Forsvarets forum 4/2010

Transcription

annonse
Tips:
Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040
Annonser og abonnement:
Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030
NR 4 10
APRIL
AKTUELT
Grensemarsj
SIDE 22
KULTUR
Forsvarskunstner
SIDE 60
SPORT
Gira på fart
SIDE 56
Sykepleier Berit Karita Mørseth hjelper en skadet
tsjader. Forsvaret har behandlet 5000 pasienter. SIDE 14
RETURUKE 18
RETURADRESSE:
Forsvarets
responssenter
Bygning 12
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
F • FORSVARETS FORUM NR 4 APRIL 2010
B BLAD
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
HJELPEN
annonse
2
APRIL 2010 F
annonse
annonse
F APRIL 2010
99
annonse
F APRIL 2010
3
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Forsiden: Feltsykehuset i Tsjad.
Pasienten har
godkjent bildet.
Foto:
TORBJØRN
KJOSVOLD/FMS
redaksjonelt
Eitt år i Tsjad
innhold
■ AKTUELT
14 Forsvaret har satt spor i Tsjad
28 Mitt tjenestested: KNM Otto Sverdrup
■ TEKNIKK OG VITEN
40 Nye redningshelikoptre i 2020
42 Tester kamera i ballong
■ UTLAND
44 Attachéjobb mer enn bare kanapeer
47 Konflikten er fortsatt låst i Georgia
Jakten på en pulk
Fotoreportasje
aktuelt
I 20 mil så soldatene i «Tropp 1 Charlie» knapt annet enn pulken foran seg.
22
Bli med på øvelse Vinterdrill langs den norsk-russiske grensa.
aktuelt
& friluft
4
Foto: BIRGIT DANNENBERG
sport
forsvaret
& jeg
Med hodet først
Hvor var du 9. april?
Kokkvolds forsvar
Befalselevene på Jørstadmoen suser
ned isen – på et akebrett. 56
Vi har spurt Wilhelm Mohr og fire andre veteraner hvordan de opplevde
aprildagene for 70 år siden. 30
Pressens «grand old man» om åpenhet i
Forsvaret og Afghanistan-dekningen. 60
APRIL 2010 F
■ MENINGER
9 Ledelsen: Bernt Brovoll
10 Forsvarets mediegruppe:
Harald Høiback
11 Kommentar nå: Aslak Bonde
19 Livet: Leif Tore Michelsen
46 Utsyn: Tor Bukkvoll
52 Kronikk: Lars Reiermark
53 Kronikk: Ingrid Aune
■
60
64
64
66
KULTUR
Norges første forsvarskunstner
Skriver bok om skadde veteraner
Barnebok om krig på norsk
Lager film om Sønsteby
■
6
8
10
12
13
36
50
51
54
58
63
67
68
70
71
73
FASTE SPALTER
Bildet
Nyhetsbildet
Fire kjappe: Helge Bjørgo
Klipp
Det skjer i april
Portrett: Hilde Solheim
Holdt! Hvem der?
Miniportrett: Rune Solberg
Svar skyldig
Treningstipset
Perler fra museet
Språkspalten
Miks
Kryssord
Hodebry
Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. MARS
Det norske feltsjukehuset i Tsjad har fått mykje merksemd dei siste vekene.
I mai pakkar 148 nordmenn og 21 serbarar saman og dreg heim. Slik var planen alt
då regjeringa i 2008 vedtok å sende feltsjukehuset ned som ein del av FN-operasjonen
Minurcat i Republikken Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. Det norske bidraget har
vore feltsjukehuset og ein brønnboreavdeling. FN sin generalsekretær har oppmoda regjeringa om å la det norske feltsjukehuset halde fram til over sommaren. Norske politikarar
med ulike partifargar har bede om det same: Fortsett arbeidet i Tsjad.
Denne interessa for feltsjukehuset – og omtalen i media – står i kontrast til det folk frå
den første kontingenten uttrykte då dei kom heim etter fullført teneste i Tsjad på slutten av
fjoråret. Fleire var skuffa over manglande interesse i norske redaksjonar for arbeidet deira.
Dei opplevde at dei var sende ut – og så gløymt. Heimkomsten og ein enkel seremoni var i
deira augo også ein stusseleg slutt på tenesta.
For sjølv meinte dei at dei hadde gjort ei viktig teneste for FN og dei som bur i Tsjad.
Republikken er, sjølv om det finst olje der, eit av dei minst utvikla landa i verda. FN-styrken
fekk langt færre soldatar enn planlagt. Difor blei det kapasitet til å handsame fleire lokale
pasientar.
«FORSVARET
KAN IKKJE
BERRE BEORDRE
SIVILT HELSEPERSONELL»
Når soldatar og sivilt helsepersonell vert bedne om bryta opp frå
heim og arbeid for å dra på eit oppdrag utanlands, skal det sjølvsagt
vere så viktig at det er verdt den personlege oppofringa. At statsråden
og forsvarssjefen stilte opp og vitja det norske personellet i Tsjad, var
viktig, men rett og slett ikkje nok. Slik sett er det engasjementet som
mange no har vist for å fortsette drifta av feltsjukehuset, også eit
handslag til dei som har deltatt der. Reportasjen frå Tsjad i denne
utgåva av F er òg eit døme på den innsatsen norsk personell har gjort
dette året.
Det finst humanitære og politiske argument både for og imot å halde fram drifta.
Regjeringspartia legg som kjent stor vekt på å bidra til FN-operasjonar. Av og til, når ressursane ikkje strekk til, må vi gjere nokre vanskelege val. Det norske forsvaret slit med å fylle
stillingane i internasjonale oppdrag utan at dei same soldatane over tid får urimelege belastningar. På feltsjukehuset i Tsjad er det mange spesialiststillingar. Sivilt helsepersonell kan
Forsvaret ikkje berre beordre. Ein måtte ha starta arbeidet med å rekruttere og setje opp ein
ny styrke for lenge sidan om feltsjukehuset skulle fortsette.
Når regjeringa no held fast ved planen om å trekkje
feltsjukehuset ut i mai, er det fordi ho i realiteten ikkje
har noko val.
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene.
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk
slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres
til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
MEDLEM AV
European Military
Press Association
F APRIL 2010
5
biletet
I 2010 utfordrar F ti pressefotografar til å
velje eitt bilete – frå 1945 og fram til i dag –
som har betydd noko for dei og som på ein
eller annan måte handlar om Forsvaret.
Denne gong: Jacques Hvistendahl,
fotograf i Dagbladet. Han har vald eit
bilete av Aleksander Nordahl, fotograf
og redaksjonssjef i Dagens Næringsliv.
DIFOR VALDE EG BILETET
JACQUES
HVISTENDAHL,
fotograf i Dagbladet:
Eg tykkjer dette biletet så sterkt skildrar
lidinga og fortvilinga i krigen – utan at vi
ser eit einaste våpen. Krigshandlingane
utspelte seg midt i Europa og minte oss om
at krig og råskap ikkje berre skjer i land
langt unna oss sjølve. Konflikten gjekk føre
seg i område der mange nordmenn ferierer
og har et nært forhold til. Å sjå gamal
fiendskap blusse opp i eit område som
hadde så gode sjansar til å utvikle seg i eit
moderne Europa, var skremmande.
DIFOR TOK EG BILETET
ALEKSANDER
NORDAHL,
fotograf og
redaksjonssjef i
Dagens Næringsliv:
Eg jobba for Dagbladet og var der saman
med journalist Einar Hagevaag. Dagane før
var det roleg langs grensa. Men så eksploderte straumen av folk, og vi skjønte at det
var snakk om etnisk reinsing. Det var tusenar av slitne kosovoalbanarar som gjekk,
eller sat, langs skjenene. I serien som biletet
er ein del av, la eg mykje vekt på dei mekaniske elementa i fordrivinga, og det er derfor jernbanesporet er så framtredande.
6
APRIL 2010 F
HUNDRE METER FRÅ TRYGGLEIKEN: Biletet er teke ved grenseovergangen Blace, mellom
Kosovo og Makedonia påsken 1999. Den gamle kvinna har berre hundre meter att før ho er
i tryggleik, men ho orkar ikkje meir. Gjennom to døgn vart fleire titusen kosovoalbanarar
systematisk fordrivne frå heimlandet sitt. Serbarane tok toget og jernbanesporet til hjelp.
Biletet vart kåra til årets bilete i 1999. Det vann også førstepris i kategorien nyhende.
Biletet er ein del av en serie som vann kategorien nyhendereportasje same året.
∞
F APRIL 2010
7
Foto: ARNE FLAATEN
Situasjonen i Afghanistan er slett ikke svart, skriver generalløytnant
Bernt Iver Ferdinand Brovold.
Kynisk, men sant
VG skrev 14. januar om hvordan norske soldater støtter
afghanske sikkerhetsstyrker som vil ha slutt på ulovlig skatteinnkreving, narkotikaomsetning, tvangsrekruttering
og annen illegal aktivitet fra opprørere og kriminelle
i Nord-Afghanistan. Dette går rett inn i kjernen av
president Barak Obamas nobelforedrag i
desember, der han drøftet begrepet «rettferdig fred». Der talte fredsprisvinneren
rett inn i norsk debatt.
nyheitsbiletet
VART HEIDRA: – Det var som ein tsunami av kjensler da Anne-Grete Strøm-Erichsen ringde 2. oktober (2009) og fortalde
at far hadde fått utmerkinga, sa Bjørnar Austlid under ein medaljeseremoni på Akershus festning i mars. Statsminister Jens
Stoltenberg og forsvarsminister Grete Faremo var til stades. Sytti år etter at Eiliv Austlid fall i strid da han storma ei tysk
stilling under andre verdskrigen, fekk han utdelt Krigskorset med Sverd, den høgast rangerte av alle medaljar. Austlid sikra
med sin innsats at sentrale medlemer av Nygaardsvold-regjeringa kom seg unna tyskarane ved Dovre. Ifølgje familien var det
med stor lette at Austlid endelig fekk påskjøning for innsatsen han gjorde under krigen. – Dette er veldig stort sjølv om eg
visste det skulle gå bra til slutt, seier Halvor Austlid. Sjå også kronikk på side 52.
Etter visninga av «Sabotør i mørke» på NRK Brennpunkt tok fleire til orde for at også medlemmer frå Osvald-gruppa burde bli
tildelte Krigskorset. Grete Faremo seier til NRK at det ikkje er noko i ordninga som er til hinder for at dei kan bli vurderte. (øfo)
Kort fortalt
■ Vedtar forelegg. Forsvarsdepartementet signaliserte tidlig at
de vil vedta forelegget på 10 millioner kroner som politiet ila
Staten etter ei dødsulykke på Rena i oktober. En panservogn rygget over en soldat under en øvelse.
– Det er en berettiget reaksjon på manglende sikkerhetskultur som
førte til en tragisk ulykke, sier departementsråd Erik Lund-Isaksen.
Det er satt i verk tiltak for å hindre at noe lignende ikke skal kunne
gjenta seg.
■ Frikjent i retten. Hålogaland lagmannsrett frikjente Forsvaret
i søksmålet som var reist etter flystyrten på Grytøya sommeren
1972, der 17 mennesker i en Twin-Otter omkom. De etterlatte mener flygeren burde vært satt på bakken, fordi han øyensynlig hadde store alkoholproblemer. Dommen kritiserer Forsvaret, men staten har likevel ikke vist grov uaktsomhet. Nå kan saken ende i
Høyesterett.
■ Gravekritikk. To journalister i Dagens Næringsliv fikk Skupprisen for sin gravejournalistikk knyttet til Forsvarets bruk av firmaet OCAS, eid av to tidligere forsvarsansatte piloter. Under prisutdelingen kom journalistene med kraftig kritikk av Forsvarets informasjonstjeneste. Forsvarets bruk av firmaet blir nå gransket av
PricewaterhouseCoopers på vegne av Forsvarsdepartementet og
Innovasjon Norge.
8
APRIL 2010 F
■ Det blir Ørland eller Bodø eller Evenes; eller Ørland og Bodø, eller
Ørland og Evenes eller Bodø og Evenes. Det er i alle høve alternativa
for kvar den eller dei framtidige kampflybasane i Noreg skal liggje,
ifølgje ein rapport laga av Forsvarsdepartementet. Forsvarsminister
Grete Faremo fekk overlevert rapporten i midten av mars og denne
er no send ut på høyring. Først i haustsesjonen vil politikarane på
Stortinget truleg vedta basevalet.
Hovedforklaringen på den økte spenningen den siste tid er denne:
Nordmenn hjelper og gir råd til de
afghanske regjeringsstyrkene, som nå er
i ferd med å utvide kontrollen over eget
land. Så å si arm i arm med norske
soldater er de gått inn i nye områder og
har ofte tatt makt fra opprørere. Disse
yter motstand. Økte stridshandlinger
kan, paradoksalt nok, være et symptom
på suksess. I norske medier er rapportene
som oftest preget av negative forhold – alt som
er vondt og vanskelig for ISAF, for Nato, for
Norge og for afghanerne. Slik må det kanskje
være, ettersom fremskritt ikke synes å ha den
samme nyhetsverdien.
Men situasjonen er slett ikke bare svart i
Afghanistan. Og da mener jeg: for afghanerne.
Våre soldaters nærvær i dette lutfattige og
krigsherjede landet utgjør faktisk en forskjell til
det bedre. For bare to år siden var verken det
afghanske politiet eller den afghanske hæren i
Faryab. I dag er opplæringen og rådgivingen
kommet så langt at de altså ikke bare er tilstede, men
er blitt dyktige styrker. Sammen gir norske og
afghanske soldater absolutt sitt bidrag til å skape det
president Obama kaller rettferdig fred.
Siden 2001 har det internasjonale samfunnet bidratt
med 160 milliarder kroner til Afghanistan. Her er
noen positive trekk:
■ Inntekten per afghaner har økt med 70 prosent på
åtte år.
■ Statsbudsjettet er mer enn firedoblet og landets
økonomiske vekst anslås til 12–14 prosent.
■ Seks millioner barn går på skole, 2,5 millioner av disse
er jenter - mot 0 for fem år siden
■ 22 millioner skolebøker er sendt rundt i landet, og mot
knapt ett fungerende universitet under Taliban, er det nå 34.
ledelsen
■ I denne spalten
skriver Forsvarets
ledelse. Denne gang:
Bernt Iver Ferdinand
Brovold, generalløytnant og sjef ved
Forsvarets operative
hovedkvarter.
■ 85 prosent av befolkningen bor i et område med helsetilbud. Andelen i 2001 var åtte prosent.
■ Åtte av ti barn har fått vaksiner og barnedødeligheten er
redusert med en firedel.
■ 18 provinser er blitt opiumsfrie
■ 5 000 kilometer med vei er bygget.
■ Flere og flere har tilgang til rent vann…
«IKKE Å STØTTE AFGHANISTAN VILLE
OGSÅ HA SIN PRIS. FOR OFRENE»
Det er vanskelig å hevde at
norsk og andre lands innsats
gjennom ISAF ikke har en
positiv effekt for afghanerne.
Det liker ikke de krefter som
motsetter seg en fredelig og
demokratisk utvikling i
Afghanistan.
Fredsprisvinneren tar ofrenes perspektiv når
han vurderer internasjonale konflikter. Han ser
konfliktene «nedenfra». Han løfter opp barn som
ikke har håp om skikkelig utdanning eller en jobb
som kan brødfø en familie. Mangelen på håp kan få
et samfunn til å råtne på rot, slår Obama fast, og
peker på at utvikling sjelden finner sted uten at den
har sin rot i sikkerhet. Hva ville skje med ofrene hvis
vi uten videre trakk ut og avsluttet den internasjonale
militære støtten til Afghanistan? Hvis vi gjorde som
noen av demonstrantene utenfor Grand Hotel den 10.
desember krevde, og «stoppet krigen». To ting er
sikkert: Krigen i landet ville fortsette med andre
aktører. Og mye av den fremgang vil være en saga blott.
Det er brukt mye tid og krefter på å diskutere hva som
er en rettferdig krig. Denne debatten kan ikke løsrives
fra spørsmålet om hva som er en rettferdig fred. Ikke å
støtte Afghanistan ville også ha sin pris. For ofrene. Og
kanskje for verdenssamfunnet, fordi det senere må ty til
enda mer kostbare tiltak.
For igjen å låne noen ord fra Obamas Nobel-tale: «Ondskap
finnes i verden. En ikkevoldelig hær ville ikke kunnet stanse
Hitlers hærer.» Ei heller Talibans eller Al Qaidas soldater. Men
sannelig behøves en «ikkevoldelig hær» i Afghanistan –
myndigheter, organisasjoner og andre som sivilt kan
bygge opp det landet militære styrker bygger
sikkerhet for.
Det er her vår – og verdenssamfunnets – største
utfordring ligger: Å få sivile og militære krefter til å
dra sammen til beste for det afghanske folk.
F APRIL 2010
9
tall 5
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
forsvarsverk fra den kalde krigen ligger an til å bli
vernet. Det er Meløyvær fort og
deler av Frøyanlegget i Troms,
Bolærne fort i Oslofjorden og
Herdla i Askøy med sine undervannsbatterier, samt Oddane
fort i Vestfold. – Det er en forutsetning at i alle fall deler av anleggene blir tilgjengelige for
folk flest, forteller underdirektør Berit Strand i Forsvarsdepartementet.
kjappe
Navn: Helge Bjørgo (49)
Stilling: Oberstløytnant,
Personellstaben
Aktuell: Skjerper øvingsbegrepet
42
energimerkede
leiligheter har
Forsvarsbygg overtatt på
Rena. De koster 80 millioner
kroner. Eiendomssjef i
Forsvarsbygg for markedsområde Østlandet, Åge
Mohaugen, sier det vil spares
mellom 10 og 20 prosent
energi på de nye leilighetene.
Det årlige CO2-utslippet vil
være 100 tonn lavere enn i
ordinære leiligheter.
90 000
uniformsplagg
har Forsvaret
reklamert på etter en serieproduksjon av M/04
arbeidsuniformer. Produksjonsserien ble
startet litt for kjapt i Kina, og etterpå oppdaget
man at sømarbeidet ikke var gjort godt nok.
Derfor ble uniformene sendt tilbake til fabrikken. – Dette er den største reklamasjonen jeg
kan huske, normalt godkjenner vi en produksjonsprøve før det trykkes på «den store knappen», sier oberstløytnant Arne Reke, som er
kontorsjef for soldatsystemer i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
4
16
ledere i Forsvaret, Forsvarsdepartementet, Forsvarsbygg og FFI tjener
over én millioner kroner i året. Forsvarssjefen
selv er helt på topp med sin årslønn på 1,354 millioner kroner. – Lederlønnssystemet i staten består av grunnlønn og et personlig tillegg. Ledere
på dette nivået gis ingen tillegg som overtid og
øvingstillegg, forklarer avdelingsdirektør Morten
Larsen i Forsvarsdepartementet. Nærmest general Harald Sunde i lønn kommer direktør Frode
Sjursen i Forsvarsbygg (1,23 millioner) og direktør Paul Narum (1,2 millioner) ved Forsvarets
forskningsinstitutt.
Forsvarets høgskoles
mediegruppe
■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i
form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner.
– Dere har bedt avdelingene skjerpe
inn øvingsbegrepet – hvorfor?
– Forsvaret har fritak for arbeidsmiljølovens vernekrav i forbindelse med
øvelser. Forsvarsstaben har over tid sett
en tendens til at øvingsbegrepet praktiseres mer liberalt enn hva forskriftene
egentlig tillater. Dette betyr at ikke alle
aktiviteter som gjennomføres under påskudd av å være øvelser, faktisk er øvelser.
britisk statsminister under innledningen av første verdenskrig, for å
illustrere poenget:
«De militære holder seg med tre
sett av fakta, ett for å forlede befolkningen, ett for å forlede politikerne
og ett for å forlede seg selv.»
Kompliserte spørsmål kan følgelig bli
så vanskelig at man heller diskuterer
tidspunktet for en avgjørelse enn innholdet i den.
– Hva er konsekvensen av feil betegnelse på en aktivitet?
– Dersom man definerer en tjeneste til å
være øvelse som faktisk ikke er det, vil
lovens vernekrav gjelde for denne aktiviteten. Det hjelper altså ikke å kalle det
en øvelse eller å kompensere tjenesten
med øvingstillegg.
– Er retningslinjene ikke bra nok, eller
er det øvingstillegget som frister?
– Økonomien er ikke vårt hovedfokus, vi
tror vel heller at øvingsbegrepet brukes
for å lette gjennomføringen av tjenesten.
Vi mener at retningslinjene er klare, men
erkjenner samtidig at bestemmelsene
rundt dette kan virke komplisert for de
linjelederne som er ansvarlige for å planlegge aktivitetene ute ved avdelingene.
Vår hovedmålsetning er å rettlede lokale
sjefer, slik at vi kan unngå unødvendige
brudd på loven.
– Hvordan defineres en øvelse?
– Med øving menes aktiviteter som på en
realistisk måte skal forberede personellet
på stridsutfordringer i et stridslignende
miljø. Øvelser som står oppført i forsvarssjefens øvingsdirektiv eller treningsaktiviteter som har samme karaktertrekk som
øvelsene som er nevnt i direktivet, vil
være en god rettledning.
10
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
APRIL 2010 F
BRENT JORDS TAKTIKK: Slik så det ut da irakerne tente på oljeinstallasjoner i Kuwait i 1992.
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
Når kriger tar slutt
Det er vanskeligere å avslutte en
krig enn å starte den, skriver
oberstløytnant Harald Høiback.
I 1971, da amerikanerne spekulerte på hvordan de i all verden skulle komme seg ut av
Vietnamkrigen, utga Fred Charles Iklé boken
«Every War Must End». Mange kloke hoder hadde gjennom årene tenkt på hvordan og hvorfor
væpnede konflikter starter, men svært få hadde
tenkt systematisk gjennom hvordan og hvorfor
de ender. Det ville han gjøre noe med. Det fører
for langt å presentere alle Iklés poeng her, men vi
skal se nærmere på det jeg oppfatter å være hans
viktigste.
Nærmest som en ryggmargsrefleks vil mange
hevde at den sikreste veien til seier i krig er å gi
de militære så få begrensinger som mulig. Iklés
poeng er det motsatte. Skal man lykkes med bruken av væpnet makt, må man kunne begrense
både de militære midler og de politiske mål. Det må være samsvar mellom
det man ønsker å oppnå, og det man
makter å oppnå. Man kan altså lykkes
bedre om man evner å begrense målsetningene framfor å øke midlene.
Avveiningen mellom mål og midler
kompliseres av at både mål og innsatsvilje har en tendens til å endre
seg i uforutsigbare retninger underveis i konflikten. Om beslutningen
om å søke en avslutning på konflikten bare hviler på en kjølig analyse
av hvilke alternativer man vil tjene
mest på, skulle det i prinsippet ikke
være vanskeligere å avslutte en krig
enn det var å starte den, men slik er
det ikke. Iklé siterer Lord Asquith,
De som tror at krig som fenomen,
og ikke bare den enkelte krigen, også
vil ha en ende, i den forstand at menneskeheten før eller siden går trøtt av
krig, finner liten støtte hos Iklé. Og
her drister jeg meg til å slippe ham til
med egne ord:
«Yet there has never been a period
in history without men acquiring
positions of power who were willing
to die, and to see others die, for causes
that they themselves invented and
which were espoused by only a few
of their henchmen». I så fall hadde
Platon rett da han hevdet at bare de
døde har sett slutten på krig.
Skribenten
HARALD HØIBACK
(40) er oberstløytnant
og doktorgradsstipendiat ved Forsvarets
stabsskole med militær idéhistorie
og doktrineutvikling som spesialområder.
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle
temaer. Denne gang Aslak Bonde.
«Aldri mer 9. april», sa krigsgenerasjonen
– og virket stadig mer gammelmodig.
Nå kommer parolen tilbake via Natos
nye medlemsland.
9. april – igjen
Selv om Russland til tider rasler med sine sabler, er det ikke
mange lenger som reelt frykter et russisk angrep på norsk territorium. I hvert fall ikke et massivt angrep, slik Norge opplevde
fra tysk side i aprildagene i 1940. Etterkrigstidens slagord om at
vi måtte ha et sterkt forsvar for å hindre et nytt 9. april, brukes
ikke lenger.
Tankegangen bak slagordet står imidlertid sterkere enn på
lenge – ikke for Norge, men for Nato. Alliansens nye strategiske konsept kommer til å legge økt vekt på den tradisjonelle
hovedoppgaven – nemlig å forsvare egne lands territorier.
Statssekretær Espen Barth Eide sa på et seminar i regi av atlanterhavskomiteen rett før påske at han tror «det er liten sjanse
for «out of area operations» i fremtiden».
Det sies ikke rett ut, men Afghanistan-engasjementet har
åpenbart ikke fristet til gjentagelse. Dessuten er det globale
bakteppet annerledes nå enn da Nato-landene i sin tid bestemte
seg for å være verdenspoliti på Balkan. Resten av verden godtok
det den gangen, man kan ikke regne med at Nato blir anerkjent
som verdenspoliti i fremtiden.
Den kanskje viktigste grunnen til at
Nato kommer hjem igjen, er at forsvarsalliansen må konsentrere kreftene. I
mange av de nye medlemslandene er det
fortsatt en reell frykt for Russland – de
har alle sine 9. april-er – i overført eller
direkte forstand. Disse landene vil ikke
godta at Nato gir dem en sikkerhetsgaranti som alliansen kanskje ikke er i
stand til å oppfylle. Dersom Russland
hadde forsøkt seg med et begrenset militært angrep mot et
baltisk land nå, er det tvil om Nato ville ha hatt styrker nok til å
komme landet raskt nok til unnsetning.
«AFGHANISTANENGASJEMENTET
HAR ÅPENBART
IKKE FRISTET TIL
GJENTAGELSE»
I norsk politikk er sikkerhetsbegrunnelsen interessant – ikke
minst fordi det for en del år siden var en del militære av den
gamle skole som nettopp pekte på våre garantiforpliktelser da
de argumenterte i mot Afghanistan-engasjementet. De ble avfeid, blant annet med den begrunnelsen at man kunne bruke
de samme styrker og våpen enten det var hjemme eller ute. De
gamle offiserer forsto ikke at fremtidens kriger ville bli utkjempet mellom høyteknologiske og flyttbare enheter.
Nå er tonen annerledes. Det sies rett ut at vi trenger andre
typer kapasiteter i Afghanistan enn i territorialforsvaret – vi må
velge hvor vi skal sette inn ressursene.
De hadde kanskje rett – de gamle gubber.
F APRIL 2010
11
Arkivfoto: NORSOF TG
klipp
MØTE & SEMINAR
dette
skjer
APRIL
Afghanistan – I
Tålmodigheten begynner å ta slutt
etter mer enn åtte års krigføring
mot Taliban og deres lokale allierte.
I land etter land øker uroen for at
det militære engasjementet skal
trekkes ut på ubestemt tid.
Aftenposten på lederplass
Afghanistan – II
Dersom ikke utviklingen
snur i år, kan situasjonen
bli uhåndterbar.
FNs avtroppende spesialutsending
til Afghanistan, Kai Eide, til NTB
Norge og Russland
Norge kan ikke basere eget lands
sikkerhet på at forholdet til
Russland skal fortsette å være godt
for all framtid. Natos nærvær i nord
er igjen ønskelig.
Avisa Nordland på lederplass
Penger
Vi får høre at vi bruker så
mye penger utenlands.
Jeg synes ikke en milliard
av forsvarsbudsjettets 35
milliarder er for store utgifter i forhold til vår kollektive sikkerhet.
Å ta liv
– Så du mener faktisk at det kan være situasjoner hvor det må tas liv?
– Ja. Det finnes situasjoner hvor det er etisk forkastelig å ta liv, og det finnes situasjoner hvor
det er svært betenkelig å ikke ta liv.
Feltprest, major John Bjerkeli i intervju med Hamar Arbeiderblad
Nokre av karane som med sin innsats påførte Hitler det første
∞ FELTSOLDATAR:
nederlaget våren 1940.
Foto: HELGE P. HEMMINGSEN
Forsvar for etikken Krigssone i nord
Før og nå
Krisehjelp
Når det framstilles at vi er
en gjeng som fester og
bedriver fyllerør og GSVsjefen må forsvare en fyllefest i beste sendetid på
NRK, så må jo noe gjøres.
Militæret er i krigen. De brukte i
hvert fall å være det. De bruker
sverd og våpen og så legger de feller for hverandre. I gamle dager
brukte de å skyte med våpen, men
da var jeg ikke født.
Hæren er nå så liten at heimevernssoldater må rekrutteres til tjeneste i
Afghanistan. Snart er det vel
Sivilforsvarets tur.
Sjefen for Garnisonen i Sør-Varanger, Jørn
Erik Berntsen, som har plukket ut en håndfull befal som får utdanning innen etikk, til
Sør-Varanger Avis
Forsvarssjef Harald Sunde til Østlendingen
Minileder i Verdens Gang
20 år
siden
12
Nordland er i ferd med å bli en
krigssone. Interne kamphandlinger
om jagerflybasen kan hjelpe
Trøndelag til seier når gnistregnet
legger seg. Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør i Avisa Nordland
Den nye tid
Andreas Eliassen Grønaas (6) til Tidens
Krav
Mediene er den nye slagmarken.
Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen til
Dagens Næringsliv
50 år
siden
■ Ei av dei mest trafikkerte sjukestovene i landet, den på Bardufoss flystasjon, er i elendig forfatning. På grunn
av brannfare, plassmangel og dårlege
sanitærforhold har sjukestova berre
seks senger å tilby dei sjuke.
– Dette er altfor lite til nærmare 2000
soldatar, fastslår sanitetssjefen i garnisonen major Erik Grongstad.
■ Mannskapsavisa melder at det i
1959 var 386 ulykker og større uhell i
Forsvaret. Det er det lågaste talet sidan statistikkforma vart innført i
1956. Ein tredel av ulykkene skjedde i
fritida, og det var spesielt skyteulykker som har vorte monaleg redusert
(22 i 1959 mot 59 i 1956). Køyreuhell
har auka i omfang.
■ Sidan 1984 har Sjøforsvaret hatt
nedgang i talet på soldatar med godkjend fysisk form frå innrykk til dimiFAKSIMILE: Forsvarets forum nr 9,
sjon.
28. april 1990.
– Forsvaret kan for skams skuld ikkje
levere frå seg soldatane sine i dårlegare fysisk form enn da de møtte til førstegongstenesta, sa forskingsleiar Paul Glomsaker ved Forsvarets avdeling ved
Idrettshøgskolen.
■ Kan kantina bli avdelinga sitt
«klubblokale»? Det spørsmålet stiller
FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 7-8,
kontorsjef Edvard Eriksen i
4. april 1960.
Forsvarets Kantiner (FK). Eriksen
varslar at FK ville gi premiar til befal
og mannskapar som kan bidra med gode idear og forslag til korleis ein kan auke trivselen i kantinene i de ulike leirene.
APRIL 2010 F
Lanserer bok 9. april
«Narvik 1940» er det første
bokverket som gir ei samla
oversikt over felttoget i
Ofoten.
– Det finst fleire bøker som tar føre
seg sektorar eller enkeltbataljonar, oftast
skrivne av tidlegare offiserar. Eg prøver å
gje ei heilskapleg oversikt over det som
hende då Nazi-Tyskland gjekk på sitt første tilbakeslag. Og mange av bileta på
dei 152 sidene er ikkje publiserte før, seier forfattaren Oddmund Joakimsen (64).
Han er pensjonert professor i medisin,
men har vore krigshistorisk interessert
heile livet. Faren hans deltok i felttoget i
Ofoten saman med 4000 andre soldatar
frå Nord- og Midt-Noreg.
– Dei som deltok i harde kampar i nord,
blei gløymde, og måtte søkje for å få
Deltakarmedaljen. Dei var lusete, skitne
og blakke etter to månader i felten.
General Dietl sine soldatar var pressa
NB!
opp mot svenskegrensa, men Noreg demobiliserte då våre allierte trekte seg ut.
Det var vanskeleg å svelgje at ein ukrona
siger resulterte i kapitulasjon. Boka er eit
forsøk på å gje dei eigentlege sigerherrane oppreisning. Av desse er det berre
nokre titals i live no, seier Joakimsen.
Det er lokale museum som står som utgjevar av boka. Bokidéen vart fødd i arbeidet med Krigshistorisk landskap for
eit par år sia, og Hæren har sponsa prosjektet med eit vesentleg beløp. Det er
også laga ein film der veteranar fortel
om felttoget. «Kampen om Noreg» vart
nylig vist på NRK. Eit opplag av «Narvik
1940» skal også prentast på engelsk.
Hans Majestet Kong Harald får bok nummer ein når brigadesjef Arild Thobiassen
har audiens på Slottet 9. april. På dagen
28. mai skjer den store markeringa av
den allierte sigeren i Ofoten. Med mange
prominente gjestar frå inn- og utland
skal 70-årsdagen for gjenerobringa av
malmbyen minnast.
9/4: Seminar med
kransnedlegging og
paneldebatt på
Oscarsborg festning
på 70-årsdagen for
senkinga av «Blücher»
med stortingspresident
og statssekretær.
12/4: Generalløytnant
Bernt Brovold i Oslo
Militære Samfund.
13-14/4: Toppmøte om
kjernefysisk tryggleik
i Washington.
13/4: Forsvarsindustrikonferanse
i Oslo.
13-15/4: CBRN-konferanse Sessvollmoen.
14/4: Landsrådsmøte
i Heimevernet, Bodø.
16-18/4: Landsmøte
i Brigade Nord
Veteranforbundet på
Terningmoen.
19/4: Ekspedisjonssjef
Fridtjof Søgaard om
ressurssituasjonen i
Forsvaret, Oslo Militære Samfund, deretter
generalforsamling.
19-20/4: Sentralt
totalforsvarsforum
på Lillestrøm.
22-23/4: Uformelt Nato
utanriksministermøte
i Estland.
26/4: EU held
forsvarsministermøte
i Luxembourg.
26/4: Kai Eide i Oslo
Militære Samfund.
27/4: FFI-forum i Oslo.
4/5: Atlanterhavskomiteens årsmøte.
4-5/5: Geo-militær
konferanse på Kolsås.
KULTUR
7/4: Forsvarets musikk
Vestlandet: Soger frå
festninga.
8-17/4: Hurtigruteturné for Forsvarets
Musikkorps NordNoreg.
9/4: Markering ved
bautaen på Karljohansvern i Horten over den
første som fall under
angrepet på Noreg.
9/4: Gamle Logen i
Oslo: 70 år sia Gull-
transporten. Foredrag
og myntutstilling.
15/4: Tine Thing
Helseth og Marinemusikken i Bakkenteigen kulturhus.
16-18/4: Olsenbanden
med Stabsmusikken i
Bærum, Ullensaker og
Lillestrøm kulturhus.
24/4: Luftforsvarets
musikkorps med opningskonsert på
Byscenen i Trondheim.
28-29/4: Forsvarets
musikk Nord-Noreg
med Olsenbanden i
Heggelia og Harstad.
29-30/4:
Luftforsvarets musikk:
Metallophonic på
Ørlandet og Byscenen,
Trondheim.
IDRETT
11/4: Noregs Reserveoffiserers forbund sin
opne NM i pistollangrenn på Lygna skisenter.
17/4: Reistadløpet i
Indre Troms, med militære merkeprøver.
21-23/4: NM i marinetrekamp og marinefemkamp på Sjøkrigsskolen i Bergen.
24/4: Reserveoffiserane si vårtevling
i skyting på Setermoen,
Steinkjer og Evjemoen.
ØVINGAR
19-29/4: Øving Faryab
i Østerdalen.
ANDRE HENDINGAR
7/4: Besøk av den
svenske forsvarssjefen.
10/4: Dåp av KV
Bergen.
12-14/4: Den finske
forsvarssjefen vitjar
Noreg.
15/4: Medaljeseremoni
på Sessvollmoen for
OMLT 7.
16-24/4: Forsvarssjefen på offisielt besøk
i Kina.
20/4: Statsråd Grete
Faremo vitjar Sverige.
27-28/4: Norsk-russisk
sjefsmøte i Kirkenes.
15. april er søknadsfrist for militær leiarutdanning.
F APRIL 2010
13
aktuelt
Egypt
TSJAD
Libya
150km
Niger
Abéché
Sudan
N’Djamena
Nigeria
Kamerun
Den sentral afr. rep.
© GRAPHIC NEWS
■ Tsjad har 10,8 millioner innbyggere, er et av verdens fattigste
land, er syv ganger større enn
Norge i areal og har mindre enn
30 mil asfaltert vei.
Gjetord fra Tsjad
Vi dro til
Abéché for
å se hva
Forsvaret
har gjort
der.
∞
∞
∞
∞
∞ KONTAKT: Major Bent Anders Salberg og Moussa Yousouf har fått god kontakt utenfor det lokale sykehuset i Abéché. Gutten, som er svaksynt, bor
14
APRIL 2010 F
i nærheten og er nærmest blitt kjæledegge blant nordmennene. Til høyre står den lokale tolken Ngar.
F APRIL 2010
15
∞
∞
∞
∞
ETT ÅR I TSJAD
aktuelt
SÅRSTELL: Den serbiske
militærlegen Goran Milojkovic tar seg av en ung pike
fra lokalbefolkningen. (Alle
bilder av pasienter er tatt
med deres tillatelse.)
BYGATE: En kjøretur inn til byen Abéché byr på humper og støv. Og det gjør inntrykk å se fattigdom og enkle kår midt i Afrika.
«Vi har flere solskinnshistorier der pasientene kunne
ha dødd om de ikke hadde kommet til oss i tide»
∞
Selv om hoveddøren er sørgerlig
sort, gir inngangspartiet til Norwegian
Deployable Hospital et vennlig inntrykk. På plassen utenfor vaier norsk
og serbisk flagg på stengene sammen med det FN-blå silkestykket. En
rullestolrampe er lagt ut som om det
var en rød løper. Den sandgule teltveggen virker lun, og et par hvite treski med skikkelige trinsestaver er
festet på høyre side av døren som en
stor spøk. På innsiden fortsetter
vennligheten med hvite vegger,
vinduer, sval luft og ventestoler. De
som har kommet på egne ben, har
kanskje blitt møtt av Torbjørn Fallet
i mottakelsen. Sanitetssoldaten er
en av dem som holder orden på besøkende, enten de skal til røntgen,
allmennlege eller tannlege.
– Dagene her kan variere med hensyn til aktiviteten, forteller han. Det
mest hektiske var da vi fikk inn fem
eller seks sivile sikkerhetsvakter
med skuddskader.
16
APRIL 2010 F
ANNE GJEFSEN, LEDER FOR INTENSIVAVDELINGEN
FN-styrken
■ Minurcat (The United Nations Mission in Central African
Republic and Chad) ble opprettet 15. mars 2009.
■ Minurcat overtok oppdraget etter EUFOR.
■ Militære deltakere: 3500 personer fra 14 nasjoner.
■ Mandat: Skape trygghet, hindre fiendtlige handlinger, se
til at frivillige organisasjoner (NGO-er) kan gjøre innsats i
området og beskytte FN-personell, NGO-er og flyktninger.
«JEG
VILLE
HELST
HA SETT
AT SYKEHUSET
FORTSATTE, FOR
DET ER JO INVESTERT MYE
I DET»
ELHADJI MOUHAMEDOU
KANDJI, GENERALMAJOR
Norge og Serbia. Det er ingen på sykehuset som prøver å skjule at de har
stor kapasitet med hensyn til hovedoppgaven. FN har nemlig ikke klart å
oppfylle mandatet med i alt 5200 soldater. På det meste er Minurcat oppe i
3600. Derfor er det ikke FN-personell
som har løpt ned dørene på sykehuset. Likevel, det har ikke vært aktuelt
å redusere bemanningen. I en beredskap vet man aldri hva som kan skje.
– Og trolig ville det ikke være så mye
å spare når sykehuset først var etablert
og man var i gang, ifølge Anne Gjefsen,
som forsikrer at hun ikke har kjedet seg
en dag. Hun skryter også av samarbeidet med serbiske kolleger.
– I første kontingent var de bare representert med et kirurgisk team. Nå
teller de 21 personer, med kompetanse
på flere områder, sier Gjefsen.
Serberne som F snakker med, bekrefter suksessen. Dette samarbeidet
Forsvaret i Tsjad
■ Det norske bidraget er delt i to: feltsykehus og brønnborerlag.
■ Etablering av feltsykehuset ble påbegynt i april. Operativt fra 15. mai 2009.
■ Sykehuset teller totalt 150 personer
(129 norske, 21 serbiske).
Brønnborerlaget består av 19 personer.
■ Sykehuset: 40 pasientsenger.
■ Sykehuset har siden starten behandlet (stort og smått) i alt mer enn 5000
pasienter (FN-personell over 3000,
NGO-er nær 100, sivile nær 2000).
■ Oppdrag: Ha medisinsk beredskap
for Minurcat på såkalt Nivå to (kirurgisk
kapasitet) og i den grad kapasiteten tillater det, støtte lokalt sykehus for sivile.
∞
∞
∞
∞
FN-ros. Det er ingen tvil om at den
norske innsatsen i Tsjad har vært en
suksess, selv om Norge ikke fortsetter FN-oppdraget utover det ene året
som var avtalt.
– Jeg har hele tiden ment at dette sykehuset er et av de beste. Det kom på
plass i rekordfart og er blitt drevet på
en imponerende måte. Det har vært
svært oppmuntrende å se hvordan det
har fungert, uttrykker styrkesjefen for
Minurcat, generalmajor Elhadji
Mouhamedou Kandji fra Senegal.
Det knaser av grus og småstein
under de blankpussede støvlene, som
ikke kan unngå å trekke støv der generalen vises rundt på sykehusområdet sammen med blant andre statssekretærer fra Norge og Serbia.
– Jeg ville helst ha sett at sykehuset
fortsatte, for det er jo investert mye i
det. Men vi vil helt sikkert finne en
løsning, selv om det vil være noe med
lavere standard, sier general Kandji,
som er fornøyd med det Minurcat har
fått til i Tsjad. Oppdraget har vært en
suksess og har skapt bedre sikkerhet
for omgivelsene, mener han.
At sykehuset har vært en suksess,
er leder for intensivavdelingen Anne
Gjefsen enig i. Hun har vært med fra
starten og opplevd gleder og sorger,
særlig med sivile pasienter fra lokalbefolkningen.
– Vi har flere solskinnshistorier der
pasientene kunne ha dødd om de ikke
hadde kommet til oss i tide, for eksempel en ung pike med stivkrampe.
Etter behandling kunne hun forlate
sykehuset på egne ben, forteller
Gjefsen, og forklarer at mange blant
lokalbefolkningen blir liggende syke
hjemme. Det er først når det blir svært
kritisk, at de oppsøker hjelp. Derfor
har sykehuset også hatt flere dødsfall.
Hovedoppdraget er å stå i beredskap
for Minurcat, likevel er avtalen at
sykehuset tar i mot sivile pasienter.
– Men det er legene på det lokale
sykehuset for distriktet som sender
pasientene. Ingen sivile får på egen
hånd banke på sykehusdøren.
F APRIL 2010
17
∞
∞
ETT ÅR I TSJAD
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
STRØM: Knut Vidar Mathiassen tilhører drivstofflaget, og spruter vann til ære for foto∞ KREVENDE
grafen. Han forteller at det går med 2500 liter drivstoff i døgnet – mest til strømaggregatene.
vare på spesielt kirurger og anestesileger for fremtiden, slik at systemet
kan fungere, sier majoren.
I Tsjad har han nærmest vært en forbindelsesoffiser til det lokale sykehuset.
Nesten daglig avlegger han det en visitt. Han understreker hvor viktig det
er at legene der henviser pasientene.
– Vi skal jo ikke være konkurrenter,
påpeker Salberg, som forteller at 15.
mai blir sykehusdøren låst og pakkingen for hjemreise et faktum.
■ Se portrettintervju med
tidligere
kontingentsjef
Hilde Solheim
på side 36-39.
Se også kronikk
på side 53.
Ingen klager. Når sykehuset har vært
en suksess, er det ikke minst takket
være trivselen blant dem som deltar,
mener Knut Vidar Mathiassen på drivstofflaget. Han er også tillitsvalgt for
en del av styrken.
– Alle blir godt kjent med hverandre.
Det har vært lite gnisninger, og ingen
– Det er å beklage at det norske FN-sykehuset i Tsjad ikke kan fortsette når det viser
seg at FN ønsker at det blir, sier statssekretær
Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet.
Han besøkte sykehuset i mars.
Han forklarer at det hadde latt seg gjøre om
avgjørelsen kunne vært tatt på et tidligere
tidspunkt. Nå er «toget gått», mener han,
fordi det ikke lar seg gjøre å erstatte det
personellet som er der på så kort tid.
– Da vi påtok oss oppdraget og etablerte
sykehuset i fjor, var det for ett år, sier Eide.
Han viser til at det var FN innforstått med, og at organisasjonen mente
at Russland skulle overta. For sent ble det klart at dette ikke ble noe av.
Fra norsk side var ett år det man mente å kunne klare på en forsvarlig
måte. Espen Barth Eide tror at FN finner en løsning innen 15. mai, datoen for Norges hjemreisestart, selv om det kan bli et sykehus med lavere
kapasitet. Rett før påske var aktiviteten i New York høy for å finne en
løsning. Samtidig er hele FN-operasjonen Minurcat i ferd med å gå mot
slutten. Myndighetene i Tsjad mener at det ikke er bruk for styrken mer,
APRIL 2010 F
NB!
klager til meg som tillitsvalgt. Vi er
godt ivaretatt her nede med velferdstilbud. Vi kan ringe gratis hjem, bruke
Internett, se fotball på tv og bruke
godt utstyrt trimrom, forteller han.
Mathiassen skulle gjerne sett at det
var noe mer å gjøre i jobben som drivstoffansvarlig. Ellers synes han tjenesten i Tsjad ikke er ulik den han har
erfart i Afghanistan.
– Men det er forskjell på de to operasjonene. Når vi jobber for FN, må jeg si
at logistikken ikke er god. Alt tar tid,
påpeker han, og får støtte fra flere
blant nordmennene.
Likevel, å følge FN-sporet skremmer
ikke dem som gjerne vil ha flere oppdrag i utlandet.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
IMPONERT: Statssekretær Espen
Barth Eide er imponert over det
norske sykehuset i Tsjad og beklager
at oppdraget ikke ble forlenget.
∞
∞
Ondskapens ansikter
– Ingen vei tilbake
18
LEIF TORE MICHELSEN
OM: ONDSKAP
■ Leif Tore Michelsen
er kommandørkaptein og
seniorprest i Sjøforsvaret
vil de gjerne fortsette i fremtiden. Noe
den serbiske statssekretæren Zoran
Vesyc uttrykte da han fulgte Espen
Barth Eide til Tsjad, men understreket
at de ikke var modne for å ta over et
sykehusansvar nå.
Flyttbart. Det knaser i grus og småstein igjen – selv om senegalgeneralen
for lengst har forlatt området.
Hverdagsskrittene høres når noen
beveger seg mellom rekken av gule
hustelt – med kurs for matsalen, eller
noen skal tilbake til hospitalet. Det
var et arbeidslag, det såkalte «Theatre
Enabling Force», som gjorde en jobb
det går gjetord om da leiren skulle anlegges. For at ikke hele leiren skulle bli
et gjørmehull i regntiden, ble bakkenivået hevet, og det ble kjørt på med
skikkelig pukk og stein etter at kabler
og rør var lagt ned. Resultatet er et ryddig og trivelig område der hospitalet
bokstavlig talt kunne brettes ut fra sine
konteinere. I tillegg kom brønnborerlaget, som sørget for egen vannforsyning. Så effektivt var dette laget, som i
dag teller 19 mann, at FN sporenstreks
sørget for å engasjere dem til mer boring. Det har ført til flere vellykkete
brønner for lokalbefolkning og flyktninger, særlig lenger nord i Tsjad.
– Dette systemet har jeg tro på, sier
sykehussjef major Bent Anders
Salberg, som sikter til det flyttbare
hospitalet, tilsvarende et han fikk
erfaring med i Afghanistan.
Norge har nemlig i alt tre slike sett,
som kan etableres hvor det skal være.
– Nå gjelder det bare at Forsvaret tar
livet
men har gått med på å forlenge mandatet
med to måneder – frem til 15. mai. I praksis
kan det bety at oppdraget avsluttes før jul.
Statssekretæren roser den norske innsatsen
i Tsjad og er glad for at Norge er tilbake på
FN-sporet.
– Vi vil definitivt takke ja til flere FN-oppdrag i fremtiden. Det kan komme i SørSudan, men det er for tidlig å si om det vil skje. Egentlig har vi fulgt FNsporet helt siden vi forberedte Darfur-oppdraget for fire år siden – selv
om det ikke ble noe av. Men vi deltok med MTB-er i Libanon i 2006, påpeker Eide.
Han ser betydningen av at Norge deltar både i Nato-oppdrag og FNoppdrag, fordi det er to ulike måter å samarbeide på innenfor organisasjonene.
– Tsjad-oppdraget har gitt oss FN-kompetanse tilbake, sier han.
Jeg har lest en bok
og sett en film.
Begge heter «Shake
Hands with the Devil».
Boken er skrevet av
den kanadiske generalen Romeo Dallaire
som på begynnelsen
av 1990-tallet tjenestegjorde som øverstkommanderende for
FN-styrken i Rwanda,
og har undertittelen
«The Failure of
Humanity in Rwanda».
Filmen – med undertittelen «The Journey
of Romeo Dallaire» –
ble vist på norsk fjernsyn for ikke lenge siden og forteller historien om folkemordet i
Rwanda gjennom general Dallaires øyne. I løpet av noen få måneder på
forsommeren 1994 ble mer enn 800 000 mennesker myrdet av landsmenn som hørte til en annen folkegruppe. Ti år etter at han ledet en
FN-styrke som stod maktesløse overfor massakrene i landet, uten tilstrekkelig utstyr og med alt for få soldater, drar den pensjonerte generalen tilbake til Rwanda for å gå i sine egen fotspor.
General Dallaires historie er historien om hvordan han så situasjonen
utvikle seg i Rwanda. Det er fortellingen om hvordan han forgjeves forsøkte å vekke verdenssamfunnets oppmerksomhet for å forhindre en
massakre han så komme. Det er en grotesk beskrivelse av menneskelig
bestialitet og ondskap, men også en fortelling om at ondskap ikke bare
dreier seg om handlinger, om mennesker som lemlester og dreper. I like stort monn viser ondskapen seg i unnfallenhet, likegyldighet og
feighet. Det er historien om et verdenssamfunn som toet sine hender,
snudde ryggen til Rwanda og rettet blikket annet steds hen. Og når en
først tok inn over seg hva som faktisk foregikk, var det for å bruke ge-
neral Dallaires egne ord:
«Too much, too late».
Vi markerer i disse
dager at det er 70 år siden Norge ble okkupert
under andre verdenskrig. Og om en måneds
tid skal vi feire at det er
65 år siden krigen sluttet. Frigjøringen av
Europa avdekket nazistenes menneskeforakt.
Rapportene fra konsentrasjonsleirene ble møtt
med sjokk og vanntro.
Den gang, som etter folkemordet i Rwanda, var
parolen: Aldri mer!
Vi vil ikke at det skal
skje igjen, men det kan se ut som om det er lettere å framsette fromme
ønsker i ettertid enn det er å håndtere ting i forkant. Historien gjentar
seg og Rwanda er ikke det eneste eksemplet på det. Men hva gjør vi når
vi – som i Rwanda – er vitner til det som faktisk skjer?
Det trengs politisk arbeid på tvers av grensene for å hindre at historien skal gjenta seg. Men mer enn mye annet trenger vi mennesker som
general Dallaire. Mennesker, som når normer og verdier feies til side;
når respekten for menneskeverdet drukner i råskap, brutalitet og hat;
når likegyldigheten og mitt eget ve og vel fortrenger medmenneskelighet og solidaritet, står oppreist og insisterer på at aldri mer må bety noe
mer enn at det ikke skal dø jøder i konsentrasjonsleir i Auschwitz, noe
mer enn at hutuer ikke skal få drepe hundretusener av tutsier i
Rwanda i løpet av noen uker.
Men kan hende enda viktigere, om general Dallaire har rett i at ondskap også handler om de som toer sine hender: Hva gjør jeg med mine
hender?
F APRIL 2010
19
annonse
20
APRIL 2010 F
annonser
F APRIL 2010
21
Fotoreportasje
aktuelt
Prøveturen
Vi ble med «Tropp 1 Charlie» på oppdrag:
Gå hele grensen til Russland på ski.
– Sinnsykt bra jobba, gutta, roper lagfører og sersjant Sindre Haugerud Wold.
«Tropp 1 Charlie» har nettopp ankommet
Harefoss, sør for Elvenes grensestasjon, etter
åtte knalltøffe timer på ski. Det knitrer i feltrasjonene. Wold snakker fort:
– Få på dere varme klær først. Så gjør Nilsson
klar teltene, dere andre tråkker. Er vi effektive
nå, får vi mange timer søvn, sier han.
Det er tett snødrev og skumring. Laget på
seks setter i gang. Rutinene sitter.
20 mil. Det er vinterdrill på Garnisonen i SørVaranger. Over 200 soldater og befal skal gå
den 196 km lange russergrensa på ski. Jegeraspirantene skal gjennom isbading og skyting.
De skal innom et operasjonstårn for å lære. Og
de skal gjennom et overlevelsesdøgn, med
nødslakt av reinsdyr. I tillegg til å gå 20 mil på
ski. Det er ingen konkurranse; målet er at flest
mulig skal komme frem.
Forsøkskaniner. Soldatene i lag 1C har fått
hver sin nye pulk, pulsklokker, GPS og høydemåler. De sover i kaldbivuakk og har nye sove-
poser. Et annet lag sover varmt og bærer alt
de har med seg i sekk. Dermed kan folk fra
Forsvarets forskningsinstitutt se på fordeler
og bakdeler med pulk og sekk og kald- og
varmbivuakk.
Forsvarets logistikkorganisasjon vil også
forske: Lag 1C har fått en annen type feltrasjon, med mye fett. De gomler sjokolade og
peanøtter hele dagen.
– Med hver vår pulk går vi mye fortere, i
hvert fall når det er flatt. Og det er deilig å
sove i kaldbivuakk, så vi slipper å sitte primusvakt. Men jeg er veldig lei av peanøtter nå, sier
Thomas Bjørnevold.
Motiverte. Wold samler laget til en kveldsbrif
før de legger seg. Han oppsummerer dagen:
– Det viktigste av alt er at vi har gått fra alle de
andre lagene. Jeg er sikker på at vi er noen av de
første som kommer frem til havet, sier han.
Gutta nikker. De er gira. Selv om det ikke er
noen konkurranse, da.
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
(tekst og foto)
∞
∞
∞
22
APRIL 2010 F
F APRIL 2010
23
∞
∞
∞
GRENSEMARSJEN
24
APRIL 2010 F
∞
∞
∞
FRIVILLIG FRYSING: Som en del av øvelsen,
måtte en soldat fra hvert lag gå gjennom isen.
Jegeraspirant Martin Engstad meldte seg
frivillig, og «tok en for laget».
F APRIL 2010
25
∞
∞
GRENSEMARSJEN
2
3
1
1 MIDDAG: Laget har problemer med å få i gang primusene på Harefoss. Etter hvert får de hjelp av Rune Gjeldnes, tidligere marinejeger,
3 UTKJØRT: Etter syv timers hardkjør er jegeraspirant Martin Engstad helt utslitt, og har smerter i korsryggen.
nå eventyrer og polfarer. Soldatene kan lære mye av en som blant annet har krysset begge polene, hvorav en av turene var på 4800 km.
Lagfører Sindre Haugerud Wold bestemmer seg for å dra Engstads pulk den siste timen.
2 VANNPATRULJE: Håvar Mjøs Nilsson (t.v.) og Thomas Bjørnevold har boret hull i isen, og henter vann til laget. Her fyller de vann på
4 NØDSLAKT: Soldatene fikk en leksjon i nødslakt av dyr. Etterpå fikk de flå reinsdyret, koke og spise kjøttet.
hverandres camelback.
SE LYDBILDESERIE PÅ WWW.FOFO.NO
26
4
APRIL 2010 F
Fotoreportasje
aktuelt
F APRIL 2010
27
mitt
tjenestested
F besøker vernepliktige
i deres tjeneste.
Vil bli
Kort om Mona
Mona Gundersen (20) gikk om bord
i september. Nå vil hun ikke i land.
■ Hvor: KNM Otto Sverdrup,
Bergen.
Tidligere har vi besøkt:
Bodø hovedflystasjon (F3)
Navn: Mona
Gundersen
Alder: 20
Hjemsted: Skjåk, i
Gudbrandsdalen.
Sivil status: Singel
Rekruttskole:
Madla
Tjenestetillegg: 145
3000-meter: 13:18
Merker: Skyttermerket i bronse.
Idrettsmerket.
Det beste: Uniformen. Man slipper
å tenke hva man skal ha på seg.
Mange gode venner om bord.
Mest pes: Lite fritid. Vasking.
Dimmedato: 27. juli. Skriver da
mest sannsynlig matroskontrakt.
Nettsted: Facebook og VG, pluss
Pondus.
Spill: På dataen? Kabal, kanskje?
Fritidsinteresse: Håndball. Spiller
sammen med gutta i bedriftslaget
«Ankeret»
Bok: Liker Dan Brown, og tegneserier.
Utdanning: Allmennfaglig
videregående skole, med realfag.
Blogg: monamatros.blogspot.com
SE LYDBILDESERIE PÅ WWW.FOFO.NO
TRIVES PÅ SJØEN: Lettbåten er heist om bord, og KNM Otto Sverdrup kan fortsette ferden ut Bergensfjorden. Mona Gundersen trekker inn
«Klart skip! Systemsjekk!»
28
KNM Otto Sverdrup er på vei ut
Byfjorden utenfor Bergen. Mona
Gundersen tar plass i torpedorommet. Ikke mye å rapportere om derfra; bare en øvingstorpedo er med i
dag.
– Jeg var ferdig på videregående og
hadde lyst til å prøve noe helt nytt,
sier Mona.
Hun kommer fra Skjåk i Gudbrandsdalen. Og bor man i Skjåk, er
en førstegangstjeneste på sjøen definitivt noe helt nytt. Såpass spesielt er
det at lokalavisen hjemmefra lagde
reportasje om henne. Overskriften
derfra ble selvfølgelig kallenavnet
hennes: «Mona matros.»
av juli, men ønsker å bli. Da må hun
gå på kurs og skrive matroskontrakt.
Våpenteknisk, undervann, heter kurset som hun startet på i januar. Mona
lærer i disse dager å finne – og
sprenge – ubåter.
– Men denne uken har jeg fri fra
kurset og skal være med å seile. Jeg
skal gå rundt og se på hvordan ting
fra kurset fungerer i praksis, sier hun.
Det betyr å tilbringe mye tid i operasjonsrommet og få innføring i
knapper og prosedyrer, bruk av sonarer, prober og ubåttelefon.
I dag blir det derimot rolig; det er
noe galt med arbeidsstasjonene. Totre matroser klør seg i hodet, for denne feilen har de ikke sett før.
Sprenger ubåter. Men hun er ikke
matros. Ennå. Hun dimmer i slutten
Rett på. Mona stepper inn der det
trengs. Hun er med i Sjøbjørnen –
APRIL 2010 F
∞
TAKTISK BILDE: I operasjonsrommet skal Mona tilbringe
mye tid det neste året.
sjølufta og er klar for minst ett ekstra år til havs.
lettbåten – når fartøyet drar fra kai.
Mannskapet i Sjøbjørnen løsner fortøyningene og samler inn trossene
som er festet til kaia. Det er tåke, tett
snødrev og noen minusgrader:
– Kaldt på beina, men gøy, er kommentaren når hun heises om bord i
fregatten igjen.
Hun kom første gang om bord i september. Det ble et strabasiøst møte:
– En av de første dagene kjørte vi en
havariøvelse, og jeg skulle spille skadet. Problemet var at ingen fant meg,
og jeg ble liggende en time nede i en
sjakt, sier hun.
– Etter hvert kom det over høyttaleranlegget: «Umm… er det noen som
har sett UM Gundersen?». Jeg hadde
fått påsminket et åpent sår i magen,
men det fikk så hard medfart at det
datt av, sier hun, og ler.
Helikoptertur. Frem til nyttår var
hun i gruppa som heter «takkel». Da
er man dekksmann og jobber for det
meste med vedlikehold av fartøyet.
Profilbildet på Facebook viser henne
når hun pusser rust, hengende i et
tau på utsiden av fartøyet.
– Det var ingen andre som ville gjøre
det, og jeg syntes det var kult, sier hun.
Noe annet hun kommer til å huske
er en helikoptertur:
– Vi øvde på å ta imot helikopter på
fregatten. Jeg var med i hjelpelaget, og
helikopteret skulle lande flere ganger. Da fikk jeg være med å sirkle noen
runder rundt fartøyet, sier hun.
– Hvorfor vil du bli værende?
– Jeg trives om bord og har fått gode
venner her. Det er knall folk å jobbe
sammen med, sier hun.
«JEG VAR FERDIG
PÅ VIDEREGÅENDE, OG
HADDE LYST TIL
Å PRØVE NOE
HELT NYTT»
MONA GUNDERSEN
Matros-luksus. Egentlig skal hun bo
på kaserne på Håkonsvern mens hun
går på kurs, men når fregatten ligger
til kai, sover hun heller der.
– Jeg har vennene mine her, og det er
ikke noe særlig å gjøre på kasernen,
sier hun.
Om bord på Sverdrup har man det
meste, bare i en mindre skala: to treningsrom, tv-stue, oppholdsrom, datarom og et lite bibliotek.
Det venter også fordeler med å bli
matros. Blant annet en langt mer levelig lønn.
– Også får jeg flytte inn i firemannslugar istedenfor seksmannslugar.
Luksus!
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
(tekst og foto)
F APRIL 2010
29
ENGLEVAKT: En britisk skvadron som
opererte fra Lesjaskogsvatnet, blir
angrepet av tyske fly 28. april 1940.
Tilbake på isen står de sønderskutte
flyskjellettene. Wilhelm Mohr unnslapp
den samme skjebnen like etter.
aktuelt
Arkivfoto: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM
Skuddene på Lesja
Wilhelm Mohr om 9. april, motstandskampen og flukten til England.
∞
∞
∞
∞
30
APRIL 2010 F
F APRIL 2010
31
∞
∞
∞
9. APRIL 1940
aktuelt
Foto: FORSVARSMUSEET
kanonene for å bombardere tyskerne.
– Kommandant Holtermann var fast bestemt på å føre kampen videre og «fighting
spirit-en» var på topp til tross for de elendige
forholdene, erindrer Mohr.
Base på Røros. Vi er tilbake i 1940.
Oppmuntret av det han har sett på festningen
gjenforenes Mohr med resten av vingen i nærheten av Røros. Her er mannskapene i gang
med å etablere en ny feltflyplass for å drive rekognosering av tyskernes framrykning i SørNorge. Problemet med å gjøre den snødekte
flaten klar for flyoperasjoner løser seg da en
same kommer forbi med en flokk reinsdyr.
Etter litt overtalelse går han med på å bruke
flokken som en litt primitiv form for snøskrape. Han går foran med et godt tak i lederreinen og leier den i sirkler som en grammofonplate. Hovene til tre tusen reinsdyr stamper
ned snølaget, og flyene enkelt kan ta av.
332-SKVADRONEN: Wilhelm Mohr på North
Weald flyplass utenfor London. Etter flukten
fra Norge ble han sjef for 332-skvadronen i
1942. Her står han med det norske (t.v.) og
Royal Air Force sitt flagg i bakgrunnen.
∞
Det er natt til 9. april 1940. En stor tysk
flåtestyrke er på vei nordover langs norskekysten. I ly av mørket glir den store krysseren
Admiral Hipper inn Trondheimsfjorden.
Ombord er 1700 soldater som skal okkupere
den sovende byen. Ikke langt unna, på Værnes
flyplass, ligger Trøndelags speiderving. Midt
på natten blir mannskapene brått vekket av
alarmen. Tyske styrker er alt på vei da ni norske fokkere og en Tiger Moth tar av i grålysningen. Pilotene lander på den islagte
Selbusjøen og blir stående og se på en jevn
strøm av tyske fly som passerer over dem i retning Værnes. En av dem er Wilhelm Mohr,
løytnant og nestkommanderende ved
Trøndelag flyavdelings speiderving.
«JEG HADDE KOMMET MEG PÅ VINGENE OG FLØY LAVT OVER TYNSET KIRKE DA
DET PLUTSELIG SMALT I DEN ENE VINGEN»
syn. I vakta står en norsk og tysk soldat side
om side, de er attpåtil behjelpelige når det
gjelder å finne stasjonssjefen, major Vetlesen.
– På det tidspunktet var situasjonen fortsatt
svært kaotisk, og ikke alle visste hvordan de
skulle forholde seg til tyskerne. Det var en underlig krig, sier Mohr.
På Værnes var det ingen reservedeler, men
Vetlesen uttrykker bekymring for at de norske
soldatene på Hegra festning skal skyte på fly-
plassen. Dette er opplysninger Mohr mener
kommandanten på Hegra må få greie på og
setter straks turen mot Stjørdal.
Hegra. 70 år etter invasjonen er Wilhelm
Mohr tilbake på Værnes flyplass. Med klingende bergensdialekt forteller den tidligere
skvadronsjefen om sine opplevelser for en
gruppe kadetter fra Luftkrigsskolen. En time
senere sitter den gamle generalløytnanten i
en bil som følger Stjørdalselva østover.
Gjennom vinduet kikker Mohr oppover de
skogkledde åsene. Etter en halvtime svinger
veien brått til høyre, og vi følger en liten grusvei som snirkler seg oppover blant slanke furutrær. Mange bratte høydemeter senere står vi
foran Hegra festning. Utenfor de tjukke festningsmurene står en statue av Hans Reidar
Holterman. Mohr stopper opp et øyeblikk og
kikker på bronsefiguren av mannen som ledet
kampen fra festningen i 1940. Han går sakte
inn gjennom porten og kikker seg nysgjerrig
rundt. Plutselig peker han mot en mørk hule i
bergveggen.
– Disse tunnelene virker kjent. Jeg tror det
var her inne jeg traff Holterman.
Inne i tunnelen drypper det fra taket, og de
svarte veggene glinser av fuktighet. Slik var
det også da Wilhelm Mohr kavet seg gjennom
den råtne snøen i april 1940.
– I grunnen var det like fuktig og rått som i
dag, sier han, og gnir frosne hender mot hverandre.
– Da jeg endelig kom opp bakkene, var jeg
heldigvis varm, for inne i tunnelene var det
svært kummerlige forhold. Jeg måtte låne sjøstøvler og vasset med vann opp over anklene,
forteller han.
På den nedlagte festningen var det fullt av
aktivitet av soldater som var i gang med å flytte
∞
∞
∞
∞
Jakt etter reservedeler. Det er bare en kort
kjøretur til Værnes som er i ferd med å bli okkupert av tyske styrker. Pilotene setter derfor
kursen videre sørover og lander ved
Aursundet i nærheten av Røros. Men det er ikke bare tyskerne som skaper problemer. Også
mildværet gjør flyoperasjoner vanskelig.
Tøvær fører til at en Fokker synker ned i den
råtne snøen og tipper rundt på nesen slik at
propellen knekker. Mohr tar på seg jobben
med å returnere til Værnes for å skaffe reservedeler til flyet, men der møter han et absurd
EN MANNSALDER: Wilhelm Mohr er tilbake
på Hegra festning. Bak ham er inngangen til
tunnelen hvor han traff kommandant Hans
Reidar Holtermann for 70 år siden.
Lander på Dovrefjell. Etter å ha drevet rekognosering fram til midten av april blir det klart
at videre motstand i Sør-Norge er håpløst. De
tyske styrkene er overlegne. Mohr beslutter
derfor å fly til Lesjaskogsvatnet for videre
transport til Storbritannia.
– Jeg hadde kommet meg på vingene og fløy
lavt over Tynset kirke da det plutselig smalt i
den ene vingen. Da jeg kikket bakover, var det
en lang stripe med drivstoff etter flyet.
Tyskerne hadde rykket lenger nordover enn
forventet og åpnet ild med et maskingevær.
Det eneste alternativet var å nødlande.
Redningen ble en slette på Dovrefjell. I halen på flyet finner han et skipar og legger i vei
mot nærmeste fjellstue. Imens går mekanikeren, som er med på turen, i gang med å reparere bensintanken. Fra Fokkstua fjellhytte
ringer Mohr til Dombås og får sendt opp kanner med bensin. I mellomtiden er også flyet
blitt reparert.
– Mekanikeren kunne stolt konstatere at flyet var klart for å få luft under vingene. Om
han reparerte med tyggegummi, vet jeg ikke.
Det eneste som betydde noe, var at det fløy, ler
Mohr.
Hvordan opplevde du aprildagene i 1940?
Helge Solvang (96), Balsfjord
– Vi seilte med ammunisjon og drivstoff, og jeg var
vitne til at mange båter ble torpedert og gikk ned i
Atlanterhavet. Men jeg har aldri vært så redd som da vi
ble sendt ut i skogen nær Setermoen for å lete etter
tyske fallskjermsoldater.
Sjømannen Helge Solvang (96) fra Balsfjord befant seg
i Svolvær 9. april 1940. Han tilhørte den delen av ungdomskullet som slapp militærtjeneste, men etter krigsutbruddet startet han rekruttutdanning på Setermoen, og det var da det
oppsto rykter om at tyske fallskjermsoldater hadde landet i nærheten.
32
APRIL 2010 F
– Da var jeg kjemperedd, men vi fant ingen – heldigvis. Da Norge
demobiliserte, haiket jeg hjem uten å ha vært aktiv i krigen.
Men vårdagene 1940 bodde finansminister Oscar Torp på nabogården vår med én million kroner i en koffert, og jeg ville også
over til England. Den turen ble svært lang, men jeg endte i handelsflåten, først i Asia, senere på Atlanterhavet. Fra høsten 1942
til freden kom seilte jeg i seks konvoier fra New York til
Liverpool. Fem av dem ble angrepet av ubåter. Jeg var skytter
om bord og tilhørte egentlig Marinen. En gang var vårt fartøy
svært nær ved å bli torpedert, men et polsk eskortefartøy klarte å renne i
senk den tyske ubåten før den fikk skutt.
Anker Elverum (92), Målselv
– De første døde og skadde kom til Setermoen før vi kom
oss ut. Tyskerne var i Gratangen, noen kilometer sør for
oss, forteller Anker Elverum.
Han var i ferd med å bli dimittert fra nøytralitetsvakt da
Norge ble overfalt. I stedet for å dra hjem fra Setermoen,
gikk turen på ski sørover mot Lapphaugen, hvor sykehuset
til 6. sanitetskompani ble rigget opp.
– Tyske fly var stadig på tokt nordover, og en dag kom et
bombefly og slapp tre bomber på sykehuset, til tross for at det var merket med Genferkors. Men den dype snøen gjorde at ingen ble skadet. To
hester ble imidlertid drept, minnes Elverum, som ble
korporal og etter krigen befal i Heimevernet.
– Vinteren 1940 trodde vi nok vi skulle unngå krig. Og
etter å ha slått tyskerne i Narvik, var vi veldig skuffet
over at Norge ga seg. Vi visste ikke helt hvorfor våre allierte trakk seg ut.
Elverum løste aldri skudd med sin pistol og var mest
imponert over polakkene som deltok i felttoget i Narvik.
– Vi i saniteten hadde det nok enklere enn de andre
norske soldatene, fordi vi lå mest i ro og slapp å dra opp i fjellene for å
møte tyskerne, som hadde mye bedre utstyr enn oss.
F APRIL 2010
33
∞
∞
∞
9. APRIL 1940
aktuelt
∞
Svart røyk. Tyske fly har på dette tidspunktet nesten fritt spillerom og svever som rovfugler over det snødekte landskapet. Fra
Lesjaskogsvatnet stiger svart røyk mot himmelen. En skvadron engelske fly har blitt
overrasket ute på isen, og flere forbrente
vrak står igjen etter angrepet. Mohr har akkurat landet da han plutselig oppdager den
faretruende silhuetten av tyske bombefly
mot himmelen. Han klarer å komme seg ut
av selen og hopper ut av flyet. Der blir han
stående bom fast med våt snø til magen.
De tyske Heinkel 111-flyene har en lett
gjenkjennelig glasskuppel i nesepartiet.
Liggende i kuppelen er en skytter bevæpnet
med et maskingevær. Skuddtakten er mer
enn tusen kuler i minuttet. Tre av disse fyrer
løs mot Wilhelm Mohr.
– Kulene pisket rundt meg alle kanter.
Utrolig nok ble verken jeg eller flyet truffet,
selv ikke da tyskerne svingte rundt for å angripe for andre gang. Det var umulig å bevege seg i den tunge snøen så eneste mulighet
var å komme seg tilbake i flyet, forteller han.
Da de tyske bombeflyene svinger rundt for
tredje gang, klatrer Mohr inn i cockpiten.
Utrolig nok står propellen i den posisjonen
som er nødvendig for å starte flyet. Han flytter flyet vekk fra den livsfarlige åpne flaten
og inn blant trærne, hvor han hopper av og
fortsetter til fots.
Hva hadde skjedd dersom Forsvaret hadde
vært bedre forberedt 9. april 1940?
– Det er det helt umulig å svare eksakt på, sier Tom Kristiansen,
som er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).
– Når Tyskland først hadde bestemt seg, ville de neppe latt seg avskrekke så lenge målsettingen var å bedre landets strategiske stilling.
Men man kan likevel aldri vite om «en liten tue kunne ha veltet et
stort lass».
– Dersom Forsvaret hadde vært sterkere, ville Tyskland ha vært
tvunget til å ta omkostningene i betraktning. Den norske militære ledelsen mente at ved å heve terskelen for et angrep på Norge, kunne
selv en stormakt bli «avskrekket».
– Men tyskerne – som alle andre – visste at Norge hadde et spesielt
svakt forsvar. Og norske myndigheter viste liten vilje til å satse på militærmakt.
∞
SPESIALFELTET: Tom Kristiansen beskriver det norske Forsvaret på 1930-tallet som en
papirtiger – i virkeligheten sto det nærmest på bar bakke. Foto: ARNE FLAATEN
Reidar Torp (83), Oslo
Få timer etter senkingen av «Blücher» 9. april 1940 ble
Reidar Torp brått vekket. Han fikk beskjed om å gjøre seg
klar for å pakke sakene sine og forberede seg på en reise
som til slutt ville føre ham til England sammen med konge og regjering. Reidar Torp var bare 17 år gammel da
han og familien flyktet.
– Min far forsvant tidlig og organiserte turen for oss. Det
var først bil til Hamar, Nybergsund og så over svenskegrensa til Sælen 10. april, forteller Reidar Torp, sønn av Oscar Torp som var
finansminister i Nygaardsvold-regjeringen.
34
APRIL 2010 F
Kristiansen at det var det umulig å forberede begge oppgaver. Han forteller om et forsvar som var så svakt på midten av 1930-tallet at det
knapt kunne brukes til noe. På papiret besto Hæren av drøyt 100 000
personer. I tillegg hadde Marinen en flåte på flere titalls umoderne skip.
– Forsvaret hadde en imponerende ramme, men det manglet innhold, sier han.
– Det man hadde av materiell var først og fremst egnet til nøytralitetstjeneste og sikringsoppgaver.
Fra første verdenskrig og frem til 1937 ble det gjort svært få investeringer og det ble knapt arrangert store øvelser. De fleste politikerne så
på Forsvaret som kostbart og unødvendig. Norge skulle være nøytralt
og militære virkemidler egnet seg ikke for annet enn å vokte grensene.
Vendepunktet. Så, en gang i siste halvdel av på 1930-tallet, begynte
alarmklokkene å ringe. Tyskland truet i sør, Russland i øst. Etter
Tsjekkoslovakia-krisen i 1938 ventet de fleste en eller annen form for
krig, de visste bare ikke når eller mellom hvem. Da våknet også politikerne, som skjønte at Forsvaret faktisk sto på
bar bakke. Resultatet ble masse penger – og en
hel haug med bevilgninger.
– Da tyskerne angrep 9. april hadde Forsvarsdepartementet fremdeles flere millioner kroner
på konto.
– Hvordan er det mulig?
– Forsvarsindustrien på 1930-tallet var helt annerledes enn den er i
dag. Det var lite å få kjøpt på det åpne marked og de landene som hadde våpen å selge ville som regel ha et politisk utbytte.
– I 1940 hadde Forsvaret faktisk bestilt panservern – fra Tyskland.
Det hadde bare ikke kommet ennå.
«I 1940 HADDE FORSVARET BESTILT
PANSERVERN – FRA TYSKLAND. DET
HADDE BARE IKKE KOMMET ENNÅ»
Kystartilleriet. Kristiansen har brukt de siste
tiårene på å forske på andre verdenskrig. I 2008
ga han ut boka «Tysk trussel mot Norge?», den
handler om forsvarsledelsens trusselvurderinger. I 2001 skrev han og IFS-kollega Rolf Hobson
kapitlet «Fra triumf til nederlag: Perspektiver på Norges forsvar
1905–1940» i Norsk forsvarshistorie bind 3. Der drøfter de hvorfor
Forsvaret hadde så liten evne til å føre krig 35 år etter at landet hadde
fått sin fulle selvstendighet.
– Det var bare én del av det norske forsvaret som kunne klart å stå
mot en første bølge av en tysk invasjon og det var et fullt mobilisert
kystartilleri med minefelt og torpedobatterier, forklarer han.
– Men det var ingen som ventet en tysk invasjon og kystartilleriet
var lavt prioritert.
«Worst case»-scenarioet den gang var at Storbritannia eller spesielt
Tyskland skulle okkupere et marinestøttepunkt et sted mellom
Bergen og Kristiansand. Så ble det full krig i stedet – med et massivt,
koordinert angrep over hele landet.
I fjæresteinene. Knapt to uker etter befinner Mohr seg ombord i en båt som tøffer
ut fra Molde med kurs mot England. Bak
ham brenner det fortsatt i ruinene etter tyske
bomber, og de kommer ikke langt før et tysk
fly oppdager fiskeskøyta og går til angrep.
– Skipperen måtte kjøre i sikksakk for å
unngå å bli truffet av bombene som falt på
alle kanter. Den eneste muligheten var å kjøre båten rett i fjæresteinene og løpe for livet.
De finner en ny båt og setter igjen kursen
mot de britiske øyer en dag været er så dårlig
at de tyske flyene ikke kommer seg på vingene. Noen dager senere ankommer de
Storbritannia hvor de fortsetter pilotutdanningen. Det skal gå mange år før Mohr igjen
kan vende hjem til et fritt Norge. Men da
som skvadronssjef med kamperfaring, ikke
som den uerfarne løytnanten som forlot landet fem år tidligere.
SVEIN ARSTAD [email protected]
«Da tyskerne angrep 9. april, hadde
Forsvarsdepartementet fremdeles
flere millioner kroner på konto»
Til tross for at de til tider hadde tyskerne i hælene, opplevde
Reidar Torp aldri flukten som skremmende. Tenåringen hadde
heller ikke fornemmelse av at Norge kunne bli invadert av tyskerne. Dagen før invasjonen hadde Reidar Torp vært på møte i
Hegdehaugen gymnasforbund. Alt var tilsynelatende helt som
vanlig.
– Far snakket sjelden politikk hjemme. Likevel var det tydelig at
han hadde en følelse om at noe var i ferd med å skje. Han ønsket å mobilisere to bataljoner i Østfold fordi han mente
Forsvaret ikke var godt nok forberedt, sier Torp. 18. mai 1945 vendte
Reidar Torp tilbake til Norge etter fem år landflyktighet i England.
Svakt forvar. – Forsvaret hadde to oppgaver: Nøytralitetsvakt var den
ene. Den andre var krigsberedskap, forklarer han.
Mens nøytralitetsvakten nødvendigvis var spredt langs hele kysten,
krevde krigsberedskap styrkekonsentrasjon og moderne materiell.
Med de ressurser som ble tildelt Forsvaret i mellomkrigstiden mener
Jan Ørner (86), Oslo
– 9. april 1940 var jeg 15 år og elev på Nordstrand gymnas.
Jeg våknet av radioen i etasjen under og min mor som satt
i trappen og gråt. «Det er krig», sa hun kort.
Dagen etter så jeg for første gang tyske soldater i Oslo.
Jan Ørner var tidlig aktiv i motstandsarbeidet og var kurer
mellom moren og den lokale brannsjefen som drev illegalt
arbeid. Gjennom denne kontakten fikk han anvisning på
hvordan han skulle komme seg til Sverige.
– Jeg pleier å si at jeg «glemte» å si fra til foreldrene min før jeg krysset
Skippertak. – Hvordan var Forsvaret anno 9. april 1940?
– Man hadde fått en viss skikk på nøytralitetsvakten, relativt god
kontroll over forsyningssituasjonen og hadde forbedret en del nødvendig infrastruktur. Krigsberedskap derimot hadde man ikke i det hele
tatt. Dessuten var myndighetene mentalt dårlig forberedt. De trodde
ganske enkelt ikke at landet var utsatt for noen krigsfare.
– Hva kan man lære av perioden opp mot andre verdenskrig?
– At et forsvar ikke kan drives på skippertak. På under 20 år greide
man å legge Forsvaret nesten operativt dødt. Man prøvde å vekke det
til livet igjen når man innså alvoret, men da var det for sent, til tross
for at det ble bevilget penger.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
grensen. Jeg ville ut og slåss, forteller Ørner.
Etter radioskole i Gøteborg og et år i konvoifart i Atlanterhavet kom han inn på Sjøkrigsskolen i desember 1943. Her
var han kadett resten av krigen. Deler av utdannelsen var
ute i aktiv tjeneste ombord i en canadiske fregatt.
– Vi senket to tyske ubåter. Den siste utenfor den franske
kysten i 1944. Den var allerede skadet, og det boblet fortsatt
olje opp til overflaten. Vi trakk oss unna og avfyrte små
raketter. Et stort oljeflak, litt vrakgods og noen brev var alt
som fløt på vannet etterpå, forteller han.
F APRIL 2010
35
portrett
blir for politisk. Det er politikerne
som avgjør. Hilde og de andre i de norske styrkene har bare gjort det politikerne har bestemt.
– Har vi ikke gjort jobben vår i Tsjad?
– Jo, det har vi. Vi har gjort akkurat
det vi sa vi skulle gjøre, og det er riktig
og viktig å ha en exitstrategi understreker Solheim, og trekker pc-en
fram fra ryggsekken.
Det er første og siste gang – sier
hun – at hun har med seg den på
langrennstur. Vi er kommet frem til
Ullevålseter. Nå nyter vi solbærtoddy
og nybakte og varme skillingsboller
med melis.
Noen plussgrader, og sugeføret har
vi knapt merket på turen. Det har
nemlig stort sett gått nedover.
Én fot i Tsjad
Det føltes ikke riktig å dra hjem, sier Hilde Solheim.
Det er den sedvanlige tjukke mars-
36
APRIL 2010 F
Frognerseter til Ullevålseter. På langrennsski. Knappe fem kilometer én vei.
«Vi» er Hilde Solheim (43), landets
nest siste kontingentsjef i Tsjad, og Fs
utskremte.
Presis møtes vi på parkeringsplassen.
Akkurat det vil nok overraske mange
som kjenner henne.
– Jeg har dessverre et noe veiledende
Fotografen stikker i vei som Northug
sjøl. Vi småsklir forsiktig fram i de isete
sporene og kjører så vidt over skia til en
verdensmester og kjent maratonløper.
Ingrid Kristiansen står der og smiler. Nå
viker hun løypa for Solheim.
Vi er på vei mot vår 10 000 meter i
Oslomarka. Vi skal snakke om Tsjad. Og
om personen Hilde Solheim. Det blir
tøft. Skituren altså. To-tre kjappe stavtak
senere ser vi ryggen hennes forsvinne
foran oss i løypa.
– Det føltes ikke riktig å dra hjem fra
Tsjad.
Så smaker oberstløytnanten litt på det
hun har sagt.
Jo da. Kontingentsjefen i Tsjad var
ikke «heeelt» klar for å dra hjem i februar. Fire måneder gikk for fort. Det
var så meningsfylt arbeid, og det var
så mye mer hun og kollegene ville ha
gjort.
– Men det var nok greit for alle parter at det ble avsluttet også. Det var
en god erfaring å få tillit til å tjenestegjøre som norsk kontingentsjef samtidig som familien opplevde det
som en god tid. Det gir meg kanskje
en mulighet for å dra ut igjen senere.
Nå er hun uansett hjemme. Andre
har tatt over. Og om en snau måned er
resten av det norske styrkebidraget
også hjemme. FN-styrker fra mange
andre land er igjen.
– Burde Norge bli der lengre?
Solheim vegrer seg for å svare. Det
Hilde Solheim er hjemme igjen,
hjemme hos mannen, bergenseren
Odin Johannessen (48), hos de tre barna og retrieveren Happy (1), hjemme
hos venninner, venner, frisørtimer,
t-banetider, foreldresamtaler, trening,
kjøring og henting, kolleger, rapportskriving, jobben på Forsvarets høgskole, til hastverk... og hjemme til
snøen og lange deilige skiturer.
– Jeg elsker å gå på ski, sier den
tidligere aktive langrennsløperen.
Det er mange år siden hun i ungdommen la karrieren på hylla, men
«FOR DE TO
MINSTE VAR
TSJAD BARE ET
STED PÅ
GLOBUSEN. DE
BLE GANSKE
SKUFFET DA
VI SNAKKET
PÅ TELEFON,
DE TENKTE PÅ
LØVENES KONGE
SIMBA OG
ELEFANTER»
hun husker godt da støtteapparatet
smurte henne fullstendig bort under et
renn i Alta.
– Guri meg. Det var forferdelig. Jeg
tror ikke jeg har opplevd større smørebom.
Faren la på klister under skia. På fjellet var det tørr snø. Det måtte gå galt.
Det ble kladder av dimensjoner. På tur
hjem til Harstad satt en sur tenåring i
baksetet på bilen. Landsdelsmesterskapet og selve løpet gikk i vasken.
I Tsjad kladdet det ikke særlig mye
for 43-åringen. Engasjert forteller hun
om alle oppdragene, møtene, menneskene fra de internasjonale styrkene, ansiktene, det norske feltsykehuset,
brønnborringen, de gamle og nye konfliktene, det afrikanske kontinentets
historie og Darfur. Enkelt sagt: Afrika.
Og det norske oppdraget i Tsjad.
Fra november til februar i år var hun
Forsvarets operative hovedkvarters
øyne og ører i oppdraget. Før hun dro
hadde hun ikke særlig erfaring fra
verdensdelen.
– Jeg var på backpackertur i Kenya og
Tanzania for 20 år siden. Det ga meg et
mentalt bilde av hvordan Afrika så ut.
Men Kenya for 20 år siden var et velutviklet land sammenlignet med Tsjad av
i dag.
Så går hun i dybden. Historier om
elveleier, deltaer og jordbruk. Hun forteller om de første kulturene, kontakten mellom Europa og Asia, om isolasjon i Afrika på grunn av Sahara, om
vestkysten, den første slavehandelen.
Om politisk struktur – der kolonimaktene forsøkte å lede landene. Og om
oberster som kuppet landet og satte seg
selv i førersetet som keiser på livstid.
– Jeg var jo oberst der nede selv, sier
hun spøkefullt... før hun igjen alvorlig
fortsetter:
– Afrika trenger kunnskap og penger
for å få til utvikling. Dette er ikke så lett
så lenge mange av landene ikke har det
vi mener er en godt fungerende statsadministrasjon. Tsjad og Den sentralafrikanske republikk, der vi er, er av FN
rangert som noen av de mest fattigste
og korrupte landene i verden, og skårer
svært lavt på indikatorer som levealder,
utdanning og legedekning, forteller
hun – og taster seg raskt gjennom
Tsjad-brifen hun har gitt etter at hun
kom hjem.
– Opplevde du utfordringer fordi du var
kvinnelig kontingentsjef?
– Personell fra nasjoner som tradisjo-
∞
∞
∞
∞
grøten som møter oss på vei til Holmenkollen. Og barn med flagg. Norske flagg.
Skoleklasser på vei til nasjonalanlegget
for å heie frem skiskytterne. Hegle
Svendsen og Bjørndalen skal gjennom
første konkurranse på ny og forbedret
standplass.
Men vi skal bare en kjappis fra
forhold til tid. Klokke på armen har jeg
ikke hatt på lang tid, sier hun. Men i dag
er hun faktisk før tida, hele 15 minutter.
Solheim smiler og nærmest koser
med den varme solbærtoddykoppen.
Tankene går tilbake til over 40 grader
i Tsjad. Der var det definitivt ikke klisterføre.
– Jeg skal ikke idyllisere det å tjenestegjøre i Tsjad, men du har stort sett to
ting å tenke på: jobben din og medarbeiderne dine. Hjemme er det noe
helt annet – selv om sikkert sjarmen
med det å være i Tsjad nok hadde avtatt mer enn hva jeg oppdaget etter fire måneder. Det var både utfordrende
og svært givende å være med å bidra
til en bedre hverdag for både FN-personell og lokalbefolkningen. Med
vann– og helseleveranser har vi virkelig gjort en forskjell for mange, og en
stor del av arbeidet vil kunne ha effekt ut over den tiden bidraget er i
Tsjad. Det har vært både lærerikt og
utfordrende å arbeide i et FN-oppdrag
hvor ulike kulturer, språk og erfaringer møtes. Spesielt spennende var det å
samarbeide med nasjoner vi normalt
ikke står skulder ved skulder med. Jeg
mener at norsk personell og avdelinger absolutt har noe å tilføre FN, kanskje spesielt i forhold til en del prosedyreforbedringer.
Navn: Hilde Solheim
Født: 22. mai 1966
Sted: Harstad
Sivil status: Gift med
krigsskolesjef Odin
Johannessen, har tre
barn.
Aktuell: Kontingentsjef i Tsjad frem til
februar i år. Om en
måned reiser det
norske bidraget hjem.
F APRIL 2010
37
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: HILDE SOLHEIM
∞
nelt ikke har så mange kvinner i sitt
styrkebidrag forstår at man er tildelt
en rolle som følge av kompetanse, og
de vil gjerne snakke med deg når de
forstår at du har myndighet til å fatte
beslutninger på vegne av avdelingen.
Men jeg hadde ett møte med en ghaneser, og da jeg presenterte meg som
den norske kontingentsjefen, så jeg at
han tenkte: «Ja, særlig, og jeg er kongen av Danmark.» Men de skjønner
det til slutt.
Det var ikke bare toppsjefen for
Norges bidrag som var kvinne.
Kvinner kledde lederrollene også medisinsk, operasjonsoffiseren var
kvinne, det var også etterretningsoffiseren, økonomisjefen, presten, presseoffiseren og flere andre.
– Det er et mål for FN og Norge å ha
kvinner i styrkebidraget fordi man
mener det kan øke den operasjonelle
effekten. Dette har Norge kommet
godt ut av. Jeg håper det kan være med
på å bidra til en oppfatning av at likeverd mellom kjønnene er mulig, forteller Solheim. I tett kontakt med FNs
Gender Unit har det norske bidraget
forsøkt å rette oppmerksomhet på sikkerhetsrådsresolusjonene knyttet til
kvinner, fred, sikkerhet og seksuell
vold i konflikter.
– Eksempelvis har vi betraktet de
lokale kvinnene som en ressurs, og vi
ansatte flere lokale kvinner i den
norske delen av leieren.
I leieren forteller Solheim om godt
vennskap. Ofte våknet staben i
Abéché av åtte-ni vekkerklokker og
noen snorkende kolleger. De levde
tett og jobbet mye. Støvsugde i teltene, ryddet og holdt orden på sine
tilmålte kvadratmetre. Derfor var det
viktig å ha det sosialt. Filmkvelder
med action- og jentefilmer, smågodt i
pose og annet godt fikk kollegaene
med seg – med eller uten 43-åringens
bidrag.
– Kanskje ikke så bra med pc i marka? sier hun, og ler.
Det er noe rorbuaktig over den
nordnorske latteren. Oppveksten i
Harstad har satt sitt språklige preg.
Hun har tatt det med seg videre.
Hun var en landsens jente med to
brødre, en yngre og en eldre.
Foreldrene drev et lite småbruk, hadde noen sauer, fisket litt og jobbet i tillegg i sivile stillinger i Forsvaret. Og så
kjørte de henne til konkurranser på
ski og i orientering.
Interessen for Forsvaret kom etter
en leir på Åndalsnes. Hun mener det
var i gymnastiden. De lærte å adskille
38
APRIL 2010 F
portrett
og sette sammen håndvåpen, de fløy
helikopter og lå i telt. Dessuten
gjennomførte begge brødrene
befalsskolen. Hilde ville ikke være
dårligere. Konkurranseinstinktet
mot brødrene tentes.
– Jeg kom inn i Forsvaret før GPS-ens
tid og vet hvordan jeg kommer fra A
til B på kortest mulig tid. Det har jeg
profitert på, både på befals- og krigsskole og under øvelser. Ingen offiserer
liker å gå unødvendig langt, sier
Solheim.
Likevel, etter befalsskolen og plikttjenesten var det fysioterapiutdanningen som lokket. Hun sluttet i
Forsvaret og var fast bestemt på at det
var et klokt valg. Men under en repetisjonsøvelse ble hun lokket til å søke
seg til Libanon – og igjen var hun innlemmet i forsvarsfamilien.
– Det er et helt spesielt samhold i
Forsvaret, og jeg tror vi sosialiseres inn
i organisasjonen både i riktig alder og
på riktig måte. Jeg opplevde det helt
annerledes under fysioterapiutdanningen. Man blir ikke like godt kjent,
sier hun.
Vennene fra Forsvaret har hun tatt
med seg videre. Når hun går turer,
kan ofte venninnene fra Krigsskolen
være samtalepartner. Eller venner i
Harstad når turen går til den lokale
toppen Heia. Dit har hun gått mange
ganger med faren og moren.
likevel en utfordrende og kjempefin
periode i mitt liv, innrømmer hun.
I 2005 giftet Solheim og krigsskolesjef Odin Johannessen seg i Oslo.
– Dere har to samtidige karriereløp.
Hvordan løser dere det?
– Du kan si det var min tur nå. Min
mann har vært i Afghanistan, så jeg
vet at den tyngste jobben er hjemme.
Det er å ta sin tørn. For våre to yngste
barn så synes det som om det ikke har
betydd noe hvor mor eller far er: Du
kan være på Røa eller i Afghanistan –
enten så er du hjemme, eller så er du
det ikke.
Hun innrømmer at det selvfølgelig
var godt å komme inn i familien igjen.
Før hun dro, tenkte hun: «Nei, dette
går jo ikke - jeg har jo barn.» Hun så for
seg at alt ramlet sammen i det hun
gikk ut døra hjemme i Bærum. Men
slik gikk det ikke. Mann og barn klarte
seg – i hennes øyne – irriterendes bra
alene.
– Egentlig var det jo flott å få korrigert sin egen posisjon i familien, jeg
trodde jo at alt sto og hang på meg.
Sånn var det jo ikke, innrømmer hun
– selv om ektemannens hektiske hverdag gjorde at hennes foreldre ble fløyet
ens ærend fra Harstad for å utgjøre
støttekompaniet på hjemmebane. Uten
dem ville det ikke gått like smidig.
– Hva slags interesse viste barna for
Tsjad?
«JEG HADDE ET MØTE MED EN GHANESER, OG DA JEG PRESENTERTE MEG SOM DEN NORSKE KONTINGENTSJEFEN, SÅ JEG AT
HAN TENKTE: «JA, SÆRLIG, OG JEG ER KONGEN AV DANMARK»»
– Jeg er nok langt over middels
interessert i naturen, innrømmer
hun.
Det får henne til å tenke over tiden
som troppssjef ved Garnisonen i
Porsanger (GP) i 1992 til 1994 – og da
hun bodde på Setermoen i 2002 til
2004.
– Vi følte at vi bodde på «hytta».
Vakker natur, snø som knaser under
skoene når du går og mennesker som
var lett å komme i kontakt med. Sier
hun, og smiler ettertenksomt.
Tiden på GP synes hun var fantastisk. Da unge troppssjef Solheim
kom kjørende dit, var det like før
hun passerte stedet uten å ha sett det.
– Hadde det ikke vært for 60-skiltet,
hadde jeg kjørt forbi. Det var svært
landlig, for å si det mildt. Men det ble
– Eldstemann var ganske interessert.
Han laget særoppgave, søkte på nettet
og leste om Tsjad. For de to minste var
Tsjad bare et sted på globusen. De ble
ganske skuffet da vi snakket på telefon, de tenkte på løvenes konge Simba
og elefanter. Og det var det jo ikke noe
av i Tsjad.
– Men slanger da?
– Slanger er en reell risiko, men utfordringen knyttet til slanger og krypdyr er noe sesongbetont og har etter
min mening vært overdrevet. Jeg gikk
på én slange én gang under hele oppholdet. Leiren var skikkelig laget, de
norske soldatene som sto for grunnarbeidene i leiren og sørget for gode sanitærforhold medvirket til at slanger
og andre krypdyr ikke ble et stort problem.
MILEPÆLER
10 ÅR: Fjerde klasse
på Kanebogen barneskole i Harstad.
Gikk på ski og startet
med orientering.
20 ÅR: Et halvt år på
Lahaugmoen, befalsskolen for Hærens
sanitet. Troppsbefal
på Steinkjersannan.
Møtte mange fantastiske trøndere, bare
én var sur – og den
laget jeg selv.
30 ÅR: Alene med
sønnen Trym (1), jobber på distriktskommandoen i Harstad.
40 ÅR: Trebarnsmor.
Leder for tilsetting,
kompetansestyring
og disponering ved
Forsvarets personelltjenester i Oslo, og
startet på stabsskolen.
Selv om det bare er 150 meter fra
inngangsdøra på huset til nærmeste
skispor, har hverdagen så vidt begynte
å «ta» henne. Også hverdagen med
matlaging:
– Ja, Toro er mitt mellomnavn, spøker Solheim – og sikter til sin ganske
langt under middels kjærlighet for
matlaging.
Selv barna sier det er OK at ikke hun
lager middagen. For på en god dag er
det beste hun lager Vesteraalens fiskeboller i hvit saus. Maten kommer i ferdig boks og den kanskje største utfordringen er å få opp boksen.
– Ja, ungene er ærlige på det der. De
vil helst at pappa lager middagen, forteller hun, og ler høyt.
Hun vet det kanskje ikke selv, men
hermetikkfabrikken på Sortland la
ned produksjonen i et halvt års tid,
men tok den opp igjen etter at mange
nordmenn etterlyste produktet i butikkhyllene.
Så da ble Solheims gourmetmåltid
foreløpig reddet.
Hun kjæler med det lange håret,
tenker seg om og fortsetter matpraten:
– I Tsjad hadde vi et fantastisk kjøkken med dyktige kokker som var ivrige
til å lage herlige retter. Det er jo litt
pinlig at jeg ikke har gått ned et hekto
når man vet hvordan situasjonen er
på den andre siden av leirgjerdet, sier
hun.
For det var ikke lett å trene i 40 grader pluss. Sandvollen rundt leiren
kunne brukes til trening. Solheim
brukte den mest til fysisk og mental
trening. Hun gikk der og tenkte, filosoferte over situasjonen og oppdraget.
Tåka har lettet nå, vi skimter litt sol
mellom skyene da vi tar på oss skia
utenfor Ullevålseter. I det fjerne hører
vi lyden fra skistadion, der nordmennene ikke kan ha sett blinkene foran
dem. Bjørndalen og Hegle Svendsen
havner langt bak på resultatlistene.
Og langt bak havner F da vi bestemmer oss for å ta samme vei tilbake. Det
er stort sett bare oppoverbakke.
Bakglatte ski gjør hjemturen til et mareritt.
– Har du det helt pyton nå? spør
hun, og ser journalisten slite besatt i
motbakkene.
Da er det godt at Hilde Solheim alltid er forberedt.
Nå kommer klisteret fram fra lomma.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F APRIL 2010
39
Starter på nytt
Minst fem kandidater er aktuelle som nytt redningshelikopter.
Blir det amerikansk? Eller kanskje europeisk? Og når kommer det?
Fem fabrikanter. Det er
Justisdepartementet som har ansvaret for redningshelikopterprosjektet. Med Fostervollutvalgets
innstilling i 1997 startet norske
myndigheter vurderingen av nytt
redningshelikopter. Stortinget vedtok i 2002 å fase ut Sea King-en i
2008. I 2003 la Helikopterfaglig forum fram sin innstilling, som førte
til mange diskusjoner om rekkevidde, løftekapasitet og ståhøyde i
kabinen. I 2005 kom et kravdokument, hvor det også var tatt høyde
for NH-90-opsjonen. Så ble det stille. I 2008 ble interesserte leverandører invitert til å melde sin interesse. Da kom følgende alternativer
på banen: NH-90, Sikorsky S-92,
Eurocopter EC 225 (Super Puma),
Agusta Westland 101 og amerikanske V-22 Osprey, som har tilt-rotor
og nærmest er både fly og helikop-
40
APRIL 2010 F
ter. I tillegg har russerne sagt de
kanskje kommer med et tilbud, og
Boeing har antydet det samme.
– Vi har etterspurt informasjon i
markedet. Og om vi ikke har nullet
ut det som skjedde i
Helikopterfaglig forum for sju år
siden, så stiller vi nå med blanke
ark, men med historikken i bagasjen, sier prosjektleder for redningshelikopteranskaffelsen –
Kjell Jacob Johannessen i
Justisdepartementet.
Han ønsker ikke å gi noen tidsplan for arbeidet i prosjektet ut
over at de gamle maskinene skal
være skiftet ut innen 2020.
Forsvaret er med. Når Norge nå
kommer til en anskaffelsesfase, vil
nok flere fabrikanter enn de fem
nevnte melde seg. Den foreløpige
interessen etter markedsundersøkelsen i 2008 – med omkring 400
besvarte spørsmål – vil danne
grunnlag for utarbeiding av kravspesifikasjoner.
– Hva tror du blir de viktigste endringene fra dagens Sea King-maskiner?
– Vi kan vel dra frem fire områder: allværsegenskaper med avising, høyere hastighet, større rekkevidde og bedre søke- og redningsutstyr. Informasjon som er
innhentet antyder også større lastekapasitet, sier Johannessen, som
var med i Helikopterfaglig forum.
Luftforsvaret skal fortsatt operere redningshelikoptrene, og
Forsvaret har avgitt personell med
relevant kompetanse til prosjektet.
Agusta Westland
101, fløy første gang
1987. 15,6 tonn, rekkevidde: 880 nautiske mil, 150 knop.
Foto: AUGUSTA WESTLAND
∞
King-maskiner vil oppleve 50-årsjubileet i 2022, sier Svein Tore
Pettersen, sjef for 330 skvadronen.
Han forteller at noen av helikoptrene har nå gått 14 000 timer. Men
de har nylig vært til en skikkelig
overhaling på Kjeller, og den skal
gjentas hvert sjuende år.
– Fordelen med Sea King er at vi
vet hvor de sprekker – det er ikke
så mange overraskelser lenger. Og
selv om de er gamle, er de ikke farlige å fly. Men det er viktig å få en
avklaring så raskt som mulig på ny
helikoptertype. Det er en ulempe
for oss å ikke ha en tidsplan, sier
oberstløytnant Pettersen.
notert
NH-90, fløy første
gang 1995. 10,6
tonn, rekkevidde:
530 nautiske mil,
162 knop.
Foto: NH INDUSTRIES
∞
Eurocopter EC 225, fløy første gang 2000. 11,2 tonn, rekkevidde:
471 nautiske mil, 148 knop. Foto: EUROCOPTER
∞
– Jeg regner med at noen Sea
Svenske propeller. Når de to britiske hangarskipene HMS Queen
Elizabeth og HMS Prince of Wales sjøsettes, er det svenske propeller
som står for framdriften. Diameteren er nesten sju meter, og de fem
propellbladene kan ikke vris, men om nødvendig justeres ved hjelp av
bolter. De to fartøyene, som skal være i tjeneste fra 2015, har plass til
40 fly hver. Og svenskene er stolte av å ha bidratt med moderne propeller:
– Vi har jobbet i fire år med designet og foretatt modellforsøk for å få
det beste ut av nav og blad. I det her tilfellet er det en fast propell, der
vi bolter fast bladene i et visst leie, med mulighet for senere justering
av vinkelen fordi fartøyer ofte blir tyngre med årene, sier prosjektleder Linda Take hos Rolls-Royce Marine i Kristinehamn til nyteknik.se.
Propellene er laget av nikkelaluminiumbronse og skinner som gull.
∞
Laser-milepæl. Amerikanske vitenskapsmenn passerte 11.
februar en milepæl da de lyktes i å skyte ned et missil
med kjemisk laser, fra en Boeing Jumbojet. Laservåpenet
fulgte missilet fra det ble skutt opp og klarte å overføre
så mye energi i løpet av noen sekunder at det ble ødelagt
i en tidlig fase av missilbanen. Selv om denne testen var
vellykket, gjenstår mange utfordringer, skriver
Military.com. Først og fremst må laseren være «skuddklar» i en viss avstand fra missilet de to første minuttene
etter oppskyting, og den må kunne følge det og ha kraft
nok til å brenne hull på drivstofftanken eller andre vitale
komponenter. USA har forlatt planene om en flåte med
luftbårne laserkanoner, men fortsetter testprogrammet.
Foto: LARS MYR/NYTEKNIK
teknikk
& viten
Usynlig russer. Et avansert russisk jagerfly
med stealth-egenskaper foretok nylig sin
første prøveflyging, melder NTB. Femtegenerasjonsflyet fra Sukhoi-fabrikken, som
foreløpig har fått navnet T-50, er utviklet i dypeste hemmelighet som ledd i Russlands planer om modernisering av de væpnede styrkene. Flyet sies å være svaret på det amerikanske F-22 Raptor, som var på vingene for
første gang i 1997. Femtegenerasjonsflyet er
mer eller mindre usynlig på radar, samtidig
som de har svært avanserte fly- og våpenkontrollsystemer og flyr i supersonisk hastighet.
V-22 Osprey,
fløy første gang
1989. 23,5 tonn,
rekkevidde: 880
nautiske mil,
250 knop.
Foto: US AIR FORCE
∞
Sikorsky S-92, fløy første gang 1998. 12 tonn, rekkevidde: 539
nautiske mil, 151 knop. Foto: CHRISTIAN SAGER
Minst 25 om bord. Helikoptertypene
som foreløpig er «påmeldt» veier fra elleve tonn og oppover, det betyr at de
fleste er litt større enn dagens Sea King.
Alle fem kan ta minst 25 pasienter og
har topphastigheter på rundt 150 knop
og oppover.
– Valg av helikoptertype er selvfølgelig noe som opptar oss på skvadronen,
men det er vel bare de yngste pilotene
som vil oppleve å fly det nye helikopteret. Og jeg tror jeg kan si at alternativet
med tilt-rotor er urealistisk for oss. Det
er heller ikke noe som heter hyllevare i
denne bransjen, for det er så mye som
kan legges inn av krav, og alle fabrikkene har ikke en redningsvariant
(SAR). Det mest spesielle med en SARmaskin er at den primært ikke er bygd
for å frakte folk fra A til B, men for å
finne folk. Den må være robust, tåle
dårlig vær, ha gode muligheter til å stå i
ro for å plukke opp folk og kunne gjøre
akuttmedisinsk behandling om bord,
sier skvadronsjef Pettersen, som har
vært i bransjen siden 1988.
Det største minuset med dagens redningshelikopter at den flyr litt sakte,
mangler avisning på rotoren og har dårlig løfteevne i høyden. Det er tross alt
teknikk fra 50-tallet.
Blir Island med? Norge har i dag tolv
redningshelikoptre fordelt på seks steder, og hvert «crew» er på seks personer. Alt dette vil være gjenstand for vurdering. Og hvis vi ser på våre naboer,
kan det nevnes at Sverige har kjøpt små
sivile helikoptre av typen S-76, danskene valgte EH 101, som nå heter AW
101, og som også Canada kjøpte. De har
stått mer på verksted enn forventet.
Island ønsker forøvrig å «henge» seg på
innkjøpet til Norge. Den norske anskaffelsen er grovt anslått å kunne koste tre
milliarder kroner.
F APRIL 2010
41
annonser
PSEUDO-HELIKOPTER: Major
Tarjei Løkken og salgsrepresentant André Bjøringsøy med det
svevende observasjonsutstyret.
I bildet over ses ballongen fra
avstand. Foto: TORBJØRN LØVLAND
Svevende kikkert
En ballong med påmontert kamera kan hjelpe Forsvaret
å overvåke fienden.
Under vinterøvelsen Cold Response ble et
nederlandsk system demonstrert for Heimevernet, i fjor ble det også testet på ett av
Kystvaktens fartøyer. Med et videokamera påmontert ballongen får du en utmerket kikkert
med fugleperspektiv for bruk natt og dag.
– Dette utstyret er godt egnet i en fremskutt
base eller leir. Det er jo snakk om en kikkert 200
meter opp i lufta, med levende bilder overført direkte til en pc. For HV må utstyret være enkelt,
vedlikeholdsfritt og billig, og jeg håper HV kan få
noen slike systemer i nær fremtid, sier major
Tarjei Løkken, sjef for utviklingsseksjonen ved
Heimevernets skole- og kompetansesenter på
Dombås.
Ballongutstyret er pakket i en biltilhenger og
består av heliumflasker, en elektrisk vinsj og en
pc med tre skjermer, samt en line med noen tynne kabler opp til kameraet som henger under
den fire meter store ballongen. Sensoren er
gyrostabilisert og kan driftes med batteri, aggregat eller 220 volt.
– Kameraet kan styres i ønsket retning og har
kraftig zoom. Selv om det er mye vind, vil et stabilisatorsystem sørge for at du ser akkurat det
området du ønsker, operatøren kan merke av et
område på kartet han vil ha kontroll over – eller
en spesifikk bygning, forklarer direktør Edwin
Cozijn i produsentfirmaet Vigilance.
Under demonstrasjonen kaster ballongen litt
på seg, men kameraet leverer et rolig bilde ned
til den Windows-baserte operatørkonsollen.
Standardutstyret er både elektrooptisk og infrarødt.
– Politiet har brukt dette utstyret, og lignende
utstyr er i bruk i Afghanistan. Det kan lett flyttes
og trenger bare et par mann for å opereres, forklarer Cozijn.
Prisen for ett sett vil være rundt én million kroner.
Tester nye scooter-pulker
Forsvaret har 200 pulker på prøve.
Under vinterøvelsen testet både norske og
allierte styrker norskproduserte pulker. Et prøveparti fra Arctic Pulk ble levert i fjor, pulken veier 40
kilo og henges bak en snøscooter eller beltevogn.
– Pulken vår har høye sidevegger og stort trekk.
Den kan frakte masse utstyr, og i motsetning til
glassfiber vil ikke polyetylen trekke vann eller
sprekke. Prøvepartiet som var på Cold Response,
fikk gode brukskarakterer, forteller Remy
Jørgensen i Arctic Pulk.
Pulken kan også tilføres hjul eller hardt lokk
(hardtop), og man kan padle i den eller bruke den
som nødbivuakk. Flere pulker kan seriekoples.
Ifølge Flo systemstyring fikk avdelingene velge
mellom pulker og tradisjonelle scooterkjelker. Over
200 pulker ble da tatt i bruk.
42
APRIL 2010 F
– Det er første gang Forsvaret bruker pulk etter
snøscooteren. Foreløpig har vi ingen konkrete planer om å anskaffe flere, sier major Espen
Syvertsen.
Mange soldater har erfaring med M-38, den
tradisjonelle trepulken, som er litt tung og helst
bør trekkes av to personer. Nå har Arctic Pulk
klar en modell som veier bare 7,5 kilo. Forsvaret
har testet flere modeller og vil anskaffe nye
pulker om noen år.
– Det er ikke avgjort om det blir valgt en større
type som trekkes av to personer, eller om vi går
over til en mindre type som kan trekkes av bare én
person, bekrefter major Bjørn Sunde i Flo.
SCOOTERPULK: Over 200 slike scooterpulker
er nå i bruk i Forsvaret. Foto: TORBJØRN LØVLAND
F APRIL 2010
43
utland
Pakke turen
forklarer hva som skjer og konsekvensene. Man skjønner sammenhenger
bedre når man bor i landet, men vi har
også reiseattacheer som bor hjemme i
Nederland.
Å være forsvarsattaché
er mer enn
kanapeer og
høye stett.
Pendler. Latviske Gunãrs Ozolins har
en slik avtale. Han dekker hele
Skandinavia fra Riga:
– Det er selvfølgelig litt mer vanskelig når man ikke er på stedet, men jeg
er på reise minst én gang i måneden og
prioriterer Norge fordi vi har et tett
samarbeid i ISAF. Jeg har også vært stasjonert i København i to år, men Latvia
besluttet av økonomiske årsaker å
hente hjem flere av forsvarsattacheene,
sier Osolins.
Han følger interessert med når de nye
pulkene vises fram, for materiellutvikling er ett av arbeidsområdene til en
attaché.
– Norske soldater er godt utstyrt, og
pulkene er interessante. Min jobb er
også å pleie kontakter med industrien,
men vi har ikke så mye vinter i de baltiske landene at det er aktuelt å kjøpe
slike pulker, sier Ozolins.
19 uniformerte menn og én kvinne
forlater bussen i Nordreisa i Troms.
Nesten ingen har likt antrekk, her er
det fargerikt fellesskap som gjelder.
Forsvarsattacheene har sett øvelse
Cold Response på nært hold og skal på
bedriftsbesøk før de reiser tilbake til
Oslo. Aller først er det lunsj på det
lokale hotellet og teori om kamuflasje
og nye pulktyper.
– Noen tror vi bare drikker champagne og koser oss. Men hverdagen er
ikke slik; min arbeidsuke er på 60
timer, og alle middagene er ikke like
trivelige, sier oberstløytnant Peter
Teeuw fra Nederland.
Tett program. «Pakketuren» til NordNorge har samlet 16 attacheer, og er
som vanlig lagt opp av protokollkontoret i Forsvarsdepartementet. Foruten
å se soldater på øvelse har det vært
kveldsprogram med norske militære
sjefer.
– Vi er to sivile og to militære på
protokollkontoret, og vi skal blant
annet legge til rette for program ved
besøk på høyt nivå samt ivareta de
utenlandske attacheene som er akkreditert til Norge. I Oslo er det 22 personer, da er assistentene regnet med. I
tillegg kommer 22 attacheer som jobber fra London, Stockholm,
København, Berlin, Bern, Amsterdam
og Riga. De to brasilianske attacheene
som er stasjonert i London, vurderer
også tettere forbindelse til Oslo, forklarer oberstløytnant Paul U.
Markussen.
Attacheene har egen forening eller
klubb hvor de jevnlig møtes mer pri-
44
APRIL 2010 F
NY SPALTE
■ Hvordan ser forsvarsattacheene
på Det norske forsvaret?
vat med familiene sine i Oslo (Oslo
Service Attaché Association).
Ektefellene har sin egen klubb.
– Det kan være krevende å være
vertskap for denne gjengen, sier
Markussen.
Reiseruta er i alle fall lang. Frem mot
sommeren skal attacheene besøke forsvarsindustri i Kongsberg, Kongsberg
Maritime i Horten, øvelse Svartmink i
PÅ
∞ GUTTA
TUR: Nederlandske Peter Teeuw
(t.v.) og de andre
forsvarsattacheene
inn til nok en varm
lunch - denne gang
i Nordreisa i Troms.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
Troms, Bodø hovedflystasjon og FOH
og Svalbard. For å nevne noe.
– Det skal ikke være tidtrøyte, men
interessene er jo litt forskjellige. Noen
vil se avdelinger i aktivitet, andre er
mer interessert i industri.
Mest offiser. Nederlandske Peter
Teeuw har vært forsvarsattaché i tre
kvart år og dekker foruten Norge også
Sverige, Danmark og Finland. Det
meste av arbeidstiden settes imidlertid av til Norge. Teeuws forrige stilling var som operasjonsoffiser på brigadenivå i Nederland, da var han gjerne tre uker i skogen på øvelse:
– Det er stor forskjell på de to jobbene. Først og fremst kulturen. I
Forsvaret er du mer direkte og sier
hva du trenger. En diplomat kan
bruke mange ord uten egentlig å si så
mye fordi det er politikk. Jeg føler
meg nok mer som offiser – en fagperson, sier Teeuw.
Han rapporterer hjem til Nederland
hver fjerde måned, oftere hvis noe
spesielt skjer. Det er slutt på den tiden
da attacheer fungerte som spioner,
sier han.
– Alle mine rapporter er åpne. Vi
Eneste dame. Den eneste kvinnen, den
amerikanske obersten Carolyn
Washington, får prøvd seg på snøscooter, men med forsiktig gasspådrag. Det
er tydelig at hun ikke har kjørt denne
type doning tidligere.
– Norge er en viktig partner for oss,
med et sterkt forsvar som kan by på
kaldt-vær-trening. Norge har mye å by
Nato, som vinterøvelsen amerikanske
styrker også var med på. Og jeg er glad
for at Norge står sammen med USA i
Afghanistan, understreker obersten,
som har spesielt ansvar for hærspørsmål ved ambassaden i Oslo.
Der er det til sammen fire attacheer.
Samme antall har Russland. Den
rumenske obersten Gheorghe Stanciu
er en av veteranene – han har vært
drøyt tre år i Oslo. Han liker å reise
rundt i Norge.
– Det er fint å se det militære samarbeidet i nord. Romania er jo langt
unna, men vi kan finne samarbeidsområder når vi er i samme allianse, og min
jobb er blant annet å finne områder vi
kan samarbeide på, sier Stanciu over
den varme laksen som serveres til lunsj
på Sørkjosen hotell. Der er det lokale
Mack-ølet naturlig drikke.
F APRIL 2010
45
utland
Av Tor Bukkvoll
utsyn
Konflikten mellom Georgia og Russland vert
skildra som frosen, men er ikkje meir fastlåst
enn at striden lett kan blusse opp igjen.
Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt
Til tross for regjeringsskifte i Ukraina er det ingen grunn til å forvente
en ny ukrainsk-russisk allianse, skriver forsker Tor Bukkvoll.
utland
nå
F ser nærmare på væpna
konfliktar i ulike deler av verda.
Denne gong: Georgia.
Georgia
Frå frysepunkt til kampheite
Russland
Stillstand eller reform?
Tbilisi
valgkommisjonen Viktor Janukovytsj
til ny president i Ukraina. Dermed fikk
han hevn etter den forsmedelige opplevelsen det var å bli fratatt seieren på
grunn av valgfusk ved presidentvalget i
2004. Resultatet tippet i Janukovytsj sin
favør først og fremst fordi hovedmotstander Julia Timosjenko, og sittende
president Viktor Jusjtsjenko, hadde
brukt de siste fem årene på å krangle seg
imellom heller enn å innfri løftene fra
Oransjerevolsjonen.
Tre spørsmål mange nå stiller seg, både
i og utenfor landets grenser, er (1) om
han vil starte det reformarbeidet som er
nødvendig for å få landets økonomi på
fote, (2) om han, slik han antydet i valgkampen, vil gjøre Ukraina til en nær alliert med Russland, og (3) om han vil fortsette den påbegynte prosessen i retning
av euro-atlantisk integrasjon.
utland
notert
Alliert med
Sverige
Et tyvetall amerikanske
kampfly og 250 soldater
skal til sommeren øve
på slipp av bomber over
svensk jord, dersom det
blir godkjent av svenske
myndigheter, ifølge
Dagens Nyheter.
En lignende øvelse,
Loyal Arrow, ble også
gjennomført ved skytefeltet Lomben i fjor, nær
Luleå. Det er det
amerikanske flyvåpenet
i Europa som nå har
bedt om årets øvelse.
46
APRIL 2010 F
Innenriks er det et stort behov for å
bekjempe korrupsjon, skape uavhengige og ubestikkelige domstoler, effektivisere statsapparatet og legge til rette for
næringsutvikling. Den viktigste blant
mange årsaker til at dette ikke allerede
er iverksatt, er at det ukrainske politiske
apparatet er invadert av rike forretningsmenn (oligarker). Disse benytter
sine posisjoner til egen berikelse heller
enn til å reformere landet. Den nye
regjeringen, håndplukket av Janukovytsj, skiller seg på ingen måte fordelaktig ut fra sin forgjenger på dette området. Oligarkenes misbruk av de politiske
ressursene ser derfor mest sannsynlig ut
til å ville fortsette, det er bare et spørsmål om i hvilken grad. Det kan imidlertid tenkes at regjeringen likevel presses
noe i retning av reformer på grunn av
krav fra det Internasjonale pengefondet
(IMF) og fordi det finnes noen få genuint reformorienterte individer i regjeringen og presidentadministrasjonen.
«DEN NYE
REGJERINGEN,
HÅNDPLUKKET AV
JANUKOVYTSJ,
SKILLER SEG
PÅ INGEN
MÅTE FORDELAKTIG
UT FRA SIN
FORGJENGER»
Når det gjelder Russland, vil forholdet bedre seg fordi Janukovytsj legger
spørsmålet om NATO-medlemskap på
is, og fordi han i motsetning til sin forgjenger ikke vil drive utenrikspolitisk
symbolpolitikk. Det er imidlertid ingen
grunn til å forvente en ny ukrainsk-russisk allianse. Janukovytsj har ingen
ønsker om russisk dominans og innblanding, og politisk vil det være for
risikabelt for ham å fullstendig støte fra
seg den mer nasjonalt orienterte delen
av befolkningen som ikke stemte på
ham. Janukovytsj ønsker å fortsette tilnærmingen til Europa. Det var derfor
hans første utenlandsreise gikk til
Brüssel. Få i Ukraina er i tvil om at det
er den vest- og sentraleuropeiske, og
ikke den russiske samfunnsmodellen
som er forbildet. Problemet her er at
denne tilnærmingen vil stoppe opp av
seg selv hvis ikke de tidligere nevnte
innenrikspolitiske reformene blir
iverksatt.
Dansk oppvask
Hjelp til Jemen
Reise- og representasjonsutgifter blant høyere sjefer i det danske forsvaret er blitt
gransket. Konklusjonen er blant annet at 13 generaler og admiraler gjerne flyr
«Business Class» – uten særskilt begrunnelse – i stedet for på økonomiklasse, slik reglene tilsier. Forsvarssjefen har bedt sine sjefer om å betale tilbake alt, selv småbeløp,
som de har mottatt i strid med reglene. Likevel, Berlingske Tidende navngir en rekke
sjefer som har opptrådt eksemplarisk. Øverst står sjefen for personelltjenesten. Hans i
alt 101 reiser er satt under lupen. Ikke engang et ureglementert kjøp av en kaffekopp
har forekommet.
USA vil øremerke 150 millioner dollar til Jemenhjelp i inneværende år.
Pengene, dersom
forslaget blir godkjent i
Kongressen, skal blant
annet gå til reparasjon og
vedlikehold av ti MI-17helikopter samt anskaffelse av fire Bell-maskiner
– og mannskap skal gis
opplæring og trening for
å mestre maskinene,
ifølge Yemen Observer.
Med dette vil flyvåpenet i
Jemen være i stand til å
bringe spesialenheter
frem til aktuelle områder.
Det hele skal være et ledd
i innsatsen for å møte alQaida-trusler i Jemen.
Russisk støtte
Russlands president Dmitri Medvedjev går inn for å få til en avtale
med Sør-Ossetia om opprettelse av
en russisk militærebase i den georgiske provinsen, ifølge nyhetsbyrået
Ria Novosti. Russland betrakter
provinsen bare som en tidligere del
av Georgia. Avtalen vil bli tilsvarende den mellom Abkhasia og
Russland, en avtale som ble undertegnet 17. februar. Sistnevnte skal
være gyldig i 49 år – med mulighet
for forlengelse 15 år om gangen.
Mannerekken er brutt
Danmark har fått
sin første kvinnelige
forsvarsminister.
Gitte Lillund Bech
(41) overtok etter
Søren Gade i februar. Hun representerer partiet Venstre i
regjeringen og har
blant annet vært
med i regjeringens
utenrikskomité og
forsvarskomité.
∞
Tyrkia
14. februar utropte den ukrainske
MUSA SOM
BRØLTE:
Situasjonen
som Georgia
står midt oppe
i, må kunne
samanliknast
med Davids
kamp mot
Goliat. Her tar
georgiske soldatar del i ei
filmatisering av
krigen i 2008.
Foto: SERGEI
GRITS/SCANPIX
– Forklaringa på kvifor dei
frosne konfliktane i Georgia bikka
over i krig i 2008, må ein søkje på
begge sider, forklarer forskar Julie
Wilhelmsen i Norsk utanrikspolitisk institutt (Nupi).
– Russland har lenge nørt opp
under konfliktane ved å støtte
utbrytarrepublikkane moralsk og
militært og ved å dele ut russiske
pass til sør-ossetarar og abkhasarar.
På georgisk side er det særleg presidenten sin anti-russiske retorikk
og politikk som har medverka til
den uheldige utviklinga, meiner ho.
Pro-vestleg Georgia. Dessutan
påpeikar ho at president Mikhail
Saakasjvili aldri har klart å skape
ein inkluderande visjon om kva
Georgia kan vere og kva for føremoner det kunne ha for abkhasarar og sør-ossetarar å tilhøyre
denne staten. Saakasjvili og hans
regime har hatt ei svært pro-vestleg orientering, ikkje minst har dei
pressa på for Nato-medlemskap.
Det har provosert Russland. Da
Saakasjvili overtok som president,
lova han å løyse Abkhasia- og SørOssetia-problema, men har berre
forsterka kravet om at dei to provinsane skal tilhøyre Georgia.
– Om det i det heile tatt finst ei
løysing, er det nok avhengig av eit
regimeskifte i Georgia, seier
Wilhelmsen, som også har vanskeleg for å sjå landet som naturleg
Nato-medlem.
Utlendingar på dør. Uroa i Abkhasia og Sør-Ossetia har utspringet
sitt i sovjettida. Så lenge Sovjetunionen bestod, vart nasjonalisme
og sjølvstendetankar hos minoritetsgrupper nærmast undertrykte.
Etter at Berlinmuren fall og det vart
vakling i sovjetregimet, kom motsetnader til overflata. Abkhasia ville
ha tilbake gamal status som republikk. Sør-Ossetia ville slutte seg til
«sin bror i nord» – og samtidig tilhøyre Russland. Det braut ut kampar i begge provinsane på byrjinga
av 90-talet. Dette førte til flyktningstraumar av georgiarar.
– Våpenkvile, lokale fredsstyrkar
og FN-styrkar og OSSE-observatørar fryste konflikten på den tida.
Etter krigen i Georgia for snart to
år sidan er både FN og OSSE
(Organisasjonen for tryggleik og
samarbeid i Europa) kasta på dør,
fortel Nupi-forskaren.
Nå speler det internasjonale samfunnet ei svært avgrensa rolle, det
er Russland som dominerer. Begge
dei to områda det er strid om, har
fått russisk godkjenning som sjølvstendige statar. I kjølvatnet av det
vert det inngått avtaler om russiske
militærbasar der.
Frå vestleg hald får Russland kritikk
for ikkje å ha følgt fredsavtalen og
trekt styrkane sine ut av Georgia.
Samtidig ser det ikkje ut til at vestlege land er villige til å setje makt bak
kravet om å overhalde fredsavtalen.
Det er lite truleg at Russland vil trekkje seg tilbake frå sin posisjon så
lenge dei meiner denne er ein siger i
kampen om påverknad i dei tidlegare sovjetområda.
Symbolsk verdi. – For Georgia har
Sør-Ossetia sterk symbolsk verdi,
og dei vil ikkje oversjå at georgiarar er fordrivne. Abkhasia er viktig
for Georgia av dei same grunnane
og er dessutan militærstrategisk
viktig.
– Ingen av dei to sjølvstyrte
områda vil vere levedyktige som
sjølvstendige statar. Dei vil vere
avhengige av russisk støtte for å
overleve, fortel Wilhelmsen.
Ho er ikkje sikker på om dei to
utbrytarprovinsane vil tykkje det er
greitt å vere prisgitt russisk makt.
– Georgia på si side kan ikkje
stole på at USA og Vesten vil halde
handa si over landet på kostnad av
den tilnærminga til Russland ein
prøver å få til. I 2008 var president
Saakasjvili altfor utålmodig og
hadde for stor tru på vestleg støtte.
Armenia
Aserbaijan
■ Folketal: 4 615 800
■ Storleik: 69 700 km²
(Abkhasia: 3900 km²,
Sør-Ossetia: 8660 km²)
■ Styringsform: Republikk
■ Partane: Georgia, Russland, Abkhasia, Sør-Ossetia
■ Bakgrunn og utvikling:
Ca. 1800: Vert ein del av
Russland.
1918: Sjølvstendig stat.
1921: Vert tvinga til å bli sovjetrepublikk.
1930- og 1940-tallet:
Stalin-utrenskingar.
1956 og 1978: Anti-russisk
opprør.
1989: Sovjetiske sikkerheitsstyrkar går brutalt laus på
demonstrantar.
1991: Folkeavrøysting, og
erklæring om sjølvstende.
Sviad Gamsakhurdia vert
president, men er svært diktatorisk. Sør-Ossetia erklærer
seg sjølvstendig (frå Georgia)
etter nærmast ein borgarkrig. I desember bruker opposisjonen i Tbilisi makt for å
få presidenten avsett.
1992: Gamsakhurdia flyktar.
Eduard Sjevardnadse vert
innsett som statssjef.
Georgiske styrkar inn i delar
av Abkhasia.
1993: Georgiske styrkar vert
drivne ut av utbrytarrepublikken.
1994: Abkhasia proklamerer
regionen som uavhengig
stat.
1995: Sjevardnadse vert vald
til president.
2003: Arbeid med oljerørleidning gjennom Georgia
startar.
2004: Mikhail Saakasjvili
vert vald til president.
2008: Georgisk åtak på
separatistrørsle i Sør-Ossetia
utløyser open militær konflikt mellom Russland og
Georgia.
2009: Forsøk på militærkupp for å avsetje Saakasjvili.
F APRIL 2010
47
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
APRIL
30 år
jubi-
Geir Ola Blystad,
lanter
Hamar
Øyvind Andreas
Dalen, Bardufoss
Ørjan Furubotn, Haakonsvern
Robert Vorland Hjelseth,
Haakonsvern
Christoffer Horsrud, Kolsås
Ida Marie Kleming, Harstad
Håkon Antonio Moholt, Porsangmoen
Robin Dale Oen, Haakonsvern
Fredrik Sandberg, Setermoen
Silje Thorsen, Stavanger
40 år
Fikk Kongens fortjenestemedalje
Christopher Birkeland (bildet) fikk ITAKT-prisen for 2009. Birkeland er avdelingsdirektør for NorCERT i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og mottok hederen for sin
mangeårige innsats for å spre kunnskap om utviklingen i trusselbildet innen IKT-bransjen.
ITAKT står for Internett- og Telebransjens Anti-Kriminalitets Tiltak, og det var på årsmøtet
deres i Oslo i at prisen på 20 000 kr ble delt ut.
– Dette var en hyggelig overraskelse og en fin oppmuntring. Truslene over Internett øker for
hver dag, og vi oppdager og håndterer stadig flere og mer alvorlige dataangrep, sier Birkeland
til Teknisk ukeblad.
– Prisvinneren har demonstrert en særlig evne til å kommunisere trusler og beskyttelsestiltak langt utenfor IKTmenigheten, og han har skapt interesse for et vanskelig tilgjengelig tema, sier Henrik Seip, styreleder i ITAKT. (tl)
Einar Østenengen (67) på Terningmoen har vært sjåfør for Forsvaret
siden 1962, bare avbrutt av en kort periode i de blå omnibussene. Han har
ingen planer om å pensjonere seg og vil ha 50 års sjåførtjeneste hvis han
står på til han er 70. I februar fikk han Kongens fortjenestemedalje i sølv.
– Jeg trives med å kjøre bil og har ikke lyst å bli pensjonist, sier han.
Kongens sølv fikk han overrakt av ordføreren i Elverum. Han får, ifølge
Kongehuset, ikke medaljen bare fordi han har kjørt trofast i nesten 50 år
uten å bli involvert i ulykker, men også fordi han viser medmenneskelighet og er et utpreget ja-menneske som tar godt vare på personell og
materiell. (tl)
«Kan ikkje late som
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk
Presseforbund støttar norsk innsats i Afghanistan
og fryktar vi skal innbille oss at vi aldri skal måtte
forsvare oss med våpen.
– Stortingets forsvarskomité vart i fjor – utan
store protestar – lagd inn under utanrikskomiteen. Det var feil, meiner eg – og uheldig reint symbolsk, seier Kokkvold.
– Vi ser at britane la ned militærsjukehusa sine
trass i at det i Irak og Afghanistan er langt fleire
skadde per drepne soldat enn under nokon annan
krig. Dei som pådrar seg skadar i krigen, får ikkje
den hjelpa dei fortener. For meg har også dette ein
samanheng med at Forsvaret ikkje har det renommeet det treng. Sjølv om vi slåss for ei verd utan
krig, må vi ikkje late som om det allereie er slik.
Vi er i ferd med å innbille oss at vi aldri skal måtte
forsvare oss med våpen i hand, og at Forsvaret
derfor har vorte mindre viktig. Eg har møtt norske politikarar som omtaler vårt engasjement i
Afghanistan som om vi ikkje er involvert, påpeiker Kokkvold.
forsvaret
& eg
Per Edgar
Kokkvold,
Generalsekretær
i Norsk
Presseforbund
Edvard Berle, Linderud
Frode Dahl, Kjeller
Randi Ellingsen, Oslo
Ralph Wilson Fosse, Rena
Thorbjørn Heradstveit, Haakonsvern
Espen Jargren, Sessvollmoen
Vidar Kjemperud, Kolsås
Tarjei Gule Løkken, Dombås
Tor-Eirik Mortensen, Andøya
Roy Nordstrand, Kjeller
Han tilhøyrer det store 1946-kullet der mange
slapp militærteneste. Heller ikkje vart han innkalla til Sivilforsvaret, og han har ikkje gått kurs
på Forsvarets høgskole. Men Kokkvold har nokre
gonger førelese der og jamvel
rådd pressefolk til å gå slike
kurs:
– I gamle dagar gav Presseforbundet uttale om kven som
burde takast opp. Det bad vi
om at det vart slutt på. Og eg
har etter kvart fått eit meir positivt syn på høgskolen, så lenge ein ikkje treng å binde seg eller
kome med problematiske lojalitetserklæringar.
Det er ein ekstremt viktig måte å vidareutdanne
seg på, og eg rår journalistar til å søkje slike kurs.
Kristin Askhaven, Kolsås
Hans Arne Bjørstad, Heggelia
Tor Frøysaker, Brunssum
Torill Holth, Linderud
John Hukkelås, Rygge
Stein Erik Kirknes, Terningmoen
Trine-Line Nilsen, Kjeller
Bjørn Ivar Nyland, Setermoen
Helge Richard Thomassen, Harstad
Stein Ytrestøyl, Haakonsvern
60 år
APRIL 2010 F
– Opplever du Forsvaret som ope nok?
– Forsvaret kan nok i større grad enn andre organisasjonar ha eit hemmeleg og tilbaketrekt tilvere, men kan sikkert også opne seg meir utan at
det blir problematisk. Eg har i mine år i presseforbundet merka ei klar betring, og eg ser jo at Det
norske forsvaret er meir ope enn det britiske, som
eg prøver å følgje. Det er også viktig at offiserar
som alle andre har ytringsfridom.
– Korleis vurderer du media si dekning av
krigen i Afghanistan?
– Ingen vil kunne seie at haldninga i pressa til
Irak og Afghanistan er ukritisk. Nesten ingen forsvarar krigen i Irak. Pressa gjer det ho skal gjere:
stille kritiske spørsmål.
– Kva er etter di meining den største utfordringa for Forsvaret?
– Eg trur det er nettopp trua på at vi ikkje treng
eit forsvar. Ein av mine favorittforfattarar, krigshistorikaren Michael Howard, har peikt på den
liberale intelligentsiaen sine
forfeila teoriar om at høvesvis
frihandel, demokrati, republikk og sosialisme ville få
krig til å forsvinne. Slik har
det aldri gått. Freden må skapast kvar einaste dag. Før eller
sidan kan vi stå overfor å måtte forsvare oss med
våpen. Vi treng eit sterkt forsvar – det er ei utfordring Forsvaret og ikkje minst politikarane må
våge å snakke om.
– Du støttar kanskje Sverre Diesens kritikk av
kunnskapsnivået til norske journalistar?
– Ja, det er litt riktig. Mange redaksjonar har
monaleg utanrikspolitisk kunnskap, men berre
dei aller største media har kompetanse i forsvarsspørsmål. Dette er ein så viktig del av samfunnet
at noko bør gjerast, og eg trur i alle fall dei med eit
visst grunnlag har noko å hente ved å søkje
Forsvarets høgskole. Så får heller kvar enkelt vurdere dette med hemmelighald av opplysningar.
Ein journalist vert åtvara i Ver-varsam-plakaten
mot problematiske bindingar, men eg er patriot
Det seier norsk presse sin «grand old man».
Han opplevde sjølv å verte lyst fredlaus da han
forsvarte pressa sin rett til å prente karikaturar av
ein viss profet.
– Ytringsfridomen er inga dårleg sak å døy for,
men eg har lita lyst til å døy på grunn av ei mistyding, sa han, då han vart forveksla med den danske teiknaren av Muhammed-teikningane.
Og la til at det er ytringsfridomen sitt vesen at
han til tider inneber publisering av meiningar
ein ikkje liker.
SØLVMEDALJE:
Einar Østenengen
fikk Kongens
fortjenestemedalje av ordfører
Terje Røe.
Foto: HAAKON STENSRUD
nytt om
navn
folk
Oberst Tom Nesse (54) blir våre neste
forsvarsattaché i Moskva. Han starter
russiskutdanning til våren, blir brigader
til høsten og tiltrer sin ny jobb i august
2011.
Kontreadmiral Trond
Grytting (54) forlater Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) for å bli forsvarsattaché i Washington 1. august.
Oberst Esben Aass (52) blir ny norsk
forsvarsattaché i Beograd.
Oberst Roy C. Grøttheim (54) blir ny
forsvarsattaché i Ankara.
Kommandørkaptein Torbjørn Eidal (47)
blir kommandør og forsvarsattaché i
Paris.
Oberstløytnant Egil Haave
(46) blir forsvarsattaché i
Kabul, Afghanistan, fra 1.
august.
Flaggkommandør Arne Morten
Grønningsæter (50) har tiltrådt som
ny avdelingssjef for operasjoner på FOH.
Oberst Trond Lundberg (47) skal
gjennomføre ett år ved National
Defence University i Washington.
Kommandørkaptein Ola T. Karlsen (49)
drar til Mons, Belgia i august som stabsoffiser.
Kommandørkaptein Rune Andersen
(41) blir i sommer stabsoffiser i Northwood, England.
Kommandørkaptein Helge Barstrand
(53) blir også stabsoffiser i Northwood,
England.
Kommandørkaptein Hans Peder
Mogensen (49) blir i april utvekslingsoffiser i Helsinki.
∞
∞
∞
∞
SIN PROFET: Per Edgar Kokkvold (64) støttar norsk innsats i Afghanistan. – Eit Taliban-styrt
∞ FRIMODET
Afghanistan ville vere ein samlingsstad for terror, seier han.
Foto: BIRGIT DANNENBERG
48
og meiner at heller ikkje journalistar skal røpe
forsvarshemmelegheiter. Og dei eg har diskutert
med – og som har gått høgskolekursa – meiner
dette ikkje lenger er noko problem.
«DEI SOM PÅDRAR SEG
SKADAR I KRIGEN, FÅR IKKJE
DEN HJELPA DEI FORTENER»
50 år
John Tore Barrusten, Hamar
Arvid Erling Dahl, Bjerkvik
Rannveig Bremer Fjær, Sessvollmoen
Kari Margrethe Johansen, Hamar
Per Kirkerud, Oslo
Svein-Arne Larsen, Kolsås
Villy Madsen, Trandum
Vidar Nygård, Jørstadmoen
Alf Frank Torgersen, Laksevåg
Kjell Erik Wæraas, Jåttå
om krig ikkje finst»
∞
folk
NSM-direktør fikk IKT-pris
F APRIL 2010
49
nytt om
navn
Kommandørkaptein Stein
Flom-Jacobsen (53) reiser til
Heidelberg, Tyskland, som
stabsoffiser.
Kommandørkaptein
John Helgesen (50) blir
stabsoffiser i Brunssum,
Nederland.
Oberstløytnant Ragnar Hugo Gjevik
(49) blir stabsoffiser i det tysknederlandske korps i Münster,
Tyskland.
Oberstløytnant Rune Rist Grorud
(52) blir avdelingssjef i Ramstein,
Tyskland.
Oberstløytnant Nils Erik Hodneland
(46) blir avdelingssjef på Joint
Warfare Centre ved Jåttå i mai.
Oberstløytnant Espen Kjos (50) blir
utvekslingsoffiser i Sverige.
Oberstløytnant Geir Holmen (55)
blir stabsoffiser i Napoli.
Oberstløytnant Gunn Elisabeth
Håbjørg (37) blir budsjett- og planoffiser i Heidelberg.
Oberstløytnant Geir R. Jenssen
(49) blir avdelingssjef i Mons.
miniportrett
Kommandørkaptein Olav Magne
Joli (48) blir stabsoffiser i Mons.
Rune Solberg
månedens
brudepar
holdt
∞
Foto: LARS BROCK NILSEN
Foto: GALLERI GALÅEN/RØROS
– hvem
der?
Reiser tilbake til Afghanistan
Mona Eggestad og (25) fra
Alvdal og Kenneth Fiskvik
50
APRIL 2010 F
KNIKSEN-VINNER
ARBEIDSLEDIG
HISSIGPROPP
Løsningen sendes
på e-post til
[email protected]
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Mette Solem
Kristoffersen, Inndyr
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO
Svarfrist: 17. april
Forrige oppgave:
Arne Brimi
Foto: ARNE FLAATEN
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til [email protected]
eller brevpost merket «folk»
til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus,
0015 Oslo.
OM PERSONEN RØPER VI:
∞ ∞ ∞
(25) fra Tynset ble viet i Alvdal
kirke 8. august. De to har kjent
hverandre siden videregående
på Tynset og har vært samboere
i drøyt fire år. Nå holdt de stor
bryllupsfest på Gimle på Fåset,
med 116 middagsgjester og enda flere til kaffe. Der overrasket
Mona med en flott sang til
brudgommen. Mona er sykepleier på Rikshospitalet, mens
Kenneth er fenrik ved
Forsvarets tekniske befalsskole
på Sessvollmoen. Som avdelingsbefal blir han noen år i
Forsvaret i alle fall, men kanskje bærer det hjem til Østerdalen på sikt. Bryllupsreisa gikk
til Italia, og nylig har paret
kjøpt seg leilighet på Bjerke i
Oslo.
PRT-SJEF: For to år sidan
var han QRF-sjef (Quick
Reaction Force) i Afghanistan, den 7. juni overtar
oberstløytnanten som
PRT-sjef. Foto: FMS
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
Arne Brimi hevdar han aldri fekk eit dårleg
måltid under førstegongstenesta.
Vagværen, med den mildt sagt særeigne dialekten frå Vågå, avtente verneplikta i Fredrikstad
og på Dombås. Ein hørselsskade førte likevel til at
Arne Brimi vart overflytta frå feltartilleriet på
Austlandet til kjøkkenteneste i innlandet, utan at
det gjorde noko negativt inntrykk. Ifølgje Brimi
var førstegongstenesta i 1977 og 1978 eit friår
med meining.
– Alt vert så seriøst etter kvart med barn og hus
og greier. Forsvaret er ein institusjon som fører
tankegangen «Gjer di plikt, krev din rett» vidare.
Det synest eg er bra, seier han.
Minne frå førstegongstenesta glir saman i anek-
dotar om mat og råvarejakt, og det er ikkje alltid
like lett å tolke kva som er kva. Og ja, Arne Brimi
nemner også «sjalottlauken» si makeløyse og maten i Forsvaret.
– Eg åt godt i Forsvaret. Det var nesten 40 påleggssortar og nesten alltid fersk frukt på bordet.
Viss ikkje klikka kjøkkensjefen, seier Brimi, som
meiner at han gjennomførte sin andre periode i
Forsvaret med «Gutta på tur» (TV-program journ.
anm).
– Da gjorde eg ein militær karriere, humrar han.
Etter 27 år i Forsvaret har
frimodige Rune Solberg fått
mange gode råd. Men aldri
refs.
– Du måtte jo vedgå at du kom med mild
kritikk av arbeidsgjevaren din da du tok til orde for
ein kvinneleg «gender adviser» i Afghanistan?
– Jo, men dersom vi skal imøtekome
Sikkerheitsrådet sin resolusjon 1325, blir det
for spedt med ein mann i stillinga på halv dag.
Og det er ingen kritikk av han som sit i stillinga
eller styrken i Afghanistan. Dersom vi skal yte
dei afghanske kvinnene rettferd, må vi snakke
med dei der de er – i landsbyane. Derfor bør
Forsvaret etablere eigne kvinnelag. Men eg er
fullstendig klar over at det vil koste pengar å
etablere ein ny kapasitet, og eg aksepterer at det
til slutt vert et ressursspørsmål.
– Du skildra også dei som drap ein norsk soldat,
som «usle kryp», og måtte sjølv krype til korset. Får
du aldri refs?
– Nei, eg har aldri fått refs og meiner eg aldri
har fortent det heller. Men det hender eg får gode råd frå sjefane mine, og det treng eg. I det siste eksemplet du trekkjer fram, meiner eg framleis at vi bør bruke alle middel vi har til rådvelde for å marginalisere opprørarar som tyr til
middel som vilkårleg drep kvinner og barn i
Afghanistan. Media kan også brukast til det, seier oberstløytnant Solberg (45), som reiser ned
til Afghanistan mot slutten av mai for å overta
som ny PRT-sjef (Provincial Reconstruction
Team).
Idrettsmann. Rune Solberg er oppvaksen på
Heimdal rett sør for Trondheim med idrett som
si store interesse. Det handla om ski, friidrett og
fotball. På slutten av gymnaset diskuterte vennegjengen kva de skulle gjere vidare.
Førstegongsteneste venta.
– Eg var jo innkalla til Bodø flystasjon, men
ønskte å gjere noko meir enn å vere hangarsoldat. Det vart i staden infanteriet sin befalsskole i
Trondheim frå 1983 til
1984. Her fekk eg mange
gode opplevingar, og instruktørane og leiinga
ved skolen utøvde ein
svært godt leiarskap som
tydde mykje for yrkesvalet mitt. Eg prøvde meg
også på flygarskolen, men etter ti timer i lufta
over Værnes var det slutt. Eg enda på Skjold etter tre år på Krigsskolen.
på Bardufoss og så pendle sørover?
– Eg har ei fantastisk kone som lar meg få halde på med ein jobb som eg tykkjer er både artig
og viktig. Det har tydd mykje pendling til Rena
og Afghanistan. Eg ser ikkje på meg sjølv som
karrieremenneske, men liker å halde på med
utfordrande ting. Derfor har eg aldri keia meg i
Forsvaret og tenkte berre i to sekund da eg vart
spurd om å ta PRT-jobben. Men når eg er ferdig i
Afghanistan ved juletider, trur eg at eg vil
trenge ein restitusjonsperiode i ein eller annan
jobb på Bardufoss. Ikkje minst av omsyn til kona og dei tre barna våre. Og kanskje kan eg da få
tid til å gjere ferdig huset og hagen og vere litt
skitrenar for ungane på
Bardufoss.
– Somme seier du hatar å
tape. Kor fort spring du 3000
meter?
– I dag skal eg kome
under 11 minutt, men eg
har sprunge på 8,39. Det er
forresten ikkje heilt rett at
eg hatar å tape, for eg har
aldri klart å bli best. Eg er likevel eit konkurransemenneske, og det smittar. Det viktigaste er å
yte ein innsats.
– Skal du gå Reistadløpet?
– Ja, saman med den 14 år gamle sonen min
Sindre. Men eg får ikkje gått så mykje på ski no
på grunn av arbeidet med å setje opp PRT-en.
«DERSOM VI SKAL YTE DEI
AFGHANSKE KVINNENE RETTFERD,
MÅ VI SNAKKE MED DEI DER
DE ER – I LANDSBYANE»
Pendlar sørover. – Og i Målselv vart du fanga
inn og slo rot?
– Ja, eg møtte kona mi under dei seks første
åra mine nordpå.
– Men kvifor byggje hus 50 meter frå leirgjerdet
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
F APRIL 2010
51
Tsjad er ikke Afghanistan. Blå bereter gir en helt annen gjengklang
i norsk opinion, skriver Ingrid Aune.
meninger
leserbrev
15. april 1940 døde kaptein Eiliv Austlid i strid. 70 år
etter fikk han Krigskorset med sverd. Det var på tide,
skriver Lars Reiermark.
Austlid og Krigskorset
Austlids oppdrag var å sikre den norske
men her har så misforståelsen skjedd mellom
Navelsaker og Austlid – like som den skjedde
mellom Egil M. Kristiansen og meg.
Det er høyst sannsynlig at Austlid oppfattet
Navelsaker feil fordi Navelsaker ikke opplyste
Austlid om hvorvidt det kunne tenkes å være
slik rett og slett fordi man ikke hadde opplysninger om hvorvidt meldingen var bekreftet
eller ubekreftet. Man kan ikke bebreide
Austlid for dette, det er avgiveren som plikter
å sørge for at mottakeren hadde oppfattet ham
korrekt. Tenkt om han hadde sagt, «Og så har
vi ennå ikke fått bekreftet hvor langt ned i
dalen tyskerne er, det er mulig at de kan være
ved Hagavolden, så pass på». Det sa han ikke,
og vi sitter igjen med et bilde av at Navelsaker
ikke var nøye nok med de etterretninger han
ga. Det gir også svaret på hvorfor det heller
ikke ble vektlagt overfor Munthe-Kaas i 1945,
og hvorfor Egil M. Kristiansen både i sin bok
fra 1988 og senere spekulerer på hvorfor
Navelsaker ikke gjorde noe mer.
regjering som var på vei til Åndalsnes. Under
utførelsen av dette oppdraget kom han og
hans avdeling i kamp og kaptein Austlid falt
sammen med de fleste av sine menn. I ettertid
har det vært uklarhet omkring både oppdraget
og måten det ble utført på. Dette førte til at
kaptein Austlid og hans menn ikke fikk den
ære og oppmerksomhet de burde ha hatt. At
saken nå er brakt til avslutning ved at kaptein
Austlid tildeles Krigskorset med sverd gleder
både meg og andre, bare synd at det tok så lang
tid. Min teori har hele tiden vært at det ikke har
vært noen uklarhet omkring oppdraget verken
fra kaptein Austlids side og heller ikke fra
troppssjefene eller avdelingen, og at kaptein
Austlid handlet ut fra to forutsetninger, oppdraget gitt ham av general Ruge og tilgjengelige
etterretninger. Det vil jeg forklare her.
Oppdraget. Kaptein Austlid handlet på en ren
militær ordre da han satte avdelingen i marsj
nordover, uavhengig av hva statsråd Trygve
Lie senere måtte ha uttalt. Etter hans avdeling
fulgte en rekke sivile biler med blant annet
medlemmer av regjeringen. Derfor pekte også
mitraljøsene bakover, nettopp for å kunne
gi ilddekning til de etterfølgende bilene hvis
kolonnen ble angrepet av tyske fly. Til selve
utførelsen er det flere vitner. Under togreisen
fra Hamar til Dovre orienterte kaptein Austlid
troppsjefene, fenrikene Arvik J. Hagen og Jon
Floden, om oppdraget. Kaptein Austlid hadde
sine ordre direkte fra general Ruge, i følge
utsagn fra fenrik Floden.
Utførelsen. Fordi det var tvil om hvor fienden
befant seg, meldte Austlid seg på telefon til
bataljonen hvor han fikk major Ivar
Navelsaker i tale. Austlid ga først melding om
hvem han var, hvor han var og hvilket oppdrag han hadde. Dette er bekreftet av major
Ivar Navelsaker i hans egen rapport inntatt i
bokverket «Krigen i Norge» av O. MuntheKaas. Dernest ba Austlid om å få siste etterretninger. I krigsdagboken for IR 11 heter det:
«Kaptein Sandnes melder at hans folk er trykket tilbake med noen sårede. Melding til kaptein Austlid på Dovre om at vi er kastet tilbake
og tar ny stilling ved Dombås».
Det er min påstand at denne rapporten var
årsaken til at kaptein Austlid disponerte slik
han gjorde. Sverre Storholt, som var soldat
52
APRIL 2010 F
AUSTLIDS OPPREISNING: 70 år etter fikk Eiliv
Austlid Krigskorset med sverd. Lars Reiermark
forklarer hvorfor det var riktig. Foto: ARNE FLAATEN
under Austlid, beskriver utviklingen, men tar
feil når han anfører at Trygve Lie var den som
ga Austlid hans oppdrag. Oppdraget var alt
gitt kaptein Austlid av general Ruge, men det
visste ikke Storholt og derfor har han i ettertid
trodd at formuleringen som fulgte etter møtet
med Lie var en «ordre». Det er selvsagt ikke tilfellet. Samme feil gjør forfatteren og jounalisten Minda Flatum i 1986 og forfatteren Egil M.
Kristiansen i 1988. Det er flere årsaker til det.
Soldat Storholt er uskyldig, han har i ettertid
fortalt det han trodde skjedde, men som han
ikke visste. De som derimot visste, nemlig
troppssjefene, ble ikke hørt og heller ikke
trodd. Det burde de ha blitt, fordi de begge tidligere var blitt orientering om oppdraget og
fenrik Floden visste også om oppdraget i
detalj.
Gjennomføringen. Austlid handlet derfor som
han gjorde fordi han hadde grunn til å stole på
de etterretninger han hadde fått fra bataljonen,
Tsjad og Forsvaret
Norge bidrar i dag med et feltsykehus og et brønnborrelag til
Minurcat, FNs fredsbevarende
operasjon i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. 156 norske
soldater og sivilt personell er
utplassert i Abéché på grensen til
Darfur. Sykehuset er en såkalt
«enabling force», en styrke som
muliggjør FNs engasjement i regionen. Den norske standarden har
vært avgjørende for at andre vestlige land har deltatt i oppdraget.
En milepæl i så henseende har
vært Serbias deltakelse. Det er første gang det nye demokratiske
Serbia deltar ute i FN-oppdrag på
denne måten. Samarbeidet med
Norge står sentralt. For kort tid
siden fant norske geologer drikkevann i Iriba i det sørlige Sahara,
nordøst i Tsjad. Funnet vil gi vann
til 135 000 mennesker i 50 år
fremover og betegnes av FN som
banebrytende i hjelpearbeidet.
Flere slike brønnprosjekter, som
gir livsviktig håp til den lokale
befolkningen, kan iverksettes.
Det norske avdelingsbidraget har
så langt vært en suksesshistorie.
Hvorfor FN? FN er helt avhengig
av at vestlige land som Norge stiller opp med styrker til sitt arbeid
for internasjonal fred og sikkerhet. De norske styrkene besitter
nødvendig kompetanse, trening
og utstyr. Konsekvensen av at
Norge trekker seg ut, er at FN kan
bli stående uten tilstrekkelig
medisinsk støttepersonell. Flere
land har signalisert at de da vil
trekke seg ut. Norge kan dermed
sette arbeidet til hele det internasjonale engasjementet i fare. FN
trenger Norge. Men det norske
forsvaret har også alt å vinne på å
delta i FN-operasjoner:
n Støtte til våre allierte
Innad i Forsvaret har hensynet til
våre allierte, som USA, lenge gjort
at fokus har blitt vendt mot Natooppdrag fremfor FN. For USA er
det imidlertid på nytt et uttalt
mål å delta i FN-operasjoner. Den
utenrikspolitiske kursen har
endret seg i retning av økt støtte
til FN. Operasjonen i østlige Tsjad
anses som betydningsfull fordi
den også hjelper flyktninger fra
Darfur – en av de mest tungtveiende utfordringene på USAs
utenrikspolitiske agenda. Et fortsatt bidrag til FN i Tsjad fremstår
derfor som en viktig del av en ny
giv i den viktige vestlige støtten
til FN.
n Gir viktig kompetanse
Det er viktig at Forsvaret lærer å
kjenne andre typer konflikter enn
Afghanistan. Det vil både forhindre en ensretting av Forsvarets
kompetanse, og forbedre Forsvarets reaksjons- og omstillingsevne. Deltakelse i FN-operasjoner
gir Forsvaret erfaring med å sam-
«KONSEKVENSEN AV AT NORGE TREKKER SEG UT, ER AT FN KAN BLI STÅENDE UTEN
TILSTREKKELIG MEDISINSK STØTTEPERSONELL»
Konklusjon. Jeg tror det var akkurat slik det
var. Jeg kan tilføye ytterligere som viser at
Kristiansen selv har vært nær ved å snuble
over det som antagelig er sannheten om
Austlid-kompaniets skjebne. I sluttkapitlet i
sin bok «Mangelfull historie» skriver han at
opplysningene han (Austlid) fikk av
Navelsaker «ga grunn til å tro at tyskerne
befant seg flere kilometer lenger nord enn hva
tilfellet var». Derfor bør nå alt snakk opphøre
om at kaptein Austlid hadde seg selv å takke
for sin skjebne. Vi har her å gjøre med en uforferdet norsk offiser som faller under et viktig
oppdrag på grunn av en taktisk situasjon som
han antagelig ville ha unngått hvis de etterretninger han ba om og som han også fikk, hadde
vært fullstendige og riktige. Hvorfor saken ble
behandlet som den ble, også i 1945, gir seg
selv:
n Krigen var slutt og saken var avsluttet.
n Navelsaker hadde sin egen karriere å tenke
på, og Austlid var død.
n Siden Munthe-Kaas ikke hadde noe å
bemerke, så var det heller ingen grunn til å
rippe opp i denne gamle historien, med andre
ord ble Austlid avskrevet på krigens alter.
Kynisk, men antakelig sant.
LARS REIERMARK
arbeide med ulike land verden
over og gjør Forsvaret bedre rustet
til å møte morgendagens sikkerhetspolitiske bilde.
n Opinion
Å bidra til FNs arbeid for internasjonal fred og sikkerhet er noe
som klinger godt i ørene hos den
norske opinionen. Aktiv deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner oppfattes som meningsfullt og er i tråd med oppfattelsen
av Norge som en fredsnasjon. Det
gir stolte soldater, øker moralen
og kan styrke rekrutteringen til
det norske forsvar.
Deltakelse i FN-operasjoner er
også viktig for norsk identitetsbygging og engasjement for norsk
aktivitet internasjonalt. Den norske FN-deltakelsen i Libanon var
for eksempel viktig for vår forståelse av konflikten i Midtøsten.
Med positiv opinion kommer
også økt politisk støtte, legitimitet og økonomiske ressurser.
Uttrekning fra FN-operasjoner i
en kritisk fase som den Minurcat
nå er i, gir en bismak på et ellers
godt arbeid. Det er FN som bærer
logistikkostnadene ved skifte av
avdelingsbidrag. Med tanke på at
brorparten av kostnadene går til
nettopp logistikk, er det lite kostnadseffektivt å etablere et helt
nytt sykehus for bare noen få
måneder av gangen. Å være en av
FNs viktigste bidragsytere gir
ikke fullmakt til å sløse. Som lite
land har vi et særlig ansvar for å
jobbe sammen med FN for diplomati og fredelig konfliktløsning. I
en verden der disse prinsippene
utfordres til stadighet, er det
desto viktigere at vi deltar aktivt
ute i FNs operasjoner. Vi har rett
og slett ikke råd til å la være.
Norge har en viktigere rolle
i Tsjad enn i Afghanistan. Det
norske bidraget er nødvendig for
hele operasjonen i Tsjad. For svaret burde vært dets fremste
forkjemper.
FN-JOBB: Etter ett år i Tsjad skal Forsvaret reise hjem. Ingrid Aune peker på noen av konsekvensene det
kan få. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
INGRID AUNE,
informasjonskonsulent i Den norske
Atlanterhavskomité
F APRIL 2010
53
meninger
svar
skyldig
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 66,7 prosent
Nei: 25,0 prosent
Vet ikke: 8,3 prosent
∞
∞
∞
leserbrev
Forsvaret er pålagt å kjøpe inn kunst til
nye offentlige bygg. Bør ansatte i Forsvaret selv få bestemme hva slags kunst?
n Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke
forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du
rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får
skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg
som har et kritisk blikk på Forsvaret.
John Patrick
Thofte (50),
kaptein,
Bodø:
En viss grad
av medbestemmelse lokalt er viktig.
I Bodø har vi et relativt
rikt kunstmiljø, da bør det
kjøpes kunst fra lokale
kunstnere.
Beathe
Mathisen
(53), konsulent, Bodø:
Ja, det synes
jeg. I hvert fall
bør kunsten være relatert
til hvilken landsdel avdelingen ligger. Det finnes
både bra og dårlig kunst,
og det bør vi få ha en
mening om.
n Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene
kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte
spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller
skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo.
Merk konvolutten «Svar skyldig».
Karl M. Andersen
(50), oberstløytnant, Bodø:
Jeg har ikke tenkt
på det, men synes
kanskje det er greit
at ansatte skal få bestemme. De
skal tross alt vandre rundt blant
kunsten, og kanskje kan de ved å
sette ned et lokalt utvalg, også
engasjere lokale kunstnere.
Silje Nordgarden (26),
løytnant, Setermoen:
Det er greit å ha et forhold til kunst; og skal
man først bruke penger
på kunst, bør det være
en viss medbestemmelse fra dem som
har tilhørighet til plassen. Men som
«adm-off» (administrasjonsoffiser) vil
jeg jo heller bruke penger til å ruste
opp materiell.
TIL: Joar Vik, presse- og informasjonsoffiser i Garden
FRA: Sandra Valskog
SPØRSMÅL:
TIL: Per Anders Bjørklund, informasjonssjef
i Forsvarets logistikkorganisasjon
send oss ditt spørsmål!
[email protected]
FRA: Sjur Hernes,
Lillehammer
Kvifor må soldaten gå opp i
rett når eit befal kjem inn på
rommet til ein soldat? Rommet
er jo soldatens «fristed».
SVAR: For å vise normal «folkeskikk»
og respekt overfor overordnet er det
vanlig praksis å innta grunnstilling når
befal kommer inn på rommet. Selv om
forlegningsrommet kan sees på som et
fristed, er det fortsatt på militært område, i en militær sammenheng, og således under militær kultur og opptreden.
Dette kan sammenlignes med å reise
seg for eldre mennesker på trikken, og
holde opp døren for noen med armene
fulle, osv. Bakgrunnen for militær
eksersis er hjemlet i et eget direktiv.
SPØRSMÅL:
Hvorfor er det ofte
stor forskjell mellom
maten vernepliktige
spiser og den befal
og offiserer spiser?
Hensikten står beskrevet som følger:
«Hensikten med eksersis i sluttet orden
er å lære de ferdigheter som kreves for å
kunne foreta raske og velordnede oppstillinger og forflytninger, kunne opptre i uniform og som militær vakt.
Utover disse praktiske ferdigheter skal
eksersis i sluttet orden bidra til å utvikle:
- Årvåkenhet og reaksjonsevne
- En stram og god fysisk holdning
- Presisjon og nøyaktig utførelse.»
I tillegg kan følgende siteres
fra UD1-1-3:
«Opptreden på forlegningsrom:
Når en overordnet kommer inn på et
forlegningsrom i tjenestetiden
(arbeidstiden), hvor befal og menige
er til stede, beordrer eldste befal «Reis
opp». Alle vender seg mot den overordnede og inntar grunnstilling. Er
det bare menige til stede, skal den
som først ser den overordnede, beordre «Reis opp». Er bare befal til stede,
inntar hver enkelt grunnstilling uten
ordre. Samtale stanses, radio (tilsv)
slås av.»
annonse
SVAR: Det skal i utgangspunktet ikke være noen
forskjell i verken tilbud,
kvalitet eller service med
hensyn til måltider for
befal og vernepliktige. Vi
har få steder igjen med
separate befalsmesser i
Forsvaret, slik at befal og
vernepliktige får sine måltider fra samme sted. På
enkelte fartøysgrupper er
det separate messer, men
maten skal være lik.
annonse
min
mening
Christopher Berge
(20), menig,
Bardufoss:
Ja, det synes jeg.
Jeg hørte om hvor
mye penger som
var brukt på søyla i Istindsportalen, og den er vanvittig
stygg. Men det er viktig å ha litt
kunst i Forsvaret også, og personlig foretrekker jeg bilder.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Styrk Nordstrand
Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet
meniges
mening
Enkle løsninger
Man skulle kanskje tro at Forsvaret, med sin karakteristiske hierarkiske oppbygning, er en organisasjon
hvor underordnede lojalt følger ordre fra oven uten å
blunke. Så enkelt er det tydeligvis ikke.
Hadde det nemlig vært slik i Forsvaret, så hadde TMO
sluppet å skrive flere tidligere innlegg i denne spalten.
Dette går på alt fra sikkerhet for den enkelte soldat til
akkreditering av militære emner som høyskolefag. Det
er også flere oppdrag som burde vært implementert i
alle avdelinger for en årrekke siden, men som enda ikke
er innført. Eksempler på dette er innføringen av egenmelding ved sykdom for de vernepliktige, som fem år
etter oppdraget ble gitt fortsatt ikke er integrert i flere
avdelinger. Forsvarssjefens retningslinjer om lik tjenestetid for vernepliktige soldater blir bevisst brutt hver
eneste dag, ikke minst kveldsmåltid til de vernepliktige,
som ble iverksatt i 1992. For å sette denne saken i perspektiv bør det nevnes at vi i år kaller inn personer til
tjeneste som er født i 1992. Hørte jeg noen si at
Forsvaret utdanner handlekraftige ledere?
Det er ikke noen enkle svar på
hvorfor det har blitt slik. Mye av
årsaken er nok at oppdrag ikke gis
klart nok ut til hver enkelt, og
ansvar ikke gjøres gjeldende for
dem som handler stikk i strid med
ledelsens føringer. Da er det kanskje riktig å si at Forsvaret har en
ukultur som vi må få bukt med. En ukultur som også
får lov til å leve fordi Forsvarets ledelse har en naiv tillit
til at de oppdragene som gis nedover i organisasjonen
blir gjennomført og fordi det sitter småkonger rundt om
som tar avgjørelser etter eget forgodtbefinnende.
«FORSVARET
HAR EN UKULTUR SOM VI MÅ
FÅ BUKT MED»
Det er nok flere årsaker til at noen velger ikke å følge
pålagte lover og regler, men hovedgrunnen er nok at det
skaper eller berører andre, vanskeligere problemer for
avdelingen. Derfor velger man heller enklest mulige
løsning. Dessverre så blir vi så altfor ofte minnet om
hvilke alvorlige konsekvenser disse enkle løsningene
fører med seg.
Forsvaret er en enhet som bør trekke sammen, og da
er det synd at det er blitt en kultur i Forsvaret hvor man
nærmest shopper i hvilke regler og påbud man liker og
ikke liker.
Denne ukulturen må vi ta tak i og forsvarsledelsen bør
snart svinge pisken overfor dem som velger sin egen
vei, på tross av klare ordre.
54
APRIL 2010 F
F APRIL 2010
55
sport
& friluft
n
e
t
a
d
l
o
s
n
n
Ti
HODESTUPS UTFOR:
Høy fart, masse gkrefter og et utrolig
adrenalinkick. For
mange av befalselevene var skeleton en
opplevelse preget av
skrekkblandet fryd.
56
APRIL 2010 F
dring:
r
o
f
t
u
e
t
s
r
ø
t
tt livs s
i
s
k
k
i
f
n
e
o
rstadm
ø
J
å
st.
p
r
e
ø
f
n
e
t
v
e
e
d
l
e
o
s
h
l
a
Bef
– med
n
e
m
i
t
i
r
e
t
me
Hundre kilo
F APRIL 2010
57
∞
∞
SKELETON
annonser
treningstipset
■ F utfordrer idrettsoffiserer i
Forsvaret til å komme med sitt
treningstips. Denne gang:
TOM REPPESGÅRD,
idrettsoffiser på Rygge
Innendørs
hinderbane
– Det kan være vanskelig
SJEF: Idrettsoffiser Håvard Engelien demonstrerer liggestillingen på kjelken. – «Husk at det er brettet som er sjefen,
dere skal bare være med på turen», forteller han 15 spente elever fra Forsvarets Ingeniørhøgskole.
∞
Stålmeiene skraper mot underlaget idet den doserte svingen nærmer seg i forrykende fart og spytter
kjelken ut på andre siden.
Befalseleven Vegard Gråberg (20)
fra Oppdal ligger stiv som en tinnsoldat med et skrekkslagent uttrykk under hjelmen.
Nybegynnere. Vi befinner oss i den
olympiske bob- og akebanen utenfor Lillehammer. Blant grantrærne
slynger banen seg med 1365 meter
blankpolert is som venter på 15 vågale elever fra Forsvaret ingeniørhøgskole. Skarpe svinger på tynne
stålmeier, og det hele skal foregå
med ansiktet et par centimeter
over isen der man fyker nedover i
over hundre kilometer i timen. Det
hele høres ut som galskap, men enkelte har det som hobby og kaller
sporten skeleton. En av dem er
idrettsoffiser Håvard Engelien på
Jørstadmoen. Når han ikke ikler
seg kongens klær, smyger han gjerne inn i en tettsittende kondomdress og legger utfor – med hodet
først. Den tidligere norgesmesteren
var sportssjef for det norske skeleton-laget under OL i Vancouver.
Der fikk han se verdens beste konkurrere på nært hold. Men i dag er
det nybegynnere han sender utfor.
G-krefter. – Strekk godt ut, og hev
hodet litt opp slik at dere ser fremover. Dersom dere blir slitne i nakken, kan dere hvile hjelmen på
isen. Husk at det er brettet som er
sjefen, dere skal bare være med på
turen. Hvis dere prøver å bremse el-
58
APRIL 2010 F
ler ta over kontrollen, går det galt,
sier han og demonstrerer.
Engelien lover høy hastighet og
masse g-krefter til soldatene som
venter med nervøst ansikt. Før de
setter utfor tar de på seg noe som
ligner på hockey-utstyr for å beskytte albuene mot slag. Mellom
hendene har de en kjelke laget av
fiberglass og metall. Kamuflasjemønsteret på undersiden røper at
dette er forsvarsmateriell.
«HVIS DERE PRØVER Å
BREMSE ELLER TA OVER
KONTROLLEN, GÅR DET GALT»
HÅVARD ENGELIEN, IDRETTSOFFISER
– For mange soldater er det en
enorm barriere å bryte når man
står på toppen og ser nedover banen. Skeleton gir en følelse av
mestring og kan være en verdifull
del av soldatutdanningen, forklarer
Engelien på Dovre-mål.
Han håper flere avdelinger sender soldatene sine til Lillehammer
hvor de har utstyr og kompetanse
for skeletonkjøring.
Adrenalinkick. – Hvorfor i huleste
gjør jeg egentlig dette, undrer en
befalselev like før start.
– Skjerp deg! Dette blir jo utrolig
kult, kvitterer nestemann, med et
bredt glis.
Én etter én forsvinner de ut av
syne med hender som tviholder
rundt håndtaket så knokene hvitner. På toppen får de løpende opp-
dateringer på hvor fort det går med
kameratene. Tiden 65.65 dukker
opp på skjermen.
– Dagens raskeste, jubler gjengen
som venter. En av dem som er ferdig med sin tur, er Vegard Gråberg.
– Et helt utrolig adrenalinkick,
forteller han ivrig.
– Jeg hadde aldri forventet at det
skulle gå så fort. På grunn av g-kreftene var det vanskelig å holde hodet oppe i svingene. Man føler at
man ikke har kontroll, det gjelder
bare å klamre seg fast for harde livet mens tårene renner. Men det
var utrolig artig. Jeg hadde ikke
nølt med å gjøre det igjen!
Trygg idrett. Så kommer en melding fra bunnen av banen. En elev
har falt av i en sving og en kjelke
kommer kjørende i ensom majestet. Soldaten børster av seg litt is og
bare stoltheten er såret.
– Sånt skjer iblant, sier Engelien,
og understreker at skeleton er en
trygg idrett. De mest alvorlige skadene er oppskrapte nesetipper som
subber isen når g-kreftene presser
som verst på nakkemusklene.
To blodige ansikter i bunnen av
bakken er tydelige bevis på dette,
uten at det legger noen demper på
entusiasmen.
– Litt skummelt, men samtidig
kjempegøy. Å sitte på skolebenken
og lese telematikk blir nok ikke like spennende etter dette, konkluderer en av elevene.
å motivere soldater for intervalltrening,
særlig på vinteren. For å skape litt variasjon
har vi derfor
aktivitet i en
innendørs hinderbane én gang i uka. På denne måten får man brukt alle de
store muskelgruppene samtidig
som man trener utholdenhet på
en morsom måte, forteller
idrettsoffiser på Rygge flystasjon, Tom Reppesgård (bildet).
– Man trenger en liten gymsal
og bør sette av en time til aktiviteten. Etter tjue minutters
oppvarming kjører vi ett minutts aktivitet, etterfulgt av to
minutters pause. Dette gjentas
ti ganger. Dersom det er mange
som trener samtidig, kan man
dele inn i tre grupper, slik at det
alltid er én gruppe som løper.
Dette er en veldig tung økt,
men det er viktig å bruke tid på
rolig nedkjøring etter treningen. Det vil være med på å senke
restitusjonstiden, sier kapteinen.
Man kan bruke forskjellige
hindre og variere for hver økt,
men på Rygge bruker de en fast
bane slik at soldater og befal
kan se hvor langt de kommer
for hver gang.
– Denne varianten brukes også av Norges beste utøvere
innen militær femkamp.
Treningen gir en kombinasjon
av aerob og anaerob trening
med høy intensitet, og jeg garanterer at man kjenner melkesyra i kroppen. Vi bruker vanligvis åtte forskjellige hindre som
likner på de i en femkamphinderbane, men bare fantasien
setter grenser for hvordan banen skal se ut. På denne måten
unngår man at treningen blir
monoton og kjedelig, sier
Reppesgård.
F APRIL 2010
59
kultur
∞
HÆRVER KET
TO UKER MED
TRAAVIK: Morten
Traavik hentet
rakett på Trandum
og bestilte kondom
fra Kina. Resultatet
ble installasjonen
«Honest John»
(«Let’s be honest»)
Morten Traavik er Norges første forsvarskunstner. Han har mer ugagn på lager.
Det står en bergenser på
Akershus festning og veiver med armene. Morten Traavik (38) vil ha
mer lyd. «It’s the final countdown.»
Men for Traavik er dette bare startskuddet. Han løftes til værs i en heisekran – han er høyt over festningens murbygg, han svever over byen,
og der nede står tv-kameraer, kunstnerkolleger og offiserer i paradeuniform og venter på at Traavik skal
fullføre sitt første forsvarsverk. Hans
første hærverk.
60
APRIL 2010 F
Forsvar og kunst. Oppdraget som
forsvarskunstner er klart:
Kommenter fritt aktuelle samfunnsrelaterte problemstillinger gjennom
hele 2010 – med utgangspunkt i
Forsvaret. Kulturminister Anniken
Huitfeldt har etterlyst at flere museer må sette viktige aktuelle spørsmål
på dagsordenen. Sånn sett treffer
Forsvarsmuseet blink. En drøy måned etter at soldater på Rena tok ned
putekrigbilder og erstattet dem med
bilder av soldater i kamp – og satte i
gang debatten om kunst i Forsvaret
– presenterer Forsvaret en kunstner
som skal tre en syv meter lang kondom på en åtte meter lang rakett.
Vil vekke debatt. – Den ser nesten
litt liten ut, sier Inger Astri Stephens
i Forsvarsmuseet.
– Er den for liten?
Spør Traavik. Og ler.
Like nord for Gardermoen er raket-
«KANSKJE DET
KAN FØRE TIL
DEBATT OM
FORSVARETS
ROLLE I DAG?»
MORTEN TRAAVIK,
KUNSTNER
NB!
■ Da F gikk i trykken
var «Honest John»
blitt den enkeltgjenstand som desidert
flest ungdommer på
besøk tar bilde av
seg selv foran, ifølge
Forsvarsmuseet. Nå
har Forsvarsmuseet
satt opp en vegg i
atelieret hvor besøkende kan skrive inn
sine kommentarer.
ten «Honest John» i ferd med å bli løftet over på en fraktrampe. Kjetting
monteres rundt raketten, og den dingler som et spyd i løse lufta.
– Her skal jeg skrive «Honest John»,
sier Traavik, og peker.
På den andre siden skal det stå «Let’s
be honest». Han klapper på raketten.
Traavik forteller at han synes det hadde vært «sinnsykt kult» å kjøre innom
en bensinstasjon på vei til Oslo for å
late som om han fyller bensin.
Raketten fant han i et av
Forsvarsmuseet lagerbygg i den nedlagte militærleiren. Eller skattkammeret, som han kaller det. Forsvaret kjøpte raketten i 1954. Det var den første
raketten i Norge som kunne bære
atomvåpen. Et drøyt tiår senere ble
den satt på lager. Da var den nesten
ikke blitt brukt.
– Nå begynner jeg å skjønne at det
faktisk kommer til å bli noe ut av dette prosjektet.
– Hva vil du med det?
– Kanskje det kan føre til debatt om
Forsvarets rolle i dag? Jeg tror raketten
og kondomet vil bli oppfattet som
morsom og oppsiktvekkende.
Meningen er å rokke ved oppfatningen av hva Forsvaret er.
– Men jeg skal ikke provosere bare
for å provosere. Det er forhåpentligvis
ikke derfor Forsvaret har valgt meg.
På kanten. Hærwerk, har Morten
Traavik kalt sin prosjektserie.
Raketten og kondomet er bare første
del av fire. Prosjektnavnet kom han
på selv. Han syntes det var tøft og likte den doble betydningen. Dette er
Hærens verk. Samtidig vil noen oppfatte det som vandalisme.
Egentlig er han utdannet teaterregissør. På underarmen har han tatovert inn «Gjengangere». Det gjorde
han da han satte opp stykket til
Henrik Ibsen og forvandlet hovedpersonen Osvald til black metal-musiker.
– Jeg har aldri skjønt vitsen med å
reprodusere stykker i henhold til
sceneanvisningene.
– Hva vil du at din kunst skal være?
– Tankevekkende. På kanten, men
ikke over.
– Hvor går grensen?
– Den er ikke fast – og det er med
på å gjøre det både utfordrende og
spennende. Grenser er til for å utvides.
– Hvor går grensen din?
– Jeg skal alltid ivareta verdigheten
til dem som medvirker.
Traavik skapte furore med sine
Miss Landmine-konkurranser. Han
viste frem bilder av kvinner som hadde blitt skadet i krig i Angola og
Kambodsja.
– Mange hevdet at jeg tråkket over
grensen da, men det synes ikke jeg. Jeg
jobbet tett med deltakerne og defølte
selv at jeg ikke utnyttet dem. Tvert
∞
∞
∞
∞
Sivilarbeider. Et par uker tidligere
er Morten Traavik på vei til Trandum
leir. Han dytter pilotbrillene godt
inn på nesa. Lua med brem peker
oppover. Da utstillingsleder Inger
Astri Stephens i Forsvarsmuseet
ringte og spurte om han ville være
«artist in residence» i Forsvaret,
trodde han først at hun tulla. Frie
tøyler, lovet Forsvarsmuseet. Ja takk,
sa Traavik, og ble Norges første forsvarskunstner.
– Det er jo litt kult, innrømmer
han.
– Jeg må være landets første kunstner med egen milits.
Selv tok han siviltjeneste.
– Var du pasifist?
– Ja. I det miljøet jeg var en del av,
så var det politisk korrekt å være
mot Forsvaret.
– Hehe. Men jeg prøver å gjøre det
godt igjen nå.
– Hva tenker du om Forsvaret i dag?
– Jeg har blitt såpass gammel at jeg
har skjønt at forsvar kanskje ikke er
så dumt likevel. Og det er lett å sitte i
Norge, som ikke er truet fra noe sted,
å kritisere.
– Du er ikke redd for at du blir oppfattet som en provokatør?
– Kunstverket kan leses på flere
måter. Det provoserende er én måte
å tolke det på.
F APRIL 2010
61
∞
∞
∞
∞
FORSVARET OG KUNST
Verdig utfordrer
kultur
Alt kan ødelegges og det finnes knapt et
gjemmested som er trygt. Battlefield: Bad
Company 2 tar opp tråden fra forgjengeren,
men gjør det enda bedre. Mengden av ulike
våpen, kjøretøy og morsom dialog mellom
lagmedlemmene – i et heseblesende tempo
fra Andesfjellets snødekte tinder til jungelens
dunkle mørke – gjør Battlefield til en verdig
utfordrer til Modern Warfare. Hvis du plusser
på med en knallsterk flerspiller-del, har du
rett og slett et svært underholdende spill som
garantert vil stjele mange produktive timer.
En av styrkene til spillet er at du ikke føler
deg tvunget til å løse oppdraget på én bestemt måte. Bevegelsesfriheten er stor, både i
Utgiver: EA Games
Utvikler: Dice
Sjanger: Skytespill
Til: PC, PS3 og Xbox 360
F presenterer perler fra Forsvarets mange
museer. Denne gang: Legekofferten
på Marinemuseet.
STARTSKUDDET: Morten Traaviks «Hærwerk»-prosjekt er delt i fem. I mai planlegger han «Disco-Panzer».
∞
I glassbu. Ei drøy uke senere er raketten på museets verksted. Morten
Traavik har fått ei pakke fra Kina.
Han åpner den i atelieret på
Forsvarsmuseet, han har fått plass i
ei glassbu rett ved inngangen.
Tanken er at de som er på besøk, skal
se forsvarskunstneren i arbeid.
Langs en vegg står bildene fra Miss
Landmine-konkurransen i Angola.
Bildene fra Kambodsja er utstilt i
Stockholm. «Hærwerk»-bannere
henger langs en annen glassvegg.
Han setter på en dvd, og på en flatskjerm vises filmklipp fra atomprøvesprengninger.
Doble vegger. I pakken er et syv
meter langt kondom. Det har egen
bruksanvisning: «inflatable condom
instructions». Traavik bærer det ut
av atelieret, det er for lite og ruller
det ut på museumsgulvet.
– Ikke tråkk på det, sier han.
Det koster tross alt 30 000 kroner.
62
APRIL 2010 F
– Hva gjør dere hvis raketten spjærer?
En nysgjerrig tilskuer spør.
– Hehe. Det er sikkert noen som hadde likt det også, at raketten fremstilles
som så kraftig at den ikke lar seg stoppe av en syv meter lang kondom.
Han beskriver det som komisk å
diskutere kondomets tekniske egenskaper med en vilt fremmed dansk
produsent.
– Hvis den blir hengende ute – uten
at det får tilgang på luft – kan det
fort ligne mer på et kondom etter
samleie. Det ville vi ikke.
Spørsmålet var: Hvordan skulle vi få
den stiv nok?
Løsningen ble doble vegger, med
luftkorridor.
– Nå gleder jeg meg.
– Hvorfor trenger Forsvaret kunst?
– Fordi alle, også Forsvaret, har
godt av nye ideer.
– Og på sitt beste er det det kunsten også skal gjøre – den skal representere nye ideer. På sitt dårligste representerer den ingenting.
Skepsis. Ei uke senere står Traavik i
heisekrana på Akershus festning.
Raketten rager til værs. Fire ansatte
løfter kondomet og Traavik tar tak i
tuppen, de ansatte slipper taket, og
Traavik heises lenger opp, helt til
han forsiktig kan tre det på rakettens
spisse ende.
– Morten er en kunstkriger, sier
Inger Astri Stephens.
– Dette er ikke et bestillingsverk,
sier museumssjef Runar Gjerald.
Hærwerk
■ Prosjekt i fem deler i regi
av Forsvarets «artist in residence» 2010.
■ Del 1: HONEST JOHN
(Let’s be Honest). Kondom
på atomrakett. Blir stående
til og med april. Så settes
den opp igjen til sommeren.
■ Del 2: DISCO PANZER.
Stridsvognen utenfor kommandantboligen på Akershus
festning skal kles i speilkuleplater. Aktuell i forbindelse
med Melodi Grand Prix.
■ Del 3: YES/NO.
Stridsvognene utenfor
«ALLE, OGSÅ
FORSVARET,
HAR GODT AV
NYE IDEER»
MORTEN TRAAVIK,
KUNSTNER
– Man kan man lære mye om de
■ Norsk Kulturråd støtter
Hærwerk med 100 000
kroner.
Foto: ARNE FLAATEN
Legekofferten på Marinemuseet ligner
aller mest på en verktøykasse.
Forsvarsmuseet skal males
hvite, med henholdsvis Yes
og No i blå bokstaver.
■ Del 4: BODY ARMOUR.
Mitraljøser av våpen – i kunstig menneskehud. Inspirert
av Aliens-filmen.
■ Del 5: APOCALYPSE NORWAY. Miniatyrmodell av et
borgerkrigsrammet Oslo
sentrum, der TV-kjendiser
kjemper mot hverandre.
Han mener at det handler om å prøve noe nytt. Om å blande kunst og
kulturarv. Han erkjenner at det har
vært en del skepsis mot prosjektet, både i Forsvaret og utad.
– Det synes jeg er naturlig. Det ville
vært rart hvis det ikke var det, sier
Gjerald.
Traavik selv har kommet ned på jorda.
– Jeg er ikke her for å drite ut Forsvaret, sier han.
Det betyr ikke at han ikke har mer
hærverk i vente.
NB! Spillet er testet på PS3.
Feltmedisin
anno 1809
perler
fra museet
imot følte de seg sett og verdsatt. De
følte at de var med på noe positivt.
– Har du noen gang trådt over grensen?
– Ja, én gang. Jeg var nyutdannet
teaterregissør og ville sette opp en
depressiv, sosialrealistisk versjon av
Emil i Lønneberget. Alle var fattige,
folk drakk og hadde dårlige tenner.
Den ble ikke spesielt bra. Bergens
Tidende skrev: «Barn forlot salen
gråtende av skuffelse.» Det var for så
vidt det jeg ville, men jeg valgte feil
arena.
kampanjen for å finne tilbake et gammelt
høyteknologisk våpen, og i flerspillerdelen av
spillet. Muligheten til å ødelegge omgivelsene
åpner for å ta ut fiender på utallige måter. Og
som regel er det svært underholdende.
Oppdraget du skal løse og fortellingen som
ligger bak, vil ikke gå inn i historien som den
dypeste. Likevel blir du dratt inn i en kaotisk
tilstand av virtuell voldsfryd der du knapt kan
vente på å fyre av neste runde. Battlefield:
Bad Company 2 er rett og slett godt selskap.
∞
Legekofferten fra briggen Allart inneholder:
■ Sag for amputasjoner
■ Tourniquet for å stanse blødninger
■ Fire operasjonskniver
■ Tre pinsetter og tang for å fjerne tresplinter
■ Trepaneringsskrue for å borre hull i hodeskallen
primitive forholdene ombord på et
krigsskip på 1800-tallet ved å se på utstyret de brukte for å behandle sårede.
Men jeg valgte legekofferten fordi
det også er en spennende historie om hvordan den havnet i
Horten, forteller sjefen
for Marinemuseet,
Hans Petter Oset.
Sensommeren
1809 oppdager en
vaktsoldat på
Fredriksvern et stort
britisk skip som er på
vei innover Oslofjorden. På
denne tiden herjer
Napoleonskrigene på kontinentet
hvor Danmark-Norge er alliert med
Frankrike. Storbritannia har derfor
innført blokade av norskekysten etter
å ha konfiskert nesten alle dansk-norske krigsskip ved flåteranet i
København 1807. Sju norske kanonbåter, under ledelse av kapteinløytnant Bille, legger straks ut og omringer den fremmede briggen. Det britiske skipet har ingen retrettmuligheter
og er nødt til å ta opp kampen. Etter
en kort kanonduell som ødelegger
stormasten velger kaptein Tillard å
overgi skipet til nordmennene. Han
kan samtidig fortelle at briggen har
navnet Allart og er den samme som
ble tatt som krigsbytte ved flåteranet.
Legekofferten fulgte sannsynligvis
med briggen både i norsk og britisk
tjeneste og havnet på Marinemuseet
allerede i 1864.
– Kofferten inneholder flere operasjonskniver samt pinsetter av ulike
størrelser. Disse ble brukt til å plukke
ut tresplinter som kunne forårsake
store skader når kanonkulene braste
gjennom skipenes skrog. Dessuten er
det en sag for amputasjoner, samt torniquet for å stoppe blødninger. Det
var slett ikke uvanlig for sjøfolk å ha
trebein, legger Oset til.
– Men det mest kuriøse er denne,
forklarer han, og holder fram en såkalt trepaneringsskrue. Denne ble
brukt for å bore hull i hodet på sjømenn som hadde indre blødninger
etter for eksempel fall fra masten.
Metoden skulle lette på trykket i
hodeskallen, og funn viser at noen
faktisk overlevde. Besøkende blir ofte
forbauset og fascinert over akkurat
dette, forteller han.
Foto: IDA-KRISTIN FROGNER
GUDBRANSEN
F APRIL 2010
63
kultur
«SOLDATYRKET
ER SPESIELT
UTSATT OG KAN
VANSKELIG
SAMMENLIGNES
MED NOE ANNET,
SÆRLIG NÅR DET
GJELDER Å BLI
UTSATT FOR
STRESS»
«JEG HAR
OPPLEVD AT
SOLDATER SOM
VAR DER I 1978,
KUNNE GÅ I OVER
28 ÅR FØR DET SA
«PANG» I HODET»
TROND HAUG,
MILITÆRPSYKOLOG
PER JEVNE, FORFATTER
En gang sk adet, alltid
– Motivasjonen er å vise det norske folk
hva som skjer og hva som har skjedd nå som
noen modige sjeler står fram med sin historie,
sier militærpsykolog Trond Haug som er medforfatter av boken «Såret soldat».
Sammen med journalist og tidligere
Libanon-veteran Per Jevne har Haug ført opplevelsene til veteranene i pennen for å rette
søkelyset mot et emne som de mener får altfor lite oppmerksomhet. I boken står flere veteraner frem med sine historier om hvordan
utenlandstjenesten har satt spor som ikke lar
seg viske ut.
∞
SAVNET:
Ifølge Jane
Meyer
var det
vanskelig
for barna å
akseptere
at pappa
var i utenlandstjeneste, flere
hundre mil
fra Norge.
64
APRIL 2010 F
Vanskelig hverdag. – Noen har påstått at det
vi skriver om, er et smalt tema, og heldigvis er
det jo det. Men nå sender vi mange soldater til
utlandet, og vi vet ikke hvor mange som kommer tilbake med problemer, sier Jevne.
Den tidligere FN-veteranen – som var presseoffiser i Libanon under den første norske bataljonen i 1978 – mener det vil bli større oppmerksomhet rundt psykiske helseplager
fremover. Han håper boken «Såret soldat»
kan være et bidrag til det.
Med fortellinger som strekker seg fra andre
verdenskrig fram til krigen i Afghanistan, står
flere veteraner frem. For mange har det vært
tungt og vanskelig å fortelle om opplevelsene
og inntrykkene fra internasjonale oppdrag.
Noen har valgt å stå frem for så å trekke seg.
For selv om veteranene er hjemme i Norge,
har de ikke nødvendigvis forlatt krigen.
– Soldatyrket er spesielt utsatt og kan vanskelig sammenlignes med noe annet, særlig
når det gjelder å bli utsatt for stress. Alle har
et bristepunkt for hva de kan tåle, sier Haug.
Hyller heltene. Ifølge Trond Haug, som har
jobbet 22 år i Forsvaret, har ettervernet for ve-
Tillitskrise i hjemmet
Da pappa dro til Afghanistan, slo
barna til Jane Meyer seg vrange.
Hvordan påvirker utenlandsoperasjoner
familien som blir igjen hjemme? Foran en fullsatt
sal i Oslo Militære Samfund, ga Jane Meyer innblikk i hvordan det oppleves å bli igjen i Norge.
Hun er nemlig gift med en soldat som har tjenestegjort i Afghanistan. Meyer forteller at det ikke
bare var lett for barna på ett og to år å miste faren
i flere måneder av gangen. Sinne og frustrasjon
teraner vært fraværende, også for de som har
vært til konsultasjon og behandling hos militærpsykologen. Mange av dem som er ute, har
med seg opplevelser og traumer det sivile helsevesenet verken har kjennskap til eller kompetanse til å behandle. I tillegg har flere veteraner fått erfare at det har vært vanskelig å
fortelle om problemene. Haug mener at
Forsvaret ikke har hatt en kultur for å snakke
om psykiske lidelser.
– Har det vært vanlig å holde fram heltene og
gjemme bort de som sliter?
– Historisk har maktapparatet og militæret
hatt et godt forhold til friske soldater og døde
soldater. Syke og skadde soldater har de derimot ikke hatt et like godt forhold til, sier
boblet til overflaten hos eldstegutten
Mathias, både hjemme og i barnehagen.
Ifølge Meyer synes han det var stort å høre
at faren hjalp barn i et annet land, men etter hvert var ikke det nok for Mathias.
– Mathias sa til slutt: «Men pappa må jo
snart hjelpe meg. Jeg er jo barnet hans».
Det var ganske tøft, fortalte hun de frammøtte.
Det var i forbindelse med utgivelsen av
arbeidsboken «Oppdraget går til...» – som
retter seg mot barnefamilier som har en
eller flere i utenlandstjeneste – Jane Meyer
inntok talerstolen. Ifølge Meyer er det viktig å ha et godt nettverk når man blir væ-
Haug, som likevel mener at det har blitt mer
oppmerksomhet rettet på psykiske problemer
i Forsvaret. Tidligere var for eksempel forberedelser til internasjonale operasjoner fraværende.
Alltid på vakt. Medforfatter Per Jevne forteller at de ikke ble forberedt på hva som ventet
dem i Libanon. Det gikk under én uke fra de
fikk beskjed om å reise til de befant seg i det
krigsherjede landet, som de aller første fra
Norge.
– Jeg har opplevd at soldater som var der i
1978, kunne gå i over 28 år før det sa «pang» i
hodet. Den gangen hadde man ikke det i tankene at det soldatene opplevde, ville påvirke
rende alene hjemme med barn.
– Vi hadde mange venner som var i samme situasjon. Det var en veldig god støtte.
– Hvordan følte du at oppfølgingen fra
Forsvaret var – var den god nok?
– Jeg synes den var bra, men det kommer jo helt an på hva du trenger av hjelp.
Vi forberedte oss på det verste, og det tøffeste for meg var jo at ungene hadde det
vanskelig, forteller Meyer som sier hun vil
støtte ektemannen dersom han blir bedt
om å reise til Afghanistan igjen.
Foto: ARNE FLAATEN
dem senere. Det var ikke snakk om senskader
eller at noen ikke var egnet for utenlandstjeneste, forteller Jevne, som selv har opplevd å
gå i dekning da rakettene smalt en nyttårsaften like etter tjenesten i Libanon. Det ble med
den ene gangen. Men for mange er opplevelsene fra internasjonale oppdrag fortsatt
fast forankret i sinnet.
«Såret soldat» vil trolig være tilgjengelig i
månedsskiftet april/mai med et førstetrykk på
1000 bøker. Forfatterne har selv betalt for
trykkingen av boken.
Foto: IDA-KRISTIN GUDBRANDSEN
∞
Forfatterne av «Såret soldat» håper boken vil skape større åpenhet om et vanskelig tema.
Oppdraget
går til...
Rikke Høgstad
Arbeidsbok
Utgitt og oversatt til norsk
av Forsvarets
mediesenter
2010
F APRIL 2010
65
900 dagers beleiring
Dette er beretningen om en av historiens lengste, største og mest grusomme
beleiringer – de militære operasjonene
ved Leningrad og livet i den beleirede
byen. De siste årene har det dukket opp
nye kilder som tidligere var sensurert av sovjetiske
myndigheter, og som gjør at en mer fullstendig historie kan skrives. Beleiringen varte totalt i 872 døgn (8.
september 1941 til 27. januar 1944), dog var den noe
lettere fra 6. februar 1943 da en korridor ble åpnet inn
til byen. I den første perioden kom noen forsyninger
inn ved båt eller på isveier vinterstid over sjøen, men
dette var på langt nær nok. Tyskerne bestemte seg tid-
omtale
ERIK IANKE
Ny bok om sjøkrig
Nå er oppfølgeren
∞
Den pensjonerte professoren har gjort seg noen betraktninger om militære uttrykk i det han
kaller allmennspråket. Det er nemlig tydelige
spor av ord etter uniformert virksomhet for flere århundrer siden.
– I Europa var det stadig kriger fra 1500-tallet og utover, sier Gundersen,
og han forteller
om hærstyrker
som ikke bare
bestod av soldater.
∞
– Et uryddig følge dannet gjerne baktropp:
kvinner, selgere, desertører og sårede. De påstått syke, som kanskje ikke var så alvorlig såret, var mest med for å kunne plyndre underveis. De ble kalt marodører. Av det har vi fått
adjektivet maroder, som betyr småsyk eller
uvel. Marodørene var ofte leiesoldater uten
tilknytning til landet de plyndret seg igjennom.
– Tyskland og Frankrike var to store militærmakter til lands, og vi ser at dette gjenspeiles i våre offiserstitler. Fenrik og oberst er
tysk, løytnant og general er fransk. En annen
militærtittel fra fransk er «ingeniør». I en
gammel fremmedordbok var dette forklart
med «fæstnings- eller krigsbygmester», forteller språkeksperten.
Tysk var selve kommandospråket. I
et hyllingsdikt til Holberg ble det påpekt at kloke menn snakket
fransk med damene, dansk med
tjenerne og tysk med sin
hund.
språket
Velkommen til
språkspalten i F.
Har du forslag til innhold – send e-post til
[email protected]
Militære ord og uttrykk kan deles inn i de som
er blitt en del av dagligtale med sivil betydning,
og de som ofte brukes som metaforer – i en billedlig fremstilling. Til den første gruppen hører
for eksempel armé – armering – armeringsjern,
felt, feltseng, hær og hærskare. Til metaforene
hører noen maritime uttrykk med: fyre løs med
en bredside eller gi det glatte lag. «Å komme i
heisen» henspiller på en straffemetode.
Syndebukken ble heist opp og måtte henge i
masten i en kurv. «Det kom som en bombe» er
et annet billedlig uttrykk.
Professoren er enig i at militær virksomhet i
dag ikke produserer så mange egne ord som
smitter over på sivilt dagligliv. Han synes det
er helt naturlig, og at det skjer en vekselvirkning som gjør at Forsvaret like mye tar i bruk
sivile uttrykk som drone, sanntid og
nettverksbasert.
DOKUMENTAR: Roger Johnsen har i fem år dokumentert Gunnar Sønsteby sitt liv. Her frå eit
møte i kafeen på Forsvarsmuseet. Foto: ARNE FLAATEN
Kapittel 25 om Sønsteby
Gunnar Sønsteby sitt privatliv vert no dokumentert.
Det er selskapet JPO – med Roger Johnsen
(39) i spissen – som i fem år har filma Sønsteby i
forskjellige settingar, det vere seg på
Forsvarsmuseet eller da Sønsteby i 2008 var i tre
delstatar i USA for å reklamere for filmen Max
Manus. Dei har også filma i Tyskland, Nederland,
Afghanistan, Baltikum, England og Skottland.
Kva dei over 100 timane med råfilm skal redigerast ned og brukast til, er Johnsen førebels ikkje
heilt sikker på. Men det vert ein dokumentarisk
variant. Filminga held enno fram, og dokumentaren skal vere ferdig i 2012.
Personen. – Det har vorte eit omfattande prosjekt. Eg har halde på i fem år, fortel Roger
Johnsen. Sjølv arbeider han til dagleg som ungdomsskolelærar på Harestua. Der er ein av kollegaene dottera til Sønsteby.
– Gunnar Sønsteby sitt privatliv har berre
glimtvis vore omtala i media. Med dokumentaren voner eg å kunne gi folk i Noreg betre innsikt
og forståing for «kven» han er og kva for liv han
levde, fortel Johnsen.
I 2004 kom Arnfinn Molands bok «Gunnar
Sønsteby – 24 kapitler i Kjakans liv»
– No har eg tenkt å lage det 25., seier Johnsen.
Spennande. Noregs Heimefrontmuseum sin
leiar Arnfinn Moland laga i samarbeid med
Forsvarets mediesenter på 90-tallet dokumentaren «Rapport fra Nr. 24». Den finst i dag på dvd.
Moland er begeistra for den produksjonen som
JPO og Gunnar Johnsen no lagar.
– Eg trur dette kan vise seg å bli veldig verdifullt. Det er ikkje tidlegare festa til film kva for
ein ressurs Sønsteby har vore for samfunnet dei
siste åra. Hans styrke som foredragshaldar og
ikkje minst måten han får kontakt med ungdommane på, er heilt spesiell, seier Moland.
Sønsteby sjølv er positiv:
– Eg får hopa at dei mange timane med film kan
brukast til noko nyttig. Det blir spanandes å sjå
resultatet, seier han.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Språk-quiz på sparket
1) Hva betyr ENO?
2) Hva betyr RSF?
3) Hva betyr POC?
4) Hva betyr UAV?
5) Hva betyr V&S i FMO
SVAR: 1) Etter nærmere ordre 2) Regional
APRIL 2010 F
Militærvesenets påvirkning på språket
blant folk flest har sterkt avtatt i våre dager
sammenlignet med perioden fra 1500-til 1800tallet, forteller språkprofessor Dag Gundersen.
– Likevel, ord og uttrykk overlever i språket
lenge etter at det de opprinnelig beskrev, er
gått av bruk. For eksempel «å gå i bresjen for
noe», som i dag betyr å gi sterk støtte til noen,
kommer av det franske ordet «brèche». Det
betyr en sprengt eller skutt åpning i en festningsmur, forklarer Gundersen.
støttefunksjon 3) Kontaktperson (Point of
66
Ord det lukter krutt av
Contact) 4) Drone (Unmanned Aearial
Sjøkrig gjennom
3000 år
R.G. Grant
Pegasus Forlag
2010
360 sider.
EKSEMPEL:
Fatter'n studerer russisk og må
lære seg bokstaven и's (utt. «i»)
plass i alfabetet.
Vehicle) 5) Vakt og sikring i Forsvarets mi-
Tema: Apostrof
FORKLARING: Første apostrof fordi en bokstav mangler. Neste brukes i genetiv.
«Ø's plass i det norske alfabetet er nest sist.» Apostrof (') er et eget, loddrett tegn og
må ikke forveksles med aksenttegn, som plasseres over en bokstav (é, è) for å markere uttale. Apostrof markerer genetiv i ord som ender på s, x eller z: Mons' foreldre
kom ikke, Peder Ås' forklaring, Karl Marx' omdømme. Apostrof skal ikke binde sammen forkortelser og bestemt form. Til det brukes bindestrek: MTB-en, pc-en, tv-en.
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
til gigantbøkene «Slag»
og «Soldater» lansert.
«Sjøkrig gjennom 3000
år» heter det nye storverket fra Pegasus Forlag. Boken er
en utgivelse i norsk språkdrakt, men –
bortsett fra forordet av kontreadmiral
Arne Røksund – inneholder den ingen
egne norske kapitler.
Boken har et tidsspenn fra antikkens
galeier til Golfkrigens (1991) hangarskip. Bokverket har et stort utvalg med
illustrasjoner, kart og bilder samt
gjennomgang av sentrale krigsskip i
ulike epoker.
Mellom permene får du en fremstilling av store sjøslag og hvordan livet
om bord kunne være. Beskrivelsene og
illustrasjonene gir god anledning til å
grave seg ned i detaljer om hvordan
ulike lands mariner utviklet seg – både
våpen, skip og kampformer. Samtidig
skal det være mulig å få en forståelse
av de store utviklingstrekk av militærmakt til sjøs opp gjennom historien.
De store slagene under både første og
annen verdenskrig har fått sin plass i
boken, og senkingen av slagskipet
Tirpitz i Nord-Norge er blant omtalene.
Det er ingen tvil om at mange vil ha utbytte av boken som oppslagsverk, og
den fremstår som et bokverk man kan
hygge seg med avsnitt for avsnitt.
Innvendingene kan være at noen temaer og epoker virker til dels overflatiske
- med en svært enkel fremstilling.
omtale
Språktips:
litære organisasjon
Leningradbeleiringen.
Michael
Jones
Vigmostad &
Bjørke forlag
2009. 344
sider
lig for ikke å ta byen, men å sulte den ut. Stor vekt er
lagt på befolkningens lidelser i en prekær forsyningssituasjon. Ingen vet hvor mange som omkom totalt,
men anslagene ligger på over 800 000 av en befolkning på over 2,5 millioner. Både under og etter krigen
ble mye informasjon (om kannibalisme, korrupsjon,
kriminalitet, svartebørs, udugelig ledelse, maktovergrep og en brutal sløsing med menneskeliv) fortiet av
sovjetiske myndigheter da den ikke passet inn i det offisielle, heroiske bildet av motstandskampen. Regimet
slo (også under beleiringen) hardt ned på alt som minnet om opposisjon og kritikk. Boken gir etter min mening en meget oversiktlig og balansert beskrivelse av
beleiringen.
Ordkilden
bajonet't m1 (fra fr etter bynavnet Bayonne) knivlignende støtvåpen til å
feste på gevær påsatte b-er / b- på! / b- av! / overf: regimet støtter seg til b-ene
til våpenmakt.
F APRIL 2010
67
miks
∞
Garden og Kollen. Forsvaret er en
fast bidragsyter under verdenscuparrangementene i Holmenkollen, også i
år. Militærpolitiet bidro for å avvikle
trafikken, og Garden stilte med signaltropp. Her opptrer gardistene under
blomsterutdeling. Foto: ANNE-LENE BLYSTAD
∞
Krigshistorie for ungdommer. Foran en
fullsatt sal på Hjemmefrontsmuseet ble presse og ungdomskoleelever presentert for en ny
bok som skal fange unge historieinteresserte.
«Historier om krigen», skrevet av forfatter og
rektor Harald Skjønsberg (bildet) ved Solvang
skole, har til hensikt å gi en lettlest innføring i
andre verdenskrig for barn og unge fra ti år
og oppover. Gjennom en kronologisk framstilling fra 9. april 1940 til krigens slutt fem
år senere, gis det et innblikk i hvordan de
berørte opplevde okkupasjonen. (ofo)
På hvilken side kan du lese
om en oberst fra Latvia?
Send ditt svar til konkurranser
@fofo.no. Svarfrist: 17. april
Vi trekker ut en vinner som får
tilsendt 15 Flax-lodd.
?
Løsning i nr. 3: Side 60.
Vinner av Flax-lodd: Berit Sperstad, Ytteren
RUTETID
∞
VINTERFERIE PÅ MUSEET: – Kjempegøy å få komme inn i et ekte helikopter,
sier Jesper Torbjørnsen (6 ½).
Militær
vinterferie
∞
– Det krasjer, roper flere små,
og hviner i skrekkblandet fryd.
JUBILANT: Knut Eigum fylte 80 år i mars og jobber fortsatt i Forsvaret – med arkivering av gamle dokumenter. Nærmere 50 år i Forsvaret
har også gitt ham et rikt arkiv med historier.
Men når snøføyken etter rotorbla-
Oberst Eigum og den gøymde granat
– Haha. Eg hadde jo litt erfaring frå før, da,
seier Eigum.
– Vi stal ein robåt på 50-talet. Vi var elever på
befalsskolen på Trandum leir og drog ut på
Aurevatnet – robåten tilhøyrde sjefen for
branntenesta. Og så du da, vart det sagt da vi
vart tekne, og da svara eg: Eg vurderer å søkje
sjøkrigsskolen.
Humor hjelpte likevel ikkje. Det vart fire
dagars kakebu på Osloguten, men det var
mange år seinare – i 1988 – at oberst Eigum vart
fengselsdirektør på Ullersmo kretsfengsel.
– Eg var der i tolv år – det er jo nesten ein livstidsdom. Da eg slutta, vart det laga eit tv-innslag om meg. Ein av de tøffaste fangane vart
spurd om korleis eg hadde vore som sjef. Han
sa: «Han er i alle fall eit ærleg rasshol», fortel
Eigum.
68
APRIL 2010 F
– Haha. Det må vere den beste tenesteuttala
eg nokon gang har fått.
Narko-protest. I mars fylte Eigum 80. Han
jobbar framleis i Forsvaret. Saman med arkivarar og andre pensjonerte offiserar går han
gjennom tidlegare dokument frå Forsvarets
overkommando og klargjer dei for Riksarkivet.
– Det hender eg ser mi eiga underskrift frå
saker eg har vore involvert i. Somtid tenkjer eg:
«Kunne eg gjere noko så tåpeleg?»
Eigum ler. Han fortel om livet som fengselsdirektør, om fangar som sender julekort og om
nærmare 40 år i Forsvaret. Om den gongen han
sa til NRK at han rekna med at ti prosent av soldatane i bataljonen hans hadde brukt narkotika
og leiinga vart så forbanna at dei truga med å gi
han sparken. Sei det som det er, sa Eigum, som
eigentleg heitte Olsen, men som var nøydd til å
byte namn da han skulle byrje på Krigsskolen.
Olsen var rett og slett for vanleg.
Leverte våpen. Han var berre 14 år gamal da
han jobba som ordonnans for motstandsrørsla
under krigen. Han var den yngste som fekk
Deltakarmedaljen.
– Far var sentral i Milorg. Vi hadde mange
møte heime hos oss. Der var Hauge og gjengen
– og mange frå England. Eg hugsar at eg samla
sigarettstumpar etter møta. Det var stort den
gongen, engelsk tobakk. Jobben min var å
levere papir – og somme gonger våpen, i papprullar av tjære.
– Kva tenkjer du om det i dag?
– Eg gjorde det eg fekk ordre om å gjere. Eg
tenkte ikkje på om det kunne vere farleg.
Granat i vedstabelen. – Det har ikkje vore eit
keisamt liv akkurat, seier Eigum, og fortel om
den gongen han fann ein granat – det var like
etter eksplosjonen på Filipstad – og gøymde
granaten i botnen av vedstabelen heime. Da
han skulle ta han ut før dei skulle fyre, var han
borte.
– Vi sat der rundt omnen, og eg visste at det
kunne liggje ein granat inni.
– Sa du ikkje frå?
– Nei, det var så flautt så eg torde ikkje. Men
det gjekk jo bra. Haha.
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: PRIVAT
Knut Eigum var truleg den yngste
som fekk Deltakarmedaljen frå
krigen, men den aller beste tenesteuttala har han frå eit fengsel.
Susanne ble «Svarta Bjørn». Sersjant Susanne
Langnes (bildet) ble under Vinterfestuka i
Narvik kåret til årets «Svarta Bjørn». Det er en
utnevning som gjøres av en jury hvert år for å
minnes den sagnomsuste og mørkhårete rallarkokka som sørget for mat til arbeiderne på
Ofotbanen.
– Det var mamma som meldte meg på, og det
var selvfølgelig artig å gå til topps, sier logistikksersjanten på Setermoen, som vurderer både en
framtid i Forsvaret og en framtid som optiker.
– Jeg valgte befalsskole fordi jeg ønsket å få
noe mer ut av militærtjenesten, og jeg har trivdes godt, sier 20-åringen, som har sine røtter i
Målselv. «Svarta Bjørn»-tittelen står for en sterk,
selvstendig og omsorgsfull kvinne. Tittelen betyr
at man er ambassadør for Narvik på arrangement og har ansvaret for oppfølging av de nye
representantene til neste år. I juni skal Langnes
blant annet gå «Svarta Bjørn»-marsjen fra svenskegrensa og ned til malmbyen ved Ofotfjorden.
(tl)
dene har lagt seg, står Bell-helikopteret
heldigvis trygt på bakken. Etterpå er det
lov å ta en kikk. Piloter og mannskap
svarer tålmodig på spørsmål fra ivrige
barn som gjerne vil ha ta et bilde inne i
maskinen.
24. februar inviterte Forsvarsmuseet til
vinterferiedag, og i gråværet hadde
mange latt skiene stå hjemme og tatt
turen til Akershus festning.
– Blant aktivitetene for små og store har
vi tur med beltevogn og oppvisning med
schæfere fra Forsvaret hundeskole. Men
det mest spennende er at vi får besøk av
et helikopter fra 720 skvadronen, forteller
Ninni Fritzner.
Til daglig er hun formidlingsleder på
Forsvarsmuseet, men titulerer seg for
anledningen som vinterferiegeneral.
Jesper Torbjørnsen (6 ½) har tatt med
seg mamma, bestemor og fetter. Han
nikker bekreftende på spørsmålet om at
dette er mye artigere enn å gå på ski. Før
dagen avsluttes med en kanonsalutt skal
han hilse på Forsvarets hunder og kanskje
kjøre hest og kjerre.
– For oss har dette blitt tradisjon. Så vi
dukker nok opp igjen neste år også, forteller bestemor Torhild Vaage.
F APRIL 2010
69
golf
Forrige nr.:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Sigvart Fagerli, Evenskjer
hva er
dette?
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Månedens oppgave er ordet PÅSKE som skal bli til ordet PAUSE
Foto: GJENSIDIGE
x-ord
VINN
FLAXLODD!
Geografi
Hvilken film vant i vinter Oscar
for beste film?
Hvor mange ganger har Norge
vunnet Eurovision Song Contest?
I hvilket fylke ligger
Sunndalsøra?
Hvor lang er Norges grense mot
Russland?
Litteratur
Forsvaret
Hvilke to nordmenn har vunnet
Nobelprisen i litteratur?
Hvem har skrevet boken
Hypnotisøren?
Forsvaret fikk nylig en foretaksstraff etter dødsulykken på Rena
i fjor høst. Hvor stor var straffen?
Hvem var siste forsvarssjef som
ikke kom fra Hæren?
Sport
Bildet sist gang
var dykkermaske.
Vinner av 15 Flaxlodd: Geir Robert
Svelmoe, Oslo
Hvem vant langrennssprinten for
menn under prøve-VM i
Holmenkollen?
Hvem scoret årets første mål i
Tippeligaen?
Finalen
Hvilket guttenavn var det mest
populære på nyfødte barn i Oslo
i 2009?
Hvor mange stortingsrepresentanter har Senterpartiet?
SVAR
∞
∞
∞
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. april.
Film og musikk
hodebry
Hvilken sang starter med følgende
tekst: «You are like a sunset, behind a
mountain, somewhere?»
?
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Marit Navarsete Murvold,
Levanger
?
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du
kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 17. april.
finn
fem feil
Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. april.
Sindre Vestvold, Mo I Rana
ADRESSE:
NAVN:
Løsning i nr. 3: «Thriller»
«Ikke tull! Alle kan vel danse Jenka!»
Øystein Myrlund Hansen, Bodø
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Anne Lise Stafseng, Løten
Odd Edvard Solum, Maura
Liv Solveig Brendefur,
Nordfjordeid
70
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 17. april
bobla
Løsningssetningene
i kryssord nummer 3 var:
«Hvis vi skulle vært i Oslo
har vi gått feil»
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
17. april. Lykke til!
premienøtta
Film og musikk:
1 stjerne: The Hurt Locker. 2 stjerner: 3.
Litteratur:1 stjerne: Knut Hamsun og
Sigrid Undset. 2 stjerner: Lars Kepler.
Sport: 1 stjerne: Anders Gløersen.
2 stjerner: Magnus Myklebust.
Geografi: 1 stjerne: Møre og Romsdal.
2 stjerner: 196 kilometer.
Forsvaret: 1 stjerne: Ti millioner kroner.
2 stjerner: Admiral Torolf Rein
(Sjøforsvaret).
Finalen: 3 stjerner: Mohammad.
3 stjerner: 11.
ord-
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 17. april.
APRIL 2010 F
F APRIL 2010
71
annonser
Aktuelt fra
Forsvaret
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av
to reportasjer (som er skrevet av Fs journalister),
kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge.
∞
∞
∞
∞
HÆR
76 Brigadens kommandoplass
79 Kommentar:
Sikkerhetsrutiner i Hæren
SJØ
Foto: ARNE FLAATEN
Pit Stop på Terningmoen
82 Norden i lufta
85 Kommentar: Prioriteringer
HÆR
SJØ
81
«Arbeidet blir veid og målt
hver dag ved at materiell fra
verkstedet blir tatt i bruk»
TRUDE RIKSTAD
Stabssjef i Flo TV
72
APRIL 2010 F
LUFT
LUFT
Like i hælene på stridsvogner på øvelse følger lastebiler
fulle med ammunisjon, drivstoff og mat. 74
her & nå
80 Norsk-amerikansk på øvelse
82 Forlenger levetid med ti år
«Ingen i Kystvakten eller Forsvaret for
øvrig bør forledes til å tro at media
står klar til å hylle vår virksomhet»
ARILD-INGE SKRAM
Sjef for Kystvakten
HV
86 Vekker liv i gammel traver
89 Kommentar:
«Førstehjelpspakka»
FLO
92 Solgte undertøy til utlendinger
95 Kommentar: Mye handling,
lite byråkrati
FOH
her & nå
94 Trente i sprengkulde
– for Afghanistan
FLO
93
INI
96 800 til INI
97 Kommentar:
Flere og slagkraftige
F APRIL 2010
73
∞
∞
∞
∞
Maurtua
∞
∞
∞
∞
Dobbelt så mange
∞
∞
Sikkerhetskulturen i Hæren
HÆR
AKTUELT FRA HÆREN
Leverer varene
Hærens
våpenskole
«Uten mat og drikke, duger helten ikke»
heter et gammelt ordtak. Men moderne
soldater trenger også mye mer.
På Terningmoen er det full akti-
■ F presenterer
fagmiljøene ved
Hærens våpenskole
I dette nummeret:
Fagsjef logistikk
74
APRIL 2010 F
vitet i nattemørket. Etter harde kamper har avdelinger fra Telemark
bataljon (TMBN) nedkjempet fienden under øvelse Ymer Viking Høst.
Like i hælene på stridvognene følger
lastebiler fulle med ammunisjon,
drivstoff og mat. Stridskjøretøy sluker bensin og reservedeler i stort
omfang. Ammunisjon skal fordeles,
og våpensystemer vedlikeholdes.
Soldatene fra Combat Service
Support (CSS) kompani 1 går umiddelbart i gang med å opprette et
fremskutt forsyningspunkt som skal
etterfylle avdelingene med alt de
trenger for å fortsette striden.
Fagsjef logistikk. – Mitt ansvar er
kamplogistikken. Det vil si etterforsyning, vedlikehold og reparasjoner
som skjer ute i felt. Jeg har dessuten
det faglige ansvaret for militærpoliti
og bergingstjeneste, forteller oberst
Jan Erik Thoresen. Han er sjef for logistikkavdelingen ved Hærens våpenskole og har kontor på Rena.
– I utgangspunktet er vi bare seks
stykker som skal dekke dette enorme
ansvarsområdet. Med så få ansatte
blir vi nødt til å prioritere arbeidsoppgaver. Mitt store håp er at jeg får på
plass fire mann ekstra i løpet av 2010.
Logistikkvåpenet har endret seg
veldig mye de siste årene. Tidligere
benyttet man i større grad stasjonære
baser bak frontlinjen. Men i dag følger
etterforsyningene rett i hælene på
manøveravdelingene. Dette stiller
krav til mobilitet og evnen til å ivareta egen sikkerhet, sier fagsjefen.
900 liter. Tilbake på Terningmoen
står seks stormpanservogner med
buldrende motorer og venter på å
fylle diesel. På alle kanter durer det i
aggregater mens soldater med hodelykter skrur på motorer. CSS-kompaniet transporterer, forsyner, berger og
reparerer.
– Her går det unna, konstaterer en
soldat fra toppen av en CV-90. Han
står med en dieselpumpe i hånda og
fyller de enorme tankene.
– Stormpanservogna tar 900 liter i
slengen dersom den er tørst, forteller han ivrig.
Forsyningspunktet er lagt opp som
en stor sirkel hvor panservognene
stopper ved ulike stasjoner og får
utlevert alt fra drivstoff og granater
til dopapir og feltrasjoner. Hver stasjon er markert med grønne «lightsticks» som avgir et svakt lys i den
beksvarte vinternatta. Når hele runden er unnagjort, er manøveravdelingene igjen klare for å gjenoppta
striden.
Komplisert operasjon. – Det er et
system over det hele, selv om det ser
kaotisk ut, sier major Stig Martin
Hårstad.
Han jobber til daglig som materiellutviklingsoffiser ved logistikkseksjonen, men deltar på øvelsen for å
evaluere innsatsen til CSS-kompaniet. Nå står han og ser på den frenetiske aktiviteten rundt seg.
– Å opprette et forsyningspunkt er
en veldig komplisert operasjon som
krever mye planlegging. Vi har en
fremskutt kommandoplass som
mottar meldinger fra kampavdelingene og koordinerer etterforsyningene. Vår utfordring er å kunne levere
direkte til avdelingene så raskt som
overhodet mulig, forteller Hårstad
og illustrerer ved å tegne i støvet på
en panservogn.
– Jobben vår er å legge grunnlaget
for at de andre avdelingene i Hæren
kan fungere.
Ingen frontlinje. CSS-kompaniet som
deltar på øvelsen, er tilknyttet
Telemark bataljon som del av Hærens
hurtige reaksjonsstyrke og soldatene
har flere utenlandsoppdrag bak seg.
TANK: På
∞ TOM
forsyninsgpunktet
vedlikeholdes kjøretøyene, mens det etterfylles med alt fra bensin
til dopapir. Etterpå
bærer det tilbake til
frontlinjen.
Foto: ARNE FLAATEN
NB!
■ Logistikkavdelingen ved
Hærens våpenskole
består av tre seksjoner: fagutvikling,
materiellutvikling
og ammunisjon/
militærpoliti.
– Det er mitt ansvar at avdelingene
som sendes ut i internasjonale operasjoner, har god nok trening og riktig
utstyr. På øvelser har jeg derfor med
folk som skal godkjenne at personellet holder standarden som kreves.
Bare det å forflytte en kolonne med
lastebiler fra et sted til et annet er en
komplisert oppgave. I de fleste konflikter som involverer norske soldater
finnes det dessuten ingen fast frontlinje og våre avdelinger må regne med
å operere i situasjoner hvor faren for
angrep er stor. Vi har derfor stort
fokus på internasjonale operasjoner,
forteller fagsjef Thoresen.
– Uansett oppdrag, enten det er
nasjonalt eller internasjonalt, så er vi
en etterspurt ressurs. Det er så enkelt
som at uten logistikken stanser
Hæren.
F APRIL 2010
75
nyttig fra
Hæren
For mer informasjon, se
www.army.mil.no
«Tactics
Made Easy»
Av O. P. van
Wiggen,
Th. Pollaert
og E. Jellma
Utgiver:
Onkenhout
Groep.
www.onkenhout.org
2009
Lærebok for yngre befal
«Tactics Made Easy» er en lærebok i
taktikk utgitt av den nederlandske hæren.
omtale De er Hærens viktigste samarbeidspartner
– derfor det er interessant å se på deres
faglitteratur. Målgruppa for boka er yngre
befal. Den er skrevet på lett forståelig engelsk og er
enkel å lese. Boka tar for seg grunnleggende taktiske
prinsipper som forklares gjennom historiske eksempler. I
så måte er boka vel så stridsteknisk som taktisk fokusert.
Prinsippene som vektlegges er: «be stronger than the
opposition», «obtain and hold superior
firepower», «combine fire and movement» og «secure freedom of action».
Prinsipper som sammenfaller godt med
vår norske måte å forklare grunnleggende stridsteknikker og taktikker. Det
spennende er at eksemplene er høyst
varierte. Både nederlandske erfaringer
fra Afghanistan og amerikanske erfaringer fra Irak benyttes. Et par gode
eksempler fra Falklandskrigen er også
tatt med. Dette varierte utvalget av erfa-
ringseksempler er knyttet til teoretiske
forklaringer. Det gjør boka spennende og
lettlest. At enkelte av scenariene
omhandler operasjoner i en urban setting er et pluss. Boka er rikt illustrert
med fargetegninger som på en god måte
underbygger eksemplene. Alt i alt en
meget god bok som kan benyttes til
befalsutdanning og som grunnlag for
gode diskusjoner.
JØRGEN BULL, Telemark bataljon
her & nå
HÆR
Det arbeides systematisk og kontinuerlig
med å bedre sikkerheten, skriver oberstløytnant Kurt Malme.
Sikkerhetskulturen i Hæren
Hæren løser risikofylte oppdrag hver dag, både uten-
Dobbelt så mange
Sambandsbataljonen har rekruttert
nesten dobbelt så mange kadetter
som planlagt.
248 personer, hvorav 38 kvinner, har søkt
Krigsskolen (KS) som førstevalg foran årets opptak. 145 har søkt operativ linje, 54 sivile studier,
resten er fordelt på ingeniør og logistikk.
Sambandsbataljonen har rekruttert 20 søkere i
år, pluss to til Sjø- og Luftkrigsskolen, noe som er
veldig bra tatt i betraktning avdelingens størrelse
og at oppdraget var å rekruttere elleve.
– Vi har noen løfter i Sambandsbataljonen,
blant annet at vi skal være best på utdanning.
Ikke bare internt, men i forhold til videre utdanning til Hæren, forteller bataljonssjef Stein
Hammer.
Han mener de nå ser resultatet av arbeid som
er gjort med visjoner og verdier over flere år.
– Det er få sambandsfolk i Hæren. Vi må tenke
langsiktig. De vi sender til Krigsskolen nå, får vi
tilbake som sambandsoffiserer om tre år. Vi stimulerer også befal til å søke nytilsetting som
avdelingsbefal i stedet for engasjementer, sier
Hammer.
Dennis Strøm er avgangskadett som skal tilbake
til Sambandsbataljonen. Hans Ole Bakken er
krigsskolesøker. Begge sier de ble utsatt for aktiv
påvirkning fra ledelsen for å søke.
– Det er greit å bli dyttet i gang, få hjelp til å
tenke framover, sier Bakken.
STINE WALMSNÆSS SKJÆRET,
Hærens kommunikasjonsavdeling
KADETTER FRA SAMBAND: – Ledelsen er
tydelig på at de vil ha folk videre – og tilbake
til bataljonen, sier krigsskolesøker Hans Ole
Bakken (f.v.), kadett Dennis Strøm og kompanisjef Dag Svindseth. Foto: MALIN WAALER
76
APRIL 2010 F
lands og hjemme. Derfor må vi også trene under forhold
som kan innebære risiko. Hæren er underlagt de regler og
krav som gjelder i arbeidsmiljøloven, men for enkelte deler
av virksomheten gjelder ikke dette. Slik må det være, i en
profesjon hvor man i ytterste konsekvens skal ta liv eller
risikere eget liv, og hvor andre målsetninger enn å vinne
vil være fatale.
Maurtua
Årets vinterøvelse ga en
smakebit av fremtidens
kommandoplass.
Det betyr ikke at vi har en dårlig sikkerhetskultur. Tvert i
mot arbeides det systematisk og kontinuerlig på alle nivå
med å bedre sikkerheten for personellet vårt. Helse, miljø og
sikkerhet (HMS) for personellet i Hæren er todelt. På den ene
siden er den tradisjonelle HMS. På den andre siden er den sikkerheten man oppnår ved å ha optimal yteevne og kampkraft, slik at man vinner med minst mulig tap eller skade på
eget personell. Disse to perspektivene er ikke alltid sammenfallende.
Brigade Nord er Hærens satsingsområde
fram mot 2012, og brigadens kommandoplass skal ha full operasjonell kapasitet og
være klar til å forflyttes til en eventuell
utenlandsoperasjon fra 2013. Da brigadestaben ble omorganisert i fjor høst, satte de seg
dette som mål. Øvingsrekka i høst og vinter
har bidratt til stadig utvikling. Høydepunktet så langt var øvelse Cold Response
2010.
Maurtue. Som besøkende i kommandoplassen, eller «brig ko», kan man lett gå seg
vill. Den kalles fortsatt «stjerna», med referanse til gamle dager, da beltevogner ble
rygget inn og koblet sammen til en stjerneformasjon. Dagens «stjerne» minner mer
om ei maurtue, med sine containere, små
og store telt koblet sammen – og et yrende
liv. I tillegg til hovedkommandoplassen
består «brig ko» av en mer mobil og pansret
framskutt kommandoplass, samt en pansret kommandogruppe som brigadesjefen
bruker for å lede avdelingene i fremste linje.
Lappeteppe. Det taktiske operasjonssenteret, hjertet i stjerna, er noe av det som representerer de store framskrittene i «brig ko».
Langs veggene sitter stabsoffiserer fra alle
cellene og «liaison-er» til avdelingene på
bakken. Midt i teltet står et stort kartbord,
like bak sitter «Battle captain» – sjefen for
operasjonssenteret. På motsatt teltduk får
han opp hele ni bilder på forskjellige skjermer, som bidrar til situasjonsforståelse både
av egne avdelinger, fienden og andre egne –
på bakken, sjøen og i luften.
– Dette er en ny og flott kapasitet. Det er
ikke revolusjonerende teknologisk sett,
men det syr sammen prosedyrer og taktikk
på en god måte, forteller nestkommanderende og stabssjef i Brigade Nord, oberst Dag
Stølan.
Som sikkerhetsinspektør i Hæren møter jeg stadig befal og
soldater i hærens avdelinger, og jeg opplever at fokuset på
sikkerhet er svært høyt på alle nivåer. Vi har over flere år
dokumentert at man har et veldig bevisst forhold til risiko i
Hæren. Likevel skjer dessverre ulykker med alvorlig personskade, i enkelte tilfeller også med dødelig utfall. Det er da
nødvendig å se på grunnlaget for at slike uønskede hendelser
oppstår.
∞
HJERTET: «Battle Captain», major Einar Aar
situasjonsbilder. Foto: STINE W. SKJÆRET
– Utfordringen de neste årene er å forbedre situasjonsbildet med «live» oppdateringer av egne avdelingers posisjoner via
GPS-sendere i avdelingene. Allerede neste
år håper vi at dette innføres for enkelte
avdelinger.
Luftbilde. En av skjermene viser et sanntidsbilde over lufttrafikken i operasjonsområdet. Det kommer via «Air Operations
Coordination Centre» (AOCC), som er luftkommandørens forlengede arm inn i brigaden.
– Det vil si at vi kan koordinere bruk av
«close air support» (CAS), luftvern, helikoptertrafikk og transportfly inn og ut av det
som er landkommandørens luftrom, forteller major Rune Sundvoll fra Luftoperativt
inspektorat.
Foreløpig er AOCC bare en prøveordning,
men brigaden ønsker å skaffe seg denne
bogh (t.h.) i samtale med oberst Dag Stølan. På veggen bak kan de få opp ni forskjellige
kapasiteten som en permanent del av
kommandoplassen.
Internasjonalt. 20-30 utenlandske
stabsoffiserer satt i kommandoplassen
under vinterøvelsen. Nederland,
Finland, Sverige, Storbritannia og
Frankrike var representert i forskjellige
roller.
– Dette gir en dimensjon i forhold til
det å operere i et multinasjonalt miljø –
slik vi vil møte det ute i verden. Det er
også første gang den nye brigadestaben
øver med styrker på bakken, sier Stølan.
Brigaden hadde en finsk og en nederlandsk/fransk bataljon underlagt seg, i
tillegg til den hurtige reaksjonsstyrken
med Telemark bataljon i spissen. Den
utenlandske deltakelsen gjorde det
mulig å gjennomføre komplekse operasjoner, med stort behov for koordine-
ring og samvirke. Av økonomiske årsaker var det ikke mulig å få med 2. bataljon. Panserbataljonen var med i øvelsen
på «fiendens» side.
Flytteprosessen. En viktig øvingsdimensjon for den hurtige reaksjonsstyrken er forflytningen til et operasjonsområde.
– Å flytte en hel bataljon fra Rena til
Nord-Norge er ingen liten operasjon.
For oss er det like viktig å øve på dette
som selve øvelsen, sier major Pål Harald
Svarstad i Telemark bataljon. ■
Skribenten
STINE W. SKJÆRET jobber i
Hærens kommunikasjonsavdeling
Ofte konkluderes det med at personlige feil er årsaken til ulykker. Som
sikkerhetsinspektør må jeg likevel
jobbe med et større perspektiv for å se
om det er større sammenhenger som
ligger bak. Hæren har det siste tiåret
vært utsatt for en omfattende omstilling og nedskjæringer. Et av miljøene
som har blitt hardest rammet, er
våpenskolene og fagmiljøene som
skal jobbe med rutiner og systemer
for sikkerhet. Samtidig har Hæren
hatt tunge leveranser til internasjonale operasjoner. Moderne sikkerhetslitteratur påpeker også at det under omstilling kan være en
utfordring å opprettholde tilstrekkelig fokus på sikkerhet.
«DEN ENKELTE,
BÅDE BEFAL OG
SOLDATER, HAR
FORTSATT ET
STORT ANSVAR
FOR Å TENKE PÅ
SIKKERHETEN I
ALT DE GJØR»
Den enkelte, både befal og soldater, har fortsatt et stort
ansvar for å tenke på sikkerheten i alt de gjør, men som sikkerhetsinspektør vil en av mine viktigste oppgaver i tiden
fremover være å se om det finnes en trend som viser at mangel på samsvar mellom oppgaver, ressurser og ambisjoner
medfører økt risiko for alvorlige ulykker. Det vil i så fall være
en trend som ikke kan aksepteres.
KURT MALME
OBERSTLØYTNANT
SIKKERHETSINSPEKTØR I HÆREN
F APRIL 2010
77
∞
∞
∞
Snart klart i Bergen
∞
∞
Ula-klassen oppdaterer
∞
∞
∞
∞
Forsvaret og media
SJØ
Like inni
LIK TEKNOLOGI:
Både Norge og
USA bruker
AEGIS-radar.
Den kan finne
og følge et høyt
antall mål
samtidig. Bildet
viser amerikansk
personell på jobb
i USS Vicksburg.
Foto: HANNE OLAFSEN
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
Bruk av samme teknologi har gjort norsk-amerikansk
samarbeid til sjøs mer attraktivt.
Bølgene kaster seg mot fartøyene, men likevel fosser de stødig frem mot stormen. Den
amerikanske krysseren USS Vicksburg har aldri operert i Norge før, og mannskapet får
kjenne på det norske været. Støtt og stadig
trapper det opp medlemmer av det amerikanske mannskapet på broen for å observere det
norske fartøyet som seiler ved siden av. På den
norske fregatten KNM Helge Ingstad er nysgjerrigheten like stor.
Fra USA til Norge. Noen år tidligere øvde KNM
Roald Amundsen, en annen norsk fregatt i
Nansen-klassen, maritim krigføring med den
amerikanske marinen på USAs østkyst. Nå er
amerikanerne kommet til Norge for å trene
med Sjøforsvaret langs norskekysten.
– Å øve sammen med den amerikanske marinen er svært krevende og utfordrende, men
samtidig motiverende. De er profesjonelle og
bringer med seg store ressurser som vi selv nyter godt av under øvelsen, sier Øyvind
Bergstrøm, skipssjefen på «Helge Ingstad».
Ubåt-fare. Klokken slår tre om natten. KNM
Uredd smyger seg sakte inn mot de to fartøyene. Den norske ubåten har fått i oppdrag å
utfordre de to overflatefartøyene ved å gjøre
som ubåter gjør best; å angripe i skjul.
Ubåtvåpenet har fått ry på seg for å være en
vanskelig fiende til sjøs, og har overrasket
mange skipssjefer som foretrekker overflatekrig.
78
APRIL 2010 F
Lik teknologi. Både USS Vicksburg og KNM
Helge Ingstad bruker det avanserte våpensystemet AEGIS. Systemet består av datamaskiner og sensorer som oppdager, følger og ødelegger fiendtlige missiler, fly, skip og undervannsbåter.
– Utstyret i operasjonsrommet ser nesten
likt ut på begge fartøyene. Under hele øvelsen
er en rekke offiserer fra Sjøforsvaret om bord
på «Vicksburg» for å lære om hvordan amerikanerne bruker sine systemer, sier kommandørkaptein Hans Petter Midttun, som har et
sentralt ansvar i planleggingen av øvelsen.
Gresk mytologi. AEGIS ble utviklet i USA for
å kompensere den økte kompleksiteten i maritim krigføring. AN/SPY-1-radaren er hovedelementet. Radaren kan finne og følge et høyt
antall mål på en gang. Den kan også styre missiler. Da Norge skulle kjøpe nye fregatter ble
det bestemt at også Sjøforsvaret skulle bruke
AEGIS, som er oppkalt etter et beskyttende
skjold fra gresk mytologi.
– At våre fregatter er utstyrt med AEGIS,
gjør at rutiner og operasjoner om bord i stor
grad foregår på samme måte som hos amerikanerne. Dette gjør det mer attraktivt å øve
sammen enn tidligere. Vi har mye å lære av
hverandre, sier Midttun.
Fly-angrep. En rekke prikker over horisonten
nærmer seg med stormskritt og overdøver alt
og alle. F-16-fly fra Bodø og Ørland deltar i
øvelsen. Under øvelsen spiller de rollen som et
fiendtlig og aggressivt flyvåpen. «Ingstad» og
«Vicksburg» gjengjelder Luftforsvarets ufred
med å sikte sitt anti-luftskyts mot jagerflyene,
det utløser en alarm hos de norske pilotene.
Tid for dåp. De to fartøyene setter kursen nordover langs Nordlandskysten, og krysser polarsirkelen. En hverdagslig begivenhet for norske
krigsfartøyer, en merkedag for amerikanske.
Om bord på USS Vicksburg er det tid for dåp.
Bare tre av mannskapet på om lag 300 har vært
så langt nord før, og tradisjonen i den amerikanske marinen tilsier at de ferske nordfarerne skal
døpes. Dette innebærer å drikke en uappetittlig
sammenblanding av blant annet stekefett for å
«feire» anledningen. Mange norske offiserer
nøyer seg med å observere dåpen.
– Det norske fregattvåpenet har en tilsvarende tradisjon når de krysser 80 grader nord,
som er en mer spesiell foreteelse i vår hverdag, sier skipssjef Bergstrøm.
NORSK-AMERIKANSK:
Krysseren USS Vicksburg
(foran) og fregatten KNM
Helge Ingstad fulgte hverandre tett på øvelse i vinter.
Foto: HANNE OLAFSEN
Frem og tilbake. Det utveksles besetningsmedlemmer gjennom hele øvelsen, og offiserer og menige skipes frem og tilbake på åpent
hav. Alle har lyst til å se hvordan det ser ut og
fungerer på den andre siden.
– Den amerikanske skipssjefen har antydet
at frustrasjonen var stor da langt flere blant
mannskapet hans ville komme på besøk enn
det var kapasitet til, sier kommandørkaptein
Midttun.
Øvelsen avsluttes i Trondheim, etter en uke
på havet.
– Det er artig å se hvordan våre norske allierte
opererer på samme måte som oss. Jeg er også
mektig imponert over den norske naturen.
Spesielt Lofotveggen, sier kommandør Timothy
Mahan, skipssjefen på USS Vicksburg. n
Skribenten
KRISTOFFER RUUD RØGEBERG er vernepliktig journalist i Sjøforsvaret
F APRIL 2010
79
Stor maritim øvelse. I uke 15 og 16 arrangeres Nato-øvelsen «Brilliant Mariner». To
fregatter og en rekke andre fartøyer deltar
fra Kysteskadren. Øvelsen er en stor maritim
operasjon med bred internasjonal deltakelse.
Det franske hangarskipet CVN Charles de
Gaulle, en fransk og en amerikansk ubåt, i tillegg til en rekke andre fartøyer, deltar.
Øvelsen gjennomføres hovedsaklig i
Skagerak, og handler om trening i grunnleggende krigføringsområder og anti-piratoperasjoner.
nyttig fra
SJØ
Foto: EIRIK G. WILBERG
Kystkorvetter klare til
sommeren. Ventetiden for
Skjold-klassen er snart over,
og kommandørkaptein Geir
Håkon Mykleby, i Forsvarets
logistikkvåpen, mener at man
nå kan ha funnet løsningen
på de små vibrasjonene som
tidligere har oppstått under
høy fart. I tiden fremover er
det bare systemtesting som gjenstår, og det første fartøyet i rekken vil sannsynligvis
være klart for levering til sommeren. Skjold-klassen (bildet) blir neste generasjons
missiltorpedobåt, og erstatter Sjøforsvarets aldrende Hauk-klasse. Foto: MAGNE ÅHJEM
Foto: SJØFORSVARET
For mer informasjon se
her & nå
SJØ
Vi ønsker alle å bli fremstilt på
en positiv måte, skriver flaggkommandør Arild-Inge Skram.
www.mil.no/sjo
Forsvaret og mediene
Mediene er en fremtredende samfunnsaktør
som har en viktig rolle ved blant annet å sette søkelys på hvordan statlige aktører forvalter sitt bo. De
velger selv sin tilnærming. De kan fokusere helhetlig og nyansert eller på utdrag av en helhet og unyansert.
Dette er noe som vi på alle nivåer må forholde oss
til. Vi må ha det i ryggmargen når vi på en eller annen måte er i inngrep med mediene. Vi må være bevisst på vårt ståsted, være bevisst på at det vi sier er
korrekt og ha tenkt gjennom hvordan dette kan
fremstilles og hvilken effekt uttalelsene vil ha på publikum. Ingen i Kystvakten eller Forsvaret for øvrig
bør forledes til å tro at mediene står klar til å hylle
vår virksomhet.
Snart klart i Bergen
Det nye militære treningsanlegget begynner å ta form.
I august 2008 startet Forsvarsbygg
arbeidet med «Nytt militært treningsanlegg» på Haakonsvern. Det nye anlegget skal sikre Forsvarets operative
evne og legge til rette for trening og
helse både i arbeid, utdanning og fritid.
Anlegget vil ha over 5000 brukere.
Treningsanlegget til 325 millioner kroner
ferdigstilles våren 2011, og erstatter
dagens anlegg fra 1963 som lenge har
hatt for liten kapasitet til det som er
forventet av militær trening.
– Dette militære treningsanlegget er
spesialtilpasset Forsvarets treningsbehov. Ved å legge til rette for god
trening skal det styrke Forsvarets operative evne. Blant annet bygges det en
skipsside i et av svømmebassengene,
forteller kommunikasjonsrådgiver i
Forsvarsbygg Utvikling Vest, Åsmund
V. Sjursen.
På omkring 9000 kvadratmeter vil
det blant annet inneholde svømmeog livredningshall, idrettshall, nærkamprom, styrketreningsrom, spinning,
klatring, rom for skadeforebygging og
restitusjon og kontorer for instruktører
og garderboer. Uteanlegget på cirka 25
000 kvadratmeter vil inneholde fotballog løpebane, hinderbaner, klatretårn
og treningsområde. Forsvarsbygg skal
også bygge en kai som vil gi anlegget
nærhet til sjøen og militære aktiviteter
der.
CAMILLA LINGAAS,
vernepliktig journalist i Sjøforsvaret
80
APRIL 2010 F
Skribenten
JON VAAG EIKELAND er vernepliktig journalist i Sjøforsvaret
∞
NYE ÅR MED ULA: Sjef for ubåtvåpenet, kommandør Erik Bøe, ser frem til ti nye år med Ula-klassen.
Foto: VEGARD GRØTT
Ula-klassen oppda teres
Sjøforsvaret forlenger levetiden
til undervannsbåtene med ti år.
Ula-klassen ble overlevert til Sjøforsvaret
i årene 1989 til 1992. Fartøyene var opprinnelig
tiltenkt en rolle i Norges invasjonsforsvar, men
med murens fall fulgte nye oppgaver. Ula-klassen har tilpasset seg flere paradigmer, fra kald
krig til dagens «krig mot terror». Ubåtvåpenet
har det siste tiåret gjort seg bemerket med hele
åtte tokt til Middelhavet i operasjon Active
Endeavour.
Mot 2020. Oppdateringsprosessen som nå er
satt i gang skal sikre at Ula-klassen kan fortsette
å operere på høyt nivå frem til en eventuell utfasingsprosess vil starte i 2020. Sjef for ubåtvåpenet, kommandør Erik Bøe, forteller at oppdateringene vil følge prinsippene «float, move,
fight». Det vil i korte trekk si at fartøyene i første rekke oppdateres skipsteknisk, deretter operativt og våpenteknisk.
Kommandørkaptein Hein Reitan i Forsvarets
logistikkorganisasjon leder oppdateringsarbeidet. Reitan forteller om et hektisk program.
Innen 2015 skal samtlige seks ubåter være ferdig oppdaterte, den første allerede i 2013.
– Totalt er det over 50 delsystemer som
skal skiftes ut. Vi har startet prosessen
med installasjon av nye sonarsystemer og
har god oversikt over hva som må gjøres
til hvilken tid for å bli ferdig i tide, forteller Reitan.
Totalt har prosjektet en kostnadsramme på knappe to milliarder kroner.
Klar tale. Hvorvidt det vil bli satset på
nye ubåter når vi skriver 2020 er en politisk avgjørelse, og utredes nå av
Forsvarsdepartementet. Kommandør Bøe
er imidlertid klar i sin anbefaling:
– Med Norges enorme havområder vil
vi ha behov for et sterkt sjøforsvar som
kan operere i hele det maritime domenet,
også under vann.
Alternativene til nye fartøyer er en ny
levetidsforlengelse av den da 30 år gamle
Ula-klassen, utfasing av ubåtvåpenet, eller å finne andre alternativer som kan
dekke ubåtenes oppgaver. Kommandør
Bøe mener den sistnevnte løsningen kan
vise seg svært vanskelig, da ingen nasjoner har klart å komme opp med fullgode
alternativer. Bøe mener at ubåtvåpenet
har en avskrekkende effekt som er verdt å
videreføre.
– Det er en høy terskel for å operere
mot nasjoner som besitter en slik kapasitet. Undervannsbåtene er vanskelige å
oppdage og har evnen til å binde opp store ressurser hos fienden, avslutter Bøe. n
«INGEN I KYSTVAKTEN ELLER
FORSVARET
FOR ØVRIG BØR
FORLEDES TIL
Å TRO AT MEDIA
STÅR KLAR TIL
Å HYLLE VÅR
VIRKSOMHET»
Imidlertid ønsker vi alle å
bli omtalt på en positiv måte.
Det viktigste bidrag til dette
er at vi alle fra hvert vårt ståsted konsentrerer oss om å
løse oppdragene på en profesjonell måte og ellers fremstår som troverdige og tillitskapende i omgang med
«kunder» og offentligheten.
Samtidig skal vi i ledelsen
fortsette med fokus på modernisering, kvalitet og sikkerhet – slik at oppgavene
løses på en best mulig måte,
og fra en sikker og tidsriktig
arbeidsplattform for våre
medarbeidere.
I dette ligger også at vi skal stå med ryggen rak når
det er behov for det, og erkjenne og lære av våre feil
når det er aktuelt. Vi må ha dette som ballast i det
daglige når vårt blikk og fokus skal være rettet fremover og i vår streben etter å bli enda bedre til å ivareta medarbeiderne og øke operativiteten samtidig
som forsvarlig forvaltning blir ivaretatt.
ARILD-INGE SKRAM
FLAGGKOMMANDØR
SJEF FOR KYSTVAKTEN
F APRIL 2010
81
Skal lede pilotene
∞
∞
∞
∞
Camp Luftforsvaret
∞
∞
∞
∞
∞
∞
∞
∞
Prioriteringer
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
Møtes i lufta
∞ STØRRE OG STERKERE: De nordiske landene har inngått et samarbeid om samtrening med jagerflyene. Her tar et svensk Jas Gripen av fra Bodø
Det blir mer nordisk samarbeid i luftrommet.
Etter påske reiser generalinspektør Stein E. Nodeland til Tikkakoski i
Finland for å tilrettelegge for enda
mer nordisk luftforsvarssamarbeid.
Felles operasjoner. Møte mellom
luftforsvarssjefene i Norden (Nordic
Air Chief Meeting) ble første gang
arrangert på Rygge flystasjon i fjor.
Der ble det bestemt at det skulle arrangeres et årlig møte mellom gene-
82
APRIL 2010 F
ralinspektørene for Luftforsvaret i
Norge, Danmark, Sverige og Finland.
På møtet vil generalinspektørene
blant annet se på hvordan de kan
samarbeide om materiell og trening
det nærmeste året, og se på muligheter for å operere sammen i utenlandske operasjoner på sikt.
Effektivisere. Initiativet til et nordisk samarbeid startet med tidligere
«SAMARBEIDET
ØKER HELT KLART
VÅR OPERATIVE
EVNE»
STEIN E. NODELAND,
GENERALMAJOR
forsvarssjef Sverre Diesen. Det var et
behov for å effektivisere driften, spesielt på materiellsiden. Luftforsvaret
har så langt ikke hatt mulighet for
dette, siden storparten av samarbeidslandene har ulike flytyper.
– Vi har imidlertid gjort
mye på treningssamarbeid, bilateralt mellom
Norge og Sverige og
mellom Sverige og
Finland. Nå har vi også
øvet trilateralt, Norge,
Sverige og Finland, og det
hovedflystasjon mens et norsk F–16 venter. Foto: LUFTFORSVARET
med stor suksess, forteller generalinspektør Stein E. Nodeland (bildet).
Fordeler. Han lister opp fire punkter
som understreker hvorfor samarbeidet er så viktig:
■ De nordiske luftforsvar har til sammen cirka 250 kampfly; dette gir
Forsvaret et stort potensiale operativt
og treningsmessig.
■ Det er kostnadseffektivt når en annen nasjon stiller sine fly som motstandere i treningen sammenlignet
med om Forsvaret må stille den sam-
me styrken selv. I tillegg har Sverige
og Finland andre flytyper enn Norge,
noe som gir økt treningsutbytte.
■ Forsvaret får tilgang til større luftrom og flere skytefelt.
■ Kompetanse og erfaringer utveksles; alt i alt bidrar dette til økt
operativ evne.
Andre øyne. – Samarbeidet øker helt
klart vår operative evne, og siden
Sverige og Finland ikke er medlem av
Nato, ser de ting kanskje fra et annet
perspektiv enn oss, noe som bidrar til
NB!
■ Svenske teknikere jobber i dag
med norske Bell412 i Afghanistan.
Les om utdanningen av teknikerne
på side 92.
å utvikle oss selv og det nordiske samarbeidet, forteller generalinspektøren.
– Jo mer vi trener sammen, jo større
er sjansen for at vi sammen kan dra ut
i internasjonale operasjoner. Det krever en politisk beslutning, men mulighetene er der, forteller Nodeland. ■
Skribenten
STIAN ROEN er informasjonsoffiser i
Luftforsvaret
F APRIL 2010
83
nyttig fra
LUFT
For mer informasjon se www.mil.no/luft
her & nå
Forsvarscamp i Luftforsvaret
LUFT
■ 220 ungdommer mellom 16 og 20 år
fra hele landet på camp
■ 3000-meter og styrketester
■ Vanlig søknadsfrist - teknisk utdanning i Luftforsvaret: 1. februar
■ Ekstraordinær frist for deltagerne:
15. mars
■ 65 opptas årlig til teknisk befalsutdanning i Luftforsvaret
Lederne må ta avgjørelser og handle
på lavest mulig nivå, skriver oberst
John Hukkelås.
Skal lede pilotene
Prioriteringer
Utdanningen av Natos jagerflypiloter har fått norsk ledelse.
For meg som stabssjef i Luftoperativt inspektorat
(LOI), så er basevalg, kampflyvalg eller lokaliseringen til
GIL, langt bortenfor LOIs virkeområde. Ikke at disse saker
er uvedkommende, da LOI ved sine fagmiljøer har bidratt
aktivt i utarbeidelsen av produktene (Hercules C-130J,
NH-90, F-35 m.m.) som er eller straks er under politisk behandling, men LOIs rolle er å ha fokus på styring av styrkeproduksjonen i Luftforsvaret.
Brigader Morten Klever leder styringskomiteen i Euro Nato Joint Jet Pilot Training
Program (ENJJPT) og skal gjøre det i to år.
– Min rolle er å holde programmet i utvikling og sørge for at det holder seg innenfor
gitte rammer, politisk, og økonomisk.
Styring betyr beslutninger, og beslutninger er prioritering. For gjennomføringsåret 2010 har GIL tre høyt prioriterte oppgaver:
■ Videreføring av helikopterbidraget i Afghanistan (NAD)
■ Innføringen av transportflyet C-130J
■ Innføringen av NH-90 – Kystvakt og fregatthelikopter.
Prioritet én i Luftforsvaret er helikopter i Afghanistan.
Disse menn og kvinner gjør en fantastisk jobb! Hvordan
skal Luftforsvaret ta vare på disse med eventuelt ytterligere 15 måneder i Afghanistan?
Dette krever handling. Handlingen må skje raskt for å få
ønsket effekt. For personellet betyr dette omstilling.
Det er da ordtaket «Løs oppdraget – ta vare på dine
kvinner og menn» blir utfordrende, dersom arbeidsgiver
ikke tilrettelegger for aktiv dialog med arbeidstager. Men
dette er ikke et eneansvar, men tosidig, hvor arbeidstager
må ta ansvar - være nysgjerrig, stille spørsmål og bidra
med løsninger.
Mange nasjoner. – Målsetningen er å
legge grunnlaget for at ENJJPT–programmet kan fortsette å utdanne de beste jagerpilotene i verden, sier Klever.
Det er et samarbeid mellom 13 nasjoner,
og utdanningen foregår på Sheppard Air
Force Base i Texas, USA.
Det er kun de beste pilotene fra jagerpilotprogrammet til U.S. Air Force som fortsetter i ENJJPT. Der må de forholde seg til
kravene fra 13 nasjoner. Frafallet er bare
fem prosent, halvparten av sammenlignbare programmer.
– Dagens teknologi
krever mye mer trening i
å behandle og utnytte den
enorme informasjonsmengden som fremkommer, forteller Klever
(bildet).
Mer simulator. – Frankrike bruker 60 prosent av treningen for NH90-piloter i simulator. Behovet for flytid har ikke gått ned,
men behovet for simulator i tillegg har økt
kraftig.
– Et annet morsomt eksempel er fra
Rygge Air Show i 2007 da vi hadde en
Eurofighter simulator som publikum kunne
prøve. Denne var det en sjuåring som gjerne ville prøve, noe han også fikk. I løpet av
et par minutter hadde han satt seg greit
inn i hvordan det meste av knapper og
funksjoner fungerte, og klarte å ta av med
flyet på egenhånd. Dette hadde han da lært
av TV-spill hjemme i stua, sier Klever
VIDAR SMEVIK, presse- informasjonsassistent
i Luftforsvaret
NB!
■ Av 200 elever på jagerflyutdanningen i USA, utdanner Norge 20-25
piloter i året.
84
APRIL 2010 F
∞ VELGER: Helt konge med flytur i Sea King, mener (f.v.) Cathrine Knutsen og Siri Sørgaard Karlsen
fra Bardufoss videregående skole. Foto: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN
Camp Luft forsvaret
Mangel på søkere til teknisk befalsutdanning er i ferd med å bli
et samfunnsproblem, mener Luftforsvaret.
Derfor ble elever fra hele landet invitert til
sjarmoffensiv ved Luftforsvarets skolesenter på
Kjevik utenfor Kristiansand. Tekniske utdannings- og jobbmuligheter ble fremvist. F-16jagerfly, Orion, Sea King og et nytt Hercules var
å beskue. Oppvisning med veteranflyet
«Vampire» begeistret. Cathrine Knutsen (17)
fra Bardufoss videregående går flyfag og er fornøyd med campen.
– Testingen av F-16-jetmotor må bare oppleves. Vi sto og så varmen komme ut av motoren.
Det begynte å riste i bakken, sier hun.
– Og ikke minst; flyturen var artig – Sea Kingen var helt konge, sier hun med medhold fra
skolevenninnen Siri Sørgaard Karlsen (17).
– I tillegg likte jeg det sosiale, vi fikk treffe
folk som går flyfag andre steder.
Karlsen har søkt teknisk utdanning i
Luftforsvaret og skal tilbake til Kjevik
på befalsskoleopptak.
–- Jeg må få bedre kondis og klare
armhevingene, sier hun, mens Knutsen
vil vente og se.
Stian Negaard Nilsen er sjef for
rekruttering i Luftforsvaret, som ikke er
alene om å slite med rekruttering.
– Det ser vi over alt i Norge. Et eksempel er realfaglig utdanning. Også forskermiljøene går ut for å få ungdom til
å velge realfag. Vi slåss om en ressurs
som er for liten i utgangspunktet.
– Hvis vi ikke får teknikere nok blir
flyene stående på bakken. Vi greier ikke
å opprettholde internasjonalt engasjement, og heller ikke drive god nok overvåkning av nordområdene. ■
Skribenten
«KANSKJE ER
DEN VANSKELIGSTE
OPPGAVEN TIL
EN LEDER Å
VÆRE ARBEIDSGIVER?»
Dette møter Luftforsvarets ledere
daglig, også i rollen som arbeidsgivers representant. Dette strekker seg
helt ned til skvadronssjef eller tilsvarende som må ta den alvorlige samtalen med sine menn og kvinner.
Kanskje er den vanskeligste oppgaven til en leder å være arbeidsgiver?
Uansett så er en leder tildelt myndighet, og prinsippet om at beslutningen skal tas så lavt som mulig er fortsatt gjeldene.
Jeg opplever noen ganger at ledere
skyver på problemer og ønsker beslutninger tatt på et høyere nivå i
fredstid enn nødvendig. Derfor oppfordrer jeg dere til å anvende myndigheten dere er gitt – og på den måten skaper vi tillit, engasjement,
handling og fremdrift.
JOHN HUKKELÅS
OBERST
STABSSJEF LUFTOPERATIVT INSPEKTORAT
BJØRN LØNNUM ANDREASSEN er
frilansjournalist
F APRIL 2010
85
∞
∞
∞
∞
Hundekompetanse fra Hæren
■ Norsk kystvaktskip.
■ Ble bygd i 1989 for personelltransport til og fra fortene utenfor
Trondheim. I 1996 ble fartøyet
overført til Kystvakten for tjeneste i
den indre kystvakten.
■ Skipet er bygd i glassfiber.
■ Patruljerte fra Stadt til Rørvik.
■ 33 meter lang og 6,8 meter bred.
■ Maksfart: 20 knop.
∞
∞
∞
∞
Olav Tryggvason kommmer hjem
Titran
∞
∞
∞
∞
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
Titran er
tilbake
Den pensjonerte kystvakttraveren
er tilbake langs norskekysten –
denne gang i HV-drakt.
86
– Endelig får vi startet med det
nye konseptet vårt, sier kommandørkaptein Rune Furevik, er sjef for
Sjøheimevernet.
I mars heiset Sjøheimevernet kommando over Titran. Fram til de nye
fartøyene i Reine-klassen blir operative skal Titran fylle deler av rollene
som de nye fartøyene skal ha.
– Titran blir vårt første operative
fartøy i daglig drift, sier Furevik, og
tilføyer:
– Fra nå av skal Heimevernet være
enda mer til stede i kystsonen.
– Det viktigste er likevel at den faste
militære besetningen vil bli brukt
som instruktører på øvelsene som
arrangeres. Dermed vil sjøheimevernssoldatene få en svært solid og
enhetlig utdanning, sier Furevik.
Den faste fartøysbesetningen består
av tre militære og fire sivile offiserer, i
tillegg til seks vernepliktige soldater.
Den militære skipssjefen vil også
være skipets kaptein. Hvert fartøy vil
ha to skift, slik at fartøyet kan være
mest mulig ute på patrulje i kystsonen.
Mobil kurspakke. – De nye fartøyene
vil utgjøre en mobil kurspakke som
skal seile rundt til de forskjellige sjøheimevernsområdene og bistå under
trening og øving, sier Furevik.
Den nye Reine-klassen vil ha undervisningsmateriell, militært utstyr og
operasjonsrom med alt en trenger av
sambandsutstyr. I tillegg har fartøyet
totalt tre mindre fartøy om bord, som
også vil bli benyttet under øvelser og
operasjoner.
Øvelse i Rogaland. – Når det gjelder
Titran, vil den første perioden bli en
intern oppøving av besetningen, slik
at de kan ivareta sikkerhet og operativ drift. Etter hvert vil fartøyet og
besetningene gå inn i sin normale
rolle, som instruktører og veiledere
på øvelser.
– Hvilken avdeling får først øve med
Titran?
– Vi satser på at Rogaland sjøheimevernsområde får bruke Titran og
APRIL 2010 F
«TITRAN VIL BLI
VÅRT FØRSTE
OPERATIVE FARTØY I DAGLIG
DRIFT»
RUNE FUREVIK,
KOMMANDØRKAPTEIN
besetningen på sin øvelse i starten av
april.
Løsningen med å ta i bruk et tidligere
kystvaktfartøy er ifølge Furevik helt
nødvendig.
– Målet er å trene skikkelig på forhånd, slik at vi raskere kan komme i
gang når de to nye fartøyene Olav
Tryggvason og Magnus Lagabøte
ankommer Norge i løpet av året, sier
Furevik.
Første fartøy. Når Heimevernet får de
to nye fartøyene, skal de også patruljere
kysten av Norge. Et fartøy i Nord-Norge
og et i Sør-Norge. Totalt skal de ha
rundt 300 årlige seilingsdøgn.
– Som sagt, Titran vil bli vårt første
operative fartøy i daglig drift. Det er
en forsmak på det Sjøheimevernet vi
får med de to nye fartøyene, sier
Furevik, og fortsetter:
– Titran starter sin patruljering veldig snart. Fartøyet vil rapportere
direkte til Forsvarets operative hovedkvarter og vil inngå i Forsvarets
beredskap langs kysten. Vi vil kunne
assistere sivilsamfunnet innenfor en
rekke områder, blant annet i redningsaksjoner og søk, sier han, og tilføyer:
– Det primære vil være styrkepro-
duksjon. Det skal de drive med det
meste av tiden, men oppdrag som
gjelder liv og helse går selvsagt først.
På Cold Response. – Alle i fartøybesetningen er erfarne offiserer som har
tjenestegjort mange år i Sjøforsvaret
og i Kystvakten, sier Furevik.
De fire besetningene som skal mønstre på de nye fartøyene er allerede i
full gang med opptreningen – og
overgangen til det nye sjøheimevernskonseptet. Under øvelse Cold
Response 2010, som ble avviklet i
slutten av februar, deltok fire av
Sjøheimevernets flerbruksfartøy. Da
SJØ∞ NYTT
HEIMEVERN:
Sjøheimevernet vil
fornyes kraftig i
2010. Her heiser
Sjøheimevernet
kommando over
Titran.
Foto: LARS MAGNE HOVTUN
deltok den faste besetningen som en del av
innsatsstyrke Anklet – og arbeidet tett
sammen med resten av Heimevernet og
andre styrker på sjøen.
– Både på øvelser og under operasjoner
er det en ting som gjelder, og det er å spille
hverandre gode. Først når vi blir gode sammen, blir vi virkelig gode, avslutter
Furevik. ■
Les mer om de nye fartøyene på side 88.
Skribenten
LARS MAGNE HOVTUN er presse- og
informasjonsoffiser i Sjøheimevernet
F APRIL 2010
87
nyttig fra
HV
For mer informasjon se
her & nå
www.mil.no/hv
HV
Heimevernets organisering handler om trygghet
der folk bor, skriver kaptein Rune Haarstad.
Hundekompetanse fra Hæren
I løpet av fjoråret var Heimevernet (HV) involvert i tolv skarpe oppdrag
med total 1156 tjenestegjørende dager, der beskyttelse av allierte styrker
utgjør brorparten. I tillegg til å løse disse militære oppdragene deltok HV i
17 oppdrag fordelt på over 8000 dagsverk i støtte til samfunnet ved leteaksjoner og naturkatastrofer. Fjorårets oljeutslipp, og de senere års store skogbranner på Østlandet og Vestlandet, er gode eksempler på situasjoner der
HV stiller med samtrente mannskaper som kjenner hverandre og området
de skal operere i. Mannskaper som er under ledelse av offiserer som til daglig er vant til å forholde seg til lensmenn, politimestre, ordførere og fylkesmenn, for å nevne noen.
Løytnant Geir Ove Sørensen er sjef for
hundetroppen i HV-16. Kompetansen han
sitter på, fikk han i Hæren.
Sørensen fikk sin jegerutdannelse under førstegangstjenesten, og han er ikke i tvil om at milevis med
patruljetjeneste på GSV og Skjold har gjort ham rik på
erfaring og kunnskap. Det kommer godt med i arbeidet
han gjør som hundefører og troppssjef i innsatsstyrken
Claymore.
– Det jeg har fått med meg fra Hæren har hatt alt å si.
Jeg har høstet mye erfaring, spesielt på det som har
med patruljetjeneste å gjøre. Jeg skjønner mer av
gamet, og ikke minst har jeg lært meg selv å kjenne.
Jeg vet mer om mine begrensninger, sier Sørensen.
Etter at løytnant Sørensen begynte i Heimevernet i
1996, har han vært opptatt av å ta vare på og utvikle
den kompetansen han hadde med seg i jegersekken. Og
det har han også fått lov til.
– Jeg har blant annet fått anledning til å ta instruktørutdanning ved Forsvarerts hundetjeneste, sier
Sørensen.
Troppssjefen fra Tromsø er takknemlig og svært
bevisst på hvilken drahjelp han har fått fra Forsvaret.
Derfor er han nå like bevisst på å «betale» tilbake når
anledningene byr seg.
– Blant annet bidrar jeg i forhold til evaluering og
godkjenning av hunder i Forsvaret. Hundetroppen i
Claymore bidrar også under ulike oppdrag, for eksempel i forbindelse med «escape»-øvelser.
Takket være
Forsvaret har HV16 klart å bygge
opp en tung kompetanse på
utdanning av tjenestehunder. Det
får Forsvaret
igjen for, sier
Sørensen.
∞
Kjell Rune
Henriksen,
Heimevernet
HUNDESJEF:
Løytnant Geir
Ove Sørensen
leder hundetroppen i HV-16.
Her er han på
patrulje med
tjenestehunden
Zepp. Foto: KJELL
RUNE HENRIKSEN
88
APRIL 2010 F
Disse små og store bidragene som ikke vekker stor oppsikt i verken medier eller lokalsamfunnet, er eksempler på et heimevern som kan sette inn i
oppdragsløsning over hele landet. Disse tolv skarpe militære oppdragene, og
de 17 leteaksjonene og bidragene ved naturkatastrofer, er eksempler på den
tryggheten som ligger i å ha 45 000 kvinner og menn som er trent og utrustet til å løse militære oppdrag over hele landet på samme tid. Disse oppgavene løst i 2009 er bare smakebiter på den samfunnsmessige tryggheten som
ligger i å ha et landsdekkende heimevern med ansvar for norsk territorium.
Et heimevern som utgjør den suverent største del av landforsvaret i Norge.
Noen har snakket om Heimevernet som en «førstehjelpspakke», med personell og utstyr samlet over hele landet – klar til innsats.
∞ SNART FERDIG: Olav Tryggvason er snart klar til å seile. 15. mai setter fartøyet kursen
Olav Tryggvason
Det første av de to fartøyene i Reine-klassen kommer 15. mai.
Skrogene til de to fartøyene, «Olav
Tryggvason» og «Magnus Lagabøte»,
ble sjøsatt i juni i fjor, men de har blitt
forsinket fra verftet i Polen. Nå ser det
endelig ut til at arbeidet skal bli sluttført.
– Ja, vi har nå kontraktfestet at «Olav
Trygvasson» skal seile hjem 15. mai,
sier prosjektleder kommandørkaptein
Erik Pettersen i Heimevernsstaben.
Det andre fartøyet, «Magnus
Lagabøte», kommer i juni.
Mobile fartøy. De nye fartøyene vil
utgjøre en mobil kurspakke som skal
seile rundt til de forskjellige sjøheimevernsområdene og arrangere
øvelser. Undervisningsmateriell, militært utstyr og operasjonsrom med alt
en trenger av sambandsutstyr finnes
om bord. I tillegg har fartøyet totalt tre
mindre fartøy om bord, som også vil bli
benyttet under øvelser og operasjoner.
Den faste fartøysbesetningen består av
tre militære og fire sivile offiserer, i tillegg til seks vernepliktige soldater. Den
militære skipssjefen vil også være skipets kaptein. Hvert fartøy vil ha to skift,
slik at fartøyet kan være mest mulig ute
på patrulje i kystsonen. I påvente av at
Sjøheimevernet får sine flunkende nye
fartøy, skal besetningen på de nye fartøyene øve på det tidligere kystvaktfartøyet Titran.
mot Norge. Foto: HEIMEVERNET
kommer hjem
Fortsatt jobb igjen. At fartøyene blir
klare til å seile betyr imidlertid ikke at de
er klare til å gå inn i tjeneste. Når de kommer hjem er de som vanlige fartøy og den
militære spesifikasjonen gjenstår.
– De vil seile til Haakonsvern i Bergen
hvor arbeidet sluttføres. Deretter blir det
signingsferd, forteller Pettersen.
Hvor signingsferden skal gå er foreløpig
usikkert, men flere av HV-distriktene kan
nok vente seg «kongelig» besøk når fartøyene blir operative.
Les om Titran på side 86-87. ■
Skribenten
STIAN STØVLAND er redaktør i HVbladet
av sikringsoppdragene som må løses i krisesitua«HV ER I Mange
sjoner, er på objekter som Heimevernet har egne planer for,
REALITETEN og der oppdraget best løses av lokalt politi og lokalkjente
soldater fra land-, luft- eller sjøheimevernet. Beskyttelse av
HELE
slike objekter vil aldri bli verken Hæren, Luftforsvaret eller
arbeidsområde. Enten samfunnet etterspør
FORSVARETS Sjøforsvarets
20-30 lokalkjente kvinner og menn til en lokal leteaksjon,
flere tusen HV-soldater over hele landet til å vokte vikRESERVE- eller
tige samfunnsfunksjoner i en kritisk situasjon for landet –
STYRKE» er HV troverdig til stede. Hvem andre enn HV kan levere
dette? HV er i realiteten hele Forsvarets reservestyrke, tilgjengelig over hele landet og en ressurs som samfunnet
vanskelig kan erstatte.
Lokal tilhørighet, kunnskap om egen teig og motiverte mannskaper var
det som gjorde at vi kunne reagere så raskt, fortalte områdesjef Ole Jonny
Pettersen fra Sør Hålogaland HV-distrikt. Ammunisjon var på vei fra Bodø til
Rygge da det smalt under en kolonnekjøring i kraftig uvær på Saltfjellet.
Hengeren var lastet med infrarøde Iris-missiler som brukes på F-16-fly.
Trekkvogna ble ødelagt i krasjen, og soldatene fra HV-14 holdt vakt rundt
hengeren, siden det er krav om særskilt vakthold i forbindelse med ammunisjon. Bare Heimevernet er organisert og trent til både skarpe militære oppdrag og mykere beredskapsoppdrag. Oppdraget på Saltfjellet ble utført som
bistand til politiet, og det ble opprettet kontakt med den lokale politistasjonen av folk som er vant til å jobbe sammen og som ofte kjenner godt til
hverandre. Det er selve organiseringen som er suksessfaktoren. Heimevernssoldatene slutter ikke å virke selv om landets ledelse blir satt ut av
spill.
RUNE HAARSTAD
PRESSE- OG INFORMASJONSOFFISER I HEIMEVERNET
F APRIL 2010
89
∞
∞
∞
∞
Vil fjerne fjell
∞
∞
∞
∞
Svensker på utdanning
∞
∞
∞
∞
Mye handling, lite byråkrati
FLO
MED HJUL: Et eget mobilt depot var disponibelt for soldater på vinterøvelse.
∞ DEPOT
Her lastes varer om bord.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
Undertøysbutikken
Depotet på Setermoen solgte undertøy for mer
enn én million kroner til frosne utlendinger.
– De siste årene har vinterøvelsen
medført mye ekstra arbeid for de
som jobber med forsyninger, forteller major Stig Køhl ved Flos forsyningsavdeling på Setermoen.
– Depot-folket har vært ute i felten
for å la soldatene bytte tøy, og de har
også lånt ut eller solgt en god del
vinterutrustning til utenlandske avdelinger som mangler godt vintertøy. Vi prøver å bygge et godt omdømme rundt service og oppsøkende virksomhet.
Daglige ruter. Søndagen før selve
feltperioden av Cold Response
startet stilte 20 forsyningsfolk på
jobb for å la soldatene få rent tøy.
Depotet holdt åpent både i helga og
til klokka 20 på kveldene. I tillegg
ble det i tre uker kjørt daglige transportruter i øvingsområdet. Og det
var slett ikke sure fjes som ble
tvunget til jobb på fritiden:
– Det er greit å komme seg ut og få
litt avbrekk fra den faste rutinen. På
forhånd avtaler vi møtepunkter og
klokkeslett med avdelingene, så får
soldatene bytte plagg mot plagg. To
dager var vi ute med vogntoget. De
fleste av oss har vært ute også på tidligere manøvre, og vi ser faktisk
fram mot disse øvelsene, sier lager-
90
APRIL 2010 F
betjent Svein-Arne Jenssen.
– Det blir jo litt ekstra lønn også
med overtid. Og soldatene jubler
over å få bytte. På de daglige transportrutene har vi kjørt alt fra brev til
tunge motorer, legger Harald
Johnsen til.
Populært superundertøy. Det er i
hovedsak undertøy, eller det som
militært betegnes som kroppsnært
tøy, som etterspørres. Det dreier seg
om grønt superundertøy, ullsokker
og votter. Enkelte utenlandske avdelinger har også valgt å kjøpe norsk
utrustning.
– Nederlenderne kjøpte flere hundre sett undertøy hos oss fordi de ikke har noe tilsvarende kvalitet og
betrakter det norske som best i verden. De kjøpte også feltstøvler og
flere nasjoner lånte fotposer, snøkamuflasje og annen vinterutrustning,
forklarer major Køhl.
Millionbeløp. Både salg og utlån
skjer til selvkost. Det vil si at gjestende nasjoner betaler det produktene koster i innkjøp, eller det rensing koster etter utlån. Altså en slags
horisontal internasjonal samhandel.
Under årets vinterøvelse ble det
solgt vinterutrustning for 1,2 millio-
ner kroner. Med de lave temperaturene årets vinterøvelse bød på, var
nok undertøyet svært kjærkomment.
– Men utlendingene kan ikke bare
møte i depotet for å handle. Varene
må bestilles et halvt år i forveien, og
datasystemet beregner hvor mye vi
bør ha på lager. I går skrev jeg en ny
salgsavtale med nederlenderne som
kommer senere i år, og jeg regner med
ny ordre foran neste vinterøvelse, tipper Køhl.
Ubrukt i sekken. Ett sett ullfrotté
skjorte og bukse betalte hollenderne
rundt 250 kroner for. I butikken ville
prisen vært minst det dobbelte.
Feltstøvlene gikk for drøyt tusenlappen. Norske instruktører sørger også
for at påkledningen blir riktig.
– Det hjelper jo ikke med fint utstyr
hvis det ikke blir brukt. Vi hørte om
soldater som frøs på fingrene mens
vottene lå ubrukte i ryggsekken, påpeker Johnsen.
TORBJØRN LØVLAND
«NEDERLENDERNE KJØPTE FLERE HUNDRE
SETT UNDERTØY HOS OSS FORDI DE IKKE
HAR NOE TILSVARENDE SELV»
STIG KØHL, FORSYNINGSSJEF
SOLGTE VARENE: Lagerbetjent
Svein-Arne Jenssen ikledd
ullfrotté, ullsokker og votter.
Dette var produktene det ble
solgt mest av. Foto: TORBJØRN LØVLAND
F APRIL 2010
91
nyttig fra
FLO
Ferdig forhandlet. Forsvarets logistikkorganisasjons (Flo) nye struktur, som skal tre i kraft 1.mai
2010, er ferdigforhandlet. Det samme gjelder stillingsbeskrivelser og oppsetnings- og funksjonsplan
(OPL).
– Vi har klart å innfri vår intensjon om å foreta en
omdisponering av personell fra nåværende til fremtidig organisasjon. Så mange som 98 prosent er flatt
overført og vil dermed ha identisk jobb i nye Flo eller ute ved annen driftsenhet eller hos en annen generalinspektør, sier oberstløytnant Trond Vangen
ved Flo Stab.
I underkant av 100 personer står i dag uten stilling
i nye Flo. Disse vil bli innplassert og tatt hånd om i
henhold til gjeldende regelverk. Forhandlingene om
nye Flo har vært en lang prosess. Allerede i oktober
2009 startet de første møtene.
– Til tross for brudd mellom partene ansees prosessen for å ha vært svært god, sier Vangen.
Han roser arbeidstagerorganisasjonene for at de
har vært så løsningsorienterte.
– Vi har fått på plass en god organisasjonsstruktur,
som er tilpasset de oppdrag sjefen for Flo har fått,
sier Vangen.
Ny avdeling sørget for transport. En fersk Flo-avdeling sørget for at personell
og gods kom seg trygt til og fra vinterøvelse. Airlift Operation Unit (AOU) bemannet terminalen på Evenes militære flyplass med 22 ansatte under Cold Response
2010. AOU, som ble startet opp i fjor høst, har som oppgave å bemanne militære
flyterminaler. Under øvelsen hadde de ansvaret for at terminalen var operativ –
både med tanke på passasjerer og gods. Å pakke på paller, skrive lastemanifest og
rapportere til tollmyndighetene er bare noen av arbeidsoppgavene til mannskapet
på terminalen. De må også kunne reglene. – Ammunisjon må ligge i godkjente esker og det er strenge regler for hva som kan transporteres med hva. Alt gods skal
følge det internasjonale og militære regelverket, sier avdelingsleder Roar Sollien.
Avdelingen startet opp i månedsskiftet oktober/november 2009. Personellet er i
hovedsak hentet fra miljøet i Flo Transport og fra det sivile flyhandlingsmiljøet.
∞
For mer informasjon se www.mil.no/flo
TIL
AFGHANISTAN:
Elleve svenske
teknikere er for
tiden under
opplæring på
Kjevik. I oktober
skal de til
Afghanistan.
Major Tor Kristian Pettersen foran
∞ HINDER:
Tennvassfjell, som ligger en drøy kilometer
øst for Høybuktmoen. Foto: ARNE FLAATEN
Foto: LUFTFORSVARET
Vil fjerne fjell
Avinor ønsker å senke Tennvassfjell
for at større fly skal kunne trafikkere Kirkenes lufthavn. Nå henger
derimot prosjektet i en tynn tråd.
– Samfunnsnytten ved å fjerne toppen på
Tennvassfjell utgjør bare halvparten av kostnadene ved å gjennomføre tiltaket, sier direktør for
mellomstore lufthavner i Avinor, Tor Børre
Langedahl.
Målet er å gjøre terrenget 25 meter lavere for å
oppnå full utnyttelse av rullebanen på
Høybuktmoen. Det er ikke minst viktig når
Norwegian setter inn sine nye passasjerfly. For
Forsvaret, som har skytebaner i området, er dette ikke noe stort problem. Men Garnisonen i SørVaranger ønsker ikke transport av masser
gjennom militærleiren.
– Det er slik i dag at vi må stanse skyting på banene når fly letter og lander. Utviklingsplanen for
skyte- og øvingsfelt tar imidlertid sikte på å bygge inn disse banene slik at vi kan trene uavhengig
av flyaktiviteter, sier EBA-koordinator ved
Garnisonen i Sør-Varanger, major Tor Kristian
Pettersen.
Fjellfjerningen er foreløpig kostnadsberegnet til
270 millioner kroner og det er nå opp til
Samferdselsdepartementet å prioritere tiltaket.
Svensker teknikere sk al hjelpe Forsvaret
Svenske teknikere skal fra høsten av bistå norske styrker
i Afghanistan. De er allerede under opplæring.
I begynnelsen av mars ble en samarbeidsavtale om svensk støtte til helikopterbidraget i Afghanistan (NAD) signert.
Avtalen går ut på at Sverige sender tre teknikere og en stabsoffiser til Meymaneh i
Afghanistan fra 1. oktober 2010 og rullerer
disse fire dedikerte stillingene frem til 31.
desember 2011. Samarbeidet vil styrke en
svært liten og sårbar gruppe innen det norske Forsvaret.
– Det er en veldig viktig avtale som nå har
kommet på plass. Avtalen gjør det mulig for
oss å øke vår egen styrkebrønn med kompetanse, noe som vil være nødvendig dersom
NAD skal videreføres utover det som nå er
bestemt. Vi er spesielt sårbare innenfor avionikk, sier oberst Ragnar Sondov, som er
basesjef i Flo Base Viken.
På Kjevik. Høsten 2009 begynte Sverige å
se på muligheten for å bistå Norge.
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) fikk
mandat fra Forsvarsstaben om å se på muligheten for å realisere samarbeidet. Det
skulle dokumenteres gjennom intensjonsavtalen som nå er signert.
Allerede 11. januar kom de fire første teknikerne til Norge. De begynte på Bell 412-ty-
pe kurs på Kjevik utenfor Kristiansand.
I begynnelsen av februar kom ytterligere tre bakkeutstyrsteknikere til
Rygge for opplæring, og 1. mars begynte fire avionikkteknikere på kurs
ved Kjevik.
– Vi har i dag elleve svenske teknikere under utdanning og opplæring i
Norge. Disse skal fylle tre dedikerte
tekniker stillinger i NAD. I tillegg selekteres i disse dager tre svenske offiserer
som skal fylle en stabsoffiser stilling i
samme periode. Disse stabsoffiserene
vil også få opplæring i Norge, sier
Sondov.
– Det er viktig å utvikle et individuelt
opplæringsprogram som gjør at vi har
mulighet til å autorisere de svenske
teknikerne på Bell 412. Utfordringen er
at tiden til 1. oktober er knapp. Derfor
er opplæringen for de som skal reise ut
først veldig intensiv, forteller Sondov.
Svenske helikopter. Sverige planlegger å sende egne helikopter til
Afghanistan sommeren 2011. Derfor vil
erfaringene med det nye samarbeidet
med Norge være gunstig for svenskene. Samarbeidet anses også som
viktig fordi helikopterbidraget dekker
områder hvor svenske styrker opererer med MEDEVAC. ■
Skribenten
PER ANDERS BJØRKLUND
er informasjonssjef i Flo
her & nå
FLO
Den siste tids mediedebatt har vist
oss at vedlikehold er viktig, skriver
stabssjef Trude Rikstad.
Mye handling,
lite byråkrati
Debatten om vedlikehold og oppgradering av offentlig
eiendom, eller rett og slett manglende og nedprioritert vedlikehold og oppgradering av det eksisterende, er i vinden.
Fokus på nedslitte skolebygg er flyttet over tunneler, veier og
jernbane. Foreløpig har Forsvaret gått fri, og det er kanskje
ikke uten grunn! Mange høyt spesialiserte medarbeidere i Flo
TV jobber i kullissene for å sikre aktivitet og sikkerhet for operative avdelinger. Det er lite byråkrati og mye handling. De
ansatte jobber på arbeidsordre på oppdrag for alle avdelinger
i Forsvaret og arbeidet blir veid og målt hver dag ved at materiell fra verkstedet blir tatt i bruk.
Min oppfatning er at den spisse ende i Forsvaret er særdeles
opptatt av hvilket utstyr de trenger. Og det med rette!
Selvsagte og kanskje litt flåsete påstander om at det er liten
hjelp med fly som ikke er i lufta, eller fartøy som ikke kan
legge fra kai, peker på noen sannheter. En soldat uten riktig
materiell er heller ikke noe godt bilde. Likevel oppleves kanskje vedlikehold av mange som litt traust og kjedelig. Men
jeg er stolt over at Flo TV representerer nøysomhet. Men den
er paret med høy spesialisert kompetanse: Forsvarets utstyr
kan være i bruk og vi kan utvikle nye og bedre løsninger for
det utstyret vi allerede har. Vår kompetanse kan dessuten
bidra til at vedlikeholdsperspektivet blir ivaretatt ved nyanskaffelser.
«VI VIL MÅTTE
VELGE BORT
ENKELTE
TJENESTER VI
UTFØRER I DAG»
Flo omorganiseres fra 1. mai.
Prosessansvaret for vedlikeholdsprosessen, sammen med eierskapsforvaltning og forsyning, er lagt til Flo Stab.
Vi skal imidlertid støtte dette viktige
arbeidet med tung vedlikeholdskompetanse, en ny utfordring vi ydmykt
griper tak i for steg for steg å kunne
bidra til helhetlige vedlikeholdsprosesser i Forsvaret.
Som resten av Forsvaret står logistikkorganisasjonen og
verkstedene overfor krav om å kutte i årsverk og å redusere i
antall innleide medarbeidere. Vi skal gjøre ting smartere, og
den utfordringen tar vi. Dette er ingen lett jobb når vi vet at
«den spisse ende» etterspør våre tjenester – gjerne på kort
varsel. Men med færre hender kan vi utføre mindre arbeid.
Og vi vil måtte velge bort enkelte tjenester vi utfører i dag.
Til denne jobben trenger vi hjelp til å foreta riktige prioriteringer til beste for Forsvarets helhetlige behov. Den siste
tids mediedebatt har vist oss at vedlikehold er viktig. Vi må
ikke ta lett på denne type prosesser.
TRUDE RIKSTAD
STABSSJEF TUNGT VEDLIKEHOLD
FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
92
APRIL 2010 F
F APRIL 2010
93
FOH
nyttig fra
FOH
her & nå
Målet er å utvikle en organisasjon som kan
utføre oppdrag på en mer effektiv måte,
skriver generalløytnant Bernt Brovold.
For mer informasjon,
se www.mil.no/fol
Mer fornying
Min rådgiver, flaggkommandør Torbjørn Sakseide, beskrev i
Russisk toppsjef på øvelse
Viseadmiral Vladimir Korolev var
til stede under årets vinterøvelse.
– Dagens deltagelse bekrefter nok en gang
graden av fortrolighet mellom oss. Jeg er ikke i
tvil om at dette også vil fortsette i fremtiden, sa
den russiske viseadmiralen, som er nestkommanderende i Nordflåten.
Russland har økt sin militære aktivitet både i
våre interesseområder og på verdensbasis. Av
den grunn blir kontakten og kommunikasjonen
enda viktigere – også på det personlige plan –
mellom de øverste militære sjefer i dette området. Derfor var det spesielt hyggelig for generalløytnant Bernt Brovold å kunne møte sin russiske
kollega for aller første gang under den årlige vinterøvelsen.
– Dette er en miliepæl i vårt samarbeid med
den russiske Nordflåten, sier Brovold, som også
var vertskap for det militære toppmøtet i oktober i fjor.
På møtene planlegges blant annet gjennomføring av felles trening og øvelser.
– Møter som dette styrker våre naboskapsbånd, gir oss økt kunnskap om hverandre og bygger tillit, sa Brovold da han hadde sjefen for
Nordflåten på besøk i fjor ved det nyetablerte
hovedkvarteret i fjellanlegget utenfor Bodø.
Besøket var – og er – en del av en formell møteserie som gjennomføres en gang i året – vekselvis i Norge og Russland.
– Kommunikasjon og samarbeid med det russiske militæret er viktig for å unngå misforståelser og konflikter, sier Brovold.
Cold Response 2010
■ Norsk invitasjonsøvelse
for Nato og partnernasjoner (det vil si ikke en
Nato-øvelse).
■ Nær 9000 soldater fra
14 nasjoner deltok.
■ Eneste øvelse i Europa
med amerikansk deltagelse som inkluderer
både spesialstyrker og
konvensjonelle styrker.
∞ SAMMEN I KULDA: Soldater fra 14 nasjoner deltok under vinterøvelsen. Til sammen ble det
Brrrrrrrrrr!
I sprengkulda i nord trente norske og utenlandske
soldater for oppdrag i Afghanistan.
– Vi får veldig mye ut av denne øvelsen,
HANNE OLAFSEN, kommunikasjonsavdelingen i FOH
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
GOD DIALOG: Viseadmiral Vladimir Korolev møtte
generalløytnant Bernt Brovold på vinterøvelse.
94
APRIL 2010 F
den gir oss en god opptrening til Afghanistan hvor vi skal senere dette året, sier
Richard Moltby og Scott Wattson fra
Britiske Royal Marines.
De er ikke alene om å mene det.
Tilbakemeldingene fra våre allierte så langt
går ut på at dersom du kan operere godt
under slike krevende klimatiske og topografiske forhold, så er du forberedt på å operere hvor som helst.
Trener sammen. Men også våre egne, som
er vant til tøffe norske forhold, fikk godt
utbytte av øvelsen tross ned mot 50 effektive kuldegrader.
– Denne øvelsen er unik. Det å trene forflytning og øve sammen med allierte og
andre samarbeidspartnere under vinterforhold er det beste vi får gjort, sier major Tom
Svarstad i Telemark bataljon.
Han får støtte av grenader Kristoffer
Kaspersen.
– Det har vært tungt og slitsomt, men det
har gått fint. Vi har fått gjort mye og lært
mye så det har vært veldig bra.
Må innrette seg. Det hjelper ikke om man
er dyktig på soldatferdigheter, hvis man
slurver med detaljene, blir sterkt nedkjølt
og har et våpen som ikke fungerer på
grunn av frosten.
– Essensen er at man lærer å innrette seg
etter det klimaet og de omgivelsene man
befinner seg i, sier generalløytnant Bernt
Brovold, øvingsleder for Cold Response.
Det er noe av grunnen til at øvelsen i
Norge er så anerkjent og populær blant
våre allierte; de vet de får de tøffeste forholdene å operere under.
Likevel kunne man telle over 50 tilfeller
med frostskader ved øvelsens slutt, noe
registrert over 50 tilfeller med frostskader. Foto: LARS MAGNE HOVTUN
som underbygger viktigheten av
tilegne seg kunnskap om hvordan
kulda påvirker enkeltmann og operasjonene.
Hjemme og ute. Noe av det viktigste i år var å trene slik at man skal
være forberedt på skarpe operasjoner her hjemme – nasjonalt – i tillegg til ute i verden – internasjonalt. Med dagens trusselbilde, er
det siste mest realistisk, men uansett hvor våre fremtidige operasjoner bringer oss sammen med våre
allierte, så er det alltid viktig at vi
lærer å samarbeide, slik at vi er
klare til å jobbe i fellesskap når
utfordringene møter oss.
– Styrkene vil kunne stå overfor
felles fiender som ønsker å ramme
dem. Da er det en enorm fordel å ha
øvd sammen, sier Brovold.
I felt. Forsvarsminister Grete Faremo var også å se i felt under øvelsen.
Det er første gang etter at hun inntok
statsrådposten i fjor høst.
– Det er viktig å se med egne
øyne, snakke med folk, høre hvordan øvelsen har gått og lære av erfaringene man har gjort seg både av
våre egne og soldater fra de andre
landene som er med, sa ministeren.
– Det er flott å se hva man har klart
å få til sammen på tross av språkbarrierer og tøffe forhold. Man har også
kunnet peke på mange utfordringer,
og det tror jeg er bra for å styrke samarbeidet, sa hun.
Nordisk samarbeid. Nytt av året
var å strekke øvingsområdet et
stykke inn på svensk territorium.
Noen av fordelene med dette er å
skape et bredere manøverrom og
luftrom. Det levner liten tvil om at
Forsvaret har stor nytte av å utvide
det norsk-svenske forsvarssamarbeidet.
– Det var interessant å høre mer
om det samarbeidet vi nå har fått til
med Sverige – det syns jeg også er
viktig å ta med seg videre når vi ser
på videre måter å utdype samarbeidet både med Sverige og øvrige nordiske land, sa Faremo. ■
Skribenten
MAJOR HANNE OLAFSEN jobber
ved kommunikasjonsavdelingen i
FOH
et tidligere nummer av F en prosess som jeg kaller «Fornying av
FOH». Jeg har til hensikt å utvikle en langsiktig plan for
fornying av hovedkvarteret. Målet med prosessen er, innenfor
gjeldende ressursrammer, å utvikle en organisasjon som er i
stand til å utføre pålagte oppdrag på en mer effektiv måte.
Dette betyr ikke at vi i dag er ineffektive, men at vi med en
begrenset ressursramme stadig skal søke å effektivisere prosessene (hvordan vi gjør jobben), og undersøke om vi kan organisere oss bedre for å levere kvalitativt bedre produkter.
Et suksesskriterium for denne prosessen er at linjeorganisasjonen involveres aktivt i å utvikle sin egen organisasjon. Det
skal derfor være stor takhøyde og åpenhet i de pågående
aktivitetene. Intet skal være hugget i stein, og det vil være tillatt
med raske innspill fra alle nivåer i linjeorganisasjonen. Jeg er
overbevist om at dette er forutsetningen for en vellykket
prosess, og denne dynamikken vil gjøre FOH til en attraktiv
arbeidsplass med nytenking og kreativitet som grunnleggende
elementer. Jeg vil at FOH skal være en spennende arbeidsplass
som stimulerer rekruttering av personell med høy kompetanse.
Sentralt i dette er at vi utvikler relevante kompetanseplaner, gir
personellet nødvendig utdanning, og at dette videreutvikles
gjennom målrettet trening og øving. Trening, med målrettet
evaluering for å utvikle prosesser og prosedyrer, er essensielt
for å bli bedre på det vi gjør.
Det er viktig for meg å presisere at FOH ikke skal gjøre dette
arbeidet i isolasjon, men heller gjennom utnyttelse av
kompetansenettverk på tvers av Forsvarets struktur. Og det
stopper ikke her. Vi har mye høyt kompetent personell i utenlandstjeneste som gjennom sin tjenesteerfaring kan gi svært
nyttige bidrag i prosessen. Det er ikke nødvendig å utvikle alt
selv dersom det allerede finnes produkter som vi kan adaptere
og innføre for eget bruk. Vi har identifisert mange produkter og
pågående arbeid i Nato og andre nasjoner som er høyst relevante, og som vi vil vurdere hvordan vi best kan utnytte.
Erfaringer fra pågående operasjoner er i denne sammenheng av
sentral verdi. Vi vil derfor arbeide målrettet for å etablere et
kompetansenettverk også utenfor «landegrensene».
Prosessen «Fornying av FOH» har allerede startet. Jeg er
innforstått med at dette krever aktiv ledelse og evne og vilje til
å prioritere. Det er mitt ansvar. Samtidig som vi skal etablere
FOH fysisk på Reitan, må vi frigjøre ressurser slik at vi får
nødvendig kraft bak fornyingsprosessen. Jeg har gitt mine
prioriteter til personellet og retningslinjer for det videre
arbeidet: utarbeidelse av kampanjeplan «Fornying av FOH». En
liten påminnelse til slutt: Det heter Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og den engelske betegnelsen er Norwegian Joint
Headquarters (NJHQ).
BERNT BROVOLD
GENERALLØYTNANT
FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER
F APRIL 2010
95
nyttig fra
INI
Forsvarets
her & nå
For mer informasjon se www.mil.no/ini
INI
Vi blir sterkere når flere avdelinger
kommer under oss, skriver generalmajor Roar Sundseth.
informasjonsinfrastruktur
Flere og slagkraftige
Over 800 ansatte
1. Hva er dine
forventninger
til å bli en del
av INI?
2. Hvordan vil
dine medarbeidere merke
overgangen?
3. Hvilke fordeler vil det gi
Forsvaret at din
organisasjon
blir en del av
INI?
96
APRIL 2010 F
får ny sjef fra 1. mai.
INILE MMES
Plan og Avtaler (P&A)
Drift og Videreutvikling (DVU)
INI-operasjonsavdelingen (INIOPS)
■ Sjef: Kommandørkaptein
Olav Bjørnsund Hollingsæter
■ Antall ansatte: ca. 40
■ Sted: Kolsås
■ Hovedoppgaver: P&A skal
støtte Sjef INI i å koordinere
identifisering av kundebehov, inngå kundeavtaler og evaluere leveranser. Avdelingen skal
planlegge og følge opp INIs støtte til internasjonale operasjoner og øvelser. I tillegg skal de
sikre forsvarlig forvaltning og rekruttering av
personell til egen avdeling og til INIOPS.
■
a Sjef: Avdelingsdirektør Stian Norløff
■ Antall ansatte: ca. 50 (ca. 80 i egen organisasjon)
■ Sted: Oslo
■ Hovedoppgaver: DVU har ansvar for teknisk
drift og videreutvikling av Forsvarets Felles integrerte forvaltningssystem (FIF). DVUs arbeidsområde omfatter
standardtjenester innen applikasjonsforvaltning, applikasjonsdrift
og 2. og 3. linje teknisk brukerstøtte av FIF, i tillegg til kundespesifikke oppdrag. Er forvaltningsorganisasjon for ERP-systemer
(Enterprise Resource Planning), her under SAP.
■ Sjef: Oberst Sigurd Heier
■ Antall ansatte: ca. 720
■ Sted: Ledelse på Kolsås, driftsorganisasjon spredt
over hele landet på ca. 60 steder.
■ Hovedoppgaver: INIOPS har driftsansvaret for
informasjons– og kommunikasjonsteknologi (IKT) i
Forsvaret. INIOPS leverer: Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur
(FKI), IKT-drift og – tjenesteleveranser ved hovedkvarter og lokale
avdelinger, radio- og satellittkommunikasjon, luft- og kystradar, navigasjonssystemer, sentral serverdrift, kommando- og kontrollsystemer,
drift av Jan Mayen, IKT leveranser til øvelser og Intops, servicedesk og
brukerstøtte, kurertjenester, samband- og datasikkerhet og ekspedienttjeneste.
1. – Ved å bli en del av INI forventer jeg at vi
kan bidra til en bedre helhetlig styring av
Forsvarets IKT-ressurser. Det kan igjen bidra
til bedre koordinering mellom prosjekter og
ad-hoc-oppgaver innen IKT-området.
1. – Jeg forventer å komme inn i et miljø der vi kan etablere en
god faglig plattform for å videreutvikle INI-kapasitetene, herunder Felles integrert forvaltningssystem (FIF). Jeg forventer at
INI blir forsvarssjefens effektive verktøykasse i forvaltningen
av informasjonsinfrastrukturen i Forsvaret.
2. – I utgangspunktet er dette en flat overføring og dermed vil endringene være små. Det
vil dog bli et tydeligere skille mellom drift
og eierskapsforvaltning. Samtidig vil de
ansatte over tid merke at det blir en dreiing
fra horisontal samhandel til mer bevilgningsfinansierte tjenester.
2. – Medarbeiderne vil i relativt liten grad merke overgangen.
Det pågår flere FIF-prosjekter der vi er tungt delaktige. Her kan
nevnes Prosjekt IKT-støtte til ny sesjonsordning,
Tilgangstyringsprosjektet, forberedelser til Logistikkprosjekt,
samt planlegging av et HRM-prosjekt. I tillegg er det stort fokus
på tilpassing og optimalisering av FIF 2.0. Disse aktivitetene vil
det fremdeles være fokus på. Det er vesentlig at denne kapasiteten og leveranseevnen opprettholdes på dagens nivå.
3. – Forsvaret vil få flere fordeler av at vi blir
en del av INI. Blant annet blir det et klarer
ansvarsforhold for IKT-tjenester til Forsvaret
og kortere linjer mellom ledelse og produksjon. Det vil bidra til en bedre balanse
mellom oppgaver og ressurser.
3. – Som del av INI vil vi bedre Forsvarets evne til å se forvaltning av FIF som en helhet sammen med de operative systemene og infrastrukturen. Det vil gjøre Forsvaret i bedre stand
til å få en helhetlig strategi i utviklingen mot et nettverksbasert forsvar, samt utvikle et helhetlig forvaltningssystem for
informasjonsinfrastrukturen.
1.– Jeg forventer at verdien av det vi skaper blir mer synlig
gjennom at vi får samlet alle IKT-drift- og leveransemiljøene i
INI. Det er også viktig for meg at vi får muligheten til å fortsette
vårt forbedringsarbeide. Videre har jeg forventninger om å kunne
bidra til en bedre balanse mellom oppgaver og ressurser enn det
vi har i dag.
svarets logistikkorganisasjon (Flo) blir en del av Forsvarets
informasjonsinfrastruktur (INI) fra 1. mai har jeg hatt gleden av å besøke flere av DTs avdelinger denne vinteren.
Foto: ARNE FLAATEN
Tre spørsmål til
tre INI-ledere.
I forbindelse med at IKT Driftstjenester (DT) i For-
Etter disse besøkene sitter jeg igjen med et inntrykk av en
kompetent organisasjon med entusiastiske, løsningsorienterte og positive medarbeidere. DT, eller INI-OPS som vil være navnet etter 1. mai, har en kultur som bidrar til å løse
Forsvarets oppdrag hjemme og ute. Organisasjonens arbeidsvilje, om det er i Nord- eller Sør-Norge, på Jan Mayen eller i Afghanistan gjør meg imponert. Jeg har blitt møtt med
en sterk vilje til å bidra og være med på arbeidet med å gjøre
INI til IKT-områdets flaggbærer.
Men det er ikke bare DT som blir viktige i dette arbeidet.
Fra samme dato vil også LOS-programmets Drift og videreutviklingsavdeling (DVU) og Enhet for Plan og Avtale blir
lagt under INI. Sammen med INIs eksisterende virksomheter, Forsvarets arkivadministrasjon, Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontroll informasjonssystemer og
Norsk battlelab og eksperimentering, vil INI i tiden fremover stå ennå sterkere i arbeidet innen Forsvarets IKT-område, og utviklingen mot et mer nettverksbasert forsvar.
«VI SKAL
KOORDINERE
OG LEDE
UTVIKLINGEN
MOT ET MER
NETTVERKSBASERT
FORSVAR»
Utviklingen av det nettverksbaserte
forsvar vil være en sentral arbeidsoppgave for oss i tiden som kommer. I samarbeid med resten av Forsvaret skal vi
koordinere og lede utviklingen mot et
mer nettverksbasert forsvar. Etter 1. mai
vil INI ha en stor og bred organisasjon
som kan gjøre det arbeidet.
Ser vi på hvor INI har faste installasjoner er vi uten tvil Forsvarets mest spredde og distribuerte organisasjon. Det byr
på flere utfordringer, blant annet så krever det at vi har relativt mye bygningsmasse, noe som det koster å vedlikeholde. Samtidig får vi god erfaring med å
jobbe i nettverk og finne alternative
samhandlingsmønstre.
2. – Medarbeiderne vil forhåpentlig oppleve en bedre kommunikasjonsflyt med en tydelig ledelse og utvikling av nye driftsmodeller. Det er også positivt at all drift, leveranse og operasjoner
legges under INI-sjefen. Vi vil fortsette å ha fokus på den enkelte
medarbeider, vår kultur, våre leveranser og de strukturer og
omgivelser vi befinner oss i. Vi tror også at INI vil merke at vi
kommer inn.
Jeg er sikker på at den nye INI-organisasjonen vil være
slagkraftig og kompetent. De seks avdelingene og INI-staben
vil bidra til at jeg som sjef kan oppnå de mål som Forsvarssjefen og Forsvarsdepartementet setter seg for området.
Sammen skal vi gi Forsvaret økt operativ evne gjennom
samhandling i nettverk.
3. – Vi er en meget mangfoldig og spennende organisasjon som
hver eneste dag bidrar med stor verdiskapning for Forsvaret både
ute og hjemme og det er vårt ansvar å bidra til at realisering av
eventuelle gevinster ved overføringen kan realiseres.
ROAR SUNDSETH
GENERALMAJOR
SJEF FOR FORSVARETS INFORMASJONSINFRASTRUKTUR
F APRIL 2010
97
AVISEN MED EGEN PAKKEDISK
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Sportsredaksjon: Melvind Snerken
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1978
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
Roboten «Bjartmar»
SVEIN ARSTAD
23 09 20 37
[email protected]
Det var med stor spenning sykkelreparatør Reodor Felgen før påske
i år lanserte roboten «Bjartmar» som et nytt innslag i fjellsikringstjenesten på Høvringen. Robotens arbeidsoperasjoner som
omfatter alt fra snømåking, lokalisering av nedsnødde
hytter og utedoer – til mobbing av svenske turister, gikk på
ren metanol, men fungerte også tilfredsstillende på
hjemmeprodusert drivstoff (HB) - og andre slanter
som forefantes på hyttene, heter det i rapporten.
Følgende vitale deler har
Den pinlige episoden på Øyfått ny utforming:
gardseter påskeaften er nå
Temperamentsmåler tiletterforsket og oppklart. Det
koblet lampe som lyser ved
viste seg nemlig at en opperotisk opphisselse. Silikonbetrekkbar fjær for sinnstemhandlede ørevarmere som
ninger hadde hengt seg opp i
hindrer at kondens via hjercomputerens sentralhjerne.
nens sentralparti trenger ned i
Dette førte til at roboten bød
fordelingsskiva. Videre har
opp den 71-årige danske turisFelgen montert stikkontakt
ten, frøken Mogensen fra
Hillerød, til en to timers dans i for nattarbeide og konkav
grunnplugg for skifting til
peisestuen. At roboten etterpå
tiltvang seg adgang til damens sommerolje.
soveværelse hvor den etter et
par asmatiske anfall gikk opp i
turtall og skar seg, skyldes
sannsynligvis kondens i forking og innbinding av 38 235 samleDa det hittil er innkommet 38 235
plantningsorganets fordelings- kuponger fra lesere som ønsker å få
mapper ligger hinsides vårt trykkeris
skive, heter det i rapporten fra tilsendt Flåklypa Tidendes samlemap- kapasitet. I tillegg til trykningsutgiftene, som utgjør 611 760 kr. (kr. 16 pr
pe for sportsinteresserte inneholReodor Felgen, som i disse
mappe), vil Flåklypa Tidende, for å ta
dende Melvind Snerkens komplette
dager er lagt frem for offentdette sportstilbud ut til interessenligheten. Etter omfattende jus- artikkelserie «Verden rundt med
tene i forsvarlig lukket sending, også
Melvind», vil vi opplyse følgende:
teringer leverer sykkelreparamåtte punge ut med kr. 8,75 i frimerFlåklypa Tidende kan verken teknisk
tør Reodor Felgen nå roboten
ker pr mappe – tilsammen kr 334
eller økonomisk makte å etterkomme
«Bjartmar» med 1 års garanti!
556,25. På toppen kommer Melvinds
alle disse bestillinger. Bare opptryk-
Utgavesjef
Kunngjøring fra Flåklypa Tidene
ORD TIL ETTERTANKE
«Vi er nu kommet så langt at vi kan se Televition via
Satelitter. Vi sender mennesker til maanen. Vi flyver fortere enn lyden. Vi telefonerer til hinanden uten Traader.
Men at sende et Julekort uten Frimercke gaar icke.»
Hobbyjurist Sindre Pilten,
Krokryggen gamlehjem under utsendelse av fjorårets julehilsner.
foreløbige reiseutgifter på 114320 kr.
Slår vi disse tre utgiftsposter sammen, er vi oppe i over en million norske kroner! Dette makter vi ikke. Det
sier seg selv. Da vi heller ikke har fått
noe stoff fra Melvind Snerken, som
kan fylle samlemappen, ber vi alle
sportsinteresserte som har sendt inn
kuponger, om glemme det hele!
Frimand Pløsen, sjefredaktør
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
[email protected]
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
[email protected]
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
[email protected]
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
[email protected]
Fotopraktikant
IDA-KRISTIN FROGNER
GUDBRANSEN
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
[email protected]
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 60 30
[email protected]
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
[email protected]
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 36
[email protected]
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
[email protected]
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Grev Wedels plass 7
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
TELEFAKS:
E-POST:
98
23 09 20 30
0510 2030
23 09 20 31
[email protected]
[email protected]
[email protected]
APRIL 2010 F
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
E-POST:
77 89 60 30
0580 6030
906 25 318
[email protected]
TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO
tappen-
Reportasjeleder
strek
JAHN RØNNE
23 09 20 34
[email protected]
Jeg har så lyst til å kjøpe meg
motorsykkel. En sånn feit
Harley med laaange håndtak. Tenk å
kjøre Norge rundt i øsregn med den!
Jeg har så lyst til å kjøpe meg en kabriolet, en svart metallik med en V8-er. Tenk
å kjøre Norge rundt i øsregn med den!
Jeg har så lyst til å kjøpe meg en 102
tommers flatskjerm. Tenk å se fotballVM på den, mens det øsregner ute!
Når kommer skattepengene mon tro,
og hva skal du kjøpe? (laap)
Neste nummer: 5. mai
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
[email protected]
Les bladet på
www.fofo.no

Forsvarets forum 4/2010

Transcription

Similar documents

Forsvarets forum

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

Skribenten

Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

Forsvarets forum

her&nå

16 soldater mistet livet i Vassdalen. 25 år etter øver Hæren for å

Skribenten

Skribenten - Forsvarsforum

aktuelt - Forsvarsforum

F 11 - 2014