Skribenten

Transcription

Skribenten
FORSVARETS FORUM
Tips:
Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040
Annonsar og abonnement:
Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030
NR 12 10
DESEMBER
LIVET ETTER KRIGEN PÅ
RETURUKE 49
annonse
RETURADRESSE:
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
16 siders Nato-bilag MIDTEN
F • FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2010
B BLAD
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
Kommandør
Drago Duric
ble bokhandler
i Beograd. SIDE 28
BALKAN
annonser
annonser
Hør
s
reportasjer
på nett
www.
fofo.no
Hør
s reportasjer
på nett www.fofo.no
2
DESEMBER 2010 F
F DESEMBER 2010
99
annonse
F DESEMBER 2010
3
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Forsiden:
Drago Duric
driver bokhandelen Althea
i Novi Beograd.
Foto:
CHRISTIAN
NØRSTEBØ
innhold
■ AKTUELT
14 Sudan med FN-observatørens øyne
– fotoreportasje
28 Dokument: Livet etter krigen
på Balkan
MIDTEN Natos veivalg
■ TEKNIKK OG VITEN
42 Roboten som går i første rekke
44 Ny renseteknikk til sjøs
■
9
10
11
23
48
57
På vei til eventyret
■ KULTUR
62 Krig på radio
64 Forsvarsfilm på kino i Korea
aktuelt
Miriam Weierud har byttet ut marsjstøvler med lakksko.
Nå er hun på vei til kadettball. 24
& friluft
■
6
8
10
12
13
20
49
52
54
55
67
68
70
71
portrett
utland
Foto: TORBJØRN LØVLAND
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Foto: ERLING EIKLI
sport
MENINGER
Ledelsen: Harald Sunde
FHSs mediegruppe: Harald Høiback
Kommentar nå: Tove Gravdal
Livet: Roger Helmers
Utsyn: Svein Melby
TMO-kommentar: Odd Einar Tenden
FASTE SPALTER
Bildet
Nyhetsbildet
Fire kjappe: Arne Willy Dahl
Klipp
Det skjer i desember/januar
Mitt tjenestested: Kjevik
Attacheen: Japan
Forsvaret og jeg:
Vibeke Hammer Madsen
Holdt! Hvem der?
Miniportrett: Tor Åge Løseth
Språkspalten
Miks
Kryssord
Hodebry
73 Forsvarets informasjonssider
Kald grense
Steineger til værs
Tidligere sto de nordkoreanske soldatene
Sanitetssjef John Maxfield Steineger vokste opp i en villa full av dyr.
på grensen uten hjelm. Nå er hjelmen på. 46 Selv trives han best et par tusen meter lenger oppe. 38
4
DESEMBER 2010 F
Skutersafari
I vinter skal soldatene i Bodø utforske
nye skuterløyper – i Sverige. 58
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 29. NOVEMBER
redaksjonelt
Og etterpå?
Etter at krigen er over – og soldatane dreg heim, det er då den verkelege utfordringa byrjar.
Når kan dei utanlandske styrkane i Afghanistan bli trekte heim? Det har vore eit tilbakevendande spørsmål, i Noreg som i dei andre landa som deltek med soldatar der. Eg skal la
spekulasjonane om kor mykje tid som trengst, liggje i denne omgangen.
Same kva kan vi slå fast at krigen til sjuande og sist ikkje kan vinnast med militære middel.
Målet no er å lære opp afghanske soldatar slik at dei kan halde kontroll sjøl. Med rette har det
vore reist kritikk mot at internasjonalt, militært nærvær i Afghanistan ikkje har vore følgt opp
med meir sivil støtte. Det er viktig med sivil bistand på mange område – politi, rettsvesen, helsevesen og skole – for å byggje stabile samfunn. Det ansvaret er ikkje over når soldatane ein dag
dreg heim.
I dette tiåret har forsvaret vårt vore prega av deltakinga i operasjonane i Afghanistan. På
90-talet var det konfliktar på Balkan som kravde vår merksemd. Norske soldatar var med i ulike
fredsbevarande og fredsopprettande oppdrag, til dømes i Makedonia, Bosnia og Kosovo. I byrjinga var det FN som leidde arbeidet. Etter kvart som valden auka, vart det naudsynt med kraftigare mottiltak, og norske soldatar deltok i Nato-leidde operasjonar. Ulike nasjonale og etniske
grupper måtte vernast mot kvarandre. I 1999 vedtok Nato jamvel å bombe delar av Serbia som
følgje av ei brutal etnisk reinsing i Kosovo.
Så ein dag drog soldatane heim.
«DET ER IKKJE
SLUTT DEN
DAGEN
SOLDATANE
DREG HEIM»
Og etterpå?
Dette var ikkje slutten på norsk engasjement på Balkan. Tvert imot. Då
våpna tagde, byrja ein ny epoke: Noreg gjekk, saman med andre land, i
gang med å støtte oppbygginga av dei landa som hadde vore ein del av
Jugoslavia. Det norske forsvaret bidreg no med røynsler frå omorganiseringa her til lands. Dyktige og røynde norske fagfolk har gjeve råd og
praktisk oppfølging i Serbia, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Montenegro,
Kroatia og Kosovo. Dei bidreg til forsvarsplanlegging og omskolering av
offiserar frå militære styrkar, som no har vorte sterkt reduserte. Ifølgje den
serbiske forsvarsminister Dragan Šutanovac er det faktisk på forsvarsområdet at Serbia og Noreg har eit særleg godt samarbeid. Det er ei gruppe frå Forsvarets høgskole
som er sentral i dette arbeidet. Dei samarbeider nært med ambassadar og lokale medarbeidarar
på Vest-Balkan, men også i andre land.
Dette er eit langsiktig arbeid som ikkje lagar dei store
overskriftene til dagleg, men som vi skriv om i dette nummeret av F. Og det er eit viktig arbeid Forsvaret er med på
for å skape stabile samfunn i land der det tidlegare har
vore store, valdelege konfliktar.
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene.
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk
slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres
til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
MEDLEM AV
European Military
Press Association
F DESEMBER 2010
5
bildet
I 2010 har F utfordret ti
pressefotografer til å velge
et bilde – fra 1945 og fram
til i dag. I siste runde velger
fotograf i Dagbladet Espen
Røst: Rune Eraker, frilansfotograf
Foto: EVEN BAST
ESPEN RØST
Fotograf, Dagbladet
DERFOR VALGTE JEG BILDET:
Et ekte reportasjebilde, som viser oss menneskene bak overskriftene. En fantastisk komposisjon
som tar betrakteren med inn på en arena de færreste har sett. Et bilde som viser håp og forventning om en ny og bedre tilværelse. At Rune Eraker
er med på bussturen, viser at han bruker en av de
viktigste metodene for god fotojournalistikk: Han
har reist med de afghanske flyktningene hele
veien tilbake til hjemlandet, han har brukt tid.
Bildet er tatt i 2002, etter Talibans fall, og på en
tid da det var en viss optimisme knyttet til et mer
fredelig liv i Afghanistan.
Foto: ELLEN LANDE GOSSNER
RUNE ERAKER
Frilansfotograf
DERFOR TOK JEG BILDET:
HJEMKOMSTEN: En ni år gammel gutt ser for første gang sitt egentlige hjemland
på bussturen fra Peshawar i Pakistan til Kabul i Afghanistan. Foto: RUNE ERAKER
6
DESEMBER 2010 F
∞
Jeg arbeidet i 2002 med utstillingen «Lukten
av Savn», om årsakene til at folk blir flyktninger. Jeg fikk bli med tre afghanske familier som
hadde leid en buss for å reise hjem til Kabul
etter ni år i en flyktningleir i Peshawar. I det
vi krysser grensen ved Khyberpasset, ser gutten på bildet sitt hjemland for første gang. Men
freden som var lovet flyktningene har snart
blitt en ti år lang krig.
F DESEMBER 2010
7
Foto: HELGE HOPEN/ØRLAND HFS
ledelsen
Den internasjonale støttestyrkens oppgaver vil i enda sterkere
grad dreies mot å gjøre afghanerne i stand til å ta ansvar for
egen sikkerhet, skriver general Harald Sunde.
■ I denne spalten
skriver Forsvarets
ledelse. Denne gang:
Harald Sunde,
forsvarssjef.
Et svært viktig
møte – for Norge
Nato-toppmøtet i Lisboa får
konsekvenser for det norske Forsvaret –
særlig for vår fremtidige innsats i
Afghanistan. Oppgaven for norske soldater
i Afghanistan endres – ved at sikkerhetsansvaret overtas av afghanske
myndigheter. I perioden frem til 2014 skal
norsk militær innsats i landet bestå i å
bistå afghanerne med militær utdannelse
og trening, etter hvert som sikkerhetssituasjonen tillater det.
INSPISERTE FRA LUFTA: Statsminister Jens Stoltenberg fikk god oversikt da han fra et F-16-fly inspiserte øvelse
Flotex Silver utenfor Midt-Norge den 26. november. Stoltenberg satt i baksetet fra Rygge til Ørland, og fikk også
prøve å styre jagerflyet under oppsyn av pilot Hans Ole Sandnes. – Det var overraskende lite vanskelig – når det
sitter en flink pilot foran, sa statsministeren etterpå. Stoltenberg, som gjorde sin verneplikt i 1979, møtte ansatte
og soldater under lunsjen han inntok på Ørland hovedflystasjon. Han fikk også møte marine- og kystjegere og
fikk en tur på KNM Otto Sverdrup. Både Sjøforsvaret og Luftforsvaret deltok på Flotex Silver, som ble avsluttet
3. desember.
nyhetsbildet
Kort fortalt
■ Det endte godt for de fire soldatene som ble kullosforgiftet under
øvelse Blårev i Indre Troms i slutten av november, forteller Marianne
Øiahals, informasjonssjef i Hæren. Alle fire satt i et pansret ambulansekjøretøy, en omgjort M-113. Tre av dem ble funnet bevisstløse etter at personell i et annet kjøretøy ikke fikk sambandskontakt med dem. Sivilt politi og
militærpoliti etterforsker kjøretøyet for å finne årsaken. Fellesoperativt
hovedkvarter har i tillegg nedsatt en undersøkelseskommisjon.
■ En øvelsesbombe, som brukes i Forsvaret, ble ved en feiltakelse sendt
som flybagasje og førte til at bombealarmen gikk på Flesland flyplass. Etter
at flyplassen var holdt stengt i to og en halv time, ble det klart at «bomben»
tilhørte en sprengningsekspert i Forsvaret. Det er usikkert hvilket etterspill
saken får.
■ Det første av i alt 14 NH-90-helikopter, som Norge har bestilt, landet
på Bardufoss 26. november. Maskinen eies fortsatt av den italienske fabrikken og skal i første omgang brukes til opplæring. Selv om motoren på den
første maskinen måtte byttes på vei til Norge, er ikke oberstløytnant Jørn
Øvervoll i 139-luftvingen skeptisk til helikoptrene. – Helt udramatisk og
nærmest rutine at noe ikke er helt prikkfritt i starten, sier han.
8
DESEMBER 2010 F
■ Tillitsvalgte
i Heimevernets
016-avdelinger
har engasjert
advokat Cato
Schiøtz i den
hensikt å få forsvarssjef Harald
Sunde og forsvarsminister Grete Faremo til å revurdere nedleggelsen av HVs spesialavdeling 016. Tillitsvalgt Thomas Lund
Nielsen i HV 016 trommet sammen med noen heimevernskolleger
sammen til pressekonferanse i Oslo. Budskapet var at de tillitsvalgte ønsket en ny og – det de kalte «ryddig og åpen» – prosess
rundt nedleggelsen av spesialavdelingen. Norges offisersforbund
kaller prosessen rundt nedleggelsen for «råtten» og bekrefter at
deres tillitsvalgte har saken på sitt bord. – De grep jeg nå tar, tar
jeg for å styrke Heimevernet. Ingen ressurser fjernes, personellet
fra HV 016 forblir i innsatstyrken, sa forsvarssjefen. Forsvarsministeren fastholdt i Stortinget to dager senere at nedleggelsen
av HV 016-avdelingene står ved lag, og sa at avgjørelsen var
innenfor forsvarssjefens beslutningsmyndighet.
Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
■ En ny type jagerfly-ammunisjon er under utvikling til bruk for de nye
F-35-flyene. Forsvaret og ammunisjonsfabrikken Nammo på Raufoss har
undertegnet kontrakt om ferdigutvikling og kvalifisering av den nye 25 mm
Apex-ammunisjon. Prosjektet skal være gjennomført innen utgangen av
2012. Ifølge Forsvarsdepartementet utgjør kontrakten 82 millioner kroner.
Nammo selv skal bidra med nær 28 millioner.
ISAFs innsats kan deles inn i tre faser:
Først å skape sikkerhet gjennom tilstedeværelse i noen områder på et tidspunkt da
Afghanistan i praksis verken hadde hær
eller politi. Fase to var å utvide sikkerheten
samtidig som afghanerne
bygde opp sine egne styrker.
Vi er nå på vei over i fase tre,
hvor afghanske styrker selv tar
ansvaret for sikkerheten. På
Lisboa-møtet la president
Karzai frem en tidslinje der
overtagelsen av sikkerhetsansvaret skjer gradvis fra 2011 til
2014. Nato, det vil si allianselandenes respektive ledere, sa
seg enig i Karzais tidslinje.
ISAF lager nå, sammen med
afghanske myndigheter, en
plan for overføring av sikkerhetsansvaret i distrikt etter distrikt i denne
tidsperioden. Fra utgangen av 2014 skal
ISAF ha rollen som støtte og rådgiver for
afghanske sikkerhetsstyrker.
oppgaveløsning over lengre tid,
nemlig å gå bort fra selvstendige
militære operasjoner og over til
tettere partnerskap med
afghanske sikkerhetsstyrker –
samt å gi gradvis mer støtte til
afghanske militære utdanningsinstitusjoner. Den linjen
er nå hele ISAF inne på. Den
internasjonale støttestyrkens
oppgaver vil i enda sterkere
grad dreies mot å gjøre afghanerne i stand til å ta ansvar for
sin egen sikkerhet. Det betyr
støtte til alle de afghanske
sikkerhetsstyrkene – hæren,
politiet og grensevakten.
«FRA UTGANGEN
AV 2014 SKAL
ISAF HA ROLLEN
SOM STØTTE OG
RÅDGIVER FOR
AFGHANSKE
SIKKERHETSSTYRKER»
Vedtaket forsterker i første omgang det
som har vært utviklingen i norsk
Etter at overføringen av sikkerhetsansvaret er
fullført, har Nato og afghanske
myndigheter en avtale om
videre støtte. Det betyr i første
omgang at oppgavene endres –
fra militære operasjoner til
militær utdanning og trening.
På lenger sikt, når afghanerne
kan i vareta alle oppgaver selv,
gir dette grunnlag for full
uttrekking av internasjonale
militære styrker. For Norge som
for Nato er det viktig å ha en langsiktig
strategi. Nå har operasjonene vart i ni år,
nesten dobbelt så lenge som andre verdenskrig. Neste gang Forsvaret skal ut i et
internasjonalt oppdrag, vil vi nok være
tjent med å ha en klarere tanke om
bidragets varighet.
F DESEMBER 2010
9
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
5
tall
kystvaktfartøyer skal fortsatt seile i sør etter at statsråd
Grete Faremo omgjorde beslutningen om å la ett fartøy ligge ved kai
neste år. Nå vil i stedet den forutsatte innsparing spres på flere fartøyer
i den indre kystvakten i Sør-Norge. –
Jeg er glad for at vi ikke lenger har
en binding og planlegger for å få
mest mulig seiling med de føringer
jeg har fått, sier kystvaktsjef Arild
Inge Skram. Ikke minst fra Sørlandet
var protestene kraftige mot å legge
ett skip til kai.
10
såkalte Gruppe 1-offiserer
kan forsvinne når
Forsvarsstaben har vurdert de som har
sagt seg interessert i tiltakspakken «avskjed på redusert lønn». I dag er det 257
Gruppe 1-offiserer, som er offiserer på
gradsnivå oberst/kommandør og høyere.
– Vi vil sammen med Forsvarsdepartementet avgjøre hvem som innvilges tiltakspakken, sier oberst Jan Erik
Thoresen i Forsvarsstabens personellavdeling. Også neste år planlegges det
med inntil ti slike avgangspakker.
Navn:
Arne Willy Dahl (61)
Stilling:
Generaladvokat
Aktuell: Anskaffelsen av nye Dingokjøretøy får kraftig kritikk. Det
kan blant annet skyldes at graderte
dokumenter har blitt lekket.
4
kjappe
30
milloner kroner kan det
koste å bygge opplæringsanlegg for lette terrengkjøretøyer ved
de garnisonene som disponerer slike
doninger. Forsvarsbygg har levert et
forprosjekt som omfatter kjøregårder
på størrelse med en liten fotballbane
og fem kilometer lange kjøreløyper.
– Faste områder for standardisert opplæring på sekshjulinger er et miljøtiltak,
og vi ser for oss en mulig utbygging på
Rena, Indre Troms, Porsangmoen og
Høybuktmoen, sier senioringeniør
Vidar Fjellang i Forsvarsbygg.
10
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
DESEMBER 2010 F
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle
temaer. Denne gang: Tove Gravdal, redaksjonssjef i Morgenbladet.
Afghanistan er og blir det store,
dominerende spørsmålet for Forsvaret,
også i 2011, skriver Tove Gravdal.
Det viktigste
Forsvaret har fått uvanlig stor oppmerksomhet i mediene i
■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer
og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og
publikasjoner.
greit, er det ofte bedre enn at vi gjør
det nesten perfekt.» Det stilles med
andre ord helt andre krav til folk som
forsøker å ordne opp i eget hus, enn
til folk som skal sikre andres.
Hvis man for eksempel søker opp
verdens ti farligste byer på nettet, vil
man ikke finne Kabul, men derimot
Detroit og New Orleans. I London
finner det visstnok sted vold med
kniv hvert 52. minutt.
Narkotikakrigen i Mexico koster årlig
nesten 10.000 drepte. Men hvorfor
oppfattes situasjonen i Afghanistan
som et langt mer presserende problem?
– Kan såkalt varsling i noen tilfeller
forsvare lekkasjer?
– Ja, men da må alle andre utveier være
prøvd først – det vil si alle interne varslingskanaler. Dessuten må saken være
så alvorlig at viktigheten av å varsle i det
offentlige rom klart overstiger mulige
skadevirkninger. Det er ekstra alvorlig
dersom lekkasjen inneholder konkrete
militære opplysninger som kan være av
verdi for en motstander.
– Er lekkasjer av Nato-informasjon
ekstra ille?
– Både ja og nei. I prinsippet er et graderingsnivå et graderingsnivå. Men når Natodokumenter kommer ut, er det belastende
for tilliten i forhold til Nato eller andre nasjoner. Det er uheldig fordi et Nato-dokument er betrodd Norge.
millioner kroner er
budsjettet for erstatning
til veteraners psykiske skader etter ei
ekstrabevilgning på 100 millioner kroner. 193 veteraner har søkt Statens
pensjonskasse om kompensasjon siden
den nye ordningen trådte i kraft ved
årsskiftet.
– I snitt får 70 prosent av søkerne erstatning, og i snitt er også uføregraden
70 prosent, selv om en del oppnår 100
prosent uførhet. Til nå har vi utbetalt
50 millioner kroner, sier Rachel Husebø
Chambenoit i Statens pensjonskasse.
Forsvarets høgskoles mediegruppe
– Er alle i Forsvaret klar over konsekvensene av å lekke gradert materiale?
– Ja, de bør være klar over konsekvensene
både med tanke på hvilke skadevirkninger
lekkasjer kan føre med seg og hvilket
ansvar de kan pådra seg selv. Jeg kan ikke
huske at noen saker har endt med straffereaksjoner de siste årene, men vi har
kanskje en eller to disiplinære reaksjoner
årlig.
– Vil en eventuell rettssak vurdere
om et dokument egentlig bør være
hemmeligstemplet?
– Det gjelder i utgangspunktet bare ved
bruk av spionparagrafen, altså rikets
sikkerhet. Men jeg vil ikke utelukke at en
domstol også i andre saker kan legge inn
en slik vurdering, for eksempel hvis saken
gjelder åpenbaring av såkalte tjenestehemmeligheter etter den militære straffeloven. Domstolen kan la være å straffedømme på grunnlag av nødrett.
150
∞
ØYET SOM SER: Volden i Afghanistan er langt fra så ille som volden i ti av verdens farligste byer, skriver
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
Paradokset Afghanistan
Hvorfor oppfattes Afghanistan som et langt mer presserende
problem enn eksempelvis volden i verdens ti farligste byer,
spør oberstløytnant Harald Høiback.
Amerikaneren J. Glenn Gray var filosof og
veteran fra den andre verdenskrigen. I boken
«The Warriors – reflection on men in battle» reflekterer han over soldaters ønske om klare linjer.
I spørsmål som kan få store konsekvenser ønsker
man naturlig nok å vite hva man har å forholde
seg til. Man ønsker klare og entydige ordre. Og
man ønsker klare og entydige målsetninger.
I de type konflikter vi står oppe i, som opprørsbekjempelse og nasjonsbygging, blir slike klare
linjer svært vanskelig å oppdrive. I den amerikan-
artikkelforfatteren. Foto: DAUD YARDOST/SCANPIX
ske doktrinen for opprørsbekjempelse «The U.S. Army Marine Corps
Counterinsurgency Field Manual»
peker man derfor på en håndfull
paradokser – det vil si tilsynelatende
selvmotsigende påstander. Og er det
noe soldater ikke ønsker, så er det
selvmotsigelser.
Manualen lister blant annet opp følgende paradokser: «Noen ganger er
det slik at jo mer makt du bruker, jo
mindre effektiv er den», og «Noen
ganger er det å gjøre ingenting det
beste du kan gjøre». Dette «noen
ganger» er det ikke spesielt lett å forholde seg til. Hva gjelder akkurat nå?
Doktrinen hevder også følgende:
«Når vertsnasjonen gjør noe rimelig
Poenget her er ikke å feie Afghanistans utfordringer under teppet,
poenget er å få frem at spørsmål om
fremgang og tilbakegang også er et
spørsmål om øyet som ser. Er glasset
halvfullt, eller er det halvtomt?
Spørsmålet om «afghanisering» er
derfor ikke bare et spørsmål om hva
som er mest effektivt – det vil si – om
de kan gjøre jobben bedre enn oss,
men også et spørsmål om hva man
oppfatter som effektivt. Om afghanerne makter å opprettholde en sikkerhetssituasjon omverdenen oppfatter
som tålig bra, vil situasjonen oppfattes som langt bedre enn om utenlandske styrker oppretteholder en situasjon som «bare» er god.
Skribenten
Harald Høiback (41)
er oberstløytnant og
doktorgradsstipendiat ved Forsvarets
stabsskole med
militær idéhistorie og doktrineutvikling som spesialområder.
høst. I tråd med journalistikkens logikk har oppslagene oftest
dreid seg om skandaler og konflikt. Ett eksempel er fra
Dagsrevyen 8. november da forsvarssjef Harald Sunde begrunnet hvorfor han vil legge ned Heimevernets spesialavdeling
HV-016. Forsvarssjefen, som ellers fremstår forsiktig i media,
fordømte det han kalte ukultur i avdelingen i sjeldent sterke ordelag. Sett utenfra kan en bare spekulere på hva disse heimevernssoldatene har gjort galt for å pådra seg en slik offentlig
vrede fra sin øverste sjef.
Likevel: Mer påtrengende enn å diskutere hvordan vi ruster oss
mot krigshandlinger på norsk jord, er det å finne ut hvordan vi
skal komme ut av krigen Norge er midt oppe i. Snart har krigføringen i Afghanistan pågått i ti år, og politiske ledere i USA,
Norge og i hele alliansen av land som fortsatt har soldater der,
er i villrede om hvordan denne krigen skal kunne avsluttes på
en verdig måte.
Den som ønsker å forstå hvor kritisk situasjonen er, bør lese boken «Obama’s Wars» av stjernejournalisten Bob Woodward.
Med oppsiktsvekkende innsikt bretter han ut den interne dragkampen om veien videre i Afghanistan
før president Barack Obama la frem sin
strategi 1. desember i fjor. Ett spørsmål
dominerte strategimøtene: Hva er målet
med den militære operasjonen i
Afghanistan? Obama og hans aller nærmeste medarbeidere er uenige om svaret,
og det er dypt urovekkende.
«OBAMA OG
HANS ALLER
NÆRMESTE
MEDARBEIDERE
ER UENIGE OM
SVARET, OG DET
ER DYPT UROVEKKENDE»
Det opprinnelige målet med militæroperasjonen da den startet i oktober
2001, var å forhindre nye angrep utført
eller planlagt fra Afghanistan mot mål i
Nato-land. Det målet er for lengst nådd. I
stedet for å trekke ut soldatene, har vestlige politikere endret målet til å omfatte
alt fra å gi afghanske jenter skolegang til å bekjempe opiumsdyrking. I tillegg skal de USA-ledede styrkene tilintetgjøre,
eventuelt ufarliggjøre Taliban og andre opprørsgrupper.
Norske politikeres begrunnelse for Afghanistan-engasjementet har også endret seg. I 2002 deltok Norge i Operasjon
Enduring Freedom «som har som hovedhensikt å nedkjempe
Al-Qaidas terrornettverk», het det da. Nå er målet å gjøre afghanske myndigheter i stand til å ta ansvar for egen sikkerhet
og utvikling.
I 2014 skal styrkene være ute og det nyeste målet nådd. Kan vi
da se tilbake og slå fast at 13 års militært engasjement i
Afghanistan var verdt ofrene?
Svaret vil bli ullent, fordi det ikke
vil kunne måles mot et klart mål.
F DESEMBER 2010
11
Arkivfoto: TORBJØRN LØVLAND
klipp
Skyte for å drepe
Tida skotvekslinga varte er dei
fem kvartera av mitt liv som har
påverka meg mest på både godt
og vondt... Det gjekk fem år før eg
i det heile fortalte denne historia
til nokon.
dette
skjer
DESEMBER/JANUAR
MØTE & SEMINAR
Stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter,
Frp, til avisa Nordhordland – om da han som
20 år gammel lagfører måtte gi ordre om å
skyte for å drepe i Libanon
En forskjell
Jeg ser vi er med å gjøre en forskjell med det vi gjør i
Afghanistan. For ikke lenge siden
var jeg med og reddet en far og en
sønn som hadde ligget skadd i et
døgn i en fjellskråning. Å ha hentet og hjulpet dem føles godt.
Arvid Josefsen, flyger og
detasjementssjef, til Moss Avis
Kikkerten ut i havet
Andøya er et nervesenter i det som er Forsvaret. Ikke bare for Luftforsvaret, men for Norge som nasjon.
Basen her er «kikkerten» ut i havet. Her skal vi være – og her skal vi ha tung aktivitet.
Roger Ingebrigtsen, statssekretær i Forsvarsdepartementet, til Andøyposten
Finland og Nato
De politiska beslutfattarna utgår
från at Nato inte kan förändras...
Det är ironiskt, eftersom samma
politiker anser at EU kan förändras och at FN absolut ska förändras. Själv tror jag faktisk att Nato
förändras.
Charly Solonius-Pasternak, forsker ved
det utenrikspolitiske instituttet i Finland,
til Hufvudstadsbladet, Helsingfors
Sannheten
Sør-Norge
Forsvar og natur
Sett inn Hæren
Regjeringen må få klar beskjed om
at vi forventer at Kystvaktens slagkraft i Sør-Norge minst beholdes
på det nivået vi har nå.
Rolf Randa politianmelder GSV og
grensekommissær Ivar Magne
Sakserud for det han kaller naturvandalisme i Øve Pasvik. GSV-soldater har felt et stort område med
furutrær på en holme i det norskrussiske naturreservatet
Fjærvann.
Drastiske tiltak er nødvendig for
å få vekk ulven. Myndighetene må
nå finne en eller annen løsning for
oss, Fungerer ikke det, må de sette
inn Forsvaret til å drive ulvene
vekk.
Dalane Tidende, Egersund, på lederplass
Fra krig til healing
Sannheten er at vi er i ferd med å
få et av Europas mest moderne
forsvar.
Tidligere major i Forsvaret. 22 år
på baken i et barskt miljø. Nå står
hun der med sine myke hender og
tar et godt tak i håret.
Stortingsrepresentant Sverre Myrli,
Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsmann,
i Romerikes Blad
Østlandets Blad om Anne Cathrine
Kristiansen, den tidligere majoren som behandler folk ved hjelp av anvendt kinesiologi
20 år
siden
12
Sør-Varanger Avis
Mikkel Kemi, reineier, til Ságat
HV-øvelse
Arbeidsfordelingen var grei: De
som kunne det fra før, gjorde det,
vi andre så på og lot som vi fulgte
med.
Journalist Øyvind Johansen i Avisa
Nordland fra HV-øvelse i Bodø
50 år
siden
■ Forsvaret skulle få egne miljøvernoffiserer. Både soldater inne til førstegangstjeneste og på repetisjonsøvelser skulle skoleres i å ta hensyn
til miljøet. «Miljøhensyn må inngå på
en hensiktsmessig måte i all utdannelse i Forsvarets slik at befalet vil
være i stand til å ivareta dette ansvaret», het det i innstillingen fra arbeidsgruppen bak ordningen.
■ Tradisjon tro skulle en lotte være
med i juleflyet til Gaza. Nestformannen
i Norges lotteforbund, Lizzie Wiel
Strugstad, var det utvalgte sendebud.
Med seg til soldatene skulle hun ha
med seg 620 julepakker fra
Lotteforbundet. Inni pakkene var det
bøker, skrivepapir, marsipangriser, sukkertøy og kubbelys, samt en personlig
hilsen fra lottene.
■ Naturvernforbundet, ved kampanjeleder Kurt Oddekalv, utfordret forFAKSIMILE: Forsvarets forum
svarsledelsen til å danne et mer milnr. 25/26, 15. desember 1990.
jøbevisst forsvar. Forbundet krevde
et møte med alle generalinspektørene. – Vi vil fremme konkrete miljøkrav
overfor Forsvaret. Vi ønsker å invitere Forsvaret til et samarbeid om miljøvern, sa Oddekalv.
■ Etter å ha vunnet gull som beste naFAKSIMILE: Mannskapsavisa
sjon i militært VM i skyting i 1959, var
nr. 25-26, desember 1960.
målet å forsvare innsatsen i Aten i
1960. Karene fra Norge forsaket både
greske nattklubber og kaffe og kom seg tidlig til sengs dagen før konkurransen.
Men da amerikanerne stilte med OL-deltakere, grekerne hadde forberedt seg
godt til eget arrangement og nordmennene ikke lyktes hundre prosent, endte
Norge på en noe skuffende fjerdeplass.
DESEMBER 2010 F
HEILT SJEF: Konservator
Harald Moberg frå
Forsvarsmuseet er konge
i middelalderleiken.
Foto: HÅVARD MADSBAKKEN
Førjulsfeiring på festninga
Vil du treffe slottsnarren eller vere med på juleverkstad?
I fjor var det arrangement på
Akershus festning i to helgar, i år er det
utvida til tre. Og det er eit svært variert
program marknadskoordinator Anette
Maartmann-Moe i FAKT kan lokke med:
– I slottet kan du oppleve historiske
salar, leike konge eller prinsesse, høyre
historier og lage din eigen julepynt.
Blomster, dekorasjonar og lys gjev ein
unik atmosfære, seier ho.
Programmet er ikkje heilt det same
kvar helg. Nytt i år er mellomalderleikane, der vi får helse på Kongen og sjå
korleis han levde. Leikar frå 1300-talet
får du vere med på, og det blir marionett-teater. Du kan få prøve gamle kostyme, delta på konsertar eller berre lytte til kantoren som spelar kvar søndag i
slottskyrkja etter gudstenesta.
Sjølvsagt er det også julegraut, kaffe
og kaker å få kjøpt i Kafeen, i Margretesalen, og slottsbutikken sel gåver til
store og små.
– I fjor opplevde vi ein kraftig auke i
besøket, og i år har vi arrangement dei
tre siste helgane i adventa. Vi leiger inn
profesjonelle, men bruker også eigne
krefter frå FAKT og Forsvarsmuseet, og
med litt sponsing går førjulsfeiringa ut i
null. Dette skal vere moro. Det å oppleve kultur i praksis er meir spanande
enn å fylgje vanlege oppvisningar, påpeiker Maartmann-Moe.
Tredje søndag i advent vert filmen
«Reisa til Julestjerna» vist i besøkssenteret, og etterpå er det omvising i området på festninga der filmen vart spela
inn.
– Det kom 3000 menneske i fjor, og
programmet eignar seg for både dei
unge og dei eldre sjølv om småbarnsfamiliar er i overvekt. Vi opplevde også i
fjor at folk kom sjølv om vêret ikkje var
det beste, for alt skjer innandørs, og dei
blir verande i to-tre timar, seier kulturformidlaren i FAKT.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
8/12: Grete Faremo på
norsk-amerikansk industriseminar i Oslo.
13/12: Debatt om landforsvaret i Oslo Militære
Samfund.
13-14/12: Foto-workshop
for rustingsinspektørar på
Kjeller.
13/12: Utanriksministermøte i EU.
15/12: Grønt Punktseminar i Oslo Militære
Samfund.
16-17/12: EU-toppmøte
Brussel.
3/1: Samfunnstryggleikskonferanse i Stavanger
med presentasjon av
nytt trusselbilete.
10/1: Statsråden sitt
nyårsforedrag i Oslo
Militære Samfund.
20-21/1: Nordisk-baltisk
forsvarssjefsmøte i
Estland.
21/1: Erfaringsseminar
om Afghanistan-leiing i
Stockholm.
24/1: Forsvarssjefen sin
årlege tale i Oslo Militære
Samfund.
25-26/1: Forsvaret sin
cyberkonferane i Oslo.
KULTUR
10/12: Swinging
Christmas med Forsvarets
musikk Nord-Noreg i
Istindportalen, dagen
etter i Harstad kulturhus.
11/12: Julekonsert med
Marinemusikken i Horten
kyrkje.
14/12: Forsvarets operative hovudkvarter si
julemottaking for sivile
partnarar i Bodin leir.
15/12: HV-02 sin julekonsert i Oslo domkyrkje.
15/12: Kyrkjeparade i
Akershus slottskyrkje.
15/12: Kyrkjeparade
med julelunsj i Bodø.
15/12: Utdeling av
miljøprisen.
6/1: Nyårskonsert med
Marinemusikken i
Bakkenteigen, Horten,
14/1: i Grimstad kulturhus.
6/1: Nyårskonsert med
Stabsmusikken i
Ridehuset Akershus
festning, 13/1 i Åmot
kulturhus.
13/1: Nyårskonsert med
Vestlandsmusikken i Fana
kulturhus, dagen etter i
Håkonshallen.
14/1: Nyårskonsert i
Istindportalen med
Forsvarets musikk
Nord-Noreg, 15/1 i
Harstad kulturhus og
16/1 i Lofoten kulturhus.
ØVINGAR
6-10/12: Granat og Viking
Haust i Østerdalen.
3/1: Alliert vintertrening
startar på Åsegarden/ATS.
ANDRE HENDINGAR
10/12: Medaljeseremoni
PRT XV, Gardermoen.
10/12: FN markerer
menneskerettsdagen.
11/12: Medaljeseremoni
på Trondenes.
13/12: Statssekretær
Roger Ingebrigtsen vitjar
Porsangmoen, dagen
etter GSV.
17/12: Medaljeseremoni
OMLT IV på Akershus
festning.
1/1: Sør-Afrika, India,
Columbia, Tyskland og
Portugal kjem inn i FN
sitt tryggingsråd.
17-19/1: Forsvarssjefen
til Spania for møte med
spansk leiing og dåp av
KNM Helge Ingstad.
27/1: Overlevering av første NH-90 på Bardufoss.
HUGS: 1. februar er fristen for å lansere kandidatar til likestillingsprisen
F DESEMBER 2010
13
Fotoreportasje
aktuelt
aktuelt
FOTOGRAFEN:
Gabriel J.
Lund er
ansatt i
Forsvarsdepartementet
og har jobbet som
observatør i Sudan i til
sammen 15 måneder.
Ny tid i Sudan
Gabriel J. Lund og de andre observatørene er FNs øyne og ører i Sudan.
Foto: GABRIEL J. LUND
Tekst: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
14
DESEMBER 2010 F
F DESEMBER 2010
15
Fotoreportasje
aktuelt
BLINDGJENGER: En nasjonal observatør fra Sudan People’s Liberation Army viser en blindgjenger
fra en klasebombe i Kauda. Blindgjenger- og minefaren er fortsatt stor i dette området.
RYDDING: To FN-observatører fra Ecuador jobber med å merke en blindgjenger fra en 84 millimeter
bombekaster.
DAGLIGDAGS: En del av jobben er å snakke med lokalbefolkningen og landsbyenes ledere. Improviserte «møterom» med plaststoler og senger blir satt
Sudan
Egypt
Tsjad
Etipoia
Sentral
afr. rep.
Kongo
© GRAPHIC NEWS
16
DESEMBER 2010 F
Eritrea
Khartoum
Uganda
Kenya
United Nations Mission in Sudan (UNMIS)
– Sør-Sudan vil stemme for selvstendighet
■ FNs bidrag for å sikre humanitær bistand for å støtte opp om
fredsavtalen mellom Sudans regjering og Sudan People’s Liberation
Movement/Army (SPLM/A). Fredsavtalen ble undertegnet
i januar 2005.
■ Jobben som FN-observatør er tredelt. For det første skal de
observere og verifisere de militære enhetene til Sudan Armed
Forces (SAF), SPLA og Joint Integrated Unit. De skal ha møter med
lokalbefolkningen og frivillige organisasjoner. Og de skal fremskaffe
fakta i klagesaker fra partene.
■ Patruljene utføres av Joint Monitoring Teams. De består av tre til
fire FN-observatører, to nasjonale observatører (SAF og SPLA har en
representant hver), samt en språkassistent.
■ 19 nordmenn tjenestegjør i UNMIS: tolv observatører, seks
stabsoffiserer og én administrasjonsoffiser.
– En viktig grunn til konfliktene ligger i de grunnleggende ideologiske forskjellene. Nord styres av strenge, fundamentalistiske islamske regler, mens kristendommen dominerer i sør. Folk i sør er redde
for islamsk dominans. En annen grunn er kampen om naturresursene, ikke minst oljeforekomstene, sier Sudan-ekspert Anders
Breidlid, professor ved Høgskolen i Oslo.
I januar planlegges det en folkeavstemning i Sør-Sudan, der det skal
avgjøres om Sør-Sudan skal være forent med Nord-Sudan eller ikke.
Avstemningen er en del av fredsavtalen – Comprehensive Peace
Agreement – som ble undertegnet i 2005. Breidlid er ikke i tvil om hva
resultatet vil bli:
– Helt siden Sudan ble selvstendig i 1956, har landet vært herjet av
krig og konflikter. Man har prøvd med ulike fredsavtaler som ikke har
fungert. Det gjør at det er stor mistillit i sør mot regjeringen i nord. De
kommer til å stemme for en separasjon fra Nord-Sudan, sier han.
Enkelte fremstående personer i Nord-Sudan ønsker å utsette valget.
Andre sier de ikke vil tillate en løsrivelse.
– Her er jeg enig med mine informanter i Juba (regionshovedstaden i
Sør-Sudan), som sier at hvis ikke valget blir gjennomført, vil det høyst
sannsynlig bryte ut borgerkrig igjen, sier Breidlid.
Han mener at Sør-Sudans løsrivelse fra nord er det eneste realistiske
alternativet for fred.
– Spørsmålet er hvordan Sør-Sudan vil takle selvstendigheten.
De møter store utfordringer, med tanke på økonomi, politikk, utdanningsnivå og korrupsjon. Det er en stor oppgave å bygge en
ny nasjon, og vi går en spennende tid i
møte, sier Breidlid.
∞
∞
∞
∞
■ Afrikas største land i areal.
■ Befolking: 42 millioner.
■ Hovedstad: Khartoum.
■ 9. januar 2011 skal det etter
planen avholdes en folkeavstemning i Sør-Sudan, om de ønsker
selvstyre i sør eller et samlet
Sudan. Det er knyttet stor usikkerhet til om avstemningen blir
holdt, eller utsatt.
■ Konflikter har krevd to millioner menneskeliv, og hundretusener er drevet på flukt.
Libya
opp i skyggen, som her i Daka.
200km
F DESEMBER 2010
17
Fotoreportasje
aktuelt
PÅ PATRULJE: Å komme seg rundt i Sudan er
en stor utfordring, særlig i regntiden. Kraftige
regnskyll kan gjøre veiene ufremkommelige.
Det går særlig hardt ut over bilene. Denne bilen
har satt seg fast på vei fra Kauda til Kujor.
TEAM SITE: FN-observatørenes leir i Kauda ved Nuba-fjellene,
sett fra luften.
18
DESEMBER 2010 F
LANGT AV GÅRDE: Noen ganger varer observatørenes patruljer i flere
døgn, og overnattingen må improviseres.
MØTE: Observatørene venter på en bonde i Kalkada, som har rapportert
om en mine. I mens blir de påspandert juice.
INSPEKSJON: Våpen i Sudan Armed Forces inspiseres av observatørene.
Soldatene er utstyrt med G3 eller AK-47-gevær.
F DESEMBER 2010
19
mitt
tjenestested
F besøker vernepliktige
i deres tjeneste.
Kort om Brynjulv
■ Hvor: Kjevik
Tidligere har vi besøkt:
Bodø hovedflystasjon (F3)
KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4)
Shape, Mons (F5)
Huseby (F7/8)
Akershus festning (9)
Kirkenes (10)
Haakonsvern (F11)
∞
FINNER FEILEN: Brynjulv Hauge (t.h.) instruerer vordende flymekanikere og teknikere ved Kjevik. Her får Sander Kalstrup beskjed om hvordan
Instruktør Hauge
Når korporal Brynjulv Hauge trer inn i
klasserommet, går sersjantene opp i rett.
Den rødmussede 22-åringen rager 200,5 centimeter over bakken. Likevel er det verken høyden eller skjegget som gir ham autoritet på skolesenteret ved Kjevik lufthavn, men desto mer
rollen han besitter. Brynjulv Hauge er nemlig
instruktør for vordende flymekanikere og teknikere, et yrke han kjenner godt fra tidligere.
– Jeg utsatte førstegangstjenesten flere ganger. Men da jeg var ferdig med utdannelsen som
20
DESEMBER 2010 F
flymekaniker og fikk muligheten til å gjøre noe
som var relevant, var det greit å avtjene verneplikten.
– Og så er det jo litt artig at de går i rett og hilser på meg som bare er korporal, humrer sogningen fra Høyanger.
Teori og praksis. Klokka har passert ti på formiddagen, og ti sersjanter sitter ved skrivepul-
ten idet svarene fra dagens prøve skal
gjennomgås.
– Du lager jo vanskeligere spørsmål enn
det vi får på eksamen, er det en som utbryter.
Alt fra dual-loop varslingssystemer til
ioniske røykvarslere blir omtalt med den
største selvfølgelighet. Det er puggestoff,
og de aller fleste ser ut til å ha kontroll på
pensum.
– Det er forskjell på hvor godt forberedt
og kunnskapsrik hver enkelt er. I det store
og det hele er det likevel et ganske høyt nivå og mange engasjerte folk her, sier
Navn:
Brynjulv
Grønlien
Hauge
Grad:
Korporal
Alder: 22
Hjemsted:
Høyanger
Sivil status: Kjæreste
Rekruttskole: Madla
Tjenestetillegg: 150 kr pluss
19 kroner i korporaltillegg
3000-meter: 14 minutter og
15 sekunder
Det beste: Med tanke på at
jeg er utdannet flymekaniker,
er tjenesten veldig relevant.
Mest pes: Det å stå tidlig opp
om morgenen og få rommet
inspisert – det har jeg aldri
blitt vant med
Dimmedato: 11. januar 2010
Favorittnettsted:
www.youtube.com
Dataspill: Fifa på Playstation
3
Fritidsinteresser: Foto,
innebandy og skyting
Utdanning: Flymekaniker på
Sola – tre år skole og to år i
lære
det skal gjøres.
Hauge etterpå.
Han har bare noen få teoritimer som
skrivebordslærer bak seg. Likevel føler han at inntredenen som lærer har
gått relativt smertefritt. Som instruktør for den praktiske delen av utdanningen, har han mer erfaring.
«Mekking». I hangaren på Kjevik
skolesenter er befalsskoleelevene
allerede godt i gang med å skru på Jet
Stream 31, et britisk propellfly som
Forsvaret kjøpte i 2006 i forbindelse
med utdanningen på Kjevik. Brynjulv
Hauge følger med de vordende flyteknikerne og mekanikerne – de sliter
med å finne fram i finmekanikken.
Han smiler lurt for hver skrue som
blir fjernet fra flyet
– He, he. De leter på helt feil sted. De
forrige som skulle finne fram, måtte
skru av fire deksler før de traff.
Etter drøyt tusen timers praksis og
flerfoldige timer ved skolebenken,
skal sersjantene være klare for å skru
på Forsvarets flygende materiell.
Dersom de består eksamen med mer
enn 75 prosent riktige svar, vil sersjantene ved Kjevik kunne godkjenne F35,
NH90 og Hercules. Da har også Hauge
gjort jobben sin som instruktør.
– Det som er bra her, er at i stedet for
å gi dem (soldatene, journ. anm.) en
utdannelse som er god nok for
Forsvaret, følger de en sivil utdanningsmodell som gjør at de har et ekstra bein å stå på når de er ferdige.
Jobb venter. Og det er nettopp det
22-åringen har, et ekstra bein som står
støtt utenfor Forsvaret. Hauge har
nemlig jobb som tekniker i et av
«DE LETER PÅ
HELT FEIL STED.
DE FORRIGE SOM
SKULLE FINNE
FRAM, MÅTTE
SKRU AV FIRE
DEKSLER FØR DE
TRAFF»
BRYNJULF HAUGE
Nordens største helikopterselskaper, og
han bruker tiden i Forsvaret som et avbrekk fra arbeidslivet.
Førstegangstjenesten er et «friår» fra rutinen, ifølge Hauge.
Korporalen bøyer seg ned, og med
krom rygg trer han inn i det lave og
trange flyskroget.
– Hvilken spenning har du på sekundær? Si i fra når CB’n er re-satt, sier
Hauge.
Inne i flyet er to sersjanter i ferd med
å teste det elektriske anlegget. Én har
allerede rukket å få støt – da nærmere
100 volt kom susende gjennom kroppen. Men det er visst en del av det å gjøre seg kjent med flyet, får vi vite – å tåle
å få seg en trøkk.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F DESEMBER 2010
21
annonse
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
livet
ROGER HELMERS OM:
DET Å
KOMME HJEM
■ Oberstløytnant Roger Helmers jobber med ivaretakelse i Hærstaben. Han er veteran fra konfliktene og
krigene i Libanon, Kosovo, FYRO Makedonia og Irak.
Å komme hjem
I 2011 vil du som mottager av F få større valgfrihet når det gjelder hvordan
du får bladet levert. I desember vil du få et brev med et postkort som
gir deg muligheten til å velge papirutgaven eller en elektronisk utgave.
Får du bladet som RESERVEOFFISER, må du passe på å returnere kortet
om du fortsatt ønsker å motta F. Hvis ikke blir bladet stanset.
MODERNE
MILJØ
Fra neste år vil du kunne motta F elektronisk. Da kan du lese bladet noen dager tidligere
enn om du velger å få bladet levert i postkassen. I tillegg vil du automatisk få redaksjonelle tillegg som for eksempel lydbilder, som ikke leveres sammen med papirutgaven.
Velger du en elektronisk utgave, kan du lese F på de plattformer du har for hånden, det
være seg mobiltelefon, lesebrett eller på datamaskinen - hjemme eller på jobb.
Forsvaret er opptatt av miljøet. Ved å
velge en elektronisk utgave av bladet
er du med på å spare miljøet. En elektronisk utgave vil redusere papirforbruket og distribusjonen av bladet.
22
DESEMBER 2010 F
ØKONOMISK
Noen av dem har også tatt liv. Det er jobben deres. Og vil etter alt å dømme være en tung byrde å
bære videre inn i livet for en rekke yrkessoldater.
Når krigene kjempes bak horisonten og ikke
rundt oss, så er det ofte vanskelig å forstå hvorfor vi deltar. Hvorfor risikerer vi våre soldaters
liv så lenge vår egen sikkerhet ikke er truet? Og
hvorfor drar unge mennesker ut og risikerer
alt? Mange ønsker å være til for noen som
trenger det og utgjøre en forskjell. Det er ikke
alltid lett å finne disse tingene i et veletablert
samfunn.
Det er viktig at veteranene får en myk landing
når de kommer hjem. Og ikke et mageplask.
Broer må bygges slik at de trygt vender tilbake
til sine miljøer og familier, friske og med hevet
hode. Det å være veteran er en styrke. Men noen av dem blir skadet. Og da er det viktig at
samfunnet ivaretar disse slik at de får et liv fylt
av kvalitet for seg selv og sine omgivelser.
Forsvaret og Hæren er bekymret for veteranene våre. Vi er helt avhengige av å bruke mange
av dem flere ganger. I disse tider sees det på en
rekke tiltak. En av de pågående pilotprosjektene er å mellomlande personellet på et trygt
sted i utlandet for å avslutte de helt nødvendige
Illustrasjonsfoto: FRM
Soldatene som kommer hjem fra operasjonene i utlandet, blir veteraner og bærer med seg
mange tanker. Bak dem ligger ofte et skjebnefellesskap. Soldatbrødrene og -søstrene blir etter hvert fjerne fordi forutsetningene ikke lenger er der etter hjemkomsten. Med ett er de tilbake i et veletablert samfunn. Som ikke har det
samme behovet for dem. Som ikke trenger å
sikres på samme måte.
«BROER MÅ BYGGES SLIK AT VETERANENE TRYGT VENDER TILBAKE TIL SINE
MILJØER OG FAMILIER, FRISKE OG MED HEVET HODE»
momentene. Oppløsning av fellesskap. Det å
klappe sidemannen på skuldra en siste gang før
det hele er over. Og psykologisk og teknisk debrif. Alt under oppsyn og veiledning av fagpersonell. Slik at de kan konsentrere seg om å møte sine egne når de lander på norsk jord.
Medaljeparader og taler er med på å bringe
anerkjennelse til den enkelte. Men når dagen er
slutt og medaljen er mottatt, så skal mange av
dem gjeninntre i det norske samfunnet. Mange
er heldige og skal tilbake med og til egen avdeling i Forsvaret. Men mange har ikke lenger det
militære rundt seg. Og en mengde trenger tid til
å lande mentalt. Tid til å kvitte seg med slagfel-
tet som fortsatt er der og runger i trommehinnen eller blender netthinnen.
Soldatene møter debatter hjemme som handler
om deres identitet. Er de soldater eller krigere?
Og hva er forskjellen? Og diskusjonen rundt
bruken av norrøn mytologi som en del av krigerkulturen, vil den bidra til å viske ut nasjonens stolthet for vår norrøne fortid?
Vel, det brede lag er enig i at det finnes særegne
sjargonger i alle arbeidsmiljøer og at ramsalte
uttrykk som oftest fungerer som mentale sikkerhetsventiler. Og for soldatene handler det
om å bringe med vår særegenhet ut i verden.
Og ikke til Valhall.
En elektronisk utgave er mye rimeligere og vil spare
Forsvaret for store
kostnader.
F DESEMBER 2010
23
aktuelt
∞
KJÆRLIGHETSVALSEN: Endelig får de danse sammen, kadettene Miriam og Fridtjov, som til daglig går på hver sin krigsskole.
En, to, tre – til siden
På kadettballet er målet å beseire parketten.
24
DESEMBER 2010 F
dri før, særlig takket være tv-programmer
som Skal vi danse. På Hærens krigsskole har
dans i alle år vært en del av utdannelsen.
Skolen har eget takt- og tone-kurs, der leksjoner i antrekk, korrekt hilsing, flaggregler,
vinsmaking og spiseetikette inngår. Den
som vil bli ordentlig hæroffiser må kunne
svinge seg i valsen og drikke en cognac på
korrekt manér, så vel som å traktere en AG3
og bygge en sandsekkstilling.
Tradisjonen tro. Livet i kongens klær
er fylt med kontraster, og i Forsvaret går
pomp og prakt hånd i hånd med kuler
og krutt. Infanteristen Weierud føler
seg imidlertid komfortabel i både
marsjstøvler og dansesko. Kvelden før
kom hun hjem fra en ni dager lang, fysisk krevende feltøvelse. Nå tripper
hun rundt på den grå linoleumen i
Regimentsalen, til ordrene fra danselærerne Eva og Jan Svae. Ekteparet er
en institusjon i seg selv, deres danseskole har drevet undervisning av kadetter siden 1920-tallet.
– Ikke sprett til siden når damene
kommer for å hilse, kommanderer Jan
Svae med høy og myndig stemme,
med adresse til den mannlige halvde-
len av de 14 parene som står oppstilt
på rad og rekke. Skulle nesten tro at
Svae var militær troppsfører, men han
har bare lært krigsskolekadetter å
danse i to og et halvt tiår. Det er francaise, den innfløkte slottsdansen fra
1700-tallet, som skal repeteres.
Opprinnelig ble francaise danset ved
det franske hoffet og i andre fornemme kretser. Nå er det visst bare nordiske kadetter som holder denne dansen
i hevd. I Norge har den vært danset siden Krigsskolen ble opprettet for 260
år siden. De siste seks ukene har kadettene og deres partnere terpet på trinnene, og nå må francaisen snart sitte, for
lørdagens ball er selveste eksamen for
takt- og tonekurset. Da skal dansen
fremføres for 450 gjester i Gamle Logen.
Miriams dansepartner disse ukene har
vært kullkamerat Kristian Hamborg.
Begge har kjærester i andre deler av landet som ikke har hatt anledning til å
være med på takt- og tonekurset.
∞
∞
∞
∞
Vi er på Krigsskolen på Linderud. Det er
to dager til årets store ball, og nå øves det intenst på dansetrinn. Pianisten spiller opp,
og kadettene går på med dødsforakt, til
muntre toner fra operetten Den glade enke.
En, to, tre, til siden, frem.
– Pass på at dere ikke tar for lange trinn,
korrigerer danselærer Eva Svae fra sidelinjen.
«Ballroom dancing» er populært som al-
– Tanken er at man er like mye gentleman som soldat og skal ha de rette
kunnskapene for å representere i ulike
sosiale sammenhenger, forklarer
Miriam Weierud (21).
Hun er krigsskolekadett på første året
og spent foran ballet.
«JEG BLE FØRST LITT SKUFFET OVER AT JEG MÅ GÅ
I UNIFORM, MEN DA JEG FIKK TENKT MEG OM, VAR
DET EGENTLIG LITT GREIT»
MIRIAM WEIERUD
F DESEMBER 2010
25
∞
∞
∞
∞
∞
KADETTBALLET
aktuelt
MIRIAMS MENN: Miriam Weierud og dansepartner Kristian Hamborg (i midten) har stått hverandre last og brast de siste seks ukene. Begge har
kjærester på annen kant av landet.
∞
SISTE INNSPURT: På hybelen på Linderud foregår de siste forberedelsene før ballet.
∞
HERRENES TALE: Miriam har forberedt seg godt, det er ikke hver dag
hun taler foran mange hundre mennesker.
∞
OFFISER OG GENTLEWOMAN: Kostymer fra 1700- og 1880tallet danner en tidsriktig ramme for slottsdansen francaise.
Et øyeblikk er tiden skrudd tilbake, vi er ikke lenger på Akerhus festning
∞
26
Fineste galla. To dager senere gjør
Miriam unna de siste forberedelsene i
den lille hybelen på Linderud. Hår og
sminke skal ordnes, og den femten tusen kroner dyre gallauniformen skal
på. Førsteårskadettene må nemlig
bruke uniform, mens kadettene fra
andre året kan velge kjole.
– Jeg ble først litt skuffet over at jeg
må gå i uniform, men da jeg fikk tenkt
meg om, var det egentlig litt greit. Da
slipper jeg valgets kvaler både om
kjole og tilbehør, forteller Miriam.
Kjæresten Fridtjov Bjørgolfsson (21)
er kommet fra Bergen for å være med.
Miriam har besøkt ham på
Sjøkrigsskolen, der han er elev, en rekke ganger de siste ukene, og da har de
trent på dansetrinn ved hjelp av musikkprogrammet Spotify.
DESEMBER 2010 F
– Miriam er litt streng som danselærer, avslører Fridtjov med et smil.
Til gjengjeld har han hjulpet henne
med Herrenes tale, som hun har
meldt seg frivillig til å holde. Ingen av
dem er noviser når det gjelder militære ball, faktisk har det unge paret frekventert ball i alle de tre forsvarsgrenene. Litt ekstra høytidsstemt er
Miriam likevel, for det er første gang
hun skal på «sitt eget» ball.
Etikette i praksis. Klokken seks ankommer flere busslaster med kadetter og deres følge Gamle Logen. De
ærverdige lokalene skaper en høytidelig atmosfære. Lysekronene er store og tunge. Her er det mange stramme unge menn i gallauniformer
samlet på ett sted, med dertil stiv-
HISTORISK SUS: Tiden går, Krigsskolens ball består.
pyntede damer på slep. Som kvinne i
gallauniform skiller Miriam seg ut i
mengden. Snart er det «stinn brakke» og aperitiffen inntas. Den påfølgende treretters middagen gir kadettene en gyllen mulighet til å praktisere diverse kunnskaper fra takt- og
tonekurset. Trass i høytidelig atmosfære og terping på etikette de siste
ukene, er ikke stemningen rundt
langbordene mer formell enn at en
av kadettene etter hvert, riktignok
diskret, fisker frem en medbrakt
lommelerke.
Det er etter hovedretten at Miriam
skal i ilden med Herrenes tale. Med ordene til en rekke forskjellige diktere
beskriver hun mannen og hans forhold til kvinnen.
– Det eneste dere kan, som vi ikke
kan, er å pisse i leirbålet, konkluderer
Miriam, og høster latter og applaus.
Historisk kavalkade. Omsider er det
tid for å forflytte seg inn på festningen. Æreskadettene Eva og Jan Svae loser kadettene trygt gjennom både
vals, swing og diverse annet, til tonene fra Asker storband. Imens foregår
forberedelsene til kveldens store overraskelse på Artilleriloftet, nemlig francaisen. Riktig nok er det et fast innslag
at en rekke utvalgte par opptrer på
ballet med denne slottsdansen, men
nytt av i år, i anledning 260-årsjubileet, er at Krigsskolen har lånt historiske festantrekk fra ulike tidsepoker fra
Norsk Film. Miriam glir inn i rollen
som sosietetsdame fra 1800-tallet og
gjennomfører francaisen med glans.
Et øyeblikk er tiden skrudd tilbake, vi
er ikke lenger på Akerhus festning,
men blant skikkelsene i en romantisk
Jane Austen-roman. Fridtjov er synlig
stolt av sin kjæreste.
– Se, det var jo ingenting å grue seg
for, sier han anerkjennende.
Løvens hule. Først da klokken er slagen
ett, er ballet en saga blott, og kadetter
med følge busses tilbake til Linderud.
Festen er derimot ikke over – ja, kanskje er det nå den egentlig begynner.
For på Krigsskolen er det nachspiel til
ut i de sene timer i puben Løvens Hule.
Men det er en annen historie.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
og CHRISTIAN NØRSTEBØ
F DESEMBER 2010
27
dokument
Foto: PRIVAT
Foto: PRIVAT
Foto: PRIVAT
I EUROPAS US TABILE HJØRNE
På 90-tallet sloss Drago Duric, Bozidar Mijatovic og Kostic
Radivoje for Serbia. Et drøyt tiår senere fikk de en ny start.
∞
∞
∞
∞
28
DESEMBER 2010 F
F DESEMBER 2010
29
∞
∞
∞
∞
KRIGEN PÅ BALKAN
Krigen på Balkan – tre kriger i én
består egentlig av tre separate,
men likevel beslektede kriger,
sier Balkan-ekspert Svein
Mønnesland (bildet).
Han mener at krigen i Slovenia (1991),
Kroatias uavhengighetskrig (1991-1995) og
krigen i Bosnia (1992-1995) må ses i sammenheng med slutten på den kalde krigen og
kommunismens fall i Øst-Europa.
– Da det ledende kommunistpartiet smuldret bort, brukte Slobodan Milosevic serbisk
nasjonalisme som et middel til å få politisk
oppslutning. Grensene for de jugoslaviske republikkene fulgte ikke alltid de etniske linjene,
og den serbiske befolkningen var spredd over
store områder. Milosevic ønsket å bruke disse
minoritetene i et forsøk på å opprette en storserbisk stat på ruinene av Jugoslavia. Dette
kunne ikke kroater, slovenere og bosniske
muslimer finne seg i. Derfor fikk man en
væpnet konflikt, forteller Mønnesland.
Den første konflikten fant sted etter at
Slovenia erklærte sin uavhengighet i juni 1991.
Krigen i Kroatia brøt ut like etter, og våren
1992 erklærte også Bosnia-Hercegovina sin
selvstendighet. Dette markerer starten på den
mest blodige delen av konflikten. På den ene
siden: bosniske muslimer og kroater. På den
andre siden: serbere. Et av de viktigste vendepunktene i krigen var Srebrenica-massakren i
juli 1995. Omlag 8000 gutter og menn ble
drept av serbiske styrker i en av FNs såkalt
SLOVENIA
«sikre soner».
Resultatet var at interLjubljana
nasjonale aktører bestemte seg for å bruke
KROATIA
makt. Nato bombet
serbiske mål i BosniaHercegovina og en
kroatisk offensiv tvang
partene til forhandlingsbordet. Det endte med
Dayton-avtalen i desember 1995. Det anslås at
400 000 mennesker
døde i krigen på Balkan.
Fortsatt er det, ifølge
Mønnesland, kilder til
konflikt.
– Bosnia-Hercegovina
er splittet. Optimismen
som rådet etter Daytonavtalen er snudd til pessimisme og resignasjon. Det politiske systemet er også til hinder
for en normalisering, og landet er delt i en
serbisk republikk og en bosnisk-kroatisk
«føderasjon».
Han beskriver også situasjonen i Makedonia
som alvorlig.
– Motsetningene mellom folkegruppene har
økt de siste årene. Og oppblomstringen av
makedonsk nasjonalisme har ført til at den
Landene i gamle Jugoslavia
Zagreb
Novi Sad
Banja Luka
Kart: GRAPHIC NEWS/F
– Borgerkrigen i Jugoslavia
Beograd
BOSNIAHERCEGOVINA
Sarajevo
MONTENEGRO
Podgorica
SERBIA
KOSOVO
Pristina
Skopje
MAKEDONIA
albanske befolkningen føler seg tilsidesatt,
sier Mønnesland.
Han er likevel positiv med tanke på fremtiden til «Europas urolige hjørne»
– Jeg tror flere av landene vil bevege seg i
retning medlemskap i EU. Det vil gjøre at
grenser spiller mindre rolle. Når det er sagt,
er det aldri lett å være for optimistisk når det
gjelder Balkan. Man må ta sine forbehold, sier
han.
VINDUMAKER: Bozidar Mijatovic begynte i en lånt garasje. Nå har bedriften snart ti ansatte.
«FOR NORGE ER FRED OG STABILITET PÅ
∞
av å ødelegge vinduer. Nå lager jeg
dem, sier Bozidar Mijatovic.
Han speider nedover gata han bor i
– i en forstad til byen Novi Sad, et par
timer nord for Beograd. Han var
oberst i det serbiske forsvaret. I 2006
fikk han beskjed om at han var overflødig. Han var en av drøyt 10 000 offiserer som måtte forlate et serbisk forsvar som skulle omstilles. Mijatovic
bestemte seg for å lage dører og vinduer. Han begynte i en lånt garasje og
brukte penger han fikk fra Nato til å
kjøpe nødvendig utstyr. Fire år senere
har han egne lokaler og snart ti ansatte. Han peker på noen av nabohusene.
Flere av naboene er også kunder.
– Men jeg er ikke den eneste som
bor her som lager dører og vinduer.
Naboen driver med det samme og han
har holdt på i 15 år. Jeg begynte i 2006.
Derfor er det mange som bor her som
har vinduene hans, sier Mijatovic.
– Hehe. Han er flink han òg – men
jeg er raskere.
DESEMBER 2010 F
Skrekk og advarsel. I Beograd kjører
en gul og svart buss forbi det utbombede forsvarsdepartementet. Noen
kvartal bortenfor står politifolkene
tett. Det er kveld i Beograd – byen
som lokalbefolkningen liker å kalle
Balkans New York, smeltedigelen.
Bare få dager tidligere, på samme
plass, angrep nasjonalister en homoparade. Drøyt hundre personer ble
såret. Nå er Hillary Clinton i byen.
Taxisjåføren vår tror ikke det kommer
noe fornuftig ut av besøket. Hun skal
jo bare fortelle den sittende regjeringen hva den skal mene uansett, mener
han.
Dagen etter passerer vi ruinene i
dagslys. For selv om det er 15 år siden
krigen på Balkan tok slutt og elleve år
siden bombene falt i Beograd, ser det
gamle forsvarsdepartementet ut som
om det ble bombet i går.
– Det er ikke lett å glemme krigene
på 90-tallet når det ser sånn ut, sier en
tidligere oberst, Milan Micanovic, og
ser på sin gamle arbeidsplass. Han rister på hodet.
opptatt av hva som skjer nå. Og hva
som kommer til å skje i fremtiden.
BOMBET BYGG: Under Kosovo-krigen i 1999 – og Nato-bombingen av
Beograd – ble det gamle forsvarsdepartementet bombet. Fortsatt står
ruinene urørt.
– Det er bedre i Serbia nå enn det var
for ti-femten år siden. Men det var enda
bedre i gamle Jugoslavia, sier han.
– De fleste serbere bryr seg ikke om
hva som skjedde på 90-tallet, de er mer
Verktøykasse. I dag er han ansatt i
International Organization of
Migration (IOM), men fortsatt jobber
han opp mot det serbiske forsvaret.
IOM har ansvaret for å formidle pengestøtte fra Nato – oppgaven er å reintegrere tidligere forsvarsansatte til det
sivile arbeidslivet. Prosjektet er et
samarbeid med det serbiske forsvarsdepartementet.
– Nato Trust Fund er en kasse, forklarer prosjektleder Gianluca Rocco.
– Giverlandene fyller kassen med
verktøy og midler. Så skal vi formidle
dette videre til de tidligere ansatte i
forsvaret og sørge for at de klarer å utnytte det på best mulig måte.
Han forteller at da drøyt 10 000 måtte forlate det serbiske forsvaret, fryktet man at det ikke bare skulle bli et
sosialt problem. Mange av dem kunne
også utgjøre et sikkerhetsproblem.
– Hva var det de satt igjen med? Jo,
militære ferdigheter. Mange hadde
god kjennskap til våpen. Hvis disse
menneskene ble arbeidsløse, kunne
de utgjøre en sikkerhetsrisiko, sier
Rocco.
Nato Trust
Fund i Serbia
«Lead nation». IOM er ingen hvem
som helst i reintegreringsspørsmål.
De har drevet slike prosjekter siden
1994. Vi blir med Rocco på styringsgruppemøte i ledergruppa i Nato
Trust Fund. Rundt bordet sitter flere
forsvarsattacheer. Der er også to representanter fra det serbiske forsvarsdepartementet. Målsettingen er at når
prosjektet avsluttes sommeren 2011,
skal serberne overta. Den norske forsvarsattacheen, oberst Esben Aass, er
møteleder. Norge er «lead nation», og
blant de 18 Nato- og partnerskapsland
som bidrar til å fylle verktøykassen.
På møtet gir Rocco en statusrapport.
Forsvarsattacheene er fornøyd. Det er
også serberne.
– For Norge er fred og stabilitet på
Balkan viktig for å sikre fred og stabilitet i hele Europa. Norge har i nesten
20 år arbeidet for å bidra til reform av
■ Støttefond i regi av
Nato. International
Organisation of Migration (IOM) formidler
midlene lokalt.
■ 18 nasjoner bidrar.
Norge er «lead nation».
■ 4121 eks-offiserer
har fått støtte minst
én gang. Noen har fått
støtte tre ganger.
■ Mottakerne får
1500 euro hver gang.
Pengene må gå til noe
konkret, som for eksempel til å kjøpe utstyr, ansette personell
eller nye lokaler.
■ Som et resultat av
prosjektet, har 3189
nye bedrifter blitt
opprettet.
sikkerhetsstrukturene. Dette gjelder ikke minst åpenhet og parlamentarisk
kontroll, og dermed også forsvaret, sier
Aass.
Norge har siden 2006 stilt om lag 18
millioner kroner av totalen på 78 millioner kroner til Nato Trust Fund i Serbia.
– Selv om vi er «lead nation», betyr
ikke det at vi har gitt det største bidraget. Det er det Italia som har gjort, men
vi er ikke langt etter.
Norsk innsats. – Å omskolere militært personell til sivilt yrkesliv er bare
en av oppgavene våre, understreker
Jakob Heradstveit.
Han er seniorrådgiver ved Forsvarets
høgskole og arbeider med forsvars- og
sikkerhetssektorreform (FSSR) i flere
land. Med base på Akershus festning
er han stadig på reise for å sette i gang
og følge opp prosjekter som Norge er
involvert i, som Nato Trust Fund. Å
hjelpe overtallige forsvarsansatte over
i sivilt arbeidsliv har Heradstveit solid
∞
∞
∞
∞
30
– Under krigen var jeg mest opptatt
BALKAN VIKTIG» ESBEN AASS, FORSVARSATTACHÉ
F DESEMBER 2010
31
∞
∞
∞
∞
KRIGEN PÅ BALKAN
dokument
„
Kommer vi nå galt ut, kan vi være tilbake
til situasjonen på 90-tallet JAN BRAATHU, AMBASSADØR
LEVERER UTSTYR: Oberstløytnant Ivar Haave og ambassadør Jan Braathu overleverer utstyr til fjellredningsgruppen Gorska Sluzba
Spasavanja i Sarajevo. Nummer to fra venstre er president i Bosnia-Hercegovina, Zeljko Komsic. Foto: DEN NORSKE AMBASSADE.
BOKHANDLEREN: Drago Duric (t.v.) selger mer enn bare bøker. I første etasje i en grå høyblokk i Novi Beograd ligger den ti kvadratmeter store butikken.
I Bosnia-Hercegovina går nå Nato Trust Fund, USA og
Storbritannia inn med 42 millioner norske kroner for
å videreføre arbeidet med forsvarsreformer i landet.
– Det er viktig at den positive utviklingen
«GODE MEDSPILLERE LOKALT ER VIKTIG»
JACOB HERADSTVEIT, SENIORRÅDGIVER
∞
DESEMBER 2010 F
Hercegovina har vi startet et program for å integrere cirka 3000
kontraktssoldater i samfunnet de
neste to årene. Det er BosniaHercegovina som skal gjøre jobben
– med vår støtte, sier han.
Det er Forsvarsdepartementet og
Utenriksdepartementet som står for
Norges bidrag til Nato Trust Fund.
Heradstveit har arbeidet med dette
siden 2005 og sier at Norges arbeid
er anerkjent på Balkan.
– Det kan være krevende å dra i
gang et nytt prosjekt, særlig i startfasen. Ofte skal selv enkle beslutninger tas på et veldig høyt nivå. Men jeg
har stor sans for menneskene på
Balkan, og det er veldig gledelig å se
de resultatene som er oppnådd. Vi
ønsker å bruke folk vi har erfaringer
med andre steder. Da vi startet i
Bosnia, hadde vi med oss en makedonier med erfaring fra hjemlandet.
FLYKTET: Under krigen
flyktet Lejla Mulic med to
små barn til USA, fikk
utdanning og dro tilbake
til Sarajevo. Nå er hun
rådgiver ved Nato-hovedkvarteret i byen. – Lejla
er en god støttespiller,
sier Jakob Heradstveit.
Foto: TOR EIGIL STORDAHL
Gode medspillere lokalt er viktig, sier
Heradstveit.
Slitt fasade. Vi blir tatt med på reise.
IOM vil vise frem noen av de tidligere
forsvarsansatte som har fått Nato-støtte. I en liten bokhandel i Novi Beograd
– i første etasje i en grå høyblokk –
henger to gutter over kjøpmannsdisken. De kikker opp på hyllene
med leker.
Nordmenn på Balkan. Attaché Morten
Ringheim, som er knyttet til ambassaden for å
arbeide med forsvarsplanlegging, deler sin tid
mellom forsvarsdepartementene i BosniaHercegovina og Montenegro. Arbeidet med å
omskolere offiserer til sivile stillinger blir fulgt
opp av Jakob Heradstveit fra Forsvarets høgskole. Bosnia-Hercegovina har som mål å bli
medlem av Nato, men en av flere utfordringer
før medlemskap er aktuelt er eiendomsrett til
forsvarseiendommer. Nato har et hovedkvar-
ter i Sarajevo. Det er samlokalisert med EUs
hovedkvarter. Stabssjefen i Nato-hovedkvarteret er den norske obersten John Andreas
Olsen. Han er også sjef for Nato Advisory
Group. Det er nær kontakt mellom obersten og
den norske ambassaden. Braathu understreker også betydningen av at det har vært en
norsk Nato-offiser i Banja Luka.
– Det har bidratt til at vi har fått gjennomført
mange konkrete prosjekter, sier han.
Ammunisjon på lager. Oberstløytnant Ivar
Haave (bildet) har arbeidet i et nesten halvannet år i Banja Luka, som den eneste Nato-offiseren i republikken Srbska.
– Bosnia-Hercegovina er mitt
andre land. Jeg nøler ikke med å
anbefale det som reisemål for
nordmenn på ferie, sier Haave.
Vi traff ham i BosniaHercegovina før han reiste hjem til Norge i oktober.
Haaves viktigste oppgave har vært å veilede
det bosniske forsvar innen logistikk. I denne
forbindelse har han gjennomført prosjekter
med støtte fra Norge innenfor sambandsnettverk, PC-verktøy og utstyr for destruering av
overskuddsammunisjon. Norge har blant annet donert lastetrucker og destruksjonsmaskin
for artilleri- og bombekasterammunisjon.
– Gammel og usikker ammunisjon er et
Optimist. Haave kjenner Balkan godt fra konflikten på 90-tallet. Han var sjef for sanitetskompaniet i Bosnia i 1995 og 1996, og var sjef
for liaisonteam for sivilmilitært samarbeid i
Kosovo i 2001-2002. Selv om utfordringene er
store, er Haave optimistisk med tanke på landets fremtid.
– Muslimer i Bosnia er veldig liberale
sammenliknet med muslimer i mange andre
land. Forretningslivet i Bosnia går så det
bare plystrer mellom de etniske gruppene,
sier Haave – på vei hjem til jobben som administrasjonssjef i Forsvarets logistikkorganisasjon.
∞
∞
∞
∞
32
erfaring med fra Norge. Han hadde
det som oppgave da det norske forsvaret skulle reduseres med et stort
antall ansatte fra 1990-tallet og videre inn i 2000.
– Gjennom kurs og rådgiving hjelper vi mottakerlandene til å bygge
opp sin egen kapasitet for å redusere
antall ansatte, sier Heradstveit, som
regnes som ledende innenfor omskoleringsarbeid internasjonalt.
Vest-Balkan er så langt største mottaker av denne formen for bistand
fra Norge.
– Alle disse landene, med unntak
av Makedonia, har vært gjennom alvorlige krigshandlinger.
Statssekretær Roger Ingebrigtsen har
nylig besøkt regionen, og han ga signaler om at støtten til Makedonia vil
fortsette etter 2010. I løpet av neste
år er vi ferdige med bistanden til omskolering i Serbia. I Bosnia-
i Bosnia-Hercegovina fortsetter. Kommer vi
nå galt ut, kan vi være tilbake til situasjonen
på 90-tallet, sier ambassadør Jan Braathu
(bildet).
– Vi har litt penger og mye
kunnskap, og har fått mange
gode resultater så langt.
Braathu har vært stasjonert i
Sarajevo i fire år, og er sterk engasjert i arbeidet. Da forsvarsminister Selmo Cikotic besøkte Norge i sommer,
nevnte han spesielt den innsatsen til ambassadør Braathu hadde lagt ned.
– Når det gjelder forsvarsplanlegging, kan
Norges erfaringer oppfattes som mer relevante enn for eksempel de USA har, fordi bosnierne ser at også Norge er et lite land, sier
Braathu.
kjempeproblem, sier Haave, som har rapportert til Nato-hovedkvarteret i Sarajevo. Den
økte transportkapasiteten har bidratt til at
ammunisjon er flyttet til færre, men tryggere
lagre. Det var 23 lagre. 18 av dem er avviklet.
Haave mener det er bra fordi de var dårlig
vedlikeholdt.
Han nevner også en lastebil med plog som
Norge har donert. Den er blitt brukt til å lage
bedre veier, noe som har fått betydning for
skoletransport og muligheten til å frakte
landbruksproduktene som bøndene har
produsert.
– Dette er veldig bra i en kommune der
mange serbere har flyttet tilbake etter krigen
og hvor serberne ser på Nato som antiserbiske, noe vi ikke er, understreker Haave.
– Men det har blitt mer støy politisk i det siste. Særlig i den yngre befolkningen opplever vi
en todeling av holdninger, de som ser positivt
på Nato, og de som er orientert i retning
Russland.
F DESEMBER 2010
33
∞
∞
∞
∞
KRIGEN PÅ BALKAN
dokument
Forsvaret på Balkan
■ Forsvaret avsluttet egentlig sitt
bidrag til et reintegreringsprosjekt
av tidligere offiserer i Makedonia i
år, men fortsettelse vurderes.
Prosjektet i Serbia avsluttes sommeren 2011. I Bosnia-Hercegovina
varer prosjektet i to-tre år til.
■ Frem til i vår var det Forsvarsdepartementet som ledet arbeidet
med forsvars- og sikkerhetssektorreform (FSSR). Departementet
overdro da mye av prosjektporteføljen – via Forsvarsstaben – til
Forsvarets høgskole.
■ Forsvarets sanitet samarbeider
tett med det serbiske forsvaret.
Medisinsk personell fra Serbia deltok blant annet i engasjementet i
Tsjad. Forsvarets sanitet har i flere
år samarbeidet med det makedonske forsvaret, først og fremst i forbindelse med engasjementet i
Afghanistan.
■ Forsvaret har én offiser ved FNhovedkvarteret i Kosovo, to offiserer ved Nato-hovedkvarteret i
Sarajevo og fire offiserer ved
KFOR-hovedkvarteret i Kosovo.
– Serbia har hatt et godt
samarbeid med Norge, og det
gjelder særlig på forsvarssektoren, sier Serbias forsvarsminister Dragan Šutanovac.
– Norge er blant de landene
som har bidratt mest til
forsvarsreformen i vårt land,
sier han.
Šutanovac er stolt over at
serbisk helsepersonell var med i den norske kontingenten som tjenestegjorde i FN-styrken i Tsjad i året som gikk. Serbia ønsker ikke
Nato-medlemskap, men en nærmere integrasjon med Nato gjennom
Partnerskap for fred (PfP).
– Serbia er et nøkkelland for å sikre varig stabilitet på Vest-Balkan,
sa forsvarsminister Grete Faremo da hennes serbiske kollega var på
norgesbesøk i oktober.
DESEMBER 2010 F
som uproblematisk. – Vi sloss mot Tyskland under andre verdens-
«80 PROSENT AV
BEFOLKNINGEN I
SERBIA ØNSKER
SEG TILBAKE
TIL GAMLE
JUGOSLAVIA»
– Jeg tror det har litt å gjøre med at vi
jobber med personer med militær bakgrunn. De har et dedikert forhold til det
de skal gjøre. Når de starter noe, fullfører de, forteller han.
Nå har de startet et tilsvarende reintegreringsprosjekt i Bosnia.
– Hva skjedde med de bedriftene som ikke
ble drevet videre?
– Noen stengte. Andre var det vi som
stengte. Vi skjønte at de ikke ville klare
å drive videre. Noen ble ansatt i andre
bedrifter og trengte derfor ikke vår
hjelp lenger.
«FOR
MANGE
SERBERE ER NATO
FORTSATT
FIENDEN»
GIANLUCA ROCCO,
PROSJEKTLEDER
Big Brother. Vi er tilbake i Novi
Beograd. Der har Radivoje Kostic gjort
hobbyen til levebrød. Han begynte å
jobbe sammen med kona da han sluttet
som offiser. Hun er syerske. Infanterioffiseren bestemte seg for å bli møbeltapetserer og fikk penger fra Nato for å
komme i gang. I dag er det kona som
jobber for ham. Han har syv ansatte, har
flyttet inn i større lokaler og har laget
møbler for en rekke serbiske tv-programmer. Han viser bilder av en glorete
sølvstol. Den laget han for Big Brother.
LJUBISA RAJIC, PROFESSOR
– Det var gøy å se den første gang
den var på tv. Men nå har jeg møbler i
så mange programmer, så nå er det ikke så spesielt lenger, sier han.
Kostic forteller at han tilbrakte store
deler av krigen på Balkan ute i felt.
– Men jeg følte krigen tettere på
kroppen i 1999 da jeg var i Beograd
med familien og hørte flyalarmen gå,
mens vi ventet på flyene som skulle
komme og bombe oss, sier den pensjonerte obersten.
Bedre den gang. Da bombene falt i
Beograd i 1999, var Ljubisa Rajic spaltist i Dagbladet. Elleve år senere er den
serbiske professoren bekymret. Han
mener at makteliten er for liten – og at
det er et problem som gjelder alle landene på Balkan. Det er for få som har
noe å si.
– Hvis du sammenligner forholdene
med krigen på 90-tallet, så er det helt
fantastisk i Serbia i dag. I 1994 hadde
Serbia en inflasjon på to prosent per time! Tenk det, sier Ljubisa Rajic.
– Men hvis du sammenligner med
hvordan det var for 20 år siden? Det var
større økonomisk vekst den gang. Og
undersøkelser viser at 80 prosent av befolkningen i Serbia ønsker seg tilbake
til gamle Jugoslavia. Serbere flest tenker ikke på at Jugoslavia var et kommunistisk land. De tenker på at de var sikret arbeidsplass, hadde gratis legehjelp,
gratis utdanning og mulighet og råd til
å dra på ferie. Med andre ord: Ting som
vanlige mennesker er opptatt av, sier
han.
∞
∞
∞
∞
34
kjempebra, heller, men vi ønsket å
forklare hvor pengene kom fra. Når
de skjønte at dette var del av en forsvarsreform, og at Natos hensikt var
god, så forsvant skepsisen, sier han.
– Dette prosjektet gir dem noe de
trenger. En mulighet til en ny start.
Og en mulighet til å ta vare på familiene sine. Det er bra for samfunnsutviklingen og den økonomsike utviklingen – ikke bare for forsvaret.
Den serbiske staten får penger tilbake
i skatter og avgifter. Våre utregninger
viser at for hver eneste euro som går
ut, så kommer 1,83 euro tilbake til
den serbiske staten, sier Rocco.
Han forteller at flere av giverlandene var overrasket over hvor mye et
slikt prosjekt kan bety.
– Noen land er fortsatt mest opptatt
av sikkerhetsaspektet – men flere ser
også verdien i å være med og bygge
opp Serbia, sier Rocco.
– Våre undersøkelser viser at etter to
år er tre av fire firmaer aktive. Det er
et høyere tall enn i sammenlignbare
sivile prosjekter.
– Hva skyldes det?
Foto: ANTON LIGAARDEN/FMS
∞
Fra skepsis til støtte. – I begynnelsen var det ikke alltid lett å forklare de som skulle ta i mot pengene,
at støtten kom fra Nato, forteller
Rocco.
– For mange serbere er Nato fortsatt
fienden. Og det var ikke sånn at vi viftet med Nato-flagg og sa at Nato var
– Jeg har sett en positiv utvikling i Serbia de siste årene. Og det hadde jeg aldri trodd var mulig da jeg deltok i den norske FN-styrken på
Balkan i 1993, forteller oberst Thor Lysenstøen. I dag er han stabssjef
ved Forsvarets høgskole, men har blant annet vært forsvarsattaché i
Romania og var sideakkreditert til Kroatia og Albania. Dermed ble det
mange bilturer gjennom Serbia.
– Situasjonen i Serbia ser ut til å holde seg stabil. Verre er det i Bosnia
– med store motsetninger i Republikken Srbska, sier oberst Lysenstøen.
Han synes at det serbiske samfunnet fungerer bra og er ikke i tvil om at
det er full demokratisk kontroll over forsvaret.
– Mange i samfunnet faller nok utenfor, men de som har vært i forsvaret tidligere, klarer seg ofte bra, sier han.
Selv ikke etter Nato-bombingen i 1999 merket han noen bitterhet mot
Norge eller nordmenn.
– Det samme gjaldt for andre land. Det var Nato som var «skurken».
– Serbia er et nøkkelland
MØBELSNEKKEREN: Radivoje Kostic fikk penger av Nato til å starte opp egen bedrift. Det beskriver han
krig, men etter krigen reiste store deler av befolkningen til Tyskland for å jobbe, sier han.
– Hehe. De guttene er her hele tiden,
sier Drago Duric etter at faren til guttene har kommet og hentet dem.
– Barna elsker meg.
En gang var Duric artillerioffiser og
kommandør i den jugoslaviske marine. Da han ble tvunget til å slutte som
offiser, bestemte han seg for å prøve
bokhandleryrket.
– Det ligger to skoler i området, barneskolen er rett rundt hjørnet, forteller Duric, som har kalt opp butikken
etter barnebarnet Althea.
Han selger mer enn bare skolebøker
og kontorrekvisita. Bokhandelen er
bare ti kvadratmeter stor, men er blitt
bydelens leketøysbutikk. Og Duric
har egen kopimaskin. Den kjøpte han
for penger han fikk fra Nato.
– Nato var «skurken»
F DESEMBER 2010
35
annonse
∞
∞
∞
∞
KRIGEN PÅ BALKAN
NYBYGG: Bozidar Mijatovic viser frem hva det siste Nato-bidraget skal gå til.
∞
I dag er hver åttende serber arbeidsledig.
Undersøkelser viser at Serbia ligger an til å få et
brutto nasjonal produkt i 2020 som er lavere
enn nabolandet Kroatia har i dag. For mange
serbere er det tungt å svelge at lillebror er blitt
størst.
– I dag mangler vi melk. Tenk det – landbrukslandet Serbia må importere melk. Det synes folk er uholdbart, sier han.
– Når det gjelder forsvaret, så er det der reformene har kommet lengst, sier han.
– Mange tidligere offiserer er byttet ut. Noen
har blitt omskolert og klart seg fint. Andre har
forsvunnet. Deler av den gamle general- og admiralklubben er der fortsatt, men deres totale
innflytelse er mye mindre, sier Rajic.
Han mener at det er store mørketall når det
gjelder psykiske lidelser.
– Det er utrolig mange tidligere soldater som
sliter og som nesten ikke får hjelp. Og det har
vært større interesse for å hjelpe krigsveteraner
og ofre i de andre landene på Balkan enn i
Serbia.
Nato-starten. «Best quality», står det på kontoret til Bozidar Mijatovic i Novi Sad. Nå er han i
ferd med å utvide lokalene – for tredje gang.
Like mange ganger har han fått penger fra
Nato. Han har også fått penger fra et lokalt fond
i Novi Sad.
– Pengene ga meg en god start. Jeg brukte de
første to bidragene til å kjøpe utstyr. Det tredje
bidraget går til å utvide lokalene, forteller han.
Han viser hvor det nye tilbygget skal stå.
Foreløpig mangler det vegger og tak. Rundt beina våre kakler en flokk med høner. Det er fortsatt vanlig i Serbia å holde seg med dyr.
– Var det vanskelig å omstille seg til et liv utenfor
Forsvaret?
36
DESEMBER 2010 F
– Nei. Jeg ser på meg selv som ansvarlig. Det
var jeg i Forsvaret og det er jeg nå. Jeg har en familie å ta vare på. Derfor leverer jeg alltid på tiden. Jeg har aldri vært sent ute med en leveranse.
I hjørneskapet på kontoret ligger flere krigsmedaljer.
– Jeg var der det skjedde. Jeg var i Slovenia da
det brøt ut krig der. Jeg var i Kroatia og i Bosnia,
sier Mijatovic.
Han forteller om 1991, om krigen i Slovenia.
Da hadde han ansvaret for en tropp med ferske
rekrutter som nettopp hadde kommet fra
Serbia.
– De hadde ingen forutsetninger for å gå til
krig. Jeg klarte å få oss ut av Slovenia uten at liv
gikk tapt. Det er jeg stolt av.
Status quo. Vi kjører på ny taxi i Beograd.
Dajko Djalic er født i Bosnia og Herzegovina,
men er serber og har ei tante fra Kroatia.
– Vi klarte da å leve sammen i gamle
Jugoslavia? Da burde vi klare det nå også, sier
han.
I en park leker Mihajlo Culic. Han er for ung
til å ha et forhold til krigen. Det har imidlertid
moren Katarina. Hun mener at det ikke er blitt
noe bedre i Serbia.
– Mange av politikerne er de samme. Og det
er fortsatt hat mellom folkegrupper, sier hun.
– Det største problemet er likevel at folk opplever at de ikke har en jobb å gå til.
I BEOGRAD: OLE KÅRE EIDE
I SARAJEVO: TOR EIGIL STORDAHL
SVEIN ARSTAD
JAHN RØNNE
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Alt skal på data
Et annet prosjekt som
Forsvarets høgskole har satt
i gang i Serbia, er etableringen av et eget ADL-konsept. ADL står for avansert
distribuert læring.
– Målsettingen er å gi alle i Serbia tilgang til de samme kursene fra alle garnisoner i landet, sier major Atle Svendsen
(bildet).
Han leder etableringen av et eget ADLkonsept i det serbiske forsvaret. Svendsen
opplever at det serbiske forsvaret fremstår som profesjonelt.
– Mitt inntrykk er at de har et realistisk
forhold til sin egen fortid, sier han.
Gjennom ADL-konseptet får det serbiske
forsvaret tilgang til tilgjengelige Natokurs. Det betyr at de blant annet lærer seg
Nato-standarder. Det kan gjøre det lettere
for Serbia å samarbeide med andre Natoland.
– Det er en kosteffektiv måte å få tilgang
til nødvendig læring på, sier han.
Forsvaret har tidligere forsøkt å innføre
et lignende prosjekt i Ukraina. Det var ikke
vellykket, av flere årsaker.
– Her er prosjektet forankret i toppen –
fra Forsvarsdepartementet og ned. Planen
er at Serbia skal ta over prosjektet selv i
2012, sier han.
Han beskriver prosjektet som en annen
type bistand.
– Det handler om å bygge perspektiver.
Vi skal ikke dytte noe ned på dem, men
gjennom portalen har de blant annet fått
tilgang til kurs i Krigens folkerett, sier han.
F DESEMBER 2010
37
portrett
Høyt der oppe
Når Forsvarets sanitetssjef skal koble av,
velger han himmelhvelvingen som lekeplass.
38
DESEMBER 2010 F
ham hele livet. Allerede som 16åring fløy han solo for første gang.
Siden har det blitt mange turer over
himmelhvelvingen.
– Hvis man legger sammen tiden
jeg har brukt i lufta, så nærmer det
seg noen måneder, sier han, og kikker på høydemåleren.
Vi er kommet opp i 2000 meters
høyde. Steineger stopper den lille propellen som stikker opp av ryggen på
flyet. Den jevne surringen som
Tre dager senere møter vi generalmajoren på Sessvollmoen. Den sivile
fleecejakka er byttet ut med
Luftforsvarets himmelblå uniform.
Det var i september 2009 at forsvarssjef Sverre Diesen overlot ansvaret
til Steineger. Nå sitter han på kontoret og oppsummerer tiden som sjef
for Forsvarets sanitet (FSAN).
– Det har vært et hektisk år med
mange nye utfordringer og mye reisevirksomhet. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg gleder meg til
å gå på jobben hver dag, sier han.
Steineger kom rett fra jobben som
sjef for medisinsk klinikk ved Oslo
universitetssykehus. Av profesjon er
han lege med spesialisering i psykiatri.
Han har en innholdsrik CV og har
vært innom flere jobber både i helsevesenet og Forsvaret. Helt fersk i
kongens klær er han ikke. I året som
har gått, har FSAN driftet et feltsyke-
Vi skrur tiden noen tiår tilbake. I
1968 er John Steineger åtte år gammel og har allerede utviklet en lidenskap for flymaskiner. Ikke sjelden er
han å se på Fornebu for å kikke på
passasjerflyene som tar av eller vedlikeholdet som foregår i hangarene.
Med en far som er teknisk direktør i
Fred. Olsen blir han flasket opp med
store fartøyer. På den tiden har rederiet også et eget flyselskap som
transporterer personell rundt i ver-
Navn: John Maxfield
Steineger
Født: 13. mars 1960
Sted: Oslo
Sivil status:
Gift med Hilde
Hermansen
Steineger, to barn.
Aktuell: Sjef for
Forsvarets sanitet.
«ÅRENE 20082009 VAR
KREVENDE
FORDI VI HADDE
FLERE FOLK UTE
ENN VI HADDE
KAPASITET TIL»
den. Og ettersom faren stadig er på reisefot, hender det anledningen byr seg
til å sitte i cockpiten på snarturer til
England. Da er det kanskje ikke så rart
at Steineger vil opp i luften på egenhånd så fort som mulig. Og allerede
som 17-åring er han den stolte eier av
et seilfly-sertifikat.
– Fortsatt er jeg veldig interessert i
tekniske ting og mekanikken som ligger bak. Jeg har bare positive assosiasjoner til lukten av flydrivstoff fra
barndommen, sier sanitetssjefen.
Likevel valgte han altså medisinstudier. En grunn er at han liker å jobbe
med mennesker. Bakgrunnen finner
man kanskje spor av allerede i de første leveårene. For hjemme på Slemdal
var det alltid et yrende liv.
– Min mor drev med oppdrett av
hunder. Derfor var huset nesten bestandig fullt av valper, hundekjøpere
og barn som hjalp til med å stelle dyr
og gjøre lekser. Før det fantes noen
form for skolefritidsordning, hadde vi
det hjemme hos oss. Faktisk var det så
mye som skjedde at folk brukte huset
vårt som referansepunkt for hvordan
man skulle komme seg rundt i nabolaget, forteller Steineger.
Det var altså til tider rene dyrehagen
i villaet på Oslo vestkant, med alt fra
bittesmå chihuahuaer til dobermanhunder. Av de mer kuriøse innslagene
var basenji-rasen som ikke kan bjeffe.
Noe som unektelig er en fordel når
man har naboer tett inntil.
– Det er hunder som ble brukt for å
spore opp viltet på jakt. Problemet var
at de også fant elg og prøvde å drive den
tilbake til oss. Det har vært situasjoner
hvor min mor løp først, hundene etter
og elgen bak, ler Steineger.
Foruten hunder hadde de også flere
fuglearter. Blant annet beostær som er
av den snakkesalige sorten og en glimrende imitator.
– Hvis en dør knirket og vi ikke fikk
smørt den tidsnok, så lærte den seg lyden. Hver gang vi åpnet døren, kom
det knirkelyder fra fuglen. En annen
hadde bodd sine første år i Sarpsborg
og snakket av den grunn utpreget
Østfold-dialekt. Den lærte seg også
min stemme både før og etter puberteten, smiler Steineger.
Men til tross for huset fullt av dyr så
var det altså lege han skulle bli. På
gymnaset var Steineger en flittig elev,
men hadde et «avslappet forhold til
∞
∞
∞
∞
John Maxfield Steineger befinner seg i en trang cockpit tusen
meter over bakken. Vi glir lydløst
gjennom luften på usynlige luftstrømmer. Langt der nede under seilflyets hvite vinger ligger Notodden.
– Jeg bruker enhver anledning til å
komme meg opp i luften. For meg er
det gleden av å fly som er drivkraften, forteller han, og beveger stikka
svakt mot venstre.
Interessen for flyging har fulgt
minner om vingeslagene til en forvokst
øyenstikker, erstattes med total stillhet.
– Dette er så nær et optimalt luftfartøy som mulig, forklarer han, mens
flyet duver i takt med vindkastene.
Vi sitter under et tynt lag plexiglass
med blå himmel på alle kanter.
Seilflyet tåler fra pluss seks til minus
tre G. Det er derfor mulig å gjennomføre halsbrekkende manøvrer som loop, roll og spinn.
– Hvilke av disse har du prøvd?
– Alle sammen. Men det er blitt mindre akrobatikk de senere årene, selv om
jeg fortsatt flyr jevnlig. Som leder er det
mitt ansvar at jeg har overskudd i hverdagen. Folk har ulike måter å hente seg
inn igjen på. Selv kobler jeg helt av
når jeg er ute og flyr.
hus i Tsjad, i tillegg til det pågående
engasjementet i Afghanistan.
Steineger har vært begge steder.
– Det var en stor utfordring å få et
avansert sykehus til å fungere midt i
Afrika. Forsvaret måtte også borre etter vann, skaffe strømforsyning og
vannrenseanlegg, forteller han.
I Afghanistan måtte sanitetssjefen
finne seg i å bli brukt som markør
under en evakueringsøvelse.
– Det var betryggende å se at evakueringskjeden fungerte. Scenarioet
var en IED-eksplosjon hvor jeg var
den skadde. For å gjøre det så realistisk som mulig, ble jeg evakuert med
helikopter, det ble satt intravenøs
væske, og jeg fikk klærne klippet
opp. Men jeg må innrømme at jeg
ble en smule urolig da jeg bare hadde underbuksa igjen og den makedonske kirurgen fortsatt sto med
saksa i hånden. Da kjente jeg at det
var greit at vi stoppet, smiler
Steineger.
Men tidligere i år har det også
kommet kritikk fra Riksrevisjonen
på grunn av mangel på medisinsk
personell. Situasjonen var den samme i 2007. Da gikk daværende sanitetssjef Leif Sverre Rosén ut i mediene og sa han ikke ville sendt sin
egen sønn til Afghanistan grunnet
mangelen på kirurger.
– Jeg tar kritikken svært alvorlig.
Samtidig vil jeg si at Riksrevisjonens
rapport er et viktig verktøy for å synliggjøre de utfordringene vi har i organisasjonen og kunne mestre dem.
Årene 2008-2009 var krevende fordi
vi hadde flere folk ute enn vi har kapasitet til. Men situasjonen er bedre i
dag. Vi er i ferd med å sluttføre prosessen med å ansette de siste legene
som inngår i et traumeteam bestående av 24 leger. Forsvaret er avhengig av det sivile helsevesenet for
å sikre kvalifisert personell, men vi
må gi dem den nødvendige videreutdanningen for å sikre våre behov
under operasjoner i utlandet, sier
Steineger.
F DESEMBER 2010
39
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: JOHN MAXFIELD STEINEGER
portrett
tal påminnelse om farene ved flygingen. For i utdanningsperioden var
det tre dødsulykker ved flystasjonen.
Og ved en anledning var Steineger
selv bare en hårsbredd fra at det gikk
alvorlig galt.
– Jeg var ute og skulle trene på simulert motorstopp i forbindelse med
take-off. Vi hadde både hjulene og
flapsene ute og skulle «kutte» motoren etter avgang. Plutselig kom vi
inn i en kraftig nedadgående luftstrøm. Bakken nærmet seg voldsomt
fort, og det var bare med fullt pådrag
og ved å trekke inn hjulene at vi kom
oss helskinnet ut av situasjonen. Selv
om det bare varte noen få sekunder,
kjentes det som en evighet.
Flyplassen lå litt høyere enn området
vi fløy over. Folk var derfor overbevist om at vi hadde truffet bakken,
forteller han.
Den dramatiske episoden til tross,
utdanningen fra USA ledet senere til
jobben som avdelingsdirektør ved
Flymedisinsk institutt.
– Deler av flymedisinen og psykiatrien passer på en måte sammen. Det
handler om menneskelige ytelser og
begrensninger og om hvordan vi kan
få maksimalt ut av de ressurser vi har
tilgjengelig.
– Jeg er alltid nysgjerrig og liker å
prøve nye ting. Jeg har først og fremst
takket ja til stillinger som har utfordret meg som leder, hvor jeg har kunnet få ny kompetanse og muligheten
til å jobbe med dyktige og engasjerte
medarbeidere. Det var derfor ikke
vanskelig å si ja til stillingen som sanitetssjef. Jeg har ikke angret en dag,
fastslår Steineger.
∞
40
tid», som en kamerat av ham formulerte det. Det bærer også meldingsboken fra Persbråten videregående
skole preg av: «Det må bemerkes at
John Steineger kom 14 ganger for
sent det siste halvåret. Og historien
med ufoen og at han måtte hjelpe et
ekorn over veien, var blant de mer
troverdige unnskyldningene.»
Men med gode karakterer etter artium var det utlandet som fristet.
– Jeg tok fram kartet for å finne stedene jeg hadde fått tilbud om skoleplass. En by i Sør-Tyskland, nær grensen til Sveits og alpene, skilte seg ut
med en gang, forteller Steineger.
En sen kveld ankom han derfor
DESEMBER 2010 F
den lille byen Tübingen med to kofferter i hendene.
Der la systematisk jobbing grunnlaget for gode karakterer på eksamen. Enkelte lurte nok likevel på
hvordan han mestret dette kunststykket. Steineger ble nemlig kalt
«der Urlauber» av medstudentene.
Det vil si han som alltid er på ferie.
Men hemmeligheten var altså å jobbe jevnt gjennom hele året. Dermed
kunne han unne seg noen weekender
i St. Anton for å «kjøre pudder»
iblant.
Det ble også tid til å praktisere ulike områder av medisinfaget. Valget
falt til slutt på psykiatri for Steineger,
som fortsatt har noen få pasienter ved
siden av jobben som sanitetssjef.
Og som tidligere leder for Forsvarets
stressmestringsteam er han spesielt
opptatt av oppfølgingen av soldater
som har tjenestegjort i utlandet.
– Min erfaring er at de aller fleste
greier seg svært bra. De har med seg
en kompetanse og erfaring som kan
prege dem på en positiv måte. Dette
betyr selvfølgelig ikke at enkelte av
dem ikke får problemer. Vårt ansvar er
å være grundige i alt fra utvelgelsesprosessen til oppfølging under og etter tjenesten, sier Steineger.
Men fremfor å bli ekstremt fordypet
i et område, liker han å kunne beherske flere disipliner. Og interessen for
flyging brakte ham til Flymedisinsk
institutt. I 1992 ble han beordret til
USA for spesialisering innen flymedisin.
Pensacola – Florida. Bare navnet
sender tankene i retning endeløse
hvite strender og palmetrær. Som del
av opplegget fulgte Steineger den
grunnleggende utdanningen til US
Navy sin flyskole. På kontoret hjemme i Norge har han fortsatt en modell av T-34, flyet han brukte under
opplæringen i Florida. Men i løpet av
oppholdet skulle han også få en bru-
Med hektiske dager på jobb er han
avhengig av å koble ut på fritiden.
Steineger har så mange jern i ilden at
det ikke byr på problemer. Enten det
dreier seg om løpetur i Marka, padling på sjøen, sittende på hesteryggen
eller bak rattet med en snerrende rekkesekser under panseret.
– Jeg er nok litt preget av å ha kjørt
en del på Autobahn i Tyskland. Jeg liker fart, og jo større motor desto bedre. Men samtidig er jeg selvsagt miljøbevisst og kjører til vanlig en golf
med 80 hestekrefter, smiler han lurt.
Glad i fart og spenning, men ingen
adrenalinjunkie. Han oppsøker ikke
risiko, men driver likevel med ting
som får blodet til å bruse litt ekstra.
Som for eksempel kappkjøring med
kona ned utforløypa i Hafjell. Eller
akrobatikk med seilfly. Han innrømmer også at han har et lite håp om at
det finnes en pilotspire hos et av barna.
MILEPÆLER
10 ÅR: Bor i Oslo.
Flyinteressert og
ofte på Fornebu.
20 ÅR: Begynner
medisinstudiet i
Tyskland.
30 ÅR: Ferdig lege
og arbeider på
Flymedisinsk institutt.
40 ÅR: Leder av
Stressmestringsteam
et for internasjonale
operasjoner.
50 ÅR: Generalmajor
og leder av
Forsvarets sanitet.
Selv kaller han det
drømmejobben.
«DESSVERRE
BLIR SØNNEN
MIN FLYSYK,
SÅ DET BLIR
VEL HÆREN PÅ
HAM. MEN JEG
HAR ET LITE
HÅP OM AT
DATTEREN MIN
SØKER LUFTFORSVARETS
FLYGESKOLE»
– Dessverre blir sønnen min flysyk,
så det blir vel Hæren for hans del. Men
jeg har et lite håp om at datteren min
søker Luftforsvarets flygeskole.
Men i øyeblikket er det fortsatt hest
som er best.
– Hun har en ponni. Da jeg kjørte
henne til ridesenteret, ville jeg heller
være med å ri enn å sitte i bilen. I starten var det en viss flauhet i at pappa
var med og red. Men da hun skjønte at
det økte mulighetene for å få sin egen
hest, ble det tolerert. Men det er blitt
en stund siden siste ridetur. Den stakkars ponnien skal slippe å forholde
seg til 90 kilo sanitetssjef, humrer han.
Den mer konkurranseglade delen av
personligheten får utløp gjennom omgang med kamerater. De har nemlig
en tevling gående, hvor den seirende
kan titulere seg som «Man of the
year». Øvelsene varierer og kan være
alt fra skikjøring til stein-saks-papir,
padling, volleyball og bowling.
– Dessverre har jeg aldri vunnet hele
greia. Men når det gjelder skytingen,
kjenner jeg konkurranseinstinktet
våkne. Jeg la nok grunnlaget for seirene i den øvelsen som HV-ungdom,
sier Steineger.
Generalmajoren er dessuten litt av
en danseløve og behersker visstnok
alt fra vals og tango til cha cha cha.
Antageligvis til konas begeistring. De
to møttes første gang hos en felles bekjent. Steineger hadde tidligere på dagen tangert norgesrekorden i høydeflyging med seilfly.
– Jeg var mentalt sett fortsatt et sted
langt over skyene. Hun syntes nok jeg
var en pussig skrue den første gangen,
sier han, mens et passasjerfly buldrer
over taket i retning Gardermoen.
Tilbake i luften over Notodden nærmer også vår flytur seg slutten. Men
det beste gjenstår fortsatt. Steineger
bikker flynesen nedover. Fartsmåleren
kryper opp mot 250 kilometer i timen
mens vi fyker noen titalls meter over
toppen på furutrærne. Vinden suser
forbi plexiglasset, det rister svakt i flyet og magen vrir seg.
– Jeg tok med kona opp i flyet like
etter at vi hadde truffet hverandre.
Første turen var det fantastisk vær, og
hun hadde det bare moro. Neste gang
var det litt røffere og etterhvert var det
fram med spyposen, sier han.
– Heldigvis hadde da forholdet utviklet seg så langt at det var for sent å snu.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F DESEMBER 2010
41
teknikk
& viten
Denne roboten gir soldatene øyne
og ører i et hus – før de går inn.
TO ROBOTER: Dette er de to
UGV-ene som ble brukt under
testene på Rena. «Dragon Runnder»
og «Spyrobot» kan ta opp både lyd og
bilde. Oppgaven deres er å undersøke
områder som er for farlige for soldater.
∞
SPEIDEREN
∞
«SPYROBOT»: I reneste James Bond-stil sender soldatene Spyrobot inn i huset før de går inn.
Bzzzzz. Den lille svarte roboten kjører alene gjennom de tomme gangene. Her og der tar den avstikkere inn
i siderommene. Vi hører en svak summing mens den leter etter «fienden» i
SIBO-landsbyen på Rena. I et rom på
andre siden av bygningen står grenader Tinius Næss og styrer «Spyrobot»
med sikker hånd.
Så plutselig – noe dukker opp på
skjermen.
Bevegelig. – Det står en mann i trappeoppgangen! Næss har blikket stivt
festet på konsollen foran seg. Flere
42
– Robotene er så robuste at de kan
kastes opp trapper og inn vinduer på
bygninger. Den kan også brukes til å
undersøke mistenkelige gjenstander
utendørs. Dette er definitivt et verktøy
jeg kunne tenke meg, oppsummerer
lagfører Stian Palerud.
– Men vi har måtte ta i bruk en helt
ny stridsteknikk. Jeg veksler mellom å
se direkte på skjermen eller motta beskjeder fra operatøren Dette har etter
hvert fungert veldig godt.
En UGV har likevel sine begrensninger, innrømmer han.
– Navigeringen kan være en utfordring. «Spyroboten» har dårlig evne til
å se i mørket og kunne vært mer stillegående. Og i en reel situasjon hadde
nok roboten blitt beskutt så fort den
viste seg i døråpningen.
DESEMBER 2010 F
tykke betongvegger skiller ham fra fienden i andre enden av huset. Men
ved hjelp av kameraet på den lille
fjernstyrt roboten har han likevel full
oversikt.
Ved siden av ham står lagfører Stian
Palerud og vurderer sitt neste trekk.
Resolutt peker han på en soldat som
rykker fram og slynger en øvingsgranat rundt hjørnet som går av med et
smell.
– Kjør ned i første etasje, sier troppsfører, og kikker på skjermen mens roboten suser avgårde på store gummihjul. I bunnen av trappa har «fien-
PS!
■ I løpet av 2011
skal Combat Lab
teste en «NanoUAV» også kalt mini-helikopter.
den» trukket inn i et av rommene på
høyre side. Ved hjelp av skjermbildene
fra roboten kan soldatene sitte på kne i
andre etasje og kaste granatene inn i
rommene.
– Treff! roper operatøren mens røyken
siver ut døren.
Fjernstyrt robot. – Hva har dere egentlig spist til lunsj – Møllers tran? spør Ola
Petter Odden fra Hærens Combat Lab imponert. I midten av november var han
testleder da en tropp fra Telemark bataljon øvde med fjernstyrte roboter eller
«Unmanned Ground Vehicles» (UGV).
«MÅLET ER Å FASTSLÅ OM DETTE GIR NOEN FORDELER
VED STRID I BEBYGDE OMRÅDER» OLA PETTER ODDEN
– Vi tester UGV-konseptet. Målet er
å fastslå om dette gir noen fordeler
ved strid i bebygde områder. Når man
entrer et hus, vet man ikke hva som
skjuler seg i rommet ved siden av.
Derfor er prosedyren å kaste inn en
håndgranat først. Med en UGV har
man muligheten til å se hva som venter på andre siden av døra, forklarer
Odden.
Tåler en trøkk. – Vi har testet ut to
typer: «Dragon Runner» og «Spyrobot». Det er detaljer som skiller
dem, sier han, og plukker opp noe
som ligner på en robust versjon av et
fjernstyrt leketøy for barn. Dragon
Runner styres av noe som ser ut som
en forvokst PlayStation-kontroll med
en skjerm i midten. Høyre tommel
styrer roboten og venstre kamera.
Redder liv. Men det gjenstår fortsatt en
del arbeid før denne type roboter blir
tilgjengelig for norske soldater.
– Vi jobber videre med å finne hva
slags type UGV som fungerer best til våre behov. Skal man for eksempel satse
på et stort antall billige roboter? Eller
mer kostbare og avanserte varianter?
Håpet er at systemet skal kunne redusere egne tap og skade på sivile.
– Tidligere i dag «reddet vi livet» til
en markør som spilte en person med et
barn i armene. Dette skjedde nettopp
fordi soldatene hadde mulighet til å observere rommet før de stormet inn.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F DESEMBER 2010
43
annonse
notert
Justerbar bombe. Kan en variabel innstilling på en bombe føre til færre uønskede
ofre? Nå ser det amerikanske forsvaret for
seg en 200 kilos flybombe, hvor piloten kan
redusere sprengkraften dersom han har
mistanke om at det kan være sivile ofre.
Det amerikanske flyvåpenet søker nå kontakt med selskaper som kan tilby dette. En
slik valgfrihet gjør at et fly kan operere mer
fleksibelt i forhold til bombelast, og det kan
også bli billigere hvis man trenger færre
bombetyper, melder New Scientist på nett.
∞
SUGEMUDRING: Et «støvsugerhode» sørger for å virvle opp mudderet og suge det til lands.
Foto: SEABED A/S
Støvsuger havbunnen
Ny teknikk har renset den gamle orlogsstasjonen
i Marvika i Kristiansand for miljøgifter.
Det vanlige har vært å ha sugeutstyr eller
mudringsapparat stående på en lekter. Men i
Marvika i Kristiansand ble utstyret plassert på
land, noe som øker driftssikkerheten. I sjøen lå
det bare en kraftig «støvsuger» i form av en
stor hette med vakuum, høytrykksspyler og
propell for å virvle opp masser.
– Her vaskes stein og gjenstander med høytrykk i et lukket system før mudderet suges
inn. Denne metoden krever få folk, og vi unngår å ta opp stein, slik det skjer ved mer ordinær mudring. Vi er ute etter de små partiklene,
for det er der forurensningen befinner seg. Vi
bruker et lukket system, da unngår vi at miljøgiftene sprer seg. Og det er jo morsomt at det
blir billigere samtidig som alle miljøprøvene nå
lyser grønt, forteller daglig leder Gisle
Espeland i Seabed A/S i Bergen.
Miljømudring. «Støvsugeren» flyttes ut fra
land med båt og vinsjes så sakte tilbake mot
stranden mens maskineriet går nede på havbunnen. Det forurensede slammet suges
gjennom en slange som går tilbake til land.
Operatøren sitter i en container. Dykker er ikke
nødvendig, men brukes for å hente opp skrap
som sugemaskinen ikke tar. Forsvarsbygg har
vært med på å videreutvikle metoden til å tilfredsstille miljømyndighetenes krav. Hittil er
44
DESEMBER 2010 F
miljømudring basert på metoder som er utviklet for å øke dybden i havnebasseng.
Problemet er at forurensningen da virvles opp
og spres. SeaBed A/S har løst problemet ved å
bygge inn sugemunnstykket i et kammer med
undertrykk som slepes langs bunnen. De kan
dermed dekke relativt store arealer på kort tid
og ha kontroll på at hele området dekkes.
Bellona-ros. Åtte måneder tok arbeidet i
Marvika. I snitt er et halv meter tykt mudderlag
fjernet. 25 000 kubikkmeter fastmasse er pumpet opp og deponert på land når Marvika nå
overlates til Kristiansand kommune, som betalte 95 millioner kroner for eiendommen.
– 70 mål helt ned til 30 meters dybde er renset innenfor en kostnadsramme på 31 millioner
kroner. Prisen er halvparten av pristilbud på alternative metoder. Marvika var klassifisert som
ekstremt ille av Statens forurensningstilsyn,
særlig PCB fra olje og bunnstoffer var en utfordring, sier prosjektleder Thomas Getz i
Forsvarsbygg/Skifte Eiendom.
Også Bellona har gitt ros for godt resultat. På
militær sektor står nå Ramsund for tur.
Deretter skal Horten til pers, ifølge
Forsvarsbygg.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Helikopter-fly. Eurocopter har startet testingen av hybrid-helikopteret H3 – et ordinært helikopter som også er utstyrt med
stutte vinger med hver sin propell. De ekstra propellene gir maskinen marsjfart på
minst 220 knop. Ifølge bladet
Militærteknikk er verdensrekorden for helikopter 250 knop. Sikorsky tester også sin
X2, en maskin som allerede har oppnådd
denne hastigheten med en ekstra framdriftspropell bak. Og fra før har vi den større V-22 Osprey, som ser mer ut som fly, med
to store vridbare propeller. V-22 kan også
nå en hastighet på 250 knop.
Svenske ubåter. Svenskene har fattet en
prinsippbeslutning om å skaffe seg to moderne ubåter. Kockums er allerede i gang
med å designe disse, samtidig som verftet
moderniserer to ubåter i Gotland-klassen.
Den nye svenske ubåten blir
utstyrt med
raffinert stealth-teknologi
for å ikke bli
oppdaget, melder bladet
Militærteknikk.
Mistet kodekortet. Bill Clinton skal i månedsvis ha forlagt plastkortet med atomkodene som han som president alltid skulle
bære på seg. Det melder Military.com, som
har opplysningene fra den pensjonerte generalen Hugh Shelton. Han var leder i presidentens stab og har nå skrevet bok.
Historien bekreftes av andre i kretsen rundt
eks-presidenten. Det spesielle kodekortet –
med kjælenavnet «kjeksen», var nødvendig
dersom den sorte atomkofferten – kalt fotballen – skulle aktiveres.
F DESEMBER 2010
45
Aktuelt
utland
PANMUNJOM: Dette
er det eneste området
hvor det er jevnlig
kontakt mellom de to
koreanske statene.
Foto: ERLING EIKLI
■ Den 26. mars i år ble
det sørkoreanske marinefartøyet Cheonan senket og 46 mann mistet
livet. En internasjonal
gransking konkluderte
med at fartøyet ble senket av en nordkoreansk
torpedo. Nord-Korea
brukte nylig artilleri mot
øya Yeonpyeong og truer
med ny krig dersom SørKorea trapper opp
øvingsaktiviteten i Gulehavet.
■ Nylig signerte statssekretær Roger Ingebrigtsen en samarbeidsavtale mellom Norge og
Sør-Korea. Avtalen legger en plattform for å
etablere enda tettere
bånd mellom de to landene. Først og fremst
skal forholdene legges
bedre til rette når det
gjelder gjensidige materiellanskaffelser på forsvarssiden.
På randen av krig
På hver sin side av en liten forhøyning mellom
de blå brakkebygningene står soldater på vakt.
Stedet er Panmunjom, på den 38.
breddegrad, midt på den koreanske
halvøya. Like i nærheten ble våpenhvileavtalen mellom Nord-Korea og
Sør-Korea signert 27. juli 1953. Det
som nå skjer i Gulehavet noen mil
lenger vest, skulle tyde på at noen har
glemt innholdet i den, selv om de to
landene fortsatt formelt er i krig med
hverandre. Det har i løpet av de snart
60 årene våpenhvilen har vart, vært
flere alvorlige episoder. Konfrontasjoner mellom de to nabolandene har
mer enn én gang skapt stor bekymring hos statsledere over hele verden.
Den største knuten. Didirk Tønseth
har vært Norges ambassadør til SørKorea siden 2006 og Nord-Korea siden
2007.
– Hva ser du som den største knuten i
forholdet mellom de to landene?
– Det er stolthet, prestisje og liten
vilje til å inngå kompromisser.
46
DESEMBER 2010 F
– Nord-Korea er et lukket land. Er det
noe eller noen som kan påvirke de beslutninger de gjør?
– Det landet som har en viss innflytelse er Kina, men den påvirkningen de har skal heller ikke overdrives,
sier Tønseth.
Millionstyrker. Våpenhvileavtalen
fra 1953 la grunnlag for etableringen
av en 248 kilometer lang og fire kilometer bred demilitarisert sone som
følger den 38. breddegrad tvers over
den koreanske halvøya. Dette er et av
de best bevoktede områdene i hele
verden. På listen over verdens største
militære styrker ligger Nord-Korea på
femte plass, etterfulgt av naboen i sør.
Det er likevel stor forskjell på de to
landene. Nord-Korea har over én million soldater i aktiv tjeneste. Av en
befolkning på 24 millioner står hver
åttende innbygger i reservestyrken.
Sør-Koreas styrker utgjør knapt halv-
«DEN STØRSTE
KNUTEN MELLOM
NORD-KOREA OG
SØR-KOREA
BESTÅR AV
STOLTHET OG
PRESTISJE»
Didrik Tønseth,
Norges ambassadør
til Sør-Korea
og Nord-Korea.
parten. Men til tross for overtallighet og
at Nord-Korea i februar 2005 kunngjorde
at de hadde atomvåpen, mener de fleste
eksperter at Nord-Korea aldri vil kunne
beseire de langt mer moderne og veltrente styrkene i sør. I tillegg står det fortsatt
over 25 000 amerikanske soldater på sørkoreansk jord.
Motsatt utvikling. Siden våpenhvileavtalen ble inngått, har Nord-Korea utviklet
seg til å bli et av verdens fattigste og mest
militariserte land. På 1990-tallet kom det
flere år med feilslåtte jordbruksavlinger,
noe som har ført til at landet har blitt
rammet av hungersnød. Knappe seks mil
fra Panmunjom og den demilitariserte
sonen ligger Seoul. I den sørkoreanske
hovedstaden bor nærmere 20 millioner
mennesker i et velferdssamfunn. Landet
har opplevd en eventyrlig økonomisk
vekst og blitt en moderne og industrialisert stormakt. Landet er verdens 13. største økonomi og rangeres blant de ti største eksportnasjonene. Selv om også SørKorea ble rammet av finanskrisen, vil de
få en vekst på over seks prosent i år, og
eksporten av biler, elektronikk og skip er
i ferd med å sette nye rekorder.
Krigen på 50-tallet. Det koreanske
kongeriket gikk over i historien da
japanerne i 1910 etter flere forsøk
klarte å okkupere Korea. Japan mistet
herredømmet over Korea etter den
andre verdenskrigen. Da overtok de
allierte kontrollen over landet og
delte landet midlertidig i to langs den
38. breddegrad. I nord hadde Sovjetunionen kontroll, mens USA støttet
sør. Det ble gjort forsøk på å etablere
en ny nasjon, men forsøkene mislyktes og i 1948 ble de to koreanske statene Sør-Korea og Nord-Korea etablert. I 1950 angrep president Kim IlSung og Nord-Korea helt uventet sin
nabo i sør. Da kom USA Sør-Korea til
unnsetning. Etter en oppfordring fra
FNs generalsekretær Trygve Lie sendte
til sammen 21 medlemsland bistand
til Sør-Korea. Denne FN-styrken ble
ledet av den amerikanske generalen
Douglas MacArthur. Etter at de sørkoreanske styrkene hadde blitt presset
helt tilbake til kystbyen Busan, klarte
de allierte igjen å komme på offensiven. Etter over to år med blodige kamper ble våpenhvilen signert i 1953.
Ny avtale. 4. juni 1972 klarte de to
nabolandene å bli enige om en erklæring om fredelig gjenforening, men
det skulle gå 28 år før det første toppmøtet mellom landenes ledere fant
sted. Her tilbød Sør-Korea uforpliktende både økonomisk og humanitær
hjelp. Den sørkoreanske presidenten
Kim Dae-jung ble kjent for sin solskinnspolitikk og ble samme året tildelt Nobels fredspris. Sju år senere
fant det neste toppmøtet sted. Nok en
gang reiste en sørkoreansk president
til Pyongyang. Da Roh Moo Hyun
kom tilbake til Seoul, hadde han i kofferten en erklæring om at de to landene skulle avslutte militære fiendtligheter. Nå skulle partene få på plass
en fredsavtale som skulle erstatte den
snart 60 år gamle våpenhvileavtalen.
På grensen. Tilbake i Panmunjon og
den demilitariserte sonen finner vi
Joint Security Area (JSA). Dette er det
eneste området hvor det er jevnlig
kontakt mellom de to koreanske statene. Her er United Nations Command
(UNC) og Neutral Nations Supervisory Commission (NNSC) stasjonert. Som et av de 21 deltagerlandene i
Koreakrigen, er også Norge representert i UNC. Kommisjonen NNSC ledes
av Sverige og Sveits.
Nylig var en norsk delegasjon ledet
av statssekretær Roger Ingebrigtsen
på besøk i Sør-Korea. Fra observasjonspost Dora har Ingebrigtsen med
kikkert studert deler av den demilitariserte sonen og sett inn i Nord-Korea.
– Hvilke inntrykk står du igjen med?
– Det finnes ingen sone i verden
som skiller større kontraster når det
gjelder levesett, økonomi, lederskap,
og systemer. Mine tanker går til menneskene som bor i Nord-Korea og
38. BREDDE∞
GRAD:
Statssekretær Roger
Ingebrigtsen studerer
deler av den demilitariserte sonen på 38.
breddegrad fra observasjonsposten Dora.
Foto: ERLING EIKLI
deres situasjon – uten demokrati, mat
og andre grunnleggende behov som vi
tar som en selvfølge. Nord-Korea har
over en million mann med våpen. En
eskalering av denne konfikten vil
kunne bli en katastrofe, ikke bare for
Korea og regionen, men for hele verden,
sier Ingebrigtsen.
– Jeg må også si at jeg er blitt imponert
over pionerånden og innsatsen til de
nordmennene som tjenestegjorde ved
det norske feltsykehuset som var stasjonert her under Korea-krigen. De som
meldte seg til denne internasjonale operasjonen, viste virkelig vei. De gjorde en
forskjell den gangen og har betydd mye
for det gode forholdet vi har med SørKorea i dag, sier Ingebrigtsen.
I KOREA: ERLING EIKLI
F DESEMBER 2010
47
utland
utsyn
Av Svein Melbye
Forsvarsattacheen
Dosent ved Institutt for forsvarsstudier
Navn: Masahiko Hoshino
Attaché siden: 2008
Viktige saker i Norge:
■ Regional sikkerhet
■ Internasjonalt engasjement
■ Fregatter
Japans forsvar:
■ Total styrke: 225 000 (ca
12 000 er kvinner, 5,3 prosent).
Valget i USA kan øke Barack Obamas handlefrihet i håndteringen
av Afghanistan-spørsmålet, skriver Svein Melbye.
Kongressvalget og Afghanistan
Valget 2. november ga det republikanske partiet over 60 nye plasser i
Representantenes hus og dermed flertallet i denne delen av Kongressen.
Samtidig styrket partiet også sin
posisjon i Senatet. Som en følge av
dette blir Kongressen nå mindre
Obama-vennlig enn tidligere. Ikke
desto mindre kan valget øke presidentens handlefrihet i håndteringen av
Afghanistan-spørsmålet.
Mange politiske observatører hevder
at krigen i Afghanistan er den mest
risikofylte enkeltsak på Obamas dagsorden, og at håndtering av den kan
avgjøre presidentens muligheter til å
vinne gjenvalg. Et slikt resonnement
bygger på en forestilling om økende
krigstretthet i opinionen og at
presidentens politikk ikke gir de
nødvendige resultater. Samlet antas
dette å føre til et voksende innenrikspolitisk krav om en rask avvikling av
det militære engasjement i Afghani-
utland
notert
Sperre på
forskning
Den britiske regjeringen sier den vil
begrense fremtidig
satsing på forskning
og utvikling innenfor
vitenskap og forsvarsteknologi, ifølge Jane’s
Defence Weekly. Det er
stikk i strid med det
forsvarsindustrien og
de akademiske miljøene har stilt krav om.
Der er det foreslått en
hundre prosent økning
av budsjettene innenfor slik forskning.
48
DESEMBER 2010 F
stan, med de følger dette vil ha for
amerikansk sikkerhet og USAs maktposisjon. Det totale fravær av debatt
om Afghanistan i årets valgkamp
reiser imidlertid tvil om holdbarheten
ved dette resonnementet. I en tid der
økonomiske spørsmål dominerer den
politiske dagsorden, og der kun en svært
liten del av befolkingen er direkte
berørt av de tap USA lider, er det lite
som nå tilsier at denne krigen blir
avgjørende for Obamas skjebne i 2012.
De største kritikerne av Obamas
Afghanistan-politikk finnes også på
venstresiden i hans eget parti, et parti
som nå vil få mindre innflytelse i
amerikansk politikk enn tilfellet har
vært de siste to årene. Republikanerne
har derimot i hovedsak stilt seg bak
Obamas militære opptrapping, og med
sin styrkede stilling vil partiet trolig
sørge for å gi Obama økte muligheter
til å videreføre det militære engasjementet i den grad han anser dette som
«SVÆRT MYE
TYDER PÅ AT
OBAMA [...] ER
INNSTILT PÅ Å
AVVIKLE DET
MILITÆRE
NÆRVÆRET I
AFGHANISTAN»
nødvendig. Svært mye tyder på at
Obama, ut fra en helhetsvurdering av
USAs globale maktpolitiske interesser,
er innstilt på å avvikle det militære
nærværet i Afghanistan raskeste mulig.
Han har også tidfestet starten for den
militære nedtrapping til juli 2011. Selv
om både utenriksminister Clinton, forsvarsminister Gates og selve Nato-toppmøtet har slått fast at USA og Nato blir
stående med militære styrker i Afghanistan, i alle fall ut 2014, kan nedtrappingen bli et stridstema i amerikansk debatt.
Obamas tidfesting er også noe republikanerne har stilt seg svært kritisk
til. Men når amerikansk økonomi må
forventes å toppe agendaen, og når nedskjæringer på forsvarsbudsjettet trolig
tvinger seg frem, er det vanskelig å se
hvordan det republikanske partiet med
sin vekt på budsjettbalanse vil kunne
gjøre annet enn å støtte den nedtrappingsplanen som Obama bestemmer
seg for.
Kampberedskap
Grunnleggende militær trening for
vernepliktige i den sørkoreanske hæren
vil bli forlenget med tre uker til i alt åtte
uker neste år. Utvidelsen ble foreslått
før den nordkoreanske bombingen i
november. Hensikten er høyere kampberedskap. I Sør-Korea er verneplikten
på 21 måneder. Den utvidete grunntreningen skal blant annet innebære en
tolv timers marsj. Fysiske krav vil bli
hevet til nivå tre, som betyr å ta 48
armhevinger og 58 sit-ups på to
minutter, ifølge The Korea Times.
Ikke «Turkish Delight»
Flere generaler i det tyrkiske forsvaret er
suspendert av regjeringen etter en maktkamp mellom det styrende politiske partiet og det militære. Tre av generalene er
under etterforskning for påstått medvirkning i det som er kalt «Sleggekomplottet»,
noe som var ment å skulle føre til et kupp
mot regjeringen, ifølge avisen Hurriyet.
Russisk
flaggskip
Klar for skrothaugen
Danske militære kjøretøy i Afghanistan har
i økende grad vært utsatt for miner og fått
så store skader at antallet årlig tapte
kjøretøy har økt fra 5 i 2007 til 27 i de ti
første månedene i 2010. Danskene betalte
i sin tid 500 millioner danske kroner for
kjøretøyene. Det vil koste 710 millioner å
anskaffe nye av samme type. Kjøretøyene
har også hatt ekstrautstyr for cirka 200
millioner. Fire Leopard 2A5, som ble
sprengt i 2008, må sendes hjem til
skrothaugen, ifølge Berlingske Tidende.
Det første i rekken
av nye, russiske
fregatter, det som
betegnes som flaggskipet i Admiral
Gorsjkov-klassen, er
sjøsatt. I 2020 skal
fem slike fregatter
være klare, ifølge
nettavisen Pravda.ru.
Utrustningen på fregattene vil være på
et så høyt nivå at
russerne mener det
vil være blant verdens beste. Blant
annet vil det ha åtte
cruise-missiler, et
130 mm artillerisystem og anti-ubåtrakettvåpen om
bord.
■ Hær: 140 000
■ Luftforsvar: 43 000
■ Marine: 42 000
■ Andre avdelinger: Noe felles logistikk, innkjøp og vedlikehold, men forsvarsgrenene har stort sett egne støtteavdelinger.
■ Soldater i utlandet: 406, fordelt på fem
ulike FN-misjoner, deriblant Haiti (350) og
Golan/UNDOF (46). I tillegg deltar Japan på fregatter og i maritim luftovervåking i piratjakt utenfor
Somalia (550).
■ Forsvarsbudsjett 2010:
330 milliarder omregnet til norske kroner.
utland
F skriver i denne
spalten om forsvarsattacheer i Norge.
Japans norske løsning
Selv om Japan og Norge ikke har noe forsvarssamarbeid,
har Japan hatt forsvarsattaché her siden 1981.
– Vi har hele tiden funnet det interessant å
følge med på hvordan noen mindre land i
Europa ivaretar sin sikkerhet. Under den kalde
krigen var Norge et av de landene
som lå i et spenningsfelt, på samme
måte som Japan følte det i sin region, forteller kommandør Masahiko
Hoshino.
ske destroyere. Hoshino mener at japanske fartøy er utstyrt for å kunne operere sammen med
Nato-fartøy – om det skulle være aktuelt.
«UNDER DEN
KALDE KRIGEN
VAR NORGE ET
AV DE LANDENE
SOM LÅ I ET
SPENNINGSFELT»
Piratkamp. Japan har i alt 49 forsvarsattacheer fordelt på 38 land.
Og selv om den kalde krigen er
over og verden har forandret seg,
har Japan valgt å forbli i Norge,
Sverige, Finland og Nederland. Men
det er bare i Norge de har marineattaché. De tre
andre landene er representert ved hæroffiserer.
– Selv om vi ikke har noe bilateralt samarbeid med Norge, ser vi at vi kan gjøre en innsats sammen innenfor en internasjonal ramme
for fred og sikkerhet, nedrustning og ikkespredning. I tillegg kommer miljøspørsmål og
kamp mot pirater.
Hovedoppgavene til den japanske attacheen
er ikke ulike andre utenlandske kolleger. Han
samler generell informasjon om militære aktiviteter, men mest koordinerer og organiserer
han besøk til Norge. Han kan også sette seg inn
i forskningsprogram som han måtte få oppdrag
om fra Tokyo, og det kan dreie seg om å forberede japansk marinebesøk.
Ingen vernepliktige. – Er det norske forsvaret av
noen interesse for Japan?
– Jo, selv om det norske er mindre enn det
japanske forsvaret – og vi ikke har vernepliktige – så ser vi at Norge er svært aktiv og i front
på mange områder i verden. Denne innsatsen
oppfatter vi som vellykket, og derfor kan vi
lære mye av norske erfaringer, forteller
Hoshino.
Han setter også stor pris på norske offiserer,
som han oppfatter som solide, vennlige og ærlige. De norske fregattene er også interessante.
Nansen-klassen er ikke ulik en gruppe japan-
Strenge regler. Japan skulle gjerne
ha samarbeidet mer med Norge
innenfor forsvarssektoren, men på
grunn av restriksjoner etter andre
verdenskrig, er det stort sett bare
USA de kan gjøre våpen- og materiellhandel med. Dette er egentlig et
problem for små forsvarsbedrifter i
Japan. Markedet er ikke stort nok til
at alle overlever.
– Regjeringen vurderer å kunne
eksportere og samarbeide for eksempel med
Nato og europeiske land, men dette må det job-
bes mer med. Det må jo ikke være tvil om at
det som selges, ikke kommer på avveie, forklarer japaneren.
Attacheen og hans familie trives i Norge.
Guttene på ni og tolv år går på vanlig norsk
skole og har lært seg litt norsk. Han selv og
hans kone strever litt mer med språket.
– Men jeg studerte litt norsk før avreise hjemmefra, forsikrer kommandøren, som ikke er så
veldig glad i vinterkulde. Likevel kan han skilte med å ha badet i Barentshavet i fem kuldegrader og to grader i vannet. Og han tar skiene
fatt på vinteren. Noen ferdigheter hadde han
faktisk med hjemmefra.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
MOT NORD: Kommandør Masahiko Hoshino forteller at de arktiske områdene – og mulig∞ ØYNE
hetene for ny seilingsrute mellom Japan og Europa – er interessante for Japan.
Foto: ARNE FLAATEN
F DESEMBER 2010
49
annonse
50
DESEMBER 2010 F
annonse
F DESEMBER 2010
51
Velferdstjenesten på Ørland hovedflystasjon får ros for trivselsfremmende arbeid og viktig sivilt-militært kulturarbeid og har derfor fått Forsvarets
kulturpris for 2010. Fagleder Viggo Beck og avdelingens mannskaper fikk prisen
under Velferdskonferansen på i Oslo i november.
I begrunnelsen for tildelingen skryter juryen av blant annet gode kulturelle
innslag når det er utenlandsbesøk i leiren og samarbeidet med det sivile samfunnet som gir ansatte og vernepliktige tilgang på fasiliteter og aktiviteter
utenfor leir. Det pekes også på de mange konsertene som er avholdt.
– Det er ikke bare velferden som har fått prisen, men hele basen. Alle er
med i kulturlivet, sier fagleder Viggo Beck (bildet).
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
DESEMBER
30 år
jubilanter
Bård Bysheim,
Stavanger
Silje Eidsli, Kolsås
Ove Veiset Fjeldstad, Reitan
Joakim Isenhag, Kjeller
Kine Kristiansen, Oslo
Jostein Netland, Trondheim
Thomas Røsseland, Haakonsvern
Øivind Sundt, Andøya
Anne Merete Vars, Setermoen
Pål Wrige, Oslo
forsvaret
& eg
Vibeke Hammer
Madsen
Administrerande
direktør i HSH
Bente Langenes Henriksen,
Gardermoen
Mads Arild Eidem, Bergen
Vidar Espedal, Haakonsvern
Morten Frankmo, Trondheim
Bent Joelsen, Gardermoen
Marianne Nilsen Losnegaard,
Harstad
Gard Maurud, Trondheim
Britt Astri Reiten, Oslo
Nina Sundet, Kolsås
Erik Østby, Kolsås
Mette Synnøve Bakken, Hamar
Geir Vidar Eide, Bodø
Tom Furuheim, Heistadmoen
Roar Birger Harjang, Bjerkvik
Karin Jahr, Setermoen
Øivind Kongsvold, Kjeller
Morten Haga Lunde, Reitan
Per Birger Mathisen, Ørland
Tom Pedersen Rognes, Trondheim
Ellen Merete Utz, Bodø
Vil betre
omdømmet
På denne tida går kasseapparata varme, og
Vibeke Hammer Madsen (55) i Hovudorganisasjonen for Handel og Tenester (HSH) gler seg
over kvar krone som renn inn. Desember legg
grunnlaget for lønsam drift i mange bedrifter.
I Forsvaret er den siste månaden gjerne ei stillare tid.
Ho har ein viss militær bakgrunn. Som dotter
til ein yrkesoffiser (Harald Hammer) har ho
prøvd militært husvære både på Setermoen, i
Kristiansand og i Eiksmarka. Og ho har kortkurset på Forsvarets høgskole.
– Det var inspirerande og kjempeinteressant.
Blandinga av sivile og militære deltakarar gav
kurset ein ekstra dimensjon. Det var eit proft
opplegg med foredrag og friske diskusjonar.
Og i jobben min prøver eg å motivere medlemmene våre til å melde seg på – HSH dekkjer
heile den tenesteytande sektoren med eit
breitt spekter: grossistar og detaljistar, IKT, reiseliv, skolar, kulturinstitusjonar, helse, omsorg
og ideelle organisasjonar.
60 år
DESEMBER 2010 F
– Jeg kan bære elleve medaljer på uniformen fra før, og regner med at denne henger
høyt nok til å kunne bæres også, sier
Guttormsen, som var en av fire offiserer ved
Isaf-hovedkvarteret til å få medaljen høsthalvåret 2007.
Ingrid Hernes fikk medaljen for sin innsats
ved KFOR-hovedkvarteret andre halvår 2007.
Som Guttormsen jobbet hun også med
MEDALJER: Ingrid Hernes og Tom Guttormsen ble
«plans & policy» under en fransk sjef. (tl)
hedret av den franske ambassadøren Brigitte Collet.
– Forsvaret gir ringverknader. Forsvaret er
ein stor innkjøpar. Om Forsvaret ikkje lenger
er distriktspolitikk, er Forsvaret framleis ein
viktig bidragsytar til eit levande DistriktsNoreg.
– Er Forsvaret ein vanskeleg kunde?
– Eg trur Forsvaret er ein krevjande kunde ut
frå sin posisjon og storleik og krav til kvalitet
og levering. Eg likar ikkje å bruke ordet vanskeleg.
– Kva trur du skal til for å få fleire jenter til å
velje Forsvaret?
– Eg har aldri snakka varmt for kvotering –
det kan øydeleggje meir enn det gagnar. Men
vi må vedgå at i visse samanhengar har kvotering vore viktig. Forsvaret har eit ambisjonsmål som viktig arbeidsplass også for kvinner,
og eg ventar tiltak som hjelper. Eg føler det
blir feil å setje ned dei fysiske krava for å få inn
fleire jenter, men samstundes må ein kanskje
sjå på krava om dei er realistiske for å få med også jentene.
«EG HAR ALDRI SNAKKA
VARMT FOR KVOTERING»
50 år
52
Major Ingrid Hernes og brigader Tom
Guttormsen fikk nylig fransk heder for sin
internasjonale innsats. På feltmessig vis fikk
Guttormsen medaljen for tre år siden. Men
nå i høst var sjefen for 138 luftving og Floprosjektlederen i audiens hos den franske
ambassadøren Brigitte Collet og fikk på høytidelig vis «médaille commémorative» for
innsatsen i henholdsvis Afghanistan og
Kosovo.
Offisersdotter. – Vi har stor tillit til at
Forsvaret er der som ei forsikring for framtida
og ein god aktør som kan oppretthalde Noregs
posisjon i Nato. Då er det viktig at Forsvaret er
ryddig i rekkjene. Media er med på å stille
spørsmål om kor bra det er. Vi får diskusjonar
om nedleggingar og deretter opprusting – det
kan for folk flest sjå ut som om det ikkje er fast
nok styring. Og vi må få gode forklaringar som
folk forstår, for vi treng eit sterkt og godt forsvar både i krigs- og fredstid, seier Vibeke
Hammer Madsen.
Om direktøren i HSH
fekk bestemme i
Forsvaret, ville ho ha prioritert å gjere noko med
omdømmet.
40 år
Asbjørn Celius, Rygge
Kjell Oddvar Coldevin, Bodø
Pål Dahl, Stavanger
Arne Richard Flaaten, Oslo
Arnold Halvorsen, Skjold
Harald Magne Hundhammer,
Laksevåg
Gunn Hilde Kolstad, Oslo
Oddmund Overvik, Trøndelag
Karl Rommetveit, Laksevåg
Kai Johnny Stålesen, Kjevik
Franske medaljer for internasjonal innsats
HSH-DIREKTØR: Vibeke Hammer Madsen vil betre omdømmet til Forsvaret. Foto: HSH
Krevjande kunde. Då F snakka med HSH-sjefen, var ho på seminar i Tromsø. Der fekk ho
stadfesta at Forsvaret framleis er ein viktig aktør både for handel, tenester og eigedom.
Lærlingar. – Bør Noreg halde
på verneplikta?
– Eg har to gutar som har gjort verneplikt og
likt Forsvaret godt. Militærteneste har gode sider; det er ein god treningsarena med utfordringar og målretta jobbing som legg grunnlaget for vidare karriere i eller utanfor militære
rekkjer. Spørsmålet er meir om det er tilstrekkeleg for Forsvaret. Derfor har eg respekt for
kva ekspertisen meiner.
– Er du nøgd med at Forsvaret tar inn mange
lærlingar?
– Eg har tilsett folk som har vore lærling i
Forsvaret. Der er det eit mangfald yrke som
gjer Forsvaret til ein viktig læreplass. Men det
må balanserast mot staben, fordi det forpliktar
å ha lærlingar. Lærlingane ser også at det er
mogeleg å skaffe seg arbeid i distrikta, meiner
HSH-direktøren, som organiserer 14 000 medlemsbedrifter.
Foto: PRIVAT
folk
Foto: HELGE HOPEN/LUFTFORSVARET
Kulturpris til Ørland
nytt om
navn
folk
Dag Agledal (48) fra Viken ble
gjenvalgt som leder, mens Merete
Fagerbekk (46) fra Trøndelag er ny
nestleder etter landsmøtet i Norsk
Tjenestemannslag/Forsvaret.
Oberstløytnant Jostein
Grønflaten (41) har
dratt til USA for å være
senior stabsoffiser ved
Sheppard-basen i tre år.
Oberstløytnant Rune
Solberg (46) får stilling
som senior stabsoffiser
på organisasjonskontoret i Hærstaben på Bardufoss.
Oberst Geir Anders Fagerheim
(42) begynner midt i januar som
nestkommanderende for forsvarssjefens internrevisjon.
Brigader Rune
Jakobsen (49) utnevnes
til generalmajor i Hæren
og sjef for operasjonsstaben i FOH.
Oberst Christian
Schønfeldt (52) tiltrer
ved årsskiftet som bransjesjef ved Nato-hovedkvarteret til KFOR-staben i Pristina.
Brigader Geir Olav Kjøsnes (55)
overtok som sjef for Vernepliktsverket på Hamar 6. desember.
Statsråd Grete Faremo
(55) overtar ansvaret
for bestyrelsen av
Justis- og politidepartementet for den tiden statsråd Knut
Storberget (46) har permisjon, fra
og med 1. januar til og med 31.
mars 2011, i tillegg til ansvaret for
Forsvarsdepartementet.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F DESEMBER 2010
53
Brigader John Einar Hynaas har overtatt som kommandant ved
FESTNINGSSJEF:
Viseadmiral Jan
Eirik Finseth
gratulerer den nye
kommandanten,
brigader John
Einar Hynaas. Foto:
Akershus festning og sjef for Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon
(FAKT).
Kommandantskiftet i november ble tradisjonen tro markert med salutt –
elleve skudd fra Akershus festning. Hynaas kom fra stillingen som sjef for
Vernepliktsverket. Han overtok som kommandant etter brigader Geir
Holmenes, som hadde vært kommandant siden 2004. Holmenes er nå blitt
rådgiver for forsvarssjefen.
TORBJØRN KJOSVOLD, FMS
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: FOTOGRAFMESTER TROLLBU
holdt
– hvem
der?
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
∞
∞
Krigshelter hedret
Hynaas kommandant på Akershus festning
– Bedre sent enn aldri, sier Rolf Per Solem. Han var strålende fornøyd
da han mottok en av de høyeste nederlandske utmerkelsene for sin innsats
på Valkern under 2. verdenskrig. Sammen med Kåre Robertsen ble han tildelt «Knighthood in the Order of Orange Nassau» i Nederlands ambassade
i Oslo. De to kjempet i det norske kommandokompaniet No 5 Commandos i
en britisk operasjon under landgangen på Walcheren i Nederland.
– Derfor var det ikke så rart at det tok tid før vårt norske bidrag ble
kjent, sier Solem. Det var ambassadør Richard van Rijssen som overrakte
medaljene på vegne av dronning Beatrix.
MEDALJER:
Forsvarssjef
Harald Sunde
gratulerer Rolf
Per Solem og
Kåre Robertsen.
Foto: ANTON
LIGARDEN/FMS
Rally Afghanistan
Oberstløytnant Tor Åge
Tøsdal er nesten like ivrig til å
søkje seg til Afghanistan som
han er på rallycrossbanen.
miniportrett
Tor Åge Tøsdal
– Dette blir min fjerde periode i Afghanistan,
månedens
brudepar
54
DESEMBER 2010 F
SER GODT
STEDSNAVNFYR
KRAFTKAR
Løsningen sendes
på e-post til
[email protected]
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 7. januar.
Førre oppgåve:
Brede Hangeland
Brede Hangeland har gått fra menig i
Forsvaret til kaptein på fotballandslaget.
I 2001 fekk han så vidt fri til å spele cupfinalen
for Viking mot Bryne, han var da rekrutt på Harald
Hårfagre. Heldigvis for Viking, Hangeland fekk fri og
var med da Viking vann slaget om Vestlandet 3-0.
– Eg minnest at eg fekk streng beskjed om å vere
tilbake måndag morgon, så det vart så som så med
festen, seier han.
Dette var heilt i byrjinga av karrieren. Etter fleire
år i norsk fotball vart han klar for spel i FC
København før han vart englandsproff i 2008. Han
har markert seg som ein av fotballøyas beste forsvarsspelarar, ikkje minst på grunn av høgda si på
195 cm. Rogalendingen er ein av få norske fotball-
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Eivor Andersen, Fenstad
Foto: ARNE FLAATEN
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til [email protected]
eller brevpost merket «folk»
til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus,
0015 Oslo.
OM PERSONEN RØPER VI:
∞ ∞ ∞
De er begge fra Østfold, men
måtte til Afghanistan for å lære
hverandre å kjenne. 4. september i år ble Christine Holmen
(32) og Morten Aalborg (35)
viet i Rokke kirke av bataljonsprest Peter Wilhelmsson.
Bryllupsfesten ble holdt i
Haldens Club med 70 gjester.
Morten kommer fra Rakkestad,
gikk befalsskolen i 1995, og har
de siste årene vært avdelingsbefal på Skjold. Christine er nå ferdig med sin militære innsats og
er sivil tannlege hjemme i
Halden.
– Det sa kanskje ikke pang
med en gang vi møttes i
Afghanistan i fjor, men vi tok
opp tråden da jeg kom hjem, og
har vært sammen halvannet år.
Christine har overtatt et gårdsbruk, så jeg blir vel dreng, ler
Morten, som er ferdig som avdelingsbefal til sommeren.
Det betyr trolig sivil jobb videre, hvis det da ikke skulle
dukke opp noe på Rygge.
Foreløpig er han helgependler,
og han trives veldig godt i 2. bataljon/Brigade Nord.
proffar som har gjort førstegongsteneste – Brede
som idrettsassistent på Harald Hårfagre. Han budde
delvis heime.
– Tenesta var fantastisk. Det var ein fin gjeng, med
varierte dagar, mykje trening og bordtennis, minnest 29-åringen, som godt kunne tenkje seg ein tur
innom den gamle tenestestaden sin.
– Men det vert det vel ikkje tid til før eg vert fotballpensjonist.
– Og når vert du det?
– Neeeiii.., kanskje om fem år?
PAAL RAVNAAS [email protected]
men 2008 var ein relativt kort tur, presiserer
Tøsdal, som påstår at han ikkje føler nokon
tvang, men har søkt seg nedover kvar gong.
Og han har rådført seg med familien, seier
han – utan at kona høyrer det ...
– Det er interessant å vere sjef ute. QRF-en
(rask reaksjonsstyrke) i 2007 var ein «højdare»
som eskadronsjef. Når eg no avløyser Stig Are
Kjelbotn som sjef for det nasjonale støtteelementet (NSE), veit eg at eg får proffe og gode
soldatar under meg, seier Tøsdal.
Både han og kona er trønderar som har slege
rot på Setermoen. Familien bygde hus i
Fageråsen i 2008; far sjølv kom tidsnok heim til
å ta grunnmuren det året. Stor garasje har han
også fått tid til å setje opp.
– Vi trivst i Bardu og har også eit godt sivilt
nettverk. Eg er jo eigentleg odelsgut med utdanning som bilmekanikar og er oppvaksen i
Panserbataljonen. No har eg traktor og rallybil i
garasjen, medan odelsretten på Fosen kviler, ler
Tøsdal.
«DET GÅR MED NOKRE TIMAR I
GARASJEN, MEN EG HAR BILLINJA FRÅ
HÆRENS VÅPENTEKNISKE FAGSKOLE»
Han byrja å køyre bilkross i 2008. Siste sesongen klassa han seg opp til rallykross. No har
han ein Opel Ascona B, og han held på med å
byggje opp ein Escort Mk II med masse fres frå
1975. Kanskje får han også jekka ut ein Opel
Manta som han krasja sist sommar etter fleire
rundkast?
– Vi har ein campingbuss som vi fartar
mellom Alta og Lofoten med – det blir nesten
løp kvar helg på sommaren. Vi dreg alle fire på
tur, for også dei andre er interesserte sjølv om
det er mest eg som køyrer. Jentungen har så
smått begynt med knattekross, og minstemann
kan prøve seg i 2011.
– Kva er det som er så bra med rally?
– Det gir eit kick å kjøre, det har vore så intenst at eg ikkje har hugsa alle detaljer frå løpet.
MAX MEKKAR: Den påtroppande
NSE-sjefen Tor Åge Tøsdal hadde
gjerne teke ein rallycrossbil til
Afghanistan. Foto: TORBJØRN LØVLAND
Og det er eit veldig godt miljø i motorklubben i
Bardu. No skal vi prøve å få i gang skuterkross.
Kanskje klarar eg å «tune inn» tenesta i
Afghanistan slik at eg kjem meg heim til eit
skuterkrossløp i april og eit rallyløp i juni.
– Det blir mykje mekking?
– Ja, når du driv på med slike interesser, må
du nesten ha sveiseapparat og litt peiling på bilmekanikk. Det går med nokre timar i garasjen,
men eg har billinja frå Hærens våpentekniske
fagskole og har drive på med bil sidan eg var 15
år.
– Er det bra å bu på Setermoen?
– Setermoen er ein god plass å vekse opp på.
Her er mange ressurssterke personar og eit veldig spekter i idrettstilbod. Vi trivst og kunne
ikkje tenke oss å flytte nokon annan stad. No
vinterstid er det ski og turn på ungane.
Seier Tor Åge Tøsdal, som dei siste åra har
stelt med operativ logistikk i Hærstaben og
framleis skal gjere det frå basen i Mazar-e Sharif
slik at alle får forsyningar.
– Når sommaren kjem, trur eg at eg har gjort
mi plikt i Afghanistan, seier sjefen for NSE XIX.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F DESEMBER 2010
55
leserbrev
svar
skyldig
∞
∞
∞
meninger
Tror du norske styrker fremdeles
står i Afghanistan om tre år?
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 78,79 prosent
Nei: 18,18 prosent
Vet ikke: 3,03 prosent
Arne Pålsrud (39),
grenader
Jørstadmoen
– Ja. Sikkerhetsstyrkene i
Afghanistan må få
grundig utdanning før de internasjonale styrkene kan trekke seg
ut, og Taliban må også bekjempes.
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår,
eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med
spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på?
«Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk
på Forsvaret.
Arne Enger (33),
løytnant
Jørstadmoen
– Ja. Jeg tviler på
at sikkerhetssituasjonen er blitt
noe særlige bedre, men det
kan være Norge står i landet
med et annet styrkebidrag.
■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene
kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte
spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller
skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo.
Merk konvolutten «Svar skyldig».
TIL: Per-Ivar Norman, oberstløytnant og stabssjef i Vernepliktsverket
FRA: Geir Arne Løland, luftvernartillerist på Ørland hovedflystasjon
SPØRSMÅL:
Da jeg var på sesjon, gjorde jeg mitt aller beste på alle tester og prøvde så godt jeg
kunne å vise at jeg var veldig motivert for førstegangstjeneste. Jeg hørte aldri mer fra
Forsvaret og måtte ringe Vernepliktsverket selv for å sikre meg innkalling. Samtidig
vet jeg at mange som absolutt ikke vil inn i Forsvaret, kalles inn. Hvorfor er det slik?
SVAR: Vernepliktsverket (VPV) gjennomfører sesjon med alle gutter i hvert årskull. Dette gjøres for å skaffe en oversikt over grunnlag
og potensial for en eventuell førstegangstjeneste.
Førstegangstjenesten er en del av verneplikten, men ingen
rettighet. Det er til enhver tid Forsvarets behov som er
styrende. VPV vektlegger motivasjon som en viktig del av uttakskriteriene, men den som innkalles, må også oppfylle Forsvarets krav til helse,
alminnelig evnenivå og vandel – samt være tilgjengelig med hensyn til utdanning. Dette
avdekkes på sesjon. Allerede opparbeidet kompetanse er også et uttakskriterium, i tillegg til at
den enkeltes ønsker også er noe VPV søker å
imøtekomme, men som ikke alltid lar seg gjøre.
Til sommerkontingentene har VPV for mange
motiverte. Til vinterkontingentene har vi for få.
Da kan noen oppleve ikke å nå opp i konkurransen om sommeren, og mange kan oppleve det
som belastende å bli innkalt til vinteren. Etter
innføring av utskrivningsplikt for kvinner har
VPV nå innført todelt sesjon. Del 1 er nettbasert og
sendes alle jenter og gutter i samme årskull (ca 60
000). Opplysningene som fremkommer, også motivasjon, nyttes til å velge ut 25 000 som innkalles til sesjon
del 2. Der gjennomføres en utvidet testing. Etter den nye
modellen får den enkelte, på sesjon, vite hvor og når man blir innkalt, eventuelt om man ikke blir innkalt.
annonse
Jan-Rune Bang Hansen
(30), kokk
Haakonsvern:
Ja, vi har forpliktet oss
til å bidra i Nato, og da
må vi følge opp.
Inger-Marie
Strømsnes (43),
personalmedarbeider,
Bardufoss:
– Ja, jeg tror det. Av
hensyn til afghanerne
er det også viktig ikke å trekke seg ut
for raskt. Men det er et farlig oppdrag vi har der.
min
mening
Ann-Kristin Ihler
(21), menig,
KV Senja:
– Ja, det tror jeg.
For å hindre at ting
går galt er det greit
at noen er der og passer på. Vi
bør holde igjen, selv om det er
risikofylt. Og det er viktig at Nato
står sammen slik at det er mange
på laget.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Pensjonskampen
Stor takk til F for at dere tar opp
denne saken i novembernummeret! Som
tidligere «talskvinne» for saken finner
jeg det positivt at dere lar ledsagere på
Northwood i England slippe til med sitt
syn på saken. I den anledning vil jeg
bemerke følgende: Jeg kan bekrefte at
spørsmålet om en egen pensjonsordning/egne pensjonspoeng for ledsagere
har vært reist en rekke ganger det siste
tiåret, men som tidligere statsråd AnneGrete Strøm-Erichsen skriver i brev av
03.05.07 har «avtalepartene så langt
ikke prioritert dette pensjonskravet fra
samlivspartnerne». Strøm–Erichsen skriver blant annet videre at «vi vil, i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene,
fortsette med å utarbeide målrettede,
familiepolitiske tiltak».
Så langt jeg kan se av de tilbakemeldinger jeg har fått fra FD, har ledsagernes
krav om egne pensjonspoeng kun vært
behandlet én gang. Det skjedde i forbindelse med evaluering/revisjon av
Særavtalen om økonomiske vilkår for
personell som tjenestegjør ved stasjoner
og Nato-staber i utlandet høsten 2008.
Resultatet ble imidlertid at avtalepartene ikke fant å kunne prioritere dette
kravet. I brev fra Forsvarsdepartementet
av 23.10.2008 ble det vist til at kompensasjonstillegget for «medfølgende» ektefelle/ledsager som ble innført i 2006,
blant annet er ment å skulle kompensere
for tap av pensjonspoeng. I nevnte brev
fremkommer det videre: «FD vil for øvrig
F retter. F kom i skade for
å trykke feil bilde i forrige
utgave av perler fra museet. Her bringer vi det riktig
bildet av Iljutsjin-flyet som
ble gitt i gave til Kirkenes
fra russerne, og som førte
til at Grenselandmuseet
ble bygd rundt flyet som
opprinnelig nødlandet på
norsk jord under frigjøringa av Øst-Finnmark
høsten 1944.
Odd-Einar Tenden
Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet
meniges
mening
Plikt til å ivareta verneplikten
I langtidsplanen blir verneplikten utpekt som selve
FAKSIMILE: F nr 11, 2010.
følge utviklingen i Utenriksdepartementets arbeid i det faste
Særavtaleutvalget, som i avtaleperioden
2008-2010 særlig vil fokusere på medfølgende ektefeller som ikke har lønnet
arbeid under opphold i utlandet.»
På bakgrunn av dette stiller jeg meg
spørrende til hva Forsvaret konkret har
gjort i denne perioden. Slik jeg forstår
det, er ledsagerne på Northwood frustrerte over at «Pensjonskampen» står i
stampe, men samtidig setter de sin lit til
at nåværende statsråd Grete Faremo
skal gi dem en tilbakemelding i saken.
Jeg tør derfor utfordre Faremo til å tilkjennegi sitt syn i denne utfordrende
saken! På bakgrunn av egen erfaring
finner jeg det viktig for Forsvarets familiepolitikk å etterkomme ledsagernes
krav/finne en løsning som sikrer dem en
fullgod kompensasjon for avkall på egen
karriere mens de er i utlandet.
GUNN M. ROLLAND
fundamentet for Forsvarets virksomhet, og regjeringen
legger opp til en statusheving av verneplikten. Dette
blir begrunnet med at verneplikten er så vesentlig for
Forsvaret at de vernepliktige må oppleve plikten som
positiv, lærerik og meningsfull. Dette står i stil med
Tillitsmannsordningen i Forsvarets (TMO) forventinger
og krav, men i sterk kontrast til hvordan de vernepliktige selv opplever dagens situasjon, samt de bevilgninger
som foreslås gjennom statsbudsjettet.
En av målsettingene til regjeringen med
Stortingsproposisjon 48 – Et forsvar til vern om Norges
sikkerhet, interesser og verdier – var å gi Forsvaret et
økonomisk løft. Dessverre opplever TMO at satsingen
på verneplikten uteblir og at verneplikten er blant
taperne hva gjelder prioriteringer og økonomiske tildelinger. I forslag til statsbudsjett for 2011 foreslås det kun
gjennomføring av to statushevende tiltak – innføring av
del to i den nye sesjonsordningen og et målbart kvalifiseringsprogram. Utover dette nevnes det verken flere statushevende
tiltak, prosjekter for å videreutvikle verneplikten eller noe annet
som gjør at de vernepliktige føler
seg verdsatt i stor grad.
«SATSINGEN PÅ
VERNEPLIKTEN
UTEBLIR »
Som følge av at verneplikten får mindre spalteplass i
stortingsproposisjonen, og at det heller ikke gis tilstrekkelig med bevilgninger, tolker TMO det hele som at
regjeringen fjerner fokus fra verneplikten. Dette er uheldig da verneplikten står overfor flere utfordringer, herunder kritikkverdige kaserneforhold, sviktende soldatutdanning og ikke minst skjevheten som oppstår
mellom de som avtjener og de som ikke avtjener førstegangstjenesten. TMO mener det er regjeringen som må
ta ansvar for at disse utfordringene blir tatt tak i.
En solid investering i verneplikten er nødvendig og
kan vise seg å være blant de beste forsvarsinvesteringene for regjeringen. Målet må være å skape en så attraktiv verneplikt at det blir konkurranse om å få avtjene,
ikke om å få slippe. TMO mener regjeringen må vise i
praksis om den mener de vernepliktige fortjener gode
rammer for å avtjene verneplikten og tilstrekkelig med
kompensasjon.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
56
DESEMBER 2010 F
F DESEMBER 2010
57
sport
& friluft
FART TIL FJELLS
BALANSE: I skrått terreng
må kroppsvekten hjelpe deg
å styre. Foto: TORBJØRN LØVLAND
Hver vinter drar soldater fra Bodø
til Sverige på skutersafari.
Bare noen få i følget har erfaring med
snøskuter. Men alle de 16 som deltar på
velferdsutflukten til Bodø hovedflystasjon, får noen kvalifiserte råd før start.
Det ser ut som om de raskt finner seg til
rette på beltekjøretøyet, for farta opp
skuterløypa mot riksgrensa er det ingenting å si på. Det er alvorlig mange
«vaskebrett» i første del av traseen, og
jeg har nesten problemer med å holde
følge. Jeg klamrer meg til kjøretøyet
med armer og bein. Her er det nok en
fordel å være lett i rumpa.
Bruk kroppen. – Det er viktig å bruke
kroppen i svinger og på skrått underlag.
Og det er viktig å holde avstand og helst
holde opp hånda om man vil stanse. Så
unngår vi å kjøre i hverandre, sier guide
Bjørn Skoglund i Sulitjelma Adventure.
Han kjører sist i rekka – med kjelke
bak den nesten lydløse firetakteren.
Foran kjører guiden Anders Brodersen
Johansen. Snøskuteren kan minne litt
om en motorsykkel, for doningen har
styre og man sitter på en sal. Men det
hjelper ikke alltid å legge seg i sving-
ene, beltemotorsykkelen har en tendens til å ville gå rett fram. Her er ingen
gir, men variatoren (et slags automatgir) sørger for at farta øker, bare du gir
gass nok. En nødstopp vil bremse dersom du faller av.
Kommer fram. Oppe på snaufjellet
øker farta. Fartsgrensa for snøskuter er
70 kilometer i timen, men det er fristende å se hvor langt man kan tøye doningen når flate fjellvidder uten vaskebrett byr seg fram. De to guidene passer
på at fartsleken ikke blir stort mer enn
et par raske akselerasjoner. Og vi beveger oss ikke langt ut av den merkede
løypa. Tross alt skal vi ikke irritere mer
enn nødvendig. I Norge er bruk av skuter regulert av lov om motorferdsel i ut-
∞
∞
∞
∞
58
DESEMBER 2010 F
F DESEMBER 2010
59
annonser
∞
∞
∞
∞
SKUTER-SAFARI
treningstipset
n F utfordrer idrettsoffiserer i
Forsvaret til å komme med sitt
treningstips.
Denne gang: ESPEN SOLEMDAL
idrettsoffiser på Trondenes
PÅ DVD 1.DESEMBER!
Annet hvert år fylles Oslo Spektrum med tilskuere for å overvære
Norsk Militær Tattoo, showet som omtales som et av verdens beste i sitt slag.
Nå er årets show tilgjengelig på DVD.
En inspirasjonskilde og en flott julegave for alle
som interesserer seg i korps.
Allsidig blodslit
– Ved kystjegerkom-
AVGIFTSFRITT: Inne på den svenske fjellvidda kan slike skilt dukke opp. Det koster i alle fall ikke noe å
parkere her. Foto: TORBJØRN LØVLAND
∞
mark. Rekreasjonskjøring tillates for eksempel
bare i noen få kommuner. Alt for mange nordmenn slipper derfor hemningene når de kommer
til Sverige, hvor skuterkjøring er mer akseptert.
Da blir det overskrifter i lokalavisene.
– Jeg betrakter ofte skuteren som et leketøy,
men det er jo en lovlig aktivitet så lenge vi følger
løypenettet. Og det gir en naturopplevelse å komme opp i fjellene. Jeg synes guttene skikker seg
bra og følger de instruksene de fikk før start, sier
Kjell Brækkan, velferdsoffiser ved Bodø hovedflystasjon.
Drar opp tempoet. Følget består av soldater fra
flystasjonen, Bodin leir og Forsvarets operative
hovedkvarter på Reitan, samt et par sivilt ansatte.
– Jeg har egen skuter og kjører en del. Fart og
spenning gir opplevelser. Denne Lynx-en på 550
kubikk er noe mindre enn min egen skuter, men
jeg har aldri kjørt i disse områdene, sier Martin
Nystadnes fra Mosjøen.
Alexander Hagenes – mosjøgutt han òg – har også skuter i familien. Han innrømmer at snøskuter
betyr et litt passivt friluftsliv, men mener at det er
krevende nok fysisk å ratte en slik doning:
– Du kjenner det i kroppen. Men det er artig å
dra opp tempoet i flate områder, og jeg synes vi
har plass til både skiløpere og snøskutere uten at
vi trenger å irritere hverandre.
Grensebutikk. På riksgrensa gjør vi et stopp. Et
gult skilt forteller at Sverige ligger foran oss.
Været er stort sett med oss, men flatt lys og noen
tåkebanker gjør at det tidvis er vanskelig å orientere seg. Det beste holdepunktet er skuteren foran. Ingen tollere er å se, men ryktene sier at de
„
noen ganger stiller opp for kontroll. Trafikken er
ellers minimal. Vi har møtt noen få skutere og
fem-seks skiløpere. Litt mer overraskende er det å
finne en knøttliten butikk noen kilometer inn på
svensk side. Det er ei bemannet turisthytte som
selger proviant og drikkevarer. Og de tar kort!
Turisthytta ligger i et løypekryss, og herfra kan
DET GIR EN NATUROPPLEVELSE Å KOMME
OPP I FJELLENE
KJELL BRÆKKAN, VELFERDSOFFISER
man i praksis kjøre snøskuter helt lovlig til SørSverige eller nord til Karesuando. En drøy halvtime
senere stanser vi skuterne ved Mavas, et par mil
inne i Sverige. Her bor det en familie, uten vei og
mobildekning. Turarrangøren drar fram ei stor stekepanne og kan snart servere oss stekt reinsdyrkjøtt
i brød.
Årlige ulykker. Noen timer senere spiser vi middag
i Fauske og lukter fortsatt litt totakter. Det eneste
lille uhellet var et velt i nesten stillestående, men
årlig mister noen livet i skuterulykker i Norge. Det
er slett ikke et ufarlig transportmiddel selv om du
stiller med hjelm, briller og varme klær. Sesongen
startet i november med en egen snøskuterens dag.
Velferdsoffiser Brækkan frister med minst to utflukter – den første er allerede i januar.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Snøskuter i Norge
n Det finnes over 65 000 snøskutere eller beltemotorsykler i
Norge. Én av tre befinner seg i
Finnmark.
n Kjøring er regulert i lov om
motorferdsel i utmark fra 1978
(revidert i 1988).
60
DESEMBER 2010 F
n Før 1978 var det fri ferdsel i
utmark.
n Noen kommuner har løyper
for rekreasjonskjøring.
n Fauske kommune er med i en
forsøksordning med lokal forvaltning av løypenettet. Der va-
rer snøskutersesongen fra 15.
oktober til andre helga i mai.
n I Forsvaret er det stort sett
på Garnisonen i Sør-Varanger,
Garnisonen i Porsanger og i
jegeravdelinger at snøskuter
benyttes.
mandoen (KJK) har
vi brukt «Crossfit»
som fast morgentrening tre ganger i
uka. Dette er kort oppsummert
et treningskonsept hvor man
bruker en kombinasjon av kondisjon og løfteøvelser med høy
intensitet, forteller Solemdal
(bildet).
– Fordelene ved «Crossfit» er
mange. Det er trening hvor man
bruker hele kroppen og får stor
fremgang i løpet av kort tid.
Øvelsene er også perfekte for å
gjenskape den samme intensitet
som man opplever i en stridssituasjon, forklarer han.
– I KJK har vi mange soldater
med erfaring fra skarpe oppdrag
i utlandet. Disse har bidratt med
sine synspunkter på treningen.
Flere av befalet har også tatt instruktørkurs og tilbakemeldingene har vært fantastiske så
langt.
For å gjennomføre en
«Crossfit»-økt kan det være greit
å ha et enkelt utvalg av utstyr,
for eksempel vektstenger, stativ
for kroppshevinger, matter, medisinballer, sandsekker og kasser for å hoppe på. Etter en god
oppvarming gjennomføres
øvelsene etter hverandre uten
pause. For eksempel vektløfting,
etterfulgt av spenstøvelser som
avsluttes med en kort sprint.
Man skal ha svært høy intensitet
og en økt på ti til tjue minutter
kan derfor være nok. Fordi variasjonen er stor, er også farene
for skader mindre. For å finne
gode øvelser kan man se på
nettsiden www.crossfit.com.
– Vi har hentet inspirasjon til
denne treningen fra de amerikanske spesialstyrkemiljøene.
Om fem år vil «Crossfit» også
være en betydelig del av treningen i Det norske forsvaret,
spår Solemdal.
SVEIN ARSTAD [email protected]
K
hos Plajøp den
te
innen kompaniet
1
rabatte 0/12 til
rt pris
129,-
www.normiltattoo.no
www.platekompaniet.no
www.spilleglede.no
ETTERRETNINGSOPERATØRER SØKES
Etterretningsbataljonen
har ledige plasser til utdanning innen
Menneskebasert Innhenting (MI). En MI operatør skal innhente informasjon gjennom interaksjon med andre mennesker. Bataljonen
utdanner personell for operativ tjeneste internasjonalt.
Vi søker personell til spesialistfunksjoner. Spesialist blir man ved å jobbe
med et fagfelt over lang tid. Vi ønsker
søkere med gode sosiale ferdigheter.
Kandidater må være selvdrevne og
kunne jobbe hardt som del av et team.
Søkere må ha et minimum av militære
basisferdigheter. Søkere må være villige til tjeneste i internasjonale operasjoner, samt å jobbe ved Etterretningsbataljonen på Setermoen i indre
Troms.
Etter søknad vil aktuelle kandidater
motta informasjon om videre seleksjonsprosess. Personell som består seleksjonsprosessen vil bli tilbudt plass
på grunnutdanning og muligheter for
videre jobb ved Etterretningsbataljonen.
Grunnutdanningen begynner tidlig i
august 2011 og varer et halvt år.
Grunnutdanningen vil være intensiv
og man må påregne kvelds- og noe helgetjeneste. Utdanningen fokuserer på
praktiske, militære og mentale ferdigheter. Utdanningen og tjenesten stiller
store krav til søkerens personlige motivasjon for tjenesten, psykiske stabilitet,
evne til sosial tilpasning, holdninger
og læringsevne. Faglig utdanning, personlig utviking og militær trening er
hovedinnholdet i hverdagen når man
ikke er ute på operasjoner.
Søker må ha:
- fylt 25 år i løpet av 2011
- gjennomført førstegangstjeneste
- hatt førerkort klasse B i minst 2 år
- gode engelskferdigheter
- tilfredsstille følgende fysiske minstekrav ved kursstart (3000 meter på
under 14 minutter, minimum 25
pushups, 4 hangups og 30 situps)
- tilfredsstille krav til medisinsk
skikkethet for internasjonale
operasjoner
Ønsket kompetanse:
- befalsutdanning
- operativ militær erfaring
- internasjonal erfaring
- høyere utdanning
- praktisk yrkeserfaring
Søknad skal inneholde:
- Søknad med begrunnelse
- Selvbiografi
- Passfoto/tilsv av søker
- CV, med gjeldende e-mail adresse
- Minimum to referanser (relatert til
arbeid)
- Kopi av tjenesteuttalelser, vitnemål,
attester og lignende
Vedlegg skal være i .doc eller .pdf format. Bilde skal være i .jpeg format.
Søknaden sendes på mail til: [email protected]
Søknadsfrist: 6. Januar 2011.
F DESEMBER 2010
61
∞
kultur
Gjert Lage Dyndal
(red.)
Strategisk ledelse i
krise og krig
Fagbokforlaget
2010
373 sider
Strategisk ledelse i krise og krig er en etterlengtet bok. Leseren gis god innføring i norsk
strategisk ledelse i forbindelse med både nasjonal
og internasjonal krisehåndtering, samt hva som
påvirker og setter rammene for dette. Første del
behandler sivilmilitært samarbeid. Forholdet mellom sivile myndigheter, politi- og militærmakten behandles og belyses med
historiske eksempler som det kjente Menstad-slaget. Del to gir
et innblikk i hvordan strategisk ledelse etablerer situasjonsforståelse og beslutningsgrunnlag – hvordan etterretnings- og sik-
omtale
kerhetstjenestene fungerer, og de utfordringer et
nytt trusselbilde skaper. Del tre gir en grundig
gjennomgang av hvordan beslutninger om Norges
deltakelse i internasjonale operasjoner blir til.
Både politiske og rettslige rammer gjennomgås, og
det gis en god beskrivelse av hvordan disse ender
opp i praktiske føringer slik som engasjementsregler for styrken. Siste del behandler grundig nasjonal krisehåndtering. Terrortrusselen og håndhevelse av norske interesser i havområdene er viet
mye plass, og leseren får et godt innblikk i gråso-
FN-TJENESTE I
KONGO
Slik jeg husker det
Av Svenn Willy
Mikaelsen
Forlaget Kristiansen,
2010
295 sider
LARS REIERMARK
62
DESEMBER 2010 F
LARS MORTEN BJØRKHOLT
Veteran-fokus. Radioteaterets nye hørespill er et
hjertebarn av den rutinerte produsenten og tidligere kapteinen i Hæren. Ifølge Carl Henrik
Grøndahl er det en idé som vokste fram på 80-tallet som til slutt fikk grønt lys for tre år siden.
– Jeg har fulgt med på Veterannett blant annet
for å finne ut hvilke tanker som er der ute, og jeg
har snakket med en veteran for å utveksle ideer
til manus for å finne ut hva som fungerte.
– Norge har et veldig uklart forhold til krig, og i
motsetning til foreldrene våre har min generasjon ikke en klar tanke på hva det handler om,
sier Grøndahl.
Balansegang. Til tross for at krigen i
Afghanistan får stor oppmerksomhet i
Kongshavn, sier Grøndahl at de har vært opptatt
av at manuset i Kongshavn aldri skulle tippe
over og bli en klisjé av en traumatisert soldat.
Han fastholder at de formidler en troverdig historie, noe som kunne ha skjedd norske soldater.
«MENING. MED KONGSHAVN ØNSKER
VI Å VISE HVA SOM SKJER NÅR TEPPET
BLIR REVET UNDER FØTTENE PÅ DEM»
Dag Christensen:
Med livet som innsats
21 nordmenns dramatiske
skjebner under krigen
Nova forlag
284 sider
21 historier
Det er ikke første gang
det har vært utgitt bøker
omtale som i kortform beskriver
menneskeskjebner under
andre verdenskrig. Trolig
vil vi se flere. Denne
boken ble første gang utgitt i forbindelse
med frigjøringsjubileet i 1995. Et antall
av hovedpersonene har falt fra og teksten er derfor delvis justert. Det er en
nærliggende tanke at disse historiene
må være kjent stoff. Svaret er ikke entydig. Selvsagt er mange av beretningene
er repetisjoner av tidligere kunnskap,
særlig for lesere som mener å kjenne
perioden rimelig godt. Likevel vil nok de
fleste finne noe de ikke tidligere har
lest. Spredningen er svært stor. De 21
«nordmenn» er forresten heller ikke av
samme kjønn! Flere kvinner har funnet
sin velfortjente plass mellom permene
og det er kanskje noe av bokens største
fortjeneste. Ikke alle disse har tidligere
blitt eksponert i motstandslitteraturen.
Krigen kom til å berøre så mange. Noen
foretok bevisste valg mens andre bare
ble virvlet inn i begivenheter som viste
seg særdeles krevende å håndtere. Det
er en fare for at bøker som dette farer
med harelabb gjennom historien.
Christensen balanserer dette godt.
Interesserte lesere fristes lett til å søke
grundigere kunnskap. Hva er vel bedre?
IVAR KRAGLUND
CARL HENRIK GRØNDAHL, PRODUSENT
«VETERANSENTERET»: Axel Aubert (til venstre) spiller en Afghanistan-veteran som sliter med å
tilpasse seg livet i Norge. Produsent Carl Henrik Grøndahl forsikrer at det aldri «tipper» over.
Fremmed i eget land
Martin Ross forlater én krig og kommer hjem
til en familie i oppløsning – på radioteater.
NRKs nye storsatsing Kongshavn bringer
nemlig Afghanistan-debatten hjem til lytterne.
Livet i Norge gått sin gang mens Martin Ross var
ute i Norges ærend, morens politiske ambisjoner
ser ut til å være knust og familiebedriften står
overfor en skandale av internasjonal størrelse.
Afghanistan-veteranen kjenner seg ikke hjemme. Han er blitt fremmed i eget land.
– Martin kommer hjem til et helvete – fra en
krig til en annen, sier Carl Henrik Grøndahl, produsent av Radioteaterets nye storsatsing.
– Med tanke på at Norge sender over 1000
soldater hvert år til Afghanistan, er dette helt
klart en norsk virkelighet som er underfortalt,
fortsetter han.
I løpet av tolv episoder blir vi bedre kjent med
familien Ross – en familie som blir dratt mellom
kynisk storpolitikk, kapitalkrefter og en
Afghanistan-krig som har satt dype spor i sønnen
Martin Ross’ sjelsliv.
– Det er en familie som er på leting etter
mening. Med Kongshavn ønsker vi å vise hva
– Det er en blanding av Blackwater og Kongosaken, forklarer Axel Aubert.
Skuespilleren fra Fredrikstad portretterer
Martin Ross, Afghanistan-veteranen som ikke
klarer å gi slipp på opplevelsene fra det krigsherjede landet. Ifølge Aubert har det vært utfordrende å sette seg inn i rollen som krigsveteran.
Men han mener likevel han langt på vei har lykkes med å skildre følelseslivet til én av mange
veteraner.
– Selv om jeg ikke har tjenestegjort i utlandet,
kjenner jeg litt til dette fra før. Jeg har veldig stor
respekt for de som velger å ta på seg den norske
uniformen, til tross for de hindrene og den manglende forståelsen de møter i det norske samfunnet, sier Aubert som tidligere har spilt
Afghanistan-veteran i dramaserien «Hvaler».
NB! Kongshavn hadde premiere 21. november og
siste episode vil bli sendt på P2 6. februar 2011.
Alle episoder ligger ute på Internett.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Foto: CYLINDER PRODUCTIONS
Det er i år 50 år
siden FN-innsatsen i
omtale Kongo i etterkant av
landets frigjøring fra
Belgia. Blant norsk
militærpolitipersonell var Svenn
Willy Mikaelsen i tjeneste fra juli
1963 til mai 1964. Forfatteren innrømmer at ikke alle hendelser fra
den gang fremstår så klart som
han kunne ha ønsket det. Boken
kunne med fordel ha favnet noe
videre og utelatt en del gjentakelser. Nå fremstår den som
«smal» og er således ingen beretning verken om Kongo slik det var
eller om FN-styrken ONUC. Den er
rett og slett en mimrebok i en litt
tung språkdrakt om forfatterens
opplevelser. Boken har imidlertid
positive sider. Det er først og
fremst en ærlig og endefram bok
om en ung manns personlige erfaringer fra tjenesten for «veldig
lenge siden», om oppgaver og
spesielt om utfordringer både
innenfor, utenfor og på tvers av
mandatet. Forfatteren innrømmer
at nettopp en del av de hendelser
som han ble involvert i, nok hadde
sin bakgrunn i det han selv oppfattet som utfordringer. Så var det
i tillegg ungdommens mot og
manglende erfaringsgrunnlag som
skulle prøves ut. Boken er verdifull som et tidsbilde, spørsmålet
er om den er representativ for
norsk militærpolitis tjeneste i
ONUC.
nene mellom suverenitetshevdelse og rettshåndhevelse. Boken har sitt utspring i en forelesningsrekke ved Luftkrigsskolen og er skrevet som en lærebok med bidragsytere blant annet fra Forsvaret og
politiet. Bokens styrke er at sentralt stoff om
nasjonal krisehåndtering og deltakelse i internasjonale operasjoner er lett tilgjengelig. Boken er oversiktlig og leseverdig og bør definitivt være «pensum» også utenfor Luftkrigsskolens lesesaler.
som skjer når teppet blir revet under føttene på
dem, sier Grøndahl.
Mimrebok
om Kongo
∞
Lærebok i krise og krig
∞
Film om å overleve. Den polsk-norske filmen «Essential Killing» er forventet å komme på norske kinoer i slutten av januar. Filmen, med den polske
regissøren Jerzy Skolimowski, fikk juryens
spesialpris under filmfestivalen i Venezia i
sommer. Innspillingen foregikk i Israel,
Polen og Norge. Filmteamet fikk blant
annet hjelp til Hercules-opptak på Gardermoen. Hovedrollene spilles av Vincent
Gallo, Nicolai Cleve Broch og Stig Frode
Henriksen er også med. Handlingen viser
et medlem av Taliban i Afghanistan som
blir tatt til fange og transportert til et
sted i Europa. Fangen aner ikke hvor han
er, men klarer å flykte. Filmen beskriver
den intense flukten med innslag av symbolikk og naturbilder.
F DESEMBER 2010
63
∞
Rommel og mytene
En av krigens
mest kjente og myteomtale omspunne generaler
er Erwin Rommel.
Hvem var han egentlig – feltmarskalken som ble kjent
som «ørkenreven»? Mytene ble
skapt av den tyske propagandatjenesten og britenes egen presse
som tilla han nesten magiske evner
siden han slo britene gang på gang.
Rommels bedrifter i Nord-Italia
1917 og senere i Nord-Frankrike
1940 og i Nord-Afrika 1941-42 er
imponerende (meget dynamisk og
handlekraftig ledelse). Sett i perspektiv må vi huske på at Rommel i
1942 hadde bare tre tyske divisjoner (samt noen italienske) mot relativt små britiske styrker, mens tyskerne på østfronten hadde 179 divisjoner mot hele den røde arme.
Mange biografier er skrevet, de første like etter krigen, hvor Rommel
presenteres som korrekt og antinazistisk. Den franske historikeren
Benoit Lemay river i stor grad
Rommel ned fra denne «pidestallen». Rommels militære karriere og
ikke minst hans tette forhold til
Hitler beskrives inngående.
Nazistenes propagandatjeneste
utnyttet Rommel meget aktivt, og
Rommel utnyttet sitt gode forhold
til Hitler. Dette ga han mange fiender i hærledelsen. Hans navn ble
trukket inn i det mislykkede attentatforsøket mot Hitler (lite tyder på
at han ville ha noe med dette å
gjøre), og han ble tvunget til å begå
selvmord 14. oktober 1944. Dette er
en meget interessant og velskrevet
bok om en av krigens mest interesante personligheter, som lojalt
fulgte sin «fører», men som mistet
mange illusjoner. Boken gir et også
et interessant innblikk i
Wehrmachts indre liv.
ERIK IANKE
∞
«Ørkenreven – en
biografi om Erwin Rommel»
Benoit Lemay
Spartacus Forlag AS
2010
496 sider
64
DESEMBER 2010 F
«En av oss»
Vegard Sæther
Cappelen
Damm
2010
392 sider
Hitlers norske soldater
Noen tusen nordmenn satset liv og
helse på at Hitler og nazismen skulle vinne.
omtale Med noe varierende begrunnelse deltok
mange av disse i kampene på Østfronten.
Mange betalte en høy pris for sitt valg.
Vegard Sæther har skrevet om norske frontkjempere i
krig og fred under hovedtittelen «En av oss».
I årenes løp har det faktisk kommet en god del bøker
som skildrer denne delen av krigshistorien.
Lingemannen Svein Blindheim ga i 1977 ut sin bok
«Nordmenn under Hitlers fane» basert på en
hovedoppgave tre år tidligere. Det var vel det første forsøk på en akademisk behandling av emnet.
Tidligere hadde enkelte krigsdeltakere skrevet om
sine opplevelser, men en faglig analyse manglet.
Emnet er vanskelig. Apologi og fordømmelse følges ad. Det er derfor med stor interesse jeg tar fatt
på Sæthers arbeid som er ledd i et doktorgradsar-
beid. Jeg ble positivt overrasket. Foreliggende bok
er etter mitt syn et godt bidrag til økt kunnskap
om Hitlers norske soldater. Her får deltakerne
komme til orde, men ikke uten at beretningen ledsages av kritiske kommentarer. I sin sjanger er nok
Sæthers bok den hittil beste. I påvente av et større
arbeid om nordmenn i Waffen SS kan nærværende
beretning godt gjøre nytte.
IVAR KRAGLUND
Norsk film på kino i Korea
FORSVARET.NO: De nye sidene retter
seg i enda større grad mot målgruppen.
Nye tanker
på nett
6. desember lanseres
Forsvaret.no.
Ifølge ansvarlig redaktør og
programmet hadde over 400 000 personer
deltatt i forskjellige aktiviteter, mens nærmere 2000 hadde gått på kino. I løpet av fire
dager viste arrangørene over 30 filmer fra
21 land fordelt på tre kinoer. Rundt 100 personer hadde tatt turen til byens rådhus
hvor den norske filmen skulle vises. F så
den sammen med ordføreren i Gyeryong,
Hong-Mook Choi. Han foretok den offisielle
åpningen av festivalen, og
uttrykte håp om at den kan bli
en arena for fred.
– Den norske filmen var veldig bra og gjorde et sterkt inntrykk. Det er de færreste som
har kjennskap til innsatsen som sanitetspersonellet gjorde tett opp til frontlinjene.
At så mange sivile fikk behandling og ble
reddet, var nytt for meg. Jeg regner med at
mange vil finne den interessant, og at en
koreansk versjon vil bli sett av et stort
publikum, sier han.
– Det var veldig trist at det ikke ble tid til
å oversette det norske bidraget til koreansk.
Da hadde den helt sikkert fått et betydelig
større publikum.
∞
PÅ KINO: NORMASH ble først vist hjemme hos den norske ambassadøren i Seoul, så på internasjonal militærfilmfestival. Foto: ERLING EIKLI
Blant filmstjerner og røde løpere hadde en norsk film
om Korea-krigen premiere på militær filmfestival.
– Jeg fikk ikke sove i natt. Mange minner fra
barndommen dukket opp etter at jeg så filmen
om det norske feltsykehuset i går kveld.
Filmen viste noe jeg aldri glemmer, sier Chul
Ho Lee, bedre kjent som
«Nudelkongen» eller Mr. Lee.
Sammen med andre Koreaveteraner overvar han «verdenspremieren» av dokumentarfilmen NORMASH
(Norwegian Mobile Army
Surgical Hospital) hjemme
hos ambassadør Didirk
Tønseth i Seoul. Lee er en av
dem som forteller litt av sin historie i filmen.
Det var den norske ambassaden i Seoul og
Tønseth som startet arbeidet med filmen.
Militær Hollywood. Visningen i Seoul var en
førpremiere. Filmen ble offisielt første gang
vist noen dager senere, under den store internasjonale militære filmfestivalen i Gyeryong i
Sør-Korea. Det var første gang
en filmfestival var lagt inn i
programmet under forsvarsdagene i Gyeryong. Men arrangørene har planene klare.
Ambisjonen er å bli den største
festivalen i sitt slag i hele verden. I ren Cannes-stil vandret
CHUL HO LEE filmstjerner og VIP-er opp den
røde løperen til det store filmteltet som var reist på det som til vanlig er rullebanen for koreanske jagerfly. I løpet av de to
første dagene av festivalen og bare halvveis i
«MANGE
MINNER FRA
BARNDOMMEN
DUKKET OPP ETTER AT
JEG SÅ FILMEN»
Priser fra Italia. Det er Forsvarets mediesenter (FMS) som står bak produksjonen.
John Charles Kvam forteller at NORMASH
er en av 20-30 produksjoner de vanligvis
gjør i løpet av et år. Avdelingen leverer alt
fra kinoreklame og informasjonsfilmer til
dokumentarer. FMS har høstet flere internasjonale priser for sine produksjoner.
Kvam kan vise til priser for beste dokumentarfilm og beste historiske film fra en militærfilmfestival i Italia. I fjor vanket det
hederlig omtale for en kortfilm. I år er det
norske innslaget dokumentarfilmen om
NORMASH. Rita Enstad-Karlsen står for
manus og regi.
– Den største utfordringen var å holde
tunga rett i munnen når det gjaldt alt det
fantastiske arkivmaterialet jeg hadde til disposisjon. Både mengden og kvaliteten gjorde det krevende å bestemme seg for hva og
hvordan materialet skulle brukes, sier hun.
– Var det noe som overrasket deg?
– Jeg var ikke klar over hvor blodig og
grufull Korea-krigen var. Dette ble til fulle
Ji Yeon Kim, (24):
– Hva synes du om filmen?
– Jeg var egentlig ikke klar over at også
Norge deltok i Korea-krigen før jeg så
denne filmen. Jeg visste at USA og amerikanske soldater hjalp oss mye. Filmen
var en lærerik opplevelse, samtidig som den også var
meget underholdende.
Sung woo Park (37):
– Hva synes du om filmen?
– Den var interessant. De fleste krigsfilmer viser hva som skjer på slagmarken
eller handler om viktige hendelser.
Denne filmen viste meg litt av krigens redsler og om
noe vi sjelden eller aldri får høre noe om – livet på et
feltsykehus. Den ga meg innsikt i noe jeg ikke hadde
kjennskap til og ny forståelse av det som skjedde for
60 år siden.
Forsvarshistorie. – Film og bøker er viktige når kunnskap og historie skal formidles, sier underdirektør Even
Enge i Forsvarsdepartementet, som har støttet produksjonen av NORMASH.
– Derfor ønsker vi å bidra til realiseringen av prosjekter som tar for seg betydelige sider av vår forsvarshistorie. Veteranenes historie må ivaretas på en best mulig
måte, sier han.
Forsvarsdepartementet har forøvrig et særlig ansvar
når det gjelder oppfølgingen av veteranene fra andre
verdenskrig og de som tjenestegjorde i Korea.
– Vi har sett på filmen om NORMASH som et spennende prosjekt som absolutt fortjente støtte, og vi er
sikre på at dette er en film som både vil glede og interessere mange, sier underdirektør Enge.
dokumentert i filmmaterialet. Jeg ble også grepet
av møtet med de som tjenestegjorde ved feltsykehuset. Selv etter 60 år har de ikke sluppet taket i
det de var med på den gangen og tårene kom fort
når de fortalte om sine opplevelser, sier Rita
Enstad-Karlsen.
Filmen vil bli vist på NRK i desember.
ERLING EIKLI [email protected]
sjef for Forsvarets mediesenter,
Tom Oscar Ovind, vil den nye nettsatsingen markere en enda tydeligere prioritering av målgruppen,
blant annet vernepliktige, veteraner og folk som ønsker å jobbe i
Forsvaret. Nettsiden skal være
Forsvarets ansikt utad ved å tilby
informasjon og aktualitet for
interesserte.
– Forsvaret.no skal være det
fremste utstillingsvinduet vårt
der publikum kan lese, lære og
kommunisere med Forsvaret.
Hensikten er blant annet å gi en
bedre forståelse for Forsvaret og
hvilke muligheter som finnes
her. Det blir en helt ny måte å
bruke bilder, film og tekst
sammenlignet med tidligere, sier
Ovind.
Fra å være en nettside (mil.no,
journ. anm) som har brukt store
ressurser på å skrive egne
nyhetssaker, vil Forsvaret.no
prioritere annerledes, forteller
Randi Ellingsen som har ledet
nettprosjektet.
– Vi skal ha mindre innhold
enn tidligere: «Ikke mest mulig,
men best mulig», er tankegangen. Vi skal være direkte på hva
vi ønsker å kommunisere, og
nettsiden skal være forståelig og
håndgripelig for publikum slik at
vi møter behovene de har, sier
avdelingsleder Randi Ellingsen.
I tillegg til å være et nettsted
hvor publikum kan orientere seg
om Forsvaret, vil det også fungere som en portal for media,
og det vil være et rikt arkiv av
bilder, videosnutter og kontaktinformasjon. Ifølge Ellingsen vil
det være kontinuerlige endringer og tilpasninger på nettsiden
ettersom de får brukererfaringer
og tilbakemelding fra publikum.
ØYVIND FØRLAND OLSEN
[email protected]
F DESEMBER 2010
65
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
perler
fra museet
F presenterer perler fra Forsvarets
mange museer.
Denne gang:
Norsk luftfartsmuseum i Bodø.
Kongen tente minnelys. – Forsvaret og våre allierte er det
vern vi trenger, et vern som av og til – dessverre – må ut i strid,
sa forsvarsminister Grete Faremo i Akershus slottskirke på
Forsvarets minnedag, 7. november. – Våre falne soldater, enten
de har falt i strid eller under øving og trening, har gitt sitt liv
for at dette livsnødvendige fellesskapet skal fungere. Det er vi
dere dypt takknemlige for, dere som har latt Forsvaret låne
deres kjære, sa statsråden til de pårørende. H.M. Kong Harald
la ned krans på Minnelunden på Akershus festning, og under
gudstjenesten i slottskirken tente han et minnelys (bildet), som
vil bli tent ved tilsvarende anledninger i fremtiden. (tes)
Språktips:
Tema: Tankestrek/bindestrek
EKSEMPEL:
Det norsk-svenske samarbeidet var
vellykket. Fotballkampen Bodø–Rygge
var avlyst. Kompanisjefen – en dyktig
kar – var i 40-årene.
FORKLARING: Det er forskjell på tankestrek (–lang) og bindestrek (-kort).
Tankestrek brukes først og fremst foran og bak innskudd – og da med blankt
anslag foran og etter seg. Bindestrek først og fremst for orddeling ved linjeskift
eller annen orddeling – eller sammenføyning av forkortelse og helt ord (tv-program, Nato-medlem). Tankestrek brukes blant annet som replikkstrek. – Ja, jeg
kommer, sa han.
PC-tips: Replikkstrek på tastaturet fås ved «Alt+0150». På Mac: «Alt+bindestrek».
språket
Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til [email protected]
Are you through?
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
Nordmenn er slett ikke racere i engelsk.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
66
DESEMBER 2010 F
∞
SESONGSAL: Forlagssjef Per Nordanger synest krigsbøker har fått ein ny vår,
sjølv om den beste boksesongen er om hausten.
Krigsbøker i julepapir
Ny generasjon lesarar har
gjeve krigslitteraturen eit
oppsving.
– Vi reknar med at krigslitteratur vert å
finne under ein del juletre i år, for bøker om
andre verdskrigen har fått eit oppsving igjen
dei seinare åra. Men konkurransen er hard
mellom forlaga, fortel forlagssjef Per
Nordanger i Spartacus.
Han representerer eit av forlaga som har
spesialisert seg på fakta og dokumentar innafor krigssjangeren og konkurrerer med
mange mindre forlag, som til dømes Kagge,
Pirat, Nova, Vigmostad & Bjørke og
Pantagruel. For ikkje å snakke om nokre av
dei store: Cappelen Damm, Aschehoug,
Schibsted og Gyldendal.
– Kva er grunnen til oppsvinget?
– Det kjem blant anna av at det har kome
til ein ny generasjon lesarar som er nysgjerrig på det som hende under krigen. Dessutan
er det blitt merksemd rundt nye sider ved
krigen – som Austfronten og dei som kjempa
på den andre sida. Bøkene har også vorte
annleis med meir dramaturgi – tett opp til
spaningslitteraturen, fortel Nordanger.
– Eit anna moment som vekkjer interesse,
er titlane og kva slags historier som vert fortalde. Det hjelper godt at bøkene har lokal
forankring, slik som boka «Bare kirka sto
igjen», seier forlagssjefen.
Forteljinga skildrar tyskarane si nedbrenning av busetnaden i Kvalsund under den
tyske tilbaketrekkinga i 1944, da spesielt
Finnmark vart råka. Personforteljingar er
også svært populære. Spartacus kan til
dømes skilte med ein biografi om
«Ørkenreven» Erwin Rommel.
– Kva kan vi vente oss neste år?
– Da kjem vi med ein biografi om Hitlers
propagandaminister Joseph Goebbels, røper
Nordanger.
Vinterkrigen i Finland trur han også blir
populær.
– Når det gjeld utanlandske forfattarar,
freistar vi å halde tritt med eit svensk forlag.
I nabolandet har dei meir tradisjon for å gje
ut krigshistoriske bøker. Boka om 9. april og
åtaket på Noreg sel godt i Sverige, fortel han.
Ikkje overraskande er hausten den beste
tida på året for nye bøker, mens billigbøkene
kjem på våren. Spartacus-sjefen meiner at
det er meir å hente frå tida for 65 til 70 år
sidan når ny informasjon vert tilgjengeleg –
for eksempel frå russiske og austtyske arkiv.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Språk-quiz på sparket
1) Et flegma (jfr. flegmatisk) – er det
treghet eller overbærenhet?
2) Heter det «i overmorgen» eller
«overimorgen»?
3) Avta betyr å bli mindre, svakere.
Han er
redd for at nordmenns tro på egne ferdigheter er en sovepute.
– Vi ser på tv og forstår hva som blir sagt,
ikke minst fordi vi kan støtte oss på tekstingen. Når tekstingen blir borte, får mange et
problem, mener han.
Noe av årsaken tror han stammer fra videregående skole. Etter ett år er det mulig å velge
bort engelsk, og det legges mindre vekt på
grammatikk.
– Dersom du opplever at en britisk offiser
skryter av språkferdighetene dine, ikke ta for
gitt at det ikke er ironisk ment, advarer
Berntsen.
Men har én betydning til. Er det:
«holde av plass», «å være kjøper» eller
«overta»?
4) Riktig skrivemåte: «fredlig» eller
«fredelig» ?
5) Hva betyr å være «bramfri»: uten
skyld, frittalende eller beskjeden?
Han vil likevel ikke svartmale situasjonen.
Mange er dyktige og har deler av utdanningen fra for eksempel USA. Kvaliteten på språkferdighetene er dessuten avhengig av hvem
man sammenligner med. Og hva gjør du hvis
du over sambandet hører en stemme på engelsk spørre «Are you through»? Ikke svar
«yes» hvis du har mer på hjertet, råder
Berntsen.
Spørsmålet dreide seg ikke om du var igjennom – om sambandet fungerte, men om du
var ferdig.
JAHN RØNNE [email protected]
SVAR:
bemannet rakett. Flere som besøker museet, har
spurt når vi skal sette på vingene. De blir overrasket når jeg forteller dem at de faktisk ikke er
større, smiler museumsdirektør Sven
Scheiderbauer, og peker på de butte flatene som
stikker ut på hver side.
Vi befinner oss i flysamlingen ved Norsk
Luftfartsmuseum i Bodø. Foran oss står et
eksemplar av F-104 Starfighter.
– Dette er et spennende fly av mange grunner.
Flyet tjenestegjorde under den kalde krigen,
som var en viktig periode for utviklingen av
Bodø som by og militærbase. De første flyene
ble faktisk losset på kaia fra et amerikansk
hangarskip og trukket gjennom byen mens folk
sto gatelangs og vinket. Dessuten er det et fly
med ekstreme egenskaper som var i stand til å
fly i mach 2.2. Det vil si over to ganger lydens
hastighet. Det er raskere enn F-16!
Starfighteren tjenestegjorde i Luftforsvaret fra
1963 til 1983. Oppgaven var angrep mot sjømål
og avskjæring av bombefly i stor høyde. I perioder kunne skvadronene som var stasjonert på
Bodø, være på vingene flere ganger daglig for å
markere luftherredømme overfor sovjetiske fly. I
Norge var det 331 og 334 skvadronene som opererte F-104. I dag finnes det ingen Starfighter-fly
i Europa som er i flybar stand. Det håper Helge
Andreassen å gjøre noe med. Han er formann i
«Starfighterens venner» som jobber med å restaurere et eksemplar de har fått fra
Luftforsvarsmuseet. Akkurat nå venter de på
noen viktige deler til utskytingssetene. Når disse
ankommer, håper han å få flyet på vingene om
noen år.
– Dette blir et fantastisk stykke militærhistorie
å vise fram, forteller den tidligere F-104-piloten.
1) Treghet
– Det er mange som kaller dette flyet for en
2) overmorgen
Luftforsvarsmuseet drømmer om
å få Starfighteren i lufta igjen.
3) Å være kjøper
Bemannet rakett
4) Fredelig
KALD KRIG: Starfighteren var under den
kalde krigen stasjonert i Bodø. Oppgaven
var å avskjære sovjetiske bombefly.
5) Beskjeden
∞
Det viser språktester i regi av Forsvarets høgskole.
– Dessverre er ikke nivået på engelskkunnskapene blant dem som søker stillinger i utlandet, alltid så høyt som
ønskelig, forklarer førsteamanuensis
Ola Johan Berntsen ved høyskolen.
Det er særlig skriftlig engelsk som
er selve nåløyet før man er kvalifisert, påpeker mannen som er
ansvarlig for testene. Han forteller at det har forekommet at
søkere til stillinger i internasjonale staber ikke har fått
reise fordi de ikke klarte kravene.
– Noen er til og med sendt
hjem, sier han.
– Dette er det nå tatt hensyn til. Alle må kvalifisere
seg, men språktestene er
fremskyndet. Dermed er
det mulig å forbedre seg og
ta testen på nytt.
Berntsen forklarer at engelskkunnskapene tas mer på alvor nå.
– Det har tidligere vært tatt for gitt at
nordmenn er gode i engelsk. Det må nok i
noen sammenhenger revurderes, sier
Berntsen.
Nivåene i engelsk har fem trinn. Trinn fire
og fem har så høye krav at det øverste er forbeholdt dem med engelsk som morsmål.
Trinn fire krever mange års opphold i et
engelsktalende land. De fleste stillingene i
Nato eller i andre såkalte «peace»- eller «crisis»-stillinger har trinn tre som krav, forteller
«engelsklærer'n».
De testene han har ansvar for, handler om å
lytte, tale, lese og skrive. De vanligste feilene
er å bomme på entall og flertall og bruke feil
tid på verbene. Man skal også være skjerpet
med hensyn til nyanser og betydninger av
ord.
– «Damage» betyr skade, men «damages»
betyr skadeerstatning, bruker han som ett
eksempel.
Ordkilden
harnis'k n3 (fra lty) om e forh:
rustning / nå overf: sette i hgjøre rasende / komme, være i hi krigshumør, bli, være rasende
F DESEMBER 2010
67
miks
∞
!
Sæd som «hemmelig våpen». Fleip eller fakta?
Man kunne tro at dette var en helt usannsynlig
idé hentet fra en film. Men nei, kroppsvæsken ble
virkelig brukt som usynlig blekk av britiske spioner. Fordelen var at den sto i mot alle de vanligste metodene for å fremkalle usynlig blekk og at
væsken var lett tilgjengelig. Problemer med lukt
medførte derimot at kroppsvæsker aldri ble britiske spioners standardblekk. Disse kuriøse fakta
fremkommer i et nytt historisk verk om den britiske etterretningstjenesten MI6 i årene 1909-1949, skrevet av professor Keith Jeffery.
Våpenpuss. Leopard II stridsvognen som siden januar 2007 har
stått på utsiden av Forsvarsmuseet, er sendt til vedlikehold. Den
ble parkert foran inngangen av tidligere forsvarssjef Sverre
Diesen da en av museets utstillinger ble åpnet.
– Tiden utenfor inngangen vår har ført til noe rust og behov
for generelt vedlikehold, forteller direktør Runar Gjerald i
Forsvarsmuseet.
De bruker nå 60 000 kroner på oppdraget, men det er ikke
sikkert at stridsvognen kommer tilbake foran inngangen.
– Det har med kostnader å gjøre. Vi har ikke bestemt oss ennå
for om vi vil sette den tilbake der den sto, forteller Gjerald.
Romerike tekniske verksted tar vedlikeholdet. (pr)
DESEMBER 2010 F
NØRSTEBØ
Rauk ut på 69 grader
På hvilken side
kan du lese
om Novi Sad?
Send ditt svar
til konkurranser
@fofo.no.
Svarfrist:
7. januar.
Vi trekker
ut en vinner
som får
tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr.
11: Side 49.
Vinner av Flaxlodd: Aina
Sagen,
Siggerud
Se det for deg, en chat med obersten eller
68
Foto: CHRISTIAN
?
Snart kan du chatte med dine venner
på Forsvarets interne datanettverk.
Ordboka
LEO SKAL
FIKSES:
Stridsvognen
utenfor Forsvarsmuseet
rustes opp
for 60 000
kroner.
RUTETID
Internchatten
svarsavdelinger.
Tilbakemajoren i etasjen over deg. Det blir som en
meldingene viser
hvilken som helst annen nettprat, men med
at støy i kontorfelden begrensningen at du bare kan snakke med
lesskap gikk ned
de andre i Forsvarets interne datanettverk FIS
og at flere brukte
Basis.
chat fremfor å sende
I det Microsoft-baserte programmet Office
Communicator må du legge inn dine «venner» en mer formell e-post. Men det er også noen
som brukte chatten lite.
og chatteprogrammet gir deg oversikt over
Orlogskaptein Thomas Andersen jobber med
hvem som er pålogget, borte eller på ferie. Alt
sjøoperasjoner ved Forsvarets operative hovedmed utgangspunkt i adresseboka fra Outlook.
kvarter. Sammen med sine kolleger
Med andre ord; du kan ha full overhar han testet Communicator i det
sikt over de som er logget på FIS
hektiske kontorlandskapet de sitter i.
Basis.
– Jeg har blant annet chattet med
– For meg har dette blitt et tillegg
skipssjefen på KNM Hinnøy. Det funtil alle andre programmer jeg brugerte flott med tanke på å ta opp
ker i hverdagen. Jeg har brukt chat■ Chat = Fra
småting og gi enkle beskjeder. Men
ten noe, men ikke veldig mye, sier
engelske chat,
det er viktig å ha et bevisst forhold til
oberstløytnant Arnfinn Roel ved
som betyr prat.
bruken av chat med hensyn til sikForsvarets kompetansesenter for
Samtale som
kerhet og gradert informasjon, sier
kommando- og kontroll informaforegår med
Andersen.
sjonssystemer (FK KKIS).
tastaturet på
datamaskin via
Flere nyheter. De aller fleste av oss
Fartøy-chat. Siden februar har i
Internett
har erfaring fra chat på MSN,
underkant av 3000 pilotbrukere
Facebook eller andre programmer. I
testet chatten, og tilbakemeldingForsvarets interne datanettverk
ene i en spørreundersøkelse i høst
FISBasis, har så langt kontaktinforhar vært gode.
masjonen i Outlook vært noe av det mest bruk– Derfor har vi en ambisjon om å innføre
te til å snakke med folk internt – enten man
Communicator for alle FIS Basis-brukere på
bruker e-post eller informasjon om telefon
nyåret, forteller prosjektleder Nina Margrethe
eller mobiltelefon til å komme i kontakt. At det
Grude i Forsvarets logistikkorganisasjon/IKT.
nå kommer en mulighet for direktemeldinger
Forsøksordningen har foregått ved flere for-
∞
!
Forutsigbar budsjettering. Bladet
Trygge Samfunn, tidsskrift for kvinners frivillige beredskap, melder at
Statsbudsjettet for 2911 fortsatt ikke
gir noen avklaring på utfordringene
til Sivilforsvaret. Vel er langtidsplanleggerne i departementet normalt
flinke til å spå fremtidige utfordringer og utgifter, men at bladet skriver
at det fortsatt ikke er en avklaring 900 år før
budsjettåret, er vel i beste fall ønsketenkning
– om ikke en trykkfeil? (pr)
SLIK BLIR DET: En intern chat i Forsvaret ser
omtrent slik ut. Foto: SCREENSHOT
Tegnet til Afghanistan-soldatene
– såkalte sanntidsmeldinger eller chat – blir for
mange et tillegg til annen internkommunikasjon.
– Det vi kan ta frem av fordeler
i årene fremover, kan beskrives
som en liten revolusjon.
Webkamera på alle nye skjermer
vil for eksempel åpne for at livemøter kan foregå fra den enkeltes kontor. Vi ser også for oss en
fildeling der flere brukere kan jobbe på ett og
samme dokument samtidig. Men dette er lagt
opp til å komme i neste runde av prosjektet,
forteller major Jo Austberg ved FK KKIS.
PS! Det er i første omgang de med FIS Basis
begrenset som vil få tilgang til Communicator.
De som bruker høyere graderte systemer må
vente på en løsning som også fungerer opp
mot Nato.
PAAL RAVNAAS [email protected]
På Rena skole i Østerdalen har klasse 3B
bestemt seg for å glede de norske soldatene i
Afghanistan. Derfor har elevene nå gjort ferdig
JULEPOST: Tegningen fra blant andre
Sunniva Elida Nilsen Husfloen kommer som
julepost til Afghanistan. Foto: KRISTIN SØGÅRD/ØSTLENDINGEN
∞
tegninger med julemotiv som sendes til soldatene. Sunniva Elida Nilsen Husfloen (bildet) har
tegnet tre venner som synger, en jente ved et
bål og bilister på vei til julehandelen. Flere av
barna har fedre eller mødre som tjenestegjør i
det afghanske landet og nå skal tegningene
pynte opp hos soldatene som skal tilbringe
jula i Afghanistan.
Corinne Løkken Darell har tegnet et stort
rødt hjerte. Over har hun skrevet: «Vi vil få
fred i Afghanistan».
– Jeg kjenner to som har vært der, opplyser
hun til avisa Østlendingen.
På flere av tegningene er det julemotiv som
gjelder, i form av juletrær, nisser og snømenn.
Kontaktlærer Anita Heggelund har forberedt
elevene på oppgaven.
– Vi har pratet om hvordan det er for soldatene å være i Afghanistan, hva de savner og at
noen savner dem. Så har vi pratet litt om hvorfor de er der, sier hun. (pr)
Kystvaktløytnant Morten Arvnes
rauk ut på flystasjonen på
Bardufoss.
26-åringen frå Bærum klarte seg godt
lenge, men tapte ein brannslokkingskonkurranse på flystasjonen og måtte dermed forlate «71 grader nord». Han angrar ikkje på at
han melde seg på TV-programmet.
– Dei fire avspaseringsvekene var verd innsatsen, og Thomas (som slo ut Arvnes, red.
merknad) var betre enn meg da det galdt.
Thomas er min favoritt til å vinne heile tevlinga, seier Arvnes.
Han er økonomioffiser på KV Andenes og
siglar ofte langs kysten. Men i TV-serien var
dei innom mange stader han aldri før har
vitja, ikkje minst mange fjelltoppar. Når vi
spør om det ikkje var bittert for ein offiser å
tape på militær grunn, får vi til svar at heile
fem av dei seks deltakarane som var att da
dei kom til Bardufoss, har befalsskole, og
Thomas Hammernes har pliktteneste frå
indre Troms, så han var kanskje meir på heimebane på Bardufoss flystasjon.
Ingerid Medhus I TV Norge nektar for at
folk frå Forsvaret vert kvoterte inn i serien:
– 71 grader nord er jo det desidert tøffaste
reality-programmet ein kan vere med på – og
det er eit program som appellerer til folk
som liker å teste seg sjølv og gyve laus på
utfordringar. Det kan jo vere ein av grunnane
til at folk med bakgrunn i Forsvaret ønskjer å
vere med. Og dei klarer seg også godt under
tøffe påkjenningar, seier ho og legg til at TV
Norge ved fleire av oppgåvene har hatt god
hjelp frå Forsvaret.
Det var rundt 2500 søkjarar til «71 grader
nord» i år. Finalen vert send 13. desember.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
∞
UTE: Morten Arvnes rauk ut av «71 grader
nord» under konkurransen på Bardufoss.
Til høgre Thomas Hammernes. Foto: TV NORGE
F DESEMBER 2010
69
golf
Forrige nr.:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Bente Fagerli, Evenskjer
hva er
dette?
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Hva heter verdens dypeste havdyp,
og hvor dypt er det?
I hvilken kommune ligger Torghatten?
Hvem har skrevet boken
«Drageløperen»?
Hvem vant årets nobelpris i
litteratur?
Bildet sist var bauen
på en rib.
Vinner v 25 Flax-lodd er:
Torleif Solheim, Tysnes
Sport
Hvem vant sesongens første verdenscuprenn i langrenn for herrer?
Hvor høyt på rankinglista over
verdens beste golfspillere lå Suzann
Pettersen den 15. november i år?
hodebry
nøtta
Et av Forsvarets anlegg ble i
november utsatt for en bombetrussel. Hvilken?
I hvilket århundre begynte norske
soldater å bruke militære uniformer?
Finalen
Hva heter det svenske kongeparets
sønn?
I midten av november begynte det
å brenne om bord i en av DFDS’
danskebåter. Hva heter båten?
SVAR
Løsning i nr. 11: Adam (som ifølge Islam
var jordens første menneske, skapt av
Allah).
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Yvonne Rislaa, Nedenes
?
«Er det her man får vaksine mot svineinfluensa?»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Geir Solberg, Eleverum
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du
kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 7. januar.
finn
fem feil
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 7. januar.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Anne Karin Jardstål, Narvik
ADRESSE:
NAVN:
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 7. januar.
?
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Marit Aanerudhaugen, Fåberg
2. premie (10 Flax-lodd)
Arne Nyseth, Bardufoss
3. premie (5 Flax-lodd)
Erna Enge, Oslo
70
Hva får du når du blander disse
ingrediensene i riktig forhold:
Vann, solbærsaft, eplemost, hel kanel,
kardemomme, nellikspiker?
bobla
Løsningssetningene
i kryssord nummer 11 var:
«Kystvakta har mange oppgaver i norske fjorder»
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
7. januar. Lykke til!
premie-
Forsvaret
∞
∞
∞
Foto: GJENSIDIGE
x-ord
VINN
FLAXLODD!
Geografi
Hva heter rollefiguren som spilles
av Otto Jespersen i filmen
«Trolljegeren»?
Sissel Kyrkjebø hadde i fjor stor
suksess med sine julekonserter og
juleplate. Hvem sang hun sammen
med?
Litteratur
Månedens oppgave er ordet GRAN som skal bli til ordet KLEM
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 7. januar.
Film og musikk
Film og musikk: 1 stjerne: Hans.
2 stjerner: Odd Nordstoga.
Litteratur: 1 stjerne: Khaled Hosseini.
2 stjerner: Mario Vargas Llosa.
2 stjerner: Lars Saabye Christensen.
Sport: 1 stjerne: Marcus Hellner.
2 stjerner: 2. plass.
Geografi: grafi: 1 stjerne:
Marianegropen, 11 034 meter dyp.
2 stjerner: Brønnøy kommune i
Nordland.
Forsvaret: 1 stjerne: Den militære
flyplassen på Kjeller.
2 stjerner: På 1600-tallet.
Finalen: 3 stjerner: Prins Carl Philip.
3 stjerner: Pearl of Scandinavia.
ord-
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 7. januar.
DESEMBER 2010 F
F DESEMBER 2010
71
annonse
Foto: ANJA STORBRÅTEN
Aktuelt fra
Forsvaret
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de
respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere
og har grå bakgrunnsfarge. To av reportasjene er
skrevet av F.
∞
∞
∞
∞
HÆR
76 Brig N klare i 2014
76 Nye hørselsvern
77 Kommentar: Lærer Hæren av sine
erfaringer?
LUFT
Lærerik feltuke
SJØ
78 Kystvakten er pensum
80 Skoleskip over «dammen»
81 Kommentar: Vårt store dilemma
LUFT
Rekrutt Christian Johannessen skal bli brannvernassistent.
Da er det viktig å øve førstehjelp i felt. 85
LUFT
82 Feltøvelse styrker samholdet
84 Fra dags– til ukeøvelser
HV
her & nå
LUFT
«Luftforsvaret har valgt en ansvarlig
linje»
Atle Bastiansen, stabssjef
FLO
85
«Det er Hæren som bestemmer
hva kjøretøyene skal tåle»
TROND RAGNARSØN KARLSEN
Generalmajor
72
DESEMBER 2010 F
86 Bidro i leteaksjon
88 Dronningen kommer
89 Kommentar: HV’s 016-avdelinger
90 Luftens kikkert
92 52 år i Forsvaret
92 Miljøfokus på seminar
her & nå
FLO
93
FOH
94
95 Kommentar: Øvelse Gram
INI
INI
96 På jobb døgnet rundt
97 Kommentar: Alltid på jobb
F DESEMBER 2010
73
∞
∞
∞
∞
Nye øreplugger
∞
∞
∞
∞
OMLT 5s nye oppdrag
∞
∞
∞
∞
Lærer vi av erfaringer?
HÆR
Javelin
■ Bærbart panservern for 600 til
2500 meter.
■ Består av missilenhet og utskytningsenhet.
■ Fire-and-forget.
■ Kan ramme i
siden eller ovenfra.
■ Missilvekt 16 kg,
hvorav tredjeparten stridshode.
■ Missilstørrelse 1
meter, 13 cm i diameter.
■ Varmesøkende
sikte.
■ Levert av
Javelin Joint
Venture
■ Norge besluttet
anskaffelse av
Javelin i desember
2003.
AKTUELT FRA HÆREN
PREMIERE- BLINK
Da Hæren skjøt sine to første Javelin-missiler
i november, ble det fulltreff for begge.
Det lå unektelig litt spenning i lufta
da de første skarpe Javelin-misilene ble
avfyrt på Setermoen skytefelt 18.
november. Skytingen var lagt inn i et
bataljonsangrep med skarpt, hvor bombekastere og 12,7-mitraljøser innledet
før Javelin ble rigget opp på en knaus.
Javelin-troppen i Bn 2 på Skjold
hadde forberedt seg godt. Men drill og
simulatortrening er likevel forskjellig
fra ekte skarpskyting. Første målet var
drøyt to kilometer unna, en liggende
stålplate med litt vegger og varme inni
for å simulere en stridsvogn.
Full fres. – Dette er en stor begivenhet for oss, og vi har prioritert befal til
å fyre av de første to missilene. De vil
velge «top attack» slik at missilet
74
DESEMBER 2010 F
kommer ovenfra og ned på målet, forklarer løytnant Jim W. Lundemo. Han
er spent og personlig til stede ved
våpenet når det plasseres på en snødekket haug med fri sikt til målet.
Skytter og lader bruker et drøyt
minutt, så er de klare til å fyre av når
troppssjefen gir tegn.
Javelin-missilet dyttes ut av launcheren med en liten startladning, nesten
lydløst - før selve hovedmotoren starter 15 meter foran launcheren. I
mellomtida vil missilet ha gjort en
test av seg selv, og om ikke alt er i
orden, vil våpenet falle til bakken.
Men på Setermoen denne dagen freser
begge missilene av gårde, og treffer
målene i Kobbryggdalen etter 12-15
sekunder i en høy buet bane.
«DET VAR EN
DEILIG
FØLELSE Å SE
AT JEG TRAFF»
KRISTIAN FROM,
SERSJANT
Lett som bare det. – Jeg hadde stålkontroll og god låsing på målet etter å ha
justert kontrasten i det termiske siktet,
som er veldig følsomt. Det var lett å se
varmen under stålplata, jeg kunne se
mye lengre enn den praktiske skyteavstanden. Og det var en deilig følelse å se
at jeg traff, forteller en oppildnet skytter – sersjant Kristian From.
Han er assistert av korporal Knut
Anders Solberg som lader. Og de to har
trent mye på Saab-systemet, som «skyter» med laser. De er såpass drillet at de
skal kunne klare to skudd i minuttet.
Et par timer senere er det sersjant
Torstein Stenslands og menig Mathias
Andersens tur. Deres standplass er på
en grusrygg lenger inn i skytefeltet.
Deler av bataljonen har nå tatt oppstilling for å se skuddet. Og applausen
runger når de treffer stålkassen på 2,4
kilometers hold. Det spruter svart jord
etter at hulladningen har slått inn
gjennom stålplata. Bakblåsten fra selve
våpenet var minimal.
∞
∞ BLÅSES UT: Javelin-missilet «puffes» ut av launcheren før hovedmotoren tenner.
RIGGER OPP:
Troppssjef Jim
Lundemo følger
med mens sersjant Kristian
From og korporal
Knut A. Solberg
gjør klar for et
historisk skudd.
– Det var lettere å få låsing på målet
her enn i simulator, kommenterer en
fornøyd Stensland.
Låses. Det er Støttekompaniet på
Skjold som vil bruke våpentypen det
første året. Javelin-gruppa er foreløpig
er oppsatt på lette terrengkjøretøyer.
– Javelin erstatter til en viss grad
TOW, men i min verden erstatter den
ikke rekylfri kanon. Med Javelin gjøres
all jobben før fyring, siktet er låst på
målet når du trykker på avtrekkeren,
og skytteren kan trekke seg tilbake
mens missilet er i lufta. Med TOW
måtte du styre hele veien fram og du
var mer eksponert for en motstander,
forklarer troppssjef Lundemo.
Siktemidlene er oppbygd slik at det
bildet du ser i kikkerten, overføres til
missilet. Når målet er låst, har det ingenting å si om det beveger seg. Og det skal
være tilnærmet umulig å skyte ned et
missil. En egen forladning gjør at reaktivt panser (beskyttende sprenglegemer)
også må gi tapt.
Kostbart. Javelin-systemet ble billigere
enn budsjettramma på 1,2 milliarder
kroner som Stortinget hadde satt for
anskaffelsen av 90 utskytningsenheter
og flere hundre missiler. Men hvert missil koster over en halv million kroner, og
skarpskyting er dermed kostbart. På den
annen side er holdbarheten ved lagring ti
år, så operasjonsoffiser Rune Sørra i Brig
N har en ambisjon om årlige skarpskytinger:
– Alle bataljonene vil få våpenet i løpet
av noen år. Ved juletider kommer en ny
panservernstudie som avklarer litt mer
om framtida for de forskjellige våpentypene, påpeker oberstløytnant Sørra.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Foto: MALIN WAALER/HST
F DESEMBER 2010
75
nyttig fra
Hæren
Sikkerhet på øret
Soldatene i Afghanistan skal
få nye hørselsvern.
med effektiv beskyttelse av hørselen til soldatene,
sier Morten Gjellerud fra sambandsseksjonen i HVS.
Det skal være mulig å bruke ulike typer radio i de
nye hørselsvernene. HVS ønsker at når den nåværende enkeltmannsradioen byttes ut med personlig
feltradio (PFR), skal hørselsvernene fortsatt være
kompatible.
Når du er i strid kan du ikke bytte ut apeøret
som gir deg samband, med hørselsvern. Hærens
våpenskole (HVS) måtte derfor tilpasse hørselsvern
i et nytt system, som ivaretar begge deler.
– De nye typene kombinerer effektivt samband
Ørepropp. – Et av alternativene er allerede utviklet, men har forbedringspotensiale. De tre andre
alternativene er relativt nyutviklede løsninger, sier
Gjellerud.
her & nå
De nye hørselsvernene skal etter
planen gjøres tilgjengelig for bruk i
Afghanistan i løpet av første kvartal 2011.
– Ett av dem er spesielt nyskapende. Det ser ut som en vanlig
ørepropp, men har innebygde sambandskomponenter, forteller
Gjellerud.
ERIK BØRRESEN, vernepliktig
journalist i Hærens kommunikasjonsavdeling
HÆR
Rutinerapportering virker ikke å være
rett arena for erferingsrapporter, skriver
oberstløytnant Bjørn Robert Dahl.
∞
NYE: Hørselvern og kommunikasjon
i samme plugg. Foto: THOR HÅKON BREDESEN
For mer informasjon, se www.army.mil.no
Hohenfels, Tyskland.
– Ingen har hatt dette mentoroppdraget før meg. Vi må bruke litt tid på å
få oversikt og finne ut hvor vi skal
kraftsamle først. Det er mye å ta tak i,
og vi må ha en realistisk målsetning
for de seks månedene vi skal være
der. Kommando og kontroll blir vårt
fokus i tillegg til logistikk.
SJEFENS SJEF: Generalmajor Jon
B. Lilland (t.h.) gir oppdrag og
utfordringer til brigadesjef Arild
Thobiassen. Foto: THOR HÅKON BREDESEN
∞
Folk gjør folk gode
Brigade Nord skal være fullt
operativ og klar til utenlandsoppdrag i 2014.
Brigaden er Hærens største kampavdeling. Systemet er komplekst og
moderne og stiller høye krav til
ledelse. Trening av brigadekommandoen er derfor essensielt.
Avgjørende trening. Sjef for Brig N,
brigader Arild Thobiassen, og hans
stab trener i Hærens stabs- og ledertrener (HSLT) ved Hærens våpenskole i
øvelsen Platina Rev. Han sier at denne
type trening er helt avgjørende for at
offiserer skal forstå sin egen jobb.
– Brigadestaben er fortsatt ganske
fersk. Denne øvelsen er bra for at vi
skal bli samkjørt, og samtidig bygge
kompetanse på feltet, sier Thobiassen.
Viktig samspill. HSLT jobber for å øke
kompetansen, beslutningsevnen og gi
bedre forutsetninger for befal og offiserer til å takle nye situasjoner.
Oberstløytnant Håkon Warø, sjef for
HSLT, peker på at det ikke er spillet i
simulatoren som gjør deltakerne gode,
men samspillet deltakerne imellom.
SLT-øvelser skal skape scenarioer der
offiserene kan samvirke og skape et
bra kommandomiljø, som gir et godt
læringsutbytte.
– Mesteren blir mester fordi hun eller
han gjør valg for å utvikle seg selv,
sine medarbeidere og sin avdeling, sier
Warø.
THOR HÅKON BREDESEN, lærling i
Hærens kommunikasjonsavdeling
76
DESEMBER 2010 F
∞
TRYGG: - Seks måneders trening har vært nødvendig. Jeg føler meg nå trygg på at vi er klare for et krevende oppdrag, sier OMLT-sjef Morten Eggen. Her
øver styrken på Rena før avreise. Foto: ADRIAN E. LOMBARDO
Nytt OMLT-oppdrag
De skulle støtte en afghansk infanteribataljon, men
oppdraget ble endret til å støtte hele brigadesystemet.
Ordboka
■ OMLT =
Operational
Mentoring and
Liason Team
– Det var en mental omstillingsprosess da vi fikk det nye oppdraget.
Vi var veldig klare for og hadde trent
for å mentorere en afghansk infanteribataljon. Da vi i oktober fikk et
annet oppdrag, er det klart det var en
veldig omstilling. Vi brukte en uke
eller to på å skru om, forklarer oberst-
løytnant Morten Eggen, sjef for OMLT
5, og framhever at styrken har håndtert endringen på en glimrende måte.
Flere afghanere. Det nye oppdraget
går ut på å støtte hele 1. brigade i 209.
korps, Afghan National Army (ANA),
med spesielt fokus på 5. kandak som
er en logistikkbataljon. Foruten 5.
Kandak består brigaden av infanterikandaker (bataljoner), blant annet en
kandak som for tiden er avgitt til støtte i Sør-Afghanistan. Eggen understreker at OMLT 5 i høyeste grad får bruk
for den trening og det fokus de har
hatt på infanteritjeneste, fordi dette er
bærende ferdigheter i en hver militær
avdeling. Dessuten innebærer det nye
oppdraget også å mentorere brigadesjefens hurtige utrykningsstyrke
(QRF) – et infanterikompani.
Han er godt fornøyd med den treningen de har fått hjemme. De siste to
ukene før avreise fikk de dessuten
meget god trening ved Nato-senteret i
Viktig samarbeid. Operasjonsområdet blir hele Faryab–provinsen,
samt Sar-e Pul og Jowzjan, som er
deler av teigen til det svenske
Provincial Reconstruction Team
(PRT).
Hovedtyngden av den norske styrken på nærmere 50 mann vil mentorere logistikkbataljonen, et team vil
følge QRF´en, og noen vil forsterke brigadestaben. Samarbeidet med OMLT
Brigade blir viktig. Denne styrken
består av norske, svenske og finske
mentorer, der oberst Johannes
Nytrøen er mentor for brigadesjefen.
De to nevnte OMLT-ene vil være samlokalisert og operere ut fra
Meymaneh.
Der holder også det norske
PRT–bidraget til, og samarbeidet med
dem og partnering-jobben de gjør opp
mot afghanske styrker,
blir også sentralt for
OMLT 5.
– Godt samarbeid med
OMLT Brigade og PRT er
essensielt for at vi skal
lykkes. Vi som mentorer, må bidra til
at Combat Service Support-kompaniet i PRT får et godt samarbeid med 5.
Kandak, og at Kompanistridsgrupen i
PRT-en samarbeider bra med den
afghanske QRF´en. Sammen skal vi
gjøre afghanerne bedre i stand til å
sørge for sikkerheten selv, sier oberstløytnant Morten Eggen (bildet). ■
Skribenten
STINE W. SKJÆRET er presseog informasjonsoffiser i Hæren
Lærer Hæren av sine erfaringer?
Riksrevisjonen påpekte i 2007 svakheter ved systemet for
erfaringsoverføring. Hæren ble pålagt å vurdere og analysere
erfaringer fra operasjoner i en helhetlig kontekst. Ståle
Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt har hevdet det
samme Aftenposten: «Erfaringshåndteringen er veldig fragmentert. Enkeltpersoner kommer med sine enkeltopplevelser,
men det er ingen som ordentlig går gjennom erfaringene og
omsetter dem til ny praksis.»
Erfaringslæring på individnivå skjer daglig - men alt blir
dessverre ikke fanget opp og institusjonalisert. Hæren og
Hærens våpenskole legger ned betydelige ressurser for å bearbeide resultater fra erfaringsgrupper og rapporter, spesielt fra
utenlandsoperasjonene. Tilbakemeldinger på materiell og forslag til nye stillinger kommer hyppig. Forslag kan føre til
endring, men faglige vurderinger kan også medføre avslag.
Spørsmålet vi må stille, er: Fanger vi opp de riktige erfaringene? Jeg mener det er rom for forbedring.
Vi er ikke gode nok på innhenting av erfaringer innen lederskap, holdninger, planlegging, beslutninger og operasjonskonsept. Dette er fagområder som er avhengig av hva mennesker
gjør og beslutter, og da virker det som vi blir litt engstelige for å
si vår mening. Systemet kan ha skapt en frykt for at det blir tatt
ille opp hvis man tar opp personrelaterte forhold eller syn som
avviker fra allmenn oppfatning.
Hvordan skal Forsvaret legge til rette for at
personellet vil dele denne typen erfaringer?
Rutinerapportene virker ikke som rett arena,
og det å få en avdelingssjef til å skrive om
dette etter endt oppdrag synes vanskelig. I tillegg er det vanskelig å få et helhetlig bilde i
disse rapportene da ikke alle ledd bidrar.
Soldatene selv har trukket fram debrifing som
en god metode. Gjennom samtaler kan man
fange opp momenter som ikke blir dekket i rutinerapportering. Ikke minst, man kan stille oppfølgingsspørsmål. I samtalene er det viktig å skape en atmosfære der befal og soldater
opplever forståelse for situasjonen og oppdragets art, og at det
er tilrettelagt for oppriktig åpenhet.
«FANGER
VI OPP DE
RIKTIGE
ERFARINGENE?»
Prosjekt Mellomlanding, som ble gjennomført med OMLT 3,
er et tre dagers opphold der styrken er samlet for å sortere alle
inntrykkene. Både teknisk og mental debrifing står på programmet. Modellen fremstår som en god arena for effektiv
erfaringsoverføring. Foreløpig gjelder dette bare OMLT. Det er
synd at Forsvaret ennå ikke har utvidet denne arenaen til å
gjelde andre avdelinger, som for eksempel PRT. Den enkelte
trenger det for å «mentalt komme hjem». Forsvaret trenger det
for å høste av kompetansen som hver kontingent bygger opp.
BJØRN ROBERT DAHL
OBERSTLØYTNANT
SSO MILITÆRE ERFARINGER, HÆRENS VÅPENSKOLE
F DESEMBER 2010
77
Skoleskip i Statene
∞
∞
∞
Spesiell minnedag
∞
∞
∞
∞
∞
Vårt store dilemma
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
For sykepleierstudenter
i Nordland
er praksis i
Kystvakten
del av pensum.
– Det har vært et fantastisk opphold. Vi har fått yte noe, og vi får være
med på ting vi ikke kunne forestille
oss. Som «pick up»-øvelse fra sjøen i
helikopter. Vi har også sjekket hygienen og fant at de var flinke med spritvask før måltidene, forteller student
Janne Emilie Wahlmann fra Nordreisa, som fulgte KV Senja i tre uker
denne høsten.
Nybrottsarbeid. Kapteinløytnant
Pål Einar Pedersen, sanitetsoffiser i
Kystvakten Nord, beskriver samarbeidet som glimrende.
– Dette er en god måte å få det siste
78
DESEMBER 2010 F
Sykepleiere på tokt
∞
STUDENT-TOKT: Skipssjef Harald thor Straten sammen med sykepleiestudentene Janne Wahlmann, Dorthe
innen sykepleie inn på fartøyene.
Samtidig får helsevesenet sjøkompetanse, sier han.
Samarbeidet mellom Høyskolen i
Bodø og Kystvaktskvadron Nord
startet fordi studiestedet på
Stokmarknes hadde problemer med å
finne relevante praksisplasser. Da fant
førstelektor Ingrid S. Berthinussen ut
at hun skulle spørre sjefen for de gråmalte båtene i nabobyen Sortland.
– Dette nybrottsarbeidet har pågått i
tre år. På den tiden har rundt 60 studenter vært til sjøs. Og det er ikke
lenger bare begrenset til det desentraliserte fireårsstudiet på Stokmarknes,
nå har også heltidsstudentene i Bodø
fattet interesse. Dette er den første høyskolen med bachelor i sykepleie som
har praksis til sjøs, sier en stolt førstelektor.
Underviser. Gjennom praksisen får
studentene erfaring i yrkesutøvelsen,
og studentene har til en viss grad fått
drive undervisning om bord – i forebyggende arbeid som hygiene, informasjon om sykdommer, forfrysninger og
førstehjelp. Vanligvis reiser to og to
studenter ut, knyttet til skipets sanitetskontor. Kystvakten spanderer kost og
losji.
Frantzen, Camilla Lia og bak skipslege Øystein Fuglevåg. Foto: TORBJØRN LØVLAND
– Ordninga er ikke permanent, men
avhengig av ny studieplan og hva
Kystvakten er villig til. Praksisen hos
Kystvakten har vært så populær at
mange får nei på sine ønsker. Og
tilbakemeldingene fra studentene er
entydig positive. Mitt inntrykk er at
også Kystvakten er fornøyd, men nytteverdien er nok størst hos studentene, fastslår Berthinussen.
Rekrutterende. Sanitetsoffiser
Pedersen påpeker at kompetansen på
en førsteårs og en sisteårsstudent er
forskjellig, men for Kystvakten er det
også viktig å drive rekruttering.
– Helsevesenets folk får innblikk i
hva det vil si å være på sjøen. Jobben
med inkluderende arbeidsliv er vanligvis tuftet på bedrifter på land. På
sjøen er det andre krav og kriterier
som gjelder, og dette er en god måte å
promotere Sjøforsvaret på. Forsvaret
utdanner ikke lenger egne sykepleiere, dermed er dette også en
gylden rekrutteringsmulighet for oss,
sier Pedersen.
Ekstra ressurser. Bare to av båtene
til KV Nord har egen lege om bord.
– Studentene er ekstra ressurser for
oss når vi skal øve, og de påvirker de
«DETTE
NYBROTTSARBEIDET HAR
PÅGÅTT I TRE ÅR»
INGRID S. BERTHINUSEN,
FØRSTELEKTOR
menige til å følge med, sier skipslege
Øystein Fuglevåg.
Han støttes av skipssjef Harald thor
Straten, som påpeker at studentene må
opplæres i sikkerhet for å komme inn i
den daglige driften av fartøyet:
– De gjør mye mer enn det som har
direkte med sykepleie å gjøre. Disse
elevene har vist at de er motiverte og
interessert i å lære, sier orlogskaptein
thor Straten, som også hadde med tre
studenter fra den maritime høyskolen
og to kokkeelever på samme tokt.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F DESEMBER 2010
79
nyttig fra
SJØ
Forsvarets minnedag ble i år ekstra
spesiell for Sjøforsvaret.
Fem norske soldater har i år mistet livet i
tjeneste for det norske forsvaret i Afghanistan.
Ettersom fire av soldatene tilhørte Marinens
jegervåpen, ble markeringen 7. november
spesielt viktig på Haakonsvern orlogsstasjon.
Hedret. I gudstjenesten ble soldatene hedret
med navneopplesing og tenning av lys, etterfulgt
Foto: JOSEFINE MINDE VILLANGER
∞
EGEN LAB: En egen terrorlab skal
gjøre kurset så realistisk som mulig.
Skal finne trusselstoffer
Sjøforsvarets personell får
ekspertise i å finne kjemiske
og biologiske trusselstoffer
om bord i fartøy.
Det er Sjøforsvarets sikkerhetssenter
(SSS) som i samarbeid med Forsvarets
forskningsinstitutt har startet opp et nytt
kurs beregnet for personell om bord i
fartøy.
ET
Forsøk. – Kurset er fortsatt bare på forsøksstadiet. Etter endt kurs sitter vi igjen
med like mange spørsmål som svar og vil
gjøre en nøye evaluering før neste kurs,
sier kursansvarlig, kapteinløytnant Stig
Grønnvold.
Første runde av kurset hadde ni deltakere, syv fra Sjøforsvarets egne fartøy og
to fra Sivilforsvaret.
Grønnvold ser for seg at neste kurs vil
bli holdt våren 2011, og han håper at fartøyene vil se behovet for slik kompetanse
hos sitt personell.
80
JOSEFINE MINDE VILLANGER, Sjøforsvaret
DESEMBER 2010 F
Tente lys. Orlogskaptein og sjøforsvarsprest,
Hans Kenneth Sundsbø, fokuserte også på de
fem soldatene i sin preken og i sine bønner:
– Verden er ikke rettferdig, og derfor
trenger vi mennesker som kjemper for
rettferdigheten. Disse soldatene er
fem menn som har båret Norge på sine
skuldre. Vi sitter med minnene, respekten og ærbødigheten – her og nå, sa
han.
Etter forbønnen kunne den enkelte
tenne lys for sine kjære. Gudstjenesten
ble avsluttet ved at kommandør
Andersen førte an kongeønsket.
JOSEFINE MINDE VILLANGER, Sjøforsvaret
MINNET: Med tente lys, taler og
preken ble falne soldater minnet
på Haakonsvern orlogsstasjon.
www.mil.no/sjo
her & nå
SJØ
Det er viktig at Undervannsbåtvåpenet informerer om sin
virksomhet, skriver kommandør
Erik Bøe.
Vårt store dilemma
Undervannsbåtene er den eneste enheten som kan
KNM Statsraad Lehmkul
operere skjult over lengre tid. Undervannsbåten opererer
eller bidrar direkte eller indirekte i alle medier; under vann,
på overflaten, i luften og på land. De er fleksible plattformer som kan bidra på både taktisk og strategisk nivå.
Undervannsbåtene kan i utgangspunktet operere fra pol til
pol, med andre ord der hvor politikerne ønsker at vi skal
gjøre en innsats. De har stor slagkraft og bidrar med innsamling og formidling av informasjon, samt at de fungerer
som plattform for spesialstyrker. Dette innebærer at de har
en stor avskrekkingsrolle. Dette har også vært tilfelle for
det norske Undervannsbåtvåpenet gjennom historien.
n Bygget i 1914 i BremerhavenGeestemünde.
n Opprinnelig skoleskip for den
tyske handelsflåten under navnet
Grossherzog Friedrich August.
n Tatt som krigsbytte av engelskmennene etter første verdenskrig.
n Brakt til Bergen i 1921 av tidligere
statsråd Kristofer D. Lehmkuhl, og
brukt som skoleskip fra 1923 til 1966,
kun avbrutt av 2. verdenskrig.
n I 1967 reddet skipsreder Hilmar
Reksten skipet fra å bli solgt til utlandet.
n Skjenket til Stiftelsen Seilskipet
Statsraad Lehmkuhl i 1968, som
siden den gang har eiet og drevet
skipet.
Dilemmaet Undervannsbåtvåpenet gjerne står ovenfor,
blir åpenhet og synlighet kontra det å være en av nasjonens
få strategiske ressurser. Vår visjon – «on scene but unseen»
– står ikke i direkte sammenheng med det å alltid være tilgjengelig og inkluderende. Like fullt er det særdeles viktig
at Undervannsbåtvåpenet, sammen med tilhørende forsvarsstrukturer, er sitt ansvar bevisst og informerer i tilstrekkelig grad.
OBLIGATORISK: Kadetter fra Sjøkrigsskolen har hatt snart 100 år gamle
Statsraad Lehmkul som klasserom i
to måneder. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
∞
Egen terrorlab. Deltakerne på det tre
dager lange kurset skal løse både teoretiske og praktiske oppgaver. Ved kursslutt har deltakerne fått opplæring i
teknikker for prøvetakning, frakting av
prøver, samarbeid over samband og
grunnleggende laboratorieteknikk.
SSS har bygget en terrorlab, som er
dimensjonert for å ligne mest mulig på
fartøyenes romstørrelser. På den tredje
og siste kursdagen skal deltakerne løse
en oppgave i en havaritank. Havaritanken
simulerer situasjonen om bord i et fartøy
som befinner seg i røff sjø.
For mer informasjon se
av ett minutts stillhet. Seansen ble ledet av kommandør Åsmund Andersen. Han holdt også minnetale.
– Markeringen er viktig for oss. Ikke bare som
soldater, men som mennesker. Disse fem soldatene har måttet betale en svært høy pris for å
forsvare kongen og fedrelandet. Jeg vil med dette hedre minnet for de avdøde, sa Andersen i talen.
Foto: JOSEFINE MINDE VILLANGER
Tente lys for falne
Statsraaden i statene
Førsteårskadettene ved Sjøkrigsskolen trener
lederskap og sjømannskap på det åpne hav.
Det kan rive godt i seilene når den stolte tremasteren KNM Statsraad Lehmkul hver høst setter kurs mot den amerikanske østkysten. Om
bord befinner det seg 58 kadetter fra
Sjøkrigsskolen som skal trenes i ledelse, språk,
sjømakt, internasjonal politikk og sjømannskap.
Kombinerer praksis og teori. – Seilasen gir oss
en unik mulighet til å trene lederegenskaper i
praksis. Trange forhold, høyt arbeidspress og isolasjon fra omverden gjør at kadettene får en følelse av presset som følger med offisersprofesjonen, forteller kommandørkaptein Steinar
Nyhamn. Nyhamn var skipssjef i fire uker under
overfarten til USA.
Toktet har en varighet på tre måneder og er
obligatorisk for alle førsteårskadettene ved
skolen. Årets kull er nå på vei tilbake over
Atlanterhavet og vil ankomme Norge like før jul.
Torbjørn Eide er kadett om bord. Han forteller
om en bratt læringskurve etter at skuten la fra kai
1. oktober.
– I den engelske kanal målte vi vindstyrken til
over 50 knop, som tilsvarer full storm. Det ble en
brå start, og de aller fleste ble sjøsyke i de høye
bølgene, melder Eide.
– Verdens beste klasserom. I løpet av
overfarten ble kadettene kurset i ledelse
og engelsk, i tillegg til sjømannskunnskaper. Lange perioder med pent vær gjorde
det mulig å flytte mye av undervisningen
opp på dekk.
– Å sitte på bakken i solsteiken er verdens beste klasserom, forteller Eide.
Vel fremme i Bermuda fikk kadettene
en etterlengtet landlov som ble benyttet
til fysisk fostring og avkobling på varme
og solfylte strender. Tilbake på skuten begynte forberedelsene til USA-besøket. For
å representere Sjøkrigsskolen og
Sjøforsvaret på en best mulig måte fikk
kadettene en grundig innføring i amerikanske forhold og politikk. Statsraaden
fikk også en overhaling for å være i tipptopp stand til anløpet i Norfolk.
på hangarskipet USS Enterprise.
– Flere i besetningen fikk dessuten
besøk av kjærester og ektefeller, noe de
satte stor pris på, forteller Eide.
Når kadettene nå er på vei hjemover
til Norge, vil det bli undervist i sjømakt
og internasjonal politikk.
Undervisningen gir studiepoeng som
inngår i den treårige offisersutdanningen ved Sjøkrigsskolen i Bergen.
I tillegg til de 58 kadetten er det et
sivilt mannskap på 16 og sivil kaptein
om bord, som sørger for sikkerheten og
bidrar med spesialkompetanse om seilskuten. n
Gir studiepoeng. I USA fikk Statsraaden blant annet besøk av den norske
ambassadøren i Washington og kadettene fikk omvisning både i Pentagon og
JON VAAG EIKELAND og JOSEFINE
MINDE VILLANGER jobber i presse- og
informasjonsavdelingen i Sjøforsvaret
Skribentene
I fjor feiret våpenet 100 år, og vi ble behørig debattert og
bekjentgjort i media. I tiden som kommer skal fremtiden
til Undervannsbåtvåpenet avgjøres. En nøye gjennomtenkt
media policy var og er helt avgjørende. Primære og sekundære
kommunikasjonsmål sammen
med prioriterte målgrupper må
defineres. Talspersoner må identifiseres for å sikre et mest mulig
ensartet og samstemt budskap
utad. Utgangspunktet for all profilering er å skape positiv blest om
det du tror på og arbeider for. Det
er imidlertid alltid en viss risiko
forbundet med å være synlig i media, selv i det som i utgangspunktet er positive saker. Derfor er det
viktig at alle er bevisste på at de representerer
Undervannsbåtvåpenet i forbindelse med aktivitetene de deltar på. Vi ønsker ikke «løse kanoner», «sovende bjørner» eller uønskede hendelser. Tenk
gjennom ulike slike scenarioer, samt ta forholdsregler for å
ta ned risikoen forbundet med disse.
«VI ØNSKER
ALLE Å FREMSTÅ
SOM PROFESJONELLE OG
POSITIVE
AMBASSADØRER
FOR EN FLOTT
ARBEIDSPLASS»
Og til slutt, sjekk kommunikasjonsplanen og medieutspillene med henholdsvis forsvarsstrukturen og de klareringer
som er gitt. Vi ønsker alle å fremstå som profesjonelle og
positive ambassadører for en flott arbeidsplass. God planlegging kan redusere gapet og minimalisere dilemmaet
mellom strategisk ressurs versus åpenhet.
ERIK BØE
KOMMANDØR
SJEF FOR UNDERVANNSBÅTVÅPENET
F DESEMBER 2010
81
Fem i felt
∞
∞
∞
∞
Snill gutt?
∞
∞
∞
∞
Ukelange økter i Nord
Daniel Dreier (20),
brann, redningsog plasstjeneste:
– Jeg er lagleder,
noe som gir en del
ansvar. Laget har
det bra og vi har
godt samhold.
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
Guro Nathaly Tobiassen, (19)
sanitet og Pia Sand Gravvold
(19), vakthold og sikring:
– Vi har det fint på Evje. Det er
veldig gøy å være på skytebanen
og øve på å gå patrulje.
SAMHOLDET
∞ CASER: Under feltuka må lagene gjennomføre ulike caser. Samarbeid er et viktig moment.
Jonas Breum (19),
logistikklærling:
– Det er litt hating,
men det er mest
fordi jeg er syk. Og
så er det veldig
kaldt.
Foto: ANJA STORBRÅTEN
En uke i felt styrker samholdet blant rekruttene.
«MÅLET ER AT REKRUTTENE SKAL BLI GODT KJENT MED DET Å VÆRE UTE
I FELT, OG KLARE SEG PÅ BEST MULIG MÅTE MED DET UTSTYRET DE HAR»
360 rekrutter fra KNM Harald
KAPTEINLØYTNANT CHRISTIAN STORM TROSDAHL
Haarfagre marsjerte tidlig i november
inn på øvingsfeltet på Evjemoen i AustAgder. Det var klart for feltuke.
Skarpskyttermerket. Feltuka skal
fungere som en tilvenningsøvelse etter
seks ukers utdanning på rekruttskolen
på Madla. På Evje skal rekruttene bruke det de har lært til å klare seg best
mulig ute i felt over flere dager med
det utstyret de har.
Samarbeid er også noe som er viktig i
feltuka, og dette gjøres blant annet
gjennom forskjellige type caser.
Selv etter noen dager i felt, var det ikke vanskelig å se at troppene fremdeles
hadde et godt samhold og var motiver-
82
Steinar Tomenes
(18), kokkelærling:
– Jeg har det bra,
men det er kaldt.
Jeg trives godt med
laget og befalet er
hyggelig.
DESEMBER 2010 F
te for det som måtte vente dem resten
av feltoppholdet.
– Kjempebra! Vi startet med å sette
opp telt, fyre opp multifuel og rigge oss
i stand da vi kom hit, og vi har fått prøve oss på skarpskyttemerket, kunne rekrutt Christian Johannessen (20) fortelle mens han pusset våpenet i solen.
God stemning. De to 19-åringene Sara
Leinæs og Siren Jess synes rekruttskolen og feltuka har vært bra.
– Ute i felt er det kaldt, men det er koselig i teltet og god stemning i laget,
forteller jentene.
– På rekruttskolen syntes vi det var
veldig morsomt å være i «gassboden»
og krype gjennom gjørmeløype. Dette
gjorde mye med samholdet i troppen
som styrker oss her ute i felt, sier de to
19-åringene.
HUMØR: Sara Leinæs og Siren Jess koser seg
∞ GODT
i felt og tar godt vare på hverandre.
Foto: ANJA STORBRÅTEN
Ny dag, nye opplevelser. Midtveis i
feltuka var det ulike caser som sto på
dagseddelen. Her var det viktig at
laget samarbeidet og lyttet til hverandre.
Den første oppgaven gikk ut på at
laget måtte klare å få en tønne med
drivstoff ut fra et område fullt av miner. Her var det mange forslag og mye
diskusjoner før laget kom frem til en
god løsning.
I en annen case måtte de klare å
frakte alle gjennom bånd som formet
ulike hull. Båndet skulle forestille
laserstråler. Laget hadde kort tid på å
løse oppgaven, og hvis de kom nær
båndet, måtte de begynne på nytt. Her
var det viktig å hjelpe hverandre like
mye som å hjelpe seg selv.
Lagene kunne etterpå konstatere at
samarbeid var noe av det viktigste de
måtte huske på i slike situasjoner.
Godt fornøyd. Siren Jess synes laget
gjennomførte casene bra.
– Målet er at rekruttene skal bli
godt kjent med det å være ute i felt
og klare seg på best mulig måte med
det utstyret de har. Samtidig er det
viktig at rekruttene har et godt forhold til befalet sitt, sier kapteinløytnant Christian Storm Trosdahl.
– Dette var veldig gøy. Det er et godt
samarbeid i laget, selv om vi måtte begynne på nytt et par ganger. Alt i alt er
jeg fornøyd med både meg selv og laget, kunne rekrutten fortelle før de
forsvant ut i teigen for å utbedre skyttergraver.
I siste halvdel gikk øvelsen over i en
spillfase. Her skulle kompaniene stride mot hverandre. ■
Skribenten
ANJA STORBRÅTEN er vernepliktig journalist i Luftforsvaret
F DESEMBER 2010
83
her & nå
nyttig fra
LUFT
LUFT
Har 2010 oppfylt våre forventninger,
spør brigader Atle Bastiansen.
on se www.mil.no/luft
Snill gutt?
Det nærmer seg jule- og nyttårsfeiring og dermed også
en ferdigstillelse av grunnlaget for endringene i fase 2B av
omstillingen. Det er med andre ord flere grunner til å reflektere litt over hvordan 2010 har vært, både for oss privat og som medarbeidere i Luftforsvaret. Oppfylte året de
forventningene vi hadde i januar, eller inneholdt det flere
skuffelser enn vi strengt tatt satte pris på?
En av reaksjonene jeg ofte møter i samtale med «lyseblå»
kolleger, er at Luftforsvaret alltid tar på seg rollen som
«snilleste gutten i klassen» i omstillingsprosessene. Jeg
har forstått at de med det mener at Luftforsvarets ledelse
har en altfor forsiktig tilnærming til ressurs- og årsverksrammer, og at mange stiller seg uforstående til hvorfor
Luftforsvaret ikke velger å fylle opp den årsverksrammen
vi er tildelt. Svaret på dette er at
Luftforsvaret har valgt en ansvarlig
linje der vi forsøker å finne balansen
mellom nødvendig årsverksforbruk
og ønsket aktivitetsnivå. Erfaringene
fra tidligere år har vist at dette er en
klok tilnærming som gir oss fleksibilitet og sikrer relativt stabile rammeforutsetninger for våre luftvinger og
skoler.
«LUFTFORSVARET HAR
VALGT EN
ANSVARLIG
LINJE»
∞
FELLES: De nordiske jagerflygerne ser på muligheten til å øve sammen over en hel uke, ikke bare én dag av gangen. Foto: F-16 PILOT «REMA»
Fremtidsøvelsen
De nordiske treningsøktene med jagerfly
kan neste år bli utvidet fra daglige til
ukelange økter.
Cross Border Training vokser
seg større og sterkere. I et to dager
langt møte på Bodø hovedflystasjon har norske, finske og svenske
offiserer planlagt veien videre.
– Vi nærmer oss et optimalt samarbeid, forteller major Trond
Ertsgaard i 132 luftving.
Ukentlige øvelser. Siden 2008 har
de norske, svenske og finske luft-
84
DESEMBER 2010 F
forsvarene øvd sammen. Dette
samarbeidet er formalisert i
NORDEFCO, Nordic Defence
Cooperation, som er en avtale
mellom landene for å bedre sine
forsvar både på bakken og i luftrommet. Så langt har landenes
luftforsvar kommet godt i gang
med samtreningen og i 2010 har
de øvet sammen ukentlig.
– Dette er veldig viktig for oss. Vi
NORDISK TRIO: Svenske Carl- Fredrik Edstrøm, norske Trond Ertsgaard
og finske Juha Salminen roser samarbeidet i lufta. Foto: MARTHE BRENDEFUR
får trent mye mot andre flytyper, samt
at dette samarbeidet gir mye – spesielt
for våre yngre piloter, sier oberstløytnant Juha Salminen som er skvadronsjef for FS 11 i Rovaniemi.
– Vi er veldig godt fornøyd med samarbeidet, det er veldig kosteffektivt, og
vi får trene innenfor våre arbeidstider,
forteller skvadronsjef for 212 skvadronen i Luleå, oberstløytnant CarlFredrik Edstrøm.
Nær optimalt. Svenske, finske og norske offiserers møter på Bodø hovedflystasjon har hatt som formål å planlegge
for neste år og for fremtiden ut over
2011.
– Antall treningsøkter er nært det optimale, men vi ser på mulighetene til å
gjøre disse øktene større, med flere fly
og i bedre luftrom, forteller major
Trond Ertsgaard i planstaben i 132 luftving i Bodø.
– Vi ser for oss at vi kan utvide
øvelsene til ikke bare å møtes i luftrom-
met i løpet av en dag, men kanskje også
over en uke. Og etter vi har fått prøvd
dette, kan vi invitere inn andre nasjoner
for å delta i et konsept som er prøvd ut
og som vi vet fungerer, sier majoren.
Mal for mer. Det nordiske samarbeidet
får mer oppmerksomhet og aksept i både Sverige og Finland, forteller representantene fra landene. Men også ledelsen i NORDEFCO ser på Cross
Border Training som en positiv utvikling og vil bruke det de nordiske luftforsvarene har fått til som mal for samtrening for de andre forsvarsgrenene. ■
Skribenten
SIGURD TONNING-OLSEN
er presse- og informasjonskonsulent i Luftforsvaret
Jeg har likevel respekt for at det finnes ulike oppfatninger om dette i Luftforsvaret, og Luftforsvarets ledelse har
derfor lagt betydelig vekt på dialog og involvering fra alle
luftvinger, skoler og arbeidstagerorganisasjoner i prosessen. På tross av ulike oppfatninger om tilnærmingen til de
utfordringene som ligger i 2B vil jeg takke alle ansatte i
Luftforsvaret for den formidable jobben som er gjort i forbindelse med overføringen av vedlikeholdstjenestene og
Rsf-funksjonene fra Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo)
til Luftforsvaret, og den vilje dere har lagt for dagen i å
finne best mulige løsninger innenfor de rammene som er
gitt oss av Forsvarssjefen for fase 2B.
GILs målsetting for omstillingen var å videreføre de operative leveransene gjennom omstillingen i 2010 og på sikt
øke effektiviteten. I skrivende stund viser tallene at GILs
målsetting vil bli oppfylt og vel så det, takket være en positiv innstilling og en innsatsvilje fra Luftforsvarets ansatte det står respekt av!
Kanskje det ikke er så dumt å være «snilleste gutten i
klassen» når det nærmer seg jul? Jeg vil med dette få ønske
alle kolleger og deres familier en fredfull julefeiring og et
fremgangsrikt nytt år. Og sist, men ikke minst:
Velkommen tilbake til et spennende, innholdsrikt og utfordrende år for Luftforsvaret i 2011.
ATLE BASTIANSEN
BRIGADER
STABSSJEF I LUFTFORSVARET
F DESEMBER 2010
85
∞
∞
∞
∞
2011 bekymrer
∞
∞
∞
∞
HV 016-avdelinger
∞
∞
∞
∞
Dronningdåp for Reine
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
∞ TILBAKE PÅ ØVELSE: Soldatene som har vært med på leteaksjonen i Birkenes er tilbake på HV-øvelsen. Fra venstre: Morten Ljøstad, Tor Erik Haaland,
Leteøvelsen
Heimevernssoldatene lot øvelse være øvelse
og bisto i en leteaksjon.
For da en kvinne ble savnet i området der Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 øvde, kastet 28 av soldatene
øvelsesplaner på båten og bisto det
lokale politiet i leteaksjonen.
Flere kilometer. Selv øvelse
Gjallarhorn foregikk i området fra
86
DESEMBER 2010 F
Grimstad i vest, via Arendal til
Tvedestrand og mot Vegårdshei og
Froland. Rundt 1600 soldater deltok.
Leteaksjonen etter kvinnen foregikk i
Birkenes. Troppssjef Kim Forsberg forteller at mannskapene, proppfulle av
motivasjon, lette iherdig i svært ulendt
terreng.
– Flere av soldatene er ivrige jegere og
har hunder med GPS-halsbånd. Ved å
bruke disse på seg selv, ble dette et viktig redskap for å holde kontakt med
hverandre gjennom søket. GPS-målinger viste at HV-soldatene tilbakela mer
enn 30 kilometer i svært ulendt terreng, forteller Forsberg.
– Jeg er stolt av innsatsen til mannskapene. Dette er en type oppdrag hvor
Heimevernet kan være en viktig
bidragsyter til det sivile samfunnet, sier
han. I tillegg til å stille med en forsterkningstropp fra Arendal, stilte HVs innsatsstyrke Varg med to hundeekvipasjer. De gjennomførte både lyttepost og
søketjeneste.
Første samling. Øvelsen, som foregikk i månedsskiftet oktober-novem-
Glenn Arntzen Andrew, Olav Thorstensen, Tom Erik Carstensen, Rune Frydenberg, Kim Forsberg og Haldor Berge. Foto: ANTON LIGAARDEN/FORSVARETS MEDIESENTER
ber, samlet for første gang militærpolitiressursene i HV08. I den nedlagte
militærleiren Hove utenfor Arendal
trente de 65 MP-soldatene fagtjeneste,
i tillegg til å drive oppgaveløsning inn
mot spillet og skarpe oppdrag. MPsjef Lasse Moe forteller om en hektisk
og innholdsrik samling.
– Det er første gang en slik samling
gjennomføres. Øvelsen var innholdsrik, og jeg sitter igjen med inntrykket
av at mannskapene har hatt stort
utbytte, sier Moe.
Lagfører Endre Sløgedal Andersen
bekrefter påstanden fra MP-sjefen.
– Det har vært noen lærerike dager.
Dette gir motivasjon, sier MP-sersjanten.
MP-soldatene fikk trent på en rekke
fagområder. Blant dem teknikker
innen bruk av batong med tilhørende
sertifisering, sanitet, avhør, kontroll
og etterretning. Det ble også tid til
vernekontroll sammen med
Utrykningspolitiet.
Sivil-militært samarbeid. Fylkesberedskapssjef Dag Auby Hagen i
Aust-Agder roser samarbeidet med
Heimevernet.
– Vi er glad for å kunne øve sammen med Heimevernet. Øvelsen har
gitt oss muligheten til å avdekke
koordineringsbehov i forhold til den
sivil-militære beredskapsplanleggingen, sier Hagen. Auby trakk i ettertid
frem viktigheten av øvelsen.
– Jeg er veldig fornøyd med samarbeidet og håper dere snart er tilbake,
selv om jeg frykter det vil ta tid, sa
«JEG ER
STOLT AV
INNSATSEN
TIL MANNSKAPENE»
KIM FORSBERG,
TROPPSSJEF
Hagen til distriktssjefen.
Sjef for HV08, oberst Rolf Carsten
Wold var meget godt fornøyd med
øvelsens gjennomføring og det store
utbytte avdelingene hadde fått.
– Vi øver i tre fylker, og blant dem er
Aust-Agder en god førsteplass, sier en
fornøyd distriktssjef.
PS! Forsvarets operative hovedkvarter
gjennomførte operativ evaluering av
HV08. Resultatet viste meget god evne
til å planlegge, lede og løse oppgaver. ■
Skribenten
TORE ELLINGSEN er presse- og
informasjonsoffiser i HV region 2
F DESEMBER 2010
87
nyttig fra
HV
Jakt på de beste. Innsatsstyrke Derby gjennomførte i høst et av årets opptak. Nye mannskaper
ble håndplukket og gitt en introduksjon til treningsformene som venter dem i tjenesten. Et
intensivt opptak ventet de håpefulle.
– Målsettingen er å finne de beste kandidatene. Etter en oppbyggingsperiode der innsatsstyrkene har jobbet mye med å få fylt opp tropper og lag, er vi nå i en situasjon hvor vi kan
selektere grundigere og sette enda høyere krav
til kandidatene, forteller sjef for Derby, major
Knut Skrede. Foto: ARNE FLAATEN
Mange møter. I høst og vinter skal Heimevernet gjennomføre informasjonsmøter i alle distrikter. Under informasjonsmøtet får organisasjonen
informasjon om status i Heimevernet i tillegg til at både troppssjefer og
områdesjefer får muligheten til å ytre seg. En omfattende møteplan er
laget, og flere møter er avholdt. I desember avholdes to møter (1.-2.
desember for HV-17, mens HV-05 har informasjonsmøte 10.-11. desember.
På nyåret skal flere HV-avdelinger ha informasjonsmøter.
For mer informasjon se
www.mil.no/hv
Dronningen
døper HV-fartøy
88
DESEMBER 2010 F
HVs 016-avdelinger
La meg først slå fast at HV ikke har tiltatt seg oppgaver de ikke
er pålagt. Forsvaret og den enkelte forsvarsgren har klart definerte
oppgaver som skal sikre landets innbyggere og viktige samfunnsfunksjoner. HV skal blant annet yte støtte til politiet etter anmodning om bistand. Bestemmelser for dette er gitt i den såkalte
Bistandsinstruksen fra 2006. Bistand til politiet fra HV når det gjelder anti-terror virksomhet begrenser seg til støtte med avdelinger
til vakthold i tilknytning til installasjoner hvor det er trussel om
terroranslag. Altså finnes det ingen generell anti-terrorkapasitet
utover dette i HV i dag. I så henseende er det ingen prinsipiell forskjell mellom HV-016 og HVs øvrige avdelinger.
Samfunnssikkerhet i fredstid er politiets ansvar og HV kan stille
ressurser til politiets disposisjon ved behov.
sen ankom Haakonsvern i slutten av
juli. I september heiste skipssjef Tony
Hatland kommandovimpelen til topps
på fartøyet, og nå nærmer det seg
dåp. 17. desember skjer det i Oslo.
STIAN B. STØVLAND,
redaktør i HV-bladet
HV har ikke tiltatt seg oppgaver de ikke er
pålagt, skriver oberst Stein Erik Lauglo.
Heimevernets 016-avdelinger. Jeg vil her kommentere noe av det
som fremkommer i diverse medieoppslag – ut fra min kjennskap
som distriktssjef i HV-02.
Det første fartøyet i Reine-klas-
Kapasitet. Heimevernet har bestilt
to fartøy i Reineklassen. Det andre
fartøyet, som kommer til Norge neste
år, skal bære kongenavnet Magnus
Lagabøte. Han var konge i Norge i
perioden 1263-1280. Olav Tryggvason
var konge i Norge fra 995-1000.
Reine-klassen er basert på
Kystvaktens Nornen-klasse og vil
blant annet ha stor lasteromskapasitet og stor forlegnings- og forpleingskapasitet. Fartøyene kan frakte konteinere som fyller ulike
Heimevernskapasiteter, og kan frakte
to mindre flerbruksfartøy på hekken.
HV
Mange oppslag i media den senere tid har omhandlet
Dronningen Sonja blir gudmor
for fartøyet Olav Tryggvason.
Kostnadseffektivt. – Fartøyene gir
Heimevernet en ny dimensjon i integrerte operasjoner med sjø– og landkapasiteter. Et stort løft for hele
Heimevernet, sier generalmajor
Kristin Lund.
Gjennom innfasing av Reine-klassen
vil Heimevernet få to fartøy med
besetning som vil fungere som flytende klasserom, logistikkfartøy og
kommandoplasser. Konseptet erstatter landbaserte bygg og anlegg, samtidig som fartøyene med besetning
blir to viktige elementer i
Heimevernets evne til å gjennomføre
integrerte operasjoner i kystsonen
Sjøheimevernets fire innsatsstyrker
og 17 SHV-områder, fra Øst-Finnmark
i nord til Agder i sør, vil få en kostnadseffektiv måte å gjennomføre treningen på. I tillegg blir Reine-klassen
en ressurs for hele Heimevernet,
både under skarpe operasjoner og til
samtreninger med Heimevernets
maritime styrker og landstyrker.
her & nå
∞ VANSKELIG: Målene i kvalitetsreformen vil ikke bli oppfylt på grunn av manglende økonomiske muskler,
Kritisk til budsjettet
Landsrådet for Heimevernet er
bekymret for hva 2011 vil bringe.
Som helhet er rådet fornøyd med at
Regjeringen har som mål å øke øvingsaktiviteten
i 2011, men det ble i et møte i november uttrykt
bekymring over at denne økningen ikke er fullfinansiert i budsjettet.
– Vi ser med skepsis på om det er realistisk at
målet om 38 prosent trening i 2011 vil kunne bli
gjennomført. Ubalansen mellom Stortingets målsettinger og finansiering virker for stor til at det
er mulig å oppnå målet for økt trening uten å
gjennomføre tiltak som har langsiktige negative
konsekvenser for Heimevernet, sier leder for
Landsrådet, Gerd Kristiansen.
Enda mer svekket. Når det gjelder budsjettet i
sin helhet mener Kristiansen at det ikke er tilstrekkelig økonomiske muskler for å oppfylle
målene i kvalitetsreformen. Heimevernet har vist
omstillingsevne. Med reduksjon fra 83 000 til
45 000, gjennomføring av kvalitets- og kulturreformen, reduksjon av antall distrikter og
reduksjon av antall årsverk.
– Mange faktorer bidrar til Landsrådets bekymring om at Heimevernets operative evne er
svekket de siste årene, og som Landsrådet mener
svekkes ytterligere gjennom budsjettet for 2011,
sier Kristiansen.
Kritisk til sparetiltak. Det har siden 2009 vært
begrenset trening av heimevernsområdene, og
ved utgangen av 2010 har 50 prosent av områdene ikke trent på tre år. For Innsatsstyrken er
planen at 75 prosent av troppene fylles opp. Samtidig signaliseres det at HV-016 skal nedlegges.
– Soldatene i HV-016 er Heimevernets best
trente og mest operative. Fjerning av HV-016 vil
svekke Heimevernets evne til å være en del av
styrkebrønnen til internasjonale operasjoner.
Landsrådet for Heimevernet opplever at prosessen med nedleggelsen av HV-016 har vært upro-
mener Landsrådet for Heimevernet. Foto: DANIEL SANNUM LAUTEN
fesjonell og ikke ivaretatt berørt personell, sier Kristiansen. Hun mener
mye av den høye kvaliteten er et resultat av høyt motivert personell
med et sterkt engasjement og vilje
til ekstra innsats.
– Landsrådet mener det er viktig å
videreføre den beste kompetansen
ved at personellet fra HV-016 videreføres i Heimevernet, sier lederen.
Færre seilingsdøgn. Landsrådet er
også kritiske til innsparing på oppkledning av nye soldater. De mener
det kan bli enda mer utfordrende å
få til dette i årene som kommer hvis
dette blir utsatt nå. I tillegg stiller de
spørsmål ved nedskjæringen i antall
seilingsdøgn for Reineklassen.
– Reineklassen gir økt operativ evne i kystsonen, men har allerede fått
signaler om å seile færre døgn. Det
påløper omfattende faste kostnader
tilknyttet fartøyene uavhengig om
de seiler eller ikke. Vi er bekymret
for at den operative evnen i kystsonen ikke etableres i henhold til stortingsproposisjon 48, og at kostna-
dene likevel vil ta store deler av
budsjettet, sier Kristiansen.
Dyrt å flytte HVST. 20. oktober
sendte Landsrådet en henvendelse
til Forsvarsdepartementet med
spørsmål om å få innsyn i utredningsdokumentene rundt flyttingen
av Heimevernsstaben til
Terningmoen. Den har de foreløpig
ikke fått svar på. Nå er de bekymret
for at flyttingen vil medføre kostnader som det ikke er tatt høyde for i
budsjettforslaget for 2011.
– Landsrådet er alvorlig bekymret
for at dette vil påvirke øvingsaktiviteten i 2011. Derfor forutsetter vi
at en eventuell flytting av Heimevernsstaben finansieres med ekstraordinære midler, sier Kristiansen. ■
Skribenten
STIAN STØVLAND er redaktør
i HV-bladet
Nå er ikke HV først og fremst dimensjonert for bistand til politiet,
men til å løse selvstendige militære oppdrag i krise og krig. Det er
dette vi trener og er utrustet for, og det er dette HV-016 har trent
for. Om disse egenskapene i en gitt situasjon er anvendbare for
politiet, er vi selvsagt villig til å yte bistand, men dette er i beste
fall et biprodukt av HVs primære oppgaver. HV har sammen med
politiet en felles forståelse for hverandres ansvar, oppgaver og
egenart. Samarbeidet med de fire politidistriktene innen Oslo og
Akershus fungerer i dag meget godt og jeg ser ingen konflikter på
dette området.
Mange myter har versert om HV-016. La meg oppklare noen av
disse. 016-soldatene var ikke spesialsoldater. Ei heller var de noen
anti-terrorstyrke. 016-troppene var derimot de beste soldatene jeg
disponerte. De er profesjonelle, godt trent og har over tid utviklet
en kompetanse og kultur som er av stor betydning for HV. Det blir
derfor helt essensielt for oss å beholde dette personellet i innsatsstyrkene på tross av at troppene er nedlagt . Skulle disse forlate
HV-02, er vår stridskraft og evne til hurtig reaksjon i forhold til
beskyttelse av hovedstadens befolkning og viktige infrastruktur
svekket. Likevel finnes det også mye annen god kompetanse, men
den er øvet i mindre grad. Avdelingen var unik i HV fordi den har
fått en bred plattform og fordi den har fått beholde dedikert personell over lang tid. Mange av soldatene har også omfattende erfaring fra internasjonale operasjoner.
Jeg respekterer forsvarssjefens vurdering om at han ikke har
behov for 016 til militær livvakt og eskorte. Som territorielt
ansvarlig militær sjef i Oslo og Akershus er imidlertid disse soldatene og den kompetansen de representerer, for meg en nøkkelressurs for hurtig reaksjon og stridsevne i hovedstaden. Jeg trenger
dyktige soldater som de vi har i 016, og mitt fokus fremover er på å
beholde disse.
STEIN ERIK LAUGLO
OBERST, DISTRIKTSSJEF I HEIMEVERNSDISTRIKT 02
F DESEMBER 2010
89
■ Rekkevidde: 10 km
■ Vekt: 1,9 kg
■ Lengde: 90 cm
■ Flytid: 60 til 110 minutter (avhengig av batteritype)
■ Fart: 32 til 81 km/t
■ Marsjhøyde: opptil 152
meter
∞
∞
∞ ∞
∞ ∞
∞
∞
Miljøseminar
Raven B
∞
∞
∞
∞
Lang fartstid
HVorfor Dingo 2?
FLO
Kilde: www.avinc.com
MINI-UAV: 45 slike fly har Forsvaret nå gått til innkjøp av.
De er tenkt brukt blant annet i Afghanistan. Foto: AEROVIRONMENT
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
Luftkikkerten
Dette fjernstyrte flyet flytter soldatenes
blikk over og bak fiendens linjer.
Ved første øyekast kan det se ut som vanlige
modellfly, men i den spede flykroppen skjules
avansert overvåkingsutstyr som kan gi soldatene informasjon de kan bruke i operasjoner.
Enten det er for å beskytte seg selv og for å slå
til mot fienden.
Testes i vinter. – Nederland har lengre erfaring med denne typen materiell og har støttet
Norge i anskaffelsen. Det har vært til stor
hjelp for oss, sier Forus. Anskaffelsen har en
verdi på omtrent 27,6 millioner kroner. Forus
mener avtalen er god for Forsvaret, både hva
gjelder pris og ikke minst hva gjelder kvaliteten på systemet.
– I slutten av februar er vi klare for å gjøre
tester. Viser flyene seg å være i
orden, er vi klare til å overlevere utstyret til Hæren allerede
i løpet av våren, sier prosjektlederen.
45 fly. Flyene kalles Unmanned Aircraft
Vehicle (UAV), og modellen Norge har kjøpt,
er av typen Raven
B. Forsvaret skaI
ha 15 systemer,
med tre fly i hvert.
De 45 miniPÅL FORUS, MAJOR
UAVene har ikke
Har solgt mange. Peter
våpen, men er
Austermann fra Aerovironment var naturligrene oppklaringsfly.
vis meget fornøyd med å få det norske forsva– Det er som en flygende kikkert, forteller
ret som kunde. Under kontraktsigneringen på
prosjektleder for anskaffelsen i Forsvarets loKjeller benyttet han anledningen til å fortelle
gistikkorganisasjon (Flo), major Pål Forus.
tilhørerne fra Hæren og Flo litt om deres proI november signerte Flo avtalen med den
amerikanske leverandøren Aerovironment på dukt.
– Vi har utviklet Raven B i samarbeid med
Kjeller. Forus forteller at prosjektet har fått
blant annet det amerikanske militæret.
god hjelp i anskaffelsen fra Flo sitt motstykke
i det Nederlandske forsvaret, som også anskaf- Erfaringer fra Irak og Afghanistan har vist
hvilke fordeler disse mini-UAVene gir på slagfer samme type mini-UAVer fra
marken, sier Austermann.
Aerovironment.
«DET ER SOM EN
FLYGENDE KIKKERT»
Leverandøren har produsert og solgt omtrent 19 000 slike systemer på verdensbasis.
Til Afghanistan. Hæren har vært meget aktive for å få på plass denne kapasiteten og i valget av Raven B. Prosjektkoordinator i
Hærstaben, major Terje Methi, er svært fornøyde med samarbeidet med både
Luftforsvaret og Flo.
– Fra oppdraget ble gitt i 2009 til i dag, har
prosjektet gått raskt, og resultatet kommer til
å bli meget bra, sier Methi.
Han forteller at Hærens våpenskole har jobbet lenge for å få tilført mini-UAV-er, og det
har vært en lang modningsprosess i Forsvaret.
Ti år har gått siden de første forsøkene. Nå
håper Methi at Raven B vil vise hva overvåkingsflyene er gode for, og at de vil bli til stor
nytte for de norske styrkene i Afghanistan.
Før utstyret tas i bruk, vil det blir brukt tid til
opplæring av operatører. ■
Skribenten
EIVIND BYRE er presseog informasjonsoffiser i Flo
∞ MODELLKRIGEN: Med dette lille flyet kan soldatene sende sine «egne øyne» bak fiendens linjer.
90
DESEMBER 2010 F
Foto: AEROVIRONMENT
F DESEMBER 2010
91
nyttig fra
FLO
her & nå
For mer informasjon se www.mil.no/flo
Dingo 2 som ruteklareringskjøretøy er
framstilt feil i media, skriver generalmajor Trond Ragnarsøn Karlsen.
19 000
tjenestedager
Ikke mange kan skilte
med 52 års tjeneste i
Forsvaret.
Miljøfokus
Hans Kristian Kristiansen kan
det. 22. november i år fylte han 70 år,
ble pensjonist og satte samtidig punktum for en uvanlig lang og tro tjeneste
i Forsvaret. Siste arbeidssted var i
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo).
Kristiansen hadde sitt første møte
med Forsvaret allerede i 1958 da han
var inne til sesjon. Som utdannet
bøssemaker tjenestegjorde han i
Nord-Norge på den lyse årstiden og på
Østlandet i vinterhalvåret, den gang
som våpeninspektør. Etter endt plikttjeneste i 1963 tok han av uniformen
og startet sin sivile karriere i Hærens
våpentekniske korps (HVK).
Forsvarssektorens miljøengasjement skal frem i søkelyset.
I samarbeid med Grønt Punkt Norge
skal Forsvarets logistikkorganisasjon
(Flo) arrengere et seminar 15. desember
der temaene spenner fra
Forsvarssektorens miljøansvar via leverandørenes miljøengasjement til miljøvernorganisasjoners syn på Forsvaret.
Viktig å møtes. Direktoratet for
Forvaltning og IKT vil også være tilstede
for å snakke om den nye internettportalen www.anskaffelsen.no. NHO setter søkelyset på offentlige anskaffer, mens
Grønt Punkt Norge forteller om
sammenhengen mellom vederlag og
gjenvinning.
– Det gjøres mye godt miljøarbeid i
Forsvaret, og fokuset på etatens miljøansvar har økt betydelig. Derfor er det
viktig at forsvarssektoren og eksterne
interessenter møtes for å diskutere og
bringe frem temaet, sier miljøoffiser i
Forsvarets logistikkorganisasjon, oberstløytnant Geir Myrann.
Retur. Et av mange tiltak Forsvaret nå
har tatt grep om, er å sikre miljømessig
innsamling og gjenvinning av emballasje. Gjennom medlemskap og samarbeid
med Grønt Punkt Norge følger Forsvaret
opp intensjonen i regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i
offentlige innkjøp.
INGER LISE KARLSTAD,
Forsvarets logistikkorganisasjon
92
DESEMBER 2010 F
FLO
FARTSTID: Det er få dager siden Hans Kristian Kristiansen ga seg etter en lang karriere
∞ LANG
i Forsvaret.
Foto: MEDIAFOTO AS/TOR AAS-HAUG
Kontroll. Mannen med omtrent
19 000 dager i Forsvaret har gått gradene fra han startet som kontrollør
ved HVKs kontrollavdelingen i
Kongsberg våpenfabrikk, og frem til i
dag hvor han avslutter sin karriere
som senioringeniør i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Kvalitetssikringsavdelingen han
hele perioden har arbeidet ved har
fremdeles kontor på Kongsberg, nå
innenfor portene i Kongsberg teknologipark, men kollegiet er kraftig redusert. I dag er det kun to ansatte på
dette kontoret.
– De første årene gjennomførte vi
fysisk kontroll som en overprøving av
leverandørenes egen kontroll. Etter
hvert som våpenprosjektene ble større, ble det nødvendig å omorganisere
faggruppen, og oppgavene ble endret
fra å være fokusert på fysisk kontroll
til oppfølging av systemer, forteller
han.
Mange før. I 1978 ble kvalitetssikringskontoret tildelt den norske kvalitetsprisen for fremragende arbeid
innen fagområdet, av Norsk Forening
for Kvalitet.
– F-16-prosjektet bidro til en kraftig
kompetanseheving og metodeutvikling for Forsvarets kvalitetssikring. Vi
var nesten 50 ansatte i faggruppen, og
det kollegiale fellesskapet var svært
godt, minnes Kristiansen.
Kvalitetssikringens «grand old
man» har hatt mange ulike oppdrag
for så vel det norske forsvaret, som
Nato-land, samt Sverige og Finland.
Gode minner. – Etter så mange år i
Forsvaret har jeg kontrollert mange
våpensystem og hatt gleden av å se en
voldsom teknologisk utvikling, sier
Kristiansen. Han nevner blant annet
Penguine, NSM og nærhetsbrannrør.
Da Kristiansen kjørte ut av portene
på Kolsås og Kongsberg
Teknologipark for siste gang, er det
spesielt det gode arbeidsmiljøet han
kommer til å savne. Til det er minnene mange og gode.
Nå regner nok kona, barna og barnebarna med at Kristiansen skal få bedre
tid. Med hus i Kongsberg, hytte på
Blefjell og leilighet i Sverige er det ingen grunn til å tro at pensjonisttilværelsen skulle bli kjedelig.
– Nei, kalenderen er full av aktiviteter en god stund fremover, og så gleder jeg meg til det blir mer tid til friluftsaktiviteter, sier den spreke 70åringen som står på både langrennsski og slalåmski. ■
Skribenten
Inger Lise Karlstad er
informasjonskonsulent i Flo
Hvorfor Dingo 2?
Dingo-anskaffelsen har vært utsatt for kritikk i media. Jeg
opplever særskilt at TV2 har kjørt på en ensidig fremstilling og
gått langt for å få det hele til å se ut som en skandale.
Også internt i Forsvaret er det krefter som av en eller annen årsak har valgt å jobbe imot anskaffelsen. Jeg er enig i at hurtiganskaffelser er en plan B. Men nå er det en gang slik at situasjonen krever det, og vi har fått i oppdrag å raskt fremskaffe
kjøretøyer med bedre beskyttelse.
Jeg ønsker å benytte anledningen til i enkelhet å belyse prosessen. Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) fikk i september
ordre om å anskaffe pansrede patruljekjøretøyer til styrkene i
Afghanistan. Flere typer «Mine Resistant Ambush Protected
vehicles» (MRAP) ble vurdert mot de kravene Hæren hadde
stilt. Det er Hæren som bestemmer hva kjøretøyene skal tåle
og hvilke terreng gående egenskaper de skal ha. Deretter gjorde vår prosjektorganisasjon en sammenligning av disse kravene opp i mot tester og dokumentasjon fra potensielle leverandører. Dette, sammen med prisvurdering og evnen til å
kunne levere innenfor tidsfristen, førte i korthet frem til valget
av Dingo 2.
«ET RIKTIG
FAKTUM
ER AT DET
AMERIKANSKE
KJØRETØYET
IKKE ER TIL
SALGS»
Når det gjelder å benytte Dingo 2 som
ruteklareringskjøretøyer, opplever jeg
også at dette er fremstilt feil i media. Det
er ikke bestemt at Dingo 2 skal brukes
til det. Det som er gjort, er å legge inn en
opsjon, altså en mulighet i kontrakten,
om å kunne oppgradere til dette utstyret
ved en senere anledning – hvis Hæren
ønsker det. Jeg vil i den forbindelse
understreke at Dingo 2 tilfredsstiller
Hærens fremsendte kravdokumentasjon med tanke på sikkerhet for et slikt
type kjøretøy, og ligger noe høyere enn
kravet når det gjelder pansring.
Jeg har også fått forståelsen av at det er en del soldater som
har en høyere preferanse i forhold til amerikanske M-ATV. Vi
anser dette som et godt kjøretøy, men vi vet faktisk ikke hvor
godt det er i forhold til Dingo 2. Spesifikasjonene er underlagt
amerikansk gradering, og vi har ikke fått tilgang til å vurdere
disse. For øvrig er det også et viktig faktum at M-ATV ikke er til
salgs. Forsvaret har fra US CENTCOM fått melding om at vi tidligst kunne få tilgang på noen av disse kjøretøyene i løpet av
2012. De første Dingoene er allerede i Afghanistan.
Dingo 2 er bygget av Krauss-Maffei Wegmann. Det er den
samme produsent som blant annet har laget Leopard 1 og
Leopard 2 stridsvogner. KMW er en meget seriøs aktør, kjent
for å levere solid tysk kvalitet og ingeniørkunst. Det må være
hevet over en hver tvil at Dingo 2 vil forbedre norske soldaters
beskyttelsesnivå. Det er produsert nesten 800 slike kjøretøyer,
og pr. dags dato har ingen liv gått tapt i dette kjøretøyet i forbindelse med veibomber. Bank i bordet.
TROND RAGNARSØN KARLSEN
GENERALMAJOR
SJEF FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
F DESEMBER 2010
93
Foto: ANJA STORBRÅTEN
Hedret helikopterbidraget
nyttig fra
FOH
5. november kunne generalmajor Morten Haga
Lunde hedre 150 kvinner og menn i Norwegian
Aeromedical Detachment (NAD), kontingent IV.
Helikopterbidraget inngår i PRT Meymaneh, består av et
førtitalls mennesker og har medisinsk evakuering døgnet
rundt for norske og allierte soldater. Helikopterpilot
Eivind Hagen var en av dem som mottok Forsvarets operasjonsmedalje av nestkommanderende ved FOH under
seremonien på Rygge (bildet). Helikoptrene har en
responstid på 15 minutter både natt og dag. NAD har
etablert et meget godt samarbeid med det amerikanske
helikopterbidraget Task Force Mustang.
FOH
her & nå
Med riktig fokus vil vi nå våre ambisjoner,
skriver generalmajor Morten Haga Lunde.
For mer informasjon, se www.mil.no/fol
Narko Nords skarpeste våpen
Byggearbeidet
«Scent» ser ut som en helt vanlig familiehund, men har en ekstrem luktesans.
– Det er jaktinstinktet som er avgjørende for hvor god
en hund blir, sier kaptein og administrativ leder, Thor Øxseth
i Narko Nord. Under øvelse Gram inntok Narko Nord det
nasjonale hovedkvarteret. Da hadde de tidligere i uken
gjennomsøkt blant annet Bodø hovedflystasjon.
– Det er viktig å vise at det ikke er forskjell på soldater,
befal eller sivile. Nulltoleransen i Forsvaret gjelder alle, og
det er viktig at ord og handling henger sammen, sier Øxseth.
Han får støtte av generalmajor og nestkommanderende i
FOH, Morten Haga Lunde, som selv fikk firbent besøk på
kontoret.
– Det er betryggende, og det er viktig at man ikke blir utelukket bare fordi man er general, understreker Lunde.
– Det må ikke være forskjell på Kong Salamon og Jørgen
Hattemaker, sier han.
Det ble ikke markert funn på FOH, men Øxseth forteller at
i de tilfellene det avdekkes bruk av narkotika så opprettes
sivile straffesaker. Hittil i år er det opprettet sak mot rundt
280 personer.
– Mange av sakene blir opprettet ved innrykk av nye
mannskaper, og fordi det i samfunnet snakkes om at det
finnes narkotika til alle som vil ha, blir det desto viktigere
å jobbe aktivt mot narkotika i Forsvaret, sier Øxseth.
Han forteller at det aller meste av bruken de avdekker
skjer hjemme på permisjon og ikke på militært område.
– Vi tror dette i stor grad skyldes den hyppige kontrollvirksomheten. Vi ser også at antall saker henger klart sammen
med hyppigheten av søk og urinprøvekontroller, sier han.
Generalmajor Lunde mener tallene er høye.
– Det ideelle tallet er jo null. I militær setting hvor vi håndterer farlig materiale, skytevåpen, informasjon – som ofte er
gradert – så er det viktig at vi reduserer slike saker slik at vi
klarer å operere på en sikker og god måte, sier han.
HANNE OLAFSEN, FOH
■ Fjellanlegget
skal stå ferdig
nyoppusset innen
1. januar 2012.
■ Bygg og anlegg
i operasjonssenteret er gitt en
ramme på 192 millioner kroner.
■ Kommando og
kontroll informasjonssystemer er
gitt en ramme på
119 millioner kroner. Dette dekker
flytting av informasjons- og kommunikasjonsteknologi fra Jåttå og
Reitan, og nyetablering av enkelte
systemer.
KONGELIG ÅPNING: Kong Harald fikk demonstrert FOHs nye operasjonsrom under
Milepælen
Kong Haralds åpning av det nye
operasjonssenteret er så langt
hovedkvarterets viktigste milepæl.
Fra desember i år ledes alle opera-
Her søker Scent på kontoret til
∞ NARKOJAKT:
generalmajor Haga Lunde.
sjoner fra det nye operasjonssenteret i
Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH).
– Ved å ta i bruk ny kommandoplass
har vi lagt grunnen for fornyingen av
hovedkvarteret. Fornying vil i hovedsak skje hos menneskene og komme
til uttrykk gjennom måten de arbeider på, som igjen vil få utslag i hvordan styrkene ledes. Vi er klar over at
teknisk materiell i utgangspunktet
ikke alene gir operativitet. Vi skal ikke
la oss blende av moderne teknologi;
menneskene er vår viktigste suksessfaktor, sier generalløytnant Bernt Iver
Ferdinand Brovold, sjef for FOH.
FOH skal ifølge generalen være det
stedet hvor man har situasjonsforståelse og situasjonsbevissthet, holder
oversikt over krise- og risikobildet i
hele Norge og i Nordområdene.
Samtidig skal hovedkvarteret holde
oversikt over alle operasjonsområdene utenlands.
Utenlandsoperasjoner. – Vi følger
med, støtter og har ansvaret for samtlige norske soldater og offiserer som
tjenestegjør fjernt og nært, sier
Brovold.
Nasjonalt fører FOH kontroll med at
norsk luftrom ikke krenkes, eller at fly
opererer i strid med internasjonal rett
åpningen. Foto: TOM MELBY
og krenker norske territorium. FOH
fører ressurskontroll til havs gjennom
Kystvaktens virke. Hovedkvarteret
samarbeider bredt mot sivile aktører
innenfor beredskapsarbeidet. FOH
leder grensevakten og Hans Majestet
Kongens Garde. Alle oppdragene
hovedkvarteret løser blir koordinert
gjennom det nye operasjonssenteret;
kommandoplassen i fjellanlegget på
Reitan.
– Dette er selve hjertet i Forsvaret,
derfor er vi veldig glade for at vi nå har
fått et topp moderne operasjonssenter
med teknologi og gode arbeidsforhold
for personellet som gjør oss i best
mulig stand til å løse våre forpliktelser, sier Brovold.
Fornyingen av FOH innebærer også
nye funksjonelle romløsninger, serverrom, trimrom, et nytt teknisk
anlegg og andre oppgraderinger.
Nettverksbasert. – Videreutviklingen av dette hovedkvarteret øker i
omfang og får betydning når det nye
operasjonssenteret nå tas i bruk. Det
vil gi personellet vårt store utfordringer, men samtidig er det nå vi for alvor
fortsetter på veien mot et nettverksba-
sert forsvar. FOH skal ha en operativ
lederfunksjon på dette området, sier
Brovold.
For hovedkvarteret som skal lede
operasjoner, er selve fornyingsprosessen for å få hovedkvarteret tilpasset
FOHs organisasjon på en fornuftig og
hensiktsmessig måte, en komplisert
operasjon i seg selv, ifølge sjefen.
– Arbeidet foregår langt inne i fjellanlegget vårt, og vi ser stadig resultater. Disse «usynelige hjelperne» står
ikke tilbake og kan sammenlignes
med enhver fellesoperasjon hvor
grundig planlegging er vesentlig.
Samtidig som operasjonene går skal
dette arbeidet synkroniseres mellom
åtte-ti ulike firma, avdelinger og organisasjoner som i likhet med FOH har
forskjellige kulturer, størrelser og fagfelt. Det er god intensitet i arbeidet, og
vi gleder oss over den stadige utviklingen, sier Brovold. ■
Skribenten
KJETIL EIDE er kommunikasjonsrådgiver i FOH
FOH øver og fornyer seg
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) etablerte seg
formelt i Bodø i august 2009. Fra august i år ble alle hovedkvarterets hovedfunksjoner samlet i anlegget på Reitan. Det
betyr at om lag 300 personer nå utøver ledelse og kontroll med
alle norske styrker i inn- og utland. FOH skal kunne lede
styrkene våre i så vel fred som i krise og krig på operasjonelt
nivå.
For å kunne løse de operasjonelle oppgavene, som FOH er
pålagt av Forsvarsjefen, må det nye hovedkvarteret evne å
fornye seg og heve egen kompetanse gjennom nytenkning og
innovasjon. Et av virkemiddelene i denne prosessen er gjennomføring av stabsøvelser, så vel internt som med andre
underlagte taktiske ledelsesnivåer.
«ØVELSE
GRAM VISER
AT VI ER I
GOD DRIV»
I november gjennomførte FOH stabsøvelsen Gram Øvelse Gram er en nasjonal
krise- og episodehåndteringsøvelse. Den
gjennomføres årlig, men med noe endret
fokus og intensitet mellom de enkelte år.
GRAM trener FOH i spennet fra lavintensitet til høyintensitet, fram mot overgang til
kollektivt forsvar (artikkel V). I år var målsettingen å øve de
operative prosesser (kjernevirksomhet og støtteprosesser) med
fokus på ledelse, planlegging, tilretteleggelse og gjennomføring
av operasjoner koordinert med strategisk og taktisk nivå i
Forsvaret, samt andre statlige støttende eller støttede myndigheter. Samtidig fikk FOH hjelp fra Noble for å gjøre en vurdering av «startposisjonen» til FOH som et bidrag til å identifisere de områdene hovedkvarteret trenger å fokusere på for å
nå sine ambisiøse målsettinger i forhold til utvikling, fornying
om kompetanse.
Sluttsituasjonen for et fullt operativt hovedkvarter på Reitan
vil være at Sjef FOH evner å utøve relevant og effektiv fellesoperativ ledelse av tildelte styrker (i henhold til oppdrag). Videre
skal hovedkvarterets ulike stabsledd evne å arbeide synkront
mot felles mål gjennom de ulike operative prosesser i de nye
fasilitetene som nå fortløpende blir tilgjengelige for personellet, og at hovedkvarteret får og vedlikeholder en felles situasjonsforståelse og har god informasjonsflyt internt og til
eksterne enheter. Øvelse Gram har gitt oss mange gode saker å
jobbe med fremover. Øvelsen viser at vi er i god driv med hovedkvarterets meget kompetente og motiverte personell.
Samtidig viste øvelsen oss at gjennom kombinasjon av å få ta i
bruk nye fasiliteter, fokus på de rette forbedringsområdene og
jevnlig øving frem mot full operativ status vil vi nå våre
ambisjoner og bli Forsvarets operative hjerte for våre styrker.
MORTEN HAGA LUNDE
GENERALMAJOR
NESTKOMMANDERENDE VED FOH
Foto: FOH
94
DESEMBER 2010 F
F DESEMBER 2010
95
nyttig fra
INI
Forsvarets
■ Ca 800 ansatte
■ Lokalisert på over 60 steder i hele Norge, i tillegg til
deltagelse i internasjonale
oppdrag.
■ Leverer om lag 470 ulike
tjenester på alle graderingsnivå 24 timer i døgnet
■ Opererer og har leveranseansvar innen en rekke tjenester. Eksempelvis: FKI,
brukerstøtte, radio, sensor,
samband- og data sikkerhet,
krypto, alarmsentral, kurertjeneste, Loran C og drift av
samfunnet Jan Mayen.
informasjonsinfrastruktur
www.mil.no/ini
Du har kanskje ikke tenkt på det, men hele
døgnet er det noen som sørger for at dine
arbeidsverktøy fungerer som de skal.
Har du for eksempel tenkt på hvem som legger til rette for at du skal kunne sende en e-post
på FISBasis? Eller ta en telefon til styrkene våre
i Afghanistan? Eller utveksle gradert informasjon på FISBasis H/NS?
INI Operasjoner (INI OPS) er til for at du og
resten av Forsvaret skal kunne gjøre en jobb,
gjennom å levere tjenester, som for eksempel
96
DESEMBER 2010 F
telefoni og nettverksdrift. I tillegg sørger avdelingen for å produsere og levere radarinformasjon fra luft- og sjødomenet, en leveranse som
er en forutsetning for å sikre Forsvarets evne til
å utøve suverenitetshevdelse.
gjennom en omstillingsprosess.
– Å vektlegge verdier vil gi resultat for organisasjonskulturen, og samtidig vil det ha en
positiv effekt på leveransene våre, sier obersten.
Viktige verdier. Som avdeling så man behovet
for å ha en felles målsetning å samles rundt.
Dette er bakgrunnen for visjonen «Vi er der – i
forkant». Det skal gi alle ansatte noe å strekke
seg etter – for på best mulig måte å kunne
understøtte Forsvaret.
– Det er en ambisiøs visjon. Jeg har tro på en
verdibasert ledelse, der vi alle har noen felles
grunnpilarer vi kan støtte oss på, sier oberst
Sigurd Heier, sjef for INI OPS. Selv om verdifokus kanskje kan oppleves som utfordrende for
personellet, spesielt i en omstillingsfase slik
avdelingen nå er inne i, mener Heier at det er
spesielt viktig å ha nettopp et slikt fokus
Grunnleggende verdier. Vel vitende om at personellet og den kunnskap personellet sitter
med, er avdelingens aller viktigste ressurs,
vektlegger man å forsøke å bygge en god organisasjonskultur. INI OPS har tro på at det er
viktig med noen felles kjerneverdier som ligger
til grunn for arbeidet som utføres.
– Medarbeiderne i avdelingen skal være rause
mot hverandre, men også ovenfor deg som bruker og avdelinger INI OPS støtter. INI OPS skal
være samskapende. Dette betyr at en god leveranse skapes gjennom samarbeid internt og
ved samhandling med andre avdelinger, både i
og utenfor Forsvaret. Sist, men ikke minst, må
I og med at dette er en avdeling der
det klatres i master som er flere hundre meter høye, opereres med systemer
på flere tusen volt og utføres arbeid på
radiolinjestasjoner på fjelltopper i all
slags vær, kan man godt forstå hvorfor
personellets sikkerhet er og blir det
viktigste.
det INI OPS gjør, det de står for og det
som leveres, være troverdig, påpeker
Heier.
Tre løfter. I sammenheng med verdiene har man også utarbeidet tre løfter
for organisasjonen:
■ Alle skal bidra til et godt og sikkert
arbeidsmiljø
■ Avdelingen skal være ledende innen
forbedringsarbeid
■ Det skal utøves et synlig og helhetlig lederskap.
INI OPS har kommet langt i å innfri
løftene og mener dette gir effekt i økt
operativ evne for hele Forsvaret.
– I løftene ligger det mye, men personellets sikkerhet er og blir det viktigste. Her har vi kommet langt, men vi
må og skal stadig bli bedre, sier Heier.
Der Forsvaret er, der er INI, skriver
generalmajor Roar Sundseth.
Alltid på jobb
Dette året har gått fort, veldig fort. Når jeg ser tilbake på
Forståelse. Fordi INI OPS er en avdeling som er etablert for å levere tjenester til andre, er det viktig at disse tjenestene er relevante i forhold til kundens behov. INI OPS har derfor rettet
blikket mot kontinuerlig forbedring av
interne arbeidsprosesser.
– Ved å gjøre dette øker vi kvaliteten
på den leveransen vi har til Forsvaret,
enten det er til Forsvarets operative
SIGURD HEIER, OBERST
HENGER I: Ansatte i INI Operasjoner er på jobb hele døgnet for å sikre Forsvaret både data- og telefonlinjer. Foto: TROND HØYVIK
24 timer i døgnet henger
noen både høyt og lavt
for å sikre at Forsvaret
er operativt.
INI
«JEG HAR TRO PÅ
EN VERDIBASERT
LEDELSE, DER
VI ALLE HAR NOEN FELLES
GRUNNPILARER»
HØY INNSATS
∞
her & nå
INI OPS
hovedkvarter, våre styrker i
Afghanistan, eller til Marinen, konstaterer Heier. Det vil for alle parter gi en
økt forståelse av hvilke tjenester som
skal leveres, til hvilken tid og til hvilken kvalitet. Vi vil da kunne understøtte Forsvaret på en mer optimalisert
måte, slik at leveransene blir som forventet. Vi mener at denne forutsigbarheten vil gi enkeltindividene, både i
INI OPS og i Forsvaret for øvrig, en økt
trygghet i arbeidsdagen.
Lederskap er en viktig faktor for at
avdelingen skal være i stand til å levere
best mulig. Lederne i INI OPS er de
som skal gå foran som et godt eksempel. De må være troverdige i sine lederroller og de må ha et helhetlig fokus
med forståelse for at alt det de gjør
henger sammen.
– Det er viktig at ledere på alle nivå i
organisasjonen er i stand til å tenke på
både enkeltindividet, kulturen, organisasjonen og systemene vi forholder oss
til. Med felles visjon og kjerneverdier
er jeg sikker på at vi fortsatt vil være en
god og relevant avdeling, sier Heier. ■
hva vi har oppnådd, er jeg stolt av mine medarbeidere i
Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI). Fra de som gjør
operativ tjeneste i Afghanistan til de som tar i mot post ved
Forsvarets arkivadministrasjon har alle bidratt til økt operativ
evne i Forsvaret. Mye tid og ressurser har i år gått med til den
altomfattende organisasjonsutviklingsprosessen i INI.
Samtidig har vi kontinuerlig levert til Forsvarets operasjoner
hjemme og ute.
Der Forsvaret er, der er INI. CIS TG har i år vært i og kommet
hjem fra Tsjad og avdelingen er kontinuerlig tilstede i
Afghanistan. INI bidrar også med enkeltpersonell til
Forsvarets operasjoner i utlandet, det være seg som mentorer
og instruktører for den Afghanske hæren, i de norske styrkebidragene eller som observatører for FN. De gjør alle en veldig
viktig jobb for nasjonen, Forsvaret og INI. Det er ikke bare i utlandet at INI deltar i operasjoner. Syv dager i uken 24 timer i
døgnet leverer INI operative kapasiteter i Norge innen blant
annet ulike sjø- og luftradarsystemer og operative IKT-leveranser til Forsvarets operative hovedkvarter. For at vi fortsatt skal
kunne gi Forsvaret gode operative leveranser er det viktig at vi
får mulighet til å ta vare på kompetanse og utdanne personell.
Jeg er imponert over det arbeidet som blir gjort ved Forsvarets
ingeniørhøgskole. Dette arbeidet og de elevene som går der er
viktige for den fremtidige utviklingen av INI og arbeidet med
Nettverksbasert forsvar (NbF).
«2011 KOMMER
TIL Å BLI ET
STREVSOMT,
INNHOLDSRIKT
OG SPENNENDE
ÅR»
NbF er et nøkkelbegrep for INI. En av
grunnene for etableringen av INI er
Forsvarets kontinuerlige utvikling mot
et nettverksbasert forsvar. I 2010 har vi
arbeidet med Forsvarssjefens plan for
utviklingen av NbF. Strategien er nå på
plass. INI styrer arbeidsgruppen for det
videre arbeidet og jeg leder NbF-rådet.
Dette vil bidra til at Forsvaret koordinert øker sin NbF-modenhet. 2011
kommer til å bli et strevsomt, innholdsrikt og spennende år. Vi skal gjøre
ferdig organisasjonsutviklingsprosessen og sette en ny organisasjon fra 1. august. 25.–26. januar arrangerer vi sammen med
Nasjonal sikkerhetsmyndighet en cyberkonferanse i Oslo.
Samtidig vil vi fortsatt levere til Forsvarets operasjoner og jobbe videre med utviklingen av NbF.
Vi har en spennende tid foran oss, men først skal vi nå sette
av tid til familie og venner, ta oss noen dager velfortjent ferie
og slappe av. Jeg ønsker å sende en spesiell hilsen til de fra vår
organisasjon som må være på post gjennom jule- og nyttårshelgen, det være seg i Afghanistan eller de andre stedene hvor
Forsvaret opererer, uavhengig av «røde» dager i kalenderen.
Jeg ønsker alle lesere en riktig god jul og et godt nytt år
Skribenten
IDA ØSTBY jobber med
interninformajon i INI OPS.
ROAR SUNDSETH
GENERALMAJOR
SJEF INI
F DESEMBER 2010
97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1981
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Klasse A. Skrukork
1. Juri Filpisjärvi, Old-Brandy 218,4 m.
2. Rudolf Blodstrupmoen, Brandy
Special 216,6 m.
3. Olivar O. Kleppevold, Koskenkorva
208,2 m.
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
Utgavesjef
(Oslo, søndag) Inspirert av neste års VM-arrangement i Holmenkollen,
arrangerte sportsjournalist Melvind Snerken søndag et internasjonalt
flaskerenn på St. Hanshaugen i Oslo under ideelle vær- og føreforhold.
smadret sin Courvoisier V.S.O.P.
Fine Champagne i furuleggen,
snaue halvmeteren over hodet på
hoppmåleren fra Ringebu, hobbyjurist Sindre Pilten, som sto plassert ved bakkens kritiske punkt.
Da så den etteranmeldte Emanuel
Desperados' finske multelikør
etter et luftig svev traff hobbyjuristen i skallen, ble deltakerne
beordret to avsatser ned.
23 09 20 30
SVEIN ARSTAD
23 09 20 37
[email protected]
Dramatisk hopprenn
Det ble til sine tider vist god og til
dels dristig hopping i skrukorkklassen. Her leder flyttsamen Juri
Filpisjärvi, Karasjok. Han smelte
til med et Old Brandy-svev på hele
14,5 meter i første omgang. Da
den italienske parkeringsvakten
på Piazza Colona i Roma, Rafael
Pompadori, på startnummeret
etterpå landet i buljongkjelen på
kulen med sin kurvflettede
Chianti Ruffino, bestemte arrangøren, sportsjournalist Melvind
Snerken, seg for spretthopp med
toppfart. Verst gikk dette ut over
en av favorittene, den langveisfarende krafthopperen fra Kuwait,
Sjeik Ben Redic Fy-Fazan, som
TELEFON
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
[email protected]
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
[email protected]
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
[email protected]
Journalist
Klasse B.
Alkoholfritt.
1. Gudleik Knotten,
Peter Møllers Medisintran 198,9 m.
2. Nisse Dalberg, August Lindbloms
sockerdrycka 198,4 m.
3. Enkefru Stengelføhn-GIad, Løytens
Husholdningssaft 117,7 m.
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
[email protected]
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
[email protected]
Kontorleder/annonsesjef
Herr Bergsprekken farer med Bluff!
I en Aarrekke haver herr Mysil Bergsprekken blevet berømmet for sine synske Ævner. Uttalige
Gange er han af Medlemmer forespurt om bortkomne Gienstande mot Honorar, men aldrig haver
nogen Gjenstand blevet gjenfundet paa Steder Herr Bergsprekken i sin Synskhed haver paavist.
Saaledes var mine emaljerede
Manchetcnapper for en Maaned
siden ikke at finde. Disse bortkommede Cnapper blev forelagt den
synske Mysil Bergsprekken, der
opplysede at nevnte Cnappe var
gjenglemt under en Reise og forefantes paa et navngitt Pensjonat i
Mo i Rana.
Paa Grundlag af disse Oplysninger
afsendte Undertegnede et Brev til
Pensjonatets Bestyrerinde, Fru Benjaminsen, med Forespørsel om de
nevnte Cnapper forefandtes gjenglemt på Commoden i Rum nr. 7.
Efter at have gaaet i Spænding i
Tre Uger, kommer mit Brev tilbage
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
TELEFAKS:
E-POST:
98
23 09 20 30
0510 2030
23 09 20 31
[email protected]
[email protected]
[email protected]
DESEMBER 2010 F
uaabnet, dog saaledes at Postvæsenet udenpaa Convoluten med
Stempel haver tilføiet at nevnte
Pensjonat ikke exsisterer i Mo i
Rana. Heller Ikke forefandtes der
nogen Pensjonatvertinde med
Navnet Benjaminsen.
Man sprøger sig uvilkaarligt: Haver
Herr Mysil Bergsprekken synske
Ævner, eller farer han med Bluff?
Jeg legger denne Sag frem for
Offentligheden da det nu ogsaa
viser seg at Undertegnede Ikke
haver foretaget nogen Reise til Mo
i Rana.
Hva skulde jeg forøvrigt i Mo i
Rana at bestilde!!
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
E-POST:
Nevnte Emaljerede Manchetcnapper er dessforuden forlængst
gjendfundet I min egen Commodescuffe, længe før Undertegnede
contaktede den synske Mysil
Bergsprekken I angjeldende Sag!
Høiagtelsesfuldt,
Sindre Pilten, Hobbyjurist,
Krokryggen Gamlehjem, Ringebu.
PS. Hils Eders Hustru og cahrmente Børn! DS.
Red. er ugift!
Red.
PS. Ja, dette haver jeg da faktisk latt
mig fortelle! DS.
Les bladet på
www.fofo.no
tappen-
strek
77 89 60 30
0580 6030
906 25 318
[email protected]
TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 60 30
[email protected]
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
[email protected]
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 35
[email protected]
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
[email protected]
Reportasjeleder
JAHN RØNNE
23 09 20 34
[email protected]
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
[email protected]
Einar Gelius måtte ta sin prestekrage og forlate «kjerka». Årsak: flere kontrovoersielle saker, som å gi ut en sexbok, begrave en tidligere tippeligaklubb, vie et
par i en telefonboks eller vrikke og riste med rumpa i et danseprogram på riksdekkende TV. Ingen kan beskylde Gelius for ikke å skape blest, og ingen kan
beskylde Gelius for å ha en kirke med tomme benker. Mon tro hva som da skjer i
Ottestad ved Hamar, for der har presten dristet seg til å invitere ti 10-åringer til
våkenatt i den lokale «kjerka». Det betyr at foreldrene MÅ komme dagen etter –
med gudstjeneste og to dåp. Kanskje biskop Solveig Fiske kommer på besøk julaften også – om det er et ledig sete da? (laap)
Neste nummer: 26. januar