Aktuelt

Transcription

Aktuelt - Forsvarets forum

FORSVARETS FORUM
Tips:
Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040
Annonser og abonnement:
Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030
AKTUELT Sunde vil fornye SIDE 16
UTLAND 20 år etter Muren SIDE 46
FRILUFT Traff blink på elgjakt SIDE 60
NR 11 09
NOVEMBER
ET SPØRSMÅL OM
RETURUKE 49
annonse
RETURADRESSE:
Forsvarets
responssenter
Bygning 12
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
F • FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER 2009
B BLAD
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
LOJALITET
En sluttet, en ble tvunget til å gå, en føyde seg,
mens en er skviset mellom jobb og familie. SIDE 30-37
annonse
2
NOVEMBER 2009 F
annonser
F NOVEMBER 2009
99
annonse
F NOVEMBER 2009
3
TITTEL: «WIND». OLJEMALING PÅ TRE, 40 X 40 CM
aktuelt
Et annet bilde
Billedkunstneren Per Fronth dro til Afghanistan.
Nå viser han frem sine inntrykk. 20
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
aktuelt
utland
kultur
Foto: ARNE FLAATEN
4
Foto: ARNE FLAATEN
Shabana for Forsvaret General i manesjen
Nye toner
Standup-artisten er klar med nytt show
– ikledd FN-beret og uniform. 64
Forsvarssjef Harald Sunde vil ha fornyelse.
Han skjønner at folk er lei omstilling. 16
NOVEMBER 2009 F
Vigleik Eide var i begivenhetenes sentrum, som sjef for militærkomiteen
i Nato, de dramatiske høstdagene i 1989. 46
Foto:
CHRISTIAN
NØRSTEBØ.
ARNE FLAATEN
OG TORBJØRN
LØVLAND.
redaksjonelt
Ta vare på hverandre
– Ta vare på hverandre, sa general Harald Sunde da han tiltrådte
som forsvarssjef. Jeg hørte ham si det seks ganger den dagen, i taler,
på et pressemøte og i studioer utover kvelden. Dette enkle utsagnet
gjorde meg faktisk glad, og det fikk meg til å tenke på noe marineprest Georg Jokstad skrev i en kronikk i F for mer enn to år siden.
innhold
■
10
12
12
14
14
26
30
AKTUELT
Null alkohol gir mindre refs
Invalide får fortsette
De viktigste budsjettallene
Vil fortsatt passe på Forsvaret
Bytter vingene på F-16
Kanskje kommer NH-90
Dokument: Lojalitet i Forsvaret
■ TEKNIKK OG VITEN
42 Klart for volt-skudd
45 Hever historisk ubåt
■ UTLAND
51 Sårbare forhold i Irak
■
13
15
29
48
50
59
MENINGER
Kommentar nå: Aslak Bonde
Akkurat nå: Per Sverre Opedal
Livet: Erik Leo Mørtsell
Kronikk: Nils Morten Udgaard
Utsyn: Jahn Otto Johansen
TMO-kommentar: Styrk Nordstrand
Sjefer forventer lojalitet fra underordnede, at de følger ordrer
og gjennomfører de oppgaver de har fått tildelt. Under overskriften
Vi trenger gjensidig lojalitet, skrev orlogskaptein Jokstad at lojalitet
også må gå nedover i rekkene – til dem vi har ansvar for – og bortover i rekkene – til dem vi er på lag med. «Noen sier at det i
Forsvaret smiles oppover og spyttes nedover. Er det slik vi har det
og ønsker det,» spurte Jokstad, og fortsatte: «Som etisk rådgiver
ønsker jeg svar på følgende spørsmål: Hvilke lojalitetsprinsipper er
det Forsvarets ledelse legger opp til? Og hvilke lojalitetsprinsipper
er det den politiske ledelse i Forsvaret ønsker at vi skal stå for?»
«DETTE ER ET
VANSKELIG TEMA
SOM INVOLVERER
FØLELSEN
AV BLI OVERSETT,
SVIKTET OG
TRÅKKET PÅ»
I fjor fulgte Jokstad opp med en artikkel i feltprestkorpsets tidsskrift «Pacem». Han syntes ikke at Forsvarets politiske og militære
ledelse hadde tatt imot ballen da han utfordret dem.
Dette er et vanskelig tema som involverer følelsen av bli oversett,
sviktet og tråkket på. Derfor er det ikke så lett å snakke om det,
heller. I drøyt et år har vi arbeidet med en reportasje – og kommet i
kontakt med mange som har hatt slike vonde opplevelser. De fleste
har likevel ikke ønsket belastningen med å presentere dem offentlig. Det har jeg forståelse og respekt for. Samtidig er jeg takknemlig
for at noen har valgt å stå fram med sine vanskelige opplevelser i
denne utgaven av F. Takk også til arbeidslederne som har møtt kritikk
på en konstruktiv måte!
Forsvarssjef Sunde mener det må være lov å gjøre feil. I et større
intervju i dette nummeret sier han: – Skal vi gjøre en jobb vi er stolt
over, må vi være motiverte, vi må lede, og vi må ta vare på hverandre.
Det skaper kommunikasjon; det gjør at vi snakker med hverandre
om de viktigste tingene og skaper en plattform for gode løsninger.
■ SPORT OG FRILUFT
60 Bli med på elgjakt
■ KULTUR
64 Militær barnebok på norsk
66 Ørland får Melodi Grand Prix
Kanskje var det et slikt svar Georg Jokstad hadde håpet å få da
han utfordret forsvarsledelsen for to år siden?
■ FASTE SPALTER
6
8
9
11
38
52
54
55
58
62
67
70
71
73
Sideblikk
Nyhetsbildet
Det skjer i november
Fire kjappe: Thomas Berg
Portrett: Jan Eirik Finseth
Forsvaret og jeg: Marte Gerhardsen
Holdt! Hvem der?
Miniportrett: Tor Eystein Sæther
Svar skyldig
Helsetips
Språkspalten
Kryssord
Hodebry
Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. OKTOBER
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene.
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk
slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres
til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
MEDLEM AV
European Military
Press Association
F NOVEMBER 2009
5
sideblikk
Vinteren 1993 reiste både
video- og fotoavdelinga til Forsvarets rekrutterings- og mediesenter (FRM) til Trøndelag for å
følgja ein veteranbilklubb
gjennom ein heil dag. Ein i avdelinga var Espen Grande Tuft. Den
unge fotosoldaten fekk bruk for
kunnskapen han hadde lært i
Forsvaret.
– Me fotografane fekk klar
beskjed om å vera ute i «felten»,
sjølv om det ikkje var så mykje
6
NOVEMBER 2009 F
action på gang. Det blei ein del
daudtid, men me lærte mykje i
denne perioden. Til dømes korleis
ein skulle jobba som fotograf og
samstundes halda på den journalistiske integriteten. Å berre møta
opp og fotografera var ikkje godt
nok. Me skulle leggja ein god del
arbeid ned i bileta, fortel 36åringen.
På biletet ser ein venstrehanda
til Grande Tuft. Han forevigegjorde augeblikket hengjande over
panseret på Willys MB-jeepen i
fart.
– Eg hugsar at eg var svært oppteken av kva videogjengen haldt
på med på denne reportasjeturen.
Eg var jo ein ung 20-åring som
hadde stor interesse for fotografering. Og det har eg framleis, seier
han.
Fotografen fekk forlenga engasjementet sitt hos FRM med eit
halvt år før han flytta til USA. Dei
siste ti åra har Grande Tuft vore
leiar for designbyrået Tuft and Co.
i California. Grande Tuft fortel at
han og medfotografane var kreative og leikne då dei blei sendt ut
for å dokumentera Forsvaret sine
aktivitetar.
– Eg hugsar at det var ein regnvêrsdag i Trøndelag, men ikkje så
mykje meir. Me fekk no i alle fall
ein del ut av dette oppdraget,
seier han.
VIDAR HOPE [email protected]
FOTOGRAFEN
Espen Grande Tuft (36)
Vernepliktig fotograf i Forsvarets
rekrutterings- og mediesenter i
1993/1994. I dag arbeider han
med design i California.
Både sjåføren
og dachshunden
var over snittet
interessert i
gamle, militære
køyretøy.
Bikkje med turbo
F NOVEMBER 2009
7
Foto: ARNE FLAATEN
nyhetsbildet
NY STATSRÅD PÅ PLASS: Forsvarsministerens kontor var fylt til trengsel da Anne-Grete Strøm-Erichsen etter fire år takket
av og hilste sin etterfølger Grete Faremo velkommen. Faremo har tidligere vært bistandsminister, justisminister og olje- og
energiminster. De siste 13 årene har hun arbeidet i næringslivet, så det er en forsvarsminister med bred og lang erfaring som
nå tar kommandoen i Ledelsesbygget på Akershus festning. Eskortert av departementsråd Erik Lund-Isaksen ble hun introdusert for sine nærmeste medarbeidere i embetsverket. I den politiske ledelse av departement fortsetter statssekretær
Espen Barth Eide og politisk rådgiver Ragnhild Mathisen. Grete Faremo har tidligere ikke jobbet innen forsvarssektoren, men
hun ga uttrykk for at hun gledet seg til å ta fatt på en ny og spennende jobb. «Vaktskiftet» ble sendt direkte på tv, og den
tradisjonelle nøkkelseremonien fikk oppmerksomhet fra et stort mediekorps. Etter bare to dager på jobb gikk turen til
Slovakia og Natos uformelle forsvarsministermøte i Bratislava. I en hilsen til de ansatte i Forsvaret takker Anne-Grete StrømErichsen for mange gode minner, lærerrike og spennende opplevelser. Hun peker selv på Langtidsplanen for Forsvaret som
sin viktigste politiske beslutting som forsvarsminister. Politisk rådgiver Ragnhild Mathisen slår følge med Strøm-Erichsen til
nytt departement og blir statssekretær. (ee)
20 år
siden
8
50 år
siden
■ Vi blir haldne for narr, torna tillitsvalt Frode Lauareid ved Garnisonen
i Sør-Varanger. Eit halvt år etter at
arbeidet med å skaffa ny oppvaskmaskin skulle ha starta opp, hadde
det framleis ikkje skjedd noko.
– Det vitnar om total mangel på
respekt for tillitsmannsapparatet,
sa Lauareid.
■ Ubåten i Noreg var 50 år, og
jubileet skulle feirast med brask og
bram i Bergen med kong Olav som
heidersgjest. Tilskot til bygging av
ein undervassbåt blei føreslått for
Stortinget i 1902. Men det tok heile
fem år føre politikarane var klare
for prosjektet, og først i 1907 kom
det første tilskotet.
■ Forsvarets eigne berekningar viste
at militær støtte til olympiske leikar
på Lillehammer kunne koste vel 70
FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 23,
millionar kroner. Full innsats frå
4. november 1989.
3000 militære, med maksimal
utnytting og personell i 30 dagar, var det OL-arrangørane skulle få. Men del
av denne berekninga var at Forsvaret skulle få betalt for tenestene.
■ Alt personell i Marinen blei invitert
til å delta i noko så spenstig som ein
FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr
landsomfattande hobbykonkurranse.
22/23, 9. november 1959.
Hovudføremålet var å aktivisere
hobbyverksemda, men ein tok og
sikte på å verkeleg vise sivilbefolkninga kva som hendte i sektoren. Arrangørane
hadde ikkje oversikt over kva premiane skulle vera, men lova at det skulle bli
«gjeve greier».
NOVEMBER 2009 F
dette
skjer
november
∞
NOREG NESTE:
Generalsekretær Anders
Fogh Rasmussen vitjar
alle medlemslanda i
Nato, i november er det
Oslo sin tur.
Foto: NIDS/NATO MEDIA LIBRARY
Nato-sjefen til Oslo
Nato sin generalsekretær
Anders Fogh Rasmussen
kjem til Oslo 5. november.
Programmet omfattar både konferansen
«Army Summit 09» på Akershus festning, frukost
med statsministeren og eit foredrag på Universitetet. I mange år heitte det landmaktseminaret.
No er programmet utvida, og hærkonferansen
rettar seg i stor grad mot eksterne miljø. Tema i
år er korleis aukande energibehov og klimaendringar på sikt vil påverke tryggleikspolitikken.
– Her er både nasjonale og globale utfordringar. Stikkord som nordområda, Noreg som energileverandør, konfliktar og kamp om ressursar,
vassmangel og folkevandring, seier Brede
Hertzenberg, som er kommunikasjonsrådgjevar i
Hæren.
Han reknar med at 200 vil følgje konferansen i
Ridehuset. Kanskje mest folk frå Hæren, men og
forsvarspolitikarar, folk frå akademiske miljø og
andre interesserte. Industrien er i år invitert
med, til dømes Shell og Gassco.
Og Anders Fogh Rasmussen (56), han blir nok
eit ekstra trekkplaster, sjølv om han ikkje følgjer
heile konferansen. Dette blir hans første besøk i
Noreg sia han tok over som generalsekretær i
Nato i august. Også statsministeren, statsråden
og forsvarssjefen er venta å være til stades.
MØTE & SEMINAR
KULTUR
5-6/11: Hærkonferansen i Oslo.
9/11: Seniorforskar Nina Græger på
Oslo Militære Samfund om nye
konstellasjonar i europeisk tryggleikspolitikk.
10/11: FFI-forum: Verifiserbar nedrustning – vegen mot ei verd fri for
kjernevåpen.
16/11: Seniorforskar Øystein Tunsjø
om Kina i Oslo Militære Samfund.
17-18/11: NSM-konferanse i Oslo
om IKT-truslar.
19-20/11: GIL sitt leiarskapsseminar på Luftkrigsskolen.
23/11: Forskar Håkon Lunde Saxi
om norsk og dansk kurs i forsvarspolitikken.
1-2/12: Styringskonferanse på
Akershus festning.
4-6/11: Luftforsvarets musikkorps
med Hoboister og Birfedlere på
Røros, Steinkjer og i Olavshallen.
5/11: Forsvarets musikkorps
Nord-Noreg og Harstad kulturskole med Thorbjørn Egner-viser i
Harstad kulturhus.
12-11: Utdeling av Forsvaret sin
pris for god arkitektur.
12-15/11: Olsenfestivalen på
Akershus festning.
13/11: Mother Earth, ridehuset på
Akershus festning med
Stabsmusikken.
14/11: Dance With a Stranger og
Marinemusikken på Akershus
festning.
19/11: Tante Saluti, Forsvarets
musikk i Harstad kulturhus, dagen
etter på Sortland.
– Vi skal også ha ein demonstrasjon utandørs
for å vise militære kapasitetar, med folk frå spesialstyrkane og Telemark bataljon. Her skal vi vise utstyr, og det blir høve til å snakke med soldatane, seier Hertzenberg.
Frå Statsministeren sitt kontor får vi opplyst at
Fogh Rasmussen – som har bede medlemslanda
om auka ressursar i Afghanistan – skal ha frukostmøte med Jens Stoltenberg fredag 6. november, og det blir etterpå halde ein pressekonferanse. Det blir møte med forsvars- og utanriksministeren, og generalsekretæren rekk og eit foredrag
på Universitetet og eit vitjing på Stortinget før
han reiser heim.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
ØVINGAR
20/11: Luftforsvarets festkonsert
i Olavshallen.
21/11: Familieførestilling med
Marinemusikken i Bakkenteigen.
25/11: Auksjon på Hovemoen.
27/11: Venelagets ynskjekonsert i
Grieghallen.
28/11: Stabsmusikken lager franske kammertonar i Ridehuset på
Akershus festning.
2/12: Julekonsert med
Marinemusikken og Solveig
Kringlebotn i Tønsberg domkyrkje, deretter Halden, Larvik,
Sarpsborg og Horten.
3/12: Brigade Nord sin julekonsert med Forsvarets musikkorps
Nord-Noreg og Christian
Ingebrigtsen i Istindportalen.
5/11–16/12: Første fase britisk
Clockwork, helikoptertrening på
Bardufoss.
9-13/11: Øving Gråmauk i 2. bataljon på Skjold.
9/11–4/12: Sveitsiske F-18-fly på
nattøving på Ørland.
15-20/11: Øving Blå Rev for stab
Brigade Nord, i samarbeid med
Torden Mink og Frøy i Setermoen
skytefelt.
23-27/11: Gardeøvinga Ymer.
24/11–6/12: Øvelse Flotex Silver.
ANDRE HENDINGAR
7/11: Omval i Afghanistan.
9 – 10/11: Forsvarssjefen besøker
Troms.
15 – 20/11: Forsvarssjefen i USA.
november er minnedagen for omkomne i Forsvaret. Hovudmarkeringa er på Akershus
HUGS: 15.festning,
men det er og lokale markeringar.
F NOVEMBER 2009
9
tall
4,4
millioner kroner betalte Forsvaret i morarenter og inkassogebyrer i fjor. Forsvarets operative evne er ikke
styrket, og øvingsaktiviteten er redusert, påpeker Riksrevisjonen blant annet i rapporten
for statsregnskapet 2008. Avtroppende politisk
rådgiver Ragnhild Mathisen sier at innføring av
dataløsningen FIF 2.0 ble mer krevende enn
forutsatt, og det har gitt dårlig fakturaflyt. Når
det gjelder forvaltning, er det gjort store fremskritt, og bildet av øvingsaktiviteten er ikke en
generell nedgang. Forsvarsbygg har styrket
internkontrollen, og innkjøpsvirksomheten
legges om fra 1. januar 2010.
– Vi skal ha god økonomistyring i Forsvaret
og tar Riksrevisjonens merknader til meget
alvorlig, sier Mathisen.
15
kilometer ny vei fra Blåtind skytefelt
til E6 nær Heia i Troms er nå ferdig, og
i høst fikk firmaet Målselv Maskin også hovedentreprisen for tolv kilometer vei videre inn
mot Mauken skytefelt, inklusiv en tunnel. Når
sammenbindingen er fullført i 2011, har nevnte
firma bygd for 179 millioner kroner. Forsvaret
kan dermed manøvrere langs en veiakse mellom
de to skytefeltene. Den siste biten av sammenbindingen blir en bru over E6 for tunge kjøretøyer, som ennå ikke er lagt ut på anbud.
156
millioner kroner brukte
Forsvaret til drift og vedlikehold
av administrative kjøretøy i 2008. Nå ønsker
Forsvarsstaben å få ned kostnadene. – Forsvarsstaben har som del av Forsvarets arbeid med
kontinuerlig forbedring og effektivisering
startet en analyse av bruk og drift av
Forsvarets drøyt 1500 administrative kjøretøy.
Tiltak som vil bli vurdert, er å redusere antall
biler, vurdere overgang til mindre kjøretøy,
redusere utstyrsnivå og variantbegrensning
knyttet til bilmerker og modeller, herunder
utslippsnivå, forteller oberstløytnant Karl
Petter Young i Forsvarsstaben. Det er også
et mål å utnytte kjøretøyparken bedre ved å
opprette kjøretøypooler.
1000
vaksiner har Forsvaret
foreløpig fått mot svineinfluensa. De er delt ut til militæravdelinger
over hele landet, forteller lege Håkon Lund i
Forsvarets Sanitet. Vaksinene deles ut etter en
prioriteringsliste laget av Forsvarets operative
hovedkvarter. Øverst på listen står helsepersonell etterfulgt av avdelinger hvor fravær kan
gå ut over den operative evnen. Personell som
deltar eller skal ut i internasjonale operasjoner,
har plikt til å la seg vaksinere. – Forsvaret har
sendt en forespørsel om 10 000 vaksiner for å
kunne dekke de viktigste avdelingene. I løpet
av halvannen måned håper vi dette skal være
på plass, sier Lund. Han håper å kunne tilby
vaksine til alle i Forsvaret så snart som mulig.
10
NOVEMBER 2009 F
Fest uten refs
Alkoholfritt øl er en årsak til at færre norske soldater
refses i internasjonale oppdrag.
Når norske soldater går på bar i
Afghanistan, er det verken Guinness eller
eksportøl det går i. Det sterkeste som serveres, er alkoholfritt øl, av typen Becks.
– Og det klarer vi oss fint på. Den er et
veldig godt alternativ, sier oberst Kurt
Gimre.
Han er kontingentsjef for de norske soldatene i Afghanistan.
Kan gis tillatelse. Generaladvokat Arne
Willy Dahl er i hvert fall ikke i tvil.
Sammenlignet med Bosnia og Kosovo-oppdragene på 90-tallet er antallet refselser
gått ned med 90 prosent.
– Det er helt opplagt at alkoholforbudet i
Afghanistan er en hovedårsak til færre refselser, mener Dahl.
Både i leieren i Meymaneh og Mazar-eSharif er det strengt forbudt for de norske
soldatene å nyte alkohol. Også de norske
offiserene ved hovedkvarteret i Kabul har
forbud. Ved spesielle anledninger kan det
imidlertid gis tillatelse til to enheter alkohol per person – det vil si to flasker øl i
størrelsen 0,33 liter.
Stadig på vakt. Det er ifølge kontingentsjef Gimre heller ikke mange som griner på
nesen av å ikke kunne ta seg en øl med
alkohol.
– Hverdagen griper den enkelte. Når vi
vet at det er kolleger ute i skarpe oppdrag,
vil vi som har fri, ikke feste med alkohol.
Da er vi mer giret på å rykke ut edru hvis
det er kolleger som trenger hjelp, sier
Gimre.
– Har dere hatt noen problemer med
alkoholforbudet så langt?
– Jeg har ikke opplevd et eneste problem
med dette, ei heller refset noen så langt,
sier Gimre.
Nordmenn som bryter med forbudet,
risikerer hjemsendelse eller refselse.
■ Maks refselse for en soldat er 20 ganger tjenestetillegget på 145 kroner, altså
2900 kroner. Som oftest er en refselse på
mellom 500 og 1000 kroner.
■ Maks refselse av befal er 50 ganger
tjenestetillegget, altså 7250 kroner.
■ De aller fleste sakene avgjøres med
bot, men også arrest, irettesettelse og
frihetsinnskrenkning brukes.
■ På grunn av manglende rapportering
fra avdelingene er det bare fra årene
2006 og 2007 at generaladvokaten mener
antall refselser i Forsvaret gir et riktig bilde. I 2006 var det 494 refselser. I 2007
var det 561 refselser. Tallene for 2008 er
ikke klare.
■ Ulovlig fravær og alkohol er hovedårsaken til flertallet av sakene, og de aller
fleste som refses, er vernepliktige
soldater.
■ I ni av ti tilfeller der det utdeles refs,
gjelder refselsen en vernepliktig.
∞
ALKOHOLFRITT: Flaskene som fenrik
Vegar Haave og kontingentsjef Kurt
Gimre i Afghanistan holder i hendene, er av
den alkoholfrie sorten. Foto: LARS WILLIAM WROLDSEN
Tyskerne får drikke. I den norske leieren i Mazar-e-Shariff holder en stor tysk avdeling også til.
Der er det ikke alkoholforbud.
Det er det heller ikke ved andre
nasjoners avdelinger.
– Soldater som har fri fra tjenesten, har tillatelse til å drikke
maks to flasker med 0,33 liter øl i
løpet av to timer fram til klokken
ti om kvelden, forteller oberstløytnant Michael Weckbach ved
den nordlige kommandoen i
Afghanistan.
Han legger til at hvis tyskerne
hadde opplevd alkoholen som et
problem, ville de sørget for at den
ble fjernet permanent.
Straffetiltakene er også harde
hvis reglene brytes: hjemsendelse
eller en månedslønn i bot.
– Soldatene vet at de vil bli
straffet om de bryter våre alkoholregler, derfor har vi nesten ikke hatt problemer med dette, sier
han.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Kastet kniv på kollega
En offiser kastet kniv mot en kollega. Nå er han refset
Foto: FORSVARET
Refs
4
kjappe
om:
Kampflybase
Navn: Torgeir Berg (45)
Stilling: Oberstløytnant i Forsvarsdepartementet
Aktuell: Utredningsleder i arbeidet
med å velge kampflybase
– Hva legger du mest vekt på når du gir
politikerne grunnlag for å velge base?
– Det er viktig å være klar over at det ikke
er jeg som gir politikerne et grunnlag,
men embetsverket. Det jeg legger vekt på
som utredningsleder, er at vi klarer å
frembringe, sammenstille og formidle
den informasjon som er nødvendig.
– Er Forsvarets folk ute av stedsvalget,
ved at bare det politiske nå gjenstår?
– Forsvarets folk er absolutt ikke ute.
Dette utredningsarbeidet skjer under
ledelse av Forsvarsdepartementet, men
vi besitter selvsagt ikke all den kompetanse som er nødvendig for å klarlegge alle
forhold. Vi er derfor helt avhengig av råd
og innspill fra blant annet Forsvaret.
– Stiller Evenes med et handicap fordi
dagens flystasjon er «sovende»?
– Ikke i utgangspunktet. Det vi ser er at
alle lokaliseringsløsninger har fordeler og
ulemper knyttet til seg. Ulempen med
Evenes kunne jo være at en ikke ubetydelig del personell må flytte hvis det skulle
bli valget, men det i seg selv er ikke diskvalifiserende. En overgang fra to til en
kampflybase vil uansett medføre flytting.
På den annen side kan man si at siden
Evenes er «sovende», er det lettere å bygge opp en idealbase fra grunnen av.
og måtte reise hjem fra tjeneste i utlandet. Episoden skjedde i
sommer. Kniven ble kastet mot kollegaen under et måltid og
traff med skaftet i kragebeinet. Kniven var ikke en del av
bestikket.
– Det var en fullstendig uakseptabel handling, sier kommunikasjonsrådgiver Kjetil Eide ved Forsvarets operative
hovedkvarter.
Reaksjonen mot offiseren var umiddelbar. Han ble så
raskt det var mulig sendt til hjemmeavdelingen i Norge med
en refselse på 6000 kroner. Denne ble klaget inn til Generaladvokaten, som har avslått anken. Den refsede har også
stilt spørsmål ved om refselsen var en direkte årsak til
hjemsendelsen. Generaladvokaten mener refselsen var riktig
og fortjent. Ved hjemmeavdelingen ble saken behandlet
som en personalsak.
– Det er riktig at vedkommende ble sendt hjem. Det var
som en følge av at han ble ansett som uskikket til videre
tjeneste, forteller Eide.
Kollegaen ble truffet av skaftet på kniven og kom fra
hendelsen uten skader.
Knivkasteren skal også ha vært beruset under hendelsen.
Klagenemnda for disiplinærsaker i Forsvaret har ikke mottatt noen klage fra den refsede offiseren innen klagefristen,
og han jobber fortsatt i Forsvaret.
Les også oberst Inge Kampenes’
kommentar på side 85.
– Stortinget har sagt flyene skal ha
QRA i Nord-Norge. Hva betyr det?
– Hvis Ørland velges som eneste base, må
QRA-oppdraget (hurtig reaksjon) løses fra
en annen base i nord, altså at et lite antall
kampfly må opereres fremskutt. I de løsninger hvor Bodø og/eller Evenes inngår,
vil QRA-oppdraget bli løst herfra.
F NOVEMBER 2009
11
FÅR JOBBE: Hallgeir Mikalsen jobber
deltid i Hæren. Foto: TORBJØRN LØVLAND
Invalide tas vare på
Nytt direktiv lar personer som
blir skadet i internasjonal
tjeneste, fortsette i Forsvaret.
På sin siste dag som forsvarssjef påla
Sverre Diesen forsvarsgrenene å ta ansvar for personell som har blitt invalidisert i internasjonale operasjoner. Det er
kaptein Hallgeir Mikalsen svært glad for.
50-åringen jobber nå i en 30 prosent stilling i Hæren, etter at han i 2003 ble alvorlig skadet i Afghanistan. En sikkerhetsvakt med tilknytning til NordAlliansen skjøt ham da han sto utenfor
en feltvogn.
– Jeg er 93 prosent invalid og kunne
vært uførepensjonert. Men jeg ønsker å
jobbe litt og har fått en prosjektstilling i
Harstad, sier Mikalsen.
Til nå har to personer vendt hjem fra
Afghanistan med alvorlige fysiske skader,
og begge har fått fortsette i jobb i
Hæren. Forsvarssjefen frykter tallet på
krigsinvalide vil øke som følge av at risikoen i internasjonale oppdrag er stor.
Forsvarsstaben har foretatt en intern
vurdering som viser at det kan være
praktiske begrensninger knyttet til å tilsette invalidisert personell. Det kan gå ut
over trygdeytelser, rettigheter og lignende.
– Hvert tilfelle må vurderes opp mot de
mulighetene og begrensningene som finnes i trygdereglene, forklarer rådgiver
Wenche Klyve i Forsvarsstaben.
President Odd Helge Olsen i Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner er godt fornøyd med initiativet:
– Det er viktig å kunne fortsett i jobb –
mange administrative stillinger kan dekkes fullt ut selv med yrkeshemning. Det
er bare en holdningsendring som må til,
sier han.
Det jobbes også med en tiltaksplan for
forsvarsansatte som får redusert arbeidsevne gjennom skade eller sykdom.
12
NOVEMBER 2009 F
Foto: ARNE FLAATEN
∞
«UANSETT BLIR DETTE STRAMT
OG KRITISK»
«VI HAR STYRKET TRENINGEN
AV AVDELINGER SOM SKAL UT»
EIVIND RØVDE SOLBERG, BFO-LEDER
HARALD SUNDE, FORSVARSSJEF
De viktigste tal
Forsvarsbudsjettet økes til nesten 35 milliarder kroner
neste år. Her er de viktigste budsjettpostene.
Selv om budsjettet styrkes med totalt 395 millioner kroner, skal både innsparing, omstilling og tiltak ute i avdelingene føre til innsparinger på 290 millioner kroner. Dette er i henhold til
Langtidsplanen for Forsvaret 2009-2012.
Ti nøkkeltall
(i millioner)
■ Hæren: 4 561 305,
+ 6,7 prosent
■ Sjøforsvaret:
3 158 848, + 2,1 prosent
■ Luftforsvaret:
3 725 002, + 0,4 prosent
■ Heimevernet:
1 001 921, - 0,8 prosent
■ Norske styrker i
utlandet: 1 277 049,
+ 22,5 prosent
■ Felles ledelse og
kommandoapparat:
2 642 083, + 26,3 prosent
■ Forsvarsdepartementet: 337 617,
- 4,7 prosent
■ Forsvarets logistikkorganisasjon: 3 081 345,
+ 4,9 prosent
■ Redningshelikoptertjenesten: 478 322,
+ 10,24 prosent
■ Kystvakten: 945 090,
+ 6,3 prosent
Pluss er minus.
Eksempelvis har
Hæren i følge budsjettet fått en økning på
12,2 millioner kroner.
Men dette forutsetter
blant annet interneffektivisering på 95,9
millioner kroner. Det
samme gjelder for
Sjøforsvaret, der økningen på 66,8 millioner kroner også forutsetter besparelser på
49,2 millioner kroner.
Luftforsvaret får et
faktisk kutt på 19,4
millioner. Også her forutsettes det at effektivisering gir besparelser på 65 millioner
kroner.
Heimevernet (HV)
må trolig snu hver
eneste krone hvis målet om trening av 90
prosent av innsatsstyrkene og 20 prosent av
forsterkningsstyrkene
skal nås i 2010. HV har fått økning i sitt
budsjett på 5,4 millioner kroner. Men
igjen; her ligger det inne at at HV skal
spare 22,2 millioner kroner neste år.
Det blir satset mer på styrkene i utlandet. Posten økes nominelt med 234,5 millioner kroner. Og her forutsettes det ingen interneffektivisering – altså bedre
bruk av personell og materiell.
Forsvarssjef Harald Sunde er tilfreds
med budsjettet for 2010.
– Det viktigste for meg er at politikerne har lagt inn en forpliktelse om å følge kostnadsstigningen i sektoren. Sverre
Diesen gjorde et betydelig arbeid med å
beskrive gapet mellom mål og midler.
– Blir dette gapet mindre?
– Jeg kan ikke beskrive at vi starter
med et gap. Jeg har fått oppgaver og
struktur, og jeg ha fått en tildeling. Det
må være en kontinuerlig prioritering
fordi det vil være forrykkinger i planene
våre. Vi kan ikke gjøre alt på full gass
hele tiden, sier Sunde.
– Hvor mye mer øving og trening blir det
i 2010?
– Vi har styrket treningen av avdelinger som skal ut og løse oppdrag, det er
prioritet én. 2009 var et unntaksår for
HV. I 2010 gir budsjettet rom for så å si
full dekning av øving av innsatsstyrkene. Og i en opptrappingsplan om at
halve forsterknings- og oppfølgingsstyrken skal øves årlig fra 2012.
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: ARNE FLAATEN
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere
aktuelle temaer. Denne gang politisk journalist Aslak Bonde.
Heldig er den sektor som har en langtidsplan begrunnet i noe annet enn kortsiktige vurderinger, skriver Aslak Bonde.
Budsjett-nøytralt
Forsvarsdepartementets budsjett for neste år er verken
«UBALANSE MELLOM
MÅL OG MIDLER»
«VERNEPLIKTEN ER IKKE
ET SATSINGSOMRÅDE»
INE ERIKSEN SØREIDE, LEDER AV
UTENRIKS- OG FORSVARKOMITEEN
STEFFEN ROGSTAD, TILLITSVALGT
lene
Unntaksår. – 2008 var et unntaksår, og det var 2009 også. Og når
2010 tilnærmet blir en videreføring
av 2009, sier det seg selv hva 2010
blir for Forsvaret, sier Eivind Røvde
Solberg, leder i Befalets
Fellesorganisasjon (BFO).
Han mener det er vanskelig å få
øynene opp for at budsjettet er en
reell styrking.
– Det er på grunn av forutsetningene. Det er lagt opp til effektiviseringstiltak og basetiltak som gir besparelser. Uansett blir dette stramt
og kritisk, mener Solberg.
Leder av Utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H),
etterlyser mer penger til Forsvaret.
Hun mener at driftsmidlene i årets
budsjett ikke strekker til.
– Det er en ubalanse mellom mål
og midler i forsvarsbudsjettet, noe
opposisjonspartiene på Stortinget
har sett og påpekt overfor regjeringen. Det at én av fregattene ligger til kai er bare ett av flere eksempler på dette, sier Eriksen Søreide,
og henviser til KNM Roald
Amundsen som ligger ankeret opp
i Bergen.
Generalmajor Kristin Lund er
bekymret for manglende midler
til HV. Se side 89.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
– Budsjettet
er komisk
Landstillitsvalgt Steffen
Rogstad i Tilitsmannsordningen
er kritisk til at forsvarsbudsjettet
for neste år ikke er noen satsing på
de vernepliktige og kaller det komisk.
– Det må være første gang i historien at man vedtar en prøveordning for noe som er vedtatt. Ny sesjonsordning er jo vedtatt i langtidsplanen. Og så skal det hele skje
kun i Hamar-området. For oss som
kjenner saken blir dette bare komisk, sier Rogstad, og følger opp:
– I budsjettet sies det at verneplikten er grunnsteinen i Forsvaret, og
det er vel omtrent det eneste stedet hvor ordet verneplikt er brukt.
Det hadde vært mye mer fair om
man – i stedet for å dekke seg bak
fine ord – faktisk sier at verneplikten ikke er et satsingsområde i år
heller, sier Rogstad.
Statssekretær Espen Barth Eide
avviser at budsjettet ikke tar vare
på soldatene.
– Statusheving for soldatene er
et viktig satsingsområde for regjeringen, og målene i langtidsplanen
ligger fast. Ny sesjonsordning har
høy prioritet. Det er allerede satt
av mer enn 10 millioner kroner på
dette tiltaket i 2010.
Investeringene må skje gradvis for
å sikre at ordningen får god kvalitet, sier Barth Eide. Han peker på
at det er satt av 70 millioner kroner til utbedring eller fornying av
kaserner i 2010.
Se kommentaren «Soldatene
taper» på side 57.
godt eller dårlig. Rammene økes litt, men ikke så mye at det blir
rom for ekstrasatsinger. Det sies rett ut at Forsvaret må skaffe
seg handlingsrom ved selv å flytte penger fra «lavere til høyere
prioritert» virksomhet. Det er også en forutsetning at intern effektivisering skal gi 150 millioner kroner ekstra i inntekter neste år. Klarer man ikke effektiviseringsjobben, blir det enda mindre aktivitet i 2010 – i et år der det allerede i utgangspunktet er
sagt at man får lav aktivitet, fordi det tar noen år før man ser de
økonomiske gevinstene av langtidsplanen.
Likevel vil jeg mene at Forsvaret kan si seg fornøyd med budsjettet. Det ble ingen kutt. I de avgjørende budsjettkonferansene, der sektor blir satt opp mot sektor, var det ingen som fikk
gjennomslag for å finansiere nye sykelønnsplasser med penger
fra Forsvarsbudsjettet. Riktignok skal det sies at den rødgrønne
regjeringen i sine fire leveår ikke har tatt penger fra noen samfunnssektorer – dens vilje til å prioritere har ikke vært særlig
stor. Når for eksempel barnehagene og skolene er blitt budsjettvinnere år etter år, er det fordi regjeringen har hatt ekstra oljepenger, slik at den har kunnet prioritere blant påplussingene.
«OM DE
RØDGRØNNE
HADDE HATT
STØRRE PRIORITERINGSVILJE, HADDE
FORSVARET
ÅPENBART
STÅTT LAGELIG
TIL FOR HUGG»
Om de rødgrønne hadde hatt større prioriteringsvilje, hadde Forsvaret åpenbart stått
lagelig til for hugg. Selv om Ap og Sp prinsipielt sett er forsvarsvenner, så er SV meget
bevisst på at noen av de pengene som nå
brukes til kuler og krutt, heller bør brukes
på omsorg og skole. Ap og Sp kunne tenkes
å ha gitt etter, fordi det neppe ville ha blitt
velgeropprør om man tok noen kroner fra
en sektor som man ikke ser nytte av på kort
sikt. Det hypotetiske perspektivet er relevant, fordi regjeringen i årene fremover vil
bli presset til å prioritere tøffere enn de har
gjort i de fire foregående år. Spørsmålet er
da hvor motstandsdyktig forsvarssektoren
vil være mot kuttforslag.
Min påstand er at den vil klare seg ganske
bra. Takket være en langtidsplan som er såpass nøktern at den er gjennomførbar også
i hardere økonomiske tider enn i dag. Det er mye verre for en
regjering å kutte, dersom det innebærer at den også sier farvel
til mål den selv har satt opp i en forpliktende plan. Forsvaret er
mindre utsatt for politiske konjunkturer enn andre sektorer
fordi dets berettigelse er så spesiell. Nettopp fordi man i fredstid
ikke ser «virkningene» av forsvarsbevilgningene fra det ene år
til det andre, blir man frikoblet fra de politiske vurderingene
om hva velgerne prioriterer fra det ene valg til det andre. Det
ligger mye beskyttelse i det.
F NOVEMBER 2009
13
Lover å passe på Forsvaret
– Forsvaret skal ikke bli oversett,
sier Ine Eriksen Søreide.
Den nye lederen av den sammenslåtte
Utenriks- og forsvarskomiteen forsikrer at
Forsvaret vil bli høyt prioritert på sakslisten
fremover.
– Vi er veldig bevist på at denne sammenslåingen ikke bare skal føre til at det blir oppmerksomhet rundt utenrikssaker. Det er fort gjort å
bare snakke om utenriksdelen av komiteen,
men vi skal være veldig bevisst i møte med media at dette er en sammenslåing av forsvar- og
utenrikskomiteen. Derfor vil vi også bruke tiden
framover på å besøke avdelinger i Forsvaret,
sier Eriksen Søreide.
Blant medlemmene sitter partiledere som Siv
Jensen og Dagfinn Høybråten. Høyre-politikeren, som ikke har noen praktisk erfaring med
Forsvaret, mener at Nato fortsatt vil være en av
Norges nærmeste alliansepartnere i framtiden.
Derfor vil hun arbeide for at norske styrker blir
værende i Afghanistan.
– De engasjementene vi har i dag er gode, så
må vi heller diskutere hvilke operasjoner vi skal
involvere oss i.
Eriksen Søreide sier at en av de største utfordringene Forsvaret står overfor, er å rekruttere
soldater til utenlandstjeneste som en forpliktelse til Nato-samarbeidet.
– Vi kan ikke bidra med store styrker, men vi
kan bidra med høyt kvalifisert personell.
Se hele listen med medlemmer på side 54.
∞
NY KOMITÉSJEF: Ine Marie Eriksen Søreide
skal lede Utenriks- og forsvarskomiteen.
Foto: ARNE FLAATEN
overtar for fullt rundt 2020.
– Vi kunne nok latt være å bytte vinger, men
det ville krevd omfattende reparasjoner fordi slitasjen begynner å bli merkbar. I samarbeid med
departementet foretok vi mange modellberegninger før vi bestemte oss. Vi byttet vinger også
på noen av F-5-flyene, understreker Hoelsæther.
Det er i vingefestet slitasjen merkes først, og de
norske flyene opererer nok i dag mer aggressivt
– og med en annen konfigurasjon – enn da de
var nye. Blant annet hadde vi i starten ikke lufttil-bakke-våpen. Det er ingen fare for at vingene
skal falle av, men sprekkene som oppstår blir etter hvert vanskelige å reparere. Når skadene forplantes til selve flykroppen, har man heller ingen gode metoder for utbedring.
∞
FIKSER GAMLE FLY: 33 F-16-fly må få nye vinger. Det vil koste mer enn 100 millioner kroner.
Foto: FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
Skal skifte vingene
Neste år starter arbeidet med
å skifte vingene på de 30 år
gamle F-16-flyene.
Noen av våre kampfly fikk nye vinger da flyene for noen år siden ble tilpasset nye missiler,
men 33 av våre 57 F-16-fly har fortsatt originalvingen. Og for å sikre at flyene kan holdes operative uten for mange reparasjoner de neste ti-tolv
årene, har departementet bestemt seg for å gi
grønt lys til vingebytte.
– Her er flere aktuelle leverandører, og det er
godt mulig at vingebyttet kan gjøres på ett av våre egne verksteder. Vi prøver å samkjøre vingebyttet med andre land som bruker F-16 for å få
14
NOVEMBER 2009 F
ned kostnadene. Nederland er for eksempel i anbudsfasen nå, forteller oberstløytnant Jørn
Hoelsæther, som er sjef for kampflykontoret i
Flo systemstyring.
Forsvarets logistikkorganisasjon har mottatt
gjennomføringsordren og går i løpet av året ut
med en anbudsforespørsel til aktuelle vingeprodusenter. Det vil sannsynligvis koste over hundre millioner kroner dersom alle 33 flyene skal
«forynges».
– Vi vil søke en fleksibel opsjonsløsning hvor
vi kan utføre jobben selv, eventuelt la være å bytte vinger på noen av flyene dersom det er tjenlig.
5500 timer. De norske kampflyene har i snitt
fløyet oppimot 5500 timer. Med vingebyttet vil
de kunne fly 8000 timer, og det bør holde til F-35
Krevende. Major Jan Erik Eriksen, som leder flyvedlikeholdsavdelingen i Bodø, bekrefter at det
er mer vedlikehold på jagerflyene nå enn da de
var nye:
– Flyenes alder gjør at der vi før brukte to uker
på å rette feil, går det nå ofte med 10-15 uker. Det
er alt fra sprekker til ledningsfeil. Det er også delemangel fordi Norge er en liten bruker, og få
land opererer disse flytypene. De fleste har nyere
modeller, og ofte må nye deler produseres på bestilling.
Eriksen er usikker på om verkstedene i Bodø
og Ørland vil ha ressurser til å gjøre vingeskiftet.
Da står Kjeller igjen.
– Vi er på hælene med det tunge vedlikeholdet, og vingebytte er en omfattende jobb på
grunn av alt som skal sjekkes etter at vingen er
festet. Den inneholder både drivstoff og stort
ledningsnett, så det går fort noen uker på hvert
fly. Det hender fra tid til annen at vi tar av vingene, men vinger er heller ikke hyllevare, sier
han.
Oberstløytnant Hoelsæther tør ikke antyde
hvor lang tidshorisont han ser for seg i vingefornyelsen, men understreker at Norge aldri har
operert så gamle jagerfly som nå.
Av Per Sverre Opedal
akkurat
nå
Generalmajor, generalinspektør for Hæren
Ingen å miste
Som sjef for Hæren har jeg nylig
opplevd det jeg håpet jeg ikke skulle
oppleve. Den unge soldaten Christina
Rødstøl mistet livet i en tragisk ulykke,
og som øverste sjef føler jeg et stort
ansvar for det som har hendt. Hæren
har ingen å miste!
Sikkerhet i Hæren er en del av generalinspektørens ansvar. Derfor er jeg
opptatt av treningsstandard og sikkerhetsarbeid. Forsvaret forvalter statens voldsmakt, og i de senere år har
vi løst mange krevende oppgaver på
bakken – spesielt i Afghanistan.
Dette har ført til at Hæren har forandret seg, og det har forandret måten
vi trener til våre oppdrag på. Vi må
trene realistisk ellers risikerer vi å
miste liv i kamp fordi vi er for dårlig
forberedt. Og her er utfordringen: Vi
må nå denne høye treningsstandar-
klipp
den og samtidig sørge for god sikkerhet for våre soldater og befal.
Heldigvis opplever jeg at befal og soldater i Hæren tar sikkerheten på alvor.
Likevel kommer vi ikke bort i fra at
Hæren som system består av mange
mennesker, moderne teknologi og
mye tungt materiell som må fungere
optimalt sammen for at det ikke skal
oppstå risikosituasjoner. Det ligger på
mange måter i Forsvarets natur at man
aldri kan gardere seg fullt og helt mot
alle farer. Dette må ikke bli en sovepute, men heller en påminnelse om at
mye av det vi gjør, kan få fatale konsekvenser. Derfor er min anmodning til
alle dere som jobber i Hæren: Vær
skjerpet – og ta ingen unødig risiko!
Hvilken rolle spiller det at våre soldater finner mening i det meningsløse, dersom våre politiske beslutningstagere ikke evner å vinne meningen til folk flest?
Kapteinløytnant Jarle Tranøy i Dagbladet –
om engasjementet i Afghanistan
HV
Etterpå
Jeg kommer til å synliggjøre konsekvensene av politiske valg. Bare ta
«Full City». HV tok store deler av
opprydningen. Hvem
skulle man ellers brukt?
Lokalsamfunnet kan ikke godta at
Forsvaret etterlater en del av
Hvalsmoen som et forgiftet område,
med beskjed om at ingen må grave
der. Det er uansvarlig og helt uakseptabelt.
Kristin Lund har åpnet luftbroer,
drukket i tjenesten og blitt beskutt
av snikskyttere. Nå blir hun Norges
første kvinnelige general.
Avskjed
Vi er bare en gruppe offiserer som
møtes og kriger på papiret, Vi får ikke trent optimalt når vi bare lager
planer og later som.
Det er min store bekymring at vi kaster
bort store beløp på noe
som ikke virker.
Å drepe
Norske forsvarspolitikere er som
strutsen. De stikker hodet i sanden
for å unngå en ubehagelig realitetsorientering.
«Folk som ønsker å drepe har ingenting i Forsvaret å gjøre.» Det slår
forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen fast, etter at Aftenposten
intervjuet soldater som åpnet innrømte at de ønsket seg krigserfaring. «Jeg ønsker å drepe et menneske. Jeg vil vite hvordan det er.
Hvordan det føles,» sa en 25-åring
med forsvarsbakgrunn.
Nationen
Nationen
Dagens Næringsliv
Skygger unna
Ringerikes Blad på lederplass
Papirtrening
Kaptein John-Are Lindstad til Lillehammer
Byavis
Erfaring
da Christina Rødstøl mistet livet. Likevel
har jeg latt meg imponere over måten
Ingeniørbataljonen har taklet tragedien
på. Soldater og befal har stått sammen i
sorgen og har kommet igjennom den vanskelige tiden som en styrket avdeling. Det
er i slike sammenhenger vi opplever styrken i å være en del av hærfamilien. Vi står
sammen når det røyner på som mest og
tar vare på hverandre når det trengs – og
vi går videre når vi må.
Den 13. oktober 2009 skrives inn i historien som en trist dag for Hæren. Soldat
Christina Rødstøl mister livet i en tragisk
ulykke under øvelse på Rena. Hun ble
bare 19 år. En kjær datter, søster, venn,
kollega og soldat ble brått revet bort. Igjen
står en familie og kolleger i sorg. Siden
den gang har jeg sendt mange tanker til
Christinas nærmeste. Dere har min dypeste
medfølelse.
Det er ikke lett å finne lyspunkt i en
tragisk hendelse som den vi opplevde
Generalmajor Kristin Lund
til Dagens Næringsliv
Mening
«HELDIGVIS
OPPLEVER
JEG AT BEFAL
OG SOLDATER
I HÆREN TAR
SIKKERHETEN
PÅ ALVOR»
Forsvarssjef, general Sverre Diesen
i avskjedsintervju med NTB
Diesen og penger
Forsvarssjef Sverre Diesen trer av
etter fire år. Forsvaret gikk i en ny
retning under ham. Men penger til
virkelig å endre Forsvaret, fikk han
ikke.
Kjell Dragnes,
kommentator, i Aftenposten
Ingen krig
Det er ingen krig
som skal vinnes
i Afghanistan.
Den nye forsvarssjefen, general Harald Sunde i NRK Radio
Pennen og sverdet
Danmarks forsvarssjef går av etter
at det ble kjent at det danske forsvaret forfalsket en arabisk oversettelse av den kontroversielle boken
«Jæger – i krig med eliten». Pennen
er fortsatt mektigere enn sverdet.
Minileder i Verdens Gang
Uvenner
Forsvaret og Aftenposten er blitt
uvenner, og Aftenposten slår i
bordet på lederplass: For fremtiden
ville det være en fordel at Forsvarsdepartementets ledelse uttaler seg
om omstridte spørsmål under fullt
navn, og ikke lar sin anonyme kommunikasjonsenhet fremstå som et
eget propagandaministerium.
Nei, anonymitet er noe som fortsatt
bør forbeholdes lederskribentene.
«På teppet», Klassekampen
Hentet fra historien
«I krigstid er sannheten så kostbar at den alltid må omgis med en livvakt av løgn» Winston Churchill
F NOVEMBER 2009
15
aktuelt
Ny forsvarssjef om:
Omstilling
n Lederskap
n Verneplikten
n Egne praktiske evner
n Tiden som forsvarssjef
n Afghanistan
n Mangfold
n
Fornyelsen
1. oktober tok Sunde over som forsvarssjef etter Sverre Diesen. Etter en
måned med fire stjerner på skulderen
har F snakket med ham om forskjellige temaer i Det norske forsvaret.
16
NOVEMBER 2009 F
OMSTILLING
– Nå har Forsvaret omstilt fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar,
men vi er ikke ferdig ennå, sier
Sunde, og legger til:
– Vi er kommet utrolig langt og er i
sluttfasen. Det vi har vist, også internasjonalt, er at vi har en utrolig evne
til å vise fleksibilitet, både i vår evne
til å organisere oss og tilpasse og løse
oppgavene våre. Derfor må vi komme
oss over fra omstilling til fornyelse,
noe som er i fokus på min vakt.
Sunde forstår at mange er omstillingstrøtte.
– Jeg tror ikke noen annen statlig
virksomhet har gjennomgått en så
fundamental omstilling, den har vært
ekstrem. Det er mange som ikke har
sett det store og hele bildet. Derfor er
kommunikasjon et fundament for å
bli hørt, få gode løsninger og beslutninger.
TO TING: Den nye sjefen ønsker
å oppnå to ting i sin tid som
forsvarssjef: godt motivert
personell og god evne til å løse
oppdrag. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
∞
TRO PÅ PERSONELL: Sunde forteller at han har kullsviertro
på satsing på folk. – Det er ingenting som beveger seg, ingenting skjer, om ikke folket er med, sier han. Foto: ARNE FLAATEN
VERNEPLIKTEN
– Blir det flere eller færre som kommer
til å avtjene verneplikten i fremtiden?
– Politikerne har bestemt at verneplikten skal tilpasses Forsvarets behov. Vi skal drive en ryddig, skikkelig
troverdig husholdning. Det betyr at
det antallet soldater vi utdanner, skal
stå i forhold til behovet til den militære
organisasjonen, sier generalen. Han
peker på at mange oppgaver kan løses
av vernepliktige, men at noen spesialfunksjoner krever lenger utdanningstid.
– Ergo må de stå lenger. Der har vi
vervede. Og vi trenger vervede fordi vi
har et innsatsforsvar. De står på
«brannstasjonen» klare til å rykke ut.
«MILITÆRT
LEDERSKAP
BETYR AT
MENNESKER
LEDES – DE
ADMINISTRERES
IKKE»
LEDERSKAP
TIDEN SOM FORSVARSSJEF
– To ting du ønsker å oppnå på din vakt?
– Godt motivert personell og god evne til å løse oppdrag. Vi har ikke noen
verdi i vår egen eksistens, men det
norske folk vil ha et forsvar fordi de
∞
∞
∞
∞
– Militært lederskap betyr at mennesker ledes – de administreres ikke,
sier Sunde. Da han ble forsvarssjef,
var et møte med lederne i arbeidstakerorganisasjonene og hovedvernombudet noe av det første som sto
på agendaen.
– Grunnen til at vi bærer uniform,
er jo at vi vil forsvare den samfunnsform og det demokratiet vi har.
Derfor skal vi skal vise respekt for
hverandre i arbeidslivet, sier han.
Sunde setter det inn i et bilde:
– Forsvaret kan kjøpe så mange
stridsvogner og fartøy vi bare vil,
vi lager ikke noe forsvar av det.
Derfor er generalen opptatt av å
skape motivasjon og arbeidsglede.
– Stikkordet er godt lederskap – på
alle nivåer, sier han.
– Skal vi gjøre en jobb vi er stolt
over, må vi være motiverte, vi må lede, og vi må ta vare på hverandre.
Det skaper kommunikasjon, at vi
snakker med hverandre om de viktigste tingene og skaper en plattform
for gode løsninger.
EGNE PRAKTISKE EVNER
Det var på Hedmarken at Sunde
vokste opp, i en praktisk hverdag.
– Du har rykte på deg for å være en
praktisk anlagt mann, er det å være forsvarssjef håndgripelig nok? Ville du ikke
hatt mer glede av å være bilmekaniker?
– Jeg er bedre på tre enn i jern, jeg
kan lage mye i tre! Det glimrende med
dette yrket er livslang læring. Jeg har
vært utrolig heldig gjennom 36 år i
Forsvaret. Jeg har fått en akademisk
påbygning i min karriere som er helt
unik, sier han.
– Men heldigvis er jeg også en praktiker. Kombinasjonen tror jeg er en
styrke. Jeg driver ikke bare i tankene,
men jeg er veldig opptatt av at det skal
fungere der det skal fungere.
F NOVEMBER 2009
17
∞
∞
∞
∞
DEN NYE SJEFEN
aktuelt
FØRSTE ARBEIDSDAG: 1. oktober ble Sunde innsatt som ny sjef. Her er han og kona Sølvi på vei til mottakelse på Akershus slott. Foto: CHRISTIAN
NØRSTEBØ
«VI MÅ KOMME VEKK FRA TELTHUSENE OG INN PÅ BRANNSTASJONEN – PÅ BASER, STASJONER OG GARNISONER. DERFRA RYKKER VI UT OG LØSER OPPGAVER – HJEMME OG UTE»
∞
18
relaterer Forsvaret til sikkerhet, for
staten, samfunnet og befolkningen.
Derfor er evnen til å løse de oppgaver og oppdrag vi får, måltallet vårt.
– Hva ønsker du å sette en stopper for?
– Mobbing. Ikke at vi har en mobbekultur, men vi skal ha respekt for
individet – på alle nivåer. Vi må sammen sette en stopper for alle de negative tingene som også utvikler seg i
en organisasjon.
– Hva blir annerledes med deg som
forsvarssjef?
– Det skal jeg finne ut sammen
med de ansatte. Det er mange ting
jeg irriterer meg over, men det er sikkert ikke alle som irriterer seg over
de samme tingene. Skal vi sette stopper for noe, så er det etter at vi har
snakket sammen.
– Hva ser du på som din største utfordring?
– Det er å få, og godtgjøre, at vi driver en så ordnet husholdning at det er
stor tillit i folket til at det ikke sløses,
og at vi løser oppgavene våre med
kvalitet.
NOVEMBER 2009 F
HARALD SUNDE, FORSVARSSJEF
AFGHANISTAN
Offiseren og militærteoretikeren
Karl von Clausewitz sa at krigen var
en fortsettelse av politikken med andre midler.
– Med dagens trusselbilde i verden,
så er det ikke slik. Nå anvendes militærmakten tidlig i en konflikt.
Afghanistan er et godt eksempel: Den
militære målsettingen er ikke å drepe,
ødelegge, knuse – å få «fienden» til å
strekke hendene i været. Målsettingen
er å skape en forutsetning for politikk,
diplomati og utvikling.
Sunde vektlegger at det militære
oppdraget er i dag så ekstremt komplekst.
– Derfor er det så umåtelig viktig at
soldatene som settes inn, er samfunnsbevisste. De må forstå sammenhengen mellom militærmakt og andre aktører, det humanitære rom, politikken, diplomatiet, historien, kulturen og religionen. Først når du har en
forståelse, et begrep rundt dette, kan
du anvende din militærmakt eller militære gjerning rett.
MANGFOLD
Fakta
Navn: Harald Sunde
Yrke: Forsvarssjef
fra 1. oktober 2009.
Utdanning:
Krigsskole, stabsskole i Norge, toårig
stabsskole i
Tyskland og et masterstudie ved US
War College.
Sivilstand: Gift
med Sølvi Sunde,
to voksne barn.
– Vi har samfunnsbevisste soldater,
som har respekt. Og hva er det som rekrutterer best til internasjonale operasjoner? Det er kameratrekruttering.
Det er de som kommer hjem etter et
løst oppdrag og sier: «Dette må du
prøve. Det nytter,» sier Sunde.
– Det er ikke lykkesmeder som reiser ut. Det er motivert sunn norsk
ungdom.
– Vi har et mangfold i Forsvaret,
med militære, sivile og lærlinger, og vi
kan løse en oppgave nå. Det er forskjellen fra før. Før måtte vi vente på
krigen. Nå derimot opererer vi i nåtid,
vi beskytter infrastruktur, kontrollerer våre suverene rettigheter, vi er ute
i det internasjonale samfunn. Dette er
utrolig bra.
ERLING EIKLI [email protected]
TOR EIGIL STORDAHL [email protected]
annonse
F NOVEMBER 2009
19
Aktuelt
■ 31. oktober lanserte Per Fronth
sin nye utstilling
«Theatre of war».
Krig
STOR JOBB: Per Fronth arbeider med et av utstillingens største verk, som han har kalt «AFG (Pharaphrase The Storyteller)». Foto MORTEN PEVIK/ PER FRONTH STUDIOS
11. september 2001 våkner Per Fronth av
et drønn. Ikke langt unna nordmannens leilighet i New York har et fly krasjet inn i det
nordlige tårnet av World Trade Center. Han er
øyenvitne når begge tårnene raser sammen.
– Som pressefotograf hadde jeg dekket
mange krigssoner før, men dette var annerledes. Det var mitt eget nabolag, i mitt daværende hjemland, som ble angrepet, sier han.
Nesten åtte år senere drar Fronth til
20
NOVEMBER 2009 F
Afghanistan. Nå er han aktuell med utstilling
fra turen.
– Det at nordmenn er i Afghanistan, og det
at nordmenn dør i Afghanistan, er en direkte
konsekvens av det som skjedde 11. september
2001. Jeg drar også til Afghanistan som en
slags personlig oppfølging av det jeg var vitne
til, sier han.
Men motivasjonen for å dra går ikke bare på
det personlige elementet:
– Mine politiske ledere har bestemt at de
norske styrkene skal være i Afghanistan. Som
borger og stemmegiver er jeg også delaktig.
Soldatene gjør langt mer enn å beskytte
Norge; de skal hjelpe de som bor der til å få et
bedre liv. Men de gjør det med våpen i hånd,
de skal skape fred med våpen. Dette motsetningsforholdet syntes jeg er veldig interessant, sier Fronth.
aktuelt
∞
ØYENVITNE: Fronths bilde av terroraksjonen
mot World Trade Center i 2001. Foto: PER FRONTH
i kunst
Kunstneren Per Fronth
dro til Afghanistan for å
være øyenvitne.
– Men det går ikke an å kalle det noe annet
enn krig. Folk blir drept. Mange av bilulykkene
har et annet alvor over seg enn her hjemme,
sier han.
Fronth bruker fotografier han selv har tatt
som råmateriale. Han setter ofte sammen flere
bilder digitalt. Deretter maler han oppå bildene.
Teknikken kalles «mixed media». Samtidig mener han det er avgjørende med pålitelighet i bildene:
– Det at jeg har vært der selv, som øyenvitne,
skaper en autentisitet som er veldig viktig for
meg, sier han.
– Men som kunstner kan jeg ta i bruk teknikker til å fortelle historier som man ikke har sett.
Med kunsten forteller jeg min sannhet fra min
tid. Jeg er ute etter å fortelle hva mitt hjerte og
min hjerne har opplevd, fortsetter han.
∞
∞
∞
∞
Synliggjør. Konflikt er noe som går igjen som
et grunntema hos billedkunstneren. Han har
tidligere besøkt indianere i Brasil, revejegere i
England, samt skildret sin egen «stamme» på
Sørlandet.
– Jeg ser den gode intensjonen i norsk engasjementet, sev om det er et vanskelig etisk spørsmål. Likegyldighet er ofte verre enn handling.
Tenk på Rwanda i 1994! Jeg drar ikke dit for å
kritisere, men for å synliggjøre, sier han.
I AFGHANISTAN: F har tidligere skrevet om kunstneren
som besøkte den norske leiren i Mazar-e-Sharif.
Faksimile fra F – nr 7/8 2009.
F NOVEMBER 2009
21
∞
∞
∞
∞
FRA FRONTEN
I AFGHANISTAN: Et av utstillingens hovedverk:
«AFG (Pharaphrase The Storyteller)»,
Mixed media.
Oljemaling på lerret,
167 x 443 cm.
22
NOVEMBER 2009 F
«Kunstverket er satt sammen av ni foto
jeg overført det til lerret og bearbeidet
et drag av noe filmatisk og episk, det
aktuelt
Utstilling fra Afghanistan
■ Har fått navnet «Theatre of War» og
henger på galleri Trafo i Asker. Den er
åpen fra 31. oktober til 22. november.
■ Bildene inngår også som en del av
boken «Per Fronth», som kom ut i
slutten av oktober.
■ Per Fronth jobbet som pressefotograf i VG før han flyttet til New
York og startet som billedkunstner.
grafier, tatt på et høydedrag i Afghanistan. Deretter har
det med oljemaling. Verket underbygges av det absurde,
bærer en uutholdelig letthet over seg – midt i en krig»
PER FRONTH, KUNSTNER
∞
∞
∞
∞
F NOVEMBER 2009
23
∞
∞
∞
∞
FRA FRONTEN
KNUST GLASS: Verket viser rester
av bilruten til bilen som Trond Petter
Kolset satt i da han ble drept av en
veibombe.
Tittel: «Remains»,
Oljemaling på lerret,
102 x 167 cm.
GRAVPLASS: Graven til Trond Petter
Kolset, som ble drept i Afghanistan.
Oljemaling på tre.
40 x 40 cm.
24
NOVEMBER 2009 F
∞
∞
Satt sammen ni bilder. Utstillingens største
bilde, «AFG (Paraphrase on The Storyteller)», er
et panoramabilde på nesten 4,5 meter bredt.
– Kunstverket er satt sammen av ni fotografier
tatt på et høydedrag i Afghanistan. Deretter har
jeg overført det til lerret og bearbeidet det med oljemaling. Verket underbygges av det absurde, et
drag av noe filmatisk og episk, det bærer en uutholdelig letthet over seg – midt i en krig, sier han.
Bildet inneholder klare referanser til kunsthistorien:
– Jeg har blant annet hentet inspirasjon fra
Édouard Manets maleri «Frokost i det grønne»
fra 1863. Den frokosten har jeg så å si trukket
aktuelt
TO JENTER:
Tittel: «Schoolgirls».
Oljemaling på tre,
40 x 40 cm.
KAMPKLAR:
Tittel: «Pilot»
Oljemaling på tre.
40 x 40 cm.
opp på en høyde nord i Afghanistan. Jeg
ville se hva som skjedde hvis jeg begynte
å leke med kunsthistorien i en krigssone,
sier han.
I ettertid oppsøkte også Fronth graven
til Kolset.
– Jeg ønsket å følge konsekvensen av
det som skjedde, sier han.
Tøff virkelighet. Om bildet av en håndfull med glasskår, «Remains», kommer
han inn på den harde realiteten:
– Dette er et veldig direkte bilde. Det er
rester av bilruten på bilen som Trond
Petter Kolset satt i, da han ble drept av en
bilbombe i april i år. Det viser den ytterste konsekvensen av engasjementet i
Afghanistan.
Håp. Bildet av de smilende afghanske
jentene inneholder optimisme. Han tok
det da han var ute med en tysk sivil-militær patrulje:
– Det er jo dette alt handler om: at disse
jentene får lov til å gå på skole, noe de ikke
fikk lov til mens Taliban styrte landet.
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
SOLDATER:
Tittel: «Silhouette I».
Oljemaling på tre,
40 x 40 cm.
F NOVEMBER 2009
25
NH-90
■ Bak NH Industries står Augusta
Westland, Eurocopter og StorkFokker.
■ Nær 600 maskiner er bestilt av
14 nasjoner.
■ Italia, Frankrike, Nederland og
Norge skal ha den maritime utgaven, som kan utrustes med to
torpedoer eller to missiler.
■ Hærutgaven har rampe for små
kjøretøy.
■ Kan transportere 2,5 tonn eller
20 soldater.
■ Noen kjøpere setter sammen
sine egne maskiner, Norges helikoptre blir ferdiggjort i Italia.
■ Norsk investeringsramme er 5,7
milliarder kroner.
Eksamen
for NH-90
Testene som skal sørge for at Luftforsvaret får sine første NH-90 helikoptre
til sommeren, er unnagjort.
Spørsmålet er når de blir operative.
Tidligst 2013, tror ekspertene.
Og hvem skal fly dem? I dag mangler
både piloter og teknikere.
I tre uker i oktober har et italiensk NH 90-helikopter drevet tester
på KV Nordkapp utenfor Vestfjorden. Med godkjent sjødyktighet
kan Norge overta de to første maskinene til sommeren. De har
Luftforsvaret i så fall ventet lenge på.
Utviklingen og produksjonen av
Nato Helicopter (NH) 90 har nemlig
blitt flere år forsinket, men noen
land har så smått begynt å operere
transportversjonen, og nå står den
maritime utgaven for tur. Denne
skal Norge ha 14 av til kystvaktfartøy (337 skvadronen) og fregatter
(334 skvadronen).
– Dette er verdens første helikopter som opereres uten mekaniske
26
NOVEMBER 2009 F
overføringer – såkalt «fly-by-wire».
Teknologien er digital. Helikopteret
er behagelig å fly, men vil nok bli
mer krevende på militære oppdrag,
sier oberstløytnant Ole Tom
Bergersen.
Han er sjefstestflyger i Luftforsvaret
og har fløyet NH-90 i drøyt 30 timer,
blant annet i Italia. Testpilot
Christian Franck begynner også å få
litt erfaring. Men i Vestfjorden i oktober var det fabrikkens personell
som hadde hovedansvaret da man
landet og tok av i ruskevær.
Sjøtestene skulle demonstrere at helikoptret oppfyller kravene når fartøyet beveger seg på sjøen og det blåser friskt. Sensorer i testmaskinen re-
«EN STEGVIS
FRAMDRIFT – SOM
NÅ ER AKSEPTERT
– VIL BETY AT
VERSJONEN VÅR
IKKE ER FERDIG
FØR OM TRE ÅRS
TID»
INGE KAMPENES, OBERST
gistrerer en rekke data, og i ettertid
analyseres disse.
Trinnvis innfasing. Hvordan innfasningen av NH-90 skal skje, er ennå ikke avgjort. Det er litt avhengig av
hvordan helikoptrene er utrustet når
de ankommer Norge. En stegvis framdrift – som nå er akseptert – vil bety at
versjonen vår ikke er ferdig før om tre
års tid, ifølge oberst Inge Kampenes,
som er sjef for utviklingsavdelingen i
Luftforsvarsstaben (LST). Ved helikopterbasen på Bardufoss frykter mange
at unødvendig mye tid må tilbringes
på Rygge.
– LST jobber videre i et samarbeid
aktuelt
NB!
■ På 1000 flytimer
har finnene registrert over 600 feil
på sine NH-90.
med Luftoperativt inspektorat på
Rygge, Flos systemstyrings- og investeringsavdelinger på Kjeller og luftvingen på Bardufoss. I stortingsdokumentene er det sagt at operativ
evaluering og test skal skje på Rygge,
og at innfasing skal skje på
Bardufoss. Det vil komme en anbefaling til generalinspektøren og deretter forsvarssjefen og departementet
om hvordan mottaket bør gjennomføres, sier Kampenes.
Fem år forsinket. Etter at Forsvaret
overtar helikoptrene i Italia, vil de
brukes til trening i et par måneder
før de flys til Norge. Her hjemme føl-
ger operative tester og skriving av
manualer, i tillegg til opptrening av
flere mannskaper.
– Vi har kjøpt konvertering til de
første mannskapene på fabrikken,
slik at disse i neste omgang kan utdanne personellet vårt i Norge. Når
det gjelder simulatortrening, pågår
det en studie for å finne ut om vi
kan ha en nasjonal løsning, sier
prosjektleder i Flo – oberstløytnant
Ivar Dyrdal. Han har fulgt NH-90prosjektet i ni år. De norske maskinene leveres fem år etter den opprinnelige planen. Dyrdal håper det
ikke oppstår ytterligere forsinkelser.
∞
KRAFTFULL:
NH-90 er en
ruvende maskin, som
bare finnes i militær
utgave. Vi ser radaren
under buken og infrarødt kamera i fronten.
NH-90 er våpenbærende, men intet
kamphelikopter.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
Base på Bardufoss. Det første helikopteret vil ankomme Norge neste
høst, men det vil trolig ta ytterligere
to år før helikopteret og besetningen
er klar til operasjoner på fartøy.
– Det er mye teknologi å sette seg
inn i, og vi må få flest mulig «crew»
sjekket ut. Det kan også bli andre operasjonsmønstre enn i dag. I vekt er
NH-90 dobbelt så stor som Lynx. Men
det blir en fantastisk maskin, fastslår
oberstløytnant Jørn B. Stangnes, som
er sjef for 337 skvadronen.
Han mener at NH-90 langt på vei eliminerer de tre største minusene knyttet til Lynx-helikopteret: Det er større
innvendig, det har lengre rekkevidde,
F NOVEMBER 2009
27
∞
∞
∞
∞
NÅR KOMMER HELIKOPTERET?
aktuelt
SKIP-O-HOI: NH-90 landet på KV Nordkapp for første gang 14. oktober. I tre uker ble helikopteret testet i Vestfjorden. Foto: KYSTVAKTEN
∞
og ikke minst har NH-90 avisning på
rotorbladene. Det gjør at man i fremtiden kan fly gjennom kalde skyer uten
å risikere isdannelse.
– De første norske mannskaper begynner kursing på NH-90 i januar, og
utover våren vil flere reise til fabrikken i Italia. 139 luftving på
Bardufoss blir Forsvarets hovedbase
for helikopter med tre underlagte
skvadroner, og det skal ansettes flere
folk og bygges for noen hundre millioner kroner, både hangarer og
skvadronbygg, forteller Stangnes.
Som Sea King. NH 90 er en betraktelig større maskin enn Lynx, det betyr
for eksempel at i operativ kystvakttjeneste kan helikopteret ta med seg
flere fiskeriinspeksjonslag samtidig.
– Dette blir selvfølgelig et dyrere
helikopter å drifte, men vi får også
mye mer igjen, fastslår Stangnes,
som ser fram til å få det nye verktøyet på plass.
337 skvadronen skal ha åtte av de i
alt 14 norske NH-90-helikoptrene,
mens 334 skvadronen får seks til
bruk på fregatt.
Fregatthelikopteret representerer
en helt ny kapasitet for Norge, den
blir nærmest som en saktegående
Orion med sonar og lettvektstorpedo. Orion-miljøet på Andøya vil være erfaringsbase for maritim krigføring med sensorer.
28
NOVEMBER 2009 F
Fregatt-filial. Stortinget har bestemt at 334 skvadronen skal ha et
detasjement i Sør-Norge for å være
tilgjengelig for fregattene. Hvor stort
det blir, er ennå ikke avklart.
Støydata for NH-90 vil være med på
å avgjøre stedsvalget:
– Teoretisk kan støyen føre til at
det ikke blir Haakonsvern. Et alternativ er Sola. Investeringene for nybygg vil måtte konsentreres til
Bardufoss, poengterer Inge
Kampenes.
En utfordring er det også å ha personellet på plass når NH-90 skal fly
for alvor. Det gjelder både flygere og
teknikere.
– Vi har økt utdanningstakten på
pilotsiden, men det er krise på den
måten at vi har flere oppdrag i helikopterbransjen vår enn vi har personellressurser til, innrømmer
Kampenes, som antyder at NH-90
neppe er fullt operativ før om fire til
seks år.
Men i løpet av neste år bør 334
skvadronen fylles med mannskap.
Den hadde 30 ansatte på Sola for tre
år siden, men har ligget i dvale på
grunn av alle forsinkelsene og avgjørelsen om at basen skulle flyttes til
Bardufoss.
Manglet langsiktighet. – Manglende
besluttsomhet hos både den politiske
og militære ledelse førte til at det
ikke ble noen forutsigbarhet på Sola.
∞
FOLDBAR: NH-90 har foldbar hale. Her mekker Sergio
Angiolini på halerotoren. Foto: TORBJØRN LØVLAND
«61 PERSONER
VAR INVOLVERT I
NH-90-PROSJEKTET.
NÅ HAR 30 AV DEM
ENTEN SLUTTET
ELLER TATT
PERMISJON»
NH-90 hadde ikke samme prestisje
som kampflyprosjektet, og det kostet
ikke noe å velte et stortingsvedtak.
Noe av det siste jeg gjorde var å lage
en oversikt som viste at 61 personer
var involvert i NH-90-prosjektet. Nå
har 30 av dem enten sluttet eller tatt
permisjon fra Forsvaret. Motiverte
folk, både operativt, teknisk og administrativt personell. Det er kostbart å
måtte bygge en ny personellstamme,
påpeker Owe Frøland, som var fungerende sjef for 334 skvadronen til i fjor
sommer.
Nå har han levert avskjedssøknad
for å bli redningsleder ved
Hovedredningssentralen for SørNorge.
OWE FRØLAND,
TIDLIGERE SKVADRONSSJEF TORBJØRN LØVLAND [email protected]
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
livet
ERIK LEO MØRTSELL
OM: GODE
HENSIKTER
■ Erik Leo Mørtsell, stasjonsprest ved Andøya flystasjon
Hva om vi glemmer
våre gode hensikter?
Du er på toget og fornøyd. Veldig fornøyd
fordi høyhastighetstoget allerede er i drift. Er
det ikke fantastisk at du skulle få oppleve dette? Hvem ville trodd! Så sluttet togsporet.
Dette var et bilde jeg så for meg da jeg leste i
en leiravis for Skarsteinsdalen leir fra 1969.
En 40 år gammel leiravis kalt Andungen.
Vernepliktig stasjonsprest, løytnant Holm,
skriver i stykket «Bruk fornuft’a mann»:
«Det er jo slik det oppnås resultater, det er ved
hjelp av vitenskap og fornuft at samfunnet og
verden går fremover og blir et godt sted for
menneskene å bo på. Tenk bare på alt det gode
vi har oppnådd og som kommer oss tilgode:
Vaskemaskiner, biler, fly, eh - , og eh - …….
Kanskje jeg skal hjelpe litt til: Tanks og ubåter
og supersoniske bombefly og slavepisker og
revolvere til å skyte ned uønskede individer
med, som Kennedy og King, og en del andre
og raketter til millioner av kroner, som på en
fornuftig måte havner opp i verdensrommet
til beste for oss alle og for de undertrykte og
sultne og verkende og lidende og syke og
ulykkelige mennesker som så inderlig godt
vet at det er fornuft som regjerer verden og
gjør oss alle glade og tilfredse. Ja, og atombomber og sånt er ikke noe å være redde for.
Alle er jo så fornuftige at de vil ikke bli brukt.
Hardt og antimilitaristisk og pessimistisk?
Nei så menn, heller bare litt tendensiøst og bevisst provoserende. Kanskje en liten kinaputt
under vår fasttømrede fornuftstro?»
20-åringene fra den gang er 60 nå. Er disse
mennene fornøyd med den verden de lever i?
Har de greid å tøyle uønsket utvikling? Har de
hatt styring? Kanskje de til og med har vært
med å skape et tog som kommer til å kjøre
trygt på sporet – ut i blomstereng rundt om
på alle kanter? Hvem vet? Er vi på vei mot
68-ernes blomstereng eller togsporets ende?
Når jeg sitter i dag og tenker på disse korte
innslagene på TV-kanalene om nytt utstyr
Forsvaret har skaffet, synes jeg innslagene blir
Illustrasjonsfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
med sin vinkling glad-nyheter på sitt vis. Har
du barn i skolepliktig alder som har blitt sittende helt til Dagsrevyen, utbryter de antakelig et «så kult!», og smiler. Overlegent utstyr
demonstreres. Fartøyer fyker frem. Har vi
nordmenn, sammen med våre allierte amerikanerne, begynt å stole på våre våpen? Gir våre våpen oss trygghetsfølelse? Er hovedtanken
i de vestlige lands forsvarspolitikk at vi er
trygge om vi til enhver tid har de nyeste og
beste våpnene? Hva med den dagen vi mister
vårt fortrinn? Glemmer vi at andre lands ledere ikke alltid har så gode hensikter med sine (tilstrekkelig gode) våpen?
Er den teknologiske utviklingen noe som styrer seg selv – en konstant ferdsel mot neste
horisont? Er vi flinke nok til å sette den teknologiske utviklingen på rett kurs? Eller halser vi etter utviklingen og tar i bruk det nyeste og «hotteste» som ligger lagt klart for oss
av vitenskapskvinner- og menn langs veien
mot framtiden? Var det mulig for statsledere
å bli enige om å ikke male de siste oppfinnelsene med grønn kamuflasjemaling?
Utfordringen i verden er at alle ønsker seg
det gode liv, men ikke alle vil samarbeide og
dele. Et annet sted i leiravisen skriver den
unge redaktør A. E. Olsen et stykke han kaller
«Søker etter idealister» (man kan lure på hvor
mange fredselskere verden hadde trengt før
det hadde blitt slutt på krigene):
«Jeg er fortsatt stadig på utkikk etter idealister – de folkene som jeg vil skal føre Forsvaret videre. Føre menneskeheten videre
mot en ny og trygg verden, hvor man kan
slakke ut buen igjen, og heller hjelpe de som
er i nød, et forsvar eller en hjelpehær hvor befal og menige står sammen, og alle arbeider
mot det samme målet, uten bomber og granater, med sunn fornuft og viljen til å gjøre noe,
noe som kommer oss alle til gode.»
F NOVEMBER 2009
29
dokument
KLEMME: Major Eirik
Stueland kom i en
lojalitetskonflikt da
han plutselig måtte
avbryte sitt oppdrag i
Meymaneh, og oppdraget derfor ikke
kunne løses.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
30
NOVEMBER 2009 F
MI
DT I SKVISEN
Forsvarets helikopterpiloter opplever
at arbeidspresset er så stort at de må
velge hvem de skal være lojale mot:
Forsvaret eller familien.
I våres måtte major Eirik Stueland
rende i skvadronen.
– I høst er det kommet på plass en
løsning som gjør at helikoptrene
kommer seg i lufta selv om én skulle bli syk. Når det ikke er noen i reserve, kvier man seg for å si at man
ikke føler seg bra, forteller han.
– Det har hendt et par ganger at
personell har blitt sendt til
Afghanistan på fritiden sin. Det er
ikke holdbart.
Lov å si fra. – Man må kunne tørre å
ta en ordrenekt når det kreves, sier
Frode Dale. Han valgte å gå fra stillingen sin i Forsvaret i 1998, etter
det han beskriver som en rekke
uoverensstemmelser med forsvarsledelsen og Hæren. Dale var blant
annet med på å opprette Hærens
kompetansesenter for organisasjonsutvikling og omstilling, som nå er
nedlagt. I tillegg var han områdetillitsvalgt i Nord-Norge. Han sier at de
gangene han konfronterte forsvarsledelsen med manglende åpenhet i
Forsvaret, vendte de det døve øret
til. Han mener at det var liten interesse for å ta opp temaer som ordrenekt, lederskap og lojalitet.
– Det som er så tragisk, er at Forsvaret – hvor soldater skal kjempe
og kanskje dø for vår rett til å si i fra
– underkuer og undergraver ytringsfriheten, sier Dale.
Om lojalitet. – Lojalitet handler på
den ene siden om å være tro mot
verdier, der du faktisk er lojal mot
deg selv. Deretter finnes det en ytre
lojalitet i samvær med andre, forklarer seniorrådgiver Anne Kari Rom
(bildet) i Hærstaben.
– Det kan bety å respektere en avgjørelse,
gjerne tatt av en overordnet – selv om du er
uenig og gjerne skulle
tatt en omkamp.
I alvorligere tilfeller mener hun at
illojalitet er å misbruke en stilling,
bryte etiske regler eller ikke ta hensyn til grunnleggende verdier.
– Offiserer avlegger ingen troskapsed, men det finnes en æreskodeks. De fleste i Forsvaret er meget
lojale mot ytre beslutninger, og det
hersker en stor grad av yrkeslojalitet, sier hun.
– Noen kan tenke at en sjef vil ta
mer hensyn til karrieren enn å tenke lojalitet overfor dem under seg.
Men vi vil aldri få noe svar på om det
virkelig er slik, sier hun.
∞
∞
∞
∞
avbryte oppdraget sitt som helikopterpilot i Afghanistan.
Årsak: personlige hensyn.
Resultat: Styrkebidraget som han var
del av – «Norwegian Aero Medical
Detachment» – måtte i to uker gå av
beredskap.
– Det var ifølge ledelsen i Fellesoperativt hovedkvarter ikke holdbart, så en annen nasjon steppet inn
med helikopterberedskap, forteller
han.
Det var ikke første gang at en av de
ansatte i 339-skvadronen på Bardufoss ble utsatt for et lojalitetsdilemma
etter at Forsvaret for halvannet år siden sendte det første helikopterbidraget til Meymaneh i Afghanistan. Det
har særlig vært tilfelle de siste månedene, hvor Luftforsvaret ikke har hatt
reserver å tære på. Stueland forteller
at syv-åtte ganger har personell havnet i en skvis mellom arbeidsgiver, familie og kolleger fordi uforutsette
ting har dukket opp.
– For meg føltes det ufattelig
tungt, men det var så tungtveiende
grunner at jeg ikke bærer på noen
skyldfølelse selv om jeg i dette tilfellet var mest lojal mot familien. Jeg
sviktet jo på en måte avdelingen
min, men hadde full støtte hos mine
kolleger og oppover i systemet, sier
Stueland, som er nestkommande-
Han mener at ansatte i Forsvaret i
mye større grad må tørre å ta de vanskelige diskusjonene.
– Det er feigt og illojalt å la være å
si ifra, og på sikt vil det skade arbeidsmiljøet. Blind lojalitet er livsfarlig. Men jeg har null respekt for
dem som ikke tør å stå for sine meninger mens de er i Forsvaret, og i
stedet velger å si ifra når de slutter,
sier han.
– Det er ganske patetisk å høre hva
en del tidligere ledere i Forsvaret sier i
ettertid.
F NOVEMBER 2009
31
∞
∞
∞
∞
LOJALITET I FORSVARET
∞
OPPONENTEN: Etter
flere diskusjoner
med forsvarsledelsen
og ledelsen i Hæren,
valgte Frode Dale å
slutte i Forsvaret.
– Det var verken
takhøyde for diskusjoner eller en
bevissthet om lederskap, sier Dale.
– Lojalitet er ikke et statisk begrep.
Det er et abstrakt kulturbegrep som
blant annet fremhever offiserens plikt
til å si ifra, påpeker Rom.
I utgangspunktet er lojalitet en dyd,
forklarer seniorforsker Henrik Syse
(bildet) ved Instituttet for fredsforskning. Det finnes likevel unntak.
– Lojalitet blir potensielt
noe veldig farlig hvis du føler at du har en plikt til å
gjøre noe som strider mot
din egen vilje. Så hvis lojalitet forstås i mer utvidet form, kan det
faktisk være riktig og viktig å gå i mot
en ordre, sier Syse.
– Noen ganger vil det være det mest
lojale du kan gjøre, slik at du får ryddet
ut det som ikke er som det skal. Men
dette forutsetter en kultur der det finnes trygge kanaler som du kan si ifra
igjennom, og der konstruktiv kritikk
ønskes velkommen.
Budsjettsprekken. Kort tid etter nyttår
i 2005 ble det avslørt at Forsvaret hadde
store budsjettoverskridelser. Generalmajor Lars Sølvberg følte at han ble pekt
ut som en av syndebukkene.
– Min tillit til den militære og politiske ledelsen i Forsvaret ble brått og kraftig svekket, og med dette forsvant nok
også lojaliteten i betydelig grad, forteller den tidligere generalinspektøren
for Hæren.
Han forklarer at budsjettoverskridelsene i Forsvaret først ble kjent da
regnskapstallene fra et nytt system ble
presentert. Da han umiddelbart satte i
gang en uavhengig gransking av
Hærens forbruk, forventet han at dette
initiativet skulle bli verdsatt. I stedet
møtte han motvilje mot å bruke denne
informasjonen i arbeidet for å finne årsaken. Ledelsen var også uvillig til å
foreta noen liknende uavhengig
gjennomgang for Forsvaret som helhet.
– I stedet for en redelig analyse og
oppfølgingsprosess fikk saken en tilfeldig og mediadrevet behandling på
det politiske nivået og i forsvarsledelsen. Handlemåten opplevde jeg som
tildekkende og ansvarsfraskrivende.
Disse erfaringene utfordret rimeligvis
min lojalitet overfor de øverste ansvarlige for prosessen, sier han.
– Likevel, jeg mistet slett ikke lojaliteten til mitt oppdrag, som var å omstille Hæren fra mobiliseringshær til
innsatsstyrke for nasjonale og internasjonale operasjoner, forteller Sølvberg,
som i dag er avdelingsdirektør i Norad.
Han synes at jobben med å modernisere Hæren, og prosessen rundt overforbruket i Forsvaret, viser at lojalitet ikke
alltid kan utøves i alle retninger. Noen
ganger blir man tvunget til å velge.
32
NOVEMBER 2009 F
dokument
– Da ledelsen underkjente behovet
for ekstern gransking, måtte jeg velge
mellom lojalitet i linjen og lojalitet
til mitt overordnede oppdrag. Jeg fant
det umulig å opprettholde lojaliteten
til overordnede som i en kritisk situasjon unnlot å iverksette uavhengige
utredninger for å finne årsaker og ansvarsforhold, og valgte å kjøre mitt
eget løp. Dette ble naturligvis oppfattet som illojalt av den sittende ledelse. Ni uker senere var jeg arbeidsledig.
bli på den måten. Jeg tilbød meg å
trekke meg, fordi det var naturlig å ta
ansvar, men jeg ble bedt om å fortsette,
forteller Frisvold, som forklarer at det
er sterke krefter i spill i en slik situasjon – mye politikk og stort medieoppbud.
– Ansvaret satt hos de såkalte kapitteleierne for overskridelsene, altså generalinspektøren for Hæren og sjefen
for Forsvarets logistikkorganisasjon.
De ble ikke sparket, men ble tilbudt
andre stillinger. Det takket de nei til,
sier den tidligere forsvarssjefen.
Han beskriver prosessen som ryddig.
– Problemet var at det hersket en
viss grad av uoversiktlighet i Hæren.
Fra min side ble det en totalvurdering, der jeg – etter beste evne – måtte
trekke en konklusjon.
– Var du mer lojal mot departementet
og statsråden enn mot dine egne?
∞
∞
∞
∞
Sterke krefter i spill. Lars Sølvberg
tror at hans åpenhet rundt hendelsene for snart fem år siden kan
oppfattes illojalt av enkelte, men han
mener at viktige erfaringer – både
hans egne og Forsvarets – bør kunne
deles for å bidra til læring.
– Lojalitet er et ikke-juridisk feno-
men. Du kan forvente det og forlange
det, men du kan ikke beordre det. Det
handler om korpsånd og et uformelt
allianseforhold. Når dette er sterkt og
godt, har det en veldig sammensveisende kraft. Blind lojalitet derimot er
negativt og ødeleggende for selvrespekten, sier den tidligere generalinspektøren.
Sigurd Frisvold var forsvarssjef da
Sølvberg måtte gå. Han mener at dersom lojalitet skal fungere, kreves det
en klar ansvars- og myndighetslinje –
og en ryddighet som gjør at selv de
nedover i systemet har tillit til saksbehandlingen.
– Hvor ryddig eller lojal var du selv da
du ba Lars Sølvberg om å fratre stillingen som generalinspektør?
– Jeg følte ikke at jeg var illojal, men
det var vondt å be ham fratre. Slik situasjonen utviklet seg, måtte det bare
«Jeg fant det umulig å opprettholde lojaliteten
til overordnede som i en kritisk situasjon unnlot
å iverksette uavhengige utredninger» LARS SØLVBERG
FIKK SKYLDA:
Lars Sølvberg
følte at han ble
pekt ut som
syndebukk i 2005
og syntes det var
lite lojalitet å
spore hos
forsvarsledelsen.
Foto: ARNE FLAATEN
F NOVEMBER 2009
33
∞
∞
∞
∞
«Syv-åtte ganger har personell havnet i en skvis mellom arbeidsgiver, familie og kollegaer fordi uforutsette ting har dukket opp»
∞
– Nei, det var jeg ikke. Avgjørelsen
kom etter en totalvurdering, fremholder den tidligere forsvarssjefen.
Han avviser at det var snakk om å
finne syndebukker.
– Jeg mener at vi tok menneskelige
hensyn den gang, og at det å la noen
ta ansvar nødvendigvis ikke er mangel
på lojalitet nedover.
HELSEFARLIG: Forhandlingsleder i Befalets fellesorganisasjon, Ragnar Dahl,
mener lojaliteten ansatte
har til Forsvaret av og til
grenser til «vannviddet».
34
NOVEMBER 2009 F
MTB-våpenet og lekkasjer. Frisvold
(bildet) beskriver arbeidet for å beholde MTB-våpenet som
et av de klareste eksemplene på illojalitet i sin
tid som forsvarssjef.
– En gruppe i Sjøforsvaret allierte seg med politikere,
med industrien og andre med interesse for å beholde fartøyene – imot
min fagmilitære vurdering og anbefaling. Og Stoltenberg I-regjeringen var
enig med meg, sier Frisvold, som følte
at han ble motarbeidet av sine egne.
I dag synes han det er tydelig å se at
resultatet med å bli pådyttet MTB-våpenet var feil.
Han mener at det vokste frem en politisering i Forsvaret. Politiske motiver ble
fremstilt som fagmilitære begrunnelser;
dertil kunne det oppstå lekkasjer fra den
interne prosessen.
– Lekkasjer skaper frustrasjon. Folk
blir slitne når de ser forklaringer som
ikke stemmer med virkeligheten.
Lojalitet er å følge styringssignaler og
rette seg etter ordre, men det skal selvfølgelig utvises lojalitet den andre
veien også, sier den pensjonerte generalen.
– Er det illojalt av en medarbeider å lekke opplysninger i en prosess der det er behov for å få inn flere synspunkter?
– Lekkasjer er i utgangspunktet svært
uheldige, men jeg vil ikke avvise at de i
ytterste fall kan være nødvendige.
På én dags varsel. På Bardufoss forteller en av helikopterpilotene at han en
lørdagkveld ble beordret til å reise til
Afghanistan dagen etter, to dager før
han egentlig skulle.
– Vi er veldig få, og det betyr at om én
ikke stiller opp, må noen andre gjøre
jobben. Jeg var ikke i posisjon til å si
nei. Bak ligger et enormt press fordi det
ikke er akseptabelt å sette helikopteret
i Meymaneh på bakken. Ordren kom
fra høyt hold – og sykemelding var ikke et alternativ. Jeg ble hentet på bursdagen til sønnen min av en av
Forsvarets Jet Falcon-fly og tok sivilt
fly fra Oslo til Kabul, forteller piloten.
Han skal tilbake til Afghanistan og ønsker ikke å eksponere seg.
Han forteller at det er et godt kameratskap i skvadronen – at de er en tett
gjeng som gjerne hjelper hverandre.
Om den ene må takke nei, vet han at
belastningen overføres til en annen og
hans familie.
Tillitsvalgt Pål Nygaard på Bardufoss
forteller at helikoptermiljøet er strukket til det ytterste hva gjelder arbeidsbelastning.
– Mange utrykker frustrasjon over
ikke å bli rådført. Jeg kjenner til flere
konkrete saker hvor lojaliteten virkelig
har blitt strukket langt, sier han.
– Folk har blitt ringt opp i ferien sin og
dokument
Om lojalitet I: Paul Otto Brunstad
I fjor ga orlogskaptein Paul Otto Brunstad (bildet) ut boka:
EIRIK STUELAND, MAJOR
umiddelbart beordret til Afghanistan.
Ifølge Nygaard er deler av miljøet
på Bardufoss så presset at ansatte tar
ut feriedager når de er syke.
– Enkelte har nok følt at det er lettere å være lojal mot Forsvaret enn familien, men stemningen har snudd
litt, sier major Eirik Stueland.
– Noen har søkt seg vekk, for frustrasjonen har vært veldig stor. Men vi har
nå fått en plan for rotasjon og trening
ett år frem i tid; den tror jeg skal gjøre
det bedre. Og jeg tror ikke noen har
følt at de har opptrådt illojalt.
Familiene våre har kanskje følt at vår
lojalitet til arbeidsgiveren har vært vel
sterk. Det er jo de hjemme det går ut
over, forteller Stueland, som har elleve
år bak seg i 339 skvadronen og som
har hatt tre perioder i Afghanistan. Nå
står han på ei reserveliste.
Om lojalitet II: Jan Fridtjof Bernt
Ifølge professor Jan Fridtjof Bernt (bildet) ved
Universitetet i Bergen har alle offentlige organisasjoner en vei å
gå når det kommer til åpenhet og viljen til å ta opp kritikkverdige
forhold. Ifølge Bernt misbrukes lojalitetsbegrepet. Det fører til at
ytringsfriheten begrenses, blant annet i tilfeller ved varsling.
– Min oppfatning er at det var feil av lovgiver å trekke lojalitetsbegrepet inn bakveien av loven, ved kravet om at fremgangsmåten ved varslingen skal være
«forsvarlig». Lojalitet og forsvarlighet er ulne begreper som kan medføre at mange diskusjoner aldri blir
tatt og mange misligheter ikke avdekket fordi varsleren er redd
for å bli møtt med en anklage om manglende lojalitet og uforsvarlig framgangsmåte. Det bør være lov å si det man mener på og om
arbeidsplassen, så lenge ikke arbeidsgiver kan påvise konkret skadevirkning av uttalelsen, sier Bernt.
– Hva er egentlig en konkret skadevirkning? Kan det for eksempel
være tap av omdømme?
– Nei, omdømmedyrking bør ikke gis rettslig vern. Den klassiske
begrunnelse for å kreve taushet om kritikkverdige forhold er nettopp at «nå må vi være lojale, og slutte rekkene». Slike militante
lojalitetskrav kjenner vi både fra den politiske og den strafferettslige virkeligheten. De kan føre oss inn i en utvikling som ligner på
den vi ser i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med.
Om lojalitet III: Harald Sunde
– Å kunne gi uttrykk for meninger er en forutsetning for å komme fram til gode løsninger og få lojalitet bak de beslutningene som blir tatt, sier forsvarssjef Harald Sunde (bildet).
Han mener at det må være lov å gjøre feil.
– Når man bærer uniform, tror jeg folk assosierer det med å ha
god etikk, vite forskjell på rett og galt. Men det er også en forventning om mot, at man står for noe, sier han.
Forsvarssjefen vil at det skal være takhøyde i Forsvaret.
– Jeg vil gå inn for at vi skal ha takhøyde, vi skal ha en diskusjon
for å finne de gode løsninger. På kort sikt, men også for å finne de
gode strukturelle grep og innretningen av Forsvaret. Det må ikke
være slik at man føler at man ikke kan si sin mening.
– Når det kommer folk til meg, som er høyt oppe i gradene, og
sier: Jeg blir ikke lyttet til, jeg blir ikke hørt, da syns jeg det er
trist. Men du må være på perrongen når togene er der. Det nytter
ikke å si etterpå at jeg ble ikke hørt, og så har du ikke sagt noe når
diskusjonen var der. Når toget er borte og røyken har lagt seg, da
er det for sent.
∞
∞
∞
∞
Tar ansvar. Oberst John Hukkelås
ved Luftoperativt inspektorat gir
Eirik Stueland rett i at styrkebidraget
til Afghanistan har vært utsatt for en
rekke uheldige omstendigheter, som
har medført større press på den enkelte arbeidstaker og hans eller hennes familie.
– Det er ikke Stueland som har
skyld i at helikoptrene i en periode
sto på bakken slik han antyder.
Kontingenten (NAD III) var ikke robust nok til å opprettholde operativitet ved sykdom og familiære hendelser. Utover i kontingenten har
stor innsats fra enkeltpersoner, inkludert Eirik Stueland, medført at
NAD III har gjennomført dobbelt så
mange oppdrag som NAD I og NAD
II til sammen, sier Hukkelås, som har
ansvaret for alle styrkebidrag Luftforsvaret stiller i internasjonale operasjoner.
– Det har imidlertid vært et stort
press på disse kvinner og menn, og
det har medført en ekstra belastning
for deres familier. Dette erkjenner
Luftforsvaret, sier han, og fortsetter:
– Vi har full forståelse for den lojalitetskrisen som oppstår hos den enkelte mellom familie, jobb og kolleger.
Ifølge Hukkelås er det personellet
som er i Afghanistan nå (NAD IV),
gitt mer forutsigbarhet med hensyn
til tjenestegjøringsperioder. Forsvaret
stiller med et mannskap mer. I tillegg
finnes det reserver som står klare ved
uforutsette hendelser.
Flere tilfeller. Helikoptermiljøet på
Bardufoss er ikke alene. Ei heller Lars
Sølvberg. F har vært i kontakt med
flere, også på lavere nivå, som mener
de har blitt utsatt for urettferdig og illojal behandling av sine overordnede. Likevel har det vært vanskelig å få
disse til å stå frem med sine historier,
både på grunn av deres pliktfølelse
overfor arbeidsgiver og en frykt for at
det kan få konsekvenser for deres videre karriere i Forsvaret.
– Ansatte i Forsvaret har en lojalitet
til systemet som grenser til «vanviddet», sier Ragnar Dahl, forhandlingsleder i Befalets Fellesorganisasjon.
– I noen tilfeller kan det gå på helsa
løs. De sier verken nei eller opponerer
mot ordrer som blir gitt. Det kan være
vel og bra i stridssituasjoner, men av
og til kan det gå for langt, sier Dahl.
Forhandlingslederen har selv hatt
ansvaret for saker hvor ansatte har følt
seg dårlig behandlet av overordnede.
Til tross for at Dahl mener det har blitt
en klar forbedring i Forsvaret, forteller
han at det fortsatt er problematisk å ta
opp kritikkverdige forhold.
– Forholdet mellom ytringsfrihet
og lojalitet kan være et problem.
Mange sitter med en følelse av angiveri i forbindelse med varsling, og
noen frykter for at det du sier, kan bli
brukt imot deg senere hvis de kritiserer forhold innad.
Dahl mener sjefene i Forsvaret i
stor grad gjør sitt ytterste for å verne
om sine arbeidstakere. Likevel oppstår det konflikter, for sjefene står også til ansvar for dem som er høyere
opp i systemet.
– Hvis du skal opp og frem i
Forsvaret, må du gjøre ting på riktig
måte. De som snakker rett fra hjertet,
kan oppleve at det får konsekvenser
for karrieren, sier Dahl, som mener
ansatte i Forsvaret mangler trening i
å si ifra om kritikkverdige forhold på
arbeidsplassen.
Han tror likevel de bør være forsiktige med å gå offentlig ut om interne
problemer så lenge det ikke er helt
nødvendig.
– Det å gå ut i pressen er et utrykk
for at du ikke har nådd frem. Så kan
man selvfølgelig spørre seg om det er
tjenelig, sier Dahl.
«Klokt lederskap – mellom dyder og dødssynder».
– Ledelse handler om å skape relasjoner til sine
medarbeidere for å skape en velfungerende organisasjon. I det samspillet vil tillit og lojalitet være limet
som skaper samarbeid og gjør Forsvaret til en slagkraftig enhet, sier Brunstad.
Han mener at grunnlaget for å treffe beslutninger for ledere i
Forsvaret må være bygget på at ulike synspunkter kommer fram.
Til tross for at Brunstad mener at sjefer bør inkludere sine underordnede i avgjørelser, er de underordnede likevel forpliktet til å
følge lojalt opp når vedtak blir gjort.
– Det er helt klart at det er sjefene som bestemmer til slutt. Men
vedtak som en gang var gode er ikke nødvendigvis det for alltid,
og derfor bør ikke ledere la det gå prestisje i disse sakene, sier
Brunstad.
Han mener Forsvaret har en utfordring på akkurat dette området.
F NOVEMBER 2009
35
∞
∞
∞
∞
∞
LØSER SEG:
Som ombudsmann i
Forsvaret kjenner Kjell
Arne Bratli til mange
tilfeller hvor ansatte
har blitt urettferdig
behandlet. Likevel
løser flere saker seg nå
enn tidligere, forteller
han. Foto: ARNE FLAATEN
36
NOVEMBER 2009 F
Lojale mot seg selv. Ifølge Kjell
Arne Bratli, ombudsmann for
Forsvaret, dukker saker om mobbing og trakassering i Forsvaret opp
med jevne mellomrom. Det til tross
for at situasjonen er bedre i dag enn
den var tidligere. Han beskriver behandlingen som generalmajor Leif
Sverre Rosén fikk i etterkant av sin
kritikk av legemangelen i Afghanistan, som et grovt eksempel på dårlig personalbehandling i Forsvaret.
Bratli håper at det skal bli lettere og
større åpenhet rundt det å ta opp kritikkverdige forhold i Forsvaret enn
det er i dag.
– Det jeg ønsker meg, er at det blir
gjort klart for alt personell at det
bygges gode varslingskanaler som
de kan benytte seg av uten frykt, sier han.
Oberstløytnant Jan Morten Lillehagen, tillitsvalgt i Forsvarsstaben,
forteller at i noen sammenhenger
kan det gå så langt at folk blir syke.
Det mener han at sjefene har et ansvar for å unngå. Ifølge Lillehagen
er Forsvaret bygget på en slik måte
at lojalitet først og fremst rettes
oppover i systemet. Derfor mener
han at det er viktig med en fungerende tillitsmannsordning som
først og fremst representerer de ansatte – ikke sjefene.
– Som tillitsvalgte kan vi tre ut av
strukturen til Forsvaret. Jeg mener
at lojalitet skal gå vel så mye nedover som oppover, og jeg har først
og fremst lojalitet overfor dem jeg
representerer.
– Hva mener du er illojal opptreden?
– Det kan være å gå bak ryggen på
dine medarbeidere som sjef. I så
måte er det illojalt ikke å ha en
åpen dialog med medarbeiderne.
Frode Dale mener ansatte i Forsvaret i mye større grad må stå opp
for egne meninger.
– Et krav om lojalitet må aldri gå
på bekostning av ens egen integritet, sier han.
– Lojalitet går aldri oppover eller
nedover – det går alltid innover. Det
betyr at du må kunne stå for dine
verdier og si det du mener, sier
Dale, som påpeker at den enkelte
først og fremst bør være lojal overfor sitt eget verdisystem.
Ifølge Frode Dale har Forsvaret i
liten grad endret seg siden han valgte å slutte i 1998. Fortsatt opplever
han at takhøyden er lav for å si ifra
om det som oppleves som urettferdig eller feil.
– Derfor burde flere vurdere å
slutte, sier Dale.
– Du kan ikke være lojal til et sys-
tem du ikke har tillit til. Og du kan
ikke bare være femti prosent lojal.
Plass i matkjeden. – Noen er av den
oppfatning at dersom du ikke når
fram med dine argumenter innad i
organisasjonen og du ikke blir hørt,
så kan mediene hjelpe deg. Men det
er jo det stikk motsatte som skjer.
Det er bare til skade i det lange løp,
forteller brigader Tor Rune Raabye,
nestkommanderende i operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben.
– Men kan ikke det være et resultat
av at diskusjonene aldri blir tatt?
– Du kan heller spørre deg selv
om du som langt nede i matkjeden,
forventer å bli hørt av forsvarssjefen. Det kan jo ikke være sånn at
han skal lytte til 16 000 personer før
han bestemmer seg, sier han.
Raabye at mener offiserer som ikke når frem med sine synspunkter
bør «se seg selv i speilet». Dersom
de er grunnleggende uenig i en beslutning, bør de vurdere yrkesvalg.
– Organisasjonen vår er tuftet på
en grunnleggende lojalitet til kulturen, verdiene og hierarkiet. Jeg har
ennå ikke sett en militær organisasjon som er flat og som fungerer.
– Er det illojalt å gå ut i mediene?
– Vi har ytringsfrihet i dette landet. I ytterste konsekvens er vi i
Forsvaret satt til å beskytte den.
Forsvarshemmeligheter
holder
man seg unna. Likevel synes jeg at
så lenge du er i uniform skal du faktisk være lojal overfor organisasjonen din, og føle deg for god til å dra
teppet vekk under deg selv og din
organisasjon. Kritikk skal tas internt
– det er min grunnholdning.
Diesen som eksempel. Raabye mener få organisasjoner har like omfattende lojalitetskrav som Forsvaret. Da han var kontingentsjef i
Afghanistan i 2005 skulle staben
hans flyttes fra Kabul til Mazar-eSharif. Det var Raabye skeptisk til.
– Vi anbefalte at vi ikke skulle gjøre
det. Det ble registrert i Norge, men
det ble bestemt at vi skulle flyttes
likevel. Vi kom i en klemme hvor
jeg og hele min stab mente det var
feil å flytte, mens de over oss sa at
«nei, det var det ikke». Det var en
klassisk lojalitetskonflikt for meg
som sjef. Det ble flytting. Jeg hadde
blitt lyttet til, men argumentasjonskraften var ikke god nok. Det var
bare å iverksette, forteller han.
Ifølge Raabye kan underordnede
lett misforstås og oppfattes som illojale hvis de ikke umiddelbart stiller seg bak sjefens vurderinger om
dokument
hva som er rett og galt. Det mener
Raabye blir galt.
– Inntil beslutningen er tatt, må
du ha din selvstendige mening og
faktisk tørre å si den.
Raabye mener at det er takhøyde i
Forsvaret. Han tror ikke at det å ytre
seg kritisk vil få konsekvenser for
karrieren.
– Vår forrige forsvarssjef (Sverre
Diesen) gikk på tvers av den rådende
linja flere ganger i løpet av sin karriere. Han er beviset på at det er takhøyde i vår organisasjon. Og jeg har
en antagelse om at yngre offiserer
opplever at de i større grad blir hørt
enn tilfellet var da jeg var ung.
Han mener derimot at den militære lojaliteten kan bli strukket hvis
det oppleves at man blir for detaljstyrt.
– Vi som er i uniform, sier til slutt
uansett «mottatt». Du vil ikke se
oss i et demonstrasjonstog med
bannere. Det som er viktig for oss
fagmilitære, er at vi kan fortelle hva
konsekvensene blir dersom politikerne bestemmer noe annet enn
det vi mener er tilrådelig.
SELVINNSIKT: Ifølge brigader
Tor Rune Raabye er det feil å
uttale seg til mediene hvis en
ikke blir hørt. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Tøft hjemme. På 339 skvadronen
forteller helikoptermaskinist Stein
Eriksen om mangelen på forutsigbarhet – at det har vært et problem
siden starten på Afghanistan-oppdraget. Eriksen har vært tre perioder i Afghanistan.
– Det er knalltøft for dem det gjelder. Ledelsen på avdelingen vår skal
ha honnør, men vi har ikke opplevd
at vi har blitt hørt oppover i systemet. Vi opplever at vi har fått oppgavene tredd over hodene våre, sier
Eriksen.
Han har selv erfart hvor vanskelig
det er å kombinere et familieliv
med utenlandstjeneste.
– Minstejenta på syv år sa for kort
tid siden: «Pappa, du får ikke lov til
å dra ned til Afghanistan,» forteller
han.
– Etterpå ville hun ikke snakke
med meg på to uker.
JAHN RØNNE [email protected]
«Du skal være lojal overfor organisasjonen din og
føle deg for god til å dra teppet under dine egne bein»
TOR RUNE RAABYE, BRIGADER
F NOVEMBER 2009
37
Havhøvdingen
Forsvarets nest mektigaste offiser
vil trappa ned aktiviteten. Trur han.
På slutten av 60-talet kunne ein
finna unge Jan Eirik Finseth langt
inni ein typisk nordnorsk skog, med
ein bjeffande hund framfor seg og ei
ladd rifle i handa. Medan tenåringen
gjekk gjennom upløgd mark, tenkte
han kanskje på dei måtehaldne besteforeldra som han respekterte så inderleg. Dei som aldri klaga på noko som
helst, men tenkte positivt. Eller på
faren som var yrkesoffiser i Hæren.
Eller veslebror Geir Tore.
Har ingen planar. I dag sit Finseth
på eit splitter nytt kontor med tre
tunge stjerner på kvar skulder og
panoramautsikt mot flaggskipet i
Bjørvika – Operahuset. 53-åringen
tenkjer tilbake på ungjentene han
jakta på. Den gongen han hadde tid
til slikt.
– Eg må få meg ein hobby som
ikkje tek for mykje tid. Men det må
samstundes vera interessant. Eg må
sjå resultatet av det eg gjer, seier han
i kjend stil.
Me har akkurat spurt sjefen for
Forsvarsstaben om han er i mål no.
Sånn karrieremessig.
– Eg trur nok at dette er siste post.
Eg har ingen vidare planar, i alle fall.
Forutan om å vera meir saman med
familie.
Så han skal trappa ned?
– Det er rart med det, men du tenkjer alltid i etterkant som menneske.
Det er like rart for ein skribent som
har følgt admiralen frå Lenvik på
Senja gjennom eit lite tiår. Fyren me
var livredde for då me var inne til
førstegangstenesta. Den bestemte
offiseren som heva peikefingeren og
stilte strenge krav til offiserar og
mannskap for fysisk form. Han fekk
til slutt heile sjøforsvaret i trening.
Han hugse godt alle dei leiare som
38
NOVEMBER 2009 F
gjorde dette mogleg. Han verkar lettbeint, roleg og avslappa her han sit
på Akershus festning som forsvarssjef Harald Sunde sin stedfortredar.
– Det er sjølvsagt ting som irriterer
meg. Som når det er gjort eit vedtak,
der involverte partar har blitt tatt
med til råds, og det likevel kjem ein
diskusjon i etterkant. Då blir eg forbanna. Men me nordlendingar har
ein tendens til å snakka direkte og
bli forbanna. Det går som regel fort
over. Eg trur folk rundt meg lever
godt med det, altså.
Må tenkja positivt. Den tidlegare
generalinspektøren for Sjøforsvaret
har vore sjef for Forsvarsstaben i eit
drygt år. Og utfordingane, eller problema som det heiter i det sivile liv,
har dukka opp som perler på ei snor.
Men dette har viseadmiralen erfaring
med.
– Eg er oppteken av å tenkja positivt, så får andre vurdera om eg gjer
det. Om ein tenkjer på det negative,
vil ein få medarbeidarar som er sure
og forbanna, seier han.
Finseth likar å preike. Han merkar
knapt at strålar frå ettermiddagssola
skyt fart innover Bjørvika utanfor
kontorvindauga. Me får høyra om
konsertane han ikkje har fått tid til å
gå på. Om favorittar som rockebandet
Jethro Tull, visesongar Ole Paus eller
generell klassisk musikk. Å vera viseadmiral et opp mesteparten av tida
hans, seier han. Det var andre tider
då han gjekk på Führungsakademie
der Bundeswehr i Hamburg saman
med Harald Sunde. No i haust møtte
han gamle kullkameratar på fest i
den tyske forsvarsbyen.
– Tida i Hamburg var heilt suveren.
Det var knallhardt arbeid og tysk
nøyaktigheit, smiler han.
Seinare flytta trebarnsfaren og kona
Namn:
Jan Eirik Finseth
Fødd:
31. august 1956
Stad: Lenvik, Senja
Sivil status:
Gift med Elin,
tre barn
Aktuell: Sjef for
Forsvarsstaben
Eline tilbake til Noreg. Det blei Asker.
– Eg har budd der i to periodar. Det
einaste økonomien tillét då me kom
tilbake var eit rekkjehus i Asker.
Finseth kom tilbake igjen etter tre
nye år utanlands – i London. Han gjorde på nytt askerbøring av seg, kjøpte
sitt eige hus, fekk jobb i sentralstaben
på Forsvarets overkommando på
Huseby og tok etter kvart over planog logistikkavdelinga.
portrett
det viste seg faktisk at eg hadde like
lang sjøteneste og. Men for dei eldste,
pensjonistar særleg, var det nok ei
spesiell oppleving at ein med bakgrunn frå Kystartilleriet kom inn. Då
eg fortalte om sjøteneste, var det
mange som bytte meining, noko eg
syntes var merkeleg.
Korte lukkerus. Etter eit svært kort
vikariat som sjef for Fellesoperativt
hovudkvarter, i viseadmiral Jan
«Å FÅ OPPRYKK
GIR LUKKE OVER
DEI FØRSTE TO
VEKENE. ETTERPÅ
ER DET KNALLHARDT ARBEID»
Reksten sitt fråvær, fekk nordlendingen
til slutt opprykket til viseadmiral.
Lukkerusen av opprykk skal visstnok
gå over ganske kjapt.
– Å få opprykk gir lukke over dei
første to vekene. Etterpå er det knallhardt arbeid. Og i staten vert du ikkje
løna økonomisk med store lønnshopp, så det er jobben i seg sjølv som
er drivkrafta. Når eg køyrer til jobben,
∞
∞
∞
∞
Like lang sjøteneste. Sidan den
gongen har opprykka kome med
jamne mellomrom. Sjef for Sjøforsvarets skolar i Bergen, sjef for
Landsdelskommando Nord-Norge på
Reitan. Og så blei han til slutt generalinspektør. Det var ikkje alle som
hadde sans for at ein kystartillerist
fekk akkurat den jobben.
– Men det gjekk ganske greitt. Eg
hadde jo den same nautiske utdanninga som mange av dei andre. Og
F NOVEMBER 2009
39
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: JAN EIRIK FINSETH
∞
får eg ikkje lyst til å ta ein u-sving og
køyra heim til Asker. Då gassar eg
heller på, forklarar han.
Finseth møter utsikta til operaen
klokka kvart på sju om morgonane.
Og han blir ofte på kontoret til klokka
er fem eller seks på ettermiddagen.
Stikk i strid med ordren han gjev sine
tilsette.
– Når det gjeld overtidsarbeid, har
me hatt ein god dialog med hovudverneombodet. Meirforbruk av overtid skal ned til eit minste minimum.
Me kan rett og slett ikkje basere
verksemda på mykje overtid. Det er
heilt uaktuelt å bryta lovar og reglar
som gjeld for arbeidslivet, buldrar
han.
Ta eigne val. Ein av viseadmiralen
sine kollegaer i Forsvarsstaben er
veslebroren Geir Tore i operasjonsavdelinga. Men at faren deira jobba i
Hæren, hadde ingenting med sønene
sine val om å bli offiserar. 53-åringen
såg for seg ei framtid som jurist. Så
dukka moglegheita på Sjøkrigsskolen i Bergen opp. Og så anbefalte
han det vidare til veslebror.
– Eg trur at barna mine har sett kor
tøft offisersyrke kan vera med mykje
hard jobbing og beordringar
gjennom faren sin, så eg trur ikkje
dei slår inn på same yrkesval. Men
dei har nok ikkje blitt skremde, eg
har berre aldri oppfordra dei til å søke
Forsvaret. Eg vil at dei skal ta sine
eigne val, seier Finseth.
Det er litt sårt det der. Med barna.
Han fekk aldri følgt dei skikkeleg
opp. Verken på skolen eller på fotballtreningane. Elin tok seg av den
jobben, og ho gjorde ein god jobb,
meiner han. Hungeren etter meir
fritid lurer bak fasaden til den snauklipte viseadmiralen. Livet er ikkje
som den gongen då han gjekk på
gymnaset med sin forgjengar Arne
Bård Dahlhaug.
– Å vera generalinspektør er ein
heftig jobb. Men å vera sjef for
Forsvarsstaben er ikkje mindre heftig.
Ein bruker opp mesteparten av tida
si på jobb, og det går ut over tida
med familien, seier han.
Men han greier ikkje heilt å gi slepp
på oppgåvene på Akershus festning
heller. Mannen som uttalte at Noreg
skulle ha Europas mest moderne
marine innan 2010, har sett seg nye
mål. No er det snakk om eit av
Europas mest moderne forsvar. Han
40
NOVEMBER 2009 F
snakkar som ein pastor når han kikar
inn i framtida – med dei nye materiellinvesteringane som luskar rundt
neste sving.
– Eg skal ikkje seia at me får
Europas beste forsvar, for då blir eg
vel halshogd. Men det blir ikkje
langt ifrå. Hovudomstillinga i
Forsvaret er ferdig innan dei neste to
åra. Då har me teke steget frå mobilisering til innsatsforsvar fullt ut.
Finseth har og byrja tenka ut korleis vernepliktsordninga kan sjå ut
om nokre år.
– Verneplikta er grunnpilaren i det
vesle, norske samfunnet. Me må bli
flinkare til å utvikla det vidare. Me
må tilpassa verneplikta dagens høgteknologiske nivå. Og på sikt, anten
me vil det eller ikkje, må verneplikta
omformast, differensierast. Ho må
skapast på nytt i ein eller anna form
som me ikkje kjenner til. Me har eit
for lite land til at me kan verva fullt
ut. Verneplikta må difor stå som eit
fundament.
Og dei vernepliktige skal sjå bra ut
i uniform. Omgrepet proper og
Finseth heng godt saman. Det er det
fleire av oss som hugsar frå førstegangstenesta.
– Sjølvsagt er det mykje som kan
gjerast betre, men ungdomen har
blitt bra. Dei som kanskje er verst, er
befalet. Folk som ikkje er nøgne med
antrekket, irriterer meg. Det er jo vår
identitet. Det er det skattebetalarane
ser på. Ein skal sjå skikkeleg ut, tordnar han.
Blir trøytt. Finseth har eit og anna å
seia om dagens velferdssamfunn.
Tenk om landsfader Einar
Gerhardsen hadde vore her no.
– Han sa at «berre me greier å få
velferda opp slik at alle har eit hus
og ei god inntekt dei kan leva av, så
stoppar kriminaliteten og folk blir
gladare og meir fornøgde». Oss menneske er ikkje sånn. Dessverre.
Men besteforeldra hans tenkte
annleis. Og det er bodskapen til
Finseth.
– Eg blei fortalt at ein ikkje skulle
syta og klaga over ting, men vera fornøgde med det me hadde. Mykje av
det den generasjonen lærte oss, er
dessverre vekke i dagens samfunn.
Og det beklagar eg. Me har det utruleg
godt. Kanskje me er mette?
– Er du mett?
– Så lenge det er gøy og meiningsfullt, er eg tilfreds. Men også eg blir
MILEPÅLAR
10 ÅR:
Bur i forsvarsbygda
Heggelia i Målselv.
Jaktar i skogen med
eigen hund. Jaktar
etterkvart også på
jenter. Usikkert kva
han lukkast best med.
20 ÅR:
Med friskt mot flyttar
han til Bergen og blir
kadett på Sjøkrigsskolen i Laksevåg.
Klatringa mot admiralsstjernehimmelen
er i gang.
30 ÅR:
Giftar seg med Eline
og blir far til ei dotter.
Går på militærskole i
Hamburg saman med
forsvarssjef Harald
Sunde.
40 ÅR:
Blir kommandør og
tiltrer stabsoffisersstilling i Forsvarets
overkommando i
Oslo. Buset seg i
Asker med kone og
tre barn.
50 ÅR:
Blir Kjell-Birger
Olsen sin etterfølgjar
som generalinspektør
for Sjøforsvaret. Set i
gang med omfattande
omstrukturering i forsvarsgreina.
trøytt av og til.
– Så då får me kanskje ein Finseth som
forsvarssjef i framtida likevel?
– Eg trur du aldri vil sjå forsvarssjef
Finseth. Eg har fått så mykje tillit no.
Å få denne jobben her er eg svært godt
fornøgd med. Meir enn fornøgd – om
det er mogleg.
Foto: ARNE FLAATEN
portrett
«DET ER SJØLVSAGT TING SOM IRRITERER MEG. SOM NÅR DET ER GJORT EIT
VEDTAK, DER INVOLVERTE PARTAR HAR BLITT TATT MED TIL RÅDS, OG DET
LIKEVEL KJEM EIN DISKUSJON I ETTERKANT. DÅ BLIR EG FORBANNA»
F NOVEMBER 2009
41
teknikk
& viten
BZZZZ!
Våpen som ikke dreper, skal gjøre
norske soldater bedre rustet for
internasjonale operasjoner.
En liten rød laserstråle beveger
seg oppover en vegg. Kaptein Trond
Mostue teller sakte ned og fyrer av
elektrosjokkvåpenet. To piler smeller
inn i pappskiven. En kraftig knitring
høres idet 50 000 volt farer gjennom
de tynne kobbertrådene og inn i målet.
– De elektriske impulsene fører til
at alle musklene i kroppen låser seg
og man går rett i bakken som en sekk
poteter. Våpenet er svært effektivt
for å stanse en angriper. I beste fall
vil enkelte avdelinger ha dette om ett
år, forteller fagutviklingsoffiser for
mindre dødelige våpen (MDV), Trond
Mostue.
Politirolle. Norske soldater deltar i
utenlandsoperasjoner hvor militære
styrker opererer i tett kontakt med
sivilbefolkningen. Dette fører til at
soldatene iblant er nødt til å operere
i en politirolle for å håndtere rasende
folkemengder. Både i Kosovo og
Afghanistan har soldater blitt tvunget til å rette ild mot demonstranter –
med dødelig utfall. På bakgrunn av
slike episoder har Forsvarsdepartementet bevilget 50 millioner til innkjøp av mindre dødelige våpen.
42
NOVEMBER 2009 F
Eksotisk utstyr. På kontoret på
Linderud har kaptein Trond Mostue
plassert en mengde våpen og ammunisjon på et skrivebord. Noe av utstyret er velkjent, mens andre innretninger er som tatt rett ut av en
science–fiction film.
– I dag er enkelte av Forsvarets
avdelinger utstyrt med pepperspray,
hagle med poseladninger og 40 millimeter gummikuler. Men i samarbeid
med FFI har vi testet mye nytt utstyr,
alt fra lydkanoner og nett som fanger
biler til laserblendere og elektrosjok-
SNART I FORSVARET:
Denne gnisten fra en
Taser elektrosjokkpistol lammer deg
garantert. Nå kan den
bli kjøpt inn av
Forsvaret.
kvåpen. Dette skal gjøre norske soldater bedre rustet til å takle trusler
i utenlandsoperasjoner, sier
Mostue.
– Det er viktig å understreke at MDV
ikke skal erstatte bruk av dødelig
makt, men være et supplement
som soldaten kan ta i bruk, uten
å eskalere situasjonen.
∞
∞
∞
∞
Nye verktøy. – I dag er Ola Soldat
først og fremst politimann. Da er
automatgevær og eksplosiver ikke
egnede verktøy, sier Odd Harry
Arnesen. Han er forsker ved
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
og har testet ut et stort antall mindre
dødelig våpen siden 2001.
– Det er viktig å prøve utstyret under norske forhold. At
folk har på seg en tjukk
vinterjakke, kan ha mye å si
for hvordan våpenet virker.
Dessuten er ikke en gummikule så myk i minus 30
grader, legger han til.
Testingen foregår i et lite
sprengningsfelt ved Kjeller utenfor Lillestrøm. For å demonstrere
et av våpnene har Arnesen funnet
fram et FN-303 gassgevær. I et rundt
magasin ligger det 15 kuler fylt med
en liten metalladning og rosa maling.
Han løfter geværet og skyter fem
skudd i rask takt så malingen spruter.
– Å bli truffet av denne ammunisjonen er veldig smertefullt. Ofte er det
et lite antall personer som er mest
aktive i en demonstrasjon. Med dette
våpenet kan man identifisere disse
med bruk av malingsammunisjon,
forklarer Arnesen.
F NOVEMBER 2009
43
∞
∞
∞
∞
MINDRE DØDELIGE VÅPEN
∞
Stort behov. Tilbakemeldinger fra
avdelingene som opererer i utlandet,
viser at behovet for MDV er stort.
– Selvmordsbombere er en av de
største truslene i utenlandsoperasjoner, forklarer Trond Mostue. Dersom
man observerer et kjøretøy man mistenker for å være lastet med sprengstoff, har man muligheten til å stoppe bilen på trygg avstand ved hjelp
av en laserblender. Slike lasere har
en rekkevidde på opptil fire kilometer. Personen som blir truffet, vil bli
blendet og være ute av stand til å
operere et kjøretøy i en begrenset periode. På denne måten kan man avverge en potensielt farlig situasjon,
uten bruk av dødelig makt, sier han.
«I DAG ER OLA SOLDAT
FØRST OG FREMST POLITIMANN. DA ER AUTOMATGEVÆR OG EKSPLOSIVER
IKKE EGNEDE VERKTØY»
∞
FORSKER ODD HARRY ARNESEN
Et annet verktøy som vil være aktuelt, er en såkalt lydkanon. Med
denne har man muligheten til å
snakke med innfødte. På en skjerm
kan man velge språk og ulike setninger.
– Dermed har en enslig norsk soldat muligheten til å be 5000 lokale
afghanere om å trekke seg tilbake –
og det på det lokale språket pashto.
Lydkanonen kan også brukes for å
spre menneskemengder ved hjelp av
pipelyder med høy frekvens, sier
Mostue.
ELEKTROSJOKK: Det er vanskelig å stå rolig når man får 50 000 volt i ryggen. Forskerne Steinar
Bøvre (t.v.) og Asbjørn Oddan (t.h.) holder prøvekaninen fra F i armene.
50 000 volt. Tilbake på Kjeller har
Arnesen funnet fram et nytt våpen
fra metallkofferten. Denne gangen
er det en elektrosjokkpistol. Når
sjansen byr seg til å prøve hvordan
det føles å bli skutt med et slik våpen, lar Fs utsendte seg friste til å si
ja. Jeg har få illusjoner om smerten
som venter. For å unngå å havne i
grusen med nesa først, får Mostue to
kollegaer til å holde meg i armene.
– Er du klar? spør han, før jeg nølende svarer bekreftende. Mindre
enn ett sekund senere river 50 000
volt i kroppen. Et ufrivillig brøl unnslipper idet jeg fullstendig mister
NB!
■ Våpen som skal
sette en person ut
av spill uten å drepe kan i enkelte tilfeller påføre alvorlige skader. Derfor
har man skiftet betegnelse fra ikkedødelige til mindre
dødelige våpen.
kontroll over kroppen. En intens
smerte, som kjennes ut som man får
et spark i korsryggen samtidig som
man klemmer rundt et elektrisk gjerde. Etterpå er jeg nummen i armer og
ben, men følelsen går snart over.
Ingen behagelig opplevelse, men
mindre dødelig enn å bli truffet med
skarp ammunisjon.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Mindre dødelige våpen
PEPPERGASSVÅPEN
■ Pepperspray: rekkevidde
opptil 20-25 meter.
Virkemåte: Pustevansker,
brennende følelse i ansiktet.
44
NOVEMBER 2009 F
KINETISKE VÅPEN
■ Ammunisjon til hagle, gassgevær og 40
mm granatkaster: Gummikuler, kuler med
kombinasjon av gummi og peppergass.
Virkemåte: Kraftig smerte.
ELEKTROSJOKKVÅPEN
■ Taser-pistol, rekkevidde 5–12 meter. To piler
drevet av komprimert nitrogen. 50 000 volt ledes
gjennom kobbertråder.
Virkemåte: Paralysering
og smerte.
OMRÅDEVIRKENDE VÅPEN
■ Lydkanon: Rekkevidde tusen meter, høyfrekvent lyd over ørets smerteterskel
■ Laserblender - Håndholdt rekkevidde: 1000 meter.
Kjøretøymonter: 4000 meter.
Virkemåte: Kan stoppe personer på
avstand ved hjelp av høy lyd eller
synsforstyrrelse.
notert
∞
TUNGE LØFT: Slik vil svære gripearmer og vinsjer løfte U-864 fra mudderet. Tegning: MAMMOET SALVAGE
Spektakulær ubåt-heving
Flere TV-selskaper vil være til stede når det tyske ubåtvraket U-864 heves fra 140 meters dyp sommeren 2011.
Det er en ingeniørbragd på linje med
hevingen av Kursk som skal skje utenfor
Fedje i Hordaland. Svære stålarmer skal gripe
rundt ubåtvraket som ligger fire meter nede i
mudderet, før det vinsjes opp, løftes på en
lekter og tas på land.
Nederland bistår. – Kursk innebar en radioaktiv fare og var ti ganger så tung, men U864 er i dårligere forfatning og inneholder 67
tonn kvikksølv. Det blir en av de mest avanserte heveoperasjonene noensinne, sier prosjektleder Hans Petter Mortensholm i
Kystverket. Totalvekten er på 900 tonn.
Først var planen å dekke til ubåtvraket og
den giftige lasten. Men i løpet av høsten vil
Stortinget behandle hevingskontrakten, som
er på milliardbeløp. Det nederlandske firmaet
Mammoet Salvage har fått jobben, og
Sjøforsvaret vil bistå.
– Det kan være inntil 27 torpedoer om bord,
og en god del luftverngranater. Minedykkere
vil derfor drive eksplosivrydding når vi har
fått vraket opp, sier Mortensholm.
Forurenset. U-864 ligger i to seksjoner på
140 meters dyp etter å ha blitt senket av HMS
Venturer 9. februar 1945. Alle 73 om bord
omkom. Det metalliske kvikksølvet skulle til
Japan.
– Det er en utfordring å ha kontroll på forurensningen. Vrakseksjonene må opp uten å
bli ytterligere ødelagt, forklarer
Mortensholm.
Spiegel TV vil lage et eget program om operasjonen, som blir vist på Discovery Channel
eller National Geographic.
Elektronisk er best
Bruk av elektroniske kart skal
gjøre det lettere å navigere
militære hurtigbåter.
Kristian Schulerud Gould
(bildet) har gjennomført tre studier
i navigasjonssikkerhet i Sjøforsvaret
og tok i høst doktorgrad i Human
Factors. I simulator på Sjøkrigsskolen i Bergen sammenliknet han forholdene
på den gamle Hauk-klassens og nye Skjold-klassens missiltorpedobåter. Han fant at den moderne brua med bare to offiserer og elektroniske kart ga økt nøyaktighet under seiling.
Undersøkt. – Men navigatørenes arbeidsbelastning var høyere ved elektroniske kart og
ekstra stor hastighet – oppimot 60 knop, noe
Skjold-klassen representerer. Hauk hadde til
sammenlikning to navigatører og tre menige
– og papirkart, forklarer Schulerud Gould.
Stress og tretthet lå bak mange av grunnstøtingene med MTB-ene fra 1995 til 2005. 35
navigasjonsulykker ble nærmere undersøkt
av Schulerud Gould, for å finne ulykkesfremmende årsaker. Overbelastning på syn, hørsel
og oppmerksomhet går igjen. Et flertall av
ulykkene skjedde under gode værforhold.
Justeringer. Sjef for MTB-våpenet, kommandørkaptein Helge M. Tonning, sier det er viktig
å få dokumentert det de hittil bare har antatt:
– Vi arbeider med å utvikle navigasjonen og
vil bruke rapporten til å justere prosedyrer,
organisering og instrumenteringen på bro, sier han.
Grønne Gripen-fly. Det svenske forsvaret
ønsker å teste såkalt grønt jetbrensel til Jas
Gripens nye motor GE 414 og skal se på
hvordan de kan samarbeide med USA om å
bruke biodrivstoff på militære flymotorer.
Det er en kvinnelig forsker i Sverige som
har utviklet drivstoffet med økonomisk
støtte fra USA, takket være kontakt med
USAs forrige ambassadør i Sverige. Dersom
Sverige og USA får til en avtale, vil Gripenmotoren kunne prøves ut om to til tre år.
Det er meningen at en flymotor skal kunne
bruke nytt og gammelt drivstoff om hverandre uten at noe må modifiseres, ifølge
nyteknik.se.
Utvikler superbombe. Det amerikanske
forsvarsdepartementet ønsker å framskynde produksjonen av den største konvensjonelle bomben noensinne med tre år. 13,5
tonn skal den nye «bunker-busteren», og
dette skal være nok til å ødelegge mål 60
meter nede i bakken, ifølge nettstedet
Bloomberg. Fra før har USA lettere bunkerknusere, som er brukt i blant annet Irak.
Det er trusselen fra atomanlegg i Iran og
Nord-Korea som har fått Pentagon til å
framskynde planene om en megabombe
som har sprengkraft som en gammeldags
atombombe, men gir altså ikke radioaktiv
stråling. Det er Boeing som utvikler den sju
meter lange bomben beregnet for B-2 bombefly.
Snoking via strømkabelen. Sikkerhetseksperter fra firmaet Inverse Path har funnet ut at dårlig beskyttelse på noen tastaturkabler gjør at informasjon om tastetrykkene «lekker» til strømnettet, og derfra kan
bli snappet opp av folk med uærlige hensikter, skriver BBC. PS/2-tilkoblingen, som
fortsatt brukes på en del tastaturer (den lilla pluggen bakpå PC-en), består nemlig av
seks ledere som vanligvis er svært tettpakket og dårlig isolert. Det gjør at informasjonen som beveger seg gjennom datadelen
av kabelen kan lekke over i jordingsdelen,
og bli snappet opp mange meter unna ved
hjelp av et digitalt oscilloskop som registrerer spenningsvariasjoner. Deretter dekodes
informasjonen.
Milliardkontrakt på kjøretøy. Oshkoshkonsernet i Wisconsin fikk i skarp konkurranse kontrakten med å bygge 2244 pansrede terrengkjøretøy for de amerikanske
styrkene i Afghanistan. Kontrakten er verdt
en drøy milliard dollar. Det amerikanske
forsvaret har ønsket seg et terrengkjøretøy
som står imot miner og lettere skyts av liknende type som er brukt i Irak. Samtidig
skal de være smidigere og lettere å kjøre i
Afghanistans vanskelige fjellterreng.
Behovet er på over 5000 kjøretøyer. Nå er
Oshkosh allerede i gang med serieproduksjon av doningen, som for uinnvidde kan
minne litt om vår egen Iveco.
F NOVEMBER 2009
45
utland
I KULISSENE: Vigleik Eide var i en interessant posisjon i 1989, da det såkalte
Jernteppet åpnet seg, og var selv med
på å stake ut ny kurs for Nato.
Foto: ARNE FLAATEN
En finger med i spillet
General Vigleik Eide om Berlin-muren som
falt, det politiske spillet som fulgte og brevet
fra Colin Powell som han holdt for seg selv.
Da Eide kom til Brussel i september 1989 for
å ta over som leder for militærkomiteen i Nato,
fikk han så å si en militær orkesterplass til
omkalfatringen i Øst-Europa.
– Min tyske forgjenger hadde allerede lagt
planer om nytenkning i Nato, men planene
viste seg langt fra gode nok. Da det ble åpning i
Berlin-muren 9. november, var vi som satt i
militærkomiteen egentlig overrasket. Ting
skjedde mye raskere og mer omfattende enn vi
hadde trodd, forteller general Eide, som hadde
vært norsk forsvarssjef i to år før han inntok
den militære lederstillingen i Brussel.
Fryktet opprør. Den pensjonerte generalen
husker meget godt den intense tiden, hvor man
var svært usikker på hva som ville bli resultatet
og hva Nato burde foreta seg.
– Vi fryktet at det kunne utvikle seg til opprør blant de sovjetiske soldatene under tilbaketrekkingen, særlig siden de flyttet tilbake til
svært primitive forlegninger, men det viste seg
at disiplinen var svært god, sier han.
– Noe av det første jeg gjennomførte allerede
denne høsten, var «brain storming»-møter. Det
var en svært uvanlig arbeidsform i komiteen,
men jeg hadde tro på at representantene hadde
ideer og kunne utnytte kontakter, og at den
enkelte nasjon kunne ha forslag til hvordan
situasjonen skulle håndteres.
Vigleik Eide forteller hvordan diskusjonene
gikk etter murens fall. Ganske tidlig var det
klart at forbundskansler Helmuth Kohl ønsket
tysk samling så snart som mulig. Det var det
stor skepsis til, blant annet fordi det var usikkert om et samlet Tyskland ville fortsette som
Nato-medlem.
– Under min tiltredelsesvisitt til Bonn i januar 1990 var Kohl meget interessert i de norske
unntaksbestemmelsene i Nato, ikke minst det
som gjaldt Finnmark. Kohl ville gjerne ha et
samlet Tyskland i Nato, mens forbundspresidenten tvilte på sovjetisk aksept.
Tøff debatt. – Vi hadde et toppmøte i Brussel
4. desember der George Bush senior orienterte
om møtet med Mikhail Gorbatsjov om sovjetiske forsikringer om tilbaketrekking av soldater.
For 20 år siden
■ 2. mai: Den ungarske regjeringen åpner sin grense mot Østerrike,
første hull i «Jernteppet».
■ 12. juni: DDR opphever skuddordren på den tysk-tyske grensen.
■ 11. september: Fri utreise fra
Ungarn til Vesten.
■ 1. oktober: 6300 østtyskere
får utreisetillatelse fra Praha og
46
NOVEMBER 2009 F
sendes med tog via Øst-Tyskland
(DDR) til Vest-Tyskland.
■ 7. oktober: Omfattende arrestasjoner av demonstranter i
mange østtyske byer på ØstTysklands 40-årsdag. Erich
Honecker råder Sovjetunionens
president Mikael Gorbatsjov til å
gjennomføre reformer.
■ 9. oktober: Over 70 000 mennesker marsjerer i Leipzig med
krav om demokrati og reformer.
En skriftlig ordre fra Honecker til
hæren om å slå til med våpen
stanses i siste liten.
■ 18. oktober: Den 77-årige Erich
Honecker går av. Ny leder: Egon
Krenz.
■ 27. oktober: Krenz kunngjør et
omfattende amnesti som fritar alle østtyskere som har flyktet, for
straff ved besøk eller flytting tilbake til Øst-Tyskland.
■ 4. november: Østtyske myndigheter åpner i praksis grensen
vestover via Tsjekkoslovakia, og
over 15 000 østtyskere strømmer
Fakta
■ Vigleik Eide, født 4. desember 1933.
■ 1987-89: forsvarssjef.
■ 1989-93: Leder for Natos militærkomité.
■ Deretter: Spesialrådgiver for FNs forhandler i det tidligere Jugoslavia, og rådgiver vedrørende fredsavtale og nedrustning
på Balkan.
■ 1998-2001: Norsk ambassadør i
Damaskus.
VIG: Det er første gang Vigleik Eide legger
∞ KJÆRE
frem det personlige brevet fra 1990 fra den amerikanske forsvarssjefen Colin Powell.
Deretter tok Kohl ordet for å fortelle om sine
planer om tysk samling. Da braket det løs. Den
nederlandske statsministeren hadde kraftig
ordbruk rettet mot Kohl. Kohl skiftet ansiktsfarge, tok til motmæle og var svært opprørt.
Temperaturen i forsamlingen var meget høy.
Da grep Margareth Thatcher inn. Det var nesten så man hørte henne si: «Boys!» Etter dette
innlegget grep generalsekretær Wörner inn, og
avsluttet møtet umiddelbart, minnes Eide.
Ble lyttet til. Gjennom vinteren og våren 1990
ble ny strategi, trusselbildet og atomvåpenbruk
stadig diskutert.
– På et møte med etterretningssjefene i Nato i
mars var det liten stemning for å endre trusselbildet. Men etter lunsj tok jeg ordet og holdt det
jeg vil kalle en tordentale, og sa blant annet at
hvis de ikke endret bildet, så behøvde de ikke
komme tilbake til flere møter i Nato. Jeg ble
karakterisert som nokså sprø, men konklusjonen blant deltakerne var at jeg trolig hadde rett;
og trusselbildet ble endret, forklarer han.
– På militær side anbefalte vi at strategien ble
endret fra «Flexible Response» med vekt på
atomvåpen, til et mer fleksibelt forsvar med
små mobile flernasjonale konvensjonelle styr-
Så mot øst. På London-møtet i juli 1990 var
tysk samling et slags uromoment i bakgrunnen
når det ble snakket om strategi og trusselbilde.
Det var først året etter, i 1991 i Roma, at den
nye strategien ble endelig vedtatt. På disse
møtene ble også planene om mulig bruk av
atomvåpen tonet ned. Det ble åpnet for mer
samarbeid østover og avtalen mellom Nato og
Warszawa-pakten om konvensjonelle våpen i
Europa (CFE) kom på plass.
– Samtidig var vi meget spente på hvordan
uttrekningen av sovjetiske styrker fra Polen og
Tsjekkoslovakia ville gå.
USA-brev. Vigleik Eide beskriver høsten 1990
som en spennende tid. Tyskland skulle bli
samlet. Samtidig flyttet USA og Storbritannia
styrker til Golfen på grunn av Iraks invasjon i
Kuwait. Warszawapakten visnet og døde hen
og Sovjetunionen så ut til å ha store problemer. Eide fikk samtidig æren av å lede den
første Nato-delegasjonen til Moskva i november 1990. Rett etter den tyske samlingen i
fremlegger en plan om konføderasjon mellom Øst- og VestTyskland.
■ 2. desember: USAs president
George Bush og Gorbatsjov møtes
på Malta.
■ 5. desember: Sovjetunionen
avviser forbundskansler Helmut
Kohls gjenforeningsplan.
Tro på Nato. Den norske generalen er overbevist om at Nato ville ha overlevd som allianse
selv uten konfliktene som oppstod på 90-tallet.
– Balkan-krigen ble aldri brukt som argument for å beholde alliansen, men mange diskuterte helt nye oppgaver.
I dag synes Vigleik Eide det er på sin plass at
Nato finner tilbake til sin opprinnelige rolle,
nemlig det å skulle kunne reagere på en
Artikkel 5-situasjon med en evne til å komme
et medlemsland til unnsetning.
– Vi trenger noe som ligner på den gamle
«ACE Mobile Force», det som var Natos brannkorps. Jeg synes ikke at «Nato Response Force»
fyller den rollen.
Eide er redd for i dag at nedbyggingen av
Forsvaret har gjort Norge mindre egnet til å
lede allierte styrker på egen jord, dersom det
skulle bli aktuelt.
– Det var jo det vi insisterte på tidligere – den
politiske ledelsen så vel som den militære – at
vi selv skulle ha den fulle kontrollen.
1990
■ 1. januar: Øst-Tyskland opphever visumplikten for vesttyskere.
■ 30. januar: Under sitt besøk i
Moskva får Øst-Tysklands statsminister forelagt et «perspektiv»
som peker mot forening av de to
tyske stater.
■ 9. februar: Gorbatsjov bekjent-
gjør at han aksepterer USAs
forslag om å redusere USAs og
Sovjetunionens styrker på hver
side i Europa til 195 000 mann.
■ 6. mars: Gorbatsjov uttaler at
Sovjetunionen ikke vil tolerere noen form for forenet tysk Natomedlemskap.
∞
∞
∞
∞
ut i løpet av to dager.
■ 7. november: Den østtyske regjeringen går av.
■ 9. november: Øst-Tyskland åpner
grensen til Vest-Tyskland som et
midlertidig tiltak inntil ny reiselov
er vedtatt. «Berlinmurens fall»-dag.
■ 28. november: Vest-Tysklands
forbundskansler Helmut Kohl
ker. I det politiske miljøet i Nato var de kommet til motsatt resultat. Men det var vi i uniform som fikk gehør, forteller han.
oktober mottok han et brev fra USAs forsvarssjef Colin Powell. Der skriver amerikaneren
at han vedlegger noen tanker om Natos kommando- og kontrollstruktur og vil gjerne diskutere dette nærmere. Brevet er stemplet
«Confidential», men gir fullmakt til å legge
det frem for komiteen. Det gjorde ikke Eide.
– Jeg nærmest underslo det. Årsaken var at
amerikaneren antydet at USA kunne overlate
stillingen som Natos øverste militære sjef i
Europa, Saceur, til en europeer. Det kunne jeg
ikke tillate. Jeg var redd for at USA nærmest
ville melde seg ut av samarbeidet med
Europa. Dessuten var jeg ikke så sikker på at
de andre i Europa ville forstå alvoret, beretter
Eide.
Likevel, han rådspurte USAs representant i
Brussel og fikk støtte for ikke å ta det opp til
drøfting. I dag angrer ikke Eide på at han valgte
ikke å la USA gi fra seg Saceur-stillingen.
F NOVEMBER 2009
47
Noe av det som gjorde mest inntrykk, var folks
mangel på frykt, skriver Nils Morten Udgaard.
kronikk
Tysklands ublodige omveltning
Denne lørdagen 7. oktober 1989 ble spesiell,
med partiungdommens stramme fakkeltog,
mens demonstranter i bakgrunnen ropte
«Gorbie! Gorbie!». Nå var det sovjetlederen som
bar håpet om endring. Senere på kvelden var
alle østblokk-lederne på plass inne i partiets
store glass-palass. Vi kunne skimte dem med
champagneglassene inne i lyset, idet kvelden
mørknet utenfor. Mye folk var på gaten, men
ingen visste hva som skjedde før noen begynte
å synge gamle arbeidersanger fra kullgruvene –
igjen ispedd med «Gorbie, Gorbie».
Da rykket folkepolitiet ut, unge tjenestemenn
og -kvinner med engstelige ansikter skjøv folkemengden vekk. Men den ble fort til et
demonstrasjonstog som dro gjennom byen til
en av protestkirkene. Og da jeg på natten bilte
tilbake til hotellet, landet jeg i en politisperring
der pyntelige østtyske borgere ble stuet inn i
halvmilitære lastevogner for å tas med til forhør. «Wir schämen uns!» – «vi skammer oss!» –
ropte en middelaldrende kvinne, i det en full
billast ble kjørt bort.
Massearrestasjonene midt i Europa midt i
samarbeidsåret 1989 – og folks mangel på frykt
– gjorde inntrykk og fortalte meg at her er det
noe grunnleggende nytt som skjer. Åpningen
av muren var like fullt overraskende, fordi den
nå fortalte om et regime i full oppløsning, uten
kontroll. Det var denne politiske hjelpeløsheten, sammen med folks ønske om endelig å
«komme ut» – å oppleve levestandarden og
bevegelsesfriheten som de så på TV at andre
■ 8. mars: I Nato-rådet i Brussel
enes man om at alle 16 Nato-land
skal konsulteres underveis i
spørsmål om tysk samling.
■ 17. mars: På første
Warszawapakt-møte der kommunistene er i mindretall, erklærer
Polen, Ungarn og Tsjekkoslovakia
at et fremtidig samlet Tyskland i
Nato foretrekkes fremfor tysk
nøytralitet. Bare Sovjetunionen
og Øst-Tyskland motsetter seg at
et samlet Tyskland går inn i Nato.
48
NOVEMBER 2009 F
∞
For en korrespondent i Tyskland i 1989 falt
den store Berlin-muren – og hele jernteppet
mellom øst og vest – ikke den 9. november,
men fem uker tidligere, da DDR, den østtyske
staten, feiret sitt 40-årsjubileum midt i Berlin.
De prominente gjestene var på plass, med
Sovjetunionens Mikhail Gorbatsjov i spissen –
han som da minnet journalistene, og DDR-lederen Erich Honecker, om at «den som kommer
for sent, blir straffet av historien».
NOVEMBER
1989:
Innsatsen
var stor for å
trosse stengselet mellom
øst og vest.
Foto: AKG-IMAGES/
SCANPIX
«DETTE KUNNE LETT HA UTLØST EN NY OG BITTER OG KANSKJE BLODIG STRID I EUROPA»
tyskere hadde, som satte i gang et politisk jordskjelv midt i Europa. Troen på – og etter hvert
vissheten om – at Gorbatsjov ikke ville sette
inn tropper mot demonstrantene og de titusener som flyktet vestover, var det som beseglet
staten DDRs skjebne.
Dette kunne lett ha utløst en ny og bitter og
kanskje blodig strid i Europa. Når det ikke
skjedde, skyldes det omverdenens 40 år lange
erfaring med et Vest-Tyskland som samarbeidet
fredelig med sine naboer og integrerte seg selv i
EU og Nato. Nå kom uttellingen. Samtidig ble
det utøvet et godt diplomatisk håndverk – av
president George Bush den eldre, av forbundskansler Helmut Kohl og av Gorbatsjov.
Europeiske ledere i London spesielt, men også
i Paris, var skeptiske, men bøyet seg for det
uunngåelige – og fikk som motytelse en europeisering av D-marken, selve symbolet på ny
tysk styrke. Ti år senere var EUs felles Euro-
■ 7. juni: I Moskva enes lederne i
Warszawapakten om å oppgi den
tidligere konfrontasjonsrollen
overfor Nato og å omdanne pakten til en løsere organisasjon basert på demokratiske prinsipper.
■ 12. juni: Mikhail Gorbatsjov
foreslår at et samlet Tyskland skal
være medlem av både Nato og
Warszawapakten samtidig.
■ 5. juli: Ved innledningen av
Nato-toppmøtet i London går USAs
president inn for at Gorbatsjov og
valuta et faktum. EU-kommisjonens leder den
gang, Jacques Delors, samarbeidet tett med
Kohl – også da Gorbatsjov i januar 1990 ba om
matvareforsyninger, som han fikk fra EUs lagre.
Dette viste at Moskva ikke tok sikte på knallharde forhandlinger, men ville ha en grei tysk løsning – en som åpnet vestlige markeder og idérikdom for Kreml, med IT som et første ønske.
Avgjørende for USA var at Nato – og dermed
amerikanernes posisjon i Europa – ikke måtte
svekkes. Da det ble alvor, viste det seg at vesteuropeerne, tyskerne selv og russerne mente at
det ville være en fordel om USA fortsatt var en
viktig politisk aktør i Europa. Uten altfor store
problemer ble da DDR-området innlemmet i
Nato, med forbehold om ingen faste Nato-baser
der. Dermed var det klart for neste runde, der
hele det gamle jernteppet ble borte.
NILS MORTEN UDGAARD,
utenrikskommentator
andre østeuropeiske ledere skal inviteres til neste toppmøte i Nato.
■ 16. juli: Det viktigste hinder
for tysk forening fjernes idet president Mikhail Gorbatsjov under
Vest-Tysklands forbundskansler
Helmut Kohls to dager lange besøk i Moskva sier at
Sovjetunionen vil godta at et forenet Tyskland er medlem av Nato.
■ 23. august: Etter et 11 timer
langt møte i Folkekammeret vedtas det at Tyskland skal gjenfo-
renes den 3. oktober.
■ 24. september: Øst-Tyskland
trer ut av Warszawapakten.
■ 3. oktober: Samlingen av Østog Vest-Tyskland markeres med
en enkel seremoni foran
Riksdagen i Berlin.
1991
■ 1. juli: Warszawapakten oppløses.
■ 26. desember: Sovjetunionen
oppløses
Kilde: HVEM HVA HVOR
annonser
F NOVEMBER 2009
49
utland
Jahn Otto Johansen
utsyn
Forfatter og utenrikskommentator
Valget i Tyskland i høst ble et vannskille ikke bare i tysk,
men i europeisk politikk, skriver Jahn Otto Johansen.
Tysk vannskille
Når sosialdemokratene taper så
dramatisk i Europas viktigste land – et
land som er meget viktig for Norge, så
avspeiler det en generell tendens. Den
sosialdemokratiske epoke er åpenbart
forbi. Bortsett fra i vårt eget land, som
er et unntak på grunn av off shoreøkonomien og lav arbeidsledighet, går
sosialdemokratene tilbake.
Det skyldes mange forhold: Sosialdemokratene (SPD) er ikke lenger alene
om å forsvare velferdsstaten. Det er ikke
lenger arbeidere, men statlige og kommunale byråkrater som representerer
dem i Forbundsdagen, det tyske storting. I viktige spørsmål som borgerrettigheter, frihet og beskyttelse mot et
overivrig byråkrati, er fridemokratene
(FDP) mer på vakt, og miljøvern er en
sak som engasjerer andre partier mer
enn sosialdemokratene.
Men heller ikke CDU/ CSU gjorde noe
godt valg. Vinnerne var de tidligere
småpartiene fridemokratene, de grønne og venstrepartiet Die Linke. Die
Linkes fremgang viser at mange tyskere, særlig i det tidligere DDR, har
glemt Stasi-diktaturets dystre sider. Til
tross for at de «nye forbundsstater» i
øst er blitt subsidiert med astronomiske
summer, tilsvarende minst ti norske
oljefond, og de i dag har langt mer
moderne veier, jernbaner og elektronisk infrastruktur (IKT) enn VestTyskland hadde, drømmer østtyskerne
om gamle dager. Muren eksisterer fortsatt i hodet på mange tyskere.
«MUREN
EKSISTERER
FORTSATT I
HODENE PÅ
MANGE
TYSKERE»
Det positive er at høyrepopulistene
ikke nådde opp slik de gjør i mange
andre europeiske land og slik det
skjedde i valget til Europaparlamentet.
I utenriks- og sikkerhetspolitikken er
tyskere flest forankret i det vestlig
samarbeide gjennom EU og Nato, men
det er en økende misnøye med
Afghanistan-engasjementet som myndighetene forsøker å benekte er krig,
slik Bondevik-regjeringen gjorde
under Kosovo-krigen.
Tyskerne tenker igjen i «nasjonale
interesser», noe som tidligere var tabu.
Det har franskmenn og briter alltid
gjort, så det behøver ikke bli noe stort
problem for Europa så lenge det tyske
demokratiet er så grunnfestet og folkestemningen er så antimilitaristisk som
idag. Tyskerne må også kunne tenke
på sine egne interesser slik vi nordmenn hele tiden gjør. Og hvorfor skal
ikke tyskerne kunne vifte med sine
flagg og være stolte av å være tyske –
slik vi nordmenn aldri legger skjul på
vår norskhet?
Et generasjonsløft
utland
notert
To blir til én
I 2011 kommer de
svenske spesialavdelingene Särskilda skyddsgruppen (SSG) og
Særskilda inhämtningsgruppen (SIG) til å bli
slått sammen. I dag har
hver av dem eget
ledelses- og støtteapparat. Det svenske
forsvaret mener at sammenslåingen vil gjøre
virksomheten mer effektiv og riktig dimensjonert for det som fortsatt
skal være hovedoppgaven: strid og etterretning. Den nye avdelingen vil få nytt navn og
eget heraldisk våpen,
ifølge Värnpliktsnytt.
50
NOVEMBER 2009 F
Russland og India har planer om sammen å utvikle nye helikoptre, kampvogner og femte generasjon kampfly.
Det er meningen at de to landene skal
undertegne en avtale for perioden 20112020 når den indiske statsministeren
kommer til Moskva i desember, ifølge
det russiske RIA Novosti. Russland og
India har allerede en avtale gående frem til 2011, som blant annet omfatter
modernisering av et tidligere russisk hangarskip - for den indiske marinen.
Japansk revurdering
Realistisk trening
USA øver press på Japan for å få fortgang i
en avtale om reorganisering av amerikanske
baser i Japan. Et regjeringsskifte i Japan
etter mange år med konservativt styre har
ført til nøling og mindre interesse for å ha
altfor tette sikkerhetspolitiske bånd til USA,
ifølge The Star Online. Den japanske
forsvarsministeren har likevel understreket
betydningen av et samarbeid i lys av Kinas
fremmarsj som militærmakt. Det amerikanske nærværet på de japanske øyene har
vært møtt med motvilje fra lokalbefolkningen, som forbinder basene med kriminalitet,
støy, forurensing og ulykker.
Det australske forsvaret forsvarer
bruken av skarp ammunisjon under
øvelse i felt, til tross for at en soldat
ble drept under nattlig trening nylig.
Hærsjef generalløytnant Ken Gillespie
uttaler at skarpe øvelser trolig vil bli
opprettholdt. – Det er bruk av skarp
ammunisjon i disse scenarioene som
gir dem tillit til at de vet hvordan de
skal handle i det første møtet med en
fiende i Afghanistan, sier han, og
mener at slike øvelser faktisk har reddet liv under virkelige oppdrag, ifølge
Inside Australia.
Nesten fra
scratch
Irak er på jakt etter
våpenleverandører for
å kunne utruste den
irakiske hæren og
sikkerhetsstyrkene
skikkelig innen 2012,
ifølge Defence Talk.
Både Russland,
Frankrike, Tyskland,
Serbia og USA er
aktuelle land å besøke
for å kunne vurdere et
bredt utvalg. Men det
er først og fremst russiske våpen den
irakiske hæren er
fortrolig med fra
tidligere. Mellom 1990
og 2003 var Irak rammet av våpen-embargo.
Derfor trenger de nå å
bygge opp det meste
fra grunnen av.
Irak ser ut til å ligne mer og mer på et normalt
samfunn, men tilstanden er skjør, ikke minst på
grunn av de tre hovedkonfliktene.
utland
nå
F ser nærmere på væpnede
konflikter i ulike deler av verden.
I forrige nummer skrev vi om
Kina. Denne gang: Irak.
IRAK
xxx
Skjørt under overflaten
Tyrkia
Mosul
Syria
Kirkuk
Iran
∞
Jordan
Bagdad
MANGE
MENINGER:
Selv om Sjiamuslimer
demonstrerte
da den irakiske statsministern Nuri AlMaliki besøkte
USA i juli,
anses ikke USA
lenger å være
problemet i
landet. Foto: ALI
AL-SAADI/SCANPIX
– I øyeblikket er det en vent-og-seholdning, som er knyttet til hvilket
resultat valget i januar vil frembringe, forteller forsker Henrik
Thune ved Norsk utenrikspolitisk
institutt, Nupi.
Han peker på at situasjonen i Irak
er mindre kritisk nå, og at USAs
nærvær faktisk er stabiliserende.
Mange USA-motstandere i Irak ivrer
ikke lenger etter å få amerikanerne
fortest mulig ut. Uroen handler ikke
om USA.
Sjia mot sunni. Thune presiserer
også at konflikten mellom sjiaer og
sunnier, som er den ene av tre uromomenter, ikke er religiøs, men
politisk.
– Etter at Saddam Husseins regime
ble felt, har det oppstått en helt ny
maktelite i kretsen rundt Sjia-regjeringen. Sunnimuslimene utgjør nå
opposisjonen og kontrollerer en
opprørshær. Mange trodde at USAs
president Barack Obama skulle få til
en forsoning, men sjansen ble forspilt ved at det ikke straks ble tatt
nok initiativ, forklarer Thune.
Delt bevegelse. Den andre konflikten, som Thune peker på, utspiller seg innenfor sjia-bevegelsen, der det er to fraksjoner. Statsminister Nuri Kamil al-Maliki fjerner seg fra den dominerende sjia-
alliansen og forsøker å få til en
storkoalisjon ved å inkludere sunnimuslimer i et samarbeid.
– Dette handler også om Iran, som
bruker situasjonen til å utfordre
USA og andre arabiske land, sier forskeren.
Uro i nord. Kurderne i Irak er den
tredje gruppen involvert i uro. De
dominerer i den nordlige delen, der
det er tre provinser. Det mest omstridte området har en blandingsbefolkning med kurdere og arabere.
– Det er fare for at det bryter ut
krig der, men kurderne føler seg
presset fordi de er avhengig av
omverdenen. Vanskelighetene har
oppstått spesielt i forholdet til
Maliki, forteller Henrik Thune, og
forklarer at kurderne har vært dyktige og bygget seg opp både økonomisk og militært.
– Selv om kurdere er integrert i
Iraks hær, har de militær kontroll
over «egne» avdelinger. I 2002 og
2003 hadde kurderne nærmest sin
glansperiode der de var på parti med
USA. Amerikanerne brukte dem,
men har mistet interessen for dem i
dag, forteller han videre.
Motstand mot PKK. Nupi-forskeren sier at det som lenge har vært en
kurdisk drøm, å etablere et Storkurdistan, ikke er realistisk – og de
fleste har innsett det. Men kurderne
krever et slags pusterom utover
Iraks grenser, fordi de er knyttet til
områder både i Tyrkia og Iran.
– Det vesentlige i kurderspørsmålet i dag er hvilken rolle denne folkegruppen skal ha. Fra et tyrkisk ståsted er det frykten for at kurderne
skal bli for mektige, som motiverer
til kamp. Det er også forklaringen
på hvorfor Irak aksepterer tyrkiske
anslag mot det kurdiske arbeiderpartiet PKK på irakisk område.
Moderate kurdere i Irak har selv en
anti-PKK-holdning, selv om de ikke
utbasunerer det, forteller Thune.
Oljen avgjør. Selv om den nærmeste spenningen i Irak er knyttet til
valget over nyttår, er det ifølge
Thune likevel kontrollen med oljeressursene som er overordnet, ikke
minst fordi det er mange eksterne
aktører. Særlig i Sør-Irak er det et
spørsmål om hvem som får oljekontroll.
– Lyspunktene i Irak i dag er at volden har avtatt og at både al-Qaida og
Iran antakeligvis har svekket innflytelse, sier Henrik Thune, som er
spent på i hvilken grad Obama innfrir valgkampløftet sitt om tilbaketrekking, selv om dette også kan
gjøre vondt verre.
Saudi-Arabia
Basra
Kuwait
■ Folketall:
28 945 650
■ Størrelse:
438 317 km²
■ Styringsform:
Republikk:
■ Partene: Regjeringshæren, internasjonale
styrker, opprørsgrupper
fra nasjonale islamittiske
partier og Bath-partiet,
iranstøttede militære grupperinger, kurdere samlet i
PUK (Patriotic Union of
Kurdistan) og KDP (Kurdistan Democratic Party).
■ Bakgrunn og utvikling:
1534: Tyrkisk (osmansk)
erobring.
1919: Britisk kontroll.
1921: Britene lar emir
Feisal bli konge.
1932: Irak erklæres
selvstendig.
1979: Saddam Hussein
kommer til makten.
1980-88: Irak og Iran
i krig (første gulfkrig).
1990: Irak invaderer
Kuwait i august.
1991: Kuwait frigjøres i
januar-februar, med USA
i ledelsen.
2003: Irak invaderes av
USA og en gruppe villige
land.
2004: USA overlater
styret til en irakisk
overgangsregjering.
2005: Valg av overgangsparlament. Hær- og politistyrker gjenopprettes.
2006: Parlamentsvalg.
Nuru Al-Maliki blir statsminister. Saddam Hussein
blir dømt til døden, og
hengt 30. desember.
2009: USA reduserer
antall baser i juni.
F NOVEMBER 2009
51
Hærmann vant pris for krigsartikkel
folk
Oberstløytnant Knut Werner-Hagen har vunnet en europeisk pris for en artikkel
om Operasjon Moonlight på Rjukan under andre verdenskrig. Werner-Hagen er hovedlærer ved Krigsskolen på Linderud og rådgiver i historie for generalinspektøren for
Hæren. Han ble overrakt EMPA-prisen 2009 i Wien under kongressen til «The European
Military Press Association» (EMPA). Organisasjonen for forsvarsrelaterte publikasjoner
i Europa har drøyt hundre medlemmer, representert ved utgivere og redaktører.
Werner-Hagen fikk prisen for beste artikkel i konkurranse med alle artikler som ble
trykket i mer enn 50 publikasjoner i året som gikk. Artikkelen «Mission Moonlight –
Norway 1944» ble trykket på engelsk i militærtidsskriftet Truppendienst i Østerrike.
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
Foto: ERLING EIKLI
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
jubilanter
NOVEMBER
30 år
forsvaret
& eg
Marte
Gerhardsen
Generalsekretær i
CARE Norge
Lars Erik Bragstad, Heggelia
Hellek Tobias Schou Gaasland, Rena
Eirik Hauglid, Linderud
Silje Sordal Knudsen Heggard, Oslo
Ronny Korsvik, Rena
Anja Meland, Kjeller
Inge Hatlelid Mortensen, Kjevik
Carl-Fredrik Røøk, Oslo
Henrik Solberg, Sortland
Kay Bjørnar Øyås, Bodø
40 år
Lars Ivar Bjåland, Haakonsvern
Boye Dirro Bøhlerengen, Oslo
Aanon Clausen, Terningmoen
Trond Ertsgaard, Bodø
Tommy Haugnes, Bodø
Harald Høiback, Oslo
Inge Hilberg Jakobsen, Sortland
Ole Fredrik Rosengren, Jåttå
Erik Hoel Skjønhaug, Trandum
Per Morten Storengen, Ørland
50 år
Lars Erik Bragstad, Bardufoss
Aage Gjernes, Ørland
Helge Lolland, Rygge
Atle Meyer, Sortland
Sissel Midthun, Rena
Tore Johan Rosseid, Oslo
Trudi Elin Skjelde, Jåttå
Gro Skår, Bergen
Ole Karsten Stubben, Kjeller
Erling Aarsæther, Reitan
60 år
Stein Erik Auråker, Kolsås
Terje Bakervik, Porsanger
Anne Lise Brurberg, Oslo
Trond Atle Flesland, Haakonsvern
Sten Valter Halvorsen, Bodø
Gerd Heum, Kolsås
Arild O. Nyborg, Bjerkvik
Arne Olsen, Kjeller
Norvald Sommervoll, Setermoen
Leiv Bernhard Tjelta, Stavanger
52
NOVEMBER 2009 F
OPPDRAG: Generalsekretær Marte Gerhardsen i CARE Norge opplever at hennar kollegar i
∞ FARLEGE
konfliktfylte land stadig får tøffare dagar på jobben.
Foto: NINA RUUD/CARE
Foto: ARNE FLAATEN
Personelltopper møttes i Oslo
Hvert år møtes personellsjefene i de fire nordiske landene – for å lære av hverandre.
– Det handler om gjensidig utveksling, sier den
norske personellsjefen, Tom Simonsen. Som
eneste sivilist blant personellsjefene var han
denne høsten vertskap for årets konferanse.
– Det er inspirerende å møtes på et slikt nivå.
Vi lærer at det er forskjellige måter å gjøre
ting på, sier Simonsen.
For i Sverige er en ny vernepliktsmodell i ferd
med å snu opp ned på personellsammensetningen – den vil være basert på frivillighet.
Danskene på sin side har kommet langt med
utviklingen av sitt personellverktøy, en database hvor all tilgjengelig kompetanse er lagt
inn. Norge er i startfasen av å utvikle et lignende verktøy. Og så er det gradssystem for
sivile, da. Det vurderer både Norge og Sverige
å innføre. Danskene derimot har det allerede.
(oke)
– Skil forsvar
frå bistand
Marte Gerhardsen (37) i CARE
har aldri vurdert ein militær karriere. Det nærmaste 37-åringen kom
eit liv i uniform var då ho som diplomataspirant i Utanriksdepartementet for ni år sidan var med på å
laga mandat for ein militær operasjon i samband med ei øving for norske styrkar som skulle ut i internasjonale operasjonar.
Imot klasevåpen. – Eg var og med i
teamet som jobba fram klasevåpenavtalen. Akkurat det var eit svært
viktig og spennande oppdrag. For
det første var det lærerikt å jobba
med forsvarstilsette. Dei var veldig
hyggelege og profesjonelle, og dei
var opptekne av at det var viktig å
ha våpen som ikkje skapar unødvendige lidingar hos sivile. Dei var rett
og slett opptekne av etikk.
møttes i Oslo for å diskutere personellproblematikk.
nytt om
navn
folk
Thorbjørn Holth (52) er ansatt som ny
distriktssjef for Sønnenfjellske i Nasjonale
Festningsverk.
Det siste landet blei CARE, saman
med 13 andre internasjonale hjelpeorganisasjonar, kasta ut ifrå, før dei
etterkvart fekk venda attende.
– Sagt på ein tabloid måte er det i
dei landa der det er ein konflikt
mellom Vesten og islam at me som
jobbar med bistand kan bli mistenkte for å vera ein del av ein politisk
operasjon, forklarar Gerhardsen.
Tone Slettebakken (43) er ny kommunikasjonssjef i Nasjonale Festningsverk.
Meir naudhjelp. CARE har i dag 900
lokalt tilsette i Afghanistan. Målet
har vore å hjelpe kvinner i landet,
slik me har sett gjennom årets tv-aksjon. Dei har fått gjort ein del av dette, men det er blitt mykje naudhjelp.
– Me ønskjer eigentleg å jobba med
langsiktig utvikling, men forholda i
landet gjer sitt til at det har blitt
meir naudhjelp. Det er svært mange
menneske i Afghanistan som manglar mat, klede og medisinar.
Svein Erik Bakke (41) blir kommandør og sjef
for planog økonomiseksjonen i
Forsvarsstaben.
«DEN SISTE TIDA HAR DET
DESSVERRE BLITT STADIG
VANSKELEGARE FOR OSS Å
HALDA FRAM MED HJELPEARBEIDET»
Årets tv-aksjon blei ein stor suksess for CARE, med over 191 millionar innsamla kroner. Pengane skal
gjera verdas fattigaste kvinner og
jenter i stand til å klara seg sjølve.
Også denne gongen deltok Forsvaret
aktivt i den store dugnaden.
– Det var fleire militærleirar som
stilte med bøsseberarar, og det set
me svært stor pris på, seier Marte
Gerhardsen.
Oberst Ivar Halset (47) er ny sjef
for strategisk planog beredskapsseksjon i Forsvarsstaben.
Kommandør Arnth Bjørnar Lien
(53) er ny nestkommanderende i
Kysteskadren.
Gunnar Omar Arneberg (47) blir kommandør
og avdelingsleder for beslutningsstøttetjenester i Forsvarets logistikkorganisasjon/IKT.
Willy Kvilten (46) blir oberst og avdelingssjef for virksomhetsstyring i
Flo-staben.
Ole Asbjørn Fauske (48) blir oberst og ny sjef
for Luftkrigsskolen i Trondheim.
Oberstløytnant Erlend Bekkestad (43) tar 9.
november over som sjef for panserbataljonen
på Setermoen.
Seniorrådgiver på kontrakt – Leif
Agnar Ellevset (69) – er ny sekretariatsleder og oberst Oddvar Haagensen (59)
er valgt til ny president for «European
Commission for Road Safety in Armed Forces»
(ECRAF), som arbeider for trafikksikkerhet
innenfor militær virksomhet i Europa. Begge
jobber til daglig ved Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte på
Sessvollmoen.
Stein Ove Dahle (46) er tilsatt som kontorsjef
for periodeavslutning og ekstern rapportering i
Forsvarets regnskapsadministrasjon i Bergen.
∞
∞
∞
Vil ikkje blande roller. CARE
International, som er verdas tredje
største bistandsorganisasjon, støttar
det militære nærværet i
Afghanistan. Men dei siste åra har
hjelpeorganisasjonen fått eit stadig
meir risikofullt oppdrag.
– CARE har vore i landet sidan
1950-talet, med unntak av den sovjetiske invasjonen. I denne perioden
har me vandra trygt og blitt oppfatta
som ein nøytral part. Den siste tida
har det dessverre blitt stadig vanskelegare for oss å halda fram med hjelpearbeidet, fortel generalsekretæren.
– Det er viktig at koordineringa av
militær aktivitet og bistand er skild.
Allierte, som USA, har blanda desse
rollene, og dette set i aukande grad
mine kollegar sin tryggleik på spel,
fortel ho og legg til:
– I ei stadig meir polarisert verd er
det dessverre blitt på same måten i
fleire land, som Somalia eller Sudan.
Representanter fra
∞ PERSONELLKLUBBEN:
ledelsen i Norge, Sverige, Danmark og Finland
F NOVEMBER 2009
53
nytt om
navn
folk
Espen Berg-Knutsen (40) er tilsatt
som forskningssjef i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Eli Winjum (55) er tilsatt som første
kvinnelige forskningssjef i FFI.
Espen Skjelland (43) er ny avdelingssjef for analyse i FFI.
Ny avdelingssjef for maritime systemer i FFI er Jan Erik Torp (46).
Tidligere avdelingssjef for maritime
systemer i FFI, John-Mikal Størdahl
(44) er ny stabssjef.
Tommy Olsen (36) gis opprykk til
kommandørkaptein og har begynt
som senior stabsoffiser i Heimevernsstabens driftsavdeling.
Dette er medlemmene i den sammenslåtte
Utenriks- og forsvarskomiteen:
Ine Marie Eriksen Søreide (H) (leder), Svein Roald
Hansen (Ap) (nestleder), Jan Arlid Ellingen (Frp),
Peter Skovholt Gitmark (H), Laila Gustavsen (Ap),
Eva Kristin Hansen (Ap), Morten Høglund (Frp),
Dagfinn Høybråten (KrF), Siv Jensen (Frp), Ivar
Kristiansen (H), Audun Lysebakken (SV), Peter N.
Myhre (Frp), Sverre Myrli (Ap), Tore Nordtun (Ap),
Helga Pedersen (Ap), Trygve Slagsvaold Vedum
(Sp) og Karin S. Woldseth (Frp).
Foto: ARNE FLAATEN
månedens
brudepar
holdt
– hvem
der?
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
Foto: BRIT WELLE
Lottesjef Anne-Jorunn
Bech, nå Strand (39), og
kaptein Geir Jacob Strand
OM PERSONEN RØPER VI:
∞ ∞ ∞
HAR VERDENSREKORD
ER METALLICA-FAN
SESONGSTART
54
NOVEMBER 2009 F
[email protected]
For sivilarbeider Johan Golden har Forsvaret blitt
en viktig oppdragsgiver.
skap, noe som skapte litt problemer da jeg skulle
bli kalt inn. Min mor ringte meg og sa at fransk militærpoliti hadde vært på døra på faren min sitt
hjemsted, på en fransk øy i Karibien. Akkurat da var
jeg på interrail i Europa og lå selvsagt lettere bedugget på en strand i Nice, sier Johan Golden.
Golden endte med å tjenestegjøre i Norge, som
sivilarbeider i U-redaksjonen i NRK. Han har som
standup-komiker fått et godt forhold til Forsvaret.
– Forsvaret er Standup Norges største oppdrags-
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Vivian Futterer, Ås
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 20. november.
Forrige oppgave:
Johan Golden
– Jeg har både fransk og norsk statsborgerNoen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til [email protected]
eller brevpost merket «folk»
til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus,
0015 Oslo.
Løsningen sendes
på e-post til
(41) giftet seg i Akershus slottskirke 2. mai i år. Seniorprest i
Heimevernet og god venn av
brudeparet, major Elling
Erichsen, stod for vielsen.
Festen ble holdt i Oslo Militære Samfund sammen med
80 gjester fra fjern og nær,
trygt loset av toastmaster,
oberst Jon Rogstad. Brudeparet
møttes gjennom Landsrådet
for Heimevernet, og etter halvannet års pendling mellom
Bodø/Mosjøen og Kongsberg
flyttet brudgommen sørover.
Han arbeider nå på Heistadmoen i Heimevernets distriktsstab, mens bruden er forbundsleder i Norges Lotteforbund.
giver. I tillegg til å ha vært i mange leirer i hele
Norge, har jeg vært på tre utenlandsturer med
dem, i Cadiz, Kosovo og Makedonia. Det er mulig
jeg også skal en tur til Afghanistan, sier han.
– Men et av de bedre minnene er da jeg kunne dra
fra Skjold, som da virket som en folketom plass
som Gud hadde glemt, sier han.
Johan Golden er sammen med Henrik Elvestad
programleder i TV 2-serien «Golden Goal».
Foto: HEDMARKSMUSEET
Krigskorset post mortem
– Når det i dag ble besluttet å gi Krigskorset
med sverd for første gang på 60 år, er det et historisk bevis på at vi anerkjenner våre soldaters fremragende innsats både før og nå, uttalte nå avtroppet
forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Regjeringen besluttet 2. oktober å tildele
Krigskorset med sverd post mortem til kaptein Eiliv
Austlid. Medaljen rangerer foran alle andre norske
ordener og medaljer.
15. april 1940 ledet kaptein Austlid en mindre
Gardsdrømmen
norsk styrke som angrep en tysk stilling på Dovre
for blant annet å sikre fremrykningen til den norske
regjeringen på vei til Åndalsnes. Austlid falt for tyske
kuler. Innsatsen bidro til at sentrale regjeringsmedlemmer kom seg over til Åndalsnes.
– Austlid beviste med sin heltemodige innsats at
han behersket to viktige forhold vi fortsatt setter veldig høyt: En høy grad av militær kompetanse, disiplin
og treningsnivå, og en konstant refleksjon om hvordan denne skal både anvendes og begrenses, sa
statsråden. (tl)
minneord
miniportrett
Tor Eystein
Sæther
En gang i tiden drømte brigader
Tor Eystein Sæther om å drive
småbruk.
– Jeg var vel mest opptatt av primærnæringa den
gang, sier 51-åringen, og tenker tilbake på da han var
bare guttunge og vokste opp på småbruk i Oppdal i
Sør-Trøndelag.
Nå er han utnevnt til ny sjef for Hærens transformasjonsog doktrinekommando (Tradok), men den gang
holdt familien seg med sauer og kyr – og Sæther skulle
først gå landbrukshøgskole for så å bli sivilagronom.
Så ble det Forsvaret i stedet.
– Hvorfor det?
– Det var de som markedsførte seg best da jeg skulle
bestemme meg for hva jeg ville gjøre. Jeg hadde lyst til
å ta lederutdanning i Forsvaret, befalsskole var «en fin
måte å ta førstegangstjenesten på». Og så ga det mersmak, og da søkte jeg meg til krigsskole også.
Fra skole til operativt. Siden har det gått slag i slag.
Sæther har vært sjef i Telemark bataljon, kontingentsjef i Afghanistan, hatt en rekke stillinger ved det som
var brigaden i Nord-Norge og vært både elev og lærer
på Stabsskolen. Han har gått Nato-skolen i Italia og
har stabskurs fra USA. I tillegg har han tatt sivile studier i bedriftsøkonomi.
– Den mest krevende, men samtidig mest lærerike
jobben jeg har hatt, må ha vært bataljonssjef i
Telemark bataljon. Vi hadde først utdanningsperiode
her hjemme, så reiste vi til Kosovo, sier Sæther.
«DEN MEST KREVENDE, MEN SAMTIDIG
MEST LÆRERIKE JOBBEN JEG HAR HATT,
MÅ HA VÆRT BATALJONSSJEF I
TELEMARK BATALJON»
Tilbake til Tradok. Nå er han på vei bort fra den operative hverdagen igjen. For sjefen for operasjonsavdelingen i Forsvarets operative hovedkvarter skal bli sjef
for en annen avdeling med et langt navn, men det plager ikke Sæther nevneverdig. Han var nemlig med på å
opprette Tradok i sin tid. Da var Sæther nestkommanderende. Nå bytter også Tradok navn – til Hærens
våpenskole.
– Jeg har hatt en spennende jobb på Reitan, jeg har
fått mye bedre innsikt i fellesoperasjoner og kapasitetene til de andre forsvarsgrenene. Det gir meg forutsetninger for å se Hærens kapasiteter i en fellesoperativ
ramme, sier Sæther, som kan tiltre stillingen allerede i
TRADOK-SJEF: Tor Eystein Sæther får kontorplass på Rena.
∞ BLIR
Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
november, men som også kan bli sittende i Nordland
ut året. Det er ennå ikke bestemt.
Leser fag. Han får i alle fall hovedsete på Rena, og det
er neppe kona og den voksne datteren hans misfornøyd med. De siste fire årene har nemlig Sæther pendlet
– fra Hamar til Reitan.
– Du er ikke lei av å pendle?
– Nei, så lenge man innretter seg, så går det bra. Og
man får tid til å lese og jobbe mye, sier han.
Lese gjør nemlig Sæther ofte – og aller helst går det i
faglitteratur, om sikkerhetspolitikk og militærhistorie, om andre verdenskrig og krigen i Midtøsten.
– Hva leser du nå?
– Boka til Morten Jentoft, «Døden på Kola». Den er
veldig interessant.
Småbruket. I fjellområdet rundt Reitan har han også
hatt rikelig med tid til å praktisere en av sine andre
hobbyer: mosjon. Det kommer han uansett til å fortsette med når han nå flytter sørover, for Tor Eystein
Sæther trives med friluftsliv. Han er glad i fiske og jakt
– og sannelig har han ikke arvet det småbruket han
vokste opp på i Oppdal også. Det ligger imidlertid
brakk. De fleste bygningene er i så dårlig forfatning at de
nok må rives, men bare vent til pensjonisttilværelsen!
Vi har mistet
en medsoldat
og en venn.
Den 13. oktober døde
Christina Rødstøl i en
tragisk ulykke i Rødsmoen øvingsfelt på Rena.
Christina ble bare 19 år
gammel. Hun begynte sin
tjeneste i Forsvaret i januar i år, da hun møtte til
førstegangstjeneste på
Skjold i Troms. Til tross
for sin korte fartstid i
uniform har hun satt
dype spor blant oss som
står igjen. Som medsoldat vil vi huske henne
som stillferdig, dyktig og
utholdende. Det kom aldri
et knyst fra Christina,
uansett hvor tung bør
hun bar. Snarere tvert
imot, smilet hennes lå
alltid på lur. Som medmenneske og venn vil
vi huske hennes sterke
omsorgsevne og hennes
evne til å inkludere dem
hun hadde rundt seg.
Disse egenskapene gjorde
Christina til en venn med
alle, en person som nøt
stor tillit. Når vi nå tar
farvel med Christina,
kjenner vi at det vil bli
tungt å fortsette. Savnet
etter Christina er dypt,
og det tomrommet hun
etterlater, vil ligge der
så langt fram vi kan se.
Da er det godt å vite at
Christina trivdes mens
hun var sammen med
oss. Vi håper det kan gi
oss styrke til å gå videre.
Våre tanker går til
Christinas pårørende, til
hennes familie og venner.
Vi er forferdelig lei oss
for at Christina ikke kunne
komme hjem igjen i god
behold. Vi sørger med
dere.
På vegne av befal og
mannskaper i Pingkp A,
Bjørn Aarre, kompanisjef
OLE KÅRE EIDE [email protected]
F NOVEMBER 2009
55
annonse
56
Det er ikke akseptabelt at regelverk brytes i ansettelsesprosesser, skriver kommandørkaptein Stein Flom-Jacobsen.
meninger
leserbrev
Krumspring skader Forsvaret
Illustrasjon: ARNE FLAATEN
Definisjonen på korrupsjon fastsatt av
Næringslivets Hovedorganisasjon lyder slik:
Korrupsjon skjer når en person i en betrodd
stilling eller verv, privat eller offentlig, setter
ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten
som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette
oppnår enten en privat fordel eller belønning,
eller urettmessig tilstreber en fordel til egen
organisasjon eller firma.
I mine verv som tillitsvalgt, både for BFO og i
vernetjenesten, har jeg i de siste årene både sett
og fått informasjon om en økende tendens til at
stillinger ikke blir besatt på korrekt måte.
Grunnene kan være mange, noen helt legale
og/eller forståelige, andre i en gråsone og den
tredje gruppen ulovlig. I noen stillinger er det
nødvendig med personlig kjemi, for eksempel
som adjutant eller militærassistent. Dette er
fullt ut forståelig. Det som ikke er akseptabelt,
er når regelverket omgås eller direkte brytes for
at man skal få inn «sin kvinne eller mann» i stillinger som ikke har et slik behov. Etter mine
observasjoner har brudd på regelverket skjedd
og skjer fortsatt på alle nivå og hos de fleste av
Forsvarets direkte underlagte sjefer.
I den siste gruppen forekommer det mange forskjellige krumspring for at arbeidsgiver skal
fremstå slik at det ser ut som om man følger
reglene. Noen av disse krumspringene fremstår
som:
n Tvilsomme endringer av stillingsbeskrivelser
for å skreddersy eller tilpasse stillingen for en
enkelt person eller en gruppe personer.
n Unnlate å utlyse stillinger for at midlertidig
TILSVAR: Når det gjelder innledningen som antyder at det er
korrupsjonslignende tilstander
innen personellforvaltningen i
Forsvaret, så mener Forsvarsstabens personellavdeling
(FST/P) at det er en så alvorlig
og urimelig beskyldning mot
personellmedarbeidere og sjefer
i Forsvaret at det faller på sin
egen urimelighet og kommenteres ikke ytterligere. FST kjenner
seg ikke igjen i beskrivelsen av
at avtaleverket bevisst brytes.
Det er imidlertid mennesker som
utfører arbeidet, og det kan gjø-
tilsatt personell fortsatt skal få fortsette i stillingen.
n Unnlate å lyse ut stilling selv når den har blitt
endret til høyere gradsnivå.
n Trekking av stilling med obskure forklaringer, selv om det er kvalifisert personell til den.
Tilsetting i stilling skal følge norsk lov og inngått avtaleverk. Hvis ikke er resultatet:
n Personellet har ikke lenger tiltro til at det er
«fair play» som gir dårligere arbeidsmiljø.
n Unødig mange sitter i midlertidige stillinger.
n Mange mister uttelling i det lange løp (for
eksempel pensjon).
– Avdelingens og Forsvarets totalkompetanse
blir lidende.
n At personellet ved en avdeling blir for homogent med hensyn til meninger og standpunkter.
res feil. De virkemidler Forsvaret
bruker i forbindelse med disponering av personell, er avtalt
med arbeidstakerorganisasjonene og beskrevet i Forsvarets personellhåndbok del B (FPH del B).
FST/P jobber aktivt sammen
med Forsvarets personelltjenester (FPT) og den enkelte driftsenhet (DIF) for å koordinere disponeringsprosessen i Forsvaret.
Den 15. oktober var disse aktørene samlet, og man gikk
gjennom alle bestemmelser. Der
ble det blant annet understreket
at regelverket skal følges. I hen-
For å forhindre dette mener jeg at det må settes
inn tiltak for å få ned antallet midlertidige stillinger, dernest må trekking av stillinger begrunnes skriftlig til rådet og søkerne samt at stillingen utlyses på nytt snarest. Rådet må kunne
kreve at det settes en dato for ny utlysning. Til
slutt må sjefer, personalmedarbeidere, den
enkelte ansatte og ikke minst tillitsvalgte være
våkne samt kunne, forstå og ikke minst følge
regelverket. Alternativet er at utviklingen fortsetter og personellet mister troen på at regelverket fungerer, Forsvarets totale kompetanse ikke
blir utnyttet optimalt samt at Forsvarets
arbeidsmiljø forsures.
STEIN FLOM-JACOBSEN
Kommandørkaptein
(NB! Innlegget er forkortet. Red.)
hold til FPH del B kan personellsjefen trekke stillinger. Denne
fullmakten delegeres ikke. Før
en stilling trekkes, har vi som
arbeidsgiver forsøkt alle muligheter til å få til andre løsninger.
Det vil imidlertid være situasjoner
der FST/P må prioritere hvilken
avdeling som skal få kompetansen en person innehar. Som siste
virkemiddel i denne prosessen
vil trekking av stillinger kunne
forekomme. Vi er enige at det i
dag er for mange som sitter
midlertidig i stilling. Det vil i forbindelse med arbeidet med revi-
sjon av FPH del B, bli iverksatt
tiltak for å sørge for en reduksjon i midlertidige beordringer
og bruk av midlertidige grader.
Til tross for at FST/P ikke kjenner
seg igjen i alle påstandene, er det
svært beklagelig hvis prosessen
rundt disponering av militært
personell oppfattes som uryddig
og klanderverdig. Det jobbes
kontinuerlig med oppfølging og
ytterligere forbedringer på dette
viktige området hva gjelder alt
militært personell.
TOM SIMONSEN, personellsjef
F NOVEMBER 2009
57
leserbrev
svar
skyldig
∞
∞
∞
meninger
Opplever du at Forsvarets
ledere er lojale overfor sine
ansatte?
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 28,6 prosent
Til en viss grad: 37,1 prosent
I mindre grad: 2,9 prosent
Nei: 31,4 prosent
n Er det ting som skjer i Forsvaret som du
ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om
Forsvaret som du ikke får skikkelig svar
på? «Svar skyldig» er spalten for deg som
har et kritisk blikk på Forsvaret.
Vegard Olsen (44),
kaptein,
Porsanger:
– Jo, jeg synes det
er bedre nå enn før.
De fleste har nok
vært borti situasjoner hvor lojaliteten er satt på prøve, og det er
viktig at den går begge veier når
man drar lasset sammen.
Marlene Ranheim
Paulsen (20),
menig, Bardufoss:
– Mitt inntrykk er at
de er det. Vi tenker
nok vanligvis lojalitet oppover, men det er viktig at
det går andre veien også. Og
iblant er man jo alle oppe i dilemmaer hvor lojaliteten settes på
prøve.
n Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene
kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte
spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller
skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo.
Merk konvolutten «Svar skyldig».
send oss ditt spørsmål!
[email protected]
TIL: Stener Olstad, brigader, stabssjef i Forsvarets logistikkorganisasjon
FRA: «Krigsmann»
SPØRSMÅL:
Det er bra å få penger ut av gammelt materiell, men noe er i daglig bruk. Eksempelvis MB240
feltvogner, Scania P93, eller feltjakker i bomull. De blir solgt slik de er. Er det ikke uheldig at utenforstående blir identifisert med Forsvaret fordi de tilsynelatende bruker
Forsvarets materiell? Bilene får hvite skilt og uniformene ser kanskje ikke
helt like ut, men det ser ikke «mannen i gata».
SVAR: Det er politisk vedtatt at alt som
Forsvaret ikke lenger har i bruk/beredskap,
skal selges eller destrueres. Vi er også pålagt å
jobbe for størst mulig fortjeneste. Men det er
utelukkende utstyr som de ulike grenstabene
har besluttet å avhende, selv om det er av
samme type materiell som fortsatt er i bruk.
Når det gjelder «uniformert» materiell og
utstyr som selges til privatpersoner, deler jeg til
en viss grad dine bekymringer. Vi må ta det inn
over oss at vi nok har vært litt for slipphendte
med å selge uniformer til privatpersoner. Det
er nå satt en stopper for å selge utstyr med
norsk flagg. Uniformer med flagg, som vi ikke
klarer å omfordele internt i Forsvaret, går ute-
lukkende til destruksjon. Når
det gjelder kjøretøyer, så er det
et krav at all merking skal være
borte før de selges. Jeg tror ikke
det vil bli aktuelt å begynne å
male kjøretøyene i en annen
farge. Det vil bli for kostbart og gir
ingen garanti for at kjøper ikke maler
tilbake kamuflasjefargen. Salget som
gjennomføres hos avhendingsprosjektet, dekker blant annet kostnader som vi ellers hadde
vært nødt til å ta i forbindelse med destruksjon
av annet utstyr og ammunisjon. I tillegg blir
det et overskudd – i fjor på cirka 21 millioner
kroner. Dette er midler som går tilbake til den
operative virksomheten. Avhending av materiell som ikke lenger er en del av strukturen, gir i
tillegg også store besparelser innen eiendom,
bygg og anlegg.
annonse
58
NOVEMBER 2009 F
Karoline Rødningsby
(19), menig, GSV
– Det har jeg ingen formening om. Men jeg
føler min sjef er lojal i
forhold til meg og den
jobben jeg gjør.
Kristoffer Nissen
(26), løytnant,
KNM Skudd:
– På mitt nivå opplever jeg definitivt
det. Hos oss er holdningen at vi jobber for hverandre,
og for å gjøre hverandre gode.
TIL: Gisle Norheim, ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet.
min
mening
Glenn Westergaard
(31), løytnant, KNM
Skudd:
– I all hovedsak vil jeg
nok si det, ja. Min egen
sjef føler jeg er veldig
lojal. Han setter våre behov høyt, i tillegg til at han tenker på fellesskapet.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Styrk Nordstrand
FRA: Anonym.
Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet
meniges
mening
SPØRSMÅL:
Etter at en norsk soldat ble skadet i Afghanistan og Statens
pensjonskasse (SPK) nektet å utbetale yrkesskadeerstatning, ble
saken prøvet for retten. Soldaten vant frem, men SPK anker nå
dommen. Er det virkelig slik at Forsvarets syn er at soldater som
blir skadd under tjeneste i utlandet ikke har rett på erstatning ved
skade, fordi forsikringsordningen (SPK) anser denne risikoen å
være kjent og valgfri?
SVAR: Departementet kan ikke kommentere den konkrete saken som her tas
opp. Imidlertid kan vi si noe generelt om problemstillingen og det spørsmål som
tas opp. Deltakere i internasjonale operasjoner har, på lik linje med andre statstilsatte, rett på ytelser etter de alminnelige trygdeordningene i folketrygdloven,
og de har erstatningsvern etter yrkesskadeforsikringsloven og
Hovedtariffavtalen. Gjennom protokoll av 16. mai 2000 om forsikringsordninger ved tjeneste i internasjonale operasjoner, og lokal særavtale, er de i tillegg gitt
en utvidet rett til erstatning ved at de er yrkesskadedekket også i fritiden i operasjonsområdet. I tillegg er maksimal utbetaling av erstatning hevet vesentlig,
sammenlignet med hva som gjelder for andre statstilsatte. Forsikrings- og erstatningsordningene er i utgangspunktet gode, men på grunn av den spesielle type
tjeneste som disse soldatene utøver, har det vist seg at enkelte saker har fått urimelig utfall. Det har derfor vært et behov for å styrke erstatningsvernet ytterligere. Det skal fra 1. januar 2010 bli enklere for personell som har pådratt seg
skade eller sykdom som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, å få
erstatning. Dette kommer til uttrykk i ny §12b i forsvarspersonelloven, som
pålegger staten et objektivt ansvar når slik skade eller sykdom oppstår.
For personell som har blitt påført en psykisk belastningsskade etter deltakelse i
internasjonal operasjon i perioden 1978 og frem til 1. januar 2010, vil det bli etablert en særskilt kompensasjonsordning, slik at også denne gruppen, som tidligere har falt særlig uheldig ut, blir kommet i møte.
Dikt om Doculive
Et ufordelt skriv som ikke er fordelt av en fordeler,
da fordelerne ikke er nok foredlet,
ligger fortsatt til fordeling.
Det må da fordeles en foredlet
fordeleropprfølging,
og tid må fordeles til fordelerrollenes fordelerinnsats,
slik at fordelerne blir foredlete
fordelere.
Fordelerne foredles så i fordelerrollens edle kunst,
og fordelen med god foredlet fordelerrolle blir åpenbar,
når fordelerkunnskapen blir fordelt og foredlet.
Fordelerne fordeler så skriv til de
fordelte,
og så kan de fordelte skrivene
behandles!
Soldatene taper
Blant hovedmålene som nevnes i forsvarsbudsjettet
for 2010, står det at man skal videreutvikle og forbedre
verneplikten. Dette står i sterk kontrast til at det på ingen
andre punkter i budsjettet er foreslått tiltak som lever
opp til dette ambisiøse målet. De vernepliktige får ikke
engang smulene av den nærmere 35 milliarder kroner
store kaken som forsvarssektoren er blitt tildelt.
Dette til tross for at det er mange tiltak regjeringen
kunne ha iverksatt for å forbedre dagens verneplikt. For
det første kunne man lagt mer penger på bordet for å
trene soldatene, slik at soldatene får realistisk og kvalifiserende trening. Uten dette er det, nøkternt sett, meningsløst å tvinge ungdommer inn til tjeneste.
Forsvarsbudsjettet for 2010 gjør at man nok et år vil være
uten tilstrekkelige midler til å gjennomføre den utdanningen de vernepliktige skal ha.
«IGJEN STÅR DE
VERNEPLIKTIGE,
ELLER SAGT PÅ
EN ANNEN MÅTE,
VERNEPLIKTEN
IGJEN SOM BUDSJETTAPERE»
For det andre er det meget skuffende å konstatere at de sårt tiltrengte endringene i sesjonsordningen ser ut til å snuble ut fra
start. Med dagens bevilgninger i
statsbudsjettet vil kun den nettbaserte sesjonen bli gjennomført
i sin helhet, mens den forbedrede
sesjon del 2, som innebærer fysisk
oppmøte, blir avspist til et prøveprosjekt i hamarområdet. Vernepliktsrådet stiller seg spørrende
til at man skal ha et prøveprosjekt
på noe som man allerede har vedtatt innført. Slik Vernepliktsrådet ser det vil effekten
som ny sesjonsordning skulle gi, forringes. Vi vil fortsatt se de store utfordringene med frafall av soldater
under førstegangstjenesten, og det vil fortsatt være en
rekke soldater som står uten sikkerhetsklarering.
De vernepliktige har bare en ting å gjøre, nemlig å ta
innover seg de harde fakta. Igjen står de vernepliktige,
eller sagt på en annen måte, verneplikten igjen som budsjettapere. Ingen vet hvor lenge soldatene i det hele tatt
kommer til å akseptere en slik situasjon. Det synes imidlertid ganske klart at dersom dagens situasjon forsetter,
tvinger regjeringen fram en debatt om hele vernepliktens
eksistens. En slik debatt kan naturligvis ende opp med at
vi mister verneplikten, noe verken politikerne, soldatene
eller aller minst Forsvaret selv er tjent med.
Terje A Methi, Hærstaben
F NOVEMBER 2009
59
sport
& friluft
Jaktlaget til
Kirsten Marie
Lindstad (57)
er ikke som
andre jaktlag.
Klokka er så vidt sju. Ennå er det
mørkt. Rimet på bakken minner om
det som har vært en av høstens første
kuldenetter i skytefeltet på
Terningmoen.
Nå er det plassen i jakttårnet som
gjelder. Sju-åtte trinn opp finner
Lindstad sin plass. Det er en sparsomt
innredet firkant, med gulv og vegger i
tre og tak av aluminium. Og en benk.
Det er post 3. Sekk, kaffekopp, sitteunderlag – og ikke minst – rifla følger
med opp de tre-fire meterne over bakken.
Posten er Lindstads arbeidsplass
denne oktobermorgenen. Normalt sitter kapteinen på kontor, der hun administrerer og ordner medaljer til alle
som har vært i internasjonale operasjoner for Forsvaret. Stabsoffiser personell, heter det visst.
Nå vil hun helst henge elg-medaljen
rundt egen hals. Det er hennes 15. år
som elgjeger, og ivrig som hun er,
kommer hun selvsagt rett fra hjortejakt på Vestlandet. Det ble en kolle og
et ungdyr.
Elg i sikte. I to timer sitter hun og de
17 andre på jaktlaget på sine poster.
Det er fremdeles et par minusgrader.
Solen har kommet seg et stykke opp,
og nå damper det av gresstuster, trær
og stier rundt oss. Noen fugler kvitrer
der ute i skogen et sted.
Vi ser ikke en eneste elg, men to
ganger tar hun børsa og kikkertsiktet
fatt for å kikke nærmere på ting hun
ser i skogkanten.
Over sambandet kommer det meldinger.
Andre jegere har hatt elgen i sikte,
men feil type elg. For jaktlagets leder,
Kirsten Maries ektemann Hroar
60
NOVEMBER 2009 F
På
∞ ELG I SOLOPPGANG: Det var det vi håpet på, men Kirsten Marie Lindstad så bare natur.
Kraby Svendsen (47), har bedt jegerne
om å spare elgkuene. De har 14 elger
på kvoten i denne høstjakta.
Desember- og januarjakta kan gi høyere kvoter.
– Du vet, selve skuddet er ikke nødvendigvis høydepunktet. Da er jo
spenningen over, hvisker Lindstad.
Hun kikker seg rundt. Det er stille.
Bare et fly på vei til Gardermoen og
Rørosbanen som tuter – kanskje på
grunn av elg i sporet – bryter stillheten før det igjen summer av stemmer
over sambandet. Via proppen i øret til
58-åringen er første del av jakta avblåst. Ingen har skutt elg foreløpig, og
nå er det samling ved utgangspunktet, jaktbua inne i militærleieren.
Elg i skytefeltet. Terningmoen jaktlag ble startet opp med jegere fra
Forsvaret, der bare ansatte i Forsvaret
fikk jakte. Gjestejegere fra det sivile er
«SELVE SKUDDET
ER IKKE NØDVENDIGVIS HØYDEPUNKTET. DA ER
JO SPENNINGEN
OVER»
KIRSTEN MARIE LINDSTAD
også med. Men jaktlaget ledes av ansatte i skytefeltadministrasjonen på
Terningmoen. Årsaken er like farlig
som den er enkel: blindgjengere.
I det 26 000 mål store skytefeltet er
det flere skytebaner, sprengningsfelt og
blindgjengerfelt. Foruten vanlig geværammunisjon, skytes det med 84 mm
rekylfri kanon og M72.
– Vi kan ikke ha jegere som går rundt
i skytefeltet uten at de vet hva de gjør.
Selv om vi hvert år søker og finner
blindgjengere, er det helt sikkert blindgjengere igjen i terrenget. Da skal man
være lommekjent, sier jaktleder Hroar
Kraby Svendsen (47).
Han jobber til daglig som økonomikonsulent i Hærstaben. Tre ansatte i
skytefeltadministrasjonen er med for å
ivareta sikkerheten til jegerne.
Svendsen forteller om et militært
jaktlag der de sosiale aspektene er like
viktige som selve jakten.
Terningmoen jaktlag
n Startet opp på 60-tallet.
n 15 jegere er med i jaktlaget. Fire jegere kan søke
om å delta, og fire-åtte gjestejegere deltar også.
n Har en kvote i høstjakta på 14 elger. Har utvidet
jakt til 23. desember og vinterjakt i hele januar.
n Jakter i Terningmoen skytefelt der Statsskog forvalter jaktrettighetene på vegne av Forsvarsbygg
som grunneier.
militær post
– Vi har møterom, og rom for slakting og kverning av kjøttet. Noen av
jegerne bor inne på området under
jakta – i koier – og da har vi det hyggelig sammen.
– Og tar dere en liten skarp en, kanskje?
– Det er alkoholforbud når vi jakter.
Alkohol og jakt hører ikke sammen,
sier Svendsen bestemt.
∞ DELIKATESSE:
Hjertet tilfaller
skytteren.
med mose på. Men den ser ut som en
elg, sier Lindstad, og nikker da vi peker
på et sted der borte.
Så: Et veldig svakt «puff» høres langt
borte.
∞
∞
∞
∞
Elg i landskapet. Så samles jegerne
på nytt. Poster skal trekkes, og det er
tydelig at noen poster ikke er veldig
populære.
– Post 1! Ina!
– Huff og huff, så dårlig post, kommer det over bordet, mens jegerne ler.
Lindstad trekker en post ute i en
myr. Åpent terreng med mulighet for
å få elgen i sikte i alle retninger.
– Tenk så deilig og stille det er her,
sier hun.
Vi kjører tilbake ut i skytefeltet og
etter et par hundre meter i myra har
vi satt oss ned på post.
– Her kan en la tankene få fred, noe
man aldri opplever ellers, sier
Lindstad.
Mobilen er avskrudd og nå er det
bare litt morgenbris i trærne som bryter stillheten.
– Ty! sier Lindstad lavt og plutselig:
– Hørte dere det også? hvisker hun.
En gren som knekkes høres godt i
skogen når det er så stille som det er
på elgposten.
Kommer elgen nå?
Får vi et skudd?
Blir det jubel?
Neida, verken elg eller noe annet
dyr åpenbarer seg. Vi sitter der og kikker. Snur på hodene våre og ser etter
elgen. Så intenst kikker vi at formasjoner i landskapet straks blir en elg, eller et rådyr.
– Nei, det der var bare en stor stein
F NOVEMBER 2009
61
sport
&
friluft
helse &
kosthald
Månadens tips
n Helse- og treningsterapeut
PS!
n Jaktlaget felte tre
elg den første uka.
To okser og en kalv.
TORUNN HAMMERSLAND
er Fagansvarleg ved Sjøforsvarets
idretts- og treningssenter, KNM
Tordenskjold.
„
Bli motivert
på nett
Det er ikkje til å stikke under stol at
vår fysiske form er ei ferskvare. Det
hjelp ikkje at du var aldri så sprek i
20-åra, dersom det var det siste tiåret du kan minnast å ha knytt
joggeskoa. Kva var det som gjorde
at joggefoten stilna?
Ei ny kartlegging frå
Helsedirektoratet syner at det er
ulike tersklar som er rådande.
Avstand til treningsfasilitetar,
mangel på lågterskeltilbod og fridom til å velje treningsdagar sjølve
er nokre av faktorane som aukar
dørstokkmila. Den same kartlegginga visar derimot at heile 76 prosent av dei inaktive ønskjer å bli
meir aktive. Med andre ord er tida
inne for å leite etter moglegheiter,
om det så er med lys og lykter. I di
haustjakt på motivasjon og treningslyst finst det nokre gode nettsider som både kan inspirere og instruere deg til ein meir aktiv kvardag.
BLODIG: Olav Brunstad (t.v) hjelper skytter Ronny Bruun med vommingen av elgoksen.
∞
Det summer i øret til Lindstad. En elg har fått et
skudd, og nå må de finne den. For det er ikke uvanlig at det store dyret setter avsted før skadene av
treffet tapper det for krefter. Alle jaktpostene kalles
opp og tørn nummer to er avsluttet. 58-åringen,
med erfaring fra både Libanon og Bosnia, biler til
treffpunktet.
Elg på matbordet. I furuskogen, 300-400 meter fra
posten til jaktlagets yngste, gjestejeger Ronny
Bruun (35), ligger dyret. Det damper av kroppen, og
da vi kommer frem, står to fra jaktlaget med hendene
fulle av blod. Innmaten skal ut så fort som mulig,
og det er ingen jobb for deg som synes blod er ekkelt. Rundt åtte-takkeren står elgjegerne og snakker
om dagens første elg, deriblant skytteren sjøl.
– Det virket som skuddet gikk høyt, men da det
landa, satt’n av gårde i fullt fres. Da skjønte jeg at
62
NOVEMBER 2009 F
det var et godt treff, sier Bruun.
Nå har han fått ut hjertet til elgen, en stor kjøttmuskel på et par-tre kilo. Delikatessen renses og forsvinner ned i en Joker-pose.
– Flott elg, dette da?
– Ja, denne var fin, det er min nummer ti – den
største jeg har fått, sier Bruun.
Han er med i jaktlaget for tiende året på rad. Kona
Beate er også med, men hun har jobben med å følge
datteren på turnstevne i år, så hun måtte la starten
på elgjakta være.
– Og nå blir det elgstek i Løten?
– Å, ja da.
– Blitt det før også, kanskje?
– Å, ja da. Godt!
Nettstaden olympiatoppen.no gir
praktisk informasjon kring fysisk aktivitet for den som allereie er i gong
med treninga. Sida inneheld videosnuttar med gode øvingar for basisferdighetar, samt god informasjon
kring ernæring. Ønskjer du å ha eit
mål med kondisjonstreninga, er
kondis.no ei side med informasjon
om arrangement som føregår i ditt
distrikt. Er du i tillegg ute etter å
halde deg oppdatert på utvikling innan fysisk aktivitet og ernæring, er
helsedirektoratet.no ei informativ
og fagleg god side. Skal du søke utdanning i Forsvaret, inneheld mil.no
periodeplanar og anbefalingar kring
opptrening retta mot opptakskrava.
Skitt jakt!
Torunn
Foto: ARNE FLAATEN
annonse
F NOVEMBER 2009
63
Militær barnebok på norsk
kultur
Dansk forsvarsbok skal hjelpe barn som
blir hjemme.
En norsk oversettelse av den danske boken
«Missionen går til...» (bildet) skal etter planen
være klar på nyåret. Sjef ved kontoret for psykiatri og stressmestring i Forsvarets sanitet, oberstløytnant Jon Gerhard Reichelt, mener boken kan
I nasjonens tjen
Shabana Rehman
ikler seg militær
uniform for å fortelle
om egen smerte.
– Er ikke disse tøffe?
Shabana Rehman holder opp
Forsvarets beige ørkenstøvler og
smiler bredt.
– Jeg elsker disse skoene, kanskje
jeg får beholde dem hvis showet
mitt går lenge nok?
Vi befinner oss i sminkerommet
på Oslo Nye Teater. Rehman sitter
med hendene dypt nede i en stor kamuflasjefarget bag proppfull av militæreffekter. Hun trekker på seg en
ørkenuniform og setter en FN-blå
beret på hodet.
– Ser dette bra ut? Jeg vil jo ikke
gjøre skam på uniformen. I hvert fall
ikke i denne forestillingen, legger
hun til.
Sersjant Shabana. Standup-komikeren og skribenten Shabana Rehman
har premiere på sitt nye show «For
konge og fedreland» 19. november.
Plakatene som henger utenfor
Centralteateret, viser en uniformert
Shabana med sersjant-striper på
brystet.
– Mannen min er jo reserveoffiser
og svært stolt av det. Derfor var det
viktig at jeg ikke fikk høyere grad
enn ham, ler hun.
Hun er kanskje mest kjent som komiker, men forteller at hennes nye
show ikke blir noen tradisjonell
standup-forestilling.
– Det blir en utleverende forestilling
som delvis er basert på den selvbiografiske boken «Blåveis». Jeg bruker
humor i showet, men også innslag
av teater og dans. Jeg beskriver sam-
64
NOVEMBER 2009 F
∞
I KONGENS KLÆR: Her er sersjant Shabana Rehman på sminkerommet på Oslo Nye Teater, men det er
konge og fedreland» 19. november.
livet med en voldelig kjæreste og
veien ut av mishandlingen. Derfor er
det også en historie om håp.
Forsvaret blir en metafor på en indre
kamp mot demoner og hvilke våpen
jeg bruker i denne krigen.
I nasjonens tjeneste. – Den røde
tråden i forestillingen er tilhørighet.
Etter flere år i «eksil» i New York var
det noe som trakk meg tilbake til lille,
kalde Norge. I møtet med andre eksil-
«FORSVARET BLIR
EN METAFOR PÅ
EN INDRE KAMP
MOT DEMONER OG
HVILKE VÅPEN JEG
BRUKER»
nordmenn ble jeg oppmerksom på
mangelen av en positiv nasjonal stolthet. Men jeg ser mange verdier i det
norske samfunnet som er verdt å beskytte. For eksempel frihet og rettssikkerhet. Jeg vil forsvare de samme verdiene som militæret, men mitt våpen
er humor.
Rehman er blitt en glødende patriot
etter hjemkomsten. Men hun etterlyser også litt oppussing i kongeriket.
– På plakaten for showet står jeg
virke forbyggende for barn med foreldre eller
søsken i utenlandstjeneste.
– Det er et nyttig verktøy. Litt av poenget er
jo at det er en arbeidsbok som familien kan
samle seg rundt og lære noe av, sier Reichelt,
som har vurdert boka for Forsvaret.
Forsvarsstaben har fått en halv million kroner av Forsvarsdepartementet for å kjøpe eierrettighetene, oversette og trykke 10 000 eksemplarer av boken som har blitt brukt av det
danske forsvaret. Reichelt mener det er vel anvendte penger.
– Det er vanskelig å måle effekten av slike tiltak. Men summen av slike forbyggende tiltak,
som utgivelsen av denne boken, er likevel positive sier Reichelt, som mener Forsvaret tar ansvar for at de i perioder «knabber» barns foreldre.
Ifølge militærpsykiateren opplever mange
barn av foreldre i utenlandstjeneste et stort
savn, som kan utløse stressreaksjoner. Likevel
er ikke bildet entydig negativt, mener Reichelt.
– Mange av familiene som er berørt av dette,
bruker den tiden de har sammen på en mye
bedre måte. Barn kan også vokse på disse erfaringene og bli mer selvstendige fordi de får
flere plikter, sier han.
este
sempel at noen skjøt på restauranten til søstera mi fordi jeg viste rumpa. Men nå har jeg innvandret for
andre gang og er tilbake i nasjonens
tjeneste.
Mullah-løft. For Rehman fungerer
humor som terapi.
– Jeg tror det stemmer at «humoren er fornuftens siste skanse mot
galskapen», som Jens Bjøreboe uttrykte det, sier hun, og fortsetter:
– Standup er usnobbete og et sted
man kan uttrykke seg direkte og
ufiltrert. Nettopp derfor valgte jeg
denne uttrykksformen. Når det gjelder alle stuntene som folk ofte forbinder meg med, så er jeg faktisk veldig stolt av dem. Mullah-løftet skjedde på bakgrunn av at folk var redd
Krekar. Men den mannen er ikke farlig, jeg løftet ham for å vise at det er
frykten som undertrykker oss.
på Centralteateret hun setter opp «For
med en drill i hånda. Jeg mener at vi
må bli bevisste de positive sidene av
samfunnet vårt og bygge opp under
dette. Dersom vi ikke ser verdien av
noe, skjønner vi ikke hvordan vi skal
forsvare det. Jeg tenker for eksempel
på ytringsfrihet. Jeg har selv blitt
tvunget til å ta stilling til spørsmål
knyttet til sikkerhet og forsvar. Jeg
har nærmest måttet forlate landet på
grunn av ekstreme reaksjoner på mine handlinger og uttalelser. For ek-
Gutter blir gentlemen. Rehman har
meninger om mye, også om Forsvaret.
– Jeg har en bror som gjennomførte førstegangstjenesten, og som
skrøt veldig av det. Jeg tror dessuten
han hadde godt av disiplinen. Det er
viktig at Forsvaret speiler samfunnet,
også med tanke på minoriteter. Og
hvor skal ellers guttene lære seg å bli
gentlemen, legger hun til.
I skrivende stund er hun i full gang
med sceneprøver til det nye showet.
Forhåpentligvis kan det også gi
klingende mynt i en noe slunken
lommebok etter oppslag i oktober
om at hun var begjært konkurs.
– Jeg lurte litt på om jeg skulle forandre navnet på showet til «For
kemneren og fedrelandet». Men jeg
valgte til slutt å beholde det gamle
navnet, ler hun.
Nils Terje Lunde og
Janne Haaland Matlary
(red)
Etikk og militærmakt
328 sider
Gyldendal forlag, 2009
Sigrid Redse Johansen
og Jacob Thomas Staib
Jus og militærmakt
279 sider
Gyldendal forlag, 2009
Holdninger og ansvar
Det er ikke tvil om at de to nye
lærebøkene «Etikk og militærmakt» og
omtale «Jus og militærmakt» er solide som vil
gi soldater og befal et godt utgangspunkt for sin yrkesutøvelse. Bøkene
er et bestillingsverk for Forsvarets høyskole, men vil
like gjerne komme til sin rett på en rekke universitet og sivile høyskoler. Bøkene er grundige og har
en logisk oppbygning av temaer og kapitler. Derfor
skulle det ikke være noe i veien for å kaste seg over
innholdet på egenhånd dersom du ikke har noe studiested å gå til. Det er likevel ikke tvil om at temaene etikk og jus i militær sammenheng er såpass
omfattende og alvorlige at det nærmest bør være
en forutsetning at man får diskutere innholdet med
andre. Bøkene har sin styrke i at teksten er enkel
og gir mange gode eksempler på episoder der soldater har møtt etiske utfordringer. Etikkboken gir
en brukbar innføring i etisk teori og følger opp med
det mer konkrete – unge menneskers møte med militær virkelighet. Selv om begge bøkene har mye teori i seg, er det ikke vanskelig å se at det meste peker mot virksomheten i felt, nærmere bestemt deltakelse i internasjonale operasjoner. De juridiske sidene ved å være en del av det militære maktapparatet er også godt beskrevet. Her får man innføring
i begreper og blir gitt bakgrunn for folkerettsregler.
Det er likevel ikke bare militærmakt i internasjonale
operasjoner som blir omtalt. Jus-boken belyser
blant annet juridiske sider ved håndhevelse av
norsk suverenitet i havområdene. Begge bøkene tar
opp problematikken rundt det å følge ordrer – både
plikten til å adlyde og det individuelle ansvaret for
militær maktbruk, som ingen kan fraskrive seg.
F NOVEMBER 2009
65
U2-tokt og norsk politikk
Forfatteren Alf R. Jacobsen utgir ny bok hvert år. Krig og
ter og personomtaler som knapt bidrar til å belyse U-2-affæren.
Imidlertid er dette i noen grad et spørsmål om sjanger. Mitt viktigste ankepunkt gjelder Jacobsens behandling av et kronspørsmål i norsk debatt: «Hvem visste» på norsk side? Mange vil være
enige med forfatteren i at flere sentrale norske aktører antakelig
visste mye mer enn de påsto i 1960. Men spørsmålet må stilles
mer presist: Hva visste de? Dessuten er det nødvendig å utøve
strengere kildekritikk. Forfatteren er tidvis bombastisk der hvor
kildene bare gir grunnlag for indisier eller mistanker. På dette
punktet bringer ikke Jacobsen oss mye lenger. Men alt i alt er dette en levende og velskrevet fremstilling.
ROLF TAMNES
∞
etterretning utgjør et av hans fremste interessefelt. Denne gangen har han tatt for seg U-2-affæren frem til nedskytningen over
Sovjetunionen i 1960. Jacobsens fremstilling favner bredt. Han
tar for seg stormaktspolitikken og det kjernefysiske kappløpet,
utviklingen innenfor etterretning og sentrale enkeltaktører på
den store scenen. I tillegg vier han mye plass til norsk politikk og
Alf R. Jacobsen
til nordområdene. Han omtaler en storstilt etterretningsoperaU-2-affæren
Et drama fra den sjon i 1954, men mest av alt de U-2-toktene som ble gjennomført
eller planlagt i 1957, 1958 og 1960. Jacobsen har støvsuget litterakalde krigen
turen på området og sett på mye norsk primærmateriale. Det kan
262 sider
Aschehoug, 2009 hevdes at fremstillingen mangler fokus. Her er mange begivenhe-
Kvinne blant
krigsherrer
Malalai Joya
Spartacus
294 sider
Stemme å lytte til
Afghanistan er en stor hodepine for USA og Nato.
President Hamid Karzai er ansvarlig for korrupsjon, valgfusk
og straffefrihet for krigsherrer,
og det er et moralsk dilemma
for Nato-landene og deres allierte at de støtter hans regime. Den
afghanske parlamentarikeren
Malalai Joya mener de utenlandske styrkene må trekke seg ut,
og hun begrunner standpunktet
godt i sin selvbiografi. Boken, til
tross for dens litterære mangler
og polemiske form, bør være
obligatorisk lesning for norske
soldater, offiserer og politikere
med ansvar for Afghanistanoperasjonen. Joya ble bare 25 år
gammel valgt inn i Afghanistans
grunnlovsgivende forsamling i
2003. Der fordømte hun sterkt
at krigsherrer med mange menneskeliv på samvittigheten, satt i
forsamlingen. Siden da har hun
levd med livvakter på hemmelige adresser i Kabul. I 2007 ble
hun utvist av nasjonalforsamlingen. Hennes historie viser at
hverken demokrati eller kvinnefrigjøring blomstrer i
Afghanistan. Tidlig er det klart
at Joya mener krigsherrer må
stilles for retten i stedet for å tildeles taburetter. Boken hadde
tjent på at dette og andre poenger ikke gjentas til det kjedsommelige. Joyas ambisjoner for
Afghanistan er urealistiske.
Likevel er hun en stemme verdt
å lytte til, også for dem som er
uenige i budskapet.
TOVE GRAVDAL
66
NOVEMBER 2009 F
∞
MELODI GRAND PRIX: Programleder Per Sundnes lover glitter og glam. Her flankert av ordfører
Hallgeir Grøntvedt (t.v) og brigader Tom Guttormsen (t.h). Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Glitter og glam til Ørland
Den første delfinalen i Melodi Grand
Prix arrangeres på en flybase.
Nyheten om at Ørland flystasjon skal arrangere
den første delfinalen i Melodi Grand Prix, ble møtt
med jubel fra soldater og lokale fremmøtte. Det var
på en pressekonferanse 20. oktober at sjef for 138.
luftving, Tom Guttormsen, kunne fortelle at Grand
Prix-sirkuset rykker inn på basen den 8. januar
2010.
– Det er den 3925 kvadratmeter store hangaren
som vanligvis huser Natos overvåkingsfly AWACS
som blir arena for showet, forteller brigader
Guttormsen.
MINNESMERKE I LONDON:
Søndag 4. oktober ble det
avduket et minnesmerke i
London til minne om agentene i
SOE (Special Operations
Executive). Joachim Rønneberg,
leder av tungtvannsaksjonen
på Rjukan i 1943, la ned krans
og holdt tale. Foto: LARS PATTERSON
– Ja, det må være såpass plass når jeg skal være
programleder, sier Per Sundnes.
Han lover glitter og glam i mørketiden.
Ifølge Tom Guttormsen er dette en unik mulighet
til å markedføre Luftforsvaret og Ørland flystasjon
som operer F-16 jagerfly, Sea King redningshelikoptre og AWACS overvåkningsfly. Også ordfører i
Ørland kommune, Hallgeir Grøntvedt, skryter av
samarbeidet med Luftforsvaret som ga grønt lys til
bruk av hangaren.
– Det er klart vi kan, det ordner seg på Ørland, sier
Guttormsen. (sa)
Språktips:
Tema: : Land som adjektiv
språket
EKSEMPEL:
Fra Canada kom de kanadiske
styrkene med nytt utstyr.
Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til [email protected]
FORKLARING: Et lands navn brukt som
adjektiv skrives selvfølgelig med liten forbokstav på norsk, selv om noen lar seg
forlede av engelsk skrivemåte. Det heter
«den polske forsvarssjefen», men «der
var også Polens forsvarsminister». En annen utfordring er følgende landsnavn:
Canada, Cuba, og Colombia. Det som før
var pålagt – nemlig å skrive kanadisk, kubansk, kolombiansk – er blitt valgfritt. Du
kan gjerne skrive canadisk og cubansk.
Spørsmålet er om du vil være trofast mot
en norsk språkform og bruke «k». Costa
Rica er et kapittel for seg: costaricansk eller kostarikansk.
– God dag, soldater
Det å holde orden på betegnelser og begreper i Forsvaret kan være en utfordring, om det skal utvises militær presisjon. Noen av spørsmålene kan være
om en gast på et fartøy kan kalles soldat, om det har noen betydning om man
kaller et kavaleri for en våpengren eller en fregatt for en båt – og hvor hadde
en rittmester sin plass?
– Det er svært viktig å bruke ord, som hører til en profesjon eller et yrke, riktig. Årsaken er at man ikke bør skape avstand til allmennheten ved å være
upresise, sier forsker og historiker Tom Kristiansen på Institutt for forsvarsstudier (IFS).
Han mener at det må gjelde innenfor både
dagsaktuelle temaer og det som er krigshistorie.
– Jeg tror likevel at det reageres mest blant dem
som selv tilhører et fagmiljø. Der fortoner feil
ordbruk seg latterlig eller irriterende. Vi har forsvarsgrener, og de kan være delt inn – ikke i våpengren, men i våpenarter og troppearter. En våpenart er gjerne kampavdelingene – infanteri, kavaleri og artilleri. Troppearter er støtteavdelingene: sanitet, verksted og logistikk, forklarer
Kristiansen, som vet at rittmester var kavaleriets
kapteinsgrad.
Hvem som kan kalles soldat eller ikke, har
Kristiansen et avslappet forhold til. Der synes
han sammenhengen har en viss betydning.
– Alle i uniform må kunne kalles soldat i den
forstand at de har en krigerrolle. Sjøforsvaret
foretrekker gaster og matroser der Hæren og
Luftforsvaret opererer med menige og grenaderer. Forøvrig var grenader opprinnelig en granatkaster; i dag betegner det – lik som matros
– en vervet soldat, sier historikeren.
Han synes at annen type ordbruk også må
vurderes etter sammenhengen det står i. For
eksempel kan ikke Norge sies å ha et offensivt
forsvar på et politisk, strategisk nivå. På såkalt
taktisk nivå kan likevel norske soldater stå for
offensiv krigføring i en operasjon der hensikten
er å skape fred og sikkerhet.
I sitt arbeid synes Kristiansen det er påfallende
med begreper som er på vei ut fordi det i praksis
er avskaffet, for eksempel regiment. Derimot
dukker det opp andre ord – ofte ulne – slik som
effektbasert og nettverksbasert forsvar. Her har
Forsvaret en jobb å gjøre med å forklare allmenheten både disse og andre begreper, sier han.
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
Vi spør
Løytnant Nesanet Hailermariam, presse- og informasjonsoffiser på KNM Fridtjof Nansen.
Hva er utfordringen: skrive feilfritt, enkelt og lettlest
eller å forklare ting i grei rekkefølge?
– I Forsvaret har vi en tendens til å bruke mange forkortelser
og ord som kan være fremmed for andre, derfor synes jeg den
største utfordringen er å skrive enkelt.
Er du hjelpeløs uten Internett?
– Absolutt! Jeg bruker Internett blant annet for å innhente
fakta til ulike saker. Og når jeg er med på tokt i Adenbukten,
da er nettet én av få muligheter til å holde folk hjemme
informert.
Hvilken skriveregel kunne du tenkt deg å få frisket
opp?
– Korrekt bruk av anførselstegn er jeg ikke helt trygg på.
Derfor kunne jeg absolutt trenge et oppfriskningskurs om det.
Ordkilden
ordonnan's (fra fransk,
beslektet med ordinere,
eg 'befaling, forordning')
militær budbringer.
F NOVEMBER 2009
67
miks
Lærer i norgestoppen. Løytnant Øystein Sylta ble i slutten av septemberer norgesmester i halvmaraton. Han løp på tida 1.06.34. Det tilsvarer syv 3000-meterløp på rad på godt under ti minutter! Til daglig jobber han som idrettsoffiser på Krigskolen.
– Jeg har bygget opp mye kompetanse som aktiv idrettsutøver som jeg
bruker i undervisningen på Krigsskolen. Jeg tror også kadettene synes
det er inspirerende å ha en lærer som hevder seg i norgestoppen, forteller han.
Det neste målet for løytnant Sylta er EM i Barcelona i 2010. Der er han
allerede kvalifisert for 3000 meter hinder. Også hans samboer, Kjersti
Karolin Danielsen, vant NM-gull i halvmaraton. Og hun jobber, som
Sylta, på Krigsskolen hvor hun er instruktør i fysisk fostring. (sa)
Tøffe piratar
70 småpiratar tok kommando over seglskipet
Statsraad Lehmkuhl på Byfjorden i Bergen.
∞
– Det er alltid hyggeleg å gi
sjuke barn eit lyspunkt i kvardagen, fortel førsteårskadett og sjefspirat Daniel Angell Søvik (22).
Tradisjonen tru tok kadettane
ved Sjøkrigsskolen med seg barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus ut på Byfjorden.
Kulissane om bord på seglskipet
Statsraad Lehmkuhl er perfekte
omgivnadar når ein skal vera
skikkelege piratar.
RETRO: Inntil nylig ble nyansatte i Forsvaret ønsket velkommen til FIF-kurs av general Sigurd Frisvold. Foto: ARNE FLAATEN
Frisvold sier:
Velkommen
Opplev noko nytt. 70 barn og 50
foreldre fekk eit tre timar langt
actiontokt med skattejakt, bording av piratar, sjørøvarsong og
mykje god mat. Gunn Andersen
hadde med seg barnebarnet
Bernard på tokt. Ho synest det er
flott at kadettane set av tid til
barna.
– Dei er jo så mykje på sjukehuset, difor blir dette ein heilt spesiell dag for dei. Det er kjekt at dei
små får oppleva noko nytt, og
sjørøvarar er jo veldig populært,
seier ho.
Kadettane hadde også tenkt på
dei som var for sjuke til å vera
med ut på fjorden.
Du trodde kanskje at general Sigurd Frisvold var pensjonert? Ikke ifølge et datakurs i Forsvaret.
Alle ansatte må gjennom kurset Introduksjon til FIF (Felles
68
NOVEMBER 2009 F
FOTO: TROND HØYVIK
intergrert forvaltningssystem) når de begynner i en jobb i
Forsvaret. I 2004 kom FIF-versjon 1.0. I fjor ble FIF 2.0 innført –
uten at kurset Introduksjon til FIF 1.0 ble fjernet fra opplæringsportalen.
I det første kurset figurerer den pensjonerte generalen ennå
som forsvarssjef, med både bilde og lyd. Han ønsker den ansatte
velkommen og forteller og informerer om Forsvarets nye satsing
på FIF. Frisvold snakker også om et forsvar i stadig endring der
det er viktig med å raskt tilpasse seg omverdenen.
– Det er jo hyggelig at jeg ennå ønsker velkommen, men det er
kanskje greit om forsvarssjef Harald Sunde overtar den jobben nå,
sier en overrasket Frisvold.
Kommunikasjonsansvarlig i LOS-programmet, Hanne Øyen
Skogly, er svært overrasket over at versjon 1.0 av programmet
fremdeles ligger på opplæringsportalen.
– Forsvarets ADL-kontor (Avansert distribuert læring) fikk
beskjed om å deaktivere versjon 1.0 i fjor sommer, forteller hun.
Etter flere telefoner havner F hos utviklingsansvarlig ved ADLkontoret, major Arne Broberg. Han var tydelig ikke klar over at FIF
1.0 fremdeles var et aktivt kurs.
– Det er uheldig at det ligger to versjoner av kurset på portalen.
Men alle nyansatte har siden mars i år fått kun FIF 2.0 i kurspakka.
– Men er det ikke uheldig at det gamle kurset fremdeles er aktivt da?
– Jo det er det, sier Brovold, og vil sjekke saken mer før han
ringer F tilbake 10 minutter senere og sier:
– Vi kommer til å gjøre kurset inaktivt.
– Me besøkte klinikken tidlegare på dagen og gav barna godteri, seier Angell Søvik.
Sminke og sverd.
«Sjøkrigspiratane» har fått støtte
frå næringslivet, blant anna
Kaptein Sabeltann-effektar frå
Dyreparken i Kristiansand.
Dagsturen om bord på den vakre
skuta er det første arrangementet
kadettane får når dei startar på
Sjøkrigsskolen i Bergen.
– I år har me rekordstort oppmøte, og det synest me er veldig
positivt, seier Angell Søvik.
Barna blei kledd opp som piratar, sminka i andletet og fekk
utdelt tøffe sverd. Etter skattejakta fanga dei piratar og sette dei
fast i ein gapestokk, før dei lada
vassballongane og finsikta mot
målet. Verst gjekk det ut over den
«ufyselege» piraten Hanne
Børsheim.
Vernepliktsrådet får stadig inn saker om dårlig personellbehandling.
– Hva vil dere oppnå?
– Vi tror en bedre språkbruk, som ros og konstruktiv
kritikk, vil fremme mer respekt og motivasjon blant de
vernepliktige. Det vil igjen gi et bedre arbeidsmiljø, sier
han.
Etter planen vil det komme mange lokale arrangementer på nyåret. Det er opp til det lokale tillitsmannsapparatet å klekke ut gode arrangementer.
– Noen av våre forslag er paneldebatter, gruppearbeid
med caser, foredrag og underholdning, sier Tenden. (cn)
Vil ha mindre kjeft. Ny soldataksjon skal vaske
språket i Forsvaret.
– Som leder oppnår man lite respekt gjennom overhøvling, sjikane og skjellsord, sier grenader Odd-Einar
Tenden.
Han er landstillitsvalgt i Tillitsmannsordningen og
ansvarlig for Soldataksjonen 09/10. Den har fått navnet
«Ny takt, ny tone».
– Vi vil med denne aksjonen fokusere på kollegiale forhold i Forsvaret. Befal, offiserer, vernepliktige og sivilt
ansatte er jo alle kolleger, og skal derfor behandles som
kolleger, sier han.
∞
AKSJONSKLAR: Tillitsvalgt Odd-Einar Tenden.
med våt ammunisjon
∞
FULL TREFF: Dei små piratane hadde ikkje problem med å finsikta Hanne Børsheim i gapestokken. Foto: VIDAR HOPE
Nye Hercules fløy kreftsyke barn til Paris
Luftforsvaret tok med
kreftsyke barn til Euro
Disney.
– Både vi og passasjerene er
godt fornøyd med turen, og det
var nok en stor opplevelse for
barna. Vi hadde en jevn strøm av
barn fremme i cockpiten på den
fire timer lange reisen fra Bodø
til Paris, sier major Trond Sølna.
Han er fartøysjef ombord.
– På turen ned fløy vi over
Dyreparken og Legoland, men
barna visste jo at de skulle til
noe enda kulere, sier han.
I Paris fikk barna, med familie,
oppleve en hel dag i Euro
Disney, samt sightseeing med
besøk i Eiffeltårnet.
Turen er et samarbeid mellom
Luftforsvaret og
Støtteforeningen for kreftsyke
barn, et samarbeid som har
pågått siden 1988. Denne gangen var det barn fra Nordland,
Troms og Finnmark sin tur.
Inkludert familier og pårørende
var det 90 personer som var
med.
?
På hvilken side kan du
lese om våpensmeden?
Send ditt svar til
konkurranser
@fofo.no.
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt
15 Flax-lodd. Løsning i nr. 10:
Side 64.
Vinner av Flax-lodd: Aksel
Halvard Sivertsen, Mosjøen
F NOVEMBER 2009
69
Løsning i forrige nr:
BØRSE-bErse-beIte-Teite
Vinner av 15 Flax-lodd:
Dag Klaastad, Oslo
ordgolf
hva er
dette?
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 20. november.
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Månedens oppgave er ordet KANON som skal bli til ordet TONER
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. november.
Foto: GJENSIDIGE
x-ord
VINN
FLAXLODD!
Løsningssetningene
i kryssord nummer 10 var:
«Gnagsår på utmarsj er
tungt for alle»
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Torbjørn Stordalen,
Hamresanden
Asta Kure, Moss
Ole-J Nevestveit, Løten
70
ADRESSE:
NAVN:
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
20. november. Lykke til!
NOVEMBER 2009 F
Bildet sist gang var rekylfri
kanon 84 mm Carl Gustav.
Thor Erik Ytre-Arne,
Langhus
Film og musikk
Geografi
Hvem spilte hovedrollen som James
Bond i filmen «Casino Royale»?
Hvem deltok for Norge i Eurovision
Song Contest (Melodi Grand Prix) i
2008?
I hvilket fylke ligger Geiranger?
Hva heter hovedstaden i Den
demokratiske republikken
Kongo?
hodebry
nøtta
Forsvaret
Hva heter Dan Browns siste bok?
Hvor mange bøker består Det nye
testamente av?
Hvor mye penger ble foreslått
tildelt Forsvaret i statsbudsjettet
som ble lagt frem i oktober?
I hvilke afrikanske land har
Norge militært personell?
Sport
Finalen
Hva er Bob Dylans egentlige
navn?
Hvilke land grenser Ungarn til?
SVAR
∞
∞
∞
Ishockeyspilleren Anders Myrvold
signerte i oktober for en ny klubb.
Hvilken?
Hva het sjakkturneringen i Kina
som norske Magnus Carlsen nylig
vant?
Film og musikk: 1 stjerne: Daniel Craig.
2 stjerner: Maria Haukaas Storeng.
Litteratur: 1 stjerne: The Lost Symbol.
2 stjerner: 27.
Sport: 1 stjerne: Stjernen.
2 stjerner: Nanjing Pearls Spring.
Geografi: 1 stjerne: Møre og Romsdal.
2 stjerner: Kinshasa.
Forsvaret: 1 stjerne: 34,9 milliarder
kroner. 2 stjerner: Egypt, Sudan, Tsjad,
Kongo og Somalia.
Finalen: 3 stjerner: Robert Allen
Zimmermann. 3 stjerner: Østerrike,
Slovakia, Ukraina, Romania, Kroatia,
Serbia og Slovenia.
Litteratur
premie-
Hvilken sang begynner med ordene
«Well, I heard there was a secret chord
That David played, and it pleased the
Lord»?
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Løsning i nr. 10: Torbjørn Jagland
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Sølvi Lillebø, Porsgrunn
bobla
?
?
finn
fem feil
Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. november.
«Hvorfor måtte noen absolutt pådra seg svineinfluensa i vår leir!»
Odd Inge Matre, Loddefjord
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du
kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 20. november.
Tora Kristine Løtveit, Vettre
F NOVEMBER 2009
71
annonse
72
NOVEMBER 2009 F
Aktuelt fra
Forsvaret
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av
tre reportasjer (som er skrevet av Fs journalister),
kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge.
∞
∞
∞
∞
HÆR
74 Skal redde liv i Afghanistan
76 Trener på operativ brigade
SJØ
Endelig kommer MTB-ene
I skjærgården utenfor Mandal gjennomfører KNM Skudd en av de
siste testene før den blir operativ i 2010. 78
SJØ
80 Gaster ble gardister
81 Kommentar:
Byggeplass og arbeidsplass
LUFT
82 Følelser blir viktigere
84 Norske elever best i test
HV
86 Ny sjef på plass
88 Vil ha flere HV-ungdommer
«Målet om et landsdekkende kvalitetsreformert HV på 45 000 personer i
2012 synes ikke gjennomførbart»
her & nå
HV
89
Kristin Lund, generalmajor,
generalinspektør for Heimevernet
FLO
90 Kanonsmell tester ammunisjon
92 Leo 2 på plass
93 Kommentar: Etikk i hverdagen
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
FOH
«Temaet basevalg er både
betent og komplisert»
her & nå
Inge Kampenes,
oberst, Luftforsvarsstaben
85
LUFT
Foto: MARTIN ALEXANDER SKAATUN
94 Tingenes tilstand
95 Kommentar: Hele bildet
INI
INI
96 Taktikk på data
97 Kommentar: Vår største utfordring
F NOVEMBER 2009
73
∞
∞
∞
∞
– Tung dag for alle
Tradok
Første steg mot operativ brigade
∞
∞
∞
∞
Trener i Danmark
HÆR
AKTUELT FRA HÆREN
■ F presenterer
fagmiljøene ved
Hærens transformasjonsog
doktrinekommando
(Tradok)
I dette nummeret:
Fagsjef sanitet
Livredderne
Her trener norske soldater førstehjelp
før avreise til Afghanistan.
Den lille troppen beveger seg forsiktig bortover lyngen i skytefeltet
på Rena. De tilhører et mentorlag
(OMLT = Operational Mentor and
Liaison Team) som skal til
Afganistan før jul. Nå trener de førstehjelp med personell fra sanitetsseksjonen i Hærens transformasjonsog doktrinekommando (Tradok)
som instruktører. Soldatene i mentortroppen skanner terrenget med
smale øyne da det plutselig smatrer i
et maskingevær. Bak en liten kolle
ser de et par sivilkledde opprørere
som beveger seg mellom skytestillingene. Soldatene kaster seg ned og
forsøker å finne dekning i den
skrinne furuskogen. En blir likevel
«skutt» i låret. Han besvarer ilden
før han lynkjapt drar fram en torniquet som han strammer rundt beinet.
Realistisk trening. – Det er akkurat
denne førsteinnsatsen som er kritisk. Derfor fokuserer vi på enkeltmannsferdigheter i treningen. Det
kan være forskjellen mellom liv og
død, sier oberstløytnant Terje Svellet
som er «fagsjef sanitet» i Hæren.
Han har ansvaret for å gjøre treningen så realistisk som mulig.
74
NOVEMBER 2009 F
– Mitt fagområde strekker seg fra
livreddende førstehjelp til forebyggende helse og tannpleie.
Førstnevnte er viktigst på slike
øvelser som dette, forklarer Svellet.
Evakuering. På Rena legger kollegaene den skadede soldaten i stabilt
sideleie og gjør seg klar til å dra ham
i sikkerhet.
– Hva er status, gauler troppsføreren, mens det smeller på alle kanter.
– Han e’ bevisstlaus, kommer svaret kontant.
Med et godt tak i stridsvesten
begynner de evakueringen av soldaten som ender opp på nærmeste
samlingspunkt for sårede.
Stort spekter. – De viktigste oppgavene til sanitetsavdelingen er støtte
til internasjonale operasjoner, opplæring av fagmedisinsk personell og
arrangering av instruktørkurs. I
dette arbeidet er vi sju personer fordelt på tre seksjoner som har ansvaret for alt fra utdanning til materiellutvikling, sier Svellet.
En av tingene som skiller sanitetsavdelingen fra de andre fagmiljøene
i Tradok, er nærheten til det sivile.
– Hæren har ikke kapasitet til å
∞ TRENER FOR AFGHANISTAN: En soldat
«NÅR
DET
GJELDER
LIV OG DØD,
KAN MAN IKKE
MISLYKKES PÅ
GENERALPRØVEN»
TERJE SVELLET,
OBERSTLØYTNANT
utdanne leger og sykepleiere fra bunnen, derfor er vi avhengig av å bruke
sivil kompetanse. Men en sykepleier
eller lege bruker de samme teknikkene for å behandle en skuddskade
enten det har skjedd i Oslo eller
Afghanistan. Vår jobb er å gjøre dem i
stand til også kunne operere som soldater, sier han.
Løskrutt. Tørris Sjøset er på kurs for
vernepliktige leger. Han puster tungt
etter skyting og kravling i lyngen.
– Det har handlet mye om akuttmedisin, og for mange er det greit å friske opp denne kunnskapen litt. Og så
er det fin avveksling å komme seg ut i
skogen. Samtidig er det litt som å
har blitt skutt i låret og gjøres klar for evakuering mens instruktører fra sanitetsavdelingen i Tradok følger med.
jobbe på infertilklinikken, vi skyter
bare med løskrutt, sier han med et
smil.
Nytt materiell. Litt dypere inn i
øvingsfeltet treffer vi en liten avdeling soldater fra sanitetstroppen i
Telemark bataljon. De står samlet
rundt en kamuflasjefarget koloss
med sanitetsmerket malt på siden. I
over en uke har de testet ut prototypen på en pansret hjelpeplass basert
på en M-113 vogn. Stolt viser de
fram alle de nye finessene på vogna.
– Vi har en egen materiellutviklingsgruppe som jobber med å tilpasse sanitetsutstyret til Hærens
behov. Derfor samarbeider vi tett
med avdelingene som skal bruke
materiellet. Sanitetsavdelingen i
Tradok skal være en pådriver for
utstyrsutviklingen, konstaterer nestkommanderende, major Trond
Sjaaeng.
Liv og død. I furuskogen avsluttes
OMLT-treningen for en tilbakemelding.
– Denne øvelsen skal bevisstgjøre
hvor vanskelig det kan være med en
skadet mann. Tenk dere samme situasjon i 3000 meters høyde, 40 varmegrader og med skarp ammunisjon. Det er ikke lett, sier sanitetsinstruktøren til den lille gruppa svette
soldater.
Oberstløytnant Terje Svellet forteller at norske soldater opererer under
svært krevende forhold. Derfor er det
viktig å gjøre ting så enkelt som
mulig.
– Vårt fokus er det som skjer umiddelbart på skadestedet. Derfor bruker
vi mye ressurser på kursvirksomhet.
Alt personell som skal ut i internasjonale operasjoner får en grundig innføring i akutt førstehjelp. Når det gjelder liv og død, kan man ikke mislykkes på generalprøven. Man får bare én
sjanse, sier Svellet.
F NOVEMBER 2009
75
nyttig fra
Hæren
– Tung dag for alle
Tirsdag 13. oktober omkom
Christina Rødstøl (19) fra Ski
under øvelse på Rena.
– Våre tanker går til de pårørende.
Dette er det verste som kan skje. Fokus
for oss etter ulykken er å ta vare på de
pårørende og de som var involvert i ulykken, sier stabssjef i Brigade Nord, oberst
Dag Stølan.
Dagen etter ulykken holdt 170 medsoldater minnestund på ulykkesstedet.
Roser ble lagt ned ved bilder av Christina
(se bildet under), og avdelingen fikk tatt
farvel med Christina på en fin måte.
Feltprest Terje Salvigsen, ledet minnestunden.
– Christina hadde satt pris på dette. Her
er dere samlet som avdeling. Her tar
dere farvel sammen, sa han i sin minnetale.
I tillegg til å vise respekt og minnes forklarer Salvigsen at markeringen er viktig
i bearbeiding av sorgen. Senere kom
også Rødstøls familie til Rena.
– Hun var en veldig god soldat. Ei blid
og beskjeden jente som vil bli dypt savnet, forteller hovedtillitsvalgt i
Ingeniørbataljonen, Johan Parnian.
Rødstøl omkom da hun ble pårygget av
et pansret personellkjøretøy av typen M113 i Rødsmoen øvingsfelt. Livet stod ikke
til å redde. Hun tjenestegjorde ved
Ingeniørbataljonen på Skjold i NordNorge. Avdelingen var på øvelse på Rena.
FØRSTE STEG: Øvelsen er i siste fase, og Brigade Nord har satt standarden på vei mot Hæren anno
Halvorsen, oberstløytnant Rune Sørra og major Jørgen Bull. Foto: ADRIAN LOMBARDO
Første steg mot
Se kommentaren til generalmajor
Per Sverre Opedal på side 15.
Se også nekrolog på side 55.
En av Hærens hovedsatsingsområder i neste langtidsperiode er å
få en operativ brigadekommando.
MATTIAS SCHROEDER,
vernepliktig journalist i Hæren
Første steg ble tatt i Hærens stabs- og ledertrener (SLT) på Rena.
– Det ligger i navnet, stabs- og ledertrener:
Denne øvelsen handler om å få staben til å fungere. Dette er første gang etter omorganiseringen vi samler staben for å øve, og første skritt på
veien mot en operativ brigadekommando i
2012, forteller stabssjef og nestkommanderende i brigaden, oberst Dag Stølan.
Rundt 160 personer var involvert i øvelse
Platina Fox. I tillegg til brigadestaben på cirka
70 personer, hvorav 50 til daglig tjenestegjør i
brigadens hovedkvarter i Heggelia, deltok alle
de ni bataljonene under brigaden med en liten
Foto: ADRIAN LOMBARDO
76
∞
NOVEMBER 2009 F
kjerne som «spilte seg selv» på øvelsen.
– Det er viktig å ha med underavdelingene. Vi
er avhengig av hverandre og må spille hverandre
gode, understreker brigadesjef Arild Thobiassen.
En del funksjoner er vakante eller ikke med
til daglig og fungerer som forsterkninger på
sine fagfelt når brigadestaben øver eller opererer – som for eksempel juristen.
– Jeg bidrar i forkant med innspill til juridiske utfordringer ved scenariet, og med juridiske
råd og avklaringer underveis. Alt fra bruk av
sanitetskjøretøy til om de kan angripe med
gjeldende engasjementsregler, forteller jurist
Tora Fæste.
For mer informasjon, se
www.army.mil.no
∞
TRENTE: 130 soldater fra
Telemark bataljon deltok
under Øvelse Urban Night.
Foto: TELEMARK BATALJON
Trente i Danmark
I to uker trente Telemark
bataljon på strid i bebygd
område i Danmark.
2012. Fra høyre: brigadesjef Arild Thobiassen, major Einar Aarbogh, oberst Dag Stølan, major Gøran
operativ brigade
Juss som verktøy. – Det er viktig å se juss som et
verktøy i planleggingen og utførelsen av operasjoner. Norske soldater og offiserer er svært opptatt
av å følge reglene og gjøre ting riktig. For juristen
handler det om å fortelle dem hva de ikke kan
gjøre og hva de kan gjøre innenfor engasjementsreglene og krigens folkerett, sier Fæste, som sier at
juristen er blitt mer og mer aktuell som et resultat
av utviklingen i utenlandsoperasjoner.
Bedre på kart. Både Stølan og brigadesjef
Thobiassen skryter av gode fasiliteter.
Simulatoren er blitt oppgradert, noe som har økt
mulighetene betraktelig.
– Det nye med simulatoren er blant annet bedre
kartfunksjonaliteter. Vi har også langt flere felleskapasiteter som kan støtte opp rundt brigaden, og
dermed gi et mer realistisk bilde av landstriden og
hvordan kapasiteter fra sjø og luft virker inn.
Dessuten er det bedre simulering av alle støttekapasiteter, forteller oberstløytnant Morten Eggen,
som er sjef for SLT.
Det siste muliggjorde et bedre logistikkspill i
øvelsen, noe som har vært en svakhet tidligere.
– Vi er fortsatt underbemannet og ser fram til å
få en permanent bemanning. Dette var første steg
på veien mot en operativ brigade, og vi er veldig
godt fornøyd med treningsutbyttet, sier brigader
Thobiassen. ■
Skribenten
STINE WALMSNÆSS SKJÆRET er presse–
og informasjonsoffiser i Hæren
130 soldater fra Telemark
bataljon deltok på Øvelse Urban
Night, som foregikk i landsbyer i
Jylland samt på et nedlagt havneområde i Aalborg sentrum. Strid i
bebygd område i det offentlige rom
med sivile til stede var et viktig
øvingsmoment.
– Vi mangler slike treningsfasiliteter i Norge. Derfor er det veldig
godt å kunne trene i Danmark. De
er mer åpne for militær aktivitet
enn vi er her hjemme. Dette gir
godt øvingsutbytte for de utfordringene som møter oss utenlands,
sier major Rune Wenneberg, sjef for
Mekanisert infanterikompani 4.
En av grenaderene i Telemark
bataljon, som var i Danmark for
fjerde gang, mener at dette var
uvurderlig trening.
– Et ukjent urbant miljø med sivilt
nærvær gjør treningen veldig realistisk, sier han og legger til at treningsfasilitetene i Danmark er veldig gode.
HAAKON STENSRUD OG MALIN
WAALER, Hæren
F NOVEMBER 2009
77
∞
∞
Landet på Kystvakten
Sjøforsvaret kan også stå garde
Byggeplass og arbeidsplass
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
Suser avgårde i
To år forsinket ser det endelig ut til at de omdiskuterte
MTB-ene er klare til tjeneste – så lenge alt går etter planen.
Lyset fra solskinnet spiller på det blikkstille vannet rett utenfor kysten av Mandal i det
to og deretter fire turbinmotorer sakte bygger
opp motorkraft. På broen på KNM Skudd har
operasjonsoffiser Ken Tommy Pettersen kledd
seg i Forsvarets solbriller, og sakte fører han
de kompasslignende spakene framover. Få minutter senere, i trygt farvann, begynner den rå
muskelkraften til det nesten femti meter lange
fartøyet å gjøre seg gjeldende:
30, 40, 50, 55, 56 knop. Verdens raskeste
marinefartøy har passert 100 kilometer i timen. Likevel er det null problem å stå oppreist.
– Vi har spist middag i messa i over femti
knop uten å merke noen ting. Det er helt rått,
gliser skipssjef Gunnar Beisland.
Til tross for imponerende farts- og sjøegenskaper er ingen av de seks MTB-ene i Skjoldklassen operative. Forhåpentligvis blir én av
seks fartøyer klargjort for Sjøforsvaret i februar. Det forutsetter at alle tester blir gjennomført med tilfredsstillende resultater.
– Det kan bli en to ukers forsinkelse. Ikke noe
mer enn det, sier Ketil Bergmann som koordinerer testene de seks fartøyene må gjennom
før de er klare for aktiv innsats.
78
NOVEMBER 2009 F
Mye gjenstår. Timer før KNM Skudd dupper i
vannet ved Ryvingen fyr blir vi geleidet
gjennom Umoe Mandal. Den første av de i alt
seks MTB-ene er inne til service på verftet som
fikk oppdraget med å bygge fartøyene for
Forsvaret.
– Jeg har vært her siden den første limfugen
ble satt, forteller orlogskaptein og byggeleder
ved Umoe Mandal, Sigurd Myhre, som har fulgt
prosjektet på sørspissen av Norge siden 2003.
Prototypen av arvtageren etter Hauk-klassen
– KNM Skjold – utstyres for øyeblikket med våpensystemer før den igjen skal bli klar for sjøen.
Når F gjester Mandal, skal det toppmoderne radarsystemet testes av mannskapet om bord
KNM Skudd. Når testen er gjennomført, er MTBvåpenet ett steg nærmere full operativ drift.
– Vi har møtt mange utfordringer på veien.
Først med maskineriet, sier skipssjef Gunnar
Beisland og sikter til motorproblemene som
hindret fartøyene i å nå toppfart.
I tillegg til tekniske problemer har MTB-våpenet fått kritikk for å koste for mye i forhold
til den operative effekten det utgjør, blant annet fra Sverre Diesen og Sigurd Frisvold.
Prislappen på de seks fartøyene er fem milliarder kroner. Likevel har mannskapet om bord
oppfattet situasjonen som udramatisk, ifølge
skipssjefen.
– Jeg skjønner godt at det har virket som en
vanskelig prosess utad, men vi har aldri vært
bekymret for framtiden. Heldigvis er det politikerne som bestemmer hvilke kapasiteter vi
skal ha i Forsvaret.
«PROBLEMENE ER DER FORTSATT OG
ENNÅ ER DET IKKE BEKREFTET AT DE
ER LØST»
GEIR HÅKON MYKLEBY, KOMMANDØRKAPTEIN
Forsinket. Ifølge Geir Håkon Mykleby, prosjektleder i Forsvarets logistikkorganisasjon,
skal samtlige seks fartøyer overtas av
Forsvaret innen januar 2011 – rundt to år forsinket. Han sier at forsinkelsen skyldes feil på
utstyrsiden, som det har tatt lang tid å rette
opp.
– Det har vært en del barnesykdommer på
det tekniske utstyret, blant annet når det gjelder fremdriften. Problemene er der fortsatt og
ennå er det ikke bekreftett at de er løst, sier
56 knop
UTKIKKSPOST: Fra
broen på KNM
Skudd har
skipssjef
Gunnar
Beisland
oversikt, det
er nemlig det
eneste stedet
hvor besetningen kan se
ut gjennom
vinduer.
kommandørkapteinen som mener at det er naturlig å støte på uforutsette problemer i prosjekter som dette.
KNM Storm er den «kystkorvetten» som er
nærmest full operativ drift. Den har en komplett besetning, og i slutten av oktober
gjennomførte de testskyting av kanonen om
bord. Etter planen skal den overtas av
Forsvaret i februar 2010. Mykleby understreker at det kan ta lengre tid.
Knytter kontakter. – Vi er vant til utsettelser
nå, sier løytnant Magne Bolstad, nestkommanderende på KNM Skudd.
Han tør ikke å garantere for når de er ferdige
med testene. I likhet med resten av mannskapet virker det likevel som om han tar forsinkelsen med stor ro. Dagens måling av stråling
fra radarsystemene er et skritt videre til et velfungerende MTB-våpen. Gunnar Beisland er
overbevist om at fartøyene – når de endelig
blir klare for Forsvaret – vil tilføre marinen en
uvurdelig kapasitet.
– Vi vil få et mye større operasjonsområde
med disse fartøyene sammenlignet med Haukklassen, og jeg blir overrasket hvis ikke MTBvåpenet blir brukt i internasjonale operasjoner, sier Beisland.
Han mener MTB-ene har særegne egenskaper som gjør fartøyene godt egnet til spesialoppdrag, og nevner blant annet «stealth» og
hurtighet.
Tidkrevende. I likhet med de fem andre fartøyene er KNM Skudd proppfull av avansert
teknologi. Våpensystemene er noe av det mest
avanserte du finner på fartøy – enten det er i
Norge eller i utenlandske mariner. Likevel
trenger utstyr i millonklassen av og til et godt
håndlag. Kort tid før testen starter må en av
sensorene fysisk dyttes tilbake i hakk av systemoffiser Lars Eliassen.
– Ved disse strålingstestene har vi vært avhengig av at det ikke regner. Det gjorde det
forrige uke – da regnet det kattunger, sier
Eliassen mysende i solskinnet.
Etter et par timer på sjøen bærer det tilbake
til kai. Strålingen fra radarsystemet viser seg å
være innenfor det akseptable. MTB-våpenet er
ett steg nærmere aktiv tjeneste, og mannskapet på KNM Skudd kan fortsatt forberede seg
på overtakelse i 2010.
F NOVEMBER 2009
79
For mer informasjon se
Foto: KRISTOFFER RUUD RØGEBERG
nyttig fra
SJØ
Ny nestsjef i Kysteskadren. 12. oktober inntok kommandør
Arnth Bjørnar Lien stillingen som ny nestkommanderende i
Kysteskadren. Kommandøren, som både har vært etterretningsoffiser i Kosovo og ubåtmann, ser frem til et utfordrende oppdrag.
– Jeg ønsker å være en god ressursperson for flaggkommandøren og vil være med på å lede Kysteskadren i hans ånd, sier Lien.
Han har noen tanker om hva som kan bidra positivt til utviklingen i Kysteskadren. Likevel går han inn i sin stilling full av
ydmykhet for oppgaven, overfor kollegaen, og til det at Kysteskadren har forandret seg kraftig siden han selv var i operativ
tjeneste.
– Jeg har nok noen tanker, men jeg må først og fremst lære
organisasjonen å kjenne, sier Lien.
www.mil.no/sjo
Landet på Kystvakten
Det første NH-90 helikopteret
har testlandet på et kystvaktfartøy.
KV Nordkapp vil i tiden fremover være
plattform for uttesting av NH-90 for å se
om helikopteret fyller kravene som er satt
til letting og landing, særlig hva angår såkalt «pitch and roll» (krenging og stamping).
Testene i Vestfjorden startet med synkronisering av måleutstyr samt test av
radioutstyr på dekk og rundt fartøyet.
Etter hvert ble letting og landing testet
under økende bevegelse. Oberstløytnant
Ivar Dyrdal, prosjektleder i Flo Investering,
leder anskaffelsesprosjektet. Dyrdal sier
at leveransen av NH-90 forventes å starte
i løpet av andre halvår 2010. Utprøvingen
som finner sted er en del av kvalifiseringstestene som industrien gjennomfører for å
demonstrere at helikoptrene oppfyller
kontraktkravene.
FRANK ROSVOLL,
kommunikajsonsrådgiver i Kystvakten
Les mer om anskaffelsen av nye
helikopter på side 26-28.
∞
YES, WE CAN: Seksti gaster stilte opp på gardeoppdrag under åpningen av Stortinget.
Sjøforsvaret kan også stå
Under åpningen av det 154. storting stilte Sjøforsvaret
en 60 mann stor garde til kongens verge.
∞
80
PÅ PRØVE: NH-90-helikoptret fra
Italia ble testet på KV Nordkapp i
Vestfjorden. Foto: KYSTVAKTEN.
NOVEMBER 2009 F
Det ble sene kvelder, våte klær og kalde
fingre under forberedelsene til oppdraget.
Klokken fire om natten 9. oktober var tiden
kommet. Buss til Flesland og første fly til Oslo.
I strålende sol stod Sjøforsvarets garde oppstilt
som første tropp på Akershus festning. Etter
hvert rullet det inn busser fra Heimevernet,
Luftforsvaret og HMK Garden, og alle de nyankomne måpte ved synet av Sjøforsvarets iøyne-
fallende paradeuniform. Så gjallet trompetene
og trommene dundret, flankert av et gardeorkester og en gardetropp marsjerte
Sjøforsvarets seksti kvinner og menn ut i
Kvadraturen. Det ble hvisket blant publikum at
det kanskje var en marsj til ære for Barack
Obamas tildelte fredspris, men formodentlig
skjønte de fleste at dette var den høytidelige
åpningen av det 154. storting.
Ny bok om sjøfart. 5. oktober ble
boken «Til stede og usynlige i hundre år» av Svein Aage Knudsen lansert på Sjøfartsmuseet i Bergen.
Boken omhandler ubåtens rolle de
siste hundre årene. Boken er kronologisk, har 328 sider og er rikt illustrert med 300 bilder, der noen av
disse aldri har blitt publisert før.
her & nå
SJØ
I det daglige fremstår marinebasen
på mange måter mer som byggeplass, skriver kommandør Åsmund
Andersen.
Byggeplass
og arbeidsplass
For vel et år siden skrev jeg i denne spalten om utviklingen på Sjøforsvarets hovedbase, Haakonsvern. Siden
den gang har mye skjedd, og i det daglige fremstår marinebasen på mange måter mer som byggeplass enn som
operativ marinebase. Dette er en utfordring for alle som
er knyttet til basen. Imidlertid, vi ser stadig at nye anlegg
ferdigstilles, at nye avdelinger flytter inn, og at nye moderne fartøyer langsomt fyller kaiene. Da blir utfordringene til å leve med for de fleste.
Cirka 3500 mennesker har sin arbeidsplass på eller er
knyttet til Haakonsvern. Haakonsvern er dermed en av
de største arbeidsplassene i Bergen. Sjøforsvaret er således av stor betydning for bergensregionen, ikke bare i
form av antall arbeidsplasser, men også i form av betydelige økonomiske ringvirkninger.
Haakonsvern oppleves i hovedsak som en god arbeidsplass med svært mange dyktige og innsatsvillige mennesker. Særlig er det gledelig å se de mange positive holdinger og stå-på-vilje som preger de mange hundre av vernepliktige unge menn og kvinner som tjenestegjør ved basen.
Skribenten
KRISTOFFER RUUD RØGEBERG er
vernepliktig journalist i Sjøforsvaret
«SJØFORSVARET ER SÅLEDES AV STOR BETYDNING FOR BERGENSREGIONEN, IKKE BARE I FORM
AV ANTALL ARBEIDSPLASSER, MEN OGSÅ I FORM
AV BETYDELIGE ØKONOMISKE RINGVIRKNINGER»
Foto: SJØFORSVARET
garde
I hvil. Mens de andre forsvarsgrenene
dannet en linje fra storting til slott, fikk
Sjøforsvaret æren av å stille opp langs
den røde løperen på innsiden av Tinget,
nesten helt frem til dørene til stortingssalen. Så kom kongen og hans følge, og
de vernepliktige presenterte gevær og
stod i stram giv akt. Da dørene ble lukket og kongen kunne holde sin tale, fikk
man endelig gå i hvil, men da ventet
noen utfordrende 50 minutter med fullstendig bevegelses- og taushetsdisiplin.
Fornøyd sjef. Utskrevet menig
Kristoffer Oppedal sier at han gjerne
kunne gjort det igjen. Etter seremonien
marsjerte alle tilbake til festningen for
der å bli møtt med lovord fra sjefen.
Løytnant Rudy Ole Svendsen Suarez,
som er blitt tildelt ansvaret for ulike
gardeoppdrag på vegne av Sjøforsvaret
siden 2003, var godt fornøyd.
– Denne gardetroppen hadde mindre
tid å trene på enn de tidligere jeg har
vært med på, og oppdraget var meget
spesielt. Da sikter jeg til at vi skulle stå
oppstilt inne på Stortinget. Men alt gikk
meget bra, og de vernepliktige var godt
motivert, sier Suarez. n
Også her har det skjedd en gledelig utvikling de senere
årene, ved at holdningene og kvaliteten på de unge som
er inne til førstegangstjeneste er forbedret. Vi er privilegerte som får nyte godt av det ypperste av dagens ungdom.
Vår jobb er å sørge for at de som vender tilbake til et sivilt liv og en sivil jobb, tar med seg gode erfaringer og gode minner. Dermed vil de bidra til å spre nødvendig
kunnskap og holdninger til Forsvaret tilbake til samfunnet.
ÅSMUND ANDERSEN
KOMMANDØR
SJEF HAAKONSVERN ORLOGSSTASJON
F NOVEMBER 2009
81
Best i test
∞
∞
∞
∞ ∞
∞
∞
∞
Fauske ny skolesjef
∞
∞
∞
∞
Fremtidig kampflybase
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
Viktige
følelser
Luftforsvarets konsept for helhetlig
debrifing vekker internasjonal oppsikt.
Helhetlig debrifing er et konsept
for best å kunne øke prestasjonsevnen til de menneskene som skal ledes. Oberstløytnant Rolf Folland har
introdusert et nytt begrep for
Pentagon gjennom sin masteroppgave på Air Command and Staff
College i USA.
Personellverktøy. Folland ble avdelingssjef ved 330-skvadronen på
Banak, Luftforsvarets søk- og redningstjeneste, i 2001. Han ble tidlig
oppmerksom på behovet for å utvikle et verktøy som ville gjøre ham
bedre i stand til å ta vare på personellet i sin avdeling og legge forholdene til rette for at samtlige skulle
82
NOVEMBER 2009 F
kunne yte sitt beste i enhver situasjon. I en jobb hvor oppgaven er å
redde liv, kan man bli utsatt for sterke påkjenninger og komme opp i situasjoner som gjør kraftig inntrykk
på den enkelte.
Gir respekt. – Det var mitt ansvar å
skape en atmosfære hvor åpenhet og
ærlighet ble lagt til grunn for å etablere en trygghet i avdelingen. Med
helhetlig debrifing opplevde jeg at
åpenhet og ærlighet ledet til bedre
gjensidig forståelse for hverandres
styrker og svakheter i et støttende
miljø, beskriver Folland.
I den tradisjonelle formen for debrif brukes det kognitive aspektet i
«DET Å UTTRYKKE
OG SETTE ORD PÅ
FØLELSER
FORBUNDET MED
ET OPPDRAG, VIL
IKKE FØRE TIL TAP
AV ANSIKT ELLER
RESPEKT»
ROLF FOLLAND
analyse av atferd for å beskrive hvordan man benytter taktikker og prosedyrer for å utføre et oppdrag.
– Med helhetlig debrif menes at man
– i tillegg til tanker og handling – inkluderer en arena hvor den enkelte
også får en anledning til å lære av opplevde følelser, uten at det oppleves negativt. Ifølge Folland vil det å uttrykke
og sette ord på følelser forbundet med
et oppdrag ikke føre til tap av ansikt
eller respekt. Han mener tvert imot at
det vil føre lederen nærmere sitt personell og dermed gjøre det enklere å
lede sin avdeling.
Paradigmeskifte. – Vi har hatt et
paradigmeskifte i Forsvaret og samfunnet. Vi har gått bort fra det tradisjonelle invasjonsforsvaret, og individet forventer mer av arbeidsgiver – i
form av krav til utvikling, stimuli,
selvrealisering og ivaretakelse. Dette
må vi ta på alvor. Vi må alltid søke et-
Negativt stress
Oberstløytnant Rolf Folland
LEDELSE: Rolf Folland mottok
bestemannspremie for sin masteroppgave i USA. Han jobber nå på
Forsvarets høgskole. Foto: TARAL JANSEN
ter nye løsninger på hvordan vi best
kan løse oppdraget og ivareta personellet, og ikke la oss begrense av det
som har fungert tidligere. Vi må
selvsagt ta med oss det som har
fungert bra, men aldri slutte å utvikle og forbedre oss. Innsatsforsvaret
krever ikke nødvendigvis mer lederskap, men det krever en annen type
lederskap, sier Folland.
Han mener at man grenvis er flink
til å drive utvikling av ledere, men at
det åpenbart er et behov for en felles
overbygning: Forsvarets grunnsyn
på ledelse. Det er ulike ledelsesutfordringer på ulike nivå, men det er likevel en rød tråd: En leders evne til å
knytte seg selv til personellet og skape gjensidig tillit kan ha avgjørende
effekt på prestasjonsevnen.
– Mennesker må ikke skremmes,
trues eller tvinges til å prestere.
Enhver leder må skape tilstrekkelig
trygghet i miljøet for at alle skal
prestere og yte sitt beste. Hvert individs prestasjoner påvirker oppdraget
som skal løses, poengterer Rolf
Folland, og legger til:
– Når man bruker betegnelser som
«forvaltning av personell» i
Forsvaret, er det i beste fall feil ordbruk, men i verste fall å se på mennesket som en bestanddel.
Mennesker ledes, de forvaltes ikke.
Oppmerksomhet. Masteroppgaven
til Folland «Holistic Debriefing: a
Paradigm Shift in Leadership» har
blitt publisert i amerikanske tidsskrift gjennom forsvarsdepartementet i USA.
– Det er faktisk slik at USA nå opplever en høy selvmordsrate blant soldater som har tjenestegjort i Irak og
Afghanistan. For å håndtere denne
alvorlige situasjonen kjøpes tjenester fra sivile firma som hjelper individer med posttraumatisk stress.
ble oppmerksom på viktigheten
av helhetlig debrifing og den alvorlige innvirkningen negativt
stress kan ha på prestasjonsevnen etter en opplevelse i 2000.
Han var pilot på et søk- og redningsoppdrag i Nord-Norge.
Besetningen hadde først blitt kalt
ut på grunn av en bilulykke med
flere barn involvert. Etter at de
landet helikopteret på veien,
prøvde de å redde fire små søsken som hadde blitt brutalt kastet ut av bilen de satt i. Det var
en grusom ulykke. De gjorde alt
de maktet på ulykkesstedet, men
kun ett av barna overlevde. Idet
de var i ferd med å overlevere
dette barnet til sykehuset, mottok de et nytt oppdrag. En 17 år
gammel jente hadde kommet
bort under en klassetur i fjellområdet i nærheten. Været var perfekt, med blå himmel, og terrenget var oversiktlig med berg og
stein dekket av lyng. Jenta var
kledd i hvit T-skjorte og røde bukser; det burde vært et enkelt oppdrag. Etter å ha fylt drivstoff tre
ganger, fikk helikopteret en teknisk feil, som gjorde at redningsmannskapet måtte nødlande og
ta seg til hjemmebasen med bil.
Rett etter dette fant fotpatruljer
jenta i god behold. Hun kunne
fortelle dem at helikopteret hadde fløyet over henne minst 20
ganger mens hun viftet med sin
hvite T-skjorte. Seks profesjonelle
søk- og redningsbesetningsmedlemmer hadde ikke sett henne.
Hvorfor?
Amerikanerne starter altså jobben
med å bearbeide følelsene etter at traumene har gjort seg gjeldende i stedet
for kontinuerlig å bruke debrif som et
verktøy for å unngå negative stressreaksjoner. Nettopp derfor håper jeg at
mine erfaringer kan være en spire til
utvikling innen lederskap, forteller
han.
Skribenten
LINN THERECE
JOHANSEN er
presse- og informasjonsoffiser i
Luftforsvaret
Rennaræv. Oberstløytnanten
sammenligner det å være operativ flyger i Luftforsvaret med å være toppidrettsutøver og forteller om egen erfaring som 12-åring.
– Jeg var en ivrig skiløper, det var skirenn hver eneste helg, og jeg gjorde det
ganske godt som guttunge. Men, på
grunn av forventningspresset hadde jeg
det vi kaller på godt trøndersk «rennaræv» hver lørdag om vinteren. Jeg
bandt nok mye energi i tankene om det
som skulle presteres, sier han. ■
F NOVEMBER 2009
83
Nytt mannskap.
Tidlig i oktober var det
kontingentskifte i det
norske helikopterbidraget i Afghanistan,
Norwegian Aeromedical
Detachment (NAD). Dette
er den fjerde kontingenten i rekken og kontingentsjefen er oberstløytnant Tom Snedal.
nyttig fra
LUFT
Foto: LUFTFORSVARET
Fauske ny skolesjef
Den nye sjefen for Luftkrigsskolen
kommer rett fra jobben som
kontingentsjef i Afghanistan.
For etter et halvt år i utlandet –
vender oberst Ole Asbjørn Fauske (49)
(bildet) fra Sotra tilbake til Luftforsvaret og stillingen som skolesjef.
– Hva er ditt inntrykk så langt?
– En del ting er uforandret fra min tid
her, som de dyktige menneskene her
samt miljøet. Det blir lagt ned en stor
innsats av samtlige, både ansatte og kadetter.
– Ser du noen
utfordringer for
Luftkrigsskolen i
tiden fremover?
– Den største
utfordringen for
meg og
Luftkrigsskolen
er å fortsette
den kontinuerlige utviklingen av
skolen, man må
stadig utvikle skolen og aldri bli fornøyd. Sier man seg selv fornøyd med
noe, så går det som regel galt. Jeg vil
presisere at det er gjort en veldig god
jobb med skolen før meg, og jeg må
bare bygge på det som er gjort.
– Når du ser dagens og morgendagens
luftforsvar, hvor vil du plassere
Luftkrigsskolen?
– Jeg ser på Luftkrigsskolen som en
av de viktigste akademiske utdanningsinstitusjonen innenfor Forsvaret i
dag, vi ligger på høgskole- og universitetsnivå, og elevene går ut med en bachelorgrad. Skolen som institusjon er
blitt mye mer betydelig. Luftkrigsskolen er en leverandør av gode offiserer til Forsvaret. Jeg sier ikke at den ikke var bra før, for all del, men den har
utviklet seg enormt. Luftkrigsskolen
har en sentral plass med å forme morgendagens ledelse.
KENNETH JØRGENSEN,
vernepliktig journalist i Luftforsvaret
84
NOVEMBER 2009 F
∞
GRADUERT: Fra venstre: Andreas Grindvoll, Anders Berge, senior nasjonalrepresentant ved Sheppard-
Best i test
Flere elever ved flyger– og navigatørutdanningen i USA og Canada har
stukket av med bestemannspriser.
Luftforsvaret høster internasjonal anerkjennelse for gode seleksjonsprosesser. Til stadighet stikker
nordmennene av med bestemannspriser. Etter intensiv trening ved
Sheppard Air Force Base, Texas, ble
fem nye flygere graduert i september. Fenrik Morten Bergli ble hedret
med prisene «Distinguished
Graduate» og «Flying Excellence
Award», mens Fenrik Magnus
Nelson tok «Academic Award».
Brigader Øyvind Strandman er sjef
for Luftforsvarets utdanningsinspektorat. Han har ansvaret for personell og elever på Luftforsvarets
skoler i utlandet og overvar graduasjonen. Også i denne forbindelse
brøt Luftforsvaret barrierer.
Strandman var nemlig første ikkeflyger noensinne som formelt utdelte den gjeve flygervingen. De fem
Foto: LUFTFORSVARET
C-17 fraktet Bell-412. For første gang har C-17 Globemaster III fløyet fra Norge til
Afghanistan med norsk materiell om bord. To Bell-412 helikoptre er nå byttet ut i det
norske helikopterbidraget. Transportkapasiteten Heavy Airlift Wing (HAW) har hjemmebase i Ungarn, men er en flernasjonal luftving der 12 nasjoner samarbeider. C-17
har større lastekapasitet enn C-130J Hercules, og totalt bidrar 15 nordmenn i HAW.
her & nå
LUFT
Stortinget skal ta stilling til valg av
base for nye kampfly i 2010, skriver
oberst Inge Kampenes.
For mer informasjon se www.mil.no/luft
Fremtidig kampflybase
Arbeidet med kampflybaseutredningen er godt i gang.
Forsvarsdepartementet leder utredningen, og
Luftforsvaret har fremmet sitt standpunkt til hvordan vi
best kan gjennomføre styrkeproduksjon når vi får F-35 en
gang etter 2015.
Basealternativene vi jobber med er Ørland, Bodø og
Evenes. Det er vesentlige forhold ved styrkeproduksjonen
vi ble pålagt ikke å ta hensyn til, som personell, kompetanse, kostnader og støy, fordi andre aktører i og utenfor
Forsvaret utreder dette parallelt. Dette har medført at
Luftforsvaret ikke har kunnet ta stilling til hvilke kampflybaser vi bør videreføre eller opprette. Men vi har uttalt
oss om vi bør drive styrkeproduksjon på én eller to baser.
Vår foreløpige anbefaling er at dette bør foregå på to baser.
Nå skal vi bruke tiden frem til nyttår sammen med Forsvarsdepartementet (FD) til å bearbeide alle innspillene. Den
prosessen vil medføre at andre og nye forhold kommer på
bordet. Derfor kan det godt hende at den endelige konklusjonen til FD blir noe annet enn den anbefalingen Luftforsvaret har gitt – ut fra et styrkeproduksjonsperspektiv.
«LUFTFORSVARET HAR
ANBEFALT
STYRKEPRODUKSJON
FRA TO KAMPFLYBASER»
basen, Dag Simastuen og sjef for støtteelementet i USA, Bjørnar Aas. Foto: LUFTFORSVARET
ferske flygerne er fortsatt på
Sheppard-basen og flyr en fighterutgave av T-38, hvor de lærer kampflyoperasjoner.
Navigatørpris. Den siste graduasjon for Luftforsvarets navigatørelever i Canada foregikk ved Canadian
Forces Air Navigation School i
Winnipeg. Løytnant Truls Beckhaug
ble belønnet med bestemannsprisen
«Distinguished Graduate». Fra og
med i år vil all utdanningen foregå i
regi av US Navy, og nye navigatørelever er allerede i gang på Naval Air
Station Pensacola i Florida.
Flermotor. Ved Naval Air Station
Corpus Christi i Texas ble to nye flygere graduert i oktober. Nok en gang
ble det bestemannspris til Norge:
Fenrik Anders Berge ble «Distinguished Graduate». Han og løytnant
Andreas Grindvoll er nå i gang med
utsjekk på Orion ved Naval Air
Station Jacksonville, Florida. De skal
etter dette i tjeneste på Andøya. ■
Skribenten
Så langt i prosessen har vi hatt et
konstruktivt samarbeid med sjefene
på Bodø og Ørland. Dette samarbeidet
viderefører vi helt til FD har fremmet
sin anbefaling. På denne måten mener
vi de lokale forholdene blir forstått og
tatt hensyn til.
Temaet basevalg er både betent og
komplisert. De fleste av oss i Luftforsvaret husker hvordan debatten og
krangelen raste i media før den siste
forsvarsstudien ble ferdigstilt. Det var
ikke et pent skue, men det er forståelig
at det blir slik.
Basevalg er tett knyttet til den enkeltes identitet og har
påvirkning på den enkeltes fremtid. Selv om jeg mener
prosessen oppleves bedre denne gangen, er det sjelden slik
at man kommer frem til en anbefaling som føles rettferdig
og riktig av alle. Noen vil bli skuffet. Og det vil komme til
uttrykk på en eller annen måte. Stortinget kan også velge
en annen løsning enn det rådet kampflybaseutredningen i
regi av FD gir. Svaret får vi i juni neste år.
INGE KAMPENES
OBERST
SJEF FOR UTVIKLINGSAVDELINGEN
I LUFTFORSVARSSTABEN
EYSTEIN KVARVING er informasjonssjef i Luftforsvaret
F NOVEMBER 2009
85
∞
∞
∞
∞
Hus fullt av granater
∞
∞
∞
∞
Fortsatt ikke i balanse
∞
∞
∞
Vil ha flere militære speidere
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
Lund på
toppen
Bernt Iver Ferdinand Brovold omtala
jobben som sjef for Heimevernet som
å sitje på ein vulkan. Det skremmer
ikkje Kristin Lund.
Generalmajor Lund har no tatt
over styringa for Heimevernet. Då
intervjuet blei gjort, var ho framleis i
startfasen, men no har ballen byrja å
rulle. Under intervjuet tok generalmajoren og eg ein liten runde i gangane i
Myntgata 1, der HV-staben held til.
Siste stopp var innom kontoret som
snart skulle bli hennar, det største i
bygget.
– Her har eg aldri sett meg ned før,
stolen treng litt tilpassing, seier ho
med eit smil om munnen. Sjølv om
denne stillinga er ny for ho, og ho har
fått ekstra merksemd grunna at ho er
kvinne, blir ikkje Lund (53) skremd av
merksemda.
– Eg pleiar å seie at det at eg er
kvinne er noko dei får med på kjøpet.
Eg har tidlegare hatt ei veldig brei erfaring både i inn- og utland som passar godt for ein karriere i
86
NOVEMBER 2009 F
Heimevernet. Gjennom åra har eg jobba mykje med sivilt-militært samarbeid, noko som er viktig for
Heimevernet. I tillegg var eg, som sjef
for Østerdal Garnison, så heldig å ha
eit HV-distrikt i min garnison. Der såg
eg til dømes mykje av kva
Heimevernet treng, og korleis øvingane blir gjennomførte.
Tidleg inn i HV. Det var i heimevernsungdommen at generalmajoren byrja
si militære erfaring, og det var denne
erfaringa og utvekslingsturen til US
National Guard i Minnesota, USA,
som overtydde ho om at befalsskulen
var det riktige steget for ho. Ho nemner òg at ho var blant dei aller første
jentene som var med på denne utvekslingsturen, og at den ekstra merksemda byrja allereie der.
– Det at eg er kvinne, trur eg ikkje
«DET AT EG ER
KVINNE TRUR EG
IKKJE HAR HATT
SÅ MYKJE Å SEI
FOR KVA STILLINGAR EG HAR
FÅTT I
FORSVARET»
KRISTIN LUND
har hatt så mykje å seie for kva stillingar eg har fått i Forsvaret. Eg har alltid
følt meg kvalifisert til alle nye stillingar
eg har fått, og har etter kvart blitt flink
til å tenkje eit par steg framover og på
kva som trengst av erfaring for den neste stillinga eg ynskjer meg, seier ho.
Transport og økonomi. Lund har òg
hatt nokre år utanfor det militære systemet som student. Blant anna har ho
gått to år på Møre og Romsdal distriktshøgskule der ho studerte transportøkonomi. Ho seier sjølv at eit par år med sivil erfaring er noko ho unnar alle i
Forsvaret, og at den erfaringa ofte har
komme til nytte.
dokument. No først vil eg setje meg inn
i kva behov Heimevernet harmed hensyn til den oppgåva me skal utføre, og i
den kommande perioden er me
45 000 soldatar som treng trening.
Må reduserast. At Heimevernet er i
endring, er Kristin Lund klar over. Desse
endringane treng og økonomisk støtte,
ikkje berre kunnig styring. Etter at regjeringa nyleg la fram sitt forslag til
statsbudsjett for 2010, vart det tvilsamt
om kvalitetsreforma som er sett opp for
Heimevernet fram til 2012, kunne
gjennomførast som planlagt.
– Noko av den planlagde aktiviteten
realiserest gjennom ein reduksjon av
treningsmengda til innsatsstyrkane.
Dette er ikkje dramatisk for 2010, men
er eit beklageleg signal å sende til dei
som frivillig har underskrive kontrakt
og jobba for å byggje opp innsatsstyrkane våre. Neste år vil krevje fleire ekstraordinære tilpassningar i strukturen
og ein reduksjon i ambisjonsnivået for
at Heimevernet skal unngå å komme
dit me var før me starta kvalitetsreforman i 2003, seier ho.
– Ut frå dette kan ein konkludere med
at kvalitetssikringa i Heimevernet held
fram, men økonomien tillèt ikkje den
store satsinga som var ambisjonen.
– Eg såg blant anna at graset ikkje
alltid er grønare på den andre sida. Eg
angrar absolutt ikkje på at eg tok ei sivil utdanning.
Forsiktig med ambisjonar.
Tidlegare GIHV, generalløytnant
Bernt Iver Ferdinand Brovold har tidlegare uttalt at å vere GIHV er som å
sitje på ein vulkan:
– Det er behageleg, for den driv seg
sjølv, men er derfor veldig utfordrande på same tid. Arbeidet tek mykje tid, og er ditto interessant.
Organisasjonen lyttar til og responderer på alle signal frå generalinspektøren, er usminka og særs ubyråkratisk i
si oppgåveløysing, sa Brovold.
Det er framleis litt for tidleg for generalmajor Lund å uttale seg om kva
ambisjonar ho har for Heimevernet
framover. Først vil ho setje seg inn i
kva oppgåva går ut på, og korleis
Heimevernet i dag fungerer. Tidlegare
forsvarssjef Sverre Diesen sa i sitt siste
pressemøte at dersom han skulle sitje
i stillinga i fem år til med frie taumar,
ville Heimevernet bli kutta ned til
maksimum 20 000 soldatar. Dette vil
ikkje generalmajor Lund ta stilling til,
og ho held seg heller til det regjeringa
har sagt.
– Styresmaktene har gitt si føring på
dette, og det ser eg på som styrande
∞ ÅTVARAR:
Kristin Lund
fortel at med
budsjettforslaget
som blei lagt fram
er det tvilsamt om
kvalitetsreformen
kan gjennomførast
som planlagt.
Rik på hobbyar. Til slutt må eg forhøyre meg litt om det sivile livet til Kristin
Lund. Tjuefire timar i kvart døgn kan jo
ikkje bestå av militært arbeid og uniformsplikt? Det viste seg at generalmajor Lund har fleire hobbyar ho likar å
praktisere på fritida.
– Etter åra i Heimevernsungdommen
vart eg veldig interessert i blant anna
orientering, sjølv om det blir lite av det
no. Eg har ein stor lidenskap for motorsyklar, og eg likar å ri på «mjuke» hestar, ikkje berre mekaniske.
Ho interesserer seg for friluftsliv av
ymse slag, til dømes fisking. Ho driv med
tennis og golf, og har planar om eit matlagingskurs i haust. I tillegg til å leie
Heimevernet da, så klart. ■
Les Lund sin kommentar på side 89.
Foto: TARAL JANSEN
Skribenten
ANDERS VEBERG er vernepliktig
journalist i HV-bladet
F NOVEMBER 2009
87
nyttig fra
HV
Tett samarbeid i Scandia. Den siste helga i september oppheldt midlertidig GIHV Ketil Olsen seg i
Helsingfors, Finland. Heimevernet i Noreg, Sverige
og Danmark har lenge hatt eit samarbeid populært
kalla «Scandia». Finland, som ikkje har noko heimevern, inviterte i år dei skandinaviske heimevernstoppane for å lære litt ymse av tips og triks. Målet med
samarbeidet er å styrke forsvaret for alle dei skandinaviske landa, gjennom tett samarbeid. Scandia har
blant anna ført til Øvelse Gotland, som nyleg gjekk
føre seg i Sverige.
Berg-Knutsen tok sin tredje pokal. Espen
Berg-Knutsen stakk ein tur innom NM i skyting
i år, mest for å helse på gamle kjende. Sidan
han først var innom, tok han like godt med seg
NM-gull og skaut til kongepokal. Tidlegare har
det vore usikkerheit rundt vidare internasjonal
satsing frå Berg-Knutsen. Han sa sjølv at det er
mykje i livet som må prioriteras. Både jobb, familie og Heimevernets innsatsstyrke krev sitt,
men om sjansen byr seg, ser han ikkje bort frå
vidare satsing.
Hus fullt av granater
Major Fred Eilers har ledet
arbeidet med å grave frem og
destruere flere tusen granater.
Under og rundt et gammelt bygg på
Solstrand i Tromsø har Eilers sammen
med kolleger fra Heimevernet, støttet av
Minedykkerkommandoen og Ingeniørbataljonen, gravd frem, fjernet og sprengt
granater. Et arbeid som tok til i 2008 og
ble avsluttet i september 2009.
I september ble Førdebrygga revet etter
pålegg fra politimesteren i Tromsø, Truls
Fyhn. Forsvaret satte umiddelbart inn en
eksplosivryddegruppe (ERG) bestående av
fire EOD-offiserer (Explosive Ordnance
Disposal), et lag fra Minedykkerkommandoen og gravemaskin- og lastevognstøtte fra Ingeniørbataljonen i Hæren.
– Vi har funnet og fjernet 4680 granater
og andre eksplosiver. Totalt har vi fjernet
5928 objekter sett i sammenheng med
oppdraget i fjor på samme sted, forteller
Eilers, som kommer fra HV-16.
– Hovedsakelig ammunisjon av typen
20, 40, 75, 88, 105 og 127 millimeter, men
også bombekaster- og håndgranater, sier
han.
De granatene hvor tennmekanismen
fortsatt var inntakt, og derfor ikke var
håndteringssikre, ble fraktet til nedlagte
Grøtsund fort utenfor Tromsø og sprengt.
Resterende ble fraktet til Setermoen skytefelt og ødelagt der.
ROLF K. YTTERSTAD, presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet
VÅPEN: Ungdommane har fleire militære leksjonar, men all skytetrening går føre seg under
∞ UTEN
seier at dei kan samanliknast med speidarar, men at dei ikkje er «krigerske speidarar».
Foto: HELGE AASLI
Vil ha fleire militære
At heimevernsungdommen slit
med rekrutteringa, skuffar
major Hugo Thoresen.
I haust vart Thoresen kontaktperson for hei-
ØDELAGT: Dette er huset på Solstrand i
Tromsø som Forsvaret måtte ødelegge.
De fant hele 4680 granater og andre
eksplosiver! Foto: ROLF K. YTTERSTAD
88
NOVEMBER 2009 F
mevernsungdommen (HVU) i Heimevernsstaben og tok med dette over ansvaret for rekrutteringa. Han meiner erfaringa som HVU kan gi,
er noko all ungdom kunne hatt godt av, og han er
veldig engasjert i sitt arbeid for å lokke ungdommen ut i naturen.
Ikkje krigarspeidar. I dag tel HVU rundt 700
medlemmer mellom 16 og 21 år. Aktivitetane i
Heimevernsungdommen omfattar alt mogleg innan friluftsliv og har mykje fokus på idrett. Ein
får forskjellige leksjonar innan til dømes primus
og sanitet. På mange måtar kan HVU samanliknas med ein litt meir vaksen speidar, men major
Thoresen ristar kraftig på hovudet når underskrivne prøver å kalle HVU for «krigersk speidar».
– Ungdommen spring ikkje rundt i skogen med
våpen. Sjølvsagt har me fleire militære leksjonar
og skytetrening i Heimevernsungdommen, men
all skyting går føre seg under kunnig leiing i samarbeid med FSU (Forsvarets skyteutval). På sett og
Grunnkurs for lotter. Lottene
gjorde seg merka med god stemning, flott innsats og presis skyting
under grunnkurs på Dombås. Det er
slett ikkje kvardagskost at fire økters kjennskap til AG-3 medfører at
alle klarer skyttarmerket i bronse,
samt at femti prosent oppnår kravet
til sølvmerke.
Utveksling med Sverige. Heimevernets ungdomsgrupper er spredt over heile landet, og er
eit satsingsområde for Heimevernet. To nye ungdomsgrupper i HV-12 gjer auka vekst. Den nye generalinspektøren har signalisert ei satsing på rekruttering til heimevernsungdomen. Stadig fleire
arenaer for utveksling dukkar opp, og frå neste år
skal HV-12 starte utveksling av ungdomar med
heimevernet i Sverige.
www.mil.no/hv
her & nå
HV
Gledelig for Forsvaret, men
bekymringsfullt for Heimevernet,
skriver generalmajor Kristin Lund.
Fortsatt ikke i balanse
fritidstilbod. Alt er gratis heilt ned til reiseutgifter og mat, fortel han.
I HVU er det mykje fokus på friluftsliv
og god fysisk fostring, men det minner på
ingen måte om hardkøyret på rekruttskulen. I HVU finst det ikkje fysiske krav eller rasande befal. Opplevinga skal vere
tøff, men likevel morosam og tilpassa alle. Einaste kravet som blir sett til ungdommen, er plettfri vandel og gjennomsnittleg god helse.
Engasjert ungdomsleiar. Løytnant
Helge Aasli har vore aktiv i Heimevernet
sidan 1990 og tok i 1997 over rolla som
ungdomsleiar i HVU-gruppa i
Kristiansand, der han sjølv var medlem
tidlegare. I dag er han 37 år og er framleis
engasjert for ungdommen.
– Eg ser på det som veldig givande å
vere ungdomsleiar med tanke på det å
jobbe med ungdommar mellom 16 og 21
år. Det å kunne gi ungdommane ei innføring i grunnleggjande militære ferdigheiter før dei eventuelt går vidare til fyrstegongsteneste eller befalsskule, er positivt.
Samstundes har eg moglegheita til å friske opp eigen militær kunnskap i til dømes samband og sanitet. Ikkje minst får
eg sjansen til å komme meg ut i friluft
med jamne mellomrom under treningar i
helgene.
kunnig leiing. Major Hugo Thoresen
speidarar
vis kan vel HVU samanliknast med speidarrørsla, med tanke på vårt fokus på positiv aktivitet og friluftsliv, men me er
ikkje krigarspeidarar. HVU har ingen
spiss profil, seier han.
Friluftsliv. Thoresen vil dra merksemda
vekk frå krig og over på dei meir positive
opplevingane.
– Ungdom som melder seg inn, får vere
med på fleire samlingar, utan at dette skal
samanliknast med dei litt hardare øvingane Heimevernet reiser ut på. Eg synest
HVU er meir attraktivt enn mange andre
Framtida. Grunnen til at major
Thoresen meiner HVU er så viktig er
enkel.
– Ungdom fungerer som talsmenn og
talskvinner for Forsvaret over heile landet. Det er dei folk ser utanfrå, og derfor
må me tenkje meir på dei, seier han.
Thoresen føler seg òg sikker på at HVU
kan bety mykje for Forsvaret.
– Når ungdom får ei positiv oppleving
av det militære livet i ein alder av 16 år,
er det meir truleg at dei vil gå inn i Forsvaret når verneplikta bankar på døra.
På denne måten vil òg rekrutteringa til
befalskurs og vidare karriere i Forsvaret
bli enklare. ■
Skribenten
ANDERS VEBERG er vernepliktig journalist i HV-bladet
Tirsdag 13. oktober la regjeringen frem forsvarsbudsjettet for 2010. Forsvarssjefen uttalte at han var
tilfreds med at det var en reell økning i budsjettet. Jeg
støtter forsvarssjefen i hans vurdering av budsjettinnspillet til Stortinget. Det er gledelig at Forsvaret
opplever en realvekst i budsjettet som peker mot en
balanse i 2012.
For Heimevernets del er jeg dog bekymret. Vi har
fått en gledelig reell styrking av budsjettet på 5,4
millioner kroner. Dette vil gi noe trening av områdestrukturen, men ikke nok til at jeg kan videreføre en
kvalitetsreform i områdestrukturen, og ubalansen i
Heimevernet vil forverres. Målet om et landsdekkende kvalitetsreformert HV på 45 000 personer i
2012 synes ikke gjennomførbart med det treningsnivået det nå legges opp til i 2010. Noe av den planlagte
aktiviteten realiseres gjennom en reduksjon av
treningsmengden til innsatsstyrkene. Det er ikke
dramatisk for 2010, men er et beklagelig signal å
sende til dem som frivillig har tegnet kontrakt og
jobbet for å bygge opp innsatsstyrkene våre.
Neste år vil kreve flere ekstraordinære tilpasninger i strukturen
og en reduksjon i ambisjonsnivået for at Heimevernet skal
unngå å komme dit det var før vi
startet kvalitetsreformen i 2003.
Heimevernet vil kunne trene i
størrelsesorden 20 prosent av
områdestrukturen i 2010. Dette
dekker grunntrening av de nye
områdene som har dedikerte
oppdrag på spesielt utsatt infrastruktur. Kursing av befal vil gå
som normalt. Samtidig vil det
være høy aktivitet innenfor
modernisering, materiellmottak,
kompetansebygging og videreføring av sivilt-militært samarbeid.
Jeg er fornøyd med at intensjonen
i Langtidsplanen om en gradvis økning av treningen
frem mot 2012 støttes – selv om det for 2010 er en
marginal økning. Vi må også i 2010 gjøre en del tøffe
prioriteringer, men jeg håper og tror at dette er
begynnelsen på en økt satsing på Heimevernet.
«DETTE VIL GI
NOE TRENING
AV OMRÅDESTRUKTUREN,
MEN IKKE NOK
TIL AT JEG KAN
VIDEREFØRE
EN KVALITETSREFORM I
OMRÅDESTRUKTUREN»
KRISTIN LUND
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR HEIMEVERNET
F NOVEMBER 2009
89
∞
∞
∞
∞
Leopardene
∞
∞
∞
∞
Vil vise soldatene alt
∞
∞
∞
∞
Etikk i hverdagen
FLO
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
Doktor
Ammo
Våpensmed Terje Marka og
Forsvarets ammunisjonseksperter sørger for at det
blir mindre farlig å skyte.
Smellene kan høres fra mange
hundre meters avstand idet vi nærmer oss Granerød skytefelt like
utenfor Fredrikstad. Testskytingen
av saluttammunisjon er allerede
godt i gang. En tysk kanon fra 1901
og to amerikanske fra andre verdenskrig fyrer løs i hyppig takt.
Stikkflammen brer seg halvannen
meter ut og fram, og røykringer
spyttes ut over skytefeltet. Stanken
av kruttrøyken river i nesen. Likevel
er det noe som ikke stemmer med
ammunisjonen som mates i rørene
til de gamle kanoene. Det har nemlig blitt innrapportert saluttammunisjon som oppfører seg på en ureglementert måte. Det liker ikke våpensmed Terje Marka.
– Når for eksempel kommandan-
90
NOVEMBER 2009 F
ten på Akershus festning ringer og
forteller at han bare får skutt tre av
fire salutter når Mette-Marit er der,
blir han ikke blid, sier Marka spøkefullt.
Terje Marka, som er ansvarlig for at
samtlige saluttkanoner i Forsvaret
fungerer tilfredstillende, skal sammen med andre ansatte fra
Forsvarets logistikkorganisasjons
(Flo) avdeling for ammunisjonssikkerhet, Nammo Bakelittfabrikken og
HV-01 fastslå om problemet er våpenet eller ammunisjonen. Derfor må
de fyre av 150 skudd.
Trygg avfyring. Ammunisjonssikkerhet handler likevel om langt
mer enn vellykket saluttering. Hver
gang det blir det blir meldt om ure-
∞ VÅPENMENN:
Alf Øversveen
(t.v.) leder arbeidet
med ammunisjonssikkerhet i Flo, Terje
Marka er våpensmed i
Forsvaret. Sammen
skal de finne ut om
saluttammunisjonen
er god nok.
gelmessigheter på ammunisjon i
Forsvaret, enten det er i Afghanistan
eller om bord i Fridtjof Nansen, får de
ansatte i Flo oppdraget med å finne
feilen, forteller major Alf Øversveen.
– Vi har ansvaret for teknisk tilstand på all ammunisjon i Forsvaret.
Jeg pleier å si at vi er legekontoret for
all «ammo». Enten det er våpenfeil,
ammunisjonsfeil eller fingerfeil skal
vi finne ut av det, sier Øversveen, som
leder faggruppen for ammunisjonssikkerhet i Flo.
Avdelingen samarbeider også med
fagmiljøer i de ulike våpengrenene
for å dra nytte av deres kompetanse.
– Hvis det for eksempel er feil ved
torpedoer, er det fagmiljøet på
Haakonsvern som blir brukt for å
finne ut hva som er problemet.
Ammunisjonssikkerhet
■ Forsvarets logistikkorganisasjons
avdeling for ammunisjonssikkerhet
består av tre faggrupper: inspeksjon,
tilstandskontroll og risikovurdering.
Avdelingen har hovedkontor på
Raufoss, og i tillegg personell på
Haakonsvern og Bardufoss.
ter andre verdenskrig, var utslagsgivende. Da ble søkelyset rettet mot ammunisjonssikkerhet – både når det
gjaldt bruk, behandling, lagring og
transport.
– Det er på grunn av ulykker som
den på Terningmoen i 1956 vår avdeling ble opprettet. Mye gammel og
ustabil tysk ammunisjon var fortsatt i
omløp etter andre verdenskrig, forklarer Øversveen.
Forrige gang det var en dødsulykke
med våpen i Forsvaret, var i 1993 på
Vågan skytefelt. Da omkom to soldater etter skyting med luftvernkanon.
Etterforskningen viste at det var brukerfeil som var årsaken til ulykken.
Og selv om sikkerheten er bedre enn
tidligere, er det fortsatt mye å ta tak i,
vedkjenner Alf Øversveen. Han mener
mange problemer kunne vært unngått dersom kunnskapsnivået blant
befal var høyere.
– Det er på et bunnivå, mye fordi
Forsvaret ikke lenger har tilfredsstillende ammunisjonsopplæring på befals- og krigsskolene.
∞
MÅ SKYTE:
På skytefeltet
utenfor Fredrikstad må
Forsvarets eksperter
skyte 150 ganger med
kanon for å teste saluttammunisjonen.
Dødsulykker. Selv om uregelmessigheter fortsatt inntreffer ved avfyring
av våpen i Forsvaret, har det blitt
klart færre alvorlige ulykker siden
avdelingen for ammunisjonssikker-
het fikk utvidet mandat og flere oppgaver i 1957. Den gang het det
Hærens våpentekniske korps.
Øversveen forteller at en bombekasterulykke som krevde fire liv like et-
Våpenfeil. Det smeller fortsatt i gamle kanoner på Granerød skytefelt.
Etter at nesten 150 skudd er avfyrt,
nærmer det seg en konklusjon. Så
langt har testskytingen forløpt uten
problemer. Overingeniør Astrid
Waarum konfererer med våpensmed
Terje Marka, som har rundt 40 års erfaring med å luke ut feil ved våpen og
ammunisjon.
– Det er en viss utbuling her, sier
Marka og peker mot en knapt synlig
hevelse på granaten.
Til tross for uregelmessigheten mener våpensmeden at problemet ikke
kommer som følge av ammunisjonsfeil. Trolig må innleggsrørene i de
gamle ombygde kanonene skiftes ut,
enten med rustfritt- eller syrefast stål
for å sikre en presis og problemfri saluttering. Nyheten om at ammunisjonen er frikjent, blir godt mottatt blant
representantene fra ammunisjon- og
våpenprodusenten Nammo Bakelittfabrikken – og 40 000 kroner i granater har nettopp gått opp i røyk. De blir
vel ikke mindre glade av den grunn.
Foto: ARNE FLAATEN
F NOVEMBER 2009
91
nyttig fra
FLO
Fjerde fregatt i flåten
Forsvaret har overtatt den nest siste fregatten fra verftet i Spania.
– Et imponerende krigsskip, sier sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon, Trond R. Karlsen.
Det var en stolt logistikksjef som overtok det høyteknologiske fartøyet.
Han slo fast at dette er et resultat av enestående
profesjonalitet og samarbeid på alle nivåer. I arbeidet med KNM Helge Ingstad (se bildet) har man tatt
hensyn til erfaringer fra de tre andre fregattene, og
om mulig er resultatet et enda bedre skip.
– Vi er godt fornøyd med den jobben verftet har
gjort på denne fregatten, sier prosjektleder, kommandør Nils Andreas Stensønes i
Investeringsavdelingen. Skipssjef Øyvind
Bergstrøm og mannskapet er på plass i den spanske havnebyen og overtok kommando under den
offisielle overtakelsen. De skal nå være med på innspurten før hjemreise.
– Det som gjenstår, er seks uker med testing før
skipet setter kursen hjemover, forteller Stensønes.
ESKIL SAND, informasjonskonsulent i Flo
Skal vise soldatene alt
Glem GPS-en. Forsvaret tester nå KKI.
Lagfører markerer målet på en liten skjerm.
Soldatene sjekker den håndholdte enheten sin og
vet umiddelbart hvor de er, hvor i terrenget målet
befinner seg og hva som er oppdraget (se bildet
under). Ny teknologi testes ut på norske soldater:
en liten maskin på størrelse med en mobiltelefon.
Systemet kalles en kommando, kontroll og informasjon-enhet (KKI) og beskrives som et kroppsbåret
digitalt stridsledelsessystem som skal gjøre norske
soldater mer effektive i felt.
Testes. I oktober var Telemark bataljon på Rena
prøvekaniner i prosjektets store finale.
– Vi har allerede gjort tester på lagsnivå med gode resultater. Da så vi klare forbedringer på tidsutnyttelse, navigasjon og effekt, forteller Christoffer
Eriksen, fra avdelingen for landkapasiteter i Flo
Systemstyring.
Han håper å se lignende resultater når utstyret nå
testes i større skala.
– Testen vil gi oss en klar indikasjon på om systemet er teknologisk modent og vi regner med å kunne trekke verdifulle erfaringer fra prøvene.
Større prosjekt. Den håndholdte enheten er et forprosjekt for et større prosjekt der Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) skal anskaffe et digitalt
stridsledelsessystem. Teknologien skal gi hver enkelt et bilde av hvor vedkommende er, hvor egne og
andre styrker befinner seg og hva som er oppdraget. Lagførerere og soldater vil ha ulike enheter.
– Vi har kommet frem til at soldatene ikke trenger
like mye informasjon som befalet, da det kan ta
oppmerksomheten vekk fra oppdraget de skal løse.
Derfor har de en lettere enhet enn ledelsen, forklarer Eriksen.
Samarbeid. Flo har inngått en kontrakt med
Forsvarets forskningsinstitutt, som står for utvikling,
test, evaluering og oppfølging av industri. Det er i
første omgang en prototype som nå testes. Det endelige systemet er ikke
hundre prosent ferdig.
– En ting som er sikkert,
er at systemet ikke vil se ut
nøyaktig slik det gjør i dag,
sier han.
DAN CHRISTIAN ANGRE,
vernepliktig journalist i Flo
Foto: FFI
92
NOVEMBER 2009 F
∞ SKOGENS KONGE: Den dagen de nye kjøretøyene kom til Telemark bataljon, ble de tatt
Foto: FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
Leopardene kommer
De er kanskje ikke like raske som sine navnebrødre fra dyreriket, men desto kraftigere og langt mer effektive i strid.
Forsvarets leoparder er klare til bruk
– slik brukerne vil ha dem. Og med en
toppfart på 68 kilometer i timen er de likevel raske, de 52 stridsvognene Norge
kjøpte av Nederland i 2001. De to første
vognene med fase 2-oppgraderinger er nå
levert til Telemark bataljon.
– Dette er viktig for Hæren, sier bataljonssjef Rune Solberg.
Andre runde. Leopard 2 A4 NO har allerede vært igjennom én runde med modifikasjoner, med ny intercom, montering
av multirolleradio og nytt nitrogenbasert
her & nå
FLO
Vi må sette etikk på dagsorden, skriver
Morten Jacobsen.
Foto: PER ANDERS BJØRKLUND
For mer informasjon se www.mil.no/flo
– Dette skal være med på å sikre
driften av vognene videre. Vi har
tatt imot ønsker fra brukerne i
forberedelsene til fase 2, og har
tilpasset kjøretøyene basert på deres innspill.
Lokale eksperter. Modifikasjonene er det avdelingen for
tungt vedlikehold og Romerike
tekniske verksted (RTV) som tar
seg av. De hadde også ansvaret for
første fase av oppgraderingene og
er godt kjent med stridsvognene.
– Oppgraderingsarbeidet har
vært utfordrende og vi har opplevd en del forsinkelser. Det har
imidlertid gjort at vi har avdekket
andre forhold som vi har utbedret, forteller verkstedssjef Svend
Holth. Dermed er vognene enda
bedre rustet enn om alt hadde
gått etter planen.
– Hæren mottar i første leveringsrunde to pent brukte og
svært godt stelte vogner, garanterer Holth.
med rett ut på øvelse.
brannslukkingsanlegg. Andre
runde med modifiseringer skal
skreddersy vognen til brukernes
behov og 46 vogner skal «under
kniven» for tilpasninger.
– Første modifisering gikk ut på
å tilrettelegge kjøretøyene for
norske forhold. Fase to er en ytterligere tilpasning mot norske
forhold. I tillegg utføres det høyeste ettersynet for både tårnet og
skroget. Trengs det reparasjoner,
utføres disse også, forklarer koordinator for Leopard 2, Tore Berg
ved Stridskjøretøykontoret i
Forsvarets logistikkorganisasjon.
Leopard 2. Den tyskbygde stridsvognen som ble produsert første
gang i 1979, er i dag i bruk i en
rekke land, blant annet i alle de
nordiske landene. Kjøretøyet har
et mannskap på fire: vognfører,
skytter, lader og vognkommandør. Mannskapet i telemarksbataljonen tok vognene ut på øvelse
samme dag som de fikk dem.
– Dette er en merkedag. Vi har
ventet lenge på dette. Hæren har
nådd et kritisk nivå for kompetanse på stridsvogn, sa oberstløytnant Rune Solberg. ■
Skribenten
ESKIL SAND er informasjonskonsulent i Flo
Etikk i hverdagen
Forsvarsministeren har nylig lagt frem en revidert handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse (HEL). En av målsettingene med
handlingsplanen er å gjøre oss i stand til å være bevisst våre beslutninger og valg slik at vi kan opptre som ansvarlige samfunnsaktører.
Det er utarbeidet en rekke dokumenter som skal øke vår kunnskap
om etikk siden HEL ble lansert for første gang i 2006.
Også i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har vi gitt ut brosjyrer
om verdier og etikk og om seksuell trakassering. Vi har opprettet et
«Etisk rom» på intranett der vi forsøker å legge ut relevante artikler
og beskrivelser av etiske problemer og dilemmaer. Formidling av
kunnskap om disse emnene har vært viktig for ledelsen. Like viktig
er det at ledere og medarbeidere tar seg tid til å sette seg inn i materialet og at vi benytter det nye e-læringskurset i etikk.
Men reell endring i holdninger og atferd oppnår vi først når vi samtaler om etiske valg, etiske utfordringer og etiske dilemma. Jeg mener
det er viktig at ledergruppene setter av tid til diskusjon rundt utvalgte temaer. Det bør for eksempel være mulig å stoppe opp etter en
beslutning og reflektere litt over om den var i tråd med våre verdier.
Diskusjonene i ledergruppene eller rundt lunsjbordene skal også
gjøre oss i stand til å takle de etiske utfordringene når de oppstår.
«VÅRE HOLDNINGER TIL
KJØNN, ETNISK
BAKGRUNN,
RELIGION OG
SEKSUELL
LEGNING ER IKKE
LIKEGYLDIGE
DERSOM VI SKAL
KLARE Å SKAPE
ET ÅPENT OG
INKLUDERENDE
ARBEIDSMILJØ»
Kommer man i en situasjon med et akutt
behov for å fly hjem sårede i operasjoner under fjerne himmelstrøk og flyplassadministrasjonen krever penger under bordet før
medevac-flyet får landingstillatelse, er det
bra å ha tenkt gjennom og diskutert denne
eller lignende problemstillinger på forhånd.
Eller hva med en situasjon der nytt utstyr
raskt kan bidra til redusert risiko for tap av
liv under operasjoner, men der man ikke har
fått tid til å teste om dette utstyret har egenskaper som kan påvirke soldatenes helse
senere i livet? Som oftest handler ikke dette
om valg mellom rett eller galt, men om
vanskelige etiske utfordringer.
Mange av våre medarbeidere kan ha et
perifert forhold til etiske utfordringer under
operasjoner og i anskaffelsesvirksomheten.
Like fullt er det viktig å sette etikk på dagsorden. Vi må også ta oss tid til å diskutere hvordan vi oppfører oss overfor hverandre. Våre
holdninger til kjønn, etnisk bakgrunn, religion og seksuell legning er ikke likegyldige
dersom vi skal klare å skape et åpent og
inkluderende arbeidsmiljø i Forsvaret;
uavhengig om vi er på fartøy, i felt, i stab eller
på verksted.
MORTEN JACOBSEN
KONTREADMIRAL
SJEF FOR FLO SYSTEMSTYRING
F NOVEMBER 2009
93
Norsk-russisk toppmøte
nyttig fra
FOH
For mer informasjon,
se www.mil.no/fol
Sjefen for den russiske Nordflåten,
viseadmiral Nikolay Mikhaylovic
Maksimov, har vært på norgesbesøk.
– Møter som dette styrker våre naboskaps-
MØTTES I NORGE: Viseadmiral Nikolay Mikhaylovic
Maksimov (t.v.) og generalløytnant Bernt Iver
Ferdinand Brovold. Foto: MORTEN VALLA/FOH
bånd, gir oss økt kunnskap om hverandre, og
det bygger tillit, sier general Bernt Iver
Ferdinand Brovold.
Han er øverste sjef for Forsvarets operative
hovedkvarter (FOH). Under besøket var
Maksimov og Brovold innom Sjøforsvarets
FELT: Generalmajor Finn Kristian Hannestad, sjef for operasjoner, skisserer personelltilgang, materielltilgjengelighet og samtrenings∞ TRE
standard som de største utfordringene i dag.
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Tingenes tilstand
Er Forsvaret i stand til å løse
pålagte oppgaver fra våre
politiske oppdragsgivere?
Å stille spørsmålet er enkelt.
Svaret derimot, er ikke like lett. General
Harald Sunde er ny forsvarssjef, og i
forbindelse med innsettelsen 1. oktober
uttalte Sunde at han var spesielt opptatt av to ting: personellet og Forsvarets operative evne.
94
NOVEMBER 2009 F
Viktig verktøy. Oppgavene er – og
blir – mange og viktige. Som en suveren nasjon blir det derfor viktig med
et tidsmessig forsvar av Norges sikkerhet og internasjonale engasjement i en verden der hendelsene er
mange og utfordringene skifter
raskt. Forsvaret er i så måte et av politikernes viktigste verktøy. Derfor
spør vi generalmajor Finn Kristian
Hannestad, sjef operasjonsstab ved
Forsvarets operative hovedkvarter:
Hvordan står det egentlig til med
verktøyet i denne verktøykassa?
– Utviklingen akselererer naturligvis i takt med at materiellet blir eldre
og stadige utsettelser av innfasing av
nytt. Mangel på personell og materiell kombinert med mangel på samtrening mellom strukturelementene
over tid gir særlig grunn til bekymring, sier Hannestad.
Viktig gjennomgang. Hvert år går
Forsvaret gjennom de oppdragene
som er gitt, ser på hvorvidt de er løst
eller ei, ser på årsak og konsekvenser
i tillegg til hva som må til for å løse
de oppdragene avdelingene er satt til
å gjøre. Hensikten er å gi en kortfattet og overordnet fagmilitær vurdering av Forsvarets evne til å løse de
hovedbase i Bergen, Luftforsvarets
base i Bodø samt det nasjonale hovedkvarteret på Reitan. Brovolds russiske motpart uttrykte også viktigheten av å møtes og var særs fornøyd
med det innholdsrike programmet.
Besøket er en del av en formell møteserie som gjennomføres en gang i
året – vekselvis i Norge og Russland.
Russland har økt sin militære aktivitet
både i våre interesseområder og på
verdensbasis.
– Kommunikasjon og samarbeid
med det russiske militæret er viktig
for å unngå misforståelser og konflikter, sier Brovold.
Han understreker betydningen av å
møtes.
– Det er vår oppfatning at militær
tilstedeværelse i nord fremmer stabilitet og sikkerhet så lenge den er konsekvent og forutsigbar – noe som
blant annet skapes gjennom møter
som dette, sier general Brovold.
HANNE OLAFSEN,
kommunikasjonsavdelingen ved FOH
Forsvarets pålagte oppgaver:
Dialog. Tidligere forsvarssjef
Sverre Diesen var kanskje den som
gikk tøffest ut en tid tilbake for å
forklare offentlig hva som skjer
med Forsvaret hvis ikke ambisjonsnivået står i samsvar med tildelte
oppdrag og oppgaver. Det er også
noe av jobben: å gi oppdragsgiver –
i dette tilfelle politikerne – tilbakemelding om tingenes tilstand, på
godt og vondt.
– Det er vår oppgave å ha en god
dialog rundt dette med våre oppdragsgivere, noe jeg også vil hevde at
vi har. Når det gjelder 2009, ser vi at
Forsvaret har for knappe ressurser,
noe som naturligvis gir konsekvenser, sier generalmajoren uten å gå i
detalj av hensyn til at det vil kunne
si noe om de operative begrensningene man pr dags dato har.
her & nå
Felles for alle operasjoner er behovet
for støtte til gjennomføring, skriver
kontreadmiral Trond Grytting.
Hele bildet
Det er ofte sagt at et prosjektils siste flukt mot målet er enden
n Å sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning.
n Å håndheve norsk suverenitet.
n Å ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder.
n Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge
og norske områder.
n Å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av Nato mot trusler, anslag og angrep, inkludert bruk av masseødeleggelsesvåpen.
n Å bidra til flernasjonal krisehåndtering, herunder flernasjonale fredsoperasjoner.
n Å bidra med militær støtte til diplomati og bidra til å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen.
n Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.
hovedoppgavene som er pålagt av
Stortinget. Det er Forsvarets operative hovedkvarter som utarbeider
denne oversikten, og som danner
noe av grunnlaget for forsvarssjefens vurdering av operative evne
for 2009.
– Det rapporteres om evne til å
løse oppgavene, ikke om den faktiske utførte aktivitet i perioden.
Støttestrukturens evne til å understøtte den operative struktur skal
vurderes. Det samme gjelder eventuelle tiltak iverksatt siste år som er
relatert til operativ evne, skal vurderes med tanke på den effekt de
har hatt, fortsetter Hannestad.
FOH
Han nevner likevel at de største
utfordringene ligger på personelltilgang, materielltilgjengelighet og
samtreningsstandard.
– Det er utfordringer vi må ta på
alvor og gjøre noe med. Forsvaret er
«one man deep» innen mange kritiske spesialområder – derfor er slitasjen høy, sett opp mot den beryktede samtidighetsproblematikken.
Må samsvare. Det er heller ikke
slik at utfordringene man støter på
nødvendigvis er ensbetydende med
for få tildelte midler. Det handler
like mye om hvilke oppdrag våre
folkevalgte mener det er viktig at
Forsvaret ivaretar. Så er det
Forsvarets ansvar å se hvordan man
kan løse disse oppgavene – på en
god, hensiktsmessig og effektivt
måte – med den potten man får til
rådighet, noe som på god vei baserer seg på innspill fra Forsvaret selv.
Alt i alt: Dette må stå i samsvar.
Derfor er det viktig med oppdragsanalyse og gjennomgang som belyser dette, så Forsvaret vet hva som
skal gjøres og ikke minst at politikerne vet hva de får. Så enkelt, og så
komplisert. n
Skribenten
på en eneste lang logistikkoperasjon. Bildet er godt – om enn
kanskje ikke helt riktig – men det beskriver veldig godt det vi ser
daglig: Alt henger sammen med alt – helten trenger også mat og
drikke!
Forsvarets operative hovedkvarter er etablert på Reitan utenfor
Bodø. Mye er på plass – og mye skal på plass i tiden framover. Prosessen med å gå fra to til ett hovedkvarter er krevende – både når
det gjelder etablering av det fysiske arbeidsmiljøet og det mentale
aspektet med å utvide arbeidsansvaret.
Samtige ansatte må nå omstille seg til større forhold, hvor
operasjonsområdene spenner fra sør for Ekvator og nesten opp til
Nordpolen. Det gjelder soldatene som overvåker vårt enorme territorium til havs og i luften. Det gjelder soldatene som sikrer
grensene, eller som støtter det sivile samfunn ved ulykker, terror
og når mennesker er forsvunnet. Og det gjelder soldater som på
regjeringens vegne oppfyller Norges internasjonale forpliktelser i
Afghanistan, i Adenbukta eller andre konfliktområder langt borte.
«BAK
ETHVERT
OPERATIVT
SKRITT …
LIGGER DET
EN STRØM
MED PLANLEGGING,
PRODUKSJON,
TRANSPORT
OG TILRETTELEGGING»
Felles for alle disse operasjonene er
behovet for støtte til gjennomføringen. Bak
ethvert operativt skritt – fra seiling med våre
fartøyer, skytetrening i Halkavarre og på
Rena, fiskeriinspeksjoner av Kystvakten i
Vernesonen og Skagerak, patruljer i
Afghanistan eller identifisering av ukjente
fly i luftrommet utenfor kysten av NordNorge – ligger det en strøm med planlegging,
produksjon, transport og tilrettelegging.
Også et operativt hovedkvarter – som
produserer situasjonsforståelse og omsetter
denne i operative resultater gjennom
styrkene ute – er underlagt samme struktur.
Øvingsplanlegging, samband, personellforvaltning, forsyningstjeneste, økonomi, transport, mat – kort sagt alt som skal til for at de
som sitter i «den spisse enden» skal kunne
konsentrere seg kun om sine viktige
oppgaver i operasjonsrommene – ligger i
begrepet operasjonsstøtte.
…. og når prosjektilet har nådd sitt mål, starter det som regel en ny
logistikkoperasjon ...
TROND GRYTTING
KONTREADMIRAL
NESTKOMMANDERENDE PÅ FOH
HANNE OLAFSEN, kommunikasjonsavdelingen ved FOH
F NOVEMBER 2009
95
nyttig fra
INI
Forsvarets
informasjonsinfrastruktur
Treffer blink i USA
Bold Quest 09 skal sørge for at
Forsvaret reduserer faren for
uttilsiktede tap i operasjoner.
– Ved å delta på Bold Quest 09 får vi en
unik mulighet til å trene og teste ut nytt utstyr
sammen med tolv andre nasjoner, sier oberstløytnant Bjørn Kristiansen. Han jobber til daglig
i Norwegian Battle Lab and Experimentation
(Noble) og er leder for den norske delegasjonen.
Bedre oversikt. Bold Quest 09 er et stor multinasjonalt eksperiment som i disse dager foregår
i Camp Lejeune i USA. I år er det femte gang det
blir gjennomført og første gang nordmenn deltar. Her eksperimenterer og tester tolv nasjoner
forbedringer innen Coalition Combat
Identification (CCID). CCID dreier seg om å kombinere informasjon om egne styrkers posisjon
med informasjon om fiendtlige mål på bakken.
Bold Quest er et operativt eksperiment som
betyr at reelle bakkestyrker og fly deltar i kontrollerte øvelser.
– CCID bidrar til at egne og allierte styrker i et
stridsområde får bedre oversikt over hvor egne
og fiendtlige styrker er. Det vil bidra til at vi
øker vår treffsikkerhet og unngår egne og sivile
tap, forklarer Kristiansen.
Samarbeid med sivile. – I Norge er det flere
prosjekter og aktiviteter som har grensesnitt
mot CCID. Foruten våre egne eksperimenter får
vi også innsyn i eksperimenter som gjennomføres av samarbeidende nasjoner. Blant annet blir
det testet utstyr tiltenkt humanitære organisasjoner. Utstyret skal identifisere og således
beskytte ikke-militært personell som opererer i
områder med militær aktivitet, sier han.
Fra Forsvaret deltar elementer fra Hæren,
Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon og informasjonsinfrastrukturmiljøet. Noble har det overordnete ansvaret for deltagelsen og det norske bidraget.
Det som blir testet under Bold Quest 09 kan
alt være i bruk i Forsvaret i 2010 eller 2011.
Skribenten
Jon Fredrik Olsen er kommunikasjonsrådgiver i INI-staben
96
NOVEMBER 2009 F
∞
DATANETTVERK: Fra FOH overvåker Magnor Larsen (t.h.) og Kjartan Johannessen Forsvarets
Syr nettverk sam
Dypt inne i grenseland mellom ledelse, operasjoner og
tekniske finurligheter finner du Per Tollak Tollaksen og
hans datafolk.
En taktisk datalink (TDL) er en link for
overføring av data mellom to eller flere
enheter i et nettverk. Enhetene som utveksler data kan for eksempel være en fregatt
som sender informasjon fra sin radar opp til
piloten i et jagerfly. At linken er taktisk betyr
at den er oppdatert i sanntid.
Nettverk i praksis. Taktiske datalinker er
således en vesentlig del av fremtidens forsvar. I Norge er det TDL-avdelingen ved
Forsvarets kompetansesenter KKIS som
leder planleggingen og gjennomføringen av
alle Forsvarets TDL-operasjoner på vegne av
sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter.
Et spennende arbeid, ifølge sjefen for avdelingen, oberstløytnant Per Tollak Tollaksen.
– Linksystemene er verktøyet som syr
sammen hær-, sjø- og luftoperasjoner til ett
og samme bilde. Våre folk sitter fysisk inne
på Forsvarets operative hovedkvarter. De
planlegger, leder og monitorerer all linkaktivitet under øvelser og operasjoner der Norge
deltar. Dette er folk som daglig er involvert i
pågående operasjoner og bidrar til at norske
styrker ute og ledelsen hjemme til en hver
tid har et oppdatert situasjonsbilde som
grunnlag for beslutninger. Dette er nettverksbasert forsvar i praksis, hver dag, sier
han.
Operativt først. – Det høres fryktelig komplisert ut, du må vel ha mange år på skole for å
drive med dette?
– For å si det slik, det skader ikke å ha et
godt hode. Linkoperasjoner er en spydspiss i
her & nå
INI
I 2012 skal nettverksbaseringen ha
nådd et integrerende nivå, skriver
generalmajor Roar Sundseth.
Vår største utfordring
I den sammenheng har Forsvaret mange store og viktige utfordringer, men ingen er større enn den kognitive.
Det er en viktig erkjennelse.
Vi må tørre å tenke annerledes og utfordre erkjente sannheter. Vi må vurdere måten vi er organisert på og hvordan
vi leder. Det vil ikke være lett, det er alltid tungt å bryte
med kjente og trygge tankemønstre. Men tar vi ikke den
utfordringen nå, er ikke bare det nettverksbaserte forsvar
dødt, da vakler også Forsvaret som vi kjenner det i dag.
Effekt-, nettverks- og manøvertenkningen er den idémessige basis for Forsvarets operative grunnlag. Skal Norge ha
et forsvar som er relevant både nasjonalt og i alliansen, må
nettverkstenkningen og NBF legges til grunn. Det gir et
integrert og samhandlende forsvar.
www.mil.no/ini
TDL-virksomhet. Foto: MORTEN S. HOPPERSTAD
mmen
nettverksbasert forsvar og man må
følge med i en løpende utvikling.
Derfor legger vi mye ressurser i å
utdanne medarbeiderne våre og holde
dem oppdaterte gjennom kurs og deltakelse i internasjonale fora. Men det
er de operative som må sitte i førersetet når vi utvikler et nettverksbasert
forsvar. Erfaring fra operasjonsstøtte
og kunnskap om planlegging og
ledelse av militære operasjoner er kanskje den viktigste egenskapen jeg
ønsker personellet vårt skal ha, sier
TDL-sjefen.
Avdelingen leter for tiden etter flere
ansatte, spesielt på hovedkvarteret på
Reitan. ■
Skribenten
HILDE LINDBOE er
kommunikasjonsrådgiver i FK KKIS
Taktisk datalink (TDL)
TDL-avdelingen ved FK KKIS er delt i
tre seksjoner:
■ Joint Datalink Operation Centre
(Joint DLOC)
Ansvarlig for linkoperasjoner til støtte
for sjefen for FOHs operasjoner og
øvelser. Avdelingen er lokalisert på
Reitan og løser oppgaver for alle forsvarsgrener. JDLOC er det koordinerende leddet for nasjonale plattformer
og avdelinger som skal bruke TDL i
utlandet samt utenlandske avdelinger
som ønsker å benytte TDL i Norge.
■ Trening og utdanning
Har koordineringsansvar for all TDLutdanning i Forsvaret og gjennomfører
deler av denne. Lokalisert på
Jørstadmoen.
■ Konfigurasjon og interoperabilitet
Legger til rette for at fremtidens taktiske datalinksystemer i Forsvaret skal
virke sammen på tvers av avdelinger,
forsvarsgrener og med allierte styrker.
Lokalisert på Jørstadmoen.
Ved økt NBF-modning vil det være naturlig å se på prosesser, teknologi, organisering og ledelse. Vi må diskutere om
vi trenger dagens kommandonivåer i en situasjon der vi
kan etablere et tilnærmet likt situasjonsbilde fra den enkelte soldat og opp til Forsvarets øverste ledelse. Er situasjonene og handlingsrommet på disse nivåene i seg selv så
komplekse at nivåene ikke naturlig kan smelte sammen?
Hvordan skal vi oppnå større fleksibilitet til å tilpasse organisasjon, kommando og kontroll optimalt?
«DET ER
ALLTID
TUNGT Å
BRYTE MED
KJENTE OG
TRYGGE
TANKEMØNSTRE»
På Forsvarets INI-konferanse på
Lillehammer i oktober så vi at det allerede er tatt mange viktige skritt på veien
mot økt modning av NBF. Et foreløpig
utkast til Forsvarssjefens strategiske
NBF-plan ble presentert, og
Forsvarsdepartementet snakket om
«Den kontinuerlige langtidsplanlegging – mot et Nettverksbasert Forsvar».
Det var også gode og relevante innlegg
fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og
Forsvarets militærgeografiske tjeneste.
Generalinspektørene ga oss et godt innblikk i mange av utfordringene de står
overfor i denne sammenheng.
Hvordan fungerer NBF-tanken i praksis? Her er et eksempel: Orienteringene og innleggene fra konferansen på
Lillehammer, denne kommentaren og intervjuet med meg
i forrige nummer av F, bidrar alle i informasjonsdomenet.
De tre skaper forhåpentlig debatt i det sosiale domenet.
Debatten i det sosiale domenet vil gi økt forståelse for de
utfordringer vi står ovenfor i det kognitive domene. Økt
forståelse for de kognitive utfordringene kan gi grunnlag
for endringer i det fysiske domene. Verdikjeden beskrevet
over starter med deg og meg. Vi trenger debatt på arbeidsplassen, rundt lunsjbordet, i media og alle andre steder
hvor forsvarsinteresserte møtes. Debatt er viktig, søk informasjon, endringer starter alltid med en idé.
ROAR SUNDSETH
GENERALMAJOR
SJEF INI
F NOVEMBER 2009
97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1976
AVISEN MED EGEN PAKKEDISK
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Sportsredaksjon: Melvind Snerken
forbindelse med åpningen av «Ch.
Lafite Rothchild», får De heller gå
over til Renat m/skrukork!
Her er noen eksempler på Klas
Partheens «kurs i svenska», - virkeligheten dreier det seg om noen få ord,
og av rene høflighetsgrunner tar vi
herr Partheens forslag først - og deretter Felgens, slik de står i bruksanvisningen hans:
Slå - knacka
Bräckjärnet - bräckbogen
Kraftigt - kvasst
Halsen - tuten
Personlig synes vi Felgens formuleringer er langt mer svenske enn svenskens. Vi er ellers så fri å spørre: Er
dette noe å sende brev om? Red.
ERLING EIKLI
23 09 20 33
[email protected]
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
TELEFAKS:
E-POST:
98
23 09 20 30
0510 2030
23 09 20 31
[email protected]
[email protected]
[email protected]
NOVEMBER 2009 F
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
E-POST:
77 89 60 30
0580 6030
906 25 318
[email protected]
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
[email protected]
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
[email protected]
– Svakt
grunnlag
Designer
Etter de opplysninger, som
sportsjournalist Melvind
Snerken sitter inne med,
skal et av våre stemmeberettigede medlemmer i et brev
til NSB hovedstyre ha henstilt til etaten om ikke å selge
plassbilletter til Øvre Rendalen når der på denne
strekningen ikke er satt inn
nummererte vogner.
Vi har kontaktet NSB
Reisebyrå som opplyser at
det aldri har gått tog der, og
at etaten heller ikke har planer om å anlegge jernbane
gjennom nevnte dalføre.
Vi må derfor gå ut fra at
sportsjournalist Melvind
Snerkens nyhetsformidling
denne gang ikke er seriøst
underbygd.
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
Ny besøksadresse er Grev Wedels plass 7. Postadressen og hovednummeret,
tlf. 23 09 20 30, er som før. Merk likevel at direktenumrene til staben er endret.
BESØKSADRESSE:
Grev Wedels plass 7
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
Journalist
Redaktør
NY ADRESSE: Hovedredaksjonen i Oslo har flyttet til nye lokaler.
NORD-NORGE-KONTORET
LINJENUMMER I BLÅTT
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
[email protected]
Byråsjef Konrad Fuselbakken,
Sosialdepartementet, som
mener at Larsen lett kan forveksles med en fransk kvalitetskonjakk av samme navn.
Originaltegning av
Felgens hendige flaskeåpner, «Ch. Lafite
Rothschild».
HOVEDREDAKSJONEN
23 09 20 40
Fotosjef
Svensk kritikk
At vår avis blir lest og gransket meget
inngående utenfor landets grenser, får
vi stadig beviser på. Det siste kommer
fra Sverige der en herr Klas Partheen i
Hedängsgatan 5, Mölndal, med dårlig
skjult skadefryd vil «uppmana Reodor
Felgen at ta et kurs i svenska».
Svensken skriver videre (forøvrig med
altfor smal marg):
- Reodor Felgen kan många svåra
svenska ord, men har svårt för en del
vanliga. Slå opp i Flåklypa-Tidningen
på herr Felgens beskrivning av flasköppnaren «Ch. Lafite Rotschild»
som borde haft nedanståande lydelse:
«Ställ flaskan på ett fast underlag. Slå
så spiken i korken. Bänd så bräckjärnet kraftigt nedåt, så att halsen skiljs
från flaskan. Lekande lätt kan Ni nu
fjärna de motsträvigaste korkar utan
at bryta sönder dem eller Lämna
korksmulor i drycken!» hilsen Klas
Partheen
Har svensken på den andre siden av
grensen vanskeligheter med å forstå
en norsk bruksanvisning på svensk i
TIPS• DESK
Utgavesjef
Forbudet mot øl og brennevinsannonser har ført til stort arbeidspress
for Sosialdepartementet som overvåker at gjeldende bestemmelser blir
overholdt. Det viser seg nå at arbeidet med dette er langt større enn
antatt, spesielt fordi snikreklamen for alkohol er infiltrert nær sagt
overalt i vårt samfunn, heter det på informert hold i departementet.
lige telefonabonnenter med navnet
Larsen fjernes ved utsendelsen av
den nye telefonkatalogen - og at
abonnentene i stedet får seg tildelt
hemmelige telefonnumre. Blir henstillingen imøtekommet, vil det være
skapt presedens for tilsvarende inngrep i alle rikstelefonkataloger neste
år, sier Fuselbakken til Flåklypa.
23 09 20 30
SVEIN ARSTAD
23 09 20 37
[email protected]
Vekk med snikreklame for alkohol!
Byråsjef Konrad Fuselbakken i Sosialdepartementet opplyser videre at
man for tiden arbeider med å fjernet
navnet Larsen på sidene 432, 433,
434, 435, 436, 437, 438, 439 og 440 i
telefonkatalogen for Oslo og omland.
Sosialdepartementet vil derfor anmode Samferdselsdepartementet om å
henstille til Teledirektoratet at samt-
TELEFON
TRYKK:
AKTIETRYKKERIET – OSLO
tappen-
strek
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
[email protected]
Kontorleder/annonsesjef
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 60 30
[email protected]
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
[email protected]
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 36
[email protected]
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
[email protected]
Reportasjeleder
JAHN RØNNE
23 09 20 34
[email protected]
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
[email protected]
Det er ganske pussig i grunn, at det i det ene øyeblikket snakkes om satsing
og økninger i budsjettet fra den ene siden av bordet, mens det i det andre
øyeblikket skrikes etter mer penger både her og der fra mennesker på den
andre siden av bordet. Har man ikke snakket sammen over bordet da, eller?
Eller har den ene siden uten videre godtatt størrelsen på beløpet? Husk; vi
fikk tross alt bare 34 930 906 000 kroner å bruke opp neste år. (laap)
Neste nummer: 9. desember.

Aktuelt - Forsvarets forum

Transcription

Similar documents

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

Forsvarets forum

Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

Forsvarets forum

Skribenten

her&nå

F 11 - 2014

Skribenten - Forsvarsforum

F 5 2014

16 soldater mistet livet i Vassdalen. 25 år etter øver Hæren for å

aktuelt - Forsvarsforum

Skribenten

Klikk her for nr 4 - Norsk Militært Tidskrift

Aktuelt - Forsvarets forum

aktuelt - Forsvarets forum

Skribenten

Last ned pdf - Folk og Forsvar

Skribenten

NMT 1/2013

Forsvarets visuelle profil

Oppfølging og kontakt etter omsorgsovertakelse. Ingunn