aktuelt

Transcription

aktuelt

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 4 APRIL
2012
NR 4 12
APRIL
GÅTEN
Flystyrten på Kebnekaise
er et mysterium.
SIDE 4
RETURUKE 18
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
annonse
2 APRIL 2012
annonse
APRIL 2012 99
annonse
APRIL 2012 3
aktuelt
TRAFF FJELLVEGGEN:
Omtrent hundre meter under
sør-toppen sees det tydelige
spor etter Hercules-flyets
krasj i fjellveggen.
Leteaksjonen
Fem norske offiserer mistet livet da flyet deres krasjet i
Kebnekaise-massivet. F var med spesialstyrker på leteaksjonen.
aktuelt ›› flyulykken
SIKKERHET: Skredekspert Jo Gunnar Ellevold blir hentet av et helikopter fra 339-skvadronen. Han skal
vurdere sikkerheten til søkemannskapene før letingen starter.
RYKKER UT: Sikten er god, og flere søkelag drar ut like over klokken fem om morgenen. Dette laget består av soldater fra Marinejegerkommandoen og Forsvarets
Kebnekaise fjellstue, 17. mars. Klokken er
litt over fire på lørdagsmorgenen. Sikten er endelig
bedre. Inne på hytta gjør soldater og redningsmannskaper seg klare til å fortsette søket etter
Hercules-flyet «Siv» som forsvant for drøyt halvannet døgn siden. Det ligger utstyr og kart over alt.
Stemningen er rastløs.
6 APRIL 2012
Fredagskvelden ble brukt til å planlegge søkene,
for å utnytte perioden med godt vær maksimalt. De
første lagene er ute like over klokken fem om
morgenen. De er soldater fra Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando/Hærens
jegerkommando og svenske spesialsoldater. Med
seg har de også lokale guider. F er også med på lete-
aksjonen. Fra lufta er det sett vrakdeler mellom
nord- og sørtoppen av Kebnekaise, og nå skal det
søkes fra alle kanter rundt Sveriges høyeste fjell.
De har har vært i nærheten av området flere
ganger, men været har vært for dårlig til at de
kunne ta seg inn.
spesialkommando/Hærens jegerkommando.
– På det verste måtte vi lene oss ned fra skuteren
for å sjekke om vi det hele tatt beveget oss fremover, sier en av spesialsoldatene. Han forteller at de
har kjørt utfor skavler og skrenter som var
umulige å se.
Hercules-flyet skulle opprinnelig hente spesialsoldatene i Kiruna på torsdag ettermiddag. Sent
VELUTSTYRT: Inne på Kebnekaise fjellstue gjør flere søkelag seg klare. Isøkser, truger, stegjern,
klatretau og alpinski er blant tingene som skal med ut.
samme kveld var de første soldatene på plass i
Kebnekaise fjellstue, rundt syv mil vest for Kiruna.
Nå er det de som må finne flyet.
Det står ikke på ressurser. Over ti helikoptre er
klare til å fly inn i området. De første til å ta av, er to
skredeksperter.
– Vi skal se på områdene rundt det mulige havaristedet, på begge sider av fjellkjeden. Vi har også sett
oss ut en plass for å gjøre en stabilitetsvurdering av
snødekket, sier Jo Gunnar Ellevold, nestkommanderende ved Forsvarets vinterskole. Han har
med seg Kalle Kronholm fra Norges Geotekniske
Institutt.
APRIL 2012 7
FUNN: Synet på havaristedet er ubeskrivelig. Flere hundre meter opp i den stupbratte, vestre fjellsiden
ligger delene av flyet spredd ut over et enormt område.
KOORDINERINGEN: En liten stue er gjort om til operasjonssentral. Svenske redningsmannskaper
og politi koordinerer aksjonen, med støtte fra det norske forsvaret og flere andre etater.
De returnerer etter drøyt en time. Den foreløpige
vurderingen er – kort sagt – at det er rimelig
sikkert på vestsiden, mens skredfaren er
betydelig på østsiden.
– Vi må redusere risikoen ved å eksponere så få
som mulig. Hvis noe skal undersøkes, holder det
å sende én mann. Det er også viktig å holde god
8 APRIL 2012
avstand på patruljer slik at ikke flakene belastes
unødig, rapporterer Ellevold og Kronholm.
Inne i hytta står sju soldater og tester elektroniske skredsøkere. De er i beredskap og skal
rykke ut hvis det går et skred.
– Vi håper for så vidt på en «kjedelig» dag
innendørs, sier de.
STILLE STUND: Bjørn Yngvar Haug, Siw Robertsen,
Ut over dagen kommer det meldinger om flere
funn. Fra luften kan man også se stedet der flyet
traff fjellveggen på vestsiden. I tillegg til at
delene har spredd seg opp og over på østsiden,
har sammenstøtet utløst et skred som har spredd
vrakdeler nedover et stort område på vestsiden.
Håpet om å finne overlevende svinner etter som
Truls Audun Ørpen, Ståle Garberg og Steinar Utne omkom i flyulykken. I en lavvo utenfor fjellstuen holdes det lørdag kveld en minnestund for de falne.
rapportene kommer inn. De aller fleste vrakrestene er veldig små. Mannskaper finner også
levninger.
Trond Olofsson er innsatssjef i redningstjenesten i
Kiruna. Han flys med helikopter til havariområdet.
– Jobben med å hente ned deler og få klarhet i
hva som har skjedd, kommer til å vare i lang,
lang tid. Det vil falle mer snø og komme flere
stormer. Det er et vanskelig område å jobbe i, sier
han. Redningstjenesten fra Kiruna har reist hjem.
Nå fortsetter arbeidet med å finne vrakrestene og
levningene av mannskapet.
– Nå som de er bekreftet døde, er vi veldig opp-
tatt av å gjøre jobben videre med verdighet. Alle
skal vite at nordmenn har fulgt ofrene fra de ble
funnet og helt til de overleveres til de pårørende,
sier en av de norske spesialjegerne.
Mer om ulykken på s. 15, 84 og 86.
I SVERIGE: CHRISTIAN NØRSTEBØ (Tekst og foto)
APRIL 2012 9
VERDIG BEHANDLING: De svenske kriminalteknikerne er ferdige med de første undersøkelsene i et lite hustelt utenfor fjellstuen. Fem likposer blir lagt i en pulk
10 APRIL 2012
og fraktes vekk. Spontant stiller de seg opp og gjør honnør når skuteren kjører av gårde. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
APRIL 2012 11
innhold
Forsvarets
forum
vant Fagpressens
forsidepris.
FORSIDEN: En del av det styrtede
Hercules-flyet «Siv» ligger i snøen
i Kebnekaise-massivet i Sverige.
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
14 Kort fortalt
aktuelt
15
Tunge tak
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
Mannekampen
Forsvarets likestillingspris er blitt en kamp mellom
menn. – Uproblematisk, mener kjønnsforsker. 29
«La oss minnes
de fem dyktige
offiserene
med stolthet»
HARALD SUNDE, forsvarssjef
22 Medieshow for F-35
75 stridskjørteøy ble fraktet milevis langs kysten til øvelse
Cold Response. 34
42 Uniformsduell på sjøen
50 Tysk test i kulda
Foto: ARNE FLAATEN
55
«Hvordan
skal Putin takle
misnøyen uten å
miste kontroll?»
AAGE BORCHGREVINK
57
«Vernepliktige
er uvitende om
sin situasjon i forhold til arbeidsmiljøloven»
OLE KIRKERØD, landstillitsvalgt
66 Kultur
70 Miks
72 Konkurranser
Foto: NICOLAS TOURRENC
folk
– Forsvaret må stille opp
Full gallopp på veteransenteret
Kari Jaquesson har klare meninger om Forsvaret. 60
Veteranarbeid kan være så mangt. Også en ridetur på Bæreia.
12 APRIL 2012
aktiv
portrett
Foto: ARNE FLAATEN
Sjefen i sorgen
64
Haakon Bruun-Hanssen verner om sine familier.
aktuelt
Fire viktige år
46
Langtisdplanen staker ut kursen for Forsvaret.
32
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. MARS.
APRIL 2012 13
kort fortalt
ledelsen
I denne spalten skriver Forsvarets ledelse.
De ga alt for Norge, skriver general Harald Sunde.
Vi har mistet fem av våre beste
Foto: ARNE FLAATEN
Beredskapssamarbeid
Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) samlet i
mars representanter fra blant annet Forsvaret,
Sivilforsvaret, politiet, Oslo kommune og Norsk
Folkehjelp til seminar (bildet).
– Det er viktig å bringe ulike aktører sammen
for å diskutere den totale forsvarsevnen. Samarbeid er en viktig tilnærming, spesielt i lys av
22. juli, sier Johan Audestad, distriktssjef i
Buskerud sivilforsvarsdistrikt.
– Vi jobber med sivile aktører til daglig.
Samvirket med politiet er det som krever mest
av oss, og vi benytter de muligheter vi har til å
trene sammen. Øvelse «Tyr» er en årlig øvelse
mellom Forsvaret og politiet, forklarer oberst
Stein Erik Lauglo, distriktssjef i HV-02.
Farligere i Faryab
Voldsnivået i Faryab, den norske provinsen der
soldaene i Meymaneh opererer, kommer til å øke.
Det viser Etterretningstjenestens åpne trusselvurdering «Fokus 2012», som etterretningssjef Kjell
Grandhagen (bildet) overleverte forsvarsminister
Espen Barth Eide. – Situasjonsbildet vil bli enda
mer uoversiktelig og vanskelig i tiden som kommer.
Improviserte sprengladninger utgjør i dag den
største trusselen mot ISAF og afghanske sikkerhetsstyrker, sier generalløytnant Grandhagen.
Internasjonal terrorisme og digitale angrep er de
største truslene mot Norge, ifølge rapporten. Det
er andre gang E-tjenesten legger fram en ugradert
rapport. Han understreket at rapporten ikke utelukkende er en trusselvurdering, men også en
vurdering av geografiske og tematiske områder
som har betydning for Norge.
14 APRIL 2012
GÅTE: Pressen ville ha raske svar fra militær og politisk ledelse, men for mange er Herculesstyrten i Sverige foreløpig en gåte. Foto: TORBJØRN LØVLAND
Årsaken skal finnes
Forsvarets militære granskingskommisjon er integrert i den svenske
havarikommisjonen. Hovedjobben er å finne årsaken til flystyrten i
Kebnekaise-massivet.
Det er åtte medlemmer i Forsvarets kommisjon, mens den svenske havarikommisjonen har tolv medlemmer.
– Den svenske statlige permanente havarikommisjonen jobber både med militære og
sivile flyulykker, mens vi i Norge har egne
lovbestemmelser om nedsetting av militær
kommisjon ved militære ulykker. Etterforskningsmessig legger vi imidlertid de samme
metodiske prinsipper til grunn, og samarbeidet med svenskene går veldig bra. Vi har
blitt veldig godt integrert i et felles team. Det
er svensk ledelse av etterforskningen, i og
med at havariet skjedde i Sverige, sier brigader
Per Egil Rygg, som leder den norske kommisjonen.
raskt som mulig. Målet er at alle 30 tonnene
med vrakdeler skal bort fra ulykkesstedet, og
vi skal finne alle menneskelige levninger.
Men snøsmeltingen kan føre med seg gjenstander ned i bresprekkene. Kanskje er vi ikke
ferdig med ryddingen før ut på sommeren,
sier Alselind.
– Mange pårørende vil også besøke ulykkesstedet, her blir nok flere seremonier, kanskje
også med kongehuset representert, sier den
erfarne politikommisæren.
På ulykkesstedet vil minst 50 personer være
i sving de nærmeste ukene; det er norsk og
svensk militært personell, politifolk og
representanter for havarikommisjonen – og
hunder.
DNA-analyser. Kiruna er base for gransk-
Ett år. I Sverige er det lovpålagt at havarikom-
ningen, og dit fraktes også restene av
Hercules-maskinen. Levningene skal DNAanalyseres i Umeå. Feltarbeidet i Kebnekaise
vil foregår i måneder framover, med fagfolk
fra både Norge og Sverige.
– Området vil være avsperret en tid framover. De første ukene har vi hatt et flyforbud,
mens vi på bakken har et adgangsforbud både
fordi vi skal beskytte publikum mot skadelige
ting fra flyet og for at ingen skal gå i området
før alt er fjernet, forteller Håkan Alselind i
Norrbottens-politiet. Han leder arbeidet med
å finne levningene etter de omkomne og
setter sin ære i å finne alle fem.
– Vi prøver å finne så mye som mulig så
misjoner normalt har ett år på seg til å legge
fram en rapport. I Norge stilles litt andre krav,
og brigader Rygg vil i henhold til mandatet
levere en egen rapport til Forsvarets operative
hovedkvarter. Brigaderen tror ulykkesårsaken
skal klarlegges:
– Vi er ikke totalt avhengig av den informasjonen som måtte komme fra ferdsskriver
og taleregistrator. Vi setter sammen en
mengde informasjon, og jeg har et godt håp
om at vi får avklart hendelsesforløpet og hva
som har skjedd. Vi skal finne alle svarene
– det er viktig, sier Rygg.
Torsdag 15. mars ble et av våre C-130J
Hercules transportfly meldt savnet. Det deltok i
øvelse Cold Response 2012 og var på vei fra Evenes
i Norge til Kiruna i Sverige. Oppdraget var å hente
personell og materiell for transport tilbake til
Evenes. Flyet kom aldri frem til Kiruna, og et
meget omfattende søks- og redningsarbeid ble
raskt iverksatt.
Svenske myndigheter ledet aksjonen som
foregikk under meget krevende værforhold. Forsvaret satte full kraft inn i søket og bidro med alle
relevante kapasiteter. Spesialsoldater, Sea Kinghelikoptre, P3 Orion, F-16-kampfly, Bell helikoptre
og soldater på bakken ga det ytterste de hadde.
Dessverre måtte vi etter en tid konstatere at vi
hadde mistet fem av våre beste offiserer: Oberstløytnant Truls Audun Ørpen, kaptein Bjørn
Yngvar Haug, kaptein Siw Robertsen, kaptein
Ståle Garberg og kaptein Steinar Utne.
Det var med stor sorg jeg mottok den endelige
beskjeden om at disse erfarne og dyktige
offiserene hadde omkommet. De døde i tjeneste
for Norge, under utførelsen av oppdrag under
øvelse Cold Response 2012. De fløy et av verdens
sikreste fly, og de var et svært erfarent mannskap.
Likevel gikk det galt. Et forsvar som til enhver tid
utfører skarpe operasjoner, hjemme som ute, har
et ansvar for å gi våre kvinner og menn den best
mulige forberedelse gjennom realistiske øvelser.
Hensikten med øvelse Cold Response var nettopp
å forberede oss som soldater på de mest krevende
oppdrag vi kan bli satt til i vårt yrke. Uansett om
det gjelder gjennomføring av operasjoner eller
øvelser er det viktig å understreke at vi alltid setter
sikkerhet først.
Slike store øvelser er ikke bare avansert trening
for å bli bedre til å utføre våre oppgaver, det er
også en demonstrasjon av norsk militær evne og
vilje til tilstedeværelse. Forsvarets viktigste oppgave er å forsvare Norge og forebygge sikkerhets-
politiske kriser og episoder knyttet til norsk
territorium og interesseområde. De daglige operasjoner og øvelser som gjennomføres i Norge, er
således en svært viktig del av nasjonens forsvar.
Den tragiske flyulykken har fått mye oppmerksomhet i det offentlige rom. Fra Forsvarets
side har det vært viktig med åpenhet rundt de
faktiske forhold. Vi ønsker ikke å bidra til spekulasjoner – vi ønsker å finne svar. Derfor setter vi også
inn krefter på å bidra best mulig i arbeidet til den
svenske flyhavarikommisjonen.
Når vi nå har mistet fem av våre, blir det tydelig
at vi er et lite land og et lite forsvar. Når én
rammes, rammes vi alle. Samtidig har vi sett at
når katastrofen inntreffer, så mobiliseres det beste
i oss. Det ble lagt ned en formidabel innsats i døgnene etter at flyet ble meldt savnet. Når
vi fikk den verste beskjeden så
tok vi vare på hverandre og
støttet hverandre. Det er små
miljøer på Rygge og
Gardermoen som har
mistet sine gode kolleger,
og de rammes selvfølgelig
hardt. Samtidig er det en
hel organisasjon som
sørger, og det har også
kommet mange støtteerklæringer og kondolanser
fra våre allierte og samarbeidspartnere internasjonalt.
Tankene våre går først og
fremst til de etterlatte og
til nære kolleger. La oss
minnes disse fem dyktige
offiserene med stolthet
– de ga alt for Norge.
Harald Sunde
Forsvarssjef
«Når én rammes, rammes vi alle»
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
APRIL 2012 15
dette skjer ›› april
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
April 2012
redaksjonelt
■ MØTE OG
■ ØVINGAR
SEMINAR
11/4: Forsvarsindustrikonferanse i Oslo.
12-13/4: Forsvarssjefsmøte i
Canada om Nordområda.
13/4: Sylvan Superpowers,
forskarseminar på Nupi.
13-14/4: Global Sec, tryggleikskonferanse i Bratislava.
16/4: Statssekretær
Ingebrigtsen om langtidsplanen i Oslo mil samfund.
18-19/4: Natos utanriks- og
forsvarsministermøte i
Brussel.
18/4: Folk og Forsvar-konferanse i Trondheim.
20-22/4: NVIOs landsmøte i
Sandefjord.
24/4: FFI-forum om undervasskommunikasjon i Oslo.
25/4: Norsk-britisk industriseminar i Oslo.
25-26/4: Totalforsvarsmøte
på Lillestrøm.
26-27/4: FFI-seminar om
neste generasjons kommunikasjon på Kjeller.
2/5: Logistikk-konferansen.
■ KULTUR
19/4: Stabsmusikken med
Livet, kjærleiken og døden.
20/4: Russisk vår med
Forsvarets musikk
Vestlandet i Grieghallen. Dir:
Ole Edvard Antonsen.
25-27/4: Stabsmusikken og
Ingrid Bjørnov med festførestillingar på Akershus festning.
27/4: Luftforsvarets musikk
med solist Lill Lindfors på
Byscena.
29/4: Gardemusikken i
Skien.
HUGS!
16 APRIL 2012
22/4-3/5: Faryab i Troms.
21-27/4: Mørejarl HV-11.
■ IDRETT
11-12/4: Sluttspel
innebandycup Kolsås.
12/4: Forsvarets skidag
Målselv fjellandsby.
14/4: Reistadløpet (og
skimerkeprøve) indre Troms.
21 og 28/4: NROF si vårtevling i skyting.
■ ANDRE
HENDINGAR
10/3: Framlegging av
forsvarssjefens årsrapport
i Oslo.
11/4: Nordområdemeldinga
handsamast i utanriks- og
forsvarskomiteen.
13/4: Marinens Dag i
Sjømilitære samfund.
13/4: Utanriks- og forsvarskomiteen gjestar Bodø.
16/4: Latvisk forsvarsminister vitjar Oslo.
16-19/4: DSA, forsvarsmateriellutstilling i Kuala
Lumpur.
20-22/4: Samlivskurs
i Son.
23-26/4: Nordisk kurs
i samfunnstrygging i Sverige.
26/4: Høyring på Stortinget;
langtidsplanen.
26/4: Kurs i internasjonal
politikk på Sjøkrigsskolen.
27/4: Utanriks- og forsvarskomiteen gjestar Ørland.
28-29/4: Samlivskurs
i Bardu.
1/5: Norsk og svensk
forsvarssjef vitjar FOH,
deretter Svalbard.
F er utgitt av Forsvarets forum på
oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet
har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har
ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk
for kva den politiske eller militære
leiinga måtte meine.
Telefon: 23 09 20 30
Verneplikt for kvinner
Medlem av:
Det slår Regjeringa fast i sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, men verneplikt for kvinner blir
det ikkje.
■ Framleis allmenn verneplikt.
■ Forsvarssektoren skal vere ein attraktiv arbeidsplass også for kvinner.
HØYRING: Alle partar skal høyrast før ny langtidsplan blir vedteken i Stortinget.
Foto: ARNE FLAATEN
Dobbel høyring
Det blir to høyringar i Stortinget om langtidsplanen for Forsvaret, begge i siste veka av april.
Tysdag 24. april skal organisasjonar,
kommunar og andre partar få ytre seg for
utanriks- og forsvarskomiteen. Heile
dagen vert sett av til ei open høyring.
To dagar seinare skal forsvarsministeren svare for seg, og han har nok med
seg forsvarssjefen. Då blir det først ein
open bolk, deretter ein lukka del av
omsyn til tryggleiken i riket.
– På den første høyringa reknar vi med
at fem–seks organisasjonar og fleire kommunar vil ha innlegg. Normalt set vi av ti
minutt til kvar einskild. Dei har eit
skriftleg innlegg der dei tek opp viktige
spørsmål, dernest kan det kome ei
munnleg utdjuping, seier Bengt Holmen,
som er komitesekretær for utanriks- og
forsvarskomiteen. Komiteen har
17 medlemmer.
Semje. Sjølv om trepartiregjeringa har
fleirtal på Stortinget, er det viktig å få
breiast mogeleg semje om den framtidige
forsvarsstrukturen. Då risikerer ein ikkje
så lett at vedtak vert omstøytte etter
neste stortingsval. Opposisjonen må få
stille sine spørsmål, og alle syn må få
kome fram.
Ei høyring er eit møte der dei inviterte
legg fram synet sitt og svarar på spørsmål
frå stortingskomiteen. Dette er informasjonsinnhenting og ikkje noko debattforum, men kanskje ein påverknads-
15. april er søknadsfrist for leiarutdanning i Forsvaret.
kanal. Det er leiaren i komiteen – i dette
tilfellet Ine Marie Eriksen Søreide – som
leier høyringa. Medlemmene i komiteen
stiller spørsmål etter tur etter at saksordføraren har sagt sitt.
Store ambisjonar. Leiar for Befalets
Fellesorganisasjon Eivind Solberg seier
dei vil stille i høyringa og helst få meir
enn ti minutt! Viktig for BFO er økonomi
og konsekvensar for personellet, særleg i
Luftforsvaret.
– Vi kan ikkje resignere sjølv om
strukturelle forslag frå regjeringa har
fleirtal i Stortinget. Avgjerda som ser ut
til å kome, vil ha eit kraftig investeringsbehov knytt til seg, og driftskostnadene
vil treffe avdelingane i det daglege,
poengterer Solberg.
Han vert støtta av Knut Ringen, forbundsleiar i Personellforbundet:
– Det kan verke som om ambisjonane
er veldig store utan at økonomien er på
plass.
Nestleiar Torbjørn Bongo i Norsk
offisersforbund trur ikkje på ei total
omlegging av strukturen. Mest spent er
han på korleis dei nye kampflya skal
finansierast.
– Økonomi, struktur og personell –
mellom anna befalsordninga – blir viktig
for oss – og Heimevernet, seier han.
European Military
Press Association
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Mellom tryggingspolitikk, kjøp av F-35 kampfly,
lokalisering av basar til Ørland og Evenes, nedlegging av
Mågerø, justeringa av organisasjonen i Hæren og styrking
av Heimevernet, skal vi stanse litt opp ved verneplikta og
kvinnene.
Ser vi rundt oss, veit vi at mange land – også allierte –
har droppa verneplikta og berre satsar på yrkessoldatar.
Gode hovud er viktigare i dei fleste stillingane enn store
musklar. Difor er det synd at så få kvinner vel Forsvaret
som arbeidsplass. Det er eit tap for kvinnene – og for Forsvaret. Eg trur det hadde vore annleis om verneplikta
hadde omfatta kvinner og menn.
At allmenn verneplikt i 2012 ikkje gjeld kvinner, slik all-
Med stadig meir komplisert teknologi treng også det
norske forsvaret fleire verva enn før. Sjølv om det no er
godt under 50 prosent av menn som gjer militærteneste,
er det heldigvis brei semje i Noreg om verneplikta som
prinsipp. Verneplikta sikrar kontakten med vanlege folk,
at Forsvaret framleis blir ein del av samfunnet. Innbyggjarane står saman om å verne samfunnet og felles verdiar.
Denne ideen er - i vårt stadig meir samansette og
spesialiserte samfunn - minst like viktig som i tidlegare
tider.
Det har lenge vore eit mål å auke talet på kvinner i For-
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
kvinner. Trass i kampanjar, sesjon for kvinner og mykje
omtale for å oppmuntre dei til å velje Forsvaret som
arbeidsplass, er rundt 91 prosent av offiserane og dei
verva framleis menn.
svaret. Dei fleste kvinnene som er i etaten, er sivilt tilsette,
noko som ofte blir gløymt i debatten. Blant dei i uniform –
offiserar og verva personell – er det framleis svært få
menn røysterett gjer det, er vanskeleg å forstå. Plikter og
rettar skal vere uavhengig av kjønn. Det seier forsvarsminister Barth Eide at han er samd i. Difor er eg vonbroten
over at han ikkje gjer noko med vernepliktsordninga no.
Årsaka er jo at dette for mange andre ikkje er så sjølvsagt.
Difor utsett Regjeringa avgjerda: «Ut fra et rettighets- og
pliktperspektiv skal en kjønnsnøytral verneplikt
vurderes, basert blant annet på erfaringene som nå høstes
i forbindelse med sesjonsplikt for kvinner.»
Kor lenge må vi vente? Det kan gå fire år til Regjeringa
legg fram neste langtidsplan for Forsvaret. Eg vonar forsvarsministeren skriv proposisjonen om verneplikt for
kvinner før det.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
«Eit tap for kvinnene – og for Forsvaret»
20 år siden
■ Det lønte seg å klage om man som soldat ble refset.
I seks av ti saker Klagenemnda for disiplinærsaker i
Forsvaret behandlet, ble straffen enten satt ned eller
opphevet. En vernepliktig i Sjøforsvaret fikk omgjort
20 dagers arrest til 500 kroner i bot.
■ Håndvåpen til en hel bataljon var på avveie i Forsvaret.
Totalt manglet 952 håndvåpen, 12 M-72 og to rekylfrie
kanoner. I 1991 var det totale tapet av håndvåpen på 133.
83 av disse ble stjålet, mens 33 ble levert inn eller funnet.
50 år siden
■ Mannskapsavisa tok opp problemet med en noe skjev
kjønnsbalanse i områder hvor Forsvaret hadde tilhold.
En vittig sjel påstod at for hver soldat i Brigade Nord var
det nøyaktig 87 gram jente i distriktet.
■ Stadig flere soldater benyttet fly på sine permisjonsreiser. 40 000 benyttet seg av 50 prosenttilbudet hos
flyselskapene. Og vi siterer Mannskapsavisa:
«Soldatene oppfører seg eksemplarisk når de er
flypassasjerer.»
APRIL 2012 17
fire kjappe
akkurat nå
klipp
Foto: SVEIN ARSTAD
Nattevåken
Nok en gang
Forhåndsvarsel - II
Har ligget nattevåken for kampflybase.
Det er åpenbart en politisk beslutning å bruke
Evenes som fremskutt base. Akkurat som det er
en åpenbart politisk beslutning å flytte
Luftforsvarets ledelse fra Rygge til Bodø. Nok en
gang er forsvarssjef Harald Sunde blitt overkjørt
av departementet på vesentlige punkter.
Det er liten grunn til frykt for
flymiljøet på Kjeller.
Bodø-ordfører Ole-Henrik Hjartøy (H)
i Adresseavisen, Trondheim
Støy
Lokaliseringsspørsmål skaper nesten alltid mye
støy og noe vondt blod når politikerne kjemper
for sine syn, gjerne farget av bosted. Da er det
ikke alltid at de faglige argumentene veier
tyngst.
Nordlys, Tromsø, på lederplass
Lær av 1940
Vi kan lære fra året 1940. Den våren
lå det våpen, utstyr og penger på
bok for cirka 50 millioner kroner.
Det ble aldri brukt fordi det ikke var
samsvar mellom bevilgningene og
anskaffelsene.
Nå sier regjeringspartiene nei til å redusere HV
fra 45 000 til 30 00 soldater. Det er bra at
Heimevernet ikke lenger avvises som en del av
gårsdagens forsvarsstruktur. Nye sikkerhetsutfordringer gjør det viktigere enn noen gang å
ha en beredskap i hele landet.
Anders Mjelde, pensjonert orlogskaptein,
og medlem av Forsvarskommisjonen 1990,
i Stavanger Aftenblad
Gamle spenninger i nord manes frem i den
tro at de tjener nye utfordringer.
Kald krig i bakspeilet
Tidens Krav
Kjempesmell
Den periodiske sirkusforestillingen om langtidsplanen
for Forsvaret er på vei til Stortinget. Så langt er forsvarssjef Harald
Sunde utskjelt som samfunnsfiende fordi han har foreslått å flytte
basen for de nye kampflyene fra Bodø til Ørland. Mediefolk og
politikere har manet fram gamle spenninger fra den kalde krigen i
den tro at det tjener de nye utfordringene i Nordområdene.
Kjempesmellet som ble hørt over
store deler av Hedmark fredag formiddag, var et supersonisk F-16-fly
som Forsvarets operative hovedkvarter ikke kjente til var i lufta...
Østlendingen
Frigjøringen av forsvarseiendommer
har bidratt til at friluftsarealet i
Norge er utvidet tilsvarende 2900
fotballbaner.
Nationen
Moderne
Statssekretær Roger
Ingebrigtsen sammenlignet
kampflyet F-35 med en moderne
iPhone da han gjestet den amerikanske flybasen som tester de nye kampflyene som Norge skal kjøpe. - Til sammenligning minner Norges F-16-fly om en ti år
gammel Nokia-telefon. Det er på tide å bytte.
Men det er ingen utfordringer i Nordområdene som kan løses med
kampfly eller ubåter. Derfor har Forsvaret også ansvaret for en langtidsplan, som blir identifisert mer med distriktspolitikk og lokalt
næringsliv enn med de nye sikkerhetspolitiske trusselbildene. Det
er selvsagt en fordel at forsvarsjefen legger fram en plan som plasserer forsvarstjenestene innenfor rammen av en norsk økonomi,
som også skal veie hensynet til helse, omsorg og utdanning. Men
det er et tankekors når langtidsplanen frigjøres fra det sikkerhetspolitiske oppdraget. Da er det ikke så merkelig at forsvarsjefens
anbefalinger møtes med en politisk og lokal retorikk som minner
om den kalde krigen. Den gang var alt trygt og godt. Lokale
politikere kunne stole på at Forsvaret alltid var i nærheten. Forsvarets personell var ryddige folk som gjorde lokale innkjøp og
betalte sin skatt. Soldater fra mange Nato-land vasset i land i nordnorske bygder, kjøpte pølser på nærmeste gatekjøkken og etterlot
seg gule flekker i snøen, alt i den gode saks tjeneste, nemlig
avskrekke og berolige på samme tid.
Den nye tid
I en krevende tid med nye trusselbilder og kontroversielle utenlandsoppdrag er det viktigere enn
noen gang at forsvarets legitimitet
står sterkt i befolkningen. Verneplikt
for kvinner kan bidra til det.
Adresseavisen
Stavanger Aftenblad på lederplass
Utmattelseskrig
Dialog: Slutt
Etter BTs og VGs avsløringer om Norges behandling av sine krigsveteraner, lovet Regjeringen at
skadede skulle slippe nok en kamp mot statens
saksbehandlere. Det er nedverdigende at over
200 veteraner fortsatt venter på at saken deres
skal bli ferdigbehandlet, over ett år senere.
– Når vil soldatene ta de nye
patronene i bruk?
– Nammo er godt i gang med produksjonen, og etter påske vil bruken være i
gang ved de fleste avdelinger. Det er
små lager av den gamle NM229 – som
er sperret for bruk, og det er heller
ikke veldig mye blyholdig ammunisjon
igjen.
Soldatene i Tysklandsbrigaden
rakk akkurat ikke krigen. Nå er
tiden i ferd med å innhente
veteranforeningen deres. Gjennomsnittsalderen i Tysklandsbrigadens
veteranforening avdeling Nordmøre er over 80 år. Rekrutteringen
er ikke god.
Rike muligheter
Nationen på lederplass
– Er NM255 så mye testet at vi ikke
får en reprise på helseutfordringene
soldatene opplevde ved den første
blyfriammunisjonen?
– I tillegg til Forsvarets egne prøver har
også Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI) og Statens arbeidsmiljøinstitutt
gjort grundige tester. Den nye ammunisjonen tilfredsstiller både helsemessige og operative krav. Men vi har
ikke en garanti for at ingen skal oppleve plager, risikoen er bare mindre.
Ordfører Bjørn Ropstad i Evje og
Hornnes er rasende etter at
Forsvarsdepartementet har avsluttet dialogen og frasagt seg alt
ansvar for støyskjerming fra
skytefeltet på Evje.
Bergens Tidende på lederplass
Fædrelandsvennen
Kvinner
Forsvarsministeren vil ha verneplikt for kvinner
på grunn av deres «simultankapasitet».
Kvinner kan jo tygge tyggegummi og gå i trapper
samtidig.
Forhåndsvarsel – I
En fremskutt kampflybase på Evenes
kan bli skjebnesvanger for
Bardufoss.
Minileder i Dagbladet
Troms Folkeblad
Nord-Norge - I
Allerede før Putin vant sin knusende
valgseier, varslet han at Russland
ville ruste opp for 4 600 milliarder
kroner. Samtidig varslet Aps
stortingsgruppe at Norge ville trekke
seg lenger sør.
Steinar Brox, kommentator, i Romerikes Blad
Nord-Norge - II
Mange politikere trenger en avsporing fra den kalde krigens tanke-
Forsvarsminister Espen Barth Eide
har lang erfaring fra nasjonal og
internasjonal sikkerhetspolitikk.
Derfor kom det ikke som noen stor
overraskelse det han sier til
Aftenposten, at det for ham aldri var
aktuelt å godta at Nord-Norge ikke
skulle ha et fremtidig kampflynærvær.
gods, og Forsvarets folk burde bidra til det med flere sikkerhetspolitiske fakta og ikke bare økonomiske kalkyler, som får Forsvaret
til å minne om regnskapene i en møbelfabrikk. Danskene har klart
det bra. For to år siden besøkte vi Langelandsfortet i det sørfynske
øyhavet, Natos vaktsomme ører og øyne, vendt mot Østersjøen og
den russiske flåtebasen i Kaliningrad. Derfra kom de første meldingene om den sovjetiske eskadren som i 1962 seilte mot Cuba med
atomvåpen. Det kunne endt med tredje verdenskrig. Nå er Langelandsbasen blitt museum. Der kan man besøke kommandosentralen i bunkersene og kanonene står i sine gamle stillinger
(«Må ikke bruges av børn uden voksne»).
Verdens Gang på lederplass
tall
6
Lynx-helikoptre vil være
aktuelle gaver i undervisningsøyemed eller som museumsgjenstander. Forsvarsdepartementet (FD) ser at maskinene ikke
vil kunne fly etter at NH 90 har overtatt,
de har dermed liten verdi. FD har godkjent
at Forsvaret kan gi flyene til skoler som
har linjer for flymekanikere, på samme måte som en håndfull F-5-fly ble
donert. To av Lynx-maskinene er allerede parkert for godt på Bardufoss.
Arkivfoto: ERIK SKJERVE
1
stålkonteiner med materiell har blitt borte
etter nedleggingen av HV18 i Kirkenes. Da ble
også innsatsstyrken Delfin historie, og to 20 fots
containere skulle overføres til HV 16 i Bjerkvik. Men nå
viser det seg at ene konteineren ikke kan finnes igjen.
– Dette var ikke sensitivt materiell, men det er jo merkelig at en svær konteiner blir borte. Vi har lett, og HV16
setter nå ned en granskningskommisjon slik at saken kan
avsluttes, sier distriktssjefen, oberst Rune Solberg.
Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND
18 APRIL 2012
– Jeg trodde jeg skulle lande i Bodø, sa forsvarsminister Barth Eide, og la ned 850 arbeidsplasser. Det forteller to ting: Argumentene er på
Bodøs side. Men det er makta som rår.
Heimevernet
– Hva er forskjellen på den gamle
patronen NM229 og den nye NM255?
– Den nye ammunisjonen har redusert
utslipp av støv og gasser. Prosjektilets
utforming er endret slik at det blir
mindre friksjonsflate mot løpet og
dermed mindre avriving av støv. Vi har
gått over til en annen kruttype som
avgir mindre skadelige stoffer. Men
forskjellen i det ytre er knapt synlig.
Tysklandsbrigaden
Avisa Nordland, Bodø
Navn: Einar Eliassen (55)
Stilling: Oberstløytnant og sikkerhetskoordinator i Forsvarsstaben
Aktuell: Ny blyfri ammunisjon
– Kan støvmaska kastes?
– Ja, det er ikke krav om å bruke
støvmaske ved skyting med NM255,
men fortsatt skal det være god lufting
på standplass og eventuelle helseplager skal rapporteres. Det er bare
anledning til å skyte på utendørsbaner
og overbygde/innebygde standplasser
med ventilasjon. FFI vil fortsette forskningen på avgasser og metallstøv på
ulike ammunisjonstyper.
Romerikes Blad
Aftenposten
Bodø
F inviterer gode skribenter fra norsk presse
til å kommentere aktuelle temaer.
Denne gang Ivan Kristoffersen,
tidligere redaktør i Nordlys.
Politikere og Forsvarets folk burde se de gamle skrekkopplevelsene fra den kalde krigen i det samme museale bakspeilet. Forsvarssjefen bør hjelpe dem med det, framfor å opptre som militær
bokholder for nasjonens største offentlige bedrift.
«Mange politikere trenger en avsporing
fra den kalde krigens tankegods»
APRIL 2012 19
fotoikoner
Berømte krigsbilder og deres opphav
Oberstløytnant Robert Stirm var jagerpilot på en
F105 Thunderchief under Vietnamkrigen. Den 27. oktober
1967 ledet han et bombetokt mot en strategisk viktig bro
nord i Vietnam da skvadronens fly ble angrepet av
antiluftskyts og raketter. Flyet hans ble skutt ned, og han
ble pågrepet umiddelbart og vist frem i Hanoi samme
kveld.
Deretter overlevde han nærmere fem år i forskjellige
fangeleirer. Han opplevde tortur, sult og sykdom og 281
dager i total isolasjon. På tross av at Nord-Vietnam
hadde undertegnet Géneve-konvensjonen, benyttet de
seg av fysisk straff under avhør. Stirm forteller selv at
han under årene i fangenskap fikk god tid til å gjennomgå livets mål og meninger, han søkte trøst i sin
personlige tro og når det var mulig å diskutere med
medfanger.
17. mars 1973 landet han på Travis Air Force base i California med andre løslatte veteraner. Som eldste offiser
gikk han sist ut av flyet, det var også lagt opp til at han
skulle holde en tale på vegne av de hjemkomne.
Fotografen:
Slava «Sal» Veder
1926 -
Veder begynte som fotograf og journalist i en lokalavis i Oklahoma. Han
flyttet til California og arbeidet etter
hvert for Associated Press. Han har
vært pensjonist siden 1993, men tar
bilder for skogbrannvesenet som
hobby. Om hjemkomstbildet fra 1973
uttaler Veder at han tidlig forstod at
tid og sted kan være avgjørende for et
bildes betydning. Ikke minst
anonymiseringen av Stirm med ryggen
vendt mot kamera gjorde bildet til et
symbol for ikke bare hjemvendte krigsfanger men for alle veteraner som
etter hvert kom hjem til USA.
Febrilsk forsøkte han å få øye på sin familie under
talen, men de var satt i en gruppe på baksiden av talestolen. Fotografen oppfattet situasjonen og gjorde seg
klar til å fange øyeblikket da familien stormet frem for å
ønske ham velkommen.
15 år gamle Lorrie hadde ventet spent, hun hadde ikke
sett faren siden hun var 9. Hun stormet først frem, tett
fulgt av sine søsken og mor. Et hundredels sekund var
det som skulle til for å formidle ekte gjensynsglede og et
lyspunkt i en ellers så tragisk og meningsløs krig som
varte i to tiår. Bildet vant Pulitzerprisen i 1974.
Lorrie Stirm fortalte 30 år senere om bildet: «Vi har
dette lykkelige øyeblikket som et fotografi, men hver
gang jeg ser på det, husker jeg på alle familiene som ikke
fikk sine fedre hjem, og på de som mister sine kjære i krig
i dag, og jeg tenker at jeg var en av de utvalgte heldige.»
For Robert Stirm ble ikke hjemkomsten full av lykke og
glede. Den dagen han ble sluppet fri av vietnameserne,
fikk han overlevert et brev av feltpresten. Det var fra
kona som hadde truffet andre menn, og som ønsket skilsmisse. Det første året tilbake i USA ble en endeløs
tautrekking om barneomsorg og kamp om økonomiske
midler. Hans kone fikk hus, 40 prosent av alle lønnsmidler og beholdt alle utbetalinger fra Forsvaret i de seks
krigsårene han var i Vietnam.
58 000 amerikanske tjenestegjørende døde under
krigen. Antatte selvmordstall etter krigen varierer fra offisielle tall på 9500, til 60 000 hevdet av veteranorganisasjoner. Enkelte undersøkelser peker mot enda
høyere tall. 15 prosent av alle vietnamveteraner sliter
med posttraumatisk stress 40 år etter krigen. 38 prosent
av alle hjemvendte vietnamveteraner ble skilt i løpet av
seks måneder etter hjemkomst. Av 766 krigsfanger døde
114 i fangenskap.
ARNE FLAATEN [email protected]
Kilder: «The veterans hour», US Dept of Veterans affairs,
Wikipedia, People.com, www.smithsonianmag.com, Time.
Foto: SLAVA VEDER /AP/SCANPIX
20 APRIL 2012
APRIL 2012 21
aktuelt
Show off
for take off
Statssekretær Roger Ingebrigtsen hadde statistrollen da
departementet inviterte til visning av F-35 i USA.
Foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN
22 APRIL 2012
APRIL 2012 23
aktuelt ›› F-35
Første fly i 2015
I LUFTA: Etter
først å ha fått
startnekt
lettet kampflyet F-35 ved
Edwards Air
Foce Base med
et voldsomt
drønn.
■ Ifølge regjeringens stortingsproposisjon
vil Norge går til anskaffelse av 52 F-35 av
varianten Conventional Take Off and
Landing.
■ De første operative flyene vil komme
2017 og samtlige kampfly skal være på
plass innen 2024.
■ Fire av 52 F-35 vil være testfly stående i
USA, og de to første skal være klare i 2015.
■ Prosjektet har vært gjenstand for mye
kritikk blant annet på grunn av forsinkelser
og usikkerhet rundt pris.
Foto: TORBJØRN
KJOSVOLD/FMS
Et øredøvende drønn sender lydbølger som
rister allerede sitrende journalistkropper. Det er
dette det norske pressekorpset og statssekretær
Roger Ingebrigtsen har reist halve kloden rundt for
å se: Et F-35 Lightning II – som faktisk er i luften.
Riktignok er det nesten seks år siden den første
flymaskinen var luftbåren, men bare et fåtall fra
Norge har fått anledning og lov til å se det.
Men det var før produsenten Lockheed Martin
åpnet hangardørene på vidt gap for norske medier
i slutten av februar.
Det amerikanske luftforsvaret og industrigiganten inviterte til god gammeldags fesjå – eller
pressevisning om du vil – av kampflyet F-35.
Topphemmelig. – Ikke ta bilde av noen av de
andre flyene enn det vi peker på.
Paul Weatherman, fotografen fra Lockheed
Martin, gir tydelige instrukser for hvordan
mediene skal oppføre seg.
Regien på besøket er stramt, men likevel ikke
kvelende. På Edwards Air Force base er det
hemmelige prosjekter, og det topphemmelige som
blant annet romfart- og våpenprosjekt som bare er
ment for et fåtall øyne.
Og definitivt ikke noe som mediene bør få
snusen i!
Alle fly som er blitt brukt av det amerikanske
luftforsvaret, er blitt testet ut på basen som er tre
ganger større enn Oslo.
Fra da Charles «Chuck» Yeager brøt lydmuren i
1947 til de første flyturene med spionflyene Blackbird og U2.
Nå er det F-35 som er under utprøving.
«Heldigvis kommer ikke denne an
skaffelsen samtidig med et eventuelt kjøp av ubåter»
ROGER INGEBRIGTSEN, statssekretær i Forsvarsdepartementet
Testpiloten «Rip». Pressefølget på rundt 15 jour-
nalister – fra Fosna-Folket til TV 2, VG og F – blir
geleidet inn i Lockheeds Martins hangar på
Edwards Air Force Base.
Her står noen eksemplarer av de mye omtalte flymaskinene som Norge planlegger å bygge sin
fremtidige forsvarsevne på.
Et såkalt femte generasjons multirolle kampfly
som skal kunne bombe, overvåke, avskjære og om
nødvendig skyte ned fiendtlige fly – før noen i det
hele tatt oppdager den drøyt 15 meter lange
luftbårne våpenplattformen.
– Jeg har hatt 250 timer i lufta, flydd opp til
40 000 fot og nådd topphastigheten på 1,6 mach.
– Det flyr helt fantastisk!
Testpilot Matt «Rip» Hayden fra det amerikanske
24 APRIL 2012
luftforsvaret snakker på inn- og utpust om kampflyet han har fløyet siden mai 2010.
Omgitt av presse og i blitzregn forteller Hayden
at han og de andre testpilotene har det siste ordet
for å godkjenne flyet som kampklart.
Produsenten har funnet feil, gjort forbedringer,
og nå har de begynt å fly om natten. Det er en stegfor-steg tilnærming i testperioden der alt skal
fungere 100 prosent før Lockheed Martin og det
amerikanske luftforsvaret går videre i utprøvingen
av flyet.
– Jeg tviler ikke på at dette flyet vil bli godkjent.
F-35 er veldig lett å manøvrere, noe som gjør at
piloten har større frihet til å konsentrere seg om
instrumentene, sier den amerikanske piloten.
Norske bidrag. Sjefstekniker Terje Vik og
testpilot Frode André Evensen er som F-35
foreløpig utenfor radaren til mediene. I norsk
sammenheng har de likevel en sentral rolle i at
valget falt på F-35 og at utviklingen i prosjektet går
i riktig retning. Evensen var med i utvalget som
konkluderte at det amerikanske kampflyet var det
beste for Norge.
Selv har han aldri fløyet F-35.
– Jeg har fløyet simulator, men jeg håper selvfølgelig å kunne teste det ut på ordentlig også, sier
Evensen og forteller at prosjektet hadde startvansker.
– Alt som er nytt, er forbundet med risiko. Hele
prosessen har gått tregt, men når man ser tilbake
på hvordan det var for to år siden, så er det gjort
mye framgang.
Det slutter Terje Vik, som bor med familien inne
på den amerikanske basen, seg til.
– Da jeg kom hit i mars for to år siden, var ikke
F-35 her. Nå har vi rundt 2500 flytimer, og det flyet
jeg jobber med, har over 400 timer i lufta.
Overbevist. – Have you flown the airplane?
– Yes.
– How was it?
– Great!
Etter den obligatoriske «hand shak-en» slår
Roger Ingebrigtsen an en kort ordveksling med
Matt «Rip» Hayden som viser statssekretæren
rundt flyet. Han blir brifet om kampflyets
spesifikasjoner, mens journalistene venter på tur
til å intervjue Ingebrigtsen ved flykroppen.
– Det viktigste for meg er å se hvordan F-35 programmet fungerer. Vi får håpe de finner så mange
feil som de kan, sånn at vi får et feilfritt fly i 2018,
sier Ingebrigtsen.
– Jeg er overbevist om at dette kommer til å bli en
like stor suksess som F-16 har vært.
– Er det 100 prosent sikkert at Norge kjøper F-35?
– Det er helt sikkert. Jeg kan ikke se at vi kan la
være å skaffe oss F-35.
– Kampflyene er den langsiktige forsikringen
som gjør at Norge kan beskytte sine interesser i totre generasjoner framover, fortsetter han.
Gjenkjøp. – Dere må ha god kontakt og fortsette
samarbeidet med Kongsberg (Defence & Aerospace, journ. anm).
Roger Ingebrigtsen insisterer overfor sine
partnere i Lockheed Martin, Northrop Grumman
og Joe Della Devola fra det amerikanske forsvarsdepartementet under en forretningslunsj i
Northrop Grummans lokaler i Palmdale, sør for
flybasen.
Også hit er pressen invitert.
Som to av de viktigste i selskapene F-35-prosjektet, er det helt sentralt at samarbeidet mellom
norsk og amerikansk næringsliv blir tett, og lønnsomt.
Norge har fått lite igjen av kroner
»
APRIL 2012 25
aktuelt ›› F-35
livet
Elisabeth Hermstad Løvlien
om: Å gjøre det riktige
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
OPPDRAG GJENNOMFØRT: Stemningen var lettet og stigende etter å ha sett et vellykket take off med F-35 like ved Mojave-ørkenen. Foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN
og øre i konkrete handelsavtaler til nå, men
dersom Joint Strike Missile (JSM) festes på F-35,
begynner det virkelig å monne, ifølge Christian
Hauglie-Hanssen, administrerende direktør i
Kongsberg Defence & Aerospace (KDA).
– JSM blir det aller viktigste for at Norge skal få
til en god industriavtale med USA. Hvis vi får med
amerikanerne på å integrere missilet i flyet, så
betyr det veldig mye, det kan bli en avtale på rundt
20 milliarder kroner, anslår Hauglie-Hanssen.
Viktig for Norge. For norske myndigheter har det
vært et uttalt mål å berede grunnen for norsk
næringsliv som et ledd i kjøpet av F-35. Og i det
hypermoderne industribygget til Northrop
Grumman, der kompositt fra Kongsberg blir til flyskrog, tror Kongsberg-direktøren det er fullt mulig
å få til en avtale med amerikanerne.
– Det blir en krevende jobb, men vi håper å få det
til, sier han, før han setter seg på bussen som
frakter journalister og resten av følget vekk fra det
enorme produksjonsbygget.
– Styrker Forsvaret. Tilbake ved rullebanen på
Edwards Air Force Base, rett ved det golde land-
TESTPILOTEN: Matt «Rip» Hayden har testet
den «norske» modellen av kampflyet F-35.
– Vi skal komme tilbake til det i stortingsproposisjonen, og da kommer vi også med en
innstilling om hvor mange fly vi skal ha, forsikrer Ingebrigsten.
– Hva med de som mener at en så enorm investering
kan svekke forsvarsevnen?
– Kampfly blir den skarpeste enden i det norske
forsvaret, og det vil ikke gå ut over forsvarsevnen, men styrke den.
– Jeg forstår likevel at det kan være bekymringer blant de som jobber i Forsvaret for
hvordan flykjøpet kan påvirke dem. Heldigvis
kommer ikke denne anskaffelsen samtidig med
et eventuelt kjøp av ubåter, sier Ingebrigtsen før
han vender blikket mot rullebanen.
Foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN
Støyen. F-35 taxer ut på rullebanen, øker has-
skapet i Mojave-ørkenen, venter Roger Ingebrigtsen spent på flyet. Etter først å ha fått
startnekt fordi F-16 flyet som skulle jage F-35
hadde problemer, er det bare minutter til kampflyet suser forbi.
Det hagler spørsmål om kostnader og hva den
endelige prisen på flyene vil bli.
tigheten og stiger raskt før den krenger til
venstre.
– Dæven, det lagde mye lyd, utbryter en journalist fra trøndelagsavisa Fosna-Folket.
Om noen år ligger kampflybasen for F-35 bare
en drøy kilometer fra redaksjonslokalene…
I USA: ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
«Jeg har hatt 250 timer i lufta» MATT «RIP» HAYDEN, testpilot på F-35
26 APRIL 2012
■ Major og feltprest i Meymaneh.
rett vs. rett
I all utøvelse av våre yrker, enten vi er
soldat, politi, sykepleier eller prest, så er det en
liten, men ikke uvesentlig forskjell på å gjøre ting
riktig og å gjøre de riktige tingene.
Å gjøre ting riktig og å gjøre de riktige tingene
høres veldig likt ut, men noen ganger kan det være
stor forskjell på dem.
Det å gjøre ting riktig innebærer å følge regler,
prosedyrer og forskrifter. Dette er viktig, og man
skal ikke undervurdere det å følge regler. Det er
nødvendig, og regler er der for en grunn. Men
hvem har vel ikke en eller annen gang opplevd å
ha gjort alt riktig etter boka, men så ble alt galt
likevel.
Og hvorfor skjedde det?
Jo, fordi livet er ikke alltid etter regelboka.
Hvis man kun er opptatt av reglene, så kan man gå
glipp av det unike som finnes i enkelte situasjoner.
Som den 23. februar i år da leiren vår i Meymaneh
ble angrepet av demonstranter. Da ville reglene
våre for bruk av vold gitt oss lov til å bruke mer
vold mot demonstrantene enn det vi gjorde.
Dersom vi hadde brukt dødelig vold, hadde vi
med reglene i hånden kunne sagt at det var lov. Vi
hadde gjort ting riktig og fulgt reglene. Men da
hadde situasjonen mest sannsynlig eskalert mer,
og flere mennesker hadde kommet tilbake neste
dag etter fredagsbønnen.
Men blant annet fordi vi holdt tilbake på dødelig
vold, så roet det situasjonen etter hvert, og stemningen dagen etter var rolig. Vi gjorde de riktige
tingene.
Problemet med å skulle gjøre de riktige tingene
er at det ikke alltid står noe sted hva som er de
riktige tingene. Det er ikke alltid like selvsagt hva
det er. Evnen til å se forskjellen må læres, og det tar
tid å lære den.
Det er først når man har lært teorier, øvd opp
praktiske ferdigheter og i tillegg har erfart opp- og
nedturer i yrkeslivet, at man lettere kan innse at å
gjøre ting riktig ikke passer nå for det er på tide å
gjøre de riktige tingene.
«Fordi vi holdt tilbake på dødelig vold, så roet det situasjonen»
APRIL 2012 27
annonser
PÅ GRUNN AV ØKENDE OPPDRAGSMENGDE
INNEN VAKT, SØKER VI STABILE OG ANSVARSBEVISSTE MEDARBEIDERE I HELE LANDET.
Åpne søknader sendes [email protected]
Dipl.ing. HOUM as er et familieeiet selskap, etablert i 1926, og en
av landets ledende leverandører av apparater og prosessmåleinstrumenter til industri, universiteter og medisinske laboratorier.
Videre leverer vi meteorologiske instrumenter og utstyr for kontroll
av avløps- og drikkevann, samt grafitt primært til solar- og metallindustrien. Vi har 19 medarbeidere, NOK 96 mill. i omsetning, god
økonomi og holder til i egen, representativ og hyggelig eiendom
ved Storo i Oslo.
aktuelt ›› Likestillingsprisen
HAR DU TEKNISK UTDANNELSE OG ERFARING FRA SALG?
www.nokas.no
MØTE I KAVALERIKLUBBEN:
Eskadronssjefens time ved Major Terje Bruøygaard
TMBN: «Stridsvognseskadronens fokus og målsetning».
Sted: Stabsskolen Bygning 10 Akershus festning
Tid: 19 april Ertesuppe fra kl 1800
Foredrag kl 1900
Mvdh Rittmester Isachsen
Teknisk salg av meteorologiske instrumenter og utstyr for kontroll av
avløps- og drikkevann rettet blant annet mot industri, kommuner og
forskningsinstitusjoner. Salgsplanlegging og salg, oppfølging av potensielle
og eksisterende kunder over hele landet. Levering, installasjon, utprøving
og opplæring på solgte produkter.
Deltagelse på messer og gjennomføring av produktseminarer.
Vi ser etter deg som:
- har teknisk utdannelse – gjerne fra Forsvaret - og praktisk sans
- har erfaring fra teknisk salg og kan tilpasse tekniske løsninger til
kundenes behov
- har gode datakunnskaper
- tåler et høyt arbeidstempo og liker å ha mange baller i luften
- kan jobbe i team og har gode sosiale antenner
- har god formuleringsevne og behersker engelsk muntlig og skriftlig
- tar initiativ, er selvstendig og liker salg
Rett person kan regne med gode lønns-, bonus- og pensjonsbetingelser
samt firmabil.
Ønskes ytterligere informasjon om stillingen eller Dipl.ing HOUM as vennligst
kontakt Cato Mørch på tlf.: 22094074 eller Arne Gregersen på tlf.: 48011900
eller se www.houm.no eller www.personalavdelingen.no
Send søknad merket «salgsingeniør» til [email protected] snarest
og senest innen 30/4.
Personalavdelingen AS
rekrutterer til faste stillinger
»
28 APRIL 2012
APRIL 2012 29
aktuelt ›› Likestillingsprisen
I år som i fjor er det berre menn blant kandidatane til Forsvarets likestillingspris.
Ein kamp for menn
– Prisen er ein unik sjanse for menn. Forsvaret er ein av få
arenaer i samfunnet der menn kan vinne ein likestillingspris. Det
er ei spanande moglegheit, seier kjønnsforskar Jørgen Lorentzen.
Han meiner Forsvarets likestillingspris absolutt har ein funksjon. Og at det i år – som i fjor – berre er menn blant dei føreslegne kandidatane, ser han som problematisk.
– Likestilling burde vere sjølvsagd i eit demokratisk
samfunn. Å oppnå likestilling er like mykje av interesse for menn som for kvinner. Ikkje minst fordi
likestilte arbeidsplassar viser seg å ha færre konfliktar enn det er på reine manns- eller kvinnearbeidsplassar.
Haldningsproblem. Lorentzen har gjennom
fleire år halde ei rekkje kurs for Forsvaret.
– Haldninga til inkludering av kvinner er
positiv på toppnivå, men det spørst om dette
vert spegla av på alle nivå i organisasjonen.
Det bør nok forskast grundigare på kulturen i
Forsvaret for å finne ut kva for haldningar som
er gjeldande.
Kjønnsforskaren seier vidare at det no er på tide
for Forsvaret å gjere noko meir drastisk for å få opp
kvinnedelen, og han har tru på at verneplikt for
kvinner ville vere eit effektivt tiltak.
Må ha fokus. – Eg er generelt for likestillingsprisar. Forsking
viser at så snart ein sluttar å ha fokus på likestilling, så kjem det
eit tilbakeslag. Det dreier seg om mønster og haldningar som sit
djupt i kvar og ein av oss, seier sosiolog Anne Grethe Solberg, som
til liks med Lorentzen har samarbeidd med Forsvaret i ei årrekkje.
– Kva meiner du om at det nok ein gong berre er menn som er nominerte?
– Kjønn er heilt uvesentleg i den samanhengen, meiner Solberg.
Signaleffekt. Ho seier det er synd at generalinspektøren for
Hæren, Per Sverre Opedal, trekte seg frå nominasjonsprosessen.
Jamvel om han, som dei andre kandidatane, ikkje har nominert
seg sjølv. Grunngjevinga frå Opedal er at likestilling bør vere ein
sjølvsagd del av rolla hans som leiar på høgt nivå i Forsvaret.
– Det er i utgangspunktet dessverre lågstatus å jobbe med likestilling. Ved å trekkje seg som kandidat bidreg han til dette inntrykket. Opedal bør bidra til å fronte at likestilling er framtida i
Forsvaret. Kven vil vel ønskje å jobbe i ein mannsbastion? seier Solberg retorisk.
Ho meiner at for å tiltrekkje seg dei beste
hovuda, også kvinner, bør Forsvaret bli flinkare
på å kommunisere kva dei kan tilby.
– I dag tenkjer mange på Forsvaret som
noko gammaldags, men det i røynda er ein
svært utviklande organisasjon både for
kvinner og menn.
Per Sverre Opedal har denne grunngjevinga
for kvifor han trekte kandidaturet sitt:
– Likestillingsprisen er framleis viktig
for arbeidet med likestilling i Forsvaret,
men dette krev eit større engasjement
rundt prisen enn det er i dag. Det er i denne
samanhengen særleg viktig å påskjøne dei
som står andlet til andlet med problemstillingane i den daglege tenesta si. Derfor meiner eg
at det er kvardagsheltane og kvardagshistoriene
som må trekkjast fram gjennom likestillingsprisen.
– Som generalinspektør for Hæren er eg i kraft av stillinga
mi forventa å ha eit særleg fokus på å rekruttere og behalde
kvinner og å innrette verksemda mot dei måltala som blir
utarbeidde i den samanhengen. Med bakgrunn i dette meiner eg
det blir feil å nominere GIH til likestillingsprisen, seier han.
I uke 15 kan ansatte i Forsvaret stemme på kandidatene. Det
må gjøres på intranettsidene. Vinneren velges av en jury på
bakgrunn av avstemmingen, og offentliggjøres under Forsvarets likestillingskonferanse 11. mai.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Forsvarets likestillingspris
■ Prisen vart delt ut første gongen i 2003.
Han vert delt ut kvart år i samband med
Forsvarets kvinnekonferanse. Likestillingsprisen tar utgangspunkt i likestillingsloven.
■ Prisen vert delt ut til ein person eller ei
avdeling i Forsvaret som har synt eit godt
30 APRIL 2012
skjønn og leiarskap for å setje om likestillingspolitikken til konkret handling.
■ Tidlegare prisvinnarar er generalmajor
Thomas Colin Archer (2003), psykolog Joar
Skjevdal (2004), oberst Kristin Lund
(2005), oberst Britt Tove Berg Brestrup
(2006), forsvarsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen (2007), generalmajor
Robert Mood (2008), Tillitsmannsordninga
(2009), major Aksel Køhl (2010) og oberstløytnant Jørn Erik Berntsen (2011).
Kilde: FORSVARET
1. Kva for tiltak er dei viktigaste for å oppnå likestilling i Forsvaret?
2. Korleis skal Forsvaret få fram fleire kvinnelege leiarar?
3. Kvifor er det viktig å ha ein likestillingspris?
«Toppleiarar må gjere ord om til handling og gi reell støtte til unge, kvinnelige talent»
Kven:
Orlogskaptein
Geir Haukenes (47)
Kva: Prosjektleiar
i Forsvarets
personellteneste
Kvar: Bergen
1. Mangfald bør vere eit mål når
det vert rekruttert til leiargrupper. Toppleiarar må gjere
ord om til handling og gi reell
støtte til unge, kvinnelige talent.
Mentorprogram og andre
coachingtiltak kan styrkje tryggleiken hos kvinner til å søkje
posisjonar.
2. Leiarar, spesielt kvinner, har
ein særskilt funksjon som
rollemodellar og viktige kulturberarar som kan auke rekrutteringa og inspirere andre
kvinner til vidare karrière.
Leggje til rette for karrière og
utvikling i eit livsløp. Øyremerkje
stillingar for kvinner og bruke
høvet til beordring.
3. Sjølv kjenner eg glede av å bli
nominert og blir inspirert til
vidare arbeid med ei viktig sak.
Ein slik pris følgjer det vi kallar
«Bestemors lov», det vil seie «å
ta nokon på fersken i å gjere
noko riktig». Eg vonar at likestillingsprisen kan bidra til å gjere
Forsvaret til ein enda betre
arbeidsplass og styrkje
omdømmet.
«Kvotering øydelegg meir enn det fremmar»
Kven: Oberst
Runar Gjerald (58)
Kva: Sjef for
Forsvarets museer
Kvar: Oslo
1. Det mest grunnleggjande og
viktigaste tiltaket er å setje
fokus på kulturen og haldningane til den einskilde.
Likestilling og like moglegheiter
må inn i den daglege tenkjemåten i Forsvaret. Kvotering
øydelegg meir enn det fremmar
likestillingsarbeidet og byggjer
ikkje opp under gode haldningar.
2. For meg handlar det om å
«sjå» medarbeidarane mine kvar
dag og oppmuntre den einskilde
til å ta nye utfordringar.
Program for leiarutvikling og
personleg utvikling gir god effekt i det å få fram både
kvinnelege og mannlege leiarar.
3. Fokus på likestilling i
Forsvaret set føre eit målretta,
langsiktig arbeid.
Likestillingsprisen bidreg til å
motivere til endring og medvit
for kvar einskild av oss.
«Det er ikkje muskelkraft Forsvaret treng, men «kvinnekraft»
Kven:
Arild Dregelid (52)
Kva: Sjef for
sekretariatet i
Forsvarsstaben
Kvar: For tida på
Royal College of
Defence Studies
1. Haldningsendring, vi må innsjå at kvinner har eigenskapar
som styrkjer Forsvaret. For eksempel i Afghanistan der
kvinneleg personell kan kommunisere med lokale kvinner.
Leiarar på alle nivå må behandle
kvinner med respekt og ha nulltoleranse mot mobbing og trakassering. Uniformer og utrusting skal vere tilpassa kvinner.
Likestilling tyder ikkje at alt skal
vere likt. Det er ikkje muskelkraft Forsvaret treng, men
«kvinnekraft».
2. Gi utviklingsmoglegheiter og
ha eigne leiarprogram for
kvinner. Tilrettelegging og
karriereplanlegging slik at
kvinner held fram. Det er
framleis kvinner som føder barn.
Moderat kvotering.
Kjønnsnøytral verneplikt vil bli
ein «game-changer» fordi rekrutteringsgrunnlaget vert
mangedobla.
3. Likestillingsprisen er viktig
fordi han aukar merksemda og
markerer at Forsvaret tar
likestilling på alvor.
APRIL 2012 31
aktuelt ›› Langtidsplanen
Å være gode hjemme
Det blir den viktigste oppgaven til Forsvaret i neste fireårsperiode.
Kort om fremtiden
■ Ørland blir ny kampflybase, Evenes blir fremskutt
base (Quick Reaction Alert).
Luftoperasjonssenteret samles
på Sørreisa, Mågerø legges
ned. Luftforsvarets ledelse
flyttes til Bodø mens 717skvadronen skal til
Gardermoen.
– Vi kommer helt sikkert til å være i
utlandet i fremtiden også, men vi vil ikke ha et
oppdrag som ligner på det vi har hatt i Afghanistan. I ti år har vi til en hver tid hatt minst 500
personer der. Når vi er ferdig i Afghanistan, vil
det viktigste bli å være gode hjemme, sier forsvarsminister Espen Barth Eide.
Før påske la han frem Regjeringens stortingsproposisjon nr. 73: Et forsvar for vår tid, 20132016 – og veien videre.
– Hva blir de største utfordringene i neste langtidsperiode?
– Å forberede innføringen av nye kampfly,
bygge om deler av Hæren og styrke Heimevernet.
Men vi må også bli flinkere til å ta vare på den
kompetansen vi allerede har i Forsvaret. Vi er
ikke bare en organisasjon med utstyr og baser, vi
forvalter først og fremst mennesker – og
kvaliteten i hvert enkelt hode er viktigere enn
antall hoder.
– Langtidsplanen legger stor vekt på tilstedeværelse
i nord. Hvorfor er det så viktig?
– Fordi Nordområdene er vårt viktigste
strategiske satsningsområde, og med vår beliggenhet mot nord, mot Arktis – med få mennesker, et
svært territorium og masse hav – må vår evne til å
■ Panserbataljonen får flere
vervede, mens Telemark
bataljon tilføres vernepliktige.
Begge bataljonene skal ha en
hovedvekt av vervede, men
med et betydelig innslag
vernepliktige. I tillegg
videreføres 2. bataljon som
arktisk innsatsstyrke.
■ Alle elleve heimevernsdistriktene beholdes. Områdestrukturen vil bestå av 42 000
personer, innsatsstrukturen av
3000 personer.
■ Norge kjøper 52 F-35
kampfly (fire treningsfly).
Anskaffelsen justeres – det
vil si tidligere levering og
over flere år. Treningsflyene
innføres i 2015-2016, mens
de øvrige flyene kommer i
perioden 2017-2024. Innføringen av nye kampfly vil
medføre en midlertidig styrking av budsjettet på mellom
22 og 28 milliarder kroner i
anskaffelsesperioden. I dag
er forsvarsbudsjettet på i
overkant av 40 milliarder
kroner.
■ Den foreslåtte strukturen
i Langtidsplanen er noe større
enn i Fagmilitært råd. Det
krever blant annet en økning i
forsvarsbudsjettet.
■ Stortinget behandler
Langtidsplanen 14. juni.
32 APRIL 2012
F-35: Nye kampfly vil føre til en styrking av forsvarsbudsjettet, sier forsvarsminister Espen Barth Eide.
forsvare oss være i den robuste enden av skalaen.
Da trenger vi blant annet undervannsbåter og
kampfly. Kampflykjøpet er en viktig del av denne
langtidsplanen. Planen sier lite om undervannsbåter – annet enn at vi på sikt er nødt til å vurdere
om vi skal levetidsforlenge de ubåtene vi har eller
kjøpe nye.
– Du legger ikke skjul på at du er for kjønnsnøytral
verneplikt, men foreslår det ikke i Langtidsplanen. Er
det for tidlig?
– Jeg er ikke alene om å være for kjønnsnøytal
verneplikt, på langt nær, men vi er ikke kommet
så langt at vi er i stand til å gjennomføre en så
stor og viktig reform. En slik sak må blant annet
opp på partienes landsmøter først, men planen
sier noe prinsipielt om hvorfor det er viktig. I dag
er Forsvaret gode til å velge de beste – av halve
befolkningen. Tenk hvor gode soldater vi kan få
hvis vi kan velge fra hele befolkningen. Vi vil
gjerne at verneplikten skal forbli fundamentet,
den er Forsvarets kobling til folket, men vi ser
også at vi rekrutterer altfor få kvinner og
personer med annen etnisk bakgrunn.
– Din forgjenger Grete Faremo hadde «20 prosent
kvinner innen 2020» som målsetting?
– Jeg er forsiktig med prosenter. Vi har noen
kulturelle utfordringer i Forsvaret som vi er nødt
til å jobbe med. Noen ligger hos menn som ikke
er gode nok til å ta i mot kvinner, noen handler
om gamle fordommer og noen er i storsamfunnet, som holder litt tilbake. Derfor er jeg
mindre opptatt av prosentantall og mer opptatt
av å finne ut hva som er de kulturelle begrensningene.
OLE KÅRE EIDE
Foto: ARNE FLAATEN
«Vi er ikke kommet så langt at vi er i stand til å gjennomføre en så stor og viktig reform»
ESPEN BARTH EIDE, forsvarsminister
– Svært god
Glede i nord
Det var bare fornøyde fjes da statssekretær
Roger Ingebrigtsen presenterte Langtidsplanen for
ansatte og lokalpolitikere i Sørreisa. For kontroll- og
varslingsstasjonen på Sørreisa beholdes, det gjør
også 2. bataljon på Skjold.
KAMPFLYBASE:
– Det eneste
problemet med
Ørland er at det
ikke ligger i NordNorge, sier
forsvarsminister
Espen Barth Eide.
GLADFEST: Ordfører Paul Dahlø (t.h.) spanderer
kake på stortingsrepresentant Irene Lang Nordahl
(Sp) fra Sørreisa og statssekretær Roger Ingebrigtsen. Foto: TORBJØRN LØVLAND
– 2. bataljon gjøres om til en lett jegerbataljon,
samtidig som Panserbataljonen blir mer lik
Telemark bataljon, med høyere innslag av vervede.
Hæren i indre Troms tilføres over 200 stillinger,
Troms militære sykehus skal drives sammen med
sivile myndigheter og Forsvaret sikrer driften av
Bardufoss flyplass, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen.
Han forklarer at Sørreisa blir valgt fordi det er
gjort store investeringer der de siste årene. I tillegg
er det et stort militært miljø i Troms. Programmeringssenteret overføres imidlertid fra
Mågerø til Reitan. Sørreisa blir nå også lovet en
kraftig opprustning på boligsiden.
Evenes får et mindre antall fly til en fremskutt
kampflybase, og vil også være et øvingssenter.
Generalinspektøren for Luftforsvaret og hans stab
skal etter hvert flytte fra Rygge til Bodø med til
sammen rundt 200 årsverk. Denne flyttingen vil
imidlertid ikke finne sted før arbeidet med å legge
ned flystasjonen i Bodø er påbegynt. (tl)
Forsvarssjef Harald
Sunde la i november i fjor
frem Fagmilitært råd –
det dannet grunnlaget for
arbeidet med Langtidsplanen. Og selv om ikke
alt han foreslo ble tatt med videre, beskriver Sunde planen som svært god.
– Jeg er glad for at Regjeringen har
videreført hovedtrekkene i det
fagmilitære rådet, innenfor blant annet
Luftforsvaret, Hæren, Cyberforsvaret
og Heimevernet, sier Sunde.
– I tillegg landet Regjeringen på det
samme antallet kampfly som vi foreslo i
det fagmilitære rådet. Nå er det viktig at
finansieringsplanen for nye kampfly får
bred politisk tilslutning. Det vil gi trygghet
og forutsigbarhet i arbeidet med å innføre
det nye våpensystemet, sier han. (oke)
APRIL 2012 33
aktuelt ›› Vinterøvelsen
Den tunge reisen
Snart braker Cold Response løs for vognfører Anders Mikkelsen og skytter
Tom Sommernes. Men for stridsvogna «Rimfakse» har øvelsen
allerede vart et par uker.
34 APRIL 2012
APRIL 2012 35
KONGEN PÅ VEIEN: Den lange transporten med tog og lasteskip starter med en kort kjøretur gjennom Rena sentrum for «Rimfakse» og «Helhesten». Foto: ARNE FLAATEN
Selv for innbyggerne i forsvarskommunen
Åmot er det et uvanlig syn når den 55 tonn tunge
stridsvognen «Rimfakse» buldrer gjennom
sentrum. Folk stopper og glor. Noen vinker og tar
bilder med mobiltelefonen. Andre løfter gardinene
til side og skuler ut mot kolonnen på fire Leopard-2
stridsvogner – som ruller gjennom det lille tettstedet Rena.
Det er enda halvannen uke igjen til den årlige
vinterøvelsen braker løs i Nord-Norge. Men for
personellet tilhørende Telemark bataljon har
planleggingen pågått i et halvt år allerede.
Miljøvennlig. – Det er ingen enkel operasjon å
transportere 3600 tonn materiell langs hele norskekysten, konstaterer logistikkoffiser Eivind Hjelle
noen timer tidligere.
Vi befinner oss i administrasjonsbygget Ormen
Lange i Rena leir. I forbindelse med øvelse Cold
Response skal alt det tunge materiellet tilhørende
Telemark bataljon fraktes 1300 kilometer nordover
til Sørreisa.
– Dette er utvilsomt det største oppdraget i løpet
av året, sier Hjelle, og viser fram en bunke ark som
beskriver hvordan transporten er organisert. Store
deler av natten har soldatene kjørt skytteltrafikk
ned til sentrum for å laste stridsvognene om bord
på tog som skal videre til Drammen havn.
– Dette er enklere, billigere og mer miljøvennlig
enn tungtransport langs veien. Alt materiellet går
på fem tog. Alternativet ville være 70–80 løft med
tung transport. Dessuten gir det raskere reaksjonstid. Vår evne til å sende styrker raskt er knyttet til
bruken av tog og fraktskip. Dette er like aktuelt
internasjonalt som nasjonalt, sier Hjelle.
Curlingstein. Utenfor senker skumringen seg raskt
over leiren. Ved garasjeanlegget til Telemark
bataljon står sersjant Kai Marius Østvold og
dirigerer en ørkenfarget Leo-2. Han klatrer om bord
i stålkolossen som starter med et rykk og etterlater
seg en sky av eksos. Turen går ned den lange
bakken fra leiren, over Glomma og inn i Rena
sentrum. I alle kryss står militærpoliti og stopper
trafikken. Ventende bilister stirrer nysgjerrig på det
uvanlige opptoget.
– Vi har valgt en rute som ikke fører til skader på
bygninger eller rør i bakken på grunn av vibrasjoner. Blant annet kjører vi rett forbi et gamlehjem. Det er viktig at de har fått beskjed på forhånd
om hva som skjer, sier Østvold, som gir instruksjoner gjennom mikrofonen som er festet til
hjelmen.
Stridsvognen kjører sakte på det isete føret.
Dersom 55 tonn stål begynner å skli skal det mye
til før det stopper.
– Da snakker vi verdens største curlingstein,
gliser Østvold, som innrømmer at de fleste stridsvognsjåfører har noen autovern på samvittigheten.
Kritisk mangel. Etter litt finmanøvrering gjennom
sentrum svinger vi av på togstasjonen. Her tar
soldater fra Reparasjons- og bergingstroppen over.
Det krever en stødig hånd og gode nerver når
stridsvognen skal opp på togsettet. For selv om
materiellet er spesialbygget for formålet, stikker
«Vi kjører forbi et gamlehjem. De har fått beskjed på forhånd.»
36 APRIL 2012
likevel larveføttene flere centimeter ut på hver
side. Fire metallklosser plasseres under beltene og
presses ned i treverket så flisene spruter. Sammen
med en håndfull kraftige kjettinger skal dette
holde 55 tonn på plass hele veien til Drammen.
Jørn Martinsen fra Cargonet har ansvaret for å
kontrollere at lasten er forsvarlig fastspent.
– Vanligvis frakter vi bare containere. Stridsvognene veier jo det tredobbelt. Det setter spesielle
krav til sikkerheten, sier han.
Det er allerede sent på kvelden. Månen kaster et
svakt lys over soldatene som jobber. En ny Leopard
kjører opp rampen og inn på jernbanevognene så
bakken skaker. Om bare noen timer kommer et
nytt tog som også skal fylles med krigsmateriell.
Men denne operasjonen hadde ikke vært mulig
hvis ikke Forsvaret hadde fått låne materiell fra
Tyskland. I Norge finnes nemlig ikke jernbanevogner som tåler vekten og størrelsen på en
Leopard-2 stridsvogn.
– Dette er kritisk materiell som er svært viktig for
nasjonal beredskap. Det ideelle hadde selvsagt vært
å eie disse selv, konstaterer Hjelle, som også
bivåner lastingen.
Telemark bataljon har planlagt og sendt styrker
til Afghanistan på kort varsel tidligere. Og selv om
materiellet er forskjellig i forkant av vinterøvelsen,
er prosessene de samme.
– Dersom vi greier å frakte 75 tunge stridskjøretøy opp til Sørreisa, mestrer vi de fleste andre
transportoperasjoner også. Men det blir nok en
lang natt for både meg og soldatene, konstaterer
han med et blikk på klokken.
KAI MAGNUS ØRSTVOLD, sersjant
BALANSEGANG:
Stridsvognen er
litt bredere enn
jernbanemateriellet. Det
gjelder derfor å
holde tunga rett
i munnen når
55 tonn stål skal
manøvreres uten
å tippe utfor
kanten.
Foto: ARNE FLAATEN
»
APRIL 2012 37
Cold Response 2012
■ Den største norske vinterøvelsen på ti år.
■ Fant sted i Nordland og Troms 12.– 21. mars.
■ 16 300 soldater fra 14 land deltok på øvelsen
sammen med 86 fly og helikoptre, 19 overflatefartøy, seks landgangsfartøyer og to ubåter.
■ Stridshandlingene på land fant sted i Mauken,
Blåtind og Setermoen skytefelt.
■ Maritime styrker opererte fra Harstad til
Tromsø, mens flystyrkene hadde baser på
Andøya, Bardufoss, Bodø, Evenes og Ørland.
De trente også på svensk side av grensen.
ILANDKJØRING:
Sersjant Mats
Hansen fra
transportskolen
på Sessvollmoen
teller i land
kjøretøyer som
frakteskipet
«Hurst Point»
har fraktet
nordover til
Sørreisa. Foto:
TORBJØRN LØVLAND
SPRENGER
SEG VEI: Med
detonerende
lunte og små
ladninger
sprenger stormingeniører seg
gjnnom et
minefelt.
Foto: CHRISTIAN
NØRSTEBØ
DRAMMEN HAVN: En CV-90 rygger om bord i lasteskipet som frakter alt det tunge materiellet tilhørende Telemark bataljon opp til vinterøvelsen i Nord-Norge.
Foto: ARNE FLAATEN
Drammen havn. Drøyt to dager senere møter vi
hadde blitt knotete om vi også skulle vært på
båten, og det ville gått mer tid. Nå har vi i stedet for
flere dagers seilas kunnet forberede oss og drive
utdanning mens kjøretøyene var underveis, sier
grenader Tom Sommernes.
27-åringen er skytter på Leopard 2 og klar til å
starte vinterøvelsen. Noen Leo-er og en mengde
andre kjøretøyer fra Telemark bataljon er samlet i
Skoglund leir, klar til å rykke nordover E6. Det
meste av forberedelsene er unnagjort; noen stridskjøretøyer fyller drivstoff fra svære «tankflak» De
fire karene i vogna «Rimfakse» er klare for ei uke i
felt. De har fått litt informasjon om oppdraget, og
regner med å slå seg gjennom halve Troms fylke.
– Vi skal snart ta tungtransport et stykke mot
fronten for å skåne asfalten, forteller fenrik Anders
Mikkelsen.
Stridsvogner, helikoptre og andre våpen
skal angripe mål en drøy kilometer unna,
og publikum får se hvordan et pansret
ingeniørkompani bryter seg gjennom et
minefelt ved hjelp av et bærbart mineryddesystem.
– Vi skyter ut ei 70 meter lang line hvor
det er påmontert sprengladninger for
hver drøye halvmeter. Det bærbare systemet er mest for å ta personellminer, og
vi kan etterpå trå trygt i kraterne, sier sersjant Bård Etland.
Han er lagfører i det pansrede ingeniørkompaniet til Ingeniørbataljonen. De
holder vanligvis til på Rena, og også de
har fått utstyret sitt sendt nordover med
tog og båt.
Øvelsen. I skytefeltet på Setermoen er det
demonstrasjonsdag. Nå skal utstyret vises frem.
Retur. Øvelsen har bare så vidt begynt,
materiellet igjen. Det er grytidlig om morgenen.
Furuskogen på Rena er byttet ut med saltvann og
måkeskrik i Drammen. På lange rekker står
Leopard-2 vognene klare for å kjøre om bord i lasteskipet som skal fortsette ferden nordover til
Sørreisa. Ansvaret for denne delen av operasjonen
ligger hos Movement Control fra Sessvollmoen,
som overser lastingen på havna.
– For det utrente øyet ser det kanskje kaotisk ut,
kommenterer Lars Christian Kluken.
I sin gule refleksvest er han ikke vanskelig å få
øye på blant virvaret av kjøretøy. En eim av diesel
henger over havneområdet. Bare i en liten radius
utenfor lasteskipet kan man skimte Bergepanser,
M-109 artillerivogner, Sisu, Leopard-2 og hvitmalte
snøscootere.
Det spraker i asfalten når en 30 tonn tung
CV-90 vrir seg rundt sin egen akse og kjører inn
buken på det enorme skipet. Inne i lasterommet
blir det hele boltet fast i gulvet. For høy sjø er ikke
helt uvanlig på reisen som strekker seg langs mesteparten av norskekysten.
– Soldater som har fulgt materiellet tidligere, har
våknet av at de triller ut av sengene sine. Til slutt
ble de bare liggende på gulvet, smiler Kluken.
Han er klar over risikoen ved å frakte alt tungt
materiell på en kjøl. I en reell situasjon måtte
skipet ha blitt eskortert av Sjøforsvaret på turen
nordover.
– Uten dette utstyret vil Telemark bataljon bli
redusert til en infanteribataljon, konstaterer han.
Endestasjon. Etter flere dager på kjøl kommer de
75 stridskjøretøyene trygt fram. I Sørreisa blir
materiellet losset og kjørt videre til Setermoen
hvor to ukers vinterkrig venter. Nå skal «Rimfakse» og de andre stridsvognene gjenforenes med
sitt opprinnelige mannskap.
– Det er ok å reise til Bardufoss med fly. Det
«Uten dette utstyret vil Telemark bataljon bli redusert til en infanteribataljon»
38 APRIL 2012
LARS CHRISTIAN KLUKEN
men logistikkseksjonen til Telemark
bataljon er allerede i full gang med å
planlegge den 1300 kilometer transporten sørover. Om et par uker skal de
3600 tonnene med materiell ned igjen
samme veien som de kom. Og i juni skal
Telemark bataljon til Nederland med
stridsvognene. Også da med bruk av tog.
Så innbyggerne i Rena må nok pent
venne seg til synet av stålkolossene som
skramler forbi husene deres. Det blir nok
ikke siste gangen «Rimfakse», «Helhesten», «Andrimmer» og «Allsvinn»
skal ut på tur.
I forkant av vinterøvelsen arrangerte
Forsvaret en skarp øvelse i Setermoen
skytefelt. Se neste side.
SVEIN ARSTAD [email protected]
– Tilbakemeldingene er positive
– Selv om øvelsen gikk meget bra, føles det meningsløst
å snakke om suksess når vi har mistet fem flotte kolleger, sier
generalmajor Rune Jakobsen, som har ledet øvelsen fra Forsvarets operative hovedkvarter.
– Men tilbakemeldingene fra deltakerne er entydige positive.
Dette var ikke en «free play»-øvelse, som det var vanlig å holde
under den kalde krigen, hvor rødt og blått parti slåss mot hverandre og hvor det laget som gjør de beste manøvrene vinner.
I stedet satte vi oss fire treningsmål, og operasjonene var nøye
koordinert. Vi skulle trene deployering, vi skulle trene krigføring
i en FN- og Nato-operasjon, vi skulle trene på vinterforhold, og vi
skulle øve samtrening mellom nasjoner.
Tilbakemeldingene viser at vi har nådd alle målene.
– På hvilke måter påvirket flystyrten øvelsen?
– Den påvirket oss alle, og svært mange ble emosjonelt berørt. Vi tok også den berørte skvadronen ut av øvelsen, og det
ble holdt minnemarkeringer. Ut over det gikk øvelsen som
planlagt, sier Jakobsen.
»
APRIL 2012 39
Etter noen meter tenner rakettmotorene for alvor og våpenet
brøler avgårde mot målet. Vi følger
missilet noen sekunder med øynene
mens det stiger i en bratt bue. Noen
sekunder – og en halv million kroner
senere – eksploderer stridshodet i
målet.
Det er nemlig ikke småpenger som
går med når Forsvaret øver skarpt.
I løpet av noen hektiske timer den
13. mars ble det brukt ammunisjon
for omlag 7,5 millioner kroner.
Flere hundre granater. Både Telemark bataljon og Panserbataljonen
deltok på skarpskytingsøvelsen
«Code Thunder» sammen med
utenlandske avdelinger og jagerfly.
Øvelsen var lagt opp mot vinterøvelsen, men var ikke del av selve
Cold Response. Blant annet ble det
skutt ut flere hundre bombekasterog artillerigranater. Hele formiddagen kunne man høre de
dumpe smellene fra manøveravdelingene som rykket fram mot
Kobbryggen med sine Leopard-2 og
CV-90 panservogner. Underveis ble
de støttet av stormingeniører som
sprengte vei gjennom ulike hindringer.
På Setermoen forsvinner Javelin-missilet med en
hvesende lyd. Dette er skyteøvelsens dyreste avtrekk.
Dumpe smell
og våpenbrøl
Seks skarpe miner. Bak en
panservogn sitter grenader Emil
med hånda på avfyringsapparatet.
Sakte teller han ned og vrir på
håndtaket som sender en elektrisk
impuls gjennom ledningen. I andre
enden spruter store mengder snø
og stein som en fontene opp i
luften da seks skarpe stridsvognminer eksploderer. Det kjennes
som et knyttneveslag i magen selv
om man sitter i skjul hundre meter
unna. Bare to rekker med svartbrente kratre står igjen i snøen.
– Det er ren velferd å få lov til å
øve med ordentlige eksplosiver,
gliser stormingeniøren.
40 APRIL 2012
APRIL 2012 41
forsvar&klede
«Skoa er ofte ikkje så blanke,
men det er fordi vi jobbar»
ANDRÉ BRUVIK, menig
Dress til sjøs
42 APRIL 2012
«Røykdykkarutstyret takast
rett utanpå uniforma»
THOMAS SÆBØ, visekonstabel
Skjegglengd, reglar for kosmetikk og matrosdress kontra arbeidsantrekk. Ber mannskapet uniforma best på minefartøy eller fregatt?
»
APRIL 2012 43
forsvar&klede
›› UNIFORMSTESTEN
F inviterar fem frå beste avdeling
på ein tattoo-oppleving i mai.
Soldatane på KNM Hinnøy og Otto Sverdrup skulle
finne fem feil. Kor mange finn du?
(Soldatane fekk bare sjå biletet til høgre)
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
Det kan ikkje vere lov! Langs kaikanten på Haakonsvern
Quiz
1. Kor lang hestehale er tillaten på
ein uniformert?
2. Kan merke og
teikn berast på
Nato-genseren?
3. Korleis skal bereten sitje på
hovudet, på skrå
eller rett?
4. Er synleg
piercing lov?
5. Tillitsmannsordninga er ein viktig
institusjon i Forsvaret. Korleis ser
du at ein soldat er
tillitsvald?
Svar:
1. Inntil 20 cm
2. Ja. Namnestripe
på høgre side i front
og heraldisk våpen
på venstre overarm
er tillate.
3. Rett, med luemerket rett over
venstre auge.
4. Nei
5. Dei ber eit eige
teikn i gult metall i
front på høgre side.
På feltantrekket har
dei i tillegg eit
armteikn i tekstil
rundt høgre overarm.
Uniformstips
Ha alltid ei klesrulle med tape
liggjande i skapet.
Da fjernar du kjapt
hår og støv som
kan feste seg til
uniforma.
Kilde: FREDRIK MATHISEN/
KNM HINNØY
44 APRIL 2012
spaserer ein meinig med ei skjeggstripe som slentrar bedagelig
nedover frå undersida av leppa, rundar haka og forsvinn
sporlaust før ho når halsen. Kan ein uniformert trimme skjeggstumpane så fritt? Skal ikkje alt vere likt i Forsvaret?
– Det er lov.
Uniformsekspert Arild Breistein let seg ikkje sjokkere. Han
fortel at uniformsreglementet interesserer seg lite for forma på
skjegget. Trønderbartar kan snurrast alle vegar. Kinnskjegg i
Elvis-stil er greitt. Skjeggstriper kan bukte seg som ein slange
på vegen fram mot hakespissen. Litt sømd blir likevel kravd.
– Skjegget kan ikkje vekse vilt. Det skal vere velstelt og
hygienisk. Det skal heller ikkje komme i vegen for vernemasker, maskiner og anna utstyr, fortel leiaren for uniformsutvalet i Sjøforsvaret.
Skjegg som ein allereie har når ein kjem, kan ein behalde.
Skjegg som ein ønskjer å skaffe seg under tenesta, må godkjennast. Visse reglar må jamvel overhaldast for piercing og
hår.
– Hanekam er greitt, så lenge han ikkje er høg og kjem i
vegen for hovudplagget. Halskjeder, smykke og piercing skal
berast løynde og mot bar hud. Piercing i tunga vert ikkje rekna
som løynd, fortel Breistein.
Ein uniformert kan heller ikkje bade i rosa pudder og augeskugge. Regelen for kosmetikk er diskresjon.
Donald. Den uniformerte med skjeggstripa vandrar langs
kaikanten, der ei forsiktig krusa vassoverflate i vågen pakkar
fartøya idyllisk inn. Sola heng lågt over himmelen og skaper
eit blågrått skjær i skogen på den andre sida.
Kokken på minejaktfartøyet KNM Hinnøy er nede på kaia
for å førebu dagens kokkekunst. Fredrik Mathisen fortel at det
ikkje finst kreative skjegg om bord på KNM Hinnøy. Reglane
for barbering blir fastsette av fartøysjefen.
– På somme fartøy må besetningen barbere seg kvar morgon,
sjølv når dei er ute til sjøs. Andre gjer det berre før gjester kjem
om bord. Når vi kjem til kaia, må barberinga vere i orden, seier
han.
Mathisen representerer dei verva i uniformsutvalet i Sjøforsvaret.
– Nokon foreslo at dei verva skulle gå i same uniform som
meinige. Eg engasjerte meg for å stoppe framlegget, fortel han.
Paradeuniforma for meinige er omdiskutert.
– De meinige kjenner seg ikkje særleg mandige eller tøffe i
matrosdressen, sjølv om han er pen. Mange kjem i tankar om
Donald. Under vaktteneste klagar fleire på at de ikkje får den
respekten dei skal ha. Derfor ønskjer mange meinige ikkje å
bruke han, fortel Mathisen.
Brann. På dekk ventar skipssjefen, kapteinløytnant Magnus
Lunde. Branndrill står på programmet.
– Har du «Flash Gear», spør han ein meinig, som kjapt fiskar
opp brannhemmande hanskar og hette frå venstre
bukselomme. Luftflasker vert feste på ryggen, masker vert
tredde over hovudet. Visekonstabel Thomas Sæbø og meinig
Ørjan Osnes ber merket «RD Fire Fighter» på høgre skulder.
– Vi skal vere klare to minutt etter at alarmen har gått. Da må
røykdykkarutstyret takast rett utanpå uniforma, fortel Sæbø.
Uniformsstoffet er flammehemmande. Den som slurvar med
Dette er riktig:
Dette er feil:
kneppinga, får svakare vern. På fremre dekk vert slangar,
munnstykke og skumrøyr kopla saman. Kraner vert opna.
Slangane er klare for bruk.
Inn og ut. Dekksmatros Espen Evebø lagar ny tikketavle. Alle
som skal opp eller ned landgangen, må tikke seg inn eller ut.
– Den gamle tavla var utsliten og stygg. Det er viktig å ha eit
fartøy som kan synast fram. Målet er å vere beste fartøyet i
skvadronen, meiner han.
For meinige og offiserar er utsjånaden og uniformeringa på
fartøyet minst like viktig som deira eiga uniform.
– Fartøyet og det personlige antrekket heng tett saman,
stadfester Lunde.
– Vi legg byrgskapen vår i fartøyet. Korleis det ser ut, speglar
av haldningane om bord. På havet må alt fungere. Det er lettare
å identifisere feil når vi terpar at alt skal vere ryddig, seier skipssjefen.
Han er nøgd med at arbeidsuniforma har kome i ny utgåve
med betre snitt.
– Den gamle var posete og hang seg lett fast i tronge passasjar på fartøyet. I tillegg måtte ein sy på merke. Vi likar
dei nye borrelåsane.
Fregattvåpenet. Like ved ligg to fregattar side om side.
KNM Fridtjof Nansen er inne til hovudoverhaling, mens
KNM Otto Sverdrup vert nytta som opplæringsfartøy.
Oransje kjeledressar og nykomne meinige pregar akterdekket.
– Vi freistar å følgje uniformsreglane så godt vi kan, også i
vedlikehaldsbesetninga, men greier ikkje alltid følgje dei opp.
Tenesta om bord gjer at antrekka vert kjappare slitne og
møkkete. Vi prioriterer dessutan tryggleik først og kan i mange
tilfelle ikkje følgje uniformsreglementet hundre prosent. Men
før arrangement finn vi fram strykebrett og paradeuniform,
fortel fenrik Eirik Lunde, som er forsynings- og personelloffiser.
På akterdekket instruerer meinig André Bruvik de nykomne i
linekast. Tau vert kasta over rekka og dregne inn. Uniforma til
Bruvik fortel at han er ein del av fregattvåpenet. Detaljmerket
seier matros.
– Det var stor overgang frå Madla når det gjeld reglar for
korleis vi skal gå kledde. Her tenkjer vi meir praktisk. Eg tykkjer det er fint. Skoa er ofte ikkje så blanke, men det er fordi vi
jobbar, seier han.
Kanon. På fremre dekk pussar to meinige og ein visekonstabel
kanonløpet med beret på. Dei vedgår at det er av omsyn til
fotograferinga. Dei brukar normalt ikkje beret på dekk, sjølv
om det strengt teke skal gjerast.
– Under rekrutten likte eg ikkje uniforma. No ser eg at ho er
nyttig, fortel Tønnes Lode.
Espen Buås har nettopp bytta smørefeitt i utskytarmekanismen til rakettane. Uniforma er møkkete. Eit befal har
kommentert det. Likevel har han ikkje skifta enno.
– Det er sjeldan vi byter uniform i løpet av arbeidsdagen. Eg
gjer det i ettermiddag.
KAI ELDØY NYGAARD er frilansjournalist
Eksperten
Namn: Arild Breistein
Alder: 65
Grad: Kommandørkaptein (pensjonert)
Stilling: Leiar i
uniformsutvalet
i Sjøforsvaret
«Dei har ei
praktisk
haldning til
antrekk»
KONKLUSJON:
Uniformsstandarden
var bra på begge
fartøya. Det var
vanskelig å sjå nokon
skilnad mellom dei.
Dei har ei praktisk
haldning til antrekk og
går skikkeleg kledde
når dei skal.
Mannskapet som vart
testa på Otto Sverdrup,
fann fem feil og fekk
fire poeng på quizen.
KNM Hinnøy var eitt
poeng fattigare i begge
konkurransane.
Fregatten er derfor
vinnar.
VINNAR:
Otto Sverdrup.
PREMIE: Sjefen på
Otto Sverdup kan
påskjønne to vernepliktige, to befal og én
sivil ved avdelingen en
kveld i Oslo Spektrum
under Norsk Militær
Tattoo.
APRIL 2012 45
portrett
Navn: Haakon Bruun-Hanssen Født: 8. juli 1960 Sted: Bergen Sivil status: Gift med Hege, to barn – Heidi (20) og Henrik (15).
Aktuell: Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter og øvingsleder under Cold Response.
I gode og
onde dager
Hver gang vaktsjefen på Forsvarets operative hovedkvarter ringer,
frykter viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen det verste.
D
et går ikke an å beskrive hvordan det er å
møte pårørende, overlevere en sønn eller
ektemann i en båre og si takk for innsatsen, sier han.
– Det gjør noe med deg.
I et fjellanlegg på Reitan utenfor Bodø har Haakon Bruun-Hanssen kastet jakken. Han snakker
om 27. juni 2010. Da var han generalinspektør for
Sjøforsvaret. Det var en søndag ettermiddag, han
hadde nettopp kommet inn porten på Haakonsvern. Så smalt det i Afghanistan. Tre kystjegere og
en marinejeger ble rammet av en veibombe og
døde umiddelbart. Bruun-Hanssen dro rett til operasjonssenteret og der ble han hele kvelden og
halve natta, helt til han visste at alle de pårørende
var informert.
– Hendelsen i Afghanistan var forferdelig, sier
han.
Snart to år etter er Bruun-Hanssen sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
– Jeg kjente de to eldste godt. En av dem pleide å
ta meg med på skytetrening når jeg skulle til
Afghanistan. Og jeg husker at jeg snakket lenge
med en av de to yngste soldatene på Gardermoen
før avreise, sier han.
At det kunne skje, var Sjøforsvaret forberedt på.
De visste også at de hadde vært heldige. Sammenlignet med andre nasjoner hadde Norge hatt få tap.
– Da det likevel skjedde, opplevdes det så
ufattelig, sier han.
– For meg ble det en brutal tilbakemelding på
hva vi gjør med mennesker. Vi sender soldater i
strid. Da må vi også leve med konsekvensene av
det. Det er lett å si, men den 27. juni og i dagene
som fulgte, ble det mer enn bare ord, sier han.
– Hver gang vaktsjefen ringer, frykter jeg at han
skal fortelle at det har skjedd igjen.
Haakon Bruun-Hanssen sitter på kommando-
rommet, det som kalles broen – over operasjonssenteret. Bak ham er gardinene dratt for. De skjuler
en vegg med skjermer, her styres Forsvarets virksomhet. Bruun-Hanssen har travle dager. Klokka
er bare tolv, men han har allerede vært på to brifer,
to videokonferanser og i ett møte. Nå skulle han
egentlig åpne en planleggingskonferanse om
Nordområdene i Bodø, men sendte sin nestkommanderende i stedet. Bruun-Hanssen har mange
hatter. Han er sjef for det eneste nasjonale operative hovedkvarteret som ligger nord for
polarsirkelen, og om få dager begynner årets store
vinterøvelse. Da er Bruun-Hanssen øvingsleder.
Han er bare 51, men allerede tre stjerners flaggoffiser og av mange spådd å være en kandidat til
flere av de andre toppstillingene i Forsvaret. Ja, i
fjor skrev VG til og med: «Er han vår neste forsvarssjef?»
– Vi er en stor familie, sa han under båre-
seremonien i 2010.
– Vi sørger alle, men den tyngste sorgen, det
største tapet, bæres av de nærmeste.
Han fikk mye ros for måten han håndterte dødsfallene i Afghanistan, men for Haakon BruunHanssen ble ikke 2010 bare et vanskelig år for
storfamilien i Sjøforsvaret. Han hadde det også tøft
på hjemmebane. Moren, kona og datteren var alle
alvorlig syke. Moren døde den høsten, da lå fortsatt
kona på sykehus.
– Det var tøft. Alt kom på én gang, sier han.
– Jeg tok permisjon i fem uker. Heidi hadde
begynt å jobbe igjen, men jeg måtte ta meg av
Henrik. Han var bare 13.
– Haakons styrke er at det han gjør, det gjør han
ordentlig, sier lillebroren Roald.
– Det var en styrke i 2010. Når han sørget med
familien, var han der fullt og helt. Når han dro på
jobb, var han der 100 prosent.
Roald Bruun-Hanssen er daglig leder i Brann.
Brann-supporter Haakon skulle derimot bli økonom, han skulle bare «gjøre unna» førstegangstjenesten. Men på rekruttskole på KNM Harald
Haarfagre – etter å ha fullført både treårig
naturfaglinje og ettårig handelsgymnas – møtte
Bruun-Hanssen et troppsbefal han kjente fra
Bergen. Befalet overbeviste ham om å gi Forsvaret
en sjanse, og siden har han vært der.
– To ganger har jeg vurdert å gjøre noe annet,
men begge gangene har jeg skjønt hvor godt jeg
egentlig har det i Forsvaret. Det eneste negative er
all pendlingen, sier han.
Lenge flyttet familien med, men i 2000 kjøpte de
hus i Son i Akershus. Da startet også pendlingen.
Først til Stavanger, så til Bergen og nå til Bodø.
Innimellom hadde Bruun-Hanssen noen år på
«hjemmebane» – i Oslo.
– Alternativet var at familien flyttet etter, men
«Vi sender soldater i strid. Da må vi også leve med konsekvensene av det.»
46 APRIL 2012
portrett
›› Haakon Bruun-Hanssen
de jobbene jeg har hatt de siste årene har vært
krevende, med mye reising og lange dager. Det er
ikke sikkert familien hadde fått mye glede av å
være med, sier han.
– I en periode, da jeg jobbet i Bergen og kona mi
fortsatt var syk, forsøkte jeg å hjelpe sønnen min
med lekser over Skype. Det fungerte heller dårlig.
Men han har også gode minner med familien i
Forsvaret. Da Bruun-Hanssen gikk på stabsskole i
Nederland, ble familien med, og de brukte stort
sett fritiden til å reise rundt i Nederland, Belgia og
Nord-Frankrike.
– Hele familien lærte seg nederlandsk. Henrik
var to da han kom hjem – han snakket en
morsom blanding av norsk og nederlandsk.
region forandrer seg, kan det få politiske ringvirkninger. Vi søker å unngå negative ringvirkninger
gjennom god dialog med blant annet Russland –
også på militær side.
– Når ser vi Russland og Norge på samme vinterøvelse?
– Jeg tror ikke det er så lenge til. Vi øver allerede
sammen under den maritime øvelsen Pomor. Den
arrangeres for tredje gang i år, og vi har tatt initiativ for å få til tilsvarende øvelser i Hæren og
Luftforsvaret.
– Er det et mål?
– Ja. Skal vi ha et godt naboforhold og en stabil
region i nord, er vi nødt til å ha så mye tillit til
hverandre at vi kan øve sammen.
Han sitter på broen på Reitan – med fjell på alle
Bergenseren fra Son beskrives som demokratisk,
lojal, flink, resultatorientert, ryddig og ekstremt
nøye. Han var kadetten som gjorde opp kassa i
baren på Sjøkrigsskolen så grundig at han regnet
ned til hver eneste øre. Og da han flyttet inn i nytt
hus, bygget han sannelig en mur på millimetermål også.
– Naboen hevet tomten sin. Han ville ha den
flat, mens vår tomt skrånet. Han la en skrå
jordkant ned mot tomten vår, men den tok for
mye plass. Kanten ble fem meter bred og to meter
høy. Vi ble enige om å bygge mur. Vi regnet på
vinkelen, det var vår lille ingeniørkunst – vi la
stor prestisje i det. Og ja, det gikk med noen
arbeidspils, muren skulle være flat på toppen,
med skråning i bunn. Så støpte vi sålen – ikke
flatt, men i trinn og beregnet det hele med to
millimeters avvik. Da vi la steinen, stemte det. Alt
var perfekt. Det ble en fantastisk mur, forteller
Bruun-Hanssen.
– Men kona mi sa at jeg var et aldri så lite
petimeter.
– Er du for nøye?
– Jeg ønsker å være profesjonell. Det jeg kan,
gjør jeg ordentlig. Og det setter jeg pris på at også
de som jobber for meg, gjør, sier han.
– Men jeg har hatt for mye å gjøre i for mange år
– jeg kan ikke være nøye på alt. Derfor bruker jeg
pareto-regelen: 80/20. 20 prosent gjør jeg 100
prosent. De resterende 80, gjør jeg 80 prosent. Så
gjelder det å velge de 20 prosentene som virkelig
betyr noe, og der har jeg mer enn 30 års erfaring
fra Forsvaret. Noen ganger bommer jeg, men ikke
veldig ofte.
kanter – og snakker om tiden under vann. Store
deler av sitt operative yrkesliv tilbrakte nemlig
Bruun-Hanssen i ubåt. Han var torpedooffiser,
navigasjonsoffiser, nestkommanderende og skipssjef – først på KNM Kobben, så KNM Utstein. Og
det var der, i havet, at han lærte det aller meste av
det han kan om ledelse.
– Det er litt flåsete, men vi pleide å si at når
ubåten lå til kai, var ubåtsjefen «Next to God».
Når vi la på luka og dro ut på havet, var ubåtsjefen
«God», sier han.
– Det viser hvilket ansvar vi hadde. På havet var
du overlatt til deg selv og laget ditt. Vi var små
enheter, som regel maks 20, og skal du få
enhetene til å fungere, må du få alle til å jobbe for
hverandre. Jeg lærte veldig mye av de jeg jobbet
sammen med. Jeg lærte at hvis du gir
enkeltmennesker tillit og respekt og lytter til
dem, så gir de av seg selv og sin kompetanse. Da
får du det beste ut av hver enkelt.
Da han begynte sin karriere på ubåt, var det kald
krig. I periskopet lette han stort sett etter
sovjetiske skip. Nå, som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, jobber han for å få et best
mulig samarbeid med naboen i øst.
– Det er spesielt, innrømmer han.
I forrige uke hadde han en delegasjon fra Russlands militærdistrikt vest på besøk. BruunHanssen viste dem store deler av Forsvaret.
– En av dem fortalte at han hadde tjenestegjort
på en russisk korvett som lå på grensen til Norge.
Jeg kjenner fartøyet ditt godt, sa jeg, for jeg har
hatt det i periskopet. Først ble han overrasket. Så
flirte han og sa: Vi så nok dere på sonaren vår
også, forteller han.
Bruun-Hanssen mener at et godt forhold til
Russland er svært viktig.
– Nordområdene er kanskje verdens mest
stabile område, men klimaendringer skaper forandringer. Fiskeri påvirkes, det blir flere transportmuligheter, og vi vet fra historien at når en
På Reitan er Bruun-Hanssen stort sett på jobb
hele tiden. Når han kommer hjem til Son, har han
som regel helt fri. Der er han verken viseadmiral
eller sjef, der er det Hege som bestemmer.
– Hehe. Jeg har pleid å kalle henne «Commander in Chief Home Fleet». Vi ble tidlig enige om at
jeg måtte la henne beholde styringen hjemme. Jeg
kunne i alle fall ikke komme hjem i helgene – og
forlange å få tingene på min måte.
– Hva gjør du når du har fri?
– Noen ganger lurer jeg på hvor alle hobbyene
mine har blitt av. Jeg liker å lese. Og så er jeg opptatt av å trene. Mer har jeg ikke tid til.
Bruun-Hanssen sykler og løper. Han har en fast
joggerute i Mossemarka – på nesten to mil. Og da
han var sjef for Sjøforsvaret, pleide han å spille
fotball i gymsalen på Haakonsvern. Frem til han
begynte i Forsvaret, var han keeper på Åsane i
Bergen. Han ga seg da de var i 3. divisjon. Ja, det sies
at han kunne blitt god, han var smidig og uredd –
men rett og slett litt for lav. Og det hender, når
tiden strekker til, at han spiller Old Boys-fotball på
Son. Da han jobbet i Oslo, trente han også
jentelaget til datteren. Og han går gjerne på ski
eller står slalåm, men har sluttet med snowboard.
– Jeg tør ikke lenger, sier han.
– Jeg hang meg på da barna mine holdt på, men
nå er jeg for gammel. Kroppen reagerer litt senere
enn hodet – det går greit i slalåm, men i
snowboard er ikke balansen god nok.
To barn, to voksne, fire H-er. Ja, det har blitt spøkt
med før – familien 4H – men at det ble slik, var
tilfeldig, mener Bruun-Hanssen.
– Heidi kom cirka to måneder før tiden. Lenge
visste vi ikke om hun ville overleve. Før hun ble
født, ble vi bedt om å velge ett guttenavn og ett
jentenavn. Det ble Heidi og Henrik. Da vi fikk en
gutt fem år senere, ga navnet seg selv, forteller
han.
Heidi lå seks uker på sykehus.
– Men da dro jeg til Tyskland. Jeg følte at jeg
måtte passe jobben min. Jeg var ubåtsjef og skulle
ta over nytt fartøy.
– Ville du gjort det samme i dag?
– Nei, kanskje ikke. Når mine ansatte har utfordringer hjemme, pleier jeg å si: Du gir mer enn nok
av deg selv på jobb, nå må du ta vare på hjemmefronten. Men det er kanskje lettere å si når du blir
eldre. Jeg oppfattet det ikke slik den gang – at jeg
burde bli hjemme.
Haakon Bruun-Hanssen forlater kommando-
rommet. Han bare ler da jeg spør om han blir
påvirket av å jobbe i et fjell. Han er tross alt
gammel ubåtsjef. Nå skal han trene. I etasjen over
er det satt opp tredemøller, spinningsykler og
styrkeapparater, i dag skal Bruun-Hanssen løpe
intervaller. Han er fornøyd hvis han klarer tre
økter hver uke, men vil helst opp i fem.
– Å trene er terapi. Og helt nødvendig for å klare
og jobbe lange dager, sier Bruun-Hanssen.
Hans nestkommanderende, generalmajor
Morten Haga Lunde, kommer inn.
– Kan vi ta en prat etterpå? Og så tenkte jeg vi
«Jeg ønsker å være profesjonell. Det jeg kan, gjør jeg ordentlig.
48 APRIL 2012
Milepæler: 10 år: Fotball døgnet rundt! 20 år: Fullførte handelsgym, dro på ferie til Mallorca og så rett på rekruttskole. 30 år: Nestkommanderende på ubåt. Selve dagen feiret jeg i Brisbane med kona mi, maskinmesteren og kona hans. Vi leide bobil og kjørte hele østkysten av Australia.
Fantastisk! 40 år: Flyttet til Son. Pusset opp, lagde hage og murte grunnmur til garasje. 50 år: Sterkt preget av dødsfallene i Afghanistan. Datteren
lå på sykehus, men hadde permisjon. Jeg hentet henne, og da vi kom hjem, hadde familien arrangert surprise-party.
kunne kjøre innom planleggingskonferansen
og hilse på.
– Det høres fint ut, sier Bruun-Hanssen.
– Jeg må bare rekke innom en butikk i løpet av
dagen. Jeg kom fra Oslo i går kveld og det var helt
tomt i kjøleskapet på hybelen i dag morges.
En uke senere skjer det igjen – det som viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen frykter mest. Han
er i Bjerkvik og besøker en svensk bataljon på
vinterøvelse. Så ringer hans nestkommanderende.
Beskjeden er at de har mistet kontakt med et
Hercules-fly. Han frykter det verste med én gang og
drar rett til øvelseshovedkvarteret i Bardufoss. De
neste dagene jobber han døgnet rundt og er konstant i videokonferanse med hovedkvarteret på
Reitan. Øvelsen drives videre, berørte miljøer tas ut,
redningsgrupper mobiliseres og ansvar delegeres
videre. Det er generalinspektøren for Luftforsvaret
som får ansvaret for å følge opp pårørende –
akkurat som Bruun-Hanssen hadde ansvaret i 2010
da han var generalinspektør for Sjøforsvaret. I to
døgn leter norske og svenske mannskaper etter
overlevende, så går de over til å lete etter omkomne.
– Det var et skikkelig slag i magen, sier BruunHanssen på telefon noen dager etterpå.
– Men vi var klare på at vi ville fortsette øvelsen.
Vi er proffe soldater. Gjennom å drive militær
aktivitet og holde verdige markeringer bearbeider
vi sammen. Jeg snakket med en kvinnelig soldat i
Panserbataljonen, hun sa at de omkomne var blitt
minnet med respekt og ære. Sånn tror jeg flere
opplevde det.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Og det setter jeg pris på at også de som jobber for meg gjør»
APRIL 2012 49
notert
teknikk&viten
Tysk kuldetest
I tre månader har ei ny, tysk stormpanservogn vore på vintertesting i Porsanger.
Etter 40 års teneste i den tyske hæren skal
Marder stormpanservogn – som mellom anna brukast i Afghanistan -– få avløysing. Den nye heiter
Puma, og vogna vert bygd for moderne, mobile
scenario «world wide» – med fjernbetjent skyts og
betre mobilitet.
– Teknologien har endra seg mykje på 40 år.
Puma er også konstruert etter 11/9, tiltenkt ein
«task force», seier testsjef Gerdt Martin Benning,
og viser til at tårnet er heilt nytt – med ein 30 mm
Mauser maskinkanon som kan ladast innanfrå
med to separate matemekanismar.
Tyskland har så smått byrja innfasinga av Puma.
Rett nok er produksjonen redusert litt – til knapt
400 køyrety. Men ein ser nok for seg eksport av det
dei sjølv omtalar som det beste «infantry fighting
vehicle» i verda.
Puma er fire meter brei, altså breiare enn Leo 2, og
flat i botnen. Tysk ekspertise har – i motsetnad til
amerikansk – kome til at god, flat pansring er å
føretrekkje framfor den såkalla v-forma. Vogna
skal vere sterk nok til å bli løfta av ei vegbombe
utan at dei fastspente inni blir alvorleg skadde.
Det er tjukt glas i bakdøra, glasgluggar på toppen
og fleire kamera på vogna. Sjølvsagt også termisk
sikte. Kampklar veg ho 43 tonn med maksimal
pansring, og mannskapet på tre sit i same rom som
infanterilaget. Pansringa finst i tre utgåver slik at
basismodellen veg berre 29 tonn og vogna kan
transporterast luftvegen.
– Vi har skote mykje i Tyskland og testa Pumaen
også i streng kulde i klimakammer. Men vi ynskte
også å ta ein langtest i Nord-Noreg, seier testsjef
Benning. Han merka kanskje kulda best på eigen
kropp då 25 kuldegrader og sterk vind gjorde det
ufyseleg inne i Halkavarre skytefelt. Byte av motor
måtte testlaget også gjere.
Ikkje mindre enn 80 testpersonar har vore
involverte i kuldetesten. Dei kjem frå Bundeswehr
sitt tekniske senter og produsentane Krauss-Maffei
og Rheinmetall, som har etablert prosjektorganisasjonen PSM.
Noreg oppgraderer. Dei norske CV 9030 N, som
vart leverte sist på 90-talet, skal no moderniserast:
– Nokre av våre stormpanservogner har fått
minetrygging for operasjonar i Afghanistan. Men
vi har også starta eit prosjekt for å modernisere dei
rundt 100 vognene vi har, for vogna er i ferd med å
oppnå berekna levetid. Vi kjem til å gjenbruke
skrog og tårn i tillegg til å kjøpe nokre nye skrog og
vil lage vogner tilpassa fleire behov, som stormingeniørar, transport og bombekastar i tillegg til
oppklaring, leiing- og tradisjonell stormpanser,
seier major Gard Ommedal. Han er seksjonssjef
kavaleri på manøverskolen/Hærens våpenskole.
Dei nye vognene vert i tillegg tilpassa for bruk i
eit nettverksbasert forsvar, eit viktig steg for auka
effekt i framtida.
Den norske moderniseringa av CV 9030 N er
planlagd gjennomført i 2014–2015, eit milliardprosjekt, hjå produsenten BAE Hägglunds.
Puma
Mannskap: 9 (3+6)
Lengd/breidd/høgd: 7,4//3,7 /3,1 meter
Maks hastighet (revers): 70 km/h (30 km/h)
Effekt: 800 kW (1088 hk)
Hovudvåpen: MK30-2/ABM, cal. 30 mm
Sekundært våpen: MG 4, cal. 5.56 mm
Missilsystem: SPIKE LR (EuroSpike)
Vern: Mot miner, vegbomber, ABC-angrep,
missil m.m.
Prislapp: 3 mrd Euro innan 2020
KULDETEST: Puma under
testing i Porsanger i vinter.
Foto: PRIVAT
50 APRIL 2012
Undervannsfly. Den amerikanske marinen vil
i år prøve ut en drone som slippes fra en neddykket ubåt. Det US Navy selv kaller en
kamikaze-UAV, slippes ut i vannet innpakket i
et rør. En flytekrage bringer gjenstanden opp
til periskopdybde i en viss vinkel. Etter et
ønsket tidsintervall skilles drona fra røret og
folder ut vingene samtidig som den nærmest
skytes opp i lufta. Der overtar en elektrisk
motor, kan vi lese på defensetech.org.
Trener sinnet. Amerikanerne ser at mental
trening av soldatene er nyttig. Store summer
brukes derfor på forskningsprogrammet
STRONG, som skal finne ut hvordan meditasjon
og pusteøvelser kan styrke prestasjonene,
melder forskning.no. «Mind fitness» grenser
nesten til hjernevask og skal hjelpe soldatene
i pressede situasjoner slik at de treffer de
riktige valgene raskt, uten å gå på autopilot.
Flere grupper soldater følges tett for å finne
ut hva slags treningsprogrammer som gir best
utbytte. Programmet ble startet i 2010 og blir
ikke avsluttet før i 2014. De foreløpige resultatene synes positive.
Sensor-telefon. Den
amerikanske forskningsorganisasjonen DARPA
betaler Raytheon 13
millioner dollar for å utvikle et termisk kamera
lite nok til å kunne bygges
inn i en vanlig mobiltelefon. Da vil soldatene lettere kunne oppdage en fiende i mørket eller identifisere andre
farlige «hot spots». Dagens varmefølsomme
kameraer er store, dyre og strømkrevende.
IR-sensoren må derfor gjøres mye mindre uten
å miste følsomhet; da vil hver enkelt soldat
kunne ha et ekstra instrument i lomma når han
er ute i mørket, og gjerne vil oppdage fienden
raskt, skriver New Scientist.
Antennespray. Det
amerikanske
foretaket
Chamtech har
utviklet en helt
ny antenneteknikk. Fra en
sprayboks kan du lage din egen antenne – på
det underlaget du måtte ønske. Antenna
fungerer også under vann og med bedre
rekkevidde enn konvensjonelle antenner.
Det benyttes nanoteknikk, og sprayantenna
varmes ikke opp under bruk, melder Wall
Street Journal.
APRIL 2012 51
annonse
annonser
CHC Helikopter Service AS er en del av verdens største helikopterkonsern, CHC Helicopter Corporation, som med datterselskaper og investeringer
omfatter 300 helikoptre og 2.500 ansatte i 21 land. Kjernevirksomheten er offshore-flyging og trening av flygere og teknikere. CHC Helikopter Service
har operert på norsk sokkel siden 1966. Årlig flyr vi ca. 600.000 passasjerer til og fra offshore-installasjoner fra baser i Stavanger, Bergen, Florø,
Kristiansund, Brønnøysund og Hammerfest. I tillegg opererer vi avanserte søk- og redningsoppdrag på Oseberg, Statfjord og Ekofisk og Heidrun.
Innen beredskapstjenesten offshore er det behov for
REDNINGSMENN
Din hovedoppgave vil være å utføre redningsmannstjeneste på
redningshelikopter offshore og forestå daglig kontroll og rutinemessig
vedlikehold av redningsutstyr. Ved behov vil du også kunne pålegges
tilleggsfunksjoner, som for eksempel helivakttjeneste.
Krav til kompetanse og skikkethet vil være i henhold til «Nasjonal
standard for redningsmenn – SAR offshore» og selskapets egne krav.
Relevant erfaring kan være som redningsmann ved Luftforsvarets
330/337 skvadron eller annen akuttmedisinsk og redningsteknisk
bakgrunn. Vi legger vekt på at du har erfaring fra aktiv tjeneste, og
det vil være en fordel om du har grunnleggende sikkerhetskurs samt
har gjennomgått opplæring som helivakt.
Du må være i god fysisk form og psykisk skikket til den krevende oppgaven som redningsmann, Søkere som kommer i betraktning må gjennomgå og bestå medisinsk, fysiologisk test samt teoretisk og operativt
utsjekksprogram. Intervju vil også være en del av utvelgelsesprosessen.
Du må være ansvarlig og engasjert i forhold til skikkethet, kvalitet og
52 APRIL 2012
arbeidsmiljø, og vi ønsker at du i tillegg har egenskaper som
samarbeidsevne, initiativ og selvstendighet.
Vi tilbyr utfordrende og spennende arbeidsoppgaver i et solid faglig
miljø. Lønn og arbeidsvilkår vil være i henhold til gjeldende tariffavtale.
Nærmere opplysninger får du hos
Senior Redningsmann Kjetil Larsen på tlf. 94816827 eller
Sjefsflyger SAR Anders K. Røsok på tlf. 90104095.
Flere opplysninger om stillingen finner du i vår rekrutteringsdatabase
ved å gå via selskapets hjemmeside www.chc.ca.
Velg Careers, View Career Opportunities og deretter Division:
CHC European Operations.
Alternativt kan søknaden sende pr. mail til [email protected].
Elektronisk søknad sendes innen 16. april 2012.
APRIL 2012 53
utland
utsyn
AAGE BORCHGREVINK
seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité
Hvor går Russland med Putin tilbake ved roret,
skriver Aage Borchgrevink?
Putin – versjon 2.0
Presidentvalget i Russland 4. mars var
et skoleeksempel på såkalt styrt demokrati.
Aldri har et valg vært mer åpent – det ble
overført live fra mer enn 90 000 valglokaler.
Samtidig var resultatet avgjort på forhånd.
Kandidater som kunne utgjort et reelt alternativ ble nektet å stille, og de som stilte ble
alle ansett for å være Kremls nikkedukker.
vår
store verd
Putins strateger har vært dyktige til å opprette opposisjonspartier etter behov, for hele
tiden å ha kontroll over det politiske rommet.
I dagens russiske parlament finnes derfor
bare Putins eget parti, samt partier som av
russerne med et smil kalles for konstruktiv
opposisjon. Statlig kontroll over tv-kanalene
sørget for at Putin ble grundig presentert for
velgerne, og som om ikke det var nok, foregikk det omfattende juks på valgdagen.
SYRIA, 13. MARS:
Opprørere i Den frie
syriske hær har samlet
seg i fjelltraktene i den
urolige provinsen Idlib
i nordvest. De deltar i
opprørshandlinger mot
president Bashar alAssad og hans regime.
Siden demonstrasjonene startet i mars
2011, har regimet forsøkt å knuse opprøret
ved bruk av vold og
militærmakt.
FN melder at minst
8000 mennesker er
drept. Russland og Kina
har lagt ned veto mot
en FN-resolusjon som
fordømmer regimets
voldsbruk.
Putin fikk 63 prosent av stemmene. Hva det
er verdt er det vanskelig å si. Valget demonstrerte at Putin bestemmer. Russland er en
føderal stat, men likevel en sentralisert enhet
der lederne i regionene utpekes av Kreml,
skatteinntektene går til Moskva og den
føderale sikkerhetstjenesten har en dominerende stilling. På tross av korrupsjonen, har
russerne tjent penger under Putin og hittil
støttet ham.
Foto: RICARDO GARCIA
Misnøyen kom til syne I fjor, med store
demonstrasjoner. Landet har endret seg.
Fremveksten av en økonomisk uavhenig middelklasse av staten, og økt brukt av sosiale
medier, har ført til de første tegn på et russisk
sivilsamfunn. Folk organiserer seg online i
protest. Dette bekymrer den russiske eliten,
og er noe Putin må ta hensyn til.
Hvordan skal Putin takle misnøyen uten å
miste kontroll? Han har to veier å gå, men
begge innebærer problemer. Omfattende liberale reformer kan undergrave hans
maktbase og innebære søkelys på korrupsjon,
krigsforbrytelser og politiske drap begått i
løpet av de siste tolv årene. Han kan også slå
hardt ned på dissens og alliere seg med sikkerhetstjenesten og militærapparatet. Scenariet
kan innebære økt spenning langs grensene.
men er lite trolig siden det kan føre til kaos og
økonomisk nedtur.
Putin er først og fremst avhengig av å levere
økonomisk. Russland trenger markeder, teknologi og investeringer for å utvikle ressursene sine. Derfor er det trolig at Russland
vil fortsette med den paradoksale formelen
styrt demokrati. Samarbeidet med Europa vil
fortsette, men noen reell tilnærming vestover
vil neppe skje på Putins vakt.
«Hvordan skal Putin takle misnøyen uten å miste kontroll?»
VILANOVA/AFP PHOTO/SCANPIX
Missiler på avveie
Falsk admiralprofil
Dobbelt så mange minesveipere i Gulfen
India størst på våpen
Store mengder våpen har forsvunnet fra lagre i
Libya. Etter krigen i 2011 har NATO forsøkt å
spore opp bakke-til-luftmissiler av typen SA-24
Grinch. De russisk-produserte våpnene er blant
verdens mest avanserte og har nå havnet i hendene på Hezbollah og Hamas, ifølge Aviation
Week. Missilene skal ha blitt smuglet til Iran og
deretter blitt sendt videre til Libanon og Gazastripen. Det varmesøkende missilet har en
rekkevidde på 11 000 fot og vil særlig kunne utgjøre en trussel mot sivile transportfly.
Spioner har brukt Facebook for å
samle informasjon om NATO-offiserer.
Framgangsmåten er like enkel som den
er kreativ. Først opprettet man en falsk
profil for admiral James Stavridis. Høyt-ranket militært personell ble deretter lokket til å bli «venn»
med admiralen og utvekslet deretter informasjon
via det sosiale nettverket. James Stavridis er NATOs
nåværende «Supreme Allied Commander Europe».
Alle sporene fra spionasjeforsøket peker tilbake mot
Kina, skriver Defensetech.org.
USA dobler nå antallet minesveipere
som opererer i Den persiske gulf.
Bakgrunnen er truslene fra Iran
om å minelegge den viktige transportruta for olje og gass. Til sammen vil åtte minesveipere være
tilgjengelig for å holde sjørutene
åpne. Marinestyrken vil være basert
i Bahrain og operer sammen med
britiske styrker i området, melder
defensenews.com.
En oversikt over internasjonal våpenhandel viser at India er verdens største
importør av våpen. På plassen etter
følger Sør-Korea, mens Kina og Pakistan
deler tredjeplassen. Oversikten som er
utarbeidet av Stockholm International
Peace Research Institute viser at verdens fem største våpenimportører
befant seg i Asia i årene 2007–2011. Til
sammen sto Asia og Oseania for hele
44 prosent av våpenimporten.
54 APRIL 2012
APRIL 2012 55
meniges mening
mediegruppen
Ole Kirkerød
Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet
Forsvarets mediegruppe
Krigens folkerett gjelder uansett om det sitter en pilot i luftfartøyet eller ei,
skriver oberstløytnant Geir Ødegaard og major Lars Morten Bjørkholt.
■ Bistår mediene og andre interesserte med
fagmilitære vurderinger i aktuelle konﬂiktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger,
kommentarer og analyser i form av seminarer,
kurs, forelesninger og publikasjoner.
Ulike fly – lik rett
Forsøk med fjernstyrte, ubemannede fly ble utført allerede
under 1. verdenskrig. Ettersom teknologien har utviklet seg, har
denne typen luftfartøy fått en stadig mer dominerende rolle i
militær sammenheng. Ifølge avisen New York Times har
det amerikanske forsvaret i dag rundt 7000 droner.
NATO-landene har blitt enige om et felles innkjøp
av droner til bruk i overvåking og
rekognosering.
Fra primært å ha vært benyttet i for-
bindelse med rekognosering og
overvåkning brukes droner i
økende grad til angrep
mot mål på bakken.
Et eksempel på
dette er
den amerikanske MQ-1 «Predator» som kan bevæpnes med to
laserstyrte Hellfire luft-til-bakke-missiler. «Predator» og
etterfølgeren MQ-9 «Reaper» benyttes av USA i Afghanistan og i
grenseområdene til Pakistan, blant annet til å angripe Al-Qaida og
Taliban. Målene som angripes med droner, er ofte vanskelig tilgjengelige med andre midler.
Bruk av droner har flere klare fordeler. Blant annet har droner
meget stor utholdenhet over operasjonsområdet samtidig som
man ikke risikerer menneskeliv dersom dronen skulle bli skutt
ned eller få tekniske problemer.
Det har imidlertid blitt fremmet både etiske og juridiske
problemstillinger knyttet til at droner brukes til å ta menneskeliv.
Enkelte frykter at når «piloten» sitter trygt i en bakkestasjon langt
unna operasjonsområdet, kan det føre til en slags «PlayStationmentalitet», der
terskelen for å
bruke dødelig
makt blir lavere.
At «piloten» ikke
er fysisk til stede, kan
også medføre en dårligere situasjonsoversikt,
noe som igjen kan øke
risikoen for å gjøre feil.
På den annen side vil det faktum at de som styrer
dronen ikke er i fare, selv ses på som en fordel da dette
reduserer stressfaktoren og gjør at de bedre kan konsentrere seg om oppdraget.
lovlig militært mål. Det kan imidlertid tenkes at terskelen
for hva som anses som praktisk gjennomførbare forholdsregler før og under et angrep, senkes ved bruk av droner
kontra bemannede fly. Dette fordi man i noen tilfeller vil
måtte akseptere en dårligere situasjonsforståelse når man
ikke har personell på stedet.
Tilhengerne av droner vil hevde at bruk av disse bedrer
muligheten til å forsikre seg om at det man angriper, er et
lovlig militært mål. Dette fordi man ved bruk av droner vil
ha langt større mulighet til å overvåke målet i forkant av et
angrep. I tillegg vil man ved å være i området over lengre
tid kunne velge det tidspunkt for angrep som utsetter
sivile for minst mulig risiko.
Det har også vært hevdet at muligheten for å bruke
droner til å gjennomføre militære angrep vil gjøre det
mindre politisk belastende enn tilfellet er hvis man sender
eget lands borgere inn på en motparts territorium. Dette
kan så være, men krigens regler vil gjelde på samme måte
uavhengig av om man sender droner eller jagerfly.
Som med andre lovlige våpensystemer er ikke kampdroner et problem i seg selv, men bruken av dem må
vurderes nøye slik at terskelen for bruk av dødelig makt
ikke blir for lav.
Skribentene
Krigens folkerett gjelder uansett om det
«Enkelte frykter at når «piloten» sitter trygt i en
bakkestasjon langt unna operasjonsområdet
kan det føre til en slags «PlayStation-mentalitet»»
min
Har du noen gang sett eller vært
på Norsk Militær Tattoo?
Anders Bestum (39),
orlogskaptein, Jørstadmoen:
– Ja, det er kjempeartig. Ungene er
med når det er i tattoo Håkons Hall.
Vi har hatt mange gode opplevelser.
sitter en pilot i luftfartøyet eller ei. Folkeretten krever blant annet at man før og
under et angrep skal gjøre det som er
praktisk mulig for å forsikre seg
om at det man angriper, er et
Oberstløytnant Geir Ødegaard
og major Lars Morten Bjørkholt
Tora Marie Wederwang (20),
befalselev, Jørstadmoen:
– Jeg har bare sett det på tv. Det
er urolig kult, og jeg vil gjerne
se det på ordentlig en gang.
Per Arnt Angelsen (58)
kontrollør, Bodø:
– Jeg har ikke sett det i
virkeligheten, bare på tv. Det
hadde vært fantastisk å se det live.
Forsvaret ER HMS
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er å finne i alle kriker,
fartøy, baser, leir og kroker i Forsvaret. Fra de konkrete brudd og
åpne sår, eksponeringsfaktorer hos kjemiske stoffer, sikkerhetsprosedyrer for operativ virksomhet nøye revidert i UD-2.1 og
kanskje det viktigste og samlende begrepet, psykososialt
arbeidsmiljø.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har tidligere definert helse
som: «Ved helse må forstås at et menneske ikke bare er fri for
sykdom og svakhet, men at det nyter fullstendig fysisk, psykisk
og sosial velvære.»
Vernepliktsrådet mener at for å skape et helsefremmende
fysisk, psykisk og sosialt miljø må de utenomtjenestelige
faktorene som velferd, idrett, forpleining og forlegning heves til
et minimumsnivå hos samtlige avdelinger i Forsvaret. Tillitsmannsordningen opplever til enhver tid klager fra menige som
i løpet av førstegangstjenesten opplever treningsrom som ikke
dekker behovet eller har kapasitetsproblemer, kaserner som er
slitte og til tider ikke blir prioritert vedlikehold som følge av
langtidsplaner og et mattilbud som består av tre til fire måltider
og som ofte ikke er ernæringsrikt nok. Hvordan skal førstegangstjenesten være rekrutteringsportalen for videre tjeneste
hvis det er dette inntrykket man sitter igjen med?
Vernepliktige er uvitende om sin situasjon i forhold til arbeids-
miljøloven. Hvis du spør et knippe tilfeldige soldater om hva
som er gjeldende vil du med stor sannsynlighet sitte igjen med
enda flere spørsmål enn svar. I arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften stilles det flere konkrete krav til arbeidsgiver
vedrørende farer, risikovurdering og forebyggende arbeid.
Hvorfor er det da så lite fokus på de psykososiale aspektene av
hverdagen?
Det er hevet over enhver tvil at Forsvaret har innarbeidet et
godt miljø å være i både for ansatte og førstegangstjenestegjørende. Sett i fra den menige soldat inne til tjeneste blir det tegnet
et godt bilde i fra første dag. Man blir holdt i ørene for at
antrekket stemmer overrens med værforholdene, enhver
aktivitet har blitt sikkerhetsvurdert i forkant og hvis uhellet
først er ute så blir man tatt godt vare på. Hverdagen preges av
gode holdninger til helse, miljø og sikkerhet. Men hva med det
psykososiale arbeidsmiljøet?
«Vernepliktige er uvitende om sin
situasjon i forhold til arbeidsmiljøloven»
Martin Alfredsen (25),
flysystemtekniker, Bodø:
– Jeg marsjerte under en forestilling på befalsskolen. Det var ikke
helt på høyde med Garden.
Christoffer Pettersen (34), saksbehandler, Akershus Festning:
– Kun på tv, men jeg kan gjerne
tenke meg å gå på det. Kolleger
har fortalt at det er veldig gøy.
Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 40 % Nei: 60%
56 APRIL 2012
APRIL 2012 57
meninger
Feil, misforståelser og nostalgi
for Forsvarets stabsskole, pensjonert
generalmajor Tor Arnt Sandli, seg kritisk til
mange sider ved den akkrediterte profesjonsutdanningen i Forsvaret, der Stabs- og masterstudiet ved Forsvarets høgskole (FHS) utgjør høyeste
nivå. Innlegget er fullt av feil og misforståelser,
ispedd en solid dosis lengsel tilbake til en tid da
alt var «enkelt, rasjonelt og effektivt».
F 1/2 2012
I forrige nummer av F stiller tidligere sjef
Allerede i det første, korte avsnittet bærer det galt
av sted. Han påstår det var han som ledet arbeidet
frem til akkreditering. Men det er uriktig. Det var
undertegnede som ledet dette arbeidet, som sjef for
Forsvarets skolesenter (dagens FHS) og Sandlis
overordnede. Videre hevder Sandli at den nye
utdanningsmodellen ble «diktert». Det er trist at
en offiser beskriver politiske vedtak, fattet av regjering og storting, på denne måten. Slikt kan lett
oppfattes som en forakt for demokratiets
spilleregler.
Omleggingen av utdanningen i Forsvaret kom på
dagsorden etter årtusenskiftet, som del av en
omfattende endring av Forsvarets struktur,
organisasjon og oppgaver. Spørsmålet ble
behandlet inngående i en delutredning til
Militærfaglig utredning 2003 om Fremtidig akademisk virksomhet i Forsvaret, hvor det var
medlemmer fra både utdanningsmiljøer og operative miljøer. Stortingsproposisjon. nr. 42 (2003–
04), langtidsproposisjonen for årene 2005–08, tok
opp en rekke sentrale spørsmål om kompetanse og
personell, herunder utdanningen. Viktige grunner
til omleggingen var nødvendigheten av økt
kvalitet gjennom akkreditering, forskningsbasert
undervisning, en militær utdanning som var kompatibel med den sivile, en rød tråd uten dublering,
utdanning innenfor et fellesoperativt perspektiv
samt kraftsamling for å spare personell og økonomiske ressurser. I juni 2004 ga Stortinget sin tilslutning til at Forsvarets skolesenter skulle ta sikte
på å opprette et mastergradstudium for den
videregående offisersutdanningen. Det nye studiet
startet opp høsten 2005.
Omleggingen har oppfylt de mål som ble satt av
regjeringen og Stortinget. Utdanningen er
relevant og av høy kvalitet, og etterhåndsevalueringene viser en meget høy grad av tilfredshet. Samfunnet stiller nå med god grunn
samme krav til utdanningen i Forsvaret som til
utdanningssektoren for øvrig: Den må bygge på
dokumentert fagmilitær og akademisk kompetanse og en gjennomtenkt pedagogikk, og den
skal ha som hovedmål å utdanne mennesker
med evne til å treffe selvstendige og vel-
prosent av Høgskolens budsjett. Dessuten skal Forsvarets høyeste utdanningsnivå ikke ta utgangspunkt i de grenvise behov. På fagmilitær side skal
fokus være på det fellesoperative nivå, samtidig
som studiet skal fange opp et bredt sett av utfordringer som preger de nasjonale og internasjonale
stillingene som den videregående offisersutdanningen forbereder til.
Sandli forklarer dagens utdanningsordning som
SKOLEBENKEN: Omleggingen av utdanningen har oppfylt de mål som ble satt. Arkivfoto: ARNE FLAATEN
begrunnede beslutninger i en stadig mer kompleks virkelighet.
Sandli lengter tilbake, til en tid da mye åpenbart
var så mye bedre; FSTS II bør således få tilbake sin
status på «et mer elevert nivå», som han formulerer det. Omleggingen skyldtes imidlertid at
den gamle ordningen ikke tilfredsstilte de
kvalitetskrav som i dag stilles til utdannelse, og
den var kostbar, kompleks og uoversiktlig. Hans
forslag om å flytte mastergradene til krigsskolene
er krevende av mange grunner. Det vil bli dyrere. Å
«vingestekke» Instituttet for forsvarsstudier (IFS)
monner lite: Instituttets budsjett utgjør seks
en konspirasjon mellom Forsvarsdepartementet og
IFS. At IFS tillegges en slik evne til å endre historien, må smigre instituttets medarbeidere, men
er nok mest egnet til å frembringe et smil. Omleggingen gjenspeilte tunge strømninger i tiden og ble
båret frem av en rekke sentrale aktører og institusjoner. At IFS spilte en viktig rolle i utformingen av
selve søknaden om akkreditering, er imidlertid
helt riktig. IFS kan utdanning. På samme tid må
det sies at FSTS ikke overanstrengte seg for å få
gjennomført Stortingets vedtak på en lojal måte.
Jeg håper situasjonen er en annen i dag.
ROLF THOMSEN, pensjonert generalmajor
annonse
58 APRIL 2012
APRIL 2012 59
folk
Trimdronninga
jubilanter
30 år
Arash Ghorbany, Meymaneh
Lene Langseth, Oslo
Erlend Sætre Milje, Bergen
Daniel Mareno Wiik, Sessvoll
Ronny Åsebøstøl, Tjøme
Roar Vannebo, Gardermoen
Christine Kiønig Bertheau, Terningmoen
Kristian Elle Elden, Setermoen
Kristian Kulusveen, Rena
Tom Karlsen, Andenes
Trimdronninga Kari Jaquesson (49)
har inntrykk av at folk i Forsvaret er i betre
form enn folk flest.
– Det verkar som det vert lagt til rette for
fysisk aktivitet, og eg har møtt unge som har
kome heim frå fyrstegongsteneste i mykje
betre form enn då dei drog. Slikt forventar ein
jo. Men eg har også sett det motsette. Eg trur
veldig mange har godt av eit år med ei slags
oppdraging både i form av meir sjølvdisiplin i
fysisk aktivitet, matstell og framferd som ikkje
alle lærer bra nok heime.
40 år
Bjørn Gunnar Ekren, Lillehammer
Jean Bobér Rooseboom De Vries,
Sessvollmoen
Anne Been Wangberg, Rygge
Nina Breistein, Sessvollmoen
Terje Fagermoen, Kjeller
Vidar Morten Kleppe, Bergen
Ronny Kvam, Bergen
Per Aslak Loso, Skjold
Tom Richard Engelsen Kismul, Bergen
Gudbrand Søfferud, Kolsås
– Bør kosten i kjøkkena i Forsvaret vere like
mykje vektlagd som satsinga på militær
trening og fysiske prestasjonar?
– Eit robust og smakfullt kosthald gir krefter
og helse til topp yting og burde jo vere
sjølvsagt. Parallelt er det fint å utdanne slik at
kunnskapsnivået hos den einskilde blir
skjerpa. Overvekt og dårleg fysikk blir den
verkeleg store helseutfordringa for samfunnet
framover. Mest fordi følgjesjukdommane av
dette skaper pasientar i stadig yngre alder.
50 år
– Kvifor trur du Forsvaret trass i kampanjar
slit med å få opp kvinneprosenten?
Lars-Arne Herrevold, Berlevåg
Gunnar Kulbotten, Lillehammer
Arild Hellem Soelberg, Reitan
Rita Øygarden, Bardufoss
Tor Inge Vikane, Bergen
Per Håkon Bråthen, Rena
Martin Inge Eikås, Bergen
Patricia Flakstad, Belgia
Grethe Holtmoen, Terningmoen
Erik Alf Bøe, Bergen
– Eg trur faktisk den viktigaste grunnen er
mangel på tradisjon for dette. I tillegg trur eg
historier om trakassering og til og med overgrep som ein får høyre mykje om frå det amerikanske forsvaret, skremmer. Å vere soldat
betyr like fullt at ein må kunne drepe.
STILLER OPP:
Kari Angelique
Jaquesson ynskjer
at Forsvaret blir ein
samfunnsaktør som
er drilla i å stille opp
når samfunnet står
overfor store
oppgåver.
60 år
Torfinn Akselsen, Kirkenes
Jermund Johansen, Sørreisa
Dag Torgny Paulsen, Oslo
Helge Arvid Aas, Bardufoss
Vidar Aronsen, Bergen
Liv Margrethe Halbakken, Rena
Solvår Krogstadholm, Trondheim
Arild Larsstuen, Hamar
Oddbjørn Johansen, Andenes
Per Myredal, Bergen
nytt om navn
Nils Gaute Prestmo (42) har fått
opprykk til oberstløytnant og overtar
som sjef CIS Task Group ved FK KKIS
fra 1.august.
Oberstløytnant Bjørn Eivind Stai (47)
blir senior stabsoffiser i krisehandtering i Forsvarsdepartementets
avdeling for sikkerhetspolitikk.
60 APRIL 2012
Minneord
forsvaret&eg ›› Kari A Jaquesson
Foto: PRIVAT
Brigader Tor Eystein
Sæther (54) beordres til
tjeneste som assisterende
stabssjef for planlegging
av operasjoner i det tysk-nederlandske korps i Münster fra 1. august.
Gunnar Salberg (46) har fått opprykk
til oberstløytnant og overtar i sommer
som sjef INI OPS/Informasjonsinfrastrukturoperasjoner.
Flaggkommandør Ketil
Olsen (52) vil neste studieår være ved Royal College of
Defence Studies i London.
Oberstløytnant Einar
Aarbogh (42) blir ny
G5 (planoffiser) i Brig N.
– Bør vi like godt innføre verneplikt for begge
kjønn?
– Om Forsvaret hadde andre oppgåver enn
dei som det har vore fokus på dei siste åra,
kunne det ha vore ein tanke, så for meg er det
uaktuelt å utvide verneplikta. På den andre
sida ser eg med gru på trenden med stadig
aukande bruk av leigesoldatar. No har dei
døypt det om til tryggingsselskap.
– Eg trur ikkje nordmenn flest sit igjen med
eit inntrykk av at krigen i Afghanistan har
vore ein vellukka operasjon. Han har korkje
gjort verda eller det fattige fjellandet til ein
betre stad å vere. Det vi ser er at uskuldige
døyr – og soldatar som kjem heim i kiste.
Dette er ikkje framsteg og fred. Eg håpar dei
som kjem heim frå denne krigen, får ordentlig hjelp til å leggje bak seg dei mange inntrykka dei sit inne med.
Kari Jaquesson har ei klar oppfatning av at
Forsvaret har utvikla seg til å bli meir aggressivt:
– Problemet er at Forsvaret ikkje driv med
forsvar, men med angrep.
– Kva ville du endre om du vart forsvarssjef?
– La Forsvaret bli ein samfunnsaktør som er
drilla i å stille opp når samfunnet står overfor
store oppgåver. Ei verneplikt for ungdom som
skal lære om samfunnet, korleis demokratiet
fungerer og deira eigen plass i det. Å utføre
samfunnsoppgåver utan at det direkte skal
gagne dei sjølve, det hadde vore flott. Å lære
overleving ute i naturen, slik ein gjer det i ein
del av militærtenesta, er nyttig, og slike øvingar kan absolutt vere del av ei slik teneste.
At ein i staden for kjensla av å vere med på død
og destruksjon, er med på noko som byggjer
opp, å vere den som hjelper.
Kari A Jaquesson
■ Kari Angelique Jaquesson er ein norsk aerobicinstruktør, journalist og TV-personligdom.
■ I 1982 starta ho det første utdanningssystemet for aerobicinstruktørar i Noreg.
■ Jaquesson har sidan 1994 vore profilert som trenar på TV2.
■ Ho har utgjeve trimvideoar og bøker. Jaquesson vart i 2000 utnemnd til Goodwill-ambassadør
for FN og arbeider nasjonalt og internasjonalt for å auke forståinga for helserettane til kvinner.
Oberstløytnant
Alf R. Lid (46) reiser
til Nederland som
stabsoffiser i Shape.
Oberstløytnant Siv Tone Johansen
(54) får ny stilling som senior stabsoffiser ved Militærmisjonen i Brussel.
Stig Krone (39) blir oberstløytnant
og bransjesjef E-3A-komponenten
(AWACS) i Geilenkirchen.
Oberstløytnant Gunnar James
Hiorth (56) blir militærrådgiver
ved OSSE-delegasjonen i Wien.
Kommandørkaptein Kjetil Berge (51)
blir stabsoffiser ved Nato-hovedkvarteret i Ims, Belgia.
Kommandør Sigurd Smith (49) beordres til stillingen som stabssjef ved
Flo/Div Maritime kapasiteter fra 1. mai.
Kommandørkaptein Pål Munck
(48) begynner til sommeren som
stabsoffiser ved ACO Shape i Mons.
Oberst Ivar Magne
Sakserud (54)
åremålsbeskikkes for
en ny periode på tre
år som grensekommissær for
den norsk-russiske grense.
Lars Halvard Norseth (46) blir
oberstløytnant og reiser til
Münster som stabsoffiser i det
tysk-nederlandske korps.
Oberst Anne Rydning
(47) utnevnes til
brigader og sjef
for FKL.
Harald Andersen (45) blir
kommandørkaptein og senior
stabsoffiser i INI-staben på
Jørstadmoen.
Rolf Folland (44) blir oberst og
sjef 137 luftving på Rygge fra 29.
mars.
Oberstløytnant Hugo Conrad
Munthe-Kaas gikk bort 19. mars,
90 år gammel. Med ham har
enda en av våre helter fra annen
verdenskrig forlatt oss. MuntheKaas’ lange og bemerkelsesverdige karriere startet da han som 18-åring i
aprildagene 1940 meldte seg frivillig til krigsinnsats. Han fikk tjeneste som ordonnans og
skarpskytter i Bn II/IR 16 under felttoget ved
Narvik. Etter kapitulasjonen ble han vervet til
motstandsarbeid her hjemme, før han i april
1942 gikk inn i de norske styrkene i Storbritannia og samtidig lot seg verve av britisk
etterretningstjeneste for spesialoppdrag i
Norge. Det påfølgende året var Munthe-Kaas
flere ganger tilbake i Norge der han deltok i
oppbyggingen av et etterretningsnettverk som
skulle bidra til å redusere trusselen mot konvoifarten.
Under operasjon Upsilon III i Medfjorden ved
Senja bidro han aktivt til å redde fire
medsoldaters liv, og for den innsatsen ble han i
Statsråd 2. juli 1943 tildelt Krigskorset med
sverd. Etter utdanning ved krigsskolen i London
og ved Westminster Dragoons i Sør-England, tjenestegjorde Munthe-Kaas i 1944 om bord på
MTB i 54. flotilje, blant annet under landgangen
i Normandie. I september 1944 ble han rekruttert til å etablere en militærbase i området
Vassfaret, et oppdrag han avsluttet ved krigens
slutt.
Etter krigen gikk Munthe-Kaas tilbake til
Forsvaret, der han i en lang karriere blant annet
tjenestegjorde som sjef for Garnisonen i SørVaranger og sjef for Hærens fallskjermjegerskole på Trandum. Han tjenestegjorde flere
ganger utenlands: i Tysklandsbrigaden, som
militærattaché i Storbritannia, ved SHAPE i
Paris og ved FN-styrkene i Kongo. Hugo MuntheKaas avsluttet sin aktive tjeneste i Forsvaret i
1983. For sitt virke under og etter annen
verdenskrig ble Munthe-Kaas tildelt en rekke
norske og utenlandske æresbevisninger, og han
var en av Norges mest dekorerte offiserer.
Takk for dine solide bidrag i en utfordrende tid.
Vi lyser fred over ditt minne.
GENERALMAJOR PER SVERRE OPEDAL,
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN
!
Reklamepriser til Forsvaret
Magasinet Innsats vant flere priser under
kåringen av årets Gullpin – en prisutdeling
for redaksjonell markedsføring i regi av
publiseringsbyråenes organisasjon PIN og
Kommunikasjonsforeningen. Innsats var et felles
prosjekt drevet av Forsvarets mediesenter, med
bidrag fra hele Forsvaret. Magasinet fikk sølvplass
i kategorien «Årets beste magasin», gullplass for
«Årets beste bruk av foto», gullplass for «Årets beste
design» og bronseplass for «Årets beste reportasje».
APRIL 2012 61
Foto: ARNE FLAATEN
folk
brudeparet
Amerika ga meirsmak
haldt
– kven der?
miniportrett
Tom Schrøder fekk meirsmak av
sitt førre opphald og dreg attende
til USA for fire nye år.
Ein kjend person
– anten frå kulturlivet,
mediene, politikken
eller idretten – er skjuld
bak ein militær effekt.
Kven?
På 90-talet var han ved FN-delegasjonen i
New York, frå i sommar skal oberstløytnant
Schrøder vere liaisonoffiser ved transformasjonskommandoen i Norfolk, der dei steller med utvikling og omforming av Nato sine militære
kapasitetar. Der får han mellom anna plan- og
budsjettansvar.
Foto: PRIVAT
OM PERSONEN RØPAR VI:
VERNAR BARNA
SKAL I KONKURRANSE
GLADGUT
... og her ein vinnar
som får ti Flax-lodd:
Robert Vingsnes,
Ålesund
Førre oppgåve: Anders Bardal
Foto: ARNE FLAATEN
Endelig, etter å ha bodd sammen siden
midt på 90-tallet, fant Kari Vik (40) og
Ole-Håkon Enger (35) ut at tida var
moden for giftemål. Vigselen skjedde på
kontoret til den norske ambassadøren i
Roma 12. januar. – Vi er litt «italofile» og
hadde først tenkt å reise nedover alene,
men etter noen akevitt på julebordet
åpnet jeg opp for dem som ville bli med.
Og åtte venner av oss tok turen ned til
Italia. Det ble en veldig fin seremoni og
noen fine dager sammen, sier
brudgommen, som til daglig jobber med
forsyninger på Rena. Bruden er sykepleier i Åmot kommune. Paret – med opprinnelse i Brumunddal og
Braskereidfoss – har nok ikke bare toet
sine hender siden de møttes første gang
på Elverum i 1994: To gutter på 10 og 13
bor også i familiens enebolig på Rena.
Om den nærmeste familie føler seg snytt
for festen, så kan de i alle fall trøste seg
med at Kari og Ole-Håkon endelig fikk
formalisert sin status. Og bryllupsreisen? Den var selvfølgelig integrert i
Roma-turen.
Løysninga sendas på e-post til
[email protected]
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo.
Svarfrist: 13. april
Anders Bardal ville gjerne fly i Luftforsvaret,
men endte med å fly ned hoppbakker istedet.
Familien Schrøder har vore to periodar tidlegare
i utlandet. Forutan New York også fire år i Wien,
då far var i OSSE-delegasjonen. Og dei trivst med
å vere litt på farta. Men aktiviteten i hjelpekorpset er eit tilbakelagt stadium:
– Eg hadde ei fabelaktig tid i Raudekrossen frå
1974 til midt på 90-talet – spjelka bein og dreiv
litt lunge- og hjarteredning og fekk masse organisasjonskunnskap. Innsatsen i Libanon, på
– Eg hadde planar om å gjere teneste på Luftforsvarets stasjon Gråkallen like
utanfor Trondheim. Der kunne eg ha vore ein del av idrettstroppen og fått kombinert
hoppinga med førstegongstenesta. Dessverre vart stasjonen nedlagd før eg vart kalla
inn. Dermed vart det ingen militær karriere på meg, seier Anders Bardal. Den 29årige hopparen frå Steinkjer har hatt ein fantastisk sesong som vart avslutta med
siger i verdscupen. – Det har gått over all forventing. Eg hadde ikkje i min villeste
fantasi trudd eg skulle ta den gule trøya, fortel han. Eit av høgdepunkta i sesongen
var skiflygings-VM i Vikersund. – Skiflyging er det absolutt råaste ein kan gjere som
skihoppar. Det gir eit utruleg adrenalinkick, seier Bardal, som godt kunne ha tenkt
seg ein jobb i Forsvaret. Men da er det berre éin ting som gjeld:
– Det måtte jo sjølvsagt blitt jagarflypilot, seier den høgtflygande trønderen. (sa)
I slutten av mars ble sju offiserer tildelt dekorasjoner for sin
Sidsel Kværnes (83) er tildelt Forsvars-
tjeneste for Norge. Tidligere sjef for Forsvarets spesialkommando/
Hærens jegerkommando, brigader Torgeir Gråterud, ble den første som har mottatt St. Olavsmedalje i nyere tid for «fremragende
ledelse og tapperhet». Avdødde løytnant Christian Lian mottok
Krigsmedaljen og én stjerne post mortem for å utvist personlig
tapperhet under en rekke operasjoner. Fenrik Henrik Krogseth,
kapteinløytnant Tommy Olsen, orlogskaptein Frode Singstad og
fenrik Fredrik Femtehjell Friberg ble alle tildelt Krigsmedaljen for
sin tapperhet under kamphandlinger i Afghanistan i 2010.
medaljen med laubærgren. Kværnes jobbet
som frivillig i Krigsinvalideforbundet fra 1955
og har bidratt med mye for veteransenteret
på Bæreia. Hun samarbeidet med Gunnar
Sønsteby under krigen og har tjenestegjort i
336-skvadron. Hun var også med å starte
Oslo forening av offisersfruer i 1959. I tillegg
har hun hatt flere andre jobber og engasjementer i Forsvaret. (mbh)
Foto: MARIUS LAURITSEN
Balkan, i den første golfkrigen og på Irak/Kuwaitgrensa avslutta mi faglege gjerning som sanitetsoffiser, seier Schrøder. Kona Anne møtte han
gjennom Raudekrossen.
– Ho har hatt litt jobb for organisasjonen også
når vi har budd utanlands. Kanskje kan ho jobbe
litt over nettet også etter at vi har flytta til
Norfolk. Men kona og dottera kjem ikkje etter før
neste sommar, seier Schrøder.
– Med eige hus på Lillestrøm, eit småbruk på
Stange og ei hytte i Eggedal har eg vorte ein
brukbar snikkar, og det er naudsynt når ein har
mange eldre hus å halde ved like. Trening og
andre syslar blir det lite tid til, vedgår den gamle
førstehjelparen. Han er imponert over kunnskapen til dagens sanitetssoldatar:
– Det vert lagt meir vekt på sanitetsteneste
no – soldatane som reiser ut, har vorte skikkeleg
profesjonelle.
Om eit par månader skal dei over dammen for å
sjå etter husvære.
Medaljer for såret i strid
Henrik Henningsen Kvissel (t.v.) og Jesper Bjørnøy (t.h.) er tildelt
Forsvarets medalje for såret i strid. Overrekkelsene fant sted i henholdsvis Oslo og
Porsgrunn. Kvissel ble truffet og såret i hals og nakkeregion av et prosjektil mens
han og personell fra hans tropp drev oppryddingsarbeid på en skytebane i Kabul
som tilhørte den afghanske hæren. Bjørnøy var på patrulje i Gowhrmach da laget
hans ble tatt under ild av opprørere. En rakettgranat detonerte fem-ti meter fra
Bjørnhøy, noe som medførte splintskader i venstre kinn. Begge er ute av Forsvaret
i dag. Medaljene ble overrekt av generalmajor Robert Mood. I Porsgrunn var ordfører Øystein Beyer til stede, i Oslo deltok ordfører Fabian Stang.
Livslang tjeneste
TIL ONKEL TOM: Oberstløytnant Tom Schrøder set kursen mot Norfolk i sommar. Foto: ARNE FLAATEN
«Eg prøvde eit par år i det sivile etter plikttenesta, men eg søkte meg tilbake igjen»
Hedret med medalje
62 APRIL 2012
55-årige Tom Schrøder har vore mykje utanlands
dei siste 15 åra, her heime er han fyrst og fremst
kjend som sanitetsoffiser og hjelpekorpsmedlem.
Han sette spor etter seg då han på 80-talet som
ung sanitetsoffiser var aktiv i Bardu Røde Kors.
– Då eg kom for å røyste ved valet, sa dama med
manntalsprotokollen: Jasså, det er du som er han
Tom Schrøder!
Det var hjelpekorpset som førte den unge osloguten inn i Forsvarets sanitet:
– Eg søkte befalsskole, men hadde nok ikkje
sett føre meg eit heilt yrkesliv i Forsvaret. Rett
nok prøvde eg eit par år i det sivile etter
plikttenesta, men eg søkte meg tilbake igjen. Far
min var også i hjelpekorpset og gjekk befalsskolen i saniteten, men han vart ikkje yrkesbefal,
seier han som dei siste åra har vore hovudlærar
ved sjefskurset på Forsvarets høgskule. I praksis
tilretteleggjar – for lærarkreftene vert henta
utanfrå.
APRIL 2012 63
aktiv
kost
Frokosten
Frokost er et viktig måltid, kanskje
aller mest for å sette i gang kroppens ulike
funksjoner. Hjernen får næring og tarmene
får noe å jobbe med. Om du velger cerealer
med melk, brød med ost (type
hvit/gul)/skinke/egg med et glass melk eller
en havregrøt med et glass juice til, så får du
en god fordeling av karbohydrat, protein og
fett. Spiser du brødskive med syltetøy, så er
det et eksempel på et måltid med kun (raske) karbohydrater. Velger du cerealer eller
grøt så bør du også spise litt grønnsaker (rå
gulrot/kålrot eller eple/banan/appelsin).
Veterangaloppen
«Fem om dagen» er tuftet på tre porsjoner
grønnsaker og to frukt. Et eple til frokost er
en av fem. Tar du en gulrot også, så har du
to stjerner. Juice regnes også som en av fem
så da har du tre av fem til frokost!
Resten tar du som mellommåltid eller til
lunsj (salatbar), middag (grønnsaker til
hovedretten) eller kvelds.
Opphaldet på Forsvarets veteransenter treng ikkje vere noko slaraffenliv.
– Eg freista å klamre meg fast så godt eg kunne. Eg har
ikkje sete på ein hest sidan speidaren, smiler Espen Simonsen
(43) og rettar på ridehjelmen.
Vi er på Krogsrud gard og ridesenter der ein handfull
veteranar sit breibeinte på kvar sin gamp. Etter ein nølande
start skal dei ferske ryttarane no få prøve galopp for første
gong. Ein etter ein fyk ekvipasjane nedover langsida. Somme
meir grasiøse enn andre.
– Kvifor ser det så enkelt ut på cowboyfilmar, undrar
Simonsen, med eit godt tak om taumane. Veteranen frå
Balkan og Libanon har fleire opphald på Bæreia bak seg.
Men det er første gong han vågar seg opp i salen.
– Dette er jo eit ganske nytt tilbod. Men til våren skal det
arrangerast rideturar ute i marka med høve til overnatting.
Ulvesafari frå hesteryggen - det hadde vore noko, tenkjer
han høgt.
Meistringskjensle. Riding er ein av dei mest populære
aktivitetane våre. Dessutan kan vi tilby eit moderne treningssenter, turterreng med moglegheiter for jakt og fiske, kanoutlån, langrennsløyper, tilgang til golfbane, bowling og
symjebasseng, seier nestkommanderande ved Bæreia,
Arnstein Hestnes.
To offiserar jobbar på fulltid med å leggje til rette for
aktivitetar eller med å drive med treningsrettleiing. Og det
er fleire grunnar til at ulike fysiske aktivitetar er så høgt
prioriterte på veteransenteret.
– Vi har mange gjester som slit med posttraumar og søvnproblem. Da er trening og frisk luft eit veldig bra verkemiddel. Ein får tankane bort frå vonde minne. For dei med
sosial angst er idretten også ein viktig arena for å møte andre
menneske, seier aktivitetsoffiser Ola Tomter.
Han understrekar at det er opp til den einskilde om dei ønskjer å vere med. Målet er likevel at så mange veteranar som
mogleg skal ta del i fysiske aktivitetar.
– Dersom vi ser nokon som berre sit i sola med kaffikoppen,
freistar vi å gi dei eit omsorgsfullt dytt i baken. Det treng
ikkje vere snakk om meir enn ein kort spasertur ned til innsjøen. Andre er svært aktive og ønskjer spesialtilpassa treningsprogram. Det er ein klar samanheng mellom god mental
helse og fysisk aktivitet. Folk blomstrar opp og blir meir
sosiale. Dessutan opplever mange ei kjensle av meistring
som ein ikkje får på andre arenaer, seier Tomter.
Terapi. Tilbake på Krogsrud ridesenter er det definitivt ei ny
oppleving for mange å ta styringa over ein gammal travhest.
– Mange trur det berre er å sitje rett opp og ned. Dei får seg
nok ei overrasking. Det er også eit treningsutbytte ved å ri.
Forutan koordinasjon og balanse kjenner ein det både i
ryggen og låra etter nokre minutt på hesteryggen, seier
Line Brodahl som driv Krogsrud gard. Ho får ofte besøk av
veteranar frå Bæreia.
– Eg kallar det trening og terapi på ein gong. Det er
dokumentert at ein blir roligare av å halde på med dyr,
seier ho og klør ein gammal travar bak øyret.
Til vanleg vert det arrangert turar i skog og mark på
hesteryggen. Men i dag har kombinasjonen vårsol og kalde
netter dekt stigane med eit tjukt lag is. Med hestar som ikkje
er skodde for vinterføre, blir det derfor berre ein kort tur
langs bilvegen leidd av feltprest Christian Skovdahl.
Aktivitetsoffiser Tomter på den andre sida trivst best med
begge beina godt planta på jorda. Rett nok er han tidlegare
noregsmeister i vass-skihopp, men i dag vil han heller sjå
på hestane på trygg avstand.
– Vi må ha eit breitt aktivitetstilbod fordi veteranane har
ulike interesser og behov. Alt frå kosthaldsrettleiing for dei
som vil slanke seg, til smørjekurs for langrennsløparane.
Rideturar har også blitt it svært populært tilbod. Det er ei
heilt spesiell kjensle å ha ein 800-kilos gamp mellom beina,
konstaterer han mens to veteranar travar forbi.
trening
Hvordan ser
mine mønster ut?
Å gjøre endringer med tanke på aktivitetsvaner, kosthold eller røyking er en utfordring for et hvert menneske. Når jeg forandrer på noe, må jeg vite hva jeg forandrer
fra og hva jeg forandrer til. Dersom noen
skal være sjef i ditt liv, må det være deg selv.
Vi mennesker er vanedyr og gjør ting om og
om igjen. Vi danner et mønster som skaper
trygghet, men det er ikke nødvendigvis
hensiktsmessig. Hjernen er laget slik at den
forsvarer det mønsteret som er etablert.
Synet vi har på oss selv, andre mennesker,
fortiden, døden og verden avgjør hvilke
automatiske tanker og følelser vi opplever i
en gitt situasjon. Hva styrer mine følelser?
Hvordan kan jeg endre meg? Disse spørsmålene belyses ut fra kognitiv terapi, en av
de best dokumenterte og effektive samtaleformer innen psykiatri og psykologi.
«Kvifor ser det så enkelt ut på cowboyfilmar»
ESPEN SIMONSEN, veteran
64 APRIL 2012
Orlogskaptein PÅL
HARALD STENBERG er utdannet kokk og ernæringsfysiolog. Han jobber i Flo.
HOPPLA: Sjølv med mange års livsrøynsle
er det første gongen Espen Simonsen freistar
seg på hesteryggen. Det var ikkje berre
enkelt. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Boken «Sjef over eget liv»
kan hjelpe deg å gjøre endringer samt finne, og beholde, den gode balanse
mellom aktivitet og hvile,
arbeid og fritid, nærhet og
distanse, yte og nyte!
APRIL 2012 65
Tyske soldatar si historie om invasjonen i Norge
verdt å se ›› på kino
Eit ordtak seier at ein operasjonsplan berre
gjeld til første skotet er avfyrt, deretter er alt stridsleiing. For dette felttoget stemmer ordtaket godt.
Lite gjekk heilt som planlagt (transportskip vart
søkkt i Nordsjøen, Blücher vart søkkt, kongen og
regjeringa slapp unna og det vart trass i alt
mobilisert fleire stader), men likevel nådde tys-
Foto: FRA FILMEN
kultur ›› omtaler
karane målet sitt.
Operasjon «Weserübung» er kodenamnet på det
tyske åtaket i april 1940, ein av dei dristigaste operasjonane i historia.
Bok skildrar felttoget på Austlandet og i Møre og
Romsdal frå tysk side og følgjer ein del personar frå
dei vart mobiliserte i Tyskland til felttoget var
vunne. Dei fleste avdelingane som vart sende til
Noreg, var mobiliseringsavdelingar. Offiserane var
reserveoffiserar. Kremen av den tyske hæren låg
mot Frankrike, og ein kan trygt seie at det var eit Blag som vart sendt til Noreg. Forteljingane om
korleis tyskarane improviserte etter kvart som
problema tårna seg opp, viser ein hær med sterkt
indre samhald, stor fleksibilitet og ei sterk og dy-
«Vi dro mot Nord.
Tyskernes skildring
av felttoget i Norge
i april 1940»
Sven T. Arneberg
og Kristian Hosar
Vega Forlag
362 sider
namisk leiing. Tanken melder seg – korleis ville
dette gått dersom Noreg hadde mobilisert?
Ikkje alt stemmer heilt med offisiell norsk krigshistorie, men slik er det. Partane ser dette forskjellig.
Boka er velskriven, lettlesen og særs godt illustrert med fotografi som gjer det lett å kjenne seg
igjen.
ERIK IANKE
«Haywire», 13. april
I Steven Soderberghs nye film møter
vi Mallory (Gina Carano), en beintøff
kvinnelig agent som tar på seg ymse lyssky oppdrag. Etter å ha blitt forrådt av
CIA er det tid for hevn, og det oppnås
ikke før et ukjent antall menn er rundjult
til de ugjenkjennelige. Soderbergh er
dyktig på å lage gode thrillere, og med
Gina Carano ser det ut til at har fått en
troverdig kvinnelig «actionhelt».
Foto: FRA FILMEN
spill
BARE NESTEN: «Iron Sky» lykkast ikkje heilt i å trimme lattermusklane nemneverdig. Foto: FRA FILMEN
Nazitøys
«Iron Sky» er filmen som er finansiert og in-
«Ekstremt høyt & utrolig nært»,
20. april
Historien baserer seg på boken av
Jonathan Safran og handler om en gutt
som er på leting etter mening etter at
faren omkom etter terroren 11.
september. Filmen som er regissert
Stephen Daldry («Billy Elliot», «The
Reader»), er blitt beskyldt for å være en
real Oscar-flørt, men mange vil nok oppleve få en liten tåre i øyekroken likevel.
Foto: FRA FILMEN
«The Avengers», 27. april
Popcorn-morro og heftige actionscener
– ispedd kjappe replikker – er hva vi kan
forvente i filmatiseringen av Marvelserien «The Avengers». Her er superheltfavorittene samlet på et brett med blant
andre Thor, Iron Man, Captain America
og Hulken i hovedrollene. Det ser gøy ut,
og fansen av sjangeren vil trolig kjenne
sin besøkelsestid.
66 APRIL 2012
Tittel: «Kingdoms Of Amalur:
Reckoning»
Anbefalt aldersgrense: 16 år
Plattformer: PC (spilt på PC),
Playstation 3 og Xbox 360.
Utviklere: 38 Studios
Utgivere: Electronic Arts
spirert av fansen. Han burde strengt tatt hatt ein
diktator i registolen.
Nazistoppane vart aldri fullstendig nedkjempa, dei
berre rømde jorda og busette seg på den mørke
sida av månen. Der konspirerte dei i drygt 70 år og
planla sin grufulle hemn overfor jordbuarane.
Månenaziane skal erobre verda og utrydde dei som
står i vegen for dei.
Premissen for filmen er like sært som det er
potensielt morosamt. Men trass i forventningane:
Fanprosjektet «Iron Sky» prøver for hardt og intenst
til at det lykkast.
Sær historie. Etter å fanga ein afroamerikansk
astronaut og seinare «albinisert» han kritkvit på
grunn av dei altfor mørke pigmenta hans, finn dei
eit hemmeleg våpen som skal drive krigsmaskinen
deira: Ein smartphone rett og slett.
Deretter reiser erkenazistane Renate og Klaus
til Jorda for å få audiens hos den amerikanske
presidenten, ein parodiert Sarah Palin «look-alike»,
med det føremålet å finne fleire mobiltelefonar.
Men månenaziane endar i staden som valkampmedarbeidarar for presidenten, og dei får smaken på
det gode liv. Heilt til alt går gale.
film
Tittel: «Iron Sky»
Sjanger: Sci-Fi/svart komedie
Speletid: 1 t. og 33. min
Regissør: Timo Vuorensola
Premiere: 4. april
SISTE KAPITTEL: Sagaen er over, men fans kloden rundt er skuffet over slutten på spilltrilogien. Foto: FRA SPILLET
En spillesaga blott
Svak gjennomføring. Som nemnt manglar det
ikkje på morosame idear. Det er nesten for mange
av dei til at nokon vert særleg godt gjennomførte. I
staden for å forfølgje ein god tanke, vert det pøst på
med nye innfall, nesten som ei kollokviegruppe som
har mykje å komme med, men med heller lita evne
til å løyse oppgåva.
Det skal seiast at presseframsyninga som underskrivne var på, ikkje teksta den tyske dialogen i
filmen. Dermed kan vittigheiter ha gått hus forbi på
grunn av sviktande merksemd i tysktimane.
Likevel, det som såg ut som ein potensiell kultklassikar, endar opp som halvvittig tidtrøyte der spesialeffektane er det mest imponerande.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
KONKURRANSEVINNER!
Riktige svar til konkurranse i F3: 1. Private Robert Smith 2. 27. april 1940 3. Florian Lukas
Vinner av to kinobilletter: Stein Ove Gjelberg, Harstad
Commander Shepard er universets
eneste håp i siste kapittel av
Mass Effect-sagaen.
Universet ser endelig ut til å være i
harmoni. Menneskeheten er spredd rundt om i
galaksen, og demokratiet ser ut til å være stabilt
nok til at fred kan opprettholdes. Men idyllen
brytes, og mørke maskiner kan skimtes gjennom
atmosfæren. Som en gigantisk parasitt suger den
alt håp ut av sivilisasjonen, og uten en samlet
galaktisk motstand vil milliarder, om ikke alt liv,
bli tilintetgjort.
I forgjengeren jobbet du for organisasjonen
Cerberus under «The illusive man». Etter å ha
blitt kastet ut av alliansen på grunn av dine
tvilsomme kontakter, blir Commander Shepard
igjen kalt inn til rådet for hjelp. De har dessverre
undervurdert fienden og blir tatt på senga på
egen hjemmebane. Som en følge av dette, blir
Shepard på ny tatt inn i varmen. Som kommandør på det velkjente romskipet «Normandy»,
reiser han for å samle hele galaksen til krig mot
«The Reapers».
Mass Effect 3 er et action-rollespill, og det siste
og avsluttende kapittelet i romeventyret med
Commander Shepard som frontfigur. Men du
trenger ikke ha spilt forgjengerne for å engasjere
deg i denne fantastiske science fiction-sagaen.
Hvis du likevel har spilt forgjengerne, åpner det
seg en mulighet til å laste opp spillhistorie fra
«Mass Effect 2» over til treeren slik at man kan fortsette eventyret hvor man sluttet. Dette er et
strålende alternativ for de som anser spillhistorien
som mer essensiell enn selve skytescenarioene.
Mye er forbedret siden spill nummer to, og det
å bevege seg, skyte og finne ut hvem man skal
kommunisere med, er bare noe av det som er
gjort mer brukervennlig. Likevel savner jeg litt
spenningen ved å løse problemer hvor jeg faktisk
må bruke hjernen. Hele «brukervennligheten»
har gjort det litt platt, og de gamle oppgraderingssystemene hvor du måtte sende ut
«probes» til ukjente planeter for å finne grunnstoff til å utvikle våpen, er dypt savnet.
Det er helt tydelig at i treeren er action
viktigere enn blant forgjengerne.
Jeg skal ikke avsløre hva som skjer i slutten av
spillet, men jeg kan nevne at avslutningen har
falt i dårlig jord hos mange trofaste spillere
verden over. Den ble faktisk så dårlig mottatt at
et eget «veldedighetsfond» ble opprettet av
blodfans slik at BioWare skal endre slutten.
Med andre ord, når Mass Effect-serien er ved
veis ende, settes ikke bare den virtuelle menneskeheten i bevegelse når ondt skal bekjempes.
LISA SKAR NÆSS, frilansjournalist
«Det er helt tydelig at treeren har hatt mer fokus på action enn forgjengerne.»
APRIL 2012 67
annonser
68 APRIL 2012
annonse
APRIL 2012 69
mix
Besøkte Jåttå. De norske veterankompaniene fra Fredrikstad, Oslo, Kristiansand,
Stavanger og Trondheim besøkte Joint
Warefare Center (JWC) på Jåttå i begynnelsen av mars (bildet). Der fikk de blant
annet en omvisning i det gamle bunkeranlegget som i dag står ubrukt.
Generalmajor Jean-Fred Berger satte stor
pris på besøket og tok seg tid til å snakke
med flere mann fra hvert kompani. Oberst
Kurt Gimre ga veteranene en orientering
om JWC, mens veteranstaben foredro om
veterankompanienes opprinnelse og utvikling gjennom fem år.
Foto: CHRISTIANE BREKKA BRANDSHAUG
EGEN DRIKKESTASJON PÅ BIRKEN: 30 elever og ansatte ved Forsvarets ingeniørskole gikk årets Birkebeinerrenn fra Rena til Lillehammer. På fjellet og underveis i løype hadde noen elever laget mat- og drikkestasjon langs løypa, til stor glede for deltakerne. På bildet er fra venstre kaptein Benjamin Wechsler, korporal
Håkon Herman, korporal Marius Evjen, korporal Silje Edvardsen, menig Bjørnar Aasen, fenrik Mats Steiro og
korporal Andre Salte (de to siste i sivilt) Foto: FORSVARETS INGENIØRHØGSKOLE
Seier i ekstremvær
OVER VIDDA: I 35 sekundmeter vind
ledet Robin Dale Oen laget sitt over
Hardangervidda. Team Dale Oen vant
med tiden 28 timer og 39 minutter.
Foto: KAI-OTTO MELAU
Løytnant Robin Dale Oen og hans lag nektet å gi
etter for naturkreftene under skirennet Expedition
Amundsen i mars.
– Vi holdt stabil fart hele veien. Vi gravde oss ikke
ned slik de andre lagene gjorde. Det var tøft vær, men
vi holdt fokus på GPS og kart, forteller Oen. Laget fra
Sjøforsvaret var organisert av Velferden på Haakonsvern.
Startskuddet for det sivile rennet gikk torsdag 1.
mars. 100 kilometer på ski med pulk over Hardangervidda ventet deltagerne. Løpet går fra
Haukeliseter i Telemark til Garen i Eidfjord og følger
ruta som Roald Amundsen brukte under opptreningen til sydpolekspedisjonen.
Med på laget hadde Oen med seg kvartermester
Mats Kristian Mollandsøy og de tre vernepliktige
soldatene Tor Aanen Kallekleiv, Matias Madsen og
Eskil Hagtvedt.
– Det verste var det psykiske. Det var monotont å
gå, særlig om natten. Vi gikk i timevis i blinde. Det
eneste vi så var skituppene våre, sier Hagtvedt, som
tjenestegjør i Marinens jegervåpen.
Mange bom i skiskytterstafett
VINNERLAGET: Dag Øen (to bom), Ketil Rune Gundersen (én bom), Terje Larsen
(to bom) og Øyvind Martinsen (tre bom) vant skiskytterstafetten. Foto: PAAL RAVNAAS
70 APRIL 2012
Hvis antallet bom under skiskytterstafetten i Forsvarssjefens
skidag er en pekepinn på
skyteferdigheter i Forsvaret, må
alle på skytetrening – snarest!
Strafferundene var mange, og
løperne ble nok mer enn svimle av
rundene.
Med «bare» åtte strafferunder
vant Forsvarets militærgeografiske
tjeneste (FMGT) en relativt klar
seier. Vinnerlaget, som helst så at
vi ikke omtalte antall bom på
skivene, var i mål på tiden 36:59,
elleve sekunder foran Forsvarsstaben/Personell og 49 sekunder
foran FLO/LU. FMGT har vunnet
stafetten de siste fire årene.
Hver av de fire løperne gikk en
løype på drøyt én kilometer og
skjøt fem skudd liggende, på
skiver for stående skyting, altså
større skiver.
19 lag deltok under stafetten på
Fossum i midten av februar. På 10
kilometer klassisk var Marianne
Lambine fra Forsvarsstaben/
Personell raskest i kvinneklassen,
mens Remi Andersen fra Garden
noterte seg for beste herretiden.
PS! Forsvarets forum stilte også
stafettlag og hadde 12 bom av 20
mulige. Laget endte på en 9.
plass!
Fra Cold Response til OL
2012 er et merkeår for HMS Bulwark, den britiske marinens flaggskip. Fra å
delta på Cold Response, den største samøvelsen til sjøs på mange år, er det neste
store oppdraget å være et maritimt kommandosenter for sikkerheten ved sommer-OL
i England i juli og august. HMS Bulwark skal også fungere som base for helikopter og
mindre fartøyer. Spesielt designet for amfibieoperasjoner kan flaggskipet tørrlegge
deler av lasterommet og således frakte eksempelvis stridsbåter. Foto: ARNE FLAATEN
APRIL 2012 71
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Kjell-Erik Pettersen, Evenskjer
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 13. april.
Månedens oppgave er ordet DATA som skal bli til ordet FEIT
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 13. april.
x-ord
Bildet sist gang var lasterampe
til Hercules.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Anne-Lise Husebø, Oslo
premienøtta
Film og musikk
Filmen som vant Oscar for beste film nylig, er ganske
spesiell. På hvilken måte?
Hvem fikk i fjor en stor hit med låta «Ring meg»?
Geografi
Hvor ligger Jomfruland?
Hvor ligger Jomfruøyene?
Litteratur
Hvem skrev «Jungelboken»?
Under hvilket pseudonym ble Samuel Langhorne
Clemens kjent?
Forsvaret
Hvilken militær grad har kronprins Haakon?
Hva heter Danmarks forsvarsminister?
Sport
Hvilken idrett driver Torstein Horgmo med?
Hvilken idrett driver Sigrid Rykhus med?
Såkalt «knallgass» er en blanding
av hvilke to stoffer?
Finalen
Hva heter stoffet som har den kjemiske
formelen H2O2?
Hva heter det svenske kronprinsparets datter?
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 13. april
Løsning i nr. 3: HKH Kronprins Haakon
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Steinar Steinhaug, Elvegard
Du finner svarene nederst på siden.
finn fem feil
Løsningssetningene
i kryssord nummer 3 var:
«Sparker i vei fra soldater
på øvelse»
VINN FLAX-LODD!
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Vibeke Thomassen, Morvik
Berit H Andresen,
Gml Fredrikstad
Eva Irene Pettersen,
Gressvik
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send riktig løsningsord til
[email protected] eller
på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
Send løsningen til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan vinne
15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 13. april.
13. april.
Lykke til!
ADRESSE:
På hvilken side
kan du lese om
gamle Nokiatelefoner?
Send ditt svar til
konkurranser
@fofo.no.
?
Svarfrist: 13. april.
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt
15 Flax-lodd.
Løsning i nr. 3:
Side 28-29
Thove Kjuul, Hønefoss
Film og musikk: 1 stjerne: Den er
så å si en stumfilm. 2 stjerner:
Gabrielle. Litteratur: 1 stjerne:
Rudyard Kipling. 2 stjerner: Mark
Twain. Sport: 1 stjerne:
Snowboard. 2 stjerner: Telemarkkjøring. Geografi: 1 stjerne: I
skjærgården utenfor Kragerø i
Telemark. 2 stjerner: I Det
karibiske hav. Forsvaret: 1
stjerne: Flaggkommandør i Sjøforsvaret og brigader i Hæren og
Luftforsvaret. 2 stjerner: Nick
Hækkerup. Finalen: 3 stjerner:
Hydrogenperoksid. 3 stjerner:
Estelle Silvia Ewa Mary.
NAVN:
Kirsten Audine Sæther, Rissa
SVAR HODEBRY:
72 APRIL 2012
APRIL 2012 73
på nett
Aktuelt fra
Forsvaret
Ute på reportasjetur sjonglerer vi gjerne mellom to fotoapparater, et videokamera, en lydopptaker, et
hjelmkamera, penn og notatblokk. Av og til resulterer dette i at vi kan skildre noe mer enn det som står på trykk.
INI
fofo.no
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt
forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive
avdelingers informasjonsmedarbeidere.
på nett ›› apper
Nåløyet
Vi følger syv ungdommer somkjemper om
befalsskoleplass. Bare to kommer inn.
Farvel Faryab
Snart er store deler av det norske bidraget
i Afghanistan historie.
Heldige soldater på Sørreisa
Ikke alle soldater er like heldige som de på Sørreisa. Der får de
solid etterutdanning. Les mer i Soldatnytt eller på soldaten.no.
Den danske kongelige
livgarde har utviklet sin
egen app som også er
knyttet opp mot Gardernetværk.dk. Appen er er et
nyttig verktøy for alle som
har eller fortsatt tjenestegjør ved den danske
livgarde. Her finner du
nyheter, omtale av aktiviteter og oversikt over
hvilke tilbud du kan dra
nytte av. Mye av innholdet
er knyttet til medlemskap
i Gardenetværk.
GRATIS
US Army Europe har laget
en app som forteller hvor
amerikanske enheter er
stasjonert og hva de gjør
i Europa. Appen er knyttet
til US Army Europe
hjemmeside og sosiale
medier, deriblant Twitter
og Facebook.
GRATIS
annonser
HÆR
76 Sambandsbataljonen
78 Mobilt smartverktøy
79 Kommentar: Hæren er klar
SJØ
SJØ
80 Mange på øvelse
82 Klar for helikopter
83 Kommentar: Endelig tilbake
LUFT
Kommandoplass på hjul
84 Minneseremoni
86 Minneord
HV
Jan Egil Nordahl-Pederseno og INI sendte kommandoplassen
landeveien til øvelse Cold Response i Indre Troms. 96
HV
88 Fra sør til nord
90 MP på øvelse
91 Kommentar:
HV og Sivilforsvaret
Konferanse om seleksjon,
fysiske krav og kjønn
Velkommen til
Forsvarets Kvinnekonferanse 2012
Dato: Fredag 11.mai kl 0900-1600
Arrangør: Forsvarets høgskole
Sted: Norges idrettshøgskole
Forsvarssjef, generalsekretær Røde kors, Politi,
sivile og militære forskere, samt personell med
operativ erfaring kommer for å dele sin kunnskap.
Dette angår også deg, kommer du?
FLO
her & nå
SJØ
Påmelding til Karianne Dihle Nyhus på
FISBASIS eller [email protected].
Påmeldingsfrist: 24. april
74 APRIL 2012
«Vi får daglig forespørsel fra
personell som ønsker å jobbe i FLO»
ELISABETH NATVIG, flaggkommandør
FLO
92 Transport på sjøen
83
Forsvarets ledere, beslutningstakere, skolesjefer
og avdelingsledere oppfordres til å melde seg på
konferansen.
Mer informasjon om konferansen vil du finne her:
forsvaret.no/kvinnekonferansen
LUFT
Foto: SINDRE SØRHUS/INI
FOH
94 Riktig ikke å avlyse
her & nå
«Kan vi forvente en ny
handlingsplan for ivaretakelse?»
JAN INGE RINGSBY, oberstløytnant
LUFT
87
INI
96 Konteinerkrigen
97 Kommentar:
Det viktige kompetansen
APRIL 2012 75
∞
∞
∞
∞
Hæren er klar
■ Opprettet: 1. August 1996
■ 154 ansatte, befal og
grenaderer
■ Om lag 400 vernepliktige
(inkl. 35 befalselever)
■ Kompanier og en
bataljonsstab:
Sbkp A/HRF
Sbkp B
Sbkp C
■ Tilholdssted i Heggelia leir
∞
∞
∞
∞
Strid i påskevær
Sambandsbataljonen
∞
∞
∞
Mobilt smartverktøy
HÆR
AKTUELT FRA HÆREN
RELÉSTASJON:
Sambandssoldater
etablerer reléstasjoner for å
utvide dekningsområdet for radiosambandet. Foto: OLE-
Sterk og klar
SVERRE HAUGLI, HÆRENS
KOMMUNIKASJONSAVDELING
Uten samband kan kommandoen glemme kommunikasjon med bataljonene.
Sambandsbataljonen skal etablere
kjøretøy. Den perfekte komSERIE:
og drifte ulike informasjons-, kombinasjonen for de som er interessert
Vi tar
munikasjons- og teknologisystemer i
i kombinasjonen teknologi og
for oss
felt. I tillegg er drift av kommandofriluftsliv, sier sjef for Sambandssystemene i
plassene for Brigade Nord en primærbataljonen, oberstløytnant Halvor
Brigade Nord.
oppgave. Brigadekommandoen med
Johansen.
underlagte enheter kan utøve komI F3: CSSmando og kontroll under øvelser og
Gadget modernisering. Fra
bataljonen
operasjoner takket være Sambandssommeren etablerer bataljonen en
bataljonen.
ny radiokapasitet, klar for å støtte
Denne gang:
– I felt opererer vi med mange små
Hæren der det trengs – nasjonalt
Sambandsselvstendige enheter, releer og
eller internasjonalt.
bataljonen
knutepunkter, i skog og fjell. Vi er
– I tillegg er mange viktige
oppsatt på ulike beltekjøretøy, lette
materiellprosjekter på gang. Spesielt
terrengkjøretøy eller til fots. Det er
viktig er nye pansrede beltekjøretøy
flere likheter med jegeravdelinger, dog med en
med satellittkommunikasjon og bredbåndsløsannen funksjon, ikke så mystiske og som regel med ninger. Jeg skulle ønske jeg var ung og fremad-
76 APRIL 2012
stormende igjen, for det kommer til å bli en spennende og givende tid for den kommende generasjon
sambandssoldater, fortsetter Johansen.
Sambandsbataljonens motto er «Sterk og klar».
Begrepet benyttes for å rapportere signalstyrke og
signalklarhet på nett og er det beste på skalaen.
– «Sterk og klar» vil alltid være det vi sambandsfolk strekker oss etter når vi løser våre oppdrag, og
som vi som avdeling skal være bekjent av. Selv om
bataljonen har flere hundre kjøretøy og forvalter
materiell for 1,4 milliarder kroner, handler tilværelsen i bataljonen først og fremst om å utstyre
menneskene og ikke bemanne utstyret, sier sjef
Sambandsbataljonen.
Utstyrer menneskene. Essensen hos Sambandsbataljonen er å få frem dyktige sambandssoldater
som jobber sammen mot et felles mål, og for å
løse et oppdrag.
– Uavhengig av kompani, tropp og tjenestestilling er alle som én viktige brikker – ingen
er gode alene. I bataljonen tar vi vare på våre
kvinner og menn og løser oppdrag. Og det er
vi gode på, sier Johansen.
Han viser til at Sambandsbataljonen for tiden
har en meget positiv utvikling. Personell- og
kompetansemessig er profesjonaliseringen godt
i gang, De øker bemanningen med flere
grenaderer i år, og erfaringsnivået generelt er på
vei opp. Det skal investeres for flere milliarder,
og innen 2020 skal de være på plass i Rusta leir.
– Fremtiden ser lys ut. Men våre viktigste oppgaver er utdanning, deltakelse i operasjoner og
utviklingsarbeid. Vi utdanner stridsklare
soldater og avdelinger for innsats nasjonalt og
internasjonalt, og for tiden har vi en tropp i
Afghanistan, sier oberstløytnant Johansen.
Visjonen til bataljonen handler om kjernen i
oppdraget, nemlig å ligge i forkant og gi soldater
og avdelinger muligheter for å kommunisere
med hverandre og utveksle informasjon, uavhengig av tid og sted.
– Det være seg når vi er en del av brigaden her
hjemme i Norge, eller når vi er en del av operasjoner under fjerne himmelstrøk som i Afghanistan, sier han, og legger til at bataljonen er
preget av god stemning, høyt utdanningsnivå og
en solid arbeidsmoral.
I bataljonen er det et svært godt arbeidsmiljø,
en uhøytidelig tone og ujålete forhold. I praksis
en relativt flat organisasjonsstruktur med godt
samhold og lagarbeid internt.
– Det som preger en ekte sambandssoldat, er ansvarsgleden og den genuine interessen for å få ting
til å fungere, og samtidig den ærlige skuffelsen hos
den enkelte når ting ikke fungerer. Eksterne blir
ofte overrasket. Vi består av flere underavdelinger,
men har ett oppdrag, sier bataljonssjefen, og
sammenligner dette med en kompetansefabrikk
som hele tiden har nye utfordringer og et høyt
aktivitetsnivå. ■
Skribenten
STEPHEN OLSEN er presseog
informasjonsoffiser i Hæren
APRIL 2012 77
nyttig fra
Hæren
Jubeltall for Hæren. Etter flere år med lave søknadstall til teknisk utdanning i Hæren opplevde Hæren i år en økning på hele 40 prosent i
søknadstallene til teknisk utdanning ved Forsvarets tekniske befalsskole
på Sessvollmoen. – Tallene er meget gode nyheter da denne kategorien er
svært viktig for å få alt utstyret vårt til å virke til en hver tid, forklarer
major Steinar Andersen. Han er ansvarlig for rekruttering i Hæren. Det er
gjort mange tiltak for å øke rekrutteringen. Blant annet har man gjennomført Åpen Leir på Sessvollmoen, seminar for faglærere og samarbeid
med rallybrødrene Solberg (bildet). – Viktigst av alt er likevel innsatsen fra
fagmiljøet uten denne innsatsen hadde det ikke gått, presiserer Andersen.
Gledet seg til å komme tilbake. En rekke nylig dimitterte soldater har deltatt på øvelse
Cold Respons som hærreserver. Sambandsbataljonen har benyttet seg av hærreserver som
har tjenestegjort i bataljonen de siste tre årene. – Det var stor interesse om å få være med
på øvelsen blant soldatene som dimitterte i desember, sier kaptein Stig Morten Faukstad,
kompanisjef i kompani C. 21 år gamle Silje Birkenes fikk delta som hærreserve. Birkenes
ønsker å bidra med erfaringer og gledet seg til å legge fra seg studieboka i noen uker og
delta på øvelsen. – Jeg hadde et bra år i førstegangstjenesten. Da jeg ble innkalt til øvelsen,
kunne jeg bare ikke la sjansen gå fra meg, sier Birkenes.
Foto: HÆREN
Vi kan levere tung stridsevne på kort tid,
skriver generalmajor Per Sverre Opedal.
Forward Air Controller Navigation (FACNAV)
Stridsdrill i påskevær
Forsvarets transportskole har nylig
avsluttet to øvelser.
I øvelsene Convoy Hero og Convoy Thunder
har soldatene i forsyningskolonnen trent på
taktikk, teknikk og prosedyrer.
Regionfeltet nordøst for Rena byr på store øvingsområder og lange veistrekninger. Det åpner
for hyppige gjennomføringer og mange øvelser på
løpende bånd. Med øvingsledelse og markørapparat med fersk erfaring fra Afghanistan fikk
styrken godt utbytte av øvelsen.
Øvelsene innebar situasjoner kolonnen må forvente å håndtere i Faryab og Mazar-e Sharif.
Opptreden overfor lokale og sivile, handlinger ved
kortere og lengre stans og ikke minst kontakter av
forskjellig art. I tillegg var det et viktig moment at
kolonnesjefene ble trent i ordreutvikling, operasjons- og lendevurdering. Etablering av og drift
av LUP over tid var også en naturlig del av øvelsen.
Kolonnen skal etter øvelsen være i stand til å
operere i et utfordrende stridsmiljø, hvor de
treffer nødvendig tiltak i forhold til situasjon og
trussel.
– Personellet og lagene har hatt meget bra
fremgang. De har oppnådd et godt samtreningsnivå, samtidig som samholdet blant personellet
har blitt enda sterkere. Jeg er meget fornøyd med
de resultatene den taktiske forsyningskolonnen
har oppnådd igjennom øvelsen, sier kompanisjef
kaptein Tommy Einarsen.
SIMEN RUDI, informasjonsrådgiver i FKL
GOD TRENING: To øvelser for transportskolen
har gitt et godt utbytte. Foto: SIMEN RUDI
78 APRIL 2012
■ her & nå
PER SVERRE OPEDAL
generalmajor,
gneralinspektør for Hæren
■ Et Battlefield Management System.
■ Systemet er fortsatt under utvikling. Ønskelig at endelig versjon forvaltes av Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) og Forsvarets
Logistikkorganisasjon (FLO).
■ Brukes primært opp mot Multi Role Radio (MRR) og High Frequency
(HF), men kan kobles mot alle Hærens kommunikasjonsbærere.
Hæren er klar
Når dette skrives, er vi akkurat ferdig med en historisk
skarpskyting. Ledet av Brigade Nord utførte 4500 soldater
fra fem nasjoner en svært avansert skarpskytingsøvelse
under øvelse Cold Response. Hele brigadesystemet ble testet
ut, støttet av jagerfly i luften. Dette var en viktig milepæl
mot målet om å gjøre Brigade Nord fullt ut operativ og klar
for å håndtere kriser i inn- og utland.
Det
digitale
kartet
Det forteller meg at Hæren er klar til å håndtere
morgendagens utfordringer. Hæren kan nå levere tung
stridsevne på kort tid. Både i forhold til å beskytte egen
territorium, men også i et hvilket som helst annet land.
Den siste tiden har Brigaden fått mye god trening, og det
merkes på nivået vi opererer på. Brigade Nord har faktisk
aldri før gjennomført en skarpskytingsøvelse med en komplett brigade, og sammen med utenlandske styrker på
bakken og i lufta.
MOBILT: FACNAV er Hærens nye mobile og digitale kartsystem. Det finnes bade mobile enheter
og enheter som opereres fra stasjonære datamaskiner. Foto: THOR HÅKON BREDESEN
Glem iPhone og Galaxy! Hæren har sitt eget mobile smartverktøy.
Nærmere nettverksbasert forsvar. Når
sikkerhetsgodkjente radioer og systemet som
helhet er godkjent, vil det være mulig å koble
sammen hele forsvaret. Du kan få F-16 og nye
F-35 jagerfly til fregatter og hæravdelinger på
samme situasjonsbilde.
– Da har Forsvaret nådd en ny milepæl i utviklingen mot et nettverksbasert forsvar, sier
sjef for Sambandsskolen.
Han mener det er lettere å få det som virker
på lavt nivå opp på et strategisk høyere nivå,
enn motsatt.
rasjoner, sier vognkommandør fenrik
Anders Mikkelsen i Telemark bataljon.
Høsten 2011 ble en ny FACNAV-versjon
tatt i bruk i Telemark bataljon. Utviklingen gjør at hele bataljonsstridsgruppen kan være på nett.
– Under øvelse i november hadde
Telemark bataljon ca. 90 enheter var på
nett. Ambisjonsnivået ble løftet ytterligere. Under påfølgende brigadeøvelse
var Telemark bataljon med støtteapparatet stort sett digitalisert. Situasjonsbevisstheten overgikk hva andre
bataljoner har erfart på tidligere øvelser,
forklarer sjefen for Sambandsskolen.
Digitaliserer brigaden. Hæren har målsetning om at FACNAV brukes av hele Brigade
Nord innen 2013.
– Du får tilgang til satellittbilde og topografisk kart. Det blir enklere å lese kartet på
oppdrag. Da blir det et helt annet tempo i ope-
Avgjørende chat i felt. Selv om FACNAV
fortsatt er under utvikling, brukes den
skarpt av norske soldater i Afghanistan.
Systemet ble først benyttet av spesialstyrkene og flyildledere. I ettertid er den tatt i
bruk av flere enheter i partnering- og
Med enkel og intuitiv bruk regnes
FACNAV som en viktig ressurs for det moderne innsatsforsvaret. Systemet gir et situasjonsbilde av den pågående operasjonen.
Flere ledd, fra lagfører opp til bataljonssjefnivå, ser hvor alle kjøretøy befinner seg
på et digitalisert kart.
– Posisjoneringen gis fra GPS, og oppdateringene sendes automatisk over radio.
Disse blå prikkene oversettes automatisk til
militære tegn på skjermen. Du ser hvor
øvrige lag og tropper befinner seg. Med
denne gode situasjonsoversikten kan du lede
sikrere. Når sjefene vet hvor de andre enhetene er, blir det lettere å justere fremrykningen eller endre planen. Dette muliggjør
hurtigere stridsutvikling, sier oberst Ivar
Knotten, sjef for Sambandsskolen ved
Hærens våpenskole.
stabiliseringsstyrken PRT Meymaneh.
Meldingsfunksjonen på FACNAV er lett
å bruke, og for ungdom som er vant med
chat og SMS, gir den mulighet for
hurtige og tidskritiske oppdateringer.
Sammen med situasjonsbilde og meldinger på kommandonettet bidrar dette til
svært god situasjonsforståelse.
– Likevel er det viktig å poengtere at
produktet ikke er ferdig utviklet, men at
industri, Forsvarets logistikkorganisasjon
og brukerne nå i fellesskap finner nye og
hensiktsmessige forbedringer ukentlig,
sier oberst Knotten. ■
Skribenten
«VI BEGYNNER Å
SE RESULTATET
AV VIKTIGE
KOMPETANSEGREP»
På under et halvt år har Telemark
Bataljon og det tilhørende Hurtig
Reaksjons Systemet vært forflyttet to
ganger til Nord-Norge for å trene på
et krisescenario her. På litt under fem
døgn pakker, forflytter og klargjør
bataljonen seg for å kunne håndtere
en krise i motsatt ende av landet.
Mye av grunnen til at vi nå opererer på høyere nivå, er at vi
begynner å se resultatet av viktige kompetansegrep. Vi har
flere vervede soldater, og vi har benyttet oss av hærreserven. Dette gjør at vi når høyere kompetansenivå på
kortere tid og kan trene på mer komplekse scenarier. Dette
gjør at vi har økt evnen til innsats for å sikre norske interesser.
Jeg er stolt over å se hvordan Hæren og Brigaden løser sine
oppdrag. Både hjemme på øvelser, men også i internasjonale operasjoner. Hærens kvinner og menn har i over ti
år løst oppdrag i Afghanistan som har vært svært krevende.
Dette har gitt oss erfaring og kompetanse som vi nå klarer å
nyttiggjøre oss av gjennom offiserer, befal, vervede og hærreserven.
Min konklusjon er at Hæren er klar!
STEPHEN OLSEN er presseog informasjonsoffiser i Hæren
APRIL 2012 79
Best på kurs
∞
∞
∞
∞
Tysk besøk
∞
∞
∞
∞
∞
∞
∞
∞
Endelig tilbake
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
STOR PÅ HAVET
MANGE FARTØY: 3700 soldater i Sjøforsvaret var engasjert under Cold Response, det største bidraget på mange år. Foto: RUNE HÅVERSTAD
Under øvelse Cold Response stilte Sjøforsvaret med større
ressurser enn på flere år - Skjold-klassen inkludert.
Den sammensatte flåtestyrken under Cold
Response utgjorde 3700 soldater. Disse var blant
annet fordelt på 19 overflatefartøy, seks landgangsfartøy og to undervannsbåter.
Alle de norske fartøysklassene var representert
ved elleve overflatefartøy, et antall ubåter og
mindre fartøy for landgangs- og spesialstyrker.
Dette er det største bidraget Sjøforsvaret har gitt på
flere år.
Høy intensitet. Marinestyrkens viktigste oppgaver
under Cold Response var å støtte amfibieopera80 APRIL 2012
sjoner og drive sjøkontroll i utsatte områder.
Generalinspektøren i Sjøforsvaret (GIS), kontreadmiral Bernt Grimstvedt, mener Sjøforsvaret
har en naturlig og viktig plass i en internasjonal
øvelse. Fartøyene har kapasiteter som kan påvirke
alle krigføringsområder. Med høy sensorrekkevidde og mulighet for å bekjempe trusler på land,
overflate, luft og under vann har Sjøforsvaret en
unik posisjon.
– Øvelse Cold Response byr på høyintensitetskrigføring, og det er viktig at alle deltakende enheter når sine øvingsmål, sa kontreadmiralen.
Trente med allierte. Kommandør Nils Andreas
Stensønes i Norwegian Task Group mener
øvelsen ga enestående muligheter for å få frem
Sjøforsvarets totale kapasitet. Å trene med
allierte i en internasjonal kontekst ga store taktiske utfordringer. At Skjold-klassen var med for
fullt tilførte, ifølge kommandøren, en ny dimensjon til Sjøforsvaret og øvelsesscenariet.
– Skjold-klassen gir sjøstyrkene en helt ny dynamikk. Fartøyene har en hastighet, mobilitet og
aggressivitet man ikke finner noe annet sted, sa
Stensønes.
Selv om utfordrende værforhold gjorde at
enkelte deløvelser måtte utsettes, var det lagt opp
til nok repetisjoner til at alle fikk gjennomført
det de hadde forberedt seg på.
Unike øvingsområder. På «Distinguished
Visitors Day» ble Forsvarets operative kapasiteter
demonstrert. Sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), viseadmiral Haakon BruunHanssen, mener dagen var en ypperlig anledning
til å vise frem Norges unike treningsområder for
de internasjonale deltakerne. Mange av de utenlandske styrkene deltok på Cold Response for å få
operere under ekstreme vinterforhold. I tillegg til
svært egnede treningsarealer på land og i sjøen,
kan Norge tilby luftrom med få restriksjoner. Det
er enestående i europeisk sammenheng.
– Hvis man klarer å løse oppdrag i Norges
krevende vintermiljø, kan man løse oppdrag
hvor som helst i verden, sa viseadmiralen.
Demonstrasjon. Blant de prominente gjestene
på DV-dagen var forsvarssjef Harald Sunde, FOHsjefen og GIS.
Gjestene besøkte fregattene KNM Roald
Amundsen og KNM Fridtjof Nansen i Harstad.
Fra Harstad seilte følget til Salangsverket. På
veien fikk de se undervannsbåt, en rekke fly på
kloss hold, en norsk og en svensk kystkorvett
samt minefartøy. I tillegg fikk de se et lag fra
Marinejegerkommandoen borde KV Harstad. Da
de ble satt i land gikk turen videre til Setermoen,
der gjestene fikk se Telemark bataljon demonstrere et taktisk angrep med stridsvogner,
helikopter og fly.
Fornøyd. Under øvelsen var GIS blant annet om
bord på fregatten KNM Fridtjof Nansen, logistikkfartøyet KNM Valkyrien, minerydderen
KNM Hinnøy og kystkorvetten KNM Skudd. Han
kunne fortelle om motiverte mannskaper.
– Det var bare blide fjes å se. Det er spesielt gøy
å se at Skjold-klassen er tilbake i ordinær rute, sa
Grimstvedt. ■
Skribenten
KRISTINE KOTTE-ERIKSEN er presseog informasjonsassistent i Sjøforsvaret
APRIL 2012 81
nyttig fra
SJØ
Fikk skryt. Fregatten KNM Roald Amundsen var én av to
norske fregatter som deltok på øvelse Cold Response i mars.
Besetningen fikk stort treningsutbytte internt og mange utfordrende oppdrag å løse. Fregatten er i oppøvingsfase til
Flag Officer Sea Training i England, som skal klarere fartøyet med besetning for stridsdyktig. Besetningen fikk vist fram
skipet sitt under Distinguished Visitors day der blant andre
sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, viseadmiral
Haakon Bruun-Hanssen, var om bord. Skipssjef, kommandørkaptein Petter Kammerhuber, fikk mye skryt for
besetningen sin og fartøyets standard. Foto: VEGARD GRØTT
Forsvaret på Discovery Channel. I den kommende
TV-serien, Military Top 10, skal avansert militær teknologi under lupen. Det norske forsvaret har hele
tre bidrag, og under øvelse Cold Response var TVteamet om bord på den norske Skjold-klassen, KNM
Steil, og stridsbåt 90. I tillegg lagde de et innslag
om håndvåpen i Telemarkbataljonen. Før dette var
de i Sverige og sjekket ut stridsvogn CV90. Hensikten er å demonstrere høyteknologiske
militære systemer og fremstille dem på en lettfattelig måte. Programmet vil produseres
for Discovery Channel US i 2012, og vil sannsynligvis bli vist på europeiske tv-skjermer i
slutten av året. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD, FMS
Tyskerne kom til Bergen da
Sjøforsvaret i all hovedsak
var i Nord-Norge på øvelse.
Endelig tilbake
Fregattene FGS Hessen og FGS Emden,
Tokt. De tre tyske militærfartøyenes opphold i
Bergen inngår i et omfattende treningstokt
som varer fra 27. februar til 20. juli. I tillegg til
Bergen, besøker styrken en rekke land i VestEuropa, USA, Canada og Island.
– På dette toktet har vi med flere yngre
kadetter fra andre land som får opplæring på
de tyske fartøyene gjennom ulike utvekslingsprogram, forteller den tyske forsvarsattacheen
til Norge, kommandørkaptein Michael
Sauerborn.
Erfaring. Om bord får de innsikt i daglige
arbeidsoppgaver på et marinefartøy og
verdifull erfaring fra lengre seilaser. All opplæring foregår på tysk, og det er lagt opp til at
totalt tre puljer med utvekslingskadetter skal
seile med den tyske styrken under opplæringstoktet.
HANNE HOLTE KNUTSEN og JON VAAG EIKELAND
Det var med stor glede jeg observerte tre Skjold-klasser
som deltok på årets store vinterøvelse, Cold Response 2012,
etter en kortere periode med seilingsnekt grunnet problemer
med hydraulikkanlegget.
HJEMME IGJEN: Løytnant Roger Ødegård
Lervik (til venstre) og kvartermester Philip
Coyle (til høyre) ble beste elever i Canada.
I midten sjef for Fregattvåpenet kommandør Svein Erik Kvalvaag.
TRENING: Offiserene
trente med tre av
disse kanadiske Sea
King-helikoptrene
samtidig på kurset i
Canada. I Norge vil de
kun operere med ett
NH90. Foto: FORSVARET
Foto: KRISTINE KOTTE-ERIKSEN
praktiske delen av kurset begynte etter tre
uker, hadde begge nordmennene bestått
samtlige teorieksamener på første forsøk. I
praksisdelen skulle de få prøve seg på å
overholde sikkerhetsprosedyrene i et
taktisk scenario. Lervik forteller at det var
den praktiske delen som skilte seg mest fra
det han hadde lært i Norge.
– I Norge er fokuset hovedsakelig på
flight safety, mens vi i Canada fokuserte på
sikkerhet i taktisk krigføring, forteller
Lervik.
Kontrollklare
To offiserer fra Fregattvåpenet var best på
helikopterkontrollørkurs i Canada.
Den tyske fregatten FGS Hessen på vei inn Vågen.
Foto: HANNE HOLTE KNUTSEN
82 APRIL 2012
BJØRN KVISGAARD
kommandørkaptein
SJEF FOR MTB-VÅPENET
Skjold-klassen og dens egenskaper
er tilbake, skriver kommandørkaptein Bjørn Kvisgaard.
Tysk visitt
samt forsyningsskipet FGS Frankfurt am Main,
seilte inn Vågen 15. mars og tilbrakte fire
dager i Vestlandshovedstaden.
Under besøket ble det arrangert et møte
mellom statssekretær Roger Ingebrigtsen fra
Forsvarsdepartementet og hans tyske kollega
Rüdiger Wolf. De to møttes i Bergen for å følge
opp intensjonsavtalen om et styrket militærpolitisk samarbeid som ble undertegnet av den
norske og den tyske forsvarsministeren i Bodø
i fjor høst.
■ her & nå
Etter tre måneder i Canada returnerte
løytnant Roger Ødegård Lervik og kvartermester Philip Coyle til Norge.
I de tre intense månedene jobbet Lervik
og Coyle seg gjennom tung teori og mange
timer praksis. Kurset utdanner elevene til å
lede helikopteroperasjoner fra operasjons-
rom på fregatt. Totalt seks offiserer deltok
på kurset, fire av dem var canadiske. De to
norske ble beste kurselever. Løytnant
Lervik, som til sin overraskelse ble kursets
beste elev, tror de gode resultatene kom av
at de var de eneste som bodde på basen.
– Canadierne dro hjem da dagen var
omme, mens vi ikke hadde så mye annet å
ta oss til enn å lese. Det ble lite fritid, så vi
fikk gode leserutiner, sier Lervik.
Første nordmenn. Til vanlig jobber Lervik
som navigasjonsoffiser og Coyle som systemtekniker på KNM Thor Heyerdahl. Det
var stor prestisje å få være de første nordmennene til å reise til Canada. Siden de utførte alle oppdrag på canadiske destroyere,
må de på omskolering i Norge. I tillegg
lærte de å operere med tre helikoptere
pluss et fly i Canada, mens de i Norge bare
har ett helikopter å konsentrere seg om.
Fokus på taktikk. De første tre ukene var
kun teori, og de ble testet hver dag. Da den
Riktig seleksjon. Sjef for Fregattvåpenet,
kommandør Svein Erik Kvalvaag, mener at
det gode resultatet etter endt kurs underbygger at måten man velger ut kurselever
på er riktig.
– Helikopterkontrolloffiserer har en utrolig viktig rolle som krever de rette
ferdigheter og holdninger. Å få inn to helt
ferske operatører vil tilføre Fregattvåpenet
verdifull kompetanse og innsikt i militær
kontroll av helikoptre, sier Kvalvaag. ■
Skribenten
KRISTINE KOTTE-ERIKSEN er presseog informasjonsassistent i Sjøforsvaret.
Besetningene på KNM Storm, Skudd og Steil hadde lenge
sett frem til å delta på øvelsen. De hadde forberedt seg godt,
og etter tre uker med seilas var det svært hyggelig å se at de
bidro i øvelsen som forventet. Det ble lange dager med mye
aktivitet i utfordrende vær, men det er jo det vi liker. MTBtjenesten er tøff, og det var ingen sure miner om bord selv
om første uken av øvelsen fra Bergen til Harstad besto av
både opp- og nedturer.
Det som gjorde øvelsen spesiell, var at vi fikk trent med
fartøyer fra flere nasjoner. Dette var motiverende og utfordrende. Vi lærte alle av hverandre, og det var viktig å få vist
frem Skjold-klassens spesielle egenskaper, som høy fart, stor
rekkevidde, gode sjøegenskaper, kraftig bestyrkning og
evnene til å operere skjult i skjærgården i all slags vær. De
realistiske omgivelsene vi opererte i, satte alle disse egenskapene på store prøver. Det er viktig for oss i forbindelse
med overtagelse og innfasing av fartøysklassen.
Under øvelsen var det i tillegg to offiserer som gjennomførte Skjold sjefskurs. De fikk virkelig kjørt seg. Under
hele øvelsen fikk de prøvd seg som
fartøyssjefer under kyndig veiledning
og observasjon. Alt fra skyting med
kanonen, brann- og havariøvelser samt
taktiske oppdrag, skulle løses på best
mulig måte og i henhold til overordnet
sjef sin intensjon. Dette er krevende, men elevene ga alt og
klarte seg bra. Om de har bestått sjefskurset og blir klarert til
å heise kommando på egen Skjold-klasse, blir klart 28. april.
«VI FIKK
TRENT MED
FARTØYER
FRA FLERE
NASJONER»
Innfasingen av Skjold-klassen går sin gang, og vi gleder oss
nå til å overta det fjerde fartøyet KNM Glimt. Den
høytidelige seremonien finner sted i Mandal 29. mars hvor
fartøyet blir offisielt døpt og overtatt av Sjøforsvaret. MTBvåpenet ser lyst på fremtiden og det er nå vår oppgave å bevise at fartøyene har de kapasiteter og egenskaper som
Forsvaret og nasjonen Norge trenger. Vi skal bli en viktig
brikke i vår evne til å etablere en krigsforebyggende terskel.
Det skal vi klare.
APRIL 2012 83
LUFT
Hverdagen uten Truls Audun Ørpen, Ståle
Garberg, Siw Robertsen, Bjørn Yngvar Haug og
Steinar Utne er tung.
–Tidligere i uken hadde ledelsen i luftvingen et
møte der Truls skulle deltatt. En stol stod tom, og
det ble så tydelig at Truls er borte. Kontorene
deres er tomme. Det er vondt og merkelig, sier
oberst Diederik Willem Kolff, sjef 135 luftving.
Avskjed. Fire av de omkomne tilhørte hans
luftving på Gardermoen, mens Steinar Utne
tilhørte 137 Luftving ved Rygge. De fem ble
hedret under minnestunden på Gardermoen
militære flystasjon 22. mars, der pårørende og
kolleger hadde møtt frem i glasshangaren.
Forsvarets stabsmusikkorps, trompetist Ole
MINNESTUND: På
Evenes var kong Harald,
forsvarsminister Espen
Barth Eide, forsvarssjef
Harald Sunde, generalinspektør for Luftforsvaret Finn Kristian
Hannestad og FOH-sjef
Haakon Bruun-Hanssen
blant de 600 som
deltok.
«Det verste for kollegene er tanken på at
de aldri skal høre stemmene deres igjen»
Edvard Antonsen og solist Helene Bøksle sørget
for sterke og rørende musikkinnslag.
– Minneseremonien i dag hjelper oss med å avslutte denne uken, men vi har en tung tid foran
oss. Vi prater mye sammen, og vi har begynt å fly
igjen. Det er godt å begynne med vanlige oppdrag, sier Kolff.
– Jeg vil gi en stor takk til spesialstyrkene som
lette etter vårt mannskap. De risikerte sin egne
liv og gjorde en fantastisk jobb, legger han til.
Ringsby, sjefsprest for Luftforsvaret.
Han forteller at kollegene har vært utrolig
flinke til å støtte og ta vare på hverandre.
Hercules-miljøet er lite, og alle luftvingene er
påvirket av hendelsen. Stressmestringsteam og
kameratstøtte er viktige momenter i sorgprosessen.
– Det er sorg og fortvilelse, men ingen tøffe ansikter. De bryr seg om hverandre. Det er den beste
måten å komme seg videre på, sier Ringsby.
Omsorg. – Det verste for kollegene er tanken på
at de aldri skal høre stemmene deres igjen, aldri
samarbeide med dem igjen. Det kunne ha vært
dem selv som var i flyet. Det vekker mange følelser og tanker, sier oberstløytnant Jan Inge
Preget. Generalinspektør for Luftforsvaret, Finn
Kristian Hannestad, forteller at minnestundene
på Gardermoen, Evenes, Bardufoss og Rygge har
vært betydningsfulle.
– I Luftforsvaret er vi som en stor familie.
Tomrommet
Miljøet er veldig sterkt og nært. Alle er umistelige. Vi har lidd et fryktelig tap, men det største
tapet bærer de nærmeste etterlatte, sier han.
– Vi må stoppe opp og reflektere over det som
har skjedd. Samtidig må vi komme oss videre og
tilbake til hverdagen, sier Hannestad.
Evenes. Den første markeringen fant sted
18. mars på Evenes flystasjon, hvor den fatale
flyturen startet. Der hadde 335-skvadronen base
under Cold Response.
I denne minnestunden deltok Hans Majestet
Kong Harald, forsvarsminister Espen Barth Eide
og forsvarssjef Harald Sunde, i tillegg var mange
kolleger av de omkomne og representanter fra
flere nasjoner oppstilt. Ved talerstolen var det
satt opp bilder av de fem offiserene, flankert av
norske flagg.
– De to rammede enhetene er små, soldatene er
nære venner. Tankene går nå til dem og alle i
Luftforsvaret. Samtidig vet vi alle at det største
savnet tilhører den nærmeste familie, og i denne
stund går våre tanker særlig til dem, sa viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen.
Han nyttet høvet til å rose svenske myndigheter og letemannskapene for innsatsen, mange
risikerte egne liv i forsøket på å finne flybesetningen.
Snudd opp ned. Stabsprest Knut Espen Høidal
minnet om at det var en tragedie som hadde
skjedd, og at flagget nå hang på halv stang.
– Det slår meg at avstanden mellom liv og død,
fra glede til bunnløs smerte – er ufattelig kort. På
et øyeblikk er alt snudd opp ned. Ofte glemmer
vi det som mennesker, men nå har vi fått en
smertelig påminnelse om at denne hinnen er
tynn, sa Høidal.
De enkelte avdelingene på øvelsen gjennomførte
minnestunder i forbindelse med kirketimen, og i
Sverige vaiet både norske og svenske flagg på
halv stang.
Les GILs omtale av de omkomne på de to neste
sidene.
MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]
I SORG: Oberst Diederik
Willem Kolff, sjef 135
luftving, minnes sine
falne kolleger på
Gardermoen militære
flystasjon. – Kontorene
deres er tomme. Det er
vondt og merkelig, sier
Kolff. Foto: CHRISTIAN NØRSTBØ
Foto: TORBJØRN LØVLAND
84 APRIL 2012
APRIL 2012 85
■ her & nå
F bringer her GILs omtale av de fem omkomne fra minneseremonien på Gardermoen.
JAN INGE RINGSBY
oberstløytnant
sjefpsprest i Luftforsvaret
«Luftforsvaret har lidd et fryktelig tap»
Hva er planen for ivaretakelse
av oss ansatte før, under og etter
omstillingen, spør oberstløytnant
Jan Inge Ringsby.
Generalinspektør for Luftforsvaret Finn Kristian Hannestad
Den viktigste ressursen
Truls Audun Ørpen
Ståle Garberg
Siw Robertsen
Bjørn Yngvar Haug
Steinar Utne
Oberstløytnant, Oslo
Skvadronsjef, 335 skvadron
Kaptein, Oslo
Flyger, 335 skvadron
Kaptein, Oslo
Lasteleder, 335 skvadron
Kaptein, Jessheim
Lasteleder, 335 skvadron
Kaptein, Oslo
Flytryggingsoffiser, 137 luftving
Truls Audun Ørpen startet sin
militære karriere på befalsskolen for
Hærens sanitet i 1984. I 1990 kom han
til Andøya og 333 skvadronen som flyger
på Orion. Her fløy han frem til 1998,
bare avbrutt av 2 år på Luftkrigsskolen.
Etter endt testflygerutdanning begynte
han som teknisk prøveflyger på flermotorfly i 1999. Truls hadde en sentral
rolle ved Forsvarets logistikkorganisasjon i forbindelse med anskaffelse og
innføring av nye Hercules C-130J. Truls
har gått stabsskole i Frankrike og hadde
deretter flere stabsstillinger før han ble
skvadronsjef på 335 skvadronen
sommeren 2010.
Ståle Garberg begynte på flyskolen i
1990 og har vært flyger på 335
skvadronen siden 1993. I 2009 ble han
sendt på utveksling til Danmark for å
bringe erfaring med den nye flytypen C130J til Norge. Ståle ble valgt fordi vi
visste han ville representere Norge på
en god måte. Under denne utvekslingen
var han flere perioder i Afghanistan.
Ståle var en svært erfaren og dedikert
flyger, og han beskrives som en håndverker innenfor sitt fag.
Siw Robertsen begynte på Luftforsvarets tekniske skolesenter i 1985. Hun
har en bred teknisk utdannelse, og har
en allsidig tjenesteerfaring. Hun har
jobbet som motormekaniker, redningsutstyrstekniker, instrumenttekniker,
navigatør og maskinist, før hun utdannet seg til lasteleder i 2008. Hun har
tjenestegjort ved Gardermoen flystasjon, Andøya flystasjon og
flymedisinsk institutt. Hun har vært lasteleder på 335 skvadronen siden 2008. I
tillegg har hun vært instruktør på
combat survival kurs i mange år. Dette
viser at Siw hele tiden søkte nye utfordringer, noe nytt å lære og å strekke seg
etter.
Siw huskes først og fremst som eventyreren. Seiling var hennes lidenskap,
hun var glad i fysisk aktivitet og hun
likte ekstremutfordringer.
Venner og kolleger beskriver henne
som dyktig, med lang og bred erfaring.
De omtaler henne som veldig positiv,
blid og omgjengelig. Siw var ei dame det
alltid var hyggelig å snakke med, og som
evnet å være et godt og omsorgsfullt
medmenneske.
Siw Robertsen ble 45 år.
Bjørn Yngvar Haug begynte på
teknisk befalsskole i Hæren i 1989.
I 1996 begynte han i Luftforsvaret.
Han jobbet 4 år som tekniker ved
330 skvadronen i Bodø, før han i
2001 begynte som lasteleder ved
335 skvadronen.
Steinar Utne startet sin militære
karriere i 1997, med befalsutdanning i
Hæren. I 1999 begynte han på flyskolen,
og gjennomførte deretter Luftkrigsskolen. Han begynte utdannelsen til
jagerflyger, men denne ble avbrutt av
medisinske årsaker. Steinar ble overført
til helikopter, og fra sommeren 2006 var
han flyger ved 337 skvadronen på
Bardufoss. I 2011 ble Steinar flytryggingsoffiser ved 137 Luftving på Rygge.
Han ønsket å være nærmere familien i
Oslo. I tiden etter at han begynte som
flytryggingsoffiser, har han fortsatt å
levere seilingsdøgn for kystvakten og
337 skvadronen, og han hadde tjeneste
ved skvadronen senest for en måned
siden.
Venner og kollegaer beskriver han som
et menneske med et stort register å
spille på. Han var en dedikert offiser og
flyger; dyktig, seriøs, intelligent og en
ledertype. Men mest av alt blir han
omtalt som et sympatisk og sosialt
menneske med en spesiell evne til å
være positiv, omsorgsfull og ikke minst
en gledesspreder. Truls var også kreativ,
fargerik og interessant, og mange vil
føle et stort savn etter det gode
samværet og samtalene med Truls.
Truls Audun Ørpen ble 46 år.
«Et menneske med et
stort register»
86 APRIL 2012
Nære kolleger omtaler han som en
rolig og stødig fyr, som ikke tiltrakk seg
unødig oppmerksomhet. Han hadde en
naturlig autoritet i kraft av sin erfaring.
Når han var fartøysjef visste kollegene
at det ble en god flytur og at de var vel
ivaretatt, både profesjonelt og mellommenneskelig. Når Ståle engasjerte
seg i noe, var det med full innsats, og
han fullførte alltid det han startet på.
Ståle huskes som en positiv kollega, som
ofte hadde en humoristisk kommentar
på lager.
Ståle Garberg ble 42 år.
«En rolig og stødig fyr»
«Seiling var hennes
lidenskap»
Bjørn Yngvar beskrives som en
meget pålitelig, dyktig og erfaren
fagmann. Han var ryddig og seriøs,
og han var en kollega man alltid
kunne stole på. Bjørn Yngvar
stortrivdes på jobb, men han
huskes også for sin store ansvarsfølelse for familien sin. Kollegene
beskriver han som engasjert og
med ei positiv innstilling til alt
rundt seg. Fremfor alt var han en
glad gutt, med masse humor og
den som alltid lo høyt.
Bjørn Yngvar Haug ble 40 år.
«Han huskes også for
sin store ansvarsfølelse
for familien sin»
Steinar var glad i mennesker. Venner
og kollegaer beskriver han som åpen og
inkluderende, med stor omsorg for alle
rundt seg, og han viste alltid vilje til å
hjelpe andre. Steinar så det positive og
humoristiske i det meste, og han var et
naturlig midtpunkt i sosiale
sammenhenger.
Steinar Utne ble 35 år.
«Åpen og inkluderende»
Personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Samtidig
vektlegges forsvarlig forvaltning mer enn noen gang.
Dette skulle medføre at det vi legger størst vekt på i vår
organisasjon er en optimal forvaltning av Forsvarets
personell og den kompetanse de besitter. For det er ikke
mulig å forvalte kompetansen uten å forvalte personellet.
Beholder vi personell, beholder vi kompetanse, mister vi
personell mister vi kompetanse.
All omstilling gir merbelastning på personellet. Mange
har erfart det. Formelt er vi ferdig med omstillingen, nå er
det kontinuerlig utvikling som gjelder. Forskjellen er det
vanskelig å oppdage. Slik det ser ut nå som proposisjonen
er lagt frem tyder mye på at en stor del
av personellet i Luftforsvaret nå skal
flyttes. Det rammer mange hundre
ansatte og noen tusen familiemedlemmer.
«KAN VI
FORVENTE
EN NY
HANDLINGSPLAN FOR
IVARETAKELSE?»
Jeg forventer at den politiske ledelsen
i Forsvarsdepartementet bruker mye
tid på hvordan de nå skal forvalte sin
viktigste ressurs. Det vil kreve økonomiske ressurser, fleksibilitet og aktive handlinger dersom festtalene skal
erfares av den enkelte ansatte og deres
familier.
Regjeringen har gjort mye godt arbeid for å utvikle en
plan for ivaretakelse av personellet (og familiene) før,
under og etter operasjoner. Hva er planen for ivaretakelse
av oss veteraner før, under og etter omstillingen?
Usikkerhet, oppbrudd, flytting og nyetablering skal kombineres med fortsatt styrkeproduksjon hjemme og nye
oppgaver i utlandet. Kan vi forvente en ny handlingsplan
for ivaretakelse?
Internt i Luftforsvaret kan mye gjøres for å ivareta
personellet. Åpen og ærlig informasjon er en forutsetning
for tillit til ledelsen. Også her er det behov for fleksibilitet
og aktive handlinger.
Men både du og jeg er viktige aktører i prosjekt ivaretakelse under omstilling. Ubetenksomt kan vi komme til å gi
så mye negativ oppmerksomhet til omstillingen at det
preger våre omgivelser og gjør at jobben blir tung å gå til.
Da blir vi en belastning for andre.
Men det er mulig å være ærlig om problemene og
samtidig velge å bidra til å gjøre det beste ut av den
situasjonen vi blir satt i. Enten vi fortsetter der vi er, flytter
eller slutter i Forsvaret. Ved å yte kameratstøtte kan vi
ivareta hverandre. På den måten kan vi være med på å
gjøre jobben til et godt sted å være. Så lenge den varer.
APRIL 2012 87
∞
∞
∞
∞
Stor MP-samling
∞
∞
∞
∞
HV
IMPONERT: Generalinspektøren for Heimevernet,
generalmajor Kristin Lund, er tydelig på at
Heimevernet er en ressurs som skal kunne brukes
over hele landet. Her er Lund i samtale med major
Ingvar Danielsen. Foto: KJELL RUNE HENRIKSEN
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
HISTORISK
ØVELSE
Heimevernet i Cold Response
■ Totalt deltok HV med 1400 soldater
og befal.
■ 1000 av disse fra HVs innsatsstyrker.
■ Innsatsstyrkene som deltok var
Osprey/Varg fra HV-08 i Stavanger,
Derby fra HV-02 i Oslo, Grebe fra HV05 Elverum, Gunnerside fra HV-03
Kongsberg, Polar Bear VI fra Rygge,
Claymore fra HV-16 i Bjerkvik og
Anklet fra SHV i Nord-Norge.
■ HV-16 hadde i tillegg med deler av
stabsområde og to geværområder.
■ HV-styrkene var en del av en
brigade som agerte som motstanderen til en multinasjonal styrke
hvor Brigade nord inngikk.
■ HV skulle likevel «være seg selv» og
trene på klassiske HV-operasjoner
som objektsikring, overvåking og kontroll og enkle offensive operasjoner.
HISTORISK: Kristine Kapperud og Stefan Bentzen tjenestegjør i kanontroppen til innsatsstyrke Polar Bear
Aldri før har Heimevernets innsatsstyrker i sør og nord
operert sammen på en øvelse.
Det er også første gang HV har sendt soldater
fra sør til nord i et slikt omfang.
Øvelse Cold Response er inne i sin innledende
fase, og ved Nato-kaia i Sørreisa i Troms fylke
ligger «Hartland Point». Inne i buken på det 193
meter lange transportskipet står 300 HV-kjøretøy
og utstyr til 750 HV-kvinner og menn.
To busser ankommer til kaia, og ut kommer
88 APRIL 2012
soldater og befal fra innsatsstyrke Osprey/Varg som
tidligere samme morgen møtte opp på Sola i
Stavanger. De går om bord i båten, sjekker kjøretøyene og kjører rett ut i krigen. Om kort tid
kommer innsatsstyrke Derby fra Oslo i samme
ærend.
– Dette er materiell som for få dager siden ble
lastet opp i Fredrikstad, med anløp i Tananger
ved Stavanger og Hommelvik ved Trondheim for
ytterligere påfyll av materiell.
Mannskapet var for bare få timer siden
sivilister, langt unna her de er nå, opplyser major
og logistikkoffiser Ingvar Danielsen i HV-16.
Skryter av FLO. Danielsen legger ikke skjul på at
planlegging og tilrettelegging av operasjonen har
vært en utfordring.
– Det er mye som skal kooridineres, og i den forbindelse vil jeg berømme det tette og gode samarbeidet med Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).
– De har bestilt båt og fly, og de har funnet løs-
VI i HV-01. Foto: JONAS SUNDQUIST
ninger som er både gode og rimelige for Forsvaret, poengterer Danielsen.
Viktig ressurs. Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, var selv til
stede i Sørreisa. Hun la ikke skjul på at hun likte
det hun så.
– Jeg er kjempeimponert. Og det er jo artig å se og
prate med dem som står her og er så klare for å
etablere seg i felt og løse oppdrag. Vi må huske at
det ikke er mange timene siden de møtte opp på
flyplassen i Stavanger, understreker Lund.
En forflytning av HV-personell fra sør til nord,
som i dette tilfellet, håper hun Forsvaret vil få se
mer av.
– Ja, det håper jeg. En del av vårt konsept er at
innsatsstyrker fra hele landet kan deployeres, i
dette tilfellet fra sør til nord. Og vi kan gjøre det på
kort varsel. Innsatsstyrkene er en ressurs som kan
brukes over hele landet, poengterer generalmajor
Lund.
Godt fornøyd. – Panser! 200 meter!
– Panser! 200 meter!
– Lad våpen!
Kristine Kapperud, Stefan Bentzen og deres
medsoldater i kanontroppen gjennomfører drillen
de har øvet og terpet på, gang etter gang. Og det
faktum at de denne gangen trener i fremmed teig,
langt fra distriktet de til vanlig opererer i, ser de på
som en utfordring.
– Det kommer til å bli spennende, og det kommer til å bli kaldt og vått. Men det virker som om
vi får en del å gjøre, og det blir veldig bra, sier de. ■
Skribenten
KJELL RUNE HENRIKSEN er innkalt presseog informasjonskonsulent i Heimevernet.
APRIL 2012 89
nyttig fra
HV
TRER AV: Oberstløytnant Knut Nytun (bildet) ble i februar tidelt GIHVs plakett i gull
for lang og tro tjeneste. Oberstløytnanten begynte sin karriere i HV i 1980 som
instruktør i det ikke lenger eksisterende HV-10. Siden da har han steget i gradene og
endte opp som skolesjef ved Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på
Dombås i 2006. Oberstløytnanten har rukket å få med seg en stor del av HVs
utvikling og har selv god tro på fremtiden. – Gitt at Heimevernet får de rammene de
bør ha, ser framtiden absolutt lys ut, understreker han. – HV har på alle måter en
viktig plass i Forsvaret. Foto: PRIVAT
Ny sjef HV-16. Oberst Rune Solberg (bildet) overtok sjefstolen i
Nord-Hålogaland HV-distrikt 16 etter oberst Sturla Bangstad. Solberg har tidligere blant annet vært sjef for Telemark bataljon og sjef
for den norske stabiliseringsstyrken i Meymaneh i Afghanistan. Solberg beskriver sin nye jobb som veldig utfordrende og annerledes
enn de jobbene han tidligere har hatt i Hæren. Spesielt fordi han nå
skal ha bred kontaktflate ut mot sivile myndigheter. Foto: FORSVARET
En fusjon mellom Heimevernet og Sivilforsvaret kommer neppe til å skje, skriver
soldatrepresentant Christian Grahl-Madsen.
«Går de aldri
tom for stein?»
HV-soldat Lars Kristian Albrigtsen
(27) voktet leiren i Meymaneh da
150–200 demonstranter angrep i
slutten av februar.
Regjeringen vil vurdere en sammenslåing som ett av flere alternativer for å kunne utnytte samfunnets samlede ressurser best
mulig når alvorlige hendelser oppstår. Umiddelbart fremstår
tanken som forlokkende. Alle soldater i HV er godt kjent med
Heimevernslovens paragraf 13, som hjemler utvidet tjenesteplikt i
fredstid når det oppstår alvorlige hendelser. Tjeneste som støtter
samfunnet i kritiske situasjoner oppleves både nyttig og givende,
til tross for innkalling og tjenesteplikt under trussel om straff.
Lars Kristian Albrigtsen er til vanlig med i
innsatsstyrke Heron i HV-14. Nå er han grenader i
Force Protection-kompaniet i PRT 18, i Security
Platoon som vognkommandør. Laget til Lars Kristian har ansvaret for vakthold og sikring i og
rundt leiren i Meymaneh, Afghanistan. 23. februar oppsto det demonstrasjoner etter at
Koranen ble brent som søppel ved en amerikansk
militærleir i Bagram.
Måtte bruke makt. – Etter hvert som det ikke
var mer å ødelegge, begynte demonstrantene å
bevege seg mot oss. Steiner kom i hundrevis. Jeg
husker jeg tenkte: Går de aldri tom for stein? De
står jo på betong nå. Vi lot demonstrantene
holde på i starten for at de skulle «brenne av litt
krutt». Da de kom for nærme, viste vi tydelig at
nå stopper dere! Flashbang, gummikuler, CS-gass
og varselskudd ble brukt. Det hadde effekt,
spesielt CS-gassen, fastslår han.
Viktig trening. Etter tre timer roet
folkemengden seg.– Vi var klare på at vi ikke
skulle være med på å eskalere situasjonen. Treningen på filmskytebanen med HV-12 ble overført
til praksis og det å trene på når man skal og ikke
skal eskalere, bør ikke undervurderes. Dette var
noe vi var veldig bevisste på da vi sto ansikt til
ansikt med demonstrantene, forteller Albrigtsen.
SIV IREN BRÆND, redaktør i HV-bladet
De kastet stein i lang tid, demonstrantene som
angrep leiren i Meymaneh. Foto: PRT MEYMANEH
90 APRIL 2012
■ her & nå
CHRISTIAN GRAHL-MADSEN
Soldatrepresentant i Landsrådet for
Heimevernet sitt arbeidsutvalg
SAMLA: Agder og Rogaland MP-område er samla for fyste gong. Foto: TORE ELLINGSEN
Stor øving
For fyrste gong har militærpolitiområdet til
områdesjef Roger Stensli vore på øving.
Området vart oppretta i 2011 i forbinding
med samanslåing av Agder og Rogaland HVdistrikt. Militærpolitiet i Forsvaret har dei siste
åra blitt omorganisert og er no ein eining. Det
vil seia at dei er ein eigen «fagfamilie» i Forsvaret. Heimevernet har den desidert største
avdelinga på rundt 600 MP-soldatar og har eit
godt samarbeid med resten av fagmiljøet.
– Det er viktig å spela på kvarandre. Me har
bra samarbeid med stasjonen på Madla som me
låner instruktørar frå. I tillegg har me tre
korporalar som er med på trening i maktutvøing. Me har fått mykje støtte frå distriktet
og frå oberst Rolf C. Wold, distriktsjef i HV-08,
fortellar major Roger Stenli.
Nødverje og maktmidlar. Då Stensli var
ferdig på politihøgskulen, søkte han seg inn i
HVs da ferske militærpoliti.
– Å væra områdesjef for Agder og Rogaland
MP-område er ei interessant tenest der eg får
påverke det faglege og arbeida med
menneske. Spesielt det å få opp ei fagleg eining tykker eg er spanande, fortel han.
På trening med MP-område har dei om lag
25 prosent rein militær øving, resten er
fagleg.
– Hovudfokuset vårt i år er å få alle
soldatane gjennom trening i maktutøving.
Det er særs viktig for MP-soldatane med
tanke på nødverje og bruk av maktmidlar.
PÅ ØVING: Områdesjef, major Roger
Stenli, synast det å væra områdesjef
for Agder og Rogaland MP-område er
ei spanande og interessant tenest.
Foto: TORE ELLINGSEN
Me har også leksjonar i etterforsking og
rapportlære, fortel majoren.
Førebyggande. MP-område er eit støtteområde for sjefen, og støtter på fleire
områdar.
– Me driv mykje med etterforsking av
disiplinærsaker. Er det ulovlig fråvær får
me tak i soldaten som ikkje møtar, tek
avhøyr og finn ut om det er straffbare
forhold. I førebyggande samanheng er
det viktig at me er synlege. Det kan få
ned fråvær og disiplinærsaker. Me har
fått tilbakemelding frå tillitsvalte og områdesjefar som ser viktigheita i kva me
driv med, og det får orden i rekkene. Når
me er inne på treningar, får me ofte i
oppdrag å henta inn utstyr og våpen frå
folk som ikkje vil levera det inn. Me driv
også med mobilitetsstøtte, styrkebeskyttelse, handheve orden innan det
militære under øvingar og samarbeid
med utrykkingspolitiet i trafikken.
– Det beste MP-oppdraget er når me får
gode tilbakemeldingar frå andre sjefar,
og når me har gjort ein god jobb der me
har fått bruka vår fagkunnskap og kan
gje ros vidare, seier han. ■
Skribenten
TORE ELLINGSEN, kommunikasjonskonsulent i Heimevernet
Heimevernet er en del av det militære forsvaret. Forsvaret har
allerede en støttende rolle i forhold til å bidra til ivaretakelse av
samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver. Denne
oppgaven er imidlertid ikke dimensjonerende, noe som betyr at
oppgaven ikke skal være styrende for sammensetningen og innretningen av Forsvarets struktur. For HV betyr dette at det verken skal
investeres i materiell eller i trening av soldater for å løse slike oppgaver. En fusjon mellom HV og Sivilforsvaret kommer neppe til å
skje. En eventuell sammenslåing vil nok gjennomføres ved at
Sivilforsvaret fratas en rekke oppgaver, som i sin tur tilføres HV.
Oppgaver og oppdrag som mangler finansiering, har vært
Heimevernets svøpe i uminnelig tid. Frykten for ubalanse i økonomien kan imidlertid ikke begrunne motstand mot en sammenslåing alene. Det ligger til ansvarlige politikere og etatssjefer å
sørge for at den pålagte virksomheten blir tilstrekkelig finansiert.
Det store spørsmålet er om samfunnet er tjent med at viktige
oppgaver innenfor den sivile beredskapen overtas av HV, og om
HV på den annen side er i stand til å påta seg et slikt ansvar.
Den dypereliggende begrunnelsen for HV, og militærmakten for
øvrig, er samfunnets behov for å lovlig kunne ta del i krigshandlinger etter folkeretten. Det er kun medlemmer av en stats
væpnede styrker som lovlig og straffritt kan utføre krigshandlinger innenfor rammene av krigens regler. Mens vi likevel venter
på krigen, kan det ha mye for seg at HV brukes til annet samfunnsnyttig arbeid. Slik er det allerede i dag, og denne ordningen må
definitivt videreføres. Hvis HVs sivile oppgaver og ansvar ved alvorlige hendelser skal løftes, så må vi være trygg på at krigen og
katastrofen ikke skjer samtidig.
Tjenesteplikten i HV bestemmes hvert år av Stortinget. Mannskaper plikter å gjøre tjeneste inntil seks dager årlig, mens befal og
spesialister kan pålegges opp til ni dager. Med denne tiden skal det
godt gjøres å utdanne soldater til spesialiserte oppgaver innenfor
sivil beredskap, og samtidig opprettholde de militære ferdighetene. Soldater uten militære ferdigheter er til liten nytte i det
militære forsvaret. Når Politireserven spilles inn i vurderingen blir
kinderegget komplett. Overraskelsen vil nok bli at en sammenslåing svekker både den militære og den sivile beredskapen.
APRIL 2012 91
FLO
AKTUELT FRA FLO
17 000 nye HK 416. Kolben er letter og slankere
på nye HK 416 som leveres Forsvaret til høsten.
- Våpenet vil oppleves lettere i bruk sammen
med vester, sier prosjektleder fra Forsvaret logistikkorganisasjon/Landkapasiteter, major Rune
Nesland-Steinor. – I tillegg har vi utbedret små
detaljer slik som et forbedret pistolgrep og en
sikringsmekanisme for reservesiktet.
Anskaffelsen av de 17 000 Heckler & Kockproduserte HK 416 har et totalbudsjett på over
300 millioner kroner.
SIGNATUR:
Kontrakten ble
signert i mars av
sjef FLO/Landkapasiteter,
brigader Bjarne
Nermo og Senior
Area Sales Manager,
Wolfgang Römpp fra
Heckler & Koch.
Foto: BENEDICTE KILLI
Foto: VEGARD GRØTT
■ her & nå
ELISABETH NATVIG
Flaggkommandør
sjef for FLO stab
Jeg gikk til jobben i FLO med blandede
følelser, skriver flaggkommandør
Elisabeth Natvig.
Omdømme i forandring
Strategisk sjøtransport
multifuelovner. Hope kan i tillegg fortelle at det i følge beregninger vil bli
brukt om lag 1,5 millioner liter drivstoff
under øvelsen.
Snaut halvannen times kjøring sør for
Bardufoss ligger Bjerkvik tekniske verksted (BTV). Der FLO Forsyning Troms og
Finnmark har ansvar for forsyninger, er
BTVs oppgave å klargjøre de rundt 300
kjøretøyene som ble lånt ut til de utenlandske styrkene.
– Siden juli har vi hatt det ganske
hektisk, forteller oberstløytnant Knut
Leikvam ved verkstedet.
– Det ble mye overtid og helgejobbing.
Og vi klarte det – akkurat.
Under selve øvelsen disponerte verkstedet fire lag som drev reparasjon i felt.
Et lag holdt til på Bjerkvik, mens de tre
andre jobbet i felten under øvelsen. Der
hjalp de styrkene med alt fra girkassetrøbbel til motorskift.
Forsvaret har inngått ny beredskapsavtale for strategisk sjøtransport.
Det er det nederlandske rederiet Spliethoff’s
Bevrachingskantoor BV som har fått kontrakten,
som hadde virkning fra 1. mars i år.
Kontrakten ble lyst ut i hele EU, og det var stor
interesse blant flere rederier. Avtalen strekker seg
over to år med opsjon for ytterligere forlengelse i
ett år om gangen i ytterligere to år.
På og av. Kontrakten omfatter et RoRo-skip (roll
on – roll off) som kan kalles ut på henholdsvis 10
eller 30 dager etter Forsvarets behov. Skipstypen
har en konstruksjon der rullende last kan kjøres fra
kaien og direkte om bord på skipet og av igjen.
RoRo-skipet kan laste alle typer av Forsvarets
kjøretøy, som lastebiler, busser, båt på henger,
stridsvogner og andre beltekjøretøy.
Forpliktet. Skipet er en del av Norges forpliktelse
til NATO Response Force (NRF) og NATO sin Sealift
Capalility Package.
– Beredskapsavtalen gjør oss i stand til sende ut
våre hurtige reaksjonsstyrker i henhold til gitte
tidsfrister, samt at vi dekker våre forpliktelser
internasjonalt, sier kapteinløytnant Morten Bérard-Andersen ved FLOs Transportoperasjonssenter.
BENEDICTE KILLI,
FLO-FLOW: Et fransk
jegerkompani laster inn
FLO-leverte forsyninger
inn i FLO-leverte
beltevogner.
Foto: JOHANNES FÜRST
Leverer
13. april avdelinger hadde et stort ansvar for gjennomførelsen
av øvelse Cold Response 2012.
STORT: Transportskipet har en kapasitet på rundt
3000 lengdemeter. Foto: SPLIETHOFF.
92 APRIL 2012
– Vi hadde kontinuerlige oppdrag som
omhandlet alt fra kontorrekvisita til
beltevogner, sier orlogskaptein Knut
Hope, som sammen med oberstløytnant
Stein Olav Kirkvik, oberstløytnant
Steinar Strand og sjef og oberstløytnant
Ulf Reiersen jobber i FLO Forsyning
Troms og Finnmark. Fra operasjonssentralen på Bardufoss koordinerte de
alle forsyninger under øvelsen.
– Det fungerer ganske enkelt. Vi får inn
bestillinger og leverer videre til en av våre
fire logistikkbaser rundt om i øvingsområdet. Forsyningene ble så delt ut til de
respektive avdelingene, fortsetter Hope.
Land, sjø og luft hadde hver sin logistikkbase. Den siste logistikkbasen var
Vertslandsstøttebataljon, som var FLOs
eneste aktive avdeling i felt. I tillegg til å
være en logistikkbase var bataljonens
oppgave å gi støtte i form av sanitet,
transport og ingeniørtjenester til forskjellige.
Rundt 300 kjøretøy. FLO har til
sammen lånt ut rundt 150 beltevogner,
100 feltvogner og 90 snøscootere til utenlandske styrker. Noen nasjoner har også
hatt behov for vinterbekledning og
– Spist sne. Fire dager før øvelsen var
over, begynte det å roe seg for verkstedet.
Da startet de forberedelsene til sluttfasen.
I tre dager tok verkstedet inn, kontrollerete og fakturerete skader på over
230 kjøretøy.
Både BTV og FLO Troms og Finnmark
på Bardufoss hjalp til på begge sider
under Cold Response. Og de fire
mennene som sitter i forsyningssentralen vet at de hadde en viktig oppgave.
– Du kan si det på denne måten: Uten
oss hadde deltakerne på øvelsen kasta
snøballer og spist sne, smiler oberstløytnant Stein Olav Kirkvik, mens
kollegene humrer. ■
Skribenten
JOHANNES FÜRST er presseog
informasjonsassistent i FLO
FLO? Ikke den mest spennende og karrierefremmende jobben,
tenkte jeg. Men er det egentlig slik? Forsvaret har noe av
verdens mest moderne materiell, som FLO anskaffer og forvalter gjennom hele levetiden. Se for eksempel på fregattene
eller de nye kampflyene som er på vei inn. Norge var en av de
første nasjonene i Nato som knyttet seg til Afghan Mission
Network i Afghanistan, som muliggjorde informasjonsutveksling mellom de ulike lands styrker på en helt annen måte enn
tidligere. FLO er med andre ord en kompetanseorganisasjon
som i mange tilfeller er spydspissen i anskaffelse og bruk av ny
teknologi.
I Forsvaret får vi tidlig i karrieren stort ansvar i forhold til
materiell og personell. Ta bare skipssjefen på en Skjold-klasse
MTB eller sjefen for en stridsvognstropp. Økt kompetanse og
varierende tjeneste gjennom hele karrieren er en motivasjonsfaktor. Typiske eksempler på stillinger som er både ansvarsfulle og kompetansekrevende i FLO kan være prosjektleder for
nye stridskjøretøyer til Hæren eller helikoptre til Sjøforsvaret.
Hver eneste dag jobber vi målrettet
for at materiellet vårt tilfredsstiller de
krav til sikkerhet som er helt
nødvendig for å understøtte operasjoner. Store øvelser som Cold Response er viktige for at vi skal få testet
forsynings- og vedlikeholdstjenesten,
og vi får satt materiellet på prøve
under de mest krevende forhold vi kan
finne. At materiellet vi anskaffer og forvalter skal brukes under
meget vanskelige forhold i Norge den ene dagen, og under operasjoner i Afghanistan den neste, gir oss viktige erfaringer når
vi skal videreutvikle og oppgradere det.
Vi forvalter også informasjonssystemene som skal bidra til at
Forsvaret kan operere nettverksbasert.
«VI FÅR DAGLIG
FORESPØRSLER
FRA PERSONELL
SOM ØNSKER Å
JOBBE I FLO»
Dette bringer meg tilbake til spørsmålet jeg begynte med,
hvordan det kan ha seg at en organisasjon som løser så
krevende oppgaver, har slitt med omdømme internt i Forsvaret. Jeg har ikke noe godt svar på det, men jeg konstaterer
uansett at dette er i ferd med å endre seg. Vi får daglig forespørsler fra personell som ønsker å jobbe i FLO. Tar vi hensyn
til alderssammensetning og avgang må vi rekruttere én person
pr. arbeidsdag de neste fem årene. Det er en meget spennende
utfordring og betyr gode muligheter for eget personell,
samtidig som vi kan rekruttere medarbeidere med annen erfaring og kompetanse utenfra. Det er sunt for enhver organisasjon. Da jeg begynte i FLO, tenkte jeg at dette er en lite
spennende jobb, jeg tok feil. FLO understøtter hele Forsvaret,
derfor er det få steder man kan få et slikt innblikk i Forsvarets
bredde, dybde og kompleksitet.
APRIL 2012 93
annonse
FOH
AKTUELT FRA FOH
TØFF BESLUTNING: Nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter, generalmajor Morten Haga Lunde, sier kostnader ikke var vesentlig i avgjørelsen
- Riktig å fullføre øvelsen
Selv om flyulykken rammet Forsvaret hardt, fortsatte likevel øvelse Cold Response.
Nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter, generalmajor Morten Haga
Lunde, opplyser til F at beslutningen ble tatt
allerede torsdag kveld, samme dag som
Herkules-flyet Siv var meldt savnet.
Avgjørelsen var det ledelsen i Forsvarets operative hovedkvarter, sammen med øverste
strategiske forsvarsledelse i Oslo, som tok.
– Vi hadde ikke mye tid på oss til å diskutere
dette frem og tilbake, hvis alle de involverte i
øvelsen skulle kunne fortsette som planlagt.
Selv om det var tøft, så ble det enstemmig besluttet at Cold Response skulle fullføres, sier
Haga Lunde.
94 APRIL 2012
Treningsfokus. – Det var viktig å fortsette
øvelsen. Vi måtte håndtere tapet, men samtidig
fortsette å gjøre det vi skal. Øvelse og trening er
essensielt i Forsvaret. Slik kan vi alltid være forberedt på de viktigste oppgaver, sier generalinspektør Finn Kristian Hannestad i
Luftforsvaret.
– Var det en måte å hedre de falne på?
– Det var ikke i fokus når avgjørelsen ble tatt.
Det er en fin tanke i ettertid, men det var ikke avgjørende da.
Kostnader uvesentlig. Haga Lunde avviser at
økonomiske faktorer var utslagsgivende i
vurderingen.
– Nei, siden vi var kommet så langt i programmet, så ville det kostet like mye uansett om
vi avbrøt.
Generalmajoren mener det var riktig å fortsette
av flere årsaker.
– Det er et beklagelig faktum at risiko er en del
av militær virksomhet og offisersyrket. Etter
ulykken skjermet vi de nærmeste berørte, mens
det for resten av personellet var bra å fokusere på
oppgaven de skulle løse i Cold Response, forteller
Haga Lunde. Han roser både norske militære og
allierte for innsatsen, i en operasjon som tok en
uventet vending da Herkules-flyet forsvant.
om Cold Response skulle fortsette. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Sikkerheten. Den multinasjonale samøvelsen
involverte om lag 16.000 personer, i tillegg til store
mengder materiell. Alle norske Herkules-fly ble satt
på bakken samme dag som «Siv» forsvant. Først og
fremst av menneskelige hensyn.
– Når noe slikt skjer, er det viktig for nærmeste
kolleger å kunne stoppe opp og ta inn over seg det
som har skjedd. Men vi var ikke urolige for at det
skulle være tekniske feil med de øvrige Herkulesflyene eller sikkerheten for besetningene, sier Haga
Lunde, som har bakgrunn som navigatør i Luftforsvaret.
Kun støtteelementet i Cold Response ble til en viss
grad berørt av flyulykken og leteaksjonen. Selv om
de norske Herkules-flyene sto på bakken de første
dagene etterpå.
– De store manøverne på land og i sjø gikk videre
som planlagt. Letingen etter «Siv» isolerte vi som en
egen operasjon.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]
APRIL 2012 95
■ her & nå
INI
KURT PEDERSEN
brigader
sjef FF KKIS
Vi må ut i avdelingene der de er
og lytte til brukernes behov,
skriver brigader Kurt Pedersen.
AKTUELT FRA INI
Krigen
er i boks
Den viktige kompetansen
FK KKIS stilte sterkt på Cold Response 2012. Det gleder
meg. Øvelsen var en glimrende arena for å trene på reelle
scenarioer, bygge nettverk og, i fellesskap med grenene og
våre allierte, finne frem til løsninger som gjør Forsvaret
kapasiteter best mulig rustet til å løse sine oppdrag. Jeg er
overbevist om at vårt personell returnerte med verdifulle
erfaringer og økt kompetanse i sekken, noe som igjen vil
komme hele Forsvaret til gode.
Hva legger jeg så i økt kompetanse? At kompetanse er
viktig for oss, er selvsagt ikke overraskende, vi er et kompetansesenter. Selv om FK KKIS er en leveranseavdeling
under sjef INI skal vi fortsatt være en kompetansesterk
organisasjon med dyktige fagfolk innenfor samband,
teknologi og ledelsessystemer. Det er som spesialister på
militær anvendelse av dette at vi skal gjøre en forskjell.
Samtidig har vi behov for, og jobber hardt med, å tilegne
oss enda mer operativ kompetanse.
Da fienden skulle etablere sin
kommandosentral under Cold Response,
var det i konteinere levert av INI.
LANGT LASS: Kaptein Jan-Egil Nordahl-Pedersen (i gul refleksvest) overvåker
Som en endeløs orm av stål og brummende
motorkraft ruller 11 vogntog ut porten, klare
for en lang ferd mot nord med dyrebar last på
planet.
Vi er på Jørstadmoen en uke før oppstarten av
Cold Response og 14 av Forsvarets nye, flyttbare kommandoplasskonteinere, hver av dem
på nærmere fem tonn, sendes nordover for å
sikre at har den røde styrken har de beste
fasiliteter for å planlegge og lede sine operasjoner under årets vinterøvelse.
INIs hurtige reaksjonsstyrke CIS Task Group
(CIS TG) fikk tidlig oppdraget med å levere
årets «situational forces headquarters» (SITFOR HQ), et arbeid de ikke tok lett på. Det er i
SITFOR «fiendens» strategier legges. De skal gi
styrkene som deltar på øvelsen, noe å bryne seg
på. Da må man selvsagt ha gode fasiliteter, oppdaterte situasjonsbilder og det beste INI kan
levere av kommando- og kontrollsystemer.
96 APRIL 2012
Tidlig på. – For oss startet egentlig vinterøvelsen
allerede i januar, forteller CIS TGs sjef for oppdraget, kaptein Jan-Egil Nordahl-Pedersen.
– Det var da vi formelt iverksatte oppdraget med
å levere kommandoplassen hvor vinterøvelsens
krigsspill i stor grad skal styres. Det er ikke lite som
skal på plass.
I tillegg til flyttbare, militære kommandosentraler, skal et ukjent antall meter fiberkabler,
verktøy, sveiseutstyr, sperremateriell, adgangskontroll, aggregater og deployerbare kommunikasjonsmoduler være med. Mye av utstyret er høyt
gradert og må følges av egne kurerer fra avdelingen.
– Det er mye som skal planlegges, vedgår
Nordahl-Pedersen. Alt fra hvilke systemer styrkene
trenger, strømforsyning, hva slags tilkobling og informasjonsbærere de skal bruke til hvor den
enkelte person skal sitte, planlegges ned til minste
detalj. Ikke minst er det en enorm logistikkoperasjon å få alt trygt pakket, transportert og etablert,
forteller kapteinen.
«SOM EN FELLESAVDELING SOM SKAL
STØTTE ALLE FORSVARSGRENER»
JAN-EGIL NORDAHL-PEDERSEN, KAPTEIN
Først inn – sist ut. – Fasene før og etter en operasjon er viktige for oss. Vi må tidlig inn for å etablere det strategiske sambandet og øvrige fasiliteter
som trengs for å styre og lede militære operasjoner.
Deretter, når operasjonen avsluttes, skal vi ta det
hele trygt hjem igjen. Derfor er oppdraget under
Cold Response ikke bare en leveranse til SITFOR.
Det er også svært relevant øving for oss, understreker kapteinen. Han har det siste året bidratt i
planarbeidet med kommandoplasser til støtte for
både Libya-operasjonen, Orion-bidraget i
Adenbukta og løpende oppdrag i Afghanistan.
– INI må til en hver tid må ha personell som er
utdannet og trent for å ivareta den beredskapen
innsatsforsvaret krever. I forhold til Cold Response
er det viktig å se hvordan utstyret vårt fungerer
lastingen av Forsvarets flyttbare og høyteknologiske kommandoplasser Foto: SINDRE SØRHUS
under tøffe vinterforhold. Som en fellesavdeling som skal støtte alle forsvarsgrener, har vi også stor nytte av å trene
sammen med ulike forsvarsgrener og
allierte nasjoner, mener Nordahl-Pedersen.
Her er det ingen «one size fits all» og INIs
utsendte fikk i så måte god effekt ut av
samtreningen med Hæren.
Nødvendig samtrening. – Det er første
gang vi opererer med deployerbart SITFOR,
og jeg er meget godt fornøyd med støtten vi
har fått fra INI, sier sjef for SITFOR, oberst
Morten Kolbjørnsen.
– Det var riktignok behov for noen justeringer innledningsvis, da kommandoplassen bar preg av å være skreddersydd for
Luftforsvaret, forteller han. Ikke så rart,
kanskje, med tanke på at materiellet nylig
er brukt skarpt til støtte for både F-16 og
senere Orion. Men den medfølgende INIstyrken fremviste i følge SITFOR-sjefen stor
fleksibilitet og operasjonsrommet ble snart
«omprogrammert» til å møte Hærens
behov.
– Vi har også fått god støtte fra INIs ingeniører i forbindelse med testing av systemer som gjøres under øvelsen, opplyser
Kolbjørnsen, som ser en klar merverdi av å
ha med ingeniører og teknikere ute i felt.
– I et stadig mer høyteknologisk Forsvar
er det en vinn-vinn situasjon både med
tanke på å kunne utvikle optimale løsninger, håndtere feil underveis og ikke
minst være godt samtrent for å raskt
kunne deplyoyere ut hvor som helst i
verden, konkluderer han. ■
Skribenten
HILDE LINDBOE er
kommunikasjonsrådgiver i INI
«DET ER VIKTIG
AT KOMPETANSEN VÅR
TILFLYTER
FORSVARET»
I sum driver FK KKIS styrkeproduksjon på tre operasjonslinjer, utdanning, utvikling og operative leveranser.
Relevant kompetanse sikres blant
annet ved å rullerere personellet på
en slik måte at vi nyttiggjør oss ferske
erfaringer fra pågående operasjoner
inn i vårt utdannings- og utviklingsarbeid.
Vi løser løpende oppdrag i inn- og utland og med en opprettholdelse av dagens nivå vil hver eneste militært ansatte
i INI ha vært ute i internasjonale operasjoner en eller flere
ganger innenfor de neste seks-syv år. Jeg kom selv nylig
hjem fra et besøk ved den afghanske hærens sambandsskole, hvor vi driver opplæring av afghanske sambandsinstruktører. Sagt på en annen måte; vi tar med oss akkurat
det samme som vi gjør her hjemme og og løfter det ut i
operasjonsområdene.
Det er viktig at vår styrke – kompetansen vår – tilflyter
Forsvaret på en effektiv og direkte måte. Det betyr at vi må
ut til avdelingene der de er. Vi skal ut og lytte til brukernes
behov. Som fagpersoner skal vi fremstå med tyngde og integritet, vi skal være den foretrukne samarbeidspartner og
rådgiver. Jeg mener vi er på riktig spor!
APRIL 2012 97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1988
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
Lusekoftens rolle i norsk politikk
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Oslo fredag. Etter avsluttet konsentrasjon og oppklaring av telefonkatalogens
forsidemotiv, hadde Flåklypa Tidende en privat samtale med den
synske Mysil Bergsprekken på hans hybel i Bjerregaardsgate 14.
Her fremkastet Bergsprekken noen tanker som er så interessante at vi finner det uforsvarlig ikke å bringe dem videre.
Utgavesjef
Etter å ha sluppet to
sukkerbiter i kaffekoppen,
uttalte Mysil Bergsprekken:
– Hver gang våre politikere
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
ifører seg lusekofter og reiser
til Stange, blir det flere avgifter og høyere skatter!
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af @ fofo.n o
Ond sirkel
Mange av våre abonnenter har etter den siste portoforhøyelsen fulgt opp sine forsendelser med personlig fremmøte
hos adressaten for å forvisse seg om at de dyrt frankerte brev er
kommet vel frem.
Vi forstår fullt ut at mange i dag ønsker å kontrollere en postal
forsendelse i en tid hvor portoen er skyhøy. Således hadde vi i
redaksjonen så sent som i går besøk av flere personer som alle
var ute i dette ærend.
Da slike hyppige besøk i avisen nødvendigvis også fører med
seg mye prat og kaffekoking i sportsredaksjonen, ber vi abonnentene spare oss for den slags kontroller i fremtiden.
Saken kan for eksempel løses ved at vi sender kvittering for
mottagelsen. Men dette reiser i sin tur et nytt problem, idet
også vi gjerne vil ha en bekreftelse på at vår kvittering er
kommet frem. Dermed er vi inne i en ond sirkel, fordi den som
har fått kvitteringen og bekrefter dette postalt, gjerne vil forvisse seg om at bekreftelsen er kommet frem, slik at vi igjen
kan bekrefte at hans bekreftelse er mottatt.
La ikke den nye portoforhøyelsen drive oss til vanvidd!
Frimand Pløsen, Sjefredaktør
Vis måtehold!
Vi skal ikke i vår påskeutgave være
moralister og heve pekefingeren i
været mot alkoholen.
Det er nok å nevne at vi på nært hold temmelig
ofte har kunnet iaktta bananlikørens innvirkning på en av våre egne medarbeidere. Man
kan gjerne hygge seg med et lite glass hjemme
eller på høyfjellet, men et visst måtehold bør
følges! GOD PÅSKE til alle våre lesere!
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
98 APRIL 2012
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Designer
Den synske Mysil Bergsprekken under samtale
på hybelen i Bjerregaardsgate 14, Oslo.
Påskeservice for svensker
Da det ved påsketider er 330 år siden
Brømsebro-freden med Sverige ble
undertegnet, vil Flåklypa Tidende
markere dette med en spesialspalte for
svensker fra Värmland og Bohuslän som
befinner seg på påsketur i Norge, slik at
disse kan trives og føle seg hjemme.
Tänkvärda ord
Vår
«Modern konst er
som vårt dagliga
bröd; något upptas av
organismen, medan
merparten går rakt
ner i dass!»
(Disponenten Rudolph Blodstrupmoen,
Christiania Mask- &
Svampkontroll ur ett
forhör vid Romerike
Poliskammare, mars
1988.)
Sågverksarbetare
Bertram Nufsefjord
hørde i går göken hos
sin urmakare i Dalänget.
– Sångfågeln som
hoppade ut ur lådan
frisk ock kry vid
ettsnåret, gol en gång,
berätter Bertram upprymd i telefonen i
morse.
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
77 89 69 99
0580 6999
906 25 318
TELEFAKS:
E-POST:
77 89 69 98
[email protected]
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
n e h @ fofo. n o
Journalist
MARTE BOYE HAAKONSEN
23 09 20 38
mbh@ fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
g h k @ fofo.n o
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
Les bladet på
www.fofo.no
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
tappenstrek
Gymsalen på Åmot ungdomsskole er full av madrasser. Birken-deltakerne ankommer, ville i
blikket. I morgen skal vi kjempe oss over fjellet sammen med tusenvis av andre. Vi skal slite
og hate på alt fra Nato-planker til årets nyeste glassfiberski. Og dette gjør vi frivillig! Vi betaler til og med for det. Mine romkamerater snorker, svetter og fiser. Syv-mannsrommet på
rekruttskolen var rene luksussuiten i forhold. Men selve rennet er ikke formålet for alle her.
– Jeg kan ikke gå i år på grunn av en skade, forteller mannen på nabomadrassen.
– Jeg overnatter her bare for å oppleve den gode stemningen! (mbh)
Neste nummer: 2. mai

aktuelt

Transcription

Similar documents

CV Thoresen sjef FPVS

CV - Forsvaret

Forsvarets forum

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

F 11 - 2014

tema: Øvelser og samordning

Forsvarets forum

Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

her&nå

aktuelt - Forsvarets forum

Skribenten

Aktuelt - Forsvarets forum

Akuttmedisinsk

Bacheloroppgave i markedskommunikasjon