Forsvarets forum

Transcription

Forsvarets forum
Tips:
Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040
Annonser og abonnement:
Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030
NR 6 10
JUNI
TETT PÅ
37 timer med forsvarssjefen. SIDE 26
RETURUKE 27
annonse
RETURADRESSE:
Forsvarets responssenter
Bygning 12
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
F • FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI 2010
B BLAD
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
SPORT Militær grottetur SIDE 62
AKTUELT Lønnsom privatisering SIDE 22
annonser
2
JUNI 2010 F
annonse
F JUNI 2010
99
annonse
F JUNI 2010
3
Foto: KIT HOUGHTON/PETER NIXON
Forsiden:
Forsvarssjef
Harald Sunde kjøper pølse på
Bjerkvik – på vei
fra Setermoen til
Harstad.
Foto:
CHRISTIAN
NØRSTEBØ
innhold
■ AKTUELT
22 Lever fortsatt av Forsvaret
26 I hælene til Harald Sunde
■ UTLAND
53 Etter opptøyene i Kirgisistan
■ MENINGER
9 Ledelsen: Harald Sunde
10 Forsvarets mediegruppe:
Harald Høiback
11 Kommentar nå: Aslak Bonde
39 Livet: Henrik Syse
52 Utsyn: Liv Tørres
58 Kronikk: Knut Werner Hagen
«This is London»
■ SPORT OG FRILUFT
62 I den sorte grotte
aktuelt
London under andre verdenskrig var Winston Churchill. «The Battle of Britain.»
En by i brann. Men også historien om nordmenn som ville slåss. 70 år etter hilste
Dronning Elizabeth II på fire av dem under bladet Fs veteranprogram Allied in War. 14
aktuelt
Flower power
Kanonpresist
Soldatenes mann
Øvelsesgranat i hagen. Rødfis som
vinduspynt. I vinter ble den gamle
militærleiren på Skar okkupert. 36
Halvard Heimlund (t.v.) og Willy Jacobsen ved Romerike Tekniske Verksted måler
kanoner med mikrometerpresisjon. 50
– Det er mange småkonger og lokale
høvdinger her, sier tillitsmann
Ole-Kristian Berge. 40
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
teknikk
& viten
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: ARNE FLAATEN
aktuelt
■ KULTUR
66 Militært mangfold
■
6
8
8
10
10
12
13
46
54
56
57
65
66
67
68
70
71
FASTE SPALTER
Bildet
Nyhetsbildet
Kort fortalt
Tall
Fire kjappe: Elisabeth Næss
Klipp
Det skjer i juni
Portrett: Kate Hansen Bundt
Forsvaret og jeg: Kjetil Siem
Holdt! Hvem der?
Miniportrett: Vegard Ellefsen
Treningstipset
Perler fra museet
Språkspalten
Miks
Kryssord
Hodebry
73 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 25. MAI
4
JUNI 2010 F
redaksjonelt
Ny takt, ny tone?
Om du ikkje er glad i soldatar, bør du finne deg eit anna yrke, sa tidlegare forsvarssjef Arne Solli ein gong om befal i Forsvaret.
Soldataksjonen 2009-2010 avslutta med mange festarrangement rundt om i landet
den siste månaden. «Ny takt, ny tone» har vore tema for den aksjonen. Målet har vore å
betre forholdet mellom offiserar og meinige soldatar.
Avtroppande landstillitsvald Steffen Rogstad seier i denne utgåva av F at det enno er mykje å
gripe tak i. Første kvartal i år var det rekordmange personalsaker som vart melde inn til tillitsmannsapparatet. Ifølgje Rogstad er det mange småkongar og lokale høvdingar som følgjer
sine eigne reglar. Det er difor grunn til å setje seg ned og lese rapporten frå Soldataksjonen.
Handlingsplanen for haldningar, etikk og leiarskap i forsvarssektoren er tydeleg på
korleis forsvarsleiinga ynskjer å ha det:
«Gjennom godt lederskap og ved å styrke den kollegiale holdningen til de vernepliktige,
skal vi ha som mål at hver eneste vernepliktig i førstegangstjeneste blir en god ambassadør for Forsvaret. Dagens vernepliktige har klare forventninger om en innholdsrik og
meningsfull tjeneste der de får bruke sine evner og kompetanse til beste for Forsvaret.
Ungdom i dag ønsker og fortjener respekt for den jobben de gjør og
den innsatsen de visere snarere enn hvilken grad de har. Dette er
måten dagens ledere kan nå ut til de vernepliktige. Fornøyde vernepliktige snakker positivt om Forsvaret til venner, kolleger og familie i
og etter endt tjeneste.» Slik står det i punkt 19 i haldningsplanen.
«DET ER
GRUNN TIL
Å SETJE SEG
NED OG LESE
RAPPORTEN
FRÅ SOLDATAKSJONEN»
For nokre år sidan vart eg kontakta på telefon og e-post av mange,
også offiserar, etter at vi hadde hatt ein større artikkel om homofile
sin situasjon i Forsvaret. Det eg hugsar best, er eigentleg at fleire av
dei var opptekne av språkbruken i daglegtala, og at han ikkje berre
råka homofile soldatar. Dei som skreiv eller snakka med meg, påpeika
ofte banning og nedsetjande ord om kjønn som eit problem i
omgangsforma. Det var ein måte å krenkje andre soldatar på.
Eg er overtydd om at situasjonen i mange høve er betre i dag, men det er viktig å finne
årsakene til dei urovekkjande høge tala som Rogstad viser til. Handlingsplanen for haldningar, etikk og leiarskap er berre eitt døme på tiltak dei siste åra for å betre kvardagen i
Forsvaret – for tilsette og dei som vert innkalla til teneste. Respekt for den einskilde har
stått sentralt.
Alle har vi krav på å verte handsama med respekt, med takt og tone. Vi har også eit
ansvar for å bidra til ein god tone der vi arbeider.
Difor bør vi ta signala frå dei tillitsvalde på alvor.
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene.
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk
slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres
til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
MEDLEM AV
European Military
Press Association
F JUNI 2010
5
biletet
I 2010 utfordrar F ti pressefotografar til å velje eitt
bilete – frå 1945 og fram til
i dag – som har betydd noko
for dei og som på ein eller
annan måte handlar om
Forsvaret. Denne gong:
Odd R. Andersen, fotosjef
i Associated Press (AP).
DIFOR VALDE
EG BILETET:
ODD R. ANDERSEN
Fotosjef i Associated Press
(AP), med ansvar for Europa,
Afrika og Midtøsten
Det er biletet frå ein historisk gladdag i Noreg. Eg tykkjer det er eit sterkt bilete.
Det viser resultatet av kampane som blei kjempa under
den andre verdskrigen. Det
minner oss om verdien av
fridom frå okkupasjon og
vold, og om at nokre kampar er verd å kjempe.
Biletet er frå
Scanpix/NTB arkivfoto.
Dei veit ikkje kven som
har teke det.
FRIGJERINGA: Den 13. mai 1945 kom kronprins Olav tilbake til Noreg. I open bil tek han
imot hyllesta frå folket på Rådhusplassen. I forsetet sit livvakten Max Manus.
6
JUNI 2010 F
∞
F JUNI 2010
7
aktuelt
POMP OG PRAKT: Ingvald
Wahl (t.v.) og Inge Steensland legger ned krans ved
det norske monumentet i
Hyde Park. Gastene Pål
Rye Jakobsen (t.v.) og
Henrik Falck Bjånesø
hilser. Fem menige fulgte
fire veteraner i syv
dager. – Jeg har fått utrolig
mye større respekt for det
de gjorde, sier Bjånesø.
Krigsreisen
14
JUNI 2010 F
Maybe it’s because I’m a Londoner
That I think of her wherever I go
(Bud Flanagan)
Krigsseileren Ingvald Wahl lener
seg mot stokken sin. Foten ødela han
under andre verdenskrig. Båten han var
på, ble torpedert i Atlanterhavet. Wahl
klamret seg fast til en planke – og overlevde.
– Jeg brakk lårhalsen i vinter. Jeg falt
på isen. Da kom den gamle torpedoskaden tilbake, sier 90-åringen.
Synge kan han imidlertid fortsatt.
Ingvald Wahl er i London. Der er også
Wilhelm Mohr, Inge Steensland og
Joachim Rønneberg. Tre har krigskorset. Som del av veteranprosjektet
«Allied in War» har Forsvarets forum
sendt dem tilbake i tid – til
Storbritannia og andre verdenskrig.
På programmet: fire museer, tre kran-
senedleggelser, en rekke offisielle
middager, to gardeoppvisninger, en
militær tattoo og et dronningmøte. I
tillegg: syv dager med historier – noen
på liv og død, andre av den mer trivielle sorten. Med på reisen er to koner og
en kjæreste – og fem vernepliktige
inne til førstegangstjeneste.
Veteranene skal fortelle – soldatene
skal lære. Om Winston Churchill.
«The Battle of Britain». D-dagen.
SE
LYDBILDESERIE PÅ
WWW.
FOFO.NO
London i brann. Norsk regjering og
kongehus i eksil. Venner for livet og
venner som forsvant. Og tusenvis av
nordmenn som ville slåss.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
∞
∞
∞
∞
Kjærligheten til et Spitfire-fly. Invasjonen
i Normandie om bord i et britisk krigsskip.
Flyalarm i London. Og marerittene som
alltid kommer tilbake.
F JUNI 2010
15
∞
∞
∞
∞
VETERANER I LONDON
aktuelt
Wilhelm Mohr (92)
Inge Steensland (87)
■ Fra: Bergen
■ Under krigen: Jagerflypilot/skvadronssjef
■ Etter krigen: Generalløytnant, sjef for
Flyvåpenet
■ Fra: Stavanger
■ Under krigen: Den britiske marinen,
del av Kompani Linge
■ Etter krigen: Skipsmegler
Ja, det går an å elske et fly. Bare spør Wilhelm Mohr.
– Se på de vingene, sier Wilhelm Mohr,
og letter nesten selv der han peker og gestikulerer med armene. Han er rett og slett gira. 92-åringen har klatret opp en gardintrapp på krigsmuseet i Duxford, nordvest
for London. Bak seg har han et Spitfire-fly
fra andre verdenskrig.
– Det er det vakreste flyet du kan tenke
deg. Se på den kroppen, da, sier Mohr.
Han forteller om forberedelsene før avreise. Den siste samtalen med mekanikeren. Testen av elektronikken. Følelsen av å ha alle
flyene på rekke – klare til å dra.
– Ja, selv lukten er vidunderlig. Den herlige blandingen av
olje og bensin – den fester seg i
neseborene, forteller Mohr.
– Vi pleide å si «press the
tits» når vi skulle trykke på de
to knappene foran i flyet som
vi brukte til å starte flyet. Hehe.
De som kan litt engelsk skjønner at det var litt morsomt.
16
JUNI 2010 F
Thomas Walarnet Horgen (se bildet) et
Spitfire-fly i miniatyr – laget av en marmeladeboks, en tennplugg og litt lim.
– Han har mange sånne hjemme, sier
Platou.
Tre ganger møtte han Winston Churchill.
En gang under krigen, to ganger etterpå.
– Han kom for å møte styrkene. Vi hadde
kanskje forventet en lang politisk tale, men
Churchill tok hver og en i hånda. Så sa
han: «You all have a job to do, I guess I
have one too.»
Mohr humrer. Han hadde sans for
Churchill. Han forteller om da den britiske statsministeren ble tilbudt en sigar – men tok opp en av sine egne i stedet. Etter krigen var Mohr adjutant hos
kong Haakon. Churchill kom for å gi
medaljer til Rønneberg og de andre
motstandsmennene fra
Tungtvannsaksjonen. Churchill snudde seg mot konene deres, så
tilbake til mennene og sa:
«You’ve got yourselves good looking
wives.»
– De andre i Kompani Linge kalte meg
bare «Baby», sier han.
9. april 1940 sto han på verandaen hjemme
i Stavanger og så tyske bombefly angripe havna. Da var han 16 år gammel. Året etter rømte
han og tre andre unge menn over Nordsjøen i
en motorbåt. I London ble han først rekruttert til Kompani Linge, men var
så ung at han måtte ha spesialtillatelse for å få lov til å være
med. Så vervet han seg til den
britiske marinen.
86-åringen blir liten foran det
enorme operasjonskartet i
Southwick House. Vi er like
utenfor Portsmouth, helt sør i
Storbritannia. Kartet dekker en
hel vegg. Her planla Dwight
Eisenhower D-dagen. To ansatte
hos en leketøysfabrikant fikk
vinteren 1944 ordre om å lage
kart over hele Europa. Så ble de
låst inne i det som den gang var
den britiske sjøkrigsskolen.
Oppdraget var å henge opp den delen som
viste sørkysten av England og nordkysten av
Frankrike. Tyskerne skulle ikke vite hvor de
allierte hadde tenkt å angripe. Syv måneder
senere – etter selve D-dagen – ble de sluppet
fri.
– Det er rart å være her, sier Steensland.
– Jeg var på krigsskipet HMS Brissinden
under invasjonen i Normandie. Vi dro ut fra
Devonport i Plymouth. Jeg husker at det var
dårlig vær.
Steensland forteller menig Henrik Falck
Bjånesø om D-dagen (se bildet). Fra
Plymouth dro de til møtepunktet midt i den engelske kanal.
Så måtte de snu. 24 timer senere prøvde de på nytt. Det var
mye som skulle klaffe.
Operasjonen telte 250 krigsskip og 4000 landgangsbåter.
– Dit dro vi, sier Steensland,
og peker på Omaha Beach.
På veggen henger et brev signert Eisenhower. Det begynner
slik: «You are about to embark
upon the Great Crusade.»
– Det brevet fikk jeg også.
– Visste dere hvor stor operasjonen ville være?
– Jaja. Absolutt.
∞
∞
∞
∞
Wilhelm Mohr var bare 24 år
gammel da han ble sjef for 332-
skvadronen i North Weald, litt øst for
Duxford. Skvadronen fløy over den engelske
kanal og store deler av Europa. Mohr deltok
selv på 40 offensive raid, og skvadronen bidro med luftstøtte under invasjonen i
Normandie. På museet ved den gamle flystripa finner han et bilde av seg selv. Og får
en liten overraskelse.
– Den her har jo jeg laget, sier Mohr, og viser kjæresten Fanny Platou og menig
Inge Steensland var bare 17 år da han flyktet til Storbritannia for å slåss.
F JUNI 2010
17
∞
∞
∞
∞
VETERANER I LONDON
Joachim Rønneberg (90)
Ingvald Wahl (90)
■ Fra: Ålesund
■ Under krigen: Del av Kompani Linge
■ Etter krigen: Programsekretær i NRK
■ Fra: Hammerfest
■ Under krigen: Krigsseiler
■ Etter krigen: Fangstleder i Barentshavet
Joachim Rønneberg satt ved Themsen da freden kom i 1945.
Ingvald Wahl har vært veldig plaget av mareritt.
– Hvor er han fra «Heroes of Telemark»?
– De første årene var et helvete, forteller
Vi er på restaurant. Servitøren spør – litt diskret. Krigsinteresserte briter glemmer ikke
sprengningen av tungtvannsanlegget på
Vemork, det som av mange har blitt beskrevet
som «kanskje den viktigste og mest vellykkede sabotasjeaksjonen under hele andre verdenskrig». Vi nikker bort mot han som mest
av alt ligner på Clint Eastwood: Joachim
Rønneberg.
– Hvem da?
Spør en annen servitør.
– Du vet, han som Kirk Douglas spiller i den
filmen de viser på TV hver jul, sier den første
servitøren.
JUNI 2010 F
i brann. Rønneberg forteller om de mange tusen som søkte tilflukt i undergrunnstunnelene. Det gjorde inntrykk.
– Men flyalarmer og bombeangrep ble en
del av folks hverdag, det også, sier Rønneberg.
– Livet gikk videre. Vi kunne være på kino
og plutselig gikk skjermen i svart. Vi fikk beskjed om at det kom bombeangrep, og så var
det bare å vente.
– Dere søkte ikke tilflukt?
– Nei, vi bare ventet. Det var det samme på
restaurantene. Orkesteret spilte en fanfare
og fortalte gjestene at nå gikk flyalarmen.
Så ventet vi.
Joachim Rønneberg skal legge en krans foran
SOE-monumentet midt i London (se bildet).
Menig Robin James Hansen Kjernet holder
kransen. En egen plate handler om
Tungtvannsaksjonen. Rønneberg forteller om
betydningen av norsk motstandsarbeid.
– Vi ville noe, vi ville delta i krigen. Andre
skulle ikke kjempe for oss.
Han ledet operasjon Gunnerside, en av to
avdelinger som gjennomførte Tungtvannsaksjonen.
– Det var først etter at den første atombomben falt i august 1945 at vi skjønte hva vi hadde vært med på, sier han.
Monumentet står ved Themsen, på
den andre siden av parlamentet. Her
var også Rønneberg i maidagene i
1945, da Norge ble fritt. Det var sent
på kvelden, like før midnatt. Han
beskriver det som «en fantastisk fin
vårkveld». Rønneberg satt ved elva
og hørte på jubelen i byen. De feiret
freden. London var svart, men
plutselig så han konturene av det
britiske flagget som vaiet over
parlamentsbygningen.
– Tankene mine gikk til de millioner bønnene som hadde gått om at
vi måtte vinne det siste slaget. Nå
hadde vi vunnet.
han.
90-åringen snakker om tiden etter 1945.
Om hvordan det var å leve med minnene fra
andre verdenskrig.
– Jeg var veldig opptatt av at ingen skulle
merke noe – jeg ville være et normalt menneske. Men jeg lurte aldri min mor. Nei,
Ingvald gutten min, krigen har ødelagt deg
helt, sa hun. Jeg kjenner deg ikke igjen.
Wahl var bare 14 år da han dro ut til sjøs.
Fem år senere brøt krigen ut. Han fraktet forsyninger – først over Atlanterhavet,
så til Murmansk. Han forteller om
det gode forholdet til britene, om
hvor avhengige de var av forsyningene. Flere ganger opplevde
han at båter han mønstret av, ble
torpedert. I mars 1942 var han ikke
like heldig. To torpedoer traff og
skuta sank på to minutter. Wahl og
to andre nordmenn fikk tak i en
planke og klamret seg fast til den.
– Vi kunne høre skipskamerater
rope om hjelp. De gikk under – en
etter en. Vi kunne ikke hjelpe dem.
Det var iskaldt. Vi var hardt skadet
alle tre. Jeg hadde knust venstre fotblad, sprukket en ryggvirvel og hele den venstre siden var lam.
Noen av mannskapene hadde kommet seg
over i en livbåt. De plukket til slutt opp de tre
på planken.
– Det var flaks, sier han.
Ingvald Wahl står ved Themsen sammen
med menig Eirik Kaasen Rivedal og Liv
Rønneberg, kona til Joachim (se bildet). Wahl
har mange minner fra krigen og han var ofte i
Storbritannia. Han forteller om store påkjenninger. For mange av krigsseilerne ble de for
store. Wahl kjenner flere som ble sinnssyke.
– For å være ærlig så var det noen ganger jeg
lurte på om jeg hadde forstanden i behold
selv.
Det tok mange år før han klarte å prate om
krigen.
– Da barna mine ble voksne, bebreidet de
meg for at jeg ikke hadde gjort det, men jeg sa
at det var en umulighet. De ville ikke ha forstått.
– Jeg har vært veldig plaget av mareritt, sier
han.
– Hun (Ellinor, kona) var veldig flink til å
dekke over. Vi innrettet oss slik at barna lå
langt unna soverommet mitt.
– Har du fortsatt mareritt?
– Ja, det var en natt for to–tre
uker siden. Hvis jeg leser om folk
fra krigen – eller hører om folk
jeg en gang kjente – hender det at
marerittene kommer tilbake.
– Du fikk aldri hjelp?
– Under krigen var det en umulighet. Etter krigen – ja, jeg har
fått en gammeldags oppdragelse,
men den innebar at uansett hvor
galt det måtte være, så måtte jeg
klare meg selv, sier han.
– Jaja. Nå snakker vi ikke mer
om krigen.
∞
∞
∞
∞
I mars 1941 flyktet Rønneberg
fra Ålesund. Da hadde han fått
nok av tysk okkupasjon. I den
engelske hovedstaden ble sunnmøringen del av Kompani Linge.
Noen måneder senere var
London krigssone.
– Jeg husker det godt. Jeg hadde
permisjon den dagen bombingen
startet. Flyalarmen ble slått av
klokken ti om kvelden. Klokka
seks neste morgen var den tilbake, forteller han.
Det var starten på «The Battle
of Britain», og London by ble satt
18
aktuelt
F JUNI 2010
19
annonse
∞
∞
∞
∞
VETERANER I LONDON
Fakta
■ Forsvarets forums
veteranprogram 2010,
«Allied in War».
■ Fire veteraner: Wilhelm
Mohr, Joachim Rønneberg,
Inge Steensland og Ingvald Wahl.
■ Fem vernepliktige: Eirik
Kaasen Rivedal (Bardufoss), Robin James Hansen
Kjernet (Skjold), Henrik
Falck Bjånesø (Haakonsvern), Pål Rye Jakobsen
(KV Ålesund) og Thomas
Walarnet Horgen (Mågerø).
■ Fem historikere: Professor Guri Hjeltnes, kommandørkaptein Hans Christian
Kjelstrup, museumsdirektør Arnfinn Moland, forfatter Cato Guhnfeldt og professor Eric Grove.
OM KRIGEN: Grete
Faremo avsluttet veteransymposiumet i den nesten
600 år gamle salen på
Windsor slott.
Historieleksjonen
– Vi marinefolk sier ofte
at det var slaget i Narvik
som reddet Storbritannia.
Som del av veteranprogrammet inviterte
Forsvarets forum til veteransymposium i
ærverdige Vicar’s Hall på Windsor slott. På
timeplanen: forsvarssjef Harald Sunde, forsvarsminister Grete Faremo, fire veteraner
og fem historikere. Symposiet ble ledet av
professor Bernt Hagtvet. Det ga litt av en
historieleksjon.
20
JUNI 2010 F
Under krigen etablerte det norske kongehus og regjering base i London.
– Vi nordmenn vil alltid være takknemlige for den støtten vi fikk fra Storbritannia,
sier forsvarsminister Grete Faremo.
– Norske soldater kjempet sammen med
britiske soldater – for de samme verdiene:
verdighet og frihet. Det er verdier som er
like relevante den dag i dag, sier hun.
– Derfor må vi fortsette å fortelle om det
som skjedde under andre verdenskrig. Og vi
må fortelle det til ungdommen. Derfor er
anledninger som denne så utrolig viktige.
Dronningmøtet. De fire norske veteranene fikk hilse på dronning Elizabeth II.
– Jeg fortalte at jeg var i bryllupet hennes.
Var du virkelig det? Det er jo så lenge
siden, svarte dronningen, sier Wilhelm
Mohr (se bildet), som var adjutant for
kong Haakon og som derfor var til stede
i bryllupet i 1953.
Veteranene fikk hver sin gave fra dronningen – en brevåpner som var en miniatyr av
en mer enn 350 år gammel sabel. Møtet
fant sted etter den siste forestillingen av
Windsor Castle Royal Tattoo.
De fire veteranene ble presentert på
storskjerm under programmet hvor Hans
Majestet Kongens Garde var eneste utenlandske avdeling som deltok.
Foto: KIT HOUGHTON/PETER NIXON
Det sier Eric Grove, som er britisk
professor i marinehistorie.
– Det virker kanskje som om vi ga fra oss
Narvik. De allierte styrkene trakk seg da de
egentlig hadde vunnet. Men de tapene
som den tyske marinen ble påført – og da
tenker jeg spesielt på de ti krigsskipene
som ble senket utenfor
Narvik – førte til at da
Hitler skulle vurdere om
invasjonen av Storbritannia skulle finne sted
til sjøs eller i lufta, så hadde han ikke noe valg. Den
tyske marinen var rett og
slett for dårlig, forteller Grove (bildet).
– Etter kampene i Narvik kalte tyskerne
sin egen marine bare cruiseskvadronen.
Grove forteller om det gode samarbeidet
mellom Norge og Storbritannia. Om hvordan Norge etter hvert fungerte som en
strategisk svamp – en bekymret Hitler
sendte flere hundre tusen soldater dit.
– Tenk hva de soldatene kunne gjort
andre steder, sier han.
Og så var det handelsflåten, da.
– Det var en «mega asset» for oss at vi
fikk lov til å bruke den norske handelsflåten, sier Grove.
– 40 prosent av all oljen som kom til
Storbritannia under andre verdenskrig
kom med norske fartøy.
Se også forsvarssjef Harald Sundes
kommentar om veteraner og veteranprogrammet på side 9 og Knut Werner
Hagens kronikk om Hæren under andre
verdenskrig på side 58-59.
F JUNI 2010
21
Prosjekt Bortsetting
■ Ble drevet fram av ideen om at det jobbes mer effektivt i en spesialisert
privat bedrift enn i den offentlige sektor. Resultatet skulle bli totaløkonomisk fordelaktig for Forsvaret.
■ Flere tjenester ble planlagt satt ut til private, men med nye politiske
koster i Forsvarsdepartementet ble programmet avbrutt. Verken kjøretøyvedlikeholdet eller fasevedlikeholdet på F-16 var «outsourcet» da stoppordren kom tidlig i 2006.
Forsvaret kvittet seg i «Prosjekt
Bortsetting» med flere avdelinger for
fem år siden. De som ble med på «outsourcingen», tok en sjanse og startet
for seg selv. Det har de så langt ikke
angret på. Bedrifter F har snakket
med, går så det suser.
22
JUNI 2010 F
SYDAME:
Målfrid Elverum
ved symaskinen
i Fagsøm.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
Ryggsekk-omsorg. I Fagsøm A/S mener de at privatiseringen av vedlikeholdet har vært vellykket, fordi utstyret nå vedlikeholdes bedre og dermed
varer lengre. For eksempel har bedriften lagd en jernpropp som settes inn
nederst i ryggsekkmeisen for å motvirke slitasje som følge av at mange
sekker blir dratt bortover marka.
Forsterkningen fører til økt levetid, i
snitt varer en ryggsekk til 1200 kroner
i fem-seks år.
Kolberg og Elverum er enige om
hvor slitasjen på utstyret er hardest:
– Utvilsomt på GSV. På Bardufoss
virker de å være snillest med utstyret,
sier Kolberg.
– Og glidelåser er det som ødelegges
mest, fastslår Elverum.
Fagsøm-lederne ser et gigantisk sivilt marked, men har så langt ikke
brukt store ressurser på det. Derimot
har de mange spesialoppdrag for
Forsvaret. Som å lage trekk for lagring
av stridsvogner, brannsikre setetrekk
for helikoptre og mapper til å henge
inne i kjøretøyer.
Vil vinne anbud. – Av de fem som forlot den militære arbeidsplassen, valgte to å gå inn i den nyetablerte bedriften. Vi fikk beskjed om at arbeidsplassene våre var i fare. Med i alt 23 år i
Forsvaret kunne jeg nok konkurrert
meg til en annen stilling, men jeg så
muligheten til å realisere en gammel
drøm om egen bedrift. Og jeg har ikke
angret, sier Odd Arne Jacobsen, som er
daglig leder i Fagsøm.
∞
LAKENSTRYK: Vaskeriarbeider Rigmor Svendsen
ved den såkalte rullegata i Sørreisa.
Med arbeidskontraktene ble det ingen sluttpakke for Fagsøm-gründeren. I
år vil omsetningen passere fire millioner kroner. De militære oppdragen utgjør 80 prosent.
Etter fem år skal denne type arbeid
nå ut på anbud, og den lille Bardu-bedriften er slett ikke alene på markedet.
– Men det er ikke så mange som har
kompetanse på militært utstyr, det
brukes mye tøffere enn sivilt fritidsutstyr. Vi har også mange oppdrag fra
Østlandet, selv om Flo beholdt sitt salmakeri på Nordkisa. Og haler vi i land
en ny avtale med Forsvaret, blir det
nybygg for bedriften vår, påstår
Jacobsen.
∞
∞
∞
God økonomi. Pensjonert major KjellPetter Kolberg jobber deltid og har
spesialisert seg på ryggsekkreparasjoner. Sammen med tidligere Flo-ansatt
Målfrid Elverum skryter de av arbeidsplassen, Fagsøm A/S. Bedriften ble etablert da Forsvaret kvittet seg med salmakeriet på Elverumskrysset i Bardu
for fem år siden:
– Et fantastisk miljø og allsidig
arbeid, sier de.
– Våre regnskaper viser at mengden
utstyr som repareres, har økt. Det er
god økonomi, sier salgsleder i Fagsøm
på Setermoen, Bernt Lamøy. Da bedriften ble etablert, fulgte oppdragene
for to personer i tre år. Maskinparken
fikk bedriften overta til takst.
– Det viktigste med «Prosjekt
Bortsetting» var å ta for seg aktuelle
Lønnsømt?
Foto: TORBJØRN LØVLAND
Jobben til
Målfrid Elverum
ble ikke
nødvendigvis
billigere
i privat regi.
områder og gjennom en metodisk
prosess få vurdert om det var lønnsomt å fortsatt beholde virksomheten
eller sette den ut. Det var svært viktig
å kunne synliggjøre hva som var mest
totaløkonomisk lønnsomt for
Forsvaret. Vi fikk jo aldri gjennomført
hele prosjektet, som hadde vært jobbet med i fire år. Om tjenestene ble
billigere for Forsvaret i privat regi, vet
vi ikke, for innføringen av husleie og
horisontal samhandel gjør en
sammenlikning svært vanskelig. Men
jeg har ingen grunn til å tvile på at de
valg som ble gjort, var gode ut fra de
analyser som lå bak, sier daværende
prosjektleder Stig Olav Hauge.
F JUNI 2010
23
∞
∞
∞
∞
I denne spalten slipper vi til skribenter som jobber i Forsvaret eller
har forsvarsbakgrunn. Noen skriver med pseudonym, noen uten.
Denne gang: Spørringsagenten.
PRIVATISERT
petit
Flyttemelding
Et mobilt forsvar har alltid hatt vital
betydning. Troppene må forflyttes, flankene beskyttes, en må ikke bli offer for verken bakholdsangrep eller knipetangsmanøvre fra fienden.
Men gjelder dette også kontorpersonell?
Samtidig som det selges unna overflødige militærleirer, befalsboliger og annet forefallende,
skal en del kontorstaber fremdeles ha plass i
hovedstaden.
Jeg tror det må være del av en større ondskapsfull plan at personalet reduseres til brikker i et
brettspill og flyttes frem, tilbake og rundt omkring
i Stor-Oslo. Når en stab forflyttes fra bygning A til
B, flytter likevel andre inn i bygning A for en
stund. Deretter må de igjen flytte til bygning D,
for å gi plass til noen andre som også skal flyttes
på og siden skal til bygning C. Det er ikke bare fienden som kan forvirres av dette, hvem det til enhver tid måtte være. Bakholdsangrepene kommer innenfra, fra alle kanter.
aktuelt
SIVILISERT: Mekanikerne Stein Roar Kjesbu og Arne Kihl (til høyre) på Ritek A/S har begge militær verkstedbakgrunn. Foto: PRIVAT
∞
JUNI 2010 F
torer som husleie, avskrivninger og
arbeidsgiveravgift ikke var med da
det militære vaskeriet var en nullbedrift.
– Vi kunne nok omstilt vaskeriet
og beholdt det i militær regi, mener
Strand.
Har vokst. Rinnleiret tekniske verksted var pilotprosjekt da driften ble
privatisert i 2003. Nå er det flere som
skrur enn for sju år siden, selv om
den militære oppdragsmengden har
sunket til 30 prosent av totalen.
– Vi var sju ansatte som valgte å ta
over verkstedet og starte Ritek AS,
forteller Harald Hemb. Etter 17 år
som mekaniker og verksmester i
Forsvaret måtte han og flere andre si
fra seg retten til sluttpakker da
Forsvaret inngikk avtaler om arbeidsoppdrag i tre år.
PS!
■ Ritek omsetter
i år for rundt
25 millioner kroner.
– Takket være flere sivile oppdrag er
arbeidsmengden økt betraktelig og vi
har økt fra 12 til 25 ansatte, sier Hemb,
som likevel vegrer seg for å kalle det
en suksesshistorie:
– Vi bør nok vente 10-15 år. Men så
langt ser det lyst ut, selv om jeg tror
den militære oppdragsmengden blir
mindre i fortsettelsen, sier han. Ritek
vant nylig et anbud for Bjerkvik tekniske verksted. I tillegg er tungtransporten, forsikringsbransjen og industrien viktige kunder.
– Jeg har ikke angret på at jeg ble
med på dette. Vi var den første såkalte
«outsourcingen» og gikk opp en sti
ingen andre hadde gått før, sier Hemb.
Ritek kjøpte verkstedbygget av
Levanger kommune, som hadde forkjøpsrett og overtok hele leiren.
Verktøy ble også overtatt etter en verditakst.
Ikke sikre tall. Også langtransporten,
sanitetsforsyninger og administrative
kjøretøyer ble privatisert. I ettertid
har Forsvaret ikke satt noen diagnose
på Prosjekt Bortsetting. Men det ble i
ettertid gjort en evaluering på de kriterier og parametere som lå til grunn.
Og oberstløytnant Hans Blundell i Flo
forsyning sier at hovedkonklusjonen
var positiv, men at noen ting kunne
vært gjort bedre, blant annet en profesjonell bestillerorganisasjon for å vite
hva man skal ha, samt oppfølging og
kvalitetssikring. Dette ble bare delvis
gjennomført.
– Jeg tror ikke vi med 100 prosent
sikkerhet kan si at det som skjedde
var totaløkonomisk fordelaktig for
Forsvaret. Til det har vi for vagt tallgrunnlag, fastslår Blundell.
Mens det graves og kables og ryddes og flyttes,
og Akershus festning ser verre ut enn under
krigen, ja nettopp DEN krigen, tutler turistene
usikkert utenom gjerder, gravemaskiner og antikke brosteinshauger som venter på relokering.
Lykkelig uvitende om den rastløse nomadetilværelsen som utspiller seg rundt i området.
Sivile tjenesteleverandører, så vel som interne
samarbeidspartnere spør seg hvor de får tak i
folk. Om vedkommende de skal ha tak ikke har
byttet grad, blitt omorganisert eller har sluttet, så
er det stor sjanse for at han eller hun har flyttet.
Rokert, rett og slett. Slik gjør man seg usynlig for
venner så vel som fiender. Og hvis ingen finner
dem, får de vel mindre å gjøre? Her er det straks
mulig å gjøre et nedtrekk i stillingshjemler, noe
som vil frigjøre mer plass. Så kan en flytte videre
på de restene av staben som blir igjen. De eneste
som får mer å gjøre, er Forsvarsbygg. Dem får
man heller ikke tak i. Hvor
holder de til igjen? Er de
ikke på kontoret, er
de vel garantert
å finne i eplehagen sin,
eller
hva?
Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN
24
Mer effektiv vask. Det militære vaskeriet i Sørreisa fikk ny giv som sivil
bedrift. De gikk fra 30 årsverk til 18
årsverk.
– Mengden oppdrag fra Forsvaret
har økt siden vi tok over i 2005. I fjor
vasket vi 410 tonn tøy, forteller daglig leder Tor O. Jensen i Sørreisa Vask
og Søm A/S. Bare en håndfull av de
tidligere forsvarsansatte er i jobb i
dag. De som gikk inn som eiere, fikk
ikke avgangspakke, men en oppdragsportefølje. I tillegg til å oppfylle kalkylene, har de også klart å senke prisene.
– Tjenesten er minst like god som
da de var en militær avdeling. Men
vasken har blitt dyrere for avdelingene, sier oberstløytnant Steinar
Strand. Flo forsyningsenhets avdelingssjef i Midt-Troms kan ikke tallfeste kostnadsøkningene, fordi fak-
Det som betyr uro for enkelte, betyr euro til
innleide arbeidsfolk fra kontinentet. Forandring
fryder, og når de skal i gang med å røske bort
gammel linoleum og fjerne kråslige gipsvegger, er
det jo greit å få klar bane for kontorrottene. Så
mens noen blir husvill, er Forsvarsbygg og deres
medsammensvorne aldri rådville. Vegger rives
ned, andre settes opp. «Hamrene hamrer, og
sleggene slår», som det heter i sangen.
Husville «papirtigre» må selvsagt kvitte seg med
gammelt tankegods de har samlet i permer og
hengemapper, og en slags loftsrydding kommer ut av det. Så trenger de mindre plass
neste sted de kommer. Kanskje de til og
med kan klare seg uten eget kontor? Eller
fast kontorplass til
og med?
Noen er effektive, andre mer
motstrebende til å
kaste
på dynga. Men det papirløse kontor blir ikke innført dette år – heller. Det ryktes at enkelte ikke
får åpnet pappeskene før de skal videre til andre
lokaler. «Living in a box» blir gjennomgangsmelodien.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F JUNI 2010
25
aktuelt
Sunde
hele tida
Etter 17 timer på jobb spør vi Harald
Sunde om han er sliten.
– Sliten? Jeg har da ikke båret stein?
På kjøkkenet i en enebolig på Jessheim slukkes lyset. Noen sekunder senere kommer general Harald Sunde ut på trappa – feltjakka er i
den ene hånda, dokumentmappa i den andre.
Sjåføren står i rett. Bilen er nyvasket. Månen og
sola har så vidt rukket å bytte plass, men det
plager neppe forsvarssjefen. Dette gjør han
hver dag. Klokka er halv syv. Han setter seg på
den faste plassen sin. Det lukter fersk kaffe.
Foran ham henger markørpenner og notatblokker, og dokumentmappa er fylt med lesestoff.
Ti over syv kjører Skodaen gjennom porten til
ledelsesbygget. På kontoret venter Team
Sunde: to militærassistenter, en adjutant og en
sekretær. Sunde får en ny kaffe og dagens aviser. På pulten står en skål med Twist. Så går det
i ett.
07.15: Brif med egen stab.
07.30: Brif med sjefen for Forsvarsstaben.
07.45: Møte med Forsvarets ledelse.
08.15: Videomøte med generalinspektørene.
Alt er gradert, og F må på gangen.
26
JUNI 2010 F
I ledelsesbygget venter pressen. Ny instruks
deles ut. FOST – Forsvarets sikkerhetstjeneste –
blir til FSA – Forsvarets sikkerhetsavdeling –
og forsvarsminister Grete Faremo og Sunde må
svare så godt de kan.
– Dette er nesten som å være hos tannlegen,
sier Sunde, og reiser seg fra den røde, dype
stolen.
– Kanskje de finner en verkebyll snart.
Han ler og ber om å få litt vann. To intervjuer
er unnagjort. Tre gjenstår. Nå skal TV2 filme
ham. Han fester en mikrofon på uniformen.
Det er dagen etter Gordon Browns mikrofonfadese. Militærassistentene fleiper med at nå
må han passe seg så han ikke «tar en Brown».
Sunde ler. Så er det alvor. Sunde sier det er en
misforståelse at sikkerhetsarbeidet i Forsvaret
har blitt fremstilt som om det er hemmelig.
Det skal det ikke være. Han snakker om at
reglene ikke har vært klare nok og mener at
Forsvaret er nødt til å være en aktør i den
elektroniske verden.
– Vi må erobre cyber-domenet, sier han.
∞
∞
– En helt vanlig dag på jobben, sier Sunde.
Utenfor kontoret henger tidligere forsvarssjefer på veggen. Øverst til venstre er kronprins
Olav, nederst til høyre er Sverre Diesen. En dag
skal også Harald Sunde være her, men han har
mye han skal gjøre før han blir veggpryd. Han
er fortsatt bare på første året som forsvarssjef.
Adjutant Lars William Lilleby viser frem avtaleboka til Sunde. Den ligner et lappeteppe.
– Lars er min høyre hånd, sier Sunde.
– Og Ellen (Kolloen, sekretær) er min venstre.
– Og jeg er kakepynten, sier militærassistent
Jostein Grønflaten.
– Haha. Ta et bilde av meg og kakepynten,
sier Sunde til fotografen.
MORGENKAFFE: Hver
morgen hentes Harald
Sunde på Jessheim.
Sjåføren fyller på med
fersk kaffe. Bilturen inn
til Akershus festning
bruker han til å jobbe.
F JUNI 2010
27
∞
∞
∞
∞
aktuelt
SUNDE I HUNDRE
PÅ VEI NED: Sunde starter dagen med fire brifer. Til høyre, adjutant Lars William Lilleby. Så er det pressekonferanse og TV2 skal gjøre opptak.
∞
NRK Dagsrevyen spør om noe helt
annet – om informasjon om etterretningstjenesten som er tilgjengelig
gjennom et NAV-register. Sunde sier
at det er uheldig. NRK-journalisten vil
ha ham til å kalle det et sikkerhetsbrudd. Det gjør ikke Sunde.
Klokka har for lengst passert tolv.
Forsvarssjefen tar trappene de fire
etasjene ned til kantina. Han kjøper
et rundstykke med brunost. Og et
glass melk.
– Brunost er noe av det aller beste
jeg vet, sier han, og forteller om USA.
Om den gang han var like tynn og
godt trent som han er på et bilde han
har på kontoret. Da kunne han også
spise mer. Han var i Fort Ruckerdalei
Alabama, Forsvaret utdanner helikopterpiloter der. Inne i leiren var
det en barbecuerestaurant som delte
ut pris til den som spiste mest.
Sunde vant.
Kosten virker å være en litt annen nå.
– «An apple a day, keeps the doctor
away», sier Sunde, og tar et eple fra
fruktkurven utenfor kontoret sitt.
Lunsjpausen var kort.
– Tid er kostbart, sier Sunde.
– Jeg har ingen tid å miste. Jeg har
hele tiden nye ting jeg må gjøre.
Nå skal han i nye møter. Først er
det fast ukentlig møte med departementsråden. Så et videomøte med
Brüssel. Også disse møtene er graderte, og F må på gangen. En marineoffiser spør hvem vi er. Sunde forklarer.
– Jeg gleder meg til å se deg i pysjamas i F, sier marineoffiseren til
Sunde.
– I Hæren kalles det festantrekk,
kontrer forsvarssjefen.
– Jeg var i Gohrmach før vi begynte
å operere der. Og jeg har vært der
etterpå. Kontrastene er enorme.
– Du var også en av de første norske offiserene som reiste til Meymaneh?
– Ja, det er det samme der. Det skjer
så mye. I Meymaneh bygges det nye
veier og hus. Landet utvikler seg hele
tiden – og de norske styrkene bidrar
til denne utviklingen ved å skape sikkerhet for afghanerne.
Festantrekk hadde han i alle fall på
seg da han skulle åpne det nordiske
kadettstevnet på Krigsskolen i 1978.
Fallskjermjegeren Harald Sunde
skulle holde prologen. Hvorfor ikke
komme fra oven, tenkte den unge
kadetten, og landet i fallskjerm og
mørk uniform. I reneste James Bondstil, har det siden blitt sagt.
– Er du fan av James Bond?
– Nei. James Bond er film. Det vi
jobber med hver dag, er realiteter.
På kontoret har han brettet ut en
duk som også er et kart over
Gohrmach-provinsen i Afghanistan.
Twistskålen står oppå kartet. Sunde
forteller at han hele tiden har tankene
sine hos soldatene i Afghanistan og
det krevende oppdraget de er satt til å
gjøre.
Egentlig skulle han bli geolog. Harald
Sunde gikk naturfaglinje i
Lillehammer – og så for seg et langt
liv med feltarbeid med bergarter og
mineraler.
– Jeg skulle inn til førstegangstjeneste og tenkte: Jaja, jeg kan jo ta befalsskole. Det er bare to år. Da får jeg lederutdanning. Og jeg kan lære mest
mulig om kart og kompass før jeg skal
bli geolog.
To år senere var Harald Sunde usikker. Skulle han bli militær i stedet?
Han tok et friår – og reiste jorda rundt.
Han jobbet på båter, sammen med en
kamerat, og reiste via USA til Japan og
tilbake til Europa igjen – gjennom
Midtøsten.
– Vi lærte mye. Blant annet om å
klare seg på det mest primitive. Vi sto
AFGHANSK TWIST: Sjokoladen starter på pulten. I løpet av dagen flyttes den over på bordet. Halv ti på kvelden lander Sunde på Bardufoss.
ofte uten billett – eller overnatting.
Vi sov på tepper på gulv eller på enkle herberger. Det var spennende.
Da han kom hjem, hadde han bestemt seg. Hobbygeolog er han imidlertid fortsatt. Han forteller om formasjoner og overflater. Og om verdien i å kunne lese terrenget.
– Det handler om å forstå.
– Har du steinsamling?
– Nei. Jeg hadde, men jeg fant ut at
det ikke er noe man kan dra med seg
når man skal flytte.
19 ganger har han flyttet. 16 ganger
med fullt flyttelass.
– Det er strevsomt, sier han.
Han er egentlig hedmarking, fra
Ringsaker ved Mjøsa, men i 1991 flyttet han til Jessheim. Det var praktisk
den gang – Gardermoen var like ved,
Oslo en kort kjøretur unna. Og kort
vei til Hærens jegerskole på Trandum,
hvor Sunde ble sjef i 1992. Men også
etter at han slo rot på Jessheim har
Sunde vært på flyttefot. Tre ganger
har han flyttet derfra, to ganger har
han pendlet. Til sommeren skal han
flytte på nytt. Forsvarssjefen har boplikt på Akershus festning.
– Det er prisen man må betale for å
jobbe i Forsvaret – å flytte fra et sted
til et annet, fra et miljø til et annet, sier han.
– Det er vanskeligst for barna. De
har behov for trygge, kjente omgivelser. I ettertid, og det er jeg glad for,
har de sagt at de aldri ville vært det
foruten. De har fått oppleve så utrolig
mye også. Datteren min gikk tysk
grunnskole og amerikansk «high
school». Da får du mye gratis.
Snart skal han fly – til Bardufoss. «Å reise «hjem», kaller han det. Selv om han
«bare» bodde der i tre år.
– Jeg er så godt kjent der at det føles
nesten som om jeg vokste opp der. Vi
bodde på Maukstadmoen – det var på
80-tallet, og det var langt til butikken.
Skulle du ha noe utover melk og brød,
så måtte du til Tromsø – og dit var det
tolv mil.
På kontoret henger rifler og sabler og
øks og stakevåpen – helt tilbake til
1600-tallets bondebevæpning. Det er
ikke Sunde som har hengt dem opp,
men han forteller gjerne om dem.
Han har nemlig ikke bare samlet på
stein.
– Jeg har noen våpen fra tidligere,
sier han.
– Men jeg samler ikke nå lenger. De
jeg har er fra 1700-tallet. Og så har jeg
noen gamle kokekar og møbler. Det
må være fra riktig gammel tid hvis jeg
skal ha interesse av det.
– Står det i kjelleren?
– Nei, i stua.
– Det får du lov til?
– Ja, det er jo ikke til skjensel. Men
jeg har en veldig tålmodig kone.
Sunde spiser middag og tar et nytt
eple. Så intervjues han av HMS-bladet.
Noen minutter før klokka ti på kvelden kommer Sunde og adjutanten til
Kongehytta i Heggelia. Istind ruver i
kulissene. Sunde har et maleri av fjelltoppen hjemme på Jessheim. Han tar
frem dokumentmappa. Han har lest
på flyet, men er på langt nær ferdig.
Han må lese litt mer før han tar kvelden. Det er noen møter han må forberede i uka som kommer. Det har gått
17 timer siden han ble hentet på
Jessheim. Han har vært i seks møter,
en pressekonferanse og et intervju og
har for lengst mistet tellingen på antall
kaffekopper.
– Er du sliten?
– Sliten? Jeg har da ikke båret stein?
– Dette er bare moro.
Sier Sunde og virker som om han
oppriktig mener det.
∞
∞
∞
«JEG SKULLE INN TIL FØRSTEGANGSTJENESTE OG TENKTE: JAJA, JEG KAN JO TA BEFALSSKOLE»
28
JUNI 2010 F
F JUNI 2010
29
∞
∞
∞
∞
aktuelt
SUNDE I HUNDRE
NORD-NORGE: De står i rett, soldatene på Setermoen – sjefen har kommet. Noen timer senere er Sunde på vei til Harstad.
∞
På Setermoen viser vaktsoldatene
frem våpnene sine. Sunde hilser.
Han tar seg god tid. Spør hvor de
kommer fra. Hvilket kompani de tilhører. Når de blir dimittert. Om de
har hatt tid til å utnytte den flotte
naturen i Nord-Norge.
– Har du noe å klage på?
Spør Sunde. Thomas Kloster fra
Kløfta sier nei.
– Husk at det er nå du har sjansen.
– Nei, jeg trives jeg, sier Kloster.
– Vi kunne kanskje fått mer lønn?
Spør en av de andre soldatene.
– Ja, det spørsmålet stilles også i
Stortinget i dag, svarer Sunde.
Utenfor messa står soldatene i
flokk, men smetter raskt ut på linje
når de ser at det er sjefen selv som
kommer.
– Har dere vært i Tromsø?
Spør Sunde.
– Vi skal dit i helga, sier en av
soldatene.
– Vær forsiktige, sier Sunde.
– Tromsø er Nordens Paris – og det
kan være skummelt å komme til
Paris om våren.
Og så ler både soldater og forsvarssjef. Sunde fortsetter å grave. Han vil
vite om de har noe å utsette på tjenesten. Mer skyting, sier en.
Kveldsmat, sier en annen.
– Har dere for lite mat?
– Vi trenger et senere måltid. Det
blir fort godis i stedet, sier en av soldatene.
– Det er skummelt. Godis – og så
brakkesyke, sier Sunde.
– Jeg har hatt soldater i 35 år – jeg
kjenner til de tegnene der. Litt god
mat på kvelden er viktig.
Halvannen time senere er forsvarssjefen på farten igjen. Neste stopp:
Harstad. Sunde er fornøyd. Han mener
at god kontakt med de vernepliktige
er viktig.
– Uten denne kontakten kan du ikke
være forsvarssjef. Så enkelt er det.
Han stopper og kjøper pølse i
Bjerkvik. Kontrastene er enorme. Han
kommer fra den leiren hvor det er flest
vernepliktige – mer enn 800 hørte
Sunde åpne Soldataksjonen på Setermoen. Nå skal den tidligere fallskjermjegeren 16 mil mot sørvest – til en av
Forsvarets profesjonelle avdelinger:
Kystjegerkommandoen på Trondenes.
– Se, så vakkert det er her, sier Sunde
idet han nærmer seg Harstad.
– Denne tida er den flotteste. Et par
dager til så har du den vakre mørkeblå
fjorden, de hvite fjelltoppene og de
grønne bjørketrærne – alt på én gang.
Da må det være godt å være soldat i
Harstad.
Boom. Boom. Boom. Det rister i landcruiseren Sunde sitter i. Bilen svinger
opp mot Trondenes. Forsvarssjefen
møtes med salutt og fanfare. Musikere
fra Forsvarets musikk og vaktsoldater
står i rett.
∞
∞
∞
SJEFSPUSSEN:
Før klokken syv
neste morgen har
Sunde allerede
gjennomført dagens
første møte.
Grytidlig neste morgen er dagens første møte allerede i gang.
Generalmajor Per Sverre Opedal og
Sunde sitter i sofaen i Kongehytta
med hver sin kaffekopp. Klokka er ennå ikke syv. På fjernsynet kan Sunde
se seg selv – klippene fra gårsdagens
dagsrevy sendes på nytt. Nå har han
imidlertid noe annet å tenke på. Han
skal åpne Soldataksjonen. Det gleder
han seg til.
– Dette blir en stor militær dag,
sier Sunde.
– Jeg prøver å stoppe opp og prate
med soldater så ofte jeg kan. På flystasjonen på Bardufoss møtte jeg noen
soldater fra Skjold. Jeg lovet å besøke
dem neste gang jeg var i Indre Troms.
«DET BLIR LANGE DAGER, OG VIKTIG MED FRIKVARTER»
30
JUNI 2010 F
F JUNI 2010
31
∞
∞
∞
∞
SUNDE I HUNDRE
«JEG PRØVER Å STOPPE OPP OG PRATE MED SOLDATER
32
JUNI 2010 F
aktuelt
SÅ OFTE JEG KAN» Harald Sunde før han åpner Soldataksjonen på Setermoen
F JUNI 2010
33
annonse
∞
∞
∞
∞
SUNDE I HUNDRE
aktuelt
HUNDEVENN: Sunde får omvisning på Trondenes. Han er utdannet fallskjerminstruktør – for hopp med hund. Sent fredag kveld kommer han hjem.
∞
– Det er første gang jeg har blitt ønsket velkommen med salutt mens
jeg har vært forsvarssjef, sier Sunde.
– Hvordan er stemningen i musikkkorpset?
– For å være helt ærlig, så er det litt
dystert, svarer en av musikerne.
Det sier Sunde at han skjønner.
Han forklarer at det har vært mange
harde ord i mediene, men at han
lover å kjempe for militærmusikken.
– Så lenge jeg er forsvarssjef, har
dere en venn i meg. Det høres kanskje ikke sånn ut når dere leser avisen, men det skal dere være trygge
på, sier han.
Sunde får brif og omvisning i Kystjegerkommandoen – og en innføring
i noe av det materiellet som brukes i
Afghanistan. De har stelt i stand en
liten demonstrasjon for å vise hvordan de bruker hund for å avdekke
eksplosiver. Så er det allmøte. Sunde
bruker fire fingre. Han sier at
Forsvaret må være like gode på alle
fire: Omstilling. Fornyelse.
Operasjoner. Forvaltning. Forsvaret
kan ikke satse alt på én finger.
– Hvor lenge blir vi i Afghanistan?
En i salen spør. Sunde svarer med
et bilde.
– Det er som å løpe stafett. Men vi
aner ikke hvor mange etapper det er.
Det nærmer seg hjemreise for
Sunde og hans adjutant. I helgen
skal han jobbe litt i hagen – han liker å reparere og bygge ting. Så skal
han besøke sin far på Ring. Han vurderer å hente båten – han har nettopp kjøpt ny nordlandsbåt, den står
ved Mjøsa – og det kan fort bli en tur
på hest også. På Jessheim står nemlig
den ti år gamle tyske alpehesten
Marco. Den er først og fremst konas,
men Sunde fester gjerne vogn til og
drar på tur i «skauen» på Jessheim
han også.
– Marco har bodd i både Nederland
og Belgia. Han har vært med på
mange flyttelass, forteller Sunde.
– Har hester pass?
– Ja, de har både vaksinasjonspass
og identifikasjonspass. Hehe. Det er
akkurat som å dra i internasjonale
operasjoner.
Rett før klokka syv på kvelden lander Harald Sunde på Gardermoen.
Nå skal han hjem til kone, hest og
kongepuddelen Tilla. Det har gått
snart 37 timer siden han ble hentet
SE
LYDBILDESERIE PÅ
WWW.
FOFO.NO
på Jessheim. Dag én handlet om møter, dag to har vært ute hos soldatene
– enten de er vernepliktige eller vervede. Han sier at det er typisk – hver dag
er fylt med nye utfordringer og nytt
innhold. Sånn blir det i uka som kommer også. Da venter møter med generalinspektørene. Forsvarssjefsmøte i
Brussel. Og militær tattoo i Oslo
Spektrum. For å nevne noe.
– Militærlivet har gitt meg mange
utrolige opplevelser og brakt meg til
mange steder i verden hvor du ikke
kan komme ved å kjøpe billetter på et
reisebyrå. Når jeg blir pensjonist, vil
jeg heller gjøre ting her hjemme.
Inntil videre har han i alle fall nok å
henge fingrene i.
– Det blir lange dager, innrømmer
Sunde.
Derfor prøver han også å skjerme
helgene.
– Det er viktig å ha frikvarter, sier han.
Sjåføren spør om han trenger å
handle. Dagen derpå er rød. 1. mai.
Det slipper heldigvis Harald Sunde å
tenke på. Hjemme er det nemlig kona
som er sjefen.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
«MUSIKKEN HAR EN VENN I MEG»
34
JUNI 2010 F
F JUNI 2010
35
aktuelt
Skar leir
■ 1861: Forsvaret
overtar som forpakter av Skar
kruttverk. Driften
varer frem til århundreskiftet.
■ 1910-40: Leiren
benyttes som oppsettingsområde og
til øvelser for militære skoler i Osloområdet.
■ 1940-45: Tysk
okkupasjon.
Bygninger oppført
for reparasjon og
vedlikehold av luftvernskyts.
■ 1945-85:
Luftforsvaret overtar det tyske materiellet og bygningene.
■ 1985-1998:
Hærens våpentekniske bataljon Skar
og Forsvarets teleog datatjeneste
bruker leiren.
Forsvarsmuseet og
Forsvarets bygningstjeneste har
lager på området.
■ 2007: Oslo kommune kjøper Skar
leir fra Forsvarsbygg.
∞
BLE FJERNET:
Okkupantene i
gamle Skar leir
ble til slutt fjernet
med makt av
namsfogd og
politi.
Okkupantene
Når gamle forsvarsleirer blir
solgt, er det et mål å få aktivitet
der. Ikke alltid er det like vellykket.
De siste årene har det blitt solgt
bygningsmasse fra Forsvaret tilsvarende 2,2 millioner kvadratmeter. De
største salgene omfatter flere nedlagte og gamle forsvarsleirer, som
Lahaugmoen, Evjemoen og
Haslemoen. Flere steder er det skapt
ny virksomhet og aktivitet.
– Skifte eiendom har ikke noe ansvar for hva en gammel militærleir
brukes til når den er solgt. Men vi
gjør en rekke grep for å legge til rette
for sivilt etterbruk. Blant annet ved
miljøopprydding, rehabilitering av
historiske bygninger og sikring av
festningsverk, forteller kommunikasjonssjef Ivan Fjeldheim-Pettersen.
Han understreker at Forsvarsbyggs
enhet for salg av eiendommer samarbeider tett med lokalmiljøet og næringslivet når bygningsmasse eller store militærleirer legges ut for salg.
– Vi har arrangert idédugnader hvor man kan
komme med forslag til
hvordan leiren skal brukes, sier
Fjeldheim-Pettersen.
Men det er ikke alltid Skifte
Eiendom lykkes med sine ønsker om
ny aktivitet for stedet som selges.
Noen steder står bygninger som er
solgt fremdeles tomme. Tidligere i år
ble gamle Skar leir i Maridalen – kjøpt
av Oslo kommune i 2007 - inntatt av
husokkupanter i tre måneder.
Bygningene var tomme, leieren lå øde.
av tre rosa blomster dandert på en
haug med rødfis. Et passende symbol
på den nye tiden i Skar leir.
Etter 2007 har de store bygningene
og området stort sett vært overlatt til
seg selv. Men da vi ankommer i slutten av april, står porten på vidt gap, og
en stein med påskriften «Skar økoBo»
har erstattet «Adgang forbudt».
Inntok Skar leir. Vi skrur tiden én
måned tilbake. F står på tunet midt i
leiren da noe kommer flygende
gjennom luften og lander foran føttene våre. Det er en håndgranat!
Heldigvis av den harmløse typen
som brukes ved øvelser. Den blasse
blåfargen avslører at den har ligget
flere år under åpen himmel.
Nærmere bestemt bak en solbærbusk i den gamle militærleiren.
– Det finnes mange slike rundt på
området, forklarer økobonde Tor
Paulsen. Han klør seg i det buskete
skjegget. Så tar han granaten og
slynger den i en nydelig bue over
sletta.
– Det begynner å bli lenge siden rekruttskolen nå. Men teknikken sitter
fortsatt, sier han fornøyd.
Forsvarshistorie. I mange år var
porten til Skar leir stengt med en solid hengelås. Et falmet gult skilt fortalte at området var militært.
Forsvaret har vært tilknyttet leiren i
over 100 år før den ble solgt. Men
fortsatt er sporene etter gammel aktivitet tydelige. Utenfor et av husene
står et par godt brukte Natoplanker
og inne på soverommet henger et
europakart som lå igjen etter de
gamle brukerne. «Department of
Defence», står det skrevet med store
bokstaver.
I vinduet på et annet hus har noen
laget et enkelt kunstverk bestående
«VI
FLYTTET
HIT
I VINTER FOR Å
SETTE SØKELYSET
PÅ AT DET IKKE
FINNES NOK
BILLIGE BOLIGER»
ANINE NONSHAUGEN
Uten vann og strøm. – Vi flyttet inn i
vinter, forteller Anine Nonshaugen,
(27) og serverer kaffe. Til daglig jobber
hun på Nationaltheateret. Hun fungerer for anledningen som talskvinne
for beboerne og er vår guide i den nedlagte militærleiren.
Ute trasker en spanjol forbi med et
vennlig smil og rufsete skulderlangt
hår. Med en stor plastbeholder på
skuldrene er han på vei til bekken for
å hente drikkevann. Uten elektrisitet
eller innlagt vann må beboerne klare
seg på gamlemåten. De er 18–35 år
gamle og har valgt en livsstil som belaster miljøet i minst mulig grad.
– Jeg er nok en av få her som har
gjennomført førstegangstjenesten. Jeg
søkte også sersjantkurs, men fant
raskt ut at det ikke var noe for meg,
forteller, Paulsen.
Anine Nonshaugen understreker at
det ikke er noen symbolsk markering
at de har inntatt en tidligere militærleir.
– Bygningene har stått tomme i flere
år. Vi flyttet hit i vinter for å sette søkelyset på at det ikke finnes nok billige
boliger, forteller hun. Målet til okkupantene var å skaffe en sosial møteplass og ha aktiviteter og kafé.
Ble tømt. I mai fikk drømmen en brå
slutt. Namsfogden dukket opp sammen med politiet. Okkupantene ble
fjernet.
∞
∞
∞
∞
36
JUNI 2010 F
F JUNI 2010
37
∞
∞
TOMME LEIRER
aktuelt
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
livet
HENRIK SYSE OM:
MÅTEHOLD
■ Henrik Syse er filosof,
forfatter og forsker
Full pinne – eller…?
Illustrasjonsfoto: NASA
Hvorfor i all verden er «måtehold» en av
GRANATKAST: Økobonde Tor Paulsen viser at han fortsatt mestrer gamle kunster idet han slynger en øvelsesgranat over tunet.
Skifte eiendom
«GÅ NED FRIVILLIG,
ELLER BLI BÅRET NED AV MEG»
POLITIBETJENT TIL OKKUPANT PÅ TAKET
∞
– Nå har du to valg, sier en politibetjent
til de som sitter på taket til en av bygningene: «Gå ned frivillig, eller så kan du bli
båret ned av meg.» Snart forsvinner to føtter over mønet idet førstemann dras ned.
Like etter kjøres de tidligere beboerne
vekk. Tolv av dem kan vente seg bøter,
ifølge innsatslederen for politiet.
Imens går ryddegjengen i gang.
Vinduene forsegles med treplater, og alle
møbler dras ut og legges i en stabel utenfor husene. Tilbake står bygningene nakne og forlatte. Overlatt til seg selv.
Forkjøpsrett. I Skifte Eiendom er problemstillingen ny. De har aldri før opplevd at eiendommer de har solgt, er blitt
utsatt for okkupanter. Men de har opplevd at Skar leir ble okkupert i kort tid også i 2005 – to år før leieren ble solgt til
kommunen.
– Dette er problemstillinger som vi
håndterer dersom de skulle dukke opp,
forteller informasjonssjefen
38
JUNI 2010 F
OKKUPERT: Beboer Anine Nonshaugen i fellesrommet
hvor egenprodusert kunst pryder veggene.
Når selskapet legger ut eiendommer for
salg, er det kommunene og fylkeskommunene som har forkjøpsrett, men privatkunder står for en stor del av tomt- og
boligkjøpene. Bygningsmassen som er
solgt de siste åtte årene ville i 2010 kostet
Forsvaret 570 millioner i årlig leie.
Dermed gir ikke bare salgene inntekter,
men også besparelser på leie.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
■ Skifte Eiendom er ansvarlig for avhending av
militære eiendommer.
■ Kommuner og fylkeskommuner har forkjøpsrett til forsvarseiendom,
men private står for en
stor del av tomt- og boligkjøpene.
■ Skifte Eiendom har
fortsatt over 450 000
kvadratmeter bygningsmasse fra Forsvaret
som skal selges.
Kan bli barnehage. Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune har
laget en mulighetsstudie for fremtidig
bruk av Skar leir. En av planene som
foreligger er å bygge en barnehage
med stor kapasitet.
– Saken er blitt oversendt Rådhuset
for videre behandling. Men bortsett fra
dette er det foreløpig ingen konkrete
planer, forteller kommunikasjonsrådgiver Lena Nesset i kommunen.
menneskets viktigste kvaliteter?
Da jeg startet mine filosofistudier på
Universitetet – en gang i det forrige årtusen –
lærte jeg om det som ofte kalles de fire kardinaldyder. Tre av disse hadde jeg lett for å forstå verdien av: mot, visdom og rettferdighet.
Men den fjerde slet jeg mer med: måtehold!
Det hørtes ut som selve festbrems-dyden.
Riktignok var jeg langt fra den store partyelskeren. Men jeg syntes nå likevel det fikk være grenser til prippenhet. Skal man ikke få ha
det godt, da? Skal man si til sin kjære: «Jeg elsker deg, men bare sånn passelig moderat»?
Og skal man endog kunne gjøre direkte gale
ting, bare man gjør dem med måte? Nei, dette
hørtes underlig ut.
Men gradvis har jeg skjønt hva «måtehold»
betyr, og jeg ser at det slett ikke handler om
det som er halvveis eller gledesdempende.
Tvert om handler det om forutsetningene for
livsglede: grenser og selverkjennelse.
Det er med nettopp selverkjennelse filosofen
Platon starter når han skal forklare hva måtehold er. Dersom vi skal tilpasse hans budskap
til vår tid, kan vi si det slik: Vet du at du ikke
helt har kontroll når det gjelder alkohol, er
det lurt å erkjenne sine grenser før det er for
sent. Har du en hang til å shoppe mer enn du
har råd til, er det neppe lurt å få seg det tredje
kredittkortet. Det kan høres banalt ut, men
sunt måtehold starter der: i å vite når nok er
nok, og innse når vi kommer til det punkt der
vi bare vil skade oss selv eller andre dersom vi
går for langt.
Slike grenser skaper også trygghet. Sex
innenfor trygge rammer skaper langt større
glede enn den sex som er forbundet med
skam, sjalusi, tvang eller utnyttelse. Derfor er
ikke budskapet om måtehold et budskap om
at vi skal holde igjen på gleden, men at vi skal
gi den trygge rom.
Hvorfor? For det første handler det om å bevare en sunn og balansert sjel. Sofrosyne på
klassisk gresk – det vi ofte oversetter med måtehold eller moderasjon – har nettopp grunnbetydningen «et sunt sinn».
Men det handler også om vårt forhold til andre. Den som ikke kan vise måtehold, er også
en som tar opp den plass og den tid andre hadde fortjent å ha. Paul Otto Brunstad har i sin
kloke bok om de store dydene påpekt dette. Et
godt liv er et liv der det er plass til menneskene. Da må vi også være i stand til å holde
igjen av og til, lytte til hva den andre har å si,
gi den andre plass til å tenke, være, elske.
Og så henger måtehold selvsagt sammen med
vårt livsmiljø. Vi kan kjøre bil og forbruke olje, men ikke i uendelige mengder. Vi kan utnytte havressurser eller kutte skog, men bare
inntil en grense. Noen mener en del grenser
allerede er overskredet. Likevel handler ikke
dette om livsfornektelse, men om å kunne
holde igjen. Vi må innse når vi har nådd «nokpunktet», som Per Fugelli sier det.
Hva med det militære? Antagelig er det få institusjoner der måteholdet har så stor verdi.
For riktignok er mot, ikke måtehold, den klassiske dyden vi forbinder med militærmakt.
Men hva er mot uten måtehold? Om man ikke kan holde igjen og innse når et slag er tapt,
en behandling er for brutal, eller en strategi
for kostbar, er man dømt til å begå feil som
militærhistorien inneholder altfor mange av.
Måtehold kan fremstå som en lite tidsriktig
kvalitet. I dag skal helst alt være «rått»,
«enormt», «sykt», ja, «sinnssykt». Det er ikke
grensene som skal dyrkes, men deres overskridelse.
Men kanskje er det nettopp i en slik tid at vi
mer enn noen gang trenger måteholdet?
F JUNI 2010
39
aktuelt
Tillitsmannsordningen (TMO)
■ TMO er en samarbeidsordning for vernepliktige og ansatte i
Forsvaret.
■ Det er mellom
400-450 tillitsvalgte for
vernepliktige i Forsvaret.
■ Alle vernepliktige skal
ha en tillitsmann de kan
snakke med, i hver tropp,
hvert kompani eller avdeling.
■ Ifølge TMO har de en
målsetting om å løse
eventuelle problemer på
lavest mulig nivå. Det vil
si at de involverte og de
som er nærmest sakens
kjerne, er best egnet til å
løse problemet.
■ Dersom et problem
eller en sak ikke lar seg
løse, kan den i noen tilfeller fremmes for TMOs
øverste organ:
Landskonferansen for
tillitsvalgte i Forsvaret.
Kilde: www.mil.no
40
JUNI 2010 F
SOLDAT STEMMEN
∞
∞
∞
∞
Flere hundre
tillitsvalgte
forsvarer de
vernepliktiges
interesser.
F JUNI 2010
41
∞
∞
∞
aktuelt
TILLITSMANNEN
Ps!
■ Ole-Kristian Berge
tiltrådte som
områdetillitsvalgt i
Bergen 15. november.
MOBIL BARISTA:
Tillitsvalgte må
også koke kaffe, her er
det kokt til foredragsholder Lasse
Gustavsson.
∞
KONTORET: Etter flere
måneder med forberedelser
er Ole-Kristian Berge og
Iselin Mundheim klare for
å få gjennomført Soldataksjonen.
«NÅR DU FØRST
HAR RUKKET Å BLI
DRITGOD I
JOBBEN, DA BLIR
DU BYTTET UT»
ISELIN MUNDHEIM,
HOVEDTILLITSVALGT
∞
JUNI 2010 F
– Veldig bra opplegg så langt, OleKristian.
Områdetillitsvalgt ved Base
Bergen står med stoisk ro og tar i
mot rosen fra medsoldater. Det kan
vanskelig bli noe bedre enn dette,
førstegangstjeneste i solskinnet og
gratis grillmat for alle.
Med ett stivner han til, går opp i
rett og ser med fast blikk ut i luften.
– Du kan slappe helt av, formaner
generalinspektør for Sjøforsvaret
(GIS), Haakon Bruun-Hanssen, som
prøver å berolige en helspent
tillitsvalgt.
«TMO ER SOLDATENES TALERØR
OPP MOT
LEDELSEN. SÅ
KORT SAGT ER JO
DET MIN JOBB»
OLE–KRISTIAN BERGE
HOVEDTILLITSVALGT
GIS har nettopp gjennomført en hilserunde og pratet med forbipasserende
vernepliktige før han stoppet ved
Berge.
Et par timer tidligere skrøt kontreadmiral Bruun-Hanssen av de tillitsvalgte
foran en fullsatt kinosal i velferden på
Haakonsvern.
– Det var ekstra gøy at han nevnte oss
ved fornavn, stråler Berge i solskinnet.
Avslutningen. I et halvt år har Berge
jobbet fram mot denne dagen, avslutningen på soldataksjonen 2009/2010:
«Ny takt, ny tone». Hedersord fra gene-
ralinspektøren og medsoldater gjør at
arbeidet de la ned i arrangementet,
smaker ekstra godt. I militærleire over
hele landet har aksjonen, som har til
målsetting å bedre forholdet mellom
befal og soldater, blitt behørig feiret i
mai.
Men kanskje ikke like storslått som
på Haakonsvern: Forelesning av tidligere brannmann Lasse Gustavsson,
grilling i solsteika og show med
«Kjetil & Kjartan» med en pris på
rundt 100 000 kroner, slo godt an hos
yngre og eldre soldater.
– Det er mange som har trodd at sol-
dataksjonen er en bøssebæreraksjon.
Så når de har blitt fortalt at de bare
kan møte opp, hjelper det veldig på
deltakelsen. Det har aldri vært så
mange tilstede på tidligere aksjoner
som det er i dag, sier Berge.
Sammen med hovedtillitsvalgt ved
Haakonsvern, Iselin Mundheim, håper Berge at deres arbeid skal gi resultat og skape et bedre miljø mellom
soldater og befal.
Ta tak. – Fortsatt er det mye å ta tak i,
og det jo en del befal som er frekke i
munnen når de snakker med soldater
Trivselsfaktoren. Vår mann i Bergen er
imidlertid ikke bekymret for trivselen
til sine vernepliktige for øyeblikket.
Mellom ballspill og andre fritidsaktiviteter koser samtlige frammøtte seg.
Regnskyene som vanligvis dekker himmelen over Bergen, som et mørkt truende teppe, har forsvunnet som dugg
for solen. Vi følger i fotsporene til
Berge. Han elsker å prate om jobben,
om det å være bindeleddet mellom ledelse og vernepliktige i Bergen. Om å
stille opp. Om å være tilgjenglig døgnet
rundt, holde seg oppdatert på hva som
rører seg på grasrota.
– Tillitsmannsordningen (TMO) er
soldatenes talerør opp mot ledelsen. Så
kort sagt er jo det min jobb, forklarer
Berge.
Berge er alltid tastende på to mobiltelefoner. Én for jobben og den andre
til private formål. Han er spent på
hvordan kvelden vil forløpe videre;
om befal og vernepliktige vil stille
opp til avslutningen med Kjetil og
∞
∞
∞
42
Pølsene svinger i takt med soldatmassen som rytmisk bølger og
snirkler seg sakte framover i matkøen. Potetsalat fyller papptallerkener til sultne menige, og titalls
vernepliktige ligger og står om
hverandre på den nyklipte grønne
matten som spirer i vårsolen.
Lukten av grillmat blander seg
med en frisk duft av nyslått plen.
Midt i mengden er Ole-Kristian
Berge, tydelig stolt, skuende ut
over Haakonsvern med armene
godt plantet ved hoftene.
– Flott gjennomført!
i førstegangstjenesten. Det er vanskelig
å endre atferd, sier Berge.
Landstillitsvalgt og øverst i tillitsvalgthierarkiet for vernepliktige,
Steffen Rogstad, bekrefter at det fortsatt
er mye å ta tak i Forsvaret. Til tross for
at GIS formante og talte om en ny tid,
hvor befal og offiserer skal lede som eksempel og ikke på bakgrunn av striper
og stjerner, har det vært en stor vekst i
antall personalsaker som er rapportert
til tillitsmannsapparatet.
– Første kvartal i 2010 var det rekord i
antall innmeldte saker. Det er mange
småkonger og lokale høvdinger som
følger sine egne regler. Så det at alt er så
mye bedre enn tidligere, det tror jeg ikke på, sier Rogstad.
F JUNI 2010
43
∞
∞
∞
∞
aktuelt
TILLITSMANNEN
Tillitsmannens
timeplan
kl. 06.00: Reveljen på
Kaserne Vest ringer, jeg
står opp.
kl. 06.15 - 07.00:
Fysisk fostring på appellplass.
Kl. 07.00 - 07.25: Dusj
og skifting til uniform.
Kl. 07.25 - 07.50:
Frokost i Sjaluppen.
kl. 07.50 - 08.55:
Kontortid på Kaserne
Vest
kl. 08.55 - 09.05:
Skifte av uniform på
grunn av forestående
møte.
Kl. 09.15 - 11.00: Møte
med hovedverneombudet for Sjøforsvaret.
kl. 11.10 - 11.40: Lunsj
i Sjaluppen.
kl. 11.45 - 12.10:
Velferden, ta en prat
med velferdsoffiser
kl. 12.15 -12.50: Skrive
ukesrapport og sende
denne ut til Oslo
kl. 12.50 -14.00:
Skrive møtereferat
kl. 14.00 -15.00:
Skrive møteinnkalling
kl. 15.00 -17.00:
Planlegging av ny TMOstruktur i Sjøforsvaret
kl. 17.15: Endt tjeneste.
∞
Kjartans anti-mobbingskampanje. Og
de minst like viktige, men ikke halvparten så underholdende, talene fra
ledelsen ved Haakonsvern og
Sjøforsvaret.
– Er du nervøs for å tale foran store folkemengder?
– Nei, egentlig ikke. Jeg var konferansier ved avsluntningen på ungdomsskolen, så jeg har litt erfaring
med dette fra tidligere, sier 20-åringen
med en selvsikker mine.
Nå har han ansvaret for over 700
vernepliktige i Bergen.
En «god slump» som han selv sier.
Avslutningen. Berges kollega innrømmer at det mye nerver i spill før avslutningen av aksjonen. Mundheim
har ikke like lang fartstid som tillitsvalgt, og har heller ikke deltatt på formelle tilstelninger i regi av Forsvaret –
noe Berge har god erfaring med.
44
JUNI 2010 F
FRAVÆRENDE: Med jevne
mellomrom ble områdetillitsvalgt i Bergen oppslukt i sin
mobile virkelighet.
∞
Ps!
■ Haakonsvern
vant premien for
beste lokale
arrangement for
Soldataksjonen
2009/2010.
– Jeg begynner å bli litt «shaky» nå,
sier Iselin Mundheim, og viser fram
bokstavene som er skriblet med sirlig
skrift på hånden.
De tillitsvalgte står overfor en slags
eksamen hvor all oppmerksomhet er
rettet mot dem.
Hundrevis av øyne sikter seg inn på
Berge og Mundheim i det avslutningen av soldataksjonen nærmer seg.
Huskelapper og blomsterkvaster følger med da de står i rampelyset foran
vernepliktige og fornemme distinksjoner i kinosalen.
Én time senere, etter tale fra flaggkommandør Bernt Grimstvedt samt
Kjartan Eides sjekketips «Gå som dere
har sex», er kvelden omsider over.
Ikke bare gøy. Med et veltilfreds slitent smil står Ole-Kristian Berge igjen
idet salen tømmes for soldater.
– Er slike dager bare fest og moro?
∞
«EKSAMEN»:
Til tross for
tidenes beste
oppmøte på Haakonsvern i forbindelse
med soldataksjonen,
forsikret Ole-Kristian
Berge om at han ikke
hadde nerver.
– Jeg vil påstå at du får stor utbytte av
«sånne dager» fordi det å sy sammen et
arrangement som dette krever at du har
evne til å planlegge, og at du er bevisst
på hva som passer inn, sier Berge, som
lover at de skal ferdigstille en sluttrapport så snart det lar seg gjøre.
Og ifølge Mundheim vil ikke det ta
lang tid, for Berge – han er systematisk
anlagt.
Berge er heller ikke redd for å si i fra
om kritikkverdige forhold.
Problemene. – Folk tør ikke si i fra
når de jobber for mye fordi de frykter
at det kan gå utover tjenesteuttalelsen. Det er bare flaks at vi ennå ikke
har hatt noen ulykker med sjåfører
som sovner bak rattet, sier tillitsmannen.
I andre etasje på «Korvetten» diskuteres arbeidsbelastningen for vernepliktige på Haakonsvern. Gårsdagens
festligheter er historie, og nå er det
tilbake til en mer normal arbeidsdag.
Berge har nettopp tatt opp en situasjon flere vernepliktige er kjent med.
Dager som aldri tar slutt og en vaktordning som langt overskrider det
som ville blitt akseptert på en vanlig
arbeidsplass.
– De som er landstillitsvalgte i september kommer til å følge nøye opp
med tanke på arbeidsbelastning for de
vernepliktige. Vi vet at Hæren, Sjø-, og
Luftforsvaret sliter, sier avtroppende
landstillitsvalgt Steffen Rogstad.
De tillitsvalgte i Forsvaret står overfor lignende problemstillinger hele
landet rundt.
På morgenmøtet med Sjøforsvarsstaben er det flere saker som blir
reist: Ny struktur for tillitsmannsordningen, tjenestebelastning, kasernevakt og sikkerhetsarbeid i
Sjøforsvaret.
Dårlig tid. Mange av problemene vil
forbli uløst også etter at Ole-Kristian
dimitterer 23. juli. Men likevel tror
han det nytter å gripe tak i problemene. Bare de hadde hatt litt bedre
tid, tilføyer Mundheim:
– Hvis jeg kunne gjort det her i en
heltidsstilling kunne jeg godt tenke
meg å være i Forsvaret lenger. Det er
litt synd egentlig, for når du først har
rukket å bli dritgod i jobben, da blir
du byttet ut, sukker Iselin Mundheim.
Halvannen time etter møtestart er de
tillitsvalgte tilbake minibussen og diskuterer resultatet. Tonen er god og optimismen påtagelig, etter det som må
sies å være forbilledlig dialog mellom
menig og offiser. Landstillitsvalgt
Lasse Fornes fra Vernepliktsrådet er
sikker på at de har ledelsen på gli i
minst en av sakene.
– Jeg tror dere kan bli kvitt den ka-
«FOLK TØR IKKE
SI I FRA NÅR DE
JOBBER FOR MYE
FORDI DE
FRYKTER AT DET
KAN GÅ UTOVER
TJENESTEUTTALELSEN»
OLE_KRISTIAN BERGE
sernevaktordningen hvis dere vil. Men
da må dere tenke på hvem dere henvender dere til, sier Fornes.
– Mmm. Ja, nikker Ole-Kristian Berge,
som myser over to lysende mobiltelefonskjermer. Tilsynelatende dypt konsentrert om et annet problemområde.
Verken Berge eller Mundheim er begeistret for vaktordningen. De omtaler
den som en rengjøringspost og «hotelltjeneste».
Besøksracet. Likevel, det er ikke tid til
å dvele ved møtet. De tillitsvalgte setter
i gang et stormløp av et besøksmaraton: Sjøkrigsskolen, Dykker- og froskemannsskolen, KNM Tordenskjold og
treningssentre for å mestre brann og
sjøulykker, anført av kommandør
Edvard Winther Johansen, blir besøkt i
rekordfart.
Inntrykkene flyr forbi, alt for å gi de
landstillitsvalgte et innblikk i hva
Haakonsvern har å tilby.
– Egentlig har disse to dagene vært
helt normale. Det vil si at alle dager er
forskjellige, sier Berge, godt plantet i
kontorstolen tilbake i kjelleretasjen på
kasernen.
Klokka nærmer seg snart fire på ettermiddagen. De landstillitsvalgte har
allerede satt kursen hjem til Oslo.
Og Berge begynner så smått å bli sliten av det lille pressefølget som har
trampet ham i hælene i de siste to dagene.
Om to måneder dimmer han: ferdig
med Forsvaret og ferdig som tillitsmann. Problemene som står uløst da,
blir ikke hans ansvar.
De får noen andre ta seg av.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F JUNI 2010
45
portrett
sammenhenger i Europa. Da bruker
hun ikke bare hender, men hele kroppen, for å formidle budskapet. De som
har sett henne, er ikke i tvil om at hun
koser seg når hun får dele noe av sin
omfattende europakunnskap med andre.
Energibundten
Det lyser energi og munterhet i
øynene til generalsekretærnovisen.
Vi møter henne på Akershus fest-
46
JUNI 2010 F
– Historieinteressen startet blant annet med at jeg fikk lytte til de voksne
når de fortalte om opplevelser fra krigen. Faren min deltok som grenselos i
hjemtraktene. Det var svært spen-
nende å sitte lørdagskvelder i stuen når
han og en kamerat gjenoppfrisket
minner. I tillegg var jeg svært glad i å lese – den gang alt fra Snorre til
Hardyguttene, forteller hun, og rynker
på nesen av spørsmål om Nancy
Drew – alias Frøken Detektiv.
– Nei, jeg hadde mer sans for guttene,
sier hun med latter.
Hun og broren er ennå ikke enige om
hvem som egentlig er rettmessig eier til
bokserien om Hardy-brødrene, men bøkene står hos ham.
«FAREN MIN
DELTOK SOM
GRENSELOS I
HJEMTRAKTENE.
DET VAR SVÆRT
SPENNENDE Å
SITTE LØRDAGSKVELDER I STUEN
NÅR HAN OG EN
KAMERAT GJENOPPFRISKET
MINNER»
– Men det var ikke innlysende at du
skulle bli statsviter?
– Nei, jeg luktet litt på noe innenfor
helsevesenet. Jeg hadde vært «au pair»
i Sveits og kom tilbake med planer om
å utdanne meg til fysioterapeut. Men
jeg skjønte raskt, etter å ha jobbet på
et sykehus, at det var ikke mitt interessefelt. I stedet ble det studier på universitetet. Og det var da en venninne
og jeg fant ut at vi ville ta en pause fra
teorien og se Øst-Europa med egne øyne. En slump penger jeg hadde arvet,
gjorde det mulig. Med sykler og oppakning ferget vi over til Polen og
startet turen som etter planen skulle
ende i Istanbul. Vi kom til Sofia i
Bulgaria etter flere måneder og fant
– Jeg hadde på et tidspunkt tenkt at
barna også skulle bli kjent med detektivene, men etter å ha bladd i noen titler i
voksen alder, skjønte jeg at de var sørgelig foreldet og en anelse rasistiske.
Hun er selv forfatter av bøker og har
bidratt til antologier, men da av det seriøse slaget med blant annet Europa, sikkerhetspolitikk, tysk samling og norsk
EU-nei som tema. Listen over rapporter
og større fagartikler innenfor det samme feltet er imponerende lang. Nok til å
rydde enhver tvil av veien om å være
kvalifisert til å lede den anerkjente
Atlanterhavskomiteen.
Ikke minst har hun relevant og solid
utdanning og yrkeserfaring. Etter at
hun fullførte økonomisk linje innenfor samfunnsfag på Kongsvinger
videregående skole, har hun studert
historie, statsvitenskap og øststatskunnskaper på Universitet i Oslo.
Etter historiestudier på Humboldtuniversitetet i Øst-Berlin, før muren
falt, fullførte hun hovedoppgave i
Oslo og kunne skilte med tittelen
statsviter, for ikke å si cand. polit.
∞
∞
∞
∞
ning, ikke på selve dagen, men hun er
pen i tøyet – ja, nærmest elegant i sjokoladebrun buksedress og leopard-
flekket silkeskjerf – og beveger seg
stødig på høye, solide hæler.
– Jeg levde i lykkelig uvitenhet om
at flaggingen og korpsmusikken i
Kongsvinger på nasjonaldagen ikke var
for meg. Jeg ble nokså lang i ansiktet da
storebroren min røpet, rett før jeg var
skolemoden, at det var Norges nasjonaldag, og at jeg slett ikke var noe midtpunkt, spøker Kate Hansen Bundt, den
nye generalsekretæren i Den norske
Atlanterhavskomité.
Humøret har hun beholdt. Smil og
latter er aldri langt unna, selv i de mest
alvorlige europapolitiske utredninger
og debatter.
Innenfor murene til Akershus festning er omgivelser hun av flere grunner trives svært godt i. Der fornemmer hun en slags kongsvingerstemning og et historisk sus. Og det er festningsmurene og slottskirken hun elsker å rette blikket mot når
Nesoddbåten om morgenen bringer
henne inn til Aker brygge. Fra innsiden har hun blitt godt kjent med
Forsvarets høgskole, hvor hun har
vært både foredragsholder og elev.
– Fordrag har jeg holdt på skolen
helt siden 2003, og i fjor var jeg selv
elev på sjefskurset. Selv da ble det en
leksjon – med mine egne kullkamerater som tilhørere, sier kvinnen som
ikke har sjenert seg for å stå i
dagsrevystudio på direkten eller i
Urix og forklare utenrikspolitiske
– Jeg har alltid likt historie, og har en
egen forkjærlighet for Tyskland og
det tidligere Øst-Europa, medgir hun,
og beveger seg mot Forsvarsmuseet.
Men historien om henne selv starter
altså på Kongsvinger. Der vokste hun
opp i en kjøpmannsfamilie og med en
nesten ni år eldre bror. Foreldrene
hadde en dagligvareforretning der
Kate tidlig gjorde en innsats og kunne
tjene sine første kroner under varetelling – eller som kassadame og ryddejente. Energien hennes og iveren etter
å tjene egne penger førte også til sommerjobb som flaskesorterer for Coca
Cola og som stallpasser.
Hesteinteressen var stor, og hun fikk
testet sin tålmodighet med en stri araber. Hun var i tillegg aktiv i håndball.
Den eldre broren bidro på sin måte til
at Kate ble herdet og etter hvert kunne tåle en trøkk.
En av episodene startet med at hun
pent pyntet i gå-bort-kjole satt bakpå
sykkelen til broren. Begge skulle i
bursdagsselskap, og Kate hadde den
store gaven under armen.
Sykkelføreren tok ikke særlig hensyn
til det og tråkket i stor fart. Det gikk
ikke bedre enn at Kate ramlet av og
havnet rett i en søledam. Det kan nok
være litt av forklaringen til at den
unge kongsvingerpiken senere har
foretrukket bukser og buksedrakter
fremfor skjørt eller kjole. Skjønt sansen for å pynte seg har hun beholdt,
og hun er kanskje blitt mer opptatt av
moter i voksen alder, innrømmer
hun, mens vi konstaterer med blikket
at her glitrer det i øredobber, men
mest er det smilet og de intense øynene som dominerer. Men sykkel lot
hun seg ikke skremme av etter fallet,
noe som tohjulsturen fra Polen til
Bulgaria i 1985 sammen med en
venninne er et bevis på. En tur som til
dels skulle forme henne og få betydning for videre faglige interesser.
Men først skulle hun gjøre seg ferdig med oppveksten.
Navn:
Kate Hansen Bundt
Født: 1962
Sted: Kongsvinger
Sivil status:
Gift med Trygve,
tvillingpar fra
tidligere ekteskap
Aktuell:
Ny generalsekretær i
Den norske Atlanterhavskomité
F JUNI 2010
47
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: KATE HANSEN BUNDT
∞
deretter ut at nok var nok. Da hadde
vi tråkket oss 4000 km rundt i Polen,
Tsjekkoslovakia, Østerrike, Ungarn
og Romania. Det var fattige områder
vi syklet gjennom, og det var ikke
alltid like lett å få kjøpt mat. Men turen gjorde et sterkt inntrykk og vekket min interesse for denne delen av
Europa, forteller hun, mens øynene
lyser av fortelleriver.
Hun og venninnen vekket uten tvil
oppsikt på Balkan der de i sommervarmen gjerne tråkket etapper bare
ikledt bikini. Kate medgir at de fikk
en del kommentarer slengt etter seg.
Det var senere i studietiden i ØstBerlin at Kate traff sin første mann.
– Vi bodde under kummerlige forhold i Øst-Berlin. Han forsøkte i
1988 å rømme over muren, men ble
stoppet og fengslet. Rett før muren
falt ble han kjøpt fri av vesttyske styresmakter. Revolusjonshøsten 1989
bodde vi begge i Vest-Berlin. I oktober måtte jeg hjem for å tjene penger. Da Muren falt 9. november, satt
jeg i Oslo og fikk bare med meg den
første euforien over telefon. Deretter
flyttet vi til Norge.
– Hvilke forventninger har du til
Atlanterhavskomiteen?
– Jeg er ennå ydmyk og nysgjerrig
og kommer til å følge et råd jeg har
fått: Bruk litt tid! Så jeg kommer ikke til å sette i gang med å omkalfatre
umiddelbart. Jeg kjenner organisasjonen godt fra før. Det er mye bra å
bygge videre på, men en viss fornying vil nok følge. Det vil blant annet
være viktig for meg å nå flere unge.
Vi håper å få gjennomsnittsalderen
på seminardeltakerne lavere, sier
hun, men er rask med å bedyre at
hun setter stor pris på den eldre garde av menn som gjerne fyller stolradene under møtene. De vil ikke være
mindre velkomne under hennes ledelse.
– Og hvordan blir din rolle i komiteen
– litt sekretær og mye general, eller…?
– Så langt, siden jeg tiltrådte 1.
april, mest sekretær for å komme på
plass. Men jeg håper jeg kan være
mer av en general etter hvert – rent
faglig, altså, legger hun skyndsomt
til.
Hun forklarer at Den norske
Atlanterhavskomité, som ble startet
i 1955, er en liten organisasjon med
ideen om å formidle kunnskap om
euro-atlantisk fellesskap. Adjektivet
48
JUNI 2010 F
transatlantisk har hun elegant byttet ut.
– Vi kan ikke konkurrere med de
store instituttene, som har større
budsjetter. Men vi skal være en møteplass der sivile og militære, byråkrater og forskere kan komme og
treffe aktører – alt fra ambassadører
og politikere til aktive militære sjefer og feltarbeidere.
Atlanterhavskomiteen er også i
fagmiljøene kjent for å arrangere,
sammen med Folk og Forsvar, studieturer til blant annet Nato-hovedkvarteret i Brussel.
– Nå vil vi begynne å møte EU og
EU-delegasjonen der. Jeg håper også
at vi kan besøke flere viktige hovedsteder for å få vite hvordan det tenkes i Paris, London, Berlin og
Warszawa.
– Du hisser deg ikke opp over norsk
utenforskap i EU?
– Forestillingen om at alle våre politiske utfordringer blir løst bare vi
blir medlem av EU, den har ikke jeg.
I Norge tror jeg at enkelte misforstår.
De ser ikke at det i unionen foregår
en kamp om mektige nasjonale
interesser hver dag. Dermed ville vi
ikke kunne slutte å tenke selv eller
kjempe for egeninteresser om vi ble
EU-medlem. Ulempen nå er at det er
vanskeligere å få andre i tale.
Likevel, vi er jo med på mange områder: Schengen-samarbeid og forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid.
Lederen for Atlanterhavskomiteen,
som nærmest er programforpliktet til
å tale varmt for Nato, ser ikke lenger
på EU som noen trussel mot den vestlige forsvarsalliansen. Det som ville
bekymret henne, var om USA skulle
trekke seg fra Nato.
– Nato er avhengig av USA, på
grunn av deres lederskap og ressurser. I EU vil det alltid være maktkamp mellom de store medlemslandene. Det svekker handlekraften.
Den ferske generalsekretæren ble
tidligere i år invitert med i regjeringens utvalg for utredning av Norges
avtaler med EU. Også i den forrige
Stoltenberg-regjeringen, frem til
2009, var hun med i et lignende utvalg, den gang skulle hun være rådgiver innenfor sikkerhetspolitikk og
nedrustning.
– Hva om noen regjering inviterte deg
inn som en mer politisk medspiller?
– Jeg er ikke medlem av noe parti,
men man skal ikke utelukke noe her
portrett
styrker. Vi bør spørre oss: Vil de som
skal forvalte dette i fremtiden tenke annerledes enn land med verneplikt? Vil
helproffe avdelinger få andre oppgaver
og bli brukt til andre typer oppdrag. Vil
det bli lettere å føre krig?
Statsviteren håper at Atlanterhavskomiteen kan bidra til diskusjoner
rundt denne typen spørsmål – bruken
av militærmakt.
MILEPÆLER
10 ÅR: Skolepike,
håndballspiller og
hestejente – med
mye tid på
Skansgården.
20 ÅR: Au Pair i
Sveits, hadde fysioterapi i tankene,
men begynte med
historiestudier på
Blindern.
30 ÅR: Avsluttet
hovedfag og var
stipendiat på Norsk
utenrikspolitisk
institutt.
40 ÅR: Bosatt på
Nesodden. Jobbet i
Europaprogrammet.
Hadde fått tvillingpar – gutt og jente,
og var opptatt av
barna.
– Du viser til noe utenriksminister Jonas
Gahr Støre uttalte nylig: «Nato er blitt en
kommunikasjonsutfordring mellom generasjoner.» Hva ligger i det?
– De som i dag er 15 eller 20 år, er ikke
vokst opp med et Nato som hadde en
tydelig fiende, nemlig Sovjetunionen
og Warszawapakten. For de yngre er
Nato bare en militærallianse som sender soldater til Balkan og Afghanistan.
De ser ikke poenget med en allianse
uten den tydelige motparten. Vår utfordring er å formidle det verdifellesskapet
som ligger i Nato, at alliansen er et viktig politisk verktøy. Det gir mulighet til
å integrere og påvirke politisk ledelse i
de landene som ikke var like nær oss
under den kalde krigen.
i livet. Egentlig synes jeg synd på
politikerne. De starter ut med store
idealer, men så viser det seg at det er
lite rom til å få til store endringer.
Men jeg beundrer dem for tålmodigheten. De må stadig reagere på forsider av tabloidene eller på nettet, det
gjør dem reaktive i stedet for proaktive. Da hadde Einar Gerhardsens generasjon det lettere, sier hun.
På museet har vi funnet oss et beskjedent kafébord i en krok. Hun nøyer
seg med et glass vann, men øser av sin
tålmodighet. Om den energiske
kvinnen kaster blikk på klokken, er
det helt umerkelig.
– Bare spør i vei, sier hun oppmuntrende.
Den nye generalsekretæren er også
opptatt av å inkludere Russland i
internasjonalt samarbeid, men vet ikke om Nato er det beste alternativet i
den forbindelse.
Men spør henne – og du vil få svar,
om delelinjeløsningen mellom
Norge og Russland.
– Gjett om jeg jublet. Det var fantastisk! Jeg ropte høyt i lokalet vårt:
Kom dere ut av kontorene, dette må
dere være vitne til. Vi satte på tv-en
og så på undertegningen. Hadde jeg
hatt champagne, skulle jeg servert
det da.
Kate nekter ikke for at hun gjerne
smaker den sprudlende drikken eller
rødvin i godt lag, og hun er ikke den
første som bryter opp en lystig
kveld, innrømmer hun.
Derimot er hun ikke redd for å være blant de første til å ta en utfordring. Derfor kan hun skilte med diplom etter nakenbad på Bjørnøya;
der hun også måtte bevitne at blant
andre tidligere forsvarsminister
Bjørn Tore Godal, den gang ambassadør i Berlin, oppfylte diplomkravene
uten en tråd i isvannet.
– Bade i kaldt vann, pytt, jeg er da
vokst opp ved Glomma.
Den gode og kjappe replikk er et
kjennetegn ved kongsvingerjenta.
Etter at hennes historieinteresse i
oppveksten hadde kvalifisert henne
for omviserjobb på festningen der,
nølte hun ikke med å dele kunnskaper med de besøkende. En svensk turist hadde lagt merke til noen spesielle kroker i taket over gangveien. Den
unge guiden kikket opp på krokene,
som ikke lenger var utstyrt med gamle, vakre lykter, la ansiktet i alvorlige
folder og svarte kjapt:
«Det var der de hengte svenskene.»
– Og hva synes du om at svenskene har
kvittet seg med verneplikten?
– Det gir god grunn til refleksjon
når både Sverige og en rekke andre
land går over til bare profesjonelle
«HADDE JEG HATT
CHAMPAGNE,
SKULLE JEG
SERVERT DET DA»
Om delelinjeløsningen
Hadde ikke nesoddfruens nakenbad
allerede vært nevnt tidligere i intervjuet, hadde det vært fristende å la ordet «kald» utløse et elegant temaskifte til Nordområdene. I stedet lar vi
henne snakke seg varm om Tyskland
og Frankrike, og balansen mellom disse to EU-stormaktene.
– Hvis de ikke er på talefot, da stanser
veldig mye opp. Er de altfor gode venner, da skapes motallianser, ikke minst
hisser Polen seg opp, forklarer hun.
Tysklands Angela Merkel har hun stor
respekt for, men misunner henne ikke
Hellas-utfordringene. I spillet om euroens fremtid skimtes EUs akilleshæl:
Europas nasjonale mangfold.
Og der stopper vi generalsekretæren
og tillater oss å bli mer personfokusert. En elegant medaljong smykker
halsgropen. Den vårgule blusen avslører et tekkelig v-snitt – ikke helt á la
Merkel, men nok til å slå an tonen til
en avslutning: Kate står i studio i NRK
rett før sending. En tekniker har oppgaven med å feste mikrofonen på
brystet. Det blir mye fomling.
Teknikeren ser ikke helt hvordan han
skal gripe det an. Da lyder det spontant fra hun som tripper etter å komme i gang:
«Bare forsyn deg!»
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F JUNI 2010
49
notert
Mikromåleren
teknikk
& viten
■ Forsvaret har tre sett Robinca-måleutstyr, ett for småkaliberog to for storkalibervåpen.
■ Alt fra 5,56 mm til kanonrør på 155 mm kan måles,
avhengig av hvilke måleprober som er tilgjenglig.
■ Data og informasjon som blir innhentet,
programmeres om til grafer og statistikk kort
tid etter målingen.
■ Flo har i samarbeid med det norske selskapet Dacon vært med på å utvikle Robinca til
oppfylle spesifikasjonen Forsvaret har stilt.
Amfibie-racer. Se for deg en krysning av
Stridsbåt 90 og Leo 2. Da har du prototypen på doningen det amerikanske marinekorpset viste fram nylig – Expeditionary
Fighting Vehicle (EFV), bygd av Quantico.
Det pansrede kjøretøyet kan sjøsettes i
stor fart fra et fartøy og drives fram i stor
hastighet i sjøen av det som nærmest er to
jetmotorer. Et par regulerbare panserskjold gjør at den lettpansrede «stridsvogna» faktisk planer i sjøen, mens den på
land kjører på belter i stor hastighet. US
Marine Corps planlegger å anskaffe rundt
600 slike, ifølge military.com.
Roboten Robinca skal forhindre bomkjøp og
føre til tryggere avfyring av Forsvarets våpen.
Sakte, men sikkert smyger fem millioner kroner høyteknologisk sylinderformet metall seg inn
i løpet til en Leopard 2 stridsvogn. Roboten
Robinca er på jobb. Elektromagnetiske stråler
slynges ut fra åtte kapassative sensorer, mens et lite frontkamera dokumenterer snilegangen inn i
det 120 millimeter forkrommede kanonløpet.
Informasjon blir videreformidlet, og målingsdataene blir registrert forløpende via en kabel i bakenden av roboten.
Hvor mange granater har kanonløpet skutt, og
hvor mange kan den skyte før løpet må byttes?
Det er bare to av spørsmålene det høyteknologiske måleinstrumentet skal finne ut av.
Revolusjonerende. I drøyt to år har Robinca
(Robot inspection and calibration system) rullet
sakte inn i løpene på norske våpen for å finne feil
og mangler andre systemer ikke kan måle seg til.
Ifølge våpenspesialist og overingeniør i Forsvarets logistikkorganisasjon,
Terje Marka (bildet), er det en revolusjonerende måte å måle tilstanden
på små- og storkalibret våpen.
– Dette mener jeg er verdens beste
utstyr til å måle kanonrør og håndvåpen, sier
Marka idet måleinstrumentet gjør sin jobb på
Romerike tekniske verksted (RTV).
Håpet er at Robinca kan spille en viktig rolle når
Forsvaret utvikler og kjøper våpen i framtiden.
Mikrometerpresisjon. Roboten på gummihjul er
utviklet på bakgrunn av fransk teknologi og i tett
samarbeid mellom Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) og det norske firmaet Dacon. Robinca II
– som har vært under utvikling og utbedring over
flere år – har en presisjon som det er vanskelig å
begripe. Selv de fremste petimeterne ville nikke
anerkjennende til mikrometerpresisjonen til den
fjernstyrte roboten. Ved hjelp av laser og elektromagnetiske stråler kan metallmåleren undersøke
størrelser ned til 5/1000 millimeter. Det franske
selskapet som har bidratt med måleteknologi
under byggingen av partikkelakseloratoren i
Cern, står bak teknologien i Robinca.
På Romerike tekniske verksted skal det imidlertid ikke gjøres et forsøk i å gjenskape Big Bang.
Likevel er det høyteknologi vi bevitner og et stort
sprang fra tidligere mekaniske målinger som på
langt nær ga like nøyaktige og raske målingsresultater.
50
JUNI 2010 F
– Det har fungert veldig bra til nå, sier mekaniker Halvard Heimlund idet han trykker inn en
knapp som sender den lille roboten inn i stridvognen for å undersøke skadene i røret.
Heimlund og kollega Willy Jacobsen har
kontrollert og målt 20 stridsvogner for å kvalifisere dem for fase 2. Leoparden som nå er
under lupen, har skutt 381 runder i
Nederland før den ble transportert til
Norge. Ifølge overingeniør i Flo, Terje
Marka, betyr det at stridsvognene har
drøyt tusen skudd igjen før røret må
kasseres.
– Vanlige skader er utbrenning og
avskalling av krombelegget. Med en
utløpshastighet på 1500 meter i sekundet, er det begrenset hvor
mange skudd en Leo 2 kan skyte,
sier Marka. Han mener Robincamålinger kan forsikre Forsvaret
mot å kjøpe «katta i sekken».
– Vi vil få mye bedre mottakskontroll og oversikt på de våpnene Forsvaret kjøper ved hjelp
av dette utstyret.
Bedrer presisjonen. Ifølge Terje
Marka kan målingene gi presise data for levetid på våpen som ikke har
såkalte målebrev, som blant annet viser
hvor mange skudd et våpen har avfyrt.
Overingeniøren mener måleinstrumentet
vil bedre treffsikkerheten og sikkerheten til
soldater ute i internasjonal tjeneste.
Skarpskyttere vil blant annet kunne nyte godt
av Robincas millimeterpresisjon ved at den kan
avdekke små avvik som kan være utslagsgivende
for treff eller bom. Hvis det er den minste utbuling eller avskalling, vil roboten oppdage
dem. Derfor håper Marka Forsvaret vil gå
til anskaffelse av flere sett i framtiden.
– Til småkaliber våpen kunne vi
tenkt oss flere sett, og det er noe som
trolig vil tvinge seg frem med tiden,
sier han.
ØYVIND FØRLAND OLSEN
[email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
SMÅ
DETALJER:
Denne maskinen
måler forskjeller
ned til 1/5000
millimeter.
ROBOTMÅLEREN
Elektromagnetisk kanon. På en våpenmesse i USA kunne General Atomics presentere sin nye elektromagnetiske skinnekanon. På den blir granater skutt ut ved
hjelp av strøm – ikke krutt. Og granatens
hastighet blir ved hjelp av to millioner ampere dobbelt så høy som en konvensjonell
granat, ifølge defensetech.org.
«Blitzer» kalles systemet, som er konstruert med tanke på nærforsvar av skip mot
missiler og raske småbåter. Og granaten
trenger ikke nødvendigvis treffe angriperen. Detonasjonen vil slynge ut små prosjektiler som ødelegger et innkommende
missil.
Bil-hacking. Amerikanske forskere har
gitt begrepet «bil-tuning» nytt innhold.
Ved hjelp av en datamaskin har de nemlig
demonstrert at de kan ta fjernkontroll
over bremsene og motoren i en moderne
familiebil av ikke nevnt merke. Moderne
biler har datastyring på det meste. Og ved
å plassere en datalink i kontakten under
dashbordet, viste forskerne at de kunne
koble inn bremsene og stanse motoren på
et kjøretøy i fart på en nedlagt flyplass i
Washington, melder newscientist.com.
Svensk lufttanking. For første gang har
det svenske luftforsvaret tanket drivstoff i
lufta med operative JAS Gripen. Det skjedde siste uka i april, da svenske fly øvde
sammen med norske F-16 i Norrland.
Sverige har ett Tp 84 transport/tankfly,
og 42 kubikkmeter drivstoff ble overført til
jagere under øvelsen. En mengde prøver
og godkjenninger måtte til før tankingen
kunne settes i verk. De norske flyene tanket ikke, men planen er at svenskene etter
hvert skal kunne fylle andre nasjoners
jagerfly i lufta, melder mil.se.
F JUNI 2010
51
utland
Av Liv Torres
utsyn
Uroen i Kirgisistan kan republikkens
makthavere nærmest takke seg selv for.
Ekspert på det sørlige Afrika
utland
nå
F ser nærmere på væpnede
konflikter i ulike deler av verden.
I forrige nummer skrev vi om
Nigeria. Denne gang: Kirgisistan.
Slutt på tålmodigheten
Det er grunn til optimisme for Afrika.
Kirgisistan
xxx
Avspark for Afrika
somhet på grunn av fattigdom, sult og
konflikt, men denne gang er det VM i
fotball. Det er 125 år siden kolonimaktene i Berlin tegnet kartet over Afrika og
la grunnen for dagens landegrenser.
Flere land feirer 50 års selvstendighet. I
Sudan har de arrangert sitt første nasjonale valg på flere tiår. Sør-Afrika feirer
20 års-jubileet for Mandelas frigivelse og
apartheids fall. Få afrikanske land deltar
i VM, og spørsmålet er om de ellers
«spiller på samme lag».
Mange land i Afrika opplever eventyrlig økonomisk vekst, økte utenlandske
investeringer, en voksende middelklasse og innføring av ny teknologi og infrastruktur. I fjor hadde flere land i det sørlige Afrika økonomisk vekst som kunne
måle seg med de asiatiske gigantene
Kina og India. Begge disse investerer i
Afrika, og spesielt Kina har gått inn i
mange land med enorme lån og bistand
i bytte mot rettigheter til naturressurser.
utland
notert
Japan inntar
Afrika
Den første japanske
basen i utlandet siden
annen verdenskrig, og
den første noen gang i
Afrika, vil bli etablert i
Djibouti. Det lille landet på Afrikas horn har
grenser til Etiopia,
Eritrea og Somalia.
Basen skal ha en flystripe for P-3C maritime overvåkningsfly
og kunne huse en personellstyrke på 150,
ifølge Jane's Defence
Weekly.
52
JUNI 2010 F
Tilsynelatende virker også den politiske
situasjonen lysere med færre konflikter,
bedre styresett og flere demokratier etablert på 90-tallet.
Avhengigheten av naturressurser gjør
likevel landene sårbare. Til tross for at
mye av verdens oljeforekomster, diamanter, platina, og andre verdifulle
mineraler finnes i Afrika, har dette i
liten grad gagnet det store flertall av fattige. Sør-Afrika selv har i verdensmålestokk størst forskjell mellom rike og fattige. Skjev fordeling henger gjerne nøye
sammen med svake demokratier. De
spirende demokratiene for tjue år tilbake, preges mange steder av enerådende
presidenter og ettpartistater samt ingen
opposisjon, lite konkurranse om embeter, begrenset presse- og organisasjonsfrihet. I tillegg strever en rekke afrikanske land fortsatt med interne konflikter.
Folkeavstemningen i Sør-Sudan neste år
om løsrivelse vil bli fulgt med argusøyne av dem i regionen som er redde for ny
«MANGE
LAND I
AFRIKA
OPPLEVER
EVENTYRLIG
ØKONOMISK
VEKST»
tan
ekis
Usb
borgerkrig mellom nord og sør og av
dem som er redde for at en slik løsrivelse
vil gi smitteeffekt.
Den Afrikanske Unionen (AU), som ble
etablert i 2002, lovet å fremme demokrati, menneskerettigheter og fredsbygging
på kontinentet. Nå skulle de afrikanske
landene sammen verne sivilbefolkning
og gripe inn i interne problemer der prinsipper og rettigheter ble truet. Men selv
om AU i løpet av disse årene blant annet
har sendt fredsbevarende styrker til flere
land, står utfordringene fortsatt i kø.
Zimbabwe, for eksempel, ble en vanskelig test på unionens styrke og vilje. Det er
med politikk som med fotball; samarbeid krever styrke, god lagånd og vilje til
egen forsakelse. Hvis landene skal akseptere at AU griper tungt inn ett sted, må de
finne seg i at liknende inngrep kan skje
hos en selv. Økonomisk framgang må gå
hånd i hånd med styrking av demokrati
og god styresett. Hvis ikke risikerer vi å
se økte konflikter i Afrika.
Dansk spareplan i uføre
Det danske forsvarets store spareplan er
rammet av manglende politisk handlekraft,
ifølge Berlingske Tidende. Forsvarsminister
Gitte Lillelund Bech ser for seg at man kommer til enighet innen St. Hans. Det må skje
for å få balanse i økonomien i perioden med
forsvarsforlik frem til 2015. Fire milliarder
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
danske kroner skal være den kritiske summen. Mulige tiltak er å flytte forsvarskommandoen og legge ned flere leirer. Nå må 500600 ansatte avvente om de blir omplassert eller sagt opp.
Tvilsomme hjelmer
Gul-hvitt samarbeid
Det amerikanske forsvaret har iverksatt
tiltak for å få samlet inn i alt 44 000
stridshjelmer, som i ettertid har vist seg
ikke å oppfylle kravene til beskyttelse.
Soldater i Irak og Afghanistan må sjekke
om de har slike hjelmer og i så fall
straks levere dem inn. Det er en
bestemt produsent som nå mistenkes
for ikke å ha gjort godt nok arbeid eller
har valgt lettvinte løsninger. Feilen i
hjelmen kan føre til at en kule, i en
bestemt vinkel, kan trenge gjennom
godset, ifølge The Washington Post.
Kina og Hviterussland er blitt enige om et
mer vennskapelig og tettere militært
samarbeid. Meningen er å styrke det
tosidige forholdet for bedre å kunne møte
en komplisert, internasjonal situasjon. I
tillegg til å se på samarbeidet seg i mellom som viktig, ser partene at det også
kan ha betydning for fred og stabilitet i
verden, ifølge nettstedet china.org.cn.
Kina og Hviterussland startet et diplomatisk samarbeid allerede for 18 år siden, og
Kina har senere støttet oppbyggingen av
det hviterussiske forsvaret.
Setter militær
standard
Tyskland, Frankrike og
Polen er blitt enige om
å etablere en felles
kampstyrke – Weimar
Battlegroup – innen
2014. Det skal forene
de tre landenes militære styrker og sette
en standard for militært samarbeid mellom EU-land, lyder
argumentet fra de tre
landenes utenriksministere, ifølge nettstedet
New Europe. Det er
ønsket om at EU skal
styrke sin militære
evne til å reagere – i tillegg til EUs mer diplomatiske beredskap
overfor kriser rundt i
verden, som har utløst
samarbeidet.
Tadsjikistan
∞
Afrika får ofte verdens oppmerk-
Kasakhstan
Bishkek
FRUSTRASJON:
Befolkningen i
Kirgisistan er
frustrert over
situasjonen i
landet, og urolighetene har
grobunn i dette.
Foto: IGOR
KOVALENKO/SCANPIX
Opprøret mot president Kurmanbek Bakijev i april er ikke ulikt det
som skjedde i 2005. Da var det president Askar Akajev som ble tvunget til å gi fra seg makten.
– Etterfølgeren, president Bakijev,
lovet å få slutt på korrupsjon og å
gjøre forholdene for befolkningen
lettere, men fem år senere har ikke
det skjedd, og situasjonen for menneskerettighetene er blitt verre, forteller Ivar Dale, rådgiver i Den norske Helsingforskomité.
Savner sovjettiden. Dale sier at det
ble særlig ille de to siste årene med
en regelrett jakt på opposisjonelle.
Sikkerhetstjenesten får stadig større innflytelse og gis stort spillerom.
Politiske motstandere tiltales for
kriminell virksomhet og må bruke
tid og krefter på å renvaske seg.
– Derfor bygget det seg opp mye
frustrasjon i befolkningen, også
fordi strømpriser og mobiltelefonpriser gikk kraftig opp. På det
området er kirgiserne følsomme.
Arbeidsledigheten økte i kjølvannet av finanskrisen, sier Dale, og
forklarer at folk mest livnærer seg
på å dyrke frukt og grønnsaker og
på småhandel.
– Folk levde bedre under sovjettiden, og mange savner den epoken. Det er inntrykket man får fra
folk man kommer i kontakt med,
forklarer Dale.
Familie– og vennestyrt. Landet
har ambisjoner om å ha turisme
som hovednæring og gjøre noe ut
av vannkraften. Det siste har Kina
vist sin interesse for samt vei- og
jernbaneutbygging.
Det går et skille i befolkningen
mellom nord og sør. I nord lever
de som mest var et nomadefolk og
i hovedstaden Bisjkek har de gjerne russisk slektskap. I sør er folk
mer konservative og religiøse sunnimuslimer, til en viss grad
dominert av usbekere.
Ivar Dale, som selv har bodd i
Kirgisistan, peker på den betydningen klaner og familier har i
samfunnet.
– Derfor har en som kommer til
makten et stort press på seg for å
få familie og venner inn i posisjoner. Det skjedde for eksempel i
Akajevs tid. Han kom fra nord, og
da var det representanter for den
delen av befolkningen som fikk
innflytelse.
Rådgiveren for Helsingforskomiteen forteller at det politiske
spillet i landet er tøft og ofte med
alt annet enn edle metoder. De
som skal henge med her, må være
erfarne.
– Og det er de absolutt, de som
har tatt over makten nå med Roza
Ofunbajeva i spissen. Samtidig er
de klar over folks skepsis til dem
som vil styre. Derfor er det grunn
til en viss optimisme, men for tidlig å si hvordan det går, sier Dale,
som ikke ser at trusselen fra ytterliggående religiøse grupper i sør
er stor.
– Jeg tror at redselen for terror er
overdreven. Makthavere har nok
brukt terrortrussel som et alibi for
å ta opposisjonelle, tror han
Demokrati nødvendig. Presidentmakten har hele tiden vært sterk,
men det er ønske om å innføre
vestlig parlamentarisme, forteller
han.
Uroen og opprøret i Kirgisistan
er ikke helt som i andre konfliktområder med frigjøringsbevegelser og sterke ideologiske motsetninger. Befolkningen ønsker
bare å ha et styresett som tar hensyn til befolkningen, og ikke lar
seg påvirke av bestikkelser.
– Løsningen nå ligger i å få
gjennomført et demokratisk valg,
og at de som kommer i posisjon,
lærer av tidligere feil. Videre må
det som har blitt en ond sirkel i
rettssystemet, ta slutt. Det må
ikke reises søksmål mot opposisjon bare fordi de uttrykker misnøye og uenighet, påpeker Dale.
Han ser også at det tungrodde
byråkratiet fra sovjettiden må
bort.
JAHN RØNNE [email protected]
Kina
■ Folketall:
5,4 millioner
■ Størrelse:
199 951 km²
■ Styringsform: Republikk
■ Partene: Avsatt president Kurmanbek Bakijev og
hans familiemedlemmer,
Det sosial-demokratiske
parti - med Roza
Ofunbajeva som fungerende
statsoverhode, Sosial-demokratene - med Almazbek
Atambajev som leder samt generell opposisjon.
■ Bakgrunn og utvikling:
1500-tallet: Islamisering i
sør.
1800-tallet: Russere trenger seg på.
1862: Russerne inntar festningen Pisjpek, der hvor
hovedstaden ligger i dag.
1916: Kirgisisk opprør i
1916 fordi tsaren ville skrive
ut hjelpetropper.
1926: Kirgisistan ble autonom republikk i Russland.
1936: Ble sovjetrepublikk.
1990: Askar Akajev president.
1991: Selvstendighetserklæring.
1992: Medlem av KSSE,
Konferansen for sikkerhet
og samarbeid i Europa,
senere OSSE.
1993: Avtale med Russland
om nærmere militært samarbeid.
2001: USA får ha militærbase utenfor Bisjkek pga
Afghanistan
2005: Akajev rømte landet
og trakk seg som president.
2010: Demonstrasjoner og
opptøyer. Et hundretall ble
angivelig drept, og Bakijev
tvinges til å trekke seg som
president.
F JUNI 2010
53
Opp tre grader
folk
I statsråd er kronprins Haakon (36) utnevnt
som flaggkommandør/brigader. Dermed hopper
han tre hakk opp i grad, omtrent som hans far gikk
fra å være kaptein til å bli oberst. Regelen er at
kronprinsen følger den som har høyest grad i samme eller yngre kull fra krigsskolen. Kronprinsen tok
Sjøkrigsskolen midt på 90-tallet og har blitt hengende litt etter sine raskeste kullkamerater. Men nå
blir det bred stripe på Sjøforsvarets mørkeblå uniform og gullstjerne på den lyseblå og grønne. (tl)
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
JUNI
30 år
jubilanter
forsvaret
& jeg
Kjetil Siem
Leder for Sørafrikansk fotball
Magnus Antonsen,
Haakonsvern
Ole Kåre Eide, Oslo
Stian Eilevstjønn, Mågerø
Heidi Bjørvik Johannessen, Oslo
Torgrim Lien, Dombås
John Magne Langmo Lyng,
Terningmoen
Aina Marie Bjørkeslett Mehus,
Sessvollmoen
Ola Pukstad, Haakonsvern
Øystein Solberg, Nordkisa
Ingrid Westnes, Bodø
Krigen på banen
– Fotball er et krigsspill med veldig mange
terminologier og mekanismer i samme retning
som Forsvaret.
Det sier fotballmannen Kjetil Siem. I juni er det
Fotball-VM i Sør-Afrika, og da er det tilnærmet
full krig – på fotballbanen. Og i kulissene står 49åringen fra Gjersetbygda i Rauma og gnir seg i
hendene. Hele verden har sine øyne rettet mot
verdensmesterskapet som Siem, i sin rolle som
Chief Executive Officer for Premier Soccer League
(PSL) i Sør-Afrika – øverste leder for all profesjonell fotball, har jobbet mye med siden han kom
til landet for tre år siden. I mai åpnet han og PSL
Soccer City, åpnings- og finalearenaen under VM.
Siem var gardist da han gjorde førstegangstjeneste i 1979. På den tiden var
Gardeleieren under ombygging .
Brakkene var overfylt med tre mann i
høyden.
– Jeg fullførte ikke. Etter sju måneder fikk jeg store problemer med det
ene kneet etter en gammel fotballskade. Jeg kunne ikke stå på vakt i fulle
skift. Derfor ble jeg overført til
Sivilforsvaret der jeg etter hvert fikk
jobb på Blindeskolen. Siden har det
ballet på seg i alle mulige retninger,
forteller Siem.
– Kan fotball og forsvar sammenlignes?
– Fotball er et krigsspill med veldig mange
terminologier og mekanismer i samme retning.
Forsvar, angrep, lagleder, vinne, tape, skadet, doktor, blod og bandasje. All taktikk kan sammenlignes. Jeg tror det er like mye strategi som taktikk.
Men å analysere motstanderen og noen ganger
angripe og noen ganger forsvare – om det er å
bryte igjennom på midten eller på flankene,
handler i prinsippet om det samme, nemlig å
erobre land, territorium, forsvare sitt eget og å
vinne krigen. Følelsene bygger på det samme,
derfor jubler publikum når krigen er vunnet, den
ekte – eller spillet.
– Er det stor forskjell på en fotballkamp i
Sør-Afrika og din hjemmestadion i Norge?
– Forskjellen på Ullevaal stadion og
Soccer City er størrelsen. 25 000 tilskuere
mot nesten 100 000. I tillegg er afrikanerne generelt mer engasjerte på tribunen.
Det er mer lyd og liv, for å si det slik.
Det afrikanske forsvaret er hyret inn av
VM-arrangøren.
– Forsvaret stiller med 50 000 mann. De
skal drive sikkerhet, risikohåndtering og
ulike transportoppdrag, blant annet med
helikopter.
«DET Å SE SIN
FAR DRA AV
GÅRDE I
UNIFORM VAR
STOLTE
ØYEBLIKK»
40 år
Robert Fossberg, Sessvollmoen
Anne Signe Hundeide, Kjeller
Britt Karlsen, Skjold
Nils Håvard Mærli, Heggelia
Tom Nergård, Sortland
Beate Overvik, Heggelia
Jostein Risvik, Skjold
Reidar Solås, Jørstadmoen
Egil Vangli, Rena
Dag Øen, Oslo
50 år
– Har du noen erfaringer med Forsvaret fra
hjemstedet ditt?
– Jeg er fra Gjersetbygda i Rauma kommune
i Romsdalen. Og siden far var major i Infanteriregiment II, så vokste vi opp med å kle oss ut med
hans uniformer. Det å se sin far dra av gårde i uniform var stolte øyeblikk. Da han gikk fra å være
kaptein til major, var nok dette viktigere for oss
brødrene enn for ham. Men det beste var at han
var sjef for pappaer til vennene våre. Den satt jo,
understreker Siem.
Faren var aktiv motstandsmann under krigen,
han rømte til Sverige og opererte derfra. Overfor
sønnene innrømte han at han hadde skutt og
drept nazister like før krigens slutt i 1945.
– Han var med i en gjeng som opererte under
kongens hjemkomst i 1945. En gang snakket jeg
faktisk med Gunnar Sønsteby om pappa, og han
husket godt noen av fars operasjoner.
Eldar Berli, Oslo
Vibeke Hauge Carlsen, Haakonsvern
Randi Helene Gabrielsen, Hamar
Tor Askild Høland, Rygge
Erik Langedrag, Raufoss
Morten Løvdal, Heistadmoen
Thomas Rothe, Kolsås
Bodil Heimdal Sivertsen, Setermoen
Jon Harald Stovner, Kjeller
Øystein Øksnes, Haakonsvern
60 år
I VENTE: Romsdølen Kjetil Siem er sjef for proff-fotballen i Sør-Afrika. Og hvert øyeblikk
∞ VM
starter VM.
– Følger du med på Forsvaret i Norge?
Flykjøp, Afghanistan eller kvinnesatsing?
– Ikke spesielt. Det er liksom utenkelig at tyskerne skulle komme på nytt. Mye av problemet i
1940 var jo at Norge ikke hadde noe forsvar. I dag
er vi en stor våpenprodusent – og fredsnasjon.
Norske styrker burde vært brukt mer i sivile operasjoner. Det ser jeg ingen problemer med.
– Forsvaret driver med militær idrett. Hvor
viktig er det?
– Jeg tror ikke for eksempel fotball er det viktigste for soldater. De blir nok langt bedre av fysisk
sirkeltrening. Den fysiske delen er veldig viktig.
Feite soldater er dårlige soldater. Selv om de aller
fleste kommer i bedre form av å være i Forsvaret,
ble ikke jeg det.
– Hvorfor ikke?
– Fordi jeg var veldig godt trent da jeg kom inn.
PAAL RAVNAAS [email protected]
nytt om
navn
folk
Kontreadmiral Morten
Jacobsen (54) er ny sjef for
Investeringsstaben i Flo fra 1.
mai.
Oberstløytnant Jan Erik Askildt (45)
blir bransjesjef på Kolsås for det flernasjonale Nato-samarbeidet.
Brigader Asle J. Kjelsberg
(55) er ny divisjonssjef for
Landkapasiteter i Flo.
Oberstløytnant Gunnar Fauskrud (53)
skal til stilling som stabsoffiser ved
Nato-hovedkvarteret i Mons.
Brigader Frode R. Flølo (50)
er divisjonssjef
Luftkapasiteter i nye Flo.
Oberstløytnant Svein Henning
Lysgaard (45) skal til Stavanger som
stabsoffiser ved Joint Warfare Center.
Flaggkommandør Elisabeth
Natvig (49) er divisjonssjef
IKT-kapasiteter i Flo fra 1.
mai.
Oberstløytnant Kurt Andreas Skog (55)
blir seksjonssjef ved Joint Warfare
Center.
Oberstløytnant Frode
Ommundsen (42) skal være
senior stabsoffiser ved situasjonssenteret i Forsvarsstaben de neste årene.
Oberstløytnant Geir Arve Vika (47) blir
ny sjef for Natos kommunikasjons- og
informasjonssystemer (NCSA) ved JWC
på Jåtta.
Kontreadmiral Jørgen Berggrav (57)
beordres til tjeneste i stillingen som
Norsk militær representant ved Allied
Command Operations ved Supreme
Headquarters Allied Powers Europe.
∞
∞
Tor-Olav Berbu, Kjeller
Aril Halvorsen, Kolsås
Johannes Hanto, Hamar
Bente Johansen, Bodø
Svein Arne Kraakenes, Laksevåg
Gerd Karin Nordgård, Trondheim
Daline Steffensen, Bergen
Tor Olav Svorkmo, Setermoen
Karin Oddbjørg Waland, Kristiansand
Bjørg Aalstad, Jåttå
VETERANTREFF PÅ KJEVIK: Våren og sommeren 1960 var disse karene rekrutter ved Luftforsvarets tekniske skole på Kjevik. I mars i år hadde
den sammenspleisede gjengen sin 22. gjenforening. Hver enkelt av veteranene har siden skolegangen jobbet ved forskjellige flystasjoner i Norge.
Luftforsvarets skolesenter på Kjevik stilte gladelig opp da veteranene ønsket å markere sitt 50-årsjubileum. Foto: PRIVAT
Foto: GAVIN BARKER
54
JUNI 2010 F
F JUNI 2010
55
Midlertidig brigader Kurt
Pedersen (50) blir nestkommanderende ved
kompetansesenteret for
kommando, kontroll og
informasjonssystemer KKIS.
Oberst Sten Havik (45) har blitt nk/stabssjef i Divisjon for Luftkapasiteter i Flo.
Oberst Terje Skjølsvik (53) har begynt
som sjef prosjektavdeling i Divisjon for
Landkapasiteter i Flo.
Kommandør Nils-Andreas Stensønes
(45) er nk/stabssjef i Divisjon for Maritime
kapasiteter i Flo.
Oberst Petter Gjersem (52)
er nk/stabssjef i Divisjon for
Felleskapasiteter i Flo.
Foto: PAAL RAVNAAS
månedens
brudepar
Kommandør Arne Wangsholm (55) er sjef
prosjektavdeling i Divisjon for Maritime
kapasiteter.
Forsvarets likestillingspris for 2010 er tildelt major Aksel
Køhl. Sjefen for gardeskolen var glad og overrasket over å
motta prisen. Han kaller den en inspirasjon for sitt videre
arbeid, og understreker viktigheten av å se behovene og
potensialet til hver enkelt ansatt. Køhl ble nominert til prisen
av kvinnelige befal fra egen avdeling. I innstillingen ble det
fremhevet at han har skapt et arbeidsmiljø hvor mangfold
og likestilling tas på alvor.
– Det er viktig med gode rollemodeller, sa forsvarssjef
Harald Sunde som overrakte prisen foran om lag 150
deltagere på Forsvarets årlige kvinnekonferanse. (sa)
miniportrett
Foto: PRYD STUDIO
– hvem
der?
∞ ∞ ∞
Christina Østensen (32) traff
Arild Griegel (38) på Lille-
Vegard Ellefsen
∞
AMBASSADØR:
Vegard Ellefsen
overter i august som
Nato-ambassadør
etter Kim Traavik.
JUNI 2010 F
Foto: ARNE FLAATEN
IRONIKER
Parløp i Brussel
POKERFJES
Løsningen sendes
på e-post til
Når Vegard Ellefsen (59) tek over
som Noregs Nato-ambassadør i
august, flyttar han inn hos vår
EU-ambassadør i Brussel.
[email protected]
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 18. juni
Forrige oppgave:
Per Sundnes
For Grand Prix-«general» Per Sundnes var førstegangstjenesten et friår som forberedte ham på fremtiden.
som ikke stemte, sier Sundnes. Ifølge den musikkfrelste nordlendingen ble alle fordommer gjort til
skamme. Og Per Sundnes mener selv Forsvaret ga
ham en solid ballast til å takle utfordringer som han
møtte senere i livet. Likevel var det uaktuelt for den
frittalende bodøværingen å følge i fotsporene til familien.
– Nei, det var aldri snakk om en militær karriere,
humrer han.
– De skjønte nok tegninga ganske tidlig og forsto at
det aldri ville skje, ler Sundnes.
den i Zagreb. Både Balkan og den norske innsatsen i
Afghanistan overtydde han om kor grundig og viktig
jobb norske soldatar utfører utanlands. Men sjølv har
han berre ein dags tenestegjering i Forsvaret - på
Hysnes fort:
– Eg vart send heim av legane på grunn av allergi
som kunne føre til astma. Sidan eg hadde vore innom
Dagbladet, vart eg teken ut til teneste i Mannskapsavisa. Studium i statsvitskap, historie og offentleg rett
førte meg etter kvart til Utanriksdepartementet, der
eg no er politisk direktør med ansvar for saker utanriksministeren vil prioritere.
Dei blir Noregs einaste ambassadør-par.
... og her en vinner som får
ti Flax-lodd: Ingfrid Antzen,
Saltstraumen
Foto: ØYVIND F. OLSEN
56
Foto: ARNE FLAATEN
minneord
OM PERSONEN
RØPER VI:
RØD TYPE
Sola skinner fra skyfri himmel når vi møter personifiseringen av Melodi Grand Prix på kafé Bacchus i
Oslo sentrum. Det er bare uker igjen til den internasjonale musikkfesten.
Korporal Sundnes tjenestegjorde i luftvernartilleriet
på Andøya i 1986. Med en far som var høyere offiser
og en bror som fortsatt jobber i Forsvaret, hadde han
en tung forsvarsarv hvilende på sine skuldre. Likevel
var det med en viss spenning han tok på seg uniformen.
– Jeg var litt skeptisk før jeg kom inn i Forsvaret. Vi
hadde jo hørt mye om mobbing og lignende saker.
Men det viste seg å være mange myter om Forsvaret
PRIS: Major Axel
Køhl fikk prisen
av forsvarssjef
Harald Sunde.
holdt
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
hammer i 2008. Det sa pang,
og 5. september i fjor ble de to
viet i Bodø domkirke. Tre måneder seinere kom lille Petter,
og paret bor i nyoppusset hus
på Lillehammer, hvor begge
jobber i Forsvaret. Hun er økonomioffiser og midlertidig
kaptein, mens han er major og
avdelingssjef under Forsvarets
informasjonsinfrastruktur
(INI).
– Vi trives veldig godt her,
men på litt lengre sikt vil vi
kanskje flytte nordover. Jeg
kommer fra Bodø, mens Arild
er fra Neverdal i Ørnes, sier
Christina.
De bruker begge etternavnene sammen. 70 gjester var til
middag i Bodin-messa, og ingen la merke til at nattmaten
ble stående uspist på kjølerommet. Brudeparet dro
relativt tidlig, og dermed var
det ingen andre som tenkte
på serveringa i de små timer.
– Kanskje tok gjestene det
igjen ved bardisken, for de
holdt det lenge gående utover
natta, ler Christina. Uka etter
bryllupet var det bryllupsreise
til Portugal.
∞
nytt om
navn
Oberst Leif Otto Strand (51)
har begynt som stabssjef/nk i
Divisjon for Landkapasiteter i
Flo.
Kommandør Øystein K. Wemberg (49)
blir sjef situasjonssenteret i
Forsvarsstaben.
– Jo, det er litt spesielt. Kona mi Oda Helen Sletnes –
har vore i Brussel i fire år som Noregs EU-ambassadør.
Ho skal etter planen bli der eitt år til, så no kan vi bu
saman igjen. Deretter flyttar eg over til Nato-delegasjonen sitt husvære, som i mellomtida skal pussast
opp, fortel Ellefsen.
Middagsprat. Paret har tidlegare
vore i Brussel som nestleiarar ved
dei to nemnde delegasjonane på 90talet.
– Blir det berre fagprat rundt middagsbordet?
– Nei, vi snakkar ikkje berre om det som gjeld jobben. Men om vi blir for mykje fagidiotar, ber dottera
vår, Oda Marie, oss prate om noko anna. Og sjølv om
Noregs EU-delegasjon er større enn Nato-delegasjonen, kan eg slå i bordet med at vi i alle fall er medlem i
Nato, fleiper Ellefsen.
– Kva vil jobben som Nato-ambassadør gå ut på?
– Representere Noreg i Nato og ha ansvar både for
utanriksministeren og forsvarsministeren sitt ansvarsområde. Forsvarssjefen har elles sin eigen representant i Nato, vi snakkar då om Militærmisjonen.
I Nato-delegasjonen som eg skal leie, er det ingen
militære, bortsett frå nokre vernepliktige
assistentar. Vi vil telje rundt 20 personar.
Eit viktig tema blir Nato si framtid.
«EG KAN SLÅ I BORDET
MED AT VI I ALLE FALL
ER MEDLEM I NATO»
Allergi. Han har flytta nokre gonger til jobbar i utlandet, etter å ha gjort teneste ved FN-delegasjonen, ved
ambassaden i Ottawa, fem år i Nato-systemet og dei
seks dramatiske vekene då han fekk i gang ambassa-
– Har du tid til fritidssysler?
– Eg trenar tre gonger i veka. Om vinteren går eg på ski. Og på sommaren får livet skikkeleg meining, for då kan vi bruke båten vi
har ved huset i Sandefjord. Eg er jo vaksen opp ved sjøen i Ålesund, der sjøsprøyt gav nærleik til naturen.
Her i Oslo blir det litt meir stillferdig.
I og med at kona og dottera allereie er etablerte i
Brussel, held det med å pakke eit par koffertar når
Vegard Ellefsen skal nedover til ny jobb. Kanskje tar
han også med seg litt norsk skjønnlitteratur og nokre
biografiar.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Ottomar Elligers
døde 4. april, 90 år
gammel.
Elligers ble innkalt til
militærtjeneste sommeren 1940, men krigens utbrudd førte til at han i stedet ble
rekruttert til Milorg. Her bedrev
han skipsetterretning frem til
1944 da han ble arrestert av tyskerne i en dramatisk razzia der
tvillingbroren Calle ble drept.
I fangenskap ble han utsatt for
harde forhør og tortur.
Elligers var kraftfull i alle ordets
betydninger. Han imponerte
med sin fysiske styrke og sterke
personlighet.
Ved opprettelsen av Heimevernet i 1947 startet han sin
tjeneste i Frogner HV-område.
Dette var meningsfullt for
Elligers, og han påtok seg raskt
ansvar. Som 60-årig kaptein
måtte han avslutte sin tjeneste
i 1980 etter 18 år som områdesjef.
Ottomar Elligers var en respektert områdesjef. Orden og disiplin hersket, og han gikk aldri på
akkord med sine prinsipper. Ved
uro tok det ikke lang tid før vi
hørte et rungende «Hør etter!».
Da han manet til ro, ble det alltid
stille.
Elligers HV-engasjement var
også kraftfullt. Aldersgrensen
hindret ikke videre innsats. Etter
at han sluttet som områdesjef,
tjenestegjorde han frivillig på
alle områdets øvelser til 2009.
En uavbrutt tjenestetid på 63 år
kan neppe mange andre måle
seg med i Forsvaret.
Elligers ble derfor tildelt
Heimevernets fortjenstmedalje,
og representanter for HV-02 sto
bårevakt under bisettelsen.
Elligers var en kraftfull venn.
Engasjert og full av omsorg. Mot
slutten følte han nok at kraften i
ham sviktet. Han var ikke lenger
den Ottomar han ville være.
Men vi vil huske ham som den
kraftfulle Ottomar, til inspirasjon
og styrke for oss alle.
Johan Weidemann
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
F JUNI 2010
57
Skribenten
meninger
kronikk
De norske hærstyrkene i Storbritannia er historien
om den glemte hær, skriver Knut Werner-Hagen.
Den glemte hæren
«Jeg måtte ha nye menn som så friskt og uforferdet på saken; folk som fullt ut
forsto at vi var kommet over til England for å bygge opp de militære styrker for
å brukes i krig, at oppgaven vår her ute var så langt det stod i vår makt å forberede oss og innstille oss på å føre krig for å ta landet vårt tilbake.»
OSCAR TORP, FORSVARSMINISTER I 1942
Dette er utdrag av et brev forsvarsminister Oscar Torp skrev til
statsråd Frihagen i Stockholm etter
de omfattende utskiftningene i den
øverste militære ledelse vinteren
1942. Brevet setter fokus på et av de
mest interessante spørsmål knyttet til de
norske væpnede styrker i Storbritannia under 2.
verdenskrig. Spesielt gjaldt dette Hæren, i motsetning til marinen og flyvåpenet ville Hæren i
liten grad komme til å bli brukt i krigen.
Allerede i april 1940, mens kampene pågikk i
Norge, ble det første spede grunnlag lagt for norske hærstyrker i Storbritannia. Det dreide seg
om norske frivillige som ønsket å delta i kampene i Norge. 20. juni ble Hærens overkommando (HOK) etablert i London, og styrkene kom
kommandomessig under HOK. To dager senere
bestod den av 69 offiserer og 761 korporaler og
menige. Etter noen uker fikk avdelingen uniformer. Det skulle gå nesten to måneder før alle var
bevæpnet. Det totale antall kom aldri til å overstige 3000 mann.
Høsten 1940 var på mange måter en brytningstid. Flere vanskelige saker måtte avklares,
og kursen skulle stakes ut. Det var ikke uten
videre enkelt – en høst hvor man på alle plan
umulig kunne si noe sikkert om hva fremtiden
ville bringe.
General Fleischer, som hadde ledet den norske
6. divisjon i kampene mot tyskerne på narvikfronten, ble sjef for den nyetablerte HOK ved sin
ankomst til Storbritannia. I et møte i War Office,
allerede den 20. juni 1940, hadde han erklært
seg prinsipielt enig i at norske styrker burde
delta sammen med britene i operasjoner på nor-
58
JUNI 2010 F
■ Oberstløytnant Knut
Werner-Hagen (Cand.
Philol.) er instruktør ved
Krigsskolen
skekysten. General Fleischer anslo
mengden nordmenn i vernepliktig alder på de britiske øyer til å
være mellom 4000 og 5000 mann.
Hvis disse ble beordret til tjeneste,
ville det være mulig å etablere en
avdeling på brigades størrelse. Fleischer
ønsket også å få over deler av den norske styrke
som hadde vært internert i Sverige siden midten
av april, samt at han vurderte mulighetene for å
verve frivillige norskamerikanere til den nye
norske hæren.
General Fleischers planer ble behandlet på en
regjeringskonferanse 2. juli 1940. Nordmenn i
Storbritannia skulle ikke beordres inn i de væpnede styrker. Det hele skulle baseres på frivillighet. Regjeringen reserverte seg også mot å la norske styrker delta i raid på norskekysten. De
internerte styrker i Sverige skulle ikke bringes
over til Storbritannia. General Fleischer skriver:
«Det synes som det har vært to fraksjoner innen
regjeringen, hvorav den ene og svakere holdt på
at det måtte tas sikte på å delta med norske tropper i en gjenerobring av Norge, og en annen og
sterkere, som holdt på at vi skulle støtte
Englands kamp med vår handelsflåte, våre sjøstridskrefter og norske flyavdelinger, men at det
gjaldt å unngå at det på ny ble kamp i Norge. Vi
burde derfor ikke ha noen landstridskrefter.
Norge ville etter deres mening bli fritt igjen av
seg selv når Tyskland var slått.» Hva regjeringen
mente om dette, ble imidlertid holdt hemmelig,
og det har bare langsomt og indirekte blitt noen
klarhet om dette viktige spørsmål.
Noe av grunnlaget for det etter hvert så vanskelige samarbeidsforhold mellom general
Fleischer og regjeringen ble åpenbart lagt her.
Regjeringen valgte i utgangspunktet å prioritere
handelsflåten samt sjø- og luftstridskreftene. For
de sistnevnte hadde de neppe noe valg om de
skulle motta materiell fra britene. Sannsynligvis ble det også lagt vekt på de konsekvenser landmilitær innsats i Norge kunne få med
tanke på represalier for norske sivile. Eksilregjeringens tilslutning var i utgangspunktet
ikke overveldende hjemme i Norge. Dette kan
også ha virket inn på regjeringens standpunkt.
Da stillingen som forsvarssjef ble opprettet vinteren 1942, var det kanskje ikke så merkelig at
hærsjefen ikke var regjeringens kandidat.
Imidlertid skal det påpekes at når man ser forsvarsministerens beskrivelse av saken i
sammenheng med den oppfatning Fleischer
hadde, så er det mulig at konflikten bunnet i
mer enn at hærsjefen var vanskelig å samarbeide med.
War Office hadde ikke til hensikt å vente på
hva den norske regjering ville bestemme seg for.
Situasjonen var prekær og krevde handling. Det
forelå allerede planer for opprettelse av spesialavdelinger for innsats i de ulike okkuperte land.
Det hele skulle sortere under det nyopprettede
Special Operations Executive (SOE). Høsten
1940 ble det gitt grønt lys for å starte verving av
frivillige nordmenn til det såkalte Norwegian
Independent Company No. 1 (NORIC 1).
Gjennom opprettelsen av NORIC 1 ble uenigheten mellom hærledelsen og de politiske myndigheter synliggjort. NORIC 1 var rettet mot nettopp det general Fleischer ønsket at alle norske
hærstyrker skulle ta del i. Først da generalen
inspiserte avdelingen våren 1941, ble han klar
over at den stod under britisk kommando. I en
påfølgende drøfting med britene erklærte gene-
ral Fleischer at han mente det var urimelig at
den norske hæren ble delt opp i en norsk og en
britisk del. Drøftingen ble ikke fulgt opp videre.
Forholdet satte søkelyset på behovet for en fast
avtale mellom norske og britiske myndigheter
med tanke på anvendelsen av norske militære
styrker. En slik avtale ble en realitet den 28. mai
1941. I avtalens undervedlegg om Hæren, artikkel 3, heter det blant annet: «Britisk organisasjon skal anvendes, …» Dette
skulle komme til å bli et sentralt spørsmål ett år senere, da
den nye hærledelsen tok organiseringen av Brig N opp til ny
vurdering.
Vintrene 1942–43 og 43–44 deltok samtlige
mannskaper i avdelingen i raid på norskekysten sammen med norske MTB–er. I november
1944 deltok hele kompaniet i landgangen på
Walcheren, og på nyåret 1945 ble det
gjennomført operasjoner langs elva Maas i
Nederland. No. 5 Troop hadde betydelige tap.
Avdelingen ble oppløst 18. mai 1945.
Knyttet til kampene om Walcheren i 1944 må
også nevnes de norske liaisonoffiserene som fulgte 52.
Divisjon. De cirka 50 norske
offiserene hadde på det tidspunkt overføringen fant sted
glidd så godt inn i miljøet i
divisjonen at det ikke ble
akseptert at de skulle holdes tilbake i Skottland.
Offiserene gjorde i henhold til britiske kilder en
utmerket innsats med divisjonen.
«DEN NORSKE BRIGADEN
I SKOTTLAND ER KALT
DEN GLEMTE BRIGADE»
Vinteren 1941 hadde Brig N fått fast organisering som feltbrigade. Den var riktignok sterkt
redusert, men brigaden fikk likevel et operativt
forsvarsoppdrag i det nordlige Skottland fra
sommeren 1941. Brigaden var organisert etter
britisk mønster og oppnådde etter hvert en
meget god treningsstandard. Da major
Hansteen ble utnevnt til forsvarssjef i februar
1942, ble det etter kort tid stilt spørsmål om
organiseringen av Brig N var hensiktsmessig
med tanke på fremtidige operasjoner i Norge.
Til tross for protester fra sjefen for Hæren og brigaden ble resultatet en omorganisering til selvstendige bergkompanier. Omorganiseringen
satte brigadens treningsstandard betydelig tilbake. Samarbeidet med britiske avdelinger ble
også forringet ved at brigaden heretter ofte ble
brukt som fiende under feltøvelser.
På grunn av regjeringens innledende tilbakeholdenhet med tanke på bruk av norske hærstyrker, og den senere omorganisering av den
norske brigade, skulle det gå flere år før norske
hæravdelinger kom i aktiv krigsinnsats. Når det
først skjedde, skulle det bli i et begrenset
omfang. Allerede tidlig under krigen ble det
opprettet en egen norsk avdeling på Island.
Denne kom etter hvert til å bli depotavdeling
for den norske meteorologiske stasjonen på Jan
Mayen. Svalbard var blitt evakuert i august
1941, men i mai 1942 bestemte man seg for å
besette øygruppen på ny. Det kom til harde
kamper i september 1943, da en større tysk styrke gjorde landgang i Isfjorden. Til tross for dette
klarte den norske styrken seg, og norske styrker
forble på Svalbard til krigens slutt.
Høsten 1942 ble det opprettet et fallskjermkompani og et kommandokompani. Fallskjermkompaniet kom aldri til å bli satt inn i operasjoner sammen med allierte fallskjermstyrker,
men kommandokompaniet (No. 5 Troop) ble
allerede fra starten av underlagt en britisk kommandobataljon (10. Interallierte Commando).
Høsten 1942 tok Krigsskolen opp sitt første og
eneste kull under krigen. Da kullet ble uteksaminert høsten 1943, kom mange til å gjennomgå opptaksprøver for tjeneste ved britiske avde-
linger. Samlet ble 15 offiserer godkjent for dette.
Av disse falt senere seks på kontinentet.
I oktober 1944 ble 2. Bergkompani sendt til
Finnmark for å markere norsk tilstedeværelse i
de områdene som var frigjort av russerne.
Kompaniet etablerte seg fra starten av i østre
Tana og gjennomførte i løpet av vinteren en
rekke patruljer vestover. Området som skulle
dekkes, oversteg langt kompaniets styrke, forsyningssituasjonen var vanskelig og transportmidler og utstyr var på alle måter mangelfullt.
Til tross for dette løste kompaniet oppdraget de
var pålagt. Med unntak av de nevnte avdelinger
og personell kom hoveddelen av de norske hærstyrkene i Storbritannia til å tilbringe hele krigen i Skottland, engasjert med trening, trening
og atter trening.
Historien om de norske hærstyrkene i
Storbritannia under 2. verdenskrig er på mange
måter historien om den glemte hær, og den norske brigaden i Skottland er kalt den glemte brigade. Den norske hæren i Storbritannia er et
interessant kapittel i nyere norsk historie.
NORSK LANDGANG:
1. november 1944
deltok det norske
kommandokompaniet (No 5
Troop/10 Interallied
Commando) i
landgangen på
Walcheren. Samme
ettermiddag plantet
kommandosoldat
Alfred Rikstad det
norske flagget i et
av de ødelagte tyske
kystfortene.
Arkivfoto: PRIVAT
F JUNI 2010
59
Trenger vi militær musikk?
leserbrev
∞
∞
∞
meninger
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 58 prosent
Nei: 39 prosent
Vet ikke: 9 prosent
Roger Stenvoll
(35), orlogskaptein på
Haakonsvern:
– Det er en fin
tradisjon med
militære korps som stiller opp
spiller og viser Forsvaret på en
positiv måte. Tattoo er jo spesielt flott.
Ketil Dinesen (53),
eiendomssjef
Porsanger:
– Ja, jeg synes
Forsvaret har en lang
tradisjon med å ivareta
også den biten, selv om det koster
noen kroner. Men det er viktig for
alle å holde budsjettene.
Brage Waage (25),
menig, Bergen:
– Ja. Jeg var i musikktroppen i rekrutten på
Madla, og de som var
der, var energiske og
interesserte. Militærmusikken skaper
stemning og positivitet.
Sveinung Arnestad (22),
korporal,
Garden - Huseby leir:
Ja, det gjør vi. En fin måte
å bygge bro mellom det
militære og sivile. Kultur i
Forsvaret er veldig viktig.
min
mening
Marianne Kjøbstad
(28), løytnant,
INI-ops – Kolsås:
Ja, vi trenger militærmusikk. Dette er god
reklame samtidig
som militærmusikken har lange
tradisjoner i Forsvaret.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
KJØNN ELLER MOTIVASJON: Det viktig å få frem at det Forsvaret trenger er motiverte ungdommer
uansett kjønn, skriver innsenderen. Arkivfoto: KIM HENNING BJORHEIM/FMS
Et forsvar for kvinner?
Er Forsvaret en plass for begge
kjønn, eller finnes det en god grunn til at
det i all tid har vært en mannsdominert
arbeidsplass?
I 2009 hadde soldataksjonen i Forsvaret fokus på gjensidig respekt uavhengig av kjønn, en balanse mellom
kjønnene som skulle bygge og skape
flere drømmelag. Det ble et domine-
rende fokus på at kvinner kunne være
med på å bidra til denne balansen og
dannelsen av drømmelag. Spørsmålet er
om det er sammensetningen av de ulike
kjønnene som skaper drømmelag, eller
er det enkeltindividene uansett kjønn?
I 2008 ble alle kvinner født i 1989 kalt
inn til sesjon, men oppmøte var frivillig. I
1990 satte Forsvaret seg et mål om at
kvinneandelen av de vernepliktige eller
yrkesmilitære ved årtusenskifte skulle
være 15 prosent, men dette målet ble
aldri nådd. Ved den nye løsningen om
sesjonsplikt håper Forsvaret at det skal bli
en radikal endring, og at kvinneandelen
vil øke. Men fungerer sesjon som ønsket?
Blir kvinner informert om deres muligheter, samtidig som de mest egnede kvinnene kommer inn på et likt grunnlag som
menn – og ikke bare fordi de er kvinner?
Er det for stort fokus på å få flere kvinner
inn i Forsvaret? Sesjonsinnkallelsen er så
absolutt positiv på det området at flere
kvinner blir informert om en tjeneste i
Forsvaret, og dermed får de en interesse
for militær tjenestegjøring og utdannelse.
På tross av dette er det viktig å få frem at
det Forsvaret trenger er motiverte ungdommer uansett kjønn. Jeg mener det blir
feil hvis det blir for stort fokus på kvinnerekrutteringen hvis man som kvinne kommer inn i Forsvaret på grunn av sitt kjønn
og ikke på grunn av de kvalifikasjoner
Forsvaret har behov for.
Det jobbes hardt for likestilling i
Forsvaret, noe det ellers også er stort
fokus på i samfunnet generelt, men spørsmålet er hvordan denne likestillingen skal
tolkes. Som kvinne i Forsvaret har du
andre fysiske krav enn menn. Likevel skal
både kvinner og menn utføre de samme
oppdrag i felt, og dermed kan en spørre
seg selv om de fysiske kravene burde
være de samme? Kvinner må i dag løpe på
under 15 minutter på 3000 m, altså ett
minutt saktere enn menn. Men et stort
flertall av kvinnene har vanskeligheter
med å klare dette kravet, noe som
starter en diskusjon om kravet er for
hardt. Jeg mener at hvis du er motivert
for militær tjeneste – enten du er
mann eller kvinne – så stiller du forberedt med visse fysiske egenskaper før
du går inn i Forsvaret. Det er spesielt
viktig for kvinner å klare kravene, fordi
de selv velger å gå inn i Forsvaret og
kan derfor stille motivert og forberedt i
forhold til det antall menn som er pliktig til å fullføre førstegangstjenesten.
Det er viktig at vi ikke blir blendet av
synet på at flere kvinner må inn i
Forsvaret og dermed glemmer at fokuset burde være på kvalifikasjoner. Det
er helt riktig at Forsvaret har godt av å
ha en fin balanse
mellom kjønnene
for å få ulike holdninger, verdier og
erfaringer inn i
organisasjonen.
Den beste balansen kommer frem blant dem som
engasjerer seg, gir noe av seg selv, jobber hardt og er motivert for å gjøre et
godt arbeid i samarbeid med andre.
Dermed må man beholde harde fysiske
krav, slik at de som kommer inn, faktisk er skikket for en militær tjeneste;
ikke fordi de oppfyller kvinneandelen.
res høyt. Det er viktig at de kvinner
som har nådd langt i Forsvaret føler
seg like kvalifisert som menn, og ikke
har blitt en del av en kvotering. Hvis vi
ønsker likestilling, da må alle behandles likt, og dermed er det mer spennende for kvinner som er i Forsvaret å
vite at de fortjener å være her. Med
kvotering kan kvinner aldri vite på hvilket grunnlag de er valgt.
Forsvaret er for dem som egner seg
til en slik arbeidsplass, uansett om de
er kvinner eller menn. De som ønsker
å være i Forsvaret og jobber hardt for
det, vil mest sannsynlig finne veien
inn. Dermed er det ikke alle som
egner seg; det gjelder både kvinner
og menn. Som
kvinne stiller jeg
meg svært kritisk
til kvotering. På
flere områder vil
jeg si at det er
kvoteringen som
svekker mitt arbeid, fordi jeg har jobbet hardt for å nå mine mål. Jeg vil
ikke høre noe om at jeg er her fordi
jeg er kvinne. Jeg har jobbet like
hardt som andre, og mener jeg fortjener min plass, uansett mitt kjønn.
Forsvaret kan være, og er et sted for
både kvinner og menn, så lenge de er
kvalifisert for en jobb i denne organisasjonen.
«MED KVOTERING KAN KVINNER
ALDRI VITE PÅ HVILKET
GRUNNLAG DE ER VALGT»
Fokus på å beholde de kvinnene som
har gått inn i Forsvaret med iver og et
ønske om å mestre og bidra og jobbe
hardt for å nå sine mål, burde priorite-
AMALIE EGEBERG
Befal i Forsvaret
annonser
Dominoeffekten
Atomvåpen langs grensen til Russland fører til mere slagkraft for peng-
annonse
ene. Russland føler et press fra Nato.
Dersom Russland blir for hardt presset, vil de øke opprustingen. Dette vil
medføre store oppslag i den frie pressen.
Folket i natolandene vil bli motivert til mer våpenkjøp.
USA er våpenselger.
Norge er våpenkjøper.
Norge er ikke tjent med at Russland blir for hardt presset...
Knut Erik Oskarsen
60
JUNI 2010 F
Steffen Rogstad
Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet
meniges
mening
Du skal høre mye…
Det blir sagt at gode spørsmål gir gode svar. De vernepliktige og Tillitsmannsordningen (TMO) hadde derfor
store forventninger da forsvarsminister Grete Faremo
gikk på Stortingets talerstol for å redegjøre for regjeringens planer innenfor statusheving av verneplikten.
Det er et kjent ordtak at det finnes «ingen regel uten
unntak». Dette ble dessverre bekreftet for de vernepliktige på Stortingets talerstol en sen aprildag. Et meget
godt, og ikke minst betimelig spørsmål fra Høyres Ine
Marie Eriksen Søreide ble, for å si det rett ut, dårlig
besvart fra forsvarsministeren.
Når det er sagt, så er det kanskje ikke så lett å gi gode
svar når man så til de grader har all fakta og statistikk i
mot seg. Denne regjeringen har dessverre inntatt den
gode gamle militære grunnstillingen «på stedet hvil»,
når det gjelder videreutvikling av verneplikten. Det er
andre områder, som eksempelvis Norges deltakelse i
utenlandsoperasjoner, som opptar
dagens politiske ledelse. Denne
situasjonen er spesielt vanskelig
for TMO å håndtere, fordi det hele
tiden hevdes at verneplikten og
de vernepliktige har prioritet. En
slik mismatch mellom hva man
sier og man rent faktisk gjør sliter
på TMOs tillit til den sittende
regjeringen.
«REGJERINGEN
HAR DESSVERRE
INNTATT DEN
MILITÆRE
GRUNNSTILLINGEN PÅ
STEDET HVIL»
Regjeringen stadfester gjennom
langtidsplanen at statushevingen
av verneplikten må fortsette.
TMO har derfor konstruktivt
fremmet en lang rekke forslag til hvordan regjeringen
kan gjøre ord til handling på dette punktet. Dessverre
har alle våre forslag blitt lagt i en skuff. Ikke engang det
å gi de vernepliktige samme rett til å nyte alkohol på
fritiden som alle andre voksne mennesker i dette landet,
et tiltak som koster 0 kroner, vil regjeringen gå inn for.
For å avslutte på samme måte som jeg innledet; i ordtakenes ånd, så heter det at «som man roper i skogen,
får man svar». Spørsmålet er om muligens de vernepliktige bør gå ut i skogen og rope om bedre vilkår og
mer anerkjennelse for den jobben de gjør. Det er bare så
synd at de er så sjeldent i skogen.
Det er dessverre ikke penger til å øve tilstrekklig – før
eventuelt i 2012.
F JUNI 2010
61
sport
& friluft
VID INNGANG: Mørket
overtar ved nedgangen
til Svarthamarhola.
Alle foto: TORBJØRN LØVLAND
Grottetur er å gå i fjellet. Det er
mørkt, spennende og kan være vått.
SLUKT
av fjellet
Vi er på vei ned mot et stort og mørkt hull i
fjellet Svarthamaren. Med hjelm, hodelykt og solid
fottøy skal vi inn i en for oss ukjent verden.
Kanskje støter vi på flaggermus eller jotner inni
fjellet?
Eldorado. Det er Velferden på Bodø flystasjon
som har invitert til tur til Svarthamarhola like
øst for Fauske. Den regnes som familievennlig,
ikke spesielt krevende å ta seg fram i. Grotta kalles
også «statskjerka» på grunn av stor takhøyde.
Den er trolig Nordens største naturlige fjellhall.
Før dagslyset slipper taket helt, får vi noen
formaninger fra turlederen. En grotteekspedisjon er tross alt ikke helt ufarlig, og det er viktig
ikke å sette spor etter seg.
– Nordland er et eldorado for dem som vil oppsøke grotter, Sør-Troms og Nord-Trøndelag har
også mange hulrom i fjellet. Og fortsatt oppdages nye grotter hvert eneste år. I ei grotte i Sør-
fold kan man gå 22 kilometer inn i berget, og
fortsatt er den ikke ferdig utforsket, forteller
Ivar Sandland, innleid guide fra Nordland
Turselskap.
Svarthamarhola er imidlertid forlengst kartlagt. Ei skisse sørger for at vi ikke går oss bort.
Tegningen viser at grottelengden er 1714 meter,
dybden er 157. Vi skal gå i en lang bue for å komme ut den østlige utgangen. Men lyset fra hodelyktene blir slukt av mørket der framme, vi er
som små lysende vesener i ei mørk boble.
Brevandring. Underlaget føles merkelig flatt ut
i starten, og er dekket av et brunt støvlag. Etter
noen sekunder finner vi ut at det faktisk er en isbre vi går på. Svarthamarhola er en av få kjente
grotter som kan skilte med en innvendig isbre.
På visse tider av året kan man ta seg inn et stykke
under isbreen, men det er ikke noe for nybegynnere. Vi holder oss på trygg avstand fra kanten,
∞
∞
∞
∞
62
JUNI 2010 F
F JUNI 2010
63
∞
∞
∞
∞
GROTTEVANDRING
sport
&
NØKKELHULLET: Heidi Brækkan framme ved Nøkkelhullet, mens Ivar Sandland passer på at ingen går for
langt fram.
friluftsliv
treningstipset
■ F utfordrer idrettsoffiserer i
Forsvaret til å komme med sitt
treningstips. Denne gang:
PÅL REIDAR MARTINSEN,
idrettsoffiser på Skjold
∞
Løpeintervall
– I Forsvaret opplever jeg at
det er veldig mye fokus på å
klare kravene i befalstestene.
Dermed kan treningen bli ensidig med overvekt av korte
intervaller. Men ute i operasjoner skal man kunne operere
flere dager – eller til og med
uker – i strekk og samtidig ha
overskudd til å betjene våpen
og andre funksjoner. Derfor er
det viktig å bygge kapasitet for
å klare denne belastningen, og
det gjør man
best ved å trene
med lavere intensitet over
lengre tid, sier
Pål Reidar
Martinsen.
Han anbefaler derfor å finne
en rundløype som tar cirka åtte minutter dersom man løper
med middels intensitet. Etter
20 minutters oppvarming kjører
man seks ganger åtte minutters
drag med to minutters pause
imellom.
KARTSKISSE: Guide Ivar Sandland viser skissa over grotta til velferdsoffiser Kjell Brækkan,
∞
64
for det er mange meter ned til bunnen.
Det er rundt 600 marmorgrotter i
Norge med lengde over 100 meter.
De er dannet ved vannløsing av marmoren i vannfylte passasjer. Alle
startet som en liten sprekk i grunnfjellet som langsomt ble utvidet for
en halv million år siden. I Storhamarhola kan det vært 15 meter
høyt under hvelvingen. Vi merker et
fint støvlag i lufta når vi vandrer
innover. Ellers er det helt stille og
ikke et vindpust å merke. Det lukter
svakt jord. Kan det likevel være at
noen iakttar oss der inne i mørket?
– Det er en absolutt fordel ikke å
lide av klaustrofobi, sier turleder
Sandland før han ber alle skru av
hodelyktene. Vi skal oppleve hvordan det absolutte mørke arter seg.
Det kan være en fordel å sitte fordi
JUNI 2010 F
alle referanser blir borte. Det er en
rar følelse ikke å kunne se noe som
helst og samtidig vite at vi er flere
hundre meter inni fjellet.
Måleutstyr. De yngste synes ikke
noe om mørket, det blir for skummelt og de begynner å skrike.
Kanskje tenker de på tusser og troll
som bygger i berget. Men det eneste
vi kan se som er bygget, er et par antenner. Nei, det er ikke Telenor, for
mobilen er død her inne. Men forskere har satt opp utstyr som fortløpende måler forholdene i grotta.
Forskerne skal finne ut hvordan
grotteisen reagerer på klima- og miljøendringer. Og hvordan den unike
grotta «puster».
Underveis går vi også forbi noen
store istapper som sikkert veier flere
hundre kilo, samt rare steinforma-
NB!
■ Grotteforbundets 200 medlemmer har disse
tre levereglene for
skånsom ferdsel i
grotter:
1. Ta ingen ting bare bilder.
2. Etterlat ingen
ting mer enn fotavtrykk.
3. Slå ikke i hjel noen ting - bare tid.
sjoner. Hvis du har hørt om
Isprinsessa og Dasslokket, så er det i
Svarthamarhola. Vi klyver litt oppover for å komme til den østre utgangen, og det blir gradvis trangere. Her er
bunnen av grotta dekket av steinblokker, og enkelte steder drypper det litt.
Dråpene fryser til is, så vi må være litt
forsiktige hvor vi trår. Før vi går ut,
skal vi prøve oss i en trang sidepassasje nærmere 100 meter mot
Nøkkelhullet. Her er det absolutt en
fordel å være liten av vekst.
Vannboring. Vi kryper litt, vrir kroppen og bakser oss skrått oppover i
mørket. Her kommer hjelmen til nytte, og vi skjønner hvorfor det er viktig
ikke å gå i finstasen. For det er ubehagelig trangt og litt vått og skittent.
Tunnelen er lagd ved at vann under
trykk er presset oppover, vi kan se
Harald Hammer og Veronica Hammer.
runde formasjoner etter vanntrykket i ta- gjenstår for turfølget på 16 personer. Det
ket. I bunnen er det litt is, og en merkelig tar en halvtime i bratt lende. Andre grotskulptur av is befinner seg plutselig midt ter er mer tilgjengelige, og Grønnligrotta
i Rana har endog innlagt lys for turisi løypa. Til slutt skimter vi dagslys der
tene.
framme. En etter en får vi komme fram
– Ingen grotter er like. Noen er svært
og oppleve en fantastisk utsikt fra åptrange og atskillig våtere enn
ninga i den loddrette fjellveggen.
Storhamarhola, fastTurlederen står
slår turleder Ivar
selv og sikrer at
Sandland. Vi skriver
ingen går for langt
oss inn i gjesteboka
fram. For det er 30
ved utgangen, som
meter rett ned og
IVAR SANDLAND, GUIDE
hvert år får noen
bratt videre nedhundre navn.
over lia fra
– Soldatene vil oftest være med på litt
Nøkkelhullet, som bærer sitt navn med
mer krevende og utfordrende grotter,
rette.
slike som Vikgrotta ved Rognan og
– Det har vært en kjempetur. Ungene
Aspfjordgrotta i Sørfold, forteller velferdshar storkost seg. Jeg hadde forresten utoffiser Kjell Brækkan.
drikningslag i ei grotte på Rognan for tiMen heller ikke der har de møtt jotner.
tolv år sia, røper Ole Hermann Karlsen,
sivilist på flyteknisk på Bodø flystasjon.
Nå er det bare nedturen til bilen som
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
«DET ER EN ABSOLUTT FORDEL
IKKE Å LIDE AV KLAUSTROFOBI»
Det er viktig å begynne rolig
på dragene og øke farten utover økta. Det raskeste draget
skal være til slutt, men man
skal ikke ha vært helt i kjelleren
når man er ferdig. På denne
måten blir restitusjonstiden
kortere og man får mer overskudd til å trene flere økter i
uka.
– Ved denne typen intervaller
øker kroppens kapasitet til å
frakte vekk melkesyre og transportere næringsstoffer til cellene. Dessuten bygger man ut
kapillærnettet som består av de
bitte små blodårene som frakter oksygen til musklene. Den
samme intervalltreningen kan
også gjennomføres på langrenn
eller sykkel, forteller Martinsen.
SVEIN ARSTAD [email protected]
F JUNI 2010
65
Primitivt verktøy. Museet fikk lysestaken fra Solveig Holte. Hun
kommer fra Bones i Bardu, hvor
det var en fangeleir med noen
hundre russere for 70 år siden. En
av fangene var Dimitri, og trefiguren skar han ut av ett stykke bjørk
like før frigjøringen i 1945. Emnet
kom fra huset på den første gården
Storjord. Dimitri hadde også andre arbeider som tyskerne tok.
– Det ble laget veldig mange gjenstander av russerfangene, både før og etter
frigjøringen. Det var 100 000 russiske
krigsfanger i Norge, og i mange hjem er
det fortsatt slike arbeider å finne. Det
kunne være tre- eller metallarbeid – formet med primitivt verktøy, som for eksempel en spiker. I noen leire måtte arbeidene gjøres i skjul, i andre leire var
vaktene mindre strenge, sier forsker
Marianne Soleim ved Falstadsenteret.
Noe å gi bort. Hun har studert russerfangenes opphold i Norge og påpeker at
den russiske mentaliteten var å ha noe å
gi tilbake når man fikk hjelp. Og hjelp
var i de fleste tilfellene litt mat for å ikke
bukke under. Noen ganger gitt i skjul,
andre ganger mens vaktene så på.
Da freden kom, var det registrert 243
fanger på Bones. 28 var døde, fire av
dem skutt.
66
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
JUNI 2010 F
Den vakne lesar har merka seg at F har auka sin nynorskbruk i
spaltene. Dette gjer vi for å følgje påbodet frå Stortinget. Av den grunn
har sjølv ein oslogut gjort ei språkleg yting. Kva elles kan få ein kar frå det
tjukkaste bokmållandskapet i hovudstaden til å nytte Ivar Aasen-målforma i skrift?
Reidar Skaug Høymork er blant dei innfødde osloborgarane som fekk
bokmål inn med morsmjølka. Like fullt nøler han ikkje med å rose nynorsk opp i skyene.
– Eg har alltid likt nynorsk. Det er eit lettare språk, nydeleg og med
meir flyt. Det gjev eit munnleg preg. Dessutan vil det å tenkje nynorsk ha
påverknad når ein skriv bokmål - altså med betre flyt i teksten, seier mannen som har norsk hovudfag og har terpa nynorsk med elevar i vidaregåande skule i Oslo.
– Eg måtte gjere alt for å inspirere dei slik at dei kunne få sin eksamen.
– Kva er dei mest vanlege mistaka ein gjer i nynorsk?
– Mange lar alle verb i presens ende på
ar. Det minner mykje om Rolv
Wesenlund, då han skulle snakke svensk.
Då vart det ar-ending i alle ord. I tillegg
er det ofte feil i samsvarsbøying; her
er døme på rett bruk: han vart
drepen - dei vart drepne.
– Kvifor trur du at så mange reagerer på auka nynorskbruk i
dag?
Eg oppfattar at det er ein
viss usakleg agitasjon mot nynorsk, ei motrørsle. Det tykkjer eg er leit. Nynorsk syner jo det rotekte norske.
– Er det for mykje med
25 prosent nynorsk?
– Nei, eg tykkjer ikkje det,
sjølv om eg ikkje veit kor
mange i Noreg i dag som nyttar nynorsk i skrift.
– Burde eit magasin som har
krav om 25 prosent nynorsk i
spaltene, ikkje veksle
mellom målføra i same utgåve, men heller ha eit par
utgåver berre med nynorsk - for å oppfylle
kravet?
– Nei, eg tykkjer vekslinga er ein god ting. Eg veit til dømes at
Jernbaneverket i Jernbanemagasinet gjer nett som Forsvarets forum.
– Visste du at osloguten Lillebjørn Nilsen har fleire songtekster på nynorsk?
– Ja, det vil si nei. Det har eg ikkje tenkt på. Men nynorsk er ei melodiøs
målform. Hartvig Kiran har til dømes omsett mange gode tekster til nynorsk, og Geirr Lystrup er ein framifrå visediktar.
JAHN RØNNE [email protected]
Språk-quiz på sparket
1) «Eg nemner i fleng...» - Kva tyder «fleng»:
i hopetal eller tilfeldig valt?
2) Kva er korrekt - høgtalar eller høgttalar?
Korleis er ordet på bokmål?
3) Militære lærlingar må ha AE5 for å halde
fram. Kva tyder AE?
4) Latin-nøtt: Tyder «ad hoc» a) I dette spesielle tilfellet eller b) til det som er planen
5) Lillebjørn Nilsen har skrivi songtekster på
nynorsk. Kjenner du éin eller fleire?
2) høgtalar, høyttaler
– Egentlig en utrolig flott gjenstand når man tar omstendighetene i betraktning. Og jeg lurer jo litt på hvem hun
er. Er det kjæresten eller mora til russeren Dimitri? Spør
museumsstyrer Ulf Eirik Torgersen ved Nordland Røde
Kors Krigsminnemuseum i Narvik.
Gender. – I dag er de unge mer individualister og opptatt av sin egen
karrierevei – og sånn sett på kolliomtale battbok med et akadesjonskurs med uniformitet. Dette må
misk utgangspunkt og
Forsvaret ta hensyn til om de skal
en videreføring av bolykkes med rekruttering, sier hun,
ken «Krigerkultur i en
som også berører temaet religiøse
fredsnasjon», forteller Janne Haaland
hodeplagg til uniform i et av kapitMatlary. Hun er med i redaksjonen
lene.
som har ansvar for de tolv kapitlene.
Når boken tar for seg ulike sider
Ett av spørsmålene som stilles, er i
ved mangfold, er det først og fremst i
hvilken grad Forsvaret må gjenspeile
et kjønnsperspektiv. Det
den norske befolkvil si: Uttrykket som er
ningens sammensetvalgt, er genderperspekning for å gjøre militiv.
tær virksomhet aksep– Vi har valgt å bruke
tabel.
«gender» når det er
Hva ønsker politisnakk om det sosiale
kerne? Boken gir ikke
kjønn. Ordet «kjønn» på
noe svar, men presennorsk skiller ikke
terer en rekke argumellom to betydninger –
menter – blant annet
der man på engelsk har
for og imot kvotering
«gender» og «sex», sier
av kvinner. Søkelyset
Lena P. Kvarving, en av
settes også på i hvilken
bidragsyterne, med kagrad Forsvaret kan bapittelet «Mangfold og
lansere uniformitet og
gender – To sider av sammangfold av kvinner
me sak». Hun synes det
og menn kombinert
er greit å innføre gender
med ulik etnisk og sopå norsk fordi det passer
sial bakgrunn og geotil den internasjonale
grafisk tilhørighet.
bruken av ord.
– Andre problemstilDet er Forsvarets høglinger som hører med i
Håkan Edström, Nils
skole som står bak utgidebatten om mangTerje Lunde og Janne
velsen på Abstrakt forlag,
fold, er hva som er poHaalnd Matlary (red.)
der boken ser på manglitisk ønskelig på den
«Uniformitet eller
fold i sammenheng med
ene siden og hva som
mangfold?»
både rettslige forhold, reer militært funksjonelt
Abstrakt forlag 2010
ligion, ideologi og etikk.
på den andre, forklarer
379 sider
professor Matlary. Hun
peker også på at Forsvaret har fått en
JAHN RØNNE [email protected]
utfordring med hensyn til å rekruttere Foto: ARNE FLAATEN
unge mennesker.
Oslogutar lèt seg målbinde
SVAR: 1) tilfeldig valt
Lysestaken er formet som en naken kvinne.
– «Uniformitet eller
mangfold» er en de-
Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til [email protected]
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
En russisk krigsfange laget denne lysestaken i bjørk med en sløv lommekniv
og glassbrott som verktøy.
De som har savnet argumenter for å diskutere
Forsvarets mangfold, får dem i en ny bok.
språket
3) Allment evnenivå
Russisk fangekunst
Mangfoldsboka
EKSEMPEL:
Soldaten hengde frå seg
feltjakka. Uniforma hang
(eller hekk) i skapet.
FORKLARING: Forklaring: «Å hengje frå seg noko» viser eit transitivt
verb - altså knytt til eit objekt. Det vert da bøygd slik: å henge, hengjer
hengde, har hengt. «Å henge» - når det fortel om tilstanden til noko eller
nokon, da er verbet intransitivt og vert bøygd slik: å henge, heng, hang,
(eller hekk), har hange (eller hangi). Andre tilsvarande døme er: brenne
(han brende seg, men bålet brann), knekkje (han knekte nøtter da fingeren knakk), smelle (sjefen smelte til ein av figurane så det small), skvette
(han skvette kaldt vatn, og eg skvatt).
4) a
F presenterer perler fra museer
med militært innhold.
Denne gang: Lysestaken på
Krigsminnemuseet i Narvik.
Tema: «Verb med eller
utan objekt»
5) «Ola Tveiten»,
perler
fra museet
JAHN RØNNE [email protected]
Språktips:
«Vidvinkelstev» og
Historien om hvordan en norsk offiser mistet livet
i kamp i aprildagene i 1940, og hvorfor det skulle gå
nesten 70 år før Krigskorset med sverd ble ham til del
post portem, er svært interessant lesning.
De som måtte sukke over at nok en bok terper på det
tyske angrepet og kongens og regjeringens flukt, vil
trolig få en overraskelse. Det er en unik fortelling forfatter Egil M. Kristiansen og Stange historielag presenterer mellom to permer. To handlinger fremstilles vekselvis - i aprildagene det første krigsåret der det hele
startet, og i tiårene etter der målet var oppreisning for
kaptein Eiliv Austlid.
Egil M.
Kristiansen
Kampen
mot tyske
fallskjermjegere - og
norske byråkrater
Stange historielag 2010
144 sider
Det som førte frem, var en blanding av stahet, detektivarbeid og journalistisk research fra noen få ildsjeler.
Boken er både engasjerende og tankevekkende.
Forfatteren selv, professor Henning Jakhelln, oberst
Arne Bull og ikke minst oberstløytnant Ulmar Wollan
viser en imponerende stå-på-vilje og fortjener honnør
for det. Ikke bare skulle det føres bevis for at Austlid
fortjente heder for sin innsats, men det skulle føres
kamp mot byråkrati og uengasjerte politikere. Boken
har også en gitt plass til et time-for-time-resymé de
første to ukene av det tyske angrepet og regjeringens
flukt, og er en opplevelse i seg selv.
«Valle Auto & Bensin»
Lang vei for rettferdighet
Ordkjelda
brigade (gj fr frå it.
brigata av mlat briga
'strid') er ei større
operativ, militær
eining.
F JUNI 2010
67
«Flagget» først i toget. Forsvarets flyelever ved
utdanningen i Fort Rucker, Alabama, feiret også
17. mai, og først i toget var flyelevenes bil «flagget», en Chrysler av den litt eldre sorten, men
lakkert som det norske flagget.
17. mai ble markert med en sammenkomst hos
Norges liason og instruktør, major Roar Prince.
Der var familie, nye instruktører og flyelever med
familie samlet til hyggelig feiring. Med tradisjonell norsk 17. mai-mat, tog og musikk ble de lagt
merke til – selv om selve toget ikke var av den
lengste sorten. Foto: PRIVAT
miks
∞
Steensland i 40 knop. Krigshelten og skipsrederen Inge
Steensland har fått en vannjettdrevet redningsskøyte kalt opp
etter seg. RS «Inge Steensland» er vannjettdrevet og gjør gode
40 knop. Skøyta er finansiert gjennom stiftelsen
Steenslandfondet og Bergesenfondet. Skuta ble døpt under
behørig festivitas i Oslo i april og skipsrederen var selv tilstede
da champagneflasken ble knust mot skroget. Som 17-åring satte
Steensland over Nordsjøen for å melde seg til krigsinnsats i
Marinen og Kompani Linge, og det er 50 år siden rederen etablerte sin skipsmegler– og rederitrafikk. Redningsskøyta er nå i
beredskap fra Arendel og ut i Skagerrak. Foto: REDNINGSSELSKAPET
RUTETID
Skole-tattoo
Fire skoler i Oslo fikk i mai besøk fra Norsk
Militær Tattoo. De stilte opp for å spille og
marsjere for elevene.
Send ditt
svar til
konkurranser
@fofo.no.
Svarfrist:
18. juni.
∞
Vi trekker
ut en vinner
som får
tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr.
5: Side 27.
Vinner av
Flax-lodd:
Aksel
Halvard
Sivertsen,
Mosjøen
Nytt
dekketøy
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Musa stanset Sjøkongen
En liten mus satte redningshelikopteret på bakken.
Det var i begynnelsen av mai at
en mus ble oppdaget inne i en Sea
King på Rygge. Det resulterte i at
stasjonen en kort tid var uten
operativt redningshelikopter.
Det finnes rutiner for musejakt i
flymaskiner, for lita mus kan
velte stort fly. Det ene helikopteret på
Rygge ble satt på «rødt kryss» straks
musa var observert.
– Alt som kan tygges på av gnagere er jo
skummelt for sikkerheten. Men maskinen vår sto
ikke lenge på bakken. For den samme redningsmannen
som først oppdaget musa, klarte også å få den ut, sier løytnant Lars
Espen Kristiansen, fungerende vingsjef på 330 på Rygge.
Han vil ikke avsløre om musa overlevde besøket i helikopteret. En redningsmann skal jo helst berge liv. Musa kom i alle fall ganske kjapt ut, og
etterpå ble ledningsnett og andre komponenter sjekket av teknisk personell.
– Musa har trolig kommet inn med bagasje eller annen last, for det er vanskelig for en gnager å klatre inn. I ettertid fant vi ingen ødelagte komponenter, sier Kristiansen, som ikke har hørt om liknende husdyrhold i sin redningstjeneste.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
68
JUNI 2010 F
Kaffe? Te?
Hvordan ter du deg om den lokale guvernøren i
Afghanistan byr deg på kaffe? Eller te? Og han samtidig skjuler et mord i byen? Når det i tillegg kommer fram under kaffeslabberasen at du ikke er velkommen i byen, da er utfordringen kanskje enda
større for å vinne guvernørens tillit og vennskap.
Elever fra Forsvaret ingeniørhøgskole (FIH)
gjennomførte i mai øvelse Redmist på Terningmoen, nærmere bestemt i SIBO-landsbyen. Der
trente de blant annet på patrulje og engasjement i
en bysituasjon, og det å operere data– og telekommunikasjon i en nettverksbasert operasjon.
I SIBO-landsbyen utgjorde 6. gardekompani rollen som statister. De var både innbyggere og motstandsbevegelse og gjorde livet surt nok for ingeniørsoldatene.
– Dette er så ekte som det kan få blitt, sier sersjant Jens Marius Madsen fra 6. gardekompani. Han
var lokal høvding i byen som FIH-soldatene
gjennomførte sin trening i. Og som høvding var det
naturlig at soldatene måtte innom ham for å vinne
tillit og respekt for sitt oppdrag. Madsen spilte så
godt at møtet nærmest ble til virkelighet. Og i tillegg skjulte han opplysninger om et «mord» på
hotellet.
– Det er en uvant situasjon. Her får vi prøvd oss i
patrulje nær sagt på ordentlig, det er nytt, spennende og nesten litt skremmende, forteller korporal Fredrik Larsen.
– Dette lærer vi så utrolig mye av, det er med
blandede følelser vi gikk inn til møtet, selv om vi
vet at det er statister, må vi være fokusert. Det føles
nesten som ekte, sier Larsen.
I øvelse Redmist skulle Hedmark Security Force
(FIH) gjennomføre oppgaver i landsbyen, der blant
annet geriljaen Hedmark Liberation Force (6. gardekompani) gjorde livet surt for FIH-soldatene.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: PAAL RAVNAAS
– Dette er et samarbeid med Oslo kommune og
et ledd i tankegangen om rekruttering og bygging
av omdømme ved positive aktiviteter, sier presseansvarlig for tattooen – Oskar Seljeskog. Stemningen
var høy da Suisse Army Central Band kom til Ila
skole. De spiller ofte på skoler i hjemlandet:
– Vår viktigste jobb er å spille for sivile. Korpset
BESØK: Suisse Army
består av sivilister som tre uker hvert år gjør
Central band
militær musikktjeneste. Nå turnerer vi i
besøkte Ila Skole.
Norge og Tyskland, fortalte korpslederen
Foto: ARNE FLAATEN
– kaptein Aldo Werlen.
Og de drøyt 600 elevene var med.
De minste fikk bli med og marsjere i gatene rundt skolen, og
taktfaste Ila-rop kunne høres
underveis. Kanskje var høydepunktet da musikerne
gjorde «helt om» to
ganger, slik at ungene
plutselig befant seg
Snart kan du spise av denne tallerkenen.
midt inne i korpset.
På skoleplassen etter– I et kaotisk mediemarked er det viktig at en virksomhets
på var trommeslageridentitet er tydelig og lett gjenkjennelig. Dette er en av de viktigste
ne de store heltene
grunnene til at vi lanserer en revidert visuell profil for Forsvaret, forteller
da de slo seg løs.
Jon Barth Ofstad ved Forsvarets mediesenter.
Selv om de mistet
– Et helt konkret eksempel på hva en ny visuell profil innebærer er tallerknenoen trommestikne, sier han. Den nye dekoren skal overta for dagens ti år gamle design.
ker, hadde de skjulForhåpentlig kan man spise av slike i Forsvarets kantiner om et par måneder,
te reserver på kroplegger Ofstad til.
pen.
I knapt et års tid har han vært ansvarlig for arbeidet som spenner over et vidt
– Kjempetøft, var
felt. Den nye profilen skal blant annet prege, avdelingsmerker, brosjyrer,
kommentaren fra
webløsninger og profileringsmateriell. Nå er designprosessen ferdig, det
noen gutter.
som gjenstår er å få den gjennomført i Forsvaret. Derfor skal Ofstad lanOgså rektor Rita
sere den nye profilen og misjonere ute i avdelingene.
Hellesjø Orderud var
– Intensjonen er å ha en samlende og enhetlig profil. I den
fornøyd:
sammenheng er det viktig at det som sies eller gjøres oppfattes
– Vi er kjempeheldige.
som representativt for forsvaret som helhet og ikke den
Så flinke kan dere også
enkelte avdeling. Jeg håper den nye visuelle profilen
bli om dere øver tilstrekkan være et nyttig verktøy i denne sammenkelig, sa hun til elevene.
heng, avslutter han. (sa)
– Hos oss er Edinburgh,
Foto: ARNE FLAATEN
Basel og Oslo de store militære
tattooene. Oslo er kanskje den
mest berømte innendørs, mener
korpsleder Aldo Werlen i den sveitsiske hærens hovedband.
?
På hvilken
side kan du
lese om en
øvelsesgranat?
Høvdingmøtet
∞
GNAGER:
En slik liten
røver satte
et redningshelikopter
ut av spill.
KAFFESLABBERAS: Her har FIH-soldatene
kaffeslabberas med den lokale «guvernøren».
F JUNI 2010
69
Forrige nr.:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Ole A. Dalland, Bergen
golf
hva er
dette?
x-ord
VINN
FLAXLODD!
Hvor renner Glomma ut?
Hva heter hovedstaden i
Tsjad?
Hvem skrev novellen «Piken med
svovelstikkene»?
Hva heter den siste boken i serien
om politimannen Kurt Wallander?
Hvor ligger hovedkvarteret
til Shape?
Hva står forkortelsen Shape
for?
Finalen
Bildet sist gang
var hylsebunn.
Vinner av 15 Flaxlodd: Tor Erik
Ytre-Arne,
Langhus
hodebry
premienøtta
Forsvaret
Sport
Hvem ble toppscorer i siste sesong
i Premier league?
Foruten Suzann Pettersen har
Norge en deltaker i LPGA-touren.
Hva heter hun?
Hvilken adresse har Det
kongelige slott i Oslo?
Under hvilket navn er Paul
David Hewson kjent som?
SVAR
∞
∞
∞
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. juni.
Geografi
Hvem spiller hovedrollen i filmen
«En ganske snill mann»?
Hvem kom på andreplass i den første norske utgaven av Idol?
Litteratur
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Månedens oppgave er ordet KRIGE som skal bli til ordet FRYSE
Film og musikk
Film og musikk: 1 stjerne: Stellan
Skarsgård.
2 stjerner: Gaute Ormåsen.
Litteratur: 1 stjerne: Hans Christian
Andersen.
2 stjerner: Den urolige mannen.
Sport: 1 stjerne: Didier Drogba (for
Chelsea). 2 stjerner: Marianne
Skarpnord.
Geografi: 1 stjerne: Ved Fredrikstad.
2 stjerner: N’Djamena
Forsvaret: 1 stjerne: Casteau, nord for
byen Mons i Belgia. 2 stjerner:
Supreme Headquarters Allied Powers
Europe.
Finalen:
3 stjerner: Henrik Ibsens gate 1.
3 stjerner: Bono (vokalist i U2)
ord-
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 18. juni.
Hvem sa: «A prisoner of war is a man
who tries to kill you and fails, and
then asks you not to kill him.»
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 18. juni.
Løsning i nr. 5: Apocalypse now.
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Eskil Hagfors, Mosjøen
?
bobla
Løsningssetningene
i kryssord nummer 5 var:
«Vi får håpe Forsvaret har
råd til motor neste år»
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Håkon Juliussen,
Fyllingsdalen
2. premie (10 Flax-lodd)
Tryggve Vetrhus, Kleppe
3. premie (5 Flax-lodd)
Thove Kjuul, Hønefoss
70
finn
fem feil
Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. juni.
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du
kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 18. juni.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Aksel Graneng, Lysøysundet
ADRESSE:
NAVN:
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
18. juni. Lykke til!
?
«La bereten seile sin egen sjø.»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Olav M Nesset, Råholt
JUNI 2010 F
F JUNI 2010
71
annonser
Foto: FÖRSVARETS-BILDBYRÅ
Aktuelt fra
Forsvaret
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av
to reportasjer (som er skrevet av Fs journalister),
kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge.
∞
∞
∞
∞
HÆR
74 Hemmelige ISTAR
76 Flere søker opptak
SJØ
80 Lager undervisningsfilm
80 Komplett logistikk
81: Kommentar: Naval HMS
LUFT
LUFT
Svorsk innsats
To nordmenn er sentrale på det svenske
kommandoskipet Carlskrona i Adenbukta. 78
her & nå
HV
89
«Det er viktig at Hæren har en
god militær profesjonskultur»
PER SVERRE OPEDAL,
Generalmajor,
generalinspektør for Hæren
72
JUNI 2010 F
82 Viktig NAD-trening
84 Flo ønsket velkommen
85 Kommentar: Veteran – hvem er
det?
SJØ
«Hvordan skal det nye landforsvaret
virke sammen med luft– og sjøstridskreftene?»
TERJE ØIEN THOMSEN,
Kaptein, områdesjef i HV-16
HV
86 Sjøsprut og skuddsalver
88 Trener Krav Maga
88 Øvelse i Trøndelag
FLO
FLO
90 Fregattprosjekt holder mål
92 Løsninger mellom flere land
95 Kommentar: Styring satt i system
FOH
her & nå
HÆR
77
94 Øvelse med russerne
95 Kommentar: Respekt og
anerkjennelse
INI
96 Nettverk med ny kurs
F JUNI 2010
73
∞
∞
∞
∞
Økning i søkertall
∞
∞
Nederlandsk hærsamarbeid
Omsted. Prioriterte arbeidsoppgaver er
operasjoner i Afghanistan.
∞
∞
∞
∞
Krigerkultur og verdier
Afghanistan. Fagfeltet ISTAR har hatt
en betydelig økning siden den kalde
krigen tok slutt.
Årsaken er at internasjonale operasjoner ofte er svært komplekse og kjennetegnes av et stort antall aktører.
Behovet for etterretning i forbindelse
med slike operasjoner øker naturlig
nok også. Vi vil derfor bli mer etterspurt på sikt, spår Omsted.
– I øyeblikket har vi fokus på oppdraget i Afghanistan. En av de største truslene mot norske styrker er improviserte eksplosiver. Mye ressurser brukes på
å samle informasjon om nettverkene
som plasserer ut disse, og samtaler med
sivilbefolkningen kan være en verdifull
kilde til informasjon. For å kunne fungere i en slik setting er kunnskap om
lokal kultur, religion og historie av
avgjørende betydning. Derfor har
ISTAR-avdelingene personell med
spisskompetanse innenfor disse områdene, forklarer Omsted.
HÆR
AKTUELT FRA HÆREN
Hærens
våpenskole
«I ØYEBLIKKET HAR VI
FOKUS PÅ OPPDRAGET
I AFGHANISTAN»
■ F presenterer
fagmiljøene ved
Hærens våpenskole.
I dette nummeret:
Fagsjef ISTAR
HARALD OMSTED, FAGSJEF ISTAR
Tause typer
∞ LENGST FREMME: ISTAR-soldater skal samle informasjon om fiendtlige grupperinger og operasjonsområdet.
Soldater i ISTAR–avdelinger snakker
sjelden om jobben sin.
Hemmelighold er nødvendig når
man jobber med etterretning og
overvåkning i Hæren.
Utenfor en verkstedhall på Rena
gjør soldater fra en ISTAR-TG (TaskGroup) seg klar for oppdrag. Under
øvelse Faryab trener soldatene i et
74
JUNI 2010 F
simulert afghansk miljø. I flere
dager har de utarbeidet detaljene for
operasjonen. Nå står de og lemper
tunge sekker opp i en allerede overfylt feltvogn som strutter av maskingeværer. Men hva slags oppdrag de
skal ut på vil de ikke si noe om.
Gjentatte spørsmål blir besvart med et
skuldertrekk og «ingen kommentar»
mens de fullfører lastingen.
Etterretning.
Fungerende fagsjef
ISTAR, Harald Omsted
(bildet), kan likevel
lette litt på sløret rundt
et fagfelt som er omgitt av mye hemmelighold.
– Mitt fagansvar er etterretning, overvåkning og oppklaring i Hæren. Målet
er å gi beslutningstagerne best mulig
forståelse av situasjonen på bakken
og oversikt over operasjonsområdet.
For å oppnå dette bruker vi et vidt
spekter av sensorer for å samle informasjon. Det kan være alt fra fotpatruljer til bruk av ulike tekniske hjelpemidler. Vårt uoffisielle motto er
«lengst fremme». Det er her våre
avdelinger befinner seg når de skal
innhente informasjon, forteller han.
Må prioritere. ISTAR-seksjonen
består av tre grupper: operasjoner,
utvikling og elektronisk krigføring.
Blant de viktigste leveransene er støtte til ISTAR-avdelingene i Hæren,
kursvirksomhet og materiellutvikling. Det siste skjer i samarbeid med
de andre seksjonene på våpenskolen
og brukerne og inkluderer blant
annet prosjekter for anskaffelse av
nye ubemannede minifly og sambandsutstyr.
Grunnet utenlandsoppdrag og
etterutdanning er de i dag åtte ansatte
som har ansvaret for et omfattende
fagområde. Litt for få, innrømmer
ISTAR
■ Intelligence,
Surveillance, Target
Acquisition, and
Reconnaissance.
(etterretning,
overvåkning,
målangivelse og
rekognosering)
Øvelse Faryab. Tilbake hos soldatene
i ISTAR-TG er patruljefører påpasselig
med å fjerne alle avdelingsmerker før
fotografen knipser sine bilder.
Hemmelighetskremmeriet er påfallende. Soldatene skal under øvelsen
opptre på samme måte som i en skarp
operasjon.
– En ISTAR-TG er ikke en fast organisasjon, men kan settes sammen
avhengig av oppdrag og trusselbilde.
På denne måten kan den integreres i
en større enhet eller samarbeide med
utenlandske avdelinger.
Informasjonen som innhentes sendes
videre til en analyseavdeling som produserer ferdige etterretninger, forteller Omsted mens han ser på soldatene
som gjør seg ferdige.
– Vår jobb er å støtte sjefene og avdelingene i Hæren. Vi er ikke en egen
troppeart, men har folk med bakgrunn
fra en rekke ulike kompetansemiljøer.
Selv omtaler jeg meg selv som en rusten artillerist ettersom jeg har jobbet
med ISTAR siden 2003. Det er et ungt
og nyskapende miljø. Dette gjør fagfeltet så interessant å jobbe med, avslutter
Omsted.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F JUNI 2010
75
nyttig fra
Hæren
For mer informasjon,
se www.army.mil.no
Et steg videre
2011 blir et viktig år for
internasjonalt hærsamarbeid.
– Neste år kommer blant annet 1.
tysk-nederlandske korps, som er blant
noen få hovedkvarter med høy operativ
status og erfaring, til Troms på øvelse
Cold Challenge, sier oberstløytnant Arjen
Zwaanswijk, en av fire nederlandske
utvekslingsoffiserer i Hæren.
Press. Army Cooperation Initiative (ACI)
hadde et omfattende arbeidsgruppemøte
på Jørstadmoen i april.
– Hensikten er økt interoperabilitet,
bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse, samt dra nytte av hverandres
muligheter. Målet er å stille et felles
bidrag i en operasjon ute, forklarer
Zwaanswijk.
– En utfordring er skiftende forutsetninger og rammefaktorer. Det er stort
press på tilgjengelige styrker fra begge
land, og pågående operasjoner har prioritet over planlagte, sier oberstløytnant
Rune Karlsen, en av tre nordmenn i den
nederlandske hæren.
Utveksling. I år deltar Nederland på to
øvelser i Norge i tillegg til Cold Response,
hvor henholdsvis en ingeniørbataljon og
en panserbataljon med støtteavdelinger
skal øve i Norge. Telemark bataljon skal
til Nederland i juni.
Oberst Arne Opperud fra hærstaben,
påpeker vinningen i at små fagmiljøer
deler informasjon.
– Vi har kursplasser hos hverandre og
drar nytte av hverandres dokumentasjon,
sier Opperud, som var særdeles fornøyd
med Jørstadmoen som ramme rundt
arbeidsmøtet.
Kaptein Stine W. Skjæret,
Hærens kommunikasjonsavdeling
ROM FOR DISKUSJONER: Utvekslingsoffiserene Arjen Zwaanswijk (fra høyre)
og Rune Karlsen, lytter innpå i arbeidsgruppen for logistikk. Foto: STINE W. SKJÆRET
76
JUNI 2010 F
Slutt. 3. mai ble Jegerkompaniets
fane rullet inn og overlevert brigader
Arild Thobiassen. Jegerkompaniet
flyttes til Setermoen og vil bli underlagt Etteretningsbataljonen. Jegerkompaniet ble etablert på Porsangmoen i 1945, og elleve år senere ble
de første isolerte kasernene bygget.
1.juni ble Hærens 65 år lange historie
på Porsangmoen avsluttet, og ISTARutdanningen vil heretter foregå på
Setermoen.
Mellom to permer. Lederutvikling i
Hæren er nå foredlet og formalisert i
bokform (bildet). Først og fremst er
læringboka et verktøy for
Krigsskolen i å utvikle kadetter til
ledere. Den beskriver sammenhengen mellom faglig innhold, praksis
og lederutviklingsaktiviteter.
– Boka skaper en helhet og gir retning for utdanningen, sier major Per
Krogdahl, sjef for Kadettavdelingen.
her & nå
HÆR
Det er viktig at Hæren har en god militær
profesjonskultur, skriver Per Sverre Opedal.
Krigerkultur og verdier
2. mai fikk vi nok en påminnelse om alvoret i det vi driver
Foto: MARIANNE ØIAHALS
med. En gruppe soldater fra PRT Meymaneh gikk inn i et bakholdsangrep og måtte kjempe for livet mot aggressive opprørere.
Resultatet var at åtte soldater ble skadet. To ble hardt skadet.
Vi har fått beskrivelsen av en svært dramatisk situasjon, der kun
dyktighet og mental styrke gjør at utfallet ikke blir katastrofalt.
Kampene er en påminnelse om at soldatprofesjonen er et spesielt yrkesvalg. Ingen yrker krever i ytterste konsekvens større
offer av den enkelte, samtidig som få yrker er mer givende. Det
er også en påminnelse om hvor viktig profesjonskulturen og
verdiene våre er. Hæren og Forsvaret har valgt verdiene Respekt,
Ansvar og Mot:
PS!
■ Brev fra GIH med
oppfølgingstelefon,
såkalt telemarketing,
førte til at 40 prosent
av de som ble opringt
leverte søknad.
■ RESPEKT for hverandre, for beslutninger; for
oppdraget, for partene i en konflikt – og for samfunnet
rundt seg.
■ ANSVAR for seg selv og andre, for Hæren og
Forsvaret, for oppdrag og oppgaver, for ressurser og
resultater, for mennesker og miljø.
■ MOT i den daglige tjeneste så vel som i strid, ha mot
til å tenke og utfordre – seg selv og andre, holdninger og
beslutninger, til å endre og utvikle, til å engasjere fienden.
På tre år har
antall søkere
til befalsutdanning
i Hæren
doblet seg.
Opptur
VIL BLI LEDERE: Hærens befalsskole har hatt en massiv søknadsøkning de
I 2006 så man en fallende interesse for
lederutdanning i Hæren. Forsvaret manglet
strategi og forankring rundt rekruttering.
Men så klarte man å snu skuta.
– Forsvarsstaben utarbeidet gode grunnlagsdokumenter, og vi jobbet bevisst tettere med
Vernepliktsverket, Forsvarets mediesenter og
Hærens avdelinger. Også på tvers av forsvarsgrenene har det vært godt samarbeid. Vi har
hjulpet andre og selv fått hjelp, forteller major
Steinar Andersen ved Hærens rekrutteringskontor.
Utdanning som produkt. Hæren har begynt å
jobbe med rekruttering fra et markedsføringsperspektiv. I 2006 ble det hentet inn mennesker som tenkte annerledes og utradisjonelt.
For å henge med i konkurransen om de beste
ungdommene utarbeidet Forsvarsstaben strategier og markedsplaner hvor moderne hjelpemidler var en viktig del.
– Førstegangstjeneste, befalsutdanning, offisersutdanning, yrkessoldatstillinger (grenaderer), internasjonale operasjoner, tekniske fagutdanninger og lærlingplasser er produkter vi
skal selge. Vi gjør alt vi kan for å få disse til å
være så attraktive som mulig, sier Andersen,
som har kommet tilbake til Hæren etter 20 år
med jobb innen rekruttering og markedsføring i det sivile.
Stor økning. I 2006 hadde Hærens befalsskole
(HBS) i underkant av 700 søkere, mens de nå
har nærmere 1700. Gjennomgående krigsskole
har økt fra rundt 270 førsteprioritetsøkere i
fjor (som var andre året for denne ordningen)
til rundt 370 i år. Andersen mener man tydelig
kan se en økt kvalitet på søkerne, i tillegg til
økt antall. Dette gjelder for alle Forsvarets
lederutdanninger.
Andersen tror resultatene skyldes en rekke
tiltak som ble satt i gang i 2007-2009. Da
siste årene. Foto: ADRIAN LOMBARDO
begynte de blant annet å satse stort
på skolebesøk, stands på utdanningsmesser, praktisk yrkesorientering,
utplassering fra yrkesskoler, interne
inforunder hos egne avdelinger, åpne
leirer og Internett.
– Vi jobber mye mot forskjellige
ungdomsgrupper og arenaer hvor vi
tror det finnes mange potensielle
kandidater. I tillegg har vi satset på
internrekruttering, noe som for
eksempel har ført til at en mye større
andel av de som møter på FOS har
førstegangstjenesete fra før. For å
selge skoleplasser på Forsvarets tekniske befalsskole, besøkte vi i 2008 og
2009 Gatebilfestivalen – med stor
suksess.
Mange søker befalsskole. Hærens
befalsskole (HBS) har også gått nye
veier på Internett det siste året. Både
med bilder, video og interaktive sider
er tanken å friste enda flere unge til å
søke befalsskolen.
– Vi har satset på å kanalisere informasjon og budskap gjennom
Internett for å møte ungdom der de
befinner seg. I fjor høst opprettet vi
en Facebook-side hvor alle har mulighet til å stille oss spørsmål om alt fra
Felles opptak og seleksjon til karrieremuligheter videre, sier rekrutteringsoffiser ved HBS, fenrik Kristina
Hagen. ■
Skribenten
MATTIAS SCHROEDER er korporal
i Hærens kommunikasjonsavdeling
Hæren skal være en verdidrevet organisasjon. Derfor er diskusjonen om krigerkultur en spennende diskusjon. For hva er
egentlig en krigerkultur? Og hvordan passer en krigerkultur
med våre verdier?
Krigerkultur i et moderne Norge i dyp fred er ikke uproblematisk. Behovet for en egen krigerkultur er veldig fjernt for alle
som ikke selv har opplevd kamphandlinger. Det kan hende at
ordet profesjonskultur er bedre. En god militær profesjonskultur
er for meg å være profesjonell, å mestre oppgavene sine i laget
og som enkeltperson, men også å kunne vise vilje til å vinne når
det kreves. Verdiene våre kan selvfølgelig være en del av en positiv profesjonskultur. Det stiller samtidig krav til oss. Vi må tenke
gjennom våre egne valg, symbolbruk og oppførsel slik at vi
fremstår på en profesjonell måte. Gjør vi ikke det, kan det som
for oss fremstår som en kultur, raskt oppfattes som en ukultur
for andre.
Soldatene våre i Afghanistan viser hver dag at profesjonskultur
og verdier ikke bare er ord, men kan være forskjellen på liv og
død. Om begrepet er profesjonskultur eller krigerkultur, er en
underordnet diskusjon. Det viktige er at våre soldater hver dag
demonstrerer dyktighet, utviser god vurderingsevne og viser
vilje til å vinne når det kreves. 14. juni er en høytidsdag i Hæren.
Da skal vi dele ut årets RAM-pris. Vi skal hedre dem som i det
siste året har fremstått som de beste representantene for
Respekt, Ansvar og Mot. Jeg er sikker på at disse personene også
er verdige representanter for profesjonskulturen i Hæren.
GENERALMAJOR
PER SVERRE OPEDAL
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN
F JUNI 2010
77
∞
∞
Lager undervisningsfilm
Naval HMS
∞
∞
∞ ∞
∞ ∞
∞
∞
Komplett logistikk
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
Norge
er med
Trodde du Norges oppdrag i Adenbukta
utenfor Somalia var over? Da tok du feil.
Kampen mot piratene i Adenbukta pågår for fullt. Daglig skjer det
hendelser som ledelsen i Operasjon
Atalanta må håndtere, enten det er antatte angrep eller virkelige angrep av
pirater. Og fremdels er to nordmenn
med.
Norsk koordinering. Orlogskaptein
Ole-Fredrik Lynum (bildet) fra Bergen
deltar sammen
med en norsk
etterretningsoffiser i piratkampen.
De to tjenestegjør
nå begge om bord
i det svenske fartøyet HMS
Carlskrona. Skipet har siden midten
av april vært EUs kommandoskip i
operasjonen.
EUs styrkebidrag i Adenbukta skal
blant annet sikre nødhjelpsforsyninger sjøveien til Somalia. Og det er her
Lynums jobb kommer inn:
– Jeg koordinerer all eskorte for skipene som seiler med nødhjelp. Det er
World Food Program som sørger for
nødhjelpen til Somalia, mens vi sørger for at militære skip og fartøyer eskorterer de sivile skipene til havner i
78
JUNI 2010 F
landet, forteller Lynum, som også holder oversikt og sørger for koordineringen av bedret sikkerhet for andre
sivile skip som seiler i området.
Carlskrona la ut fra Sverige rett før
påske, besetningen trente seg opp
underveis og sammen med personell
fra ni andre nasjoner sørger Lynum og
hans kollega for sikkerheten til nødhjelpen. EU-oppdraget varer for deres
del foreløpig ut august.
EU-styrkene sørger også for sikkerheten til forsyningene som kommer
via den Afrikanske Union, African
Union Mission in Somalia (Amison).
Stoppet angrep. De sivile skipene
med nødhjelp laster det meste av forsendelsene i den kenyanske havnebyen Mombasa. Derfra går skipene ut i
Adenbukta og inn til havner i
Somalia. Det seiler i gjennomsnitt ett
nødhjelpsskip hver uke til det krigsherjede landet. Varene om bord er lett
omsettelig og svært utsatt for piratene. Derfor må Lynum og hans internasjonale kolleger sørge for at et eskorteskip følger nødhjelpsskipet til
havn. Operasjonsområdet strekker
seg over 1000 nautiske mil.
HOLDER UTKIKK:
Det svenske skipet
Carlskrona har nå
kommandoen i
Adenbukta.
∞
Foto: FÖRSVARETS-BILDBYRA
– Vi har allerede stoppet det vi mistenkte var pirater én gang, forteller
Lynum.
Etterretning om piratene har mye av
æren for at langt færre skip nå faktisk
blir kapret.
– Uten etterretning ville vi bare drevet med eskorte av skip og hatt langt
flere kapringer enn hva vi opplever i
dag, forteller Lynums norske kollega,
etterretningsoffiseren om bord.
Offiseren har ansvaret for å koordinere all etterretning mot piratvirksomheten. Han forteller at samarbeidet mellom EU-styrkene, Nato-styrkene og de amerikansk ledede koalisjonsstyrkene (Coalision Military
Forces) går utmerket og at de sammen
utnytter etterretningen de får – blant
annet fra de EU-ledede flystyrkene i
området.
– Det vi gjør her er sykt morsomt
arbeid. Det er lange dager, men likevel skikkelig gøy å se at vi kan være
med og bidra til å redusere pirattrusselen, sier han.
Samarbeid. Carlskrona skal seile
som kommandoskip ut august, men
fortsetter i operasjonen også etter
dette. Den svenske admiralen Jan
Thörnqvist er i øyeblikket EUs sjef i
området som Force Commander. I
april avslørte marinestyrken flere
mulige pirater, disse ble arrestert og
tatt hånd om av et tysk krigsskip.
Deretter ble de mistenkte piratene
fraktet til Tyskland, og de måtte
møte for den tyske domstolen.
– Samarbeidet mellom nasjonene
fungerer veldig bra. Personellet har
erfaring fra tidligere oppdrag i Aden-
bukta, noe som er svært nyttig, forteller Thörnqvist. Han understreker
også betydningen av at hver enkelt i
tillegg er forbindelsesoffiser til sine
respektive lands sivile og militære
skip.
– Det gir dere kanskje også noen utfordringer?
– Vi er egentlig ganske like som europeere. Vi har ulikt språk, men det
betyr ingenting når vi til en hver tid
bruker engelsk om bord.
Arbeidsrutinene kan være litt annerledes avhengig av kulturer, men det
byr ikke på noen problemer, sier
Thörnqvist.
Det er første gang Sverige har kommandoen i et maritimt EU-oppdrag,
men ikke første gang en svenske leder et internasjonalt oppdrag. Blant
annet har det vært svensk ledelse i
PS:
n Ti nasjoner er representert på HMS
Carlskrona.
Mannskapet kommer
fra: Sverige, Norge,
Finland, Spania,
Hellas, Italia,
Tyskland, Belgia,
Frankrike og
Storbritannia.
Kosovo, på Goland og i Libanon.
– Hvordan er situasjonen i Adenbukta
nå?
– Antallet piratangrep er omtrent på
samme nivå, men antallet vellykkede
angrep er færre. EU-styrken har fått
handelsfartøyene til å seile i spesielle
områder og korridorer, ha høy sikkerhet om bord og å holde kontakten med
styrken. En forutsetning for å kunne
beskytte transportene er at vi må vite
om dem. Derfor er den norske funksjonen på Carlskrona svært viktig, sier admiral Jan Thörnqvist.
– Og dere svensker har kanskje innført
«fika» om bord?
– Det har vi. «Kaffe og bulle» er en del
av den svenske hverdagen – og det har
de andre nasjonene fått merke, forteller
admiralen.
PAAL RAVNAAS [email protected]
F JUNI 2010
79
Opp fra dypet.
KNM Tyr (bildet)
har hentet opp et
gammelt tysk fly
fra sjøen utenfor
Bergen. Flyet er av
typen Focke-Wulf
190, et av mange
kampfly som opererte fra tyskbygde Herdla flyplass under andre verdenskrig. Flyet var
nummer to i rekken av typen Focke-Wulf som nødlandet i området rundt Bergen. Det
første flyet står restaurert på krigsmuseet på Herdla, og skal bli komplett med deler fra
flyet som nå er heist opp. Det tyske flyet ble først funnet av KNM Hinnøy, ved hjelp av
undervannsfarkosten Hugin.
For mer informasjon se
Et komplett
logistikkvåpen
Foto: SJØFORSVARET
Foto: SJØFORSVARET
nyttig fra
SJØ
Sjefsbytte. Kapteinløytnant Roy Sæten tar over for
kapteinløytnant Thorvald Dahl på KNM Valkyrien (bildet), Sjøforsvarets hovedforsyningsfartøy. Sæten kom
inn i Sjøforsvaret som menig på MTB-en KNM Teist i
1987. Han gikk befalsskurs i 1994, deretter gikk han
på Sjøkrigsskolen. Han ble NK MTB og var med i Unifil
i Libanon som operasjonsoffiser. Da Hauk-klassen
gikk i opplag, gikk han ut i permisjon, hvor han begynte sivilt som styrmann på Fjord 1, en ferge i
Bergens-området. Nå er han tilbake i Sjøforsvaret.
Allerede i august blir det nye utfordringer når
Valkyrien skal være med på den maritime øvelsen
Open Spirit, med deltakere fra andre nasjoner.
www.mil.no/sjo
JUNI 2010 F
∞
Komplett. Det er omstillingsprosessen
i Forsvarets logistikkorganisasjon som
gjør at Logistikkbase Sjø vil bli organisert under Kysteskadren og Marinens
logistikkvåpen. Det ledes av kommandørkaptein Rune Fromreide (bildet).
– Jeg er stolt av å overta en avdeling
med så mye kompetanse. Sammen
blir vi et komplett
logistikkvåpen som
kan understøtte
samtlige fartøyer i
Kysteskadren samt
Marinens jegervåpen, sier
Fromreide.
80
Naval HMS
Prosjektet kartla helsetilstanden i hele Sjøforsvaret
gjennom undersøkelser ved de fleste arbeidsplasser,
spørreundersøkelser, etablering av en database over
personellet som hadde tjenestegjort fra 1950 til i dag
samt målrettede studier og analyser. Som en følge av
prosjektet ble arbeidsmiljøet i Sjøforsvaret beskrevet
gjennom en rekke kvalitetssikrede vitenskapelige artikler og flere doktorgrader.
føre ulike avdelinger i Flo til avdelingenes største brukere.
JON VAAG EIKELAND,
Sjøforsvarsstaben
Å sikre et godt arbeidsmiljø i
orlogsfartøyer er utfordrende,
skriver kommandør Jan
Sommerfelt-Pettersen.
logsfartøyer. Hvilke tiltak har vi iverksatt?
Sjøforsvaret startet i 2001 Prosjekt HMS SJØ.
Bakgrunnen var mange spørsmål om arbeidsmiljøet i
Sjøforsvaret var helseskadelig.
Et av målene med Friflo er å over-
Helhetlig. Når logistikkavdelingene
samles i Sjøforsvaret, får de et mer
helhetlig og effektivt logistikkvåpen,
skal vi tro generalinspektøren for
Sjøforsvaret, Haakon Bruun-Hanssen.
– Jeg forventer at sammenslåingen
vil gi oss en klar mereffekt sier kontreadmiralen.
SJØ
Det er naturlig nok mange risikoer knyttet til or-
Sjøforsvaret overtar
Logistikkbase Sjø.
Fast mannskap.
Logistikkbase Sjø
består av en blanFoto: SJØFORSVARET
ding sivile arbeidere på treårige beredskapskontrakter
og yrkesmilitære. Avdelingen er ledet
av et fast mannskap på fire offiserer,
som alle nå inngår i Marinens logistikkvåpen. Mens Marinens logistikkvåpen
primært har jobbet opp mot Mine-,
MTB-, og Ubåtvåpenet, er det
Logistikkbase Sjø som hadde ansvaret
for forsyningene til KNM Fridtjof
Nansen i operasjon Atalanta.
her & nå
REKONSTRUKSJON:
Nøyaktig sju år i
ettertid ble den
dramatiske
dykkerulykka ved
Tjeldsundbrua rekonstruert, i forgrunnen
orlogskaptein Geir
Gundersen.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
Ulykke blir film
En dykkerulykke våren 2003 blir
nå undervisningsfilm i Forsvaret.
Flere av minedykkerne som var involvert
for sju år siden, har vært med på å gjenskape
den dramatiske hendelsen i Tjeldsundet noen
mil fra Harstad.
Sank. – Det er vel første gang vi lager film av ei
slik ulykke – vi bruker hendelsen til noe positivt. En kombinasjon av flaks og faglig dyktighet forhindret at dette gikk helt galt, og vi vil fokusere på det som skjedde for å lære, fastslår orlogskaptein Geir Gundersen, som i dag er leder
for dykkeravdelingen på Dykker- og froskemannsskolen på Haakonsvern.
Minedykkerlaget på Ramsund skulle gjøre et
treningsdykk like ved Tjeldsundbrua. Det ble
ikke gjort noen store feil, men det var mye
strøm på 30 meter, og ved høyt CO2-nivå i blodet kan man lett få panikk.
– Kompisen min fikk problemer og ga tegn at
han ville opp. Jeg prøvde å gi ham frisk gass og
begynte å svømme med ham oppover da han
gjorde en bevegelse slik at også jeg mistet
munnstykket. Begge sank vi ned til 40 meter og
ble hengende hjelpeløse i lina, forteller daværende menig Øystein Hundseth, som nå studerer energi og miljø ved NTNU, og spiller seg
selv i filmen.
Fikk hjelp. Tilfeldigheten gjorde at fenrik Dag-Owe Jensen, som da var dykkeleder og i dag er brannmann i Harstad –
oppdaget de to vernepliktige som hang i
sjøen 25 meter unna der han svømte. Han
svømte resolutt bort, sjekket tilstanden,
tok av blyet, stengte ventilen og pumpet
luft i drakta til den ene for å få ham opp.
– Den andre tok jeg med meg, og vi
kom omtrent samtidig opp. Vi klarte å gi
førstehjelp og holde hodet kaldt, sier
Jensen, som fortsatt driver med dykking.
– Granskningen avdekket også at vi ikke hadde gode nok nødprosedyrer med
pusteapparatet vi brukte den gang. Mistet
du først munnstykket, måtte du raskt
opp, det hjalp ikke å sette det tilbake på
plass. Det var flaks at Jensen kom til og
fikk bruke sin rå styrke til å få de to opp,
og i de kritiske minuttene ble det truffet
mange riktige avgjørelser, fastslår Geir
Gundersen.
Det er Norsk Dokumentarfilm som produserer filmen på en drøy halvtime. De
har gjort opptak i Bergen, Ramsund, på
ulykkesstedet og Harstad sykehus.
Foruten å vises i utdanningen av dykkeledere i alle forsvarsgrener, kan den også
ende som TV-dokumentar, bekrefter
Gundersen.
De to minedykkerne fikk ingen varige
skader, men vedkommende som ble hardest skadet, brukte et par år på å trene seg
opp igjen. Han er fortsatt i Forsvarets tjeneste, og medvirker i filmen sammen
med flere andre fra hendelsen 29. april
2003.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
På bakgrunn av Prosjekt HMS SJØ kunne vi konkludere med at arbeidsmiljøet i Sjøforsvaret i hovedsak
var godt.
Prosjektet viste dog at det var flere områder hvor det
var behov for en ekstra innsats for å sikre et bedre arbeidsmiljø, eksempelvis støy. 24 prosent oppga varig
nedsatt hørsel, mot tre prosent i den generelle befolkning. Sjøforsvaret har gjennom et prosjekt tatt initiativ
til å sikre arbeidsmiljøet med tanke på støy og derved
iverksatt nødvendige tiltak. Videre har Sjøforsvaret
tatt ett fartøy ut av drift på grunn av støyproblemer.
«JEG TROR VI
MED HÅNDEN
PÅ HJERTET
KAN SI AT
SJØFORSVARET
TAR ARBEIDSMILJØET PÅ
ALVOR»
Legionella er i mange år gitt
store oppslag i mediene, som regel i kjølvannet av tragiske
enkelthendelser.
Myndighetene har pålagt systematisk kartlegging av arbeidsmiljøet. Sjøforsvaret har siden
2005 kartlagt legionellafaren om
bord som en forebyggende strategi. Dette er det ikke mange andre
som har gjort. Sjøforsvaret har
engasjert landets kanskje fremste
ekspertise i arbeidet – Sintef.
Kartleggingen har påvist legionella på en rekke fartøyer. Det
har ikke vært dødsfall eller alvorlig sykdom knyttet til legionella i Sjøforsvaret.
Nødvendige tiltak er iverksatt.
Kartlegging og systematisk overvåkning av arbeidsmiljøet om bord er viktig for å sikre Sjøforsvarets operativitet og trygge helsetilstanden. Jeg tror vi med hånden på hjertet kan si at Sjøforsvaret tar arbeidsmiljøet
på alvor. Problemstillingen har stått høyt på agendaen
i ti år.
JAN SOMMERFELT-PETTERSEN,
SANITETSINSPEKTØR FOR SJØFORSVARET
F JUNI 2010
81
Foto: LARS KROKEN
ledelsen
Å være veteran gir både status og verdi, skriver general Harald Sunde.
Verdien av veteraner
I mai var jeg på et konstruktivt symposium med
noen av våre fremste veteraner fra Annen Verdenskrig.
Dette ble avholdt samtidig som veteraner kom tilbake
fra Tsjad etter å ha gjort en glimrende innsats for FN
der. Og samtidig med at statsministeren valgte å feire
17. mai hos våre fremtidige veteraner – i Natos ISAFoperasjoner i Afghanistan.
Når det snakkes og skrives om Forsvarets veteraner,
tenker man ofte på spesielle helter som har utført
spesifikke dåder i en særskilt operasjon på et bestemt
tidspunkt. Veteranene er langt flere enn dem man da
tenker på. Faktisk består veteranene av alle som har
gjort en tjeneste for konge og fedreland og har
avsluttet sin tjeneste i Forsvaret – enten det har skjedd
i en kontorstilling eller i fremste ildlinje, enten det har
skjedd på det ene tjenestested eller det andre, enten de
personlig har utført store bragder eller ikke.
Fellesnevneren er at de har vært soldater.
nyhetsbildet
OVERASKELSESBESØK: Statsminister Jens Stoltenberg besøkte de norske styrkene i Afghanistan 17. mai sammen med
forsvarsminister Grete Faremo.
– Norske soldater i Afghanistan trygger de verdier vi feirer 17. mai. Norge takker dere for innsatsen, sa Stoltenberg i talen til
de norske styrkene i Meymaneh. Statsministeren fikk orienteringer om situasjonen i landet og om arbeidet de norske
styrkene gjør. I Mazar-e-Sharif hedret han minnet til de fem norske soldatene som har mistet livet i tjeneste i Afghanistan.
Stoltenberg og Faremo fikk også hilst på norske soldater i Kabul.
Under oppholdet hadde Stoltenberg et møte med president Hamed Karzai og diskuterte blant annet sikkerhetssituasjonen
og fredsprosessen, men også korrupsjon og menneskerettigheter.
Det gir status og verdi å være veteran. Samtidig gir
veteranene samfunnet og Forsvaret store verdier
tilbake. Og det å være veteran betyr at man hører
sammen med noen, det gir en opplevelse av å tilhøre et
fellesskap.
Kort fortalt
■ Kryptisk løsning. Etter at Datatilsynet påpekte manglende personvern ved Forsvarets helseregister, har
Forsvarsdepartementet nå presentert en krypteringsløsning
for slike personopplysninger.
– Vi har nå funnet en løsning som vi mener oppfyller kravet,
sier forsvarsminister Grete Faremo. Krypterte data skal nå
bare kunne dekrypteres av personell som departementet har
autorisert.
■ Lønnsomt for nordmenn. Norske soldater i Afghanistan
får best lønnsutbytte viser en undersøkelse blant nordisk militært personell. Ifølge Bergens Tidende vil en 20-årig soldat,
uten samboer og utenlandserfaring, få i overkant av 53 000
kroner i månedslønn før skatt, og med alle tillegg inkludert.
Til sammenligning får svenske soldater 30 000 kroner og de
danske cirka 42 000.
8
JUNI 2010 F
■ Erfaringsrapporten
etter bakholdsangrepet på norske soldater i Afghanistan i mai
konkluderte med at
en rekke faktorer bidro til at ingen nordmenn omkom. – Den
personlige innsatsen som ble gjort av alle involverte, var avgjørende,
uttalte generalløytnant Bernt I.F. Brovold, sjef for Forsvarets operative
hovedkvarter under presentasjonen. Rapporten hadde også et avsnitt
om flystøtte: «Det var svært vanskelig å kunne gi direkte luftstøtte
under de hardeste kampene...; det var ikke mulig for de norske å gi
nøyaktig stedsangivelse, og det var ikke mulig for flygeren å se hvem
det var som skjøt mot de norske.»
Foto: PRT/MEYMANEH
■ Medalje-innsats. Det norske personellet som har gjort
FN-tjeneste i Tsjad, har «lukket butikken». Oppdraget med å
drive et feltsykehus i Abeché er avsluttet. Det samme gjelder
oppdrag med brønnboring. Sykehuset var operativt fra 15.
mai i fjor. Siden da er det registrert 5900 konsultasjoner og
319 kirurgiske inngrep – 299 på lokale tsjadere, ifølge presseoffiser ved sykehuset.
Vi har mange veteranfellesskap: fra Annen Verdenskrig, fra Den kalde krigen, fra Libanon, fra Balkan og
så videre. Veteranene har vært sammen i kompani
Linge, på et fartøy, i en skvadron eller en tropp. Det de
har opplevet og erfart sammen har skapt sterke bånd,
noe som gir evnen til å utøve omsorg for og ta vare på
hverandre. Militærtjenesten har rørt ved hjerte og
hjerne på en måte som frembringer smilet og den gode
følelsen: «Porsangermoen? – der har jeg også vært!»
Eller «Sersjant Fabiansen? – ham hadde jeg også!»
En del militære symboler kan være viktige for gamle
soldater, og nokså uforståelige for utenforstående: Et
skjold som forteller hvor og når man har tjenestegjort,
og som bringer minner frem i lyset. Et hodeplagg fra
gamle dager. En medalje for vel utført tjeneste.
Det gjør godt for et soldathjerte å se at veteraner føler
samhørighet og tar vare på sine våpenbrødre fra gamle
dager. Det gjør godt å se dem bære sine medaljer på 17.
mai – de bærer ikke disse bare for seg selv, men for at
andre skal bli minnet om historien. Noen av veteranene ble kjente helter, noen av deres kamerater
hadde en mer tilbaketrukket posisjon, ble skadet eller
mistet livet. Hva de nå enn gjorde i sin tjeneste, er de
alle bundet sammen gjennom en historie vi andre kan
lære av. Som det heter i Nordahl Griegs berømte dikt:
■ I denne spalten
skriver Forsvarets
ledelse. Denne gang:
Harald Sunde,
forsvarssjef
Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var -for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem til far.
De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.
Forsvaret må ta godt vare på sitt
personell. Det innbefatter å ta godt
vare på sine veteraner. Vi skal hedre.
Vi må forsøke å hjelpe når problemer
oppstår, når livet etter en krigsinnsats
ikke er så lett. Vi kan aldri bli gode nok
her, men vi må alltid forsøke. Derfor
nedlegges det et stort arbeid av
Forsvarsdepartementet, som har et
spesielt ansvar for veteranene fra
Annen Verdenskrig, av Veteranadministrasjonen under Forsvarsstaben for dem som har tjenestegjort
senere, og av bladet F med sitt eget
veteranprosjekt som omfatter alle. I
tillegg gjøres det svært mye av
flere frivillige organisasjoner,
som også støttes av
Forsvaret.
«DET GJØR GODT FOR
ET SOLDATHJERTE Å
SE AT VETERANER
FØLER SAMHØRIGHET OG TAR
VARE PÅ SINE
VÅPENBRØDRE
FRA GAMLE
DAGER»
Vi er og skal være
takknemlige for den
innsatsen soldatene har
gjort for oss. Og vi skal glede oss over
at noen av dem er villige til fortsatt å
dele av seg selv. Da Joachim
Rønneberg, Wilhelm Mohr,
Ingvald Wahl og Inge Steensland
deltok på nevnte symposium i
mai, var det ingen «Husker duforestilling». De ga oss
erfaringer. De skapte refleksjoner hos oss. De var våre
lærere. Det er nettopp
dette en veteran mer enn
noe annet er: en lærer.
En som gir, en vi kan gå
til for å få kunnskap
av stor verdi.
F JUNI 2010
9
tall 2
norske offiserer vil få plass i et nordisk kompetansesenter for gender i
Stockholm dersom Norge, Sverige og
Finland slutter seg til innstillingen fra en arbeidsgruppe i regi av det nordiske militære
samarbeidet NORDEFCO. Målsettingen med
et slikt senter er å få fart i innføringen av
gender i militære operasjoner, i tråd med
FNs ti år gamle resolusjon 1325 om kvinner,
fred og sikkerhet. Et nordisk gendersenter
er planlagt å ha 10 stillinger, og fra norsk side er det i praksis gitt grønt lys, bekrefter
oberstløytnant Lars Hjerpsted i Forsvarsstaben, som har sittet i arbeidesgruppa.
kjappe
millioner kroner skal brukes på tre nye prosjekter i
Setermoen skytefelt. Ifølge
Forsvarsbygg skal det legges til rette
for å trene på veibomber, det skal bygges fire kilometer ny vei for Leopard 2,
og det skal bygges en treningslandsby
for å øve på kritiske situasjoner i bebygd område. – Dette er sannsynligvis
starten på en større satsing på skytefeltet. I tillegg til disse tre tiltakene er
det planer for å investere nærmere 100
millioner i løpet av noen år, sier regionssjef Hårek Elvenes i Forsvarsbygg.
84
kommandoplass-kontainere har
fuktskader. Forsvaret mener dette
skyldes en konstruksjonsfeil hos leverandøren
Uniteam International. Problemene oppstår når
metallkassene er i bruk, og kondensvann ikke
ledes ut, men legger seg i gulvkonstruksjonen,
noe som gir muggsopp. Ifølge informasjonssjef
Per Anders Bjørklund i Forsvarets logistikkorganisasjon er saken nå hos Forsvarsdepartementet. Problemene er såpass alvorlige
at andre Nato-land er varslet. Blir det ikke en
minnelig løsning, kan fuktskadene lett ende i
retten. Kontainerne er av to-i-en og tre-i-en-typen, anskaffet gjennom de åtte siste årene.
Foto: SCANPIX
4
40
■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i
form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner.
– Er behov for en krisetelefon i
Forsvaret?
– Ja, det viser de mange telefonene. Det
er frivillige hos Kirkens SOS i Oslo som tar
imot disse samtalene, og det har vært i
snitt rundt 500 hvert år i løpet av denne
15 års perioden. Det er innringere fra alle
grupper i Forsvaret, også pårørende. De
siste årene har henvendelser fra veteraner og personell i internasjonal tjeneste
vært de største kjente innringergruppene.
langt fra inne til å avskaffe den
kjernefysiske avskrekkingsevnen,
med adresse til Iran, Nord-Korea og
ikke minst til Kina.
Kandidatene var derimot enige om
at de britiske styrkene i Afghanistan
gjør en utmerket jobb, eller som
Cameron utrykte det: «They are brilliant, brilliant people.» Britiske offiserer derimot frykter at den massive politiske støtten kun hørte valgkampen
til, og at også forsvaret og den enkelte
forsvarsansatte må være forberedt på
betydelige kutt når også britene må
stramme inn livremmen.
– Men alle går vel ikke med selvmordstanker?
– Nei, men det er mange alvorlige samtaler fra mennesker i krise. Vi regner halvparten av telefonene som hjelpetrengende eller alvorlige. Hovedtemaer er ofte
angst, rusmisbruk og eksistensielle spørsmål. Vi mener hjelpetelefonen reduserer
selvmordsrisikoen.
– Hva er så bra med Grønn linje,
0510-3088?
– Samtalen med et medmenneske er
hovedpoenget, noen som lytter og deler
smerte. Man får mulighet til å prate om
det vanskelige i livet, og man kan ringe
før det blir krise, 24 timer i døgnet. Grønn
linje er et godt lavterskeltilbud og en del
av Forsvarets selvmordsforebyggende
program. Men samtalen er ikke å regne
som terapi, heller en støtte i en vanskelig
situasjon, og folk kan velge å være
anonyme hvis de ønsker det.
10
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
JUNI 2010 F
tusen kroner
kostet det å
reparere det to kilometer
lange luftspennet over
Langenuen, som ble skadet av
et dansk militært helikopter
4. september i fjor. – Vi har nå
reparert kraftlinja og sendt
regninga til Forsvarsdepartementet. Helikopteret hadde
flaks, for dette kunne gått riktig ille, sier divisjonsleder nett
i Sunnhordland kraftlag.
Forsvarets høgskoles
mediegruppe
Navn: Elisabeth Næss (57)
Stilling: Seniorkonsulent,
Forsvarets personelltjenester
Aktuell: 15 år med Grønn linje
– Er de frivillige telefonvaktene skolert
for militær problematikk?
– De er i utgangspunktet kurset for å takle
personer i krise, og én kveld i året presenterer vi dem for Forsvaret sine særtrekk.
Vi hadde et slikt seminar 18. mai, hvor
blant annet to soldater fortalte om sine
opplevelser ute og hjemme for 45 telefonvakter.
700
DAVID OG NICK: Storbritannias nye statsminister David Cameron (t.h.) og visestatsminister Nick Clegg på
vei inn i 10 Downing Street. De har dannet den første koalisjonsregjeringen i Storbritannia siden 1945.
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
Rule, Britannia!
Det er andre ting enn forsvarspolitikk som står øverst på agendaen
i 10 Downing Street, skriver oberstløytant Harald Høiback.
Valget i Storbritannia har vært det mest
spennende i manns minne. Resultatet av valget
vil holde både statsvitere og historikere engasjert
i årevis. Det er dannelsen av den relativt unike
koalisjonsregjeringen som fenger mest interesse,
men forsvars- og sikkerhetspolitikk er også en
del av bildet.
Det var Tony Blairs kompaniskap med George
W. Bush og Storbritannias engasjement i Irak
som startet nedturen både for Blair personlig og
for Labour, men sikkerhetspolitikken kan by på
betydelige problemer også for den nye koalisjonsregjeringen.
I TV-debatten mellom de tre partilederne Nick
Clegg, David Cameron og Gordon Brown den 15.
april, var det Clegg mot «røkla» når de kom til
sikkerhetspolitikken. Clegg var ramsalt i sin kritikk av det topptunge britiske forsvaret, og han
var sterkt kritisk til Labours og
Toryenes enighet om å «blåse liv» i
den kalde krigen gjennom å fornye
den kjernefysiske avskrekningskapasiteten.
Hva gjelder den topptunge organiseringen, raljerte Clegg over at
Storbritannia holder seg med dobbelt
så mange admiraler som de har krigsskip, og 17 ganger flere brigaderer
enn antall brigader. Han hevdet at de
britiske styrkene i Afghanistan både
er «under-equipped» og «underpaid»
nettopp fordi «the topp brass» og talløse byråkrater i Whitehall stikker av
sted med de store pengene. Det han
angrep mest intenst, var den nevnte
enigheten mellom de to hovedrivalene om at man skal videreutvikle det
kjernefysiske missilsystemet Trident
til en pris på over 100 milliarder
pund over en 25 års periode. Både
Labour og Tory fremholder at tiden er
Mye kan skje i britisk politikk, men
det er en betydelig sikkerhetspolitisk
kløft å overvinne. Cameron etablerte
umiddelbart et «National Security
Council» som det også skal bli spennende å følge, spesielt når vi vet at deres amerikanske forbilde har kommet
i skyggen de seneste årene. En ny
«Strategic Defence Review» kan formodentlig også ventes, men forhåpentligvis, nær sagt, er det andre ting
enn forsvarspolitikk som står øverst
på agendaen i 10 Downing Street i
framtiden.
Skribenten
HARALD HØIBACK
(40) er oberstløytnant
og doktorgradsstipendiat ved Forsvarets
stabsskole med militær idéhistorie
og doktrineutvikling som spesialområder.
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle
temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør i politisk analyse.no.
Nato og Norge kommer til å svikte både
afghanske jenter og verdens narkomane,
skriver Aslak Bonde.
Svik i vente
Forsvaret skal få en tøff jobb med å motivere Afghanistanoperasjonen i året som kommer. Vestlige politikere er så ivrige
på å komme seg ut med æren i behold at de ganske raskt snevrer inn sine målsetninger. Stabilisering og afghanisering er blitt
overordnet alt annet.
Smak på ordet «stabilisere»: Det betyr at det ikke skal være
krig og uro i landet, og at maktrelasjonene skal være noenlunde
forutsigbare og permanente. I Afghanistans tilfelle kan ikke det
bety annet enn at man med enkelte modifikasjoner lar makten
være hos dem som har klart å holde sin maktbase noenlunde
inntakt gjennom de siste ni årene. De afghanske politi- og
sikkerhetsfolkene som vi nå er med på å trene opp, har bare
muligheter til å lykkes dersom de aller fleste krigsherrene ser
seg tjent med at de lykkes.
I et realpolitisk perspektiv er det fint om man kommer så
langt at de kjempende parter i Afghanistan slutter fred med
hverandre. Problemet er at argumentasjonen for Afghanistanoperasjonene helt siden 2002 også har vært idealistisk. Vi skulle
hjelpe afghanerne med å bygge et nytt land – med mindre
undertrykking og korrupsjon, bedre rettigheter for kvinnene
og mindre opiumsproduksjon.
Spriket mellom retorikk og realitet kan bli vanskeligere å leve
med ettersom debatten om Afghanistan-engasjementet ventelig tiltar. Om SV her hjemme får opp diskusjonen, er kanskje
tvilsomt, men det sies at den danske dokumentaren Armadillo
er så rå at den også vil skape debatt her i landet når den blir vist
på kinoene mot slutten av sommerferien eller tidlig i høst.
«FORSVARET
SKAL FÅ EN
TØFF JOBB MED
Å MOTIVERE
AFGHANISTANOPERASJONEN I
ÅRET SOM
KOMMER»
I skrivende stund er det bare filmfolket i Cannes som har sett bildene fra
danskenes krig i Helmand-distriktet,
men mange av dem gjør et poeng av at
soldatene blir ekstra kyniske og rå, fordi
de er frustrerte. Noen fordi de var uforberedt på krigshandlingenes ekte brutalitet, andre fordi de etter en stund ikke
lenger tror på sin misjon.
Norske soldater er i en fredeligere del av
Afghanistan, men også de kan bli kraftig
frustrerte dersom de oppfatter at det de
egentlig gjør, er å tilrettelegge for gjenopprettelsen av tradisjonelle afghanske
maktbalanser mellom krigsherrer.
Den norske forsvarsledelsen ansvar må være todelt: Først å
oversette politikerspråket slik at det oppfattede gap mellom
realitet og retorikk blir minst mulig. Dernest å hindre at soldatenes frustrasjon over brustne illusjoner slår ut i kynisme og
råskap.
F JUNI 2010
11
Arkivfoto: LARS MAGNE HOVTUN
klipp
Lukker ikke døren
Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) tror det
blir et stadig større behov for yrkesbefal og
ulike typer profesjonelle i den norske styrken
i Afghanistan. Men hun lukker ikke døren for
vernepliktige i krigstjeneste utenlands.
dette
skjer
Energidagar i Oslo
Forsvarsbygg innbyr til Energidagar i Oslo 8.
og 9. juni. Målsettinga er å få ned energibruken
og skape gode haldningar.
JUNI
90 gigawattimar skal Forsvaret spare over ein periode på fire år. Det
tilsvarar forbruket til 4500 familiar.
– Vi må bruke energi fornuftig. Slå av lys og senke temperaturen om natta, konvertere til varmepumpar, bygge om varme- og sanitæranlegg, bioanlegg og oppgradere bygg. Vi vil kunne sjå på Internett kor mykje energi
kvart bygg brukar til ein kvar tid, seier Gunnar B. Solbjørg, programansvarleg for energileiing i Forsvaret.
NTB fra Stortinget
Ord – I
Politikerne snakker om «militært nærvær» i
Afghanistan. Soldatene sier de er i krig.
Hvem trenger nye ord: Soldatene eller vi?
Maria Reinertsen i Morgenbladet
Ord – II
Alle uttrykk som brukes i krigen, har nå havnet på idrettsarenaen. Kan du komme på en
VM-finale der begrepet «kriger» ikke har blitt
brukt? Man snakker om å skyte noen i senk
eller å kjempe til siste mann. Spørsmålet blir
hvilke ord og begreper vi da skal bruke om
det vi driver med.
Generalinspektøren for Hæren, Per Sverre Opedal,
til Klassekampen
Skadet, men stolt
I dag er jeg stolt av å være veteran, selv om
jeg er en skadet person. Men samfunnet har
fortsatt en lang vei å gå når det gjelder oppfølging, hjelp, hurtig saksbehandling, erstatning og anerkjennelse av veteraner.
Heidi Brudal, veteran fra Kosovo, til Morgenbladet
Nedbygging
Så vidt vi veit, er det brei politisk semje om
at landet vårt skal ha eit desentralisert heimevern. Det er eit syn vi deler. Men då må
ein òg syta for at det er økonomi botn til å
trena mannskapa. At det skal gå tre år
mellom kvar fellesøving, er i praksis ei nedbygging.
Når det blir alvor
Fra ulempe til fordel
Minefelt – I
Ordføreren minnet om den tunge byrden krigen
var for befolkningen i Sør-Varanger.
– Mye handler om det som i dag er vår største
fordel, beliggenheten på grensa til Finland og
Russland.
Topografi, støy og sivil luftfart vil påvirke beslutningen om hvor Norges nye kampfly skal
plasseres. Flere fagmilitære analyser viser at det
kan bli problematisk å lande på bare én kampflybase i Norge. Et minefelt av motstridende hensyn
og uavklarte spørsmål venter forsvarsminister
Grete Faremo.
Adresseavisen
Ordføreren Linda Beate Randal, referert
i Sør-Varanger Avis
Trusler
Minefelt – II
Hvorfor har ikke Norge lagt om forsvarspolitikken i tråd med trusselbildet? Noe av grunnen er
at det vil være politisk vanskelig. Saken er at beslutningstakerne feilleste Russland. De trodde at
bare vi oppførte oss overfor Russland som om
det var Sverige, så ville Russland oppføre seg
som Sverige.
Skulle Stortinget mot formodning bestemme seg
for å legge ned Ørland hovedflystasjon vil det bli
stående i historien som et gigantisk politisk feilgrep.
Fosna-Folket
Asle Toje, politisk forsker og kommentator,
på kronikkplass i Bergens Tidende
20 år
siden
12
Nye løysningar. Første energidagen i Oslo 8. juni er teknisk orientert, og
programmet er retta mot dei som steller med energi til dagleg. Som Enøk,
kraftkjøp og lysstyring. Andre dagen rettar fokus på strategiske løysningar:
– Dag to skal interessere leiarar med EBA-ansvar. Vi skal mellom anna
snakke energileiing i framtida, byggeskikk og gode løysningar, passivhus og
moglegheiter Web-skolens online-kurs gir, seier senioringeniør Solbjørg.
Energidagar har det også vore tidlegare i Forsvaret, og sist haust var det
ein energikamp. Der blei gardistane i Huseby leir kåra som vinnar av miljøprisen.
STRAUM: Forsvaret sin energibruk skal ned frå 650 til
∞ GRØN
under 600 gigawattimar.
MØTE & SEMINAR
Uansett hvor mye Nordlands fylkesleder Odd
Eriksen skulle ønske det motsatte; Evenes og dets
støttespillere fortsetter kampen for jagerflybasen.
31/5-4/6: Landskonferansen for
tilllitsvalgte på Setermoen.
5/6: Landsmøte for reserveoffiserane (NROF) på Sessvoll.
8/6: BFO sin omstillingskonferanse.
8-10/6: Europeisk overlevingsseminar i FFI-regi i Ålesund.
10-11/6: Formelt forsvarsministermøte i Nato i Brussel.
14-17/6: Tryggleikskonferanse
i Geneve.
15/6: Transportflyseminar Rygge.
18/6: Siste møtedag vårsesjonen i
Stortinget.
Fremover, Narvik, på lederplass under overskriften
«Evenes forblir i kamp!»
50 år
siden
■ En avgjørelse omkring tjenestetiden hadde lenge vært bebudet, men
Mannskapsavisa kunne fortelle at det
fort kunne gå over nyttår før noe ble
avgjort. Det parlamentariske utvalget
var fortsatt ikke ferdig med sin behandling av saken og det var usikkert
om de i det hele tatt ville komme til
enighet.
■ Fra 1. juli skulle alle inne til førstegangstjeneste betale bare ti prosent
av ordinær billettpris når de reiste
FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 13,
uniformert med toget. Prøveordningen 23. juni 1990.
med gratisreiser på enkeltstrekninger
og den ordinære rabatten på 25 prosent falt bort. – Da står vi igjen med en ordning som både er lik for alle og billig for soldatene, sa avdelingsdirektør Tor-Egil
Haakestad i FD.
■ Hærens stab vurderte å legge økt
vekt på jegerutdannelsen og deres
FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 12-13,
skyttere. – Etter krigen har jeg vært
13. juni 1960.
sammen med mange stridsvognsspesialister med stor krigserfaring.
Uten unntagelse sier de at dyktige snikskyttere var av
de verste plager, sa Generalinspektøren for Kavaleriet,
oberst Kolbjørn Spilhaug.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN
Minefelt – III
■ I løpet av fem år hadde Forsvaret
brukt nesten 32 millioner kroner på
en 50 mål stor tomt, som fortsatt stod
ubrukt. Tomta i Bærum kostet 24,9
millioner, og 6,5 millioner ble brukt
til grunnarbeider og arkitekter.
Kontorbygget som skulle bygges ble
det ikke bruk for, og ingen kunne si
hva som ville skje med tomta.
JUNI 2010 F
Krav. Som ein av landets største straumkundar kjøpar Forsvaret energi på
børs. Over 600 gigawattimar elkraft går med i år. Fjellanlegg, hangarar,
messer og verkstader er ofte dyre i drift på grunn av ventilasjon og fukt.
Nye bygg er heller ikkje nødvendigvis rimeligare i drift fordi det no er
strenge krav til arbeidsmiljø, og Solbjørg meiner det burde vore enda større fokus på energiøkonomisering.
Straumen som brukast i år, er forlengst kjøpt inn, til ein pris godt under
det vi andre må betale. Snittprisen på den militære krafta er rundt 34 øre
kilowattimen.
Forsvarssjef Harald Sunde sier til Aftenposten at Forsvaret ikke har avskrevet å
sende vernepliktsbaserte avdelinger til Afghanistan. Sundes forgjenger Sverre
Diesen tror vernepliktige ikke lenger har noen rolle å spille i Afghanistan. – Styrken
som nå sendes, gjenspeiler på en overbevisende måte at når det blir alvor, så er bare
de profesjonelle gode nok, sier Diesen. NTB
KULTUR
3/6: Konsert i Horten med Eirik
Raude, Erlend Skomsvoll og
Marinemusikken.
4-6/6: Veterantreff for mc-interesserte i Forsvaret på Bæreia.
5/6: Stabsmusikken spelar ved
Karpedammen, Akershus festning.
6/6: Heile Noreg syng og
HUGS:
Forsvarets musikk Vestlandet
spelar i Grieghallen under Festspela i Bergen.
6/6: Gardens dag med open leir
og oppvisningar.
7/6: Minnestund mil.org-bautaen
Sarabråten i Austmarka.
10/6: Medaljeseremoni for PRT 14.
13/6: Konsert med
Kammerorkesteret på Akershus
festning.
12-13/6: Tredje gardekompani
opptrer i Brandbu, Gjøvik og
Hamar.
17-20/6: Nyholms Skandse i Bodø
feirar 200 år.
20/6: Garden drillar på Otta.
22-25/6: Daglege paradekonsertar i Generalhagen i Harstad med
Forsvarets musikk Nord-Noreg.
24-25/6: Alexander Rybak og
Didrik Solli-Tangen blir med
Marinemusikken på årets Fyrverkerikonsertar i Skien og Horten.
25/6: Valkyrien Allstars og
Stabsmusikken ved
Karpedammen.
25/6: Garden på Måløydagene.
3/7: Paviljongkonsert i
Studenterlunden med
Stabsmusikken.
4/7: Aleksander Rybak i
Istindportalen Bardufoss.
IDRETT
13-17/6: Militært VM i luftfemkamp Spania.
16-17/6: Marinemeisterskapen i
Florø, med byjubileum og militærmusikk.
1-4/7: Militært VM femkamp i
Praha.
ØVINGAR
7-14/6: Pomor, norsk-russisk
øving frå Bergen til Severomorsk.
7-18/6: Hæroffiserar på Noble
Sword i Tyskland.
7-19/6: Urban Viking i Nederland,
med norsk deltaking.
8-10/6: Nasams-øving for 132 luftving på Andøya.
9/6: Norsk-russiske Barents i
Varangerfjorden.
12/6: Viking Express i Porsanger.
ANDRE HENDINGAR
3/6: Vinnar av arkitekttevling nye
grensestasjonar GSV kåres.
4/6: Kongen inspiserer Garden,
med opne dører for publikum.
8-10/6: Veteranstemne for polititroppene i Furudal.
9/6: Avduking av monument over
viseadmiral Skule Storheill i
Sandnessjøen.
14/6: RAM-prisen delast ut.
20/6: Familiedag Haakonsvern.
25/6: Koreaveteraner minnast
krigsutbruddet på Akershus festning.
25/6: Kommandooverføring til
nytt grensekompani GSV.
25-27/6: Flyshow med opning av
nytt tårn, Forsvarscamp,
havfiskefestival og andre aktivitetar på Andøya.
1-4/7: Nordisk veterantreff på
Dovre.
2/7: Avslutning Sjøkrigsskolen.
Kulturaktivitetar ved Karpedammen 5., 13., 19., 21. og 25. juni.
F JUNI 2010
13
∞
∞
∞
∞
Velkommen til Flo
Luftmedisinsk evakuering
∞
∞
∞
∞
Veteran – hvem er det?
■ Det finnes to typer Aeromedical
Evacuation (luftmedisinsk evakuering – AE): Strategic AE og Forward
AE.
■ NAD utfører som regel Forward
AE, som er en evakuering med helikopter fra frontlinjen til sykehuset
på nærmeste base. Målet er å få
pasienten til behandling i løpet av
den første timen.
■ Dårlige veier og operasjoner
som ofte forgår lange avstander
fra basene, vanskeliggjør landbasert evakuering.
■ Helikopterstyrken har også utført Strategic AE. Her blir pasienter
fløyet fra en base til en annen med
et bedre utstyrt sykehus.
■ I Afghanistan opererer
Luftforsvaret tre Bell 412-helikoptre. Under oppdrag sendes normalt
to helikoptre: ett utstyrt nesten likt
som et norsk luftambulansehelikopter og ett utstyrt med våpen.
Det bevæpnede helikopteret følger
med for egenbeskyttelse ved å sikre området.
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
«HENDELSEN I AFGHANISTAN
VISER HVOR VIKTIG DET ER
MED GOD SELEKSJON FOR Å
FINNE DE BESTE» EIRIK HOLMSTRØM
NADvendig
Treningsområdet utenfor hangaren til 720 skvadron
livner til av aktivitet. Alarmen har gått.
Norwegian Aeromedical Detachment (NAD) gjennomfører
øvelse på Rygge flystasjon. Kontingenten som skal til Afghanistan denne sommeren/høsten, trener på hvordan de best kan gi luftmedisinsk evakueringsstøtte til Provincial
Reconstruction Team (PRT) i
Meymaneh.
Ved en «scramble» samles hele
NAD for planlegging av et eventuelt
oppdrag.
NAD opererer etter et krav om at det
82
JUNI 2010 F
skal gå maksimalt 30 minutter fra
«scramble» blir gitt til helikoptrene
er i lufta.
Strenge krav. Jobben som medisinsk
personell i NAD er krevende, og det
stilles strenge krav til alle som søker.
Søkeren må ha militær bakgrunn,
bred utdanning innenfor akuttmedisin og flere års jobberfaring. I tillegg
må alle søkere gjennom flere utvidede
helsetester hos Flymedisinsk institutt
(FMI). De som blir plukket ut, må der-
PS!
■ Fra 1. april 2008
til mai i år har NAD
fløyet 97 skarpe
oppdrag og evakuert 120 pasienter til sykehus.
MICHAEL S. HE
etter gjennom flere teoretiske og praktiske kurs og øvelser før de blir sendt til
Afghanistan. De fleste blir rekruttert fra
stillinger utenfor Forsvaret, og da helst
personer med erfaring som ambulansearbeidere eller sykepleiere, og sykepleiere med tilleggsutdanning innen
anestesi.
Mye erfaring. Ifølge medic Eirik
Holmstrøm, som også er rekrutteringsoffiser i Forsvarets sanitet, har de hatt
god søkermasse. Dette gjør at folk med
minst fem års praktisk erfaring blir
valgt til de livbergende oppdragene.
– Hendelsen i Afghanistan, hvor åtte
norske soldater ble skadet i mai, viser
hvor viktig det er med god seleksjon for
∞
SNART SKARPT: Om ikke lenge skal disse soldatene evakuere pasienter i et skarpt område i Afghanistan. Foto:
å finne de beste innen ambulanse, anestesi og prehospital, forteller
Holmstrøm.
– De må være beredt til å jobbe under
vanskelige forhold. Arbeidsmiljøet i et
helikopter, som flyr taktisk for å unngå
å bli truffet, er noe helt annet enn en
landambulanse.
BEHANDLING: Det
medisinske personellet
sjekker vitale kroppsfunksjoner og undersøker hvilke skader
pasienten har.
Aktiv operativ hverdag. Det medisinske personellet i NAD opererer i to lag,
hvor hvert av dem består av en anestesisykepleier og en medic, som enten er
ambulansearbeider, paramedic eller sykepleier. I tillegg er det en flylege og en
offiser stasjonert på basen.
En vanlig dag i Afghanistan er veldig
travel for NAD. Med mindre helikopterstyrken har gjennomført et skarpt oppdrag, er det tre til fire dager med øvelser
hver uke, hvor markører fra PRT-en ofte
blir brukt. ■
Foto: MICHAEL S. HE
Skribenten
MICHAEL S. HE er presse- og informasjonsassistemt i Luftforsvaret
F JUNI 2010
83
nyttig fra
LUFT
her & nå
LUFT
Vet vi hvem veteranene er, spør
oberstløytnant Jan Inge Ringsby.
For mer informasjon
se www.mil.no/luft
Veteran - hvem er det?
Det er for tiden fokus på oppfølging av Forsvarets veteraner. I den forbindelse kan det virke som om det er en
viss usikkerhet om hvem det da skrives og snakkes om.
Noen tenker automatisk på flygere og teknikere fra andre
verdenskrig, de som nå får sin historie beskrevet i Spitfire
Saga. Andre tenker på krigsseilerne eller motstandsbevegelsen.
Disse er selvsagt veteraner. Men slik begrepet brukes i dag
er kanskje du også veteran?
I fjor høst kom Stortingsmelding nr. 34, med overskriften
«Fra vernepliktig til veteran» Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner.
Veteraner forstås her som: personell som på vegne av den
norske stat har deltatt i militære operasjoner.
Å være veteran er en hedersbetegnelse. Den beskriver at
en har gjort en tjeneste for nasjonen i en militær operasjon. Det innebærer mer enn å være ansatt i en statlig institusjon, den beskriver at du har tatt en ekstra belastning
gjennom en tjeneste vanligvis langt hjemmefra, og ofte
med en viss risiko for liv og helse.
«NOEN
VETERANER
TRENGER Å
BLI SETT.
SER DU DEM?»
MARKERINGER: Mange Flo-ansatte har kommet over i Luftforsvaret. Det er behørlig markert på både Ørland og Bodø. Foto: TROND HØYVIK
Doblet seg
1. mai ble Luftforsvarets organisasjon nesten dobbelt så stor.
Sist ut i rekken av markeringer var
137 luftving tirsdag 4. mai, i forbindelse
med at Forsvarets logistikkorganisasjon
(Flo) vedlikehold og regionale støttefunksjoner (RSF) ble overført til Luftforsvaret.
Blir større. – En større organisasjon gir
større muligheter for å etablere et større
84
JUNI 2010 F
og bredere fellesskap. Det er jeg sikker på
vil gi en positiv effekt. Jeg vet ikke om alle
kan luftvingens motto, men en skulle
nesten tro at de som i sin tid etablerte
mottoet hadde denne dagen i tankene.
«Fellesskap gir styrke», sa 137 luftvingsjef, oberst Lars Christian Aamodt, i en tale under seremonien.
Positive ledere. Oberstløytnant Gry
Heidi Pettersen, stabssjef ved 137 luftving, er positiv til de nye endringene
som kommer. Hun ser frem til å komme i gang.
– Vi får samlet en større del av stasjonen som egentlig hører sammen. De
fleste kommer til å arbeide slik som de
har gjort, men flere ledere vil nok få et
større ansvar. Det vil bli en raskere beslutningsprosess, samtidig som det også
blir enklere å prioritere ressurser, sier
Pettersen.
Flere markeringer. Både i ledelsesbygget, ved Bodø og Ørland hovedflystasjoner var det markeringer i forbindelse
med omorganiseringen.
I Bodø var det oppstilling der personellet fra Flo formelt ble avlevert til
luftvingen. På ettermiddagen ble det hele avsluttet med sosial sammenkomst
for de ansatte, der det ble grilling og
underholdning.
– Mange mener det er en bedring, og
det er vi veldig enig i, for det gir mer
helhetlig styring på produksjonen av
kampkraft og raskere beslutningsprosesser, fortalte oberstløytnant Bent Ove
Jamtli, stabssjef og nestkommanderende på luftvingen.
Med en storstilt oppstilling i AWACShangaren, inspiserte brigader Tom
Guttormsen luftvingen på Ørland.
I ledelsesbyget markerte generalinspektør Stein Erik Nodeland og hans
stab overtakelsen ved at en representant fra Flo og GIL skar opp en velkomstkake.
– Denne fusjonen har vi sett fram til.
Sammen skal vi løfte oss videre og utvikle oss – både som organisasjon og
som enkeltmennesker, sa generalinspektør Stein E. Nodeland. ■
Skribenten
I Luftforsvaret har vi deltatt med egne enheter i mange og ulike operasjoner. Men de fleste av våre veteraner
har likevel fått sin status gjennom å
ha søkt seg – eller blitt beordret til –
en operasjon under ledelse av Hæren.
Det vil si at vi har levert en mindre
enhet under deres ledelse, eller at vi
har levert fot- eller stabspersonell til
slike operasjoner.
For de fleste av oss har erfaringene fra operasjoner i
Libanon, Balkan eller Afghanistan vært viktige og positive
bidrag til hvem vi i dag er. En berikelse av eget liv, og en
økt kompetanse vi bringer med oss inn i den daglige tjenesten. For enkelte har prisen vært høyere. Belastningene
ble større enn de en var klar for. Enten for personellet ute
eller for dem hjemme.
De fortjener vår støtte. Forsvaret arbeider nå med en oppfølgningsplan til stortingsmeldingen som skal sikre bedre
forberedelser, støtte og oppfølging. Du som er sjef har
høyst sannsynlig en eller flere veteraner i din stab eller
avdeling. Veteranene er ditt ansvar.
Som soldater har vi alle et ansvar for hverandre. Noen
veteraner trenger å bli sett. Ser du dem?
JAN INGE RINGSBY
OBERSTLØYTNANT
SJEFSPREST FOR LUFTFORSVARET
ANJA STORBRÅTEN er vernepliktig
journalist i Luftforsvaret
F JUNI 2010
85
Øvde i Trøndelag
∞
∞
∞
∞
Lærte nærkamp
∞
∞
∞
∞
∞
∞
∞
∞
Det nye landforsvaret
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
Full sprut
Sjøsprut og skuddsalver gjorde øvelsen
ved Bolærne til en effektfull opplevelse.
Sjøheimevernet er HVs maritime kapasitet, der overvåking og
kontroll med skipstrafikken er
hovedoppgaver. Men de er også
utrustet og trent til virkelig å kunne
slå fra seg på sjøen om det skulle bli
nødvendig.
– De maritime
kapasitetene er en
del av helheten i
HV og skal ivareta
sikkerheten til mennesker og viktige
samfunnsfunksjoner langs kysten,
sier sjef for Sjøheimeverns-
86
JUNI 2010 F
kommandoen, kommandørkaptein
Rune Furevik. Han mener dette er
viktige oppgaver siden kystsonen er
Norges ressursstyngdepunkt.
Dyktige og motiverte. – Vi arbeider for å bedre styrkeproduksjonen
og få alle kapasitetene opp på et
operasjonelt forsvarlig nivå, forteller Furevik, som i innsatsstyrke
Bundle møtte dyktige og topp motiverte mannskaper. Avdelingen
hadde kalt inn omlag hundre mann
til øvelse. For de innkalte innebar
det hektiske dager med militær tre-
PS!
■ Sjøheimevernet
består av 17 områder
og fire innsatsstyrker
ning på sjøen og i fjæresteinene fra
morgen til kveld.
Innsatsstyrken disponerer kystmeldeposter, dykkere, bordingsoperatører og
en rekke fartøyer som for anledningen
trente langs Vestfold-kysten og Furevik
fikk et godt innblikk i de enkelte troppenes og skvadronens operative status.
Innsatsstyrke Bundle har tidligere
utført en rekke skarpe oppdrag, og i tillegg bistått sivilsamfunnet ved flere
anledninger. For eksempel under storflommen i Buskerud i 2007 og etter
Full City-forliset ved Langesund i fjor.
Samhandling. Sjefen for innsatsstyrke
Bundle, orlogskaptein Tore Lasse Moen,
leder en avdeling som er rekruttert fra
fylkene på strekningen mellom
Lindesnes og svenskegrensen og som i
hovedsak trener på sjøen i det samme
området. Styrken kan settes inn i ope-
rasjoner der det trengs.
– Vi overvåker sjøområdet innenfor
grunnlinja langs kysten og rapporterer til overordnet myndighet når vi
oppdager noe. Det er spesielt utenlandske skip vi holder øye med, sier
Moen.
Innsatsstyrkesjefen forteller videre
at Sjøheimevernet og Landheimevernet også trener på samhandling.
– Når Heimevernet skal beskytte
installasjoner langs sjøen, som for
eksempel oljeraffineriet på
Slagentangen, tar vi oss av sjøsiden.
Her utfyller vi hverandre, sier Moen.
Han er opptatt av å gjøre øvelsene
mest mulig realistiske slik at mannskapene er best mulig forberedt når
de blir satt til å løse oppdrag. Under
sitt besøk fikk Furevik blant annet se
skvadronen trene på navigasjon og
våpenbruk under maktanvendelsessi-
tuasjoner på sjøen.
– Skjærgården både på Vestfold- og
Østfold-siden av fjorden er relativt
krevende å seile i, så her får vi god trening i å navigere og seile både natt og
dag, sier Moen.
Reine-klassen. Furevik har ansvaret
for innfasingen av de to nye fartøyene
i Reine-klassen. Dette er større fartøyer som vil fungere som kommandoog kontrollplattformer for Heimevernets operasjoner langs kysten.
– Fra fartøyene vil vi være i stand til
å utføre helhetlig ledelse av operasjoner både på sjø og på land, sier
Furevik. Fartøyene med navnene
Tryggvason og Magnus Lagabøte
bygges i Polen og vil ankomme Norge
i juni. Det første fartøyet blir trolig
operativt i desember i år.
FART: Et
∞ GOD
flerbruksfartøy
fra Sjøheimevernet
viste muskler under
øvelsen ved Borlærne.
Foto: ANDREAS MURI
I tillegg til å fungere som ledelsesplattform under operasjoner vil fartøyene
utgjøre en mobil kurspakke som skal
seile rundt til de forskjellige sjøheimevernsområdene og bistå under deres
øvelser. Undervisningsmateriell, militært utstyr og operasjonsrom finnes om
bord. Med seg vil de ha flere mindre
fartøy som vil bli benyttet under
øvelser og operasjoner.
– Når fartøyene er på plass, skal de
også patruljere kystsonen og totalt ha
rundt 300 årlige seilingsdøgn, fortelller
Furevik. ■
Skribenten
ANDREAS MURI er presse og informasjonsoffiser for Sjøheimevernet
F JUNI 2010
87
nyttig fra
HV
For mer informasjon se
www.mil.no/hv
HV
Hvordan skal det nye landforsvare virke
HURTIGRUTA: Fleire soldatar frå
Heimevernet sikra området rundt
Trondheim kai da Hurtigruta kom.
Foto: ANDERS VEBERG
sammen med luft- og sjøstridskreftene,
spør kaptein Terje Øien Thomsen.
Det nye landforsvaret
Hardtslåande trening
Innsatsstyrken i HV-09 har
sidan i fjor dreve med militær
nærkamp.
Institutt for forsvarsstudier har nettopp kommet med en
publikasjon som tar opp forholdet mellom Heimevernet og
Hæren, hvor ideen om et nytt landforsvar er presentert. Rapporten
tar utgangspunkt i det faktum at Heimevernet og Hæren faktisk
har utviklet seg til å bli to «like» organisasjoner. Dette er en
påstand det er vanskelig å se at forfatterne har full dekning for,
og dersom man setter spørsmålstegn med dette, vil mye av fundamentet for rapporten være endret.
Litt over 20 soldatar frå Innsatsstyrke Bjørn West i HV-09 var samla i
Bergen siste helga i april for eit intenst
kurs i militær nærkamp.
– Alle var veldig nøgde, dette gjekk
særs bra. Eg håpar verkeleg fleire ute i
HV-Noreg vil ta opp denne ballen og
opprette lignande grupper, seier sersjant
Christian Andersen.
Nærheten mellom de ulike nivåene i organisasjonen, samt den
regionale forankringen har vært, og er fortsatt, svært viktig både
med tanke på nasjonalt, regionalt og lokalt sikkerhetsarbeid. Det
må også nevnes at land-, luft- og sjøheimevernet over lang tid har
samvirket tett for å kunne beskytte alle deler av den nasjonale
infrastrukturen. I denne sammenhengen kunne det vært interessant å vite mer om hvordan landforsvaret tenkes å samvirke med
luft- og sjøstridskreftene i det nye konseptet. Her vil man enten
måtte få en større integrasjon, lik den vi i dag har i Heimevernet,
eller finne helt nye måter å samarbeide på. Spørsmålet om dette
fremdeles kan gjøres innenfor rammen av drøyt 450 årsverk og en
mobiliseringsorganisasjon lik den vi har i dag er et helt annet. Fra
Heimevernets side bunner nok skepsisen til en sammenslåing
mellom forsvarsgrenene hovedsakelig i de overnevnte forholdene.
Selv om forfatterne Kjell Inge Bjerga og Gullow Gjeseth har nevnt
disse forholdene i sin rapport, ville det ikke vært unaturlig at disse
spørsmålene fikk et noe større fokus i forhold til spørsmålet om
en eventuell opprettelse av et nytt landforsvar.
Store namn. I førebuinga av seminaret
har Andersen fått mykje støtte frå sin
mentor i faget, Trond Mostue, eit kjend
namn i nærkampmiljøet. På sjølve seminaret fekk deltakerane óg profesjonelt
besøk. Rune Lind er leiar for den norske
avdelinga til International Krav Maga
Federation. Han er Nivå 2-instruktør i
militær samanheng.
Krav Maga. Den militære nærkampen
er ein litt modifisert versjon av Krav
Maga, den israelske kampsporten som
ifølgje Wikipedia er ei god blanding
mellom bryting og boksing.
Det blir sjølvsagt utført mykje trening
innan nærkamp i andre avdelingar i
Forsvaret og Heimevernet, men det er
unikt at nærkampgruppa i Bjørn West
trenar så mykje.
Rune Lind ynskjer, i likheit med
Andersen sjølv, at fleire avdelingar vil
følgje det gode eksempelet, og stiller
seg til disposisjon som instruktør.
ANDERS VEBERG, Heimevernsbladet
Øving i Trøndelag
Trondheim og omegn var i
slutten av april prega av soldatar
og fartøy frå Heimevernet.
– Me fekk effekt der med ønska effekt,
Krav Maga er ein
∞ NÆRKMAMP:
nærkamp som er fysisk krevande.
Foto: JENS CHRISTIAN ANDERSEN
88
JUNI 2010 F
her & nå
fortell major Tom Christiansen.
Det var Heimevernsdistrikt 12 som
øvde i slutten av april, og det gjekk føre
seg i og rundt Trondheim. Scenarioet
øvelsen vart utspelt rundt, var ei konflikt om olje- og fiskeressursar. Aust for
Noreg blei den fiktive staten «Havland»
plassert, ein fiskerinasjon der demokratiet blir gradvis svekka. Midt mellom
dei to statane ligg «Sonen», eit område
rikt på ressursar. Noreg og Havland
kjem ikkje til ei enigheit om kven som
har rett på ressursane, og forholdet blir
stadig meir ampert.
Godt samarbeid. Det var ikkje berre
Heimevernssoldatar på land som vart
øvd under Nidaros. Kapasitetane på
vannet fekk og prøvd seg, blant anna på
ein redningsaksjon i Ytre
Trondheimsfjord. Tre personar på ein
fritidsbåt hadde fått problem, og
Sjøheimevernet måtte rykke ut.
Innsatsstyrken fra SHV, Waxwing, stilte
med 69 soldatar og tre fleirbruksfartøy,
og alle kapasitetane fekk god øving.
– Det viktigaste for oss var å betre
samvirket mellom land- og sjøkapasitetar. Dette føler me at me fekk gjennomført. Alle kapasitetane fekk øvd på det
dei skulle, og me fekk svært godt treningsutbytta av øvinga, konkluderer
Geir Småvik, sjef for Waxwing.
Det er fyrste gong Heimevernet
sine kapasitetar på land og sjø
samarbeider på denne måten, og
begge er nøgde med eit fruktbart
samarbeid. Waxwing samarbeider
førebels berre med HV-12, og blir
derfor øvd i samsvar med landkapasitetane ein gong kvart tredje år,
under øvelse Nidaros.
Luftvern bidrog. HV-12 samarbeidde ikkje berre med
Heimevernet sine sjøkapasitetar
under Øvelse Nidaros.
Luftvernartilleribataljonen
(LVBN) deltok òg, med sikring og
overvåking av luftrommet i
øvingsområdet. Det er og fyrste
gong Heimevernet øver i lag med
LVBN.
Major Tom Christiansen er nestkommanderande i LVBN, og var
svært nøgd med samarbeidet.
– Me fekk effekt der me ønska
effekt. Eit viktig fokus for oss var å
etablere samvirke med
Heimevernet, som har det teritorielle ansvaret. Med dei virkeområda me har, er det naturleg å jobbe
saman med Heimevernet, og dette
samarbeidet ynskjer me å videreutvikle.
Suksess. Kommandør Lyder
Karlsen er sjef i HV-12, og har
minst ein ting til felles med Tom
Christiansen og Geir Småvik. Han
er svært nøgd med øvinga og samarbeidet i sin heilheit.
– Dette var ei øving med stort
omfang, med heile 1100 soldatar
og 300 køyretøy. Me klarde oss
utan personskadar og fekk utbytte
av treninga. Alle var motiverte og
gjorde ein innsats, fortel han. ■
Skribenten
ANDERS VEBERG er vernepliktig
journalist i HV-bladet
En annen skepsis man merker fra HV-Norge er
redselen for at en ny organisasjon vil prioritere
enda mindre til det territorielle forsvaret enn
det som gjøres i dag. HVs organisasjon fremstår
som så underfinansiert at både egenarten og
omdømmet står under sterkt press. Det er vanskelig å tenke seg ytterligere innsparinger, eller
videre drift på dagens nivå, uten å tenke at vi
allerede er inne i en form for styrt avvikling,
eller uutalt sammenslåingsprosess. I rapporten
peker forfatterne på de mange likhetene det nye
HV har i forhold til Hærens tradisjonelle oppgaver, også her kunne jeg ha ønsket meg større
fokus på likheter og forskjeller mellom det nye
HV og den nye Hæren, men dette er forhold jeg
er overbevist om vil bli fokusert på dersom man
bestemmer seg for å fortsette prosessen med å
realisere ett nytt landforsvarskonsept. For øvrig
stiller rapporten mange interessante spørsmål,
og er vel verdt å bruke tid på i forbindelse med et videre arbeid om
fremtidig organisering av Forsvaret.
«HV FREMSTÅR SOM
SÅ UNDERFINANSIERT
AT BÅDE
EGENARTEN
OG OMDØMMET
STÅR UNDER
STERKT
PRESS»
TERJE ØIEN THOMSEN
KAPTEIN
OMRÅDESJEF I HV-16
F JUNI 2010
89
∞
∞
∞
∞
Løsninger for flere
∞
∞
∞
∞
Herculesene har landet
Rammen
holder
∞
∞
∞
∞
Styring satt i system
FLO
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
Budsjettrammen for de nye fregattene
overholdes, og gjenkjøpsavtalen
med spanjolene er oppfylt.
Ved årsskiftet overtar Norge den
femte og siste fregatten i Spania, og
prosjektleder Nils Andreas
Stensønes er fornøyd med at budsjettene holder og at fregattene kan stå
som et eksempel på en vellykket
milliardanskaffelse:
– Kontraktsummen var 10,6 milliarder kroner pluss prisstigning, og
den summen holder. I tillegg kommer noen endringer Norge har bestilt, men fortsatt er vi innenfor de
utvidede rammene Stortinget ga oss.
Så kommer våpen og utrustning,
slik at totalramma for de fem fartøyene er 19 milliarder 2010-kroner,
sier kommandør Stensønes.
I prisen ligger imidlertid ikke sjømålsmissilet NSM og helikopteret
NH-90.
– Jeg er fornøyd med at alle krav
som er satt til de nye fregattene, ser
ut til å bli oppfylt, og i løpet av neste
år vil fartøyene være operative. NSM
kommer i 2012 og helikoptrene er
planlagt operative i 2013. Dette har
vært et prosjekt som har vært vellykket både med tanke på kostnader,
kvalitet og tidsrammer, sier prosjektlederen. De første fregattene var et
halvt år forsinket, mens de to siste
leveres ett år forsinket.
Avklarer bot. Kontrakten med
skipsverftet inneholder forordninger om bøter ved forsinket levering.
90
JUNI 2010 F
For de første tre skipene ble dette
løst ved at Navantia kompenserte
med å levere ekstra utstyr for en avtalt sum. For de to siste fartøyene
diskuteres nå en løsning, men det er
noe uenighet mellom partene om
hvem som har ansvaret for forsinkelsen.
For å avsløre eventuelle feil eller
mangler har det vært viktig at alle
fartøyene har fått seile i garantitiden. Piratjakten i Adenbukta og seiling i polare farvann har bekreftet at
alt fungerer – både i streng kulde og
sterk hete. Noen justeringer er foretatt underveis.
Delelager. – KNM Roald Amundsen
har ligget ved kai den siste tida, og
derfra har de andre fregattene lånt
40 komponenter. Men det har aldri
vært meningen at den ene fregattene
skal være deleskip. Vi har bare lånt
utstyr der det har vært helt påkrevd
inntil vi får bygd opp et delelager.
Etter et par år begynner vi å få erfaring med hva slags deler vi bør ha på
lager, og i nær framtid vil vi ha et delelager verd en halv milliard kroner
på plass på Haakonsvern. Vi har også
kjøpt oss inn i et amerikansk delelager som først og fremst omfatter radar og våpenkomponenter, opplyser
kommandør Stensønes.
Tre fartøyer vil være i operativ
drift og seile, mens ett hele tiden
«I LØPET
AV NESTE
ÅR VIL
FARTØYENE VÆRE
OPERATIVE»
NILS ANDREAS
STENSØNES
brukes til utdanning og ett ligger til
hovedettersyn.
Gjenkjøp i pluss. Det industrielle
samarbeidet mellom Norge og Spania
tilsa at spanjolene skulle kjøpe norske varer og tjenester for 10,6 milliarder kroner, det samme som fregattene
kostet å bygge i Spania. Og allerede i
2008 var denne gjenkjøpsavtalen oppfylt.
– Gjenkjøpet omfatter bare forsvarsrelatert materiell, men det er også leveranser av utstyr som brukes både sivilt og militært, og vi ga ett unntak
for leveranse av oljevernutstyr i forbindelse med ulykken med «Prestige»
utenfor kysten av Spania. 270 norske
bedrifter har vært involvert i gjenkjøpet, med Kongsberg blant de største, sammen med de som leverte
skrogmodulene, Bergen Yards og tidligere Kleven, sier oberst Tore
Kvalvik, som har gjenkjøpsansvaret
for fregattkontrakten i
Forsvarsdepartementet.
Anskaffelsesregelverket til
Forsvaret tilsier gjenkjøp når det anskaffes varer for over 50 millioner
kroner fra utlandet. Og Kvalvik beskriver avtalen som den mest vellykkede gjennom tidene. Det skyldes ikke minst at den spanske staten gikk
inn og påtok seg et ansvar på minst
25 prosent av Navantias forpliktelse.
Andelen ble til slutt 33 prosent.
Navantia, som har hovedkontrakten,
har brukt mange underleverandører,
den største er Lockheed Martin. Det
amerikanske konsernet med sine våpensystemer har vært viktig for å få
eksportert norske produkter.
– Over 100 utenlandske bedrifter
har vært involvert, ikke bare spanske. Og for at kontraktene skal kunne godkjennes i gjenkjøpssammenheng, må det grundig dokumentasjon til. Forsvarsdepartementet godkjenner gjenkjøpskontraktene før de
blir signert, men gjenkjøpsverdien
fastsettes på grunnlag av faktiske utbetalinger. Ved utgangen av 2008 var
beløpet på 10,6 milliarder kroner
innfridd. Etter den tid har samarbei-
∞ SPANSKBYGD:
Den siste av de
fem fregattene blir
levert ett år forsinket.
Foto: NAVANTIA
det fortsatt, slik at Navantia nå har
bygd opp en gjenkjøpskreditt på nærmere 150 millioner euro. Denne formen for bonus kan brukes hvis spanjolene får nye kontrakter, for eksempel på nytt logistikkskip. Men de må
like fullt konkurrere for å få kontrakten, understreker Kvalvik.
Staten fikk mye pepper da de norske
skipsverftene ble forbikjørt av spanske Navantia. Derfor ble det inngått
en avtale om at den norske verftsindustrien skulle få 10 prosent av gjenkjøpet. Den milliarden som har dryppet på norske verft, har særlig vært
knyttet til bygging av skrogmoduler.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F JUNI 2010
91
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
nyttig fra
FLO
Bruksbegrensning på kjøretøy. Stor slitasje på deler i elektromotoren til varmeapparatviften i
Mercedes Benz 240 GD har ført til fem branner eller branntilløp i dashbord det siste året. Det har
undersøkelser fra Kripos avdekkket. Alle tilfellene av brann i varmeapparatvifte har oppstått i MB
240 GD, men dette kan også skje med både MB 290 GD og MB 300 GDN ambulanse (bildet), da disse
har identisk varmeapparatvifte. Som en følge av problemene er det innført begrensninger ved bruk
av kjøretøyene. De må ikke parkeres med motor & varmeapparat i gang uten tilsyn, og ikke parkeres
i nærheten av telt, kommandoposter, kjøretøy eller annet brennbart materiale. Kjøretøyavdelingen i
Flo, som jobber med å løse problemet, ber brukerne være ekstra oppmerksomme i forhold til støy,
ulyder, lukt og eventuelt unormal funksjon på varmeapparatviften.
For mer informasjon se www.mil.no/flo
Flernasjonale
løsninger
her & nå
FLO
Systematisering av oppgaver og
ansvar for styring står sentralt i
utviklingen, skriver generalmajor
Trond R. Karlsen.
Styring satt i system
Erfaringene fra Forsvarets logistikkorganisasjons (Flo)
Effektive løsninger og raske
resultater er målet for et
nytt internasjonalt logistikksamarbeid.
organisering før 1. mai 2010 tilsier at Flo ikke har klart å
skape en god nok felles forståelse blant ledere og medarbeidere for hvordan organisasjonen er ment å virke, samt at
beskrivelsene av ansvar og myndighet ikke har vært presise
nok. Dette er det tatt tak i gjennom utviklingen av «Policy for
styring i Flo» som nå foreligger, og er et viktig steg på veien
mot å tydeliggjøre ansvar og myndighet, samt å gi en entydig
beskrivelse av hvordan Flo skal styres. Arbeidet er en del av
den satsingen vi gjennomfører for å utvikle et kvalitetssystem i Flo.
Operational Logistics Support
Partnership (OLSP) i Nato Maintenance
and Supply Agency (Namsa) har fått i
oppgave å støtte medlemsnasjonene i
forbindelse med planlegging og
gjennomføring av logistikkstøtten til
flernasjonale operasjoner og øvelser.
Nye avtaler. Nasjonene har historisk
sett hatt et enkeltansvar for forsyningsvirksomheten under
Nato-oppdrag og
større øvelser.
– Dette vil fortsette,
men det vil være
både rasjonelt og
økonomisk lønnsomt å få på plass
langt flere felles løsninger, sier kommandør Tom Egil Lilletvedt (bildet) i Flo,
leder av komiteen.
Lilletvedt ser frem til å ta fatt på utfordringene med å få på plass avtaler som
kan bidra til en mer effektiv leirdrift, for
eksempel i Afghanistan.
– Det vil være viktig umiddelbart å
fremskaffe fellesløsninger for drivstoff,
vann og kloakk, transportløsninger og
sanitetsmateriell, sier han.
Felles leveranse. I dag har for eksempel Norge sin egen avtale for
evakuering ut av Afghanistan.
– Vi vil i komiteen ta initiativet til å se
på andre løsninger. Om det er et norsk
fly som har beredskapen, er av mindre
betydning. Det viktige er at vi kan stole
like mye på kapasitet og beredskap
hos en eventuell felles Namsaleverandør, sier Lilletvedt.
For tiden knytter det seg stor
interesse til OLSPs plan om å
inkludere sanitet i partnerskapet.
INGER LISE KARLSTAD,
informasjonskonsulent i Flo
92
JUNI 2010 F
Policy for styring i FLO operasjonaliserer Direktiv for virksomhets- og økonomistyring i Forsvaret (DIVØ), i Flo.
Dokumentet med tilhørende prosedyrer i Flos kvalitetssystem skal beskrive hvordan, hvem og når ulike styringsoppgaver skal utføres. Dette er en forutsetning for en effektiv
utøvelse av styring, hvor effektiv handler om å gjøre de rette
tingene knyttet til Flos produksjons- og støttevirksomhet riktig første gang. Det handler også om å
beskrive styringsprosesser som balanserer fokus på utvikling og tilpasning av Flo som organisasjon, med
fokus på styring av daglig produksjon. Videre skal styringsprosessene i
Flo settes inn i et kvalitetsperspektiv
som sikrer en prosess for kontinuerlig forbedring, også innenfor
styringsområdet.
∞ OVERTAKELSE: De to siste Herculesene er nå ferdig fra fabrikken i USA.
Foto: LOCKHEED MARTIN
Siv og Nanna har landet
De to siste transportflyene til Forsvaret er levert fra fabrikken.
PS!
■ Nanna
var Balders
hustru og
Siv var
Tors hustru
i norrøn
mytologi.
I januar 2007 startet arbeidet med anskaffelsen av nye transportfly. Nå har de
siste to, av i alt fire, ankommet landet og
vil bære de norrøne navnene Siv og
Nanna. Flyene ble 11. mai overrakt
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo)
ved fabrikken i USA og vil snart være
klare for tjeneste i Luftforsvaret.
Tilpasset. – Leveranse av fire fly innen
tre år etter signering av kontrakten er
veldig kort tid, og ganske unikt i flysammenheng. Korte tidsfrister har krevd stor
innsats fra alle de involverte partene, sier
oberstløytnant Roger Tyseng, prosjektleder for anskaffelsen.
C-130J Hercules-flyene er i utgangspunktet originale, men det er gjort tilpasninger slik at flyet passer europeisk
luftrom. Norge er i godt selskap med en
rekke land som bruker samme flytype.
Utenlandsoppdrag har vært en viktig
grunn for nyanskaffelsen av transportflyene.
– Lockheed Martin og US Government
har hatt et godt samarbeid og har vist
evne til kreative og gode løsninger for å
komme i mål. Dette har medført at vi
har fått på plass reservedeler og annet støtteutstyr godt innenfor avsatt
tid. Trening av teknisk personell,
ingeniører og besetninger slik at vi
er i stand til å operere flyene har også gått etter planen, forteller Tyseng.
Mye stå-på-vilje. Innen egen organisasjon har prosjektet blitt møtt med
en enorm positivitet og prioritet over
lang tid. Denne støtten har vært helt
nødvendig for å få på plass alle de elementene som skal til for å sikre et
operativt system, som også ivaretar
sikkerheten til personellet som skal
operere og bruke denne ressursen.
– Tre delprosjektledere som trives
med korte tidsfrister og stadig nye
utfordringer, er en velsignelse for en
prosjektleder. Godt støttet av en
liaisonoffiser og prosjektoffiser har
de stått på og bidratt til suksess
innen hvert sitt arbeidsfelt. Med en
slik arbeidssituasjon har det vært en
fornøyelse å gå på jobb hver dag, sier
en fornøyd prosjektleder, som snart
kan melde fire nye transportfly klar
for operativ tjeneste.
Transportflyene vil være stasjonert
på Gardermoen flystasjon sammen
med de to andre gudinnene, Frigg og
Idunn. De to først flyene ble levert i
november 2008 og juni 2009. ■
Skribenten
DAN CHRISTIAN ANGRE er
vernepliktig journalist i Flo
«POLICYDOKUMENTET
ALENE GIR IKKE
BEDRE STYRING,
MEN ER ET
KRAFTFULLT
VERKTØY FOR
DEN VIDERE
UTVIKLINGEN
AV FLO»
Flos hovedoppgaver inngår i policyen som en del av virksomhetsgrunnlaget til Flo og står sentralt i
beskrivelsen av ansvar og myndighet
samt styringen i Flo. De åtte hovedoppgavene til Flo er å ivareta eierskapsforvaltning for alt materiell i
Forsvaret, prosessforvaltning og logistikkberedskap, fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter, gjennomføre
driftsanskaffelser, samt levere forsynings-, vedlikeholds- og
rådgivningstjenester.
Policydokumentet alene gir ikke bedre styring, men er et
kraftfullt verktøy for den videre utviklingen av logistikkorganisasjonen. Å realisere denne policyen fullt ut vil kreve
målrettede tiltak som vi skal gjennomføre over flere år. Jeg
forventer imidlertid at arbeidet vil gi verdifulle resultater for
Flo underveis.
TROND R. KARLSEN
GENERALMAJOR
SJEF FOR FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
F JUNI 2010
93
FOH
nyttig fra
FOH
Øvelse Pomor 2010
Hva: Øvelse Pomor er
en bilateral øvelse
mellom Russland og
Norge.
Hvor: Norskehavet og
Barentshavet
Hvorfor: Øvelse Pomor
2010 vil demonstrere at
det norske og russiske
forsvar i fellesskap kan
operere for å verne
nasjonale interesser og
løse felles utfordringer i
det vestlige polare
området.
Når: 4. – 15. juni 2010
For mer informasjon,
se www.mil.no/fol
Pomor
■ Pomor betyr folket som bor ved
havet, i praksis tolket som folket som
bor ved Kvitsjøen. Handelsfolket ved
Kvitsjøen kalles pomorer.
■ Begrepet pomorhandel er knyttet til
en bestemt historisk fase og betegner
en særegen form for varebytte fra
omkring 1740 og til den russiske revolusjonen i 1917. Pomorhandelen beskriver
i første rekke den direkte byttehandel
med fisk og kornprodukter. Penger skal
også ha blitt benyttet i oppgjørene
mellom de lokale kjøpmennene og
pomorskipperne. Faktisk var rubelen
gangbar valuta flere steder i NordNorge.
■ Pomorhandelen hadde sin blomstringstid på 1800-tallet. Det ble kommunisert på et særegent blandingsspråk kalt russenorsk mellom de norske
kjøpmennene og mannskapene om
bord på de 300-400 skutene, som årlig
kom til Nord-Norge.
■ Pomor kan oversettes til samhandling
på tvers av grensen mellom Norge og
Russland.
Dette skal styrkene
øves på:
■ Øve samvirke mellom
norske og russiske
styrker.
■ Prosedyrer og taktikk
ved innsetting/ bording
av kapret installasjon.
■ Intradepartementalt
samarbeid.
■ Liaison- og tolketjenester.
■ Øve prosedyrer for
kommando og kontroll
av norske og russiske
samvirkende enheter
fra Sjø- og Luftforsvaret.
■ Mediehåndtering
■ Myndighetsutøvelse
■ Konsekvenshåndtering
■ Juridiske utfordringer
SAMMEN: Kommandør
Lars Saunes fra FOH
møtte sin russiske kollega
kommadør Sergej Veslov i
planleggingen av øvelse
Pomor. Foto: FOH
Tettere russerbånd
- Øvelse Pomor 2010 bringer samarbeidet med Russland
opp på et helt nytt nivå, sier kommandør Lars Saunes.
Sjefen for sjøoperasjoner ved Forsvarets operative hovedkvarter er entusiastisk når han forteller om øvelsen som blir
reaktivisert etter 16 års dvale.
– Dette blir noe helt nytt. Det blir et reelt
operativt samarbeid, hvor norske og russiske styrker er like partnere. Vi har gått fra å
seile i nærheten av hverandre, til at vi nå
skal arbeide sammen, og ha felles skytetrening, manøvrering og prosedyrer. Øvelser er
et speilbilde på hvordan vi vil samarbeide
94
JUNI 2010 F
reelt også fremover, sier Saunes.
Sentralt i de felles utfordringene nasjonene
står overfor er beskyttelse av olje- og gassinstallasjoner i norske og russiske havområder og transport knyttet til denne industrien. Til øvelsen tar også nasjonene med
seg lærdom fra operasjoner internasjonalt.
Parat mot pirater. – Det lagt opp til
bordingsoperasjoner basert på våre felles
erfaringer mot pirater i Adenbukta. Vi vil
også gjennomføre felles søk og redningsoperasjoner og taktisk trening
gjennom øvelser innen samband, navigering, bruk av luftstyrker og skyting,
sier Saunes.
Han er fornøyd med at de sammen
med russiske kolleger har funnet fram
til felles sikkerhetsregler for skarpskyting. Man har flettet sammen norske
og russiske sikkerhetsregler til ett felles dokument. Styrkene har også blitt
enige om et felles opptreningsprogram på Haakonsvern i Bergen, der de
vil få variert trening, gå gjennom
ordrer og bygge tillit
– Senest på vår siste planleggings-
konferanse i Severomorsk opplevde vi et veldig åpent og tillitsfullt
samarbeid. Delegasjonslederen var
skipssjef i den russiske marinen i
den tiden da jeg selv var skipssjef
på ubåt i Norge, i 1989-90, forteller
Saunes.
– Helt ny tid. – Vi måtte begge
erkjenne at vi så på hverandre som
motstandere den gangen, men vi
var enige om at vi nå har gått inn i
en helt ny tid, sier Saunes.
Russland vil delta på øvelsen med
RFS Severomorsk, en ubåtjager i
Udaloy I-klassen, maritime patruljefly, Helix helikopter og Su-33
jagerfly. Norge vil delta med fregatten KNM Otto Sverdrup, kystvaktfartøyet Nordkapp, maritime
patruljefly, Lynx helikopter og F-16
jagerfly.
– Dette er en unik anledning til å
lære den russiske marine å kjenne,
og til å møte menneskene som profesjonelle militære og kolleger.
Dette vil gi vårt personell konkrete
erfaringer med å samarbeide med
Russland, og er med på å fjerne fordommer fra den kalde krigens
dager, sier kommandøren.
Han tror dette bare er starten på
et omfattende samarbeid som vil
utvikle seg de neste årene.
– På sikt vil nok flere nasjoner ha
interesse av å bli en del av dette
samarbeidet, og det har absolutt
potensial for det, sier Saunes. ■
Skribenten
KJETIL EIDE er kommunikasjonsrådgiver i FOH
her & nå
Mange er nok forberedt på at de kan
bli skadet eller i verste fall miste livet,
skriver generalløytnant Bernt Iver
Ferdinand Brovold.
Respekt og anerkjennelse
Jeg er svært opptatt av den gode innsatsen, og det gode
arbeidet våre soldater gjør i internasjonal tjeneste. Hver dag
velger norske kvinner og menn å bidra til sikkerhet og verdige
leveforhold i vanskeligstilte deler av verden. 2. mai ble vi igjen
minnet på hva dette innebærer av risiko. Norske soldater i
Afghanistan ble utsatt for et bakholdsangrep i Ghormach. Ni
mann ble såret. Soldatene fortjener dyp respekt og anerkjennelse for den innsatsen som ble utført under og i etterkant av
bakholdsangrepet. Alle heltene er nå trygt tilbake i Norge og
har fått den best mulige medisinske oppfølging. De to hardest
rammede var tilbake i Norge allerede etter to døgn, mens de syv
andre skadde, fikk medisinsk oppfølging i avdelingen frem til
de reiste hjem for ordinær permisjon.
«VI KAN
SAMMENLIGNES
MED ET STORT
VEIKRYSS HVOR
STRATEGISKE
BESLUTNINGER
MØTER
UTØVENDE
OPERASJONER»
Jeg vet at liv ble reddet fordi det ble
utvist stort heltemot og profesjonell
holdning i en særdeles kritisk situasjon.
Jeg har derfor gitt min varmeste
honnør til samtlige soldater i fremste
linje. Disse soldatene var i stand til å
forsvare seg og sine, utvise godt lederskap, gi livbergende førstehjelp og etter
harde kamper trekke styrken ut. Mange
er nok forberedt på at de kan komme
opp i situasjoner som dette; at de kan
bli skadet eller i verste fall miste livet.
Det blir likevel aldri en situasjon man
kan venne seg til.
Forsvarets operative hovedkvarter er i
berøring med store deler av Forsvaret. Vi kan sammenlignes
med et stort veikryss hvor strategiske beslutninger møter
utøvende operasjoner. Jeg er opptatt av at alle ledd fungerer til
enhver tid, slik at vi oppnår resultater. Jeg vet at det jobbes
svært godt i den militære organisasjonen for å gjøre soldatene
våre best mulig rustet – i materiellmessig og utdanningsmessig
forstand. Det fikk jeg blant annet se under øvelse Faryab nylig.
I forbindelse med hendelsen 2. mai besluttet jeg at det skulle
sendes en erfaringsgruppe for å støtte kontingentsjefen i
Afghanistan. Oppdraget var å kartlegge og dokumentere de
faktiske forhold rundt stridshandlingen. Dette er et bidrag til
nåværende kontingent og senere kontingenter – tiltak og
endringer som kan eller bør gjøres for å hindre og forminske
faren for lignende hendelser i fremtiden.
Jeg vil avslutningsvis oppfordre dere alle der ute i internasjonale operasjoner til å ta vare på hverandre og fortsette å
utgjøre en forskjell.
BERNT IVER FERDINAND BROVOLD
GENERALLØYTNANT
SJEF FOR FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER
F JUNI 2010
95
nyttig fra
INI
Forsvarets
For mer informasjon se www.mil.no/ini
informasjonsinfrastruktur
Natos nettverksbaserte forsvar
(NNEC – Nato Network Enabled Capability)
Nato Maturity Level 4 (NML 4)
n NML 4 (Collaborate) karakteriseres av forbedringer spesielt innenfor
situasjonsforståelse, interoperabilitet og tilpasset planlegging og
utførelse. Enheter på dette modenhetsnivået har evne til å gjennomføre felles, helhetlig planlegging og
utførelse av operasjoner med et etablerert, gjensidig samvirke. Felles
situasjonsforståelse er sterkt forbedret gjennom integrering av alle
typer sensorer på alle nivå inn i et
felles situasjonsbilde (Common
Operational Picture, COP).
NY KURS
Skal Forsvaret bli enda bedre, må det
kunne operere sømløst i nettverk.
– Et moderne og relevant forsvar må
96
kunne løse et bredt spekter av oppgaver. Den sikkerhetspolitiske utviklingen viser at vi må innrette oss på en mer
fleksibel måte enn vi tradisjonelt har
gjort. Ny teknologi åpner for helt nye
muligheter og utfordrer etablerte tankesett, sier sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) generalmajor
Roar Sundseth. Han skal på vegne av
forsvarssjefen iverksette strategien for
utviklingen av det nettverksbaserte
forsvaret (NbF).
ment signert av forsvarssjefen, og det
legger rammene for det videre arbeidet, sier Sundseth.
I sitt følgebrev til strategien sier forsvarssjef Harald Sunde at den skal danne
grunnlag for arbeidet med neste steg, en
plan som legger føringer, gir oppdrag og
koordinerer den videre utviklingen mot
en høyere NbF-modenhet. I dette arbeidet vil hele Forsvaret bli involvert.
Sundseth skal lede prosessen med god
støtte fra de øvrige fagmyndighetene i
Forsvaret.
Føringer. Arbeidet med å forme Forsvaret videre i nettverksbasert retning
har alt startet, men det er først nå det
blir tatt et helhetlig grep på området.
– Strategien er det første steget i den
videre utviklingen. Vi har nå et doku-
Følger Nato. Det norske forsvaret skal
være alliansetilpasset og kunne jobbe
sammen med Nato. Av den grunn er
Natos rammeverk lagt til grunn i utformingen av strategien og for den videre
NbF-utviklingen. Strategien beskriver
JUNI 2010 F
n En enhetlig informasjonsinfrastruktur basert på ett felles nettverk
tillater sømløs deling av data og legger til rette for en stor grad av horisontalt og vertikalt interaktivt samvirke for planlegging og gjennomføring. Kraftig forbedret informasjonsdeling med betydelige og kontinuerlige samhandling mellom enheter
muliggjør samvirke og planlegging,
samt delt situasjonsforståelse og
forståelse av sjefens intensjon.
Vesentlige endringer i organisering
og prosesser skjer som en følge av
dette.
FORSVARETS
«IPAD»:
Nettverksbasert
forsvar gjør at den
enkelte soldat, avdelinger og sjefer
sammen kan få
samme situasjonsforståelse.
∞
Foto: SINDRE SØRBØE
SØRHUS
åtte utviklingslinjer (doktrine, organisasjon, trening, materiell, ledelse, personell, fasiliteter og interoperabilitet).
Forsvarets videre NbF-utvikling skal i
størst mulig grad følge disse utviklingslinjene for å sikre en helhetlig
utvikling og interoperabilitet med
alliansen.
– Som en konsekvens av dette, vil vi
blant annet nytte Natos modenhetsbeskrivelser (se faktaboks), metodikk,
modeller og begreper for NNEC i den
videre NbF-satsingen. Den norske
modellen er i så stor grad sammenfallende med Natos at det ikke er hensiktsmessig å videreføre en særnorsk
modell, sier Sundseth.
Det er gunstig for Forsvaret å bruke
Natos rammeverk med hensyn til ressursbruk, samarbeid og utveksling av
informasjon og løsninger med alliansen og samarbeidspartnere, samt for
oppfølging av etablerte NNEC styrkemål.
– Dette gir oss mulighet til å nytte
Natos metoder og ekspertise til vurdering og evaluering av styrkebidrag
og til støtte for nasjonal NbF-utvikling, legger Sundseth til.
Differensiert utvikling. I et 20 års
perspektiv vil det ifølge NbF-strategien være en målsetting at hele
Forsvaret skal ha nådd NML 4. Dette
er en uvikling som vil være differensiert, og alle enheter vil derfor ikke
nå nivået samtidig.
– Slik jeg ser det, befinner vi oss i
dag på flere modenhetsnivåer, og det
er vanskelig å snakke om ett modenhetsnivå for hele Forsvaret. Noen av
våre spisseste avdelinger har en høy
grad av modenhet, mens andre
henger etter. I løpet av en 20-årsperiode vil noen nå nivå 4 – kanskje
om fem år, mens andre trenger fire
ganger så lang tid, forklarer
Sundseth.
Menneskene. – Menneskene er den
viktigste ressursen i et NbF.
Satsingen vil bli altomfattende og
vil påvirke de fleste områder hvor vi
jobber. For den enkelte blir det
utfordrende. På den ene siden kreves
det at man i langt større grad ser
Forsvaret som helhet samtidig som
behovet for spesialkompetanse hos
den enkelte øker, sier Sundseth.
For Forsvaret byr NbF på flere
utfordringer, blant annet informasjonsdeling. Tradisjonelt har
Forsvaret gitt tilgang til informasjon
ut fra begrunnet behov. I et NbF skal
derimot informasjon være bredt tilgjengelig og komme så tidlig som
mulig innenfor gitte rammer.
– Dette krever en helt ny måte å
tenke og gjøre ting på. På kort sikt
må det treffes tiltak som forankrer
NbF-tankegangen i hele Forsvaret.
På lengre sikt tror jeg tiden jobber
for oss da den oppvoksende genera-
n Militære enheter på dette modenhetsnivået er i stand til raskt å tilpasse seg ulike oppdrag og hurtig
planlegge og synkronisere utførelsen av et oppdrag basert på en
felles intensjon. Teknisk sett er en
militær enhet på NML 4 karakterisert av at den anvender fleksible
tjenester som gir tilpasset funksjonalitet gjennom bruk av informasjon
og tjenester som er tilgjengelige i
en felles informasjonsinfrastruktur.
n All brukerfunksjonalitet er tilgjengelig via en generisk portal
eller et grensesnitt hvor brukere
ikke er bundet til spesifikke lokaliteter for å kunne få tilgang til informasjon og/eller tjenester. Arkiv-,
oversikts- og søketjenester er tilgjengelige for alle brukere og er
hovedkildene til å oppdage og hente
tjenester og informasjon.
n Forsvarssjefens plan for utvikling
av et nettverksbasert forsvar (NbF)
del 1 – Strategi finner du i sin helhet
på www.mil.no/ini
Kilde: Forsvarssjefens strategi for utvikling
av et nettverksbasert forsvar
sjon vil være vant til en mer nettverksmessig tankegang, sier Sundseth.
SJEF INI:
Generalmajor
Roar Sundseth.
Foto: KIM HENNING
BJORHEIM
Ressurser. – Noe av det viktigste vi må
gjøre, er å målrette ressursbruken. Våre
investeringer må gjøres i lys av NbFmålsettingen og materiellarven.
Samtidig må vi forholde oss til de driftsmessige rammer ved innføring av nye
systemer, sier Sundseth.
Han legger til at NbF-satsingen selvsagt også må skje innen områder som
utdanning, trening, øving, evaluering,
erfaringshåndtering og forskning, samt
innen konseptutvikling og eksperimentering (CD&E). n
Skribenten
JON FREDRIK OLSEN
er informasjonsrådgiver i INI
F JUNI 2010
97
AVISEN MED EGEN PAKKEDISK
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Sportsredaksjon: Melvind Snerken
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1979
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 37
[email protected]
Imperiet som smuldret hen:
Blodstrupliv og røre i London
moen amok Men
Etter en 14 dagers vellykket utenlandstur kom vår utsendte sports(Elverum, fredag) Disponenten ved
Christiania Mark & Soppkontroll
Rudolf Blodstrupmoen, rettet i går
et plutselig og ubehersket angrep
mot norsk konfeksjonsøm på Vestlandet. Det skjedde midt under disponentens annonserte diskusjonsaften i Elverum torsdag, hvor
Rudolf Blodstrupmoen gikk det
norske forsvaret etter i sømmene.
Man går ut fra at disponenten som
var iført ny skjorte, hadde glemt å
ta ut alle knappenålene da han
sterkt følelsesladet understreket at
av sine NATO-argumenter ved å slå
seg for brystet, uttaler en korporal
fra Terningmoen som var til stede
og som karakteriserte det hele som
støyende og lite givende. Man
møter ikke opp for å høre på utskjellinger av skjortefabrikanter,
når man diskuterer Forsvaret! sa
korporalen som antydet at kvelden
for hans vedkommende var totalt
bortkastet.
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
[email protected]
medarbeider, Melvind Snerken, i går tilbake til Oslo med fly fra
London. Da Melvind ved hjemkomsten veide seg i sportsredaksjonen, viste det seg at han hadde lagt på 12,5 kilo.
Snerken opplyste at han på badet i
sin hotellsuite i London hadde badevekt, men at den viste pund istedenfor kilo. Da Melvind på dette tidspunkt ikke viste hva pundet stod i,
var det derfor komplett umulig å vite
om han hadde tatt av eller lagt på seg.
Hans artikkelserie «Imperiet som
smuldret hen», som i dagens nummer
skulle vært viet London City, må
dessverre utgå, da Melvinds notater er
smuldret hen, eller mer sannsynlig,
gjenglemt på en pub der borte.
Imidlertid har Melvind funnet frem
et arkivbilde fra London, slik at leserne likevel kan få et innblikk i storbyens pulserende miljø. Bildet viser
meierbestyrer Ollvar O. Kleppvold
med St. Paul-katedralen i bakgrunnen.
Vi har utarbeidet en bred og forhåpentligvis fyldestgjørende billedtekst
basert på en av våre mest seriøse opp-
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
[email protected]
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
[email protected]
Journalist
Fleet Street med
St. Paul's i bakgrunnen. Eget
grevskap ved elven
Themsens nedre løp
med beplantede torg (squares). Den
innenbys personbefordring foregår
med busser, til dels i to etasjer.
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
[email protected]
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
[email protected]
slagsverk, slik at leseren under enhver omstendighet blir tilført interessante opplysninger om London.
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
Sjakkcomputer setter Bergsprekken på plass:
Kontorleder Nord-Norge
Menneskelig svikt! fastslår Felgen
Et av de mest dramatiske partier som har vært
registrert her i landet, ble i går utkjempet på
den synske Mysil Bergsprekkens hybel i Bjerregaardsgate 14, der Bergsprekken med sports-
TORBJØRN LØVLAND
77 89 60 30
[email protected]
journalist Melvind Snerken som observatør
og Reodor Felgen som teknisk konsulent utfordret sjakkcomputeren «Boris» m/skjøteledning.
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
[email protected]
observatør og teknisk oppmann, skulle undersøke saken. Etter å ha skrudd computeren fra
hverandre og analysert 22 482 178 trekkombinasjoner, fastslo sykkelreparatøren at sjakkcomputeren «Boris» hadde rett.
Den synske Mysil Bergsprekken falt først til ro
da vertinnen ved 4,15-tiden natt til fredag,
med henvisning til Arbeidsmiljølovens paragraf 722, 4. de avsnitt punkt c, ba hybelboeren
dempe seg.
Mysil Bergsprekken, Bjerregaardsgatens svar på
Alexander Karpov, gikk etter en Spansk åpning
meget aggressivt ut, men fikk trøbbel med
computeren i 14. trekk da denne nektet å godkjenne Mysil Bergsprekkens tretrekkskombinasjon på Kongefløyen. Den synske Mysil
Bergsprekken holdt bestemt på sitt, da
han hevdet å ha «sett» tre trekk fremover, den såkalte «Mysil-varianten».
Da påstand sto mot påstand, foreslo
sportsjournalist Melvind Snerken at
sykkelreparatør Felgen som nøytral
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 36
[email protected]
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
[email protected]
Den synske Mysil Bergsprekken
med sin nye sjakkcomputer «Borris».
Reportasjeleder
JAHN RØNNE
23 09 20 34
[email protected]
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Grev Wedels plass 7
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
TELEFAKS:
E-POST:
98
JUNI 2010 F
23 09 20 30
0510 2030
23 09 20 31
[email protected]
[email protected]
[email protected]
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
Les bladet på
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
[email protected]
www.fofo.no
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
E-POST:
77 89 60 30
0580 6030
906 25 318
[email protected]
TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO
tappenDet gjelder å ha tunga rett i munnen.
Dette er et møte med en general på
godt over 60.
Jeg kaller ham gammel general.
– Ser jeg så gammel ut?
Spør generalen.
– Tidligere general, da?
– Jeg er fortsatt general. Det er jeg
livet ut.
– Pensjonert?
– Jeg liker bedre å si at jeg har lagt opp.
(oke)
Neste nummer: 7. juli
strek