Skribenten
Transcription
Skribenten
FORSVARETS FORUM AKTUELT F • FORSVARETS FORUM NR 5 MAI 2011 Grete Faremo om 126 veterantiltak SIDE 20 NR 5 11 MAI RETURUKE 22 Postabonnement B Returadresse Forsvarets responssenter Bygning 65 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- Kampfly på Kreta SIDE 28 HELTENE Gunnar Sønsteby fikk Krigskorset med Sverd for sin innsats under annen verdenskrig. Jørg Lian og Eirik Johan Kristoffersen tildeles medaljen for sin innsats i Afghanistan. SIDE 16 annonse 2 MAI 2011 F annonse 99 annonse F MAI 2011 3 Foto: ARNE FLAATEN Alle foto: BEATHE SCHIELDROP portrett Forsiden: F tok med Gunnar Sønsteby til Rena for å møte spesialsoldatene Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Hotelldirektøren» Foto: TORBJØRN LØVlLAND 36 Én ting har Christian Hammer, Vibeke Strand, Berit Karita Mørseth, Svein Bolstad, Knut Olerud, Kjell-Erik Kleiven, Odd Stensrud og Per Waaler til felles: De har vært norske soldater i krig eller internasjonale operasjoner. aktuelt Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Åtte veteraner forteller 46 En gang i tiden var John Petter Bachke kokk. Nå leder han Forsvarets veteransenter på Bæreia. 10 HARALD HØIBACK OBERSTLØYTNANT «Jeg er litt kry av det arbeidet som vi nå presenterer» teknikk & viten dokument 20 GRETE FAREMO Tokt over Libya Nesejobben 28 På Kreta klargjøres et norsk jagerfly. Bli med til Souda Airbase. 50 Orion-flyene oppdateres med nytt utstyr og termisk kamera på snuten. FORSVARSMINISTER Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Ikke alt som er kommet fram i debatten om Forsvaret, er taklet like godt» MAI 2011 F 56 ROAR FLAATHEN, LO-LEDER Bli sterk ute! ■ 8 14 52 59 66 69 72 75 64 Ni styrkeøvelser for deg som vil trene utendørs. DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 2. MAI aktiv 4 «De siste 15 årene har Norge ført krig i tre verdensdeler. Eller har vi egentlig det?» FASTE SPALTER Kort fortalt Fotoikoner Du store verden Miniportrett: Joar Eidheim Kultur Språkspalten Kryssord Forsvarets informasjonssider F MAI 2011 5 Foto: ARNE FLAATEN kort fortalt 20 år siden redaksjonelt Ventar handling og pengar Jakob var ein skomakar på plassen der eg voks opp. Han var ein dyktig handverkar – og godt likt. Du fann han som regel i skomakarverkstaden. Men innimellom låste han den blå døra. – Det er nervane, sa folk. – Jakob er krigsveteran, han kjempa på Walcheren. Difor drikk han. FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 10, 11. mai 1991. ■ Sersjanten Vidar Zcimarzceck (24) kunne smykke seg med tittelen uoffisiell verdensmester på Nato-plank! Ned vakre Gaustatoppen i strålende vårsol, iført en glinsende kondomdrakt, suste den aktive speedski-utøveren ned fjellsiden. På Nato-plank. Toppfarten ble målt til hele 128,57 kilometer i timen. – Det var gruelig moro, sa sersjanten etterpå. ■ Uniteam frifunnet. Eieren av selskapet Uniteam og hans sønn ble i april frikjent i Nedre Romerike tingrett for tiltalen om å ha tatt ut høyere fortjeneste enn avtalt i forbindelse med leveranser til Forsvaret. Uniteam har levert en rekke spesialkonteinere. Nå er det varslet erstatningskrav på mer enn 300 millioner kroner fordi eieren mener at Uniteam har vært utsatt for en urettmessig boikott fra Forsvarsdepartementets side og fått svertet sitt gode navn og rykte, ifølge advokat Per Danielsen. Påtalemyndighetene vurderer om dommen skal ankes. Ankefristen er 12. mai. ■ Blødende GSV-soldater hadde blitt et skikkelig vårtegn i Kirkenes. Det sivile politiet kunne bekrefte at Kirkenes-ungdommer hadde fått som hobby å banke opp soldater på bytur. – I de 13 årene jeg har vært i Kirkenes, har dette problemet kommet og gått med jevne mellomrom. Men det er vanlig at gatevolden blomstrer opp om våren, kunne politimester Odd Olsen Ingerø fortelle. ■ Folkemening om Forsvaret. Holdninger og kunnskaper om Forsvaret skal nå kartlegges. Mer enn 4000 personer skal svare på blant annet hvilket inntrykk de har av Forsvaret, etatens oppgaver, utførelsen av disse og utdanningsmuligheter. Spørreundersøkelsen skal gjennomføres årlig og er utviklet i et samarbeid mellom Forsvarets mediesenter, Forsvarets grener og avdelinger og markedsanalyseselskapet Synovate. Sistnevnte skal stå for selve undersøkelsen, ifølge Forsvaret.no. I en profilundersøkelse av norske etater og organisasjoner i 2010 var Forsvaret den etaten som gikk mest frem på målingene av totalinntrykket. Undersøkelsen som nå skal gjennomføres, vil gi et bredere innblikk i hvilke faktorer som har bidratt til fremgangen. 50 år siden Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 6 MAI 2011 F «FORSTÅING OG RESPEKT HAR VORE MANGELVARE» Veteranar har for ofte vore framstilte som medisinske kasus. Vi i media har grunn til å vere sjølvkritiske her. I nokon grad har nok også talsmenn for veteranane bidrege til det i kampen for at denne ueinsarta gruppa skulle bli handsama med forståing og respekt. For det har vore mangelvare. Altfor mange av dei som treng hjelp, har mått slåss mot statleg byråkrati og eit helsevesen utan kompetanse. Men heller ikkje alle dei som har greidd seg bra, opplever at tenesta har blitt verdsett. – I Noreg har vi ingen tradisjon for å løfte soldatane fram i det offentlege rom, seier militærpsykolog Trond Haug i ein reportasje frå Stjørdal i denne utgåva. Der inviterte ordføraren til festmiddag for alle veteranane i kommunen. Det er godt å sjå slike teikn på at haldningar i det sivile samfunnet er i ferd med å endrast. Regjeringa sin handlingsplan for å ta vare på personell før, under og etter utlandsteneste er også eit døme på det. Seks statsrådar har signert dokumentet «I tjeneste for Norge». 126 konkrete tiltak viser vilje til å gjere ting betre, og det er bra at handlingsplanen legg stor vekt på den positive, verdfulle erfaringa og dei kunnskapane som veteranane har teke med seg heim. Generalsekretær Vidar Falck i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner seier seg særs nøgd med prosessen fram mot den endelege handlingsplanen. I eit intervju vi har med statsråd Grete Faremo, syner ho også stort engasjement i arbeidet for veteranane. Ho lovar betre organisering – med berre éi dør å gå til. Forsvarsministeren meir enn ymtar om at veteranarbeidet skal bli sentralt og høgt plassert i forsvarsleiinga. Veteranane frykta at handlingsplanen ville innehalde fagre ord – utan pengar. Det har dei opp- FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 11, 31. mai 1961. Åpne rapporter fra Forsvaret ■ Fortsatt blyfritt. Det arbeides fortsatt med forbedringer av blyfri ammunisjon i Forsvaret i samarbeid med leverandøren, men Forsvarsstaben presiserer at det nå bare er den første blyfrie ammunisjonen med betegnelsen NM229/230 som det er restriksjoner på. Når det gjelder «ny ammo» for blyfri håndvåpen, er det ingen restriksjoner, men det skal rapporteres som før om skytingen. Det er Hæren som får tildelt «ny ammo» i operasjonsspesifikk trening, ifølge Forsvarsstaben. Foreløpig er det anskaffet 300 000 patroner av denne typen. Skomakaren var ikkje den einaste som fekk problem då krigen slutta. Etter verdskrigen har også mange av dei rundt 100 000 norske soldatane som tok del i operasjonar og misjonar utanlands, hatt sitt å slite med. Dei fleste har likevel greidd seg bra, men tilbake i Noreg fekk få veteranar den takken og respekten for innsatsen som dei hadde fortent. ■ Forsvarssjefens årsrapport for virksomhetsåret 2010 ble lagt frem 29. april. Den ble presentert som den første i sitt slag – svært omfattende og åpen. – Dette er en åpen og ærlig rapport. Det er lagt vekt på å sørge for at det som kan utgis blir utgitt. Det eneste vi ikke har gått ut med her, er tekniske spørsmål om operative kapasiteter, sier general Harald Sunde til F. – Det er viktig for Forsvaret å ha solid troverdighet blant befolkningen, sier han. Sunde legger ikke skjul på at det har forekommet brister i troverdigheten i forbindelse med det Riksrevisjonen har påpekt som kritikkverdige forhold i forvaltningen. Forsvarsminister Grete Faremo, som har gitt forsvarssjefen oppdraget med rapporteringen, forteller at også etterretningssjefen kommer med en åpen rapport. Faremo peker på at det ligger mye statistikk i rapporten fra forsvarssjefen og hun håper at dette vil bidra til å forstå utviklingen i Forsvaret og trendene i sikkerhetspolitikken fremover. I sin årsrapport beskriver forsvarssjefen hvilke aktiviteter som er gjennomført og hvilken utvikling han forventer på de ulike områdene. Innenfor økonomien forklares årsaken til at det er blitt stående ubrukte midler på poster i budsjettet. ■ Interessen for å verve seg, hadde skutt i været etter oppstarten av en rekrutteringskampanje. – Her står ikke telefonen stille et øyeblikk, kunne major B. M. Andersen ved Skolerekrutteringskontoret fortelle. I løpet av fem dager, fra kampanjens start, hadde de fått hele 1400 henvendelser fra interesserte. Foruten disse henvendelsene regnet Andersen med at mange også hadde tatt kontakt direkte med egen rulleførende avdeling. ■ 130 gardister skulle gjennomføre et noe spesielt treningsprogram for karer i Kongens klær. 30 jenter fra leikarringer i Oslo skulle lære soldatene gammel reinlender. Øvingssjef var fru Helga Holte Olsen. I august skulle gardistene allerede være utdannet som folkedansere og vise sine kunster sammen med bunadskledte jenter under The Edinburgh Military Tattoo. levd før. Statsråden seier til F at arbeidet med å betre dei økonomiske ordningane skal gå hand i hand med tiltaka i handlingsplanen. Regjeringa vil endre noko på den såkalla kompensasjonsordninga for psykiske skader. Ordninga skal no gjelde all teneste frå 1978, men det blir svært viktig med ein romsleg praksis. Veteranane vart harme då ordninga vart innført i fjor. Forsvarsministeren bør syte for at noko slikt ikkje skjer igjen når dei nye tiltaka skal setjast i verk. Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: MEDLEM AV Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. European Military Press Association Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no F MAI 2011 7 MØTE & SEMINAR dette skjer MAI 9-11/5: Oslo Freedom Forum. 10-11/5: Sivil-militært kontaktmøte Hammerfest. 11/5: Kampflybase tema i Bodø mil. samfund. 18-19/5: Nordisk forsvarsministermøte i Sverige. 20/5: PRIO-seminar i Oslo om nordkoreansk atomhengemyr. 20/5: Frukostforedrag om cyberspace i Sjømilitære samfund, Haakonsvern. 25/5: Kvinnekonferansen i Bergen. 31/5: FFI-forum i Oslo, tema Afghanistan. 3-5/6: Landsmøte Norges forsvarsforening. 6-9/6: Landsmøte i Sarpsborg for forsvarspensjonistar. 7-9/6: Personellforbundet sin kongress i Drammen. 8-9/6: Forsvarsministermøte i Brussel. 8-10/6: Befalets fellesorganisasjon sin kongress i Oslo. KULTUR ∞ FYR: Nok ein gong skal det leitast etter miner frå krigen i Finnmark. Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND Jaktar rustne miner Også i år skal Minevåpenet leite etter sprengemne frå krigen. Det har nærast vorte ein tradisjon å bruke eit par veker på våren på å finne sjøminer langs Finnmarkskysten. Særleg i nord låg det mange miner igjen etter krigen, og sjølv om kartlegginga i 1945 var god, har vêr og vind rive dei laus, eller dei har rusta slik at dei har sokke. – Framleis ligg det truleg fleire hundre tusen miner igjen langs kysten, men det er ikkje eit mål å fjerne alle. Det viktigaste er å vite kvar minene ligg i dag, og kartlegginga er ein formidabel jobb, seier kommandørkaptein Erik Hansen i Minevåpenet. Fire minefarty vil frå 23. mai øve minejakt i Vest-Finnmark. Det er sveiparane KNM Alta, Otra og KNM Rauma, og minejaktfartyet KNM Karmøy, som har med seg undervassensoren Hugin. Med minedykkarar vil 180 kvinner og menn vere involverte før dei seglar til Harstad og Marinemeisterskapen første helga i juni. Ikkje alle soldatar kan øve på verkelege mål. Og det er leitejobben som gir mest trening. Sjølve sprenginga er mest sirkus. I realiteten snakkar vi om skrotfjerning. – Leiting etter 70 år gamle miner er i seg sjølv ikkje fryktelig komplisert. Det trengst ingen taktisk framferd, for sensorane er jo øydelagde. Men TNT-en er framleis farleg, og det er gjerne snakk om 150 kilo i kvar mine. Over halve mina er luft for at ho skal flyte opp, understrekar Hansen. HUGS: 8 MAI 2011 F I fjor blei berre nokre få miner sprengde. Men mange fleire vart kartlagde. Hovudkvarteret på Reitan avgjer kontraminering etter å ha vurdert risiko mot miljøomsyn, for sprenging kan gje skadar på naturen. For eksempel vert det fjerna miner der det er planar om olje- og gassverksemd. – HOD-operasjon Finnmark (Historic Ordnance Disposal) er både ei viktig øving for oss og ei markering av nordområda samstundes som det er godt for oss å kome oss vekk frå Haakonsvern. Vi skal også trene på sveiping, men det er vel knapt ei mine som heng i vaier lenger. Derimot skal vi bruke undervassfarkostane Hugin og Pluto+, skrogmontert sonar, kamera og minedykkarane sin undervassrobot, seier minekrigar Erik Hansen. KNM Måløy er ikkje med på øvinga – ho skal etter ferien slutte seg til Nato sin ståande mineryddarstyrke. I Austersjøen og Den engelske kanal er det også nok «øvingsmateriell» frå krigen. Når jobben i Finnmark er gjort, står Harstad hamn for tur. Der skal det spelast fotball, det blir friidrett og tautrekking, og ikkje minst dingepadling for dei mørkeblå. Store delar av Sjøforsvaret er med på Marinemeisterskapen, og det er ope skip på nye kystkorvettar, fregattar og altså minefarty. TORBJØRN LØVLAND [email protected] NRK1 sin TV-serie frå Afghanistan kvar måndag til og med 30. mai. 11-12/5: Luftforsvarsmusikken med vårkonsertar i Trondheim. 12/5: Gardekonsert på Maihaugen. 19-22/5: Tredje gardekp. på Malmø Int. Tattoo. 22/5: Frå Forsvarsmuseet sitt skattekammer, Akershus festning. 28/5: Forsvarets musikk Vestlandet, konsert under Festspela i Bergen. 29/5: Veteranmarkering Nidarosdomen. 29/5: Forsvarets musikk Vestlandet på Rosendal musikkfestival. 3-4/6: Militær operagalla på Hardanger Musikkfest, Ullensvang og Odda kino. 5/6: Luftforsvarsmusikken på Festspela i Bergen. ØVINGAR 9-13/5: Granat og Burn Through i Bodø. 9-13/5: Nederlandsk Nasamsøving på Andøya. 9-20/5: Tiger Meet i Frankrike. 17/5: Pomor avsluttast i Tromsø. 21-27/5: Oslofjord, HV-01. 30/5: Torden Mink i Troms. 1/6: Barents, sivil-militær øving. 3-10/6: Northern Viking på Island. 6-10/6: Sølvpil, Nasams på Andøya. 6-10/6: Vår Mauk, samhandlingsveke i Brig N. IDRETT 14/5: Holmenkollstafetten. 25-26/5: NM patruljeløp Oslo. 23-27/5: CISM - militær skytemeisterskap i Tyskland. 23-29/5: Sommaridrettsveke med NM Heistadmoen. 3-8/6: Marinemeisterskapen i Harstad. ANDRE HENDINGAR 11/5: Den britiske forsvarsministeren og norsk og svensk forsvarssjef vitjar FOH. 12/5: Barna sin dag i Gardeleiren. 12/5: Skifte av GIS i Bergen. 12-13/5: Russisk overvakingsfly vitjar Andøya. 14-17/5: Dansk forsvarssjef vitjar Noreg. 20-22/5: Jentecamp Sessvoll. 23/5-1/6: Forsvarets forums veteranprogram «Shoulder to shoulder» i Washington, USA. 24/5: Sjefsskifte FOH på Reitan. 26/5: Soldataksjonen avsluttast på Rockefeller i Oslo. 29/5: Flydag på Kjeller. 30/5: Parade ved statsbesøk i Oslo. På veterandagen trekker vi linjen mellom veteranene fra andre verdenskrig og de soldatene som tjenestegjør i operasjoner i utlandet i dag, skriver general Harald Sunde. Vår forsikring Regjeringen har bestemt at fra 2011 og hvert år fremover skal det gjennomføres en verdig og profilert markering av veterandagen den 8. mai. Denne dagen gir oss som nasjon anledning til å hedre de som har vært villige til å risikere alt for Norge: hjemme og ute, nå og tidligere, for de verdiene vi som nasjon er villig til å forsvare. Dette er en viktig dag for Norge. ledelsen ■ I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Denne gang: Harald Sunde, forsvarssjef en ressurs for samfunnet. Det er også noen soldater som faller og etterlater seg pårørende, mens andre sliter med fysiske og psykiske skader. Det er et samfunnsansvar å ivareta disse. Forsvaret har jobbet intensivt i en arbeidsgruppe sammen med NAV, Statens pensjonskasse og Helsedirektoratet for komme frem til støtteordninger som virker for veteranene. Den felles arbeidsgruppen har lagt frem en rekke konkrete tiltak som har blitt godt mottatt av både veteranorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene. De andre etatslederne og jeg har fulgt arbeidet nøye, og vi er meget fornøyd med det arbeidet som er lagt ned så langt. Det ligger i enhver soldats hjerte aldri å etterlate de skadde, ei heller etter de har kommet hjem. Det å støtte våre veteraner på en god måte handler om vår og samfunnets troverdighet. Det må ikke være tvil – veteranene tilhører Forsvaret. «VETERANENE VIL ALLTID VÆRE VÅRE SOLDATER OG DE ER VÅRE VERDIERS VOKTERE» Et særtrekk ved Forsvaret er at militært yrkespersonell kan beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner. I tillegg stiller mange soldater frivillig til internasjonale operasjoner, rett etter førstegangstjenesten eller når en har fått sivil kompetanse som kan benyttes i disse operasjonene. De velger dette fordi de ser at deres innsats gjør en forskjell for mennesker i nød. Denne type tjeneste er i dag en naturlig del av det å være soldat, og det å være en veteran fra slike operasjoner er derfor regelen snarere enn unntaket for våre ansatte. På veterandagen trekker vi linjen mellom veteranene fra andre verdenskrig og de soldatene som tjenestegjør i svært risikofylte operasjoner i utlandet i dag. Det er naturlig at vi i dag har fokuset på internasjonale operasjoner, men vi må ikke glemme en annen gruppe veteraner som også tjenestegjorde under en svært reell krig - den kalde krigen. Det norske Forsvaret stod i frontlinjen under den kalde krigen. Krevende operasjoner i og over Barentshavet krevde sitt da som nå. Hundretusener av norske kvinner og menn var del av beredskaps- og mobiliseringsavdelinger som skulle forsvare landet ved et væpnet angrep. Disse er også veteraner som fortjener vår takknemlighet på denne dagen. Forsvaret var tidligere stort sett kun fokusert på forsvar av Norge, i dag opererer Forsvaret i det sikkerhetpolitiske landskap, da blir landegrenser mindre viktig. Forsvarets evne til raskt å bidra i operasjoner i Libya er et eksempel på hva dagens forsvar, innsatsforsvaret, er. Forsvaret har satt full kraft inn på å bedre ivaretakelsen av alle veteraner. Jeg er også svært glad for det arbeidet regjeringen gjør, og jeg opplever at det er bred politisk støtte for dette viktige arbeidet. De aller fleste kommer styrket hjem fra deltakelse i militære operasjoner og er Jeg opplever at det er de soldatene som er kommer hjem fra internasjonale operasjoner, som rekrutterer nye soldater. Soldatene, de som stadig er i utenlandstjeneste og veteranene, er våre beste ambassadører, på samme måte som veteranene fra andre verdenskrig var det for min generasjon. Alt som kan gagne våre soldater, ønsker jeg velkommen, derfor er det svært gledelig for meg at vi nå får etablert 8. mai som Nasjonal veterandag. Ved å videreføre de tradisjonsrike arrangementene på vår frigjøringsdag samtidig som vi hedrer de nye veteranene, trekker vi de historiske linjene i vårt veteranarbeid. Soldatene i internasjonale operasjoner gjør dette på vegne av Norge. De gjør en svært viktig jobb med stor personlig risiko, det er samfunnets ansvar å gi dem den støtten de fortjener. De representerer de samme verdiene som gjorde at våre fedre og bestefedre sloss for Norges frihet under andre verdenskrig, verdier som ble videreført av de som stod på vakt under den kalde krigen. De er vår garanti for at vi aldri mer får oppleve 9. april. Veteranene vil alltid være våre soldater, og de er våre verdiers voktere. For alt vi er og alt vi har. F MAI 2011 9 kroner koster det Forsvaret å leie inn sivilt helikopter for å erstatte beredskapen til Sea King-en på Rygge. Helikopteret vil bli leid inn i to perioder, først ti dager tidlig i mai, så ei uke i juni. Årsaken er at redningshelikopteret på Rygge vil være opptatt med øvelser. – Dette er første gang siden 1992 at vi må leie sivilt helikopter for å opprettholde redningsberedskapen, sier seniorkonsulent Andreas Tønnesøl i Flo/forsyning/driftsanskaffelser. Airlift vant anbudsrunden som «vikar» for Sea King-en med et Super Puma helikopter. 1600 bygg og konstruksjoner ble anbefalt utfaset av den nedsatte gruppa som sist høst vurderte hvordan leiekostnadene i Forsvaret kan kuttes. Etter en høringsrunde er man nå i beslutnings- og utføringsfasen. – Det pågår nå møter med driftsenhetene, og etter første kvartal er 55 000 kvadratmeter allerede oppsagt. Vi snakker om oppimot en halv million kvadratmeter når vi summerer alt, så det bør bli en årlig besparelse på noen hundre millioner kroner, sier kommandør Nils Helle, som ledet gruppa. 280 Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS tall 5 000 000 beltevogner av typen BV 206 standardversjon skal nå fases ut. Bakgrunnen er at komplett operativ organisasjonsplan (KOP) har definert hvor mange slike beltevogner Forsvaret skal ha, og da blir de dårligste overflødige vognene skrotet. – Finland er interessert i disse brukte beltevognene, så vi må ikke regne med noe stort antall på auksjon. Men først skal alle vognene innom Bjerkvik tekniske verksted, slik at Forsvaret beholder de beste kjøretøyene, understreker kommandørkaptein Odd-Stein Melsæter i seksjon for salg og avhending i Flo. Finland har tidligere kjøpt 100 BV 206. Noen hundre er solgt til private siden 2004. kommentar nå ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør for politiskanalyse.no. Før het det propaganda, nå heter det omdømmekampanje. Effekten er tvilsom uansett. Det gode forsvar Forsvarssjefen har fått seg forelagt meningsmålinger som kan Forsvarets høgskoles mediegruppe ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. «STERKE OPPLEVELSER BLIR MINDRE TRAUMATISERENDE OM MAN KAN SNAKKE ÅPENT OM DET TIL FOLK SOM FORSTÅR» K-ORDET: Det ligger to drivkrefter bak spørsmålet om Norge er i krig, skriver oberstløytnant Harald Høiback. Den ene er politisk, den andre psykologisk. Han mener det norske språket mangler et godt ord for «combat». Foto: FORSVARET FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Norge i krig Vi mangler et godt norsk ord for å beskrive kamphandlinger soldater opplever i internasjonale operasjoner, skriver oberstløytnant Harald Høiback. De siste 15 årene har Norge ført krig i tre verdensdeler. Eller har vi egentlig det? Det er mye som skiller de ulike operasjonene vi har deltatt i, men noe er alltid ved det samme, nemlig det uklare svaret på det klare spørsmålet: Er Norge i krig? 10 MAI 2011 F Enkelt sagt ligger det to drivkrefter bak det stadig gjentatte spørsmålet. Den ene er politisk, den andre psykologisk. Generaladvokat for Forsvaret Arne Willy Dahl hevder i Håndbok i militær folkerett at «Krig er et ord få politikere vil ta i sin munn». Politikkens naturlover sørger følgelig for at både politiske motstandere og journalister forsøker å lokke statsråder til å bruke k-ordet. Det er noe besnærende ved å få folk til å snakke tilsynelatende skyldbetynget om noe de åpenbart ikke liker å snakke om. Det som gjør denne ordleken spesielt festlig, er at den fremstår som temmelig ufarlig. Det er åpenbart ingen som lenger tror at krig kommer til å ramme oss i alle ordets ulike betydninger. Ingen tror at Stortinget på grunn av krig vil bli avskåret fra å utøve sin virksomhet. Ingen tror at våre viktigste trafikknutepunkter kan bli bombet fra luften. Ingen tror at landet vil sulte under en sjøblokade. Hva skulle vi i så fall ha kalt slike situasjoner, hvis det er krig vi har holdt på med de siste 15 årene? Den andre drivkraften bak spørsmålet er det dypt menneskelige behovet for å bli anerkjent for det man gjør. Når enkeltpersoner settes i ekstreme situasjoner, taler tungtveiende grunner for å være ærlig om det som skjer. Sterke opplevelser blir mindre traumatiserende om man kan snakke åpent om det til folk som forstår, og hvis ansvaret ikke hviler på den enkelte alene. Problemet er at vi mangler et godt norsk ord for å beskrive kamphandlinger soldater opplever i internasjonale operasjoner. Vi tyr derfor til ordet «krig» for å vise grad av alvor og livsfare. Problemet er også at det finnes kriger i historien hvor ikke et eneste skudd ble avfyrt, og for tre generasjoner siden hadde alle nordmenn opplevd krig, men de færreste hadde sloss for livet. Vi mangler et norsk ord for «combat». Vi har «kamp» og «strid», men de brukes i så mange sammenhenger at de er blitt utvannet. Soldatene selv har ord på det de opplever, men tiden er snart moden for at også det alminnelige ordskiftet i Norge finner begreper til å beskrive det som faktisk skjer. Skribenten Harald Høiback (41) er oberstløytnant og doktorgradsstipendiat ved Forsvarets stabsskole med militær idéhistorie og doktrineutvikling som spesialområder. tolkes i retning av at det norske folk er likegyldig til Forsvaret. Derfor har han satt i gang en omdømmekampanje der vi i helsiders avisannonser blir fortalt at Forsvaret ikke bare beskytter landet, men også en rekke gode verdier. Vi blir også fortalt at det å jobbe i Forsvaret ikke bare gir fart og spenning, men også er personlighetsbyggende. Denne delen av kampanjen kan også oppfattes som et rekrutteringstiltak, og den er så uomtvistelig riktig at den ganske sikkert fungerer bra i offentligheten. Flere unge menn og kvinner vil vurdere en karriere i Forsvaret, og det er utelukkende positivt. Større betenkeligheter knytter seg til verdikampanjen. Da Forsvarets mediesenter skrev om reklamene, ble det gjort et poeng av at forsvar «ikke bare handler om deltagelse i internasjonale operasjoner som i Afghanistan, men også om vern av våre verdier – våre barn, vår natur, våre rettigheter, likeverd, demokrati, ytringsfrihet, og alt som betyr noe for oss». «DET KAN VÆRE POSITIVT AT FOLK SER PÅ DET SOM SÅ SELVSAGT AT DE BLIR FORSVART» Forsvaret hefter ikke for hver formulering fra en av Forsvarets journalister, men det er mye som tyder på at setningene gjenspeiler en generell forvirring om hva vi egentlig skal forsvare – ikke bare de klassiske friheter og verdier, men også alt som betyr noe for oss. Hvem er oss? Hentydningen om at vi gjør mye mer enn å være utenlands spiller også på at det er de gode verdier i det norske samfunn vi skal forsvare. Hvorfor er vi da i Afghanistan? Hvorfor er vi med på flyangrep for å beskytte folk mot overgrep fra Libyas diktator? Første bud i kommunikasjonskampanjer er at man må vite hva man vil si, og at det må være et rimelig samsvar mellom virkeligheten og det man sier. Når Forsvaret sier at det kjemper for det gode, så må det også gjøre det. Flertallet av det norske folk oppfatter Afghanistan-innsatsen som god, men det er også et ganske stort mindretall som ikke gjør det. Til et slikt publikum er det vanskelig å kommunisere effektivt. Da gjenstår hovedspørsmålet om omdømmekampanjen er nødvendig. Er det egentlig et problem at syv av ti nordmenn i en spørreundersøkelse sier at de sjelden tenker på Forsvarets rolle i samfunnet? Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap ville helt sikkert ha kommet dårligere ut. Det kan være positivt at folk ser på det som så selvsagt at de blir forsvart, at de ikke engang tenker over det. Forsvaret kunne ha slått seg til ro med det. F MAI 2011 11 annonse Navn: Jørn Johansen (42) Stilling: Omstillingskoordinator i Flo/stab Aktuell: Utsettelse av fase 2B – Hva er egentlig fase 2B? – Den handler i veldig stor grad om å tilpasse Flo til nye rammer for antall årsverk, gradog personellkategorier, samt harmonisere stillings- og årsverkrammen. 2A var hovedsakelig overføring av vedlikehold og støttefunksjoner til største bruker og IKT-drift til sjefen for informasjonsinfrastruktur (INI). – Hvorfor utsettes det nå til 1. oktober? – Bakgrunnen er at Flo i sitt forslag til ny organisasjonsplan har valgt en tilnærming hvor stillingsrammen ikke vil være nådd før utgangen av 2011. Dette ble gjort av hensyn til andre prosesser og for å redusere risiko med tanke på å rekke den opprinnelige fristen 1. august. Denne tilnærmingen har vært kjent siden november, men Forsvarsstaben har i april pålagt oss å legge fram en operasjonsplan hvor også Vedlikehold er innenfor stillingsrammen. Dette krever ekstra tid. – Det har vært nevnt 300 færre Floansatte i denne runden? – Det blir nok færre ansatte, og tallet 300 har kanskje vært brukt. Men så mange vil det ikke bli som en konsekvens av 2B. Vi har skallet av i 2010 og i 2011 av ymse årsaker, som tilsettingsstans, tilfeldig og naturlig avgang. Vi må imidlertid ta høyde for at andre deler av Forsvaret vil merke en redusert produksjonskapasitet, men vi prøver å skjerme investeringsvirksomhet og eierskapsforvaltning. – Er 2B slutten på omstilling av Flo i overskuelig framtid? – Vi håper i alle fall det meste er unnagjort når det gjelder gjennomgripende omorganiseringer. Flo må som andre organisasjoner må imidlertid tilpasse seg endringer i omgivelsene og gjennomføre løpende interneffektiviseringer. For å lykkes med det må vi bruke flere virkemidler enn endringer i organisasjonsstrukturen. 12 Arkivfoto: LUFTFORSVARET Foto: PER ANDERS BJØRKLUND 4 kjappe TORBJØRN LØVLAND [email protected] MAI 2011 F Den andre hovedflystasjonen Falken manøvrerer som en F-16-jager der den jakter en måse, mens svanene minner mer om tunge Hercules-maskiner når de tar av fra åkeren. Adresseavisen er ved Grandfjæra - Ørlands andre (noen vil si viktigste) hovedflystasjon. Gaddafi Gaddafi er ikke normal etter vanlige målestokker, men han er ingen svak motstander, selv om det han sier, gjerne er selvmotsigende og ekstremt. klipp Jan Egeland, direktør, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, til Stavanger Aftenblad Informasjon Europa Tragisk nok er der et enkelt område, hvor vi i Europa allerede har tabt og ikke længere kan redde os selv. Vi har for få unge mennesker; vi har ikke unge mænd og kvinder at sende i krig for at forsvare os. Vi bliver simpelthen nødt til at vænne os til, at vi ikke bestemmer, hvordan verden skal indrettes. Ikke, fordi vi ikke gerne ville, men fordi vi helt enkelt ikke har den demografiske styrke, man skal have for at sætte sin vilje igennem. Weekendavisen, København, på lederplass Redningen Våpenindustrien kan redde Norge når oljen tar slutt. Statssekretær Roger Forsvaret kan ikke gjøre som de vil. Vi er en offentlig etat og må forholde oss til offentlighetsloven. Dessuten bruker vi av samfunnets midler, og vi må formidle ut at det vi gjør er fornuftig. Oberstløytnant John Espen Lien ved Forsvarets operative hovedkvarter til Avisa Nordland Gjennom isen En skogsmaskin på flere tonn gikk gjennom mjøsisen på Brøttum. Føreren slapp fra det med en svært ubehagelig opplevelse. Men de virkelige problemene startet da maskinen, verdt flere millioner, skulle opp av vannet. Forsvaret måtte rykke inn med spesialmannskaper og bergingspanser i en heftig operasjon. Ringsaker Blad Ingebrigtsen, referert i Dagsavisen Meir krigersk Militærtjenesten Sosialistisk Venstreparti – tufta på Nato-motstand og fredsarbeid - er med åra blitt eit noko meir krigersk parti. Forestillingen om at militærtjenesten er sunn og karakterdannende, er med respekt å melde noe tøys. Vi skaper like mange forsvarsuvenner som forsvarsvenner med den. Olav Kobbeltveit, kommentator, i Bergens Tidende Da og nå Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Morgenbladet KrFs førstekandidat i Sør-Varanger, Astrid Daniloff, er gårdbruker etter et langt yrkesliv i Forsvaret, der hun ble overflødig for tre år siden. – Da var de for mange, nå er de for få. Sør-Varanger Avis Libya Det er lettere å gå inn i en konflikt enn å komme ut av den. Vidar Udjus, politisk redaktør, i Fædrelandsvennen Dyr i drift At vi har 13 baser i dag reflekterer delvis historie og behov som har dukket opp der og da. Det reflekterer ikke Forsvarets behov nå. Basestrukturen er ineffektiv og forholdsvis dyr i drift. Forsvarsminister Grete Faremo til Avisa Nordland F MAI 2011 13 fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav JOSEPH GOEBBELS: Geneve 1933 Jeg ønsker alltid å bli sett på som venn, dersom noen ikke ønsker å bli fotografert fra en side, så gjør jeg heller ikke det, og jeg ønsker ikke å ta bilder av krig og blod og hjemløse. Alfred Eisenstaedt 1898-1995 Som eneste overlevende i sitt artillerikompani under første verdenskrig var det kanskje ikke underlig at Alfred Eisenstaedt hadde fått nok av grufulle opplevelser. Hans mest kjente bilde er «VJ DAY» fra jubeldagen da Japan kapitulerte. Den er nok et eksempel på at det bildet som gjorde en fotograf verdenskjent, ikke var hans eget favorittvalg. Historien bak bildet er denne: Marinegasten Glenn Mc Duffie jublet for seieren over Japan, ikke minst fordi han hadde en bror i japansk fangenskap. I lykkerusen på Times Square traff han på sykepleieren Edith Shain og stjal et kyss, som Eisenstaedt fanget opp med sitt Leica M-3. Typisk for Eisenstaedt var at han ikke var opptatt av bildetekster, og konsentrerte seg fullt og helt om motivet, derfor var identiteten til de to lenge ukjent, og sykepleierens navn ble sikkert bekreftet 50 år etter at bildet ble tatt. Alfred Eisenstaedt ble født i Dirschau, VestPrøyssen i 1898 og var av jødisk slekt. Han kjempet på tysk side under første verdenskrig. Etter krigen livnærte han seg i ti år på å selge knapper. Av sin onkel fikk han et enkelt kamera, og på en feriereise tok han et bilde av en tennisspiller som 14 MAI 2011 F ble publisert i magasinet «Weltspiegel». Han fikk betalt 15 kroner for bildet, og det faktum at man kunne tjene penger på noe så lystbetont, gjorde ham fast bestemt på å fortsette med fotografering. I årene før andre verdenskrig rakk han å reise på mange reportasjer for tyske ukeblad og for det som etter hvert ble Associated Press. Hans bilder av Mussolini og Goebbels fra 1930-tallet er legendariske. Selv fortalte han dette om bildet av Goebbels: «Like før dette bildet hadde jeg fotografert Goebbels smilende, men så, like etterpå, fikk han dette smått illevarslende uttrykket – han satt i stolen med høye livvakter rundt seg – men som alltid stod kameraet og objektivet imellom oss, så jeg følte aldri noen frykt.» V-J DAY TIMES SQUARE: New York, 14. august 1945 Som tysk jøde forstod han tidlig at det var viktig å komme seg ut av landet. Han emigrerte til USA i 1936 og fikk fast arbeid i det nystartede magasinet Life. Dette ble hans arbeidsplass i nesten 60 år. Her fikk han drømmejobben. Først på reportasjer rundt i hele USA og etter krigen på reiser verden rundt. «Eisie» som han ble kalt av venner og kolleger, var liten av vekst, men hadde en fantastisk energi, fysikk og ikke minst nysjerrighet på alt i livet. Han fotograferte helt frem til sin død, et av hans siste oppdrag for Life var å fotografere familien Clinton i Det hvite hus. ARNE FLAATEN [email protected] ALLE FOTO: ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES KILDER: THE DIGITAL JOURNALIST F MAI 2011 15 aktuelt Arven videreføres. De to offiserene hilser med et fast håndtrykk og et smil. Både av kroppsbygning og utseende ser de to helt normale ut. De fleste ville passert dem på gaten uten å reagere. Sønsteby har tidligere blitt kalt den «unike hvermansen» av forfatter og prinsessegemal Ari Behn. Men uttrykket kunne like gjerne vært brukt om Kristoffersen og Lian. Og i beste spesialstyrketradisjon vil de selv helst nedtone sin egen betydning. – For meg personlig er det en stor heder å motta Krigskorset med Sverd. Men jeg følerXat det er like mye en anerkjennelse for jobben avdelingen har gjort i Afghanistan. Det er teamarbeidet som fremelskes i FSK, sier Kristoffersen. Han henvender seg til Sønsteby, som har tatt turen fra Oslo for å treffe de to mennene. Og gleden over besøket er gjensidig. Mer enn 50 år skiller krigshelten fra de to spesialsoldatene. Men arven fra «Kjakan» lever likevel videre i spesialstyrkemiljøet på Rena. «VI HAR ALLE ET BEVISST FORHOLD TIL RISIKOEN INVOLVERT I DENNE JOBBEN» EIRIK JOHAN KRISTOFFERSEN – FSK har trent opp en afghansk politienhet som har blitt svært dyktig. Derfor valgte vi i spesialstyrkemiljøet å kalle opp gruppen etter dekknavnet Sønsteby brukte under krigen – Nr 24. Avdelingen heter «Crisis Response Unit TF24». Navnet gjenspeiler den kvaliteten Sønsteby sto for i sin tid, forklarer Kristoffersen. – Det er flott at dere tar vare på tradisjonene, svarer Gunnar Sønsteby og kikker rundt på minnesteinene som er plassert under slanke furutrær. PÅ MINNELUNDEN: – Jeg har et gammelt kjærlighetsforhold til spesialstyrkene, sier Gunnar Sønsteby. Her sammen med Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian. I bakgrunnen sees minnesteinen med navnene på de spesialsoldatene som har mistet livet i tjenesten. De nye heltene Eirik Johan Kristoffersen og Jørg Lian blir de første operative soldatene siden annen verdenskrig som bærer Krigskorset med Sverd. MAI 2011 F Forsvarets spesialkommando (FSK). Her får de færreste adgang. Men mannen vi har med oss, er ingen hvem som helst. I avdelingens minnelund på Rena er Norges høyest dekorerte person, Gunnar Sønsteby. – Flere av disse var svært gode venner av meg, sier han og peker med en kroket finger opp på minnemonumentet til Kompani Linge. På steinen foran oss står to plater med en rekke navn. Vi drar kjensel på flere kjente medlemmer av kompaniet som mistet livet i kampen for vår frihet. Sønsteby stirrer ettertenksomt på navnene. Han er flankert av to soldater med fallskjermvingen på brystet og den vinrøde bereten på hodet. Den 8. mai mottar Eirik Johan Kristoffersen (42 ) og Jørg Lian (42) Krigskorset med Sverd på Akershus festning. Når medaljen festes på uniformene, blir de to historiske. Spesialstyrkesjefen og EOD-offiseren blir nemlig sammen med marinejeger Trond Bolle de første operative soldatene som mottar Norges høyeste heder etter andre verdenskrig. ∞ ∞ ∞ ∞ 16 Vi befinner oss innenfor gjerdet til Hedrer de falne. En av steinene i minnelunden bærer avdelingsmerket til FSK. Den lange navnelisten avslører at «Norges hemmelige krigere» har valgt et risikofylt yrke. Det siste navnet tilhører en spesialjeger som mistet livet mens Eirik Johan Kristoffersen fungerte som sjef for de norske spesialstyrkene i Kabul. – Vi har alle et bevisst forhold til risikoen involvert i denne jobben. Derfor setter vi veldig stor pris på at regjeringen og stortinget velger å opprettholde innsatsen i Afghanistan selv når Norge tar tap. Vi mener dette er den beste måten å hedre de falne på. Vi ønsker å fullføre den jobben vi har begynt, sier Kristoffersen. F MAI 2011 17 ∞ ∞ ∞ ∞ KRIGSKORSET Reserveoffiser? ARVEN: – I Forsvarets spesialkommando har vi et bevisst forhold til avdelingens historie. De nærmeste pårørende kan når som helst også få komme hit til minnelunden. De vil alltid være velkommen, sier Kristoffersen (t.v.). ∞ Den 8. mai mottar også Trond Bolle Krigskorset Post mortem. FSK-sjefen kjente den avdøde marinejegeren personlig. – At han mistet livet var en påminnelse om hvor tilfeldig veibombene rammer. Det kunne egentlig vært hvem som helst av oss. For noen år siden overtok marinejegerkommandoen vårt område. Jeg snakket med Bolle og ba ham være forsiktig fordi det begynte å bli svært mange bomber som gikk av rundt oss. Da han ble drept, husket jeg tilbake på denne samtalen, sier Kristoffersen. Høy risiko. For Jørg Lian er improviserte eksplosiver (IED) en naturlig del av jobben. Han er nemlig terrorbomberydder. – Vår oppgave er å sørge for at ingen i avdelingen blir skadet eller drept av en IED. Vi må vite hvordan fienden opererer og alltid være et par trekk foran våre motstandere. Det handler om god trening og kunnskap, men tilfeldigheter spiller også en rolle, sier Lian. I Forsvarsdepartementets innstilling til Krigskorset er det spesielt en episode som trekkes frem. Datoen er 19. august 2009. I Kabul har opprørere forskanset seg i sentrum. Det har allerede gått av en sprengladning på utsiden av en bygning. Inne tror man at det oppholder seg fem-syv selvmordsbombere. – Vi gikk inn uten helt å vite hva 18 MAI 2011 F som ventet oss. I første etasje lå det en bombe. Det var også håndgranater strødd rundt som kunne gå av når som helst. Tre opprørere hadde nettopp blitt skutt forskjellige steder i bygget og hadde fortsatt på seg eksplosive selvmordsinnretninger. En av dem hadde også en håndgranat som bare hang etter sikringssplinten på fingeren, forklarer Lian. Han går straks i gang med å desarmere eksplosivene sammen med makkeren sin. På dette tidspunktet er det fortsatt usikkert om bombene er utstyrt med tidsinnstilte eller radiokontrollerte utløsermekanismer. – Vi må hele tiden prøve å forutse hva fienden har tenkt skal skje. Og avgjørelsene må tas veldig fort. Samtidig ligger det i sakens natur at man ikke kan ha andre rundt seg når man driver med eksplosivrydding. Dersom man gjør en feil, så mister flere livet. Dette er bare en av flere lignende operasjoner Lian deltok på under sine 18 måneder i Kabul. Han løste oppdraget under «uoversiktlige forhold og med høy risiko, uten å tenke på egen sikkerhet», ifølge innstillingen. – Jeg gjorde simpelthen jobben min, sier Lian lakonisk. Stolt. Mens Lian forteller den dramatiske historien, følger Sønsteby spent med. Selv var han en av de sterkeste pådriverne til å gjeninnføre Krigskorset med Sverd ■ Norges høyeste dekorasjon ble innstiftet i 1941. ■ Krigskorset er tildelt 277 personer. ■ Medaljen blir tildelt med ett sverd. En person som har Krigskorset og gjør seg fortjent til en ny utmerkelse, mottar et nytt sverd, som festes på båndet til medaljen. Krigskorset i 2009. – Vi har all grunn til å være stolte av den jobben disse guttene gjør. Og jeg er veldig glad for at Regjeringen hedrer dem med den høyeste utmerkelsen vi har, sier han. – Jeg må innrømme at jeg ble ganske overrasket da jeg åpnet postkassen for noen dager siden. Der lå det et personlig brev fra statsministeren. Han ønsket å gratulere oss og inviterte til lunsj før utdelingen den 8. mai. Det setter vi selvsagt pris på, sier Kristoffersen, som overtok som sjef for FSK i november 2010. Forhindret terror. Tilsammen har han over ti års erfaring fra spesialstyrkene. I 2007-2008 fungerte Kristoffersen som operasjonsoffiser for avdelingen i Afghanistan. Her ledet han blant annet en operasjon som forhindret et terroranslag som ville ført til store tap av menneskeliv. – Dette var like etter angrepet mot Serena hotell i Kabul. Vi hadde fått klare indikasjoner på at et angrep av samme type var nært forestående. Det var snakk om et raid med hensikt å drepe så mange som mulig. All etterretning knyttet seg opp mot en bestemt person, forklarer han. Det ble tidlig gjort et forsøk på å arrestere personen, som ble utpekt som hjernen bak terrorangrepet. Men det viste seg å være svært vanskelig å komme seg inn i landsbyen uten å avsløre at de allierte styrkene var på sporet. Forsøket ble derfor avbrutt, og de måtte returnere med uforrettet sak. – Man var i ferd med å gi opp. Men i et møte med flere allierte sa jeg at dette får vi til. Men vi måtte gjøre det på en litt annen måte, sier Kristoffersen. Planleggingen fortsatte under hans ledelse. Det resulterte i en operasjon hvor afghansk og allierte styrker greide å arrestere Taliban-lederen. Dette var bare gjennomførbart grunnet hans inngående kjennskap til avdelingens potensial og evnen til å utnytte alle tilgjengelige støtteressurser. Angrepet på hotellet ble avverget. Dette var bare en av mange operasjoner Kristoffersen ledet inne på fiendens territorium. Spesialjegerne har bidratt til å fjerne flere nøkkelpersoner innenfor opprørsbevegelsen. FSK-sjefen er likevel klar på at konflikten i Afghanistan må løses ved forhandlingsbordet. – Når vi arresterer en Taliban-leder, kommer det alltid noen som tar over. Men våre operasjoner berger liv og utsetter opprøreren for viktige tilbakeslag i påvente av en politisk løsning. Men man vinner ikke krigen bare på denne måten. Det viktigste vi gjør er å trene de lokale sikkerhetsstyrkene. Dette blir nøkkelen til suksess i Afghanistan, konkluderer han. Prioritert. Jobben de norske spesialsoldatene gjør, har vakt oppsikt også utenfor Norges grenser. Gunnar Sønsteby kjenner personlig den nåværende sjefen for de amerikanske spesialstyrkene. Han forteller at admiralen flere ganger har uttrykt sin beundring for de norske operatørene. Kristoffersen forklarer årsaken til det høye nivået slik: – Vi har et utrolig godt menneskemateriale å velge i. Samtidig har det vært en klar prioritering av FSK fra forsvarsledelsens side. Vi har fått muligheten til å utvikle oss sånn som vi mener er fornuftig. Dette har gitt gode resultater av, sier han. Lav profil. Kristoffersen og Lian ser begge frem til å motta Krigskorset med Sverd på den nasjonale veterandagen. De er likevel ambivalente når det gjelder all oppmerksomheten dette medfører. – Vi er jo sånn av natur at vi ønsker å holde en lav profil. Og det er litt uvant å bli profilert som enkeltperson når man vet hvor mange som har bidratt, sier FSK-sjefen som understreker betydningen av teamarbeid og god avdelingsmoral. – Selv håper jeg å kunne gli litt tilbake i skyggen etter hvert. Men hvis dette kan brukes til å gjøre noe bra for Forsvaret, avdelingen og alle som har gjort en innsats ute, synes jeg det er flott. Men det er litt rart å havne i samme kategori som disse gutta, bare fordi jeg har gjort jobben min, sier Lian og nikker i retning Sønsteby. Han tar den 93-årige motstandsmannen i hånda for å si farvel. – Da sees vi forhåpentligvis 8. mai, smiler Sønsteby. Nå har du større valfridom for korleis du mottek bladet F. Du kan velje om du ønskjer å få bladet på papir eller elektronisk. Dersom du ikkje har registrert deg INNAN 23. MAI ved å returnere det brevet vi har sendt deg tidlegare eller registrert deg elektronisk, vil abonnementet ditt bli stogga. Du finn linken til skjemaet på heimesidene våre fofo.no. Her får du instruksjon om korleis du går fram. Har du spørsmål, ta kontakt på [email protected]. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F MAI 2011 19 aktuelt ANERKJENNELSE: Dekorasjoner og medaljer er en viktig del av anerkjennelsen for fremragende innsats i krig og i krevende operasjoner, sier regjeringen i sin handlingsplan. Her deltar forsvarsminister Grete Faremo i en medaljeparade på Akershus festning. Foto: ARNE FLAATEN Grete Faremo og de 126 tiltakene For noen måneder siden måtte stortingspresidenten bruke klubben for å stoppe forsvarsministerens inspirerte utlegging om veteraner i Stortinget. Stortingspresidenten beordret statsråden til 20 MAI 2011 F på tverrfaglighet og interdepartementalt samarbeid – noe som gjør at den er særlig verdifull. Jeg er litt kry av det arbeidet som vi nå presenterer. Regjeringen la store ambisjoner på seg selv da vi startet dette arbeidet etter veteranmeldingen, sier Faremo, som i samme åndedrag også berømmer sin forgjenger og sine regjeringskolleger for en positiv og konstruktiv innsats i arbeidet med planen. – Hvilke tiltak eller saker tror du kommer til å by på de største utfordringene? – Det er nesten farlig å trekke frem enkelt- – Flere har snakket om en generalinspektør for veteransaker. Hvilken grad bør sjefen for en slik avdeling ha, og hvordan skal en slik organisasjon være bygget opp? – Nå er jo Robert Mood, som har fått i oppdrag å utrede dette, generalmajor. Han skal få fullføre sitt arbeid, og jeg skal få en anbefaling, men mitt utgangspunkt er at dette arbeidet skal ledes på et høyt nivå, sier Faremo, og legger ekstra vekt på ordet høyt. – Når det gjelder størrelsen på avdelingen, tar jeg utgangspunkt i alle dem som steller med veteranspørsmål. Vi har i dag en litt for komplisert organisering. Dette skal vi rette opp, og så får vi konkludere når den tid kommer. Men det å få på plass en sterk organisasjon bak denne åpne døren skal få høy prioritet, fastslår statsråden. – Men denne planen byr på så mange spennende og interessante saker. Det er nok å ta tak i i tiden som kommer. Jeg må nevne det arbeidet vi nå gjør med den ettårige oppfølging av veteranene etter at de kommer hjem. Det er riktig og viktig at dette blir fulgt opp. Pilot-prosjektet vi har startet i Østerdalen, er meget interessant. Jeg vil også ta med levekårsundersøkelsen, en av de store gladnyhetene i planen. For meg er det helt avgjørende at vi klarer å holde fokus på de tiltakene som gjør hverdagen lettere for våre veteraner. – I tiltak nummer 1 står det at et felles monument for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, skal vurderes. I Danmark er arbeidet med et monument over de danske kvinner og menn som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, godt i gang. Hvilke tanker gjør du deg i tilknytning til dette forslaget? – Det er faktisk et av de forslag jeg personlig har brakt inn i diskusjonen, «JEG ER LITT KRY AV DET ARBEIDET SOM VI NÅ PRESENTERER. REGJERINGEN LA STORE AMBISJONER PÅ SEG SELV DA VI STARTET DETTE ARBEIDET ETTER VETERANMELDINGEN.» GRETE FAREMO og jeg ser det som svært aktuelt her i Norge. Vi har mange minnesmerker, og jeg har respekt for de som allerede eksisterer. Men jeg har bedt Forsvaret om å utrede dette tiltaket grundig og gi meg en anbefaling. Jeg føler meg sikker på at dette skal vi få til på en verdig og fin måte. Tiltak nummer to er i samme kategori. Jeg ønsker at historien knyttet ∞ ∞ ∞ ∞ å bruke litt mer militær presisjon når det gjaldt den tilmålte taletid. Og det er en engasjert forsvarsminister som tar imot F på sitt kontor for å snakke om noe hun virkelig brenner for – det skal handle om veteraner og regjeringens handlingsplan for dem som skal, er eller har vært ute i internasjonal tjeneste. – Knakende god! Slik beskriver forsvarsministeren selv regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge». – Jeg er meget fornøyd. I alt 126 tiltak gjør at den også er konkret. Den er en god illustrasjon saker, men tiltak nummer 55, som best kan beskrives med «én dør inn», opplever jeg som utfordrende, men også som et av de viktigste. Jeg vil at vi skal ha en dør som er lett for veteranene å gå inn gjennom. Enten man har noe hyggelig, faglig eller dagsaktuelt på hjertet – eller om man sliter og trenger hjelp. Bak denne døren skal de som søker hjelp, ikke bare finne den assistanse som Forsvaret tilbyr, men også personer med kompetanse som kan vise vei inn i det sivile hjelpeapparat. F MAI 2011 21 ∞ ∞ ∞ ∞ VETERANSATSINGEN ∞ til innsatsen i internasjonale operasjoner skal ivaretas og gjøres tilgjengelig i form av en permanent utstilling. Det er ikke mulig på nåværende tidspunkt å gå i detalj, men jeg kan jo se for meg en profilert utstilling i Forsvarsmuseets regi som presenterer vesentlige sider ved Norges internasjonale innsats og som gir et bilde av den tjeneste norske soldater har gjort i utlandet. – Handlingsplanen signaliserer økt satsing på forskning. Hvilke forventninger har du til det arbeidet? – Jeg har klare og store forventinger til dette. Vi trenger å vite mer om våre veteraner. Gjennom økt kunnskap kan vi gjøre livet lettere ikke bare for dem som har gjort en innsats, men for deres pårørende og nærmeste. Dette skal prioriteres, struktureres og gjøres på en ordentlig måte. Vi har mye kunnskap i dag, men noe er løsrevet, og det finnes huller på flere områder. Vi har en del å hente her. – Planen inneholder også tiltak knyttet til internasjonalt samarbeid? – På dette området mener jeg det ligger mye i det gamle ordtaket, at her skal man stjele med stolthet gode ideer fra dem som har det. I fjor ledet jeg det nordiske samarbeidet på forsvarssektoren og var med på å sette veteranspørsmålet på kartet. Det er også et dansk initiativ i Nato som jeg følger opp, og jeg har jo god kontakt med min danske kollega. Dette er forøvrig et område der større land har mye interessant erfaring som vi følger med stor interesse. Her får vi inspirasjon som kommer våre veteraner til gode. ner som etter å ha lest handlingsplanen, savner noe om kompensasjonsordninger. – Jeg skjønner veldig godt at veteranene er opptatt av økonomi. Regjeringen har nå besluttet å fremme forslag for Stortinget om at den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner med psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner endres. Med dette får vi en god og varig løsning. Forslaget innebærer at alle veteraner som har tjenestegjort i perioden 1978 til 2010 gis muligheten til å kunne få 65G ved 100 prosent ervervsmessig uførhet på samme måte som de som har tjenestegjort etter 1.1.2010, sier statsråden. Man opprettholder også ordningen med 35G for gruppa 782010, slik at de som ikke kan påvise tilstrekkelig årssakssammenheng mellom tjeneste og skade likevel skal få muligheten til å få kompensasjon. Faremo legger til at uten et særdeles tett og godt samarbeid med veteranorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene hadde det ikke vært mulig å lage en så god handlingsplan. – De har bidratt med innhold og dybde basert på den erfaring og kunnskap de sitter på. Dette har vært overmåte verdifullt, avslutter Grete Faremo. «DET Å TA VARE PÅ VÅRE VETERANER ER ET SAMFUNNSANSVAR SOM ANGÅR OSS ALLE» – I tiltak 96 heter det at Politidirektoratet aktivt vil legge forholdene til rette for en økning av kvinneandelen. Er du fornøyd med forsvarets kvinneandel i internasjonale operasjoner? – Jeg kan ikke si det med hånden på hjertet. Det er mange gode grunner til av vi har en lav kvinneandel, men ambisjonen vår må være at kvinner både skal få en viktigere rolle og være bedre representert. Kvinner har gode forutsetninger for å bidra i konfliktløsninger og bør derfor komme sterkere inn i dette arbeidet. – Det vil sikkert være noen vetera- 22 MAI 2011 F – Er du fornøyd med norske mediers dekning av innsatsen til våre internasjonale styrker? – Jeg ser at våre medier vier internasjonale operasjoner og våre veteraner stor oppmerksomhet, og det er jeg glad for. Synlighet betyr mye, og det er jo ingen tvil om at kommunikasjon og informasjon er helt avgjørende for hvordan opinionen ser på det arbeidet som vi gjør. Det å ta vare på våre veteraner er et samfunnsansvar som angår oss alle. Ikke minst derfor spille medier en viktig rolle. Jeg vet at vi har et moderne innsatsforsvar, og det må vi evne å kommunisere. Jeg er stolt av den jobben våre soldater gjør. Derfor ønsker jeg meg en mer offensiv kommunikasjon. Et eksempel på dette er de annonsene vi nå har sett i avisene og som forteller hva Forsvaret står for. Jeg ønsker meg også en tettere dialog med skoleverket, høyskoler og universiteter. ERLING EIKLI [email protected] Veteraner møtes med aktuelt HANDLING Konkrete tiltak – og frister – skal sikre veteraner anerkjennelse og oppfølging før, under og etter internasjonal tjeneste. En knapp uke før den nasjonale veterandagen presenterte seks statsråder regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge». Planen skal styrke samfunnets anerkjennelse og ivaretakelsen av personell som på vegne av den norske stat tjenestegjør i internasjonale operasjoner eller som er utstasjonert i konflikt- og andre krevende områder. Med sine signaturer under forordet går forsvarsminister Grete Faremo, utenriksminister Jonas Gahr Støre, justisminister Knut Storberget, helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm og likestillingsminister Audun Lysbakken god for innholdet. Regjeringen fastslår at det norske samfunnet fortsatt har en oppgave å gjøre når det gjelder å ivareta de som påføres skade, og at dette er et samfunnsansvar og en plikt som involverer flere sektorer. I tillegg til at de som blir skadet skal få den oppfølging de trenger, legger planverket til grunn at også deres pårørende skal få nødvendig hjelp og oppfølging. Planen er resultat av et tverrfaglig samarbeid mellom de berørte departementene. I tillegg har det vært et nært samarbeid mellom Forsvarsdepartementet (FD), Forsvaret, veteran- og arbeidstakerorganisasjonene. Generalsekretær Vidar Falck i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) er meget godt fornøyd med prosessen. – Det samarbeidet som Forsvarsdepartementet har invitert oss med på, har vi satt stor pris En god veteranpolitikk n Vi skal ha en god veteranpolitikk som omfatter på. Vi føler at vi har blitt lyttet til. Som deltaker i referansegruppen har vi fått være med på flere arbeidsseminarer knyttet opp mot handlingsplanen, og dette har vært nyttig. Vi er også glad for at vi har fått signaler om at arbeidet i den interdepartementale arbeidsgruppen ikke skal opphøre, sier Falck. 126 tiltak. Handlingsplanen er en oppfølging av Stortingsmelding nr. 34 (2008-2009) «Fra verneplikt til veteran» om ivaretakelse av personell før, under og etter internasjonale operasjoner. I alt 126 tiltak følger opp ambisjonene i meldingen om ytterligere å styrke og videreutvikle ivaretakelsen av personellet og deres nærmeste. I planen er tiltakene listet opp med oppgaver, tidspunkt for gjennomføring, ansvar og referanse. Den enkelte sektor har ansvaret for å følge opp implementering av tiltakene på sine områder. FD skal alene følge opp nærmere 80 av tiltakene. Utenriksdepartementet og Justisdepartementet skal ivareta et titall tiltak. Flere av oppgavene skal løses i fellesskap mellom to eller flere departementer. Den interdepartementale arbeidsgruppen skal videreføre sitt arbeid for å sikre at handlingsplanen implementeres, evalueres og videreutvikles. I tillegg skal gruppen også være styringsgruppe for pilotprosjekt Østerdalen. Individuelle behov. Forsvarets ettårsprogram skal gi aktiv, personlig og tilpasset oppfølging etter hjemkomst til alle veteraner. Programmet skal forebyg- SEKS STATSRÅDER: Jonas Gahr Støre, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Grete Faremo, Audun Lysbakken, Knut Storberget og Hanne Inger Bjurstrøm la 2. mai frem «I tjeneste for Norge». Foto: ARNE FLAATEN ge, kartlegge og avdekke skader samt avklare behov. Gjennom sitt spesialiserte fagmiljø har Forsvaret mulighet til å møte veteranene på en mer tilpasset måte enn det sivile helsevesenet kan. Forsvaret skal ikke etablere noe eget helsevesen, NAV eller Statens pensjonskasse, men legge til rette for og gi råd til veteranene når de har behov for støtte fra disse instansene. En hovedmålsetting for regjeringen har vært å sikre god kompetanseoppbygging i det sivile hjelpeapparatet. I tråd med Veteranmeldingen ble det utarbeidet en opplæringspakke i militærpsykiatri for leger og psykologer i samarbeid mellom Forsvarets sanitet og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) – Øst. En opplæringspakke ble testet i oktober 2010 og skal implementeres i alle landets regioner i samarbeid mellom FSAN og RVTS. Problemstillingene som berører Forsvarets veteraner, vil også være relevante for personell fra andre sektorer som sendes til konfliktområder i statens tjeneste, men oppdraget til Forsvarets veteraner har imidlertid en litt annen karakter. I ytterste konsekvens kan soldater måtte ta liv og ofre sitt eget liv. Denne tjenesten er vesensforskjellig fra annen utenlandstjeneste, der personellet normalt skal evakueres eller gå i dekning hvis de blir utsatt for angrep. Internasjonale operasjoner er nå en naturlig del av tjenestemønsteret i Forsvaret. Ett kontaktpunkt. Handlingsplanen legger opp til at det bare skal være ett kontaktpunkt for dem som trenger oppfølging. Derfor er ett av tiltakene å etablere et effektivt og kompetent apparat som kan ta seg av både veteraner i tjeneste og veteraner som har avsluttet sitt arbeidstakerforhold til Forsvaret. Apparatet skal kunne tilpasses ekstraordinære behov, for eksempel når alvorlige skadede kommer hjem. Organisasjonen skal ligge høyt plassert i forsvarsstrukturen med god tilgang til forsvarsledelsen og ledes av en person på høyt nivå. De funksjonene i Forsvaret som har oppgaver i oppfølgingen av veteraner, skal styrkes og samordnes bedre. En evaluering, ledet av generalmajor Robert Mood, er allerede startet for å se på dagens situasjon. Målet er at Forsvaret skal kraftsamle ressursene på en bedre måte. ERLING EIKLI Forsvarets personell før, under og etter deltakelse i internasjonale operasjoner n En forutsetning for en god veteranpolitikk er at rammefaktorer som mandat, oppdrag og engasjementsregler er mest mulig forståelige, anvendbare og entydige. n En god veteranpolitikk sørger for at styrkene er godt forberedt på de forholdene de skal operere under, slik at færrest mulig mister livet eller blir skadet fysisk eller psykisk. n En god veteranpolitikk sørger for at personellet ikke belastes mer enn tilrådelig. Det skal være tilstrekkelige hvileperioder mellom oppdragene. n En god veteranpolitikk sørger for at personellet er godt drillet i hvordan skader skal unngås – både fysisk og psykisk. Militære sjefer må kjenne til hva som er risikosituasjoner og hvordan de skal iverksette risikoreduserende tiltak. n En god veteranpolitikk sørger for at de som blir skadet tas godt vare på og gis kvalifisert hjelp så snart som mulig. Vissheten om dette er avgjørende for styrkens moral. n En god veteranpolitikk sørger for at personell som blir fysisk eller psykisk skadet, får individuelt tilpasset oppfølging med formål å få vedkommende tilbake til arbeidslivet, eller så nær situasjonen før skaden som mulig. Alvorlig skadede veteraner og deres pårørende skal gis støtte slik at de ikke opplever byråkrati og skjemavelde som en merbelastning. n En god veteranpolitikk sørger for soldatene også etter avsluttet oppdrag. De som får problemer må vite at de alltid kan henvende seg til Forsvaret for råd og veiledning. Dette gjelder selv om en eventuelt påfølgende behandling eller oppfølging vil være i regi av det sivile helsevesenet, NAV eller SPK. n En god veteranpolitikk har en tilfredsstillende erstatningsordning for dem som ikke kan rehabiliteres fullstendig, slik at disse skal kunne opprettholde en verdig livssituasjon. n En god veteranpolitikk sørger for forskning og kartlegging for å gi bedre kunnskap om veteranenes situasjon. n En god veteranpolitikk tar vare på veteranenes nærmeste, både ved å støtte familiene til dem som er deployert, og ved å ta vare på pårørende til skadede og falne. n En god veteranpolitikk gir veteraner mulighet til å opprettholde gammelt kameratskap og utveksle erfaringer. Dette gjelder også etter endt tjeneste, og ikke minst for dem som ikke lenger er tilsatt i Forsvaret. KILDE: REGJERINGENS HANDLINGSPLAN, «I TJENESTE FOR NORGE» F MAI 2011 23 annonser I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. livet VIDAR LEHMANN OM: 8. MAI ■ Vidar Lehmann er Fridom og fred professor i medisin, FN-veteran og lyrikar. – ord og handling Illustrasjonsfoto: AUDUN AAS Ordet veteran skriv seg frå det latinske adjektivet vetus som tyder gamal. Sjølv om mange veteranar er gamle, har ordet fått ei vidare meining. Du kan vere ung og likevel veteran. Her er eit minne frå 17. mai 1945 i heimbygda: Etter barnetoget var det stemne i ei solrik åsside. På eit improvisert podium kransa av flagg og nysprungne bjørketre heldt læraren tale. Kva han sa, minnest eg ikkje, men eit synsinntrykk vart att i det sju år gamle hovudet mitt: Mellom glade bygdefolk sto ein kortklipt og påfallande alvorleg ung mann i altfor vid dress, med den tunne halsen stikkande opp gjennom ein svært rommeleg skjortesnipp. Han var ein hardt torturert, nyleg frigjord motstandsmann som folk sa at frigjeringa med knapp margin hadde berga frå eksekusjonspelotongen. Veteran. I desse dagar er det 66 år sidan Noreg fekk fridomen attende. Det inneber at den evige freden har sige ned over dei fleste overlevande krigsdeltakarane, krigsseglarane, Tysklands- og Grini-fangane og dei mange andre som i vaksen alder fekk krigen si gru innover seg og sine. Tankane blir mange: Kvifor æra vi dei ikkje betre? Og kva med «etterkrigstida» sine veteranar og dei som blir det i dag og i morgon? Etter slike tankesprang er det viktig å hald perspektivet. Sjølv om teneste i ufredsområde alltid set spor etter seg, har dei fleste av langt over 100 000 norske deltakarar i internasjonale operasjonar fått et greitt liv etterpå og ser attende på tenesta som ei viktig og på mange måtar positiv røynsle. Men ikkje alle, og ikkje alltid. «HELDIGVIS HAR DET OFFISIELLE NOREG DEI SISTE ÅRA SYNT STØRRE VILJE TIL HANDLING» Minnestøtter, medaljar og takksame ord er positive symbol. Alt dette er vel og bra, men ikkje alltid nok. Heldigvis har det offisielle 24 MAI 2011 F Noreg dei siste åra synt større vilje til handling. Konkrete tiltak er å opne att Bæreia som rekreasjonssenter og å få til ei erstatningsordning for skadde veteranar. At det skulle gå så lang tid før det vart gjort, gjev likevel grunn til ettertanke. Veteranar frå internasjonal fredsteneste er like forskjellige som andre folk. Måten sterke inntrykk blir handsama på, blir difor òg ulik. Det ein likevel har til felles, er å ha fått ufreden og følgjesvenene hans nærare inn på livet enn dei fleste andre. Når ny ufred rullar over TV-skjermen, hender det at nokon kvar opplever psykiske «etterbrennarar». Eit gamalt ordtak seier at store ord og feitt flesk sjeldan sit fast i halsen. Her kjem likevel eit knippe røynsler som eg trur mange veteranar deler og gjerne vil at soldatane våre skal ha med seg i stridssekken: ■ Fridom og fred er ikkje sjølvsagt. ■ Fridom og fred har sin pris, òg i liv og helse. ■ Fridom og fred er ein dynamisk tilstand og krev difor varig innsats. ■ Fridom og fred er ikkje lenger berre ei nasjo- nal eller regional sak. ■ Fridom og fred er verdt å kjempe for, helst utan våpen, men som siste utveg òg med våpen. ■ Fridom og fred er når det kjem til stykket viktigare enn velstand. ■ Fridom og fred er det endelege målet. F MAI 2011 25 aktuelt VELKOMMEN: Som vert for arrangementet hilser ordfører Johan Arnt Elverum på Libanon-veteran Magnar Kristiansen. Over 90 personer dukket opp på veteranmiddagen som Stjørdal kommune arrangerte. Møteplassen – Kommunen spanderer, så det e berre å forsyn sæ! Libanon-veteran Magnar Kristiansen smiler fornøyd bak en buskete bart. Han kikker ned på tallerkenen og fører en gaffel full av oksestek inn i munnen. Vi befinner oss i mannskapsmessa på Værnes. Rundt langbordene mimres det om langt varmere strøk. Kongo, Sudan, Gaza, Libanon og Afghanistan er bare noen av områdene hvor norske soldater har tjenestegjort. Siden slutten av andre verdenskrig har 120 000 menn og kvinner deltatt i internasjonale operasjoner. Nylig var 95 av dem samlet til offisiell middag da Stjørdal kommune hedret sine soldatveteraner. 26 MAI 2011 F – Vi hadde håpet på rundt 60 påmeldte, men hadde ikke drømt om en slik oppslutning, sier varaordføreren Ole Myrbekk (Høyre). Det var like før jul at den tidligere oberstløytnanten lanserte forslaget om et arrangement til ære for veteranene. Kommunestyret bidro med midler, og Forsvaret stilte sine lokaler til disposisjon. Noen måneder senere står derfor Myrbekk og hilser på de første gjestene som ankommer den festpyntede messa på Værnes. – Forsvaret er en viktig arbeidsplass for mange i Stjørdal. Dette er første gang i Norge at det arrangeres «DET ER VIKTIG Å SKAPE MØTEPLASSER FOR SOLDATER SOM HAR TJENESTEGJORT I UTLANDET» OLE MYRBEKK, VARAORDFØRER en slik offisiell middag. Det er viktig å skape møteplasser for soldater som har tjenestegjort i utlandet, sier Myrbekk. Samhold. Rundt bordene er praten livlig; det klirres i glassene, og veteraner skåler for gamle dager. Her er alt fra gråhårede menn med høreapparat og dressjakker tunge av medaljer til «ungdom» i slutten av 20-årene. På et av bordene sitter Jan Arild Holberg (29) og Harry Kristoffersen (72) i dyp samtale. Den store aldersforskjellen er tydeligvis ikke noe hinder for kontakten dem imellom. – Vi har egentlig mye til felles som veteraner. Mange av erfaringene er jo de samme uavhengig av om man tjenestegjorde i Gaza eller Kosovo. Det blir et helt eget samhold mellom soldater som har vært gjennom tykt og tynt sammen, sier Holberg. Han har tre utenlandsopphold bak seg som sanitetssoldat og har ikke angret en dag på det. Han opplever likevel at folk flest er ganske likegyldige til hva norske soldater har bidratt med i internasjonale operasjoner. – Derfor er en middag som dette en viktig markering. Det viser at kommunen verdsetter den innsatsen vi har gjort. typen traumer enkelte soldater sliter med. Oppfølgingen kan bli bedre både under tjenesten og spesielt i etterkant. Tiden er ikke moden for å holde takketaler, konstaterer Haug. STORT SPENN: Jan Arild Holberg (foran) og Harry Kristoffersen (til venstre) har erfaring fra Gaza, Kosovo, Sudan og Afghanistan. Selv om det skiller 40 år, har de mye til felles som veteraner, ifølge dem selv. Lang vei. – Denne typen annerkjennelse er med på å forebygge psykiske lidelser. Det handler om å synliggjøre at det offentlige setter pris på innsatsen de har gjort som soldater. Jeg håper derfor at flere kommuner følger Stjørdals eksempel, sier militærpsykolog Trond Haug, som er med på middagen. Han har over 20 års erfaring fra arbeid med pårørende og skadde soldater. – Selv om enkelte ting har blitt bedre, er det fortsatt en lang vei å gå. I Norge har vi ingen tradisjon for å løfte soldatene fram i det offentlige rom. Veteranorganisasjonene har hele tiden måttet kjempe for sine rettigheter. Og mange soldater opplever en mistenksomhet fra statens side. Ofte må de slåss med et statlig byråkrati og et helsevesen som ikke har kompetanse til å behandle den NB! ■ Stavanger kommune har tidligere arrangert mottakelse for veteraner. Stjørdal er første kommune med veteranmiddag. Endring. Også Jan Arild Holberg mener samfunnet har et stykke igjen når det gjelder å ta vare på veteraner. Han kaller oppfølgingen fra Forsvaret ikkeeksisterende. – For enkelte dukker problemene først opp lenge etter at operasjonen er avsluttet. Etter tjenesten fikk vi en times gruppesamtale sammen med psykolog. Det holder ikke. Heldigvis har jeg gode kamerater som også har vært i utlandet, sier Holberg. Selv om mange har hatt sine kamper for å få den anerkjennelsen de fortjener, er ting kanskje i ferd med å endre seg. Det mener i alle fall varaordfører Myrbekk. Han håper flere kommuner vil bidra. – Look to Stjørdal, oppfordrer han og sender stafettpinnen videre. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F MAI 2011 27 Bombene faller Ferieøya Kreta samler piloter og bakkemannskap til kamp over Libya. ∞ ∞ ∞ ∞ 28 MAI 2011 F F MAI 2011 29 ∞ ∞ ∞ ∞ KRIGEN PÅ KRETA ∞ VAKTSKIFTE: Når tolvtimersskiftet er over, samles styrkene for brif. Her blir også slagplanen for de kommende timene lagt. TUNGSKYTSET: Norge har sluppet bomber for mange millioner kroner. Her monteres en ett tonns tung «Bunker Buster». Det nærmer seg midnatt. Piloten, antrukket i en sandfarget flightsuit, kommer kjørende i en hvit varebil. Med bestemte skritt går han rett mot sitt F16 jagerfly, han lyser opp bestemte punkter med en lommelykt – en siste kontroll før han signerer ut flyet. Det aldrende, men sterkt moderniserte flyet, har allerede blitt bestykket med missiler, bomber og har gjennomgått en grundig system- og våpensjekk. Om rundt to timer vil piloten ha sluppet to ett tonns bomber over Libya, torsdag 21. april. Målet var bestemt på forhånd, og CNNs utsendte journalist i Tripoli forteller om kraftige drønn. Norgeskal være blant de som har sluppet flest bomber av landene som deltar i operasjonen Unified Protector. Til sammenligning har Norge bare bombet i Afghanistan ved ni tilfeller. Og det tok ti år. – Hvorfor slipper Norge så mange bomber ? – Jeg tror ikke vi gjør det – i utgangspunktet er det ikke så mange land som bomber. Andre land har for eksempel oppdrag som overvåkning og etterretning. Vi har helt klare regler for når vi kan slippe bomber, og til slutt er det bare piloten som kan avgjøre det. MAI 2011 F var ikke mye som tilsa at Norge skulle være så raskt i lufta og bli en av de fremste militære bidragsyterne over Libya da norske myndigheter ga klarsignal for deltakelse i operasjonen. – Det er noe surrealistisk over det hele – med tanke på den korte varslingstiden fra vi fikk oppdraget og hvor vi er, sier Brynjar Stordal idet vi kjører mot feriebyen Chania. Presse- og informasjonsoffiseren har vært her i snart én måned og sett utallige jagerfly ta av fra flystripa på Souda Airbase. Og turister som flokker seg på utekafeene og barene. Feriestemningen blir bare avløst av drønn fra jagerfly, og utelivsbaroner som håper krigen er over før turistsesongen starter for fullt. Nå er den spisse enden av Luftforsvaret mer aktiv enn noensinne. – Vi tar kanskje liv hver dag når vi bomber Libya. Du når et visst punkt da det er mer interessant å reflektere over hvorfor vi er her og hvorfor vi bomber, enn hvor mange det har blitt. «DET ER NOE SURREALISTISK OVER DET HELE» BRYNJAR STORDAL, PRESSE- OG INFORMASJONSOFFISER Intenst. Det var knyttet stor spenning til de første bombene som ble sluppet over Libya. Nå er det etter hvert blitt rutine, uten at det tar bort alvoret ved situasjonen. – Selv om det er mest materiell som blir ødelagt, er det til ettertanke at vi bruker det skarpeste våpenet vi har, at vi tar menneskeliv. Men det at vi har klart å etablere oss så raskt, viser at det vi har trent på, har vært riktig, sier oberstløytnant Bård Reidar Solheim. Han er detasjementsjef for det norske styrkebidraget. F16-piloten har selv vært med på lignende bombetokt som norske piloter gjennomfører over Libya. Situasjonen er imidlertid mer aggressiv og kaotisk enn i tidligere operasjoner Norge har gjennomført i moderne historie. Oppdragene er hyppigere, bombene blir sluppet oftere, og jagerfly sirkulerer over Libya nesten hele døgnet. Det har blitt sluppet 250 laser- og GPS-styrte bomber (per 29. april) over det nordafrikanske landet i operasjonen som har vart litt over én måned. Hemmelighold. I mediene har det vært spekulert på om Norge kan ha tatt livet av sivile. I motsetning til danske kollegaer som gjennomfører lignende oppdrag, er Norge mer sparsommelige med informasjonen. Norge gir verken detaljer om hva de har bombet eller hvor mange som er drept av bombingen i Libya. Det som har kommet ut, er informasjon som ikke skal kunne avsløre identiteten til pilotene, samt noe som er lekket fra amerikanske og til dels danske kilder. Informasjon er delt i to grupper; «need to know» og «nice to know». Offentligheten er i stor grad utestengt for informasjon. Ifølge Bård Reidar Solheim har de likevel et godt oversiktsbilde over resultatene av lasten pilotene slipper. Til tross for at det har forekommet feilbombing hvor blant annet tolv opprørssoldater ble drept i Misrata – ifølge lederen Abdullah Mohammed – fremholdes det at Norge ikke har noen uskyldige liv på samvittigheten. – Vi har ingen indikasjoner på at norske piloter har tatt sivile liv. Det bygger vi på etterretning og videoklipp, uten at jeg kan gå i detalj. Vi kan imidlertid ikke utelukke at det har skjedd. – Men har dere spart liv ved å bombe? – Vi har tatt ut mange våpenlagre og stridsvogner. Så, ja, det tror jeg vi har, sier Solheim etter litt betenkningstid. Øredøvende. På Kreta diskuteres det imidlertid lite politikk. De norske «VI HAR HELT KLARE REGLER FOR NÅR VI KAN SLIPPE BOMBER, OG TIL SLUTT ER DET BARE PILOTEN SOM KAN AVGJØRE DET» BÅRD REIDAR SOLHEIM, DETASJEMENTSSJEF mennene og kvinnene har «mandag hele uka», og nok med å gjøre den jobben de er sendt for – enten det gjelder pilotene eller bakkemannskapet. Øreplugger og to pekefingre sikrer at varige hørselsskader unngås. Likevel dirrer det da lydbølger på 130 desibel treffer kroppen. Når jagerflyene letter fra Souda Airbase, virvles støv opp fra bakken, og den kjølige vårluften varmes opp til sommerlig middelhavstemperatur. Vi står på rullebanen idet bakkepersonellet forsikrer at alle mulige feilkilder blir eliminert, enten det dreier seg om våpen- eller drivstoffsystemet. De går ∞ ∞ ∞ ∞ «Surrealistisk». Rundt 120 menn og kvinner deltar i oppdraget for å beskytte den libyske sivilbefolkningen fra overgrep, enten det er fra alGaddafis styrker eller opprørerne. Det 30 aktuelt F MAI 2011 31 Se lydbildeserie på fofo.no aktuelt ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ KRIGEN PÅ KRETA BOMBETOKT: Litt før midnatt er den norske F16-piloten klar for å fly over Libya. Denne natten slipper han det tyngste skytset, en etttonnsbombe, over landet. Operation Unified Protector ■ Norge deltar med seks F16-jagerfly i den Natoledede operasjonen som skal opprettholde flyforbudssonen og en våpenblokade inn til Libya. ■ Totalt bidrar 15 land i operasjonene til sjøs og i lufta. ■ Norge har en styrke på rundt 120 menn og kvinner på Kreta, det inkluderer bakkemannskap og piloter. ■ I slutten av april hadde norske fly sluppet 250 bomber over Libya. ■ Norske F16-fly har i gjennomsnitt vært 30 timer i lufta i døgnet til nå. SISTE SJEKK: Våpensystemteknikerne er helt sentrale for å oppdage eventuelle feil med jagerflyet og våpnene før «take off». ∞ 32 under vingene mens flapsene veiver som loffer – de lukter, fikler og passer på at det er klart for «take off». – Hvis det lukter salmiakk fra motoren, er det «no go», roper en våpensystemtekniker til øredøvende støy. Vi får knapt med oss den tekniske forklaringen for sjekkpunktene bakkemannskapet gjennomfører før flyene tar av, men inntrykket er at det er avanserte rutiner. De har jobbet skift på 12 timer siden starten av oppdraget, og bakkemannskapet spiller en helt sentral rolle for å holde F16-flyene på vingene, med bomber og missiler. Når de etter hvert er ferdig med vakta på kvelden, blir de erstattet av nye våpensystemteknikere. Slik er det med avionikerne, mekanikerne og resten av bakkemannskapet – alle bortsett fra sjefen, presseoffiseren og pilotene som har en mer uregelmessig døgnrytme – som går i takt med operasjonsmønsteret. – Vi følger «Battle Rythm», forklarer Brynjar Stordal i det to nye F16 er på vingene med kurs mot Libya. MAI 2011 F – Selv om vi er trent for å gjøre denne jobben, er det risiko med i bildet. Vi bruker det våpenet vi har etter ordre fra politikerne våre, fortsetter Bård Reidar Solheim. Bombene. I løpet av fire dager har det kommet to last med etterforsyninger av mat, bomber og flytende oksygen transportert luftveien med Hercules C-130J. Så snart den eksplosive lasten er losset av, blir den kjørt til lagringsplass for klargjøring. Der blir den stuet før bombene monteres på flyskroget, forteller en solbrun våpentekniker i førtiårene. I bakgrunnen summer en hitlåt av Crash Test Dummies, mens bombene monteres før neste oppdrag. – Vi bruker enten GPS- eller laserstyrte bomber, som stort sett er på 250 kilo hver. Den største bomben, en såkalt «Bunker buster» på ett tonn, kan trenge igjennom flere meter armert betong, forklarer våpensystemteknikeren. Alt skal være klart før pilotene tar av fra flystripen om noen knappe timer. TUNGE LØFT: Bombene som slippes og missilene som avfyres er såpass tunge at vanlig muskelkraft ikke duger. Beskyttet. Pilotene er skjermet og snakker ikke til media. Likevel får F muligheten til å ta bilder idet en F16-pilot trer ut av cockpiten. Den eksplosive lasten er fortsatt på vingene. Vi nærmer oss, tett fulgt av Brynjar Stordal som holder en beskyttende hånd over pilotene. De vil ikke bli stilt spørsmål som kan kompromittere opp- draget eller avsløre identiteten deres. Pilotene tilhører et lite, men eksklusivt miljø. Men styrkebidraget på Kreta jobber mot samme mål: å sikre at oppdragene – enten det dreier seg om å slippe bomber eller overvåke Libya – blir gjennomført uten feilskjær. Bombet i natt. Tilbake i den lille leiren som tilhører den norske styrken, får vi servert pulverkaffe idet mørket senker seg over basen. Det er lite som tyder på krig. Brynjar Stordal sjekker e-post, viser videoklipp fra luften og holder seg oppdatert på hva norske aviser skriver om operasjonen over Libya. Det virker som krigen har tatt en pause idet vi setter kursen mot hotellet i Chania. TV-en surrer i bakgrunnen og forteller om krig, og en innbitt Muammar al-Gaddafi som slettes ikke ser ut til å ha mistet kamplysten. – Vi bombet i natt igjen, sier Stordal mens vi kjører fra hotellet morgenen etter. Snart er to nye F16-jagerfly på vei til Libya. PÅ KRETA: ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F MAI 2011 33 mitt tjenestested Simen i snøballkrigland Langt nord og lengst øst har Simen Aamodt fått god trening med snøskuffa. F besøker vernepliktige i deres tjeneste. ■ Hvor: Vardøhus Foto: TORBJØRN LØVLAND – Jeg visste ikke engang om Vardøhus da jeg kom inn i Forsvaret. Jeg søkte vakt- og sikring, og det er jo litt av det her. Jeg er også brannvakt, sier Aamodt, som kommer fra Nesodden. Han gjennomførte rekrutten på Setermoen og skulle ta et kurs på Sessvollmoen da han i stedet ble sendt til Norges nordøstligste punkt. Her var det i fjor én eneste dag med temperatur over 20 varmegrader. – Men det er greit å være her. Vi er to menige, og en av oss har hele tiden vakt. Etter flaggheising kan det være diverse småjobber som venter. Vi får hver dag vite hva vi skal gjøre på morgenmøtet med kommandanten, som vi bare kaller Åge (Leif Åge Godø). Kanskje skal vi hjelpe vaktmester Elnar (Tørfoss) med noe, måke snø eller male eller avfyre salutt en sjelden gang. På vinteren kan det bli litt kjedelig, men på sommeren er det mer å gjøre, sier Simen. Både han og kollega Audun Bordewich, som kommer fra Sjøforsvaret, er klar over at de nok ikke får den soldatopplæringen vernepliktige flest får. – Vi har ikke oppstilling, vi får ikke skytetrening, og vi går ikke på ski. Kort sagt har nok andre soldater mer spennende ting å berette om fra militærtjenesten. Så hvis man har lyst på utfordringer, vil jeg ikke anbefale Vardøhus. Men det er helt ok å være soldat her, vi har det nokså fritt og erstatter feltøvelser med treningssenteret i byen, sier Simen. Yukigassen. De som fulgte med på den prisbelønte TV-serien i vinter om den store snøballkrigen – 34 MAI 2011 F Tidligere har vi besøkt, 2010: Bodø hovedflystasjon (F3) KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) Shape, Mons (F5) Huseby (F7/8) Akershus festning (F9) Kirkenes (F10) Haakonsvern (F11) Kjevik (F 12) 2011: Setermoen (F1/2) KV Sortland (F3) Kort om Simen ∞ YUKIGASSEN: Vardøs to vernepliktige styrte køen da snøballene skulle presses i årets utgave av Snøballkrigen. Yukigassen – lærte Vardø og finnmar- permreise, de er tross alt Norges nordligste vernepliktige, med kinger å kjenne. Og soldatene Simen Barentshavet som nabo. Når nordaog Audun ble begge engasjert som medhjelpere da årets snøballkrig fant vinden herjer som verst, er det nesten ikke mulig å være ute. Snøen komsted den siste helga i mars. De hadde mer gjerne vannrett, men splittflagansvaret for å ordne køen på over 60 get må opp og ned hver dag. Og hurlag som kom for å produsere snøbaltigruteturister kommer oppom stort ler i et oppvarmet telt. sett hver ettermiddag for å se – Snøballkrigen går på den 270 år gamle festningen, festningsområdet. Der med røtter fra 1300-tallet. bygges det flere baner, og 80-årige Trygg Øien er gjerne mange kommer for å se guide, mens soldaten som på kampene. Snøballene har vakt selger billetter og må ikke få tid til å fryse postkort. før de skal brukes. Vi fikk betalt for å hjelpe til. Det Pizza og taco. Velferden i var et innmari morsomt Vardø består stort sett av daarrangement. Dette komtaspill og TV. En gang har de mer jeg ikke til å glemme, vært sørover til Kirkenes på forteller Simen. tur. Og så har de tatt kurs for Han og Audun bor i et SIMEN AAMODT, ordensvakter i regi av gammelt bygg like ved kommandantens bolig VAKTSOLDAT Securitas – det var veldig bra, påpeker de to karene. De innenfor de kraftige festhar blitt kjent med noen av ningsmurene. Det vil væbyens ungdommer og synes Vardø ikre en overdrivelse å si at orden herke er så ille. Men klimaet er tøft, og sker på denne lille kaserna med stue, den berømmelige rogna vil neppe få kjøkken og stort soverom. Vi forstår fjernet vinterdekket før i juni. at karene ikke alltid er enige om – Jeg får 150 kroner dagen for å hvem som skal ta oppvasken, men kjøpe mat, og det blir det litt oversamtidig savner de kollegaen veldig skudd av. Det blir mye pizza og taco, når den andre har permisjon. Og i samt litt mat hjemmefra. Og det var Vardø har soldatene en ekstra gratis «VI HAR IKKE OPPSTILLING, VI FÅR IKKE SKYTETRENING, OG VI GÅR IKKE PÅ SKI» SNØFOKK: Nordavinden legger igjen mye snø innenfor festningsmurene, her måker Simen Aamodt i porthuset den siste helga i mars. Begge foto: TORBJØRN LØVLAND Navn: Simen Aamodt Stilling: Vaktsoldat Grad: Menig Alder: 19 Hjemsted: Nesodden Sivil status: Singel Rekruttskole: Setermoen Tjenestetillegg: 150 kr 3000-meter: 12,30 Merker: Marsjmerket Det beste: Mye fritid Mest pes: Kjedelig Dimmer: 16. august Favorittnettsted: Facebook Dataspill: Litt nettpoker Fritidsinteresser: Politikk Utdanning: Videregående samfunnsfag greit at TV-serien om snøballkrigen fortalte dem hjemme om Vardø. Da slapp jeg å gjøre det, sier Simen. – Jeg fikk streng beskjed fra bestemor om at jeg måtte komme meg hjem til Hamarøya – og at jeg måtte ha tilstrekkelig med kondomer her oppe, flirer Audun. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F MAI 2011 35 dokument NORGE ODD STENSRUD VAR DEL AV TYSKLANDSBRIGADANE I 1952 Brigaden var under norsk administrasjon og jurisdiksjon, men stod under britisk kommando. Det norske bidraget til den allierte okkupasjonsstyrken etter andre verdskrig. Etter grunnleggjande utdanning i Noreg tenestegjorde soldatane i seks månader i Tyskland. Totalt gjorde 50 000 norske menn si pliktteneste i Tyskland. PER WAALER VAR 23 ÅR GAMMAL DA ANNEN VERDSKRIG KOM TIL NOREG Krigsutbrot da HitlerTyskland gjekk til åtak på Polen. Mot Noreg kom åtaket 9. april 1940. Motstandsorganisasjonane, sivile og militære, oppstod same år. Krigsseglarane stod for viktig innsats. Heimestyrkane stod direkte under Hærens, seinare Forsvarets – overkommando i London, og var del av dei norske, væpna styrkar. Av dei norske militære styrkane fall 877 i heimlandet, 1123 i utlandet. Meir enn 4000 krigsseglare mista livet. TYSKLAND 36 MAI 2011 F IRAK AFGHANISTAN KNUT OLERUD VAR I IRAK I 2003 USA og Storbritannia gjekk våren 2003 saman om å styrte Saddam Hussein og stogge hans moglege atomvåpenproduksjon. For å hjelpe Irak med infrastrukturen da kampane var over, sende Noreg eit ingeniørkompani frå Telemark bataljon til Sør-Irak. Tolv år tidlegare hadde Noreg også militært personell i området – etter Irak-krigen i 1991, da med eit feltsjukehus i FN-misjonen UNIKOM. Seinare har nordmenn tenestegjort i Irak i Nato-stillingar. TSJAD KONGO MINNE OM KRIG Fleire tusen nordmenn slåss for sin fridom under andre verdskrig. Sidan den gong har Noreg hatt meir enn 100 000 soldatar i internasjonale operasjonar. Vi har møtt åtte av dei – frå 20-åringen til 90-åringen. Tekst: SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: BEATHE SCHIELDROP ∞ ∞ ∞ ∞ KJELL-ERIK KLEIVEN VAR I KONGO I 1963 Den tidlegare belgiske kolonien Kongo fekk sitt sjølvstende 30. juni 1960. Berre dagar seinare vart belgiske troppar sette inn med det uttala føremålet å verne eigne statsborgarar. FNs tryggingsråd vedtok derfor resolusjon 143 som kravde at Belgia drar ut styrkane sine. For å setje makt bak krava vert den fredsbevarande styrken ONUC skipa. Han består på det meste av 20 000 FN-personell. Av desse var 1173 nordmenn. CHRISTIAN HAMMER VAR I AFGHANISTAN I 2011 Etter åtaka i USA 11. september i 2001 mobiliserte USA styrkar til å setje inn ein motoffensiv i Afghanistan, Operation Enduring Freedom. Noreg kom med frå årsskiftet 2001/2002 med transportfly, spesialstyrkar og mineryddarar. Samtidig vart stabiliseringsstyrken ISAF skipa etter vedtak i FNs tryggingsråd. Styrken skulle støtte afghanske styresmakter i Kabul-området. Norske F16-fly gjorde også innsats, med base i Kirgisistan. ISAF sørgde for at parlamentsval kunne gjennomførast. Oppdraget, under Nato-kommando, vart utvida til heile landet for å hindre Taliban-kontroll og hjelpe afghansk politi og militære styrkar til å kunne ta tryggingsansvar. BALKAN SVEIN BOLSTAD VAR I LIBANON I 1982 UNIFIL (United Nations Interim Force in Lebanon) vart skipa av FNs tryggingsråd i 1978. Føremålet var å stadfeste dei israelske styrkane si attendedraging frå Sør-Libanon og å gjenopprette fred og stabilitet i regionen. Forutan dette mandatet bidro styrkane på det humanitære området. UNIFIL hadde ei sterk norsk deltaking med blant anna ein infanteribataljon, verkstadkompani, helikopterving og feltsjukehus. Til saman 34 166 norske soldatar tenestegjorde i perioden 1978-1998. Av desse mista 21 livet. BERIT KARITA MØRSETH VAR I TSJAD I 2010 Situasjonen i Tsjad ble påverka av flyktningstraumen på grunn av konflikten i Sudan og Darfur-området. Derfor etablerte FN MINURCAT for å hindre at konflikten spreidde seg. Det norske bidraget bestod av eit feltsjukehus og eit brønnborarlag. Styrken bestod av 148 nordmenn og 21 serbarar. VIBEKE STRAND VAR PÅ BALKAN I 1996 Etter at det tidlegare Jugoslavia gjekk i oppløysing frå 1991, starta kampane på Balkan mellom i hovudsak serbarar, muslimar og kroatar. FN sette inn observatørar og etter kvart ein vernestyrke, UNPROFOR. Noreg deltok med ei rekkje bidrag frå 1992 og heldt fram da Nato overtok ansvaret etter fredsavtalen i Bosnia i 1995. Nato starta med IFOR (Implementation Force) og deretter SFOR (Secutity Force). Innsatsen på Balkan omfatta også ein førebyggjande styrke i Makedonia (UNPREDEP) og Natos tryggingsstyrke i Kosovo, KFOR. F MAI 2011 37 ∞ ∞ ∞ ∞ ÅTTE VETERANAR dokument «Klokka var kvart over to da åtaket starta. Halv fem var vi ferdige.» «Etter kvart skjønar eg at det er faren til guten som har lagt ut mina» Christian Hammer (26) Vibeke Strand (36) Det var natt i Afghanistan. Christian Hammer og ei handfull andre norske mentorar var på patrulje. Dei var i Qustepah saman med soldatar frå den svenske PRT-styrken, afghanske politifolk, afghansk grensepoliti og afghanske soldatar. Nå hadde dei slått leir. Så vakna dei av at heile himmelen var dekt av sporlys. Dei var under åtak. – Vi fekk på oss utstyret. Vi kom oss ut i posisjonar, og vi svara på elden. Klokka var kvart over to da åtaket starta. Halv fem var vi ferdige. Det eg hugsar best, er at alt fungerte. Alle gjorde det dei hadde trena på. Og ingen av våre soldatar vart skadde. Kjøretøyet vårt ble derimot råka. – Kvar var du? – Inni kjøretøyet. Dei råka vindaugskarmen. – Kva tenkte du da? – At det var flaks at vi sat i eit pansra kjøretøy, fortel Hammer, som kom heim frå Afghanistan i april. Det var første gong han drog dit. – Føler du at innsatsen din har blitt verdsett av samfunnet og påskjøna av dine nærmaste? – Det tykkjer eg absolutt. Eg opplever at folk viser respekt for det vi gjer der. Og eg har fått god støtte frå familien min. – Kva tenkjer dei om at de vart angripne? – Dei synest jo ikkje det er koseleg å tenkje på. Men dei er glade for at det gjekk bra. Slik har det vore heile tida. – I Bosnia hadde vi mykje kontakt med ein mineskadd gut. Berre nokre månader tidlegare hadde norske soldatar vore med på å redde livet hans. Dessverre måtte beinet likevel amputerast under kneet. Og fordi guten voks så fort, måtte vi fleire gonger køyre han til sjukehuset for å få tilpassa protesar, fortel Vibeke Strand. Ho jobba som sanitetssoldat i Tuzla-området i 1996, like etter borgarkrigen i Jugoslavia. – På veg heim frå eit av desse oppdraga byrja mora til guten plutseleg å gråte. Eg kan ikkje serbokroatisk og prøver derfor å kommunisere med teiknspråk. Etter kvart skjønar eg at det er faren til guten som har lagt ut mina. Det vart nokre tårer bak i «sisuen». Men også glede over at guten trass alt overlevde, fortel Strand. Dei norske soldatane vart etter kvart godt kjende med den vesle familien. – Han var litt sjenert i starten, men tydeleg stolt når vi kom for å hente han. Da sprang alle barna i nabolaget ut for å sjå kva som skjedde. Å få det svære, flotte, pansra kjøretøyet inn på tunet tykte han var veldig tøft. Dersom eg får sjansen, skulle eg gjerne vitja familien igjen, fortel Strand. – Føler du at innsatsen din har blitt verdsett av samfunnet og påskjøna av dine nærmaste? – Det er ei spesiell kjensle å gå med det norske flagget på skuldra i utlandet. Eg opplever også at familie og vener er stolte av det eg har gjort. Sjølv treng eg ikkje så mykje meir enn ei kompanioppstilling, middag og nokre gode ord, seier Strand. Ho opplever også at politikarane har innsett at einskilde kan få problem i etterkant av tenesta. – Det har kome positive signal frå politikarane blant anna med ei stortingsmelding om ivaretaking av veteranar. Eg vonar og trur at alle skal få den oppfølginga dei treng. ∞ ∞ ∞ ∞ 38 MAI 2011 F F MAI 2011 39 ∞ ∞ ∞ ∞ ÅTTE VETERANAR dokument «Eg var heilt sikker på at jenta ikkje ville overleve» «Plutselig vart matsalen rista av eit dumpt brak» Svein Bolstad (55) Berit Karita Mørseth (43) – Eg jobba som akuttsjukepleiar på det norske feltsjukehuset i Tsjad i nesten åtte månader. Den primære arbeidsoppgåva vår var medisinsk støtte til FN-soldatane. Men i samarbeid med Røde Kors behandla vi også sivile. Mitt sterkaste minne er ei jente på seks år som fekk behandling hos oss, fortel Berit Karita Mørseth, som var i Tsjad i 2009/2010. Pasienten hadde reist frå ein liten landsby saman med faren. Ho hadde store pustevanskar, men røntgenbilde avslørte ikkje årsaka. Det var likevel klart at situasjonen var livstrugande. – Det einaste eg kunne gjere, var å ta henne på fanget og gi oksygen mens vi venta på at legane skulle ta ei avgjerd. Det enda til slutt med operasjon. I halsen fann dei ein limkork som hadde sperra for luftvegane i fleire dagar. – Det gjorde sterkt inntrykk å oppleve mangelen på kvalifisert medisinsk personell i Tsjad. Eg var heilt sikker på at jenta ikkje ville overleve. Men berre to dagar etter operasjonen var ho frisk og kunne nesten ikkje vente med å kome seg ut or sjukehuset. Det er den mest utrolige opplevinga eg har hatt som sjukepleiar. Eg kjem aldri til å gløyme andletsuttrykket hennar. – Føler du at innsatsen din har blitt verdsett av samfunnet og påskjøna av dine nærmaste? – Familien har heile tid støtta valet mitt om å dra til Tsjad. Men eg var heilt medviten på å vente til ungane var så store at dei hadde forståing for kvifor eg reiste og var trygge på det. Men ho har også reagert på kritikken i etterkant av oppdraget. – Det er lett i etterpåklokskapen sitt namn å seie at feltsjukehuset var overdimensjonert og dyrt. Men det var umogleg å sjå på førehand korleis oppdraget ville utvikle seg. Og vi løyste det på ein måte som har hausta skryt frå FN, seier Mørseth. Den 6. juni 1982 invaderte israelske styrkar Libanon. FN-soldat Svein Bolstad var stasjonert like ved grensa og opplevde sjølv kamphandlingane på kroppen. – Natta i førevegen kunne vi høyre rasling av belte og motorstøy frå artilleriet som vart flytta i stilling. Israelarane hadde gitt klar beskjed – å gjere motstand var nyttelaust. Det var ein søndag med strålande solskin. Men alle venta i spenning på den komande invasjonen. – Vi fekk beskjed om å få oss noko mat, så eg tok jeepen ned til matsalen. Det var røykt svinekam til middag. Eg putta bestikket som vanleg i baklomma og byrja å forsyne meg. Men plutseleg vart matsalen rista av eit dumpt brak. Ein katusjarakett hadde landa på fotballbanen berre nokre meter unna. – Eg kasta frå meg matbrettet og sprang for å bemanne forsvarsstillingane. Det vart ei valdsam eldgjeving med artilleri mellom PLO og israelske styrkar. Blant ofra var ein norsk sol- dat som vart råka av ein granatsplint og mista livet. Slik starta krigen som skulle føre til store lidingar for sivilbefolkninga. Også for dei norske soldatane vart det innleiinga på ein hektisk periode. – To dagar etter invasjonen gjekk eg framleis med spisebestikket i baklomma, fortel Bolstad. – Føler du at innsatsen din har blitt verdsett av samfunnet og påskjøna av dine nærmaste? – Dei fleste som tenestegjer i utanlandsoperasjonar, kjem frå det utan varige skadar. Eit lite mindretal får likevel problem og har saman med dei pårørande krav på ei verdig oppfølging fysisk, psykisk, økonomisk og sosialt, seier Bolstad. – Samtidig må det ikkje stigmatiserast slik at det blir ei allmenn oppfatning at alle veteranar er «skadde». Majoriteten er faktisk friske og sit med unike røynsler som gjer dei til viktige ressurspersonar i dagens samfunn. ∞ ∞ ∞ ∞ 40 MAI 2011 F F MAI 2011 41 ∞ ∞ ∞ ∞ ÅTTE VETERANAR dokument Dei to første vekene var eg heilt matt og orka mest ingenting «Kva hadde skjedd dersom eg kom kjøyrande først?» Kjell-Erik Kleven (71) Knut Olerud (61) – Eg har ei kjensle av at vi gjorde veldig mykje bra for sivilbefolkninga, seier Knut Olerud. I 2003 var han prosjektoffiser i ingeniørkompaniet som hadde ansvaret for delar av vatningskanalane i Sør-Irak. Ein av episodane han hugsar best, var eit møte med irakiske styresmakter. – Da dei skjøna at vi ønskte å bruke lokale entreprenørar, fekk vi eit veldig godt forhold. Saman reparerte og heldt vi ved like vatningssystem og kanalar. Og med temperaturar opp mot 60 grader var dette heilt naudsynt for å transportere ferskvatn ut på jorda. Vi opplevde at arbeidet vårt var til stor hjelp for dei lokale bøndene, seier Olerud. Dei norske soldatane vart tekne godt imot av lokalbefolkninga. Men når dei køyrde 42 MAI 2011 F gjennom Basra, kunne det likevel hende at folk kasta stein. Og faren for vegbomber var alltid til stades. – Det var slitsamt at ein aldri visste kvar og når det small. Du går rundt og er spent mykje av tida. Eg tenkte ikkje over det før eg kom heim. Men dei to første vekene var eg heilt matt og orka mest ingenting. Berre det å kome seg over dørstokken vart ei utfordring, fortel han. – Føler du at innsatsen din har blitt verdsett av samfunnet og påskjøna av dine nærmaste? – Det var ein periode da vi nesten kjende oss dolka i ryggen av enkelte parti på Stortinget. Det kjendest litt urettvist med den kritikken som kom frå enkelte politikarar. Det var ikkje spesielt imponerande, seier Olerud. Sommaren 1963 byrja norske soldatar å dra seg ut or Kongo. Kleven var knytt til ein Luftvernbataljon og deltok i transporten av utstyret tilbake til Noreg. – Det er spesielt ein episode som har brent seg fast, fortel han. Kleven og ein offiser åt middag da det kom beskjed om eit fly som hadde landa på flyplassen utanfor Leopoldville. Kleven åt ferdig. Løytnant Lund drog i førevegen. – Det byrja å bli mørkt da eg var på veg utover. Plutselig låg det eit rør og betongfundament i vegbanen. Eg svinga utanom og tenkte ikkje meir over det. Men ute på flyplassen møtte eg Lund som var oppskaka. Han hadde blitt overfallen undervegs. Da han bremsa opp for hindringane på motorvegen, krydde det plutselig av folk som freista å rive han ut or jeepen. Det var berre så vidt han fekk tak i løpet på tenesterevolveren. Med eit realt slag med våpenet fekk han frigjort seg og gav full gass vekk frå overfallsmennene. – Kva hadde skjedd dersom eg kom køyrande først? Eg var utan våpen og vart truleg redda av at det låg to bilar like bak meg. Etter dette køyrde eg alltid med ein US Carabin innan ei armlengds avstand. – Føler du at innsatsen din har blitt verdsett av samfunnet og påskjøna av dine nærmaste? – På ein måte føler eg at Kongo-veteranane har blitt gløymde av Forsvaret. Eg har ikkje hatt nokon traume eller behov for hjelp etter tenesta. Men hadde det vore tilfelle, ville eg nok ønskt meg ei tettare oppfølging, seier Kleven. Det var først i fjor at han følte seg ordentleg ivareteken som veteran. – Eg var med på 50-årsmarkeringa for Kongo-operasjonen på Akershus festning. Det var første gong eg opplevde at det offentlege sette pris på tenesta vi utførte. F MAI 2011 43 ∞ ∞ ∞ ∞ ÅTTE VETERANAR dokument «Ved dødsfall hadde vi ei ordning kalla kameratforsikring» «Eg plukka ut eit Heinkel 111 bombefly og stupte ned medan eg skaut» Odd Stensrud (80) Per Waaler (93) – Eg hugsar spesielt ein episode frå tida i Tysklandsbrigaden. Det var februar 1952, og vi var stasjonerte ved eit øvingsområde i Nord-Tyskland. Her skulle vi trene bataljonsåtak med skarp ammunisjon, fortel Odd Stensrud. Under øvinga var nordmennene støtta av ein britisk stridsvogneskadron. Dei låg i ytterkant av framrykkingsaksen der det vart skote med tunge mitraljøser. – Plutselig oppdaga eg at det stakk eit hovud opp av den eine stridsvogna. Den britiske vognkommandøren køyrde med open luke midt i den kraftige skytinga! Det var eit eldhav av ei anna verd så det var umogleg å få varsla britane. Og like etter stupte vognkommandøren ut av syne. Stensrud fekk sjølv sjå stridsvogna i etterkant. På kanontårnet og kroppen var det kvite flekker overalt etter kulene som hadde råka stålkolossen. Den britiske løytnanten døydde momentant. – Dette var ein episode som gjorde sterkt 44 MAI 2011 F inntrykk på alle. Heldigvis var det svært få ulykker av denne typen. Men ved dødsfall hadde vi ei ordning kalla kameratforsikring. Det innebar at alle soldatane gav ein liten sum til dei pårørande. Dette sterke samhaldet er noko av det eg hugsar best frå tida i Tyskland. – Føler du at innsatsen din har blitt verdsett av samfunnet og påskjøna av dine nærmaste? – Tysklandsveteranane har til tider følt seg ganske gløymde. Vi har tidlegare kjempa valdsamt for å bli anerkjende. Men dette har blitt betre etter at Forsvarets veteranadministrasjon vart skipa. Nå føler eg at vi blir tekne godt vare på, seier Stensrud. Spesielt gledeleg er det at mange veteranar har tatt vare på det gode samhaldet frå tenesta. – Sjølv etter at vi har blitt pensjonistar, har mange framleis kontakt gjennom lokale veteranforeiningar. Det tykkjer eg er ganske eineståande, fortel Stensrud. Det er tidleg om morgonen den 9. april 1940. Ein stor formasjon tyske fly nærmar seg Oslo. Sersjant Per Waaler lettar frå Fornebu saman med fire andre pilotar og set kursen sørover. Ved Drøbaksundet passerer dei ei enorm røyksøyle som veltar opp frå den søkkande Blücher. Like etter får dei auge på dei første fiendtlege flya. – Vi låg i ein glimrande åtaksposisjon. Sjefen gav ordren: «Vi går til åtak. Alle mann for seg.» Eg plukka ut eit Heinkel 111 bombefly og stupte ned medan eg skaut. Eg kom så nær at eg kunne sjå den svære halefinnen like framføre meg, fortel Waaler. Det tyske flyet gjekk i spinn og styrta like etter. Men Waalers Gloster Gladiator hadde også fått fleire treffar som skadde motoren og smadra radioen. – Eg sette kursen mot Fornebu. Men på veg ned stoppa motoren, fortel han. Waaler får likevel landa for å etterfylle drivstoff og ammunisjon. Men plutselig stuper ein tysk Messerschmitt ned mot rullebanen. Han hoppar ut av cockpiten og spring mot ei grøft mens flyet vert skote i brann. Nesten alle dei norske flya gjekk tapte. Men dei beit godt frå seg. Til saman klarte jagarvingen på Fornebu å skyte ned fire tyske fly den 9. april. – Føler du at innsatsen din har blitt verdsett av samfunnet og påskjøna av dine nærmaste? – Flyvåpenet har vore veldig flinke til å lage arrangement for å minnast det som skjedde under krigen. Den 9. april i fjor var eg blant anna oppe i eit helikopter for å fly den same ruta vi tok i 1940. Det var ei stor oppleving. Eg har også fått offisiell invitasjon frå Forsvaret om å delta på Veterandagen den 8. mai. Det set eg sjølvsagt stor pris på, seier Waaler. F MAI 2011 45 portrett Gjestgiveren Vi hadde erfart gjestfriheten hans tidligere i år, men da var det selveste statsråden som var gjenstand for hjertelig velkomst med Bæreia-døren på vid gap. hvert. Det vil være avhengig av hvordan markeringen rundt i landet blir gjennomført. Problemet er vel at begrepet «veteran» antyder at man gjerne er litt opp i årene. Jeg har forsøkt å komme på et annet ord som kunne fungere, men har ikke noen god erstatning. Selvfølgelig, tenkte vi, ikke rart sjefen for Forsvarets veteransenter utenfor Kongsvinger legger seg i selen når Grete Faremo overrekker kofferten med 43 millioner kroner til rehabilitering av senteret og i tillegg ruller ut to afghanske tepper de siste rett fra gavelageret i departementet. Skryt fikk han også – for måten han ledet senteret på. Oberstløytnant John Petter Bachke, som vi av noen – og i beste mening – hadde hørt omtalt som kongen på haugen og Kongsvingers forsvarssjef, i og med at han også er kommandant for byens festning og øverste militære myndighet i distriktet. Hvilken mottakelse kan så vi forvente, undrer vi, når vi kjører den siste, lille bakken fra Bæreiavannet og opp til tunet. Vi har ingen penger i kofferten eller eksotiske tepper i bagasjen. Der kommer han – og sannelig, like hjertelig er gjestesmilet som var det forsvarssjefen som kom. – Vær velkommen, hilser han, og gir et håndtrykk som ikke levner tvil om at han er sjefen med godt grep, vant til å ta i et tak. Han er usnobbete antrukket i militærstøvler og arbeidsantrekk, trivelig og rund. Ja, ikke så rund, da, men han selv medgir at han burde satt av mer tid til trening. John Petter Bachke er selv veteran med diverse kontingenter bak seg i Libanon, på Balkan og i Afghanistan. – Det er en betingelse at vi som jobber her har slik erfaring. De som kommer som våre gjester, skal slippe å føle at ingen vet hva de har vært igjennom. Jeg merker lettelsen hos mange veteraner når det går opp for dem at jeg har vært på flere av de samme stedene som dem selv. Da slapper de av og kan åpne seg når vi snakker sammen. Det var ikke selvsagt at trondheimsgutten, født i 1958, skulle velge en militær yrkesvei. Riktignok var faren selv offiser, men han nærmest advarte sønnen mot å gå den veien. – Jeg vurderte jus-utdanning, men drømmen min var egentlig å bli pilot, og jeg søkte opptak på flyskolen. Der lyktes jeg ikke, men på grunn av friluftslivet i Forsvaret syntes jeg det var en god idé i hvert fall å ta befalsskole. I oppveksten likte ikke John Petter å gå på skolen. Han hadde sans for friluftsliv og fattet interesse for Røde Kors. Han valgte toårig forsøksgymnas i Trondheim, der han fikk ett års yrkesutdanning innenfor kokk- og stuertfaget. Plutselig var det morsomt når han kunne kombinere det praktiske med det teoretiske. Denne inspirasjonen fikk ham til å søke påbygging til full eksamen artium, språkfaglig studieretning, og han fullførte på ett år der opplegget var to. – Ta med en kaffekopp, vi skal ha stabsmøte, dere er hjertelig velkomne. John Petter Bachke peker mot en kaffekolbe og leder an ned til møterommet i kjelleren. Selv holder han seg til vannflaske. Engasjementet hans gjennom dagen krever væskebalanse. «DE SOM KOMMER SOM VÅRE GJESTER, SKAL SLIPPE Å FØLE AT INGEN VET HVA DE HAR Trønderdialekten og den beskjedne barten understøtter VÆRT at han er en likandes fyr og gjør alt for sine besøkende. IGJENNOM» – Ja, alle som kommer hit, tar vi imot som gjester. Dette er ikke et behandlingssted, men et sted hvor man møtes, både soldater og familie, til avkobling, rekreasjon eller konferanser, sier mannen som har oppgaver som mest hører hjemme hos en hotelldirektør. 46 MAI 2011 F Navn: John Petter Bachke Født: 20. august 1958 Sted: Trondheim Sivil status: Gift med Grethe Akselsen Bachke, én voksen sønn Aktuell: Veterandag 8. mai og sjef for Forsvarets veteransenter «Hotelldirektøren» på Bæreia bekrefter at han fortsatt er glad i å lage mat, men ligger langt unna grytene på Veteransenteret. Hjemme i Narvik, derimot, disker han gjerne opp med noe godt. – Favorittretten er indrefilet av svin. Den snitter jeg opp og fyller med hvitløk, spinat og brie, og surrer bacon ∞ ∞ ∞ ∞ Er det noe denne mannen har, ifølge kolleger og venner, så er det engasjement, for ikke å snakke om å være idérik og kreativ, inkluderende – og utålmodig. Nå, under stabsmøtet, viser han seg også som lyttende. 8. maimarkeringen, som årets veterandag, er under planlegging. De ansatte får absolutt ord med i laget. Gjestelisten regner de med blir lang. – Jeg synes det er kjempefint at 8. mai nå er utpekt som veterandag. Det er virkelig på sin plass å hedre alle som har gjort en innsats for Norge, enten med sine bidrag under annen verdenskrig eller innsats ute under norsk flagg i rekken av internasjonale operasjoner. – Kan det bli for mye minnegudstjeneste og kransenedleggelse på en slik dag? – Det bør være en blanding av alvor og glede. Det skal være en dag der vi minnes og hedrer de falne og der vi viser omtanke for de skadde. Samtidig må vi tillate oss å vise glede og anerkjennelse overfor dem som har vilje og evne til å påta seg oppdrag for Norge. Derfor har vi i Kongsvinger valgt, i tillegg til det høytidelige, å arrangere en konsert. – Det kan vel lett bli de eldre veteranene med blå beretter eller symboler fra krigstjeneste som dominerer? – Vi får nok ikke med alle på veteranmarkering over natten, men jeg håper at de yngre kommer med etter F MAI 2011 47 ∞ ∞ ∞ ∞ PORTRETT: JOHN PETTER BACHKE ∞ rundt. Dessuten setter en skikkelig saus og diverse tilbehør sitt preg på det hele, forteller matentusiasten, og røper at god rødvin hører med både underveis og til måltidet. Det var en Narviks-jente som skulle bli hans livsledsager. Grethe og John Petter traff hverandre mens han var troppssjef i Åsegarden ved Harstad, i tredje bataljon i Brigaden i NordNorge. Han og en kamerat bevilget seg en helgetur til Narvik. Så var det gjort. Han møtte henne. Bryllupet, derimot, stod ikke før tre år senere. – Og hvem fridde...? – Jeg mener bestemt at det var Grethe, men spør du henne, er hun visst ikke enig. – Er du en tøffelhelt? Bæreiasjefen, mild i blikket, smiler av spørsmålet, men gir ingen grunn til å tvile på at svaret er ærlig – skjønt vi har ikke spurt kona. – Tøffelhelt? Nei, absolutt ikke, selv om det er en bestemt dame jeg er gift med. Hun er flink til å ordne opp selv – og må jo det når jeg stadig pendler. Jeg er heller ikke altfor flink i huset når jeg er hjemme, men tar i noen tunge tak. Det er gjerne oppgaver som har hatt ventestatus til jeg er tilbake. Han forteller at han er hjemme i Narvik nesten hver helg. Unntakene er spesielle anledninger, slik som markeringen av veterandagen 8. mai. Og denne gangen er det Grethe som tar turen sørover til «hans verden». Det er ikke få arbeidsplasser i Forsvaret John Petter Bachke kan skilte med på sin CV. Fra Skjold og Setermoen i nord til Elverum og Kristiansand i sør. Men man aner et forsøk fra Bachkes side på å klamre seg fast til Narvikdistriktet gjennom ulike militære stillinger; rådgiver i ressursorganisasjonen, instruktør og senere stabssjef i HV 15, sjef for operasjon og etterretning og stabssjef for Nord-Hålogaland regiment – også i Narvik. – Jeg har til og med søkt noen sivile stillinger, blant annet personelldirektør ved sykehuset i distriktet. Jeg var til intervju, men nå i ettertid er jeg glad jeg ikke fikk jobben. Forsvaret er en fantastisk arbeidsgiver. Her får man frihet til å bruke seg selv. Det var Befalsskolen for Hærens sanitet som gav starten til karrieren, og han fulgte opp med å gjennomføre Krigsskolen. Senere ble det både forvaltningsskole og stabsskole i tillegg til en rekke militære kurs. Han har også sivil utdanning innenfor administrasjon og ledelse. Og om ikke det skulle være nok til å rettferdiggjøre hans sjefsposisjon på Bæreia og kommandantstilling på festningen, så har han kurs i håndtering av stress og organisasjonsendringer og kurs i emosjonell debrifing. – Hvor stressende er jobben din nå? – Jeg kan ikke ha en bedre jobb enn dette, men det er intenst og utfordrende hele tiden. Derfor bruker jeg mye energi underveis. Hovedoppgaven er veteransenteret, men jeg er på Kongsvinger festning en dag i uken. Heldigvis får vi lokal hjelp til noen praktiske oppgaver. Flaggheising, for eksempel, er det Kongsvinger festnings venner som står for. Kommandantoppdraget fungerer bedre enn jeg hadde trodd på forhånd, forteller han, og avviser at han føler seg som noen konge i distriktet. – Jeg er et militært koordineringspunkt. Han kom til Bæreia som sjef i 2009, og synes det er en svært meningsfull oppgave. – Det viktigste vi kan gjøre for veteranene, er å gi dem anerkjennelse og vise dem respekt. Ingen kommer hit for å få noen form for behandling. De er gjester som skal få anledning til å koble av. De som kommer hit, sitter med mange inntrykk fra tjenesten ute. For riktig å understreke anerkjennelse pønsket Bachke & Co på Bæreia ut en designet minnemynt. Den tildeles bare veteraner som kommer til senteret, og bare sjefen sjøl eller en betrodd stedfortreder får lov til å gi den. Mynten, med inskripsjonen «Anerkjennelse og respekt», er blitt satt pris på, har han fått høre. Selv høstet han sine første utenlandserfaringer under FN-tjeneste i Unifil i Libanon. Året var 1982. Bachke hadde knapt vært i området en uke da den israelske invasjonen satte inn. – Vi ble beordret i stilling, og jeg må innrømme at jeg var skikkelig redd. Han bruker ikke ordet pissredd, men beskrivelsen hans uttrykker at det var sånn det var. – Da vi så fikk kommandoen «Gaupe» – altså å gå i dekning i til- «DET VIKTIGSTE VI KAN GJØRE FOR VETERANENE, ER Å GI DEM ANERKJENNELSE OG VISE DEM RESPEKT. INGEN KOMMER HIT FOR Å FÅ NOEN FORM FOR BEHANDLING» 48 MAI 2011 F portrett fluktsrom, da ble redselen borte, og jeg avfant meg med den truende situasjonen. Det overrasket meg hvor rolig jeg ble. Hendelsen opplevde jeg ikke som traumatisk, men jeg har stor forståelse for at mange får reaksjoner etter lignende episoder. I Libanon var det enkelte vi i saniteten måtte ta spesielt vare på. Da Bachke meldte seg til tjenesten i Unifil for snart 30 år siden, var det mest av eventyrlyst. Senere har han stilt opp for å ta sin del av belastningen blant yrkesoffiserene. Han og kona har snakket mye om disse oppdragene. Selv synes han det har fungert bedre enn fryktet. Sønnen, derimot, hadde liten sans for at han reiste. – Jeg har aldri vært midt oppe i noen trefninger. I Kosovo var tjenesten svært rolig. I Kabuls gater i Afghanistan kunne vi mer føle frykt. Det var ikke særlig hyggelig etter angrepet mot nordmennene i Meymaneh i 2006 å høre – selv for oss i Kabul – at det var utlovet fem kilo gull for å drepe nordmenn. Han har selv opplevd snev av den følelsen det er å være trygt i Norge på permisjon, men likevel ha en ubevisst frykt i seg. En forlatt bil på en veistrekning utløste alarmklokker før han sekunder senere var tilbake i norsk virkelighet. – Gjøres det nok for veteranene i dag? – Jeg synes vi er på rett vei, men vi kommer neppe så langt noen gang at vi kan si oss ferdige. Det at vi fikk åpnet dette veteransenteret, er et skritt på veien. Som arbeidsgiver må Forsvaret ha en aktiv rolle for å følge opp veteranene, men det må bare være ett helsevesen i landet. – Hva er hovedutfordringen nå? – Det er å markedsføre på en skikkelig måte hvilke tilbud som finnes for veteraner. Det viktigste Forsvaret kan gjøre er å lose dem som trenger det frem til det riktige hjelpeapparatet. Noen trenger Nav-hjelp, noen psykolog eller sosionom. Derfor er det eneste riktige å sørge for at veteraner bare trenger å banke på én dør i Forsvaret for å komme videre. – Og hvor finner de den? – Nærmest nå er Forsvarets veteranadministrasjon, men det er planer og arbeid i gang for å få til noe mer. Døren til Bachkes kontor åpnes forsiktig etter lett banking. Ingen av medarbeiderne på Bæreia har problemer med å finne den døren. En liten sjefsavgjørelse er forventet. Han ser unnskyldende på oss og snur seg mot hodet i åpningen. Uten å nøle gir han svar, snur seg tilbake og fortsetter tankerekken: – I tillegg til døren må det være nettverk som fanger opp veteraner som har gitt opp å finne frem. Her kommer lokallagene inn. Der finner man sterkt samhold blant dem som har vært ute. – Bør det åpnes flere Bæreia-sentre rundt om i landet? – Nei, i hvert fall ikke foreløpig. Jeg tror det fungerer bra med faste treffsteder gjennom lokallagene. Det vikti- MILEPÆLER 10 ÅR: Bor i Trondheim, går på Nidarvoll skole. Er småvilter og deltar i skolefotball uten å lykkes med det. Begynner heller med slalåm. 20 ÅR: Drømmer om å bli flyger og forsøker seg på opptak. Blir i stedet befalsskole og med aspirantperiode på Lahaugmoen. Plikttjeneste på Andøya. 30 ÅR: Gift og bor i militær leilighet på Setermoen. Sanitetstroppssjef. Stort øyeblikk å bli pappa til en gutt. 40 ÅR: Går på stabsskole og blir sjef for operasjon og etterretning i NordHålogaland regiment i Narvik. Bor i eget hus i byen. 50 ÅR: Personellsjef i Tradok i Elverum. Pendler mellom Narvik og Sør-Norge. ge er at de som kommer hjem, får tid til å lande. Lettest er det nok for dem som hører til i Forsvaret her hjemme. Det er verre for dem som går til et sivilt miljø der få forstår hva det vil si å ha vært med på en internasjonal operasjon. Rådet hans til kommende veteraner er at de må avsette tid til å finne tilbake til hverdagen i Norge, men gjerne holde kontakt med kolleger fra tjenesten. Det som en gang var Krigsinvalidehjemmet utenfor Kongsvinger, er i dag et forholdsvis moderne sted med treningsrom, basseng, dataspill, bibliotek, biljardrom, kjempeflatskjerm og det nyeste: lekerom for barn – når familier er med. Bæreiasjefen selv føler for tiden behov for alenetid når arbeidsdagen er over. Da tar han gjerne kamera fatt, går ut i naturen og fotograferer innenfor temaet lys, mørke og vann. Han føler ikke behov for å ha mennesker på bildene. Kanskje det er derfor han heller ikke har behov for å være på Facebook og samle venner der. – Nei, det er ikke noe for meg privat, men Forsvarets veteransenter er der, sier han, og forteller at mange bruker dette kontaktpunktet til å etterlyse bilder fra Libanon eller som debattforum. Da oberstløytnanten fikk jobben som sjef for senteret for to år siden, var det uten tidsbegrensning, det vil si: Han var nærmest forpliktet til å avstå fra å søke noe annet før etter tre år. – Det er ikke et problem. Det er lett å være sjef her, og jeg har ingen ønsker om å slutte. Men jeg blir bare så lenge jeg kan levere noe som sjef. I første omgang skal jeg se renoveringen av stedet fullført – senhøstes 2013. Da skal Faremo-pengene ha gjort stedet enda mer attraktivt. Mye av den gamle bygningsmassen skal rives for å gjøre plass til tidsriktige overnattingsfløyer og gi flere sengeplasser, forteller han. En annen grunn for å slutte kan være at trønderen slipper opp for «ord for dagen». Personellet hans på Bæreia kan underskrive på at de blir velsignet med daglige doser visdom fra sjefen. Resitering var noe han begynte med allerede som stabssjef i HV. «Et smil er et lys i sjelens vindu som forteller at hjertet er på plass», kan det lyde underfundig, eller mer utålmodig og bedende: «Gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan og visdom til å forstå forskjellen.» JAHN RØNNE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F MAI 2011 49 NY SENSOR: Oberstløytnant Odd Arne Andreassen (t.v.) og sensortekniker og kaptein Halgeir Årsandøy med det nye kameraet i Orion-nesen. Foto: TORBJØRN LØVLAND teknikk & viten notert Tung leiebil. Danmark har leid 40 MRAP-er (Mine Resistant Ambush Protected) fra USA, altså tungt pansrede hjulkjøretøyer for bruk i Afghanistan. Sekshjulingen med egenvekt på 21 tonn er av merket Cougar, og altså ni tonn tyngre enn norske Dingo. Den har v-formet understell for at blåsten fra eventuelle veibomber skal styres utover. Kjøretøyet skal være et alternativ til de kjøretøyene danske soldater allerede har i Helmand-provinsen. Flere land bruker Cougar i forskjellige versjoner i Afghanistan. Tung tjeneste. Amerikanske kropper er merkbart større i dag enn under den kalde krigen. Dette merkes også når personlig utstyr skal tilpasses. Derfor har den amerikanske hæren tatt i bruk et program hvor soldatkropper skannes tredimensjonalt, slik at alt fra ryggsekker til stridsvester og uniform skal passe den enkelte. I alt 94 mål tas av hver kropp, ifølge nettstedet military.com. Ansiktsløftet Synet er det første som utbedres når aldrende norske Orion-fly skal oppdateres. De to eldste norske Orion-flyene er 50 MAI 2011 F « I TILLEGG TIL KAMERA OG DATALINK SNAKKER VI OM VINGESKIFT, RADAR OG EN ANTIUBÅTBIT» ODD ARNE ANDREASSEN, OBERSTLØYTNANT 15 000 nye timer. Sist på 90-tallet gjennomgikk Orion en betydelig oppgradering, med ny radar og noen nye systemer. Men nå er flyene i gang med en total fornyelse som innbærer at det meste av systemer bak pilotenes rygg blir skiftet ut. Bare skroget, motorene og den delvis digitale cockpiten forblir som før. Stort sett to-tre fly vil befinne seg på verksteder på den andre siden av Atlanterhavet de nærmeste årene. De to Operativ. Hvor mange milliarder kroner oppdateringen totalt beløper seg til, vil han nødig si noe om. Det kan også komme noen tillegg underveis. – Det hadde kanskje vært enklere å ta all oppdateringen i Nord-Amerika på én gang, men skvadronen må også holdes operativ. Til høsten skal ett av flyene sendes til Adenbukta, samtidig som vi fortsetter overvåkingen i Barentshavet, sier Andreassen. Det nye sensorutstyret vil gjøre overvåkingen av store havområder mer effektiv. Superkameraet med betegnelsen MX-20 gjør at pilotene ikke nødvendigvis trenger å gå ned i 200 fots høyde for å inspisere fiskebåter, og man kan sammenligne bildet med AIS-data for automatisk skipsposisjonering. – Vi vil jo i stor grad gjøre samme jobb som før, men med bedre utstyr og med noen tilleggsoppgaver. Det blir lettere å løse oppdrag, men samtidig mer informasjon å forholde seg til. Vi har fått opplæring av den amerikanske marinen, i neste omgang får vi jobben med å lære opp våre kollegaer, sier kaptein Endre Dahler. Han er «tacco» – taktisk koordinator – på Orion. Den amerikanske marinen er involvert fordi amerikanerne har gjort omtrent det samme med sine Orion-maskiner. Sjefen på 333-skvadronen – oberstløytnant Håvard Berg-Olsen – tror ikke Orion vil endre operasjonsmønsteret med det nye utstyret: – For pilotene blir det meste som før. Men vi får ny intercom og ny autopilot, og det blir godt å få kamera med link. Vi fikk ikke lenger reservedeler til det gamle infrarøde kameraet, så det har ikke vært i drift på mange år. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Panser-gummi. To CV-90 stormpanservogner har fått erstattet sine stålbelter med gummibelter, skriver Militærteknikk. Etter noen måneders bruk i Afghanistan er erfaringene gode: betraktelig mindre støy og vibrasjon, noe som sparer både underlaget, personellet og utstyret inni vogna for slitasje. CV 90 er med 28 tonn det tyngste kjøretøyet som har fått gummibelter, og gummien gjør vogna ett tonn lettere. Fra før er skifte fra stål til gummi foretatt på M 113-serien. F MAI 2011 Foto: ARNE FLAATEN P-3 N, som er fra slutten av 60-tallet og innrettet for overflateovervåking. Fire fly av modellen P-3 C ble levert sist på 80-tallet og er utstyrt også for antiubåttjeneste. Ett av disse flyene vil bli sendt til Adenbukta til høsten, trolig blir det et av P-3 N flyene som nå oppdateres. Den første av disse to – «Viking» – har allerede gått gjennom første fase av foryngelsesprosessen. – Dette flyet har fått nytt kamera i snuten, noe som betyr bedre overflatekapasitet. Og det er montert en kraftig datalink som gjør at flyet i tilnærmet sann tid – og kryptert – kan overføre levende bilder til bakken i høy oppløsning. Tidligere hadde vi bare et termisk kamera, nå er det mulighet både for infrarøde og elektrooptiske opptak, forklarer oberstløytnant Odd Arne Andreassen. Han er avdelingssjef for flermotorsfly i Flo luftkapasiteter. De siste dagene har det nye sensorutstyret blitt testet av 333-skvadronen, og i løpet av mai skal «Viking» være operativ. Men hvert Orion-fly må flere runder til Canada og USA for å oppgraderes, samtidig som tungt vedlikehold på selve flymaskinen utføres. – Oppgraderingen er oppdelt i flere prosjekter. I tillegg til kamera og datalink snakker vi om vingeskift, radar og en antiubåtbit, legger Andreassen til. eldste flyene vil på ettersommeren være tilbake på Andøya med nye vinger. Det er Lockheed som har bygd flyene, men det er canadiske IMP Aerospace som monterer vingene. – Alle fly vil ikke gjøre oppdateringene i samme rekkefølge, men meningen er at i 2017 skal fornyelsesprogrammet være gjennomført. Og selv om ett av flyene nå står loggført med 20 000 flytimer, skal vi kunne operere Orion i alle fall til 2030. De nye vingene – som med hale alene koster over 800 millioner kroner – garanterer 15 000 nye timer, forteller Andreassen. Klokke klar. Den svenske Försvarsmakten har gått til innkjøp av en ny flygerklokke. Den skal være så solid at den ikke går i stykker og ødelegger komponenter i en cockpit. Klokken er allerede i bruk i Afghanisatn og koster 10 000 kroner. – Det viktigste er at klokken viser rett tid og ikke går i stykker under flyging og sprer deler i en flykabin, sier oberst Fredrik Bergman til mil.se. Løse deler kan forårsake kortslutning, påvirke rakettstolens utskytningsfunksjon eller låse fast styrespaken. I verste fall kan det forårsake et havari. Den gamle klokken gikk i stykker ved flere anledninger. 51 utland Nederland ruster ned Laserutvikling Taliban-taktikk Romforsvar En ny langtidsplan for det nederlandske forsvaret varsler en rekke kutt fremover. Større utstyrs- og materiellprogrammer blir begrenset og antall personell skal reduseres, ifølge Jane's Defence Weekly. Den såkalte «Forsvaret etter finanskrisen»-propsisjonen, som forelå i begynnelsen av april, gjør stort innhugg i den spisse enden. To pansrede bataljonsgrupper med 60 leopard stridsvogner går ut, og oppgraderte MTB-er vil bli solgt – i tillegg til kutt i andre kapasiteter i alle forsvarsgrenene. De nåværende F 16-kampflyene reduseres fra 87 til 68, og det eneste DC-10-transportflyet vil bli avhendet. Et amerikansk marinefartøy har gjennomført en vellykket test med laservåpen for å sette andre, mindre båter ut av spill, ifølge Office of Naval Research. Våpenet kan vise seg å gjøre nytte i kamp mot pirater eller terrorister som opererer fra mindre fartøyer. Våpenet kan bli del av et enkelt selvforsvar til sjøs. Det er første gang en høyenergilaser (HEL) med denne styrken har blitt montert på et marinefartøy, der fartøyet selv står for kraftkilden og laseren treffer utpekte mål i maritime omgivelser. I Afghanistan har Taliban, der de har inflytelse, begynt å markere en mykere linje overfor lokalbefolkningen og tillater at barneskoler holdes åpne – og lover beskyttelse. Dette skal, ifølge «Institute for War and Peace Reporting», ha blitt positivt mottatt i det afghanske undervisningsdepartementet og av president Karzai; presidenten med forbehold om at løftene er reelle. Likevel, det hevdes at oppmykningen bare er en ny taktikk for å få folks støtte, slik at Taliban kan posisjonere seg med tanke på fremtidig maktkamp i landet. Russland er i ferd med å etablere forsvar mot trusler i atmosfæren eller verdensrommet. Planene om et «Air and Space»-forsvar var aktuelle allerede i 2001. Endelig avgjørelse tok president Medvedev i fjor, ifølge Pravda.ru. Tanken er å samle luft- og missilforsvar under felles strategisk kommando. Kommandoen vil også administrere forebygging av missilangrep og sørge for kontroll i rommet, men skal ikke ha ansvar for det som måtte handle om forsvar mot trusler fra astroider. Romstyrken skal prøve ut ulike raketter; den lette bæreraketten Sojus 2-1B senest neste år. Lette og tyngre Angara-raketter står for tur i 2013. utland notert Foto: CHRIS HONDROS/ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES Av Nils Morten Udgaard, utland utenrikskommentator utsyn Tyskland vender seg mer innover og går oftere enn før sin egen vei, skriver utenrikskommentator Nils Morten Udgaard. Tysk politisk turbulens Sterk politisk turbulens har de siste månedene preget Berlin – og har rammet ikke bare tysk europapolitikk, men også sentrale departementer som utenriks- og forsvarsministeriene. Den tyske EU-retorikken endrer seg forsiktig, med flere forbehold og ny vekt på mellomstatlig samarbeid i Europa, på bekostning av det overnasjonale Brussel. Vi ser dette i dragkampen om euro-valutaen: Tyskland vil ikke bli reservekasse for 17 euro-land – med problemlandene Hellas, Irland og Portugal i spissen. For tyske skattebetalere er også velgere. De vil ikke betale for tidligpensjon og det de ser som svak arbeidsmoral i det sydlige EU, når statskassene trenger påfyll utenfra for å unngå en statsbankerott. Men samtidig er også Tyskland så avhengig av euroen – økonomisk for sin eksport og politisk for landets innordning i Europa – at Berlin blir presset til kompromisser. Nå skal Tyskland bla opp 22 milliarder euro (175 milliarder kroner), til et redningsfond for euroen. Frykten er at dette bare er begynnelsen; trøsten at tysk økonomi i dag går på høygir. stemt sammen med sine Nato- og EU-partnere, og samtidig avstått fra å delta militært, men valgte å lytte mer til en engstelig tysk opinion. En felles EU-utenrikspolitikk ser vi lite eller ingenting til. Tysk Libya-politikk har med rette vakt oppsikt, og kan delvis forklares med en klosset utenriksminister Guido Westerwelle – som har vist lite kompetanse i sitt embete. Han mistet i vinter – etter dårlige regionalvalg – sin post som partileder for fridemokratene (FDP). De regjerer sammen med kristeligdemokratene (CDU) under forbundskansler Angela Merkel. Hun sitter nå med en sterkt svekket utenriksminister, med en uviss politisk levetid. «TYSKLAND VIL IKKE BLI RESERVEKASSE FOR 17 EUROLAND – MED PROBLEMLANDENE HELLAS, IRLAND OG PORTUGAL I SPISSEN» ∞ 52 MISRATA: MAI 2011 F En libysk opprører løper opp en brennende trapp for å angripe en gruppe av Muhammar alGadafis soldater, som har forskanset seg i etasjen over. Soldatene skal ha åpnet ild mot folk på gatenivå. Bildet er tatt mens det pågikk harde hus-til-hus-kamper på «Tripoli Street» i Misrata 20. april. Fotografen, Chris Hondros, en høyt anerkjent fotograf i byrået Getty, ble samme dag drept i et granatangrep da han fotograferte nær frontlinjen i byen. vår store verden Når Berlin så i FNs sikkerhetsråd bryter med sine nærmeste allierte – USA, Frankrike og Storbritannia – som sier «ja» til en FN-aksjon i Libya, og i stedet avstår fra å stemme, sammen med Russland, Kina, India og Brasil, da reiser spørsmålet om tyske EU-lojalitet seg på ny. Berlin kunne ha Men også i politikken kommer en ulykke sjelden alene: Hennes forsvarsminister Karl-Theodor zu Guttenberg – lenge landets mest populære politiker – måtte gå 1. mars, etter å ha fått påvist massive avskrifter i sin doktorgradsavhandling. Den 39 år gamle statsråden, som besøkte Oslo sist november, er erstattet av Merkels aller vektigste minister, Thomas de Maizière (57). Han skal spare, avskaffe verneplikten og kutte styrkene «til maksimalt» 185 000 personer. Det er bare halvparten av styrken som ble tillatt i avtalen om tysk gjenforening i 1990. Tyskland vender seg mer innover og går oftere enn før sin egen vei. F MAI 2011 53 annonser Forsvarsattacheen Navn: Olavi Jantunen Attaché siden: 2009 Viktige saker i Norge: ■ Flytrening ■ Materiell ■ Nato-prosedyrer Finlands forsvar: ■ Total styrke: 32 000 (ca. to prosent av dem i uniform er kvinner). Vernepliktige utgjør 16 000. ■ Hær: 7300 ■ Luftforsvar: 3029 ■ Marine: 2100 ■ Andre avdelinger: Grensevakt ■ Soldater i utlandet: 500 soldater fordelt på ni operasjoner og kriseområder. Styrkene bidrar primært i Kosovo og Afghanistan. Dessuten er det stabsoffiserer og observatører i Midtøsten, Kashmir, Liberia, Sudan, Bosnia-Hercegovina og Somalia. Fire finske instruktører jobber for EU i Somalia/Uganda. ■ Forsvarsbudsjett 2011: 22,45 milliarder kr utland F skriver i denne spalten om forsvarsattacheer i Norge. «VI KJØPER AV HVERANDRE; FINLAND KJØPER NASAM-MISSILER OG NORGE MULIGENS PANSRETE KJØRETØY OG LASTEBILER» bruke, sier kommandørkaptein Jantunen. Finland har allerede NH 90-helikopter i drift. Her skal det også være nordisk samarbeid, et av landene vil få hovedansvar for vedlikehold. SPRÅKORIENTERT: Forsvarsattaché Olavi Jantunen snakker finlandsvensk og synes godt at ∞ nordiske møter kan foregå på nordisk språk og ikke så mye engelsk. Men det satt langt inne – under en samtale – å forstå at «uke» var «vecka», for ikke å snakke om det danske «uge». Satser på fellesskapet Finland synes det er mye å hente på å ha egen forsvarsattaché i Norge; landene har en rekke likhetstrekk og kan utveksle ulike militære erfaringer. – Gjennom samarbeidet med Norge lærer Finland blant annet en del viktige Nato-prosedyrer. Det kommer godt med, dersom vi velger å gå inn som medlem av alliansen. Det er jo ingen grunn for å oss til å «finne opp hjulet» på nytt, forklarer forsvarsattaché kommandørkaptein Olavi Jantunen. Sjansen for at Finland en dag velger å søke medlemskap, er absolutt til stede, mener han, men understreker at det vil være en politisk avgjørelse og avhengig av oppslutningen i befolkningen. – Finland er jo svært aktiv som partnerskapsland og ser mange fordeler med fullt medlemskap, sier marineoffiseren. 54 MAI 2011 F Gjenkjøp. Det han spesielt følger med på som forsvarsattaché, er norsk sikkerhetspolitikk og måten det norske forsvaret administreres på. – Dessuten har våre to land like opplegg for krisehåndtering og likt utdanningssystem, og det er arbeid på gang for å slå sammen luftovervåking og sjøovervåking. Der er det mest et spørsmål om å finne de tekniske løsningene. Her er Sverige og Finland allerede i gang, forklarer Jantunen. Han peker også på det gode norsk-finske materiellsamarbeidet. – Vi kjøper av hverandre; Finland kjøper NASAM-missiler og Norge muligens pansrete kjøretøy og lastebiler. Det er også finsk interesse for de bandvognene Norge selv ikke skal Utenlandstjeneste. Den gemyttelige finnen kom til Norge i 2009 og forbereder seg på nye utfordringer neste sommer, men vet ennå ikke hva som venter ham i hjemlandet. Han er utdannet som kystartillerist og har tjenestegjort i ulike stillinger i kystforsvaret. I to og et halvt år var han adjutant for forsvarsministeren. – En meget interessant periode, sier han, som også har vært flere omganger i tjeneste i utlandet, blant annet ett år i Bosnia og en periode som sambandsoffiser for de internasjonale styrkene i Afghanistan, men med tilhold i USA. Oppholdet i Oslo er hans fjerde oppdrag ute. – Jeg trives svært godt i Norge – med fjorder, fjell og hav. I Oslo fremhever han Holmenkollen, Bogstad, museene og loppemarkedkulturen. På spørsmål om militære favorittsteder i Norge, ramser han opp fra nord til sør både Porsanger, Narvik, Bergen og Stavanger. Marineoffiser Jantunen oppfatter Norge som en storebror innenfor sjøforsvar og flåtestyrke. Forsvarsattacheen dekker også Danmark og Nederland, men der er han bare to til fire ganger i året. Fra finsk side legges det stor vekt på det nordiske samarbeidet, særlig gjennom NORDEFCO, «Nordic Defence Cooperation». F-18 og F-35. Han forteller at flysamarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland i øvingsopplegget kalt «Cross Border » er svært interessant. Der øver de nordiske landene prosedyrer på tokt i nord på tvers av landegrensene. – Nå ser vi i Finland frem til at Norge får nye kampfly. Selv trenger vi ikke å tenke på å bytte ut våre F-18 Hornet før nærmere 2030, og da kan det være greit å vite om norske erfaringer med det amerikanske F-35, sier kommandørkaptein Olavi Jantunen. JAHN RØNNE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F MAI 2011 55 Fikk amerikansk orden folk Avtroppende generalinspektør Haakon Bruun-Hanssen (bildet) i ■ Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! forsvaret & eg Roar Flåthen LO-leiar jubilanter MAI 30 år Andreas Fjellstad Dahle, Oslo Kjell Arne Eide, Linderud Stine Barclay Gåsland, Oslo Mads Wiggen Holand, Rena Linn Kathrine Jensen, Haakonsvern Bjørnar Lekven, Laksevåg Tone Anett Riisa, Kjeller Krister Lysfjord Sæterhaug, Setermoen Stig Østby, Laksevåg Turid Yang Østensen, Haakonsvern 40 år Idun Brede, Haakonsvern Torgrim Engamo, Kjeller Jørgen Fasting, Kjevik Elin Huse, Rena Bjarne Jonassen, Ulsnes Tom Inge Larsen, Banak Ole Nygaard, Gardermoen Kjeld Erik Rasmussen, Oslo Paal Erlend Strand, Haakonsvern Erik Grøtte Warberg, Rygge Folket i forsvar LO-leiar Roar Flåthen er oppteken av at Noreg skal ha ein godt utvikla forsvarsindustri. Som tidlegare tilsett på Kongsberg våpenfabrikk og seinare styremedlem i Kongsberggruppa for staten meiner han vi ikkje skal skjemmast over at vi lagar våpen: – For det første er det viktig at norsk våpenproduksjon er relatert til ei tverrpolitisk semje om Forsvaret i Stortinget. Og veldig mykje av den norske våpenindustrien er basert på gjenkjøpsavtalar, som medfører både produksjon og teknologisamarbeid med andre. Det med gjenkjøp er næringspolitisk svært viktig. Vi må også kunne selje noko av materiellet, og vi har eit strengt regime for det, seier han. Roar Flåthen (61) er fødd i Kongsberg og jobba på våpenfabrikken då han vart kalla inn til militærteneste. Han møtte på Helgelandsmoen og skulle etter rekrutten ha ansvaret for ei sveisevogn på Bardufoss. Men ein splint i auget gjorde at han etter tre månader blei overført til Heimevernet, der han opplevde ein god kameratskap. Forsvaret – for dei som jobbar der, for soldatane og viktig for samfunnsforståinga. HV står både for rekruttering og beredskap. Eg meiner HV framleis spelar ei viktig rolle. – Bør Noreg tvihalde på verneplikta? – Eg vil ikkje gå inn for eit profesjonelt forsvar, men innser at det ikkje er rom for så mange soldatar som før. Sesjon for begge kjønn er viktig, der får dei unge kunnskap om Forsvaret. LO ynskjer fleire jenter inn i Forsvaret, men går likevel ikkje inn for tvungen verneplikt for dei. – Er det rimeleg å ta distriktspolitiske omsyn når Forsvaret omstillest? – Det meste er vel basert på strategiske vurderingar. Ei tid låg det an til ei sterkare nedbygging i nord. Vi engasjerte oss, og no er det meir fokus på nordområda, tryggingspolitisk så vel som olje og gass. – Har Forsvaret råd til å bevare dei låge særaldersgrensene. Du ville jo til dømes vore pensjonist om du hadde vore offiser? – No har vi vore med på å opne for generell pensjon frå 62 år, det tyder at skilnaden til yrke med låg pensjonsalder ikkje lenger er så stor. Men no er vi inne på samansette problemstillingar, og desse spørsmåla må handsamast særskilt. «IKKJE ALT SOM ER KOME FRAM I DEBATTEN OM FORSVARET, ER TAKLA LIKE GODT» – Bør norske soldatar snarast kome seg heim frå Afghanistan og Libya og heller ta opp kampen mot piratar i Adenbukta? – Det er ei håplaus samanblanding. Som del av Nato må vi leggje til grunn å delta i operasjonar vedtekne av FN. Norske fredsbevarande styrkar har alltid spela ei sentral FN-rolle. Og det er viktig at når politikarane vedtar å delta ute, at dei også støttar våre soldatar og sørgjer for best mogeleg utstyr og sikring. Det er utfordrande å yte noko i land som Afghanistan med framand kultur og indre motsetnader, og innsatsen kan bli langdryg og komplisert. Kanskje blir utfordringane iblant også undervurderte. Men kva hadde skjedd om det internasjonale samfunnet ikkje skulle engasjere seg? 50 år Jørn Einar Braseth, Andøya Arnstein Flatlandsmo, Sessvollmoen Lars Petter Holm, Laksevåg Eigil Jespersen, Oslo Petter Lillestøl, Vågsøy Bente Meland, Kjevik Tore Oustad, Rena Bjørnar Andreas Pedersen, Ramsund Ivar Sørøy, Trondheim Bjørn Eskild Ødegård, Oslo 60 år VÅPENDRAGAR: LO-sjef Roar Flåthen synest ikkje at Forsvaret har takla alle debattane like godt. Han vil ha eit meir ope forsvar. Foto: TROND ISAKSEN – LO - og arbeidsgjevarsida ved NHO – er med i organisasjonen Folk og Forsvar og HV sitt landsråd. Er det for å bevare etterkrigstidas inntrykk av «heile folket i forsvar»? – Nei, men om vi meiner at det er politisk viktig med eit forsvar – og det meiner vi – så betyr det at det er viktig med god folkeopplysning om – Kva meiner du er den største utfordringa til Forsvaret framover? – Forsvaret har ei viktig samfunnsrolle med eit tryggingspolitisk aspekt. Då er det viktig å framstå på ein god måte – som arbeidsgjevar i lokalsamfunnet. Forsvarssjefen må evne å stille krav til politikarane for å få fram tydinga av eit forsvar som kan løyse oppgåva. Den same forsvarssjefen må ha gode relasjonar til dei tilsette. Han må skape tryggleik og autoritet og framstå med samfunnsforståing. Det inneber også å vere open i eit mediesamfunn, også lokalt. Eg må seie at ikkje alt som er kome fram i debatten om Forsvaret, er takla like godt. Stikkord er tilgjengelegheit, trygg framferd og autoritet. TORBJØRN LØVLAND [email protected] nytt om navn folk Konstituert underdirektør Bertil Møller Fyrileiv (34) utnevnes til underdirektør i Forsvarsdepartementet. Feltprost og oberst Alf Petter Bu Hagesæther (52) utnevnes til brigader i Hæren. Oberst Odin Johannessen (49) utnevnes til brigader og blir 1. august ny sjef for Brigade Nord. Oberstløytnant Geir Arne Hostvedt (52) drar til sommeren til Brussel for å jobbe i staben til Militærmisjonen. Kommandørkaptein Geir Iden (54) skal jobbe som stabsoffiser ved Atlanterhavskommandoen i Norfolk, USA. Kommandørkaptein Svein Jarlem Jacobsen (52) blir ny sjef for Sjøheimevernskommandoen i Bergen. Oberstløytnant Bent-Ove Jamtli (48) blir gruppeleder for luftoperasjoner på Forsvarets operative hovedkvarter. Oberstløytnant Bjørn Staale Jenssen (51) blir analytiker ved Joint Warfare Center i Stavanger. Oberstløytnant Stig Nordsveen (54) blir nestkommanderende ved den norske avdelingen i Shape, Mons i Belgia. Oberstløytnant Tor Finn Johansen (51) skal i noen år gjøre tjeneste i Mons som stabsoffiser ved ACT-hovedkvarteret. Oberstløytnant Thor Henrik Jørgensen (47) blir ny bataljonssjef for luftvernet i Bodø. Kommandørkaptein Petter Kammerhuber (43) blir ny skipssjef på KNM Fridjof Nansen. Kommandørkaptein Fridtjof Karlstad (46) blir nestkommanderende på Sjøkrigsskolen i Bergen. ∞ ∞ ∞ Terje Bakstad, Rena Wenche Engen, Hamar Ingeborg Kristine Holdaas, Ørland Per-Erling Høvde, Bardufoss Steinar Klock, Trondheim Jens Løken, Haakonsvern Terje Olstad, Gardermoen Rune Olav Røli, Trondheim Astrid Ingeborg Waarum, Raufoss Per Arne Nordtvedt, Kjeller MAI 2011 F Forsvarsbygg fikk prisen for Årets trebyggeri 2010. Juryen valgte Idrettsparken boliger i Rena sentrum som vinner under byggedagene i Oslo. Forsvarsbygg ferdigstilte i august i fjor forlegninger i massivtre, med 20 leiligheter fordelt på seks hus i tre og fire etasjer. Forsvarsbygg ønsket å bidra til økt bruk av tre i boligbygging i Hedmark i tråd med politiske målsetninger. Intensjonen var å gjøre byggeformen mer attraktiv og konkurransedyktig gjennom bruk av heltreelementer. Bygg.no skriver følgende om Idrettsparken boliger: Prosjektet viser god hverdagsarkitektur, bruker massivtre på en god måte og har bidratt til å utvikle tre som byggemateriale. Prosjektet har bidratt til kompetanseutvikling for de involverte aktører på en slik måte at det er lagt et grunnlag for å realisere flere lignende prosjekter i fremtiden. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Sjøforsvaret ble ved et besøk i USA tildelt «The Legion of Merit» av admiral Gary Roughead. Han får ordenen for sin innsats for å fremme et godt samarbeid i nordområdene. Det er særlig de norske kapasitetene i undervannsoperasjoner, kystnære farvann og minekrig som har imponert amerikanerne; samt innsatsen vår i Afghanistan. Norge har kapasiteter som legges merke til. Også flere av Bruun-Hanssens forgjengere fikk denne ordenen som takk for innsatsen. 12. mai er det skifte av generalinspektør for Sjøforsvaret i Bergen, og 24. mai overtar Bruun-Hanssen som sjef for FOH på Reitan. Foto: ARNE FLAATEN nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar 56 Årets trebygg F MAI 2011 57 Oberstløytnant Helge Kristensen (52) får stilling som seksjonssjef for JWC i Stavanger. Oberstløytnant Svein-Erik Malmø-Moen (56) blir ny sjef for Hærens AFA-kontor på Elverum. Kommandørkaptein Bjørn Kvisgaard (50) blir ny sjef for MTB-våpenet. Oberstløytnant Jon Terje Myhren (42) overtar 1. august som sjef for HV-01 på Rygge. Kommandørkaptein Helge M. Tonning (47) blir maritim rådgiver ved Eastern Africa Standby Brigade Coordination Mechanism i Nairobi, Kenya. Oberstløytnant Georg R. Megrund (50) blir stabsoffiser ACO Shape i Brunssum, Nederland. Henning Høidahl (48) er tilsatt som seniorrådgiver/jurist i Flo/ forsyning/driftsanskaffelser. Bente Skeide (50) er tilsatt som seniorrådgiver ved Flo/Maritime kap-kontrakt. Stein B. Skjelbred (37) er tilsatt som seniorrådgiver i Forsvarssjefens internrevisjon. Magnus Hansvold (31) er tilsatt som kontorsjef/jurist i Flo/forsyning/ driftsanskaffelser. Oberst Per Erik Rønning (52) blir militærrådgiver ved FN-delegasjonen i New York, USA. Oberstløytnant Magne S. Malmo (46) blir ny avdelingsjef for HV-skolen på Dombås. Oberstløytnant Torgeir Byrløkken (44) begynner om få uker som stabssjef/nk i Brig N. Oberst Harald Minde (49) blir koordinator ved det allierte hovedkvarteret SACT sitt europeiske stabselement i Brussel, Belgia. Pensjonert orlogskaptein Vidar Sand (61) er tilsatt som overingeniør ved Flo/Maritime kapasiteter i Bergen. Haakon Olav Sato (34) er tilsatt som seniorrådgiver i Flo/Landkapasiteter på Kolsås. Foto: ARNE FLAATEN Foto: GAËLLE holdt 58 MAI 2011 F FLYTTEØVING: Joar Eidheim byggjer på flyttelasset og får ei stjerne ekstra på kragen/skuldra når familien no flyttar frå Tampa til Mons. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Frå Tampa til Mons OM PERSONEN RØPER VI: ∞ ∞ ∞ Vet du om noen som har byttet jobb, og som burde vært nevnt i F? Ta kontakt med Torbjørn Løvland på [email protected] eller 77896030. Joar Eidheim En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjult bak en militær effekt. Hvem? Petter Stoltenberg (35), månedens major og jagerpibrudepar lot, ble 3. juli viet til Gro Eli (34) med fødenavnet Sørensen. Petter kommer fra Ås kommune. Han kom hjem ferdig utdannet fra USA i 2000, og har tjenestegjort på 332 skvadronen i over ti år. I Bodø møtte han Gro Eli, som jobbet med informasjon før hele familien i fjor flyttet til Weilerbach i Tyskland. Der jobber han med «targeting» og øvelsesplanlegging på Natos hovedkvarter Ramstein. Tvillingene Tilde og Vetle på 6 år går i tysk barnehage og til høsten venter tysk skole. – Vi giftet oss på et sjarmerende hotell i den pittoreske landsbyen Barbotan-les-Thermes sørvest i Frankrike. Til sammen var vi 42 med stort og smått. Vi hadde utendørs vielse i skyggen av trærne, med norsk brudemarsj, Kjærlighetsvisa og Idyll på iPoden. Senere ble det fest på en honninggård i nærheten. Stemningen var på topp og gårdens eier hadde til og med investert i discolys og røykmaskin, så vi fikk virkelig utfoldet oss på dansegulvet, forteller Gro Eli. Siden det ble ferie med barna etter selve bryllupet, valgte paret å ordne barnevakt og ta bryllupsreisen på forskudd: I mars i fjor hadde de en ukes skiferie sammen med venner i Bulgaria. miniportrett – hvem der? ∞ nytt om navn Kommandørkaptein Rune Knudsen (53) reiser til Nederland som bransjesjef i det flernasjonale COE/CC/OPS. ØY I NORD MUSIKALSTJERNE NYTT NAVN Løsningen sendes på e-post til [email protected] ... og her en vinner som får ti Flax-lodd: Fanny Johansen, Harstad eller på postkort til F • Forsvarets forum OSLO MIL/AKERSHUS, 0015 OSLO. Svarfrist: 20. mai. Forrige oppgave: Jan Thomas – Jeg hadde hatt godt av litt disiplin, sier moteeksperten. Jan Thomas var bare 20 år gammel da han fikk modellkontrakt i USA. Det tok 20 nye år før han kom tilbake til Norge. Men hvis han hadde fått sjansen en gang til, ser han ikke bort fra at han hadde gjennomført førstegangstjenesten. – Jeg tror jeg hadde hatt godt av det – og jeg tror jeg hadde trivdes, sier han. – Jeg er et konkurransemenneske. Jeg hadde likt det fysiske. Og jeg hadde hatt godt av å komme inn i et miljø hvor det var litt disiplin. Jan Thomas var modellen som ble stylist. I dag er han mest kjent som programleder på tv. Først laget han Fra Hollywood til Parkveien. Så var han deltaker i Skal vi danse. Nå leder han Happy Day og har også vært dommer på Top Model. – Jeg kom til USA på slutten av 80-tallet. Da hadde jeg et anstrengt forhold til alt som var militært. Det var «Don’t ask, don’t tell»-perioden. Men det var i USA, og nå er den lovet hevet. I dag tror jeg ikke legning spiller noen rolle, og jeg er overbevist om at militæret er veldig nødvendig. Jeg sa en gang at norske jenter er late. Det tok jeg tilbake. Det jeg mente, er at nordmenn er late. Det står jeg for fortsatt, forteller han. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Oberstløytnant Joar Eidheim svingar som raskast innom Noreg på vegen frå Tampa til Mons. Undervegs kjem det til ei ekstra stjerne på uniforma. Den 45 år gamle spesialsoldaten tuktar nok framleis mange av sine yngre kollegaer. Han spring 3000 meter på 10,50 – og sym 500 meter bryst på om lag ni minutt. – Eg trenar dagleg. Syklar, spring og sym eller driv alternativ styrketrening. Det ligg liksom i ryggmargen når ein har vore spesialsoldat, nærast unnskyldar han seg. Og det var idretten – med langrenn og symjing – som førte han inn i jegerbransjen. Heime i Sykkylven hadde han ein trenar med bakgrunn frå spesialstyrkane. Det såg unge Joar på som ei utfordring. Så etter å ha kome inn på rekrutten på IØ1 (infanteriets øvingsavdeling 1) på Sessvollmoen i 1986, kom han fort i kontakt med ein rekrutteringsoffiser som gjorde vegen til jegerkommandoen kort. – Det var ein tøff test å bli godkjend, men òg ein fantastisk opptur. Vi trudde jo ikkje vi skulle greie å bere tømmerstokken i fire timar, vi sleit veldig berre med å løfte han opp på skuldra. Det var vel dei mange åra med uthaldingsidrett som hjelpte meg gjennom den krevjande aspirantperioden. Kanskje kunne eg klart det i dag også, men eg har nok ikkje den ungdommelege «driven» lenger, ler Eidheim når vi spør. Han har stor sett vore i FSK/HJK, men også tenestegjort i Kavaleriet, Tradok og ISTAR-miljøet. Seinast tenestegjorde han som nestkommanderande for spesialkommandoen FSK og som fungerande regimentsjef i over to år. No har han i eit år vore norsk liaisonoffiser ved US Central Command i Tampa, det amerikanske hovudkvarteret med ansvar for Afghanistan, Irak og operasjonane utanfor Afrikas Horn. I sommar går reisa vidare til det allierte hovudkvarteret Shape i Mons, ein liten by tett utanfor Brussel. Der skal oberst Eidheim vere operasjonssjef ved Nato sitt spesialstyrkehovudkvarter. – Hovudkvarteret har ikkje direkte leiing av operasjonane i Afghanistan, men har det strategis- ke ansvaret . Hovudkvarteret har også ansvar for å setje standard for oppbygginga av spesialstyrkane i Nato-landa, seier Eidheim, som sjølv har tre kontingentar bak seg i Afghanistan og har deltatt i operasjonar i både Bosnia og Kosovo. Han gler seg til jobben. Det gjer resten av familien også, med kona Hege og dei tre borna i skulealder. Einaste skår i gleda er at kona ikkje får jobbe – ho er fysioterapeut. – Florida er eit eksotisk eventyr, med Disney og flotte badestrender. I USA har vi reist mykje, og det vil vi også prøve når vi flyttar til Belgia, sentralt i Europa. Borna byggjer vidare på skulegang i eit internasjonalt miljø og kan utvikle med fransk språk til hausten. Frå Brussel blir det også enklare å reise heim på besøk, legg Eidheim til. Dei har hatt vener og familie på besøk i USA, men ikkje sjølv vore heime under opphaldet i Florida. Kanskje har det litt å seie at huset på Rena er utleigd til ein forsvarsfamilie. Så no blir det kanskje investert i ei hytte eller campingvogn, slik at dei kan ha ein base i Noreg dei tre-fire åra beordringa i Mons strekkjer seg. TORBJØRN LØVLAND [email protected] minneord Det er med dyp sorg og respekt at Luftforsvaret har mottatt meldingen om Siri Skares bortgang 1. april 2011, 52 år gammel. Gjennom tapet av oberstløytnant Siri Skare har Luftforsvaret mistet en pioneer. Siri Skare begynte ved Luftforsvarets flyskole på Værnes i 1982. Etter at hun var ferdig med utdanningen i USA, begynte hun å fly maritime patruljefly på Andøya. Etter fem år ble Siri overført til Gardermoen og fløy Hercules transportfly. Etter perioden som operativ flyger arbeidet hun med faglig oppfølging og utvikling av blant annet Luftforsvarets flermotorfly. Hun tok høyere utdanning i Forsvaret og tjenestegjorde også i Etterretningstjenesten. Siri var en målrettet kvinne som brøt barrierer. Hun ble vår første kvinnelige militærflyger. Da hun gjorde dette, var hun første kvinne i et mannsdominert miljø. Det var nok til tider svært krevende å skulle være den som banet vei, men Siri hadde de personlige egenskapene som skulle til. Gjennom sin væremåte var hun med på å endre miljøet hun var en del av til det bedre. Hun ble et forbilde for mange andre kvinner i Forsvaret. Nære venner og kolleger vil huske henne som en man alltid kunne komme til for å få råd. Hun var alltid full av latter og viste omtanke for de hun hadde rundt seg. Da Siri dro til Afghanistan for andre gang, var det med overbevisning om at hennes bidrag kunne gjøre livene til det afghanske folk bedre. I jobben som rådgiver for FN i Mazare Sharif, var hun med på å fremme menneskerettigheter og spesielt rettighetene til kvinner og barn. Dessverre skulle hennes engasjement for andre til sist koste henne livet. Hun falt i strid for Norge, for FN og for befolkningen i Afghanistan. Vi lyser fred over Siri Skares minne. FINN KRISTIAN HANNESTAD Generalmajor Generalinspektør for Luftforsvaret F MAI 2011 59 NIGER TSJAD Les utdrag fra «Den vanskelige friheten», Lars Reiermarks nye bok om frigjøringskampene i Kongo og Nigeria. Du kan lese hele kapitlet om krigen i Biafra på våre nettsider. meninger kronikk Norge deltok aldri offisielt i Biafra-krigen. Det forhindret ikke mange norske offiserer fra å gjøre en innsats, skriver Lars Reiermark. BENIN NIGERIA Biafra KAMERUN © GRAPHIC NEWS Krigen Norge aldri var del av inn matvarer og nødhjelp til Biafra fra den portugiske øya Sao Tome utenfor Nigeria ved hjelp av charterfly fløyet av frivillige amerikanske piloter. Det var bare ikke nok. I de skandinaviske land ble det besluttet å opprette såkalte «legeteam» på seks-åtte personer som foruten å skulle kunne utføre nødvendige legetjenester i form av poliklinisk arbeid også skulle ta seg av humanitært arbeid, så som utdelinger av mat og medisiner samtidig som de skulle rapportere om eventuelle overgrep mot sivilbefolkningen. I tillegg til lege, sykepleiere og annet helsepersonell var det et ønske om personell med forskjellige former for teknisk ekspertise, det være seg som flygere, mekanikere, sambandsfolk og det som best kan kalles «all-roundere», personell med med teknisk innsikt og erfaring fra utenlandstjeneste. I Norge ble dette arbeidet organisert av Kirkens Nødhjelp, og blant de mange frivillige som meldte seg til tjeneste, var også en gruppe norske offiserer. «BLANT DE MANGE FRIVILLIGE SOM MELDTE SEG TIL TJENESTE, VAR OGSÅ EN GRUPPE NORSKE OFFISERER» BIAFRA-HJELPEN: Da borgerkrig raste i Nigeria i 1967-69, reiste en rekke norske offiserer dit for å hjelpe – selv om Norge offisielt aldri var en del av krigen. De var del av det som nigerianske myndigheter kalte «den nordiske kamuflerte Biafra-hjelpen». Foto: HO/AFP/SCANPIX I Nigeria var det i 1967-69 regelrett borgerkrig. Iboene i øst-regionen krevde selvstendighet under sin leder general Odumegwu Ojukwu som proklamerte republikken Biafra. Nigeria sa nei, og krigen var et faktum. Selv om noen land anerkjente Biafra, for eksempel Elfenbenskysten, så sa stormaktene nei til den nye statsdannelsen. Da Nigeria også fraba seg innblanding fra FN, kom heller ikke verdenssamfunnet på banen 60 MAI 2011 F slik som i Kongo noen år tidligere (1960-64). Ellers hadde de to konflikter mange likhetstrekk, men det faktum at FN var fraværende, gjorde at konflikten forble en blodig borgerkrig hvor Nigeria stengte for alle forsyninger, både til sjøs, over land og i luften i et forsøk på å sulte Biafra til underdanighet. Det bildet som de fleste av oss litt eldre husker best fra den tid er vel de mange fotografier at barn med oppblåste mager, de såkalte «Biafra-barn». Disse bildene som ble gjengitt i verdenspressen førte hurtig til en verdensomspennende kampanje som kanskje ga seg størst utslag i Skandinavia, hvor de forskjellige kirkesamfunn gikk sammen i en storstilet «Hjelp Biafra»-aksjon. Norge tok som stat ikke stilling til Biafras krav om uavhengighet, men Kirkens Nødhjelp ved Pastor Elias Berge i samarbeid med Folkekirken i Danmark og søsterorganisasjoner i Sverige, Finland og Tyskland tok under fellesbetegnelsen Church Aid initiativ til å fly Vår gruppe reiste via Sveits, hvor vi ble utstyrt med papirer og all nødvendig dokumentasjon som ga oss status som medlemmer av Røde Kors Internasjonale Komite. Fra Genève fløy vi til Lagos. Det nigerianske Røde Kors ga oss ett sett legitimasjons-papirer, og deretter ble vi med dobbelt sett papirer utplassert i felten, Noen av oss fant vår plass på nigeriansk side i et område som sommeren/høsten 1968 var okkupert Biafra og nå underlagt 7. nigerianske divisjon som vi fulgte i felt. Andre ble løftet inn luftveien til det som fortsatt var Biafra, og gjorde sin innsats på biafransk side. Vi kom hjem fire måneder senere – etter at vi som en del av «den nordiske kamuflerte Biafrahjelpen», som de nigerianske myndigheter uttrykte det, hadde blitt erklært «uønsket i Nigeria». Jeg har skrevet om mine opplevelser i «Den vanskelige friheten». Boken kan leses som en sammenligning mellom de to konflikter, Congo/Katanga i 1960-64 og Nigeria/Biafra i 1968. Det var to konflikter som begge hadde rot i ønsket om frihet. I det ene tilfellet ble FN involvert, i det andre tilfellet ikke. Resultatet ble imidlertid det samme, både Kongo og Nigeria er i dag selvstendige stater hvor drømmen om frihet og selvstendighet for Biafra og Katanga for lengst er oppgitt. LARS REIERMARK, forfatter Slaget om Onitsha Vi kom til området tidsnok til å bli vitner til slaget om Ontisha i september. Byen ligger ved floden Niger med en stor og moderne veibro over floden og en fantastisk motorvei sørover til Port Harcourt. Høsten 1968 var motorveien fremrykningsaksen både for de styrker som presset på fra nord, og de føderale som tidligere hadde landet i Port Harcourt og som nå var på marsj nordover i den hensikt å dele Biafra i to. De føderale hadde satt seg fast i bygningene på den ene siden av floden, men kom ikke over broen. Det lykkes i første omgang derfor heller ikke de føderale å ta byen selv om det ble kunngjort både i radio og i internasjonal presse at byen var falt. Jeg vet det for jeg var der den morgenen de føderale i grålysningen hadde forsøkt å sette over floden med stormbåter. Angrepet ble slått tilbake av biafranerne dels med hjelp av en liten gruppe rhodesiske leiesoldater og endte med store føderale tap. Både major Våtevik og jeg deltok ellers i morgentimene etter anmodning om hjelp fra nigerianerne med hver vår Landrover i transport av sårede fra elvebredden til den nigerianske bataljonens samleplass. Vi så mange i vannet etter at stormbåtene var skutt i stykker under dem og jeg er ikke sikker på om alle kunne svømme. Det spilte ellers mindre rolle; floden var både dyp og bred og det var langt til land. Noen reddet vi, men det var mange vi dessverre ikke fikk fatt i. De enten druknet eller ble tatt av krokodillene. VI YTET DEN førstehjelp vi kunne ut fra våre kunnskaper og med det utstyret vi hadde i våre sanitets-vesker. Så avleverte vi våre sårede ved bataljonens hjelpeplass i en skolegård hvor de sårede ventet på transport bakover. For den som har sett storfilmen «Tatt av vinden», fra Den amerikanske borgerkrigen, er det der en scene fra torget i Atlanta fylt med sårede, som i stillhet venter, delvis sittende, delvis liggende i elendig forfatning mens himmelen er full av åtselfugler. Slik var det også den morgenen i Afrika. Slik jeg så det den gang, og fortsatt ser det i dag, så var det likevel riktig at vi sa nei både der og da – også senere – til å organisere evakueringsaksen for sårede føderale. Det var en militær sak for de lokale nigerianske militære myndigheter. «Spesielt husker jeg to soldater som kom gående mot oss med en tredje, såret soldat gående og delvis hengende mellom seg» HVIS VI HADDE samtykket ville Jeg glemmer det aldri. Spesielt husker jeg to soldater som kom gående mot oss med en tredje, såret soldat gående og delvis hengende mellom seg. Den sårede hadde et lungeskudd og var i elendig forfatning. En annen soldat hadde mistet den ene foten, den satt fortsatt fast i noen trevler, men mannen var i sjokk. Han var imidlertid fortsatt i live da vi avleverte han på mottaksstasjonen, men hvordan det gikk med han senere vet jeg ikke. Andre hadde mindre skader, og noen soldater kunne vi slett ikke hjelpe. „ vi utvilsomt satt vår nøytralitet i fare, så svaret ble et definitivt nei. En ting er å yte førstehjelp til sårede. På den annen side, hvis vi hadde hjulpet med selve organiseringen av transporten av sårede bakover, så ville vi kanskje ha bidratt til at noen flere hadde reddet livet, og kanskje vi også ville fått en litt annen «standing» hos de føderale, men det igjen ville ha ødelagt vårt rykte hos sivil-befolkningen, og det var dem vi skulle støtte ifølge oppdraget slik det var gitt oss av det internasjonale Røde Kors. F MAI 2011 61 Vet du hva NBF er? Svar: Nettverksbasert forsvar leserbrev Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 68,6 prosent Nei: 31,4 prosent ■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. Marthe Henriksen (30), kokk, Sortland: – Jeg har ikke hørt om det. Når du sier nettverksbasert forsvar, kan det imidlertid høres ut som det ha med data og hjemmekontor å gjøre. Men data interesserer meg egentlig ikke så mye. ■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». TIL: Major Jo Gunnar Ellevold, nestkommanderende ved Forsvarets vinterskole FRA: Løytnant Dag Tore Norheim, Ingeniørbataljonen SPØRSMÅL: I marsutgaven skriver F at hver enkelt soldat har fått utlevert skredsett i form av skredsøker, søkestang og spade. Det stemmer ikke. I Ingeniørbataljonen er vi 550 personer. Vi fikk tildelt 300 sett. 100 av disse settene var øremerket Befalsskolen og Pingkp A. Da satt vi igjen med 200 sett på 450 personer. Det vil si at over halvparten mangler nødvendig utstyr. Dette var også noe de manglet under vinterøvelsen. Alle er utstyrt med Reccobrikker. Resultatet er at bare den ene har mulighet til å bli funnet raskt ved et skred, mens den andre må vente på søk. Hvorfor er det slik? SVAR: Forsvaret har kjøpt inn totalt 7600 sett med kameratrednings satser. Disse er blitt fordelt i Forsvaret etter innspill fra forsvarsgrenene. Prosjektet har ikke tatt høyde for en sats til alle i Forsvaret, men er ment å dekke behovet til personellet som opererer i skredutsatte områder. I en bataljon er det for eksempel både personell som opererer i lende og personell som er knyttet til kommandoplasser og administrative områder hvor de ikke er utsatt for snøskred. Her er det meningen at bataljonen må prioritere kameratredningsutstyret til det personellet som skal ut i områder hvor skred kan gå. Utstyret må derfor rulleres mellom avdelinger eller personell i en avdeling slik at de som skal løse oppdrag ute i lendet har utstyret. Personell som ikke har kameratredningsutstyr, skal bruke Recco-brikke. Dette fordi Recco-systemet fortsatt vil benyttes i organisert redning sammen med andre ressurser. Hvis Ingeniørbataljonen mener de har for få kameratredningssatser for å dekke sine behov, må dette meldes inn til Hærstaben. annonse 62 MAI 2011 F Balakumaran Kumaralingam (19), menig, Andøya: – Jeg har ikke hørt om det, men når vi snakker om noe som er nettverksbasert, så gjør det at jeg tenker data. Facebook er jo et nettverk… Tony Hammerstad (33), kaptein, Bardufoss: – Jeg har hørt begrepet flere ganger, og lest litt om det. Men jeg er egentlig veldig usikker på hva det går ut på, kanskje har det med Link 16 å gjøre? På flyskolen føler jeg også at vi står litt utenfor NBF. Forsvaret og alkohol F skrev i aprilutgaven om hvorvidt man skal tillate alkoholservering i leir. Jeg vil gi noen tilbakemeldinger fra da vi i Hærens styrker gjennomførte en studie vedrørende dette for noen år siden. Utgangspunktet var at sjefen ville vurdere om han kunne/burde tillate alkoholservering. Det var blandede tilbakemeldinger, men det som er verdt å merke seg var utfordringer vedrørende salg og kontroll, samt eventuelle negative konsekvenser i små lokalsamfunn som kan påvirke vårt omdømme. Soldatenes tilgang og avdelingenes tilbakemelding ble ikke avgjørende for at man ikke gikk videre i prosjektet, men snarere den skepsis som kom frem i de negative tilbakemeldinger fra de øvrige. Studien ga følgende konklusjoner: ■ Tillitsmannsorganisasjonene var positive. ■ Hærens styrker, Brigadens avdelinger, sjefer og brigadens ledelse var avmålte, men jamt over positive. ■ Brigadeavdelinger med en viss beredskap (berging, MP, sanitet, Garden, osv) var skeptiske. Man kunne i verste fall få uhell fordi man rykket ut med personell som kunne ha «tatt seg en pils» uten å melde fra. ■ Fra avdelinger som skal til, eller har vært i internasjonale operasjoner, så meldte man tilbake at man ikke bør selge alkohol – med andre ord «no can rule» også her hjemme, tilsvarende det man møter i internasjonale operasjoner. ■ Erfaringer fra avdelinger i Sjøforsvaret (fartøy) var med få unntak i hovedsak ok. Men her var det et lite miljø på fartøyene som kanskje ikke kan sammenlignes med en stor leir. ■ De regionale støttefunksjonene og Forsvarets kjøkken var negative med tanke på salg i Forsvarets messer/kjøkken. Betjeningen ønsket ikke merarbeidet, samt det å ta ansvar i tilfelle det sklir ut. I tillegg er det påkrevd med kurs og løyve. ■ Forsvarets kantiner (Eurest) har bevilling til spesielle anledninger. De var imidlertid skeptiske og lite lystne på å servere alkohol på regulær basis. Dels grunnet merbelastning og krav om kurs/løyve, men også at det krever kontroll i tilfelle uro samt at man eventuelt må gjennomføre adgangskontroll av mindreårige. ■ Kommunene Åmot, Porsanger, Bardu og Målselv var negative med tanke på salg av alkohol. Kommunene ønsker mest mulig sosial kontakt mellom Forsvarets personell og sivile. Å servere alkohol innenfor leirgjerdet vil i enda større grad redusere den sivilmilitære kontakten og samkvemmet i samfunnene. Også av rusmiddel- og helsehensyn var man skeptisk til å gi løyve. ■ Sosialkontorene var meget skeptiske/negative til å åpne for salg. Soldatene er i en aldersgruppe mellom 18-20 år som er særlig påvirkelig og kan få uheldige vaner. ■ Forsvarets sanitet var skeptiske av alkoholpolitiske årsaker. ■ Politi og lensmann var generelt meget skeptiske til at det skal legitimeres alkoholsalg til denne aldersgruppen og innenfor dette miljøet som kan oppleves som «noe lukket». ■ Næringslivet (pub/pizza/kafeer) på Setermoen, Bardufoss og Skjold var meget negative. Dette vil frata mange det siste grunnlaget som kan forsvare drift av et utested/serveringssted. STIG MAGNE HAGEN, oberstløytnant min mening Jan Håvard Ryen (33), markedsfører, Forsvarets mediesenter: – Nei, jeg visste egentlig ikke hva det er. Jeg kjenner til begrepet, men ikke forkortelsen for den er kanskje ikke godt nok innarbeidet. Tillitsmannsordningen i Forsvaret Simen Jørgensen Arkivfoto: THOMAS HAMMARSTRØM svar skyldig ∞ ∞ ∞ meninger Ulf Hartvigsen (50), senioringeniør, Vadsø: – IP-basert utstyr, der du på enkel måte kobler deg på datanettverk som snakker samme språk, komponentene har altså samme grensesnitt. Jeg bruker det mye selv som ansatt i Ini. Landstillitsvalgt for de vernepliktige meniges mening Velferden De omtrent 8000 vernepliktige som i dag gjennomfører førstegangstjeneste, har en krevende tjenestehverdag, hvor de til enhver tid skal gi sitt ytterste. Ved enkelte avdelinger er også tjenestebelastningen for mange soldater tidvis svært høy. For at man skal gi sitt ytterste i en slik hverdag, krever det at man trives og motiveres av de som er rundt en, noe som gjelder medsoldater og like mye befal. Det er hevet over enhver tvil at velferdstjenesten er en av de viktigste aktørene for å skape gode og motiverte soldater. Med andre ord er fokus på velferdstjenesten særdeles viktig for den operative delen av Forsvaret. I fase 2B ser man dessverre en uheldig utvikling hvor velferdstjenesten er satt under sparekniven. Dette ser ut til å gå utover antall årsverk innen velferden. Konsekvensen av en nedprioritering av velferdstjenesten er atskillig vanskelig å forså, sett i fra Tillitsmannsordningens øyne. Dette har sin naturlige årsak i at de vernepliktige er stasjonert der hvor velferden er tilnærmet den eneste form for underholdning og aktivisering utenfor tjenesten. Den type tjenester velferden leverer er også av høy kvalitet og ivaretar soldatenes grunnleggende sosiale og kulturelle behov, for igjen å kunne fungere som operative soldater. «DET ER HEVET OVER ENHVER TVIL AT VELFERDSTJENESTEN ER EN AV DE VIKTIGSTE AKTØRENE FOR Å SKAPE GODE OG MOTIVERTE SOLDATER» Vernepliktsundersøkelsen fra 2010 viser at velferden har stor betydning for de vernepliktige, dermed vil et foreslått kutt uten alternativer til et sikret tjenestetilbud være svært demoraliserende. TMO får stadig tilbakemeldinger fra velferdspersonell som uttrykker samme bekymring, nettopp at det er vanskelig å gi de vernepliktige det tilbudet de har krav på, grunnet manglende ressurser. De siste års store utfordringer rundt velferdstjenesten – som økt målgruppe uten vekst i tildelte midler og skjerpede krav til velferdsaktiviteter utenfor leir – har også den konsekvens at motivasjonen til velferdspersonellet går ned. Det er også trist og unødvendig at velferdspersonell må bruke kreftene sine på å holde de økonomiske rammene oppe, i stedet for å videreutvikle velferdstjenesten i Forsvaret. Disse tilfellene vitner om at ikke alle ser viktigheten av velferdstjenesten til rekreasjon for soldatene, noe som ikke nødvendigvis kommer Forsvarets operative evne til gode. Husk, en fornøyd soldat er en god soldat! F MAI 2011 63 aktiv «Aktiv» er Fs sider for sport, livsstil og ernæring i samarbeid med NIH/Forsvarets Institutt. månedens app Under åpen himmel ■ Denne gangen velger vi tre trenings-apper. Med «Gymgoal» kan du velge øvelser, lage treningsprogram og logge all treningen. Øvelsene er detaljert beskrevet med animert video (engelsk). Appen er for Iphone. «CTJS Fitness & Gym» er for androidtelefoner. Denne app'en gir deg beskrivelser av en rekke øvelser med og uten bruk av vekter. Øvelsene er beskrevet med tekst og bilde (engelsk). «Jefit» har et rikt øvelsesutvalg, du kan lage ditt eget treningsprogram eller bruke et program som ligger inne, og du kan loggføre all treningen din. Øvelsene er detaljert beskrevet (engelsk) med illustrasjoner. Appen er for androidtelefoner. Hvorfor ikke kombinere løpeturen med en kjapp styrkeøkt? mattipset 17. mai nærmer seg, og denne dagen bruker vi på å sette rekorder i antall spiste pølser – så vel som iskrem. Gitt at sulten kommer tilbake utpå ettermiddagen, kan denne eksotiske og enkle grillvarianten gjøre susen. Merk at den med fordel kan klargjøres dagen før. Tandoori kylling og korianderdressing (4 personer) – Kylling lår, rå – 6 stk (ta av skinnet og del lårene i to, slik at du får over- og underlår) – Tandoorikrydder – ¼ pose – Melk - ½ liter – 1 plante fersk koriander – 2 små beger yoghurt naturell – Smak til med presset sitron, salt, pepper og litt sukker. Bland tandoorikrydder og melk. Dette gir sterk farge på kyllinglår så vel som hender og kjøkkenutstyr, men det er det verdt. Legg lår i en tett pose egnet for mat (brødpose eller beholder), og la den ligge i kjøleskapet i minst ett døgn. Det er viktig at kjøttet er dekket av marinaden. Koriander kjøres i foodprosessor eller med stavmixer. Deretter tilsettes yoghurt før du smaker til med sitron, salt, pepper og sukker. Potetsalat eller grønn salat kan være gode alternativer. Orlogskaptein PÅL HARALD STENBERG er utdannet kokk og ernæringsfysiolog. Han jobber i Flo. 64 MAI 2011 F Våren har kommet for alvor. På Sognsvann har selv de mest standhaftige snøflekkene gitt opp mot solens stråler. Kaptein Annett V. Stornæs og seksjonskonsulent Lene Røe fra Forsvarets institutt ved NIH har plukket ut ni enkle øvelser som hjelper deg mot sommerformen. Øvelsene kan utføres nesten hvor som helst. De kan gjøres enkeltvis, som del av en løpetur eller legges opp som sirkeltrening. Øvelsene. Røe og Stornæs viser og forklarer. Stornæs starter med øvelsen Utfall. 1 Stå oppreist og fall kontrollert framover på den ene foten. Press tilbake til utgangsstillingen. Pass på at kneet er på linje med tærne og at ryggen er rett gjennom hele øvelsen. 10 til 15 repetisjoner på hvert ben. Dersom dette er for lett, hold en gjenstand med litt tyngde i hver hånd eller du kan ta en sekk på ryggen. Øvelsen styrker sete og lårmuskulatur. De samme muskelgruppene samt leggmuskulaturen aktiveres også ved Hopp. 2 Velg en benk, stein, trapp eller lignende slik at du kan variere høyde/ lengde på hoppene og ved trappehopp antall trinn om gangen. Prøv å veksle mellom å hinke eller bruke begge bein i serier på 10-15 tre ganger. Deretter skifter vi fokus til overkroppen. Pushups er en klassisk øvelse de fleste kjenner, men det er flere måter å variere armhevingene på. 3 For å gjøre øvelsen lettere, plasser hendene på en stein/benk eller ha knærne i bakken. Dersom du ønsker å gjøre det tyngre, plasser føttene på benken og hendene på bakken. Ha en skulderbredde avstand mellom hendene og hold ryggen rett gjennom hele øvelsen mens du tar maks antall repetisjoner tre ganger. Hangups styrker skulder-, ryggog armmuskulaturen. 4 En veibom fungerer utmerket som hjelpemiddel, eller, hvis du tre- ner sammen noen, bruk en makker. Hold kroppen strak og dra deg opp til haka er over «stangen». For spesifikk trening av armstrekkerne kan man bruke en kasse eller stubbe for å ta Dips. 5 Hold hendene på kanten og senk rompa mens du bøyer armene. Gå så langt ned du klarer. Ta serier på 15-20 og repeter tre ganger. Kan også varieres med bøyde og strake knær. Neste øvelse går på ryggen: ryggløft. 6 Ligg utstrakt på magen og løft brystet og armene godt opp fra bakken, hold tærne i bakken under utførelsen. Hold i noen sekunder og gjennomfør i serier på 10-15 ganger tre. Bekkenløft er for bakside lår, setemuskulatur og korsrygg. 7 Ligg på ryggen med beina i bakken og fra hverandre, bøy i kneleddet og hold hendene langs siden av kroppen på bakken. Løft setet til du blir strak i kroppen fra skuldrene til knærne, og senk rolig ned igjen. Ta serier på 10-15 ganger tre. Som avslutning har Røe og Stornæs valgt Situps og Planken. 8 Situps kan gjøres i mange varianter. Dette er en variant der skuldrene, overkroppen og knærne løftes opp fra bakken og albuene føres mot motsatt kne. Øvelsen styrker magemuskulaturen. Antall repetisjoner anbefales fra 20 til maks og repeteres tre ganger. For å runde av, ta Planken. 9 Stå på alle fire på albuene så lenge du klarer. Tren ute. – Vær kreativ, se etter mulighetene i utemiljøet der du er, bor, jobber, ferierer. Det gjelder å slippe seg løs og bruke nærmiljøets muligheter, sier Annett V. Stornæs. – Å løpe, sykle, stå på rulleskøyter og trene ute i denne vårluften er jo bare fantastisk. 5 NI ØVELSER: Annett V. Stornæs (i svart) og Lene Røe (i rødt) viser ni basisøvelser. Begge har master fra Norges idrettshøgskole innen fysisk aktivitet og helse. 1 2 3 4 6 7 8 9 SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F MAI 2011 65 kultur Med boken «Nytt landskap – nytt foromtale svar. Norsk militærmakt 1990-2010», ønsker ledende forsvarseksperter å heve den offentlige debatten rundt Forsvaret. Spørsmålet er om de når målet. For det er ikke at boken ikke tar for seg interessante temaer eller at den er dårlig skrevet, men som tittelen viser er den pakket inn i en akademisk språkdrakt. Den er ikke kontroversiell, men fagtung og snarere rettet mot de spesielt interesserte enn for et bredt publikum. Boken er redigert av Tormod Heier, avdelingssjef ved Forsvarets stabsskole, som er en del Forsvarets Høgskole, og bidragsyterne er knyttet til den samme institusjonen. Til tross for at det til tider kan være tungt fordøyelig å lese boken i store jafs, glimrer den til med interessante kapitler – blant annet om vinteroperasjoner og «Sikkerhet og frihet til å feile» som er ført i pennen av Paul Otto Brunstad. Det er en bok som til tider engasjerer leseren, men som litt for ofte føles som om den er forfattet for kollegaer. Og kanskje er den ikke modig nok til å vekke alt for stor debatt. Likevel gir den et godt innblikk og bidrar til økt forståelse for de store omveltningene det norske forsvaret har gått gjennom de siste 20 årene. ∞ Forsvarstungt «Nytt landskap – nytt forsvar» Tormod Heier, redaktør Abstrakt forlag 317 sider ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Massivt om krigen James Holland har skrevet rundt 15 bøker om andre verdenskrig, både historiske verker og skjønnlitteratur. «Slaget om Storbritannia», eller «Battle of Britain», som kom i forbindelse med 70-årsmarkeringen av kampene, leder tankene naturlig hen mot pilotene og flyene som forsvarte Storbritannia mot trusselen om tysk invasjon sensommeren 1940. I denne massive boken viser forfatteren, uten å redusere «Fighter Commands» uvurderlige rolle, at det samtidig var en lang rekke andre faktorer som også virket inn, herunder kampene i Frankrike, den ofte oversette rollen som både ««Royal Navy» og «Bomber Command» spilte, samt forskjellige strategiske og politiske forhold. Luftkampene over England i de avgjørende to månedene august og september 1940 settes dermed inn i den rette sammenhengen. Stilen er fortellende, og enkeltskjebner og deres opplevelser er knyttet til de taktiske og strategiske hendelsene på en måte som bringer leseren tettere inn på begivenhetene. Oversettelse av engelsk faglitteratur er alltid utfordrende, men i «Slaget om Storbritannia» har de riktige norske militære uttrykkene blitt benyttet, og det levende, folkelige språket er beholdt. Den vil nok appellere mer til den vanlige leser enn til historieprofessoren. Likevel, spekket som boka er med detaljer, vil den interessere de aller fleste, spesielt dem som ønsker å forstå menneskene bak hendelsene. omtale HANS CHRISTIAN HELSETH James Holland «Slaget om Storbritannia» Pantagruel forlag 2011 782 sider 66 MAI 2011 F Sjøslag og pirater Fortellinger fra sengekanten ble til bokutgivelse og eget forlag. Historien vår starter i Kystvakten. Der tjenestegjør sjøoffiser Jørn Hammarbeck (bildet). Hjemme i Sandefjord venter to små sønner. Hver gang han har fast grunn under føttene, forteller han spennende eventyr om sjørøvere, smuglere og andre banditter på sengekanten. Og i stedet for bøker, bruker småbarnsfaren egne opplevelser fra havet i fortellingene, iblandet en god porsjon fantasi. Han er glad i både hav og i ord. «NORGE ER EN KYSTNASJON, Forfatterspire. Men noen år skal gå før godnatthistoriene er modne for å bli fesOG DET ER tet til papiret. Livet går sin gang og byr på nye utfordringer. De to sønnene trenger VIKTIG AT BARN en nærværende far da kona blir alvorlig LÆRER OM syk. Heldigvis blir hun frisk igjen, og Hammarbeck starter på Nasjonalt langSJØLIVET» kurs, som er den tyngste utdanningen i Minedykkerviljen. Så kom et vendepunkt for den blivende forfatteren. Det var endelig tid for å dele historiene med et større publikum. – Begravelsen til en kollega ble en vekker for meg. Jeg fikk en a-ha-opplevelse om at livet er kort, og at vi derfor må våge å følge drømmene våre. Dagen etter gikk jeg i banken for å ta opp lån til å starte forlaget Poseidons kilde. – Da ble det alvor, forpliktelsene til banken fikk meg til å jobbe veldig målrettet for å få boken ferdig. – Et bokprosjekt er 25 prosent idé og 75 prosent disiplin. Når det røyner på, henter jeg frem «minedykkerviljen». Gjennom yrket mitt har jeg nemlig øvd opp konsentrasjonsevnen og bevisstheten om at man ikke må gi seg når man er i gang med en oppgave. Fiksjon og fakta. I samarbeid med et konsulentfirma, som sto for illusmaritime operasjoner. JØRN HAMMARBECK, trasjonene og klargjøring for trykk, – Som pendler hadde jeg ledig tid på fikk Hammarbeck omsider samlet kveldene og etter hvert begynte jeg å sysFORFATTER historien om den lille kystvaktbåtematisere fortellingene, sier ten mellom to permer. «Jakten på kaptein Hammarbeck, som jobber ved sjøseksjonen ved Grusom og smuglerne i Bandittbukta», er titteForsvarets operative hovedkvarter på Reitan. len på barneboken som ble utgitt i 2003. Han fikk manuskriptet i retur fra flere av de Forfatteren ville ikke gjøre noe halvveis, så mastore forlagene, men mistet ikke motet av den nuskriptet er kvalitetssikret av blant andre ekgrunn. sperter i politiet og på Sjøkrigsskolen. Bakerst i – Med hver refusjon fulgte konstruktive komboken er det en ordliste med maritime ord og utmentarer om hvordan teksten kunne forbedres, trykk. I tillegg til en livlig fantasi og mange og dette lærte jeg mye av. Illustrasjon: SUSANNE KITTELSEN spennende erfaringer på sjøen, har Hammarbeck også kunnet dra nytte av sin fortid som instruktør i sjømannskap og navigasjon. – Selv om dette i utgangspunktet er en barnebok, så ville jeg at den også skulle ha et pedagogisk innslag. Norge er en kystnasjon, og det er viktig at barn lærer om sjølivet. Noen har til og med sagt at den kunne vært brukt som lærebok til båtførerprøven. Jakt og krim. Etter utgivelsen av barneboken har ikke Hammarbeck hvilt på sine litterære laurbær. – Jeg skrev bok først, og så ville jeg lære håndverket skikkelig, forteller han med et smil. Derfor søkte han på et masterstudium i faglitterær skriving ved Høgskolen i Vestfold. I tillegg til at han i år skal fullføre masteroppgaven, avslører Hammarbeck at han bærer på ideer til flere barnebøker, en krimbok og en jaktbok. GRO ANITA FURREVIK [email protected] F MAI 2011 67 annonser Språktips: Tema: Komma og leddsetning (bisetning) EKSEMPEL: Pilotene som hadde påtatt seg oppdraget, var godt forberedt. FORKLARING: «...som hadde påtatt seg oppdraget» er en innskutt leddsetning og avsluttes med komma. Dersom en innskutt setning ikke er nødvendig for helsetningen, settes komma både før og etter leddsetningen: Mannskapet om bord, som alle var fra Vestlandet, var utstyrt med redningsvest. Komma settes også foran en leddsetning som ikke er nødvendig: «Hun likte troppssjefens forslag, skjønt hun trodde det ville ta tid.» Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til [email protected] Ordbruk og terror I USA hevder språkforskere at ord og setninger kan avsløre om terrorangrep er på gang. 68 MAI 2011 F Forlegning under MIL NM Det vil bli muligheter for forlegning på kaserne i Bodin leir. Deltakere som har behov for forlegning ved leir under MIL NM, melder dette til hjemmeavdelingens kontaktperson, som melder inn samlet behov for sine deltakere i Remedy. Forlegning er tilgjengelig fra fredag 29. juli til mandag 1. august 2011 kl 12:00. JAHN RØNNE [email protected] Ordkilden Språk-quiz på sparket 1) Og eller å der det står x? «De skulle ut x reise, vel x merke.» 2) Kan en bok være «lesverdig» eller «leseverdig»? 3) Hva heter de tre gradene i adjektivbøyning? 4) Hva kalles en person fra Madagaskar? 5) Hva er et enklere ord for diftong? SVAR: 1) ut og reise, vel å merke Påmelding innen 13. juni 2011 (etteranmelding 6. juli). Uavhengig av beordring eller ikke, skal skytterne melde seg på via sine respektive avdelinger. Det bør etableres en kontaktperson i hver avdeling, som sørger for en samlet webpåmelding av sine utøvere. Noen avdelinger har begrensninger Transport til og fra MIL NM Transport settes opp for deltakerne som benytter militær forlegning /deltar i militær NM. Transporten vil gå fra Bodin leir til skytearenaen om morgenen og tilbake igjen om kvelden. Det vil i tillegg bli satt opp shuttletransport mellom Bodin leir og Bestemorenga, transportplan vil settes opp og være tilgjengelig ved innsjekk. 2) leseverdig 3) positiv, kom- Vi henviser til den komplette innbydelsen som er utsendt av NIH/F til alle yrkestilsatte i Forsvaret. Innbydelsen finner dere også på intranett.mil.no, www.dfs.no og www.ls2011.no i hvor mange de dekker påmeldingsavgift og reise for, men uansett kan man fritt delta for egen kostnad. parativ, superlativ 4) gasser Militært NM i geværskyting arrangeres som en del av Landsskytterstevnet i Bodø, 30.-31. juli. Når du melder deg på blir du samtidig deltaker i klasse AG3 eller klasse HK416 på Landsskytterstevnet. Militært personell som er i tjeneste konkurransedagene, og vernepliktig personell som har gjennomført førstegangstjeneste, samt HV- personell (ikke HV- ungdom) kan delta på Mil NM (ref TFF GR43) – Dokumentene det vises til, er ikke sammenlignbare, og det blir meningsløst å vurdere dem i engelsk oversettelse. Det blir som å studere øyne og kroppsspråk til en tolk for å se om den man snakker med, lyver, sier hun. – Det overraskende i bin Ladens tekster er hvor lite det er å finne av direkte oppfordringer til terror. Tekstene er formulert for å samle folk og vise at de lider. Men lidelse øker folks sinne. På den måten er innholdet strategisk Tegning: ODDMUND MIKKELSEN formulert, sier hun. Thomas Hegghammer (bildet) ved Forsvarets forskningsinstitutt sier at han også tviler på om det lar seg gjøre å avsløre mulige terrorangrep på måten som er beskrevet fra USA. – Likevel, metoden kan være ett av flere instrumenter for å analysere tekst og tale, sier han. Han har tidligere blant annet forsket på transnasjonale, voldelige islamistiske grupper og deres propaganda. – Kjernen i Al Qaidas retorikk er symboler på muslimsk lidelse under vestlig dominans. Vesten har fiendtlige intensjoner og vil utnytte dem, er en utbredt oppfatning. Folk er overfølsomme og tolker alt i verste mening, forklarer han, og advarer soldater, for eksempel i Afghanistan, mot å bli misbrukt i propaganda. I en verden der «alle» har digitale kameraer, risikerer en liten episode mellom soldater og lokalbefolkning, om det så bare er en dytt, at dette blir brukt i en større kampanje. utdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo. Hun har selv studert tekster av Osama bin Laden. Skepsisen til det amerikanske prosjektet er blant annet knyttet til det faktum at forskerne har gått gjennom oversatte dokumenter. Det fremgår av forskning.no-artikkelen at analysene ble gjort av 320 ulike dokumenter – kunngjøringer, bokkapitler og andre offentlige tekster. 5) tvelyd (au, ei, øy) Militært NM 2011 – Landsskytterstevnet 2011 - Bodø En gruppe studier, sponset av «Department of Homeland Security», har brukt såkalte lingvistiske metoder for å skille «ekte» terrorgrupper fra andre, ifølge en artikkel på forskning.no. Lucian Gideon Conway, professor i psykologi ved universitetet i Montana, ledet studiene for å måle kompleksiteten i påstander og setninger. Mye tydet på at økt spenning i en krise ville med større sannsynlighet føre til voldelig konflikt dersom statslederes taler var mindre komplekse – og fredelig løsning dersom kompleksiteten i taler økte. Likevel, etter en analyse viste det seg ikke å stemme helt. – Har man bestemt seg for å gjøre et angrep, så er det større sannsynlighet for at man forsvarer synspunktene og ideologien sin gjennom å utdype påstandene, forklarer Conway til forskning.no. Ifølge psykologiprofessor James W. Pennebaker ved universitetet i Texas er det tydelige forskjeller mellom terrorgrupper og ikke-terrorgrupper. De sistnevnte, som ikke bedriver terror, bruker mye større ord, lengre setninger og skriver svært upersonlig. – Dette har jeg ingen tro på, studiene virker tvilsomme, sier Anne Birgitta Nilsen (bildet), førsteamanuensis i avdeling for lærer- språket arsena'l n3 (it. arsenale, opph fra arab 'verksted') opplagshus, lagerplass for våpen og annet krigsutstyr; overf: ha et a- av gode historier. F MAI 2011 69 Løytnant ble kranglefant Ståle Bjørnvåg markerte seg i miks ∞ ∞ MARKERT BONDE: Løytnant Ståle Bjørnvåg. Foto: TV2 TV-serien Farmen med frodig bannskap og gjentatt krangling. Privat bedyrer han å være en snill nordlending. – Det ser nok mye verre ut på TV enn det er i virkeligheten, en uke blir gjerne klippet ned til en halv time. Og jeg startet faktisk ikke en eneste krangel, poeng- terer Bjørnvåg, som til daglig er løytnant og administrasjonsoffiser i Panserbataljonen på Setermoen. Det var nok ikke fritt for hatmeldinger da det sto på som verst, for Ståle og ektefelle Siv gikk høyt ut da serien på TV2 startet på senvinteren. Etter noen uker røk Ståle ut. Midt i mai Hele verden i samme rom avsluttes serien, og da er det finalefest i Oslo. – Jeg hadde mye fritid etter et utenlandsopphold, og var borte fra jobb i totalt seks uker. Det angrer jeg ikke på. Farmen var en interessant opplevelse, selv om jeg nok ikke lærte så mye. Mennesker er gjerne politisk korrekte; mens jeg er mer rett fram og ikke pakker inn mine meninger. Og jeg fikk vanvittig mye positiv tilbakemelding på det. Det hadde blitt en kjedelig TV-serie hvis ikke noen hadde trukket i trådene, sier Bjørnvåg lakonisk. Han og kona bor i Narvik. Bjørnvåg er fra marinebygda Ramsund og gikk befalskolen for Sjøforsvaret, men har altså konvertert til det grønne. (tl) På hvilken side kan du lese om skredsett? ? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 20. mai. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 4: Side 62. Vinner av Flaxlodd: Yngve Johansen, Bergen TUNG TRANSPORT: Over ti panservogner ble transportert på skinner fra Brevik til Rena leir. Foto: FORSVARET – Jeg ble veldig stolt da jeg så det sørsudanske flagget. ∞ Ambrose Mayembe peker opp mot flagget som ligner på det sudanske, men som også inneholder en blå trekant og ei gul stjerne. Han er på Akershus festning som nasjonal representant for landet som ennå ikke er et land. Først 9. juli blir Sør-Sudan offisielt eget land. Tidligere i år stemte 99 prosent for uavhengighet. Nå er han på DDR-kurs – i regi av Forsvarets høgskole, med 36 deltakere fra 24 land. Det er sjette gang at Forsvaret har ansvaret for dette kurset. DDR – eller «Demobilization, disarmament og reintegration» – er et begrep som er blitt stadig mer utbredt i arbeidet med å stabilisere land som nylig har vært i krig. Norge har for eksempel spilt en sentral rolle i DDRarbeid på Balkan. Nå er Forsvaret tiltenkt en rolle i DDR-arbeid i Sør-Sudan. – Vi i Sør-Sudan trenger å få på plass et DDRprogram. Det kan føre til at krigførende parter reduserer antall våpen og kan bidra til reintegreringen i samfunnet. Men hvis ikke folk opplever at de får noe ut av programmet, kan det motivere gamle krigere til å ty til våpen igjen. Da kan konsekvensene bli katastrofale, sier han. Det er derfor Mayembe er i Norge. For å lære mest mulig om DDR-arbeid før det iverksettes i Sør-Sudan. – Her lærer vi om hvordan FN organiserer sitt arbeid. Vi lærer om planlegging og får høre andres erfaringer. Det er mye jeg har lært her som jeg kan ta med tilbake til SørSudan. Helen Olafsdottir (bildet) er fra Island, men jobber for FN i Irak. Der har de ennå ikke SØR-SUDAN: Ambrose Mayembe ble stolt da han så flagget til Sør-Sudan i konferanserommet på Akershus festning. Flagget er nummer fire fra høyre, det sudanske flagget er nummer fem. startet med DDR-arbeid. Sikkerhetssituasjonen tillater det ikke. – Det er for mange militser og for mye vold. Men på sikt ønsker vi å komme i gang med elementer av DDR-arbeid, forteller hun. – Det er viktig at de ulike militsene ikke får noen alternativer. Hvis ikke vi har et opplegg klart, så vil det bli veldig mange arbeidsledige unge mennesker – uten jobbmuligheter. Det kan bli et stort samfunnsproblem og kan føre til mer vold. Man kan ikke avvæpne uten å komme med et alternativ som på sikt kan bidra til å utvikle landet. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Smart transport Tungtransport på skinner sparte Forsvaret for flere hundre tusen kroner. For første gang på ti år ble et titalls panservogner transportert på jernbaneskinner, fra Brevik havn til Rena leir. Det sparte Forsvaret for store kostnader, ifølge operasjonsoffiser Morten Bérard-Andersen. – Det er flere fordeler ved å ha tungtransport på skinner. For det første så koster det omtrent halvparten av hva det ville gjøre sammenlignet med veitransport. For det andre, er vi presset på kapasitet, i tillegg er det mer miljøvennlig å transportere med tog framfor landeveien, sier han. Det var i forbindelse med avslutningen av vinterøvelsen Cold Challenge, materiell ble transportert fra Bergneset i Balsfjord kommune til Brevik havn i Telemark. Etter å ha losset materiell fra RoRo-skipet (Roll on, roll off journ. anm), ble det lastet på Forsvarets SAMP-vogner. Så rullet det helt til Rena: Fem Leo 1, tre M113 kjøretøy og 13 CV-90 panservogner. Ifølge Morten Bérard-Andersen kan det bli aktuelt å frakte tungtransport på skinner i framtiden også. – Dette er helt klart en løsning vi ser på i forbindelse med de store vinterøvelsene og når Telemark bataljon skal deployere til øvelser i utlandet. Det gikk nemlig på skinner. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Prest visste best Mens prester flest sto på prekestolen i påska, underholdt feltprest Roald Linaker en million nordmenn på radio. Han gikk like godt hen og vant NRK sin populære Påskelabyrint. – Jeg fikk tidlig mistanke om at Sydpolen var målet for programleder Viggo Valle. To av spørsmålene involverte også mine fag Forsvaret og Kirken, sier oberstløytnant og brigadeprest Linaker. Han medgir at han er litt vitebegjærlig, men han går ikke rundt og husker ting, det er for slitsomt. For eksempel skriver han bare stikkord for prekener. Han stoler på at han klarer å lete det viktige fram fra «harddisken» - og han er flink til å resonnere. I radiokonkurransen hadde han også litt hjelp fra sufflører på hjemmebane. – Det er slitsomt å delta lenge i en slik skjerpet konkurranse på direkten, men programleder Valle gjør deg rolig. Viktigst for meg er å ha det morsomt, sier 52-åringen, som har vært feltprest siden 1989, bare avbrutt av en periode som ordfører i Bardu. Han har også utmerket seg i lokale quizkonkurranser. Nå skal han sammen med kona prøve å finne tid til en rundreise med hurtigruta. Der går premien på 10 000 kroner med, og vel så det. (tl) VINNER: Brigadeprest Roald Linaker var to timer på direktesendt radio i påska, før han endte opp på Sydpolen i Påskelabyrinten. Foto: TORBJØRN LØVLAND PONDUS 70 MAI 2011 F F MAI 2011 71 Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Stein Ove Gjelberg, Harstad golf Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Månedens oppgave er ordet DIARE som skal bli til ordet PÅSKE Hvor ender Gudbrandsdalslågen? Hvor ender Glomma? Litteratur Hvem skrev boken Døde menn går i land? Hvem skrev boken Døde menn går på ski? Bildet sist gang var bildekk. Vinner av 15 Flax-lodd: Lars Kristian Larsen Sport Hvem ble norgesmester i norsk herreishockey i år? Hva heter treneren for det norske herrelandslaget i langrenn som meldte sin avgang i april? hodebry Forsvaret Hva heter tidligere forsvarssjef Sverre Diesens bok som kom ut i vinter? Når foregikk Korea-krigen? Finalen Hva heter stortingspresidenten? Hvem er administrerende direktør for Coop Norge? SVAR Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 20. mai. Løsning i nr. 4: Ibenholt Vinner av 15 Flax-lodd er: Eirik Pedersen, Elverum ? «Tror dere jeg lyver-fisken var nemlig så stor!» Vinner av 15 Flax-lodd: Per-Martin Iversen, Harstad Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Marit Byberg, Oslo 2. premie (10 Flax-lodd) Erik Olsen, Alta 3. premie (5 Flax-lodd) Bjarne Jensløkken, Oslo bobla finn fem feil ? Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. mai. Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du kan vinne 15 Flax-lodd. Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Send oss ditt forslag innen 20. mai. Vinner av 15 Flax-lodd: Øystein Ludvik Solberg, Oslo ADRESSE: Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 20. mai. Lykke til! NAVN: Hvem sa: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn…» VINN FLAXLODD! Løsningssetningene i kryssord nummer 4 var: «Nordmenn I Afghanistan bytter ut feltliv med teltliv» 72 premienøtta Foto: GJENSIDIGE x-ord dette? Geografi Hvilken norsk operasanger preger 100-kronerseddelen? Hvem skal spille Thor Heyerdahl i den kommende storfilmen om den norske eventyreren? ∞ ∞ ∞ Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. mai. hva er Film og musikk Film og musikk: 1 stjerne: Kirsten Flagstad. 2 stjerner: Pål Sverre Valheim Hagen Litteratur: 1 stjerne: Bernhard Borge (pseudonymet til André Bjerke). 2 stjerner: Knut Nærum. Sport: 1 stjerne: Sparta Warriors. 2 stjerner: Morten Aa Djupvik. Geografi: 1 stjerne: I Mjøsa, ved Lillehammer. 2 stjerner: I Oslofjorden, ved Fredrikstad. Forsvaret: 1 stjerne: Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot 2020. 2 stjerner: 1950-1953. Finalen: 3 stjerner: Dag Terje Andersen (Ap). 3 stjerner: Ola H. Strand. ord- En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. mai. MAI 2011 F F MAI 2011 73 annonser Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Aktuelt fra Forsvaret På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge. ∞ ∞ ∞ ∞ Hør s reportasjer på nett www.fofo.no HÆR 76 Hva er en brigade? 78 Lærlingen som ikke kan høre 79 Kommentar: Makt med fornuft SJØ 80 Til kamp mot veibombene 82 Marineoffiserer i lufta En ny verden Roy Sjøgren har vært maskinist – eller systemoperatør som det nå heter – siden 1987. Nå «omskoleres» han til de nye NH90-helikoptrene. 84 LUFT LUFT 86 Tre år i Afghanistan 87 Kommentar: Medalje i posten HV 88 Vil løse treningsprblematikken 90 Hær og HV er lik sant? 91 Kommentar: Samarbeid i praksis her & nå SJØ 83 «Spørsmålet blir om videre omorganiseringer nå er det riktige virkemiddelet for å oppnå effektivisering.» TROND R. KARLSEN, generalmajor 74 MAI 2011 F «Hvorfor klarer vi ikke å motivere flere kvinner til å velge Sjøforsvaret som arbeidsplass?» LARS FLEISJE, flaggkommandør FLO 92 Sjokktesten FOH 94 Det operative hovedkvarter 95 Kommentar: Eksamen bestått her & nå FLO 93 INI 96 Datadoktoren 97 Kommentar: Vilje til å dele F MAI 2011 75 2. bataljon ∞ ∞ ∞ ∞ Nytt på nytt ∞ ∞ ∞ ∞ Makt med fornuft ∞ Lærlingen som ikke kan høre Brigade Nord Etterretningsbataljonen Sanitetsbataljonen Telemark bataljon HÆR Militærpolitikompaniet Artilleribataljonen Brigadestaben (Hærens ( befalsskole) ) Sambandsbataljonen AKTUELT FRA HÆREN ■ Hovedkvarter i Bardufoss ■ Kampavdelinger: Telemark bataljon, Panserbataljon og 2. bataljon. ■ Støtteavdelinger: Etterretningsbataljonen, Ingeniørbataljonen, Artilleribataljonen, Sambandsbataljonen, Sanitetsbataljonen, CSS-bataljonen og Militærpolitikompaniet. ■ Brigaden er Hærens viktigste verktøy for å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser i Norge og for å bidra til kollektivt forsvar av Norge og Nato. Brigadestaben er en mobil brigadekommando som kan lede både norske og utenlandske styrker i Norge eller i utlandet. Brigaden utdanner hvert år cirka 4000 soldater, og leverer kontinuerlig styrker til operasjoner i utlandet. High Readness Force (HRF) Brigade Nord beskrives som Hærens største og viktigste kampavdeling. Men hva er egentlig en brigade? – Brigaden er en stor verktøykasse der hovedformålet er militærmakt, sier brigader Arild Thobiassen, sjef for Brigade Nord. – Kampbataljonene har ildkraft, mobilitet og beskyttelse. De organiseres for å angripe, forsvare eller drive oppholdende strid. Når brigaden koordinerer støtte som logistikk og etterretning, tilføres kampbataljonene nødvendige ressurser for å holde striden i gang. Opererer en bataljon selvstendig er det vanskeligere å koordinere og utnytte ressurser. Da vil mobilitet og stridsevne begrenses til en kortere periode. Brigadeoverbygging betyr at man disponerer bataljonene mer effektivt, sier Thobiassen. Systemer i samarbeid. Historisk ble brigadebegrepet etablert for å bøte på manglende koordinering mellom normal hærstruktur bestående av regimenter og bataljoner. Brigaden betegnes som systemer i samarbeid. Systemer er underavdelinger som kamp, artilleri, etterretning, logistikk, ingeniør, samband, sanitet og militærpoliti. Når ulike verktøy virker sammen, kan flere oppgaver løses og større effekt oppnås enn ved individuell innsats. En brigade er en styrkeforma- 76 MAI 2011 F Kampavdeling CSSbataljonen Verktøykasse for landmakt Panserbataljonen Ingeniørbataljonen sjon med flere bataljoner. Selvstendige brigader har underlagt støttefunksjoner den selv trenger, som logistikk, artilleri og annen støtte. Uselvstendige brigader trenger en overbygning som støtter. Tradisjonelt ble brigaden betegnet som det laveste nivå der alle hærens våpenarter var representert. Men i Norge er også brigaden det høyeste nivået Hæren har. Dette stiller krav til organisering og ledelseselementet. Fra kvantitet til kvalitet. – Tre oppgaver former bruksområdet: Ha beredskap. Et sikkerhetspolitisk verk- NY SERIE: Vi tar for oss systemene i Brigade Nord. Først stiller vi spørsmålet: Hva er en brigade? tøy i Norge og Nato. Samt bidrag til operasjoner i utlandet, sier brigader Thobiassen. Han legger til at brigaden også har kapasiteter til å støtte det sivile samfunn ved ulykker og katastrofer. Brigadebegrepet har i norsk forstand endret seg fra kvantitet til kvalitet. Før invasjonsforsvar med stor dimensjon og omfattende støtteelementer i samfunnet. Nå: innsatsforsvar med spesialiserte bataljoner. Brigadestrukturen gir bataljonene med deres nisjekapasiteter anledning til å gjennomføre komplekse operasjoner. Landmakt. – Bataljonene er gjensidig avhengig av hverandre. Uten logistikk fra Combat Service Supportbataljonen ville ikke de andre bataljonene få tilført mat, drivstoff og andre forsyninger. Etterretningsbataljonen er våre øyne og ører, sambandsbataljonen medfører kommunikasjon. Artilleribataljonen gir ilddekning før infanteriet og kavaleriet rykker frem. Ingeniørene kan hjelpe med oversetting i vanskelig terreng. Sanitet opprettholder beredskap for å behandle skadde og syke, forteller Thobiassen. Han mener at hovedoppgaven er å forsvare landet. – Vi trener på det vanskeligste og er da også i stand til det enkleste. Men i verktøyskapet til Forsvaret finnes også verktøykassene til Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Hvis en landoperasjon støttes av jagerfly, kan stridsvogner og bakkestyrker operere med mindre begrensninger, forklarer brigadesjefen. Organisert for det ukjente. – Brigadestrukturen er organisert for å møte så mange scenarier som mulig. Brigaden kan gjennomføre taktiske operasjoner selvstendig, men bare over kort tid. Som regel vil andre forsvarsgrener bidra. Derfor er de store vinterøvelsene så viktige, spesielt når vi får øvd med fly, helikopter, båter og selvfølgelig allierte. Fullskalaøving er eneste måte å måle operativiteten til hele brigadesystemet, sier brigadesjefen. Både i samarbeid med allierte og i mentorrollen Norge har i Afghanistan er erfaringene fra brigadesystemet viktig. – Virksomheten til brigaden har tatt seg opp i år. Det er flere øvelser, og ammunisjonssituasjonen er merkbart «FULLSKALAØVING ER ENESTE MÅTE Å MÅLE OPERATIVITETEN TIL HELE BRIGADESYSTEMET» ARILD THOBIASSEN, BRIGADER bedre, sier brigader Thobiassen. Han forklarer at brigaden har fått en viss økning i årsverkrammen, men at dette ikke har materialisert seg ennå. Styrkeleveranser til utlandet medfører stor utskiftning av personell. I tillegg til slitasje på de som er ute i operasjoner belastes avdeling hjemme når andre må overta vedkommendes arbeid. – I lys av dette gjør personellet en kjempejobb, langt over forventningene. Brigaden er også tjent med erfaringer vi får på stridsteknisk nivå fra operasjoner i utlandet. Det er viktig å gjenbruke kompetansen i hele spekteret, sier brigadesjefen. ■ Skribenten STEPHEN OLSEN er presse- og informasjonsoffiser i Hæren F MAI 2011 77 Foto: TOBIAS SKURDAL TOFTE nyttig fra Hæren Militært NM på ski. Årets militært norgesmesterskap på ski ble arrangert 7. til 9. april i Bardufoss. 288 personer fra alle forsvarsgrenene konkurrerte i patruljeløp, skiskyting og 3o km langrenn. Norgesmesterne på både skiskyting og 30 km langrenn ble Trond Vognild og Ragnhild Bolstad. Bolstad var også lagleder for Østerdal garnison som vant patruljeløpet i dameklassen, mens Luftkrigsskolen vant herreklassen med Øystein Sæther som lagleder. – De siste årene har oppslutningen vært dårlig blant denne type arrangementer. Men med dobbelt så mange deltakere som for to år siden har militær idrett nå fått en oppsving, sier Roger Heimdal som var teknisk leder. Gode søkertall til Hæren. – Flere med høyere karaktersnitt søker. Foreløpig er vi omtrent på rekordtallet fra i fjor. Dette betyr en større masse å velge fra. Vi håper flere jenter kommer gjennom opptaket i år. Hver femte søker er jente, men dessverre ryker halvparten på de fysiske prøvene. Forberedelsene til opptaket er derfor viktig, sier major Rune Svingen, fungerende HBS-sjef. Telemark bataljon opplever også svært gode søkertall. – Konkurransen er positiv. Seleksjonsprosessen bidrar til å heve soldatnivået. Norsk ungdom er ikke skremt på tross av den skarpe situasjonen i utlandet. De ønsker å stå opp for det de tror på, sier major Frank Stølan, som er nestkommanderende i Telemark bataljon. For mer informasjon, se Konflikter oppstår som oftest på landjorda, og langsiktige løsninger i konflikter må som regel finne sin løsning på land. Hærens viktigste plattform er mennesket og soldaten. Den menneskelige ressursen, i kombinasjon med høyteknologiske løsninger, er svaret på komplekse konflikter. Det er fordi makt må brukes med forsiktighet når en motstander er klok nok til å ikke blottstille seg i et åpent terreng. Foto: THOR HÅKON BREDESEN Som styrkeprodusent for landstyrker var det derfor med tilfredshet jeg så at årets vinterøvelse ga tilstrekkelige utfordringer i å bruke makt med fornuft. Det er realistisk når bemanningen på stridsvogner unnlater å skyte inn i tettbebyggelse med en blanding av lokalbefolkning og motstandere, men i stedet bruker avanserte sensorer og egen beskyttelse til å lede inn en fotstyrke som løser oppdraget med minimal bruk av makt. Hæren øver holdning, etikk og ledelse i praksis når vognkommandør og skytter på stridsvognen må beslutte hurtig om man skal beskyte et mål, eller ikke. Denne gangen var det under øvelse i Troms, neste gang kan det være et oppdrag utenfor Norges grenser. NYE REGLER: Nå utarbeides et nytt reglement, på tvers av ulike grener. 78 MAI 2011 F For Hæren er det ingen motsetning mellom dialog og bruk av militær makt, skriver generalmajor Per Sverre Opedal. Makt med fornuft Nye maskingevær gir nye samarbeidsmuligheter på tvers av forsvarsgrener. STEPHEN OLSEN, presse- og informasjonsoffiser i Hæren HÆR www.forsvaret.no Nytt på nytt Nå jobber brukere fra ulike forsvarsgrener med å utarbeide våpenreglement før innfasing. – Våpenreglement skal kunne brukes av alle som har eller får våpenet, uansett forsvarsgren, sier løytnant Øystein Lütcherath, våpeninstruktør og ansvarlig for arbeidet ved manøverseksjonen i Hærens våpenskole. Det lette maskingeværet MINIMI kan monteres forskjellig og brukes forskjellig. Dette blir derfor ikke reglement bare til et geværlag, men skal bidra til å utdanne skytteren. – Derfor inviterte vi avdelingene som har brukt våpenet før, til å bidra. Forsvarsgrenene skal slippe ressursbruk på å skrive egne reglement. Ved å jobbe sammen ivaretas grenens særbehov i ett reglement, sier Lütcherath. I reglementarbeidet diskuteres for eksempel hvor mange timer og hvor mye ammunisjon som trengs til opplæring på våpenet. Skytestilling, ildhåndgrep, funksjonsfeil og andre viktig momenter skal også inn i reglementet. – Dette er en smart måte å jobbe på. Vi samler ekspertisen slik at man jobber i ett miljø og sparer tid. Samtidig får vi forankret det i de forskjellige forsvarsgrenene før reglementet utgis, forklarer oberst Kjell Inge Bækken ved Hærens våpenskole. Bækken viser til de ulike kompetanseorganisasjonene i Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet og Hæren. – Grenene sitter på forskjellig kompetanse som gir et helhetlig bilde slik at vi sammen blir bedre, sier han. her & nå LÆRLING MED TOLK: I tre år har Ola Hagen vært lærling ved kjøretøyseksjonen ved Elverum tekniske verksted. Døvetolk Anette Dancke Eriksen har vært med hele tiden. Foto: THOR HÅKON BREDESEN Lærlingen som ikke kan høre Ola Hagen er blitt bilmekaniker på tunge kjøretøy. Til tross for at han ikke kan høre. Bilmekaniker Ola Hagen ved Elverum tekniske verksted er nemlig hørselshemmet. Derfor var det heller ikke lett å få læreplass. I tre år har han vært lærling ved kjøretøyseksjonen. Fagprøve bestått med resultatet meget godt var flere spesielt stolt av at Hagen oppnådde. – Ola er en dyktig og pliktoppfyllende medarbeider som er veldig bilinteressert. Med stort pågangsmot kommer han på jobb tidlig om morgenen, dropper morgenkaffen og starter å jobbe med én gang, sier verkstedsjef Tore Austad. Austad forteller om en episode der en motor ikke gikk på alle sylindrene. Det andre på verk- stedet kunne høre, måtte Hagen kjenne seg fram til med hendene, og det klarte han. – Jeg kjente at det var jevn vibrasjon på alle sylindrene med unntak av én, forteller Hagen. – Det var det ingen andre på verkstedet som kjente, sier Austad med et smil. Hagen forteller at i begynnelsen var det litt vanskelig å komme i kontakt med de som jobbet på verkstedet. Men han ble tatt godt imot og fikk spesielt god kontakt med sine faglige veiledere. Tett oppfølging. Hagen var sivilt tilsatt lærling. For at læretiden skulle være gjennomførbar, ble døvetolk ansatt ved hjelp av NAV Stange. Døvetolk Anette Dancke Eriksen har dermed fulgt Hagen gjennom hele læretiden. Hun forteller at arbeidssituasjonen var uvant, men veldig interessant. – Jeg måtte jo være med under kjøretøyene. Der det vanligvis bare er plass til to, skulle det nå være tre personer. Jeg måtte også passe på å ha siktlinje til Ola så han kunne se på både meg og delen han skulle skru på, det kunne være en utfordring, smiler Eriksen. Hun har fått med seg et og annet fra læreperioden og føler hun kan gjøre enkelte oppgaver på bilen selv som hun tidligere dro på verksted med. – Anette har virkelig arbeidet for at Ola skulle lykkes med læretiden. Hun har stått på, og det er både Ola og vi veldig glade for, sier Austad. Og lykkes, det gjorde Hagen. Karakteren bestått meget godt er den høyeste karakteren. I tillegg fikk han et tilbud fra Elverum Tekniske verksted om seks måneders engasjement. Engasjementet blir gjennomført uten tolk. – Det blir ikke noe problem, slår Hagen fast. ■ Skribenten THOR HÅKON BREDESEN er fotolærling i Hærens kommunikasjonsavdeling «DENNE GANGEN VAR DET UNDER ØVELSE I TROMS, NESTE GANG KAN DET VÆRE ET OPPDRAG UTENFOR NORGES GRENSER» Hærens stridsvogner er hovedkampsystemet som gjør det mulig å utføre høyintensitetsstrid i hele konfliktspekteret. Jeg ser på muligheten for å avsette ekstra personellressurser for å legge grunnlag for en videre utvikling av hovedkampsystemet til Hæren, samtidig som jeg vurderer nødvendigheten av nytt kampluftvern. Jeg har akkurat mottatt en invitasjon fra rektor på Nansenskolen. Han ønsker at Hæren er representert under årets dialogkonferanse på Lillehammer i juni. Hans målsetting er at samfunnet skal se på flyktninger som en viktig ressurs, der dialog mellom de ulike parter skal bidra til å skape fred i pågående konflikter. Der har også soldater i uniform en naturlig plass. Det var lett for meg å si takk til denne invitasjonen, og Hæren stiller derfor på Lillehammer. For Hæren er det altså ingen motsetning mellom dialog og bruk av militær makt. Det forutsetter imidlertid at vi som er satt til å forvalte maktmidlene har de riktige holdningene, det riktige materiellet, og er spesialister innen fagområdet vårt. Det er en innsatshær som leverer fleksibel landmakt, både nasjonalt og internasjonalt. PER SVERRE OPEDAL GENERALMAJOR GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN F MAI 2011 79 Imponerte i Italia ∞ ∞ ∞ ∞ Sjøoffiserer i lufta ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Kvinner styrker Forsvaret SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET Vil ta bakmennene VIL FINNE BOMBER: – Det haster med å komme på offensiven, sier major John Hope. Nå går Minedykkerkommandoen og Forsvaret nye veier i kampen mot bombemakerne. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Brorparten av vestlige tap i Afghanistan skyldes improviserte sprengladninger. Nå går Minedykkerkommandoen og Forsvaret nye veier i kampen mot bombemakerne. Norske styrker har tradisjonelt lagt vekt på beskyttelse i internasjonale operasjoner, der truslene blir håndtert etter hvert som de dukker opp. Nå ønsker Forsvaret og Minedykkerkommandoen å komme på offensiven. – Vi ønsker å angripe nettverkene som produserer bombene, forteller orlogskaptein Per Arne Bakkeli, sjef for Minedykkerkommandoen. Tilnærmingen går under navnet CIED, som er forkortelsen for Counter Improvised Explosive Devices. – Ved hjelp av blant annet informasjonen vi tilegner oss når vi finner slike eksplosiver, ønsker vi å identifisere 80 MAI 2011 F nøkkelledd i produksjonen, forklarer Bakkeli. Slike nøkkelledd kan være finansiering, transport av nødvendige kjemikalier og «fabrikker» der bombene produseres. Eksplosivrydding utgjør imidlertid bare en liten del av CIED som strategi. Etterretningsvirksomhet, politikk og offensive militæroperasjoner er andre sentrale virkemidler. – Vi vet av erfaring at det ofte er mindre grupper som har kunnskapen og ressursene som behøves for selve produksjonen. Hvis vi klarer å identifisere disse, eller forsyningslinjene deres, vil trusselen bli langt mer håndterbar, fortsetter Bakkeli. Knapt med tid. USA og Storbritannia regnes som ledende innen CIED-arbeid. Tilnærmingen har røtter til uroen i Nord-Irland på 1970-tallet, der britene var i stand til å eliminere viktige deler av produksjonsnettet til IRA. – Norge ligger per nå langt bak våre allierte i dette arbeidet, men vi erkjenner at alle som kontrollerer landområder i Afghanistan, også må fokusere på nettverksbekjempelse, sier major John Hope, stabsoffiser ved CIED-kontoret ved Forsvarets operative hovedkvarter. Han mener det haster med å få bukt med IED-trusselen i det krigsherjede landet. – Rent taktisk har disse bombene mindre effekt, men aksepten for militære tap er lav i vestlige land. Det haster med å komme på offensiven, før den politiske støtten svinner, sier han. Samtidig understreker majoren at dette ikke utelukkende er et Afghanistan-problem. – IED-er vil spille en rolle i alle fremtidige konflikter det norske Forsvaret er involvert i, spår Hope. Han peker på at opprørerne i Afghanistan har vist en hel verden hvordan man kan møte Nato, selv med begrensede midler. Integrert i øvelse. Nettverksbekjempelse var derfor et sentralt øvingsmål da Minedykkerkommandoen trente på eksplosivrydding i distriktene rundt Ramsund orlogsstasjon i månedsskiftet mars/april. Øvelsen, som går under navnet Eodex, ble ledet av Forsvarets operative hovedkvarter. Dette er første gang CIED inkluderes i en større øvelse i Norge. Eksplosivryddere fra totalt syv nasjoner fikk prøve seg i et avansert øvelsesscenario, konstruert etter erfaringer fra internasjonale operasjoner. Øvelseseksplosivene var konstruert slik at de ved nøye undersøkelser kunne knyttes til en av tre fikti- ve terrorgrupperinger som opererte i øvelsesområdet. – Målet var at eksplosivrydderne skulle dele denne informasjonen seg imellom, samt sende bevismaterialet til et hovedkvarter som koordinerte videre aksjoner, forteller Bakkeli. Samtidig spilte øvelsesledelsen inn etterretningsinformasjon, som sammen med bevisene pekte mot gruppenes fabrikker. Både politi og operatører fra Marinejegerkommandoen deltok i anslagene mot fabrikkene. Deretter rykket Minedykkerkommandoen inn med sine samarbeidspartnere for å klarere åstedene. Formidabel utfordring. – Dette er et viktig steg i opptreningen av CIEDkompetanse, forteller major Hope, men minner samtidig om at nettverksbekjempelse i reell målestokk er en formidabel oppgave. – Under EODEX trener vi i et svært «DET HASTER MED Å KOMME PÅ OFFENSIVEN, FØR DEN POLITISKE STØTTEN SVINNER» JOHN HOPE, STABSOFFISER begrenset geografisk område. I virkeligheten vil disse nettverkene strekke seg over langt større avstander, ofte på tvers av landegrenser. Bakkeli og Hope deler oppfatningen om at CIED må inn som en sentral del av utdanning og opplæring på alle nivåer i Forsvaret. Så langt har opplæringen vært begrenset til opptrening i forbindelse med deployeringer til internasjonale operasjoner. – I tillegg å trene eksplosivryddere er det viktig å inkludere nettverksbekjempelse i stabs- og krigsskoleutdanningen. Alle nivåer i Forsvaret må være bevisste på denne utfordringen hvis vi skal kunne lykkes, samstemmer duoen. n Skribenten JON VAAG EIKELAND er presse- og informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret F MARS 2011 81 nyttig fra SJØ Skal spille sjefen god. Kommandør Nils Andreas Stensønes (bildet) overtar som stabssjef for Norwegian Task Group (NorTG) etter flaggkommandør Henning Amundsen. – I mange år har jeg vært involvert i byggingen av Nansen- og Skjold-klassen. Nå ser jeg frem til å være med å lede disse og Kysteskadrens øvrige fartøyer operativt, uttaler Stensønes. Han kommer fra stillingen som stabssjef for Forsvarets logistikkorganisasjons avdeling for maritime kapasiteter. – Mitt primære mål blir å spille sjefen for Kysteskadren god gjennom grundig planlegging og gjennomføring av operasjoner og øvelser, forklarer Stensønes. NorTG er Kysteskadrens operative ledelseselement på taktisk nivå. Avdelingen leder blant annet Sjøforsvarets øvelser fra kommandofartøyet KV Andenes, eller KNM Valkyrien. Testperiode. Sjøforsvaret overtar det nye militære treningsanlegget på Haakonsvern orlogsstasjon fra Forsvarsbygg i uke 15. Da vil Sjøforsvarets idrettsavdeling starte med prøvedrift. Hovedgrunnen til at anlegget ikke åpnes for aktivitet for alle brukere, er at det mangler inventar og utstyr på grunn av leveranseforsinkelser. Utvalgte fartøysbesetninger og avdelinger vil delta i utprøvingen av blant annet svømmebassenget og idrettshallen. Etter planen skal anlegget åpne for alle de 4000 tiltenkte brukerne den 1. august. Offisiell åpning er satt til den 28. september. Arbeidet med nytt militært treningsanlegg ble påbegynt i 2008. For mer informasjon se www.forsvaret.no Imponerte i Italia Kadetter fra Sjøkrigsskolen gjorde seg bemerket i krigens folkerett. o: JON VAAG EIKELAND ∞ 82 MAI 2011 F Kvinnekonferansen er også viktig for menn, skriver flaggkommandør Lars Fleisje. Kvinner styrker Forsvaret gere Forsvarets årlige kvinnekonferanse ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Det er en viktig konferanse – ikke minst for menn. MARITIM UTDANNING: Martin Bondø (f.v.), Fredrik Y. Vik og Håvard Svenning jobber som navigatører på P-3 Orion fly på Andøya. Foto: STEIN LIHALL Sjøoffiserer i lufta Løytnant Martin Bondø en av de første marineoffiserene som får bryne seg på de nye NH90-helikoptrene. DELTAKERNE: Orlogskaptein Lars Petter Holm (fra høyre), løytnant Mads Michael Senneseth, fenrik Fredrik Strand Randgaard og fenrik Geir Meidell Nedrevåge. Foto: SJØKRIGSSKOLEN SJØ Onsdag 25. mai har Sjøforsvaret ansvaret for å arran- ∞ Den årlige konkurransen, som er den tiende i sitt slag, ble arrangert ved det internasjonale humanitærrettsinstituttet i San Remo, Italia. Løytnant Mads Michael Senneseth ble kåret til nest beste enkeltkadett, mens fenrik Geir Meidell Nedrevåge var en av tre deltakere på det som ble kåret til konkurransens beste lag. De øvrige deltakerne fra Sjøkrigsskolen var fenrik Fredrik Strand Randgaard og lagleder og militærjurist, orlogskaptein Lars Petter Holm. Totalt deltok 77 kadetter fra 23 ulike krigsskoler, fordelt på 18 nasjoner. Konkurransen foregikk ved at sjøkadettene ble fordelt på ulike tremannslag, som igjen fikk ansvaret for fiktive nasjoner i et krigsscenario. Oppdraget var å gi råd til øverstkommanderende for en tenkt koalisjonsstyrke i spørsmål knyttet til krigens folkerett. Formålet er å fremme kadetters interesse og forståelse for sentrale problemstillinger rundt humanitær rett. I tillegg er konkurransen en arena for å utvikle samarbeidet og forståelsen mellom representanter fra ulike nasjoner. Det er tredje gang Sjøkrigsskolen deltar i denne konkurransen. her & nå Innfasingen av Forsvarets nye helikoptre, NH90, er i gang. De skal benyttes på den nye Nansen-klassen og på Kystvaktens flåte. Løytnant Martin Bondø er en av få utvalgte sjøoffiserer som får bryne seg på oppgaven som taktisk koordinator (tacco) på de nye NH90-helikoptrene. Bondøs tretten år lange militære karriere startet i 1998 med førstegangstjeneste. Da han skulle inn bestemte han seg for å ta befalskurs, for å få fullt utbytte av verneplikten. Lite visste han da, at planene om å studere mikrobiologi, skulle erstattes med både sjøkrigsskole, fregattjeneste og Luftforsvarets flygeskole. Utlandsstudier. En del av utdanningen har foregått i Canada og USA. For å få tjenestegjøre på NH90 måtte Bondø innom Canadian Forces Air Navigation School (CFANS) og til US Navy for typeutsjekk på det maritime patruljeflyet P-3 Orion. – Den jobben vi gjør på Orion er den som ligner mest på vårt framtidige virke på fregatthelikop- trene, forteller løytnanten. Nå har Bondø jobbet ved 333-skvadronen på Andøya i nesten fire år. Der har han fungert som navigatør på Orion-fly og har nylig bestått utsjekk som taktisk koordinator. – Andøya er en av de beste arbeidsplassene jeg har vært på. Her er det et ekstremt godt miljø, med dyktige medarbeidere. 333-skvadronen er nesten som en fregatt, melder Bondø, og fortsetter: Det er en liten skvadron, og i tillegg til at vi jobber tett sammen, bor vi innen en hundremetersradius fra hverandre og er mye samlet på fritiden. På Andøya er det to andre marineoffiserer som også skal bli «tacco»-er, men det gjenstår ennå et par år før de er ferdig kvalifisert. En ny dimensjon. NH90 vil tilføre nye egenskaper til Fregattvåpenet. Man vil få en mye lengre rekkevidde på radar og sensorer. Fregattene vil kunne finne ubå- ter på lengre avstander enn før, og med utvidet «synsfelt» vil fregattene kunne ligge utenfor skuddfeltet til andre fartøyer. Helikoptrene bidrar dermed til nye taktikker for krigføring. Fregatthelikoptrene har flere bruksområder enn bare krigføring. Bondø forteller at selv om NH90 i utgangspunktet er et kamphelikopter med integrerte våpensystemer, kan det brukes til etterforsyning, søk- og redningstjeneste, samt medisinsk evakuering. Nå håper Bondø på å få jobbe med innfasingen av helikoptrene på Bardufoss. I framtiden, når 334-skvadronen skal opprettes, vil fregatthelikoptrene operere fra Luftforsvarets detasjement på Haakonsvern. n Skribenten CHRISTIAN JOHANNESSEN er presseog informasjonsassistent i Sjøforsvaret Sjøforsvaret har moderne materiell, vi innfaser nye fartøyer, og vi ønsker å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere for å bemanne, operere og vedlikeholde disse. I operasjoner erfarer vi klare fordeler ved å ha både menn og kvinner i innsats. Vi trenger de dyktigste og best motiverte kvinner og menn for å lykkes i å videreutvikle Sjøforsvaret. Forsvaret har doblet kvinneandelen i løpet av det siste tiåret, men andelen kvinner i uniform utgjør fortsatt en minoritet med under ti prosent. «FORSVARET HAR DOBLET KVINNEANDELEN I LØPET AV DET SISTE TIÅRET, MEN ANDELEN KVINNER I UNIFORM UTGJØR FORTSATT EN MINORITET» Sjøforsvarets skoler gjennomfører egen seleksjon for kvinner som ønsker befalsutdanning med samme krav som ved ordinære opptak. Dette har vært svært vellykket. Vi har lykkes i å rekruttere en del kvinner, men mange velger en annen karriere etter noen års opparbeidet erfaring. Hvorfor klarer vi ikke å motivere flere kvinner til å velge Sjøforsvaret som arbeidsplass over tid – og hva gjør vi for å forbedre oss? Forsvaret er en utfordrende arbeidsplass som ikke gir familievennlig tjeneste hele tiden – verken for menn eller kvinner. Det er sannsynlig at både erfaringer fra tjenesten, familieprioriteringer og ikke oppfylte karriereforventninger spiller inn. Vi bør etterspørre årsaker i de årlige medarbeiderundersøkelsene og analysere disse resultatene. Forutsigbare aktivitetsprogram og bedre karriereplanlegging med flertrinnsbeordringer kan bidra til bedre motiverte medarbeidere og mer forutsigbarhet for familiene. Vi har noen kvinnelige rollemodeller fra Sjøforsvaret og mange dyktige kvinner ute i avdelingene, men vi trenger flere kvinnelige ledere. Sjefer i Forsvaret har et spesielt ansvar for å motivere dyktige kvinner til å fortsette å velge oss. Vel møtt til årets kvinnekonferanse, hvor jeg forventer diskusjon og konstruktive forslag til flere konkrete tiltak. FLAGGKOMMANDØR LARS FLEISJE STABSSJEF I SJØFORSVARSSTABEN F MAI 2011 83 ∞ ∞ ∞ ∞ Alt for Norge ■ Det er NH-Industries, eid av Agusta Westland, Eurocopter og Fokker, som lager NH90. ■ 14 nasjoner har bestilt NH90 i 17 utgaver. ■ Toppfart over lengre tid: 162 knop (300 km/t). ■ Flytid: 4-6 timer ved full tank. ■ Passasjertall: Cirka 16 ■ Rekkevidde: 530 nautiske mil (98 landmil) ■ Norsk investeringsramme 5,8 milliarder kroner. ■ Fregattutgaven vil få lettvektstorpedoer og missiler. ∞ ∞ ∞ ∞ Medalje i posten Fakta ∞ ∞ ∞ ∞ Oppdraget ble doblet LUFT AKTUELT FRA LUFTFORSVARET Testtiden I løpet av sommeren overleveres det første NH90-helikopteret til Norge. I mellomtiden bruker personellet tiden til å trene. En måned før jul landet den første maskinen på Bardufoss. Det var en såkalt fabrikkmaskin som i april ble sendt tilbake til Italia. I løpet av sommeren kommer det første av seks norske helikopter til Bardufoss, med det vil ha begrenset operativ kapasitet. – De første seks helikoptrene vil ikke ha alt utstyret på plass – som våpensystem. Men vi kan trene opp personellet på dem, sier major Erik Mikkelsen, som er en av de mest erfarne helikopterpilotene i Luftforsvaret. Han har fløyet Sea King, Bell og Lynx siden 1986, og til sammen nesten 5400 timer. Presis styring. I Bardufoss trener pilot Mikkelsen presisjonsnavigering sammen med maskinist Vidar Jacobsen. Som heisoperatør har Jacobsen ei egen stikke bak i maskinen hvor han kan finnavigere helikopteret for å plukke opp gjenstander eller personell. Nå sikter han heisvaieren inn mot ei tønne, og helikopteret beveger seg sakte sidelengs. Dette er en nyvinning sammenlignet med Lynx. Piloten trenger ikke se fartøyet under seg for å kunne plukke opp noen med heis, det er heisoperatøren som gjør siste fase av manøvreringen. Base Bardufoss. – Vi er veldig fornøyd med NH90. Rett nok har det 84 MAI 2011 F ∞ ERFAREN PILOT: Major Erik Mikkelsen har nesten 5400 timer i helikopter. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ vært noen småting å rette på, men dette viser seg å være en unik maskin med stor kapasitet. Sammenlignet med de andre helikoptertypene er det meste automatisert. Det er bare når vi tar av og lander, vi ikke kan bruke autopilot, forteller han. De 14 norske NH90-maskinene skal erstatte Lynx i Kystvakten (337-skvadronen), mens seks øremerkes fregattvåpenet (334-skvadronen). Alle får hovedbase på Bardufoss, men med et detasjement i Bergen på inntil seks maskiner og 60 personer. Tungvekter. – For Kystvakten blir det en annen måte å operere på. Vi vil dekke et større område på kortere tid. Radar og øvrige sensorer gir større «DISSE MASKINENE HAR I UTGANGSPUNKTET 10 000 TIMERS LEVETID» STEVE SIVERTSEN Først ut. Nesten 550 NH90-maskiner vil fly i Europa – som hær-, rednings- og transporthelikopter. Norge er av de aller første til å ta i bruk den maritime versjonen. Tre maskiner er forhåpentligvis på plass ved årsskiftet, og den aller siste i 2015. – Disse maskinene har i utgangspunktet 10 000 timers levetid, det er noe mer enn Lynx-en. Det unike er at hele konstruksjonen er i komposittmaterialer, mens Lynx i hovedsak er aluminium. Selv om vi kjenner oss igjen fra Lynx-en, blir det større forhold å skru på, og mange nye systemer må læres. Nå henter vi ned vedlikeholdsdata på en pc etter hver flytur. Inntil vi opparbeider oss erfaring blir det hyppige inspeksjoner, sier kaptein og vedlikeholdsplanlegger Steve Sivertsen. rekkevidde, og det gjør oss mer effektive for å identifisere fartøyer. Avisingsutstyr gir oss bedre muligheter til å operere i dårlig vær. Vi kan klatre og fly over skyene som et passasjerfly, vi har vel egentlig alt et passasjerfly har, bortsett fra trykk-kabin, illustrerer Mikkelsen. NH90 er dobbelt så stort som Lynx, med 11 tonn maks-vekt og to motorer tilsvarende 2900 hester. Når hovedmotoren slås av, fortsetter en gassturbin å dure. Det er første helikoptertype med fly-by-wire – altså ikke-mekaniske overføringer fra cockpit. Instrumentene er digitale, men piloten har som før ei stikke. – Norge har bestemt seg for å ha to piloter om bord. På kystvaktutgaven blir det i tillegg en heisoperatør og en redningsmann, mens fregattene får en taktiske koordinator og en sensoroperatør i hver maskin. De første mannskapene er ferdig med den formelle opplæringen i regi av leverandøren i Italia. Videre trening i Norge er planlagt før de kan jobbe selvstendig. Heretter foregår all opplæring i regi av Luftforsvaret på Kjevik og Bardufoss, forteller Mikkelsen. Rekrutteres fra Lynx. I vinter har operativ test- og evaluering pågått på Bardufoss, i regi av en egen OT&E-organisasjon. Denne prosjektorganisasjonen skal eksistere frem til det siste helikopteret er på plass i 2015. Det er nemlig ikke bare en ny helikoptertype, men et helt nytt våpensystem som skal fases inn. I mai vil fire piloter og nærmere 20 teknikere være klare for NH90. Disse er i stor utstrekning rekruttert fra Lynxmiljøet på 337-skvadronen, og det betyr naturlig nok redusert operativ tjeneste på de gamle helikoptrene til Kystvakten. I dag er det om lag 35 personer i OT&E-organisasjonen, dette tallet vil øke utover høsten. PRESISJON: Heisfører Vidar Jacobsen finjusterer helikopteret for å treffe tønna med heisvaieren. Foto: TORBJØRN LØVLAND Omskoleres. Med nesten seks års opparbeidet forsinkelse skal det ikke legges skjul på at det var opparbeidet stor skepsis mot NH90 i 337-skvadronen. Mange hadde ikke den store troen på prosjektet, men nå er det i ferd med å snu seg. Hundretalls millioner kroner skal investeres i nye hangarer og kontorbygg. Bare én systemoperatør blir pensjonert sammen med Lynx-en – de øvrige omskolerer seg til NH90. En av dem er kaptein Roy Sjøgren. Han har vært maskinist – eller systemoperatør som det nå heter – siden 1987. – Rollene til den enkelte inni maskinen er ikke helt avklart, men jeg er også heisoperatør. Vi kan ha flere sensorer oppe samtidig. Dette er en mye mer avansert verden enn vi har vært vant til, se for eksempel IR-kameraet i snuten. Jeg er i hvert fall veldig godt fornøyd, og vi har i vinter fått prøve NH90 i et røft klima, sier Sjøgren. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F MAI 2011 85 nyttig fra LUFT Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Orion til Adenbukta. Ett av Forsvarets maritime overvåkingsfly skal høsten 2011 bidra i kampen mot piratene utenfor Somalia. P-3 Orion skal delta i Natooperasjonen Ocean Shield i inntil tre måneder i Det indiske hav og i Adenbukta. Norge sender også to stabsoffiserer til Nato Shipping Centre i inntil åtte måneder. – Havområdet er enormt, på størrelse med hele Europa. Våre Orion-fly opererer daglig i de store havområdene i nord. De representerer en kapasitet som er sårt tiltrengt i kampen mot piratene, opplyser statsråd Grete Faremo i en pressemelding. Hercules til Afghanistan. Regjeringen har bestemt at ett av Luftforsvarets C-130J Hercules skal settes inn i operasjonene i Afghanistan fra høsten 2012. Oppdraget er taktisk transport og logistikkstøtte både i Afghanistan og mellom Norge og Afghanistan. – Vi har vært forberedt på at oppdraget kunne komme, og vi er glade for at det nå kommer, sier generalinspektøren Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS for Luftforsvaret, Finn Kristian Hannestad. Det var en forutsetning da Norge gikk til innkjøp av flyene at de skulle være klare for operasjoner også utenlands. Forsvarets nye C-130J er blant annet utstyrt med radarvarsler, missilvarsler og utstyrt for avledning av varmesøkende og radarstyrte missiler. For mer informasjon se www.forsvaret.no «Alt for Norge» her & nå LUFT Er det orden og verdighet når en soldat får tilsendt vernedyktighetsmedaljen i posten, spør hovedtillitsvalgt Martin Øhman. På Rygge flystasjon var det en 94-åring som dro i gang Soldataksjonen 2011. Soldataksjonen har i år hatt det kongelige tilnavnet «Alt for Norge». Det er verneplikten og dens status som står i sentrum. Soldataksjonen 2011 ble gjennomført på Rygge flystasjon 13. april med Wilhelm Mohr (bildet) i en av hovedrollene. Mohr er født i 1917 og var aktiv pilot allerede under andre verdenskrig. Han fortalte blant annet om utfordringene ved å fly på den tiden. Generalløytnanten påpekte også at verneplikten har hatt en vanvittig stor forandring den siste tiden. Sjefen for bakkeoperativ skvadron, oberstløytnant Morten Henriksen, holdt et foredrag om sin tid i Afghanistan. Han snakket om hvorfor det er viktig for innsatsforsvaret at alle som er inne til førstegangstjeneste, har nok «grønn utdanning» til å kunne bidra. Han vektla at man i strid ikke bare trenger infanterister og piloter, men også kokker, elektrikere og mekanikere. Utover dagen ble det oppgaveløsning på lagsnivå, før kvelden kom og det var klart for standup og hypnoseshow. På Ørland hovedflystasjon er planleggingen i full gang. Avdelingstillitsvalgt Stian Melheim forteller at han har ordnet med foredragsholdere, blant andre ombudsmannen for Forsvaret, Kjell Arne Bratli, kommer. Han har også hentet inn underholdning fra Standup Norge. I Bodø er soldataksjonen allerede gjennomført. – Vi valgte å sende soldater ut på stands på kjøpesentre og i sentrum, hvor de fikk prate med folk for å fortelle om tjenesten sin, slik at folk forstår hvor viktig den jobben vi gjør er, forteller avdelingstillitsvalgt Christian Berlinger. – Jeg tror soldatene virkelig fikk reflektert litt over den innsatsen de legger ned under førstegangstjenesten. OLE MARIUS TRØEN, vernepliktig presse- og informasjonsassistent i Luftforsvaret SOLDATAKSJONEN: Soldater på Rygge flystasjon løste blant annet fysiske oppgaver. Foto: GEIR VIDAR NUBDAL 86 MAI 2011 F Medalje i posten Alle i Forsvaret verdsetter heder og påskjønnelse TRE ÅR: Først skulle det norske helikopterbidraget være i Afghanistan i 18 måneder. 1. april passerte bidraget tre år. Foto: PER IVAR gjennom overrekkelse av dekorasjoner. Dette reguleres gjennom direktiv og retningslinjer. Seremonien ved overrekkelse av medaljer skal alltid gjennomføres med orden og verdighet, men er det orden og verdighet når en soldat får tilsendt verndyktighetsmedaljen i posten? Det er en helt spesiell følelse da vernedyktighetsmedaljen blir festet på venstre side av brystet på uniformen. Det er en følelse av stolthet fordi jeg har gjennomført førstegangstjenesten, men også stor takknemlighet fordi Forsvaret i dette øyeblikk setter meg i fokus og takker for den innsatsen jeg har gjort. Dessverre er det slik at enkelte steder, uavhengig av forsvarsgren, får ikke soldaten den verdige avslutningen for sin innsats under førstegangstjenesten som jeg føler at han eller hun har krav på. STRØMSMOEN Oppdraget ble doblet På tre år har de norske redningshelikoptrene evakuert 194 personer. Oppdraget er å stille medisinske evakueringshelikoptre til støtte for sikkerhetsstyrker i Faryab-provinsen i Afghanistan og står som det lengste internasjonale skarpe bidraget Luftforsvaret har stilt noensinne. Siden de første helikoptrene landet utenfor leiren til de norske stabiliseringsstyrkene i Meymaneh 1. april 2008 med et oppdrag om å stå i 18 måneder, har både antall oppdrag økt og oppdragslengden blitt utvidet. – I utgangspunktet skulle helikopterbidraget vare i bare 18 måneder, nå er det utvidet til å stå ut til 2014, forteller systemoperatør Jon Bjarne Sjøthun. Han var en av de første som kom ned med helikopterbidraget og har tjenestegjort seks ganger som systemoperatør i NAD (Norwegian Aeromedical Detachement) og således tilbrakt 37 uker i Afghanistan i løpet av de siste tre årene. – Vi har evakuert både norske, afghanske og andre internasjonale soldater i tillegg til sivile og faktisk også ved noen tilfeller opprørere, forteller kaptein Sjøthun. Hovedoppdraget er å fly medisinsk evakuering for både norske, afghanske og koalisjonsstyrkene i Faryabprovinsen, og unntaksvis flyr de ut sivile og opprøre i henhold til Genève-konvensjonen. – Vi er på beredskap døgnet rundt, syv dager i uken og skal være i luften 15 minutter etter at vi «scrambles». Sjefen for de norske stabiliseringsstyrkene i Meymaneh, oberst Fred Arne Jacobsen, understreker viktigheten av oppdraget til evakueringshelikoptrene. – Soldatene som risikerer liv og helse på bakken i Afghanistan, er avhengig av å ha tilgang på raskest mulig medisinsk evakuering. NAD presterer gang på gang og gir oss den beste forsikringen for medisinsk støtte dersom ulykken først er ute, sier Jacobsen. I august 2010 fikk helikopterbidraget støtte av seks amerikanske redningshelikoptre og har derfor fått en styrket evakueringskapasitet. – Vanligvis opererer vi slik at vi bytter på å stille med norske eller amerikanske redningshelikoptre til medisinsk evakuering, men vi har trent på å løse oppdrag sammen slik at vi ved eventuelle større redningsaksjoner kan stille opp med både norske og amerikanske helikoptre, forklarer systemoperatøren. ■ Skribenten «DESSVERRE ER DET SLIK AT ENKELTE STEDER, UAVHENGIG AV FORSVARSGREN, FÅR IKKE SOLDATEN DEN VERDIGE AVSLUTNINGEN FOR SIN INNSATS» Jeg håper at man derfor i fremtiden verdsetter avslutningen av førstegangstjenesten på en bedre måte slik at alle soldater føler at deres innsats blir verdsatt av Forsvaret. Det føler jeg alle soldater har fortjent! Dette er en av flere saker som Tillitsmannsordningen i Forsvaret – TMO – er opptatt av og fronter. TMO er representert på alle nivåer i Forsvaret og ivaretar de vernepliktiges rettigheter og interesser. Tillitsmannsordningen er en samarbeidsordning som verdsetter kommunikasjon og vilje til å løse de utfordringer som oppstår, men det handler også om vilje til forandring, vilje til å lytte og ha respekt for andres synspunkter og meninger. Sammen med Forsvarets ledelse på sentralt og lokalt nivå jobber TMO for å øke statusen og anerkjennelsen til verneplikten. Å bli tildelt sin medalje etter endt tjeneste har i høyeste grad noe både med status og anerkjennelse å gjøre – ikke minst i en tid der stadig færre norske ungdommer i vernepliktig alder gjennomfører førstegangstjenesten! MARTIN ØHMAN, GRENADER HOVEDTILLITSVALGT FOR MENIGE I LUFTFORSVARET CAROLINE LUNDE er medieoffiser i Afghanistan F MAI 2011 87 ∞ ∞ ∞ ∞ Hedret de beste ∞ ∞ ∞ ∞ Samarbeid i praksis ∞ ∞ ∞ ∞ Skal sikre Oslofjord HV AKTUELT FRA HEIMEVERNET Vil ha løysingar på bordet 60 MILLIONAR: Ei utgreiing som skal gje militærfagleg innspel på korleis Heimevernet kan frigjere midlar for å trene nok til å nå ambisjonsnivået, er oppretta. Målet er å frigjere 60 millionar kroner. Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS – Heimevernet får ikkje tildelt nok kroner til å trene heile strukturen slik det er politisk vedteke. – Fokuset til forsvarssjefen er at dei militær oppdraga må løysast i høve til langtidsplanen for 2010-2012, forklarar flaggkommandør Ketil Olsen, stabssjef i Heimevernsstaben. Den 8. april var han i møte med Heimevernets distriktsrådsleiarar på Gardermoen for å informere om Heimevernet sin framtidige styrkeproduksjonsstruktur. – Det er viktig at vi i Heimevernet har felles mål og fokus. Utfordringane kjenner vi til. Det er løysingane vi må få lagt på bordet, seier Olsen. Distriktsråda. Arrangørane for møtet var landsrådet sitt arbeidsutval. Dei 88 MAI 2011 F ynskte at alle distriktsrådsleiarane skal ha same utgangpunkt i samband med utgreiinga om framtidig styrkeproduksjonsstruktur. Distriktsrådsleiarane er viktige samarbeidspartnarar for Heimevernet. I høve til heimevernsloven skal distriktsrådet stå til teneste med fråsegner, forslag og råd i alle viktige spørsmål som gjeld Heimevernet innan heimevernsdistriktet. Distriktsråda består av representantar frå ei rekkje sivile organisasjonar og skal spesielt arbeide for å fremje samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunnet. Representantar vert oppnemnde av medlemsorganisasjonane til å stille som representantar i distriktsrådet. Skal frigjere midlar. Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV), generalmajor Kristin Lund, har oppretta ei arbeidsgruppe, Borgan II, som har arbeidd med ei utgreiing som skal gje GIHV militærfagleg innspel på korleis Heimevernet kan frigjere midlar for å trene til ambisjonsnivået. Tilrådde løysingar må kunne frigjere inntil i storleiksordenen 60 millionar omdisponerte til styrkeproduksjon. GIHV ynskjer å involvere distriktsrådsleiarane tidleg i prosessen for få innspel til sin langtidsplan som skal overrekkjast til Forsvarssjefen før sommaren. Store delar av Heimevernet sitt budsjett er låst i bygg og anlegg, faste leiekostnader på skyte- og øvingsfelt, fast tilsette og driftskostnader. Desse kostnadene er krevjande å endra på og er ein føresetnad for å trene og gjennomføre operasjonar. Ny røyndom. Då Olsen var ferdig med innlegget sitt, vart det opna for diskusjon. Distriktsrådsleiarane uttrykte otte for den økonomiske situasjonen til Heimevernet. – Forsvaret får lågare rammer i framtida, også Heimevernet. Dette må vi ta inn over oss. Det er ein heilt ny røyndom der ute i dag, fastslår Ole Hjartøy, distriktsrådsleiar i Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt. – Vi (distriktsrådsleiarane) har behov for å kome saman, og vi bør møtast oftare. Dette vil Heimevernet tene på. Vi ynskjer å gjere ein god jobb for Heimevernet, men økonomien stikk kjeppar i hjula for oss, seier Hjartøy. Distriktsrådsleiar Jens Sverre Knutsen frå Agder og Rogaland heimevernsdistrikt sette fokus på kor stor påverknadskraft distriktsrådsleiarane har. Samstundes saknar han ein meir «UTFORDRINGANE KJENNER VI TIL. DET ER LØYSINGANE VI MÅ FÅ LAGT PÅ BORDET.» KETIL OLSEN, FLAGGKOMMANDØR involverande prosess mellom distriktsrådsleiarane og Heimevernet. – Det er vi som sit med kontaktflata mot fylkesmennene, politimeisteren og stortingsrepresentantane. Difor er det så viktig at vi jobbar for dei same sakene og har same utgangspunkt, seier Knutsen. Sivile folket. Distriktsrådsleiar Olav Renmælmo følgde opp med å minne forsamlinga på at ingen andre har så stor støtte i lokalsamfunnet som det Heimevernet har, og kor viktig det er å ta vare på den støtta: – Generalinspektøren for Heimevernet har det sivile folket bak seg. Det ligg det tyngd bak, påpeika Renmælmo. Stabssjef Ketil Olsen avslutta med å oppfordra distriktsrådsleiarane til å bruke tida fram mot sommaren til å kome med innspel. Forsvarssjefen skal gje sitt råd til departementet i november. ■ Skribenten GEIR BØE er presse- og informasjonsmedarbeider i Heimevernet F MAI 2011 89 nyttig fra HV Skal sikre Oslofjord Øvelse Oslofjord er årets høyest prioriterte øvelse i Heimevernet på Østlandet. Alle Heimevernsdistriktene på Østlandet deltar, samt elementer fra blant annet 130 Luftving på Maagerø og 137 Luftving på Rygge. Derfor vil over 1000 soldater ta del i øvelsen, som gjennomføres i Østfold og Vestfold i perioden 18. til 27. mai. Under årets øvelse er det Oslofjord heimevernsdistrikt 01 (HV-01) som skal lede opera- sjonene. De andre distriktene i regionen avgir derfor styrker til HV-01 som disponerer disse til en rekke oppdrag i Østfold og Vestfold. Sammen med Sjøheimevernet – og koordinert med politiet – skal viktig infrastruktur i kystsonen sikres mot trusler fra et fiktivt naboland i vest. Norge er i konflikt med dette fiktive landet blant over tilgang til petroleums- og fiskeriressurser. ØVELSE I MAI: Øvelse Oslofjord foregår til lands og til havs – Sjøheimevernet vil blant annet være representert. Foto: ANTON LIGAARDEN/FMS LARS WROLDSEN, presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet. For mer informasjon se www.forsvaret.no her & nå HV Heimevernets desentraliserte organisasjon er en betydelig ressurs i det sivil-militære samarbeidet, skriver oberst Stein Erik Lauglo. Samarbeid i praksis Som sjef for Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 (HV-02) er jeg militær territorielt ansvarlig i Oslo og Akershus. En viktig del av dette er å holde kontakt og samarbeide med en rekke sivile aktører innen samfunnssikkerhet og beredskap. Jevnlige møter med politimestere og fylkesmenn er en betydelig del av min arbeidshverdag. Dette bidrar til å skape arenaer for samtrening mellom de viktigste institusjonene for samfunnssikkerhet i landet vårt. I en krisesituasjon er ikke verden svart-hvitt. Samfunnet skal gjennom mange skritt på veien fra fred til krig, og langs denne veien er koordinering av lokal innsats av avgjørende betydning for kvaliteten på ressursinnsatsen. Koordinering krever kunnskap, og kunnskap på tvers av etater kommer gjennom samarbeid. Dersom vi fortsatt skal ha et forsvar i og av Norge, må vi kunne løse de oppgavene vi får også i gråsonene mellom fred og krig, og disse må løses i fellesskap med andre etater. Oberst Stein Erik Lauglo (t.v.) ∞ PRIS: og Pål Benjaminsen (t.h.) delte ut distriktsrådets ur til fenrik Ivan Føre (nr. to fra venstre) og korporal Tommy Gulliksen. Foto: BERNHARD OS Hedret de beste To soldater fra innsatsstyrken Derby er tildelt distriktsrådets ur. For tredje året på rad har distriktsrådet ved HV-02 delt ut ur til soldater fra områdestrukturen og innsatsstyrken Derby. Årets prisvinnere var fenrik Ivan Føre fra tidligere HV-016 og korporal Tommy Gulliksen fra Lillestrøm og Kjeller HV-område. Det var under den årlige middagen for distriktsrådet 14. april at distriktsrådsleder Pål Benjaminsen kunne forestå den høytidelige overrekkelsen av et inngravert ur som et symbol på at soldatenes innsats verdsettes. Føre ble hedret for å være en «svært lojal og ærekjær befalingsmann som på en forbilledlig måte ser problemer og oppgaver i en større sammenheng». Videre ble det i innstillingen vektlagt hans gode lederegenskaper i lagførerrollen og hans bidrag til oppsettingen av personell til internasjonal tjeneste i Afghanistan. Gulliksen ble i innstillingen beskrevet som en meget engasjert og dyktig soldat. Han fikk høyeste gjennomsnittelig karakter av 130 soldater etter å ha blitt testet i blant annet nærstrid, skarpskyttermerket, fysisk fostring og en rekke praktiske militære disipliner. Gulliksen ble også beskrevet som en særdeles positiv soldat som alltid tar initiativ og melder seg frivillig til kurs og andre oppgaver. BERNHARD OS OG LARS WILLIAM WROLDSEN, Heimevernet 90 MAI 2011 F STUDIE: Generalmajor Per Sverre Opedal og generalmajor Kristin Lund er opptekne av samarbeid og rolleavklaring. Foto: HEIMEVERNET Granskar samhandlinga Heimevernet og Hæren vil auke samarbeidet seg imellom. No kjem ein moglegheitsstudie. Generalinspektøren for Heimevernet og generalinspektøren for Hæren var torsdag 13. april saman i Heimevernsstaben for å få presentert ein moglegheitsstudie for samarbeid mellom Heimevernets skole- og kompetansesenter og Hærens våpenskole. Bakgrunnen for studien er at forsvarssjefen ynskjer å redusere dublering av verksemda i Forsvaret, og ei målsetjing om å auke samarbeidet mellom våpenskolemiljøa i Heimevernet og Hæren. Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) og generalinspektøren for Hæren (GIH) vedtok derfor å setje ned ei arbeidsgruppe som skal kartleggje moglegheitene som våpenskolane har. Tre forslag. Nokre av forslaga som vert sedde på, er: – Korleis ivareta Hæren og Heimevernet sine behov for kvantitativ og kvalitativ verksemd? – Vurdere moglegheitsrom og kome med tilråding om kva for tiltak som er føremålstenlege for å oppnå størst mogleg synergi. – Føreslå tiltak til omorganisering og vidareutvikling av verksemda der den overordna målsetjinga er interneffektivisering. Auka samhandling. Moglegheitsstudien er utarbeidd av ei arbeidsgruppe som var samansett av fagpersonell frå Heimevernet, Hæren og Forsvaret sitt kompetansesenter logistikk (FKL). Studien viser at det viktigaste fokusområdet for dei to våpenskolane framover bør vere forsterka samarbeid gjennom auka koordinering og samhandling. – Det er åpenbart at Landforsvaret har noko å hente på betre koordinering av aktiviteten på våpenskulane. Det er viktig å sjå på synergier mellom våpenskulane og ein tydelegare ansvarsfordeling der det er naturleg. Eg håpar vi får til faste koordineringsmøter, der vi kan samordne oss og sikre at vi trekker i same retning, forklarar generalmajor Opedal. Erfaringsutveksling og meir effektiv utnytting av ressursar ved dei to skolane vil føre til meir rasjonell drift samstundes med at dagens kvalitative og kvantitative nivå vert oppretthalde eller vert betre. legheita for auka samhandling vert vurdert som god. Arbeidsgruppa meiner det børe vere mogleg å samordne rettleiarutdanning, skarpskyttarutdanning og stridsteknisk utdanning på ein betre måte enn i dag. Klede og materiell. I studien står det blant anna at Hærens våpenskole (HVS) og Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) gjennomfører verksemd som tilsynelatande liknar mykje på kvarandre. Dette gjeld til dømes innanfor utvikling av utstyr som klede, ulike typar materiell og handvåpen. For enkelte fagområde kan det vere berre nyansar som skil mellom innhald og gjennomføring. Ulike materiellprosjekt og understøttande utvikling og produksjon av dokumentasjon er ein del av porteføljen til begge skolemiljøa i dag. Vidare står det at innan fagspesifikke kurs er det også rom for forbetringar, og mog- Overlapping. HVS er eit av dei mange fagmiljøa som HV samhandlar med i Forsvaret. HV skal vere komplementært i forhold til andre einingar Forsvaret og skal ikkje ha overlappande kompetanse eller oppgåver. Hæren har for ikkje lenge sidan samla sine fagmiljø i HVS, samtidig er det eit pålegg i inneverande langtidsplan å sjå på effektar av samhandling – spesielt mellom HV og Hæren. ■ Skribenten GEIR BØE er presse- og informasjonsmedarbeider i Heimevernet Heimevernet er desentralisert og etablert over store deler av landet. Derfor er det naturlig at vi har denne oppgaven lokalt. Distriktsstaber som er tett knyttet til fylkesmenn, politimestere, Sivilforsvaret, helsevesen, lokale hjelpekorps og andre bidragsytere til sikkerhet i samfunnet, er en forutsetning for at Forsvarets innsats er i takt med det øvrige samfunnet vi skal fungere for og med. Med en lang rekke kritiske installasjoner og samfunnsfunksjoner som skal forsvares, er det også behov for et utstrakt samarbeid med den enkelte objekteier lokalt. Selv om distriktene får uvurderlig støtte av kompetente områdesjefer, er disse deltidsansatte og frivillige. Distriktsstabene er derfor fortsatt den viktigste koordinator i arbeidet med å samkjøre militær og sivil innsats. «DISTRIKTSSTABENE ER FORTSATT DEN VIKTIGSTE KOORDINATOR I ARBEIDET MED Å SAMKJØRE MILITÆR OG SIVIL INNSATS» Øvelse Oslofjord går i Østfold og Vestfold i slutten av mai. Her skal sivilmilitært samarbeid trenes i praksis. Denne øvelsen vil gi unik trening i nettopp det å samarbeide på tvers av etater. En eventuell økt sentralisering av Heimevernet struktur i fremtiden vil gi det enkelte distrikt flere sivile samarbeidspartnere. Om Heimevernet da fortsatt skal verne, vokte og virke effektivt, også lokalt, må Forsvaret og våre samarbeidspartnere være klar over konsekvensen dette kan få for det sivilmilitære samarbeidet, et samarbeid som i dag er godt innarbeidet etter flere års lokal relasjonsbygging over hele landet. STEIN ERIK LAUGLO, OBERST DISTRIKTSJEF I OSLO OG AKERSHUS HEIMEVERNSDISTRIKT F MAI 2011 91 nyttig fra FLO For mer informasjon se www.forsvaret.no her & nå FLO Alternativer til større endringer i organisasjonsstruktur bør vurderes, skriver generalmajor Trond R. Karlsen. AKTUELT FRA FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON Fremtidens virkemiddel? Forsvaret har i løpet av det siste tiåret gjennomgått en dramatisk endring. Vi har vært nødt til å justere Forsvarets struktur kraftig for å tilpasse den til nye oppgaver og endrede økonomiske rammer. Samtidig har det foregått en rivende teknologisk utvikling som har gitt nye muligheter. For å ivareta norske sikkerhetsinteresser opererer vi med betydelig innsats i Afghanistan, Adenbukten og nå over Libya. Hvem hadde forestilt seg det for 12-15 år siden? SMELLET ∞ HØYT TIL VÆRS: En vannsøyle slår opp på styrbord side. KNM Thor Heyerdahl sjokktestes. I denne prosessen har det vært nødvendig med mange krevende beslutninger for våre politikere på grunnlag av mange tøffe anbefalinger fra Forsvarets ledelse. Fra Forsvarets side har vi fulgt opp med omstillinger som har vært belastende og tidkrevende for alle involverte, men som også har bidratt til et moderne forsvar tilpasset dagens og morgendagens utfordringer. Mange av omorganiseringene har vært nødvendige, men jeg tillater meg også å si at vi nå må tørre å stille spørsmål om resultatet av noen av disse står i forhold til ressursinnsatsen. «FREMDRIFTEN I INVESTERINGSAKTIVITETEN HAR BLITT FORSINKET» Foto: FORSVARET / STEFFEN VÅGENES Ombord KNM Thor Heyerdahl rister det i skrog og inventar. Fregatten sjokktestes. Skipssjef, kommandørkaptein Øystein Varden, og hans mannskap går straks i gang med å undersøke maskineri og datasystemer etter sjokktesten. Teknikere fra Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), leverandørene Navantia og Lockheed Martin, samt innleide spesialister fra Tyskland setter i gang det omfattende arbeidet det er å samle inn data og inspisere virkningen av sjokkbølgene. – Det var nok mange om bord som fikk seg en overraskelse under første testskyting. Det merkes forholdsvis godt, sier Varden. For skipssjefen er det spesielt viktig å ivareta sikkerheten ombord under testene. Ingenting overlates tilfeldighetene. – Alle om bord har stasjoner de bemanner og en jobb de skal gjøre. Dette gjelder også eksterne som deltar under testene. Evakueringsprosedyrene er drillet og et røykdykkerteam står i beredskap, forteller han. 92 MAI 2011 F 150 sensorer. Kommandørkaptein Frode Larsen er testleder for Flo i fregattprosjektet. Han leder og koordinerer testen. – Hvordan fregatten tåler den store belastningen, får bli en vel bevart militær hemmelighet, sier Larsen (bildet), men legger til at det er oppdaget enkelte områder som skal forbedres. Han forteller at det er montert i alt over 150 sensorer som registrerer hver minste bevegelse i vegger og dørk. I tillegg er det satt opp høyhastighetskameraer for at man i etterkant skal kunne studere bevegelsene i detalj. – Det er meget viktig at vi gjennomfører disse testene. Det handler om å bygge opp reelle og troverdige maritime kapasiteter. Kravene til disse fartøyene er noe helt annet en det som stilles til sivile fartøyer, sier Larsen. Kommandørkapteinen har lang erfaring med å teste ulike våpensystemer og fartøyer. Nå til dags er det mye hjelp å få i avanserte datasimulatorer, men en så omfattende test som dette går det ikke å gjøre virtuelt. – Det er altfor mange faktorer som spiller inn til at man kan teste alt i en datasimulator. Det lar seg rett og slett ikke gjøre. Jeg mener det er viktig at vi forsikrer oss om at vi har fått levert den kvaliteten på fartøyene som kontrakten tilsier, og at resultatene gir oss muligheten til å komme opp med konkrete og dokumenterbare tiltak til forbedringer, forteller han. Bobleveggen. Jobben med sjokktestingen startet allerede i 2009. For fregattprosjektet var det viktig å komme raskt i god dialog med lokale myndigheter og viktige aktører der testene skulle foregå. – Mottakelsen vi har fått her på Rennesøy, har vært helt fantastisk. Fiskeoppdrettere, kommunepolitikere og miljøvernavdelingen til Fylkesmannen har hjulpet oss fra dag én. Det har vært over all forventning, sier han. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) har også vært en viktig bidragsyter. De har blant annet kartlagt når på året det er best å gjennomføre testene. – Støtten vi har fått fra FFI, har vært meget profesjonell. De har studert det marine livet og hjulpet oss med å finne ut hvordan vi kan gjennomføre testene slik at de gjør minst mulig skade på naturen, sier Larsen. Lyden fra eksplosjonen forplanter seg godt under vann. Målingene til FFI avdekket nødvendigheten av å bygge opp en såkalt boblevegg foran et av fiskeoppdrettene i fjorden. – Dette er en kreativ løsning hvor det rulles ut en slange som blåser opp en vegg med små luftbobler som skjermer oppdrettsanlegget. Målingene viser at «veggen» reduserer lyden med nesten 90 prosent, forteller Larsen. Fornøyde sjefer. Både generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen og sjefen for Flo, generalmajor Trond R. Karlsen, tok seg tid til å inspisere sjokktestene. De ga begge klart uttrykk for de var fornøyde med arbeidet og var tydelig imponert over omfanget en slik test innebærer. – Dette er et godt eksempel på hvor seriøst Forsvaret gjennomfører store materiellinvesteringer. Slike tester gir oss grunnlag for ytterligere forbedringer av fartøyene. Dette handler om å øke sikkerheten og den operative evnen til de som en dag kan bli sendt i skarpe oppdrag på vegne av nasjonen, sier Karlsen. ■ Skribenten EIVIND BYRE er fungerende informasjonssjef i Flo Det har i nåværende langtidsperiode blitt lagt vekt på interneffektivisering av Forsvarets virksomhet. Min vurdering er at kravet til å drive mer effektivt vil forsterkes i de kommende år. Spørsmålet blir om videre omorganiseringer nå er det riktige virkemiddelet for å oppnå denne effektiviseringen. Gjennomføringen av fase 2A og 2B krever et tresifret antall årsverk i Flo. Dette innebærer at vi har brukt betydelige deler av våre personellressurser til å gjennomføre disse to omorganiseringene. Resultatet har vi enå ikke sett i og med at vi gikk direkte over fra fase 2A til fase 2B-omstillingen. Resultatet blir forhåpentligvis positivt. Jeg observerer imidlertid at dette i betydelig grad har gått utover andre oppgaver i Flo som er viktige for Forsvaret. Fremdriften i investeringsaktiviteten har blitt forsinket, og etterforsyningsvirksomheten og vedlikehold tar lengre tid, samt at interneffektiviseringsarbeidet lider. Erfaringen tilsier etter min mening at vi i de nærmeste årene må legge større vekt på kontinuerlig forbedring hvor det er de små skritt og tiltak som gir resultater, enn de store omorganiseringer. I dette forbedringsarbeidet må vi vektlegge virkemidler som tydeliggjøring av den enkelte enhets oppgaver, ansvar og myndighet, betydelige prosessforbedringer, anvende teknologi smartere, påvirke og bedre ansattes kompetanse, holdninger og motivasjon, samt mange andre små og viktige tiltak. Jeg vil i arbeidet med interneffektivisering bruke flere av de ovenstående virkemidlene for å få til forbedringer innen vår del av virksomheten. TROND R. KARLSEN GENERALMAJOR SJEF FOR FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON F MAI 2011 93 nyttig fra FOH For mer informasjon, se www.forsvaret.no FOH her & nå Det er en glede å se at det nye hovedkvarteret fungerer, skriver generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold. Eksamen: Bestått! Det har snart gått to år siden jeg overtok som sjef for FOH. Interessante, krevende og spennende år. I august 2009 sto vi overfor en situasjon hvor to eksisterende hovedkvarter skulle nedlegges – med de smerter som naturlig oppstår i en slik prosess. Samtidig skulle vi bygge opp ett nytt, moderne fellesoperativt hovedkvarter for effektiv ledelse av Forsvarets operative styrker – nå og i tiden framover. Det var derfor allerede ved etableringen av FOH klart at vi også måtte legge til rette for en kontinuerlig utvikling – både av selve hovedkvarteret og organisasjonen. Endringsvilje og fleksibilitet har stått i høysetet i en organisasjon som det første året drev virksomheten fra både Stavanger og Bodø. Først i august 2010 var vi samlet i de nye operasjonsfasilitetene på Reitan. Vi trengte kanskje denne tiden til å få ristet sammen organisasjonen, men som sjef for de operative styrkene i inn- og utland er det en glede å se at hovedkvarteret så absolutt har vist at det fungerer. Det operative midtpunkt HJERTET: For to år siden ble store deler av det operative hovedkvarteret til Forsvaret flyttet til Reitan. I denne artikkelen svarer generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold på hvilken betydning det egentlig har. Foto: ANDREAS KRISTIANSEN Forsvaret har ett operativt hovedkvarter, FOH. Men hva gjør hovedkvarteret, og hvilken betydning har det? For å ta konklusjonen først: Sjefen for 94 FOHs oppdrag er å planlegge, forberede og lede alle Norges militære operasjoner, både nasjonalt og internasjonalt, i henhold til forsvarssjefens operative krav og planverk. Forsvaret er et strategisk virkemiddel i statens politikk. Det er derfor viktig at Forsvaret er dynamisk, at det kan tilpasse seg de behov som utvikler seg og de krav som stilles av våre politisk valgte myndigheter. En kontinuerlig fornyingsprosess er derfor nødvendig for at sjefen for FOH skal kunne «levere varene» – en best mulig operativ evne i våre samlede militære styrker når dette etterspørres. Iver Ferdinand Brovold. – Det sier seg selv at dette er en stor oppgave som krever nøye planlegging og koordinering. Her har hovedkvarteret en sentral funksjon, sier han. Alle fellesoperasjoner – øvelser og daglige oppdrag – både i Norge og i utlandet ledes og koordineres av Joint Operation Centre (JOC), som er den operative sjefens kommandoplass inne i fjellanlegget på Reitan. Hovedkvarteret støttes av forsvarsgrenene og fellesressurser som for eksempel samband, transport- og forsyningstjeneste. Hovedoppgaver. FOH jobber langs flere akser for å bidra til overordnete nasjonale målsettingene. Først og fremst skal bidragene fra de forskjellige forsvarsgrenene koordineres slik at bidragene fra land-, luft-, og sjøstridskreftene utnyttes optimalt. Dette kaller vi fellesoperasjoner. På dette nivået kan hovedoppgavene deles inn i tre likeverdige deler: operativ evne, ivaretakelse av norske områder og interesser – og internasjonalt samarbeid. – Operasjonene skal bidra til å nå nasjonale målsettinger om en internasjonal rettsorden, regional stabilitet og solidaritet over landegrensene, samtidig som vårt styresystem, våre verdier og velferd ivaretas, sier generalløytnant Bernt Høy operativitet. – Vi er innrettet for å identifisere og reagere raskt og profesjonelt på enhver krise eller episode, samtidig som alle daglige oppgaver ivaretas, basert på et til enhver tid oppdatert situasjonsbilde, sier general Brovold. – Da Libya-krisen eskalerte, håndterte vi forberedelsene og iverksettelsen av denne operasjonen samtidig som vi hadde operasjoner i Afghanistan. Vi gjennomførte årets vinterøvelse og en marineøvelse langs kysten fra Bergen til Tromsø. Også luftforsvarsøvelser sammen med Sverige gikk som normalt, fortsetter han. – Hovedkvarteret opprettholder en høy grad av operativitet gjennom en hensiktsmessig infrastruktur på Reitan, kompetente, kvalifiser- MAI 2011 F te og motiverte medarbeidere og en fleksibel anvendelse av militær doktrine og eget planverk, sier han. Norske områder viktige. En fast, rettferdig og forutsigbar myndighetsutøvelse i Norges Økonomiske Sone (NØS) og en konsekvent suverenitetshevdelse, spesielt i Nordområdene, er forutsetninger for å forebygge kriser og episoder. Sjefen for FOH gir daglig oppdrag til Kystvakten, Grensevakten og maritime overvåkningsfly for å ivareta dette ansvaret. Hærens avdelinger, Heimevernet, Sjøforsvarets og Luftforsvarets stridsmidler opererer over hele Norges territorium og i norske interesseområder i operasjoner og øvelser som er planlagt og ledet fra FOH. – De leveransene jeg får fra forsvarsgrenene, er meget bra og gjenspeiler det profesjonelle nivået vi har på trening og utdanning. Særlig den siste tiden har vist at vi er i stand til å «levere varene» både hjemme og ute, sier Brovold. Internasjonalt samarbeid. Norges sikkerhetsog utenrikspolitikk er basert på medlemskapet i forsvarsalliansen Nato, og et viktig prinsipp er at gjennom eget engasjement kan Norge selv forvente hjelp og støtte fra allierte hvis det skulle oppstå et slikt behov. Norske styrker stilles derfor til disposisjon for alliansen, og også hovedkvarteret vil tilbys som et kommandoledd i Natos styrkestruktur for eventuelle operasjoner i Nordområdene. Norge har, eller har nylig hatt, styrker i Afghanistan, Libya, «DA LIBYA-KRISEN ESKALERTE HÅNDTERTE VI FORBEREDELSENE OG IVERKSETTELSEN AV DENNE OPERASJONEN SAMTIDIG SOM VI HADDE OPERASJONER I AFGHANISTAN. VI GJENNOMFØRTE ÅRETS VINTERØVELSE OG EN MARINEØVELSE LANGS KYSTEN FRA BERGEN TIL TROMSØ. OGSÅ LUFTFORSVARSØVELSER SAMMEN MED SVERIGE GIKK SOM NORMALT» BERNT IVER FERDINAND BROVOLD, GENERALLØYTNANT Adenbukta, Middelhavet og i Natos stående styrker, samt FN-observatører i en lang rekke land, mange av disse i Afrika og Asia. De styrkene som ikke er avgitt til Nato eller andre koalisjoner, ledes fra FOH. FOH bidrar til Norges diplomatiske virke gjennom et aktivt kontaktnett med våre naboland, både rundt Nordsjøen og spesielt i Nordområdene. – Norge har gjennom FOH gode kontakter og gjensidige møter med russiske militære myndigheter, spesielt Nordflåten og Grensevakten. Det nordiske samarbeidet er godt, fremfor alt på øvingssiden, sier Brovold. Utvikling. – Det er likevel ingen grunn til å hvile på laurbærene, sier han. – Fellesoperasjoner i samvirke med allierte er svært krevende og forutsetter meget høy kompetanse. Presset på våre maritime ressurser er økende, og områdene som må overvåkes er enorme. Det høye antallet kompliserte øvelser i Norge med mange nasjoner involvert krever grundigere planlegging og koordinering enn noen gang før. I denne situasjonen vil FOH utvikle seg kontinuerlig og i takt med tiden og oppgavene vi står overfor. Målet er at vi til enhver tid skal fremstå som et effektivt militær hovedkvarter i nasjonens tjeneste, sier han. n Skribenten JOHN ESPEN LIEN er senior talsmann ved FOH Slik sett kan vi nå si at den siste tiden har hatt et preg av eksamen for oss alle. Norske militære styrker er representert internasjonalt i en rekke land – med hovedfokus på Afghanistan. 19. mars fikk Forsvaret oppdraget om å bidra med seks F-16 fly for å beskytte sivilbefolkningen i Libya. Luftforsvaret klargjorde styrken i løpet av to døgn, og vi overtok og ledet styrken i operasjoner over Libya allerede fem døgn etter at ordren til hovedkvarteret ble gitt. Årets vinterøvelse startet likevel som planlagt samme uke – med bidrag fra Luftforsvaret og ledet av FOH – og vi gjennomførte også luftforsvarsøvelser med Sverige. Samtidig pågikk marineøvelsen Task Group II langs kysten mellom Bergen og Tromsø, med internasjonal deltakelse – også her under ledelse av hovedkvarteret. På Ørland i Trøndelag ledet vi en stor internasjonal øvelse for spesialstyrker, og Heimevernet hadde i samme periode stor øvingsvirksomhet i svært mange av sine distrikter. Den nasjonale operative virksomheten med ressurskontroll, suverenitetshevdelse og vakthold via Grensevakten og Garden ble samtidig ivaretatt på sedvanlig og glimrende måte. I samme periode har vi også hatt flere situasjoner i Afghanistan – dessverre med et tragisk dødsfall – men hvor også hovedkvarterets ledelsesfunksjoner har blitt stilt på prøve, og hvor det har vært viktig at de planlagte rutiner også for denne typen situasjoner har fungert. Selv har jeg i disse to årene lagt vekt på å kunne få inntrykk både fra hovedkvarteret og vår operative virksomhet utenfor operasjonsrommene på Reitan. Når jeg om få dager setter kursen mot Brussel og Nato-hovedkvarteret der, er det i trygg forvissning om at min etterfølger får dyktige og dedikerte medarbeidere med en meget profesjonell tilnærming til de viktige oppgavene et nasjonalt hovedkvarter har. BERNT IVER FERDINAND BROVOLD GENERALLØYTNANT SJEF FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER F MAI 2011 95 nyttig fra INI Forsvarets her & nå INI Vi må satse på vår evne til å møte og bekjempe cybertrusler, skriver generalmajor Roar Sundseth. informasjonsinfrastruktur Vilje til å dele Nå er Isaf på nett Det er alltid motiverende å levere. Planer og godt forarbeid er viktig og må være på plass. Men det å levere noe konkret, noe vi vet vil gjøre hverdagen enklere for soldatene, er det gjeveste for mange av oss i INI, undertegnede inkludert. Det er derfor med glede jeg konstaterer at Norge nå kobles opp på Afghan Mission Network (AMN). Jeg håper og tror det vil gjøre en forskjell for personellet i Afghanistan. Utviklingen av AMN og tilsvarende systemer gir oss evne til å operere nettverksbasert, til å dele informasjon og bidra inn i et felles situasjonsbilde som skal gjøre oss mer effektive og fleksible i våre operasjoner. Teknologien gir oss evne, men vi må selv ha vilje til å dele. Vi står overfor et paradigmeskifte hvor vi må bevege oss fra å tenke «need to know» til å tenke «obligation to share». Til sommeren kobles Norge opp på Afghan Mission Network (AMN). Systemet gjør det lettere å utveksle informajon og samarbeide med de andre allierte i Afghanistan. Prosjektkoordinator i INI, Svein Morten Olaussen, karakteriserer AMN som et eksempel på hvordan fremtidige INI-systemer skal utvikles. – Dette viser nettverksbaseringen av Forsvaret i praksis og er en modell for hvordan allierte styrker vil samarbeide i fremtiden, utdyper han. – Konkret sørger AMN for at de norske nettverkene kobles sammen med systemene til våre allierte. Dermed kan vi nå dele informasjon og samarbeide på tvers av nasjonale systemer uten å måtte flytte informasjonen fysisk ved hjelp av eksempelvis minnepinner. Dette gjør det enklere å samarbeide inne på de høygraderte systemene og reduserer samtidig risikoen for datavirus og andre trusler som kan følge med eksterne lagringsmedier. Et felles situasjonsbilde med oppdatert informasjon skal gjøre operasjonene tryggere og mer effektive, utdyper prosjektkoordinatoren. I juni drar et team fra INI til Mazare Sharif for å installere og drive opplæring av personellet i den norske PRT-styrken. Videre skal øvrige norske enheter kobles på. Olaussen forteller at systemet i første omgang vil omfatte nivået mellom kommandoen for de internasjonale styrkene (Isaf) og den regionale kommandoen på PRT-nivå. Men det er også mulighet for at soldaten der ute får mer informasjon via manuell overflytting. – En enda bedre sammenkobling mellom alle nivåer er noe av det INI nå skal jobbe videre med, avslutter han. HILDE LINDBOE, kommunikasjonsrådgiver i INI-staben 96 MAI 2011 F SNART UT IGJEN: Jon Tømte er en kjapp tur hjemme hos TDL-avdelingen på Jørstadmoen før han skal reise tilbake til Kreta som operasjonsoffiser. Foto: SARAH ENGAN JOHANSEN Datadoktoren I det norske Libya-bidraget er Jon Tømte fagmannen som gjør situasjonsbildet i jagerflyene best mulig. Taktisk datalink (TDL) er enkelt sagt en link for å overføre sanntidsdata mellom Forsvarets enheter. Piloten og de som leder operasjonene, får tilgang på samme informasjon, samtidig, noe som igjen gir potensiale for mer effektive og fleksible operasjoner. Jon Tømte er TDL-manager og har nylig returnert fra Kreta hvor han var liaison for det norske Libya-bidraget. – Litt forenklet kan man sammenlikne TDL-rollen med at man har med seg en doktor i detasjementet, forklarer Jon. Nettverksbasering i praksis. Sagt på en annen måte: Tønte er en fagmann som kan det tekniske språket. Han kan stille diagnose og vet hvem han må kontakte dersom ting ikke fungerer. – Denne gangen måtte jeg ringe til et hangarskip i Middelhavet for å få dataene pilotene trengte for å koble seg på nettverket, forteller Tømte. – Det positive var at alt var helt perfekt fra den første turen. Det skjer nesten aldri på øvelser, legger han fornøyd til. Detasjementsjef Bård Solheim understreker viktigheten av TDL-kompetansen i bidraget på Kreta: – Link-kompetanse i detasjementet, og som støttefunksjon, har vært svært viktig for å få avdelingen kampklar på så kort tid. Mye av grunnen til dette er at luftoperasjonene vi driver, er nær et skoleeksempel på nettverksbasert krigføring, der god sanntidskommunikasjon mellom enhetene er svært viktig, uttaler han. Kommunikasjon med bruker. Når pilotene er tilbake fra flyvningen, må Tømte huke tak i dem med én gang de kommer ut av cockpiten. Det er viktig for å få vite hvordan systemet har fungert slik at han rekker å rette opp eventuelle feil. – Hvis jeg ikke får tak i dem med én gang, forsvinner de inn på debrif etter debrif. Da mister jeg masse verdifull tid jeg kunne ha brukt til å løse problemer, sier den ivrige link-manageren. Etter uken på Kreta har Jon fått tilbud om å bli operasjonsoffiser i bidraget fra begynnelsen av mai. Teknisk og operativ bakgrunn. – Jeg vet ikke om det er fordi jeg har jobbet i miljøet før, eller om det er fordi jeg har TDL-kompetanse – kanskje begge deler, sier Tømte. Detasjementsjef Bård Solheim forklarer. – Jon er spesiell ved at han har bakgrunn fra kampflyvåpenet og sitter på god kunnskap om den taktiske bruken av flyene. I tillegg har han detaljkunnskap om linkene som er med å optimalisere måten vi operere på. Dette gjør at detasjementet får mye ut av én mann. Jon selv ser ut som han gleder seg. Han er kjent i miljøet fra før og kan mange av rutinene. Som operasjonsoffiser er det positivt at han kan Link 16. Sjefen hans i INI mener det er en fjær i hatten for avdelingen at personell fra TDL blir valgt til en stilling som den Jon har fått tilbud om. Kompetanseflyt. – Jeg er glad for at personellet vårt har en kompetanse som passer inn nettopp når det gjelder som mest, sier Per Tollak Tollaksen. – Kompetanse i dag er ferskvare, og derfor er det viktig at vi er med på innsiden i de miljøene vi skal støtte, fortsetter han. – Kompetansen vi får tilbake, er unik og nødvendig for at vi skal gjøre en bedre jobb med å utvikle systemer og drive utdanning her hjemme, sier han. n Les mer om Libya-bidraget på s. 28. Skribenten SARAH ENGAN JOHANSEN er informasjonsrådgiver ved FK KKIS «HVIS VI ØNSKER Å HA ET TROVERDIG, RELEVANT OG HØYT PRIORITERT FORSVAR I NORGE MÅ VI OGSÅ VÆRE VILLIGE TIL Å DISKUTERE DET» Forsvarets operasjonsmåter er radikalt endret sammenlignet med slik vi opererte da gjeldende sikkerhetslovgivning ble vedtatt. Deler av dagens regelverk gjør fleksibel og effektiv informasjonsutveksling nærmest umulig. Derfor er INI en pådriver for å få endret dette regelverket. Et arbeid som blant annet reflekteres i første del av Forsvarsjefens NbF-plan, og operasjonaliseres ytterligere i andre del av denne planen som man nå jobber med å sluttstille. Innenfor beskyttelse av nettverkene våre må vi endre fokus fra forebyggende sikkerhetstiltak til et fokus på å håndtere reelle trusler. Forebyggende sikkerhet er effektiv dersom trusselen er kjent og forutsigbar. Slik er ikke dagens cybervirkelighet, snarere tvert imot. Dette handler også om tempo i teknologiutviklingen. I stedet for å bruke lang tid på å forhåndssikre ny teknologi må vi satse på vår evne til å møte og bekjempe cybertruslene. Vilje til å dele informasjon bringer meg over på et annet viktig tema: åpenhet. I INI har vi i lys av wikileaks og andre alvorlige saker innen informasjonssikkerhet opplevd en stadig økende medieinteresse for faget. Også operasjonene vi deltar i, er hyppig gjenstand for debatt. Om dette tenker jeg at vi er heldige som jobber i en virksomhet som engasjerer, som folk har en mening om og bryr seg om. Jeg oppfordrer alltid mine ansatte til å være åpne overfor medier og omgivelser, så langt det er mulig uten å sette operasjonssikkerheten i fare. Hvis vi ønsker å ha et troverdig, relevant og høyt prioritert forsvar i Norge, må vi også være villige til å diskutere det i det offentlige rom. Ingen er vel mer egnet til å debattere dette enn vi som faktisk er ute og gjør jobben. Det krever mot av den enkelte, men det motet må vi vise, og jeg stiller meg bak hver eneste en av mine som gjør det. ROAR SUNDSETH GENERALMAJOR SJEF INI F MAI 2011 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1983 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsredaksjon: Melvind Snerken Ansvarlig redaktør Frimand Pløsen Definitivt slutt på arbeidsledigheten Siste slektsroman nedenom og hjem Forlagsdirektør Hilmar Melet, Melets Forlag i Øvre Voldgate, Oslo, innrømmer at fjorårets roman «Virjufyrkje stend i krås» (718 sider) av forfatteren Hallstein Bronskimlet gikk nedenom og hjem! ¨- Returen fra bokhandlerne var overveldende, sier forlagsdirektøren. Den reelle omsetning etter opptellingen viser tre solgte bøker på Vestlandet (nære slektninger) - samt ett eksemplar på Mysen (innflytter), forteller Melet. Bronskimlets slektsroman (morssiden) har så absolutt et budskap. Emnet er viktig - men det ble for sterkt! Vi blir med på 8 skilsmisser, 5 blottinger og folk med skrinn helse på Kanariøyene. Her skildres voldtekter i Ålesund og hjemmebrenning i Volda. Her går rypejegeren Haldor i myra og blir halt opp igjen av svogeren Bjartmar, som bringer ham til live igjen med munn-mot-munn-metoden (noe ordentlig griseri!). Barsel-scenen til Karenus' faster, Ingebjørg, er også i sterkeste laget med en sammenhengende skildring over 48 sider! Trillinger er født før, men den fjerde etterslenger, som kom med bihulebetennelse, kunne leserne vært spart for! Når vi så til slutt blir servert en tvangsauksjon hvor lensmannen får kniven mellom skulderbladene og lensmannsbetjenten en usannsynlig hardt plassert springskalle - ja, da lukker vi romanen og konstaterer for oss selv: «Vifjufyrkje stend i krås» er i hvertall ikke lesing for «bånsmeitar»)! *) Bånsmeit: - Liten gutt som gjemmer seg under stakken til moren sin når det kommer fremmede til gårds. HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 98 MAI 2011 F Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 [email protected] Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 [email protected] Den synske Mysil Bergsprekken i sterk konsentrasjon før han får grønt lys fra Studio 2. Når dette er sagt, vil vi minne Dagbladet om Kontoret for befolkningsstatistikk, der byråsjef Jan Byfuglien på vår henvendelse opplyser at det i følge statistikken blir født ca. 1500 barn årlig, tilknyttet militært personell. Skulle man etter Dagbladets ønske flagge for hvert militært barn som blir født, ville disse ustanselige familiearrangementer gå sterkt ut over Forsvarets beredskap! TELEFAKS: E-POST: 77 89 69 98 [email protected] Designer NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 [email protected] Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 [email protected] Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 [email protected] Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 [email protected] Fung. utgavesjef (journalist) ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 35 [email protected] Utgavesjef PAAL RAVNAAS (PERMISJON) Frimand Pløsen sjefredaktør Reportasjeleder Les bladet på Ansvarlig redaktør JAHN RØNNE 23 09 20 34 [email protected] www.fofo.no tappen- strek 77 89 69 99 0580 6999 906 25 318 Journalist ERLING EIKLI 23 09 20 33 [email protected] Dagbladet har rettet skarp kritikk mot forsvarsministeren, fordi en løytnant ikke fikk bruke flaggstangen utenfor militærboligen til å feire sitt nyfødte barn. Flåklypa Tidende hilser med glede en familiebegivenhet som denne og stiller seg selvsagt i gratulantenes rekker. TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: LINJENUMMER I BLÅTT Redaktør Dagblad-krav vil svekke beredskapen POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss 23 09 20 40 [email protected] OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 [email protected] Det var den synske Mysil Bergsprekken som kom med denne uttalelsen i Flåklypa Radio tirsdag. - I Japan viser nemlig statistikken at 10 prosent av befolkningen stadig er på studiereiser i utlandet. Det er de 10 prosentene som ville ha vært arbeidsløse - hvis de vendte hjem igjen. BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia TIPS• DESK Utgavesjef - Vi kan lære av japanerne hvordan vi skal bekjempe arbeidsløsheten! NORD-NORGE-KONTORET 23 09 20 30 SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 [email protected] Japansk løsning: Bomskudd for Bronskimlet: TELEFON TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 [email protected] HEDER OG ÆRE: Bortgjemt i en liten bakgate i sentrum av London ligger en av øyrikets mest eksklusive klubber – Special Forces Club. Veggene er fylt med portretter av kvinner og menn. En engelsk avis skrev en gang at hver og en av de avbildede kunne danne utgangspunkt for en helaftens spillefilm. Under en markeringen i klubben nylig ble Trond Bolle hedret ved at bilde av den norske spesialsoldaten ble hengt opp her. Det å få sitt bilde på en av klubbens vegger er en stor hedersbevisning og er ikke mange nordmenn forunt. Det var Bolles særdeles fremragende lederegenskaper og dyktighet som gjorde at hans portrett har fått plass sammen med en annen nordmann – Gunnar Sønsteby. (ee) Neste nummer: 8. juni