Han viser bilder av det norske
feltsykehuset, barn som leker, leger på
jobb og sivile som bærer skadde. Og så
Old Boldy, da: Skytestillingen som ble
bombet 23 meter ned fra sin opprinnelige høyde!
– Jeg liker best bildene som er svarthvitt, innrømmer han og forklarer:
– Med farger blir det så hyggelig og
gloriøst. Svart-hvitt får frem hvordan
det egentlig var i Korea. Det viser bedre
krigens faenskap – og død og begra-
Koreakrigen
Tidligere Aftenposten-direktør
Magnar Enebakk var i Korea under
krigen. Han har skrevet de historiske
avsnittene på disse sidene. Han forteller at intensiteten i kampene preget virksomheten ved sykehuset.
– Tidvis var det perioder med mindre frontaktivitet og andre ganger så
stor pågang at kapasiteten var
sprengt. Under slike rush måtte alle
typer personell, slik som vakter, sjåfører og diverse befal, bistå med enkle rutineoppgaver ved operasjoner
eller se til pasientene. Selv fikk jeg
flere slike erfaringer – alle med
«opplæring på stedet», sier han.
Kina
Nord-Korea
Pyongyang
Tongduchong
Seoul
Sør-Korea
Pusan
Japan
24
JULI/AUGUST 2008 F
Bakgrunn
I 1945 ble Korea delt langs den 38. breddegrad i en amerikansk og sovjetisk sone. Det var ment som en midlertidig løsning, da en FN-kommisjon skulle forberede en samlet regjering for hele Korea. Samme år gikk amerikanske tropper i land
i Sør-Korea som en motvekt til sovjetstyrkene som hadde marsjert inn i Nord-Korea. Stormaktenes okkupasjon skulle stabilisere forholdene og gjenopprette friheten i dette landet som siden 1910 hadde vært under japansk herredømme.
Okkupasjonsmaktene ble imidlertid ikke enige. De etablerte
vennligsinnede regimer i sine soner. USA trakk sine styrker ut i
1948. FN-kommisjonen fikk ikke kontrollere om de sovjetiske
styrkene forlot Nord-Korea. Tidlig om morgenen den 25. juni
1950 startet Nord-Korea et vel forberedt og meget overraskende angrep på Sør-Korea. Angrepshæren besto av 89 000
mann som rykket inn i Sør-Korea i seks formasjoner. Dertil
kom en reserve på 41 000 mann. De sørkoreanske forsvarslinjer besto av 38 000 soldater spredt over et stort område.
Mange var på permisjon fordi angrepet var uventet.
IDYLLEN: – Jeg er litt forelsket i dette bildet også, jeg. Det er jo så vakkert,
forteller Egelien. Foto: NILS EGELIEN.
NORMASH I REGNET: – Dette bildet er jeg veldig glad i, forteller Egelien, og tenker først og fremst på stemningen. Bak sandsekkene; feltsykehuset. Foto: NILS EGELIEN.
velse. Det var to grunner til at han reiste til Korea: eventyrlysten og Trygve
Lie. Det var nemlig den første generalsekretæren i FN, diplomaten fra
Grorud, som besluttet å sende styrker
til Korea. Han betydde mye for mange
av nordmennene som dro dit.
amerikanere som prøvde å snike seg
inn for å treffe norske jenter. For selv
om nordmennene fikk merke krigens
råskap, opplevde de også mye morsomt. Det Egelien husker best er kameratskapet blant nordmennene, men også de koreanske kollegene. Vaktlaget
besto av åtte nordmenn, resten var koreanere.
– Vi kalte vaktbua Kranglingjong.
Hehe. Det skjedde stadig noe der, sier
han.
Styrkeforholdet i de avgjørende posisjoner var
fem til seks mot én i nordkoreansk favør. NordKorea disponerte tre ganger så mye artilleri, og
med langt større rekkevidde enn det sørkoreanske. Avgjørende for den raske fremrykning var at
nordkoreanerne hadde 150 godt armerte stridsvogner (T34). Sørkoreanerne hadde ingen, og
heller ikke noe brukbart antitankvåpen.
En gang spilte han en overtroisk koreansk kollega et puss. De var på patrulje. Og det var mørkt. Vi må inn i
likhuset, sa Egelien. Men koreaneren
nektet. Jo, det er noen der inne, sa
Egelien, men koreaneren ble så redd
at han rygget helt inn i piggtråden
som gikk rundt leiren. Jo, sa Egelien og
gikk inn alene. Han kikket ut fra likhuset og så at koreaneren ikke våget å
ble drept, og at store sørkoreanske styrker med
et betydelig krigsmateriell kom i angripernes
hender. Først seks til åtte timer etter sprengningen nådde nordkoreanske tropper frem til broene.
To dager etter krigsutbruddet beordret president
Truman fly og flåtestridskrefter inn i kampen, og
1. juli kom de første amerikanske styrker fra
Japan. Tropper fra flere allierte land kom etter
hvert, men tropper fra USA utgjorde hovedstyrken. De amerikanske soldatene kom fra en okkupasjonstilværelse som på ingen måte forberedte
seg for krig – verken fysisk eller psykisk.
Utrustning og trening tilfredsstilte heller ikke krigens krav. Nordkoreanske styrker fortsatte fremmarsjen og trengte FN-styrkene sammen i et område omkring havnebyen Pusan.
Fase 2 – Sør-Korea slår tilbake. Få dager etter
krigens start begynte general MacArthur å plan-
F JULI/AUGUST 2008
∞
∞
∞
Fase 1 – Nord-Korea rykker frem. Straks angrepet på Sør-Korea var kjent sammenkalte FNs generalsekretær Trygve Lie Sikkerhetsrådet.
Sovjetunionen møtte på den tiden ikke i Rådet
fordi det etter at kommunistene hadde vunnet
borgerkrigen i Kina var strid om hvilken av de to
kinesiske regjeringer som skulle representere
Kina i FN. Norge hadde sete i Rådet. Resultatet
ble at Sikkerhetsrådet – uten sovjetisk vetomulighet – vedtok en resolusjon som henstilte til med-
lemslandene å yte den assistanse som var nødvendig for å slå angrepet tilbake og gjenopprette
fred i området. Formelt sett ble dermed krigen i
Korea en slags «politiaksjon» i regi av FN, men
under amerikansk militær ledelse. Drøye tre uker
etter krigsutbruddet holdt statsminister
Gerhardsen en tale som skulle vekke oppsikt
langt ut over Norges grenser. Gerhardsen sa at
det var hevet over tvil at Nord-Korea var angriperen, og at alle burde være takknemmelige overfor FN og USA som så raskt bestemte seg for å
sette en stopper for aggresjonen. De nordkoreanske styrker hadde i første fase rask fremgang,
og påførte Sør-Korea store tap. Seoul ble tatt tre
dager etter krigsutbruddet. Tragisk var ordren
fra Sørkoreas assisterende forsvarsminister om
at broene over elva Han skulle sprenges for å
hindre nordkoreansk fremrykking. Det medførte
at mellom 500 og 800 av de som var på broene
MINE:
∞
∞
∞
∞
Gode kamerater. Om bildene til Nils
Egelien er mange, er historiene kanskje
enda flere. Han forteller gjerne om
Ping Pong Bridge, Chang i vakta og
KJÆLEDEGGEN: Da den lille guttungen kom til NORMASH, var han
skutt i armen og foreldreløs. Med gipset arm, tuslet han omkring,
alltid smilende og i sprudlende humør. Foto: NILS EGELIEN.
25
∞
∞
∞
∞
55 ÅR ETTER KOREA
∞
FELTSYKEHUSET: Bildet
er fra NORMASH. Nils
Egelien er nummer tre fra
venstre. Feltsykehuset
behandlet et stort antall
sivile under krigen. Den
amerikanske saniteten
aksepterte dette, da det
var norske myndigheter
som betalte utgiftene.
Foto: NILS EGELIEN.
∞
nærme seg. Han ventet en stund, så
kom han ut.
– Slik gikk jeg, forteller han, reiser
seg, strekker ut armer og bein og
marsjerer som et levende lik.
– Han var så redd – han trodde jeg
var et spøkelse, at onde ånder hadde
overtatt kroppen min eller noe.
Sangstund. Om kveldene pleide soldatene, både norske og koreanske, å
synge for hverandre. Mens koreanerne lærte nordmennene sine sanger,
lærte koreanerne norske folkesanger.
– Og hallingdans, forteller han, og
flirer.
Så synger han, Nils Egelien. På koreansk. Han reiser seg, knytter høyre
neve og slår den inn i venstre håndflate. Og stemmer i. 55 år etter har
han ikke glemt.
– Våre sanger ble litt sidrumpa noen
«DE SANG SOM
OM DE VAR SINTE
– OG FORTVILA.
DE VAR JO MIDT I
EN KRIG»
ganger. Koreanerne derimot sang med
patos og intensitet. De sang som om
de var sinte – og fortvila. De var jo
midt i en krig. Det var ikke noe sitte
ned og nynne-synging, sier han.
Og klemmer til på den koreanske
folkevisen Ariang en gang til.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
NILS EGELIEN
Koreakrigen
legge en større landgang i Inchon - havnebyen til
Seoul. Planen møtte motstand fra den øverste
militære ledelse i USA, men presidenten og hans
nærmeste sivile medarbeidere støttet planen.
Invasjonsplanen ble omsider godkjent og 15. september fant invasjonen sted. Den var svært vellykket, med meget små tap. 26. september ble
Seoul erobret og fremrykningen fortsatte nordover. De nordkoreanske tap i Pusanenklaven ble
enorme. Av en styrke på omkring 90 000 mann
er det anslått at mindre enn tredjeparten klarte
å ta seg tilbake til Nord-Korea, og de fleste i avdelinger som stort sett var oppløst og uten våpen. Etter hvert som FN-styrkene avanserte,
meldte spørsmålet seg om de skulle fortsette
forbi den 38. breddegrad. Dette var både et politisk og militært spørsmål. Den 7. oktober ga FNs
hovedforsamling sin tilslutning til å passere 38.
breddegrad. Da hadde flere sørkoreanske divisjoner avansert langt inn i Nord-Korea.
Hovedstaden Pyongyang ble tatt 19. oktober. To
dager senere ankom MacArthur Pyongyang.
26
JULI/AUGUST 2008 F
Under sitt korte opphold inspiserte han det kompaniet som var det første til å innta byen.
Generalen ba de soldater i kompaniet tre frem
som hadde vært med siden kompaniet 96 dager
tidligere kom til Korea. Da hadde avdelingen bestått av nesten 200 mann. Fem menn trådte
frem – derav hadde tre vært såret!
Fase 3 – Kina kommer inn i krigen. I slutten av
oktober var oppfatningen at felttoget var over og
Nord-Korea beseiret. Ammunisjon ble returnert
til Japan, og forsyningsskip underveis fra USA ble
omdirigert til Hawaii eller returnert til USA. 24.
oktober åpnet MacArthur for at FN-styrker, bortsett fra de sørkoreanske, kunne marsjere mot
grenseelven til Kina. Allerede dagen etter fikk de
kontakt med store kinesiske styrker. Situasjonen
ble raskt kritisk. 29. oktober var fire sørkoreanske regimenter tilintetgjort. Tre dager senere
hadde et sørkoreansk armékorps opphørt å eksistere som organisert enhet. Plutselig brøt kineserne all kontakt og trakk seg tilbake. Var det he-
le myntet på å gi FN-styrkene en lærepenge om
at de ikke måtte bevege seg for nær grensen til
Kina? De kinesiske styrker var utenfor rekkevidde frem til MacArthur den 24. november startet
sin «slutt på krigen-offensiv». Kineserne angrep
på nytt da FN-styrkene igjen nærmet seg grensen mot Kina. En drøy uke senere hadde FN-styrkene, med store tap, trukket seg tilbake til stillinger omkring den 38. breddegrad.
Fase 4 – Stillingskrig. Nyttårsaften startet store
kinesiske styrker et nytt angrep. Flere sørkoreanske avdelinger fikk panikk, etterlot sine våpen og
flyktet sørover. General Ridgeway, som var sjef
for 8. armé, skriver i sin bok om koreakrigen at
han nyttårsmorgenen på en kjøretur nord for
Seoul påtraff lastebiler fulle av flyktende sørkoreanske soldater – uten våpen og uten ledelse.
Generalen forsøkte forgjeves å stoppe kolonnen.
Mot slutten av januar var FN-styrkene i sine stillinger 80 kilometer sør for Seoul. Tidligere, i desember, hadde det vært et møte i Washington
FELTSYKEHUSET I KOREA
30. januar 1951 bestemte regjeringen at det
skulle sendes et felthospital til Korea. 2. mars
vedtok Stortinget forslaget. Mot slutten av
mai var den første norske kontingenten på
plass, og i juli ble NORMASH (Norwegian
Mobile Army Surgical Hospital) åpnet og
underlagt den åttende amerikanske armés
kommando.
Den første norske kontingenten besto av 83
personer. I alt tjenestegjorde 623 kvinner og
menn i syv kontingenter ved feltsykehuset.
KLEMMER TIL: Nils Egelien reiser ofte tilbake
til Korea – landet han tjenestegjorde i for 55 år
siden. Foto: ARNE FLAATEN.
MINE: Sivile bærer en såret koreaner, som har
gått på en mine, til sykehuset. Foto: NILS EGELIEN.
mellom USAs president og den britiske statsministeren. Der ble de enige om at krigen
kunne avsluttes med den 38. breddegrad som
grense. Et nytt FN-fremstøt startet 25. januar.
Seoul ble gjenerobret i midten av mars, og
skiftet da hender for fjerde gang siden krigens
start ni måneder tidligere. I juni var FN-styrkene igjen i posisjoner omkring den 38. breddegrad. Alle, unntatt Sør-Koreas president,
syntes nå å ønske fred. 10. juli 1951 startet våpenhvileforhandlingene. De kinesiske og nordkoreanske styrker bygget samtidig ut et nettverk av bunkere og underjordiske forsvarssystemer. Resten av krigen – mer enn to år – var
preget av en til tider meget hard stillingskrig
med store tap på begge sider. Noen av de
mest intense kamper fant sted så sent som i
juni og juli 1953. En avtale gjorde slutt på
krigshandlingene den 27. juli 1953. Da hadde
halvannen million soldater og sivile blitt drept
og to og en halv million var såret.
I denne spalten slipper vi til skribenter som jobber
i Forsvaret eller har forsvarsbakgrunn. Noen
skriver med pseudonym, noen uten. Denne gang:
Spørringsagenten.
petit
Du snakker – hvem lytter?
Bruk hodet sa man før. Bruk fornuften.
Nå bruker man mobiltelefon, fornuften er
gjerne fraværende. Samtidig advarer leger
om at mobilbruk kan skade hodet. De små
grå tåler visst ikke høyfrekvent telefonering, en kan få Alzheimer av det.
Jeg satt på bussen og ante fred
og ingen fare da en stor, svensk
«snakkeboble» brått traff meg og
andre sakesløse. Hadde den
svensk-norske union gjenoppstått? Var det en agent
for JAS Gripen som hadde
huket tak i en av
Forsvarets innkjøpere? Jeg
lyttet motvillig, det var vanskelig å la være. Men denne karen var
bare en svensk kelner med hjemlengsel.
Hans entusiastiske høysvenske tirader på
inn- og utpust avstedkom medpassasjerenes ergrelse. Men har vi forskningen med
oss, blir hevnen søt. Mens han kommuniserte med gamlelandet ble han samtidig utsatt
for en kryssild av stråling fra mobilen.
Hodet ble den reneste mikrobølgeovn, det
ga hans varme hilsener en ekstra dimensjon. Vi er etter hvert mange som ser frem
til at parolen om å fatte seg i korthet vil få
ny, helsemessig aktualitet. Så, endelig var
mobilsamtalen slutt, og hans ufrivillige lyttere fikk ro.
Det finnes så uendelig mange lydbølger
der ute. Som barn satt jeg trollbundet ved
familiens store radiomottager. Der inne satt
et stort grønt øye, ved å dreie på et hjul ble
sendinger fra fjerne steder som Frankfurt,
Bruxelles og Luxembourg tilgjengelige.
«Lytt på London,» sa man under krigen. Nå
lytter vi på et intetsigende FM-tall og mystikken er borte. Huldras grønne øye er erstattet med et kjedelig display.
Men hvor blir lydbølgene av etter hvert? Vi
skaper kaskader av lydbølger som stilner av
og blir borte. Blir det trangt om plassen ettersom menneskehetens kommunikasjonstrang øker i styrke og omfang? Hva sorterer
lyden fra det reneste virvar til strømlinjeformede komponenter vi kan fremkalle eksakt – uten at det resulterer i et moderne
Babels tårn av elektronisk grøt?
Lyden går gjennom luften, og
lufta er vel for alle? Så enkelt er det ikke.
Radiostasjoner må søke seg plass i luftrommet, lik den «slot-en» flytrafikken benytter
som landevei. Alt får liksom sin egen lyd-sti.
Så skrur vi og søker ute i verdenslyden og
plukker ut det vi vil ha.
Jagerfly går gjennom lydmuren, enten de
produsereres av svensker eller amerikanere. Javel! Så når ruteflyene rusler
gjennom skydottene i det pilotene kaller
marsjfart, befinner vi oss muligens midt
inne i et altomspennende lydarkiv? Mens vi
vrir oss i flysetene, burde vi hatt en supersonisk antennedings som peilet inn og
underholdt oss med de reneste ønskerepriser av radioteater, nyheter, ja, sågar trekkspillmusikk? Men hvis fordums samtaler også bølger rundt der ute, ville det gi ikke
bare spionfly, men også historikerne nye og
omfattende arbeidsfelt. Den tanken er
skremmende.
Noen lyder ønsker vi å unngå. Som en
Idol-dommer nådeløst forkynte til en håpefull deltager med større mot enn evne: «Jeg
hører at du synger, men jeg skjønner ikke
hvorfor.» Eller som det sto det på et klistremerke på en av Forsvarets telefoner: «Du
snakker – hvem lytter?» Ja, si det.
Spørringsagenten
F JULI/AUGUST 2008
27
Et lykkelig s
∞ IDYLL: – Tjønneberget vil heretter være allemannseie, der alle kan nyte vær, vind og den flotte naturen med utsikt mot Oslofjorden, sier ordfører
Kommuner må punge ut med markedspris når de vil kjøpe
arealer av Forsvaret. Men ikke alltid. Noen får også kjøpe billig.
Øyene på Tjøme i Ytre Oslofjord
omtales som Frilufts-Norges indrefilet. Når man står på en av disse perlene en sommerdag og lar blikket
vandre over de varme, slepne svabergene, ut over den blå horisonten og
trekker inn sjølukta som føner inn
over det gilde landskapet, så er den
slags klisjebruk lett å forstå.
28
JULI/AUGUST 2008 F
Glansbilde. Forsvarets eget meglerselskap, Skifte Eiendom, skal skille
Forsvaret av med en naturskatt denne strålende junidagen. 57 dekar friluftsareal rundt Tjønneberget kystradarstasjon på øya Hvasser, samt
stasjonens tilhørende bygningsmasse, skal overleveres Tjøme kommune. Eiendommen er klargjort, et høyt
gjerde skal holde uvedkommende borte fra radaren som kystverket vil fortsette å drifte. Å avhende tidligere forsvarseiendommer er ingen lek. Det
har Skifte erfart. Listasaken med uregelmessigheter i salgsprosessen og
Østre Bolærne, der et friluftsunikum
nesten havnet i private hender, skapte
uro både på politisk nivå og innad i
Skifte. En omorganisering senere og et
svært detaljert byråkrati rundt avhendingene, gjør at organisasjonen skal
stå godt rustet for kompliserte avhen-
Foto ROBIN RØKKE JOHANSEN
r
aktuelt
salg?
Bente K. Bjerke (Ap). Kommunestyret ville ikke være med på Skiftes forslag om å la deler av friluftsarealet bli regulert til sju hyttetomter.
dingsprosesser. En annen ting er at
forsvarseiendommer byr på mye
praktisk oppryddingsarbeid: piggtråd, blindgjengere og bunkershull.
Men ikke her.
og vi vil følge utviklingen. Vi liker å følge den videre bruken fra avstand – det
er for å fortelle historien om hva det
ble, sier Jenssen i sin avhendingstale.
Instinkt. Men selv på en gavmild dag
som denne er jobben til Skifte Eiendom å tjene penger. «Avhending skal
skje på den måten som gir det beste
økonomiske resultatet for staten,» sier
∞
∞
∞
∞
Hyggelig. Skifte har invitert pressen.
Direktør Roger Jenssen synes denne
eiendommen er spesielt hyggelig å
avhende, forteller han, den skal
nemlig brukes til allment utfartsterreng. Direktoratet for naturforvaltning har funnet området «spesielt
verneverdig» som friluftsområde og
støtter derfor kommunen med penger
til kjøpet. Det forutsetter at kommunen regulerer til friluftsformål, grunn
man ikke bygger ut. Det har den gjort
og følgelig gikk markedsprisen på
denne indrefileten kraftig ned.
– Vi har overført 68 friluftseiendommer til denne typen bruk. Her er
det ekstra viktig å få eiendommen i de
rette hender, den skal åpenbart ikke
være til noe annet enn allmenn bruk.
Vi har hørt at det er store planer her,
F JULI/AUGUST 2008
29
∞
∞
∞
∞
EIENDOMSSALGET
Kommunen villle kjøpe Steinkjersannan billig, men la til slutt inn
∞ NYet budBYDEL:
på 20 millioner kroner. De fikk ikke tilslaget, det gjorde en privat
utbygger for fire millioner kroner mer. Foto ROBIN RØKKE JOHANSEN.
∞
Tilbaketrekning. Skifte gjorde bedre
butikk da den nedlagte leiren
Steinkjersannan i Steinkjer sentrum
ble solgt i 2003. Forsvaret hadde leid
kommunal grunn gratis i 200 år, iføl-
30
JULI/AUGUST 2008 F
ge tidligere steinkjerordfører Per
Sverre Rannem. Rannem satt for
Arbeiderpartiet i perioden 2003 til
2007 og var ordfører under avviklingen. På 90-tallet byttet kommunen bort sentrumsområdet til
Forsvaret, mot andre eiendomsområder i marka. Eiendomsprisene steg,
og da salget kom for en dag, trakk
kommunen korteste strå. Kommunen
vant ikke med budet på én krone og
argumentasjon med at Forsvaret hadde et moralsk ansvar. Ei heller hjalp
det da kommunen bøyde av og bydde
20 millioner kroner for eiendommen.
Markedspristaksten var jo 25 millioner. Til slutt ble Steinkjersannan solgt
til en privat entreprenør, Halse Gjerde
AS, som siden har utviklet området.
Prisen var 24 millioner.
Kritisk. Kommunen kjøpte siden
tilbake en liten del av eiendommen
til offentlig bruk, som skole. Sju millioner betalte kommunen for disse
tomtene.
– Resultatet er blitt veldig bra.
∞ HØYTIDELIG: På et svaberg i Ytre Oslofjord bytter Skifte-direktør
Foto: ODD G. SKJEMSTAD
statens avhendingsinstruks. Skifte
følger denne. Skifte har i avhendingsprosessen jobbet for å få Tjøme
kommune med på å regulere noe av
området til bruk som hyttetomter;
tomter som kommunen kan tilby
hytteeiere i bytte mot eiendommer
som eksproprieres fra strandsonen
andre steder i den strandsonepressede feriekommunen. Slik ville Skifte
ha kommet atskillig bedre ut av handelen enn med de 970 000 kronene
som Tjønneberget går for i henhold
til en friskustakst. Skifte vant ikke
den politiske viljen, kommunen ønsket totalt friluftsformål.
– Hvis hele eiendommen var regulert for bebyggelse, ville taksten vært
mellom 20-30 millioner, tror prosjektleder Svein Gustav Gjeruldsen som
har styrt prosessen på Skiftes side.
«PROSESSEN
VAR RÅTTEN.
FORSVARET
SKYLDTE STEINKJER DETTE»
PER SVERRE RANNEM,
TIDLIGERE ORDFØRER
Sannan er blitt en ny levende bydel, og
det er ikke sikkert kommunen ville
gjort dette bedre. Jo da, Gjerde reiv gjerdet han, humrer Rannem som likevel
er bitter på vegne av kommunen.
– Men prosessen var råtten. Forsvaret skyldte Steinkjer dette, sier han.
Rannems kritikk var den samme i
2003. Daværende regionssjef i Skifte
Eiendom, Jan Pedersen, uttalte den
gang at han ikke var ukjent med at lokalpolitikere prøvde å påvirke avhendingsprosessen. Så også i Steinkjer.
– Kommunen signaliserte et ønske
om avvik fra den ordinære salgsjobben
vi er satt til å utføre. Det ble blant annet
vist til at sentrale politikere skal ha gitt
lovnader. Dette brukes opplagt som en
R
tør
aktuelt
Roger Jensen og Tjøme-ordfører Bente K. Bjerke både vimpler og eierskap til grunnen. Foto ROBIN RØKKE JOHANSEN.
posisjonering i salgsprosessen, sa
Pedersen til Forsvarsnett.
Omstilling. Forsvarets satsing på
den spisse ende – endring fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar –
har gjort at Forsvaret behøver færre
kvadratmeter og må konsentreres
mer. Selv om Skifte har fått kritikk
for lav inntjeningsgrad, har selskapet siden 2001 tilført 2,3 milliarder
kroner til omstillingen av Forsvaret,
ifølge selskapet. Noen kommuner
har lyktes bedre med å redde stumpene enn Steinkjer. Ved bruk av
kommunal forkjøpsrett kommer det
med en klausul i avhendingskontrakten: Hvis kommunen omregule-
rer og selger, skal Skifte ha gevinsten. Men noen ganger skjer det ingen omregulering.
– Det har hendt at kommuner har
benyttet seg av forkjøpsretten og
solgt videre med gevinst, forteller
prosjektleder Gjeruldsen.
Solgt. Skiftedirektør Roger Jenssen
har fått sin Tjøme-vimpel som takk
for handelen. Han gir en veggpryd –
«Skifte-nøkkelen» – til tjømeordfører Bente K. Bjerke. Så drar han spøken med at den nok er for stor til
dørlåsen til oppholdsbygningen
oppå haugen, som Forsvaret har
brukt. Han har bare én ting å legge til.
– Ja, alle dere som er her: På det
Skifte Eiendom
Etablert høsten 2001.
40 ansatte.
Ansvarlig for å avhende
eiendom, bygg og anlegg
Forsvaret ikke trenger.
Selger stort og smått. En
utedo på 3,3 kvadratmeter
gikk for eksempel for verditakst til Hamar kommune:
null kroner.
Har tilført over 2,3 milliarder kroner til omstillingen av
Forsvaret, etter salg av eiendom og bygningsmasse.
bordet der ligger brosjyren med flere
eiendommer som vi har solgt. Vi vil at
dere tar med en brosjyre – eller – ta
med så mange dere vil, for vi vil spre
disse historiene!
ROBIN RØKKE JOHANSEN [email protected]
F JULI/AUGUST 2008
31
dokument
OPPRUSTING: Det ligger ennå mye skrot på Forsvarets områder over hele landet. Bare på Banak skal det nå fjernes 2550 tonn gammelt skrotjern,
32
5
HER MÅ FORS V
JULI/AUGUST 2008 F
Ved begynnelsen
av 90-tallet
skulle Forsvaret
bli en foregangsetat innen miljøvern. Avfall og
utslipp ble
kartlagt, og
grønne styrker
skulle ta over for
den kalde
krigens soldater.
Men utsiktene
til bare å bli en
grønn flopp
lurte i mosen.
∞
∞
∞
∞
5180 tonn armert betong, 441 tonn avfall, trevirke og skrot samt 890 kreosotholdige sviller.
S VARET RYDDE
F JULI/AUGUST 2008
33
∞
∞
∞
∞
FORSVAR OG MILJØ
JOBB FOR EKSPERTER: Det er lukrativt blant entreprenører å jobbe for Forsvaret, derfor møtte representanter for et titall bedrifter opp da det skulle
∞ underjordiske
bunkerser av armert betong og få terrenget tilbake i sin opprinnelige stand, uoverkommelig ut. For entreprenørfirmaene ser de på det
væ
som
«Dette er fase to i en plan for å rydde og gjøre om rå
∞
34
I mai 2008 samler det seg tunge,
sivile kjøretøy utenfor hovedporten
til Banak flystasjon i Finnmark. Et titall menn i arbeidsantrekk står avventende som et jaktlag før startskuddet går. Klokken tikker mot ti.
Så begynner den automatiske sprinkelporten å bevege seg. En person fra
innsiden kommer ut og hilser og gir
tegn til at mannfolkgjengen kan ta
med seg doningene innenfor.
– Velkommen, sier ingeniør Svenn
Samuelsen fra Forsvarsbygg i Porsanger.
Mannen ved hans side bekrefter
ønsket og tar ordet.
Orienteringen som gis oppfattes
trolig like interessant som en flyvertinnes sikkerhetsbrif før avgang.
Jegerne skraper nærmest utålmodig
med føttene. Om litt skal de ruse de
kraftige motorene i jakten på oppryddingsoppdraget inne på basen.
JULI/AUGUST 2008 F
Noen er kommet langveis fra, for det
handler om store penger når Forsvaret først punger ut for å fjerne skrot
og etterlatenskapen – enten det er fra
andre verdenskrig, eller den kalde
som fulgte. Representantene fra elleve
maskinentreprenører fra Troms og
Finnmark har allerede bunken med
kartskisser og beskrivelser av lokalitetene i hendene. Nå er de kommet
for å vurdere grunnlaget for anbud.
Mye betong. Curt Dahle, som kjenner Banak som sin egen ytterlomme,
går likevel igjennom hovedpunktene.
– Det er altså 96 lokaliteter her inne
– små og store. Hvert punkt skal også
gjennom en overflaterens innenfor en
radius på 200 meter. Pass på så dere ikke lurer dere selv. Det nytter ikke etterpå å oppdage at det i praksis betyr en
lengde på 400.
Jegerne humrer. Så skritter Samu-
Fakta
Forsvarsbygg sitter med god oversikt over steder der
det er eller har
vært avfallsfylling
eller forurenset
grunn.
Per 1. januar
2008 er det i alt
416 lokaliteter.
180 er ikke påbegynt, 18 undersøkes, 24 tiltak pågår, 21 steder pågår
overvåking, 173 er
avsluttet, eller anbefalt avsluttet. Det
er Troms fylke som
topper listen med
77 lokaliteter.
elsen og Dahle ut i terrenget og leder
følget til et av de mest omfattende
punktene. Her må 300 kubikkmeter
armert betong etter tysk virksomhet
fjernes og landskapet glattes ut. Men
det er mer å bryne seg på.
– Dette er fase to i en plan for å rydde
og gjøre området mer trygt å ferdes i.
Til nå hard et ikke vært forsvarlig annet enn for de lommekjente, forklarer
Svenn Samuelsen i Forsvarsbygg.
Knapt noen har våget å tenke på hvordan lekende barn kunne bli skadet.
Noen hull i gjerdet er allerede funnet
her og der inn til det som må fortone seg
som et paradis for små cowboyer og indianere.
Ikke noe blåfjell. Kjentmannen Curt
Dahle er ute av Forsvarets ruller, men
er hyret inn for å få fortgang i arbeidet.
Han har vært miljøvernoffiser på
Porsangmoen og var blant de aller før-
le
t
dokument
være befaring i mai. For en menigmann ser jobben med å fjerne blant annet enorme
som en kurant maskinjobb.
m rådet mer trygt å ferdes i»
Svenn Samuelsen, Forsvarsbygg
ste som ble tildelt Forsvarets grønne
pris. Med stø hånd peker han rundt
på alt som skal omfattes av anbudet.
Det var i år 2000 det for alvor ble innsett at noe måtte gjøres på Banak,
men først i 2007 var det penger og anledning til å starte fase 1. Nå skal et
budsjett med prosjektkostnader på
åtte millioner kroner gjøre 2008 til et
merkeår. Og det blir ikke godtatt noen blåfjellignende Mamsen og lillegutt-metoder.
– Neida, forsikrer konkurrentene
Werner Solstrand og Steinar Pedersen.
– Dette er en maskinjobb. Egentlig
enkel og grei og ren rutine, forklarer de.
Når firmaene deres er interessert i
jobben, så er det fordi den er stor og
omfattende og strekker seg over tid.
Men den som får oppdraget, vil ikke
ha mer enn tiden og veien for å kunne
avslutte før året er omme.
DETALJER: Svenn
∞
Samuelsen fra
Forsvarsbygg og kjentmann Curt Dahle
instruerte de fremmøtte om befaringen
på Banak. Det lå et
grundig forarbeid bak.
av alle Forsvarets bygg og anlegg, og vi
deltar ved kartlegging og opprydding i
terrenget.
– Men vi har miljøkompetanse utover dette og ønsker å være dem som
kan gi de beste miljørådene i Forsvaret
ikke bare knyttet til bygninger, eiendommer og anlegg, sier han.
«Miljøvern, det er oss, det,» lyder det
nesten i stemmen fra Kures orientering om virksomheten og alle oppdragsgiverne som tar kontakt.
– Vi er rådgivere under forberedelser
∞
∞
∞
∞
Egen miljøavdeling. Allerede i 1991
begynte Forsvaret å kartlegge deponier, utslippssteder og skrothauger.
Da stod ikke Banak på listen. Derimot var Haakonsvern, Laksevåg,
Kjevik, Trandum og Skjervengan ved
Mosjøen blant stedene som var kartlagt og undersøkt. Høybuktmoen,
Rygge og Lista skulle også granskes.
– Oppryddingen på de aller fleste av
disse stedene er nå avsluttet, forteller
Gregers Kure, leder for miljøavdelingen i Futura i Forsvarsbygg, etterfølgeren til Forsvarets bygningstjeneste.
Opprydding er bare ett av feltene
det handler om når man setter søkelyset på Forsvarets miljøinnsats. Det
settes også i gang forebyggende tiltak, lokal kildesortering, energisparing og utslippskontroll.
– Vi er 18 personer i vår miljøavdeling. Vi bidrar med miljøfaglig rådgivning i Forsvarsbyggs forvaltning
F JULI/AUGUST 2008
35
∞
∞
∞
∞
FORSVAR OG MILJØ
Werner Solstrand (t.v.) og Steinar Pedersen ble ikke skremt
∞ PÅavdelsatBEFARING:
jobben som skal gjøres er fordelt på 96 steder i terrenger og med til
store mengder armert betong som må graves opp og fjernes.
∞
av øvelser, og vi er tungt inne på skytebaner. Det er ofte skytefelt og støy,
deriblant flystøy, som kan føre til
konflikter med omgivelsene, sier han.
Og Forsvarsbygg kan skilte med
egen faggruppe for støy.
– Vi skal legge til rette for at
Forsvaret skal kunne bruke skytefelt.
Vi gjør blant annet beregninger av
støybelastninger. Ut fra dette blir det
laget skytefeltinstrukser.
Godt omdømme. Forsvarets kompetansesenter for logistikk vil også ha
et miljøord med i laget når ansvar og
kompetanse er tema.
– Men vi oppfatter ikke at det er
noen konkurranse mellom oss, sier
Gregers Kure.
Andreas Vatne på Sessvollmoen er
enig. Han er blant annet kursansvarlig
for offiserer som skal gis miljøvernkompetanse. Det hører med innenfor
Forsvarets satsingsområde: miljøledelse.
– Vi har kurs for slike offiserer to
ganger i året. To av våre kjerneoppgaver er å følge opp oppdrag gitt av
Forsvarsdepartementet og støtte Forsvaret med innføring av miljøledelse,
forteller Vatne, som også instruerer
personell som skal til Afghanistan.
– Jeg prøver å innprente at det må
tenkes miljø også under operasjoner
i utlandet. Ikke minst med hensyn til
drivstoffhåndtering og håndtering av
avfall, sier han og forklarer:
– Jeg tror Norge ligger langt fremme i
det å tenke miljøvern i militær virksomhet. Vi samarbeider godt med departementet, Forsvarsbygg, Forsvarets
forskningsinstitutt, Forsvarets stabsskole og Fellesoperativt hovedkvarter.
Eksternt har vi også kontakt innenfor
Nato og med Økokrim.
Og det høres ut som om Forsvaret
har godt miljøomdømme på utsiden
av gjerdene. Kurt Oddekalv i Miljø-
36
JULI/AUGUST 2008 F
vernforbundet er ikke i tvil:
– Utdanning av miljøpersonell, der
ligger Forsvaret flere lysår foran andre, for ikke å snakke om kartlegging
av truete arter på landets festningsverk. Og de er svært flinke til å ta
hånd om farlig avfall. Oppryddingen
som foregår, det er bra. Forebyggende
tiltak er rimelig bra. Når det gjelder
kildesortering, er det varierende.
Miljøaksjonisten er redd at noen av
ambisjonene i Forsvaret er blitt borte.
– Omstillingen har skadet miljøsatsingen, det er bare Forsvarsbygg som
har klart å holde trykket, hevder han,
og gremmer seg over at Sjøforsvaret
kunne finne på å skyte i senk noen av
fartøyene sine.
En av de andre organisasjonene
som holder samfunnet i miljø-ørene,
er Naturvernforbundet. Ingen der
følger de militære med falkeblikk,
men nok til å slå fast at Forsvaret slett
ikke er uglesett.
– Jeg vet at det er gjort mye for å
kartlegge deponier og planlegge aktiviteter, sier Arnold Håpnes, som oppfatter at Forsvaret har hatt store miljøambisjoner.
– Men Forsvaret står for arealkrevende aktiviteter og forårsaker til
dels tøff slitasje på vegetasjonen, sier
naturvernmannen.
Rådet hans er å kartlegge biologisk
mangfold og ha stor bevissthet både
om tid og rom. Da vil man for eksempel langt bedre kunne ta hensyn til
hekke- og yngletiden for fugler og
dyr og unngå ødeleggelser av biologisk verdifulle områder. Han synes
også Forsvaret må bli enda flinkere
til å informere om sin miljøinnsats.
Gir ingenting. Da burde noen hver
vært en mygg blant småbjørk og lyng
innenfor Banak-gjerdene. I så fall
hadde de fått med seg med hvilken
presisjon alle oppryddingsobjektene
NATURPERLE:
∞
Møringen er blitt
et idyllisk område ved
Karljohansvern hvor
folk kan rusle rundt i
naturvakre omgivelser.
Sporene etter industriavfall er skikkelig
dekket til.
«JEG TROR IKKE
AT ALLE ER KLAR
OVER MILJØINNSATSEN SOM
GJØRES»
KOMMANDØRKAPTEIN
JON OLE SIGGERUD, FD
var merket av på kart og i terreng, og
fått forståelsen av hvor ryddig det skal
bli når kreosotholdige jernbanesviller
er fjernet fra bunkersvegger og rustne
drivstofftanker er løftet unna.
Gruppesjef på Banak, major
Thorbjørn Øvergård, er glad det endelig tas tak.
– Det var jo ikke mulig å slippe noen
inn her. Jeg har vært mye rundt andre
steder, og må si at Banak har vært ille,
sier han.
Nå ser han frem til å la Luftforsvaret
bruke det unike øvingsområdet.
– Det er ikke aktuelt å levere noe tilbake til kommunen, sier han, selv om
teknisk sjef i Porsanger kommune,
Idar Langmyr, gjerne hadde sett at det
ble laget en flerbruksplan for området
og at det sivile hadde fått slippe til.
Men Langmyr er fornøyd med at
Forsvaret tar oppryddingen på alvor.
Delte meninger. Om man lytter etter
hallelujatoner fra det sivile i deler av
landet der Forsvaret har sin virksomhet, finner man at de ikke er helt samstemte. For eksempel sitter det folk i
Hedmark som sikkert så at Regionfelt
Østlandet og Rødsmoen forble urørt
natur. Men når de militære først skal
slippe til i disse områdene, synes miljøvernsjefen hos fylkesmannen i Hed-
dokument
21
24
24 tiltak for å rydde
opp er satt i gang:
22 23
1920
16
17 18
15
14
13
1
Kjøkøy fort – Fredrikstad
2
Kongsgårdsmoen – Kongsberg
3
Eggemoen – Ringerike
4
Langesund – Porsgrunn
5
Gimlemoen FDI 7/IR7 – Kristiansand
6 Gimlemoen, Kyrtjønn – Kristiansand
7
Marvika – Kristiansand
8 Hope – Bergen
9
Vågsøy – Vågsøy
10 Ørland hovedflystasjon – Ørland
11 Hofstad leir – Melhus
10
11
12
12 Midtsandan leir – Malvik
13 Bodø hovedflystasjon – Bodø
14 Nes fort – Lødingen
15 Ramså – Andøya
9
16 Setermoen – Bardu
17 Bardujord leir (deponi) – Bardu
Forsvarsdepartementets miljøvernpris
Deles ut hvert år til enkeltperson eller avdeling.
Tidligere seks vinnere: 6. divisjon, major Curt
Dahle, Haakonsvern, major Arild Bryn, Garden og
biomangfoldprosjektet til Forsvarsbygg.
Frist for nominering i år er 31. august.
mark at Forsvaret er en god samarbeidspartner.
– Jeg har inntrykk av at de lytter og
er opptatt av forsvarlige løsninger, sier Jørn Georg Berg.
– Det er vist vilje til å rette på det
som er påpekt, sier han.
På spørsmål om han oppfatter Forsvaret som en foregangsetat innenfor
miljøvern, synes han – fra sitt ståsted
– å ha sett en positiv utvikling siden
90-tallet.
– Men enhver har mulighet til å
gjøre mer og det vil alltid være en balansegang mellom ulike interesser.
Det er det vi har forsøkt å ta hensyn
til i konsesjonene som er gitt, sier han.
Vil være i forkant. – Jeg tror at vi kan
si oss rimelig fornøyd med Forsvarets
19 Nattmålstind – Lenvik
2
1
4
7 5
6
«VURDERINGENE
SOM ER GJORT,
HAR ET TUSENÅRSPERSPEKTIV
OVER SEG»
HARALD BJØRNSTAD,
FORSVARSBYGG
20 Tverråsen – Lenvik
21
Vardø avfallsfylling – Vardø
22
Banak (nedgravde tønner) – Porsanger
23
Banak (deponerte tønner) – Porsanger
24 Tanahus - Tana
miljøinnsats. Det er ingen ting å skamme seg over, sier kommandørkaptein
Jon Ole Siggerud i Forsvarsdepartementet, som nærmest må betegnes
som Forsvarets miljøvernsjef. Det er
han som er en koordinator og nøkkelperson overfor sivile og militære instanser innenfor hele organisasjonen.
– Blant de uniformerte er det i dag
ingen egen øvre miljøsjef , men jeg har
kontaktpersoner i systemet, forteller
Siggerud.
– Det som ble satt i gang på begynnelsen av 1990-tallet, var en omfattende kartlegging, som vi i stor grad
har fulgt opp og senere tatt konsekvensen av. Vi samarbeider med SFT,
som samtidig er den etaten som gir oss
pålegg. I dag gis det prioritet blant annet til PCB-opprydding i Marvika og
Ramsund, på Hjerkinn skytefelt foretas det eksplosivrydding og tilbakeføring til opprinnelig natur, og vi kartlegger biologisk mangfold. Samtidig
må vi se til at vi kommer i forkant med
miljøutfordringene for fremtiden, sier
Siggerud, som er med i utvalget som
hvert år deler ut miljøvernprisen i
Forsvaret.
– Jeg tror ikke at alle er klar over miljøinnsatsen som gjøres. Vi er vel ikke
∞
∞
∞
∞
Fortiden er skjult. Det er blitt juni.
Karljohansvern i Horten står i sommerdrakt. Storebrødrene til bjerkene
på Banak står i heldekkende grønt,
som kamuflerte voktere av et idyllisk
rusleområde. Det er ingen hemmelighet at overflatepynten skjuler
uhumskheter. Men Møringen er i dag
et godkjent avsluttet deponi, forklarer Harald Bjørnstad, som er vår kyndige ledsager fra Forsvarsbygg. Han
smiler litt av oppslaget i Forsvarets
forum fra 1995: blyholdig slam dumpet i Horten. I innledningen går det
frem at fyllplassen på Forsvarets om-
råde Møringen i flere tiår hadde vært
offer for marineverftets- og Hortenindustriens miljøsynder. Derfor ba
Statens forurensningstilsyn (SFT) den
gang om en grundig risikoanalyse.
– Og se hva som er skjedd, en bedre
løsning for området kunne vi nesten
ikke finne, forklarer Bjørnstad.
Det ble utarbeidet en omfattende
risikoanalyse før tildekkingen skjedde. Da var ulike alternativer for å rydde grundig vurdert.
– Løsningen var å beholde stedet
som et deponi, der alt problemavfallet
og skrotet ble dekket til på en forsvarlig måte. Vurderingene som er gjort,
har et tusenårsperspektiv over seg.
SFT har godkjent løsningen, sier han.
Dersom alt skulle vært fjernet, måtte det 6000 lastebillass til og oppryddingen ville kostet mer enn 100 millioner kroner.
– Vi klarte å få til denne løsningen
innenfor fire millioner, forteller
Bjørnstad.
At stedet i tillegg har fått naturens
egen godkjenning, får vi bekreftet av
svanemerkingen i vannkanten. De
elegante fuglene dupper uforstyrret
bare meter unna.
18 Bardujord leir (oljelager) – Bardu
3
8
F JULI/AUGUST 2008
37
∞
∞
∞
∞
FORSVAR OG MILJØ
De som påtar seg oppdraget på Banak, må blant annet stille med
∞ OMFATTENDE:
knusemaskin for betong, og kreosotholdige sviller må sendes sørover til brenning.
∞
flinke nok til å fortelle om det til andre. Men
nå kommer vi årlig med en miljøredegjørelse, og den blir åpen for alle, forklarer han.
En av hovedkonklusjonene gjelder anskaffelser. Det er viktig å se at det som kjøpes inn
av materiell, har tilfredsstillende miljøeffekter. Det handler om energiforbruk, håndtering av kjemikalier og tiltak mot støy.
Ambisjoner og miljø. Men er Forsvaret blitt
en foregangsetat? Mye kan tyde på at ambisjonene var store for snart 20 år siden. For
1992 ble det satt av 750 millioner kroner til
miljø på budsjettet. Justert for endringer i
konsumprisindeksen, utgjør det 1031 millioner 2008-kroner. På årets budsjett er 861,5
millioner kroner øremerket miljøtiltak.
Jon Siggerud mener selv at han er i en foregangsetat. Forklaringen på den reelle nedgangen i miljøpenger er at mange av målene
fra tidligere allerede er nådd.
– Når kostnadene blir mindre, er det tegn
på at ting går bedre. For eksempel trenger ikke utskifting av vann- og avløpsledninger
være del av miljøregnskapet lenger, sier han.
Erling Wang, som tidligere hadde et miljøansvar i Forsvarsdepartementet, husker godt
den iveren som rådet da. Miljøvernprioritering startet allerede i 1987, etter at Gro
Harlem Brundtland hadde sittet i Verdenskommisjonen. Alle departementene ble
oppfordret til å bidra til bærekraftig utvikling. Og det ble laget en handlingsplan, forteller Wang, som i dag leder Natos budsjettkomiteer i Brussel.
– Mitt inntrykk i dag er at det tas mer miljøhensyn, men det rådet en unik dugnadsånd på begynnelsen av 90-tallet, sier han.
Torgeir Mørch var ingeniør i Forsvarets
bygningstjeneste på den tiden og husker
godt den store aktiviteten for å gjennomføre
miljøhandlingsplanen.
– Men ambisjonene var kanskje høyere
enn det budsjettene tillot og omstillingen
har vel også gjort sitt til å bremse noe av arbeidet, sier han, som selv forlot Forsvaret for
fire år siden.
– Jeg synes likevel det må betegnes som en
foregangsetat, og innenfor det sivile fagmiljøet har Forsvaret et godt renommé, sier han.
38
JULI/AUGUST 2008 F
Følger med. Når påstanden om at Forsvaret
er en foregangsetat innen miljøvern ser ut til
å holde vann, skyldes det blant annet etableringen av Forsvarets miljødatabase. Her har
man et verktøy som gjør at man kan følge
med på ressursforbruk og beregne utslippsmengder og miljøpåvirkninger.
– Vi følger med på alle typer miljøpåvirkninger fra Forsvarets virksomhet . Vi har også blant annet god kontroll med forbruk av
brensel til fyring, administrative kjøretøy,
fly og fartøyer der systemet beregner utslipp
til luft. Et annet eksempel er ammunisjonsforbruk, der vi kan beregne mengden forurensing som ender opp på ulike skytebaner
og målområder, forteller Kjetil Sager Longva
i Forsvarets forskningsinstitutt, som har ansvaret for databasen.
– Fly og fartøyer står for ca 90 prosent av
drivstofforbruket. Derfor vil det monne når
kystvaktens skip får oppgraderte motorer og
de nye transportflyene blir mer miljøvennlige, forteller han.
Longva har stor tro på innføringen av miljøledelse i Forsvaret. Men ser at det ennå er et
stykke vei å gå før man kan være tilfredse.
– Verktøyet er unikt, og det er mange enkeltpersoner som gjør en meget god jobb, sier han, og trekker frem innsatsen på Rena,
Haakonsvern og i Indre Troms. Likevel har
vi en stor utfordring når det gjelder å øke bevisstheten og engasjementet til sjefene om
ansvaret de har når det gjelder miljøvern.
Én vinner. I det St. Hans-bålene er i ferd med å
bli tent, og naturen må finne seg i de tradisjonelle røykutslippene, kan Svenn Samuelsen
på Banak legge siste hånd på verket med å
sortere anbudene for Banak-oppryddingen.
Åtte entreprenører fant jobben interessant,
men bare ett tilbud var i nærheten av de fem
og en halv millionene som prosjektet hadde
kalkulert med.
– Noen har trolig priset seg ut, forklarer
Samuelsen, men hvem som kan prise seg
lykkelig over oppdraget, kunne han på det
tidspunktet ikke røpe.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Dette sier miljøoffiserene
Rena leir. Her har de fått mye skryt for
sin miljøinnsats. I tillegg til leiren står
Regionfelt Østlandet og Rødsmoen skytefelt på innsatslisten.
– Østerdal garnison, som Rena er en del
av, innførte miljøledelse i 2007, forteller
Silje Horn i miljøseksjonen på stedet.
– Vår oppgave er å støtte avdelingen i
dette arbeidet. Det handler om å håndtere
drivstoff, sortere avfall og være bevisst
energiforbruket, sier hun og forklarer at
det viktigste arbeidet skjer ute i skyte- og
øvingsfeltene. Der må det tas hensyn til
vernesoner og drivstoffylling, og grensene
for støy. Dessuten må de holde orden på
miljørapportering som hvert år skal munne
ut i en miljøredegjørelse.
– Der jeg tror vi er svakest, er innenfor
kildesortering. Det synes å være blandede
holdninger, og det høye tempoet i militære
aktiviteter går på bekostning av sortering,
mener hun.
Ørland. På hovedflystasjonen i Trøndelag
vil de heller ikke si at de er gode i kildesortering.
– Vi er i gang med å tilrettelegge for det,
men det er ikke så lett å få folk til å være
med, sier miljøvernansvarlig Bernt Wulvik i
138 luftving, som håper at de får til et planlagt miljøtorg.
Han synes at ledelsen ved stasjonen har
stor forståelse for miljøvernarbeidet.
Flystasjonen har for eksempel et fuglereservat å ta hensyn til.
Ramsund. – Hos oss har vi drevet kildesortering i flere år og har opprettet en miljøstasjon, men vi mangler en miljøvernoffiser på
stedet, sier plasskommandant major Tord
Hofsøy ved base Ramsund med 13-14 ulike
avdelinger.
– Vår nærmeste mann sitter i Indre
Troms, på Heggelia. Derfor er det ikke så lett
å følge opp virksomheten ved skytefeltet og
aktiviteten ute i fjorden.
– Vi har fokus på miljø og er opptatt av
energitiltak for å spare strøm og olje. Jeg tør
si at vi er flinke og har et godt system. Samtidig foregår det et prosjekt her for å fjerne
PCB fra bunnen, men det styres av Forsvarsbygg.
Heggelia. I Bardufoss sitter det miljøvernansvarlige for den nordligste landsdelen.
– Vi er vel en av avdelingene som har
lengst miljøvernerfaring – helt fra begynnelsen av 90-tallet, sier major Øystein
Løvli, som er delprosessleder innenfor miljøvern. Han ser på det å klare å få en avdeling til å ta et miljøansvar selv, som den
største utfordringen. Han savner mer systematikk.
– Avdelingene er litt for avhengig av miljøvernoffiserene, selv om det er mange som
gjør en god innsats, sier han. Han forteller at
de startet med kildesortering for fem-seks år
siden.
– Vi har forsøkt å innføre miljøledelse,
men det krever mye fokus. Med omorganiseringer og nedskjæringer er det vanskelig
å få til gode resultater. Det er best om vi får
ro og kan jobbe langsiktig.
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
livet
INGEBORG KVAMMEN
OM: MORAL
Sjøforsvarsprest ved Haakonsvern, med Kystvakten Sør som
hovedansvarsområde.
Internminne og
moral
Inntil 1. januar 2008 var jeg i sivil jobb. Da
jeg begynte å lukte på muligheten for tjeneste
i feltprestkorpset, pratet jeg med folk som tidligere hadde vært prest i Forsvaret. Jeg fikk høre
at dette var en svært meningsfull form for
prestejobb. Jeg spurte: Hva gjør egentlig feltprester? Svaret var alt fra tjeneste i Afghanistan til gudstjenester, vielser, samtaler med
menige, etisk rådgiving, tilstedeværelse på
øvelser og seiling med for eksempel kystvakt.
Det hørtes forlokkende ut. Men en del av svaret
kunne jeg ikke fatte og begripe. Det gikk omtrent slik: «Ja, og så underviser de i RAM for de
vernepliktige.»
I mitt hode betydde RAM Random Access
Memory – internminne. Konseptet var uløselig
knyttet til min ubegripelige datamaskin. Jeg
kunne ikke med min beste vilje forstå hvorfor
prester skulle undervise i internminne. Riktignok kan vi brukes til mye, men akkurat her
syntes jeg grensen burde gå. For det første
syntes det meg meningsløst at soldater skulle
bruke tiden til en dypere forståelse av dette.
At jeg syntes det kunne jo selvfølgelig bero på
min sivile bakgrunn og manglende kunnskap
om militær grunnutdanning og trening. Men,
dersom dette var et så viktig tema, måtte det
da finnes ingeniører som kunne undervise,
tenkte jeg. Jeg fyrte meg nesten litt opp på dette
internminnetullet – inntil jeg oppdaget at RAM
i forsvarssammenheng betyr noe helt annet.
RAM-undervisningen skal soldatene trenes til
å gjøre etiske resonnement og vurderinger. Vi
utfordrer dem til å tenke gjennom egne verdier
og holdninger. Vi tvinger dem til å gjøre etiske
refleksjoner omkring de maktmidlene Forsvaret rår over og grensene for å bruke dem.
Vi tar soldatene med inn i en virkelighet hvor
robust moral ikke er en selvfølge, dog absolutt
nødvendig.
I forsvaret betyr RAM respekt, ansvar, mot.
Det er våre kjerneverdier, og det er det verdimessige utgangspunktet for de seks etikkleksjonene som alle vernepliktige skal gjennom.
Derfor kaller vi etikkleksjonene for RAMleksjoner. Det siste halvåret har jeg hatt
RAM-undervisning om bord i kystvaktfartøy,
ved KNM Harald Hårfagre og på Haakonsvern. Jeg har som alle andre feltprester, undervist i temaer som makt og maktanvendelse,
når moralen settes på prøve og robust moral. I
To ting har gjort sterkt inntrykk på meg. Det
første er at jeg opplever at soldatenes generelle
refleksjonsnivå rundt etiske problemstillinger
er langt mer avansert enn jeg hadde trodd. Det
er jeg glad for. Det andre er en kort filmsnutt
vi bruker i leksjonen «Robust moral». Den er
hentet fra filmen «To End All Wars». En britisk
offiser var i japansk krigsfangenskap i Burma
under andre verdenskrig. Scenen vi får se er
etter frigjøringen. En kollega av offiseren er i
ferd med å hevne seg på en fangevokter som
gjennom flere år har mishandlet og torturert
dem på det groveste. Han er i ferd med å drepe
sin fangevokter. Offiseren forhindrer drapet. I
denne situasjonen stiller han seg spørsmålene:
Hvem er min neste? Hvor mange ganger skal
jeg tilgi min bror? Hva skjer når jeg ser min
fiende i øynene, men ser meg selv? Hvilken
pris har barmhjertighet?
RAM i Forsvaret handler ikke om min ubegripelige datamaskins internminne. Det
handler om vårt eget internminne. RAM
handler om å dyktiggjøre soldatene til etisk
refleksjon. Det handler også om å trene dem
opp til robust moral. Robust moral er absolutt
nødvendig gitt ekstremsituasjonen – for at vi
skal slippe å se oss selv i fiendens øyne, for at
barmhjertighetens pris ikke skal bli så høy at
vi mister barmhjertigheten og dermed også
respekten, ansvaret og motet.
F JULI/AUGUST 2008
39
Adm. Didrik
I seks år har Didrik Coucheron vært de ansattes mann.
Nå skal han forvalte pengene deres.
Ute nærmer kvikksølvet seg 30
grader. Det ser ikke ut til å påvirke
Didrik Coucheron (43) nevneverdig.
Han lener seg tilbake, lager en trekant
med de kraftige hendene og spisser
dem mot haken. Han ser litt bekymret
ut. Det er han ofte, forteller han, og
strekker sine lange ben under det store
40
JULI/AUGUST 2008 F
skrivebordet. Han er ikledd lyseblå
stripete skjorte – slipset er mørkeblått.
Buksen er presset. Ved første blikk
skulle man nesten tro det var en direktør som satt i kontorstolen til lederen i
Befalets Fellesorganisasjon (BFO).
– 11. juni 2004, sier han.
Fra kontoret speider Coucheron
oppover Norges mest kjente gate. Utsikten er i alle fall en direktør verdig. Fire år
har gått siden Stortinget godkjente proposisjon 42 og fjernet befalets stillingsvern. Coucheron beskriver den dagen
som sin verste på jobb.
– Jeg følte at alt var tapt, at jeg hadde
sviktet.
I dag har befalet fått sitt vern tilbake.
Det er Coucheron glad for. I seks år har
han talt de ansattes sak. Han har kalt
forsvarssjefen uhørt arrogant og Forsvarsdepartementets håndtering av
portrett
Forsvaret. Nå skal han bli administrerende direktør i Forsvarets Personellservice, en spareforening med mer
enn 28 000 aktive konti.
– Barna mine synes det er litt rart:
Pappa skal bli bankdirektør. For det
er jo det jeg blir. Forsvarets Personellservice er på mange måter en bank,
sier han.
Kontoret i tredje etasje i Karl Johans
gate er han i ferd med å tømme når vi
besøker ham. Det er bare dager før
han skal gå av som BFO-leder. I det vi
kommer inn, går en ny pappeske med
ting som skal kastes, ut. På møtebordet
står fire bunker. De overlates til etterfølgeren. Noe må imidlertid den nye
lederen selv lære seg. Det måtte i alle
fall Coucheron. Han forteller om den
gang han som fersk leder skulle
intervjues av P4. Dybdeintervju, kalte
journalisten det. Praten gikk og snart
glemte Coucheron mikrofonen som
sto på bordet. Det går rykter om at
forsvarsminister Kristin KrohnDevold skal bli generalsekretær i Nato,
sa journalisten. Det ville ikke jeg anbefalt, glapp det ut av Coucheron.
Samme kveld hørte han seg selv på
nyhetene.
– Det var ikke det jeg hadde tenkt å
si, for å si det sånn. Og det var mange
som mente mye om at det ikke var
smart å si det. Men jeg hadde sagt det,
da måtte jeg stå for det også.
«BARNA MINE
SYNES DET ER
LITT RART: PAPPA
SKAL BLI BANKDIREKTØR. FOR
DET ER JO DET
JEG BLIR»
skole, hadde jeg svart bastant nei.
– Hvorfor?
– Forsvaret var helt fjernt for meg. Jeg
hadde så mye annet å tenke på – jeg
spilte håndball og så kom russetida.
Nei, jeg skulle bli ingeniør eller jurist
eller noe sånt, sier han.
Likevel: Under førstegangstjenesten
kom han i en aspiranttropp. Og vips, så
var han på Krigsskolen. Ferdig utdannet
reiste han til heimevernskompaniet
på Lista. Der ble han lokal tillitsvalgt i
BFO. Også det mener han var tilfeldig.
Hvorfor ikke, tenkte Coucheron da
ingen andre ville. Tja, jeg kan jo fortsette her, sa han et par år senere da han
flyttet til Elverum. Så, i 1999 skulle
han egentlig bli kompanisjef i Kirkenes.
Da kom spørsmålet: Du vil ikke heller
bli nestleder i BFO?
– Valget sto mellom Oslo eller Kirkenes. Jeg spurte kona: Hun svarte Oslo,
sier han, og humrer:
– Men jeg hadde lyst jeg også, altså.
– Nå lurer du kanskje på hvilke strategiske evner han har, denne lederen
som ikke later til å kunne planlegge
sin egen karriere. Men da kontrer jeg
og svarer som Napoleon: Søk kontakt
med fienden, og utnytt mulighetene
som oppstår. Nå gikk det galt med
Napoleon til slutt også, men det handler om å gripe de sjansene som byr seg.
Coucherons Carpe Diem har gitt ham
18 år som tillitsvalgt. Han har hatt nok
å bry seg om: milliardoverforbruk, korrupsjonssiktelser og selvfølgelig – alle
militære avdelingers mareritt – omstilling.
– Det bør være et tankekors at etter
så mange år med omstilling, er det fortsatt så mye som står igjen, sier
Coucheron.
Han etterlyser balanse og mener Forsvaret må gjøre én av to ting: justere arbeidsmengden eller øke ressursgrunnlaget.
– Hvis ubalansen blir for stor, kan det
få destruktive konsekvenser.
– Hva mener du med det?
– At de ansatte slutter å tro på at det
de gjør nytter.
– Har vi kommet dit i dag?
Didrik Coucheron tenker seg om.
Han løfter de kraftige hendene – han
gjør ofte det når han tenker. Så senker
han dem. Og svarer:
– Jeg registrerer at det er mange i
Forsvaret som kjenner tydelig belastning, og at flere har mistet den stå-påviljen de hadde, sier han.
∞
∞
∞
∞
Karlsvik-saken for inhuman. Han har
beskrevet nivået på ytringsfriheten i
Forsvaret som i en krypkjeller, og har
sagt at han forsvarer enhver offisers
rett til å uttale seg. Men de friske uttalelsene til tross – den lange mannen
bak det store skrivebordet fremstår
ikke som en brumlebass. Snarere
tvert imot. Han prater tydelig og behersket. Og virker sindig. Det skyldes
kanskje østlendingen i ham. Eller
postadresse Bærums Verk. For der
nordlendingen ville bannet og svertet,
nøyer Coucheron seg med søren og
pokker. Han smiler forsiktig. Og selv
om det fortsatt er mye å bekymre seg
over i Forsvaret, er hans egne fremtidsutsikter lyseblå som skjorten. I
juni gikk han av som leder for Forsvarets største arbeidstakerorganisasjon – med mer enn 10 000 medlemmer og 60 prosent av de ansatte i
Didrik betyr folkets leder. Coucheronnavnet stammer fra Nederland.
– Det sies at mine forfedre kom til
Norge for å bygge festninger, sier han.
Willem og Anthony Coucheron var
ingen ubetydeligheter i 1600-tallets
forsvar. Anthony Coucheron ledet
blant annet arbeidet med å bygge
Fredriksten festning i Halden. Selv er
Didrik Coucheron ingen slektsforsker,
det innrømmer han gjerne. Over skrivebordet henger en tegning – den har
han fått i gave. Men han vet ikke at
tegningen viser Kristiansten festning
– han vet heller ikke at én av hans
forfedre var med og bygget festningen.
– Men Coucheron-navnet er flott å
ha når du bor i Norge. Du får alltid
anledning til å stave det, sier han.
I ni år har han hatt kontorplass på
Karl Johans gate – først som nestleder,
så som leder. Forsvaret derimot har
han jobbet i og med siden han var 20.
Selv mener han det er tilfeldig.
– Å bli yrkesoffiser var ikke noe jeg
planla. Og hvis noen hadde spurt meg
om det da jeg gikk på videregående
Navn:
Didrik Coucheron.
Alder: 43.
Bor: Bærum.
Sivil status:
Gift med Marianne,
far til tre.
Aktuell: Gikk i juni
av som leder for
Befalets fellesorganisasjon. Nå blir han
administrerende
direktør i Forsvarets
Personellservice.
F JULI/AUGUST 2008
41
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: DIDRIK COUCHERON
∞
Så fortsetter Coucheron – i litt hurtigere takt. Og det er nå man skjønner
at han lar seg rive med – han prater
rett og slett fortere.
– Se på Fellesoperativt hovedkvarter. For noen år siden ble det flyttet til
Stavanger. Kjøp dere hus, sa Forsvaret til sine ansatte: Slå rot. Så, våren
2008, foreslås det at de samme menneskene skal flytte til Reitan, sier han,
og rister på hodet.
– Slike ting kan føre til at man mister troen.
Coucheron bruker Danmark som
eksempel. Der opplever Forsvaret at
mange offiserer – og spesielt de unge
– slutter. Den danske forsvarssjefen
har sagt at hvis den utilsiktede avgangen fortsetter, så har de ikke et
forsvar igjen i 2015. Coucheron frykter liknende tilstander i Norge.
– Vi har ikke kommet like langt
som danskene, men også her har det
vært for høy belastning over lang tid,
sier han.
Coucheron mener at internasjonale
operasjoner må deles på flere. Og at befalsutdanningen som deler av Forsvaret har i dag, ikke er bra nok. Da Hæren
fikk modulbasert utdanning i 2004
var han blant de skarpeste kritikerne.
– Hvis du skal bli befal i Forsvaret,
kan det ikke være tilfeldig hvilken
utdanning du får. Vi må utdanne til
de oppgavene vi skal utføre. Luftforsvaret og Sjøforsvaret gjør det – og
det er svært viktig å presisere, hvis
ikke får jeg høre det – men jeg savner
den gamle befalsutdanningen til
Hæren, sier han.
Og gir et eksempel. Han har brukt
det før, virker det som. Det kommer
på rams, og det kommer fort. Veldig
fort.
– Si at du skal ha en hjerteoperasjon.
Du kommer til sykehuset og får beskjed om at du skal opereres av doktor
Hansen. Ja vel, tenker du. Så viser det
seg at doktor Hansen egentlig ble ansatt som portør, fikk prøve seg som
pleieassistent, tok noen kurs, var ute
i et par år og gjorde noe helt annet,
før han kom tilbake fordi det var
mangel på folk. Så ble han legeassistent og tok noen spesialistkurs. Nå
skal han operere deg. Hva gjør du da?
Spør Coucheron, men venter ikke
på svar:
– Du ber om en annen lege.
Konservativ, er han blitt kalt. Han
mener at det litt for ofte snakkes om å
tenke utradisjonelt og nytt. Sats også
på det som virker, sier Coucheron.
42
JULI/AUGUST 2008 F
Han forteller at de drøyt 10 000 medlemmene i BFO er opptatt av fire
ting: lønn, at de tas med på råd, at de
får hjelp hvis de trenger det, og at de
blir informert om ting som skjer.
– Er Forsvaret der man bør være på
disse fire områdene?
– Nei. Antakelig vil ikke Forsvaret
komme dit heller, som yrkesoffiser
kan du ikke alltid følge arbeidsmiljøloven. Vi kan ikke ha tre troppssjefer
på turnus, for eksempel. Men vi kan
komme et stykke på vei, sier han.
Noe har også skjedd, Coucheron
roser blant annet det nye lønnssystemet. Men når det gjelder de ansattes
muligheter til å være med og bestemme, mener han at forholdene har forverret seg.
– Se på forslaget om å flytte generalinspektørene ut av Oslo. Departementet var overrepresentert i beslutningsfasen. For ikke å snakke om da
de slo sammen informasjonsavdelingene. Beslutningen ble presentert
uten at vi, som Forsvarets største arbeidstakerorganisasjon, var informert.
Man kan være enig eller uenig i de
avgjørelser som er tatt, men prosessene har ikke vært bra nok, sier han.
Så er temaet hvordan Forsvaret
behandler sine ansatte. Og nå blir
eksemplene mange.
– Dalseide-utvalget skulle undersøke om det var en ukultur i Forsvaret.
Det viste seg at det ikke var – i alle
fall ikke i Forsvaret som helhet.
Likevel er det mange saker som har
blitt trukket frem. Noen av våre medlemmer har kjempet imot, og det spesielle er at de som tar opp kampen
med Forsvaret, stort sett vinner. Jeg
mener det er et uttrykk for en aggressiv arbeidsgiverholdning.
– Tror du det er noe Forsvaret har tatt
innover seg?
– Ja, taper du en rettssak, får du anledning til å tenke deg om. Det kan
virke disiplinerende. Jeg mener at
Forsvaret må behandle sine ansatte
mer menneskelig – mindre aggressivt og på en mer ansvarlig måte.
Da Atle Torbjørn Karlsvik ble siktet
for korrupsjon i 2005, var Didrik
Coucheron blant hans støttespillere.
Det er han fortsatt.
– Det skulle bare mangle, Karlsvik
var BFO-medlem. Men den saken er
ikke den eneste som er blitt fremstilt
som voldsomt dramatisk de siste
årene. Jeg mener ikke at Forsvaret
skal la være å ta tak i saker de opplever som kritikkverdige, men metodene som tas i bruk, har vært for har-
«OPPLEVELSEN
AV Å VÆRE STØTT
UT I DET YTTERSTE
MØRKE, OG DEN
ER DET MANGE
SOM HAR HATT,
ER DRAMATISK
OG VOND»
de. Opplevelsen av å være støtt ut i det
ytterste mørke, og den er det mange
som har hatt, er dramatisk og vond.
– Hvordan tror du folk flest reagerer på
slike saker?
– Utad tror jeg mange undrer seg
over at det kan være så mye støy i
Forsvaret. Effekten innad gir derimot
større skade. Det setter spor når ansatte
opplever at deres egen arbeidsgiver går
løs på dem. Det kan i seg selv være avgangsstimulerende.
– Hvordan da?
– Man begynner å tenke: Skriver jeg
feil på denne reiseregningen, havner
jeg da på forsiden i VG? Hva kan jeg bli
utsatt for?
– Opplever du at det er munnkurv i
Forsvaret?
Han tenker seg lenge om. 2007rapporten til Ombudsmannen for
Forsvaret sier at ansatte vegrer seg for å
uttalte seg offentlig – de frykter represalier, trakassering og mobbing.
– Jeg tror mange har opplevd at hvis
de ytrer seg om enkelte ting, får de
tilbakemelding om at ytringen var
uønsket. Forsvaret kan ikke ha en kultur hvor det foretrekkes at ansatte
ikke uttaler seg.
portrett
Didrik Coucheron forteller at han
har vært på mange julebord og avslutninger og hørt den ene talen etter den
andre om alt man har lært.
– Noen ganger blir jeg nesten litt amper. For det er bra at du har lært mye,
men det viktigste må jo være hva du
selv har vært med på å gi?
Nå skal Coucheron bytte beite, selv
om han fortsatt skal jobbe med Forsvarets ansatte. Den vordende banksjefen
har ingen økonomiutdannelse. Det
tror han ikke gjør noe, den kompetansen mener han finnes i rikt monn
blant de ansatte i Forsvarets personellservice. Selv har han Krigsskolen – og
en god del praktisk erfaring.
– Hvordan er du som leder?
Han blir først stille. Så forteller han
at han synes det er vanskelig å beskrive seg selv, at det bør egentlig andre
gjøre, og at han er dårlig til å ta i mot
ros.
– Jeg har lært meg en setning. Jeg sier: Tusen takk, det var hyggelig sagt.
Hendene løftes på nytt – da han
bodde i Elverum, spilte Coucheron
bedriftshåndball. Nå nøyer han seg
med squash. Kolleger beskriver ham
som en sterk leder, med glimt i øyet.
Det sies at han alltid går rett til kjernen i problemstillingen og prater og
argumenterer på en så overbevisende måte at motparten er enig før
de selv er klar over det. Så kan han si:
Ja, men da er vi jo enige.
Til slutt svarer Coucheron på det
opprinnelige spørsmålet:
– Hvis jeg skal si tre ting, så er jeg til
stede og involvert, tydelig og engasjert og faglig sterk.
– Er det noe du ikke mestrer?
– Jeg spiser ikke frukt. Det har jeg
aldri gjort. Og så er jeg fryktelig dårlig i armhevninger fra bom.
– Hvor dårlig da?
– Det får du ikke vite. Men jeg var
god nok til å komme inn på Krigsskolen, sier han.
Da han ble nestleder i 1999, måtte
han ta av seg uniformen. Men han
sluttet ikke å se på seg selv som militær av den grunn.
– Det føles fortsatt som om jeg tjenestegjør ved en militær avdeling.
Jeg steller jo bare med saker som angår offiserer og befal.
– Savner du uniformen?
– Jeg kan vel si at jeg har funnet
min uniform. Å få lov til å være Forsvarets ansattes tillitsvalgte har vært
fantastisk givende. Det eneste jeg har
savnet, er frisk luft. Ellers får du alt
på én gang – i overmål og mer til, sier
trebarnsfaren.
MILEPÆLER
10 ÅR: Leker i gata
på Blommenholm i
Bærum.
20 år: Tar opp fag
på Hegdehaugen
voksengymnas, men
aner ikke hva han
skal bli.
30 år: Kjøper sitt
første hus – i
Elverum. Pris på
enebolig: 550 000
kroner. Med stor bekymring tar han opp
det som føles som et
veldig stort lån.
40 år: Bosatt på
Bærums Verk. Går
løs på sin andre periode som BFO-leder.
Eldstedatteren er 17. Og har begynt å
tenke på befalsskole.
– Mine barn må gjøre det de trives
med. Det er i alle fall ikke noe gnål fra
min side om at de må velge en militær
karriere fordi jeg var i Forsvaret.
– Du sa at du savnet frisk luft: Er du en
friluftsmann?
– Jeg var. Jeg vet da søren, men når
man får barn og må på fotballtrening
og håndballtrening og mer til, er det
vanskelig å få tid til å komme seg ut i
skogen, sier han.
Nok å gjøre på jobb har han også hatt.
Det er han ikke alene om. Coucheron
forteller at i snitt jobber medlemmene
i BFO halvannet årsverk.
– Slik kan vi ikke ha det. Jo, jeg er
klar over at forsvarsaktivitet er spesielt og ikke passer inn i en ni-til-firehverdag. Men det må ikke bli for
mange unntak: Det er det nå. Forsvaret
må ta grep, hvis ikke vil omstendighetene tvinge frem endringene. Da blir
det kanskje som i Danmark. Det kan
ikke være slik at det gir status å jobbe
så mye at du er utbrent når du er 35 –
eller skilt to ganger før du er 40. Vi må se
verdien av ikke å jobbe oss helt tomme.
Livet er mer enn bare jobb, sier han.
Noen ganger, og kanskje derfor, har
den avtroppende lederen for 10 000 forsvarsansatte tatt seg tid til å la blikket
sveipe utover Karl Johan. Om sommeren yrer den av liv. Det er så mye rart å
se på, forteller han. For innimellom
forsvarsbalanse, Dalseide-utvalg, ansatte som mister forsvarstroen, stillingsvernet som forsvant og all bekymringen, lar Didrik Coucheron seg også engasjere av de enkle, hverdagslige ting.
Og om han selv måtte mene at karrierevalgene ikke har vært planlagte, så
virker det på oss utenforstående som
om han stort sett har kontroll. Også på
det som foregår utenfor kontorvinduene.
– Se der, på han med den grønne
skjorta, sier han, og peker:
– Han går opp gata, stopper utenfor
butikkvinduet, før han snur og går tilbake. Han gjør det samme hver gang.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F JULI/AUGUST 2008
43
teknikk
& viten
OSMOSE-RENS
I To rensere à 3000 liter i timen.
I Tar inn partikkelfritt råvann.
I Renser bort alt, filtrene skiftes
hvert tredje år eller etter radioaktiv vannrens.
TWA3
I Kort for Trinkwasseranlage 3000.
I Et innvendig filter tilsettes et pulver som siler
ut bakterier.
I Patentet har vært i
bruk (modifisert) siden
krigens dager.
LAGERBASSENG
I 3000 liter
LAGERBASSENG
I 15 000 liter
Renseanlegg på vent
Det renser visst alt, det mobile vannrensesystemet til
Forsvaret, som for tiden står parkert på Sessvollmoen.
– Og så fyller vi grumsevann oppi
dette 15 000 literbassenget, og så
pumper vi inn luftbobler – lager boblebad. Da klumper partiklene seg
og synker. Det er litt spesielt å se på,
forteller kaptein Øivind Hegg.
44
JULI/AUGUST 2008 F
Det kan være mye rart i det som etter hvert går til bunns i bassenget.
Vannet får seg en real omgang med
kjemikalier også, for å ta bort biologiske uhumskheter. Det grumsfrie
overflatevannet suges så inn en
slange som flyter i bassenget, og over i
et annet basseng. Dette var altså bare
første trinn for å få det så rent at ikke
norske styrker havner på ramma etter
å ha slukket tørsten.
Vanntradisjon. De teller tre, vannhodene i Forsvaret. Øivind Hegg leder
den såkalte vanngruppa som ligger
under Forsvarets kompetansesenter
for logistikk. På en nordisk drikkekonferanse i Oslo demonstrerer gruppa
rensesystemet. Hegg har sivil skolering på vannrenseområdet. Han forklarer deltakerne det tekniske. Alle-
VANNRENSING
I Råvannets kvalitet har mye å si når
man renser vann. Hvis man bruker mye
klor, vil det dannes frie radikaler som
kan være helseskadelige.
I Forsvaret har ett stort osmoseanlegg
«DENNE BLE SPESIALPRODUSERT
FOR SUDAN, MEN OPPDRAGET BLE
JO DESSVERRE IKKE NOE AV»
(6000 liter i timen) samt fem mindre
(500 liter i timen).
I I sivile anlegg gjør sandbassenger
jobben, men størrelsen gjør dem upraktiske i internasjonale operasjoner.
ØIVIND HEGG, VANNRENSEEKSPERT
RÅVANNSBASSENG
I 15 000 liter.
I Partikler felles.
I Vannet går videre til
lagerbasseng.
rede under første golfkrig sendte Forsvaret et anlegg likt dette til Midtøsten.
Først til Saudi-Arabia, så gikk det til
Kuwait. Det fungerte utmerket. Kapasiteten var 500 liter i timen. Demonstrasjonsanlegget av i dag er nytt og har fullkapasitet på 6000 liter vann i timen. For
tiden står dette sofistikerte renseanlegget parkert på Sessvollmoen. Men egentlig skulle den hvite containeren med
plastfiltre, ventiler og andre duppedingser vært i varmere strøk, forteller Hegg:
– Denne ble spesialprodusert for
Sudan, men oppdraget ble jo dessverre
ikke noe av.
Råvannet avgjør. Kjemikalier som
har forurenset vannet, filtreres ut ved
omvendt osmose. Det vil si at plastmembraner som ligger i lange sylinderrør bare slipper gjennom vannmolekyler og filtrerer bort annen væske.
Når dette skjer må vannet være partikkelfritt, ellers ryker membranene.
– Forholdet er 60/40. 60 prosent av
råvannet kan gjøres til drikkevann,
forteller Hegg.
Dette anlegget tåler brakkvann, men
ikke saltvann. Ei heller klor. Det er det
ingen anlegg som klarer.
Det er bare nødvendig å bruke rense-
∞
KAN RYKKE
UT: Hver forsyningsbase skal
være satt opp med
et vannrensesystem
i operativ stand.
teknikkens Rolls Royce, omvendt osmose, når veterinæren finner ut at vannet er kjemikalier, er atomforurenset eller har blitt utsatt for stridsgasser eller
kjemiske våpen, forteller han.
Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN.
Selvtest. Hegg mimrer tilbake til 1990.
Da kjørte gærningene vann med ionisert jod gjennom rørene, bare for å teste
om det fungerte.
– Vi hadde verneutstyr på oss først,
så tok vi det av og drakk av vannet
som kom i andre enden.
ROBIN RØKKE JOHANSEN [email protected]
F JULI/AUGUST 2008
45
notert
Laser mot torden. Kraftig laser kan «ta ned»
tordenskyer. Forskere brukte fem terrawatt for
å framprovosere lyn i stormskyer over New
Mexico, forteller nettstedet newscientist.com.
Ekte lyn ble det imidlertid ikke fordi gnistene var
for korte. En hurtigere laserpuls vil ifølge de
franske og tyske forskerne føre til torden, og det
er første gang etter nesten 40 års forskning man
ser ut til å kunne utlade tordenskyer trådløst.
Tidligere har man brukt raketter med en slags
jordledning. Laserstrålen ble avfyrt fra mobilt
utstyr på en fjelltopp og benytter lufta som et
slags fokuseringssystem for å få mye kraft inn i
skyen. Nå ser man for seg å kunne avvæpne
tordenskyer som ellers kan gjøre stor skade.
Jetmann. Den tidligere sveitsiske militærpiloten
Yves Rossy spente nylig på seg en liten jetmotor
og hjemmelagde vinger og fløy i ti minutter
mellom fjellene i Chablais. Mannen er kjent
som «Fusion Man» og ble sluppet ut av et fly i
2438 meters høyde. Så satte han i vei. Farten
og lyden var nesten som på et jagefly, men
landingen måtte improviseres. Flyturen ble
nemlig avsluttet ved å utløse en medbrakt fallskjerm. Toppfarten til den flygende kroppen
var ifølge Reuters 300 kilometer i timen.
Kjemisk våpenfylling. Hundretusener tonn
med kjemiske stridsmidler er gjennom årene
dumpet i havet – ingen vet nøyaktig hvor. Nå
mener forskere det er på tide å kartlegge våpenfyllingene. Fra 1946 til 1972 har USA og andre
vestlige land alene kvittet seg med 300 000
tonn kjemiske våpen, men ifølge
newscientist.com vet ikke de militære hvor
arsenalet er dumpet. Vitenskapsmenn bekymrer seg for at kjemikaliene skal føre til store
naturskader og vil derfor ha kartlagt havområder med slikt avfall.
Svensk minebane. På Eksjø garnison i Sverige
finnes Nord-Europas eneste testbane for tungt
mineryddeutstyr. Der er det utviklet testmetoder
som aksepteres som FN-standard. Senest i april
ble en kroatisk mineryddermaskin fra DOK-ING
testet mot 450 forsøksminer. Norra Kulla testbane byr på så vel grus som sand og matjord og
har etter 2001 hatt besøk av minerydderutstyr
fra hele verden.
Syke krigere. Årlig blir mellom 5000 og 10 000
amerikanske soldater sendt i krig, til tross for at
de har helsemessige svakheter, melder USA
Today. Faktisk har så mange som 43 000 amerikanere reist til Irak eller Afghanistan med kjennelsen «medisinsk uskikket for kamp». Tallene er
hentet fra helsekortene til den enkelte, men sier
lite om hvor alvorlig situasjonen er. For enkelte
kan det være tannhelsa eller synet det skorter
på, andre kan ha mer alvorlige psykiske lidelser.
– Det er likevel den militære avdelingssjefen som
avgjør om en soldat blir satt inn i kamphandlinger, understreker den amerikanske hærens talsmann Kim Waldron.
46
JULI/AUGUST 2008 F
∞
LEGGES VEKK: Navigatør Torbjørn Haugen kan nå pakke vekk sekstanten for godt.
Foto: TORBJØRN LØVLAND.
Trenger ikke
lenger stjernene
Nå fjernes sekstanten. I framtiden setter Luftforsvaret
sin lit til satellitter og radarer.
– Det er mange år siden opplæringen i
bruk av sekstant sluttet, men instrumentet
ligger fortsatt om bord. Min siste loggførte
bruk av sekstant på Orion var i 1995, forteller
major Torbjørn Haugen (58), veteran blant
navigatørene i 333-skvadronen på Andøya.
250 år. En sekstant er et instrument som
brukes til å måle vinkelen mellom himmellegemer og horisonten for å bestemme
breddegraden. I kombinasjon med en nøyaktig klokke kan man også bestemme lengdegraden. Da er det jordens rotasjon en
gang per døgn om sin egen akse man bygger på. Instrumentet ble oppfunnet for over
250 år siden og har vært anvendt til stedsbestemmelse i både sjø- og luftfart. Med dagens satellittnavigasjonssystemer blir sekstanten stadig mindre brukt. Tidligere var
det er helst på lengre turer uten radardekning, som mellom kontinentene, at sekstanten ble brukt.
Mangler hull. Fram til 1977 var også Loran
A i bruk på de eldste Orion-flyene, minnes
major Haugen. Orion hadde aldri Loran C,
som fortsatt driftes. Derfor var sekstanten
et nødvendig supplement på langturer. De
Hercules-flyene som nå utfases, hadde også
sekstant, men de nye har ikke hullet i taket
som man trenger for å stikke ut målekikkerten. Og siden det ikke har vært drevet
opplæring på sekstant de siste årene i Luftforsvaret, er det få av dagens navigatører
som kan kunsten å navigere etter stjerner.
– I løpet av året blir sekstanten borte fra
Orion, da slipper vi å bruke ressurser på
vedlikehold. Det er ikke lenger behov for
denne kapasiteten, sier major Christian
Langfeldt i Luftoperativt inspektorat.
Astronomi. Sjøkrigsskolen lærer fortsatt sine kadetter astronomisk navigasjon, også
fordi det kreves i sivile sertifikater. Men det
er bare de store fartøyene som har instrumentet om bord, og det brukes mest som en
kuriositet.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Slik brukes sekstanten
I I en flysekstant ser man ikke selve horisonten, men bruker en kunstig horisont
ved hjelp av en «vannboble». Selv om flyet
går så rett fram som mulig under en observasjon kan det være øyeblikksvariasjoner.
Flysekstanten måler derfor vinkelen over
to minutter og beregner et gjennomsnitt.
Siden et fly beveger seg raskt, må mest
mulig av utregningen gjøres på forhånd.
Hvert himmellegeme gir bare én posisjonslinje per observasjon. Derfor brukes det,
såfremt mulig, tre himmellegemer og ei
nøyaktig klokke. Da bør man kunne klare å
lese en nøyaktig observasjon på ei nautisk
mils avstand (1852 meter). Selve utregningen er enkel matematikk ut fra tabeller,
men det kreves nøyaktighet, og sekstanten
må med jevne mellomrom kalibreres.
Værer gjenbruk av radar
Meteorologisk institutt tar over Forsvarets gamle radaranlegg.
– Jeg får begynne som værprofet når
Rassegalvarre legges ned i løpet av et par år,
spøker stasjonssjefen i Kautokeino, kaptein
Lasse Klemetsen.
Og legger alvorlig til at han en gang ringte
værvarslingen i Tromsø da han lå værfast oppe
på radarstasjonen fordi det blåste orkan, selv
om værvarslet tilsa godvær. Nå blir trolig Rassegalvarre en av de nye planlagte værradarene til
Meteorologisk institutt (MI). De trenger ikke
vente til de uniformerte har forlatt anlegget
heller, for det er plass nok til en sivil installasjon på det knapt 600 meter høye fjellet, hvor
den ene radomen står tom.
– For å fullføre norgeskartet planlegger vi fem
nye radarer i tillegg til den vi installerer på
Sørøya i løpet av sommeren. Og vi regner med
fortrinnsrett når Forsvaret forsvinner fra
Rassegalvarre, sier seniorrådgiver Trygve Aas
på MI.
Seks til ni timer. Den første værradaren ble
bygget på Blindern i 1989, men flyttet til det
eks-militære Nike-anlegget i Asker. I Kautokeino vil både kraftlinje og vei – og kanskje
bygninger fra 1971 – gjøre MIs investering
spiselig, slik at Finnmarksvidda kan dekkes
værmessig.
– En værradar er det beste hjelpemiddelet
vi har for korttidsvarsling, det vil si
maksimalt seks til ni timer, sier
meteorologen.
Mindre radom. Men hva er så forskjellen på en militær luftovervåkingsradar
og en sivil værradar? Den synlige forskjellen er en mindre radom, bare 5,5 meter i
diameter. Den effekten som radaren sender ut, på 250 kilowatt, er også bare
en brøkdel av den militære.
Bølgelengden på fem centimeter når 24 mil, mens en militær
har lengre bølger og «ser» lenger.
– Radarprinsippet er det samme, med refleksjon av utsendte
stråler, men vi kan ikke plassere
radaren så høyt at den ser over
været. Vi er interessert i snø og regnbyger under 5000 meters høyde. Vår radar går fortere rundt og ser de ørsmå regndråpene. Vi kan ikke følge fly, men kanskje
VÆRSTASJONER:
Slik skal Norge
dekkes av værradarer. Illustrasjon:
METEORLOGISK INSTITUTT.
en saktegående luftballong. I Finland påstår
de å kunne oppdage myggsvermer
og fugleflokker, sier Aas.
Ubetjente anlegg. Han forklarer at
værradaren skanner horisonten i
forskjellige høyder og lager i løpet
av noen få minutter et bilde. Dette
Doppler-prinsippet gjør at også
vindhastighet og retning kan foreslås. På nettet legges det da hvert
kvarter ut et bilde hvor man ser
nedbørens bevegelser og intensitet de siste timene. Været i
hele Norden eller bare en
landsdel kan følges. Alle de
meteorologiske radaranleggene er fjernstyrte og ubetjente
og koster rundt 20 millioner kroner hver, inkludert infrastruktur.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
annonse
F JULI/AUGUST 2008
47
∞
utland
TERROR: En kvinnelig selvmordsbomber sprengte seg selv i en minibuss på vei til en tyrkisk badeby i
2005. Minst fire turister ble drept
og fem alvorlig skadet. Her bringes
en av de skadde til ambulansen.
Arkivfoto: ESBER OKAYER/SCANPIX.
«Min terrorist
er din terrorist»
En mislykket selvmordsbomber gir Natos senter i Ankara
verdifull innsikt når terrorisme skal bekjempes.
Nato-senteret
i Ankara
Centre Of
Excellence –
Defence Against
Terrorism (COE
DAT) åpnet 28. juni
2005.
Staben teller 55
personer.
Har i løpet av tre
år holdt 28 kurs
med 465 foredragsholdere fra 40 land
og 1900 deltakere
fra 84 land.
48
JULI/AUGUST 2008 F
Det var i 1999. Hun samarbeidet
med PKK og hadde påtatt seg et selvmordsoppdrag i en landsby i ØstTyrkia. Målet var en plass der 15-20
politifolk var samlet hver dag. Men
dagen da hun skulle utløse bomben,
var det bare fem til stede. Dermed avbrøt hun oppdraget. Hun ble straks
etterpå tatt med og sperret inne av
PKK-folk. Hun fikk en uke på seg til å
skrive ned følelsene sine og hvorfor
hun sviktet. Kvinnen, som klarte å
rømme og deretter meldte seg for tyrkisk sikkerhetstjeneste, forteller at
hun uansett var dødsdømt. Det er en
ufravikelig regel i terrororganisasjonene at enkeltindivider ikke tar egne
avgjørelser eller uttrykker egne meninger. I organisasjonen frykter de at
det skal få smitteeffekt. Derfor blir
nøling stemplet som feigt og foræderisk. Om hun ikke hadde kommet seg
bort, måtte hun ha ofret seg i en ny
aksjon.
Bevoktet. Ni år senere bærer ikke det
inngjerdede området i den tyrkiske
hovedstaden akkurat preg av kamptrening og terrorbekjempelse. Men så
er det mest på det teoretiske planet
innsatsen foregår. Senteret i Ankara
har man tatt mål av seg å være Natos
ekspert på forsvar mot terrorisme. I
tre år har senteret arrangert kurs og
opplæring både for allierte, partnerland og andre som melder sin interesse. Stedet er likevel behørig bevoktet.
Det er ikke snakk om å slippe inn før
det dukker opp en følgeoffiser i porten. Bygningen vi blir ført inn i, kunne
vært et hvilket som helst skolebygg
med klasserom og kontorer. Bare det
forseggjorte skiltet over inngangspartiet røper aktiviteten på stedet:
forsvar mot terrorisme.
– Dette senteret er i prinsippet
åpent for alle – militære og sivile. Her
har vi hatt både russere, kinesere og
afghanere. Men det er et Nato-senter
underlagt transformasjonskommandoen i Norfolk i USA, forklarer stabssjefen ved senteret, oberst Hasan
Usyilmaz og kommandør Gary
Tabach fra USA.
COE DAT lyder den noe høytidelige
og kryptiske forkortelsen for virksomheten: Centre of Excellence – Defence
against Terrorism.
Behov for ekspertise. Det var i kjølvannet av 11. september-angrepet i
USA og senere terrorbombene på Bali,
i Madrid og London det ble aktuelt
med et internasjonalt senter. Behovet
for å samarbeide økte. Tyrkerne selv
hadde allerede en viss ekspertise og
terrorberedskap på grunn av kurdersituasjonen. Derfor var det tyrkerne som
tok initiativ til senteret – med støtte
fra seks andre Nato-land: Bulgaria,
Nederland, Romania, Storbritannia,
Tyskland og USA.
– Vi er en slags tenketank, et kompetansesenter der vi utveksler ideer og
metoder for å forebygge og bekjempe
terror, forteller de to offiserene i
Ankara.
– Vi arrangerer en rekke kurs, seminarer og konferanser, hovedsakelig i
Ankara, men vi har hatt et arrange-
«VI ER OPPTATT AV I FELLESSKAP Å DEFINERE TERRORISME
OG HVEM TERRORISTEN ER»
HASAN USYILMAZ, OBERST I COE DAT
ment i Bosnia-Herzegovina, og vi skal
være på et treningssenter i Kirgisistan
i september, opplyser oberst Usyilmaz.
Starten på etableringen av senteret var
en intensjonsavtale som ble undertegnet i 2003. Våren 2005 var opplegget og
avtalene om drift klare. Og i slutten av
juni samme år kunne senteret åpnes.
Ifølge virksomhetsplanen er ambisjonen å bekjempe terrorisme – og være
Natos eksperter på dette feltet, drive utvikling og tilby opplæring.
– Vi er opptatt av i fellesskap å definere terrorisme og hvem terroristen
er. Og vi må få mer kunnskap om
hvorfor terrorhandlinger gjennomføres. Men opplæringen er ikke bare
teoretisk. Det kan være emner som
gjør det aktuelt å demonstrere en situasjon eller fremføre scenarioer der
utfordringen er å kunne ta riktige avgjørelser. Kursdeltakerne får anledning til å samarbeide og utveksle metoder. Eksperter på ulike områder
hentes inn for at de skal kunne dele
sine erfaringer med deltakerne, sier
oberst Usyilmaz.
Den mislykkede selvmordsbomberen fra Øst-Tyrkia var én slik ekspert.
Mer samarbeid. For å bli mer effektive i kampen mot terror, ønsker Nato-
senteret i Ankara at flere land blir
med på samarbeidet.
– Litt uhøytidelig har vi parolen:
«Min terrorist er din terrorist.» Det er
viktig at flest mulig snakker samme
språk, at vi kan ha en noenlunde lik
tilnærming til utfordringene, forklarer de to offiserene.
De mener at det er svært ulike tilnærminger til problemene når man
sammenligner landenes innsats.
Men de synes ikke det er grunn til å
bebreide andre for måten de håndterer utfordringene på. Det er bedre å få
til et tettere samarbeid med flere. På
spørsmål om ikke terrorister stadig
vil være i forkant av dem som skal bekjempe dem, snur de to offiserene på
det og mener at terroristene egentlig
ikke ligger langt fremme med hen-
PLASSER:
∞ FLERE
Amerikaneren
kommandør Gary
Tabach sitter i staben
for Natos senter i
forsvar mot terrorisme.
Han vil gjerne ha
norske kursdeltakere.
syn til metoder og taktikk.
– Det er bare vi som skal bekjempe
dem som er kommet på etterskudd, forklarer de, og mener med det at det skal
være mulig å komme terrorismen i forkjøpet.
– Vi er nødt til å være optimister i
denne kampen og tro at det nytter, sier
kommandør Tabach, men han synes
ikke det er særlig oppløftende å se
hvordan terrorkampen nærmest er
kommet til kort i dag.
– Det burde vært reagert mer mot terror på 70-tallet. Hvis vi ikke lykkes i
vår tid, vil folk en gang i fremtiden trolig
spørre: Hvorfor ble det ikke stoppet?
I ANKARA: JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F JULI/AUGUST 2008
49
utland
Av Kari Karame
utsyn
Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt
Libanons samlingsregjering lar vente på seg. Om den ikke er på plass før
valget neste år, vil det føre til ny politisk lammelse, skriver Kari Karame.
Ny krise i sikte i Libanon
Etter krigen mot Israel i 2006 ønsket
Hizballah større innflytelse og gikk i
spissen for en opposisjon bestående av
Amal-partiet (sjia), general Aouns parti
(maronitter) samt andre kristne, drusiske og sunnimuslimske grupper. De
presset regjeringen ved å trekke sine
statsråder og okkupere sentrum av
Beirut.
Regjeringskoalisjonen omfatter tidligere statsminister Rafic Hariris Framtidsparti (sunni), druseren Walid Joumblat og vesentlig kristne partier som
Kataëb og De Libanesiske Styrkene. Slik
ble det politiske landskapet delt mellom
en sjia-ledet opposisjon støttet av Syria
og Iran og en sunni-ledet koalisjon med
nære bånd til Saudi-Arabia og støtte fra
Den arabiske liga, FN og den vestlige
verden. Frontene gjenspeiler kampen
om politisk makt både nasjonalt og innad i trossamfunnene.
Den politiske beslutningsprosessen ble
også hemmet av attentater mot antisyriske politikere og journalister. Medlemmer av regjeringskoalisjonen måtte
utland
notert
Ingen baltisk
missil-iver
Litauen benekter for å
ha forhandlet med USA
om å utplassere deler
av det amerikanske
missilskjoldet i det baltiske landet, ifølge det
finske Hofudstadsbladet. USA skal ha
sett det som en mulig
løsning dersom det ikke er mulig å komme
til enighet med Polen.
50
JULI/AUGUST 2008 F
søke tilflukt i regjeringsbygningen og
bevoktede hoteller. Sommeren 2007
oppsto harde kamper mellom hæren
og islamister som hadde etablert seg i
flyktningleieren Nahr-el-Bared. Hæren
led store tap, men styrket samtidig sin
stilling som en samlende organisasjon
med forsvarssjefen, general Michel
Suleiman, som mulig etterfølger etter
den syriskstøttede presidenten Emile
Lahoud. Mandatet gikk ut i november
etter en forlengelse på to år. Det falt
mange libanesere tungt for brystet.
Presidenten velges av Nasjonalforsamlingen, men til tross for enighet om general Suleiman som kandidat forble landet uten president i nesten seks måneder. Hyppige sammenstøt mellom sjiaog sunnimuslimer og mellom Hizballah
og hæren førte til frykt for borgerkrig.
Streik, oppsigelse av sikkerhetssjefen på
flyplassen og trussel om å stenge
Hizballahs kommunikasjonsnettverk,
resulterte i angrep på Framtidspartiets
TV-stasjon, overtakelse av kontrollen i
Vest-Beirut og deler av Beka’-dalen og
stenging av flyplassen i Beirut. For før-
«FOR FØRSTE
GANG RETTET
HIZBALLAH
VÅPNENE MOT
LANDETS EGEN
BEFOLKNING,
ET KLART
BRUDD MED
ROLLEN SOM
FRIGJØRINGSBEVEGELSE»
ste gang rettet Hizballah våpnene mot
landets egen befolkning, et klart brudd
med rollen som frigjøringsbevegelse.
Den Arabiske Liga, som lenge hadde
forsøkt å løse den politiske floken, kalte sammen til toppmøte i Qatar, med
alle libanesiske fraksjoner til stede.
Doha-avtalen, undertegnet 21. mai,
slår fast at hæren alene er ansvarlig for
sikkerheten, at presidenten skulle blitt
valgt umiddelbart og modellen for en
nasjonal samlingsregjering vedtatt.
Sikkerhetssjefen på flyplassen fikk tilbake stillingen, og kommunikasjonsnettverket ble ikke rørt. Til gjengjeld
ble flyplassen åpnet igjen, og etter få
dager ble altså presidenten valgt og
innsatt. Nå har Aoun stilt nye krav om
sammensetningen og spørsmål om
statsministerens spesielle rettigheter.
Han hevder at landet kan forbli uten
ny regjering fram til valget i 2009.
Hvorfor han gjør dette, er det mange
som setter spørsmålstegn ved. Er det
bare opposisjonens interesser han
fremmer – eller Syrias og Irans regionalt og internasjonalt?
Skal bli kjemisk rent
Russland har åpnet et nytt anlegg for å ødelegge sine lagre med kjemiske våpen,
som utgjør den største mengden slike våpen i verden. Destrueringsanlegget er
etablert nær et av Russlands syv største arsenaler med kjemiske våpen for å få
fortgang i arbeidet. De russiske ambisjonene er å bli kvitt hele lageret i løpet av fire år, ifølge Pravda online. Det blir i såfall fem år etter fristen som var satt, da
Russland undertegnet en avtale om destruering i 1997.
Krig om Nordpolen
Luftige planer i India
Det russiske forsvaret forbereder seg på
kampinnsats i de arktiske havområdene,
ifølge Jyllandposten, som gjengir uttalelser fra den russiske generalen
Vladimir Sjamanov. I Moskva skal forsvarsledelsen være i ferd med å planlegge «forsvar av nasjonale interesser». Årsaken skal være at USA nylig gjennomførte en storstilet, tolv dager lang militærøvelse utenfor kysten av Alaska. Det
skjedde bare kort tid etter at land som
grenser til Arktis var samlet på Grønland
og ble enige om foreløpig å skrinlegge
grensestridigheter, som handler om rettigheter til olje- og gassreserver.
Den indiske hærens planer om å
etablere sitt eget taktiske flyvåpen fikk det til å koke i det indiske
luftforsvaret. Men nå skal også
det indiske sjøforsvaret ha lagt
seg i selen for å styrke sin luftkapasitet – blant annet med supersoniske kampfly, overvåkningsfly
og helikopter.
Luftforsvaret vil fortsatt spille en
strategisk rolle, men både hæren
og marinen ønsker også å styrke
sin luftevne, uttaler en høyere indisk sjøoffiser til The Times of
India.
Danskene
skjeler til Norge
Det danske forsvaret ligger
rett bak Norge i tid med å
velge nytt kampfly.
Beslutningen vil trolig bli
tatt ved midten av neste år.
Nå er det satt en frist til 18.
juli for de produsentene
som vil være med i konkurransen. Danskene har JAS
Gripen og Joint Strike
Fighter som sine mest interessante kandidater, men vil
også vurdere det amerikanske F-18 Super Hornet, ifølge det danske forsvarets
nettsider.
For to år siden stod Nepal på listen over
verdens vedvarende konflikter. Nå er en
fredelig løsning i ferd med å etablere seg.
utland
nå
F ser nærmere på væpnede konflikter
i ulike deler av verden. I forrige nummer
skrev vi om Den demokratiske republikken Kongo. Denne gang: Nepal.
Kongen gikk - folk jublet
Nepal
Kina
Katmandu
India
GLEDE: Det var stor glede blant maoistene etter valget i Nepal i april da det ble klart at det ville bli flertall
for å avsette kongen. Foto: PEDRO UGARTE/SCANPIX.
Det gamle hinduistiske kongedømmet har fått status som sekulær
forbundsrepublikk etter valget på
grunnlovgivende forsamling nylig.
Det første vedtaket forsamlingen
gjorde, var å avsette kongen, en institusjon som hadde vart i 240 år.
– Men landet står fortsatt overfor
enorme utfordringer. Sterke motsetninger mellom klasser og folkegrupper har dype historiske røtter, sier
nepalkjenner Odd Hoftun.
Han forklarer at landet består av
et tyvetall etniske grupper og ulike
religioner der hinduismen er dominerende.
– Derfor vil det fortsatt kunne
oppstå konflikter. Løsningen ligger
i forsoning, måtehold og forsakelse,
sier Hoftun.
Han er likevel optimistisk til at
demokratiet i landet vil lykkes.
– Nepalere har en egen evne til å
finne løsninger i aller siste øyeblikk.
Landet er også på mange felt blitt
modernisert og har vannkraft som
verdifull ressurs som ikke er utnyttet, sier han.
Gjennom ti år opplevde nepalerne
væpnet kamp mellom en maoistisk
geriljabevegelse og regjeringen. Mer
enn 13 000 nepalere skal ha blitt
drept siden 1996. Hoftun forteller at
man må gå langt tilbake for å forstå
utviklingen. Nepal ble samlet som
stat allerede for 250 år siden og har
siden vært regjert av det samme
kongehuset. Men mellom 1846 og
1950 satt kongen bare som et religiøst hindusymbol. Da ble landet
styrt av Rana-familien, et despotisk
fyrstehus som ble fjernet gjennom
et opprør.
– Dermed fikk kongen i 1951 tilbake sin gamle posisjon, nå som en
slags leder for revolusjonen, sier han.
Etter hvert ble det avholdt valg.
Men etterfølgerne i kongerekken viste liten respekt for en demokratisk
utvikling. Det endte med kongelig
statskupp. Helt frem til 1990 var
parlamentet oppløst og de politiske
partiene forbudt. Et nytt opprør
fikk kongen til å innse at han måtte
godta et parlamentarisk system, men
han beholdt sin posisjon som statsoverhode.
– Misnøyen med makten til de
etablerte klassene og utbyttingen
av folk ute i distriktene, ga grobunn
for en marxistisk geriljabevegelse.
Den bygde seg langsomt opp og utviklet seg til en militær trussel for
makthaverne.
I juni 2001 ble den regjerende kongen og alle medlemmer av hans nærmeste familie myrdet i en brutal og
ennå uoppklart massakre, som lamslo folket. En yngre bror av den myrdede kongen ble innsatt som monark. Regimet fortsatte som før – inn-
til kongen i oktober 2002 oppløste
parlamentet, avsatte regjeringen og
utpekte ny statsminister med seg
selv som eneveldig monark.
Samtidig fortsatte geriljaen sin
motstand. Den kongelige hærstyrken og de politiske partiene, som
var umyndiggjort, innså etter hvert
at maoistene ikke lot seg nedkjempe
med militære midler. Maoistene på
sin side så at de heller ikke kunne
vinne frem med maktbruk. I februar
2005 innførte kongen unntakstilstand og overtok personlig rollen
som utøvende regjeringssjef, en ren
diktator. Etter en rekke hemmelige
møter i opposisjonen ble det inngått
en allianse der maoistene var ett av
syv partier. Disse fikk gradvis mobilisert folkemassene i hovedstaden
til en ikke-voldelig demonstrasjon i
april 2006. Det endte med at kongen
betingelsesløst måtte gi fra seg makten til partiene.
Midt i dette ble FN trukket inn for
å overvåke våpenhvilen og se til at
geriljaen ble avvæpnet.
– Blant mange forhold som nå må
løses, er geriljasoldatenes fremtid.
Avtalen mellom partiene var at disse skulle integreres i hæren. Men
gjennomføringen har ennå ikke
skjedd på grunn av motvilje fra de
etablerte offiserene, sier Odd Hoftun.
Folketall:
27,67 millioner
Størrelse:
147 181 kvadratkilometer
Styringsform:
Republikk
Partene under konflikten: Kongen og den
nasjonale hæren / maoistisk geriljabevegelse
samt andre mindre motstandsgrupper / politiske
partier, med Kongresspartiet i spissen.
Utvikling:
1846: Statsministerposten ble gjort arvelig
for Rana-familien.
1951: Rana-familien ble
styrtet. Konstitusjonelt
monarki.
1960: Parlamentet ble
oppløst og forbud mot
politiske partier.
1990: Uro førte til at
politiske partier ble
tillatt
1996: Maoistisk geriljabevegelse oppstår.
2001: Massakre i
kongefamilien.
2002: Kongen tok
kontroll og oppløste
parlamentet.
2005: Kongen gjorde
statskupp og avsatte
regjeringen.
2006: Nasjonal folkebevegelse mot kongemakten. Fredsavtale og
våpenhvile. Parlamentet
i funksjon. Kongen ble
suspendert.
2007: Valg til grunnlovgivende forsamling.
2008: I april ble kongen
avsatt, og forbundsrepublikken Nepal var et
faktum.
JAHN RØNNE [email protected]
F JULI/AUGUST 2008
51
Veteran fikk kongens sølv
folk
Mangeårig leder for krigsveteranene i Nord-
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
I Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
Hålogaland – 94 år gamle Bjarne Lakselvhaug fra
Lofoten – ble nylig hedret med kongens fortjenestemedalje i sølv under et veteranstevne på
Bardufoss. Han var sersjant og mitraljøselagfører i
Ofoten-felttoget og etter krigen en drivkraft for å
gi veteranene krigspensjon.
– Denne medaljen betyr nærmest alt for meg, sa
Lakselvhaug, som allerede har begynt å planlegge
julesamlingen for krigsveteranene i nord. (tl)
MEDALJESAMLING: Nå har Bjarne Lakselvhaug også
kongens sølv på brystet. Foto: SIGURD R. KLÆVA, HSTY.
forsvaret
& jeg
Tove Paule
jubilanter
JULI
30 år
Hanna Marie Bjerke, Mågerø
Selver Cavo, Kolsås
Kim Haugerød Endsjø, Rena
Jostein Fjogstad, Linderud
Knut Helge Grandhagen, Oslo
Eivind Kirkeby, Huseby
Nils Arne Skrede Hjelmeland, Kjevik
Espen Platou, Skjold
Stein Inge Thorsteinsen, Bodø
Kristian Erik Wulsin Weihe,
Haakonsvern
40 år
Lars Steen Bjerkeengen, Drammen
Birgitte Syvertsen Frisch, Oslo
Ingrid Margrethe Gjerde, Huseby
Ragnar-Sten Gulliksen, Setermoen
Frank Due Halvorsen, Rena
Roy Inge Jenssen, Bodø
Kjell M. Martinsen, Kolsås
Christin Pedersen, Haakonsvern
Trond Salthammer, Oslo
Marit Yttervoll, Heggelia
50 år
Frode R. Berg, Gardermoen
Carl Fredrik Gamst, Harstad
Børre Jakobsen, Kristiansand
Kjell Mathisen, Trondheim
Finn Ove Moldrem, Drevjamoen
Stig Nilsen, Bergen
Geir Nyland, Bergen
Gunnar Nilsen Rogneflåten, Oslo
Roy Thunes, Ørland
Stein Wilhelm Aasland, Oslo
60 år
Kari Aalbu Bandlien, Værnes
Atle Breivik, Molde
Per Bøhren, Kjeller
Arne Olav Hagtvedt, Linderud
Terje Marka, Kolsås
Steinar Nikolaisen, Eggemoen
Gjert Ove Nilsen, Stavanger
Arne Sivle, Bergen
Finn Tandberg, Rygge
Magne Lade, Stavanger
52
JULI/AUGUST 2008 F
FØRST UTE: I august rettes verdens oppmerksomhet mot OL i Kina. Tove Paule håper på norske medaljer
– og gleder seg til åpningsseremonien. Foto: NORGES IDRETTSFORBUND.
Foto: HERMAN LOENNECHEN
Soldatsjekk til Redningsselskapet
Det var en meget takknemlig og beveget generalsekretær som på vegne av Redningsselskapet
møtte de tillitsvalgte på Landskonferansen.
Soldatene hadde besluttet at Redningsselskapet
skulle få en tildeling fra Minnefondet for Vassdalulykken. Fondet ble opprettet til minne om den
tragiske ulykken i 1986 hvor 16 soldater mistet livet
under en vinterøvelse i Vassdalen. Landsstillitsvalgt
Ove Mørch kunne overlevere en sjekk på 65 000
kroner, det tilsvarer avkastningen fra fondet.
– Vi i Redningsselskapet er både stolte og glade
for denne tildelingen, sa generalsekretær Øyvind
Stene.
Han ga uttrykk for at selv om pengene kommer
godt med, så betyr nok soldatenes anerkjennelse
like mye. Han viste til det gode samarbeidet
organisasjonen har med Kystvakten og Redningstjenesten. Siden etableringen i 1891 og frem til
2007 har Redningsselskapet reddet nærmere
6300 mennesker fra den sikre død. (ee)
Paule i glasstaket
Det kan se ut som veien til toppen ble
staket ut tidlig for Tove Paule (57), for idrett
har vært en sentral del av livet hennes fra
først stund. Paule kommer fra en familie der
de fleste var, eller er idrettsutøvere, og hun er
selv tidligere turner. I dag er hun første
kvinnelige president i Norges idrettsforbund
og olympiske og paraolympiske komité.
– Vurderte du noen gang en karriere i
Forsvaret med mulighet for å drive mye
fysisk aktivitet?
– Nei, den gangen var det jo enda færre
kvinner i Forsvaret enn det er i dag.
– Hva betyr Forsvaret for deg?
– Jeg husker godt at begge brødrene mine
avtjente førstegangstjenesten i Nord-Norge
og da savnet jeg dem fryktelig, spesielt en
julaften. Jeg var bare ni år da den første broren min dro. En av dem var militærpoliti i
Bardufoss, mens han som var på Andøya bekymret seg for at det var så få damer der. De
klaget også på mye dårlig vær i nord. Men jeg
har jo fått inntrykk av at det stadig stormer
rundt Forsvaret og at den militære ledelsen
ofte er i fokus i media – og ikke alltid på en
positiv måte. Og så har jeg venner som har
sønner som er i Afghanistan og kan leve meg
inn i engstelsen til de som er hjemme.
– Kan man trekke paralleller mellom forsvar og idrett?
– Ja, det er jo likheter i hvordan vi gjør ting.
Som idrettsutøver må man for eksempel ha
disiplin. Jeg ser ofte at personer med militær
bakgrunn blir ledere innen idrett.
– Synes du det er vanskelig å være kvinnelig toppleder?
– Som første kvinnelige president på 147 år
trives jeg godt, selv om det er utfordrende. Det
er viktig å tørre å ta sjanser, det rådet vil jeg gi
til andre kvinner. Man må ikke tro at man skal
være flinkere enn menn, det holder å være like
god.
– Det er få kvinnelige toppledere i
Forsvaret, hva tror du er grunnen til det?
– Situasjonen er vel på flere måter lik den i
idretten, med et mannsdominert miljø som
tenker konservativt. Det blir et usynlig glasstak for kvinner som vil opp.
– Synes du kvinner burde ha verneplikt?
– Nei, det ser jeg ikke behovet for per i dag.
Det viktigste må være å få inn dem som er
mest motivert, uavhengig av kjønn. Forsvaret på sin side bør vise fleksibilitet og tilrettelegge slik at de som tjenestegjør trives.
– Hvilken rolle mener du Forsvaret skal
spille i fremtiden?
– Jeg tviler på om det Forsvaret vi har i dag
er i stand til å forsvare Norge. Det er viktig å
ha et sterkt forsvar, man vet jo aldri hvordan
den politiske situasjonen blir i de landene
som eventuelt kan utgjøre en trussel for
Norge. Og så tror jeg militæret er bra for
mange unge som både kan lære å oppføre
seg der og komme i bedre fysisk form. Vi er
glad for at unge toppidrettsutøvere i førstegangstjeneste får fri til å trene.
«JEG SER OFTE AT PERSONER MED
MILITÆR BAKGRUNN BLIR LEDERE
INNEN IDRETT»
– Hvis du ble forsvarsminister, hva ville du
tatt tak i?
– Da ville jeg tatt en opprydding i Forsvaret
og gjort noe med kommunikasjonen slik at
det ble færre dårlige medieoppslag.
– Nå er det like før OL, gleder du deg?
– Jeg gleder meg til flere forskjellige OL jeg.
Først sommer-OL i Kina, dit drar jeg 4. august. Det kommer blant annet til å bli en åpningsseremoni verden aldri har sett maken
til før.
– Det har vært mye oppstuss rundt Kina?
– Ja, men vi i idrettsforbundet har fått ros
både her hjemme og internasjonalt for hvordan vi har taklet den situasjonen. Men parallelt med arbeidet med sommer-OL, jobber vi
langsiktig med fremtidige olympiske leker.
– Er det ikke vanskelig å ha fokus på flere
OL samtidig?
– Nei, det går veldig greit. Kvinner er jo flinke på å ha flere tanker i hodet samtidig, vet du.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
65 000 KRONER: Ove Mørch overrekker
prisen fra Minnefondet for Vassdalenulykken til generalsekretær Øyvind Stene.
nytt om
navn
folk
Generalløytnant Harald Sunde (54)
beordres til sjef for Fellesoperativ
hovedkvarter fra det tidspunkt
Forsvarsdepartementet bestemmer. Han vil fra 1. september lede
arbeidet med flyttingen av hovedkvarteret til
Reitan samtidig som han fortsetter i stillingen
som sjef for Militærmisjonen i Brussel.
Generalløytnant Arne Bård
Dalhaug (54) beordres til stillingen
som sjef for Militærmisjonen i
Brussel.
Kontreadmiral Jan Eirik Finseth
(51) utnevnes til viseadmiral i
Sjøforsvaret og stillingen som sjef
for Forsvarsstaben.
Flaggkommandør Haakon Stephen
Bruun-Hanssen (48) utnevnes til
kontreadmiral i Sjøforsvaret til stillingen som Generalinspektør for
Sjøforsvaret.
Oberstløytnant Dag Audun Hagemann
Garshol (43) er tilsatt som oberst og begynte i
stilligen som sjef for Forsvarets spesialkommando / Hærens jegerkommando fra 2. juni.
Oberstløytnant Tom Percy de Lange Davies
(59) har fått midlertidig oberstgrad og disponeres som områdeleder for logistikk og støtte i
program Fokus fra 2. juni.
Kommandørkaptein Lars Arne Aulie (46) blir
kommandør og avdelingssjef i driftsavdelingen
i HV-staben.
Oberst Odd Egil Pedersen (48) utnevnes til brigader og nestkommanderende for etterretningsdivisjonen og liaisonsjef i Shape (Mons,
Belgia) fra 1. august.
Oberstløytnant Jostein Borkhus (40) begynner i august som seksjonssjef for utvikling og
eksperimentering i LMO-avdelingen til Hærens
transformasjons- og doktrinekommando
(Tradok) på Rena.
Midlertidig oberst Lasse Lindalen (50) blir ny
logistikksjef for produksjon base Viken på
Rygge 1. august.
F JULI/AUGUST 2008
53
Albert-prisen til Grenseposten
For femte gang erobret Grenseposten en Albert-pris. Den gis til Norges
beste leiravis og deles ut en gang i året. Redaksjonen på Garnisonen i
Sør-Varanger (GSV) fikk Albert for årgangen som ble laget i 2007. Det har
blitt tradisjon at tildelingen finner sted på Landskonferansen for de tillitsvalgte. I tillegg til prisen kan juryen også gi diplom for særlig god innsats. Forsvarssjef Sverre Diesen stod for overrekkelse av utmerkelsene på
KNM Harald Haarfagre. På vegne av redaksjonen fikk Vegard Sunde ta i
mot den gjeve prisen. Juryen hadde denne gangen besluttet å dele ut tre
diplomer. Disse gikk til avisene Gardisten (Hans Majestet Kongens garde),
Myggen (Skjold) og Garnisonen (Østerdalen). (ee)
VINNERE: Fra venstre: Anders Moldstad Johnsen (HMKG), Vegard Sunde,
(GSV), forsvarssjef Sverre Diesen, Martin Haagensli (Rena) og Ole Fredrik
Andorsen (Skjold). Foto: KJELL AUDUN AAS.
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
månedens
brudepar
holdt
– hvem
der?
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
Foto: PRIVAT
Tone Fossum Berg (22) og
Arne Berg (25) giftet seg i
54
JULI/AUGUST 2008 F
FARTSGAL
[email protected]
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
:Bjørn Ole Myrstad,
Brøstadbotn.
eller som brevpost til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 15. august.
PRATER MYE
GLAD I GOSPEL
Forrige oppgave:
Halvard Hanevold
Da militær-NM var overstått kom obersten
i bedre lune overfor Halvard Hanevold.
– Det var en fin tid, sier skiskytteren. Han
vant OL-gull i både Nagano i 1998 (20-kilometer) og i Salt Lake City i 2002 (stafett). Han avtjente i Sambandsbataljonen på Jørstadmoen i
1989-1990.
– Og oberst Fure, han var idrettsentusiast. Men
han var skeptisk til oss som avtjente som
idrettsutøvere. Vi hadde noen fordeler, vi fikk
trene tre timer om dagen. Men vi skulle jo avtjene verneplikt, og Fure mistenkte at vi ikke
brydde oss om det militære. Men da kom vi på
hugget for å vise oss som gode soldater. Da vi
vant militær-NM i flere klasser, var alt greit, forteller Halvard.
Hjemme på gutterommet står fremdeles en
stor pokal med inskripsjon fra generalinspektøren for Hæren etter militær-NM på ski.
Skiskytteren deltok på årets soldataksjon om
kosthold og trening. Noen soldater kommer i
dårligere form i løpet av førstegangstjenesten.
Det er ikke bra, synes Hanevold.
– Kroppen skal du ha til du blir 80 år. Man må
unngå å dra med seg ulemper fra ungdommen,
det gir overvekt og hjerteproblemer. Hvis du ikke
er aktiv når du er ung, blir du i hvert fall ikke
aktiv når du er 40.
ROBIN RØKKE JOHANSEN [email protected]
Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til [email protected]
eller brevpost merket «folk»
til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus,
0015 Oslo.
Løsningen sendes
på e-post til
OM PERSONEN RØPER VI:
∞ ∞ ∞
Soknedal kirke utenfor Trondheim den 29. mars. Festen med
rundt 100 gjester ble holdt på
Luftkrigsskolen, der Arne nå
gjør ferdig sitt siste av i alt tre år
som kadett. Hans medstudenter
sørget både for å «rasere» leiligheten med dopapir og danne
espalier utenfor kirken.
Tone og Arne kommer fra
henholdsvis Soknedal og
Fetsund. De møtte hverandre
på Luftkrigsskolen mens han
gikk på skole der og hun var
kokkelærling, og ikke lenge etter ga de hverandre sitt ja. Nå er
Bodø stedet hvor løytnant Berg
skal tjenestegjøre som etterretningsoffiser de neste årene, og
når dette leses, har Tone trolig
takket ja til kokkejobb i flybyen. Og bryllupsreisen? Den
planlegges til Australia i januarfebruar.
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Hærmenn verdt sin pris
To majorer og en sersjant mottok Hærens årlige priser
for respekt, ansvar og mot under en høytidelig utdeling i
Oslo Militære Samfund i midten av juni. Generalinspektør
Robert Mood overrakte sabel og diplom da han hedret de
tre. Major Pål Remi Westrum talte på vegne av prisvinnerne, som også inkluderte en avdelingsleder i Hærens jegerkommando. På samme arrangement takket generalinspektøren også av oberst Arne Svilosen. Svilosen sluttet nylig
etter lang tjeneste i feltprestkorpset, de siste fem årene var
han feltprost. Se side 76 for mer om RAM-prisen. (tes)
VERDSATT: Major Pål Remi Westrum og sersjant Morten Bogaard med prisene de mottok
under markeringen i Oslo Militære Samfund.
kor blei
dei av?
I I denne spalta
møter me
kjende personar
som har jobba i
Forsvaret. Kor
blei dei av?
Denne gong:
Erik Hernes.
TURKAMERAT: Erik Hernes har byta ut sjefskontoret i Flo med jobb som turleiar i den
norske fjellheimen. Arkivfoto: ARNE FLAATEN.
På sidelinja
Fakta
Namn:
Erik Hernes
Alder:
66 år
Tidligere
stilling:
Administrerande
direktør i Forsvarets logistikkorganisasjon
(2001-2005)
I 2005 fekk han sparken frå
jobben som Flo-sjef på grunn
av budsjettoverskridingar.
Forsvarets logistikkorganisasjon var
ansvarleg for over halvparten av budsjettsprekken på 950 millionar kroner i 2004.
Nettopp difor måtte administrerande direktør Erik Hernes gå.
– Eg saknar ikkje intrigane på toppen,
seier Hernes i dag.
– Forholdet overfor Forsvarsdepartementet var ikkje hyggjeleg, for å seia det
slik. Men eg er av oppfatninga at sjefen på
toppen sit med ansvaret, og difor aksepterte eg å gå av.
Utan fast jobb. Tre år etter er han framleis ikkje i fast arbeid. I dag er han hjelpeverje for to sosialklientar på Skedsmo,
samt leiar i Skedsmo idrettslag og president i den lokale Rotaryklubben.
– Eg slo følgje med Kristin KrohnDevold inn i Den Norske Turistforening.
Så eg er også turleiar i den norske fjellheimen, seier Hernes.
Med 38 år bak seg som forsvarstilsett
blir det ikkje lett å stå på sidelinja og følgja med på den gamle arbeidsplassen.
Men 66-åringen prøver å halda seg vekke.
– Eg vil ikkje vera ein sånn sjuande far i
huset-type som skal involvera meg i alt
og skriva innlegg til avisene. Men det kan
vera frustrerande å stå på sidelinja, innrømmer han.
Økonomi. Sidan Hernes gjekk av som logistikksjef, har Forsvaret fått på plass det
databaserte rekneskapssystemet som
mangla då han gjekk av. Likevel vert sparetiltak sett i verk for at organisasjonen
skal gå i balanse ved årsskifte.
– Løyvingane stemmer ikkje sett i relasjon med struktur og oppgåver.
Politikarane vil så mykje, men det ser ut
som dei treng få det inn med teskei at
struktur og oppgåver heng saman med
økonomi.
Sjølv om Hernes ikkje skriv lesarinnlegg, følgjer han med på medieomtalen
av Forsvaret. I tillegg stiller han opp på seminar og er med på eit mentorprogram
for Luftforsvaret.
– Eg kjenner igjen forsvarsdiskusjonane
frå mi tid gjennom dagens mediebilde.
Forsvaret er omkring der dei var, meiner
han.
Kva som skjer vidare med den tidlegare
forsvarstoppen, er uvisst. Men pensjonist
vil han ikkje bli med det same, sjølv om
pensjonistlampa kjem til å lysa til neste år.
– Akkurat no har eg mykje spanande å
bruke tida mi på. I tillegg har eg god tid til
å trena, fortel den tidlegare Flo-direktøren.
VIDAR HOPE [email protected]
minneord
Oberstløytnant
Eivind
Valestrand gikk
bort 21. mai, 55
år gammel. En
dyktig offiser har falt fra, og
vi har mistet en god kollega.
Valestrand startet sin militære karriere i 1973 som rekrutt
og gjennomgikk siden befalsutdanning på Lista Flystasjon.
Dette brakte ham inn i et yrkesløp som førte ham innom
en rekke avdelinger og stillinger i luftvernbransjen. Her
fikk han ta del i en spennende
utvikling, som under skiftende omstendigheter har
brakt dagens luftvern til et
høyt faglig og operativt nivå.
Denne erfaringen tok
Valestrand med seg videre i
sin offisersutdanning, som
fikk inneholde både stabsskole og Forsvarets høgskole.
Summen av praktiske erfaringer og teoretisk kunnskap
ble verdifull for utøvelsen av
hans lederstillinger. Dette
omfattet blant annet batterisjefsstilling på Bodø Hovedflystasjon samt en rekke
stabsfunksjoner. Etter tjeneste i Bodø var det hovedsakelig
ved Rygge hovedflystasjon og
siden i Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå hans faglige
evner og lederegenskaper
kom til uttrykk. Valestrand
var et menneske som gikk inn
for sine oppgaver med entusiasme, humør og virketrang.
Hans dedikasjon og integritet
som offiser viste seg bestandig – selv om de sikkerhetspolitiske omgivelser utledet et
skifte i forhold til innhold,
oppgaver og rolleforventninger knyttet til offisersyrket.
Med sin arbeidskapasitet og
evne til å skape relasjoner,
kom dette til synet blant hans
kolleger – og skapte resultater både i Norge og ved hans
deltakelse som liaisonoffiser i
Afghanistan. Innsatsen og de
personlige sidene ved
Valestrand etterlater et savn
for oss som kjente ham, men
også et ettermæle som innbyr
til respekt og inspirasjon.
Savnet vil prege Luftforsvarets rekker. Vi lyser fred
over oberstløytnant Eivind
Valestrands minne og sender
våre medfølende tanker til
hans nærmeste.
Stein Erik Nodeland
Generalmajor
Generalinspektør for
Luftforsvaret
F JULI/AUGUST 2008
55
meninger
kronikk
Det finnes mange gråsoner i internasjonale operasjoner,
skriver viseadmiral Jan Reksten.
Lovlige mål i Afghanistan
Krigens folkerett opererer med et
grunnleggende skille mellom sivile
og stridende, der stridende vil være
lovlige mål mens sivile ikke er det. I
Afghanistan møter våre styrker situasjoner der fienden ikke vil være uniformert, men sivilt kledd og opptrer
delvis med og delvis uten våpen.
Hva skal til for at sivile i Afghanistan, enten de tilhører Taliban, Al
Qaida eller andre grupperinger, blir
lovlige mål? Spørsmålet har mer enn
akademisk interesse for det kan i siste instans være soldaten på bakken
som i løpet av sekunder må ta avgjørelsen, samtidig som ingen har interesse av å ramme uskyldige sivile.
De fleste situasjoner er klare, våre
folk blir tatt under ild, kanskje fra en
gruppe lokalisert til et øde fjellparti i
nærheten av fremrykkingsaksen. Det
er ingen landsbyer i nærheten, og når
vi gjengjelder ilden, vil motstanderne
∞
KRIGENS
FOLKERETT:
Våre styrker må ha
et gjennomtenkt
forhold til utfordringene de kan
møte i Afghanistan,
skriver viseadmiral
Jan Reksten.
Foto: PER ARNE JUVANG/FMS.
56
JULI/AUGUST 2008 F
være klart lovlige mål. Tilsvarende
vil personer som tas når de legger ut
veibomber eller utfører selvmordsangrep, åpenbart også være det. To
prinsipper vil stå sentralt: Vi må kunne skille målene fra uskyldige i området, og det må være en viss proporsjonalitet mellom angrepet mot oss og
vår gjengjeldelse.
Men det finnes mange gråsoner. Kan
en soldat som angriper oss gjeninnta
beskyttelse som sivil ved midlertidig
å legge ned våpenet og forsvinne inn
i en landsby og kanskje være tilbake i
kamp allerede neste dag? Denne taktikken, kjent fra geriljakrig, gjør det
vanskelig å skille mellom lovlig stridende og sivile som skal beskyttes.
Og hvordan stiller det seg med alle de
som støtter opp under Talibans krigsinnsats? Er de som finansierer veibombene lovlige mål, eller hva med
de som planlegger utlegging eller faktisk lager bombene. Hva med de som
«KAN EN SOLDAT
SOM ANGRIPER
OSS GJENINNTA
BESKYTTELSE SOM
SIVIL VED MIDLERTIDIG Å LEGGE NED
VÅPENET OG
FORSVINNE INN I
EN LANDSBY, OG
KANSKJE VÆRE
TILBAKE I KAMP
ALLEREDE NESTE
DAG?»
holder vakt rundt bombelagrene eller
de som samler inn etterretning ved å
melde fra om våre bevegelser? Våre
styrker i Nord-Afghanistan har i hovedsak forholdt seg til de som deltar i direkte krigshandlinger, men det er likevel
slik at mange av de som er involvert i
Talibans virksomhet på annen måte,
kan være lovlige mål.
All støtte til Taliban vil likevel ikke
medføre tap av folkerettens beskyttelse for sivile. Når støtten er klart indirekte i forhold til krigshandlingene,
for eksempel matforsyninger, er dette
åpenbart ikke lovlige mål. Selv om disse problemstillingene er mest utfordrende i Sør- og Øst-Afghanistan, må
også våre styrker ha et gjennomtenkt
forhold til disse utfordringene.
Jan Reksten
Viseadmiral,
sjef for Fellesoperativt hovedkvarter
klipp
Leiesoldat eller vernepliktig?
Lørdag 17. mai i år ble det i et
innlegg i Dagsrevyen intervjuet to
personer som fortalte at de var tilknyttet et firma som solgte sikkerhetstjenester til organisasjoner i
inn- og utland. På spørsmål opplyste de at utførelsen av slike tjenester
kunne foregå både i krigs- og fredssituasjoner. De ville ikke svare på
om de hadde drept noen, men sa at
det ofte kunne gå hardt for seg.
Kundene kunne være alt fra enkeltpersoner til organisasjoner som for
eksempel et lands ordinære militære avdelinger. På spørsmål om de
kjente til det internasjonale regler
for slike operasjoner, svarte en av
dem flåsete at «de selvfølgelig kjente dem» for så i neste øyeblikk da de
ble presentert for dette regelverket,
ga uttrykk for at det «visste de ingen ting om».
«ALLE DISSE HAR FÅTT
SIN OPPLÆRING OG
TRENING I VÅRT NASJONALE FORSVARS REGI»
Etter min oppfatning er dette
svært likt ordningen med leiesoldater som var meget utbredd på
1700- og 1800-tallet. Profesjonelle
soldater, enten alene eller flere
sammen, vandret fra krigsherre til
krigsherre og tilbød sine tjenester
mot høy betaling. Slike leiesoldater følte ingen tilknytning til en
gitt stat eller organisasjon. De
opplevde seg som uavhengige og
selvstendige og mot god betaling
utførte de sine ferdigheter.
Verneplikt er den plikt til å verne
eget territorium mot inntregere
som vil overta makten eller skade
landet og dets styresett. De styrende organer kan pålegge den enkelte borger denne plikten til å
forsvare sitt land og skal ikke brukes mot egne borgere. Denne regelen brukes for å forhindre en svekkelse av det felles ansvar den enkelte har til å forsvare felles interesser. I så måte blir de militære
styrker en grunnmur for nasjonalstaten og et demokratisk styresett
hvor borgerne selv fastsetter hvor
stor denne styrken skal være og
hva den skal brukes til.
Etter hvert som de militære styrker brukes utover denne primære
oppgaven, svekkes verneplikten og
det kan lett skapes misbruk og andre fenomener som ikke nødvendigvis kan utledes av selve vernepliktsprisippet. Et slikt fenomen er
det vi fikk beskrevet i begynnelsen
av denne artikkelen. Forsvaret får
et overskudd av personell som ønsker seg ny jobb. Forsvaret har ut
fra internasjonale forpliktelser delvis brukt vernepliktige, delvis vervede for å utføre slike oppgaver..
Alle disse har fått sin opplæring og
trening i vårt nasjonale forsvars regi. Noen av disse soldatene som dimitteres, ser at de ferdigheter og erfaringer Forsvaret har lært dem
under deres vernepliktstid er meget etterspurt og godt lønnet av andre nasjoner, som ikke hviler på og
er styrt av de samme prinsipper
som vår vernepliktsordning. Tvert
imot skal disse brukes i hemmelige
oppdrag som ikke er styrt av våre
regler og normer, de er ikke nødvendigvis i pakt med eller tjener
norske interesser. De vandrer fra
den ene oppdragsgiver til den andre og har en forpliktet seg til å løse
de oppdrag de får slik at den enkelte oppdragsgiver blir tilfreds. Men
det er den norske stat som har gjort
dem i stand til å utføre disse.
Mens det er vanlig i de fleste yrker at arbeidstagere fritt kan ta
med seg den kompetanse de har
ervervet seg over i en annen jobb,
er det et åpent spørsmål som bør
diskuteres om dette også skal gjelde soldater som har lært å drepe.
Skal de individuelt og uten begrensninger kunne bruke våpen i
arbeidet med å trygge andre lands
sikkerhet langt utenfor Norges
grenser og de norske myndigheters styring og kontroll?
Carl Rieber-Mohn
Cand. Polit.
Kvinne med radar
Det hendte jeg var opptatt med
noe annet og ergret meg over at
jeg bare så akterenden på et skip
som passerte. Derfor spurte jeg
Sjøforsvaret om å få en radar.
Først trodde de at jeg var spion,
men da de kom hit og så stuen,
forsto at det ikke var noen fare.
Anne Kona Kappe, 70, som kontinuerlig
følger skipsanløpene i Drøbaksundet, til
Østlandets Blad.
Styrket forsvar
Bodø/Glimt har inngått samarbeidsavtale med Bodø
Hovedflystasjon, og Forsvaret bidrar blant annet med personellmessig forsterkning under større
arrangementer. Vi forventer at
det gir resultater... For som kjent
er jo Forsvarets personell i Bodø
meget godt trent i avskjæringer.
Avisa Nordland på lederplass.
Enklere
Om noen få timer skal hun på
middag på Krigsskolen og må ha
på seg noe presentabelt.
– Hadde jeg hatt uniform, hadde
det vært mye enklere, sukker
hun... Professor Janne Haaland Matlary
til Fædrelandsvennen.
Bedagelige dager
Jeg satt mye av vernepliktstida
på Kiel-ferga i sivilt. I lugaren lå
ti-tolv postsekker med så hemmelig post at utelukkende toppklarerte kunne sørge for avleveringa. Bjørn Taalesen, sportssjef i TV2, til
Østlendingen.
Erkjennelse
Det jeg sa den gangen, var bare
tull. Vi hadde ikke peiling på hva
som skjedde i Afghanistan.
Ågot Valle, stortingrepresentant, SV, til
Klassekampen.
Stormakter
Leder an i kampen mot verdenstrusler: I en tid da nedskjæringer
rammer Forsvaret hardt og
smertefullt, opptrer Norge overraskende som en stormakt innen
spesialstyrkene i Nato – på linje
med USA og Storbritannia.
Verdens Gang.
Ikke redd
– Reduseres Forsvaret i Norge på
farlig vis?
– Jeg har veldig tro på Forsvaret,
som har førsteklasses folk.
Gunnar Sønsteby, 90, til Stavanger
Aftenblad.
Kjærleik
– Osen av olje og bensin frå eit
fly er heilt spesiell, sa Mohr,
nærmast med kjærleik i røysta.
Generalmajor og tidlegare leiar av
Flyhavarikommisjonen, Wilhelm Mohr, 91,
referert i Strilen.
Debatt
Det er svært uvanlig med offentlig ordkrig i Det norske forsvaret.
Her er det offiserer som er svært
kritiske til forsvarsledelsen... Vi
støtter at offiserer viser at de
har ryggrad og integritet. Dette
er praktikerne på bakken.
Østlendingen på lederplass.
Ingen betydning – I
Det har ingen betydning for oss
at det nasjonale forsvaret i
Norge flytter et hovedkvarter fra
Stavanger, der Nato har sitt Joint
Warfare Centre.
Kurt Volker, statssekretær i det amerikanske utenriksdepartementet, USAs påtroppende Nato-ambassadør, til Stavanger
Aftenblad.
Ingen betydning – II
Reitan eller Jåttå. For Russland
fins bare én annen aktør i nordområdene: USA. Kampen
Reitan/Jåttå betyr null.
Bozena Zysk, seniorforsker, Institutt for
forsvarsstudier, til Avisa Nordland.
Mangler forståelse
Etter mitt hode viser den lokale
kampen for Forsvarets tilstedeværelse i Stavanger en mangel
på forståelse av hva byen og regionen trenger og hva som er
fremtiden. Forsvaret er ingen
fremtidsrettet eller bærekraftig
institusjon av stor viktighet for
vår region.
Finn Eide, advokat, spaltist, i Stavanger
Aftenblad.
Norge og Sverige
I den norska modellen har man
fler kompisar.
Sanna Rayman, lederskribent i Svenska
Dagbladet, minner om at Norge er med i
Nato.
I Kronikker og leserbrev sendes til [email protected]
LENGDER:
Kronikk (to sider): 1400 ord
Kronikk (en side): 700 ord
Leserbrev (1/2 side): 400 ord
«Det paaligger Statens
Myndigheder at lægge Forholdene
til Rette for en aaben og oplyst
offentlig Samtale.»
Fra § 100 i Grunnloven
Hentet fra historien
«Den raskeste måten å
avslutte en krig på, er å tape den»
George Orwell
F JULI/AUGUST 2008
57
Gjør Forsvaret nok for miljøet?
leserbrev
Hvor flåsete
kan man (F) bli?
I F6 står en omtale av den sovjettiske styrkedemonstrasjonen mot
norskegrensen i juni 1968. Her skriver
journalisten i innledningen: «For 40
år siden skremte russiske stridsvogner vannet av norske soldater på
grensevakt.» Nå er det ikke uvanlig at
journalister så vel som andre skriveføre bruker metaforer når de skal beskrive noe, men da forventes det at
metaforen er relevant til det emnet
de skal fortelle om. I dette tilfellet er
symbolikken ikke dekkende og må
bare tolkes som en hån mot de soldatene som omtales i artikkelen. Jeg var
selv sjef for en av grensevaktstasjonene som ble sterkt berørt av den
omtalte operasjonen, og jeg kan forsikre artikkelforfatteren og redaktøren av F om at blant mine soldater
var det ikke tegn til frykt som skulle
tilsi ufrivillig vannlating eller annen
irregulær handling. Tvert imot, i likhet med alle andre mannskaper og
befal ved Garnisonen i Sør-Varanger,
holdt de hodet kaldt og gjorde jobben
sin slik de hadde lært, og leverte en
utmerket tjeneste. Det er riktig at faren for et raid fra sovjethærens side
virket overhengende, og at noen og
enhver hadde grunn til å føle frykt,
styrkeforholdet tatt i betrakting.
Imidlertid er påstanden om at vi ble
skremt vannet av, er en grov overdrivelse og en fornærmelse mot et helt
kull grensesoldater som har fortjent
en bedre omtale. For øvrig er hendelsen meget godt dokumentert i
Forsvarets arkiver og gjennom diverse publikasjoner, så intet skulle være
til hinder for at F skulle kunne sette
sammen en bedre artikkel enn dette.
Arne Solem, sjef for Brattli
grensevaktstasjon i 1968
58
JULI/AUGUST 2008 F
∞
∞
∞
meninger
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 71,4 prosent
Nei: 28,6 prosent
svar
skyldig
Isak Thomas
Triumf (62), sivil,
Kautokeino:
Det er absolutt mitt
inntrykk. Vi bestreber oss for ikke å
sette flere spor enn nødvendig og
tar hånd om avfallet. Men store
avdelinger med mange kjøretøyer
kan kanskje forurense noe.
I Er det ting som skjer i
Forsvaret som du ikke
forstår, eller som du
synes er urettferdig? Går
du rundt med spørsmål
om Forsvaret som du ikke
får skikkelig svar på?
«Svar skyldig» er spalten
for deg som har et kritisk
blikk på Forsvaret.
Aleksander Ulseth
(20), menig,
Kirkenes:
Ja, vi er veldig opptatt av HMS som det
heter, og vi «steriliserer» alltid områder vi har vært
i, for det skal ikke ligge noe igjen.
Jeg tror Forsvaret er blitt flinkere
på miljø de siste årene.
I Alle som sender inn spørsmål
får tilsendt F-flasken! Vi garanterer
at du får svar, selv om ikke alle
svarene kommer på trykk.
Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post
til [email protected] eller skriv til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Merk konvolutten «Svar skyldig».
TIL: Per-Ivar Norman, Vernepliktsverket
FRA: Undrende far
SPØRSMÅL:
Min sønn har fylt 24 år. Han har vært på sesjon og blitt innkalt til førstegangstjeneste. Denne er hele tiden blitt utsatt på grunn av utdannelse. Etter
hvert har han søkt fritak da han nå er blitt såpass gammel, fortsatt er under
utdannelse, har betydelig studiegjeld og ønsker å komme i lønnet arbeid.
Søknaden er avslått. Når man bare innkaller 8000 av et årskull på 60 000,
hvorfor tviholder Forsvaret på en som ikke lenger ønsker å tjenestegjøre?
SVAR: På generelt grunnlag så kan jeg si at
i henhold til vernepliktsloven §3 er norske
mannlige statsborgere etter utskrivning vernepliktige fra det år de fyller 19 år. Fritak fra
militær førstegangstjeneste kan bare innvilges ved tilsetting i vernepliktsfri stilling, fast
bosetting i utlandet, fradømmelse av verneretten, kjennelse ikke tjenestedyktig (medisinske årsaker) eller at søknad om sivil tjenesteplikt blir innvilget. Vernepliktsloven
§11 slår fast at førstegangstjenesten bør være
avsluttet innen utløpet av det år den vernepliktige fyller 22 år, med mindre hans eget
forhold har vært til hinder for det, det vil si
at den vernepliktige har søkt om og fått innvilget utsettelse og lignende. Samme lov §12,
andre ledd sier: «Plikt til førstegangstjeneste
i fred bortfaller når den ikke er påbegynt
innen utløpet av det år den vernepliktige fyller 28 år, eller hvis forsinkelsen er forårsaket
av ham selv, innen utløpet av det år han fyller 33 år.» Det er med andre ord ikke hjemmel til å innvilge fritak grunnet ønske om å
komme i lønnet arbeid etter endt utdannelse. Tjenestereglement for Forsvaret omhandler økonomiske forhold under avtjening av førstegangstjenesten. Når det gjelder
studielån, kan man under førstegangstjenesten søke Lånekassen om betalingsutsettelse
og rentefritak. Er studielånet i privat bank,
kan en søke Forsvaret om å få dekket rentene. Den vernepliktige må søke banken om
utsettelse med avdragene. Som dokumentasjon brukes innkallingskortet.
Foto:
Elin Mortensen (36),
kaptein, Andøya:
I det store synes jeg vi
gjør en bra jobb.
Forsvaret er en stor
organisasjon bygd
opp slik at vi lojalt følger pålegg
når de kommer. Men den enkelte
kan bli flinkere og tenke mer over
sitt forbruk.
Ole Asbjørn Fauske
(47), oberst, Oslo:
– Ja, definitivt. Det er
stadig blitt mer fokus
på miljø. Det ser vi
blant annet i alle miljøoffiserene vi har i dag. Jeg har
også merket at Forsvaret er bevisst
på miljøet på øvelser.
min
mening
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
TIL: Brigader Rune Jakobsen, stabssjef for Hærstaben
FRA: Anonym
Steffen Rogstad
SPØRSMÅL:
Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet
Hvorfor skal
man ikke gå
med hendene i
lomma når man
bærer uniform?
Moderne ordning
Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN
SVAR: En faglig historisk grunn kan
være at krigsmenn i felt skulle være årvåkne og klare til å avfyre sitt våpen når
dette var påkrevet. For at soldatene skulle huske dette, ble ordningen også praktisert i garnison og under forflytninger.
Det å holde hendene fri til en hver tid
var således en militær grunnleggende
disiplin som skulle beherskes. I dagens
forsvar er grunnen at vi som soldater i
uniform er ambassadører for Forsvaret.
Samfunnet forventer at vi er disiplinerte, profesjonelle og holdningssterke.
Hvordan vi ter og kler oss forteller om-
verdenen hvem vi er og hva vi står for.
Å være velstelt og korrekt er en del av
dette bildet og en del av vår profesjonsidentitet. Dette er også grunnen til at
vi har et uniformsreglement, egne
hårbestemmelser og praktiserer buksepress og skopuss. Det handler med
andre ord om skikk og bruk, profesjonalitet og troverdighet som offentlig
tjenestemenn og -kvinner.
send oss ditt spørsmål!
[email protected]
TIL: Oberst Jan Eide, Forsvarsdepartementet
FRA: Torstein Dalen
SPØRSMÅL:
Hvorfor er generalløytnant høyere enn generalmajor når major
er høyere enn løytnant?
SVAR: For å forstå dette, må man ikke
tenke grader, men nivåer av offisersgrader. Vi har tre nivåer: troppsoffiserer,
stabsoffiserer og generalitetet. Prinsippet
var opprinnelig bygget opp slik at de
fleste land hadde tre grader på hvert nivå. Den mellomste graden på hvert nivå
ble markert med to av det gradstegn som
var valgt (to stjerner, to striper, to «pips»,
og lignende) og ble hetende løytnant
uten eller med forstavelse. Likeledes ble
majorstittelen knyttet til én stjerne på
stabsoffisers- og generalsnivået (den la-
meniges
mening
veste troppsoffiseren het opprinnelig secondløytnant). Hos oss fikk da løytnant
to stjerner, oberstløytnant to stjerner
med slitekant og generalløytnant to
stjerner på gullspeil. Større armeer enn
vår, som opererte på korps- og arménivå,
fikk etter hvert behov for flere høyere
grader i generalitetet, og på 70-tallet ble
oberst- og kommandørgraden i Norge
delt i to: ob I/kom I og ob II/kom II, for å
tilpasse vårt gradssystem til nivåene i andre Nato-land. Samtidig ble også generalsdistinksjonene tilpasset Nato, og våre
generalmajorer fikk to og generalløytnantene tre stjerner. I dag er det derfor
ikke så lett å se at løytnantsbetegnelsen
er knyttet til den midtre grad på det enkelte nivå, og mange har nok lurt på
hvorfor en generalløytnant er høyere
enn en generalmajor.
Første uka i juni gikk Landskonferansen for
Tillitsmannsordningen (TMO) av stabelen på Madla.
Landskonferansen er TMOs øverste organ og arrangeres
én gang hvert andre år. På konferansen møtes soldater
og befal for i fellesskap å diskutere og vedta samarbeidsordningen TMOs politikk for de kommende to årene.
Diskusjonene var luftige og vedtakene omfattende.
TMOs betydning kan vi lese av gjestelisten. Forsvarssjefen åpnet høytideligheten, og en bemerkelsesverdig
bredde av representanter fra militær og politisk ledelse
var innom i løpet av de fire dagene konferansen varte. I
den sammenheng vil vi gi ros til Forsvarets ledere som
tok seg tid til å besøke konferansen og hilse på de vernepliktige. Dette skaper en tillit og troverdighet som er
gull verdt. Ja, det er en investering vi ikke har råd til å
undervurdere. Hvem vet, kanskje befant det seg en
fremtidig forsvarssjef blant de cirka 80 delegatene?
«TILLITSMANNSORDNINGEN AKTER
OGSÅ I FRAMTIDEN Å VÆRE
EN POSITIV,
SAKLIG OG
KONSTRUKTIV
LAGSPILLER»
TMO har i lang tid vært mer opptatt
av å få gjennomslag enn oppslag,
noe som har gitt resultater! Inntrykket vi sitter igjen med etter
Landskonferansen er at Tillitsmannsordningen aldri har fungert
bedre, samtidig som vernepliktens
utvikling aldri har gått raskere enn
nå. Soldatene i dag lever i en annen
verden enn det de gjorde for bare få
år siden, og de aller fleste har en relevant og meningsfull tjeneste. Det at
de vernepliktige stemte ned et forslag om noen ekstra permdager, nettopp fordi man fyller førstegangstjenesten med stadig mer innhold,
bekrefter dette.
Samtidig viste Landskonferansen at det fremdeles er
mange ting å ta tak i. Ungdommen, som skal forme
Norges politikk i fremtiden, vil være viktige bidragsytere
på veien mot et enda bedre forsvar med verneplikten
som bærebjelke. Tillitsmannsordningen akter også i
framtiden å være en positiv, saklig og konstruktiv lagspiller. Til gjengjeld forventer vi at våre innspill blir tatt
seriøst, og at vi blir involvert i de prosesser det er naturlig,
både sentralt og ikke minst lokalt. Dagens vernepliktige
er av det ypperste slaget, noe som igjen velsigner TMO
med sterke representanter.
Det føles godt å representere ungdommen i Forsvaret
anno 2008.
F JULI/AUGUST 2008
59
Alt han tok i, ble til gull
sport
& friluft
Forsvarets militære skyttere forsynte
seg grovt under nordisk mesterskap på
Terningmoen. Grådigst var Pål Hembre.
Norge tok ti individuelle gull. Danmark kapret det ellevte. Åtte av førsteplassene for lag gikk
til de norske skytterne, Danmark og Finland delte
de tre andre.
For fenrik Pål Hembre i HV-02 ble alt han tok i til
gull: tre førsteplasser i pistoløvelsene og tre lagseire.
– Dette er andre gang jeg gjør rent bord i nordisk, sier Hembre.
Han forklarer den norske dominansen både med
et høyt nivå blant utøverne og at det er færre i de
stående styrkene – noe som gir mindre konkurranse. Norge har fordelen av å kunne benytte utøvere
fra Heimevernet.
– De andre nordiske skytterne føler nok at det ikke
er helt rettferdig, sier han.
På skarpt oppdr a
Fire av fem norske rifleskyttere i Beijing-OL
kommer fra Forsvaret.
Prøver utstyr. – Dette er
det verste jeg vet, sier HVløytnant Espen Berg-Knutsen.
Rundt ham slenger tre par
Hvor:
sko. Til sammen fem par skal
Beijing, Kina prøves og pakkes ned i bagen.
Når: 8. til Olympiatoppens lokaler ved
24. august
Ullevaal Stadion i Oslo flyter
Antall
over av kortbukser, dresser, Tutøvere:
skjorter og sko pyntet med
10 708
OL-ringer og norske flagg.
Antall
HV-sersjant Vebjørn Berg skvikonkurran- ser kroppen inn i en svart
ser: 302
tights, og tar den kjapt av igjen.
Lenger inne i lokalet trer kaptein Gyda Ellefsplass Olssen i Forsvarets logistikkorganisasjon og HV-sersjant Kristina
Vestveit andre plagg over hodet. Alle fire er
skyttere og konkurrerer både for Forsvaret og
Norges sivile landslag. I år skal fem riflespesialister kjempe for Norges ære under de olympiske leker – fire av dem tilhører Forsvaret.
– Aldri før har så mange av Forsvares skyttere vært med. Norge har dessuten tatt uvanlig mange kvoteplasser til OL. Nivået er høyt,
sier Christian Lilleng, landslagssjef i Norges
Skytterforbund.
OL 2008
Bærer frukter. Lilleng gir det militære landslaget mye av æren for det høye nivået.
– Utøverne får mye god konkurransetrening i
Forsvaret. Å trene med andre utøvere i verdenstoppen gir en ekstra glød. De er en bra gjeng
sammen. Forsvarets skyteutvalg gjør en uvurderlig jobb med testing av våpen og ammunisjon. Det sivile landslaget hadde ikke hatt så gode resultater uten det militære landslaget. Jeg er
avhengig av hjelpen derfra, sier Lilleng.
– Vi jobber hardt for å få så gode utøvere som
mulig. For oss er det en bonus at så mange kvalifiserer seg til OL, sier Vidar Fossmo, trener for
rifleskytterne i Forsvarets skyteutvalg.
60
JULI/AUGUST 2008 F
Sammen med kollega Ståle Larsen bruker
han mye tid på blant annet prøveskyting for å
finne den beste ammunisjonen. Det varierer
nemlig fra år til år.
– Artig å se at det vi gjør bærer frukter, sier
major Larsen.
Overbeviste komiteen. Utøverne ser frem til
idrettsfesten.
– Jeg gleder meg veldig og har lagt formtoppen til august, sier Gyda Ellefsplass Olssen.
Hun har lenge sett OL som et realistisk mål
og tok en kvoteplass for Norge allerede i fjor.
Vebjørn Berg har jobbet mot OL siden 2001.
– Jeg har hatt fin progresjon og er ikke overrasket over å bli tatt ut.
Nylig fikk HV-sersjanten ny rifle, noe som
har gitt bedre resultater på liggende.
Kristina Vestveit fikk en hyggelig overraskelse da hun under det militære nordiske
mesterskapet fikk vite at billetten til Beijing
var klar. Opprinnelig var en annen innstilt,
Fire utøvere i den norske troppen er tatt ut til
OL i Beijing. Løytnant Christina Bengtsson i det
svenske luftforsvaret er en av Sveriges beste
kvinnelige rifleskyttere. Hun tok en sølvmedalje.
– Jeg vil ha så stor konkurranse som mulig.
Men ikke alle har den innstillingen. For noen år
siden fremmet Sverige forslag om at bare offiserer skulle kunne delta. Men nå ser det ut som
at også Sverige åpner opp for bredere deltakelse, sier hun.
KAI NYGAARD
helse &
kosthald
Månadens tips
RENT BORD: Fenrik Pål Hembre i HV-02 skjøt
seg til tre gull og tre lagseire i Nordisk på
Terningmoen. FOTO: KAI NYGAARD.
r ag i Beijing
Disse skal til OL
Kristina Vestveit (21)
Bosted: Asker
Avdeling: HV-05 Innsatsstyrke Grebe
Grad: Sersjant
Styrke: Tøff i finaler
Gyda Ellefsplass Olssen (29)
Bosted: Bærum
Avdeling: Flo Investering/Prosjekt
fremtidig kampflykapasitet
Grad: Kaptein
Styrke: Sterk indre motivasjon, positiv innstilling
Vebjørn Berg (28)
Bosted: Sørumsand
Avdeling: HV-05 Innsatsstyrke Grebe
Grad: Sersjant
Styrke: Allsidig. Hevder seg godt i
mange øvelser og ulike kaliber
∞
Espen Berg-Knutsen (38)
Bosted: Oslo
Avdeling: HV-05 Innsatsstyrke Grebe
Grad: Løytnant
Styrke: Strukturert
KLAR, FERDIG, GÅ: Fire skyttere fra
Forsvarets landslag er klare for avreise
til olympiske leker i Kina. Fra venstre: Espen
Berg-Knutsen, Kristina Vestveit, Gyda Ellefsplass Olssen og Vebjørn Berg. Foto: KAI NYGAARD.
Helse- og treningsterapeut
Torunn Hammersland er tidlegare verdsmeister i marinefemkamp.
„
Finn formtoppen
I februar bestemte jeg meg for å delta i
halvmaraton. Siden har jeg gjennomført løpsøkter tre til fire ganger i uka,
vekselvis langturer og intervaller.
Nylig meldte jeg meg på Oslo halvmaraton, som går av stabelen i slutten av
september. Jeg lurer i den forbindelsen
på om du har noen tips om hvordan
jeg kan toppe formen den siste tida opp
mot løpet?
Arve
Hei!
I all hovudsak handlar formtopping
om å finna overskot. Gi kroppen tid
til å restituera seg (hente seg inn
att) etter kvar treningsøkt og dermed samla krefter til å yte maksimalt.
Eg anbefalar deg å køyre den siste
harde økta seinast ei veke før konkurransen. Bruk den siste veka til å
hente krefter gjennom aktiv kvile,
med det meinar eg roleg aktivitet.
Legg gjerne opp til aktivitetar som
avlastar beina, som til dømes symjing eller sykling. Kosthaldsmessig
lyt du få i deg nok langsame karbohydratar gjennom pasta, ris eller
kornvarer i denne tida. Anbefalt
inntak av karbohydrat er 50-60 prosent av det totale energibehovet
ditt. Dagen før konkurranse vil eg
anbefale å ta heilt treningsfri og
heller konsentrera deg om å hente
overskot, samt få inn godt med
næring og væske.
Lukke til!
Torunn
men Olympiatoppen ville vente med uttaket til
alle verdescup-konkurransene var unnagjort. En
tredjeplass i Milano og tredje beste resultat i verden på halvmatch i år overbeviste komiteen.
– Jeg drømte om OL allerede som 12-åring da jeg
startet med skytekonkurranser, forteller hun.
Jevnt nivå. Av årets deltakere har kun Espen
Berg-Knutsen deltatt i olympiske leker tidligere.
– Det er en fordel å ha vært med før. Jeg vet hva
jeg går til. For eksempel har jeg lært å prøve klær-
ne skikkelig før jeg reiser. Sist gang gikk jeg rundt
med alt for store t-skjorter, fleiper HV-løytnanten.
Ifølge landslagstrener Lilleng er prestasjonene
ofte bedre når utøverne vet hva som venter. Han
mener imidlertid nivået på årets lag er så høyt at
de vil hevde seg likevel.
– Vi håper på finaleplasser. Nivået er så jevnt i
verdenstoppen at når en utøver først er i finalen,
kan alt skje.
KAI NYGAARD
Kjelde: Idrettens treningslære, Asbjørn Gjerset,
Sosial- og helsedirektoratet (shdir.no)
Har du spørsmål om helse og kosthald?
Send ein e-post eller eit brev.
Du kan vinna 15 Flax-lodd.
E-post: [email protected] eller:
F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus.
0015 OSLO.
F JULI/AUGUST 2008
61
Den svære dølingen ser opp. Ryggen er en
meter bred. Under den svarte, hårete huden
dirrer musklene.
Cowboy for
– Hopp opp i salen! Husk å vise at
det er du som er sjefen.
Asle Kirkevoll (51) er klar i talen.
Solen steiker. Svetten drypper. Det er
bare å ta sats.
Det er en fullblods hestekar som
driver Geilo hestesenter. Kirkevoll
vet hva han snakker om og har flere
ganger bevist hvem sjefen er – helt
siden han ble kastet av en fjording
som treåring. Den turen endte på hodet i en høysåte. Mange blåmerker
senere bar det til Kløvkompaniets
tropp to ved Skjold i Troms. En vill
ferd gjennom stallen hengende i se-
62
JULI/AUGUST 2008 F
letøyet til en av kompaniets hissige
hopper, endte med at 20-åringen
temmet fanten. Unggutten fikk et
godt rykte på seg og tilgang til
Forsvarets kvarterhester, som det
fantes cirka tusen av på slutten av
1970-tallet. Etter endt tjeneste lånte
han hester mot å sko og trene dem.
Et yrkesliv på hesteryggen var i gang.
Arnold. Nå står den bredskuldrete
mannen på terrassen og skuer utover
gården som er tilholdssted for 44 hester. Flokken som har stått inne for natten, er på vei ut for å beite friskt, grønt
«HUSK Å VISE
AT DET ER DU
SOM ER SJEFEN»
ASLE KIRKEVOLL,
GEILO HESTESENTER
gress. En lys brun kraftkar med raggete manke løper stolt over plassen.
– Der er Arnold. Han er sterk, veier
et tonn, sier Kirkevoll.
Arnold er lett synlig. Men også den
stolte hingsten må innordne seg i
flokkens hierarki. Hestene er aldri i
tvil om hvem som er flokkens leder
og hvor de selv står i rangstigen. En
nykommer må alltid starte nederst
og kjempe seg opp til sin plass.
Uansett, på Geilo Hestesenter er den
ubestridte lederen Asle. Derfor føles
det ikke særlig risikabelt å hoppe opp
på Gompen, selv om det er den første
sport
&
Nybegynnertips på hest
friluft
Sørg for at du har en god hest og
en god sal, og at de du rir sammen
med har forståelse for at du er
fersk.
Å ri er som å sykle, du må lære
balanse før du kan sette opp farten.
Er du anspent, glemmer å puste
og løfter skuldrene, øker sjansen
for å falle av.
Hesten slapper mer av når du
slapper av. Den merker om du er
usikker og redd.
Start med korte turer.
Kom deg kjappest mulig ut i naturen, det er morsommere enn en
ridebane.
Les mer om riding på
www.hest.no.
Kilde: ASLE KIRKEVOLL/GEILO HESTESENTER.
med hestene er utrolig fascinerende,
sier Kirkevoll.
Det hjelper kanskje å være en stabukk selv. Asle steilte da han ble innkalt til førstegangstjeneste som infanterist.
– Jeg fortalte en oberst på Hønefoss
at dersom jeg skulle i Forsvaret, måtte
det bli Kløvkompaniet. Han sa nei.
Men etter to uker fikk jeg brev om at
jeg var inne. Det luktet vel så mye
hest av meg at han skjønte det var der
jeg hørte hjemme, knegger rytteren.
r en dag
rideturen. Gompen står musestille til
ferskingen på ryggen sitter komfortabelt. Et lett press med hælene, og vi
er i farta. Å ri handler om å slappe av,
la kroppen gynge med i bevegelsene
og samtidig være bestemt når du gir
kommandoer. Etter et par prøverunder på ridebanen er vi klare for
skauen.
Drakamp. – Press hælene ned. Hold
et godt tak i tøylene, samtidig som
de ikke skal være for stramme.
Kirkevoll tar på seg cowboyhatten
og solbrillene. Han leder an på stien
som svinger mellom bjørketrær og
hytter i lia ovenfor Geilo. Gompen
tar sats og bykser opp en liten skråning, stopper ved en elv for å drikke.
Noen steder blir det drakamp mellom
Gompen og ferskingen. Dyret vil spise
gress, gå sakte og snakke med andre
hester. Til slutt gir han seg. Til tross
for mye muskelkraft: Hester er først
og fremt snille dyr.
– Hester er ærlige. De tilgir når du
feiler. Skaper du tillit, gjør de hva
som helst for deg. Jeg har ledet en av
mine ned en skrent i stummende
mørke og rett ut i en elv. Samspillet
Asle
∞ HESTETUR:
Kirkevoll ved
Geilo Hestesenter tar
gjerne en tur oppover
fjellsidene ved Geilo
med Islandshesten
Dagur. FOTO: KAI NYGAARD.
Vidda. I et år var han en av Kløvkompaniets hovslagere. Forsyninger
var spesialiteten til de militære firbeinte.
– Kløven kom alltid frem, også når
det ikke var flyvær og terrenget var
for bratt for beltevognene. I dyp snø
skodde vi hestene med truger, minnes
Asle.
Siden den gang har han ikke hatt
sommerferie. En av favorittaktivitetene sommerstid er å ta med ridelystne på Hardangervidda. Tredagersturene selger best, men krever mest
av turlederen fordi det stort sett tar
tre dager før en fersking behersker
alle sidene ved hest til turbruk. Åttedagersturene langs de gamle ferdselsårene fra 1800-tallet er mest moro.
Feit hest. Når han plukker hest, ser
han an erfaring og om den som skal
ri er redd.
– Så får jeg bilder i hodet mitt av
hvilke av mine hester som passer, sier
Asle.
Han forteller at Gompen er en
skikkelig feit hest som har fått alt for
mye å spise. Jeg lar være å spørre
hvorfor han syntes den passet til meg.
KAI NYGAARD
F JULI/AUGUST 2008
63
Solid håndverk om folkerett
omtale
Cappelen Akademisk forlag har
kultur
∞
Håndbok i militær folkerett
Arne Willy Dahl
Andre utgave
Cappelen Akademiske forlag
Sommer i lufta
Ole Edvard Antonsen,
Bjarne Brøndbo og
Luftforsvarets
musikkorps
Propius Music
14 spor
46,35 min
Keisam sommarpakke
Dette er året kor
D.D.E-vokalist Bjarne
Brøndbo får menga
seg med kulturfiffen.
Det byrja med opninga av milliardoperaen i Bjørvika i
april. For nokre veker sidan kom
sommarplata «Sommer i lufta» ut. I
kapteinsetet sit Ole Edvard
Antonsen, dirigent i Luftforsvarets
musikkorps – ved sida av finn du
D.D.E-aren. Antonsen skulle ikkje ha
problem med å finna ein betre solist
for dette sommarprosjektet. Men
når dagen er gje og ein skal gjera
opp reknestykket, er vel folkelege
Brøndbo mannen å ha med, sjølv
om det går direkte utover kvaliteten. Heldigvis, får ein seia, er han
berre innom fire av dei 14 melodiane.
omtale
«Sommer i lufta» kunne blitt eit
svært bra samarbeidsprosjekt. Når
ein har flinkisar som Øivind Farmen
med på trekkspel, og ikkje minst
Luftforsvarets musikkorps.
Dessverre blir det for føreseigeleg
og keisamt. Arrangementa er akkurat sånn ein kunne forventa. Kor er
sommarkjenslene? Kor er lukta av
nykokt krabbe og jordbær med
krem? Kor er overraskingane?
Produksjonen kunne vore noko
betre. Solistane druknar i lydbilete.
Det same gjer dei forskjellige kora
som er med. Albumet har med dei
fleste klassiske sommarmelodiane,
til dømes «Jeg tror på sommeren»,
«Sommerøya» og «Så seile vi på
Mjøsa». Desse vil nok slå ann hos
den eldre garde. Men ungdomen vil
nok leggja kursen om denne plata
og segla sin eigen sjø. Som dei brukar å gjera.
64
VIDAR HOPE [email protected]
JULI/AUGUST 2008 F
utgitt andre utgave av generaladvokat
Arne Willy Dahls Håndbok i militær
folkerett. Den første kom i 2003. I løpet av disse fem årene har det skjedd
en del, blant annet gjennomgang av
sedvaneretten og ny rettspraksis. Dahl
tar også med nye emner som ikke-dødelige våpen, datanettverksoperasjoner og krigføring i verdensrommet.
Håndbokens store styrke er at den
ikke bare omhandler krigens folkerett, men setter dette emnet inn i en
større praktisk sammenheng. Den
har vinklinger som gjør den uunnværlig som lærebok og praktisk oppslagsbok. Dahl har stoff til en hel
bokserie, men har etter mitt skjønn
gjort et heldig valg både i bredden
og i dybden. Jeg har tatt utallige
Flyene
ingen
vil ha
På en gresslette utenfor Athen står et
lite stykke norgeshistorie og ruster.
i luften, hadde albatrossene sin
siste flygning i 1996. Etter det
har vi tatt i bruk Orion, forteller
Vamvakas.
Vi er på den militære flyplas-
Langbein. Han følger oss innover flyplassen, og der – nærmest henslengt midt i det høye
gresset – står albatrossene på
rekke og rad. På grunn av det
karakteristiske, store «nesepartiet» har grekerne gitt flyene tilnavnet «Goofy», og vi kan se at
de minner litt om Disney-figuren Langbein.
Skal vi tro Vamvakas, kunne
flyene for hans del gjerne endt
opp på norsk jord igjen.
– Det ville vært en god idé om
noen tok vare på albatrossene,
her står de bare og ruster. Om få
sen Elefsis, hjem for det greske
luftforsvaret. Det er nærliggende
å tenke at dette er Hellas’ svar på
Andøya, sjøen er så nærme. Værmessig kan de to flyplassene
selvsagt ikke sammenliknes, her
ved Egeerhavet blir det like
varmt som Nord-Norge er kaldt.
Men i likhet med Norge har
Hellas en strategisk viktig kyst –
ikke bare som åsted for landets
uvurderlige turisme, men også
som mulig angrepsvei.
– Vi er omkranset av mange
potensielle fiender som vi må
beskytte oss mot, sier oberstløytnant Miltiadis Vamvakas.
Ruster. Vamvakas er sjef for
353-skvadronen i det greske
luftforsvaret. Etter at vi har ventet utenfor porten mottar han
oss hjertelig i sitt hovedkvarter.
Han vil gjerne vise oss albatrossene og forteller historien bak.
– Tolv fly kom fra Norge i
1969, da skvadronen ble startet.
De var bygget for antiubåt krigføring og har tjenestegjort både
for luftforsvaret og marinen vår.
Etter å ha tilbakelagt 5000 timer
stikkprøver og finner de søkte emner og spørsmål besvart på en utmerket måte.
Håndboken er ikke forbeholdt
jurister og offiserer. Dahl skriver
lett og forståelig, krydret med eksempler. Håndboken har en grundig norsk vinkling, inkludert nytt
om krigsforbrytelser. Den blir nok
neppe lest fra perm til perm av
mange, men heller kapittel- og
emnevis etter behov. Boken kan
nok leses også som en innføring i
militær folkerett, men den er etter
mitt skjønn ikke skrevet med dette
for øye. Boken har ingen fotografier, tegninger eller andre illustrasjoner. Bak denne håndboken ligger nær 30 års målrettet arbeid.
Det Dahl skriver, kan en stole på.
Dette er solid håndverk. Terje Lund
Norsk innsats i D-dagen markert.
– 64 år etter de historiske kampene
i 1944 kjemper vi fortsatt hardt for
freden. Vår frihet er ikke gratis, sa
forsvarsattaché, kommandør Per
Svartefoss da han sammen med ordfører Jean-Francoas Le Querler la ned blomster på det norske minnesmerket i Villons-les-Buissons. Minnesmerket er reist på det stedet hvor
norske «Spitfire» jagerfly ble stasjonert i forbindelse med den allierte
landgangen i Normandie i 1944. Også ved det norske minnesmerket i
Hermanville ble det lagt ned blomster. Dette monumentet er ble avduket
av kong Harald i 2004 og er en kopi av «Orlogsgasten» i Oslo. (ee)
SPØKELSESFLY: Her
på gressletten står
fem av albatrossene.
I tillegg finnes to fly
til på flyplassen
Elefsis.
Kung-Fu Panda
Animasjon/Komedie
USA
United International
Pictures
Prod: 2008
Spilletid: 1t 35m.
∞
omtale
Klassisk oppskrift
Den overvektige, trøstespisende
pandaen Po jobber som nudelservitør.
Familien har vært nudelfolk i generasjoner. Imidlertid dagdrømmer Po om
å bli bejublet kung fu-kriger lik sine
idoler på kung fu-skolen oppe i fjellene. En dag får den gamle kung fumester et drømmesyn om at ondingen med stor o – en farlig kriger – vil
angripe den fredelige landsbyen. En
kung-fu-helt må derfor utpekes og
trenes til å hamle opp med trusselen,
hjulpet av et hemmelig superknep for
den ene innvidde.
år blir vi nødt til å vrake dem
uansett. Men siden dette er militært materiell, kan jeg jo ikke
bare gi dem til hvem som helst,
sier den greske skvadronsjefen.
Våpenhjelp. Ifølge major
Anders Utgård, som er sjef for
Luftforsvarsmuseet i Bodø, ble
12 av totalt 16 albatrosser gitt
til Hellas som bistand fra norske
myndigheter. Det norske luftforsvaret fikk dem i 1961 som
en del av våpenhjelpen fra USA.
Flystasjonen på Andøya ble deretter opprettet, beliggenheten
ved havet lengst nord var nødvendig fordi albatrossene hadde
kort rekkevidde og patruljeområdet omfattet den nordlige delen av Norge. I 1969 ble Orion-
flyene anskaffet, da hadde vi ikke bruk for albatrossene lenger
og de ble dermed overført til
Hellas. Tilsvarende ble også
Starfighter-fly gitt til Tyrkia.
Siden Albatross-flyene ble gitt
til Norge som våpenhjelp fra
USA, kunne vi ikke selge dem
videre. Derfor fikk Hellas dem
som våpenhjelp.
For dyrt. Utgård sier det ikke er
aktuelt å hente Albatross-flyene
tilbake til Norge.
– Vi kunne for så vidt tenkt oss
å ha ett av dem på museet. Men
vi har ikke økonomisk mulighet
eller plass, hverken i Bodø eller i
flysamlingen på Gardermoen.
Man må huske på at dette er svære fly som trenger mye plass. Bare
«HER STÅR DE
BARE OG RUSTER»
Miltiadis Vamvakas
transporten fra Hellas, med båt,
ville kostet oss en halv million
kroner, opplyser Utgård.
Han var selv i Hellas for tre år
siden for å se på albatrossene.
Også andre norske flyentusiaster har forsøkt å få flyene hjem.
Men slik det ser ut nå, har
Albatross-flyene fått sitt siste
hvilested i Hellas.
I ATHEN:
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Du må ikke være Einstein for å
skjønne hvor dette bærer av sted.
Som vanen er i animasjonsfilmer for
barn er budskapet ganske planke: Du
må tenke selv og tro på deg selv. Den
disneyske arv henger stadig over animasjonsbransjen. Malen er fulgt til
punkt og prikke, mennesker plasseres
i dyrekropper. Vi identifiserer oss med
hovedfigurens dilemma: Han vil bryte
ut, men er redd for å såre sin far. Vil
han satse?
Bildene er perfekte. Ja, filmen er akkurat så polert som denne industrien
kan få til. Det er illustrerende i så måte at vold, som kampsport faktisk er,
formidles som en vakker dans og de
ellers så detaljfikserte animatørene
har ikke tatt med en dråpe blod. Og
om figurer, handling og dermed budskap mangler den helt store dybden,
så har filmen mye humor og er pen å
se på. Og det skulle holde i 1 time og
35 minutter.
ROBIN RØKKE JOHANSEN [email protected]
F JULI/AUGUST 2008
65
Tyskland
F nr. 4/07
Belgia
F-nr 3/06
Bulgaria
F-nr 4/08
Canada
F-nr 10/07
Danmark
F-nr 10/06
Spania
F-nr 5/06
Estland
F-nr 11/06
USA
F-nr 9/06
Frankrike
F-nr 7/8/07
Hellas
F nr 6/08
Ungarn
F-nr 3/07
Island
F-nr 6/07
Italia
F-nr 7/8/06
Latvia
F-nr 4/06
Litauen
F nr 12/07
REISEEKSPERT JENS A. RIISNÆS HAR PLUKKET UT SINE FAVORITTER:
Natos fem beste
Berlin
„
Foto: KAI NYGAARD
Praha
Dette må være verdens vakreste
hovedstad. Den ble heller ikke
skadet i særlig stor grad under andre verdenskrig. Praha er gammel
og rik, og det skyldes først og
fremst at den forble uskadet – selv
om det også her var dramatisk
under andre verdenskrig. Da tenker jeg på attentatet mot Reinhard
Heydrich – som ble kalt «det blonde udyret» og var sentral i planleggingen av holocaust. Det var i
1942. Heydrich ble drept av en
granat og attentatmennene forskanset seg i kryptene under den
gresk-ortodokse kirken St. Kirill-OMetodus. Til slutt tok de livet sitt
med sine to siste kuler – rett før
nazistene fant dem. Men det er en
historie de færreste vet om.
„
Tallinn
Bonn, som var hovedstad i det
gamle Vest-Tyskland, hadde ikke
vært på min topp-fem-liste. Berlin
derimot er noe helt annet: en helt
unik by – og vår tids mest politisk
pregede hovedstad. Jeg har
mange minner derfra. Jeg reiste jo
før muren falt også – og jeg husker godt følelsen av å passere
Checkpoint Charlie – å reise inn
bak muren og inn i det kommunistiske Øst-Europa. Berlin er fortsatt
en spesiell by – selv om mange
skulle ønsket at det var mer igjen
av muren. Jeg synes nå det er bra
at den er borte, jeg. Det er en vakker by som minner deg om den
kalde krigens virkelighet.
Bytipset: Ta turen til «Museum
Am Checkpoint Charlie» hvor
grenseovergangen mellom den
amerikanske og den sovjetiske
sektoren av Berlin lå. Der står noen av de gamle kontrollpostene
som minnesmerker.
Bytipset: Besøk kirken hvor attentatmennene gjemte seg. Rett
ved ligger et av byens berømte ølbuler – U Fleku – har brygget det
samme ølet siden 1499.
Foto: ERLING EIKLI
„
Foto: OLE KÅRE EIDE
Budapest
Dette er en flott by – vakker,
men på en annen måte enn
Praha. På den ene siden av elven
har du Buda, med sine tyrkiske
bad. Budapest var jo i mange år
okkupert av tyrkerne. På den andre siden av syv vakre broer ligger Pest, med sin sjarmerende
gågate, Vaci Utca – og minnesmerker etter opprøret i 1956. Jeg
velger meg favorittbyer fordi de
betyr noe for meg: Budapest er
en slik by. Jeg var åtte år under
opprøret – og husker jeg leste
om det i avisene. I tillegg kom
det mange ungarske flyktninger
til Norge. Det gjorde sterkt inntrykk. Ungarn ba om hjelp, men
Vesten kunne ikke gjøre noe. Og
jeg, og sikkert mange med meg,
får flashback til 1956 når jeg besøker Budapest.
Bytipset: Ta turen til et tyrkisk
bad hvis været er dårlig. Dersom
sola skinner, er utendørsbadet
Széchenyi på Pest-siden av Donau
uslåelig. Det ser ut som et palass.
– Hvis Istanbul fortsatt hadde vært hovedstaden i Tyrkia, ville den vært selvskreven
på listen, sier Riisnæs.
F har de siste to og et halvt
årene besøkt 25 av Natos 26 hovedsteder. Den siste – Luxembourg –
presenterer vi i septemberutgaven.
Men til dette nummeret har vi utfordret reiseekspert Jens A.
Riisnæs, NRKs reiseguru til å velge
66
JULI/AUGUST 2008 F
ut sine fem favoritter. Han har tidligere besøkt samtlige 25.
– Jeg har prøvd å styre unna de
selvsagte valgene, sier han.
Imperiehovedstader som
London, Paris og Roma utelukkes
derfor.
„
Jeg kunne valgt Riga og
Vilnius også, de er like fine alle de
baltiske hovedstedene, men valget
faller til slutt på Tallinn. Visste du
at Tallinn egentlig betyr
Danskeborgen? Det var danske
riddere – på korstog, ledet av kong
Valdemar, som erobret byen en
gang på 1200-tallet. Så ble den
svensk og siden russisk. Men den
har også vært tysk – gamlebyen,
på toppen av Tallinn, er gammel
hansaby. Tallinn er et eneste stort
stykke militær historie, og det er
mange som har slåss om henne.
Det som gjør byen så fin, er at den
stort sett er blitt bevart – og sluppet unna de store skadene. Og så
er det jo spennende å være i en by
som i så mange år var del av
Sovjetunionen.
Bytipset: Gamlebyen selv.
Foto: OLE KÅRE EIDE
– De er så storslagne at de slår
knock-out på resten i bare størrelse, sier han.
Ikke plass til alle. Favoritten
Istanbul får heller ikke være med,
i 1923 ble Ankara hovedstad i
Tyrkia. Og Ankara er, ifølge
Riisnæs, til sammenligning svært
kjedelig.
– Hva er det som gjør Istanbul så
spennende?
„
Nederland
Luxembourg Norge
F nr 1/2/08 F-nr 12/06
Polen
F-nr 6/06
Portugal
F nr 11/07
Romania
F nr 5/08
Storbritannia
F-nr 1/2/06
Slovakia
F-nr 1/2/07
Slovenia
F-nr 5/07
Tsjekkia
F-nr 9/07
Tyrkia
F-nr 3/08
hovedsteder
kultur
reise
Svar på 5
spørsmål, og du
kan vinne en
reisesjekk på
5000 kr fra VIA
Travel!
VIA Travel er Forsvarets
samarbeidspartner på
reiser. Send oss svaret på
de fem spørsmålene før
15. august, og du deltar
i konkurransen om å vinne
en reisesjekk på 5000
kroner fra VIA Travel.
Postadressen er:
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/ Akershus, 0015 Oslo.
E-post kan du sende til:
[email protected]
Vinnerne blir gjort kjent i
neste nummer av F.
Lisboa
„
I 1755 ble Lisboa fullstendig ødelagt – først av
tre jordskjelv, så av en voldsom tsunami og
brann. Likevel er det blitt en veldig vakker by,
med to flotte topper. Men hovedårsaken til at jeg
velger Lisboa, og som jeg tror vil være av interesse for militært interesserte lesere, er noe som
skjedde på begynnelsen av 1500-tallet, den gang
venetianerne styrte krydderhandelen fra Asia.
Det ville den unge prinsen Henrik gjøre noe med
– han satte for seg å finne sjøveien til Asia. Han
døde før de fant veien rundt Kapp det Gode Håp,
men bidro likevel sterkt til å forskyve maktbalansen på 1500-tallet – fra det Østre middelhav til
– 2700 års historie – og mer enn
1000 år som imperiehovedstad. Det
er en fantastisk opplevelse å seile
gjennom Bosporosstredet – inn og
ut av Svartehavet. Og det er det
mange nordmenn som har gjort,
deriblant Harald Hardråde og
Sigurd Jorsalfare, sier han, og forteller om det mektige gyldne horn,
om et imponerende forsvarsmuseum og de kraftigste forsvarsmurene i Europa.
Foto: ARNE FLAATEN
Atlanterhavet. Portugiserne var eventyrlystne, og
det var jo i jakten på veien til Afrika at de oppdaget Brasil – de seilte lenger ut på Atlanterhavet
på leting etter mer vind og støtte i stedet på land
på den andre siden. Pengene rant inn – og rikdommer strømmet til Lisboa – og vi kan bare spekulere på hvor flott byen hadde vært hvis det ikke
hadde vært for jordskjelvene.
Bytipset: Ta turen til Sjøfartsmuseet, et lite
stykke sør for Lisboa. Der ligger også eventyreren
Vasco Da Gama i sin krypt, mannen som fullførte
prins Henriks drøm: Å finne sjøveien til Asia.
– Porten som Harald Hardråde
passerte gjennom på 1000-tallet,
står der fortsatt, forteller han.
Amsterdam og Madrid er andre
favoritter han ikke finner plass til
på sin topp-fem-liste.
– Men hvis du drar til Amsterdam, må du få med deg replikaen
av en Ostindiafarer på Sjøfartsmuseet – et skip som var så påkostet og velutstyrt at det kunne gått
som både krigsskip og handelsskip.
Amsterdam er nemlig mer enn
bare Rembrandt og Van Gogh, sier
han.
Storbytips. Riisnæs oppfordrer
reiselystne til å kjøpe guidebok –
selv foretrekker han Rough
Guide-serien.
– Guidebok er viktig fordi du får
en beskrivelse av et lands historie.
Den må du også ha for å kunne
forstå hovedstaden, sier han.
1. Gamlebyen i Tallinn er delt i
to: øvre by og nedre by. Hva
kalles øvre by?
2. Hva het den portugisiske diktatoren som overga seg i 1974?
3. Hva het den ungarske opprørsministeren fra 1956?
4. På hvilken side av muren i
Berlin lå Brandenburger Tor?
5. Hvor mange år tok det å
bygge Vituskatedralen i Praha?
Riktige svar i nr. 6:
1. Zevs
2. 1967-1974
3. Pireus
4. 2004
5. 1458
I forrige F trykket vi ved en feiltagelse
svarene bak spørsmålene. Det er derfor ikke trukket ut noen vinner. Lykke
til med spørsmålene i denne utgaven.
Riisnæs foretrekker selv å bo
sentralt når han besøker storbyer,
helst i et litt gammeldags hotell –
og gjerne familiedrevet.
– Tenk ikke teknisk kvalitet,
tenk heller beliggenhet, du skal
ikke tilbringe tiden på hotellet
når du besøker en storby.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F JULI/AUGUST 2008
67
Marshall-statue på kaia
miks
∞
STÅR STØTT: Marshall-statuen står på festningens
nordre kai. Bildet er fra åpningen. Foto: ARNE FLAATEN.
55 år etter at han kom til Oslo for motta
Nobels fredspris, ble en egen Marshallstatue
reist på Akershus festning. Avdukingen fant
sted mandag 16. juni – utenriksminister Jonas
Gahr Støre deltok. George C. Marshall (18801959) var USAs utenriksminister etter andre
verdenskrig og stod bak Marshallplanen i
1947, som skulle få Europa på fote igjen etter
krigens ødeleggelser. Han var den første
yrkessoldat som ble tildelt fredsprisen.
Barneinvasjon
Omtrent 25 000 besøkte barnefestivalen
på Akershus festning.
NEDSPENNES: Bjørnar
Pedersen skrur spenningen ned fra 40 000 til null
volt. Foto: TORBJØRN LØVLAND
∞
Stengte radar
i Sørreisa
Den pensjonerte kapteinen
Bjørnar Pedersen (60) fikk
æren av å skru av luftradaren
i Sørreisa – en radar som har
snurret og gått siden januar
1962. Etter at Sindre II på
Senja ble satt i drift for halvannet år siden, er det ikke
lenger nødvendig å ha eget
radarhode i Sørreisa. To av de
tre radomene på fjellet Høggumpen i Sørreisa skal rives.
Den tredje blir stående med
sambandsutstyr, så den vil
fortsatt være et landemerke
for dem som nærmer seg
Bardufoss luftveien. Og for
bemanninga på CRC Sørreisa
får nedstengningen ingen betydning.
– Radaren har vært svært
pålitelig. De siste årene har
den nærmest gått uten vedlikehold. Svære hydrauliske
pumper og et digert kulelager
fra 1962 bærer den mange
tonn tunge konstruksjonen,
sier Pedersen, som har som
pensjonistjobb å være med på
rivinga av radaren.
Trolig blir den demontert og
fraktet ned stykkvis og delt
samme veien som den kom
opp på det 1024 meter høye
fjellet – via trallebanen i fjellet.
Det er antydet at demonteringen av radaranlegget vil
koste mange millioner kroner.
68
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
JULI/AUGUST 2008 F
Med aktiviteter og konserter skulle festivalen,
som fant sted i månedsskiftet mai/juni, inspirere
barna ved å være et «kunstnerisk bibliotek». Barna
fikk blant annet prøvd seg på tindebestigning (bildet) med Den Norske
Turistforening, en av organisasjonene som beleiret området.
Festivalen gikk relativt skadefritt for seg.
– Det eneste var at et barn
ble bitt av en gris, forteller
en fornøyd barnegeneral,
Tage Krogsrud. Han skryter
av festningsområdet som
denne helgen også bød de
besøkende på knallvær.
– Jeg har laget barnefestival
mange steder, i 20 år – men
dette er det flotteste stedet.
En oase i sentrum, sier
barnegeneralen.
Oasen hadde også besøk av
næringslivsaktører som formidlet sine respektive budskap.
– Du får ikke til dette uten
næringslivet.
Gruppebilletten koster
500 kroner for en helg,
det er veldig billig. Det
kunne vi ikke gjort
uten Forsvaret og næringslivet, sier barnegeneralen.
ROBIN RØKKE
JOHANSEN
[email protected]
OASEN: På barnefestival på Akershus
festning fikk noen av de 25000 fremmøtte prøve seg i klatreveggen.
19-åring ble russisk tolk
Korporal Hans Herman Tjønn snakker russisk
flytende, etter å ha bodd sju år i Moskva. Han ble
derfor et populært intervjuobjekt for russiske medier da det i begynnelsen av juni var felles grenseøvelse i Sør-Varanger (GSV).
– Det er ikke ofte jeg opptrer som tolk, men det var
artig å hjelpe til. Jeg er vel den eneste grensejegeren
som kan russisk, sier 19-åringen.
Han har ikke tjenestegjort ute på grensen, men sittet inne i operasjonsrommet på GSV, på sambands-
avdelingen, hvor kunnskaper i russisk kommer godt
med. Selv om kontakten mellom russere og nordmenn er tettere enn på lenge, er språkbarrieren fortsatt stor. Når delegasjoner møtes, stiller de med tolker. Og en ekstra oversetter er alltid kjærkomment.
– Russiske journalister ville gjerne vite hvorfor jeg
kunne russisk og litt om tjenesten på GSV. Jeg skal nå
studere jus i Bergen og håper senere på en jobb hvor
jeg får bruk for russiskkunnskapene, sier den dimmeklare korporalen.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
På hvilken side kan
du lese om landskonferansen på
Oscarsborg?
?
∞
POPULÆR PÅ GRENSA: Korporal
Hans Herman Tjønn intervjues av
russiske medier. Foto: TORBJØRN LØVLAND.
Gulljubilanten
Send ditt svar til
konkurranser @fofo.no
Svarfrist: 15. august.
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt 15 Flaxlodd.
Løsning i nr. 6: Side 31.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Håkan Essung, Asker.
Maler Kystvakten blå
Sortland kalles den blå byen.
Det vil også kystvaktbasen i nord
være med å markere.
– Det var kunstneren Bjørn Elvenes som lanserte
ideen til den blå byen for ti år siden for å skape identitet. Mange hus har fått blå farge, og nå følger
Kystvaktskvadron Nord opp. Bygningene våre er fra
tidlig på åttitallet, så det er uansett på tide med nye
malingsstrøk, sier stasjonsoffiseren på Sortland, orlogskaptein Einar Endresen.
I Vesterålen får man gode råd og kraftige rabatter
på blåfargene, så overgangen fra de mer typiske
landbruksfargene til marinens kulør blir ikke spesielt kostbar. Dessuten tas overgangen over tre år: I fjor
ble en stor garasje blå, i sommer tas et stort lager og
messa. Resten av basen følger neste år.
– Noen har rynket på brynene, men jeg synes vi får
et mer maritimt preg, sier Endresen, og viser oss bilder av de forskjellige bygningene, med datakolorerte
blåtoner.
Mona Dahl har ansvaret for blåfargene i den kommunale kulturetaten. Hun sier det er veldig positivt
BLÅ BASE: Rait Olesk fra Estland maler, og
stasjonsoffiser Einar Endresen er glad for at
kystvaktbasen blir blå. Foto: TORBJØRN LØVLAND.
∞
at også Kystvakten blir blå. Basen ligger litt utenfor
den definerte kjernesonen hvor en fargeplan nå utarbeides, men er samtidig veldig dominerende når du
kommer over Sortlandsbrua.
– Alle bygg må ikke males blå, men det må velges
farger som står til blått i framtiden. Vi bruker en
varm og en kald palett med ulike nyanser og egne
kontrastfarger. Ekte marineblått inngår ikke i planen, sier Dahl, som anslår at minst hvert tredje bygg
i sentrum nå har blåtone.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Foto: PRIVAT
Fløy til show i veteranfly. Da
Bodø arrangerte flystevne, inviterte stiftelsen Dakota Norway
interesserte til å dra dit med veteranflyet Dakota DC-3: fra Torp
utenfor Sandefjord og langs norskekysten, i lav høyde. Svein-Ivar
Pedersen, som deltok på turen
og selv er flyentusiast, beskriver
turen som en nostalgisk opplevelse. Det er en gjeng entusiaster
som holder det gamle flyet i drift
– som det eneste veteranpassasjerflyet i Norge. Og hver onsdag
ettermiddag tar de med interesserte på flytur over Vestfold.
17 år gammel begynte
Svein Salthe som kontoraspirant i Forsvaret.
I dag leder 67-åringen den grafiske avdelingen til den regionale
støttefunksjonen til Base Viken.
Kontorplass: Sessvollmoen. 50 år
har gått siden han søkte aspirantplass på Vatneleiren i hjembyen
Sandnes.
– Jeg har vært gjennom mange
omorganiseringer, forteller han.
Den mest alvorlige var i 1996 –
da ble Vatneleiren lagt ned, og
Salthe vurderte å forlate
Forsvaret. I stedet pakket familien
koffertene, kona sa opp jobben,
de solgte huset og flyttet til
Østlandet.
– Savner du flate Jæren?
– Nei, vi er jo hjemme en gang i
blant, men trives godt på
Sessvollmoen. Og så er vi glade i å
gå på ski, sier han.
Også kona jobber i Forsvaret.
– Er det store forskjeller på
Forsvaret anno 1958 og i dag?
– Det var mye mer autoritært
den gang – du måtte stå i rett ved
pulten din når sjefen kom inn,
humrer han.
– Og så har det vært en kjempestor utvikling innenfor data. I
gamle dager trykket vi med stensilmaskiner. Nå går alt digitalt.
– Hvor lenge blir du værende?
– Jeg skal i alle fall ikke slutte i
år, sier 67-åringen, som snart går
løs på sitt 51. år i Forsvaret.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
F JULI/AUGUST 2008
69
ordgolf
Løsning i forrige nr:
HÅND-hAnd-haLd-halL-Ball
Vinner av 15 Flax-lodd:
Bente Guldbrandsen, Stavanger.
hva er
dette?
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
brevpost til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 15. august.
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Forrige bilde viste
primus.
Vinner av 15 Flaxlodd: Erlend
Skraastad,
Kongsberg
Månedens oppgave er ordet BANE som skal bli til ordet HUGG.
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller brevpost til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. august.
x-ord
VINN
FLAXLODD!
Klovn
Norsk
konsern
Mobilnett
Lineære
Den norske
forfatterforening
Klokke
Er du?
(sosiolekt)
Nato-land
Park
Elv (it.)
Løsningssetningene
i kryssord nummer 6 var:
«Kongeskipet Norge ble
overrakt kong Haakon for
seksti år siden og befal og
vernepliktige utgjør hele
besetningen»
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Anne-Lise Husebø, Oslo
2. premie (10 Flax-lodd)
Eilert M. Eriksen, Myking
3. premie (5 Flax-lodd)
Anne Kjæmpenes, Harstad
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller brevpost til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
15. august. Lykke til!
Karakter
Overta
Jøkler
Redskap
Prøysensk
jordmor
Forsvinne
Solid
Forsikr.- Desserten
selskap
Skrev ut
Org.
Floden
Etablert Perioden
Seine
Donere
Kroppsdel
Rikelig
Frø
Artikkel
Elv
Fadder
Vind
Menings- Forelder
gransker
Dyr (fl.)
Nett
Flatemål
Flire
Data m.m.
Voll
Smerte
Tittel
Adv.
Moderne
Redskap
Forsørgerne
Reisedokument
Åte
Vade
Område
Blåfarge
Sam- Paling rti
Ikke vått
Periode
Ukjent
Fiende
Plate
Tøm
70
ADRESSE:
NAVN:
Pi
JULI/AUGUST 2008 F
Helgen
I stykker
Tall
Befalsskole
Fryse
Ugress
0,1 liter
Epidemistart
Ytre
Inni
Artikkel
Dumt
hodebry
Sport
Fra hvilket land kommer popstjernen
Amy Winehouse?
Hvilken norsk forfatter har skrevet
manuskriptet til filmen «Valhalla
Rising»?
Hvilket år deltok Norge sist i et
sluttspill i fotball for menn?
Hvilket år ble det sist avholdt et OL i
Asia?
Forsvaret
Litteratur
Hvem skrev «Trost i taklampa»?
Hva heter Jo Nesbøs siste roman?
Hvilket oppdrag fikk HV-07 10. juni i
år?
Hvilken grad har hæroffiseren Truls
Kongssund?
Geografi
Hvor er Beirut hovedstad?
Hvilken vestlandskommune fikk i fjor
oppføre Knut Steens omstridte statue
av Kong Olav?
Finalen
Nevn fire av verdens sju opprinnelige
underverker.
I fjor ble sju nye underverker plukket
ut. Nevn fire av disse sju.
∞
∞
∞
SVAR
premienøtta
Film og musikk: 1 stjerne: Storbritannia
(England). 2 stjerner: Roy Jacobsen.
Litteratur: 1 stjerne: Alf Prøysen. 2 stjerner: «Hodejegerne». Geografi: 1 stjerne:
Libanon. 2 stjerner: Gulen. Sport:
1 stjerne: I 2000 (EM i Belgia/Nederland).
2 stjerner: I 1998 (vinter-OL i Nagano).
Forsvaret: 1 stjerne: Slukkingen av skogbrannen på Sørlandet. 2 stjerner: Major.
Finalen: 3 stjerner: Pyramidene i Giza,
Babylons hengende hager, Zevs-statuen i
Olympia, Artemis-tempelet i Efesos,
mausoleet i Halikarnossos, kolossen på
Rhodos og fyrtårnet på Faros
(Alexandria). 3 stjerner: Den kinesiske
mur, pyramiden Cichen Itza i Mexico,
Kristus-statuen i Rio de Janeiro, oldtidsbyen Petra i Jordan, Colosseum i Roma,
Taj Mahal i India og Machu Picchu i Peru.
Film og musikk
Hvilken uoffisiell tittel var det
Warren Buffet ble tildelt 11. februar i
år?
Løsningen sendes til [email protected]
eller F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Svarfrist: 15. august.
Løsning i nr. 6: ETA har som hovedmål å
gjøre Baskerland til en selvstendig stat.
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Terje Bernt Norstrand, Lom.
?
bobla
?
«Vi fant ikke nåla i høystakken»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Tove Hansen, Nordkisa.
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag,
og du kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til
[email protected] eller
F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 15. august.
finn
fem feil
Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre.
Send løsningen til [email protected] eller brevpost til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. august.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Jan-Erik Krogstad, Rygge Flystasjon.
F JULI/AUGUST 2008
71
annonse
72
JULI/AUGUST 2008 F
Aktuelt fra
Forsvaret
∞
∞
∞
∞
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt
forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Reportasjene er skrevet av Fs
journalister, det øvrige stoffet (på grå
bakgrunn) kommer fra de respektive
grenene og avdelingenes informasjonsavdelinger.
HÆR
74 Adgang forbudt langs grensa
76 Hærens framtid bygges nå
HV
SJØ
Mot i brøstet
78 Seglar sin eigen sjø
80 Haukenes siste reise
81 Kommentar: Riktig utvikling
For første gang sender Heimevernet et eget militært
observasjonsteam til Afghanistan. 86
Luftforsvaret
LUFT
82 Dype drønn på Andøya
84 Trente på å takle trusler
85 «Bare en tekniker»
«Hvis FN og Nato lykkes, vil behovet
for militære avdelinger bli ytterligere
redusert i tiden som kommer»
her & nå
HÆR
HV
88 Første trening med ny rifle
Generalmajor Robert Mood
77
FLO
90 Slik blir nye Hercules
92 Stiller med blink
«Hvis noen tror det bare er om å gjøre å
ha flest mulig mann «bak riflene», så har
de misforstått»
Generalmajor Trond R. Karlsen
her & nå
FLO
93
FOHK
94 Evakuerte med SAS-fly
95 Kommentar: Høy beredskap i dypet
Fellesstaben
FELLESSTABEN
96 Møt den nye fellessjefen
F JULI/AUGUST 2008
73
∞
∞
∞
– Forbilde for yngre befal
∞
∞
∞
∞
Veien videre
∞
∞
∞
Fremtidens hær bygges nå
HÆR
AKTUELT FRA HÆREN
VOKTER GR E
På Holmfoss ligger en forlatt gummibåt. Noen
har krysset grensa mellom Russland og Norge.
– Det skal være veldig vanskelig å
komme usett over grensa. Vi har en
kombinasjon av øyne og tekniske
sensorer og bruker hund for å spore
opp dem som måtte komme over, sier korporal Raymond Forbord.
Han er til daglig patruljefører på
Svanvik grensestasjon sør for
Kirkenes. Der er den brede Pasvikelva en naturlig grensebarriere.
God til å snuse. Under en felles
øvelse med russiske grensevakter i
begynnelsen av juni, ble det brukt
militære hundeekvipasjer. Og hundesnuten beviste sin fortreffelighet
ganske kjapt da den ble satt i land på
74
JULI/AUGUST 2008 F
Holmfoss, hvor den russiske inntrengeren hadde forlatt gummibåten sin.
Først tok tispa Enja og hundefører
Siri Drange sporet på elvebredden.
De fastslo fluktretningen. Så tok en
annen patrulje med hund oppstilling
lenger fram i fluktruten og pågrep
den fremmede etter noen kjappe
minutters springmarsj. Til sammen
tok det en knapp halvtime.
– Vi trener en del på å pågripe folk,
så vi vet hva vi gjør. Det er lettere å
følge sporet på grusvei enn asfalt. I
terrenget kan en god hund følge et
spor som er et døgn gammelt, men
det optimale er å spore de tre-fire første timene, forklarer hundefører
«I TERRENGET
KAN EN GOD
HUND FØLGE
ET SPOR SOM
ER ET DØGN
GAMMELT»
EINAR STADHEIM,
HUNDEFØRER
Einar Stadheim.
Det var hans schæfer Prom som la
ned inntrengeren.
Stram regi. Grenseøvelsen gikk over
to dager med grensekommisærene og
andre militære gjester til stede, samt
et tallrikt pressekorps. Noen få norske
vernepliktige fikk også være med og
bivåne en tilsvarende øvelse på russisk
side av Pasvikelva. Der spilte en norsk
offiser inntrenger.
– Dette er like mye demonstrasjon
som øvelse, for regien er stram. Den
blir ikke mindre viktig av den grunn.
Våre grensejegere er per definisjon ikke
profesjonelle, men holdningene våre er
det. Fire mannskaper opptrer sammen i
patruljer – uten befal. Langs grensa
ferdes ikke mye folk, så fremmed aktivitet oppdages fort. Vi prioriterer områder hvor trusselen synes høyest, av-
hengig av vær og årstid. En slik samøvelse med russerne bygger under et
godt samarbeid, og nå varsler vi
hverandre hvis det er signaler om at
noen prøver å ta seg over på ulovlig
vis, forteller grensekompanisjefen –
kaptein Stian Sørensen.
Uten rutiner. 113 516 personer krysset lovlig fra Russland til Norge ved
grensestasjonen på Storskog i fjor,
noen færre dro den andre veien. Og
3000 av dem var tredjelandsborgere
som prøver å få asyl i Norden.
Russerne stanset i fjor ti personer
som prøvde å komme seg vestover
på ulovlig vis. For noen år siden omkom en person som prøve å svømme
over Pasvikelva.
– Vi har et system hvor det er viktig
at vi ikke har rutiner – da blir vi også
mindre forutsigbare. Og det å vise
fram hund, er veldig avskrekkende,
understreker korporal Forbord på
Svanvik, som ikke tror en inntrenger
ville kommet særlig langt selv om
han hadde dykkerutstyr.
Enklere besøk. Å øve sammen med
russerne tilhører sjeldenhetene. Det
har vært bare to tilsvarende øvelser
siden tusenårsskiftet. Nå tas det sikte
på årlige samøvelser over riksgrensa,
som også er Schengens yttergrense,
forklarer avtroppende garnisonssjef,
oberstløytnant Dag Søberg. I etterkant av øvelsen møttes den russiske
og norske utenriksministeren på
Storskog. De erklærte at det skal bli
enklere for naboene i nord å besøke
hverandre på lovlig vis. Løsningen
kan bli et grenseboerbevis.
∞ ØVELSE:
Schæferen
Prom legger russeren i bakken,
og grensejegerne
kan geleide ham
bort.
∞
R ENSA
med hund
og patrulje
SPORHUND:
Korporal Siri
Drange og tispa
Enja fant raskt
sporet.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F JULI/AUGUST 2008
75
nyttig fra
Hæren
– Forbilde for yngre befal
Hæren har nylig delt ut nye priser for respekt, ansvar
og mot. Les hvorfor.
Sersjant Morten Bogaard
(21) i Garden har fått Hærens
respektpris.
– Gjennom sin sterke og klare
ledelse bidrar sersjant Morten
Bogaard til at Garden er en effektiv og oppdragsløsende av-
deling, samt at gardistene får
en meningsfull tjeneste. Han
mottar prisen fordi han
gjennom den respekten han både gir og får er et forbilde for
yngre befal i Hæren og
Forsvaret, sa generalinspektø-
ren for Hæren, generalmajor
Robert Mood under seremonien. Bogaard ble nominert til
prisen av sine egne soldater i
det femte gardekompaniets
kommandoplasstropp i Hans
Majestets Kongens Garde.
– Det betyr veldig mye for
meg at jeg ble nominert av mine egne. Det er gøy at Hæren
viser at de også setter pris på
Må takle mediepress
Før de reiser ut i internasjonale
operasjoner, får offiserer trening
i å håndtere medier.
Derfor har oppsetningsperioden for den nye
kontingentstaben til oberst Ivar Halset også hatt solide innslag av medieutfordringer i vid forstand, slik
en rekke oppsetninger tidligere også har hatt. Det er
informasjonsavdelingen i Hærens styrker som kjører
medietrening og –briefer på personell som er under
oppsetning til operasjoner i utlandet. Hensikten er å
sikre at de som reiser ut i et misjonsområde ikke
havner i situasjoner som fortoner seg som en stor
overraskelse.
Under øvelse MeS på Bardufoss nylig ble den påtroppende NCC-staben utfordret på å håndtere ulike
media med utspekulerte spørsmål om alt fra omkomne i kamp til Afghanistans narkotikautfordring.
Spørsmål det absolutt ikke lønner seg å stille uforberedt til. Målet er økt trygghet for den enkelte dersom en medieopptreden skulle bli aktuelt, samt
større forståelse i hele avdelingen for medias arbeidsmåter, behov og ønsker. Medietreningen som
personellet «utsettes for» inneholder også momenter for å trene stabens interne rutiner i forbindelse
med mediesaker. Oberst Ivar Halset sier treningen
har vært meget nyttig og ikke minst relevant i forhold til de utfordringer han og staben vil kunne møte når de i sommer overtar ansvaret i Mazar-eSharif.
– For det første er treningen foran kamera og
kjennskap til media viktig. For det andre er bevisstgjøringen omkring vanskelige temaer kjempeviktig.
Det er svært nyttig å bli utfordret på disse temaene,
sier Halset.
JAN HARALD TOMASSEN
Foto: HÆRENS STYRKER
MEDIEPRESS: Offiserer som skal til Afghanistan
blir trent i å håndtere pågående medier.
76
JULI/AUGUST 2008 F
Fremtidens hær b
Prosjekt «Hær 2012» er i gang. Hovedutfordringen blir
å omsette teorien i Langtidsproposisjonen til praksis.
– Presentasjonen viste på en god måte både dybden og bredden i diskusjonene rundt «Hær 2012». Den felles forståelsen som nå er etablert, er vesentlig for
at det videre arbeidet skal kunne skje
med en åpen og god tone. Medinnflytelse
er vektlagt, forklarer leder av prosjektet
oberst Leif Petter Sommerseth.
På et arbeidsmøte i mai fikk sentrale aktører i Hæren presentert hvordan man
best kan løse de utfordringene man står
overfor. Deltakerne ble delt inn i grupper
der Hærens problemer og utfordringer og
mulige løsninger ble diskutert.
– Ved at alle deler av Hæren sitter sammen kommer synspunkter fra hele Hæren
til overflaten. De kan deretter vurderes
opp mot hverandre på en inkluderende
måte som bidrar til felles forståelse om situasjonen nå og om mulige løsninger i
fremtiden, sa oberst Sommerseth.
God prosess. Sjef for Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok),
brigader Barthold Hals, var godt fornøyd
med møtet.
– «Hær 2012» gir Hæren mulighet til å
skape felles grunnlag og forståelse for
her & nå
oss som nettopp har startet en militær karriere, forteller Bogaard.
Ansvar. Pål Remi Westrum fra
Elverum ble tildelt Hærens ansvarspris for 2008. Han fikk prisen for det
arbeidet han har gjort som hovedansvarlig for Forsvarets oppfølging av
familien til Kristoffer Sørlie Jørgensen
som ble drept i Afghanistan.
– Han viste, og viser, stor omsorg
For mer informasjon se
for medmennesker i en tung tid. Få vet
hva en slik rolle innebærer. Få vet hva
den betyr for den som trenger støtten.
Det er en meget krevende og komplisert oppgave, sa Robert Mood som begrunnelse for at Westrum fikk prisen.
Mot. Prisen for Mot ble tildelt en avdelingssjef i Hærens jegerkommando.
JON FREDRIK OLSEN
www.army.mil.no
«Hær 2012»
DYBDE OG BREDDE: Et nytt prosjekt
skal se på hvordan Langtidsproposisjonen kan omsettes i praksis.
Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS.
I Stortingsproposisjon
nr. 48: «Et forsvar til
vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier» gir retning og
ambisjon for Hærens
utvikling i perioden
frem mot 2012.
I Prosjekt
«Hærorganisasjon
2012» fikk mandat besluttet i Hærens ledergruppe 10. april i år.
Omstillingen dreier seg
i hovedsak om endring
av ledelse og høyere
staber. Bataljonene blir
i liten grad berørt.
I Proposisjonen sier
at generalinspektørene
og deres stabsfunksjoner skal organiseres
som et underliggende
nivå utenfor
Forsvarsstaben.
r bygges nå
hvordan vi skal gjennomføre politiske
vedtak. «Hær 2012» har lagt grunnlaget for en meget god forankring og
dermed vellykket prosess. Alt ligger
nå til rette for at alle i Hæren om ett
til to år kan være enige om at vi har
hatt en god prosess og fått en optimal
struktur og organisasjon innenfor
gitte rammer og føringer, sa Hals.
Sjef for Hærens styrker, generalmajor Jon B. Lilland, er opptatt av at møtet var en anledning til å evaluere forrige gjennomføring av en langtidsmelding og hente ut erfaringer fra
denne langtidsperioden.
– Dette er en nyttig diskusjon for å
trekke ut læring og hva dette tilsier
for ny organisasjon, sa Lilland.
Godt rustet. Arbeidsmøtet er en viktig del av planleggingsarbeidet. Beslutningene tas i Forsvarsdepartementet
og sendes så videre med forsvarssjefens gjennomføringsdirektiv.
– Arbeidet er ikke en forskuttering
av disse beslutningene, men en planlegging for de mest aktuelle alternativene slik at Hæren skal være best
mulig rustet til å ta de riktige valgene
i løpet av høsten 2008, sier Sommerseth.
Til høsten skal proposisjonen settes ut i praksis. Det skal være en inkluderende prosess der hele Hæren
skal bidra sammen med arbeidstakerorganisasjonene.
MARIT RYE RAMBERG
HÆR
Hæren har planlagt å styrke den norskledede gjenoppbyggingsstyrken (PRT) i
Meymaneh med tre forskjellige utgangspunkt, skriver generalmajor Robert Mood.
Veien videre
Veien frem til den infanterienheten vi nå sender til
Meymaneh, ble i for stor grad til mens vi gikk. De formelle
grunnlagsdokumenter og intern informasjon holdt ikke tritt.
Nedenfra ble man offer for en frustrerende prosess som på
overtid utfordret synergien mellom mennesker, utrustning og
forventet oppdrag. Slik skal det ikke være. Jeg har gjort det til
en prioritert målsetting å gi alle Hærens avdelinger som skal
ut på oppdrag, minimum tre måneders effektiv samtrening.
Opprinnelig var oppdraget «å stille en avdeling som kunne
unnsette PRT-elementer i PRT-ets ansvarsområde (Faryab) og
kunne operere sammen med den afghanske hæren i operasjoner langt fra hovedleiren og i flere dager». Dette ble
«oversatt» til en mobil avdeling med ildkraft på langt hold,
evne til å operere sammen med den afghanske hæren og evne
til å lede flystøtte. Enheten kom ikke lenger enn til tegnebrettet da den tyske Forbundsdagen tidlig i februar bestemte
at landet skulle overta Nord-regionens utrykningsstyrke.
Behovet ble da redusert fra en fullskala utrykningsstyrke til
en mindre forsterkning. Dette ble ønsket velkommen på
grunn av allerede stramme økonomiske rammer for våre
utenlandsoperasjoner.
Det nye oppdraget reduserte fokuset på operasjoner med
den afghanske hæren, men ble fortsatt oppfattet som at vi
måtte ha evne til å unnsette hele Faryab. Vi var nå på 70
soldater, og avdelingen ble satt opp, og treningen startet. Mot
slutten av april ble det signalisert at de økonomiske rammene
ville bli ytterligere redusert og at avdelingen ikke skulle
dimensjoneres for unnsetning i hele Faryab. Dette førte til at
avdelingens oppdrag ble redusert til vakt, eskorte og sikring
og 48 soldater. Denne avdelingen for vakt, sikring og eskorte, i
tillegg til etterretnings-, sambands-, ledelses- og forsyningselementer, vil forsterke PRT-et i Meymaneh fra juli. Det betyr at
den norske tilstedeværelsen i leiren øker med totalt 126
soldater. Soldatene er godt oppsatt og meget godt trent til
oppdraget.
Det er ingen gitt å forutsi hvilke utfordringer vi kommer til
å møte i Faryab i tiden som kommer, men profilen på PRT
Meymaneh vil nå stemme godt med den overordnede målsettingen om å styrke det sivile preget, parallelt med at vår
militære profil reduseres. Når det uventede eller uforutsette
skjer, vil alltid den lokale militære sjef måtte vurdere utrustning og treningsstandard på sine avdelinger og bruke de i tråd
med sine styrker og svakheter. Hvis FN og Nato lykkes, vil
behovet for militære avdelinger bli ytterligere redusert i tiden
som kommer. Hvis sikkerhetssituasjonen skulle forverre seg,
vil behovet for en robust lokal utrykningsstyrke i Meymaneh
kunne bli aktualisert på nytt.
ROBERT MOOD
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN
F JULI/AUGUST 2008
77
∞
∞
∞
∞
Kvinnebanden
∞
∞
∞
∞
Riktig utvikling
∞
∞
∞
∞
Haukenes siste reise
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
Kadettar har gått
lei dei tradisjonelle
rekrutteringsmetodane til Forsvaret.
På eige initiativ legg sju kadettar
ut på tokt 20. juli i ein innleidd seglbåt. På ei veke skal dei møta mest
mogleg ungdom langs sørlandskysten – på ungdomen sine premiss.
Kaptein om bord er fenrik Preben
Kristiansen.
– Me meiner at utdanningsmuligheitene i Sjøforsvaret er underkommunisert, seier kadetten, og får støtte
frå tre av medseglarane.
Mellom eksamenslesing har dei
kartlagt kor «Sjøforsvarets sommarpatrulje» skal gå i hamn. Festivalar
blir prioritert, då sjansen for å treffa
målgruppa der er stor.
– I tillegg brukar me dei ressursane
som er i Forsvarets mediesenter. Lokalradio og aviser er også kanalar me tar i
bruk, fortel kapteinen om bord.
Veit for lite. – Utdanning i Forsvaret er
mykje, seier Odd Sveinung Hareide, og
fortset:
– Eg gjekk fem år i Hæren før eg visste at det fanst økonomiutdanning i
Sjøforsvaret.
– Når me snakkar med folk som
ikkje kjenner til Sjøkrigsskolen, veit
dei ikkje om oss, fortel Kristiansen.
Han oppdaga utdanningsmoglegheitene i Sjøforsvaret då han såg ein
av Sjøkrigsskolen sine seglbåtar på
havet. Hareide meiner Forsvaret lyt
tenkja lengre enn avisannonsar og
tradisjonelle rekrutteringsstands når
dei skal nå ungdomen.
– Det er viktig at me som tar utdanninga i dag, er ute og snakkar med
ungdom, og ikkje ein major frå Hæren.
78
JULI/AUGUST 2008 F
Seglar sin
Det blir meir uformelt, seier han, og
legg til at det blir meir avslappa når
dei møter opp i feriemiljøet.
– Me treff også foreldre. Dei har
framleis stor påverkingskraft, og difor er det viktig å nå ut med bodskapen til dei òg.
Ærleg framstilling. Mannskapet skal
forklara om korleis kadettlivet utartar seg og gje ærleg og god informasjon om utdanning i Sjøforsvaret og
Sjøkrigsskolen.
– Me skal ha ein hovudaktivitet for å
samla folk rundt båten og standen.
Målet er at me blir eit naturleg midt-
MARINEAMBASSADØRAR:
Kadettane Odd
Sveinung Hareide,
Preben Kristiansen,
Morten Vaage og Eivind
August Kavlie-Borge er
fire av sju besetningsmedlem på marinen sin
sommarpatrulje. Toktet
startar 20. juli.
∞
Foto: VIDAR HOPE.
punkt i bybildet. Båten i seg sjølv er jo
ein stand, i tillegg skal me ha rebusløp
for barn på kaien og gjera dei kjende
med marinen, held Kristiansen fram.
Han ser det som særs viktig at dei
kjem seg vekk frå Forsvaret sin eigedom og tenkjer utanfor boksen.
– Nedbygginga av Forsvaret får konsekvensen at me er mindre synleg. No er
jo heile marinen i Bergen, men det er
viktig å nå ut til ungdom i andre byar
også.
Likar å segle. Difor skal Tønsberg, Oslo,
Sandefjord, Kragerø, Risør, Arendal og
Kristiansand avleggast ein visitt. Kadett-
Slik seglar dei
eigen sjø
ane brukar ferien sin på prosjektet,
men vil bli løna for den ei veke lange
arbeidsinnsatsen.
– Me er sjømenn som likar å segle.
Ein så stor seglbåt krev eit mannskap, og når me er så mange, kan me
ta oss tid til kvar enkelt. I tillegg har
me interesse av at Sjøforsvaret ikkje
må leggje til kai på grunn av mangel
på folk. Også me kadettar har eit ansvar, her bidrar me med noko.
Kanskje det inspirerer til andre idear,
seier Eivind August Kavlie-Borge.
Gode søkjartal. I maiutgåva av F uttrykte skipssjef Hans Petter Midttun
bekymring for personellsituasjonen i
Sjøforsvaret.
– Det er tynt med folk i marinen, og
me har ikkje personell i alle stillingar, sa han.
Etter eit godt rekrutteringsår ser
det likevel ut som at marinen vil få
betre kår dei neste åra. I høve fjorårets søkjartal har det vore ei auke på
nesten 150 personar. Då fristen for
felles opptak og seleksjon gjekk ut,
hadde 740 personar søkt.
– Dette handlar ikkje om å få inn
søknader der og då, men å vekke
interesse. Målgruppa er i alderen 16
til 24 år. To av oss blei jo interessert i
«Sjøforsvarets sommarpatrulje» startar
sundag 20. juli og
vert avslutta 27. juli.
Den planlagde
seglingsplanen ser
slik ut:
I Sundag 20. juli:
Tønsberg
I Måndag 21. juli:
Oslo
I Tysdag 22. juli:
Sandefjord
I Onsdag 23. juli:
Kragerø
I Torsdag 24. juli:
Risør
I Fredag 25. juli:
Arendal
I Laurdag 26. juli:
Kristiansand
I Sundag 27. juli:
Oppskvær og
tilbakelevering av
båt
«ME HAR INTERESSE AV AT
SJØFORSVARET
IKKJE MÅ LEGGJE
TIL KAI PÅ GRUNN
AV MANGEL PÅ
FOLK»
Sjøforsvaret nettopp då me såg ein av
sjøkrigsskulen sine seglbåtar, seier
Kristiansen.
Han legg til at moglegheitene er store
i ein kystnasjon som Norge. Berre Kragerø åleine har 40 000 sommargjester.
– Alle i Forsvaret er rekrutteringsoffiserar, då gjeld det å klekka ut dei gode
ideane. Det vil løna seg på sikt, meiner
han.
Kadettane har også fått med seg
Kystvakten på deler av toktet som startar 20. juli i Tønsberg.
EIVIND AUGUST KAVLIEBORGE, KADETT
VIDAR HOPE [email protected]
F JULI/AUGUST 2008
79
nyttig fra
SJØ
Farvel til KNM Horten. Med marinesjefen og
fregattsjefen til stede ble det i midten av juni halt
kommando for aller siste gang på KNM Horten.
– Det er alltid vemodig å ta farvel med et fartøy.
Likevel markerer denne dagen at vi legger den
gamle strukturen bak oss og at vi nå for alvor er
ute av vekslingsfeltet, sier kommandør Bjørn
Egenberg, sjef for Fregattvåpenet.
KNM Horten ble levert til Sjøforsvaret i april
1978. Med 30 års tjeneste er det et relativt ungt
fartøy for Fregattvåpenet, hvor fartøyene har hatt
en gjennomsnittsalder på nærmere 40 år. KNM
Horten ble opprinnelig bygget som forsyningsskip
eller logistikkfartøy for missiltorpedobåter og
undervannsbåter. Siden har fartøyet blant annet
vært kongeskip, assisterende kongeskip, skolefartøy og kommandofartøy for Norwegian Task Group
(NorTG).
Den siste tiden har KNM Horten spilt en sentral
rolle i kursing og klargjøring av besetninger til de
nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. Det har
fungert som losjiskip, kontor og blitt benyttet til å
bygge og bevare personellkompetanse. KNM
Horten overleveres nå til Forsvarets logistikkorganisasjon, som legger fartøyet ut for salg både
innenlands og i Nato.
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
KYSTVAKTGASTER: Stine Otterlei, Nikoline
Høeg, Ingrid Albrigtsen (foran), Camilla
Seljebu og Stine Kavli (bak) bidrar til å få opp
kvinneandelen i Kystvakten.
Kvinnebanden
Stadig flere kvinner søker førstegangstjeneste på båt. Det beskriver
skipssjef Kenneth Zachariassen som
svært positivt.
– Kvinnene står slett ikke tilbake for det
guttene presterer. De er faglig meget dyktige
og godt motiverte for tjenesten, sier
Zachariassen, som er sjef på KV Andenes.
Fem kvinner tjenestegjør om bord på fartøyet. Stine Otterlei fra Rong er kokk, Ingrid
Albrigtsen fra Tromsø og Camilla Seljebu fra
Harstad er sanitetsansvarlige, Stine Kavli fra
Oslo er radar- og sonaroperatør, mens Nikoline
Høeg fra Stabekk er skriver. De forteller at de
trives i Kystvakten og skryter av et godt miljø.
– Jeg føler vi er jenter blant guttene og ikke
gutter blant guttene. Men vi prøver å holde fnisingen litt for oss selv, sier Otterlei.
Anbefaler tjeneste. Sammen med sine kolleger anbefaler hun andre kvinner å vurdere førstegangstjeneste. Året om bord på KV Andenes
har vært innholdsrikt med spennende oppgaver som inspeksjon av en russisk tråler, evakuering av en syk fisker og vakre naturopplevelser med både isbjørn og hval, mener de.
– Vi har særdeles gode erfaringer med
kvinner om bord, og de har ingen problemer
med å finne seg til rette i miljøet. En økt kvinneandel bør være det normale, og Kystvakten
og Forsvaret kan helt sikkert bli flinkere til å
rekruttere, sier Zachariassen.
RAGNHILD THOMSEN THORNAM
80
JULI/AUGUST 2008 F
SLUTT: Utfasingen av Hauk-klassen betyr slutten på det nåværende MTB-våpenet. Her er
Haukenes siste
9. juni ble det strøket
kommando på de siste
MTB-ene av Hauk-klassen.
∞
SKVADRONSSJEF: Orlogskaptein
Kyrre Haugen.
Det er snart femti år siden de første norske MTB-ene med stålskrog og dieselmotor
ble tatt i bruk. De første fartøyene bar navn
som Storm, Brask og Blink. I 1977 overtok
så Sjøforsvaret det første av 14 fartøyer i
Hauk-klassen.
r er
Mine destruert i nord. Mandag 9. juni
destruerte KNM Måløy en 330 kilo tung
mine ved innseilingen til Melkøya utenfor Hammerfest. Minen, som ble lagt ut
av tyskerne under annen verdenskrig,
ble funnet av minedykkere på bare 25
meters dyp og 200 meter fra fastland,
ikke langt fra skipsleden inn til
Melkøya. Kapteinløytnant Bjarte
Haugsvær, skipssjef på KNM Måløy,
forteller at minen utgjorde en risiko
for folk i området.
– Det skal veldig mye til for at slike miner
For mer informasjon se
går av. Men siden minen ble funnet såpass grunt og i et område hvor mange
båter ferdes, utgjorde den en risiko,
spesielt for sportsdykkere og fiskere,
forklarer han.
Minen ble funnet under to kilometer
utenfor Melkøya, hvor det er et mottak
for prosessering av naturgass fra
Snøhvitfeltet i Barentshavet.
– Det er minens beliggenhet som gjør
funnet spesielt interessant og aktuelt,
sier sjef for 1. mineryddingsskvadron,
orlogskaptein Per Arne Bakkeli.
her & nå
SJØ
Tilbakeføringen av Haakonsvern til Sjøforsvaret har vært
en suksess, mener kommandør
Åsmund Andersen.
www.mil.no/sjo
Riktig utvikling
Etter en tid med vekslende organisasjonstilhørighet
ner. I 2006 og 2007 deltok KNM Ravn
og KNM Tjeld i FNs første maritime
fredsoperasjon, Unifil-operasjonen utenfor Libanon.
– Det er et kjent og kjært fartøy som
nå forsvinner fra norske farvann.
Hauk-klassen har vært innom en hver
liten bygd langs norskekysten, og fartøyenes tilstedeværelse vil bli savnet,
mener Haugen.
De siste utgående fartøyene KNM
Ravn og KNM Tjeld var begge del av 22.
MTB-skvadron, som ble opprettet i
1959. Skvadronen ble kalt «Ishavsgeriljaen» og var Sjøforsvarets spydspiss i nord under den kalde krigen. Fra
1979 til 2003 hadde skvadronen fast
base i Tromsø, og mange i nord har derfor et forhold til MTB-ene. I månedsskiftet mai-juni var fartøyene på et siste tokt i nord.
– Vår siste seilas i nord ble benyttet til
øvelser innad i skvadronen, patruljering og et siste besøk i en rekke havner,
forklarer Haugen.
fartøyene på vei inn Oslofjorden.
e reise
– Hauk-klassen har vært godt egnet
til å utføre de operative oppgavene vi
er blitt pålagt. Det er vemodig å legge
ned den arbeidshesten vi har hatt i
mange år, men samtidig er det en naturlig prosess i forhold til militært utstyr og utviklingen, sier orlogskaptein
Kyrre Haugen, som ble den siste sjefen
for 22. MTB-skvadron.
Kjent og kjært. Hauk-klassen har patruljert norskekysten i nærmere 30 år
samt tatt del i internasjonale operasjo-
Nye fartøy. For å markere slutten på
Hauk-klassen, ble også MTB-våpenets
årlige familiedag lagt til Bergenhus
festning, med mottakelse i Haakonshallen for matroser, befal og inviterte
gjester. Det siste året har 22. MTB-skvadron rettet oppmerksomheten mot
framtiden og de nye fartøyene i Skjoldklassen. For å bygge kompetanse, har
skvadronen operert på øvelser i inn–
og utland, hatt en ni ukers deployering
i nord og bidratt med skyting av sjømålsmissiler under fregattenes operative evaluering. Besetningene overføres til fremtidig struktur og starter sin
tjeneste til høsten. Utfasing av Haukklassen betyr slutten for skvadronstrukturen til MTB-våpenet. Med den
nye Skjold-klassen vil man bare operere med enkeltfartøyer.
ble Haakonsvern orlogsstasjon for vel ett år siden
tilbakeført til Sjøforsvaret. Jeg mener tilbakeføringen har vært en ubetinget suksess med økt trivsel,
bedre tilpassede tjenester og synlige forbedringer.
I kommende langstidsperiode satses det videre på
Sjøforsvaret, samtidig som virksomheten konsentreres ytterligere til Haakonsvern og Bergen.
Haakonsvern er allerede en stor og viktig arbeidsplass. Endringene vil forsterke basens betydning og
medføre ytterligere utvikling med mer virksomhet
og flere arbeidsplasser.
Dette ser vi frem til å være med på. Vi vil derfor bestrebe oss på å legge forholdene til rette slik at de politiske beslutningene blir gjort så gode som mulig.
«TILTAKENE FOR Å BEHOLDE ALLEREDE
GODT KVALIFISERT PERSONELL HAR IKKE
VÆRT TILSVARENDE VELLYKKEDE»
Forsvaret er en del av et samfunn hvor konkurransen om arbeidskraften stadig spisser seg til. Hvis vi
skal lykkes og ha personell til å drive og understøtte
våre operative enheter, er det avgjørende at vi også
tilrettelegger slik at personellet ønsker å bli værende
hos oss.
Sjøforsvaret har satset mye på rekruttering og utdanning de senere årene. Resultatene viser seg nå i
form av meget gode søkertall til skolene våre.
Tiltakene for å beholde allerede godt kvalifisert personell, har ikke vært tilsvarende vellykkede. Dette
blir en utfordring å endre.
Haakonsvern orlogsstasjon ønsker å være med på
denne satsingen. Ett av tiltakene i så måte er omlegging av tjenestene innen for eksempel velferd, helse,
sosial- og familiestøtte. Fra å være tjenester rettet
mot de vernepliktige skal nå alle tilsatte og deres familier stå i fokus. Slik Forsvaret nå er blitt, er dette
etter min mening en riktig utvikling.
ÅSMUND ANDERSEN
KOMMANDØR
SJEF FOR HAAKONSVERN ORLOGSSTASJON
MATHIAS MARLEY
RAGNHILD THOMSEN THORNAM
F JULI/AUGUST 2008
81
∞
∞
∞
∞
∞
Gass, gass!
∞
∞
∞
∞
50 år med luftvern
∞
∞
∞
∞
«Bare en tekniker»
LADER VÅPEN:
Korporal Steffen
Mæland og sersjant
Erlend Larsen (t. h.)
laster opp et
AMRAAM-missil.
Foto: KRISTOFFER KARLSEN.
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
Missilsoldatene
På øvelse brukte Forsvaret 32 soldater og 45
befal for å teste NASAMS II. Men i en krigssituasjon vil de bare trenge seks personer.
Skarpskyting med luftvernsystemet NASAMS er nokså forskjellig fra
opplevelsen på en geværskytebane.
På Andøya i Troms er det ingen kommandorop eller bevegelser. Tvert
imot har alle for lengst inntatt sine
posisjoner i feltvogner, radar- og
sambandskjøretøyer. Og i fredstid er
også en omfattende sikkerhetsorganisasjon på plass. Ingen får oppholde
seg nærmere missilene enn 60 meter.
Først hører du bare vestavinden. Så
drønner luftvernmissilet AMRAAM
av gårde. Det eneste som beveger seg,
er måldrona som etter hvert forsvinner i tåka ut over havet i en hastighet på 360 kilometer i timen.
Noen titalls sekunder senere skimtes
et lysglimt i det fjerne.
Trenger seks personer. – Det er dette vi har trent på i et helt år og sett
fram til. Nå vet vi at det funker, og jeg
er kjempefornøyd. Jeg føler at jeg
«kan» launcheren veldig bra, etter
hvert håper jeg også å lære ildledning, sier sersjant Stine Arntzberg.
82
JULI/AUGUST 2008 F
Hun har ansvaret for en av standplassene – der står det en utskytningsrampe med inntil seks missiler.
«Norwegian Advanced Surface to Air
Missile System» (NASAMS II) er tidligere testet i både Norge og USA.
Skyteøvelsen på Andøya i slutten av
mai er både en test og en verifikasjon
– for å teste operatørene.
– På denne skytingen er 32 soldater
og 45 befal involvert, hovedsaklig fra
Bodø, men også luftvernet på Ørland.
I tillegg kommer sivilt personell fra
blant annet Forsvaret og Kongsberg
Defence – og militære gjester fra ti
land. Men i en krigssituasjon trenger
vi bare seks personer for å kunne skyte et missil, sier oberstløytnant Erik
Bøifot, øvingsleder og til daglig sjef
for Luftvernbataljonen i Bodø.
Han håper det blir skarpskytinger
med NASAMS II hvert år, for han mener det er en viktig motivasjonsfaktor for soldatene å se at våpensystemet faktisk virker. Det får også opp
pulsen og konsentrasjonen å jobbe
med skarpe missiler iblant.
Visste du?
For første gang
ble det avfyrt trippelskudd ved hjelp
av trådløs og kryptert multirolleradio.
Helautomatisk. Norge var første nasjon som begynte å skyte AMRAAMmissilet fra bakken – det er nemlig utviklet som et luft-til-luft-missil.
– Rekkevidden er gradert, men vi kan
si så mye som at den er mer enn 20
kilometer, sier Bøifot.
Ved hjelp av radar finner operatørene målet, data sendes til ei kontrollvogn, og der programmeres posisjon
og kurs. Når tidspunktet for avfyring
er optimalt, gir en av operatørene
grønt lys. Da snakker vi om halv- eller
helautomatisk avfyring. Missilet kan
Ordboka
også skytes i manuell modus. Et stykke utenfor utskytningsrampen overtar missilets egen radar styringen og
finner målet.
Bare overvåker. Den første versjonen av NASAMS kom på 90-tallet og
erstattet HAWK og NOAH, men i fornyet versjon er ingen komponenter
av disse systemene lenger med.
Derfor mener major Tore Sveinson –
luftvernansvarlig på Fellesoperativt
hovedkvarter – at NASAMS II med
sin forbedrede radar og elektrooptis-
ke sensor er verdens mest moderne
luftvern. Systemet skal i teorien kunne skyte ned alle typer fly og kryssermissiler. Opptil 72 mål kan bekjempes samtidig, observatørene trenger
bare overvåke det systemet gjør. Og
de trenger strengt tatt ikke sitte nær
våpensystemet en gang.
– Innenfor en viss avstand skal fly
ikke kunne unnslippe, sier Sveinson.
Traff fly. Selve missilet veier 160
kilo og koster millionbeløp. Både de
åtte skuddene på Andøya i mai og
AMRAAM:
Advanced Medium
Range Air-to-Air
Missile.
NOAH: Norwegian
Advanced Hawk.
HAWK: Homing All
the Way Killer (jeg
trodde det bare var
norsk for hauk).
NASAMS:
Norwegian
Advanced Surface
to Air Missile
System.
tidligere skarpe skytetester bekrefter
at systemet er pålitelig. Lysglimtet i
Norskehavet tilhørte et to meter langt
fly. Det er teoretisk mulig for en motstander å skyte ned missilet, men det
skal være svært vanskelig å jamme den
nye radaren. Stine Arntzberg stoler på
NASAMS-systemet, som også har stått
i NRF-beredskap for Nato i en periode:
– Jeg vet at det funker, og jeg stiller
opp hvis vi må bruke det, sier hun.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F JULI/AUGUST 2008
83
nyttig fra
LUFT
50 år med luftvern
I slutten av mai feiret Luftvernartilleribataljonen på
Ørland seg selv.
Det ble en jubileumshelg med historisk sus da Luftvernartilleribataljonen på
Ørland rundet 50 år den siste helga i
mai. 500 fremmøtte fikk se alt materiell
brukt i bataljonen siden dens fødsel på
femtitallet, alt fra de eldste kjøretøyene
til dagens mer moderne modeller.
Husker øvelse. Flere av bataljonens
veteraner kom til jubileumsfeiringen,
blant annet tidligere bataljonssjef,
oberstløytnant Per Inge Steien. Han var
sjef fra 1960 til 1969. Steien ankom
Ørland hovedflystasjon som batterisjef i
1955 og husker godt den første «Torden»øvelsen som ble avholdt på Ørland i
1965. Det fantes ikke noen eksisterende
kanonstillinger så man måtte grave. Det
ble totalt bygget opp 32 kanonstillinger
rundt om på Ørland.
– Forholdet til lokalbefolkningen som vi
har her på Ørland, er ganske unikt, vi har
aldri vært uvenner, forteller Per Inge.
Selv om flere av kanonstillingene vi bygde var på andre grunneieres tomter, var
det aldri et problem, sier han.
Skryter av samholdet. Jens Evensen Jr.,
sønn av tidligere havrettsminister Jens
Evensen, kom fra Luftkrigsskolen og ble
troppssjef i 1975. Han husker og fremhever kameratskapet og samholdet som
viktig.
– Vi var midt i den kalde krigen, så
troppen hadde høy beredskap, men samholdet i troppen var helt utrolig, både i
og utenfor tjenestetiden, forteller han.
Jubileumet ble avrundet med hangarball og musikk fra Luftforsvarets musikkkorps.
TROND VEGARD BJØRKERUD
84
JULI/AUGUST 2008 F
BREDT REGISTER: Styrkebeskyttelse dekker et bredt spekter av kapasiteter – fra søk etter og håndtering av eksplosiver til vakthold og sikring. Foto: MORTEN GRANHAUG.
Gass, gass!
LUFT
Torsdag 19. juni var en spesiell dag
På Volcanex 08 trente åtte
nasjoner på styrkebeskyttelse.
på Kjevik, skriver oberstløytnant
Espen Sanna.
– Styrkebeskyttelse er en styrkemultiplikator i enhver operasjon, sier brigader Tom Guttormsen, øvingsleder under Volcanex 08 på Ørland i juni. Øvelsen omfattet Force Protection-enheter fra samtlige nasjoner
tilsluttet EAG – European Air Group: Italia, Tyskland,
Frankrike, Spania, Belgia, Nederland og Storbritannia.
Fra norsk side deltok basesett, luftvern samt F-16.
«Bare en tekniker»
Flernasjonalitet. – Volcanex 08 har vært viktig, ettersom flere nasjoner stilte. En hver øvelse som involverer
flernasjonalitet og styrkeintegrasjon er svært vesentlig.
Dette er jo måten vi opererer på utenlands, sier brigaderen og påpeker:
– Styrkebeskyttelse blir bare viktigere og viktigere
når vi ser hvordan ulike typer trusler utvikler seg i operasjonsområdene.
«STYRKEBESKYTTELSE BLIR
BARE VIKTIGERE OG VIKTIGERE»
TOM GUTTORMSEN, ØVINGSLEDER
FAKTA
IED = Improvised
explosive device.
her & nå
IED-trussel. Styrkebeskyttelse dekker derfor et bredt
spekter og evnen til å forholde seg til IED-trusler er en
kritisk faktor i forhold til en operasjons suksess. IED er
imidlertid bare én av flere trusler som styrkebeskyttelsen må kunne håndtere. I tillegg kommer aktivt forsvar som hurtige utrykningsstyrker (QRF), CBRN-trusler
(kjemisk, biologisk, radioaktiv og nuklær), bakkebasert
luftforsvar (luftvern), sanitet og militærpoliti.
– Å kunne operere kampfly fra en base krever altså et
helt register av kapasiteter. Med andre ord er styrkebeskyttelse essensielt for at flyoperasjoner skal kunne la seg
gjennomføre mest mulig uhindret i forhold til en motstander, poengterer brigader Tom Guttormsen.
OLA K. CHRISTENSEN
TAKKER FOR STØTTEN: – Som vertsnasjon under
Volcanex har støtten fra Norge vært unik – og samarbeidet med sivilbefolkningen har gått smertefritt. Det er vi
ikke vant til i andre deler av Europa, sier den franske
oberstløytnanten Emmanuel Caboche i European Air
Group. Foto: HELGE HOPEN.
Dagen da 116 sersjanter ble uteksaminert fra Luftforsvarets
befalsskole. En stor dag for den enkelte befalingskvinne og
-mann. Dagen som de har jobbet svært så målbevisst og iherdig mot, helt siden de ble tatt opp ved skolen i fjor. En stor
dag også for deres nærmeste: mødre, fedre, søsken, kjærester
og andre. Og selvsagt en begivenhetsrik dag også for oss ved
skolesenteret her sørpå.
Alle vi som var til stede i kinosalen i Kristiansand denne
dagen – da vitnemålene ble overrakt våre nye kolleger –
følte glede og stolthet. På vegne av skolesenteret. På vegne av
Luftforsvaret. På vegne av den enkelte ungdom og hans/hennes kjære. Nå venter nye utfordringer dem ettersom de unge
lederne tar det store spranget ut i «den store militære verden» til høsten. Proppfulle av faglige kunnskaper. Av gode
medmenneskelige holdninger. Godt motivert til å tjenestegjøre i Forsvaret. Pluss en porsjon forventninger – store forventninger – til tjenesten som nå venter dem.
Forventninger om at avdelingen de skal tjenestegjøre ved,
tar vel i mot dem. Vanlig folkeskikk, med andre ord. At medarbeiderne ved avdelingen – fra «topp til bunn», befal som
sivil – behandler de unge kvinner og menn med respekt.
Hjelper dem til rette. Veileder dem i hverdagen. Bidrar til å
utvikle dem faglig. Fremstår som gode rollemodeller.
Inspirerer og motiverer. Kort sagt: bidrar til at sersjanten
opplever ikke bare tjenestens innhold, men tilværelsen,
som meningsfull og berikende.
Derfor, kjære kolleger, blir jeg mildt sagt skremt når jeg
hører at de forventningsfulle enkelte steder tas dårlig i mot.
Når eksempelvis en nyutdannet tekniker får høre at «alt
dere har lært på Kjevik, er feil. Dere skal kun bli teknikere –
intet annet». Og at de dermed er kommet til et punkt der de
faktisk lurer på hvorfor de står opp og går på jobb hver dag.
Skremmende. Og skuffende. Hva slags holdninger er dette,
folkens? Er dette respekten vi møter våre unge kolleger
med? Er det slik vi vil ha det? Jeg blir lei meg. På vegne av et
system jeg som offiser over flere år har lært å sette stor pris
på – med flotte medarbeidere – militære som sivile – i all
hovedsak. Men dessverre med visse unntak. Det går derfor i
anstendighetens navn ikke an å behandle ungdommen på
en sådan utilbørlig – og direkte fordummende – måte.
Derfor, kjære kolleger: Vi har alle et ansvar – som forsvar
– som offiserer – som medmennesker og som enkeltindivider – en klinkende klar plikt til å behandle våre nye kolleger,
slik vi forventer at andre faktisk behandler oss – med respekt. Ingen er «bare en tekniker». Stikkordene er mange; ett
av dem menneskeverd. Det å bry seg. Vise omsorg (som jo
faktisk er en av de personlige egenskapene vi selekterer kandidater etter under fellesopptak og seleksjon i Kristiansand i
disse dager). Mitt budskap er derfor enkelt: Ta godt i mot våre unge sersjanter. Det handler om lederskap – og kollegialitet – på alle nivå! Til gavn for Forsvaret og samfunnet. Til
berikelse for den enkelte befalingskvinne – og -mann.
ESPEN SANNA
OBERSTLØYTNANT
SJEF FOR LUFTFORSVARETS SKOLESENTER
F JULI/AUGUST 2008
85
∞
∞
∞ ∞
∞ ∞
∞
∞
Trente mot hund
Første økt med ny rifle
∞
∞
∞
∞
Tester «Sea Protector»
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
Eldstemann har passert 50. De fleste
er godt over 30. Nå vil de gjøre nytte
i Afghanistan.
Et militært observasjonsteam
(MOT) på sju personer reiser til
Afghanistan i slutten av november
for å avlaste Hæren, som opplever
bemanningssituasjonen på personellsiden som svært vanskelig.
– Vi er nok litt eldre enn mange andre som finner veien til Afghanistan.
Men vi har vært ute i internasjonale
operasjoner tidligere, og vi har livserfaring. Nå er nok Forsvaret ute etter
folk som har utholdenhet i felt, og jeg
tror ikke vi blir hengende etter, sier
menig Ulf Hansen på 42.
Han er snekker og en av 16 karer
som er igjen etter at seleksjonsøvelsen har pågått i tre dager i
Harstad-området. Disse skulle kjempe
om sju plasser.
God form. Innsatsen i Harstad var
god, skal vi tro major Øystein Mjelle.
Han er prosjektoffiser ISTAR/Hærens
styrker og ansvarlig for uttaksøvelsen.
– MOT skal drive informasjonsinnhenting og består av en liaisonoffiser
og seks personer, i tillegg til tolk. De
må kunne klare seg selv på egen
hånd i dagevis, ofte langt fra basen.
Vi trenger folk som er i god form, har
godt humør og pågangsmot og er i
stand til å ta vare på seg selv. De vil
være utrustet for å klare seg alene
over lengre tid. De bruker sivile biler, men må kunne ta beina fatt om
kjøretøyet svikter, påpeker Mjelle.
MOT-patruljene skal snakke med
både mannen i gata og øvrighetspersoner, og informasjonen de innhenter,
86
JULI/AUGUST 2008 F
danner grunnlaget for sjefens prioriteringer. Tjenesten er med andre ord
utadrettet.
– De må være samkjørte hvis det
smeller. Det har vært episoder, og alle vet at det er vanskelig å gjemme
seg i den afghanske naturen, så her
må det tenkes sikkerhet hele veien,
understreker Mjelle, som selv har
MOT-erfaring fra to kontingenter.
«DET ER SLUTT PÅ ØLDRIKKING
OG UNNASLUNTRING – DET
HAR SKJEDDE EN REVOLUSJON
I HV DE SISTE ÅRENE»
ULF HANSEN, MENIG
Erfarne menn. Han prøver å stresse
betydningen av sikkerhet på uttaksøvelsen, som kjøres som et patruljeoppdrag. Karene har nok litt vanskelig for å ta vaktholdet på fullt alvor,
når de kan gjemme seg i småskogen
rundt Åsegarden. Men Ulf Hansen
og de andre som konkurrerer om
plass på MOT, regner med at sikkerhetsaspektet kommer etter hvert. Og
de hadde ikke meldt seg om de var
bekymret for det som møter dem i
Afghanistan. Svein Loftsgarden på
44 år er til daglig linjemontør og arbeider utendørs hele året. Han har
erfaring fra Libanon, Kuwait og gamle Jugoslavia. I HV-03 på Kongsberg er
han jegerlagfører. Menig Cato
GAMLE
TIL MOT:
∞ VIL
Disse HV-karene
ønsker alle å dra til
Afghanistan. Fra
venstre: sersjant Svein
Loftsgarden, menig
Cato Andersen, menig
Ulf Hansen og kaptein
Rune Krumsvik.
Andersen på 29 er blant de yngste på
opptaket. Han kommer fra HV-18 i ØstFinnmark og jobber til daglig i
Securitas. Han er jegerspeider i HV, og
fikk mersmak etter et oppdrag i
Kosovo. Pengene lokker også litt, og
foreløpig har han og samboeren ikke
barn så da står man litt friere til å være
borte et halvår.
Foto: TORBJØRN LØVLAND.
Ingen unnasluntring. Ulf Hansen tror
det er mange i Heimevernet som kan
egne seg for internasjonal innsats, bare
det legges til rette på hjemmefronten.
Det kan også bli problemer på arbeidsplassen når Forsvaret kaller, med opp-
E GUBBER VIL UT
treningsperiode blir det jo nesten et
helt år med permisjon.
– Og kanskje er det fortsatt slik at
fagmiljøer i Hæren ser ned på oss,
men vi kan være en viktig ressurs å
spille på. Alle her tilhører innsatsstyrkene i HV og øver tre uker i året med
moderne utstyr. Det er slutt på øldrikking og unnasluntring – det har skjedde en revolusjon i HV de siste årene,
sier den erfarne sambandsmannen.
– Og det er kjempestor forskjell på
hvordan vi forbereder oss. Før
Libanon trente vi én måned, nå øver
vi nesten et halvt år, legger sersjant
Svein Loftsgarden til.
Vinn-vinn. Om det blir flere avdelinger til Afghanistan med bakgrunn i
HV, vil erfaringene vise.
– Ingenting er bedre enn at vi kan
hjelpe Hæren, og vi får også tilbake
erfaring. Så dette er en vinn-vinn-situasjon. Men som organisasjon har
HV bare nasjonale oppdrag, og disse
karene vil ikke bære HV-merket i
Afghanistan, understreker major
Gunn Sanner i HV-staben.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Alle 13 HV-distriktene var representert da 16 menn
∞ PATRULJE:
deltok på uttaksøvelse i Harstad-området.
Foto: TORBJØRN LØVLAND.
F JULI/AUGUST 2008
87
nyttig fra
HV
Nordkalottkonkurranse. I tidsrommet 8. – 10. august
arrangeres Nordkalottkonkurransen/NKK 2008 ved
Garnisonen i Porsanger. Nord Hålogaland HV-distrikt 16
skal stille med ett herrelag bestående av én lagleder, fem
HV mannskaper og én HV-ungdom (HVU) – og ett damelag
bestående av én lagleder, fem HV-lotter og én HVU.
Konkurransen inneholder følgende øvelser:
Avstandsbedømmelse med uttak av kompassretning, sanitetstjeneste, håndgranatkasting, feltskyting, stangskyting,
felthurtigskyting, stridsskyting (gjennomføres ikke av damelag og HVU) og ordonansstafett.
P4 på øvelse. Programleder Michael
Andreassen ble kalt inn til øvelse på
Heistadmoen i uke 25. Da tok like godt
Andreassen med seg studioet og celebre
gjester ut på øvelse.
– Det blir fint å kunne kombinere radiojobben med HV-øvelse, fastslo radioverten i
forkant av øvelsen.
Den kjente programlederen fra P4 har
vært i Heimevernet i fem år, og dette er den
andre øvelsen Andreassen deltok på.
www.mil.no/hv
Trente mot hund
På øvelse Volcanex jaktet åtte hunder
fra Luftforsvaret mot Heimevernets
ni observasjonsposter.
Bruk av hund er ofte en alvorlig trussel mot en
godt skjult observasjonspost eller et jegerlag på
oppklaringspatrulje. Derfor fikk jegertroppen i HV-12
kurs for å lære å takle snusende hunder etter seg.
Fire av ni. – Vi gjennomførte områdesøk med åtte
hundeekvipasjer langs en cirka syv km lang akse. Vi
opplevde dette som et stort søksområde og vi hadde
begrenset tid, sier kapteinløytnant Dag Johansen,
som ledet hundepatruljen.
– Det viktigste å gjøre for å unngå å bli oppdaget
av hund er å ha lysdidiplin. Bruk av kryssende spor
og det å spre egen lukt kan også være lurt, sier
kapteinløytnant Johansen.
– Vi er egentlig fornøyde med at vi fant fire av ni
poster, men det skal sies at to av disse allerede var
forlatt av HV-jegerne.
Egentlig bare to. To av dem som ikke ble oppdaget
var jegerne Erland Sortland og Andreas Pedersen.
– Det enkleste er vel å forsøke å lure hundeføreren, sier Sortland.
– Eller du kan prøve å være sprekere, han er oftest
det svakeste leddet. En godt trent patruljehund er
ikke lett å unnslippe.
RUNE HAARSTAD
VANSKELIGE Å FINNE: Andreas Pedersen og
Erland Sortland (t.h.) klarte å holde seg skjult.
88
JULI/AUGUST 2008 F
Første økt med n
Fremtidens HV-instruktører fikk prøve nye HK-416.
Det pågår våpenpuss i sal 9 på Heimevernets Skole- og kompetansesenter
(HVSKS) på Dombås. Der er 18 elever –
17 fra Heimevernet og én fra Hæren – på
kurs for å lære den nye angrepsrifla til
Forsvaret bedre å kjenne. De skal bli instruktører og starte utdanning på våpenet i egen avdeling. På bordene ligger angrepsriflene demontert. Det lukter metall og våpenolje i rommet, og karene
småprater som alltid når det pusses våpen etter en trivelig dag på skytebanen.
– Ja, helt klart, svarer løytnantene
Martin Fjellstad og Svein Helge Hennum
fra HV-03 i kor på spørsmålet om forventningene til rifla ble innfridd.
– Det gikk utrolig fort å venne seg til
våpenet, sier Fjellstad, og drar en svart
pussefille ut av kammeret.
Mye kruttslam. – Våpenet er veldig betjeningsvennlig i forhold til AG-3, blant
annet med tanke på sikringsfløy, påpeker Hennum.
– Vi snakker her om en dobbeltsidig
omstiller på angrepsrifla, som du kan
bruke både tommel og pekefinger for å
betjene, noe som er en klar fordel, også
for linksskyttere. Samtidig blir det enklere og raskere å avsikre og sikre våpenet enn på AG-3, hvor de som har korte
fingre, må bikke våpenet sideveis for å
nå frem. PÅ HK-416 kan du holde våpenet rett, og sikringsfunksjonen blir mer
betjeningsvennlig, sier han.
– En umiddelbar fordel med rifla er at
når det blir mye kruttslam rundt sluttstykkehode og i kammer, er den lett å
gjøre ren, forklarer Fjellstad, og har funnet en fordel til:
– Det er også litt mindre deler å hanskes med enn på AG-en, så totalt sett har
vi så absolutt en pussegevinst.
– Hva gjelder vekta på angrepsrifla, så
synes jeg den var overraskende tung i forhold til det man har sett på eldre våpen av
samme kaliber, fortsetter Hennum, men
legger til:
Landsskytterstevne. Fra fredag 25. juli kl.
12 og frem til neste dag kl. 13 avvikles militært NM i Førde. Mange ser frem til den
årlige konkurransen som denne gang er i
Sogn og Fjordane. Organisasjonen ved
Landskytterstevnet er den samme som i
militært Norgesmesterskap. Landskytterstevnet starter når det militære mesterskapet avsluttes. President for Landskytterstevnet er flaggkommandør Bernt
Grimstvedt. Leder for Forsvarets støtteelementet er Sjef HV-11, oberstløytnant Ove
Staurset og hans stab. Ved feltskytingene
under Landsskytterstevnet – og det militære norgesmesterskapet – oppgis alle
avstander én til to måneder på forhånd.
Dette slik at det skal være mest mulig like
konkurranseforhold. Feltskytingen er i år
tillagt et mer feltmessig preg, etter initiativ
fra Generalinspektøren for Hæren og
Generalinspektøren for Heimevernet.
For oppdaterte avtander, se www.dfs.no.
Les mer om Landsskytterstevne på
side 92.
ENESTE FARTØY: Hvasser til kai i Tromsø. Båten er den
eneste som er forberedt for våpenstasjonen. Her står
kapteinløytnant Steinar Grønås.
Fakta
Vektforskjell
I AG-3 m/fullt magasin: 4,70 kg
I HK-416 komplett
m/fullt magasin:
4,01 kg
DOMBÅS: I juni var 18
deltagere på instruktørkurs for å lære seg å
bruke nye angrepsrifler.
De kaller våpenet lett,
men ingen «plastrifle».
Foto: TROND SETSÅ.
d ny rifle
– Når man saumfarer våpenet, så er det
slett ingen tvil om at dette er solide saker
med høy og gjennomført kvalitet. Vi
snakker ikke her om ei «plastrifle», men
om skikkelig massive greier med pen
maskinering og overflatebehandling.
Tyngden kompenseres for betjeningsvennlighet og det at den er svært behagelig i bruk. Skuddsmellen var litt skarpere
enn på AG-en, men slett ikke ubehagelig, og rekylen var faktisk mindre enn på
MP5. Ekstrautstyret fungerte også veldig
bra.
Linksskytterens dom. En av kurselevene var linksskytter og ga denne umiddelbare beskrivelsen av angrepsrifla:
– I forhold til AG-3 så er den betydelig
lettere, sier løytnant John Sigridnes fra
HV-07, og fortsetter:
– Blant annet faller lading veldig naturlig enten du er høyre eller venstrehendt – det blir omtrent hipp som happ.
Hvis jeg skal føye til noe som kunne vært
bedre, så må det være forlengeren på selve ladearmen, forklarer han, og viser
fram den aktuelle våpendelen.
– Denne forlengeren sitter bare på den
ene siden og er dessverre ikke mulig å
flytte på grunn av våpenets konstruksjon, sier han, og peker.
– Men i det store og hele så blir det bare
en bagatell i forhold til helhetsinntrykket, som var solid og bra.
Fornøyd kurssjef. Kaptein Guttorm
Bentdal mener at de erfaringene som
deltakerne på kurset gjorde, viser at rifla
er et godt valg som nytt angrepsvåpen.
– Det var gledelig å registrere at det
gikk raskt å lære opp elevene, både når
det gjaldt den tekniske biten og ikke
minst det å kunne bruke rifla på en sikker og presis måte, sier Bentdal.
– Noen av elevene på kurset hadde relativt begrenset erfaring fra skyting, og
jeg tenker da på folk fra forvaltningssiden i distriktene. Men i løpet av kort tid
hadde disse utrolig stor framgang på rifla og skjøt godt både på presisjonsskyting og nærstridsskyting.
TROND SETSÅ
Tester «Sea Protector»
Flerbruksbåten Hvasser gasser opp. I
full fart fyrer den løs skudd mot et mål i
bergveggen.
Det er en grå og kald dag i
Grøtsundet i Troms – det er
siste dag med testing av det
nye våpensystemet «Sea
I En fjernstyrt, sta- Protector». Sjøheimevernet
(SHV) har fått besøk fra
bilisert våpenstaKongsberg Defence &
sjon produsert av
Aerospace (KDA), som er med
Kongsberg Defence
på testturen. I dag skal det
& Aerospace, til
prøves ut nytt software, og det
bruk på båter.
skal gjennomføres skarpskyI Egnet for havneting for å se hvordan det funbeskyttelse og begerer. Og det fungerer, er konskyttelse av båter
klusjonen. Med det nye systemot trusler.
met kan man skyte uansett
vær og vind.
– I stor sjø er det umulig å stå på dekk og skyte. Med
«Sea Protector» blir det mye mer presist. Våpenstasjonen er utstyrt med sensorer, infrarødt- og dagkamera. I
tillegg gir laser- og avstandsmåler nye taktiske operative
muligheter. Systemet kan dermed brukes til å identifisere objekter på lang avstand visuelt i stor fart og tung
sjø. Og det er mulig å sette på missiler, forklarer
prosjektleder i KDA, John Håvard Askeland.
«Sea Protector»
Skreddersydd. Ved Olavsvern har SHV fått være med
på å ferdigstille systemet.
– Det har vært en genuin sjanse å være med på produktutviklingen og ferdigstillelsen, sier kapteinløytnant
Steinar Grønås, våpenoffiser ved Olavsvern.
Kapteinløytnant Ørjan Neverdal, som er potensiell
bruker av systemet, er fornøyd med prøveskytingen.
– Dette gir en helt annen stabilisering av våpenet. Vi
bruker det samme i dag, men det må opereres manuelt.
Det nye systemet blir mer automatisert, og derfor mer
presist. Men det er jo et spørsmål om penger, sier
Neverdal.
Pengespørsmål. For det er lommeboka som bestemmer om «Sea Protector» kommer på flere båter.
– Sjøheimevernet skal bestille tolv flerbruksfartøy som
Hvasser, og to større fartøy i Reine-klassen. Det er ikke
bestilt «Sea Protector» til disse, men generalinspektøren
ønsker det. Meningen er at de skal være over hele landet. Seks i nord og seks i sør, sier Grønås.
RENATE ALSÉN ØVERGÅRD
F JULI/AUGUST 2008
89
∞
∞
∞
∞
Stiller med blink
∞
∞
∞
∞
NASAMS II i drift
∞
∞
∞
∞
Agurktiden er her
FLO
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
∞ FRIGG: Til høsten kommer det første nye transportflyet fra USA: Frigg. Innen 2010 skal alle fire flyene være på plass.
FOTO: LOCKHEED MARTIN.
Slik blir nye Hercules
De nye transportflyene beskrives som et teknologisk
kvantesprang – og kommer nærmest ribbet for brytere.
På Gardermoen er motortekniker
Thomas Hestvik en av flere som
gleder seg til nye transportfly.
– For de eldre teknikerne er det
kanskje litt vemodig å gi slipp på det
gamle, men jeg tror de vil komme
seg fort inn i de nye rutinene. For oss
blir det en helt ny hverdag nå som
avansert teknologi skal tas i bruk for
å vedlikeholde flyene. Der det var
mange ulike brytere å forholde seg
til tidligere, vil det fremover nesten
ikke være noen igjen. Det skal bli
90
JULI/AUGUST 2008 F
morsomt å komme i gang, sier fenriken ved 335-skvadronen.
Kostbar løsning. Etter nesten 40 år i
tjeneste for det norske forsvar, ble de
gamle Hercules transportflyene offisielt tatt ut av drift i midten av mai i
år. Dermed er det slutt for flydoningene som siden 1969 har vært med på
å løse utallige oppdrag over store deler av verden. Men ingenting varer
som kjent evig. Flyenes høye alder
og tekniske tilstand talte ikke for en
videreføring, og omfattende oppgraderinger ville vært en svært kostbar løsning. Det mener oberstløytnant Odd
Arne Andreassen, leveranseansvarlig
for flermotorfly i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo).
– De gamle Hercules-flyene kom til
et punkt der de krevde mer tid til vedlikehold og reparasjon enn de kunne
være i operativ drift. Når halvparten av
flyene den siste perioden stod på bakken ble det til slutt et sikkerhetsspørsmål, der vi i fremtiden kunne risikere
at Forsvaret stod uten egen transportkapasitet. Og skulle vi ha holdt flyene
operative ville det vært nødvendig
med omfattende oppgraderinger. Slikt
koster tid og penger, sier Andreassen.
SPENTE TEKNIKERE: På Gardermoen gleder Tor Nyhus (fra
venstre), major Narve Skjærseth, kaptein Bjørn Johansen og
fenrik Thomas Hestvik seg til det kommer nye transportfly.
Foto: ARNE FLAATEN.
C-130J Hercules
I Fire C-130J
Hercules transportfly er under anskaffelse.
I Produseres av
Lockheed Martin i
USA.
I Leveres i perioden 2008 – 2010.
I Pris pr fly: ca 75
millioner dollar.
I Lengde: 34,4 m.
I Vingespenn:
40.4 m.
I Høyde: 11,8 m.
Nyanskaffelse. Derfor besluttet regjeringen i fjor å gå til nyanskaffelse.
Kort tid etterpå ble en kontrakt på fire nye Hercules-fly av typen C-130J
inngått med amerikanske myndigheter. Samtidig ble en egen prosjektgruppe i Flo opprettet, der de fikk i
oppgave å påse at leveransen innfrir
med inngåtte kontrakter. Siste nytt
fra fabrikken i USA er at første fly er
nymalt og ute av produksjonshallen.
– Det første flyet er lakket i grått,
der norske navn, merker og flagg nå
pryder flyskroget. Dette flyet skal i
tiden fremover testes og verifiseres
før det ankommer Norge i november.
Fly nummer to skal etter planen
overleveres i april neste år, mens de
to siste skal være klare i løpet av høsten 2010, forteller prosjektleder og
oberstløytnant Roger Tyseng.
Men hva gjør Forsvaret nå som de
midlertidig ikke har egne transport-
fly? Forsvarsdepartementet opplyser
at man i dag kjøper flykapasitet på
timebasis via spotmarkedet og får
flystøtte fra våre allierte.
Moderne fly. Utad ligner C-130J på
sine forgjengere, men man vil finne
flere ulikheter enn likheter om flymodellen sammenliknes med den
gamle.
– Det er et teknologisk kvantesprang fra å betjene et fly utviklet på
1950-tallet til et moderne fly fra i
dag. I den gamle modellen var det
nødvendig med fire personer i cockpiten med to piloter, en maskinist og
en navigatør. Med C-130J reduseres
besetningen ned til to piloter.
Datamaskiner gir nå de opplysningene som før måtte fremskaffes manuelt, forklarer Tyseng.
Oberstløytnanten forteller videre
at flyets motorer og propeller har en
«DE GAMLE
HERCULES-FLYENE
KOM TIL ET PUNKT
DER DE KREVDE
MER TID TIL
VEDLIKEHOLD OG
REPARASJON ENN
DE KUNNE VÆRE I
OPERATIV DRIFT»
ODD ARNE ANDREASSEN,
OBERSTLØYTNANT
høyere ytelsesevne som vil gi en
bedret løfteevne i varmere klima. I tillegg flyr det raskere og bruker mindre
drivstoff.
Vedlikehold. Siden Gardermoen flystasjon ble bygget i 1996, har
Forsvarets transportfly vært stasjonert
her. Dette vil videreføres også når nye
C-130J ankommer landet. Allerede
under byggingen av hangarene, ble
det tatt høyde for at fremtidige fly ville være både større og lengre. Dermed
er det et minimalt behov for å tilpasse
flystasjonen.
– Siden de nye flyene er forlenget
med 4,5 meter, må vedlikeholdsstillasene og verktøyburet i hangarene tilpasses. Bakkeutstyr kan imidlertid benyttes som før, sier major Narve
Skjærseth, avdelingsleder for C-130
vedlikehold i Flo.
På lik linje med flybesetningen, vil
det for vedlikeholdsmiljøet være en
betydelig overgang å ta fatt på den nye
Hercules-modellen.
– Det er en spennende periode vi har
i møte. Etter førti års erfaring knyttet
til å vedlikeholde de gamle flyene,
skal vi nå lære oss til å kjenne et helt
nytt og moderne fly som bringer med
seg store endringer i vedlikeholdsmetodikken, forteller avdelingslederen.
Den største endringen som vil møte
vedlikeholdspersonellet er at en datamaskin vil bli et viktig redskap for å
finne feil ved flyene.
Sendes på kurs. Men de færreste ved
verkstedet er ennå familiære med å ta
i bruk slike høyteknologiske metoder,
og blir derfor sendt på kurs i USA.
Fenrik Thomas Hestvik har nettopp
vært der. Skjærseth forteller at Hestvik
var del av det første kullet som fikk
læring.
– Det andre kullet drar til høsten.
Likevel er det godt å vite at representanter fra produsenten skal være tilstede på Gardermoen og bistå oss den
første perioden, sier Skjærseth.
BERNT HARALD D. BRENNEVANN
F JULI/AUGUST 2008
91
nyttig fra
FLO
Nytt Nato-bygg i rute
Byggingen av nye Joint
Warfare Centre i Stavanger
går etter planen.
I 2006 begynte arbeidet med å oppføre Joint Warfare Centre (JWC) sine nye
lokaler på Jåttå utenfor Stavanger. Per
dags dato er det meste av råbygget, inklusiv auditoriet, ferdig satt opp. Inne i bygget har de fleste andre fagområder som
snekker, VVS, ventilasjon og elektronikk
startet opp. Halvveis inn i byggeprosjektet
ser det lyst ut med tanke på å holde tidsfristene.
– Flo leverer i henhold til Nato sine brukerkrav og har engasjert Forsvarsbygg for
de byggerelaterte oppgavene, men vi styrer
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
NASAMS II vil være en viktig del av det
norske luftvernet i fremtiden.
Kan settes i drift
Oppgradert luftvernsystem
erklært driftsklar.
Nasams II ble i midten av juni endelig
erklært driftsklar av Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) etter å ha vært
under utvikling i åtte år. Nasams
(Norwegian Advanced Surface to Air
Missile System), som er et modulbasert
luftvernsystem, har Forsvaret benyttet
seg av siden 1994. Nå som versjon to
står klar for å erstatte dagens utgave, vil
slagkraften i det norske luftvernet bli
betydelig styrket.
– Nasams II gir bedre radarer, større
ildkraft og et mer kostnadseffektivt luftvernsystem. Det er per i dag et av de
fremste teknologiske våpensystemene i
verden, der det geniale først og fremst
ligger i det man ikke kan se; nemlig software, grensesnitt og arkitektur, forteller
major Trond-Inge Olsen, som er prosjektleder for luftvern i Flo Investering.
Industrisamarbeid. Olsen har arbeidet
opp mot Nasams II helt siden starten, og
har et klokkeklart svar på hvorfor våpensystemet er blitt en suksess som vekker stor internasjonal oppmerksomhet.
– Produktet mener jeg har blitt bra
som følge av et godt og bredt samarbeid
mellom Forsvaret, norske, tyske og amerikanske industriutviklere, der ulike
synspunkter har bidratt positivt på utviklingsfronten. Men systemet har ikke
minst blitt et kvalitetsprodukt fordi vi
har jobbet med prosjektet over lang tid,
og gjort flere verdifulle testskytinger
underveis, slår majoren fast.
Land som USA, Spania, Nederland og
Finland har enten kjøpt luftvernsystemet
eller er i dialog om å gjøre det.
Les mer om testingen av Nasams II
på side 82-83.
92
BERNT HARALD D. BRENNEVANN
JULI/AUGUST 2008 F
SKYTEKLARE: I Førde i Sogn- og Fjordane arrangeres årets landsskytterstevne. Flo bidrar med utstyr og
Stiller med blink
Under sommerens landsskytterstevne kommer de elektroniske skivene fra Forsvarets logistikkorganisasjon.
Tradisjonen tro går Landsskytterstevnet av stabelen i slutten av juli
måned, og i år finner begivenheten
sted i Førde i Sogn og Fjordane.
Stevnet, som arrangeres av Det frivillige Skyttervesen (DFS), samler årlig
flere tusen skyttere på alle nivåer fra
hele landet. Men for å kunne
gjennomføre et slikt mesterskap er de
avhengig av at det lokale heimevernet
bidrar og at Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) stiller opp med nødvendig utstyr og fagekspertise.
– Bidraget fra Flo er helt avgjørende for at Landsskytterstevnet kan
arrangeres. De stiller opp med elek-
den overordnede prosjektfremdriften
og IT-prosjektet selv, forteller prosjektleder Morten Hofstad i Flo
Investering.
Klart i 2010. JWC har ansvar for utvikling av konsepter, doktriner og eksperimentell virksomhet. Men trening,
øving og samkjøring av Nato-styrker
vil være hovedvirksomheten til senteret.
– Norge skal være ferdig med sine
leveranser innen utgangen av andre
kvartal 2009, men bygget blir ikke tatt
i bruk før starten av 2010. Dette er
fordi at andre Nato-prosjekter skal
implementeres før bygget er komplett,
sier Hofstad.
JARLE VINNES
Arkivfoto: THOMAS HAMMARSTRØM
troniske skiver, resultatservice og
drift av kritisk IT-infrastruktur. I tillegg støtter Flo gjennomføringen av
militært NM som arrangeres i forkant av Landsskytterstevnet. At Flo
stiller opp på denne måten, viser at
Forsvaret støtter skyttersaken, og at
man er villig til å skape et stort høydepunkt for flere tusen deltagere, sier stevnepresident og flaggkommandør Bernt Grimstvedt.
Elektroniske skiver. Det er de tre avdelingene, Flo Systemstyring, Flo IKT
og Flo Tungt vedlikehold ved Romerike tekniske verksted, som de senere
årene har bidratt med materiell og
fagkompetanse til skytterstevnet.
Jeg fikk bakoversveis da jeg så Aftenpostens algebraforsøk om hva ansatte
i Forsvaret jobber, skriver Flo-sjef Trond
R. Karlsen.
Oppslaget stod på trykk den 23. juni. Der ble det slått
opp at store deler av Forsvaret er sivilt ansatte og militære
med administrative oppgaver som ikke har noen direkte
tilknytning til operative funksjoner. Denne vinklingen er
både spekulativ og useriøs og viser at journalisten har begrenset kunnskap om hvilke oppgaver Forsvaret løser.
Et bindeledd. Flo Systemstyring
skal i tillegg til å stå for materiell og
fagfolk til den tekniske gjennomføringen, også ha ansvaret for å opprettholde kommunikasjonen
mellom leverandørene og arrangør.
– Under selve stevnet vil vår avdeling stille med personell som skal
gjøre alt fra å rigge utstyr til å kommunisere opp mot arrangøren, sier
major Åge Hagen.
fagekspertise.
FLO
Agurktiden er her
– Vi skal sørge for montering og
drift av de elektroniske skrivene for
stang- og felthurtig skyting. Dette er
det tiende året vi leverer tjenester til
DFS, og vi på verkstedet synes det er
en fin avveksling å kunne få jobbe
opp mot et slikt arrangement, sier
kaptein Halvard Kristiansen, som er
sjef for elektronikk ved Romerike
tekniske verksted.
og
her & nå
Resultatservice. For at skyteresultater skal kunne dukke opp på TVskjermen under NRK-sendingene eller skal kunne benyttes senere, må
de lagres elektronisk på en god og
sikker måte. Dette arbeidet skal Flo
IKT ta seg av med sin egenutviklede
serverløsning.
– For at resultatservicen skal kunne være stabil og sikker under hele
arrangementet, vil vi med vår serverløsning ta sikkerhetskopi av alle resultater underveis, forteller major
Roy Tommy Os i Flo IKT.
Os håper de også i fremtiden vil ha
mulighet til å støtte
Landsskytterstevnet, da han mener
det er en fin måte å profilere seg på.
– Dette er en unik arena for
Forsvaret og Flo til å vise seg frem på
en positiv måte.
BERNT HARALD D. BRENNEVANN
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) består av omtrent
5800 ansatte. Omtrent 65 prosent er sivilt ansatte, så det er
lett å føle seg truffet av et slikt avisoppslag. Det svekker
likevel ikke min tro på at vi er særdeles viktige for den operative evnen til Forsvaret. Flo er den nest største bidragsyter på
personellsiden i Afghanistan etter Hæren. Dette personellet
er rekruttert både blant våre sivile og militære. Hvis noen tror
det bare er om å gjøre å ha flest mulig mann «bak riflene», så
har de misforstått. Å ha best mulig utstyr og en logistikk som
fungerer mener jeg er en av de viktige forutsetningene for at
de som kjemper i «den skarpe enden» skal kunne gjøre en
best mulig jobb. Flo inneholder flere funksjoner som ikke andre lands logistikkorganisasjoner har. Norge er for eksempel
det eneste landet som stiller med flygere fra Luftforsvaret og
teknikere fra egen logistikkorganisasjon. I andre land er vanligvis alle disse en del av det nasjonale luftforsvar. Hvis man
korrigerer for innholdsforskjellene i de ulike logistikkorganisasjoner i våre naboland, så kommer Flo størrelsesmessig
meget godt ut når man sammenligner hvilken styrkestruktur
som understøttes.
Jeg ønsker å påpeke at Aftenposten
bare kort nevnte verneplikten. Avisen
nevner nesten ikke alle de soldatene
som Forsvaret hvert år produserer, og
Heimevernet på 50 000 personer var i
avisen for øvrig redusert til å se ut som
500 personer. Regnestykket fikk det
hele til å se ut som om vi er en gjeng
offiserer og sivilt ansatte som bare administrerer oss selv.
Jeg ønsker også å påpeke alle de store materiellanskaffelsene våre offiserer og sivilt ansatte i logistikkorganisasjonen står for. Vi er for tiden med på å bygge verdens mest
moderne marine. Vi har anskaffet nye og moderne håndvåpen til Hæren og Heimevernet som innfases i disse dager.
Vi oppgraderer og anskaffer nye panserkjøretøyer både til
bruk i utenlandsoperasjoner og her hjemme. I vår overleverte vi verdens mest moderne feltsykehus til saniteten, til
høsten leverer vi det første av våre nye transportfly, og
snart skal vi i gang med nye kampfly. Dette er bare noen få
av mer enn 250 ulike anskaffelsesprosjekter vi har gående.
«LOGISTIKKEN
ER OGSÅ EN
DEL AV DEN
SPISSE ENDE»
Ett hvert forsvar er avhengig av logistikk. Logistikken er
også en del av den spisse ende. Hver eneste dag sørger flere
tusen menn og kvinner for at Forsvaret har alt fra ullsokker
til jagerfly. Jeg er stolt av den jobben vi gjør. God sommer.
TROND R. KARLSEN
GENERALMAJOR
SJEF FOR FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
F JULI/AUGUST 2008
93
nyttig fra
FOHK
Klarer mer enn forventet
– Det ble sagt og skrevet at vi normalt
ikke kunne fly. Siden 1. april har vi vist
at det er feil, sier major Marius Malmo.
Nå, i juli, er det brennhett i Meymaneh. Sola
presser gradestokken over 40 grader, men de norske helikoptrene er likevel klare til å foreta medisinsk evakuering om et oppdrag skulle dukke opp.
– Vi er i stand til å fly mer enn forventet.
Hovedregelen er at vi kan fly, enten det er natt eller dag, varmt eller kaldt, sier Malmo, som er sjef
for helikopterbidraget.
Flyr skadde. Helikoptrene har allerede vært i aksjon en lang rekke ganger, alt fra evakuering av
skadde i kamphandlinger, til evakuering av skadde
i bilulykker.
– Vi er her for å redde liv, og det prøver vi å gjøre
så godt vi kan. Vi kan fly den skadde både til syke-
Forsvar mot veibomber
Nato jobber målbevisst for å
bekjempe alle som bruker
improviserte sprengladninger.
De regnes blant de største truslene
mot soldater i hele verden: improviserte sprengladninger (IED). Nå satser
Nato på å utvikle en kapasitet som
skal hindre fienden i å bruke, lage og
sette dem ut.
– Norge har tidligere ligget bak på
dette området, men har forbedret seg
veldig siden nyttår, sier Hærens ekspert på det som kalles kontra-IED
(C-IED), major Espen Simonsen.
20. mai var det C-IED-seminar på
Fellesoperativt hovedkvarter. KontraIED-arbeid får stor oppmerksomhet i
internasjonale operasjoner, og under
seminaret deltok eksperter fra Nato,
de internasjonale styrkene i
Afghanistan og Norge. Oberstløytnant
Roger Cooper-Simpson stilte som Isafs
C-IED-ekspert. Han vektla betydningen
av å utnytte funn.
– Utnyttelse av IED-er kan defineres
som prosessen hvor vi loggfører alle
hendelser og materialer vi finner. Vi
kan på den måten lære mer om hvordan IED-nettverkene opererer, hva
slags materiell de bruker og hvordan
vi kan bekjempe dem, sier Nato-offiseren.
Alle Norges forsvarsgrener har trappet opp kontra-IED-virksomheten det
siste året. Det er også erkjent at befalsnivået generelt må få mer trening i
kontra-IED-arbeid.
HERMAN LOENNECHEN
94
JULI/AUGUST 2008 F
Evakuert med SAS-fly
Under øvelse Samaritan 08
benyttet Forsvaret avtalen med
SAS om evakuering av sårede.
SAS er kontinuerlig beredt til å evakuere personell som blir såret, enten det er nasjonalt eller
internasjonalt. Øvelsens utgangspunkt var en
veibombe som rammet sju norske soldater i
Nord-Afghanistan og et helikopter som styrtet i
Meymaneh med fem nordmenn om bord. I SASflyet fikk personellet trent på hvilke utfordringer
evakuering av skadde gir.
Tre områder. Øvelse Samaritan 08 involverte hele apparatet som settes i sving ved masseevakue-
ring av drepte og sårede. Tre viktige områder ble
testet:
– Forsvarets evne til å håndtere masseevakuering.
– Evnen til å håndtere pårørende.
– Håndtering av media.
– Generelt var øvelsen vellykket, ikke fordi alt
gikk bra, men vi gjorde mange nyttige erfaringer, og det er noe av hensikten med øvelser, sier
kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen fra
øvingsavdelingen J7 ved Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK).
Forsvarsgrenene veksler mellom å være hovedmålgruppe for øvelsen. Denne gangen var
Luftforsvaret fokus, og en av oppgavene var å
sette opp et pårørendesenter på Rygge.
– Dette var en ny erfaring for mange, men vi la
det opp slik at Luftforsvarets administrativt
foresatte avdeling (AFA) fikk støtte fra tilsvarende avdelinger i Hæren og Sjøforsvaret. Det er
jo tøv å sitte med parallelle kapasiteter uten å dele ressurser ved behov, sier han.
FOHK
stua i Meymaneh eller videre til sykehuset i Mazar-e-Sharif, alt etter hva som
gavner pasienten mest, sier Malmo.
De norske helikoptrene brukes ikke
bare til norske soldater. Isaf-soldater fra
andre land og afghanske sikkerhetsstyrker nyter også godt av den norske evakueringskapasiteten. Til og med talibanere og opprørere vil bli forsøkt reddet
hvis omstendighetene tillater det.
– For mannskapene fra PRT
Meymaneh, som daglig er ute på den afghanske landsbygda, er helikoptrene en
kjempetrygghet. Helikopterbidraget er
en robust, tilgjengelig og fleksibel evakueringskapasitet, sier sjefen for PRT
Meymaneh, oberstløytnant Morten
Jensen.
BENGT EIDEM
her & nå
Neste år feirer Norge hundre år
som ubåtnasjon, skriver kommandør
Lars Saunes.
Høy beredskap i dypet
Vi kan glede oss over at vi ikke har hatt alvorlige
Samaritan 08
∞
Øvelse Samaritan 08 var en fullskala masseevakueringsøvelse av
sårede og drepte, der hendelser
knyttet til det norske styrkebidraget i Afghanistan var utgangspunkt.
Hensikten var å trene på prosedyrer ved alvorlig skade eller tap
av liv under operasjoner.
Øvelse i drift av pårørendesenter, håndtering av pårørende og
media var en sentral del av
øvelsen.
Øvelsen innebar iverksettelse av
avtalen mellom Forsvaret og SAS,
for strategisk evakuering av personell.
EVAKUERINGSBEREDSKAP: Slik så det
ut på SAS-flyet som ble brukt under
øvelse Samaritan 08. Personell som blir
såret både her til lands og i utlandet kan
evakueres med SAS-fly.
Foto: TROND BJØRKERUD/LUFTFORSVARET
Bedre kommunikasjon. Oberst Dag
Stølan, sjefen for operasjonsavdelingen J3 på FOHK, sier imidlertid at en av
svakhetene som ble avdekket gikk på
kommunikasjon mellom alle avdelingene som deltok.
– De administrativt foresatte avdelingene i alle forsvarsgrenene deltok
på øvelsen, og vi erfarte at vi må få til
bedre informasjonsflyt fra oss til alle
som bidrar, sier han.
Han var heller ikke helt fornøyd med
mediespillet.
– Presse- og informasjon var nedprioritert, av økonomiske årsaker. Dette er
et fagområde som det er veldig viktig at
vi øver ved slike anledninger, sier han.
Mye fungerer. På tross av enkelte utfordringer, er Stølan fornøyd med øvelse
Samaritan 08 totalt sett.
– Øvelsen har vist at prosedyrene og
de viktigste delene av arbeidet i forbindelse med evakuering av sårede og
drepte fungerer. Vi har fått øvd hele apparatet som ivaretar varslingsprosedyrer, strategisk evakuering og mottak av
drepte og sårede i Norge.
Han er fornøyd med Luftforsvaret
innsats, og sin egen stab.
– Internt på FOHK har det fungert
veldig bra. Vi har klart å samarbeide
godt om å løse et felles oppdrag. Dette
er jo direkte overførbart til skarpe situasjoner. Ved å øve på dette sikrer vi at
vi vet hvordan vi skal agere hvis vi havner i en reell situasjon, sier Stølan.
Tåler ikke feil. Jacobsen mener at øvelsen har gitt mye god erfaring som kan gi
bakgrunn for revidering av Forsvarets
operative planverk. Han mener også at
Forsvaret gjorde nyttige erfaringer med
et nytt informasjonshåndteringssystem
som ble testet ut under øvelsen.
– Hovedkvarteret har fått nyttig trening gjennom denne øvelsen, og det
trengs i høyeste grad, for det vi øvde på
er et felt der vi ikke kan akseptere å feile eller å handle på en uverdig måte.
Derfor må vi trene ofte, sier Jacobsen.
KJETIL EIDE
ulykker på våre ubåter i fredstid. Internasjonalt har det
vært ulykker med tragisk utfall hvor den russiske ubåten
Kursk er den som er friskest i minnet. Ubåtredning er et
militært ansvar som nasjonalt er ledet av FOHK. Det er en
internasjonal operasjon, støttet av International Submarine Escape and Rescue Liason Office (ISMERLO) i Norfolk,
som koordinerer alle tilgjengelige redningsressurser.
For Norge er det ekstra gledelig at Nato i år gjennomførte
sin største ubåtredningsøvelse Bold Monarch utenfor
Arendal. På øvelsen deltok 14 nasjoner, tre redningssystem
og ulike støttekapasiteter. I tillegg var det observatører fra
alle verdens kontinenter representert. Nato fikk demonstrert den internasjonale militære og sivile kompetanse og
kapasitet på området. Gjennom øvelse Bold Monarch
bringer Nato sammen den samlede ubåtredningskompetanse i verden, for å trene felles prosedyrer og utvikle felles
tekniske standarder som grunnlag for samarbeid ved en
reell ulykke.
Det er en historisk begivenhet ved at Russland for første
gang deltok med sitt ubåtredningssystem. Personlig var det
en unik opplevelse å embarkere forre luke på KNM
Uthaug fra en russisk redningsubåt på 84 meters dyp.
Dette er et konkret eksempel på godt samarbeid og at vi i
fremtiden kan bistå hverandre om ulykken skulle være
ute. Russisk deltagelse er en spesiell suksess ved at de
gjennomførte sine operasjoner integrert med Nato med
meget godt resultat og parallelt med det nye amerikanske
systemet og Nato Submarine Rescue System (NSRS).
For Norge er denne øvelse en viktig milepæl innen ubåtredning. Vi har ingen selvstendig kapasitet og har stolt på
at andre nasjoner kan komme oss til unnsetning. NSRS er
et felles system som eies av Frankrike, Storbritannia og
Norge. Det har kapasitet til å redde og behandle ubåtbesetninger ned til 600 meter, selv om de har vært utsatt for
trykk. Redningssystemet er et godt eksempel på hvordan
nasjoner kan utvikle gode felles løsninger, dele kostnader,
utvikle felles kompetanse og trening som er til nytte for
alle.
Norge har gode grunner til å være stolt av øvelse Bold
Monarch. Som vertsnasjon har vi fått vist frem Norge og
Sørlandet som en flott ramme for nasjonene. Vi har
gjennomført en formidabel fellesinnsats innen logistikk
og lagt forholdene til rette for en redningsoperasjon som
Nato beskriver som meget vellykket, og hvor alle øvingsmål ble nådd. Dette markerer også en viktig milepæl for
FOHK som har fått demonstrert at vårt nye ubåtredningssystem NSRS nå er operativt. Fortsatt god og trygg seilas!
LARS SAUNES
KOMMANDØR
SJEF FOR SJØOPERASJONER
FELLESOPERATIVT HOVEDKVARTER
F JULI/AUGUST 2008
95
nyttig fra
Fellesstaben
NÅ BLIR HAN SJEF: På bildet står brigader Steinar Amundsen (nummer to fra venstre) sammen med brigader Yngve Odlo (fra venstre), generalmajor
Ny fellessjef på plass
Brigader Steinar Amundsen går inn som
sjef for Fellesstaben etter at generalmajor
Arnvid Løvbukten gikk av med pensjon i juni.
Amundsen, som har vært stabssjef
i Fellesstaben (FS) de siste to årene, sier det er en litt annerledes rolle som
venter som ham som sjef for fellesavdelingene.
– Vi skal sikre en omleggelse av fellesavdelingene og omstrukturere oss
96
JULI/AUGUST 2008 F
selv og avdelingene som ligger under
oss, sier Amundsen. I første omgang
skal to av Fellesstabens avdelinger –
Forsvarets skolesenter og Forsvarets
sanitet – direkte underlegges forsvarssjefen.
Ordboka
INI= Informasjonsinfrastruktur.
Nye nivå. – Dette vil være nye ressurser for Forsvarets ledelse, men vil fortsatt kreve mye av oss. Det er ikke slik at
man bare kan flytte firkanter og finne
at omstruktureringen er fullbyrdet.
Både strukturmessig og personellmessig vil vi måtte omorganisere avdelingene før de kan stå på egne bein. Det er
viktig at vi skaper noe som er minst like bra, gjerne bedre, som de løsningene
vi har i dag før vi slipper tak i avdelingene, sier Amundsen.
Forsvarssjefen har som ambisjon at
omorganiseringen skal være på plass så
Fellesstabens nye ledelse
Sjef:
Brigader
Steinar
Amundsen
Sjef for prosjekt INI stab:
Flaggkommandør Torbjørn
Sakseide
Stabssjef i
Fellesstaben:
Oberst Ole
Asbjørn Fauske
r
Kjell Grandhagen og major Frank Stølan. Nå blir Amundsen sjef for Fellesstaben.
raskt som mulig.
– Dersom vi skal sikre at denne prosesesn går smertefritt og får ivaretatt
interessene både til avdelingene og
våre ansatte, så vil det kreve tid, sier
han.
Han antyder at mye vil være på plass
mellom januar og august neste år.
INI-ledelse. Den viktigste oppgaven
til Fellesstaben i perioden vil likevel
være å få Forsvarets nye INI-ledelse på
plass. Det har vært vanskelig å få tak i
nok ressurser til å løse oppgave, men
problemet ser nå ut til å løse seg.
Ansvarlig for INI-utviklingen
under Fellesstaben, flaggkommandør
Torbjørn Sakseide, er på plass og har
begynt prosessen som sjef for Prosjekt
INI stab. Han vil nå i større og større
grad ta formell ledelse i prosessen.
Mye av personellet som i dag tjenestegjør i Fellesstaben, vil bli overført til
stillinger i INI-organisasjonen, der
det er hensiktsmessig.
– Dette er selvsagt en utfordring, sier Amundsen.
Han legger til at interessene til de
ansatte må prioriteres høyt i denne
type prosesser.
Ikke et mål. Selv om planene er lagt
for flere av Fellesavdelingene i Forsvaret er det fortsatt ubesvarte spørsmål
for flere av avdelingene. Og svarene
avhenger av prosesser som ikke er avklart.
– Forsvarets kompetansesenter logistikk (FKL) er et godt eksempel. Før
FRI FLO-utredningen er fullført vil
Steinar
Amundsen
Født 30. juni
1959.
Oppvokst i Oslo.
Mastergrad i
strategiske studier
fra USA.
Har operativ tjeneste i Hæren på alle nivåer, og har
blant annet tjenestegjort tre år i USA.
Har vært i
Fellesstaben siden
2005.
det være umulig å komme frem til konklusjoner på hvor man skal organisere
FKL i fremtiden, sier Amundsen, som
mener det snart vil komme svar som
går direkte på Fellesstabens fremtid.
– Det har aldri vært et mål for meg å
opprettholde Fellesstaben for Fellesstabens skyld – så det kan godt vise seg at
en fremtidig omstrukturering vil legge
ned Fellesstaben og overføre alle funksjonene til andre deler av Forsvaret, sier
han.
– Så femt vi ender med en løsning
som er like god eller bedre for Forsvaret
enn den vi har i dag, så er det en riktig
beslutning.
KNUT GRANDHAGEN
F JULI/AUGUST 2008
97
AVISEN MED EGEN PAKKEDISK
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Sportsredaksjon: Melvind Snerken
Felgens luftkjølte datamaskin slår fast:
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1969
REDAKSJONEN
Linjenummer i BLÅTT
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 31
[email protected]
Redaksjonelt:
Sverige har mistet
sin storhetstid!
(Privat til Flåklypa Tidende) – Hvis vi ikke tar oss alvorlig
sammen på det teknologiske plan, vil Norge innen kort tid
bli akterutseilt av svenskene! - uttalte sykkelreparatør
Reodor Felgen under tordnende bifall i Oslo Militære
Samfund mandag.
Etter servering av sherry og
snitter, gikk Reodor Felgen
til demonstrasjon av sin
nye propelldrevne datamaskin med luftavkjølt sentralhjerne. Demonstrasjonen ble vellykket, men kanskje noe skjemmet da 34
grunnleggende hullkortoperasjoner åpnet klaffen i
Seksjon 2 og spurte en forbipasserende major hvor
mye 3 x 4 var - før sentralhjernen slo fast at det var
vi som skjøt Karl den XII.
Analysen av 34 grunnleggende maskinoperasjoner
koordinert i datamaskinens
sentrifuge, viser at Sverige
mistet sin storhetstid etter
Karl den 12. Reodor Felgen
studerer prognosen fornøyd.
UDEKKET
Redaktør
Vi mottar stadig spørsmål fra leserne
hvorfor ikke sportsnyhetene får langt større plass i «Flåklypa Tidende».
Til dette er å svare: Sportsjournalist
Melvind Snerken har etter omfattende
beregninger på Mosseveien, slått fast at
han har tilbrakt fem av sine beste år i trafikkorker. Når han så i tillegg har tilbrakt
et liknende antall år i polkøer, sier det seg
selv at en rekke idrettsarrangementer
nødvendigvis må ha gått udekket hen.
Frimand Pløsen, sjefredaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 32
[email protected]
Reportasjeleder
JAHN RØNNE
23 09 20 43
[email protected]
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 35
[email protected]
Fra kulturfronten:
LIKE LITE!
Fotosjef
KNØSESMUGET (BERGEN) Under overføringen
av Fjernsynsteatret i går kveld foretok bergenseren Olram Slåpen en finjustering med
nebbtang på baksiden av sitt TV-apparat,
med det til følge at frekvensspoler og blå
stikkflammer fløy opp i mansjettene.
Bergenseren skal umiddelbart etterpå ha
uttalt til vertinnen, at han skjønte like lite av
koblingsystemet som av fjernsynsteatret,
heter det i telegrammet fra vår kulturmedarbeider på Vestlandet.
ARNE FLAATEN
23 09 20 36
[email protected]
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 60 30
[email protected]
Journalist
VIDAR HOPE
23 09 20 34
[email protected]
TURISTVENNLIG FRA BEN REDIC FY-FAZAN:
Journalist
Dromedarer og krumsabel sommerattraksjon i Oslo
Den tilsendte
sandprøve fra Oslo
veivesen er av
samme konsistens
som i Kuwait, bare
mer saltholdig,
fastslår Sjeik Ben
Redic Fy-Fazan.
Veivesenet i Oslo kommune
opplyser at sanden som ble
strødd i vinter, ikke vil bli
fjernet. «Flåklypa Tidendes
publikumsservice» har i
denne forbindelse henvendt
seg til vårt medlem i Kuwait,
Sjeik Ben Redic Fy-Fazan.
Sjeiken som fullt ut forstår
Veivesenets problemer med
å få sanden fjernet, anbefaler
innbyggerne i Oslo kommune - som en overgangsordning før vinteren setter inn,
å iføre seg kjortel (kaftan),
hodplagg (fayaz) og sandaler
(sariner), dvs, det samme
kostyme som benyttes av
beduinerstammene. Til selskapsbruk og ved festlige
anledninger anbefaler FyFazan fargerike belter, brosjer med reflekterende steiner - og krumsabel istedenfor tollekniv. Der hvor drosjer og privatbiler ikke kommer fram, vil man oppnå
raskere kommunikasjon ved
hjelp av dromedarer, heter
det i redegjørelsen.
utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling.
Innholdet behøver derfor ikke være uttrykk for hva den politiske eller militære
ledelsen måtte mene.
98
HOVEDREDAKSJONEN
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Langkaia 1, Oppg. B. 2. etg.
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
TELEFAKS:
E-POST:
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
E-POST:
23 09 20 30
0510 2030
23 09 20 41
[email protected]
JULI/AUGUST 2008 F
77 89 60 30
0580 6030
906 25 318
[email protected]
ROBIN RØKKE JOHANSEN
23 09 20 38
[email protected]
TIPS:
TELEFON:
E-POST:
23 09 20 30
[email protected]
ANNONSER:
TELEFON:
23 09 20 30
E-POST:
[email protected]
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 39
[email protected]
Design
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 42
[email protected]
på
Neste nummer:
tampen 3. september
Øvelse Mjøsa 08. Familien (to store og to
små) tar i bruk Norges største innsjø Mjøsa i
sommerferien. Det skal campes, teltes, båles
og koses for harde livet når båten er vårt utgangspunkt for årets sommerøvelse. Og visst
blir den realistisk når far i huset knapt vet
hvordan teltet settes opp. Det er prøveligget
en gang – på en campingplass i nedoverbakke. Eller hva med grunnforholdene og
skjærene i Mjøsa? Kanskje får vi trent på
evakuering også? – Gå i livbåtene! vil gjalle ut
en sen sommernatt mens vi synker midtfjords
med tom bensintank. God sommer! (pr)

Similar documents

Forsvarets forum

Forsvarets forum – Tankene mine gikk til de millioner bønnene som hadde gått om at vi måtte vinne det siste slaget. Nå hadde vi vunnet.

More information

Forsvarets forum

Forsvarets forum Hva mener egentlig befolkningen om Forsvaret? Hvilken oppfatning har de av den norske soldat, og er de fornøyd med måten Forsvaret løser sine oppgaver på? Dette er viktige spørsmål vi forsøker å fi...

More information

Aktuelt - Forsvarets forum

Aktuelt - Forsvarets forum Noen baser blir også nedlagt, men det betyr ikke at Forsvaret blir dårligere eller mindre. Etter en bekymringsfull økonomisk utvikling for Forsvaret og et dramatisk kutt i antall ansatte det siste ...

More information