aktuelt - Forsvarsforum

Tips:
Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040
Annonsar og abonnement:
Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030
NR 11 10
NOVEMBER
AKTUELT
Mediekjøret
SIDE 18
SPORT
Femkampen
SIDE 56
KULTUR
Tveits Libanon
SIDE 58
KVOTEJAKTEN
RETURUKE 49
annonse
RETURADRESSE:
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
F • FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER 2010
B BLAD
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
Hvert år kontrollerer Kystvakten 1800 fartøy.
Bli med på inspeksjon. SIDE 30
annonser
annonse
Hør
s reportasjer
på nett www.fofo.no
KAVALERIKLUBBENS MEDLEMMER
Det kalles inn til møte:
Mandag 29. November
kl 19.00: FANEHALLEN,
AKERSHUS FESTNING;
åpent hus fra kl 18.00

SVERIGE, FINLAND
& NEDERLAND
Tre land tre Hærordninger;
inspirasjon
for drift av
vår sultefôrede hær?
Innlegg ved forsvarsattacheene: Gustafsson,
Jantunen & Teeuw.
Vi avrunder kvelden med
Hollandsk Ertesuppe, Finsk
Øl & Bols. Klubbens årsmøte
avholdes samme kveld, papirer
legges ut på www.kavaleriklubben.no
Mvdh Rittmester Isachsen
«Skal du ha bilen med hjem til Jul? Kontakt oss for et pristilbud!»
2
NOVEMBER 2010 F
F NOVEMBER 2010
99
annonse
F NOVEMBER 2010
3
Foto: ARNE FLAATEN
Forsiden:
Kystvakten
kontrollerer
et fiskefartøy.
redaksjonelt
Foto:
CHRISTIAN
NØRSTEBØ
Stramt budsjett og tøffe val
innhold
Då regjeringa la fram forslag til statsbudsjett, sa statsråd Grete Faremo at budsjettet
■
14
16
22
30
Kort sagt skal Forsvaret gjere meir for om lag like mykje pengar som i 2010. Forsvaret
AKTUELT
Kamp for pensjon
Stramt forsvarsbudsjett
Fortsatt velferd i Afghanistan
Inspeksjon med Kystvakten
■ TEKNIKK OG VITEN
44 Oljeopprydding i militær regi
45 Belgiere testet våpen i Norge
Fikk bank i mediene
Soldatene i Telemark bataljon har fått verbal juling den siste tiden.
Vi har spurt hvorfor det ble slik. 18
kultur
Eides kritikk
Trives i vinden
Kai Eide ser tilbake i sin nye bok. 60
Janne Haaland Matlarys meninger kan skape frisk bris og full storm. 40 Nudelkongen Mr. Lee ble med på veterantur. 62
Tilbake i fedrelandet
MENINGER
Brev til leseren
FHS’ mediegruppe: Palle Ydstebø
Kommentar nå: Aslak Bonde
Livet: Jon Gerhard Reichelt
Utsyn: Nina Græger
TMO-kommentar: Ida Gaukstad
■
58
58
59
66
KULTUR
Libanon i Tveits øyne
Bøker
Spill
Perler på museet
■
6
8
8
10
10
12
13
28
47
48
50
51
54
57
67
68
70
71
FASTE SPALTER
Bildet
Nyhetsbildet
Kort fortalt
Tall
Fire kjappe: Randi Ellingsen
Klipp
Det skjer i mars
Mitt tjenestested: Haakonsvern
Attacheen: Sverige
Forsvaret og jeg: William Nygård
Holdt! Hvem der?
Miniportrett: Magnhild Skare
Svar skyldig
Treningstipset
Språkspalten
Miks
Kryssord
Hodebry
73 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 25. OKTOBER
4
NOVEMBER 2010 F
som etat får rundt 33,5 milliardar og har rekna ein reell auke til å bli 86,9 millionar kroner.
Forsvarsdepartementet sitt budsjett for 2011 er på 39,2 milliardar kroner, men den summen
inkluderer også Forsvarsbygg, Forsvarets forskingsinstitutt og Nasjonal tryggingsorgan
(NSM).
Eit uttalt mål har vore å bruke meir pengar på operativ verksemd og spara på støttefunksjonar. Samanlikna med 2010 frigjer Forsvaret 233 millionar kroner for å styrkje den
operative drifta. Operasjonane i Afghanistan krev meir enn tidlegare. Tryggingssituasjonen
har blitt verre, noko som òg fører til auka kostnader. Slitasjen på personellet er eit resultat
av den auka ressursbruken. Generalinspektøren for Hæren seier til F at han også for 2011 er
uroa over påkjenninga på personellet i Afghanistan. Generalmajor Per Sverre Opedal likar
heller ikkje at utviklinga av Brigade Nord går tregare enn planlagd.
«FORSVARET
SKAL GJERE
MEIR FOR OM
LAG LIKE
MYKJE PENGAR
SOM I 2010»
Regjeringa har valt å prioritere det å ta imot og setje i drift såkalla
nye kapasitetar. Det vil seie å segle med fregattane av Fridtjof Nansenklassen og fartøy av Skjold-klassen. Innføringa av dei nye transportflya
skal sluttførast. Testprogrammet for dei nye maritime helikoptra skal
halde fram. Dette er langsiktige satsingar, som er viktige for Forsvaret
si evne til å løyse oppdraga sine i åra som kjem.
Samstundes inneber det at Forsvaret neste år må redusere verksemda andre stader. Det gjeld blant anna støtteverksemd, kurs og
kompetansebyggjande tiltak.
Stortinget har i Langtidsplanen for Forsvaret for 2009 til 2012
Foto: ERLING EIKLI
kultur
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: FORSVARET
portrett
aktuelt
■
9
10
11
27
46
55
for neste år blir stramt. Eg ser at forsvarssjef Harald Sunde brukte uttrykket «meget stramt».
2011 blir eit krevjande år.
vedtatt mål for korleis Forsvaret skal sjå ut i framtida. Deler av dei
planlagde operative kapasitetane vil bli skove ut i tid. Forsvaret
skal effektivisere og spare pengar, men det er ikkje nok for å nå
måla i Langtidsplanen. Skal ein greie det, må Stortinget auke
løyvingane i 2012.
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene.
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk
slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres
til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
MEDLEM AV
European Military
Press Association
F NOVEMBER 2010
5
bildet
I 2010 utfordrer F ti pressefotografer til å velge et bilde
– fra 1945 og fram til i dag.
Denne gang velger fotograf
i Dagbladet Jon Terje
Hellgren Hansen: Espen
Røst, fotograf i Dagbladet
JON TERJE HELLGREN HANSEN
Fotograf, Dagbladet
DERFOR VALGTE JEG BILDET:
Dette bildet har en kraftfull og fortettet stemning.
Folkemengden, soldatene og de to fangene som
føres gjennom gatene. To unge menn i alvorlig trøbbel langt hjemmefra. Vi er i Kisangani, Kongo. Dette
er et ekte nyhetsbilde med høy temperatur og nerve.
Man kan nesten kjenne varmen og høre ropene fra
menneskemengden. Reportasjefotografen Espen
Røst er i fremste rekke og gir oss et godt bilde til en
viktig nyhetssak.
ESPEN RØST
Fotograf, Dagbladet
DERFOR TOK JEG BILDET:
∞
6
NOVEMBER 2010 F
KISANGANI, 14.08. 2009: Soldater fører Tjostolv Moland og Joshua French til militærtribunalet i Kisangani.
De to ble stilt for den militære domstolen fordi de hadde Forsvarets identitetskort på seg da de ble arrestert for drap.
På rettssakens første dag var jeg og journalist Tore
Bergsaker tidlig ute ved det franske kultursenteret
i Kisangani. Lokalet hadde begynt å fylle seg opp da
tolken vår grep tak i meg i mylderet av mennesker.
Han hadde akkurat hatt mobilkontakt med en bekjent som fortalte at de to nordmennene ble ført til
fots gjennom byen. Da jeg rundet hjørnet av rettsbygningen, så jeg en menneskemengde i enden av
gata. Det var et absurd skue; militære og politi
marsjerte i full bredde nedover den grusdekte
avenyen. Bak kom en hoiende horde mennesker.
I midten av det hele: Tjostolv Moland og Joshua
French. Det var en maktdemonstrasjon fra militærtribunalet. Jeg tror aldri jeg har vært i en situasjon
der det var mer opplagt å ta bilder.
F NOVEMBER 2010
7
Foto: ARNE FLAATEN
nyhetsbildet
Kjære leser. Mange kontakter oss og sier
de setter pris på å
F hjem i postkassen. Vi i redaksjonen
er selvsagt glade for at
arbeidet vi gjør blir verdsatt. De flest
e leser jo magasinet på
papir, og trives med det. Fra 2011 vil
det være mulig å få en
elektronisk utgave. Da kan du, med utsty
r som mange etter
hvert har, laste ned siste nummer av
F når og hvor det passer
deg.
SNUOPERASJONEN: Først varslet Hæren at Hans Majestet
Kongens Garde skulle miste all trening som infanterisoldater,
og at Garden stort sett ville stå igjen med det Aftenposten
kalte «pyntesoldater». Hensikten var å spare til sammen
70 millioner kroner i budsjettet for 2011. Dette vakte oppsikt
– også internt i Forsvaret. Et par uker senere beordret
forsvarssjefen helomvending. Det betyr at to tredjedeler av
gardistenes tjeneste fortsatt skal være vanlig infanteritrening.
Gardestridsgruppen vil bestå, og gardeskolen blir værende
der den er i dag – på Terningmoen. Generalmajor Harald
Sunde sier at Forsvaret vil gjøre en «gjennomføringsutredning». Den skal blant annet se på om noen oppdrag i fred,
deriblant Gardens, kan endres som følge av at Forsvaret
forandrer seg. Utredningen skal være ferdig før neste
sommer. Verken forsvarssjefen eller Hærstaben vil ut med
hvor de kommer til å hente de 70 millionene man skulle spare
på å kutte i Garden. Sunde påpeker at dette må håndteres
som del av budsjettet. Les mer om budsjettet på side 16 og 17.
(oke)
F – Forsvarets forum er snart fem år
gammelt i den formen
du kjenner magasinet i dag. På slutten
av 2005 arbeidet vi på
oppdrag fra Forsvarssjefen på spreng
for å utvikle bladet til
en ny type magasin.
I januar 2006 var månedsmagasinet
F ute med sin første
utgave, som var annerledes i innhold
og form enn
forgjengerne Forsvarets Forum og Fors
varsforum hadde
vært. F er ikke noen nyhetsavis. Til det
kommer vi ut for
sjelden. Gjennom aktuelle reportasjer,
analyse, bakgrunn og
debattartikler ønsker vi som magasin
å speile utviklingen i
Forsvaret, og bidra til den. I nært sam
arbeid med dem som
arbeider med informasjon i forsvarsg
renene og andre
avdelinger i Forsvaret har vi også kun
net gi et større stofftilfang enn før.
Forsvarets forum ble etablert i 1980
etter en behandling i
Stortinget. Det er i år 30 år siden i år
at «Forum» – som det
gjerne ble kalt – ble etablert som en vide
reføring av
Mannskapsavisa. Mannskapsavisa hadd
e, som navnet sier,
først og fremst vært en avis for soldater
som var kalt inn til
førstegangstjenesten.
Kort fortalt
■ Forsvaret beskyldes for å sløse med kompetanse fordi
42 av de mest erfarne lederne står uten fast jobb og i
stedet blir tilbudt midlertidig prosjektarbeid, ifølge Dagsavisen. Blant de øverste offiserene har flere av dem mange
år bak seg med internasjonalt og nasjonalt arbeid.
Forsvarssjefens talsmann, oberstløytnant Bent-Ivan Myhre,
sier at situasjonen ikke er til å unngå. Han mener det samme skjer blant annet i Utenriksdepartementet, der ambassadører kommer hjem og blir spesialrådgiver i departementet.
■ Forsvaret får kraftig kritikk av Riksrevisjonen – denne
gang for måten fakturaer i prosjekter er håndtert på,
ifølge Aftenposten. Forsvaret skal investere for to milliarder kroner i nybygg og restaurering av bygg og har innleide prosjektledere, som har kunnet sitte og godkjenne
fyldige fakturaer fra egne firmaer. «Av 43 kontrollerte
bilag har konsulentene attestert 35, hvorav 25 gjelder
fakturaer fra firmaene der konsulentene selv er ansatt,»
skriver Riksrevisjonen. – Vi beklager at vi ikke har fulgt
gjeldende retningslinjer, og ser det uheldige med rolleblandingen, sier kommunikasjonsdirektør Marit Leganger
i Forsvarsbygg og forteller at det nå er laget en helt ny
rutine for bruk av innleide konsulenter.
8
NOVEMBER 2010 F
i postkassen eller
på iPad?
■ De norske
styrkebidragene i
Afghanistan vil i
2011 bli justert til å
være mer partnerog mentorstøtte til
afghanske styrker,
men vil fremdeles
være konsentrert
til Faryab-provinArkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
sen, med hovedbase
i PRT Meymaneh, opplyser forsvarsminister Grete Faremo. Hun forklarer
at da kan norske styrker gi støtte til alle enhetene i den afghanske brigaden i området og stadig tilpasse innsatsen etter behov. Antallet norske
soldater i Afghanistan skal være det samme.
Kunstneren Kjell Aukrust er nok den
mest kjente av de
mange hundre medarbeiderne som har
arbeidet og tjenestegjort i Mannskapsavisa og Forsvare
ts Forum. Kjell
begynte i Mannskapsavisa i 1946, året
etter at avisa ble
etablert. Han laget mange illustrasjoner
og en tegneserie.
Han beholdt kontakten med redaksjo
nen helt til han døde i
2002. Jeg hadde selv gleden av å sign
ere pressekortet hans
som viste at han var medarbeider i Fors
varets Forum. Mest
kjent fra Kjells hånd er nok humorsp
alten Flåklypa Tidende,
med et frodig persongalleri som du også
i finner i dagens
utgave av F. Slik sett har Forsvarets blad
er vært tradisjonsbærere. Det ønsker vi fortsatt å være.
Samtidig vil vi være en tidsmessig
publikasjon som skal
fortelle om hva som skjer i vårt mod
erne forsvar. Det norske
forsvaret har gjennomgått store oms
tilinger de siste årene. F
– Forsvarets forum skal være et forum
for informasjon. Den
oppgaven er todelt: Redaksjonen skal
formidle til leserne
våre de beslutninger som politisk og
militær ledelse tar. Det
er også vår oppgave på våre sider å forte
lle politikere og
militære ledere om effekten av beslu
tningene, hvordan de
oppleves på godt og vondt av de ansa
tte og dem som gjør
tjeneste i Forsvaret. F – Forsvaret foru
m skal være et torv der
ulike meninger kan brytes.
Alle som får Forsvarets forum, vil
neste år kunne velge
om de fortsatt skal motta bladet som
papir i postkassen eller
som et elektronisk tilbud via internett
. Det innebærer et
langt bedre tilrettelagt tilbud enn det
som i dag finnes som
såkalt pdf-versjon på våre internettsider
.
Vi ønsker at F skal være lett tilgjenge
lig, og jeg vet at
distribusjonen ikke alltid fungerer like
godt i vårt vidstrakte
land. Overgang til elektronisk levering
har også en åpenbar
miljømessig gevinst. Mange trær kan
bli spart! Dessuten er
det mange kroner å spare i forhold til
hva papir og
distribusjon koster.
Redaksjonen får mange positive tilba
kemeldinger også fra
den store gruppen lesere som er reser
vebefal. Samtidig vet
jeg at en del av dere ikke lenger har den
samme kontakten
med Forsvaret som før, og derfor helle
r ikke er så ivrige
lesere. Dere som er reservebefal vil derfo
r få en særskilt
henvendelse der vi ber om tilbakemeldin
g om F – Forsvarets
forum fortsatt er ønsket, og i så fall om
valget er papirutgaven eller den elektroniske.
Om du velger den ene eller varianten
, er det vårt mål at du
fortsatt skal finne interessante og vikt
ige saker å lese. Har
du forslag til forbedringer, så send meg
en e-post eller ring!
Vennlig hilsen
Tor Eigil Stordahl
Ansvarlig redaktør
Se også kunngjøring på side 25.
F NOVEMBER 2010
9
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
4
tall
5
maskingevær ble ved en
misforståelse glemt igjen på
Sentralskytebanen på Bardufoss i
slutten av september. Våpnene
hadde ikke vært brukt til skyting,
men var benyttet i forbindelse med
en mestringsøvelse i befalsskoletroppen. – Saken etterforskes av militærpolitiet. Maskingeværene skal ha blitt
liggende i knapt halvannen time og
ble funnet av skytebaneforvalteren
på morgenen. Det var ikke ammunisjon i nærheten, presiserer bataljonssjef Halvor Johansen.
30
kuldegrader og tørr luft kan
føre til såkalt elektrostatisk utladning og eksplosjon i bensintanken på
snøskutertypen som er mest vanlig i
Forsvaret. Derfor ble det i høst – etter initiativ fra produsenten Bombardier – nedlagt bruksforbud på noen hundre militære
scootere inntil bensinslangen er skiftet. –
Vi har ikke opplevd ulykker, men har stanset bruken, og utskifting av bensinslangen
pågår for fabrikkens regning. Trolig vil alle
snøskuterne være klare når sesongen
starter, sier major Espen Syvertsen i
kjøretøyavdelingen i Flo Landkapasiteter.
kjappe
10
NOVEMBER 2010 F
flytimer
ble notert på
telleverket, og dermed ble det første
Lynx-helikopteret på Bardufoss
parkert for godt midt i oktober. To
ganger har Lynx-ene til Kystvakten
fått forlenget levetid. Den nesten 30
år gamle Lynx-en med nummer 237
skal lagres med loggpapirer som om
den fortsatt flyr, fordi komponenter
overtas av de andre maskinene. Det
vil ennå gå noen år før NH-90 har
erstattet Lynx, men første NH-90
ankommer Bardufoss i disse dager.
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle
temaer. Denne gang redaktør i politiskanalyse.no: Aslak Bonde
Hva skjer med troverdigheten når
Forsvaret gransker og anmelder bare for
å være ekstra troverdig, spør Aslak Bonde.
Granskemani
For en journalist er det lett å forstå logikken bak forsvars-
∞
FREDSPRISVINNER:
Dissidenten
Liu Xiabo (t.v.)
og kona Liu Xia
er et ettertraktet
par i Vesten,
men gjemmes
bort i Kina.
– Hvorfor skiftes mil.no ut med
forsvaret.no?
– For oss som jobber i Forsvaret, er «mil»
enkelt. Men det er mer logisk å bruke
navnet på organisasjonen eller bedriften.
Og det heter jo Forsvaret. Men mil.no vil
beholdes en god stund og linke over til
forsvaret.no.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
9000
■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer
og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og
publikasjoner.
– Hvorfor får Forsvaret nye
nettsider?
– Dagens nettløsning er gammel og moden for revitalisering, den er også vokst ut
av sine proporsjoner. Det blir både nytt
publiseringsverktøy, innhold og oppbygging. Vi gjør store endringer for å bli mer
moderne og brukervennlig og definerer
noen hovedmålgrupper for Internett: utdanning og karriere, vernepliktsmassen
og pårørende/veteraner. Intranettet beholdes som før inntil videre, det er myntet
på ansatte og endrer ikke profil i denne
omgang.
– Blir det færre som publiserer og
dermed jevnere kvalitet også?
– Ja, atskillig strammere styring, med
Forsvarets mediesenter (FMS) som hovedansvarlig for innholdet. Fra 1. november
skal ansatte via tonivå-løsningen kunne se
de nye sidene og påpeke feil og mangler,
før forsvaret.no lanseres for publikum i
slutten av november og en tid overlapper
med de gamle sidene.
kilometer i timen er
Hærens nye fartsbegrensning
for Mercedes feltvogn ved personelltransport. I fjor ble fartsgrensen satt til
40, men det viste seg at selv om sikkerheten ble bedre, oppsto det mange
farlige situasjoner på grunn av kødannelse. Kompromisset er litt mer fart
når det sitter personell på de langsgående benkene i bakrommet på kjøretøyet. Forsvarets logistikkorganisasjon
understreker at personell skal transporteres i de 25 år gamle vognene bare når
det er tvingende nødvendig.
Forsvarets høgskoles mediegruppe
Navn: Randi Ellingsen (40)
Stilling: Avdelingsleder PR/info
Forsvarets mediesenter
Aktuell: Lanserer nye nettsider
– Dere proklamerer færre nyheter?
– I dag er det mange rare nyheter, men
det er ikke så vanlig med nyheter på nettsidene til en organisasjon. Så det blir mer
fakta, det er det målgruppen vår er ute
etter. Det blir totalt mindre stoff på nettet
og mer strukturert og lettere å finne fram.
Mange av dagens undersider forsvinner.
50
Foto: AFP/SCANPIX
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
Du store kineser
Vesten må ikke lese kineserne
med sine egne briller, skriver
Palle Ydstebø.
«…and I’m learning Chinese,» says
Werhner von Braun.
Denne strofen fra en av Tom Lehrers nidviser
på 1960-tallet indikerte at karrierebevisste opportunister allerede på den tiden burde orientere seg
mot Midtens rike. Fra 1958–1960 hadde «Det sto-
re spranget» tatt livet av mellom 20 og 45 millioner kinesere, og Kulturrevolusjonen som startet i
1966 er i Kina omtalt som «en ti år lang katastrofe». Selv med disse selvpåførte samfunnsmessige
tilbakeslagene har Kina seilt opp som en av de
sentrale aktørene i den globaliserte økonomien.
I dag er ikke Kina lenger bare en storprodusent
av billige varer til vestlige forbrukersamfunn,
men er også en voksende stormakt med regionale og globale interesser. Kina er blitt seg mer
bevisst sine territorielle krav og er politisk og
økonomisk robust nok til å ha
et bredt spekter av virkemidler å
spille på.
Enkelte av konfliktene Kina har
med nabolandene dreier seg om et antall øyer i Sør-Kinahavet. Konflikten
om Taiwan er gammel og kjent, men
Kina har også fremmet territorielle
krav på små øygrupper som ligger
innenfor flere andre lands 200-mils
økonomiske sone. Her er det selvsagt
tale om store ressurser, blant annet
olje og gass.
Små naboland er ikke like begeistret
for å skulle forholde seg til giganten
Kina på tomannshånd og ønsker å
håndtere disse disputtene innenfor
ASEAN (Association of South East
Asian Nations). De får støtte fra USA,
som også har interesser i området og
nok ikke vil at Kina skal dominere
disse havområdene. Interessant nok
er Kina USAs største utenlandske kreditor, og mens USA har en rekordstor
utenlandsgjeld, gikk Kina forbi Japan
som verdens nest største økonomi
tidligere i år.
Kommentatorer påpeker faren for
konflikter, for eksempel mellom kinesiske og amerikanske krigsskip i
omstridte farvann. Det er gjort et poeng av at diplomatiske og militære
bånd mellom USA og Vietnam er
styrket den siste tiden, 35 år etter at
det siste helikopteret forlot taket på
den amerikanske ambassaden i
Saigon.
Det er en fare for at vi i Vesten leser
kineserne med våre briller. At vi skaper et speilbilde av oss selv når vi vurderer Kinas politikk og strategi overfor omverden. Kommentarene rundt
nobelpristildelingen er en indikator
på noe forskjellige verdensbilder. Vi
mennesker har en tendens til å vurdere andre ut fra hva vi selv står for
og tror på, og plasserer «de andre»
inn i våre båser. Da sperrer våre mentale båser for mulighetene til å forstå
Kina på Kinas premisser, og i stedet
skapes det vrangforestillinger godt
fundert i våre egne fordommer.
Skribenten
Oberstløytnant
Palle Ydstebø (48)
er hovedlærer ved
Forsvarets stabsskole. Han har Russland, Nord-Korea, MidtØsten og
Afghanistan som spesialområder.
sjefens beslutning om å granske mulige krigsforbrytelser i
Afghanistan, selv om det «ikke er noe som tyder på» at det er
noe å granske. Ryktene gikk, og det hjalp ikke at sjefene avsannet dem. Mediene er grunnleggende mistenksomme til positive
egenerklæringer fra sjefer.
Problemet er at enhver gransking kan gi grunnlag for spørsmål om sjefen har kontroll over sin egen organisasjon – det
skjer spesielt når man ber utenforstående om å granske.
Forsvarets ledelse erfarte dette til fulle i fjor: Først da politiet ble
bedt om å granske Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST), og så
da saken ble henlagt fordi påtalemyndigheten ikke fant noe
straffbart. Noen mente å se et mønster. To år tidligere hadde
Forsvarsdepartementet sendt granskningsrapporten av den såkalte Siemens-saken til Økokrim med en ledsagende politianmeldelse. Det kunne virke som om departementets ledelse
var usikker på kulturen i egne rekker, og derfor var usedvanlig
rask med å koble inn politiet eller andre utenforstående granskere.
«INNTRYKKET
AV AT
FORSVARSDEPARTEMENTET IKKE
STOLER PÅ
SIN EGEN
ORGANISASJON FESTER
SEG»
Med dette som bakteppe er det sannsynlig at denne høstens beslutning om å granske rykter om krigsforbryteri kan virke
mot sin hensikt. Forsvarsledelsen vil vise
omverdenen at den tar påstander om ukultur på alvor, men det mange antageligvis
ser, er at den ikke tar ansvar. Det er ikke ansvarlig å sette i gang en stor undersøkelse
med en gang det dukker opp påstander om
det ene eller andre i mediene eller noen steder i offiserskorpset. I andre departementer
og etater gjør man seg opp en selvstendig
mening om det er grunnlag for gransking,
før man eventuelt setter den i gang.
Det spesielle i denne saken er at
Forsvaret faktisk hadde en selvstendig mening – om at det ikke var grunn til å tro at
det var begått krigsforbrytelser i
Afghanistan. Og dermed fester inntrykket
seg av at Forsvarsdepartementet ikke stoler på sin egen organisasjon. Når pressen spør, tør ikke den politiske ledelsen si at den
er sikker på at Forsvarets første undersøkelser var gode nok, nei
den tyr til gransking fortere enn svint.
Mediemessig er det ikke smart, men kanskje var Grete
Faremo opptatt av annet enn mediehåndtering. Kanskje hun er
oppriktig redd for at folkene i linjen ikke har villet undersøke
påstandene om krigsforbrytelser særlig nøye. Inntrykket som
er skapt i mediene, kan være riktig.
F NOVEMBER 2010
11
Arkivfoto: FORSVARET
klipp
dette
skjer
NOVEMBER
Problemet
Problemet med krigen er ikke at
noen alfahanner i Telemark bataljon tror at avtrekkeren er et seksuelt organ. Problemet med krigen
er at vi ikke vil vedkjenne oss den.
Sven Egil Omdal, mediekommentator,
i Stavanger Aftenblad
I mørket
Uakseptabel krigerkultur trives
best i mørket og vil, som trollet,
sprekke når ukulturen våger seg
fram.
Forsvarsminister Grete Faremo
til Vårt Land
28 statssjefar tar plass på Nato sitt toppmøte i Portugal
∞ SJEFSMØTE:
19. november.
Foto: NATO MULTIMEDIA LIBRARY
Balanse
Jeg synes godt at både forsvarsminister og forsvarssjef kunne opptrådt på en mer balansert måte
overfor de befal og soldater som
kom i fokus. Det de faktisk har
gjort er å sette ord på hvordan det
er å være i et meget krevende
stridsmiljø.
Nato-toppmøte
Bistandsarbeidere?
Kanskje har vi forestilt oss at våre soldater dro på avansert bistandsarbeid eller en slags speiderleir i
krevende opplevelser.
Valerie Kubens, kommentator, i Fædrelandsvennen
Gunnar Lie Eide, områdetillitsvalgt for BFO
i Nord-Norge, i Finnmark Dagblad
Toppmøte er det i snitt annakvart år og
Veteran-ord
Krigerkultur
Hjemmefronten
Våpen
Å høre skuddene fra skarpladde
våpen dundre inn mot panseret
i feltvogna gjør noe med deg som
menneske, og dette må man nesten ha opplevd selv for å skjønne...
At det har utviklet seg en «krigerkultur» i Telemark bataljon er
kanskje en dyd av nødvendighet,
hadde jeg nær sagt, ettersom
ungdommene vi sender ut til
Afghanistan faktisk skal ut og
slåss for livet mot Taliban.
Først når Media Norge, A-pressen,
VG, NTB, NRK og TV2, eller i det
minste noen av dem, plasserer
dyktige medarbeidere fast i
Afghanistan, kan Forsvaret kreve
at folk må forstå hva soldatene
holder på med.
Våpen tenker ikke selv, men er
redskaper for de tanker som
regjerer i menneskets sinn.
Willy Pedersen, som deltok i FNs fredsbevarende operasjoner i Libanon for 20 år
siden, til Helgeland Arbeiderblad
«Balder», spaltist, i Østlendingen
20 år
siden
■ Etter at det afrikanske landet
Namibia ble egen stat, signerte
Norge en bistandsavtale med den
ferske staten. Denne avtalen omfattet blant annet fiskeri- og energisektoren. Med en 200 mils kystsone
slet Namibia med storstilt tyvfiske.
Derfor planla Norge å bidra med en
kystvakt. Med NORAD i førersetet ble
Forsvaret sterkt involvert i denne
jobben.
■ Senkede beredskapskrav førte til
FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 24,
en gladmelding til soldatene i
17. november 1990.
Brigaden i Nord-Norge: De kunne ta
en to ukers «fellesferie». – Bare redningsberedskapsstyrker i garnisonene og
vaktmannskap i den enkelte leir med vanlige vaktrutiner vil ikke få innvilget
jule- og helgepermisjon, kunne stabssjef Svein Skjæveland meddele fornøyde
soldater.
12
NOVEMBER 2010 F
Framtidig strategisk konsept er eit viktig tema når
Nato held toppmøte i Lisboa 19. og 20. november.
Nils Johan Lavik, professor emeritus i
psykiatri, i Bergens Tidende
Sven Egil Omdal, mediekommentator,
i Stavanger Aftenblad
50 år
siden
■ Hvis Stortinget ville godta planene
om en ververt norsk styrke til Gaza, ville en slik styrke være klar allerede på
vårparten. Departementets forslag
gikk ut på at vervingstiden skulle være
på 7,5 måneder, hvorav et halvt år skulle tilbringes i MidtØsten. Under tjenesten var det meningen at menige skulle
tjene 1030 kroner i måneden, mens
korporalslønnen skulle bli 1361 kroner.
■ Antallet som søkte fritak for repetisjonsøvelser hadde skutt i været. – Det FAKSIMILE: Mannskapsavisa
nr 23-24, 14. november 1960.
er forferdelig. Det er verre enn noen
gang, sa løytnant Gunnar Masterud,
rullefører i Jegerkorpset IR2. – Søknader og legeattester ramler inn. Lange
utredninger om hvor dårlige de er. Hittil har vi fått inn 60-70 legeattester,
sa Masterud. I tillegg kom de som leverte søknad uten legeattest. I alt 192
personer, eller 30 prosent av de innkalte søkte fritak.
inneber at statsleiarar samlast. Slanking
av kommandostrukturen i Nato, Afghanistan, missilforsvar og samarbeid med
Russland blir tema.
Frå Noreg vil både statsminister, utanriksminister og forsvarsminister vere på
plass – saman med sine næraste medarbeidarar – samt forsvarssjefen og Natoambassadøren. Blant dei nær 30 statssjefane finn vi også presidentane Obama
og Medvedev.
Nye trugsmål. Frå norsk side er toppmøtet førebudd lenge. Kanskje så mykje som
20 personar vil være å finne i den norske
delegasjonen, medrekna administrativt
personell, info- og tryggingsfolk.
– På sjølve toppmøtet er det berre statsog regjeringssjefane som fører ordet, men
her er fleire arbeidsmøter, bilaterale møter og middagar. Mange prosessar har vore i gang, ikkje minst for å førebu Nato sin
kommandostruktur og strategiske konsept, seier ekspedisjonssjef Svein Efjestad i
Forsvarsdepartementet si avdeling for
tryggingspolitikk.
Han fortel at Lisboa ikkje vil avklare
framtida for Nato-kommandoen på Jåtta:
– Toppmøtet vil avgjere ein struktur,
men ikkje peike på noko hovudkvarter. Det
NB!
blir truleg avgjort til sommaren, seier han.
I ein aviskronikk nyleg skreiv utanriksminister Støre at ein frå norsk side har vore
oppteken av fire område i den nye strategien: balansen mellom Nato sine oppgåver
«heime» og «ute», forholdet til Russland,
nedrustning og korleis vi skal møte nye
tryggingsutfordringar.
– Vi treng eit nytt konsept fordi morgondagens trugsmål er andre enn gårsdagens. Dataåtak, angrep mot energiforsyning og piratverksemd er eksempel på
dette. Ein moderne forsvarsallianse må tilpasse seg, påpekar Støre.
Slankare struktur. Seks gonger sia 1949
har Nato vedteke strategiske konsept, siste gongen i 1999. På pressekonferansen
etter eit forsvars- og utanriksministermøte
i Brussel midt i oktober sa generalsekretær Anders Fogh Rasmussen at Nato no
har eit klart reformmandat og ein klar idé
om korleis reforma vil sjå ut. Han forventar ein slankare kommandostruktur, og
det er semje om ei liste over dei mest
etterspurde kapasitetane i Nato, som vern
mot vegbomber, medisinsk støtte og lufttransport.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
MØTE & SEMINAR
IDRETT
3-5/11: Sanitetsoperativt
seminar i Sanitetsbataljonen.
4-5/11: Forsvarssjefens
øvingskonferanse på
Sessvoll.
9-10/11: NSM sin årlege
tryggingskonferanse i
Oslo.
8-10/11: Fagkonferanse
velferd i Oslo.
9-10/11: Nordisk-baltisk
forsvarsministermøte i
Noreg.
12/11: Kongo-seminar på
Nupi.
15-16/11: Sentralt totalforsvarsforum i Bodø.
16-17/11: Linderudseminaret om beredskap.
23/11: FFI-forum:
Langtidsplanlegging.
23-25/11: Leiarkonferanse BFO
Gardermoen.
29/11: F-35 er tema i
Oslo Militære Samfund.
2/12: Nupi og FHS sitt militærmakt-seminar i
Raudekrossen sitt
konferansesenter Oslo.
12/11: Garnisonstevling
i symjing i Bodø.
30/11-5/12: Militært VM
i skyting i Brasil.
KULTUR
6/11: Finale i karaoke-NM
på Madla.
7/11: Lloyd Webber Requiem i Bodø domkyrkje
med Forsvarets musikk
Nord-Noreg.
11/11: African Arrival i
Harstad kulturhus med
divisjonsmusikarar og tre
afrikanske musikarar.
12/11: Gardemusikkens
debutkonsert på Huseby.
13/11: Kadettball på
Krigsskolen.
13/11: Kulturnatt i Larvik
med Marinemusikken.
14/11: Garden og Oslo
kretskorps på Noregs musikkhøgskole.
21/11: Nini Fritzner om
Festningsplassen på
Forsvarsmuseet i Oslo.
5/12: Gardemusikken på
Raufoss.
ØVINGAR
5/11: Avslutning Gjallarhorn i Agder.
5/11: Svenske JAS Gripen
avsluttar øving på Ørland.
8/11-3/12: Swiss
Nightway på Ørland.
15-18/11: Gram i regi av
FOH og taktiske stabar.
15-18/11: Torden Mauk
i Troms.
15-19/11: Loke i Troms.
18/11: Britar i Clockwork
på Bardufoss.
22-26/11: Falcon
Confidence på Ørland.
22-26/11: Blå Rev i Troms.
22/11-3/12: Flotex.
29/11-10/12: Bolde
Norseman i Sverige med
Telemark bataljon.
ANDRE HENDINGAR
4/11: Tiårsjubileum for
FN-resolusjon 1325 om
kvinner, fred og tryggleik.
5/11: Veteranar
demonstrerar framfor
Stortinget for einsarta
skadebehandling.
5/11: Familiedag ved Istindportalen på Bardufoss.
5/11: Medaljeparade for
det norske helikopterbidraget i Afghanistan,
Rygge.
7/11: Forsvarets minnedag, hovudmarkering
Akershus festning.
9/11: Kong Harald opnar
det nye operasjonssenteret til FOH på Reitan.
16-17/11: Besøk av
russisk forsvarssjef.
18/11: Besøk av Tysklands forsvarsminister.
27/11: Auksjon på
Hovemoen.
26/11: Garnisonstevling
i kjenning i Kirkenes.
1. desember er søknadsfrist på Forsvarets flygeskole.
F NOVEMBER 2010
13
– Har søkt andre løsninger
Fruene i Northwood vil at Forsvarsdepartementet
skal opprette samme ordning som Utenriksdepartementet har
for ansatte i utenrikstjenesten. Det er ikke mulig, ifølge
underdirektør Morten Larsen i Forsvarsdepartementet.
– Pensjonsordningen i UD har blant annet et innslagspunkt på ti år. Det vil si at det kreves til sammen ti års utstasjonering før ytelser etter ordninger får effekt. Vi har
derfor ikke sett det som hensiktsmessig å bruke denne tilnærmingen, sier Larsen.
Han mener at de i stedet har søkt andre løsninger.
– Vi har mer enn fordoblet et såkalt kompensasjonstillegg. Det kan ektefellen benytte til å kjøpe en privat pensjonsforsikring, sier Larsen.
Han forteller at spørsmålet om egen pensjonsordning
har vært reist med jevne mellomrom det siste tiåret. Han
utelukker heller ikke at ordningen slik den er i dag vil bli
endret. Forsvarsdepartementet vurderer blant annet muligheten for
å kjøpe en pensjonsforsikring lik den de danske myndighetene har.
– Den vil i så fall bli finansiert innenfor rammene av
kompensasjonstillegget, sier Larsen.
Han bekrefter at deler av økningen i kompensasjonstillegget ble finansiert ved at erfaringstillegget for tjenestemenn ble fjernet.
– Man kan sikkert bli bedre på de familiepolitiske aspektene knyttet til utenlandstjeneste. Mange ledsagere gjør
en flott innsats, og gjennom kompensasjonstillegget har
vi forsøkt å synliggjøre dette. Slik vi ser det, er den ordningen vi har i Forsvaret, den beste for personell med
medfølgende samlivspartnere som tjenestegjør mindre
enn syv til ni år i utlandet, sier han.
aktuelt
Pensjonskam pen
Utenriksdepartementets
pensjonsordning
VENTER PÅ BARNA: Kvart på fire kommer skolebussen. Eva Eikanger henter Anders, Lars og Ola. Sarah Lanksford Hagelid henter William.
De angrer ikke på at de ble med til England, men
skulle gjerne sett at Forsvaret tok bedre vare på dem.
– Det er jo ikke det at vi ikke har
det bra, sier Ann-Berit Flostrand.
– Vi trives. Og vi har valgt dette selv.
Vi kunne blitt igjen i Norge, sier Eva
Eikanger.
– Men det er jo ikke rettferdig, sier
Flostrand.
– Og slik vi ser det, ville pensjonspoeng vært et bra rekrutteringstiltak for
Forsvaret.
Hjemmejobb. På en pub i Northwood
– helt i utkanten av London – forteller
Janne Støpseth, Eva Eikanger, Lisbeth
Tennebø, Ann Berit Flostrand og
Sarah Lanksford Hagelid om internasjonale kvelder, mottakelser og offisielle lunsjer. Kvinnene er fem av ni
norske ledsagere i den lille bydelen i
Nord-London. De har flyttet dit fordi
ektefellen eller samboeren jobber der
14
NOVEMBER 2010 F
– på oppdrag for Forsvaret.
– UD-ansattes ledsagere får pensjonspoeng. Det gjør ikke vi. De sier
at de gjør det fordi de driver med
representasjon. Men det gjør da vi
også, sier Flostrand.
– Det er klart du markedsfører
Norge gjennom slike arrangementer,
sier Eikanger.
Kjøpe egen pensjon. Det har gått ti
år siden mangelen på pensjonspoeng
for forsvarsansattes ledsagere for første gang ble tatt opp. Den gang hadde
Utenriksdepartementet (UD) innført
pensjonspoeng som velferdsgode til
ledsagere. Et brev ble skrevet til daværende forsvarsminister Bjørn Tore
Godal. Kunne dette være aktuelt for
Forsvaret? Ingenting skjedde. Hans to
etterfølgere fikk lignende brev, men
«VI
BØR
IKKE
STRAFFES FOR
AT MANNEN DRAR
PÅ UTENLANDSOPPDRAG»
ANNE BERIT FLOSTRAND
status forble uforandret. I dag får alle
ledsagere et eget kompensasjonstillegg
– det skal gi dem mulighet til å kjøpe
sin egen pensjon. Men selv om dette tillegget har blitt mer enn doblet det siste
året (til 2650 kroner i måneden), mener
kvinnene i Northwood at det ikke er
bra nok. Tillegget dekker på langt nær
det de ville fått gjennom egne pensjonsordninger.
– Og økningen ble blant annet finansiert gjennom en reduksjon av andre
kompensasjonsordninger, som for eksempel erfaringstillegget til tjenestemenn, sier Flostrand.
Forsvar og familie. De forteller at de
gjerne skulle hatt informasjon om slike
ting før de reiste. De tror færre vil være
villig til å gi opp egen karriere for å flytte utenlands hvis ikke de opplever at de
blir kompensert økonomisk. Det kan
på sikt bety at Forsvaret vil få problemer med å fylle en del internasjonale
stillinger, mener de.
– Det er et ønske om at familien skal
være med. Mye faller på familien. De
som ikke har med ledsager, får større
belastning, sier Sarah Lanksford
Hagelid.
– Men for å si det sånn, vi føler ikke
alltid at Forsvaret oppfordrer oss til å
bli med. Kanskje de ser at det er så store utgifter med familier – og spesielt
med barn – at alle helst skulle vært
single? Noen ganger føles det slik, sier
Eikanger.
Sluttet. Hun bor i Northwood på tredje året. I to år hadde hun permisjon
fra jobben som vernepleier i Norge.
Til slutt sa hun opp.
– Jeg vet jo aldri hvor mannen min
får jobb når vi flytter hjem. Det kan
være hvor som helst, og han får vite
det sent. Det gjør det vanskelig å planlegge, sier hun.
Janne Støpseth valgte lenge å pendle
fra Norge. I to år jobbet hun som konsulent i Forsvarets logistikkorganisasjon. I fjor tok hun permisjon og ble
ledsager på heltid.
– Det er ingen drømmesituasjon. Du
gir jo avkall på din egen karriere, og
det er ikke lett å komme tilbake etter
å ha vært borte fra jobben din i mange
år, sier Støpseth.
Henteoppdrag. Klokka er snart kvart
på fire. Da kommer skolebussen.
Skolen stiller strenge krav. Foreldrene
må hver dag skrive under på at de har
hentet barna sine på bussen. Det er
ledsagerens oppgave. Kvinnene på puben opplever at pensjonssaken står
litt i stampe. Nå venter de på tilbakemelding fra statsråd nummer fire.
Forsvarsdepartementet på sin side
mener ledsagerne får det de har krav
på og at Utenriksdepartementets ordning ikke egner seg for Forsvaret.
– For oss er det enkelt: Vi bør ikke
straffes for at mannen drar på utenlandsoppdrag. Det føler vi at vi blir nå,
sier Flostrand, som er vernepleier.
– Det handler ikke om å lage en
blåkopi av reglene til
Utenriksdepartementet, men et
■ Pensjonsgrunnlaget er satt til fem ganger
folketrygdens grunnbeløp. Pensjonen utgjør
30 prosent av dette.
■ Nøkkeltall fra 2009:
Antall personer som fikk pensjon: 88
Samlet utbetalt pensjonsbeløp: 2 798 939 kr
Gjennomsnittlig beløp: 31 806 kr i året
Gjennomsnittlig tjenestetid: 18,6 år
■ Til sammenligning får ledsagere av forsvarsansatte
2650 kroner i måneden i kompensasjonstillegg. Tillegget
var tidligere på 1250 kroner i måneden.
■ Også andre yrkesgrupper får pensjonspoeng mens de
tjenestegjør utenlands, deriblant statsansatte sykepleiere
og vernepleiere.
Kilde: Statens pensjonskasse
regelverk som fungerer for Forsvarets
ansatte og deres familier.
– Pengene betyr nesten ingenting,
sier Eikanger.
– Det vi savner, er en bekreftelse på
hva vi har gjort de siste årene. Nå ser
det ut som om vi ikke har gjort noe.
I LONDON: OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F NOVEMBER 2010
15
aktuelt
«Budsjettet er meget stramt.
Forsvaret prioriterer innføring
av nye strukturelementer og
engasjementet i Afghanistan.
Dette vil føre til redusert aktivitet andre steder. For å nå
målsetningene i Langtidsplanen må bevilgningene økes
i 2012»
Fordelingen i 2011
Slik er forsvarsbudsjettet foreslått fordelt på avdelingene i Forsvaret neste år
(tall i milliarder)
HARALD SUNDE, FORSVARSSJEF
«Dette er et godt, men stramt
budsjett med tydelige prioriteringer. Vi prioriterer å ta
imot og sette i drift nye fly og
fartøy. Norsk militær tilstedeværelse i nord fortsetter med
stor kraft»
– Helt på grensen
GRETE FAREMO, FORSVARSMINISTER
∞
BELASTNING: Forslag til forsvarsbudsjett bærer ikke bud om en lysere framtid for soldater i utenlands
Generalinspektøren for Hæren er bekymret
for belastningen på personellet.
Til tross for at Hæren er styrket
med 170 millioner kroner i såkalt
«friske midler» sammenlignet med
inneværende år, vil det ikke avhjelpe
slitasjen på store deler av mannskapet i Afghanistan. Det sier generalmajor Per Sverre Opedal.
– Det er et stramt budsjett, og det vil
kreve stor innsats og knallharde prioriteringer for å sikre at Hæren leverer
gode leveranser innenfor rammene.
Budsjettet er likevel godt med tanke
på ambisjonene om å videreføre aktivitetsnivået fra 2010. Min største bekymring er fremdeles belastningen
på hærpersonell i forbindelse med
bidragene i Afghanistan – og at utviklingen av Brigade Nord går tregere
enn planlagt.
16
NOVEMBER 2010 F
Bekymret. – Det er et meget stramt
budsjett, og jeg ser ikke noen annen utvei enn at det må bli tatt midler fra investeringsbudsjettet for å drifte
Forsvaret med dagens struktur, sier generalsekretær i Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) Jon Rogstad.
Han er bekymret for at det ikke er noen snarlig bedring med tanke på den
belastningen personell i Forsvaret, og
særlig Hæren, har vært utsatt for det
siste året. Budsjettet bærer ikke bud
om en lysere framtid for soldater i
utenlandstjeneste, til tross for en økning i både Hæren og bevilgningen for
norske styrker i utlandet, mener
Rogstad.
– Det blir Telemark bataljon og andre
erfarne hæravdelinger som alene må
bære belastningen av oppdraget i
Afghanistan, en belastning som allerede
er altfor høy.
– Men kan personellmangel løses økonomisk?
– Ja, det må settes av penger til operativ
spesifikk trening av vernepliktige. Hæren
har tidligere beregnet dette til å koste
rundt 800 millioner kroner, noe som vil
føre til at det blir flere befal og mannskaper som bærer byrden av utenlandsoperasjonene enn tilfellet er nå, sier Rogstad.
Soldatene slites. Ifølge Per Sverre Opedal
er situasjonen for flere av soldatene fra
Hæren alvorlig. Den er helt på grensen av
hva de tåler av belastninger. Det går ut
over familieliv, og det blir langt mindre
tid til hvile enn hva som er anbefalt.
– Jeg har flere konkrete eksempler på
høy belastning, for eksempel så har vi
gutter på 23 år som allerede har to og tre
perioder bak seg. Jeg har også en ansatt
som er 26 år, småbarnspappa og har hatt
seks kontingenter i Afghanistan. En slik
belastning på personellet er ikke bærekraftig over tid, sier Opedal.
Investeringer
Hæren
Luftforsvaret
Forsvarsbygg
Sjøforsvaret
Ledelse og kommando
Forsvarets logistikkorganisasjon
Fellesinst./Forsvarsstaben
Heimevernet
Kystvakten
Etterretningstjenesten
Redningshelikopter
Forsvarsdepartementet
Kultur
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
10,0
5,3
4,0
3,4
3,3
2,6
2,4
2,0
1,0
1,0
1,0
0,5
0,3
0,2
0,1
Forsvarsbudsjettet er totalt på 39,2 milliarder kroner, noe som er en kraftig økning
fra 2010. Hovedårsaken til økningen er
bruttobudsjettering av utgiften til
Forsvarsbygg (3,4 milliarder)
tjeneste, mener Norske Reserveoffiseres Forbund. Foto: FORSVARET
Selv om det er sprøytet inn 77 millioner kroner ekstra til krigføringen i
Afghanistan på grunn av en «forverret sikkerhetssituasjon», er ikke det
nok, ifølge forsvarspolitisk talsmann i
Høyre, Ivar Kristiansen.
– Forsvarssektoren er den eneste
som blir tilgodesett med mer penger.
Det blir på stedet hvil fra forrige budsjett, og det blir ikke mer penger til
verken øving eller trening, sier
Kristiansen.
– Presset på soldater i utenlandstjeneste vil fortsette å være høyere enn
anbefalt med tanke på hviletid, og i
årene framover vil det bli verre enn
det har vært i 2010.
Dårlige nyheter. Ifølge leder av
Befalets Fellesorganisasjon, Eivind
Solberg, er budsjettet for 2011 dårlig
nytt for et allerede økonomisk hardt
presset forsvar. Ikke bare vil det gå ut
over øvingsaktiviteten, men også personellet i Forsvaret.
– Forsvaret er allerede underfinansi-
ert i forhold til strukturen det skal
drifte. Dette budsjettforslaget er dårligere enn 2010-utgaven og en videreføring av tidligere unntaksår som 2008,
sier Solberg.
– Dette vil påvirke alle grenene i
Forsvaret, og Sjøforsvaret vil ha problemer med å opprettholde et minimum av seilingsdøgn for undervannsbåtvåpenet og minerydderne, fortsetter han.
Stramt. Ifølge forsvarsminister Grete
Faremo er forsvarsbudsjettet godt,
men stramt. Og det blir vektlagt at satsingen på Nordområdene videreføres
samt at nye fly og fartøy settes i drift.
Rogstad mener at det norske forsvaret
kom greit fra det sammenlignet med
andre Nato-land.
– Jeg var mer bekymret for et halvt
år siden. Men om driften skal bli forsvarlig, slipper vi ikke unna å ta penger fra investeringsbudsjettet.
– Skåret til beinet
– 2011 blir strammere enn inneværende år for
Sjøforsvaret. Vi får en økning på 57 millioner kroner, men
flere å fordele pengene på, uttaler flaggkommandør Lars
Johan Fleisje, stabssjef i Sjøforsvarsstaben.
– Det er viktig for innfasing av de nye fartøyene i Nansenklassen og Skjold-klassen at de prioriteres høyt, og vi tror at
selv med et stramt budsjett vil vi klare dette på en god måte.
Ubåter og mineryddere vil derimot ligge mer til kai neste år.
– Vi er også i dialog med Kystvakten for å høre hvilke fartøyer de trenger å seile mest og regner med at særlig Ytre
kystvakt fortsatt vil holde høy aktivitet.
Så langt er det klart at ett av fartøyene i Indre kystvakt i
Sør-Norge vil legges til kai i 2011.
Kystjegerkommandoen i Harstad, som har hatt stor aktivitet i Afghanistan de siste årene, skal ha et hvileår fra utenlandsoperasjoner. Det blir også noe mindre aktivitet for
Marinejegerkommandoen.
– Vi har allerede skåret til beinet innenfor base- og
støttevirksomheten på land, så der er det ikke mer å hente.
GRO ANITA FUREVIK [email protected]
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
F NOVEMBER 2010
17
aktuelt
Soldatene i
Telemark bataljon
vil bli bedre til å
løse oppdraget
– og til å snakke
med media.
18
NOVEMBER 2010 F
HARD KJØRET
F NOVEMBER 2010
19
∞
∞
∞
∞
SOLDATROLLEN
∞
BEKLAGET:
Kenneth Bakken
forklarte og
beklaget bruk av
dødningeskalle
på uniformen
ved Krigsskolen
på Linderud. Den
tidligere troppssjefen for Mek4
forlot Afghanistan i sommer.
– Mange av oss var frustrerte fordi
oppslagene i media over lengre tid
bare viste et lite bilde av hva som
skjedde i Afghanistan. Heldigvis viste
det seg at opinionen hadde en større
forståelse av hva vi har vært med på.
Jeg tror de aller fleste har litt innsikt i
hva det innebærer å være i krig, sier
Espen Høilund.
«Skurkene». I snart en måned har
han og medsoldatene i Telemark bataljon blitt framstilt som Forsvarets verstinger som levde for å ta liv – og som
nøt det. Uttalelsene fra soldatene i
Mekanisert infanteri kompani 4, som
er en avdeling i Telemark bataljon, ble
framstilt som et symptom på en krigerkultur som hadde infisert Forsvaret
med dårlige holdninger. Forsvarssjef
Harald Sunde og forsvarsminister
Grete Faremo rykket ut og tok kraftig
avstand fra det som tilsynelatende var
en ukultur i en av Hærens innsatsstyrker.
Etter det tok mediene av: Nazibeskyldninger,
vikinghjelmer
og krigsrop var
på alles lepper.
Og plutselig
var holdningene
til soldatene i
Telemark bataljon førstesidestoff.
∞
FORVENTET REASKJONER:
Kristian Simonsen var forberedt
på at det ville bli diskusjon etter
oppslaget i magasinet Alfa.
Tøffe beskyldninger. – Vi hadde nok forventet
MYE I MEDIENE: Norske soldater i Afghanistan fikk mye
reaksjoner i
verbal juling i mediene. Faksimiler fra VG/DAGBLADET/AFTENPOSTEN
degode
av
form
batter, men de
vi et nytt oppdrag noen få timer ettergode debattene kom først etter én uke,
på. Vi snakket ut om det, og sånn jeg
sier kompanisjef i Telemark bataljon,
ser det, klarte vi å legge følelsene av
Kristian Simonsen.
hevnlyst bak oss for å løse oppdraget
Én drøy måned etter at artikklene i
magasinet Alfa dominerte mediebildet på best mulig måte – som profesjonelle soldater, sier Høilund.
med oppslag i tabloidene, snakker soldatene fra Telemark bataljon endelig
Verdiseminaret. To timers kjøretur
ut. «Punishermerker» på skuldrene og
utsagn som at «drap er bedre enn sex», sør for Rena, på Krigsskolen ved
Linderud leir, er TV 2 og VG på plass
skapte et bilde av soldater som var på
når Kenneth Bakken beklager seg
jakt etter et adrenalinkick og som var
overfor Forsvaret. Den tidligere troppsmotivert av hevn. Det var fullstendig
feil, ifølge fottroppfører i Mek 4, Espen sjefen i Mek 4 forteller at det var galt å
bruke emblemer som hodeskallen på
Høilund. For snarere enn å oppsøke
kamper unødvendig har de holdt tilba- uniformen. Det var et brudd på reglementet som gikk på tvers av Forsvarets
ke – til og med når kamerater har blitt
verdigrunnlag.
drept og tanker om hevn har kommet
Likevel er han stolt av innsatsen
krypende.
Claes Joachim Olsson ble drept av en Telemark bataljon har gjort i
Afghanistan. De har vært tilbakeholdveibombe i Afghanistan januar 2010.
– Da vi mistet «Jokke», gjennomførte ne med bruk av våpen og trolig spart
20
aktuelt
NOVEMBER 2010 F
«Det er sånn gutta på gulvet snakker
når de er gira og skal tøffe seg»
FENRIK ESPEN HØILUND
livet til sivile afghanere som følge av
sin disiplinerte oppførsel i felt, fastholder han.
Drøyt 200 kadetter, offiserer og et
knippe journalister lytter.
– Jeg har blitt fotfulgt av media i tre
måneder, og jeg synes faktisk at det er
bra å vise hva vi gjør i Afghanistan. Alt
som vi har gjort der nede, tåler dagens
lys. Likevel har det blitt sagt ting som
ikke er bra, og vi har heller ikke klart å
være ydmyke nok, sier Bakken.
Beklager. Tilbake på undervisningsbygget på Rena beklager kompanisjef
Kristian Simonsen. Ikke handlingene
eller måten de har gjennomført oppdragene i Afghanistan på, men uttalelsene
som har satt Forsvaret i et uheldig lys.
– Det har vært en dyrekjøpt erfaring.
Sitater som er tatt ut fra den konteksten
de har blitt sagt i, setter andre dyktige
soldater i en vanskelig situasjon. Det
«Det som har kommet fram i media har ikke påvirket
motivasjonen min for å reise til Afghanistan med
GRENADER VEGARD SUMSTAD
Telemark bataljon»
har svertet Hæren, og det er jeg lei meg
for.
– Det er ikke noe spesielt med Mek 4.
Det er en kjensgjerning at denne avdelingen har løst oppdrag i Afghanistan i
ni måneder i strekk, der sikkerhetssituasjonen gradvis har endret seg til det
verre. Det er likevel ingen unnskyldning for at uheldige uttalelser har
kommet på trykk, sier Simonsen.
Sterke følelser. Det er et ubehagelig
spørsmål som setter følelsene i spill, og
de kvier seg for å svare. Både Espen
Høilund og Kristian Simonsen har
opplevd å miste soldater de har hatt
ansvaret for. Det har preget dem, og
det har vært tungt å fortsette tjenesten
upåvirket. Og det er ikke lett å fortelle
om hendelsene.
– Soldater vil være preget etter å ha
vært i kamp siden vi er normale mennesker med følelser vi også. Og når du
mister noen av dine som Tommy
Rødningsby (drept i 2004) og «Jokke»,
er det klart du blir opprørt, sier
Simonsen.
Under et etikkseminar på gamle
krigsskolen, samme dag VG slo stort
opp artikkelen som sto på trykk i Alfa,
tok forsvarsledelsen kraftig avstand fra
holdningene som tilsynelatende var i
Mek 4.
– Det som føles bra, er at Per Sverre
Opedal, generalinspektøren for Hæren,
støttet oss også da mediatrykket var
som verst. Han har tatt vare på sine
menn. Ut over det har jeg ingen kommentar.
Medietrening. Ifølge soldatene fra
Telemark bataljon har de fått støttende
tilbakemeldinger, ikke bare fra venner
og familie, men også fra vanlige folk
og kollegaer i Forsvaret.
– Men du sa blant annet at dere er i
«Jeg mener det er bra at nordmenn ser hva
som skjer i Afghanistan - de har krav på å
få vite det» KOMPANISJEF KRISTIAN SIMONSEN
Afghanistan for å drepe...
– Andre dagen Alfa var på besøk
(august 2010, journ. anm.), klargjorde
jeg hva jeg mente. Jeg har disponert
styrkene mine i den ytterste konsekvens å ta liv. Det vil si at hvis fienden
nærmer seg med den hensikt å skyte
for å drepe oss, må vi være klare for å
svare på det. Noe annet ville være uansvarlig. Men utenfor den konteksten vi
var i, ser jeg at sånne utsagn kan oppfattes som særdeles upassende, sier
Simonsen, som innrømmer at de ikke
alltid har sett bredden i sine uttalelser.
– Vi er nødt til å være mer presise når
vi skal snakke med media, det har jeg
fått erfare. I forhold til kampoppdraget
i Afghanistan har ikke dette vært en påkjenning – forskjellen er bare at vi ikke
har trent på dette.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F NOVEMBER 2010
21
Kutter ut kutt
MUSIKKFESTIVAL:
Raperne Erik og Kriss
underholdt soldatene
i Afghanistan under
en musikkfestival i
regi av velferden.
Foto: DJ EIRIK
aktuelt
Det blir ingenting av et planlagt kutt
i velferdstjenesten i Afghanistan.
Opprinnelig hadde Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) prioritert bort
en egen velferds- og idrettsoffiserstilling i kontingenten som reiser til den
norske basen i Mazar-e-Shariff (MES)
ved nyttår.
Årsaken til den kontroversielle
prioriteringen var ifølge FOH en stram
og vanskelig prioritering innenfor de
personellrammer man hadde for den
neste kontingenten til Nasjonalt støtteelement (NSE).
Helomvending. F har de siste ukene for
denne utgaven fått flere henvendelser
om de planlagte velferdskuttene i
Afghanistan. Både FOH, velferdstjenesten i Forsvarets personelltjeneste og
kommende kontingentsjef oberstløytnant Fred Arne Jacobsen, bekreftet tidlig at det var gjort steinharde prioriteringer som førte til at velferds- og
idrettsoppgavene måtte legges til andre
offiserer - som en tilleggsjobb. Men da
forslaget ble kjent for både Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet, ble
det skåret igjennom.
– Vi har kommet til den konklusjon
at det fortsatt skal være en egen dedikert velferds- og idrettsoffiser i vårt bidrag i Afghanistan. Tjenesten er for viktig til at den kan prioriteres vekk, sier
personelldirektør Tom Simonsen.
– Hvor vanskelig har det vært å overprøve FOHs prioritering av styrkebidraget?
– Vi har konkludert med at stillingen
er for viktig. Derfor vil vi tilleggsbevilge penger for å finansiere stillingen,
sier Simonsen.
Han antyder at beløpet for 2011 vil
ligge rundt en halv million kroner.
– Velferden er en viktig del av leirlivet i Afghanistan. Det er viktig at soldatene skal ha et godt og variert tilbud i
leir når de har fri – slik at de kan koble
av og ut fra en ellers vanskelig hverdag.
– Så nå er denne stillingen vernet for all
tid?
– Det kan vi aldri si. Det vil alltid
være slik at vi innenfor de rammene vi
har må kunne foreta prioriteringer, sier
Simonsen.
Viktige oppgaver. Dagens velferdsoffiser, kaptein Ola Tomter, er på plass
igjen i Afghanistan etter et par uker
permisjon hjemme. Hans viktigste jobb
er å tilrettelegge for aktiviteter i leir
hver eneste dag.
∞
∞
∞
∞
22
NOVEMBER 2010 F
F NOVEMBER 2010
23
∞
∞
∞
∞
VELFERD I AFGHANISTAN
«DET VILLE VÆRT
TRAGISK FOR SOLDATENE HVIS DEN
ENESTE VELFERDSOFFISEREN
HER NEDE BLE PRIORITERT
VEKK» DAVID ELGVIN, TILLITSVALGT
∞
Tomter så med bekymring på meldingene om at velferdsoffiserstillingen først var prioritert vekk fra jul,
men er dertil kjempeglad for at det
nå ser ut til å ordne seg for senere
kontingenter.
– Det er så mange oppgaver, så viktige og daglige gjøremål at jeg ikke
kan forstå hvordan de skulle klart det
uten velferdsoffiser. Min oppgave er å
spre god stemning for dem som hver
dag kommer tilbake til leiren fra vanskelige oppdrag og kamper med
Taliban. Soldatene skal ikke bare hvile ut mellom oppdragene, de skal også koble ut og slappe av. Det er der jeg
kommer inn, det er der min oppgave
er viktig, sier Tomter.
Den afghanske navnestripen på
uniformen er da også tydelig merket
med navnet «God stemnning» – riktignok skrevet med én n for mye.
Ett av de siste tilskuddene fra «Mr.
God Stemnning» var en musikkfestival med blant andre rapperne Erik og
Kriss. Det var en suksess som Tomter
håper blir gjentatt senere.
– Jeg ser at soldatene slapper av og
kobler ut, sier Tomter.
Knallhard prioritering. – Vi har
ingenting i mot velferd i Afghanistan, men den klare beskjeden fra sjef
FOH og forsvarssjefen var å prioritere
soldater på bakken i neste kontingent. Derfor måtte vi kutte flere steder – deriblant velferdsoffiserstillingen, forteller Anstein Aasen, oberstløytnant i FOH.
Formålene med kuttene var å prioritere stillinger til et geværkompani i
24
NOVEMBER 2010 F
VOLLEYBALL:
Velferds- og idrettsoffiser Ola Tomter
har en viktig jobb i
Afghanisan – så viktig
at han stilte som
konferansier under
en turnering, selv om
han var skadet (bildet
til venstre).
Foto: PER-IVAR STRØMSMOEN
Faryab, slik at dette skulle økes fra 50
til 96 soldater. Flere andre steder i
Afghanistan har fått kutt som følge
av den knallharde prioriteringen,
blant annet logistikken.
– Deres prioritering er blitt overprøvd
av personelldirektøren. Hvordan reagerer du på det?
– Dersom det finnes ekstra midler
til idretts- og velferdsoffiserstillingen, tar vi gjerne med den hvis det ikke går på bekostning av andre stillinger der vi må ta ut personell som
allerede er under oppsetning, sier
Aasen.
Kommende PRT 16-sjef Fred Arne
Jacobsen mener det er fint at en velferdsoffiser kommer på plass også i
hans kontingent.
– Men det er viktig å påpeke at
PS!
■ Siden januar
2007 har det vært
egen dedikert velferds- og idrettsoffiser i Afghanistan,
og både velferdsog idrettstilbudene
er utviklet og blitt
en viktig del av soldatenes hverdag.
dette ikke må gå på bekostning av
operative kapasiteter, sier han.
Betyr mye. Korporal David Elgvin er
tillitsvalgt for soldatene i Nasjonalt
støtteelement i MES. Han kan ikke få
fullrost velferdstjenestens betydning
for soldatene.
– Det ville vært tragisk for soldatene
hvis den eneste velferdsoffiseren her
nede ble prioritert vekk. Velferden betyr utrolig mye for soldatene.
– Velferden har arrangert store konserter – blant annet med duoen Erik og
Kriss. Er det strengt tatt nødvendig i
Afghanistan?
– Ja, helt klart. I og med at også andre nasjoner blir invitert, blir vi bedre
kjent med hverandre og kan forholde
oss til hverandre på en bedre måte når
vi er på jobb, mener Elgvin.
Regler. Orlogskaptein Stig Bjarte Bø
Pedersen er stabsoffiser ved seksjon
for velferd i Forsvarets personelltjenester. Han forteller at tjenestereglementet for velferdstjenesten – som er
under revidering – regulerer om det
skal være velferdsoffiser i en avdeling.
Minimumskravet per dags dato er at
enheter på bataljonsnivå skal ha egen
velferdsoffiser, og at det ved mindre
enheter skal være en rolle som velferdsansvarlig.
– Fritiden for soldaten i camp skal
også være meningsfylt. De skal føle at
de blir tatt vare på og trives. At stillingen nå videreføres, er derfor både
viktig og gledelig.
I 2011 vil du som mottager av F få større valgfrihet når det gjelder hvordan
du får bladet levert. I desember vil du få et brev med et postkort som
gir deg muligheten til å velge papirutgaven eller en elektronisk utgave.
Får du bladet som RESERVEOFFISER, må du passe på å returnere kortet
om du fortsatt ønsker å motta F. Hvis ikke blir bladet stanset.
MODERNE
MILJØ
Fra neste år vil du kunne motta F elektronisk. Da kan du lese bladet noen dager tidligere
enn om du velger å få bladet levert i postkassen. I tillegg vil du automatisk få redaksjonelle tillegg som for eksempel lydbilder, som ikke leveres sammen med papirutgaven.
Velger du en elektronisk utgave kan du lese F på de plattformer du har for hånden, det
være seg mobiltelefon, lesebrett eller på datamaskinen - hjemme eller på jobb.
Forsvaret er opptatt av miljøet. Ved å
velge en elektronisk utgave av bladet
er du med på å spare miljøet. En elektronisk utgave vil redusere papirforbruket og distribusjonen av bladet.
ØKONOMISK
En elektronisk utgave er mye rimeligere og vil spare
Forsvaret for store
kostnader.
PAAL RAVNAAS [email protected]
F NOVEMBER 2010
25
annonser
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
livet
MAJOR JON GERHARD
REICHELT OM:
SOLDATKULTUREN
■ Major Jon Gerhard Reichelt er sjef for
Kontor for psykiatri og stressmestring.
Selvmotsigelsen
begrepet «krigerkultur», men
føler meg ikke komfortabel
med det. Jeg opplever det som
en slags selvmotsigelse.
Første del av begrepet er
«kriger». Min første assosiasjon er en viking. Det kan se
ut til å gjelde dagens soldater
også; kampropet «Til Valhall!»
og bruken av vikingehjelm
kan tyde på det. Vikingene sto
for helt andre verdier enn det
vi gjør i dag. De røvet, voldtok,
drepte og sparte ikke kvinner
og barn. Hevn var svært viktig
for dem. En soldat av i dag skal ikke hevne, hans aggresjon skal være
kontrollert og begrunnet med oppdraget, og han skal unngå å skade
sivile.
Andre del av begrepet er «kultur». Med kultur forstår jeg de verdier,
normer og holdninger som holder vårt samfunn sammen. De er ikke
statiske, men utvikler seg over tid, og har forandret seg mye siden
vikingtiden.
Ukontrollert aggresjon, drap og hevn er nå uakseptabelt.
Vår kultur er i mange sammenhenger en motvekt til vår natur, og for
soldater i krig er det viktig at kulturen setter klare grenser for handlinger. Mennesket er av natur ikke bare godt – vold, drap, hat og hevn
er oss ikke fremmed.
Soldaten skal beskytte vår kultur og kan og skal utøve vold i vår
tjeneste. I ytterste konsekvens skal han ofre sitt eget liv – eller ta
andres. Nærmest umenneskelige krav og en belastning som vil
utfordre våre kulturelle verdier. Behovet for gruppetilhørighet,
disiplin, samhold, symboler og verdier blir viktigere under slik belastning fordi risikoen for brutalisering er stor. Forståelige og naturlige,
men uheldige og uakseptable følelser og tanker kan få overtaket.
Hat, ukontrollert aggressivitet og hevn kan fort dominere soldatens
kultur. Ugjerninger og krigsforbrytelser ligger snublende nær. Tegn
26
NOVEMBER 2010 F
Illustrasjonsfoto: PER ARNE JUVANG/FMS
Jeg må forholde meg til
«DET ER FARLIG
DERSOM
SOLDATENS
KULTUR KOMMER
I KONFLIKT MED
KULTUREN TIL
DET SAMFUNNET
HAN SKAL
FORSVARE»
på brutalisering kan være bruk av dødningskallesymboler, at soldater
sier de liker å drepe og er ute for å hevne. Det er farlig dersom soldatens kultur kommer i konflikt med kulturen til det samfunnet han
skal forsvare og være en del av.
Språket vårt er en del av vår kultur samtidig som vi uttrykker våre
holdninger og tanker med det. Man skal ikke nødvendigvis ta alt som
sies bokstavelig, noe kan være klønete og lite gjennomtenkt sagt. Det
kan være sagt for å sjokkere eller for å være morsom. Samtidig må
man faktisk ta det folk sier som uttrykk for hva de tenker, selv om
sterke følelser og opplevelser gjør det vanskeligere å tenke klart.
Således må vi «bruke hue» når vi snakker til omverdenen, især når vi
ikke får anledning til å utdype. Dessuten påvirker det vi sier og gjør
også våre holdninger og verdier. Uttrykker vi oss rått og brutalt,
virker det brutaliserende. Verdt å huske når det gjelder «intern
sjargong».
Uansett så må vi ta også det soldater sier på alvor, alternativet er
faktisk latterliggjøring.
Jeg synes ordet soldat er mer dekkende for hva en soldat er enn
ordet kriger. Soldatprofesjonen må ha en kultur tuftet på dagens
verdier og militære tradisjoner, ikke historiske skikkelser med tvilsomme holdninger. Soldatkultur er å foretrekke fremfor krigerkultur.
F NOVEMBER 2010
27
mitt
tjenestested
F besøker vernepliktige
i deres tjeneste.
Kort om Yngve
■ Hvor: Haakonsvern
Tidligere har vi besøkt:
Bodø hovedflystasjon (F3)
KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4)
Shape, Mons (F5)
Huseby (F7/8)
Akershus festning (9)
Kirkenes (10)
∞
SKARPESTE KNIVEN I SKUFFEN: Uten mat og drikke duger soldatene ikke. Yngve Baadstø gjør en daglig innsats på kjøkkenet for å gjøre sine med
Mat til menigmann
Mat er den beste form for velferd.
Derfor har Yngve Baadstø mye makt.
– Det er ikke gøy hvis jeg får høre av
de andre soldatene at suppen jeg laget, ikke
smakte bra, så derfor legger jeg meg i selen
for å lage god mat, sier Baadstø.
Egentlig er det kjendiskokken Lars Barmen
sin fortjeneste at 18-åringen nå står over grytene.
– Jeg så Barmen kokkelere på TV da jeg var
åtte–ni år og bestemte meg for at jeg også ville bli kokk når jeg ble stor.
28
NOVEMBER 2010 F
Plommen i egget. Bergenseren hadde
egentlig ingen planer om å ta lærlingtiden i
Forsvaret, men ble tipset av en kamerat som
tjenestegjorde på fartøy at det er lurt å kombinere førstegangstjeneste med læretid.
– I utgangspunktet ønsket jeg å komme på
fartøy for å få en spesiell opplevelse, men nå
tror jeg det er like greit at jeg havnet her på
Haakonsvern orlogsstasjon.
Han mener han har det som plommen i
egget, siden han kan holde på med det han
liker aller best, nemlig å lage mat. Attpåtil
får han gjøre det i sin egen hjemby Bergen,
hvor han veksler mellom å bo hjemme hos
foreldrene og litt på Haakonsvern, alt etter
hvilke vakter han har.
Første året avtjener Baadstø verneplikt
ved å jobbe som kokk på Sjaluppen, som
er soldatmessen på Haakonsvern. Parallelt
er dette året også utdanning innen kokkefaget. Etter dimittering fortsetter han i
vanlig læretid, som skal ende opp i et
fagbrev. Begge årene har han tilbud om
fri kost og losji, med innkvartering på
Forsvarets kaserner.
Navn: Yngve
Baadstø
Grad: Menig
Alder: 18
Hjemsted:
Bergen
Sivil status:
Singel
Rekruttskole: Madla
Tjenestetillegg: 145 kroner
3000-meter: 14,29 sek.
Merker: Skarpskyttermerket
Det beste: Få gjøre det jeg
liker, nemlig å lage mat
Mest pes: Fyfo klokken seks
hver onsdag
Dimmedato: 25. juli, 2011
Favorittnettsted:
www.youtube.com
Dataspill: Call of Duty
Fritidsinteresser: Poker
og trene på helsestudio
Utdanning: Kokk
soldater fornøyd matveien.
Sjømat og risgrøt. I løpet av en hverdag er mellom 300 og 500 personer
innom Sjaluppen for å spise. Flest
soldater, men også befal og sivile.
Kjøkkenpersonellet her teller 16 personer, hvorav fire til seks er lærlinger. Det serveres fire måltider per dag.
Pasta, taco og risgrøt er favorittmaten for den gjennomsnittlige soldaten. Fisk, som serveres to ganger i
uken, er minst populært. Men ikke
hos dem som lager maten.
– Selv liker jeg best å lage sjømat,
gjerne ulike varianter av blåskjell,
scampi og kamskjell, forteller
Baadstø.
Han gjennomførte rekruttskolen
på Madla, og etter å ha spist maten
der, tenkte bergenseren at «dette kan
jeg gjøre bedre».
– Maten som serveres på Haakons-
vern holder mye høyere kvalitet,
særlig fordi vi lager mest mulig fra
grunnen av, med gode råvarer. Vi
bruker så lite halvfabrikat som
mulig og setter frem mye frukt og
grønnsaker.
Da F er på besøk, får Baadstø opplæring i partering av kjøtt, som ifølge
lærlingansvarlig og assisterende
kjøkkensjef Ove Kraakenes jevnt
over er blitt en sjelden ferdighet hos
dagens kokker. Et stort svinelår skal
med nennsom hånd deles opp i mindre stykker som deretter kan brukes
i ulike middagsretter. Baadstø jobber
konsentrert, kniven han bruker, er
sylskarp, og et sekunds uoppmerksomhet kan føre til at han kutter seg
selv i stedet for svinet. Et forkle og
en hanske av metall brukes alltid
som beskyttelse.
«JEG LIKER BEST
Å LAGE SJØMAT,
GJERNE ULIKE
VARIANTER AV
BLÅSKJELL,
SCAMPI OG
KAMSKJELL»
YNGVE BAADSTØ
Vil ha restauranterfaring. Etter endt
læretid vil bergensgutten kunne
smykke seg med tittelen institusjonskokk. Som oftest har man da ganske
ordnede arbeidstider og en mer forutsigbar hverdag enn mange restaurantkokker. I førstegangstjenesten veksler
Baadstø mellom tidlig- og senvakt,
samt jobbing hver tredje helg. Til tross
for at han trives, ser soldatkokken
likevel for seg at han har lyst til å få
praksis fra restaurant etter hvert, for
å ha flere ben å stå på.
– En venninne av meg har fagbrev fra
restaurant. Da er det enklere å kunne
jobbe i alle typer kjøkken enn for meg
som blir institusjonskokk.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F NOVEMBER 2010
29
Fotoreportasje
aktuelt
HAVETS POLITI
Klokken er 05:27, vi er like øst for Bjørnøya.
Løytnant Tarjei Tollesfen er godt i gang med
inspeksjonen av en russisk tråler.
30
NOVEMBER 2010 F
∞
∞
∞
∞
Foto og tekst: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
F NOVEMBER 2010
31
Fotoreportasje
aktuelt
KLOKKEN 04:02: Tollefsen venter på at en inspektørkollega skal komme seg om bord på den russiske tråleren Melkart.
TRANGT: Lasterommet på Melkart holder rundt 30 kuldegrader. Fenrik Olav Kalvenes må krype for å komme over en vegg av frossen fisk.
«Stemmer antall tonn – og type – fisk i lasterommet overens med det som er oppgitt i fangstdagboka?»
FROKOST: Det er lite kø i messa på KV Sortland når løytnant Tarjei
Tollefsen spiser frokost klokken tre om morgenen.
32
NOVEMBER 2010 F
KALDE HODER: Fenrik Olav Kalvenes tar stikkprøver og kontrollerer at
innholdet samsvarer med det som står på pakkene.
SEE YOU: Tarjei Tollefsen takker for seg. Den russiske kapteinen
ser ikke ut til å være lei seg for akkurat det.
■ Er Norges viktigste myndighetsutøver på havet.
■ Har et operasjonsområde som er
mer enn seks ganger større enn det
norske fastlandet.
■ Har politimyndighet. Det betyr at
de kan ransake, pågripe, ta beslag
og gjøre avhør hvis det skulle bli
nødvendig.
■ Disponerer i dag 14 fartøy. Har i tillegg Lynx-helikoptre og sivilt innleide
fly. Nye NH-90-helikoptre er på vei.
■ Fiskerioppsyn er Kystvaktens største oppgave, og omtrent 70 prosent
av ressursene brukes på dette.
■ Andre viktige oppgaver for Kystvakten er søk og redning, miljøbered-
∞
∞
∞
∞
Kystvakten
skap, sleping og suverenitetshevdelse.
■ Har i 2010 et budsjett på en knapp
milliard kroner.
■ Kystvakten er en del av
Sjøforsvaret.
■ I 2009 gjennomførte Kystvakten
1784 inspeksjoner. Det er 1222 færre
inspeksjoner enn for ti år siden, noe
som blant annet skyldes færre fartøy.
■ Kystvakten ble i fjor satt inn i 202
søk- og redningsaksjoner. De fortetok
77 slepeoppdrag.
■ Samarbeider blant annet med
Politiet, Tollvesenet, Kystverket,
Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for
naturforvaltning og Statens kartverk.
F NOVEMBER 2010
33
Fotoreportasje
aktuelt
KØKULTUR?
Kort tid etter at
fiskene er dratt
om bord,
fjernes hodet
og innvollene.
Det har måkene
fått med seg.
∞
∞
∞
34
NOVEMBER 2010 F
F NOVEMBER 2010
35
Fotoreportasje
aktuelt
NY TRÅLER, NY INSPEKSJON: Tarjei Tollefsen (t.v.) og løytnant Stig Mortensen (i midten) sjekker rista på den russiske tråleren Stakfell.
«En inspeksjon kan ta alt fra et par tre timer til
MÅLING: Inspektørene måler lengden på drøyt 130 fisk. Tallene blir blant
annet sendt til Havforskningsinstituttet for å brukes i statistikker.
36
NOVEMBER 2010 F
MASKEVIDDE: Tollefsen måler maskevidden i trålen. Er maskevidden
for liten, slipper ikke småfisken unna.
MODERSKIPET: Det meste av tiden på inspeksjonen går til papirarbeid. Inspektørene er i gang med å sjekke kvotepapirer og fangstdagboka.
et døgn»
LØYTNANT TARJEI TOLLEFSEN
MØYSOMMELIG: Timene går fort når Tarjei Tollefsen (t.v.) og Stig Mortensen taster inn tall. Antall tonn, type fisk og posisjon for hver dato føres nøye.
KV Sortland
■ Døpt 21. august i år
■ Besetning på 22 personer
■ Innleid fra rederiet Remøy Management.
AVSKJED: En representant fra det russiske mannskapet vinker høflig
farvel. Inspektørene fraktes tilbake til KV Sortland i en lettbåt.
F NOVEMBER 2010
37
aktuelt
∞
∞
FELLES LØFT: Nederlandske og norske ingeniørsoldater opererte sammen og lærte av hverandre på fellsøvelser i juni i indre Troms. Foto: ADRIAN E. LOMBARDO
Brobyggerne
Båndene mellom den norske og nederlandske hæren blir stadig tettere.
I juni i år var en nederlandsk
ingeniørbataljon på øvelse i Troms, og
det var den til nå største utvekslingen
i et tett norsk-nederlandsk hær-samarbeid kalt ACI (Army Co-operation
Initiative). Dette har utviklet seg fra
det som kalles Nordsjøstrategien,
38
NOVEMBER 2010 F
hvor Nederland ble valgt som spesiell
samarbeidspartner med fokus på materiell og trening.
– Materiellbytte er gjennomført,
selv om alt ikke gikk etter den opprinnelige planen. Det har utviklet seg
et tett samarbeid innenfor utdanning,
PS!
■ 450 hollendere
skal i november
trene fire uker i
Troms, de to siste
sammen med
Brig N.
trening og øving. Vi utnytter de sterke
sidene hos hverandre, og ved å gjøre
ting sammen, lærer vi mer, og samtidig
sparer vi penger, forklarer oberstløytnant Jarl Petersen i Hærstaben.
Utveksling. Petersen leder den norsknederlandske arbeidsgruppen som har
ansvar for utdanning, trening og øving.
Nederland og Norge har også noen år
utvekslet stabsoffiserer i hverandres
hærstaber, i våpenskolemiljøene og i
brigadestabene for å lære prosedyrer
og høste erfaring.
– ACI-avtalen gjør at vi kan øve hos
hverandre, og målsettingen er å kunne gjennomføre operasjoner sammen.
Om vi ikke har mye felles materiell,
kan vi øve felles prosedyrer, ikke
minst kommando og kontroll. En
kompanistridsgruppe fra Telemark
bataljon var i Nederland på forsommeren, og i disse dager er en nederlandsk avdeling tilbake i Troms, sier
Petersen.
Mest interessant for Norge er trening i tettbygde områder i Holland.
For hollenderne er trening i kupert
terreng i våre skyte- og øvingsfelt viktig.
– Det blir nok mer nederlandsk trening i Norge enn norsk i Nederland,
medgir Petersen.
GANGBRU: Takket være de norske og nederlandske soldatene ble det bygd bru på gangveien
mellom Rossvoll og Karlstad i Målselv i sommer. Foto: ADRIAN E. LOMBARDO
NRF-opptrening glapp. Et delmål i
ACI-avtalen var beredskap i Nato
Response Force (NRF) i 2012, med en
nederlandsk brigade inkludert en
norsk mekanisert infanteribataljon og
et artilleribatteri. Etter omleggingen
av NRF-systemet i Nato blir dette ingenting av.
– Siden dette oppdraget falt bort,
blir det ingen NRF-opptrening i 2011.
Men vi fortsetter utvekslingen, og
Norge tenker seg trening i Nederland
med en kompanistridsgruppe i et par
omganger. Vi stiller også fem stabsoffiserer til den hollandske brigadestaben som står i NRFs styrkebrønn i
2012. Og til vinteren kommer 1300
nederlandske soldater til øvelse i indre Troms. Dette er en brigadekommandoplass, en manøverbataljon og
støtteavdelinger, forteller Petersen.
Ingeniøravdelingen som trente i
Troms i juni, deltok blant annet i brobygging for Målselv kommune sammen med norske ingeniørsoldater:
– Vi har fått trene på noe vi ikke kan
gjøre i Nederland. Det var heldig for
oss at vårflom hadde ødelagt broer i
Troms, for da fikk vi være med og bygge nye. Vi har også fått trene sprengning, teknikk og taktikk, og vi har
lært norsk kultur å kjenne, fortalte
oberstløytnant Ed van den Broek til
F da han som sjef for 41. ingeniørbataljon kunne returnere fra Bardufoss i juni.
Hans norske ingeniørkollega,
oberstløytnant Torger Gillebo, var også fornøyd:
Army Co-operation Initiative (ACI)
■ Avtale Norge-Nederland om tettere hærsamarbeid.
■ Undertegnet av daværende GIH Robert Mood og sjefen
for den nederlandske hæren P J M van Uhm i 2005.
■ Omfatter utdanning, trening og øvelser for å kunne
operere sammen samt utveksling av offiserer.
■ Organisert i koordinerende styringsgruppe med flere
arbeidsgrupper.
«DET
BLIR
NOK
MER NEDERLANDSK TRENING
I NORGE ENN
NORSK I NEDERLAND»
JARL PETERSEN,
OBERSTLØYTNANT
– Vi lærte mye av deres vervede soldater. Vi har ulikt materiell, men jobber
ganske likt. Ikke minst lærte vi mye av
planprosessen forut før treningen, og vi
har hatt en offiser på kurs noen uker i
Nederland, de har en stor våpenskole,
sier bataljonssjef Gillebo.
Major Geir Husby, som i tre år jobbet
med operativ klargjøring i hærstaben i
Utrecht, sier Nederland er en naturlig
partner i Nato:
– Deres hær er ikke så mye større enn
vår, og kulturen er ganske lik. Det er
veldig fornuftig at Norge samarbeider
med Nederland.
Oberstløytnant Maarten Mallekoote,
utvekslingsoffiser i den norske hærstaben, oppsummerer slik:
– Telemark bataljon hadde en bratt
lærekurve i Nederland i vår, og våre
offiserer opplevde store utfordringer
med norsk natur og klima. Vi øver mye
i Tyskland, men der er jo ikke så mye
fjell som i Norge.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F NOVEMBER 2010
39
portrett
Ordkrigeren
Janne Haaland Matlary sier hun er
best i strid, med pennen som våpen.
Vi har avtalt å hente Janne Haaland
Matlary (53) på Blindern. Her er professoren i statsvitenskap til daglig
fordypet i sin neste avhandling. Vi
trenger ikke vente lenge før en fargerik skikkelse dukker frem fra den
anonyme, grå bygningsmassen. Hun
kommer langbeint slentrende ned
fra kontoret sitt i åttende etasje.
Spensten i stegene vitner ikke om at
hun sitter mye ved et skrivebord.
Den rustrøde draktjakken matcher
fargen på skoene, og det glimrer i
gull fra ører, hals og hender. Matlary
har blitt tildelt mange karakteristikker gjennom årene, positive og negative. Men anonym og grå kan nok
ingen kalle henne.
Statsviteren er lys og mild som en
sørlandsk sommer når hun møter oss
denne oktoberdagen. Og dessuten jublende begeistret, på en behersket
måte. Hun er jo tross alt fra Mandal,
der det mest positive kraftutrykket
er at noe «er greit».
En halvtime tidligere ble navnet på
årets fredsprisvinner, den kinesiske
dissidenten Liu Xiaobo, offentliggjort,
og journalistene har allerede begynt å
ringe for kommentarer.
– Det foregår grove brudd på menneskerettighetene i Kina, så dette var
helt riktig tidspunkt å sette press på
myndighetene. De bygger opp forsvaret sitt for fullt, kjøper seg opp i Afrika
og Europa, men samtidig er styresettet i landet en klassisk kontrast til
vestlige verdier. Nobelkomiteen har
den fordelen at den er helt uavhengig
politisk, og samtidig er den høyeste
moralske autoritet på menneskerettighetsområdet, sier Matlary – nå fra
baksetet i bilen til F.
Ikke uventet har hun snakket seg
varm allerede, temaet er midt i hennes fagfelt.
40
Vi drar til Hærens krigsskole, som
Matlary er involvert i på mer enn én
måte. For det første sitter hun i skolens fagråd, dessuten har Institutt for
statsvitenskap et gjensidig samarbeid
om kursvirksomhet. Eldste sønnen
Philip (24) er krigsskolekadett på andre året. Døtrene Marie-Astrid (23) og
Sophie-Louise (19) skal på kadettballet snart. Bare sønnen Francis (21),
som er økonom, vanker utenfor militære kretser. Mor Matlary virker ganske fornøyd med familiens ustrakte
kontakt med Forsvaret.
– Krigsskolen er jo siste stedet igjen
der man får opplæring i takt og tone,
spøker hun.
– I tillegg er det en veldig god lederutdanning.
«Forsvaret er så demokratisk», har
sønnen sagt, etter å ha tilbrakt barneog ungdomsårene sine på den franske
skolen i Oslo, som er kjent for sin
harde disiplin.
Etter å ha tenkt seg litt om har Janne
Haaland Matlary gått med på å demonstrere sine skyteferdigheter. For
noen år siden trente hun pistolskyting. En middag i Oslo Militære
Samfund og en galant generalmajor
førte til invitasjon til skytebanen ved
idrettshøyskolen. Hun tok utfordringen, sammen med datteren MarieAstrid.
– Jeg må innrømme at det ble hardt
å droppe både kaffe, te, vin og sprit
kvelden før tidlige morgener med skyting. Koffein og alkohol kan nemlig gi
en lett skjelving i hendene, forklarer
hun oss.
– Men det var gøy å skyte, så mulig
jeg tar opp igjen hobbyen.
Vi befinner oss i kjelleren. Innenfor
lydisolerte betongvegger er
Krigsskolens innendørs skytebane.
– Her kan man jo bli skutt og drept
uten at noen hører det, spøker Matlary.
Navn: Janne
Haaland Matlary
Født: 1957
Sted: Mandal
Sivil status:
Gift med Arpad,
fire barn: Philip
(24), Marie-Astrid
(23), Francis (21) og
Sophie-Louise (19)
Aktuell: Professor II
ved Forsvarets høgskole
«KRIGSSKOLEN ER
JO SISTE STEDET
IGJEN DER MAN
FÅR OPPLÆRING
I TAKT OG TONE»
Det er i Dronningsalongen på Krigsskolen vi setter oss ned. Etter navnet å
dømme kunne man forvente et rom
med et visst feminint preg. Sonja henger riktignok der i ensom majestet, over
de stramme, moderne sofaene.
Monarkisten Matlary tar Håkon
Gullvåg-maleriet – donert av venner av
krigsskolen – nærmere i øyesyn, men
liker ikke det hun ser.
– Det burde stått «gitt av uvenner»,
kommenterer hun tørt.
Foruten dronningen, er det utelukkende portrettbilder av gråhårede
menn som dominerer rommet. Matlary
har derimot aldri latt menn dominere
henne. Hun besitter det psykologene
liker å kalle naturlig autoritet. Selvsikker, men ikke brautende. Nåde den
som undervurderer; bak den sørlandsblonde manken finnes en vilje av stål.
– Jeg har overhodet ikke autoritetsangst. Men første gangen jeg befant
meg i en forsamling i Italia med gråhårede, katolske prelater – som bare snakket med hverandre, da skjønte jeg at her
var det bare å gripe ordet – og holde på
det – hvis man skulle bli lagt merke til.
Hun har fortsatt å ta ordet, igjen og
igjen, i alle sammenhenger siden. I vitenskapelige avhandlinger, politiske debatter, gjennom et ukjent antall avisinnlegg og kronikker. Og hun har ikke
hatt for vane å snu seg med sønnavinden hva angår meninger og politiske
standpunkter. I samfunnsdebatten kan
det se ut som hun trives best i frisk bris
eller full storm.
– Nothing concentrates one like the
hangman's rope. Jeg synes det er et problem at man ikke utfordres i Norge, alt
∞
∞
∞
∞
Når professoren snakker om menneskerettigheter, forsvar og sikkerhetspolitikk, kommer tankerekkene
uanstrengt og nærmest uavbrutt. På
personlige spørsmål svarer hun litt
mer nølende, må tenke seg litt mer
om. Vi aner at hennes egen person
ikke er favorittema.
Sønnen har fremskaffet en halvautomatisk pistol av typen Glock, ammunisjon og hørselvern. Moren inntar posisjon, sikter og skyter. Man kan se at dette har hun gjort før. Riktignok litt ute
av trening, men hun treffer nå i hvert
fall skyteskiven. For moro skyld skyter
også Philip – og han treffer blink. Vi
konstaterer at professoren denne gang
må se seg slått av sin sønn. Ord og knivskarpe analyser er, og forblir, Matlarys
viktigste våpen.
F NOVEMBER 2010
41
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: JANNE HAALAND MATLARY
portrett
∞
Det går en rød tråd gjennom Janne
Haaland Matlarys liv. Rødfargen har
ingenting å gjøre med hennes politiske ståsted, som utvilsomt er mørkeblått, uten et eneste rødskjær. Men det
kan synes som om krig, konflikt og
kamp på barrikadene har gjennomsyret familien. Svigerfaren var general i
andre verdenskrig og ledet den ungarske s2. arme mot russerne i slaget ved
Don i 1943. Han ble også torturert med
døden som følge av kommunistene i
1961 etter degradering og indre deportasjon i Ungarn, ville ikke være kollaboratør med regime.
Ektemannen Arpad deltok i kampene mot det regimett i Ungarn 1956
og kom til Norge som flyktning samme år.
Selv ble Matlary professor ved
Forsvarets høyskole i 2007. Hun underviser en god del, jobber nå med et
kurs i strategi og leder i tillegg et Natoprosjekt finansiert av FD. Hun er definitivt tilhenger av et sterkt forsvar og
norsk militær deltakelse i
Afghanistan.
– Vi er der for å forhindre at landet
igjen blir et Disneyland for terrortrening; det er dette som er vår sikkerhetspolitiske interesse.
Professoren beklager manglende
vilje til langsiktig planlegging hos
politikerne når det gjelder forsvar
og sikkerhetspolitikk.
– Dette politiske området er spesielt
og krever strategisk tenkning.
er på et slags trygt minimumsnivå, og
det personlige ansvar utvikles ikke.
Jeg har en kampnatur, liker dueller og
må ha motstand for å yte best.
Hun har alltid stått rakrygget og har
ikke bøyd av for noen. KrF-politikeren uttalte nylig at hun kan komme
til å melde seg ut av partiet.
– Skal du gjøre alvor av trusselen?
Befinner du deg nå i en slags personlig
limbo når det gjelder partitilhørighet?
– Jeg har alltid vært verdikonservativ og kan like godt passe i Høyre
som i KrF, muligens bedre der når
jeg ser på hvordan KrF har utviklet
seg siden jeg var statssekretær: mot
mer blanding av tro og politikk. Et
kristendemokratisk parti skal være
et helt normalt parti, som det tyske
CDU. Politikken skal være rasjonalitetens og fornuftens sfære, tro har
ingenting der å gjøre, men kan eventuelt forbedre borgeren som menneske.
Sin egen hellige overbevisning fant
Matlary under filosofistudier i USA,
da fikk jenta fra Norges bibelbelte øynene opp for katolisismen. Hun konverterte formelt som 25-åring.
– Jeg sier som Sigrid Undset:
Dersom det er sant at Kristus er Guds
sønn, er det bare én kirke, nemlig den
han grunnla. For meg er den historiske kontinuiteten meget viktig, og den
intellektuelle styrken i katolisismen.
Oppsummert: realisme i alle ting.
Janne Haaland Matlary gjør ikke
ting halvveis. Hun nøyde seg ikke
bare med å bekjenne seg til den
katolske tro, fra 1995 har hun sågar
vært medlem av Det pavelige råd for
rettferdighet og fred samt Det pavelige vitenskapsakademi fra 2009.
– Du har jobbet med noe som ble kalt
«den nye feminismen» innenfor den katolske kirke. Hva består det i å være feminist
etter din mening?
– Jeg foretrekker begrepet likestilling, det vil si like rettigheter for
menn og kvinner. Jeg hadde jo et
ønske om å eksportere den norske
familiepolitikken til Italia.
Dessverre er det fortsatt Europas
mest mannsjåvinistiske samfunn,
konstaterer Matlary, nesten litt
resignert, om den saken.
Egentlig er det en tanke urettferdig.
Karrieremenn får sjelden eller aldri
spørsmålet om hvordan de klarer å
kombinere familie og jobb. Men de er
rett og slett for mange, de fire barna,
til å avskrives i en liten bisetning.
– Jeg er god på å gjøre mange ting
42
NOVEMBER 2010 F
samtidig. Men det har jo kvinner alltid vært. Min bestemor fikk åtte
barn, jeg skjønner ikke at hun klarte
alt. Kvinner fra Kyst-Norge har tradisjonelt vært sterke. Jeg fikk fire barn
på ca fem år og må vel ha fortrengt
en del om hvor krevende det var da
de var små. Særlig i de tre årene som
statssekretær følte jeg krysspresset, i
den stillingen var det en stor forventning om å delta på alt.
Forskning er derimot enklere å kombinere med familie, i hvert fall etter
hvert som man får publisert mer og
mer og befester sin posisjon. Jeg pleier
å si at det er vanskelig å bli professor,
men det er lett å være det.
– Du har til og med skrevet en bok om
hvordan kombinere karriere og familie,
utgitt på syv språk. Hva er de viktigste tesene?
– Det har vært avgjørende for meg
at jeg har hatt så god støtte i min
mann. Vi har like grunnleggende
verdier, og begge mener at den andres
karriere er viktig, samtidig har vi en
sterk oppfatning om at familien er
viktigst av alt.
«DET HAR VÆRT
AVGJØRENDE
FOR MEG AT JEG
HAR HATT SÅ
GOD STØTTE I
MIN MANN»
Mandalsjenta traff sin ungarske
ektemann, barnenevrologen Arpad
Matlary, i dominikanermiljøet i Oslo,
der de begge vanket. Bryllupet sto i
selveste Peterskirken i Roma, og deres
førstefødte kom på dagen ni måneder
senere.
– Klassisk katolsk familieplanlegging, fastslår firebarnsmoren fornøyd.
Enebarnet Matlary bedyrer at det ikke
var et bevisst valg at hun selv fikk ca.
dobbelt så mange barn som det norske
gjennomsnittet. Før hun giftet seg, var
hun ikke opptatt av å få barn. I sin
egen oppvekst lekte hun aldri med
dukker, men var mer interessert i å
klatre i trær og den slags.
– Gjennom barnas oppvekst, spesielt i
de tre årene som statsekretær i UD,
var jeg mye ute og reiste, forteller
Matlary. Da var det fire forventnings-
fulle små som ventet på balkongen
og sjekket hver eneste taxi før mor
endelig kom hjem, ofte sent på kvelden. Alltid med gaver i bagasjen.
Ofte ble også barna tatt med på de
mange reisene.
– Da de var spedbarn og jeg fortsatt
ammet, var det enkelt. At Arpad var
barnelege i tillegg til nevrolog, var jo
også en trygghet.
I tillegg til ektemannen Arpad, deler Matlary æren for oppbyggingen
av sin egen lille private armé med diverse franske aupairer, gjestfrie besteforeldre i Mandal og den franske skolen i Oslo, hvor alle barna har vært
elever siden treårsalderen.
Det er altså mulig å få i pose og sekk
her i livet. Et langvarig ekteskap, stor
barneflokk og en lysende karriere,
53-åringen har sagt ja takk, begge deler. Hun er kanskje ikke feminismens
største frontkjemper, men lever sannelig ut teoriene i praksis, med den
største selvfølgelighet.
Mens moren har sittet på Forsvarets
høyskole og trukket opp de store linjene i temaer som etikk og militærmakt, krigerkultur og profesjon, har
sønnen Philip deltatt på operativt nivå
i Afghanistan.
– Er det en styrke eller svakhet for deg i
din rolle som meningsbærer om forsvar og
sikkerhetspolitikk å ha en sønn som har
deltatt i Afghanistan?
– Jeg lar ikke det spille noen rolle.
Mens han var i Quick Reaction Force
der og det var mange operasjoner, som
Harekate Yolo II, var det svært mange
mediehenvendelser om å si noe om
hva jeg «følte». De ble kontant avvist.
Hva jeg føler som mor, holder jeg for
meg selv. Mitt bidrag skal være analytisk. Dessuten avskyr jeg føleri, særlig i
pressen.
Her hjemme har sønnen sørget for at
hun får oppleve Forsvaret fra bakkenivå innimellom, ved å ta henne med på
stridsvognkjøring eller demonstrasjon
av ulike typer skytevåpen. Kort sagt,
familiær kvalitetstid der man kombinerer hygge og nytte.
MILEPÆLER
10 ÅR: Aktiv turner.
Fikk Tarzan-hytte i
tre og båt, begge
bygget av far.
20 ÅR: Student i
USA, først college så
graduate school.
30 ÅR:
Småbarnsmor og
forsker ved Norsk
utenrikspolitisk
institutt, Fulbrightstipendiat på
Johns Hopkins
i Washington.
40 ÅR:
Statssekretær i UD,
ansvar for Balkan,
Kaukasus, Nato- og
Sikkerhetsrådetspørsmål. Fire barn.
50 ÅR: Professor ved
Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo og ved
Forsvarets høgskole.
– Det har kommet frem en del siste
ukene som har skapt debatt rundt befal og
soldaters handlinger i Afghanistan. Tror
du de norske soldatene som sendes til utlandet, er godt nok drillet i anvendt etikk
før de drar?
– Ja, men det som er faren i alle
kampstyrker, er at ledelsen ikke er god
nok, og at en ukultur derfor ikke blir
strupt i starten. Det som er en ukultur,
er ikke språk, men holdninger til fienden og til det å ta liv.
– Holdningene skal være riktige, så
kan språk og avdelingskultur ha det
som fungerer. Å være i kamp er noe
helt annet enn å sitte i det fredelige sivile samfunn her hjemme. Men i dette
tilfellet var det noe å slå ned på i en avdeling i Telemark bataljon, et problem
som var luftet innad i Forsvaret lenge
før saken kom i media. Slike ting oppstår som sagt lett i alle forsvar, og det
er meget viktig at det korrigeres.
Fra kilder som er henne nærmest, er
det bare positive superlativer å hente.
Ulik mange andre maktmennesker er
Matlary angivelig verken humørsyk
eller hårsår, sies det. Det nærmeste vi
kommer å høre noe som overhodet
kan kalles en svakhet, eller dårlig
egenskap, er mangel på praktiske evner. Dette gir seg visst særlig utslag
innenfor hjemmets fire vegger i leiligheten på Frogner, blant annet på kjøkkenet. Ifølge ryktene er det barna som
har trådt til for å få til kulinariske utskeielser utover posemat. Ikke så rart
kanskje, at bollebaking og andre husmorsysler kommer i annen rekke når
man stort sett alltid leser og skriver
fagstoff. Likevel blir det litt tid til hunden, svømming, feriehuset i Mandal
og to båter.
Full fart forover, i alle år. I hvert fall
utad kan det virke som hun har lyktes
i det meste hun har gjort. At livet så
langt har vært en sammenhengende
søndagsseilas.
– Har det vært noen skjær i sjøen?
– Jeg har svært mye å være takknemlig for, men uten uvurderlig hjelp fra
familien og sterk vilje hadde jeg ikke
kunnet drive med det som motiverer
meg, nemlig utenriks- og sikkerhetspolitikk. Jeg har jobbet hardt for alt jeg
har fått til, har ikke hatt noen drahjelp
med hensyn til bakgrunn eller privilegier.
– Det synes jeg er bra, slik skal det
være.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F NOVEMBER 2010
43
Foto: TORBEIR HAUGAARD/FMS
teknikk
& viten
Militære Stuxnet. Dataviruset Stuxnet, som på sensommeren angrep
Kina og Iran med full styrke, er skreddersydd for angrep på to av
Siemens’ prosess- og kontrollsystemer, og inngangsveien er gjerne
gjennom en ubetenksom ansatts minnepinne, melder Teknisk ukeblad.
Ormens primære mål gjør samtidig at Stuxnet for mange eksperter er
det første dataangrepet som demonstrerer potensial til å gjøre virkelig
omfattende skade på liv og helse. James Lewis fra Senter for strategiske
og internasjonale studier i Washington går lenger. – Cyberkrigen er her,
sier han til britiske The Guardian. Det var svakheter i Windows hackerne
greide å utnytte, og det var først i august at Microsoft klarte å tette hullet med et oppgradert system. Også norske selskaper ble rammet.
Skyteglad hjernetrim. Skytespill-entusiaster er kjappe på avtrekkeren, men også kvikkere enn andre til å ta inn informasjon fra omgivelsene. De tar raskere beslutninger under bilkjøring eller når de plukker ut kjente fjes i en menneskemengde,
viser ny studie. Dataspill har fått mye dårlig omtale, men action-spill forbedrer beslutningsevnen, forteller forskning.no.
– Til forskjell fra vanlige læringssituasjoner, som har en fasit,
er det ingen slike klare løsninger i actionspill fordi situasjoner
sjelden eller aldri gjentas, skriver forskerne fra amerikanske
University of Rochester i rapporten. Egenskapene som læres,
er dermed evnen til kjapt og presist å tolke inntrykkene underveis og samle informasjonen mer effektivt.
Laserdrevet fly. Et 22 gram tungt helikopter holdt
seg timevis i lufta med tilført energi fra en laserstråle under et forsøk i Colorado. Automatikk sørget for
at den 7 cm vide strålen hele tida fulgte det knøttlille
helikopteret, melder New Scientist. Det amerikanske
firmaet LaserMotive mener laserstråler har store
muligheter som kraftkilde. Mottakeren har et slags
solcellepanel som tar imot laserstrålen og omformer energien til elektrisitet
som igjen driver en elektromotor. For noen år siden ble et lite modellfly drevet
av laserstråle, men uten automatisk «tracking». Nå ser forskerne for seg at militære ubemannede fly skal kunne drives av en laserstråle fra bakken, og dermed
ikke behøve tunge batterier eller drivstoff som minimerer nyttelasta.
notert
Militær oljeoper asjon
Deepwater Horizon
■ Eksplosjon og brann med 11 døde 20. april
■ Oljeriggen sank 22. april
«I NORGE ER DET OLJESELSKAPENE OG
KYSTVERKET SOM HAR ANSVARET VED
UTSLIPP» ARILD-INGE SKRAM, FLAGGKOMMANDØR
fartøyer, 123 fly og helikoptre, fjernstyrte undervannsbåter og 4000 kilometer oljelenser.
I den tre måneder lange operasjonen fra 22. april
ble satellitter brukt for å overvåke oljeflakene, og
én sentral flybase konsentrerte seg om Deepwater
Horizon, samtidig som BP prøvde å stanse oljelekkasjen.
– Selv om vi fikk tilbud om bistand fra 68 nasjoner, fikk vi aldri nok lenser. Oljevernutstyret var
gammelt og det hadde vært få øvelser. Det ble en
utfordring å organisere de 4000 frivillige som
strømmet til, forteller admiral Watson.
På et nordatlantisk kystvaktforum i Tromsø var
admiralens klare anbefaling å utvikle sterke relasjoner, øve og lage omfattende planer for mulige
scenarioer. Forumet samlet 70 deltakere fra 20
land.
∞
STOR OPERASJON: Den amerikanske Kystvakten stilte med 3300 mannskaper, men totalt var 47.000 mennesker og 6131 skip involvert
i oppryddingen. Illustrasjon: US COAST GUARD
Bare kanonene manglet da fartøy og fiskebåter
rensket opp etter oljekatastrofen i Mexicogolfen.
– Vi organiserte fiskebåter i «strike fleets» og «strike teams». De ble tildelt geografiske
områder med kystvaktfartøyer og flystøtte. Det
ble en stor oppgave å organisere det hele. Det
44
NOVEMBER 2010 F
var som en militær operasjon, bekrefter kontreadmiral James Watson i den amerikanske kystvakta.
Fire stater var berørt mens oljen i 88 dager
strømmet ut. Det ble etablert flere soner og
kommandosentraler, med presidentens mann
på toppen.
– En del olje ble brent, noe ble samlet opp, noe
løste seg opp ved hjelp av kjemikalier, og noe
sank til bunns eller kom inn til strendene.
Nasjonalgarden bygde barrierer på land, mens
Kystvakta jobbet mest på sjøen, sier han. Totalt
organiserte de 47 000 mennesker, drøyt 6000
BP har lovet å betale det meste av utgiftene på
sju milliarder dollar. I mai neste år er det en internasjonal oljeutslippskonferanse i Portland. Vår
egen kystvaktsjef fulgte interessert med på foredraget i Tromsø.
– I Norge er det oljeselskapene og Kystverket
som har ansvaret ved utslipp, sier flaggkommandør Arild-Inge Skram.
PS! Anslagsvis fem millioner fat råolje slapp ut fra
den ødelagte oljebrønnen, det er 20 ganger mer
enn under Exxon Valdez-forliset utfor Alaska i
1989.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
∞
TRÅDLØST SKUDD: Et TOW-missil på vei mot målet i Halkavarre skytefelt.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
TOW ut etter 40 år
Mens Norge utrangerer sine TOW panservåpen, skyter
belgiske helikoptre med dem for første gang i Norge.
Det skjedde i Halkavarre
Ordboka
■ TOW =
Tubelaunched,
Optically
tracked,
Wire-guided missile
skytefelt i sommer.
– TOW er et gammelt
våpen med trådstyring,
men det systemet vi bruker
i våre helikoptre, trenger
ikke styres etter at det er
låst på målet. Systemet ble
oppgradert på 90-tallet,
og er et «fire-and-forget»våpen, forteller major
Danny Verbiest, som er
pilot på de belgiske
Agusta-109-helikoptrene.
Mye brukt. TOW fungerer i praksis slik at
skytteren må følge målet i trådsiktet de sekundene det tar mellom avfyring og anslag.
Styresignalene sendes gjennom to tynne
kobbertråder som spoles ut bak på det
rundt 20 kilo tunge og halvannen meter
lange missilet. Slik var det også da amerikanske helikoptre for første gang skjøt TOW
i Vietnam i 1972. Verdens mest brukte panserbrytende missilsystem har hatt flere
oppgraderinger siden det kom for 40 år siden. Over 40 land har anskaffet våpenet.
Helikopter-utgaven er å finne i 13 land. TOW
er brukt i Irak og Afghanistan, og var sentral i det amerikanske angrepet som drepte
Hussein-sønnene i 2003. Seks forskjellige
missiltyper er utviklet, med forskjellige
stridsladninger. Våpenet kan trenge
gjennom minst 60 centimeter panserstål,
og det brukes også som «bunker-buster»,
altså mot fortifikasjoner i bakken.
Selges. Midt på 70-tallet anskaffet Norge
TOW til Hæren. Våpensystemet ble først
montert på beltevogner, senere på NM 142
rakettpanserjagere i tillegg til trefot. Hæren
har ikke skutt TOW-missiler de siste årene, og
Forsvarsdepartementet besluttet i vinter å
kvitte seg med hele systemet. Over 4000
missiler og 190 utskytningsenheter skal bort.
– Vi har nå potensielle kjøpere i Nato. Siden
våpensystemet er amerikansk, må vi dessuten få godkjenning for en handel fra amerikanske myndigheter, så et salg vil neppe være avklart før neste år, forteller førstekonsulent Asbjørn Østdahl i Forsvarets avhendingsprosjekt.
Javelin har erstattet våpentypen i Norge.
Med 3,7 kilometers rekkevidde var det bare i
de største skytefeltene at man kunne skyte
skarpe TOW. Avfyring fra helikopter har nesten ikke forekommet her til lands.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
NB!
■ I Halkavarre ble det skutt ti skarpe
TOW-missiler fra helikopter i juni, da et
belgisk fallskjermregiment i tre uker
trente med rundt 1100 soldater.
F NOVEMBER 2010
45
utland
Av Nina Græger
utsyn
Forsvarsattacheen
Seniorforsker og leder for Avdeling for internasjonal politikk
ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Navn: Ingemar Gustafsson
Attaché siden: 2008
Revisjonen av det strategiske konseptet gir Nato en kjærkommen anledning
til å se framover, bortenfor Afghanistan, skriver seniorforsker Nina Græger.
Nato med framtidsplaner
På toppmøtet i Lisboa 19-20 november skal Nato-landene vedta et strategisk konsept for det neste tiåret.
Konseptet er viktig for Natos relevans
og effektivitet som sikkerhetsorganisasjon, for oppslutningen om Nato i
befolkningen, og for definisjonen av
alliansesolidaritet. Et tema i diskusjonene har vært balansen mellom Natos
engasjement ute og hjemme – mellom
internasjonale operasjoner og territorielt forsvar av medlemslandene. Norge,
Tyrkia og de østeuropeiske landene kan
sies å tilhøre den såkalte «Article 5
group» i Nato, som ønsker forsikringer
mot et mer selvhevdende Russland.
Norges nærområdeinitiativ fra 2008
etterlyste fokus på kjerneoppgavene og
gjenoppliving av praksiser som kom i
bakgrunnen med operasjonene på
Balkan og Afghanistan, som for eksempel kontinuerlig overvåking av nærområdene. I gruppen av såkalte «Afghanistan first»-land finner vi USA, Storbritannia samt Danmark og Nederland,
som ser en viktig global rolle for Nato.
Tyskland og Frankrike er i en mellom-
utland
notert
Pluss blir minus
Kanadiske soldater vil
snart gå fra et ytterpunkt til et annet.
Afghanistan-veteraner
skal møte nye utfordringer i arktiske strøk
etter å ha kjempet i
sterk varme i Sør-Asia,
ifølge Postmedia News.
600 infanterister vil gå
fra klima som har
nærmet seg 60 plussgrader til nå kanskje
minus 40 under øvelser
i det nordlige Canada.
Å gi unge soldater nye
utfordringer skal være
en strategi for å beholde
dem i forsvaret.
46
NOVEMBER 2010 F
stilling; de frykter ikke Russland, men
ønsker ikke å være med på nye amerikanske militære «eventyr».
Direktekoblingen mellom Natos framtid som allianse og utfallet i Afghanistan, og som både toneangivende Natoland og generalsekretæren har bidratt
til, har vært uheldig. Isaf-operasjonen
har synliggjort store militære svakheter
og utfordringer knyttet til det sivil-militære samarbeidet, blant annet med EU,
både i felt og i Brussel. Utsiktene til fred
i Afghanistan er dårlige. Revisjonen av
det strategiske konseptet gir Nato en
kjærkommen anledning til å se framover, bortenfor Afghanistan.
Rapporten fra ekspertgruppen ledet
av Madeleine Albright fastslo at «Nato
er en regional, ikke en global organisasjon» og at Nato ikke er det eneste svaret
på alle sikkerhetsutfordringer. Fokus på
kjerneoppgaver og nærområder i lys av
de globale maktforskyvningene og differensierte og fleksible partnerskap er
saker som vil kunne gi større rom for
suksess.
«TOPPMØTET
VIL FATTE EN
REKKE PRINSIPPVEDTAK,
MEN […] TAUTREKKINGEN
OM DETALJENE
MÅ TAS
SENERE»
Generalsekretær Fogh Rasmussen har
også foreslått at Nato utvikler et rakettforsvar, gjerne i samarbeid med Russland, og en strategi mot nye trusler, for
eksempel cyber-angrep. Kostnadene skal
blant annet tas gjennom en slanking av
kommandostrukturen og antall «agencies» i Nato. Dette er også USA opptatt av,
og USAs stemme veier tungt i Nato.
Hva som er det avgjørende for Natos
framtidige relevans – evnen til å tilby en
reell sikkerhetsgaranti for medlemslandene eller et effektivt militært instrument for det internasjonale samfunn i
bekjempelsen av terrorisme og cyberangrep eller internasjonal krisehåndtering – blir neppe definert en gang for alle
i Lisboa. Forventningene til innholdet i
konseptet er høye, samtidig som Fogh
Rasmussen lover et kortfattet dokument.
Dette indikerer at toppmøtet vil fatte en
rekke prinsippvedtak, men at tautrekkingen om detaljene må tas senere.
Likevel vil konseptet angi i hvilken retning Nato vil bevege seg det neste tiåret.
Øvelse kommet for å bli
Mer enn 1700 soldater fra militære
enheter fra fem Nato-land – Polen, USA,
Estland, Latvia og Litauen – gjennomføre
i oktober øvelse Sabre Strike 2011 i et
treningsområde i Latvia. For første gang
har en operativ øvelse vært gjennomført
i Baltikum med amerikansk ledelse. Nå
skal Sabre Strike bli en årlig foreteelse –
på rotasjon mellom de tre baltiske landene. Hensikten med øvelsen er å trene på prosedyrer for samhandling. Samtidig
skulle USA og de tre baltiske landene forbedre evnen til å operere land- og luftstyrker sammen; særlig med tanke på deltakelsen i Isaf i Afghanistan og flernasjonale
operasjoner i fremtiden, ifølge magasinet The Baltic Course.
Spent i Sudan
Det bygger seg opp en frykt i Sudan for
at en folkeavstemning i sør vil få konflikten til å blusse opp igjen. Avstemningen
9. januar neste år vil kunne føre til at
Sudan blir delt, mener eksperter som
følger utviklingen, ifølge Mail &
Guardian online. President Omar alBashir har fremholdt overfor parlamentet at han ikke vil akseptere noe
annet enn et samlet Sudan, selv om han
i 2005 forpliktet seg til å overholde en
fredsavtale for å få slutt på den 22 år
lange krigen med befolkningen i sør. I
avtalen ble det forutsatt at Sør-Sudan
skulle avholde en folkeavstemning om
mulig uavhengighet. I forkant av
avstemningen forbereder FN-styrker seg
på å sikre deler av grenseområdene.
Tyrkisk
fleksitjeneste
Det tyrkiske forsvaret
har planer om å redusere
antall soldater og gjøre
førstegangstjenesten
kortere. I 2017 vil det bli
12 måneders tjeneste mot
15 i dag. Men folk med universitetsutdannelse, som
nå bare tjenestegjør seks
måneder, må forvente en
økning til åtte eller ni.
Samtidig går forsvarsledelsen inn for en mer
fleksibel tjeneste knyttet
til utdanningsnivå og
fysisk form. Det vil bli gitt
spesielle privilegier til
soldater med universitetsutdannelse som velger å
være reserveoffiserer
med oppgaver i tråd med
utdannelsen, ifølge Todays
Zaman.
Viktige saker i Norge:
■ Operativt samarbeid i
luften
■ Simulatortrening for
stridsvogn
■ Archer-artillerisamarbeid
Svensk forsvar i 2014
(dagens tall er stadig i endring):
■ Total styrke: 54 000
■ Offiserer: 3300
■ Underoffiserer: 5200
■ Reserveoffiserer: 2450
■ Vervede: 6450 (ansatt 5-15 år)
■ Vervede, deltid: 9200 (kontrakt med
tjenestegjøring hvert tredje-fjerde år)
■ Heimevern/Nasjonale vaktstyrker:
22 000
■ Spesialister: 1600 (leger,
teleteknikere, forskere m.fl.)
■ Kvinner utgjør i dag 18 prosent,
men blant offiserer 5,5 prosent.
■ Sivile: 3450
■ Soldater i utlandet 2010:
ca 850 (ca 400 i Afghanistan)
Svensk forsvarsbudsjett 2010:
■ 39.4 mrd SEK (33,5 mrd NOK)
utland
F skriver i denne
spalten om forsvarsattacheer i Norge.
Overtidsattacheen
Den svenske obersten sitter på overtid i Oslo.
Ataché-stillingen ble fra 1. oktober definert som «reisende». Av
praktiske grunner blir han
værende til ut på nyåret.
– Endringen betyr ikke at militært samarbeid mellom Norge og
Sverige tones ned. Tvert i mot, det
skal bare fortsette gjennom andre
kanaler, forteller oberst Ingemar
Gustafsson.
Norge og Sverige har militært
kommet mye nærmere hverandre,
og svenske offiserer kommer i
fremtiden til å være til stede i
ulike stillinger i det norske forsvaret. Han nevner blant annet
Forsvarsdepartementet (FD IV),
Forsvarets operative hovedkvarter,
Forsvarets høgskole og Noble som
steder der svenske offiserer allerede eller snart tjenestegjør.
Ble skuffet. – I jobben som forsvarsattaché handler det om å tilrettelegge for samarbeid og etablere kontakter.
Ideelt sett burde
en fast stilling i
Oslo bestå, men
nå kan hjemmelen overføres til for eksempel
Nigeria, Sudan eller Brasil. Der er
det behov for å innhente mer
kunnskap, sier Gustafsson, som
har vært i Norge i tre år. Etter Osloperioden neste høst reiser han til
ny stilling på Baltic Defence
College i Tartu i Estland.
– Det er ikke lenger såre følelser
overfor Norge som ikke valgte svensk
fly?
– Nei, da. Vi er mer opptatt av
samarbeid fremover. Men jo, vi ble
selvsagt skuffet og følte oss sviktet – mest på grunn av måten valget ble presentert på. JAS Gripen
ble nærmest fremstilt som et
ubrukelig fly. Når det er sagt, så er
det viktigste for oss at Norge er i
stand til å forsvare sitt luftrom –
enten det er med det ene eller
andre flyet, fordi det påvirker hele
situasjonen på Nordkalotten.
Derfor håper vi F35 blir til suksess
for Norge.
Svorsk. Den svenske attacheen
trives svært godt i Norge og føler
at han nå vet mer om det norske
forsvaret enn om det svenske.
Utfordringen i Norge er at man
lett tror at alle forstår svensk og at
nordmenn tar for gitt at en svenske forstår norsk – inntil man oppdager en rekke misforståelser på
grunn av språkforskjeller.
-– Det har hele tiden vært forventet fra svensk hold at jeg skal
forstå bakgrunnen
for de vedtak som
fattes i Norge. Han
synes også det
norsk-svenske
samarbeidet fungerer godt i alt fra
simulator-trening for stridsvogner
på Rena og tilsvarende i Sverige og
til fellesøvelsen FTX. Dessuten ser
han betydningen av det nye
Archer-artilleriet, som utgjør et
helt konsept. Det er langsiktig og
innebærer både utdanning, trening og logistikk.
– Derimot er jeg spent på betydningen av at Sverige har gått bort
fra verneplikten. Norske vernepliktige må hvert år starte fra
«VI HÅPER F 35 BLIR
TIL SUKSESS FOR NORGE»
RØRE: Det er lett å tro at alle forstår svensk – helt til man
∞ RORLIG
oppdager alle misforståelsene, har oberst Ingemar Gustafsson erfart.
«null», mens svenske soldater, liksom Telemark bataljon, hele tiden
klatrer videre på kunnskapsstigen.
Dette kan føre til ubalanse, forklarer den svenske obersten.
Samarbeid i lufta. Han tror at det
mest overraskende for mange er
det faktum at på svensk-norskfinsk operativ side er det flystridskreftene som på daglig basis trener mest – fra baser i Bodø, Luleå
og Rovaniemi. Her øver norske,
finske og svenske piloter med
hverandre og mot hverandre.
For å finne noe lignende, må man
til Red Flag-øvelser i USA.
Ingemar Gustafsson, som trives
godt blant utenlandske attachékolleger, er likevel noe betenkt
over å ha flere overnattinger på
sovesal ved rundreise i Norge.
Høylydt snorking blant middelaldrende offiserer er absolutt et
internasjonalt fenomen.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F NOVEMBER 2010
47
Pris for bokverk
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
jubilanter
forsvaret
& eg
William Nygaard,
tidlegare
forleggjar
NOVEMBER
30 år
Håvard Beddari, Bodø
Simon Dahl, Høybuktmoen
Gunn Eva Høgseth, Gardermoen
Hanne Løvenholdt, Haakonsvern
Steinar Marhaug, Sessvollmoen
Ingrid Nyhus, Oslo
Espen Offerdal, Stavanger
Tore Riise, Setermoen
Pål Vinterdal, Høybuktmoen
Svein Ivar Wikdahl, Haakonsvern
40 år
Ørjan Berg-Olsen, Andøya
Frode Faraas, Rena
Lena Pedersen Kvarving, Oslo
Bård Nikolai Løvdal, Kjevik
Terje Marti, Linderud
Roger Olsen, Heggelia
Tor Bjarne Olsen, Høybuktmoen
Zanetta Wawrzyniak Soleng, Kjeller
Eirik Sørensen, Evenes
Ole-Jørgen Årethun, Kjeller
50 år
Frank Bangshaug, Terningmoen
Elin Karlsen, Terningmoen
Ole Asbjørn Fauske, Trondheim
Kåre Birger Grebstad, Oslo
Roar Lund, Sortland
Styrker Melbye, Ørland
Elisabeth Natvig, Kolsås
Odd Arild Rohde, Haakonsvern
Reidar Jarl Stordahl, Bardufoss
Wenche Dalheim Ursvik, Bardufoss
60 år
Aksel Johan Akselsen, Harstad
Svein Egil Fossbråten, Kjeller
Egil Øyvind Hjelmtveit, Oslo
Liv Jorunn Grastveit Lund, Stavanger
Knut Wilhelm Meinhardt, Ørland
Ellen Marie Nilsen, Kjeller
Wiggo Robertsen, Tværlandet
Torstein Sandvik, Kolsås
Odd Reier Solli, Kolsås
Truls Torgersen, Horten
48
NOVEMBER 2010 F
FØRSTE OFFER:
William Nygaard
vart truleg skoten
fordi han gav ut
«Sataniske Vers»
av Salman Rushdie.
Foto: ASCHEHOUG
– Jeg har alltid vært interessert i historie og interessert i å skrive. Og jeg synes luftkrigshistorien er
mindre omtalt enn tradisjonell hærhistorie. Dette
gapet har jeg villet fylle, sier Olsen, som kommer
fra Vesterålen, men nå tjenestegjør i Sarajevo.
Det er første gang juryen for Gill Robb Wilson-prisen
velger en prismottaker utenfor USAs grenser. (tl)
Les mer om Olsen på side 84-85.
US STYLE: Oberst John Andreas Olsen
flankert av sjefen for flyvåpenet i USA
general Norton Schwartz (nummer to fra
venstre), luftvåpenminister Michael Donley
(helt til venstre) og lederen av juryen Joe
Sutter. Foto: US AIR FORCE
∞
∞
∞
Oberst John Andreas Olsen er tildelt den prestisjetunge Gill Robb Wilson-prisen av sjefen for flyvåpenet i
USA. Bakgrunnen er Olsens forfatterskap om luftkamp
og krigshistorie.
42-åringen har skrevet to bøker selv, har redigert seks,
og kommer i løpet av få måneder med to bøker han har
vært med på å redigere. Alle er på engelsk og handler
om enten luftkrigshistorie, luftmakt, operasjonskunst
eller strategi. Prisen får han for den samlede innsats.
∞
folk
– Må vakte
ytringsfridomen
Tidlegare Aschehoug-sjef William Nygaard trur
vi i mange år vil måtte leve med konfliktar mellom
den vestlege og den muslimske verda. Ytringsfridomen blir pressa frå fleire sider.
Sjølv om attentatet mot han for 17 år sia ikkje er
oppklara, kan vi rekne han som eit av få terroroffere
i Noreg. Men han berga livet og meiner det er viktig
å skilje mellom sak og person:
– Då forlaget tok «Sataniske Vers» hausten 1988,
var det ingen kontroversar rundt boka. Men så kom
Khomeini til makta og gav politisk dødsordre basert
på religion over landegrenser. Vi hadde knapt lagt
den kalde krigen bak oss da fatwaen kom i fokus, det
var første teikn på at noko var i gjerde. Det toppa seg
med terroren i New York 11. september 2001. Delar
av islam må gjennom ei utvikling,
såkalla vestleg kultur også, og vår
politiske og militære strategi må
basere seg på klokskap og forståing
for å byggje bru mellom kulturane.
Ei utruleg kompleks og samansett
utfordring å løyse, og små og store
konfliktar vil kunne oppstå, seier 67-åringen.
opnar det for visse om identitet, grenser og verdiar,
meiner Nygaard.
Nygaard gjekk av som forleggjar i vår og vart i sommar vald som leiar i kringkastingsstyret. Han har
mykje positivt å seie om ytringsfridomen i Noreg:
– Men ytringsfridomen er ei kraft som ikkje er garantert gjennom lover; det er ein prosess som kvilar
på kvar og ein av oss heile tida. Sterke krefter vil innskrenka han, og sterke krefter vil utvide han.
Ytringsfridom er ikkje ein gjeven storleik, og det er
viktig for politikarar på alle nivå, byråkrati, media –
og forleggjarar – å handheve han. Eg trur også at
karikaturstriden vil vise seg å vere nyttig, sjølv om
det ikkje er noko mål å provosere. I det lange løp
folk
Brigader John Einar
Hynaas (55) er ny sjef
Forsvarets avdeling for
kultur og tradisjon.
Atle Bastiansen (49)
utnevnes til brigader i
Luftforsvaret og stabssjef i Luftforsvarsstaben.
Unge Nygaard var soldat i to omgangar. Først var
han sambandsmann på Jørstadmoen, så braut han
av for studium før han fullførte sine tolv månader i
grønt med teneste i Forsvarets overkommando/
Hærens samband på Akershus festning. Som idrettsmann fann han seg godt til rette. Og han har framleis eit godt inntrykk av Forsvaret:
– Eg skal ikkje nemne namn, men hadde ein interessant samtale med ein høgare norsk offiser i Kabul
for eit drygt år sia. Han var kritisk til USA si krigføring, og det var eg glad for å høyre. Verdigrunnlaget
for dei norske verkar vere klokt og utan frykt for
USA si haldning og framferd. Eg var også i Kabul i
desember 2004 då president
Karzai blei innsett. Det var ein
stengd by med amerikansk arroganse.
Beate Ingebrigtsen (49) er ansatt
som informasjonsleder for
Forsvarsbygg Utvikling Nord.
– Det har kome mange
bøker om norske militære i Afghanistan siste
året. Kva tykkjer du om det du har lese?
– Det er både òg, men eg har ikkje lese alt. Anders
Sømme Hammer si bok er interessant fordi ho skildrar kvardagssituasjonar og dilemma som ikkje
minst kvinner står oppi. Vi får eit innblikk i «den
andre sida» og ser på sjokkarta vis avstanden til vår
eigen kultur.
Egil André Aas (44) er
enstemmig valgt til ny
leder i Norges Offisersforbund. Han har siden
2006 vært nestleder i forbundet,
og tar over etter Peter André Moe.
Til nestleder ble valgt Torbjørn
Bongo (39).
«YTRINGSFRIDOMEN ER
EI KRAFT SOM IKKJE ER
GARANTERT GJENNOM LOVER»
– Var det eit mistak å sende norske soldatar til
Afghanistan?
– Det blir gale å seie på grunn av Nato. Men vi er
nøydde til å innsjå at vi ikkje klarar å vinne militært,
og dessverre var Nato sitt inngrep ikkje klokt. Vi
burde heller støtte Afghanistan sitt eige forsvar – no
er einaste håp at vi klarar å byggje det opp, men det
er svært krevjande.
nytt om
navn
– Kva slags grep ville du ta om du vart
forsvarssjef?
– Morosamt spørsmål! Eg ville nok syte for eit
sterkt mobilt forsvar, med einingar for sjø i nord og
sentral plassering av styrkar i sør med stor grad av
spissa funksjonar. Eg ville sjå på kva som krevst av
militær kompetanse for overvaking i nord og byggje
opp spesialstyrkar for innsats utanlands. Og Noreg
treng ikkje lenger tvihalde på verneplikta, vi hoppar
jo i alle høve bukk over jentene, og det går an å skape profesjonelle avdelingar utan vernepliktige, fastslår William Nygaard.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Oberst Anne Rydning (45)
overtar i januar som sjef
NCC 19 (den norske kontingent) i Mazar-e-Sharif.
Olav Aalberg (47) er
ansatt som nettredaktør
ved Forsvarets høgskole.
Magnhild Skare (46) er nå tilsatt
fast som høgskolelektor ved
FHS/Norges idrettshøgskole,
Forsvarets institutt (NIH/F).
Jan O Heimdal (41) er tilsatt som
spesialpsykolog ved FHS/
Forsvarets stabsskole/Avdeling for
militærpsykologi og lederutvikling.
Kjell Arne Dysthe (53) er tilsatt
som senioringeniør ved Flo divisjon
Felleskapasiteter.
Oberst Johannes
Nytrøen (52) skal
i et halvt år fra 11.
oktober lede det
norske, svenske og
finske mentorbidraget i 1. brigade
i den afghanske nasjonale hæren.
F NOVEMBER 2010
49
Fire soldater i det norske mentor-bidraget OMLT IV ble nylig hedret av US
Army for fremragende innsats i feltbasen
ved Ghowrmach i Afghanistan (bildet).
De norske soldatene har drevet med
fremskutt ildledning for fly, såkalt JTAC,
og fikk The Army Achievment Medal fordi
den amerikanske styrkesjefen mener
nordmennenes innsats har vært avgjø-
Foto: FOH
Amerikansk heder
rende for utfallet i flere av de amerikanske operasjonene. Stabssjef og personellansvarlig for OMLT IV, major Rune Kvam,
sier til mil.no at det er hyggelig at enheter fra hans avdeling får utmerkelsen.
Samarbeidet mellom den amerikanske
avdelingen, 3-6 Field Artillery Battallion,
og den norske OMLT IV, er svært tett. Den
amerikanske feltartilleribataljonen har et
batteri fast stasjonert i den fremskutte
basen ved Ghowrmach. (tl)
miniportrett
Magnhild Skare
Foto: ARNE FLAATEN
holdt
– hvem
der?
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
månedens
brudepar
50
NOVEMBER 2010 F
Foto: ARNE FLAATEN
MP-Magnhild satsar på idrett
OM PERSONEN RØPER VI:
LANGEMANN
KLIPPE
LONDON-JOBB
Løsningen sendes
på e-post til
[email protected]
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 19. november
Forrige oppgave:
Hege Bøkko
19 år gamle Hege Bøkko kunne godt
tenke seg å gjøre førstegangstjeneste.
– Ja, jeg har egentlig veldig lyst til å gå inn i
Forsvaret. Det hadde vært spennende og inneholder sikkert mye opplevelse, sier skøyteløperen.
Hun liker utfordringer – som det å gå skøyteløpene hun skal gå sammen med landslaget i
årets sesong. Den startet opp med noen enkeltløp rundt om i landet, mens NM i enkeltdistanser
i Vikingskipet er det endelige startskuddet. Det
skjer i Hamar 6. og 7. november.
Bortsett fra farens førstegangstjeneste kjenner
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Knut Nordblom, Horten
ikke Bøkko noe til noen militær karriere i familien
deres. Ei heller har hun, broren Håvard eller
resten av skøytelandslaget vært på noen «Base
Camp» med Forsvaret – slik eksempelvis håndballdamene har opplevd.
– Det hadde vært kult å få landslaget på skøyter
til en opplevelsesdag i Forsvaret. Fallskjermhopp
hadde vært rått, sier 19-åringen.
Og herved er søknad levert.
PAAL RAVNAAS [email protected]
«Idrettsmagister» Magnhild
Skare (46) skal freiste å
gjere troppsbefalet betre
i militær idrett og trening.
Høgskolelektor Skare – som no har fått fast
Foto: PAAL RAVNAAS
Vet du om noen som har byttet
jobb, og som burde vært nevnt
i F? Ta kontakt med Torbjørn
Løvland på [email protected] eller
77896030.
∞ IDRETTSLEKTOR: Magnhild Skare jobbar i eit lite militært miljø på Noregs Idrettshøgskole/Forsvarets avdeling.
∞ ∞ ∞
Cecilie Sandbakken (29) fra
Jevnaker og Erik Johansen (31)
fra Bjerkvik traff hverandre for
ti år siden, på Befalskolen for
Hærens Trenvåpen (BSHT) på
Helgelandsmoen. – Vi ble først
gode venner, og etter et halvt år
ble vi kjærester og har vært
uatskillelige siden den gang,
sier de to. Erik har fortsatt i
Forsvaret og er i dag instruktør
på Bergingsskolen på Sessvollmoen. Cecilie er i dag politibetjent ved Gran og Lunner
lensmannskontor. De kjøpte
drømmehuset på Jevnaker for
ett år siden. Vielsen skjedde i
Jevnaker kirke 31. juli. Eriks
kollegaer hadde sagt at de skulle
ordne transporten fra kirka, og
de nygifte syntes det var artig
at ei privateid gammel bergepanservogn sto klar. Cecilies
kollegaer stilte også opp, som
vakter i kirken og med politieskorte i begge ender av bergepanseren. På Randsvangen hotel
ble det en flott fest med venner
og familie, som varte til neste
morgen. Etter å ha sagt farvel til
alle gjestene på søndag, dro paret etter noen dager på bryllupsreise for å slappe litt av.
jobb ved Forsvaret si avdeling på idrettshøgskolen – har ei lite kjend fortid som USK (utskrive
sersjantkurs) på 80-talet:
– Eg søkte USK i Vatneleiren i 1983 fordi eg
hadde ei kusine som blei den første kvinnelege
flygaren i Forsvaret. Eg vart vel påverka. Det
blei MP-utdanning, med teneste på Setermoen
og som instruktør på Lahaugmoen. Eg hugsar
vi var to MP-jenter på Setermoen, ho andre var
judomeister og lærte meg nokre knep. Og så
fekk eg gå ein del på ski, det var bra, seier
Magnhild Skare.
Interessert i idrett. Det blei to og ei halvt år i
det grøne, pluss eit par repetisjonsøvingar, så
ho var innstilt til å bli løytnant då ho slutta i
Forsvaret. Men det var bank og forsikring som
freista meir, og i den bransjen blei Molde-jenta (oppvaksen på Skedsmokorset) verande til
ho som godt vaksen kom inn på Idretts-
høgskolen i 2000. Hennar cand.mag. er i fagkombinasjonane fysisk aktivitet, helse og
økonomi
pluss master fordjuping i idrettspsykologi
og coaching. Skare tok også eit år som sivil
idrettsoffiser på Krigsskolen i 2006.
– Eg har vore idrettsinteressert og drive som
trenar i langrenn – vi har fire born, og no kjem
eg rett frå skitunnelen i Sverige, forklarer
Magnhild Skare, og røper at ho er gift med ein
offiser. Det har vore mange flyttingar, ikkje
minst til utlandet. Og gubben er framleis ute. Men no
begynner ungane å bli vaksne, og då blir kvardagen heime i Nittedal litt enklare.
– Vi har alltid tatt ungane
med på råd om flytting, og
utanlandstenesta har også
hatt positive sider, understrekar Skare.
er aktive, ser Forsvaret færre av. Eg er veldig privilegert som får jobbe med denne gruppa.
Ho trenar sjølv to-tre gonger i veka på sykkel
– mellom anna til jobben ved Sognsvann,
spring litt i skogen, og ei og anna økt med styrketrening blir det også. Ho freistar å bli betre i
tennis.
Studiepoeng. I eit år har ho vore mellombels
tilsett, men i haust fekk ho fast stilling ved seksjon for militær dugleikslære på Idrettshøgskolen. Der har ho programansvaret for fagemnet
kropp, rørsle og energi.
– Vi skal prøve å auke
kompetansen til soldatane
og befalet som instruerer
idrett. Målet er å trene seg
sjølv. Kropp, rørsle og
energi-faget blir etablert fag i befalsutdanninga. Når det ikkje er nok idrettsbefal, må
den einskilde og troppsbefalet ta ansvaret.
No kjem eit deltidsstudium i militær idrett
og trening – eit basisår. Det kan takast over to
eller fleire år med helgesamlingar. Det gjeld å
tette gapet når det ikkje lenger finst plass til
eigne idrettsoffiserar, seier høgskolelektoren
med befalserfaring.
«SOLDATANE ER MEIR
BEVISSTE NO OG TAR ANSVAR
FOR SIN EIGA FYSISKE FORM»
Privilegert. Ho synest mykje har endra seg i
Forsvaret på dei 25 åra som har gått sia ho sjølv
var ungt befal:
– Soldatane er meir bevisste no og tar ansvar
for sin eiga fysiske form. Dei unge får også meir
teori og praksis i skolen, dei lærer at det mentale og det fysiske heng saman, så trening blir i
dag eit høgare ønske. I samfunnet generelt er
dei aktive meir aktive enn før. Og dei som ikkje
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F NOVEMBER 2010
51
annonse
annonser
Hør
s reportasjer
på nett www.fofo.no
52
NOVEMBER 2010 F
F NOVEMBER 2010
53
meninger
∞
∞
∞
leserbrev
Fredrik Pedersen (18),
vernepliktig Rena:
– Nei, det synes jeg ikke.
Forsvaret er jo Norge i
seg selv, og Norrøn
mytologi er på mange
måter Norge det òg.
Bør Forsvaret fjerne alle
symboler som spiller på
norrøn mytologi?
Johs. Stormark
(58), kjøkkensjef Haakonsvern:
- Nei, jeg synes
det er helt ok å
holde på tradisjoner.
Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 14,0 prosent
Nei: 79,0 prosent
Vet ikke: 7,0 prosent
svar
skyldig
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke
forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du
rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får
skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for
deg som har et kritisk blikk på Forsvaret.
■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene
kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte
spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected]
eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig».
send oss ditt spørsmål!
[email protected]
TIL: Major Tore Karlsen, sjef for militærpolitikompaniet i Brigade Nord
FRA: Fra: Margrete Duna, MP-soldat
SPØRSMÅL:
Er det forsvarlig at en militærpolitisoldat (MP-soldat)
skal ha 112 operative arbeidstimer i uka når vanlige
arbeidstakere har 37,5 timers arbeidsuke? På sikt vil
dette si at tjenesten til en MP-soldat i fem måneder
tilsvarer 12 måneder og elleve dagers arbeid for en
vanlig arbeidstaker.
SVAR: I utgangspunktet er tjenesten regulert til i gjennomsnitt
42 timer per uke. Vakt og øvelser er ikke medregnet her. Det er
selvsagt belastende å være i tjeneste over lang tid, og det vil
være viktig å redusere belastning hvis den er stor og oppleves som det. Det vil også være slik at belastningen
oppleves som mer tung for noen enn for andre.
Det er også et spørsmål om hvordan man regner ut arbeidstiden og dermed belastningen.
Jeg regner med at de aller fleste i alle fall opplever sin tjeneste som meningsfull, også nå de
opplever stor vaktbelastning som MP.
Avdelinger som løser vaktfunksjoner, vil selvfølgelig måtte vurdere og balansere oppdrag opp i
mot hvor mye personell man har til rådighet. Det
er ofte et spørsmål om ressurser. Opplever man at man har for
høy belastning, må man ta dette opp med nærmeste foresatte
slik at man kan få sett på løsninger som kan bedre situasjonen.
annonse
54
NOVEMBER 2010 F
Steinar Olsen (48),
kaptein Kjevik:
– Nei, i så fall må mye
bort, for symboler brukes både hjemme og ute.
De speiler bare gammel
historie som mer bør være samlende
enn noe negativt.
Uniformsbruken
Jeg viser til siste nummer
av Forsvarets forum der bruk
av uniform er saken. For meg
ga lederen et «flash back» til
1969. Som nyutdannet fra
Krisskolen meldte jeg meg
for GIFA (generalinspektøren
for feltartilleriet - som var
tittelen den gang). Jeg ble
sendt til Forsvarets overkommando (FO) på Huseby. Den gang
var det ingen T-bane mellom
Nationaltheatret og Østbanestasjonen
(Sentralstasjonen i dag). Dette innebar at
offiserer fra Østfold og Akershus som
brukte toget til jobb, måtte gå Karl Johan
fra start til mål for å ta trikken videre til
Huseby. Politikerne på Stortinget kunne
bivåne denne valfart av offiserer hver
morgen (?) og, i alle fall, ettermiddag, og
likte tydeligvis ikke det de så. Det gikk
nemlig ikke mange ukene før det utgikk
et politisk bud til den militære ledelse at
det å gå i uniform kunne minne befolkningen om at det pågikk en «kald krig»
(Vietnam var også i full fyr), og at de
kunne bli skremt av å bli minnet på det
hver dag. Man henstilte til å ta hensyn til
dette og derfor reise til og fra arbeidsplassen i sivil. Det ble fulgt lojalt opp,
men det er et slag under beltestedet at
du, herr redaktør, antyder at det sivile
antrekket som ble brukt på den tiden,
var lurvete (sivil jakke og kordfløyelsbuk-
Thomas Andersen (36),
løytnant Kystvakta:
– Jeg tror ikke symbolene
fra mytologien eller annet
hold spiller noen stor
rolle. Det eneste problemet kan være nynazistmiljøet, som
visstnok bruker litt av det samme.
ser). Meg bekjent var
de aller fleste på den
tiden antrukket i
«bukse og jakke» som
betød stoffbukse og
slips. «Vindjakke og
jeans» var så godt
som fraværende. Det
er riktig at general
Bull-Hansen mange år
senere bestemte at det
skulle brukes uniform på kontoret, men
han sa ikke noe om til og fra. Dette innebar at de fleste oppbevarte sin uniform i
et skap på kontoret, skiftet der og reiste
til og fra jobb i sivil, og det gjør de vel
fortsatt? Tilbake til 1969-70, da mine
offiserskollegaer og jeg i Brigaden i Nord
Norge fikk høre om det som skjedde i
hovedstaden. Signalet vi fikk fra våre
politiske myndigheter, var at offisersyrket ikke var legitimt, at det var suspekt
og man derfor skulle skjule hvilket yrke
man hadde. Samtidig hadde vi et pålegg
fra de samme polikerere om å utdanne
våre vernepliktige best mulig og være en
beredskapsavdeling som skulle rykke ut i
tilfelle trussel om eller angrep på landet.
Det er vel noe av det samme som skjer i
dag – avdelinger blir sendt på oppdrag
verden over, men politikerne liker det
ikke og kvier seg for å støtte det de selv
har bestemt.
THOR DANIEL STEEN, pensjonert offiser
annonse
min
mening
Lars Lolland (22),
menig Kjevik:
– Jeg synes det er
positivt å ha symboler og går selv med
et par «patcher».
Internt er det ingen problemer,
men det kan jo være at noen utenfor reagerer.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Ida Gaukstad
Landstillitsvalgt i vernepliktsrådet
meniges
mening
«Alt for Norge»
Verneplikten har til dels vært gjenstand for debatt
de senere årene, og da spesielt med tanke på bruken av
vernepliktsmodellen. Det er ikke til å se bort ifra at verneplikten er under et visst press fra flere hold, hovedsakelig som følge av at flere allierte har gått over til et profesjonsbasert forsvar. Det knytter seg mange meninger
omkring verneplikten og hvordan den i best mulig grad
kan utnyttes. Tillitsmannsordningen (TMO) er først og
fremst overbevist over at nasjonen er tjent med å ha en
allmenn verneplikt, og at den skal være bærebjelken i
Forsvaret. Dog setter de vernepliktige
krav til at verneplikten faktisk fyller
en funksjon, og at både soldaten,
Forsvaret og samfunnet opplever den
som meningsfull og relevant.
«DET BØR
VÆRE ET
KRAV AT
ALLE VERNEPLIKTIGE
INNE TIL
TJENESTE
FÅR GRUNNLEGGENDE
MILITÆR
UTDANNING»
Gjennom Soldataksjonen 10/11 –
«Alt for Norge» – ønsker TMO å sette
fokus på vernepliktens funksjon og
dens avgjørende rolle i dagens forsvar, men også i samfunnet vårt. Det
er en målsetting om å bevisstgjøre
hvilken funksjon verneplikten har,
og hva de tre aktørene oppnår ved en
allmenn verneplikt. Spørsmålet om
hva vi utdanner soldatene til, og
hvordan, er også grobunn for diskusjon i Forsvaret. I denne debatten
snakker man om verneplikten som
en utdanningsplattform og rekrutteringsportal til videre tjeneste i
Forsvaret. TMO mener det bør være et
krav at alle vernepliktige inne til tjeneste får grunnleggende militær utdanning, og at soldatene blir gitt en utdanning som åpner for videre tjeneste
i Forsvaret, eller anerkjennes sivilt.
Soldataksjonen 10/11 ønsker å rette fokuset på funksjonen verneplikten har i dagens forsvar, og hva Forsvaret
tjener på dette. TMO mener det er viktig at man kan se
alle de ulike menneskene som er inne til førstegangstjeneste med sine forskjellige tjenestefunksjoner i et større
perspektiv. De har tross alt én ting til felles. De gir alt
for Norge!
F NOVEMBER 2010
55
sport
& friluft
Over stokk og vann
treningstipset
■ NY SPALTE! F utfordrer
idrettsoffiserer i Forsvaret til
å komme med sitt treningstips.
Denne gang: GEIR SVERRE
SØRUMSGÅRD, løytnant og
idrettsoffiser ved Garnisonen
i Sør-Varanger
Klask!...
Et par svømmebriller slenges hardt i gulvet ved bassengkanten så bitene fyker. Det
er NM i militær femkamp på Krigsskolen, i
dag gjennomføres øvelsen hindersvømming,
og ikke alle er fornøyd med egen prestasjon.
Utøveren med de knuste svømmebrillene
marsjerer frustrert ut av hallen.
– Det er slutten på sesongen nå, og vi begynner å bli slitne etter mye reising, forklarer Marita Thorsvik (24). Hun er på landslaget i militær femkamp, og heller ikke fornøyd med sin egen innsats i dagens konkurranse.
Belastningsskader
Belastningsskader kommer
som et resultat av
overdreven fysisk
aktivitet. Dette er det
viktig å være bevisst på for alle
og enhver. Men hva betyr «overdreven fysisk aktivitet», hvilke
belastningsskader er vanlige og
hva slags tiltak bør iverksettes?
Det er flere soldater som i 2009
pådro seg belastningsskader.
Vanligst var beinhinnebetennelse
i leggen, problemer med korsryggen og kneskjellsmerter. Jeg skal
ikke generalisere ut fra denne
undersøkelsen, men jeg ser ikke
bort ifra at andre avdelinger også
har soldater med belastningsskader…
Overdreven fysisk aktivitet betyr ikke nødvendigvis at soldater
med belastningsskader får det
fordi tjenesten er for fysisk krevende, men man må se aktivitet i
forhold til utgangspunkt. Stikkordet er tilvenning. Hvis man fra
dag én tenker at man starter forsiktig og gir soldatene en jevn
progresjon vil man unngå mange
av skadene og dermed beholde
en større del av mannskapet i
aktiv tjeneste. Vi har staket ut
kursen mot mer grunntrening
med tanke på hva som er utsatt
for belastningsskader. Hovedsakelig fokus er korsettmuskulatur, kne og ankler. Vi gir også ut
såler som blir spesialtilpasset
etter føttene til de soldatene som
trenger det.
Husk: Soldatene får ikke utlevert ny skadefri kropp ved
dimisjon.
56
NOVEMBER 2010 F
Satser sterkt. I hindersvømming skal utøverne svømme en distanse på 50 meter på
kortest mulig tid mens de forserer stokkelignende hindre i bassenget.
– Svømming er min dårligste øvelse, sier
Trond Vognild (33) etter dagens økt. Også
han har kun prestert middelmådig i bassenget i dag, men virker likevel ganske avslappet.
– Jeg satser for fullt mot de internasjonale
mesterskapene, derfor er det ikke så nøye
med NM, sier han. Vognild regnes som
Norges beste femkamputøver og ble num-
mer fem i VM i Militær femkamp i
Nederland i sommer, blant 27 nasjoner. Også
i fjorårets VM endte han på en femteplass.
– Hadde det ikke vært for svømmingen, regner jeg med at jeg kunne ha vunnet. I de fire
andre øvelsene pleier jeg å gjøre det bra, men
idretten består jo av fem øvelser.
Toppidrettsnivå. Etter å ha trent femkamp i
over ti år, er 33-åringen mer målbevisst enn
noensinne og satser sterkt mot Military
World Games i Brasil neste år.
– Man må trene veldig mye over tid for å bli
god i femkamp, forklarer Vognild, som selv
nedlegger om lag 800 treningstimer på årsbasis. Det er på nivå med toppidrettsutøvere.
– Jeg har bevisst prioritert en horisontal militær karriere, slik at jeg har kunnet bruke
nok tid på idretten.
Vognild har nettopp fullført en sivil bachelor i idrett gjennom Forsvaret og skal nå tilbake i stillingen som idrettsoffiser på Rena.
– Studiesituasjonen har vært ideell å kombinere med tid til trening. Det blir en utfordring
å få trent nok når jeg nå skal jobbe fulltid
igjen.
David og Goliat. Han forteller videre at utenlandske konkurrenter blir som spørsmålstegn
når de hører at nordmennene har fulltidsjobb
i tillegg til å være femkamputøvere. I store
femkampnasjoner som Tyskland, Østerrike,
Italia og Kina trener man på heltid og har i tillegg et betalt støtteapparat rundt seg, med lege og fysioterapeut.
– Så de gangene Norge gjør det bra i konkurranser, er det en desto bedre prestasjon, konkluderer Vognild.
„
Ps! Trond Vognild ble norsk mester for 7.
gang i årets NM. Hanne Sandnes vant dameklassen.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Man må
trene veldig
mye over tid
for å bli god
i femkamp
TROND VOGNILD
Militær femkamp
HODET OVER VANNET:
Trond Vognild trives egentlig
bedre på land enn i vann,
men satser målbevisst på å
forbedre seg som svømmer.
TATOVERT
LYKKETALL:
Alle gode
ting er fem,
mener
Vognild.
■ Omfatter øvelsene skyting, hinderløp,
hindersvømming, granatkasting og terrengløp.
■ I de fire første grenene blir tid og poeng omgjort til femkamppoeng, som
igjen danner grunnlag for den avsluttende jaktstarten. Førstemann i mål i
terrengløpet vinner konkurransen.
■ Norge har 15 aktive femkamputøvere,
hvorav om lag halvparten er kvinner.
■ Moderne militær femkamp var
opprinnelig utformet for å inkludere
de ideelle ferdighetene hos datidens
soldat. Men innen andre verdenskrig
var øvelsene fekting og ridning blitt irrelevante for den moderne soldat.
■ I 1947 lanserte den franske offiseren
Henri Debrus ideen om å organisere en
idrettskonkurranse utelukkende for
Hæren. Senere kom egne konkurranser
for sjøforsvars- og luftforsvarspersonell.
■ Det har vært årlige verdensmesterskap siden 1950.
■ Sportens popularitet har stadig økt
og i dag deltar om lag 30 land.
F NOVEMBER 2010
57
Modig og overfladisk
∞
kultur
Pål Refsdal
«Geriljareporteren»
Versal forlag 2010
342 sider
Pål Refsdal er frilansjournalisten
som ifølge ham selv aldri leser bøker,
men som på en uke er villig til å ta mer
risiko enn de fleste norske journalister
gjør i løpet av et langt liv. Begge disse
trekkene merkes i hans selvbiografiske bok
«Geriljareporteren». Boken starter med at han som
20-åring oppsøker Muhjahedin i Afghanistan og
mister noen illusjoner. De afghanske geriljakrigerne
omtale
og Refsdals egen umodenhet er beskrevet med
befriende ærlighet, men etter hvert som boken
skildrer stadig nye reiser til stadig nye konfliktområder, blir det merkbart at umodenheten ikke er
noe han umiddelbart vokser av seg. Det hadde
kanskje hjulpet å lese noen bøker. Mer kunnskap
ville også gjort det lettere å forstå lokalbefolkningen han tidvis omtaler som «apekatter» og konfliktene han oppsøker. I Geriljareporteren skildres de
uten mye fakta og nyanser.
Irak-invasjonen
var et feilgrep, og
omtale George W. Bushs
ettermæle som president vil for alltid
være plettet av denne ulovlige og
dårlig planlagte krigen.
Washington Post-redaktør David
Finkels uhyre velskrevne bok
bidrar til historieskrivingen, hvor
Bush kommer særdeles dårlig ut.
Finkel følger bataljon 2-16, som i
perioden februar 2007 til april
2008 var utplassert i et av de
mest opprørte områdene i ØstBagdad. De var fotsoldatene i den
nye antirevolt-strategien som
general David Petraeus ledet. I
løpet av 14 måneder blir bataljonens leder, oberst Ralph
Kauzlarich, og hans 700 soldater
demoralisert av død, blod, kloakk,
søppel, veibomber, snikskyttere og
egne brudd på krigens folkerett.
Boken går tett på soldatene, som i
likhet med enkelte norske i
Afghanistan, sammenligner kicket
av å være i kamp med sex. Slike
uttalelser fremstår uviktige i
denne kaskaden over krigens gru.
Lemmer flyr gjennom luften, blod
renner fra en døende soldat ned i
kjeften på kompisen som prøver å
berge ham, barske gutter forbanner det helvetet de skal rydde opp
i. Alt fortelles i et drivende språk –
godt oversatt til norsk. Boken bør
ikke leses på en dårlig dag, men
den bør leses.
TOVE GRAVDAL
58
NOVEMBER 2010 F
■ Norsk journalist (f. 1945), forfatter og sosialøkonom. Han har Midtøsten som fagfelt og var
utenrikskorrespondent for NRK i flere perioder.
■ Tidligere bøker om Midtøsten: «Nederlag»
(1985), «Alt for Israel» (1996), «Annas hus»
(2000), «Krig og diplomati» (2005).
∞
Krigens gru
TALETID: Odd
Karsten Tveit
har brukt mye
tid på å snakke med folk
om hendelser
i Libanon folk både fra
Forsvaret, fra
Mossad og
CIA, som i dag
er ute av tjeneste. Og de
har valgt å
snakke fritt til
forfatteren.
«BOKEN ER FOR DEM SOM ER
INTERESSERT I REGIONEN»
Dramatikk i Lib anon
Samtidig som Odd Karsten Tveit lanserte sin Libanon-bok,
avslører han at han allerede har tatt fatt på en ny.
– Jo, jeg er i gang med neste bok om
Midtøsten. Den vil trolig være fullført om tre
år, men da er det ikke Libanon det handler
om, forteller NRK-reporteren, som nå har
klart å fylle 600 sider med Libanon-historie,
gisseldramaer, hemmelige allianser og
Midtøsten-fortellinger det lukter «Tusen-ogen natt» av.
– Denne gangen er boken skrevet som en jeg-fortelling, klarer du da å være nøktern og nøytral?
– Ambisjonene mine har vært å være nøktern, basert på førstehåndskilder. Men nøytral
HENRIK HOVLAND
Vil forstå mer. – Det som utspiller seg her har
betydning for utviklingen i regionen. Og det
som skjer i Libanon spiller seg også ofte ut i
resten av Midtøsten. For meg er Libanon et velbrukt orientalsk teppe der deler av mønsteret
knapt er synlig på grunn av slitasje og blod,
skriver han i forordet og ramser opp folk han
har oppsøkt for å øyne mønsteret. Odd Karsten
Tveit har tro på at den som forstår litt av
Libanon, vil forstå mer av Midtøsten.
– Hvem skriver du for?
– Jeg har ingen definert målgruppe, men
boken er for dem som er interessert i regionen.
Det gjelder sikkert mange FN-veteraner. Det
interessante har vært å se hvordan Israels krigføring har endret karakter og hvordan
Hezbollah utviklet seg til å bli en solid geriljaorganisasjon, som de siste årene har kunnet
«matche» Israel militært.
Odd Karsten Tveit har selv vært FN-major i
Libanon – som presse- og informasjonsoffiser
fra 1984 til 1985.
– Jeg valgte å ta fri fra NRK for å se på nært
hold det som skjedde i området.
Odd Karsten Tveit
«Våre beste
menn»
David Finkel
Oversetter:
Jan Chr. Næss
Versal forlag
2010
271 sider
Refsdal har fått ufortjent kritikk for sin risikovilje.
Journalister som dekker krig er nødt til å ta kalkulert risiko. Men det er slående hvor lite interessert
Refsdal er i de menneskene han risikerer livet for å
være sammen med. Han framstår som primært ute
etter «action». Det er outsideren Refsdals beskrivelse av det internasjonale pressemiljøet i felten og
mediekritiske blikk som gjør boken verdt å lese.
er det ingen som klarer å være. Det viktigste
er å være ærlig og ryddig. Selv om jeg bruker
jeg-form, er jeg ingen hovedperson. Jeg forsøker bare å binde det hele sammen. Jeg har
skrevet nøkterne og ryddige referat fra hva
ulike kilder har fortalt meg, sier Tveit.
En teaterscene. Egne opplevelser gjennom
mer enn 30 år i Midtøsten har han bevart i
håndskrevne, sorte notisbøker. Dermed har
han kunnet gå tilbake og friske opp egne
observasjoner, beskrivelser og reaksjoner. For
eksempel da han stod nær nok til å kjenne
lufttrykket fra eksplosjonen som sprengte den
amerikanske ambassaden i Beirut i 1983.
– Hva slags bok er dette?
– Det er en bok som samler Libanons historie gjennom 70-, 80- og 90-tallet og beskriver
Israels invasjoner av landet. Dette er reporterens bok, ikke akademikerens. Jeg skriver
mest fordi jeg har villet finne ut hva som
skjedde i det åpne, og i det skjulte, i disse
årene, forklarer Tveit.
Han valgte å stoppe ved år 2000 da Israel
trakk seg ut av Libanon i et bittert, men ikke
endelig farvel. Det siste tiåret er for nært til å
ta fatt på ennå, mener han, og ser på Libanon
som en teaterscene for hele Midtøsten.
Servert til NRK. – Var ikke det litt tvilsomt – som
journalist å iføre seg FNs blå beret, der du av og til
hengte fra deg uniformen for å oppsøke kontakter?
– Nei, slett ikke. Stillingen som presseoffiser
var forbeholdt journalister, og jeg gav meg
aldri ut for å være noe annet det jeg var.
Dessuten skrev jeg aldri noe i dette året. Så noe
etisk problem var det ikke, svarer den tidligere
Unifil-majoren.
Han forteller at Unifil-tiden var interessant.
Ikke minst det å «møte seg selv i døren».
Plutselig stod han overfor en horde med journalister på ulike pressekonferanser.
– Jeg overlot som regel til en annen offiser å
svare, jeg så dilemmaet med ikke å skulle lyve,
og unngå å avsløre opplysninger mine sjefer
ville holde hemmelig.
– Hva synes du om lanseringen i NRK – var det å
utnytte din posisjon når to av dine avsløringer kom
samtidig med at boken ble presentert?
– Jeg har ikke gjort annet enn å levere historiene til NRK. Det er andre som har fulgt dem
opp. I internasjonal presse er det vanlig å
levere historier til dagsaktuelle medier på en
slik måte.
∞
Medal of Honor
Sjanger: Action, First person
shooter
Utvikler: Electronic Arts og Dice
Plattform: PC, PS3 og Xbox 360
Halvgodt fra
Afghanistan
Medal of Honor er
langt fra et dårlig spill,
men jeg sitter likevel med
en følelse av at jeg har
spilt det før.
Tanken bak spillet er i utgangspunktet
like god som den er kontroversiell: Det å
flytte kampene fra en oppdiktet eller en
allerede utspilt krig, til noe som skjer
her og nå i Afghanistan. Det gjør spillet
brennaktuelt.
I Medal of Honor følger vi kommandosoladtene US Rangers som tilhører Tier
1-gruppen – der sniking og etterretning
er viktigere enn rå ildkraft.
Spillet skapte debatt og trusler om
boikott allerede før det havnet på markedet, både fordi handlingen er fra en
pågående konflikt – men kanskje enda
viktigere – fordi du kunne gå inn i rollen
som Taliban-soldat.
omtale
spill
Medal of Honor når ikke helt opp til
sine argeste konkurrenter som Modern
Warfare og Battlefield-serien. Av og til
skulle du ønske at det var større bevegelsesfrihet og en litt mindre forutsigbar
fiende. Med jevne mellomrom dukker
opprørshoder opp – bak en stein eller
over en bakkekam – og det er bare å
vente før man fyrer av et velrettet skudd
midt i pannebrasken. Game over – for
Taliban, altså.
Det er likevel en underholdene og
sammenhengende énspillerdel, der du
blant annet får muligheten til å kalle inn
artilleri og fyre av Hellfire-missiler fra
helikoptre – alt gjengitt i naturtro omgivelser i Afghanistan. Og dersom du
virkelig vil sette dine kampferdigheter
på prøve, er multiplayer–arenaen stedet
der du møter skarpskodd konkurranse.
Du er død for du vet ordet av det.
PS. Spillet er testet på PS3.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
F NOVEMBER 2010
59
annonse
Kai Eide
Høyt spill om
Afghanistan
Cappelen
Damm
2010
312 sider
Leseverdig
Høyt spill om
Afghanistan er en
omtale interessant og
ærlig beretning
om to år i toppdiplomaten Kai Eides liv som FNs
spesialutsending til Afghanistan,
med tidvis en helt sentral rolle
på den internasjonale arena.
Som forventet vies det
omstridte presidentvalget i
2009 mye plass, samt en oppklarende beskrivelse av det
mildt sagt anstrengte forholdet
mellom Eide og stedfortrederen
Peter Galbraith. Men Eide maler
hovedsakelig et kontrastfylt og
realistisk bilde av to slitsomme
år under ekstreme forhold. Han
beskriver alt fra afghanske kvinneskjebner til interne stridigheter i FN-systemet. Han kritiserer
Obama-administrasjonens
respektløshet overfor president
Hamid Karzai, men også hvordan Karzai fra høsten 2008 ble
mer konfronterende og uforutsigbar. Han ble mer opptatt av å
beholde makten enn å utøve
den. Konspiratorisk, allianseskiftende og uten visjoner.
Det militære bidraget i
Afghanistan høster ikke mange
lovordene. Man sitter med et
inntrykk av at Isaf brøyter seg
vei gjennom den skjøre afghanske kulturen og gjør vondt
verre. Ikke uventet er hans budskap at militærmakt ikke er løsningen.
Eide har visjonene som Karzai
mangler. Han redegjør for en
rekke løsningsforslag og satsningsområder, og hans resonnementer henger meget godt sammen. Han vet hva han prater
om.
Boken er en virkelighetsbeskrivelse det er verdt å ta del i. Den
gir en fyldig innsikt i realitetene
i det krigsherjede Afghanistan,
dets folk og kultur. Høyt spill om
Afghanistan er et meget leseverdig og viktig dokument for
den videre debatten.
OLA BØE-HANSEN
60
NOVEMBER 2010 F
∞
KRITISK: Afghanistan-strategien som ble lagt i Washington, var dømt til å mislykkes,
hevder Kai Eide i boken. Foto: JERRY LAMPEN/SCANPIX
Eides USA-ris
Amerikanernes politikk og fremgangsmåte i Afghanistan
får gjennomgå i en ny bok av Kai Eide.
– Dette er ikke noen forsvarstale for meg og min
håndtering av det toårige FN-oppdraget, jeg gjorde
selv feil underveis, medgir Kai Eide, som var FNs
spesialutsending i Afghanistan.
– Jeg ble nok provosert noen ganger, forteller han.
Provosert. I boken, som han betegner som en personlig beretning, nevner han flere episoder han angret på, og han innrømmer at han er en dårlig administrator. Eide er kanskje den utlendingen som har
kommet tettest inn på Hamid
Karzai de siste årene, og kontakten mellom dem var i starten god.
Men presidentvalget skulle skape
alvorlig slitasje i forholdet.
– Jeg fikk etter hvert et
anstrengt forhold til presidenten
– det var på sammenbruddets
rand flere ganger. Når jeg tross det
klarte å bevare kontakt med ham, var det fordi vi
hadde bygget opp et tillitsforhold og hadde lik oppfatning i sentrale saker.
Det var amerikanerne som provoserte Eide mest,
ikke minst Richard Holbrooke, som viste seg å opptre nokså egenrådig. Da Kai Eide skulle ha en stedfortreder, var det Holbrookes gode venn Peter Galbraith
som ble utnevnt, riktignok av Ban Ki-moon, men
Eide ante presset som FNs generalsekretær hadde
stått overfor. Eide var skeptisk til utnevelsen, fordi
han kjente til Galbraith fra Balkan-perioden og trodde denne amerikaneren ville ha vanskelig for å samarbeide. Det skulle vise seg at Eide fikk rett.
politikk ble fulgt i FN, refererer Eide i boken.
– Problemet i slutten av perioden min var å finne
den rette balansegangen mellom Karzai og USA. Den
afghanske presidenten var rask med å tillegge meg
at jeg gikk amerikanernes ærend. Nå håper Kai Eide
at boken kan bidra til å skape debatt om
Afghanistan-engasjementet og forståelse for afghanere.
– Det jeg lærte av disse to årene, var at oppdraget
var langt mer komplisert enn forutsett. Det plager
meg at det er stor mangel på forståelse
av det afghanske samfunnet. De som
kommer utenfra får ikke læretid nok.
Det er en stadig rotasjon av nye mennesker. Skal man forstå afghanerne, må
lytteviljen være stor, påpeker Eide.
«DET PLAGER MEG AT
DET ER STOR MANGEL
PÅ FORSTÅELSE AV DET
AFGHANSKE SAMFUNNET»
Komplisert. I boken forteller han hvordan det
skar seg og hva som gjorde at Galbraith fikk
sparken. I amerikanske medier var oppfatningen
at Galbraith skulle sørge for at amerikansk
Redningsmann. Han tror at noe av det
som vil overraske i boken, er hvor høyt
nivå det var av internasjonal innblanding i det
afghanske presidentvalget i tillegg til omfattende
valgfusk.
Kai Eide tviler på at han ville ha påtatt seg oppdraget igjen.
– Blant annet på grunn av det politiske presset jeg
ble utsatt for, presset fra mediene og en vanskelig
sikkerhetssituasjon. Det tok mer på kreftene enn jeg
hadde trodd, sier han.
Noe av det han er fornøyd med å ha utrettet, er det
som i boken beskrives i kapittelet «Den hemmelige
gjesten». Det var en redningsaksjon for å få løslatt en
ung student som var anklaget for å ha lastet ned og
distribuert en iransk artikkel om kvinners rettigheter i islam. Det var studenten dømt til døden for.
Eide fikk ham i all hemmelighet til Norge.
JAHN RØNNE [email protected]
F NOVEMBER 2010
61
kultur
NB!
62
NOVEMBER 2010 F
Korea-veteraner tok med barnebarn
til Sør-Korea – 60 år etter krigen. Der
fant de den gamle, norske velferdsbrakka.
∞
∞
∞
∞
■ 13 norske veteraner ble invitert til
Korea av koreanske
myndigheterfor å
delta på 60-årsmarkeringen av
frigjøringen av
Seoul. Fire av
veteranene hadde
fått ta med seg
sine barnebarn.
OPPSTILLING: David Randby inspiserer og
sjekker antrekket til Arvid Fjære, mens Maya
Lee, Chul Ho Lee, Erik Bakke Dukefoss, Finn
Bakke, Arvid Edvardt Fjære, Jonas Fjære,
Nicolas Falck Peña og Lucie Paus Falck følger
spent med. Alle foto: ERLING EIKLI
Giv akt i Tongduchong
F NOVEMBER 2010
63
∞
KOREA-VETERANENE
∞
FESTPROGRAM: Et fargerikt og festelig program dannet
rammen rundt hovedmarkeringen i Seoul hvor også president Myung-Bak Lee deltok.
Korea feiret 60 år
Da FN-styrkene gjenerobret Seoul for 60 år siden, var byen
60 ÅR: David Randby i sin tjenesteuniform – den samme som han brukte
på veteranturen 60 år senere. (Se oppslag foregående side).
fullstendig rasert. Det er de færreste koreanere som husker det
i dag, men de har ikke glemt dem som sikret freden. Titusener
hadde tatt oppstilling langs hovedgaten i Seoul da en stor militærparade ble arrangert som del av 60-årsmarkeringen.
I militære kjøretøyer hilste veteraner fra alle de 21 nasjonene et
entusiastisk publikum. Under hovedmarkeringen deltok president
Myung-Bak Lee. Veteraner fra 21 nasjoner ble hedret med et fargerikt og fantastisk show foran slottet Gyeongbok.
– Rett!
I sin snart 60 år gamle permuniform inspiserer korporal David
Randby fire Korea-veteraner foran
den gamle trebygningen som en gang
huset velferden i NORMASH i Korea.
Ryggen rettes og fire barnebarn følger
oppmerksomt med.
– På stedet hvil!
Korporal Randby synes å være rimelig fornøyd med resultatet.
Norsk feltsykehus. De har reist langt
– både i tid og avstand – for å være
med på markeringen av at det er 60 år
siden frigjøringen av Seoul. For de
eldste strømmer minnene på – for de
yngste løper fantasien fritt. Dager
med høytidelige markeringer og sterke opplevelser har gjort inntrykk.
Snart settes kursen mot Norge, men
først må veteranene tilbake til
Tongduchon. Det var her de fleste av
623 norske kvinner og menn tjenestegjorde under Korea-krigen. Det norske feltsykehuset NORMASH var en
del av US 8. Army og var plassert helt
oppe ved frontlinjen. Flere hundre
tusen mistet livet i blodige kamphandlinger. Feltsykehuset behandlet
over 90 000 pasienter.
Skremmende. – Jeg har gledet meg til
denne turen helt siden morfar i sommer spurte om jeg ville bli med, sier
14 år gamle Erik Bakke Dukefoss.
Etter å ha blitt ønsket velkommen
av byens ordfører Sea-Chang Oh, blir
det lagt ned kranser ved det norske
minnesmerket som er reist foran det
imponerende fredsmuseet. En æresvakt står oppstilt og nasjonalsanger
spilles.
– Hva husker du best?
– Det må være besøket i Panmunjom. Det var skremmende å se soldatene på grensen mellom Nord-Korea
og Sør-Korea, men morsomt å kunne
fortelle kameratene der hjemme at
64
NOVEMBER 2010 F
KOMMUNIKASJON: Språkvansker var ikke noe
VERDIG: Statssekretær Roger Ingebrigtsen (t.v.) representerte
Norge under de verdige markeringene som fant sted på Æreskirkegården og på War Memorial (bildet) i Seoul. Her sammen
med veteraministeren fra New Zealand og Thailand.
jeg har gått noen meter inn i NordKorea. Dessuten ble jeg overrasket
over all den gode maten vi har fått.
Det har vært veldig fint å få komme
til et sted som morfar har fortalt så
mye om, sier Erik Bakke Dukefoss.
I tankene har han allerede startet
planleggingen av presentasjonen han
skal holde for skolekameratene når
han kommer hjem til Lillehammer.
Gamle brev. Veteranene har gått løs
på den gamle velferdsbrakka. Er alt i
Ordboka
■ NORMASH:
Norwegian Mobile
Army Surgical
Hospital
orden, er det noe som må gjøres? Det
bankes på planker og vinduene sjekkes grundig.
– Her må det på plass nye takrenner,
og vinduene trenger vannbord, det er
jo utrolig at bygningen har klart seg
så bra, konstaterer Arvid Fjære.
Faktisk er det bare én bygning til fra
Korea-krigen som fortsatt eksisterer i
hele byen. Eiendommen som bygningen står på tilhører forsvarsdepartementet, og kommunen har
ansvar for vedlikeholdet. I en krok
står et gammelt skrivebord, og fra
skuffene dukker gamle brev og postkort opp.
– Se her! Et brev som din bestefar
har signert, sier Lucie Paus Falck til
Nicolas Falck Pena.
Doktor Bernhard Paus deltok i planleggingen og opprettelsen av feltsykehuset i 1951 og tjenestegjorde i to
perioder.
Noen sørkoreanske soldater som
har vært med på å forberede besøket,
følger interessert med. Størst oppmerksomhet får nok David Randby
som spaserer rundt i sin gamle uniform – den sitter fortsatt perfekt.
– Jeg skal overrekke uniformen til
ordføreren, forteller Randby.
Tidligere har han donert sin dagbok
til fredsmuseet.
problem da koreaveteranen Nils S. Egelien møte noen unge taekwondo-utøvere.
Fikk ros. En uke tidligere ble den nor- ler ut fra Tongduchong og kjører tilbake til Seoul.
ske gruppen ønsket velkommen til
– Dette var nok siste gang. Det er en
Korea hjemme hos ambassadør
tur med sterke følelser, sier han.
Didrik Tønseth. Her ble veteranene
– Jeg hadde nok ikke blitt med på
også takket av Roger Ingebrigtsen,
denne turen hvis det ikke hadde vært
statssekretær i Forsvarsdepartementet, for innsatsen de gjorde under for at barnebarnet (Jonas Fjære) også
skulle få være med. Det er jo viktig at
krigen. Ingebrigtsen trakk tråden fra
nye generasjoner får oppleve og se
innsatsen i Korea til vårt nærvær i
hva vi har vært med på, sier Fjære.
Afghanistan i dag og pekte på at et
Det er mange tanker og
lite lands nærvær faktisk
minner som fyller
gjør en forskjell.
hodene til unge og gamle
– De sporene dere la igjen
i bussen på vei fra
i Korea for 60 år siden, er
Tongduchong tilbake til
spor vi kan være stolte av.
Seoul.
Innsatsen har fortsatt stor
– Det er jo helt utrolig
betydning, sa Ingebrigtsen.
å se hva de ruinhaugene
I sin tale trakk han frem
vi forlot for 60 år siden
vaktsoldaten Tor Imislund
har blitt til i dag, sier presom ble vekket midt på
sidenten for de norske
natten fordi han hadde
Korea-veteranene, Nils S.
samme blodtype som en
Egelien.
hardt såret jente. Hun var
– Jeg blir rørt over den
truffet av en granatsplint i ERIK BAKKE DUKEFOSS
enestående takknemligmagen og trengte blod.
het vi blir møtt med over alt hvor vi
Den tolv år gamle jenta klarte seg
kommer. Dette er et folk som lever
ikke og døde etter kort tid. Da skulmed trusselen om krig, og som virle det bli Imislunds jobb å bringe
den døde jenta hjem til hennes forel- kelig vet å verdsette hva fred og frihet betyr. Dette skulle vi lære litt av
dre.
noen hver, sier Egelien.
For siste gang. Arvid Fjære kaster et
siste blikk på brakka i det bussen rulI KOREA: ERLING EIKLI [email protected]
«DET HAR VÆRT
VELDIG FINT Å FÅ
KOMME TIL ET
STED SOM MORFAR HAR FORTALT
SÅ MYE OM»
∞
FARS GRAV: Bente Sandaas legger ned blomster på
sin fars grav i Busan.
Møtte aldri datteren
I Busan ligger også den store FN-kirkegården. Her ble
den norske sjømannen Birger Tveit gravlagt sammen med
11 000 av de som mistet livet under krigen. Tveit var 2.
maskinist om bord på det norske skipet M/S Belocean, ett
av tre norske skip som fraktet utstyr og materiell til og fra
Korea under krigen. I august 1951 ble Tveit syk og brakt til
et amerikansk hospitalskip hvor han døde. Sammen med
de norske veteranene kom også datteren til Birger Tveit,
Bente Sandaas og hennes datter Nora. Birger Tveit skulle
aldri få oppleve å se sin datter i live, hun ble født etter at
han hadde reist fra Norge. Med de norske veteranene som
æresvakter la datteren og barnebarnet blomster på
graven.
For de skandinaviske veteranene ble turen til Busan en
stor opplevelse. Der er det reist et eget minnesmerke over
de fem nasjonene som bidro med sanitetshjelp under krigen. Sjefen for Forsvarets sanitet, generalmajor John
Maxfield Steineger la ned krans og takket veteranene fra
Sverige, Danmark og Norge for innsatsen. Han la særlig
vekt på betydningen av de erfaringene Forsvarets sanitet
fikk som følge av etableringen og virksomheten ved feltsykehuset. Dere har vært viktige bidragsytere i utviklingen
og tenkningen rundt sanitet i Forsvaret. Takket være nettopp denne kunnskapen vet vi at mange liv har blitt reddet
opp gjennom årene, fastslo generalmajor Steineger.
F NOVEMBER 2010
65
Språktips:
perler
fra museet
Tema: Sammenligningsledd
(flinkere enn jeg/meg?)
EKSEMPEL:
Jeg skyter like godt som de.
Hun er raskere enn jeg.
F presenterer perler fra Forsvarets
mange museer. Denne gang:
Grenselandsmuseet i Kirkenes
FORKLARING: Pronomenet skal ha samme kasus som det ledd man sammenligner
med. Dette kan man finne ut ved å gjøre sammenligningsleddet til full setning: Jeg
skyter like godt som de skyter. Hun er raskere enn det jeg er.
Eller denne setningen: «Flere enn vi kommer til å tape» det vil si: vi kommer til å tape,
men det er det flere som vil gjøre.
Man må likevel passe seg for betydningsforskjeller: Ole likte henne bedre enn jeg
(bedre enn det jeg gjorde). Ole likte henne bedre enn meg (bedre enn han likte meg).
Flygave
ble museum
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
FLYGAVE: En restaurert Iljusjin-2 satte fart
i planene om et lokalt museum, som ble
bygd rundt flyet. Foto: TORBJØRN LØVLAND
∞
Festninger og forsvarsverk må være et paradis for
en kryssordforfatter. Flere finurlige ord på ett brett finner
du knapt.
Tenalje, kurtine og donjon er bare noen av festningsordene som hadde sin glansperiode kanskje fra 1600- og
1800-tallet. I dag må du helst på museum for å finne
noen som kjenner ordene og vet hva de står for.
– Jo, det er nok riktig det. Vi er ikke mange som holder
denne kunnskapen ved like i dag, medgir rådgiver
Harald Moberg på Forsvarsmuseet.
– Mange av ordene har fransk opprinnelse, fordi franskmenn var fremtredende innenfor oppføring av forsvarsverk i Europa. Men på Akershus festning ble det også
brukt hollandske ord, fordi en del nederlendere ble brukt
som arkitekter og byggarbeidere, forteller han.
BOMBEREGN: 27. desember 2008 starter den israelske bombingen av Gaza. 1300 mennesker
mister livet i den tre uker lange krigen. Foto: FILMWEB
Løkkebergs
antikrig-manifest
«Gazas tårer» viser at
det alltid er sivile som
lider mest i krig.
omtale
film
Gazas tårer
Regi: Vibeke Løkkeberg
Sjanger: Dokumentar
Tid: 1 time og 23 minutter
Premiere: 5. november 2010
Kuleregn, missiler og fosfôrgranater lemlestet og drepte hundrevis av barn og kvinner
i løpet av den 22 dager lange krigen som raste
på Gaza-stripen ved årsskiftet 2008-09.
Norske medier fikk kun med seg bruddstykker av krigshandlingene på grunn av medieboikotten Israel innførte overfor utenlandske
medier. Noen få modige journalister og amatørfotografer brakte likevel med seg historier
som først nå blir vist på norske kinoer.
«Gazas tårer» er film som prøver å skildre
skjebnene til ofrene for krigen på Gaza.
Likevel er det en film det er vanskelig å ta
stilling til – eller mer presist – å bli klok på:
Er det en dokumentar, hva er sannhet, og hva
Det er nesten så man føler seg overhøvlet med skjellsord – noe i retning av Egon Olsen-formuleringer – når
man skummer igjennom den eksklusive listen av festningsfagord. Og kanskje det kan gi ordene nytt liv:
«Din oppblåste bastei», «Hold rapperten for deg selv»,
«Sjekk affutasjen» eller «Er du helt kasematt».
I virkeligheten gir ordene som var i bruk, en god
beskrivelse av oppbygningen og det funksjonelle ved en
festning - hvordan murene var bygget for å gi forsvarerne
beskyttelse og gode skytemuligheter. De mest forståelige
ordene i dag er vel «brystvern» og «palisade», forteller
Moberg.
Han peker på at en del ord også er bevart i dag som
gate- eller stedsnavn: Kontraskjæret ved Rådhuset i Oslo
eller Glacisgata, adressen til ledelsesbygget ved Akershus
festning.
er manipulert i ettertid? Det er spørsmål som
kommer sigende idet man ser filmen som er
regissert av Vibeke Løkkeberg og produsert
av ektemannen Terje Kristiansen. I ettertid
har det vist seg at visse sekvenser faktisk har
blitt klippet inn og iscenesatt for å skape en
enda mer ubehagelig stemning. Det er uheldig, unødvendig, og i mine øyne svekker det
troverdigheten til budskapet.
Krig er jævlig, og det er de sivile som lider
mest. Det er et faktum som blir ettertrykkelig
vist i den halvannen times lange krigsdokumentaren: Forbrente barnelik og istykkerrevne kropper som ligger strødd i ruinene av
murbygninger, danner et makabert bilde av
krigen og fungerer godt i skildringen av
skjebnen til de tre barna vi følger i dokumentaren fra Gaza-stripen. Dette er et «løkkebergsk» antikrig-manifest som ikke nøler
med å vise hva moderne våpen gjør med
menneskekropper.
Men om du vil forstå noe mer av bakgrunnen for konflikten eller lærer noe annet enn
at krig skaper ofre, det er jeg usikker på. Én
ting er sikkert; du blir ikke uberørt av å se
«Gazas tårer».
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Språk-quiz på sparket
Ordkilden
Noen av ordene har følgende forklaring:
Affutasje er understell for kanonrør. Bastei er rundt
eller halvrundt tårn i en befestningslinje. Bastion: fremskytende kanonplattform. Donjon (ikke til forveksling
med Don Juan) er et hovedforsvarstårn. Glacis – jevn
skråning på utsiden av festningsgraven for å gi fritt
skuddfelt. Kasematt – underjordisk, kanonrom – med
plass til ammunisjon. Kurtine: forbindelsesmur mellom
to bastioner. Rappert er firehjuls understell for kanonløp.
Tenalje: Inngående vinkel i en befestningslinje.
1) Vi må velge mellom fritid og/eller penger.
Hvilket ord etter «fritid» er riktig?
2) Pleonasme: er det «smør på flesk» eller
ord/setning som er likt forlengs og baklengs?
3) Betyr «grissen» og «glissen» det samme?
4) Stortinget; stor eller liten forbokstav?
5) Trailer, betyr det stor lastebil eller tilhenger?
lasaret't n3 (fra it., av
de bibelske navnene
Lasarus og Nasaret,
som ble knyttet til
hvert sitt sykehus i
Venezia) midlertidig
sykehus (under ekstraordinære forhold) feltl-,
epidemil-
– Da artilleriet ble utviklet, begynte en del av de gamle
ordene å forsvinne, fordi man måtte bygge annerledes,
forklarer museumsrådgiveren, som ikke har noe eget
favorittord blant glosene.
– Men ett ord fra gamle dager brukes i dag, men med en
helt annen betydning, nemlig bankett. Den gang var det
slett ingen storstilet festmiddag, men en opphøyet flate
av jord – bak brystvernet, for at soldater skulle kunne stå
der og skyte.
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
utett 4) Stor 5) tilhenger
struert under andre verdenskrig. Det
var en forlenget utgave av et enseters
fly for å gi plass til en skytter og var
lettpansret. Faktisk den flytypen Sovjet
hadde mest av under krigen. Men bare
ett er restaurert og står utstilt i et vestlig land – nemlig i Kirkenes.
22. oktober 1944 ble Iljusjin-2 så
skadet av det tyske luftvernet at piloten
– løytnant Tsjetsjulin – måtte nødlande
på et vann øst for Kirkenes. Piloten
klarte å ta seg tilbake til egne styrker,
men skytter Maksimenko omkom og
flyet gikk til bunns.
I 1984 ble flyet hevet fra mudderet i
Sennagressvannet, og russerne restaurerte det. Men før arbeidet var ferdig,
brøt det ut brann i den russiske
hangaren. Flyet ble sterkt skadet, men
restaurert på nytt. I 1992 ble det levert
tilbake til Sør-Varanger.
– Flyet er et symbol på den russiske
frigjøringen av Øst-Finnmark, sier
avdelingsleder Steinar Johansen på
Grenselandmuseet.
Flyet har et vingespenn på nesten 15
meter, to 20 mm kanoner, to 7,65 og ett
12,7 maskingevær. Bombelasten var
400 kilo eller åtte raketter à 25 kilo.
Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til [email protected]
Ord med støv på
Da Kirkenes fikk et restaurert russisk krigsfly i gave,
ble det også fart i planene
om et lokalt museum.
Iljusjin-2 er et russisk bombefly kon-
språket
SVAR: 1) og 2)«Smør på flesk» (gammel olding, gledesjubel) 3) Ja,
JAHN RØNNE [email protected]
66
NOVEMBER 2010 F
F NOVEMBER 2010
67
∞
Pansersuksess på Broom. Herman Smidt (15) fikk en uforglemmelig
opplevelse under årets Broom-festival på Hellerudsletta utenfor Oslo.
Han fikk nemlig prøve seg i stormpanservogna CV90.
– Begge foreldrene mine jobber i Forsvaret, så jeg er rimelig kjent med
både Forsvaret og hvor jeg ønsker å tjenestegjøre når den tid kommer,
forteller han.
Turen i CV90 sammen med Broom-programleder Jan Erik Larsen (t.v. på
bildet) ble en forsmak på hva han kan vente seg dersom han søker seg
til Hæren. I rasende fart gikk det mellom og over hinder av ulike slag.
– Dette er noe av det råeste jeg har opplevd, helt utrolig, sier Smidt.
TV2 lager et spesialprogram fra festivalen – med blant annet Herman
Smidts CV90-tur. Det vises sannsynligvis i romjula.
Foto: FORSVARET
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
miks
BEKLAGER, SVEITS: Både Forsvarets musikk og kongen selv
la seg i selen for å beklage at Forsvarets stabsmusikkorps
spilte feil nasjonalsang da presidenten i Sveits, Doris Leuthard,
gjestet Norge. Korpset spilte «Oh, mein Heimatland», men den
ble avskaffet som nasjonalsang i 1961. Den sangen som korpset
burde spilt – og som de klarte å øve inn til en seremoni senere
samme dag – var «Schweizerpsalm». Den sveitsiske presidenten tok flausen med godt humør – en undersøkelse viser at
bare én prosent av befolkningen i Sveits mellom 15 og 29 år
kan teksten – men «nyheten» har i alle fall fått kinesere til å
trekke på smilebåndet. Ifølge NRK hadde 70 kinesiske nettaviser omtale av saken. Den ble også vist på kinesisk fjernsyn.
RUTETID
Sjef for en dag
Menig Eirik Totland ofret 1200
kroner for en god sak og ble
kompanisjef for en dag.
I forbindelse med Flyktninghjelpens
TV-aksjon i slutten av oktober auksjonerte
hovedtillitsvalgte i Bn 2 på Skjold ut fem
sjefsstillinger for én dag. Det kom inn nesten
5000 kroner, og fem vernepliktige kunne
22. oktober være bataljons- og kompanisjefer
for en dag.
Tok kommandoen. – Vi tenker ikke så mye
på akkurat hvilken organisasjon vi støtter,
for alle TV-aksjoner går til gode saker. Jeg
har nettopp betalt strømregninga, og den var
større enn de 1200 kronene jeg bød for å bli
sjef i Støttekompaniet, sier en litt spent
Totland, før han formelt tar kommandoen
på morgenoppstillinga.
Der gjøv han løs på fysisk aktivitet, og soldatene fulgte villig opp. 21-åringen er til daglig sjåfør i Kavalerieskadronen, men hadde
på forhånd satt seg litt inn i hva
Støttekompaniet er for noe. Og atskillig mer
visste han etter å ha fulgt den egentlige kompanisjefen – Sondre Fladeby – i noen timer,
og fredagen kunne avsluttes med bataljonsoppstilling.
∞
BAR OF BROTHERS: I hele oktober drev Terje Bakken og Mats Martiniussen og foreningen Jordstyrerlaget bar med militært snitt.
Militærdrinkene
■ Tungtvann =
vodka, akevitt og
limejuice.
■ Spitfire = bringebærrom og sprite.
■ Rasjonsdrikk =
Galliano, kaffe og
krem.
■ Zyklon B = vodka,
pisang ambon, sour
mix, sprite og fløte.
■ Bar of Brothers
har også et alkoholfritt alternativ. Det
har de kalt Quisling.
68
NOVEMBER 2010 F
På Bar of Brothers
kan du bestille en
Tungtvann. Kanskje
går flyalarmen også.
– Da tar vi i baren på oss hjelmene våre, sier Terje Bakken.
– Går alarmen ofte?
– Vi pleier å sette den på i løpet
av kvelden. Den er på spillelista
vår.
Sammen med Mats Martiniussen
viser han frem Bar of Brothers,
en av studentpubene ved
Universitetet i Ås. Begge er kledd i
uniform. Bakken har på seg
serviceuniformen fra den gang
han var grenader på Setermoen.
Uniformen til Martiniussen hører
hjemme på museum. Baren er
dekket med kamuflasjenett. På
veggen henger kong Haakon.
Rundt puben ligger sandsekker
og containere. Også barkartet er
inspirert av TV-serien og andre
verdenskrig. Skal det være en
Spitfire? En Churchill? En
Tungtvann eller en Rasjonsdrikk?
– Den vi selger mest av, er
Zyklon B, sier Bakken.
Han forteller at det begynte
med en god idé. Puben er del av
studentarrangementet UKA, som
ikke bare er ei uke, men som
∞
NABOBAREN: Også «M.A.S.H.»-bar har
militær profil. Den er det foreningen
Hunkatt og Hankattforeningen som står bak.
Fra venstre: Freddy Holth, Maren Kirkebøen,
Johanne Asakskogen og Håkon Johansen.
varer en hel måned. Det er studentforeninger som driver
pubene.
– Vi visste at vi kunne få tak i
militært utstyr, sier han.
Utstyret fant de på Tynset, i et
lokalt forsvarsutsalg.
– Vi har ingen sivile etterligninger. Alt er autentisk. Jeg er mest fornøyd med at vi har klart å få til ei
bra sittegruppe, sier Bakken.
Kasser som en gang rommet
mineryddesett er gjort om til sittebenker, knappetelt fungerer som
bordduker.
– Knappeteltene er helt fantastiske. Alle som har vært i Forsvaret,
har et forhold til dem, sier Håkon
Johansen.
Han tilhører nabopuben
«M.A.S.H.». Også den har militær
profil. Maren Kirkebøen forteller
at de hadde en temafest om TVserien. Festen var så vellykket at
de bestemte seg for å lage bar av
temaet. Bak bardisken henger sanitetsutstyr og militære effekter på
veggene, drinkene er oppkalt etter
rollefigurene i TV-serien og de har
laget en egen «M.A.S.H.»-spilleliste. Den består stort sett av rock.
– Det er fullt hver kveld – i begge
barene, sier Kirkebøen.
– Jeg tror folk synes konseptet er
kult.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
?
På hvilken side
kan du lese om
sataniske vers?
Send ditt svar til
konkurranser
@fofo.no.
Svarfrist:
19. november
Vi trekker
ut en vinner som
får tilsendt 15 Flaxlodd.
Løsning i nr. 10:
Side 7.
Vinner av Flax-lodd:
Line E Stokkeland,
Kvinesdal
PIZZALØNN. Det var tillitsvalgt Martin A.
Furu som hadde ideen om auksjonen, og
han er godt fornøyd. Et par hundre soldater
fra Brig N deltok som bøssebærere under
TV-aksjonen, blant annet rundt 40 fra Skjold.
De ble lønnet med pizza etter å ha gått på
dørene i Tromsø.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
∞
Krigsbar på Ås
SJEFSSTREKK:
«Kompanisjef» Eirik
Totland i
par med
løytnant
Stig Rasmussen på
morgengymmen.
Foto: TORBJØRN
LØVLAND
F NOVEMBER 2010
69
Forrige nr.:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Ingvard Østerhus, Evje
golf
hva er
dette?
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Månedens oppgave er ordet HØST som skal bli til ordet LARS
Foto: GJENSIDIGE
x-ord
VINN
FLAXLODD!
Geografi
Hva heter pinnen i Knertens liv?
Hva er navnet på a-has avskjedsturné?
Hvor mange fylker har
Norge?
Hvor mange kommuner
har Norge?
Anne Holts siste roman «Flimmer»
er skrevet i samarbeid med broren
Even Holt. Hva er Even Holts
egentlige yrke?
Hvem skrev boken
«Maskeblomstfamilien?»
Bildet sist gang
var fallskjerm.
Ingen riktige svar.
hodebry
Sport
Hvem er trener for Larviks kvinnelag
i håndball?
Hvem inntok i oktober toppen av verdensrankingen i tennis for kvinner?
nøtta
Forsvaret
Hva står forkortelsen
UNPROFOR for?
Hva er egentlig Vallhall?
Finalen
Hva står forkortelsen USB
(som i USB-stick) for?
Hvem er avbildet på den
norske 1000-lappen?
SVAR
Hvem er den første profeten i Islam?
?
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Zanetta W Soleng, Fetsund
?
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du
kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 19. november
finn
fem feil
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. november.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Halvor Steen, Ridabu
ADRESSE:
NAVN:
Løsning i nr. 10: The Final Countdown
«Vi tømmer utedoen, bruk toalettet ved kantina »
Vinner av 15 Flax-lodd:
Miriam Ryssdal, Tromsø
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
O J Nevestveit, Løten
2. premie (10 Flax-lodd)
Nils A Simonsen, Moss
3. premie (5 Flax-lodd)
Kari Aarstad, Stjørdal
70
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 19. november.
bobla
Løsningssetningene
i kryssord nummer 10 var:
«Norske Nasams til salgs»
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
19. november. Lykke til!
premie-
Litteratur
∞
∞
∞
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. november.
Film og musikk
Film og musikk: 1 stjerne: Karoline.
2 stjerner: Ending on a High Note Tour.
Litteratur: 1 stjerne: Kardiolog (også
utdannet ingeniør).
2 stjerner: Lars Saabye Christensen.
Sport: 1 stjerne: Karl Erik Bøhn.
2 stjerner: Caroline Wozniacki.
Geografi: 1 stjerne: 19. 2 stjerner: 430.
Forsvaret: 1 stjerne: United Nations
Protection Force.
2 stjerner: Æsenes festhall i den store
borgen Åsgard (fra norrøn myologi).
Finalen: 3 stjerner: Universal Serial
Bus. 3 stjerner: Edvard Munch.
ord-
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 19. november.
NOVEMBER 2010 F
F NOVEMBER 2010
71
annonser
Foto: ADRIAN LE. OMBARDO
Aktuelt fra
Forsvaret
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de
respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere
og har grå bakgrunnsfarge.
∞
∞
∞
∞
HÆR
76 Utfordringer i fremtiden
SJØ
HÆR
Enda skarpere
78 Ubåt mot hangarskip
80 Tilbake i MTB-våpenet
81 Kommentar: Viktig øvelse
LUFT
82 Pilotjakt på Kjevik
84 Store prosjekter i Bosnia
85 Kommentar: Kvantitet versus
kvalitet
Samarbeid med danske og svenske våpenskoler og nytt utstyr
skal gjøre de fryktede skarpskytterne enda bedre. 74
HV
her & nå
HÆR
77
86 Tre aksjoner HV støttet
89 Kommentar: HV i 2011
«Bildet som er skapt i media, har
smertet»
LARS LERVIK
Oberstløytnant
FLO
FLO
90 Dingo mot veibomber
92 Ny uniform for gravide
FOH
«Budsjett 2011 - det umuliges
kunst eller mulighetenes marked?»
WILLY KVILTEN
Oberst
72
NOVEMBER 2010 F
94 Hard tid i Afghanistan
95 Fregatt viste seg fram
her & nå
FLO
93
INI
96 Familien blir større
97 Kommentar: Utfordringer
som kan løses
F NOVEMBER 2010
73
∞
∞
∞
∞
Verdiens makt
∞
∞
∞
∞
Fremtidsblikket
∞
∞
∞
∞
Mennesket i fokus
HÆR
AKTUELT FRA HÆREN
– 2011 vil bringe en rekke viktige og nødvendige oppdateringer innen våpen, optikk
og ammunisjon. Prosjekter vi har jobbet med
i mange år, begynner nå å ramle inn og gir
mye å se fram til. Men intet utstyr kan erstatte god og riktig trening. Det er fremdeles den
enkelte soldats holdninger og ferdigheter
som er avgjørende for hvilke resultater en
kan oppnå, sier kaptein Alan Jensen, hovedinstruktør i skarpskyttertjeneste ved manøverseksjonen i Hærens våpenskole (HVS).
Får ros. HVS har gått i bresjen for å skape et
internasjonalt samarbeid innen skarpskyterutdanning. De tre siste årene har Hæren samarbeidet med både danske og svenske våpenskoler og operative avdelinger. Målet er å få
til en årlig samling der tema er skarpskyttertjeneste og erfaringsutveksling.
– Vi får tilgang til skarpskytterkurs og
andre operasjonelle kurs mens Danmark og
Sverige sender elever hit. De virker godt fornøyd med det vi leverer, forteller Jensen.
«INTET UTSTYR KAN ERSTATTE
GOD TRENING» KAPTEIN ALAN JENSEN
Det bekreftes av danske kolleger fra
Finskytte/Gardehusarregimentet i den danske
Hæren, som gjester Nivå 3 skarpskytterkurs
på Terningmoen.
– Jeg har tidligere vært på tilsvarende dansk
og tysk kurs. De norske instruktører er uten
tvil meget dyktige. De brenner virkelig for
dette, sier Jakob Hansen.
Feltdisiplinene er særdeles gode. Kurset er
godt organisert og fasilitetene gode, sier kollega Thorsten, som var elev i fjor, instruktør i
år. Allan Romme Jørgensen peker på den
unike tilgjengeligheten på skytebaner i leirområdet.
74
NOVEMBER 2010 F
Hærens skarpskyttermiljø har
noe å glede seg til neste år.
SKARPE SKYTTERE
∞ SETTER STANDARD: Hærens våpenskole setter standarden for Hærens skarpskyttere gjennom
– Dessuten får vi erfaring med den norske
skarpskytterriflen, som vi innfører i
Danmark. Vi er også her for å lære om det
norske operasjonskonseptet i skarpskyttertjeneste. Vi endrer nå vårt til noe som ligner mer
det norske, forteller Jørgensen.
Feltsoldater. Kurset har til hensikt å utdanne
makkerpar med skarpskyttere for å betjene
HK 417 skarpskytterrifle og Barret 12,7mm
MØR (materiellødeleggelsesrifle).
– Målet er at skarpskytterne skal kunne
utnytte våpenets maksimale rekkevidde mot
personell- og materielle mål, forklarer kaptein Jensen.
Han understreker at skytetrening ikke er
nok. Både grundig, teoretisk forståelse av alle
aspekter ved faget og feltdisipliner inngår i
det 360 timer lange kurset.
– En ting er å treffe målet. En annen ting er
kurs og reglementer, noe som er helt avgjørende for den operative evnen og opprettholdelsen av miljøet over tid. FOTO: ADRIAN E. LOMBARDO
å finne det, bedømme vind, hastighet og
avstanden til målet. Og, det er viktig at skarpskytterne er svært dyktige feltsoldater, sier
kaptein Jensen.
Kristian, en av elevene på kurset, utdyper:
– Vi gjør egentlig det samme og bruker det
samme utstyret som på rekruttskolen. Men,
det videreforedles, og kravene her er sinnsykt
mye høyere.
Harde krav. – Seleksjonen foregår gjennom
hele kurset, og fullført betyr ikke nødvendigvis bestått, sier kaptein Jensen, og røper at det
på årets kurs har vært et frafall på 30 prosent.
– Det er det laveste vi har hatt. Vanligvis er
det 50-60 prosent.
HVS er helt avhengige av støtte fra hæravdelingene med hjelpeinstruktører og materiell for å gjennomføre kurs med den høye kvaliteten de gjør.
– Vi er til for skarpskytterne ute i Hæren, og
jobber knallhardt for å yte service og gi dem
best mulig utdanning, utrustning, våpen og
ammunisjon, kaptein Alan Jensen i HVS. ■
Skribenten
Kaptein STINE W. SKJÆRET er presseog informasjonsoffiser i Hæren
F NOVEMBER 2010
75
Blir skapere. Norske forsyningskolonner skal
heretter kunne forsvare seg bedre i Afghanistan. Norske logistikkavdelinger i Afghanistan
er utstyrt med bevæpning på kjøretøyene
sine, men det har skortet på opplæring i å
bruke våpnene. Hærens våpenskole (HVS) gjør
nå nødvendige grep for å få dette på plass.
nyttig fra
Hæren
∞
SKARPSKYTING: Logistikkoffiserer trener skarpskyting fra kolonne på Rena. Foto: ADRIAN E. LOMBARDO
Samarbeid. Årets Troppssjef- og fagkurs
logistikk er det første der det utdannes
instruktører på skarpskyting fra lastevogn.
Nytt reglement er også på trappene, noe som
Teori og praksis. – Etter en forøvelse i
Regionfelt Østlandet, deltok vi på en
øvelse i Sverige, der også danske elever
var med, forteller kursoffiser i HVS,
major Joakim Ekseth. Han har selv vært
kompanisjef for en logistikkavdeling i
Afghanistan, og vet at dette er sårt tiltrengte ferdigheter. – Målet er fremtidig
felles norsk-svensk reglement og kurs,
sier Ekseth.
STINE W. SKJÆRET, presseog informasjonsoffiser i Hæren
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD,/FMS
For mer informasjon, se www.army.mil.no
Army Summit 2010
Påtroppende PRT∞ NYsjefSJEF:
Fred Arne Jacobsen.
■ Talere: professor
Jack A. Goldstone,
utviklings- og miljøvernminister Erik
Solheim, tidligere
diplomat Roger Martin,
oberstløytnant Frode
Ommundsen, forsvarsminister Grete Faremo,
major Steinar Dahl og
generalmajor Robert
Mood. Konferansier:
Siri Lill Mannes.
Mennesket i fokus
Fred Arne Jacobsen er sjef
for PRT 16.
6. desember tar han over ansvaret
i Meymaneh. Sikkerhetssitasjonen for
det norske Provincial reconstruction
team (PRT) i Faryab er utfordrende.
Norske soldater havner stadig i livsfarlige krigssituasjoner. En av PRT-sjefens
hovedprioriteringer er derfor ivaretakelse av soldatene.
– Dette dreier seg om mennesker som
er ute for situasjoner som ingen her
hjemme kan sette seg inn i. Man er
aldri helt den samme som kommer
hjem igjen som reiste ut, forklarer
oberst Jacobsen. Han understreker at
oppfølging av soldatene vil ha hovedfokus under hele hans sjefsperiode:
– Det vil si at soldatene hele tiden blir
debrifet ordentlig innenfor det militærtekniske aspektet, men ikke minst i forhold til den mentale belastningen man
går igjennom. Vi i PRT 16 vil ha en rød
tråd fra vi starter med forberedelsene,
underveis i oppdraget og et ordentlig
opplegg når vi kommer hjem, konstaterer styrkesjefen.
– Hvordan føles det å ha et slikt
ansvar?
– Det er klart at man reflekterer
rundt et så stort ansvar. Men det er
ingen byrde, det er jobben min.
CAROLINE LUNDE, presseoffiser PRT 16
76
er en forutsetning for å ivareta sikkerheten både i trening og operasjoner.
Et samarbeid med Sverige gjør begge
deler lettere å gjennomføre. Fagkurset
er primært for avgangskadetter ved
krigsskolen, men også avdelingsbefal
kan få plass. De tre siste årene har også
svenske offiserer deltatt på del 1 av kurset. I fjor tok svenskene initiativ til et
bredere samarbeid, som førte til at
årets fagkurs for første gang inneholdt
skarpskyting i kolonneoperasjoner.
NOVEMBER 2010 F
∞
UTFORDRINGER: Som hærsjef skal generalmajor Per Sverre Opedal forsøke å se inn i fremtiden.
Army Summit 2010 ga noen indikasjoner på hva som er i vente. Foto: ADRIAN E. LOMBARDO
Fremtidsblikket
Hva blir Hærens rolle når Jordens ressurser
ikke lenger strekker til?
Problemstillingene var flere under Army
Summit 2010. Det årlige seminaret tok for seg
Norges langsiktige sikkerhetspolitiske utfordringer. Konferansen gikk over to dager og ble
åpnet av generalinspektør for Hæren, Per Sverre
Opedal, på Akershus festning.
Folkevandring. Professor Jack A. Goldstone ved
Mason University påpekte at de fleste utviklings-
land opplever kraftig befolkningsvekst, og presset på jordens ressurser vil øke kraftig. Resultatet
kan bli store demografiske forandringer.
Arbeidsstokken i mange rike land er på vei tilbake. Resultatet blir en eldre befolkning, der stadig
færre må arbeide for stadig flere. For å skape
vekst, utvikling og opprettholde levestandarden
må man ta imot store mengder innvandrere.
Dette vil sette stort press på alle samfunnets
institusjoner, og Forsvaret må tilpasse
seg.
– Det er viktig at Den norske
hærens kapasiteter fremdeles benyttes demokratisk. Soldatene må representere befolkningen, både i
sammensetningen og gjennom
måten de benyttes på, sa professoren.
Videre mener Goldstone at militærmakt i høyere grad vil brukes til
kontroll av befolkning og folkevandringer.
– Fremtidens krigføring vil ikke
være like enkel som før, da nasjonalstater var aktørene. Mer kompliserte
konflikter krever mer tilpasningsdyktige soldater, som kan blande seg
sammen med lokalbefolkningen og
være i stand til å rekruttere lokalt.
– Konfliktene i Irak og Afghanistan
har gitt en forsmak på dette, mener
Goldstone.
Mot katastrofe. Tidligere diplomat
Roger Martin fra OPT (Optimum
Population Trust) argumenterte for at
et mørkere fremtidsscenario er mer
realistisk. Mange nødvendige ressurser som rent vann, olje, mineraler,
dyrkbart land og fisk blir forbrukes
stadig raskere. Uten radikal reduksjon
av ressursforbruk og befolkningstall
går vi kanskje mot en katastrofe.
– Enten reduserer vi jordens befolkning selv, ved å få færre barn, eller så
gjør naturen det for oss, spår Martin.
Dersom vi ikke klarer å oppnå bærekraftig utvikling i verden, vil dette
naturligvis ha implikasjoner for
Forsvaret.
– Norge har lav befolkning og verdifulle ressurser. Det kan bli nødvendig
å forsvare Norges offshore ressurser,
som fisk og olje. Store mengder innvandrere fra mislykkede stater vil
dessuten ønske å emigrere til Norge.
Roger Martin påpekte at både
fattige og rike land vil kunne rammes
av krise.
– Mange tror problemet kun ligger
hos de fattige landene, der befolkningsveksten er størst. Men befolkningen i de rike landene forbruker
langt mer ressurser per person.
Dessuten er mange av de utviklede
landene mindre selvforsynt, og kan
bli hardt rammet av katastrofe.
Seminaret var med andre ord ikke
veldig optimistisk, men for å forstå
problemene, potensielle løsninger og
militærmaktens rolle er det nødvendig å studere helheten. I ensidig
debatt om innvandring, global oppvarming, ressursmangel eller militærmakt er det lett å overse hvordan
disse henger nøye sammen. Army
Summit 2010 var et bidrag til helhetsbildet. ■
Skribenten
ADRIAN E. LOMBARDO er grenader
i Hærens kommunikasjonsavdeling
her & nå
HÆR
Bildet som er skapt i media, har smertet,
skriver oberstløytnant Lars Lervik.
Verdienes makt
De siste ukene er søkelyset blitt satt på holdninger og
verdier i både min avdeling – Telemark bataljon – og i Hæren
for øvrig. Vi har nok følt at deler av det bildet som er skapt i
media, ikke er representativt. Det har smertet. Samtidig har det
vært en kraftig påminnelse om at vi i alle sammenhenger må
fremstå slik det sømmer seg en representant for den staten vi
skal beskytte. Vi skal representere mer enn oss selv – vi går
med det norske flagget på skulderen og må derfor akseptere at
det stilles høyere krav til oss enn andre.
Arbeid med holdninger og verdier er ikke noe nytt, verken i
Telemark bataljon, Hæren eller Forsvaret. Telemark bataljon
(TMBN) har hatt et eget verdigrunnlag siden bataljonen oppsto
i ny form på Rena i 2002. Dette har vært et viktig verktøy for
bataljonen i seleksjon, avdelingsbygging og under forberedelser til og gjennomføring av operasjoner. Vi opplever verdigrunnlaget som så nyttig at vi i år besluttet å revitalisere det og
harmonisere det med Hæren og Forsvaret for øvrig.
Hva skal så et verdigrunnlag være? Etter min mening skal det
definere hva det vil si å være norsk soldat – hva som forventes
av soldaten. Vår rolle er fortsatt å være statens maktapparat og
et politisk instrument – våre handlinger og operasjoner er det
praktiske resultatet av politisk vilje. Samtidig er vi representanter for det norske samfunnet og må derfor forvalte en samfunnskontrakt som gjenspeiler den kultur og de verdier som
det norske samfunnet er tuftet på.
Verdigrunnlaget vil inneholde både dyder
og plikter, men mest vekt vil vi legge på
det siste. Plikten er et sentralt element i
enhver soldats liv, og dette uttrykkes sterkest ved at vi som soldater i ytterste konsekvens har en plikt til å dø for vårt oppdrag.
Derfor får mange av verdiene en forpliktende karakter, som for eksempel; «Vi plikter å løse våre oppdrag med minst mulig
anvendelse av makt og et minimum av tap av menneskeliv og
infrastruktur». Dette tror jeg gjenspeiler forventningene samfunnet har til oss.
«DET ER
SJEFENE SOM
SKAL MÅLBÆRE VERDIGRUNNLAGET»
Målet mitt er å revitalisere verdigrunnlaget slik at vi får en
felles plattform og så snart som mulig kommer oss vekk fra
seminarfasen og over i praktisk anvendelse i det daglige.
Først da kan vi sikre at den enkelte soldat forplikter seg til
disse verdiene og opptrer i tråd med disse. Her har vi som sjefer
det aller største ansvaret. Det er sjefene som skal målbære verdigrunnlaget, være de gode rollemodellene og aktivt bruke
dette til både evaluering og utvikling. Bare da kan vi lykkes
som soldater med krevende oppdrag – både her hjemme og
utenlands.
LARS LERVIK
OBERSTLØYTNANT
SJEF TELEMARK BATALJON
F NOVEMBER 2010
77
utenfor USAs østkyst spiller KNM
Utvær rollen som amerikanernes
fiende. Det er første gang i Undervannsbåtvåpenets 101-årige
historie at en norsk ubåt øver i
amerikansk farvann.
∞
∞
∞
∞
MTB-sjefen
I en pågående militærøvelse
∞
∞
∞
Ny hovedtillitsvalgt
∞
∞
Viktig øvelse i nord
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
Dette amerikanske
hangarskipet er ubåten
KNM Utværs mål.
Holder seg skjult. Sjøforsvaret er
invitert over dammen fordi amerikanerne har behov for å trene mot
en liten, stillegående undervannsbåt, som er flink til å gjemme seg.
– De ønsker skikkelig motstand.
I fremtiden kan det bli aktuelt for
US Navy å operere i Asia, der flere
land har ubåter som ligner den
norske Ula-klassen, forklarer
sjefen for Undervannsbåtvåpenet,
kommandør Erik Bøe.
Den norske besetningen har
solid erfaring i å operere langs
norskekysten, i lange fjorder og på
grunt vann med mye trafikk. Nå
befinner imidlertid skipssjef Kay
Norheim og hans besetning seg i
et enormt havområde med flere
tusen meters dyp.
UBÅTJAKT:
USS Enterprise
jakter på den
norske ubåten
KNM Utvær.
«NORGE FÅR TRENT MED OG
MOT DE BESTE» OLIVER BERDAL,
Foto: US NAVY
LIASONOFFISER PÅ USS ENTERPRISE
For å holde seg skjult analyserer
og utnytter Utvær forskjeller i havtemperaturen, strømforhold og
saltinnholdet i ulike vannlag.
Kaldt vann som synker, kan danne
en «vegg» som sonar og forskjellige former for lydsignaler har vanskelig for å trenge gjennom.
– Ved å utnytte alle forhold i
havet til vår fordel vil vi forsøke å
ta oss inn mot «fienden», fortalte
Norheim før ubåten la fra kai 30.
august.
Bildemål. Det ultimate målet er å
komme tett nok på hangarskipet
USS Enterprise til å ta periskiopbilder av fartøyet. Da vil «Utvær»
ha klart å bryte den amerikanske
forsvarslinjen.
Tidligere har amerikanerne trent
med mindre ubåter fra søramerikanske nasjoner. Fordelen med å
øve mot en norsk ubåt, er at Norge
og USA som Nato-land har felles
prosedyrer. I tillegg forenkler det
kommunikasjonen fartøyene i
mellom.
Utværs ferd over Atlanterhavet
tok 19 dager. Første stopp var
Halifax. 21. september seilte den
videre til Norfolk, Virginia, der
kommandør Bøe og den norske
forsvarsattacheen i Washington,
kontreadmiral Trond Grytting,
kom med lykkeønskninger for
øvelsen.
– Trener med de beste. Orlogskaptein Oliver Berdal er norsk liasonoffiser om bord på USS
Enterprise. Han forteller om et meget troverdig øvelsesscenario.
– Vi blir utfordret på alle krigføringsområder. Amerikanerne har
verdens desidert største marine og
besitter mange og svært avanserte
enheter. Det gjør at Norge får trent
med og mot de beste, rapporterer
Berdal.
I tillegg til Utvær deltar KNM
Fridtjof Nansen. Den brukes i hovedsak til å lete etter ubåter, men
inngår også i luftforsvaret av styrken og som beskyttelse mot fiendtlige fartøy.
– Øvelsen er av en slik størrelse
og kompleksitet at man ikke
finner lignende i Europa. Vi lærer
mye og kommer til å ta med oss
mange gode erfaringer hjem til
Norge, forteller Berdal, som også
kan melde om gode tilbakemeldinger fra amerikansk side:
– «Utvær» får mye skryt for motstanden de yter mot noen av verdens beste ubåtjagere, avslutter
Berdal. n
Skribenten
JON VAAG EIKELAND er presseog informasjonsmedarbeider i
Sjøforsvaret
Gigantkam pen
∞
78
NOVEMBER 2010 F
DYKTIGE: Mannskapet om bord på Utvær får skryt av sine
amerikanske motstandere. Foto: FORSVARET
F NOVEMBER 2010
79
Foto: JOSEFINE MINDE VILLANGER
For mer informasjon se
Flotex nærmer seg.
Flotex er en maritim
krigføringsøvelse laget
av KNM Tordenskjold
og NorTG som starter
i Bodø i midten av
november. Den norske
marinen har alle sine
våpen representert på øvelsen, samtidig som Danmark bidrar med to fartøyer. Det
deltar også norske og utenlandske fly og luftressurser. I starten av uken vil det bli
brann-, havari- og sanitetsøvelser. Deretter blir det våpenøvelser, for eksempel at
en ubåt angriper en fregatt og fregatten angriper ubåten. Til slutt går øvelsen over
i en «spill-fase» hvor senarioet er to fiktive land som kjemper mot hverandre.
SJØ
Det er viktig å øve i et høyteknologisk militært system,
skriver flaggkommandør
Lars Johan Fleisje.
Viktig øvelse i nord
Høsten står for tur, og det er snart tid for den årlige
Ny hovedtillitsvalgt. Da Iselin Mundheim
(bildet) ikke visste hva hun skulle gjøre
etter videregående lot hun sin far
bestemme. Faren, som er tidligere FNsoldat, utfordret henne til å gå inn i
Forsvaret. Mundheim tok utfordringen
på strak arm og ringte til
Vernepliktsverket. Det angrer hun ikke
på i dag.
– Etter noen måneder som velferdsassistent søkte jeg på stillingen som
hovedtillitsvalgt på Haakonsvern. Det
har vært en spennende tjeneste med
stort ansvar og selvstendig arbeid, forteller hun. Etter førstegangstjenesten i
september fikk hun tilbud om å tiltre
som tillitsvalgt for de vernepliktige i
hele Sjøforsvaret. Dette er en nyopprettet stilling som gir Mundheim mulighet til å videreføre den kompetansen
hun opparbeidet seg som menig.
Stillingen innebærer at hun verver
seg som matros for ett år.
– Jeg gleder meg til å ta fatt på de
nye arbeidsoppgavene og ser frem til et
fruktbart samarbeid med de tillitsvalgte
på de enkelte avdelingene, forteller hun.
Hovedfokuset det kommende året vil
være å forbedre velferdstilbudet for de
menige på Sjøforsvarets baser og fartøy.
JOSEFINE MINDE VILLANGER
OG SIMON ANDRÉ SVIGGUM, Sjøforsvaret
80
her & nå
www.mil.no/sjo
Som sjef for MTB-våpenets treningssenter har han ansvaret for å gi besetningen
den nødvendige dybdekompetansen som
trengs for å operere den nye Skjold-plattformen. Dette gjøres gjennom omfattende kursvirksomhet og trening, i tett
samarbeid med KNM Tordenskjold og
Sjøkrigsskolen.
ET
Foto: VEGARD GRØTT, SJØFORSVARET
nyttig fra
SJØ
Ny sjef ved Ramsund. Avtroppende sjef, orlogskaptein Jan Helge Hardersen, overlot kommandoen på Ramsund orlogsstasjon (ROS) til orlogskaptein Harald-Magne Furu. Furu har lang operativ erfaring fra minevåpenet samt tjenesteerfaring
fra hovedkvarter. Furu gjennomførte stabsskolen
ved Forsvarets høgskole i forkant av tiltredelsen.
ROS er nå tilbake som Sjøforsvarets hovedbase i
nord, direkte underlagt sjef for Sjøforsvarets
baser. ROS omfatter Ramsund og Trondenes.
Ledelsen for orlogsstasjonen er etablert i
NY SJEF: Sjef for Sjøforsvarets baser, kommandør
Ramsund med to underliggende baseavdelinger
Åsmund Andersen (t.v.) og orlogskaptein Haraldhenholdsvis i Ramsund og på Trondenes.
Magne Furu. Foto: SJØFORSVARET
NOVEMBER 2010 F
Klare til strid. Etter hvert som de nye
fartøyene blir levert, foretas det en oppøving av besetningene. Oppøvingen skal
klargjøre fartøy og mannskap til en sikkerhetsmønstring, og senere også generalmønstring.
– Mønstringen er en slags eksamen som
må bestås før fartøyene kan erklæres for
operative. Vi tester både enkeltpersoner
og besetningen som et team. Når generalmønstringen er bestått, vil fartøyene
være stridsklare, forklarer Nilsen.
I løpet av 2010 vil tre nye kystkorvetter
ha base ved Haakonsvern. De øvrige tre
blir levert i løpet av 2011.
∞
TILBAKE: Steinar Nilsen startet sin karriere om bord på Hauk-klassen. Nå er han tilbake i MTB-våpenet.
Foto: JOSEFINE MINDE VILLANGER
Tilbake i drømme jobb
– Å lede MTB-våpenets treningssenter
er drømmejobben.
Det mener kommandørkaptein
Steinar Nilsen som nå har vendt tilbake der han startet sin militære karriere. Han overtok sjefsjobben etter
kommandørkaptein Rune Andersen.
– Jeg seilte om bord på den gamle
Hauk-klassen før jeg fikk jobb i MTBprosjektet. Den gang var prosjektet
helt i oppstartsfasen, så det er utrolig
spennende å få komme tilbake og se
hvordan det har utviklet seg, forteller Nilsen.
Travel tid. Etter sin første periode i MTBvåpenet jobbet han i Forsvarets logistikkorganisasjon og deretter tre år som teknisk sjef i Kysteskadren. Nå venter en travel periode med kurs og oppøving av
mannskaper til de seks nye kystkorvettene i Skjold-klassen.
– Det blir veldig hektisk fremover, men
jeg trives med mye arbeid. Dette er drømmejobben, konstaterer en topp motivert
kommandørkaptein.
Tenker positivt. Arbeidet med de nye
kystkorvettene har vært heftet med forsinkelser. Sjefen for treningssenteret velger imidlertid å snu utsettelsene til noe
positivt.
– Forsinkelsene har gitt oss god tid til å
jobbe med planverket for de nye fartøyene. Min forgjenger har lagt ned en formidabel innsats, og jeg gleder meg over at vi
nå får sjansen til å teste planene opp mot
praksis, forteller Nilsen.
I dag jobber det 15 personer i MTBvåpenets treningssenter. Planen er å utvide med ytterligere fem stillinger. Disse
er allerede utlyst, og sjefen håper teamet
hans vil være fulltallig til sommeren
2011. n
øvelsen Flotex Silver. Dette er en av de mest omfattende øvelsene som kjøres i Norge i år. Øvelsen har
deltagere fra alle elementer av Marinen, deler av Luftforsvaret og Forsvarets operative hovedkvarter, i tillegg til internasjonal deltagelse.
Øvelsen sikrer at deltagerne får trent på mange
grunnleggende våpen- og taktikkferdigheter som er
forutsetninger for å kunne løse våre oppdrag. I tillegg
til at enkeltenheter trenes, vil det også være fokus på
samvirke; både mellom fartøyer og ikke minst mellom
fartøyer og fly. Dette samvirket vil være innenfor en
nettverksbasert ramme der enhetene utveksler informasjon gjennom bruk at taktiske datalinker som
«Link 11» og «Link 16».
«FOR OSS ER
DET SPESIELT
VIKTIG AT
LANDSDELEN
TILBYR STORE
ØVINGSOMRÅDER BÅDE
PÅ SJØEN, I
LUFTEN OG PÅ
LAND»
Et nettverksbasert forsvar tillater oss å utføre militære operasjoner i et høyt tempo der vi innhenter, prosesserer og formidler store
mengder informasjon, svært hurtig. Dette vil igjen tillate oss å ta
riktige beslutninger, slik at vi kan
operere raskere enn en motstander og følgelig ta, og beholde,
initiativet i striden.
Det å kunne øve og operere som
et høyteknologisk, helhetlig militært kampsystem gjør at vi kan
produsere en stridseffekt som er
høyere enn summen av enkeltelementene. For et militært system
som er lite i volum, er dette svært
viktig.
Øvelsen foregår i nordområdene, som er viktig av
mange grunner, men for oss er det spesielt viktig at
landsdelen tilbyr store øvingsområder både på sjøen, i
luften og på land. Vi kan øve relativt fritt og realistisk.
En annen viktig faktor er at nordområdene er svært
krevende å øve i, klima og topografi er mer krevende
her enn de fleste andre steder. Navigatører, krigføringsoffiserer og flygere som behersker krigføring i disse
områdene vil kunne beherske de fleste andre områder
de kan forventes å operere i.
Skribenten
JON VAAG EIKELAND er presse- og
informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret
FLAGGKOMMANDØR LARS JOHAN FLEISJE
STABSSJEF SJØFORSVARSSTABEN
F NOVEMBER 2010
81
∞
∞
∞
∞
Gender i Bosnia
∞
∞
∞
∞
Kvantitet versus kvalitet
PILOTGNISTEN
PS!
■ Søknadsfristen
til Luftforsvarets
flygeskole er 1.
desember.
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
∞ MOTORBRØL: Det var mange heldige ungdommer som ble invitert til å delta på pilotcamp 2010 og motortest av F-16.
Bare å føle brølet fra en F-16-motor kan
være nok til å rekruttere nye piloter.
89 ungdommer fra hele Norge
deltok da Luftforsvarets skolesenter
Kjevik (LSK) holdt pilotcamp i begynnelsen av oktober.
– Vi ønsker å gi ungdommen en
forsmak på hva utdanningen i
Luftforsvaret innebærer, forteller
rekrutteringsoffiser ved LSK, løytnant
Georg Sørmo.
Ungdommene ble trukket ut til
samlingen ut fra svarene på en konkurranse. I løpet av campen fikk de se
og føle på alt fra feltliv til opplevelsen
av en ildsprutende F-16-motor.
Det ble holdt mange brifer under-
82
NOVEMBER 2010 F
veis som gir bred informasjon om utdanningen som kreves. Her bisto elever fra krigsskolen og en erfaren pilot
med sine opplevelser.
Grønn tjeneste. Deltagerne fikk også
tilbud om å utføre fysiske tester.
– Det var mange som valgte å utføre
de fysiske testene. Det er bra de benytter muligheten når de er her, så de kan
trene på bruke riktig teknikk frem til
de skal på opptak, forteller Sørmo.
– Det er også viktig at hver og en
fikk oppleve Forsvaret selv. De fikk
også prøve seg i både helikopter og
«DETTE
ER ET
LÆRERIKT ARRANGEMENT FOR
MANGE»
ØYVIND KIRSEBOM
STRANDMAN
Foto: STIAN JOHANSEN
F-16-simulator, noe som gir en god smak
på det å være pilot, fortsetter rekrutteringsoffiseren.
Sjefen for Luftforsvarets utdanningsinspektorat, brigader Øyvind Kirsebom
Strandman, mener arrangementene er
viktig for rekrutteringen.
– Dette gjør at de vet mer om hva tjenesten går ut på. Samtidig har vi befalselever som får prøvd seg som befal for deltagerne. Dette er et lærerikt arrangement
for mange, forteller brigaderen.
Annerledes hverdag. Piloten «Gaff» er
aktuell i TV-serien Jagerpilotene på
Viasat4. Han trives i Luftforsvaret.
– Det er en spennende og utfordrende
jobb med varierte hverdager. Vi gleder
oss hver dag til å gå på jobb, forteller han.
– Vi utfører store mengder oppdrag,
og når vi først flyr er det en utrolig
spennende opplevelse, fortsetter han.
Han har vært pilot i åtte år og har gode tips til de som vil gjøre som ham.
– De viktigste egenskapene til en pilot, må være å ha evnen til å kunne
prioritere. Når du sitter i flyet, får du
inn ganske mye informasjon og da er
det viktig å kunne prioritere og lytte
til den beskjeden som burde være
høyest prioritert. Samtidig er det veldig viktig at du samarbeider godt med
andre, sier «Gaff». ■
Tre på camp
Audun Solberg (17),
Råholt
– Veldig morsomt.
Mye mer action enn
jeg hadde forventet.
Christer Fjølstad
(16), Jessheim
– Det har vært spennende. Det kuleste
var motortest av F-16.
Skribenten
ANJA STORBRÅTEN er journalist
i Luftforsvaret
Piloten «Gaff» kom til Kjevik for å fortelle
∞ REKRUTTERING:
de interesserte om tjenesten i Luftforsvaret.
Thomas Lehn (20),
Roverud
– Dette var morsomt.
Jeg har lært mye nytt.
Foto: VIASAT4
F NOVEMBER 2010
83
∞
Første norske på C-17. I høst fullførte major Christian Langfeldt sin utdannelse som fartøysjef på C-17.
Utsjekken på C-17 strategisk transportfly skjedde ved Heavy Airlift Wing
(HAW) på Papa Air base i Ungarn.
Langfeldt ble dermed den første
internasjonale piloten som fullfører
utsjekkprogrammet.
Fartøysjefsutdannelsen har foregått
ved flybasen Altus i USA og består av
nyttig fra
LUFT
FØRSTE
NORSKE:
Christian Langfeldt er første
norske fartøysjef med
utsjekk på C-17.
Foto: TOM-IVAR PUNSVIK
et fire ukers spesialistkurs. Ved
eksamen planlegger og gjennomfører
kandidaten hele oppdraget uten innblanding eller hjelp fra instruktør.
Major Langfeldts «Check raid» ble
gjennomført i forbindelse med et
oppdrag fra Papa, til Irak via Italia og
tilbake til Papa. Oppdraget ble utført
med meget gode tilbakemeldinger fra
sensor.
Vingsjef på Papa, oberst John
Zazworsky, var svært fornøyd med
resultatet og bemerket i sin tale til
Christian Langfeldt at Norge har
«levert besetningsmedlemmer av
meget høy kvalitet». Også HAWs
internasjonale fartøysjef nummer
to vil være norsk.
TOM-IVAR PUNSVIK, Luftforsvaret
For mer informasjon se www.mil.no/luft
Genderprosjektet
■ Genderprosjektet ved
Forsvarets høgskole skal bidra til
at Forsvaret innfrir sin del av
Norges internasjonale forpliktelser
i henhold til FNs sikkerhetsråds
resolusjon 1325 gjennom å:
■ Identifisere og adressere faktorer som hindrer implementering
av et genderperspektiv i militære
operasjoner
■ Bidra til å øke kompetanse
gjennom å utvikle og tilby rådgivning, informasjons- og utdanningsopplegg til alle nivå i Forsvaret
■ Etablere fagmiljø på genderperspektiv i militære operasjoner ved
Oberst John Andreas Olsen innfører
et større genderprosjekt i Bosnia.
84
NOVEMBER 2010 F
LUFT
Å få lov til å overta styringen i en
svært oppegående forsvarsgren er
en glede, skriver generalmajor
Finn K. Hannestad.
Kvantitet versus kvalitet
Samtidig er det en hyggelig utfordring å bli med i et
Forsvarets høgskole og ha et nært
samarbeid med Forsvarsstaben,
Forsvarsdepartementet,
Utenriksdepartementet og andre
relevante nasjonale og internasjonale aktører
■ Lede den praktiske gjennomføringen av kursing, workshops og
konferanser
■ Bistå Forsvarets avdelinger, FD
og UD med informasjon, deltakelse
i arbeidsgrupper og arrangement,
utdanning og trening på genderperspektivet i militære operasjoner ved behov
team som er kompetent, målbevisst og i stor grad klar for
å få på plass alle de nye materiellsystemene Luftforsvaret
skal sørge for at Forsvaret får gleden og ikke minst nytten
av i årene som kommer. Luftforsvaret bidrar til helheten i
Forsvaret – og dermed til fellesskapets beste.
Min forgjenger, Stein Erik Nodeland, har på en forbilledlig måte styrt Luftforsvaret dit vi er i dag. Takket være han
og hans team er mange byggeklosser allerede lagt, og min
jobb blir å videreføre det arbeidet. Med andre ord, ingen
bør forvente en radikal omlegging av hvordan vi styrer
Luftforsvaret.
«VI VIL
FORTSETTE Å
KOMPENSERE
KVANTITET
MED KVALITET»
Gendersatsing
i Bosnia
Han har vært dekan ved Forsvarets
høgskole, og avdelingssjef for militærmakt ved Forsvarets stabsskole og er
internasjonalt anerkjent som foredragsholder og fagbokforfatter. Som
første utlending fikk han den prestisjetunge «Gill Robb Wilson-prisen» i
USA. Han er nestkommanderende ved
Natos hovedkvarter i Sarajevo og sjef
for Nato Advisory Team. Han og hans
assistent er nå de eneste nordmenn
som har militær tjeneste i Bosnia.
Oppdraget er forsvarsrettet sikkerhetssektorreform, noe som inkluderer
forsvarsstudie, forsvarsstruktur, personell, økonomi, trening, utdanning,
doktrine, militærpolitiske analyser
med mer.
her & nå
Satsing på gender. For kort tid siden besluttet Olsen å etablere et større genderprosjekt, med utgangspunkt i tiårsmarkeringen av resolusjon 1325. Satsingen inneværende år
er tredelt.
– Vi skal gjennomføre seminarer i
de fire største byene i landet:
Sarajevo, Banja Luka, Mostar og
Tuzla. Vår målgruppe er unge studenter, og hensikten er å øke forståelsen for «gender equality». Vi skal
informere, utdanne, motivere og inspirere. Den militære dimensjonen
er noe nedtonet, da vi åpner med det
mest fundamentale – hva er innholdet i resolusjonene 1325 og 1889,
hva er gapet mellom retorikk og rea-
∞
I BOSNIA: Det blir travle gender-tider for John Andreas Olsen.
Visste du?
■ Gender er ordet
for kjønn og viser til
sosiale og kulturelle
forskjeller.
litet for Bosnia og hvilke muligheter
byr fremtiden på?
Foredragene tar utgangspunkt i et
internasjonalt, regionalt og nasjonalt
perspektiv. Anita Schjøset – rådgiver i
genderprosjektet ved FHS – og forsvarsledelsen i Bosnia er blant foredragsholderne. Olsen vil legge vekt på Natos
holdning til gender og vil selv lede en
åpen debatt etter foredragene. En offensiv markedsføringskampanje er laget.
– I tillegg arrangerer vi middag i forkant av de respektive foredragene slik
at vi kommer i kontakt med professorer og andre ledende ved universitetene, kan obersten fortelle.
Den siste delen er en ny workshop,
denne gang for offiserer i Forsvaret, og
Foto: LUFTFORSVARET
den går av stabelen i andre halvdel av
november. Olsen kan fortelle at de får
stor støtte fra forsvarsminister og forsvarssjef, og at denne workshopen retter oppmerksomheten direkte på det
som er relavant for den militære profesjonen med vekt på rekruttering og
operasjoner. Her vil oberstløytnant
Lena Kvarving fra genderprosjektet
ved Forsvarets høgskole delta fra
norsk side.
Workshoper. I slutten av oktober arrangeres en workshop, der studenter med
ekstra interesse blir plukket ut. Det blir
også arrangert en rekke mindre rundbordskonferanser, radioprogrammer, og
det hele vil ende ut i en publikasjon.
Neste år skal det gjennomføres en større
regional konferanse i forkant av den
internasjonale Kvinnedagen.
Olsen er glad for å kunne trekke
veksler på sin tid fra Forsvarets høgskole som han forteller har gitt ham
mye støtte. Om interessen for prosjektet i Bosnia forteller han:
– Den er veldig stor, men kunnskapen hos ung og gammel, kvinne og
mann, er nok liten. ■
Skribenten
EYSTEIN KVARVING er informasjonssjef i Luftforsvaret
Selv om mye utad dreier seg om materiellet vårt, våpnene, systemene og
basene, er det personell med riktig
kompetanse som bidrar til at alt det
som er enkelt å se fungerer. Med den
langsiktighet vi ønsker å drive etter,
vil det å beholde personell være betydelig mer lønnsomt enn å utdanne
og ansette nytt. Jeg har derfor tro på
at det vil lønne seg å være aktive i å
fylle på med kompetanse underveis i
karrieren, både for å beholde personellet, men også for å drifte og operere avansert og høyt teknologisk utstyr. Vi vil fortsette å kompensere
kvantitet med kvalitet.
I min forrige jobb som sjef for Forsvarets operasjoner
innenlands og utenlands ved Forsvarets operative hovedkvarter, ble det med all tydelighet demonstrert at
Luftforsvaret leverer. Norwegian Aeromedical
Detachment (NAD) leverer mer enn noen gang i
Afghanistan, med historisk høyt antall evakuerte pasienter. Redningstjenesten leverer hver dag. Vi støtter
Kystvakten, vi holder QRA-beredskapen i Bodø, og vi holder et våkent øye med norsk luftrom og sjøterritorium.
Eller ta det bakkeoperative, som luftvern, styrkebeskyttelse, flyplassdrift og andre funksjoner på og rundt våre
stasjoner.
Jeg ser frem til å jobbe sammen med de menneskene
som får dette komplekse «maskineriet» til å fungere!
FINN K. HANNESTAD
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET
F NOVEMBER 2010
85
∞
∞
∞
∞
Mot slutten for HV-016?
∞
∞
∞
∞
Heimevernet i 2011
∞
∞
∞
∞
HV reddet britisk soldat
ULYKKE: Under et døgn etter leteaksjonen i Brøstad
igjen. Denne gang i evakuering av og vakthold etter
– Det er bare tilfeldig at vi kunne reagere så raskt
og bra som vi gjorde, sier oberst Sturla Bangstad.
Tre skarpe oppdrag gjorde den første uka i september hektisk for mannskapene i heimevernsdistrikt 16.
Styrkebeskyttelse av et amerikansk
fartøy var planlagt, mens tilfeldigheter
gjorde at godt trent personell var tilgjengelig i forbindelse med et leirras og
en leteaksjon.
– Det viser viktigheten av at vi har et
trent og landsomfattende heimevern.
Det er bare tilfeldig at vi kunne reagere
så raskt og bra som vi gjorde, sier oberst
Sturla Bangstad, distriktssjef i HV-16.
Han viser til at ikke alle styrkene
hans er like godt trent. Nord-Troms HVområde som rykket ut til leirskredet i
Lyngen øvde i juni. Innsatsstyrke
Claymore, som trenes jevnlig, ble kalt
ut på en leteaksjon i Brøstadbotn, og
deretter til Lyngen under leirskredaksjonen der, da de tilfeldigvis var på
86
NOVEMBER 2010 F
øvelse i nærheten. Selv om det ikke er
denne typen oppdrag innsatsstyrkene
er tenkt å bli brukt til, så ble de satt inn
da de var lett tilgjengelige og klare til å
løse oppdrag.
– Hadde vi blitt kalt ut til eksempelvis Lofoten, ville vi ikke kunnet stille
med like godt trente mannskaper og
befal, sier Bangstad.
Passet på amerikaner. Det første av de
tre oppdragene var planlagt: styrkebeskyttelse av et amerikansk militært
fartøy som skulle legge til kai i Tromsø.
Selv om oppdraget kom midt under en
planlagt øvelse for Innsatsstyrke
Claymore, så er styrkesjefen særdeles
godt fornøyd med at folkene hans ble
satt til denne typen jobb.
– Vakt- og sikringsoppdrag som det
her er jo noe av det som er med på å
botn var avsluttet måtte HV-16 tre støttende til
et leirras.
definere vår eksistens. Det er blant
annet slike ting vi er ment å drive med
i fred, krise og krig. Å sørge for vakthold av et amerikansk marinefartøy
ved kai er en verdifull erfaring for oss,
sier Claymore-sjef Trond Magne
Hansen, og ramser opp andre typer
klassiske HV-oppdrag, som å sikre viktige objekter, materiell, mennesker og
alliert forsterkning.
Hansen legger til at amerikanerne var
godt fornøyd med jobben vaktstyrken
utførte. Han suppleres av sjef for
Sjøheimeverngruppe Nord, Lars
Ellingsen:
– Vi løste nøyaktig samme oppdraget
som Claymore, bare at vi var på sjøsiden. I tillegg eskorterte vi det amerikanske fartøyet til og fra havna. Det er
grei trening, også for oss, det er jo en av
primæroppgavene våre.
styrke Claymore inne på øvelse på
Setermoen, var veien kort fra politiet
anmodet Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) om personellstøtte til
Hansens innsatsgruppe igjen var ute i
oppdrag. Totalt 35 mannskaper og
befal fra jegertroppene og en innsatstropp, forsterket med tre hundeekvipasjer fra HV-16 og tre fra MP-troppen i Heggelia, bistod i letingen.
Troppssjef i Claymore, Kurt Jan
Kvernmo, var Forsvarets mann i leteaksjonens kommandoplass.
– Det ble søkt hele natten gjennom
med personell fra oss, Sivilforsvaret
og frivillige. Terrenget var vanskelig,
det var veldig kupert og med mye
undervegetasjon. Mannskapene våre
ble trukket ut av aksjonen da søket
gikk over til å bli leting etter en mulig
omkommet person, forteller Kvernmo.
Leteaksjon. Samme dag som vakt- og
sikringsoppdraget ble avsluttet, forsvant en 76 år gammel kvinne i fjellet
ved Brøstadbotn i Troms. Med Innsats-
Leirskred i Lyngen. Under ett døgn
etter at Claymore avsluttet jobben i
Brødstadbotn, gikk det et leirskred i
Lyngen i Nord-Troms. To hus ble feid
Foto: TORGEIR BRÅTHEN
BESKYTTELSE: Etter anmodning fra Amerikanske myndigheter bidro Heimevernet med styrkebeskyttelse da den amerikanske fregatten USS Taylor lå til kai ved Breivika Havn i Tromsø.
Foto: HEIMEVERNET
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
Foto: TORGRIM RATH OLSEN/NORDLYS
HV
Tre skar pe på rappen
LETEAKSJON: Innsatsstyrke Claymore ble satt inn i letingen etter en kvinne i Brøstadbotn.
Fra venstre Kurt Jan Kvernmo, Øystein Birkeland, lagfører Anders Navjord og Marie Dahl.
på sjøen. Da var det på nytt tid for
personell fra HV-16 å tre støttende til.
Nord-Troms HV-område ble bedt om
å støtte politiet i å evakuere området,
samt holde vakt. Områdesjef kaptein
Rolf Johansen forteller at fra de fikk
melding om å rykke ut, tok det knappe 30 minutter til førstemann var på
plass.
– En del soldater og befal fra innsatsstyrke Claymore som bor i NordTroms, på vei hjem fra øvelsen på
Setermoen. De ble satt inn sammen
med oss og var til betydelig hjelp.
Totalt stilte vi med 23 personer, forteller Johansen.
Trente i juni. Noen av soldatene ble
holdt i beredskap i tilfelle noe mer
skulle skje i den uoversiktlige situasjonen som rådet, hvor det fort kunne
gått enda flere leirskred.
Områdesjefen mener det er viktig å
holde folk klar i bakhånd i tilfelle en
situasjon som den han og mannskapene hans befant seg i skulle eskalere.
«HADDE VI BLITT
KALT UT TIL
EKSEMPELVIS
LOFOTEN, VILLE
VI IKKE KUNNET
STILLE MED LIKE
GODT TRENTE
MANNSKAPER
OG BEFAL»
STURLA BANGSTAD, OBERST
En av grunnene til at HV-området
kunne gjennomføre denne operasjonen
er ifølge Johansen at de var inne til årlig
trening i juni. Hadde personellet hans
ikke sett hverandre og øvd sammen,
slik tilfellet er for flere av HV sine
områder, kunne reaksjonsevnen, samhandlingen og ledelsen vært av en
atskillig dårligere kvalitet enn den var.
– Vi er militært trent, også til å takle
farlige situasjoner. Vi kjenner hverandre, vår plass i organisasjonen, og ikke
minst så er vi lokale. Det er noen av de
tingene som gjør oss så anvendelige og
gripbare. Tenk deg at en tilfeldig gruppe med utrente skulle blitt ledet av en
tilfeldig sjef som en støtte til en operasjon i det sivile samfunnet. Det ville
blitt problematisk, sier Johansen. ■
Skribenten
ROLF K. YTTERSTAD er presse- og
informasjonsoffiser i Heimevernet
F NOVEMBER 2010
87
nyttig fra
HV
POLAR BEAR VI TRENTE I SVERIGE. I oktober satte
innsatsstyrken i Heimevernsdistrikt 01 kursen mot
skytetrening på den andre siden av grensen. Det skyldes ifølge sjefen for innsatsstyrken, major Tor Einar
Lund, at det tar kortere tid å reise til Sverige enn til
skytebaner i Norge, som for eksempel på
Heistadmoen i Kongsberg. I tillegg beskriver han den
svenske skytebanen som utfordrende.
– De har noen interessante og spennende skytebaner som er bygd opp annerledes enn det vi er vant til.
Blant annet har de flere fallmål enn vi har, sier han.
Ny sjef i Heron. Major Svein Richard
Rogne er ny sjef for innsatsstyrke Heron
ved Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt
14. Historisk sett er Heron en avdeling
med nære familiære bånd for Rogne,
hans onkel tjenestegjorde i Kompani
Linge og var med på flere av operasjonene og trefningene i lokalområdet.
– Man kan på mange måter si at jeg
som ny Heron-sjef er kommet «hjem»
når det gjelder stilling, sier major Rogne.
Øvelse langs kysten. 170 soldater fra innsatsstyrke Heron gjennomførte i
høst Øvelse Kysten ved Sandnessjøen. Scenarioet var forhøyet terrorberedskap og et trusselbilde som er blitt så omfattende at politiet ikke har kapasitet til å vokte over alle samfunnets viktige installasjoner.
– For Heimevernet som har hovedansvaret for landforsvaret av Norge, er
øvelser som denne viktig, sier sjefen for Heron, major Svein Rickard Rogne.
– Det er i kystsonen svært mye av verdiskapningen skjer og det blir dermed viktig for oss å øve sammen med Forsvarets kapasiteter til sjøs.
For mer informasjon se
www.mil.no/hv
Foto: KJELL RUNE HENRIKSEN
HV reddet
britisk soldat
Utmattet, gjennomvåt og kraftig nedkjølt var
den britiske soldaten bare minutter unna døden.
NED?: Det er ikke sikkert HV∞ LEGGES
016 vil bli videreført.
Datoen er 27. februar 2010.
Foto: VEGARD SCHWARTZ
Øvelse Cold Response er inne i sin
avsluttende fase. Skuddsalver og hissige rop gir gjenklang i den kalde,
mørke vinterkvelden. Ved
Grovfjordkrysset i Nordland er britiske Royal Marines i ferd med å
presse heimevernssoldatene tilbake
i egen teig.
Mot slutten for 016?
Forsvarssjefen skal nå vurdere
om 016-avdelingene i Heimevernet bør videreføres.
016-avdelingene i Heimevernet har i
en årrekke vært spydspissen i mobiliseringsforsvaret.
– En motiverende faktor for opprettelsen av 016-avdelingene var frykten for
Spetsnaz, sovjetiske spesialstyrker og
deres offensive kapasiteter, forteller
major Harald Aamoth, stabsoffiser i kommunikasjon i Heimevernsstaben.
Under stortingsbehandlingen forut for
opprettelsen av styrken, konkluderte man
med at: «Fiendtlige sabotasjeavdelinger
trolig ville bestå av topptrente elitesoldater med meget gode kunnskaper om sine
mål.» Forsvarsledelsen fikk derfor i oppdrag å utrede behovet for styrker med
spesialutdannelse, som kunne bidra til å
motvirke sabotasje- og terrortrusselen.
– Da generalløytnant Fredrik BullHansen i 1984 ble utnevnt til general og
forsvarssjef, fulgte han opp Stortingets
intensjoner ved å gi Heimevernet i oppdrag å sette opp og utdanne et visst
antall egnede styrker, sier Aamoth.
Avdelingen ble av mange omtalt uformelt
som «HV-SPES». Som en del av
Kvalitetsreformen i Heimevernet ble 016avdelingenes oppdrag spisset mot militær
livvakt og eskorte.
– Avdelingen har senere blitt innlemmet
i de nye innsatsstyrkene i Heimvernet og
fungerte som et lokomotiv for den kvalitetshevingen som kom i 2004, sier
Aamoth.
STIAN B. STØVLAND, redaktør i
Heimevernsbladet
88
NOVEMBER 2010 F
Dramatisk. Svært få aner at det i en
skråning, bak en brøyteskavel, utspiller seg et virkelig drama. En 21
år gammel britisk soldat er på tur
inn i bevisstløs tilstand. Han er søkkvåt til skinnet og kraftig nedkjølt.
Han har ikke spist på ett døgn og ikke tatt til seg væske på 15 timer.
Situasjonen er svært kritisk, og det
forstår noen av hans medsoldater.
Til alt hell er de like ved en vei, og de
kommer raskt i kontakt med sanitetsbefal og sykepleier Per Christian
Olsen og sanitetssoldat Øystein
Iversen i HV-16.
– Jeg så raskt at han var dårlig, og i
all hast fikk vi han inn i en bil og
kjørte mot hjelpeplassen som lå i
Bogen, 10-15 minutter unna. Inne i
bilen sluttet soldaten nesten å puste,
så vi måtte holde hans luftveier åpne, forteller Olsen.
∞
REDDET LIV: Sykepleierne Camilla Pettersen, Per Christian Olsen og Eivind Tømmerås i innsatsstyrke Claymore i HV-16 fikk dramatikken rett inn i sanitetsteltet under øvelse Cold Response i vinter.
Ikke forberedt. På hjelpeplassen til
innsatsstyrke Claymore er beredskapsnivået lavt.
– Den første meldingen vi fikk var
at en kald engelskmann var på tur
inn. Vi var overhodet ikke forberedt
på at det var så alvorlig. Vi forventet
en kald brite, sier løytnant Camilla
Pettersen, sykepleier på hjelpeplassen.
Selv om det er gått sju måneder,
kan Pettersen, Olsen og troppssjef
Eivind Tømmerås gi en detaljert be-
skrivelse av de intense minuttene i
sanitetsteltet denne kalde februarkvelden:
– Noen roper at han ikke puster. Vi
får han inn i teltet. Klipper av han
klærne. Fester padsene til hjertestarteren og kobler til overvåkingsutstyret. Pasienten er kritthvit i ansiktet.
Våt innerst til ytterst.
Kroppstemperaturen er 34,9 grader
– og synker ned mot 34. Blodtrykket
er 67 over 34. Situasjonen er alvorlig. Det står om liv, forteller hun.
Smil til slutt. Et helikopter rekvireres, og i påvente av transport til
Universitetssykehuset i Tromsø, jobbes det på høytrykk inne i teltet. De
får assistanse fra en ambulanse som
står i beredskap like ved i forbindelse med den britiske landgangen.
Om bord i ambulansen er anestesilege, intensivsykepleier og to sanitetssoldater som alle bidrar med uvurderlig hjelp. Etter en knapp time
oppstår et stemningsskifte i teltet.
Soldaten våkner, og klarer å presse
fram et lite smil. Situasjonen er
under kontroll, den unge briten bæres over i det ventende helikopteret
som nå omdirigeres til Harstad i stedet for Tromsø. Faren er over.
Oppdraget er utført, og sanitetspersonellet i Claymore har reddet liv.
Løytnantene Pettersen, Olsen og
Tømmerås er sikre i sin sak:
– Ti minutter til ute i felt, og den
unge soldaten hadde vært ferdig. ■
Skribenten
KJELL RUNE HENRIKSEN
er presse- og informasjonsoffiser
i Heimevernet
her & nå
HV
Det er politisk vilje til økt trening i Heimevernet, skriver generalmajor Kristin Lund.
Heimevernet i 2011
Budsjettet for 2011 ligger for tiden på Stortinget og vil bli
besluttet primo desember, mine kommentarer er derfor knyttet
til regjeringens proposisjon. Jeg er godt fornøyd med den politiske viljen til å øke treningen av områdestrukturen vår. Et viktig
bidrag blir å ta i bruk de nye fartøyene i Reine-klassen i 2011.
Det første, Olav Trygvasson, planlegger vi å døpe før jul i Oslo.
Samtidig ser jeg med bekymring på at jeg må finansiere denne
planlagte økningen gjennom ikke å kle opp halvparten av nytilført personell neste år. Min vurdering er likevel at vi må øve
mer av områdestrukturen og en opptrapping til 38 prosent gir
oss mulighet til å gi årlig trening til så mange at vi både kan stille mindre deler av strukturen på kort varsel og bygge opp utholdenhet. I-styrkene vil forbli på 75 prosent oppfyllingsgrad med
samme treningsnivå som i år.
Oppdraget fra forsvarssjefen om å kunne stille 9000 soldater
på kort varsel og vedlikeholde dette bidraget over tid vil ta enda
noen år å oppfylle. Store deler av Heimevernet har ikke trent på
flere år, og vi kan ikke forvente mer enn langtidsplanens mål
om at 50 prosent av områdestrukturen skal trenes årlig i fremtiden. Dette vil kreve streng prioritering for at mange nok områder skal få trent hvert år, og det følger
naturlig at mange områder vil få lav treningshyppighet. Evnen vår til å kunne
bygge opp hele strukturen ligger forankret
i at kvaliteten opprettholdes i deler av
Heimevernet – det er min fremste oppgave
i tiden som kommer. På tross av lav operativ status på områdestrukturen vil
Heimevernet på kort tid kunne kraftsamle
innsatsstyrkene våre. Vi er i så måte fullt ut
i stand til å beskytte viktige objekter.
Prioriteringen av oppdrag må dog være
tydelig fra myndighetene og Forsvarets
side.
«JEG MÅ
FINANSIERE
DENNE PLANLAGTE ØKNINGEN GJENNOM
IKKE Å KLE OPP
HALVPARTEN
AV NYTILFØRT
PERSONELL
NESTE ÅR»
Heimevernets nye konsept hviler på at alt
personell i strukturen skal få personlig
bekledning og utrustning, mens vi bare
investerer i avdelingsmateriell for å kunne stille 9000 soldater i
skarp innsats og trene opp de 9000 som skal kunne overta. Den
siste tilveksten i konseptet er Reine-klassen som er en langsiktig
satsing på et konsept som skal gjøre Heimevernet gode til å
beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner i kystsonen. Fartøyene vil være en viktig del av områdetreningene og vil
ikke gå på bekostning av disse. Som seilende klasserom erstatter
den betydelig mengde lager, representerer maritim logistikk og
hever kvaliteten på treningene. Samtidig er fartøyene moderne
kommandoplassfartøy, og kan forene land-, luft- og sjøheimevernsenheter i integrerte heimevernsoperasjoner. Gjennom
dette er fartøyene en betydelig motor i det langsiktige arbeidet
for å bli gode i kystsonen.
KRISTIN LUND
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR HEIMEVERNET
F NOVEMBER 2010
89
∞
∞
∞
∞
Ny trykktank
Gripearm festet
under transport.
∞
∞ ∞
∞ ∞
∞ ∞
∞
Uniform for gravide
Viktige prioriteringer
FLO
Aktivisert gripearm.
Tysk tyngde. Dingo 2 er større, høyere og tyngre enn Iveco og har vært i
produksjon siden 2000. Det er hovedsaklig Tyskland og Belgia som har
Dingo i større antall, vogna har også
vært vintertestet på Porsangmoen.
Fabrikken skryter av at Dingoen gir
best beskyttelse av alle hjulgående
kjøretøyer. Vogna veier rundt 12 tonn
og lages av Krauss-Maffei. Motoren
yter 218 dieselhester, toppfarten er
100 kilometer i timen på vei, og det
er i utgangspunktet plass til åtte personer. Mannskapsmodul, ramme og
motor utgjør hovedkomponenter,
mens en v-formet panne under skal
få blåsten fra en eksplosjon til å gå utover. Chassiet er som på MB Unimog,
og på taket er det en fjernbetjent
våpenstasjon.
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
«VI OVERTAR 20
DINGOER SOM
EGENTLIG VAR
BYGD FOR ET ANNET NATOLAND» TORBJØRN MATHIASSEN
∞ SIKKERHET: Med ruller skal Dingoen finne veibomber som er trykkutløst, og bilen skal beskytte mot eksplosjoner. Innfelt tegning av Dingo
Dingo mot veibomber
Veiene i Afghanistan skal bli tryggere
med nyinnkjøpte Dingo 2.
Både briter og amerikanere har
gode erfaringer med mineruller i
Afghanistan. Men Norge er først til å
utstyre Dingo 2 med ruller og gripearm. De første patruljekjøretøyene
uten denne utrustning vil kunne
være på plass alt i løpet av november.
– Vi overtar 20 Dingoer som egentlig var bygd for et annet Nato-land. I
tillegg kommer fire IED-vogner med
90
NOVEMBER 2010 F
kasse og heis for en robot.
Anskaffelsen har ikke vært på anbud,
men tre leverandører ble forespurt,
presiserer oberstløytnant Torbjørn
Mathiassen i Forsvarsstaben.
Hurtiganskaffelsen ble aktualisert av
ulykken som krevde fire liv i sommer.
Trykk. Veibomber er den største
trusselen mot våre soldater i
Afghanistan. Og det nytter ikke bare å
pansre bedre, for bombene blir også
kraftigere. Derfor er løsningen å oppdage sprenglegemene før de havner
under kjøretøyet.
Minerullene er egentlig en enkel
innretning. Det er hjul på en aksling
som skyves et par meter foran den
pansrede bilen. Rullene vil gi tyngde
nok til å utløse en trykkutløst bombe
på noenlunde trygg avstand. Norge
har tidligere brukt mineruller på beltegående panservogner både i Kosovo
og Afghanistan.
– Nå gjennomføres en hurtiganskaffelse av til sammen 24 Dingo 2, hvor-
med gripearm. Foto: FORSVARET/ll: KRAUSS MAFFEI
av ni vil være såkalte ruteklareringskjøretøyer. De vil ha ruller for
å sette av trykkutløste bomber, og
en seks meter lang gripearm med
kamera for å kunne se inn i stikkrenner, kanskje også undersøke
mistenkelige gjenstander uten å
forlate kjøretøyet, forklarer oberstløytnant Espen Simonsen. Han er
gruppesjef for bekjempelse av improviserte bomber (IED) ved
Hærens våpenskole.
To og to. – Minerullene veier opp
mot et par tonn, og to vogner kan
kjøre foran for å sikre at blindsoner
ikke oppstår. Utstyret vil gjøre hverdagen tryggere fordi det i NordAfghanistan er mest trykkutløste og
radioutløste veibomber. De som går
på radiosignaler, kan vi forstyrre, sier Simonsen.
Med seks slike vognsett i Afghanistan vil to veier kunne klareres, men
kjørehastigheten er begrenset til
rundt 10 kilometer i timen. Her
hjemme skal noen vogner brukes til
opplæring av vognførere.
Hurtiganskaffelsen omfatter også 11
patruljekjøretøyer og fire IED-kjøretøyer av Dingo 2-typen. En av vognene skal brukes til tester.
– Det er de ti patruljekjøretøyene
uten arm og ruller som kommer
først. De som skal brukes til ruteklarering må vi nok vente til våren eller
sommeren for å se i Afghanistan, også fordi vi er avhengig av flere
underleverandører og Dingo 2 bare
på konseptuelt nivå har vært prøvd
med ruller og arm. Utstyret må altså
integreres, og det tar litt tid, understreker prosjektleder i Flo landkapasiteter, major Knut Olav Olsen.
Ordboka
■ Dingo (Canis
dingo): Australsk
villhund som ble
satt inn for å redusere det høye
antallet kaniner.
Flere sensorer. – Vi ønsker også innmontert optiske og termiske sensorer
for å finne eksplosiver, både natt og
dag. Temperaturforskjeller kan synes i
lang tid etter at en bombe er gravd
ned. Vi håper også å kunne prøve ut
en bakkepenetrerende radar for å kunne se ned i jorda, forteller oberstløytnant Simonsen.
Prosjekt 5029 for anskaffelse av et
antall pansrede patrulje- og støttekjøretøyer går videre, og prosjektkoordinatoren – major Torfinn Hansen oppfatter ikke at hurtiganskaffelsen
av Dingo 2 har lagt føringer:
– Men Dingo 2 blir en referanse i arbeidet vårt. Vi har forespurt markedet
og har fått svar fra 22 leverandører.
Vi skal på lengre sikt anskaffe et
antall pansrede hjulkjøretøyer til en
bataljonsstridsgruppe (les: bn 2) og
har nylig levert en konseptuell løsning til Forsvarsdepartementet.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F NOVEMBER 2010
91
nyttig fra
FLO
For mer informasjon se www.mil.no/flo
FLO
Budsjett 2011 – det umuliges
kunst eller mulighetenes marked,
spør oberst Willy Kvilten.
Med plass for to
Viktige prioriteringer
Gravide i Forsvaret får nå
en bedre uniform.
Vi er i innspurten av budsjettarbeidet for 2011.
Av de mer frispråklige er det omtalt som et
«stramt budsjett» hvor Forsvaret på visse områder
«har gigantiske utfordringer som ikke blir løst i
2011». Mon tro om vi ikke nikker gjenkjennende
til dette?
Forsvarets logistikkorganisasjon er preget av
omstilling, noe som mer er regelen enn unntaket.
Dette betyr samtidig at vi begynner å bli vant til
denne situasjonen og beviser gjennom de daglige
leveransene at vi faktisk håndterer det å operere
under usikkerhet. Jeg har stor respekt for den innsatsen som gjøres av de ansatte i vår organisasjon.
Det er en styrke som vi har god bruk for også i
2011.
I samarbeid med kvinnerepresentanter fra alle forsvarsgrener har Flo utviklet en ny kolleksjon for gravide (bildet).
De nye uniformene omfatter både feltantrekk II og tjenesteantrekk.
Det er kvinneforumet i Forsvaret som
har fremmet ønske om en ny uniform for
gravide.
– De gamle uniformene var både posete, varme og generelt svært ukomfortable, sier Anette Sunniva Thorkildsen
ved Flo Felleskapasiteter.
Viktig velvære. Det å føle seg vel og ha
uniformer med god passform er i så måte et viktig bidrag slik at Forsvaret fremstår som en moderne og attraktiv arbeidsplass som tilrettelegger også for de
gravide.
– Når magen vokser og bukseknappen
er på vei ut, er det ikke like lett å holde
fokus dagens gjøremål. Å ha gode klær å
sitte og bevege seg i, samtidig som man
ser godt ut, er viktig for egen velvære og
trivsel, sier Thorkildsen.
INGER LISE KARLSTAD,
informasjonskonsulent
i Flo
92
NOVEMBER 2010 F
∞ TRANGT, MEN TRYGT: Det nye behandlingskammeret skal gi dykkerne i Ingeniørbataljonen økt
blant annet med krokløft. Det gjør det enklere
å plassere der det trengs, sier prosjektleder for
anskaffelsen Gudbrand Søfferud i Flo
Landkapasiteter.
Behandlingskammeret har plass til to personer, i utgangspunktet pasient og makker.
– Det er klart dette er trangt, men det har
vært viktig å tilføre Forsvaret et trykkammer
som er enkelt å transportere. Da må det gå noe
på bekostning av komforten, sier Søfferud.
tes ut av konteineren og fraktes med helikopter. Dette gjelder også med trykksatt personell,
men da som underhengende last, forteller
Søfferud. Med systemet kan behandlingen
starte umiddelbart, og man er i mindre grad
avhengig av øyeblikkelig transport.
Trykkammeret, som er velprøvd hyllevare,
er produsert av tyske Haux.
Den norske leverandøren Containertech har
i tillegg levert konteineren. Den er tilpasset
trykkammeret og de kravene Forsvaret stiller.
– Vi har vært med på å levere en rekke spesialkonteinere til Forsvaret. Blant annet et
våpenverksted og en rensestasjon for drivstoff.
Vi har også levert en konteiner som skal innholde grunnsatsen for etablering av en leir,
sier Trond-Aage Krosby, daglig leder for
Containertech.
i tillegg ha en sterkere overflatebehandling.
– Vi bygger om og tilpasser standard ISO-konteinere både til utstyret
som skal være inni og til hvordan de
skal brukes, sier han.
Trykk-konteineren har eget teknisk rom som produserer strøm og
luft. Her er også en såkalt flakebank
med oksygen. På den måten er trykkammeret selvforsynt og uavhengig
av annen infrastruktur der det skal
brukes.
Selve trykkammeret, som er av typen Haux Medistar, veier like under
400 kilo. Alt i alt med konteiner og
teknisk rom veier løsningen omtrent
10 tonn.
Rask behandling. Ingeniørdykkerne utfører
ofte arbeid på steder hvor det tidligere ikke
har vært tilgang på trykkammer. Ikke bare er
hele systemet mobilt, selve kammeret kan las-
Selvgående. Krosby forteller at sivile og militære konteinere i utgangspunktet er like, men
at det i leveranser til Forsvaret stilles strengere
krav til hva de fysisk skal tåle av belastning og
Snart i bruk, Leveransen ble gått
igjennom i detalj på Rena i midten
av september. Flere tester ble
gjennomført.
Et nytt mobilt trykkammer
øker sikkerheten for
ingeniørdykkerne.
– Systemet er forholdsvis enkelt å frakte,
«Å PRIORITERE, OGSÅ
Å PRIORITERE
BORT»
sikkerhet. Foto: FLO
Trykk på sikke rhet
Foto: FORSVARET
Nytt snitt. Design og utvikling av kolleksjonen har vært gjennomført av Flo,
mens gode innspill og
nøye oppfølging har kommet fra kvinneforumet.
– Vi har i fellesskap
kommet frem til et design som er mer bekvemt, samtidig som
det ser bra ut. Nå
har alle uniformene
fått det samme
snittet på så vel
overdeler som
underdeler. Det er
lagt inn en elastisk
ribb på buksa og
skjørtet, mens skjorta
og genseren har fått en
løsere fasong og bedre
snitt, forklarer
Thorkildsen.
her & nå
For Flo har anskaffelsen gått på
tvers av de nye divisjonskapasitetene.
– Dette er en leveranse til Hæren,
så prosjektleder og merkantilt ansvarlig tilhører Flo Landkapasiteter,
men det har vært et viktig samarbeid
med Maritime kapasiteter og Felleskapasiteter da de sitter på systemkunnskapen for slikt utstyr, sier
Søfferud.
Truls Audar Stenersen i Flo Felleskapasiteter forteller at testene gikk
smertefritt.
– Nå er kammeret levert i Ingeniørbygget i Rena leir slik at Hæren kan
starte den videre opplæringen. Så
snart brukerne har rutiner og sjekklister på plass, vil utstyret kunne tas
i bruk og forhåpentlig gi et stort løft
for sikkerheten til dykkerne i
Ingeniørbataljonen. ■
Skribenten
Å planlegge 2011 er utfordrende, nettopp på grunn av
omstillingen. I løpet av inneværende år er vi tilnærmet
halvert når det gjelder antall
ansatte, mange oppgaver er
overført til nye eiere. Vi har
en helt ny organisasjon med
endret fordeling av oppgaver
og manglende historikk når det gjelder ressursbehov. Det å beskrive konsekvenser og tiltak av gitte
rammer – i en på mange måter ukjent organisasjon – krever mye innsats. Etter min mening må
utfordringene først og fremst løses gjennom gode
horisontale prosesser internt, hvor vi sikrer gjensidig støtte og koordinering mellom divisjonene
for å møte leveransekravene fra våre oppdragsgivere. Det er vi godt i gang med, og en ny policy for
styring understøtter disse prosessene.
Flo har fått stramme rammer både innenfor årsverk og økonomi, samtidig som det legges opp til
opprettholdelse av aktiviteten hos styrkeprodusentene. Dette vil legge ekstra press på vår organisasjon. I Stortingsproposisjon 1 er det pekt på noen prioriterte områder hvor Flo må fokusere sin
aktivitet i 2011. Dette innebærer at vi må tilpasse
øvrig aktivitet til en stram budsjettramme. Å prioritere, også å prioritere bort, blir derfor avgjørende
for at vi skal lykkes i 2011.
I utfordringene ligger også mulighetene.
WILLY KVILTEN, OBERST
SJEF VIRKSOMHETSSTYRING I
FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
EIVIND BYRE er presseog informasjonsoffiser i Flo
F NOVEMBER 2010
93
For mer informasjon, se
www.mil.no/fol
nyttig fra
FOH
KNM Otto Sverdrup ligger her
∞ SUVERENITET:
til bykaia på Svalbard.
Foto: KJETIL EIDE
Showoff på Svalbard
– Vi kommer for å sjekke om avdelingen har det operative nivået den skal ha
og i den forbindelse gjennomfører vi en
rekke samtaler for å fange den enkelte
soldats helsetilstand, sier major Arnold
Myrvang som leder stressmestringsteamet. På sin tre dager lange pause fra oppdraget er det et omfattende program soldatene i avdelingen skal igjennom.
– Vi bruker både samtaler og skriftlige
spørreskjemaer i vår jobb. Vi har tre faktorer vi vurderer etter, samholdet i avdelingen, opplevd stressbelastning og opplevd mestringsforståelse. Jo bedre disse
faktorene er, jo bedre er avdelingen forberedt, sier Myrvang. Hver enkelt soldat
svarer på skjemaer individuelt for å
avdekke eventuelle ting som ikke dukker opp i samtalene.
Tøft
i front
∞ HAR KLART SEG: De norske soldatene i OMLT4 har vært i mange og vanskelige kamper i Afghanistan.
Norske soldater har hatt vanskelige
måneder i Afghanistan.
OMLT4 har vært i kamp uttalige
ganger.
– Noe av det tøffeste en avdeling
har vært igjennom siden 2. verdenskrig, mener major Arnold Myrvang,
leder av stressmestrings-teamet.
OMLT4 nærmer seg nå slutten på
sin periode som mentorer for 3.
bataljon i 1. brigade av Afghan national Armys (ANA) 209 korps i Faryabprovinsen. – De tre første månedene
var svært utfordrende. Avdelingen
har gjennomført en rekke operasjoner sammen med den afghanske
hæren, afghansk politi, Arbakee
(afghansk milits), samt amerikanske
styrker, sier oberstløytnant Tore
Halvorsen, sjef for OMLT4.
Den norske mentorstyrken var i
stridskontakter et 50-talls ganger, og
ble angrepet i operasjonsbasen de
bor 16 ganger de første tre månedene
94
NOVEMBER 2010 F
av kontingenten. Videre er IED-trusselen i området svært høy.
Rett ut i første linje. En fredag i september kom en tydelig sliten gruppe
soldater inn i Camp Nidaros i Mazare-Sharif for å få noen dagers velfortjent og sårt tiltrengt hvile. De har
vært igjennom noe få andre soldater
i det norske Forsvaret har vært før.
OMLT4 fikk en annen virkelighet å
forholde seg til enn sine tre forgjengere. De ble kastet inn i første linje i
det øyeblikket en avdeling fra den
afghanske hærens 209. korps ble
sendt til Ghowrmach i Badghis provins.
– De ble kastet rett inn en rein
krigssituasjon nesten fra dag én. Et
komplekst operasjonsmiljø i et
uoversiktlig terreng, samt en kompetent fiende som hadde festet et sterkt
Foto: FORSVARET
OBERSTLØYTNANT TORE HALVORSEN
grep overfor den sivile befolkningen i
området, sier Halvorsen.
Ordboka
■ OMLT – Operational Mentoring
and Liaison Team
■ ANA – Afghan
National Army
■ UAV – Unmanned
Aerial Vehicle
«HELDIGVIS HAR
JEG IKKE MISTET
NOEN AV MINE
EGNE SOLDATER»
Ingen norske tap. I over 90 dager, natt
som dag, har soldatene med livet som
innsats gjennomført operasjoner med
afghanerne de mentorerer i Ghormach. Operasjonene gjennomføres
oftest til fots og i front sammen med
de afghanske soldatene. Dette innebærer at stridshandlingene ofte kommer
svært nære de norske mentorene, i tillegg til den fysiske utfordringen dette
medfører.
– Jeg har blitt skutt på flere ganger
hvor kulene har sust farlig nær, og veibomber har blitt funnet etter vi har
passert. Dette er ikke enestående for
meg, alle mine soldater har opplevd
slike situasjoner, sier Tore Halvorsen.
OMLT4 har både vært meget dyktige
og hatt en dose flaks.
– Heldigvis har jeg ikke mistet noen
av mine egne soldater, men en ble
såret av et skudd under et angrep på
operasjonsbasen mens han var i soveteltet, sier Halvorsen.
Flere styrkebidrag. Situasjonen i området har blitt tøffere og kan ikke
sammenlignes med hvordan det var for
bare 18 måneder siden. Et bilde på dette
er årets valg. I parlamentsvalget for fire
år siden var det 27 valgsteder. Nå var det
bare fem.
Foruten afghanske sikkerhetsstyrker
og OMLT4 er det også styrker fra USA i
området.
– Vi samarbeider svært tett og godt
med amerikanerne og har gjennom
dem fått tilgang til ressurser vi bare kan
drømme om å få hjemme. Ubemannede
fly, angreps- og transporthelikoptre for å
nevne noe. For å få tilgang til ressursene
har vi også måttet bevise at vi kan forvalte dem, og det mener jeg vi har gjort
med glans, sier oberstløytnanten.
Stressmestringsteam. OMLT 4 var i
slutten av september inne i Mazar-eSharif for å få en velfortjent pause fra
sitt oppdrag. I den forbindelse kommer Forsvarets stressmestringsteam
rutinemessig ned for å snakke med soldatene.
– Veldig få av Forsvarets soldater har
opplevd eller kommer til å oppleve noe
lignende som de i OMLT 4 har vært
igjennom. De har levd med konstant
press og uforutsigbarhet over lang tid og
vært i svært mange trefninger med fienden. Men en blanding av god ledelse og
soldatenes høye kompetanse og lange
erfaring har ført til at denne avdelingen
har klart seg utrolig godt. Dette skal vi
trekke lærdom av, sier major Arnold
Myrvang.
– Vi kommer hjem med verdifull
kompetanse og kunnskaper. Hvordan
den blir utnyttet og satt pris på er ikke
opp til meg å bestemme. Men om det
faktisk var verdt innsatsen og påkjenningen, det vil tiden vise, sier oberstløytnant Tore Halvorsen, sjef OMLT4. ■
Skribenten
ASGEIR SPANGE BREKKE er presseoffiser ved styrkene i Afghanistan
Da KNM Otto Sverdrup ankom Svalbard i
midten av oktober, var et av de viktigste
oppdragene å vise fram det norske flagget.
Nærmere 40 nasjoner er representert i
Longyearbyen, men Svalbardtraktaten slår fast at
øygruppen tilhører Norge. Minst én gang årlig seiler
derfor ett større marinefartøy til Svalbard for å hevde norsk suverenitet. I år gikk oppdraget til KNM
Otto Sverdrup, seilt av samme mannskap som opererte i Adenbukta i fjor på KNM Fritjof Nansen.
Kaldt. – Vi har et veldig godt samarbeid med
Forsvarets operative hovedkvarter og er i kontinuerlig dialog. Hvis det er fartøy som hovedkvarteret ber
oss være ekstra oppmerksomme på, så sjekker vi de
ut. Vårt oppdrag skiller seg fra et typisk kystvaktoppdrag. Det er en del av det overvåknings- og kontrolloppdraget som Forsvaret har, men i bunn og
grunn så handler det om at dette er norsk territorium, og derfor er vi her, sier skipssjef Øystein
Varden.
Kontakt med sysselmannen var en selvfølgelig post
på programmet. I tillegg var det nok en spesiell opplevelse for de fleste av mannskapet å oppleve
Longyearbyen.
Longyearbyen i 14 kuldegrader i midten av
oktober.
Høy moral. Skipssjefen beskriver mannskapet sitt
som nøye selektert og motivert.
– Nå har vi gjennomført brann- og havariøvelse
mens det var fem meter høye bølger, og vi hadde
folk som spydde i røykdykkermaska. Men vi
gjennomfører, for mannskapet vet at det er viktig.
Det er en innsatsvilje, glød og positivitet som smitter
og motiverer folk til å ville jobbe her, sier Varden.
Kommandørkapteinen peprer dagsprogrammet
med undervisning, kurs og øvelser. Samtidig må han
passe på at det ikke blir for hardt kjør, slik at personellet blir utslitt. Hvert besetningsmedlem har flere
oppgaver. Her finner du personell som er kombinert
kokk og 12,7-skytter eller operatør og vedlikeholdsansvarlig for samme system.
– Mange nasjoner ville nok hatt 50 til 100 prosent
høyere bemanning på et tilsvarende fartøy, men vi
merker også at flere nå ser til Norge. Vi får det til
med få mannskaper, men vi må vokte oss for å ikke
gjøre for store reduksjoner slik at det er oppgaver vi
ikke kan løse. I dag vil jeg si at vi har akkurat nok
personell, sier Varden om besetningen på om lag
110.
KJETIL EIDE, Forsvarets operative hovedkvarter
F NOVEMBER 2010
95
For mer informasjon, se
www.mil.no/fol
nyttig fra
FOH
KNM Otto Sverdrup ligger her
∞ SUVERENITET:
til bykaia på Svalbard.
Foto: KJETIL EIDE
Showoff på Svalbard
– Vi kommer for å sjekke om avdelingen har det operative nivået den skal ha
og i den forbindelse gjennomfører vi en
rekke samtaler for å fange den enkelte
soldats helsetilstand, sier major Arnold
Myrvang som leder stressmestringsteamet. På sin tre dager lange pause fra oppdraget er det et omfattende program soldatene i avdelingen skal igjennom.
– Vi bruker både samtaler og skriftlige
spørreskjemaer i vår jobb. Vi har tre faktorer vi vurderer etter, samholdet i avdelingen, opplevd stressbelastning og opplevd mestringsforståelse. Jo bedre disse
faktorene er, jo bedre er avdelingen forberedt, sier Myrvang. Hver enkelt soldat
svarer på skjemaer individuelt for å
avdekke eventuelle ting som ikke dukker opp i samtalene.
Tøft
i front
∞ HAR KLART SEG: De norske soldatene i OMLT4 har vært i mange og vanskelige kamper i Afghanistan.
Norske soldater har hatt vanskelige
måneder i Afghanistan.
OMLT4 har vært i kamp uttalige
ganger.
– Noe av det tøffeste en avdeling
har vært igjennom siden 2. verdenskrig, mener major Arnold Myrvang,
leder av stressmestrings-teamet.
OMLT4 nærmer seg nå slutten på
sin periode som mentorer for 3.
bataljon i 1. brigade av Afghan national Armys (ANA) 209 korps i Faryabprovinsen. – De tre første månedene
var svært utfordrende. Avdelingen
har gjennomført en rekke operasjoner sammen med den afghanske
hæren, afghansk politi, Arbakee
(afghansk milits), samt amerikanske
styrker, sier oberstløytnant Tore
Halvorsen, sjef for OMLT4.
Den norske mentorstyrken var i
stridskontakter et 50-talls ganger, og
ble angrepet i operasjonsbasen de
bor 16 ganger de første tre månedene
94
NOVEMBER 2010 F
av kontingenten. Videre er IED-trusselen i området svært høy.
Rett ut i første linje. En fredag i september kom en tydelig sliten gruppe
soldater inn i Camp Nidaros i Mazare-Sharif for å få noen dagers velfortjent og sårt tiltrengt hvile. De har
vært igjennom noe få andre soldater
i det norske Forsvaret har vært før.
OMLT4 fikk en annen virkelighet å
forholde seg til enn sine tre forgjengere. De ble kastet inn i første linje i
det øyeblikket en avdeling fra den
afghanske hærens 209. korps ble
sendt til Ghowrmach i Badghis provins.
– De ble kastet rett inn en rein
krigssituasjon nesten fra dag én. Et
komplekst operasjonsmiljø i et
uoversiktlig terreng, samt en kompetent fiende som hadde festet et sterkt
Foto: FORSVARET
OBERSTLØYTNANT TORE HALVORSEN
grep overfor den sivile befolkningen i
området, sier Halvorsen.
Ordboka
■ OMLT – Operational Mentoring
and Liaison Team
■ ANA – Afghan
National Army
■ UAV – Unmanned
Aerial Vehicle
«HELDIGVIS HAR
JEG IKKE MISTET
NOEN AV MINE
EGNE SOLDATER»
Ingen norske tap. I over 90 dager, natt
som dag, har soldatene med livet som
innsats gjennomført operasjoner med
afghanerne de mentorerer i Ghormach. Operasjonene gjennomføres
oftest til fots og i front sammen med
de afghanske soldatene. Dette innebærer at stridshandlingene ofte kommer
svært nære de norske mentorene, i tillegg til den fysiske utfordringen dette
medfører.
– Jeg har blitt skutt på flere ganger
hvor kulene har sust farlig nær, og veibomber har blitt funnet etter vi har
passert. Dette er ikke enestående for
meg, alle mine soldater har opplevd
slike situasjoner, sier Tore Halvorsen.
OMLT4 har både vært meget dyktige
og hatt en dose flaks.
– Heldigvis har jeg ikke mistet noen
av mine egne soldater, men en ble
såret av et skudd under et angrep på
operasjonsbasen mens han var i soveteltet, sier Halvorsen.
Flere styrkebidrag. Situasjonen i området har blitt tøffere og kan ikke
sammenlignes med hvordan det var for
bare 18 måneder siden. Et bilde på dette
er årets valg. I parlamentsvalget for fire
år siden var det 27 valgsteder. Nå var det
bare fem.
Foruten afghanske sikkerhetsstyrker
og OMLT4 er det også styrker fra USA i
området.
– Vi samarbeider svært tett og godt
med amerikanerne og har gjennom
dem fått tilgang til ressurser vi bare kan
drømme om å få hjemme. Ubemannede
fly, angreps- og transporthelikoptre for å
nevne noe. For å få tilgang til ressursene
har vi også måttet bevise at vi kan forvalte dem, og det mener jeg vi har gjort
med glans, sier oberstløytnanten.
Stressmestringsteam. OMLT 4 var i
slutten av september inne i Mazar-eSharif for å få en velfortjent pause fra
sitt oppdrag. I den forbindelse kommer Forsvarets stressmestringsteam
rutinemessig ned for å snakke med soldatene.
– Veldig få av Forsvarets soldater har
opplevd eller kommer til å oppleve noe
lignende som de i OMLT 4 har vært
igjennom. De har levd med konstant
press og uforutsigbarhet over lang tid og
vært i svært mange trefninger med fienden. Men en blanding av god ledelse og
soldatenes høye kompetanse og lange
erfaring har ført til at denne avdelingen
har klart seg utrolig godt. Dette skal vi
trekke lærdom av, sier major Arnold
Myrvang.
– Vi kommer hjem med verdifull
kompetanse og kunnskaper. Hvordan
den blir utnyttet og satt pris på er ikke
opp til meg å bestemme. Men om det
faktisk var verdt innsatsen og påkjenningen, det vil tiden vise, sier oberstløytnant Tore Halvorsen, sjef OMLT4. ■
Skribenten
ASGEIR SPANGE BREKKE er presseoffiser ved styrkene i Afghanistan
Da KNM Otto Sverdrup ankom Svalbard i
midten av oktober, var et av de viktigste
oppdragene å vise fram det norske flagget.
Nærmere 40 nasjoner er representert i
Longyearbyen, men Svalbardtraktaten slår fast at
øygruppen tilhører Norge. Minst én gang årlig seiler
derfor ett større marinefartøy til Svalbard for å hevde norsk suverenitet. I år gikk oppdraget til KNM
Otto Sverdrup, seilt av samme mannskap som opererte i Adenbukta i fjor på KNM Fritjof Nansen.
Kaldt. – Vi har et veldig godt samarbeid med
Forsvarets operative hovedkvarter og er i kontinuerlig dialog. Hvis det er fartøy som hovedkvarteret ber
oss være ekstra oppmerksomme på, så sjekker vi de
ut. Vårt oppdrag skiller seg fra et typisk kystvaktoppdrag. Det er en del av det overvåknings- og kontrolloppdraget som Forsvaret har, men i bunn og
grunn så handler det om at dette er norsk territorium, og derfor er vi her, sier skipssjef Øystein
Varden.
Kontakt med sysselmannen var en selvfølgelig post
på programmet. I tillegg var det nok en spesiell opplevelse for de fleste av mannskapet å oppleve
Longyearbyen.
Longyearbyen i 14 kuldegrader i midten av
oktober.
Høy moral. Skipssjefen beskriver mannskapet sitt
som nøye selektert og motivert.
– Nå har vi gjennomført brann- og havariøvelse
mens det var fem meter høye bølger, og vi hadde
folk som spydde i røykdykkermaska. Men vi
gjennomfører, for mannskapet vet at det er viktig.
Det er en innsatsvilje, glød og positivitet som smitter
og motiverer folk til å ville jobbe her, sier Varden.
Kommandørkapteinen peprer dagsprogrammet
med undervisning, kurs og øvelser. Samtidig må han
passe på at det ikke blir for hardt kjør, slik at personellet blir utslitt. Hvert besetningsmedlem har flere
oppgaver. Her finner du personell som er kombinert
kokk og 12,7-skytter eller operatør og vedlikeholdsansvarlig for samme system.
– Mange nasjoner ville nok hatt 50 til 100 prosent
høyere bemanning på et tilsvarende fartøy, men vi
merker også at flere nå ser til Norge. Vi får det til
med få mannskaper, men vi må vokte oss for å ikke
gjøre for store reduksjoner slik at det er oppgaver vi
ikke kan løse. I dag vil jeg si at vi har akkurat nok
personell, sier Varden om besetningen på om lag
110.
KJETIL EIDE, Forsvarets operative hovedkvarter
F NOVEMBER 2010
95
nyttig fra
INI
Forsvarets
Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI)
■ INI ble formelt etablert i
februar 2009 for å styrke
Forsvarets evne til helhetlig
styring og ledelse av
informasjonsinfrastrukturen.
■ Sjef INI og INI-staben ble
etablert som et ledd i omorganiseringen av Forsvarets
øverste ledelse. På samme
tid ble Forsvarets arkivadministrasjon (FAA), Forsvarets kompetansesenter
for kommando og kontroll
informasjonssystemer (FK
KKIS) og Norsk battlelab og
eksperimentering (NOBLE)
«flatt» overført og etablert
som avdelinger under Sjef
INI.
■ 1. mai 2010 ble avdelingene nå kjent som INI operasjoner (INI OPS), INI drift og
videreutvikling (INI DVU) og
INI plan og avtaler (INI P&A)
også overført til INI.
■ INI er geografisk plassert
på over 60 steder rundt om i
landet. Kolsås og Jørstadmoen er tyngdepunktene.
Sjef INI med stab sitter på
Akershus festning i Oslo inntil flyttingen til Jørstadmoen
er gjennomført.
informasjonsinfrastruktur
www.mil.no/ini
∞
– Vi en nødt til å forandre måten
vi tenker på og hvordan vi er organisert i Forsvaret om vi skal nå målene
for et nettverksbasert forsvar (NbF),
sa Sjef INI da han åpnet Network
Enabled Capability (NEC)-seminaret
på Jørstadmoen.
«Dette er åpenbart en mann som
lever som han preker. Jeg la merke
til at han brukte en iPad når han
kom til auditoriet», uttalte ordstyreren, før Sjef INI slapp til.
Generalmajor Roar Sundseth holdt
åpningstalen for en fullsatt sal under
NEC-seminaret på Jørstadmoen. NEC
er NATOs versjon av NbF. I åpningstalen snakket Sundseth om premissene Forsvaret har for å nå økt NbFmodenhet.
– Det må være læring og koordinering i forbindelse med innføring av
ny teknologi. Arbeidet for å nå økt
NbF-modenhet og NbF i seg selv,
tror jeg alle kan være enig om at er
en menneskelig aktivitet, ikke en
teknologisk prosess. Mange av utfordringene våre ligger derfor i det
kognitive domene, uttalte Sundseth
og siktet til hva mennesker faktisk
klarer å oppfatte, lære og videreformidle.
Etter foredraget ble det blant
annet diskutert hvordan sikkerheten
i Forsvaret hemmer den teknologiske utviklingen. Det ble også snakket
om hvordan man kan utvikle det
kognitive domenet gjennom utdanningsinstitusjonene i Forsvaret.
FLYTTES: Fra neste år samles ledelsen i INI på Jørstadmoen, noe Grete Faremo kunngjorde da hun besøkte avdelingen. Til venstre oberstløytnant Gaute Olstad, sjef for CISTG i FK KKIS. Foto: SINDRE SØRHUS
FamINIen samles
Det ska bli enklere å se helheten når
INIs ledelse flyttes til Jørstadmoen.
– Etableringen av Sjef INI på Jørstadmoen vil bidra til at Forsvarets ledelseselementer blir tydelige, synlige og
til stede i flere deler av landet, sa forsvarsminister Grete Faremo da hun
besøkte Jørstadmoen i forbindelse med
vedtaket om å flytte Sjef INI med stab
fra Oslo til Gudbrandsdalen.
– Flyttingen vil også bidra til å styrke
Forsvarets operative evne ved at
ledelsen etableres hvor underlagt
styrkeproduksjon og utdanning
gjennomføres. Flyttingen vil gi synergier og effektivisering innen Sjef INIs
egen virksomhet og vil kunne frigjøre
ressurser som kan prioriteres til andre
satsingsområder, sa ministeren.
96
Behov for nye tanker
NOVEMBER 2010 F
Bedre helhet. Det ble fra Faremos side
også lagt vekt på at Jørstadmoen representerer Forsvarets IKT-faglige tyngdepunkt i Norge, og flyttingen vil bidra
til ytterligere samling og styrking av
Forsvarets systemutviklingsmiljø ved
Jørstadmoen. Dette er i tråd med
Stortingets tidligere vedtak.
– INI utgjør alt en forskjell og bidrar
til bedre styring av Forsvaret. Nå som
avgjørelsen om plasseringen av Sjef
INI er tatt får vi en mulighet til å
gjennomføre en nødvendig helhetlig
gjennomgang av vår organisasjon. Det
gjør vi for å få en best tilpasset og mest
mulig effektiv organisasjon, som best
mulig utnytter Forsvarets samlede INI-
ressurser innenfor de tildelte rammer,
sier Sjef INI, generalmajor Roar
Sundseth.
Kompetansemiljlø. Forsvarsministerens
beslutning om å flytte Sjef INI til Jørstadmoen er i tråd med tidligere anbefaling
gitt av Forsvarssjefen. Denne anbefalingen legger til grunn at Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI), som
gjennom innkorporering av Forsvarets
kompetansesenter for kommando og
kontroll informasjonssystemer (FK
KKIS) og deler av Flo IKT nå på mange
måter er etablert på nytt og bør legges til
Jørstadmoen. Dette for å ha nærhet til
kompetanse-, utdannings- og utviklingsorganisasjonen i INI.
– Beslutningen er i tråd med regjeringens ønske om å styrke lokale og regionale kompetansemiljøer i Forsvaret ved å
lokalisere sentrale staber og funksjoner
«ORGANISASJONEN VIL FÅ TO KLARE OG TYDELIGE TYNGDEPUNKT
MED KOLSÅS OG JØRSTADMOEN» ROAR SUNDSETH
til baser og utdanningsmiljøer ute i
landet, la ministeren til.
Gjennomgang. INI-staben skal være etablert på Jørstadmoen 1. august neste år.
– Det vil komme mye godt ut av relokaliseringen. Organisasjonen vil få to
klare og tydelige tyngdepunkt med
Kolsås og Jørstadmoen. Samtidig ser
jeg frem til å jobbe tett opp mot de
operative miljøene. Ledelsesnivåets tilstedeværelse håper jeg også bidrar til at
det blir enklere for de lokale avdelingene å se helheten i organisasjonen vår,
sier Sundseth.
I tiden fremover vil INI se på hvordan organisasjonen samhandler
internt, med resten av Forsvaret og
med eksterne. Dette vil gjøres gjennom
en inkluderende prosess der hele organisasjonen vil bli involvert.
– For meg er det viktig at vi har en
inkluderende prosess der alle parter
blir hørt og at man gjennom denne
prosessen føler et sterkere bånd til INI
og INI-familien. Nøkkelordene operative INI-kapasiteter, kompetanse og
styring er viktige for meg i denne
prosessen, sier Sundseth.
– Vi skal nå og i fremtiden levere
operative INI-kapasiteter. Samtidig
skal vi ta grep om INI-kompetanseutvikling i Forsvaret fra menig til general og enkeltmann til brigade. For å få
til det må vi fortsette å bedre den helhetlige økonomistyringen og kontrollen av INI-virksomheten i Forsvaret,
avslutter Sundseth. ■
Skribenten
JON FREDRIK OLSEN
er kommunikasjonsrådgiver i INI.
her & nå
INI
Målet er at vi er etablert og operativ på
Jørstadmoen innen 1. august neste år,
skriver generalmajor Roar Sundseth.
Utfordringer som løses
Vi er nå midt i et organisasjonsutviklingsarbeid og her gjør
medarbeidere fra hele Forsvarets informasjonsinfrastruktur
(INI) en utrolig viktig og nødvendig jobb. Forskjellige arbeidsgrupper jobber nå med hvordan vi skal samhandle internt i
INI og opp mot eksterne samarbeidspartnere.
Blant utfordringene i dette arbeidet er pålegget om en nedjustering av rammen for antall faste årsverk fra 1171 til 1064
og en ikke ubetydelig nedjustering av gradsnivået. Med dette
som bakteppe skal vi finne den mest optimale organiseringen
av vår virksomhet.
Derfor er det nødvendig med en helhetlig gjennomgang av
INI for å få en tilpasset og effektiv organisasjon, som best mulig
utnytter Forsvarets samlede INI-ressurser innenfor de tildelte
rammer.
Min stab og jeg flytter fra Oslo til
Jørstadmoen. Det ble klart da forsvarsminister Grete Faremo besøkte oss 20.
september og ga den endelige avklaringen med hensyn til den geografiske
lokaliseringen av Sjef INI.
Det er mitt mål at vi er etablert og operativ på Jørstadmoen innen 1. august
2011. Da vil vi ha lagt bak oss en grundig og godt gjennomarbeidet vurdering,
med påfølgende beslutning, på vår nye
organisasjon.
«VI SKAL GJØRE
HVERDAGEN
TRYGGERE,
ENKLERE OG
MER EFFEKTIV
FOR DE SOM
JOBBER I
FREMSTE LINJE»
Med de kreftene vi har samlet i INI
skal vi videreutvikle en organisasjon
som gir Forsvaret operativ merverdi.
Gjennom økt evne til samhandling i nettverk og utnyttelse
av datakraft skal vi gjøre hverdagen tryggere, enklere og mer
effektiv for de som jobber i fremste linje. Vi skal skape en
organisasjon som utøver helhetlig ledelse innenfor INIområdet, sikrer kosteffektiv virksomhet og har kompetente
medarbeidere med høy motivasjon for å løse dagens og
fremtidens oppgaver.
Samtidig med at dette arbeidet foregår så leverer mine
medarbeidere kontinuerlig i henhold til de oppdrag de er gitt.
Jeg vet at det ikke alltid er like lett å la den organisasjonsutviklingen de nå er en del av bare ligge, men de skal vite at jeg gjør
det jeg kan for at denne prosessen følger et ryddig og korrekt
løp. Det er naturlig at en slik prosess vi nå er inne i fører med
seg endringer – denne er intet unntak. Jeg vet at medarbeiderne vil se på de kommende endringene som positive utfordringer som vil bidra til å gjøre INI bedre og mer fremtidsrettet.
Mitt mål er at INI etter denne prosessen fremstår enda sterkere, mer strømlinjeformet og vil bidra til å gi økt operativ evne gjennom samhandling i nettverk.
ROAR SUNDSETH
GENERALMAJOR
SJEF INI
F NOVEMBER 2010
97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1981
AVISEN MED EGEN PAKKEDISK
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Sportsredaksjon: Melvind Snerken
Jostein Kroksleiven
påplusset 300 kroner!
(Fra vår økonomiske medarbeider.) Minkeier
Jostein Kroksleiven i Sør-Fron fikk i går brev
fra Ligningskontoret, hvori det opplyses at
Kroksleiven har engasjert
hobbyjurist Sindre Pilten på
Krokryggen Gamlehjem. Han
har gått gjennom Kroksleivens
regnskaper for og uttaler i
sakens anledning at såfremt
ligningsmyndighetene i SørFron fraviker sitt standpunkt,
skulle Josteins torvstrøballer
gå greit igjennom.
«Men, som jeg haver anført,
det kommer an paa Ligningsvæsenet,» heter det i brevet til
minkeieren fra hobbyjuristen,
som i konsultasjonshonorar
tok 300 kroner.
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
TELEFAKS:
E-POST:
98
23 09 20 30
0510 2030
23 09 20 31
[email protected]
[email protected]
[email protected]
NOVEMBER 2010 F
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 37
[email protected]
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
[email protected]
minkeierens restskatt ved endelig vedtak er
fastsatt til kr. 295,85. da Kroksleivens oppgitte
utgifter til torvstrøballer ikke er tatt til følge.
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
[email protected]
Fotosjef
Engasjert foredrag av Kleppvold
Sprø landbrukspolitikk!
(Vågå, fredag) Under et fire timers
dramatisk foredrag i Vågå Fjøsnoteringslag, gikk den dynamiske
lederen for Slidre Dampysteri, meieribestyrer Ollvar O. Kleppevold, til
et sterkt følelsesbetont angrep på
Statens landbrukspolitikk.
Meieribestyreren sa blant annet:
- I dag, 'mine damer og herrer, får
bøndene kraftfortilskudd for å øke
melkemengden. Dette fører til
overproduksjon av melk. For å hindre denne overproduksjon, mottar
bøndene 1500 kroner av Staten for
hver ku de slakter!!!
Meieribestyreren, som talte sterkt
foroverbøyd uten manuskript og
vannglass, kan bli en meget farlig
debattant under paneldiskusjoner
foran høstens stortingsvalg, heter
det i kommentarene fra Vågå Fjøsnoteringslag.
Snoken, som opplyser
at det her dreier seg
om militærtjeneste
innendørs og militærtjeneste utendørs.
– Uansett om man skal
tjenestegjøre ute eller
ikke, er rekruttene
underlagt de gjeldende
regler for verneplikt,
sier den 87-årige fanejunkeren, som så sent
som i høst skjøt 14
måker i ett haglskudd
ved Slagentangen.
HOVEDREDAKSJONEN
23 09 20 30
Utgavesjef
Vernepliktsloven gjelder – uansett!
Bergenseren Olram
Slåpen har denne gangen grepet til pennen for
å få svar på et militært
spørsmål. Bergenseren
skriver:
Fra tid til annen hører
jeg om folk som blir innkalt til militærtjeneste –
og noen som blir utkalt
til militærtjeneste.
Hva vil dette si i praksis.
Er takknemlig for et
utfyllende svar.
Flåklypa Tidene har
henvendt seg til vår
militære medarbeider,
fanejunker Torgrim
TELEFON
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
[email protected]
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
[email protected]
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 60 30
[email protected]
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
[email protected]
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 36
[email protected]
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
[email protected]
Utendørs tjeneste
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
E-POST:
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
[email protected]
Les bladet på
www.fofo.no
tappen-
strek
77 89 60 30
0580 6030
906 25 318
[email protected]
TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO
Reportasjeleder
JAHN RØNNE
23 09 20 34
[email protected]
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
[email protected]
Det sies at bare kjønnsdrifta kan konkurrere med nordmenns interesse for
skattelistene. De fyller side opp og side ned i avisene, og hvem som helst kan
søkes opp på nett. Ren underholdning, sier noen. Viktig kontroll, sier andre.
Forsvarssjefen er en av 14 offiserer med millionlønn. Men når vi ser på netto
inntekt, oppdager vi fort at han ikke er på topp. 897.219 står Harald Sunde oppført med i Ullensaker. Enkelte andre offiserer ligger høyere, uten at vi her skal
nevne navn. Det er forøvrig 17 skatteytere som heter Harald Sunde i Norge, den
med høyest inntekt bor i Kirkenes, mens han med høyest formue bor i Hafrsfjord.
Hvem som er lykkeligst, sier tallene imidlertid ingenting om...(tl)
Neste nummer: 8. desember