docaktuelt - Forsvarets forum
download 
Report Transcription
aktuelt - Forsvarets forum
01-100_COVER_JULI-AUG3NY 27-06-08 10:49 Side 1 FORSVARETS FORUM annonse RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonser og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 F • FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2008 B BLAD NR 7/8 08 JULI/AUGUST AKTUELT Koreakrigen SIDE 22 FRILUFT Sommerknegget SIDE 62 KULTUR Favorittbyer i Nato SIDE 66 FORSVARETS GRØNNE DRØM Deponiet utenfor Horten er forvandlet til en grønn oase, men fortsatt venter nær 200 steder på at Forsvaret skal rydde i gamle miljøsynder. SIDE 32-38 Kr. 39,- ISSN 0809-845X 01-100_COVER_JULI-AUG3NY annonse 2 JULI/AUGUST 2008 F 27-06-08 10:58 Side 2 annonser F JULI/AUGUST 2008 99 annonse F JULI/AUGUST 2008 3 Foto: ARNE FLAATEN aktuelt aktuelt Øye møter Petersen F spør hvorfor det ikke ble forlik om langtidsplanen. 20 Foto: ARNE FLAATEN meninger Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Flykamp i Bodø – Sykt bra, sier 14 år gamle Morten Sandnes. Han vil bli flyger. På himmelen slåss en russisk Sukhoi mot lydmuren. Og tyngdeloven. I kulissene derimot 16 kjemper to jagerflykonkurrenter for å vise seg frem. innhold: FORSIDEN: Møringen ved Horten, sommeren 2008. Foto: ARNE FLAATEN. 4 JULI/AUGUST 2008 F I 10 10 12 12 22 32 AKTUELT Sanitetssjefen manglar 20 legar Leier sivile helikoptre Forsvar på sparebluss Hårfine narkobevis Koreakrigen: Se bildene Dokument: Den grønne drømmen I 44 46 47 TEKNIKK OG VITEN Slik skal Forsvaret rense vannet Trenger ikke lenger stjernene Værer gjenbruk av radar I UTENRIKS 48 Nato har tenketank mot terror 51 Kongen gikk i Nepal – til folkejubel I MENINGER 13 Kommentar nå: Den svarte torsdagen, av Kåre Valebrokk 15 Akkurat nå: Arbeidsbelastning – et lederansvar, av Espen Amundsen 39 Livet: Internminne og moral, av Ingeborg Kvammen 50 Utsyn: Ny krise i sikte i Libanon, av Kari Karame Krigens folkerett – I Afghanistan møter våre styrker situasjoner der fienden ikke er uniformert, skriver Jan Reksten. 56 56 Kronikk: Lovlige mål i Afghanistan, av Jan Reksten 59 TMO-kommentar: Moderne ordning, av Steffen Rogstad I SPORT OG FRILUFT 60 HV-skyttere klare for OL i Beijing 62 Ut på hest i sommer I KULTUR 64 I Hellas står syv norske fly 66 Legg sommerferien til en storby aktuelt redaksjonelt Vel møtt til tjeneste! Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN Selger Forsvaret bit for bit Tjøme kommune overtok i sommer en gammel kystradar. Pris: 970 000 kroner. Men noen steder må kommuner betale markedspris. 28 portrett Skal jeg, eller skal jeg ikke, begynne militærtjenesten min i august? I juni troppet nittenåringen Roar Fosse opp på Madlamoen for å få svar. Det var blitt kjent at Forsvaret vurderte å kutte inntaket til 2. bataljon for å spare 50 millioner kroner. Fosse var en av nærmere 700 ungdommer som hadde fått innkalling til 2. bataljon. På Madla, der Landskonferansen for tillitsmannsordningen ble holdt, fikk han svar – av statssekretær Espen Barth Eide. Han var kontant og klar: Roar Fosse og de andre innkalte skulle starte førstegangstjenesten sin som planlagt i august. At Forsvaret i det hele tatt vurderer å kutte ut et inn- rykk til førstegangstjeneste etter at de vernepliktige har blitt kalt inn, er ganske oppsiktsvekkende. Det viser med all tydelighet at mangelen på driftsmidler er stor. Nå skal Forsvaret spare inn vel 300 millioner kroner resten av året for å komme i balanse. Før sommeren var det tallet imidlertid flere ganger så stort, men ble redusert etter at Forsvarsstaben og departementet sammen fant løsninger. – Det er skapt en usikkerhet for alle som ble kalt inn, sa Barth Eide på Madlamoen om augustinnkallingen. For den enkelte er førstegangstjenesten en viktig del av livet, og den skal tilpasses utdanning og arbeid. At det militære tilsynelatende tar så lett på det, er ikke noen god opptakt til møtet med Forsvaret. Foto: ARNE FLAATEN Coucherons Carpe Diem I seks år har han talt forsvarssjefer og statsråder midt i mot. Møt befalets mann: Didrik Coucheron. 40 57 Klipp 58 Svar skyldig 61 Helsetips 64 Omtaler 68 Miks 70 Kryssord 71 Hodebry 73 Forsvarets informasjonssider 66 VINN reisepremie! ∞ ∞ ∞ I FASTE SPALTER 6 Sideblikk 8 Er det noen sak 8 Nyhetsbildet 8 Fikk du med deg? 9 Det skjer i juli og august 11 Fire kjappe: Kai Helge Reinertsen 14 Dilemma: Vi spør deg 15 20 og 50 år siden 27 Petit: Du snakker – hvem lytter? 54 Holdt! Hvem der? 55 Kor ble dei av? Erik Hernes TRYKKSTART DETTE NUMMER: 30. JUNI. Det går ut over Forsvarets troverdighet når slike ideer til sparetiltak blir offentlig kjent – og det før Forsvarets militære og politiske ledelse har fått ta stilling til dem. Usikkerheten som ble skapt, føyer seg dessverre inn i rekken av flere tilfeller med uheldig saksbehandling og personalbehandling i all offentlighet, med påfølgende beklagelser og presiseringer. Når det gjelder innrykket til 2. bataljon, ville det vært mer enn oppsiktsvekkende om innrykket var blitt avlyst på to måneders varsel. Soldattillitsvalgte uttalte på Landskonferansen at det ville vært en skandale. Det har de rett i. «DET GÅR UT OVER FORSVARETS TROVERDIGHET NÅR SLIKE IDEER TIL SPARETILTAK SKAPER USIKKERHET» Verneplikten har bred aksept blant unge nordmenn – og i samfunnet forøvrig. Årets landskonferanse uttrykte dette slik i et av sine vedtak: «Landskonferansen 2008 mener verneplikten fortsatt bør være en sentral bærebjelke i Forsvaret uavhengig av gjennomføringsprosenten.» Denne holdningen er en verdi Forsvaret skal ta godt vare på. Vi ønsker alle som begynner sin førstegangstjeneste i sommer: vel møtt! Tor Eigil Stordahl Ansvarlig redaktør F JULI/AUGUST 2008 5 sideblikk Det er gøy å finna ein vinkel og eit augneblink ein ikkje har sett mange gonger før. Det seier fotograf Bjørn Erik Larsen. For tre år sidan var han i symjehallen på Haakonsvern for å laga reportasje frå nordisk meisterskap i marinefemkamp. Det var i livredningsgreina Larsen fanga symjarane. Femti meter symjing, og så ned på tre meter for å plukke opp ei dokke som skulle førast i land 25 meter unna. Gutane måtte finne seg i å symje halve heatet med kleda på. – Eg skvatt litt då dei stupa uti med klede. Eg hadde faktisk trudd at dei skulle av først, seier han. Karakteristisk. I 1993 til 1994 var Larsen vernepliktig fotograf i Forsvarets forum. Alt då hadde han fått interesse av å fotografera med vidvinkellinse. Interessa er der enno, men han er forsiktig med å ikkje bruka han for ofte. – Det er ein del folk som ikkje likar den linsa like godt. Det er jo ein effekt ein kjenner igjen fort, men sidan den er så karakteristisk lyt ein vera varsam og heller variera, meiner han. Fekk prøva. Den nordiske meisterskapen i Bergen hadde deltakarar frå Norge, Sverige, Danmark, Finland og Tyrkia. Larsen var i symjehallen som frilansar for Forsvarets forum. Det har han 6 JULI/AUGUST 2008 F gjort med jamne mellomrom sidan. – Dei beste minna frå førstegangstenesta var dei gongane eg fekk prøva leiketøya deira. Den eine dagen sat eg skrevs over kanonen på ei Leopard-stridsvogn, den andre hengte eg utanfor eit helikopter ved Finnmarkskysten, fortel han. Dårleg betaling. – Det einaste negative eg kjem på er dei gongane då me rekna ut kor mykje eg ville tent på bileta dersom eg ikkje var i førstegongsteneste, fortel han med eit smil. Bjørn Erik Larsen meiner sportsreportasjar ofte blir sjåande like ut på trykk. Difor legg han inn litt ekstra arbeid for å finne den rette augneblinken. – Det ser jo fort ut som at det er ei vanleg trening. Men sidan dei hadde klede på seg og eg brukte vidvinkellinse, blei det noko anna. Hadde eg brukt ei vanleg linse ville eg ikkje fått med alle omgjevnadane. Akkurat dette biletet funkar altså godt med vidvinkel, slår fotografen fast. Så kan betrevitarane meina kva dei vil. VIDAR HOPE [email protected] Vass v Foto: PRIVAT s vinkel FOTOGRAFEN Bjørn Erik Larsen (34) Vernepliktig fotograf i Forsvarets forum frå 1993 til 1994. F JULI/AUGUST 2008 7 ? Er det noen sak «Norge har ikke lenger en hær,» stod det å lese i en aftenpostenleder i det kalenderen krabbet over på junisiden. «Vi har ikke engang det som var slagordet på 30-tallet: den lille, men gode hær. Dette er villet politikk, basert på en sikkerhetspolitisk tenkning om at Norge ikke lenger er truet fundamentalt,» lød fortsettelsen. Og det skulle ikke bli det siste ordet i forsvarsdebatten i St. Hansmåneden. Også Se og Hør hadde hærbekymringer på lederplass, men påpekte samtidig at det er investert milliarder i fregatter «som vi sliter med å få kampklare og ut på sjøen. Og i luften skrangler F-16-flyene videre uten oppdaterte våpensystemer mens man samtidig vurderer milliardinvesteringer i nye kampfly. Skjønn det den som kan». Det Olav Versto i VG hadde forstått – etter at soldater og offiserer i Telemark bataljon, med major Truls Kongssund i spissen, i den samme avisen hadde uttrykt bekymring for lav bemanning og mangelfullt utstyr i Afghanistan – var at sikkerheten til norske soldater kunne være truet. Han plasserte også ansvaret: «Dersom det er slik at innsparinger truer sikkerheten (…), hviler det et tungt ansvar på politikerne våre.» Og avsluttet med å spørre: «Når skal de se skriften på veggen?» «Kongssunds framstilling er tøvete,» var forsvarssjefens kommentar etter offisersinnlegget, men innrømmet i ettertid at det var et uheldig ordvalg. Avisa Nordlys så ingen grunn til å dvele ved Diesens ordbruk, men var mer opptatt av det bakenforliggende: «Det er viktig å parkere striden om et ord, og sette over til striden bak: er sikkerheten for norske soldater i Afghanistan svekket som følge av økonomiske kutt?» I Dagbladet på kommentarplass, to dager etter St. Hans-aften, gjør Halvor Elvik rede for hvordan Norge, med USAs hjelp, er blitt en krigførende nasjon og deltaker i Afghanistan. Og det rettes kritikk mot norske myndigheter: «Men både amerikanske og norske myndigheter gjør sitt aller beste for å unngå å ta konsekvensene av at de har militære styrker i en kamp som nå har vart lenger enn den andre verdenskrigen.» Kommentaren påpeker at kritikk rettes mot forsvarssjef og forsvarsminister, og at de må ta sin del av ansvaret når det blir et opprør nedenfra: «men de har egentlig ikke skylden for situasjonen. Den må mange dele…» Vekten 8 JULI/AUGUST 2008 F Fikk du med deg at... En ny rapport avdekker et betydelig vedlikeholdsetterslep ved alle de nasjonale festningsverkene. Særlig murbygninger og festningsmurer er i dårlig stand. – Det skyldes i stor grad feil materialbruk og feil vedlikeholdsmetoder gjennom hele 1900-tallet, opplyser direktør Nina Eidem i Nasjonale festningsverk til Aftenposten, og sier at det krever i de fleste tilfeller omfattende og kostbar rehabilitering. I slutten av juni ble tre soldater oppdaget av politiet mens de kjørte feltvogn i unnarennet på 120metersbakken på Rena. Soldatene hadde tydeligvis bestemt seg for å teste feltvognens ferdigheter i det bratte unnarennet. Men da politiet kom til stedet, ble det fort stopp i kjøringen. Militærpolitiet ble varslet og soldatene kan nå vente seg en disiplinærsak, skriver www.ostlendingen.no. Regjeringa arbeider med å leg- gje fram eit nytt lovforslag som skal styrke veterananes rettar. Lovforslaget vil bli sendt ut på høyring i løpet av sumaren, ifølgje forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Mellom anna skal det bli lettare for veteranane å få erstatning, og dei skal også få lovfesta rett til oppfylging frå Forsvaret i eit år etter heimkomst, skriv Forsvarsdepartementet. aktuelt TURISTENE OVERTAR: Det er kanskje ikke helt enkelt å forstå, men de nedbrente skogområdene i Froland kan bli en turistmagnet. – Området blir helt unikt, sier skogbruksrådgiver Hans Fløystad i Froland og Arendal kommuner til www.fvn.no. Han sier bordet er dekket for det han kaller «sær turisme», og nevner Yellowstone nasjonalpark i USA og øya St. Helena i det sørlige Atlanterhavet. Begge med landskap preget av vulkanutbrudd, og begge valfartet av turister. Noe slikt tror han også kan utvikles i Froland. Totalt 400 HV-mannskaper og sju helikoptre fra Forsvaret bidro med vesentlig innsats for å få kontroll med brannene i Froland i juni. Skogbrannen varte i halvannen uker. 26 000 mål, 19 000 av dem skog, ble ødelagt og ligger tilbake som et spøkelseslandskap. Nå vil befolkningen finne lyspunktene i det svartsvidde landskapet. Foto: NILS BERNT RINDE/HEIMEVERNET. nyhetsbildet Norske soldater har fått nytt oppdrag i Libanon. Et lag på fem personer skal delta i en sivil-militær koordineringsgruppe i tolv måneder. Soldatene reiser til Unifil-området i løpet av juli, ifølge Fellesoperativt hovedkvarter. Halvparten av de 600 jentene som var innkalt til førstegangstjeneste i Forsvaret i sommer, har trukket seg, ifølge NRK. Samtidig er det rekordmange gutter og jenter som vil inn til befalsskoleutdanning, Blant 5000 søkere utgjør kvinnene 22 prosent, skriver Offisersbladet. dette skjer juli/august SAMMEN TIL SJØS: KV Senja er med når Norge for første gang skal samøve med amerikanske og russiske marinefartøyer. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS. Øver med USA og Russland Norge deltar i sommer for første gang på øvelse Northern Eagle. – Om det ikke er noen stor øvelse for Det norske forsvaret, er det en viktig øvelse for Norge som nasjon, sier orlogskaptein Harald Thor Straten ved Sjøoperasjonssenteret på Jåtta. To norske stabsoffiserer skal seile med den russiske ubåtjageren Severomorsk og den amerikanske fregatten Elrod. Videre deltar to norske kystvaktfartøyer, noen F-16 jagerfly og Orion overvåkingsfly. Grunnleggende prosedyrer skal øves mens fartøyene seiler fra Bergen 21. juli til de ankommer Severomorsk fem dager senere. Øvelsen avslutter med feiringen av den russiske marinens dag søndag 27. juli. – Siden vi aldri har hatt militærfaglige sam- MØTER & SEMINARER 7-13/7: Reserveoffiserers kongress (CIOR) i Istanbul, Tyrkia. 10-13/7: Forsvarsministeren deltar på nedrustningskonferanse i Canada. 28-29/8: Ulvik-seminaret: Sjøforsvaret som sikkerhetspolitisk verktøy. KULTUR 17/7: Silje Nergaard og Marinemusikken ved Karpedammen, Akershus festning. 25/7: Åpningskonsert på landsskytterstevnet Førde, Forsvarets Musikkorps Vestlandet deltar. 1-23/8: Edinburgh Military Tattoo i Skottland, Hans Majestets Kongens Garde deltar. 6/8: Allsang på Grensen, Fredriksten festning, Luftforsvarets musikkorps deltar. 7-10/8: Festspillene i Salzburg, Luftforsvarets musikkorps deltar. 9-21/8: Pilegrimsvandring i Karolinernes spor – fra Jämtland øvelser med russerne, er det enkle samvirkeprosedyrer, kommunikasjon og felles forståelse som skal øves. Vi prøver å utvikle et samarbeid for å kunne operere sammen dersom det skulle oppstå et behov for støtte – det er også god brobygging å bli kjent med hverandre, sier Straten. Norge er i år vertsnasjon, og før utseiling fra Haakonsvern vil det være en øvingskonferanse i Bergen. Underveis skal det blant annet øves på flyangrep. Både FOHK-sjef Jan Reksten og LDKNsjef Trond Grytting vil være til stede under avslutningen i Severomorsk. TORBJØRN LØVLAND [email protected] til Nidaros, i regi av blant annet Militært Kristent fellesskap. 15-25/8: Quebec International Festival (tattoo) i Canada, Forsvarets Musikkorps NordNorge og Forsvarets Musikkkorps Vestlandet deltar. 23/8: «Ta sjansen» på Sjøkrigsskolen. SPORT 15-18/7: Nijmegen-marsjen i Nederland. 15-18/7: VM i marinefemkamp i Split, Kroatia. 25-26/7: Militært NM i geværskyting innleder årets landsskytterstevne i Førde. 7-10/8: Tall Ships Race fra Måløy til Bergen. 9/8: Sjøbergmarsjen har 25årsjubileum i Austerfjorden på Helgeland – i regi av Norske Reserveoffiserers Forbund. 17-20/8: Militært VM i flyfem- NB! kamp i Tikkakoski, Finland. 18-21/8: Militært VM i seiling i Sønderborg, Danmark. 29/8: Commando Raid i Åndalsnes. ANDRE BEGIVENHETER 30/6-11/7: Årlig ryddesjau av eksplosiver i Øst-Finnmark. 21/7-27/7: KV Senja deltar på marineøvelsen Northern Eagle i Barentshavet, sammen med den russiske krysseren Severomorsk og amerikanske fregatten Elrod. 29/7: Skifte av nasjonal kontingentstab i Afghanistan: Oberst Svein Harton Andersen går og oberst Ivar Halset overtar som norsk sjef. 8-10/8: Historiske militære kjøretøyer møtes til Norgestreff i Åsegarden, Harstad. 22-24/8: Nordkalottreff for reserveoffiserer på Drevjamoen. 31. august er fristen for å nominere kandidater til Forsvarsdepartementets miljøvernpris 2008. F JULI/AUGUST 2008 9 Leier sivile helikoptre tall 2 russiske panservogner fra den kalde krigen skal Norge kjøpe i løpet av året og plassere i Rena leir. Det dreier seg om én BMP-1 stormpanservogn og én MTLB transportpanservogn som kjøpes for et par millioner kroner. – De skal brukes til museumsformål og kjenningstjeneste, ikke for å kjøres eller skyte med, poengterer seniorrådgiver Bjørn Ryen i Forsvarsdepartementet. Panservognene er produsert i stort antall, og norske styrker kan fortsatt møte dem i internasjonale operasjoner i Afghanistan eller Afrika. Norge har fra før en russisk T34 stridsvogn fra andre verdenskrig, men dette blir de første russiske panservognene i Norge fra nyere tid. 31 knop viste seg å være altfor høy fart under en navigasjonsøvelse for missiltorpedobåter. KNM Ravn traff et undersjøisk fjellplatå mellom Rørvik og Træna i slutten av mai. To meter blir for grunt for en missiltorpedobåt. Grunnstøtingen førte til vanninntrenging og ødelagte propeller, men pumpene holdt vannet ute, og KNM Tjeld slepte fartøyet til havn. Årsaken til grunnstøtingen synes å være at KNM Ravn kom for mye til styrbord (høyre) i en sving i et sund. 40 feltdøgn tilsvarer øvingsbehovet for Hærens utdanningsbataljoner, ifølge brigader Barthold Hals, sjef for Hærens transformasjons- og doktrinekommando. Hærens øvingsbehov beskrives som antall døgn med felttjeneste for Ola soldat, og må strekke seg over flere sammenhengende dager for å gi et kompetansenivå. Økonomien er en begrensende faktor for å nå dette målet, og det er en viss risiko for at sparetiltakene i år vil føre til at øvingsmålet ikke nås. Hærstaben har til nå operert med 17 døgn for å komme over kritisk øvingsnivå og 28 døgn for å komme på tilfredsstillende nivå. Men når utdanningsprogrammene revideres neste år, blir tallet merkbart høyere. 1300 millioner kroner kostet anskaffelsene som Forsvaret nå trolig må destruere. Det er ti år siden det første MLRS-skuddet i Norge, men tre år siden Multiple Launch Rocket System ble faset ut av bruk. Danskene har i to år uten hell prøvd å bli kvitt sitt system, og det er noe mer oppdatert enn det norske. MLRS har 40 km rekkevidde, og Norge anskaffet bare øvingsammunisjon og mineraketter til de tolv selvdrevne vognene. Det var snakk om å kjøpe klaseammunisjon og oppgradere systemet for 1,5 milliarder kroner, men dette ble aldri gjennomført. 10 TORBJØRN LØVLAND [email protected] JULI/AUGUST 2008 F Fra september vil fregattvåpenet leie inn sivile helikoptre til trening. Det er i påvente av at de nye helikoptrene NH-90 blir operative at fregattvåpenet leier inn sivile helikoptre for å trene drift av «flyplass» på Nansen-klassen de nærmeste årene. – Jeg regner med at vi vil bruke mellom fem og ti millioner kroner årlig på slik leie, og at vi kommer i gang i løpet av september, sier major Bjørn Inge Tolleshaug i Kysteskadren. Trener besetning. Sjøforsvaret har nå tre fregatter. Det vil gå minst tre år før NH-90 blir operativt. Kommandør og sjef i fregattvåpenet Bjørn Egenberg ønsker å leie helikoptre for å komme i gang med trening av skipsmannskapene på helikopteroperasjoner. Disse skal kvalifiseres ved å gjennomgå kurs. – Det er ikke snakk om å drive operative flyginger, men trene fartøybesetningene til Manglar 20 Forsvaret treng 32 vernepliktige legar til hausten. Er dei heldige, blir det tolv. – På dei siste fire kulla har det gått nedover, og spesielt den siste tida, seier Terje Bergstrøm, kullsjef for befalsutdanninga i Forsvarets sanitet. Forsvaret har dei siste åra slitt med å rekruttere vernepliktig akademisk befal (VAB), som omfattar legar, veterinærar, tannlegar og farmasøytar. Legar er ei spesielt vanskeleg gruppe å rekruttere. Når legekullet som skal inn til teneste 1. september kjem på plass, vil problemet truleg toppa seg. Så langt er rundt ein tredel av behovet kalla inn til førstegangsteneste som lege, men Forsvarets sanitet fryktar at talet kan bli lågare. – Det viser seg at folk fell i frå heilt fram til første tenestedag, fortel Bergstrøm. Dårlege vilkår. Dag Hjelle var ein av fleire offiserar som gjekk imot Forsvarsdepartementet då dei i fjor ville degradera vernepliktig akademisk befal. Hjelle meinte at degradering ville gå ut over rekrutteringa. Legane behaldt til slutt løytnants grad, og Hjelle er blitt fungerande sjef for saniteten i Forsvaret. – At antal VAB-ar går ned, har vore kjend lenge, og det har fleire årsaker, blant anna at det er fleire kvinnelege medisinstudentar i dag, noko som reduserer antal tilgjengelege legar for oss, seier Hjelle. Sanitetssjefen legg til at vilkåra for legane har vore for dårlege. – Den mediterande faglege tenesta har ikkje vore god nok, og det har nok fått fleire legar til å ta sivilteneste eller gå ut i sivil praksis. I tillegg spelar lønn inn, sjølv om det ikkje er eit prinsipielt spørsmål, då me her snakkar om militær førstegongsteneste. Positive endringar. Yngre legers forening har tidlegare åtvara medisinstudentar mot å fullføre militærteneste som lege som ein protest mot det dei kallar dårlege vilkår. Dag Hjelle innser at statusen må opp. – Tilbakemeldingane me har fått frå inneverande kull, er at dei endringane me har gjort så langt, er positive. Det kullet som skal i gong 1. LEGEKRISE? I fjor hadde Forsvaret inne 19 legar i september, vil få eit mykje breiare kurstilbod, noko som omfattar sjøfartsmedisin, flymedisin og dykkermedisin, seier han. Det hjelp lite for forsvarsgreinene som må omrokera internt for å tilfredsstilla legebehovet. – Me har fordelt elendigheita utover avdelingane våre. Det vil seia at einingar som fregattar, logistikkvåpenet og kystvakta står utan legar. I nord ynskjer me å setje om bord sjukepleiarar for å avhjelpe situasjonen, sa Sjøforsvarets sanitetssjef Jan Sommerfelt-Pettersen då F skreiv om rekrutteringsproblematikken tidlegare i år. Skal rullera. Terje Bergstrøm seier at den vesle personellmengda skal brukast på best mogleg måte. – Ved å gi alle den same kurspakka kan me rul- TORBJØRN LØVLAND [email protected] legar 4 kjappe om: Voksenopplæringen førstegongsteneste. Det var 13 legar for lite. No kan det bli verre. lera og bruka legane der kor det er størst behov, seier han. Sanitetssjef Dag Hjelle meiner det er avgjerande å skapa ei meir attraktiv teneste dersom Forsvaret skal få bukt med rekrutteringsproblemet. – Tolv legar kan ikkje fylla 32 stillingar, det blir eit problem. Men me må sjå dette i det lange løp. Då er me tent med at statusen for VAB-ar blir høgare. – Jobbar de fort nok med dette? – Me har sytt for positiv utvikling på inneverande kull. Det gjev VAB-ane uttrykk for. No må me halda fram arbeidet og gjera tilhøva for kvart enkelt kull betre. Foto: ARNE FLAATEN Forlenge Lynx? For å bruke sivile maskiner på krigsskip, vil de sivile og militære flybestemmelsene bli samkjørt og utviklet i samarbeid med Luftfartstilsynet. Nærmere 30 personer skal trenes på hvert fartøy, og nå sluttforhandles en kontrakt med sivil innleie av franskbygde Dauphine. I Sjøforsvarsstaben holder man fortsatt døra åpen for å leie inn sivile helikoptre også til Kystvakta, dersom Lynx ikke har levetid fram til NH-90 overtar. Men det vurderes ytterligere timetall på Lynx, fordi Westlandfabrikken beskriver flere landinger enn det Kystvakta faktisk har, bekrefter kommandør Per Christian Borgen i planavdelingen. Arkivfoto: ARNE FLAATEN i å drive den «flyplassen» fregattene av Nansen-klassen vil være. Det er kompetansebygging for å ta ned helikoptre på dekket, bunkre, trille inn i hangar, heisoperasjoner og liknende prosedyrer. Vi har allerede hatt over 400 landinger med Bell og Lynx og amerikanske sivile helikoptre, sier Egenberg. SANITETSSJEF: Brigader Dag Hjelle Vil ikkje forfalle i Forsvaret Dårleg løn og like dårlege faglege utfordringar får legar til å velje sivilteneste. Det meiner vernepliktig lege Sigve Lye. – Det er etter kvart mange legar i Norge, og difor blir konkurransen om dei beste plassane større. Mange vil heller vera med i den konkurransen ved å ta eit år på sjukehus i siviltenesta enn å forfalle i Forsvaret, seier løytnant Sigve Lye som er lege i Marinens logistikkvåpen. Han meiner at mange av kollegane hans ser på oppgåvene dei får i Forsvaret som verdilause. – Mykje av det me gjer er lite givande. Eg starta tenesta mi med å sortera medisin i ein konteinar. Det tok tre veker og eg synes ikkje det var særleg givande. Lye meiner Forsvaret må leggje vekt på at legane får utvikla seg fagleg. – Løna må opp og legane må få større moglegheit til å hospitere på sjukehus. Han er nøgd med dei tiltaka som blir gjort på kurssida. – Kursperioden var bra til tider. Det er sjølve tenesta som har manglar. Eg er usikker på om det faktisk er behov for lege i mange situasjonar. Det er fleire gongar eg har tenkt at ein sjukepleiar kan gjera ein like god jobb. Navn: Underdirektør Kai Helge Reinertsen (56) Stilling: Sjef for Voksenopplæringen, som hadde landskonferanse i juni. – Hva gjør dere på landskonferanse? – Da samler vi alle ansatte i Voksenopplæringen, rundt 40 mennesker fra hele landet, og møter noen av dem som bruker oss. Ombudsmannen og folk fra departementet og skolesenterets ledelse er også med. Dessuten forbereder vi oss på omorganiseringene. Vi ser optimistisk på fremtiden, Voksenopplæringen skal bli én av fire tunge avdelinger ved den nye Forsvarets høgskole. – Hvem i Forsvaret er Voksenopplæringen egentlig for? – Vi skal først og fremst gi et tilbud til vernepliktige mannskaper som avtjener førstegangstjenesten slik at de står bedre rustet til å få en jobb eller videre utdanning etterpå. Voksenopplæringen skal også tilby vervede, lærlinger, kontrakt- og avdelingsbefal utdanning. Er det ledige plasser, kan befal og sivile i Forsvaret delta. – Er det fortsatt stor interesse for tilbudene? – Interessen er blitt større de siste årene. Personellorganisasjonene er både aktive og positive og krever mer enn før. – Hva slags kurs tilbyr dere? – I fjor deltok 908 elever på høgskole- eller universitetskurs. Mange tok yrkesrettet utdanning. Drøyt 1900 tok truckfører-, kranfører- eller maskinførerbevis. I alt deltok mer enn 18 000 på Voksenopplæringens kurs i 2007. VIDAR HOPE [email protected] TOR EIGIL STORDAHL [email protected] VIDAR HOPE [email protected] F JULI/AUGUST 2008 11 – Sløser med vann Det er unødvendig med vannklosetter i den afghanske ørkenen. Det mener vannekspert og kaptein Øyvind Arkivfoto: LARS AAMODT/CCT 302 MILLIONER: Forsvaret må spare penger ut 2008. Det får først og fremst Luftforsvaret merke. En av konsekvensene er færre flytimer. Hegg, leder for vanngruppa ved Forsvarets logistikkskole. – I Norge er vi bortskjemte med vannet, og så drar vi med oss dårlige vaner dit, sier han. Tørrlegges. Både i Mazar-e-Sharif og i Meymaneh har Isaf-styrkene boret etter grunnvann. – Jeg har sett innfødte håndgrave brønner ned til 60 meters dybde, og så driver vi og graver oss ned på 80-100 meter. Da spør jeg meg om vi får noen venner når brønnene deres går tørre. Vi bruker for mye vann. Danskene har vannløse pissoar, de lukter ikke – hvorfor skal vi ha vannklosett? Vi kan ha vipplatriner, de fungerer utmerket. Men holdningen er vel at utedolignende ting er steinalderløsninger, sier Hegg. Bruker klosetter. Norske styrker i Afghanistan har forskjellige sanitærløsninger. I Masar-e-Sharif har Forsvaret containere med På sparebluss Forsvaret skal spare inn 302 millioner kroner i 2008. Det betyr sparebluss ut året. – Det er ingen hemmelighet at det vil gå hardt ut over øvingsaktiviteten, men dette er tiltak som er høyst nødvendig for at vi skal holde oss innenfor budsjettet, sa forsvarssjef Sverre Diesen da tiltakspakke 1 ble klar. Forsvarssjefen mener sparepakken er til å leve med, selv om den på mange områder kan virke drastisk. Soldatenes treningsstandard vil holde et nivå som bare kan aksepteres for en kortere periode. Det må trenes mer i ordinær arbeidstid. Færre flytimer. Luftforsvaret må spare 150 millioner kroner. Økte drivstoffpriser og dyrere leveranseavtale med Flo er av årsakene. Det blir merkbart færre flytimer, og nesten alle øvelser andre halvår er kansellert. Sjøforsvaret kutter 47 millioner kroner uten å la det gå ut over Kystvakten. Hæren og Heimevernet tar bare rundt åtte millioner hver fordi det der nesten er balanse. Regnskapstallene for mai viser at Forsvaret er på rett veg. – Vi bør kunne unngå å sette ytterligere tiltak ut i livet. Vi vil følge utviklingen for hver måned, sier generalmajor Espen Amundsen som er sjef i personell- og økonomistaben. – Hvem vil merke tiltakspakke 1 best? – Det kommer an på hvor man er. Noen vil knapt merke tiltakene, men andre vil bli berørt av lavere aktivitet. Uønsket situasjon. Amundsen forklarer at det gjenstår å finansiere 250 millioner kroner. Forsvarsstaben vil i dialog med departementet følge opp dette utover i året. Med stram styring håper han at denne usikkerheten skal reduseres. – Er to påfølgende år med sparetiltak et signal om at også vinterøvelsen 09 rammes? – Nei, ikke ut fra dagens problemstilling. Vi har kommet i en situasjon vi ikke ønsker og vil i samarbeid med departementet prøve å unngå at det skjer neste år også. Men vi har ikke kontroll med alt, som drivstoffprisene, fastslår Amundsen. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 12 JULI/AUGUST 2008 F Ble frikjent En offiser ble frikjent i retten selv om det ble funnet spor av kokain i hårprøver tatt av mannen. Skyldkravet var ikke oppfylt: Han kunne ha fått i seg stoffet ufrivillig. – Politiet kunne ikke bevise at han hadde inntatt stoffet med vilje eller grov uaktsomhet. Her møter vi samme svakhet som ved urinprøver, noen kan nærmest bli dopet mot sin vilje, sier advokat Trond Sekkingstad. Kjennelsen ble ikke anket, men offiseren har i dag sluttet i Forsvaret. HÅRFINT BEVIS: Noen hårstrå er nok til å avsløre bruk av narkotika måneder tilbake i tid. 150 tatt på håret Narkotikagruppene i Forsvaret har det siste halvannet året avslørt 150 misbrukere ved hjelp av hårprøver. Urinprøver avslører ikke narkotikabruk mange uker tilbake i tid. Håret kan imidlertid avsløre misbruk måneder og endog år tilbake. I håret kan spor etter sentralstimulerende stoffer som kokain, amfetamin og ecstasy oppdages. Urinprøver er mest egnet for å oppdage cannabis/hasj. Godt verktøy. Narko Sør og Narko Nord ønsker å bruke hårprøver for å sikre seg «rene» soldater i viktige stillinger. – Hårprøvene har gitt oss en ny verden av muligheter. Et kjempegodt verktøy der hvor misbruk ikke kan avsløres av urinprøver, sier kaptein Thor Øxseth, administrativ leder i Narko Nord. Det er fortsatt narkotikahunder som er en første skanse mot narkomisbrukere i Forsvaret. Men ofte markerer hundene uten at den påfølgende urinprøven blir positiv. Og det er her hårprøver kommer inn. Noen hårstrå tatt ved øret vil gi et svært pålitelig svar fordi de dusj, vannklosett og pissoar med vannløsning og håndvasker. Vann til denne bruken skaffes av tyskerne, som renser grunnvannet. Noe av sanitærvannet renses og gjenbrukes som vaskevann. I Meymaneh er det den norske PRT-styrken som tar opp grunnvann og renser det. Også her bruker styrken vannklosetter. – De internasjonale styrkene berører ikke andres grunnvann, ifølge oberstløytnant Per Arnt Olsen ved Fellesoperativt hovedkvarter. Vær forsiktig. – Det må utvises betydelig forsiktighet ved uttak av grunnvann i nærheten av brønner som lokalbefolkningen allerede bruker. Går man dypere, vil det gå ut over de gamle gamle vannforsyningssystemene, sier Helge Skarphagen ved Norsk institutt for vannforskning. Les om hvordan Forsvaret renser vann på side 44. ROBIN RØKKE JOHANSEN [email protected] Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN Ny teknikk. – Stoffene binder seg til proteinet i håret og blir sittende der. Disse prøvene er like sikre som urinog blodprøver. Utfordringen kan være ekstern forurensning, men vi har vaskeprosedyrer og sikkerhetsmarginer, sier avdelingssjef Trond Aamo ved avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital. Det er sykehuset i Trondheim narkotikagruppene samarbeider med. nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Kåre Valebrokk, tidligere TV2-sjef. Jeg har begrenset tro på at stortingsvedtaket er et endelig punktum, skriver Kåre Valebrokk. Farmakologi Den svarte torsdagen Læren om effektene av kjemiske substanser i levende systemer, for eksempel i menneskekroppen. Det ble en svart dag for Forsvaret da Stortinget torsdag Teknikken med hårprøver er relativt ny. Det er særlig der hvor man ønsker å gå bakover i historien at hårprøver er egnet til å avsløre narkotikamisbruk. Håret vokser en centimeter i måneden, og beviset om narkobruk forsvinner ikke før du klipper deg. Men Forsvaret vil primært bry seg om de 12 siste månedene. Også politiet vil i økende grad gjøre seg nytte av denne teknologien. fleste narkotiske stoffer binder seg i den levende delen av håret og ikke forsvinner før hos frisøren. Fra pilotprosjektets start i 2006 er 150 personer avslørt av hårprøver, hvor urinprøvene ikke ga utslag. Noen offiserer er også avslørt og har mistet jobben i Forsvaret på grunn av nulltoleranse på slike stoffer. kommentar Likestilte prøver. Positive hårprøver vil som hovedregel hindre sikkerhetsklarering. Kaptein Odd Helge Pettersen, som leder Narko Sør, sier de ønsker å fortsette med hårprøver – også etter at pilotprosjektet er avsluttet. – Det er all mulig grunn å anta at gapet mellom hundemarkeringer og funn i urinprøver skyldes kroppens håndtering av disse stoffene. Flere av de mest aktuelle stoffene skilles fort ut og lar seg ikke verifisere etter noen dager. Gjennom hårprøver får vi muligheter til å avdekke bruk av sentralstimulerende midler i langt større omfang enn tidligere, sier Pettersen, som har ledet pilotprosjektet. Nå håper han at hårprøver skal bli likestilt urinprøver i Forsvarets reviderte rusmiddeldirektiv. Det vil bety at alle som narkohundene markerer på og ikke blir positive på urinprøve, altså med skjellig grunn til mistanke, må avgi hårstrå. Det vil også bli rutinetesting og testing av de som skriver under på kontrakter om dette. I praksis gjelder dette teknikere på fly og fartøy, alle soldater i utenlandsoppdrag, spesialavdelinger og liknende personellkategorier. En hårprøve koster en drøy tusenlapp å få analysert, mens narkotikagruppene sjøl kan analysere urinprøver i eget laboratorium. den 19. juni behandlet stortingsproposisjon nr. 48 om langtidsplanen (LTP). Jeg klager ikke på resultatet. Jeg har rett og slett ikke kompetanse til å vurdere hvorvidt Jåttå er et bedre eller dårligere alternativ for FOHKs beliggenhet enn Reitan ved Bodø. Av samme grunn vil jeg heller ikke legge meg opp i de øvrige beslutningene som ble fattet. Når jeg likevel kaller torsdag for svart, er det fordi den brede, politiske enigheten om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål som helt siden krigen har vært fremherskende i Stortinget, ble sendt til hundene. Jeg ser at flere aviser brukte uttrykket «endelig punktum» om vedtakene som kom etter en lang og hissig debatt. Jeg har begrenset tro på det punktumet. Snarere er vedtaket et klassisk opplegg til at diskusjonene kommer til å fortsette både i og utenfor Stortinget i tiden fremover. Det skal heller ikke sees bort fra at sterke interesser, ikke minst i lokalmiljøet i Rogaland, ser seg tjent med å trenere den fysiske flyttingen lengst mulig. Stortingsvedtaket etterlater seg et kraftig splittet storting hvor forsvarskomiteens flertall gikk inn for at FOHK fortsatt skal ligge i Stavanger og en hel flokk stortingsrepresentanter fra rogalandsbenken til og med måtte byttes ut for at de skulle slippe å stemme mot sin egen overbevisning. Men alle visste hvilket vedtak Stortinget til slutt ville fatte: Regjeringspartiene ønsket å oppgradere Nord-Norge (både av sikkerhetspolitiske grunner og fordi de mente en flytting ville øke Norges forsvarsevne på sikt) og valgte å se bort fra de mange hundre millioner som dermed er kastet bort på Jåttå siden FOHK for ganske få år siden ble flyttet fra, ja nettopp, Nord-Norge. De valgte også å se bort fra at Natos Joint Warfare Center er lagt til Jåttå. Og de rødgrønne har flertallet i Stortinget. Til slutt? Ja, mon det. Vi har bare et drøyt år igjen til stortingsvalget i 2009, og i øyeblikket er det lite som tyder på at de rødgrønne vil få flertall igjen. Mye kan selvsagt skje i mellomtiden, men skulle vi ende med en borgerlig regjering – og den fysiske flyttingen fra Jåttå ennå ikke er gjort når valget finner sted, kan det utmerket godt ende med at vedtaket blir omgjort. I så fall er tragedien komplett og Forsvaret gjort til en distriktspolitisk kasteball mellom de politiske konstellasjoner på Stortinget. Men det er jo slik et demokrati fungerer, kan det innvendes. Jeg er enig i det. Det er også slik det skal fungere. Men hittil har et bredt flertall i Stortinget vært enige om at sikkerhetspolitikk og forsvar er for viktig til å være kasteball. Den enigheten er der ikke lenger. Derfor var torsdag den 19. juni en svart dag for Forsvaret. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F JULI/AUGUST 2008 13 dilemma Skal, skal ikke... Denne gangen er Forsvarets stabsskole utfordret. Der gis stafettpinnen videre til befalsskolen på Kjevik. I din varetekt har du en brysom fange. Sjefen din beordrer deg til å gi ham mat som er i strid med hans religion. Hva gjør du? Illustrasjon: STEIN LØKEN Din avdeling, som for tiden tjenestegjør i en internasjonal operasjon, må ta hånd om en person som er internert fordi han utgjør en sikkerhetsrisiko. Dette er i samsvar med styrkens mandat og engasjementsregler. Nå er det din avdeling som har denne fangen i midlertidig varetekt i påvente av at han skal fremsendes til styrkens godkjente interneringsleir. Personen, som også er muslim, oppfattes som svært brysom og provoserende, både som følge av sine uttalelser og handlinger. Din sjef ser seg lei på dette og pålegger deg å servere personen en type mat du vet er i strid med hans religion. Hva gjør du? HVA GJØR DU? Malvin Sæbbe (63), sivilingeniør, Sørreisa: Det finnes to løsninger; jeg tror jeg ville fulgt sjefens ordre. Ellers kommer man opp i et nytt dilemma. Muslimens levesett må bli underordnet her; jeg tror ikke det er å regne som et brudd på reglene om fangebehandling. Det må være lik behandling av krigsfanger. Her risikerer man sultestreik, men det kan også gjøre fangen mer medgjørlig. Eksperten: 14 JULI/AUGUST 2008 F Hanne Pedersen (25), fenrik, Kirkenes: Her ville jeg ikke uten videre fulgt ordre, men heller sagt fra hva jeg mente om fangenes rettigheter. Jeg ville gitt ham mat han kunne spise, for det tror jeg han har rett til å få. At han kan være brysom, får vi tåle ei stund, han utgjør ingen sikkerhetsrisiko for oss. Men jeg er enig i at dette er en vanskelig grensegang, og jeg lurer på om fangen vet hva som serveres. Johan Bergh (46), kommandørkaptein, Oslo: Dette er overhodet ikke noe dilemma. Selvfølgelig skal man ikke servere mat som er i strid med hans religion. Det ville vært å nedverdige et menneske. Det er ikke mer å si, for så enkelt er det. Jan Henry Norvalls (47), oberstløytnant, sjef for Forsvarets militærpolitiavdeling: skyldig i brudd på internasjonal lov og menneskeJeg ville tatt dette direkte opp med min sjef og gjort rettigheter samt nasjonal militær straffelov. Det er i ham klar over ansvaret for fangebehandling, for Genévèkonvensjonene og Den europeiske mennesdette er å anse som en fange. Militære sjefer på alle nivå er normalt ansvarlig for å sikre at fangebehand- kerettighetskonvensjonen vi finner regler om dette. Nato har også gitt retningslinjer for fangebehandling er i tråd med gjeldende regler og for at de blir behandlet med respekt og verdighet. Det å servere ling. Nå er det ikke ofte at norsk personell står overfor denne type dilemmaer, fordi de sjelden har en fange mat som er i strid med hans religion, vil personell i midlertidig varetekt. Men fangebehandkunne oppfattes som nedverdigende behandling. ling er et nasjonalt ansvar. Derfor må norske styrker Unntaket vil kunne være operative hensyn, der ha kunnskaper om krigens folkerett så de vet hvoravdelingen bare har stridsrasjoner. Dersom sjefen dan de skal opptre ute. velger å opprettholde pålegget, kan han gjøre seg Av Espen Amundsen akkurat nå Generalmajor Sjef for personell-, økonomi- og styringsstaben Arbeidsbelastning – et ledelsesproblem Den siste tiden har det vært satt fokus på arbeidsbelastning i Forsvaret. Rapporter viser at mange ansatte i Forsvaret har en stor arbeidsbelastning. Forsvarets øverste ledelse, Forsvarets hovedmiljøutvalg, Arbeidstilsynet og avdelinger har uttrykt bekymring for ubalansen mellom oppgaver og ressurser, fravær fra hjemmet, uforutsigbarhet og konsekvensene dette gir i form av belastning på personellet. De fleste vil nok forstå belastning til å være en byrde, en kombinasjon av ulike faktorer som innvirker negativt på den enkelte og/eller avdelingen. Dette kan for eksempel være overtid, ØUA (øvelser utenfor arbeidstid), deltakelse i internasjonale operasjoner, pendling, samspillet mellom arbeid og fritid, helse og samliv. Det hersker likevel svært ulike oppfatninger om hva som er belastning og hvor mye belastning den enkelte både tåler og aksepterer. Høy belastning kan av noen oppleves som positivt ved at de får brukt sine kunnskaper og evner samt at de tjener bedre. Andre kan oppleve belastning som negativt på grunn av mye fravær fra hjemmet og en uforutsigbar hverdag som kan skape ubalanse i forholdet mellom jobb og privatliv. Arbeidsbelastning er et viktig og utfordrende tema å debattere, men like fullt en debatt Forsvaret som arbeidsgiver ikke har råd til å la ligge. «FORSVARET SOM ORGANISASJON KAN IKKE VÆRE KJENT MED STADIGE BRUDD PÅ VERNEBESTEMMELSENE» Det er enighet i Forsvarets øverste ledelse om at arbeidsbelastningen i Forsvaret må være på et forsvarlig nivå 20 år siden og fordeles slik at alle får en levelig hverdag. De kapittelansvarlige vil derfor særlig følge opp arbeidstid og vern, samt sørge for at virksomheten tilpasses bemanning og budsjett. Forsvaret som organisasjon kan ikke være kjent med stadige brudd på vernebestemmelsene, dette krever blant annet at det skapes rom og kultur for at det er lov å si nei selv om oppgaver venter. For å løse belastningsproblematikken, kreves det at ledere på alle nivå bruker sin myndighet og tar ansvar for at belastningen på personellet blir forsvarlig. Det er sjefenes ansvar å påse at brudd på vernebestemmelsene ikke forekommer og iverksette nødvendige tiltak for å sikre at alt arbeid utføres innenfor gjeldende lover og regler. 50 år siden Vernepliktige må belage seg på ett års ventetid før de får avtjene, for de hoper seg opp i et antall som overstiger Forsvarets behov. Hele 8000 vernepliktige står i kø og sirkelen er ond: De blir dyrere å ta inn jo eldre de blir og Forsvaret må betale rentenedbetalinger og familiebidrag. Kontaktutvalget i Finnmark krever at Landsutvalget for tillitsmenn drøfter tvungen HIV-test av soldater ved innrykk og dimisjon. Ute i felt er FAKSIMILE: Forsvarets Forum det veldig enkelt å komme borti nr. 13/14, 2. juli 1988 hverandre. Vi skjærer brød med samme kniv, sier en varahovedtillitsmann til Forsvarets Forum. En skjønnhet med blonde lokker er avbildet i høyre topphjørne på side 7, med solid begrunnelse: «Egentlig hadde vi bestemt oss til å høyne moralen i dette hjørnet, men den lumre værtypen blir bestemmende for valget av pin-up. Når Jayne Mansfield denne gangen titter innom uten en tråd, kan ikke vi finne noe uanstendig i det. Etter vår mening er det å kle seg etter været.» Mens soldatene i Luftvernartilleriet FAKSIMILE: Mannskapsavisa får nye blå uniformer må befalene nr. 14, 7. juli 1958 bære sine gamle, brune. Årsaken er at de ikke får dekket sine kostnader. – Menige blir kjekkere enn befal, skriver Mannskapsavisa. Mer enn latterlig, sier generalsekretær Bjørnstad i BFO. Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI F • FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. F JULI/AUGUST 2008 15 aktuelt ORKESTERPLASS: Gripen sikret seg den beste plasseringen på Bodø Air Show, med utsikt til flystripen. Mange fant veien dit. ∞ Førstemann til Innimellom halsbrekkende flystunts og øresus handlet Bodø Air Show også om kampen om nye jagerfly. For både svenske Gripen og amerikanske Joint Strike Fighter (JSF) var til stede for å vise hva de kan bidra med, da Luftforsvaret nylig inviterte til flystevne i Bodø. JSF deltok riktig- 16 JULI/AUGUST 2008 F nok bare med en modell av sitt nye F-35 i full størrelse, mens svenske Gripen demonstrerte sine kvaliteter i luften med et av sine jagerfly. Representantene fra SAAB Gripen var unektelig svært synlige siden hangaren de holdt til i hadde den strategisk beste beliggenheten i forhold til både flyplassens inngang og stripen hvor alle oppvisningene ble gjennomført. – Det var førstemann til mølla, vi var raskt ute med å velge plassering, forklarer kampanjelederen for Gripen i Norge, Hans Rosén. stripa ∞ ∞ ∞ ∞ 600 personer prøvde en egen Gripensimulator i løpet av stevnets første dag. – Vi benytter alle sjanser vi får til å vise oss frem, både for Luftforsvaret og folk flest, ikke minst fordi vi har vært med i konkurransen kortere tid enn JSF, sier Rosén. Representantene for det amerikanske flyet ga uttrykk for at de også hadde fått sin andel skuelystne i løpet av helgen, som både ville BORTGJEMT: JSF-modellen sto på sidelinjen og var ikke så lett å finne. F JULI/AUGUST 2008 17 ∞ ∞ ∞ ∞ FLYSHOW I BODØ REKRUTTERING: Mathias Jensen (10) får oppfylt drømmen om å sitte i et F-16-fly. Her med jagerflyger Kenneth Vika. ∞ prøve simulator og sitte i flymodellen. Dette til tross for at amerikanernes hangar lå mer utenfor «allfarvei». – Vi er godt fornøyd med den oppmerksomheten vi har fått, sier Kim Testa fra Lockheed Martin. Hun kunne fortelle at Bodø Air Show rundet av en uke med møtevirksomhet i Norge for Lockheed Martins tilreisende. Kampflyinteresse. – Bodø Air Show er en god arena for kampflytilbyderne å vise seg frem på. Tidspunktet stemmer også bra med hensyn til å skape interesse nå i innspurten av konkurransen, forteller brigader Per Egil Rygg, sjef for 132 luftving ved Bodø hovedflystasjon. En uformell rundspørring som F gjennomførte blant publikum, avslørte at mange er opptatt av kampflyvalget Norge snart skal ta. Både 18 JULI/AUGUST 2008 F det svenske og det amerikanske alternativet har sine tilhengere. Samtidig er det noen som faktisk ikke vil ha nye kampfly i det hele tatt. – Det er alt for dyrt. Jeg synes Norge bør klare seg med de flyene vi allerede har, sier Jens Vidar Stendal (67). Han har tatt den seks mil lange turen fra Fauske til Bodø sammen med Knut Otto Jordbro (60). Skepsisen til tross, de var likevel bortom JSFhangaren for å ta den amerikanske flymodellen nærmere i øyesyn. Vil bli piloter. Det var mer å se i Bodø enn jagerflykonkurrenter på frierferd. I to hele dager kunne man oppleve et tettpakket program med en rekke forskjellige fly, helikoptre og andre motoriserte kjøretøyer. Og det var mye som begeistret publikum. – Sykt bra, sier Morten Sandnes Kampflykjøpet I Kjøp av nye kampfly for perioden 2016–2056 blir trolig det største enkeltprosjektet i Forsvarets historie. I Prosjektet har en kostnadsramme på rundt 40 milliarder kroner. I 28. april leverte svenske SAAB Gripen og amerikanske Lockheed Martin sine tilbud til Forsvarsdepartementet. I Stortinget skal behandle kampflysaken våren 2009. (14) etter å ha sett F-16 i aksjon. – Jeg kunne godt tenke meg å jobbe i Forsvaret, sier kameraten Per Diogo (13). I skinnende sol fikk flyshowet en «flying start». Og publikum kom fra fjern og nær. Mathias Jenssen (10) fra Tysfjord hadde reist fire timer i bil sammen med familien sin ene og alene for å se showet. Både han og brødrene Fredrik og Jakob vil bli flygere når de blir store. – De har en onkel som flyr Sea King redningshelikopter, så det er det vi er mest interessert i å se her, forklarer pappa Frode Jensen (35). Trebarnsfaren hadde også vært og kikket på simulatorene til svenske Gripen og amerikanske Joint Strike Fighter. – Jeg har fått en «propagandafolder». Men mitt inntrykk fra mediene er at det svenske alternativet er best, sier han. Foto: ARNE FLAATEN aktuelt Flos folk ∞ EKSPERT-TEAM: analyserer kampflytilbudene. I tenkeboksen Forsvarets eksperter bruker sommeren til å vurdere kampfly. – Vi er nå inne i en veldig «introvert» «VI BENYTTER ALLE SJANSER VI FÅR TIL Å VISE OSS FREM, BÅDE FOR LUFTFORSVARET OG FOLK HANS ROSÉN, KAMPANJELEDER GRIPEN FLEST» FALLER MOT BAKKEN: Fallskjermhoppere med røykbokser er på vei mot flystripa i Bodø. Halsbrekkende. Skal man tro responsen, var det var ikke fritt for at både små og store flyentusiaster på Bodø Air Show lot seg imponere når det ene flyet – eller helikopteret – etter det andre, drønnet over himmelen. Publikum fikk oppleve alt fra farkoster med opprinnelse i luftfartens barndom til modeller av fly som ikke er bygget ennå. Maskiner og piloter fra en rekke land var på plass. Noe av det aller mest spektakulære man fikk se var et russisk Sukhoi-fly gjøre halsbrekkende krumspring, med faretruende lav avstand til bakkenivå. – Skulle tro at flygeren var festet til flyet med superlim for ikke å falle ut, ropte speaker Jan Erik Larssen fra «Autofil». Den fartsglade NRK-programlederen var tydelig fascinert av uredd russisk luftakrobatikk. Men det var ikke bare action i luften. På bakken fikk tilskuerne være vitne til oppvisninger utenom det vanlige, som da en F-16 deltok i dragrace mot en Porsche og en Harley Davidson motorsykkel. Overskudd til støtteforening. Ifølge stasjonssjef Per Egil Rygg har flystevnet vært et sivilt-militært samarbeidsprosjekt, der Avinor har tilrettelagt de praktiske rammevilkårene, mens Luftforsvaret har stått for den operativ gjennomføringen. Opptelling etter helgen viste at cirka 10 000 besøkte Bodø Air Show på lørdagen, mens det var cirka 3000 betalende på søndagen. Totalt var cirka 15 000 personer til stede i løpet av de to dagene, det inkluderer gratisbilletter. Overskuddet skal gis til Støtteforeningen for kreftsyke barn og Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS fase i kampflyprosjektet, sier informasjonsoffiser Jarle Ramskjær. Siden tilbudene ble overlevert 28. april, har Forsvarets egne eksperter jobbet på spreng med å analysere alle detaljer i dokumentene. Hos Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) på Kjeller i Oslo er et hundretall personer på en eller annen måte involvert i arbeidet med kampflytilbudene. De kommer fra Flo, men også Luftforsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt. Etter planen skal regjeringen ta en avgjørelse i desember, med påfølgende behandling i Stortinget i løpet av våren 2009. Men allerede i august-september skal et dokument være klart fra Flo. Det skal danne grunnlag for det sentrale beslutningsdokumentet som har frist i november. Høyt tempo. Flos prosjektleder for nye kampfly, oberst Geir Nilssen, legger ikke skjul på at det er enklere, med hensyn til arbeidsmengde, at man bare har to kandidater å forholde seg til. I motsetning til tre, som før Eurofighter trakk seg fra konkurransen tidligere i år. Selv har han et overordnet ansvar for å samordne Flos arbeid med hensyn til ledelsen i kampflyprosjektet. – Vi har mer enn nok å gjøre og må opprettholde et høyt tempo for at tidsplanen ikke skal ryke, forteller Nilssen. Mange krav. Det er først og fremst de operative kravene som skal avgjøre hvilken kandidat som får levere nye kampfly til Norge, men også levetidskostnader, utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske aspekter, industrielle aspekter og samarbeidsmuligheter spiller en stor rolle i utvelgelsen. Mer enn tusen krav skal oppfylles. – Vi må være sikre på at vi ikke misforstår tilbudene. Man får en viss ærefrykt av å jobbe med et prosjekt på denne størrelsen, ikke minst i kroner og øre, forklarer Nilssen. Flo skal ikke ta stilling til sikkerhetspolitiske vurderinger med tanke på nye kampfly eller det industrielle aspektet som gjelder gjenkjøpsavtaler. GRO ANITA FURREVIK [email protected] F JULI/AUGUST 2008 19 ENIGE OM MYE: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti forhandlet med regjeringspartiene om et forsvarsforlik. Det ble det ingenting av. Her forklarer Signe Øye og Jan Petersen hvorfor. SIGNE ØYE (AP) OG JAN PETERSEN (H) OM: Forliket som glapp De er enige om mye, men noe forlik om neste langtidsplan greide de ikke å samle seg om. – Vi så ganske fort at det ikke var noen sjanser til å nå frem med et bredt forlik med regjeringspartiene, sier lederen i Stortingets forsvarskomité, Høyres Jan Petersen. – Jeg tror ikke et regjeringsskifte neste år ville bety så veldig mye for den kursen som nå er pekt ut for Forsvaret, sier Arbeiderpartiets Signe Øye, som er første nestleder. F møtte dem etter stortingsdebatten om Forsvarets fremtid. Søker felles. For første gang vedtok Stortinget langtidsplanen for Forsvaret akkurat slik regjeringen hadde foreslått den. Flertallsregjeringen trengte ikke 20 JULI/AUGUST 2008 F støtte fra noe opposisjonsparti. Dermed forsvinner hovedkvarteret på Jåttå ved Stavanger, og Forsvarets operative hovedkvarter blir opprettet på Reitan ved Bodø. Virksomhet flyttes, avdelinger og leirer legges ned. – Men vi søker så mye felles grunn som det er mulig å få til. Det viktige er jo også at vi står sammen om store deler av sikkerhetspolitikken, sier Petersen. Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti – men ikke Fremskrittspartiet – var med på forhandlingene. – Det var en genuin interesse på begge sider for å få til et bredt forlik, sier Øye. – Uenigheten går noe på basestruk- «OM VI HADDE HOLDT PÅ EN UKE TIL, HADDE VI IKKE FÅTT BEHOLDE JÅTTÅ» JAN PETERSEN tur og på hvor raskt man skal bygge opp Hæren. Snakk om penger. Petersen mener den tyngste delen økonomisk sett er oppbyggingen av Hæren: – Fremtiden vil vise hva vi kan greie å få til. Den økonomiske verdien av det som ble vedtatt nedlagt, var ikke så stor, rundt 275 millioner kroner. Nøkkeluenigheten mellom oss i årene som kommer, blir forsvarsbudsjettets størrelse. – Det er pengene det blir snakk om? – Det er pengene vi kommer til å snakke om, mer enn struktur og sånne ting, sier Petersen. Han mener at én effekt, kanskje utilsiktet, av Forsvarsstudie 07 var at all debatten kom til å dreie seg om hvordan og hvor man skulle organisere Forsvaret, og at endring av strukturen skulle sørge for at Forsvaret kom i økonomisk balanse. aktuelt Sagt i debatten Endringer – Når vi vil beholde Jåttå, er det fordi vi er sterkt opptatt av å beholde Nato i Norge. Under behandlingen av Langtidsplanen for Forsvaret 20092012 vedtok Stortinget blant annet: Forsvarets fellesoperative hovedkvarter og Landsdelskommando Nord-Norge legges ned. Det opprettes et samlet Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan ved Bodø. Generalinspektørene lokaliseres i tilknytning til forsvarsgrenenes virksomhet. Olavsvern legges ned. Utdanningsvirksomheten ved KNM Harald Haarfagre legges ned. Sjøforsvarets rekruttutdanning flyttes til Bergen. Madla leir legges ned. Sjøforsvarets befalsskole flytter til Bergen. Sola flystasjon legges ned. Bømoen leir legges ned. Luftforsvarets rekruttutdanning flyttes til Kjevik. Heimevernets utdanningsvirksomhet på Værnes legges ned. HV-distrikt 07 og 08 erstattes av et distrikt med stab i Vatneleiren, Sandnes. HV-distrikt 17 og 18 erstattes av ett distrikt i Porsanger. Jegerutdanningen ved Porsangmoen flyttes til Setermoen. 334-skvadronen, 337-skvadronen og 339-skvadronen får felles ledelse på Bardufoss flystasjon. Odd Einar Dørum, Venstre – Den norske Nato-innsatsen har vore utruleg bra under denne regjeringa. Bjørn Jacobsen, Sosialistisk Venstreparti – Senterpartiet er opptatt av distriktspolitikk i en regjering tilsynelatende opptatt av Nordområdene. Hvordan kunne Senterpartiet da gå inn for nedleggelse av Olavsvern? Per Ove Width, Fremskrittspartiet – La meg være ærlig nok og si at det var smertefullt å foreslå nedleggelse av Olavsvern. Alf Ivar Samuelsen, Senterpartiet – Det er oppsiktsvekkende at vi ikke klarte å forhandle oss sammen når forskjellene ikke er større. Jan Sahl, Kristelig Folkeparti – Men det er ikke store nok penger i endringene til det. Slutt for godt. – Forsvarssjefen gjorde en tøff jobb og var villig til å legge ned veldig mye, sier Øye. – Vi puttet mye inn igjen: Sørreisa, Mågerø, Jørstadmoen, men vi tok belastningen med å legge ned virksomhet og hadde ett prioritert område – Hæren. Øye tror ikke at basene som nå blir lagt ned, vil komme opp igjen. – Når noen har tatt belastningen med å legge dem ned, er det usannsynlig at andre snur på det. – Er det mulig å endre beslutningene etter valget, Petersen? – Det må den da sittende regjering bestemme. Når du rykker opp et miljø og folk begynner å flytte og investere i bolig andre steder, er det ikke så lett å be dem flytte tilbake. Det er dessverre en del av virkeligheten, og det er derfor jeg ser litt mørkt på et par av de beslutningene som ble gjort. Må ha penger nå. Petersen er opptatt av at de 800 millioner kronene som skal bevilges ekstra i fireårsperioden, bør komme så fort som mulig. Det er Øye enig i: – Skal vi ha et budsjett i balanse, er vi nødt til å fase inn store deler av denne summen i 2009. 2009 blir et tøft år, for vi ønsker også å ha et aktivt øvings- og treningsnivå, sier hun. – Hva gjør at vi kan tro på at det er slutt på at Stortinget vedtar planer som det ikke følger nok penger med? Hva er forandret nå? – I forrige langtidsplan stod det i planen at det ikke var balanse. Vi har nå forholdt oss til forsvarssjefens tall. Så har vi lagt inn en del ting, som styrking av Hæren, MTB-ene, Sørreisa og Mågerø. Det utgjør 800 millioner kroner mer i fireårsperioden. Dermed er det en balanse, men det er en skjør balanse. Dersom forutsetningene ikke holder, så må man komme tilbake til Stortinget, sier Øye. Feil ende. – Nå ble proposisjonen vedtatt slik den forelå. Hadde opposisjonen fått gjennom noen av sine ønsker om den hadde strukket seg lenger? – Vi hadde ikke fått til mer enn det vi likevel kan få til om flertallet i Stortinget skifter neste år, sier Petersen. De tingene som det er vanskelig å endre når beslutningen er tatt, tror han ikke at opposisjonen ville fått igjennom om de hadde forhandlet lenger. – Om vi hadde holdt på en uke til, hadde vi ikke fått beholde Jåttå, sier han. – Alle er enige om at egentlig burde vi bygge opp Hæren fortere, sier Øye. – Men å prioritere Jåttå og Værnes og andre steder, mente vi var å begynne i feil ende. Vinn-vinn. – Hvor mye distriktspolitikk ligger det i de vedtakene som nå er fattet, Petersen? – Jeg mener at det ikke er noe distriktspolitikk i det som nå ligger, dersom du med distriktspolitikk mener noe som er i motsetning til det Forsvaret trenger. At Forsvaret er synlig i alle deler er landet, kaller jeg ikke distriktspolitikk. Øye er enig: – Å beholde virksomheten i Sørreisa eller på Porsangmoen, er fornuftig. Samtidig gjør det stor forskjell for Sørreisa, hvor 25 prosent av innbyggerne er knyttet til Forsvaret. Det er en vinnvinn-situasjon. Fremtiden. – Har vi et bedre forsvar om fire år enn i dag etter vedtaket i Stortinget? – Absolutt! Vi skal få bedre operativ evne ved å skrelle av alt som ikke er så nødvendig, sier Øye. Petersen sier derimot: – De beslutninger Stortinget nå har tatt, fører ikke til et bedre forsvar. Jeg hadde jo ønsket meg helt andre vedtak. TOR EIGIL STORDAHL [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F JULI/AUGUST 2008 21 aktuelt I F5 portretterte vi Mr. Lee, som kom til Norge takket være en norsk feltlege. Denne gang presenterer vi major Nils Egeliens bilder fra Korea. I neste nummer: Les mer om det norske feltsykehuset NORMASH og om fem veteraner som sammen med fem vernepliktige tok turen fra Norge og gikk på gjengrodde stier. RETT FØR SMELLET: Nils Egelien har mer enn 700 bilder fra da han var vaktsoldat i Korea. Noen av dem viser F på de neste sidene. Her, en vaktsoldat på patrulje. Foto: NILS EGELIEN. 22 JULI/AUGUST 2008 F Granatregnet i Korea ∞ ∞ ∞ ∞ Bare sekunder etter at dette bildet ble tatt, eksploderte en granat like ved. F JULI/AUGUST 2008 23 ∞ ∞ ∞ ∞ 55 ÅR ETTER KOREA OLD BOLDY: Skytestillingen ble bombet ned 23 meter. Det er derimot ikke kruttrøyk på bildet, men bevisst røyklegging for å få inn forsyninger eller unngå å bli oppdaget. Foto: NILS EGELIEN. ∞ – Vi var ute i felt, på vei mot de nordkoreanske og kinesiske styrkene, og kom inn på et åpent område. Jeg tok dette bildet – så smalt det. Det var en BK2-granat – den kan ikke ha truffet mer enn ti meter unna oss, forteller pensjonert major Nils Egelien (75). – Hva skjedde så? – Vi skjønte ikke bæret. Så hørte vi noen av våre soldater kauke, da kom vi oss i sikkerhet. Det vi ikke visste var at fienden hadde overtatt området natta før, forteller han. Det viste seg at deler av området også var et minefelt. Det fikk de vite etterpå. – Vi var litt heldige, sier han. Old Boldy. 55 år har gått siden Egelien kom hjem fra Koreakrigen. Der var han i seks måneder vaktsoldat i Tongduchong – og ivrig fotograf. Drøyt 700 bilder har han. På disse sidene presenterer F noen av dem. Egelien peker og «SVART-HVITT FÅR FREM HVORDAN DET EGENTLIG VAR I KOREA» NILS EGELIEN forklarer. Han viser bilder av det norske feltsykehuset, barn som leker, leger på jobb og sivile som bærer skadde. Og så Old Boldy, da: Skytestillingen som ble bombet 23 meter ned fra sin opprinnelige høyde! – Jeg liker best bildene som er svarthvitt, innrømmer han og forklarer: – Med farger blir det så hyggelig og gloriøst. Svart-hvitt får frem hvordan det egentlig var i Korea. Det viser bedre krigens faenskap – og død og begra- Koreakrigen Tidligere Aftenposten-direktør Magnar Enebakk var i Korea under krigen. Han har skrevet de historiske avsnittene på disse sidene. Han forteller at intensiteten i kampene preget virksomheten ved sykehuset. – Tidvis var det perioder med mindre frontaktivitet og andre ganger så stor pågang at kapasiteten var sprengt. Under slike rush måtte alle typer personell, slik som vakter, sjåfører og diverse befal, bistå med enkle rutineoppgaver ved operasjoner eller se til pasientene. Selv fikk jeg flere slike erfaringer – alle med «opplæring på stedet», sier han. Kina Nord-Korea Pyongyang Tongduchong Seoul Sør-Korea Pusan Japan 24 JULI/AUGUST 2008 F Bakgrunn I 1945 ble Korea delt langs den 38. breddegrad i en amerikansk og sovjetisk sone. Det var ment som en midlertidig løsning, da en FN-kommisjon skulle forberede en samlet regjering for hele Korea. Samme år gikk amerikanske tropper i land i Sør-Korea som en motvekt til sovjetstyrkene som hadde marsjert inn i Nord-Korea. Stormaktenes okkupasjon skulle stabilisere forholdene og gjenopprette friheten i dette landet som siden 1910 hadde vært under japansk herredømme. Okkupasjonsmaktene ble imidlertid ikke enige. De etablerte vennligsinnede regimer i sine soner. USA trakk sine styrker ut i 1948. FN-kommisjonen fikk ikke kontrollere om de sovjetiske styrkene forlot Nord-Korea. Tidlig om morgenen den 25. juni 1950 startet Nord-Korea et vel forberedt og meget overraskende angrep på Sør-Korea. Angrepshæren besto av 89 000 mann som rykket inn i Sør-Korea i seks formasjoner. Dertil kom en reserve på 41 000 mann. De sørkoreanske forsvarslinjer besto av 38 000 soldater spredt over et stort område. Mange var på permisjon fordi angrepet var uventet. IDYLLEN: – Jeg er litt forelsket i dette bildet også, jeg. Det er jo så vakkert, forteller Egelien. Foto: NILS EGELIEN. NORMASH I REGNET: – Dette bildet er jeg veldig glad i, forteller Egelien, og tenker først og fremst på stemningen. Bak sandsekkene; feltsykehuset. Foto: NILS EGELIEN. velse. Det var to grunner til at han reiste til Korea: eventyrlysten og Trygve Lie. Det var nemlig den første generalsekretæren i FN, diplomaten fra Grorud, som besluttet å sende styrker til Korea. Han betydde mye for mange av nordmennene som dro dit. amerikanere som prøvde å snike seg inn for å treffe norske jenter. For selv om nordmennene fikk merke krigens råskap, opplevde de også mye morsomt. Det Egelien husker best er kameratskapet blant nordmennene, men også de koreanske kollegene. Vaktlaget besto av åtte nordmenn, resten var koreanere. – Vi kalte vaktbua Kranglingjong. Hehe. Det skjedde stadig noe der, sier han. Styrkeforholdet i de avgjørende posisjoner var fem til seks mot én i nordkoreansk favør. NordKorea disponerte tre ganger så mye artilleri, og med langt større rekkevidde enn det sørkoreanske. Avgjørende for den raske fremrykning var at nordkoreanerne hadde 150 godt armerte stridsvogner (T34). Sørkoreanerne hadde ingen, og heller ikke noe brukbart antitankvåpen. En gang spilte han en overtroisk koreansk kollega et puss. De var på patrulje. Og det var mørkt. Vi må inn i likhuset, sa Egelien. Men koreaneren nektet. Jo, det er noen der inne, sa Egelien, men koreaneren ble så redd at han rygget helt inn i piggtråden som gikk rundt leiren. Jo, sa Egelien og gikk inn alene. Han kikket ut fra likhuset og så at koreaneren ikke våget å ble drept, og at store sørkoreanske styrker med et betydelig krigsmateriell kom i angripernes hender. Først seks til åtte timer etter sprengningen nådde nordkoreanske tropper frem til broene. To dager etter krigsutbruddet beordret president Truman fly og flåtestridskrefter inn i kampen, og 1. juli kom de første amerikanske styrker fra Japan. Tropper fra flere allierte land kom etter hvert, men tropper fra USA utgjorde hovedstyrken. De amerikanske soldatene kom fra en okkupasjonstilværelse som på ingen måte forberedte seg for krig – verken fysisk eller psykisk. Utrustning og trening tilfredsstilte heller ikke krigens krav. Nordkoreanske styrker fortsatte fremmarsjen og trengte FN-styrkene sammen i et område omkring havnebyen Pusan. Fase 2 – Sør-Korea slår tilbake. Få dager etter krigens start begynte general MacArthur å plan- F JULI/AUGUST 2008 ∞ ∞ ∞ Fase 1 – Nord-Korea rykker frem. Straks angrepet på Sør-Korea var kjent sammenkalte FNs generalsekretær Trygve Lie Sikkerhetsrådet. Sovjetunionen møtte på den tiden ikke i Rådet fordi det etter at kommunistene hadde vunnet borgerkrigen i Kina var strid om hvilken av de to kinesiske regjeringer som skulle representere Kina i FN. Norge hadde sete i Rådet. Resultatet ble at Sikkerhetsrådet – uten sovjetisk vetomulighet – vedtok en resolusjon som henstilte til med- lemslandene å yte den assistanse som var nødvendig for å slå angrepet tilbake og gjenopprette fred i området. Formelt sett ble dermed krigen i Korea en slags «politiaksjon» i regi av FN, men under amerikansk militær ledelse. Drøye tre uker etter krigsutbruddet holdt statsminister Gerhardsen en tale som skulle vekke oppsikt langt ut over Norges grenser. Gerhardsen sa at det var hevet over tvil at Nord-Korea var angriperen, og at alle burde være takknemmelige overfor FN og USA som så raskt bestemte seg for å sette en stopper for aggresjonen. De nordkoreanske styrker hadde i første fase rask fremgang, og påførte Sør-Korea store tap. Seoul ble tatt tre dager etter krigsutbruddet. Tragisk var ordren fra Sørkoreas assisterende forsvarsminister om at broene over elva Han skulle sprenges for å hindre nordkoreansk fremrykking. Det medførte at mellom 500 og 800 av de som var på broene MINE: ∞ ∞ ∞ ∞ Gode kamerater. Om bildene til Nils Egelien er mange, er historiene kanskje enda flere. Han forteller gjerne om Ping Pong Bridge, Chang i vakta og KJÆLEDEGGEN: Da den lille guttungen kom til NORMASH, var han skutt i armen og foreldreløs. Med gipset arm, tuslet han omkring, alltid smilende og i sprudlende humør. Foto: NILS EGELIEN. 25 ∞ ∞ ∞ ∞ 55 ÅR ETTER KOREA ∞ FELTSYKEHUSET: Bildet er fra NORMASH. Nils Egelien er nummer tre fra venstre. Feltsykehuset behandlet et stort antall sivile under krigen. Den amerikanske saniteten aksepterte dette, da det var norske myndigheter som betalte utgiftene. Foto: NILS EGELIEN. ∞ nærme seg. Han ventet en stund, så kom han ut. – Slik gikk jeg, forteller han, reiser seg, strekker ut armer og bein og marsjerer som et levende lik. – Han var så redd – han trodde jeg var et spøkelse, at onde ånder hadde overtatt kroppen min eller noe. Sangstund. Om kveldene pleide soldatene, både norske og koreanske, å synge for hverandre. Mens koreanerne lærte nordmennene sine sanger, lærte koreanerne norske folkesanger. – Og hallingdans, forteller han, og flirer. Så synger han, Nils Egelien. På koreansk. Han reiser seg, knytter høyre neve og slår den inn i venstre håndflate. Og stemmer i. 55 år etter har han ikke glemt. – Våre sanger ble litt sidrumpa noen «DE SANG SOM OM DE VAR SINTE – OG FORTVILA. DE VAR JO MIDT I EN KRIG» ganger. Koreanerne derimot sang med patos og intensitet. De sang som om de var sinte – og fortvila. De var jo midt i en krig. Det var ikke noe sitte ned og nynne-synging, sier han. Og klemmer til på den koreanske folkevisen Ariang en gang til. OLE KÅRE EIDE [email protected] NILS EGELIEN Koreakrigen legge en større landgang i Inchon - havnebyen til Seoul. Planen møtte motstand fra den øverste militære ledelse i USA, men presidenten og hans nærmeste sivile medarbeidere støttet planen. Invasjonsplanen ble omsider godkjent og 15. september fant invasjonen sted. Den var svært vellykket, med meget små tap. 26. september ble Seoul erobret og fremrykningen fortsatte nordover. De nordkoreanske tap i Pusanenklaven ble enorme. Av en styrke på omkring 90 000 mann er det anslått at mindre enn tredjeparten klarte å ta seg tilbake til Nord-Korea, og de fleste i avdelinger som stort sett var oppløst og uten våpen. Etter hvert som FN-styrkene avanserte, meldte spørsmålet seg om de skulle fortsette forbi den 38. breddegrad. Dette var både et politisk og militært spørsmål. Den 7. oktober ga FNs hovedforsamling sin tilslutning til å passere 38. breddegrad. Da hadde flere sørkoreanske divisjoner avansert langt inn i Nord-Korea. Hovedstaden Pyongyang ble tatt 19. oktober. To dager senere ankom MacArthur Pyongyang. 26 JULI/AUGUST 2008 F Under sitt korte opphold inspiserte han det kompaniet som var det første til å innta byen. Generalen ba de soldater i kompaniet tre frem som hadde vært med siden kompaniet 96 dager tidligere kom til Korea. Da hadde avdelingen bestått av nesten 200 mann. Fem menn trådte frem – derav hadde tre vært såret! Fase 3 – Kina kommer inn i krigen. I slutten av oktober var oppfatningen at felttoget var over og Nord-Korea beseiret. Ammunisjon ble returnert til Japan, og forsyningsskip underveis fra USA ble omdirigert til Hawaii eller returnert til USA. 24. oktober åpnet MacArthur for at FN-styrker, bortsett fra de sørkoreanske, kunne marsjere mot grenseelven til Kina. Allerede dagen etter fikk de kontakt med store kinesiske styrker. Situasjonen ble raskt kritisk. 29. oktober var fire sørkoreanske regimenter tilintetgjort. Tre dager senere hadde et sørkoreansk armékorps opphørt å eksistere som organisert enhet. Plutselig brøt kineserne all kontakt og trakk seg tilbake. Var det he- le myntet på å gi FN-styrkene en lærepenge om at de ikke måtte bevege seg for nær grensen til Kina? De kinesiske styrker var utenfor rekkevidde frem til MacArthur den 24. november startet sin «slutt på krigen-offensiv». Kineserne angrep på nytt da FN-styrkene igjen nærmet seg grensen mot Kina. En drøy uke senere hadde FN-styrkene, med store tap, trukket seg tilbake til stillinger omkring den 38. breddegrad. Fase 4 – Stillingskrig. Nyttårsaften startet store kinesiske styrker et nytt angrep. Flere sørkoreanske avdelinger fikk panikk, etterlot sine våpen og flyktet sørover. General Ridgeway, som var sjef for 8. armé, skriver i sin bok om koreakrigen at han nyttårsmorgenen på en kjøretur nord for Seoul påtraff lastebiler fulle av flyktende sørkoreanske soldater – uten våpen og uten ledelse. Generalen forsøkte forgjeves å stoppe kolonnen. Mot slutten av januar var FN-styrkene i sine stillinger 80 kilometer sør for Seoul. Tidligere, i desember, hadde det vært et møte i Washington FELTSYKEHUSET I KOREA 30. januar 1951 bestemte regjeringen at det skulle sendes et felthospital til Korea. 2. mars vedtok Stortinget forslaget. Mot slutten av mai var den første norske kontingenten på plass, og i juli ble NORMASH (Norwegian Mobile Army Surgical Hospital) åpnet og underlagt den åttende amerikanske armés kommando. Den første norske kontingenten besto av 83 personer. I alt tjenestegjorde 623 kvinner og menn i syv kontingenter ved feltsykehuset. KLEMMER TIL: Nils Egelien reiser ofte tilbake til Korea – landet han tjenestegjorde i for 55 år siden. Foto: ARNE FLAATEN. MINE: Sivile bærer en såret koreaner, som har gått på en mine, til sykehuset. Foto: NILS EGELIEN. mellom USAs president og den britiske statsministeren. Der ble de enige om at krigen kunne avsluttes med den 38. breddegrad som grense. Et nytt FN-fremstøt startet 25. januar. Seoul ble gjenerobret i midten av mars, og skiftet da hender for fjerde gang siden krigens start ni måneder tidligere. I juni var FN-styrkene igjen i posisjoner omkring den 38. breddegrad. Alle, unntatt Sør-Koreas president, syntes nå å ønske fred. 10. juli 1951 startet våpenhvileforhandlingene. De kinesiske og nordkoreanske styrker bygget samtidig ut et nettverk av bunkere og underjordiske forsvarssystemer. Resten av krigen – mer enn to år – var preget av en til tider meget hard stillingskrig med store tap på begge sider. Noen av de mest intense kamper fant sted så sent som i juni og juli 1953. En avtale gjorde slutt på krigshandlingene den 27. juli 1953. Da hadde halvannen million soldater og sivile blitt drept og to og en halv million var såret. I denne spalten slipper vi til skribenter som jobber i Forsvaret eller har forsvarsbakgrunn. Noen skriver med pseudonym, noen uten. Denne gang: Spørringsagenten. petit Du snakker – hvem lytter? Bruk hodet sa man før. Bruk fornuften. Nå bruker man mobiltelefon, fornuften er gjerne fraværende. Samtidig advarer leger om at mobilbruk kan skade hodet. De små grå tåler visst ikke høyfrekvent telefonering, en kan få Alzheimer av det. Jeg satt på bussen og ante fred og ingen fare da en stor, svensk «snakkeboble» brått traff meg og andre sakesløse. Hadde den svensk-norske union gjenoppstått? Var det en agent for JAS Gripen som hadde huket tak i en av Forsvarets innkjøpere? Jeg lyttet motvillig, det var vanskelig å la være. Men denne karen var bare en svensk kelner med hjemlengsel. Hans entusiastiske høysvenske tirader på inn- og utpust avstedkom medpassasjerenes ergrelse. Men har vi forskningen med oss, blir hevnen søt. Mens han kommuniserte med gamlelandet ble han samtidig utsatt for en kryssild av stråling fra mobilen. Hodet ble den reneste mikrobølgeovn, det ga hans varme hilsener en ekstra dimensjon. Vi er etter hvert mange som ser frem til at parolen om å fatte seg i korthet vil få ny, helsemessig aktualitet. Så, endelig var mobilsamtalen slutt, og hans ufrivillige lyttere fikk ro. Det finnes så uendelig mange lydbølger der ute. Som barn satt jeg trollbundet ved familiens store radiomottager. Der inne satt et stort grønt øye, ved å dreie på et hjul ble sendinger fra fjerne steder som Frankfurt, Bruxelles og Luxembourg tilgjengelige. «Lytt på London,» sa man under krigen. Nå lytter vi på et intetsigende FM-tall og mystikken er borte. Huldras grønne øye er erstattet med et kjedelig display. Men hvor blir lydbølgene av etter hvert? Vi skaper kaskader av lydbølger som stilner av og blir borte. Blir det trangt om plassen ettersom menneskehetens kommunikasjonstrang øker i styrke og omfang? Hva sorterer lyden fra det reneste virvar til strømlinjeformede komponenter vi kan fremkalle eksakt – uten at det resulterer i et moderne Babels tårn av elektronisk grøt? Lyden går gjennom luften, og lufta er vel for alle? Så enkelt er det ikke. Radiostasjoner må søke seg plass i luftrommet, lik den «slot-en» flytrafikken benytter som landevei. Alt får liksom sin egen lyd-sti. Så skrur vi og søker ute i verdenslyden og plukker ut det vi vil ha. Jagerfly går gjennom lydmuren, enten de produsereres av svensker eller amerikanere. Javel! Så når ruteflyene rusler gjennom skydottene i det pilotene kaller marsjfart, befinner vi oss muligens midt inne i et altomspennende lydarkiv? Mens vi vrir oss i flysetene, burde vi hatt en supersonisk antennedings som peilet inn og underholdt oss med de reneste ønskerepriser av radioteater, nyheter, ja, sågar trekkspillmusikk? Men hvis fordums samtaler også bølger rundt der ute, ville det gi ikke bare spionfly, men også historikerne nye og omfattende arbeidsfelt. Den tanken er skremmende. Noen lyder ønsker vi å unngå. Som en Idol-dommer nådeløst forkynte til en håpefull deltager med større mot enn evne: «Jeg hører at du synger, men jeg skjønner ikke hvorfor.» Eller som det sto det på et klistremerke på en av Forsvarets telefoner: «Du snakker – hvem lytter?» Ja, si det. Spørringsagenten F JULI/AUGUST 2008 27 Et lykkelig s ∞ IDYLL: – Tjønneberget vil heretter være allemannseie, der alle kan nyte vær, vind og den flotte naturen med utsikt mot Oslofjorden, sier ordfører Kommuner må punge ut med markedspris når de vil kjøpe arealer av Forsvaret. Men ikke alltid. Noen får også kjøpe billig. Øyene på Tjøme i Ytre Oslofjord omtales som Frilufts-Norges indrefilet. Når man står på en av disse perlene en sommerdag og lar blikket vandre over de varme, slepne svabergene, ut over den blå horisonten og trekker inn sjølukta som føner inn over det gilde landskapet, så er den slags klisjebruk lett å forstå. 28 JULI/AUGUST 2008 F Glansbilde. Forsvarets eget meglerselskap, Skifte Eiendom, skal skille Forsvaret av med en naturskatt denne strålende junidagen. 57 dekar friluftsareal rundt Tjønneberget kystradarstasjon på øya Hvasser, samt stasjonens tilhørende bygningsmasse, skal overleveres Tjøme kommune. Eiendommen er klargjort, et høyt gjerde skal holde uvedkommende borte fra radaren som kystverket vil fortsette å drifte. Å avhende tidligere forsvarseiendommer er ingen lek. Det har Skifte erfart. Listasaken med uregelmessigheter i salgsprosessen og Østre Bolærne, der et friluftsunikum nesten havnet i private hender, skapte uro både på politisk nivå og innad i Skifte. En omorganisering senere og et svært detaljert byråkrati rundt avhendingene, gjør at organisasjonen skal stå godt rustet for kompliserte avhen- Foto ROBIN RØKKE JOHANSEN r aktuelt salg? Bente K. Bjerke (Ap). Kommunestyret ville ikke være med på Skiftes forslag om å la deler av friluftsarealet bli regulert til sju hyttetomter. dingsprosesser. En annen ting er at forsvarseiendommer byr på mye praktisk oppryddingsarbeid: piggtråd, blindgjengere og bunkershull. Men ikke her. og vi vil følge utviklingen. Vi liker å følge den videre bruken fra avstand – det er for å fortelle historien om hva det ble, sier Jenssen i sin avhendingstale. Instinkt. Men selv på en gavmild dag som denne er jobben til Skifte Eiendom å tjene penger. «Avhending skal skje på den måten som gir det beste økonomiske resultatet for staten,» sier ∞ ∞ ∞ ∞ Hyggelig. Skifte har invitert pressen. Direktør Roger Jenssen synes denne eiendommen er spesielt hyggelig å avhende, forteller han, den skal nemlig brukes til allment utfartsterreng. Direktoratet for naturforvaltning har funnet området «spesielt verneverdig» som friluftsområde og støtter derfor kommunen med penger til kjøpet. Det forutsetter at kommunen regulerer til friluftsformål, grunn man ikke bygger ut. Det har den gjort og følgelig gikk markedsprisen på denne indrefileten kraftig ned. – Vi har overført 68 friluftseiendommer til denne typen bruk. Her er det ekstra viktig å få eiendommen i de rette hender, den skal åpenbart ikke være til noe annet enn allmenn bruk. Vi har hørt at det er store planer her, F JULI/AUGUST 2008 29 ∞ ∞ ∞ ∞ EIENDOMSSALGET Kommunen villle kjøpe Steinkjersannan billig, men la til slutt inn ∞ NYet budBYDEL: på 20 millioner kroner. De fikk ikke tilslaget, det gjorde en privat utbygger for fire millioner kroner mer. Foto ROBIN RØKKE JOHANSEN. ∞ Tilbaketrekning. Skifte gjorde bedre butikk da den nedlagte leiren Steinkjersannan i Steinkjer sentrum ble solgt i 2003. Forsvaret hadde leid kommunal grunn gratis i 200 år, iføl- 30 JULI/AUGUST 2008 F ge tidligere steinkjerordfører Per Sverre Rannem. Rannem satt for Arbeiderpartiet i perioden 2003 til 2007 og var ordfører under avviklingen. På 90-tallet byttet kommunen bort sentrumsområdet til Forsvaret, mot andre eiendomsområder i marka. Eiendomsprisene steg, og da salget kom for en dag, trakk kommunen korteste strå. Kommunen vant ikke med budet på én krone og argumentasjon med at Forsvaret hadde et moralsk ansvar. Ei heller hjalp det da kommunen bøyde av og bydde 20 millioner kroner for eiendommen. Markedspristaksten var jo 25 millioner. Til slutt ble Steinkjersannan solgt til en privat entreprenør, Halse Gjerde AS, som siden har utviklet området. Prisen var 24 millioner. Kritisk. Kommunen kjøpte siden tilbake en liten del av eiendommen til offentlig bruk, som skole. Sju millioner betalte kommunen for disse tomtene. – Resultatet er blitt veldig bra. ∞ HØYTIDELIG: På et svaberg i Ytre Oslofjord bytter Skifte-direktør Foto: ODD G. SKJEMSTAD statens avhendingsinstruks. Skifte følger denne. Skifte har i avhendingsprosessen jobbet for å få Tjøme kommune med på å regulere noe av området til bruk som hyttetomter; tomter som kommunen kan tilby hytteeiere i bytte mot eiendommer som eksproprieres fra strandsonen andre steder i den strandsonepressede feriekommunen. Slik ville Skifte ha kommet atskillig bedre ut av handelen enn med de 970 000 kronene som Tjønneberget går for i henhold til en friskustakst. Skifte vant ikke den politiske viljen, kommunen ønsket totalt friluftsformål. – Hvis hele eiendommen var regulert for bebyggelse, ville taksten vært mellom 20-30 millioner, tror prosjektleder Svein Gustav Gjeruldsen som har styrt prosessen på Skiftes side. «PROSESSEN VAR RÅTTEN. FORSVARET SKYLDTE STEINKJER DETTE» PER SVERRE RANNEM, TIDLIGERE ORDFØRER Sannan er blitt en ny levende bydel, og det er ikke sikkert kommunen ville gjort dette bedre. Jo da, Gjerde reiv gjerdet han, humrer Rannem som likevel er bitter på vegne av kommunen. – Men prosessen var råtten. Forsvaret skyldte Steinkjer dette, sier han. Rannems kritikk var den samme i 2003. Daværende regionssjef i Skifte Eiendom, Jan Pedersen, uttalte den gang at han ikke var ukjent med at lokalpolitikere prøvde å påvirke avhendingsprosessen. Så også i Steinkjer. – Kommunen signaliserte et ønske om avvik fra den ordinære salgsjobben vi er satt til å utføre. Det ble blant annet vist til at sentrale politikere skal ha gitt lovnader. Dette brukes opplagt som en R tør aktuelt Roger Jensen og Tjøme-ordfører Bente K. Bjerke både vimpler og eierskap til grunnen. Foto ROBIN RØKKE JOHANSEN. posisjonering i salgsprosessen, sa Pedersen til Forsvarsnett. Omstilling. Forsvarets satsing på den spisse ende – endring fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar – har gjort at Forsvaret behøver færre kvadratmeter og må konsentreres mer. Selv om Skifte har fått kritikk for lav inntjeningsgrad, har selskapet siden 2001 tilført 2,3 milliarder kroner til omstillingen av Forsvaret, ifølge selskapet. Noen kommuner har lyktes bedre med å redde stumpene enn Steinkjer. Ved bruk av kommunal forkjøpsrett kommer det med en klausul i avhendingskontrakten: Hvis kommunen omregule- rer og selger, skal Skifte ha gevinsten. Men noen ganger skjer det ingen omregulering. – Det har hendt at kommuner har benyttet seg av forkjøpsretten og solgt videre med gevinst, forteller prosjektleder Gjeruldsen. Solgt. Skiftedirektør Roger Jenssen har fått sin Tjøme-vimpel som takk for handelen. Han gir en veggpryd – «Skifte-nøkkelen» – til tjømeordfører Bente K. Bjerke. Så drar han spøken med at den nok er for stor til dørlåsen til oppholdsbygningen oppå haugen, som Forsvaret har brukt. Han har bare én ting å legge til. – Ja, alle dere som er her: På det Skifte Eiendom Etablert høsten 2001. 40 ansatte. Ansvarlig for å avhende eiendom, bygg og anlegg Forsvaret ikke trenger. Selger stort og smått. En utedo på 3,3 kvadratmeter gikk for eksempel for verditakst til Hamar kommune: null kroner. Har tilført over 2,3 milliarder kroner til omstillingen av Forsvaret, etter salg av eiendom og bygningsmasse. bordet der ligger brosjyren med flere eiendommer som vi har solgt. Vi vil at dere tar med en brosjyre – eller – ta med så mange dere vil, for vi vil spre disse historiene! ROBIN RØKKE JOHANSEN [email protected] F JULI/AUGUST 2008 31 dokument OPPRUSTING: Det ligger ennå mye skrot på Forsvarets områder over hele landet. Bare på Banak skal det nå fjernes 2550 tonn gammelt skrotjern, 32 5 HER MÅ FORS V JULI/AUGUST 2008 F Ved begynnelsen av 90-tallet skulle Forsvaret bli en foregangsetat innen miljøvern. Avfall og utslipp ble kartlagt, og grønne styrker skulle ta over for den kalde krigens soldater. Men utsiktene til bare å bli en grønn flopp lurte i mosen. ∞ ∞ ∞ ∞ 5180 tonn armert betong, 441 tonn avfall, trevirke og skrot samt 890 kreosotholdige sviller. S VARET RYDDE F JULI/AUGUST 2008 33 ∞ ∞ ∞ ∞ FORSVAR OG MILJØ JOBB FOR EKSPERTER: Det er lukrativt blant entreprenører å jobbe for Forsvaret, derfor møtte representanter for et titall bedrifter opp da det skulle ∞ underjordiske bunkerser av armert betong og få terrenget tilbake i sin opprinnelige stand, uoverkommelig ut. For entreprenørfirmaene ser de på det væ som «Dette er fase to i en plan for å rydde og gjøre om rå ∞ 34 I mai 2008 samler det seg tunge, sivile kjøretøy utenfor hovedporten til Banak flystasjon i Finnmark. Et titall menn i arbeidsantrekk står avventende som et jaktlag før startskuddet går. Klokken tikker mot ti. Så begynner den automatiske sprinkelporten å bevege seg. En person fra innsiden kommer ut og hilser og gir tegn til at mannfolkgjengen kan ta med seg doningene innenfor. – Velkommen, sier ingeniør Svenn Samuelsen fra Forsvarsbygg i Porsanger. Mannen ved hans side bekrefter ønsket og tar ordet. Orienteringen som gis oppfattes trolig like interessant som en flyvertinnes sikkerhetsbrif før avgang. Jegerne skraper nærmest utålmodig med føttene. Om litt skal de ruse de kraftige motorene i jakten på oppryddingsoppdraget inne på basen. JULI/AUGUST 2008 F Noen er kommet langveis fra, for det handler om store penger når Forsvaret først punger ut for å fjerne skrot og etterlatenskapen – enten det er fra andre verdenskrig, eller den kalde som fulgte. Representantene fra elleve maskinentreprenører fra Troms og Finnmark har allerede bunken med kartskisser og beskrivelser av lokalitetene i hendene. Nå er de kommet for å vurdere grunnlaget for anbud. Mye betong. Curt Dahle, som kjenner Banak som sin egen ytterlomme, går likevel igjennom hovedpunktene. – Det er altså 96 lokaliteter her inne – små og store. Hvert punkt skal også gjennom en overflaterens innenfor en radius på 200 meter. Pass på så dere ikke lurer dere selv. Det nytter ikke etterpå å oppdage at det i praksis betyr en lengde på 400. Jegerne humrer. Så skritter Samu- Fakta Forsvarsbygg sitter med god oversikt over steder der det er eller har vært avfallsfylling eller forurenset grunn. Per 1. januar 2008 er det i alt 416 lokaliteter. 180 er ikke påbegynt, 18 undersøkes, 24 tiltak pågår, 21 steder pågår overvåking, 173 er avsluttet, eller anbefalt avsluttet. Det er Troms fylke som topper listen med 77 lokaliteter. elsen og Dahle ut i terrenget og leder følget til et av de mest omfattende punktene. Her må 300 kubikkmeter armert betong etter tysk virksomhet fjernes og landskapet glattes ut. Men det er mer å bryne seg på. – Dette er fase to i en plan for å rydde og gjøre området mer trygt å ferdes i. Til nå hard et ikke vært forsvarlig annet enn for de lommekjente, forklarer Svenn Samuelsen i Forsvarsbygg. Knapt noen har våget å tenke på hvordan lekende barn kunne bli skadet. Noen hull i gjerdet er allerede funnet her og der inn til det som må fortone seg som et paradis for små cowboyer og indianere. Ikke noe blåfjell. Kjentmannen Curt Dahle er ute av Forsvarets ruller, men er hyret inn for å få fortgang i arbeidet. Han har vært miljøvernoffiser på Porsangmoen og var blant de aller før- le t dokument være befaring i mai. For en menigmann ser jobben med å fjerne blant annet enorme som en kurant maskinjobb. m rådet mer trygt å ferdes i» Svenn Samuelsen, Forsvarsbygg ste som ble tildelt Forsvarets grønne pris. Med stø hånd peker han rundt på alt som skal omfattes av anbudet. Det var i år 2000 det for alvor ble innsett at noe måtte gjøres på Banak, men først i 2007 var det penger og anledning til å starte fase 1. Nå skal et budsjett med prosjektkostnader på åtte millioner kroner gjøre 2008 til et merkeår. Og det blir ikke godtatt noen blåfjellignende Mamsen og lillegutt-metoder. – Neida, forsikrer konkurrentene Werner Solstrand og Steinar Pedersen. – Dette er en maskinjobb. Egentlig enkel og grei og ren rutine, forklarer de. Når firmaene deres er interessert i jobben, så er det fordi den er stor og omfattende og strekker seg over tid. Men den som får oppdraget, vil ikke ha mer enn tiden og veien for å kunne avslutte før året er omme. DETALJER: Svenn ∞ Samuelsen fra Forsvarsbygg og kjentmann Curt Dahle instruerte de fremmøtte om befaringen på Banak. Det lå et grundig forarbeid bak. av alle Forsvarets bygg og anlegg, og vi deltar ved kartlegging og opprydding i terrenget. – Men vi har miljøkompetanse utover dette og ønsker å være dem som kan gi de beste miljørådene i Forsvaret ikke bare knyttet til bygninger, eiendommer og anlegg, sier han. «Miljøvern, det er oss, det,» lyder det nesten i stemmen fra Kures orientering om virksomheten og alle oppdragsgiverne som tar kontakt. – Vi er rådgivere under forberedelser ∞ ∞ ∞ ∞ Egen miljøavdeling. Allerede i 1991 begynte Forsvaret å kartlegge deponier, utslippssteder og skrothauger. Da stod ikke Banak på listen. Derimot var Haakonsvern, Laksevåg, Kjevik, Trandum og Skjervengan ved Mosjøen blant stedene som var kartlagt og undersøkt. Høybuktmoen, Rygge og Lista skulle også granskes. – Oppryddingen på de aller fleste av disse stedene er nå avsluttet, forteller Gregers Kure, leder for miljøavdelingen i Futura i Forsvarsbygg, etterfølgeren til Forsvarets bygningstjeneste. Opprydding er bare ett av feltene det handler om når man setter søkelyset på Forsvarets miljøinnsats. Det settes også i gang forebyggende tiltak, lokal kildesortering, energisparing og utslippskontroll. – Vi er 18 personer i vår miljøavdeling. Vi bidrar med miljøfaglig rådgivning i Forsvarsbyggs forvaltning F JULI/AUGUST 2008 35 ∞ ∞ ∞ ∞ FORSVAR OG MILJØ Werner Solstrand (t.v.) og Steinar Pedersen ble ikke skremt ∞ PÅavdelsatBEFARING: jobben som skal gjøres er fordelt på 96 steder i terrenger og med til store mengder armert betong som må graves opp og fjernes. ∞ av øvelser, og vi er tungt inne på skytebaner. Det er ofte skytefelt og støy, deriblant flystøy, som kan føre til konflikter med omgivelsene, sier han. Og Forsvarsbygg kan skilte med egen faggruppe for støy. – Vi skal legge til rette for at Forsvaret skal kunne bruke skytefelt. Vi gjør blant annet beregninger av støybelastninger. Ut fra dette blir det laget skytefeltinstrukser. Godt omdømme. Forsvarets kompetansesenter for logistikk vil også ha et miljøord med i laget når ansvar og kompetanse er tema. – Men vi oppfatter ikke at det er noen konkurranse mellom oss, sier Gregers Kure. Andreas Vatne på Sessvollmoen er enig. Han er blant annet kursansvarlig for offiserer som skal gis miljøvernkompetanse. Det hører med innenfor Forsvarets satsingsområde: miljøledelse. – Vi har kurs for slike offiserer to ganger i året. To av våre kjerneoppgaver er å følge opp oppdrag gitt av Forsvarsdepartementet og støtte Forsvaret med innføring av miljøledelse, forteller Vatne, som også instruerer personell som skal til Afghanistan. – Jeg prøver å innprente at det må tenkes miljø også under operasjoner i utlandet. Ikke minst med hensyn til drivstoffhåndtering og håndtering av avfall, sier han og forklarer: – Jeg tror Norge ligger langt fremme i det å tenke miljøvern i militær virksomhet. Vi samarbeider godt med departementet, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarets stabsskole og Fellesoperativt hovedkvarter. Eksternt har vi også kontakt innenfor Nato og med Økokrim. Og det høres ut som om Forsvaret har godt miljøomdømme på utsiden av gjerdene. Kurt Oddekalv i Miljø- 36 JULI/AUGUST 2008 F vernforbundet er ikke i tvil: – Utdanning av miljøpersonell, der ligger Forsvaret flere lysår foran andre, for ikke å snakke om kartlegging av truete arter på landets festningsverk. Og de er svært flinke til å ta hånd om farlig avfall. Oppryddingen som foregår, det er bra. Forebyggende tiltak er rimelig bra. Når det gjelder kildesortering, er det varierende. Miljøaksjonisten er redd at noen av ambisjonene i Forsvaret er blitt borte. – Omstillingen har skadet miljøsatsingen, det er bare Forsvarsbygg som har klart å holde trykket, hevder han, og gremmer seg over at Sjøforsvaret kunne finne på å skyte i senk noen av fartøyene sine. En av de andre organisasjonene som holder samfunnet i miljø-ørene, er Naturvernforbundet. Ingen der følger de militære med falkeblikk, men nok til å slå fast at Forsvaret slett ikke er uglesett. – Jeg vet at det er gjort mye for å kartlegge deponier og planlegge aktiviteter, sier Arnold Håpnes, som oppfatter at Forsvaret har hatt store miljøambisjoner. – Men Forsvaret står for arealkrevende aktiviteter og forårsaker til dels tøff slitasje på vegetasjonen, sier naturvernmannen. Rådet hans er å kartlegge biologisk mangfold og ha stor bevissthet både om tid og rom. Da vil man for eksempel langt bedre kunne ta hensyn til hekke- og yngletiden for fugler og dyr og unngå ødeleggelser av biologisk verdifulle områder. Han synes også Forsvaret må bli enda flinkere til å informere om sin miljøinnsats. Gir ingenting. Da burde noen hver vært en mygg blant småbjørk og lyng innenfor Banak-gjerdene. I så fall hadde de fått med seg med hvilken presisjon alle oppryddingsobjektene NATURPERLE: ∞ Møringen er blitt et idyllisk område ved Karljohansvern hvor folk kan rusle rundt i naturvakre omgivelser. Sporene etter industriavfall er skikkelig dekket til. «JEG TROR IKKE AT ALLE ER KLAR OVER MILJØINNSATSEN SOM GJØRES» KOMMANDØRKAPTEIN JON OLE SIGGERUD, FD var merket av på kart og i terreng, og fått forståelsen av hvor ryddig det skal bli når kreosotholdige jernbanesviller er fjernet fra bunkersvegger og rustne drivstofftanker er løftet unna. Gruppesjef på Banak, major Thorbjørn Øvergård, er glad det endelig tas tak. – Det var jo ikke mulig å slippe noen inn her. Jeg har vært mye rundt andre steder, og må si at Banak har vært ille, sier han. Nå ser han frem til å la Luftforsvaret bruke det unike øvingsområdet. – Det er ikke aktuelt å levere noe tilbake til kommunen, sier han, selv om teknisk sjef i Porsanger kommune, Idar Langmyr, gjerne hadde sett at det ble laget en flerbruksplan for området og at det sivile hadde fått slippe til. Men Langmyr er fornøyd med at Forsvaret tar oppryddingen på alvor. Delte meninger. Om man lytter etter hallelujatoner fra det sivile i deler av landet der Forsvaret har sin virksomhet, finner man at de ikke er helt samstemte. For eksempel sitter det folk i Hedmark som sikkert så at Regionfelt Østlandet og Rødsmoen forble urørt natur. Men når de militære først skal slippe til i disse områdene, synes miljøvernsjefen hos fylkesmannen i Hed- dokument 21 24 24 tiltak for å rydde opp er satt i gang: 22 23 1920 16 17 18 15 14 13 1 Kjøkøy fort – Fredrikstad 2 Kongsgårdsmoen – Kongsberg 3 Eggemoen – Ringerike 4 Langesund – Porsgrunn 5 Gimlemoen FDI 7/IR7 – Kristiansand 6 Gimlemoen, Kyrtjønn – Kristiansand 7 Marvika – Kristiansand 8 Hope – Bergen 9 Vågsøy – Vågsøy 10 Ørland hovedflystasjon – Ørland 11 Hofstad leir – Melhus 10 11 12 12 Midtsandan leir – Malvik 13 Bodø hovedflystasjon – Bodø 14 Nes fort – Lødingen 15 Ramså – Andøya 9 16 Setermoen – Bardu 17 Bardujord leir (deponi) – Bardu Forsvarsdepartementets miljøvernpris Deles ut hvert år til enkeltperson eller avdeling. Tidligere seks vinnere: 6. divisjon, major Curt Dahle, Haakonsvern, major Arild Bryn, Garden og biomangfoldprosjektet til Forsvarsbygg. Frist for nominering i år er 31. august. mark at Forsvaret er en god samarbeidspartner. – Jeg har inntrykk av at de lytter og er opptatt av forsvarlige løsninger, sier Jørn Georg Berg. – Det er vist vilje til å rette på det som er påpekt, sier han. På spørsmål om han oppfatter Forsvaret som en foregangsetat innenfor miljøvern, synes han – fra sitt ståsted – å ha sett en positiv utvikling siden 90-tallet. – Men enhver har mulighet til å gjøre mer og det vil alltid være en balansegang mellom ulike interesser. Det er det vi har forsøkt å ta hensyn til i konsesjonene som er gitt, sier han. Vil være i forkant. – Jeg tror at vi kan si oss rimelig fornøyd med Forsvarets 19 Nattmålstind – Lenvik 2 1 4 7 5 6 «VURDERINGENE SOM ER GJORT, HAR ET TUSENÅRSPERSPEKTIV OVER SEG» HARALD BJØRNSTAD, FORSVARSBYGG 20 Tverråsen – Lenvik 21 Vardø avfallsfylling – Vardø 22 Banak (nedgravde tønner) – Porsanger 23 Banak (deponerte tønner) – Porsanger 24 Tanahus - Tana miljøinnsats. Det er ingen ting å skamme seg over, sier kommandørkaptein Jon Ole Siggerud i Forsvarsdepartementet, som nærmest må betegnes som Forsvarets miljøvernsjef. Det er han som er en koordinator og nøkkelperson overfor sivile og militære instanser innenfor hele organisasjonen. – Blant de uniformerte er det i dag ingen egen øvre miljøsjef , men jeg har kontaktpersoner i systemet, forteller Siggerud. – Det som ble satt i gang på begynnelsen av 1990-tallet, var en omfattende kartlegging, som vi i stor grad har fulgt opp og senere tatt konsekvensen av. Vi samarbeider med SFT, som samtidig er den etaten som gir oss pålegg. I dag gis det prioritet blant annet til PCB-opprydding i Marvika og Ramsund, på Hjerkinn skytefelt foretas det eksplosivrydding og tilbakeføring til opprinnelig natur, og vi kartlegger biologisk mangfold. Samtidig må vi se til at vi kommer i forkant med miljøutfordringene for fremtiden, sier Siggerud, som er med i utvalget som hvert år deler ut miljøvernprisen i Forsvaret. – Jeg tror ikke at alle er klar over miljøinnsatsen som gjøres. Vi er vel ikke ∞ ∞ ∞ ∞ Fortiden er skjult. Det er blitt juni. Karljohansvern i Horten står i sommerdrakt. Storebrødrene til bjerkene på Banak står i heldekkende grønt, som kamuflerte voktere av et idyllisk rusleområde. Det er ingen hemmelighet at overflatepynten skjuler uhumskheter. Men Møringen er i dag et godkjent avsluttet deponi, forklarer Harald Bjørnstad, som er vår kyndige ledsager fra Forsvarsbygg. Han smiler litt av oppslaget i Forsvarets forum fra 1995: blyholdig slam dumpet i Horten. I innledningen går det frem at fyllplassen på Forsvarets om- råde Møringen i flere tiår hadde vært offer for marineverftets- og Hortenindustriens miljøsynder. Derfor ba Statens forurensningstilsyn (SFT) den gang om en grundig risikoanalyse. – Og se hva som er skjedd, en bedre løsning for området kunne vi nesten ikke finne, forklarer Bjørnstad. Det ble utarbeidet en omfattende risikoanalyse før tildekkingen skjedde. Da var ulike alternativer for å rydde grundig vurdert. – Løsningen var å beholde stedet som et deponi, der alt problemavfallet og skrotet ble dekket til på en forsvarlig måte. Vurderingene som er gjort, har et tusenårsperspektiv over seg. SFT har godkjent løsningen, sier han. Dersom alt skulle vært fjernet, måtte det 6000 lastebillass til og oppryddingen ville kostet mer enn 100 millioner kroner. – Vi klarte å få til denne løsningen innenfor fire millioner, forteller Bjørnstad. At stedet i tillegg har fått naturens egen godkjenning, får vi bekreftet av svanemerkingen i vannkanten. De elegante fuglene dupper uforstyrret bare meter unna. 18 Bardujord leir (oljelager) – Bardu 3 8 F JULI/AUGUST 2008 37 ∞ ∞ ∞ ∞ FORSVAR OG MILJØ De som påtar seg oppdraget på Banak, må blant annet stille med ∞ OMFATTENDE: knusemaskin for betong, og kreosotholdige sviller må sendes sørover til brenning. ∞ flinke nok til å fortelle om det til andre. Men nå kommer vi årlig med en miljøredegjørelse, og den blir åpen for alle, forklarer han. En av hovedkonklusjonene gjelder anskaffelser. Det er viktig å se at det som kjøpes inn av materiell, har tilfredsstillende miljøeffekter. Det handler om energiforbruk, håndtering av kjemikalier og tiltak mot støy. Ambisjoner og miljø. Men er Forsvaret blitt en foregangsetat? Mye kan tyde på at ambisjonene var store for snart 20 år siden. For 1992 ble det satt av 750 millioner kroner til miljø på budsjettet. Justert for endringer i konsumprisindeksen, utgjør det 1031 millioner 2008-kroner. På årets budsjett er 861,5 millioner kroner øremerket miljøtiltak. Jon Siggerud mener selv at han er i en foregangsetat. Forklaringen på den reelle nedgangen i miljøpenger er at mange av målene fra tidligere allerede er nådd. – Når kostnadene blir mindre, er det tegn på at ting går bedre. For eksempel trenger ikke utskifting av vann- og avløpsledninger være del av miljøregnskapet lenger, sier han. Erling Wang, som tidligere hadde et miljøansvar i Forsvarsdepartementet, husker godt den iveren som rådet da. Miljøvernprioritering startet allerede i 1987, etter at Gro Harlem Brundtland hadde sittet i Verdenskommisjonen. Alle departementene ble oppfordret til å bidra til bærekraftig utvikling. Og det ble laget en handlingsplan, forteller Wang, som i dag leder Natos budsjettkomiteer i Brussel. – Mitt inntrykk i dag er at det tas mer miljøhensyn, men det rådet en unik dugnadsånd på begynnelsen av 90-tallet, sier han. Torgeir Mørch var ingeniør i Forsvarets bygningstjeneste på den tiden og husker godt den store aktiviteten for å gjennomføre miljøhandlingsplanen. – Men ambisjonene var kanskje høyere enn det budsjettene tillot og omstillingen har vel også gjort sitt til å bremse noe av arbeidet, sier han, som selv forlot Forsvaret for fire år siden. – Jeg synes likevel det må betegnes som en foregangsetat, og innenfor det sivile fagmiljøet har Forsvaret et godt renommé, sier han. 38 JULI/AUGUST 2008 F Følger med. Når påstanden om at Forsvaret er en foregangsetat innen miljøvern ser ut til å holde vann, skyldes det blant annet etableringen av Forsvarets miljødatabase. Her har man et verktøy som gjør at man kan følge med på ressursforbruk og beregne utslippsmengder og miljøpåvirkninger. – Vi følger med på alle typer miljøpåvirkninger fra Forsvarets virksomhet . Vi har også blant annet god kontroll med forbruk av brensel til fyring, administrative kjøretøy, fly og fartøyer der systemet beregner utslipp til luft. Et annet eksempel er ammunisjonsforbruk, der vi kan beregne mengden forurensing som ender opp på ulike skytebaner og målområder, forteller Kjetil Sager Longva i Forsvarets forskningsinstitutt, som har ansvaret for databasen. – Fly og fartøyer står for ca 90 prosent av drivstofforbruket. Derfor vil det monne når kystvaktens skip får oppgraderte motorer og de nye transportflyene blir mer miljøvennlige, forteller han. Longva har stor tro på innføringen av miljøledelse i Forsvaret. Men ser at det ennå er et stykke vei å gå før man kan være tilfredse. – Verktøyet er unikt, og det er mange enkeltpersoner som gjør en meget god jobb, sier han, og trekker frem innsatsen på Rena, Haakonsvern og i Indre Troms. Likevel har vi en stor utfordring når det gjelder å øke bevisstheten og engasjementet til sjefene om ansvaret de har når det gjelder miljøvern. Én vinner. I det St. Hans-bålene er i ferd med å bli tent, og naturen må finne seg i de tradisjonelle røykutslippene, kan Svenn Samuelsen på Banak legge siste hånd på verket med å sortere anbudene for Banak-oppryddingen. Åtte entreprenører fant jobben interessant, men bare ett tilbud var i nærheten av de fem og en halv millionene som prosjektet hadde kalkulert med. – Noen har trolig priset seg ut, forklarer Samuelsen, men hvem som kan prise seg lykkelig over oppdraget, kunne han på det tidspunktet ikke røpe. JAHN RØNNE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Dette sier miljøoffiserene Rena leir. Her har de fått mye skryt for sin miljøinnsats. I tillegg til leiren står Regionfelt Østlandet og Rødsmoen skytefelt på innsatslisten. – Østerdal garnison, som Rena er en del av, innførte miljøledelse i 2007, forteller Silje Horn i miljøseksjonen på stedet. – Vår oppgave er å støtte avdelingen i dette arbeidet. Det handler om å håndtere drivstoff, sortere avfall og være bevisst energiforbruket, sier hun og forklarer at det viktigste arbeidet skjer ute i skyte- og øvingsfeltene. Der må det tas hensyn til vernesoner og drivstoffylling, og grensene for støy. Dessuten må de holde orden på miljørapportering som hvert år skal munne ut i en miljøredegjørelse. – Der jeg tror vi er svakest, er innenfor kildesortering. Det synes å være blandede holdninger, og det høye tempoet i militære aktiviteter går på bekostning av sortering, mener hun. Ørland. På hovedflystasjonen i Trøndelag vil de heller ikke si at de er gode i kildesortering. – Vi er i gang med å tilrettelegge for det, men det er ikke så lett å få folk til å være med, sier miljøvernansvarlig Bernt Wulvik i 138 luftving, som håper at de får til et planlagt miljøtorg. Han synes at ledelsen ved stasjonen har stor forståelse for miljøvernarbeidet. Flystasjonen har for eksempel et fuglereservat å ta hensyn til. Ramsund. – Hos oss har vi drevet kildesortering i flere år og har opprettet en miljøstasjon, men vi mangler en miljøvernoffiser på stedet, sier plasskommandant major Tord Hofsøy ved base Ramsund med 13-14 ulike avdelinger. – Vår nærmeste mann sitter i Indre Troms, på Heggelia. Derfor er det ikke så lett å følge opp virksomheten ved skytefeltet og aktiviteten ute i fjorden. – Vi har fokus på miljø og er opptatt av energitiltak for å spare strøm og olje. Jeg tør si at vi er flinke og har et godt system. Samtidig foregår det et prosjekt her for å fjerne PCB fra bunnen, men det styres av Forsvarsbygg. Heggelia. I Bardufoss sitter det miljøvernansvarlige for den nordligste landsdelen. – Vi er vel en av avdelingene som har lengst miljøvernerfaring – helt fra begynnelsen av 90-tallet, sier major Øystein Løvli, som er delprosessleder innenfor miljøvern. Han ser på det å klare å få en avdeling til å ta et miljøansvar selv, som den største utfordringen. Han savner mer systematikk. – Avdelingene er litt for avhengig av miljøvernoffiserene, selv om det er mange som gjør en god innsats, sier han. Han forteller at de startet med kildesortering for fem-seks år siden. – Vi har forsøkt å innføre miljøledelse, men det krever mye fokus. Med omorganiseringer og nedskjæringer er det vanskelig å få til gode resultater. Det er best om vi får ro og kan jobbe langsiktig. I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. livet INGEBORG KVAMMEN OM: MORAL Sjøforsvarsprest ved Haakonsvern, med Kystvakten Sør som hovedansvarsområde. Internminne og moral Inntil 1. januar 2008 var jeg i sivil jobb. Da jeg begynte å lukte på muligheten for tjeneste i feltprestkorpset, pratet jeg med folk som tidligere hadde vært prest i Forsvaret. Jeg fikk høre at dette var en svært meningsfull form for prestejobb. Jeg spurte: Hva gjør egentlig feltprester? Svaret var alt fra tjeneste i Afghanistan til gudstjenester, vielser, samtaler med menige, etisk rådgiving, tilstedeværelse på øvelser og seiling med for eksempel kystvakt. Det hørtes forlokkende ut. Men en del av svaret kunne jeg ikke fatte og begripe. Det gikk omtrent slik: «Ja, og så underviser de i RAM for de vernepliktige.» I mitt hode betydde RAM Random Access Memory – internminne. Konseptet var uløselig knyttet til min ubegripelige datamaskin. Jeg kunne ikke med min beste vilje forstå hvorfor prester skulle undervise i internminne. Riktignok kan vi brukes til mye, men akkurat her syntes jeg grensen burde gå. For det første syntes det meg meningsløst at soldater skulle bruke tiden til en dypere forståelse av dette. At jeg syntes det kunne jo selvfølgelig bero på min sivile bakgrunn og manglende kunnskap om militær grunnutdanning og trening. Men, dersom dette var et så viktig tema, måtte det da finnes ingeniører som kunne undervise, tenkte jeg. Jeg fyrte meg nesten litt opp på dette internminnetullet – inntil jeg oppdaget at RAM i forsvarssammenheng betyr noe helt annet. RAM-undervisningen skal soldatene trenes til å gjøre etiske resonnement og vurderinger. Vi utfordrer dem til å tenke gjennom egne verdier og holdninger. Vi tvinger dem til å gjøre etiske refleksjoner omkring de maktmidlene Forsvaret rår over og grensene for å bruke dem. Vi tar soldatene med inn i en virkelighet hvor robust moral ikke er en selvfølge, dog absolutt nødvendig. I forsvaret betyr RAM respekt, ansvar, mot. Det er våre kjerneverdier, og det er det verdimessige utgangspunktet for de seks etikkleksjonene som alle vernepliktige skal gjennom. Derfor kaller vi etikkleksjonene for RAMleksjoner. Det siste halvåret har jeg hatt RAM-undervisning om bord i kystvaktfartøy, ved KNM Harald Hårfagre og på Haakonsvern. Jeg har som alle andre feltprester, undervist i temaer som makt og maktanvendelse, når moralen settes på prøve og robust moral. I To ting har gjort sterkt inntrykk på meg. Det første er at jeg opplever at soldatenes generelle refleksjonsnivå rundt etiske problemstillinger er langt mer avansert enn jeg hadde trodd. Det er jeg glad for. Det andre er en kort filmsnutt vi bruker i leksjonen «Robust moral». Den er hentet fra filmen «To End All Wars». En britisk offiser var i japansk krigsfangenskap i Burma under andre verdenskrig. Scenen vi får se er etter frigjøringen. En kollega av offiseren er i ferd med å hevne seg på en fangevokter som gjennom flere år har mishandlet og torturert dem på det groveste. Han er i ferd med å drepe sin fangevokter. Offiseren forhindrer drapet. I denne situasjonen stiller han seg spørsmålene: Hvem er min neste? Hvor mange ganger skal jeg tilgi min bror? Hva skjer når jeg ser min fiende i øynene, men ser meg selv? Hvilken pris har barmhjertighet? RAM i Forsvaret handler ikke om min ubegripelige datamaskins internminne. Det handler om vårt eget internminne. RAM handler om å dyktiggjøre soldatene til etisk refleksjon. Det handler også om å trene dem opp til robust moral. Robust moral er absolutt nødvendig gitt ekstremsituasjonen – for at vi skal slippe å se oss selv i fiendens øyne, for at barmhjertighetens pris ikke skal bli så høy at vi mister barmhjertigheten og dermed også respekten, ansvaret og motet. F JULI/AUGUST 2008 39 Adm. Didrik I seks år har Didrik Coucheron vært de ansattes mann. Nå skal han forvalte pengene deres. Ute nærmer kvikksølvet seg 30 grader. Det ser ikke ut til å påvirke Didrik Coucheron (43) nevneverdig. Han lener seg tilbake, lager en trekant med de kraftige hendene og spisser dem mot haken. Han ser litt bekymret ut. Det er han ofte, forteller han, og strekker sine lange ben under det store 40 JULI/AUGUST 2008 F skrivebordet. Han er ikledd lyseblå stripete skjorte – slipset er mørkeblått. Buksen er presset. Ved første blikk skulle man nesten tro det var en direktør som satt i kontorstolen til lederen i Befalets Fellesorganisasjon (BFO). – 11. juni 2004, sier han. Fra kontoret speider Coucheron oppover Norges mest kjente gate. Utsikten er i alle fall en direktør verdig. Fire år har gått siden Stortinget godkjente proposisjon 42 og fjernet befalets stillingsvern. Coucheron beskriver den dagen som sin verste på jobb. – Jeg følte at alt var tapt, at jeg hadde sviktet. I dag har befalet fått sitt vern tilbake. Det er Coucheron glad for. I seks år har han talt de ansattes sak. Han har kalt forsvarssjefen uhørt arrogant og Forsvarsdepartementets håndtering av portrett Forsvaret. Nå skal han bli administrerende direktør i Forsvarets Personellservice, en spareforening med mer enn 28 000 aktive konti. – Barna mine synes det er litt rart: Pappa skal bli bankdirektør. For det er jo det jeg blir. Forsvarets Personellservice er på mange måter en bank, sier han. Kontoret i tredje etasje i Karl Johans gate er han i ferd med å tømme når vi besøker ham. Det er bare dager før han skal gå av som BFO-leder. I det vi kommer inn, går en ny pappeske med ting som skal kastes, ut. På møtebordet står fire bunker. De overlates til etterfølgeren. Noe må imidlertid den nye lederen selv lære seg. Det måtte i alle fall Coucheron. Han forteller om den gang han som fersk leder skulle intervjues av P4. Dybdeintervju, kalte journalisten det. Praten gikk og snart glemte Coucheron mikrofonen som sto på bordet. Det går rykter om at forsvarsminister Kristin KrohnDevold skal bli generalsekretær i Nato, sa journalisten. Det ville ikke jeg anbefalt, glapp det ut av Coucheron. Samme kveld hørte han seg selv på nyhetene. – Det var ikke det jeg hadde tenkt å si, for å si det sånn. Og det var mange som mente mye om at det ikke var smart å si det. Men jeg hadde sagt det, da måtte jeg stå for det også. «BARNA MINE SYNES DET ER LITT RART: PAPPA SKAL BLI BANKDIREKTØR. FOR DET ER JO DET JEG BLIR» skole, hadde jeg svart bastant nei. – Hvorfor? – Forsvaret var helt fjernt for meg. Jeg hadde så mye annet å tenke på – jeg spilte håndball og så kom russetida. Nei, jeg skulle bli ingeniør eller jurist eller noe sånt, sier han. Likevel: Under førstegangstjenesten kom han i en aspiranttropp. Og vips, så var han på Krigsskolen. Ferdig utdannet reiste han til heimevernskompaniet på Lista. Der ble han lokal tillitsvalgt i BFO. Også det mener han var tilfeldig. Hvorfor ikke, tenkte Coucheron da ingen andre ville. Tja, jeg kan jo fortsette her, sa han et par år senere da han flyttet til Elverum. Så, i 1999 skulle han egentlig bli kompanisjef i Kirkenes. Da kom spørsmålet: Du vil ikke heller bli nestleder i BFO? – Valget sto mellom Oslo eller Kirkenes. Jeg spurte kona: Hun svarte Oslo, sier han, og humrer: – Men jeg hadde lyst jeg også, altså. – Nå lurer du kanskje på hvilke strategiske evner han har, denne lederen som ikke later til å kunne planlegge sin egen karriere. Men da kontrer jeg og svarer som Napoleon: Søk kontakt med fienden, og utnytt mulighetene som oppstår. Nå gikk det galt med Napoleon til slutt også, men det handler om å gripe de sjansene som byr seg. Coucherons Carpe Diem har gitt ham 18 år som tillitsvalgt. Han har hatt nok å bry seg om: milliardoverforbruk, korrupsjonssiktelser og selvfølgelig – alle militære avdelingers mareritt – omstilling. – Det bør være et tankekors at etter så mange år med omstilling, er det fortsatt så mye som står igjen, sier Coucheron. Han etterlyser balanse og mener Forsvaret må gjøre én av to ting: justere arbeidsmengden eller øke ressursgrunnlaget. – Hvis ubalansen blir for stor, kan det få destruktive konsekvenser. – Hva mener du med det? – At de ansatte slutter å tro på at det de gjør nytter. – Har vi kommet dit i dag? Didrik Coucheron tenker seg om. Han løfter de kraftige hendene – han gjør ofte det når han tenker. Så senker han dem. Og svarer: – Jeg registrerer at det er mange i Forsvaret som kjenner tydelig belastning, og at flere har mistet den stå-påviljen de hadde, sier han. ∞ ∞ ∞ ∞ Karlsvik-saken for inhuman. Han har beskrevet nivået på ytringsfriheten i Forsvaret som i en krypkjeller, og har sagt at han forsvarer enhver offisers rett til å uttale seg. Men de friske uttalelsene til tross – den lange mannen bak det store skrivebordet fremstår ikke som en brumlebass. Snarere tvert imot. Han prater tydelig og behersket. Og virker sindig. Det skyldes kanskje østlendingen i ham. Eller postadresse Bærums Verk. For der nordlendingen ville bannet og svertet, nøyer Coucheron seg med søren og pokker. Han smiler forsiktig. Og selv om det fortsatt er mye å bekymre seg over i Forsvaret, er hans egne fremtidsutsikter lyseblå som skjorten. I juni gikk han av som leder for Forsvarets største arbeidstakerorganisasjon – med mer enn 10 000 medlemmer og 60 prosent av de ansatte i Didrik betyr folkets leder. Coucheronnavnet stammer fra Nederland. – Det sies at mine forfedre kom til Norge for å bygge festninger, sier han. Willem og Anthony Coucheron var ingen ubetydeligheter i 1600-tallets forsvar. Anthony Coucheron ledet blant annet arbeidet med å bygge Fredriksten festning i Halden. Selv er Didrik Coucheron ingen slektsforsker, det innrømmer han gjerne. Over skrivebordet henger en tegning – den har han fått i gave. Men han vet ikke at tegningen viser Kristiansten festning – han vet heller ikke at én av hans forfedre var med og bygget festningen. – Men Coucheron-navnet er flott å ha når du bor i Norge. Du får alltid anledning til å stave det, sier han. I ni år har han hatt kontorplass på Karl Johans gate – først som nestleder, så som leder. Forsvaret derimot har han jobbet i og med siden han var 20. Selv mener han det er tilfeldig. – Å bli yrkesoffiser var ikke noe jeg planla. Og hvis noen hadde spurt meg om det da jeg gikk på videregående Navn: Didrik Coucheron. Alder: 43. Bor: Bærum. Sivil status: Gift med Marianne, far til tre. Aktuell: Gikk i juni av som leder for Befalets fellesorganisasjon. Nå blir han administrerende direktør i Forsvarets Personellservice. F JULI/AUGUST 2008 41 ∞ ∞ ∞ ∞ PORTRETT: DIDRIK COUCHERON ∞ Så fortsetter Coucheron – i litt hurtigere takt. Og det er nå man skjønner at han lar seg rive med – han prater rett og slett fortere. – Se på Fellesoperativt hovedkvarter. For noen år siden ble det flyttet til Stavanger. Kjøp dere hus, sa Forsvaret til sine ansatte: Slå rot. Så, våren 2008, foreslås det at de samme menneskene skal flytte til Reitan, sier han, og rister på hodet. – Slike ting kan føre til at man mister troen. Coucheron bruker Danmark som eksempel. Der opplever Forsvaret at mange offiserer – og spesielt de unge – slutter. Den danske forsvarssjefen har sagt at hvis den utilsiktede avgangen fortsetter, så har de ikke et forsvar igjen i 2015. Coucheron frykter liknende tilstander i Norge. – Vi har ikke kommet like langt som danskene, men også her har det vært for høy belastning over lang tid, sier han. Coucheron mener at internasjonale operasjoner må deles på flere. Og at befalsutdanningen som deler av Forsvaret har i dag, ikke er bra nok. Da Hæren fikk modulbasert utdanning i 2004 var han blant de skarpeste kritikerne. – Hvis du skal bli befal i Forsvaret, kan det ikke være tilfeldig hvilken utdanning du får. Vi må utdanne til de oppgavene vi skal utføre. Luftforsvaret og Sjøforsvaret gjør det – og det er svært viktig å presisere, hvis ikke får jeg høre det – men jeg savner den gamle befalsutdanningen til Hæren, sier han. Og gir et eksempel. Han har brukt det før, virker det som. Det kommer på rams, og det kommer fort. Veldig fort. – Si at du skal ha en hjerteoperasjon. Du kommer til sykehuset og får beskjed om at du skal opereres av doktor Hansen. Ja vel, tenker du. Så viser det seg at doktor Hansen egentlig ble ansatt som portør, fikk prøve seg som pleieassistent, tok noen kurs, var ute i et par år og gjorde noe helt annet, før han kom tilbake fordi det var mangel på folk. Så ble han legeassistent og tok noen spesialistkurs. Nå skal han operere deg. Hva gjør du da? Spør Coucheron, men venter ikke på svar: – Du ber om en annen lege. Konservativ, er han blitt kalt. Han mener at det litt for ofte snakkes om å tenke utradisjonelt og nytt. Sats også på det som virker, sier Coucheron. 42 JULI/AUGUST 2008 F Han forteller at de drøyt 10 000 medlemmene i BFO er opptatt av fire ting: lønn, at de tas med på råd, at de får hjelp hvis de trenger det, og at de blir informert om ting som skjer. – Er Forsvaret der man bør være på disse fire områdene? – Nei. Antakelig vil ikke Forsvaret komme dit heller, som yrkesoffiser kan du ikke alltid følge arbeidsmiljøloven. Vi kan ikke ha tre troppssjefer på turnus, for eksempel. Men vi kan komme et stykke på vei, sier han. Noe har også skjedd, Coucheron roser blant annet det nye lønnssystemet. Men når det gjelder de ansattes muligheter til å være med og bestemme, mener han at forholdene har forverret seg. – Se på forslaget om å flytte generalinspektørene ut av Oslo. Departementet var overrepresentert i beslutningsfasen. For ikke å snakke om da de slo sammen informasjonsavdelingene. Beslutningen ble presentert uten at vi, som Forsvarets største arbeidstakerorganisasjon, var informert. Man kan være enig eller uenig i de avgjørelser som er tatt, men prosessene har ikke vært bra nok, sier han. Så er temaet hvordan Forsvaret behandler sine ansatte. Og nå blir eksemplene mange. – Dalseide-utvalget skulle undersøke om det var en ukultur i Forsvaret. Det viste seg at det ikke var – i alle fall ikke i Forsvaret som helhet. Likevel er det mange saker som har blitt trukket frem. Noen av våre medlemmer har kjempet imot, og det spesielle er at de som tar opp kampen med Forsvaret, stort sett vinner. Jeg mener det er et uttrykk for en aggressiv arbeidsgiverholdning. – Tror du det er noe Forsvaret har tatt innover seg? – Ja, taper du en rettssak, får du anledning til å tenke deg om. Det kan virke disiplinerende. Jeg mener at Forsvaret må behandle sine ansatte mer menneskelig – mindre aggressivt og på en mer ansvarlig måte. Da Atle Torbjørn Karlsvik ble siktet for korrupsjon i 2005, var Didrik Coucheron blant hans støttespillere. Det er han fortsatt. – Det skulle bare mangle, Karlsvik var BFO-medlem. Men den saken er ikke den eneste som er blitt fremstilt som voldsomt dramatisk de siste årene. Jeg mener ikke at Forsvaret skal la være å ta tak i saker de opplever som kritikkverdige, men metodene som tas i bruk, har vært for har- «OPPLEVELSEN AV Å VÆRE STØTT UT I DET YTTERSTE MØRKE, OG DEN ER DET MANGE SOM HAR HATT, ER DRAMATISK OG VOND» de. Opplevelsen av å være støtt ut i det ytterste mørke, og den er det mange som har hatt, er dramatisk og vond. – Hvordan tror du folk flest reagerer på slike saker? – Utad tror jeg mange undrer seg over at det kan være så mye støy i Forsvaret. Effekten innad gir derimot større skade. Det setter spor når ansatte opplever at deres egen arbeidsgiver går løs på dem. Det kan i seg selv være avgangsstimulerende. – Hvordan da? – Man begynner å tenke: Skriver jeg feil på denne reiseregningen, havner jeg da på forsiden i VG? Hva kan jeg bli utsatt for? – Opplever du at det er munnkurv i Forsvaret? Han tenker seg lenge om. 2007rapporten til Ombudsmannen for Forsvaret sier at ansatte vegrer seg for å uttalte seg offentlig – de frykter represalier, trakassering og mobbing. – Jeg tror mange har opplevd at hvis de ytrer seg om enkelte ting, får de tilbakemelding om at ytringen var uønsket. Forsvaret kan ikke ha en kultur hvor det foretrekkes at ansatte ikke uttaler seg. portrett Didrik Coucheron forteller at han har vært på mange julebord og avslutninger og hørt den ene talen etter den andre om alt man har lært. – Noen ganger blir jeg nesten litt amper. For det er bra at du har lært mye, men det viktigste må jo være hva du selv har vært med på å gi? Nå skal Coucheron bytte beite, selv om han fortsatt skal jobbe med Forsvarets ansatte. Den vordende banksjefen har ingen økonomiutdannelse. Det tror han ikke gjør noe, den kompetansen mener han finnes i rikt monn blant de ansatte i Forsvarets personellservice. Selv har han Krigsskolen – og en god del praktisk erfaring. – Hvordan er du som leder? Han blir først stille. Så forteller han at han synes det er vanskelig å beskrive seg selv, at det bør egentlig andre gjøre, og at han er dårlig til å ta i mot ros. – Jeg har lært meg en setning. Jeg sier: Tusen takk, det var hyggelig sagt. Hendene løftes på nytt – da han bodde i Elverum, spilte Coucheron bedriftshåndball. Nå nøyer han seg med squash. Kolleger beskriver ham som en sterk leder, med glimt i øyet. Det sies at han alltid går rett til kjernen i problemstillingen og prater og argumenterer på en så overbevisende måte at motparten er enig før de selv er klar over det. Så kan han si: Ja, men da er vi jo enige. Til slutt svarer Coucheron på det opprinnelige spørsmålet: – Hvis jeg skal si tre ting, så er jeg til stede og involvert, tydelig og engasjert og faglig sterk. – Er det noe du ikke mestrer? – Jeg spiser ikke frukt. Det har jeg aldri gjort. Og så er jeg fryktelig dårlig i armhevninger fra bom. – Hvor dårlig da? – Det får du ikke vite. Men jeg var god nok til å komme inn på Krigsskolen, sier han. Da han ble nestleder i 1999, måtte han ta av seg uniformen. Men han sluttet ikke å se på seg selv som militær av den grunn. – Det føles fortsatt som om jeg tjenestegjør ved en militær avdeling. Jeg steller jo bare med saker som angår offiserer og befal. – Savner du uniformen? – Jeg kan vel si at jeg har funnet min uniform. Å få lov til å være Forsvarets ansattes tillitsvalgte har vært fantastisk givende. Det eneste jeg har savnet, er frisk luft. Ellers får du alt på én gang – i overmål og mer til, sier trebarnsfaren. MILEPÆLER 10 ÅR: Leker i gata på Blommenholm i Bærum. 20 år: Tar opp fag på Hegdehaugen voksengymnas, men aner ikke hva han skal bli. 30 år: Kjøper sitt første hus – i Elverum. Pris på enebolig: 550 000 kroner. Med stor bekymring tar han opp det som føles som et veldig stort lån. 40 år: Bosatt på Bærums Verk. Går løs på sin andre periode som BFO-leder. Eldstedatteren er 17. Og har begynt å tenke på befalsskole. – Mine barn må gjøre det de trives med. Det er i alle fall ikke noe gnål fra min side om at de må velge en militær karriere fordi jeg var i Forsvaret. – Du sa at du savnet frisk luft: Er du en friluftsmann? – Jeg var. Jeg vet da søren, men når man får barn og må på fotballtrening og håndballtrening og mer til, er det vanskelig å få tid til å komme seg ut i skogen, sier han. Nok å gjøre på jobb har han også hatt. Det er han ikke alene om. Coucheron forteller at i snitt jobber medlemmene i BFO halvannet årsverk. – Slik kan vi ikke ha det. Jo, jeg er klar over at forsvarsaktivitet er spesielt og ikke passer inn i en ni-til-firehverdag. Men det må ikke bli for mange unntak: Det er det nå. Forsvaret må ta grep, hvis ikke vil omstendighetene tvinge frem endringene. Da blir det kanskje som i Danmark. Det kan ikke være slik at det gir status å jobbe så mye at du er utbrent når du er 35 – eller skilt to ganger før du er 40. Vi må se verdien av ikke å jobbe oss helt tomme. Livet er mer enn bare jobb, sier han. Noen ganger, og kanskje derfor, har den avtroppende lederen for 10 000 forsvarsansatte tatt seg tid til å la blikket sveipe utover Karl Johan. Om sommeren yrer den av liv. Det er så mye rart å se på, forteller han. For innimellom forsvarsbalanse, Dalseide-utvalg, ansatte som mister forsvarstroen, stillingsvernet som forsvant og all bekymringen, lar Didrik Coucheron seg også engasjere av de enkle, hverdagslige ting. Og om han selv måtte mene at karrierevalgene ikke har vært planlagte, så virker det på oss utenforstående som om han stort sett har kontroll. Også på det som foregår utenfor kontorvinduene. – Se der, på han med den grønne skjorta, sier han, og peker: – Han går opp gata, stopper utenfor butikkvinduet, før han snur og går tilbake. Han gjør det samme hver gang. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F JULI/AUGUST 2008 43 teknikk & viten OSMOSE-RENS I To rensere à 3000 liter i timen. I Tar inn partikkelfritt råvann. I Renser bort alt, filtrene skiftes hvert tredje år eller etter radioaktiv vannrens. TWA3 I Kort for Trinkwasseranlage 3000. I Et innvendig filter tilsettes et pulver som siler ut bakterier. I Patentet har vært i bruk (modifisert) siden krigens dager. LAGERBASSENG I 3000 liter LAGERBASSENG I 15 000 liter Renseanlegg på vent Det renser visst alt, det mobile vannrensesystemet til Forsvaret, som for tiden står parkert på Sessvollmoen. – Og så fyller vi grumsevann oppi dette 15 000 literbassenget, og så pumper vi inn luftbobler – lager boblebad. Da klumper partiklene seg og synker. Det er litt spesielt å se på, forteller kaptein Øivind Hegg. 44 JULI/AUGUST 2008 F Det kan være mye rart i det som etter hvert går til bunns i bassenget. Vannet får seg en real omgang med kjemikalier også, for å ta bort biologiske uhumskheter. Det grumsfrie overflatevannet suges så inn en slange som flyter i bassenget, og over i et annet basseng. Dette var altså bare første trinn for å få det så rent at ikke norske styrker havner på ramma etter å ha slukket tørsten. Vanntradisjon. De teller tre, vannhodene i Forsvaret. Øivind Hegg leder den såkalte vanngruppa som ligger under Forsvarets kompetansesenter for logistikk. På en nordisk drikkekonferanse i Oslo demonstrerer gruppa rensesystemet. Hegg har sivil skolering på vannrenseområdet. Han forklarer deltakerne det tekniske. Alle- VANNRENSING I Råvannets kvalitet har mye å si når man renser vann. Hvis man bruker mye klor, vil det dannes frie radikaler som kan være helseskadelige. I Forsvaret har ett stort osmoseanlegg «DENNE BLE SPESIALPRODUSERT FOR SUDAN, MEN OPPDRAGET BLE JO DESSVERRE IKKE NOE AV» (6000 liter i timen) samt fem mindre (500 liter i timen). I I sivile anlegg gjør sandbassenger jobben, men størrelsen gjør dem upraktiske i internasjonale operasjoner. ØIVIND HEGG, VANNRENSEEKSPERT RÅVANNSBASSENG I 15 000 liter. I Partikler felles. I Vannet går videre til lagerbasseng. rede under første golfkrig sendte Forsvaret et anlegg likt dette til Midtøsten. Først til Saudi-Arabia, så gikk det til Kuwait. Det fungerte utmerket. Kapasiteten var 500 liter i timen. Demonstrasjonsanlegget av i dag er nytt og har fullkapasitet på 6000 liter vann i timen. For tiden står dette sofistikerte renseanlegget parkert på Sessvollmoen. Men egentlig skulle den hvite containeren med plastfiltre, ventiler og andre duppedingser vært i varmere strøk, forteller Hegg: – Denne ble spesialprodusert for Sudan, men oppdraget ble jo dessverre ikke noe av. Råvannet avgjør. Kjemikalier som har forurenset vannet, filtreres ut ved omvendt osmose. Det vil si at plastmembraner som ligger i lange sylinderrør bare slipper gjennom vannmolekyler og filtrerer bort annen væske. Når dette skjer må vannet være partikkelfritt, ellers ryker membranene. – Forholdet er 60/40. 60 prosent av råvannet kan gjøres til drikkevann, forteller Hegg. Dette anlegget tåler brakkvann, men ikke saltvann. Ei heller klor. Det er det ingen anlegg som klarer. Det er bare nødvendig å bruke rense- ∞ KAN RYKKE UT: Hver forsyningsbase skal være satt opp med et vannrensesystem i operativ stand. teknikkens Rolls Royce, omvendt osmose, når veterinæren finner ut at vannet er kjemikalier, er atomforurenset eller har blitt utsatt for stridsgasser eller kjemiske våpen, forteller han. Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN. Selvtest. Hegg mimrer tilbake til 1990. Da kjørte gærningene vann med ionisert jod gjennom rørene, bare for å teste om det fungerte. – Vi hadde verneutstyr på oss først, så tok vi det av og drakk av vannet som kom i andre enden. ROBIN RØKKE JOHANSEN [email protected] F JULI/AUGUST 2008 45 notert Laser mot torden. Kraftig laser kan «ta ned» tordenskyer. Forskere brukte fem terrawatt for å framprovosere lyn i stormskyer over New Mexico, forteller nettstedet newscientist.com. Ekte lyn ble det imidlertid ikke fordi gnistene var for korte. En hurtigere laserpuls vil ifølge de franske og tyske forskerne føre til torden, og det er første gang etter nesten 40 års forskning man ser ut til å kunne utlade tordenskyer trådløst. Tidligere har man brukt raketter med en slags jordledning. Laserstrålen ble avfyrt fra mobilt utstyr på en fjelltopp og benytter lufta som et slags fokuseringssystem for å få mye kraft inn i skyen. Nå ser man for seg å kunne avvæpne tordenskyer som ellers kan gjøre stor skade. Jetmann. Den tidligere sveitsiske militærpiloten Yves Rossy spente nylig på seg en liten jetmotor og hjemmelagde vinger og fløy i ti minutter mellom fjellene i Chablais. Mannen er kjent som «Fusion Man» og ble sluppet ut av et fly i 2438 meters høyde. Så satte han i vei. Farten og lyden var nesten som på et jagefly, men landingen måtte improviseres. Flyturen ble nemlig avsluttet ved å utløse en medbrakt fallskjerm. Toppfarten til den flygende kroppen var ifølge Reuters 300 kilometer i timen. Kjemisk våpenfylling. Hundretusener tonn med kjemiske stridsmidler er gjennom årene dumpet i havet – ingen vet nøyaktig hvor. Nå mener forskere det er på tide å kartlegge våpenfyllingene. Fra 1946 til 1972 har USA og andre vestlige land alene kvittet seg med 300 000 tonn kjemiske våpen, men ifølge newscientist.com vet ikke de militære hvor arsenalet er dumpet. Vitenskapsmenn bekymrer seg for at kjemikaliene skal føre til store naturskader og vil derfor ha kartlagt havområder med slikt avfall. Svensk minebane. På Eksjø garnison i Sverige finnes Nord-Europas eneste testbane for tungt mineryddeutstyr. Der er det utviklet testmetoder som aksepteres som FN-standard. Senest i april ble en kroatisk mineryddermaskin fra DOK-ING testet mot 450 forsøksminer. Norra Kulla testbane byr på så vel grus som sand og matjord og har etter 2001 hatt besøk av minerydderutstyr fra hele verden. Syke krigere. Årlig blir mellom 5000 og 10 000 amerikanske soldater sendt i krig, til tross for at de har helsemessige svakheter, melder USA Today. Faktisk har så mange som 43 000 amerikanere reist til Irak eller Afghanistan med kjennelsen «medisinsk uskikket for kamp». Tallene er hentet fra helsekortene til den enkelte, men sier lite om hvor alvorlig situasjonen er. For enkelte kan det være tannhelsa eller synet det skorter på, andre kan ha mer alvorlige psykiske lidelser. – Det er likevel den militære avdelingssjefen som avgjør om en soldat blir satt inn i kamphandlinger, understreker den amerikanske hærens talsmann Kim Waldron. 46 JULI/AUGUST 2008 F ∞ LEGGES VEKK: Navigatør Torbjørn Haugen kan nå pakke vekk sekstanten for godt. Foto: TORBJØRN LØVLAND. Trenger ikke lenger stjernene Nå fjernes sekstanten. I framtiden setter Luftforsvaret sin lit til satellitter og radarer. – Det er mange år siden opplæringen i bruk av sekstant sluttet, men instrumentet ligger fortsatt om bord. Min siste loggførte bruk av sekstant på Orion var i 1995, forteller major Torbjørn Haugen (58), veteran blant navigatørene i 333-skvadronen på Andøya. 250 år. En sekstant er et instrument som brukes til å måle vinkelen mellom himmellegemer og horisonten for å bestemme breddegraden. I kombinasjon med en nøyaktig klokke kan man også bestemme lengdegraden. Da er det jordens rotasjon en gang per døgn om sin egen akse man bygger på. Instrumentet ble oppfunnet for over 250 år siden og har vært anvendt til stedsbestemmelse i både sjø- og luftfart. Med dagens satellittnavigasjonssystemer blir sekstanten stadig mindre brukt. Tidligere var det er helst på lengre turer uten radardekning, som mellom kontinentene, at sekstanten ble brukt. Mangler hull. Fram til 1977 var også Loran A i bruk på de eldste Orion-flyene, minnes major Haugen. Orion hadde aldri Loran C, som fortsatt driftes. Derfor var sekstanten et nødvendig supplement på langturer. De Hercules-flyene som nå utfases, hadde også sekstant, men de nye har ikke hullet i taket som man trenger for å stikke ut målekikkerten. Og siden det ikke har vært drevet opplæring på sekstant de siste årene i Luftforsvaret, er det få av dagens navigatører som kan kunsten å navigere etter stjerner. – I løpet av året blir sekstanten borte fra Orion, da slipper vi å bruke ressurser på vedlikehold. Det er ikke lenger behov for denne kapasiteten, sier major Christian Langfeldt i Luftoperativt inspektorat. Astronomi. Sjøkrigsskolen lærer fortsatt sine kadetter astronomisk navigasjon, også fordi det kreves i sivile sertifikater. Men det er bare de store fartøyene som har instrumentet om bord, og det brukes mest som en kuriositet. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Slik brukes sekstanten I I en flysekstant ser man ikke selve horisonten, men bruker en kunstig horisont ved hjelp av en «vannboble». Selv om flyet går så rett fram som mulig under en observasjon kan det være øyeblikksvariasjoner. Flysekstanten måler derfor vinkelen over to minutter og beregner et gjennomsnitt. Siden et fly beveger seg raskt, må mest mulig av utregningen gjøres på forhånd. Hvert himmellegeme gir bare én posisjonslinje per observasjon. Derfor brukes det, såfremt mulig, tre himmellegemer og ei nøyaktig klokke. Da bør man kunne klare å lese en nøyaktig observasjon på ei nautisk mils avstand (1852 meter). Selve utregningen er enkel matematikk ut fra tabeller, men det kreves nøyaktighet, og sekstanten må med jevne mellomrom kalibreres. Værer gjenbruk av radar Meteorologisk institutt tar over Forsvarets gamle radaranlegg. – Jeg får begynne som værprofet når Rassegalvarre legges ned i løpet av et par år, spøker stasjonssjefen i Kautokeino, kaptein Lasse Klemetsen. Og legger alvorlig til at han en gang ringte værvarslingen i Tromsø da han lå værfast oppe på radarstasjonen fordi det blåste orkan, selv om værvarslet tilsa godvær. Nå blir trolig Rassegalvarre en av de nye planlagte værradarene til Meteorologisk institutt (MI). De trenger ikke vente til de uniformerte har forlatt anlegget heller, for det er plass nok til en sivil installasjon på det knapt 600 meter høye fjellet, hvor den ene radomen står tom. – For å fullføre norgeskartet planlegger vi fem nye radarer i tillegg til den vi installerer på Sørøya i løpet av sommeren. Og vi regner med fortrinnsrett når Forsvaret forsvinner fra Rassegalvarre, sier seniorrådgiver Trygve Aas på MI. Seks til ni timer. Den første værradaren ble bygget på Blindern i 1989, men flyttet til det eks-militære Nike-anlegget i Asker. I Kautokeino vil både kraftlinje og vei – og kanskje bygninger fra 1971 – gjøre MIs investering spiselig, slik at Finnmarksvidda kan dekkes værmessig. – En værradar er det beste hjelpemiddelet vi har for korttidsvarsling, det vil si maksimalt seks til ni timer, sier meteorologen. Mindre radom. Men hva er så forskjellen på en militær luftovervåkingsradar og en sivil værradar? Den synlige forskjellen er en mindre radom, bare 5,5 meter i diameter. Den effekten som radaren sender ut, på 250 kilowatt, er også bare en brøkdel av den militære. Bølgelengden på fem centimeter når 24 mil, mens en militær har lengre bølger og «ser» lenger. – Radarprinsippet er det samme, med refleksjon av utsendte stråler, men vi kan ikke plassere radaren så høyt at den ser over været. Vi er interessert i snø og regnbyger under 5000 meters høyde. Vår radar går fortere rundt og ser de ørsmå regndråpene. Vi kan ikke følge fly, men kanskje VÆRSTASJONER: Slik skal Norge dekkes av værradarer. Illustrasjon: METEORLOGISK INSTITUTT. en saktegående luftballong. I Finland påstår de å kunne oppdage myggsvermer og fugleflokker, sier Aas. Ubetjente anlegg. Han forklarer at værradaren skanner horisonten i forskjellige høyder og lager i løpet av noen få minutter et bilde. Dette Doppler-prinsippet gjør at også vindhastighet og retning kan foreslås. På nettet legges det da hvert kvarter ut et bilde hvor man ser nedbørens bevegelser og intensitet de siste timene. Været i hele Norden eller bare en landsdel kan følges. Alle de meteorologiske radaranleggene er fjernstyrte og ubetjente og koster rundt 20 millioner kroner hver, inkludert infrastruktur. TORBJØRN LØVLAND [email protected] annonse F JULI/AUGUST 2008 47 ∞ utland TERROR: En kvinnelig selvmordsbomber sprengte seg selv i en minibuss på vei til en tyrkisk badeby i 2005. Minst fire turister ble drept og fem alvorlig skadet. Her bringes en av de skadde til ambulansen. Arkivfoto: ESBER OKAYER/SCANPIX. «Min terrorist er din terrorist» En mislykket selvmordsbomber gir Natos senter i Ankara verdifull innsikt når terrorisme skal bekjempes. Nato-senteret i Ankara Centre Of Excellence – Defence Against Terrorism (COE DAT) åpnet 28. juni 2005. Staben teller 55 personer. Har i løpet av tre år holdt 28 kurs med 465 foredragsholdere fra 40 land og 1900 deltakere fra 84 land. 48 JULI/AUGUST 2008 F Det var i 1999. Hun samarbeidet med PKK og hadde påtatt seg et selvmordsoppdrag i en landsby i ØstTyrkia. Målet var en plass der 15-20 politifolk var samlet hver dag. Men dagen da hun skulle utløse bomben, var det bare fem til stede. Dermed avbrøt hun oppdraget. Hun ble straks etterpå tatt med og sperret inne av PKK-folk. Hun fikk en uke på seg til å skrive ned følelsene sine og hvorfor hun sviktet. Kvinnen, som klarte å rømme og deretter meldte seg for tyrkisk sikkerhetstjeneste, forteller at hun uansett var dødsdømt. Det er en ufravikelig regel i terrororganisasjonene at enkeltindivider ikke tar egne avgjørelser eller uttrykker egne meninger. I organisasjonen frykter de at det skal få smitteeffekt. Derfor blir nøling stemplet som feigt og foræderisk. Om hun ikke hadde kommet seg bort, måtte hun ha ofret seg i en ny aksjon. Bevoktet. Ni år senere bærer ikke det inngjerdede området i den tyrkiske hovedstaden akkurat preg av kamptrening og terrorbekjempelse. Men så er det mest på det teoretiske planet innsatsen foregår. Senteret i Ankara har man tatt mål av seg å være Natos ekspert på forsvar mot terrorisme. I tre år har senteret arrangert kurs og opplæring både for allierte, partnerland og andre som melder sin interesse. Stedet er likevel behørig bevoktet. Det er ikke snakk om å slippe inn før det dukker opp en følgeoffiser i porten. Bygningen vi blir ført inn i, kunne vært et hvilket som helst skolebygg med klasserom og kontorer. Bare det forseggjorte skiltet over inngangspartiet røper aktiviteten på stedet: forsvar mot terrorisme. – Dette senteret er i prinsippet åpent for alle – militære og sivile. Her har vi hatt både russere, kinesere og afghanere. Men det er et Nato-senter underlagt transformasjonskommandoen i Norfolk i USA, forklarer stabssjefen ved senteret, oberst Hasan Usyilmaz og kommandør Gary Tabach fra USA. COE DAT lyder den noe høytidelige og kryptiske forkortelsen for virksomheten: Centre of Excellence – Defence against Terrorism. Behov for ekspertise. Det var i kjølvannet av 11. september-angrepet i USA og senere terrorbombene på Bali, i Madrid og London det ble aktuelt med et internasjonalt senter. Behovet for å samarbeide økte. Tyrkerne selv hadde allerede en viss ekspertise og terrorberedskap på grunn av kurdersituasjonen. Derfor var det tyrkerne som tok initiativ til senteret – med støtte fra seks andre Nato-land: Bulgaria, Nederland, Romania, Storbritannia, Tyskland og USA. – Vi er en slags tenketank, et kompetansesenter der vi utveksler ideer og metoder for å forebygge og bekjempe terror, forteller de to offiserene i Ankara. – Vi arrangerer en rekke kurs, seminarer og konferanser, hovedsakelig i Ankara, men vi har hatt et arrange- «VI ER OPPTATT AV I FELLESSKAP Å DEFINERE TERRORISME OG HVEM TERRORISTEN ER» HASAN USYILMAZ, OBERST I COE DAT ment i Bosnia-Herzegovina, og vi skal være på et treningssenter i Kirgisistan i september, opplyser oberst Usyilmaz. Starten på etableringen av senteret var en intensjonsavtale som ble undertegnet i 2003. Våren 2005 var opplegget og avtalene om drift klare. Og i slutten av juni samme år kunne senteret åpnes. Ifølge virksomhetsplanen er ambisjonen å bekjempe terrorisme – og være Natos eksperter på dette feltet, drive utvikling og tilby opplæring. – Vi er opptatt av i fellesskap å definere terrorisme og hvem terroristen er. Og vi må få mer kunnskap om hvorfor terrorhandlinger gjennomføres. Men opplæringen er ikke bare teoretisk. Det kan være emner som gjør det aktuelt å demonstrere en situasjon eller fremføre scenarioer der utfordringen er å kunne ta riktige avgjørelser. Kursdeltakerne får anledning til å samarbeide og utveksle metoder. Eksperter på ulike områder hentes inn for at de skal kunne dele sine erfaringer med deltakerne, sier oberst Usyilmaz. Den mislykkede selvmordsbomberen fra Øst-Tyrkia var én slik ekspert. Mer samarbeid. For å bli mer effektive i kampen mot terror, ønsker Nato- senteret i Ankara at flere land blir med på samarbeidet. – Litt uhøytidelig har vi parolen: «Min terrorist er din terrorist.» Det er viktig at flest mulig snakker samme språk, at vi kan ha en noenlunde lik tilnærming til utfordringene, forklarer de to offiserene. De mener at det er svært ulike tilnærminger til problemene når man sammenligner landenes innsats. Men de synes ikke det er grunn til å bebreide andre for måten de håndterer utfordringene på. Det er bedre å få til et tettere samarbeid med flere. På spørsmål om ikke terrorister stadig vil være i forkant av dem som skal bekjempe dem, snur de to offiserene på det og mener at terroristene egentlig ikke ligger langt fremme med hen- PLASSER: ∞ FLERE Amerikaneren kommandør Gary Tabach sitter i staben for Natos senter i forsvar mot terrorisme. Han vil gjerne ha norske kursdeltakere. syn til metoder og taktikk. – Det er bare vi som skal bekjempe dem som er kommet på etterskudd, forklarer de, og mener med det at det skal være mulig å komme terrorismen i forkjøpet. – Vi er nødt til å være optimister i denne kampen og tro at det nytter, sier kommandør Tabach, men han synes ikke det er særlig oppløftende å se hvordan terrorkampen nærmest er kommet til kort i dag. – Det burde vært reagert mer mot terror på 70-tallet. Hvis vi ikke lykkes i vår tid, vil folk en gang i fremtiden trolig spørre: Hvorfor ble det ikke stoppet? I ANKARA: JAHN RØNNE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F JULI/AUGUST 2008 49 utland Av Kari Karame utsyn Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt Libanons samlingsregjering lar vente på seg. Om den ikke er på plass før valget neste år, vil det føre til ny politisk lammelse, skriver Kari Karame. Ny krise i sikte i Libanon Etter krigen mot Israel i 2006 ønsket Hizballah større innflytelse og gikk i spissen for en opposisjon bestående av Amal-partiet (sjia), general Aouns parti (maronitter) samt andre kristne, drusiske og sunnimuslimske grupper. De presset regjeringen ved å trekke sine statsråder og okkupere sentrum av Beirut. Regjeringskoalisjonen omfatter tidligere statsminister Rafic Hariris Framtidsparti (sunni), druseren Walid Joumblat og vesentlig kristne partier som Kataëb og De Libanesiske Styrkene. Slik ble det politiske landskapet delt mellom en sjia-ledet opposisjon støttet av Syria og Iran og en sunni-ledet koalisjon med nære bånd til Saudi-Arabia og støtte fra Den arabiske liga, FN og den vestlige verden. Frontene gjenspeiler kampen om politisk makt både nasjonalt og innad i trossamfunnene. Den politiske beslutningsprosessen ble også hemmet av attentater mot antisyriske politikere og journalister. Medlemmer av regjeringskoalisjonen måtte utland notert Ingen baltisk missil-iver Litauen benekter for å ha forhandlet med USA om å utplassere deler av det amerikanske missilskjoldet i det baltiske landet, ifølge det finske Hofudstadsbladet. USA skal ha sett det som en mulig løsning dersom det ikke er mulig å komme til enighet med Polen. 50 JULI/AUGUST 2008 F søke tilflukt i regjeringsbygningen og bevoktede hoteller. Sommeren 2007 oppsto harde kamper mellom hæren og islamister som hadde etablert seg i flyktningleieren Nahr-el-Bared. Hæren led store tap, men styrket samtidig sin stilling som en samlende organisasjon med forsvarssjefen, general Michel Suleiman, som mulig etterfølger etter den syriskstøttede presidenten Emile Lahoud. Mandatet gikk ut i november etter en forlengelse på to år. Det falt mange libanesere tungt for brystet. Presidenten velges av Nasjonalforsamlingen, men til tross for enighet om general Suleiman som kandidat forble landet uten president i nesten seks måneder. Hyppige sammenstøt mellom sjiaog sunnimuslimer og mellom Hizballah og hæren førte til frykt for borgerkrig. Streik, oppsigelse av sikkerhetssjefen på flyplassen og trussel om å stenge Hizballahs kommunikasjonsnettverk, resulterte i angrep på Framtidspartiets TV-stasjon, overtakelse av kontrollen i Vest-Beirut og deler av Beka’-dalen og stenging av flyplassen i Beirut. For før- «FOR FØRSTE GANG RETTET HIZBALLAH VÅPNENE MOT LANDETS EGEN BEFOLKNING, ET KLART BRUDD MED ROLLEN SOM FRIGJØRINGSBEVEGELSE» ste gang rettet Hizballah våpnene mot landets egen befolkning, et klart brudd med rollen som frigjøringsbevegelse. Den Arabiske Liga, som lenge hadde forsøkt å løse den politiske floken, kalte sammen til toppmøte i Qatar, med alle libanesiske fraksjoner til stede. Doha-avtalen, undertegnet 21. mai, slår fast at hæren alene er ansvarlig for sikkerheten, at presidenten skulle blitt valgt umiddelbart og modellen for en nasjonal samlingsregjering vedtatt. Sikkerhetssjefen på flyplassen fikk tilbake stillingen, og kommunikasjonsnettverket ble ikke rørt. Til gjengjeld ble flyplassen åpnet igjen, og etter få dager ble altså presidenten valgt og innsatt. Nå har Aoun stilt nye krav om sammensetningen og spørsmål om statsministerens spesielle rettigheter. Han hevder at landet kan forbli uten ny regjering fram til valget i 2009. Hvorfor han gjør dette, er det mange som setter spørsmålstegn ved. Er det bare opposisjonens interesser han fremmer – eller Syrias og Irans regionalt og internasjonalt? Skal bli kjemisk rent Russland har åpnet et nytt anlegg for å ødelegge sine lagre med kjemiske våpen, som utgjør den største mengden slike våpen i verden. Destrueringsanlegget er etablert nær et av Russlands syv største arsenaler med kjemiske våpen for å få fortgang i arbeidet. De russiske ambisjonene er å bli kvitt hele lageret i løpet av fire år, ifølge Pravda online. Det blir i såfall fem år etter fristen som var satt, da Russland undertegnet en avtale om destruering i 1997. Krig om Nordpolen Luftige planer i India Det russiske forsvaret forbereder seg på kampinnsats i de arktiske havområdene, ifølge Jyllandposten, som gjengir uttalelser fra den russiske generalen Vladimir Sjamanov. I Moskva skal forsvarsledelsen være i ferd med å planlegge «forsvar av nasjonale interesser». Årsaken skal være at USA nylig gjennomførte en storstilet, tolv dager lang militærøvelse utenfor kysten av Alaska. Det skjedde bare kort tid etter at land som grenser til Arktis var samlet på Grønland og ble enige om foreløpig å skrinlegge grensestridigheter, som handler om rettigheter til olje- og gassreserver. Den indiske hærens planer om å etablere sitt eget taktiske flyvåpen fikk det til å koke i det indiske luftforsvaret. Men nå skal også det indiske sjøforsvaret ha lagt seg i selen for å styrke sin luftkapasitet – blant annet med supersoniske kampfly, overvåkningsfly og helikopter. Luftforsvaret vil fortsatt spille en strategisk rolle, men både hæren og marinen ønsker også å styrke sin luftevne, uttaler en høyere indisk sjøoffiser til The Times of India. Danskene skjeler til Norge Det danske forsvaret ligger rett bak Norge i tid med å velge nytt kampfly. Beslutningen vil trolig bli tatt ved midten av neste år. Nå er det satt en frist til 18. juli for de produsentene som vil være med i konkurransen. Danskene har JAS Gripen og Joint Strike Fighter som sine mest interessante kandidater, men vil også vurdere det amerikanske F-18 Super Hornet, ifølge det danske forsvarets nettsider. For to år siden stod Nepal på listen over verdens vedvarende konflikter. Nå er en fredelig løsning i ferd med å etablere seg. utland nå F ser nærmere på væpnede konflikter i ulike deler av verden. I forrige nummer skrev vi om Den demokratiske republikken Kongo. Denne gang: Nepal. Kongen gikk - folk jublet Nepal Kina Katmandu India GLEDE: Det var stor glede blant maoistene etter valget i Nepal i april da det ble klart at det ville bli flertall for å avsette kongen. Foto: PEDRO UGARTE/SCANPIX. Det gamle hinduistiske kongedømmet har fått status som sekulær forbundsrepublikk etter valget på grunnlovgivende forsamling nylig. Det første vedtaket forsamlingen gjorde, var å avsette kongen, en institusjon som hadde vart i 240 år. – Men landet står fortsatt overfor enorme utfordringer. Sterke motsetninger mellom klasser og folkegrupper har dype historiske røtter, sier nepalkjenner Odd Hoftun. Han forklarer at landet består av et tyvetall etniske grupper og ulike religioner der hinduismen er dominerende. – Derfor vil det fortsatt kunne oppstå konflikter. Løsningen ligger i forsoning, måtehold og forsakelse, sier Hoftun. Han er likevel optimistisk til at demokratiet i landet vil lykkes. – Nepalere har en egen evne til å finne løsninger i aller siste øyeblikk. Landet er også på mange felt blitt modernisert og har vannkraft som verdifull ressurs som ikke er utnyttet, sier han. Gjennom ti år opplevde nepalerne væpnet kamp mellom en maoistisk geriljabevegelse og regjeringen. Mer enn 13 000 nepalere skal ha blitt drept siden 1996. Hoftun forteller at man må gå langt tilbake for å forstå utviklingen. Nepal ble samlet som stat allerede for 250 år siden og har siden vært regjert av det samme kongehuset. Men mellom 1846 og 1950 satt kongen bare som et religiøst hindusymbol. Da ble landet styrt av Rana-familien, et despotisk fyrstehus som ble fjernet gjennom et opprør. – Dermed fikk kongen i 1951 tilbake sin gamle posisjon, nå som en slags leder for revolusjonen, sier han. Etter hvert ble det avholdt valg. Men etterfølgerne i kongerekken viste liten respekt for en demokratisk utvikling. Det endte med kongelig statskupp. Helt frem til 1990 var parlamentet oppløst og de politiske partiene forbudt. Et nytt opprør fikk kongen til å innse at han måtte godta et parlamentarisk system, men han beholdt sin posisjon som statsoverhode. – Misnøyen med makten til de etablerte klassene og utbyttingen av folk ute i distriktene, ga grobunn for en marxistisk geriljabevegelse. Den bygde seg langsomt opp og utviklet seg til en militær trussel for makthaverne. I juni 2001 ble den regjerende kongen og alle medlemmer av hans nærmeste familie myrdet i en brutal og ennå uoppklart massakre, som lamslo folket. En yngre bror av den myrdede kongen ble innsatt som monark. Regimet fortsatte som før – inn- til kongen i oktober 2002 oppløste parlamentet, avsatte regjeringen og utpekte ny statsminister med seg selv som eneveldig monark. Samtidig fortsatte geriljaen sin motstand. Den kongelige hærstyrken og de politiske partiene, som var umyndiggjort, innså etter hvert at maoistene ikke lot seg nedkjempe med militære midler. Maoistene på sin side så at de heller ikke kunne vinne frem med maktbruk. I februar 2005 innførte kongen unntakstilstand og overtok personlig rollen som utøvende regjeringssjef, en ren diktator. Etter en rekke hemmelige møter i opposisjonen ble det inngått en allianse der maoistene var ett av syv partier. Disse fikk gradvis mobilisert folkemassene i hovedstaden til en ikke-voldelig demonstrasjon i april 2006. Det endte med at kongen betingelsesløst måtte gi fra seg makten til partiene. Midt i dette ble FN trukket inn for å overvåke våpenhvilen og se til at geriljaen ble avvæpnet. – Blant mange forhold som nå må løses, er geriljasoldatenes fremtid. Avtalen mellom partiene var at disse skulle integreres i hæren. Men gjennomføringen har ennå ikke skjedd på grunn av motvilje fra de etablerte offiserene, sier Odd Hoftun. Folketall: 27,67 millioner Størrelse: 147 181 kvadratkilometer Styringsform: Republikk Partene under konflikten: Kongen og den nasjonale hæren / maoistisk geriljabevegelse samt andre mindre motstandsgrupper / politiske partier, med Kongresspartiet i spissen. Utvikling: 1846: Statsministerposten ble gjort arvelig for Rana-familien. 1951: Rana-familien ble styrtet. Konstitusjonelt monarki. 1960: Parlamentet ble oppløst og forbud mot politiske partier. 1990: Uro førte til at politiske partier ble tillatt 1996: Maoistisk geriljabevegelse oppstår. 2001: Massakre i kongefamilien. 2002: Kongen tok kontroll og oppløste parlamentet. 2005: Kongen gjorde statskupp og avsatte regjeringen. 2006: Nasjonal folkebevegelse mot kongemakten. Fredsavtale og våpenhvile. Parlamentet i funksjon. Kongen ble suspendert. 2007: Valg til grunnlovgivende forsamling. 2008: I april ble kongen avsatt, og forbundsrepublikken Nepal var et faktum. JAHN RØNNE [email protected] F JULI/AUGUST 2008 51 Veteran fikk kongens sølv folk Mangeårig leder for krigsveteranene i Nord- nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar I Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! Hålogaland – 94 år gamle Bjarne Lakselvhaug fra Lofoten – ble nylig hedret med kongens fortjenestemedalje i sølv under et veteranstevne på Bardufoss. Han var sersjant og mitraljøselagfører i Ofoten-felttoget og etter krigen en drivkraft for å gi veteranene krigspensjon. – Denne medaljen betyr nærmest alt for meg, sa Lakselvhaug, som allerede har begynt å planlegge julesamlingen for krigsveteranene i nord. (tl) MEDALJESAMLING: Nå har Bjarne Lakselvhaug også kongens sølv på brystet. Foto: SIGURD R. KLÆVA, HSTY. forsvaret & jeg Tove Paule jubilanter JULI 30 år Hanna Marie Bjerke, Mågerø Selver Cavo, Kolsås Kim Haugerød Endsjø, Rena Jostein Fjogstad, Linderud Knut Helge Grandhagen, Oslo Eivind Kirkeby, Huseby Nils Arne Skrede Hjelmeland, Kjevik Espen Platou, Skjold Stein Inge Thorsteinsen, Bodø Kristian Erik Wulsin Weihe, Haakonsvern 40 år Lars Steen Bjerkeengen, Drammen Birgitte Syvertsen Frisch, Oslo Ingrid Margrethe Gjerde, Huseby Ragnar-Sten Gulliksen, Setermoen Frank Due Halvorsen, Rena Roy Inge Jenssen, Bodø Kjell M. Martinsen, Kolsås Christin Pedersen, Haakonsvern Trond Salthammer, Oslo Marit Yttervoll, Heggelia 50 år Frode R. Berg, Gardermoen Carl Fredrik Gamst, Harstad Børre Jakobsen, Kristiansand Kjell Mathisen, Trondheim Finn Ove Moldrem, Drevjamoen Stig Nilsen, Bergen Geir Nyland, Bergen Gunnar Nilsen Rogneflåten, Oslo Roy Thunes, Ørland Stein Wilhelm Aasland, Oslo 60 år Kari Aalbu Bandlien, Værnes Atle Breivik, Molde Per Bøhren, Kjeller Arne Olav Hagtvedt, Linderud Terje Marka, Kolsås Steinar Nikolaisen, Eggemoen Gjert Ove Nilsen, Stavanger Arne Sivle, Bergen Finn Tandberg, Rygge Magne Lade, Stavanger 52 JULI/AUGUST 2008 F FØRST UTE: I august rettes verdens oppmerksomhet mot OL i Kina. Tove Paule håper på norske medaljer – og gleder seg til åpningsseremonien. Foto: NORGES IDRETTSFORBUND. Foto: HERMAN LOENNECHEN Soldatsjekk til Redningsselskapet Det var en meget takknemlig og beveget generalsekretær som på vegne av Redningsselskapet møtte de tillitsvalgte på Landskonferansen. Soldatene hadde besluttet at Redningsselskapet skulle få en tildeling fra Minnefondet for Vassdalulykken. Fondet ble opprettet til minne om den tragiske ulykken i 1986 hvor 16 soldater mistet livet under en vinterøvelse i Vassdalen. Landsstillitsvalgt Ove Mørch kunne overlevere en sjekk på 65 000 kroner, det tilsvarer avkastningen fra fondet. – Vi i Redningsselskapet er både stolte og glade for denne tildelingen, sa generalsekretær Øyvind Stene. Han ga uttrykk for at selv om pengene kommer godt med, så betyr nok soldatenes anerkjennelse like mye. Han viste til det gode samarbeidet organisasjonen har med Kystvakten og Redningstjenesten. Siden etableringen i 1891 og frem til 2007 har Redningsselskapet reddet nærmere 6300 mennesker fra den sikre død. (ee) Paule i glasstaket Det kan se ut som veien til toppen ble staket ut tidlig for Tove Paule (57), for idrett har vært en sentral del av livet hennes fra først stund. Paule kommer fra en familie der de fleste var, eller er idrettsutøvere, og hun er selv tidligere turner. I dag er hun første kvinnelige president i Norges idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komité. – Vurderte du noen gang en karriere i Forsvaret med mulighet for å drive mye fysisk aktivitet? – Nei, den gangen var det jo enda færre kvinner i Forsvaret enn det er i dag. – Hva betyr Forsvaret for deg? – Jeg husker godt at begge brødrene mine avtjente førstegangstjenesten i Nord-Norge og da savnet jeg dem fryktelig, spesielt en julaften. Jeg var bare ni år da den første broren min dro. En av dem var militærpoliti i Bardufoss, mens han som var på Andøya bekymret seg for at det var så få damer der. De klaget også på mye dårlig vær i nord. Men jeg har jo fått inntrykk av at det stadig stormer rundt Forsvaret og at den militære ledelsen ofte er i fokus i media – og ikke alltid på en positiv måte. Og så har jeg venner som har sønner som er i Afghanistan og kan leve meg inn i engstelsen til de som er hjemme. – Kan man trekke paralleller mellom forsvar og idrett? – Ja, det er jo likheter i hvordan vi gjør ting. Som idrettsutøver må man for eksempel ha disiplin. Jeg ser ofte at personer med militær bakgrunn blir ledere innen idrett. – Synes du det er vanskelig å være kvinnelig toppleder? – Som første kvinnelige president på 147 år trives jeg godt, selv om det er utfordrende. Det er viktig å tørre å ta sjanser, det rådet vil jeg gi til andre kvinner. Man må ikke tro at man skal være flinkere enn menn, det holder å være like god. – Det er få kvinnelige toppledere i Forsvaret, hva tror du er grunnen til det? – Situasjonen er vel på flere måter lik den i idretten, med et mannsdominert miljø som tenker konservativt. Det blir et usynlig glasstak for kvinner som vil opp. – Synes du kvinner burde ha verneplikt? – Nei, det ser jeg ikke behovet for per i dag. Det viktigste må være å få inn dem som er mest motivert, uavhengig av kjønn. Forsvaret på sin side bør vise fleksibilitet og tilrettelegge slik at de som tjenestegjør trives. – Hvilken rolle mener du Forsvaret skal spille i fremtiden? – Jeg tviler på om det Forsvaret vi har i dag er i stand til å forsvare Norge. Det er viktig å ha et sterkt forsvar, man vet jo aldri hvordan den politiske situasjonen blir i de landene som eventuelt kan utgjøre en trussel for Norge. Og så tror jeg militæret er bra for mange unge som både kan lære å oppføre seg der og komme i bedre fysisk form. Vi er glad for at unge toppidrettsutøvere i førstegangstjeneste får fri til å trene. «JEG SER OFTE AT PERSONER MED MILITÆR BAKGRUNN BLIR LEDERE INNEN IDRETT» – Hvis du ble forsvarsminister, hva ville du tatt tak i? – Da ville jeg tatt en opprydding i Forsvaret og gjort noe med kommunikasjonen slik at det ble færre dårlige medieoppslag. – Nå er det like før OL, gleder du deg? – Jeg gleder meg til flere forskjellige OL jeg. Først sommer-OL i Kina, dit drar jeg 4. august. Det kommer blant annet til å bli en åpningsseremoni verden aldri har sett maken til før. – Det har vært mye oppstuss rundt Kina? – Ja, men vi i idrettsforbundet har fått ros både her hjemme og internasjonalt for hvordan vi har taklet den situasjonen. Men parallelt med arbeidet med sommer-OL, jobber vi langsiktig med fremtidige olympiske leker. – Er det ikke vanskelig å ha fokus på flere OL samtidig? – Nei, det går veldig greit. Kvinner er jo flinke på å ha flere tanker i hodet samtidig, vet du. GRO ANITA FURREVIK [email protected] 65 000 KRONER: Ove Mørch overrekker prisen fra Minnefondet for Vassdalenulykken til generalsekretær Øyvind Stene. nytt om navn folk Generalløytnant Harald Sunde (54) beordres til sjef for Fellesoperativ hovedkvarter fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer. Han vil fra 1. september lede arbeidet med flyttingen av hovedkvarteret til Reitan samtidig som han fortsetter i stillingen som sjef for Militærmisjonen i Brussel. Generalløytnant Arne Bård Dalhaug (54) beordres til stillingen som sjef for Militærmisjonen i Brussel. Kontreadmiral Jan Eirik Finseth (51) utnevnes til viseadmiral i Sjøforsvaret og stillingen som sjef for Forsvarsstaben. Flaggkommandør Haakon Stephen Bruun-Hanssen (48) utnevnes til kontreadmiral i Sjøforsvaret til stillingen som Generalinspektør for Sjøforsvaret. Oberstløytnant Dag Audun Hagemann Garshol (43) er tilsatt som oberst og begynte i stilligen som sjef for Forsvarets spesialkommando / Hærens jegerkommando fra 2. juni. Oberstløytnant Tom Percy de Lange Davies (59) har fått midlertidig oberstgrad og disponeres som områdeleder for logistikk og støtte i program Fokus fra 2. juni. Kommandørkaptein Lars Arne Aulie (46) blir kommandør og avdelingssjef i driftsavdelingen i HV-staben. Oberst Odd Egil Pedersen (48) utnevnes til brigader og nestkommanderende for etterretningsdivisjonen og liaisonsjef i Shape (Mons, Belgia) fra 1. august. Oberstløytnant Jostein Borkhus (40) begynner i august som seksjonssjef for utvikling og eksperimentering i LMO-avdelingen til Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok) på Rena. Midlertidig oberst Lasse Lindalen (50) blir ny logistikksjef for produksjon base Viken på Rygge 1. august. F JULI/AUGUST 2008 53 Albert-prisen til Grenseposten For femte gang erobret Grenseposten en Albert-pris. Den gis til Norges beste leiravis og deles ut en gang i året. Redaksjonen på Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) fikk Albert for årgangen som ble laget i 2007. Det har blitt tradisjon at tildelingen finner sted på Landskonferansen for de tillitsvalgte. I tillegg til prisen kan juryen også gi diplom for særlig god innsats. Forsvarssjef Sverre Diesen stod for overrekkelse av utmerkelsene på KNM Harald Haarfagre. På vegne av redaksjonen fikk Vegard Sunde ta i mot den gjeve prisen. Juryen hadde denne gangen besluttet å dele ut tre diplomer. Disse gikk til avisene Gardisten (Hans Majestet Kongens garde), Myggen (Skjold) og Garnisonen (Østerdalen). (ee) VINNERE: Fra venstre: Anders Moldstad Johnsen (HMKG), Vegard Sunde, (GSV), forsvarssjef Sverre Diesen, Martin Haagensli (Rena) og Ole Fredrik Andorsen (Skjold). Foto: KJELL AUDUN AAS. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS månedens brudepar holdt – hvem der? En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjult bak en militær effekt. Hvem? Foto: PRIVAT Tone Fossum Berg (22) og Arne Berg (25) giftet seg i 54 JULI/AUGUST 2008 F FARTSGAL [email protected] ... og her en vinner som får ti Flax-lodd: :Bjørn Ole Myrstad, Brøstadbotn. eller som brevpost til F • Forsvarets forum OSLO MIL/AKERSHUS, 0015 OSLO. Svarfrist: 15. august. PRATER MYE GLAD I GOSPEL Forrige oppgave: Halvard Hanevold Da militær-NM var overstått kom obersten i bedre lune overfor Halvard Hanevold. – Det var en fin tid, sier skiskytteren. Han vant OL-gull i både Nagano i 1998 (20-kilometer) og i Salt Lake City i 2002 (stafett). Han avtjente i Sambandsbataljonen på Jørstadmoen i 1989-1990. – Og oberst Fure, han var idrettsentusiast. Men han var skeptisk til oss som avtjente som idrettsutøvere. Vi hadde noen fordeler, vi fikk trene tre timer om dagen. Men vi skulle jo avtjene verneplikt, og Fure mistenkte at vi ikke brydde oss om det militære. Men da kom vi på hugget for å vise oss som gode soldater. Da vi vant militær-NM i flere klasser, var alt greit, forteller Halvard. Hjemme på gutterommet står fremdeles en stor pokal med inskripsjon fra generalinspektøren for Hæren etter militær-NM på ski. Skiskytteren deltok på årets soldataksjon om kosthold og trening. Noen soldater kommer i dårligere form i løpet av førstegangstjenesten. Det er ikke bra, synes Hanevold. – Kroppen skal du ha til du blir 80 år. Man må unngå å dra med seg ulemper fra ungdommen, det gir overvekt og hjerteproblemer. Hvis du ikke er aktiv når du er ung, blir du i hvert fall ikke aktiv når du er 40. ROBIN RØKKE JOHANSEN [email protected] Foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Løsningen sendes på e-post til OM PERSONEN RØPER VI: ∞ ∞ ∞ Soknedal kirke utenfor Trondheim den 29. mars. Festen med rundt 100 gjester ble holdt på Luftkrigsskolen, der Arne nå gjør ferdig sitt siste av i alt tre år som kadett. Hans medstudenter sørget både for å «rasere» leiligheten med dopapir og danne espalier utenfor kirken. Tone og Arne kommer fra henholdsvis Soknedal og Fetsund. De møtte hverandre på Luftkrigsskolen mens han gikk på skole der og hun var kokkelærling, og ikke lenge etter ga de hverandre sitt ja. Nå er Bodø stedet hvor løytnant Berg skal tjenestegjøre som etterretningsoffiser de neste årene, og når dette leses, har Tone trolig takket ja til kokkejobb i flybyen. Og bryllupsreisen? Den planlegges til Australia i januarfebruar. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Hærmenn verdt sin pris To majorer og en sersjant mottok Hærens årlige priser for respekt, ansvar og mot under en høytidelig utdeling i Oslo Militære Samfund i midten av juni. Generalinspektør Robert Mood overrakte sabel og diplom da han hedret de tre. Major Pål Remi Westrum talte på vegne av prisvinnerne, som også inkluderte en avdelingsleder i Hærens jegerkommando. På samme arrangement takket generalinspektøren også av oberst Arne Svilosen. Svilosen sluttet nylig etter lang tjeneste i feltprestkorpset, de siste fem årene var han feltprost. Se side 76 for mer om RAM-prisen. (tes) VERDSATT: Major Pål Remi Westrum og sersjant Morten Bogaard med prisene de mottok under markeringen i Oslo Militære Samfund. kor blei dei av? I I denne spalta møter me kjende personar som har jobba i Forsvaret. Kor blei dei av? Denne gong: Erik Hernes. TURKAMERAT: Erik Hernes har byta ut sjefskontoret i Flo med jobb som turleiar i den norske fjellheimen. Arkivfoto: ARNE FLAATEN. På sidelinja Fakta Namn: Erik Hernes Alder: 66 år Tidligere stilling: Administrerande direktør i Forsvarets logistikkorganisasjon (2001-2005) I 2005 fekk han sparken frå jobben som Flo-sjef på grunn av budsjettoverskridingar. Forsvarets logistikkorganisasjon var ansvarleg for over halvparten av budsjettsprekken på 950 millionar kroner i 2004. Nettopp difor måtte administrerande direktør Erik Hernes gå. – Eg saknar ikkje intrigane på toppen, seier Hernes i dag. – Forholdet overfor Forsvarsdepartementet var ikkje hyggjeleg, for å seia det slik. Men eg er av oppfatninga at sjefen på toppen sit med ansvaret, og difor aksepterte eg å gå av. Utan fast jobb. Tre år etter er han framleis ikkje i fast arbeid. I dag er han hjelpeverje for to sosialklientar på Skedsmo, samt leiar i Skedsmo idrettslag og president i den lokale Rotaryklubben. – Eg slo følgje med Kristin KrohnDevold inn i Den Norske Turistforening. Så eg er også turleiar i den norske fjellheimen, seier Hernes. Med 38 år bak seg som forsvarstilsett blir det ikkje lett å stå på sidelinja og følgja med på den gamle arbeidsplassen. Men 66-åringen prøver å halda seg vekke. – Eg vil ikkje vera ein sånn sjuande far i huset-type som skal involvera meg i alt og skriva innlegg til avisene. Men det kan vera frustrerande å stå på sidelinja, innrømmer han. Økonomi. Sidan Hernes gjekk av som logistikksjef, har Forsvaret fått på plass det databaserte rekneskapssystemet som mangla då han gjekk av. Likevel vert sparetiltak sett i verk for at organisasjonen skal gå i balanse ved årsskifte. – Løyvingane stemmer ikkje sett i relasjon med struktur og oppgåver. Politikarane vil så mykje, men det ser ut som dei treng få det inn med teskei at struktur og oppgåver heng saman med økonomi. Sjølv om Hernes ikkje skriv lesarinnlegg, følgjer han med på medieomtalen av Forsvaret. I tillegg stiller han opp på seminar og er med på eit mentorprogram for Luftforsvaret. – Eg kjenner igjen forsvarsdiskusjonane frå mi tid gjennom dagens mediebilde. Forsvaret er omkring der dei var, meiner han. Kva som skjer vidare med den tidlegare forsvarstoppen, er uvisst. Men pensjonist vil han ikkje bli med det same, sjølv om pensjonistlampa kjem til å lysa til neste år. – Akkurat no har eg mykje spanande å bruke tida mi på. I tillegg har eg god tid til å trena, fortel den tidlegare Flo-direktøren. VIDAR HOPE [email protected] minneord Oberstløytnant Eivind Valestrand gikk bort 21. mai, 55 år gammel. En dyktig offiser har falt fra, og vi har mistet en god kollega. Valestrand startet sin militære karriere i 1973 som rekrutt og gjennomgikk siden befalsutdanning på Lista Flystasjon. Dette brakte ham inn i et yrkesløp som førte ham innom en rekke avdelinger og stillinger i luftvernbransjen. Her fikk han ta del i en spennende utvikling, som under skiftende omstendigheter har brakt dagens luftvern til et høyt faglig og operativt nivå. Denne erfaringen tok Valestrand med seg videre i sin offisersutdanning, som fikk inneholde både stabsskole og Forsvarets høgskole. Summen av praktiske erfaringer og teoretisk kunnskap ble verdifull for utøvelsen av hans lederstillinger. Dette omfattet blant annet batterisjefsstilling på Bodø Hovedflystasjon samt en rekke stabsfunksjoner. Etter tjeneste i Bodø var det hovedsakelig ved Rygge hovedflystasjon og siden i Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå hans faglige evner og lederegenskaper kom til uttrykk. Valestrand var et menneske som gikk inn for sine oppgaver med entusiasme, humør og virketrang. Hans dedikasjon og integritet som offiser viste seg bestandig – selv om de sikkerhetspolitiske omgivelser utledet et skifte i forhold til innhold, oppgaver og rolleforventninger knyttet til offisersyrket. Med sin arbeidskapasitet og evne til å skape relasjoner, kom dette til synet blant hans kolleger – og skapte resultater både i Norge og ved hans deltakelse som liaisonoffiser i Afghanistan. Innsatsen og de personlige sidene ved Valestrand etterlater et savn for oss som kjente ham, men også et ettermæle som innbyr til respekt og inspirasjon. Savnet vil prege Luftforsvarets rekker. Vi lyser fred over oberstløytnant Eivind Valestrands minne og sender våre medfølende tanker til hans nærmeste. Stein Erik Nodeland Generalmajor Generalinspektør for Luftforsvaret F JULI/AUGUST 2008 55 meninger kronikk Det finnes mange gråsoner i internasjonale operasjoner, skriver viseadmiral Jan Reksten. Lovlige mål i Afghanistan Krigens folkerett opererer med et grunnleggende skille mellom sivile og stridende, der stridende vil være lovlige mål mens sivile ikke er det. I Afghanistan møter våre styrker situasjoner der fienden ikke vil være uniformert, men sivilt kledd og opptrer delvis med og delvis uten våpen. Hva skal til for at sivile i Afghanistan, enten de tilhører Taliban, Al Qaida eller andre grupperinger, blir lovlige mål? Spørsmålet har mer enn akademisk interesse for det kan i siste instans være soldaten på bakken som i løpet av sekunder må ta avgjørelsen, samtidig som ingen har interesse av å ramme uskyldige sivile. De fleste situasjoner er klare, våre folk blir tatt under ild, kanskje fra en gruppe lokalisert til et øde fjellparti i nærheten av fremrykkingsaksen. Det er ingen landsbyer i nærheten, og når vi gjengjelder ilden, vil motstanderne ∞ KRIGENS FOLKERETT: Våre styrker må ha et gjennomtenkt forhold til utfordringene de kan møte i Afghanistan, skriver viseadmiral Jan Reksten. Foto: PER ARNE JUVANG/FMS. 56 JULI/AUGUST 2008 F være klart lovlige mål. Tilsvarende vil personer som tas når de legger ut veibomber eller utfører selvmordsangrep, åpenbart også være det. To prinsipper vil stå sentralt: Vi må kunne skille målene fra uskyldige i området, og det må være en viss proporsjonalitet mellom angrepet mot oss og vår gjengjeldelse. Men det finnes mange gråsoner. Kan en soldat som angriper oss gjeninnta beskyttelse som sivil ved midlertidig å legge ned våpenet og forsvinne inn i en landsby og kanskje være tilbake i kamp allerede neste dag? Denne taktikken, kjent fra geriljakrig, gjør det vanskelig å skille mellom lovlig stridende og sivile som skal beskyttes. Og hvordan stiller det seg med alle de som støtter opp under Talibans krigsinnsats? Er de som finansierer veibombene lovlige mål, eller hva med de som planlegger utlegging eller faktisk lager bombene. Hva med de som «KAN EN SOLDAT SOM ANGRIPER OSS GJENINNTA BESKYTTELSE SOM SIVIL VED MIDLERTIDIG Å LEGGE NED VÅPENET OG FORSVINNE INN I EN LANDSBY, OG KANSKJE VÆRE TILBAKE I KAMP ALLEREDE NESTE DAG?» holder vakt rundt bombelagrene eller de som samler inn etterretning ved å melde fra om våre bevegelser? Våre styrker i Nord-Afghanistan har i hovedsak forholdt seg til de som deltar i direkte krigshandlinger, men det er likevel slik at mange av de som er involvert i Talibans virksomhet på annen måte, kan være lovlige mål. All støtte til Taliban vil likevel ikke medføre tap av folkerettens beskyttelse for sivile. Når støtten er klart indirekte i forhold til krigshandlingene, for eksempel matforsyninger, er dette åpenbart ikke lovlige mål. Selv om disse problemstillingene er mest utfordrende i Sør- og Øst-Afghanistan, må også våre styrker ha et gjennomtenkt forhold til disse utfordringene. Jan Reksten Viseadmiral, sjef for Fellesoperativt hovedkvarter klipp Leiesoldat eller vernepliktig? Lørdag 17. mai i år ble det i et innlegg i Dagsrevyen intervjuet to personer som fortalte at de var tilknyttet et firma som solgte sikkerhetstjenester til organisasjoner i inn- og utland. På spørsmål opplyste de at utførelsen av slike tjenester kunne foregå både i krigs- og fredssituasjoner. De ville ikke svare på om de hadde drept noen, men sa at det ofte kunne gå hardt for seg. Kundene kunne være alt fra enkeltpersoner til organisasjoner som for eksempel et lands ordinære militære avdelinger. På spørsmål om de kjente til det internasjonale regler for slike operasjoner, svarte en av dem flåsete at «de selvfølgelig kjente dem» for så i neste øyeblikk da de ble presentert for dette regelverket, ga uttrykk for at det «visste de ingen ting om». «ALLE DISSE HAR FÅTT SIN OPPLÆRING OG TRENING I VÅRT NASJONALE FORSVARS REGI» Etter min oppfatning er dette svært likt ordningen med leiesoldater som var meget utbredd på 1700- og 1800-tallet. Profesjonelle soldater, enten alene eller flere sammen, vandret fra krigsherre til krigsherre og tilbød sine tjenester mot høy betaling. Slike leiesoldater følte ingen tilknytning til en gitt stat eller organisasjon. De opplevde seg som uavhengige og selvstendige og mot god betaling utførte de sine ferdigheter. Verneplikt er den plikt til å verne eget territorium mot inntregere som vil overta makten eller skade landet og dets styresett. De styrende organer kan pålegge den enkelte borger denne plikten til å forsvare sitt land og skal ikke brukes mot egne borgere. Denne regelen brukes for å forhindre en svekkelse av det felles ansvar den enkelte har til å forsvare felles interesser. I så måte blir de militære styrker en grunnmur for nasjonalstaten og et demokratisk styresett hvor borgerne selv fastsetter hvor stor denne styrken skal være og hva den skal brukes til. Etter hvert som de militære styrker brukes utover denne primære oppgaven, svekkes verneplikten og det kan lett skapes misbruk og andre fenomener som ikke nødvendigvis kan utledes av selve vernepliktsprisippet. Et slikt fenomen er det vi fikk beskrevet i begynnelsen av denne artikkelen. Forsvaret får et overskudd av personell som ønsker seg ny jobb. Forsvaret har ut fra internasjonale forpliktelser delvis brukt vernepliktige, delvis vervede for å utføre slike oppgaver.. Alle disse har fått sin opplæring og trening i vårt nasjonale forsvars regi. Noen av disse soldatene som dimitteres, ser at de ferdigheter og erfaringer Forsvaret har lært dem under deres vernepliktstid er meget etterspurt og godt lønnet av andre nasjoner, som ikke hviler på og er styrt av de samme prinsipper som vår vernepliktsordning. Tvert imot skal disse brukes i hemmelige oppdrag som ikke er styrt av våre regler og normer, de er ikke nødvendigvis i pakt med eller tjener norske interesser. De vandrer fra den ene oppdragsgiver til den andre og har en forpliktet seg til å løse de oppdrag de får slik at den enkelte oppdragsgiver blir tilfreds. Men det er den norske stat som har gjort dem i stand til å utføre disse. Mens det er vanlig i de fleste yrker at arbeidstagere fritt kan ta med seg den kompetanse de har ervervet seg over i en annen jobb, er det et åpent spørsmål som bør diskuteres om dette også skal gjelde soldater som har lært å drepe. Skal de individuelt og uten begrensninger kunne bruke våpen i arbeidet med å trygge andre lands sikkerhet langt utenfor Norges grenser og de norske myndigheters styring og kontroll? Carl Rieber-Mohn Cand. Polit. Kvinne med radar Det hendte jeg var opptatt med noe annet og ergret meg over at jeg bare så akterenden på et skip som passerte. Derfor spurte jeg Sjøforsvaret om å få en radar. Først trodde de at jeg var spion, men da de kom hit og så stuen, forsto at det ikke var noen fare. Anne Kona Kappe, 70, som kontinuerlig følger skipsanløpene i Drøbaksundet, til Østlandets Blad. Styrket forsvar Bodø/Glimt har inngått samarbeidsavtale med Bodø Hovedflystasjon, og Forsvaret bidrar blant annet med personellmessig forsterkning under større arrangementer. Vi forventer at det gir resultater... For som kjent er jo Forsvarets personell i Bodø meget godt trent i avskjæringer. Avisa Nordland på lederplass. Enklere Om noen få timer skal hun på middag på Krigsskolen og må ha på seg noe presentabelt. – Hadde jeg hatt uniform, hadde det vært mye enklere, sukker hun... Professor Janne Haaland Matlary til Fædrelandsvennen. Bedagelige dager Jeg satt mye av vernepliktstida på Kiel-ferga i sivilt. I lugaren lå ti-tolv postsekker med så hemmelig post at utelukkende toppklarerte kunne sørge for avleveringa. Bjørn Taalesen, sportssjef i TV2, til Østlendingen. Erkjennelse Det jeg sa den gangen, var bare tull. Vi hadde ikke peiling på hva som skjedde i Afghanistan. Ågot Valle, stortingrepresentant, SV, til Klassekampen. Stormakter Leder an i kampen mot verdenstrusler: I en tid da nedskjæringer rammer Forsvaret hardt og smertefullt, opptrer Norge overraskende som en stormakt innen spesialstyrkene i Nato – på linje med USA og Storbritannia. Verdens Gang. Ikke redd – Reduseres Forsvaret i Norge på farlig vis? – Jeg har veldig tro på Forsvaret, som har førsteklasses folk. Gunnar Sønsteby, 90, til Stavanger Aftenblad. Kjærleik – Osen av olje og bensin frå eit fly er heilt spesiell, sa Mohr, nærmast med kjærleik i røysta. Generalmajor og tidlegare leiar av Flyhavarikommisjonen, Wilhelm Mohr, 91, referert i Strilen. Debatt Det er svært uvanlig med offentlig ordkrig i Det norske forsvaret. Her er det offiserer som er svært kritiske til forsvarsledelsen... Vi støtter at offiserer viser at de har ryggrad og integritet. Dette er praktikerne på bakken. Østlendingen på lederplass. Ingen betydning – I Det har ingen betydning for oss at det nasjonale forsvaret i Norge flytter et hovedkvarter fra Stavanger, der Nato har sitt Joint Warfare Centre. Kurt Volker, statssekretær i det amerikanske utenriksdepartementet, USAs påtroppende Nato-ambassadør, til Stavanger Aftenblad. Ingen betydning – II Reitan eller Jåttå. For Russland fins bare én annen aktør i nordområdene: USA. Kampen Reitan/Jåttå betyr null. Bozena Zysk, seniorforsker, Institutt for forsvarsstudier, til Avisa Nordland. Mangler forståelse Etter mitt hode viser den lokale kampen for Forsvarets tilstedeværelse i Stavanger en mangel på forståelse av hva byen og regionen trenger og hva som er fremtiden. Forsvaret er ingen fremtidsrettet eller bærekraftig institusjon av stor viktighet for vår region. Finn Eide, advokat, spaltist, i Stavanger Aftenblad. Norge og Sverige I den norska modellen har man fler kompisar. Sanna Rayman, lederskribent i Svenska Dagbladet, minner om at Norge er med i Nato. I Kronikker og leserbrev sendes til [email protected] LENGDER: Kronikk (to sider): 1400 ord Kronikk (en side): 700 ord Leserbrev (1/2 side): 400 ord «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.» Fra § 100 i Grunnloven Hentet fra historien «Den raskeste måten å avslutte en krig på, er å tape den» George Orwell F JULI/AUGUST 2008 57 Gjør Forsvaret nok for miljøet? leserbrev Hvor flåsete kan man (F) bli? I F6 står en omtale av den sovjettiske styrkedemonstrasjonen mot norskegrensen i juni 1968. Her skriver journalisten i innledningen: «For 40 år siden skremte russiske stridsvogner vannet av norske soldater på grensevakt.» Nå er det ikke uvanlig at journalister så vel som andre skriveføre bruker metaforer når de skal beskrive noe, men da forventes det at metaforen er relevant til det emnet de skal fortelle om. I dette tilfellet er symbolikken ikke dekkende og må bare tolkes som en hån mot de soldatene som omtales i artikkelen. Jeg var selv sjef for en av grensevaktstasjonene som ble sterkt berørt av den omtalte operasjonen, og jeg kan forsikre artikkelforfatteren og redaktøren av F om at blant mine soldater var det ikke tegn til frykt som skulle tilsi ufrivillig vannlating eller annen irregulær handling. Tvert imot, i likhet med alle andre mannskaper og befal ved Garnisonen i Sør-Varanger, holdt de hodet kaldt og gjorde jobben sin slik de hadde lært, og leverte en utmerket tjeneste. Det er riktig at faren for et raid fra sovjethærens side virket overhengende, og at noen og enhver hadde grunn til å føle frykt, styrkeforholdet tatt i betrakting. Imidlertid er påstanden om at vi ble skremt vannet av, er en grov overdrivelse og en fornærmelse mot et helt kull grensesoldater som har fortjent en bedre omtale. For øvrig er hendelsen meget godt dokumentert i Forsvarets arkiver og gjennom diverse publikasjoner, så intet skulle være til hinder for at F skulle kunne sette sammen en bedre artikkel enn dette. Arne Solem, sjef for Brattli grensevaktstasjon i 1968 58 JULI/AUGUST 2008 F ∞ ∞ ∞ meninger Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 71,4 prosent Nei: 28,6 prosent svar skyldig Isak Thomas Triumf (62), sivil, Kautokeino: Det er absolutt mitt inntrykk. Vi bestreber oss for ikke å sette flere spor enn nødvendig og tar hånd om avfallet. Men store avdelinger med mange kjøretøyer kan kanskje forurense noe. I Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. Aleksander Ulseth (20), menig, Kirkenes: Ja, vi er veldig opptatt av HMS som det heter, og vi «steriliserer» alltid områder vi har vært i, for det skal ikke ligge noe igjen. Jeg tror Forsvaret er blitt flinkere på miljø de siste årene. I Alle som sender inn spørsmål får tilsendt F-flasken! Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». TIL: Per-Ivar Norman, Vernepliktsverket FRA: Undrende far SPØRSMÅL: Min sønn har fylt 24 år. Han har vært på sesjon og blitt innkalt til førstegangstjeneste. Denne er hele tiden blitt utsatt på grunn av utdannelse. Etter hvert har han søkt fritak da han nå er blitt såpass gammel, fortsatt er under utdannelse, har betydelig studiegjeld og ønsker å komme i lønnet arbeid. Søknaden er avslått. Når man bare innkaller 8000 av et årskull på 60 000, hvorfor tviholder Forsvaret på en som ikke lenger ønsker å tjenestegjøre? SVAR: På generelt grunnlag så kan jeg si at i henhold til vernepliktsloven §3 er norske mannlige statsborgere etter utskrivning vernepliktige fra det år de fyller 19 år. Fritak fra militær førstegangstjeneste kan bare innvilges ved tilsetting i vernepliktsfri stilling, fast bosetting i utlandet, fradømmelse av verneretten, kjennelse ikke tjenestedyktig (medisinske årsaker) eller at søknad om sivil tjenesteplikt blir innvilget. Vernepliktsloven §11 slår fast at førstegangstjenesten bør være avsluttet innen utløpet av det år den vernepliktige fyller 22 år, med mindre hans eget forhold har vært til hinder for det, det vil si at den vernepliktige har søkt om og fått innvilget utsettelse og lignende. Samme lov §12, andre ledd sier: «Plikt til førstegangstjeneste i fred bortfaller når den ikke er påbegynt innen utløpet av det år den vernepliktige fyller 28 år, eller hvis forsinkelsen er forårsaket av ham selv, innen utløpet av det år han fyller 33 år.» Det er med andre ord ikke hjemmel til å innvilge fritak grunnet ønske om å komme i lønnet arbeid etter endt utdannelse. Tjenestereglement for Forsvaret omhandler økonomiske forhold under avtjening av førstegangstjenesten. Når det gjelder studielån, kan man under førstegangstjenesten søke Lånekassen om betalingsutsettelse og rentefritak. Er studielånet i privat bank, kan en søke Forsvaret om å få dekket rentene. Den vernepliktige må søke banken om utsettelse med avdragene. Som dokumentasjon brukes innkallingskortet. Foto: Elin Mortensen (36), kaptein, Andøya: I det store synes jeg vi gjør en bra jobb. Forsvaret er en stor organisasjon bygd opp slik at vi lojalt følger pålegg når de kommer. Men den enkelte kan bli flinkere og tenke mer over sitt forbruk. Ole Asbjørn Fauske (47), oberst, Oslo: – Ja, definitivt. Det er stadig blitt mer fokus på miljø. Det ser vi blant annet i alle miljøoffiserene vi har i dag. Jeg har også merket at Forsvaret er bevisst på miljøet på øvelser. min mening Tillitsmannsordningen i Forsvaret TIL: Brigader Rune Jakobsen, stabssjef for Hærstaben FRA: Anonym Steffen Rogstad SPØRSMÅL: Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet Hvorfor skal man ikke gå med hendene i lomma når man bærer uniform? Moderne ordning Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN SVAR: En faglig historisk grunn kan være at krigsmenn i felt skulle være årvåkne og klare til å avfyre sitt våpen når dette var påkrevet. For at soldatene skulle huske dette, ble ordningen også praktisert i garnison og under forflytninger. Det å holde hendene fri til en hver tid var således en militær grunnleggende disiplin som skulle beherskes. I dagens forsvar er grunnen at vi som soldater i uniform er ambassadører for Forsvaret. Samfunnet forventer at vi er disiplinerte, profesjonelle og holdningssterke. Hvordan vi ter og kler oss forteller om- verdenen hvem vi er og hva vi står for. Å være velstelt og korrekt er en del av dette bildet og en del av vår profesjonsidentitet. Dette er også grunnen til at vi har et uniformsreglement, egne hårbestemmelser og praktiserer buksepress og skopuss. Det handler med andre ord om skikk og bruk, profesjonalitet og troverdighet som offentlig tjenestemenn og -kvinner. send oss ditt spørsmål! [email protected] TIL: Oberst Jan Eide, Forsvarsdepartementet FRA: Torstein Dalen SPØRSMÅL: Hvorfor er generalløytnant høyere enn generalmajor når major er høyere enn løytnant? SVAR: For å forstå dette, må man ikke tenke grader, men nivåer av offisersgrader. Vi har tre nivåer: troppsoffiserer, stabsoffiserer og generalitetet. Prinsippet var opprinnelig bygget opp slik at de fleste land hadde tre grader på hvert nivå. Den mellomste graden på hvert nivå ble markert med to av det gradstegn som var valgt (to stjerner, to striper, to «pips», og lignende) og ble hetende løytnant uten eller med forstavelse. Likeledes ble majorstittelen knyttet til én stjerne på stabsoffisers- og generalsnivået (den la- meniges mening veste troppsoffiseren het opprinnelig secondløytnant). Hos oss fikk da løytnant to stjerner, oberstløytnant to stjerner med slitekant og generalløytnant to stjerner på gullspeil. Større armeer enn vår, som opererte på korps- og arménivå, fikk etter hvert behov for flere høyere grader i generalitetet, og på 70-tallet ble oberst- og kommandørgraden i Norge delt i to: ob I/kom I og ob II/kom II, for å tilpasse vårt gradssystem til nivåene i andre Nato-land. Samtidig ble også generalsdistinksjonene tilpasset Nato, og våre generalmajorer fikk to og generalløytnantene tre stjerner. I dag er det derfor ikke så lett å se at løytnantsbetegnelsen er knyttet til den midtre grad på det enkelte nivå, og mange har nok lurt på hvorfor en generalløytnant er høyere enn en generalmajor. Første uka i juni gikk Landskonferansen for Tillitsmannsordningen (TMO) av stabelen på Madla. Landskonferansen er TMOs øverste organ og arrangeres én gang hvert andre år. På konferansen møtes soldater og befal for i fellesskap å diskutere og vedta samarbeidsordningen TMOs politikk for de kommende to årene. Diskusjonene var luftige og vedtakene omfattende. TMOs betydning kan vi lese av gjestelisten. Forsvarssjefen åpnet høytideligheten, og en bemerkelsesverdig bredde av representanter fra militær og politisk ledelse var innom i løpet av de fire dagene konferansen varte. I den sammenheng vil vi gi ros til Forsvarets ledere som tok seg tid til å besøke konferansen og hilse på de vernepliktige. Dette skaper en tillit og troverdighet som er gull verdt. Ja, det er en investering vi ikke har råd til å undervurdere. Hvem vet, kanskje befant det seg en fremtidig forsvarssjef blant de cirka 80 delegatene? «TILLITSMANNSORDNINGEN AKTER OGSÅ I FRAMTIDEN Å VÆRE EN POSITIV, SAKLIG OG KONSTRUKTIV LAGSPILLER» TMO har i lang tid vært mer opptatt av å få gjennomslag enn oppslag, noe som har gitt resultater! Inntrykket vi sitter igjen med etter Landskonferansen er at Tillitsmannsordningen aldri har fungert bedre, samtidig som vernepliktens utvikling aldri har gått raskere enn nå. Soldatene i dag lever i en annen verden enn det de gjorde for bare få år siden, og de aller fleste har en relevant og meningsfull tjeneste. Det at de vernepliktige stemte ned et forslag om noen ekstra permdager, nettopp fordi man fyller førstegangstjenesten med stadig mer innhold, bekrefter dette. Samtidig viste Landskonferansen at det fremdeles er mange ting å ta tak i. Ungdommen, som skal forme Norges politikk i fremtiden, vil være viktige bidragsytere på veien mot et enda bedre forsvar med verneplikten som bærebjelke. Tillitsmannsordningen akter også i framtiden å være en positiv, saklig og konstruktiv lagspiller. Til gjengjeld forventer vi at våre innspill blir tatt seriøst, og at vi blir involvert i de prosesser det er naturlig, både sentralt og ikke minst lokalt. Dagens vernepliktige er av det ypperste slaget, noe som igjen velsigner TMO med sterke representanter. Det føles godt å representere ungdommen i Forsvaret anno 2008. F JULI/AUGUST 2008 59 Alt han tok i, ble til gull sport & friluft Forsvarets militære skyttere forsynte seg grovt under nordisk mesterskap på Terningmoen. Grådigst var Pål Hembre. Norge tok ti individuelle gull. Danmark kapret det ellevte. Åtte av førsteplassene for lag gikk til de norske skytterne, Danmark og Finland delte de tre andre. For fenrik Pål Hembre i HV-02 ble alt han tok i til gull: tre førsteplasser i pistoløvelsene og tre lagseire. – Dette er andre gang jeg gjør rent bord i nordisk, sier Hembre. Han forklarer den norske dominansen både med et høyt nivå blant utøverne og at det er færre i de stående styrkene – noe som gir mindre konkurranse. Norge har fordelen av å kunne benytte utøvere fra Heimevernet. – De andre nordiske skytterne føler nok at det ikke er helt rettferdig, sier han. På skarpt oppdr a Fire av fem norske rifleskyttere i Beijing-OL kommer fra Forsvaret. Prøver utstyr. – Dette er det verste jeg vet, sier HVløytnant Espen Berg-Knutsen. Rundt ham slenger tre par Hvor: sko. Til sammen fem par skal Beijing, Kina prøves og pakkes ned i bagen. Når: 8. til Olympiatoppens lokaler ved 24. august Ullevaal Stadion i Oslo flyter Antall over av kortbukser, dresser, Tutøvere: skjorter og sko pyntet med 10 708 OL-ringer og norske flagg. Antall HV-sersjant Vebjørn Berg skvikonkurran- ser kroppen inn i en svart ser: 302 tights, og tar den kjapt av igjen. Lenger inne i lokalet trer kaptein Gyda Ellefsplass Olssen i Forsvarets logistikkorganisasjon og HV-sersjant Kristina Vestveit andre plagg over hodet. Alle fire er skyttere og konkurrerer både for Forsvaret og Norges sivile landslag. I år skal fem riflespesialister kjempe for Norges ære under de olympiske leker – fire av dem tilhører Forsvaret. – Aldri før har så mange av Forsvares skyttere vært med. Norge har dessuten tatt uvanlig mange kvoteplasser til OL. Nivået er høyt, sier Christian Lilleng, landslagssjef i Norges Skytterforbund. OL 2008 Bærer frukter. Lilleng gir det militære landslaget mye av æren for det høye nivået. – Utøverne får mye god konkurransetrening i Forsvaret. Å trene med andre utøvere i verdenstoppen gir en ekstra glød. De er en bra gjeng sammen. Forsvarets skyteutvalg gjør en uvurderlig jobb med testing av våpen og ammunisjon. Det sivile landslaget hadde ikke hatt så gode resultater uten det militære landslaget. Jeg er avhengig av hjelpen derfra, sier Lilleng. – Vi jobber hardt for å få så gode utøvere som mulig. For oss er det en bonus at så mange kvalifiserer seg til OL, sier Vidar Fossmo, trener for rifleskytterne i Forsvarets skyteutvalg. 60 JULI/AUGUST 2008 F Sammen med kollega Ståle Larsen bruker han mye tid på blant annet prøveskyting for å finne den beste ammunisjonen. Det varierer nemlig fra år til år. – Artig å se at det vi gjør bærer frukter, sier major Larsen. Overbeviste komiteen. Utøverne ser frem til idrettsfesten. – Jeg gleder meg veldig og har lagt formtoppen til august, sier Gyda Ellefsplass Olssen. Hun har lenge sett OL som et realistisk mål og tok en kvoteplass for Norge allerede i fjor. Vebjørn Berg har jobbet mot OL siden 2001. – Jeg har hatt fin progresjon og er ikke overrasket over å bli tatt ut. Nylig fikk HV-sersjanten ny rifle, noe som har gitt bedre resultater på liggende. Kristina Vestveit fikk en hyggelig overraskelse da hun under det militære nordiske mesterskapet fikk vite at billetten til Beijing var klar. Opprinnelig var en annen innstilt, Fire utøvere i den norske troppen er tatt ut til OL i Beijing. Løytnant Christina Bengtsson i det svenske luftforsvaret er en av Sveriges beste kvinnelige rifleskyttere. Hun tok en sølvmedalje. – Jeg vil ha så stor konkurranse som mulig. Men ikke alle har den innstillingen. For noen år siden fremmet Sverige forslag om at bare offiserer skulle kunne delta. Men nå ser det ut som at også Sverige åpner opp for bredere deltakelse, sier hun. KAI NYGAARD helse & kosthald Månadens tips RENT BORD: Fenrik Pål Hembre i HV-02 skjøt seg til tre gull og tre lagseire i Nordisk på Terningmoen. FOTO: KAI NYGAARD. r ag i Beijing Disse skal til OL Kristina Vestveit (21) Bosted: Asker Avdeling: HV-05 Innsatsstyrke Grebe Grad: Sersjant Styrke: Tøff i finaler Gyda Ellefsplass Olssen (29) Bosted: Bærum Avdeling: Flo Investering/Prosjekt fremtidig kampflykapasitet Grad: Kaptein Styrke: Sterk indre motivasjon, positiv innstilling Vebjørn Berg (28) Bosted: Sørumsand Avdeling: HV-05 Innsatsstyrke Grebe Grad: Sersjant Styrke: Allsidig. Hevder seg godt i mange øvelser og ulike kaliber ∞ Espen Berg-Knutsen (38) Bosted: Oslo Avdeling: HV-05 Innsatsstyrke Grebe Grad: Løytnant Styrke: Strukturert KLAR, FERDIG, GÅ: Fire skyttere fra Forsvarets landslag er klare for avreise til olympiske leker i Kina. Fra venstre: Espen Berg-Knutsen, Kristina Vestveit, Gyda Ellefsplass Olssen og Vebjørn Berg. Foto: KAI NYGAARD. Helse- og treningsterapeut Torunn Hammersland er tidlegare verdsmeister i marinefemkamp. „ Finn formtoppen I februar bestemte jeg meg for å delta i halvmaraton. Siden har jeg gjennomført løpsøkter tre til fire ganger i uka, vekselvis langturer og intervaller. Nylig meldte jeg meg på Oslo halvmaraton, som går av stabelen i slutten av september. Jeg lurer i den forbindelsen på om du har noen tips om hvordan jeg kan toppe formen den siste tida opp mot løpet? Arve Hei! I all hovudsak handlar formtopping om å finna overskot. Gi kroppen tid til å restituera seg (hente seg inn att) etter kvar treningsøkt og dermed samla krefter til å yte maksimalt. Eg anbefalar deg å køyre den siste harde økta seinast ei veke før konkurransen. Bruk den siste veka til å hente krefter gjennom aktiv kvile, med det meinar eg roleg aktivitet. Legg gjerne opp til aktivitetar som avlastar beina, som til dømes symjing eller sykling. Kosthaldsmessig lyt du få i deg nok langsame karbohydratar gjennom pasta, ris eller kornvarer i denne tida. Anbefalt inntak av karbohydrat er 50-60 prosent av det totale energibehovet ditt. Dagen før konkurranse vil eg anbefale å ta heilt treningsfri og heller konsentrera deg om å hente overskot, samt få inn godt med næring og væske. Lukke til! Torunn men Olympiatoppen ville vente med uttaket til alle verdescup-konkurransene var unnagjort. En tredjeplass i Milano og tredje beste resultat i verden på halvmatch i år overbeviste komiteen. – Jeg drømte om OL allerede som 12-åring da jeg startet med skytekonkurranser, forteller hun. Jevnt nivå. Av årets deltakere har kun Espen Berg-Knutsen deltatt i olympiske leker tidligere. – Det er en fordel å ha vært med før. Jeg vet hva jeg går til. For eksempel har jeg lært å prøve klær- ne skikkelig før jeg reiser. Sist gang gikk jeg rundt med alt for store t-skjorter, fleiper HV-løytnanten. Ifølge landslagstrener Lilleng er prestasjonene ofte bedre når utøverne vet hva som venter. Han mener imidlertid nivået på årets lag er så høyt at de vil hevde seg likevel. – Vi håper på finaleplasser. Nivået er så jevnt i verdenstoppen at når en utøver først er i finalen, kan alt skje. KAI NYGAARD Kjelde: Idrettens treningslære, Asbjørn Gjerset, Sosial- og helsedirektoratet (shdir.no) Har du spørsmål om helse og kosthald? Send ein e-post eller eit brev. Du kan vinna 15 Flax-lodd. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 OSLO. F JULI/AUGUST 2008 61 Den svære dølingen ser opp. Ryggen er en meter bred. Under den svarte, hårete huden dirrer musklene. Cowboy for – Hopp opp i salen! Husk å vise at det er du som er sjefen. Asle Kirkevoll (51) er klar i talen. Solen steiker. Svetten drypper. Det er bare å ta sats. Det er en fullblods hestekar som driver Geilo hestesenter. Kirkevoll vet hva han snakker om og har flere ganger bevist hvem sjefen er – helt siden han ble kastet av en fjording som treåring. Den turen endte på hodet i en høysåte. Mange blåmerker senere bar det til Kløvkompaniets tropp to ved Skjold i Troms. En vill ferd gjennom stallen hengende i se- 62 JULI/AUGUST 2008 F letøyet til en av kompaniets hissige hopper, endte med at 20-åringen temmet fanten. Unggutten fikk et godt rykte på seg og tilgang til Forsvarets kvarterhester, som det fantes cirka tusen av på slutten av 1970-tallet. Etter endt tjeneste lånte han hester mot å sko og trene dem. Et yrkesliv på hesteryggen var i gang. Arnold. Nå står den bredskuldrete mannen på terrassen og skuer utover gården som er tilholdssted for 44 hester. Flokken som har stått inne for natten, er på vei ut for å beite friskt, grønt «HUSK Å VISE AT DET ER DU SOM ER SJEFEN» ASLE KIRKEVOLL, GEILO HESTESENTER gress. En lys brun kraftkar med raggete manke løper stolt over plassen. – Der er Arnold. Han er sterk, veier et tonn, sier Kirkevoll. Arnold er lett synlig. Men også den stolte hingsten må innordne seg i flokkens hierarki. Hestene er aldri i tvil om hvem som er flokkens leder og hvor de selv står i rangstigen. En nykommer må alltid starte nederst og kjempe seg opp til sin plass. Uansett, på Geilo Hestesenter er den ubestridte lederen Asle. Derfor føles det ikke særlig risikabelt å hoppe opp på Gompen, selv om det er den første sport & Nybegynnertips på hest friluft Sørg for at du har en god hest og en god sal, og at de du rir sammen med har forståelse for at du er fersk. Å ri er som å sykle, du må lære balanse før du kan sette opp farten. Er du anspent, glemmer å puste og løfter skuldrene, øker sjansen for å falle av. Hesten slapper mer av når du slapper av. Den merker om du er usikker og redd. Start med korte turer. Kom deg kjappest mulig ut i naturen, det er morsommere enn en ridebane. Les mer om riding på www.hest.no. Kilde: ASLE KIRKEVOLL/GEILO HESTESENTER. med hestene er utrolig fascinerende, sier Kirkevoll. Det hjelper kanskje å være en stabukk selv. Asle steilte da han ble innkalt til førstegangstjeneste som infanterist. – Jeg fortalte en oberst på Hønefoss at dersom jeg skulle i Forsvaret, måtte det bli Kløvkompaniet. Han sa nei. Men etter to uker fikk jeg brev om at jeg var inne. Det luktet vel så mye hest av meg at han skjønte det var der jeg hørte hjemme, knegger rytteren. r en dag rideturen. Gompen står musestille til ferskingen på ryggen sitter komfortabelt. Et lett press med hælene, og vi er i farta. Å ri handler om å slappe av, la kroppen gynge med i bevegelsene og samtidig være bestemt når du gir kommandoer. Etter et par prøverunder på ridebanen er vi klare for skauen. Drakamp. – Press hælene ned. Hold et godt tak i tøylene, samtidig som de ikke skal være for stramme. Kirkevoll tar på seg cowboyhatten og solbrillene. Han leder an på stien som svinger mellom bjørketrær og hytter i lia ovenfor Geilo. Gompen tar sats og bykser opp en liten skråning, stopper ved en elv for å drikke. Noen steder blir det drakamp mellom Gompen og ferskingen. Dyret vil spise gress, gå sakte og snakke med andre hester. Til slutt gir han seg. Til tross for mye muskelkraft: Hester er først og fremt snille dyr. – Hester er ærlige. De tilgir når du feiler. Skaper du tillit, gjør de hva som helst for deg. Jeg har ledet en av mine ned en skrent i stummende mørke og rett ut i en elv. Samspillet Asle ∞ HESTETUR: Kirkevoll ved Geilo Hestesenter tar gjerne en tur oppover fjellsidene ved Geilo med Islandshesten Dagur. FOTO: KAI NYGAARD. Vidda. I et år var han en av Kløvkompaniets hovslagere. Forsyninger var spesialiteten til de militære firbeinte. – Kløven kom alltid frem, også når det ikke var flyvær og terrenget var for bratt for beltevognene. I dyp snø skodde vi hestene med truger, minnes Asle. Siden den gang har han ikke hatt sommerferie. En av favorittaktivitetene sommerstid er å ta med ridelystne på Hardangervidda. Tredagersturene selger best, men krever mest av turlederen fordi det stort sett tar tre dager før en fersking behersker alle sidene ved hest til turbruk. Åttedagersturene langs de gamle ferdselsårene fra 1800-tallet er mest moro. Feit hest. Når han plukker hest, ser han an erfaring og om den som skal ri er redd. – Så får jeg bilder i hodet mitt av hvilke av mine hester som passer, sier Asle. Han forteller at Gompen er en skikkelig feit hest som har fått alt for mye å spise. Jeg lar være å spørre hvorfor han syntes den passet til meg. KAI NYGAARD F JULI/AUGUST 2008 63 Solid håndverk om folkerett omtale Cappelen Akademisk forlag har kultur ∞ Håndbok i militær folkerett Arne Willy Dahl Andre utgave Cappelen Akademiske forlag Sommer i lufta Ole Edvard Antonsen, Bjarne Brøndbo og Luftforsvarets musikkorps Propius Music 14 spor 46,35 min Keisam sommarpakke Dette er året kor D.D.E-vokalist Bjarne Brøndbo får menga seg med kulturfiffen. Det byrja med opninga av milliardoperaen i Bjørvika i april. For nokre veker sidan kom sommarplata «Sommer i lufta» ut. I kapteinsetet sit Ole Edvard Antonsen, dirigent i Luftforsvarets musikkorps – ved sida av finn du D.D.E-aren. Antonsen skulle ikkje ha problem med å finna ein betre solist for dette sommarprosjektet. Men når dagen er gje og ein skal gjera opp reknestykket, er vel folkelege Brøndbo mannen å ha med, sjølv om det går direkte utover kvaliteten. Heldigvis, får ein seia, er han berre innom fire av dei 14 melodiane. omtale «Sommer i lufta» kunne blitt eit svært bra samarbeidsprosjekt. Når ein har flinkisar som Øivind Farmen med på trekkspel, og ikkje minst Luftforsvarets musikkorps. Dessverre blir det for føreseigeleg og keisamt. Arrangementa er akkurat sånn ein kunne forventa. Kor er sommarkjenslene? Kor er lukta av nykokt krabbe og jordbær med krem? Kor er overraskingane? Produksjonen kunne vore noko betre. Solistane druknar i lydbilete. Det same gjer dei forskjellige kora som er med. Albumet har med dei fleste klassiske sommarmelodiane, til dømes «Jeg tror på sommeren», «Sommerøya» og «Så seile vi på Mjøsa». Desse vil nok slå ann hos den eldre garde. Men ungdomen vil nok leggja kursen om denne plata og segla sin eigen sjø. Som dei brukar å gjera. 64 VIDAR HOPE [email protected] JULI/AUGUST 2008 F utgitt andre utgave av generaladvokat Arne Willy Dahls Håndbok i militær folkerett. Den første kom i 2003. I løpet av disse fem årene har det skjedd en del, blant annet gjennomgang av sedvaneretten og ny rettspraksis. Dahl tar også med nye emner som ikke-dødelige våpen, datanettverksoperasjoner og krigføring i verdensrommet. Håndbokens store styrke er at den ikke bare omhandler krigens folkerett, men setter dette emnet inn i en større praktisk sammenheng. Den har vinklinger som gjør den uunnværlig som lærebok og praktisk oppslagsbok. Dahl har stoff til en hel bokserie, men har etter mitt skjønn gjort et heldig valg både i bredden og i dybden. Jeg har tatt utallige Flyene ingen vil ha På en gresslette utenfor Athen står et lite stykke norgeshistorie og ruster. i luften, hadde albatrossene sin siste flygning i 1996. Etter det har vi tatt i bruk Orion, forteller Vamvakas. Vi er på den militære flyplas- Langbein. Han følger oss innover flyplassen, og der – nærmest henslengt midt i det høye gresset – står albatrossene på rekke og rad. På grunn av det karakteristiske, store «nesepartiet» har grekerne gitt flyene tilnavnet «Goofy», og vi kan se at de minner litt om Disney-figuren Langbein. Skal vi tro Vamvakas, kunne flyene for hans del gjerne endt opp på norsk jord igjen. – Det ville vært en god idé om noen tok vare på albatrossene, her står de bare og ruster. Om få sen Elefsis, hjem for det greske luftforsvaret. Det er nærliggende å tenke at dette er Hellas’ svar på Andøya, sjøen er så nærme. Værmessig kan de to flyplassene selvsagt ikke sammenliknes, her ved Egeerhavet blir det like varmt som Nord-Norge er kaldt. Men i likhet med Norge har Hellas en strategisk viktig kyst – ikke bare som åsted for landets uvurderlige turisme, men også som mulig angrepsvei. – Vi er omkranset av mange potensielle fiender som vi må beskytte oss mot, sier oberstløytnant Miltiadis Vamvakas. Ruster. Vamvakas er sjef for 353-skvadronen i det greske luftforsvaret. Etter at vi har ventet utenfor porten mottar han oss hjertelig i sitt hovedkvarter. Han vil gjerne vise oss albatrossene og forteller historien bak. – Tolv fly kom fra Norge i 1969, da skvadronen ble startet. De var bygget for antiubåt krigføring og har tjenestegjort både for luftforsvaret og marinen vår. Etter å ha tilbakelagt 5000 timer stikkprøver og finner de søkte emner og spørsmål besvart på en utmerket måte. Håndboken er ikke forbeholdt jurister og offiserer. Dahl skriver lett og forståelig, krydret med eksempler. Håndboken har en grundig norsk vinkling, inkludert nytt om krigsforbrytelser. Den blir nok neppe lest fra perm til perm av mange, men heller kapittel- og emnevis etter behov. Boken kan nok leses også som en innføring i militær folkerett, men den er etter mitt skjønn ikke skrevet med dette for øye. Boken har ingen fotografier, tegninger eller andre illustrasjoner. Bak denne håndboken ligger nær 30 års målrettet arbeid. Det Dahl skriver, kan en stole på. Dette er solid håndverk. Terje Lund Norsk innsats i D-dagen markert. – 64 år etter de historiske kampene i 1944 kjemper vi fortsatt hardt for freden. Vår frihet er ikke gratis, sa forsvarsattaché, kommandør Per Svartefoss da han sammen med ordfører Jean-Francoas Le Querler la ned blomster på det norske minnesmerket i Villons-les-Buissons. Minnesmerket er reist på det stedet hvor norske «Spitfire» jagerfly ble stasjonert i forbindelse med den allierte landgangen i Normandie i 1944. Også ved det norske minnesmerket i Hermanville ble det lagt ned blomster. Dette monumentet er ble avduket av kong Harald i 2004 og er en kopi av «Orlogsgasten» i Oslo. (ee) SPØKELSESFLY: Her på gressletten står fem av albatrossene. I tillegg finnes to fly til på flyplassen Elefsis. Kung-Fu Panda Animasjon/Komedie USA United International Pictures Prod: 2008 Spilletid: 1t 35m. ∞ omtale Klassisk oppskrift Den overvektige, trøstespisende pandaen Po jobber som nudelservitør. Familien har vært nudelfolk i generasjoner. Imidlertid dagdrømmer Po om å bli bejublet kung fu-kriger lik sine idoler på kung fu-skolen oppe i fjellene. En dag får den gamle kung fumester et drømmesyn om at ondingen med stor o – en farlig kriger – vil angripe den fredelige landsbyen. En kung-fu-helt må derfor utpekes og trenes til å hamle opp med trusselen, hjulpet av et hemmelig superknep for den ene innvidde. år blir vi nødt til å vrake dem uansett. Men siden dette er militært materiell, kan jeg jo ikke bare gi dem til hvem som helst, sier den greske skvadronsjefen. Våpenhjelp. Ifølge major Anders Utgård, som er sjef for Luftforsvarsmuseet i Bodø, ble 12 av totalt 16 albatrosser gitt til Hellas som bistand fra norske myndigheter. Det norske luftforsvaret fikk dem i 1961 som en del av våpenhjelpen fra USA. Flystasjonen på Andøya ble deretter opprettet, beliggenheten ved havet lengst nord var nødvendig fordi albatrossene hadde kort rekkevidde og patruljeområdet omfattet den nordlige delen av Norge. I 1969 ble Orion- flyene anskaffet, da hadde vi ikke bruk for albatrossene lenger og de ble dermed overført til Hellas. Tilsvarende ble også Starfighter-fly gitt til Tyrkia. Siden Albatross-flyene ble gitt til Norge som våpenhjelp fra USA, kunne vi ikke selge dem videre. Derfor fikk Hellas dem som våpenhjelp. For dyrt. Utgård sier det ikke er aktuelt å hente Albatross-flyene tilbake til Norge. – Vi kunne for så vidt tenkt oss å ha ett av dem på museet. Men vi har ikke økonomisk mulighet eller plass, hverken i Bodø eller i flysamlingen på Gardermoen. Man må huske på at dette er svære fly som trenger mye plass. Bare «HER STÅR DE BARE OG RUSTER» Miltiadis Vamvakas transporten fra Hellas, med båt, ville kostet oss en halv million kroner, opplyser Utgård. Han var selv i Hellas for tre år siden for å se på albatrossene. Også andre norske flyentusiaster har forsøkt å få flyene hjem. Men slik det ser ut nå, har Albatross-flyene fått sitt siste hvilested i Hellas. I ATHEN: GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Du må ikke være Einstein for å skjønne hvor dette bærer av sted. Som vanen er i animasjonsfilmer for barn er budskapet ganske planke: Du må tenke selv og tro på deg selv. Den disneyske arv henger stadig over animasjonsbransjen. Malen er fulgt til punkt og prikke, mennesker plasseres i dyrekropper. Vi identifiserer oss med hovedfigurens dilemma: Han vil bryte ut, men er redd for å såre sin far. Vil han satse? Bildene er perfekte. Ja, filmen er akkurat så polert som denne industrien kan få til. Det er illustrerende i så måte at vold, som kampsport faktisk er, formidles som en vakker dans og de ellers så detaljfikserte animatørene har ikke tatt med en dråpe blod. Og om figurer, handling og dermed budskap mangler den helt store dybden, så har filmen mye humor og er pen å se på. Og det skulle holde i 1 time og 35 minutter. ROBIN RØKKE JOHANSEN [email protected] F JULI/AUGUST 2008 65 Tyskland F nr. 4/07 Belgia F-nr 3/06 Bulgaria F-nr 4/08 Canada F-nr 10/07 Danmark F-nr 10/06 Spania F-nr 5/06 Estland F-nr 11/06 USA F-nr 9/06 Frankrike F-nr 7/8/07 Hellas F nr 6/08 Ungarn F-nr 3/07 Island F-nr 6/07 Italia F-nr 7/8/06 Latvia F-nr 4/06 Litauen F nr 12/07 REISEEKSPERT JENS A. RIISNÆS HAR PLUKKET UT SINE FAVORITTER: Natos fem beste Berlin „ Foto: KAI NYGAARD Praha Dette må være verdens vakreste hovedstad. Den ble heller ikke skadet i særlig stor grad under andre verdenskrig. Praha er gammel og rik, og det skyldes først og fremst at den forble uskadet – selv om det også her var dramatisk under andre verdenskrig. Da tenker jeg på attentatet mot Reinhard Heydrich – som ble kalt «det blonde udyret» og var sentral i planleggingen av holocaust. Det var i 1942. Heydrich ble drept av en granat og attentatmennene forskanset seg i kryptene under den gresk-ortodokse kirken St. Kirill-OMetodus. Til slutt tok de livet sitt med sine to siste kuler – rett før nazistene fant dem. Men det er en historie de færreste vet om. „ Tallinn Bonn, som var hovedstad i det gamle Vest-Tyskland, hadde ikke vært på min topp-fem-liste. Berlin derimot er noe helt annet: en helt unik by – og vår tids mest politisk pregede hovedstad. Jeg har mange minner derfra. Jeg reiste jo før muren falt også – og jeg husker godt følelsen av å passere Checkpoint Charlie – å reise inn bak muren og inn i det kommunistiske Øst-Europa. Berlin er fortsatt en spesiell by – selv om mange skulle ønsket at det var mer igjen av muren. Jeg synes nå det er bra at den er borte, jeg. Det er en vakker by som minner deg om den kalde krigens virkelighet. Bytipset: Ta turen til «Museum Am Checkpoint Charlie» hvor grenseovergangen mellom den amerikanske og den sovjetiske sektoren av Berlin lå. Der står noen av de gamle kontrollpostene som minnesmerker. Bytipset: Besøk kirken hvor attentatmennene gjemte seg. Rett ved ligger et av byens berømte ølbuler – U Fleku – har brygget det samme ølet siden 1499. Foto: ERLING EIKLI „ Foto: OLE KÅRE EIDE Budapest Dette er en flott by – vakker, men på en annen måte enn Praha. På den ene siden av elven har du Buda, med sine tyrkiske bad. Budapest var jo i mange år okkupert av tyrkerne. På den andre siden av syv vakre broer ligger Pest, med sin sjarmerende gågate, Vaci Utca – og minnesmerker etter opprøret i 1956. Jeg velger meg favorittbyer fordi de betyr noe for meg: Budapest er en slik by. Jeg var åtte år under opprøret – og husker jeg leste om det i avisene. I tillegg kom det mange ungarske flyktninger til Norge. Det gjorde sterkt inntrykk. Ungarn ba om hjelp, men Vesten kunne ikke gjøre noe. Og jeg, og sikkert mange med meg, får flashback til 1956 når jeg besøker Budapest. Bytipset: Ta turen til et tyrkisk bad hvis været er dårlig. Dersom sola skinner, er utendørsbadet Széchenyi på Pest-siden av Donau uslåelig. Det ser ut som et palass. – Hvis Istanbul fortsatt hadde vært hovedstaden i Tyrkia, ville den vært selvskreven på listen, sier Riisnæs. F har de siste to og et halvt årene besøkt 25 av Natos 26 hovedsteder. Den siste – Luxembourg – presenterer vi i septemberutgaven. Men til dette nummeret har vi utfordret reiseekspert Jens A. Riisnæs, NRKs reiseguru til å velge 66 JULI/AUGUST 2008 F ut sine fem favoritter. Han har tidligere besøkt samtlige 25. – Jeg har prøvd å styre unna de selvsagte valgene, sier han. Imperiehovedstader som London, Paris og Roma utelukkes derfor. „ Jeg kunne valgt Riga og Vilnius også, de er like fine alle de baltiske hovedstedene, men valget faller til slutt på Tallinn. Visste du at Tallinn egentlig betyr Danskeborgen? Det var danske riddere – på korstog, ledet av kong Valdemar, som erobret byen en gang på 1200-tallet. Så ble den svensk og siden russisk. Men den har også vært tysk – gamlebyen, på toppen av Tallinn, er gammel hansaby. Tallinn er et eneste stort stykke militær historie, og det er mange som har slåss om henne. Det som gjør byen så fin, er at den stort sett er blitt bevart – og sluppet unna de store skadene. Og så er det jo spennende å være i en by som i så mange år var del av Sovjetunionen. Bytipset: Gamlebyen selv. Foto: OLE KÅRE EIDE – De er så storslagne at de slår knock-out på resten i bare størrelse, sier han. Ikke plass til alle. Favoritten Istanbul får heller ikke være med, i 1923 ble Ankara hovedstad i Tyrkia. Og Ankara er, ifølge Riisnæs, til sammenligning svært kjedelig. – Hva er det som gjør Istanbul så spennende? „ Nederland Luxembourg Norge F nr 1/2/08 F-nr 12/06 Polen F-nr 6/06 Portugal F nr 11/07 Romania F nr 5/08 Storbritannia F-nr 1/2/06 Slovakia F-nr 1/2/07 Slovenia F-nr 5/07 Tsjekkia F-nr 9/07 Tyrkia F-nr 3/08 hovedsteder kultur reise Svar på 5 spørsmål, og du kan vinne en reisesjekk på 5000 kr fra VIA Travel! VIA Travel er Forsvarets samarbeidspartner på reiser. Send oss svaret på de fem spørsmålene før 15. august, og du deltar i konkurransen om å vinne en reisesjekk på 5000 kroner fra VIA Travel. Postadressen er: F - Forsvarets forum, Oslo mil/ Akershus, 0015 Oslo. E-post kan du sende til: [email protected] Vinnerne blir gjort kjent i neste nummer av F. Lisboa „ I 1755 ble Lisboa fullstendig ødelagt – først av tre jordskjelv, så av en voldsom tsunami og brann. Likevel er det blitt en veldig vakker by, med to flotte topper. Men hovedårsaken til at jeg velger Lisboa, og som jeg tror vil være av interesse for militært interesserte lesere, er noe som skjedde på begynnelsen av 1500-tallet, den gang venetianerne styrte krydderhandelen fra Asia. Det ville den unge prinsen Henrik gjøre noe med – han satte for seg å finne sjøveien til Asia. Han døde før de fant veien rundt Kapp det Gode Håp, men bidro likevel sterkt til å forskyve maktbalansen på 1500-tallet – fra det Østre middelhav til – 2700 års historie – og mer enn 1000 år som imperiehovedstad. Det er en fantastisk opplevelse å seile gjennom Bosporosstredet – inn og ut av Svartehavet. Og det er det mange nordmenn som har gjort, deriblant Harald Hardråde og Sigurd Jorsalfare, sier han, og forteller om det mektige gyldne horn, om et imponerende forsvarsmuseum og de kraftigste forsvarsmurene i Europa. Foto: ARNE FLAATEN Atlanterhavet. Portugiserne var eventyrlystne, og det var jo i jakten på veien til Afrika at de oppdaget Brasil – de seilte lenger ut på Atlanterhavet på leting etter mer vind og støtte i stedet på land på den andre siden. Pengene rant inn – og rikdommer strømmet til Lisboa – og vi kan bare spekulere på hvor flott byen hadde vært hvis det ikke hadde vært for jordskjelvene. Bytipset: Ta turen til Sjøfartsmuseet, et lite stykke sør for Lisboa. Der ligger også eventyreren Vasco Da Gama i sin krypt, mannen som fullførte prins Henriks drøm: Å finne sjøveien til Asia. – Porten som Harald Hardråde passerte gjennom på 1000-tallet, står der fortsatt, forteller han. Amsterdam og Madrid er andre favoritter han ikke finner plass til på sin topp-fem-liste. – Men hvis du drar til Amsterdam, må du få med deg replikaen av en Ostindiafarer på Sjøfartsmuseet – et skip som var så påkostet og velutstyrt at det kunne gått som både krigsskip og handelsskip. Amsterdam er nemlig mer enn bare Rembrandt og Van Gogh, sier han. Storbytips. Riisnæs oppfordrer reiselystne til å kjøpe guidebok – selv foretrekker han Rough Guide-serien. – Guidebok er viktig fordi du får en beskrivelse av et lands historie. Den må du også ha for å kunne forstå hovedstaden, sier han. 1. Gamlebyen i Tallinn er delt i to: øvre by og nedre by. Hva kalles øvre by? 2. Hva het den portugisiske diktatoren som overga seg i 1974? 3. Hva het den ungarske opprørsministeren fra 1956? 4. På hvilken side av muren i Berlin lå Brandenburger Tor? 5. Hvor mange år tok det å bygge Vituskatedralen i Praha? Riktige svar i nr. 6: 1. Zevs 2. 1967-1974 3. Pireus 4. 2004 5. 1458 I forrige F trykket vi ved en feiltagelse svarene bak spørsmålene. Det er derfor ikke trukket ut noen vinner. Lykke til med spørsmålene i denne utgaven. Riisnæs foretrekker selv å bo sentralt når han besøker storbyer, helst i et litt gammeldags hotell – og gjerne familiedrevet. – Tenk ikke teknisk kvalitet, tenk heller beliggenhet, du skal ikke tilbringe tiden på hotellet når du besøker en storby. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F JULI/AUGUST 2008 67 Marshall-statue på kaia miks ∞ STÅR STØTT: Marshall-statuen står på festningens nordre kai. Bildet er fra åpningen. Foto: ARNE FLAATEN. 55 år etter at han kom til Oslo for motta Nobels fredspris, ble en egen Marshallstatue reist på Akershus festning. Avdukingen fant sted mandag 16. juni – utenriksminister Jonas Gahr Støre deltok. George C. Marshall (18801959) var USAs utenriksminister etter andre verdenskrig og stod bak Marshallplanen i 1947, som skulle få Europa på fote igjen etter krigens ødeleggelser. Han var den første yrkessoldat som ble tildelt fredsprisen. Barneinvasjon Omtrent 25 000 besøkte barnefestivalen på Akershus festning. NEDSPENNES: Bjørnar Pedersen skrur spenningen ned fra 40 000 til null volt. Foto: TORBJØRN LØVLAND ∞ Stengte radar i Sørreisa Den pensjonerte kapteinen Bjørnar Pedersen (60) fikk æren av å skru av luftradaren i Sørreisa – en radar som har snurret og gått siden januar 1962. Etter at Sindre II på Senja ble satt i drift for halvannet år siden, er det ikke lenger nødvendig å ha eget radarhode i Sørreisa. To av de tre radomene på fjellet Høggumpen i Sørreisa skal rives. Den tredje blir stående med sambandsutstyr, så den vil fortsatt være et landemerke for dem som nærmer seg Bardufoss luftveien. Og for bemanninga på CRC Sørreisa får nedstengningen ingen betydning. – Radaren har vært svært pålitelig. De siste årene har den nærmest gått uten vedlikehold. Svære hydrauliske pumper og et digert kulelager fra 1962 bærer den mange tonn tunge konstruksjonen, sier Pedersen, som har som pensjonistjobb å være med på rivinga av radaren. Trolig blir den demontert og fraktet ned stykkvis og delt samme veien som den kom opp på det 1024 meter høye fjellet – via trallebanen i fjellet. Det er antydet at demonteringen av radaranlegget vil koste mange millioner kroner. 68 TORBJØRN LØVLAND [email protected] JULI/AUGUST 2008 F Med aktiviteter og konserter skulle festivalen, som fant sted i månedsskiftet mai/juni, inspirere barna ved å være et «kunstnerisk bibliotek». Barna fikk blant annet prøvd seg på tindebestigning (bildet) med Den Norske Turistforening, en av organisasjonene som beleiret området. Festivalen gikk relativt skadefritt for seg. – Det eneste var at et barn ble bitt av en gris, forteller en fornøyd barnegeneral, Tage Krogsrud. Han skryter av festningsområdet som denne helgen også bød de besøkende på knallvær. – Jeg har laget barnefestival mange steder, i 20 år – men dette er det flotteste stedet. En oase i sentrum, sier barnegeneralen. Oasen hadde også besøk av næringslivsaktører som formidlet sine respektive budskap. – Du får ikke til dette uten næringslivet. Gruppebilletten koster 500 kroner for en helg, det er veldig billig. Det kunne vi ikke gjort uten Forsvaret og næringslivet, sier barnegeneralen. ROBIN RØKKE JOHANSEN [email protected] OASEN: På barnefestival på Akershus festning fikk noen av de 25000 fremmøtte prøve seg i klatreveggen. 19-åring ble russisk tolk Korporal Hans Herman Tjønn snakker russisk flytende, etter å ha bodd sju år i Moskva. Han ble derfor et populært intervjuobjekt for russiske medier da det i begynnelsen av juni var felles grenseøvelse i Sør-Varanger (GSV). – Det er ikke ofte jeg opptrer som tolk, men det var artig å hjelpe til. Jeg er vel den eneste grensejegeren som kan russisk, sier 19-åringen. Han har ikke tjenestegjort ute på grensen, men sittet inne i operasjonsrommet på GSV, på sambands- avdelingen, hvor kunnskaper i russisk kommer godt med. Selv om kontakten mellom russere og nordmenn er tettere enn på lenge, er språkbarrieren fortsatt stor. Når delegasjoner møtes, stiller de med tolker. Og en ekstra oversetter er alltid kjærkomment. – Russiske journalister ville gjerne vite hvorfor jeg kunne russisk og litt om tjenesten på GSV. Jeg skal nå studere jus i Bergen og håper senere på en jobb hvor jeg får bruk for russiskkunnskapene, sier den dimmeklare korporalen. TORBJØRN LØVLAND [email protected] På hvilken side kan du lese om landskonferansen på Oscarsborg? ? ∞ POPULÆR PÅ GRENSA: Korporal Hans Herman Tjønn intervjues av russiske medier. Foto: TORBJØRN LØVLAND. Gulljubilanten Send ditt svar til konkurranser @fofo.no Svarfrist: 15. august. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flaxlodd. Løsning i nr. 6: Side 31. Vinner av 15 Flax-lodd: Håkan Essung, Asker. Maler Kystvakten blå Sortland kalles den blå byen. Det vil også kystvaktbasen i nord være med å markere. – Det var kunstneren Bjørn Elvenes som lanserte ideen til den blå byen for ti år siden for å skape identitet. Mange hus har fått blå farge, og nå følger Kystvaktskvadron Nord opp. Bygningene våre er fra tidlig på åttitallet, så det er uansett på tide med nye malingsstrøk, sier stasjonsoffiseren på Sortland, orlogskaptein Einar Endresen. I Vesterålen får man gode råd og kraftige rabatter på blåfargene, så overgangen fra de mer typiske landbruksfargene til marinens kulør blir ikke spesielt kostbar. Dessuten tas overgangen over tre år: I fjor ble en stor garasje blå, i sommer tas et stort lager og messa. Resten av basen følger neste år. – Noen har rynket på brynene, men jeg synes vi får et mer maritimt preg, sier Endresen, og viser oss bilder av de forskjellige bygningene, med datakolorerte blåtoner. Mona Dahl har ansvaret for blåfargene i den kommunale kulturetaten. Hun sier det er veldig positivt BLÅ BASE: Rait Olesk fra Estland maler, og stasjonsoffiser Einar Endresen er glad for at kystvaktbasen blir blå. Foto: TORBJØRN LØVLAND. ∞ at også Kystvakten blir blå. Basen ligger litt utenfor den definerte kjernesonen hvor en fargeplan nå utarbeides, men er samtidig veldig dominerende når du kommer over Sortlandsbrua. – Alle bygg må ikke males blå, men det må velges farger som står til blått i framtiden. Vi bruker en varm og en kald palett med ulike nyanser og egne kontrastfarger. Ekte marineblått inngår ikke i planen, sier Dahl, som anslår at minst hvert tredje bygg i sentrum nå har blåtone. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Foto: PRIVAT Fløy til show i veteranfly. Da Bodø arrangerte flystevne, inviterte stiftelsen Dakota Norway interesserte til å dra dit med veteranflyet Dakota DC-3: fra Torp utenfor Sandefjord og langs norskekysten, i lav høyde. Svein-Ivar Pedersen, som deltok på turen og selv er flyentusiast, beskriver turen som en nostalgisk opplevelse. Det er en gjeng entusiaster som holder det gamle flyet i drift – som det eneste veteranpassasjerflyet i Norge. Og hver onsdag ettermiddag tar de med interesserte på flytur over Vestfold. 17 år gammel begynte Svein Salthe som kontoraspirant i Forsvaret. I dag leder 67-åringen den grafiske avdelingen til den regionale støttefunksjonen til Base Viken. Kontorplass: Sessvollmoen. 50 år har gått siden han søkte aspirantplass på Vatneleiren i hjembyen Sandnes. – Jeg har vært gjennom mange omorganiseringer, forteller han. Den mest alvorlige var i 1996 – da ble Vatneleiren lagt ned, og Salthe vurderte å forlate Forsvaret. I stedet pakket familien koffertene, kona sa opp jobben, de solgte huset og flyttet til Østlandet. – Savner du flate Jæren? – Nei, vi er jo hjemme en gang i blant, men trives godt på Sessvollmoen. Og så er vi glade i å gå på ski, sier han. Også kona jobber i Forsvaret. – Er det store forskjeller på Forsvaret anno 1958 og i dag? – Det var mye mer autoritært den gang – du måtte stå i rett ved pulten din når sjefen kom inn, humrer han. – Og så har det vært en kjempestor utvikling innenfor data. I gamle dager trykket vi med stensilmaskiner. Nå går alt digitalt. – Hvor lenge blir du værende? – Jeg skal i alle fall ikke slutte i år, sier 67-åringen, som snart går løs på sitt 51. år i Forsvaret. OLE KÅRE EIDE [email protected] F JULI/AUGUST 2008 69 ordgolf Løsning i forrige nr: HÅND-hAnd-haLd-halL-Ball Vinner av 15 Flax-lodd: Bente Guldbrandsen, Stavanger. hva er dette? En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller brevpost til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. august. Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Forrige bilde viste primus. Vinner av 15 Flaxlodd: Erlend Skraastad, Kongsberg Månedens oppgave er ordet BANE som skal bli til ordet HUGG. Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller brevpost til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. august. x-ord VINN FLAXLODD! Klovn Norsk konsern Mobilnett Lineære Den norske forfatterforening Klokke Er du? (sosiolekt) Nato-land Park Elv (it.) Løsningssetningene i kryssord nummer 6 var: «Kongeskipet Norge ble overrakt kong Haakon for seksti år siden og befal og vernepliktige utgjør hele besetningen» Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Anne-Lise Husebø, Oslo 2. premie (10 Flax-lodd) Eilert M. Eriksen, Myking 3. premie (5 Flax-lodd) Anne Kjæmpenes, Harstad Send riktig løsningsord til [email protected] eller brevpost til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 15. august. Lykke til! Karakter Overta Jøkler Redskap Prøysensk jordmor Forsvinne Solid Forsikr.- Desserten selskap Skrev ut Org. Floden Etablert Perioden Seine Donere Kroppsdel Rikelig Frø Artikkel Elv Fadder Vind Menings- Forelder gransker Dyr (fl.) Nett Flatemål Flire Data m.m. Voll Smerte Tittel Adv. Moderne Redskap Forsørgerne Reisedokument Åte Vade Område Blåfarge Sam- Paling rti Ikke vått Periode Ukjent Fiende Plate Tøm 70 ADRESSE: NAVN: Pi JULI/AUGUST 2008 F Helgen I stykker Tall Befalsskole Fryse Ugress 0,1 liter Epidemistart Ytre Inni Artikkel Dumt hodebry Sport Fra hvilket land kommer popstjernen Amy Winehouse? Hvilken norsk forfatter har skrevet manuskriptet til filmen «Valhalla Rising»? Hvilket år deltok Norge sist i et sluttspill i fotball for menn? Hvilket år ble det sist avholdt et OL i Asia? Forsvaret Litteratur Hvem skrev «Trost i taklampa»? Hva heter Jo Nesbøs siste roman? Hvilket oppdrag fikk HV-07 10. juni i år? Hvilken grad har hæroffiseren Truls Kongssund? Geografi Hvor er Beirut hovedstad? Hvilken vestlandskommune fikk i fjor oppføre Knut Steens omstridte statue av Kong Olav? Finalen Nevn fire av verdens sju opprinnelige underverker. I fjor ble sju nye underverker plukket ut. Nevn fire av disse sju. ∞ ∞ ∞ SVAR premienøtta Film og musikk: 1 stjerne: Storbritannia (England). 2 stjerner: Roy Jacobsen. Litteratur: 1 stjerne: Alf Prøysen. 2 stjerner: «Hodejegerne». Geografi: 1 stjerne: Libanon. 2 stjerner: Gulen. Sport: 1 stjerne: I 2000 (EM i Belgia/Nederland). 2 stjerner: I 1998 (vinter-OL i Nagano). Forsvaret: 1 stjerne: Slukkingen av skogbrannen på Sørlandet. 2 stjerner: Major. Finalen: 3 stjerner: Pyramidene i Giza, Babylons hengende hager, Zevs-statuen i Olympia, Artemis-tempelet i Efesos, mausoleet i Halikarnossos, kolossen på Rhodos og fyrtårnet på Faros (Alexandria). 3 stjerner: Den kinesiske mur, pyramiden Cichen Itza i Mexico, Kristus-statuen i Rio de Janeiro, oldtidsbyen Petra i Jordan, Colosseum i Roma, Taj Mahal i India og Machu Picchu i Peru. Film og musikk Hvilken uoffisiell tittel var det Warren Buffet ble tildelt 11. februar i år? Løsningen sendes til [email protected] eller F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 15. august. Løsning i nr. 6: ETA har som hovedmål å gjøre Baskerland til en selvstendig stat. Vinner av 15 Flax-lodd er: Terje Bernt Norstrand, Lom. ? bobla ? «Vi fant ikke nåla i høystakken» Vinner av 15 Flax-lodd: Tove Hansen, Nordkisa. Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du kan vinne 15 Flax-lodd. Løsningen sendes til [email protected] eller F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Send oss ditt forslag innen 15. august. finn fem feil Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre. Send løsningen til [email protected] eller brevpost til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. august. Vinner av 15 Flax-lodd: Jan-Erik Krogstad, Rygge Flystasjon. F JULI/AUGUST 2008 71 annonse 72 JULI/AUGUST 2008 F Aktuelt fra Forsvaret ∞ ∞ ∞ ∞ På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Reportasjene er skrevet av Fs journalister, det øvrige stoffet (på grå bakgrunn) kommer fra de respektive grenene og avdelingenes informasjonsavdelinger. HÆR 74 Adgang forbudt langs grensa 76 Hærens framtid bygges nå HV SJØ Mot i brøstet 78 Seglar sin eigen sjø 80 Haukenes siste reise 81 Kommentar: Riktig utvikling For første gang sender Heimevernet et eget militært observasjonsteam til Afghanistan. 86 Luftforsvaret LUFT 82 Dype drønn på Andøya 84 Trente på å takle trusler 85 «Bare en tekniker» «Hvis FN og Nato lykkes, vil behovet for militære avdelinger bli ytterligere redusert i tiden som kommer» her & nå HÆR HV 88 Første trening med ny rifle Generalmajor Robert Mood 77 FLO 90 Slik blir nye Hercules 92 Stiller med blink «Hvis noen tror det bare er om å gjøre å ha flest mulig mann «bak riflene», så har de misforstått» Generalmajor Trond R. Karlsen her & nå FLO 93 FOHK 94 Evakuerte med SAS-fly 95 Kommentar: Høy beredskap i dypet Fellesstaben FELLESSTABEN 96 Møt den nye fellessjefen F JULI/AUGUST 2008 73 ∞ ∞ ∞ – Forbilde for yngre befal ∞ ∞ ∞ ∞ Veien videre ∞ ∞ ∞ Fremtidens hær bygges nå HÆR AKTUELT FRA HÆREN VOKTER GR E På Holmfoss ligger en forlatt gummibåt. Noen har krysset grensa mellom Russland og Norge. – Det skal være veldig vanskelig å komme usett over grensa. Vi har en kombinasjon av øyne og tekniske sensorer og bruker hund for å spore opp dem som måtte komme over, sier korporal Raymond Forbord. Han er til daglig patruljefører på Svanvik grensestasjon sør for Kirkenes. Der er den brede Pasvikelva en naturlig grensebarriere. God til å snuse. Under en felles øvelse med russiske grensevakter i begynnelsen av juni, ble det brukt militære hundeekvipasjer. Og hundesnuten beviste sin fortreffelighet ganske kjapt da den ble satt i land på 74 JULI/AUGUST 2008 F Holmfoss, hvor den russiske inntrengeren hadde forlatt gummibåten sin. Først tok tispa Enja og hundefører Siri Drange sporet på elvebredden. De fastslo fluktretningen. Så tok en annen patrulje med hund oppstilling lenger fram i fluktruten og pågrep den fremmede etter noen kjappe minutters springmarsj. Til sammen tok det en knapp halvtime. – Vi trener en del på å pågripe folk, så vi vet hva vi gjør. Det er lettere å følge sporet på grusvei enn asfalt. I terrenget kan en god hund følge et spor som er et døgn gammelt, men det optimale er å spore de tre-fire første timene, forklarer hundefører «I TERRENGET KAN EN GOD HUND FØLGE ET SPOR SOM ER ET DØGN GAMMELT» EINAR STADHEIM, HUNDEFØRER Einar Stadheim. Det var hans schæfer Prom som la ned inntrengeren. Stram regi. Grenseøvelsen gikk over to dager med grensekommisærene og andre militære gjester til stede, samt et tallrikt pressekorps. Noen få norske vernepliktige fikk også være med og bivåne en tilsvarende øvelse på russisk side av Pasvikelva. Der spilte en norsk offiser inntrenger. – Dette er like mye demonstrasjon som øvelse, for regien er stram. Den blir ikke mindre viktig av den grunn. Våre grensejegere er per definisjon ikke profesjonelle, men holdningene våre er det. Fire mannskaper opptrer sammen i patruljer – uten befal. Langs grensa ferdes ikke mye folk, så fremmed aktivitet oppdages fort. Vi prioriterer områder hvor trusselen synes høyest, av- hengig av vær og årstid. En slik samøvelse med russerne bygger under et godt samarbeid, og nå varsler vi hverandre hvis det er signaler om at noen prøver å ta seg over på ulovlig vis, forteller grensekompanisjefen – kaptein Stian Sørensen. Uten rutiner. 113 516 personer krysset lovlig fra Russland til Norge ved grensestasjonen på Storskog i fjor, noen færre dro den andre veien. Og 3000 av dem var tredjelandsborgere som prøver å få asyl i Norden. Russerne stanset i fjor ti personer som prøvde å komme seg vestover på ulovlig vis. For noen år siden omkom en person som prøve å svømme over Pasvikelva. – Vi har et system hvor det er viktig at vi ikke har rutiner – da blir vi også mindre forutsigbare. Og det å vise fram hund, er veldig avskrekkende, understreker korporal Forbord på Svanvik, som ikke tror en inntrenger ville kommet særlig langt selv om han hadde dykkerutstyr. Enklere besøk. Å øve sammen med russerne tilhører sjeldenhetene. Det har vært bare to tilsvarende øvelser siden tusenårsskiftet. Nå tas det sikte på årlige samøvelser over riksgrensa, som også er Schengens yttergrense, forklarer avtroppende garnisonssjef, oberstløytnant Dag Søberg. I etterkant av øvelsen møttes den russiske og norske utenriksministeren på Storskog. De erklærte at det skal bli enklere for naboene i nord å besøke hverandre på lovlig vis. Løsningen kan bli et grenseboerbevis. ∞ ØVELSE: Schæferen Prom legger russeren i bakken, og grensejegerne kan geleide ham bort. ∞ R ENSA med hund og patrulje SPORHUND: Korporal Siri Drange og tispa Enja fant raskt sporet. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F JULI/AUGUST 2008 75 nyttig fra Hæren – Forbilde for yngre befal Hæren har nylig delt ut nye priser for respekt, ansvar og mot. Les hvorfor. Sersjant Morten Bogaard (21) i Garden har fått Hærens respektpris. – Gjennom sin sterke og klare ledelse bidrar sersjant Morten Bogaard til at Garden er en effektiv og oppdragsløsende av- deling, samt at gardistene får en meningsfull tjeneste. Han mottar prisen fordi han gjennom den respekten han både gir og får er et forbilde for yngre befal i Hæren og Forsvaret, sa generalinspektø- ren for Hæren, generalmajor Robert Mood under seremonien. Bogaard ble nominert til prisen av sine egne soldater i det femte gardekompaniets kommandoplasstropp i Hans Majestets Kongens Garde. – Det betyr veldig mye for meg at jeg ble nominert av mine egne. Det er gøy at Hæren viser at de også setter pris på Må takle mediepress Før de reiser ut i internasjonale operasjoner, får offiserer trening i å håndtere medier. Derfor har oppsetningsperioden for den nye kontingentstaben til oberst Ivar Halset også hatt solide innslag av medieutfordringer i vid forstand, slik en rekke oppsetninger tidligere også har hatt. Det er informasjonsavdelingen i Hærens styrker som kjører medietrening og –briefer på personell som er under oppsetning til operasjoner i utlandet. Hensikten er å sikre at de som reiser ut i et misjonsområde ikke havner i situasjoner som fortoner seg som en stor overraskelse. Under øvelse MeS på Bardufoss nylig ble den påtroppende NCC-staben utfordret på å håndtere ulike media med utspekulerte spørsmål om alt fra omkomne i kamp til Afghanistans narkotikautfordring. Spørsmål det absolutt ikke lønner seg å stille uforberedt til. Målet er økt trygghet for den enkelte dersom en medieopptreden skulle bli aktuelt, samt større forståelse i hele avdelingen for medias arbeidsmåter, behov og ønsker. Medietreningen som personellet «utsettes for» inneholder også momenter for å trene stabens interne rutiner i forbindelse med mediesaker. Oberst Ivar Halset sier treningen har vært meget nyttig og ikke minst relevant i forhold til de utfordringer han og staben vil kunne møte når de i sommer overtar ansvaret i Mazar-eSharif. – For det første er treningen foran kamera og kjennskap til media viktig. For det andre er bevisstgjøringen omkring vanskelige temaer kjempeviktig. Det er svært nyttig å bli utfordret på disse temaene, sier Halset. JAN HARALD TOMASSEN Foto: HÆRENS STYRKER MEDIEPRESS: Offiserer som skal til Afghanistan blir trent i å håndtere pågående medier. 76 JULI/AUGUST 2008 F Fremtidens hær b Prosjekt «Hær 2012» er i gang. Hovedutfordringen blir å omsette teorien i Langtidsproposisjonen til praksis. – Presentasjonen viste på en god måte både dybden og bredden i diskusjonene rundt «Hær 2012». Den felles forståelsen som nå er etablert, er vesentlig for at det videre arbeidet skal kunne skje med en åpen og god tone. Medinnflytelse er vektlagt, forklarer leder av prosjektet oberst Leif Petter Sommerseth. På et arbeidsmøte i mai fikk sentrale aktører i Hæren presentert hvordan man best kan løse de utfordringene man står overfor. Deltakerne ble delt inn i grupper der Hærens problemer og utfordringer og mulige løsninger ble diskutert. – Ved at alle deler av Hæren sitter sammen kommer synspunkter fra hele Hæren til overflaten. De kan deretter vurderes opp mot hverandre på en inkluderende måte som bidrar til felles forståelse om situasjonen nå og om mulige løsninger i fremtiden, sa oberst Sommerseth. God prosess. Sjef for Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok), brigader Barthold Hals, var godt fornøyd med møtet. – «Hær 2012» gir Hæren mulighet til å skape felles grunnlag og forståelse for her & nå oss som nettopp har startet en militær karriere, forteller Bogaard. Ansvar. Pål Remi Westrum fra Elverum ble tildelt Hærens ansvarspris for 2008. Han fikk prisen for det arbeidet han har gjort som hovedansvarlig for Forsvarets oppfølging av familien til Kristoffer Sørlie Jørgensen som ble drept i Afghanistan. – Han viste, og viser, stor omsorg For mer informasjon se for medmennesker i en tung tid. Få vet hva en slik rolle innebærer. Få vet hva den betyr for den som trenger støtten. Det er en meget krevende og komplisert oppgave, sa Robert Mood som begrunnelse for at Westrum fikk prisen. Mot. Prisen for Mot ble tildelt en avdelingssjef i Hærens jegerkommando. JON FREDRIK OLSEN www.army.mil.no «Hær 2012» DYBDE OG BREDDE: Et nytt prosjekt skal se på hvordan Langtidsproposisjonen kan omsettes i praksis. Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS. I Stortingsproposisjon nr. 48: «Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier» gir retning og ambisjon for Hærens utvikling i perioden frem mot 2012. I Prosjekt «Hærorganisasjon 2012» fikk mandat besluttet i Hærens ledergruppe 10. april i år. Omstillingen dreier seg i hovedsak om endring av ledelse og høyere staber. Bataljonene blir i liten grad berørt. I Proposisjonen sier at generalinspektørene og deres stabsfunksjoner skal organiseres som et underliggende nivå utenfor Forsvarsstaben. r bygges nå hvordan vi skal gjennomføre politiske vedtak. «Hær 2012» har lagt grunnlaget for en meget god forankring og dermed vellykket prosess. Alt ligger nå til rette for at alle i Hæren om ett til to år kan være enige om at vi har hatt en god prosess og fått en optimal struktur og organisasjon innenfor gitte rammer og føringer, sa Hals. Sjef for Hærens styrker, generalmajor Jon B. Lilland, er opptatt av at møtet var en anledning til å evaluere forrige gjennomføring av en langtidsmelding og hente ut erfaringer fra denne langtidsperioden. – Dette er en nyttig diskusjon for å trekke ut læring og hva dette tilsier for ny organisasjon, sa Lilland. Godt rustet. Arbeidsmøtet er en viktig del av planleggingsarbeidet. Beslutningene tas i Forsvarsdepartementet og sendes så videre med forsvarssjefens gjennomføringsdirektiv. – Arbeidet er ikke en forskuttering av disse beslutningene, men en planlegging for de mest aktuelle alternativene slik at Hæren skal være best mulig rustet til å ta de riktige valgene i løpet av høsten 2008, sier Sommerseth. Til høsten skal proposisjonen settes ut i praksis. Det skal være en inkluderende prosess der hele Hæren skal bidra sammen med arbeidstakerorganisasjonene. MARIT RYE RAMBERG HÆR Hæren har planlagt å styrke den norskledede gjenoppbyggingsstyrken (PRT) i Meymaneh med tre forskjellige utgangspunkt, skriver generalmajor Robert Mood. Veien videre Veien frem til den infanterienheten vi nå sender til Meymaneh, ble i for stor grad til mens vi gikk. De formelle grunnlagsdokumenter og intern informasjon holdt ikke tritt. Nedenfra ble man offer for en frustrerende prosess som på overtid utfordret synergien mellom mennesker, utrustning og forventet oppdrag. Slik skal det ikke være. Jeg har gjort det til en prioritert målsetting å gi alle Hærens avdelinger som skal ut på oppdrag, minimum tre måneders effektiv samtrening. Opprinnelig var oppdraget «å stille en avdeling som kunne unnsette PRT-elementer i PRT-ets ansvarsområde (Faryab) og kunne operere sammen med den afghanske hæren i operasjoner langt fra hovedleiren og i flere dager». Dette ble «oversatt» til en mobil avdeling med ildkraft på langt hold, evne til å operere sammen med den afghanske hæren og evne til å lede flystøtte. Enheten kom ikke lenger enn til tegnebrettet da den tyske Forbundsdagen tidlig i februar bestemte at landet skulle overta Nord-regionens utrykningsstyrke. Behovet ble da redusert fra en fullskala utrykningsstyrke til en mindre forsterkning. Dette ble ønsket velkommen på grunn av allerede stramme økonomiske rammer for våre utenlandsoperasjoner. Det nye oppdraget reduserte fokuset på operasjoner med den afghanske hæren, men ble fortsatt oppfattet som at vi måtte ha evne til å unnsette hele Faryab. Vi var nå på 70 soldater, og avdelingen ble satt opp, og treningen startet. Mot slutten av april ble det signalisert at de økonomiske rammene ville bli ytterligere redusert og at avdelingen ikke skulle dimensjoneres for unnsetning i hele Faryab. Dette førte til at avdelingens oppdrag ble redusert til vakt, eskorte og sikring og 48 soldater. Denne avdelingen for vakt, sikring og eskorte, i tillegg til etterretnings-, sambands-, ledelses- og forsyningselementer, vil forsterke PRT-et i Meymaneh fra juli. Det betyr at den norske tilstedeværelsen i leiren øker med totalt 126 soldater. Soldatene er godt oppsatt og meget godt trent til oppdraget. Det er ingen gitt å forutsi hvilke utfordringer vi kommer til å møte i Faryab i tiden som kommer, men profilen på PRT Meymaneh vil nå stemme godt med den overordnede målsettingen om å styrke det sivile preget, parallelt med at vår militære profil reduseres. Når det uventede eller uforutsette skjer, vil alltid den lokale militære sjef måtte vurdere utrustning og treningsstandard på sine avdelinger og bruke de i tråd med sine styrker og svakheter. Hvis FN og Nato lykkes, vil behovet for militære avdelinger bli ytterligere redusert i tiden som kommer. Hvis sikkerhetssituasjonen skulle forverre seg, vil behovet for en robust lokal utrykningsstyrke i Meymaneh kunne bli aktualisert på nytt. ROBERT MOOD GENERALMAJOR GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN F JULI/AUGUST 2008 77 ∞ ∞ ∞ ∞ Kvinnebanden ∞ ∞ ∞ ∞ Riktig utvikling ∞ ∞ ∞ ∞ Haukenes siste reise SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET Kadettar har gått lei dei tradisjonelle rekrutteringsmetodane til Forsvaret. På eige initiativ legg sju kadettar ut på tokt 20. juli i ein innleidd seglbåt. På ei veke skal dei møta mest mogleg ungdom langs sørlandskysten – på ungdomen sine premiss. Kaptein om bord er fenrik Preben Kristiansen. – Me meiner at utdanningsmuligheitene i Sjøforsvaret er underkommunisert, seier kadetten, og får støtte frå tre av medseglarane. Mellom eksamenslesing har dei kartlagt kor «Sjøforsvarets sommarpatrulje» skal gå i hamn. Festivalar blir prioritert, då sjansen for å treffa målgruppa der er stor. – I tillegg brukar me dei ressursane som er i Forsvarets mediesenter. Lokalradio og aviser er også kanalar me tar i bruk, fortel kapteinen om bord. Veit for lite. – Utdanning i Forsvaret er mykje, seier Odd Sveinung Hareide, og fortset: – Eg gjekk fem år i Hæren før eg visste at det fanst økonomiutdanning i Sjøforsvaret. – Når me snakkar med folk som ikkje kjenner til Sjøkrigsskolen, veit dei ikkje om oss, fortel Kristiansen. Han oppdaga utdanningsmoglegheitene i Sjøforsvaret då han såg ein av Sjøkrigsskolen sine seglbåtar på havet. Hareide meiner Forsvaret lyt tenkja lengre enn avisannonsar og tradisjonelle rekrutteringsstands når dei skal nå ungdomen. – Det er viktig at me som tar utdanninga i dag, er ute og snakkar med ungdom, og ikkje ein major frå Hæren. 78 JULI/AUGUST 2008 F Seglar sin Det blir meir uformelt, seier han, og legg til at det blir meir avslappa når dei møter opp i feriemiljøet. – Me treff også foreldre. Dei har framleis stor påverkingskraft, og difor er det viktig å nå ut med bodskapen til dei òg. Ærleg framstilling. Mannskapet skal forklara om korleis kadettlivet utartar seg og gje ærleg og god informasjon om utdanning i Sjøforsvaret og Sjøkrigsskolen. – Me skal ha ein hovudaktivitet for å samla folk rundt båten og standen. Målet er at me blir eit naturleg midt- MARINEAMBASSADØRAR: Kadettane Odd Sveinung Hareide, Preben Kristiansen, Morten Vaage og Eivind August Kavlie-Borge er fire av sju besetningsmedlem på marinen sin sommarpatrulje. Toktet startar 20. juli. ∞ Foto: VIDAR HOPE. punkt i bybildet. Båten i seg sjølv er jo ein stand, i tillegg skal me ha rebusløp for barn på kaien og gjera dei kjende med marinen, held Kristiansen fram. Han ser det som særs viktig at dei kjem seg vekk frå Forsvaret sin eigedom og tenkjer utanfor boksen. – Nedbygginga av Forsvaret får konsekvensen at me er mindre synleg. No er jo heile marinen i Bergen, men det er viktig å nå ut til ungdom i andre byar også. Likar å segle. Difor skal Tønsberg, Oslo, Sandefjord, Kragerø, Risør, Arendal og Kristiansand avleggast ein visitt. Kadett- Slik seglar dei eigen sjø ane brukar ferien sin på prosjektet, men vil bli løna for den ei veke lange arbeidsinnsatsen. – Me er sjømenn som likar å segle. Ein så stor seglbåt krev eit mannskap, og når me er så mange, kan me ta oss tid til kvar enkelt. I tillegg har me interesse av at Sjøforsvaret ikkje må leggje til kai på grunn av mangel på folk. Også me kadettar har eit ansvar, her bidrar me med noko. Kanskje det inspirerer til andre idear, seier Eivind August Kavlie-Borge. Gode søkjartal. I maiutgåva av F uttrykte skipssjef Hans Petter Midttun bekymring for personellsituasjonen i Sjøforsvaret. – Det er tynt med folk i marinen, og me har ikkje personell i alle stillingar, sa han. Etter eit godt rekrutteringsår ser det likevel ut som at marinen vil få betre kår dei neste åra. I høve fjorårets søkjartal har det vore ei auke på nesten 150 personar. Då fristen for felles opptak og seleksjon gjekk ut, hadde 740 personar søkt. – Dette handlar ikkje om å få inn søknader der og då, men å vekke interesse. Målgruppa er i alderen 16 til 24 år. To av oss blei jo interessert i «Sjøforsvarets sommarpatrulje» startar sundag 20. juli og vert avslutta 27. juli. Den planlagde seglingsplanen ser slik ut: I Sundag 20. juli: Tønsberg I Måndag 21. juli: Oslo I Tysdag 22. juli: Sandefjord I Onsdag 23. juli: Kragerø I Torsdag 24. juli: Risør I Fredag 25. juli: Arendal I Laurdag 26. juli: Kristiansand I Sundag 27. juli: Oppskvær og tilbakelevering av båt «ME HAR INTERESSE AV AT SJØFORSVARET IKKJE MÅ LEGGJE TIL KAI PÅ GRUNN AV MANGEL PÅ FOLK» Sjøforsvaret nettopp då me såg ein av sjøkrigsskulen sine seglbåtar, seier Kristiansen. Han legg til at moglegheitene er store i ein kystnasjon som Norge. Berre Kragerø åleine har 40 000 sommargjester. – Alle i Forsvaret er rekrutteringsoffiserar, då gjeld det å klekka ut dei gode ideane. Det vil løna seg på sikt, meiner han. Kadettane har også fått med seg Kystvakten på deler av toktet som startar 20. juli i Tønsberg. EIVIND AUGUST KAVLIEBORGE, KADETT VIDAR HOPE [email protected] F JULI/AUGUST 2008 79 nyttig fra SJØ Farvel til KNM Horten. Med marinesjefen og fregattsjefen til stede ble det i midten av juni halt kommando for aller siste gang på KNM Horten. – Det er alltid vemodig å ta farvel med et fartøy. Likevel markerer denne dagen at vi legger den gamle strukturen bak oss og at vi nå for alvor er ute av vekslingsfeltet, sier kommandør Bjørn Egenberg, sjef for Fregattvåpenet. KNM Horten ble levert til Sjøforsvaret i april 1978. Med 30 års tjeneste er det et relativt ungt fartøy for Fregattvåpenet, hvor fartøyene har hatt en gjennomsnittsalder på nærmere 40 år. KNM Horten ble opprinnelig bygget som forsyningsskip eller logistikkfartøy for missiltorpedobåter og undervannsbåter. Siden har fartøyet blant annet vært kongeskip, assisterende kongeskip, skolefartøy og kommandofartøy for Norwegian Task Group (NorTG). Den siste tiden har KNM Horten spilt en sentral rolle i kursing og klargjøring av besetninger til de nye fregattene i Fridtjof Nansen-klassen. Det har fungert som losjiskip, kontor og blitt benyttet til å bygge og bevare personellkompetanse. KNM Horten overleveres nå til Forsvarets logistikkorganisasjon, som legger fartøyet ut for salg både innenlands og i Nato. Arkivfoto: ARNE FLAATEN KYSTVAKTGASTER: Stine Otterlei, Nikoline Høeg, Ingrid Albrigtsen (foran), Camilla Seljebu og Stine Kavli (bak) bidrar til å få opp kvinneandelen i Kystvakten. Kvinnebanden Stadig flere kvinner søker førstegangstjeneste på båt. Det beskriver skipssjef Kenneth Zachariassen som svært positivt. – Kvinnene står slett ikke tilbake for det guttene presterer. De er faglig meget dyktige og godt motiverte for tjenesten, sier Zachariassen, som er sjef på KV Andenes. Fem kvinner tjenestegjør om bord på fartøyet. Stine Otterlei fra Rong er kokk, Ingrid Albrigtsen fra Tromsø og Camilla Seljebu fra Harstad er sanitetsansvarlige, Stine Kavli fra Oslo er radar- og sonaroperatør, mens Nikoline Høeg fra Stabekk er skriver. De forteller at de trives i Kystvakten og skryter av et godt miljø. – Jeg føler vi er jenter blant guttene og ikke gutter blant guttene. Men vi prøver å holde fnisingen litt for oss selv, sier Otterlei. Anbefaler tjeneste. Sammen med sine kolleger anbefaler hun andre kvinner å vurdere førstegangstjeneste. Året om bord på KV Andenes har vært innholdsrikt med spennende oppgaver som inspeksjon av en russisk tråler, evakuering av en syk fisker og vakre naturopplevelser med både isbjørn og hval, mener de. – Vi har særdeles gode erfaringer med kvinner om bord, og de har ingen problemer med å finne seg til rette i miljøet. En økt kvinneandel bør være det normale, og Kystvakten og Forsvaret kan helt sikkert bli flinkere til å rekruttere, sier Zachariassen. RAGNHILD THOMSEN THORNAM 80 JULI/AUGUST 2008 F SLUTT: Utfasingen av Hauk-klassen betyr slutten på det nåværende MTB-våpenet. Her er Haukenes siste 9. juni ble det strøket kommando på de siste MTB-ene av Hauk-klassen. ∞ SKVADRONSSJEF: Orlogskaptein Kyrre Haugen. Det er snart femti år siden de første norske MTB-ene med stålskrog og dieselmotor ble tatt i bruk. De første fartøyene bar navn som Storm, Brask og Blink. I 1977 overtok så Sjøforsvaret det første av 14 fartøyer i Hauk-klassen. r er Mine destruert i nord. Mandag 9. juni destruerte KNM Måløy en 330 kilo tung mine ved innseilingen til Melkøya utenfor Hammerfest. Minen, som ble lagt ut av tyskerne under annen verdenskrig, ble funnet av minedykkere på bare 25 meters dyp og 200 meter fra fastland, ikke langt fra skipsleden inn til Melkøya. Kapteinløytnant Bjarte Haugsvær, skipssjef på KNM Måløy, forteller at minen utgjorde en risiko for folk i området. – Det skal veldig mye til for at slike miner For mer informasjon se går av. Men siden minen ble funnet såpass grunt og i et område hvor mange båter ferdes, utgjorde den en risiko, spesielt for sportsdykkere og fiskere, forklarer han. Minen ble funnet under to kilometer utenfor Melkøya, hvor det er et mottak for prosessering av naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. – Det er minens beliggenhet som gjør funnet spesielt interessant og aktuelt, sier sjef for 1. mineryddingsskvadron, orlogskaptein Per Arne Bakkeli. her & nå SJØ Tilbakeføringen av Haakonsvern til Sjøforsvaret har vært en suksess, mener kommandør Åsmund Andersen. www.mil.no/sjo Riktig utvikling Etter en tid med vekslende organisasjonstilhørighet ner. I 2006 og 2007 deltok KNM Ravn og KNM Tjeld i FNs første maritime fredsoperasjon, Unifil-operasjonen utenfor Libanon. – Det er et kjent og kjært fartøy som nå forsvinner fra norske farvann. Hauk-klassen har vært innom en hver liten bygd langs norskekysten, og fartøyenes tilstedeværelse vil bli savnet, mener Haugen. De siste utgående fartøyene KNM Ravn og KNM Tjeld var begge del av 22. MTB-skvadron, som ble opprettet i 1959. Skvadronen ble kalt «Ishavsgeriljaen» og var Sjøforsvarets spydspiss i nord under den kalde krigen. Fra 1979 til 2003 hadde skvadronen fast base i Tromsø, og mange i nord har derfor et forhold til MTB-ene. I månedsskiftet mai-juni var fartøyene på et siste tokt i nord. – Vår siste seilas i nord ble benyttet til øvelser innad i skvadronen, patruljering og et siste besøk i en rekke havner, forklarer Haugen. fartøyene på vei inn Oslofjorden. e reise – Hauk-klassen har vært godt egnet til å utføre de operative oppgavene vi er blitt pålagt. Det er vemodig å legge ned den arbeidshesten vi har hatt i mange år, men samtidig er det en naturlig prosess i forhold til militært utstyr og utviklingen, sier orlogskaptein Kyrre Haugen, som ble den siste sjefen for 22. MTB-skvadron. Kjent og kjært. Hauk-klassen har patruljert norskekysten i nærmere 30 år samt tatt del i internasjonale operasjo- Nye fartøy. For å markere slutten på Hauk-klassen, ble også MTB-våpenets årlige familiedag lagt til Bergenhus festning, med mottakelse i Haakonshallen for matroser, befal og inviterte gjester. Det siste året har 22. MTB-skvadron rettet oppmerksomheten mot framtiden og de nye fartøyene i Skjoldklassen. For å bygge kompetanse, har skvadronen operert på øvelser i inn– og utland, hatt en ni ukers deployering i nord og bidratt med skyting av sjømålsmissiler under fregattenes operative evaluering. Besetningene overføres til fremtidig struktur og starter sin tjeneste til høsten. Utfasing av Haukklassen betyr slutten for skvadronstrukturen til MTB-våpenet. Med den nye Skjold-klassen vil man bare operere med enkeltfartøyer. ble Haakonsvern orlogsstasjon for vel ett år siden tilbakeført til Sjøforsvaret. Jeg mener tilbakeføringen har vært en ubetinget suksess med økt trivsel, bedre tilpassede tjenester og synlige forbedringer. I kommende langstidsperiode satses det videre på Sjøforsvaret, samtidig som virksomheten konsentreres ytterligere til Haakonsvern og Bergen. Haakonsvern er allerede en stor og viktig arbeidsplass. Endringene vil forsterke basens betydning og medføre ytterligere utvikling med mer virksomhet og flere arbeidsplasser. Dette ser vi frem til å være med på. Vi vil derfor bestrebe oss på å legge forholdene til rette slik at de politiske beslutningene blir gjort så gode som mulig. «TILTAKENE FOR Å BEHOLDE ALLEREDE GODT KVALIFISERT PERSONELL HAR IKKE VÆRT TILSVARENDE VELLYKKEDE» Forsvaret er en del av et samfunn hvor konkurransen om arbeidskraften stadig spisser seg til. Hvis vi skal lykkes og ha personell til å drive og understøtte våre operative enheter, er det avgjørende at vi også tilrettelegger slik at personellet ønsker å bli værende hos oss. Sjøforsvaret har satset mye på rekruttering og utdanning de senere årene. Resultatene viser seg nå i form av meget gode søkertall til skolene våre. Tiltakene for å beholde allerede godt kvalifisert personell, har ikke vært tilsvarende vellykkede. Dette blir en utfordring å endre. Haakonsvern orlogsstasjon ønsker å være med på denne satsingen. Ett av tiltakene i så måte er omlegging av tjenestene innen for eksempel velferd, helse, sosial- og familiestøtte. Fra å være tjenester rettet mot de vernepliktige skal nå alle tilsatte og deres familier stå i fokus. Slik Forsvaret nå er blitt, er dette etter min mening en riktig utvikling. ÅSMUND ANDERSEN KOMMANDØR SJEF FOR HAAKONSVERN ORLOGSSTASJON MATHIAS MARLEY RAGNHILD THOMSEN THORNAM F JULI/AUGUST 2008 81 ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Gass, gass! ∞ ∞ ∞ ∞ 50 år med luftvern ∞ ∞ ∞ ∞ «Bare en tekniker» LADER VÅPEN: Korporal Steffen Mæland og sersjant Erlend Larsen (t. h.) laster opp et AMRAAM-missil. Foto: KRISTOFFER KARLSEN. LUFT AKTUELT FRA LUFTFORSVARET Missilsoldatene På øvelse brukte Forsvaret 32 soldater og 45 befal for å teste NASAMS II. Men i en krigssituasjon vil de bare trenge seks personer. Skarpskyting med luftvernsystemet NASAMS er nokså forskjellig fra opplevelsen på en geværskytebane. På Andøya i Troms er det ingen kommandorop eller bevegelser. Tvert imot har alle for lengst inntatt sine posisjoner i feltvogner, radar- og sambandskjøretøyer. Og i fredstid er også en omfattende sikkerhetsorganisasjon på plass. Ingen får oppholde seg nærmere missilene enn 60 meter. Først hører du bare vestavinden. Så drønner luftvernmissilet AMRAAM av gårde. Det eneste som beveger seg, er måldrona som etter hvert forsvinner i tåka ut over havet i en hastighet på 360 kilometer i timen. Noen titalls sekunder senere skimtes et lysglimt i det fjerne. Trenger seks personer. – Det er dette vi har trent på i et helt år og sett fram til. Nå vet vi at det funker, og jeg er kjempefornøyd. Jeg føler at jeg «kan» launcheren veldig bra, etter hvert håper jeg også å lære ildledning, sier sersjant Stine Arntzberg. 82 JULI/AUGUST 2008 F Hun har ansvaret for en av standplassene – der står det en utskytningsrampe med inntil seks missiler. «Norwegian Advanced Surface to Air Missile System» (NASAMS II) er tidligere testet i både Norge og USA. Skyteøvelsen på Andøya i slutten av mai er både en test og en verifikasjon – for å teste operatørene. – På denne skytingen er 32 soldater og 45 befal involvert, hovedsaklig fra Bodø, men også luftvernet på Ørland. I tillegg kommer sivilt personell fra blant annet Forsvaret og Kongsberg Defence – og militære gjester fra ti land. Men i en krigssituasjon trenger vi bare seks personer for å kunne skyte et missil, sier oberstløytnant Erik Bøifot, øvingsleder og til daglig sjef for Luftvernbataljonen i Bodø. Han håper det blir skarpskytinger med NASAMS II hvert år, for han mener det er en viktig motivasjonsfaktor for soldatene å se at våpensystemet faktisk virker. Det får også opp pulsen og konsentrasjonen å jobbe med skarpe missiler iblant. Visste du? For første gang ble det avfyrt trippelskudd ved hjelp av trådløs og kryptert multirolleradio. Helautomatisk. Norge var første nasjon som begynte å skyte AMRAAMmissilet fra bakken – det er nemlig utviklet som et luft-til-luft-missil. – Rekkevidden er gradert, men vi kan si så mye som at den er mer enn 20 kilometer, sier Bøifot. Ved hjelp av radar finner operatørene målet, data sendes til ei kontrollvogn, og der programmeres posisjon og kurs. Når tidspunktet for avfyring er optimalt, gir en av operatørene grønt lys. Da snakker vi om halv- eller helautomatisk avfyring. Missilet kan Ordboka også skytes i manuell modus. Et stykke utenfor utskytningsrampen overtar missilets egen radar styringen og finner målet. Bare overvåker. Den første versjonen av NASAMS kom på 90-tallet og erstattet HAWK og NOAH, men i fornyet versjon er ingen komponenter av disse systemene lenger med. Derfor mener major Tore Sveinson – luftvernansvarlig på Fellesoperativt hovedkvarter – at NASAMS II med sin forbedrede radar og elektrooptis- ke sensor er verdens mest moderne luftvern. Systemet skal i teorien kunne skyte ned alle typer fly og kryssermissiler. Opptil 72 mål kan bekjempes samtidig, observatørene trenger bare overvåke det systemet gjør. Og de trenger strengt tatt ikke sitte nær våpensystemet en gang. – Innenfor en viss avstand skal fly ikke kunne unnslippe, sier Sveinson. Traff fly. Selve missilet veier 160 kilo og koster millionbeløp. Både de åtte skuddene på Andøya i mai og AMRAAM: Advanced Medium Range Air-to-Air Missile. NOAH: Norwegian Advanced Hawk. HAWK: Homing All the Way Killer (jeg trodde det bare var norsk for hauk). NASAMS: Norwegian Advanced Surface to Air Missile System. tidligere skarpe skytetester bekrefter at systemet er pålitelig. Lysglimtet i Norskehavet tilhørte et to meter langt fly. Det er teoretisk mulig for en motstander å skyte ned missilet, men det skal være svært vanskelig å jamme den nye radaren. Stine Arntzberg stoler på NASAMS-systemet, som også har stått i NRF-beredskap for Nato i en periode: – Jeg vet at det funker, og jeg stiller opp hvis vi må bruke det, sier hun. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F JULI/AUGUST 2008 83 nyttig fra LUFT 50 år med luftvern I slutten av mai feiret Luftvernartilleribataljonen på Ørland seg selv. Det ble en jubileumshelg med historisk sus da Luftvernartilleribataljonen på Ørland rundet 50 år den siste helga i mai. 500 fremmøtte fikk se alt materiell brukt i bataljonen siden dens fødsel på femtitallet, alt fra de eldste kjøretøyene til dagens mer moderne modeller. Husker øvelse. Flere av bataljonens veteraner kom til jubileumsfeiringen, blant annet tidligere bataljonssjef, oberstløytnant Per Inge Steien. Han var sjef fra 1960 til 1969. Steien ankom Ørland hovedflystasjon som batterisjef i 1955 og husker godt den første «Torden»øvelsen som ble avholdt på Ørland i 1965. Det fantes ikke noen eksisterende kanonstillinger så man måtte grave. Det ble totalt bygget opp 32 kanonstillinger rundt om på Ørland. – Forholdet til lokalbefolkningen som vi har her på Ørland, er ganske unikt, vi har aldri vært uvenner, forteller Per Inge. Selv om flere av kanonstillingene vi bygde var på andre grunneieres tomter, var det aldri et problem, sier han. Skryter av samholdet. Jens Evensen Jr., sønn av tidligere havrettsminister Jens Evensen, kom fra Luftkrigsskolen og ble troppssjef i 1975. Han husker og fremhever kameratskapet og samholdet som viktig. – Vi var midt i den kalde krigen, så troppen hadde høy beredskap, men samholdet i troppen var helt utrolig, både i og utenfor tjenestetiden, forteller han. Jubileumet ble avrundet med hangarball og musikk fra Luftforsvarets musikkkorps. TROND VEGARD BJØRKERUD 84 JULI/AUGUST 2008 F BREDT REGISTER: Styrkebeskyttelse dekker et bredt spekter av kapasiteter – fra søk etter og håndtering av eksplosiver til vakthold og sikring. Foto: MORTEN GRANHAUG. Gass, gass! LUFT Torsdag 19. juni var en spesiell dag På Volcanex 08 trente åtte nasjoner på styrkebeskyttelse. på Kjevik, skriver oberstløytnant Espen Sanna. – Styrkebeskyttelse er en styrkemultiplikator i enhver operasjon, sier brigader Tom Guttormsen, øvingsleder under Volcanex 08 på Ørland i juni. Øvelsen omfattet Force Protection-enheter fra samtlige nasjoner tilsluttet EAG – European Air Group: Italia, Tyskland, Frankrike, Spania, Belgia, Nederland og Storbritannia. Fra norsk side deltok basesett, luftvern samt F-16. «Bare en tekniker» Flernasjonalitet. – Volcanex 08 har vært viktig, ettersom flere nasjoner stilte. En hver øvelse som involverer flernasjonalitet og styrkeintegrasjon er svært vesentlig. Dette er jo måten vi opererer på utenlands, sier brigaderen og påpeker: – Styrkebeskyttelse blir bare viktigere og viktigere når vi ser hvordan ulike typer trusler utvikler seg i operasjonsområdene. «STYRKEBESKYTTELSE BLIR BARE VIKTIGERE OG VIKTIGERE» TOM GUTTORMSEN, ØVINGSLEDER FAKTA IED = Improvised explosive device. her & nå IED-trussel. Styrkebeskyttelse dekker derfor et bredt spekter og evnen til å forholde seg til IED-trusler er en kritisk faktor i forhold til en operasjons suksess. IED er imidlertid bare én av flere trusler som styrkebeskyttelsen må kunne håndtere. I tillegg kommer aktivt forsvar som hurtige utrykningsstyrker (QRF), CBRN-trusler (kjemisk, biologisk, radioaktiv og nuklær), bakkebasert luftforsvar (luftvern), sanitet og militærpoliti. – Å kunne operere kampfly fra en base krever altså et helt register av kapasiteter. Med andre ord er styrkebeskyttelse essensielt for at flyoperasjoner skal kunne la seg gjennomføre mest mulig uhindret i forhold til en motstander, poengterer brigader Tom Guttormsen. OLA K. CHRISTENSEN TAKKER FOR STØTTEN: – Som vertsnasjon under Volcanex har støtten fra Norge vært unik – og samarbeidet med sivilbefolkningen har gått smertefritt. Det er vi ikke vant til i andre deler av Europa, sier den franske oberstløytnanten Emmanuel Caboche i European Air Group. Foto: HELGE HOPEN. Dagen da 116 sersjanter ble uteksaminert fra Luftforsvarets befalsskole. En stor dag for den enkelte befalingskvinne og -mann. Dagen som de har jobbet svært så målbevisst og iherdig mot, helt siden de ble tatt opp ved skolen i fjor. En stor dag også for deres nærmeste: mødre, fedre, søsken, kjærester og andre. Og selvsagt en begivenhetsrik dag også for oss ved skolesenteret her sørpå. Alle vi som var til stede i kinosalen i Kristiansand denne dagen – da vitnemålene ble overrakt våre nye kolleger – følte glede og stolthet. På vegne av skolesenteret. På vegne av Luftforsvaret. På vegne av den enkelte ungdom og hans/hennes kjære. Nå venter nye utfordringer dem ettersom de unge lederne tar det store spranget ut i «den store militære verden» til høsten. Proppfulle av faglige kunnskaper. Av gode medmenneskelige holdninger. Godt motivert til å tjenestegjøre i Forsvaret. Pluss en porsjon forventninger – store forventninger – til tjenesten som nå venter dem. Forventninger om at avdelingen de skal tjenestegjøre ved, tar vel i mot dem. Vanlig folkeskikk, med andre ord. At medarbeiderne ved avdelingen – fra «topp til bunn», befal som sivil – behandler de unge kvinner og menn med respekt. Hjelper dem til rette. Veileder dem i hverdagen. Bidrar til å utvikle dem faglig. Fremstår som gode rollemodeller. Inspirerer og motiverer. Kort sagt: bidrar til at sersjanten opplever ikke bare tjenestens innhold, men tilværelsen, som meningsfull og berikende. Derfor, kjære kolleger, blir jeg mildt sagt skremt når jeg hører at de forventningsfulle enkelte steder tas dårlig i mot. Når eksempelvis en nyutdannet tekniker får høre at «alt dere har lært på Kjevik, er feil. Dere skal kun bli teknikere – intet annet». Og at de dermed er kommet til et punkt der de faktisk lurer på hvorfor de står opp og går på jobb hver dag. Skremmende. Og skuffende. Hva slags holdninger er dette, folkens? Er dette respekten vi møter våre unge kolleger med? Er det slik vi vil ha det? Jeg blir lei meg. På vegne av et system jeg som offiser over flere år har lært å sette stor pris på – med flotte medarbeidere – militære som sivile – i all hovedsak. Men dessverre med visse unntak. Det går derfor i anstendighetens navn ikke an å behandle ungdommen på en sådan utilbørlig – og direkte fordummende – måte. Derfor, kjære kolleger: Vi har alle et ansvar – som forsvar – som offiserer – som medmennesker og som enkeltindivider – en klinkende klar plikt til å behandle våre nye kolleger, slik vi forventer at andre faktisk behandler oss – med respekt. Ingen er «bare en tekniker». Stikkordene er mange; ett av dem menneskeverd. Det å bry seg. Vise omsorg (som jo faktisk er en av de personlige egenskapene vi selekterer kandidater etter under fellesopptak og seleksjon i Kristiansand i disse dager). Mitt budskap er derfor enkelt: Ta godt i mot våre unge sersjanter. Det handler om lederskap – og kollegialitet – på alle nivå! Til gavn for Forsvaret og samfunnet. Til berikelse for den enkelte befalingskvinne – og -mann. ESPEN SANNA OBERSTLØYTNANT SJEF FOR LUFTFORSVARETS SKOLESENTER F JULI/AUGUST 2008 85 ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Trente mot hund Første økt med ny rifle ∞ ∞ ∞ ∞ Tester «Sea Protector» HV AKTUELT FRA HEIMEVERNET Eldstemann har passert 50. De fleste er godt over 30. Nå vil de gjøre nytte i Afghanistan. Et militært observasjonsteam (MOT) på sju personer reiser til Afghanistan i slutten av november for å avlaste Hæren, som opplever bemanningssituasjonen på personellsiden som svært vanskelig. – Vi er nok litt eldre enn mange andre som finner veien til Afghanistan. Men vi har vært ute i internasjonale operasjoner tidligere, og vi har livserfaring. Nå er nok Forsvaret ute etter folk som har utholdenhet i felt, og jeg tror ikke vi blir hengende etter, sier menig Ulf Hansen på 42. Han er snekker og en av 16 karer som er igjen etter at seleksjonsøvelsen har pågått i tre dager i Harstad-området. Disse skulle kjempe om sju plasser. God form. Innsatsen i Harstad var god, skal vi tro major Øystein Mjelle. Han er prosjektoffiser ISTAR/Hærens styrker og ansvarlig for uttaksøvelsen. – MOT skal drive informasjonsinnhenting og består av en liaisonoffiser og seks personer, i tillegg til tolk. De må kunne klare seg selv på egen hånd i dagevis, ofte langt fra basen. Vi trenger folk som er i god form, har godt humør og pågangsmot og er i stand til å ta vare på seg selv. De vil være utrustet for å klare seg alene over lengre tid. De bruker sivile biler, men må kunne ta beina fatt om kjøretøyet svikter, påpeker Mjelle. MOT-patruljene skal snakke med både mannen i gata og øvrighetspersoner, og informasjonen de innhenter, 86 JULI/AUGUST 2008 F danner grunnlaget for sjefens prioriteringer. Tjenesten er med andre ord utadrettet. – De må være samkjørte hvis det smeller. Det har vært episoder, og alle vet at det er vanskelig å gjemme seg i den afghanske naturen, så her må det tenkes sikkerhet hele veien, understreker Mjelle, som selv har MOT-erfaring fra to kontingenter. «DET ER SLUTT PÅ ØLDRIKKING OG UNNASLUNTRING – DET HAR SKJEDDE EN REVOLUSJON I HV DE SISTE ÅRENE» ULF HANSEN, MENIG Erfarne menn. Han prøver å stresse betydningen av sikkerhet på uttaksøvelsen, som kjøres som et patruljeoppdrag. Karene har nok litt vanskelig for å ta vaktholdet på fullt alvor, når de kan gjemme seg i småskogen rundt Åsegarden. Men Ulf Hansen og de andre som konkurrerer om plass på MOT, regner med at sikkerhetsaspektet kommer etter hvert. Og de hadde ikke meldt seg om de var bekymret for det som møter dem i Afghanistan. Svein Loftsgarden på 44 år er til daglig linjemontør og arbeider utendørs hele året. Han har erfaring fra Libanon, Kuwait og gamle Jugoslavia. I HV-03 på Kongsberg er han jegerlagfører. Menig Cato GAMLE TIL MOT: ∞ VIL Disse HV-karene ønsker alle å dra til Afghanistan. Fra venstre: sersjant Svein Loftsgarden, menig Cato Andersen, menig Ulf Hansen og kaptein Rune Krumsvik. Andersen på 29 er blant de yngste på opptaket. Han kommer fra HV-18 i ØstFinnmark og jobber til daglig i Securitas. Han er jegerspeider i HV, og fikk mersmak etter et oppdrag i Kosovo. Pengene lokker også litt, og foreløpig har han og samboeren ikke barn så da står man litt friere til å være borte et halvår. Foto: TORBJØRN LØVLAND. Ingen unnasluntring. Ulf Hansen tror det er mange i Heimevernet som kan egne seg for internasjonal innsats, bare det legges til rette på hjemmefronten. Det kan også bli problemer på arbeidsplassen når Forsvaret kaller, med opp- E GUBBER VIL UT treningsperiode blir det jo nesten et helt år med permisjon. – Og kanskje er det fortsatt slik at fagmiljøer i Hæren ser ned på oss, men vi kan være en viktig ressurs å spille på. Alle her tilhører innsatsstyrkene i HV og øver tre uker i året med moderne utstyr. Det er slutt på øldrikking og unnasluntring – det har skjedde en revolusjon i HV de siste årene, sier den erfarne sambandsmannen. – Og det er kjempestor forskjell på hvordan vi forbereder oss. Før Libanon trente vi én måned, nå øver vi nesten et halvt år, legger sersjant Svein Loftsgarden til. Vinn-vinn. Om det blir flere avdelinger til Afghanistan med bakgrunn i HV, vil erfaringene vise. – Ingenting er bedre enn at vi kan hjelpe Hæren, og vi får også tilbake erfaring. Så dette er en vinn-vinn-situasjon. Men som organisasjon har HV bare nasjonale oppdrag, og disse karene vil ikke bære HV-merket i Afghanistan, understreker major Gunn Sanner i HV-staben. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Alle 13 HV-distriktene var representert da 16 menn ∞ PATRULJE: deltok på uttaksøvelse i Harstad-området. Foto: TORBJØRN LØVLAND. F JULI/AUGUST 2008 87 nyttig fra HV Nordkalottkonkurranse. I tidsrommet 8. – 10. august arrangeres Nordkalottkonkurransen/NKK 2008 ved Garnisonen i Porsanger. Nord Hålogaland HV-distrikt 16 skal stille med ett herrelag bestående av én lagleder, fem HV mannskaper og én HV-ungdom (HVU) – og ett damelag bestående av én lagleder, fem HV-lotter og én HVU. Konkurransen inneholder følgende øvelser: Avstandsbedømmelse med uttak av kompassretning, sanitetstjeneste, håndgranatkasting, feltskyting, stangskyting, felthurtigskyting, stridsskyting (gjennomføres ikke av damelag og HVU) og ordonansstafett. P4 på øvelse. Programleder Michael Andreassen ble kalt inn til øvelse på Heistadmoen i uke 25. Da tok like godt Andreassen med seg studioet og celebre gjester ut på øvelse. – Det blir fint å kunne kombinere radiojobben med HV-øvelse, fastslo radioverten i forkant av øvelsen. Den kjente programlederen fra P4 har vært i Heimevernet i fem år, og dette er den andre øvelsen Andreassen deltok på. www.mil.no/hv Trente mot hund På øvelse Volcanex jaktet åtte hunder fra Luftforsvaret mot Heimevernets ni observasjonsposter. Bruk av hund er ofte en alvorlig trussel mot en godt skjult observasjonspost eller et jegerlag på oppklaringspatrulje. Derfor fikk jegertroppen i HV-12 kurs for å lære å takle snusende hunder etter seg. Fire av ni. – Vi gjennomførte områdesøk med åtte hundeekvipasjer langs en cirka syv km lang akse. Vi opplevde dette som et stort søksområde og vi hadde begrenset tid, sier kapteinløytnant Dag Johansen, som ledet hundepatruljen. – Det viktigste å gjøre for å unngå å bli oppdaget av hund er å ha lysdidiplin. Bruk av kryssende spor og det å spre egen lukt kan også være lurt, sier kapteinløytnant Johansen. – Vi er egentlig fornøyde med at vi fant fire av ni poster, men det skal sies at to av disse allerede var forlatt av HV-jegerne. Egentlig bare to. To av dem som ikke ble oppdaget var jegerne Erland Sortland og Andreas Pedersen. – Det enkleste er vel å forsøke å lure hundeføreren, sier Sortland. – Eller du kan prøve å være sprekere, han er oftest det svakeste leddet. En godt trent patruljehund er ikke lett å unnslippe. RUNE HAARSTAD VANSKELIGE Å FINNE: Andreas Pedersen og Erland Sortland (t.h.) klarte å holde seg skjult. 88 JULI/AUGUST 2008 F Første økt med n Fremtidens HV-instruktører fikk prøve nye HK-416. Det pågår våpenpuss i sal 9 på Heimevernets Skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås. Der er 18 elever – 17 fra Heimevernet og én fra Hæren – på kurs for å lære den nye angrepsrifla til Forsvaret bedre å kjenne. De skal bli instruktører og starte utdanning på våpenet i egen avdeling. På bordene ligger angrepsriflene demontert. Det lukter metall og våpenolje i rommet, og karene småprater som alltid når det pusses våpen etter en trivelig dag på skytebanen. – Ja, helt klart, svarer løytnantene Martin Fjellstad og Svein Helge Hennum fra HV-03 i kor på spørsmålet om forventningene til rifla ble innfridd. – Det gikk utrolig fort å venne seg til våpenet, sier Fjellstad, og drar en svart pussefille ut av kammeret. Mye kruttslam. – Våpenet er veldig betjeningsvennlig i forhold til AG-3, blant annet med tanke på sikringsfløy, påpeker Hennum. – Vi snakker her om en dobbeltsidig omstiller på angrepsrifla, som du kan bruke både tommel og pekefinger for å betjene, noe som er en klar fordel, også for linksskyttere. Samtidig blir det enklere og raskere å avsikre og sikre våpenet enn på AG-3, hvor de som har korte fingre, må bikke våpenet sideveis for å nå frem. PÅ HK-416 kan du holde våpenet rett, og sikringsfunksjonen blir mer betjeningsvennlig, sier han. – En umiddelbar fordel med rifla er at når det blir mye kruttslam rundt sluttstykkehode og i kammer, er den lett å gjøre ren, forklarer Fjellstad, og har funnet en fordel til: – Det er også litt mindre deler å hanskes med enn på AG-en, så totalt sett har vi så absolutt en pussegevinst. – Hva gjelder vekta på angrepsrifla, så synes jeg den var overraskende tung i forhold til det man har sett på eldre våpen av samme kaliber, fortsetter Hennum, men legger til: Landsskytterstevne. Fra fredag 25. juli kl. 12 og frem til neste dag kl. 13 avvikles militært NM i Førde. Mange ser frem til den årlige konkurransen som denne gang er i Sogn og Fjordane. Organisasjonen ved Landskytterstevnet er den samme som i militært Norgesmesterskap. Landskytterstevnet starter når det militære mesterskapet avsluttes. President for Landskytterstevnet er flaggkommandør Bernt Grimstvedt. Leder for Forsvarets støtteelementet er Sjef HV-11, oberstløytnant Ove Staurset og hans stab. Ved feltskytingene under Landsskytterstevnet – og det militære norgesmesterskapet – oppgis alle avstander én til to måneder på forhånd. Dette slik at det skal være mest mulig like konkurranseforhold. Feltskytingen er i år tillagt et mer feltmessig preg, etter initiativ fra Generalinspektøren for Hæren og Generalinspektøren for Heimevernet. For oppdaterte avtander, se www.dfs.no. Les mer om Landsskytterstevne på side 92. ENESTE FARTØY: Hvasser til kai i Tromsø. Båten er den eneste som er forberedt for våpenstasjonen. Her står kapteinløytnant Steinar Grønås. Fakta Vektforskjell I AG-3 m/fullt magasin: 4,70 kg I HK-416 komplett m/fullt magasin: 4,01 kg DOMBÅS: I juni var 18 deltagere på instruktørkurs for å lære seg å bruke nye angrepsrifler. De kaller våpenet lett, men ingen «plastrifle». Foto: TROND SETSÅ. d ny rifle – Når man saumfarer våpenet, så er det slett ingen tvil om at dette er solide saker med høy og gjennomført kvalitet. Vi snakker ikke her om ei «plastrifle», men om skikkelig massive greier med pen maskinering og overflatebehandling. Tyngden kompenseres for betjeningsvennlighet og det at den er svært behagelig i bruk. Skuddsmellen var litt skarpere enn på AG-en, men slett ikke ubehagelig, og rekylen var faktisk mindre enn på MP5. Ekstrautstyret fungerte også veldig bra. Linksskytterens dom. En av kurselevene var linksskytter og ga denne umiddelbare beskrivelsen av angrepsrifla: – I forhold til AG-3 så er den betydelig lettere, sier løytnant John Sigridnes fra HV-07, og fortsetter: – Blant annet faller lading veldig naturlig enten du er høyre eller venstrehendt – det blir omtrent hipp som happ. Hvis jeg skal føye til noe som kunne vært bedre, så må det være forlengeren på selve ladearmen, forklarer han, og viser fram den aktuelle våpendelen. – Denne forlengeren sitter bare på den ene siden og er dessverre ikke mulig å flytte på grunn av våpenets konstruksjon, sier han, og peker. – Men i det store og hele så blir det bare en bagatell i forhold til helhetsinntrykket, som var solid og bra. Fornøyd kurssjef. Kaptein Guttorm Bentdal mener at de erfaringene som deltakerne på kurset gjorde, viser at rifla er et godt valg som nytt angrepsvåpen. – Det var gledelig å registrere at det gikk raskt å lære opp elevene, både når det gjaldt den tekniske biten og ikke minst det å kunne bruke rifla på en sikker og presis måte, sier Bentdal. – Noen av elevene på kurset hadde relativt begrenset erfaring fra skyting, og jeg tenker da på folk fra forvaltningssiden i distriktene. Men i løpet av kort tid hadde disse utrolig stor framgang på rifla og skjøt godt både på presisjonsskyting og nærstridsskyting. TROND SETSÅ Tester «Sea Protector» Flerbruksbåten Hvasser gasser opp. I full fart fyrer den løs skudd mot et mål i bergveggen. Det er en grå og kald dag i Grøtsundet i Troms – det er siste dag med testing av det nye våpensystemet «Sea I En fjernstyrt, sta- Protector». Sjøheimevernet (SHV) har fått besøk fra bilisert våpenstaKongsberg Defence & sjon produsert av Aerospace (KDA), som er med Kongsberg Defence på testturen. I dag skal det & Aerospace, til prøves ut nytt software, og det bruk på båter. skal gjennomføres skarpskyI Egnet for havneting for å se hvordan det funbeskyttelse og begerer. Og det fungerer, er konskyttelse av båter klusjonen. Med det nye systemot trusler. met kan man skyte uansett vær og vind. – I stor sjø er det umulig å stå på dekk og skyte. Med «Sea Protector» blir det mye mer presist. Våpenstasjonen er utstyrt med sensorer, infrarødt- og dagkamera. I tillegg gir laser- og avstandsmåler nye taktiske operative muligheter. Systemet kan dermed brukes til å identifisere objekter på lang avstand visuelt i stor fart og tung sjø. Og det er mulig å sette på missiler, forklarer prosjektleder i KDA, John Håvard Askeland. «Sea Protector» Skreddersydd. Ved Olavsvern har SHV fått være med på å ferdigstille systemet. – Det har vært en genuin sjanse å være med på produktutviklingen og ferdigstillelsen, sier kapteinløytnant Steinar Grønås, våpenoffiser ved Olavsvern. Kapteinløytnant Ørjan Neverdal, som er potensiell bruker av systemet, er fornøyd med prøveskytingen. – Dette gir en helt annen stabilisering av våpenet. Vi bruker det samme i dag, men det må opereres manuelt. Det nye systemet blir mer automatisert, og derfor mer presist. Men det er jo et spørsmål om penger, sier Neverdal. Pengespørsmål. For det er lommeboka som bestemmer om «Sea Protector» kommer på flere båter. – Sjøheimevernet skal bestille tolv flerbruksfartøy som Hvasser, og to større fartøy i Reine-klassen. Det er ikke bestilt «Sea Protector» til disse, men generalinspektøren ønsker det. Meningen er at de skal være over hele landet. Seks i nord og seks i sør, sier Grønås. RENATE ALSÉN ØVERGÅRD F JULI/AUGUST 2008 89 ∞ ∞ ∞ ∞ Stiller med blink ∞ ∞ ∞ ∞ NASAMS II i drift ∞ ∞ ∞ ∞ Agurktiden er her FLO AKTUELT FRA FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON ∞ FRIGG: Til høsten kommer det første nye transportflyet fra USA: Frigg. Innen 2010 skal alle fire flyene være på plass. FOTO: LOCKHEED MARTIN. Slik blir nye Hercules De nye transportflyene beskrives som et teknologisk kvantesprang – og kommer nærmest ribbet for brytere. På Gardermoen er motortekniker Thomas Hestvik en av flere som gleder seg til nye transportfly. – For de eldre teknikerne er det kanskje litt vemodig å gi slipp på det gamle, men jeg tror de vil komme seg fort inn i de nye rutinene. For oss blir det en helt ny hverdag nå som avansert teknologi skal tas i bruk for å vedlikeholde flyene. Der det var mange ulike brytere å forholde seg til tidligere, vil det fremover nesten ikke være noen igjen. Det skal bli 90 JULI/AUGUST 2008 F morsomt å komme i gang, sier fenriken ved 335-skvadronen. Kostbar løsning. Etter nesten 40 år i tjeneste for det norske forsvar, ble de gamle Hercules transportflyene offisielt tatt ut av drift i midten av mai i år. Dermed er det slutt for flydoningene som siden 1969 har vært med på å løse utallige oppdrag over store deler av verden. Men ingenting varer som kjent evig. Flyenes høye alder og tekniske tilstand talte ikke for en videreføring, og omfattende oppgraderinger ville vært en svært kostbar løsning. Det mener oberstløytnant Odd Arne Andreassen, leveranseansvarlig for flermotorfly i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). – De gamle Hercules-flyene kom til et punkt der de krevde mer tid til vedlikehold og reparasjon enn de kunne være i operativ drift. Når halvparten av flyene den siste perioden stod på bakken ble det til slutt et sikkerhetsspørsmål, der vi i fremtiden kunne risikere at Forsvaret stod uten egen transportkapasitet. Og skulle vi ha holdt flyene operative ville det vært nødvendig med omfattende oppgraderinger. Slikt koster tid og penger, sier Andreassen. SPENTE TEKNIKERE: På Gardermoen gleder Tor Nyhus (fra venstre), major Narve Skjærseth, kaptein Bjørn Johansen og fenrik Thomas Hestvik seg til det kommer nye transportfly. Foto: ARNE FLAATEN. C-130J Hercules I Fire C-130J Hercules transportfly er under anskaffelse. I Produseres av Lockheed Martin i USA. I Leveres i perioden 2008 – 2010. I Pris pr fly: ca 75 millioner dollar. I Lengde: 34,4 m. I Vingespenn: 40.4 m. I Høyde: 11,8 m. Nyanskaffelse. Derfor besluttet regjeringen i fjor å gå til nyanskaffelse. Kort tid etterpå ble en kontrakt på fire nye Hercules-fly av typen C-130J inngått med amerikanske myndigheter. Samtidig ble en egen prosjektgruppe i Flo opprettet, der de fikk i oppgave å påse at leveransen innfrir med inngåtte kontrakter. Siste nytt fra fabrikken i USA er at første fly er nymalt og ute av produksjonshallen. – Det første flyet er lakket i grått, der norske navn, merker og flagg nå pryder flyskroget. Dette flyet skal i tiden fremover testes og verifiseres før det ankommer Norge i november. Fly nummer to skal etter planen overleveres i april neste år, mens de to siste skal være klare i løpet av høsten 2010, forteller prosjektleder og oberstløytnant Roger Tyseng. Men hva gjør Forsvaret nå som de midlertidig ikke har egne transport- fly? Forsvarsdepartementet opplyser at man i dag kjøper flykapasitet på timebasis via spotmarkedet og får flystøtte fra våre allierte. Moderne fly. Utad ligner C-130J på sine forgjengere, men man vil finne flere ulikheter enn likheter om flymodellen sammenliknes med den gamle. – Det er et teknologisk kvantesprang fra å betjene et fly utviklet på 1950-tallet til et moderne fly fra i dag. I den gamle modellen var det nødvendig med fire personer i cockpiten med to piloter, en maskinist og en navigatør. Med C-130J reduseres besetningen ned til to piloter. Datamaskiner gir nå de opplysningene som før måtte fremskaffes manuelt, forklarer Tyseng. Oberstløytnanten forteller videre at flyets motorer og propeller har en «DE GAMLE HERCULES-FLYENE KOM TIL ET PUNKT DER DE KREVDE MER TID TIL VEDLIKEHOLD OG REPARASJON ENN DE KUNNE VÆRE I OPERATIV DRIFT» ODD ARNE ANDREASSEN, OBERSTLØYTNANT høyere ytelsesevne som vil gi en bedret løfteevne i varmere klima. I tillegg flyr det raskere og bruker mindre drivstoff. Vedlikehold. Siden Gardermoen flystasjon ble bygget i 1996, har Forsvarets transportfly vært stasjonert her. Dette vil videreføres også når nye C-130J ankommer landet. Allerede under byggingen av hangarene, ble det tatt høyde for at fremtidige fly ville være både større og lengre. Dermed er det et minimalt behov for å tilpasse flystasjonen. – Siden de nye flyene er forlenget med 4,5 meter, må vedlikeholdsstillasene og verktøyburet i hangarene tilpasses. Bakkeutstyr kan imidlertid benyttes som før, sier major Narve Skjærseth, avdelingsleder for C-130 vedlikehold i Flo. På lik linje med flybesetningen, vil det for vedlikeholdsmiljøet være en betydelig overgang å ta fatt på den nye Hercules-modellen. – Det er en spennende periode vi har i møte. Etter førti års erfaring knyttet til å vedlikeholde de gamle flyene, skal vi nå lære oss til å kjenne et helt nytt og moderne fly som bringer med seg store endringer i vedlikeholdsmetodikken, forteller avdelingslederen. Den største endringen som vil møte vedlikeholdspersonellet er at en datamaskin vil bli et viktig redskap for å finne feil ved flyene. Sendes på kurs. Men de færreste ved verkstedet er ennå familiære med å ta i bruk slike høyteknologiske metoder, og blir derfor sendt på kurs i USA. Fenrik Thomas Hestvik har nettopp vært der. Skjærseth forteller at Hestvik var del av det første kullet som fikk læring. – Det andre kullet drar til høsten. Likevel er det godt å vite at representanter fra produsenten skal være tilstede på Gardermoen og bistå oss den første perioden, sier Skjærseth. BERNT HARALD D. BRENNEVANN F JULI/AUGUST 2008 91 nyttig fra FLO Nytt Nato-bygg i rute Byggingen av nye Joint Warfare Centre i Stavanger går etter planen. I 2006 begynte arbeidet med å oppføre Joint Warfare Centre (JWC) sine nye lokaler på Jåttå utenfor Stavanger. Per dags dato er det meste av råbygget, inklusiv auditoriet, ferdig satt opp. Inne i bygget har de fleste andre fagområder som snekker, VVS, ventilasjon og elektronikk startet opp. Halvveis inn i byggeprosjektet ser det lyst ut med tanke på å holde tidsfristene. – Flo leverer i henhold til Nato sine brukerkrav og har engasjert Forsvarsbygg for de byggerelaterte oppgavene, men vi styrer Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS NASAMS II vil være en viktig del av det norske luftvernet i fremtiden. Kan settes i drift Oppgradert luftvernsystem erklært driftsklar. Nasams II ble i midten av juni endelig erklært driftsklar av Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) etter å ha vært under utvikling i åtte år. Nasams (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System), som er et modulbasert luftvernsystem, har Forsvaret benyttet seg av siden 1994. Nå som versjon to står klar for å erstatte dagens utgave, vil slagkraften i det norske luftvernet bli betydelig styrket. – Nasams II gir bedre radarer, større ildkraft og et mer kostnadseffektivt luftvernsystem. Det er per i dag et av de fremste teknologiske våpensystemene i verden, der det geniale først og fremst ligger i det man ikke kan se; nemlig software, grensesnitt og arkitektur, forteller major Trond-Inge Olsen, som er prosjektleder for luftvern i Flo Investering. Industrisamarbeid. Olsen har arbeidet opp mot Nasams II helt siden starten, og har et klokkeklart svar på hvorfor våpensystemet er blitt en suksess som vekker stor internasjonal oppmerksomhet. – Produktet mener jeg har blitt bra som følge av et godt og bredt samarbeid mellom Forsvaret, norske, tyske og amerikanske industriutviklere, der ulike synspunkter har bidratt positivt på utviklingsfronten. Men systemet har ikke minst blitt et kvalitetsprodukt fordi vi har jobbet med prosjektet over lang tid, og gjort flere verdifulle testskytinger underveis, slår majoren fast. Land som USA, Spania, Nederland og Finland har enten kjøpt luftvernsystemet eller er i dialog om å gjøre det. Les mer om testingen av Nasams II på side 82-83. 92 BERNT HARALD D. BRENNEVANN JULI/AUGUST 2008 F SKYTEKLARE: I Førde i Sogn- og Fjordane arrangeres årets landsskytterstevne. Flo bidrar med utstyr og Stiller med blink Under sommerens landsskytterstevne kommer de elektroniske skivene fra Forsvarets logistikkorganisasjon. Tradisjonen tro går Landsskytterstevnet av stabelen i slutten av juli måned, og i år finner begivenheten sted i Førde i Sogn og Fjordane. Stevnet, som arrangeres av Det frivillige Skyttervesen (DFS), samler årlig flere tusen skyttere på alle nivåer fra hele landet. Men for å kunne gjennomføre et slikt mesterskap er de avhengig av at det lokale heimevernet bidrar og at Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) stiller opp med nødvendig utstyr og fagekspertise. – Bidraget fra Flo er helt avgjørende for at Landsskytterstevnet kan arrangeres. De stiller opp med elek- den overordnede prosjektfremdriften og IT-prosjektet selv, forteller prosjektleder Morten Hofstad i Flo Investering. Klart i 2010. JWC har ansvar for utvikling av konsepter, doktriner og eksperimentell virksomhet. Men trening, øving og samkjøring av Nato-styrker vil være hovedvirksomheten til senteret. – Norge skal være ferdig med sine leveranser innen utgangen av andre kvartal 2009, men bygget blir ikke tatt i bruk før starten av 2010. Dette er fordi at andre Nato-prosjekter skal implementeres før bygget er komplett, sier Hofstad. JARLE VINNES Arkivfoto: THOMAS HAMMARSTRØM troniske skiver, resultatservice og drift av kritisk IT-infrastruktur. I tillegg støtter Flo gjennomføringen av militært NM som arrangeres i forkant av Landsskytterstevnet. At Flo stiller opp på denne måten, viser at Forsvaret støtter skyttersaken, og at man er villig til å skape et stort høydepunkt for flere tusen deltagere, sier stevnepresident og flaggkommandør Bernt Grimstvedt. Elektroniske skiver. Det er de tre avdelingene, Flo Systemstyring, Flo IKT og Flo Tungt vedlikehold ved Romerike tekniske verksted, som de senere årene har bidratt med materiell og fagkompetanse til skytterstevnet. Jeg fikk bakoversveis da jeg så Aftenpostens algebraforsøk om hva ansatte i Forsvaret jobber, skriver Flo-sjef Trond R. Karlsen. Oppslaget stod på trykk den 23. juni. Der ble det slått opp at store deler av Forsvaret er sivilt ansatte og militære med administrative oppgaver som ikke har noen direkte tilknytning til operative funksjoner. Denne vinklingen er både spekulativ og useriøs og viser at journalisten har begrenset kunnskap om hvilke oppgaver Forsvaret løser. Et bindeledd. Flo Systemstyring skal i tillegg til å stå for materiell og fagfolk til den tekniske gjennomføringen, også ha ansvaret for å opprettholde kommunikasjonen mellom leverandørene og arrangør. – Under selve stevnet vil vår avdeling stille med personell som skal gjøre alt fra å rigge utstyr til å kommunisere opp mot arrangøren, sier major Åge Hagen. fagekspertise. FLO Agurktiden er her – Vi skal sørge for montering og drift av de elektroniske skrivene for stang- og felthurtig skyting. Dette er det tiende året vi leverer tjenester til DFS, og vi på verkstedet synes det er en fin avveksling å kunne få jobbe opp mot et slikt arrangement, sier kaptein Halvard Kristiansen, som er sjef for elektronikk ved Romerike tekniske verksted. og her & nå Resultatservice. For at skyteresultater skal kunne dukke opp på TVskjermen under NRK-sendingene eller skal kunne benyttes senere, må de lagres elektronisk på en god og sikker måte. Dette arbeidet skal Flo IKT ta seg av med sin egenutviklede serverløsning. – For at resultatservicen skal kunne være stabil og sikker under hele arrangementet, vil vi med vår serverløsning ta sikkerhetskopi av alle resultater underveis, forteller major Roy Tommy Os i Flo IKT. Os håper de også i fremtiden vil ha mulighet til å støtte Landsskytterstevnet, da han mener det er en fin måte å profilere seg på. – Dette er en unik arena for Forsvaret og Flo til å vise seg frem på en positiv måte. BERNT HARALD D. BRENNEVANN Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) består av omtrent 5800 ansatte. Omtrent 65 prosent er sivilt ansatte, så det er lett å føle seg truffet av et slikt avisoppslag. Det svekker likevel ikke min tro på at vi er særdeles viktige for den operative evnen til Forsvaret. Flo er den nest største bidragsyter på personellsiden i Afghanistan etter Hæren. Dette personellet er rekruttert både blant våre sivile og militære. Hvis noen tror det bare er om å gjøre å ha flest mulig mann «bak riflene», så har de misforstått. Å ha best mulig utstyr og en logistikk som fungerer mener jeg er en av de viktige forutsetningene for at de som kjemper i «den skarpe enden» skal kunne gjøre en best mulig jobb. Flo inneholder flere funksjoner som ikke andre lands logistikkorganisasjoner har. Norge er for eksempel det eneste landet som stiller med flygere fra Luftforsvaret og teknikere fra egen logistikkorganisasjon. I andre land er vanligvis alle disse en del av det nasjonale luftforsvar. Hvis man korrigerer for innholdsforskjellene i de ulike logistikkorganisasjoner i våre naboland, så kommer Flo størrelsesmessig meget godt ut når man sammenligner hvilken styrkestruktur som understøttes. Jeg ønsker å påpeke at Aftenposten bare kort nevnte verneplikten. Avisen nevner nesten ikke alle de soldatene som Forsvaret hvert år produserer, og Heimevernet på 50 000 personer var i avisen for øvrig redusert til å se ut som 500 personer. Regnestykket fikk det hele til å se ut som om vi er en gjeng offiserer og sivilt ansatte som bare administrerer oss selv. Jeg ønsker også å påpeke alle de store materiellanskaffelsene våre offiserer og sivilt ansatte i logistikkorganisasjonen står for. Vi er for tiden med på å bygge verdens mest moderne marine. Vi har anskaffet nye og moderne håndvåpen til Hæren og Heimevernet som innfases i disse dager. Vi oppgraderer og anskaffer nye panserkjøretøyer både til bruk i utenlandsoperasjoner og her hjemme. I vår overleverte vi verdens mest moderne feltsykehus til saniteten, til høsten leverer vi det første av våre nye transportfly, og snart skal vi i gang med nye kampfly. Dette er bare noen få av mer enn 250 ulike anskaffelsesprosjekter vi har gående. «LOGISTIKKEN ER OGSÅ EN DEL AV DEN SPISSE ENDE» Ett hvert forsvar er avhengig av logistikk. Logistikken er også en del av den spisse ende. Hver eneste dag sørger flere tusen menn og kvinner for at Forsvaret har alt fra ullsokker til jagerfly. Jeg er stolt av den jobben vi gjør. God sommer. TROND R. KARLSEN GENERALMAJOR SJEF FOR FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON F JULI/AUGUST 2008 93 nyttig fra FOHK Klarer mer enn forventet – Det ble sagt og skrevet at vi normalt ikke kunne fly. Siden 1. april har vi vist at det er feil, sier major Marius Malmo. Nå, i juli, er det brennhett i Meymaneh. Sola presser gradestokken over 40 grader, men de norske helikoptrene er likevel klare til å foreta medisinsk evakuering om et oppdrag skulle dukke opp. – Vi er i stand til å fly mer enn forventet. Hovedregelen er at vi kan fly, enten det er natt eller dag, varmt eller kaldt, sier Malmo, som er sjef for helikopterbidraget. Flyr skadde. Helikoptrene har allerede vært i aksjon en lang rekke ganger, alt fra evakuering av skadde i kamphandlinger, til evakuering av skadde i bilulykker. – Vi er her for å redde liv, og det prøver vi å gjøre så godt vi kan. Vi kan fly den skadde både til syke- Forsvar mot veibomber Nato jobber målbevisst for å bekjempe alle som bruker improviserte sprengladninger. De regnes blant de største truslene mot soldater i hele verden: improviserte sprengladninger (IED). Nå satser Nato på å utvikle en kapasitet som skal hindre fienden i å bruke, lage og sette dem ut. – Norge har tidligere ligget bak på dette området, men har forbedret seg veldig siden nyttår, sier Hærens ekspert på det som kalles kontra-IED (C-IED), major Espen Simonsen. 20. mai var det C-IED-seminar på Fellesoperativt hovedkvarter. KontraIED-arbeid får stor oppmerksomhet i internasjonale operasjoner, og under seminaret deltok eksperter fra Nato, de internasjonale styrkene i Afghanistan og Norge. Oberstløytnant Roger Cooper-Simpson stilte som Isafs C-IED-ekspert. Han vektla betydningen av å utnytte funn. – Utnyttelse av IED-er kan defineres som prosessen hvor vi loggfører alle hendelser og materialer vi finner. Vi kan på den måten lære mer om hvordan IED-nettverkene opererer, hva slags materiell de bruker og hvordan vi kan bekjempe dem, sier Nato-offiseren. Alle Norges forsvarsgrener har trappet opp kontra-IED-virksomheten det siste året. Det er også erkjent at befalsnivået generelt må få mer trening i kontra-IED-arbeid. HERMAN LOENNECHEN 94 JULI/AUGUST 2008 F Evakuert med SAS-fly Under øvelse Samaritan 08 benyttet Forsvaret avtalen med SAS om evakuering av sårede. SAS er kontinuerlig beredt til å evakuere personell som blir såret, enten det er nasjonalt eller internasjonalt. Øvelsens utgangspunkt var en veibombe som rammet sju norske soldater i Nord-Afghanistan og et helikopter som styrtet i Meymaneh med fem nordmenn om bord. I SASflyet fikk personellet trent på hvilke utfordringer evakuering av skadde gir. Tre områder. Øvelse Samaritan 08 involverte hele apparatet som settes i sving ved masseevakue- ring av drepte og sårede. Tre viktige områder ble testet: – Forsvarets evne til å håndtere masseevakuering. – Evnen til å håndtere pårørende. – Håndtering av media. – Generelt var øvelsen vellykket, ikke fordi alt gikk bra, men vi gjorde mange nyttige erfaringer, og det er noe av hensikten med øvelser, sier kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen fra øvingsavdelingen J7 ved Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK). Forsvarsgrenene veksler mellom å være hovedmålgruppe for øvelsen. Denne gangen var Luftforsvaret fokus, og en av oppgavene var å sette opp et pårørendesenter på Rygge. – Dette var en ny erfaring for mange, men vi la det opp slik at Luftforsvarets administrativt foresatte avdeling (AFA) fikk støtte fra tilsvarende avdelinger i Hæren og Sjøforsvaret. Det er jo tøv å sitte med parallelle kapasiteter uten å dele ressurser ved behov, sier han. FOHK stua i Meymaneh eller videre til sykehuset i Mazar-e-Sharif, alt etter hva som gavner pasienten mest, sier Malmo. De norske helikoptrene brukes ikke bare til norske soldater. Isaf-soldater fra andre land og afghanske sikkerhetsstyrker nyter også godt av den norske evakueringskapasiteten. Til og med talibanere og opprørere vil bli forsøkt reddet hvis omstendighetene tillater det. – For mannskapene fra PRT Meymaneh, som daglig er ute på den afghanske landsbygda, er helikoptrene en kjempetrygghet. Helikopterbidraget er en robust, tilgjengelig og fleksibel evakueringskapasitet, sier sjefen for PRT Meymaneh, oberstløytnant Morten Jensen. BENGT EIDEM her & nå Neste år feirer Norge hundre år som ubåtnasjon, skriver kommandør Lars Saunes. Høy beredskap i dypet Vi kan glede oss over at vi ikke har hatt alvorlige Samaritan 08 ∞ Øvelse Samaritan 08 var en fullskala masseevakueringsøvelse av sårede og drepte, der hendelser knyttet til det norske styrkebidraget i Afghanistan var utgangspunkt. Hensikten var å trene på prosedyrer ved alvorlig skade eller tap av liv under operasjoner. Øvelse i drift av pårørendesenter, håndtering av pårørende og media var en sentral del av øvelsen. Øvelsen innebar iverksettelse av avtalen mellom Forsvaret og SAS, for strategisk evakuering av personell. EVAKUERINGSBEREDSKAP: Slik så det ut på SAS-flyet som ble brukt under øvelse Samaritan 08. Personell som blir såret både her til lands og i utlandet kan evakueres med SAS-fly. Foto: TROND BJØRKERUD/LUFTFORSVARET Bedre kommunikasjon. Oberst Dag Stølan, sjefen for operasjonsavdelingen J3 på FOHK, sier imidlertid at en av svakhetene som ble avdekket gikk på kommunikasjon mellom alle avdelingene som deltok. – De administrativt foresatte avdelingene i alle forsvarsgrenene deltok på øvelsen, og vi erfarte at vi må få til bedre informasjonsflyt fra oss til alle som bidrar, sier han. Han var heller ikke helt fornøyd med mediespillet. – Presse- og informasjon var nedprioritert, av økonomiske årsaker. Dette er et fagområde som det er veldig viktig at vi øver ved slike anledninger, sier han. Mye fungerer. På tross av enkelte utfordringer, er Stølan fornøyd med øvelse Samaritan 08 totalt sett. – Øvelsen har vist at prosedyrene og de viktigste delene av arbeidet i forbindelse med evakuering av sårede og drepte fungerer. Vi har fått øvd hele apparatet som ivaretar varslingsprosedyrer, strategisk evakuering og mottak av drepte og sårede i Norge. Han er fornøyd med Luftforsvaret innsats, og sin egen stab. – Internt på FOHK har det fungert veldig bra. Vi har klart å samarbeide godt om å løse et felles oppdrag. Dette er jo direkte overførbart til skarpe situasjoner. Ved å øve på dette sikrer vi at vi vet hvordan vi skal agere hvis vi havner i en reell situasjon, sier Stølan. Tåler ikke feil. Jacobsen mener at øvelsen har gitt mye god erfaring som kan gi bakgrunn for revidering av Forsvarets operative planverk. Han mener også at Forsvaret gjorde nyttige erfaringer med et nytt informasjonshåndteringssystem som ble testet ut under øvelsen. – Hovedkvarteret har fått nyttig trening gjennom denne øvelsen, og det trengs i høyeste grad, for det vi øvde på er et felt der vi ikke kan akseptere å feile eller å handle på en uverdig måte. Derfor må vi trene ofte, sier Jacobsen. KJETIL EIDE ulykker på våre ubåter i fredstid. Internasjonalt har det vært ulykker med tragisk utfall hvor den russiske ubåten Kursk er den som er friskest i minnet. Ubåtredning er et militært ansvar som nasjonalt er ledet av FOHK. Det er en internasjonal operasjon, støttet av International Submarine Escape and Rescue Liason Office (ISMERLO) i Norfolk, som koordinerer alle tilgjengelige redningsressurser. For Norge er det ekstra gledelig at Nato i år gjennomførte sin største ubåtredningsøvelse Bold Monarch utenfor Arendal. På øvelsen deltok 14 nasjoner, tre redningssystem og ulike støttekapasiteter. I tillegg var det observatører fra alle verdens kontinenter representert. Nato fikk demonstrert den internasjonale militære og sivile kompetanse og kapasitet på området. Gjennom øvelse Bold Monarch bringer Nato sammen den samlede ubåtredningskompetanse i verden, for å trene felles prosedyrer og utvikle felles tekniske standarder som grunnlag for samarbeid ved en reell ulykke. Det er en historisk begivenhet ved at Russland for første gang deltok med sitt ubåtredningssystem. Personlig var det en unik opplevelse å embarkere forre luke på KNM Uthaug fra en russisk redningsubåt på 84 meters dyp. Dette er et konkret eksempel på godt samarbeid og at vi i fremtiden kan bistå hverandre om ulykken skulle være ute. Russisk deltagelse er en spesiell suksess ved at de gjennomførte sine operasjoner integrert med Nato med meget godt resultat og parallelt med det nye amerikanske systemet og Nato Submarine Rescue System (NSRS). For Norge er denne øvelse en viktig milepæl innen ubåtredning. Vi har ingen selvstendig kapasitet og har stolt på at andre nasjoner kan komme oss til unnsetning. NSRS er et felles system som eies av Frankrike, Storbritannia og Norge. Det har kapasitet til å redde og behandle ubåtbesetninger ned til 600 meter, selv om de har vært utsatt for trykk. Redningssystemet er et godt eksempel på hvordan nasjoner kan utvikle gode felles løsninger, dele kostnader, utvikle felles kompetanse og trening som er til nytte for alle. Norge har gode grunner til å være stolt av øvelse Bold Monarch. Som vertsnasjon har vi fått vist frem Norge og Sørlandet som en flott ramme for nasjonene. Vi har gjennomført en formidabel fellesinnsats innen logistikk og lagt forholdene til rette for en redningsoperasjon som Nato beskriver som meget vellykket, og hvor alle øvingsmål ble nådd. Dette markerer også en viktig milepæl for FOHK som har fått demonstrert at vårt nye ubåtredningssystem NSRS nå er operativt. Fortsatt god og trygg seilas! LARS SAUNES KOMMANDØR SJEF FOR SJØOPERASJONER FELLESOPERATIVT HOVEDKVARTER F JULI/AUGUST 2008 95 nyttig fra Fellesstaben NÅ BLIR HAN SJEF: På bildet står brigader Steinar Amundsen (nummer to fra venstre) sammen med brigader Yngve Odlo (fra venstre), generalmajor Ny fellessjef på plass Brigader Steinar Amundsen går inn som sjef for Fellesstaben etter at generalmajor Arnvid Løvbukten gikk av med pensjon i juni. Amundsen, som har vært stabssjef i Fellesstaben (FS) de siste to årene, sier det er en litt annerledes rolle som venter som ham som sjef for fellesavdelingene. – Vi skal sikre en omleggelse av fellesavdelingene og omstrukturere oss 96 JULI/AUGUST 2008 F selv og avdelingene som ligger under oss, sier Amundsen. I første omgang skal to av Fellesstabens avdelinger – Forsvarets skolesenter og Forsvarets sanitet – direkte underlegges forsvarssjefen. Ordboka INI= Informasjonsinfrastruktur. Nye nivå. – Dette vil være nye ressurser for Forsvarets ledelse, men vil fortsatt kreve mye av oss. Det er ikke slik at man bare kan flytte firkanter og finne at omstruktureringen er fullbyrdet. Både strukturmessig og personellmessig vil vi måtte omorganisere avdelingene før de kan stå på egne bein. Det er viktig at vi skaper noe som er minst like bra, gjerne bedre, som de løsningene vi har i dag før vi slipper tak i avdelingene, sier Amundsen. Forsvarssjefen har som ambisjon at omorganiseringen skal være på plass så Fellesstabens nye ledelse Sjef: Brigader Steinar Amundsen Sjef for prosjekt INI stab: Flaggkommandør Torbjørn Sakseide Stabssjef i Fellesstaben: Oberst Ole Asbjørn Fauske r Kjell Grandhagen og major Frank Stølan. Nå blir Amundsen sjef for Fellesstaben. raskt som mulig. – Dersom vi skal sikre at denne prosesesn går smertefritt og får ivaretatt interessene både til avdelingene og våre ansatte, så vil det kreve tid, sier han. Han antyder at mye vil være på plass mellom januar og august neste år. INI-ledelse. Den viktigste oppgaven til Fellesstaben i perioden vil likevel være å få Forsvarets nye INI-ledelse på plass. Det har vært vanskelig å få tak i nok ressurser til å løse oppgave, men problemet ser nå ut til å løse seg. Ansvarlig for INI-utviklingen under Fellesstaben, flaggkommandør Torbjørn Sakseide, er på plass og har begynt prosessen som sjef for Prosjekt INI stab. Han vil nå i større og større grad ta formell ledelse i prosessen. Mye av personellet som i dag tjenestegjør i Fellesstaben, vil bli overført til stillinger i INI-organisasjonen, der det er hensiktsmessig. – Dette er selvsagt en utfordring, sier Amundsen. Han legger til at interessene til de ansatte må prioriteres høyt i denne type prosesser. Ikke et mål. Selv om planene er lagt for flere av Fellesavdelingene i Forsvaret er det fortsatt ubesvarte spørsmål for flere av avdelingene. Og svarene avhenger av prosesser som ikke er avklart. – Forsvarets kompetansesenter logistikk (FKL) er et godt eksempel. Før FRI FLO-utredningen er fullført vil Steinar Amundsen Født 30. juni 1959. Oppvokst i Oslo. Mastergrad i strategiske studier fra USA. Har operativ tjeneste i Hæren på alle nivåer, og har blant annet tjenestegjort tre år i USA. Har vært i Fellesstaben siden 2005. det være umulig å komme frem til konklusjoner på hvor man skal organisere FKL i fremtiden, sier Amundsen, som mener det snart vil komme svar som går direkte på Fellesstabens fremtid. – Det har aldri vært et mål for meg å opprettholde Fellesstaben for Fellesstabens skyld – så det kan godt vise seg at en fremtidig omstrukturering vil legge ned Fellesstaben og overføre alle funksjonene til andre deler av Forsvaret, sier han. – Så femt vi ender med en løsning som er like god eller bedre for Forsvaret enn den vi har i dag, så er det en riktig beslutning. KNUT GRANDHAGEN F JULI/AUGUST 2008 97 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen Sportsredaksjon: Melvind Snerken Felgens luftkjølte datamaskin slår fast: I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1969 REDAKSJONEN Linjenummer i BLÅTT Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 31 [email protected] Redaksjonelt: Sverige har mistet sin storhetstid! (Privat til Flåklypa Tidende) – Hvis vi ikke tar oss alvorlig sammen på det teknologiske plan, vil Norge innen kort tid bli akterutseilt av svenskene! - uttalte sykkelreparatør Reodor Felgen under tordnende bifall i Oslo Militære Samfund mandag. Etter servering av sherry og snitter, gikk Reodor Felgen til demonstrasjon av sin nye propelldrevne datamaskin med luftavkjølt sentralhjerne. Demonstrasjonen ble vellykket, men kanskje noe skjemmet da 34 grunnleggende hullkortoperasjoner åpnet klaffen i Seksjon 2 og spurte en forbipasserende major hvor mye 3 x 4 var - før sentralhjernen slo fast at det var vi som skjøt Karl den XII. Analysen av 34 grunnleggende maskinoperasjoner koordinert i datamaskinens sentrifuge, viser at Sverige mistet sin storhetstid etter Karl den 12. Reodor Felgen studerer prognosen fornøyd. UDEKKET Redaktør Vi mottar stadig spørsmål fra leserne hvorfor ikke sportsnyhetene får langt større plass i «Flåklypa Tidende». Til dette er å svare: Sportsjournalist Melvind Snerken har etter omfattende beregninger på Mosseveien, slått fast at han har tilbrakt fem av sine beste år i trafikkorker. Når han så i tillegg har tilbrakt et liknende antall år i polkøer, sier det seg selv at en rekke idrettsarrangementer nødvendigvis må ha gått udekket hen. Frimand Pløsen, sjefredaktør ERLING EIKLI 23 09 20 32 [email protected] Reportasjeleder JAHN RØNNE 23 09 20 43 [email protected] Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 [email protected] Utgavesjef OLE KÅRE EIDE 23 09 20 35 [email protected] Fra kulturfronten: LIKE LITE! Fotosjef KNØSESMUGET (BERGEN) Under overføringen av Fjernsynsteatret i går kveld foretok bergenseren Olram Slåpen en finjustering med nebbtang på baksiden av sitt TV-apparat, med det til følge at frekvensspoler og blå stikkflammer fløy opp i mansjettene. Bergenseren skal umiddelbart etterpå ha uttalt til vertinnen, at han skjønte like lite av koblingsystemet som av fjernsynsteatret, heter det i telegrammet fra vår kulturmedarbeider på Vestlandet. ARNE FLAATEN 23 09 20 36 [email protected] Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 60 30 [email protected] Journalist VIDAR HOPE 23 09 20 34 [email protected] TURISTVENNLIG FRA BEN REDIC FY-FAZAN: Journalist Dromedarer og krumsabel sommerattraksjon i Oslo Den tilsendte sandprøve fra Oslo veivesen er av samme konsistens som i Kuwait, bare mer saltholdig, fastslår Sjeik Ben Redic Fy-Fazan. Veivesenet i Oslo kommune opplyser at sanden som ble strødd i vinter, ikke vil bli fjernet. «Flåklypa Tidendes publikumsservice» har i denne forbindelse henvendt seg til vårt medlem i Kuwait, Sjeik Ben Redic Fy-Fazan. Sjeiken som fullt ut forstår Veivesenets problemer med å få sanden fjernet, anbefaler innbyggerne i Oslo kommune - som en overgangsordning før vinteren setter inn, å iføre seg kjortel (kaftan), hodplagg (fayaz) og sandaler (sariner), dvs, det samme kostyme som benyttes av beduinerstammene. Til selskapsbruk og ved festlige anledninger anbefaler FyFazan fargerike belter, brosjer med reflekterende steiner - og krumsabel istedenfor tollekniv. Der hvor drosjer og privatbiler ikke kommer fram, vil man oppnå raskere kommunikasjon ved hjelp av dromedarer, heter det i redegjørelsen. utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling. Innholdet behøver derfor ikke være uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. 98 HOVEDREDAKSJONEN NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Langkaia 1, Oppg. B. 2. etg. POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: TELEFAKS: E-POST: TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: E-POST: 23 09 20 30 0510 2030 23 09 20 41 [email protected] JULI/AUGUST 2008 F 77 89 60 30 0580 6030 906 25 318 [email protected] ROBIN RØKKE JOHANSEN 23 09 20 38 [email protected] TIPS: TELEFON: E-POST: 23 09 20 30 [email protected] ANNONSER: TELEFON: 23 09 20 30 E-POST: [email protected] Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 39 [email protected] Design NINA E. H. HAUGE 23 09 20 42 [email protected] på Neste nummer: tampen 3. september Øvelse Mjøsa 08. Familien (to store og to små) tar i bruk Norges største innsjø Mjøsa i sommerferien. Det skal campes, teltes, båles og koses for harde livet når båten er vårt utgangspunkt for årets sommerøvelse. Og visst blir den realistisk når far i huset knapt vet hvordan teltet settes opp. Det er prøveligget en gang – på en campingplass i nedoverbakke. Eller hva med grunnforholdene og skjærene i Mjøsa? Kanskje får vi trent på evakuering også? – Gå i livbåtene! vil gjalle ut en sen sommernatt mens vi synker midtfjords med tom bensintank. God sommer! (pr)
Similar documents
Forsvarets forum
– Tankene mine gikk til de millioner bønnene som hadde gått om at
vi måtte vinne det siste slaget. Nå
hadde vi vunnet.
Forsvarets forum
Hva mener egentlig befolkningen om Forsvaret?
Hvilken oppfatning har de av den norske soldat, og er de
fornøyd med måten Forsvaret løser sine oppgaver på?
Dette er viktige spørsmål vi forsøker å fi...
Aktuelt - Forsvarets forum
Noen baser blir også nedlagt, men det betyr ikke at
Forsvaret blir dårligere eller mindre. Etter en bekymringsfull
økonomisk utvikling for Forsvaret og et dramatisk kutt i antall ansatte det siste ...
