aktuelt

Transcription

aktuelt

FORSVARETS FORUM
AKTUELT Norske soldater får ros SIDE 14
DOKUMENT Luftmakt i nord SIDE 34
PORTRETT Reservisten SIDE 48
FORSVARETS FORUM NR 7/8 JULI/AUGUST 2012
NR 7/8 12
JULI/AUGUST
RETURUKE 36
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
MOTSTRØMS
Forsvarsdykkere lærer seg å overleve i Sjoa. SIDE 4
annonse
2 JULI/AUGUST 2012
JULI/AUGUST 2012 99
fotoreportasje
VANSKELIG: Nederlandske
Hauke Behrend trener på å
komme seg løs fra en hindring
i elva. Det er alt annet enn lett.
STRI TØRN
Å overleve i en frådende elv er en utfordring
for ingeniørdykkerne.
»
4 JULI/AUGUST 2012
JULI/AUGUST 2012 5
fotoreportasje ›› livredning i Sjoa
KREFTER: Når ingeniørdykkerne bruker elvas krefter, klarer de å krysse den ved å flyte medstrøms.
Sjoa i Gudbrandsdalen i juni. Snøen som
smelter, kommer frådende nedover elva. Men nå
er det ikke som flommen i fjor, da gikk elva fire
meter høyere. Denne dagen er den kategorisert
som en 1-er, altså lavest på skalaen. Da passer det
bra å gjennomføre kurs for ingeniørdykkere.
Formål: lære å bruke elva til sin fordel og å trene
på tau – og overlevelsesteknikker.
– Dette er starten på elvedykkerkurset, forteller
løytnant Eivind Karlsen. Dykkere fra Ingeniørbataljonen er med, og Hærens våpenskole er arrangør. Men ikke bare nordmenn er med på kurset
som Forsvaret leier seg inn på gjennom firmaet
Rescue3. Her finnes nederlendere, amerikanere,
FORSVARSKURS: Jan Aa Gjeterud gir dykkerne instruksjoner.
6 JULI/AUGUST 2012
svensker – og en brannmann.
– Hovedoppdragene til en ingeniørdykker er å
rekognosere for fergeoperasjoner og bistå når
bruer og kaier skal ødelegges. Men vi dykker også
når vi skal bygge opp ting, forteller Karlsen.
De utenlandske dykkerne har erfaringer fra hele
verden. Amerikanerne har dykket på jobb i både
Haiti, Irak og Kuwait, i elver som Eufrat og Tigris.
Men Sjoa er noe ganske annet. Ikke minst er den
mye kaldere, noe som merkes fort selv om man
dykker i både våt- og tørrdrakt.
– Dette er kjempevanskelig, jeg fikk vann i
lungene, forteller Martijn Hoogervorst (24), in-
geniørdykker i det nederlandske forsvaret. Han
snakker om hvordan de «leser» elva og finner ut
hvordan de bruker kreftene den har til å redde
folk og seg selv. Eller det å fire seg over på line og
la elva bruke kreftene til å dra ham over.
At de lærer seg mye nytt, er det ingen tvil om. Vi
lar amerikanske Mark Golay (28) beskrive
mengden av ny læring på spørsmålet om «Hva
lærer du av dette?»
– Oh, boy! Where shall I start?
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
TRENING: Å redde noen fra en stri elv er hardt arbeid for Martijn Hoogervorst.
JULI/AUGUST 2012 7
innhold
Foto: ARNE FLAATEN
FORSIDEN:
Nederlandske Martijn Hoogervorst trener livredning i Sjoa.
10 Kort fortalt
12 Dette skjer
13
«Nå er det opp til oss
å omsette de politiske
beslutningene»
HARALD SUNDE, forsvarssjef
dokument
portrett
På konstant beredskap i nord
Reservisten
F-16-pilot Per Arne Segtnan må være i lufta på 15 minutter
om alarmen går. 34
Jon Erling Tenvik tar ansvar for tusenvis
av reserveoffiserer. 48
14 Innbyggerundersøkelsen
16 Klipp
«Erfaringen tilsier
at regjeringsskifter
ikke fører til store
endringer»
17
Foto: ARNE FLAATEN
ASLAK BONDE, redaktør i politiskanalyse.no
18 Fotoikoner
22 Mangfoldsforsvaret
27
aktuelt
«Det er aldri enkelt
å møte mennesker
i sorg»
TROND HENRY BLATTMANN,
Tre år og sjef
Lise Marie og Nils Gøran
(begge 21 år) skal tjene
Forsvaret, men det er
Emilie (3) som blir sjefen
i hverdagen. 20
xx
støttegruppen etter 22. juli
Grenselaksens rike
28 Teknikkerlønnen
Fenrik Daniel Mood Haugom får prøvd flueferdighetene
i Grense Jacobselv. 68
74 Kryssord
30 Mood i Syria
52 Utland
54 Bedre nattkart
59 Meniges mening
62 Forsvaret og jeg: Elina Krantz
65 Miniportrett: Odd-Bjørn Skoknes
77 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 25. JUNI
8 JULI/AUGUST 2012
JULI/AUGUST 2012 9
kort fortalt
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
– Åtak heile tida
– Den største utfordringa er å få folk til å
forstå kor alvorleg dette er, seier Kjetil
Nilsen, direktør i Nasjonal sikkerheitsmyndigheit (NSM).
I månadsskiftet mai/juni opna han nytt,
nasjonalt cybersenter på Brynseng – saman
med justisminister Grete Faremo og forsvarsminister Espen Barth Eide. Nilsen la
òg fram NSMs årsmelding for 2011.
– Vi er under åtak heile tida, ikkje berre
av og til, seier NSM-direktøren.
redaksjonelt
F er utgitt av Forsvarets forum på
oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet
har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har
ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk
for kva den politiske eller militære
leiinga måtte meine.
Telefon: 23 09 20 30
Medlem av:
STOR KONTRAKT: Svergies statssekretær Carl von der Esch og norges statssekretær Roger Ingebrigtsen
under kontraktsigneringrn for innkjøp av nye CV-90 Stormpanservogner. Foto: ARNE FLAATEN
Åpner for JSM
Dagen etter at Stortinget enstemmig
sluttet seg til rammene rundt anskaffelsen
av F-35-flyene, bestilte forsvarsminister
Espen Barth Eide (bildet) to treningsfly for
levering i 2015. Samtidig kunngjorde han at
USA vil støtte integrasjonen av det norskutviklede missilet Joint Strike Missile (JSM)
i flyet. Salgspotensialet til JSM er i følge
Forsvarsdepartementet anslått til å være
mellom 20 og 25 milliarder kroner.
– Vi ser konturene av et norsk industrieventyr, sa forsvarsministeren.
Ny instruks
Politiet og Forsvaret har nå fått en ny
instruks som skal sikre et mest mulig
effektivt samarbeid. Den nye instruksen
stiller blant annet større krav til at politiet
og Forsvaret trener sammen, opplyser
Forsvarsdepartementet. Instruksen er et
resultat av gjennomgangen etter terrorangrepene 22. juli i fjor.
Milliardkjøpet
Oppgradering og innkjøp av nye panservogner til Hæren koster
nærmere ti milliarder kroner.
21. juni undertegnet Forsvarets logistikk-
Erstatter eldre versjoner. Frem til 2017 skal de
organisasjon og BAE Systems Hägglunds en
avtale om oppgradering og kjøp av tilsammen
146 CV-90 panservogner.
103 eksisterende panservognene få bedre
beskyttelse mot miner, nettverksintegrering og
det skal monteres fjernstyrte våpenstasjoner. I
tillegg inkluderer avtalen kjøp av blant annet
stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner,
multifunksjonsvogner og oppklaringsvogner
som vil kunne utstyres med ubemannede bakkeog luftfarkoster. Disse CV-90 modellene vil i stor
grad erstatte den eldre panservogntypen M-113.
Norsk industri samarbeider tett med Hägglunds
og skal levere våpenstasjoner samt komponenter innenfor data og kommunikasjon til
CV-90 panservognene som hovedsaklig opereres
av Panserbataljonen og Telemark bataljon.
Modernisering. Dette er den største kon-
trakten i Hærens historie og har en verdi på
rundt seks milliarder kroner. Totalt har
moderniseringsprogrammet en økonomisk
ramme på 10 milliarder kroner når man
inkluderer våpenstasjoner, sensorer, kommunikasjonsutstyr etc.
– Dette er en avgjørende del i den pågående
moderniseringen av Forsvaret og Hæren, sier
kontreadmiral Morten Jacobsen som underskrev kontrakten på vegne av Forsvarets Logistikkorganisasjon.
European Military
Press Association
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Mer øving, mindre kaffekoking
Norske soldater scorer meget høyt på en undersøk-
Det har blitt færre soldater som har «grå» tjeneste, med
else Ipsos MMI har gjort blant norske innbyggere. Du
kan lese mer om undersøkelsen i denne utgaven av F.
oppgaver av liten militær verdi. Utstyret til soldatene er
blitt bedre, og kvinner i uniform har fått tilpasset
bekledning. Mange steder har standarden på kasernene
blitt riktig trivelig, men noen steder er boforholdene
soldatene blir tilbudt under enhver kritikk. Soldatenes
økonomi er bedret, men de tillitsvalgte mener det er et
godt stykke igjen å gå – tatt i betraktning at det nå bare
er et lite fåtall av hvert årskull som gjennomfører førstegangstjeneste. Ikke minst er antall kvinner i uniform
fortsatt meget lavt – til tross for fine målsettinger og
store kampanjer.
Det er selvsagt gledelig at soldatene har høy tillit og
troverdighet i befolkningen. Resultatene bekrefter bare
det inntrykket delegatene på Landskonferansen for
tillitsvalgte i Forsvaret ga da de var samlet på Kjevik i
Kristiansand tidlig i juni.
Dagens soldater stiller krav, både til seg selv og Forsvaret. Nå kan krav være så mangt, som forsvarssjef
Harald Sunde illustrerte under avslutningen av konferansen:
Tidlig på 70-tallet var kravet bort med oppstillinger,
og skulle det være oppstillinger, måtte det i alle fall
være lov å røyke.
Nå er kravet mer øving, og mindre kaffekoking.
Soldatene har forventninger til å kunne bidra til et godt
militært forsvar av landet vårt. De krever utstyr og mer
trening for å kunne løse oppgaven. Fortsatt gransker de
tillitsvalgte tjenesten til medsoldater for å luke ut oppgaver som ikke bidrar til det. Oppgavene bør løses av
sivilt ansatte – om de i det hele tatt behøver å bli gjort.
Tillitsmannsordningen har spilt en aktiv rolle for et
bedre forsvar, noe statssekretær Roger Ingebrigtsen også
understreket på Kjevik.
Derfor er det ikke tilfeldig at kjønnsnøytral verneplikt
er blant de rundt 80 kravene som landskonferansen
vedtok. Kjønnsnøytral verneplikt ble faktisk rangert
blant de ti viktigste kravene. Kravet får støtte ikke bare
i den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet. Også
forsvarssjef Sunde understreket at verneplikten i
fremtiden også bør omfatte kvinner.
Landskonferanser holdes hvert annet år. De landstillitsvalgte leverte på Kjevik en oversikt over hva de
hadde oppnådd siden sist. Med det engasjementet
delegatene viste i år, må Vernepliktsrådet med sikkerhet
regne med at de vil bli holdt til regnskap når landskonferansen møtes igjen i 2014. Det kan bli to spennende og
krevende år.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
«Det er gledelig at soldatene har høy
tillit og troverdighet i befolkningen»
SVEIN ARSTAD [email protected]
Stor øvelse
1515 mann fra en belgisk brigade trente
halve juni i Porsanger. De var her også i
2010, og planlegger retur om to år. Belgias
forsvarsminister besøkte øvelsen.
Brigadesjef William Hoeven hadde med
seg både fallskjermtropper og amfibiestyrker.
– Vi føler oss veldig velkomne og har fått
god støtte fra Alliert treningssenter, sa
Hoeven etter den største militærøvelsen i
Finnmark på mange år.
10 JULI/AUGUST 2012
Nordisk Afghanistan-styrke
80 soldater og offiserer fra Forsvaret skal med
i en nordisk styrke for opptrening av afghansk
politi. Styrken skal lære opp og rådgi afghansk
politi i Mazar-e Sharif nord i Afghanistan fra 1.
januar 2013.
– Bidraget er et ledd i den langsiktige og gradvise omformingen og nedtrappingen av Norges
militære engasjement i Afghanistan. En videre
utvikling av politistyrkene er en viktig forutset-
ning for afghanske myndigheters evne til å
overta og ivareta sikkerhetsansvaret, sier forsvarsminister Espen Barth Eide. Styrken skal
veilede afghansk politi i grunnleggende
ferdigheter, som opptreden og bruk av våpen,
og støtte dem i oppdrag. Militærpolitiet i Hæren
trener i dag det afghanske politiet sammen med
politiet. Det er foreløpig ikke besluttet hvem fra
Forsvaret som deltar i den nye styrken.
20 år siden
50 år siden
■ Garden, Evjemoen, Steinkjersannan og Haslemoen kom til
■ I løpet av ett år vervet 1962 mann seg til forskjellige for-
å bli helt uten militærpoliti-soldater. I Hæren manglet hver
fjerde MP-soldat. – Problemet ligger ikke bare i at vi har fått
for få soldater, men også at vi har fått tildelt soldater som
ikke tilfredsstiller kravene vi setter, sa major Peder Lyng.
svarsgrener. – Det er en jevn og sikker rekruttering, og tilsvarer stort sett den absorberingsevne Forsvaret har, kunne
major B. M. Andresen ved skolerekrutteringskontoret fortelle.
■ Råttent gulv. Dryppende tak. Manglende ventilasjon,
varme og garderober. Nesten alt var galt med elektroverkstedet ved Banak flystasjon. Mens Arbeidstilsynet truet med
å stenge hele verkstedet, halte Forsvaret ut saken.
■ Soldater på øvelse på Sunnmøre fikk slite med uventede
problemer. Med unøyaktige kart endte en hel avdeling med å
rote seg bort i flere timer. – Det er klart våre operasjoner vil
bli hemmet på grunn av slike kart, men fienden vil jo ha like
dårlige kart, trøstet oberstløytnant Furseth ved IR 11.
JULI/AUGUST 2012 11
dette skjer ›› juli/august
ledelsen
I denne spalten skriver Forsvarets ledelse.
Nå er det opp til oss å omsette de politiske beslutningene,
skriver forsvarssjef Harald Sunde.
■ MØTE OG SEMINAR
30/7: Start på grenaderkurs på Rena.
20-31/8: Mottaksseminar nytilsette FOH.
22-23/8: Teknologiseminar Sjøkrigsskolen.
28-29/8: Arktisk konferanse i Bodø.
29/8: Ubåtseminar Ulvik.
30-31/8: Sjømaktseminaret i Ulvik.
3/9: Nordisk utanriks- og forsvarsministermøte i Bodø.
4/9: FFI-forum: Eit økonomisk effektivt forsvar.
5-7/9: Nordred-konferansen i Stavanger, om mellom
anna terror.
■ KULTUR
4/7: Dronning Sonja 75 år, saluttering.
6-7/7: Oscarsborg Akustiske, musikkfestival.
7/7: Kaizers Orchestra og Jahn Teigen
på Kongsvinger festning.
11 og 18 og 25/7: TV-allsong på Fredriksten festning.
23/7: Bruce Springsteen på Bergenhus festning.
27/7: Månefestivalen Fredrikstad festning.
29/7: Familiedag på Kristiansten festning.
2/8: Luftforsvarets musikk, trøndersk matfestival.
3-25/8: Edinburgh tattoo, Garden deltek.
6-7/8: Luftforsvarets musikk på Nordland
musikkfestuke.
18/8: «Kongeblod», utandørsteater, Akershus festning.
22-26/8: Operafest på Oscarsborg.
25/8: Open dag, Kristiansten festning.
25/8: Aktivitetsdag for barn Akershus festning.
26/8: Fotografiets dag på Karljohansvern.
■ IDRETT
17-20/7: Nijmegenmarsjen.
28/7-4/8: Nordisk mangekamp i Danmark, også CIOR.
1-8/8: Mil. VM luftfemkamp Trondheim.
4/8: Kaptein Sjøbergs minnemarsj Helgeland.
8-9/8: Mil. NM geværskyting under LS på Voss.
13-20/8: Mil. VM femkamp i Lahti.
25-26/8: Sagamarsjen, arr. Trondheim lotteforening.
18-25/8: Mil. VM sjøfemkamp i Berga, Sverige.
31/8-2/9: NROF sin Recon Team Competition.
5-6/9: NM feltidrett og orientering i Oslo.
■ ØVINGAR
18-26/8: Northern Eagle.
27-31/8: Tyfon, øve styrkeoverføring.
27/8-7/9: Nordavind i Porsanger (vurderes kuttet).
■ ANDRE HENDINGAR
20/7: Medaljeparade NCC og NSE Akershus.
22/7: Minneseremoni i Regjeringskvartalet.
9-16/8: Forsvarssjefen vitjar USA.
13/8: Avlevering av 22. juli-rapport.
17/8: FD og FST sin utsette sommarfest på festninga.
21/8: Statsråden opnar sjefskurset på høyskolen.
24-26/8: Nordisk forsvarssjefsmøte i Helsinki.
3-6/9: Forsvarsmateriellmesse i Polen.
12 JULI/AUGUST 2012
Investering i utvikling
FOLKELIV: Frå båtfestivalen i Brest, hit skal Marinemusikken.
Æresgjest i Brest
Når verdas største maritime festival Les Tonnerres de Brest - opnar 13. juli,
er Marinemusikken æresgjest.
Veteranbåtfestivalen i Brest i
Frankrike er eit sivil-militært arrangement
kvart fjerde år med deltaking frå over 30
nasjonar. Rundt 20 norske båtar er med i regi
av Forbundet Kysten, mellom anna barken
Statsraad Lehmkuhl. Dei første starta å segle
sørover i slutten av mai.
Stor konsert. Sjefen for den kongelige norske
marinemusikken kommandørkaptein Truls
Sanaker, er svært nøgd med å komme nedover som representant for ein av nasjonane
det gjerast ekstra stas på:
– Dette er så spanande at alle har utsett
ferien for å bli med til Brest. I tillegg er
korpset forsterka med fire eksterne
musikarar og tre kjente songartistar. Eit trekløver vi ser fram til å opptre saman med.
Marinemusikken har eit særleg ansvar for
den nesten to timer lange avslutningskonserten på hovudscenen 18. juli. Då reknar ein
med 70 000 tilhøyrarar i tillegg til at storskjermar vil kringkaste konserten over heile
byen. Orkesteret vil framføre det spesielle
musikkverket «Music for the Royal
NB:
Fireworks» av Georg Friedrich Händel.
Kunstnerisk fyrverkeri blir ein viktig ingrediens.
Fleire land. Ein reknar at båtfestivalen i
Brest samlar 700 000 betalande på den
knappe veka. 2500 båtar i alle storleikar er
venta til kystbyen heilt vest i Frankrike, som
også har eit stort marinemuseum. Dette er
eit OL for båtentusiastar – eit folkeliv av dei
sjeldne.
Noreg er «guest of honour» for fjerde gong.
Også Russland, Mexico, Marokko og
Indonesia skal ærast. Kanskje er også Noreg
eit land som er kjent for å ta vare på sine
kyst-tradisjonar, og Sjøforsvaret er ein viktig
kulturberar.
Kongelige norske marines musikkorps,
den gong Marinemusikken, blei etablert i
Stavern hausten 1820, men har vore på
Karljohansvern i Horten sia 1850. Dei 30
musikarane har om lag 150 oppdrag i året.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Klokka 13 torsdager og fredager i august er det vaktparade frå Akershus festning til Det kongelige slott.
Stortinget har nå behandlet og vedtatt en ny
langtidsplan for Forsvaret. Jeg er svært glad for at
hovedretningen fra det fagmilitære rådet er
videreført i denne beslutningen. Det har vært
gode og grundige diskusjoner, både internt og i
offentligheten, hele veien fra utarbeidelsen av
det fagmilitære rådet og frem til Stortingets
beslutning i juni. Nå er diskusjonene over, og tiltakene i langtidsplanen er vedtatt. Neste skritt
skal tas, og nå er det opp til oss i Forsvaret å
omsette de politiske beslutningene i gode konkrete handlinger. Grepene i langtidsplanen er
svært viktige for å sikre en god utvikling av Forsvaret i fremtiden. Stortinget vedtok investeringer på om lag 70 milliarder kroner til kampfly og pansrede kjøretøy samtidig med langtidsplanen. Det er i seg selv en historisk satsing på
Forsvaret. Det er viktig å merke seg forutsetningene for denne omfattende investeringen.
Hvis ikke Forsvaret gjennom tidligere omstillinger hadde avhendet infrastruktur og frigjort
midler, hadde ikke dette vært mulig. Omstilling
og utvikling er altså helt nødvendig for å legge til
rette for slike investeringer for fremtiden.
Forsvaret er i det store og hele nå inne i en meget
positiv utvikling. Samtidig innebærer de grep
som nå skal gjøres relativt omfattende konsekvenser for ansatte ved berørte avdelinger. Det
kan oppleves som en kontrast som kan være
krevende å håndtere. Jeg er svært opptatt av at
berørte ansatte blir ivaretatt på best mulig måte i
den kommende omstillingsprosessen. God informasjon, involvering lokalt og sentralt samt tiltak
for å beholde viktig kompetanse er kritiske
suksessfaktorer i tiden som kommer. Her har
sjefer på alle nivå et ansvar for å gjøre sitt til at
personellet opplever å bli ivaretatt og verdsatt i
en krevende tid. Samtidig må vi alle nå bidra til å
skape forståelse for og oppslutning til de vedtatte
tiltak.
Tiden som kommer, vil fortsatt bli preget av
arbeid med langtidsplanen. Samtidig vil vi denne
høsten nå en ny milepæl i Afghanistan når
sikkerhetsansvaret overlates til afghanske
myndigheter, og våre styrker trekkes ut av
Faryab-provinsen. Selv om Afghanistan
fremdeles står overfor betydelige utfordringer i
årene som kommer, er jeg ikke i tvil om at vår tilstedeværelse og norske soldaters innsats har
gjort en positiv forskjell for Afghanistan.
At norske soldater gjør en god jobb, er jeg ikke i
tvil om. Derfor var det svært gledelig at Forsvarets innbyggerundersøkelse bekrefter at det
norske folk også har et godt inntrykk av Forsvaret og et særlig godt inntrykk av den norske
soldat. Disse utvetydige tilbakemeldingene fra
samfunnet befester den oppfatningen jeg alltid
har hatt – at mennesket er Forsvarets viktigste
ressurs, og at Forsvarets ansatte gjør en formidabel innsats som faktisk blir
satt pris på av storsamfunnet.
Gode resultater fordrer ikke
bare investeringer i
moderne og fremtidsrettet materiell. På
samme måte må det
investeres i kompetanse
og personell. Et
omfattende arbeid med
hvordan Forsvaret styrer
og utvikler kompetanse,
har allerede startet. Det
vil bli utgitt en egen
kompetansemelding til
Stortinget, og vi
kommer til å ha sterkt
fokus på å modernisere
måten vi foredler den
menneskelige kapitalen,
som er gull verdt.
Harald Sunde
Forsvarssjef
«Grepene i langtidsplanen er svært viktige
for å sikre en god utvikling»
JULI/AUGUST 2012 13
tall
«Vi begynner å
se virkelige
resultater av
det arbeidet
som gjøres»
4
norske offiserer vil i august reise til
Sør-Korea for å være med på den
dataassisterte øvelsen Ulchi Freedom.
Norge har tidligere vært representert på
denne flernasjonale øvelsen, som støtter SørKorea i våpenhvileavtalen fra 1953. Selve
øvelsen går fra 13. august og ut måneden.
4
regionale familiekoordinatorer er
nå tilsatt som et resultat av regjeringens handlingsplan for veteraner.
De nye rådgiverne er plassert på Bardufoss,
Ørland, Bergen og Oslo og vil være overordnet de avdelingsvise familiekoordinatorene på hel- og deltid. Veterantjenesten fikk
i alt 30 nye hjemler fra departementet i fjor
høst, og de fleste av dem er nå besatt.
Sunde er
fornøyd
Best
i test
Forsvarets innbyggerundersøkelse er hyggelig lesning for norske soldater.
– Undersøkelsen viser at Forsvaret har en
213 000
engangsponchoer for ABC-beskyttelse kan
nå avhendes. Disse blir 12 år gamle og vil
være brukbare ennå noen år, som ekstrabeskyttelse utenpå vernedrakta.
– Vurderingen er at trusselen for angrep
med store mengder væskeformige stridsmidler er meget liten, kostnaden ved å
lagerføre og øve med materiellet står ikke i
forhold til nytteeffekten, sier major Morten
Bakke, sjef CBRN-seksjonen ved ABC-vernskolen.
Bare et mindre antall ponchoer skal beholdes i Forsvaret.
14 JULI/AUGUST 2012
Forsvarssjef Harald Sunde er
svært fornøyd med resultatet
av Innbyggerundersøkelsen.
sterk posisjon i den norske befolkningen. Ni av ti
mener det er nødvendig med et forsvar i dagens
situasjon, mens 64 prosent har et godt eller meget
godt inntrykk av virksomheten, forteller ansvarlig for undersøkelsen, Kristin Rogge Pran. Dette
er andre året en såkalt innbyggerundersøkelse
utføres av Ipsos MMI på oppdrag fra Forsvarets
mediesenter. 4 256 personer fra hele landet
besvarte undersøkelsen, som kartlegger folks
holdninger til Forsvaret.
– Tallene tyder på at forsvaret langt på vei har
lykkes innenfor enkelte satsingsområder. Blant
annet har den generelle interessen for Forsvaret økt
og da særlig blant kvinner. Veteranarbeidet har
blitt synliggjort, samtidig som norske soldater i
utlandet får svært gode skussmål, sier Pran.
Ikke overrasket. I gardeleiren på Huseby
arrangeres det åpen dag. Interessen er stor. Flere
hundre har møtt opp selv om mørke regnværsskyer truer. Kongen har akkurat delt ut et ur til
«årets beste gardist». Nå snakker Pran med tre unge
soldater om resultatene av årets undersøkelse.
– Jeg er ikke overrasket over det positive inntrykket folk har av Forsvaret. Dette stemmer godt
med mine egne erfaringer, forteller gardist Maren
Birkeland (20). Visekorporal John Olav Fiborg
(23) nikker samtykkende.
– Jeg tror mange har godt av disiplinen de får
under førstegangstjenesten. Kanskje er dette en
av grunnene til at verneplikten holder stand. Selv
var jeg i utgangspunktet skeptisk til å avbryte
studiene for å tjenestegjøre i Garden. Likevel ser
jeg tilbake på året som en positiv erfaring, sier
Fiborg.
Usikre. Men når det gjelder spørsmålet om verne-
plikten bør pålegges både menn og kvinner viser
undersøkelsen til dels store forskjeller. Mens hele
43 prosent av mennene svarte at førstegangstjenesten burde være kjønnsnøytral, svarte 28
prosent av kvinnene det samme. Blant gardistene
er ikke frontene like klare.
– Jeg har tenkt mye over dette spørsmålet, men
har ikke helt klart å bestemme meg. Jeg ser i
utgangspunktet ikke noe problem med verneplikt for jenter. Det passer slett ikke for alle. Men
FERSKE TALL: Gardistene Henrik Njølstad (f.v.)
Maren Birkeland og John Olav Fiborg diskuterer
resultatene i innbyggerunderøkelsen med Kristin
Rogge Pran.
dette gjelder jo også guttene, konkluderer
Birkeland. Visekorporal Henrik Njølstad (20)
mener han har utviklet seg mye under førstegangstjenesten og tror mange jenter vil ha
samme utbytte.
Ikke omstridt. I undersøkelsen scorer
soldatene svært høyt både når det gjelder tjeneste i Norge og utlandet. Hele 83 prosent av
befolkningen mener norske soldater gjør en
god innsats i internasjonale operasjoner.
– Selv de som er kritiske til at vi er i
Afghanistan, opplever at våre soldater gjør en
god jobb der, sier forsvarsminister Espen
Barth Eide. Statsråden mener det er viktig at
folk kan skille mellom politiske beslutninger
og soldatene som utfører dem.
– Politisk uenighet om Afghanistan-oppdraget rammer ikke soldaten, men dem som
har ansvaret, nemlig regjeringen, sier han.
Barth Eide mener at norsk tilstedeværelse i
Afghanistan heller ikke er så omstridt:
– Jeg var i Stortinget nylig, og da var jo alle
for hva vi gjør og hvor vi skal. Andre målinger viser at et flertall mener vi skal være i
Afghanistan. Et godt inntrykk av soldatene
gjør det også mindre omstridt å være der, sier
Barth Eide.
Tilbake i gardeleiren forteller Kristin Rogge
Pran at holdningen til Forsvaret har forbedret
seg på nesten alle områder.
– Det har vært gjennomført profilundersøkelser av offentlige etater gjennom flere år. Forsvaret har skilt seg ut på grunn av den store
framgangen av de som har et godt inntrykk
av virksomheten. Fra 30 prosent i 2008 til
over det dobbelte i dag. Det er ikke ofte man
ser slike tall. Noe av grunnen kan være at Forsvaret har vært synlige i media. Gjennom operasjonene i Afghanistan og Libya har alle
kunne se at Forsvaret løser sine oppdrag på
en god måte, mener hun. Til tross for at
undersøkelsen tok 18 minutter å besvare så
var svarprosenten høy.
– Det er tydelig at Forsvaret engasjerer, sier
Pran mens folkemengden strømmer ut gjennom portene på Huseby.
SVEIN ARSTAD [email protected]
TOR EIGIL STORDAHL [email protected]
– Forsvaret er i en ønskesituasjon når våre
soldater har en så høy tillit i befolkningen, sier
generalen.
Resultatene fra Innbyggerundersøkelsen er så
gode at forsvarsminister Espen Barth Eide
gratulerte forsvarssjefen med funnene da Ipsos
MMI la fram undersøkelsen i juni.
– Den viser også god ledelse, vi har flinke ledere i
Forsvaret, sa statsråden.
Dårlig rykte. Et flertall av de spurte i undersøkelsen
sier at de tror at Forsvaret er en attraktiv arbeidsplass.
Hva skaper dette inntrykket?
– Forsvaret er en krevende virksomhet med store
krav til sikkerheten, sier Sunde. – Folk oppfatter at
de ansatte gir uttrykk for at dette er en trygg
arbeidsplass.
– Forsvaret scorer høyt på troverdighet og tillit, men
ikke så høyt på forvaltning og pengebruk?
– Vi sliter med et dårlig rykte, og vi gjør svært
mye på forvaltningsområdet nå. Derfor har jeg satt
veldig press på at vi skal vise at hver krone folket
gir oss, skal brukes riktig, sier forsvarssjefen.
Han synes det er interessant at de som har hatt
kontakt med Forsvaret nylig, er langt mer positive
sammenliknet med dem som for lang tid tilbake
hadde noe med Forsvaret å gjøre.
Åpne. – Hva vil du jobbe mest med utfra denne undersøkelsen?
– Vi må vise hva pengene brukes til, være åpne.
Vi må også jobbe videre med veteransaken.
– Er du skuffet over folk oppfatning av hva Forsvaret
gjør for veteranene?
– Nei, det er nå vi begynner å se virkelige
resultater av det arbeidet som gjøres opp mot NAV,
Statens pensjonskasse og støtteordningene, sier
Sunde. Han har tro på at fremtidige målinger vil gi
enda bedre resultater.
JULI/AUGUST 2012 15
fire kjappe
akkurat nå
klipp
Angrep
Forsvarsministeren velger å påpeke
at dataangrep mot Norge kan ødelegge sivil luftkontroll, medføre
strømutkopling midt på vinteren og
ødelegge sykehus. Da må han også
kunne vise til hvilken beredskap
landet har mot slike angrep.
Bergens Tidende på lederplass
Nato
Nato hviler ikke
kun på almene
trusler, men
også på felles
idealer.
Navn: Bjørn Løken (54)
Stilling: Sjef Flo transport
Aktuell: NSB-avtalen sagt opp fra 31. juli
Natos
generalsekretær
Anders Fogh
Rasmussen i
Berlingske
Syria
– Hvorfor har NSB sagt opp rabattavtalen med Forsvaret?
– NSB har fra mange bedriftskunder
mottatt henvendelser fordi det er
vanskelig og tungvint å kjøpe billetter
på avtalene. NSB ønsker å utvikle
bedre salgsløsninger for sine bedriftskunder.
– Hva slags konsekvenser får dette?
– Vernepliktige soldater som reiser i
uniform får normalt 90 prosent rabatt
med NSB og dette blir det ingen endring på. Ansatte i Forsvaret som i tjenesten bruker NSB, mister rabatten
på 20 prosent inntil en eventuell ny
avtale foreligger.
– Hvor mange er det som har gjort
bruk av rabattene med NSB?
– Forsvaret har avtaler med både
buss-, ferge- og jernbaneselskaper for
å kunne transportere vernepliktige og
ansatte til sine hjemsteder.
Statistikken viser at vernepliktige
soldater i fjor kjøpte noe over
100.000 reiser med NSB.
– Tror du Flo transport får på plass
en ny rabattavtale?
– Ja selvsagt, selv om det er en del utfordringer med denne type avtale.
Forsvaret er en stor og viktig kunde på
mange områder i samfunnet.
Etablering og vedlikehold av inngåtte
avtaler, er en kontinuerlig prosess som
vi bruker enormt mye ressurser på.
Våre vernepliktige soldater i uniform er
fortsatt ivaretatt hos NSB med samme
gunstige billettpris. Og FLO transport
har allerede startet prosessen med en
fornyelse og etablering av landsdekkende avtaler for transport.
General Robert Mood til Morgenbladet
Christer O. Johannesen, oberst (p) til Dagens Næringsliv
Dronekrigeren
Innenriks
I Midt-Troms sitter man fortsatt på den grønne
forsvarsgreina. Og vel så det. Etter 20 år med
omstillinger framstår regionen som Forsvarets
hovedbase.
President Barack Obama
har gitt ordre til omkring
268 angrep med førerløse bombefly i sine tre
første år som president.
Det er tre ganger så
mange som George W.
Bush gjorde på åtte år.
Da Stortingets utenriks- og forsvarskomité avga sin innstilling om
Forsvarets framtid forleden, mente
komiteen mye om Nato, USA og konflikthåndtering, men sa ingenting om
hvor den framtidige kampflybasen
bør ligge. Komiteens medlemmer
mener kanskje at innenrikspolitikk er
for vanskelig for dem.
Nye Troms, Moen i Målselv, på lederplass
Hjemover
Aftenposten
Avviklingen i Afghanistan betyr at Nato vender
blikket hjemover. Storstilte, langsiktige operasjoner utenfor eget kjerneområde er uaktuelt i overskuelig fremtid, både av økonomiske og kapasitetsmessige årsaker.
Adresseavisen på lederplass
Avisa Nordland på lederplass
Forsvarets oppgave
Mange glemmer at Forsvarets egentlige
oppgave er å delta i krig.
Marie Brudevold, 21, soldat, til Fredriksstad Blad
16 JULI/AUGUST 2012
Arven
Fra nå av må vi selv løfte arven han
og hans samtidige etterlot seg.
Trønder-Avisa på lederplass om Gunnar
Sønstebys bortgang
langtidsplanen for Forsvaret i midten av juni. Opposisjonen
beskyldte regjeringen for å ha laget en uoversiktlig og dårlig plan
som tildekker det faktum at vi fortsatt planlegger for langt mer
enn det vi har penger til. Regjeringspartienes representanter
beskyldte opposisjonen for politisk spill og beslutningsvegring.
fremste ledere, men de så ikke så bekymret ut som man skulle tro
de hadde grunn til å være. Det er tross alt bare et år til valget, og
skulle man dømme etter debatten, vil et regjeringsskifte gi store
endringer i forsvarspolitikken. Frps talsmann, Jan Arild
Ellingsen, slo for eksempel utvetydig fast at han har partiet bak
seg når han lover omkamp om kampflybasene.
Den manglende bekymringen er godt forankret. Erfaringen
tilsier at regjeringsskifter ikke fører til store endringer i forsvarsog strukturpolitikk, selv om det kan være harde feider i
Stortinget rett før skiftet. Årsaken er både at norske politikere er
ganske ansvarlige, og at mange av de politiske forsvarskampene
vel så mye står innenfor partiene som mellom dem.
Det gjelder i ekstrem grad for den geografisk drevne strukturpolitikken, men det vil også i økende grad gjelde for det store
spørsmålet om hvor mye penger Forsvaret skal få lov til å bruke.
Sverige
Expressen, Stockholm
Hovedbasen
Beskyldningene var ganske krasse da Stortinget diskuterte
Jag ser ingen grunn til at spørsmålet
om Nato skal tas opp under min
mandatperiode.
Sverige har ikke vært i krig på 200
år. Likevel har cirka 100 000
svensker sendt ut i strid siden annen
verdenskrig.
HM Kongens Garde er verdenskjente. Folk står i kø hos musikkinspektøren i
Forsvaret for å få dem på besøk.
Forutsigbart
Finland
Finlands president Sauli Niinistö til Finska
Notisbyrån
Verdenskjente
Enten regjeringen blir blå eller rødgrønn, vil
kampflyene stjele akkurat like mye av
investeringsbudsjettet, skriver Aslak Bonde.
I den såkalte diplomatlosjen i Stortingssalen satt Forsvarets
Ytterligere militarisering av konflikten vil bare gjøre situasjonen
verre og kutte enda dypere sår hos
det syriske folk.
Foto: ERLING EIKLI
F inviterer gode skribenter fra norsk
presse til å kommentere aktuelle
temaer. Denne gang Aslak Bonde,
redaktør for politiskanalyse.no.
Droner og kampfly
Droner er kommet for å bli i det
totale forsvaret, men er overhodet
ingen erstatning for F-35 når vi skal
forsvare norsk luftrom mot avansert
teknologi.
Alle vet at det var kamp innad i regjeringen i vinter da det ble
bestemt at kampflykjøpet skal finansieres over flere år enn det både
departementet og forsvarssjefen tidligere hadde kalkulert med. Den
praktiske konsekvensen av den beslutningen var at en større del av
flykjøpet må dekkes inn i Forsvarets ordinære investeringsbudsjett.
Enten vi får en regjering av ett eller flere partier, enten den blir
blå-blå, blå-gul-grønn eller rødgrønn, vil det komme nye slag om
akkurat det samme. Det må om noen år bestemmes hvor mange
fly vil skal kjøpe, og det er vel også ganske sannsynlig at
kostnadene øker slik at det vil komme nye inndekningsbehov.
Da kan vi være sikre på at både finansministere og valgkampstrateger i et hvilket som helst parti vil insistere på at Forsvaret selv
må dekke inn ekstrautgiftene. Vi kan også være sikre på at en
hvilken som helst forsvarsminister vil kjempe som en løve for å
unngå at kampflykjøpet blokkerer for andre nødvendige investeringer.
Høyst sannsynlig vil det være den internasjonale sikkerhetspolitikken og norsk økonomi som avgjør dragkampene – ikke
norsk innenrikspolitikk.
«Erfaringen tilsier at regjeringsskifter
ikke fører til store endringer»
Forsvarsminister Espen Barth Eide til Dagbladet
JULI/AUGUST 2012 17
fotoikonar
Berømte krigsbilete og deira opphav
Marcus Sparling var
Fentons assistent og er
her i førarsetet for
utstyrsvogna.
Fotografen:
Roger Fenton
1819-1869
Krimkrigen byrja allereie i 1853 og heitte opphavleg
den tyrkisk-russiske krigen. Frankrike og England kom
etter kvart med på den osmanske (tyrkiske) sida, og dei
allierte vann etter kvart over russarane. Konflikten byrja
som usemje om kontroll over «det heilage landet» i
Midtausten. Florence Nightingale vart namngjeten for sin
humanitære innsats i denne krigen og bidrog til ei omorganisering av saniteten i den britiske hæren.
Fenton vart fødd i
Lancashire i England
som ein av 17 barn. Han
var ein gåverik mann
med gode framtidsutsikter. Han byrja på
jusstudiet, men interesserte seg for målarkunst og reiste til Paris
for å lære meir. Som
kunstmålar fekk han
liten suksess og gjekk
derfor vidare med jusstudiar, inntil han fekk
auga opp for fotografi.
Han lærte seg forskjellige teknikkar og reiste
til Russland. Bileta hans
derifrå vekte oppsikt i
London ettersom det var
første gang fotografi frå
Russland vart viste. Som
ein leiande fotograf
ønskte han å danne eit
forum for fotografar, og i
1853 vart «The
Photographic Society».
Krimkrigen slutta i 1856,
og Fenton heldt fram
med å fotografere landskap og studiobilete i
England fram til 1861. Da
slutta han, truleg fordi
han mislikte kommersialiseringa av faget.
Fenton var oppteken av
fotografi som kunstnarleg uttrykk. Svekt av
tidlegare anfall av kolera
døydde han i 1869
– berre 49 år gammal.
Roger Fenton reiste til Krim-halvøya i Ukraina etter ønske frå prins Albert av Storbritannia. Krigen hadde allereie
rasa i to år og var særdeles upopulær blant det engelske
folket etter kvart som tragiske nyheiter frå kampane vart
formidla. Dei engelske soldatane var ikkje utstyrte for
vinterkrig, og fleire døydde som følgje av sjukdom og
kulde enn kamphandlingar. Krimkrigen var ein stillingskrig
og vart utkjempa med god tilgang på moderne våpen på
begge sider av konflikten. Fenton fekk føringar på
motivval, døde soldatar var ikkje ønskte ettersom det ville
bidra til auka negativ omtale.
Biletet av kanonkulene er teke i ein ravine ved Balaklava
sørvest på Krim-halvøya der det stod fleire slag. Roger
Fenton tok to bilete same staden. Eitt viser vegbanen utan
kanonkuler, og det andre – namngjetne biletet – er vist her.
Det vart tidleg spekulert i om Fenton plasserte
kanonkulene i vegen sjølv, eller om vegen vart rydda for
kuler som skulle brukast om att. Kva for rekkjefølgd dei to
bileta vart tekne i, er aldri avslørt.
Ein trong lange eksponeringstider for å få gode bileter
den gong, og kameraet var alltid montert på stativ. Dette
avgrensa sjølvsagt muligheita for fotografiar av menneskjer og materiell i bevegelse. For å frakte utstyr og
mørkerom reiste Fenton rundt med ei ombygd hestekjerre
som tidlegare vart nytta til å frakte vin. Fentons ombygde
kjerre vart av fienden teken for å vere ei ammunisjonsvogn
og vart derfor skoten på ved fleire av slaga. Fenton slapp
så vidt frå krigen med livet i behald.
ARNE FLAATEN
KJELDER: National Gallery,
Library of Congress, Wikipedia.
Valley of the Shadow of Death, Balaklava, Krim. Roger Fenton/Library of Congress, 1855
18 JULI/AUGUST 2012
JULI/AUGUST 2012 19
aktuelt
Soldatsjefen (3)
SOLDATFAMILIE: Lise-Marie
Gullberg ser fram til en ny
tilværelse på Rygge med
samboer Nils Gøran Høin
Schei og datteren Emilie.
Emilie blir sjef når både mamma og pappa gjør en innsats for verneplikten.
Mamma Lise-Marie Gullberg (21) skal blogge
om det å ha å barn under førstegangstjenesten.
Pappa Nils Gøran Høin Schei skal sørge for at de
vernepliktige har det godt.
Treåringen Emilie skal sørge for at de to unge
soldatene får seg en skikkelig utfordring – hver
eneste dag.
SJEF PÅ GULVET: Treåringen har funnet seg
godt til rette på Rygge.
Blogg. – Jeg blogget da jeg var gravid og synes det
var veldig gøy. Derfor fikk jeg lyst til å lage en ny
blogg med navnet «Den grønne». Den vil handle
om min tid i militæret og om hvordan vi får
dagene til å gå opp, forklarer hun.
Sammen med samboeren Nils Gøran Høin
Schei (21) og datteren Emilie (3) har Gullberg
akkurat flyttet fra Steinkjer til et koselig rekkehus i nærheten av Rygge flystasjon. Mens far har
fått jobb som hovedtillitsvalgt i Tillitsmannsordningen for Forsvaret (TMO), skal mor avtjene
førstegangstjenesten.
– Jeg skriver først og fremst for min egen del,
men jeg vil også vise at det er fullt mulig for
mødre å avtjente verneplikt, sier Lise-Marie Gullberg.
– Kanskje bloggen kan bidra til å rekruttere
flere jenter til Forsvaret? spør Schei.
Ny hverdag. – Sjå, fjyyy!, roper Emilie begeistret.
Det er like stas hver gang et fly suser over huset, og
lille Emilie er nok over gjennomsnittet interessert i
fly og helikoptre, ifølge mor og far. Til høsten
begynner hun i en barnehage like ved.
Gullberg har søkt om hjemmeboerstatus, men
får ellers ingen særbehandling. 25. juli skal hun
møte på Madla i Stavanger. Der venter åtte ukers
rekruttskole.
– Jeg er borte når Emilie begynner i barnehagen,
og det blir sårt. Jeg er jo vant til å følge henne opp
på alt mulig. De to første ukene blir sikkert lange
og harde siden jeg ikke får sett henne i det hele tatt.
Samtidig er jeg veldig spent, sier hun.
– Emilie og jeg skal nok klare oss fint når Lise er
borte. Vi tar oss vel en tur eller to til Stavanger for å
besøke henne, sier Nils Gøran Høin Schei.
For å få kabalen til å gå opp må dagene planlegges nøye. Snille besteforeldre fra Steinkjer er en
god støtte, og de vil prøve å hjelpe dersom det
skulle bli behov for det.
Fra student til menig. Gullberg studerte egentlig til
å bli lærer og har gjennomført to år av studiet.
Drømmen om et år i grønt gjorde at hun søkte om
permisjon fra studiet.
– Jeg gleder meg mest til å gjøre alle de tingene
jeg normalt ikke ville gjort, som å være i felt, delta i
fysiske aktiviteter, og lære om våpen, forteller hun.
Hun vet ingenting om hva slags stilling som
venter henne på Rygge etter fullført rekruttskole,
men håpet er presseog informasjonsassistent.
Bloggingen vil foregå på fritiden.
– Det er en hobby, og jeg blogger ikke for Forsvaret. Men jeg må selvsagt avklare med en sikkerhetsoffiser om hva som er greit å skrive, forklarer
hun.
Både Gullberg og Schei tenker på mulighetene
for videre utdanning og karriere i Forsvaret. Schei
har lyst til å bli helikoptermekaniker, mens Gullberg først vil se an hvordan hun trives i førstegangstjenesten. Det å ha barn er i hvert fall ikke et
hinder.
– Jeg har ikke den samme friheten som da jeg var
student. Det blir lange dager, men vi skal klare det.
Det handler kun om rett innstilling, mener Gullberg.
Du kan lese bloggen på:
dengronne.wordpress.com
MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
«Det blir lange dager, men vi skal klare det»
20 JULI/AUGUST 2012
JULI/AUGUST 2012 21
aktuelt ›› skeive dager
Homofile og lesbiske ønsker aksept
for sin legning – også i Forsvaret.
22 JULI/AUGUST 2012
Aksepten
»
JULI/AUGUST 2012 23
TAKHØYDE: Helt uproblematisk å være homofil i Forsvaret, mener Jan Ole Finseth og Ronny Nygård, som giftet seg i marineuniform. Foto: PRIVAT
«Det var veldig slitsomt å holde det skjult»
«Det er ikke greit hvis jeg omtales som homoen eller homsen»
JAN OLE FINSETH, kommandørkaptein
DWAYNE INGVALD FAIRCHILD, fenrik
For kapteinløytnant Ronny Nygård og
kommandørkaptein Jan Ole Finseth var det helt
naturlig å gifte seg i paradeuniform.
– Det er stor takhøyde i Sjøforsvaret. Jobben
man gjør, betyr mer enn legningen man har, sier
Nygård (45) og Finseth (56).
Vi møter ekteparet hjemme i eneboligen på
Sotra utenfor Bergen. Arbeidsplassen Haakonsvern er bare en kort kjøretur unna. Der jobber
Finseth i Kystvakten, mens Nygård er ansatt ved
skolesenteret KNM Tordenskjold. De har vært
samboere i 14 år, og da de bestemte seg for å formalisere forholdet ytterligere gjennom å gifte seg
i fjor, gikk det ikke upåaktet hen. De giftet seg i
marineuniform – om bord på selveste Statsraad
Lehmkuhl, med nærmere 150 gjester til stede.
Skeiv parade. Ved å «stå frem» som homofilt par,
der begge er offiserer i Sjøforsvaret, ønsker de å
24 JULI/AUGUST 2012
SPENTE: Både Dwayne Ingvald Fairchild og Henrik Grøndal var spente på hvordan miljøet i Forsvaret ville reagere på åpenheten deres. Foto: ARNE FLAATEN
vise andre homofile at det er uproblematisk å
leve åpent med legningen sin i Forsvaret. Det er
ikke Ronny Nygård og Jan Ole Finseth alene om.
I den store paraden under homofestivalen Skeive
dager i Oslo i månedsskiftet juni-juli planla drøyt
20 personer å delta – i uniform.
– Vi ville vise at man kan være seg selv i Forsvaret uansett legning, sier fenrik Hanna Sesselja
Mikaelsen (26).
– Hensikten var å synliggjøre for resten av det
norske samfunnet at Forsvaret er en åpen og
inkluderende arbeidsplass. Samt vise kolleger at
vi er her også, som ellers i samfunnet.
Til daglig er hun kadett ved første avdeling på
Luftkrigsskolen.
– I likhet med heterofile definerer jeg meg selv
vel så mye gjennom rollen min som militær, som
gjennom legningen min. Men det er også viktig at
man kan være seg selv fullt og helt og bli akseptert
av kolleger og sjefer. For eksempel tar jeg alltid
med kvinnelig følge til middager og andre anledninger der det er vanlig å ha med følge.
Verre på skolen. Camilla Johansen (20) gjen-
nomfører for tiden førstegangstjenesten i Hans
Majestet Kongens Garde og synes det er
uproblematisk å være skeiv i uniform.
– Det har vært enklere for meg i Forsvaret enn
det var på videregående, sier Johansen, som
«kom ut av skapet» sent i tenårene.
Både Johansen og Mikalsen sier de har opplevd
ytterst få eller ingen negative reaksjoner.
– Men «homo» må visst være det mest brukte
skjellsordet i det norske språket. Jeg sier klart i
fra hvis jeg hører noen bruke ordet på en nedsettende måte, fastslår Mikaelsen.
– Min erfaring er at det blir færre negative holdninger, jo eldre folk blir og jo mer utdanning de får.
«Homo» på fleip. På Gardeskolen på Terning-
moen møter vi fenrik Dwayne Ingvald Fairchild
(23) og Henrik Grøndal (20). Begge har i flere år
vært åpne om at de er homofile, før de kom inn i
Forsvaret, men sier de likevel var spente på
hvilke reaksjoner som kunne komme.
– Det har gått veldig bra, synes Fairchild.
– For meg er det viktig å ha en tilhørighet med
kolleger, der humor og selvironi er viktige elementer. Jeg kan selv bruke ordet «homo» på en
fleipete måte om situasjoner, men det er ikke
greit hvis jeg omtales som «homoen» eller
«homsen», der går grensen.
Han har følt at de aller fleste kolleger har vært
inkluderende, på tvers av etnisitet, religion og
generasjoner. Med noen få unntak.
– I den grad jeg har opplevd manglende aksept,
har det vært fra etnisk norske som er personlig
kristne, forteller Fairchild.
Han opplever at han ikke behøver å «komme
ut» som homofil hver gang han skifter jobb.
Ryktet går nemlig foran.
– Det synes jeg egentlig er fint, da trenger vi
ikke snakke mer om det.
Inn i skapet. Atle Sviland (27) ble åpen homofil
året før han gikk inn i førstegangstjenesten i
2008.
– Det var en tøff tid i starten, som gjorde meg
sterkere, forteller Sviland, som i dag jobber i
oljebransjen.
Men på rekruttskolen på Madla var det ikke
problematisk, mener han.
– Det ble gjort klart fra starten av at det var
nulltoleranse for diskriminering og mobbing
– uansett grunn. Jeg opplevde aldri negative
bemerkninger rundt det å være homofil. Men da
jeg ble sendt i sjåførtjeneste til Tyskland, ble jeg
rådet av overordnede til å ikke være åpen om legningen min, på grunn av holdningene hos
enkelte andre lands militære, eksempelvis amerikanere og tyrkere, sier han.
– Det var så å si umulig å komme inn på
homofile blant de andre militære, de virket
veldig lukket, kanskje de var redde for å være
åpne om legningen sin.
– Tror du det er stor forskjell på det norske forsvaret
og andre lands forsvar?
– Ja, veldig. Jeg opplevde at tyskere, belgiere og
nederlendere var liberale, men overfor amerikanere og tyrkere var det best å ikke avsløre legningen sin.
– Tror du homofile menn og lesbiske kvinner tenker
at de kan gå for en utdanning og et yrke i Forsvaret
uten at legning blir en hindring?
– Jeg tror det avhenger av
hvordan man selv er som person,
»
JULI/AUGUST 2012 25
livet
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
«Homo må visst være det mest brukte
skjellsordet i det norske språket»
Trond Henry Blattmann
om: 22. juli
■ Styreleder i Nasjonal Støttegruppe
etter 22. juli-hendelsene
HANNA SESSELJA MIKAELSEN, fenrik
om man er sterk nok til å stå for den man er, sier Sviland, og legger
til at han tror Forsvaret har forandret seg en del når det gjelder
holdningen til homofile.
– I større grad kommer nå unge «ut» av skapet tidligere og det
må Forsvarets ledere forholde seg til. Dette preger nok den
militære organisasjonen.
– Lettere å være lesbisk. Orlogskaptein Tone Størksen (40) tror det
er mer akseptert i Forsvaret å være lesbisk enn homofil mann.
– Det virker som mange har mindre problemer med å forholde
seg til at to kvinner er sammen, enn at to menn er det. At kjærlighet mellom kvinner er «finere», sier hun.
Stabssjefen i Sjøheimevernet fant ut at hun var lesbisk etter et
mangeårig ekteskap med en mann, også han offiser i Sjøforsvaret.
Senere ble hun kjæreste og etter hvert gift, med en kvinne.
– Det første jeg gjorde, var å snakke med mine to barn, deretter
sjefen. Ingen av dem ga uttrykk for å ha noen problemer med det,
forteller hun, og legger til at hun generelt har møtt få motforestillinger.
– Foreldrene mine har alltid vært forståelsesfulle. Min mor var
nok mest opptatt av hva venninnene hennes ville synes. Men jeg
har reagert på et par kommentarer fra kolleger. De har sagt at «de
har skjønt for lenge siden at jeg er lesbisk». Det kunne de umulig
vite, jeg visste det ikke selv, sier Størksen.
Sjefsansvar. I eneboligen på Sotra forteller Ronny Nygård at han
var 26 år da han fortalte omverdenen at han var homofil.
– På en måte tror jeg nesten det har vært enklere å være homofil
mann enn å være heterofil eller lesbisk kvinne i Forsvaret. Som
homofil mann kan man velge ikke å stå frem med legningen sin
og dermed unngå å skille seg ut.
– Er det en privatsak hvilken legning man har?
– Ja, men på den andre siden vil man jo ikke være nødt til å
skjule det heller.
– Hva bør Forsvaret gjøre for å ivareta homofile?
– Det bør være en holdning blant sjefene som setter premissene
for resten av personellet og arbeidsmiljøet, sier Nygaard.
Jan Ole Finseth var ikke åpen om legningen sin før han ble 40 år.
– Det var veldig slitsomt å holde det skjult, medgir han.
– Da jeg endelig tok steget, spurte jeg meg selv hvorfor jeg hadde
ventet så lenge.
Mens han har tilbrakt hele sitt yrkesliv i Sjøforsvaret, tok Nygård
et ni år langt avbrekk for blant annet å studere jus, for deretter å
velge offisersyrket på nytt. Selv om Finseth og Nygård føler at det
ikke er noe problem å være en minoritet i Forsvaret, vil de ikke
bagatellisere det at det ikke alltid har vært like enkelt, eller at
andre homofile kan oppleve det som vanskelig.
– Vi skal være takknemlige til dem som har kjempet frem
rettigheter og banet vei for en større åpenhet, understreker
Nygård.
– Det har jo vært en utvikling generelt i samfunnet som Forsvaret gjenspeiler, sier Finseth.
– Men jeg kan huske at det var en stor overgang da kvinner
begynte å tjenestegjøre om bord på fartøyer i 1986, ikke alle menn
taklet det heller på en helt riktig måte.
ÅPNE: Camilla Johansen og Hanna Sesselja Mikaelsen vil vise
at man kan være seg selv i Forsvaret. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
26 JULI/AUGUST 2012
– Åssen går det?
Dette er nok det mest vanlige spørsmålet jeg har fått det siste året. Både
fra kjente og helt ukjente. Det er aldri enkelt å møte mennesker i sorg.
Mange uttrykker at de ikke helt vet hva de skal si, men de formidler
likevel med det at de bryr seg.
Alle opplever en eller annen gang dødsfall i familien. Dødsfallene
som er ventet, og som man har forberedt seg på, kan selvfølgelig være
like vonde som de som skjer brått. Men sorg kan likevel ikke måles.
Etter hvert blir den en del av det å leve videre.
Som leder for den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, er jeg også talsmann for andre involverte som er i sorg. Vi har hatt god hjelp og støtte i
hverandre. Det er godt å være sammen med de som vet akkurat hvordan
det er.
Støttegruppa ble det jeg håpet på. Hjelp til å formidle behov og foreslå løsninger.
Og vi har blitt lyttet til. Jeg har vært opptatt av hensyn. At mediene skal ta hensyn,
at retten skal ta hensyn, at politikere og myndigheter skal ta hensyn. Jeg har
vært opptatt av at ingen skal påføres ekstrabelastninger. Det er
tøft nok som det er.
Over hele landet har berørte samlet seg for å arbeide til beste
for dette nye felleskapet som oppsto etter tragediene i regjeringskvartalet og på Utøya. Vi har både grått og ledd
sammen, og knyttet sterke bånd med mennesker vi ikke
kjente før 22. juli.
I sommer er det ett år siden. I sommer kommer
dommen. I sommer kommer kommisjonens rapport.
Etter det vet jeg ikke hva som kommer. Kanskje stillheten?
I tillegg til tap av umistelige barn, venner, slektninger, kolleger og medmennesker er 22. juli-terroren
også omfattet av grusomme traumer, som både overlevende, etterlatte og pårørende må leve med resten
av livet. Det går ikke over fordi om ett år er passert.
Det er der. Hele tiden.
Mange sliter ennå med å få kontroll over livene sine,
og opplever at det ene skrittet tilbake fremdeles har
mer kraft enn de to som går framover. Derfor må vi
fortsatt få støtte, klemmer, hjelp og spørsmål som;
«åssen går det».
Ikke vær redd for å spørre om det.
Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE
«Det er aldri enkelt å møte mennesker i sorg»
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
JULI/AUGUST 2012 27
aktuelt ›› teknikerkrangel
F tok opp lønnsforskjellene i fjor.
Da sa avdelingsdirektør Jan
Pettersen i Forsvarsstaben at
det er skjevheter i systemet,
men at skjevhetene ikke er like
store overalt. I 2010 ble det
brukt 1,3 millioner kroner i
lokale lønnsforhandlinger for å
jevne ut noen av disse skjevhetene. I tillegg ble det satt ned
et eget teknikerutvalg. Jan H.
Pettersen, som er sjef intensiver
i Forsvarsstaben/personell sier
at det er brukt om lag seks
millioner kroner på å rekruttere
og beholde teknisk kompetanse i
luftmiljøet i form av lønn. Dette
ble fremmet av arbeidsgiver
gjennom generalinspektøren,
etter et samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene.
Pengene er gitt til regulativlønnet personell som personlige
lønnstillegg for å beholde teknisk personell.
– Et teknikerutvalg har jobbet
med dette spørsmålet siste året.
Vi skulle hatt et møte nå i vår,
men det ble utsatt til etter
sommerferien på grunn av
streiken.
Teknisk
forskjell
De har lik utdannelse og gjør den
samme jobben, men det er storebror
Bjørn Tore som er sjef. Likevel tjener
lillebror Finn Arne mest.
Hvorfor? Fordi Bjørn Tore Claussen (32) er
militær flytekniker, mens Finn Arne Claussen
(30) er ansatt som sivil flytekniker. Begge
jobber på Bodø hovedflystasjon. Forskjellen i
lønn? Drøyt 50 000 kroner, selv om det er
storebror som er dokkleder og har lederansvaret.
– Vi har akkurat den samme utdannelsen:
barneskole, ungdomsskole, yrkesfag og befalsskole. Jeg jobbet som militær tekniker jeg også,
men søkte og fikk en sivil teknikerjobb for
snart tre år siden, sier Finn Arne.
– Jeg lot være å søke den gang fordi jeg visste
at broren min søkte. Men neste gang søker jeg,
28 JULI/AUGUST 2012
sier Bjørn Tore, som også vurderer sivile
jobbmuligheter.
– Forsvaret er forutsigbart og lar seg kombinere
med familie. I tillegg er jeg bodøværing, men lønn
har mye å si – ikke minst når man er i etableringsfasen. Og jeg er for ung til å bry meg om at pensjonsalderen er lavere for militære enn for sivile. I
tillegg er jeg dokkleder. Likevel tjener jeg mindre
enn flere av teknikerne som jobber under meg. Det
er frustrerende, forteller Bjørn Tore.
Det skjønner lillebror Finn Arne godt.
– Jeg gjør akkurat den samme jobben som da jeg
var militær. De eneste forskjellene er at jeg har
byttet ut uniformen – og får høyere lønn, sier han.
TO BRØDRE: Bjørn Tore Claussen (t.v.)
lot være å søke da lillebror Finn Arne
gikk fra å være sivil til å bli militær
flytekniker. Men neste gang søker
Bjørn Tore også.
Forsvarsproblem. Det er ikke bare i Bodø at For-
svaret sliter med å holde på viktig kompetanse.
Kompetanselekkasjen, kalte forsvarssjef Harald
Sunde det da han la frem sin årsrapport tidligere i
år. Problematikken gjelder nemlig store deler av
Forsvaret – og spesielt Luftforsvaret og Sjøforsvaret.
For én ting er teknikere som forlater Forsvaret – for
det sivile markedet. Et annet problem er at militære
teknikere tjener mindre enn sivile teknikere – selv
om de gjør den samme jobben. Det skyldes at mens
militære teknikere er tarifflønnet, jobber sivile teknikere på overenskomst, utregnet etter gjennomsnittet i regionen for sammenlignbare verksteder.
Det fører til lønnsforskjeller i hele Forsvaret.
Populær arbeidskraft. At lønn er viktig, er ikke
tillitsvalgte Truls Thorstensen (45) og Tormod
Ihlen (28) ved Bodø hovedflystasjon i tvil om.
– De store lønnsforskjellene fører til at vi ikke
klarer å beholde unge militære teknikere. I tillegg
har vi stort gjennomtrekk, det fører til et lavere
kompetanse- og erfaringsnivå. Vi i Luftforsvaret
trenger teknikere med erfaring fra internasjonale
operasjoner, da er det en fordel å ha vært noen år i
«gamet», sier Thorstensen.
– Slik det er nå, klarer vi ikke å fylle stillingene
våre. I dag leier vi inn arbeidskraft fra utlandet,
ni-ti nederlendere og amerikanere jobber her fast.
De er vi helt avhengige av, sier Ihlen.
– Hvordan reagerer de ansatte?
– Med misnøye. Og vi merker at det i Bodøområdet også er andre aktører – Luftfartstilsynet,
Avinor og Widerøe – som ser på teknikere fra Forsvaret som attraktive. Stadig flere fullfører læretiden i Forsvaret, så slutter de, sier Thorstensen.
– Hvorfor jobber du fortsatt i Forsvaret?
– Det har jeg spurt meg selv om også. Svaret er
at Forsvaret er trygt, fleksibelt og som militær kan
du gå av med pensjon når du er 57. Men det er det
mange yngre som ikke bryr seg om.
Slutter. Dokklaget til Bjørn Tore Claussen er et
godt eksempel. Fire har sluttet det siste halvåret,
alle var militære. En av dem er Martin Alfredsen.
Flysystemteknikeren skal bli pilottekniker i det
sivile selskapet Occeanering. Da får han et lønnshopp på mer enn 150 000 kroner.
– Det er én grunn til at jeg slutter – og det er
lønn, sier han.
NB! I løpet av 2012 legger Forsvarsdepartementet
frem stortingsmelding om kompetansesituasjonen
i Forsvaret.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
JULI/AUGUST 2012 29
aktuelt ›› Syria
«Det er en stor utfordring å
være vitne til grusomheter som
nesten overgår fantasien»
ROBERT MOOD
PÅ NÆRT HOLD: FNs observatørkorps og
generalmajor Robert Mood har opplevd
grusomhetene i volden nært – uten å kunne
gjøre annet enn å rapportere om det.
Foto: SCANPIX/AFP/JOSEPH EID
– Løsning er mulig
En løsning for Syria er ingen umulighet mener
generalmajor Robert Mood.
Sjefen for FNs observatørkorps har opplevd
dramatiske dager de siste ukene i Syria. Så
dramatisk har situasjonen vært at han midt i juni
bestemte seg for å stoppe patruljeringen i landet
– av hensyn til observatørenes egen sikkerhet.
Krevende. Mood orienterte i midten av juni FNs
sikkerhetsråd om den seneste utviklingen. Selv
om patruljeringen til observatørene før det ble
stanset, har de valgt å bli i landet fordi det er
30 JULI/AUGUST 2012
moralsk riktig og samtidig har et ønske om å
trappe opp arbeidet sitt – volden til tross.
– Hvordan vil du beskrive oppdraget og
utviklingen?
– Det er krevende, risikofylt og vanskelig, men
ikke umulig. Vi er 300 ubevæpnede observatører
fra 50 forskjellige land sammen med sivile
spesialister fra ytterligere et tyvetalls land som
representerer verdenssamfunnets solidaritet med
det Syriske folks lidelser. Vi er en upartisk
stemme som rapporterer fakta så langt vi rekker
over, sier han. Mood peker på at partene i
begynnelsen var oppsatt på å få planen sin til å
virke, men i begynnelsen og midten av juni ble
oppdraget svært vanskelig fordi volden tiltok.
– Partene ser seg best tjent med å bruke militære virkemidler for å nå sine mål, mener Mood.
Grusomheter. Landet er inne i en dyp krise,
tilnærmet borgerkrig, der voldsbruken har overrasket generalmajoren kraftig.
– Det er en stor utfordring å være vitne til
grusomheter som nesten overgår fantasien –
uten å kunne gjøre noe annet enn å rapportere
fakta. Det å være 100 prosent upartisk og faktabasert i alt vi gjør og i alle rapporter er en annen
utfordring, mener Mood. Observatørstyrken
kritiseres fra flere hold i konflikten, noe Mood tar
som et tegn på at de lykkes med å være upartisk.
– Hva er den beste løsning på konflikten, og hvilken
rolle kan militær makt spille?
– En revitalisert sekspunktsplan som muliggjør
en syrisk ledet, og inkluderende politisk prosess
mot en overgang til et demokratisk styre. Det
syriske folk bør eie prosessen og resultatet selv,
men det internasjonale samfunn ledet av FNs
sikkerhetsråd må gi all støtte som er nødvendig,
forklarer generalmajoren.
Han tror militær makt egner seg dårlig i Syria,
fordi det handler om en meget kompleks og
sammensatt situasjon uten klare frontlinjer.
– Støtte og tilrettelegging i mange former er
viktig, men Syrerne selv må eie prosessen videre
enten den blir voldelig eller fredelig.
Best ubevæpnet. Mood har lang erfaring fra
internasjonale operasjoner, og nettopp dette er
har vært nyttig.
– Lederskaps– og teamarbeid fra Brigaden i
Nord-Norge, viktigheten av kulturforståelse fra
Libanon, behovet for situasjonsbevissthet,
behovet for å legge til rette for lokale løsninger,
dialogene fra Balkan og behovet for å holde basis
soldatferdigheter ved like ramser han opp som
vesentlige egenskaper han har tatt med seg i
arbeidet.
– Dessuten er tanken på norske veteraners innsats for fred gjennom mange tiår en viktig
motivasjon for meg i det daglige.
– Er det noe som har overrasket deg?
– At det ikke finnes grenser for hvilke
grusomheter enkelte mennesker vil begå og at
det syriske folk er så utrolig tålmodige at de
finner seg i voldsbruken måned etter måned uten
å ta til gatene i store antall, sier han. Han legger
til at kontakten med partene i konflikten er god,
men at sivilbefolkningen er mer tilbakeholden
fordi de frykter represalier. Han er dessuten overbevist om at ubevæpnede observatører er det rett
for oppdraget.
– Terskelen for å angripe sivile og militære
observatører uten våpen er heldigvis høy, og
bevæpning ville etter mitt syn bare gjort oss til et
mer legitimt mål slik aktørene på bakken ser det.
Imidlertid skaper vi urealistiske forventninger på
grunn av vår militære profil, noe vi må se
nærmere på.
– Hvilke typer bistand kan verdenssamfunnet gi for
at dere skal lykkes?
– Et samlet sikkerhetsråd som gir utvetydige
signaler til alle parter om veien videre og legger
press på aktørene, understreker Mood.
JULI/AUGUST 2012 31
aktuelt
GOD ARENA: Vernepliktsverket og Forsvarets veterantjeneste har et samarbeidsmøte i ett av de fem
møterommene i Kommandantboligen/Forsvarets hus.
Oscarsborg festning
■ Åpnet for allmennheten i 2004 etter Stortingets
vedtak om å frigi nasjonale festningsverk til sivilt bruk.
■ En av 14 festninger som forvaltes av den norske stat
gjennom Nasjonale festningsverk (Forsvarsbygg).
■ I dag er det museum, hotell, restauranter og spa på
øya.
■ I sommerhalvåret er Oscarsborg tilrettelagt for
barnefamilier og natur- og historieinteresserte.
VAKKER BELIGGENHET:
Festningskommandant Stein
Erik Kirknes har møtelokaler
for Forsvaret i svært så
idylliske omgivelser.
Møteidyllen
Kiel–ferga seiler ofte forbi full av forsvarsansatte på konferanse.
Nå kan møtene legges til Oscarsborg festning i stedet.
I naturskjønne omgivelser på Oscarsborg
festning utenfor Drøbak ligger Kommandantboligen/Forsvarets hus. Det inneholder et nytt
konferansesenter for ansatte og veteraner og et
galleri.
32 JULI/AUGUST 2012
– Alle med tilknytning til Forsvaret kan søke om
å få bruke huset til møter og konferanser. Det er
også kontorer til enkeltpersoner. Tilbudet er gratis,
og det er bare å kontakte meg, forteller major Stein
Erik Kirknes, kommandant på Oscarsborg.
– Det er fisbasis-tilgang, men egne pc-er må
medbringes. Det skal installeres trådløst
Internett, opplyser han.
Opprinnelig bodde kommandanten i boligen
med sin familie og sitt tjenerskap, men i dag har
kommandanten bare kontor her. Tidligere var
det Forsvarsbygg og kommandanten som
administrerte bygget. Nå har Forsvarets avdeling
for kultur og tradisjon (FAKT) tatt over leien av
hele huset, og 8. mai åpnet det nye tilbudet. Det
ligger mye historie i trehuset som ble bygget
rundt 1854.
– Det ble blant annet skadet 9. april under
angrep fra tyskerne. I dag er det en verneplan for
huset, forklarer Kirknes.
Anbefales. Vernepliktsverket og Forsvarets
veterantjeneste har et samarbeidsmøte om
dokumentasjon i internasjonale operasjoner. Det
er første gang de benytter seg av Kommandantboligen/Forsvarets Hus som møtelokale.
– Det er godt å komme litt bort fra kontoret. Vi
har hatt en svært hektisk periode der vi har sittet
lenket til pc-en, så det er deilig å komme ut hit å
trekke luft, forteller Bodil Karlsen, seniorkonsulent og prosjektleder i Vernepliktsverket.
– Konferansesenteret er ypperlig, og jeg vil absolutt anbefale det til andre. Det er en fordel at det
også er vanlige kontorer her, mener Ulf Ellingsen,
senior stabsoffiser i Forsvarets veterantjeneste.
De synes fasilitetene rundt huset er midt i
blinken, med hotell, nydelig mat og ikke minst
flott natur. Konferansesenteret har dessuten eget
trimrom.
grener. Galleriet er åpent for alle besøkende på
festningen.
– Vi vil bruke festningen som en arena til å
bygge omdømme og profilere Forsvaret. På sikt
ønsker vi stands og ulike forsvarsaktiviteter i forbindelse med huset, og vi håper på å få til turer
med guide hit, sier kommandant Kirknes.
– Svært mange har bidratt til åpningen av
huset, blant annet ansatte fra alle forsvarsgrenene, Forsvarets mediesenter og Oscarsborg
Festnings Venner, sier han.
Forsvarsgalleri. I pausen beundrer de bildene i
husets eget galleri. Det er bilder fra alle forsvars-
Foto: ARNE FLAATEN
JULI/AUGUST 2012 33
dokument
PÅ TOKT: Et russisk bombefly
på tokt dokumenteres av et
norskt Orion-fly på oppdrag
utenfor Nord-Norge.
NÆRKONTAKT
34 JULI/AUGUST 2012
Suverenitet handler om tilstedeværelse.
Som å avskjære et russisk bombefly i nord.
»
JULI/AUGUST 2012 35
dokument ›› NORDOMRÅDENE
«Sammenlignet med for ti år siden er det mye større militært nærvær»
BEREDSKAP: F-16-pilotene er på
døgnkontinuerlig beredskap og må
løpe når tiden er knapp.
RUNE ØVERÅS, taktisk koordinator
DOKUMENTASJON: Marie Louise Qualmann fotograferer fra Orion-flyet.
Orion-maskinen Ulabrand tar av fra
Andenes lufthavn. Mannskapet har blitt brifet,
sikkerhetskontrollen er fullført og et nitimerstokt venter.
I takt med lysere og lengre dager, er operasjonene til det maritime overvåkningsflyet mer
intense. Det er på denne tiden den militære
aktiviteten øker, og naboen i øst er ute med sine
fartøy og flyr i stort monn.
– Nå på året er russerne svært aktive, og
sammenlignet med for ti år siden er det mye
større militært nærvær, forklarer taktisk
koordinator Rune Øverås.
Bandittjakt. Ulabrand taxer ut på rullebanen, og
der kursen blir staket ut mot Smutthullet. Øverås
forteller at de skal sjekke en mulig «banditt», et
fartøy som fisker ulovlig.
– Det er stor aktivitet av portugisiske og
spanske fartøy som seiler i norsk økonomisk
sone. Av og til seiler de uten automatisk identifikasjonssystem (AIS). Det kan enten være en
forglemmelse eller en bevisst handling som viser
at de kanskje har noe å skjule, sier han.
Skylaget deler seg, og Ulabrand manøverer
nærmere skumtoppene som åpenbarer seg som
et duvende teppe. Tom Karlsen kaller opp den
mistenkte «banditten» som har kurs østover.
– This is the fishing vessel Plutonas, spraker det
på engelsk med russisk aksent.
minutter senere letter det maritime overvåkningsflyet. Det starter som en transportetappe
Vakten. Vi flytter oss ganske så mange mil sør-
Utfordringen i nord
I 2012 ser F nærmere på Forsvarets rolle i nordområdene. I denne utgaven blir vi med Orion på
tokt, følger et sivilt propellfly på oppdrag for
Kystvakten over Svalbard og er med F-16-piloter
på Nato-beredskap.
36 JULI/AUGUST 2012
– I have a couple of questions: How long have you
been in the area? spør Tom Karlsen om bord Ulabrand. Det viser seg at det russiske fartøyet har
vært i området 15 dager og bærer på 78 tonn
reker. Tom Karlsen vil vite om de har lastet om
til andre fartøy, noe som kan bety at de har fisket
mer enn kvoten. Men kapteinen er avvisende.
– No, no, no! We’re going back to Tromsø.
Samtalen blir avsluttet, og møtet med tråleren
blir loggført.
Og alt blir rapport videre til Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan, som i likhet med
Etterretningstjenesten danner seg et situasjonsbilde på bakgrunn av Orionsflyets obsvervasjoner.
SCRAMBLE: Utstyret må være klart da Per Arne
Segtnan har 15 minutter på å komme seg i lufta.
over, til Bodø hovedflystasjon. Der har Per Arne
«Stitch» Segtnan allerede vært tre timer på vakt i
332 skvadronen sammen med en pilotkollega.
Ennå gjenstår det 21 timer før de kan tre av. De
utgjør dagens QRA (Quick reaction alert). Døgnet
rundt venter de på å få meldingen om å komme
på vingene for å kontrollere eller avskjære
fremmede fly. Som regel er de russiske. Per Arne
og Christoffer, eller Stitch og «Brag» som er kallenavnet, er begge F-16-piloter, men i ulike ender
av erfaringsskalaen.
– Du er jo spent, sitter, venter og tenker:
«Kommer Alpha-scrambelen – er det i natt det
JULI/AUGUST 2012 37
«Kan det være en båt? Jeg tror det er en sky»
ROBERT JOHANSEN, fartøysjef
SPEKTAKULÆRT: Svalbard-utsikten i midten av juni er av det flotte slaget.
» skjer? Eller Tango-scramble?»
Ferskingen Christoffer, som ble ferdig med
pilotutdanningen i USA i fjor sommer, har 120
timer på vingene. Selv om han har noen QRAvakter bak seg, har ikke telefonen som varsler at
han må opp i lufta, kommet. Det er store forventninger til når det skjer, men også litt spenning
med i bildet.
– Det å starte opp flyet under stress er noe vi
trener på. Likevel håper jeg ikke den første
Alpha-en kommer på natta, sier Christoffer, som
understreker at det er mye mental trening for å
kunne takle jobben på en god måte.
I sikte. I Orion-maskinen har vi passert Bjørnøya,
inspisert mistenkelige fiskefartøy og sjekket seismikkskip. Nå begynner andre bevegelser å interessere mannskapet. Øst for Vardø og nord for den
38 JULI/AUGUST 2012
russiske Kola-kysten er det registrert akustikk
under havoverflaten.
Krutteimen brer seg i kabinen og river i nesa.
Marie Louise Qualmann skyter ut bøyer fra flyskroget, mens mannskapet holder seg minst 15
nautiske mil utenfor kystlinjen for ikke å bryte
russisk suverenitet.
– Smells great! utbryter Qualmann med et
bredt glis.
Bøyene som treffer vannskorpen noen få
sekunder senere, sender ikke ut signaler, men de
registrer aktivitet under overflaten, som passive
sonarer. De legges i et spesielt mønster slik at de
kan finne og beregne kursen til undervannsbåter.
I en konflikt er Orion-flyene et av Forsvarets
fremste antiubåtvåpen. Mannskapet kan både
finne og senke ubåter med Stingray-torpedoer.
Men nå skal de bare finne, se og rapportere
LUFTINSPEKSJON: Fartøysjef Robert Johansen (t.v.) og styrmann Andreas S. Drevvatne.
Operatørene Ole Morten Roa og Glenn Nilsen
har hodetelefoner på og følger spent med på
skjermene som lyser opp.
– Nå hørte jeg nettopp at «skipperen« var på
dass! Det er en veldig gjenkjennelig lyd, sier
Nilsen, mens han snur seg i flystolen med et
bredt smil om munnen.
Fleip eller fakta. Ikke så veldig langt unna luftmessig, har en sivil tomotors turbopropmaskin av
typen Dornier 228 begynt inspiseringen av fiskebåter sør for Bjørnøya. Flyet er merket «KYSTVAKT» med store bokstaver.
– Den er bare å bruke, svarer piloten da vi
nevner dobøtta av typen Portapotti. Vi skal fly i
fire-fem timer i arktis. Da gjelder det uansett å ha
det fartøysjefen kaller «KV-blære».
Det er en liten time siden vi tok av fra Tromsø
at de åtte fiskebåtene sør for Bjørnøya åpenbarer
seg for oss – én etter én. Flybesetningen er tre
innleide sivilister. De starter umiddelbart kontrollen av fiskebåtene. Så lavt flyr vi at båtenes
registreringsnummer kan ses. En liten grønnmalt utlending skal ifølge tidligere opplysninger
helt til Kongo for å levere fangsten.
– Det må jo koste djevelsk mye å gå helt dit med
fangsten, kommenterer systemoperatør Marcus
Krogtoft, der han sitter med AIS-skjermen foran
seg. Konklusjonen blir at enten er det feil opplysninger eller så prøver noen seg på en bløff.
Sju av de åtte fiskebåtene har AIS. Da kan
båtens bevegelser spores via satellitt. Den norske
uten AIS blir fotografert og rapportert videre. I
tur og orden blir flere av dem kalt opp på radio
– både de to norske fartøyene Osvaldson og
Fugløyhav og en russer hvor engelsken sitter
ganske godt. Et russisk omlastingsfartøy er også i
området, men ligger høyt i vannet, så det har nok
foreløpig lite fangst om bord.
– De fisker mest torsk, men får også litt hyse,
forteller styrmann Andreas S. Drevvatne.
Nå dukker det opp et radarekko som pirrer nysgjerrigheten. På angitt posisjon er det ingen AISsignaler.
– Kan det være en båt? Jeg tror det er en sky, for
vi får den inn på værradaren også som noe ullent.
Jo, det er nok bare en skyformasjon, konkluderer
fartøysjef Robert Johansen, etter å ha fløyet mot
posisjonen noen minutter. Johansen har kystvakterfaring fra 2001, og har også opplevd at
isfjell gir radarekko.
Bombefly. Lenger sør-øst har Orion-flyet fløyet en
lengre stund ved siden av et russisk bombefly av
typen Tupolev Tu-95. Denne flytypen har vært
brukt siden den kalde krigen startet. Det norske
flyet og det russiske bombeflyet møtes like utenfor
russisk luftrom i nord.
Tre-fire vingespenn skiller flyene. Pilotene vinker
til hverandre. Stort sett går det greit, men det har
vært veldig tett noen få ganger.
– Det har vært tilfeller der russiske MiG-31 har
forsøkt å fly ved siden av oss, men de fløy så altfor
tett. Noen av de er skikkelige cowboyer, sier akustisk våpenoperatør Ole Morten Roa.
Ifølge Rune Øverås kan mønsteret til det russiske
bombeflyet tyde på at de øver mot sine kollegaer
under havoverflaten.
– Slipper de bøyer i nærheten av egne ubåter?
– Ja, det kan godt være. Vi trener på
den samme måten mot våre egne i
Ula-klassen.
»
JULI/AUGUST 2012 39
40 JULI/AUGUST 2012
TORSKEFISKERE: Ved sørspissen av Svalbard
dukker fiskebåtene fram under skylaget.
JULI/AUGUST 2012 41
LUNSJTID: Ikke
bare jobb, men
også lunsj under
inspeksjonen i nord.
«Det finnes spørsmål Norge ikke er enig med
russerne om, så mye handler om å tone flagg»
ANDERS BERGE, Co-pilot
KYSTVAKTFLY: Lufttransports Dornier før avgang fra Tromsø.
»
Året rundt. I Bodø har de to F-16-pilotene ennå
ikke fått noen oppdrag. Det er ikke uvanlig.
Enten det er julaften eller sankthans passer
kampflyvåpenet på at ingen bryter norsk
suverenitet i luften.
331 skvadron på Ørlandet og 332 skvadron i
Bodø har alltid to F-16 klare til å ta av i det øyeblikket de får beskjed. Mannskapet veksler på å
være i QRA-beredeskap. Teknikere samt piloter
opprettholder en konstant årvåkenhet i nord.
I fjor gik kampflyene på vingene 34 ganger i en
såkalt «alpha-scramble», og 48 militære fly ble
identifisert. De holdt en kurs som var
faretruende nær norsk luftrom.
– Vi får en telefon fra CAOC-en (Combined Air
Operations Center) i Danmark, og når de ringer,
er det alltid scramble, forklarer Per Arne Segtnan.
– Da har vi 15 minutter på å komme opp i lufta
42 JULI/AUGUST 2012
og foreta det som heter «Air policing», å lede
flyene vekk fra Norge. Vi har noen prosedyrer
som vi følger, uten at jeg kan gå noe nærmere inn
på det, fortsetter Segtnan (33).
Han er nesten en veteran å regne sammenlignet
med Christoffer.
Flere ganger i løpet av de fem årene han har vært
i Bodø, har Segtnan fløyet vinge-til-vinge med russiske fly, så nærme at han tok nærbilder fra cockpiten. Det er ikke noen spesielle opplevelser som
peker seg ut, og han har ikke opplevd noen
dramatiske hendelser eller nesten-ulykker.
Pilotene som er i beredskap i Bodø, er under Natomyndighet, og det er forsvarsalliansen som
bestemmer når «Brag» og «Stitch» skal fly.
Hai. I Orion-flyet i nord har de oppdaget at
aktiviteten i sjøen viser seg å være langt større
enn først antatt. Tre russiske ubåter blir oppdaget. To av dem bryter overflaten.
De blir identifisert som «Akula» (hai journ.
anm.) – russiske atomdrevne angrepsubåter.
Marie Louise Qualmann tar bilder og
dokumenterer alt på digital film.
– Nothing beats Russian subs and cupcakes!
Amerikanskfødte Qualmann er ordonnansoffiser om bord, og hun har ansvaret for blant
annet våpensystemene og det selvpålagte oppgaven med å lage muffins til mannskapet.
Med et kamera over skulderen setter hun
sjøbein og går fram til cockpiten, og tilbake – om
og om igjen – mens ledningene fra hodetelefonene henger som en lang hale langs gulvet.
– For en tur! utbryter copilot Anders Berge fortsatt speidende etter flere russiske ubåter.
– Det finnes spørsmål Norge ikke er enig med
russerne om, så mye handler om å tone flagg og
vise at vi er her, fortsetter han.
Kontroller. I Kystvaktflyet har de nå satt kursen
mot sørspissen av Spitsbergen, den største øya på
Svalbard. Så langt nord flyr normalt ikke Orion.
Hver halvtime rapporteres flyets posisjon til
Bodø radio, for her er det ingen radar som kan
følge maskinen. Ved Sørkapp telles 18 fartøyer.
Det stemmer med opplysningene de allerede har.
Den ene er en rusten russer som et par ganger har
blitt oppbragt av Kystvakta for ulovligheter. Styrmannen velger ut en annen russer for samtale:
– Uniform Hotel Uniform X-ray, this is
Norwegian Coast Guard at channel 16, do you
read me?
Det går så mange sekunder i stillhet at oppkallet gjentas. Så kommer det inn på litt
gebrokkent engelsk:
– I read you good.
Kystvaktflyet spør hvordan fisket går.
– We have been three days in this area, fishing
ok, svares det. Fangsten oppgis til 95 prosent
torsk – resten hyse.
– How much fish totally?
– You mean on deck, one and a half ton.
– How much fish altogether now?
– One hour ago!
– De er egentlig veldig samarbeidsvillige, det er
nok språkkunnskapene det skorter på, kommenterer fartøysjef Johansen.
Selv om det er grenser for hva man kan foreta
seg fra lufta, mener han det er viktig å ha et
flygende oppsyn som viser at Norge er til stede på
fangstfeltene:
– Det gjelder å se og bli sett. Vi registrerer opp-
lysninger om fartøyene og er i kontakt med
kystvaktbasen på Sortland. Hvis noen prøver å
bløffe oss, kan de plutselig få et KV-fartøy opp
på sida. Tilstedeværelse er viktig. Før i tida gadd
ikke alle svare på anrop, nå er det mye bedre,
sier han.
Dornier-maskinen i nord og et tilsvarende fly
for Sør-Norge er et spleiselag med flere offentlige
etater og et supplement til den overvåking vi
ellers gjør med egne fartøyer og Orion-flyene. Det
opplyser operasjonssjef Morten Jørgensen ved
Kystvaktas base på Sortland.
De sivile som bemanner de innleide flyene, har
kystvaktkurs for å lære hva de skal se etter og
spørre om. Rundt 400 timer har Dornieren fløyet
årlig de siste årene for Kystvakta – i
tillegg flyr den for Store Norske på
Svalbard. Med Kystvakt-merking.
»
JULI/AUGUST 2012 43
«Når de ringer, er det alltid scramble»
PER ARNE SEGTNAN, F-16-flyger
Illustrasjon: FOH
RUSSISK KLUSS. Nei, dette er ikke skriblerier av barns
hender over et norgeskart. Det viser rutene til russiske
jager– og bombefly som er avskåret av norske F-16-fly
langs kysten i fjor.
I 2011 identifiserte QRA-en i Bodø 48 fly (bare russiske)
fordelt på 34 Alpha-scrambler.
Dette var hva de dokumenterte:
■ Strategiske bombefly: Bear H, Bakcfire og Blackjack
■ Maritime patruljefly: May og Bear F
■ Rekognoseringsfly: Fencer, Foxbat og Coot
■ Jagerfly: Foxhound
■ Tankfly: Midas
Sterkt nærvær
– Vi har ingen nordområdestrategi.
FLYGER: Per Arne Segtnan er pilot og ofte på beredskap på Bodø hovedflystasjon.
» Urørt natur. – Vi skal gå opp i 13000 fot for
å ta inn AIS over et større område. Om
dere ikke har levert helseattest, er dere vel
i god fysisk form? Flyet har ikke
trykkabin, så det blir tynn luft.
Det «knaker» i ørene mens flyet stiger
og motorene jobber. Vi opplever en
spektakulær urørt natur. På Svalbard er
det fortsatt vinter tidlig i juni, men her på
vestsida er det nesten slutt på drivisen vi
observerte lenger sør.
– Når man ser fjellene her oppe,
skjønner man at Willem Barentz på
slutten av 1500-tallet tok i bruk navnet
Spitsbergen, sier systemoperatør Marcus
Krogtoft lakonisk.
Vi passerer Ny Ålesund, Magdalenafjorden og Moffen-øya på 80 grader nord
før kursen legges sørover mot Longyearbyen. En seilskute – med AIS – kan vi se
oppankret. Og noen isfjell fra breer som
har kalvet i sjøen. Det er stort sett isfritt
også på nordsida av Spitsbergen.
Da vi forlater Dornier´n i Longyearbyen,
er Portapottien ubrukt. Heller ikke ble det
bruk for de skarpe skuddene til AG-en i
44 JULI/AUGUST 2012
flyet – i fall vi måtte ha nødlandet i
isbjørnens rike.
Og vi regner ut at hvert sekund av den
knapt fem timer lange turen kostet
Kystvakta om lag en tikroning…
Ikke pirater. Orion-pilot Anders Berge har
mange tokt bak seg. I fjor tjenestegjorde
han i «Operation Ocean Shield» utenfor
Afrikas Horn. Oppdraget hadde som mål å
sikre det enorme sjøområdet slik at ikke
piratene angrep handelsskip. Han satt bak
spakene i Orion-flyet da – som nå. Likevel
er det ulike utfordringer å fly i arktiske
strøk enn i et mer tropisk klima, forteller
han.
– Det mer utfordrende å fly i nordområdene med tanke på at det er tøffere
værforhold og mye mer manøvrering av
flyet.
– Men ingen pirater…?
– Nei, bank i bordet – ikke ennå!
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN og
CHRISTIAN NØRSTEBØ
ENDT TOKT: Orion har vært
på et mange timer langt
tokt og er tilbake på
Andøya.
Likevel har Luftforsvaret et sterkt
nærvær i nord, og det vil vi fortsette
med.
Generalinspektøren for Luftforsvaret, Finn Kristian Hannestad
(bildet), mener særlig kontroll-og
varslingssystemene bidrar til et godt
oversiktsbilde i nord. De danner grunnlaget for at F-16 kan
reagere hvis noen beveger seg inn i norsk luftrom, eller
sjøfarende trenger assistanse fra Sea King redningshelikoptre.
– Vi bidrar med overvåkning hele året døgnet rundt. Ved
kontroll- og varslingssystemet vårt, gjennom CRC-ene
(Control and Reporting Center), danner vi et luftbilde i og
utenfor norsk territorium, sier Hannestad.
Han mener det også er viktig å vise muskler i nord. Og
da er Forsvarets spisseste ende en sentral brikke.
– Vår beredskap med F-16 er viktig for nordområdene,
og hele landet. Det viser vår tilstedeværelse og det norske
flagget i vårt luftterritorium.
Innen åtte år vil Norge ha mottatt sine første F-35 kampfly, og en framskutt base på Evenes har trolig sett dagens
lys. Ifølge generalinspektøren vil arvtageren til F-16 tilføre
Forsvaret mer kampkraft.
– Den vil ha større rekkevidde og noe lengre flytid, betydelig bedre sensorer som gjør at vi vil få en bedre evne
til å få oversikt på hva som skjer på sjøen og i lufta. I tillegg vil det bli lettere å dele informasjonen med resten av
Forsvaret, sammenlignet med dagens F-16. Det vil være en
styrking av kampflysystemet, og det vil også ha en betydning for nordområdene, sier han.
JULI/AUGUST 2012 45
aktuelt
Spesialenheten
■ Heter egentlig Forsvarsbygg
Futuras avdeling for beskyttelse
og sikring.
■ Fikk pris for sin innsats i
etterkant av 22. juli.
■ Enheten består av fire personer.
Bombetesterne
I 2010 testet spesialenheten til Forsvarsbygg bilbomber. Året etter smalt det
i Regjeringskvartalet – det samme bygget som de jobbet med å terrorsikre.
BOMBETEST: I 2010 fylte spesialenheten en Opel Ascona med
sprengstoff. Foto: FORSVARSBYGG
«Æresprisen går til … Spesialenheten».
Forsvarsbygg har sendt ut pressemelding:
Diverse prisvinnere omtales, renholdere hedres.
Og så skal det deles ut ærespris, men her er det
noe som skurrer. For hvem er «Spesialenheten til
Forsvarsbygg»?
– Vi har ikke kalt oss det selv, altså, sier kommandørkaptein Roar Andersen.
– Det var noen medier som begynte å bruke det
– etter 22. juli, sier seniorrådgiver Svein Olav
Christensen.
– Vi var veldig ofte ved Regjeringskvartalet, og
jeg tror de syntes at avdeling for beskyttelse og
sikring ble litt kjedelig. Men nå har navnet satt
seg.
Ekstraoppdrag. Stort sett jobber spesialenheten
for Forsvaret og Forsvarsbygg, men de tar noen
oppdrag utenom også. Ett av disse oppdragene er
Regjeringskvartalet.
46 JULI/AUGUST 2012
SMELLET: Målet var å lære mest mulig om hvordan slike
bomber rammer. Foto: FORSVARSBYGG
– Vi har jobbet med Regjeringskvartalet siden
2005, forklarer Andersen.
Hovedoppgaven er å gi råd. Andersen og Christensen forteller at de har foreslått en rekke sikringstiltak rundt Regjeringskvartalet, men det er
eier eller leietaker – i dette tilfellet Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet – som har
ansvaret for å gjennomføre tiltakene. Andersen og
Christensen vil ikke gå i detalj på hvilke tiltak som
var foreslått iverksatt før 22. juli, det er gradert
informasjon, men de forteller at det blant annet var
satt opp en del kjøretøysperringer. Også Grubbegata var foreslått stengt. Arbeidet med å stenge
gata var igangsatt, men ikke fullført.
Bombetest. Andersen og Christensen viser en
video fra en bombetest på Rena i 2010. En rød Opel
Ascona er fylt med sprengstoff. Noen meter unna
står en brakke med et vindu laget av skuddsikkert
glass. Testen er del av en øvelse hvor også militær-
– Vi har også rekonstruert bomben brukt 22. juli,
på oppdrag fra politiet. Det gjorde vi i fjor høst, forteller Christensen.
– Vi fylte en varebil med sprengstoff. Vi plasserte
andre biler i nærheten av varebilen, slik de hadde
stått i Regjeringskvartalet. Så utløste vi ladningen.
22. juli. En ting er å forebygge, en annen er å ana-
SPESIALENHETEN: Svein Olav Christensen (t.v.)
og Roar Andersen.
politi og politi bidrar. De skal trene på etterforskning i etterkant. Målet er å finne ut hvor mye
glasset tåler. I tillegg skal testen – og etterforskningen – skape forståelse for hvordan slike bomber
rammer.
lysere i etterkant. Men hva gjør egentlig en enhet
som jobber med å terrorsikre bygg når bygget først
rammes? Svein Olav Christensen hadde ferie. Han
var på Høvik utenfor Oslo da det smalt, men
brukte bare en halvtime på å komme seg til Karl
Johans gate.
– Jeg skjønte med én gang hva som hadde skjedd,
at det måtte dreie seg om en stor ladning – opp mot
ett tonn, forteller Christensen.
Det første han gjorde, var å undersøke vinduer.
Tanken var å bruke materialet senere – blant annet
for å beregne ladningsstørrelse. I tillegg kunne det
være et viktig verktøy for å vurdere sårbarhet. Etter
to timer hadde han jobbet seg fra Karl Johans gate
og frem til Regjeringskvartalet. Der var allerede
Andersen. Også han hadde ferie, men hadde vært
på besøk i utkanten av Oslo.
– Vi hadde tre hovedoppgaver, forklarer han.
– Vi skulle bistå Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet, være del av Statsbyggs krisestab og bidra i et eget sikringsteam. Det innebar
blant annet å gå gjennom byggene og sjekke
stabiliteten.
– Hva så dere på?
– Vi så på søylene, på bæresystemene og på
skadene. Man fryktet lenge at deler av fasaden
skulle rase, og at det kunne føre til uhell i ryddeprosessen.
nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
sjekket og vurdert nye departementslokaler – og
kommet med forslag til sikringstiltak.
– Vi ønsker en åpen by, samtidig vil vi ha beskyttelse. Det er et dilemma. Tiden vil vise om det har
blitt større forståelse for nødvendigheten av sikringstiltak. Jeg tror vi må heve det vi kaller grunnsikkerheten, sier Andersen.
– Er nybygg sikrere enn bygg fra for eksempel 50tallet?
– Sikringsmetodene har utviklet seg, men
fysikken er den samme. Flere av byggene fra 50tallet er veldig kraftige. De er det vi kaller monolittbygg. De tåler mye. I dag bygges mange elementbygg. De er billigere å bygge, men er mer sårbare,
sier Christensen.
Smart, sikkert og grønt. Det siste året har vært
travelt for spesialenheten. Store deler av arbeidet
har dreid seg om 22. juli. De har på oppdrag fra For-
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
JULI/AUGUST 2012 47
portrett
Navn: Jon Erling Tenvik Født: 15. november 1960 Sted: Larvik
Sivil status: Gift med Marianne, to voksne sønner og en datter Aktuell: Nyvalgt president for NROF
Reserven
Jon Erling tar styringen over reservistene.
D
et er fotografen som har foreslått Alta
som et passende møtested. Vårt intervjuobjekt, den tidligere sjøoffiseren Jon
Erling Tenvik, for tiden reservist med kommandørs grad, har et langvarig forhold til Alta.
Nei, nå er det ikke kommunen i Finnmark det
dreier seg om. Vi holder oss i Sør-Norge. For bare
et steinkast unna Akershus festning, ligger KNM
Alta fortøyd ved kai. Reservert for reservisten i et
par timer. Tidligere minesveiper, nå museumsskip, som driftes av et frivillig fartøylag. Som
Tenvik er medlem av. For han har en finger med i
spillet her også, i likhet med en uvanlig lang liste
engasjementer. Det er i det hele tatt betegnende
for direktøren og reserveoffiseren, at han klarer å
skvise inn i timeplanen mer enn de fleste andre.
For ikke å snakke om det omfattende nettverket
han har bygget seg opp gjennom årene.
Snakk om nettverk; til intervjuet vårt har Tenvik
invitert med en av dem som har fulgt ham lengst:
Jørgen Berggrav, generalsekretær i Norske
Reserveoffiserers Forbund (NROF). Sistnevnte
tropper opp først. Like etter kommer presidenten
selv ruslende. Opplagt etter en helg på hytta i
Larvik der han og kona spontant bestemte seg for
å bli helt til mandag morgen.
– Godværet avgjorde saken, og mer skal det
ikke til for at jeg blir skikkelig glad.
Solen skinner i Oslo også, denne junimandagen. Fjorden er blikkstille, rent idyllisk er det.
Temperaturen stiger mens vi sitter på dekket på
Alta. Ja, nå snakker vi om gradestokken altså, for
samtalen blir på ingen måte opphetet. Det er
bare måkene som hisser seg opp. Tenvik er mild i
tonen. Ikke rart, det er all grunn til å tro at han
har mye å glede seg over akkurat nå: Nyslått
president for NROF. Samtidig direktør for
Corporate Finance Svenska Handelsbanken, et
tradisjonsrikt og solid selskap. Livet svinger for
Jon Erling Tenvik.
ningen for øvrig og kan tilføre forskjellige typer
sivil og militær kompetanse. Det de har til felles
er forsvarsengasjementet.
– Bruken av reserveoffiserer vil øke, både i
nasjonale operasjoner og internasjonalt. Dette er
i tråd med NATOs strategiske doktrine, som sier
at militær og sivil aktivitet vil være mer
sammenfallende i tiden fremover.
Tenvik har selv vært en reservist siden få år etter
De har kjent hverandre helt siden begge trådte
sine barnesko i fjæresteinene i Larvik, der Tenvik
vokste opp, og Oslo-gutten Berggrav ferierte hver
sommer. Seiling var en felles interesse. Siden har
veiene for de to krysset hverandre en rekke
ganger gjennom årene. Nå er ringen på et vis
sluttet, sammen skal de stake ut kursen for
NROF i årene fremover. Også Berggrav er medlem
av Fartøylaget KNM Alta. Under portrettintervjuet er han med fordi han tross alt kan reserveoffisersforbundet inn og ut. Men nyvalgte
president Tenvik har allerede et godt grep om
den nye rollen sin og har ingen problemer med å
svare på spørsmål om fremtiden for reservistene.
– Uten reservister stopper Norge. Landet
trenger slike som oss, både til å utføre viktige
oppgaver og til å være budbringere for Forsvaret i
resten av befolkningen. Det er ikke minst
kostnadsbesparende å bruke reservister, fastslår
økonomen.
Intet mindre altså. Tenvik snakker villig vekk
om at reservepersonell er like ulike som befolk-
at han avsluttet karrieren som yrkesoffiser i
1987. NROF får nyte godt av at han har vært toppleder for 1,3 millioner medlemmer fra 36 land.
Som president for CIOR, Natos organisasjon for
reserveoffiserer, fra 2010 og inntil august i år. Så
det er ingen førstereisgutt som tar over roret.
Med jevne mellomrom har han de siste 15 årene
bidratt som stabsoffiser ved tidligere Forsvarets
fellesoperative hovedkvarter på Jåttå ved
Stavanger og ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan ved Bodø.
– Noen av de områdene jeg har arbeidet med, er
forebygging av piratvirksomhet og seilingsruter
for fartøyer.
Det kunne ikke passet bedre at vi snakker
sammen her, på Altas skipsdekk, omtrent midt
mellom to av de verdener som Tenvik har ferdes
mest i. Norges finanssentrum på Aker brygge på
den ene siden og Akershus festning på den andre.
Selv om finansverdenen og shippingmiljøet
fanget sjøoffiseren, mistet de militære ham ikke
helt likevel.
»
«Uten reservister stopper Norge»
48 JULI/AUGUST 2012
JULI/AUGUST 2012 49
portrett
›› Jon Erling Tenvik
Milepæler: 10 år: Gikk i fjerde klasse på Torstrand skole. Seilte A-jolle i Larvik seilforening. 20 år: Kadett på Sjøkrigsskolen i Bergen, operativ
linje. Hadde akkurat bestemt meg for å bli marineoffiser. 30 år: Ansatt ved London-kontoret til den amerikanske investeringsbanken Morgan
Stanley. Gift og tobarnsfar. 40 år: Administrerende direktør i B. Skaugen Shipping i Oslo. Fått barn nummer tre. Aktiv i Sjømilitært forum og
Sjømilitære forening.
«Forsvaret er som en forsikringspolise på huset ditt»
tisjetung handelshøyskole like utenfor Paris.
Senere har han også avlagt eksamen ved enda en
velrennomert utdanningsinstitusjon, nemlig
Stanford University i USA.
– Jeg var klar for å bruke mastergraden min og
vendte derfor ikke tilbake til Forsvaret som
yrkesoffiser. Da den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley tilbød jobb i New York,
var det bare å slå til.
– Sjøforsvaret har gitt meg så mye, og jeg
ønsket derfor å gi noe tilbake. Det var motivasjonen for å bli reserveoffiser.
Det er lett å se at han og Sjøforsvaret var ment for
hverandre.
– I Vestfold er det maritime sentralt, både
Marinen og skipsfarten har tradisjonelt stått
sterkt.
– Jeg begynte tidlig å seile. Først A-jolle, så
Kragerø-terne og kutter. Det var i Larvik seilforening som holder til like ved der familien har
hatt hytte i alle år.
En bror av faren ble en stor inspirasjonskilde når
det gjaldt valg av egen utdannelse og yrkesvei.
– Onkelen min seilte i Handelsflåten, meldte
seg til tjeneste som offiser i marinen i England i
1940 og opererte i konvoifart under annen
verdenskrig. Jeg ser at det han representerte
50 JULI/AUGUST 2012
helt klart påvirket meg til å gå inn i Sjøforsvaret.
– Likevel var det ikke før etter gymnaset at
valget ble tatt. Jeg hadde kommet inn både på
medisinstudier og Norges Handelshøyskole, men
det ble altså Sjøkrigsskolen, noe jeg ikke har
angret på.
– Sjøkrigsskolen er unik på den måten at man
har alle de teoretiske fagene, og i tillegg lærer
man alt det praktiske man vanligvis ikke lærer
på andre skoler.
Sin livspartner, lektoren Marianne, møtte han
tidlig.
– Vi traff hverandre i Bodø, hvor jeg tjenestegjorde ved Forsvarskommando Nord-Norge.
Marianne var student ved distriktshøgskolen. Vi
traff hverandre i drosjekø i et forrykende snøvær.
Jeg fridde etter tre måneder og vi giftet oss i
august 1985 i Akershus slottskirke. Da var jeg 25
og Marianne 22 år.
I en tiårsperiode gjennomførte Tenvik militær
utdannelse, sjøtjeneste og stabstjeneste.
– Sjøtjenesten ble gjennomført på ulike overflatefartøy og omtrent midt i plikttjenesten – på
min egen bryllupsdag – fikk jeg beskjed om å
melde meg for admiralen på Kolsås hos Natos
Nordkommando, neste arbeidsdag.
Slutten på den kalde krigen sammenfalt med
siste del av Tenviks karriere som yrkesoffiser.
– Det var en spennende tid på Kolsås. Spenningene i resten av Europa var store, og Norge
ønsket at USA i enda større grad skulle drive
øvingsvirksomhet i Norge. Som nygift var jeg
lykkelig over å få tilbringe mer tid sammen med
min kjære, siden det ble mindre reising i jobbsammenheng.
Drømmen om høyere økonomiutdannelse var
likevel ikke død. Derfor forlot sjøoffiseren Forsvaret til fordel for masterstudier ved en pres-
Deretter fulgte London-opphold for ekteparet
Tenvik, fortsatt med samme arbeidsgiver. Der ble
lille Erling født. Innen Jon Erling fylte 30, var han
allerede blitt tobarnsfar. Datteren Constance
kom til verden bare 18 måneder etter førstemann. Fem år senere, da familien var flyttet tilbake til Norge, kom yngstemann, Carl August.
Han bor fortsatt hjemme.
– Hvordan er du som far?
– Jeg skulle selvsagt ønske at jeg hadde tilbrakt
enda mer tid med dem i oppveksten. Derfor er jeg
ekstra glad for at våre tre barn fortsatt liker å tilbringe mye tid sammen med foreldrene sine.
Trusselbildet har riktig nok endret seg siden
Tenviks exit fra Forsvaret, men han er ikke
mindre overbevist om betydningen av å ha et
sterkt forsvar.
– Forsvaret er som en forsikringspolise på huset
ditt. Du setter ikke inn kjøkkenet før du er forsikret.
Han er generelt glad i å bruke slike bilder for å
illustrere poenger. Sjefsreservisten snakker med
tyngde og overbevisning når tema er Forsvaret.
Hvis spørsmålene kretser rundt mer personlig
anliggende, blir han tenksom og reservert.
– Du har mange suksesser å vise til så langt. Har
det ikke vært noen skjær i sjøen?
– Som alle andre har heller ikke jeg lyktes like
godt med absolutt alt jeg har gjort. Det blir en
helt annen historie, sier Tenvik avvæpnende.
– Men man må tørre å ta sjanser, å kaste seg ut på
dypt vann uten å til enhver tid ha full kontroll.
Ellers blir tilværelsen for trygg og forutsigbar.
Tenvik tenker seg litt om før han svarer.
– Byråkrati og altfor omstendelige prosesser er
ikke min sterke side. Jeg liker å se at det er en viss
progresjon i det jeg involverer meg i.
Det ser ut som han har klart å ro i land det meste
Familien trekkes frem som en vedvarende kilde
til trivsel. Kone og barn var med på lasset da
utdanning og jobb førte dem til nye steder i
landet. De siste tjue årene har Oslo vært fast base,
først villatilværelse på Slemdal og nå i leilighet
på Frogner.
– I dag er det jo atypisk å ha giftet seg tidlig og
fortsatt være gift etter så mange år.
– Marianne og jeg er fortsatt bevisste på å finne
tid sammen, det er bra for fellesskapet. Ellers kan
det lett bli til at man lever to parallelle liv og ikke
ett felles.
Med jobb og verv, ikke bare på hverdager, men
også i helgene, har ekteparet løst tidsklemmen ved
at hun ofte er med ham på turer i embeds medfør.
– Vi har opplevd mange steder sammen, både
på ferie og ellers. Rundt 50 land er det blitt. Slik
bygger man felles referanser og får mange gode
samtaler.
Selv Tenviks gane har blitt preget av utstrakt
reisevirksomhet. Frankrike frister spesielt, både
som reisemål og i matveien. Når familien skal
kose seg, inkludert de tre barna som jevnlig
tropper opp til søndagsmiddagene, er det gjerne
fransk mat som kommer på bordet. Confit de
canard, eller på godt norsk: and kokt i sitt eget
fett, er favoritten, ifølge kona Marianne. Hjemme
er det hun som sjefer på kjøkkenet. Men det er
han som er mest opptatt av det estetiske, at
stearinlys er tent og at alt annet stemmer før de
setter seg til bords.
I ett og alt en perfeksjonist, rett og slett.
han har gitt seg i kast med. I nesten seks år var
han direktør for hodejegerfirmaet Mercuri Urval
og ga karriereråd til andre. Overraskende nok har
Tenvik likevel ikke tro på karriereplanlegging.
– Man må holde på med det som gir glede og
mening til enhver tid og gjøre jobben ordentlig,
så kommer mulighetene etter hvert.
– Da bør jeg kanskje ikke stille spørsmålet om det
fortsatt er verv eller stillinger du ønsker deg?
Tenvik smiler.
– Nå skal jeg først gå i gang med oppgavene i
NROF, ett steg av gangen.
Sjøoffiseren, finansmannen, hodejegeren, reser-
visten. Ektemann og trebarnsfar. Jon Erling
Tenvik har hatt mange ulike roller opp gjennom.
«Fremgangsrik, ambisiøs, arbeidsom» er ord som
flere tar i bruk for å beskrive vennen, kullkameraten og kollegaen.
– Det meste av det jeg har gjort i mitt liv, har jeg
søkt mot fordi det har vært lystbetont. Da blir det
også enklere å ta på seg mye og håndtere ulike
oppgaver samtidig.
– Faktisk tror jeg det å ha mange roller samtidig
kan være sunt, for hvis det ikke går så bra på ett
felt en dag, kan man hente seg inn igjen på et
annet område.
Tenviks bekjentskapskrets sier at han ikke er så
lett å få ut på dypt vann og ganske enkelt liker å ha
kontroll i enhver situasjon. De samme forteller
samtidig at han som ung kadett klarte balansekunsten å delta i sosiale aktiviteter i stor grad, så
vel som å utmerke seg faglig på Sjøkrigsskolen.
– Hva er din dårligste egenskap?
JULI/AUGUST 2012 51
utland ›
utsyn
JO INGE BEKKEVOLD
Asia-koordinator ved Institutt for forsvarsstudier.
Kinas vekst skaper både økonomiske muligheter og
sikkerhetspolitiske utfordringer.
Regional sikkerhet i Asia
Kinas vekst endrer det geopolitiske landskapet. Et tydelig bevis på dette er at USA nå
prioriterer Stillehavsregionen, og som følge
av dette tvinges Europa til å redefinere sin
rolle som global aktør. Det er imidlertid
Kinas naboland i Øst- og Sørøst-Asia som i
første omgang føler konsekvensene av Kinas
vekst.
Kina innledet 1990-tallet med en sjarmoffensiv overfor landene i Sørøst-Asia. Diplomatiske forbindelser ble etablert med alle
landene i Sørøst-Asia, og Kina inntok en konstruktiv rolle i forhold til ASEAN. Under
Asiakrisen i 1997, hvor USA, Verdensbanken
og IMF stod i spissen for en massiv kritikk av
den asiatiske utviklingsmodellen, bidro Kina
til å stabilisere den regionale økonomien.
Kina signerte i 2002 en «Declaration on Code
of Conduct» med ASEAN om Sørkinahavet,
og året etter signerte Kina et av de viktigste
grunnlagsdokumentene for samarbeid i
regionen, ASEANs «Treaty of Amity and
Cooperation», og lanserte forhandlinger om
frihandelsavtale med ASEAN. Kinas
engasjement i regionen var så vellykket at
enkelte asiatiske politikere og observatører
begynte å tvile på om USA lenger hadde noen
rolle å spille i Øst-Asia.
I dag er imidlertid stemningen overfor Kina
mer blandet. En serie uheldige opptredener i
TAFTANAZ, SYRIA, 5. JUNI: Et speilbilde av en syrisk gutt vitner om store ødeleggelser etter regjeringsstyrkenes bombing av bygninger i byen. Elleve dager
senere innstilte FNs observatørstyrke sitt oppdrag i Syria, fordi det var for farlig å jobbe der. Observatørstyrken, som ledes av generalmajor Robert Mood,
består av 300 offiserer, pluss støttepersonell. Samtidig som det nesten daglig rapporteres om drap på opprørere og sivile i landet, har FN vært handlingslammet. Foto: KHALIL HAMRA/AP/SCANPIX
vår store verd
regionen i 2009 og 2010 har bokstavelig talt
vært et skudd for baugen i Kinas relasjoner til
sine naboland. Landet ble oppfattet å føre en
for framoverlent politikk i Sørkinahavet, og
forholdet til Japan ble nok en gang forverret
etter at et kinesisk fiskerifartøy kolliderte
med den japanske kystvakten. I 2010 passerte
Kinas økonomi Japans, og er nå verdens nest
største etter USA, og Kinas militærbudsjett
vokser raskere enn noe annet lands. Kina har
blitt så vidt mektig at det påvirker andre
lands persepsjoner og holdninger.
Da de første diskusjonene om et nytt
regionalt forum, East Asian Summit (EAS),
startet på begynnelsen av 2000-tallet var
mange land i Asia skeptiske til å invitere
USA. På det siste EAS-toppmøtet i Indonesia i
november 2011 deltok Obama som første
amerikanske president. Landene i Sørøst-Asia
uttrykte på dette toppmøte et ønske om fortsatt sterkt amerikansk engasjement i
regionen, ikke minst sikkerhetspolitisk.
USAs Asia-politikk består av tre pilarer;
politisk og diplomatisk engasjement, blant
annet gjennom deltakelse i regionale fora i
Asia, økonomisk samarbeid, og forsvarsog
sikkerhetspolitisk samarbeid. USAs utfordring i Asia, og da særlig i forhold til Kina, er å
finne den rette balansen mellom disse tre
pilarene; politikk, økonomi og forsvar.
«Stemningen overfor Kina er mer blandet i dag»
Etnisk konflikt i Myanmar
General drept av selvmordsbomber
Kvinner til sjøs
Over 80 mennesker har mistet livet i konflikter mellom buddhister og muslimer i Myanmar. Urolighetene fant sted vest i landet nær grensen mot
Bangladesh. Den utløsende faktoren skal ha vært drapet på en buddhistisk
kvinne i forrige måned. En serie hevnangrep mot den muslimske minoritetsbefolkningen «Rohingya» fulgte i kjølvannet. Blant annet ble ti menn halt ut
av en buss og drept. Grupper med muslimer angrep deretter landsbyer i området som førte til over 500 nedbrente hus. Myndighetene frykter at konfliktene kan spre seg til andre deler av landet som består av 90 prosent buddhister og omlag fire prosent muslimer, melder New York Times
Den yemenittiske generalmajoren Salim Ali Qatn ble drept av en selvmordsbomber den 18 juni. Angrepet ble utført da bilen med Qatn passerte gjennom
havnebyen Aden.
Qatn har vært ansvarlig for hærens operasjoner mot al-Qaida og deres allierte
sør i Yemen. Angrepet antas å være en hevnaksjon etter at regjeringsstyrkene
jaget opprørsstyrkene ut av to provinser hvor de har styrt etter Sharia-lover
siden de tok kontrollen i fjor. De militære styrkene har lenge kjempet mot alQaida grupperinger og mottar amerikanske hjelp blant annet i form av droneangrep, ifølge Reuters.
Det er et halvt år siden det amerikanske Sjøforsvaret opphevet forbudet mot at
kvinner kan tjenestegjøre om bord i ubåter. Siden i fjor har 25 kvinner jobbet under
havoverflaten som teknikere. Utplasseringen har så langt ikke ført til noen problemer,
ifølge militarytimes.com.
Det var i 1993 at muligheten først åpnet seg for kvinnelige besetning om bord i overflateskip. Men likevel gjenstår det enkelte hindre for full likestilling i det amerikanske
forsvaret. Formelt sett kan kvinner ikke tjenestegjøre som direkte stridende. Likevel
arbeider de som piloter, sanitetspersonell og sjåfører - side om side med stridende
personell, melder nettstedet. Foto: U.S. NAVY/JOSHUA MARTIN
52 JULI/AUGUST 2012
JULI/AUGUST 2012 53
teknikk&viten
NATT-KARTET
Auka bruk av nattbriller og auka
informasjon om luftrommet
gjer at det vert laga nye flykart
for heile landet.
Ni navigatørar, pilotar og systemoperatørar frå
det svenske og norske luftforsvaret tittar ned på
kvadratmeterstore, prenta kart. Djupt konsentrerte lyttar dei til instruksane som blir gitt. Dei er
innkalla til Flymedisinsk institutt på Blindern for å
gjennomgå ei rekkje testar i eit nytt forskingsprosjekt. Fellesnemnaren er kartlesing, respsonstid
og presisjon – nye mot gamle kart – for å sjå kva
som gir best informasjon.
– Det vil vere NVG-belysning (simulert cockpitlys) i klasserommet sånn at vi kan gjennomføre
testane. Det blir som i eit Hercules-fly, forklarer
Terje Larsen som leier prosjektet. Punkt for punkt
går han gjennom programmet for dagen.
Prosjektet. – Vi testar symbologi og kva for kart
som er enklast å lese. Vi har ikkje som mål å teste
kor flinke de er som kartlesarar, formaner Larsen.
54 JULI/AUGUST 2012
Det skal orienterast, navigerast og spørsmål skal
svarast på i lys og i mørke. Tolv andre
testpersonar har allereie vore gjennom det same
løpet dagen tidlegare. Resultata frå dei to testgruppene skal danne grunnlaget for utviklinga av
eit nytt kartsystem for det norske Luftforsvaret og
kanskje også for Nato. Det har blitt så mange
menneskeskapte hindringar i naturen at nye kart
er heilt nødvendige. Og for at informasjonen på
karta skal vere leseleg, er det viktig med nye
symbol og endrede farger.
Teikntyding. – Sikksakkstrekar markerer kraftlinjer. Raud er høgspent, grønt lågspent. Dei endringane vi har gjort er for at kartet skal bli lettare
å lese i nattbelysning, held Larsen fram og fører
testpersonane inn i den nye kartsymbologien.
– Testane gjennomføres i blandet og tilfeldig
rekkefølgje, i dagslys og i NVGbelysning, det som tilsvarer
natta. Dersom de tek ein tur ut
mellom testane, er det viktig at
de bruker solbriller, oppfordrar
Anthony Wagstaff (biletet), som
er sjef på Flymedisinsk institutt.
For at prosjektet skal bli vellykka, må testane
gjerast i strengt kontrollerte omgjevnader slik at
resultata, eller data, er truverdige og kan etterprøvast. – Reliabilitet og validitet er viktige
kriterium, seier Wagstaff.
Nattsyn. Dei seinare åra har «night vision goggles
- NVG» vorte meir vanlege både i helikopter, transportfly og jagarfly. Slike briller forsterkar lyset
fleire tusen gonger, men det resulterer også i at
dei som navigerer etter kartet i cockpiten, må
kunne lese kartet i svakt blågrønt lys for ikkje å
forstyrre nattbrilla.
– Norske flykart med mykje informasjon er vanskelege å lese i dagens strids- og treningsmiljø.
Svenskane hadde i utgangspunktet eit betre
produkt enn oss. No har vi samarbeit med SwAF
(Swedish Air Force) og norske militære operative
brukarar utviklet eit produkt som gir ein uovertruffen informasjonsformidlig til lesaren i både
NVG- og dagslys, seier Larsen.
Stridslys. NVG-brilla er laga slik at det blå og
grøne lyset filtrerest vekk. Utfordringa er at kartet
må lesast i same blågrøne cockpitlyset. Den nye
typen kart har færre og blassare fargar på terreng
enn førre utgåva, men meir bruk av kontrastar.
Ergo må kartet vere brukbart både i dagslys og i
stridslys.
– I nokre fly – som til dømes
Orion og Sea King - sit
navigatøren litt bak i flyet. Då
kan ein lese pastellfargane på
dei gamle karta i kvitt lys. Men
det går ikkje så bra i blågrønt
NVG-lys. Dei nye testkarta har
også tettare høgdekotar, noko
som gir ein viss tredimensjonal effekt, seier
Larsen (biletet). Han er sjølv navigatør og la i mai
fram testresultaten for eit flykartforum i Roma.
Målsetjinga er å overtyde alliansen om at Forsvaret har eit bra produkt.
– Italienerne og tyrkerne starter opp samme
konsept som oss som dei har til utprøving i sine
enheter, seier Larsen som håper flere vil følgje
deres eksempel. Til dømes har allereie danskane
fatta interesse for produktet.
Mørkerommet. I eit rom som liknar eit avlukke
for å avhøyre spionar, sit ein av testpersonane, i
dimma grøn belysning. Pilot for Sea King i 330
skvadronen på Rygge, Jørgen Thorshaug-Wang,
førebur seg på å bli testa. Med eit spørsmålsskjema og kart framføre seg er han éin av
prøvekaninane i prosjektet. Etter ein dryg halvtime kjem han ut frå det mørke rommet, og ute i
strålande vêr myser han mot sola.
– Eg tykkjer dei ny karta skil seg positivt ut frå
dei gamle. Her er det betre kontrast på for eksempel innsjøar som ofte gleid ut på dei gamle.
Førsteinntrykket er at symbologien opnar opp
kartet, seier piloten.
JULI/AUGUST 2012 55
annonser
kronikk ›› langtidsplanen
En tverrpolitisk enighet er en viktig forutsetning for Forsvaret,
skriver forsvarsminister Espen Barth Eide.
Et forsvar for vår tid
FORSVARETS PLAN: Hvordan det norske forsvaret skal utvikle seg i årene som kommer, stakes ut i Langtidsplanen for Forsvaret.
Stortinget har behandlet
ny langtidsplan for forsvarssektoren. Planen angir et
helhetlig og langsiktig perspektiv på den videre
utviklingen av Norges forsvar.
Norge er i en svært privilegert
situasjon i forhold til andre
GLAD: Espen
europeiske land, som kutter i
Barth Eide.
sine forsvarsbudsjetter. Vi har
holdt orden i økonomien og
omstilt i tide. Norge har gjennom mange år kunnet prioritere å bygge et
moderne forsvar som nå er i balanse, og langtidsplanen for Forsvaret legger opp til ytterligere
styrking. At vi har et solid forsvarsbudsjett, fritar
oss likevel ikke for ansvaret for å bruke fellesskapets penger på en ansvarlig måte.
Det gleder meg at et samlet Storting stiller seg
bak den overordnede innretning, prioriteringer
og føringer som er lagt i den nye langtidsplanen.
En slik tverrpolitisk enighet har vært en viktig
forutsetting for de gode resultater som vi kan
vise til fra tidligere langtidsplaner. Stortinget
står samlet om hvilke oppgaver Forsvaret skal
løse.
Jeg registrerer også at det er bred enighet om
Forsvarets innretning og struktur. Det er særlig
gledelig at samtlige partier på Stortinget har
klart å samle seg om den viktigste forsvarspolitiske beslutningen i vår tid, nemlig
anskaffelsen av nye kampfly av typen F-35. Vi vil
med dette anskaffe verdens mest moderne
kampfly. Denne investeringen er helt sentral for
å ivareta våre interesser i Norges vidstrakte
ansvarsområder og vedlikeholde en krigsforebyggende terskel.
Jeg er også svært glad for at det er bred enighet
om at Ørland skal velges som Norges nye hovedbase for kampfly, samtidig som det skal etableres
en fremskutt base i Nord-Norge. Regjeringen vil
med denne langtidsplanen styrke Hærens
reaksjonsevne og fleksibilitet gjennom å
videreutvikle Panserbataljonen med en større
andel vervet personell i kombinasjon med vernepliktige mannskaper, samtidig med at brigadens
2. bataljon opprettholdes.
Heimevernet (HV) skal ha et lokalt nærvær som
kan yte viktige bidrag både i sikkerhetspolitiske
kriser og gjennom bistand til det sivile samfunn.
Med regjeringens forslag beholder HV nåvær-
ende omfang og alle sine 11 distrikter. Dagens
høye treningsnivå for innsatsstyrkene
videreføres og det tas sikte på en gradvis styrking av områdestyrkenes trening. Vi vil dessuten
fortsette utviklingen av Europas mest moderne
marine, der de nye fregattene og korvettene vil
utgjøre kjernen i en meget slagkraftig fartøystruktur.
Jeg konstaterer at det på noen punkter er
uenighet mellom regjeringspartiene og opposisjonen om enkelte lokaliseringsspørsmål. Til det
vil jeg si at politikk handler om å tørre å ta
beslutninger som står seg over tid.
Regjeringspartiene og stortingsflertallet vil
ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret i Stortinget videreføre en omfattende
omstilling i Forsvaret, der vi gjennom hele 2000tallet har søkt å styrke den operative evnen,
blant annet gjennom å bygge en mest mulig
rasjonell og tidsriktig basestruktur. Den nye
langtidsplanen tar sikte på å videreutvikle det
moderne innsatsforsvaret og styrke Forsvarets
operative evne. Med dette vil Stortinget sikre at
vi får et forsvar for vår tid.
ESPEN BARTH EIDE (AP), forsvarsminister
«Langtidsplanen tar sikte på å videreutvikle det moderne innsatsforsvaret
og styrke Forsvarets operative evne»
56 JULI/AUGUST 2012
JULI/AUGUST 2012 57
meniges
mening
mediegruppen
En fredlig løsning i Syria virker fjern, skriver kommandørkaptein Per Christian Gundersen.
Syria og veien mot stupet
Konflikten eskalerte raskt til regulære gatekamper mellom den syriske hæren og de voksende
opprørsgrupperingene over hele landet.
Skillelinjene og hatet mellom de ulike religiøse
og etniske grupperingene har økt og mulighetene
for en langsiktig fredelig løsning virker i skrivende
stund fjern.
I begynnelsen av april ble Kofi Annans sekspunkts fredsplan akseptert av partene. Det viste
seg imidlertid raskt at verken regimet eller opprørerne ønsket å overholde denne. Kynisme har
preget partenes forhold til fredsplanen gjennom
våren. Selv en ellers fragmentert opprørsledelse
har maktet å enes om en felles målsetting, at
president Bashar al-Assad må fjernes. De har ikke
sett seg tjent med politisk dialog og har for lengst
innsett at et regimeskifte kun er mulig med tung
internasjonal støtte, helst i form av en militær
intervensjon.
Et økt internasjonalt engasjement kunne bare for-
ventes dersom volden og grusomhetene fortsatte. I
så henseende er det liten tvil som at «kampen om
virkeligheten», det vil si hvordan konflikten
fremstår for omverdenen, er like betydningsfull
som de fysiske kampene på bakken. En våpenhvile
ville ikke tjene dette formålet, selv om en pause i
stridighetene kunne vært brukt til å omgruppere
og styrke opprørerne. Dette var utvilsomt også
Assad-regimets bekymring. Hæren og sikkerhetsstyrker hadde utvilsomt behov for å opprettholde
sin tilstedeværelse og en offensiv tilnærming for å
min
De vernepliktige vil ha egen statssekretær for
vernepliktsaker. Er det nødvendig?
Hva mener nettleserne?
Ja: 19% Nei: 81%
Si din mening du også på www.fofo.no
58 JULI/AUGUST 2012
Skribenten
Kommandørkapein
Per Christian
Gundersen er
hovedlærer på
Forsvarets stabsskole.
Harry Horge (50),
stabsoffiser, Hamar:
– Jeg er usikker på om
det er nødvendig, men
kanskje det ville bli
lettere for TMO å
fremme interesser og saker opp mot
minister og regjering.
Temperaturen på Kjevik har kanskje senket seg etter
at gruppen med slagkraftige talerør takket for seg 7. juni.
Tillitsmannsordningens (TMO) landskonferanse samlet
tillitsmenn fra alle kanter for å vedta Vernepliktsprogrammet for neste toårsperiode. Basert på programmet
har konferansen kommet frem til ti vedtak vi i TMO ønsker å
sette ekstra søkelys på i kommende periode. Her vil vi kort
prøve å lede dere gjennom disse.
Det er en velkjent fanesak for oss at verneplikten skal være
kjønnsnøytral. Tiden for dette er overmoden. Dette vil i våre
øyne også være statushevende. Statusheving er et nøkkelord.
Verneplikten er fundamentet i vårt forsvar. Innsatsen den
enkelte vernepliktige gjør for samfunnet skal anerkjennes.
Derfor mener vi at regjeringen må utarbeide en helhetlig
plan for arbeid med nettopp statushevende tiltak.
hindre regenerering og fritt spillerom for opprørsgruppene.
En endelig løsning på konflikten, ved at en av
partene går seirende ut av stridighetene, er det
vanskelig å forestille seg. «Only diplomacy can
resolve Syria’s crisis», skrev den erfarne britiske
diplomaten Mark Malloch Brown i Financial
Times 3. juni i år.
Det er nok helt riktig. Med et relativt velutrustet
syrisk militærvesen, ledet på alle nivåer primært
av den regimetro minoritetsgruppen alawittene,
er evnen til fortsatt kamp god. Det er Assadregimets vilje til å fortsette kampen for å beholde
makten som må påvirkes, herunder hans militære,
politiske og økonomiske støttespillere. Det vil kun
være gjennom eksternt press fra tunge internasjonale aktører og naboland man kan lykkes med å
få på plass radikale endringer i landets styre.
De fleste mener Russland sitter med nøkkelen
som muliggjør en fredelig løsning.
Den internasjonale retorikken, og presset mot
president Putin for å bidra til en politisk løsning,
har vært stadig økende. Både USA og EU har vært
svært aktive i så henseende. Assad-regimets dager
er utvilsomt talte. Har man først satt i gang en slik
voldsspiral stopper den sjeldent før regimet faller.
I skrivende stund er utfordringen å få han og hans
nærmeste allierte til å innse nettopp det. Det har
beklageligvis de siste årene vært flere tilfeller hvor
despotiske ledere ikke har gitt opp før det har vært
for sent. La oss håpe at Bashar al-Assad ikke blir
fanget på rømmen i en primitiv utgravd hule som
Saddam Hussain eller i et skittent betongrør som
Muammar Gaddafi. Det vil bety svært mye lidelse
for sivilbefolkningen før han i så fall havner i den
situasjonen.
Våre viktigste saker
■ Bistår mediene og andre interesserte med
fagmilitære vurderinger i aktuelle konﬂiktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger,
kommentarer og analyser i form av seminarer,
kurs, forelesninger og publikasjoner.
Foto: AP
Det er halvannet år siden man så de første
ikke-voldelige demonstrasjonene i Syria mot
Assad-regimet. Sterkt påvirket av den arabiske
våren begynte folk å trekke sammen i flere av de
større byene. I Damaskus og Daara lød «La ilaaha
illa Allah» (Det finnes bare en gud – Allah) i
gatene. Det folkelige opprøret og den ikkevoldelige tilnærmingen ble dessverre umiddelbart
møtt med våpen og massiv vold fra regimet. Man
hadde lang erfaring med å løse interne
problemene på denne måten.
Denne gangen lykkes det ikke. Siden har det gått
fra vondt til stadig verre.
Forsvarets mediegruppe
Det nye vernepliktsprogrammet stiller også krav til tjenestens innhold. Nå som vi er så få som fullfører førstegangstjenesten, må vi stille krav om konkrete stillingsbeskrivelser
og fagplaner for utdanningen. Dette slik at de vernepliktige
forblir kjernen av vårt forsvar.
Vi mener at alle som ønsker å gjennomføre førstegangs-
tjenesten, skal få den muligheten, gitt at de oppfyller Forsvarets krav. Noen soldater er bundet av økonomiske forpliktelser, og her bør Forsvaret ha fokus på å bidra som en
aktiv støttespiller for å muliggjøre tjeneste for denne
gruppen. Videre mener vi også at vår organisasjon er avgjørende for mannskapenes trivsel og Forsvarets effektivitet. Derfor må organisasjonsarbeidet og medbestemmelsen effektivt
styrkes på alle nivåer.
Forsvarets rekruttering må være rettet mot at flere ung-
dommer skal bli interessert i å avtjene førstegangstjenesten.
Det er viktig å se på de ulike krav som stilles til forskjellige
stillinger. På denne måten vil Forsvaret lettere kunne få riktig
person på riktig plass.
Organisasjonen har stort søkelys på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Det er viktig at alle vernepliktige tidlig får den
innsikt og kunnskap de har krav på om dette. Vi mener også
at det blir satt en minimumsstandard for allmennhelsetjenesten i Forsvaret.
REGIMEFALL: Det er sjelden en voldsspiral som i Syria
ender med noe annet enn at regimet faller, skriver debattanten.
TMO går en spennende tid i møte.
«Kynisme har preget partenes
Tage Pettersen, (40)
eks–TMO–leder, Moss:
– Ja det trenger vi. De
vernepliktige er en stor
gruppe, og dagens
departement er en for
stor organisasjon som har bare en
statsråd.
forhold til fredsplanen gjennom våren»
Camilla Kåstad, (21)
flysoldat, Hauerseter
leir:
– Jeg er usikker, men
regjeringen må legge
større vekt på verneplikten og vedtaket i Tillitsmannsordningen er et viktig signal.
Carina M. Hallonen
(19), lærling, GSV:
– Det kan jo virke greit.
En statssekretær kan
påvirke og avgjøre
saker som gjelder de
vernepliktige, slik at de kan nå mer
fram i departementet.
«Statusheving er et nøkkelord»
NYE: Erik André Andreassen, Grunde Almeland og Eirik
Natlandsmyr.
JULI/AUGUST 2012 59
annonser
meninger ›› leserbrev
Lang vei fram til bachelor og master
Diskusjonen Sandli etterlyser, var viktig, men kom aldri, skriver Leif H. Svendsen.
Generaler diskuterer hvem som har
«æren» for mastergraden på Forsvarets høgskole.
Vel så viktig er den diskusjonen de og andre har
om den mest hensiktsmessige ordning av
bachelor- og mastergraden i Forsvaret, selv om
den diskusjonen nok kommer ti år for sent.
Mitt bidrag er en kortfattet oversikt over
utviklingen fram til godkjenning av akademisk
utdanning i Forsvaret. Det var en stor anerkjennelse da krigsskolene på 1960-tallet fikk godkjent
at utdanningen skulle krediteres med 50 prosent,
det vil si at toårig krigsskole tilsvarte ett års
uspesifisert universitetsstudium. Dette var før
høyskolenes og vekttallenes tid. Når så høyskolene utviklet seg på 80- og 90-tallet, og
vekttallseksplosjonen skjedde i det samme tidsrommet, ble krigsskolenes tildeling av vekttall
latterlig liten. Offiserer som ville ha en grad ved
et universitet eller høyskole, måtte starte nesten
fra grunnen av. En offiser med treårig krigsskole,
stabsskole, evt. utenlandsk stabsskole, fikk for
eksempel godkjent bare halvannet år ved norsk
høyskole eller universitet. (I England og USA for
eksempel fikk man som regel full uttelling for
militær utdanning.)
Når krigsskolene utover på 90-tallet ønsket bedre
kreditering, hadde det flere årsaker. Først og
fremst ønsket krigsskolene en anerkjennelse av
det nivået de hadde. De hadde alltid vurdert seg
som høyskoler, lektorer ble ansatt etter samme
kriterier som ved universitetene, og akademiske
titler (høyskolelektor, førstelektor, førsteamanuensis etc.) ble brukt. Nivået var på faglig
nivå med andre profesjonshøyskoler. Kontakten
med profesjonen og forberedelsene til yrkesutøvelse var absolutt ikke lavere enn ved mange
og relevant
offisersutdanning
var det primære.
Tvert imot var det
klart at hvis det
kom krav fra
utdanningsdepartementet
som eventuelt
brøt med det som
ble oppfattet som
viktig i offisersutdanningen, ville
krigsskolene ikke
søke kreditering
«for enhver pris».
Slike krav kom da
heller ikke. Krav
DEBATT: Krigsskolen og mastergrader har skapt debatt hos mange. Faksimile: F6 til kvalitet og
kvalitetssikring
høyskoler. Faget «friluftsliv» ga vekttall på høyvar – og er – derimot i tråd med krigsskolenes
skoler, men nivået på «friluftsliv» var neppe noe
egen målsetting.
lavere på krigsskolene, for å ta et litt banalt, men
tydelig eksempel.
Krigsskolene samarbeidet tett om kreditering,
FO var aktiv tidlig i prosessen og var positive
En annen grunn til å søke kreditering var
hele veien. Det samme var FD, spesielt i slutthensynet til alle de offiserer som ønsket å ta en
fasen. Alle «gode krefter» i Forsvaret jobbet mot
høyskolegrad, men måtte starte på et svært tidlig
trinn fordi de ikke fikk full kreditering. Dette ble det målet, og revirtenkning eksisterte ikke.
Et hovedproblem opp mot utdanningsmed rette oppfattet som svært urimelig.
departementet og Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen (NOKUT) var at de ikke helt visste
Det var med andre ord ikke noe ønske om å bli
mer «akademisk» i en tradisjonell, intellektuell
hvordan de skulle behandle en søknad fra en hel
betydning og dermed fjerne seg fra det praktiske
skole som faktisk var statlig, i stedet for å se på
håndverket. Undervisningen skulle fortsette på
enkeltfag og vekttall. Daværende universitets- og
høyt faglig nivå, forskningsbasert i fag der det var høyskolelov listet opp eksisterende universiteter
relevant forskning. Resultatet skulle være
og høyskoler, de var alle underlagt Utdanningsreflekterte offiserer som kunne møte samfunnets departementet. I perioder så man for seg at krigsog krigens krav. Profesjonsutdanning med god
skolene under FD måtte behandles som privat-
skoler, hvilket de jo slett ikke
var! Det samme ville gjelde
Politiskolen når de eventuelt
ville søke. Dette viste hvor
håpløst systemet var for skoler
som lå under andre
departementer. Etter flere års
arbeid fra krigsskolene og Forsvaret vedtok Stortinget under
Bondevik 2.-regjeringen et nytt
punkt i første del av loven, der
det ble slått fast at andre statlige
høyskoler «helt eller delvis»
kunne komme under loven.
Dette var gjennombruddet.
eller delvis» under loven, var
viktig. Krigskolene er militære
avdelinger og kan ikke styres
som en høyskole. Også økonomisk og tildels bygningsmessig er vilkårene annerledes. Etter
noe tids drøftelser mellom FD og
utdanningsdepartementet ble
det gjort unntak for krigsskolenes spesielle stilling, dvs.
de kom delvis under loven. Det
må sies om drøftelsene etter
NOKUTS anerkjennelse at krigsskolenes spesielle situasjon ble
forstått og verdsatt.
Etter det som virket som nok en
lang tid, kom utdanningsdepartementet fram til at
NOKUT skulle forestå
vurderingen av skolene. Etter
noen kommentarer som ble tilfredsstillende besvart fra krigsskolene, var det klart at krigsskolene møtte de krav som
kunne stilles til en høyskole. Det
betydde full uttelling av
vekttall/studiepoeng, og at
skolene kunne komme under
daværende universitets-og høyskolelov.
I denne sammenheng fikk
krigsskolene rett til å utdele en
bachelorgrad. Siden krigsskole 1
var toårig, ble denne graden først
utdelt til de kadetter som i tillegg hadde et relevant studium
fra høyskole eller universitet på
minimum ett år. Da krigsskolene ble treårige, fikk alle
bachelorkompetanse, slik det
fortsatt er.
Når så krigsskolene igjen ble
treårige, lå det til rette for 3+2
(KS2), bachelor og mastergrad.
Den siste graden måtte i tilfelle
godkjennes. På dette tidspunkt
kommer skolesenteret på Akershus inn i bildet, de hadde aldri
vært en del av prosessen mot
godkjenning. De gir beskjed om
at mastergraden skal utvikles
der, noe som jo skjedde i ettertid.
Drøftingen av hva som var
mest hensiktsmessig eller økonomisk forsvarlig, skjedde ikke
den gang. Nå er situasjonen en
annen, et masterstudium er
allerede utviklet på skolesenteret. Den diskusjonen
general Sandli etterlyser, var
viktig den gang, men kom aldri.
Men krigsskolenes arbeid som
beskrevet ovenfor, var en forutsetning for et masterstudium
på skolesenteret.
Lovens bestemmelse om at
skolene kunne komme «helt
LEIF H. SVENDSEN
Studiesjef (ret)
Krigsskolen
Hvor er respekten?
17. mai 2012 våknet til gråvær og tenkte at det
kanskje ikke ble en bra grunnlovsdag. Litt ut på
dagen skulle vi til Åmot for å se på russetoget, et
av barnebarna var nemlig en glad deltaker i det.
Været lettet utover dagen, og det var opphold, vi
var glade. Men så ble jeg litt lei meg, det kom en
løytnant i Hærens gallauniform med store
medaljer, riktig staselig kunne han ha sett ut.
Men løytnanten gikk med lua i hånda, den andre
hånda hadde han dypt begravet i bukselomma.
Det tok seg ikke ut, og jeg lurte på hvor det var
blitt av respekten for uniformen? Så var rus60 JULI/AUGUST 2012
setoget over, og vi skulle gå for å hente bilen. Da
passerte vi en kaptein i Hærens serviceuniform,
den grønne som det er tillatt å bære ennå en tid.
Jeg trodde ikke at jeg noen gang skulle få se at det
var mulig å sagge med et kryssbandolær, nesten
på lik linje med ungdommens sagging med
bukser. Men kapteinen hadde spent på seg
bandolæret på en slik måte at det nesten delte
rumpeballene i to høydeveis. Kapteinen nøyde
seg ikke med å ha en hånd i lomma, han sto med
begge hendene dypt, dypt i bukselommene. Nok
en gang, hvor er respekten for uniformen? Men
den mest sjokkerende opplevelsen denne 17. mai
var da vi satt hjemme noe tidligere på dagen og
så på TV-overføringen fra barnetogene. Fra Oslo
så vi et imponerende tog, et flott rytterkorps fra
politiet, 17. mai-komiteen, barneskoler,
Gardemusikken og Gardens drilltropp, Gardens
veterankorps, osv. Bare flott alt sammen. Så kom
det noe jeg nesten ikke trodde gikk an. Stabsmusikken passerte Universitetet mens de spilte.
Men hva var det de spilte? Jo, Fedrelandssangen,
mens de marsjerte i en takt som ikke står
beskrevet i noe ekserserreglement (sakte, sakte),
tamburmajoren holdt tamburstaven hevet til hilsen samtidig
som han hilste til luen. Dette
grenser til en majestetsforbrytelse. Noe av det første vi
lærte på befalsskolen, var at når
gravfølge passerer, når en kiste
senkes i jorden og under avspilling av fedrelandssang og kongesang samt ved flaggheis og
hal, da står vi stille og avgir
honnør. Det kunne være inter-
essant å få opplyst av rette vedkommende hvem som har gitt
Stabsmusikken hjemmel til
dette avviket fra militær tukt og
orden? Det virker også som det
kan være på sin plass med en
innskjerpelse av uniformsreglementet.
TOR ROLANDSEN
Pensjonert orlogskaptein
JULI/AUGUST 2012 61
folk
forsvaret&eg ›› Elina Kranz
nytt om navn
Oberstløytnant Roger
Jakobsen (48) er valgt til
nytt hovedverneombud
i Forsvaret etter Geir A.
Nordstrand.
Anders Melheim (40)
forlater Flo for å ta over
rollen som direktør i F-35
programmet etter
generalmajor Stein Erik Nodeland.
Underdirektør Helene Marie Lassen
(44) er utnevnt til avdelingsdirektør
i Forsvarsdepartementet.
Kommandør Nils Helle (52) ble flaggkommandør og sjef Flo IKT på Kolsås
i begynnelsen av juni.
Kommandørkaptein Per Ole Hovde
Janitz (44) overtar som ny sjef for
Kystjegerkommandoen i Harstad.
Kommandør Erik Alf Bøe
(50) er neste skoleår
student ved National
Defence University i
Washington.
Lars Magnus Huse (44)
blir oberst og fagsjef for
artilleri og luftvern ved
Hærens våpenskole.
Oberst Inge Kampenes
(46) er ny seksjonssjef
Kapasitetsutvikling
og strukturplanlegging
i Forsvarsdepartementet.
Oberst Steinar B. Hannestad (54)
blir ny stabssjef ved Forsvarets
høyskole.
Dag Søberg (47) blir
hovedlærer på Forsvarets
høyskole.
Oberstløytnant Ulf Boger (48) blir
sjef for Flos forsyningsavdeling i
Troms/Finnmark.
Oberstløytnant Kjell Ivar Edvardsen
(52) blir kontorsjef etterforsyning i
Flos materiellavdeling.
Oberstløytnant Ove Jørn
Luktvasslimo (46) blir
seksjonssjef militær lederutvikling på Forsvarets
høyskole.
62 JULI/AUGUST 2012
Gledespiken
Som leverandør av humor til det norske folk,
har «komikermamma» Elina Krantz (38) hatt ein
nær relasjon til Forsvaret gjennom meir enn eit
tiår.
– Forsvaret vart raskt den største kunden min, då
eg starta Stand Up Norge, fortel ho. Komikarane i
«stallen» hennar reiser rundt til alle Forsvaret
sine avdelingar, også i utlandet, som til dømes
Afghanistan, Bosnia og Kosovo.
– Vi har eit eige repertoar med militærvitsar.
Ein av komikarane held akkurat no på med å
førebu eit heilt show som har tittelen «Krig»,
inspirert av vitjing på ein militær avdeling, legg
Krantz til. Ho meiner forklaringa på den store
interessa frå Forsvaret i å kjøpe stand up-tenester
er enkel:
– Det er jo mykje billegare for velferdstenesta å
hyre inn ein enkelt komikar enn til dømes eit
heilt band.
Stand Up Norge har ei eiga avdeling som berre
tener Forsvaret. Komikarane har også nytta Sessvollmoen som «testbase» for nytt
humormateriale. Krantz meiner humor er like
sunt og helsebringande som fem om dagen, og at
alle menneske treng å kopla av frå kvardagens
alvor med lett underhaldning.
Tidlegare har Krantz uttala at «ho går i krigen
kvar veke» for å sørgje for at dei meir enn 30
komikarane har nok oppdrag.
– Eg ville nok heller råde sonene mine til å bli
offiserar enn å gå inn i den krevjande og usikre
komibransjen, slår ho fast.
Også privat har Krantz ein indirekte tett relasjon
til Forsvaret. Ho er gift med kommandørkaptein
Ola Bøe Hansen, og saman har dei to søner, på to
og fem år.
– Kristoffer på fem har alt bestemt seg for å bli
gardist, for då kan han passe på kongen.
– Blir det mykje prat om Forsvaret rundt middagsbordet?
– Nei, vi snakkar generelt lite om jobb heime.
Det trur eg er lurt. Men Ola er veldig nøgd med
jobben sin, og eg trur aldri han har vurdert å
gjere noko anna enn å vere offiser.
– Er det noko du ville endra om du hadde vore forsvarssjef eller forsvarsminister?
– Eg synes Forsvaret er inne i ei bra utvikling
med større openheit og bør fortsette i den leia.
– Kva synes du om at det norske Forsvaret tar del i
internasjonale operasjoner?
– Det er ein naturleg del av eit moderne forsvar
at vi er solidariske med våre allierte, og det bør vi
halde fram med. Då Ola var med som rådgjevar i
Adenbukta for nokre år sidan, hadde eg ingen
innvendingar.
– Kva meiner du om å innføre verneplikt for begge
kjønn, slik nokon føreslår?
– Det trur eg ikkje er noko god løysing, all den
tid det generelt er færre som gjennomfører
verneplikta totalt sett.
– Har du nokre råd til kvinner som ynskjer
karriere?
– Ein må tørre å ta sjansar og kaste seg ut i
utfordringane. Det er berre å gje gass.
Tor Vidar Forness (45) blir oberstløytnant og leder driftsstøtte i Flo
landkapasiteter.
Kommandørkaptein Odd Erling Furu
(46) blir skipssjef på KNM Fridtjof Nansen.
Midlertidig oberst Rune Haugdal (53)
skal lede utviklingsavdelingen på FOH
på Reitan de neste årene.
Oberstløytnant Øyvind Heien (44)
blir kontorsjef stridskjøretøyer i Flo
landkapasiteter.
Oberstløytnant Rune Hoset (48) blir
sjef ledelse og drift i Flos forsyningsavdeling på Østlandet.
samt arrangerer den årlege Stand Up-festivalen som
føregår på Latter kvar haust.
■ Vann fagprisen under Komiprisen 2011 for sin innsats
for å gjere stand up til ein viktig del av humorbransjen.
■ Fekk tidleg plass på listene over Noregs mektigaste
kvinner under 30 år. Omset for mange millionar kvart år.
jubilanter
Oberst Ebbe Deraas (52) blir ny
distriktssjef i HV-12.
Oberstløytnant Torbjørn
Mathiassen (52) blir sjef
Flos forsyningsavdeling i
Trøndelag.
Rune Wenneberg (43) blir oberstløytnant og ny sikkerhetsinspektør i Hæren.
CV
■ Elina Krantz er ein norsk gründer og forretningskvinne.
■ Starta bookingbyrået Stand Up Norge i 1997 og er nå
dagleg leiar.
■ Ho driv også kulturhuset Latter på Aker Brygge, som
ho opna i 2005.
■ Manager for meir enn 30 komikarar, produserer show
«Kristoffer på fem har alt bestemt seg for å bli gardist»
Oberstløytnant Ola Gundersen (50)
tiltrer som gruppeleder for nasjonale
landoperasjoner på Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) 1. august.
GJE GASS: Elina Kranz meiner kvinner må tørre å ta sjanser. Foto: ARNE FLAATEN
»
30 år
40 år
50 år
60 år
Anders Bergqvam, Rena
Bjørn Harry Haugland, Sessvollmoen
Rikard Bjørgum, Ørland
Heidi Synnøve Dahlberg, Lutvann
Thomas Illøkken Eriksen, Linderud
Olav Rognlid, Bodø
Christopher Aase, Mazar-e Sharif
Heljar Oskarsson, Bardu
Morten Mosether, Kolsås
Hilde Eggen, Jørstadmoen
Yngvar Holm, Kjeller
Morten Sahlberg, Bodø
Birthe Elvestad, Dombås
Geir Engstad Eriksen, Hamar
David Henriksen, Belgia
Berit Hilton, Sessvollmoen
Frank Arne Lind, KV Andenes
Cathrine Lie Otteraaen, Haakonsvern
Fridtjof Hals, Egersund
Jack Samuel Mikkelsen, Banak
Halvar Rønneberg, Andøya
Marit Nansy Evenstad, Oslo
Reidar Pedersen, Sessvollmoen
Kari Grodås Vikne, Haakonsvern
Svend Holth, Trandum
Linda Johansen, Haakonsvern
Stig Jostein Lorentzen, Stavanger
Rai Peter Kumar, Terningmoen
Anne Lise Glesnes, Haakonsvern
Richard Lee Blucher, Linderud
Gunnar Rønningen, Bodø
Magne Åhjem, Bergen
Reidar Rønnåbakk, Voss
Erik Magnussen, Sessvollmoen
Thor Einar Ombustvedt, Oslo
Stig Helgeland, Grindalsmoen
JULI/AUGUST 2012 63
Foto: HENRIETTE ROSENDAHL RAVNAAS
folk
brudeparet
Foto: STURLASON
haldt
– kven der?
Ein kjend person
– anten frå kulturlivet,
mediene, politikken
eller idretten – er skjuld
bak ein militær effekt.
Kven?
Sjef med krutt i
miniportrett
Odd-Bjørn Skoknes (53) tar i sommar
over som sjef for ammunisjons- og
EOD-skolen på Sessvollmoen.
Han er kalla opp etter begge bestefedrene, og
Sissel Urke Olsen (42) og Egil
Daltveit (41) vart vigd i Akershus
slottskyrkje fredag 2. mars. Ho jobbar
som ernæringsfysiolog, medan han er
oberstløytnant og for tida stabssjef ved
PRT-en i Meymaneh.
– Vi møttes då eg var heime på
permisjon førre gong eg var i Afghanistan – i 2008, seier Daltveit, som kjem
frå Osterøy, medan brura kjem frå Sula.
Bryllaupet blei feira ved å gje heile
PRT-19-staben fri. På mottakinga i Oslo
Militære Samfund var det 70-80 gjestar. Nokre held ut lenge, men
brudeparet har ei lita dotter og tok
tidleg kvelden. Saman med forlovarane
feira dei litt også dagen etter. Dei
nygifte bur i Oslo.
!
Kystvakten er kåret til årets
læreplass i Forsvaret. Ifølge
juryens begrunnelse skyldes
det et godt arbeidsmiljø, gode
opplæringsplattformer og en
arbeidsplass som har forankret
lærlinger i hele bedriften. Det
er Vernepliktsverket som deler
ut prisen. Forsvaret har til sammen
600 lærlinger og er dermed Norges
største lærebedrift. Over 90 lærlinger
tjenestegjør i Kystvakten.
» nytt om navn
Kommandørkaptein Steinar Willassen (52) tiltrer som hovedlærer ved
sjefskurset på høyskolen.
Harald Rist Aamoth (39) blir oberstløytnant og presseoffiser ved FOH på
Reitan 1. august.
64 JULI/AUGUST 2012
SPORTSINTERESSERT
MOTERIKTIG
MELODI GRAND PRIX
Løysninga sendas på e-post til
[email protected]
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo.
Svarfrist: 17. august.
... og her ein vinnar
som får ti Flax-lodd:
Odd Inge Matre,
Loddefjord
Førre oppgåve: Jan Åge Fjørtoft
Foto: ARNE FLAATEN
Lærlingpris til Kystvakten
OM PERSONEN RØPAR VI:
Stig T. Mikalsen (44) blir oberstløytnant og liaisonoffiser ved Flos
prosjektavdeling i Stockholm.
Ståle Pedersen (46) blir
kommandørkaptein og
skipssjef på KNM Roald
Amundsen.
Beate Overvik (42) tiltrer som G-1
(personellsjef) i Brigade Nord med
oberstløytnants grad.
Den tidlegare fotballballproffen sat seks dagar i kakebua.
– Eigentleg skulle eg ha fått bot for å ha gløymt ei vakt. Befalet meinte derimot
at det ville vere «ein snøball i helvete» for meg som tente pengar på fotballen,
humrar Fjørtoft.
Han tenestegjorde i Hæren som assisterande mobiliseringssjåfør på Trandum. Her
køyrde han forskjellige militærkøyretøy frå A til B. – Den fyrste oppgåva eg fekk, var å
køyre ein GMC lastebil til Hamar. Det var nok ikkje den sikraste køyringa. For det fyrste
hadde eg ikkje lastebillappen, og for det andre slutta vindaugsviskarene å fungere, så
eg hang med den eine armen ut av vindauget det meste av turen, fortel han.
Fjørtoft hugsar godt ei irettesetjing han fekk frå ein sersjant på ei kompanioppstelling om at han ikkje hadde barbert seg: «Yes, eg har skjegg!» kom det frå den
unge fotballspelaren. Alle utanom sersjanten lo.
– Det var ei god kjensle å gjere noko for landet. Eg spelte landskampar samtidig
som eg tenestegjorde, og det var spesielt å bere det norske flagget på brystet i
begge samanhengar, synest han. (mbh)
Per André Spets (45) blir oberstløytnant og G-2 (etterretning &
sikkerhet) i Brigade Nord.
Knut Håvard Overvik (44) blir
oberstløytnant og G-6 (samband) i
Brigade Nord.
Oberstløytnant Morten Jensen (48)
blir G-3 (operasjonssjef) i Brigade
Nord.
Maren C. N. Jøsendal (37) blir
oberstløytnant og sjef fagstøtte ved
Flo driftsanskaffelser.
Oberstløytnant Einar Aarbogh (43)
overtar i sommer som G-5 (plansjef) i
Brigade Nord.
Klaus Olai Johansen (42) blir kommandørkaptein og gruppeleder sjøoperasjoner ved FOH.
for at det ikkje skal skje ei forkorting, skriv han
namnet sitt med bindestrek. Det inneber også at
han ofte må hjelpe til med å få skrevet namnet
korrekt.
– Eg er vaksen opp på eit småbruk mellom
Stiklestad og svenskegrensa. Som riktig ung var
nok planen å gå befalsskolen for kavaleriet og bli
pensjonist i staben til dragonregimentet på Rinnleiret. Men eg har erfart at så langsiktig planlegging skal ein være varsam med, ler Skoknes, som
no blir oberstløytnant.
Lærerike år. Rett nok byrja han som dragon på
Trandum i 1977 og vart vognkommandør på
stridsvogn etter befalsskolen. I 1987 kom han inn
i ammunisjonsmiljøet. Den tenesta tok han
pause frå etter stabsskolen i 2004 og reiste til
Latvia. Der var med og bygde opp ammunisjonskompetanse. Dei siste tre åra har han jobba i
departementet med materiellforvaltning.
– Det er veldig stor skilnad på å arbeide i Forsvaret og i departementet. Hos sistnemnte stilles
det veldig høge krav til presisjon, for produktet
du sender frå deg, må vere korrekt – særlig i forhold til politisk leiing. Eg har hatt tre lærerike år
og er imponert over korleis dei mange tunge prosessane utføres med så god kvalitet. Den
erfaringa skulle eg gjerne hatt tidlegare, seier
Skoknes.
Krumbanevåpen og presisjon har opptatt
Skoknes, særleg artilleriet. Men som byråkrat
måtte han syte for å fase ut ein av «favorittane»,
nemleg cargo- eller klaseammunisjonen. Den
hevdar han å være god på!
Som ny sjef på Forsvarets ammunisjons- og
EKSPLOSIV SJEF: Odd-Bjørn Skoknes startar i ny jobb på Sessvollmoen. Foto: ARNE FLAATEN
EOD-skole (FAES) skal han syte for god læring
innafor ammunisjons- og eksplosivryddeteneste.
Og somme hevder at miljøet har blitt tynt og
sårbart dei siste åra, sjølv om det er vist høgt
kompetansenivå i mellom anna Afghanistan.
– Eg vil seie at vi treng ein større styrkebrønn
med personell som er grunnutdanna. Kompetansen er etterspurt, og det som skjer no, er at
«am.sersjanten» får meir fagutdanning i regi av
FAES.
Han unngår å bruke den engelske EOD-forkortinga. I staden seier han eksplosivrydding.
Skrur traktor. Det tok nokre år før Odd-Bjørn
Skoknes skjønte at fysisk trening også gir mental
styrke. Han var aktiv på ski som junior, og den
interessa har han vekt til live som vaksen, men
no som mosjonist.
Kona møtte han i Latvia, og for hennes del kan
det vere greitt å bli verande på Ringerike, sjølv
om det ikkje er sykkelavstand til Sessvoll.
– Eg tykkjer det er viktig å vere geografisk i ro
for hennar integrasjon. Ho har etablert sitt nettverk der. Dessutan er Ringerike sentralt nok for
jobb i heile det sentrale Austlandet, påpeiker 53åringen.
Tidlegare kjørte han motorsykkel. Men kriblinga forsvann, og no nøyer han seg med å halde
ved like ein gamal Ford-traktor heime hos mor i
Verdal.
– Eg finn glede i å skru traktor, for eg har all tid
vore teknisk interessert. Men dei må vere så
gamle at dei er fri for elektroniske duppedingsar.
Eg kjem nok ikkje til å bli gardbrukar i Lottobygda, meiner den nye skolesjefen på FAES.
«Vi treng ein større styrkebrønn med personell»
Erik Hammer (43) blir oberstløytnant
og sjef forsyningsavdeling Nord i Flo.
Torgrim Foshaug (41) blir oberstløytnant og controller i Hærstaben.
Oberstløytnant Kurt A. Malme (43)
forlater Hærstaben for å lede det
allierte kompetansesenteret for operasjoner under vinterforhold – ved
FOH på Reitan.
Martin I. Eikås (50) blir oberstløytnant og seksjonssjef ved NOBLE i
Bodø.
Arve Brevik (53) blir oberstløytnant
og bransjesjef ved Joint Warfare
Centre (JWC) i Stavanger.
Oberstløytnant Trond Nilsen (43)
overtar i august som ny sjef for
sambandsbataljonen i Heggelia.
Liv Judith Olsen (45) blir oberstløytnant og ny sjef operasjonsskvadronen på Mågerø.
Kommandørkaptein Per
Rostad (45) overtar som
skipssjef på KNM Otto
Sverdrup.
Odd Bjørn Skoknes (53) blir sjef FAES
(ammunisjons- og EOD-skolen) på
Sessvollmoen.
Ove Morten Ranum (46) overtar som
distriktssjef HV-14 på Drevja med
oberstløytnants grad.
Pål Kristensen (44) blir oberstløytnant med ansvar for baseforsvarsskvadronen på Rygge.
Håkon Halstensen (44) blir oberstløytnant og sjef Luftforsvarets befalsskole på Kjevik.
JULI/AUGUST 2012 65
Gunnar Fredrik Kværk
(1917–2012) sovnet inn på
Vallerhjemmet i Sandvika
den 24. mai etter et kort
sykeleie. Kværk var svært
sentral under krigen i etterretningsorganisasjonen XU. XU drev innhenting i
Norge og rapporterte til FO2 i London. XU
ble stiftet allerede i 1940, var godt etablert
med operatørnettverk i Sør-Norge i 1942 og
ble landsomfattende i 1943. XU var aktiv
krigen ut. Den amerikanske historikeren
Arnold Kramish karakteriserte XU på
følgende måte: «…Den best organiserte og
mest produktive etterretningsorganisasjonen som opererte under den andre
verdenskrig…». XU oppløste seg selv etter
krigen og påla seg samtidig taushetsplikt.
Det tok over 40 år før historiene kom frem.
Flere XU-operatører ble i mellomtiden feilaktig mistenkt og dømt i landssvikeroppgjøret på grunn av sin agentvirksomhet
dypt inne i den tyske administrasjonen.
Kværk, med dekknavn «Even», var innledningsvis ansvarlig for innhentingsarbeidet i
nedre Buskerud, Vestfold og Telemark.
Kværk gikk mot slutten av krigen inn i XUs
sentralledelse i Oslo og ble det operative
bindeleddet mellom nettverkene og sentralledelsen. Verken Kværk eller andre XU-operatører mottok noen form for dekorasjoner
eller utmerkelser for sitt meget farefylte
arbeid under krigen – et arbeid som krevde
en kombinasjon av stort mot og snartenking. Kværk har brukt mye av tiden etter
krigen med å hjelpe XU-operatører som
ikke taklet den selvpålagte taushetsplikten.
Han har i de senere år representert krigsgenerasjonen og motstandsarbeidet ved en
rekke anledninger i offisielle
sammenhenger. Han har også vært ofte ved
Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste, hvor han velvillig har fortalt
sine historier. I 2005 ga Kværk ut boken om
XU, en bok som er et verdifullt bidrag for
nåværende og kommende generasjoner av
etterretningspersonell. Vi hedrer Gunnar
Kværk og lyser fred over hans minne.
FREDDY FURULUND, Sjef for Forsvarets skole
i etterretnings- og sikkerhetstjeneste
Sabla bra innsats. Sersjant Andreas Hultgren (20)
(t.h.) fra Oslo ble beste elev da første fase av befalsutdanningen var over. Men jammen klarte han ikke
å ta bestemannspremien også etter at praksisåret
var gjennomført. En stolt bataljonssjef Håkon Warø
på Skjold kunne 20. juni overrekke Hultgren nok en
sabel. Best av alle 177 i Hærens befalskull. Den unge
infanteristen drar nå til Telemark bataljon for å tjenestegjøre som lagfører, og han sier at han ikke
utelukker en militær karriere. Kanskje blir det krigsskole i neste omgang?
Hedret for
edel dåd
32-åringen ble tildelt den gjeve utmerkelsen
på Akershus festning 1. juni. De 27 andre
kollegene ble hedret med forskjellige medaljer
for innsatsen i utenlandsoperasjoner samme
dag.
– Jeg er ikke så glad i store forsamlinger, men
det er klart at det er veldig hyggelig med
anerkjennelse, sier Wigdehl, geværmann i
Mekanisert kompani 4 (Mek4) i Telemark
bataljon.
I juni i fjor var Wigdehl på oppdrag sør for
Meymaneh i Afghanistan. Laget hans ble
angrepet av opprørere da de var på vei opp til
noen huler for å sjekke om fienden oppholdt
seg der. Wigdehl var sistemann fra laget som
trakk seg ut, og med fare for eget liv bragte han
en døende afghansk medsoldat i sikkerhet.
– Jeg gjorde bare jobben min. Adrenalinet i
kroppen tok vekk frykten, forteller han.
På Wigdehls diplom står det blant annet at
hans innsats var av stor betydning for relasjonsbygging og respekt mellom den afghanske og
norske avdelingen.
De andre medaljene som ble tildelt 1. juni var:
Forsvarets innsatsmedalje med rosett: Rune
Wenneberg, Anders Bakken, John Andreas
Frisk, Bjørnar Pedersen Bekken, Tormod Lund,
Even Blikstad, Tore-Petter Sætra, Terje Strat, Aril
66 JULI/AUGUST 2012
Nytt styre. Norske Reserveoffiserers
Forbund (NROF) har valgt nytt forbundsstyre for 2012-2014. Kommandør Jon Erling Tenvik ble valgt som
president. Major Tom Gjestvang ble 1.
visepresident og rittmester Per
Kristian Jacobsen ble valgt til 2. visepresident. Øvrige styremedlemmer er
major Geir Birger Haug, løytnant
Viggo Hanssen, oberstløytnant Jan
Molberg og major Terje Surdal.
Kapteinene Per Ove Sørland og Svein
Arne Jensen ble valgt som 1. og 2. vara
til styret. I strateginotatet fra landsmøtet heter det blant annet at NROF
skal satse på kjerneområdene kompetanse, informasjon, militæridrett,
samt kultur og tradisjon. Forbundet
vurderer også å endre medlemskriteriene for å favne flest mulig
tidligere og aktive tjenestegjørende.
Minneord
28 veteraner ble i juni tildelt medaljer for innsats
i utenlandsoperasjoner. Geir Sigurd Wigdehl (32)
mottok Forsvarets medalje for Edel Dåd.
EDEL DÅD: Geir Sigurd Wigdehl dro en skutt afghansk soldat i sikkerhet. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Brandvik og Glenn Aleksander Olsen.
Forsvarets innsatsmedalje ble tildelt Kim Aastrøm, Eskild Walnum, Alexander Hagen Lübbe,
Jan Marius Nilsen, Erling Nervik, Christian
Ytterbøl, Jacob Prøitz Aune, Erik Marius Elden,
Per Morten Bjørnstad, Olav Arne Eggum, Lars
Fjerdingren og Torgeir Grindskar. I tillegg ble
fem ansatte som ikke kan nevnes med navn
tildelt medalje.
Tidligere leder av Krigsgravtjenesten,
oberstløytnant Eiliv Jørgen Thorheim
døde 8. mai nær 88 år gammel.
Han ble født 8. juni 1924 på Hareid.
Sommeren 1943 flyktet han fra det
okkuperte Norge til England, hvor han
kom inn i det norske flyvåpenet. Etter
krigen fortsatte han tjenesten i Luftforsvaret fram til han som oberstløytnant fikk
avskjed i nåde 30. juni 1984.
Thorheims militære karriere brakte ham
fra Royal Air Force i England til US Army
Air Defence School i Texas, til Frankrike og
Tyskland, til FN-tjeneste på Golanhøydene
og ulike tjenestesteder Norge, til sist ved
Nike–bataljonen.
I oktober 1988 overtok han ansvaret for
Krigsgravtjenesten i Kirkedepartementet,
et engasjement som varte helt fram til han
fylte 84 år.
Eiliv Thorheim mottok en rekke utmerkelser. Han ble blant annet tildelt Russlands
Vennskapsorden, den tyske Fortjenesteorden 1. klasse og ble utnevnt til
medlem av den Britiske Imperieorden
(MBE) for sitt arbeid i Krigsgravtjenesten.
PER-OTTO GULLAKSEN
Krigsgravtjenesten, FAD
Minneord
Minneord
Da et av Luftforsvarets C-130 Hercules
transportfly traff vestveggen på
Kebnekaise 15. mars, mistet vi fem
gode kolleger, deriblant vår kjære
kullkamerat Truls Audun Ørpen.
Truls var lynende intelligent og faglig sterk.
Bestemannspremie på Befalsskolen for Hærens
sanitet, militær testflygerutdanning i Storbritannia
og en ettertraktet stabsskoleplass i Paris bærer sine
klare vitnesbyrd om det. Men når vi kullkamerater
fra Luftkrigsskole II, kull 45 (1993 - 1995), etter fattig
Minnepris. Den svenske turistforeningen bisto i letearbeidet
etter Hercules-styrten ved Kebnekaise og er tildelt
Vassdalenprisen for det. Det er Tillitsmannsordningen som
deler ut prisen fra Minnefondet etter Vassdalen-ulykken.
Representanter for turistforeningen fikk prisen på 72 000
kroner under Landskonferansen for tillitsvalgte i juni.
Turistforeningen guidet og hjalp til under leteaksjonen og
stilte dessuten med mat, senger og takrom til de norske og
svenske letemannskapene. SFT antydet at prisen vil bli brukt
til en langsiktig investering som minner foreningen om
ulykken der fem norske offiserer omkom.
Foto: BERNT J. ASPEHAUG
Minneord
Foto: TORBJØRN LØVLAND
folk
evne har prøvd å trøste hverandre, har dette aldri
vært temaet. Det vi alle husker, er gladgutten,
humørsprederen, vennen og kullets ubestridte
sosiale midtpunkt. Gjennom sin utpregede sosiale
personlighet ble Truls raskt kjent med og likt av alle.
Var det snakk om en sammenkomst eller tilstelning,
var det aldri nei i hans munn, og ofte var han selv
initiativtageren. Han stilte mer enn gjerne sin
leilighet til disposisjon for både kakebaking, kullets
julebord og nyttårsfeiring. Noen av oss fikk gleden av
å arbeide sammen med Truls både før og etter
Luftkrigsskolen, noen ble i hovedsak kullkamerater
et par år, mens noen av oss som møtte Truls for første gang i Trondheim i 1993, ble livsvarige nære
venner. Felles for oss alle er at vi minnes Truls som
en positiv kraft som gjennom sin redelige fremferd
og sitt optimistiske syn på livet var en glede å være
sammen med i alle sammenhenger. Våre tanker går
til Truls sin nærmeste familie. Vi har mistet en god
venn, de har mistet så uendelig mye mer.
For Luftkrigsskole II, kull 45
JANNICKE SAND OG JOHN IVAR BUSKLEIN
En av Norges yngste motstandsmenn,
oberst Knut Olav Eigum, døde 1. juni
2012, 82 år gammel. Han mottok
Deltagermedaljen i 1945 for sine kureroppdrag for Milorg som 14 åring. Han
gjennomførte befals- og krigsskoleutdanning fram til
1954. Senere var han bl.a. befalsskolesjef, sjef Bn
III/Brig N, NK/Brig N og ass. Infanteriinspektør. Etter
NATO Defence College ble han utnevnt til oberst II i
Hæren og tjenestegjorde deretter som sjef SørHålogaland landforsvar og avsluttet sin militære
karriere som avdelingssjef i Sikkerhetsstaben. Fra
1988 ble han direktør ved Ullersmo landsfengsel
fram til pensjonering i 2000. Eigum begynte deretter
ved Riksarkivets forsvarsavdeling og fortsatte ved
Forsvarets bortsettingsarkiv fra august 2005. Oberst
Eigum var med på å utvikle stridsdommertjenesten i
Hæren og ledet ofte stridsdommerapparatet ved
større øvelser. Han deltok også i arbeidet med utvikling av ny ledelsesmodell for Hæren. Obersten
hadde sine meningers mot og deltok ofte i debatter.
Han fremmet noen - for den tid - kontroversielle
ideer som i ettertid har blitt gjennomført. Han var
svært samfunnsinteressert til det siste. Han var dessuten nysgjerrig, holdt seg alltid oppdatert og tok
raskt i bruk det nyeste innen IKT. Eigum hadde stor
kontaktflate. Han holdt forbindelsen til gamle venner
og var også en ivrig sjakkspiller. Han var friluftsmann
og tilbrakte ofte helgene på hytta i Trysil. Oberst
Eigum arbeidet så lenge helsen tillot og holdt kontakten med arbeidskollegene til det siste.
Vi lyser fred over oberst Knut Olav Eigums minne.
KOLLEGER VED FORSVARETS BORTSETTINGSARKIV
JULI/AUGUST 67
aktiv
FARGE: Flugene har forskjellige fargar, men
laksen bit om han er svolten.
«Eg føler fisking gir ro
i sjela og mental avslapning»
DANIEL MOOD HAUGOM
LAKSETENESTE
I Grense Jakobselv kan dei uniformerte være fiskeoppsyn den eine dagen og sjølv fiske den andre dagen.
Fenriken – som nok er den mest røynde av dei
to laksefiskarane – held fram å fiske mot kulpen
der laksen står. På eitt kast meiner han til og med
å ha kjent fisken.
Openbaring. Plutseleg – etter eitt kvarters fisking –
Vi står ved ein liten kulp nokre kilometer
opp frå sjøen. Ein stor stein midt i grenseelva
dannar ein fin kvileplass for laks på veg opp frå
havet, og fenrik Daniel Mood Haugom (23) og
visekorporal Jon Grasdal (19) gjer klar flugestengene.
– Dette kan være ein fin plass. Bak steinen er
det rolegare vatn kor fisken kan kvile litt på veg
opp til gyteplassen, seier Haugom, som i fjor fekk
68 JULI/AUGUST 2012
ein laks på rundt fem kilo ikkje langt herifrå.
«Svisj – svisj» høyres svakt når fortommen med
det fargerike snøret dreg seg ut i stadig lengre
buer før fluga landar midt i elva. Ein sportsfiskar
må ha tolmod. Etter nokre resultatlause kast
stivnar fenriken til. Han meiner å sjå ein fin laks
ved steinen. Vi stimar til og ser også laksen. Han
har ein lang sølvblank flekk på ryggen. Pulsen
stig.
bryt laksen roleg vassflata med framkroppen. Han
ligg der med det svære hovudet sitt og liksom kikar
på oss, først åt høgre og så til venstre! Berre fire
meter unna blir vi så overraska at ingen rekk å
gjere noko. Visekorporalen, som står nokre meter
lenger ned, er den einaste som ikkje rekk å få med
seg den tre sekunder lange openbaringa.
– Heilt fantastisk, han er nok minst fem–seks
kilo, fastslår Haugom oppspilt.
LAKSESTEINEN:
Ein god fiskeplass i
Grense Jakobselv. Russland er på andre sida.
– Kanskje han smakte på fluga og vart mistenksam og ville sjå over vassflata, prøver vi oss.
– Det kan vere. Laksen er jo ikkje dum. Han finn
attende til fødeelva kvart år, og ein så stor laks har
nok vore borti fiskeutstyr før, svarar fenriken. Ti
minutt seinare kjem ein lokal fiskar innom.
– Dette kallar vi for Laksesteinen, han er kjend
som ein god fiskeplass. Elva var eit eventyr fram til
80-talet. Kanskje er ho no for hardt skatta, med
garnfiske på russisk side, seier Jørgen Tettenborn
(65). Han forklarar korleis elva endrar løp. Dei siste
åra har vatnet gravd slik at djupålen no er på russisk side. Riksgrensa fylgjer normalt djupålen, altså
der det er mest vatn. Og det er viktig at kroken
ikkje skal over på russisk side.
Ein grensepatrulje fra Grense Jakobselv grense-
stasjon kjem forbi. Litt på ert spør dei etter fiskekort, for dei veit godt at dei to fiskarane har
løyst fisketrygdavgift og dermed kan bruke stasjonen sine to laksekort. Det er eit velferdstilbod
fleire nyttar seg av. I fjor hadde dei og flugefiskekurs på stasjonen.
Sesongen startar 1. juni, men det er ennå lite
laks som har gått opp elva. Berre nokre titals fisk
er rapporter fanga dei første to vekene. Men
lokale fiskarar har i god tid plassert både telt og
campingvogner langs elva.
– Det høyrst kanskje klisjéaktig ut, men eg føler
fisking gir ro i sjela og mental avslapning. Når eg
ein sjeldan gong får napp, stig pulsen. Og her i
elva treng vi ikkje stå i kø, seier Haugom. Han
vart flugefiskar då han kom til Sør-Varanger og
meiner grenselva er Noregs mest eksotiske.
Svolten. Visekorporalen er litt meir nybegynnar
og har så langt fiska mest harr i Glomma. Han
gjekk eit flugekurs som gutunge og brukar ei
turkis fluge som ein kollega på stasjonen har
laga.
– Eg trur eigentleg ikkje laksen bryr seg så
mykje om fargen. Er han ikkje i bitt, så får vi han
ikkje, fastslår 19-åringen frå Oslo.
JULI/AUGUST 2012 69
kultur
Ærlig om lederskap
Boken «Løytnanten og krigen»
handler om hvordan mennesker
håndterer kaos, stress og leder andre i
de ekstreme situasjonene. Boken er
skrevet av et trekløver som alle underviser på Krigsskolen, har forord av Odin
Johannesen og har skolens kadetter som
målgruppe.
Boken er tilegnet generalmajor Sverre
Bratland og inspirert av en avhandling
Bratland skrev som elev ved Krigshögskolan i Stockholm ni år etter landgangen
i Normandie, der han deltok som troppssjef for britiske soldater. Den selvkritiske
avhandlingen, «En troppssjefs problemer
i krig», er gjengitt i sin helhet, ledsaget
av kloke kommentarer fra Forsvarets
sjefspsykiater Jon G.
Reichelt. Bokens forfattere skal ha
honnør for å løfte fram den beskjedne
Bratland, en av de norske krigsheltene
med mest kamperfaring.
De fleste av bokens kapitler skildrer en
konkret trefning eller hendelse, primært
fra annen verdenskrig, etterfulgt av forfatternes nøkterne observasjoner. Det
fungerer utmerket og maner til
ettertanke. Framstillingen skiller seg fra
den romantiserende og ganske tilslørende historieskrivingen som har vært
dominerende i etterkrigstiden. Detaljer
som at Max Manus spydde av nervøsitet
før sprengningen av troppetransportskipet Donau, blir satt inn i en sammenheng. Mindre kjente trefninger er også
tatt med. Offiserer som ikke fungerer
(eller deserterer!), og soldater som får
panikk, er en del av norsk krigshistorie.
Forfatterne kommenterer også de tyske
offiserenes handlemåter. For historisk
interesserte er dette spennende stoff.
Hendelser fra Libanon, Balkan og Afghanistan har fått egne kapitler og viser
indirekte hvor mye det norske Forsvaret
har endret seg de siste tiårene. Det har
skjedd en revolusjon i holdninger og
fokus. At denne boken utgis, er et nytt
eksempel på at så er tilfelle.
HENRIK HOVLAND
Riddarar i rustning, hestar og flotte kostyme. No vert
eit av dei største drama i norsk historie teater.
18. august er det klart for ei stor utandørs
teateroppleving på Akershus festning. Då skal
det nyskrivne dramaet «Kongeblod» av Terje
Nordby urframførast. I hovudrollene: Nicolai
Cleve Broch som Knut Alvsson, og Anna BacheWiig som kona hans Mette.
Skrik i natta. Stykket tek utgangspunkt i eit av
dei største drama i norsk historie, nemleg bakhaldsåtaket på godseigar og høvedsmann Knut
Alvsson. Han leidde det einaste norske opprøret
mot danskeunionen og vart drepen i bakhald på
Akershus festning 18. august 1502. Alvsson vart
også dømd post mortem for landssvik, og liket
vart kasta i eit av tårna på slottet til skrekk og
åtvaring. Etter drapet gjekk kona og rådgjevaren
hans Mette rundt og skreik i elleve år før liket
vart lagt i vigsla jord.
– Somme meiner at skrika til Mette framleis
kan høyrast på festninga i augustnatta, opplyser
dramatikar Terje Nordby.
Lite kjend. Alvsson var den gongen ein av dei
aller rikaste mennene i Noreg, men hadde
sympati med dei norske bøndene og den norske
nasjonaltanken. Han var den siste av norsk
kongsslekt, difor fekk stykket namnet «Kongeblod». Trass i at drapet på Knut Alvsson
markerer eit vendepunkt i noregshistoria, er
denne hendinga ukjend for dei fleste.
– Eg trur årsaka til at historia om Knut Alvsson
Kongeblod
■ Regien er ved Lasse Kolsrud, og Henning
Sommerro har komponert musikken.
■ Kongeblod vert framført på Karpedammen
scene, inne på Akershus festning.
■ Stykket vert spela 18., 19., 20. og 21. august.
er så underfortald, er at ein veit veldig lite om
han. Men det kan også vere ein fordel for ein
dramatikar, som dermed kan dikte masse,
meiner Nordby.
– Poenget er ikkje å fortelje alt som det
verkeleg var.
Actionfylt. Nicolai Cleve Broch, som skal spele
hovudrolla, er ein røynd film- og teaterskodespelar. Men dette blir første gongen han spelar på
Akershus festning, som ligg midt i hans eigen
heimby.
TØRRTRENER: Leseprøvene til «Kongeblod» starta i vår. Nicolai Cleve Broch (nr to frå venstre) og ved sida hans: Anna Bache-Wiig. Foto: LEIF GABRIELSEN
– Dette er ei spennande og actionfylt rolle.
Stykket inneheld hesteriding, rappellering,
mykje kul musikk, i tillegg til politiske intrigar,
så det passar for eit breitt publikum, trur Cleve
Broch.
Anna Bache-Wiig, som har den kvinnelege
hovudrolla, dreg parallellar til Shakespeares
«Lady Macbeth»:
– Mette er ein sterk og dominerande
kvinnefigur, som måtte utøve makta si i kulissane fordi dei fleste kvinner på 1600-talet ikkje
skulle meine noko offentleg, seier ho.
Forsvarets digitale eventyr
– Vi har opplevd en voldsom vekst i antall
besøkende etter digitaliseringen, sier Stig Bjarte
Pedersen i Forsvarets personelltjeneste. De gamle
35 mm kinorullene er nå byttet ut med nye
moderne digitale fremvisere.
– Enten måtte vi være med å finansiere fornyelsen, eller så hadde vi blitt nødt til å legge ned
kinoen som velferdstilbud, sier Pedersen.
Samtlige ble digitalisert for en kostnad på drøyt
fire millioner kroner. Forsvaret har i tillegg
investert rundt 1,6 millioner kroner i tilleggsutstyr for å kunne vise filmer i 3D.
– Det har ført et langt bedre kinotilbud og flere
besøkende, forteller kinoansvarlig og velferdsoffiser på Skjold, Han Tore Steenholdt
Christensen.
Bedre tilbud. Forsvaret bestemte for en tid til-
Filmentusiast. Visekorporal Simen Andreas
bake å oppgradere de seks kinoene de drifter,
som en del av en landsomfattende digitalisering.
Mæhre (21) i CSS-bataljonen på Bardufoss er en
ivrig kinogjenger, og han har lagt merke til at de
KONKURRANSE, vinn billetter!
»
1. I hvilket årstall skjedde drapet på Knut Alvsson?
2. Hvem spiller rollen som kona til Knut Alvsson?
3. Hvorfor har stykket fått tittelen «Kongeblod»?
Svar rett på tre spørsmål om Kongeblod og bli med i trekninga av billettar
til teaterstykket. Send inn dine svar til [email protected]
GRO ANITA FURREVIK
militære kinoene i indre Troms har blitt
digitalisert:
– Det er slutt på flimring, svarte prikker og at
bildet hopper. Dette gir et bedre velferdstilbud.
Kjente filmer kommer raskere, og på premierer
er det gjerne premier å hente, påpeker Mæhre.
– Byråene som står for distribusjonen av filmer,
har lagt en begrensning for hvilke filmer som
kan bli vist på små- og mellomstore kinoer etter
digitaliseringen. I tillegg krever de en avgift der
de ikke ser et økonomisk potensiale, forteller
leder for kinoutvalget Kirsten Ellewsen.
Besøket ved Forsvarets kinoer har eksplodert etter digitaliseringen.
Løytnanten
og krigen
Ole Boe,
Ola Kjørstad og
Knut WernerHagen
Fagbokforlaget
290 sider
70 JULI/AUGUST 2012
Blodig drama
ENTUSIAST: Vaktsoldat Simen Andreas Mæhre
setter pris på at kinoene nå er digitalisert.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
Kinodrift
■ Forsvaret drifter seks kinoer:
Heggelia kino, Høybuktmoen
militære kino, KNM Harald
Haarfagre, Porsangmoen, Skjold
kino og Setermoen militære kino.
■ I 2011 hadde kinoene en
samlet omsetning på rundt 2,1
millioner kroner, som er 700 000
kroner mer enn i 2010.
■ Forsvaret vil i løpet av seks år
få tilbakeført rundt to tredjedeler
av kostnadene ved oppgraderingene av kinoene.
JULI/AUGUST 2012 71
Ønsker varig fred
mix
Foto: MARIUS LAURITSEN
Militærmerket
Kaier på Jørstadmoen har gått fra lun forsvarsbolig til militær fuglekasse.
SYKKEL-VETERANANE: Veteraninspektør Geir
Anda overlevera i slutten av mai motorsyklar til
Norges Veteranforbund for Internasjonale
Operasjonar (NVIO). Syklane var av typen
Suzuki, 350 kubikk og har tidlegare vært i
Forsvarets eigedom. Dei skulle eigentleg
avhendas. MC-gruppene i Lommedalen i Bærum
og på Gjøvik fekk kvar sin motorsykkel. Sjølve
overleveringa fann sted i Lommedalen, NVIOpresident Odd-Helge Olsen tok i mot syklane på
vegne av MC-gruppene.
TIDLIGERE FIENDER: Jernbaneminister Aung Min i Myanmar og
Marana Maw Lay fra Karen National
Union håper på varig fred i Myanmar.
– Dette hadde ikke vært mulig for
noen måneder siden, sier han.
– Vi er i en kritisk fase og ønsker å
lære av andres erfaringer. Derfor er
kurs som dette svært viktige, legger han
til.
Norge har nylig takket ja til en forespørsel fra Myanmar om å ta på seg
en rolle i freds- og forsoningsarbeidet i
landet.
På hvilken side kan du lese om et Bombardier-fly?
Send ditt svar til konkurranser @fofo.no.
Svarfrist: 17. august
Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd.
?
Løsning i nr. 6: Side 35.
Vinner av 15 Flax-lodd: Marit Navarsete Murvold, Levanger
MERKING: Kaieungen skriker ikke av smerte, den vil bare ha mat. Foto: PAAL RAVNAAS
Pent løftes den ennå ikke flygedyktige ungen ut av
kassa for merking. På venstre bein får ungen så
klemt på plass en liten rund metallring. 9888-3
blir fuglens nummer.
Inntil i fjor fant fuglens mor og far plass til både
opphold og reirplass inne på loftene i diverse bygninger på Jørstadmoen militærleir. Det medførte
ikke bare at de mange fuglene griset til loftene
med skitt og lort, men de lagde også betydelig
støy – slik at det forstyrret de vingeløse som forsøkte å jobbe på kontorene under.
– Slik kunne vi ikke ha det, forteller brigader Kurt Pedersen
(bildet), sjef for FK KKIS. Han har
vært fulgeinteressert helt siden
barndommen og har merket fugler
i militærleiren de siste par årene.
Foto: JENS WOLLEBÆK
En kaieunge ligger lunt og fint i en fuglekasse.
Rune Nilsson er rådgiver for Eiendom, bygg og
anlegg på Jørstadmoen. Også han er fugleinteressert, men han var nødt til å få alle kriker og
kroker, hulerom under takstein og andre
muligheter tettet, slik at fuglene ikke kom seg inn.
Samtidig tok han og Pedersen hammer og sag
fatt. Fuglekasser er bygget på spesialmål, dog
uten at Forsvarsbygg har satt krav om friareale og
innlagt toalett. Ti kasser henger nå i leieren.
– Kaiene fløy en stund litt forvirret rundt over at
tidligere lune og gode boliger var stengt. Men
etter en stund fant flere seg vel til rette i fuglekassene, forteller Pedersen.
72 JULI/AUGUST 2012
Vil lære. Det er det internasjonale
kurssenteret Norwegian Defence
International Centre (NODEFIC) som
holdt FN-kurset der de tre deltok.
Senteret er underlagt Forsvarets høgskole.
I Myanmar (Burma) har det vært
langvarige konflikter mellom
myndighetene og de mange etniske
minoritetsgruppene. De siste
månedene har det vært svært stor
fremgang i fredssamtalene. Kursdeltager Marana Maw Lay representerer Karenfolket og er med i
frigjøringsgruppen Karen National
Union (KNU).
– Jeg er her for å lære om våpenhvile, megling og fredsforhandling.
For første gang kan vi få til en varig
løsning. Våpenhvileavtalen er første
skritt, forteller han. I januar inngikk
KNUs militære avdeling og den
burmesiske regjeringen en historisk
våpenhvile. Forhandlingene ble ledet
av Myanmars jernbaneminister Aung
Min.
Norge inn. I forbindelse med sitt
norgesbesøk kom jernbaneministeren
innom NODEFIC-kurset på Akershus
festning. Min er den myanmarske
presidentens spesialrepresentant for de
etniske konfliktene i landet. Her fikk han
et hjertelig møte med Maw Lay.
Royal feiring
Med godt over tusen barn, fleire hundre vaksne
og ein og annan som streika blei kongeparet
feira på Slottsplassen i slutten av mai. Kong
Harald V vart rett nok 75 år allereie 21. februar,
medan dronning Sonja fyrst fyller 75 år 4. juli.
Det såg ikkje ut til å bety noko for jubilantane
eller dei mange tusen frammøtte som stemte i
med bursdagssong.
– Det var eit ønske frå kongeparet at mange
barn skulle kome, sa Oslo-ordførar Fabian
Stang, før han innleidde til bursdagssong.
Etter feiringa ved Slottet heldt festen fram på
Operataket i Bjørvika. Foto: ARNE FLAATEN
Våpenhvile, megling og fred sto på kursprogrammet da
tre studenter fra Myanmar deltok på kurs i Norge.
50 ÅR ETTER: Den 10. mai 1962 avslutta 23 unge menn tenesta i Hærens sanitet som sersjantar på Lahaugmoen. 50 år seinare
møttest 17 frå dette sersjantkurset på den same plassen.
– Det blei eit fint gjensyn med mykje som ikkje var endra, sjølv om «Moen» vart lagd ned for sju år sidan, fortel Jens Wollebæk.
Dei gamle bygningane var stort sett godt vedlikehaldne, men hinderløypa var forfallen, og den gamle oppstillingsplassen delvis
tilgrodd. Der blei dette biletet teke. Resten av samlinga var lagd til Garder kurs- og konferansesenter.
– Vi overtydde oss sjølv om at 70 pluss ikkje er nokon alder, særleg ikkje når ein har eit sersjantkurs under løytnant Rolf
Norstrøm å sjå tilbake på, seier han.
Blad-pris
til Telemark
bataljon
Hvert år deler Vi
Menn ut pris til en
person eller gruppe
som utmerker seg
gjennom heltemodig
innsats for andre.
Norges Ukjente
Helter 2011 er tildelt
Telemark bataljon.
Juryen legger blant
annet vekt på oppofrende innsats
under særdeles vanskelige forhold og at
de tjener landet med
betydelig risiko for
eget liv.
JULI/AUGUST 2012 73
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Cornelius Sletbakk, Bergen
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. august
Litteratur
Fra hvilket land kom dikteren Æsop
(kanskje best kjent for «Æsops fabler»)?
Hvem har skrevet kriminalromanen
«Rygg i rand, to i spann»?
Månedens oppgave er KØYE til SETT
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 17. august
x-ord
Film og musikk
En av medlemmene i popgruppen
Bee Gees døde i mai i år. Hvem?
Hvem skrev musikken til Peer Gynt?
Bildet sist gang var det snøkrystaller.
Ingen riktige svar.
Sport
Hvem scoret det første målet i sommerens
fotball-EM?
For hvilket lag konkurrerer syklisten
Alexander Kristoff?
premienøtta
Geografi
Hva heter hovedstaden i Mongolia?
Hva heter hovedstaden i Columbia?
Hvem sa
«Jeg tenker, altså er jeg»?
Forsvaret
Hva står forkortelsen UNSMIS for?
20. februar 1944 ble D/F Hydro sabotert
ved å plassere en tidsinnstilt bombe i fergen.
I hvilken innsjø sank denne fergen?
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Finalen
Hvem var Platons læremester?
Hvis man i sammenheng med en bilmotor
snakker om en tennspole, hva slags annet
ord brukes gjerne om denne delen?
Løsning i nr. 6: 4
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Ivar Gundersen, Bodø
finn fem feil
Løsningssetningene i kryssord
nummer 6 var:
«Christian Radich gir
opplevelser i høyden»
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Torunn Munkejord, Sola
2.premie (10 Flax-lodd)
J Brendbekken,
Gml Fredrikstad
3.premie (5 Flax-lodd)
Per Th Tønder, Sola
VINN FLAX-LODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send riktig løsningsord til
[email protected] eller
på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
17. august
Send løsningen til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan vinne
15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Geir Solberg, Elverum
ADRESSE:
NAVN:
Film og musikk: 1 stjerne: Robin
Hugh Gibb. 2 stjerner: Edvard
Grieg.
Litteratur: 1 stjerne: Hellas. 2
stjerner: Gunnar Staalesen.
Sport: 1 stjerne: Robert
Lewandowski (Polen). 2 stjerner:
Team Katusha.
Geografi: 1 stjerne: Ulan Bator. 2
stjerner: Bogota.
Forsvaret: 1 stjerne: United
Nations Supervision Mission in
Syria. 2 stjerner: Tinnsjøen.
Finalen: 3 stjerner: Sokrates. 3
stjerner: Coil.
Lykke til!
SVAR HODEBRY:
74 JULI/AUGUST 2012
JULI/AUGUST 2012 75
mix
Aktuelt fra
Forsvaret
Tok Albert igjen
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt
forsvarsgren og flere av Forsvarets av-
Leiravisen Grenseposten vant Albertprisen igjen.
delinger. Stoffet kommer fra de respektive
avdelingers informasjonsmedarbeidere.
Det er niende gang bladet får
leiravisenes «Oscar».
– Vi legger vekt på å presentere
lett stoff i leiravisa vår, med gode
bilder. Og vi prøver å holde en
morsom stil, sier avtroppende
redaktør Sol Marlene Knutsdatter
(19). Hun dimmitteres i disse dager
og overlater redaktørkrakken til
Sindre Seppola Reed (20). Han har
et tungt ansvar å følge opp med å
lage en leseverdig leiravis, men er i
god gjenge etter å ha samarbeidet
med avtroppende redaktør de to
siste utgavene.
Viktig. Nå skal det sies at det er
garnisonssjefen som er ansvarlig
redaktør. De to vernepliktige lager
bare det meste av stoffet. Og
oberstløytnant Jan S. Østbø leser
gjennom hver enkelt sak før avisa
sendes til Bardufoss for trykking.
– Det er viktig at avisa holder
sømmelige former og ikke utvikler
seg til russeavis. Men hittil har jeg
bare rettet skrivefeil, sier Østbø.
– Dessuten må vi ta med at
adjutant Camilla Brevik også er
sterkt engasjert i avisarbeidet. Hun
er jo egentlig grafisk designer og
har lært oss masse om bruk av
dataprogrammer, påpeker de to
redaktørene, som ikke har journalistisk erfaring fra før.
– Grenseposten lages av og for
soldatene. Hos oss er leiravisa ekstra viktig fordi det er store
avstander i Garnisonen i SørVaranger. En stor del av soldatene
er jo plassert ut langs grensa og vet
lite om hva som foregår inne i
leiren, sier presseog besøksoffiser
Camilla Brevik.
Perspektiv. 300 eksemplarer trykkes
av hver utgave, minst seks ganger i
året. Pluss innrykks- og dimisjonsnummer. Avisa trykkes ved Læremiddelsentralen på Bardufoss.
– Vi gjør det meste av
skrivejobben selv, men lar også
andre skildre livet på en øvelse,
eller lignende, da får vi kanskje
andre perspektiv på sakene. Vi
prøver å lage magasin mer enn avis,
sier menig Knutsdatter.
Soldatene er i utgangspunktet
presseog informasjonsassistenter i
stabstroppen, der halve arbeidsdagen går til leiravisa. Neste
nummer kommer ut i disse dager og
inneholder saker fra veterandagen,
patruljeøvelsen og en
badereportasje.
Imponerte. Grenseposten fikk
Albert på Landskonferansen for
tillitsvalgte på Kjevik. Forsvarssjef
Harald Sunde delte ut prisen til
garnisonssjef Jan S. Østbø. I begrunnelsen for tildelingen heter det
blant annet: «Juryen lot seg
begeistre av strålende utforming og
presentasjon. Mange av oppslagene
holder særdeles høy profesjonell
standard. Innholdet i bladet er
meget bra.»
Juryen delte også ut diplomer for
særlig god innsats i 2011, til Sluttstykket på Sessvollmoen og til
Grønn Genser som er en nystartet
leiravis på Bardufoss.
Leiravisa Garnisonen på Rena ble
tildelt Albertprisen for sin innsats i
2010.
HÆR
78 Samlet på Rena
80 Sikkerhetskulturen
SJØ
82 NSM på plass
82 Marinemesterskapet
83 Redningssamarbeid
ALBERT-GROSSIST: Sol Marlene Knutsdatter og Sindre Seppola Reed i
Grenseposten. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
annonse
Foto: TORD TUNGESVIK
I skjul langs kysten
HV
76 JULI/AUGUST 2012
En soldat på kystmeldepost skal se og ikke bli sett. 90
HV
88 Sammenslåing av styrker
90 Øvelse Bjørgvin
FLO
her & nå
HÆR
81
PRISUTDELING: Fra venstre: Kristoffer Joel Høe, Sondre Gjeldnes, Tor
Erling Rugaas, Harald Sunde, Erik Enger Karlsen, Jan Sigmund Østbø og
Helene Mathisen. Foto: SIMEN ELSRUD SUNDSBØ
LUFT
84 Testpiloten
84 Testpiloten
87 Kommentar: God sommer
92 Integrasjonsavdelingen
93 Kommentar: Fremtidig ledelse
«Vi skal alltid være klare til nye
internasjonale operasjoner»
PER SVERRE OPEDAL, generalmajor
«Sammenslåing av land– og sjøstyrker
ga operative gevinster»
GAUTE GUNNARSKOG, major
FOH
94 Fly i beredskap
95 Kommentar: Endringer i
Afghanistan
her & nå
HV
91
INI
96 Satellittsatsingen
97 Kommentar: Fremtid i rommet
JULI/AUGUST 2012 77
∞
∞
Sikkerhetskonferanse
CBRN-trening
∞
∞
∞
∞
En helhetlig hær
∞
∞
∞
∞
HÆR
AKTUELT FRA HÆREN
KLAR FOR MER
Telemark bataljon er for første gang på to år samlet i sin helhet på Rena.
I de siste ti år har de vært dypt
spesielt at hele TMBN nå er samlet
SERIE:
inne i Afghanistan, og det er lenge
på Rena.
Vi tar
siden hele bataljonen var samlet
Ifølge sjef for TMBN, oberstfor oss
siden flere til stadighet har tjenesløytnant Lars S. Lervik, har hele
systemene i
tegjort i Afghanistan.
bataljonen vært samlet og gjenBrigade Nord.
Telemark bataljon (TMBN) har
nomført intensiv trening og øving
som sin viktigst oppgave å løse
i inn- og utland. Nå vurderer han
I F6: Hærens
alle oppdrag på en god og effektiv
situasjonen som at bataljonen er
befalsskole.
måte, både i inn- og utland.
klar for nye oppdrag.
Bataljonen utgjør kjernen i
– At vi er Norges beste konvenDenne gang:
Hærens hurtige reaksjonsstyrke og
sjonelle hæravdeling og en profeTelemark bataljon
må derfor være forberedt på alt, i
sjonell avdeling, er ingen
tillegg til å være fokusert på å løse
hvilepute. Tvert i mot må vi foroppdrag så hurtig og effektivt som
tsette å trene hardt for å kunne
mulig.
løse nye oppdrag på en like god
Bataljonen har siden det ISAF-ledede oppdraget
måte. I tillegg til at vi faktisk må trene på å
i Afghanistan startet, rullert på å være hjemme, i
anvende utstyret som stadig blir mer avansert,
oppsetning eller ute på oppdrag. Det er derfor
forklarer Lervik.
78 JULI/AUGUST 2012
Beholder kompetansen. Systemet med avdelingsbefal har flere ganger blitt kritisert for å gi
slipp på verdifull kompetanse når personellet
fyller 35 år. Generalmajor Per Sverre Opedal har
vært forkjemper for å få til en ordning som sørger
for å beholde kompetansen som avdelingsbefalet
opparbeider seg. Han vil derfor at det skal være en
seleksjon der de beste innenfor denne kategorien
kan fortsette sin karriere med tilhørende utdanningssystem. Spesialistordningen ble derfor
lansert som et pilotprosjekt i slutten av april og
har til hensikt å bedre vilkårene for befalet og
sikre Hæren den beste kompetansen og den kontinuitet som ønskes.
Vernepliktige på døren. Nylig ble den nye langtidsplanen for Forsvaret vedtatt i Stortinget.
Vedtaket forplikter Hæren og TMBN til å benytte
Telemark bataljon
■ Opprettet: 1993 på Heistadmoen, flyttet til Rena i 2002
■ Antall ansatte: 450 ansatte (fem sivile, resten militære), fem prosent er
kvinner
■ Holder til: Rena leir
■ Oppdrag: TMBN har siden 2002 løst mer enn 25 oppdrag i utlandet og
2500 ganger har en soldat fra bataljonen deployert til operasjoner i utlandet
vernepliktige i sin organisasjon. Bataljonssjef
Lervik (bildet) er positiv til utviklingen og
ønsker vernepliktige velkommen inn i
bataljonen.
– Dette vil ha og har en
positiv effekt når det
kommer til å rekruttere
vervede mannskaper.
Samtidig som det også gir
muligheter for mer
variasjon for befalet som vil
tjenestegjøre i bataljonen
over tid, forklarer Lervik.
En ny organisasjonsstruktur er allerede skissert. En sjette eskadron skal opprettes og skal i
sin helhet bestå av de vernepliktige. Dette er den
beste løsningen for å kunne tilby en spennende
og meningsfull tjeneste for dem som gjennomfører førstegangstjenesten, og samtidig opprettholde den hurtige reaksjonsevnen.
– Vi vil tilpasse tjenesten og oppdragene til de
vernepliktige etter deres kompetanse. Å blande
vervede og førstegangstjenestegjørende i de
samme avdelingene vil kunne gi en negativ
ringvirkning for hele bataljonen, forklarer
Lervik.
Verdens beste jobb. Spesialist og fenrik Otto
Huus er vognkommandør på stormpanservognen CV90, mens grenader Lasse Wego er
geværmann i bataljonen. Til sammen har de flere
deployeringer bak seg, og de hevder å ha en et
meningsfullt arbeid.
– Det er gøy å gå på jobb, det vi gjør, betyr noe,
og vi opplever stor grad av variasjon i hverdagen.
Vi trener mye fordi vi har mye vi skal kunne,
men vi gjør også alle de «kjedelige» tingene som
å drive med vedlikehold av utstyret vårt, forklarer Huus, som får støtte av Wego. De to roser
bataljonen for sitt gode lederskap og arbeidsmiljø. Lervik strekker seg også langt for å anerkjenne de ansatte i organisasjonen for den gode
jobben som utføres.
– Vi har lykkes med krevende oppdrag og tje-
neste ute så vel som hjemme, takket være de
dyktige menneskene som jobber her. All verdens
utstyr har ingen betydning dersom vi ikke også i
forlengelsen av dette kan ha dyktige medarbeidere, forklarer Lervik.
Positiv vekst. Bataljonssjefen er sulten på mer,
og med nesten 1000 søkere på 100 ledige stillinger er rekrutteringen bedre enn noensinne.
Medienes rolle i nyhetsoppslag og
dokumentarserier, samt økt bruk av sosiale medier, har ført til at rekrutteringen hos TMBN har
skutt i været, noe som igjen tyder på at Lervik
kan plukke sine soldater fra øverste hylle. ■
Skribenten
TRUDE HANSEN er informasjonskonsulent
i Hærens kommunikasjonsavdeling.
JULI/AUGUST 2012 79
nyttig fra
Hæren
Russisk Rena-besøk. I midten av juni besøkte admiral Nikolaj
Maksimov fra Militærdistrikt Vest Hæren Rena leir. Besøket hadde til
hensikt å utvikle det bilaterale samarbeidet med Russland og samtidig
danne grunnlaget for sentrale diskusjoner om landmilitære samarbeidsaktiviteter.
– Det er godt kjent at særlig det sjømilitære samarbeidet mellom
Norge og Russland har hatt en meget positiv utvikling, noe som også er
ønskelig for Hæren og landmakt, forteller oberst Svein Ruderaas ved
Hærens våpenskole. Besøket hadde fokus på Hæren, hvor admiral
Maksimov med sitt følge fikk orienteringer om Østerdalen Garnison,
Hærens våpenskole samt Hærens befalsskole. Foto: THOR HÅKON BREDESEN
Øvelse MeS ble gjennomført i Bardufoss i midten av juni.
Neste norske kontingentledelse (NCC) og Nasjonal støtteelement (NSE) reiser i disse dager til Afghanistan. Under ledelse
av Brigade Nord ble mentorer, spillere og den neste kontingentledelsen samlet til de siste forberedelsene før avreise
til Afghanistan. Både spillerne og mentorene bestod av
soldater og offiserer med fersk erfaring fra tjenesten i
Afghanistan. Med en solid erfaringspakke, realistisk scenario
og noe skarp data fra Afghanistan, ble øvelsen skreddersydd
for å gi soldatene en grundig forberedelse for det som kan
vente dem i Afghanistan. Foto: STEPHEN OLSEN
Forsvarets ABC-skole (FABCS)
Sikkerhet
i ryggmargen
■ Avdelingen er underlagt Hærens
våpenskole fra 2011
■ 13 ansatte
■ Holder til på Sessvollmoen
Sikkerhetskulturen
i Hæren er voksende.
■ her & nå
PER SVERRE OPEDAL
Generalmajor
Generalinspektør for Hæren
Vi skal alltid være klare til nye
internasjonale operasjoner.
En helhetlig hær
For Hæren er det nå satt fokus på hvordan vi skal få satt
langtidsplanen (LTP) for Forsvaret i effekt frem til 2016 og
videre fremover. LTP beskriver en innsatsklar Hær innenfor
realistiske økonomiske rammer, der flere faste ansatte, en
dreining av personellstrukturen samt fullføring av viktige
materiellprosjekter er viktige virkemidler.
Hærens sikkerhetskonferanse gikk over to
maidager og mønstret nærmere 120 ledere. Her
ble det lagt vekt på hvordan man kan bli enda
bedre på sikkerhet i fremtiden ut fra de verktøyene Hæren har til rådighet.
Generalinspektøren for Hæren (GIH), generalmajor Per Sverre Opedal, holdt det innledende foredraget hvor han var klar i sin oppfordring, om
viktigheten av rapportering og dokumentasjon.
− Tar vi utgangspunkt i arbeidsmiljølovens paragraf 1 og skjøter på Respekt, Ansvar, Mot (RAM), er
vi på rett vei. Med kompetansen til personellet har
vi den paraplyen vi trenger innen sikkerhetsarbeid, sa Opedal.
Riktig retning. Konferansens hovedfokus var operativ sikkerhet, med et grensesnitt mot helse,
miljø- og sikkerhet – i tillegg til arbeidsmiljøloven.
Sikkerhetsinspektør i Hæren, oberstløytnant Kurt
A. Malme forklarte at Hæren fortsatt har et stykke
å gå.
− Et eksempel på dette er å i større grad benytte
oss av de grunnleggende rutinene. Det er likevel et
langt sterkere fokus på dette, enn bare for noen år
siden. Hæren beveger seg i ganske høyt tempo og i
riktig retning når det kommer til sikkerhetsarbeid.
SIMEN RUDI, Forsvarets kompetansesenter
for logistikk og operativ støtte
SØK: Håkon Eknes fra Ingeniørbataljonen
søker her etter sennepsgass.
Foto: TRUDE HANSEN
TELESKOP: Elevene benytter forskjellig type måleinstrumenter, som denne teleskopstangen. Foto: SIMEN RUDI
Skarp trening
Når Forsvaret skal lære opp eksperter på biologisk,
radiologisk og kjemisk krigføring, trenes det med skarpt.
KONFERANSE: Rundt 120 ledere fra Hæren deltok
under sikkerhetskonferansen. Foto: SIMEN RUDI.
80 JULI/AUGUST 2012
Forsvarets ABC-skole (FABCS) arrangerte
CBRN-kurset hvor en viktig del av utdanningen er å få trening med måleinstrumenter
på skarpe kilder. Under krise eller krig kan
man stå overfor potensielle farlige kilder
som kjemiske, biologiske, radiologiske eller
nukleære (CBRN). Hendelser med dette vil
kunne få svært alvorlige samfunnskonsekvenser, det er derfor særdeles viktig at
Forsvaret har god kompetanse på dette området.
Skolen er fagansvarlig og koordinerende
myndighet for CBRN-vern og miljøvern i
Forsvaret. Det innebærer blant annet å utarbeide regelverk og publikasjoner, identifisere materiellbehov og gjennomføre utdanning og trening innen fagområdene.
– Vi trener opp mannskapene for å være
rustet til å gjennomføre målinger på skarpe
kjemiske og radiologiske kilder, på denne
måten er vi bedre forberedt til å løse oppdrag
nasjonalt og internasjonalt. Vi må gjennomføre dette skarpt, og på Kjeller foregår
dette i en kontrollert ramme, som igjen er et
verdifullt supplement til simulatortreningen, forklarer major Finnbråten.
Intensivt. Kurset i regi av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Institutt for energiteknikk (IFE) arrangeres i sin helhet for
tredje gang og går over tre intensive uker. I
år stiller 14 deltakere fra Heimvernet,
Luftforsvaret og befalselever fra
Ingeniørbataljonen. Etter endt kurs skal
spesialistene være rustet til å håndtere
skarpe kjemiske stridsmidler og radioaktive kilder.
– Ved å føre samarbeid med FFI og IFE får
vi omsatt teori til praksis forklarer major
Finnbråten fra FABCS. Et viktig mål er at
elevene skal bli fortrolige med måleinstrumentene, og samtidig erfare at de
fungerer i praksis.
Viktige prinsipper. Finnbråten forklarer
at det er tre viktige prinsipper som er
gjeldende når det kommer til strålevern.
Tid, avstand og skjerming. Under et oppdrag må spesialistene være raske i sitt
arbeid, desto lenger de er eksponert for
strålekilden, jo større helsefare er det.
Derfor er tid en viktig faktor, det er også
veldig viktig å bruke best mulig skjerming.
Radioaktive kilder benyttes i industrien
og på sykehus og i laboratorier. Selv om en
slik trussel har vært lavere i Afghanistan,
kan sjef for FABCS oberstløytnant Per Inge
Ohrstrand, forklare at Norge benyttet
CBRN-spesialister blant annet i Kosovo.
Slike farer er spesielt synlige i land som
har en større industri. Derfor er spesialistene særdeles viktige når det kommer til å
sikre et operasjonsområde, slik at det ikke
utgjør en trussel for soldatene. ■
Skribenten
SIMEN RUDI OG TRUDE HANSEN,
Hæren
NATO-møtet i Chicago bekreftet at Norge er på riktig kurs i
forhold til videre utvikling av landstyrkene. Det ble sagt at
konvensjonelle styrker i 2020 må være moderne, fleksible,
kompatible, kunne deployere hurtig og håndtere hele konfliktspekteret. Samtidig minnes vi på at trange budsjetter
betyr prioriteringer, spesialisering og flernasjonale løsninger.
Det betyr at vår Hær må være tilpasset «smart defence» i en
alliert ramme. Samtidig som vi er på vei ut av Afghanistan,
skal vi alltid være klare til nye internasjonale operasjoner.
Men vi skal og fokusere på å reetablere full kompetanse
hjemme, for å utgjøre et reelt forsvar mot potensielle trusler
mot Norges sikkerhet og interesser.
For Brigade Nord betyr det at den mekaniserte strukturen
forsterkes ved fullføring av viktige materiellprosjekter, som
ny stormpanservogn med tilhørende støttekjøretøy, kampluftvern og artilleri. På
sikt vil det bli viktig å forsterke ytterligere med en bedre stridsvognpark.
Brigadesystemet beholder sin kompetanse og evne ved å beholde tre
manøverbataljoner. Verktøykassen kompletteres ved at man får en lettere
bataljon i tillegg til de mekaniserte. Dette gir bedre evne til å
takle et bredt spekter av scenarier i fremtiden.
«VÅR
STRUKTUR ER
FORTSATT
POTENT»
En økt tilrettelegging for spesialister er viktig. En justering
av personellstrukturen er en forutsetning for at vi kan øke
ståtid, og samtidig sikre kompetanse over tid. Dette igjen gir
oss evne til å beherske de komplekse stridsfeltene vi står ovenfor i fremtiden.
Den øvrige delen av Hæren videreføres hovedsakelig som i
dag, der spesialstyrkene har stort fokus på reaksjon og evne
innenfor sine oppdrag. Garden viderefører Kongehusvakthold, i tillegg et tydeligere fokus på hovedstadsberedskap.
Grensevakten ivaretar våre forpliktelser i henhold til
Schengen-avtalen, og vil justere sitt operasjonskonsept når de
nye grensestasjonene kommer på plass.
Som GIH er det derfor en glede å slå fast at vår struktur fortsatt er potent, noe som gjør Hæren til et reelt sikkerhetspolitisk instrument som bidrar til å skape trygghet for det
norske folk.
JULI/AUGUST 2012 81
FOTO: SJØFORSVARET
FOTO: MAGNE ÅHJEM
SJØ
Overhaling. Bergen Group BMV skal stå bak skipsteknisk
vedlikehold av fregattene i de kommende fem årene. De neste
fregattene som skal overhales, er KNM Otto Sverdrup og KNM
Roald Amundsen, og dette skal skje i 2013 og 2014. For de to
første årene har kontrakten bedriften har inngått med
Forsvarets logistikkorganisasjon en samlet estimert verdi på
opptil 200 millioner kroner. Flaggkommandør Geir Kilhus og
Terje Sjumarken fra Bergen Group BMV er fornøyde (bildet).
Lærlingpris. Vernepliktsverket har innført en hederspris i Forsvaret til den avdelingen som utmerker seg spesielt i forhold til lærlinger. Årets prisvinner er
Kystvakten. Sjefen for Vernepliktsverket, brigader Geir Olav Kjøsnes, sto for utdelingen av prisen. Kystvakten har lange og sterke tradisjoner for å ha lærlinger om
bord, og for å gi lærlingene god opplæring. Avdelingen er sterkt involvert i rekruttering av nye lærlinger til Forsvaret, og inntaket av lærlinger har fra 2008 og
frem til i dag økt fra om lag 30 maritime lærlinger til dagens 67 lærlinger.
AKTUELT FRA SJØ
NSM på plass
Norsk-russisk
søk og redning
Norsk sjømålsmissil (NSM)
er levert til Forsvaret.
Norsk-russisk forsvar samarbeidet
under øvelse Barents.
For 16 år siden startet drømmen om et enestående missil som kunne skille mellom fiendtlige mål og sivil trafikk. 30. mai kunne
Sjøforsvaret ta i mot det norskutviklete
våpenet fra Kongsberg Defence System.
Et fartøy har gått ned med 15 personer om bord.
Seks av de kom seg over i en flåte, ni personer er i
sjøen ett eller annet sted. Det står om liv.
Avansert. Representanter fra Sjøforsvarets
ledelse, Forsvarets logistikkorganisasjon og
Kongsberg Defence System var svært fornøyde
med at ventetiden var over, og at NSM snart
kan tas i bruk.
– Dette er verdens mest avanserte sjømålsmissil og er meget imponerende, sier stabssjefen i Sjøforsvarsstaben, flaggkommandør
Lars Johan Fleisje. Missilet er verdens eneste
femtegenerasjons langtrekkende presisjonsvåpen, som kombinerer en enestående penetreringsevne med unike manøvreringsegenskaper.
Skarpt på fartøy. Ved hjelp av en avansert
søkefunksjon kan NSM gjenkjenne mål i
kystnære sjøområder. Søkeren gir dermed missilet svært høy presisjon.
– Det vet hvordan målet skal se ut. Ved hjelp av
egenskaper om målet som er lastet opp kan
det skille mellom målet og et sivilt fartøy, forteller informasjonssjef, kommandørkaptein Per
Rostad.
Fregattene i Nansen-klassen og korvettene
Skjold-klassen vil ta i bruk våpensystemet.
Fregatten KNM Roald Amundsen har nå skarpe
NSM–missiler om bord, og allerede i oktober vil
den første testskytingen finne sted.
HANNE KNUTSEN og JULIE TRULSVIK RASMUSSEN,
Sjøforsvaret
Flere skip. Heldigvis var dette bare en øvelse.
Øvelse Barents var en samøvelse mellom flere
etater på russisk og norsk side, styrt av
Hovedredningssentralen (HRS). Med på øvelsen
fra norsk side var blant annet kystvaktfartøyene
Heimdal, Sortland og Svalbard, Kystverket, en redningsskøyte, en slepebåt og flere luftenheter.
Russerne deltok blant annet med kystvaktskip og
marinefartøy.
PRESTISJEFYLT: Hivelinekast er en av mange øvelser det konkurreres i under Marinemesterskapet.
Kappestrid
Marinemesterskapet er vennskapelig intern kappestrid.
Årets mesterskap ble avholdt i Arendal i
midten av juni. 500 offisere, befal, matroser og
menige var samlet for å kåre marinens best trente
avdeling. Deltakerne har forberedt seg siden
nyttår, gjennom deltakelse i treningsaksjonen
Marinen i bevegelse.
Missil: Sjømisssilet er verdens mest avanserte.
Foto: JULIE TRULSVIK RASMUSSEN
82 JULI/AUGUST 2012
Ivrig ordfører. Mesterskapet skal motivere
mannskapet gjennom konkurranser og sosialisering på tvers av fartøystyper og avdelinger.
Det er også en sjanse for besetningene til å få et
velfortjent avbrekk fra seiling og daglige rutiner.
Mesterskapet ble sparket i gang med en pressekonferanse på KNM Fridtjof Nansen. Der fortalte ordfører i Arendal kommune, Einar
Halvorsen, at kommunen har jobbet hardt for å
legge forholdene til rette for Marinen.
– Da vi fikk forespørselen satte vi i et ekstra
gir for at alt skulle gå i orden.
Utfordrende. Under mesterskapet konkurrerte
åtte av marinens avdelinger i en rekke ulike
idrettsdisipliner. Første øvelse var innledende
runder i tautrekk, inkludert en vennskapskamp
Foto: JULIE TRULSVIK RASMUSSEN
mellom ledelsen og Arendal kommune.
De kommuneansatte måtte se seg slått av
tungvekterne i marineblått, men ble
likevel premiert for hederlig innsats og
god sportsånd.
Både tautrekkingen og den påfølgende
padlekonkurransen trakk mye publikum
til Pollen, en liten innelukket havn sentralt
plassert i Arendal. Samtlige fartøyer var
fortøyd like ved utløpet av Pollen, noe som
skapte en intim ramme rundt de innledende øvelsene.
Rekord i løping. På tilskuerfronten var det
Minevåpenet og MTB-våpenet som gjorde
mest ut av seg. Med høylytte heiagjenger,
kreative hodeplagg, kostymer og tåkelurer
mante de deltakerne til innsats og begeistret Arendals fastboende. 3000
meteren inngikk også i det tettpakkede
øvelsesprogrammet. Marius Vedvik fra
Taktisk båtskvadron tok seieren etter å ha
satt en ny mesterskapsrekord med den
imponerende tiden 8.47.63.
Det ble også avholdt en konkurranse i
sjømannskap, en tredelt øvelse som innbefattet kunnskapskonkurranse, sjømannskapsstafett og produksjon av en knopetavle. Sjefen for Kysteskadren, flaggkommandør Henning Amundsen, var selv med
å bedømme knopetavlene som lagene
hadde produsert på forhånd.
Etter seks dager med knallharde konkurranser og mye godt humør var det til
slutt Minevåpenet som tok hjem pokalen
fra Generalinspektøren i Sjøforsvaret. ■
Målene nådd. Helikopteret på KV Svalbard var
raskt i luften, og like etter meldte et Sea King
helikopter seg til tjeneste. På andre siden av
grensen meldte russiske aktører seg tilgjengelig
for å bistå.
Lynx- og Sea King-helikoptre hentet opp
personer fra sjøen og fraktet dem til Kirkenes.
Den viktige transporten var unnagjort på minutter
med helikopter.
På en effektiv måte fikk fartøyene satt opp søk
og dette gav resultater. Russiske fartøy ble sendt
for å se etter savnede, og alle personene ble
funnet. Utbyttet av øvelsen var svært bra, og HRS
konkluderte med at øvelsesmålene var nådd.
HÅKON KJØLLMOEN,
helikopterkontrolloffiser KV Svalbard
Skribenten
HANNE HOLTE KNUTSEN, presseog
informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret.
ØVELSE: Flere russiske skip, norske skip og
helikoptre deltok på øvelsen. Foto: JON VAAG EIKELAND
JULI/AUGUST 2012 83
∞
∞
∞
∞
God sommer
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
Testpilot Eskil Amdal (39)
kjører flyshow over hele
Norge. Og han kan bli første
nordmann til å fly F-35.
Rødt, hvitt
og … rått
Slankeprosess. Eskil Amdal har gått ned fem
kilo i løpet av de første flygingene under airshow
på Kjevik, Horten, Kjeller, Sola og Bodø. I over
1 000 kilometer i timen utsettes flyet for opptil ni
ganger tyngdekraften. Vekten hans øker fra 75 kg
til over 700 kg flere ganger i løpet av showet som
varer i 10–12 minutter.
– Blodkarene sprenges, og det blir utrolig vanskelig å puste. Heldigvis varer det ikke så lenge,
forteller Amdal.
Han vokste opp i bygda Skage ved den kjente
lakseelva Namsen nord i Trøndelag, er småbarnspappa og trives godt når han på fritiden flyr
veteranfly eller tester nye småfly for motorflyseksjonen i Norges Luftsportforbund.
Utdanningen til testflyger i Luftforsvaret
krever meget gode flygeferdigheter og en
stor interesse for tekniske sider ved flyging.
∞
SHOW DISPLAY: Grafisk designer Marie Brudevold ved Rygge
flystasjon har designet oversiden på flyet i rødt hvit og blått,
mens undersiden i sølvfarge er et forslag fra Eskil Amdal.
«Verdens råeste, raskeste
og artigste jobb.» Slik
karakteriserer han selv jobben
som testpilot. I mai og juni
har han kjørt flyshow flere
steder i Norge. Der har han til
publikums store begeistring
presset kampflyet F-16 til
grensen av hva det tåler i et akrobatisk show.
Av 70 norske F-16-piloter er nordtrønderen den
høyest sertifiserte, med godkjenning som
testpilot, akrodisplaypilot og Mission
Commander.
Alle foto: LARS BREDE GRØNDAHL
84
JULI/AUGUST 2012
JULI/AUGUST 2012
85
nyttig fra
LUFT
■ her & nå
ATLE BASTIANSEN
Brigader
Sjef Luftforsvarsstaben
Mange i Luftforsvaret har opplevd
et turbulent og strevsomt første
halvår.
God sommer!
Noe av det mest brutale var havariet med ett av 335–
skvadronens C-130 J Hercules i Sverige 22. mars, der vi mistet
fem flotte kolleger. Et smertelig tap for vårt lille luftforsvar, for
de omkomnes kolleger og venner – og sist, men ikke minst for
de etterlatte. Første sommeren uten en av sine kjære må jo fortone seg både uvirkelig og smertefullt. Vi tenker derfor også
på dem når vi går inn i ferietiden.
ETTER SHOWET: Piloter og aircrew i Veteranflygruppen ved Nedre Romerike Flyklubb fra Kjeller bukker ærbødig etter showet.
∞
– Jeg ønsker å kunne gi noe tilbake til
samfunnet etter en kostbar testpilotskole i USA,
sier Eskil.
Familieinteresse. Én kandidat blir om lag hvert
tredje år tatt ut til spesialutdanning ved en av
verdens mest anerkjente, militære testflygerskoler.
Spesialutdanningen består av 18 timers dager i
ca 14 måneder med 20–30 eksamener på ingeniørnivå, 25 tekniske rapporter opp mot 150
sider og 100 flytimer på over 25 flytyper og
helikoptre. Prislappen er på rundt to millioner
dollar pr. elev.
Selv startet Eskil å fly modellfly da han var tolv
år gammel. I oppveksten reparerte han og bygde
opp biler sammen med faren. Interessen tok for
alvor av da søskenbarnet Lars Amdal kom inn på
flyskolen i 1987. Søsteren Liss Amdal fulgte etter,
men bestemte seg for å gå den sivile veien. I dag
flyr Lars Amdal i Luftambulansen og søsteren er
Norges første og eneste kvinnelige
helikopterpilot i Luftambulansen.
– Lars anbefalte at jeg tok en befalsskole eller
CREW CHIEF: Halvard Schatvet og Erlend Eduard
(til venstre) er begge crew chief fra AIM
Norway/Flyklar/FLO på Kjeller med spesiallagde
hjelmer i rødt, hvitt og blått.
militærtjeneste før jeg søkte på Flyskolen. Det er
en liten kjennsgjerning at mange kommer rett
fra videregående og kan være litt unge og
umodne. Ett år eller to med militærtjeneste, aller
helst befalsskole, gir en bedre forståelse for hva
du går til.
Opp– og nedturer. Når kandidatene kommer inn
på flyskolen, venter i utgangspunktet tre år på
krigsskolen, utdanning i USA og 12 år plikttjeneste etter det. Så det å ha noe militærtjeneste
først og bli kjent med militæret, kan være lurt,
ifølge Eskil Amdal.
På flyskolen var det oppturer og nedturer.
– Jeg «pinka» en gang, altså strøk en tur og var
langt nede, husker jeg. Samme kveld tok jeg fram
en tidligere søknad til Landbrukshøgskolen på
Ås og var litt «lost», forteller han. Det endte med
at han «knallpugget» til midnatt.
– Jeg tok av i skoleflyet neste dag og det ble en
kjempetur. Så da var jeg oppe og gikk igjen.
Etter et år på Luftforsvarets krigsskole i
Trondheim fortsatte Eskil Amdal på Sheppard
Air Force Base i staten Texas i USA – et eventyr
uten like, ifølge Amdal.
Overgangen fra propelltreneren Saab Safari på
Værnes var brå til Cessna T-37 Tweet, en tomotors lett jetmaskin.
– T-37 gikk jo som «et olja lyn, det kosta
avgårde». Den var over dobbelt så rask som
Safarien og var en veldig fin treningsmaskin, sier
«Det er heftig og slitsomt, både psykisk og fysisk»
STUNTS: I hele sommer har og skal Eskil Amdal gjøre stunts med det spesiallakkerte F-16-flyet.
han. Flyet har side-by-side-cockpit som i
Safarien. Det kan oppmuntre til fysisk kontakt
mellom instruktør og elev som ikke alltid er
like heldig.
Instruktøren, oberstløytnant Randy Olsson,
var en kjempekar, veldig laidback, men
samtidig proff.
– Hvis jeg gjorde noe som han mente ikke var
rett, og som ikke var rett, så tok han tak i
oksygenmaska mi og reiv og sleit i den fram og
tilbake, samtidig som han utbrøt «What are
you doing, dickhead!»
– Jeg lærte masse og ble utrolig ydmyk i
ettertid da jeg fra flere hørte han mente jeg var
hans beste elev noensinne. Det var en stor ære,
forteller Eskil.
Hans første supersoniske testtur varte i rundt
20 minutter og gikk opp mot 1,2 Mach.
Til høsten skal Eskil Amdal jobbe på stabsskolen i Luftforsvaret. Han håper å kunne bli en
av de første norske pilotene på det nye kampflyet F-35A Lightning II. De første fire treningsflyene skal etter planen leveres i 2015. ■
Langtidsplanen for Forsvaret får omfattende konsekvenser
for Luftforsvarets ansatte. Nedleggelser av baser og flytting av
virksomhet er i sannhet en smertefull prosess for de
involverte. Hvorfor akkurat min avdeling? Hva vil fremtiden
bringe for meg og min familie? Pendling? Flytting?
Spørsmålene i en omstillingstid er selvsagt mange, og
mang en sivil og militær arbeidstaker vil gå inn i ferien med
stor grad av usikkerhet om sin egen fremtid. Av den grunn
blir det fra arbeidsgivers side særdeles viktig å sette inn tiltak for dem som berøres og dermed gjøre fremtiden og livssituasjonen minst mulig smertefull
for den enkelte. Dette er noe
Luftforsvarsstaben er opptatt av og
jobber aktivt med å få til – det er vel
ingen overdrivelse å hevde at utfordringene står i kø.
«TA EN
VELFORTJENT
PUST I
BAKKEN»
I et system som vårt kan det fort handle om organisasjon og firkanter på en
fancy plansje. Men systemet består av mennesker – for ikke å
si medmennesker – som selve bærebjelken for vår høyteknologiske forsvarsgren. Derfor blir ivaretakelsen av våre sivile
og militære arbeidstakere ikke akkurat mindre viktig i tiden
vi går inn i. Som et lite – og derfor et sårbart kompetansemiljø
– er vi avhengig av den enkelte og vedkommendes unike
kunnskap.
TIL SKOLEN: Eskil Amdal går fra
tjenesten som testpilot til Forsvarets
stabsskole.
Å ta ferie betyr å ha ferie, med andre ord at de etterlengtede
fridagene brukes til nettopp å slappe av og nyte late dager
sammen med sine kjære. Ta derfor godt vare på dere selv og
omgivelsene og ta en velfortjent pust i bakken.
Samtidig ønskes en god sommer til dere som er på vakt i
inn- og utland og løser oppdrag på vegne av nasjonen.
Skribenten
LARS BREDE GRØNDAHL er ansvarlig
redaktør av Jubileumsmagasinet 2012
86 JULI/AUGUST 2012
JULI/AUGUST 2012 87
∞
∞
∞
∞
Kysttjenesten
Spesialistøvelse
∞
∞
∞
∞
Oppdrag utført
∞
∞
∞
∞
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
TAKK FRA SJEFEN: Generalmajor Kristin Lund takket major Gaute
Gunnarskog som ledet troppeprøvene.
LØSNING: Kapteinløytnant Arve Johan Jacobsen og løytnant Lars Fjerdingren løser «uenigheter» mellom land og sjø på en humoristisk måte.
Troppeprøven
Samvirke under sammenslåing har bydd på utfordringer.
1. august 2011 ble Bergenhus Heimevernsdistrikt 09s innsatsstyrke, Bjørn West, slått
sammen med Sjøheimevernets innsatsstyrke
Salamander, til innsatsstyrke Bjørn West
Salamander. Sammenslåingen har vært et ett års
prøveprosjekt, og under øvelse Bjørgvin ble fjerde
og siste troppeprøve for den nye innsatsstyrken
gjennomført.
En felles stab har på heltid jobbet med troppeprøven for å finne ut hvordan Heimevernet best
kan drive oppdragsløsning i kystsonen.
Under Øvelse Bjørgvin i uke 23 gjennomførte
BWS et styrkebeskyttelsesoppdrag og objektsikring av viktige nøkkelpunkter i Bergensområdet.
PÅ VAKT: Troppsassistent Inge
Andreas Mjelde vokter troppens
kommandosenter på Lillesotra.
88 JULI/AUGUST 2012
Evaluering. Et evalueringslag har fulgt BWS og
troppeprøvene under alle øvelsene de har deltatt
på det siste året. Kapteinløytnant Arve Johan
Jacobsen og løytnant Lars Fjerdingren er to av representantene i evalueringslaget. Jacobsen er til
daglig operasjonsoffiser i Sjøheimevernets gruppe
Sør. Hans oppdrag har vært å se hvordan de
maritime oppdragene har blitt ivaretatt.
–Heimevernet har hatt mange forsøk på taktisk
samvirke med variert resultat. Så det er veldig bra
at HV har satt i gang et så stort prosjekt for å se
hvordan vi best kan operere sammen. Vi har også
fått kartlagt problemstillinger og dokumentert
problemer. Så uansett om vi går lenger med dette
eller ikke, har vi mye å bygge videre på, forteller
Jacobsen.
Selv om det har vært et kjekt og lærerikt år, har
det også vært utfordrende for evalueringslaget.
– Jeg har følt at vi ikke evaluerer et operativt behov. Heimevernet vil bli best i kystsonen, men det
er ikke en operativ oppgave. Utsagnet må deles
opp i konkrete oppgaver, som ikke blir ivaretatt i
dag, og som til slutt hjemler behovet for omorganisering. Slik jeg tolker det, så har også troppeprøvene innskrenket innsatsstyrkens maritime
oppgaver, meddeler kapteinløytnant Jacobsen.
En enorm bidragsyter. Løytnant Lars Fjerdingren
jobber til daglig som utdannings- og utviklingsoffiser på Heimevernets skole- og kompetansesenter. Han har fulgt med på kompani-,
skvadrons- og troppsnivå under øvelsene.
– Under troppeprøvene har vi fått mye kunnskap om hvordan vi skal få bedre samarbeid i
kystsonen. Det er ingen tvil om at maritime ressurser er en enorm bidragsyter for landstyrkene
under operasjoner i kystsonen. Troppeprøvene har
hatt størst fokus på integrering på stabsnivået. For
landstyrken har troppeprøvene gått på bekostning
av tid til trening på enkeltmann og lagsferdigheter. Det har likevel vært gode øvelser som
har gitt troppene mye bra læring, sier løytnant
Fjerdingren.
Ulikt syn. Selv om soldatene har vært motiverte
under prosjektet, har mange hatt inntrykk av at de
maritime soldatene er mer negative til sammenslåingen enn landsoldatene. Gjennom året har
Arve Jacobsen sett på om denne påstanden
stemmer eller ikke.
– Beskrivelsene fra de «grønne» indikerte at det
er positivt med en utvidelse av operasjonsområdet.
Den «blå» beskrivelsen indikerte at de ikke har fått
trent slik at de kan opprettholde et tilfredsstillende
faglige nivå. Generalmajor Kristin Lund er fornøyd
med at troppeprøvene er gjennomført på et såpass
tidlig tidspunkt, noe som viser at Heimevernet er
forutseende og fremtidsrettet inn mot den nye
langtidsplanen.
– Jeg er veldig fornøyd med innsatsen fra
soldater og befal i BWS. Dette har vært et viktig
arbeid med kulturelle utfordringer i retning av ett
heimevern, sier Jacobsen. ■
Skribenten
TORE ELLINGSEN er informasjonskonsulent i HV-staben.
JULI/AUGUST 2012 89
nyttig fra
HV
JUBILEUMSBOK: I 2013 gjennomføres den 40. utvekslingen mellom
Heimevernet og Minnesota National Guard. I den forbindelse skrives
jubileumsboken som oppsummerer de 39 foregående utvekslingene.
Boken skal inneholde deltakerlister, historier og fakta fra alle utvekslingene, og det skal være fra både norsk og amerikansk side. Hvis du
har deltatt på en av disse utvekslingene, har et morsomt bilde eller en
god historie, ønsker forfatter Tore Kulsli gjerne å få den. HV-staben formidler kontakt. Foto: SIV IREN BRÆND
Gravid på øvelse. – Jeg har ikke hatt noen problem med å
være gravid på øvelse, jeg er kun litt trøttere enn andre,
sier sersjant Inger Johanne Brosveet. Hun var med på områdeøvelsen med Sannan HV-område og stilte – selv om
hun var gravid i fjerde måned.
– Legen min sier at jeg ikke burde være her, forteller
hun. Brosveet er etterretningsbefal, og det er nettopp
denne jobben som lokker henne på øvelse.
– Jeg skal finne ut hvem fienden er og tegne trusselbilde. Dette syns jeg er et interessant og et godt avbrekk fra hverdagen, sier hun. Foto: OLA LYSBERG
Spesialistene
■ her & nå
GAUTE GUNNARSKOG
Major
Sjef Bjørn West Salamander
Sammenslåing av land– og sjøstyrker ga
operative gevinster.
Hvilke farer lurer i
petroliumsindustrien?
Svarene brukte HV-09s distriktsstab på å
finne under øvelse Bjørgvin. Der kartla de
petrokjemiske installasjoner i Bergensområdet.
CBRN-cellen (C=chemical, B=biological, R=radiological, N=nuclear) i HV-09s stab skal gi
relevante råd og anbefalinger basert på
trussel, hendelser og påviste farer innenfor sitt
fagområde til sin sjef.
Oppdrag utført
Under Øvelse Bjørgvin tok spesialistene turen
til Statoils prosessanlegg på Kollsnes i
Øygarden, hvor gass fra feltene Troll,
Kvitebjørn og Visund behandles.
– For oss er det viktig å vite hvilke farer som
lurer. Vi henvendte oss derfor til Statoil og fikk
tilgang til deres beredskapsanalyser i forhold til
lekkasjefare, sannsynlighet for antennelse og
brann- og eksplosjonsfare. Dermed har vi
grunnlaget for å vurdere hvilke områder som
er viktige å beskytte, forteller løytnant Håkon
Rydland Sæbø, som i det sivile er veterinær.
Fenrik May Lillian Ofte, som sivilt er bioingenør og master of science-stipendiat i
nevrovitenskap, var også med til Kollsnes, og
de to er glade for all informasjonen Statoil
kunne dele med dem.
Under øvelse Bjørgvin har de drevet med
rådgivning til operasjonsplanleggerne og fått
brukt CBRN-troppen til innsatsstyrke Bjørn
West Salamander til CBRN-rekognosering.
Major Jan Granhaug fra Forsvarets ABC-skole
har veiledet HV-09 under øvelsen.
– Jobben deres er – innenfor sitt fagområde –
å spille sjefen god. Etter mitt skjønn har de
gjort en god jobb og vist at staben har et tilstedeværende CBRN-element, sier Granhaug.
HÅVARD SOLEM, innleid presseog informasjonsoffiser i HV-09
UTKIKK: Inge Rå (t.v.) og
Philip Paust rekognoserer øya
Store Brattholmen for å finne
et passende sted å sette opp
kystmeldeposten.
Foto: TORD TUNGESVIK
Livet på
kystmeldepost
Å være soldat på en kystmeldepost går i hovedsak ut på
ikke å bli sett av andre, men å se mest mulig selv.
Øvelse Bjørgvin. Solen har så vidt stått opp.
Dani Espevik, Philip Paust, Chris Ilebekk og
Inge Rå fra innsatsstyrke Bjørn West
Salamander venter på fartøyet som skal frakte
dem til Store Brattholmen, en øy utenfor
Bergen.
SPESIALTRENING: Fenrik May Lillian Ofte og
løytnant Håkon Rydland Sæbø. Foto: HÅVARD SOLEM
90 JULI/AUGUST 2012
Finner posten. Oppdraget er å sette opp en
kystmeldepost (KYP). Her skal de fire
soldatene overvåke sjøbildet og gi relevant informasjon til operasjonssenteret (OPS).
– Vi er en fremskutt del av OPS-en med an-
svar for å bidra med bildebygging av
situasjonen på sjøen. Vi er ofte plassert et godt
stykke unna objektene som voktes, for å gi tidligst mulig deteksjon av truende aktivitet, sier
lagfører Inge Rå.
Når soldatene går i land, bruker de et par
timer på å rekognosere og finne et passende
sted hvor de kan sette opp utstyret og teltet.
– På KYP er vi små lag, men vi trenger mye
tungt utstyr for å overvåke sjøen. Heldigvis er
det ofte korte avstander å gå, sier
kvartermester Rå.
Blandingstjeneste. Rå forklarer at det
krever et bredt kunnskapsnivå å være
på KYP.
– Vi må ha kjennskap til mange ulike
felt. Blant annet samband, nettverk,
radar, feltdisipliner og aggregat. Det
krever også at vi har en god forståelse
av hva OPS-en trenger av informasjon.
Å være på KYP kan beskrives som en
blanding av jegertjeneste og maritim
ledelse.
– Kombinasjonen er spesiell ved at vi
kommuniserer maritimt, men opptrer
grønt, sier Rå.
– Det går hovedsakelig ut på ikke å bli
sett, men se mest mulig selv, legger
kvartermester Chris Ilebekk til.
Når utstyret er på plass, strømmen er
på og teltet oppe begynner overvåkningen av sjøen. Solen steker, og
myggen svermer rundt soldatene som
ligger i skjul i mange timer og speider.
– Vi kommuniser direkte med OPS-en,
og i noen tilfeller kontakter vi våre
egne fartøy. Om fremmede fartøy
virker mistenkelige eller ikke stemmer
overens med registeret, så ber vi våre
egne fartøy om å få disse sjekket og av-
klare hva de gjør i området.
Å være på KYP er sosialt og soldatene
blir godt kjent med hverandre siden de
jobber så tett sammen. Det er også utfordrende og spennende, men det blir
mye stillesitting.
Gjort jobben. Rundt et døgn etter at de
gikk i land på øya, kommer fartøyet
Hårek tilbake for å hente soldatene.
Etter debrifing på Haakoonsvern orlogsstasjon venter nye oppdrag for å overvåke Hedlefjorden og Mangefjorden.
Etter nesten en uke i felt er øvelse
Bjørgvin over, og Inge Rås lag er fornøyd med egen innsats.
– Det er alltid en lettelse når øvelsen
er over uten at vi er blitt oppdaget eller
engasjert av fienden. Det betyr at vi har
operert riktig, sier Inge Rå. ■
Skribenten
TORD TUNGESVIK er vernepliktig
journalist i Heimevernsstaben
I 2011 ga Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) oppdrag
om å slå sammen en innsatsstyrke land og en innsatsstyrke sjø for
å teste ut om dette gir operative gevinster i oppdragsløsning. Med
ett års varighet skulle styrken testes i løsning av Heimevernets
primæroppdrag.
Innsatsstyrke Bjørn West Salamander (BWS) ble oppsatt 1.
august 2011 med felles ledelse bestående av stadig tjenestegjørende befal fra både Sjø- og Landheimevernet. BWS fikk ansvar for
felles styrkeproduksjon og helhetlig forvaltning av ressurser fra
både SHV og LHV. BWS har prinsipielt hatt alle Heimevernets operative kapabiliteter i organisasjonen og har bestått av kommandostab og fire kompanier med til sammen 17 tropper.
BWS har sitt primære virke i kystsonen, hvor mange av Norges
viktigste ressurser er samlet. I juni deltok BWS i øvelse Bjørgvin.
Øvelsen var den siste av fire og var lagt opp med væpnet konflikt
mot Havland som bakteppe. Fiendens maritime SOF-avdelinger
opererte langs kysten med skjulte baser på land.
Det første oppdraget var å styrkebeskytte
et utenlands krigsskip ved kai på
Haakonsvern orlogsstasjon (HOS), deretter å
eskortere skipet fra HOS til internasjonalt
farvann. BWS etablerte overvåkning langs
leden og sikret viktig lende med landstyrker
underlagt flerbruksfartøy. Eskorten ble satt
opp med ledelse på SHV Magnus Lagabøte. Sikret av flerbruksfartøy og hurtiggående båter i tett koordinering med jeger- og innsatsstyrker på land ble fartøyet eskortert trygt ut av norsk indre
farvann.
«DETTE HAR
VÆRT MEGET
VELLYKKET»
Oppdraget kunne ikke vært løst uten ressurser fra både LHV og
SHV. Innsatsstyrke Bjørn West Salamander har representert en ny
måte å organisere samvirke mellom Heimevernets styrker på.
Etter min mening har dette vært meget vellykket. Samling av sjøog landstyrker i én fast organisasjon har gitt betydelige gevinster.
Daglig samarbeid gir kompetanse om hverandre og bidrar til
trygghet og avdelingsånd. Operativt har det medført kortere responstid og evne til å løse kompliserte oppdrag på sjø og land
samtidig.
Troppeprøven er i praksis avsluttet. Bjørn West Salamander er
historie 1. august. Jeg vil takke alle soldater i BWS for fremragende
innsats det siste året. Heimevernet skal nå ta stilling til om
sammenslåtte avdelinger skal bli en del av den fremtidige
strukturen. Troppeprøver med sammenslåtte innsatsstyrke Oppdrag utført!
JULI/AUGUST 2012 91
ANTENNER: Hvor antennene festes på
Forsvarets kjøretøy er ikke det tilfeldig.
Foto: LARS KROKEN
FLO
■ her & nå
GABOR KØTELES
Oberst
Stabssjef FLO forsyning
AKTUELT FRA FLO
Langtidsplanen gir oss en gyllen anledning til
å samle ledelsen av taktisk logistikkutøvelse
til ett sted.
Fremtidig ledelse
STRÅLEKRIGERNE
Konsekvensene kunne vært fatale om ikke
Integrasjonsavdelingen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) hadde gjort jobben sin. Uten
dem er det umulig for Forsvaret å gjennomføre
operasjoner.
Pålitelighet, brukeropplevelse, systemkapasitet
og ikke minst personellsikkerhet er noen av
grunnene til at Integrasjonsavdelingen alltid forsøker å optimalisere ytelsen til radiosystemene når
disse integreres på kjøretøy eller andre plattformer.
I tillegg til soldatens fysiske skader kunne
manglende kompetanse om stråling forårsaket en
svekket sambandsdekning, de graderte elektrisk
signalene kunne smittet over til ugraderte radiosignaler og ikke minst kunne signalene stoppet
kjøretøyet eller fått brukerens egne bomber og
granater til å gå av.
– FLO blir ikke så fornøyd om soldatene har
drevet med egen modifisering på kjøretøyene, nå
skjønner du kanskje hvorfor, sier Haugen alvorlig.
Signaler kan smitte. Kaptein Torkel Haugen ved
Integrasjonsavdelingen FLO forklarer det avanserte på en enkel måte.
– Pølsa du legger i mikrobølgeovnen, blir varm
på grunn av strålingen inni ovnen. På samme måte
vil soldatens kroppstemperatur kunne få en liten
økning, men nok til å potensielt redusere stridsevnen hans ved mengder av konsentrert stråling.
Komplekst. Våpen med elektronikk er utstyrt med
elektroniske signaler som reagerer og er
mottakelig for både egne og andres signaler og
stråler.
– Dette bruker vi til egen fordel ved for eksempel å forstå hvordan «smarte miner» detonerer,
igjen for å beskytte vårt eget personell, foklarer
Haugen.
92 JULI/AUGUST 2012
– Dette understreker hvor komplekst og omfattende fagfeltet er og at vi hele tiden må fokusere
på helheten i det vi holder på med.
På et kjøretøy som benyttes ved internasjonale
operasjoner er det mange forskjellige antenner.
Disse benyttes til radioutstyr, radarer, GPS–
mottakere og jammere som øker beskyttelsen mot
fjernstyrte biler. Det er ikke tilfeldig hvor på kjøretøyet det er plassert. Man ønsker å oppnå
maksimal ytelse, samtidig som disse antennene
skal påvirke hverandre og personellet i minst
mulig grad.
Tester ut antenneplasseringen. I spesiallagde
rom på Kjeller er alle verdens elektromagnetiske
stråler stengt ute, og strålene de selv produserer
stenges inne slik at testingen blir nøyaktig. Alt av
utstyr med elektronikk som skal monteres på
kjøretøyene, blir testet her. Det er også her
Jeg har merket meg tre viktige momenter fra Proposisjon
73 S som blir styrende for hvordan vi i fremtiden må lede og
utnytte våre logistikkressurser på en bedre måte:
■ Det er et stort antall fellesoperative, militære støtteressurser som ikke er direkte underlagt et taktisk kommandonivå. Det legges derfor, gjennom intern omorganisering, opp til å etablere en permanent kadre for et
Nasjonalt logistisk ledelseselement (NLLE) som skal utøve
taktisk kommando over logistikkressurser under Forsvarets
operative hovedkvarter (FOH).
■ Den operative virksomheten skal understøttes fra den stasjonære logistikk- og støttevirksomheten. Den deployerbare
logistikkstrukturen (logbase) benyttes når avstanden til et
operasjonsområde overstiger den praktiske rekkevidden til
den stasjonære strukturen. Logbasene settes opp med grunnlag i ressurser fra den stasjonære strukturen.
■ Ved øvelser og operasjoner skal FLO understøtte
Heimevernet med påkrevd logistikk ned til det enkelte
heimevernsområde.
«VI MÅ GRIPE
MULIGHETEN»
Optimale radiosystemer er nødvendig om
soldatene skal kunne gjøre jobben sin.
Integrasjonsavdelingen finner ut hvor
plasseringen av jammere og antenner må
stå i forhold til hverandre, kjøretøyet og
personellet om bord.
Testene kan gjennomføres på
mennesker utstyrt med måleapparater på
seg, eller prober som tar opp de elektromagnetiske signalene forskjellige
steder på installasjonen.
– Når vi gjennomfører testingen på
mennesker, skrur vi ned strålingen til en
liten effekt og regner oss frem til hva
dette betyr ved høyere effekt, forsikrer
kaptein Haugen.
– Vi regner også ut strålingsdosen fra
alle antennene til sammen. Dermed kan
vi komme med anbefalinger om plassering og bruk av utstyr på kjøretøyene.
Sykdom og skade forårsaket av stråling
er et omstridt tema, og det er enda ikke
påvist om konsentrerte mengder kan forårsake annet enn vevsoppheting på
mennesker. Forsvaret forholder seg til retningslinjene Statens strålevern gir ut.
Integrasjonsavdelingen sørger også for at
Forsvarets landplattformer og kjøretøyer
ikke sender ut mer elektromagnetisk
stråling mot personell enn det som er
tillatt. ■
Skribenten
LØYTNANT BENEDICTE
SVARTDAHL KILLI er presseog
informasjonsoffiser i FLO
Proposisjonen endrer ikke på styrkeproduksjonsansvaret for logistikkapasiteter, og sjef FLOs rolle som
forsvarssjefens øverste rådgiver innen
logistikk er uendret. Sjef FLO skal fortsatt utarbeide bestemmelser og stille krav for utøvelse av logistikkprosessene.
Utfordringen er at verken FLO eller styrkeprodusentene i dag
er dimensjonert for å dekke alle ovennevnte føringer. Det
positive er at langtidsplanen gir oss en gyllen anledning til å
samle ledelse av taktisk logistikkutøvelse til ett sted, hos NLLE.
Vi må gripe muligheten og organisere NLLE som en operasjonsstab som innehar kompetanse innenfor fagfeltene forsyning, transport, vannrens og sanitet. Videre må staben ha
kompetanse til å analysere planer/ordrer fra operasjonelt nivå
for å utvikle planer og ordrer til det utførende taktiske nivå.
I en krisesituasjon må vi forvente at store militære styrker
raskt reiser til Norge. NLLE må være forberedt på å
koordinere alliert logistikk og være i stand til å bli del av
Natos logistikkstruktur. Behovet for logistikkstøtte i en
krisesituasjon er meget omfattende og for å redusere det
logistiske fotavtrykket forventer nasjonene at Norge, som
vertsland, tilbyr støtte i form av materiell, forsyninger og tjenester. NLLE må også koordinere bruk av sivile støtteressurser i samarbeid med det sivile samfunn.
Skal Forsvaret lykkes med en bedre utnyttelse og ledelse av
militære og sivile logistikkressurser, må NLLE dimensjoneres riktig og den stasjonære strukturen må underlegges
NLLE for optimal utnyttelse fra ett sted.
JULI/AUGUST 2012 93
FOH
■ her & nå
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Viseadmiral
Sjef Forsvarets operative
hovedkvarter
AKTUELT FRA FOH
Det vil være naivt å tro at alt kommer til å
gå helt fredelig for seg.
Endringer i Afghanistan
Det er over ti år siden vi forpliktet oss til Natos store operasjon i Afghanistan. Når vi begynner prosessen med å forlate
Faryab-regionen, har vi all grunn til å være stolte. De norske
styrkene har daglig bevist kvalitet og kapasitet gjennom utallige operasjoner. Gjennom årene har vi overført kunnskap og
ferdigheter til det afghanske politiet og hæren, samt at vi er i
ferd med å nå det viktigste målet av dem alle: at afghanerne
selv skal kunne ta vare på sin egen sikkerhet.
Det beste beviset fikk vi under de store demonstrasjonene
foran leiren i Meymaneh. Stemningen var opphisset, og steiner
haglet. Men situasjonen ble håndtert med
kløkt og sindighet, av både afghanere og
nordmenn. De afghanske styrkene gikk foran og fikk roet gemyttene.
EVAKUERING: Slik ser det ut inne i SAS-flyet når det er gjort om til
evakueringsfly. Foto: LUISE SALTE
KRISEFLYET
To Boing 737-700 fra SAS er til enhver tid
i kriseberedskap for Forsvaret.
Sist gang det var i bruk, var under Tsunamien i
2004, da det ble gjennomført fem flygninger med
medisinsk personell mellom Phuket i Thailand
og Gardermoen.
Flytypens kapasitet for evakuering av pasienter
ved kriser ble demonstrert på nytt for Forsvaret
og for medlemmene av Helseberedskapsrådet i
begynnelsen av juni.
Rådet er et rådgivende organ oppnevnt av
Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Formålet er å styrke det sivil94 JULI/AUGUST 2012
militære samarbeidet for å øke beredskapen og
bedre samfunnssikkerheten ved hendelser,
ulykker eller kriser. Rådet fikk på sitt møte på
Reitan og Bodø demonstrert hvordan flyet i løpet
av ett døgn kan gjøres om til et flygende sykehus.
Sivil støtte. Major Roger Nordheim Pedersen forteller at Helseberedskapsrådets møtet i juni bidro
til å videreføre det arbeidet rådet har kommet
frem til siden opprettelsen i 2004.
– Det er viktig ikke å bare legge gode planer til
grunn, men også gjennomarbeide avtaler som
kan hentes frem på kort varsel når behovet
plutselig er der, sier Nordheim Pedersen.
Erfaringer etter 2004-tsunamien var at
Forsvarets og sivilsamfunnets behov måtte ses i
fellesskap. Selv om avtalen er inngått mellom
Forsvaret og SAS, er det derfor gitt åpning for at
flyene også kan brukes i sivile sammenhenger.
Flyene med helsepersonell er en nasjonal ressurs
og kan bli brukt i situasjoner der helsevesenet
har behov for støtte.
Nyutviklet. I Bodø fikk rådet og Forsvaret anledning til å se på et av flyene, fullt konfigurert for
transport av pasienter. Det ble også demonstrert et
helt nytt system for transport av intensivpasienter.
Systemet er utviklet av et britisk firma i samarbeid
med Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets
sanitet. I tillegg ble evakueringssystemets
fleksibilitet vist ved at en av Forsvarets C-130 J var
utrustet på tilsvarende måte med samme utstyr.
Major Nordheim Pedersen forteller at det er
etablert en beredskap som tilsier at et fly skal
være klart til å ta av innen 24 timer og fly
nummer to innen 36 timer.
Medisinsk personell er på beredskap og blir
valgt ut av Forsvarets sanitet og trent
for denne oppgaven.
– Avtalen øves årlig gjennom øvelse
Samaritan. Øvelsen planlegges og ledes
fra FOH, men inkluderer også det sivile
helsevesenet, sier majoren.
Fjorårets øvelse var samlokalisert
med øvelse Barents Resque der hovedaktiviteten var konsentrert i Bodø og
Oslo. Hensikten med øvelsen var å
trene på masseevakuering av skadde
og døde fra utlandet til Norge.
Scenarioet var flere hardt skadde
norske soldater fra en bussulykke i
Sverige. Under øvelsen ble Forsvarets
C-130J og begge SAS-flyene ble satt inn.
De gjennomførte evakueringen fra
Sverige, samt flygninger internt til flyplasser i Norge. ■
Skribenten
IVAR MOEN er presse– og
informasjonsoffiser ved FOH
BESØK: Viseadmiral Haakon BruunHanssen tok imot Helseberedskapsrådet
i fjellanlegget på Reitan. Foto: LUISE SALTE
«DE NORSKE
STYRKENE
HAR DAGLIG
BEVIST
KVALITET OG
KAPASITET»
For to år siden ville jeg vært skeptisk om
noen sa til meg at afghanske sikkerhetsstyrker og politi skulle ha utviklet
nødvendig selvstendighet så raskt, men utviklingen har gått fort. Under det siste
halvårets felles operasjoner er det
afghanerne selv som har initiert, planlagt
og gjennomført operasjoner. Før gikk vi side ved side med dem.
Nå går vi bak. Det er også grunnen til at jeg ikke er bekymret
når vi nå har fått beskjed om å forlate Meymaneh tre måneder
før den opprinnelige planen. Det vil være naivt å tro at alt
kommer til å gå helt fredelig for seg, men kapasiteten til å
håndtere de situasjonene som vil oppstå, er tilstede.
I tillegg vil jeg vektlegge den sivile bistanden som
Utenriksdepartementets har bidratt med. Støtten til
skolevesenet, til myndighetene og til å dra i gang en kommersiell utvikling, har vært stor og betydningsfull. Norske
styrker forlater en region der forretningene blomstrer, der
vareutvalget er større enn noen gang, der det er flere biler på
veiene og der infrastrukturen er utviklet og situasjonen
generelt er roligere og fredeligere.
Det er grunn til å berømme alle som gjennom disse ti årene
har bidratt. Vi har hatt en kultur og et lynne som har passet
godt til oppdraget, og vi har utviklet gode relasjoner både til
guvernør og myndigheter. Det har vi høstet skryt for. Og selv
om vi er vant til å tenke på at militære styrker er satt til å
håndtere situasjoner med maksimal makt, har vi faktisk vist
en forbilledlig evne til å løse situasjoner med minst mulig
bruk av makt.
Det er noe det står all respekt av.
JULI/AUGUST 2012 95
■ her & nå
INI
KARL JOHNNY TORRISSEN
Oberstløytnant
Sjef INI OPS SENSOR
Forsvaret tar i bruk satellitt for å
bedre informasjonen.
AKTUELT FRA INI
Fremtid i rommet
Forsvaret er inne i en rivende teknologisk utvikling på
en rekke områder. Felles for de fleste investeringsprosjektene er at de stiller stadig høyere og strengere krav til
kommunikasjon, tilgjengelighet, oppetider og sikkerhet. I
et nettverksbasert forsvarsperspektiv, der utveksling av
høyhastighets sanntidsdata mellom brukere er helt avgjørende, satses det betydelig på informasjonsinfrastrukturen.
Det pågår flere store prosjekter som vil gjøre satellittkommunikasjon tilgjengelig for flere avdelinger i Forsvaret.
«Prosjekt 8007 – Sikker tilgang til romsegment», har til
hensikt å gi Forsvaret en egen satellittkapasitet i samarbeid
med Spania. Det betyr at vi selv eier og
derved kan disponere kapasiteten etter
eget behov både i inn- og utland.
Samtidig anskaffer Forsvaret et betydelig antall brukerterminaler som
med enkle og raske håndgrep kan kommunisere direkte gjennom satellitten.
Romsatsingen
Forsvarets satellitt skal dekke alt fra nordområdene til Afrika.
Anskaffelse av kommunikasjonssatelitten vil
gi både operative og økonomiske effekter.
– Satellittkommunikasjon er selve nøkkelen i
Nettverksbasert forsvar (NbF) og skal gi økt operativ evne gjennom samhandling, i nettverk, sier
Bård Risøy ved Forsvarets informasjonsinfrastrukturs (INI) avdeling på Eggemoen. Risøy og
hans personell drifter og vedlikeholder satellittbaserte kommunikasjonsløsninger som hver
eneste dag gjør det mulig å kommunisere både
ute og hjemme.
Bredbånd. Norges første satellittbakkestasjon
var i drift på Eggemoen allerede i 1972, og Risøy
forteller at tilsvarende stasjoner ble bygget i de
fleste Nato-land. Byggingen ble satt i gang for å
sikre rask forbindelse mellom de militære hovedkvarterene innad i alliansen.
I 2003 ble det bestemt at det Forsvaret skulle
96 JULI/AUGUST 2012
bygge en stasjon som skulle sørge for at norske
styrker fikk tilgang til kommunikasjonsbærere
over satellitt.
– Når våre styrker blir sendt til et operasjonsområde, er kommunikasjon mellom operasjonsområdet og Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH) det første som må etableres, sier Risøy.
– I dag er det slik at satellittkommunikasjon er
den eneste informasjonsbærer som har kapasitet
til å etablere en bredbåndskommunikasjonskanal til Forsvarets enheter, uavhengig av geografisk plassering og infrastrukturen på stedet,
understreker han.
Kontakt. Nettopp det at informasjon kan overføres
uavhengig av geografi og infrastruktur, er en viktig
brikke sett i et NbF-perspektiv.
Satellittkommunikasjonen medfører at det ikke
er behov for landlinjer, og styrkene våre har
dermed tilgang til de samme tjenestene som de har
hjemme, slik som FisBasis og Internett.
– Dette gjør at personellet ikke jobber isolert fra
det som skjer hjemme, men at kontakten med kolleger hjemme, og ikke minst familie og venner,
kan opprettholdes på en effektiv og god måte, sier
Risøy.
Økt behov. Norges kapasitetsbehov innen satellitt
øker stadig fordi satellittbaserte kommunikasjonsløsninger gjøres tilgjengelig for stadig flere brukere
i Forsvaret. I dag er det slik at Forsvaret leier
kapasitet der hvor den er tilgjengelig, en praksis
som både er kostbar og ikke gir den nødvendige
forutsigbarhet. Leie av kapasitet garanterer heller
ikke Forsvaret sikker tilgang til kapasitet. Forsvaret
har derfor inngått en samarbeidsavtale med
Hisdesat i Spania om å anskaffe en egen satellitt tilpasset Forsvarets behov. Denne skal etter planen
være operativ i mai 2015. Risøy forteller at den
norske andelen i satellitten vil gi Forsvaret sikker
tilgang på satellittkapasitet i hele satellittens leve-
OUT IN SPACE: Om to år skal Forsvaret
få sin egen satellitt i rommmet. Det vil
gi forbedringer på mange områder.
Foto: FORSVARET
tid, som er stipulert til ca. 15 år.
– Dette vil gjøre at det vil være mye
mindre behov for å leie kostbar kapasitet
fra sivile tilbydere, samt at Forsvaret vil få
bedre dekning der det er behov for å ha
styrker, sier Risøy.
Økt satellittkapasitet vil dessuten gi
brukerne større båndbredde, noe som vil
bety at databaserte tjenester vil gå raskere
og vil gi bedre kommunikasjon i form av
hurtigere applikasjoner på fisBasis samt
internett.
– Satellitten kan flytte store mengder
informasjon på relativt kort tid og vil
spille en meget viktig rolle i nettverksbasering av Forsvaret, sier Risøy.
Kompetansebygging. For at Forsvaret
skal kunne nyttegjøre seg av egen
satellitt, kreves kompetanse hos personell
som er involvert i drift og forvaltning.
Forsvaret vil trenge mange ingeniører
med bakgrunn innen datanettverk og
kommunikasjon, samt noen med dypere
kompentanse innen satellitt. Risøy forteller at INI derfor har hatt en ansatt i ett
års masterutdanning ved International
Space University i Strasbourg (ISU).
– Planen er at personell med rett kompetanse skal være på plass slik at INI
Operasjoner kan håndtere økt trafikkbelegg innen satellittkommunikasjon før
vår andel av HisNorsat er operativ i mai
2015.
HisNorsat er navnet på satellitten som
FLO/IKT skal anskaffe sammen med
Spania. ■
Skribenten
IDA ØSTBY er førstekonsulent
i INI OPS
«DET ER
AVGJØRENDE
AT ANSKAFFELSEN AV NY
TEKNOLOGI
FØLGES OPP
MED EN TILSVARENDE
SATSING PÅ
KOMPETANSEBYGGING»
Gjennom Fagråd for satellittkommunikasjon har grenstabene på overordnet nivå meldt inn fremtidig behov
for nettverkskapasitet. Disse behovene
blir nå ivaretatt gjennom de pågående
prosjektene slik at enhetene i Forsvaret
sikres tilstrekkelig tilgang på satellittkommunikasjon nå og i fremtiden.
For å kunne ta ut effekt av de
planlagte prosjektene innen satellittkommunikasjon er det planlagt større
oppgraderinger ved Forsvarets satellittstasjon på Eggemoen. I tillegg iverksettes også andre viktige tiltak for å sikre god overføring av
informasjon. I sum skal dette gi Forsvaret en sikker og stabil
tilgang til satelittkommunikasjon frem mot år 2030.
Satsingen fører samtidig til at Forsvaret har behov for
personell med opplæring og spesialisering innen satellittkommunikasjon. Perioden frem mot 2015 blir derfor en
meget viktig periode for å sikre kompetanseheving og riktig
dimensjonering av de sterkest involverte strukturelementene i INIs driftsorganisasjon. For å lykkes med våre
ambisjoner innen utbyggingen av satelittkommunikasjon
og en høyere NbF-modenhet, er det avgjørende at anskaffelsen av ny teknologi følges opp med en tilsvarende
satsing på kompetansebygging.
I forrige F6 ble sjef for INI OPS, Finn Folke-Olsen, omtalt med feil
grad. Rett grad er oberstløytnant.
JULI/AUGUST 2012 97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1989
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Innviklet sak fra Slåpen:
Flagget sentralt
i ny sommelek.
Sommerlek for småbåtbrukere
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
En oppspilt og heseblesende Olram Slåpen fra Bergen stakk i går oppom
vår sportsredaksjon med ideen til en sommerlek for småbåtbrukere.
Slåpens opplegg var så innviklet, og
trengte så mange forklaringer, at vi
ikke finner grunn til å gå i detaljer.
Men vi kan ta med noe av det vi
skjønte. Stort sett dreide det seg om
det gamle opplegget med bind for
øynene. Deltakerne skulle deretter
snurres rundt på båtdekket en rekke
ganger, for så å famle seg fram til
baugen på styrbord eller babord
dollbord (valgfritt), ta seg akterover
på motsatt side, hente flagget på
hekken og avlevere dette til konkurranseledelsen, stadig med bind
for øynene. Juryen som overvåker
det hele fra dørken midtskips, gir
følgende poeng:
TELEFON
Redaktør
• Snuble i fendere, stag, barduner og
plastbøtter: Fra 2 til 6 poeng
• Bomme på flagget akterut: 8 poeng
• Etterlyst over Tjøme Radio: 12
poeng
Folk som ferdes vest- og nordpå
uten kontakt med Tjøme, må i alle
fall holde seg østfor sønnafor rød
og vestafjord, nordafjord svart.
Antall poeng omregnes til timer, minutter og sekunder og divideres med
3,14, før det endelige resulatet er
klart.
Etter å ha hørt bergenserens innviklede opplegg, vil vi si:
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af @ fofo.n o
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Journalist
MARTE BOYE HAAKONSEN
23 09 20 38
mbh@ fofo.no
Glem hele greia, Olram!
Terminmøte for «Ivar Aasens Venner»:
Kontorleder/annonsesjef
Høybarmede kjøkkenpiker på Krokryggen
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
g h k @ fofo.n o
Snekkermester Guldik- tillige er pyntede med
Herr Redactør
sen stilte i år som i fjor Cantebaand rynkede
Jeg skal gaa lige ret paa
sitt værelse til sammen i kunstSag, da jeg haver cnapt
disposisjon færdige Draberier, slig
med Tid, idet Underfor «Ivar at det hele Artegnede paa-ny staar
Aasens rangement skaber
som Hovedarrangør av
Venner». Atmosfære af Trivsel
«Ivar Aasens
Venner»'s neste
naar Aftensolen staar
Terminmøde, der skal
lige paa gjennem de
afhotdes paa
fire-lags Vinduer der
Sneckermester
vender du mod
Guldiksens Rum
Dalen, for ikke at tale
umiddelbart efter
om det sommerlige
Aftenmaaltidets
lndslag naar Vindulndtagelse Kl. 18.30
erne staar aabne slig
i Hjemmets Spiseat legende Vinde i
salon, der i Anledning
Gardinernes flagaf at De Olympiske
rende Gevanter bærer
Vinterleger i 1994 bliver hendlagt
Angen af Kløver, Timotei og Lyden
til Lillehammer By, der kun ligger
at Lerkens Triller lige hend til vaart
nogle Mil herfra, haver faaet en
Bord, hvorpaa der hver Torsdag
charment Ansigtsløftning ved
serveres Rabarbrasuppe, samt
Ophengning at rosa Gardiner, der
afcokt Macrell i Pæbberotsauce
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
98 JULI/AUGUST 2012
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
77 89 69 99
0580 6999
906 25 318
TELEFAKS:
E-POST:
77 89 69 98
[email protected]
med Nypoteter, der bliver baaret
ind i Spisesalonen af høibarmede
og rødmussede Kjøkkenpiger som
gjerne tager imod et let og
charment Gentlemansklask bag
idet de passerer.
Men til Sagen, Herr Redactør:
Hvad jeg egentlig skulde have sagt i
denne min Cronik i Eders Blad, er
nu faldt mig helt ud af Minde. Det
samme kan det ogsaa være, Herr
Redactør. Folk er aligevel kun
optaget af Rullebrett nu for Tiden.
Ærbødigst Sindre Pilten,
Hobbyjurist på Krokryggen Gamlehjem, Ringebu
PS. Hils Eders Hustru og charmente
Børn.
DS. Redaktøren er ugift!
Red. - Nuvel, men en Quinde kan dog
skabe Trivsel ved sit blotte Nærvær!
Hilsen Sindre
Les bladet på
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Design: MacCompaniet as
www.fofo.no
tappenstrek
Sommer er for mange ensbetydende med
kos. Iskrem og svidde grillpølser går ned på
høykant i de varme månedene. I år har vi
samtidig blitt velsignet med tre store
idrettsarrangementer som faller innenfor
en periode på noen måneder. EM-fotballen,
Tour de France og OL i London. Så mye idrett på TV er neppe bra for folkehelsen. Og
kombinert med et kosthold basert på
pølser, pils, potetsalat og jordbær med fløte
er det direkte helsefarlig. Kontrasten blir
slående til atletene på skjermen da verken
sumobryting eller kappspising foreløpig er
olympiske grener. Når ilden i London
slukkes i midten av august, kommer nok
den dårlige samvittigheten snikende. Men
fortvil ikke. Idrettsfesten er over, men det er
kake igjen! (sa)
Neste nummer: 5. september

aktuelt

Transcription

Similar documents

CV Thoresen sjef FPVS

Forsvarets forum

CV - Forsvaret

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

Forsvarets forum

Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

Skribenten

Skribenten - Forsvarsforum

Skribenten

Skribenten

her&nå

F 11 - 2014

aktuelt

Bjørn T Bakken Forsvarets høgskole

Oksygenforgiftning 5-dagers legekurs Ekren.ppt

Årsberetning - Les mer - Oslo Militære Samfund

UD 2-1.pdf - Heimevernet

TFF kl 4 Utdanning av befal

Iverksettingsbrevet, versjon 15.0, 17. april 2015

Side 27: Kryssord (2fof_27.pdf)