docSkribenten
download 
Report Transcription
Skribenten
annonse Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonser og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 NR 5 10 MAI AKTUELT Øyenvitnene SIDE 18 AKTUELT Kvinner på randen SIDE 22 PORTRETT Tattoo-elskeren SIDE 44 RETURUKE 21 RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO F • FORSVARETS FORUM NR 5 MAI 2010 B BLAD INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- Dataspill skal gjøre Forsvaret bedre. SIDE 34-41 FREMTIDEN annonse annonser annonse Hør s reportasjer på nett www.fofo.no 2 MAI 2010 F F MAI 2010 99 annonse F MAI 2010 3 ledelsen ■ I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Denne gang: General Harald Sunde, forsvarssjef «Aldri mer 9. april», ropte folk for 65 år siden, 8. mai 1945, da freden kom. Slagordet er gjeldende i norsk politikk. Vi skal aldri igjen være et så fristende og enkelt bytte for ytre fiender som vi ble under 2. verdenskrig. Mange land erkjente etter krigen sine bitre erfaringer: Man hadde ikke vært rustet med et forsvar som var omstilt og innstilt med hensyn til datidens reelle fare. Den franske krigsminister André Maginot fikk i 30-årene bygget et nettverk av over hundre fort i en linje sammenknyttede bunkere med plass til hundretusener av soldater. Maginot-linjen ga et perfekt forsvar hvis tyskerne hadde angrepet Frankrike på samme måten som de gjorde i første verdenskrig. Polen, som hadde gjenvunnet sin suverenitet som stat etter første verdenskrig, var i mellomkrigstiden mest opptatt av faren fra øst, Sovjetunionen. Landets ledere tok også lite hensyn til den teknologiske utvikling og møtte med et massivt ridende kavaleri. Norges erfaring var nøytralitet, og vi satset på at en forutseende utenrikspolitikk – hvis det ble krevet – skulle gi tid til mobilisering. Haakon Lie har fortalt at han i kveldstimene den 8. april 1940 stod på talerstolen foran en trett og uengasjert forsamling. Forgjeves forsøkte han å vekke og oppildne sine tilhørere: Norge kunne bli angrepet. Han fikk intet gehør, og med tungt sinn vandret han hjem igjen. Noen timer senere kom invasjonen. Etter krigen var det mange som spurte seg hvorfor Norge ikke hadde hatt et forsvar som var i stand til å virke mer avskrekkende, eller i det minste yte mer motstand, da «Operation Wäserübung» ble satt i verk. Skyene hadde 4 MAI 2010 F 8. mai 2010 vært svarte og truende, men ingen omstilling av Det norske forsvaret var altså iverksatt. Det tyske angrepet kom på et vis uventet på alle. Det som overrumplet, var først og fremst måten tyskerne angrep på. Hitlers menn angrep med stridsvogner, infanteri og bombefly. Mobilitet, ildkraft og overraskelse var vesentlige faktorer da Tyskland i 1939 knuste all polsk motstand. Maginot-linjen ble ikke engang prøvet. Tyske styrker holdt en skinnmanøver foran bunkerne, mens deres hovedstyrke gikk rundt – inn i Frankrike via Belgia. Det norske diplomatiet ble intet bolverk. De tre eksemplene jeg kort har nevnt, illustrerer mitt hovedpoeng: En krig blir aldri lik den forrige krigen man opplevde. En ny fiende kommer alltid med nye angrepsvinkler og nye våpen. Heldigvis ble tap snudd til seier i andre verdenskrig. I etterkrigsårene gjennomgikk Det norske forsvaret kolossale endringer, der Marshall-hjelpen og vårt Nato-medlemskap var sentrale ingredienser. Etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens sammenbrudd kunne vi sammen med våre allierte erklære oss som seierherrer i den kalde krigen. dringer nevnes spesielt. Issmelting som åpner nye seilingsleder og gir tilgang på uutnyttede naturressurser, er en viktig faktor som allerede påvirker vårt sikkerhetsbilde – og som i fremtiden vil bli mer og mer betydningsfull. I lys av erfaringene fra andre verdenskrig er det åpenbart at et endret sikkerhetsbilde også må medføre endringer for et lands forsvar. Til tross for at mobiliseringsforsvaret var riktig for oss under den kalde krigen og bidro til at den ble vunnet, er det logisk at dette ikke er det rette for å møte utfordringene nå. Det er en interessant akademisk øvelse å vurdere hvorledes Forsvaret skulle vært omstilt i mellomkrigstiden for å hindre, forsinke eller stanse et tysk angrep. Oppgaven vår 8. mai 2010 er i en tilstand av dyp fred å utvikle Forsvaret på en måte som gjør oss i stand til effektivt å møte enhver trussel mot nasjonen. Det er dette omstillingen fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar handler om. Vi satser på kvalitet mer enn kvantitet – både hva soldater og utstyr angår. «PRISEN FOR ET TROVERDIG OG ROBUST FORSVAR KAN VÆRE HØY, MÅLT I KRONER OG ØRE» Dagens omstilling av Forsvaret handler om å være i stand til å forsvare seg mot en fiende vi ikke vet sikkert hvem er, en som bruker våpen og virkemidler vi ennå ikke kjenner. Det handler om et langt mer komplekst trusselbilde enn før. Våre soldater må vokte Norge og operere i land langt borte. Det er dette vi forsøker: å skape et forsvar som er fleksibelt, robust og sterkt nok til å møte morgendagens trusler. Dette krever endring. Denne erkjennelsen ble da også gjort både blant yrkesmilitære og politiske myndigheter. Og da regjeringen våren 2001 vurderte Forsvarets innretning som uegnet til å løse de aktuelle forsvarsoppgavene, var dette starten på en omfattende omstilling. Sannsynligvis den største i statlig sektor noensinne. Omstillingen har vært krevende. Den er ikke over ennå, dagens forsvar skal frem mot 31. desember 2012 utvikles videre mot det «EN KRIG BLIR ALDRI LIK DEN FORRIGE KRIGEN MAN OPPLEVDE» I dag preges verden av en rekke mindre konflikter som har blomstret i fraværet av konflikten mellom to maktblokker. Og vi har fått en revolusjon innen militær teknologi. Et tredje forhold er det vi kan samle under det utvidede sikkerhetsbegrepet: energisikkerhet, tilgang til vann, massemigrasjon og sultkatastrofer, for å nevne noen. For Norges del kan klimaen- målbildet som er beskrevet i Stortingsproposisjon nr. 48. Historien slutter selvsagt ikke der. Norske soldater i operasjoner hjemme som ute viser at de er blant de aller beste. Eksempelet kan være Afghanistan, der norske soldater høster stor anerkjennelse hos allierte og – enda viktigere: hos sine afghanske medsoldater. Samtidig gjennomfører vi en utstyrsmessig fornyelse som vil gi oss helt nye kapasiteter, hvor vi også i stor grad utnytter norsk teknologi. Dette vil, gitt at de økonomiske rammer holder, gi et relevant svar på dagens sikkerhetsutfordringer. Men sikkerhetsbildet er altså komplekst og i endring. Vi må sørge for at Forsvaret utvikles med tanke på det som skjer og ikke det som har skjedd. Vi har noen store, strukturelle utfordringer, særlig på landforsvarssiden. Prisen for et troverdig og robust forsvar kan være høy, målt i kroner og øre. Men vi må forberede oss på en krig som kan komme, ikke på en som har vært. Så i historiens lys: Hva er alternativet? F MAI 2010 5 Forsiden: På Linderud spiller kadettene dataspill for å lære. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ aktuelt redaksjonelt Splittflagget vaiar enno over Oscarsborg innhold ■ 18 32 34 AKTUELT Narvik-veteranene Internrevisorene Forsvarsspillet ■ UTLAND 50 Frykter for sikkerheten 53 Nigerias oljekamp ■ MENINGER 12 Forsvarets mediegruppe: Ola Bøe-Hansen 13 Kommentar nå: Ivan Kristoffersen 43 Livet: Einar Øverenget 52 Utsyn: Geir Flikke 58 Kronikk: Guri Hjeltnes ■ SPORT OG FRILUFT 62 Aktivitetskampen Foto: ARNE FLAATEN MC-guttas kamerathjelp FN-veteranenes eget motorsykkelmiljø driver aktiv kamerathjelp. Nå fyrer de opp sommersesongen. 24 mitt tjenestested teknikk & viten 6 Kartlegger bunnen Feltimam på vent Utenlandstjenesten Skipsvrak er en av flere ting Forsvarets forskningsinstitutt finner i Oslofjorden. 48 Det blir neppe aktuelt å løsrive feltprestkorpset fra Den norske kirke. En høringsrunde sier nei til likestilling mellom religioner og livssyn. 16 Tobias Grimstad er sjåfør, kaffekoker, post– og regnskapsmann i Belgia. 30 MAI 2010 F Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Tegning: ODDMUND MIKKELSEN Foto: FORSVARET/CHRISTIAN NØRSTEBØ aktuelt ■ 64 64 66 KULTUR Masakren i Srebrenica Agentbok Bok om Fedje-ubåten ■ 8 11 11 12 12 14 15 44 54 56 57 60 63 66 67 68 70 71 FASTE SPALTER Bildet Nyhetsbildet Kort fortalt Tall Fire kjappe: Dag Olav Kleppestø Klipp Det skjer i mai Portrett: Christer Johannesen Forsvaret og jeg: Sven Mollekleiv Holdt! Hvem der? Miniportrett: Leif Otterholm Svar skyldig Treningstipset Perler fra museet Språkspalten Miks Kryssord Hodebry DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. APRIL Ivan Vanje og Edvard Brenna var med og jaga tyskarane ut av Narvik i mai 1940 og var vitne til at byen blei bomba til ein grushaug. Det fortel dei om i dette nummeret av F. Brenna tok befalsutdanning etter frigjeringa i 1945 og blei yrkesoffiser. Med utgangspunkt i Frigjeringsdagen skriv forsvarssjef Harald Sunde om det å bu seg på ein krig som kan kome, ikkje ein som har vore. Vi er inne i ei tid med markeringar av datoar knytte til Den andre verdskrigen: 9. april, 8. mai, 28. mai og 7. juni. Fleire reportasjar og kronikkar i denne og seinare utgåver viser det. Artikkelen på side 84 om Per Waaler som skaut ned eit tysk fly 9. april for 70 år sidan, er eit døme. 9. april i år ynskte kommandanten på Oscarsborg festning, oberstløytnant Øivind Sjuls, velkomen til eit seminar til ettertanke. Forfattaren Alf R. Jacobsen lanserte boka si om oberst Birger Eriksen – og tala om dei dilemma kommandanten på Oscarsborg stod overfor då Blücher og andre tyske krigsskip seila inn Drøbaksundet i grålysinga 9. april for 70 år sidan. Statssekretær Espen Barth Eide og viseadmiral Jan Eirik Finseth frå forsvarsleiinga bidrog òg med innlegg og deltok i eit ordskifte som hadde blikk på framtida. «NY AKTIVITET DER FOLK MØTER FORSVARET ER VIKTIG» Fortid og notid heng saman. På Oscarsborg er Forsvaret si historie og folket sin lagnad samanvevde på ein sjeldan måte. Den militære og politiske leiinga valde å leggje ned Oscarsborg festning i juni for åtte år sidan. Splittflagget blei halt og kommandanten fråbeordra. Då reiste folket seg, lokalt og andre plassar: Dette går berre ikkje an! Forsvarsinteresserte, friviljuge medarbeidarar på festninga og lokale politikarar tok affære. Det gjorde Stortinget òg, med eit vedtak om nytt militært nærvær på Oscarsborg. Festninga fekk kommandant igjen i 2004, stikk i strid med det forsvarsleiinga og regjeringa den gongen ynskte. Difor var det ei spesiell oppleving at det var stortingspresidenten, Dag Terje Andersen, som la ned krans på minnebautaen over oberst Eriksen 9. april. Enkelte seier at dette å ha ein kommandant på Oscarsborg berre er symbol, utan reell verdi. Festningsmuseet er alt som er att, all operativ verksemd og utdanning er lagt ned. Men ny aktivitet der folk møter Forsvaret, er viktig – særlig fordi Forsvaret er til stades på færre plassar enn før. Nokre gonger kan det vere for dyrt å spare. Nære band mellom Forsvaret og innbyggjarane er viktig. Historie og symbol har difor verdi, fordi fortida er med på å prege framtida vår. Det gjer ein skilnad – også i kvardagen – at splittflagget vaiar over Oscarsborg festning. Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. MEDLEM AV European Military Press Association F MAI 2010 7 bildet I 2010 utfordrer F ti pressefotografer til å velge et bilde – fra 1945 og fram til i dag – som har betydd noe for dem og som på en eller annen måte handler om Forsvaret. Denne gang: Aleksander Nordahl, fotograf og redaksjonssjef i Dagens Næringsliv. Han har valgt et bilde av Odd R. Andersen, fotosjef i Associated Press. DERFOR VALGTE JEG BILDET ALEKSANDER NORDAHL Fotograf og redaksjonssjef i Dagens Næringsliv – Jeg husker at bildet, og serien som bildet er en del av, gjorde inntrykk på meg. De viser norske soldater og pressefolk i en skarp situasjon og som sammen hjelper sivile. Det var helt unike bilder på den tiden. Bildene jeg hadde sett av norske soldater var av FN-Ola som stod vakt i Libanon. Dette var noe ganske annet. DERFOR TOK JEG BILDET ODD R. ANDERSEN Fotosjef, Associated Press (AP), med ansvar for Europa, Afrika og Midtøsten – Jeg og Vadim Ghirda (fotograf fra AP, midt i bildet) gikk inn sammen med de tre soldatene fra IFOR. Det var en veldig dramatisk situasjon. Jeg tok naturligvis bilder siden jeg var der for å rapportere fra området. Å ta vare på andres – og eget – liv står i første rekke når man er i slike situasjoner; å fotografere kommer i andre. Vi hjalp til med evakueringen selv. Ghirda tok det fjerde håndtaket på denne båren, så jeg fikk fotografert. Når man blir beskutt, tenker man ikke mye på komposisjon og form i bildene, så her var jeg mer journalist enn kunstner. ∞ 8 MAI 2010 F HAVNET I BAKHOLD: Bildet er tatt 20. april 1996 i Doboj, omtrent 20 mil nord for Sarajevo. Krigen var på hell, og rundt 300 bosniske muslimer ville returnere til sine hjem i landsbyen som de hadde flyktet fra tre år tidligere. Men der ble de ble beskutt av serbere i et bakholdsangrep. Fire ble drept og mange skadet. Utstyrt med små håndvåpen, uten backup og under ild fra serberne støttet norske og svenske soldater fra IFOR de lokale i evakueringen av de døde og skadede. F MAI 2010 9 annonse Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ nyhetsbildet VIL HA NYTT FORSVAR. Hæren og Heimvernet må slås sammen og bli et landforsvar. Det var konklusjonen i en ny rapport fra Institutt for forsvarsstudier (IFS). Ifølge Kjell Inge Bjerga (bildet) og Gullow Gjeseth er det på høy tid å tenke nytt når det gjelder å forsvare norske interesser, både hjemme og i utlandet. – Tiden er overmoden for å føre de to organisasjonene sammen til et felles landforsvar under en felles ledelse, sa Bjerga da rapporten ble lagt fram ved Institutt for Forsvarsstudier i april. Ifølge forskerne vil det blant annet føre til et mer enhetlig og samkjørt forsvar med en tydeligere kommandolinje. Likevel lot ikke alle seg overbevise om at en sammenslåing vil skje med det første. – Mange er spent på det som nå kan komme. Vi har stor takhøyde i Forsvaret, og vi ønsker diskusjonen velkommen, sier sjefen i planavdelingen i HV-staben, oberst Karl-Henrik Fossmann. (ofo) Kort fortalt ■ I overkant åpenhet. Selv om NRK kunne avsløre at det lå åpen informasjon på Internett om antall ansatte i etterretningstjenesten, har Forsvaret valgt ikke å bruke ressurser på å fjerne den. – Flere ting ligger ute, men etterretningstjenesten anser det til å ha begrenset skadevirkning og ikke dramatisk, sier forsvarssjefens pressetalsmann major Christian Øverli. I stedet ser Forsvaret på regler og rutiner for fremtiden. Regjeringens krigshovedkvarter, som det viste seg lett kunne spores på nettet og at plantegninger lå åpent i Riksarkivet, er Justisdepartementets ansvar. Verken der eller i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil de overfor F kommentere eventuelle skadevirkninger av dette. ■ Georgia får forsvarsråd. Det er undertegnet samarbeidsavtale mellom Norge og Georgia. Statssekretær i Forsvarsdepartementet Espen Barth Eide var i april med på å legge til rette for norsk bistand til forsvarsreformer i Georgia. Det vil blant annet handle om organisasjonsutvikling, støtte til forsvarsplanlegging og rådgivning om heimevern. ■ Flyulykken der den polske presidenten og mange av Polens samfunnstopper omkom, rammet også det polske forsvaret hardt. I alt 22 offiserer, inkludert forsvarssjefen og forsvarsgrensjefer, ble drept. Den norske forsvarsattacheen oberstløytnant Thomas L. Bergheim representerte det norske forsvaret da Polens forsvarssjef ble begravet. General Harald Sunde kunne ikke møte på grunn av askerammet flytrafikk. Bergheim tror ikke det store tapet av ledere vil gi store konsekvenser for det polske forsvaret, fordi det er mange dyktige offiserer til å overta. Med unntak av viseforsvarsministeren, ble ikke den politiske forsvarsledelsen rammet, forteller Bergheim. – Når det største sjokket har lagt seg, tror jeg forsvaret kommer videre på en grei måte. Foto: STR/SCANPIIX 10 MAI 2010 F F MAI 2010 11 juni er den utsatte søknadsfristen for spesialbåttjenesten i Marinejegerkommandoen (MJK). Fristen var opprinnelig 1. mars, men MJK ønsker flere søkere. – Det er en krevende utdanning, men likefullt en utrolig spennende tjeneste, sier skvadronsjefen i Echo-skvadronen. Tjenesten er et satsingsområde for MJK, og tjenestestedene er Bergen og Ramsund. Nå vil de øke antallet elever. De som tas opp, må ha god fysisk og psykisk form, og alle under 38 år kan i realiteten søke opptak. kjappe Navn: Dag Olav Kleppestø (48) Stilling: Oberstløytnant og flytryggingsinspektør Aktuell: Vulkansk aske 6 avdelinger i landet pålegges å drive regionale arrestlokaler. Det er GSV for Finnmark, Setermoen eller Bardufoss for Troms, Bodø flystasjon for Nordland og Trøndelag, KNM Tordenskjold for Vest- og Sørandet, Garden for Oslo-området og Rena for Oppland og Hedmark. – Det er generelt mindre behov for arrestlokaler, sier generaladvokat Arne Willy Dahl. Han vurderer å ta i bruk betinget fengsel i stedet for arrest for ulovlig fravær. I fjor var det bare 17 som sonet arrest. – Militære fly trenger vel ikke følge sivile luftfartsbestemmelser? – Generalinspektøren er militær luftfartsmyndighet og kan avvike de sivile bestemmelsene dersom det er grunn til det. Men det må gjøres en helhetsvurdering av hva man kan oppnå, for vi forholder oss i hovedsak til det sivile regelverket. – Hvor mye erfaring har vi med slike askeskyer? – Vi har noe fordi flytrygging er et internasjonalt tema, og Internett gir oss kunnskaper. Fra norsk side er det vel bare ett Orion-fly som for mange år siden kom inn i en vulkansky over Jan Mayen. Flyhåndbøkene sier vi ikke skal fly i vulkansk aske, og de beskriver også prosedyrer dersom flyet havner i en slik sky. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 12 MAI 2010 F kroner kvadratmeteren kostet det å overføre 90 militære motiver til aluminiumsplater. Nå henger kunstverkene i det nye ledelsesbygget til Forsvaret i Oslo. – Det hadde ikke vært noe billigere å utsmykke med ordinære papirfoto i glass og ramme, og børstet aluminium gir en spesiell sølvglans, forteller fotograf Torgeir Haugaard i Forsvarets mediesenter, som sammen med kollega Torbjørn Kjosvold har tatt de fleste bildene. De er begge fornøyd med resultatet. Forsvarets høgskoles mediegruppe ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. – Hvorfor er vulkansk aske så farlig for flyene? – Det er blant annet fordi partiklene er så harde, de kan nærmest sammenliknes med diamanter. Samtidig har stoffet så lavt smeltepunkt at det kleber seg til motordelene når støvet kommer inn i den varme jetmotoren. Hardheten til vulkansk aske gir en sandblåsingseffekt på skrog og vinduer, og asken kan være usynlig for flygerne. – Er ikke militære fly mer robuste enn sivile? – De har veldig like motorer, og kanskje er en jagerflymotor enda mer følsom. Helikoptre flyr med mindre hastighet og får ikke like kraftig sandblåsingseffekt, men de har også jetmotorer som kan skades. Høyden trenger ikke bety noe, men mindre fly med stempelmotorer kan være noe mindre utsatt. 1000 kommentar nå ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang tidligere tidligere Nordlys-redaktør Ivan Kristoffersen. Konfliktbildet av Arktis er i ferd med å gå i oppløsning, skriver Ivan Kristoffersen. Kampen om Arktis Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS 4 Foto: MARINEJEGERKOMMANDOEN Foto: LUFTFORSVARET 1. tall som svært effektive i å lokalisere veibomber og gi Isaf ryggdekning. DØDELIG: Nesten 70 prosent av de internasjonale styrkene sine tap i Afghanistan skyldes veibomber. Vi kaller Taliban sier det samme om Isaf sine droner. FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Droner og veibomber Veibombene fjerner Taliban fra både folket og fienden, skriver kommandørkaptein Ola Bøe Hansen. Et interessant aspekt ved utviklingen i Afghanistan er partenes bruk av virkemidler for å oppnå sine målsetninger. Taliban og andre opprørsgrupper har betraktelig økt sin bruk av veibomber for å ramme de internasjonale styrkene i Afghanistan (Isaf). Isaf, på sin side, har gradvis økt bruken av førerløse fly, populært kalt droner, som et effektivt middel mot opprørere og veibomber. Både veibomber og droner har den effekten at de slår til uten forvarsel. Partene kan på den måten ramme hverandre uten å komme i kontakt. Taliban vil nødig møte Isaf konvensjo- nelt, og Isaf har strenge engasjementsregler og lav toleranse når det gjelder tap av soldater og sivile. Begge kan nå påvirke den andre uten å bli sett, som viser at begge har funnet en sårbarhet hos motstanderen som utnyttes for hva det er verdt. Men hvilke konsekvenser kan dette få? Veibombene er det «våpen» som rammer flest Isaf-soldater i Afghanistan. Nesten 70 prosent av tapene skyldes veibomber, ifølge det amerikanske forsvarsdeparementet Pentagon. Jo enklere anretninger, jo mer effektive, da det vanskelig- dem «feige våpen», skriver Ola Bøe-Hansen. gjør mottiltak. «Feige våpen» er veibombene blitt kalt blant kolleger her hjemme. Taliban sier det samme om dronene. Veibomben er både et taktisk og et strategisk våpen. Det er taktisk ved at det lemlester og dreper Isaf-soldater, men har også en strategisk effekt ved å påvirke vestlig opinion til å ta avstand fra det militære engasjementet i Afghanistan, i tråd med Talibans politiske målsetning. Veibomben synliggjør også ulike syn på menneskeverd da de ukritisk rammer et stort antall sivile. Dronene har også en bredde i sin effekt ved at de kan ramme kinetisk ved sine missiler og laserstyrte bomber, og i tillegg utgjøre en konstant fryktfaktor for opprørere og kriminelle ved at de aldri vet når de blir overvåket. I tillegg har dronene vist seg Det siste året har dronene stått for om lag 200 missil- og bombeangrep i Afghanistan. Uten at sivile er blitt drept, ifølge FN. 20 droner opereres i Afghanistan i dag, en dobling siden i fjor. De kan fly opptil 20 timer på hvert tokt, dekke store deler av operasjonsområdet og skaffe til veie 400 timer video daglig. Dronene kan fjernstyres fra USA, og på bakken i Afghanistan får soldater overført sanntidsbilde fra dronene. Erfaringer har vist at jo mer tillit Isaf og afghanske sikkerhetsstyrker nyter hos befolkningen, jo flere tips får man om veibombenes beliggenhet. Konsekvensene kan derfor være at dronene sørger for sikker avstand til fienden og nærhet til befolkningen, mens veibombene fjerner Taliban fra både folket og fienden. De siste rapporter kan tyde på dette. Skribenten Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen (40) er hovedlærer ved Forsvarets stabsskole og leder for Forsvarets høgskoles mediegruppe. Han har blant annet opprørsbekjempelse i Afghanistan og Pakistan, samt informasjonsoperasjoner og antipiratoperasjoner som fokusområder. I norske og internasjonale medier er Arktis omtalt som en ny arena for kappløp mellom nasjonene. «Kampen om Arktis», «Kald krig i nord» har toppet hesblesende nyhetssaker om de spennende nordområdene, der arven fra den kalde krigen har sittet langt inne. Nå er det medieskapte konfliktbildet av Arktis i ferd med å gå i oppløsning. Det er lite som tyder på at Arktis blir en arena for kappløp om ressurser, med utløp til konflikter og væpnede oppgjør til sjøs. Hvis de arktiske randstatene USA, Russland, Canada, Norge, Danmark-Grønland og Island holder sine løfter, er Arktisk i ferd med å gjennomgå en total forandring fra den kalde krigen til en arena for samarbeid om ressurser, miljø og mulig også klima. Bakgrunnen er folkeretten for havområdene som legger grunnlaget for grensedragning i hav og på sokkel mellom kyststater. Havets folkerett var det store kompromiss mellom verdens nasjoner i regi av FN i 1970- og 80-årene. Allerede i midten av 1970-årene strakk havretten kjølen for fiskerisamarbeidet mellom nordmenn og russere. Det var midt i den kalde krigen. Norge og det daværende Sovjetunionen sto på hver side av de stengte grenser. Regjeringer kom og gikk. Hele regimer forsvant og gjenoppsto som nasjonalstater. Men norske og russiske forskere satt sammen og planla nesten uforstyrret kvotene for torsk, sei og lodde, alt basert på et forskningssamarbeid. «SÅ LANGT ER «KAMPEN OM NORDOMRÅDENE» ENDT OPP I ET FREDELIG SAMARBEID» 40 år senere har Norge og Russland utviklet et av verdens mest avanserte forvaltningsystemer for de bestander av fisk som vandrer i de to lands økonomiske soner. Mannskapene i Kystvakten kontrollerer egne og andre lands fiskere. Maskevidde på trål, kvoter, størrelsen på fisk og forbud mot utkast har uttrykt norsk suverenitetshevdelse bedre enn noe kanonbåtdiplomati. For to år siden forpliktet alle de arktiske randstater seg til å legge folkeretten til grunn for grensedragning i hav og på sokkel, med FN som garantist for et fredelig oppgjør om ressursene opp til Nordpolen. Den arktiske klimaendringen er en historisk sjanse til å påvirke nordiske nærområder til et fredelig samarbeid og en bærekraftig utvikling. Ingen land vil øke den politiske og militære spenningen i området. Den arktiske forbrødringen betyr ikke at området er uten problemer. Poenget er at ingen tvister mellom de arktiske statene kan løses med kuler og krutt. Dersom en konflikt mot formodning – og i strid med folkeretten – likevel bryter ut i nord, kan den like gjerne bli utkjempet mellom Nato-land. Men så langt er «kampen om nordområdene» endt opp i et fredelig samarbeid. Der må Nato finne seg i å spille annenfiolin til fordel for kyststater, som selv bestemmer omfanget av militær tilstedeværelse i området. F MAI 2010 13 Arkivfoto: THOMAS HAMMARSTRØM Arkivfoto: ARNE FLAATEN klipp Lokalpatriotisme? – I Ved å velge Ørland setter man landets sikkerhet i førersetet! Sør-Trøndelag, Orkanger, på lederplass Tilbake til start Det er utenkelig at Forsvaret skal redusere sin luftmilitære styrke i nord. Like utenkelig er det at politikerne har distriktspolitisk mot til å legge ned basen på Ørland. Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør i Avisa Nordland, Bodø Litt i tvil Sven Sved, (75) tidligere generalinspektør for Hæren, til Ringerikes Blad Primæroppdraget Hvis Nato slipper helskinnet hjem fra den politiske og militære hengemyra i Afghanistan, er det tid for å tenke på primæroppdraget. Det er sikkerheten for Norge og de andre medlemslandene. Nordlys på lederplass Den nye tid Sverige har de siste 15–20 årene i vekslende skala åpnet sitt territorium for utenlandske millitære. – Slik forekom også i gamle dager, men da var det hysj, hysj. Robert Dalsjö, Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) til Tidningarnas Telegrambyrå Vi i lokalavisa har brukt stempelet «Europas beste flybase» om Ørland hovedflystasjon. Ren og skjær lokalpatriotisme har enkelte hevdet om dette. Tvert imot... En slik definisjon sitter ikke løst. Fosna-Folket, Ørland, på lederplass Seiglivet sannhet Klar for innsats Noen fordeler Det er fortsatt «Gutta på skauen», Kjakan, Max Manus og hendelsene i sør som dominerer den norske krigsdebatten. Det paradoksale er at det er motsatt i utlandet. På kontinentet og i USA er det Narvik som gjelder når det kommer til Norge og den andre verdenskrig. «OK», tenkte jeg. Jeg vil gjerne reise opp og besøke broren min som er i sanitetsbataljonen i Bardu, sier Dorthe Nordby fra Kjerret. Bare det å være oppvokst i Norge gir oss noen fordeler. Vi vet jo mye om det å være ute om vinteren. Å bruke skjerf og lue er lurt. Å ikke putte ting av metall i munnen når det er 20 minus ute lærte vi jo ganske så ettertrykkelig da vi var barn. Hans Kristian Amundsen, sjefredaktør i Nordlys, i Fremover, Narvik Irak Om ti år tror jeg historien om Irak vil vise seg å ha blitt god, om de bare greier seg gjennom de neste par månedene. Henrik Thune, forsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, til Dagbladet 20 år siden ■ Møtet med rekruttskolen førte til at norske unggutter drakk og røykte mer enn de gjorde før. En tredel av soldatene hadde fått skader på grunn av egen eller andres beruselse. Over 40 prosent av dem hadde enten før eller under rekruttskolen kjørt med promille, viste en undersøkelse blant rekrutter på Værnes flystasjon. ■ Forsvarets boliger ble boliger til besvær. Etter mange års tjeneste fikk den FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 10, pensjonerte obersten beholde tjenes12. mai 1990. teboligen. Men obersten bodde ikke i leiligheten. Han leide den ut til sønnen sin, som heller ikke bodde der. Sønnen leide nemlig ut til to arbeidsledige chilenere for fire ganger den husleien obersten selv betalte til Forsvaret. 14 MAI 2010 F 4/5: Atlanterhavskomiteens årsmøte i Oslo. 4-5/5: Sivil-militært kontaktmøte i Harstad. 5-6/5: Møte i militærkomiteen i Brussel. 10-12/5: ADL-konferanse (trening og utdanning) på Gol. 11/5: Konferanse i Berlin for landa som deltar i Nord-Afghanistan. 18/5: Nordisk feltprestkonferanse i Oslo. 19/5: Kvinnekonferanse i Oslo. 19-22/5: Sjefsmøte i Barents-samarbeidet i Kainnu Finland. 20-21/5: Nordisk forsvarsministermøte i Bergen. 27/5: Nato og kvinner, PRIO-seminar i Oslo. 31/5: Opning av landskonferanse Setermoen. (sjå omtale) KULTUR Lokalpatriotisme? – II Innimellom blir jeg litt i tvil om Nato bør være i Afghanistan. Det er en vanskelig sak. Jeg tror de blir værende i 10–15 år til. MØTE & SEMINAR Niåringen ble SMS-innkalt til sesjon, ifølge Glåmdalen Historisk – Hvorfor jeg er her? Jeg er her fordi jeg er opptatt av krigen. Oldefaren min, John M. Størseth, deltok nemlig i verdenskrigen. 11-åringen Kristian Størseth under Meråker historielags markering av 9. april 1940.Stjørdalens Blad Gorm Gunleiksrud, Alliert treningssenter, som har lært opp britiske Royal Marines i isklatring i Bá∂irjohka på østsiden av Porsanger, til Ságat Ødelagt arvegods En kvinne fra Eksjö sto i en stige og mistet sin krystallvase i gulvet da et JAS Gripen fløy over huset hennes. Nå krever hun erstatning. Tidningarnas Telegrambyrå 50 år siden ■ Soldat Iver Bugge d.y. ved Feltartilleriets Øvingsavdeling nr. 1 i Fredrikstad vant hele 10 000 kroner. Eller rettere sagt, han valgte pengene fremfor å reise jorden rundt med SAS for to. Den heldige soldaten løste et kryssord som resulterte i premien. – Pengene skal settes på bok så fort jeg får hevet dem, og så skal de benyttes til studier, sa den snusfornuftige vinneren. ■ De fleste av Forsvarets feltkjøretøy FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 10, 9. mai 1960. var 15–20 år gamle, og Generalfelttøymesteren antydet overfor Mannskapsavisa at en gjennomgripende utskifting stod for døren. Kjøretøyene ble i sin tid mottatt under våpenhjelpprogrammet, men Norge kunne ikke forvente slikt utstyr i denne omgang. dette skjer MAI Annakvart år møtes dei tillitsvalde for å diskutere saker dei skal ∞ GENERALFORSAMLING: jobbe med. I veke 22 er Hæren vert for Landskonferansen 2010 på Setermoen. Klart for landskonferanse Drygt 150 menneske er samla når Landskonferansen opnar på Setermoen 31. mai. Annakvart år møtast dei tillitsvalde for soldatane for å gjere opp rekneskap og prioritere kva saker Tillitsmannsordninga skal jobbe med i komande periode. 80 delegatar møtar med røysterett, av dei er 20 befal. Utan røysterett møtar Vernepliktsrådet, observatørar og eit knippe gjestar. Måndag opnas konferansen, med eit sosialt preg. Tysdag skal toårsmeldinga gjennomgåast, og då blir det også ein paneldebatt kring verneplikta med representantar for Utanriks- og forsvarskomiteen. Dei fem fagkomiteane legg fram sine rapportar, som blir grunnlag for plenumsdebattar onsdag og torsdag. Det gjeld statusheving, innhald i tenesta, velferd/undervisning/prest, forvaltning og rekruttering av vernepliktige, samt helse, miljø og tryggleik. – Norske soldatar har det bra, men det er framleis store utfordringar. Som kasernestan- HUGS: dard, løn og innhaldet i tenesta. Dagpengane er no 145 kroner – vi ynskjer løna løfta til 200 kroner, slik at det utgjer grunnbeløpet i Folketrygda. Soldatane bør få ein kompensasjon som står i forhold til oppgåvene dei utførar og i forhold til dei mange som ikkje kallast inn til teneste, seier landstillitsvald Styrk Norstrand. Forutan økonomien er realistisk trening ei prioritert sak for de tillitsvalde. I dag leverar fleire avdelingar berre eit minimum av militær trening til dei vernepliktige. Og dei tillitsvalde vil ha slutt på at soldatar skal ha ikkjemilitære oppgåve som leirsoldat, kjøkkenassistent og sjåfør. Deira meining er at ein skikkeleg soldatutdanning vil gje verneplikta legitimitet og heve statusen. Både forsvarsministeren, forsvarssjefen, alle fire generalinspektørane samt sjefen for personellstaben vil gjeste konferansen, som arrangeras i det nye leiarbygget på Setermoen i Bardu kommune. Først var planen å ha konferansen på Bardufoss i Målselv kommune, men her fann dei ikkje egna lokale. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 7-9/5: Norsk Militær Tattoo i Oslo Spektrum. 8/5: Frigjeringsdagen markerast over heile landet. 14-15/5: Forsvarssjefen på Veteran 2010 i England. 21-23/5: Fransk internasjonal militær valfart til Lourdes. 26/5: Statsråd Grete Faremo opnar Festspela i Bergen. 27/5: Akershusfestlighetene 2010 åpner på Akershus festning med Wenche Myhre og Marinemusikken. 27/5: Heile Noreg syng med Forsvarets musikk i Harstad kulturhus. 28/5: Gjenerobringa av Narvik minnes med stort arrangement. 28/5: Operaoppsetning på Bergenhus ved Forsvarets musikkorps Vestlandet. IDRETT 27/5: Garnisonsmeisterskap i skyting i Bodø. 29/5: NROF si vårtevling i feltidrett Lørenskog. 31/5: Start for sommeridrettsveka på Sessvollmoen. ØVINGAR 3- 7/5: Vårmauk med 2. bataljon på Skjold. 3-16/5: Kommandoøvinga Steadfast Juncture på Joint Warfare Center. 25/5: Orange Spring byrjar, øving med nederlandske soldatar tre veker i Indre Troms. 30/5: Belgisk treningsperiode startar i Finnmark. 31/5: Samhandlingsveke startar i Indre Troms. 31/5 – 11/6: Volcanex med åtte nasjonar på Ørland. ANDRE HENDINGAR 15/5: Minurcat i Tsjad avsluttes, medaljeparade 26/5 på Sessvollmoen. 22/5: Heving av tysk Messerschmitt frå krigen i Nærøy. 27/5: Soldataksjonen avsluttes på Rockefeller i Oslo. 17. mai er søknadsfrist for KvinnTopp ved Forsvarets høgskole. F MAI 2010 15 annonse «Etablere et årlig dialogmøte med representanter fra norsk kirkeliv, islam i Norge og Humanetisk forbund» «Innføre bønn på linje og minnemarkering som civil religion-ritualer» «Alle nybygg av kapeller vurderes med henblikk på fleksibel religiøs og livssynsmessig bruk» «Tilsette rådgivere med spesialkompetanse på islam og humanetikk» «Arbeide for at andre personellgrupper enn feltprestene gjennomfører etikkundervisning». aktuelt «Religionsnøytralitet innarbeides som bærende prinsipp for tilsetting av geistlig personell i Forsvaret» INGEN ENDRINGER: Feltprost Alf Petter Hagesæther tror ikke det blir noen endringer i Feltprestkorpset. ∞ Fra ja til nei? Ja til feltimam, skrev F i fjor. Men det skjer neppe med det første. I fjor foreslo et utvalg å snu opp Husker du? ■ «Et ledd i avkristningen av Norge», sa Dagfinn Høybråten (KrF) da utredningen kom i fjor. ■ «Snikislamisering», sa Per Ove Width (FrP). ■ «Det er uaktuelt å skille Feltprestkorpset fra tilknytningen til statskirkeordningen», sa daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i Stortingets spørretime. Faksimile: F4, 2009. 16 MAI 2010 F ned på store deler av religionsbetjeningen i Forsvaret. Nå sier en høringsrunde nei til flere av tiltakene. – Med utgangspunkt i de svarene vi har fått, tror jeg ikke Feltprestkorpset vil oppleve store endringer de neste ti årene, sier feltprost Alf Petter Hagesæther, Den vakte oppsikt da den kom i fjor – utredningen «Religiøst mangfold og militær enhet», i regi av Feltprestkorpsets teologiske råd. Tiltakene var konkrete. Inn med feltimam og felthumanetiker. Færre religiøse seremonier. Ikke-religiøse lærere i etikkundervisningen – i tillegg til feltprestene. Og et bredere religionskorps, som ikke nødvendigvis er forankret i Den norske kirke. 14 av 24. Feltprosten svarte med å sende utredningen på høringsrunde. Nå har han fått det han kaller «fakta på bordet». For selv om anbefalingene fra den katolske biskopen i Oslo, Islamsk råd, Human-Etisk Forbund, noen av biskopene og bispedømmeområdene, de teologiske fakultetene og en rekke avdelinger i Forsvaret bare skal være veiledende, så er de i alle fall tydelige. Av til sammen 24 konkrete tiltak, anbefales bare 14. – Er du overrasket? – Nei. Det er ikke uvanlig at en høringsrunde fører til endringer i en utredning. Nå må vi se på hvem som sier hva. Og selv om de fleste vil beholde Feltprestkorpset som det er i dag, så er de aller fleste enige om at vi ikke må stå stille. Det vil bli forandringer, om enn ikke så radikale og heller ikke så snart. Religionsnøytralt. Prosessen som endte med utredning, begynte egentlig i 2008. Da vedtok Vernepliktsrådet å jobbe for et religionsnøytralt forsvar. Det tror Hagesæther det kan ta lang tid å oppnå. – Man kan vel si at utredningen er mer opptatt av at Feltprestkorpset skal utvikle seg mot likestilling mellom religioner enn det høringsinstansene er. – Så Feltprestkorpsets teologiske råd er mer radikale enn høringsinstansene? – Ja. Men det er ikke overraskende at representanter for Den norske kirke ønsker å beholde den posisjonen kirken allerede har i Forsvaret. – Hvem bestemmer hva som skal skje med Feltprestkorpset – Den norske kirke eller Forsvaret? – Forhåpentligvis begge, i dialog med soldatene og andre tros- og livssynssamfunn. Blir som før. Utredningen foreslo å gjøre religiøse seremonier mer allmenne. Det sier høringsrunden nei til. – Det var litt overraskende, innrømmer Hagesæther. – Seremonier i Den norske har jo allerede fått et mer allment preg. Og mens utredningen ville opprette et religionskorps hvor alle religioner og livssyn er representert, anbefaler høringsrunden å beholde Feltprestkorpset stort sett som det er – tett knyttet opp mot Den norske kirke. – Utredningen jobbet ut i fra tre alternativer. Det tredje var å gi de forskjellige religionene og livssynene hvert sitt korps. Det er neppe aktuelt. Det er det bare Human-Etisk Forbund som ønsker. Prinsipielt er jo ikke dette dumt, men det kan bli vanskelig å praktisere. Høringsrunden sier også nei til «å sette i gang arbeid for å tilsette geistlig personell fra andre religioner og livssyn». – Hva skjer da med eventuell feltimam? – Vi kommer til å foreslå at Forsvaret knytter til seg rådgivere med spesialkompetanse på islam og humanetikk. Det anbefaler også høringsrunden, sier han. Disse rådgiverne skal imidlertid ikke tilhøre Feltprestkorpset. – Forsvarssjefen trenger ikke en feltimam, han trenger en rådgiver innenfor islamsk kultur og religion. Det er soldatene som kan trenge en imam og det skal vi fortsatt legge til rette for. Alle skal ha rett til å praktisere sin tro eller livssyn, uavhengig av hvor stort behovet er. Dette handler om prinsipper. des misforståelser, sier generalsekretær i Islamsk råd, Shoaib Sultan. – Vi har flere synspunkter på utredningen. Vi ønsker blant annet et religionskorps hvor alle religioner og livssyn er inkludert. – Er det behov for feltimam? – Ja, det tror jeg. Det blir stadig flere muslimer i Det norske forsvaret, og da vil det være en naturlig utvikling. Misforståelse. Islamsk råd svarte aldri på høringsrunden. Det skyl- OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Savner interesse. – Vi skulle ønske at det var større interesse for å utvikle Feltprestkorpset mot større religionspluralitet, sier landstillitsvalgt Odd Einar Tenden. Han mener at Forsvaret har et spesielt ansvar, all den tid vernepliktige kalles inn til tjeneste. Vernepliktsrådet har også vedtatt at alle soldater skal ha tilgang til åndelig veileder. – Det bør ikke ligge noen hinder i veien for at soldater kan utøve sin religion eller sitt livssyn. Et religionsnøytralt forsvar er heller ikke et religionsfritt forsvar, men et forsvar hvor alle likestilles, sier han. – Vi ser blant annet at høringsrunden ikke anbefaler å innføre seremonier på tvers av religioner. Det hadde vi gjerne sett at Feltprestkorpset hadde lagt til rette for. Vernepliktsrådet er også overrasket over at nybygg av kapeller ikke foreslås vurdert med tanke på fleksibel bruk. – Det som er positivt er at det anbefales å opprette årlige dialogmøter, sier han. F MAI 2010 17 Foto: TORBJØRN LØVLAND Mens Ivan (92) kjempet for Narvik, ble søsteren drept i bomberegnet 1940 - Slaget om Narvik - 2010 ∞ ∞ ∞ ∞ 18 MAI 2010 F F MAI 2010 19 ∞ ∞ ∞ ∞ KAMPENE I NARVIK aktuelt UTBOMBET: Store deler av Narvik sentrum lå i ruiner etter at de allierte klarte å ta tilbake byen i mai 1940. GJENOPPBYGD: Krigsveteranene Ivan Vanje og Edvard Brenna (til høyre) fotografert på samme gatehjørne som bildet på høyre side. Foto: Foto: NORDLAND RØDE KORS KRIGSMINNEMUSEUM TORBJØRN LØVLAND Begge var øyenvitner da Narvik Ivan Vanje (92) og Edvard Brenna (91) jaget tyskerne fra Narvik i 1940. ∞ 70 år etter krigsutbruddet er de to tilbake i byen de kjempet så tappert for å befri. På et hjørne ved «Gate 1» – det som i dag er E6 gjennom byen, står de to og kikker. Gatehjørnet i dag minner ikke mye om hvordan Narvik så ut etter den allierte gjenerobringen i 1940. Halve byen ble bombet i grus. Verst så det ut akkurat der de to veteranene står og prater sammen. Minnene om krigsdagene i 1940 er ennå sterke. Ivar Vanje opplevde først å vinne kampen mot tyskerne våren1940, for så å få vite at søsteren Inger ble en av de 178 sivile ofrene. Lagfører. Vanje er fra Narvik, Brenna fra Vesterålen. Begge hadde gjort førstegangstjeneste i Svanvik i Finnmark før de møtte tyskerne i Ofoten. – Jeg kjørte drosje i Narvik da jeg ble innkalt til seks måneders verneplikt høsten 1938, og ble dimittert i april 1939. Litt ut i januar 1940 ble 20 MAI 2010 F jeg innkalt til nøytralitetsvakt på Setermoen, og vi fikk i oppdrag å holde stillingen på Fossbakken til Infanteriregiment 16 hadde mobilisert, forteller Vanje. Brenna avløste Vanje i Svanvik våren 1939 og var også korporal da han ble dimittert for å begynne på landbruksskole i Bodø. Den utdannelsen ble brutalt avbrutt av mobiliseringen i aprildagene 1940. – Etter mye om og men kom jeg meg nordover til Finnsnes med båt og deltok i en transport av tyske fanger til øya Skorpa i Kvænangen, før kompaniet mitt dro sørover for å møte tyskerne i Gratangen. Jeg var geværlagfører i første bataljon IR 15 og endte opp mot Bjørnfjell, hvor tyskerne var i ferd med å bli presset inn i Sverige, forteller Brenna. Han gjorde senere en karriere i Luftforsvaret. «VI VAR REDDE DA VI SATTE I GANG I GRATANGEN» Kulene suste. Det var malmbanen fra Kiruna som gjorde Narvik så vik- EDVARD BRENNA, KRIGSVETERAN PS ■ 28. mai blir det en større markering av 70-årsdagen for gjenerobringen av Narvik. tig for krigsindustrien. Med overraskelsestaktikk og senkingen av panserskipene Norge og Eidsvoll inntok nazistene byen omtrent uten motstand. Men de neste ni ukene ble blodige også for de seiersvante tyske soldatene. – Vi var redde da vi satte i gang i Gratangen. Vi visste at tyskerne ikke var langt foran oss. Men det tok noen dager før vi kom på virkelig nært hold, forteller Brenna. Vanje var mitraljøselagfører i andre bataljon i IR 15. Da de nærmet seg Rombaksfjorden nordøst for Narvik, ble han avgitt til en avdeling fra den franske Fremmedlegionen som kjentmann. De skulle landsette to franske og en norsk bataljon over fjorden mot tyske styrker som var vel etablert i stillinger på den andre siden. På en rekognosering skjønte han alvoret: – Oppe ved Trollvannet hørte jeg lyden av en kule. Jeg skjønte at vi var oppdaget av tyskerne. Kula sneiet hjelmen til legionæren jeg fulgte. Han bare ristet på hodet. Noe senere drepte en tysk granat mange legionærer på Øyjord, stedet hvor landgangen startet, forteller Vanje. Han fulgte legionærene over Rombaksfjorden i en landgangsbåt. Det første som møtte ham i fjæra på Narviksiden, var en død tysker. ble bombet til en grushaug Truffet av granat. – Kampene i det bratte terrenget var så harde at noen legionærer snudde. Det fløt mye blod, men til slutt trakk de tyske soldatene seg innover mot Sverige. Jeg tok turen inn i byen, og da tok seiersrusen en brå slutt, forteller en beveget Vanje. Det hadde seg nemlig slik at familiens hus lå like bak det tyske hovedkvarteret. Det var farlig å oppholde seg der, derfor hadde familien evakuert. Men Vanjes søster Inger (17) og to venninner tok turen til huset en av dagene. Da ble det truffet av en granat. Alle ble drept. – Dette må ha skjedd tre uker tidligere, omtrent da troppen vår inntok en viktig tysk stilling på Roasme på nordsiden av fjorden. Jeg visste ingenting om det da, forteller Vanje spakt. Fæle minner. Mot Roasme måtte de dra Colt-mitraljøsene på kjelker. Underveis i tykk snø og tåke fikk de flere skuddsalver mot seg i nokså åpent lende. Til slutt klarte bombekastere å presse tyskerne vekk. På fjelltoppen lå flere døde og skadde tyske soldater. – De døende ropte «wasser», det bygd og han traff Regine som han få år seinere giftet seg med. var fælt, erindrer Ivan Vanje. Fjelltoppen Roasme ga ham utsikt til byen. Og foruten at han pådro seg skyttergravsbein og ofte tenker på de døende som roper etter vann, har han fått et spesielt forhold til denne fjelltoppen på drøyt 800 meters høyde. Han står ofte og ser mot Roasme i klarvær, og da kommer tårene. Kanskje fordi han vet at omtrent samtidig som han under sterk ildgivning inntok fjellet for 70 år siden, ble søsteren drept av den allierte skipsgranaten i Narvik. – Det er min senskade, sier han stille med tårevåte kinn. Ivan Vanje begynte å jobbe på jernbanen i 1940, hjemmet ble gjenopp- MINNE: Ivan Vanje var mitraljøselagfører våren 1940. Her med en Colt på Krigsminnemuseet i Narvik. Foto: TORBJØRN LØVLAND «DE DØENDE ROPTE «WASSER», DET VAR FÆLT» IVAN VANJE, KRIGSVETERAN Mistet kontrollen. Edvard Brenna opplevde også kamper der troppen tok seg fram mot Bjørnfjell. Soldatene hørte om tyske seire ute i Europa, men felttoget i Ofoten gikk de alliertes vei. De ventet bare på ordre om et siste framstøt mot Sverige, og trodde det var ytterligere forsterkninger som kom med båter til Narvik. Men det viste seg å være skip som skulle hente de utenlandske soldatene hjem. De allierte hadde besluttet å konsentrere seg om det sentrale Europa, og tyskerne fikk igjen kontrollen over Narvik og den krigsviktige jernmalmen. Brenna begynte i 1945 på befalsutdanning, han var innom Heimevernet, Storskog grensestasjon og Tysklandbrigaden, før han fikk et yrkesaktivt liv i Luftforsvaret. Han bor på Bardufoss og har alle militære ferdighetsmerker i gull med diverse stjerner. Han er som Vanje i uforskammet god form, alderen tatt i betraktning. Nå skal begge minnes seieren i Narvik på en verdig måte. De er kanskje blant de siste øyenvitnene. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F MAI 2010 21 annonser Arkivfoto: KIM HENNING BJORHEIM/FMS aktuelt Nye Kvinn Topp: ■ 1. ledersamling i uke 36: «Kvinnelist og kvinnekraft» ■ 2. ledersamling i uke 43: «Flink gutt, snill pike» ■ 3. ledersamling i uke 49: «Tale er sølv – å tie er tull» ■ 4. ledersamling i uke 10 (2011): «Leder eller museumsvokter» ■ 5. ledersamling i uke 17 (2011): «Kvinner på randen – av ledelse» ■ Antall deltakere: 21 + 3 ■ Søknadsfrist: 17. mai –GRIP SJANSEN, JENTER! LuPro (lederutvikling for sivile - kvinner og menn) ■ 1. samling i uke 39: «Relasjonsbygging i team» ■ 2. samling i uke 46: «Verdibasert ledelse» ■ 3. samling i uke 5 (2011): «Kommunikasjon og lederskap» ■ 4. samling i uke 14 (2011): «Perspektiver på ledelse» ■ 5. samling i uke 21 (2011): «Min lederfilosofi» ■ Antall deltakere: ca 20 ■ Søknadsfrist: 17. mai Nye grupper med kvinner i Forsvaret skal få anledning til å utvikle seg til ledere. Foto: ARNE FLAATEN 22 Det er Forsvarets høgskole som iverksetter nysatsing på lederutvikling av kvinner gjennom programmet «Nye Kvinn Topp». Parallelt med dette kurset vil altså et lignende tilbud bli gitt til sivilt ansatte, både kvinner og menn. De som får plass, må i begge tilfeller sette av tid til fem én-ukesøkter, som starter til høsten og avsluttes neste vår. – Det nye kvinneprogrammet vil blant annet rette oppmerksomhet mot det vi kaller det feminine fortrinn, forteller kontreadmiral Louise Dedichen, som selv var igjennom et Kvinn Topp-kurs for noen år siden. MAI 2010 F – Fortrinnet innebærer at kvinner, som er i mindretall i Forsvaret, gjerne får ekstra oppmerksomhet i et mannsdominert miljø. Kurset vil bidra til å definere oppmerksomheten som noe positivt, og det skal få deltakerne til å ruste seg til å ha en synlig rolle, sier hun, som peker på at det feminine fortrinnet også kan utnyttes i internasjonale operasjoner, når det for eksempel skal oppnås kontakt med lokalbefolkningen. En annen side ved lederutviklingen av kvinner er at den vil kunne virke som et langsiktig tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret og bidra til at flere blir værende, tror hun. PS ■ Sivile utgjør en tredel av alle ansatte i Forsvaret. Egne opplevelser. – Når unge kvinner ser at det går an å stige i gradene, vil det være lettere for dem å ta et militært yrkesvalg, forklarer høgskolesjefen. Hun påpeker at selv om opplegget, som starter til høsten, handler om lederutvikling, så er ikke ledelse noe man først og fremst lærer i et klasserom. Ledelse lærer man ute, der det praktiseres. – Hva er det da deltakerne skal lære på kurset? – De skal lære å kjenne seg selv, og de skal få en trygghet med seg videre. Noe av det viktige med slike samlinger er den erfaringen de kan dele med hverandre. De skal kunne møte gruppen og få svar på om egne opplevelser i hverdagen er unike eller om det er slik for alle, forklarer Dedichen. «bein i nesa» – de bør ha et ledertalent, rett og slett. Når Forsvaret sliter med å oppfylle kvinnemålsettingen, så er det ikke først og fremst fordi unge jenter ikke finner veien til Forsvaret. Problemet er å holde på dem. Og selv om de skulle ta en befals- eller krigsskoleutdanning, er det ingen garanti for at de blir værende. – Det kritiske punktet er når kvinner er rundt 35 og har fått barn. Da vurderer de gjerne om de skal fortsette, forteller Dedichen. Selv søkte hun seg bort av nysgjerrighet til om hun gikk glipp av noe i det sivile. Men raskt fant hun veien tilbake. Veivalg. – Det er ingen spesielle fysiske krav, men de som søker må være motiverte, våge å være leder og ha Sivile ledere. Orlogskaptein Geir Haukenes er den ved Forsvarets høgskole som har et daglig ansvar for lederutviklingsprogrammene. Han slutter seg til sin sjefs entusiasme for lederutvikling av kvinner og forklarer at når skolen nå kan sette i gang, så er det blant annet fordi det er politisk vilje til en slik satsing. – Det er ingen tvil om at det ligger en merverdi i å få kvinnene frem i en militær organisasjon, sier Haukenes, som også står i spissen for tilbudet til de sivile. – Tilbudet for sivile, enten de er ledere eller kan tenkes å få en lederrolle, er å få mulighet til å bygge opp en kompetanse. Hver enkelt skal bli bevisst sin egen lederrolle, og de skal få brynet seg på kommunikasjon, forteller Haukenes. JAHN RØNNE [email protected] F MAI 2010 23 GO’KLEMMEN: Hugo «Serpent» Aasberg får godklemmen av «Viper» (t.h.) - som ikke ønsker at F bruker hans fulle navn. Disse gutta fører opplevelsene fra utenlandstjenesten videre i MC-klubben Legacy Vets. 24 MAI 2010 F ∞ ∞ ∞ ∞ ARVEN aktuelt F MAI 2010 25 ∞ ∞ ∞ MC-VETERANENE MC-TID: Mai er MC-folkets høytid, og 8. mai ruller medlemmene i Legacy Vets på veien for å markere frigjøringsdagen. «DET ER MOTORSYKKEL MED TO ROM OG KJØKKEN, EN CRUISER» ∞ Stillheten i nabolaget i Lommedalen er brutt. Pensjonisten i huset tar gardinen til side og kikker ut. Kvinnen som lufter hunden, tar den til seg og stopper opp langs veien. Et par overtidsarbeidende dekkskiftsarbeidere over gata slipper det de har i hendene, legger armene i kors og snur seg for å se. Det formelig eksploderer i eksospottene fra flere Harley Davidson motorsykler og et par «riskokere» før de sorte skinnvestene ruller ut på veien. Forsvarsveteranene i Legacy Vets har fyrt opp motorsykkelsesongen. Det er bare å holde seg for ørene. Krom er pusset, kjeder er MAI 2010 F oljet, og bensintanken er full. Snøen har så vidt blitt borte fra veiene. Og da begynner straks sommerfuglene å fly i store og små motorsykkelmager. Sosialt. – Lang over maten. Grillen er varm, roper grillmester Stig «Stig» Rusten. Kjøtt og pølser finner veien til gassgrillen. Samtidig ordnes tilbehøret. Motorsykkelsesongen 2010 åpnes med grillmåltid i lokalene til Legacy Vets i Bærum. – Kameratskapet her gir meg mye. Jeg treffer venner, veteraner og motorsykkelinteresserte på ett og samme sted. Vi kan snakke om alt, uansett Legacy Vets ■ Startet som en MC-klubb for Vietnam-veteraner i USA i 1975. Har siden blitt utvidet med klubber rundt om i Verden, blant annet i Norge. hva det skal være, sier Oddmund «Bulldog» Andersen (37) fra Bergen. Han har vært i Kosovo, Irak, Afghanistan – og er nå i Tsjad som 12-7-skytter på et brønnborerlag. Han er på en svipptur hjem fra Tsjad for å hente sin nye motorsykkel, en Harley Davidsson Electra Glide. Importert fra USA og levert på havna i Arendal. – Det er motorsykkel med to rom og kjøkken, en cruiser, sier han, og gliser. Minner for livet. Det er sju år siden Legacy Vets Scandinavia startet opp. Det var medlemmer fra MC-gruppa til Norske Veteraner fra Internasjonale operasjoner (NIVO) som startet det hele her i Norge. De har erfaring fra om sin nye motorsykkel «MANGE AV OSS SOM ER HELGEPAPPAER» PER CHRISTIAN «PEKKA» JACOBSEN Afghanistan, Irak, Somalia, Tsjad, Libanon, Bosnia og Kosovo. For to år siden etablerte de seg i lokalene i Lommedalen. Her har de mekkerom, bardisk, kjøleskap, benker, bord og stoler. Og masser av minner fra tiden ute i aktiv tjeneste. På veggene henger crester fra tiden i utlandet, det aller meste er fra Libanon. – Vi fikk dem av Forsvarsmuseet, forteller Per Christian «Pekka» Jacobsen. Han er drivkraften og organisatoren i klubben. – Mange av oss er helgepappaer. Ofte tar vi barna med oss hit. Da leker vi, griller eller arrangerer juletrefester. Ungene stortrives, sier «Pekka». Økonomisk støtte får de av veteranforeningene. ∞ ∞ 26 Det brummer og bråker. Høyt. ODDMUND «BULLDOG» ANDERSEN F MAI 2010 27 annonser ∞ ∞ ∞ MC-VETERANENE GRILLÅPNING: Stig «Stig» Rusten er grillmester i Legacy Vets. I bakgrunnen står fra venstre Trond «Tee» Myrvang, Kjetil «Bowfinger» Ulriksen og Jan Frode «Jafnee» Nees. TYDELIG MERKING: Veteraner både fra Libanon og Tsjad er med i MC-klubben. EFFEKTER: En av hyllene i klubbens lokaler er fylt av gamle minner. ∞ I mars var flere i MC-klubben på foredrag med forsvarssjef Harald Sunde i Bærum. 8. mai kjører de fra Grini til Vestre gravlund og Akershus festning når frigjøringsdagen markeres. Negativt fokus. De medlemmene F møter, roser fellesskapet i MC-klubben. – Det er aktiv kameratstøtte. Vi prater om alt mulig, for det meste blir det tjenesten i utlandet, opplevelsene og selvfølgelig motorsyklene. Det er viktig at vi tar vare på hverandre. Alle her har jo kommet hjem, men ikke alle er helt «hjemme» ennå – mange tenker mye, sier Pekka. Han har selv erfaring som sanitetssoldat i Bosnia i 1993–1994. – Hva gjør dere med det? – Oftest er det nok å ta kontakt, vise at man er til og prate med vedkommende. Da blir tankene opptatt med annet enn minnene, sier «Pekka». – Mange forbinder MC-klubber med kriminalitet og noe negativt. Flere steder er forsvarsveteraner havnet i miljøer som delvis er på kant med 28 MAI 2010 F samfunnet. Enkelte har endog fått en kriminell løpebane. Hvordan er «ståa» her? – Det har vært veldig mye fokus på det negative med MC-klubber. Men vi er ikke sånn, sier Oddmund «Bulldogg» Andersen – og ber om å bli trodd. – Men hvor gjemmer dere dopet da...? – He, he. Ja, ja... La meg si det slik: En gang jeg gikk av sykkelen og inn på butikken, ble jeg stoppet av noen 12–13-åringer som spurte: «Hva har du gjort da?» – Eh...hva jeg har gjort? svarte jeg. «Ja, du er jo sånn skummel motorsyklist med svart vest», svarte de. Og så ler bergenseren høyt før han blir alvorlig: – Jeg er 100 prosent sikker på at mine brødre er ok. Vi har god kontakt med klubbene i statene og er fokusert på å holde oss lovlydige. Hvis noen ødelegger det, ødelegges dette for alle. PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Nytt veteranbegrep. – MC-klubben i Lommedalen er et eksempel på det nye veteranbegrepet. Det mener sjef for strategi– og utviklingsavdelingen i Forsvarets avdeling for kunst og kultur (Fakt), Jan Erik Raanes. – Veteraner er ikke bare 85–90 år og har deltatt i 2. verdenskrig. Her er jenter på 22 og menn på 43 som har ferske opplevelser vi må forholde oss til, sier han, og understreker Fakts rolle i forholdet til en MC-klubb: – Vi skal ha en indremedisinsk betydning ved at vi viser å inkludere bredt. Det skal vi blant annet gjøre via veteransenteret på Bæreia, som er inne i en slags forvandlingsprosess. Vi må nå nye målgrupper og inkludere et mer variert tilfang av interesser. – Husk: Veteran er ingen diagnose, det er en hederstittel. Det er folk med erfaring, kompetanse og ressurser. F MAI 2010 29 Limmotjenesten Tidligere har vi besøkt: Bodø hovedflystasjon (F3) KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) mitt tjenestested ■ Hvor: Shape, Mons F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Brussel Mons ILLUSTRASJON: GRAPHIC NEWS/F Kort om Tobias Navn: Tobias Grimstad Alder: 20 år Hjemsted: Tjøme Sivil status: Singel Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: 163,40 kr (pluss 283 kr utenlandstillegg), per dag. 3000 meter: 11 min. og 23 sek. Merker: Friidrettsmerket ∞ SJÅFØREN: Til høsten bytter Tobias Grimstad Audis luksusbil med kollektivtransport i Oslo. Korporalen skal nemlig bli student på heltid. Tobias Grimstad kjører luksusbil i førstegangstjenesten. Like utenfor den belgiske byen Mons – bak høye gjerder og porter voktet av militærpoliti – gjelder ikke lenger belgiske lover. Her bestemmer Nato. Bak skranken i vakta sitter en kort og strihåret slovakisk sikkerhetsoffiser. Med bister mine signerer han et skriv som gir F lov til å ta med kamera – så lenge reglene blir overholdt. Bilder kan bare tas på det norske området. – Det er noen som slår seg litt vrange av og til, og alle er ikke like hjelpsomme her, sier Grimstad. Nato-tjeneste. I hjertet av Europa, i Shape viser tjømlingen Tobias 30 Det beste: Å jobbe i et internasjonalt miljø Mest pes: Lange dager og helgejobbing Dimmedato: 30. september Favorittnettsted: Wikipedia Favorittspill: Fifa 10, Call of duty og Modern Warfare 2 Fritidsinteresser: Alt med ball, musikk friluft- og båtliv. Utdanning: Treårig allmennfag på videregående og Exfac, Exphil og komparativ politikk ved Universitetet i Oslo MAI 2010 F Grimstad, sin arbeidsplass. Kaffekoking, kjøreoppdrag, arkivering av regninger og posting av brev, er bare noen av oppgavene Grimstad utfører i sin internasjonale førstegangstjeneste for Norge. – Nå skal jeg til den lite serviceinnstilte belgiske postdama, forteller 20åringen i det vi passerer amerikanske og italienske offiserer som haster forbi i den store hovedbygningen i Shape. – Hun var overraskende hjelpsom denne gangen, konkluderer Grimstad etter ti minutter snilegang i det som knapt kan kalles en kø – før han småspringer videre – et knippe konvolutter lettere. «VI HAR ET VELDIG GODT RYKTE HER I NATO» TOBIAS GRIMSTAD Mini-by. Korporal Tobias Grimstad avtjener førstegangstjenesten som få er forunt. Drøyt 70 vernepliktige søkte seg til utenlandstjeneste samtidig som ham, men bare seks kom gjennom nåløyet. Grimstad var én av de få utvalgte. Etter flere intervjuer hvor Forsvaret blant annet testet engelsk- og franskkunnskapene, ble han administrasjonsassistent og National Military Representative (NMR) ved det norske kontoret i Shape. Det var i desember. Etter fem måneder i den lille internasjonale «byen», som huser 15 000 fra et titall land, har han blitt trygg på det internasjonale miljøet. – Det er en helt vanlig førstegangstjeneste, hevder han. 20-åringen fra sommerperlen Tjøme i Vestfold er ikke ukjent med lengre utenlandsopphold. Faren jobbet nemlig i Shape, og Tobias tilbrakte tre år ved skolebenken inne på det bevoktede Nato-området. Nå er imidlertid skolebøker byttet ut med Sjøforsvarets permuniform. Rekognosering. I likhet med resten av ti vernepliktige i Shape, er Tobias nøye med å se skikkelig ut. Det skal ikke være noen skjeggstubber – og i hvert fall ikke langt hår. Det er en del av jobben når man omgås distinksjoner og høytstående offiserer fra mange ulike land. Selv om praten i den norske kontingenten er løs, ledig og uformell, gjelder ikke det samme prinsippene overfor representanter fra andre land, forteller Grimstad. – Alle vi omgås, skal få et inntrykk av at vi er militære, og at vi er «stand up». Vi har et veldig godt rykte her i Nato, sier han i det vi er i ferd med å ta en kjøretur med tjenestebilen, Audis luksuslimousin A8. Drøyt 300 hestekrefter brummer under panseret. Kanye West og diverse hip hop-rytmer dunker ut av høytalerne, og det tyske motormonsteret glir ned veien, nesten umerkelig. – Jeg har ikke noe i mot å kjøre denne bilen, gliser Grimstad. Pomp og prakt. Likevel er det ikke en fornøyelsestur 20-åringen tar oss med på. Han kjører opp ruten til en restaurant hvor NMR-sjefen, kontreadmiral Arild Sandbekk, skal treffe noen høye herrer dagen derpå. For på det bokstavlig talt lukkede samfunnet i Shape er det viktig å ivareta en viss stil. Og det er definitivt ikke populært å komme for sent. Hver eneste morgen blir Sandbekk hentet i et stort hus noen få hundre meter fra Shape. – Jeg har på hansker og lua hver gang jeg kjører sjefen. Det viser hvem som sitter på, forklarer Grimstad idet Visste du? ■ Shape står for Supreme Headquarters Allied Powers Europe vi parkerer doningen utenfor hovedinngangen. I løpet av uken blir det mange kjøreoppdrag for Grimstad og et knippe andre som gjennomfører førstegangstjenesten i dette Nato-hovedkvarteret. Kontoret. Klokken har passert tre på ettermiddagen og Grimstad, og kollega Thomas Leary er i ferd med å betale dagens regninger. Telefon, strøm- og gassregninger arkiveres og dekkes for offiserene. – Norwegian NMR-office, svarer Grimstad. En stri strøm av telefonhenvendelser, om stort og smått, besvares av de to vernepliktige på det norske kontoret. Det veksler mellom norsk, engelsk og fransk. «Business as usual» i Belgia. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F MAI 2010 31 aktuelt Forsvarssjefens internrevisjon ■ Ble etablert 1. august 1996 som del av omorganiseringen av Forsvarets øverste ledelse. ■ Nedlagt ved årsskiftet 2000/2001. ■ Gjenopprettet som faggruppekontroll i Forsvarsstaben våren 2001. ■ Nedlagt og opprettet som revisjonsgruppe i Forsvarsstaben. ■ Nåværende internrevisjon ble opprettet 1. juni 2006. ■ Teller syv personer og har til hensikt å drive rådgivning for å tilføre merverdi og forbedre Forsvarets drift. ■ Skal utarbeide risikobasert revisjonsplan, gjennomføre internrevisjon og administrere Forsvarets sentrale varslingsplan. Orden i eget hus Selv om Riksrevisjonen nærmest har gitt Forsvaret det glatte lag, er Forsvarssjefens internrevisjon langt fra satt ut. Der jobbes det for å ta brodden fra fremtidig kritikk. – Det er ikke lett å legge om kursen i en stor organisasjon. Det tar tid, men vi arbeider planmessig for å forbedre svakheter. Og vi ser gjerne at vi kan komme riksrevisor Jørgen Kosmo og hans folk i forkjøpet og gjøre kritikk til skamme, forklarer sjefen for Forsvarssjefens internrevisjon, Lene Svenne. Hun forstår, og er langt på vei enig i, konklusjonene fra Riksrevisjonen om at situasjonen er alvorlig – spesielt innenfor økonomistyring og vedlikehold av stridsevne. – Hvor mye kan du og dere bebreides for at Riksrevisjonen stadig har alvorlige anmerkninger overfor Forsvaret? – Vår virksomhet ble etablert for tre år siden, og jeg må medgi at det ble en noe tung start, som å gå i en lang motbakke. Nå er vi i gang, og resultatet vil nok vise seg. Likevel, vi kan aldri garantere 100 prosent at all kritikk vil forstumme. 32 MAI 2010 F – Er du enig i kritikken? Deler du hans bekymring? – Jeg kan ikke umiddelbart stille meg bak alle hans vurderinger, men det er ingen tvil om at Forsvaret har et forbedringspotensial, sier Svenne, som påpeker at hun og Kosmo leder virksomheter med helt forskjellige mandater. Riksrevisjonen tar for seg hele prosessen fra politiske gitte føringer til gjennomføring og for hele forsvarssektoren. – Det området som vi i internrevisjonen har oppsyn med, begrenser seg til det som forsvarssjefen har ansvaret for. Og her ser jeg grunn til optimisme. Det skjer stadig forbedring av virksomhetsstyringen, forteller hun. Sjekker status. Internrevisjonen til Lene Svenne skal sørge for at hele den militære virksomheten styres ef- Visste du? ■ HEL (Holdninger, etikk og ledelse) er en handlingsplan iverksatt av Forsvarsdepartementet for å skape bevissthet rundt holdninger og etikk. TALL OG RÅD: Det går ofte i tall når Internrevisjonen inspiserer Forsvaret, men de ser også på styringssystemer og evnen til å håndtere risiko. Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN fektivt og pengevennlig; en innsats for at forsvarssjefen kan holde orden i eget hus. Hun er i tillegg gjerne med på å bruke et annet bilde av oppdraget; de er oljekannen som smører maskineriet. Nå har hun og hennes seks medarbeidere i en lengre periode gått inn for å dryppe oljedråper over lokale driftsenheter. – I praksis går det ut på at vi tar runden rundt til dif-sjefer (dif=driftsenhet i Forsvaret, red. anm.) for å se på styringssystemene og evnen til å håndtere risiko. Det er ikke regnskapene vi vil se på denne gang. Spørsmålet vi stiller sjefen, er rett og slett: «Hvordan sikrer du at du har kontroll med virksomheten?» Deretter ser vi hvilke råd vi kan gi til hver avdeling om måten den kan drive god styring og kontroll på, sier den statsautoriserte revisoren, har takket ja til en stilling i Kongsberg-gruppen. Der begynner hun i mai. Trenger flere sivile. Lene Svenne håper at Forsvaret vil forsterke forvaltningsutdanningen. Det mener hun det er stort behov for. – Forsvaret er så komplisert og bruker så mye av samfunnets midler at det holder ikke bare med generell militær utdanning. Mange av stillingene burde være sivile. Da kunne vi unngå den stadige sirkuleringen av personale i stillinger med ansvar for styring og økonomi. Arbeidsområdet for mange av stillingene kan sammenlignes med viktige stillinger innen administrasjon og økonomi i store sivile bedrifter, fremholder hun. Fikk ros på konferanse. Noe annet som hviler på internrevisjonen, er å administrere Forsvarets sentrale varslingskanal. – Vi får en rekke henvendelser og har klart å få til en god saksbehand- ling. Det er mest snakk om vanskelige personalsaker. Dermed forebygger vi det som kan ende opp som saker i mediene. Vi har også fått noen varslinger om mulig korrupsjon, men der har vi ikke funnet straffbare forhold, forteller hun. Hun sier at i den sammenhengen kommer arbeidet med Holdninger, etikk og ledelse (HEL) inn. Tidligere i vinter var Svenne leder for en nordisk konferanse om internrevisjon i forsvarssektoren. – Der kom det frem at vi jobber nokså likt i Norge og Sverige, og til dels Finland. I Danmark har de nærmest rollen som riksrevisjon, forteller hun, og legger til at den norske varslingskanalen vakte oppmerksomhet hos de nordiske kollegene. JAHN RØNNE [email protected] Foto: IDA-KRISTIN GULDBRANSEN «VI SER GJERNE AT VI KAN KOMME RIKSREVISOR JØRGEN KOSMO OG HANS FOLK I FORKJØPET OG LENE SVENNE GJØRE KRITIKK TIL SKAMME» F MAI 2010 33 Foto: ESIM GAMES Dataspill skal gjøre norske soldater bedre. dokument MAI 2010 F ∞ ∞ ∞ 34 SPILLER EN ROLLE F MAI 2010 35 ∞ ∞ ∞ ∞ dokument FORSVARSSPILLET Læringsspill ■ I motsetning til kommersielle spill har seriøse spill et utdanningsformål, altså ikke underholdning. ■ Spillene vektlegger i større grad realisme, kunnskap og trening framfor underholdning. ■ Seriøse spill brukes av blant andre militæret, helsevesenet og skoler. ■ I motsetning til tradisjonelle simulatorer, som krever dyrt utstyr og vedlikehold, er seriøse spill billige å kjøpe og bruke. De kan spilles på en helt vanlig PC. ■ I Forsvaret spiller de hovedsaklig «Virtual Battlespace 2» og «Steel Beasts». ■ Det første seriøse spillet går for å være «Army Battle Zone», dette ble utviklet av spillprodusenten Atari for det amerikanske forsvaret i 1980. SPILLET: Espen Solberg (nærmest) og Thomas Brott på Linderud gikk på en smell da flere i kompaniet ble sprengt av russerne. «DET ER IKKE SÅNN AT DU BLIR KON GE I FELT AV Å SPILLE PC-SPILL» ∞ Granatene spruter ut av kanonløp, og artilleriild dundrer i bakken med ødeleggende resultat. Fienden snirkler seg sakte langs angrepsaksene. I Nittedal er kampen mot fienden allerede godt i gang, og utfallet er ennå ikke avklart. Men flere stridsvogner er sprengt eller uskadeliggjort, og bebyggelsen i Akershus-kommunen står i fyr og flamme. 36 MAI 2010 F rat kjemper for å overleve. – Taktisk er dette helt suverent. Du har en helt annen mulighet til å teste ut planene dine sammenlignet med vanlig undervisning i et klasserom. Visste du? ■ Gjennomsnittsalderen for «gamere», altså spiller av PC-og konsollspill, er 23 år i Norge. Ramboforbud. Det er noe av det samme som skjer på Rena. På en dataskjerm ruller en stridsvogn av typen Leopard 2 sakte, ubønnhørlig fram i lendet. En soldat løper bak og ved siden, skyter litt umotivert rundt i terrenget. Etter hvert sikter han seg inn på en annen medsoldat og fyrer av en skuddsalve. Treff. Soldaten segner om, faller til bakken og kryper et par meter før han blir liggende livløs. Fs utsendte fotograf har nettopp forbrutt seg mot samtlige regler for hva en seriøs spiller bør gjøre. Med mus og tastetrykk har han nemlig skutt en virtuell kamuflasjekledd kompis. Strengt forbudt selvfølgelig. Ordre og instrukser fra overordnede skal følges – akkurat som i Forsvaret ellers – og rambotaktikk er ikke tillatt. Det er først når soldatene tar spillet på alvor at de får utbytte av tastetrykkingen. Virtuell virkelighet. Fra hjørnekontoret bak glass og trevirke ved Hærens taktiske treningssenter (HTTS) på Rena, forteller major Erik Torp og overingeniør Jan Erik Blix om fordelene med den virtuelle krigføringen – eller «spillbaserte prosedyretrenere» som de innvidde liker å kalle det. – Vi møter litt skepsis fordi de fleste anser det som skjer på en dataskjerm som ren underholdning. Men dette er ikke underholdning, det er faglig trening, sier Torp. ∞ ∞ ∞ ∞ Virtuelt. Heldigvis er det bare krig på liksom – en voldsom introduksjon til virtuell mekanisert krigføring for 18 kadetter ved Krigsskolen på Linderud leir. De sitter oppslukt og frenetisk tastende foran PC-skjermene. Espen Solberg er én av dem som får en uvant krigs- og taktikkleksjon på dataspill. – Jeg er egentlig vant til å åle meg rundt i skogen, så det å sitte foran en skjerm er ganske uvanlig for meg. Men det går foreløpig veldig greit, forsikrer 25-åringen. Prosjektet. Espen Solberg og resten av soldatene fra 2. kull ved Linderud er prøvekaniner. Dataspill skal gjøre dem til bedre offiserer i Forsvaret. Instruktør og den fremste drivkraften bak prosjektet, major Roar Wold, forteller at de er helt i startgropen. Kadettene som har møtt opp, gjør det på fritiden for å stille best mulig forberedt når tastetrykkingen for alvor trer i kraft. – Akkurat nå nærmer det seg «informasjons-overload» av hva de kan ta inn av inntrykk, sier Wold, samtidig som desperate soldathender griper om musene for å besvare ilden fra fienden. Prosjektet starter i mai og er et ledd i Krigsskolens taktikk- og ledertrening. Det vil komme som et nyttig tilskudd til tradisjonell trening, mener Wold. Han får støtte av Espen Solberg, som for anledningen er kompanisjef for gruppa som despe- ERIK TORP, MAJOR F MAI 2010 37 ∞ FORSVARSSPILLET dokument Påvirker fremtidig trening og øving Prosjektet på Krigsskolen ble i 2010 tildelt 1,4 millioner kroner. vil være et viktig bidrag i det videre arbeidet med en eventuell implementering av resultatene fra denne typen aktiviteter, sier Toverød. Ingen erstatning. Ifølge Toverød ser Natoland og andre nasjoner allerede på muligheten for å bruke kommersielle spill i understøtPengene ble tildelt gjennom Forsvarets telsen av soldatutdanningen. CD&E-råd (Concept development and experi– Kan spill i framtiden erstatte øvelser og tradimentation) som ledes av generalmajor Roar sjonell trening? Sundseth, sjef for Forsvarets informasjonsin– Jeg ser at flere tenker i den retning. Likevel frastruktur (INI). er det mange forhold du aldri vil kunne gjenskape i spill. Summen av ytre faktorer som påViktig. Senior stabsoffiser og kommandørkapvirker en stridssituasjon kan vanskelig reelt tein i INI-staben, Narve Toverød, forvalter gjenskapes. Spill vil alForsvarets CD&E-virkdri bli en erstatning til somhet. Han utelukker fysisk trening og ikke at det vil bli tilført øvelser, men vil være mer penger til lignende og er allerede et viktig aktiviteter i fremtiden. supplement. I fremti– Forsvarets CD&Eden vil en videre intevirksomhet har siden NARVE TOVERØD grering av simulatorer 2008 satset på denne tyog spill på tvers av forsvarsgrenene kunne gi pen aktiviteter. Hvis det viser seg at resultasvært god effekt på taktisk-, stridsteknisk- og tene av disse aktivitetene gir de ønskelige efoperasjonelt nivå – også sett i lys av utviklingfekter, kan dette påvirke hvordan vi øver og trener i fremtiden. Vi ser med spenning frem til en mot et nettverksbasert forsvar, sier Toverød. Krigsskolens rapport og anbefalinger. Denne «SPILL VIL ALDRI BLI EN ERSTATNING TIL FYSISK TRENING OG ØVELSER» VIRTUELT TRENINGSROM: I seriøse spill kan du programmere inn scenarioer og mennesker soldater kan møte i virkeligheten. «TAKTISK ER DETTE HELT SUVERENT» ESPEN SOLBERG, KADETT ∞ MAI 2010 F Tilpasning. Tilbake i Linderud leir går spillet sin gang. Roar Wold gir formaninger, stiller spørsmål og gir instrukser. – Vi har en målsetting om å trene praksis. Dette er mer praksis enn å høre på teori, men mindre praksis enn å være i en ekte stridsvogn. Det blir færre turer til Rena nå, konkluderer Wold, som er sikker på at dette vil ha en bedre effekt enn vanlig klasseromsundervisning. På skjermen foran ruller en stridsvogn over en grønn eng. Det er stridsvognsspillet «Steel Beasts» – en virtuell simulering av mekanisert krigføring – som blir presentert. Med en serie tastetrykk demonstrerer Wold hvordan han avfyrer granater samtidig som stålbeistet manøvrerer seg fram i lendet. Kruttrøyken siver ut av munningen og danner en svart mur foran stridsvognen. Ifølge Roar Wold er ikke forskjellene mellom spill du får over disk sammenlignet med den virtuelle verden kadettene ved Linderud trer inn i, åpenbare ved første øyekast. – Spillene vi bruker, er kommersielle dataspill du finner i elektronikkbutikker, og er tilpasset militæret ved ulike modifikasjoner. Forsvaret samarbeider med spillutviklere og har i tillegg lisens til å gjøre forandringer for å tilpasse spillene etter eget behov, forklarer Wold. – Vi øver fortrinnsvis på tropps- og kompaninivå. Det er ikke spesifikke Suksessoppskrift. Utviklingen med spill i Forsvaret henger tett sammen med hva som skjer i en annen bransje. Den kommersielle spillindustrien har lenge rettet søkelyset mot det enorme markedet for krigsunderholdning. «Battlefield»-serien, «Medal of Honour» og supersuksessen «Modern Warfare 2» har solgt millioner av eksemplarer og gitt inntekter i milliardklassen. Bare sistnevnte solgte syv millioner kopier og ga 1,8 milliarder kroner i klingende mynt den første dagen spillet var på markedet. Storindustrien vet å benytte seg av kunnskapen militæret besitter for å lage salgsvinnere. – Vi jobber med konsulenter i det militære som kan forklare hva som er rett og galt, hvordan ting fungerer og hvordan man skal klare seg i strid, forteller direktør Lars Gustavsson i det svenske spillselskapet Dice. – Informasjonen vi får, bruker vi til noe som passer vår spillverden, noe som garanterer at vi lager underholdende spill med en følelse av realisme. Ifølge Gustavsson brukte de blant annet satellittbilder i forbindelse med utgivelsen av spillsuksessen «Battlefield 1942». Likevel gikk de bort fra det da omgivelsene ble for store og uinteressante. Fortsatt ønsker de å gi et inntrykk av realisme uten at det går på bekostning av underholdningsverdien. Samarbeid. Forsker ved Høgskolen i Gjøvik, new zealenderen Simon McCallum, bekrefter at militæret i flere land har et tett samarbeid med spillindustrien. Spilleksperten har Visste du? ■ PC– og konsollspill omsatte for 539 millioner kroner i 2009 i Norge. jobbet tett opp mot prøveprosjektet i Linderud leir og forteller at spillindustrien benytter seg av kunnskapen militæret besitter for å utvikle spill – både de kommersielle og seriøse spillene. – Hvor vanlig er det å bruke konsulenter, og hvilke råd gir de? – Det er absolutt et samarbeid. Hvor omfattende det er, avhenger av hvor realistiske spillene skal være. I utviklingen av seriøse spill, med fokus på militær trening, er det vanlig at de bruker heltidsansatte konsulenter, vanligvis tidligere militære. Rådene de gir, handler om kampsituasjoner, prosedyrer og gruppedynamikk. Ifølge forskeren er det en omfattende vekselvirking mellom det militære og spillindustrien internasjonalt, hvor begge parter trekker kunnskap og kompetanse fra hverandre. Forsvaret har imidlertid et helt annet fokus enn den kommersielle spillbransjen. For soldater er det virkeligheten som gjelder. ∞ ∞ ∞ ∞ 38 I likhet med Torp håper Blix at Forsvaret skal bruke mer tid på dataspill i treningen og utdanningen av soldater, som et tilskudd til tradisjonell militær trening. Dette er ikke vanlige kommersielle underholdningsspill. Det er såkalte «seriøse spill» som militæret i stadig flere land bruker i utdanningen. Spillene er tilpasset behovene til hver enkelt soldat eller avdeling. Overingeniør Blix forteller at det knapt finnes begrensninger for hva de kan trene på gjennom spillene. Blant annet kan soldatene øves i situasjonsforståelse i forbindelse med ildledelse, observasjonsteknikker og stridsdriller. Selv om spillene først og fremst er et treningsverktøy for Forsvaret, er det langt fra kjedelig. – Noe av bonusen er jo nettopp at soldatene synes det er interessant og spennende, sier Blix. prosedyrer på våpen og vogner vi øver på. Derimot har vi fokus på taktikk og tankegang, sier Wold. Han mener prosjektet har mye for seg. Det har gitt inspirasjon og skapt treningsiver hos kadettene. – Kanskje det viktigste vi har sett til nå, er at det virker motiverende på kadettene. Det gir umiddelbar respons på de avgjørelsene de tar. F MAI 2010 39 ∞ ∞ ∞ ∞ FORSVARSSPILLET dokument «VILJEN TIL Å TA TAP ER MYE HØYERE NÅR DE SPILLER» ROAR WOLD ∞ Ikke fantasi. – I seriøse spill er realismen høyere og underholdningsverdien mindre enn i kommersielle spill. Her gjelder prinsippet «Lose to learn». Ikke «Play to win», forklarer major Roar Wold. Spillene skal være så nær virkeligheten som mulig. Det innebærer at et hodeskudd betyr død, og en innertier i panseret er «game over». Han mener læringsutbyttet er avhengig av at de gjennomgår spillsekvensene. Hver gang et scenario er gjennomført, et mål sprengt, eller en soldat drept på skjermen, går offiserene gjennom en såkalt «after action review». – Vi kan når som helst stoppe og forklare hva som gikk galt. Det er også helt sentralt å gjøre en gjennomgang av hva som har skjedd etter at vi er ferdige, sier Wold om det som kan ligne på videoanalyse av en fotballkamp. Likevel er det ikke alle som ser den umiddelbare nytteverdien ved at soldater spiller i tjenesten. Blodige sko. Spillforsker Jørgen Kirksæther ved Norges teknisk- og naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim er usikker på hvilket treningsutbytte Forsvaret får av å spille spill. Ifølge Kirksæther vil ikke nødvendigvis trening i den virtuelle spillverdenen forberede soldater på skarpe oppdrag og stridssituasjoner. – Taktikk-trening har absolutt noe for seg, og jeg ser også at offiserer kan lære strategitenkning ved å spille. Men hvis det i stor grad brukes til å trene på kampsituasjoner, hvordan vil da soldatene reagere idet de står midt i kampen og får blod på skoene? spør Kirksæther. – Foreløpig vet vi veldig lite om nytteverdien ved slike spill. Følelsesløse soldater. Spillforskeren stiller også et annet spørsmål ved å 40 MAI 2010 F spille krig: Kan soldatene bli følelsesmessig «avstumpet» ved å skyte virtuelle fiender på skjermen? Moderne krigføring foregår mer og mer via monitorer og dataskjermer, forteller Kirksæther. Da kan noen få utsatte soldater bli distansert og få et vridd bilde virkeligheten. Det kan gjøre det lettere å ta liv når du ikke ser de umiddelbare konsekvensene av handlingene. Droneflypiloter som «tar ut mål» er et velkjent eksempel. – Det viser seg at en del av pilotene – som ofte sitter et kontinent unna der krigshandlingene skjer – har fått psykiske problemer som følge av jobben sin. Det er stikk i strid med hva vi kanskje skulle tro. Når det gjelder spillvold generelt og hvordan det påvirker mennesker, peker forskningen i to forskjellige retninger: Noen hevder at det fører til at man blir avstumpet, mens andre forskningsrapporter tilsier at det ikke finnes en sammenheng, sier han. – Likevel er det et paradoks at samtidig som stadig flere spiller, har det ikke blitt noen særlig økning i vold blant unge, sier Kirksæther, som vedgår at flere spørsmål om sammenhengen mellom spillvold og påvirking fortsatt er ubesvart. Ikke-tema. Ifølge spillforsker Simon McCallum er det viktig å vektlegge at spillene som benyttes ikke er tradisjonelle spill. Han kjenner godt til debatten om virtuell vold og påvirkning. – Er det en fare for at soldater blir «kalde» som følge av disse spillene? – Faktisk er det nødvendig å forberede soldater på krig, og det betyr at de i ytterste konsekvens må kunne håndtere situasjoner som «Drep, eller bli drept». De som er i mot at Forsvaret bruker spill i utdanningen av soldater, må i så fall være kritisk til all form for SJEFEN: ∞ Instruktør og leder av prosjektet på Linderud leir, Roar Wold, tror flere soldater vil spille seg gode i fremtiden. SPILLFORSKER: Jørgen Kirkesæther. militær trening, sier McCallum, som understreker at Forsvaret ikke bruker spill der du får poeng for å drepe. Hensikten er ikke underholdning, men læring, fastslår forskeren fra New Zealand. – Spillene i seg selv er ikke problemet. Det er i stedet det at noen tror soldater blir opplært til at drap er underholdning. Simulering. Langt unna diskusjonen om spillvold sitter fenrik Hege Solem og kaptein Dan Pedersen fra artilleribataljonen klistret til skjermen. De har knapt tid til å fortelle hvem de er og hva de gjør før fingrene igjen griper om musa og øynene søker skjermen. Foran oss er det utallige små blå og røde prikker. De symboliserer ulike hærstyrker: stridsvogner, infanteri, samband og sanitet. I en knapp uke har i alt 170 soldater fra Brigade Nord sittet benket foran monitorene i forbindelse med stabsledertrening på Rena. Det gjør de to ganger i året, forteller major Erik Torp idet han guider oss gjennom de ulike operasjonsrommene hvor øvelsen blir styrt fra. – Brigadestaben er hjernen i hele operasjonen, og det er de som gir ordrene nå. Torp forteller at han og Blix har vært pådrivere for at dataspill og simulatorer skal bli sett på som en ressurs for trening av soldater. CV90- og Leopardsimulatorene på Rena er bare ett eksempel på hvordan simulatorer – og etter hvert dataspill – kan kutte kostnadene for Forsvaret. – Det er en veldig kosteffektiv måte å trene på, sier Torp, og underbygger det med at tilsvarende trening de har gjennomført med simulatorene ville ha kostet rundt én milliard kroner i året. Seriøse spill skal være et tilskudd til tradisjonell militær trening, ikke en erstatning, forsikrer han. Bieffekter. Forsker Simon McCallum mener det er flere fordeler ved å bruke spill i utdannelsen – enn bare å spare penger. Det er mer miljøvennlig ved at man ikke forurenser naturen med bruk av drivstoff og ammunisjon. Soldatene kan lære av feilene de gjør uten å skade materiell eller seg selv, og du kan se kampene fra flere synsvinkler, forklarer McCallum. – I en virkelig øvelse er det vanskelig å få alle samlet for å diskutere situasjonen. I disse spillene kan du trykke på pause, vurdere avgjørelsene for så å fortsette. Ifølge Erik Torp ved HTTS kan sol- dater spille gjennom en virtuell øvelse ved PC-skjermene før de utfører handlingen fra spillet i praksis. Da kan de gjøre seg kjent i terrenget de skal øve i på forhånd. Likevel er ikke treningsutbyttet ved seriøse spill like stort som en virkelig øvelse, erkjenner Torp. – Det er ikke sånn at du blir konge i felt av å spille PC-spill, og at det fullt og helt kan erstatte øvelser i virkeligheten. Men det gir oss likevel muligheten til å gjennomføre trening Forsvaret verken ville hatt tid eller ressurser til på andre måter. Fast hånd. I kjellerlokalet på Linderud leir demonstrerer Roar Wold krigsspillet «Virtual Battlespace 2». Det skal lære soldater alt fra troppsbevegelse til desarmering av veibomber. Mulighetene for å programmere inn ulike scenarioer, overraskende momenter, sinte folkemengder, ja, nesten alt som kan tenkes, er tilnærmet ubegrenset. Soldatene som spiller skal utfordres til å kunne takle overraskende situasjoner som de kan oppleve i strid. Wold forteller at flere av kadettene tar seg en tur i fritiden for å spille litt, rett og slett fordi det er gøy. Når utdanningen starter, kreves det imidlertid en fast hånd og strenge instrukser for – Spill flyger For søkere til flygerutdanning i Forsvaret er det viktig å spille dataspill, mener sjefspsykolog for Forsvaret Ole Christian Lang-Ree. Han jobber med seleksjon av piloter til Forsvaret, og de har hatt positiv erfaring med spill som treningsverktøy. – Vi har sett at de som har spilt på forhånd ofte gjør det bedre på visse områder, særlig når det kommer til øye-hånd-koordinasjon, sier Lang-Ree som oppfordrer de som ønsker å bli piloter å spille flysimulator på forhånd. Ifølge Lang-Ree, som jobber med en doktorgradsavhandling om seleksjon av flygere i Forsvaret, kan det nemlig forbedre ferdighetene til soldater – blant annet ved at de blir flinkere til å ta inn og behandle store mengder informasjon. – Mye av det vi driver med i Forsvaret handler om multi-tasking. Ved for eksempel strategispill kan soldatene bli flinkere i problemløsning og logisk tenkning, sier Lang-Ree. å holde kadettene i tømme. – Er det en fare for at soldatene kan bli mer risikovillige når de er ute i felt etter å ha spilt dataspill? – Det spiller ingen rolle hvilke feil de gjør her, for det skjer ingen uopprettelig skade på materiell eller personell. Samtidig viser det seg at viljen til å ta tap er mye høyere når de spiller. Da er det min rolle som inspektør å balansere det, sier Wold. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F MAI 2010 41 annonser I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. livet EINAR ØVERENGET OM: DET GODE LIV ■ Einar Øverenget er forfatter og filosof Brikke eller aktør Illustrasjonsfoto: ORO FILM Om livet var et brettspill, hvordan ville du forstå din egen rolle? Er du en brikke som blir flyttet rundt, eller er du en deltaker som flytter brikkene? Er det skjebnen, gudene eller omgivelsene som spiller med ditt liv som innsats, eller er det du som flytter deg selv inn i fremtiden? I filmen «Life of Brian» skildrer den britiske komikergruppen Monty Python en person som, mot sin vilje, blir forvekslet med Messias. Til sin fortvilelse blir han forfulgt av folk som gjerne vil bli hans disipler. En morgen våkner han opp og oppdager at hundrevis av mennesker har samlet seg utenfor vinduet hans. Oppgitt og sint roper han ut mot mengden: «You are all individuals.» Etter noen øyeblikks forvirring kommer det nærmest som et ekko fra forsamlingen «We are all individuals!» En liten skikkelse helt foran er den eneste som protesterer: «I am not», mumler han resignert for seg selv. Opplevelsen av hjelpeløshet er en trussel mot trivsel og livsglede, og den kan være tilstede selv i en kultur som dyrker individuell frihet. Men hvordan sørge for at mennesker ikke oppfatter seg som hjelpeløse brikker? Det har mye med vår selvforståelse å gjøre. Hva er det gode liv for et menneske? Spørsmålet har vært stilt igjen og igjen opp gjennom historien, og selv om svarene varierer noe, er det visse trekk som går igjen. Frihet er en av disse. Frihet står i en særstilling i forhold til menneskelig trivsel, men hva innebærer frihet? Er det å gjøre alt vi har lyst til? Det at vi har lyst til å gjøre noe, fritar oss ikke fra å måtte velge og dermed også stå ansvarlig for våre valg. 42 MAI 2010 F Frihet handler om å styre seg selv, ikke om å gi etter for enhver innskytelse. For individet handler det om å anerkjenne seg selv som en som kan styre seg selv – som en aktør. Aristoteles (384–322 f. k.) understreker at et fullverdig liv krever at vi er villige til å betrakte oss selv som autoriteter i eget liv. Renessansefilosofen Pico della Mirandola (1463–1494) mente at mennesket sto i en særstilling i skaperverket. Årsaken til det var at Gud ikke lenger hadde noen former til rådighet da han skulle skape mennesket. Derfor bestemte Gud seg for å skape mennesket uten en bestemt form – som et vesen som måtte finne sin egen form. Mennesket er derfor i stand til å forme sitt liv – og det slipper heller ikke unna den oppgaven. Filosofen Immanuel Kant (1724–1804) fremførte på slutten av 1700-tallet et holdepunkt for menneskelig selvrealisering. Du skal respektere mennesket, hevdet han. Du skal ikke benytte et menneske som utelukkende et middel, du skal respektere at ethvert individ også er et mål i selv. Det gjelder også deg selv. Det går som en rød tråd gjennom 2500 års tenkning: Det gode liv for et menneske er å anerkjenne seg selv som en aktør. F MAI 2010 43 portrett Ompa til du dør Christer Johannesen lever og ånder for militærmusikk. Aller høyest setter han likevel kona. – Hun må ha trodd vi var spinn spekka gærne begge to, forteller Christer Johannesen. – Jeg tror det var første gang hun var med hjem. Vi satt der, både far og jeg, og slo med fingrene som trommestikker på bordplata mens vi sang toner og skalaer. Så gæren kan ikke kona Wenche ha trodd at han var. Da ville hun neppe ha holdt ut i nærmere 50 år med firefjerdedelstakt og ompa-ompa-musikk. For å sette det på spissen. – Hun er ei «marsjberte», sier 65åringen. –? – Hun er glad i marsjer, akkurat som jeg. Heldigvis. Det finnes ikke noe bedre enn en suverent utført marsj. 44 MAI 2010 F Flere timer tidligere er Christer Johannesen på kontoret på Akershus festning. Han strekker på armene i den grønne serviceuniformen og sjekker at slipsknuten sitter som den skal. Det er ikke hver dag den tidligere musikkinspektøren går i uniform. Han jobber tross alt på pensjonistvilkår. I dag har han derimot pyntet seg. Han grer en kam gjennom det bølgete håret. En gang i tiden var det rødblondt. I bokhylla står tre tomme champagneglass, men det er for tidlig å feire. Først skal han – for niende gang – lede Norsk Militær Tattoo. Tre kvelder i begynnelsen av mai tettpakket med militær musikk og underholdning. 971 deltakere. Beste sendetid på NRK. Flere tusen tilskuere i Oslo Spektrum. Og midt i manesjen: en 65-åring fra Sarpsborg. – Jeg er en gammel sirkushest, innrømmer han. Det er bare tre uker til tattooen starter. Tre kvelder senere vil to års arbeid være historie. – Så tar vi tre dager fri, og så er det på’n igjen – med Norsk Militær Tattoo 2012. Johannesen forteller om et budsjett på mer enn ti millioner kroner. Store deler må dekkes selv, primært gjennom billettsalg. – Vi er litt spente nå. Vi ligger litt etter. – Hvor mye trenger dere? – I 2008 fikk vi inn nesten seks millioner kroner i billettinntekter. Det må vi også få i år. Aftenposten kalte han militærmusikkens far. Han er mannen med det enorme nettverket. For så lenge Navn: Navn: Christer Johannesen Født: 9. april 1945 Sted: Uppsala, Sverige Sivil status: Gift med Wenche, tre barn, seks barnebarn Aktuell: Forsvarets tattoo-sjef. 7.-9. mai leder han Norsk Militær Tattoo for niende gang. Forsvaret har arrangert militær tattoo – annethvert år siden 1994 – er det Johannesen som har trukket i trådene. – Første gang vi arrangerte militær tattoo, var i Vikingskipet. Det var en katastrofe, der var det for mye etterklang. I tillegg er du nødt til å sitte høyt oppe – og se ned. Siden har vi vært i Oslo Spektrum. Der er det helt perfekt. Han skryter av sin egen stab, av de 200 som i ukene før selve tattooen jobber utelukkende med arrangementet, og slår gjerne et slag for hvorfor militær tattoo bør være viktig for Forsvaret. – Vi trenger å pynte oss med blankpussede sko en gang i blant for å vise oss frem, sier Johannesen. Han tror militær tattoo kan være et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det sivile, og forteller om NRK som hadde 1,5 millioner seere da de viste Norsk Militær Tattoo i 2008. Samtidig viste TV2 Idol. Hvilket program som hadde flest seere? Jo, det var Norsk Militær Tattoo. – Hei Christer! Det var lenge siden. Sier Harald. Sunde, altså. De er på fornavn. Christer Johannesen har fått en halvtime til å oppdatere forsvarssjefen på årets tattoo. Sunde kaller seg militærmusikkvenn. Johannesen nikker ivrig. De snakker om hvordan en militær tattoo er en operasjon på lik linje med en hvilken som helst øvelse. En vinterøvelse, sier Sunde, går derimot ikke tre ganger i reprise på NRK. Og så ler begge to. Sunde og Johannesen kjører samme bil: Volvo S80 D5. Men det spørs om forsvarssjefen har vært gjennom hele personbilserien til Volvo. Det har den bilfrelste tattoo-sjefen. – Jeg tror jeg har hatt 19 eller 20 forskjellige Volvo-er. Jeg har hatt noen stasjonsvogner også, sier Johannesen. Det begynte på 60-tallet, med en svart Volvo PV. Siden gikk det slag i slag. Noen av modellene har gjort ekstra inntrykk. Volvo 164 E, for eksempel, kaller han bare kongeskipet. – Den var et smykke: lyseblå metallic med sorte skinnseter. 165 hestekrefter. Folk stoppa opp da jeg kjørte forbi. – Den bilen jeg har nå går på diesel, men den er rask som et uvær. 190 hestekrefter. Den går fortere enn noen av bensinbilene jeg har hatt. – Hvor fort har du kjørt? – I Norge er det ikke lov å kjøre så fort. – Men i Tyskland, da? Spør fotografen. «JEG SKULLE ØNSKE FAR HADDE FÅTT OPPLEVE TATTOOEN SLIK DEN ER I DAG. HAN HADDE SATT SÅ STOR PRIS PÅ DET» – Der har det gått fort, ja. Jeg har vært oppe og snust på 200-tallet. Men nei, nei. Jeg kan jo ikke si det. Dette er ikke særlig bra reklame. Det var lovlig, altså. – Hvorfor Volvo? – Trygghet. Å kjøre Volvo er ikke et sjansespill. – Kan jeg si at bilen er som eieren? – Ja. Det tror jeg du kan. Jeg liker å være på tiden – og helst litt før. Jeg hater å stresse, å komme andpusten og virke dårlig forberedt. – Jeg har en stygg uvane. At jeg snur meg på møter når folk kommer for seint. Da prøver de som regel å komme med et unnskyld. På Huseby forbereder Gardemusikken og Drilltroppen en kort oppvisning i vårsola. Mai er høytidsstund for alle ∞ ∞ ∞ ∞ Obersten med de røde kinnene er pyntet til fest. Sjefen for Norsk Militær Tattoo har vært på audiens hos forsvarssjefen. Han har sett Gardemusikken holde oppvisning for et knippe pressefolk. Nå har vi spurt om vi kan ta ham med til en tatoverer. – Hehe. Kjempeshow, sier han. For Christer Johannesen handler en bra tattoo om topp musikalitet, presisjon og disiplin. Begrepet er nærmere 400 år gammelt og kommer fra Nederland. Det var midt under krigen mellom England og Belgia og Nederland, og hver kveld ble trommeslagere sendt for å hente soldatene hjem fra byen. «Doe den tap toe». Det er gammelhollandsk for «skru igjen krana». Og selv om det er langt fra militær tattoo til bilder eller symboler risset inn på kroppen, er Johannesen likevel hele Forsvarets tattoo-sjef. – Jeg får ofte e-poster fra firmaer som tilbyr meg det aller siste innenfor tatoveringsprodukter. Det betyr ikke at han liker tatoveringer. – For meg er det en fy-ting. – Så du kunne ikke tatt en selv? – Aldri. F MAI 2010 45 ∞ ∞ ∞ ∞ PORTRETT: CHRISTER JOHANNESEN ∞ familien Johannesen? – Jeg liker det aller meste, jeg. Men jeg har aldri skjønt meg på rap og sånt. Det blir litt for monotont. Det er så liten variasjon i musikken. – Og jeg skjønner ikke ungdommen i dag. De sitter på bussen og toget med de store øretelefonene sine som nesten ikke skjermer lyden i det hele tatt, og hører på alt for høy musikk, og er til pest og plage for alle rundt seg. – Selv liker jeg veldig godt bare å ha det stille. Stillhet er det flotteste jeg vet. som liker korpsmusikk og pomp og prakt. Så også for Christer Johannesen. Nå har han et lite pressekorps rundt seg. De har kommet for å få en siste oppdatering på årets militære tattoo. – Jeg sier ikke problem, det har jeg sluttet med, jeg har blitt for gammel til å si det, jeg har oppdaga at det aller meste er løsbart. Utfordringen er å stadig bli bedre. Det begynner å bli vanskelig. For jeg synes tattooen er så innmari bra allerede, sier han. Gardemusikken spiller en tysk marsj og Johannesen nynner med. – Deilig 116, sier han og tenker på tempoet. – 116? – Ja, du hører det. Dette svinger det av. For 45 år siden var han selv gardemusikant. Han spilte klarinett. – Har du forandret deg siden den gang? – Jeg tror jeg er temmelig lik. Men jeg har fått mye erfaring og har opparbeidet meg mye kunnskap. Det er få som kan like mye om militær tattoo som meg, for å si det sånn. – Men å pusse sko og presse klær og slikt – det lærte jeg tidlig, lenge før jeg dro inn i Garden. Det lærte jeg hjemme. Christer Johannesen var bare 13–14 år gammel da han bestemte seg for at han skulle bli gardist. Som sagt, så gjort. Etter året på Huseby fikk han jobb som klarinettist i Forsvarets distriktsmusikk Østlandet, og siden ble han værende i Forsvaret. Først som dirigent og korpssjef, fra 1983 var han musikkinspektør. – Jeg har vært privilegert, sier han. – Hele livet har jeg fått jobbe med hobbyen som yrke. Han glemmer aldri OL på Lillehammer. Johannesen skulle dirigere Valdresmarsjen; det var åpningsseremoni, og mange millioner mennesker så på. Det var 20 minusgrader. All musikk var derfor spilt inn på forhånd. Frode Thingnæs, som var assisterende musikkinspektør, skulle sitte på toppen av Lysgårdsbakken og følge med på Johannesen med kikkert. Så skulle han starte musikken når Johannesen begynte å dirigere. Men noen kom borti kikkerten i det Johannesen løftet armene og Thingnæs måtte ta en råsjans. Han startet musikken og krysset fingrene for at han traff sånn noenlunde riktig. Han traff helt perfekt. – Det var litt av ei tid, sier Johannesen. – Vi bodde på Smedstadmoen under 46 portrett MAI 2010 F Den stillheten finner han blant annet på golfbanen. – Jeg blir jo eldre, sier han. – Og jeg er ofte sliten når jeg kommer hjem fra jobb. Men på golfbanen klarer jeg å koble av. Da tenker jeg ikke på tattoo i det hele tatt. Han kaller seg fortsatt sarping. Det høres. Han sier «vårs» og «døm» og «bilær» og «båtær». Og selv om han har bodd på Fjellstrand på Nesodden siden 1983, er han i Sarpsborg minst en gang i uka. Moren hans bor der. – Familien har alltid vært viktig for meg, sier han. Så har han også innført en egen familietradisjon: Hver torsdag ettermiddag – hele året – kjøper han nemlig reker fra en lokal fisker. – Han pleier å ringe like før han er på kaia. Da går jeg ned og kjøper tre–fire kilo. Så samler vi familien. Det har blitt en fin tradisjon. Det er svære, fine dyr. forteller at han er litt skamfull. Det var nemlig kona Wenche som stort sett oppdro barna. Selv var han sjelden hjemme. – Mandag var det musikkorpset på Lillestrøm, tirsdag var det Sarpsborg janitsjarkorps. Onsdag var det politikorpset i Oslo. Og i helgene reiste jeg landet rundt med Norges nasjonale ungdomskorps eller et av mine mange kretskorps. Det var faren som fikk Christer Johannesen til å begynne med musikk. Far var visedirigent i guttemusikken i Sarpsborg. Christer begynte på trompet, så gikk han over til klarinett. I starten var det ikke bare moro. – Jeg husker at jeg var åtte år og måtte bli hjemme for å øve mens kameratene mine spilte fotball. Det var tøft. Tårene rant. Jeg var jo glad i fotball også. Først måtte jeg øve, så fikk jeg sparke. – Jeg var glad for det da jeg ble eldre. Og jo mer jeg øvde, jo større ble musikkgleden. – Du fikk ikke lov til å spille fotball, men dine egne barn hadde ingen slike forbud? – Jeg vil ikke si jeg ble piska til å drive med musikk, jeg heller. Men det var langt flere fritidstilbud å velge mellom da mine barn vokste opp. – Din yngste sønn fikk brev med hjem fordi han ikke klarte blokkfløyteleksene? – Hehe. Det stemmer. Det skyldtes vel at faren hans aldri var hjemme. «JEG HAR ALDRI SKJØNT MEG PÅ RAP OG SÅNT. DET BLIR LITT FOR MONOTONT. DET ER SÅ LITEN VARIASJON I MUSIKKEN» OL. Der var det så kaldt at teppene vi sov på, frøs fast i gulvet. – Nå krever alle enkeltrom på hotell. I 2003 gikk Christer Johannesen av med pensjon. Da hadde han allerede fem tattooer på baken. Det var det, tenkte han. Så ble han i stedet spurt om å fortsette å jobbe som tattoo-sjef. – Hva er forskjellen på militærmusikk og korpsmusikk? – Det er mer disiplin og profesjo- nalitet i militærmusikken. Men den største forskjellen er nok mangfoldet. En kveld spiller du marsj, en annen storband. En tredje kan det være opera. Vi er poteten du kan bruke til alt. Selv mener han at han er altetende. – Jeg kan komme hjem fra en lang dags jobbing med tattoo og sette på en symfoni av Brahms. – Og platene til Chicago er fenomenale. – Det sies at det sjelden går i listepop hos En gang i uka kjøper han blomster til kona si. Som regel går det i roser. – Jeg har mye å takke Wenche for, sier han. På 60-tallet var hun, ifølge Johannesen, «den mest sjarmerende jenta i hele Sarpsborg by». – Hun er min mentor. Hun har fulgt med på det jeg har drevet med hele livet, og hun har hele tiden pushet meg. Det var ei tid da jeg var usikker på om jeg skulle satse på å bli dirigent eller fortsette å spille klarinett, som jo var det jeg var vant til. Vil du fremover i livet, spurte hun, og slo seg ikke til ro med at jeg «bare» spilte klarinett. Mon tro om ikke blomstene også handler om dårlig samvittighet. Han Christer Johannesen hadde et svært nært forhold til sin far. – Vi var mer som brødre enn far og sønn. Han var ofte med på spillejobber. Han elsket militærmusikk, forteller han. I 2002 døde faren. – Jeg skulle ønske far hadde fått oppleve tattooen slik den er i dag. Han hadde satt så stor pris på det, sier han. Noen år før han døde var faren i en alvorlig ulykke. Armen ble sydd på plass, men han mistet følelsen i fingrene. – Det som var så trist, var at han ble fjernet fra den delen av livet som betydde så mye for ham – musikken. Men han ga ikke opp. Han fikk låne et lite tenorhorn og klarte til slutt å trene seg opp til å spille på den. Det var stort. MILEPÆLER 10 ÅR: Skoleelev på Sandesundsveien folkeskole. Spilte trompet. 20 ÅR: Vant prøvespill og fikk plass i Gardemusikken som klarinettist. Forlovet. 30 ÅR: Ferdig utdannet dirigent. Korpssjef og dirigent i Forsvarets distriktsmusikk Østlandet i Halden. 40 ÅR: Musikkinspektør i Forsvaret. Bosatt på Nesodden. 50 ÅR: Dirigerte en innspilling av alle Sveriges infanterimarsjer, med noen av Sveriges beste musikere. Et personlig høydepunkt – med blant annet konsert på Skansen. 60 ÅR: Utnevnt til ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske Sankt Olavs Orden for sin innsats for sivil og militær korpsmusikk. Vi kjører fra tatovereren på Grünerløkka. – Hvis du likevel skulle tatt en tatovering, hva ville du da valgt? – Hehe. Det måtte i så fall vært logoen til Norsk Militær Tattoo. – Den ene sønnen min har en tatovering. Det kom som et sjokk, det skal jeg innrømme. Men han var jo voksen da han fikk den. Tattoo-sjef blir han i alle fall frem til 2012. Men nå dreier alt seg om tre dager i 2010. Christer Johannesen har tattoo på hjernen. I to år har han planlagt. Han har reist verden rundt. Han har besøkt tattooer og lyttet til korps og orkester. Han forteller at han er lei av å reise. At han bare reiser fordi han må. – Jeg blir kvalm bare jeg ser kofferten. Og er glad så lenge kona ikke maser om at vi må reise bort på ferie. Jeg vil helst være på verandaen. Der har han utsikt fra Hurum til Holmenkollen. Det var kanskje ekstra gjevt før i tiden, når Fornebu var hovedflyplass. Johannesen er nemlig ikke bare glad i biler. Han lar seg også fascinere av båter og fly. – Hehe. Kona mi pleide å mobbe meg. Jeg satt på verandaen og kommenterte flytrafikken. Der var Stavanger-flyet. Det flyet skulle til København. Og så var det alle de forskjellige Boeing-737-modellene. Da Christer Johannesen gikk av med pensjon, hadde han tenkt å drive forlag. Det har han ikke hatt tid til. Han fant noe som var morsommere. I tillegg er tattoo noe han brenner for. – Aftenposten siterte meg på at dersom det bare hadde vært militærmusikere i verden, ville vi ikke hatt krig. – Men uten krig hadde det vel ikke vært militærmusikk heller? – Si ikke det. Og selv om det er mye mas akkurat nå – i ukene før det braker løs, så kaller han det sjarmerende mas. Dette er livet hans. 65-åringen drømmer seg frem til den andre helga i mai – til avslutningskonserten. Kona sitter på tribunen, der er også barn og barnebarn. Og midt i manesjen: en gammel sirkushest. – Når du har jobba intenst i to år og har hele tattooen, alle de 971 deltakerne foran deg og flere tusen tilskuere på tribunen, og det er du som skal dirigere det siste stykket – ja, da er det utrolig mange følelser i sving. Det gleder jeg meg til. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F MAI 2010 47 notert teknikk & viten ∞ Kina viser Gripen-dødare. Kineserne har begynt en aggressiv markedsføring av det supermoderne jagerflyet Chengdu J-10, som er en stor utfordrer til svenske Jas 39 Gripen. Akkurat som Gripen er J-10 et forholdsvis lite fly som er kapabelt til flere roller. Det er den oppdaterte varianten J10B, også kalt Super-10, som nå markedsføres hardt. Ikke bare for sine krigsegenskaper, men også for sin konkurransedyktige pris, kan vi lese i svenske Affärsvärlden. BÅT-LABORATORIUM: Avdelingsingeniør Gisle J. Bjørneseth fra FFI følger med på skjermene som viser havbunnen de har kartlagt. Den nærmeste skjermen viser et vrak som ligger utenfor Larvik og hvor dypt det ligger. Ble overopphetet. De finske jagerflyene som midt i april kom inn i en askesky fra vulkanutbruddet på Island, kunne med litt uflaks ha havarert. Pilotene var uvitende om asken i lufta, som etter hvert smeltet og la seg inni jetmotorene. Med litt mer tid i lufta kunne motorene ha blitt overopphetet og stanset. Finnene offentliggjorde etterpå bilder som viser smeltet aske i toppen av turbinen, nærmest kvartsbiter. Av de fem F-18-flyene som var ute på tokt 15. april, er det særlig to fly som har fått påvist motorskader, skriver nyteknik.se. Slik måles havbunnen ■ Hovedverktøyet er et multistråle ekkolodd (Kongsberg Maritime EM 710), som opererer med 800 lydpulser i vannet samtidig. ■ Lydhastigheten i vann, som normalt er cirka 1500 m/s, varierer ut ifra saltinnhold, trykk og temperatur. Variasjonen kan være mer enn 20 m/s. H. U. Sverdrup II har to instrumenter for å måle lydhastigheten. En er festet til båten. Den andre er fjernstyrt og slepes etter båten. Da kan de måle lydhastigheten på alle dybder. ■ For å vite nøyaktig posisjon, har fartøyet to GPSsystemer. Sammen gir de posisjonen med en nøyaktighet på centimeter-nivå. ■ På grunn av bølgene, beveger fartøyet seg i alle retninger. En bevegelsessensor registrerer disse bevegelsene, og styrer ekkoloddet slik at den midterste lydstrålen (senterbeam) alltid peker loddrett ned i vannet. 48 MAI 2010 F Skanner havb unnen Både Forsvaret og sivile vil nyte godt av at havbunnen i Oslofjorden skannes. – Flere områder i Oslofjorden har ikke blitt kartlagt siden 1960-tallet. I dag har vi mye mer nøyaktig utstyr, sier Arnfinn Karlsen, sjefingeniør i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Vi er om bord på H. U. Sverdrup II, en båt som eies av FFI. Båten er 20 år gammel, men teknologien om bord er det beste man får tak i. I mars og april kartlegger de havbunnen mellom Horten og Langesund, på oppdrag fra Forsvaret: – Forsvaret har sine prioriterte områder hvor vi gjør detaljkartlegging av havbunnen. Vi dekker store områder langs kysten, i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, sier Karlsen (bildet). Langs kysten dekker fartøyet områ- dene fra 40 meters dybde og ut til territorialgrensen 12 nautiske mil fra land. De grunnere områdene tar Statens kartverk sjø (SKS) seg av. 800 lydpulser. Hovedverktøyet er et såkalt multistråle ekkolodd. Et ekkolodd sender lydpuls ned mot havbunnen og beregner dybden ut ifra hvor lang tid det tar før lyden reflekteres tilbake. Et vanlig ekkolodd sender ut én lydpuls om gangen. Ekkoloddet på H. U. Sverdrup II opererer med 800 lydpulser i vannet samtidig, alle med sin egen identitet. De sendes ut i en vifteformasjon, slik at fartøyet kan kartlegge et bredt område samtidig. – Med teknologien om bord kartlegger FFI dermed havbunnen med langt flere målepunkter enn det som har blitt brukt før, og resultatet blir et langt mer nøyaktig kart, sier Karlsen. Ikke bare dybde. Forskerne kan også avgjøre hva slags bunn det er snakk om, for eksempel mudder eller stein. – Forskjellig type havbunn reflekterer lydbølgene på forskjellige måter. Det kalles reflektivitet. Ved hjelp av en «grab» tar vi prøver av havbunnen. Når vi setter prøvene fra bunnen sammen med reflektivitetsverdiene, kan vi klassifisere hva som er på bunnen, sier Karlsen. Denne kunnskapen er for eksempel nyttig for ubåter. Skal en ubåt «bunne», er skjellsand best. Nyttig informasjon. De høyoppløselige kartene har stor nytteverdi for Forsvaret, skal vi tro Karlsen: – Ubåter trenger gode kart for å operere, også utenfor den normale, sivile skipsleia. De bruker informasjonen til å gjemme seg, «bunne» og ellers ferdes trygt. Og med gode sjøkart kan det gå lenger tid mellom hver gang de må opp til overflaten for å orientere seg, sier Karlsen. Også overflatefartøy, som fregattene, drar nytte av gode sjøkart: – Med kunnskap om bunnforholdene kan fregattene tolke sine egne sonardata bedre og unngå misforståelser. Dessuten, hvis den sivile skipsleia er minelagt, er våre kart gode for å finne alternative ruter, sier Karlsen. Sivil gevinst. Kartleggingen kommer også allmennheten til gode: H. U. SVERDRUP II: Fartøyet, som eies av FFI, kartlegger i disse dager området mellom Horten og Langesund. Foto: FFI – Mens vi leverer kart med full oppløselighet til Forsvaret, lager Statens Kartverk sjø en «fortynnet» versjon til sivilt bruk, for sjøkart der målepunktene ligger mindre enn 50 meter fra hverandre er konfidensielle, sier Karlsen. TEKST OG FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] Skogs-Mercedes. Mercedes sin nye lastevogn Zetro har vist sine terrengegenskaper på Norefjell, og nå satses det kraftig på den militære utgaven. Den kan leveres med to eller tre akslinger, med maks vekt på 16 eller 18 tonn. Lastebilen er nærmest en storebror til velkjente Unimog, med svært god framkommelighet. Den leveres også med pansring av førerhuset, og service kan da gjøres på den sekssylindrede motoren uten å tilte kabinen forover, skriver Militær teknikk. UAV-er til Tyrkia. Tyrkia er klar for israelske ubemannede fly av Herontypen etter avgjørende tester gjennomført både i Israel og Tyrkia. Det er snakk om å anskaffe seks slike fly nå, med en vekt på 4,5 tonn. Ytterligere fire dronefly skal gjennomgå tester før anskaffelse, skriver Militær teknikk. Heron TP kan fly i inntil 60 timer i strekk og i store høyder. F MAI 2010 49 Tung vei hjem utland Uten FN kan en nyopprettet politistyrke i Tsjad rakne. Da blir flyktninger og hjelpearbeidere helt uten beskyttelse. PÅ FREMMARSJ: Den statlige politiavdelingen DIS (Détachement Intégré de Sécurité) har med god hjelp fra FN og internasjonalt politi kommet langt i sin oppbygging. Foto: MARTE NORSTAD OPSAHL/FORSVARET Det er ikke få tonn som skal returneres til Norge etter at FNoppdraget i Tsjad er over. – Sykehuset er et svært omfat- Lang transport. – Mye av det vi pakker, må sendes landeveien, kanskje 270 mil, frem til en havneby for så å sendes sjøveien. FN har ansvar for transporten hele veien til Norge, forteller Hoset. I leieren skal utstyres vaskes, desinfiseres og pakkes. Så skal FN ha kontroll med materiellet før de kommer med sluttoppgjøret. – Det spennende blir om FN klarer å få ut alt som skal kjøres landeveien før regntiden setter inn i juni. Hvis ikke blir det svært usikkert når vi får alt på plass i Norge. Det igjen vil påvirke når utstyret kan erklæres operativt for beredskap hjemme. Den norske offiseren forteller at til tross for slitasje på utstyret under bruk i Tsjad, er det godt vedlikeholdt. Likevel ser han ikke bort fra at det kan bli transportskader den lange veien hjem. Kan rakne Presidenten i Tsjad, Idriss Déby, har satt sluttstrek for FN-mandatet og vil ha internasjonale styrker ut av landet i løpet av året. Han begrunner det med at Tsjad nå er i stand til å håndtere sikkerhetssituasjonen i landet selv. I tillegg til at det militære FN-nærværet opphører vil det også ramme den internasjonale politistyrken. Den har vært rådgiver under oppbygging av et helt nytt statlig politi, som skal ivareta sikkerheten i og rundt flyktningleirene samt beskytte hjelpeorganisasjoner og konvoier som frakter forsyninger. Norsk sjef. – Vi er langt fra å kunne si at det nye politiet DIS, Détachement Intégré de Sécurité, kan stå på egne ben, påpeker den norske politimannen Iver Frigaard, sjef for den internasjonale politistyrken i øst. Han har vært i Tsjad siden november. – Dersom vi nå må gi oss som rådgivere, er 50 MAI 2010 F jeg redd at hele styrken kan gå i oppløsning. Årsaken er at det hersker tvil om Tsjad har vilje og evne til å overta hele ansvaret for opplæring og for finansiering av driften, sier Frigaard. Han viser til at i dag finansieres lønn, utstyr og kjøretøy av blant andre EU og europeiske land. DIS-politiet skal, som ledd i å ivareta sikkerheten i flyktningområdene, bekjempe kriminalitet, for eksempel ran og overfall av konvoier. Det er også kjent at opprørsgrupper forsøker å rekruttere folk blant flyktningene. Dersom politiet blir borte, kan for eksempel denne aktiviteten ta seg opp. – Så langt sørger DIS for lov og orden i landsbyene der mange internt fordrevne oppholder seg, forteller den norske politimannen. Veileder politiet. Det er først og fremst ved grensen mot Sudan, i øst, at flyktningleirene ligger, med rundt en halv million sudanesere. Disse blir hjulpet av humanitære organisasjoner, og det er da det er nødvendig å ha en form for sikkerhetsgjerde der det utøves politimyndighet. – Det positive med den nye styrken er at den er rekruttert blant de beste fra det nasjoIVER FRIGAARD nale politiet og gendarmeriet. Det ser også ut til at den har tillit blant lokalbefolkningen, og at den ikke er preget av korrupsjon. Det siste er tilfelle fordi FN-politiet er til stede, påpeker Frigaard, og forklarer at tjenesten er populær. Det er mer lønn å hente der, men prosjektet med å få styrken fullt operativ tar tid. Målet er at DIS «DERSOM VI NÅ MÅ GI OSS SOM RÅDGIVERE, ER JEG REDD AT HELE STYRKEN KAN GÅ I OPPLØSNING» Foto: MARIT R. RAMBERG tende system, som krever mye strøm og avkjøling i et land som Tsjad. Når brønnborerlaget i tillegg har vært utstyrt med svære maskiner, blir hele operasjonen med hjemsendelse svært tung, forklarer oberstløytnant Rune Hoset (bildet), ansvarlig for pakkingen i Tsjad og dermed koordinator for den profesjonelle pakkegjengen fra Norge – Termenating Task Force (TTF). skal telle 850, i dag er de 790. – Selve opplæringen handler om datakunnskaper, bruk av kart og kompass, kjennskap til menneskerettigheter og respekt for kvinner i et likestillingsperspektiv, forteller Frigaard, som blant annet har erfaring fra politiopplæring i Kosovo. Vår veiledning foregår ved at vi nærmest følger DIS-politiet hele tiden. Men mandatet vårt gir oss bare anledning til å gi råd. Vi har ingen fullmakt til å gi ordre. Det kan være frustrerende, samtidig som vi er ubevæpnet. Iver Frigaard ser på politi-innsatsen i internasjonale operasjoner som en vekstnæring. Han er overbevist om at det vil komme flere oppdrag etter Tsjad. Men et slikt sivilt oppdrag må være i en militær ramme, mener han. Et politioppdrag i et konfliktområde må være innenfor en militær FN-styrke. Nå er han spent på om politioppdraget i Tsjad kan få et endrett mandat, slik at de likevel kan bidra til DIS-oppbyggingen. Kriminalitet og opprør. Oberst Øystein Limoseth, som er sjef for planlegging i det militære FN-hovedkvarteret, bekrefter usikkerheten som kan oppstå dersom FNs politirådgivere må forlate landet. – Den fredsbevarende styrken har vært nødvendig og stabiliserende; nøden kunne lett vært større og volden mer omfattende, forklarer han. Tsjad er et av verdens fattigste og mest korrupte land. I grensetraktene til Sudan er det flere opprørsgrupper. Noen har som mål å styrte presidenten i Tsjad, noe som gjerne støttes av Sudan, og en tilsvarende trussel gjelder motsatt vei. – Positive forhandlinger mellom Tsjad og Sudan den siste tiden lover godt. Likevel, dersom FN trekker tilbake sine militære styrker, vil det bli et vakuum, som garantert vil føre til økte lidelser og vold for befolkningen i regionen, sier Limoseth. I TSJAD: JAHN RØNNE [email protected] Noen kan stående. – Hvorfor kan ikke en del annet utstyr stå igjen i Tsjad, når det likevel er kostbart og komplisert å få det hjem? – Dersom vi skal la andre overta materiell, må det være utstyr vi ikke trenger i beredskapen hjemme. Samtidig må anskaffelse av nytt utstyr i Norge ikke være for dyrt, og vi må vite at det ikke tar for lang tid å skaffe nytt. Vi må også forsikre oss om at de som overtar, kjenner utstyret, og at de er i stand til å drifte det, forklarer Hoset. Han tror at noe vil kunne stå igjen dersom FN ønsker, som telt og konteinere. Norge har fra før erfaring fra Afghanistan, der et tilsvarende feltsykehus ble pakket og sendt hjem. Det har gitt planleggerne god innsikt i hvordan ting bør gjøres. F MAI 2010 51 utland Av Geir Flikke utsyn Urolighetene i Nigeria har røtter fra kolonitid og militærdiktatur. Den grove skjevfordelingen av goder får skylden. seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt utland nå Kamp om oljegodene Russland og USA har blitt enige om en ny nedrustningsavtale. Nigeria xxx Fra reset til START Om enkelte vil understreke at et nytt kapittel er åpnet i relasjonen mellom USA og Russland, så er det egentlig snakk om et gammelt kapittel som begge nå leser på nytt. Målene er sant nok nye, om enn moderate. Avtalen omfatter et kutt på omtrent 30 prosent i utplasserte og lagrede offensive våpen og deler disse inn i klasser med et tilhørende tak. Ingen av avtalepartene kan ha mer enn 1550 utplasserte stridshoder, og antallet leveringsplatformer er gjensidig begrenset til 800. Kommentatorer i Russland understreker også at Moskva anser at bestem- utland notert Mer enn halvproffe Ukraina nærmer seg å få et profesjonelt forsvar fordi antallet soldater på kontrakt er blitt mye høyere enn tallet på vernepliktige, men det kan ta mange år før en profesjonell hær er komplett, hvis det ikke blir støttet med politisk slagkraft, skriver KyivPost. I dag er 49 000 soldater på kontrakt og 20 000 er vernepliktige. 52 MAI 2010 F Senegal melsene i den forrige bilaterale avtalen, den såkalte Moskva-avtalen fra 2002, er innfridd. Det synes med andre ord som om Russland kan være interessert i å se dette som en fortsettelse av det som ble oppnådd med den forrige administrasjonen. Hvis avtalen blir ratifisert, er det meningen å starte en ny forhandlingsrunde om dypere kutt. Da vil amerikanerne at alle kategorier atomvåpen skal tas med i forhandlingene, også de taktiske. Russland opprettholder på sin side sin motstand mot skillet mellom offensive og defensive våpensystemer og har sagt at dersom de mener at den strategiske balansen forrykkes, vil de trekke seg ut. Konferansen om ikke-spredning holdt i USA i april viser klart at USA knytter avtalen opp til et bredere rammeverk, i første rekke til den internasjonale ikke-spredningsavtalen (NPT), men «FOR NORGES DEL KAN DET VÆRE VIKTIG Å VISE TIL DET ARBEIDET SOM ALT ER GJORT MED Å SIKRE ATOMAVFALL I NORD» også til felles tiltak mot kjernefysisk terrorisme. START blir dermed del av en bredere diskusjon om hvordan man kan redusere trusselen fra atomvåpen på avveie. Er det noen snublesteiner? Enkelte mener at avtalen vil gi en ny giv til forhandlinger om avtaleverket for konvensjonelle våpen som Russland har suspendert siden 2007. Dette vil igjen påvirke den bredere transatlantiske og europeiske sikkerhetsarkitekturen. I så fall bør man ta ett skritt om gangen. At avtalen ble signert i Praha, er tross alt symbolladet. Obama har forsikret nye Nato-medlemmer om at USAs nærvær i det nye Europa er permanent. Samtidig har både Polen og Tsjekkia måttet gi avkall på et tett bilateralt samarbeid med USA. Hvordan Russland tolker avtalen inn i europeisk sikkerhetspolitikk er heller ikke uten betydning, og gjenstår å se. Mange selvmord i US Army Det dør flere amerikanske soldater ved selvmord enn i kamp i Afghanistan, ifølge Time magazine. Siden oktober 2001 og frem til i fjor sommer ble 761 soldater drept der i kamp. Irak-tall er ikke med. I det samme tidsrommet har 817 tatt sitt eget liv. Undersøkelser har vist at det er belastningen ved stadige oppdrag ute, som har fått selvmordstallene til å øke. Hviletiden for soldatene hjemme er nesten to år, men eksperter hevder at ett år i kampsoner krever tre års pause, dersom soldatene skal kunne hente seg inn igjen. Somalia-innsats Svensk krigsfartøy-funn EU har påtatt seg oppdraget med å trene 2000 soldater i Somalia for å støtte overgangsregjeringen i landet. Etter planen skal treningen være avsluttet innen mai måned, ifølge Jane's Defence. Samlingsstedet ble lagt til Uganda der 141 EU-offiserer fra 13 EU-land har vært veiledere. Opplegget har vært gjennomført i samarbeid med FN og Den afrikanske union (AU). 5000 FN-soldater gjør samtidig tjeneste på Afrikas Horn, som del av AUs operasjon i Somalia (AMISOM). Det svenske linjeskipet Dygden fra 1700-tallet, i sin tid et av Sveriges fremste krigsfartøy, er omsider funnet på sjøbunnen. Skipet eksploderte utenfor Karlskrona i 1793 og har siden da ligget glemt på bunnen. Det var ved hjelp av røykdykkerfartøyet HMS Sturkö med sonar at det gamle skipet ble lokalisert. Da Dygden sank, var det et fullt utrustet orlogsskip. Derfor er det visse forventninger til hva man vil finne om bord. Trolig er det levninger av mannskap der også, ifølge den svenske forsvarsmakten. F-35 blir «sjøfly» Den aller første treningsskvadronen i USA for det nye kampflyet F-35, Joint Strike Fighter, er i ferd med å bli etablert. Det er det amerikanske US Marine Corps som regner med å få det første av i alt 20 F-35B Lightning allerede neste år, slik at både piloter og vedlikeholdspersonell kan gjøre seg kjent med det. F-35Bversjonen vil være den eneste tilpasset kort «takeoff»-bane og evne til å lande vertikalt, ifølge US Marine Corps News. ∞ Omtrent ett år etter at visepresident Joe Biden lanserte «reset»-knappen i russisk-amerikanske relasjoner, har Russland og USA blitt enige om en ny nedrustningsavtale. Med undertegningen i Praha 8. april er det limbo som har vært siden den gamle avtalen løp ut i desember 2009 passert. F ser nærmere på væpnede konflikter i ulike deler av verden. I forrige nummer skrev vi om Guinea. Denne gang: Nigeria. PROTEST: Militsen protesterer mot myndighetene i Niger-deltaet og er ofte bevæpnet. Foto: PIUS UTOMI EKPEI/SCANPIX De interne konfliktene er knyttet til kolonitiden frem til 1960, samt perioder med militærdiktatur og fraværet av reelt demokrati de senere årene. Det forteller Camilla Houeland, rådgiver i Landsorganisasjonens (LO) internasjonale avdeling og medlem i Fellesrådet for Afrika. Nigeria er i hovedsak rammet av to typer konflikter – land og eierrettigheter og konsekvenser av oljeutvinningen. Begge handler om de samme strukturelle problemene med hensyn til mistillit, korrupsjon, urettferdig fordeling og spørsmål om retten til landområder, forklarer hun. Klima-nomader. – Fra internasjonal side forklares noe av uroen med religiøse motsetninger, men det mener jeg er underordnet, selv om kristne og muslimer står mot hverandre. Muslimene dominerer i nord, de kristne i sør. Men de alvorlige motsetningene oppstår i spørsmål om eierrettigheter til landområder og fordelingen av dem. Nomadebefolkning i nord har etter tradisjonen flyttet rundt. Klimaendringer har nærmest tvunget dem stadig lenger sør samtidig som kristne bønder etter hvert har utvidet sine områder, forklarer nigeriakjenneren, Dermed skjer det stadig episoder med uro og vold i konflikter om eiendommer, men også rivalise- ring og hevnaksjoner mellom ulike etniske grupper i det som er midtbeltet i landet. I februar og mars skjedde flere alvorlige episoder, som endte med en massakre i en av landsbyene. Liten tiltro. – Nigeria bærer preg av å være et ungt demokrati, der befolkningen har liten tiltro til det politiske systemet. Valget i 2007, der det for første gang ble et skifte mellom to sivil presidenter, ble aldri fullt ut anerkjent, forteller Houeland. Den valgte presidenten, Umar Yar’Adua – fra Nord-Nigeria, er en forsiktig mann, men har annonsert at han vil bekjempe korrupsjon og få rettssystemet til å fungere. Selv om staten på mange måter er sterk, mangler myndighetene kontroll på lokalt nivå. På grunn av sykdom var presidenten i vinter fraværende, og det oppstod et styrings-vakuum og usikkerhet i landet. Visepresidenten fra sør, Goodluck Jonathan, fikk omsider mandat til å ta kontroll. Fordeling. Houeland har ikke vanskelig for å forstå at de fattige, særlig i oljefeltene, som ligger i Nigerdeltaet i sør, blir opprørt når de ser at det utvinnes stor rikdom uten at noe tilfaller dem. Oljeutvinningen startet under militærdiktaturet for flere tiår siden – uten hensyn til lokalbefolkningen. Virksomheten har fortrengt jordbruksnæringen, og det har oppstått forurensning og skader på nærmiljøet. På grunn av lokal misnøye og gruppers stadige angrep på oljerørledninger, forsøker politi og militære styrker – med lav disiplin – å holde kontroll over deltaet. Militsgrupper fra Niger Delta har stått bak kidnappinger av oljearbeidere, angrep på og ødeleggelse av oljeinstallasjoner, og de har effektivt bidratt til redusert oljeproduksjon og og tappet olje ulovlig. Det er beregnet at ca 25 prosent av oljen forsvinner fra rørene, forteller LO-rådgiveren. Hun synes ikke det er noen god løsning når myndighetene bruker mer militærmakt i deltaet. Det blir feil virkemidler, mener hun, blant annet fordi konflikten defineres som et sikkerhetsproblem der opprørere og kriminelle utgjør årsaken og ikke konsekvensen av utviklingen. Hovedproblemet i Nigeria er at de som styrer ikke har respekt for velgerne og at det ikke er utviklet noen tilleggsindustri til oljeutvinningen. – Det burde også satses stort på å utnytte gassen, som i dag bare blir forbrent ved produksjonsstedene. Løsningen for Nigeria må innebære politiske reformer som bidrar til å bygge opp tillit, og valget neste år bør fungere og gjennomføres slik at det fullt ut kan anerkjennes, påpeker Houeland. Tsjad Niger Benin Abuja Delta Niger Kamerun 200km © GRAPHIC NEWS ■ Folketall: 149,2 millioner ■ Størrelse: 923 768 km² ■ Styringsform: Republikk ■ Partene: Regjeringen med People’s Democratic Party (PDP), frigjøringsbevegelsen MEND (The Movement for the Emancipation of the Niger Delta), en rekke opprørere og lokale militsgrupper. Oljeselskapet Shell har også vært bektraktet som involvert i noe av uroen. ■ Bakgrunn og utvikling: 1400: Området utsatt for slavehandel 1861: Britene inntok byen Lagos 1914: Nigeria opprettet som britisk koloni 1954: Nigeria fikk indre selvstyre 1960: Full selvstendighet 1963: Landet ble republikk i det britiske samveldet 1966: Militærkupp 1967-70: Borgerkrig fordi Biafra-provinsene ville løsrives 1975: Militærkupp 1979-83: Sivilt styre 1983: Militærkupp 1991: Hovedstaden flyttet fra Lagos til Abuja 1995: Miljøaktivister fra oljeprovins ble henrettet 1999: Sivilt styre. Sharialover innført i nordlige delstater 2007: Demokratisk valg JAHN RØNNE [email protected] F MAI 2010 53 Nytt landsråd. På landsstyremøtet på Sessvollmoen ble det i slutten av april valgt nytt vernepliktsråd for 2010/2011. Det nye rådet består av (f.v.): Sigurd Nordtvedt (tjenestens innhold), Ida Gaukstad (organisasjon), Christopher Robin Nordmo (helse, miljø og sikkerhet), Tage Pettersen, (sjef for Tillitsmannsordningen), Aurora Wulvik (forvaltning) og Einar Tenden (politiske miljøer). folk nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar Foto: MICHAEL ARVANITIDIS ■ Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! jubilanter & eg Sven Mollekleiv, president i Noregs Raude Kross Ivan Andersen, Bodø Nan Barås, Dombås Kristoffer Erstad, Sessvollmoen Dag Vetle Hefre, Bodø Jan René Lie, Bergen Sverre Mejlænder-Larsen, Linderud Amund Osflaten, Rena Kristoffer Rakoczy, Skjold Odd-Erik Skara, Andøya Jon-Helge Thrana, Linderud 40 år 50 år Unni Alfredsen, Jørstadmoen Marit Elisabeth Bahr, Setermoen Inger-Lise Breivoll, Kjeller Odd Bernt Lindland, Haakonsvern Georg Rune Megrund, Jørstadmoen Terje Ivan Nylund, Vadsø Roald Polden, Ramsund Vigdis Sitter, Trondheim Inger Helene Sørli, Hamar Einar Ulleberg, Heggelia 60 år 54 MAI 2010 F nytt om navn SAMARBEIDSPARTNAR: Raude Kross og Forsvaret spelar godt saman, påpeikar Raude Kross-president Sven Mollekleiv. Foto: NOREGS RAUDE KROSS folk Rollekamp Sven Mollekleiv trur Henry Dunant i dag – som for 151 år sia – ville vore oppteken av ryddige roller på slagmarka. – Han tok initiativ til å krysse frontlinene for å dekke dei humanitære behova ved slaget i Solferino. Då må ein ha tillit for å få tilgang hos begge partar. Raude Kross har denne retten til å krysse frontlinene for å gje hjelp. Også i Afghanistan må vi være nøye på å ikkje blande det humanitære og det militære. Om vi ikkje vernar det humanitære rom, svekkjest Raude Kross sin tilgang, og ved å blande rollene, svekkjest både dei stridande og sivilbefolkninga sin rett til hjelp og vern. Eg er glad for at vi har ein ryddig dialog med styresmaktene og Forsvaret, seier president og tidlegare generalsekretær i Raude Kross – Sven Mollekleiv (55). – Men er dette skilet godt nok? – Vi ser at det frå tid til annan kjem representantar som seier at når dei først er i Afghanistan med utstyret, må dei kunne trø til og hjelpe. Nokre har jamvel tenkt strategisk. Men norske styresmakter og leiinga i Forsvaret har handtert dette ryddig. – Sit ikkje Geneve-konvensjonane like godt i ryggraden til alle soldatane? – Kunnskapsnivået kan bli betre. Ei undersøking frå i fjor visar betring frå 2004, og soldatane har interesse for temaet, ikkje minst seier dei som har vore ute at det er viktig. Det er behov for å løfte kunnskapane om sanitetspersonell, kor ein av fem norske soldatar synes det er greitt å bemanne eit maskingevær med folk som bærer eit raudt kross på armbindet. Sanitetsfolk skal jo berre bruke lette våpen til sjølvforsvar. Oberst Thor Helge Moen (52) blir seksjonssjef ingeniørplanstaben ved JFC Brunssum 1. august. Frivillighet Norge. – Eg er glad for at Raude Kross som vaktar av Genève-konvensjonane har ein god relasjon til Forsvaret. Raude Kross har i alle år rekruttert delegatar frå Forsvaret med god kompetanse. Og Forsvaret har alltid vore positiv til samarbeid. – Kva slags tankar gjer du deg om 8. mai? – Det er spanande at Raude Kross-dagen og frigjeringsdagen fell saman. Utgangspunktet er å sjå til at alle får informasjon om tydinga av internasjonal humanitær rett. Samfunnsansvar. – Du jobbar til dagleg med etikk og samfunnskontakt i Veritas. Har Forsvaret noko å hente her? – For over ti år sia tok FN sin generalsekretær Kofi Annan initiativet til Global Compact for å nå tusenårsmåla. Bakgrunnen var at FN ville ha heile verden med på å kjempa mot fattigdom, sjukdom, korrupsjon og skaffe alle utdanning, vatn, sette krav om menneskerettar, arbeidsforhold og miljø. Her må også næringslivet være med. Og linken til Forsvaret kan være dei kritikkverdige kontraktane som blei avdekka av journalistane som fekk SKUP-prisen. Vi må kort sagt sikre at vi viser samfunnsansvar og at vår framferd er bærekraftig. Utfordringa er høgst relevant for Forsvarets virke, kor det må gjelde krav om ryddigheit og innsyn. – Kva er etter ditt syn den største utfordringa for Forsvaret i åra som kjem? – Det er nok fleire. Som det å forstå det nasjonale og internasjonale risikobiletet, klargjøre sin rolle i samspelet med politisk leiing og internasjonale partnarar, og ikkje minst utvikle ein praksis der rolla er klar og forståeleg. ■ Henry Dunant «VED Å BLANDE ROLLENE, SVEKKJEST BÅDE DEI STRIDANDE OG SIVILBEFOLKNINGA SIN RETT TIL HJELP OG VERN» Viktig tyding. Då unge Mollekleiv sjølv gjorde unna verneplikta på Trandum, Sessvollmoen og i Garden, var det mest som tillitsvald. I mange seinare år har han undervist på Forsvarets høgskule om krigens folkerett og Genève-konvensjonane. Og om forholdet mellom sivile og militære fordi Mollekleiv har vore styreleiar i paraplyorganisasjonen PS! (1828- 1910) reknas som Raude Kross sin grunnleggar. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Oberst Tore Ellingsberg (50) blir sjef for støtte- og koordineringskontoret for Natos deployerbare sambandsressurser (NCSA) i Mons. Kommandør Geir Gade (55) skal over i ny jobb som divisjonssjef J7 (utvikling og øving) ved Natos maritime hovedkvarter i Northwood. Trine Gamst (33) er tilsatt i stilling som juridisk rådgiver i staben ved Forsvarets høgskole. Oberst Knut Ivar Rønning (46) blir sjef strategi/nettverksbasert forsvar ved FK KKIS på Jørstadmoen. Oberstløytnant Bjarne Wictor Korsgård (47) blir stabsoffiser i Lisboa. Oberst Endre Bjerknes (49) blir seksjonssjef ved styringsseksjonen i FST/ØS. Oberstløytnant Bjørn Kristiansen (43) blir stabsoffiser i Heidelberg. Oberstløytnant Haakon Lyder Larsen (47) blir controller i Norfolk. Oberstløytnant Lasse Lauritzen (54) blir stabsoffiser i Brussel. Oberstløytnant Bård Einar Lien (50) blir stabsoffiser Norfolk. Oberstløytnant Bernt Åge Martinussen (51) blir stabsoffiser i Norfolk. Kommandørkaptein Hans Petter Midttun (47) blir stabsoffiser i Mons. ∞ ∞ ∞ Per Trygve Berger, Heggelia May Fjeldheim, Oslo Roar Hansen, Ørland Kirsten Ellin Imafidon, Oslo Knut Vidar Kværner, Nordkisa Ingrid Sæterlid Mikalsen, Bardufoss Gunn Eva Nyrud, Trondenes Arild Sandbekk, Mons i Belgia Ove Trand, Trondheim Kurt Arne Øvrevoll, Ramsund Foto: ARNE FLAATEN Landsmøte. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NIVO) avholdt landsmøte i Alta siste helgen i april. NIVO vedtok enkelte prioriterte områder som forbundsstyret skal jobbe med i perioden 2010-2012. Å sikre veteraner rettigheter som følge av psykisk og fysisk skade har naturlig førsteprioritet, blant annet ved å få skader i internasjonale operasjoner godkjent som yrkesskade – enten skaden var påregnelig eller ikke. Forbundsstyret i NVIO ser slik ut etter landsmøtet: President Odd Helge Olsen og visepresident Svein Dyrvik. Heidi Brudal, Anne Kari Andreassen, Kjetil Valrygg, Ola van der Eyden og Amund Flesvik ble valgt til styremedlemmer. Foto: PRIVAT forsvaret MAI 30 år Vegard Bokalrud, Hamar Jann Millnar Eggen, Terningmoen Per Glad, Kjeller Kåre Haugen, Rygge Klaus Olai Johansen, Oslo Erland Olav Løvaas, Eggemoen Gry Hege Rodal, Kjeller Jørgen Stordal, Bergen Kari Olufsen Vahl, Harstad John Kenneth Walter, Bergen Doktorgrad om etikk. Oberst Alf Petter Hagesæther (bildet) har disputert for doktorgrad i teologi ved Misjonshøgskolen i Stavanger i mars. Hagesæther er feltprost i Forsvaret. Tittelen på avhandlingen er «Makt og etikk: Norsk militær profesjonsetisk diskurs 1959-2009». Hagesæther drøfter blant annet hvordan norsk militær profesjonsetikk bør forankres og hvilke muligheter og begrensninger feltpresten kan ha som etikkformidler. F MAI 2010 55 Oberstløytnant Kjell Nord (52) blir stabsoffiser i Lisboa. nytt om navn Kommandørkaptein Per Kristian Ringard (52) blir stabsoffiser i Brunssum. Oberstløytnant John Otto Pedersen (47) blir stabsoffiser i Mons. Oberstløytnant Terje Roa (53) blir stabsoffiser i Kalkar i Tyskland. Oberstløytnant Erling Aarsæther (50) blir stabsoffiser i Heidelberg. Oberstløytnant Helge M. Rasmussen (43) får ny jobb som stabsoffiser i Mons. Oberstløytnant Matias Skogseid (52) blir stabsoffiser i Monsanto, Portugal. Kommandørkaptein Svein Inge Søndergaard (43) blir stabsoffiser i Norfolk, USA. Oberstløytnant Nils B. Søndrol (47) blir stabsoffiser i Ramstein. Oberstløytnant Geir Sørbø (54) blir stabsoffiser i Norfolk. Kommandørkaptein Åge Thorkildsen (42) blir stabsoffiser i Lisboa. Kommandør Tore Asmund Stubberud (52) tok i slutten av april over som koordinator for mangfold og likestilling i Forsvarsstaben. Politisk direktør Vegard Ellefsen (59) utnevnes til Norges faste representant ved Nato, Brussel, med rang som ambassadør, etter Kim Traavik. Underdirektør Ingrunn Mari Skaaden (39) er utnevnt til avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet. Midlertidig brigader Kjell Skaugen (53) utnevnes til brigader i Hæren og fortsetter i jobben som sjef forsyningsdivisjonen i Flo. Oberstløytnant Dag Asgeir Bjørnerud (43) reiser til Innsworth i England for å tjenestegjøre i Nato sin utrykningsstyrke i Europa. Kommandør Geir Kilhus (57) utnevnes til flaggkommandør i Sjøforsvaret og sjef for Maritime kapasiteter i nye Flo fra 1. mai. Oberstløytnant John-Arvid Volden (53) blir stabsoffiser i Mons. Oberstløytnant Jostein Vien (53) blir avdelingssjef i Glons, Belgia. Kommandørkaptein Egil S. Vasstrand (43) blir seksjonssjef i Norfolk. miniportrett – hvem der? Leif Otterholm En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjult bak en militær effekt. Hvem? Foto: ANDØYA FLYSTASJON Foto: ARNE FLAATEN Foto: ROLF VAAG/STUDIO VAAG holdt Generalløytnant Arne Bård Dalhaug (56) overtar som sjef for Nato Defense College i Roma. månedens brudepar 56 MAI 2010 F MUSIKKFRELST SÆREGEN DIALEKT SKEIV NORDLENDING Løsningen sendes på e-post til [email protected] ... og her en vinner som får ti Flax-lodd: Haldis Walle Furnes, Valnesfjord eller på postkort til F • Forsvarets forum OSLO MIL/AKERSHUS, 0015 OSLO. Svarfrist: 15. mai Forrige oppgave: Tom Nordlie Psykologen i Forsvaret var usikker på om Tom Nordlie tålte press. – Det fikk jeg vel grundig motbevist, humrer Nordlie og sikter til motgangen og kritikken han har møtt som fotballtrener. Men det er ikke bare på det grønne gresset eller i forbindelse med pressestresset Tom Nordlie har stått overfor utfordringer. I 1982 gjennomførte han verneplikten på Lauhaugmoen, som ambulansesjåfør for saniteten. Én av arbeidsoppgavene var da å kjøre folk fram og tilbake til Aker sykehus. Egentlig skulle han bli befal, men en kneskade satt en effektiv stopper for den planen, forteller Nordlie. – Jeg mistet litt motivasjonen for tjenesten da det skjedde. Likevel var det både positive og negative sider ved å være i Forsvaret. Det er jo feilplasserte folk der som i resten av arbeidslivet. Tom Nordlie mener det er bra at Forsvaret nå er mer selektive med inntaket enn tidligere. Da han tjenestegjorde var det lite futt i en del av soldatene, minnes han. – Hvis det hadde blitt krig etter klokka fire på ettermiddagen, da hadde vi vært ferdige. Da var det jo ingen i leiren lenger. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] ∞ NYTT ANSVAR: Major Leif Otterholm får ansvaret for taktisk koordinering når operativ test og evaluering på fregatthelikoptra no startar. På veg til det gode liv I nokre år skal Leif Otterholm (48) være med på å fase inn NH-90helikoptra på Bardufoss, før han blir pensjonist i Kautokeino. Foto: LARS BROCK NILSEN Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. OM PERSONEN RØPER VI: ∞ ∞ ∞ Elin Margrethe Johansen (40) og Arne Martin Jonassen (42) giftet seg i Bodin kirke 5. september 2009. Fotograferingen var på Nyholmen Skandse. Kollegaer fra alle forsvarsgrener ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan, stilte opp i espalier utenfor kirken. Med rundt 90 middagsgjester og noen flere til kaffe var det fest med levende musikk til ut i de små timer på Messe II på Bodø hovedflystasjon. Arne Martin er orlogskaptein og jobber med logistikk ved FOH, der har han tjenestegjort i snart to år. Elin er sekretær i kulturetaten ved Nordland fylkeskommune. Paret møttes i Bodø, og har vært sammen i snart 17 år. De tar sikte på å bli boende i fylkeshovedstaden, hvor de har kjøpt hus og etablert seg sammen med Gabriel (10), og Maya (8). De er et ekte Nordlands-par: Hun har vokst opp på Værøy ytterst i Lofoten og han i Steigen. Bryllupsreisen gikk til Praha. Frå før har han jobba 30 år med Orion på Andøya. – Ja, det er ein overgang frå mildt kystklima til tørt innland. Kona mi er frå Kautokeino, og i vinter flytta familien inn i nybygd hus der oppe. Eg skal være vekependlar til Bardufoss. Men den nye jobben startar med kurs åtte veker på NH-90 i Italia, forklarar major Otterholm. Teknisk interessert. Leif Otterholm vaks opp 300 meter frå hovudporten på Andøya flystasjon, og foreldra – som båe jobba i fiskeindustrien – såg gjerne at han valde ein militær karriere. Motorlyden frå flya gav inspirasjon, og unge Leif gjekk yrkesskole og tok teknisk utdanning på Kjevik. – På grunn av synet hadde eg ikkje sjanse til å bli flygar, men eg var teknisk interessert. Frå 1982 var eg mekanikar i tre år, så vart eg systemoperatør i 333-skvadronen. Deretter greip eg høvet til å bli sonaroperatør. Og som 39åring var eg visst ikkje for gamal til å bli navigatør heller, flirer Otterholm. Koordinering. Han gjekk flygarskolen på Værnes og navigatør- og typeutsjekk i USA og Canada. Knapt nokon annan har vel hatt fem forskjellige rollar i ein Orion-maskin. – Eg har ikkje vore pilot eller jobba på radar eller elektronisk krigføring, presiserar Otterholm. Han har altså ein unik kompetanse i maritim flyging når han no skal leie den taktiske koordineringa på dei nye fregatthelikoptra. I nokre år skal såkalla operativ test og evaluering finne stad på Bardufoss. I første runde er 50 stillingar lyst ut. Ikkje mykje kvar. – Eg kjem nok til å jobbe vidare på Bardufoss etter at testperioden er ferdig. Så kan eg bli pensjonist og freiste det gode liv på heiltid i Kautokeino; på jakt med fuglehunden Tinka, skiturar, hytte og snøskuter – og alt med familien som midtpunkt. – Og du kan melde deg inn i Kautokeino militære forum? – He-he, ja, eg er faktisk hyttenabo til Lasse Klemetsen, som er sjef på luftradaren. Eg var innom der oppe i påska. Men det er ikkje mykje forsvar igjen i indre Finnmark. Den gamle gruslandingsbanen til Herculesen og Twin-otteren brukast no mest til dragrace for snøsskuter, og Luftforsvarets stasjon er ein del av samisk høgskole. – Men det blir mykje bilkjøring via Finland til Bardufoss? – Det tar drygt fem timer. Eg satsar på å bo på messa og jobbe intensivt. – Og du vil framleis få sjøsprøyt når du er ute på fregatt? – Det tar vel eit par år før vi prøver oss på havet med fregatthelikoptra, seier han. På Andøya var han den siste som fotograferte Kursk før ubåten forliste. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F MAI 2010 57 meninger kronikk Sjøfolkene på krigshavet Nær halvparten av krigsofrene i Norge under 2. verdenskrig var sjøfolk, skriver Guri Hjeltnes. «Efter å ha seilt i næsten seks år uten å bruke det minste lys om bord, var det med en rar følelse man satte alle lanterner på den første natten. Man kunde ikke fatte at det var sandt…» Kaptein Samuel Isaksen satte ord på tankene da M/T Morgenen fra Tønsberg igjen kunne gå med fulle lanterner: «Vi har gått i circa 70 konvoier, og der var så å si daglige hendelser…særlig i tåke og styggvær». Ofte var båtene så nær hverandre at man kunne hoppe fra båt til båt. «Begriper ikke hvordan vi kom gjennem hele tiden uten å ha den minste kollisjon. Men lykken var alltid med oss.» Sjøfolkene om bord i den norske utenriksflåten under 2. verdenskrig er en historie om vanlig sjømannskap, vanskelig sjømannskap, om drama, om gleder og sorger. Men først og fremst er det snakk om en enestående innsats. Dette rett og slett fordi sjøfolkene disse årene om bord på handelsflåten, det som ble det statlige rederiet Nortraships flåte, representerer Norges viktigste bidrag til de allierte. Norske handelsskip seilte i nesten alle krigens farvann og deltok i de fleste store sjøslag. Sjøfolkene seilte i Atlanterhavet, Middelhavet, Det indiske hav og Stillehavet. Noen få skip deltok i ishavskonvoiene på Murmansk. Sjøfolkene deltok praktisk talt i alle landgangsope- rasjoner i Europa, under evakueringen fra Dunkerque i slutten av mai 1940, i operasjon Torch – invasjonen av Nord-Afrika høsten 1942 og i invasjonen av Normandie i juni 1944. En moderne handelsflåte og førsteklasses sjømannskap var med på å sikre de alliertes seier og kunne etterpå legge grunnlaget for en god norsk økonomi i etterkrigstiden. La oss se på skipene først. Hva slags flåte snakker vi om? Den norske handelsflåten var tonnasjemessig sett mer enn fordoblet i mellomkrigstiden. Ved utbruddet av 2. verdenskrig var Norge verdens 4. største skipsfartsnasjon, bak Storbritannia, USA og Japan. I tillegg kom en betydelig hvalfangstflåte. Veksten var kombinert med dyptgripende strukturelle endringer, med omlegging til moderne motordrevne linje- og tankskip som den mest fremtredende. Tankflåten var verdens mest moderne og utgjorde vel 1,8 millioner bruttotonn (40 prosent) av den rundt 4,6 millioner bruttotonn (skip over 500 brt.) store flåten. Over 18 prosent av verdens tankskipsflåte var dermed på norske hender ved krigsutbruddet. Da beskjeftiget handelsflåten (skip over 500 brt.) rundt 34 000 sjømenn. I tillegg kom flere tusen som av ulike grunner (ferie, skoler, sykdom, etc.) var midlertidig i land – i Norge eller utenlands. Handelsflåtens strategiske betydning i en krigssituasjon vokste sterkt, særlig for Storbritannia – flåtens viktigste befrakter. Dette førte til at Storbritannia etter krigsutbruddet i september 1939 tvang fram en tonnasjeavtale med Norge. Da Norge kom med i krigen, seilte i henhold til avtalen rundt 40 prosent av den norske handelstonnasjen for de allierte, mens 15 prosent tilhørte den såkalte hjemmeflåten. De resterende 45 prosent, med blant annet et sterkt innslag av linjetonnasje, kunne i prinsippet sluttes fritt på fraktmarkeder utenom krigssonen. I praksis betydde dette fart for amerikanske befraktere med betaling i dollar. Skipene som seilte under tonnasjeavtalen, ble i stor utstrekning satt inn i den farefulle transatlantiske konvoifarten med betaling i pund. For den allierte krigføringen var den norske handelsflåtens, særlig tankskipsflåtens, bidrag til forsyningen av Storbritannia av uvurderlig betydning. Under The Battle of Britain var det av avgjørende betydning at norske skip fraktet drivstoff til britiske fly. Etter at USA kom med i krigen i desember 1941, ble Nortraship etter hvert tvunget til å la stadig mer tonnasje seile i de mest risikable fartsområdene som Atlanterhavet og Middelhavet. Resultatet var store tonnasjetap og tap av mange sjømenns liv. Allerede før 9. april 1940 gikk 58 skip tapt ved krigsforlis, og 376 besetningsmedlemmer og 16 passasjerer omkom. Fra da til frigjøringsdagen 8. mai 1945 gikk 199 av hjemmeflåtens skip og 473 av uteflåtens skip (inkl. hvalkokerier, men ekskl. hvalbåter) tapt ved krigsforlis. Rundt 3800 sjømenn mistet livet. I tillegg kom sjøforlisene. Uteflåtens største tapsår var 1942 da de tyske ubåtene herjet som verst under slaget om Atlanterhavet. De senket over 6,1 millioner tonnasje i Nord- og Sør- Atlanteren. Over ti prosent av tapene var norsk tonnasje. Handelsflåtens samlede tonnasjetap ved krigsog sjøforlis under 2. verdenskrig var på mer enn 2,3 millioner bruttotonn. FARLIG YRKE: Under 2. verdenskrig hadde sjøfolkene et utsatt yrke. Den største frykten var tyske ubåter. 58 MAI 2010 F Hva kjennetegner så sjøfolkenes innsats? La oss ta en parallell: Hvordan sto sjøfolkenes liv sammenliknet med andre nordmenns tilværelse i krigsårene? For flertallet av befolkningen i Norge var krigsårene en utfordring av det mer prosaiske slaget. Det gjaldt å overleve mennes- kelig og materielt. Folk måtte skaffe underhold og tilstrekkelig mat i et – etter hvert – gjennomrasjonert samfunn, overleve moralsk i et samfunn som ble bombardert av ulik propaganda og forsøkt omformet av partiet Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten. Norske sjøfolk om bord på Nortraships flåte erfarte krigstiden helt annerledes. De var ikke «bare» okkupert. De var i krig. Som yrkesgruppe ble de kollektivt trukket inn i verdenskrigens utvikling. Handelsskip i konvoi holdt livlinjen oppe mellom Storbritannia og den frie verden, de krysset de fleste større havområder der de i løpet av krigsårene ble møtt av et vidt spekter fiendtlige våpen: ubåter, fly, hjelpekryssere, overflateskip og miner. Sjøkrigen involverte de fleste norske sjøfolkene på en helt annen måte i storkrigen enn hva som skjedde med befolkningen i hjemlandet. Ingen annen yrkesgruppe ble involvert over så lang tid. Norske sjøfolks seilas og innsats fikk en helt annen varig karakter. Besetningene på de av handelsflåtens skip som var skadefri, sto om bord fra og med verdenskrigens utbrudd høsten 1939 og til og med Japans kapitulasjon høsten 1945. Innsatsen dreier seg om seks år – minst. Tusener av sjøfolk ble lenger hjemmefra – noen hadde mønstret på flere år før krigen, og slett ikke alle klarte å komme seg hjem umiddelbart. Et handelsskip kunne ikke automatisk sette kursen hjemover ved krigsslutt. De nære etterkrigsoppdragene var mange, behovene for frakt av forsyninger enorme i den nyslåtte verdensfreden høsten 1945. Dermed ble de norske sjøfolkenes krigsinnsats lang. I den hjemlige motstandskamp var det – selv blant de mest aktive – få som kunne si at de deltok i fem fulle år, hele den tid den tyske okkupasjon varte. Skribenten ■ Guri Hjeltnes er historiker og professor ved Handelshøyskolen BI annen sak. For mange sjøfolk står årene om bord – slit, savn og tap til tross – i et spesielt lys. De som ennå lever og kan snakke om det – vet med seg selv at de gjorde en jobb det stod respekt av. Sjøfolkene lærte den krevende manøvreringen i konvoiseilas. Norske sjøfolk fikk honnør av britiske offiserer om bord på eskortefartøyene, for de norske besetningenes hurtighet og kompetanse ved torpedering og påfølgende redning i livbåter. Norsk sjømannskap var trolig på sitt ypperste ved krigens slutt. Da hadde tusener seilt sammenhengende i flere år, under de vanskeligste forhold, de hadde stått på post under angrep – i maskin, på utkikk, i rorhus og på kanonplattform. De hadde reddet kamerater om bord i livbåt, navigert ved forlis og de hadde holdt disiplin i kritiske situasjoner. Som alltid skal man være varsom med å idyllisere. Krig er krig. Innsatsen krevde mange ofre. Norske sjøfolk skulle erfare de største mennesketap. Av de over 10 000 norske menn og kvinner som omkom under 2. verdenskrig, tilhørte 3700 handelsflåten, 83 prosent av disse under tjeneste i utenriksfart, 17 prosent i innenriksfart. Regner vi med Marinens omkomne, mistet til sammen 4 600 nordmenn livet på havet i krigsårene – nær halvparten av Norges krigsofre. Samtidig må vi huske på at det største tap på norsk jord led sovjetiske fanger. Av 100 000 krigsfanger i Norge døde 13 000. I det ettertidige «regnskap» vet vi at omkostningene ble atskillig større. En rekke mannskaper og offiserer i handelsflåten og Marinen bar med seg både fysiske og psykiske skader inn i fredsårene. Mange sjøfolk var aldri ute for torpedering og forlis, men de visste at det kunne skje. Først tiår etterpå kom forskning og erkjennelsen av hvor stor helsemessig påkjenning det hadde vært for sjøfolkene å være utsatt for langvarig stress over tid – flere år med venting og atter venting på at torpedoen eller bombeflyene kanskje kommer: sjøfolkene seilte med visshet om at noe kunne skje. Sjøfolkene så det dag etter dag i konvoiene, om nettene kom angrepet fra ubåtene, om morgenen var skip borte fra konvoirekkene. Senskadene kom 1015 år etter krigens slutt: søvnforstyrrelser, angst med mer. Dette ble etterkrigsopplevelser for mange tidligere sjøfolk. «NORSK SJØMANNSKAP VAR TROLIG PÅ SITT YPPERSTE VED KRIGENS SLUTT» Selvsagt blir slike betraktninger omtrentlige, både i omfang og innhold. For handelsflåtens folk var det på sett og vis snakk om en jobb som måtte utføres, denne gang sjømannskap og seilas i en verdenskrig. Vi vet ikke hva alle og enhver om bord mon kom til å tenke, i hvilken grad innstillingen hele tiden var patriotisk – om de alle faktisk følte at de seilte for Norge. Som yrkesgruppe hadde sjøfolkene lite valg. De var godt organisert og registrert, og USAs inntreden på krigsarenaen i desember 1941 førte til en innskjerping av utlendingers oppholdstillatelse i USA og til færre muligheter for å hoppe av og gå i land. Få valgmuligheter – mye tvang, slik kan også situasjonen for sjøfolkene beskrives. Men hvordan de opplevde årene er en Mer enn 25 år skulle gå før sjøfolkenes helsemessige påkjenninger ble anerkjent og et økonomisk oppgjør fullført. Det er 70 år etter det tyske angrepet. Sjøfolkenes innsats er stadig verdt å minne om. F MAI 2010 59 leserbrev Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Én base: 33,3 prosent To baser: 54,9 prosent Vet ikke: 11,8 prosent Raymond Fureli (19), menig Bardufoss: – Dette er ikke noe jeg har tenkt mye på, men det høres tryggere ut å ha to baser også i fortsettelsen dersom noe skulle skje. Jeg tror Forsvaret har råd til det. ■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. TIL: Statssekretær Mina Gerhardsen ved Statsministerens kontor Kjell Brækkan (41), kaptein Bodø: – Personlig mener jeg det bør være to, det tror jeg Forsvaret er best tjent med både operativt og treningsmessig. Det kan bli dyrere, men personellmessig er det en fordel. ■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». send oss ditt spørsmål! [email protected] FRA: Undrende forsvarsinteressert Siden den 15. mars 1999 har Forsvarets vært politisk ledet av kvinner, med unntak av halvannet år, da Bjørn Tore Godal var forsvarsminister. Jeg kjenner ikke spesielt godt til CV-ene til de ulike statsrådene, men mistenker at få (om noen) av de kvinnelige ministrene har gjennomført så mye som førstegangstjeneste. Har det blitt et krav at Forsvarets politiske leder ikke skal ha gått i uniform? de andre ministrene – er at det er den personen statsministeren til enhver tid mener er den som er best egnet til å gjøre jobben. Å være politisk leder i et departement handler om å kunne forstå politikken på feltet, å sette mål og krav og å være arbeidsgiver og lede et embetsverk. Vi har ingen tradisjon i Norge for at det er noe krav at en statsråd har fagbakgrunn fra det fagområdet han eller hun skal lede. Utdanningsministeren må ikke ha vært lærer, kulturministeren trenger ikke å ha spilt i korps eller vært idrettsutøver, og justisministeren må ikke ha vært politi. Det viktige for å gjøre en god jobb som minister er å være en god politiker som jobber for sine saker og som får gjennomslag. For å snakke på vegne av den sittende regjeringen: Slike politikere er både forrige statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen og den nåværende, Grete Faremo. annonse MAI 2010 F Det rettes vel mye fokus på at Forsvaret ikke har personell, men Forsvaret har heller ikke materiell som er sertifisert og klar til bruk. Norge kan bidra med et sivilt norsk feltsykehus (NorHosp) med personell fra de frivillige organisasjonene (NGOer). Staten Norge har et nesten klargjort (og betalt) NorHosp hos Mediq Norge på Kløfta. Norwegian Deployable Hospital (NDH) er et høyteknologisk avansert modulbasert feltsykehus. i containere. Selve containersystemet krever solid oppfølgning i den daglige driften av sykehuset. Forsvaret har kjøpt systemet av Marshall SV i Cambridge i England. Sanitetsmateriellet er topp moderne og tilsvarer det som finnes i norske sykehus, som for eksempel hjertestartere og CT-røntgen (ikke tatt med til Tsjad). Bruk av materiellet er underlagt norsk lovgivning der et materiellsystem må gjennomgå en sertifisering med jevne mellomrom for å hindre feil, og at mangler og svakheter blir avdekket i tide. Mangler eller dårlig utført vedlikehold kan medføre tap av liv. SVAR: Kravet til forsvarsministeren – som til alle Knut Øverland (43) 1. konsulent, Kolbotn: – De bør ha én kampflybase. Vi blir aldri en militær stormakt og bør klare oss med det. Men vi har forpliktelser for Nato som kan virke inn valget. min mening FNs oppdrag til Norge var å avløse det italienske feltsykehuset i Tsjad våren 2009, der vårt sykehussystem skulle stå ute i internasjonal tjeneste i ett år. Planen var at Russland skulle overta etter mai i år. Russerne har trukket seg i løpet av prosessen. Norge har hatt problemer med å stille nok leger i Afghanistan tidligere. Et slikt arbeid er krevende og er en omfattende prosess. På sykehuset i Tsjad arbeider også personell fra Serbia. Det å rekruttere, utdanne og sertifisere personellet nå, kort tid før oppdraget er planlagt avsluttet, vil bryte med norske lover og forskrifter – og setter pasientenes liv i fare. Så vel krav til opptrening, samtrening og sertifisering vil måtte unntas fra en streng og klar norsk lovgivning. Norge har ikke tilstrekkelig kvalifisert personell på plass utover 12 måneder. Det er gitt dispensasjon og midlertidig brukstillatelse på materiellsystemene, noe som er tillatt, men ikke utover 12 måneder. Det innebærer at hele konteinersykehuset med sine materiellsystemer, enten må hjem til Norge og England for vedlikehold, oppreparering og sertifisering, eller at et tilsvarende system sendes nedover fra Norge. Selv her må materiellsystemene gjennomgå en omfattende sertifisering. Et tredje alternativ er å sende vedlikeholdspersonell ned til Tsjad for å gjøre det omfattende vedlikeholdet der. Alle tre løsningene er svært kostnadskrevende. Fagpersonellet hjemme i Norge, som står for oppfølgning av logistikken mot internasjonale operasjoner innen sanitetsmateriellforvaltning, er svært få. Der er Tsjad-oppdraget en av mange prioriterte oppgaver. Det er utrolig at det er mulig for bare seks personer å holde den «røde logistikktråden». Med noen flere ansatte innen sanitetsmateriellforvaltningen ville også utholdenheten for NDH, rent materiellmessig, vært langt bedre. Einar M P Hammershaug Oberstløytnant og sjef for Sanitetssystemer i Forsvarets logistikkorganisasjon Richard Nerum (30 Løytnant, Skogfoss grensestasjon: – Det bør i hvert fall være én base i NordNorge, på grunn nærheten til de viktige nordområdene. Ut over det har jeg ikke gjort meg opp noen formening om det skal være én eller to kampflybaser. Tillitsmannsordningen i Forsvaret Muligheter og begrensninger i Tsjad De ansatte på FN-sykehuset er både sivilt og militært personell. Sykehusets sjef er fast ansatt i Forsvaret. De sivile rekrutteres fra det sivile helsevesen og inngår etter villighet kontrakt med Forsvaret for 3 måneder eller mer. Leger, tannleger, sykepleiere og radiografer er eksempler på nøkkelpersonell hentet inn fra det sivile helsevesen. Alt personell gjennomgår samtrening og utdanning i Norge før avreise til Misjonsområdet, der de sertifiseres for å kunne bruke sykehusets materiell. SPØRSMÅL: 60 Inge Mortensen (30) løytnant, Horten: – Det viktigste er at det strategiske og mest økonomisk riktige valget blir gjort. Hva det er, har jeg ingen formening om, men det er har vært mye snakk om nordområdene. Lasse Fornes Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS svar skyldig ∞ ∞ ∞ meninger Bør Forsvaret ha én eller to baser til sine nye kampfly? Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet meniges mening På sikkerheten løs Et godt verne-, miljø- og sikkerhetsarbeid i Forsvaret krever at alle parter på arbeidsplassen blir inkludert og tatt med i det organiserte helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet. Dette gjelder også de vernepliktige. Tillitsmannsordningen (TMO) har i flere år påpekt viktigheten av at vernepliktige – gjennom deres tillitsvalgte – inkluderes i dette viktige arbeidet både som ressursperson, men først og fremst som verneombud for de vernepliktige. Forsvaret har på mange områder innenfor HMS-feltet blitt flinke til å ta med de tillitsvalgte. Ved flere avdelinger arbeider tillitsvalgte og verneombudet tett sammen, og vi ser også at de tillitsvalgte har fått en naturlig rolle i arbeidsmiljøutvalgene ved de fleste av Forsvarets avdelinger. På tross av dette ser TMO med bekymring på at de vernepliktiges rolle i det organiserte sikkerhetsarbeidet opp i mot øvelser og annen operativ virksomhet er tilnærmet fraværende. Den tillitsvalgte er verneombud for de vernepliktige også på øvelser og i operasjoner og spiller således en viktig rolle i forbindelse med planleggingen og gjennomføringen av slik tjeneste. Et skikkelig samspill mellom sjefen og de tillitsvalgte er avgjørende for å sikre trygge øvelsesforhold – og således en trygg arbeidsplass. De siste årene har Forsvaret opplevd en rekke nestenulykker og skader på både personell og materiell. Vi har også alle friskt i minne den tragiske dødsulykken på Rena i oktober i fjor, hvor Christina Rødstøl mistet livet. Om denne ulykken kunne vært unngått hvis de vernepliktige i større grad hadde blitt tatt med i sikkerhetsplanleggingen i forkant av øvelsen, skal ikke jeg spekulere i, men det er en kjensgjerning at manglende opplæring og planlegging i forkant av øvelsen var en medvirkende årsak til ulykken. «DEN TILLITSVALGTE ER VERNEOMBUD FOR DE VERNEPLIKTIGE OGSÅ PÅ ØVELSER OG I OPERASJONER» Vi kommer ikke unna at mange av de aktivitetene som skjer i Forsvaret, innebærer til dels stor risiko. Slik må det nødvendigvis være, men at vi må akseptere risiko er ikke ensbetydende med at vi kan akseptere ulykker. Forsvaret har mye å tjene på å integrere TMO og de tillitsvalgte i avdelingens arbeid med sikkerhet og risiko, både i den daglige tjenesten og i operativ virksomhet. Slik vi ser det, er det avgjørende at TMO på alle nivåer tas med i alt verne-, miljø- og sikkerhetsarbeid for å gjøre Forsvaret til en tryggest mulig arbeidsplass. Forsvaret skal aldri, under noen omstendigheter, akseptere at man ikke gjør det man kan for å sette sikkerheten i høysete! F MAI 2010 61 ■ F utfordrer idrettsoffiserer i Forsvaret til å komme med sitt treningstips. Denne gang: ERLING OVERLAND, Fagleder idrett på Ørland sport & friluft Aktivitetskampen ■ Fra 1. februar til 1. mai. ■ Gjelder bare forsvarsansatte, ikke vernepliktige. ■ Hver uke har det blitt kåret individuelle vinnere. ■ Vinneravdelingene defineres i to kategorier – små og store. ■ Arrangeres i regi av Forsvarets institutt ved Norges idrettshøgskole (NIH/F). ■ NIH/F er fagmyndighet for idrett og trening i Forsvaret. I tillegg til å være ansvarlig for utøvende virksomhet driver avdelingen også med forskning og utvikling. treningstipset Discospinning Ørland hovedflystasjon lokker med trening kombinert med høy partystemning. Mange har nok sittet krumbøyd over en spinningssykkel mens svetten renner nedover ryggen. Dette er en mye brukt aktivitet som effektivt trener både kondisjon og styr- ke. Men på Ørland hovedflystasjon har de tatt denne treningsformen et skritt videre. Fagleder for idrett, Erling Overland, har et nytt tilbud han kaller for discospinning. – Det foregår i et helt mørkt rom hvor vi bruker effekter som laser og discolys sammen med musikken. Vi har investert i nytt musikkanlegg samtidig som vi viser musikkvi- deoer på to flatskjermer. Tanken er å distrahere folk fra det faktum at det de driver med, er slitsomt. Selv blir jeg overrasket over hvor fort tiden går når man holder en spinningtime, sier Overland. – Vi tilbyr spinning to ganger i uka i arbeidstiden for ansatte ved stasjonen, men avdelingene og troppene kan også bestille time når det passer. Folk i form på MTB Den mest brukte treningsformen er en times økt med spinning-intervaller. Etter 15 minutter oppvarming kjører vi 30 minutter intensivt med varierende intervall drag. Økta avsluttes med 15 minutter nedsykling. Denne treningsformen er særlig effektiv for lår, rumpe, legger og kondisjon. Treningen er perfekt for opptrening etter skade, og dessuten er det sosialt, mener Overland. – Det fine med spinning er at man har mulighet til å trene i sitt eget tempo, enten man heter Petter Northug eller bare er en middels sprek ansatt på Ørland flystasjon. SVEIN ARSTAD [email protected] MTB-våpenet har satt seg som mål å vinne Aktivitetskampen. Da må de trene på kveldstid. Det har vært en lang dag på sjøen. KNM Steil har testet nytt utstyr utenfor Sørlandskysten. Fra åtte om morgenen til syv på kvelden. Nå trodde du kanskje de skulle få fri for kvelden. Men nei, da. Først skal de trene. Aktivitetskampen. Det blåser en aldri så liten idrettsbølge over det norske forsvar. Slik kan vi i alle fall tolke oberstløytnant Steinar Høgseth og major Jon Kirknes ved Forsvarets institutt på Norges idrettshøgskole. Da de lanserte Aktivitetskampen denne vinteren – og lot avdelingene konkurrere mot hverandre om hvem som trener mest – ble de overrasket over hvor mange som ble med. 1. mai setter Forsvaret strek etter tre måneders konkurranse. Da har i underkant av 5000 forsvarsansatte vært i aktivitet mer enn 125 000 ganger. – Tanken var å oppfordre til økt aktivitet, sier Kirknes. Han beskriver det som en uformell konkurranse, hvor deltakerne selv skal registrere hvor mye de har trent. Reglene er slik: Tre halvtimes økter i uka gir tre poeng. I den individuelle konkurransen kan du få så mange poeng du klarer, men i lagkonkurransen får du bare registrert tre poeng hver uke. Det betyr at den avdelingen som vinner, er den som klarer å få flest mulig ansatte i aktivitet. – De som allerede trener, trener uavhengig av om vi setter i gang en kampanje. Vi ønsket å trekke med oss de som ikke er i aktivitet så veldig ofte, sier Høgseth. har de vært opptatt av fysisk aktivitet. De har sjefer som motiverer til å trene og et godt samarbeid med Sjøforsvarets idretts- og treningssenter. – Vi er ofte på sjøen. Da er det ikke så lett å trene. Det er trangt om plassen og trening overlates til kreativiteten. Det blir sjelden mer enn armhevinger. Derfor legger vi ofte felles treningsøkter til kveldene. Vi har faste økter på Haakonsvern. Vi spiller fotball mandag, onsdag og fredag. Og så svømmer vi på onsdager. – Vi pleier å være en god gjeng, sier Drotningsvik. To av de fire fartøyene er til en hver tid i Mandal. Det har idrettsoffiserene løst ved å leie treningsstudio, svømmehall og gymsal. – Hva er mest populært? – Det må være fotball. Det er det de fleste blir med på. Mannskapet på KNM Steil ∞ FOLKEBEVEGELSEN: på felles treningsøkt, denne gang i fotball. Foto: PRIVAT Hver onsdag har mannskapet i MTB-våpenet fellessvømming på Haakonsvern. I Mandal leier de svømmehall. Gode svømmere må de ∞ SVØMMERE: også være, for alle om bord må være autoriserte røykdykkere. Best på MTB. Når det gjenstår ei drøy uke av Aktivitetskampen, er det MTB-våpenet som leder. Tett fulgt av de norske soldatene i Meymaneh i Afghanistan. – Vi er glad i konkurranse, sier løytnant Øyvind Drotningsvik. Han er en av seks idrettsoffiserer i MTB-våpenet. Alle de fire fartøyene (Steil, Skudd, Glimt og Storm) har egen idrettsoffiser. Ytterligere to sitter på Haakonsvern utenfor Bergen. – Det er lettere å motivere hverandre til å trene jevnt – over tid – når vi er del av en større kampanje. Det er med på å styrke treningskulturen vår, sier Drotningsvik. – Er det premie? Spør han. Og er tydeligvis ikke klar over at vinneravdelingen får premie (hva de får, er hemmelig). Han forteller at det viktigste har uansett vært å trene. Og at så lenge han har vært i MTB-våpenet, så Burger og ski. MTB-våpenet er ikke alene om å trene i Sjøforsvaret. Der har de hatt en egen kampanje denne vinteren, i tillegg til Aktivitetskampen: Sjøforsvaret i bevegelse. På Norges idrettshøgskole forteller Høgseth og Kirknes at det er flere grunner til at forsvarsansatte trenger å være i god form. Den mest åpenbare er at de må møte operative krav. Så er det helsegevinsten. Trening øker trivselen. Og høy fysisk aktivitet gir bra mental helse. – Det behøver ikke alltid dreie seg om å konkurrere heller. Det viktigste er å ha en aktiv livsstil. Og så er det sosialt. På Forsvarssjefens skidag deltok 400. For å si det sånn, det hadde neppe vært like mange hvis vi hadde kalt det militært NM på ski, sier Kirknes. – Jeg tror det var mange som kom for burger’n. OLE KÅRE EIDE [email protected] Arkivfoto: VEGARD BREIE/FMS 62 MAI 2010 F F MAI 2010 63 «OSS» i Norden under 2. verdenskrig amerikanske etteromtale retningstjenestens (OSS) aktiviteter i Norden – ledet fra Stockholm i nøytrale Sverige – under krigen og kaster nytt lys over hva som skjedde i en etterretningskrig med amerikanske, britiske, sovjetiske, tyske, finske, svenske, danske og norske aktører. Amerikanerne hadde ingen sentral E-tjeneste i fred, og OSS ble først dannet i juni 1942. OSS står for Office of Strategic Services og var forløperen til CIA. OSS kom sent på banen, og britene, som allerede hadde en om- fattende organisasjon med stor aktivitet også i Norden, så ikke med blide øyne på at ressurssterke «amatører» trengte seg inn på deres revir. Først mot slutten av krigen kom amerikanerne inn med tyngde og drev da en omfattende virksomhet over hele Norden. Blant kjente navn kan nevnes: Bernt Balchen (opererte 10 C47 fly fra Kallax i Nord-Sverige, fløy polititropper til Finnmark...), Håkon Kyllingmark (ledet Sepals i Nord-Norge), Sonja Wigert (agent mot Terboven) og Willian Colby (senere CIA-sjef). OSS styrte i stor grad mot- standsaktivitet nord for Trondheim mot slutten av krigen, mens Milorg og det britiske SOE ledet virksomheten i Sør-Norge. Mot slutten av krigen ble det lagt stor vekt på å overta tyske og finske etterretningsledd og arkiver om sovjetiske forhold, samt overvåking EN FØLELSE AV SK AM av kommunister. Den kalde krigen er under utvikling. Boken er spennende lesning og et solid bidrag til et helhetsbilde av etterretnings- og sabotasjevirksomhet i Norden under krigen. ERIK IANKE «DET VAR SÅ MANGE BEDRE MENNESKER ENN MEG AV DEM SOM DØDE» EMIR SULJAGIC´ boken «Notater fra et helvete». I fem år jobbet han med seg selv og manuset før han endelig mente det var klart. Det som startet som selvterapi, endte med å bli en skildring av de tre årene borgerkrigen raste etter sammenbruddet av Jugoslavia. – På en måte var det skamfullt å lese igjennom det jeg hadde skrevet ved første utkast. Jeg tenkte heller aldri at det jeg skrev skulle bli en bok. I stedet var det en prosess ved å få opplevelsene ut av systemet og sinnet. FN-tolk. Emir Suljagic´ var langt bedre stilt enn mange av sine nærmeste under krigsårene. Han hadde en jobb å gå til som FN-tolk, han fikk bedre mat og en fast rutine som gjorde det mulig å tenke på andre ting enn all elendigheten som preget livet i Srebrenica. Likevel klarer ikke Suljagic´ å skjule sinnet over mangelen på innsats fra FN for å forhindre overgrepene fra serbisk side. – Hva kunne egentlig FN gjøre for å forhindre massakren? – De kunne ha gjort det de gjorde én måned tidligere: bombet dem (de serbiske styrkene, journ. anm). – Føler du at de valgte å ignorere overgrep de visste skjedde? – Offiserkorpset oppførte seg skammelig, og de forrådte seg mot utdanningen og oppdraget de var satt til å gjøre. Uansett hva de følte om oss, hadde de et klart mandat om å beskytte oss, sier Suljagic´, som er spesielt kritisk til det han mener var de nederlandske styrkenes manglende evne og vilje til å forhindre drap på bosniere. For å bli kvitt de vonde følelsene og minnene skrev Emir Suljagic´ bok om Srebrenica-massakren. Menn ble skilt fra kvinner, gutter fra jenter – voksne fra barn. Få visste omfanget av overgrepene og drapene som snart skulle følge sommerdagene juli 1995. Da bosniske Emir Suljagic´ sto ansikt til ansikt med Ratko Mladic´ , klarte 64 MAI 2010 F han knapt å si et ord. Hvor nær han var fra å bli plukket ut for å dø, vet han ikke, og han priser seg lykkelig for å ha overlevd. Mens FN var passive tilskuere til det som skjedde med de bosniske muslimene, så den da 20 år gamle Emir venner og kjente bli drept i det som går for å være et av de verste mas- STORE TAP: 8000 menn og gutter ble massakrert i Srebenica i 1995. ∞ Foto: ELVIS BARUKCIC/SCANPIX semordene siden andre verdenskrig. Det er med en følelse av skam han forteller om opplevelsene i krigsårene: Om overgrepene, fornedrelsen og den altoverskyggende sulten i den krigsherjede byen i det tidligere Jugoslavia. Overlevde. – Jeg visste at de drepte bosniere da de skilte menn fra kvinner, men jeg ante ikke hvor omfattende det var, forteller Suljagic´, som opplevde drapspatruljene under ledelse av den «USAs hemmelige agenter Den amerikanske etterretningstjenesten OSS i Norden under den andre verdenskrigen.» Tore Pryser Universitetsforlaget 2010 224 sider krigsforbrytermistenkte serbiske generalen, Ratko Mladic´ , som fortsatt er på frifot. – Å leve med konsekvensene er noe jeg fortsatt sliter med. Det var så mange bedre mennesker enn meg av dem som døde – mange som sikkert ville gjort så mye bedre enn meg hvis de fikk leve. Aldri igjen. Forfatteren bruker ikke følelsesladde ord for å beskrive hva han så og opplevde. Frustrasjonen og sinnet står likevel å lese i ansiktet og ordene han bruker. 15 år etter massakren er det ingen tydelige tegn til forsoning. Kampene har stilnet. Likevel er blodsporene tydelige i bevisstheten til folket, forteller Suljagic´. – Jeg prøver å holde meg unna Srebrenica. For å være ærlig forstår jeg ikke at noen føler at det går an å leve der. Det er liv der, men det er alt. Prosjektet. F møtte Emir Suljagic´ forbindelse med Norges-lanseringen av ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Vond bok som anbefales omtale Dette er en bok norske soldater bør lese. I et neddempet språk forteller den historien om Srebrenica, den bosniske «enklaven» der 8000 menn og unge gutter ble massakrert av serbere i 1995. Srebrenica ble stående som et symbol på de europeiske landenes unnfallenhet under Balkankrigene og de nederlandske FNsoldatenes feighet. Nederlenderne kunne like gjerne vært nordmenn. Suljagic´ var tolk for FN-styrkene og boken er preget av forfatterens skyldfølelse fordi han overlevde krigen i motsetning til svært mange familiemedlemmer, skolekamerater, naboer og bekjente. Det er en historie med få helter. Avsondret fra verden var Srebrenica fra 1992 et lovløst samfunn. Krigsherrer og krigsprofitører vokste frem. Lokale ledere stjal fra hjelpesendingene de skulle distribuere. De første forsøkene på å organisere militær motstand mot de serbiske styrkene omtales slik: «Offeret begynte å likne bøddelen.» De utenlandske FN-soldatene opptrer i boken som horekunder og svartebørshaier, og med redde ledere som kaldt gir blaffen i å beskytte sivilbefolkningen. Beskrivelsen av hvordan en nederlandsk offiser stryker et navn fra en liste over lokalt ansatte og slik sender en mann i døden vil bli vanskelig å glemme. Et velskrevet etterord av Aage Borchgrevink forklarer bokens historiske rammer. HENRIK HOVLAND ∞ kultur Boken er om den «Srebrenica – Notater fra et helvete» Emir Suljagic´ Cappelen Damm 245 sider F MAI 2010 65 Historisk ubåtdykk Språktips: Kjærligheten til norsk natur og medlidenhet for fiskerne langs kysten har resultert i en bok om kvikksølvubåten utenfor Fedje. EKSEMPEL: Forsvarssjefen har engasjert seg i forhold til kvinner i Forsvaret. Første treff. Først blir skipet truffet av skudd fra kanonene. – Det første skuddet blir løsnet 04.21. Granaten treffer ved formasten slik at deler av tårnet blir kastet over bord. Det neste skuddet treffer en flyhanger og antenner drivstoffet. Dette starter et inferno av ild og røyk ombord på Blücher, 66 MAI 2010 F forteller pensjonert orlogskapteinen og guide ved museet på Oscarsborg, Kjell J. Glosli. Lager eksploderte. Krysseren er sterkt skadet, men avgir ild med sitt lette luftvernartilleri. Inne i et siktetårn på vestsiden av Drøbaksundet står sjef for torpedobatteriet kommandørkaptein Andreas Kielland Andersen. Han ser prosjektiler slå inn like under den tynne spalten han kikker ut gjennom mens han gjør klar for utskyting av torpedoene. Ved hjelp av siktetriangelet fra 1912, legger han inn skipets og torpedoens fart og kurs. Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til [email protected] – Siden kvinner er kommet inn i Forsvaret, kan det kanskje brukes som impuls til å få endret ordbruken, mener han, og oppfordrer leserne til å komme med forslag. Per Egil Hegge (bildet) er enig i at «verneplikt» er noe man har eller utfører, men synes det blir for strengt ikke å tillate «å avtjene verneplikt». – Selv om det mest korrekte er å si at man avtjener førstegangstjeneste, så er det et eksempel på stereotypi eller gjentakelse: «å avtjene en tjeneste». Det er klønete språk. Da er det bedre med verbene «gjøre» eller «fullføre», hevder han. Språkspaltisten, som aksepterer at ordet vernepliktig kan ha et romslig innhold, reagerer på andre ord som nærmest får stikk motsatt betydning av det opprinnelige. – Det er i ferd med å skje for eksempel med «lemfeldig» og «forfordele». Lemfeldig betyr skånsom og snill, forfordele betyr å gi mindre til én part der det kunne forventes å bli delt likt. Nå bruker mange ordet lemfeldig i betydningen nonchalant eller likeglad, trolig fordi det assosieres med «tilfeldig», forklarer Hegge, som har inntrykk at folk i Forsvaret er brukbart språkføre – ikke minst fordi det er mange godt skolerte offiserer der. JAHN RØNNE [email protected] Han trykker på avfyringsknappen, og i løpet av kort tid har to torpedoer forlatt sine utskytingssjakter. De eksploderer med voldsom kraft mot skipets skrog. Noen timer senere ligger krysseren på bunnen av Drøbaksundet. – Den andre torpedoen traff i maskinrommet, noe som førte til at skipet mistet damptrykket og dermed mulighetene for å slokke brannen. Denne nådde til slutt et ammunisjonslager som førte til en eksplosjon om bord. Like etter forsvant et av de mest slagkraftige skipene i den tyske marine ned i dypet, sier Glosli. Språk-quiz på sparket 1) Hvilket av ordene betyr «ubetydelig» unnselig eller uanselig? 2) Hva kalles en person fra Tsjad? 3) Hva er korrekt: «sant å si» eller «sant og si»? 4) Er en skrupuløs person samvittighetsfull eller uten samvittighet? 5) Dilettant er en kranglefant – sant eller usant? SVAR: 1) uanselig 2) tsjader 3) faktisk brukt som en reserveløsning helt fram til torpedobatteriet gikk ut av aktiv tjeneste i 1993. Med dette ene siktet kan man beregne torpedobanene for alle de tre underjordiske torpedosjaktene ved å bevege siktet sideveis, forteller Per Egil Grimstad. Han er sjef for Oscarsborg festningsmuseum og mener det var en kombinasjon av årsaker som førte til at den tyske krysseren Blücher sank, men at torpedotreffene var en av de viktigste. perler fra museet F presenterer perler fra Forsvarets mange museer. Denne gang: siktetriangel fra Oscarsbord festningsmuseum – Siktetriangelet er genialt enkelt og var språket JAHN RØNNE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Blücher i siktet Ved hjelp av dette enkle siktetriangelet fikk krysseren Blücher nådestøtet den 9. april 1940. Språkspalten har fått en henvendelse fra Morten Aune i Vernepliktsverket, som påpeker at det er mye upresis språkbruk med ordene «vernepliktig», «soldat» og «menig». Verneplikt er noe som påhviler menn i tiden fra året de fyller 19 til året de blir 44. Førstegangstjeneste er bare en del av plikten. Verneplikten utgjør hele 19 måneder, og det er forskjell på pliktig og frivillig tjeneste, minner Aune om. Han mener at bruken av soldat og menig heller ikke blir presis når det gjøres synonymt med menn inne til førstegangstjeneste. Språkentusiasten Per Egil Hegge gir Morten Aune rett i det han påpeker, men sier samtidig at ordene, særlig vernepliktig, er godt innarbeidet og må kunne aksepteres brukt om det som er hovedtjenesten. – Når ordet vernepliktig har fått et annet innhold enn det opprinnelige, og i lang tid har vært brukt om dem som er inne til førstegangstjeneste, må det være greit, sier Hegge, men han ser også utfordringen i å finne en bedre betegnelse når stadig flere kvinner melder seg til tjeneste. sant å si 4) samvittighetsfull (i NORGESVENN: Hans-Joachim Schilde er et tysk etterkrigsbarn som studerte teologi i Oslo og etter hvert slo seg ned i Norge. Da som journalist, filmskaper og tv-produsent. FORKLARING: Her betyr det at forsvarssjefen er engasjert – i motsetning til hva kvinnene er. Dersom meningen skal være at forsvarssjefen er engasjert med tanke på kvinnerekruttering og det å beholde kvinner i tjeneste, burde det hete: Forsvarssjefen er engasjert med hensyn til kvinner i Forsvaret. Til dem som tviholder på å bruke ordet «forhold»: Sett ordet i bestemt form – i forholdet til. Da betyr det ikke «sammenlignet med», men heller «med hensyn til» og «når det gjelder». Vanskelig verneplikt motsetning til skruppelløs) 5) ∞ To sjangere. – Hva slags bok er dette? – Med hensyn til sjanger er det vel en blanding av flere, jeg vil kalle det en dokuroman, der jeg i første del av boken har forsøkt å skape en stemning fra andre verdenskrig og skildre opptakten til og selve senkingen av ubåten. I del to, som handler om å hindre en miljøkatastrofe, er jeg over i undersøkende journalistikk. – Er boken en forlengelse av Brennpunktprogrammet på NRK1 i 2005? Engasjert. – Hvorfor valgte du å skrive boken? – Motivet er så enkelt som en forkjærlighet for norsk natur, en medfølelse med kystbefolkningen som har fått kvikksølvtrusselen innpå seg, og et ønske om at noe jeg ble trukket inn i skal få en forsvarlig slutt. Det var nemlig den tyske forsvarsattacheen i Oslo i 2005, som gjorde meg oppmerksom på ubåten og den farlige lasten. Jeg ble både fascinert og engasjert. Nå er jeg litt oppgitt over at det ennå ikke har skjedd noe, – Du reiser kritikk, i særdeleshet mot en sjøoffiser. Burde du ikke latt ham komme med motsvar? – Var det opp til meg, hadde jeg gjerne sørget for det, men forlaget ønsket det ikke på den måten. – Har boken gitt mersmak? – Nei, det blir ikke mer krigshistorie, men jeg anbefaler andre å grave i de tyske arkivene. Usant. Dilettant er en amatør, Joachim Schilde forløpet til og senkingen av den tyske ubåten U-864 utenfor Fedje i 1945. 65 år senere ligger fortsatt båten på havbunnen og med 65 tonn kvikksølv om bord. Den kom aldri til Japan, slik Hitler hadde planlagt. Boken forteller en interessant krigshistorie og er også viet usikkerheten rundt fartøyets videre skjebne og de stadige rundene som har vært for å finne en løsning. Fortrinnsvis en som kystbefolkningen kan leve med, og en som ikke truer fiskebestanden og livet i havet. – Ja, det kan man si. Jeg hadde jo håpet at ubåt- og kvikksølvproblemet skulle løse seg etter det. en som «fusker» i et fag. I boken «Hitlers dødelige testament» skildrer forfatteren Hans- Tema: «Forholdisme» Tegning: ODDMUND MIKKELSEN Ordkilden retret't m1 (fra fr, av lat. retrahere 'trekke tilbake') tilbaketrekning, tilbaketog gjøre, slå r- F MAI 2010 67 ∞ Foto: KJELL OTTERSRAD miks Ny båt på Træna. En 10 meter lang speedsjark (bildet) er Forsvarets nye båt ved radarstasjonen på Træna i Nordland. Båten ble overlevert i midten av april. Båten, en Viknes 1030 KS, er godkjent for båtfører og fem personer og er utstyrt med lastekran. Den erstatter en 31 fots gammel sjark fra 1982 som radarstasjonen har brukt til i år. Personellet bruker båten til frakt av både materiell, personell og drivstoff mellom Husøy og Sanna. Og nå kommer de i tillegg fortere frem over sjøen: Den nye båten har en toppfart på 25 knop, mot sju knop for den gamle. RIDDERE ALLE MANN: Svaksynte John Clausen navigerer våpenet ved hjelp av lyder som blir høyere jo nærmere siktet er blinken. Til venstre for seg har han sersjant Emil Blom Onshuus. Under årets Ridderuke var Onshuus ledsager for Clausen. 400 deltakere fra tolv ulike nasjoner deltok på ridderuka, som er en internasjonal vintersportsuke for funksjonshemmede. Utøverne deltok i alpint, langrenn og skiskyting. Ridderuka er ett av to sivile arrangementer som forsvarssjefen støtter. Derfor var 200 forsvarsansatte på plass på Beitostølen. De hjalp til med sanitet, transport, forlegning, forpleining og ledsagertjeneste. På hvilken side kan du lese om at Forsvarsmuseet ga bort veteranminner ? ? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 15. mai. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 4: Side 45. Vinner av Flax-lodd: Håkon Sørgård, Tromsø Foto: INA NYÅS MOE/FORSVARETS MEDIESENTER ∞ PÅ BESØK: Løytnant Sindre Warholm og GSV fikk besøk av finske Iikka Rantahalvari. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Utveksling på grensa Iikka Rantahalvari var med som observatør på årets vinterdrill på Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] 68 MAI 2010 F ∞ Kongemøtet Jan H. Reimers skal møte kong Harald og kronprins Haakon for første gang. Kong Haakon, derimot, husker han godt. – Jeg traff ham flere ganger i England under krigen, sier Reimers (96). Den gang jobbet han som etterretningsoffiser – for «Secret Intelligence Service». – Kong Haakon var veldig hyggelig og hadde god, lun humor. Han forteller om et kart hvor de hengte opp flagg for å vise hvordan det gikk med kampene rundt omkring i verden. Om hvordan kartene overlappet hverandre, og at midt mellom kartene lå egentlig Trondheim. Det var en trønder som jobbet der. Han hadde skrevet inn: «Trondhjem and surroundings». – Da knegget kong Haakon. Det likte han, sier Reimers. Napoleonskake. På Hjemmefrontmuseet står de på rekke og venter. Hver fredag pleier en gjeng med veteraner å spise lunsj der. Denne dagen er imidlertid spesiell. De får nemlig kongelige gjester. – Får dere napoleonskake hver uke? – Hehe. Nei, det pleier å være kringle, sier Reimers. – Hva får dere i glassene, da? Karljohansvern i Horten utdanner nå proffe omvisere. – Kanskje det blir rødvin? Undrer Gunnar Kværk. Han flirer og sier at «det var jaggu på tide at de kom seg hit». Han snakker om kongen og kronprinsen og tenker nok på alderen, for de kongelige er på tiden. Selv er han 93 år gammel. Eldstemann Reimers er 96. Inviterte seg selv. Ledsaget av Gunnar Sønsteby, hilser kongen og kronprinsen på de tolv veteranene. Det var Kongehuset selv som kom med forespørselen. De hadde hørt om fredagslunsjen og ville møte veteranene på Hjemmefrontmuseet. – Det betyr mye for veteranene, men også for museet. Det er en anerkjennelse av det vi driver med, sier museumssjef Arnfinn Moland. Halvannen time senere har kongen reist. Kronprinsen og Marius vises rundt på museet. Kronprinsen er her for andre gang. Første gang kom han bare halvveis. «Gamlekara». Jan H. Reimers er i ferd med å forlate lunsjbordet. Han forteller at han setter stor pris på å få møte andre veteraner. – Vi var jo alle sammen aktive i den samme krigen, på en eller annen måte. Jeg kjente ingen av de andre som er her, den gang. Vi som jobbet i de hemmelige tjenestene, skulle ikke ha kontakt med så mange. De var strenge på det, engelskmennene. – Hvordan var møtet med kongen og kronprinsen? – Det var veldig hyggelig. Jeg tror de likte seg godt. Det var i alle fall det de sa. At det var moro å treffe oss «gamlekara». OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ SERTIFISERES: 12 guider blir nå utdannet til proffe omvisere på Karljohansvern. Foto: PRIVAT Skal bli proffe guider HILSERUNDE: Kong Harald hilser på Jan H. Reymers i Hjemmefrontmuseets lokaler. I bakgrunnen kronprins Haakon og til høyre Gunnar Sønsteby. – I de senere årene har vi opplevd en sterkt økende etterspørsel etter formidling av historien til stedet og bygningene, forteller kommandant Truls Sanaker RUTETID – Jeg er her for å se hvordan soldatene i Norge læres opp til å takle vinterforholdene. Selv om våre grensevakter organisatorisk er ganske forskjellige, så er det de samme grunnleggende ferdighetene som trengs, forteller han. Løytnant Sindre Warholm, instruktør i utdanningskompaniet på GSV, fulgte Rantahalvari rundt. – I fjor var jeg på en øvelse i Finland for å lære og se hva de gjør. I år er Rantahalvari og jeg med og går med soldatene, vi kjører snøskuter mellom de forskjellige lagene i øvelsen, og vi besøker grensestasjonene, sier Warholm. Rantahalvari mener han fikk mye ut av oppholdet: – Mye av treningen og kompetansen er lik som våres. Men det er alltid noen små forskjeller, ting som løses annerledes, for eksempel hvordan man bygger en overlevelsesleir. Det blir best når vi klarer å kombinere kunnskapen, sier Rantahalvari. – Warholm lovte meg at nordmenn er verdens beste på ski. Det har sett bra ut foreløpig, sier han og smiler. ∞ To gull i militært «vinter-OL». For første gang ble det i slutten av mars arrangert «Winter Military World Games» og de norske utøverne kom hjem med åtte medaljer: to gull, fire sølv og to bronse. Helt til topps gikk Hans Martin Gjedrem i den individuelle skiskytterkonkurransen, mens de norske skiskytterjentene – Kari Henneseid Eide, Anne Ingstadbjørg, Jori Mørkve og Tiril Eckhoff – vant 15 kilometer patruljeløp for lag. Norge stilte med en tropp på totalt 20 utøvere og ble femte beste nasjon. Nivået var høyt i flere av konkurransene, og Ronny André Hafsaas, som har en verdenscupseier i langrenn, kom på femteplass i 15 kilometer langrenn. Vincent Vittoz vant. Det neste «Military World Games» arrangeres i 2014. Det har helt siden 90-tallet vært arrangert militære «sommer-OL», senest i India i 2007. KVINNESEIER: De skjøt fulle hus, de fire jentene som vant gull i 15 kilometer patruljeløp i Italia. Foto: CISM Sommeren. Tolv guider er i gang med omfattende undervisning for å dekke tilbudet i Vestfold-byen – Tanken er at besøkende skal tilbys et skreddersydd opplegg hvor man følges rundt på området av en sertifisert guide. Like før sommeren skal de ferske omviserne være klare for å ta imot besøkende, forklarer Sanaker. Stort område. Interessen for guidejobben på Karljohansvern har stor. – Overveldende faktisk. Vi hadde nærmere 40 søkere med allsidig bakgrunn og gode språkkunnskaper, sier kommandanten. Guidene skal vise fram autentiske bygninger fra forrige århundre sammen med et levende miljø bestående av gallerier, verkstedet og museer. – Dessuten har vi flere flotte badestreder inne på området, skryter Sanaker. På festningens faste onsdagsturer har det flere ganger vært opp mot 200 tilhørere. – Vi har store ambisjoner. Jeg er sikker på at dette blir veldig bra, avslutter Sanaker. SVEIN ARSTAD [email protected] F MAI 2010 69 golf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: William Hay, Nesoddtangen hva er dette? Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Månedens oppgave er ordet SOMMER som skal bli til ordet RENSER I hvilket fylke ligger Seljord? Hva heter Island største isbre? hodebry premienøtta Forsvaret Litteratur Hva er det svenske begrepet på sjefen for det svenske forsvaret? Hvem har denne jobben i dag? Hva heter Bibelens siste bok? Hvem har skrevet «Dinas bok»? Finalen Hvem sa: «Når Bondevik klager over temperaturen i økonomien, blir det som å høre en fyrbøter klage over varmen»? Hvem sa: «Jeg har sagt det tusen ganger før, og nå sier jeg det for tredje og siste gang»? Sport Hvilken fotballklubb spiller Rune Almenning Jarstein for? Aksel Lund Svindal har nylig byttet skimerke. Til hvilket? SVAR Foto: GJENSIDIGE x-ord VINN FLAXLODD! Geografi Hvem hadde en hit med låta «Vil du værra me mæ hjæm i natt»? Hvem spiller rollen som journalist Håvard Melnæs i filmen «En helt vanlig dag på jobben2? ? ∞ ∞ ∞ Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. mai Bildet sist gang var stormpanservogn. Vinner av 15 Flax-lodd: T. C. Sletbakk, Stavanger Film og musikk Fra hvilken film er dette sitatet hentet: «I love the smell of napalm in the morning»? Film og musikk: Film og musikk: 1 stjerne: The Kids. 2 stjerner: Jan Gunnar Røise. Litteratur: 1 stjerne: Johannes åpenbaring. 2 stjerner: Herbjørg Wassmo. Sport: 1 stjerne: Viking. 2 stjerner: Head. Geografi: 1 stjerne: Telemark. 2 stjerner: Vatnajökull. Forsvaret: 1 stjerne: Överbefälhavaren. 2 stjerner: General Sverker Göranson. Finalen: 3 stjerner: Jens Stoltenberg. 3 stjerner: Kjell Magne Bondevik. ord- En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. mai bobla Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 15. mai Løsning i nr. 4: «My heart is yours» Vinner av 15 Flax-lodd er: Grethe Anita Holand, Bodø ? Løsningssetningene i kryssord nummer 4 var: «Soldater fra fjorten land trente vinterkrig i nord» «Kanskje vi skal prøve å dytte den i gang?» Vinner av 15 Flax-lodd: Ådne F Karlsen, Egersund Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Otto E Olsen, Kr. sand 2. premie (10 Flax-lodd) Kristin Ramberg, Malm 3. premie (5 Flax-lodd) Kjersti N-Thompson, Løten 70 finn fem feil Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. mai. Vinner av 15 Flax-lodd: Carl Magnus Engelstad, Haslum ADRESSE: NAVN: Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 15. mai. Lykke til! Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du kan vinne 15 Flax-lodd. Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Send oss ditt forslag innen 15. mai. MAI 2010 F F MAI 2010 71 annonser Militært NM 2010 – Landsskytterstevnet - Elverum LUFT Sted: Elverum Dato: 29.07 – 30.07. Arrangør: DFS v/lokal HV arrangør FELT – innledende (øvelsene skytes mot variable oppgitte avstander): (29.07) ● Minneskyting – 6 skudd ligg (2 min) på 100 meter før selve feltrunden. ● 30 skudd – 5 hold á 6 skudd mot feltmål med tilpasset vanskelighetsgrad. Ingen avstander over 400 m. All skyting foregår liggende med enkle feltmessige elementer på to av holdene. ● Stangskyting – to mål - 25 sek på hver ubegrenset antall skudd -flest mulig treff. ● Felthurtigskyting – tre mål - inntil 6 skudd - raskest mulig ett treff i hver figur. (Minne- og felthurtigskyting teller ikke med i Mil NM.) BANE – innledende (200 m): (30.07) Prøveskudd: fritt antall - 5 min. ● Tellende: 5 ligg - 1,5 min, 5 kne - 3 min, 5 ligg - 2 min. Anvisning etter hver serie. ● Prøveskudd: fritt antall - 3 min. ● Tellende: 10-skudd - 3 min (6 kne/4 ligg i samme serie m/magasinbytte) ● Klasse AG3 og HK416 – generelt reglement 1. I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk, og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt, mens spesiell skytebekledning under uniformen er ikke tillatt. Ammunisjon som benyttes i konkurranser skal være standard utlevert ammunisjon som Forsvaret nytter. - Det vil ikke være mulig å få tak i ammunisjon på arena. Dette må medbringes av den enkelte 2. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for finaler i Stang og/eller felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i disse øvelsene med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé. 3. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn for finale i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i denne øvelsene med to våpen skal på forhånd avklare hvilket våpen som benyttes til kvalifisering for finale/skyting om trofé. 72 MAI 2010 F Påmelding innen 08. juni 2010 Noen avdelinger har begrensninger i hvor mange de dekker påmeldingsavgift og reise for, men uansett kan man fritt delta for egen kostnad. Uavhengig av beordring eller ikke, skal skytterne melde seg på via sine respektive avdelinger. Det bør etableres en kontaktperson i hver avdeling, som sørger for en samlet web-påmelding av sine utøvere. - Kode for web-påmelding fås ved henvendelse [email protected], med opplysning om: avdelingens navn, adresse, kontaktperson og e-postadresse. - Enkeltvis påmelding pr. e-post kan aksepteres hvis avdelingen ikke kan koordinere påmeldingen. Den enkelte skytter betaler premieinnskudd kr 520 ved oppmøte. Avhengig av beordring bestemmes evt. refusjon av innskudd fra avdelingssjefene. Følgende data må oppgis ved påmelding: - Fornavn/Etternavn - Avdeling - Inne til førstegangstjeneste HÆR 74 Hærens våpenskole 76 Vil ha jobben anerkjent 76 Nytt våpenfeste SJØ SJØ Foto: MICHAEL HE Brennhete brannmenn Hjemmeavdeling melder inn et samlet behov for sine deltagere med tanke forlegning. Behovet med spesifisering av følgende opplysninger sendes idrettsoffiser på Terningmoen leir lt Magne Almås: [email protected] - Grad, etternavn, fornavn - Avdeling - Ankomsttid og avreisetid - Behov for innkvartering - WBS nummer med kostnadssted fra hjemmeavdeling for fakturering av forlegning (kr 200 pr. døgn pr. person) 78 Angrep i simulator 80 IED til sjøs 81 Kommentar: Bedre enn sitt rykte LUFT Røykdykkertesten på Rygge er hete saker. Soldatene får kjenne hvordan kroppen reagerer på den intense varmen. 82 84 Veteraner på tur 85 Kommentar: Fusjon for fremtiden Transport til og fra MIL NM Den enkelte utøver er selv ansvarlig for å ta seg til og fra arrangementet. Avhengig av beordring bestemmes evt. refusjon av reiseutgifter av avdelingssjefene. Forlegning MIL NM Det vil bli muligheter for forlegning på kaserne ved Terningmoen leir. (Mulighet for tekjøkken er ikke avklart). Gangavstand fra kasernene til de respektive arenaer. Deltakere som har behov for forlegning ved Terningmoen leir under MIL NM, melder dette til hjemmeavdelingens kontaktperson. På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av to reportasjer (som er skrevet av Fs journalister), kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge. ∞ ∞ ∞ ∞ Militært NM i geværskyting arrangeres som en del av Landskytterstevnet. Når du melder deg på blir du samtidig deltager i klasse AG-3 eller klasse HK416 på Landsskytterstevnet. Militært personell i tjeneste konkurransedagene, og vernepliktig personell som har gjennomført førstegangstjeneste, samt HVpersonell (ikke HV- ungdom) kan delta på mil NM (ref TFF GR43). Vi henviser til den komplette innbydelsen som er utsendt av NIH/F til alle yrkestilsatte i Forsvaret. Innbydelsen finner dere også på Intranett.mil.no, samt dfs.no. Aktuelt fra Forsvaret HV 86 Strategisk beskyttelse 88 Fra flatt til bratt her & nå HÆR 77 «Hæren får økt kampkraft og nye muligheter» PER SVERRE OPEDAL Generalinspektør for Hæren FLO 90 Bedre med gummi 94 Slik blir organisasjonen 95 Kommentar: Materiell må brukes riktig FOH «Befal og soldater i Heimevernet risikerer ikke å kjenne hverandre» JAN TORE BERG-KNUTSEN Leder av Landsrådet for Heimevernet her & nå HV 89 FOH 94 Flyttes til Ghowrmach 94 Kommentar: Månelanding i Afrika INI INI 96 Jobber på konsekvens 97 Kommentar: Veien videre F MAI 2010 73 ∞ ∞ ∞ ∞ Krig på menyen Hærens våpenskole ∞ ∞ ∞ ∞ Nytt våpenfeste ∞ ∞ ∞ ∞ Hærfamilien vokser HÆR ■ F presenterer fagmiljøene ved Hærens våpenskole. I dette nummeret: Hærens skole for taktikk og operasjoner AKTUELT FRA HÆREN Hærens skole for taktikk og operasjoner (HSTO) Består av fem underavdelinger med totalt 35 stillinger: ■ Utvikling og eksperimentering ■ Konsept og doktrine ■ Landoperasjoner ■ C-IED ■ Utvekslings- og liaisonoffiserer i utlandet Om noen måneder drar disse soldatene til Afghanistan. Under øvelse Faryab måtte de bevise for kontrollørene at de er klare for oppgaven. En bil er sprengt i luften av en improvisert veibombe. Soldatene fra PRT kontingent 15 nærmer seg sakte mens de speider til alle kanter etter spor av flere dødelige overraskelser. Noen meter unna står løytnant Tommy Wærnes. Han følger soldatene med haukeblikk. Under øvelse Fayrab kontrollerer han om soldatene kan godkjennes for tjeneste i Afghanistan. – Det ser bra ut. Soldatene har hatt en klar forbedring siden i går, konstaterer han. Knut Johannes Støvne er sjef for Hærens skole for taktikk og operasjoner (HSTO) og er ansvarlig for evalue- 74 MAI 2010 F Skal du til Afghanistan, må du overbevise mannen i oransje vest. Eksamen ringsøvelsen Faryab. – Vår primære arbeidsoppgave er utdanningskontroll og øvingsledelse. Dette skjer ved hjelp av rundt 60 mentorer og kontrollører som følger avdelingene ute på øvelsen hvor 550 mann fra Norge og Latvia deltar. I starten av juni skal de overta ansvaret i den afghansk provinsen. Øvingsledelse. – Mitt fagfelt er taktiske samvirkeoperasjoner. Målet er å få de ulike kapasitetene til å fungere best mulig i en helhet, oppsummerer oberst Støvne. HSTO har ansvaret for landoperasjoner på nivåene over bataljon. Mye av arbeidet går derfor ut på å støtte sjef for Brigade Nord og brigadestaben. I den sammenheng er HSTO ansvarlig øvingsledelse ved flere anledninger. TEST: ∞ SISTE Løytnant Tommy Wærnes følger med når soldater fra CSSkompaniet øver på å finne veibomber. Om noen måneder er det alvor. – Mange av erfaringene fra brigaden er også verdifulle når det gjelder å sette sammen ulike kapasiteter på lavere nivå. Prinsippet om organisering er det samme ved PRT-bidragene i Afghanistan, som også er del av mitt ansvarsområde, forklarer Støvne. Mens han forteller om fagfeltet tegnes det ivrig på tavlen slik at den hvite flaten snart er fullstendig dekket av svart tusj. Det går tydelig frem at det er et bredt fagfelt obersten er ansvarlig for. – Vi har en omfattende kursvirksomhet som inkluderer bataljonssjefskurs og landoperative kurs som bidrar til kompetansebygging i brigadestaben. Fagfeltet krever også en omfattende dokumentasjon, blant annet reglement for operasjonsplanlegging, organisasjonsplaner og forskjellige utviklingskonsepter. Utviklingen rettet mot inn- føringen av en nettverksbasert hær er en annen viktig arbeidsoppgave. Utvikling og eksperimentering. I en anonym bygning like utenfor porten til Terningmoen ligger Hærens Combat Lab. Bak den grå fasaden foregår testing og utviking av materiell som for alvor skal plassere Hæren i den digitale tidsalderen. Det er en seksjon i HSTO som står for dette arbeidet. I et stort rom henger en flere meter bred avlang skjerm på veggen. Den såkalte multiskjermløsningen skal gjøre det mulig for brigadens kommandoplass å følge en operasjon i sanntid med nødvendig informasjon fordelt på tolv ulike skjermbilder. Man kan veksle mellom kartutsnitt eller satellittbilde som gjør det mulig å følge bevegelsene til avdelingene ute i felten. Denne løsningen vil gjøre stridsledelse og beslutningsprosessen langt mer effektiv – Teknologien bak en nettverksbasert hær er allerede tilgjengelig. Neste skritt å få utstyret spredd ut i avdelingene og samle erfaringer, forklarer oberstløytnant Jens Inge Hyndøy ved Combat Lab/HSTO. Hovedkvarteret. Tilbake på Rena blir vi sluset forbi piggtrådgjerdet til PRThovedkvarteret. Her og der rusler soldater rundt i afghanske klær. De tilhører en markørstyrke på rundt 100 personer som spiller afghanske opprørere og sivile. – Vi har prøvd å kopiere hovedkvarteret i Meymaneh så godt det lar seg gjøre, forteller Støvne, og bøyer seg inn under teltduken. Hovedkvarteret består av en rekke «MÅLET ER Å FÅ DE ULIKE KAPASITETENE TIL Å FUNGERE BEST MULIG I EN HELHET» KNUT JOHANNES STØVNE, OBERST gule telt. I et av dem sitter offiserene tett og får ordre om operasjonene av sjef for PRT-15. På låret hans henger en Glock og på veggkartet er alle stedsnavnene afghanske. – Vi bruker nesten bare offiserer med erfaring fra internasjonale operasjoner som mentorer og kontrollører på denne øvelsen. På denne måten får også neste kontingent nytte av deres erfaring, forteller Støvne. I løpet av den kommende uken har obersten hektiske dager foran seg. – Jeg kommer til å være mye ute i felt og observere. Jeg skal tross alt kunne se GIH inn i øynene og si at styrken er klar for Afghanistan. Da må jeg vite at det stemmer, avslutter han. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F MAI 2010 75 For mer informasjon, se www.army.mil.no Nytt våpenfeste Styrkene i Afghanistan er de første som får våpenfestene til HK416. En skikkelig måte å få festet HK416 på i kjøretøy har vært etterlengtet helt siden håndvåpenet ble introdusert. Nye våpenfestebraketter tilpasset HK416 og MP-7 vil bli levert til sommeren. – Dette gjelder i første omgang avdelinger i Afghanistan, mens avdelinger i Norge vil få disse utlevert fra starten av 2011, sier rittmester Gaute Indseth som er materiellplanoffiser. Til nå har soldater i både innland og utland måttet beholde våpenet på kroppen eller på gulvet når de brukte kjøretøy. Ikke enkelt. Planleggingen av våpenfestene ble startet allerede under innkjøpsfasen til HK416, men Indseth forteller at det har vært en komplisert prosess. – Å lage et våpenfeste kan virke som en enkel sak, men vi ønsket et feste som skulle fungere godt i 40–50 forskjellige typer kjøretøy, samtidig som de ikke skulle hindre bruken av andre funksjoner i disse kjøretøyene – da tar det noe mer tid, forklarer han. Bedre sikkerhet. Sikkerhetsinspektør i Hæren, oberstløytnant Kurt A. Malme er fornøyd med at våpenfestene snart kan leveres. – Når våpnene ligger løst i kjøretøyet kan de være farlige hvis uforutsette hendelser som for eksempel en bråstopp skulle skje. Med de nye våpenfestene slipper vi denne sikkerhetsrisikoen, konkluderer han. HAAKON STENSRUD, Hærens kommunikasjonsavdeling Foto: HAAKON STENSRUD Foto: PROSJEKT 5041 MAI 2010 F sier Bård Erik Nilsson, paramedic ved Ullevål sykehus. Generalinspektør for Hæren (GIH), Per Sverre Opedal, besøkte konferansen. – CBRN-hendelser kommer sjeldent alene, de skjer ofte i sammenheng med større ulykker. Jeg håper konferansen øker forståelsen mellom etatene som vil jobbe sammen i slike situasjoner, sier han. HAAKON STENSRUD, Hærens kommunikasjonsavdeling ■ På eskadron-/kompaninivå skal kommende sjefer få innsikt i planog beslutningsprosessen, kapasiteter og samvirke med støtteavdelinger, bli i stand til å lede avdelinger i felt, samt bli godkjente skyteledere på eskadron/kompani-nivå, her & nå HÆR Hæren får økt kampkraft og nye muligheter, skriver generalmajor Per Sverre Opedal. NASJONAL ROLLE: Pansret ingeniørkompani C demonstrerte Hærens kapasiteter innen CBRN. Hærfamilien vokser Den 1. mai 2010 ble om lag 700 ansatte tilbakeført fra Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) til Hæren. Omstillingen betyr en tettere knytning mellom de operative enhetene og støtteelementene. Det er mitt håp at det skal skape nye muligheter og større kampkraft. Eskadrons- og kompanisjefskurs Manøver noe som bidrar til økt sikkerhet under utdanning og trening. ■ «Håndbok for plan- og beslutningsprosessen i eskadron og kompani» er hovedverktøyet i kurset – et av mange reglementer Hærens våpenskole leverer i vår. Hendelsen blir markert i de forskjellige garnisonene på forskjellige tidspunkter rundt den offisielle datoen, slik at de ansatte får ta et verdig farvel med Flo, og bli hilst velkommen av Hæren. For Hæren representerer omstillingen nye muligheter. Vi mottar mange motiverte og kompetente mennesker som skal være med å utvikle den moderne Hæren. Tett samhandling mellom operative avdelinger og de som støtter dem blir viktig. Jeg er overbevist om at vi vil fremstå som en styrket hær når alt er kommet på plass. «VI SKAL FORTSETTE DEN POSITIVE UTVIKLINGEN SAMMEN, OG SKAPE ET NYTT «VI»» ∞ SER RESULTATER: Truls Navjord (fra venstre), Andreas Torgersen og Johannes Kibsgaard Krig på menyen – Jeg tror vi må dytte det vi driver med inn i stua til folk. – Vi må få til diskusjon rundt frokostbordet for at folket skal anerkjenne den jobben vi gjør i Afghanistan, sier løytnant Truls Navjord, og støttes av løytnant Andreas Torgersen og rittmester Johannes Kibsgaard. KOMMER: Nye våpenfester. 76 Sammen om trusselvern. På Sessvollmoen samlet Forsvaret de fremste militære og sivile statlige aktører innenfor kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske (CBRN) trusler. Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) – i samarbeid med Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap, Statens strålevern, Kystverket, Forsvarets forskningsinstitutt og Oslo politidistrikt – inviterte over 100 aktører til CBRNkonferansen 2010. Konferansen handlet om samfunnets evne til å møte kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske trusler. – Det er godt å se at Hæren har det som kreves, Foto: ODA JOHANSEN nyttig fra Hæren I KOMMANDOVOGNA: Forsvarsminister Grete Faremo besøkte Rena leir i midten av april. Her sammen med bataljonssjef Frank Stølan under en demonstrasjon av Telemark bataljon. Videre karriere. De hilser mer åpenhet i media velkommen for å gi folket et riktigere bilde av hva vi gjør i Afghanistan. – Norge er i fred. Hæren er i krig. Det kan oppleves som et paradoks for oss soldater, sier Kibsgaard. Mer åpenhet er veien til forståelse for virksomheten. Kibsgaard, Navjord og Torgersen er elever på Eskadrons- og kompanisjefskurs manøver ved Hærens våpenskole. – Vi er i en alder der vi må ta et valg om en videre karriere i Forsvaret. De tre offiserene legger ikke skjul på at det er aspekter ved en offiserskarriere som gjør at valget ikke er selvsagt. Ved å takke ja til plass på kurset har de tatt ett steg videre på karriereveien, men de ser også flere kolleger som slutter. Prioritert. – Karriere- og tjenesteplaner er viktig for å gi oss forutsigbarhet, det å se at Hæren har en plan med den enkelte. Dette er et savn. Ikke en detaljert plan for de er elever på Eskadrons- og kompanisjefskurs Manøver. Foto: STINE W. SKJÆRET neste ti årene, men en plan som forteller noe om når du bør søke forskjellige skoler og kurs, hvilke stillinger du bør søke, og når du er klar for neste nivå, sier Kibsgaard. – Det å ha en meningsfull jobb, det å trives, er det viktigste for meg, sier Torgersen. – På vårt nivå betyr det at avdelingen har nok ressurser til at vi kan øve, gjøre det vi skal drive med. Ha nok ammunisjon. Slik oppleves det ikke ute i avdeling nå, erkjenner Torgersen. – Med mindre du skal i utenlandsoperasjoner, skyter Navjord inn. Han skal være mentor for en afghansk kompanisjef senere i år og er glad for at det ikke fires på kravene i forhold til hva utenlandsoperasjoner krever av ressurser. Trives. – Til tross for de utfordringer vi møter, er det fantastisk givende å tje- nestegjøre i Hæren - på grunn av menneskene som utgjør Hæren. Det er viktig å poengtere at vi ikke jobber i Hæren, men tjenestegjør. I det ligger det at vi er villige til å gi mer enn vi forventer å få tilbake. Dette er grunnlaget for en korpsånd som gjør at vi i Hæren presser hverandre til å bli gode og tar vare på hverandre når det er behov for det. – Det er gledelig for vårt nivå å se at våpenskolen begynner å få styrken sin tilbake. Felles utgangspunkt for doktrine, utdanning og trening gjør avdelingene mer samordnede og bidrar til økt sikkerhet og kampkraft i Hæren, sier kurselev Johannes Kibsgaard. ■ Skribenten STINE W. SKJÆRET er kaptein i Hærens kommunikasjonsavdeling Når det gjelder utfordringer, så er Hæren mennesker, og mennesker reagerer ofte på omstilling og endring. Det skal vi ta på alvor og vil forsøke å informere og inkludere det berørte personellet på en god måte gjennom prosessen. Det er også viktig for meg at vi tar i mot våre nye kolleger på en skikkelig måte, slik at alle føler seg velkommen og er motivert for nye utfordringer. For dere som er kommet tilbake til Hæren er det viktig å kjenne til at organisasjonen har vært igjennom en totalrenovering de siste årene. Vi er innrettet mot en annen økonomisk virkelighet enn før, og vi løser oppgaver som for få år siden var nærmest utenkelig. Vi løser operative oppdrag kontinuerlig, både i inn- og utland. Det har ført til at Hæren har blitt mer moderne og profesjonell. Når vi nå også har fått tilbake viktige støtteelementer, skal vi fortsette den positive utviklingen sammen, og skape et nytt «vi» og en moderne, slagkraftig Hær. Det er med glede og forventning jeg har sett frem til 1. mai i år, og til at medarbeiderne fra Flo nå blir en fullverdig del av Hærens virksomhet. Velkommen skal dere være! GENERALMAJOR PER SVERRE OPEDAL GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN F MAI 2010 77 SMS-sjefen ∞ ∞ ∞ ∞ IED til sjøs ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Bedre enn sitt «rykte» SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET Angrep fra fremmede krigsskip og halsbrekkende manøvreringer til sjøs venter snart MTB-våpenet. I alle fall i simulator. Nærmere kommer du ikke Orlogskaptein Petter Lund lener seg tilbake i sjefsstolen på en mørklagt bro. Han fosser fram i rundt 60 knop. Ved et enkelt tastetrykk forvandles omgivelsene fra rolig sommervær til regn og høye bølger. En alarm aktiveres som kanskje ville fått en MTB-kaptein til å kaldsvette. Men Lund er ikke bekymret. I virkeligheten sitter han ikke på toppen av skroget til et Skjold-fartøy i milliardklassen, men i enden av en korridor på Sjøkrigsskolen, der Skjold-klassens nye øvingssimulator nettopp er overlevert. – Simulatoren er nesten identisk med broen på en ekte MTB i Skjoldklassen. Den er spekket med avansert programvare som lar oss nøyaktig gjengi fartøyets kompliserte bevegelser i sjøen, sier Lund, som er prosjektleder for simulatorene ved Sjøforsvarets navigasjons- og kompetansesenter. Virkelighetsnært. Den nye Skjold-simulatoren lar mannskapene fra MTBvåpenet trene under en nøyaktig gjenskapning av de virkelige forholdene. Utsiden av simulatoren er omgitt med et krummet lerret på 180 grader, som 78 MAI 2010 F viser en virkelighetsnær fremstilling av fartøyets omgivelser. Når bølgene herjer, er illusjonen som skapt, og synsinntrykket lurer en til å tro at man er i bevegelse, selv om føttene er trygt plantet på bakken. – Når mennesker tar en beslutning, står synet for nær 80 prosent av sanseinntrykkene vi legger til grunn for avgjørelsen, og derfor er det viktig at vi kommer så nær den synlige virkeligheten som mulig, sier Lund. 200 megabyte. I løpet av de siste årene har små fartøyer fra Kongsberg Maritime, med spesialkameraer og store harddisker om bord, seilt både nord og sør i landet for å detaljfotografere store deler av norskekysten. Siden er bildene blitt gjort om til en grafisk fremstilling av landets kystsoner, som TESTER UTSTYRET: Petter Lund og Frode Vold Mjelde tar en simulert tur på fjorden. ∞ Foto: KRISTOFFER RUUD RØGEBERG mannskapene i MTB-våpenet skal kunne boltre seg på, uten fare for liv, helse og materiell. – Jeg tror det var snakk om enkeltbilder på over 200 megabyte. På originalbildene kunne jeg faktisk zoome inn på en mann som leste avisen på land, omtrent en kilometer unna, og likevel tyde navnet på avisen, sier Lund. Sparer penger. På broen til en MTB er det to klart definerte roller. Disse kan minne om forholdet mellom kaptein og andrepilot i et fly. Begge er avhengige av hverandre, og begge må vite at den andre har kontroll på sitt. Denne rollefordelingen vil også være viktig i simulatorutdanningen. – Man må finne en god måte å samarbeide på. Hvis det lar seg overføre til virkeligheten, vil dette være en god si- mulator. Vi kan for eksempel bruke maskinen til klarering av vaktsjefer, sier løytnant Frode Voll Mjelde, som er teknisk simulatoroffiser ved kompetansesenteret. I tillegg til å kunne teste og forbedre samarbeidet og rutinene om bord, er det også mange økonomiske fordeler med den nye simulatoren. – I virkeligheten kunne man brukt mye drivstoff og beslaglagt et helt mannskap bare på å øve offiserene på bro, sier Mjelde. I simulatoren kan offiserene trene på navigasjon og taktisk manøvrering. Og de kan gjøre det ofte. Uten at det forurenser, koster mye penger, opptar et helt mannskap, eller påfører slitasje på fartøyene. – Simulatoren er meget realistisk. Den effektiviserer utdanningen av mannskap betraktelig, sier kommandørkaptein Rune Andersen, som er sjef for MTB-våpenets treningssenter. Rollespill. Noen meter fra den nye Skjold-simulatoren sitter to menige. De har fått oppgaven som simulatorassistenter, og skal utfordre kadettene og offiserene som trener ved Sjøkrigsskolens syv simulatorer. Når Skjold-simulatoren tas i bruk skal de også tilrettelegge øvelser for MTB-våpenet. – Vi kommer til å bidra med å spille fiende- og statistrollene. Vi kan sende fiendtlige fartøyer mot de som trener, og spille mot dem over VHF-radio. Ved tidligere øvelser har vi vært både pirater og fiendtlige kapteiner, forklarer Audun Theodorsen og William Haugland. Den nye Skjold-simulatoren åpnes ikke offisielt før i månedsskiftet mellom mai og juni. Fram mot åpningsdatoen skal Lund og Mjelde gjøre nødvendige endringer og forberede simulatoren for MTB-våpenets treningssenter, som er den egentlige eieren. På den store åpningsdagen ventes stort besøk. I kontrast til innviingen av ekte skip, knuses det ikke champagneflasker mot nye simulatorer. – Til det er det alt for mye elektronikk. Det måtte i så fall blitt en simulert champagneflaske, sier Lund. n Skribenten KRISTOFFER RUUD RØGEBERG er vernepliktig journalist i Sjøforsvaret F MAI 2010 79 Foto: MAGNE ÅHJEM nyttig fra SJØ KNM Hitra sjøsettes. Etter å ha vært inne til vedlikehold siden desember 2008, sjøsettes nå KNM Hitra (bildet). Flere bord er byttet ut i skutesiden, og hele dekket har blitt skiftet. Fartøyet har også fått full innvendig oppussing, samtidig som man har tatt vare på mye av det originale utstyret fra andre verdenskrig. Blant annet er det originale sambandsutstyret fortsatt på plass, til glede for interesserte besøkende i sommer. I sommer skal KNM Hitra seile rundt i landet og fungere som et flytende museum. Fartøyet vil ligge til kai flere steder og ha åpent skip for besøkende. Ombord kan man oppleve hvordan det var for mannskapet under andre verdenskrig, da de seilte på tokt i Norge. Man kan også beskue de originale kanonene. KNM Hitra er det eneste gjenværende skipet med original bevæpning, av 438 fartøy som ble bygget under andre verdenskrig. Tre av disse fartøyene ble overført til den norske spesialavdelingen «Shetlandsgjengen». Fartøyet gjennomførte 45 tokt til Norge, med ingen menneskelige tap og minimale materielle skader. Fra 1941 til frigjøringen, fraktet fartøyene som kjørte mellom Norge og Shetland 373 flyktninger og 383 tonn militært materiell. 192 agenter ble satt i land i Norge. Foto: CAMILLA LINGAAS For mer informasjon se www.mil.no/sjo her & nå SJØ Jeg kjenner meg ikke igjen når jeg tidvis leser i media at dagens ungdom er i veldig dårlig form, skriver kommandørkaptein Trygve L. Jensen. Bedre enn sitt «rykte» KNM Harald Haarfagre utdanner rekrutter for Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Noe av det viktigste vi gjør, er å selektere hvem som er kvalifisert til å gjennomføre førstegangstjenesten. På noen av kontingentene er det et stort frafall på grunn av at de som møter enten ikke er tjenestedyktige, de kjennes midlertidig udyktige, får utsettelse eller overføres annen forsvarsgren. Jeg har ikke tenkt å fokusere på frafallet, men heller komme med noen synspunkter på dem som gjennomfører rekruttskolen. ∞ TRUSSELARBEID: Det nye fagkontoret skal øke bevisstheten om trusler mot Sjøforsvarets fartøyer. Her representert ved KNM Fridtjof Nansen i operasjon Atalanta. NY LEDER: Kommandør Anders Lekven. Ny president Foto: MARINENS JEGERKOMMANDO Kommandør Anders Lekven er nyutnevnt president for Sjømilitært Samfund. Nylig fikk han audiens hos kongen. 30. april var Lekven på besøk på slottet for å fortelle kongen om organisasjonens fremtidsplaner. Kong Harald og dronning Sonja er æresmedlemmer i Sjømilitært Samfund (SMS). Kommandør Lekven benyttet også anledningen til å invitere de kongelige til en stiftelsesmiddag 3. desember. Formålet til SMS er å fremme medlemmenes interesse for militæret, militærvitenskapelige og militærtekniske emner, samt å bevare kameratskap og korpsånd medlemmene imellom. – Presidentvervet er spennende og utfordrende, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg ser frem til to givende år hvor vi skal rette oppmerksomheten mot Sjøforsvarets arv og utvikling. Det var veldig stas å bli valgt som president for SMS, forteller Lekven. CAMILLA LINGAAS, vernepliktig journalist i Sjøforsvaret 80 MAI 2010 F Trusselen på havet IED-er er mer enn bare veibomber. De er også en trussel til sjøs. Generalinspektøren for Sjøforsvaret, Haakon Bruun-Hansen, opprettet 1. januar 2010 et nytt fagkontor ved KNM Tordenskjold. Kontoret har spesialkompetanse på asymmetriske virkemidler i strid, det vil si IED-er, styrkebeskyttelse og bording. Målet er å øke bevisstheten rundt assymetriske trusler til sjøs. Stor trussel. IED er en fellesbetegnelse for improviserte eksplosive innretninger. Et eksempel er de mange veibombene som brukes i Afghanistan. Innretningene kjennetegnes av lett tilgjengelige materialer og kan utløses ved fysisk kontakt eller ved hjelp av en ekstern utløsermekanisme. Denne typen eksplosiver er populære blant opprørerne fordi de krever små ressurser og har stor effekt. IED-er regnes som personellminer og er derfor forbudt i henhold til internasjonal lov. – 70 til 80 prosent av soldatene som blir drept i Afghanistan dør som følge av denne typen eksplosiver, forteller løytnant Klaus Trapp, som er hovedinstruktør ved det nye fagkontoret. Også på sjøen utgjør IED en stor trussel, langt større en konvensjonelle angrep, ifølge Trapp. – Med få unntak har det ikke vært utført konvensjonelle angrep til sjøs siden 1982, mens det har vært rundt hundre asymmetriske angrep bare de siste ti årene. Et trettitall av disse angrepene kan karaktiseres som vellykkede, forteller hovedinstruktøren. Tar grep. På landsiden har problematikken rundt IED lenge hatt høy prioritet, mens trening mot asymmetriske trusler til sjøs foreløpig har bestått av løsrevne initiativer. Det er på bakgrunn av denne utviklingen at Sjøforsvaret nå tar grep og oppretter et eget fagkontor som skal utvikle et mer helhetlig konsept. Fagkontoret skal også jobbe med styrkebeskyttelse til sjøs og bording. – Dette er områder som naturlig glir inn i hverandre, forteller orlogskaptein Karl Petter Haugen. Internasjonal begeistring. Haugen er fagkontorets leder og har bred erfaring fra Sjøforsvaret og sivile politimyndigheter. Med seg på laget har han hovedinstruktør Trapp som har tjenestegjort i Makedonia, Irak og Afghanistan. Sammen har de ansvaret for konseptutvikling, kvalitetssikring og utdanning for hele Sjøforsvaret. I den forbindelse skal det arrangeres et kurs i juni der formålet er å sertifisere offiserer fra alle Sjøforsvarets våpen til å drive opplæring på egne fartøy. Målet er å skape bevissthet rundt, og kunnskap om, asymmetriske trusler. Kurset er det første av sitt slag i Nato og arrangeres ved Haakonsvern orlogstasjon. Det har et tak på 20 deltakere. n Skribenten JON VAAG EIKELAND er vernepliktig journalist i Sjøforsvaret Kvaliteten på dem som fullfører rekruttskolen, er meget bra. De er motiverte, er lærevillige og har gjennomgående gode holdninger. Jeg kjenner meg ikke igjen når jeg tidvis leser i media at dagens ungdom er i veldig dårlig form. Dette passer dårlig med våre rekrutter, noe som kanskje skyldes at de gjennom seleksjon er kalt inn til førstegangstjeneste. De som møter til tjeneste på Madla, oppnår gode fysiske resultater. På septemberkontingenten i 2009 oppnådde vi de beste resultatene noen gang på 3000 meter, ved at 92,7 prosent bestod kravet og 98,7 prosent klarte idrettsmerket. På januarskolen 2010 ble det også oppnådd meget gode resultater. Resultatene var de beste som er oppnådd de siste fem årene for tilsvarende kontingent, til tross for meget vanskelige vinterforhold. «DE VERNEPLIKTIGE GJØR EN KJEMPEINNSATS BÅDE I OG UTENFOR TJENESTEN» Jeg er mektig imponert over det samfunnsansvaret som rekruttene tar, til tross for et beskjedent tjenestetillegg. Rekruttene drikker mye mineralvann, og pengene som kommer inn i løpet av rekruttskolen, når flaskene pantes, gis til et godt formål. I mars ble 11 500 flaskekroner gitt til kreftavdelingen for barn ved Stavanger Universitetssykehus. Ikke nok med det, men tillitsmannsordningen (TMO) tok også initiativ til en innsamlingsaksjon for Haiti, og fikk inn 16 500 kroner i leiren. De vernepliktige gjør en kjempeinnsats både i og utenfor tjenesten, og fremstår som gode ambassadører for sin aldersgruppe. Jeg vil derfor oppfordre til at det arbeides aktivt på alle plan, for å heve statusen til dette personellet. TRYGVE L JENSEN KOMMANDØRKAPTEIN SJEF FOR KNM HARALD HAAFAGRE F MAI 2010 81 ∞ ∞ ∞ ∞ Fusjon for fremtiden Foto: MICHAEL HE ∞ ∞ ∞ ∞ Skjøt mot tyske fly LUFT Bakkeoperativ skvadron ■ Bakkeoperative funksjoner på en base er ansvarlig for at en flystasjon kan understøtte luftoperasjoner. ■ Bakkeoperativ skvadron (BOS), sammen med logistikk, forvaltning og tekniske tjenester, er med på å holde en flystasjon operativ. Brann, redning og plasstjeneste er et av fagområdene på en flystasjon. Andre typiske fagområder er hundetjeneste, eksplosivrydding, sanitet, kamuflasje og fortifikasjon. Hvordan var kurset? AKTUELT FRA LUFTFORSVARET Magnus Andersen (20), Stavanger: Mye teori og samtidig fysisk krevende. Det er gode instruktører som lærer oss masse nytt. Joachim Ulsrud (19), Oslo: Det har vært mye å lære på kort tid, men det har vært veldig gøy. Frank Totlevåg (20), Bergen: Innholdsrikt kurs med mange utfordringer. Tøft var det også. Høydepunktet i kurset var flyskrogsimulatoren. Anders Broen (20), Tønsberg: Det har vært mye action og lærerikt. Utfordrende og kult. Varm røykdykking gjorde størst inntrykk. Vernepliktige på brannvernkurs testes i opp i mot 200 graders varme. Joakim Molland (22), Frosta: Intensivt og fysisk og psykisk krevende. Artig å få prøve å leve opp til forventningene de hadde til oss. Godt samhold i laget. Hett kurs Det går hett for seg når brannvernassistenter i Luftforsvaret gjennomfører en utfordrende belastningstest i røykdykking på Rygge. Soldatene skal inn i et bygg hvor det er temperaturer på mellom 150 og 200 grader. Elevene skal flytte kanner rundt inne i bygningen, samtidig som de har med seg en brannslange, noe som er krevende. De skal bli kjent med hvordan kroppen reagerer når den blir opphetet og sliten. Øvelsen er viktig for at soldatene skal bli kjent med sine egne grenser. – Øvelsen var utrolig tung. Der og da var det grusomt, men nå i ettertid syns jeg det er gøy 82 MAI 2010 F å kjenne hvor sliten jeg faktisk blir. Vi får virkelig kjent på kroppen hvordan det føles å bli ordentlig utmattet, sier kursdeltager Stig Fjell (22) etterpå. – Øvelsen er jo tung, men samtidig er den veldig nyttig for oss. 100 i brannvern. Det er cirka 100 vernepliktige som utdannes til BRP-assistenter (brann-, redning-, og plasstjeneste) hvert år. Inntakene foregår i januar, mars, juli og september. Soldatene må bestå fysiske tester som utføres på rekruttskolen, og de må gjennomføre et intervju. Samtidig kreves det at de er ekstra Brann-, rednings-, og plasstjeneste (BRP) initiativrike. Etter gjennomført rekruttskole på Madla, begynner BRP-soldatene på et seks ukers langt kurs på Rygge. Etter å ha bestått kurset blir de sendt videre til nytt tjenestested hvor de skal være resten av tjenesten. Der vil de fungere som røykdykkere. – Det er et intensivt kurs, og assistentene får all den utdanningen de trenger for å kunne utføre et godt arbeid på nytt tjenestested. Kurset er godkjent av Norges brannskole og soldatene kan gå ut i arbeid på en sivil brannstasjon etter tjenesten, forteller Simen Hjelmark. Han er kursleder på Rygge flystasjon. Fremtidens brannmenn. Før førstegangstjenesten har Stig Fjell allerede jobbet litt som brannmann, men siden han er ny i yrket, synes han at kurset og resten av året vil bli veldig nyttig for hans del. – Jeg har egentlig bare positivt å si om kurset og gleder meg enda mer til å starte tjenesten. Det er dyktige instruktører som følger oss opp. De har erfaring og er motiverte, sier gutten fra Sotra. En som også brenner for dette yrket, er Kristian Skoveng (21). Han har lyst til å bli brannmann. Derfor søkte han seg bevisst til Luftforsvaret for å kunne få utdannelsen han trenger. – Jeg synes kurset har vært veldig interessant. Vi har fått være med på masse spennende og nye ting. Jeg må innrømme at jeg rett og slett har kost meg. Jeg har en kamerat som tjenestegjør som BRP-assistent, og det var han som tipset meg om denne muligheten. Jeg er glad jeg kom inn og ser frem til en spennende og annerledes hverdag, sier han. ■ Skribenten ANJA STORBRÅTEN er vernepliktig journalist i Luftforsvaret ■ Det blir utdannet cirka 100 BRPassistenter hvert år. ■ De siste fem årene har det blitt utdannet 484 vernepliktige, og opplæringen foregår på Rygge flystasjon. ■ Tjenesten går ut på å opprettholde brannberedskapsstyrken i Luftforsvaret. ■ Soldatene tjenestegjør på Bodø, Ørland, Rygge, Andøya, Bardufoss og i Oslo-området (Flo Base Viken). ■ Det er mulig å fortsette i Forsvaret etter endt førstegangstjeneste, enten som vervet (grenader) eller som befal. F MAI 2010 83 nyttig fra LUFT her & nå LUFT Ambisjonene er store, og på sikt skal leveransene økes, skriver generalmajor Stein Erik Nodeland. For mer informasjon se www.mil.no/luft Fusjon for fremtiden Idet du leser dette, er deler av vedlikeholdstjenesten og de regionale støttefunksjonene i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) allerede overført til Luftforsvaret. Etter min mening er det en stor begivenhet og noe vi i Luftforsvaret gleder oss til. Tilbakemeldingene tyder på at de fleste av dem som kommer, også gleder seg. Ambisjonene for fusjonen er store; leveransene skal opprettholdes på dagens nivå i 2010, mens de på sikt skal økes. GIL OG VETERANENE: Generalmajor Stein Erik Nodeland mener det er viktig å ta vare på historien. På Kjeller møtte han krigsveteranene Per Waaler (t.v.) og Wilhelm Mohr. Foto: TARAL JANSEN/FMS 70 ÅR ETTER: Per Waaler minnes stedet der han skjøt ned et tysk fly 9. april. Foto: TARAL JANSEN/FMS «Vi kjempet om å være fø rst til å skyte» På dagen 70 år etter at Per Waaler skjøt ned et tysk fly, var han tilbake for å gjenoppleve hendelsen. I et av Luftforsvarets Sea Kinghelikoptre fulgte krigsveteranene Per Waaler (93) og Wilhelm Mohr (92) den samme ruta Per Waaler og de andre norske jagerflyene tok 9. april 1940. – Dette var moro. De 70 årene som har gått, ble tatt bort. Jeg husker begivenheten godt. Den blir aldri glemt, sier Waaler, etter å ha blitt med 330skvadron på helikoptertur fra Kjeller via Fornebu til Oscarsborg. Ble truffet. I april 1940 ble den daværende sersjanten sendt opp med fly fra Fornebu for å undersøke om melding- 84 MAI 2010 F en om at det var tysk flyaktivitet i lufta, stemte. Etter å ha mottatt en melding om at en stor formasjon tyske fly var på vei, gjorde fem norske fly seg klare til å møte disse sør for Oslo. – Jeg husker at jeg fikk ordren «alle mann for seg». Vi trodde at vi skulle klare å holde de tyske flyene unna, men overmakten ble for stor. Det er vemodig å tenke på, sier Waaler. Tre andre tyske fly og ett norsk fly ble skutt ned denne dagen. Waaler skjøt ned en tysk Heinkel 111, som styrtet like i nærheten av Steilene ved Nesodden. Litt senere ble flyet Waaler førte beskutt. – Jeg fikk et par treff inn i mitt fly, forteller han. Motoren ble ødelagt og han klarte så vidt å komme seg tilbake til Fornebu. Så fort han hadde stoppet flyet, ble det angrepet av et tysk fly. Waaler klarte så vidt å kaste seg ut av flyet før det ble skutt i brann. Han fortsatte å skyte på tyske fly fra en luftvernstilling på bakken. – Var du noen gang redd? – Nei, jeg var ikke redd. Vi kjempet om å være først til å skyte. Det er kanskje ikke alle som vet dette, men vi hadde jaktet på tyskerne i tre uker før krigen startet, forteller Waaler. Blücher i brann. Den tyske krysseren Blücher ble senket mens Waaler var i lufta. – Det var interessant å se fra Sea King helikopteret det stedet de skjøt Blücher. Den var et flott syn den morgenen i 1940. Jeg husker jeg så en søyle med flammer som gikk tolv meter rett opp. Vi skjøt etter de tyske flyene i seks-syv minutter etter at vi fløy forbi Blücher, forteller Waaler. Selv om det norske luftforsvarets Gloster Gladiator-fly ikke klarte å holde tyskerne borte fra Norge, gjorde de en viktig innsats ved at de var med på å stoppe invasjonen av England. Waaler deltok under oppbygningen av det norske luftforsvaret i Canada. Han fløy også i «Bomber Command». Han ble skutt ned over Tyskland og ble krigsfange der. ta en tur med hvert sitt Tiger Moth-fly. – Det var en veldig fin opplevelse, sier Waaler. Han forteller at det er 72 år siden sist han fløy et Tiger Moth-fly. Generalmajor Stein Erik Nodeland var til stede under arrangementet. – 9. april 1940 var første gang norske flygere var i kamp. De som deltok var med å forme det moderne luftforsvaret ved hjelp av moderne utstyr og den treningen og kompetansen de fikk da de var i England og Canada. Dette er våre røtter, sier Nodeland. ■ Satt bak spakene. På Kjeller fikk både han og en annen krigsveteran, generalløytnant Wilhelm Mohr, anledning til å INA NYÅS MOE er vernepliktig journalist ved Forsvarets mediesenter I forberedelsene til fusjonen 1. mai har vi hele tiden vært klare på at dette handler om mye mer enn å tegne et nytt organisasjonskart og foreta en teknisk overføring. Det handler først og fremst om menneskene i organisasjonen og hvordan vi samarbeider. Derfor har vi blant annet identifisert lederutvikling som et satsingsområde i tiden som kommer. Det er viktig å ha klart for seg at det er to organisasjoner som smelter sammen. Det betyr at vi ønsker utvikling også blant dem som i dag tilhører Luftforsvaret. «DET ER VIKTIG Å HA KLART FOR SEG AT DET ER TO ORGANISASJONER SOM SMELTER SAMMEN» Samtidig som de fleste er positive til fusjonen, registrerer jeg også en viss skepsis. Ikke så rart kanskje, for ordet omstilling er det mange som har et negativt forhold til. I Luftforsvarets prosess ønsker jeg å vinkle dette på en positiv måte. Vi skal jobbe sammen om noe vi er vant til, noe som vi gjør hver dag og som egentlig er en del av Luftforsvarets kultur; nemlig kontinuerlig forbedring. Når vi brifer, gjennomfører og debrifer et oppdrag så gjør vi det for å bli bedre. Denne grunntanken skal også gjennomsyre den tiden vi har foran oss. Vi skal kontinuerlig forbedre oss for å øke de operative leveransene og gjøre dem bedre. Det vil naturligvis også komme endringer. Men hovedvekten vil vi legge på å utnytte den kompetansen og ståpå-evnen som finnes i begge organisasjonene, slik at vi i fellesskap kan nå målet om bedre leveranser. STEIN ERIK NODELAND GENERALMAJOR GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET Skribenten F MAI 2010 85 ∞ ∞ ∞ ∞ Dansker på besøk ∞ ∞ ∞ ∞ Skarpt på øvelse ∞ ∞ ∞ ∞ Det nye Heimevernet Melkøya ■ Får inn naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. ■ Den arktiske gassen sendes gjennom en 143 kilometer lang rørledning til land på Melkøya. ■ På Melkøya behandles gassen før den kjøles ned til flytende form og sendes med spesialskip til kunder over hele verden. Kilde: STATOIL.NO HV AKTUELT FRA HEIMEVERNET Heimevernet prioriterer å trene på beskyttelse av landets strategisk viktige olje- og gassinstallasjoner. Heimevernsområde «Snøhvit», HV-distrikt 17 sitt område, er et av landets mest trente HV-områder de siste årene. For det er langt i fra alle i områdestrukturen til Heimevernet som har fått trent jevnlig på grunn av den økonomiske situasjonen. Her ble det imidlertid trent før påske i år, og også både i fjor og i forfjor. Fast punkt. Det er noen, i tillegg til HVs innsatsstyrker, som får trene mer enn andre. Generalinspektøren for Heimevernet prioriterer de fleste av de såkalte «en til en-områdene». Det vil si de områdene som skal være fast på ett enkelt objekt når beredskapen heves, og ikke brukes andre plasser. Roy Ole Strømme er soldat i et slikt område. Han tilhører en avdeling som er satt til å passe på deler av landets arvesølv – Statoils eksportanlegg for flytende naturgass på Melkøya i Hammerfest. – Oppdraget vi har med å beskytte gassanlegget er veldig meningsfylt. Det er jo en nasjonal ressurs, så jeg føler jeg er med på noe viktig når HV-området mitt er her og trener, sier han. – I tillegg løser vi oppdraget lokalt, hvor vi er godt kjent, sier Strømme, som hadde førstegangstjenesten sin i Hæren og søkte om å bli overført til HV for å kunne operere i sitt eget nærområde. Refleksjoner i fredstid. Hovedoppdraget til troppen han er en del av er å bemanne en veikon- 86 MAI 2010 F trollpost ved tunnelen som fører ut til selve øya. Ingen uten lovlig adgang skal slippe forbi, og slikt må trenes på. Selv mener han at de er ganske godt drillet til denne delen av jobben. – Men for all del, vi kan så absolutt bli bedre. Da tenker jeg kanskje først og fremst på at vi må øve mer på teknikker som skal brukes i forskjellige situasjoner, og så må vi få skutt enda mer og benyttet oss av skyteteltet i forbindelse med trening i maktanvendelse. Det blir det mer av. Samtidig så ser jeg at vi blir stadig bedre. Husk også på at dette bare er tredje gangen siden vi fikk dette oppdraget at vi øver her, sier Strømme. – Hva tror du lokalbefolkningen tenker om at dere passer på? – Jeg vet ikke om de tenker så mye på det nå i fredstid, men jeg tror de vil sette stor pris på at vi er her når de reflekterer over hva som kan skje i en gitt situasjon. Det at vi er lokalkjent og kun øver og trener på et fast objekt, er med på å heve oss som avdeling. Siden vi er prioritert med tanke på at vi skal øve hvert år, og kun har ett objekt å konsentrere oss om, ligger forholdene til rette for at vi skal bli ordentlig gode, mener Strømme. ■ Skribenten ROLF K. YTTERSTAD er presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet Viktige områder ■ Heimevernet har 245 områder. Område er organisatorisk nivå over tropp og under distrikt/Sjøheimevernskommando. Områdene har geografisk tilknytningCirka ti prosent av disse er «en- til enområder». ■ Der de regulære områdene kan brukes til å beskytte flere typer objekter, eksempelvis forskjellige flyplasser, havner og særskilte bygg, skal «en-til-en-områdene» ha ett fast objekt å forholde seg til. ■ HV beskytter objekter som er viktige for landet, og det er spesielle forhold knyttet til disse som gjør at det må dedikeres avdelinger for å ha den nødvendige beredskapen. Beskytter arvesølvet F MAI 2010 87 nyttig fra HV Første landsstyremøte. Landsrådet i Heimevernet hadde møte i Bodø i midten av april, det første møtet til det nye tilsatte Landsrådet for perioden 20102013. Det var to hovedpunkter på agendaen, valg av det nye Landsrådets Arbeidsutvalg (AU/LRHV) og besøk ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan. I tillegg behandlet Landsrådet en rekke mindre saker. Den gløymde krigshelten. P4 møtte nyleg Heimevernssoldaten Ottomar Elligers (bildet), som vil halde fram i HV så lenge han kan. 88-åringen hadde fleire interessante historiar på lager, blant anna frå si tid som fange under andre verdskrig. Han opplevde noko svært få kan skryte av, å bli redda av Heinrich Himmler sjølv. Heile intervjuet er å finne på P4.no. Foto: ARNE FLAATEN Operasjon OTER. Innsatsstyrke «Bjørn West» frå HV-09 gjennomførte i veke 10 Operasjon OTER, saman med Innsatsstyrke «Salamander» frå Sjøheimevernet. Dette var ei samtrening mellom blant anna jegertroppar, skarpskyttartroppar, hundelag og HV-016. – Hensikten var å trene overleving og stridsuthald i kystsona vinterstid, samt løyse oppdrag med samansatte kapasitetar frå sjø og land i ein operasjon, seier Geir Otto Skogeng i Innsatsstyrke Bjørn West. For mer informasjon se www.mil.no/hv her & nå HV Befal og soldater i Heimevernet risikerer ikke å kjenne hverandre, skriver Jan Tore Berg-Knutsen. Det nye Heimevernet Etter en lang periode som leder for Landsrådet for Heimevernet (HV) har jeg noen refleksjoner over tiden som har gått – og ikke minst tiden som kommer. Fra en omfattende områdestruktur er man nå annerledes organisert. Innsatstyrken på inntil 5 000 soldater er spesielt godt trenet, med førsteklasses utstyr og er en strategisk nyskapning. Inndelingen i forsterkningsstyrke og oppfølgingsstyrke ser jeg som fortsettelse av den gamle områdestrukturen for Land HV. Sjøheimevernet (SHV) er totalt endret og er blitt en mini-marine. Men tar SHV for mye av de knapt tildelte ressurser? Jeg er i dag ikke sikker på om man tok nok hensyn dette ved den totale endring av SHV. Tiden får vise om dette var en korrekt endring. HV-soldatene Morten ∞ PATRULJE: Vollan (foran) og Eirik Elvheim gikk med skarp ammunisjon på patrulje. Foto: ROLF K. YTTERSTAD ∞ Skarpt oppdrag HV-distrikt 16 sikret Evenes flystasjon - med skarpt. VENER: Danske og norske ungdommar gjer seg klar for frisk skimars. Områdesjef Anders Kruhaug i HV16s objektsikringsområder forteller at jobben gikk fint under Cold Response. Kruhaug sier at når mannskapene i objektsikringsområdene er på øvelser, sliter enkelte med motivasjonen. Det kan av og til bli litt vel mye statisk tjeneste og lite som skjer. – Denne gangen var vi på en skarp jobb, med skarp ammunisjon i våpenet, der vi håpet at alt skulle gå rolig for seg, forteller Kruhaug, underforstått at motivasjonen for å gjøre en ordentlig jobb så absolutt var tilstede. Konrtroll. Jobben til de to områdene var i og for seg enkel og grei. Sikring rundt Evenes flystasjon slik at ingen uvedkommende tok seg inn. Det meste foregikk i hovedporten - med adgangskontroll. – Vi opplevde bare fire tilfeller der folk uten akkreditering ønsket å komme inn. De var der for å besøke kjente. Foto: TORE ELLINGSEN Dansker på visitt Danske heimevernssoldatar har knytt band med norsk HV-ungdom og naturen. Heimevernsungdommen i HV-08, Hercules i snøen. Da en amerikansk Hercules kjørte inn i en snøskavl og deler av den ene propelle løsnet ved den sivile parkeringsplassen, ble utfordringen større for HV-mannskapene. Mange ville ta bilder av hendelsen, noe som gikk på tvers av fotoforbudet inne på den militære delen av flyplassen. ROLF K. YTTERSTAD, Heimevernet 88 MAI 2010 F Agder og Rogaland, var vertskap for dei danske gjestane. Danskane kom frå Vendsyssel, vennskapsdistriktet til HV08, og dei besøkte Geiskelid. Blant våre naboar frå sør fann løytnant Tore Ellingsen utdanningsoffiser Søren Olesen, som kunne skryte av opplegget. – Det er ganske annleis å trene her i Noreg enn i Danmark. Me har jo ikkje så mange fjell der, men me håpar å importere nokon frå dykk no, seier Olesen, og ler. Lang tradisjon. Utvekslinga har heldt fram gjennom fleire år, og danskane er alltid glade for å ta turen nordover for å delta på vinterøvinga. Det heile blir ei fin oppleving, både for nordmenn og danskar. Danskane ikkje har ei eiga ungdomsavdeling. I staden kan dei bli kalla inn til teneste frå dei er 18 år. Dei yngste soldatane i det danske distriktet var prioritert for turen til Noreg. Lite vind. Vestlandet er kjend for vind, noko også danskar kjenner til. Helga i april vart imidlertid ikkje vinden ei utfordring for gjestane, grunna noko uvanlege værforhold. – Det som er morosamt, er at dette området har den mildaste vinden dei har hatt på fleire år, medan Vendsyssel har opplevd noko av den sterkaste vinden på fleire år. Derfor er det for ein gongs skuld me som har mest bruk for øving i vind, konkluderer Olesen. Kameratsleg. Olesen seier òg at høgdepunktet med utvekslinga er vennskapsbanda som blir knytte. Den kameratslege stemninga helde humøret til alle oppe under heile øvinga, og ikkje ein gong språkforvirring hindrar samarbeidet. – Fleire ting tyder jo noko heilt anna på dansk enn på norsk, til dømes å «kneppe telt». Språkproblema går heldigvis over kjapt, slik at me kan jobbe godt i lag. ■ Skribenten ANDERS VEBERG er vernepliktig journalist i HV-bladet Da jeg kom inn i HV 1967 hadde vi seks dager trening for HVsoldatene. I tillegg hadde befal og spesialister tre dager. I dag må jeg dessverre konstatere at øvingsnivået ikke er tilfredsstillende. At kun 20 prosent av områdestrukturen skal øves i 2010, finner jeg sterkt beklagelig. Her risikerer man det som ofte hevdes at «HV råtner på rot». Med en årlig utskifting av om lag 10 prosent av styrken vil man risikere at HV-soldaten ikke kjenner sitt befal eller oppgaver, og at befalet ikke kjenner sine soldater. Da blir relevansen og nytten av et HV-område ganske begrenset – enten det er militære oppdrag eller støtte til det sivile samfunn ved kriser eller katastrofer. HV må være samøvd for å kunne utføre oppdrag på en hensiktsmessig effektiv måte. Her mister man mye ved et så lavt øvingsnivå. Motivasjonen blant personellet står også i fare. Dagens øvingsmønster holder ikke mål. Det har vært en ganske formidabel utvikling på utstyrsiden siden jeg ble kledd opp i 1967. Dagens topp moderne nye utstyr er jo fantastisk sammenlignet med det vi fikk for 43 år siden. Her har det skjedd svært mye positivt! Det har også skjedd mye på råd og utvalgsiden fra jeg deltok i mitt første områdeutvalgsmøte til jeg nå gir meg i Landsrådet etter 14 år som leder. Sakene har vært forskjellige og utfordrene. I våre årlige møter med Forsvarskomiteen har man også tidligere fått økt bevilgninger. At man har hatt en stor påvirkning på størrelsen og på distriktsinndeling er det heller ikke tvil om. Men hva med størrelsen om det ikke bevilges midler til adekvat øving? I all min tid i rådsstrukturen har jeg alltid opplevd kun en altoverskyggende innstilling, å gjøre alt mulig til det beste for HV. Vårt syn har aldri vært negativt eller skadelig for HV. Positiv for HV har vært og er innstillingen. «DAGENS ØVINGSMØNSTER HOLDER IKKE MÅL» JAN TORE BERG-KNUTSEN LEDER AV LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET F MAI 2010 89 ∞ ∞ ∞ ∞ Gjenvinningskontrakt ∞ ∞ ∞ ∞ Den nye organisasjonen ∞ ∞ ∞ ∞ Materiell må brukes riktig FLO AKTUELT FRA FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON Gummitesten Gummi er inn, men holdbarheten på beltene må bli bedre. Det er hovedkonklusjonen etter svært omfattende testing av gummibelte på CV90. Beltene viser svært gode egenskaper, men holdbarheten må bedres for å få ned levetidskostnaden. – Norge var første nasjon som tok i bruk beltet både i nasjonale og internasjonale operasjoner da to M113 Ledelsesvogner ble sendt til Kabul i 2004, forteller major Mikal Klæth ved Forsvarets logistikkorganisasjons (Flo) test– og verifikasjonsavdeling. I ettertid har flere land tatt i bruk gummibelte på sine vogner, blant annet Danmark og Canada. 90 MAI 2010 F Flernasjonalt samarbeid. Testene er en del av et samarbeid mellom produsenten av vognen BAE Hägglunds og Norge, Sverige og Finlands forsvar. Norge gjennomførte testing på mobilitet i snø/vinterforhold og isgrep-løsning. – Testen fokuserte på fremkommelighet i dyp snø, risiko for avsporing på grunn av snøpakking i belteverket og sikkerhet ved kjøring på snøog isdekket vei, forklarer Klæth. Dette inkluderte blant annet bremsestrekning, sidestabilitet og retningsstabilitet ved oppbremsing. Minetest og krigsskadereparasjon (KSR) skal gjennomføres til høsten, mens beltets evne til å motstå skader ved kjøring i tøft terreng vil bli testet når den nye utgaven foreligger «GUMMIBELTER HADDE BEDRE EGENSKAPER ENN STÅLBELTER SELV NÅR IKKE KJETTINGER VAR PÅMONTERT» MIKAL KLÆTH Bedre gripeevne. Gummibelter på så tunge plattformer som CV90 ble møtt med en viss skepsis blant brukerne av vognene. – Resultatene viste imidlertid at under de rådende forholdene med kald, tørr snø og is eller snødekt vei, hadde faktisk gummibelter bedre egenskaper enn stålbelter selv når ikke kjettinger var påmontert, sier Klæth. Bakgrunnen for dette resultatet er blant annet at gummibeltet har større areal som bærer mot underlaget og dermed lavere marktrykk. En annen årsak er at gummikvaliteten er ve- sentlig bedre og utformingen av beltet mye bedre tilpasset kjøring i snø enn stålbeltet. Redusert vibrasjons- og støynivå. Gummibeltet viser også en dramatisk reduksjon i vibrasjonsnivået i vognen. Som eksempler er vibrasjonen i ammunisjonboksene under tårnet redusert med inntil 80 prosent og på komponenter i tårnet 70 prosent. Dette antas å ha en positiv effekt på levetiden og driftsikkerheten på disse komponentene. Vibrasjonsnivået som påføres mannskapet er også redusert til under grensene for hva Helsetilsynet setter som tiltaksgrense. – Det vil si at man ikke trenger å innføre begrensninger i bruken av vognene, og utholdenheten og stridsevnen til mannskapet kan forven- tes å øke. Støynivået i og utenfor vognen er også redusert, sier Klæth. Vesentlig lettere. Gummibeltet med tilhørende deler reduserer vekten på vognen med ca 1200 kg. – Dette er vekt som frigis til andre formål som for eksempel beskyttelse, ammunisjon og utstyr. Akselerasjonen på vognen blir bedre og rullemotstanden mindre. Det reduserer igjen drivstofforbruket, forklarer Klæth. Testene viste at det er svært mange fordeler ved å ta i bruk gummibeltene, men at utholdenheten slik den foreligger i dag ikke er god nok. – Tilsvarende belte ble testet av BAE Hägglunds i fjor høst. Da nådde beltet kriteriet for kassasjon etter ca 1500 kilometer. For at gummibeltet skal være kost- og nytteeffektivt må ∞ BEDRE: Gummibeltene på CV90 har vist seg å være bedre i tester. Foto: FORSVARET levetiden være 6000 kilometer, forklarer Klæth. Det er det doble av levetiden til et stålbeltet, men gummibeltet er også dobbelt så dyrt. De reduserte utgifter som følge av mindre slitasje på andre deler og systemer i vogna er da ikke kalkulert inn. Produsenten, kanadiske Soucy, har analysert beltet etter testene og konstruert et nytt belte som det vil starte levetidstester på i april. ■ Skribenten INGER LISE KARLSTAD er informasjonskonsulent i Flo F MAI 2010 91 reparasjonsprosedyrer på vitale deler til motoren. Dette er vitale deler som har svært høy pris og er vanskelig og få fremskaffe. - Disse reparasjonene er nok den viktigste grunnen til at motorene fortsatt fungerer utmerket og har så høy kvalitet, sier sjef for motoravdelingen ved LHK, Kjetil Wang Hansen. ∞ nyttig fra FLO Motorfeiring. Rolls Royce har uttalt at Norge har best kvalitet og lengst gangtid i verden på Gnome motorene til Sea King. Forsvaret har rett til å være stolte. 36 år har gått siden starten og nå har den første motoren passert hele 10 000 timer i luften. Mye takket være dyktige ingeniører med unik teknisk kompetanse ved Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller (LHK). En av suksessfaktorene er utviklingen av egne GODT VEDLIKEHOLDT: Motorene til Sea King går og går. DAN CHRISTIAN ANGRE, vernepliktig journalist i Flo Foto: DAN CHRISTIAN ANGRE For mer informasjon se www.mil.no/flo Grønt ansvar INGER LISE KARLSTAD, informasjonskonsulent i Flo 92 MAI 2010 F Riktig bruk av militært materiell gir økt trygghet for våre soldater, skriver oberst Leif Otto Strand. Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har fagansvaret Forsvarets logistikkorga Flo har blitt kontrollmedlem i Grønt Punkt Norge. Som medlem her forplikter Flo seg til å kreve en miljømessig innsamling og gjenvinning av emballasje fra alle sine leverandører. Forsvarets største innkjøper følger dermed opp intensjonen i regjerings handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige innkjøp. EU-krav. Grønt Punkt Norge er næringslivets redskap for å oppfylle myndighetenes krav til gjenvinning av brukt emballasje, samt et av myndighetenes redskap for å imøtekomme EU-kravene til gjenvinning av emballasje. Selskapets oppgave er blant annet å sørge for at næringslivet deltar i finansieringen av returselskapene. Et stort antall leverandører til det offentlige er ikke medlemmer i Grønt Punkt. Dette betyr at mange bedrifter som produserer eller benytter emballasje, ikke er med og betaler for returordningene. - Vår største utfordring er å sørge for at alle som skal, deltar i finansiering. Vi er derfor veldig fornøyd med at en så stor offentlig innkjøper som Flo nå er blitt medlem hos Grønt Punkt, sier administrerende direktør i Grønn Punkt Norge, Jaana Røine. FLO Materiell må brukes riktig Forsvaret forsterker sitt miljøengasjement og har forpliktet seg på innsamling og gjenvinning. Miljøkrav. – Med et så stort budsjett som Flo har, bør et slikt medlemskap gi store miljømessige gevinster. Flo ønsker med sitt medlemskap å gi positive bidrag til en bærekraftig utvikling, sier Flo-sjef, generalmajor Trond R. Karlsen. Alle som ønsker å levere varer og tjenester til Flo må i fremtiden enten være Grønt Punkt–medlem eller medlem i en tilsvarende ordning. – Vi ønsker å vise vårt samfunnsansvar ved å være i forkant og kreve at våre leverandører er opptatt av miljø og klima, sier Karlsen. her & nå Investeringsstab Stab Landkapasiteter Maritime kapasiteter Felleskapasiteter Vedlikehold ∞ SLIK BLIR DET: Etter omorganiseringen i Flo er dette gjeldende utgave av Flos eget organisasjonskart. Dette er nye Flo Helt siden 2002 har Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) vært i konstant endring. Her er foreløpig siste utgave. 1. mai var en ny omorganisering et faktum. for at Landmilitært materiell som brukes av våre militære avdelinger hjemme og ute, er trygge å bruke slik at våre soldater ikke utsettes for unødvendig risiko. Hvordan utøves dette fagansvaret? Er vi sikre på at det materiellet som brukes, først og fremst er så trygt som mulig og ikke bare oppfyller operative krav og relativt sett er mest kosteffektivt i bruk? nisasjon (FLO) Base- og garnisonsvedlikeholdet er overført til Hæren og Luftforsvaret, administrative støttetjenester til største bruker og IKT-driften til Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI). Flo er dermed nesten halvert og teller etter 1. mai rundt 3100 årsverk. lighet til å fokusere på våre oppgaver innen materiellinvesteringer, eierskapsforvaltning, vedlikehold og forsyning, sier generalmajor Trond R. Karlsen, sjef for Flo. Hensikten med omorganisering er at Forsvaret skal oppnå redusert kompleksitet og forenklet styring og ledelse. Enklere. Med den nye innretningen av logistikkvirksomheten i Forsvaret vil ikke Flo lenger ha ansvar som totalleverandør av tilgjengelig materiell og logistikktjenester. – Ansvaret vil ikke være så omfattende, men vi vil fortsatt ha totalansvar for forsyningstjenesten i Forsvaret. Jeg og «nye Flo» vil få større mu- Kapasitetsdivisjoner. I den nye logistikkorganisasjonen er den materiellmessige understøttelsen samlet i divisjonene for landkapasiteter, maritime kapasiteter, luftkapasiteter, IKT kapasiteter og felleskapasiteter. Disse divisjonene vil ha ansvar for materiellinvesteringer og eierskapsforvaltning innenfor en Luftkapasiteter IKT kapasiteter Forsyning Illustrasjon: NINA E. HAUGE/FORSVARETS FORUM fastlagt portefølje av materiellsystemer og fagområder. For investeringsområdet betyr det at kapasitetsdivisjonene rår over prosjektledere, merkantilt apparat, samt plan- og økonomifunksjon. Oppdateringer og oppgraderinger. Verkstedene som gjennomfører oppdateringer og oppgraderinger av Forsvarets materiell er fortsatt i Flo. Disse verkstedene vil primært jobbe på oppdrag fra kapasitetsdivisjonene. Bjerkvik tekniske verksted (BTV), Romerike tekniske verksted (RTV), Maritimt verksted (MAR) og Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) vil være underlagt felles ledelse i divisjonen for vedlikehold. Fortsatt forsyning. Flo vil levere forsyningstjenester til Forsvarets avdelinger i inn- og utland, herunder transport. I tillegg vil de forvalte alt materiell som ikke er disponert, utføre oppdrag innenfor logistikkberedskap og avhende materiell som Forsvaret ikke lenger har behov for. Forsyningsvirksomheten er samlet i en divisjon. Med visjonen «Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk» har Flo et klart formål for fremtidens virksomhet. – Vil skal være en profesjonell leverandør og forvalter av sikre materiellsystemer, vedlikeholds- og forsyningstjenester, for at Forsvaret skal oppnå reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet, sier generalmajor Karlsen. ■ Skribenten PER ANDERS BJØRKLUND er informasjonssjef i Flo Flo anstrenger seg for å ha dette fokuset, men dette fordres også av styrkeprodusent, operative avdelinger og premissgivere for operasjoner. I denne sammenhengen må Hæren roses for sitt fokus på materiellsikkerhet og godt samarbeid om gode løsninger. Det er viktig å erkjenne at det er begrensninger ved materiellet, for eksempel i forhold til nyttelast. Brukeren utsettes for økt risiko når man planmessig går ut over materiellets iboende begrensninger og benytter materiell i andre konfigurasjoner enn den fagmyndigheten har godkjent. Mange av våre kjøretøyer er beskyttet til et visst nivå mot sprengninger (miner, improviserte bomber, osv). Dimensjonering av slike beskyttelsestiltak avgjøres blant annet av avstanden fra sprengladningen til stedet sjokkbølgen treffer (oppdemmingen). Bakkeklaring blir dermed et av de viktigste parametere for at beskyttelsen skal virke tilfredsstillende. Ved å laste mer vekt på et kjøretøy enn tillatt, minsker bakkeklaringen, noe som øker risikoen for at beskyttelsen ikke virker som forutsatt. Overlast gir også endringer i kjøreegenskaper med påfølgende økt risiko for velt/uhell. «UAUTORISERTE MODIFISERINGER ØKER RISIKOEN VED BRUK AV MATERIELLET» Uautoriserte modifiseringer øker også risiko ved bruk av materiellet. Fagmyndighet godkjenner det materiell som tas i bruk i Forsvaret. Materiellet er dermed vurdert til å ha en akseptabel risiko, samt at norske lover og forskrifter overholdes. En uautorisert modifikasjon kan få alvorlige følger for brukeren. Regelverket er krystallklart på denne problemstillingen, utfordringen er etterlevelsen av regelverket. Selv om et landmilitært materiell normalt ikke «styrter» eller «synker». kan uautorisert bruk og modifiseringer få alvorlige følger for våre soldater. Vår oppfordring til alle brukere er derfor å følge bestemmelser som gjelder for respektivt materiellet og ikke gjennomføre egenmodifiseringer. Bruk kun materiell godkjent til bruk i Forsvaret. Riktig bruk og behandling av materiell øker trygghet og operativ evne i Forsvaret. LEIF OTTO STRAND OBERST, FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON, LANDKAPASITETER F MAI 2010 93 FOH nyttig fra FOH her & nå Vi har etablert vannforsyning for 200 000 mennesker, skriver generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold. For mer informasjon, se www.mil.no/fol Månelanding i Afrika Ti liter vann om dagen. Det regnes som en magisk grense for mennesket. Med denne mengden kan man holde seg i live og samtidig gå klar av de fleste epidemier. Å ha så mye – eller lite – som ti liter vann om dagen er ikke en selvfølge. For store deler av verdens befolkning blir uttrykket «helse i hver dråpe» slett ingen floskel, men et spørsmål om liv eller død. For oss i Norge er situasjonen annerledes – hver nordmann bruker til sammen opp mot 200 liter vann om dagen med den største selvfølgelighet. Vi ser vann overalt – og bruker vann som om det var en uuttømmelig ressurs. To millioner liter vann - hver dag. Og mer enn det. Det er den mengden vann man kan hente ut av de brønnene norske styrker har bygget i Tsjad – et av verdens varmeste og tørreste områder. Det betyr at man i løpet det året Norge har bidratt til FN-operasjonen MINURCAT i det sentrale Afrika har skaffet varig vannforsyning til mer enn 200 000 mennesker. Jeg vil anta at svært få organisasjoner – om noen – kan vise til lignende resultater på samme tid i et tilsvarende område. ∞ UROLIG: Når norske soldater slår seg sammen med den afghanske bataljonen i Ghowrmach-distriktet, er det i et mer urolig område enn tidligere. «BIDRAGET HAR SKJEDD I ET OMRÅDE UTEN INFRASTRUKTUR» Foto: LARS MAGNE HOVTUN Flyttes til urolig om råde 50 norske soldater skal sammen med afghanske soldater bedre sikkerheten i Ghowrmach-distriktet. De norske soldatene flyttes til et av Nord-Afghanistans uroligste områder og vil arbeide sammen med en bataljon afghanske soldater. – De rundt 50 norske soldatene følger den afghanske bataljonen de er mentorer og rådgivere for, sier oberst Gjermund Eide, kontingentsjef for de norske soldatene i Afghanistan. Ghowrmach er et av Nord-Afghanistans uroligste områder, og afghanske sikkerhetsstyrker har lenge arbeidet for å bedre sikkerheten for lokalbefolkningen. Distriktet har vært et betydelig problemområde også før det ble innlemmet i Faryab-provinsen, våren 2009. 94 MAI 2010 F Følger afghanske soldater. – De norske offiserene arbeider tett sammen med sine kolleger i den afghanske hæren. Nordmennene skal gi råd og støtte, både under trening og i skarpe operasjoner, sier Eide, og fortsetter: – På sikt er målet at de afghanske sikkerhetsstyrkene skal bli så gode at de kan ivareta sikkerheten i Afghanistan selv. I dag er hoveddelen den afghanske bataljonen og deres norske rådgivere stasjonert i Camp Griffin, i utkanten av Meymaneh. Flyttingen av bataljonen til Ghowrmach er et resultat av at den afghanske hæren har vokst. – Den afghanske hæren får stadig flere soldater. Dermed kan de drive operasjoner på stadig flere steder. Når den afghanske hæren flytter en brigade til Meymaneh, flytter bataljonen som nordmennene mentorerer til Ghowrmach. Dermed vil antallet afghanske soldater i Faryab-provinsen øke betraktelig, sier Eide. Også den afghanske brigaden har norske rådgivere. Brigaden og de norske mentorene er i dag stasjonert i Camp Shaeen og Camp Spann like utenfor byen Mazar-e-Sharif. Oppgraderer feltbase. – I Ghowrmach har vi etablert en feltbase som både de afghanske og norske soldatene skal bo i. Feltbasen er spartansk utrustet, her bor soldatene under svært feltmessige forhold, sier Eide. I dag er et afghansk kompani og et fåtall norske soldater stasjonert i felt- basen. I tillegg bruker stabiliseringsstyrken i Meymaneh basen når de gjennomfører operasjoner i distriktet. Feltbasen var i utgangspunktet et provisorisk overnattingssted for soldater på oppdrag i distriktet, men har utviklet seg til å bli en stadig mer permanent feltbase. – Nå oppgraderer vi feltbasen slik at den først og fremst blir sikrere – men også mer levelig over lengre tid. For eksempel får soldatene nå mulighet til å ta seg en dusj og gå på et skikkelig toalett, sier Eide. Forlenget arm. – Den framskutte operasjonsbasen er på mange måter de afghanske myndighetenes forlengede arm i området. Fra den afghanske hærens hovedbase i Meymaneh tar det lang tid å kjøre til området. Etter flyttingen kan soldatene drive langt mer effektive operasjoner i et av Nord-Afghanistans mest utfordrende områder, sier oberst Eide. Flyttingen vil starte så snart den afghanske bataljonen selv kommer i gang med flyttingen. – Sannsynligvis vil flyttingen være gjennomført i løpet av våren, avslutter Eide. n Skribenten LARS MAGNE HOVTUN er presseog informasjonsoffiser for de norske styrkene i Afghanistan I et år har vi drevet et sykehus midt i ørkenen, som på mange områder er minst like avansert som Ullevål sykehus. Først og fremst for å ivareta behovet for FNstyrken MINURCAT i Tsjad, men det sier seg selv at dette også har hatt stor betydning for lokalbefolkningen i området. Gjennom konsultasjoner, operasjoner og videre behandling har mer enn 5000 pasienter fått god og viktig behandling ved det norske feltsykehuset. 40 prosent av disse har kommet fra lokalbefolkningen. Det er minst like viktig at dette også kommer det lokale helsevesenet til gode på sikt, slik at vi får en varig verdi i lokalsamfunnet. Dette bidraget har skjedd i et område uten infrastruktur, uten vann, uten strøm, kort sagt uten noen av de godene vi tar som en selvfølge. Slik sett har etableringsstyrken fra Ingeniørbataljonen gjennomført vår egen lille «månelanding» da dette ble etablert for litt over ett år siden. I løpet av denne måneden avsluttes en svært vellykket operasjon for norske styrker. Jeg er stolt av den innsatsen som er gjort – under svært vanskelige forhold – for å bidra til helseberedskap og vannforsyning til MINURCAT. Men det jeg er mest stolt og glad for er de varige spor som er satt i dette området ved at våre folk har bidratt til at befolkningen kan få en bedre fremtid gjennom vannforsyningen. BERNT IVER FERDINAND BROVOLD GENERALLØYTNANT SJEF FOR FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER F MAI 2010 95 nyttig fra INI Forsvarets her & nå For mer informasjon se www.mil.no/ini INI Satsingen på nettverksbasert forsvar er viktig for utviklingen, skriver generalmajor Roar Sundseth. informasjonsinfrastruktur Veien videre 1. mai ble Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) utvidet med tre nye avdelinger. Nå er vi ca 1550 ansatte og blir en enda sterkere kraft i arbeidet med å få en mer effektiv informasjonsinfrastruktur i Forsvaret. BESØK: 50 elever besøkte Forsvarets ingeniørhøgskole nylig. Foto: ESPEN RØD Vår organisasjon, som bare er 16 måneder gammel, utgjør allerede en forskjell, men for at vi skal løse vårt oppdrag og gi Forsvaret en bedre utnyttelse av sin informasjonsinfrastruktur så er det nødvendig med en helhetlig gjennomgang av INI-organisasjonen. Etter en slik gjennomgang er det mitt håp at INI fremstår som enda mer relevant og effektiv enn det vi alt er i dag. Gulldagen Mange elever som deltar på åpen dag ved Forsvarets Ingeniørhøgskole, ender opp med å søke seg dit. I år var det 50 elever på åpen dag, og det borger for gode søknadstall i år. Elevene fra videregående skole kom til FIH rett før søknadsfristen for opptak til utdanning i Forsvaret gikk ut i april. På FIH fikk de oppleve hvordan hverdagen på en militær høgskole fortoner seg. Fysikk og matte. Elevene som ble invitert, har alle sammen fysikk og matte fra videregående og er interessert i å ta en utdannelse innen data- og kommunikasjonssystemer. – 25 av 35 studenter som går første året på skolen i år, var med på åpen dag i fjor, forteller rekrutteringsoffiser Espen Rød. Høgskolen har prøvd og feilet med fremgangsmåten for hvordan de kan få flest mulig motiverte og riktig informerte søkere. Skolen mener nå at de har funnet oppskriften. – Åpen dag er gull verdt for inntaket. Mange har ikke noe forhold til verken utdanning i Forsvaret eller Forsvaret generelt, så det at de får komme og se både området, studiefasiliteter og møte studentene på skolen betyr mye for søkerne. Jente-økning? Rød forteller entusiastisk at de i år hadde flere jenter på åpen dag enn noen gang før. Han og resten av FIH håper derfor på mer jenter i klassen til høsten enn de har hatt tidligere år. Det er et ganske optimistisk ønske for en mannsdominert utdannelse som også foregår i et, frem til nå, mannsdominert miljø. SARAH ENGAN JOHANSEN, FK KKIS 96 MAI 2010 F KONSEKVE NSERNE ÅPENT LANDSKAP: Njål Kristoffersen (fra venstre), Nataly Angelovska, Ann-Berit Isaksen og Ola Aarthun Drifts– og videreutviklingsavdelingen (DVU) får jobber som en konsekvens av nye investeringer. – Vi er en konsekvensorganisasjon. Den jobben vi utfører, er en konsekvens av de investeringer resten av Forsvaret gjennomfører. En investering i operative systemer fører med seg konsekvenser for oss som har ansvaret for teknisk drift og videreutvikling av Forsvarets Felles integrerte forvaltningssystem (FIF), sier sjef for DVU Stian Norløff. Kontinuerlig arbeid. Norløff er sjef for en enhet med omkring 150 medarbeider som hovedsaklig er plassert i Oslo, men også i Bergen og på Lillehammer. Foruten ledelsen og fellesfunksjoner er DVU delt inn i seks avdelinger: Applikasjonsforvaltning, HRM, Logistikk, MDM-datakvalitet, Plattformforvaltning og Økonomi & Business Intelligence. DVU er en permanent forvaltningsorganisasjon for FIF. Etter hvert som LOS-programmets prosjekter gjennomføres overtar DVU ansvaret for drift og videreutvikling av et stadig mer omfattende FIF. FIF består i dag av Forsvarets SAP-løsning og tilknyttede produksjonssystemer som utgjør Forsvarets ERP-systemer (Enterprise Resource Planning). – Avdelingen har kontinuerlige leveranser til Forsvaret og er med på å holde Forsvaret i drift 24 timer i døgnet – syv dager i uken, sier Norløff. Utfordringer. Norløff er opptatt av de utfordringene som kommer som en følge av investeringer gjort av Forsvaret. – Forsvaret og Forsvarsdepartementet har jobber i åpent landskap i Drifts– og videreutviklingsavdelingen. Foto: ARNE FLAATEN over tid vært veldig gode på å investere, men jeg tror ikke alltid det har vært villighet til å se konsekvensene av investeringene. Det virker ikke som om man alltid tar inn over seg at investeringer også kan føre med seg økte IKT-kostnader over tid. Dette er et område som jeg tror at vi ved å bli en del av INI kan bidra til å sette søkelyset på, sier Norløff. Må se helheten. Interneffektivisering er også et område som kan by på utfordringer for DVU og andre driftsorganisasjoner. – Det er viktig at vi i Forsvaret ser på og gjennomfører interneffektivisering, men DVU er en organisasjon som ved andres effektvisering faktisk kan få økte utgifter. For eksempel kan innføringen av et datasystem i grenene gi dem en besparelse, samtidig som vi får en økt kostnad. I de situasjonene er det viktig at Forsvaret ser på helheten og ikke bare fokuserer på enkeltavdelinger når interneffektivisering gjøres sier Norløff. 1. mai ble DVU en del av Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) – Jeg er sikker på at DVU blant annet kan bidra til å gjøre Sjef INI til en enda bedre rådgiver for Forsvarsjefen innen INI-området, noe som kan føre til at Forsvaret får en bedre helhetlig forvaltning. De som jobber her har en god forståelse for INIs virksomhet, planer og strategier, sier Norløff. n Skribenten JON FREDRIK OLSEN er informasjonsrådgiver i INI Parallelt med dette skal vi fortsette å produsere relevante og gode INI-kapasiteter. Vi leverer kontinuerlig operative kapasiteter til Forsvaret. Communication and Information Systems Task Group (CIS TG) er tilstede overalt hvor Forsvaret har operasjoner ute, og sørger for at våre soldater har en link hjem. Taktisk kommunikasjon i Norge hadde ikke vært mulig uten det arbeidet som daglig gjennomføres av INI-operasjonsavdelingen (INIOPS). INIOPS drifter alt fra Forsvarets luft- og kystradarer til Forsvarets nett og helpdesk, samt samfunnet på Jan Mayen. «SAMMEN SKAL VI SKAPE EN ORGANISASJON SOM ER DYNAMISK OG MÅLRETTET» Disse og andre leveranser skal vi fortsette å levere samtidig som vi ser på vår organisasjon. For vi skal nå og i fremtiden styrkeprodusere og levere operative INI-kapasiteter. Samtidig skal vi ta grep om INI-kompetanseutvikling i Forsvaret fra menig til general, og enkeltmann til brigade. For å få til det må vi fortsette å bedre den helhetlige økonomistyringen og kontrollen av INIvirksomheten i Forsvaret. For meg er det viktig at dette er en inkluderende prosess der alle parter blir hørt, og at man gjennom denne prosessen føler et sterkere bånd til INI og INI-familien. Sammen skal vi skape en organisasjon som er dynamisk og målrettet – sammen skal vi løse de oppdrag vi får. Et viktig grep i arbeidet med utviklingen av informasjonsinfrastrukturen er Forsvarets satsing på nettverksbasert forsvar (NBF). Jeg har blitt satt til å lede denne på vegne av Forsvarsjefen. En kontinuerlig økning av Forsvarets NBFmodenhet vil kreve en god og sterk INI-organisasjon som kan være den ledestjernen Forsvaret trenger for å nå de mål som er satt av Forsvarsdepartementet. ROAR SUNDSETH GENERALMAJOR SJEF FOR FORSVARETS INFORMASJONSINFRASTRUKTUR F MAI 2010 97 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen Sportsredaksjon: Melvind Snerken Reaksjonært tull (Privat til FlåkIypa Tidende) Den synske hybelboer Mysil Bergsprekken kolliderte fredag formiddag med utrykningsvognen til disponent Rudolf Blodstrupmoen i Christiania Mark & Soppkontroll, idet Bergsprekken nonchalant kjørte ut i gaten fra portrommet i Bjerregaardsgaten 14, Oslo. Disponenten, som etterpå gjorde Bergsprekken oppmerksom på at han hadde stoppeplikt, ble møtt med et temperamentsfullt innlegg fra den sterkt venstreradikale hybelboer som karakteriserte motorvognlovens paragraf 16, punkt 2 om vikeplikt for all trafikk fra høyre som reaksjonært tullprat. En forbipasserende pensjonist, som overhørte diskusjonen om skyldspørsmålet, er vår kilde i denne sak. For glatt barbering Herr Redact¿r Nu er jeg med Aarene blevet saa skjelvende paa Haanden at jeg af denne Grund icke tør tage Chansen paa Morgenbarbering med Kniv. Jeg haver i nogle blader der er udlagt paa Bordet i Hjemmets Salon, obser- Ny vri (Fra vår korrespondent på Otta) Myrullbråten på Krokryggen Gamlehjem lanserte for en tid siden hjemmebrent som «Linjeaquavit», etter å ha rullet satsdunken over jernbanelinjen to km nord for Ringebu stasjon. Lensmannsbetjent Simon Snusen grep som kjent den gangen inn og fikk stoppet foretagendet. I går fulgte Myrullbråten opp med en ny vri. Denne gangen rullet han saft fra pressede åkerøepler over jernbanelinjen, for etterpå å omsette den som «Linje-Most», forteller bestyrerinnen Barbro Kjølstad på Krokryggen gamlehjem. Hun kjøpte en flaske for å glede den gamle. HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Grev Wedels plass 7 POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: Militært: TELEFAKS: E-POST: 98 MAI 2010 F 23 09 20 30 0510 2030 23 09 20 31 [email protected] [email protected] [email protected] I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1978 TELEFON 23 09 20 30 TIPS• DESK 23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT Journalist Myrullbråtens store drøm I går gikk flagget til topps på Krokryggen Gamlehjem. Ved henvendelse til bestyrerinnen, Barbro Kjølstad, får Flåklypa Tidendes korrespondent på Otta opplyst at flagghelsingen denne gangen var til ære for hobbyjurist Sindre Piltens værelseskamerat, herr Myrullbråten, som fylte 85 år. Vi hadde jubilanten på tråden til en rask gratulasjon. På Flåklypa Tidendes spørsmål om hva Myrullbråten ville ha gjort annerledes hvis han fikk leve livet om igjen, svarte jubilanten at da ville han hatt midtskill. Vi gratulerer! SVEIN ARSTAD 23 09 20 37 [email protected] Utgavesjef OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 [email protected] Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 [email protected] Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 [email protected] Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 [email protected] veret nogle indrykkede Avertisementer der anbefaler glatt barber ing ved Hjelp af electriske Barbermaskine. Jeg gikk derfor til omgående indkjøp af denne ovenfornevnte Maskine, men blev efter Brugen ualmindelig skuffet. Dog maa det indrømmes at Maskinene gled meget glatt over Huden, men den fjernede ikke Skjægget, selv ved gjentagne Maskinoverstrygninger af savel Hake, Kinder som Hals. Haver Undertegnede her blevet udsat for en Svindelannonsering? Designer Sindre Pilten, hobbyjurist Krokryggen Gamlehjem PS. Hils Eders Hustru og charmente Børn! Fotojournalist NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 [email protected] Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 [email protected] Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 60 30 [email protected] CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 [email protected] Journalist Nei, maskinen skulle være utmerket den, Sindre. De må bare huske på å ta av det blanke plastlokket som beskytter barbermaskinens skjærehode. Redaktøren er fortsatt ugift! Frimand Pl¿sen Sjefredakt¿r ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 36 [email protected] Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 [email protected] Hobbyjuristen med sin nye barbermaskin som han mente gled for glatt over huden. NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: E-POST: 77 89 60 30 0580 6030 906 25 318 [email protected] TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO Reportasjeleder JAHN RØNNE 23 09 20 34 [email protected] Les bladet på www.fofo.no Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 [email protected] Vi skriver slutten av april, og asken fra en hissig vulkan på Island henger fortsatt truende over oss. Det blir vi i hvert fall fortalt av ekspertene. Kikker jeg ut av kontorvinduet mitt, ser jeg fortsatt bare blå himmel. Men asken er visstnok der. For en liten stund siden fikk to finske jagerfly store problemer da vulkanaske smeltet i turbinen. Derfor sto alle norske jagerfly også på bakken en stund. Kanskje bør vi krysse fingrene for at vulkanen på Island fortsetter sitt virke en stund til? I så fall kan man vel slutte å krangle om hvor den nye jagerflybasen skal ligge.. (sa) Neste nummer: 2. juni tappen- strek
