Aktuelt - Forsvarets forum

Transcription

annonse
FORSVARETS FORUM
annonse
RETURADRESSE:
Forsvarets
responssenter
Bygning 12
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
Tips:
Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040
Annonser og abonnement:
Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030
F • FORSVARETS FORUM NR 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2009
B BLAD
NR 1/2 09
JANUAR/FEBRUAR
SIDE 16
HER BYGGES
Kr. 39,- ISSN 0809-845X
F JANUAR/FEBRUAR 2009
99
F-35
annonser
Forsvarets organisasjon og kapasiteter (1)
Offiserer, befal, grenaderer og sivilt ansatte som
tjenestegjør eller har tjenestegjort ved rakettluftvernenheter (NIKE, NOAH, NASAMS, RB-70) i Luftforsvaret
fra 1959 til d.d., inviteres m/ ledsager til jubileumsmiddag på Radisson SAS Plaza Hotell
lørdag 20. juni 2009 kl 1800.
FORSVARSSJEF
GENERAL
SVERRE DIESEN
BROVOLD
Forsvarets organisasjon pr. 1. januar 2009
2
JANUAR/FEBRUAR 2009 F
F • FORSVARETS FORUM/EE – FOTO: ARNE FLAATEN OG FMS/TORGEIR HAUGAARD OG TORBJØRN KJOSVOLD
on
g e,
ed
ts H
gge
Fedre
land og Fla
Kontreadmiral
HAAKON
BRUUN-HANSSEN
F O R S VA R
E
Generalmajor
STEIN ERIK
NODELAND
E-TJENESTEN
FT
LUFTFORSVARET
rK
T
LU
er
er
ed
ts H
gge
Fedre
land og Fla
Direktør
TOM
SIMONSEN
FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
Generalmajor
BERNT IVER FERDINAND
on
g e,
SJØFORSVARET
HEIMEVERNET
HÆREN
Generalmajor
ROBERT
MOOD
rK
SJØFORSVARET
Fo
Generalløytnant
HARALD
SUNDE
SJØFORSVARET
Fo
FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER
FORSVARSDEPARTEMENTET
SOM FSJs STAB
Generalmajor
TROND R.
KARLSEN
Generalmajor
MORTEN
HAGA LUNDE
Generalmajor
TORGEIR
HAGEN
Brigader
DAG
HJELLE (FUNG.)
Generalmajor
ESPEN
AMUNDSEN
ORGANISASJONSAVDELINGEN
St.f.FSJ / Sjef FST
Viseadmiral
JAN EIRIK FINSETH
Kommunikasjonssjef
KÅRE
HELLAND-OLSEN
FORSVARETS SKOLESENTER
Kontreadmiral
ARNE
RØKSUND
ØKONOMI- OG STYRINGSAVDELINGEN
Generalmajor
ROLF ERIK
BJERK
FORSVAARETS SANITET
Eksepedisjonssjef
SVEIN
EFJESTAD
OPERASJONSAVDELINGEN
Eksepedisjonssjef
ELISABETH
BØDTKER LARSEN
FORSVARSSTABEN
PERSONELLAVDELINGEN
Du får kjøpt boken på Forsvarsmuseet eller i
Forsvarsmuseets venners netthandel. www.fmuv.no
KOMMUNIKASJONSENHETEN
Pris: kr 250,-
Forsvarssjef
SVERRE
DIESEN
Mil. ass. dep. råd
KJELL
GRANDHAGEN
AVDELING FOR FORSVARSPOLITIKK
OG LANGTIDSPLANLEGGING
For tilbud på overnatting på Radisson SAS Plaza Hotell:
Telefon 22 05 87 00
Bestillingskode er Launch 2009
ORGANISASJON
Statssekretær
ESPEN
BARTH EIDE
LEDELSENS
SEKRETARIAT
AVDELING FOR
ØKONOMI OG STYRING
Launch 2009 Pb 3, 3291 Stavern
eventuelt som e-post til: [email protected]
Departementsråd
ERIK
LUND-ISAKSEN
Ass. dep. råd
MORTEN
TILLER
I boken får du en innføring i, og orientering om utviklingen av faner og flagg. Den gir oversikt over bakgrunn,
utvikling, regler og tradisjoner knyttet til de mange emner
som kan innbefattes i begrepet «Faner og Flagg». Boken
gjengir også en lang rekke eksempler på faner og flagg.
AVDELING FOR
SIKKERHETSPOLITIKK
Påmelding inneholdende: Navn, tjenestefunksjon med
tilknytning til siste rakettluftvernenhet, nåværende
adresse og telefon nummer; samt navn på eventuell
ledsager, sendes innen 1. mars 2009 til:
FORSVARSMINISTER
ANNE-GRETE
STRØM-ERICHSEN
Faner og Flagg er en ny praktbok i serien
Forsvarsmuseets Skrifter.
AVDELING FOR
PERSONELL OG FELLESTJENESTER
Antrekk: Messeantrekk II/Mørk dress/Tilsvarende
Kuvertpris: Kr. 600.- som innbetales innen
1. mars 2009 til bankkonto nr. 2551 01 47106
Politisk rådgiver
RAGNHILD
MATHISEN
FORSVARSSJEFENS INTERNREVISJON
FORSVARSDEPARTEMENTET
Kommandør
KNUT
RIIBER (FUNG.)
Kontreadmiral
LOUISE
BASTVIKEN
INFORMASJONSINFRASTRUKTUR (INI)
Launch 2009 1959 - 2009
Rakettluftvern i Norge 50 år
Avdelingsdirektør
LENE
SVENNE
annonse
3
04-05 INNHOLD_JAN:Layout 1 19.01.09 15.52 Page 4
Foto: LAUREN VICTORIA BURKE/SCANPIX
utland
dokument
Nå styrer han
Med ny president skal USA få ny kurs.
Men blir det så forandret med Barack
Obama? 48
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Populær kultur
Statsråden vil ha det. Forsvarssjefen også. Men hvorfor skal egentlig
Forsvaret bruke nærmere 300 millioner kroner på kultur?
F ble med Forsvarets musikk til Afghanistan. 32
innhold:
■
10
12
16
AKTUELT
Tvinges til å flytte
Skal hjelpe millioner
Han lager F-35
■ TEKNIKK OG VITEN
44 Gardens skytekino
46 Får gummibelter
FORSIDEN: Produksjonslinjen på Lockheed Martin.
Foto: LOCKHEED MARTIN.
4
■ UTENRIKS
53 Småkongelandet
■ MENINGER
13 Kommentar nå: Krisen gir
muligheter, av Kåre Valebrokk
27 Livet: Utrustning, utsendelse,
hjemkomst. Av prest Kåre Grumstad
52 Utsyn: Afghanistans trøblete nabolag, av Kristian Berg Harpviken.
sport
Elle, melle
& friluft
Innesko og utesko fra Adidas, Asics og
New Balance er kandidatene til å bli
Forsvarets nye joggesko. 62
61 TMO-kommentar:
Voksenopplæringens fremtid,
av Silje Myhre Agledal
■ KULTUR
66 Bokanmeldelser
66 Ut med filmrullen
■ SPORT OG FRILUFT
64 Årets idrettsnavn
04-05 INNHOLD_JAN:Layout 1 19.01.09 15.52 Page 5
Foto: Foto: ARNE FLAATEN
redaksjonelt
Endringenes år
Leser du denne utgaven av F bakfra, vil du raskt finne
en oversikt over Forsvarets øverste ledelse slik den nå ser
ut. Dette er den første presentasjonen. Flere oversikter
over Forsvarets organisasjon og kapasiteter vil bli trykt i
senere nummer av bladet.
aktuelt
Det er ikke alltid like lett å få med seg alle de forandringene som finner sted, selv ikke for oss som arbeider i
Forsvaret til daglig. I løpet av 2009 vil mange av de beslutningene om omorganisering som ble tatt i fjor, bli gjennomført. Noen er alt satt i verk.
Forsvaret – en elbil-sinke
Forsvaret har i dag én elbil. Den server F-16-flyene på Ørland hovedflystasjon. 28
Ved årsskiftet ble operasjonsavdelingen i Forsvarsdepartementet overført til Forsvarsstaben. Endringene i
Forsvarets militære ledelse innebærer for eksempel at generalinspektørene ikke lenger er en del av Forsvarsstaben.
Forandring av ledelsesstruktur starter altså på toppen – og
går hånd i hånd med flytting av avdelinger og en samling i
forsvarsgrenene.
Noen baser blir også nedlagt, men det betyr ikke at
Forsvaret blir dårligere eller mindre. Etter en bekymringsfull
økonomisk utvikling for Forsvaret og et dramatisk kutt i antall ansatte det siste tiåret, er det nå snakk om å ta vare på
medarbeidere og øke bemanningen. Langtidsplanen for
Forsvaret som Stortinget vedtok i fjor, er et konkret utgangspunkt for videre omstilling. Budsjettet for 2009 signaliserer
også at politikerne forstår at omstilling alene ikke er nok: Det
må mer penger til enn det Forsvaret har fått de siste årene.
aktuelt
Ung og imponert politiker
Unge Høyre-leder Henrik Asheim (25) syntes det var kjempespennende å få vite mer om
hva Forsvaret driver med i dag. F ble med Asheim til Jåttå. 24
Målet er å fortsette utviklingen fra et mobiliseringsfor-
■ FASTE SPALTER
6 Sideblikk
8 Nyhetsbildet
8 Fikk du med deg?
9 Det skjer i desember
11 Fire kjappe: Arild-Inge Skram
15 20 og 50 år siden
23 Petit: Kort sagt – forvirrende
40 Portrett: Leif-Arne Ljøkjell
54 Forsvaret og jeg: Tom Remlov
56 Holdt! Hvem der?
Også forsvarssjefen gir uttrykk for
at han ser lysere på fremtiden:
– Det er slutt på nedbyggingen, og vi
får et løft i materiellet til alle forsvarsgrener. Vi skal bli et moderne innsatsforsvar, og jeg er spesielt opptatt av at
vi skal ha en stående beredskap til å
møte utfordringene der det trengs, sier
general Sverre Diesen i en kommentar
på Forsvarsnett. Han legger også vekt
på at norske bidrag i internasjonale operasjoner skal være
av høy kvalitet, både trenings- og utstyrsmessig.
«FÆRRE
TJENESTESTEDER BETYR
MER FLYTTING
OG PENDLING»
57 Miniportrett:
60 Svar skyldig
63 Helsetips
65 NY SPALTE: Språk
68 Miks
70 Kryssord
71 Hodebry
73 Forsvarets informasjonssider
svar til et stående forsvar. Forsvarsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen advarte imidlertid i sin tale i Oslo Militære
Samfund i begynnelsen av året mot å overtilpasse omstillingen i retning av et lett og mobilt forsvar.
Både selve omstillingen og de operative kravene vil
fremdeles være utfordrende for Forsvarets personell.
Færre tjenestesteder betyr mer flytting og pendling, i alle
fall i første omgang. Bidrag til internasjonale operasjoner
over tid forutsetter også at det blir flere ansatte å fordele
byrdene på dersom belastningen ikke skal bli så stor for den
enkelte. Derfor er det viktig at Forsvaret i årene som kommer, får nok ressurser til å fullføre den store omleggingen.
REDAKSJONEN ER AVSLUTTET: 19. JANUAR
Tor Eigil Stordahl
Ansvarlig redaktør
5
06-07 SIDEBLIKKET:Layout 1 19.01.09 17.13 Page 6
sideblikk
Ei anna side av
6
06-07 SIDEBLIKKET:Layout 1 19.01.09 17.13 Page 7
v Gaza
FOTOGRAFEN
NILS EGELIEN (76)
Pensjonert befal. Har hatt største
delen av karrieren i HMK Garde.
For Nils Egelien er halvåret
i FN-teneste i Gaza eit av
høgdepunkta i livet.
Det var fredelegare tider på
Gazastripa i 1959 enn det me har
sett sidan romjula. Sersjant Nils
Egelien hadde med seg kamerautstyr og fotograferte flittig. Bilete
me ser her, vart teke med sjølvutløysar.
– Du kan godt kalla det ein lang
sommarferie, for det var sånn eg
opplevde tenesta der nede, fortel
76-åringen.
Ikkje musikalsk. Egelien kan fortelje i det uendelege om opplevingar frå FN-tenesta, men musikalsk var han ikkje. Langt ifrå.
– Eg spelte litt munnspel, som du
ser, men det var ikkje mykje. Me
raska saman nokre arabarar som
var der for å selja appelsinar. Me
hadde eit banjoband, men det låt
meir som kakofoni enn musikk,
smilar han.
– Ingen melodiar?
– Vel, det var eit par trekkspelarar i den eine troppen, så det blei
ein og annan jegermarsj. Men
stort meir blei det ikkje.
Skilpadde-inspeksjon. Eit av
høgdepunkta er tydelegvis då ein
indisk general skulle inspisera ørkenleiren. Det var ein avslappa
gjeng med soldatar og befal som
tok imot den høgt rangerte gjesten.
– Det blei jo mykje tull og tøys,
og eg hugsar godt inspeksjonen.
Generalen skulle vitja dei fleste
FN-leirane, men han kom ikkje så
langt hos oss.
– Fortel!
– Leiren vår var langt frå ryddig
nok til å bli inspisert, men genera-
len insisterte på å ta avmeldinga.
Like ved oppstillingsplassen hadde
me ein skilpaddefarm, av alle ting.
Og ein skilpaddepassar som haldt
orden på dei seks dyra.
Pressefotografane som fulgte med
generalen, fekk snart interesse for
farmen og tvinga generalen ned
på kne for å bli avfotografert med
den eine skilpadda som hadde FNmerket måla på skjoldet. Denne
svært uvanlege hendinga tok så
langt tid at adjutanten måtte be
generalen om å gå vidare til neste
leir, og dermed vart me redda frå
total slakt, fortel Egelien.
Gode verdiar. Egelien, som har
hatt store deler av yrkeskarrieren i
HMK Garde, har dokumentert tenesta i Gaza gjennom fotografering. Det er ikkje utan grunn at
han ser på halvåret som FN-befal
som ein ferie, får me høyra.
– Det har mykje med leiarskap å
gjera. Me hadde skikkeleg befal
med gode verdiar i hovudet. Det
var jo vanleg å køyra den amerikanske stilen med høglydt banning
og sværting på den tida, men vårt
befal var heldigvis ikkje slik.
– Og tenesta?
– Den var så som så. Det var ei
enkel teneste, og det var svært få
farlege operasjonar. Men troppen
gjekk godt saman, så me hadde
det morosamt kvar einaste dag.
– Kva tenkjer du om det som skjer i
Midtausten i dag?
– Det er klart at alle tykkjer dette
er ille, seier den pensjonerte
offiseren.
VIDAR HOPE [email protected]
7
08-15 NOTERT:Layout 1 19.01.09 15.34 Page 8
PÅ SYDPOLEN: De tidligere spesialsoldatene Morten Andvig (t.v.) og
Rune Midtgaard brukte rekordkort
tid til Sydpolen. Der plantet de spesialkommandoens eget flagg. Foto: PRIVAT
Pol-rekord
Fire nordmenn har satt
verdensrekord på sin
sydpolekspedisjon. Felterfaring fra Forsvaret
var avgjørende.
24 dager, 8 timer og 50 minutter brukte Rune Midtgaard, Morten
Andvig, Mads Agerup og Christian
Eide på å tilbakelegge 900 kilometer
inn til Sydpolen. Det er et snitt på
36,5 kilometer per dag – noe ingen
andre har gjort før dem uten andre
hjelpemidler enn ski, staver og muskelkraft.
– Når du har trent så hardt og så
lenge, var det svært tilfredsstillende
å legge hendene på kula, sier Midtgaard. Den gamle rekorden på den
klassiske turen fra kysten og inn til
polpunktet var på om lag 34 dager.
Effektivitet. – Felterfaringen fra
Forsvaret var en viktig årsak til at vi
klarte det, sier Midtgaard, som var
fallskjermjeger og spesialjeger i en fireårsperiode på 80-tallet. Anvig var
fallskjermjeger på 70-tallet, mens
Agerup blant annet har gått
Sjøkrigsskolen.
– I Forsvaret lærte vi effektivitet og
disiplin i felt. Vi gikk på ski 12 timer
hver dag. Når man i tillegg skal sove
åtte–ni timer, må man bruke minimalt med tid på andre ting, sier 45åringen. 90 minutter brukte de hver
dag fra de stanset til de var i soveposen.
– Vi startet ekspedisjonen med militær marsjdisiplin og gikk i 50 minutter før vi tok ti minutters pause.
Da vi hadde kommet godt i gang, utvidet vi rytmen til 60–10, Midtgaard.
LEIF INGE SKAGEMO [email protected]
8
OSLO, 13. JANUAR 2009: Denne dagen ble det gjort kjent at FNs generalsekretær hadde innstilt
generalinspektøren for Hæren, generalmajor Robert Mood, til stillingen som sjef for FNs observatørkorps i Midtøsten, United Nations Truce Supervision Organisation (Untso). Mood ble i løpet av dagen
intervjuet i mange ulike medier, som her i NRK P2s Dagsnytt atten. – Jeg ser på dette som et privilegium, uttalte Mood i sendingen. Programleder Sigrid Solum (t.v.) hadde under sendingen med seg
NRK-journalist Odd Karsten Tveit, Robert Mood, parlamentariker Yohanan Plesner fra det israelske
regjeringspartiet Kadima og statssekretær Espen Barth Eide fra Forsvarsdepartementet. Krigen i
Gaza har gjort stillingen, og hele observatørkorpset, ekstra aktuelt og situasjonen ble en naturlig
del av programmet. I januar var ikke Mood den eneste offiseren fra det norske forsvaret som var å se i
mediene. Kommentatorer fra Forsvarets mediegruppe har ved flere anledninger uttalt seg om fagmilitære spørsmål knyttet til Israels krigføring mot Palestina. Også forsvarssjef Sverre Diesen har uttalt seg
i mediene om konflikten. – Israel knekker nøtter med slegge, og i den grad de i det hele tatt lykkes,
betaler de en strategisk pris for en marginal og forbigående taktisk fordel, uttalte Diesen i Aftenposten.
Fikk du med deg at...
I sitt tradisjonelle nyttårsforedrag i Oslo
Militære Samfund holdt forsvarsminister AnneGrete Strøm-Erichsen og uttalte at når det snart
kommer norske soldater på bakken i et FN-oppdrag i Afrika, viser det at politiske visjoner er
fulgt opp med konkret politikk. Hun pekte også
på behovet for å ha «et forsvar som har noe
mer vekt på oppdrag hjemme, som satser noe
mer på FN og som er mer robust og tilpasset til
å stå ute lengre, sa hun i foredraget.
Spørsmålet om å tildele Krigskorset til soldater som deltar i internasjonale operasjoner på
vegne av Norge, er fortsatt til behandling.
Forsvarsdepartementet forklarer at dette er en
sak som må vurderes grundig. Medaljen ble innstiftet da Norge var i krig og landet var okkupert. Norske kvinner og menn som deltar i
internasjonale operasjoner fortjener anerkjennelse, men en slik anerkjennelse kan gis på
flere måter, ifølge departementet.
■ Leder for forsvarskomiteen på Stortinget, Jan Petersen, kritiserte det begrensete omfanget av stortingsproposisjonen om kjøp av nytt kampfly. Statssekretær Espen Barth Eide i
Forsvarsdepartementet avviste kritikken med å peke på at mye informasjon er hemmelig og
derfor ikke kan tas med. Dessuten var omfanget av proposisjonen på elleve sider. Den tilsvarende om fregattkjøp var på bare seks, påpeker statssekretæren, ifølge Bergens Tidende.
aktuelt
dette
skjer
januar/februar
SANITETSPLAN: Brigader
Dag Hjelle avleverte i
desember en strategi for
styrket rekruttering av
militært helsepersonell.
Arkivfoto: FREDRIK SOLSTAD
Leger tema på Oslo-møte
Legesituasjonen i Forsvaret blir tema
i Oslo Militære Samfund.
9. februar skal brigader Dag Hjelle for første
Foto: ERLING S. KRISTIANSEN
nyhetsbildet
Forsvarsminister Anne-Grete StrømErichsen var i Kongo i midten av januar
for å bli kjent med forholdene og innlede en dialog med FN om mulig norsk militært bidrag til FN-styrken Monuc. Så
langt er det ingen tidsplan eller konkrete forslag om styrkebidrag, ifølge
Forsvarsdepartementet.
Polen kjøper norsk missil for 800 millioner kroner. Det er Kongsberg Defence
and Aerospace som har inngått den første eksportkontrakten for Naval Strike
Missile, NSM, med Polen. I Norge er NSM
installert om bord i de nye fregattene i
Nansen-klassen og er hovedvåpenet på
motortorpedobåter i Skjold-klassen. I
Polen skal missilene installeres på lastebiler som et ledd i landets mobile kystforsvar, ifølge Teknisk Ukeblad.
gang snakke i Oslo Militære Samfund. Det anser
han for å være en ære, med det publikum han
møter der.
– Jeg skal snakke om militærlegekonseptet og de
ressursene vi har for å drive saniteten.
Legesituasjonen er betraktelig bedret de siste par
årene, med en egen stamme leger vi kan bruke i
våre operasjoner, istedenfor å rekruttere på «ad
hoc-basis» til de enkelte operasjoner, sier den fungerende sjefen i Forsvarets sanitet. Han avviser at
Forsvaret fortsatt betaler i dyre dommer for å ha
kirurger i Afghanistan.
Tvert imot er situasjonen radikalt endret til det
bedre. Særavtalen med legene er reforhandlet, og i
Meymaneh har man også et makedonsk kirurgisk
team. I Tsjad kan Norges sanitetsbidrag komme til å
samarbeide med et serbisk team. Kongo er alt for
tidlig å snakke om, men Hjelle var med statsråden
på besøk i nettopp Kongo og Tsjad midt i januar.
– Forsvaret har i dag mellom 100 og 120 leger. Vi
har gått over fra et mobiliseringssystem til et profesjonelt militært sanitetssystem, og rekrutteringen
går greiere enn tidligere. Men fortsatt vil vi ha noen
leger som har bare halv forpliktet arbeidstid i
Forsvaret. Dette passer for noen stillinger der det
er viktig å holde seg oppdatert i et bredere spekter.
Vår strategi for rekruttering av militært helsepersonell – som var klar i desember - er blitt til i erkjennelse av at vi må ha et profesjonelt sanitetskorps
med mulighet for livslang karriere, sier brigader
Hjelle før manuskriptet til foredraget er klart.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
MØTER & SEMINARER
KULTUR
IDRETT
3-5/2: Luftmaktseminar i
Trondheim.
5/2: Årlig samfunnsmøte for
sjefen for Hærens styrker på
Bardufoss.
6-8/2: München-konferansen
om sikkerhetspolitikk.
9/2: Dåp av fregatt nummer
fire i Spania.
9-10/2: Europeisk forsvarssjefkonferanse.
10-11/2: Haugesund-konferansen om maritim sikkerhet.
11-12/2: Rødseth-seminaret på
Sjøkrigsskolen.
19-20/2: Uformelt forsvarsministermøte i Nato (Krakow).
23/2: Diskusjonsaften i Oslo
Militære Samfund om personellet som ressurs.
2-3/3: Sikkerhetskonferanse
Gardermoen.
5-6/3: Utenriksministermøte i
Nato, Brussel.
28/1: Forsvarets musikkorps
Nord-Norge spiller sammen
med et halvt russisk militærkorps og den svenske slagverksgruppen Kroumata i
Fjellhallen i Kirkenes.
4/2: Luftforsvarets musikkorps
med kammermusikk fra
Norden i Dokkhuset.
4/2: Forsvarsministerens festkonsert med Marinemusikken i
Oslo Konserthus, dagen etter i
Bakkenteigen, Horten.
5-6/2: Stabsmusikken med
nordiske stemninger i Ridehuset på Akershus og Rådhusteateret i Ski, 11/2 kommer
de til Lillestrøm kultursenter.
6/2: Kommandantens festkonsert i Haakonshallen med
Forsvarets musikkorps
Vestlandet.
12-13/2: Marinemusikken og
Arve Tellefsen i Tønsberg domkirke og Skien kirke.
14/2: Luftforsvarets musikkkorps spiller under åpningen av
Ørland kultursenter.
31/1: Spinningmaraton
Bardufoss.
3/2: Innebandyturnering for
Oslo-området.
3/2: HVUV starter sin lange
skimarsj nordover fra Værnes
til Porsanger.
4/2: Innendørs fotballturnering Haakonsvern.
11/2: Forsvarssjefens skidag på
Fossum utenfor Oslo.
21/2: Grenaderløpet, fra
Hakadal til Asker.
24/2: Aktiv livsstil og militær
profesjonsidentitet, dagskonferanse ved Norges idrettshøgskole i Oslo.
NB!
ANDRE BEGIVENHETER
30/1: Sjefskifte Fellesoperativt
hovedkvarter på Jåtta.
6/2: Samefolkets dag.
9-20/2: Eksplosivøvelsen EODEX på Olavsvern.
21/2: HM Kong Harald fyller 72 år.
23/2: Den svenske hærsjefen
besøker Indre Troms.
HUSK: 1. mars er søknadsfrist dersom du vil bli spesialjeger
i Hærens jegerkommando. Det samme gjelder dersom du
vil bli lærling i Forsvaret.
9
– Trening på lavmål
tall
200
kroner per seilingsdøgn og 200
for hvert vaktdøgn. Det får andreårslærlingene i maritime fag fra og med i år, og på
årsbasis kan det utgjøre over 40 000 kroner for
den enkelte lærling.
Sjefen for Opplæringskontoret i Forsvaret, kommandørkaptein Kjell Vidar Skoglund, tror de økonomiske tilleggene kan bidra til bedre rekruttering
av lærlinger i Sjøforsvaret i konkurranse med handelsflåten
– Nå har vi knapt 50 andreårslærlinger på båt.
Med mellom en og to millioner kroner blir
Sjøforsvaret mer konkurransedyktig; det er jo nettopp kompensasjon for merbelastning lærlingene
på båt har etterlyst, sier Skoglund.
70 000
kroner gir
Forsvarsdepartementet til
Prosjekt Bamse, marinehunden som også skal minnes i hjembyen Honningsvåg med en statue. Sankt
Bernhardshunden Bamse var skipshund på vaktbåten Thorodd i 1940. Sammen med sin eier kaptein
Erling Hafto seilte han til Skottland etter kapitulasjonen i juni. Der ble Thorodd bygget om til minesveiper og Bamse stod om bord til han døde i 1944.
Begravelsen skjedde under full militær honnør i
Montrose med over 800 mennesker til stede.
Bamse er tildelt en rekke utmerkelser, og i 2006
avduket prins Andrew statuen av skipshunden i
Skottland.
100 000
kroner gir Forsvarsdepartementet til prosjektet
«Mellom Evje og Afghanistan». Det er et undervisningsopplegg som legger vekt på Norges innstats i
internasjonale operasjoner, både på den humanitære og militære virksomheten, og den innsats
som blir gjort for fred og gjenoppbygging.
Prosjektet er et samarbeid mellom blant annet
Setesdalsmuseet, Veteranforbundet og FN-sambandet Sør og tilbys videregående skoler i Agder.
3000000000
kroner regner Forsvarsbygg med å investere for i
Nord-Norge de nærmeste fire årene. Den følbare
nordområdesatsingen har ført til at de har lyst ut ti
nye stillinger som prosjektledere.
– Byggeaktiviteten blir størst nordpå i kommende
periode, og omfatter både boliger, flerbrukshaller,
skytefelt og rehabilitering av kaserner og befalsforlegninger. Særlig Indre Troms, men også Bodø,
Andenes og
Kirkenes vil oppleve
stor aktivitet, sier
Hårek Elvenes (bildet), som er
sjef for Forsvarsbygg Utvikling
Nord.
10
Brigadesjef har ikke råd til å gi
soldatene sine de øvelsene de
skulle hatt.
Oberst Aril Brandvik
(bildet) må derfor under
vinterøvelsen ta hensyn til
at hans folk har færre feltdøgn enn de skulle hatt.
– Etter overforbruket i
2004 ble 2005 et unntaks-
år med lav aktivitet. I 2006 hadde vi tilnærmet
fullt treningsprogram, mens 2007 og 2008
igjen ble unntaksår med få øvelser. Slik starter
også 2009. Brigaden har ikke penger nok til å
gi soldatene de øvelsene de skulle hatt, sier
Brandvik.
Tidligere var minimumskravet 20 feltdøgn
trening opp til og med bataljonsnivå (kategori
1), ti døgn med brigadeøvelser (kategori 2) og
ti døgn med trening ledet av Forsvarets operative hovedkvarter (kategori 3). De årlige vinterøvelsene er eksempler på kategori 3-øvelser. I
HV bygde nytt for 50 millioner:
Tvangsflyttes
For fire år siden bygde Forsvaret nytt hovedkvarter til
Agder heimevernsdistrikt. Nå legges hovedkvarteret ned.
– Jeg vet ikke om jeg, som skattebetaler og forsvarsansatt, skal le oppgitt eller bli forbannet, sier hovedverneombud Jan Myhre.
Han er én av 26 ansatte ved hovedkvarteret til Agder heimevernsdistrikt
på Kjevik utenfor Kristiansand som har
fått beskjed om at stillingen flyttes til
Sandnes.
– Hadde det vært fornuftig å legge ned
hovedkvarteret på Kjevik, ville jeg akseptert det. Men det opplever jeg ikke at
det er.
Myhre er ikke den eneste på Kjevik
som reagerer på flytteavgjørelsen.
– Forsvaret bruker millioner på noe en
dag, så knipser ledelsen med fingrene og
gjør noe helt annet en annen dag. Det er
ingen etater som, så vidt meg bekjent,
har en så arrogant holdning mot sine
ansatte som det forsvarsledelsen har, sier kaptein Børre Jakobsen i HV-07. Han
er også leder for Befalets fellesorganisasjon i Kristiansand.
To ble én. Hovedkvarteret på Kjevik –
ifølge Jakobsen et av to topp moderne
hovedkvarter i Heimevernet, det andre
er på Værnes – vil fra august 2009 ikke
lenger være i HV-bruk. Agder og
Rogaland heimevernsdistrikter slås da
sammen og hovedkvarteret legges til
Sandnes, i tråd med den vedtatte langtidsplanen. Den slår fast at fire distrikter
legges ned og to nye opprettes. Det nye
HV-08 (gamle HV-07, Agder og HV-08,
Rogaland) arver alt personell, materiell,
innsatskommandoer og territorielt ansvar som tilhørte de gamle distriktene.
Det vil ikke bli tilført nye midler. Ifølge
forsvarssjefens forsvarsstudie i 2007 ble
det anslått at sammenslåingen ville gi
en årlig driftsinnsparing på 20 millioner
kroner. Det anslaget reagerer de ansatte
på.
– Vi er blitt fortalt at vi må flytte for å
frigjøre stillinger i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) knyttet opp mot driften av heimevernsdistriktet. Men vi er
bare 26 personer. Flo skal fortsatt betjene de øvrige 2300 HV-mannskapene i
området. Da er det begrenset hva Flo
egentlig kan spare på at Forsvaret flytter
oss ved hovedkvarteret, sier Jakobsen.
Han forteller at de føler seg lurt.
– Dette er den eneste strukturen i området som har mulighet til å håndtere
en større krise. Ta for eksempel brannen
på Sørlandet i fjor sommer. Lokal militær tilstedeværelse er av meget stor betydning under slike kriser.
Forstår frustrasjonen. Presse- og informasjonsoffiser Harald Rist Aamoth forteller at Heimevernsstaben forholder
seg til de vurderinger som er gjort og de
beslutninger som er tatt.
Heimevernsstaben bidro også med noe
personell og faktagrunnlag i utarbeidelsen av forsvarsstudien.
– Dette er et politisk vedtak – ikke et
fagmilitært. Det er ikke Heimevernet el-
2008 var snittet 15 døgn med kategori 1, ni med
kategori 2 og ingen med kategori 3.
– Det som skulle være unntaksår, ser ut til å bli
trenden, sier brigadesjef Brandvik.
Han kjenner ennå ikke budsjettet for 2009, men
vet at øvingsnivået foran Cold Response i mars er
svakere enn det burde være. Det må han ta hensyn
til når operasjonene skal planlegges for 3500 brigadesoldater:
– Kompliserte operasjoner i vanskelig terreng og
i dårlig vær vil vi ikke være i stand til. Den mest
kompliserte operasjonen vi skal foreta blir å frakte
en bataljon over en fjord, støttet av Sjøforsvaret og
Luftforsvaret. Og brigadestaben min har bare vært
på én redusert feltøvelse før Cold Response, påpeker Brandvik.
Hæren skjermer de avdelingene som skal utenlands, men indirekte blir også internasjonale operasjoner rammet når befalet øver mindre.
– Vi har én brigade i dette landet, men har ikke
råd til å trene den. Det er en av de største utfordringene i Hæren nå, sier brigadesjef Brandvik.
4
kjappe
om:
KV Chieftain
Navn:
Flaggkommandør Arild-Inge Skram (52)
Stilling: Sjef for Kystvakten
Aktuell: Helseplager etter eksoslekkasjer
s
– Hvor alvorlig er lungeskadene?
– Vi må lytte til fagkompetansen som sier
at én sivil og to militære har fått plager
som er knyttet til luftmiljøet på kystvaktskipet Chieftain. Vi vet ikke hvor lenge de vil
ha plagene. De andre som har tjenestegjort
om bord disse tre årene, skal også undersøkes. Ingen andre har fått påvist plager.
FYRER: Børre Jakobsen (t.v), leder for Befalets fellesorganisasjon i Kristiansand, og
∞ FRUSTRERTE
Jan Myhre, hovedverneombud i HV-07 er oppgitt over prosessen som fører til at det nye hovedkvarteret (bak) blir stående uten heimevernsdistrikt.
Foto: OLE KÅRE EIDE
ler generalinspektøren for Heimevernet som bestemmer oppdrag, omfang eller lokalisering av
HVs struktur. Heimevernsstabens oppgave er å
drifte, gjennomføre og støtte med faglige råd
innenfor vårt virkeområde – enkelt sagt, sier
han.
– Foruten det har jeg forståelse for at en avdeling ikke ønsker å bli nedlagt og få stillinger flyttet, sier han.
– Noen har allerede sluttet og begynt å jobbe
sivilt, sier Jakobsen.
– Det store problemet er at dette ikke er den
første omstillingen vi er med på, sier Myhre.
– Og når må vi flytte på oss neste gang? Blir
den neste omstillingsprosessen kjørt på samme
måte? I så fall tror jeg ikke det er så mange som
blir med til Sandnes.
– Det er antydet erstatning, kan det bli
snakk om regress mot eieren av
fartøyet?
– Jeg kan ikke begi meg inn på spekulasjoner. Prosessen vil nå gå sin gang og de
skadde vil bli fulgt opp. En rapport peker
også på at operasjonsmønsteret på båten
har vært medvirkende. Det blir mindre forbrenning og mer sot når fartøyet ligger rolig på fiskefeltet. Og det har vært for kort
avstand mellom eksosrør og luftinntak.
– Hva er gjort på båten?
– Eksosrøret ble forlenget, og kanaler ble
renset før KV Chieftain ble tatt inn igjen sist
sommer. Man hadde da fått påvist helseskader som følge av at eksos var kommet
inn i båten. Og det ble satt ned en kommisjon som leverte sin rapport før jul.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Rolls Royce. I forrige utgave skrev F om hovedkvarteret til Oslo og Akershus heimevernsdistrikt, om lokalene på Lutvann som hadde så
mange feil og mangler at det nærmest ikke kunne brukes lenger. Myhre og Jakobsen forteller at
slik var det også ved heimevernsdistriktet i
Agder – for fire år siden. Så bygde Forsvaret nytt
på Kjevik – til en verdi av 50 millioner kroner.
Da trodde de ansatte at de skulle bli værende på
Sørlandet. Nå opplever de å bli flyttet på likevel.
– Disse lokalene ble spesialbygd for heimevernsdistriktet vårt. Det har moderne kommunikasjonsmuligheter med gradert samband, meldingssentral og eget operasjonsrom. Jeg pleier å
kalle det et Rolls Royce-bygg, sier Jakobsen.
– Blir de ansatte med på flyttelasset?
Måtte redusere. – For å få til den
kvalitetsreformen som har stått sentralt i
Heimevernet, har vi vært nødt til å prioritere noe ned. Med bakgrunn i forsvarssjefens råd foreslo derfor regjeringen enkelte
reduksjoner, deriblant sammenslåing av
Agder og Rogaland HV-distrikter, sier Asgeir
Spange Brekke, seniorrådgiver i
Forsvarsdepartementet.
Han forklarer at plasseringen for det nye
hovedkvarteret ble bestemt ut fra operative
og beredskapsmessige hensyn. Her trakk
Vatneleiren i Sandnes det lengste strået.
– Hvor lenge blir KV Chieftain i tjeneste?
– I februar går kontrakten ut. Slepeberedskapen som Kystvakten er pålagt vil bli ivaretatt av KV Harstad. Barentshav-klassen,
vil ha tilsvarende slepekapasitet, og fra
sommeren 2009 vil det ikke lenger være
aktuelt å leie inn midlertidig slepekapasitet. Når KV Leikvin og KV Stålbas utfases i
andre halvår 2009, vil vi fra januar 2010
bare ha gråmalte fartøyer bygd spesielt for
kystvakttjeneste – 14 totalt. I 2012 innfaser
vi et femtende, et havgående fartøy à la KV
Harstad. Og jeg kan forsikre at Kystvakten
har prioritet på helse, miljø og sikkerhet.
11
Ventelo vant en ny fireårs-
Forsvaret gransker hvorfor
kontrakt på fast- og mobiltelefoni
med Forsvaret. Verdien er på 60
millioner kroner i året.
en F-16-pilot 15. januar tok feil av
det opplyste skytemålet og skytefelttårnet på Tarva skytefelt 1,5
kilometer unna. Minst ett maskinkanonskudd traff tårnet,
hvor fire personer oppholdt seg.
Ingen pådro seg fysiske skader.
Kystvakta hadde flere søksog redningsoppdrag i 2008 enn
året før, men færre inspeksjoner
og oppbringelser. 1755 fiskebåter
ble kontrollert i fjor.
Boikottaksjon. Rigmor Flygansvær i Fredrikstad har startet en boikottaksjon mot internasjonal tjeneste. Hun fikk innledningsvis god respons
på nettet, men savner tilbakemelding fra stortingspolitikerne hun skrev
brev til.
– Forsvaret verver unge mennesker til internasjonale operasjoner, og
jeg synes det er forkastelig at medaljens bakside med risiko for senskader ikke nevnes. Forsvaret har liten kompetanse på dette feltet, og det
viktigste nå er å oppnå tverrpolitisk enighet om å bevilge penger til en
landsdekkende kompetanse for å ivareta dem som pådrar seg senskader. Mange veteraner blir gjeldsslaver, nå må vi få et sikkerhetsnett på
plass, sier hun. Flygansvær har selv en sønn som sliter med senskader.
Ingen stor flyttesjau
En arbeidsgruppe har vurdert om
avdelinger bør flyttes ut fra
Akershus festning. Konklusjonen er
at det ikke er hensiktsmessig.
Totalt har vår nasjonalfestning 75 000 kvadratmeter kontorlokaler, hvorav 14 000 står ubrukt
i påvente av rehabilitering. Samtidig leier Forsvaret
30 000 kvm på det private marked i Oslo for 56
millioner kroner i året.
Nå er det på gang en utflytting av tre generalinspektører med staber fra Oslo, men disse 100 arbeidsplassene betyr lite når det nye ledelsesbygget
allerede er for trangt. Forsvarsdepartementet ønsker å revidere helhetsplanen for Akershus festning
fra 2005, og Forsvarsstabens arbeidsgruppe har levert sin innstilling om hvem som skal, bør og kan
være på festningen. I tillegg vil Forsvarsbygg komme med en kapasitetsvurdering.
– Vi ser ikke for oss store endringer. De fleste som
i dag er lokalisert i eller ved festningen, er støtteelementer til Forsvarets ledelse eller relatert til museene og annen publikumsrettet virksomhet. Det
synes ikke å være hensiktsmessig eller økonomisk
fordelaktig å flytte avdelinger ut fra Oslo-området,
sier kommandørkaptein Terje B. Rydeng, leder av
Forsvarsstabens arbeidsgruppe.
Skal vi tro Thor Krogh, som er prosjektleder for
helhetsplanlegging i Forsvarsbygg, vil innleie av sivile kontorer etter hvert bli mindre:
– Det virker jo høl i hue å leie arealer sivilt når vi
har egne som ikke brukes. Men vi er avhengige av
årlige bevilgninger for å kunne pusse opp de ubenyttede bygningene inne på festningen, sier Krogh.
Nåværende helhetsplan har en visjon om at
Akershus festning skal utvikles til hovedsete for
Forsvaret, ivareta rollen som nasjonalt monument
og styrkes som byområde for allmenheten.
Skal hjelpe 1,2 m i
Et norsk feltsykehus bestående av inntil 150 soldater
skulle etter planen være operativt i Tsjad 15. mars.
Nå ser det ut til at utreisen utsettes.
– I og med at FN-resolusjonen først
ble vedtatt i midten av januar, har ikke vi
kommet langt nok i planlegging og forberedelser til at vi rekker denne datoen, sier
avdelingsdirektør Kjersti Klæboe i sikkerhetspolitisk avdeling i Forsvarsdepartementet. Hun tror det norske sykehuset vil
være på plass i løpet av april eller mai.
∞
12
ROMFORDELING: Hvem skal ut og hvem skal
inn på Akershus festning? Arkivfoto: ARNE FLAATEN
Italia forlenger. Regjeringen vedtok like før
jul å bidra med et feltsykehus til FN-operasjonen i Tsjad og Den sentralafrikanske re-
publikk (SAR) for en periode på inntil ett år.
15. mars overtar FN ansvaret når mandatet
til den eksisterende EU-styrken går ut.
Italienerne, som driver dagens feltsykehus, har sagt seg villige til å bli der to måneder lenger enn planlagt.
– Vi tror ikke dette blir en ny «Sudan-situasjon», hvor det aldri ble noe norsk bidrag, understreker Klæboe.
Trenger serbisk hjelp. Av de 150 personene som skal til Tsjad, er rundt 90 helseper-
Nye støvler til Sivilforsvaret. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har inngått en kontrakt med Alfa
Skofabrikk om å levere støvler til Sivilforsvarets innsatsstyrker.
Avtalen har en verdi på inntil 20 millioner kroner de neste fire
årene. Det er utviklet en helt ny støvel. Mannskapene har
følt behovet for en mer moderne støvel lenge, og dette
ble særlig tydelig i forbindelse med de omfattende skogbrannene på Sørlandet i sommer.
De nyutviklede støvlene fra Alfa erstatter
den mer enn 30 år gamle innsatsstøvelen.
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere
aktuelle temaer. Denne gang tidligere TV2-sjef, Kåre Valebrokk.
Forsvaret bør sikre seg sin del av krisepakkene, mener Kåre Valebrokk.
Tsjad
Krisen gir muligheter
Libya
Da det nye året var et faktum, var finanskrisen på rask vei
Niger
Sudan
Nigeria
D´jamena
Kamerun
Sentralafrikanske rep.
FLYKTER FRA SUDAN:
Norge sender et feltsykehus til Tsjad hvor det er
1,2 millioner hjelpetrengende. Om lag 300 000 er,
som menneskene på
bildet, flyktninger fra
Sudan. Foto: JOBARD/SCANPIX
m illioner i nød
sonell, mens resten arbeider i støttefunksjoner. Rekruttering av leger
til internasjonale operasjoner har
tidligere vært et hett tema i
Forsvaret. Nå har Forsvarsstaben
anmodet Forsvarsdepartementet
om hjelp til å få rekruttert et kirurgisk team på åtte personer fra
Serbia.
«Uten slik støtte i kontingent 1
vil man allerede etter tre–fire måneder kunne få store utfordringer
på personellsiden i de kirurgiske
teamene,» heter det i brevet.
– Vi jobber med saken, sier avdelingsdirektør Klæboe.
– Både vi og serberne ønsker dette, men saken må gjennom det ser-
biske parlamentet, og spørsmålet
er om de rekker første kontingent.
1,2 millioner hjelpetrengende. Den
humanitære situasjonen i området
er akutt. Formålet med FN-styrken
er å bidra til sikkerhet for flyktninger, internt fordrevne og hjelpetrengende i befolkningen. Det er nærmere 1,2 millioner hjelpetrengende i
området. Nesten 300 000 av disse er
flyktninger fra Darfur i Sudan. Både
flyktninger og opprørsgrupper krysser grensene, noe som medfører at
Darfur-konflikten påvirker situasjonen i nabolandene i stor grad.
inn i realøkonomien. Bedrift etter bedrift varslet permitteringer
og oppsigelser, byggeprosjekter ble lagt på is, avbestillinger
strømmet inn. Sjelden har det vært så vanskelig å være optimist, faktisk så vanskelig at jeg ikke et øyeblikk trodde situasjonen ville komme til å bedre seg den første måneden.
Det ventes en arbeidsløshet på fire prosent, men den kan bli
høyere. Hvor dyp krisen vil bli eller varigheten, er usikkert.
Senhøstes var regjeringen ute med redningspakke nummer 1,
tilegnet bankene. Pakke nummer 2 - så vidt jeg forstår – tar sikte på å hjelpe bedriftene med oppdrag for å unngå oppsigelser.
Regjeringen ønsker spesielt at byggenæringen blir tilgodesett.
Blant annet skal skoler og andre offentlige bygg pusses opp, veier skal bygges eller utbedres. Formål som dette er selvsagt valgt
for å gjøre det mer spiselig å angripe den nærmest hellige handlingsregelen.
Det er her jeg håper at Forsvaret kjenner sin besøkelsestid. I
Forsvarsbygg Utvikling på Grev Wedels plass i Oslo har det
lenge ligget en hel bunke prosjekter som skal gjennomføres,
men som av foreskjellige årsaker er blitt utsatt. Det største er
nytt Joint Warfare Center på Jåttå i Stavanger, et annet er nytt
Fellesoperativt hovedkvarter i Bodø, logistikksenter og nytt
kontorbygg på Haakonsvern i Bergen og oppgradering av militærleirene Skjold og Setermoen i Troms. For å kunne sette i
gang er Forsvaret avhengig av nye budsjettmidler. Det er fra
Kristin Halvorsens redningspakke pengene kan hentes.
«DET ER VIKTIG
Å FREMME
PROSJEKTER
SOM KAN KOMME
RASKT I GANG»
Men Forsvaret er ikke alene om å ha
mange prosjekter og for lite penger.
Derfor er det viktig å fremme prosjekter
som kan komme raskt i gang. Kan de ikke det, har det knapt noen hensikt å
fremme dem. Sannsynligvis må man
regne med at regjeringen vil prioritere
enkelte distrikter. Eksempelvis har jeg
begrenset tro på at Forsvaret vil få
gjennomslag for Joint Warfare Center.
På den nylig avholdte Solakonferansen kom det tydelig frem at
Rogaland er et fylke som uansett kommer til å slippe relativt
billig unna den kommende nedturen i økonomien. Trolig vil
det være fornuftigere søke gjennomslag for prosjektene i
Nordland og Troms. Uten tvil har Forsvaret også flust med oppgraderinger som burde vært gjort i andre deler av landet.
Regjeringens pakke treffer en byggenæring som sjelden har
hatt større behov for nye oppdrag. Det ligger også i kortene at
pristilbudene fra entreprenørene kan bli betydelig gunstigere
enn de anslagene Forsvaret tidligere har kalkulert med. Det ville være skuffende
om ikke Forsvaret
sikret seg sin del av
kaken.
13
En arbeidsgruppe skal ta for seg
problemstillinger knyttet til gamle
eksplosiver.
I flere år har Justisdepartementet og
Forsvarsdepartementet vurdert risikoen ved
gammel ammunisjon Den ble aktualisert ved to
store funn i Tromsø og Porsanger sist høst. Drøyt
to millioner kroner bruker Forsvaret årlig på ammunisjonsrydding.
– Vi setter snart ned ei arbeidsgruppe, det er
det vi kan si, sier seniorrådgiver Kristin Mørkestøl i Forsvarsdepartementet. Avdelingsdirektør
Andreas Agersborg i Justisdepartementet vil heller ikke skru opp forventningene:
– Vi kan ikke konkludere noe om ansvar og
økonomi. Dette er en prosess initiert av stortingsmeldinga om sivil beredskap.
Over 200 000 tonn eksplosiver skal ha ligget
igjen da tyskerne kapitulerte i Norge. Mye ble
fjernet av våre allierte og de nedsatte minekommandoene som jobbet i flere år etter 1945. Men
mye ble også bare dumpet på sjø eller land inntil
det ble forbudt ved Oslo-konvensjonen i 1972.
I 1978 omkom en ung gutt i Porsanger da det
ble brent søppel og en granat gikk av, og seinest
for et par år siden skjedde noe liknende i SørVaranger, dog uten alvorlige skader.
Oberstløytnant Even Mølmshaug ved
Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole tror risikoen vil være til stede i mange år.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
Setter ned eksplosivgruppe
SPRENGES: Granater fra krigen blir sprengt av
Forsvarets eksperter.
– Det ryddes nesten hver dag, men det vil stadig dukke opp nye funn. Eksplosivene kan være
farlige i 50 år til – i verste fall også farligere, sier
skolesjef Mølmshaug.
også tid til å starte omvæpning til et lettere
konsept, sier oberstløytnant Anne Rydning.
Hun leder styringsavdelingen i Hærstaben.
Hæren får et økonomisk trangt år. Men den
bebudede økningen i årsverk blir skjermet. Det
betyr at det i 2009 blir 98 nye årsverk, og 47
flere kadetter på Krigsskolen. Og aktiviteten
forøvrig skal bli nokså lik det den var i 2008.
– Vi skal gjøre vårt beste for å kutte 30 millioner kroner i reiser. Det håper vi ikke skal få operative konsekvenser. Men tallet er stort, medgir
Rydning.
BRÅBREMS: Reisebudsjettene i Forsvaret kuttes med 30 prosent. Arkivfoto: HANS OLAV NYBORG/NORWEGIAN
30 prosent kutt
Opp mot 100 millioner kroner skal kuttes ved å reise
smartere i Forsvaret. I tillegg skal driften effektiviseres
for 150 millioner kroner.
Totalt er målet å få ned reiseutgiftene med
91 millioner kroner bare i forsvarsgrenene. I tillegg kommer besparelser Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarsstaben. Pålegget om
kutt kan bli en utfordring, da mange reiser er
knyttet til operativ virksomhet, og internasjonal innsats ikke skal rammes. Heller ikke rettighetsreiser røres.
Mer kritiske. – Det går an å reise smartere, kanskje bruke de billigste billettene, selv om man
da risikerer ett og annet gebyr for endring av
billetten. Videre må behovet for å reise vurderes
kritisk, det samme gjelder antallet som reiser,
sier oberst Morten Sannes.
Han er sjef for økonomiseksjonen i Forsvarsstaben. Prisen på en gjennomsnittlig flyreise i
Forsvaret er nesten halvert etter at avtalen med
Norwegian trådte i kraft i fjor.
14
Foruten reisekutt, gjøres det mindre justeringer for å styrke operativ virksomhet. Forsvarsbudsjettet for i år er totalt sett styrket, derfor betegner Sannes justeringene som lite dramatiske, ofte bare en halv prosent.
50 millioner i Hæren. Hæren må ta det største
kuttet - på 20 millioner kroner, samt reduksjon
i reiseaktivitet på 30 millioner kroner. Derfor
blir 2. bataljon på Skjold fra august og ut året
bare en kompanistridsgruppe.
– For å balansere budsjettet ønsker Hæren å
redusere 2. bataljon ned mot en tredel. Det blir
250 færre soldater enn normalt de fire–fem siste månedene av dette året. Det gir oss mulighet
til å gå over til vinterinnkalling på Skjold, og
dessuten skal bataljonen omvæpnes fra CV 90
til lettere vogner. Derfor er reduksjonen på
Skjold ikke bare økonomisk relatert, den gir oss
Sjøforsvaret halverer reiser. Sjøforsvaret med
Kystvakta må effektivisere drifta med 17 millioner kroner og i tillegg kutte 27 millioner kroner
på reiser og kurs. Sjefen for driftsavdelingen,
kommandør Jan W. Dahl, sier de har foretatt en
midlertidig utporsjonering av reduksjonen.
– Vi har ikke fått dette konsekvensutredet,
men vi må i praksis nesten halvere tjenestereisene. Imidlertid lever vi nå med mindre usikkerhet enn i fjor, da kuttene kom seint, sier
Dahl.
Ugreit i Luftforsvaret. I Luftforsvaret er nedtrekket på 39 millioner kroner. 24 av disse utgjør reisene.
– Det positive er at justeringen kom så tidlig
at vi ikke hadde fordelt penger og oppdrag på
avdelingene. Men kutt er aldri greitt, og det er
dramatisk nok i forhold til den nettoøkningen
vi skulle hatt. Nå klarer vi ikke komme tilbake
til normalt aktivitetsnivå, selv om det blir en
viss økning på flysystemer og øvelser fra 2008,
forteller oberst Endre Bjerknes, som er driftssjef
i Luftforsvaret.
HV kutter reiser. I Heimevernet reduserer de
reisene med 10 millioner kroner - og kun det
fordi aktiviteten fra før bare tillot øving av innsatsstyrkene.
– Men fordi vårt reisebudsjett er så lite, opplever vi det som et rammekutt, sier oberstløytnant Stig Myrvang, seksjonssjef virksomhetsstyring i HV-staben.
Av Jan Eirik Finseth
akkurat
nå
Viseadmiral
Sjef for Forsvarsstaben
Viktige tradisjoner og verdier
Forsvaret er en viktig kulturbærer i det norske samfunnet, og vår
profesjonskultur og –identitet skal
vernes, utvikles og formidles.
I denne sammenheng er seremoniene viktige – ikke minst fordi de tar
vare på våre tradisjoner og verdier
som viktige deler av vår kultur og
identitet. I januar i år presenterte vi
nye bestemmelser – med klare retningslinjer og tydelig ansvarsfordeling – som skal sikre at tradisjonsrike seremonier blir bedre ivaretatt.
Med de nye reglene blir det enklere
for hver avdeling å følge opp eget ansvar. De nye bestemmelsene, som er
ført i pennen av Forsvarets avdeling
for kultur og tradisjon (FAKT), kartlegger hvilke avdelinger som har ansvar for de ulike seremoniene som
avholdes i Forsvaret, og hvilke roller
avdelingene spiller under planlegging og gjennomføring av disse.
Samtidig fastslår også bestemmelsen
i hvilke anledninger Forsvaret bør
gjennomføre en seremoniell markering, og den beskriver de overordnede rammene for en slik seremoni.
Forsvaret har ikke tidligere hatt slike bestemmelser som i sin helhet
har sikret gjennomføring av viktige
markeringer. I de nye bestemmelsene går det også fram at seremonier i Forsvaret skal benyttes til å
synliggjøre etaten i samfunnet, og at
seremoniene – så langt det er hensiktsmessig – skal inkludere det sivile samfunn.
«SEREMONIENE VIL
ØKE BEVISSTHETEN
INTERNT OG
SYNLIGHETEN
UTAD»
Forsvarets ansvar for eget personell
er ikke bare et spørsmål om det rene
juridiske begrep i form av arbeidsgiveransvar, men også et spørsmål om valg
av ledelsesfilosofi med perspektiver ut
over selve tjenestetiden. For å formidle dette – internt og eksternt – er seremonier viktig. Forsvarets seremonier
skal formidle anerkjennelse, identitet
og fellesskap – både med tanke på dagen i dag og fremtiden.
De nye bestemmelsene gir et mer
helhetlig opplegg for hvordan slike
markeringer skal håndteres. Dette er
viktig – både internt og, ikke minst,
eksternt. Forsvaret har behov for
synlighet i samfunnet, og seremoniene vil øke bevisstheten internt og
20 år
siden
synligheten utad.
Ett av tiltakene i de nye bestemmelsene er for eksempel at bruken av
Forsvarets musikkorps og musikk
under seremoniene i større grad sikres
– nettopp fordi musikken både er en
viktig stemningsskaper og et synlig
element i markeringene.
Bestemmelsene legger også vekt på at
det sivile samfunn – så langt det er
hensiktsmessig – skal inviteres til seremoniene.
50 år
siden
■ 1989 lå an til å bli et dårlig
øvingsår for Forsvaret. Innsparinger
ville først og fremst ramme repetisjonsøvelsene ved at de skulle reduseres med en tredel.
Repetisjonsøvelsene i Hæren skulle
reduseres med over åtte bataljoner,
noe som tilsvarte at over 7000 personer ikke ville få innkallelsen de
normalt ville fått.
■ En ny modell av gardeuniformen
ble lagt frem for generalintendanten.
For å gjøre uniformen penere og
mer moderne, ble det blant annet
foreslått en lang jakke, et penere
hals- og skulderparti og en stivere
og mer avlang hatt. – Gardesjef Leif
Schanke påpekte imidlertid mulige
problemer i sommervarmen, da blå
bukser passet dårlig til khakibukser.
■ I Forsvarets forums rundreise til
alle messene i norske militærleirer
FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 1/2,
hadde turen kommet til gardeleiren 14. januar 1989.
på Huseby. Med en makskarakter på
fem tallerkener fikk spiseplassen til Kongens gutter kun én tallerken. – Jeg
er drittlei den ensformige og elendige frokosten, uttalte en av gardistene.
■ To gaster som hadde bestilt bord
ved Ravndal Gjestgiveri og Restaurant FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 2,
i Tønsberg, ble vist bort av personalet 26. januar 1959.
da personalet innså at de var soldater
inne til førstegangstjeneste.
Direktøren ved spisestedet kunne fortelle at alle menige ble nektet adgang til
restauranten på grunn av tidligere bråk med soldater. Gastene meldte saken til
politiet.
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
F • FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets
forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som
oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og
uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten.
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik
disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til
å kontakte redaksjonen.
Det er også anledning å reise klage til:
Medlem av
European Military
Press Association
Medlem av Fagpressen
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
15
16-21 USA:Layout 1 19.01.09 15.37 Page 16
aktuelt
Mekaniker Mike Smith (53)
bygger F-35.
16
Mike the
16-21 USA:Layout 1 19.01.09 15.37 Page 17
Foto: CHRITIAN NØRSTEBØ
∞
∞
∞
∞
Mechanic
17
16-21 USA:Layout 1 19.01.09 15.37 Page 18
∞
∞
∞
∞
KAMPFLYKJØPET
de produsere
ett
fly hver
måned – og
om sju år skal de
opp i hele 20 i året.
«F-35 REPRESENTERER HELT NY
TEKNOLOGI SOM
VI FOR EN HVER
PRIS MÅ VOKTE
MOT INDUSTRISPIONASJE»
JOHN KENT
18
Mike Smith er blant dem med
lengst fartstid i Lockheed Martins flyfabrikk. Med sine 30 år her har han
vært med helt siden F-16 ble produsert.
Dagen etter at F besøkte Lockheed
Martin Aeronautics i Fort Worth,
Texas, hadde Mike Smith 30-års jubileum for når han startet å jobbe som
flymekaniker. Det er blitt noen F-16 siden den gang og nå er det F-35
Lightning II som står for tur.
Piratmat. Smith og hans
kolleger jobber hardt for at F35 Lightning II – de nye kampflyene til det norske forsvaret – skal
kunne leveres i tide, i dette som er verdens største militære materiellprosjekt. Selv om de tar arbeidet sitt svært
seriøst, blir det også tid til litt humor i
arbeidsdagen, skal vi tro den erfarne
mekanikeren. Fabrikklokalene er inndelt i ulike stasjoner som de ansatte
har gitt kallenavn. Smith holder til i
«Pirate´s Cove», på norsk betyr det noe
á la «piratens hule». Med glimt i øyet
og som en gest til gjestene fra Norge,
overrekker sjørøveren oss et glass
hjemmelaget tomatsaus med egenprodusert piratlogo på.
Et unntak for F. Vi har fått en ganske
eksklusiv intervjuavtale med Smith.
Det er nemlig ikke så lett å få tilgang
til «gutta på gølvet» i den amerikanske
industrien. Årsaken er at alle er strengt
bundet av fagforeningslover som beskytter dem mot å forstyrres i de daglige arbeidsoppgavene. Men fabrikkledelsen klarer å få gjort et unntak fra reglene for F – siden vi kommer langveis
fra. Og Mike er dessuten fagforeningsleder, så da kan ledelsen føle seg trygg
på at det ikke blir noe bråk av dette.
– Jeg leder et høyt kvalifisert team av
flymekanikere som monterer deler
knyttet til fremdriften av flyet, det vil
si blant annet motor og vifter, sier
Smith.
Han forteller videre at det er de mest
erfarne som jobber i hans seksjon.
I dag produseres det sju fly i året på
Lockheed Martin. Mike og hans kolleger må regne med økt hastighet i produksjonen etter hvert. For fra 2010 skal
Frykter industrispionasje. Selv om vi
aller nådigst fikk lov å ta Smith til side
noen minutter for en prat, er det med
nød og neppe han kan fotograferes på
arbeidsplassen sin. Sikkerheten ved
Lockheed Martin Aeronautics er like
høy som hos en militær avdeling – om
ikke enda høyere. F har vært gjennom
en omfattende klarering for i det hele
tatt å få en avtale. Selv om vi omsider
har fått innpass, er det strengt forbudt
å ta bilder i selve flyfabrikken.
– Myndighetene påla oss strengere
retningslinjer for et år siden. F-35 representerer helt ny teknologi som vi
for en hver pris må vokte mot industrispionasje. Dette er med bakgrunn i tidligere dårlige erfaringer der andre land
har fått tak i amerikanske industrihemmeligheter, forklarer John Kent
mens han følger oss rundt.
Pressetalsmannen tøyer likevel reglene så vi får tatt noen bilder av flymekanikeren Mike Smith.
Forventer effektivitet. Det er
ikke bare når det gjelder fotografering at sikkerheten er høy. Før vi får
sette vår fot inn i det aller helligste av
produksjonslokalene, må personlige
effekter som gifteringer, ørepynt og
liknende tas av og legges i en mageveske vi får utdelt. Årsaken til dette er at
man for all del vil unngå at fremmedelementer havner i flykonstruksjonen
og blir «rusk i maskineriet».
– I verste fall kan det føre til ulykker,
sier pressetalsmann Kent, mens vi kjører gjennom de enorme lokalene som
utgjør flyfabrikken, i en farkost som er
til forveksling lik en golfbil.
Fabrikkbesøket er nærmest lagt opp
som en sightseeingtur i turbofart, der
vår sjåfør og guide innimellom stopper
for raskt å fortelle om hver seksjon, før
vi fraktes videre. PR-folkene passer alltid på at vi holder timeplanen. I
Lockheed Martin forventes det effektivitet og tid er som kjent penger.
Fremtidsdrømmer. Lockheed Martin
Aeronautics er en av de største arbeidsgiverne i lokalsamfunnet Fort Worth,
Texas. Finanskrisen som for tiden herjer USA synes ikke å true flyprodusenten i nevneverdig grad. Mike Smith bekymrer seg ikke for jobben sin og sier
han stoler på at ledelsen skal lose selskapet trygt videre.
Friluftslivet neste. Eldstemann på fabrikken er 70 år. «Vår» mekaniker tviler på at han blir i jobben til han er så
gammel, etter et lang arbeidsliv innenfor betongveggene drømmer nemlig
Smith om friluft og blå himmel.
– Om noen få år skal jeg finne en hytte i Colorado og trekke meg tilbake til
et liv i villmarken, sier han med overbevisning. Inntil videre lover flymekanikeren oss å gjøre en god jobb med
flyene som skal til Norge.
I FORT WORTH, TEXAS:
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
16-21 USA:Layout 1 19.01.09 15.38 Page 19
∞
aktuelt
FREMTID: - Dette flyet er
designet til å møte både
dagens og morgendagens utfordringer, sier en engasjert Bill
Gigliotti, pilot i F-35-prosjektet.
NB!
■ F-35 Lightning II skal lages i tre
varianter: en for vanlig takeoff og
landing (F-35A), en variant for takeoff på kort avstand og landing
på kort rullebane (F-35B) og en
variant tilpasset bruk fra hangarskip (F35C). De første flyene er
planlagt levert i 2011 og 2012.
Norge skal kjøpe varianten F35A.
MILEPÆL: – Norge var først ute med å signere videre kontrakt for F-35, og det er betydnings∞ VIKTIG
fullt – uavhengig av hvor mange fly dere skal ha, mener Kevin McCormick, en av prosjektlederne i
Lockheed Martin.
Flyfabrikken
∞
■ Lockheed Martins flyfabrikk
ligger i Fort Worth, Texas. Den er
bygget i 1942.
■ Det er produsert mer enn 7000
militære fly der.
■ For tiden er det 14 000 ansatte,
2000 jobber i selve fabrikken.
■ Fabrikken strekker seg over
700 000 kvadratmeter, omfatter
151 bygninger, 2,6 kvadratkilometer
gulvflate. Produksjonslinjen er om
lag 1,6 kilometer lang.
FULL SPEED AHEAD: - Tempo
i produksjonen øker stadig.
Alle testfly er enten i produksjon
eller i testing.
19
16-21 USA:Layout 1 19.01.09 15.38 Page 20
∞
∞
∞
∞
COCKPIT: Ingeniør og F-16-pilot Mike Skaff jobber tett sammen med fremtidige brukere
∞ DESIGNER
av F-35 for at flyet skal oppfylle alle behov.
Nintendo-flyet
Norges nye kampfly er laget for
Nintendo-generasjonen. Jo yngre
pilotene er, desto lettere vil de klare å
omstille seg fra F-16.
I Lockheed Martin Aeronautics hovedkvarter
er stemningen nesten religiøs når temaet er F-35
Lightning II.
– Det nye kampflyet har alt F-16 mangler, sier ingeniør og tidligere F-16 pilot Mike Skaff (51).
Skaff ledet i fem år teamet som har designet cockpiten i det nye flyet. Nå for tiden jobber han med å
kvalitetssikre den taktiske brukervennligheten til F35. Det innebærer at han tilbringer mye tid i avanserte taktiske simulatorer, for å utforske de mulighetene
et femte generasjons kampfly representerer.
Mer automatikk. – Før vi skulle bygge dette flyet,
spurte vi piloter om hva de ville ha i den nye cockpiten: en større skjerm, var svaret vi fikk. Ja vel, så laget vi det, forteller Skaff.
I tillegg er en av de vesentligste forskjellene fra F16 at F-35 har flere og bedre sensorer, som også er
enklere å bruke. En datamaskin gjør at alt blir mye
mer automatisert slik at piloten kan tenke mindre på
å føre flyet og heller konsentrere seg om den taktiske
delen av oppdraget.
Skaff sier at dette er et fly for Nintendo-generasjo-
20
aktuelt
KAMPFLYKJØPET
nen; jo yngre pilotene er, desto lettere vil de omstille
seg fra å fly F-16 til å fly F-35.
Prøvetur. Designeren blir selv ivrig som en guttunge
når han skal vise oss hva simulatoren til 14 millioner
kroner er god for. Fs utsendte er ikke vanskelig å be
når vi får tilbudet om å prøvekjøre. Med lite
Nintendo-erfaring fra før flyr journalisten over Grand
Canyon. Det blir en «bumpy ride», men med litt assistanse fra den ekte F-16 piloten Skaff, klarer vi å lande
– nesten på rullebanen – i Las Vegas. Vel vitende om
at det fortsatt er litt eksklusivt å ha sittet i en F-35simulator.
En rekke norske piloter har også fått gleden av å
teste simulatoren, samt komme med innspill til funksjonalitet.
Lys fremtid. F-16 pilot Bill Gigliotti er involvert i både design av F-35 og å planlegge testflygning. Han
kan dra nytte av lang erfaring, med sine 5600 timer i
luften i mer enn 25 forskjellige flymaskiner. Gigliotti
får stjerner i øynene når han snakker om F-35. Når vi
spør om han tror F-35 virkelig kan leve opp til de
høye forventningene som er skapt, siterer han filmen
«A Space Odyssey»:
- I have seen the future, and it looks beautiful!
I FORT WORTH, TEXAS:
Fakta
■ Amerikanske Lockheed Martin er
verdens største konsern innen forsvarsindustrien, med hovedkvarter
i Bethesda, Maryland, like utenfor
Washington DC. Konsernet produserer militære fly, sivile passasjerfly, rakettvåpen og romfartøyer og
hadde i 2007 en omsetning på 42
milliarder dollar.
■ Lockheed Martin Aeronautics er
konsernets største selskap, med
hovedkvarter i Fort Worth, Texas.
■ USA samarbeider med åtte land
om utviklingen av F-35 Lightning II:
Norge, Danmark, Nederland,
Storbritannia, Italia, Tyrkia, Canada
og Australia.
■ Det produseres tre ulike versjoner av F-35, som er ment for henholdsvis det amerikanske luftforsvaret og de åtte samarbeidslandene.
■ Norge er den første samarbeidsnasjonen som har signert avtale
om å videreføre sin forpliktelse i F35-prosjektet.
■ Regjeringens valg av F-35 har en
total kostnadsramme på inntil 145
milliarder kroner inkludert 30 år
med vedlikehold.
■ Lockheed Martin jobber ut fra en
intensjon om å levere 48 fly til
Norge, men det er Stortinget som
skal ta den endelige avgjørelsen
om antall. Kampflyprosjektet har
anbefalt 56 fly. Totalt er det planlagt produsert mer enn 3000 fly.
16-21 USA:Layout 1 19.01.09 15.38 Page 21
annonse
21
22-23 DIESEN&PETIT:Layout 1 19.01.09 15.39 Page 22
aktuelt
STEMING: Forsvarssjefen på julebesøk i Afghanistan, for fjerde år på rad. Her i Mazar-e-Sharif. Til høyre: en fornøyd fenrik Monika
∞ GOD
Sundet.
Sjefens tradisjon
Forsvarssjef Sverre Diesen synes det er en plikt å feire
høytider sammen med styrkene i Afghanistan.
Klokken er 04:00, natt til julaften, og telefonen ringer på et lugubert hotellrom i utkanten av
Istanbul. «Breakfast is served!» sier
stemmen. Tre kvarter senere forlater
Diesen hotellet og setter seg på bussen som skal frakte ham og flere andre til flyplassen. Ansiktet bærer
preg av maks fire timers søvn.
Lang reise. Det som startet som en
mellomlanding i Istanbul, er blitt en
overnatting på grunn av været i
Kabul. Vel om bord på flyet gjør ordtaket seg gjeldende: En god soldat –
så også forsvarssjefen – sover når
han kan.
22
Fra Kabul til Meymaneh får passasjerene bare med seg håndbagasjen
på propellflyet. Resten kommer neste
dag.
– Jaja, sånt må man regne med, sier
forsvarssjefen.
Det er langt ifra første gangen han
er på tur her. Han ser ut til å kose seg
når flyvertinnen ber folk passe på at
våpenet er sikret, i stedet for å mase
om stolrygger og spisebrett.
Sjefens plikt. I fjor var det fjerde året
på rad at forsvarssjefen feiret julen i
Afghanistan. Det er nok ytterst få
nordmenn, om noen, som har feiret
flere julaftener i landet enn sjefen selv.
– Det er en gammel skikk at militære sjefer besøker de som er på vakt eller ute på operasjoner i høytiden. Da
synes jeg det er hyggelig å kunne reise
til Afghanistan. Og etter hvert som
man er blitt godt voksen, så har man
likevel feiret mange tradisjonelle julehøytider. Så dette er en avveksling og
en hyggelig plikt som sjef, sier Diesen.
– Det er også en måte å uttrykke
anerkjennelse og en takk til de som er
der ute. Jeg håper at det også oppfattes
som at det er det, føyer han til.
– Hva sier de hjemme til dette?
– De vet at dette er noe jeg gjør i noen få år, og det er det aksept for.
Enkelte sånne ting følger med jobben,
og det er ok, sier han.
Morsom sjef. Fenrik Monika Sundet
fikk sitte ved siden av sjefen under
middagen 1. juledag, i Mazar-e-Sharif.
Hun setter pris på tradisjonen:
22-23 DIESEN&PETIT:Layout 1 19.01.09 15.39 Page 23
I denne spalten slipper vi til skribenter
som jobber i Forsvaret eller har forsvarsbakgrunn. Noen skriver med pseudonym,
noen uten. Denne gang: Spørringsagenten.
petit
Kort sagt – forvirrende
Hvorfor spise juleribbe hjemme, når man kan få like god i
∞ RIBBE:
Meymaneh?
Forsvarssjefen og daværende kontingentsjef
∞ IforMAZAR-E-SHARIF:
de norske sytrkene i Afghanistan; oberst Ivar Halset.
«DET ER EN GAMMEL SKIKK AT MILITÆRE SJEFER
BESØKER DE SOM ER PÅ VAKT ELLER UTE PÅ
OPERASJONER I HØYTIDEN» SVERRE DIESEN , GENERAL
Vise ansikt. Diesen besøkte nesten alle leirene der nordmenn tjenestegjør. Han tok også turen innom spesialstyrkene i Kabul.
– Dette er mer et vanlig besøk
enn en inspeksjon. Jeg synes det
er viktig å snakke med soldatene.
Når man er soldat og jobber i felten, kan veien opp til ledelsen virke lang. Og det er den for så vidt
også. Jeg ønsker med dette å vise
at vi verdsetter det som blir gjort
«på bakken», sier Diesen.
– Hva gjør du julen 2009?
– Ha–ha, godt spørsmål! Det blir
nok et helt annet sted, og i mer
tradisjonelle former. Selv om dette nesten er blitt en tradisjon i seg
selv, sier forsvarssjefen.
I AFGHANISTAN:
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
I Forsvaret går stammespråket særlig hardt utover dem som forviller seg inn fra den sivile arena. Personlig fikk jeg en sjelelig smell da
jeg tidlig i karrieren spurte meg for og fikk svar som forvirret mer enn
det forklarte. «Du må ringe til effo,» sa de. «Effo?» tenkte jeg. Det gikk
en dag eller to før det gikk opp for meg at det – kort sagt – omfattet
det store huset hvor Forsvarets nøkkelpersonell hadde sitt daglige
virke. Vi snakker om selveste overkommandoen. Betongformasjonen
på Huseby var både skuddsikker og tilbaketrukket, men det var relativt lett å komme seg dit. En minibuss under oppnavnet «Rutina»
gikk i fast skytteltrafikk til og fra festningen. Det var verre å komme
seg inn. Lenge før flytrafikanter ble satt på de ytterste ydmykelser
for harmløse reiser, ble vi her nøye saumfart i resepsjonen. En kort
stund følte jeg meg hensatt til en amerikansk spionfilm, før jeg utstyrt med besøkskort aller nådigst ble sluppet inn bak sperringen.
Den store B-en på kortet signaliserte høylydt at jeg reiste alene og
måtte hentes av klarerte mennesker på innsiden. Ferden gikk langs
lange korridorer. Veggene var pyntet med en uendelighet av blasse
trykk som viste 1700-talls soldater iført uhensiktsmessige uniformer. I neonbelysningens gustne skjær hastet bleke mennesker frem
og tilbake uten å kaste så mye som et blikk på veggpynten. De bar
sine papirer som om det skulle være en hellig kalk.
Hvor disse personene kom fra, hvor de skulle, og ikke minst hvordan
de fant frem, var meg ubegripelig. Skiltingen var dårligere enn på
norske riksveier, her var ikke en liten forkortelse i sikte. Selv fryktløse spioner som James Bond måtte ha gi tapt for aldri å bli funnet
igjen. Maktkonsentrasjonen virket overveldende; det reneste
Pentagon, tenkte jeg. Men, etter hvert ble en vant til både sikkerhetsrutiner og stjernebestrødde menn.
Forkortelsene gled
sakte men sikkert
inn, også i min hjerne. Og noen turer til
«effo» ble det jo etter hvert. Til
omorganiseringen avfolket det.
Til gjengjeld yngler
forkortelsene
videre.
Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN
– Jeg synes det er bra og viktig
at forsvarsledelsen viser ansikt
her nede i julehøytiden. Han setter seg selv i samme situasjon
som vi er i. Og vi får muligheten
til å snakke direkte med forsvarssjefen om smått og stort, sier hun.
Samtalen rundt middagsbordet
inneholdt nettopp smått og stort.
– Han er nysgjerrig og en morsom mann å sitte sammen med,
sier hun.
Hun røper at samtalen blant annet handlet om hennes karriere i
Forsvaret og vitsene i smellbongbongene som lå på bordet. Og at
Diesen ikke liker lutefisk.
Sundet sender en uformell utfordring til neste forsvarssjef:
– Julebesøket er en fin trend, og
jeg synes den bør fortsette, sier
hun.
Alle vet vi hva GRU betyr, ikke sant? Men hva med SAP? Eller
FIF? Og hva med FOP? Jobber kanskje Snipp og Snapp her også? Ta for
eksempel avdelingsbetegnelser - hvor én forkortelse stables opp på
en annen. Akkurat når man har vent seg til dem, blir de skiftet ut.
På en måte egner den elektroniske telefonlisten seg bedre til å forvirre fienden enn å finne kolleger i andre avdelinger. Samtidig har vi
tilsynelatende forkortelser som ikke står for noe. Mange lurer på
hva det er, men tør sjelden spørre. Mange hjerneceller ble forbrukt
på resultatløse tankespinn om hva Program Golf sto for. Siden omgrupperte de seg og byttet navn til LOS, som heller ikke betyr noe.
Pussig nok. For utenforstående blir det et slags intern-swahili.
23
24-27 POLITIKER&LIVET:Layout 1 19.01.09 15.40 Page 24
LEDEREN FOR UNGE HØYRE:
«Jeg er
nok ikke
den første
som ville
løpt ut i
skogen med
et gevær»
– Kristin Krohn Devold hadde ikke bruk for meg, så det ble
verken rekruttskole eller førstegangstjeneste, sier
Henrik Asheim litt brydd.
– Det var ikke særlig lurt av forsvarsministeren, konkluderer generalmajor Roar Sundseth, og ønsker Unge
Høyres leder velkommen til en dag i
Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK)
på Jåttå utenfor Stavanger.
– Vårt forsvar er slik du får det presentert i dag. Dette er den beste måten
vi kan gi deg et bilde av hvilke oppgaver og utfordringer vi står overfor.
Kom med alle de spørsmål du vil ha
svar på. En dag er du kanskje statsråd,
for det er vel det som er målet?
– Ja, så absolutt, svarer Asheim, nærmest på kommando.
Live rapport. Det er en svært hektisk
dag i fjellanlegget. Midt i øvelse Gram
24
småløper Asheim fra den ene kommandoposten til den andre. Det blir
ikke mange friminutter. I videokonferanserommet gjøres en linje klar til
Afghanistan. I Camp Nidaros sitter
stabssjefen for den norske kontingenten, oberstløytnant Asle Gaarder og
major Christian Øverli, og venter på å
gi Asheim en innføring i International Security Assistance Force
(ISAF) oppdrag og oppgaver. Det rapporteres om 22 grader i teltveggen og
knallvær, men det er ikke været som
blir tema den neste halvtimen. Etter
en meget åpen og inngående situasjonsbeskrivelse undrer Asheim om
ISAF trenger flere folk.
– Du vil nok aldri få nok folk, svarer
«FORSVARSPOLITIKK HANDLER
OM VERNEPLIKT,
PLIKTEN OG
ANSVARET VI
HAR TIL Å VERNE
FEDRELANDET
VÅRT»
oberstløytnant Asle Gaarder.
– Og det er vel et politisk korrekt
svar? legger han til med klar adresse til
den unge politikeren.
– Føler dere at det er trygt, og hvordan
opplever de norske soldatene situasjonen?
– Jeg vil si at det er trygt, forholdene
tatt i betraktning, men det kommer vel
også litt an på hva man legger i ordet
trygt. Situasjonen er uforutsigbar. Vi
opplever alltid en liten spenning når vi
beveger oss rundt, men det er sunt. Alle
er klar over at det er knyttet en viss risiko til det å oppholde seg i Afghanistan.
Orientert. På kontoret til generalmajor Sundseth venter lunsj. Noen ferdige
påsmurte bagetter slukes mellom
spørsmål og svar:
– Er det mye samarbeid med Nato?
– Mye. Norge var vel det siste landet i
alliansen som «så» at den kalde krigen
var over. Nå registrer vi at Nato er i ferd
med å børste støv av planer fra den
UNGDOM
& FORSVAR
– Vi har god kontakt og en konstruktiv diskusjon, men vi er vel ikke
alltid helt enige. Selv om situasjonen i
Afghanistan opptar meg sterkt, er det
her hjemme i Norge den største aktiviteten finner sted. Nordområdene er
en stor utfordring. Akkurat nå deltar
hele hovedkvarteret i et svært realistisk øvingsspill om hva vi som nasjon
må gjøre dersom vi skal stå opp mot
en trusselsituasjon, sier Reksten.
Etter en dag med diskusjoner, orientering om spesialstyrker, internasjonale operasjoner, besøk i operasjonssenteret og mange firkanter på hvite
lerreter, møter F Asheim i kantina i
FOHK.
– Hvordan har dagen vært?
– Kjempespennende, jeg må innrømme at jeg ikke helt visste hva jeg
skulle være med på, men dette har
vært utrolig interessant – over all forventing. Det å få et innblikk i hvordan
det norske forsvaret styres har vært
både lærerikt og spennende.
FEIL FOKUS: Det må bli slutt på
at forsvarspolitikk dreier seg om
hvilke handelsavtaler Norge kan
få, mener Henrik Asheim. Han vil
at det skal handle om hva
Forsvaret trenger.
– Er det noe som har forundret eller
skuffet deg?
– Nei, det er ikke noe som har skuffet meg, men jeg er overrasket over
hvor uformelt det er her – lite hilsing
og mye uhøytidlig tiltale. Jeg har fått
et klart inntrykk av at det må være
hyggelig å jobbe her.
– Hva betyr Forsvaret for deg?
– Jeg tror ikke det betyr noe mer for
meg enn for de fleste nordmenn. Det
er viktig å ha et sterkt forsvar.
Forsvaret skal gi oss trygghet. Det er
en flott institusjon – det at unge
menn og kvinner stiller opp for landet. Det er ikke makt og militærparader som er karakteristisk for vårt forsvar.
– Hva tenker du når du møter en i
uniform?
– Det første jeg lurer på er om han
Hjemsted: Bærum
Alder: 25 år
Sivilstand: Kjæreste
Yrke: Leder for Unge
Høyre
Ambisjon: Gjøre
verden til et bedre
sted
Hva leser du nå: De
som beveger verden
av Ayn Rand
Et sted jeg gjerne
reiser til: Japan (har
aldri vært der, men
har veldig lyst til å
dra)
Beste film: Den 6.
sansen
Idol: Margaret
Thatcher
Favorittby:
København
Beste barnebokforfatter: Anne-Cath.
Vestly
Beste amerikanske
president: Ronald
Reagan
Beste nåværende
statsleder: Fredrik
Reinfeldt
Ett ord, hvorfor
stemme Høyre:
Frihet
Den dyktigste politiker i opposisjon:
Erna Solberg
Hobby: Det samme
som jobben min,
Unge Høyre
Hvis uniform, hvilken: Marinen
Når ba du sist: Er
en ivrig ateist, så jeg
ber fint lite.
eller hun skal på perm eller om de er på
vei tilbake til sin avdeling. Jeg synes det
er fint at man bruker uniformen og det
er også mitt inntrykk at de gjør det med
litt stolthet. Det synes jeg er flott, sier
Asheim.
– Kunne du tenkt deg en karriere i
Forsvaret selv?
– Slett ikke umulig, men jeg er nok ikke den første som ville løpt ut i skogen
med et gevær.
– Engasjerer forsvarspolitikk deg?
– Jeg vil si at jeg er blitt mer og mer
opptatt av det. Det er vanskelig å være
politisk aktiv i Norge i dag uten å være
interessert i forsvarspolitikk. Forsvaret i
dag har betydning på så mange områder her hjemme at det er vanskelig å ikke forholde seg til Forsvaret, og med soldater som gjør en innsats ute i verden,
er det nesten også en plikt. Jeg tror også
at forsvarspolitikk er noe som kommer
til å seile opp mer og mer i tiden som
kommer.
– Hva mener du er forskjellen på forsvars- og sikkerhetspolitikk?
– Forsvarspolitikk handler om verneplikt, plikten og ansvaret vi har til å verne fedrelandet vårt. Sikkerhetspolitikk
er så mye mer. Vår sikkerhet kan trues
på så mange flere måter. For meg handler det også om diplomati, hvordan vi
forholder oss til andre land og grupperinger som ikke kanskje alltid vil oss
vel. Sikkerhetspolitikk kan av og til være abstrakt, mens forsvarspolitikk er
konkret, vi skal forsvare oss selv og stå
sammen med våre allierte.
– Og hva slags terningkast gir du
dagens forsvarsdebatt?
– En treer. Det er to ting jeg savner i
debatten. Man må slutte å bruke forsvarspolitikken til alt mulig annet. Når
vi for eksempel skal kjøpe kampfly, så
blir det for mange et tema hvor vi får de
beste handelsavtalene. Det er jo helt irrelevant. Forsvaret må få de flyene som
Forsvaret mener det trenger. Det andre
jeg savner, er helhetstenkningen. Det er
få politikere som spør seg selv og det er
få regjeringer som kommer med klare
erklæringer som sier at dette vil vi at
Forsvaret skal være. Jeg savner en vilje
til klarhet.
– Hvilket parti har profilert seg sterkest på forsvar.
– Vi kommer vel ikke utenom Høyre
∞
∞
∞
∞
gang og det legges nye. Det er ikke tvil
om at oppmerksomheten mot nordområdene øker i Brussel. Jeg tror ikke
at Russland i overskuelig fremtid vil
utvikle seg til det Sovjetunionen en
gang var, men som en liten nasjon
med grense mot Russland, har vi nok
av utfordringer. Det er bra at det ikke
bare er vi som ser dette. Her følges utviklingen 24 timer i døgnet, syv dager
i uken og 365 dager i året, sier
Sundseth.
På kontoret til viseadmiral Jan
Reksten, sjef for Forsvarets fellesoperative hovedkvarter, henger kart som
viser operasjonsområder i inn- og utland.
– Jeg bruker mye tid på å følge med,
forklarer viseadmiralen, og skryter av
dem som tjenestegjør i Afghanistan,
men han kan ikke se en militær løsning på problemene i dette hardt prøvede landet.
– Hva med hjelpeorganisasjonene,
prøver Asheim seg.
– Hva gjorde mest inntrykk?
– Å få snakke med Afghanistan over
videotelefon og de som faktisk gjør en
jobb der. Orienteringen de ga og svarene jeg fikk på mine spørsmål, er noe
man vanskelig kan få på en annen
måte – svært nyttig. Det er mange
som mener mye, men de færreste har
vært der, og mange har heller ikke
bakgrunn for å uttale seg om betydningen av vårt engasjement i utlandet.
DETTE ER
HENRIK ASHEIM
■ Vi spør de som kanskje skal
bestemme i fremtiden, ungdomspolitikerne, hva de tenker om
Forsvaret. Møt leder i Unge Høyre
Henrik Asheim.
25
∞
∞
∞
∞ ∞
UNGDOM OG FORSVAR
og Arbeiderpartiet som jo egentlig har
stått mye sammen på dette området.
Akkurat nå mener jeg at Høyre har
den beste forsvarspolitikken. Det kan
ikke være lett for Arbeiderpartiet å dele regjeringsmakt med et parti som er
mot Nato. Skulle jeg peke på en politiker, så må det bli Jan Petersen. Som leder i forsvarskomiteen har han vært
svært konstruktiv.
– Forsvarskomiteen er fortsatt liv
laga?
– Ja, det mener jeg så absolutt.
Forsvaret skal være forsvar og ikke alt
mulig annet, som for eksempel distriktspolitikk eller handelsavtaler.
– Hvilke forventninger har du til et
norsk forsvar?
– Et norsk forsvar skal gi sikkerhet i
praksis og ikke bare inntrykk av
trygghet for det norske folk. Det skal i
en gitt situasjon forsvare oss og stå i
mot et angrep. Jeg tror det er ekstremt
viktig at vi fortsatt er en del av Nato.
Alene har vi verken ressurser eller
mulighet til å klare oss. Derfor er det
viktig at vi også stiller opp for våre allierte når vi blir bedt om det, enten det
er i Afghanistan eller Kongo. Men primæroppgaven, er slik jeg ser det, å forsvare det norske folk og land.
– Er EU et forsvarsalternativ?
– Jeg tror det er vanskelig at det ikke
blir det. Europa som et kontinent må
også ha en forsvarsorganisasjon. Dette
ble vi minnet om i Kosovo. Europa må
selv kunne rydde opp i denne typen
konflikter. I valget mellom FN og
Nato mener jeg at vi bør satse på Nato
dersom det gjelder fredsopprettende
operasjoner. FN har dessverre vist at
de ikke har den nødvendig handlekraften. FN kan imidlertid spille en
viktig rolle når det gjelder fredsbevarende operasjoner.
– Bør norske soldater sendes til
Sør-Afghanistan?
– Dersom de som leder operasjonene i Afghanistan mener det, så er svaret mitt ja.
– Betyr den andre verdenskrig noe
for deg?
– Så absolutt. Både morfar og farfar
var motstandsmenn. Gjennom dem
har jeg fått høre mange historier fra
krigen, og krigshistorien hører heldigvis fremdeles med til det som vi lærer
noe om på skolen. Men for meg er det
– i likhet med alle unge som lever i
dag – vanskelig å tenke seg eller forstå
hvordan det var da Norge for ikke så
mange årene siden var okkupert. Jeg
har liten forståelse for dem som mener at krigshistorien får for stor opp-
∞
NÆRKONTAKT: Henrik Asheim forteller at det som ga mest inntrykk, var å snakke med oberstløytnant Asle Gaarder og major Christian Øverli i Afghanistan over videotelefon. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
er det betydningen av å kunne hevde
vår suverenitet og at vi som nasjon kan
vise tilstedeværelse.
merksomhet. Krigshistorie går ikke ut
på dato.
– Hvem er vår viktigste allierte?
– USA, kommer det kjapt, men han
er også rask til å nevne Storbritannia.
– USA stiller likevel som en supermakt i en særklasse. Det er ikke noe
annet land som har bidratt og ofret så
mye for frihet og demokrati. Det er
helt avgjørende for Norge at vi har et
godt forhold til USA og Nato. Jeg er litt
mer usikker på et nordisk alternativ.
Jeg skulle aller helst sett at Sverige ble
medlem av Nato.
– Er betydningen av Nordområdene
overdrevet?
– Nei det tror jeg ikke, men vi skal
vokte oss vel for å starte en bitteliten
kald krig sånn for oss selv. Jeg tror på
diplomati og betydningen av dialog
med russerne. Men når det er sagt, er
det viktig at vi har et militært nærvær,
og jeg tror det må styrkes i forhold til
dagens situasjon. Det er ikke tvil om
at et område med så store naturressurser vil få stor oppmerksomhet.
Områdene er viktig for russerne, for
amerikanerne, for EU og for Norge. Er
det noe som jeg har fått enda større
forståelse for etter besøket her i dag så
∞
PÅ HILS: Viseadmiral Jan
Reksten, Henrik
Asheim og generalmajor Roar Sundseth
på Jåttå.
«KRIGSHISTORIE
GÅR IKKE UT PÅ
DATO»
HENRIK ASHEIM,
UNGE HØYRE-LEDER
– Bruker vi nok penger på Forsvaret?
– Nei. Jeg mener ikke det, men jeg vil
heller ikke kaste meg inn i en stor talldebatt. Svaret er så enkelt at dersom
Forsvaret ikke kan oppfylle de ønskene
og kravene som politikerne setter, så
må det gis større bevilgninger. Når forsvarssjefen sier at Forsvaret ikke kan
klare alle de gode ideene som politikerne har, ja, så må han få mer penger. Jeg
er glad for regjeringens beslutning når
det gjelder kampfly, selv om pengene
ennå ikke er bevilget.
– Hva mener du om verneplikten?
– Jeg er for verneplikt. Samfunnstjeneste for alle er rett og slett tull. Det
heter seg at sivil samfunnstjeneste ikke
skal ta jobben fra noen. Dette medfører
at mange vil komme til å kaste bort et
år av sitt liv. Da er jeg heller for at
Forsvaret får de ungdommene de trenger, og at de som avtjener militærtjeneste, får studiepoeng og økonomisk kompensasjon som gjør at de ikke taper noe.
– Er det politikerne eller Forsvaret
som skal bestemme hvor mange
vernepliktige vi skal ha?
– Det må helt klart Forsvaret bestemme selv. Politikerne må beslutte hva
slags forsvar vi skal ha og hvilke oppgaver som skal løses. Så får Forsvaret si
hva man må ha for å klare dette. Da jeg
var på sesjon, fikk jeg litt inntrykk av at
det var litt tilfeldig hvem som skulle
innkalles og hvem som slapp. Jeg kom
litt sent på dagen, og da var visst kvoten
allerede fylt opp og det var ikke behov
for meg. Skulle jeg selv valgt forsvarsgren, måtte det bli marinen. Årsaken er
selvsagt en mørkeblå uniform!
ERLING EIKLI [email protected]
26
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
livet
KÅRE GRUMSTAD OM:
SAMMENHENG
■ Kåre Grumstad er seniorprest i Hæren.
Utrustning, utsendelse,
hjemkomst
Blant turutstyret mitt finnes en gammel kaffekjele av den typen
som det i utgangspunktet er komplett umulig å helle fra uten å søle.
Finner man den riktige vinkelen som innebærer at det helles verken
for fort eller for sakte, går det ganske bra.
Lokket er preget med riksvåpenet og nr 762 banket inn for hånd med
min bestefars karakteristiske håndskrift. Altså er den en del av utrustningen til fenriken som deltok i kampene i Gausdal i 1940. Som 12åring fikk jeg «utlevert» kjelen før jeg la ut på første overnattingstur nå er det egne barn som bruker den. Fire generasjoner – utrustning, utsendelse og hjemkomst.
Dette er kanskje den store livssammenhengen. Vi starter med å bli utrustet: hjem og skole, trening og fritid. Utrustning og utsendelse – og
hjemkomst. Den store hjemkomsten ligger i begrepet: «Hjem til jul»,
smerte og savn når dette av ulike grunner ikke lar seg gjøre. På et eller
annet tidspunkt i livet er det ikke lenger vi som blir utrustet og sendt,
men vi er blitt den som utruster og sender. Det er vi som står og venter,
speider ned etter veien eller ved «Ankomst utland». Var utrustningen
god nok? Hvordan har det gått?
Dette er hverdagen i Forsvaret: utrustning, utsendelse og hjemkomst.
Det slår meg hvor gjennomgående den dynamikken er. Helt fra depotarbeideren utleverer et par stridshansker til vi ser bildet av en godt kamuflert soldat i en fjellside i Afghanistan med hanskene på, er det en
sammenheng. En hel rekke ledd har utrustet, utsendt - helt fram til
lagførerens siste brif rett før de gikk på hver side av knausen. Mange
arbeider hele sin tjeneste med utrustningen, med materiellet og metodene, andre med holdningene og etikken. Målet er at utsendingene
skal kunne møte enhver kjent og ukjent oppgave - godt trent til i å bruke utrustningen
Hele kjeden er opptatt av hvordan det gikk. Vi vil alle ha oppdraget
løst og alle trygt tilbake.
Hjemkomst er vanskelig. Vi har hørt og lest om veteraner som har
brukt veldig lang tid på å komme ordentlig hjem. Det kan ta lang tid å
få øye på en brikke som må på plass.
Jeg har vært med på mange hjemkomster, helt fra tiden på SørGardermoen hvor bommen lukket seg bak meg etter at øyne, ører og
utstyr var talt, fram til dagens langt forbedrede mottagelsesprogram
som utrettelig utføres av en liten stab ved AFA-kontoret. Det er en stor
forskjell. Representant for dem som utrustet og utsendte, Forsvarets le-
delse er til stede. Det er musikk og medaljer, tid til samtale og ikke
minst et familieprogram for dem som har anledning.
Hjemkomst til avdeling er like viktig, er man heldig finnes både avdeling og kontor og en som sier: «Velkommen tilbake.» Småting kanskje.
Det er jo oppgavene som teller - eller?
Mange veteraner snakker om at det tar tid å finne sin plass. En plass
hvor du blir regnet med, og etterspurt. Dette gjelder både på jobb og i
familie. «Er det overhodet ingen etterspørsel etter mine erfaringer?»
Dette er selvsagt en relevant spørsmålsstilling, men jeg har også lyst
til å snu på spørsmålet: Hvor interessert er jeg i de erfaringene som er
gjort hjemme, av dem som utrustet og utsendte? Dette er minst like
viktig i heimen. Hjemkomst er en aktiv handling fra begge parter. Så
kanskje hjemkomst handler om ta plass i livsrytmen igjen: utruste, utsende og hjemkomst. Hjemkomst er en like aktiv handling som utrustning og utsendelse. Det stopper hvis vi blir passive i hjemkomsten.
Så får det heller være en sår erfaring at kaffekjelen som jeg behersker
så godt, ikke passer i dagens stormkjøkken. Det mest spennende er at
det er en erfaring ungene har gjort, delt den med meg og dermed gjort
til vår erfaring.
27
28-31 ELBIL2:Layout 1 19.01.09 15.42 Page 28
aktuelt
VIKTIG DETALJ:
Elbilen på Ørland
flystasjon og
løytnant Jan Hugo
Valaas forsyner
F-16-flyene med
flytende oksygen.
Foto: ARNE FLAATEN
28
Forsvarets
eneste elbil
Uten elbilen på Ørland kan F-16-flyene
bare glemme å komme seg i lufta.
Bilen, en Peugeot Partner Electric med militære kjennetegn, har bakkeutstyrsavdelingen på flystasjonen brukt siden årsskiftet 1999/2000 – og
den er kjørt 40 000 kilometer inne på stasjonsområdet – uten noen problemer. To-seteren har stort
lasterom som er tilpasset med braketter slik at den
kan frakte åtte beholdere med flytende oksygen for
hver kjøretur.
Stillegående. I motsetning til de støyende F-16-flyene er det svært lite lyd som kommer fra bilen som
kaptein Yngve Olsen, løytnant Jan Hugo Valaas og
to vernepliktige soldater bruker hver dag. Den
eneste støyen er lyden fra hjulene når bilen kjører og kanskje litt musikk fra cd-spilleren.
– Vi er veldig godt fornøyd med bilen. Den gjør
jobben like godt som en annen bil. Det er så stille
og fredelig å kjøre rundt i den. Det er nesten så vi
nyter stillheten for hver gang, sier Olsen.
For stille pleier det ikke å være på flystasjonen.
Den huser jo blant annet 338-skvadronens F-16-fly.
Elbil er nok. Noen faste og viktige rutiner krever
elbilen. Peugeoten settes til lading i en garasje etter hver dag. Da står den tørt og godt og er ferdig ladet til neste dag.
– Når vi kommer på jobb er elbilen klar for nye
mil inne på stasjonen, forteller Olsen og Valaas.
I den daglige driften har de ikke behov for andre
kjøretøyer i LOX-tjenesten, men når det er store
øvelser, må avdelingen bruke LOX-traller i tillegg.
– Det er ikke fordi elbilen ikke gjør jobben. Det er
rett og slett fordi vi trenger større kapasitet fordi
behovet under øvelsene er så store. Da rekker vi ikke over alle flyene med én bil, sier Olsen.
Forsiktig på glatt føre. Et problem med å kjøre
elbil er at sjåføren må være ekstra oppmerksom på
glatt føre. Bilen er utstyrt med piggfrie vinterdekk,
og når de kjører inn foran shelterne der F-16-flyene
står, kan forholdene spille sjåføren et puss.
Motoren bremser litt ekstra på forhjulene – fordi
bilen lader – og derfor kan sladden fort komme
hvis det er is eller snødekke.
– Vi har ikke hatt noen uhell, men er blitt litt
overrasket et par ganger når vi skal svinge. Da har
det gått rett fram i stedet, forteller de to.
Vinterstid bruker de et Webasto varmeapparat
som bruker bensin. Tanken er på sju liter.
– Det nytter ikke å bruke strøm fra batteriene til
å varme opp bilen, da vil den gå tom for strøm rimelig fort, sier Olsen.
«VI ER VELDIG GODT FORNØYD MED
BILEN. DEN GJØR JOBBEN LIKE GODT
SOM EN ANNEN BIL» KAPTEIN YNGVE OLSEN
Service i Trondheim. Ørland hovedflystasjon
kjøpte to elbiler samtidig i 1999/2000. Den ene ble
skrotet for ikke mange månedene siden, mens den
andre ennå ruller. Service gjennomfører de på
verksted i Trondheim. Da blir bilen satt på henger
og fraktet inn til byen. Strekningen tur/retur er for
lang – i hvert fall hvis de må vente på at den skal
lade i seks til åtte timer for å klare returen.
– Etter at vi hadde bilen på service sist, har bilen
fått litt mindre rekkevidde. Det kommer av at
verkstedet tar en kapasitetstest av batteriet som
gjør at det trenger noen ladinger før det er på topp
igjen, sier Valaas.
∞
∞
∞
∞
Elbiler
■ En toppladet elbil har en rekkevidde på
rundt 180 kilometer. Etter dagens strømpriser koster 10 kilometer kjøring 1,20 kroner.
■ Ingen årsavgift, kun personskadeavgift.
■ Gratis parkering på kommunale plasser
og overfart med riksveiferger.
■ Gunstige forsikringsordninger.
■ Rimelige vedlikeholds- og reparasjonskostnader.
■ Tidligere måtte det å ha elbil som firmabil
fordelsbeskattes med 75 prosent av nybilprisen som skattegrunnlag. I forslaget til statsbudsjett for 2009 senkes grunnlaget til 50
prosent. For en elbil til 200 000 kroner betyr
dette 15 000 kroner spart i skatt per år.
∞
∞
∞
∞
■ En toseters elbil koster fra 135 000 til
200 000 kroner i innkjøp. I Norge er det to
elbilprodusenter, Think og Buddy.
■ Batteriene varierer i type, kvalitet, vedlikehold og pris. For Think må man betale fra
1100 kroner i måneden i batterileie. Da står
produsenten for risikoen om batteriene
skulle svikte.
29
∞
∞
∞
∞
ELBIL I FORSVARET
PÅ MOMSEN: Major Terje Veaas
∞ SKYLDER
mener mangel på momsfradrag på elbiler er
med på å gjøre dem mindre attraktive for
Forsvaret. Foto: ARNE FLAATEN.
Liten interesse for elbil
Fra Forsvarets avdelinger kommer det få
forespørsler om å lease eller kjøpe elbiler.
Det forteller major Terje Veaas i Forsvarets logistikkorganiasasjon (Flo), avdeling for forsyning/transport. Veeas forvalter Forsvarets administrative kjøretøyer gjennom avtalen med selskapet LeasePlan
Norge. Altså forsvarsbiler med vanlige nummerskilt.
Må begrunnes. – Når det kommer til det praktiske,
har det strandet med tanken. Argumentene i mot –
og da særlig på grunn av praktiske forhold – blir for
mange og det ender oftest med at en vanlig bensineller dieselbil blir valgt, forteller Veaas.
Han understreker at mange dessuten velger hybridbiler, altså en bil som kan drives av både bensin
og diesel og i tillegg har batterier.
– Alle avdelinger som tar ut nye biler gjennom ordningen, må begrunne valg av bil – også hvorfor de
ikke kan bruke elbil. Sånn sett tenker vi alltid på
muligheten for å innføre elbiler når administrative
kjøretøy skal ut på veien, sier Veaas.
Momsreglene og avtalen Forsvaret har med
LeasePlan Norge gjør kjøp av elbil problematisk.
Elbilens
Så mye brenner kommandørkaptein Jon Ole
Siggerud for elbiler at han likegodt ble testpilot.
– For meg er Think ikke bare et
Billigst å kjøpe. – Hvis Forsvaret skal lease en elbil,
får de ikke momsfradrag på bilen. Det gjør de på de
andre bilene, enten det er diesel eller bensin. Det er
så enkelt som det. Dermed blir bilen dyrere i innkjøp
for Forsvaret. Dessuten må Forsvaret betale moms
for avskrivninger på en elbil og dermed går vinninga
opp i spinninga – i hvert fall med hensyn til økonomi, sier Veaas.
Det absolutt rimeligste alternativet er hvis hver enkelt avdeling kjøper en elbil – i stedet for å lease den.
– Da må Forsvaret inn og vurdere om dette er noe
avdelingene skal gjøre. I så tilfelle må den enkelte
avdeling ha økonomi til å kjøpe bilene – og det har
de kanskje ikke i dag?
PAAL RAVNAAS [email protected]
30
transportmiddel, det er en livsstil.
Familiens første elbil fikk navnet
Elinor. Den kjørte Siggerud over 100 000
kilometer, for det meste til og fra jobb i
kollektivfeltet mellom Bærum og Oslo.
Nå har han kjøpt bil nummer to – og den
skal han dessuten teste på alle mulige
måter for å gi produsenten en tilbakemelding. Han håper Think reddes. Etter
finanskrisen sto de på felgen. Nå har et
amerikansk selskap gitt bilfabrikken et
kriselån på 40 millioner kroner.
Mange fordeler. Han er veldig fornøyd,
kommandørkapteinen, når han kjører
forbi stillestående kø på vei til Oslo
sentrum. Og mens andre sliter med
bompenger og brikker, kjører Siggerud
og hans Elinor nesten lydlyst og helt
gratis forbi bomringen på Skøyen. Og
bedre blir det når Siggerud skal parkere
i byen. På kommunal plass kan han stige ut, låse døra og gå. Parkering er selvsagt gratis for elbiler. Nå har han i tillegg klart å få plass til bilen på
Prinsessens plass inne på festningsområdet. Der har kommandanten på
Akershus festning stilt opp med kontakt. Så mens Siggerud gjør jobben som
miljømann i Forsvaret, lader elbilen seg
opp til neste tur.
Får låne strøm. – Jeg har aldri stått batteritom noe sted. Men det har vært nære på et par ganger – fordi jeg selv har
aktuelt
ELINOR: Jon Ole
Siggerud kjører elbil
til jobben i Forsvarsdepartementet.
Visste du?
Foto: ARNE FLAATEN
■ De fleste elbiler
kan ikke leveres
med tilhengerfeste.
Årsaken er at batteripakkene tar så stor
plass bak i bilen.
s testpilot
villet teste hvor langt jeg kan kjøre
på en lading, forteller han.
Skal han og familien på lengre utflukter der elbilens rekkevidde ikke
holder, har de sikret seg gjennom å
være medlem i Oslo Bilkollektiv - en
billig og for mange praktisk form for
lånebil.
Lavere kostnader. – De aller fleste
turer med bilen, er jo korte turer. Til
det fungerer elbilen utmerket, forteller Siggerud.
Han legger ikke skjul på at hans
miljøengasjement selvfølgelig var
viktig da han valgte å kjøpe seg en
elbil – for så å ta skrittet helt ut og
kjøpe en til. Begge bensinbilene ble
solgt.
– Toyotaen jeg hadde før kostet
meg – inkludert tapet når jeg solgte
bilen – 6700 kroner i måneden. Det
er UTEN reparasjoner – den var jo
veldig driftssikker og bra, og den
brukte dessuten lite bensin. Den første elbilen jeg hadde, Elinor, kostet
meg halvparten. Det sier litt om
hvilke besparelser som er mulig. Det
er mange som er skeptiske til elbiler,
men de er blitt mye bedre de siste
årene, sier Siggerud.
Dyrt å lease. Siggerud jobber i
Forsvarsdepartementet med ansvar
for miljøvern i Forsvaret. Det handler om biologisk mangfold i skytefeltene, avfallshåndtering og kildesortering, energiforbruk og miljøhensyn ved anskaffelser. Og nettopp miljøbevisste anskaffelser bringer
Siggerud tilbake til elbilen. Det er
ifølge miljømannen ingenting som
hindrer Forsvaret i å investere i elbiler. Men bilene må kjøpes – ikke lea-
«JEG ER HELT
SIKKER PÅ AT
FORSVARET SNART
VIL INNSE AT
ELBILER ER ET
GODT ALTERNATIV»
JON OLE SIGGERUD,
KOMMANDØRKAPTEIN
Elbil på vent. Elbil nummer to i Forsvaret kan bli
en realitet om Think-fabrikken berges av staten
eller andre investorer.
Kystvaktskvadron Nord i
Sortland har en Think i
bestilling fra fabrikken.
Men bestillingen ligger i
bero i påvente av hva som
skjer med den norske bilfabrikken.
– Vi skal bruke elbilen til
enkel posttjeneste og
smådistribusjon. Den
kommer i tillegg til bilen
vi bruker i dag, en Ford
Galaxy. Hvis Think-fabrikken berges, skal vi ha elbilen fordi den er praktisk
og den er miljøvennlig,
understreker orlogskaptein Ture Lehn. Bilen koster rundt 200 000 kroner
i innkjøp.
ses. Dagens leasingpriser er for stive
for elbiler. Momsreglene og leasingfirmaenes kalkulasjoner gjør det langt rimeligere for Forsvaret å kjøpe elbilene.
– Forsvaret vil ha stor nytte av å kjøpe elbiler – fordi Forsvaret kan spare
penger – og ikke minst fordi det er en
miljømessig viktig og riktig ting å gjøre. Jeg er helt sikker på at Forsvaret
snart vil innse at elbiler er et godt alternativ. Jeg mener ikke at alle biler
skal byttes ut. Av Forsvarets rundt
2000 administrative kjøretøy er 250 i
den minste klassen. Disse kunne fint
ha vært elbiler. Foruten gode rutiner
må Forsvarets avdelinger kun sørge
for at bilene har ladestasjoner i form
av en stikkontakt. Verre er det ikke, sier Siggerud.
31
32-39 DOKUMENT:Layout 1 19.01.09 17.08 Page 32
dokument
MAZAR-E-SHARIF: Elleve militære og to sivile utgjorde Forsvarets musikkstyrke: Tormod Åsgård (f.v), Gry Aubert Bang, Runar Jansen, Rune Heggli,
Karen J. Ruud, Andreas Grønneberg, Andreas Karlsen, Agnete Kristin Mikkelsen, Sverre Olsrud, Arild Hillestad, Christine Bastiansen, Pål Wilhelm
Magnussen og Halvor Ovenstrøm. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
32
MUSIC REACTIO N
I Camp Nidaros i Mazar-e-Sharif står en gjeng musikere ved siden av to pansrede kjøretøy av typen Sisu.
De lytter.
Det er ikke hver dag man må ha på skuddsikker vest
og hjelm for å komme seg til en spillejobb. Det er andre juledag, og Forsvarets stabsmusikkorps er på turné. Fire trombonister, en hornist, fire trompetister, en
tubaist, en trommeslager, en produsent, en sjef og en
innleid solist. De har denne julen forlatt 15 barn, åtte
ektefeller, tre kjærester og en haug med foreldre, for å
spille for de norske styrkene i Afghanistan, omtrent
5700 kilometer hjemmefra. Fire spillejobber er allerede unnagjort. To i Meymaneh på julaften, og to i Camp
Nidaros, første juledag. Stikkord: fullsatte telt, trampeklapp, marsipan, konfekt, «Deilig er jorden», «Let it
snow», julebrus, ribbe, og en haug med ekstranummer.
Tre granater. På plakaten i dag står konserter i to leire.
Først til Camp Mike Spann, der gruppen med norske
mentorer holder til, så til Camp Northern Light, for å
spille for svenskene.
– Under setene deres ligger det ammunisjon til 12.7
og MG3. Det må dere gi til oss hvis vi ber om det under
turen, sier en av geværmennene som skal være med.
Passasjerene nikker lydig.
– Kan du forresten gi meg tre av de granatene som
ligger ved siden av deg? spør han og peker.
– Hæ? Nå? Ja, joa…
Tubaist Andreas Grønneberg løfter granatene storøyd og bruker bare fingertuppene.
Så bærer det av gårde. Passasjerene, eller «turistene»
som transportlaget kaller dem, får lov til å stå i luka og
se mens de kjører. Utkikksposten går på rundgang.
Over internsambandet spilles Dire Strates, og sjåførene synger med.
– Sisu-turen kommer jeg til å huske lenge, sier trompetist Gry Aubert Bang.
– Da vi ble briefet i forkant, fikk vi kjenne litt på alvoret i situasjonen her nede, sier tobarnsmoren.
– Men det å stå og se i luka var fantastisk. Folk vinket
og smilte. Og det viser vel at det er håp også her.
Fornøyd Diesen. Det var for to år siden at Forsvaret for
første gang sendte egne musikere til Afghanistan på
juleoppdrag. Initiativtaker: forsvarssjef Sverre Diesen.
Han fikk, tradisjon tro, med seg flere av konsertene også denne gang.
– Dette er noe av det mest fornuftige vi kan bruke
disse profesjonelle musikerne til, sier han.
– Jeg mener at korpset utgjør hele forskjellen når det
∞
∞
∞
∞
O N FORCE
2009 blir Forsvarets
kulturår. De tjuvstartet
med å sende militære
musikere til Afghanistan
for å skape julestemning.
33
∞
∞
∞
∞
TRENGER FORSVARET KULTUR?
SKUDDSIKKER TURNÉ: Korpset er
på vei til første spillejobb: julegudstjeneste i Meyamaneh. Fra venstre:
Karen J. Ruud, Andreas Grønneberg,
Pål Wilhelm Magnussen, Arild Hillestad og produsent Agnethe Kristin
Mikkelsen. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
«DETTE ER NOE AV DET MEST FORNUFTIGE VI KAN B
∞
34
gjelder å skape julehøytid og stemning
i Afghanistan. Samtidig er det et bra
velferdstiltak.
Diesen skapte debatt da han i 2005
uttalte til Forsvarets forum at han ønsket å bruke korpsene mer aktivt
internt i Forsvaret, for eksempel i
utenlandsoperasjoner.
– Korpsene levde før mer sitt eget liv,
med konsertvirksomhet og arrangementer ut mot det sivile samfunn. Det
er vel og bra for profilering og rekruttering. Men jeg syntes det var viktig å
skape en balanse, der man også bruker
korpsene som en ressurs innad i
Forsvaret. Kulturelle aktiviteter er
med på å bygge identitet, sier Diesen.
– Militærmusikk ble i utgangspunktet opprettet for at det skulle spilles for
soldater i felt. Det viser at musikk kan
være en viktig moralskapende faktor.
Forsvarssjefen har som vanlig svarene klare lenge før spørsmålene stilles. Det gjelder også til dem som mener kultur ikke hører hjemme i
Forsvaret:
– Kulturen i Forsvaret vil være der
uansett. Jeg ser på kultur som en merverdi som det gjelder å bruke aktivt.
Til å gi individuell berikelse, fremme
Forsvarets omdømme og skape profesjonsidentitet og samhold innad i or-
ganisasjonen, sier Diesen.
Han mener at Forsvaret har et samfunnsansvar.
– Korpsene, festningsverkene eller
museene er biter i den norske historien. De må vi ta vare på, sier han.
– Det er ikke sikkert at vi hadde opprettet korpsene i dag, hvis vi ikke hadde hatt dem fra før. Men nå har vi dem,
og de har en rolle i Forsvaret og i norsk
musikkliv som vi må videreføre.
Storsatsing. Den rollen virker i alle
fall Forsvarets musikk å ta på alvor. De
har fem korps. 170 profesjonelle musikere. Nærmere 400 konserter eller
spillejobber hvert eneste år. For
Forsvaret og musikk handler om mer
enn julestemning i Afghanistan. Det
dreier seg om historie. Tradisjoner. Og
kultur. Forsvaret vil at musikken skal
være en kulturbærer – på linje med
festningene og museene.
– Uten kultur er det intet å forsvare,
har forsvarsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen tidligere uttalt. Nå er
hun, sammen med forsvarssjef Sverre
Diesen, i ferd med å få 2009 til å fremstå som det militære kulturåret. 277
millioner kroner er allerede øremerket kulturvirksomhet. Nå har statsråden tatt initiativ til en egen stortings-
Visste du?
■ For tredje året på
rad dro Forsvarets
musikk til Afghanistan på juleturné.
Første året dro
Marinemusikken,
andre året var det
Forsvarets
Musikkorps NordNorge sin tur. I år
reiste Stabsmusikken.
melding om forsvarskultur. Det er første
gang at en slik melding blir skrevet.
Snart lanseres også Forsvarssjefens kulturplan. Den skal gi en detaljert oversikt
over hva Forsvaret skal gjøre på kultursiden frem mot 2014, hvilke større arrangementer som skal finne sted og hva
som skal prioriteres. I tillegg er Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon
(FAKT) bare noen måneder gammel.
– Vi skal gjennom kulturelle virkemidler ta vare på Forsvarets sjel og identitet, sier brigader Geir Holmenes.
Kommandanten på Akershus festning
har mange hatter. Han er også sjef for
FAKT.
– Trenger Forsvaret FAKT for å gjøre det?
– Ja, jeg mener det. Vi trenger et robust
fagmiljø.
Han snakker om kultur som indremedisin – om hvor viktig det er å skape forståelse blant de ansatte om hva
Forsvaret er og hvorfor vi har det.
– Men kultur handler også om å styrke
omdømme og øke rekruttering, sier
han.
Fotavtrykk. Avdelingsdirektør Solveig
Antila i Forsvarsdepartementet leder arbeidsgruppen som har fått i oppgave å
lage stortingsmelding om forsvarskultur. Målsettingen er å synliggjøre hva
∞
dokument
SKRYT FRA SJEFEN:
Forsvarssjef og initiativtaker Sverre Diesen
benytter anledningen
til å takke korpset
etter konserten i
Camp Nidaros i Mazare-Sharif. – Dere har
innfridd alle forventninger, sier han.
AN BRUKE DISSE PROFESJONELLE MUSIKERNESVERRE
TIL»DIESEN
kulturvirksomheten i Forsvaret skal
bestå av og hva den betyr for samfunnet. Meldingen skal presenteres før påske. Det skyldes blant annet at forsvarsministeren ønsker å få den behandlet i Stortinget før høstens valg.
Antila beskriver tiden til å jobbe med
meldingen som knapp.
– Er tiden i knappeste laget?
– Jeg tror vi har den tiden vi trenger.
Vi rekker å få frem det viktigste.
– Betyr behovet for en tydelig synliggjøring at forsvarskulturen ikke har vært
synlig nok?
– Antakelig, selv om det ikke er riktig å si at den ikke har vært synlig. Det
har den vært. Likevel tror jeg det er
mange som ikke er bevisst hva kulturvirksomhet i Forsvaret egentlig er. Jeg
tror egen stortingsmelding vil gi kulturvirksomheten i Forsvaret et løft.
– Må det være Forsvarets egne som driver kulturvirksomheten? Kan ikke det sivile gjøre det?
– Jeg mener at Forsvaret bør gjøre det
selv, så kulturinstitusjonene, som for
eksempel festningene, ikke mister det
avtrykket i samfunnet som de har i
dag.
«JEG TROR EGEN
STORTINGSMELDING VIL
GI KULTURVIRKSOMHETEN
I FORSVARET
ET LØFT»
SOLVEIG ANTILA,
AVDELINGSDIREKTØR
Ensom kommandant. Over grensebyen
Halden ruver 20 000 kvadratmeter med
festningsmurer. Festningen er flere hundre år med kultur og historie. Forsvarshistorie. Her falt Karl XII. Her slåss nordmenn og svensker i århundrer. Her
holdt både militærmusikk og forvaltningsskole hus. Så, etter tusenårsskiftet,
forsvant begge to. Og Forsvaret besluttet
at festningen, i likhet med flere av de andre norske festningene, ikke lenger
skulle ha militær kommandant. Brigader Geir Holmenes rister på hodet over
den beslutningen. Han kaller perioden
uten kommandant, som flere av festningene måtte gjennom, for et vakuum.
Fra 2002 ble kommandantstillingene
gradvis gjenopprettet – etter instruks fra
Stortinget. I Halden er Dag Strømsæther
derfor ensom militær svale.
– Jeg savner Forsvaret på Fredriksten
festning, innrømmer han.
Kommandanten beskriver festningen
som en viktig kulturarena. Her spiller
TV2 inn Allsang på grensen. Her er det
operashow. Sykkelritt. Og mange,
mange konserter. Drøyt 30 forskjellige
større kulturarrangementer fant sted på
festningen i 2008. Ingen av dem var militære.
∞
∞
∞
∞
Må speile helheten. Antila forklarer
at meldingen vil ta utgangspunkt i de
tre store kulturbærerne; musikk, festninger og museer. Det bekymrer brigader Geir Holmenes litt. Han håper meldingen favner bredere.
– Det er uheldig hvis det betyr at profesjonskulturen i Forsvaret – som er
selve grunnfjellet i vår virksomhet –
ikke kommer godt nok frem i en stortingsmelding om kultur. Hvor er velferden? Idretten? Eller Feltprestkorpset?
Han snakker varmt om krigsskolene. Om Forsvarets kompetanse som
utdanningssektor. At Forsvaret drev
høyere utdanning 63 år – tre generasjoner – før Universitetet i Oslo ble
grunnlagt.
– Forsvaret er en av de aller fremste
kulturbærerne i kongeriket. Det bør
en kulturmelding speile. Det er nemlig summen av kvalitetene som gjør
Forsvaret til en så viktig kulturbærer
for hele samfunnet, sier han.
Jan Erik Raanes, som er produksjonssjef i FAKT, er enig. Han sitter også i arbeidsgruppen som jobber med stortingsmeldingen.
– Den skal ikke bare handle om hva
Forsvaret kan levere til det sivile samfunn, men om hvordan kultur kan
bygge opp Forsvaret som militær virksomhet, sier han.
35
∞
∞
∞
∞
∞
– Jeg skulle gjerne hatt en mer synlig
militær kultur her. Vi har ikke vært
flinke nok til å utnytte det potensialet
som finnes.
– Hva skyldes det?
– Det begynte med at Forsvaret la
ned Distriktsmusikken. Siden ble vi
liggende i bakevja, sier han.
Festningsdrømmer. Strømsæther forklarer at det ligger museer på festningen. De er det sivile stiftelser som drifter. I tillegg flagges det. Og salutteres.
– Men selv flaggheisingen utfører ikke Forsvaret lenger. Den er satt bort til
brannvesenet.
Kommandanten tror mange savner
Forsvaret i Halden.
– Vi har vært her i 350 år. Samtidig
tror jeg folk synes det er viktigere at
festningen blir brukt enn at det er
Forsvaret som bruker den.
Strømsæther speider fra toppen av
festningen og utover Iddefjorden. Han
kaller festningsområdet det mest
spektakulære som finnes i kongeriket.
Snur han seg 180 grader, kan han se
langt inn i Sverige.
– Her ligger en arena – som er tvers
igjennom militær og hvor vi kan garantere flere hundre tusen besøkende
hver sommer. I fjor sommer var det
350 000 her. Det burde være et godt utgangspunkt for Forsvaret å vise seg
frem, sier han.
Kommandanten drømmer om årlige
arrangementer med militær profil.
Om en minitattoo – med festningen
som kulisse. Og Forsvarets dag.
– Det tror jeg er realistisk, sier han.
Klare for konsert. I Camp Mike
Spann i Afghanistan er det etter en
amerikansk lunsj bestående av omelett, biff, is, cola og sjokolade, tid for å
rigge opp til konsert. Nå er korpset
mer på hjemmebane. I militær stil vet
alle hva de skal gjøre. Tormod og
Runar har ansvar for lyden. Arild, Pål
og Halvor for lyset. Andre styrer med
notestativene eller scenen. Kantinerommet de skal spille i, fylles med lyd
fra instrumentene. De spiller forskjellige skalaer, i forskjellige takter, under
oppvarmingen.
Solist
Christin
Bastiansen går i skytteltrafikk mellom
mikrofonen og miksebordet: «Hey,
hey, hey!», synger hun.
I høst fikk medlemmene i korpset et
brev der det sto at de måtte belage seg
på jul i Afghanistan.
– Det er klart jeg var i skeptisk i begynnelsen. I brevet sto det at det ville
være et møte for oss og pårørende. Jeg
hang meg veldig opp i ordet pårørende, husker jeg, sier hornist og tobarnsmor Karen J. Ruud.
Det ble bestemt at én av fire ansatte
36
hornister måtte dra. Etter en del tenking valgte Ruud å melde seg frivillig.
– Nå er jeg glad at jeg ble med, sier
hun.
Seksuell trakassering. Konserten
kan begynne. Trombonist Sverre
Stakston Olsrud tar innledningen:
– Forsvarsledelsen lovet oss at turen
skulle bli trygg for oss. Men allerede
første dag mistet vi en mann.
«Trommisen» vår sitter i Meymaneh,
isolert på sitt eget lille, private toalett,
sier han i mikrofonen, på akkurat passe god engelsk. Publikum ler. Rune
Heggli ble syk allerede den første natten, og ble satt i isolat på grunn av høy
smittefare. Der sitter han resten av turneen. Produsent Agnete Kristin
Mikkelsen spiller kubjelle, Andreas
Grønneberg på tuba styrer takten.
Julesangene kommer på løpende
bånd. Disneys julekavalkade og
Winter Wonderland. Publikum klapper og hoier. Det er tilløp til allsang
under «Jingle Bells».
–
Digi-diga-diga-dum-du-ti-dum,
synger hele korpset der Rune skulle
hatt en trommesolo.
– Hoftene mine begynte automatisk
å bevege seg, sier en rørt oberst Bjørn
Robert Dahl under takketalen.
Han viser fenomenet, som noen kaller dansing, til publikums store begeistring.
– Nå må alle amerikanere i rommet
PÅ
FESTNING:
∞ ENSOM
Oberstløytnant
Dag Strømsæther
prøver å være på Fredriksten festning et par
ganger i uka. Han er
nemlig også kommandant for festningen i
Fredrikstad.
Foto: ARNE FLAATEN
VISSTE DU?
■ Helt siden antikkens dager har musikk vært i militær
bruk – enten formålet har vært å formidle ordrer, oppildne egne soldater
eller skremme fienden. De første norske militærkorpsene kom tidlig på
1700-tallet. Og det
er bare drøyt hundre år siden musikkens funksjoner ble
fjernet fra Hærens
taktiske direktiver.
snu seg bort, for jeg skal gjøre noe dere
definerer som seksuell trakassering,
spøker Dahl, og gir Agnete Kristin
Mikkelsen en klem.
Fysiske uttrykk. Langt unna Afghanistan, i Forsvarsmuseets østfløy på
Akershus festning, peker scenograf
Inger Astri Kobbevik Stephens på en
modell. Den viser høstens store satsingsprosjekt. Rundt modellen står Nini
Fritzner, Sindre Weber, Runar Gjerald og
Terje Halvor Holm. Forsvarets museer
omfatter syv museer – er det femte største i Norge – og det femte mest besøkte.
Kobbevik Stephens snakker om egne
hus og bokser. Om plansjer. Og videoer.
Om å gi de som kommer en opplevelse.
Om flest mulig fysiske uttrykk.
– Der skal det være en M-113 panserstridsvogn, sier hun, og ler:
– Den leken som står i modellen er
bare noe jeg fant hos sønnen min.
11. november 2009, klokken 11, åpner
forsvarssjef Sverre Diesen utstillingen
som skal ta for seg Forsvaret etter andre
verdenskrig og frem til i dag. Der presenteres blant annet etterretnings- og sikkerhetstjenesten. De har aldri tidligere
vært vist frem.
– Hvorfor er det viktig at det er nettopp
Forsvaret som presenterer denne utstillingen?
– For at ikke den militære historien
skal bli borte. Den er også viktig å fortelle. Hva ville skjedd med militærhistori-
dokument
Trenger Forsvaret kultur?
Jens Borch (45), kaptein, Banak:
Personlig mener jeg at når Forsvaret
har så lite penger, trenger vi ikke den
trivielle kulturbiten som for eksempel
musikken. Den kan andre stå for. Men
Forsvaret har et ansvar for å ta vare på gamle anlegg med tanke på rekruttering, undervisning og informasjon.
Roy Helge Olsen (44), oberstløytnant, Jåtta: Ja, absolutt. Vi trenger å ta
vare på minner og tradisjoner.
Forsvarets musikk er for eksempel en
tradisjon som også gjør oss synlig utad. Jeg synes vi
har en passelig omfattende kultursatsing i dag.
Stine Arntzberg (21), sersjant, Bodø:
Forsvaret er en veldig mannsdominert
greie, så det kan være bra med kultur
for å rekruttere andre grupper – gi
Forsvaret en mykere side. Vår avdeling
bruker rollespill for å bli bedre kjent med hverandre.
Selv om Forsvaret har trange budsjetter, kan vi ikke
satse alt på ett felt, og kultur er viktig.
Sofia Karlsson (19), menig, Skjold:
Ja, kultur bør også brukes for å skape
trygghet og fellesskap. Jeg tror for eksempel mange ville bruke et kunstrom.
Det ønsker vi oss.
Line Andreassen (39), sivil,
Bardufoss:
Visst trenger vi kultur, selv om det koster. Selv om jeg ikke er noen stor kulturforbruker, har kulturen betydning for
trivselen både for soldater og ansatte. Tenk for eksempel om kinoen ble borte?
Aleksander Anderssen (23), menig,
Haakonsvern:
Det er artig å vise at man kan holde på
med andre ting enn soldatlivet.
Festningene representerer jo nasjonal
historie, så de bør man ta vare på.
Helge Øvreness (19), menig, Skjold:
Ja. Og det behøver ikke nødvendigvis
koste penger, men heller kan det trenges initiativ. Jeg synes det er lite kultur i
Forsvaret, men Garden og Velferden er gode på kultur. Jeg savner mer musikk og koraktivitet. Her på
Skjold har vi startet et soldatkor som jeg dirigerer.
en om det for eksempel var
Nasjonalmuseet som skulle forvalte
den? spør Sindre Weber.
– Ved at Forsvaret forvalter sin egen
historie kan vi være en samfunnsaktør, sier Runar Gjerald.
– Er vi gode som museum, gjør vi også en jobb for Forsvaret, sier Nini
Fritzner.
Tenker teater. Det er ikke bare museene som vil satse. Også Jan Erik
Raanes, produksjonssjef i FAKT, ten-
«JEG SKULLE
GJERNE HATT EN
MER SYNLIG
MILITÆR KULTUR
HER. VI HAR IKKE
VÆRT FLINKE NOK
TIL Å UTNYTTE DET
POTENSIALET SOM
FINNES»
DAG STRØMSÆTHER,
OBERSTLØYTNANT
Steffen Rasmussen (19), menig,
Haakonsvern:
Ja! Dette er viktig for å få Forsvaret
nærmere den sivile befolkningen.
ker bredt. Han ønsker seg flere kulturelle virkemidler.
– Ta «Simons historie» som eksempel,
teaterstykket som ble satt opp i Sogn og
Fjordane i fjor høst. Stykket behandlet
relevante spørsmål som tok opp militære dilemmaer. Tenk om vi kunne slippe
til når en kunstner tolker den virkeligheten som våre styrker faktisk kjenner
på kroppen? Tenk om Generalinspektøren for Hæren kunne kommentert realismen i et utvalg filmklipp om krig?
Vi kan bruke kultur for å delta i samfunnsdebatten.
– Så kultur kan med andre ord brukes for
å fremme Forsvarets synspunkter?
– Det kan i alle fall brukes for å beskrive det moderne Forsvarets egenart, for å
gjøre spillereglene synlige. Det kan være
ett virkemiddel for å forklare hvorfor vi
gjør som vi gjør. Kultur i Forsvaret er
nemlig mer enn bare å opptre i festlige
anledninger.
Mistet uniformen. I Halden savner
kommandanten Forsvaret. Det gjør derimot ikke musikerne i det som en gang
het Divisjonsmusikken. Det blåser nemlig medvind for Det Norske Blåseensemblet – orkesteret som overtok da
Forsvarets divisjonsmusikk ble lagt ned
i 2003 og Kulturdepartementet overtok.
– Vi har klart oss veldig bra, forteller
Grethe Vatved.
∞
∞
∞
∞
Gått ut på dato. I Danmark står
Forsvarets museer utenfor Forsvaret.
Slik er det også i Sverige.
– Har det vært vurdert i Norge?
– Nei. Og mitt inntrykk er at i for eksempel Danmark ønsker de seg tilbake til Forsvaret, sier Gjerald.
– Hvorfor?
– Fordi som del av Forsvaret får de
være det eneste museet. Nå som de er
utenfor, er de bare ett av mange.
– Kulturforvaltning handler også
om å dokumentere samtiden. Det kan
bli vanskeligere hvis man står utenfor
Forsvaret, sier Weber.
Brigader Geir Holmenes mener utviklingsbehovet er betydelig på museumsfronten.
– Vi er nødt til å formidle på en mer
moderne måte. Vi må bruke høyteknologi: audio, foto, video, vibro, interaktive muligheter og spill. Vi må lage
virtuelle museer.
– Har dere råd til det?
– Gitt at vi skal ha de korpsene, museene og festningene som vi har i dag –
og samtidig drive profesjonelt og utnytte personellet optimalt – så trenger
vi mer penger. Alternativt må noen
elementer tas ut. Helheten er viktigere
enn volumet.
– Er det realistisk å få mer penger?
– Ifølge Soria Moria-erklæringen til
regjeringen skal kulturbudsjettet være
én prosent av nasjonalbudsjettet
innen 2014. Tenk om Forsvaret kan
klare det samme? Da vil vi ha de pengene vi trenger, sier Holmenes.
Det vil i så fall bety en budsjettøkning på drøyt 60 millioner kroner.
Oberst Runar Gjerald ved Forsvarets
museer skulle gjerne hatt mer penger.
– Det betyr ikke at det vi gjør i dag er
dårlig. Vi kan ikke bare pøse på med
ny teknologi heller. Vi må vite hvordan vi skal bruke den, sier han.
Målsettingen er at innen grunnlovsjubileet i 2014 skal alle de syv museene som tilhører Forsvaret være oppgradert.
– Vi trenger mer penger. Det er det
ingen tvil om, sier han.
Høsten store satsingsprosjekt – utstillingen som skal stå i østfløyen på
Forsvarsmuseet – er for eksempel ikke
fullfinansiert ennå.
– Vi kjører på likevel. Vi er jo nødt til
å satse.
Hans Olav Nygard (31), kapteinløytnant, Haakonsvern:
Dette er jo et vidt spørsmål. Men kulturminne og korps er med på å bevare historikken, så vi trenger nok det.
37
∞
∞
∞
∞
T-SKJORTE-TRØST: Trommis Rune Heggli (t.v.) ble syk første dagen og måtte
sitte i isolat resten av turen. Han fikk spilt én konsert. Siste kveld fikk han en
t-skjorte av resten av korpset, med påskriften «Afghanistan sucks».
∞
Hun var fløytist i Divisjonsmusikken. Der begynte hun i 1985. I dag er
hun orkesterregissør. Tre av musikerne forsvant da det militære korpset ble
sivilt, resten ble igjen i det nye orkesteret.
– Den største praktiske forandringen var at uniformen forsvant. Vi ble sivilt ansatte og skulle ikke marsjere
lenger, sier hun.
Hun beskriver nedleggingsprosessen som ubehagelig.
– Den tok lang tid. Til slutt var vi
bare glade for at vi fikk fortsette. Vi var
redde for å miste arbeidsplassene våre,
sier hun.
Trompetist Torgeir Haara mener at
den største forskjellen er andre arbeidsoppgaver.
– Nå spiller vi konsert for konsertens
skyld. Før kunne vi stå stille i flere timer for å spille i noen få minutter, sier
han.
– Det er vel ikke aktuelt å legge ned
flere musikkorps, er det vel? Det hadde i så fall vært tragisk. Det er få profesjonelle orkester i Norge i dag. Fjerner
Forsvaret flere korps, går det utover
dyktige musikere. Men målt opp mot
en kasse kuler, skjønner jeg at det kanskje er mange som heller vil ha kulene.
17. mai-klager. I nye lokaler i kulturhuset på brygga i Halden øver musikere på barokktrompeter og tromboner – av samme type som ble brukt da
Divisjonsmusikken ble opprettet i
1734.
– Vi er ikke lenger et militærkorps,
men det betyr ikke at vi ikke bryr oss
om vår egen historie, sier Haara.
Overgangen fra militært til sivilt orkester vakte likevel reaksjoner.
Kanskje spesielt på 17. mai. Plutselig
var det ikke Divisjonsmusikken som
38
gikk først i toget.
– Mange av de som var opptatt av
korps og janitsjar, var mindre fornøyde da, forteller direktør Gaute Solås.
Han beskriver utviklingen siden
Divisjonsmusikken ble lagt ned som
positiv. Han mener at Halden har fått
et bredere og mer tilrettelagt kulturtilbud. Og forklarer at blåseensemblet
har etablert seg som et av landets fremste kammerensembler.
– I dag er vi ikke like bundet. Vi har
en helt annen besetning, gjør produksjoner som et militært korps aldri ville
gjort og kan satse tyngre. Det gjør også
at vi tiltrekker oss andre musikere.
Lokalene er nærmest ribbet for militæreffekter – tross flere hundre års historie. Det som står igjen er en sabel og
et par bilder. Resten er på museum.
Det er, ifølge Solås, bevisst.
– Vi har luket ut alt som er olivengrønt.
– Blir dere fortsatt sett på som Divisjonsmusikken blant folk i Halden?
– Vi ble kanskje det de første tre-fire
årene, men nå tror jeg de fleste ser på
oss som et sivilt blåseensemble.
Status. Sivile stiftelser driver museer.
Noen festninger står uten kommandant. Og orkesteret som overtok etter
Distriktsmusikken i Halden mener
nedleggelsen bidro til å gjøre musikkmiljøet i byen bedre. Det siste er ikke
brigader Geir Holmenes enig i.
– Årsplanen, budsjettet og resultatene for det orkesteret vil jeg svært
gjerne se, sier han.
Holmenes tror det er viktig et nettopp Forsvaret ivaretar forsvarskultur.
– Hvorfor?
– Vi er nødt til å ha militære korps
som kan spille under seremonier. Det
ville tatt seg ut om Kampen janitsjar
skulle spille under statsbesøk. Vi må
MERRY
∞
CHRISTMAS:
Musikerne var et
populært innslag i
amerikanske Camp
Mike Spann. Den
store publikumsfavoritten var korpsets
versjon av Paul
Simons’ «Late in the
evening».
ha korps som kan spille bønnesignal.
Og det ville vært rart å ha festninger
uten splittflagg. Eller ingen salutter. Jeg
tror Forsvaret som etat – med de oppgavene vi har og den rollen vi skal ivareta –
ville vært fattigere uten kultur.
– Oppgavene til FAKT handler om
mer enn Valdres-marsj, omvisning og
salutt. Vi skal også representere og formidle et moderne forsvar. Ingen utenforstående kan løse den oppgaven med
særlig troverdighet.
– Trenger vi fem musikkorps?
– Det er et legitimt spørsmål. Vi forholder oss til at Stortinget har bestemt
at det skal være fem. Militærmusikk
etterspørres allerede mer enn vi klarer å
levere. Spørsmålet er derfor hvordan militærmusikken skal utvikle seg. Hvilke
kapasiteter gir størst effekt? Garden har
for eksempel signalkorps – det har ikke
vi. I mine øyne burde vi hatt det, sier
han.
Stolthet. Til slutt spør vi musikkinspektør Arnstein Lund.
– Hvorfor trenger Forsvaret egne musikkkorps?
– Fordi musikken har en viktig rolle å
spille – i forbindelse med seremonier,
men også i forhold til å bygge Forsvarets
omdømme, sier han.
dokument
Forsvarets avdeling
for kultur og tradisjon
■ Ble opprettet 13. oktober 2008.
■ Teller drøyt 250 ansatte og favner de tre største kulturaktørene i
Forsvaret: musikken, museene og
festningene.
■ Har et budsjett på 219 millioner
kroner.
■ Forsvaret har fem musikkorps,
syv museer og til sammen 14 festninger. Åtte defineres som hedersfestninger.
■ Ledes av brigader Geir Holmenes
(bildet).
«MÅLT OPP MOT EN KASSE KULER
SKJØNNER JEG AT DET KANSKJE
ER MANGE SOM HELLER
VIL HA KULENE»
TORGEIR HAARA, MUSIKER
Lund beskriver musikken som viktigere for Forsvaret i dag enn den var noen tiår siden.
– Hvorfor det?
– Fordi det har blitt færre leire og regimenter. Da kan musikken være med
på å synliggjøre et forsvar som i mange
regioner nesten har blitt usynlig.
– Hva får Forsvaret ut av å sende egne
musikere til Afghanistan?
– Det er med på å gi soldatene en følelse av samhold og et snev av norsk
jul. Det er vår måte å ta vare på dem. Vi
bidrar. Vi viser at vi ikke bare er finkultur og parade.
– Hvilken effekt kan det ha å sende militære musikere som man ikke får hvis man
sender sivile musikere?
– Stolthetsfølelse. Jeg mener det gir
et spesielt kulturelt avtrykk å høre
musikere som bærer uniform.
Forsvarets musikk samarbeider ofte
med sivile artister – også på
Afghanistan-oppdragene. I år deltok
solist Christin Bastiansen.
– Neste gang kan det for eksempel
bli aktuelt å sende et rockeband, sier
Lund
og
minner
om
at
Marinemusikken tidligere har samarbeidet med hardrockerne i TNT.
– Hva med å dra med seg for eksempel
Postgirobygget?
– Det burde ikke være noe problem.
Velkommen tilbake. I Afghanistan
spiller Stabsmusikken i matsaler, vel-
ferdstelt, puber, en plasthangar og en
gymsal. I Meymaneh, Camp Nidaros,
Camp Mike Spann, Camp Northern
Light, på flyplassen i Kabul og på hovedkvarteret til de internasjonale styrkene.
I alt ni konserter på seks dager.
– Jeg føler vi gjør en viktig jobb her nede. Man kan jo se tøffe gutter som sitter i
salen og gråter, sier trompetist Tormod
Åsgård.
– Det er flott når det er full jubel, og
folk er i julestemning. Man skjønner at
man blir satt pris på, sier trombonist
Halvor Ovenstrøm.
Han vil dra ned igjen hvis han får muligheten. Velkommen er han i alle fall.
Grenaderene Richard Hansson og
Christopher Fuglesten, som jobber for
det nasjonale støtteelementet i Kabul,
beskriver korpset som et lyspunkt i
hverdagen.
– Det skjer veldig lite på kveldene her
nede, og det blir fort det samme hver
kveld. Dette er artig og sosialt, og det
bryter opp hverdagen, sier Hansson.
– Dette viser oss at det er noen der
hjemme som tenker på oss som er her
nede. Det er noen som tror på det vi gjør,
sier Fuglesten.
– Ville dere heller sett Postgirobygget her i
kveld – enn korpsmusikk?
– Ja takk, begge deler! Sånne besøk
som dette kan det godt være mer av.
Se lydbilder fra Afghanistanoppdraget på www.fofo.no.
I AFGHANISTAN:
I HALDEN/OSLO:
Foto: ARNE FLAATEN
39
40-43 PORTRETT:Layout 1 19.01.09 15.47 Page 40
Grensen er nådd
Han er norske myndigheters forlengete arm
på grensen til Russland og har 40 år bak seg i
Forsvaret. Nå er det slutt.
Grensekommissæren hilser vennlig
med et håndtrykk som klemmer besluttsomt men ikke brutalt.
«Jøkjell», lyder presentasjonen med
noe i nærheten av trøndersk trøkk,
men med klang av beskjedenhet. Det
40
er nesten så en skulle tro at denne
røslige, men godlynte skikkelsen rett
og slett har satt på en L først i navnet
bare for høflig å slippe andre foran
seg i alfabetet.
– Da er vi her.
Oberst Leif-Arne Ljøkjell har tatt oss
med til Storskog iført kommissærlue og
militært arbeidsantrekk og gjør holdt
ved grensegaten i terrenget mens blikket streifer over det russiske vinterlandskapet.
– Her må vi stoppe, men bare knips i
vei. Fotoforbudet som var her tidligere,
gjelder ikke mer. Jeg har selv vært med
på å få skiltene fjernet.
– Har du vært like kjepphøy på grensen
bestandig?
d
portrett
alarmøvelse, og jeg som var kompanisjef, hadde mottatt konvolutten med
det hemmelige innholdet. Tror du ikke jeg klarte å rive i stykker kodearket
jeg hadde bruk for idet jeg skulle sprette konvolutten. Vel, det var bare å tilstå
overfor staben. Øvelsen måtte vente
på at jeg ilte tilbake til kontoret for å
pusle sammen papirbitene.
– Hva mer har du utrettet her? Du har jo
nå vært grensekommissær i seks år?
– Jeg tror jeg har bidratt til økt forståelse for kommissariatets rolle – både
hos lokale og høyere myndigheter. Da
jeg startet her, følte jeg at det hele var
litt diffust. Samarbeidet på norsk side
– mellom oss, politiet og den militære
grensevakta – er blitt ryddigere. Men
du vet, en slik kommissærrolle er ikke
så synlig. Likevel, den er fortsatt viktig
fordi russerne legger sånn vekt på den
opprinnelige grenseavtalen, forklarer
nordmannen, mens østmørket trenger seg vestover på et tidspunkt det sørpå fortsatt er lyse dagen.
Grenseobersten, som ikke har hatt
ambisjoner om å sikre seg noen generalsgrad før karrieren er slutt, kan
takke russerne for at dette i det hele
tatt er en offisersstilling.
– Egentlig er det en norsk justissak,
men da avtalen om samarbeid ble inngått for 60 år siden, med grensekommissær på begge sider, insisterte Russland på at de skulle være militære.
Obersten snur ryggen til grensestolpe 230 og stikker nevene i lommene
på en godt gjenknappet feltjakke.
«FOR MEG ER
PENDLERLIVET
EN LUKSUSTILVÆRELSE, OG JEG
HAR IKKE SETT
NOEN GRUNN TIL
Å PLAGE KONA
ALTFOR MYE
MED MINE KORTE
WEEKENDBESØK»
Det er ikke kaldt, men det er tilsynelatende den mest behagelige måten å
rusle bort til kjøretøyet på.
Unggutten Leif-Arne, som var den
nest eldste av fem søsken, hadde slett
ikke tenkt seg annet enn vernepliktstjeneste i Forsvaret. Hjemstedet på den
tiden var Rindal kommune i Møre- og
Romsdal, nærmest på grensen til SørTrøndelag. Familien var av lærer- og
bondeslekt, men det var forstmann,
politi eller psykolog som stod øverste
på listen over mulig yrkesvalg. På fritiden var han opptatt av idrett og musikk.
– Jeg var med på Orkdals juniorlag i
fotball, sikret meg flere langrennspokaler på vinteren og dyrket lange joggeløp om sommeren, forteller mannen
som ble en habil maratonløper.
– Under skolegangen bodde jeg de
siste fire årene på hybel og var med på
å starte et såkalt shadowband som også
spilte dansemusikk.
Hvem skulle trodd det om en oberst
som noen i dag vil si er i nærheten av å
passe til betegnelsen treg, traust og trofast. De ville antakelig ikke kjent ham
igjen fra den tiden da han lot håret
vokse så langt det lot seg gjøre uten at
faren gjorde alvor av trusler med saksen.
– I klasserommet var jeg ingen mønsterelev, og det var ikke alltid det passet så godt å møte frem på skolen når
bandet skulle forberede spilleoppdrag.
Men fraværet reddet jeg meg ut av ved
å låne mors håndskrift til en unnskyldende melding «hjemmefra», forteller
solo- og rytmegitaristen, som bedyrer
at han ikke fortsatte på den galeien,
men har absolutt beholdt den humoristiske sansen og evnen til spøkefulle
påfunn.
Om noen hadde sett ham og hans russiske kollega skritte rundt en symbolsk grensevarde utenfor møtelokalet på norsk side med hånden til lueskyggen som militær hilsen, ville de
antagelig tro at dette var en høytidelig
handling og en kommissærtradisjon.
– Det er bare tull, men vi hilser og
holder en alvorlig maske, humrer
obersten.
Da det gikk mot slutten på tolv års
allmenn skolegang, fortalte en venn av
ham om den nye befalsskolen for infanteriet i Trondheim. Kanskje LeifArne også var interessert?
Det var han, og han ble så motivert
underveis at Krigsskolen var neste
∞
∞
∞
∞
– Nei. slett ikke. Da jeg var sjef på en
grensestasjon her på slutten av 1970tallet, lå vi lavt i terrenget og var preget
av trusselen fra øst. Likevel, litt kjepphøye var vi. Vi skulle jo stanse eller forsinke sovjetiske styrker om de forsøkte seg. Og det trodde vi for fullt alvor at
vi ville klare. Vi lå 25 mann på
Korpfjell med utsikt til grensen og
trodde de ville komme. Nå i ettertid
har mine russiske kolleger og jeg ledd
mye av dette. De var jo like overbevist
om at Nato ville angripe dem.
– Da du hadde vendt tilbake som kompanisjef noen år senere, var du like nervøs?
For det er vel ingen annen forklaring på at
du klarte å rive i stykker et kodeark under
en øvelse?
– Huff, nei. Jeg dummet meg ut der.
Vi var i ferd med å gjennomføre en
– Har forholdet til russere endret seg
de siste årene?
– Ja, jeg synes samarbeidet er blitt
mer kollegialt. Selv om vi har diskutert saker der vi har hatt ulikt utgangspunkt, har vi klart å finne løsninger som er gode nok på begge sider. I løpet av et normalår har vi ca 60
møter med russerne, forteller han.
– Noen av utfordringene har vært å
få kontrollen på russisk side til å fungere så godt at asylsøkere som opplagt ikke skulle ha sluppet over grensen, faktisk blir møtt med 'njet'.
Russerne har ikke noe med
Schengen-avtalen å gjøre, men de har
likevel begynt å ta mer hensyn til at
Norge har denne forpliktelsen.
Ljøkjell forklarer at hovedhensikten med grenseavtalen mellom
Norge og Russland er å unngå spente
hendelser og konflikter. Han er ikke i
tvil om at dette bidro til å dempe situasjonen i nord under den kalde krigen.
Navn:
Leif-Arne Ljøkjell.
Født: 1949.
Bor: Mosjøen.
Sivil status:
Gift og har to barn.
Aktuell: Går av som
grensekommissær
etter seks år.
41
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: LEIF-ARNE LJØKJELL
∞
mål. Men først var han gjennom obligatorisk tjeneste både som instruktør
ved befalsskolen og nest-troppssjef i 2.
bataljon for Brigaden i Nord-Norge.
Etter Krigsskolen i 1974 fikk han sin
første tjeneste på Høybuktmoen utenfor Kirkenes. Den varte helt frem til
1979, da han dro sørover igjen og ble
avdelingsforstander og instruktør ved
Krigsskolen på Linderud.
Grensekommissæren holder stødig
grep om rattet på tur tilbake til
Kirkenes og lar blikket følge veien
mens han forteller. Egentlig kunne
han nesten kjørt i blinde, han kjenner området som sine egne lommer
på feltjakken. For det er Nord-Norge
som har erobret hans geografiske
hjerte. Men som den balanserte personen han er, som alltid ser en ting fra
to kanter, har han tilsynelatende omhyggelig valgt tjenestestedene i nord:
Sør-Varanger og Sør-Hålogaland. Og
etter oppveksten rett sør for SørTrøndelag kunne han med god geografisk samvittighet bosette seg i Nordland, nærmere bestemt Mosjøen.
– Dette er steder der jeg har likt
meg godt, derfor har jeg gjerne søkt
meg tilbake, sier mannen, som pendler mellom Kirkenes og Mosjøen
sånn omtrent annen hver uke.
– For meg er pendlerlivet en luksustilværelse, og jeg har ikke sett noen
grunn til å plage kona altfor mye
med mine korte weekend-besøk. Nå
får hun meg jo straks hjem på heltid.
Da har jeg mye husstell å ta igjen, sier
60-åringen in spe, som nå skal få anledning til å vise hjemmesiden av seg.
Han blir jo hvert år minnet om likestilling, selv om det ikke var han som stod
på for å få bursdagen i mars erklært
som kvinnedag. Og han ser så lyst og
likestilt på livet at han ikke nøler med
å la kona kjøpe både hus og bil mens
han tar tjenesteopphold i utlandet.
Anita traff han for øvrig i SørVaranger under den første tjeneste på
Høybuktmoen. Det som skulle bli
hans svigerfar var på den tiden sjef
for kompaniet til troppssjef Ljøkjell.
– Han er vel den som har gitt meg
den dårligste tjenesteuttalelsen, noe
vi har moret oss mye over senere.
Men kjæresteforholdet holdt han
såpass skjult i lang tid at få forstod at
noe var på gang. Selv kong Harald,
daværende kronprins, trodde den
unge adjutanten hans bløffet da kaptein Ljøkjell meldte seg singel til
slottsmiddagsinvitasjonen. Det var
på begynnelsen av 80-tallet at han
42
pendlet mellom Krigsskolen og
Slottet og vekslet på å være militær
støtte for kronprinsen. Men den kongelige skal, ved en annen anledning,
ha blitt imponert over adjutantens
løpeferdigheter etter resultatene fra
Oslo Maraton.
– Kanskje kan jeg takke Hans Majestet for min interesse for internasjonal
tjeneste. Det var sammen med ham jeg
fikk mine første erfaringer i utlandet.
Jeg fulgte ham under flere representasjonsoppdrag, ikke minst ved statsoverhodebegravelser. Det var så jeg
spøkefullt ble omtalt som begravelsesadjutanten.
Kronprinsen lærte meg faktisk noen triks jeg har tatt med videre. Som
adjutant var jeg ikke alltid sikker på
hva som var riktig oppførsel. Da var
det beroligende å høre: «Spiller ingen
rolle. Bare finn på noe. Det er ingen
andre som vet hvordan du skal te deg
likevel.»
– Senere er det blitt tjeneste både i
Midtøsten, på Balkan og i Afghanistan.
I tillegg har jeg vært med på CFE-inspeksjoner, den avtalte kontrollen
med våpenlagrene og konvensjonelle
styrker mellom Nato og tidligere østblokkland.
– Og senioroffiserens tanker om tilstanden i det norske forsvaret?
– Jeg forstår slankingen, som har pågått i flere omganger. Det måtte en
opprydding til, men jeg synes det har
vært gjort altfor radikalt. Selv om jeg
støtter deltakelsen i internasjonale
operasjoner, mener jeg at vi bør skreddersy det norske forsvaret mer etter
våre interesser i nære områder. Vi må
ha en militær størrelse som signaliserer styrke og forsvarsvilje. Sånn sett
har jeg mer sans for den finske linjen,
der de har beholdt soldater i et stort antall, røper mannen som har levd et militært yrkesliv gjennom 40 år og med
halvparten av tiden under den kalde
krigen.
– Jeg er jo klar over at jeg har holdninger som kanskje er i ferd med å gå
ut på dato. Når jeg ser tilbake, har det
vært mest interessant å jobbe i
Forsvaret etter at den kalde krigen
tok slutt. I kaldkrigstiden var det enkle løsninger, så ble utfordringene
mer nyansert og det har vært flere
muligheter til variert tjeneste, forklarer Ljøkjell.
– Jeg liker meg best der jeg kan konsentrere meg om å jobbe med folk
rundt meg og ikke i høye staber med
strategier øverst på planen.
MILEPÆLER
10 ÅR: Rindaling og
aktiv skolegutt med
idrett og langrenn
som interesser.
20 ÅR: Befalsskole i
Trondheim, ungkar
og spellemann.
30 ÅR:
Krigsskoleinstruktør
i Oslo og maratonløper.
40 ÅR:
Mosjøenbeboer og
deltaker i totalforsvarsplanlegging.
50 ÅR: Var med på
nedlegging av SørHålogaland regiment
og deltok i internasjonal tjeneste i
Bosnia.
Grensekommissæren er tilbake i hovedkvarteret i Kirkenes, en tømmerbygning etter tyskerne i 1945. På innsiden
fornemmes en lun atmosfære av trivsel.
Sjefen strør noen hyggelige ord rundt
seg til medarbeiderne, som alle er sivile.
Her hersker ingen streng militær disiplin. Og tilbudet fra en av dem om kaffeservering fremstår som ekte kollegial
vennlighet.
Sjefskontoret er imponerende ryddig. Ingen papirbunker dekker det
rene skrivebordet, men det overrasker
ikke når det går gjetord om hans ordenssans og evne til å kvitte seg med
alt som ikke er nyttig der og da. Men
det er vel slike vaner yrkesoffiserer
med stadig beordringer legger seg til.
Unntaket er det velbrukte treningstøyet, skistøvler og joggesko.
Tilfeldighetene vil at Leif-Arne Ljøkjell
kom til verden samme år som Nato så
dagens lys. Men det ligger ikke an til
noen felles 60-årsfeiring til våren. Den
pensjonsmodne obersten har stor tro
på at alliansen har en fremtid, men
han advarer nærmest mot å gå for
langt med utvidelsen.
– Nato bør ta hensyn til russiske interesser i det som betegnes som Russlands
bakgård. Hvis alliansen skal utvides
mer østover, bør det være gjennom en
såpass lang prosess at det inkluderer
russerne, uttaler offiseren som var i
Afghanistan lenge før Nato overtok
Isaf-ledelsen der. Ljøkjell var den første
norske kontingentsjefen og var de første månedene i Kandahar sammen
med spesialstyrken og norske eksplosivryddere.
– Det var en spesiell stemning å komme dit. De norske spesialsoldatene viste
seg som en uhyre proff styrke, og jeg var
imponert over innsatsen til minerydderne.
– Hvilke sjanser har Nato for å lykkes i
Afghanistan?
– Jeg skal ikke utrope meg til noen afghanistanekspert, men tidligere har det
aldri vært noen som har klart å få kontroll. Det må i hvert fall være nok soldater der. Våre styrker har så langt gjort det
som kunne forventes, og jeg støtter at
Norge er med videre. Vi kan ikke gi oss
nå, mener den tidligere kontingentsjefen, som brukte joggeskoene flittig i leiren utenfor Kabul i 2002. Nær hundre
mil klarte han å tilbakelegge i støvet på
innsiden av gjerdene før han satte kurs
for Norge igjen og gjorde seg klar til rollen som grensekommissær.
Det er seks år siden han satte seg i sjefsstolen. Nå sitter han og rugger litt på se-
portrett
– Hva har vært din drivkraft gjennom
40 år, og hvordan vil du bli husket?
– Drivkraften har rett og slett vært å
kunne trives og jeg vil gjerne bli husket som en «godkar», men også som en
tolerant og seriøs person. Betegnelsen
A4-menneske håper jeg ikke noen
finner passer på meg, sier han, som slo
til med opptreden i Libanon da han var
bataljonssjef og fremførte gamle protestviser med Unifils øverste sjef som
tilhører.
Han er også offiseren som demonstrerte ulydighet ved å nekte å levere
pistolen sin da alle mobiliseringsvåpen skulle samles inn.
– Jeg var regimentssjef på den tiden
og var uenig i at offiserer ikke fikk beholde sine mob-våpen. Da jeg fikk trusler om refselse, besinnet jeg meg.
Dessuten, jeg har aldri vært noen storskytter, selv om jeg føler meg sterkt
knyttet til AG3. Vi kom begge inn i
Forsvaret i 1969. Nå er vi på vei ut.
«SVIGERFAR ER VEL DEN SOM
HAR GITT MEG DEN DÅRLIGSTE
TJENESTEUTTALELSEN, NOE VI
HAR MORET OSS MYE OVER
SENERE»
tet. Kanskje litt utålmodig. Men hendene er foldet og den hvite luggen i
pannen og smilerynkene rundt øynene holder seg på plass. Sånn sett er det
lite som røper hvor mye han egentlig
klør i fingrene etter å komme seg hjem
til Mosjøen og stemme sin seks strengs
Fender Stratocaster med Vox AC 30forsterker i kjelleren. Familiebandet
The Basement Bandits har mye på spilleplanen for 2009. Men han tror ikke
at han kommer til å øve inn noen solo-
partier med gitaren på nakken, slik
som i ungdomstiden.
Da legger han mer vekt på å kunne
dyrke sin interesse for krigshistorie. Så
ofte han kan setter han seg ned og fordyper seg i historiske detaljer kombinert med geografiske fakta. Blant annet forsøker han å få en bedre forståelse av hva norske frontkjempere på
tysk side var med på under annen verdenskrig og hva som var drivkraften
deres.
Ett av minnene han kan ta med fra SørVaranger er innlemmelsen i garnisonens Varg-orden. Det er en utmerkelse
som han fikk for sin oppfinnsomhet
under en av sine tidligere GSV-perioder.
Og det er neppe den episoden som er
Ljøkjells beste søknad for å bli husket
som seriøs. Han og en kollega skulle
skaffe juletrær til avdelingen. Men på
lille julaften i Kirkenes var det bare ett
grantre igjen å oppdrive. Løsningen ble
å ta det med til leiren, finne en sirkelsag
og dele treet på langs. Halvdelene ble
spikret opp på en vegg på hvert sitt rom.
Ringen rundt de pyntede juletrærne
måtte selvfølgelig ledes gjennom et
vindu for å gjøre juletregangen fullkommen.
Da skal vi heller la tvilen komme
ham til gode i møtet mellom ulike representanter for myndighetene i nord.
Tromsøs politisjef Truls Fyhn spurte
grensekommissæren ved møtets slutt
om de hadde et motto eller en grensevisjon.
– Ja, hva skulle jeg gjøre? Si som sant
var og melde pass? Nei, da datt det ut
av meg:
«Jo. Det får være grenser».
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
43
44-47 TOGV:Layout 1 19.01.09 15.48 Page 44
teknikk
& viten
∞
GOD VAKT: Gardens vaktsoldater skal få mer realistisk trening etter at de har fått egen filmskytebane i Husebyleiren.
Skarpt filmoppdrag
Garden har gått til filmen - med skarpe skudd.
– Å rette våpenet mot sin egen kamerat var en ubehagelig opplevelse.
Men lærerik.
Det var litt ekkelt, men jeg måtte
jo løse situasjonen, forteller gardist
Kristian Aagaard, etter å ha siktet et
par meter unna kameraten sin og
skutt et skarpt varselsskudd.
Den erfarne soldaten har nettopp
vært med på å demonstrere bruken
av Hans Majestet Kongens Gardes
siste nyvinning: en innendørs filmskytebane.
44
Skarpt skudd. Filmskytebanen brukes til såkalt TIM-trening, trening i
maktanvendelse. Anlegget består av
to «poster». Den ene er på skytebanen. Den som skal trenes står foran
et lerret hvor man ser et scenario utspille seg. Soldaten som ser på lerretet er utstyrt med hodetelefoner og
mikrofon. Foran ham står et kamera
og går. På denne måten kan soldaten
på skytebanen kommunisere med
menneskene på den andre «posten».
Der står det nemlig noen skuespillere
foran et annet kamera, for anledning-
«DETTE ER ET
ANLEGG HVOR
VI VIL TRENE
BESLUTNINGER
MER ENN SKYTEFERDIGHETER»
INGRID GJERDE,
GARDESJEF
en to gardister, som spiller to smårusede, nervøse karer som oppholder seg
ulovlig inne på Akershus festning.
– Dere har ikke lov å oppholde dere
her. Området er stengt, sier gardisten.
Skuespillerne på lerretet vil ikke høre etter, og etter noen sterke advarsler
fra soldaten trekker den ene en pistolliknende gjenstand opp fra lommen.
Gardisten handler instinktivt. Han lader våpenet og sier at de må trekke seg
tilbake ellers skyter han.
Så smeller det. Varselsskuddet fyres
av og borer hull i lerretet, til side for
skuespillerne. Nå har skuespillerne
skjønt alvoret og legger seg raskt ned
på bakken og overgir seg.
44-47 TOGV:Layout 1 19.01.09 15.48 Page 45
vi skal trene her skal være realistiske
situasjoner, understreker oberstløytnanten.
∞
Utdanner instruktører. Major
Øystein Omholt fra Heimevernet
(HV) har ledet prosjektet med å få
filmskytebaner til HV siden 2002.
Etter flere år med mye jobbing med
blant annet detaljerte kravspesifikasjoner og innhenting av tilbud, fikk
HV 15 banesett i 2006. Da Garden fikk
overta ett sett fra HV, var Omholt med
for å hjelpe med sin kompetanse. Han
har blant annet vært med på å utdanne instruktører for å kunne håndtere
anlegget.
– Totalt har vi ved Heimevernets
skoleog kompetansesenter på
Dombås utdannet 260 instruktører.
Dette inkluderer folk fra HV, Garden
og en del svensker, forteller majoren.
TRENING:
Gardesjef Ingrid
Gjerde vil ikke at filmskytebanen skal bli et
«showsted». Major
Øystein Omholt fra HV
har ledet utviklingen av
Forsvarets filmskytebaner.
Visste du?
Ikke et «showsted». – Dette er et
anlegg hvor vi vil trene beslutninger
mer enn skyteferdigheter, forteller
gardesjef Ingrid Gjerde, etter at fire
gardister har fått prøve seg på fire
ulike scenarioer. De tre første relativt enkle, dagligdagse hendelser
med blant annet fulle mennesker
som vil ha med seg slottsvakta på
byen. Kun den siste gjennomkjøringen ble dramatisk, med avfyring av
skarp ammunisjon.
– Vi skal ikke gjøre denne banen til
et «showsted» med masse skyting i
hver «case». 99,9 prosent av situasjonene våre vaktsoldater opplever, er
dagligdagse situasjoner med vanlige
relativt udramatiske hendelser. Det
■ Filmskytebanen
er en gave til
Garden fra generalinspektøren for
Hæren, fordi avdelingen var Hærens
beste på økonomisk
forvaltning.
Laser. Foruten ett kamera på hvert
post, lerret og hodesett følger det også
med et kamera for å filme hele seansen, slik at man etterpå kan se hvordan soldatene har løst oppgaven.
Dette for å gjøre evalueringen best
mulig etter gjennomføring. Dessuten
er dvd-spiller med opptaksmulighet
viktig å ha for å kunne spille av i klasserom senere.
Det følger også med laser til å feste
på våpnene som brukes, slik at man
ved gjennomgang etterpå skal kunne
se på film nøyaktig hvor våpenet har
blitt rettet.
– Det blir vanskelig å vurdere nøyaktig hvor en soldat sikter når man ser
det på film etterpå. Derfor er laser et
godt hjelpemiddel for evalueringen,
sier Omholt.
740 000 kroner. Det meste av utstyret er det Omholt kaller «hyllevarer».
Altså utstyr som kan kjøpes over disk.
Samtidig er det ikke de billigste løsningene som er valgt. Hele utstyrsløsningen kostet i 2006 740 000 kroner
– Kravspesifikasjonene er ganske
heftige. Alt utstyret må tåle jevnlig
transport, opp- og nedmontering og
det skal fungere i 30 kuldegrader, sier
Omholt.
Når det gjelder lerretet, er det litt
spesielt. I starten slet man med å få til
gode bilder når det var blitt skutt på.
Men lerretet man endte opp med, skal
tåle mange skudd før det må byttes ut.
– Vi kan skyte inntil 1200 skudd på
lerretet før det må byttes ut, sier majoren.
45
44-47 TOGV:Layout 1 19.01.09 15.48 Page 46
notert
Rom-patrulje. Amerikanerne jobber videre med ideen
om et militært «brannkorps» som kan rykke ut på to
timers varsel til et hvilket som helst sted på jorden.
Fraktet av et romskip! To dager ble planen diskutert på
et toppmøte nylig, ifølge USA Today. Kritikerne mener
ideen har lite for seg, men Pentagon har gått videre på
utviklingen av Small Unit Space Transport and
Insertion (SUSTAIN). Ideen kom opp etter terrorangrepet på USA.
Robot-bil. Gecko TRS heter et ubemannet kjøretøy
som skal kunne sendes i strid om noen år. Med hybriddrift og satellittkommunikasjon skal roboten kunne
manøvreres på 40 mils avstand. Doningen er et utviklingsprosjekt fra det tyske Base Ten Systems på oppdrag fra den tyske hæren, melder nyteknik.se.
Den tre tonn tunge bilen drives med et hybridsystem,
hvor elektromotorer sitter i hjulnavene. Med firehjulsstyring kan den vende på en femøring. Foruten å være
fjernstyrt, skal Gecko kunne klare seg på egen hånd
ved hjelp av innebygd automatikk. Om to år skal kjøretøyet kunne drive etterretning, rednings- eller patruljeoppdrag.
Kanonkule som øye. En kanonkule som sender trådløs
video, kan bli soldatens nye
etterretningskilde. Det nye videovåpenet vant det britiske
forsvarsdepartementets tevling «Competitions of Ideas»
sist høst. Det er det skotske
foretaket Dreampact som har utviklet et prosjektil
med et innebygget videokamera. Kula kan skytes ut
med en granatkaster og gi rask informasjon om situasjonen i terrenget. I-Ball kan også kastes inn i et bygg
eller henges opp fast, melder BBC. Inne i I-Ball ligger
bildesensorer og to fiskeøyeobjektiv sammen med den
trådløse utrustningen. En prosessor kompenserer for
prosjektilets rotasjon og sørger for 360 graders bilder.
Grønn bølge. Nå skal det amerikanske forsvaret vri sin
energibruk over til fornybare kilder. Målet er at 25 prosent av energien skal være grønn fra 2025, det skal
hjelpe i kampen mot global oppvarming, melder newscientist.com. Med de høye oljeprisene mener prosjektleder Alan Shaffer ved Pentagons forskningsavdeling at det er uunngåelig å kutte i dagens energibruk.
Et mobilt sol- og vindkraftverk er på trappene i Fort
Irwin i California. Det vil kunne settes inn for å bringe
strømmen tilbake til områder som har vært rammet
av orkan eller andre naturkatastrofer. Det største solkraftverket finnes i dag i Nellis, hvor også norske piloter får sin utdanning.
Flygende slede. Det ser ut som en krysning mellom et
mikrofly og en slede. Med propell og tre meier kan du
fyke fram i hundre kilometers fart over snødekte sletter. I november skal Concept Ice Vehicle brukes av en
britisk ekspedisjon til Antarktis. Ifjor ble kjøretøyet
testet i Sverige, og i mars skal en modifisert modell på
nytt prøves ut i Jämtland, melder nyteknik.se. Den 360
kilo tunge doningen er konstruert av Kieron Brandley,
sjefdesigner for Lotus Formel 1. Den trimmede BMWmotoren går på etanol, og en markgjennomtrengende
radar er innmontert for å avsløre sprekker i isbreer.
46
∞
LYDLØS: Modifiserte M113 F3 støyer ikke mer enn en lastebil, takket være gummibeltene. Her med påmonterte kjettinger. Foto: TORBJØRN LØVLAND
Vil støye mindre
De om lag 40 år gamle M113-vognene har gjenoppstått i
ny utgave. Den største forandringen er gummibeltene.
Den velkjente beltestøyen er borte. I
første omgang skal nesten 100 slike panserkjøretøyer produseres ved Bjerkvik
tekniske verksted (BTV).
– Det er i realiteten snakk om et helt
nytt kjøretøy. Bare aluminiumsskroget er
igjen av det opprinnelige. I den nye utgaven – F3-versjonen – er det blitt rattstyring, kraftigere motor, aircondition, mer
pansring utvendig, splintbeskyttelse innvendig og helt ny innredning, påpeker
verkstedsjefen, oberstløytnant Knut
Leikvam.
Bråker mindre. Den modifiserte M113
har i praksis tredoblet pansring og leveres i flere varianter. Som ildledervogn,
ambulanse, hjelpeplassvogn, ledelsesvogn og stormingeniørvogn, for å nevne
noen.
Den nye motoren er på 300 hester, og
vogna veier nå mellom 13 og 15 tonn.
Både støy og vibrasjoner er kraftig redusert, som igjen vil få betydning for de
elektroniske komponentene ved at de vil
vare lengre.
38 mann jobber med prosjektet på BTV
i alle fall et par år framover.
Produksjonen vil gi fire vogner i måneden. De første er alt levert
Artilleribataljonen, men også i
Afghanistan vil man til våren se de nye
kjøretøyene.
Kan bli eksportert. – Den nye vogntypen er grundig testet, også mot miner, og
gir personellet bedre beskyttelse og komfort. Det koster i snitt sju–åtte millioner
kroner for oppgraderingen av hver vogn.
M113 F3 kan også bli en norsk eksportvare all den tid vi har mange gamle vogner som kan bygges om, sier prosjektleder og major Knut Olav Olsen i Flo/investering.
M113 er fra sist på 50-tallet produsert i
et antall av 90 000 og finnes i 90 land.
Den amerikanske fabrikken UDLP er nå
fusjonert med BAE, som også har leveranser til F3-oppgraderingen. Også danskene
har gått over til gummibelter på sine vogner, og i Bjerkvik har de ordnet med kjettinglenker for å takle glatt underlag.
∞
STRIPPES: Bare aluminiumskassa
gjenbrukes av den opprinnelige
M113-vogna; her limes splintbeskyttelse innvendig. Foto: TORBJØRN LØVLAND
44-47 TOGV:Layout 1 19.01.09 15.48 Page 47
annonser
47
48-53 URIX:Layout 1 19.01.09 15.50 Page 48
utland
PRESIDENT: Barack Obama
vil være i mange amerikanske
hjem heretter.
Obamani
∞
∞
∞
∞
Han er på alles lepper og fås i liten og stor størrelse.
Men kan han løse problemene for verden?
48
48-53 URIX:Layout 1 19.01.09 15.50 Page 49
∞
49
48-53 URIX:Layout 1 19.01.09 15.50 Page 50
∞
∞
∞
∞
OBAMAS UTFORDRINGER
«Afghanistan blir en
kreftsvulst for Nato
og er Obamas største
utfordring»
∞
Det sier professor Daniel S.
Hamilton. Han er direktør for Senter
for transantlantiske forbindelser ved
det prestisjetunge Johns Hopkins
universitet i Washington DC.
– Jeg tror Obama vil rette oppmerksomheten mot Afghanistan, dette er
en krig som USA ikke får til og den
er i ferd med å bli en kreftsvulst for
Nato. Vi har sporet av og mistet målet av synet sier han.
Guantanamo må Europa komme på
banen og stille seg til rådighet for å
ta i mot en del av fangene derfra, sier
Hamilton.
– En annen klar endring med
Obama vil være at USA etter hvert
skal oppnå minimal tilstedeværelse i
Irak, men vi vil likevel være til stede
der i lang tid fremover. Dette er like
mye et spørsmål om Europas tilstedeværelse, mener professoren.
Ett oppdrag. – Vi er der fordi den
største trusselen mot de transatlantiske landene per i dag har utspring i
Afghanistan. Tusenvis av amerikanere og europeere er blitt drept. Vi
må sørge for at den regionen aldri
mer kan fungere som base for terror.
Det bør være vårt eneste oppdrag, vi
kan ikke gjøre Afghanistan til en
moderne nasjon, sier Hamilton, og
legger til at strategien bør være et seriøst militært engasjement.
– Jeg mener det bør være et artikkel 5-oppdrag som inkluderer
Europa i sterkere grad og dermed blir
en solidaritetserklæring som viser at
dette er like mye i europeeres interesse som USA, sier Hamilton.
Han synes dessuten at både FN og
EU bør bidra på ulike måter. Særlig
med politistyrker og humanitær
hjelp.
Forventninger. Ifølge Hamilton vil
den nye administrasjonen skape en
ny tone mellom USA og Europa, men
en viktig utfordring blir å håndtere
de store forventningene på begge sider, man må ikke tro at alle problemer vil bli løst.
– Uansett er dette en unik mulighet til å reposisjonere Vesten.
Sammen kan Europa og USA få til
nærmest hva som helst i forhold til
resten av verden. Vi har så mange felles verdier og interesser å forsvare,
hvis vi er uenige stopper derimot alt
opp. Noen av de viktigste felles utfordringene vil være konfliktene i
Midtøsten og i Afrika. Norge spiller
en fremragende rolle allerede når det
gjelder internasjonalt engasjement
og tar stort ansvar i forhold til sin
størrelse som nasjon, sier Hamilton.
Når det gjelder Russland, mener
Hamilton at Putin har valgt skremselstaktikk både for å holde nede opposisjonen hjemme og for å håndtere
Russlands utfordringer internasjonalt.
– Dette er noe Vesten må forholde
seg til, ikke som en direkte trussel,
men likevel bekymringsverdig.
Veien å gå er først og fremst gjennom
diplomati.
Tilbaketrekning. Eksperten på
transatlantiske forbindelser følger
nøye med på de ulike signalene som
kommer fra «Obama-leiren». En sentralt og betent tema som den nye
presidenten må ta tak i snarlig, er
fangeleiren på Cuba.
– Barack Obama vil si til verden at
«vi torturerer ikke» ved å stenge
Guantanamo. Dette er et ledd i arbeidet med å skape en bedre balanse
mellom menneskerettigheter og sikkerhetspolitikk. Men for å få stengt
50
Kollektive utfordringer. James J.
Townsend er direktør for programmet for internasjonal sikkerhet i den
amerikanske Atlanterhavskomiteen.
Artikkel 5
■ Artikkel 5 er
kjernen i Nato-samarbeidet. Den fastslår at et angrep
på et Nato-land er
et angrep på hele
alliansen.
INGEN TVIL: Stativene på gaten i
Washington DC. levner liten tvil
om hva som har skjedd i USA i
januar.
«VI MÅ SØRGE FOR AT DEN REGIONEN ALDRI MER
KAN FUNGERE SOM BASE FOR TERROR»
PROFESSOR DANIEL S. HAMILTON
I likhet med Hamilton tror han
Obamas administrasjon vil legge stor
vekt på å skape en mildere tone i dialogen mellom USA og Europa, i motsetning til den holdningen Goeroge
48-53 URIX:Layout 1 19.01.09 15.50 Page 51
∞
utland
W. Bush har hatt. Generelt tror
Townsend det er en stor styrke for
Obama at han er en person som lytter til råd. Selv om den nye presidenten først og fremst har enorme utfordringer nasjonalt akkurat nå på
grunn av den økonomiske krisen,
har utenriksspørsmål en egen evne
til å tvinge seg frem og ta fokus, sier
Townsend.
– Med Obama vil det være en større forståelse fremover for dialog for å
få nasjoner til å gå i samme retning.
De ulike menneskene han har satt
sammen administrasjonen sin av, tar
også med seg sterke diplomatiske
tradisjoner, sier Townsend.
Han nevner Iran som en utfordring
som bør tilnærmes kollektivt. Han
understreker samtidig at ikke alle
utfordringer kan håndteres i fellesskap, og at USA som supermakt i enkelte situasjoner fortsatt vil forbeholde seg retten til å handle på egen
hånd uten å konsultere andre land
på forhånd, for så å ta dialogen i
etterkant.
Russland bekymrer. I likhet med
Hamilton mener Townsend at situasjonen i Afghanistan vil være høyt
oppe på listen over Obamas første og
viktigste prioriteringer som ny president, og at dette er like mye et internasjonalt spørsmål som et amerikansk anliggende.
– Vi må angripe utfordringene annerledes enn før, og vi har en stor
jobb å gjøre. Afghanistan er en test
på forholdet vårt. Men vi må ikke tro
at Kabul noen gang vil komme i
nærheten av å likne på Oslo eller
Washington, poengterer Townsend.
Han fremhever at Norden og nordområdene får ufortjent lite oppmerksomhet.
– Både Nato og USA er helt klart
bekymret i forhold det som skjer i regionen etter invasjonen av Georgia.
Forholdet til Russland vil være høyt
∞ UTFORDRINGER:
Barack Obama
har store utfordringer i
USA, men utenriksspørsmål vil tvinge seg
fram, mener James J.
Townsend.
oppe på Obamas agenda, det er en
komplisert «Rubiks kube», og det
fremstår ikke i øyeblikket som et
stabilt land. Like viktig er det kanskje hvilken tilnærming Russland
vil ha til Obama, som omvendt
mener Townsend.
I WASHINGTON DC:
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
51
48-53 URIX:Layout 1 19.01.09 15.51 Page 52
utland
Av Kristian Berg Harpviken
utsyn
Forsker ved Institutt for fredsforskning
USAs nye president Barack Obama vil prioritere Afghanistan og fokusere
på forholdet til nabolandene. Kan han lykkes?
Obama og Afghanistans trøblete nabolag
Afghanistan-konflikten har sine røtter innenlands. Selv Taliban, i dag en
transnasjonal militant organisasjon alliert med Al Qaida, startet som en afghansk organisasjon. Men nabolandene spiller en viktig rolle. Pakistan
støttet Taliban på 90-tallet og har holdt
kanalene åpne etter 2001. Iran har sine
favorittgrupper, som også støttes av
India og Russland. Uzbekistan har støttet krigsherren Dostum.
Afghanistan ligger midt mellom tre
regioner – Midt-østen, Sentral Asia, Sør
Asia – hver med sine egne spenninger.
Disse spenningene, ikke hensynet til
Afghanistan, driver engasjementet. For
Pakistan, for eksempel, er den eksistensielle trusselen fra India altoverskyggende i sikkerhetspolitikken. Derfor er
det dårlig nytt at India er godt posisjonert i Afghanistan. For å få Pakistan
med i en samstemt regional innsats for
Afghanistan, så må India-Pakistan konflikten adresseres.
utland
notert
Dansk
sladder
Danmarks forsvarssjef Tim Sloth
Jørgensen får kritikk for å ha brukt
rundt en halv million kroner på garasje, gartner og parkanlegg, skriver
Ekstra Bladet.
Pengebruken er satt
opp mot den økonomiske situasjonen
det danske forsvaret er i og at det er
skattebetalerne
som får regningen.
52
Den afghanske regjeringen er avhengig av internasjonal støtte, både
militært og økonomisk. Den oppfatter
seg som maktesløs overfor naboenes
innblanding.
I forhold til Pakistan har strategien
vært å overbevise Washington om å
øve press, gjerne også ta i bruk militære virkemidler. USAs militære aktivitet
i Pakistan har økt, med både spesialstyrker og angrep fra førerløse fly.
Problemet er at disse angrepene også
rammer sivile. Det har gitt styrke til
anti-amerikanismen og svekker oppslutningen om det ferske demokratisk
valgte regimet. Regimet, på sin side,
strever med å få kontroll over militæret og etterretningstjenesten. Ingen av
disse har lenger kontroll over de militante grupperingene. Militærmakten
viser seg lite egnet til å håndtere Taliban
og de transnasjonale nettverkene de er
del av. Alternativet er en mangfoldig og
langsiktig politisk prossess som tar for
«DET
VIKTIGSTE
ER AT
AFGHANISTAN
OG NABOLANDENE TØR
Å TENKE NYTT»
seg de regionale sikkerhetsutfordringene. Endringer i USAs politikk er viktig,
men det viktigste er at Afghanistan og
nabolandene tør å tenke nytt.
I løpet av 2008 har vi fått fornyet fokus på den regionale dimensjonen ved
Afghanistan-konflikten. Ikke bare
Obama, men også Nato-ledelsen og
FNs spesialrepresentant, Kai Eide, har
understreket det regionale. Den delvise godviljen naboene viste under
Bonn-forhandlingene i 2001 har ikke
blitt dyrket, tvertimot ble Iran erklært
som en del av ondskapens akse,
Pakistan opplevde en styrking av erkerivalen India, og Russland ser seg truet
av vestlig militært nærvær. Prosessen
videre avhenger av at USA, og deres allierte, er villig til å ta nabolandenes
sikkerhetsbekymringer på alvor og
sette dem på toppen av en ny politisk
agenda. Da kan 2009 bli innledningen
på en ny nabo-dugnad for Afghanistans fremtid.
Dansk
pengeglede
Canada opplever soldatflukt
Antallet personell som forlater det kanadiske
forsvaret, har økt årlig de siste fem årene.
Dermed står stillinger som krever folk med kompetanse ubesatt. I perioden 2004 til 2005 forsvant 6,7 prosent av de ansatte på grunn av pensjon eller av medisinske grunner. I 2008 var prosenttallet økt til 9,2, ifølge Toronto Sun. Folk som
slutter skal også ha forlatt forsvaret for å gjøre
en sivil karriere. Av 7000 soldater som forsvant i
fjor, var 200 av dem nøkkelbefal i operasjoner
og opplæring av rekrutter.
Australsk overforbruk
En uavhengig, og det som blir kalt en nådeløs,
revisjon av det australske forsvarsbudsjettet,
foreslår et kutt på tre milliarder australske dollar, eller godt over 14 milliarder norske kroner.
Samtidig er det forslag om å redusere antall sivilt ansatte. Det er forsvarsdepartementet som
blir beskyldt for milliardutblåsninger og mangel
på ansvarlighet, ifølge The Australian.
Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
Stormpanser skal
sikre svenskene
Det svenske forsvaret skal sende tre
stormpanservogner og en bergingsvogn til Afghanistan av typen CV 90,
ifølge Svenska Dagbladet. Årsaken er
at trusselbildet for svenske soldater i
nord har forverret seg. Kjøretøyene
vil trolig ikke være fremme i
Afghanistan før i mars eller april.
Kostnadene er beregnet til mellom
20 og 25 millioner svenske kroner.
Svenskene diskuterer også hvem
som skal kjøre vognene, om noen
allerede med spesialutdanning skal
gjøre det eller andre skal få en hurtig
opplæring.
Danske soldater i internasjonal tjeneste går lysere tider i møte i den
forstand at de får økte
tillegg som kan utgjøre
mellom 1200 og 2400
kroner per måned, avhengig av tjenestegrad.
Det skattefrie beløpet
hver måned vil også
øke betraktelig.
Dermed blir soldatene
likestilt med personell
fra utenriksdepartementet i utenlandstjeneste, ifølge Forsvarskommandoen i
Danmark.
48-53 URIX:Layout 1 19.01.09 15.51 Page 53
utland
Med færre parter, forhandlinger og et internasjonalt
engasjement, kan det være et håp for Somalia.
nå
F ser nærmere på væpnede
konflikter i ulike deler av verden.
I forrige nummer skrev vi om Sri
Lanka. Denne gang: Somalia.
Somalia
Småkongelandet
Eritrea
Djibouti
Puntland
Somaliland
Etiopia
Ogaden
Mogadishu
NOK ER NOK:
Soldater i
Somalia var lei av
å tilhøre overgangsregjeringens styrker.
Ikke fikk de lønn,
de var i håpløs
kamp og regjeringen skal ha vist
mangel på
respekt for dem. I
september i fjor
annonserte de at
de sluttet seg til
islamittiske
opprørere i Mogadishu. Foto: MUSTAF
Kenya
■ Folketall: 9 558 666
■ Størrelse: 637 657 km²
■ Styringsform: Republikk
■ Partene:
Transitional Federal
Government (TFG), Alliance
for Re-liberation of Somalia Djibouti (ARS D), Al Shebab
(betyr ungdom), Somali
Salvation Front (SSDF),
Somali National Movement
(SNM), United Somali
Congress (USC), Somali
Patriotic Movement (SPM),
ABDI/SCANPIX
– Det er ingen enkel vei frem
til en løsning. Men det internasjonale engasjementet må fortsette,
sier Stig Jarle Hansen, seniorforsker ved Norsk institutt for by- og
regionforskning.
Han kjenner Somalia godt.
– Håpet ligger i at det er blitt
færre parter, og at det pågår forhandlinger mellom noen av dem,
sier Hansen.
Opprørsbevegelser. – Når piratvirksomheten har fått utvikle seg,
skyldes det at et par geografiske
områder har opplevd en drastisk
forverring. De lokale myndighetsinstitusjonene har forfalt, spesielt
i området Puntland. Regionen gav
økonomisk støtte til den vestlig
støttet overgangsregjering (TFG),
en støtte som den – økonomisk
sett – ikke hadde råd til. Økte matvarepriser, budsjettproblemer, tap
i krig og økt kriminalitet virker
også inn, sier Hansen, som foretrekker å starte med 1969 da diktator Siad Barre kom til makten.
Han forsøkte å gjenerobre provinsen Ogaden fra Etiopia i 1977.
Denne krigen tapte han.
– Dermed mistet diktatoren legitimitet, og enormt mange flyktet fra provinsen og inn i Somali-
land. Økonomiske tap var store.
Da den somaliske hæren lå nede,
brukte Siad Barre udisiplinert
milits fra klanene som bodde i
Etiopia. De erstattet disiplinerte
soldater, forklarer nordmannen
og, sier at problemene ledet til at
det oppstod opprørsbevegelser på
løpende bånd. For å bekjempe alle opprørere, benyttet Siad Barre
det somaliske klansystemet.
– Samtidig ble klanene splittet
og det hersket borgerkrig. I 1990
var situasjonen så håpløs at Barres
hærstyrke mistet motivasjonen.
Med lave lønninger fant soldatene
klanen viktigere. Avstraffelser fra
Barre-regimet ga økt støtte til opprørsbevegelsene. I 1991 ble Barre
drevet ut, men de indre stridighetene mellom klaner og sub-klaner
fortsatte.
Flere parter. I kjølvannet av dette
satte FN inn styrker i 1992 for å få
til fred, men uten hell.
Fra 2002 forsøkte det internasjonale samfunnet å stable en overgangsregjering (TFG) på bena.
Den bestod mest av krigsherrer.
Disse var svake og upopulære.
Derfor klarte Sharia-domstolene,
som også var opptatt av å opprettholde lov og orden for lokalbe-
folkningen, å fjerne krigsherrene
fra hovedstaden Mogadishu i
2006. Utbredelsen av gruppene
skapte frykt i Etiopia og USA fordi
det var antatt at en islamistfraksjon hadde forbindelser til Al
Qaida. Etiopia fikk støtte for å angripe islamistene og samtidig gi
overgangsregjeringen mulighet
til kontroll. Men å opprette lov og
orden ble ikke vellykket. I dag er
situasjonen slik at overgangsregjeringen, noen opprørsgrupper
og en Sharia-fraksjon «Shebab»
står mot hverandre og kontrollerer ulike områder.
– Det som er positivt nå, er at det
i det sentrale Somalia bare er fire
parter. Regionen Somaliland har
erklært seg uavhengig, mens
Puntland fortsatt vil være en del
av Somalia. Begge har til en viss
grad kontroll over sine områder.
– Selv om den FN-støttete fredsprosessen mellom overgangsregjeringen og alliansen for ny frigjøring (ARS D) skulle føre frem,
er det usikkert om Al Shebab vil
føye seg. I beste fall vil Shebab
miste støtte og kollapse, i verste
fall kan det bli nye kamper, tror
Stig Jarle Hansen.
■ Bakgrunn og utvikling:
1875: Britisk koloni, men italiensk i sør (1889-1941)
1960: Frigjøring.
1969: Diktator Siad Barre
1977–78: Ogaden-krig med
Etiopia.
1991: Siad Barre ble styrtet.
Borgerkrig.
1991–92: Tørke- og sultkatastrofe.
1992–95: FN-styrker. Den første styrken, Unosom, var lite
effektiv og ble trukket ut høsten 1992. Da overtok amerikanske soldater. En ny FNstyrke, Unosom II, ble etablert våren 1993. Den hadde
mer enn 20 000 deltakere fra
35 land, også fra Norge.
2004: Midlertidig grunnlov,
nasjonalforsamling, regjering
og overgangspresident.
2006: Islamittisk kontroll i
Mogadishu.
2008: Forverret sikkerhetssituasjon, kamper i hovedstaden. Piratvirksomhet utenfor
kysten tiltok.
2009: Etiopiske styrker starter gradvis tilbaketrekning fra
Somalia, for å slippe til Den
afrikanske union (AU).
Presidenten for overgangsregjeringen gikk av.
53
54-57 FOLK:Layout 1 19.01.09 15.53 Page 54
Høyt dekorert av Latvia. Oberstløytnant Jørn Erik
Berntsen er nylig tildelt den latviske Viesturs-ordenen
av offisers grad. Viesturs er den høyeste militære ordenen Latvia tildeler i fredstid. Jørn Erik Berntsen har
blant annet vært sjef for PRT i Meymaneh og i den
sammenhengen hatt ansvaret for nær hundre latviere,
både befal og menige. Berntsen hadde også en latvisk
nestkommanderende i Meymaneh. Ordenen ble overrakt
ved en høytidelighet i presidentpalasset i Riga av den
latviske presidenten Valdis Zatlers. Berntsen tjenestegjør nå som sjef for Garnisonen i Sør-Varanger.
folk
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
HEDRET:
Latvias president
Dr. Valdis Zatlers,
overrekker
Viesturs-ordenen
av offisers grad til
oberstløytnant
Jørn Erik
Berntsen i presidentpalasset i
Riga.
Foto: TOMS KALNINS
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
forsvaret
& jeg
Tom Remlov
Operasjef
jubilanter
JANUAR/
FEBRUAR
30 år
Christian Brekke, Kjeller
Thomas Bruvold, Sessvollmoen
Hans Devik, Haakonsvern
Gunn Anita Fossli, Heggelia
Magnus Hammer, Linderud
Anja Sofie Koht, Rustad
Jon Lier, Horten
Bjørnulf Aleksander Nilsen, Rygge
Øystein Remi Stenseth, Rena
Bjørnar Volden, Trondheim
40 år
Aase Elisabeth Fladby, Oslo
Mette Grøtteland, Sola
Harald Mjøen, Trondheim
Frode Hjørnevik, Haakonsvern
Steinar Myhr, Kolsås
Geir Ramberg, Rena
Morten Røte, Rygge
Nina Schade, Kolsås
Jon Petter Storfjell, Haakonsvern
Dag Rist Aamoth, Oslo
50 år
Eeva Liisa Bjørkmo, Heggelia
Stein Ola Fremstad, Høybuktmoen
Bernt Grimstvedt, Haakonsvern
Erik Hannestad, Kjeller
Anne-Kristin Hansen, Kolsås
Stig Nygård, Ramsund
Jon Kaare Paulsen, Kolsås
Per Egil Rygg, Bodø
Nils Otto Stenbro, Ramsund
Dag Rafael Torhaug, Setnesmoen
60 år
Synnøve Bodin, Oslo
Arne Buskerud, Kjeller
Halle Fossbakk, Bardufoss
Kari Henriksen, Haakonsvern
Anne Lise Johansen, Rena
Harald Langedal, Haakonsvern
Guttorm Lien, Ørland
Ole W. Moseby, Nordkisa
Ida Marie Wold Sundt, Stavanger
Nils Tovik, Kolsås
54
UT: Tom Remlov er operasjefen som lett sammenligner Forsvaret med kulturlivet.
∞ SYNGER
– Det kreves disiplin, sier han.
Foto: ERIK BERS/DEN NORSKE OPERA
54-57 FOLK:Layout 1 19.01.09 15.53 Page 55
Gull til minister og general. På sin 50-årsdag i desember ble generalinspektøren for Hæren, Robert Mood, tildelt FN-veteranenes landsforbunds
hederstegn i gull. Forbundet har etter nyttår byttet navn til Norges
Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner. Samme dag fikk også forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen hederstegnet. Det var president
Odd Helge Olsen som delte ut medaljene. – Generalmajor Robert Mood har
helt fra han overtok som generalinspektør fremstått som en veteran. Han
har bred internasjonal tjeneste og erfaring bak seg. Han har også gitt veteranarbeidet i Forsvarets ledelse et ansikt, sier Olsen om årsaken bak tildelingen. Statsråd Strøm-Erichsen fikk skryt av forbundet for at hun fra første
dag i ministerstolen har fått veteransaken på dagsordenen. (lis)
Felttogføreren
Tom Remlov (61) fra Oslo er utdannet teaterinstruktør og dramaturg. Han er vel bevandret innenfor
norsk kulturliv og har i mange år jobbet både med
film og teater før han ble administrerende direktør for
Den Norske Opera og Ballett i august 2008.
– Her står oppgavene i kø, jeg føler meg som under
et vedvarende felttog, der fronten stadig flytter seg, og
de fleste angrepene kommer fra flanken – og ikke så
rent sjelden rett bakfra, sier Remlov.
Ikke helt ferdig. Arbeidet med Operaen synes avsluttet for folk flest, men det er tydeligvis langt fra sannheten.
– Det gjenstår mye i ferdigstilling av alt vårt scenetekniske utstyr, og rent bygningsmessig er det også betydelige arbeider som venter på å bli avsluttet, sier
Remlov.
– Hva opptar deg mest for tiden?
– Å få vår fantastiske nye opera fullt operativ og forsvarlig finansiert, slik at vi kan møte de forventningene som nå er skapt til oss. I tillegg må våre økonomiske rammer utvides for at vi virkelig skal kunne ta
dette enestående instrumentet for opera, ballett og
musikk fullt i bruk.
Må forsvare verdiene. Forsvarsminister StrømErichsen sa under åpningen av Operaen: «Uten kulturen har vi jo ingenting å forsvare.»
– Jeg mener at vi må være villige til å forsvare våre
verdier, og Forsvaret er en del av dem. Jeg tilhører en
generasjon med et levende minne om krigen – til
tross for at jeg er født etter – og en far som var i
Milorg. Jeg har ingen illusjoner om at vi ikke må kunne være i stand til å sette makt bak det vi tror på.
– Hvordan opplevde du førstegangstjenesten?
– Den hadde jeg stor glede av. Jeg var i Luftforsvaret
på Gardermoen, jeg likte godt de blå uniformene, men
foretrakk beret fremfor båtlue. Å bli ristet sammen
med så mange jevnaldrende fra alle samfunnslag og
kanter av landet var akkurat den «skolen» det burde
være. Jeg hadde særlig glede av marsjkonkurransen der jeg ble nummer to, såvidt jeg husker – med full
oppakning i tre mil og dessuten av koreografien på
ekserserplassen. Jeg var politisk engasjert og endte
med å nekte etter rekruttskolen.
– Noen hevder at opera er for eliten. Tror du
personellet i Forsvaret er en viktig målgruppe?
– Nå er det faktisk slik at hverken opera eller ballett
er for eliten. Dette er kunstarter med en tilhengerskare like sammensatt som rekruttskolekullet mitt.
Så ja, det vi driver med er absolutt noe for personellet i
Forsvaret!
– Har du eksempler på opera- eller ballettforestillinger med krig som tema og har dere planer om å sette opp en slik forestilling med det første?
– Dem er det mange av. Krig og kjærlighet er jo stort
sett hva det handler om, og da i sær i opera. For eksempel Verdis «Don Carlo», som vi har spilt siste forestilling av her, handler om spanskekongens krig i
Flandern og rivaliseringen mellom han og sønnen om
den franske prinsessen.
«AT FØRSTEGANGSTJENESTEN ER BLITT NOE
DE ALLER FLESTE SLIPPER, ER EN UTING»
Tjeneste for alle. Når operasjefen utfordres i oppgaven «forsvarsminister for én dag, er han klar»:
– Jeg ville sørget for at generell samfunnstjeneste ble
gjennomført slik at ikke en eneste ungdom, uavhengig av kjønn og allmenntilstand, kunne la være å yte
ett år for fellesskapets beste. Å sørge for at mennesker
på terskelen til et voksent liv må forholde seg til det
samfunnet som har tatt seg av dem frem til ferdig skolegang, og at de må yte noe tilbake. Og dessuten må
oppleve seg selv som et «menig» samfunnsmedlem,
likeverdig en hver annen, uavhengig av bakgrunn.
Det ville gjøre noe avgjørende med vår kultur. At førstegangstjenesten er blitt noe de aller fleste slipper, er
en uting.
– Hva tror du er de største utfordringene for
Forsvaret fremover?
– Å treffe balansen mellom profesjonalitet og folkelig forankring. Uten den vil medvirkning på den internasjonale arena, som vi jo nå er gått inn i og som jeg
synes er riktig, kunne komme til å bli vanskelig. Ja,
kanskje til og med kjennes meningsløs.
Foto: ERLING EIKLI
nytt om
navn
folk
Kommandørkaptein Petter EikAndresen (44) tiltrådte 1. januar
som prosjektleder i LOS-programmet i Oslo.
Oberstløytnant Nils Erik
Hodneland (45) er fra årsskiftet
senior stabsoffiser i ledelsen i
Forsvarsdepartementet. Han jobber med operasjonsplanlegging.
Professor Tore Langholm (51) er
tilsatt ved Sjøkrigsskolen i
Bergen i faget matematikk.
Høyskolelektor Arild Sæbø (42)
er tilsatt for å undervise i elektrofaget ved Sjøkrigsskolen.
Førsteamanuensis Christoph
Massacand (42) har begynt ved
Sjøkrigsskolen. Han underviser i
fysikk.
Førsteamanuensis Louise Aalen
(50) er tilsatt i internasjonal politikk og interkulturell forståelse
ved Sjøkrigsskolen.
Flaggkommandør Lars
Johan Fleisje (53) overtok 9. januar som stabssjef i Sjøforsvarsstaben.
Oberstløytnant Arve Raftevold
(49) er ny stabssjef ved Flo systemstyring på Kolsås.
Oberstløytnant Ivar Haave (54)
begynner i juni og for ett år som
liaisonoffiser ved Nato-hovedkvarterets rådgivningsgruppe i
Sarajevo, tjenestested Banjaluka.
Kommandørkaptein Aksel
Strømsheim (50) blir til sommeren systemingeniør ved Natos
hovedkvarter for anskaffelser i
Brussel.
∞
∞
∞
Krav til disiplin. Tom Remlov ser likheter mellom
Forsvaret og kulturlivet
– Det er især én parallell jeg har brukt i mange
sammenhenger når jeg snakker til utenforstående om
mitt arbeid: at en sceneproduksjon eller en filminn-
spilling er som et felttog, der disiplin, samspill og lojalitet mot et felles mål er helt avgjørende. Og ut fra min
erfaring vil jeg si at nettopp kravet til disiplin faktisk
er atskillig større innenfor disse kunstartene enn det
var i Forsvaret.
MEDALJE 1: Odd
Helge Olsen overrekker forsvarsminister AnneGrete StrømErichsen forbundets hederstegn
i gull.
55
54-57 FOLK:Layout 1 19.01.09 15.53 Page 56
nytt om
navn
folk
Oberstløytnant Rune Jensen
(45) slutter i Tradok for å begynne som senior stabsoffiser
i departementets seksjon for
Transatlantisk og europeisk
sikkerhetspolitikk.
Forsker Laila Bokhari (34) har sluttet i
Forsvarets forskningsinstitutt og begynt
på Norsk Utenrikspolitisk Institutts (NUPI) avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering. Hun skal være med å bygge
opp NUPIs forskning på Afghanistan.
Brigader Arild Dregelid (49) er blitt ny
sjef for sekretariatet i Forsvarsstaben.
Oberst Jørn Olsen (52) er Norges første
forsvarsattaché i Kina. Han kommer fra
Nato Defense College i Roma.
Førsteamanuensis Hilde Næsse Tyssøy
(29) er tilsatt i fysikk ved Sjøkrigsskolen.
Oberstløytnant Børre
Rikardsen (41) har begynt
som senior stabsoffiser i departementets avdeling II/3,
seksjon for Transatlantisk og
europeisk sikkerhet.
Foto: LEIF INGE SKAGEMO
månedens
brudepar
holdt
– hvem
der?
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
Foto: PRIVAT
OM PERSONEN RØPER VI:
∞ ∞ ∞
LATTERMILD
MAKS SUKSESS
SABOTØR
56
[email protected]
eller som brevpost til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 13.februar.
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
:Harald Skollevoll,
Stavanger.
Forrige oppgave:
Marit Bjørgen
For Marit Bjørgen var det aldri aktuelt
å søke seg til Forsvaret.
– Jeg har egentlig ikke noe forhold til
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til [email protected]
eller brevpost merket «folk»
til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus,
0015 Oslo.
Løsningen sendes
på e-post til
Foto: ARNE FLAATEN
Major Morten Eugene
Kamphaug (33) fra Oppdal og
Lucie Pilarova (32) fra Praha
ble viet i Oppdal kirke 2. august. Selve bryllupsfesten foregikk på Moldaus bredder i
Praha, med karaoke og full
stemning, og det meldes fra
godt informerte kilder at brudeparet slett ikke var blant de første som tok kvelden. Hele 75
gjester var samlet i Praha.
Paret møttes på et utsted i
Oslo. Lucie jobber for Northern
Lighting, som driver produksjon og salg av nordisk lampedesign. Morten jobber i staben
til INI-sjefen.
Bryllupsreisen ble foretatt på
forhånd i forbindelse med hans
oppdrag som FN-offiser i UNMIS; de reiste to uker rundt på
safari i Tanzania og avsluttet på
strendene i Zanzibar.
Forsvaret, men da jeg gikk på barneskolen, tenkte
jeg at det hadde vært tøft å bli soldat. Og da guttene etter hvert begynte å snakke om militærtjeneste, trodde jeg ikke at jeg ville ha vært noen dårligere soldat enn dem. Men så begynte jeg å konsentrere meg om idrettskarrieren, og det var aldri
aktuelt å søke om å komme inn i Forsvaret, forteller skiløper Marit Bjørgen.
Hva synes du om verneplikt for jenter?
– Det er helt ok, det burde ikke være noen forskjell på gutter og jenter her.
– I fjor var vi skijentene i Rena leir under en samling, og der fikk vi kjøre stridsvogn og skyte med
AG3. Det var gøy. Jeg traff med alle fem skuddene.
– Så nå går du over til skiskyting?
– Nei, det er ikke aktuelt, ler Bjørgen, og har VM
på ski i Tsjekkia som hovedmål denne sesongen.
54-57 FOLK:Layout 1 19.01.09 15.53 Page 57
Militærkorps fikk komponistpris
Forsvarets Musikkorps Vestlandet ble før jul tildelt Norsk Komponistforenings pris «Årets Utøver
2008». Prisen går til utøvere som fremmer ny, norsk
musikk på en eksepsjonell måte og ble mottatt av
korpsets kunstnerisk leder Trond Korsgård under komponistforeningens julebord i Oslo.
– Dette er helt fantastisk og en stor oppmuntring for
oss. Vi har satset spesielt på norsk samtidsmusikk, og
minneord
det er stas at den satsingen blir lagt merke til, sier
Korsgård. Prisen består av et vandretrofé – en
Spellemannpris som komponistforeningen fikk for en
plate produsert for Sølvguttene midt på 80-tallet.
I tillegg får vinneren 15 000 kroner.
Rett etter jul byttet det samme musikkorpset uniformer – fra Hærens grønne til Sjøforsvarets marineblå.
Korpset er derfor nå å regne som et marinekorps.
miniportrett
∞
Jan A. Sørum
TAKKER AV: Orlogskaptein Jan Arve
Sørum er i løpet av
februar ferdig med
sin militære karriere.
Siste MTB-ist i nord
Jan Arve Sørum skulle vært i Forsvaret
i 15 måneder. De ble i stedet 37 år.
28. februar dimmer den siste
MTB-isten i nord.
– Jeg skulle jo bare inn for å gjøre militærtjeneste, så skulle jeg til sjøs igjen. Jeg kom til Harald
Hårfagre og havnet på motortorpedobåt. Og første
dama jeg møtte på Domus-kaia i Tromsø ble min
kone. Etter det ble det ikke mye by-sprell på meg, ler
Jan Arve Sørum.
Sunnmøring som gjorde tromsøværing av seg
med hus i bydelen Hamna.
Ble nordlending. Vi trenger vel ikke fortelle at det
ble et kortvarig sjømannsliv. Hovedsakelig har han
sivil utdanning og var annenmaskinist før han tok
Maritim høyskole på 80-tallet. Han har tjenestegjort
i hele tre MTB-skvadroner. Sommeren 1982 takket
han ja til en jobb ved Olavsvern etter ti år på MTB.
Planen om å flytte fra Tromsø ble det ingenting av –
for så kom ungene på rekke og rad.
– Jeg har gledet meg til å gå på jobb hver dag. Nå er
det bare trist at Olavsvern legges ned. Her har det
vært et godt miljø, en fin arbeidsplass og vi har gjort
en flott jobb her på basen for å understøtte marinen,
sier han. 59-åringen har ikke tenkt å bli pensjonist –
selv om han har solgt hytta i Lyngen.
– Du skjønner, begge sønnene har hytte i Tromsøområdet, og vi har ei datter her også – og fire barnebarn, så vi vil ikke splitte oss for mye opp. Familien
er nemlig min hobby. Og kanskje får jeg sivil jobb
bak fruktdisken på Coop-en eller som Securitasvakt på flyplassen, flirer Sørum.
Kritisk. Sørum er av dem som har lengst tjenestetid
på Olavsvern. 19. desember ble vimpelen halt for
siste gang; det synes han er sørgelig. Han tror beslutningen om å legge ned basen er tuftet på sviktende
grunnlag. Men i løpet av få måneder er det tomt på
marinebasen ei drøy mil sør for Tromsø, og da vil
også Sørum ha hengt uniformen vekk. Han har seilt
«JEG ER SKUFFET OVER POLITIKERNE
SOM LA NED OLAVSVERN»
på alle fem MTB-klassene og er blitt fascinert av den
lange kysten. Jobbsøkerkurs er gjennomført, og selv
om det blir en viss aktivitet noen måneder til, har
den avtroppende sjefen for drifts- og havnekontoret
ikke tenkt å «gå igjen» på sin gamle arbeidsplass.
– Jeg er skuffet over politikerne som la ned
Olavsvern, og lojaliteten til noen av lederne i
Forsvaret er heller ikke god. Hvor er logikken? Her
er det fart med både usannheter og prestisje, tordner
Sørum på terskelen til pensjonisttilværelsen.
Ved generalmajor Paul M.
Strandes bortgang 23. desember er en militær autoritet og krigsveteran gått
bort. Paul M. Strande ble født
17. april 1912 og gikk
Krigsskolen 1931–1934. Han
fullførte Militære Høiskole i
løpet av årene 1936–1938 og
var elev ved Nato Defence
College 1951–1952.
Generalmajor Strande var
opprinnelig kystartillerist,
men tjenestegjorde store deler av sin karriere i Hæren.
Under 2. verdenskrig var han i
London hvor han utdannet
seg i flere spesialiteter, blant
annet tok han fallskjermkurs.
Mest kjent er han nok som
sjef i 1944–1945 for en spesialoperasjon med hovedkvarter i Vassfaret, Operasjon Elg.
Der ledet han utdannelsen av
både befal og spesialister.
Han var også operativ sjef for
Hjemmestyrkene i Buskerud
og Vestoppland. Fra hans forfatterskap finner vi boka
«Fallskjermer over Vassfaret»
fra 1977 som beskriver denne
tiden.
Etter krigen tjenestegjorde
han i en rekke stillinger i
Forsvaret. Han var sekretær i
Forsvarskommisjonen av
1946, kommandant ved
Oslofjord festning, og i 19551956 tjenestegjorde han i det
etiopiske forsvaret. Etter to
perioder som stabssjef for
Øverstkommanderende i
Nord-Norge ble Strande i
1965 generalmajor og sjef for
Distriktskommando NordNorge. Han avsluttet sin karriere i Forsvaret som sjef for
Distriktskommando Østlandet
i 1977.
Paul M. Strande la stor vekt
på fysisk aktivitet. Han var en
mester på ski. Og like viktig
var skyttersaken. Vi minnes
Strande for sine klare og bestemte meninger, og hans lune humor.
Generalmajor Robert Mood,
generalinspektør for Hæren
57
58-61 MENINGER:Layout 1 19.01.09 15.54 Page 58
meninger
Det er ikke noe fullgodt bilde som speiler den norske innsatsen
i Afghanistan, skriver oberstløytnant Erling S. Kristiansen.
kronikk
Riise bak speilet
4. desember skriver Tore Riise i VG at det er
sterkt beklagelig at vi ikke anerkjenner jobben
soldatene våre i Afghanistan gjør – også når de
dreper. Fra kateteret riser han politikken. I hånden holder han militær yrkesstolthet. På samme
dag blir to danske soldater drept i Afghanistan.
Som et apropos.
I flere år har de folkevalgte sendt soldater til
Afghanistan. Siden begynnelsen av dette årtusen har vi støttet opp om den allierte innsatsen i
det krigsherjede landet. I dette øyeblikket er den
14. kontingentstaben og den 12. stabiliseringsstyrken i rekken på plass nord i Afghanistan. I
tillegg er det et betydelig logistikkelement, spesialstyrker og veiledere som bærer norsk flagg
på uniformen, med stolthet.
For oss som ikke har minner fra 2. verdenskrig,
med unntak av møtet med grusomheten
gjennom skolebøker og medier, er det overveldende inntrykk som venter oss i Afghanistan.
Mine inntrykk er preget av den store fattigdom,
den åpenbare korrupsjon, de mange angrep – og
flagget i leirene – som i all hovedsak vaiet på
halv stang. For hver alliert soldat som gir sitt liv
i Afghanistan, fires flagget til halv stang, og de to
påfølgende dager er flagget også et vitnesbyrd
om død. Det minte oss om alvoret. Det var sjeldent vi hadde gleden av å heise flagget helt i toppen av stangen. En gang vaiet flagget i hele åtte
dager i toppen av stangen. Det feiret vi i ord og
tanke. Da Stortinget besluttet å sende norske solSKJEBNER: Når en soldat
mister livet i Afghanistan,
fires flaggene på halv stang.
Foto: ERLING S. KRISTIANSEN
58
dater til den internasjonale sikkerhets- og assistansestyrken (ISAF) i Afghanistan, var det samtidig et symbol på at det å gi og ta liv i Afghanistan
er en pris verdt å betale. I et slikt øyeblikk blir også prioriteten klar. Oppdraget først, så laget, så
deg selv. I den rekkefølge. Tore Riise etterlyser at
den bevissthet kommer til uttrykk – også når det
er politikere og journalister på besøk hos de norske styrkene. En etterlysning det er god grunn til
å stille seg bak.
«I EN FORENKLET OG HISTORISK
BETRAKTNING KAN MAN HEVDE AT
DET ER ET MÅL Å TA FLERE LIV, ENN
EGNE TAP – OM NØDVENDIG»
I 2004 ble Tommy Rødningsby drept i et angrep
i Kabul, og i 2007 mistet vi både Tor Arne LauHenriksen og Kristoffer Sørli Jørgensen i kampen mot opprørere. I disse årene har norske soldater nedkjempet, skutt og drept flere fiender.
Langt flere enn vi har mistet. Det er de harde fakta. I en forenklet og historisk betraktning kan
man hevde at det er et mål å ta flere liv, enn egne
tap – om nødvendig. Det er den kalde oppsummeringen av soldatyrket, om man er general eller grenader. Der er lite endret fra midten av forrige århundre frem til i dag. Det forklarer kanskje også hvorfor autoriteter som Gunnar
Sønsteby stiller seg bak soldatene som i moderne tid etterlyser anerkjennelse i alle valører.
Omsorg og anerkjennelse budbringes best
gjennom solide rammer og tillitserklæringer
gjennom politikk og folk. Ganske likt de kriger
som hører forrige århundre til med andre ord.
Det militære oppdraget i Afghanistan løses
med langt flere virkemidler enn de ytterste.
Militær makt er i det store og det hele et paradoks når landet først og fremst er underernært
på helsetjenester, rent vann, mat og infrastruktur. Men det er disse virkemidlene et internasjonalt publikum har bedt om gjennom FN-mandatet. Å vise frem våre militære kapasiteter er
derfor legitimt – og helt nødvendig. Kun på det
viset skaper vi et bilde av innsatsen på bakken
og i luften i Afghanistan som stemmer med det
vi med en stor porsjon ydmykhet kan kalle virkeligheten. Det er altså av vår interesse at det er
journalister på besøk, selv om de ber om å få besøke fattigdommen. I mange sammenhenger er
det da også god grunn til å fremheve de myke sidene av norsk innsats. Det norske sporet i
Afghanistan følger en god balanse mellom så begrenset maktbruk som mulig, men dødelig effektiv når nødvendig. Det norske sporet er også
preget av medmenneskelighet, forståelse og respekt. Alle sidene må frem i lyset.
Tore Riise har et viktig poeng når han etterlyser bilder av vår egen profesjon, men det er ikke
et enten eller. Det bildet som speiles i mediene
her hjemme av norsk innsats i Afghanistan er ikke et fullgodt bilde. Men så bør heller ikke suksess måles ut fra antall oppslag i media. Jeg har
møtt mennesker og organisasjoner, med og uten
uniform, som i det stille gir store og små bidrag
for en bedre hverdag i Afghanistan, uten å etterlyse en spalte eller et bilde i avisen om deres innsats. Min erfaring er at man kan gjøre en vel så
god jobb, selv om kameralyset er slått av. Jeg har
ikke oppfattet dem som mindre stolte av den
grunn. Men det skal ikke kaste skygge på norsk
bevissthet og selvbevissthet om våre soldaters
innsats i Afghanistan. Vi har godt trente soldater, god utrustning og god innstilling til oppdraget i Afghanistan. Det er det lov å være stolt av.
Men jeg er ikke like stolt over hvordan vi har
lykkes i å oppsummere innsatsen i passende og
forståelige porsjoner. Historien om norsk innsats i ørkenlandet kan fort bli som en bok uten
kapittel. Det er anstrengende lesning.
t
Valg av kampflybase
Hvorfor velger generalinspektøren i Luftforsvaret å
flytte til Rygge? spør artikkelforfatteren.
La meg innledningsvis ønske Luftforsvaret hjertelig til lykke med regjeringens valg av kampfly. Når både pris og kvalitet slo så entydig ut i
favør av F-35, ble valget i realiteten
lett, til tross for de potensielt negative konsekvensene for nordisk forsvarssamarbeid og at Locheed
Martins industripakke var betydelig dårligere enn SAABs. For
Forsvaret er det viktigste at det nå
er valgt et førsteklasses kampfly.
Neste spørsmål som da reiser seg
er hvor skal kampflyene baseres?
Og skal vi ha en eller to kampflybaser? Antall kampfly i Luftforsvaret,
enten det blir 48, 56 eller et annet
antall, blir uansett så lite at flyene
isolert sett lett kan stasjoneres på
en flybase. Diskusjonen så langt
har stått mellom Ørland og Bodø
med Evenes som en «dark horse».
Først antall baser: Rent økonomisk,
og sett i lys av at forsvarsbudsjettet
er helt marginalt, antakelig fortsatt
for lite, i forhold til Forsvarets planlagte struktur og virksomhet, kan
det være fristende å argumentere
for kun én base, slik forsvarssjefen
gjør det i Forsvarsstudie 07.
Operative og sikkerhetspolitiske
grunner tilsier derimot at vi ideelt
sett bør ha to kampflybaser. Det har
sammenheng med at Norge er et
langstrakt land og at regjeringens
utenrikspolitiske hovedsatsingsområde er i nord, mens hovedstaden ligger i sør. Det har også
sammenheng med vårt medlemskap i Nato og at vårt forsvarskonsept i stor grad bygger på samøvelser med Nato i fredstid og assistanse fra Nato i krise og krig.
Allierte flyøvelser i det omfang
som er ønskelig og nødvendig tilsier antakelig – av rene plasshensyn
– tilgang til mer enn én kampflybase.
Dersom man legger til grunn kriterier som sikkerhetspolitikk, avstand til primære operasjonsområder, avstand til skytefelt og uregulert luftrom for øvelser, (F-35 rapporteres å være tre ganger mer støyende enn F-16) sosiale forhold, bosetting, skole, arbeid for ektefelle
og så videre og – ikke minst – utbyggingspris, ville jeg valgt å opprettholde to kampflybaser. En på
Ørland og en i Bodø, alternativt en
kampflybase på Ørland med et
framskutt beredskap på Andøya eller eventuelt i Bodø. Evenes blir an-
takelig både for dyr, og for vanskelig å rekruttere til.
La meg avslutningsvis, og når jeg
først er inne på dette med rekruttering til flygeryrket, si et par ord om
generalinspektørens anbefaling
om å flytte seg og sin stab til Rygge,
når generalinspektørene nå skal
«flytte på bygda». Jeg må innrømme at dette er en anbefaling jeg har
vanskelig for å forstå. Som den
eneste av generalinspektørene velger Luftforsvarets generalinspektør
å plassere seg og sin stab på en, i forhold til kampflyvåpenets viktigste
operasjons- og øvingsområder, avsides flyplass uten fast stasjonerte
kampfly og dermed også borte fra
fag- og kompetansemiljøet i forsvarsgrenen. Den er jo primært er
knyttet til kampflyene. Det opplagte valget burde selvsagt vært kamp-
«OPERATIVE OG SIKKERHETSPOLITISKE GRUNNER TILSIER
DERIMOT AT VI IDEELT SETT
BØR HA TO KAMPFLYBASER»
flybasen Ørland, hvor han i tillegg
blir samlokalisert med Nato Awacs
og Natos øvingssenter og hvor også
Luftforsvarets eneste gjenværende
Nasams-avdeling med bakkebasert
luftvern kan lokaliseres. Dermed
har han muligheten for å skape et
sterkt faglig luftoperativt miljø på
aksen Ørland – NTNU – Luftkrigsskolen.
Den eneste grunnen jeg kan tenke
meg til at valget falt på Rygge er at
det er her de fleste av Luftforsvarets
offiserer har slått seg ned og kjøpt
seg hus, og at man er redd for å miste folk om man velger et annet sted.
Men at det skal være utslagsgivende for valget, gitt tilbudene i
Norges 3. største by Trondheim, og
pendleravstanden
TrondheimØrland på rundt en time, finner jeg
ærlig talt useriøst og lite profesjonelt. Finnes det derimot tunge faglige begrunnelser som den pensjonerte ubåtskipperen i sin uformuenhet ikke har fått med seg, skal jeg
med glede krype til korset og be om
unnskyldning. Men jeg vil nå se de
argumentene først.
Jacob Børresen, Horten
klipp
Manager'n
Selvhjulpen
Det å være general er nesten det
samme som å være manager eller
trener for et fotballag.
Mor og far nølte ikke. Da de oppdaget at jeg var blind, satte de alt inn
på at jeg skulle bli selvhjulpen. De
har lagt ned en formidabel jobb.
Robert Mood, generalinspektør for Hæren,
til Telemarksavisa
Ingen omkamp
Vi kan ikke ta omkamp på alt.
Bent Høie, stortingsrepresentant (H) i
Rogaland, til Stavanger Aftenblad om
Madlaleiren
Krigsminner
Hele norskekysten er et minefelt.
Vi Menn
Gammelt nytt
Så lenge menneskene har ført kriger, har det vært viktig å hindre fienden i å benytte sine informasjonssystemer. Tenk på romertiden.
Oberst Daniel J. Ragsdale, viserektor på det
amerikanske militærakademiet West Point,
ekspert på elektronisk krigføring, referert i
Dagens Næringsliv
Alt for Arendal
Arendal-ordfører Torill Rolstad
Larsen vil ha amerikanske jagerfly
– det vil sikre Kitron og lokale arbeidsplasser. Agderposten, under overskriften «Kaster seg inn i luftkampen»
Takk
Jeg takker Skaperen og Bondevik
for at Norge ikke ble værende i
Irak. Stig Amdam, dramatiker, regissør og
skuespiller, til Sunnmørsposten
Pilotprosjekt
Eivind Knudsen (29), krigsadvokatfullmektig, til Tønsbergs Blad
Øydelagde liv
Dei få norske soldatane som døyr i
internasjonale oppdrag blir heidra
og takka, medan dei som lever i
det skjulte med øydelagde liv ikkje
blir sett. Vi veit ikkje kor mange dei
er, eller kor sjuke dei er.
Eva Fidjestøl, kronikkforfattar i Bergens
Tidende
Som strutsen? – I
SV vil ikke gi Krigskorset til to marinejegere som reddet livene til
flere kolleger i Afghanistan. SV er
jo mot krig og sånn.
Leder i Nordlys
Som strutsen? – II
For alle som trodde SV var et fredsparti for Nato-motstandere, må det
hele virke litt forvirrende. Hva mener egentlig Bjørn Jacobsen?
Mener han virkelig at «litt skole»
og «litt helsevesen» er argument
godt nok til at vi som ikke vil at
Norge skal krige i Afghanistan bør
gå over til å støtte Natos okkupasjonshær.
Magnus Marsdal, spaltist i Lillehammer
Byavis
Et blaff
Tine Wigenstad (19), som deler rom med
fem gutter ved Garnisonen i Sør- Varanger,
til Gudbrandsdølen Dagningen
Da Russland for en tid tilbake
gjennomførte en militærøvelse
hvor det inngikk et fingert angrep
på Bodø, gikk det kaldt nedover
ryggen på mange politikere og offiserer. Alle kjente et blaff av vindene fra den kalde krigen. Likevel
gikk ingen alarmer i regjeringen.
Ikke uvanlig
John Olav Egeland, kommentator i
Dagbladet
I Forsvaret hender det at midlertidig blir varig. Kjell Lutnes, tidligere luft-
Forklaringen
Vi er med på et pilotprosjekt og har
ingen betenkeligheter med at gutter og jenter bor på samme rom.
Tvert imot.
kommandør for Nord-Norge, til Avisa
Nordland
Finland
Vårt försvar räcker inte långt...
Billigast blir det att sticka huvudet i
busken och fortsätta att säga att
det inte finns några hot. Sture Gadd,
kommentator i Hufvudstadsbladet,
Helsingfors
Når russiske fly går lige til grænsen
over for Norge og Sverige, er det
ikke udtryk for aggressivitet. Det er
for at markere at man ikke er
bange for noget. For Russland kan
igen beskytte sine nationale interesser.
Poul F. Hansen, Moskva-korrespondent i
Berlingske Tidende, København
Hentet fra historien
«Fred i vår tid - den tid det tar en stormakt
å fordøye en liten stat» Carl Joachim Hambro
59
∞
∞
∞
meninger
Bør Forsvarets avdelinger
åpne opp for bruk av elbiler?
leserbrev
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 61,95 prosent
Nei: 38,05 prosent
svar
skyldig
■ Er det ting som skjer i Forsvaret
som du ikke forstår, eller som du
synes er urettferdig? Går du rundt
med spørsmål om Forsvaret som
du ikke får skikkelig svar på?
«Svar skyldig» er spalten for deg
som har et kritisk blikk på Forsvaret.
Svein Warem (46),
fenrik, Trandum:
– Det er for tidlig.
Batteriteknologien
er for dårlig, de varer bare noen få år.
Det har sikkert noe for seg at
Norge prøver å redde verden,
men jeg har ikke tro på dagens
batterier.
Laila Moeng (63),
renholder,
Bjerkvik:
– Vi hadde ei kort tid
elbil her i Bjerkvik.
Jo, jeg synes
Forsvaret bør prøve, særlig bør de
som kjører mye i nærområdet
finne ut om elektrisk bil har noe
for seg.
■ Alle som sender inn spørsmål får tilsendt
F-flasken! Vi garanterer at du får svar, selv om
ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar.
Send en e-post til [email protected] eller skriv til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015
Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig».
TIL: Oberstløytnant Per-Ivar Norman, Vernepliktsverket
FRA: Torgeir A. Nilsen, Selbu
SPØRSMÅL:
Gjennomføringen av førstegangstjeneste i
de skandinaviske land varierer veldig. I
Norge og Finland varer tjenesten i 12 måneder, mens det i Finland er helt tilfeldig
hvem som kalles inn. I Sverige jobber man
nå mot en ordning som avskaffer førstegangstjenesten. Danmark er inne på en
tre–fire måneders lang tjeneste Hvorfor er
det så stor forskjell, og bør de skandinaviske land samarbeide rundt felles løsning?
SVAR: Verneplikten inngår i alle de nordiske lands
Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN
60
forsvarskonsepter. Praktiseringen er noe forskjellig. De
nordiske landene har årlige Vernepliktskonferanser
hvor vernepliktens praktisering er tema. Her utveksles
erfaringer, men en felles løsning som du etterspør har
aldri vært tema. I Finland gjennomføres det en klassifisering og seleksjon på lik linje med det vi gjør i Norge.
Det er ikke tilfeldig hvem som kalles inn slik du påstår.
I Sverige vurderer Riksdagen tjeneste i Forsvaret basert
på frivillighet, men allmenn verneplikt vil ikke avskaffes. Den vil defineres som «sovende» og skal kunne aktiveres ved behov. I Danmark gjennomføres en fire måneders basisutdanning. Denne soldatmassen danner
grunnlag for et totalforsvarsregister hvor den enkelte
står i tre år.
Gjennomføringen av selve førstegangtjenesten er ikke
veldig forskjellig i Finland, Sverige og Norge, mens
Danmark avviker noe fra de tre øvrige nordiske land.
Verneplikten vil bestå i en eller annen form i de nordiske land også i fremtiden, men vil bli praktisert ulikt.
Ole-Bjørn Ørjasæter
(19), menig,
Heggelia:
På de mer sivile bilene er det nok ingen
ulempe. Men på militære, pansrede kjøretøy er jeg
skeptisk. Jeg ville testet bilene
grundig og funnet ut om de taklet
de krevende forholdene her oppe,
før jeg eventuelt hadde byttet.
Jens Støvne (23),
fenrik, Oslo:
Jeg ser ikke helt
bruksområdet, men
der det er mulig synes jeg Forsvaret
skal gi gass – eller kanskje helst
strøm...
min
mening
Wilhelm Collett (26),
fenrik, Oslo:
Ja, selvfølgelig. Og jeg
synes våre elbiler bør
være fra Think, for å
hjelpe den produsenten på beina igjen. Forsvaret kan
spille en viktig rolle for å bidra til
at næringslivet går godt.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Der alle tenker likt, tenkes det ikke stort
Sjefen for Sjøkrigsskolen har ikke oppfattet de fleste poengene
til Odd Arne Nissestad, skriver Orlogskaptein Erik Irgens.
Kommandørkaptein Odd Arne
Nissestad har gjort et friskt forskningsarbeid ved Norges Handelshøyskole (NHH)
om ledelse og lederutdannelse ved
Sjøkrigsskolen (SKSK). Oberst Kristian
Lund, sjefen ved Luftkrigsskolen (LSK),
går sterkt i rette med forskningsarbeidet i
novemberutgaven av Forum.
Bortsett fra at alt står bra til på LSK, er
det ikke lett å få fatt i hva obersten mener. Først skriver han at det er verdt å lytte til Nissestad. Noen spalter lengre nede
i artikkelen går obersten langt i retning
av å ironisere, mistenkeliggjøre
Nissestads motiver og forsøke å diskreditere forskningsarbeidet hans. For meg
står ikke dette som et eksempel til etterfølgelse når det gjelder debatteknikk og
akademisk redelighet.
Til saken. Odd Arne Nissestad har gjort
rede for at lederutviklingen kan gjøres
bedre ved SKSK. Slik jeg leser avhandlingen hans, påviser han også hva som skal til
for at morgendagens militære ledere skal
fungere bedre i form av hva slags adferd
som kreves. Han påviser også hva slags
gruppekultur som skal til for å utvikle den
adferden som er nødvendig. Bare den ene
konklusjonen hans, at lederutviklingen
kan gjøres betydelig bedre ved SKSK, er
svært verdifull. Denne konklusjonen gir et
signal til endring. Slike endringssignal må
vanligvis til for å starte utvikling.
I sitt innlegg i Forsvarets forum snakker
sjefen ved LSK nesten utelukkende om
det militærfaglige innholdet ved LSK. I
doktoravhandlingen sin snakker
Nissestad nesten utelukkende om personlige egenskaper, adferd, organisasjonsklima, gruppedynamikk og andre forhold
som har med mennesker, menneskelige
relasjoner og vekst å gjøre. For meg ser
det ut til at storparten av poengene i
Nissestads avhandling er gått skolesjefen
hus forbi. Iallfall adresserer obersten hovedsakelig helt andre forhold enn det
som er temaet for avhandlingen.
En helt konkret og nødvendig endring
som må til for å bedre situasjonen, er å se
til at kadettmaterialet blir mer forskjelligartet. Et større mangfold krever igjen et
målrettet arbeid med organisasjonskulturen for at mangfoldet skal kunne komme
til nytte. Jeg leser også Nissestad slik at
dominerende adferdsstiler hemmer snarere enn fremmer en ønsket organisasjonskultur, en moden kultur.
«FORSVARET HAR ETTER MIN
OPPFATNING TAPT HEGEMONIET
INNEN LEDERUTVIKLING DE
SISTE 20-30 ÅRENE»
Ledelsesforskningen har ikke klart å
påvise et sett ideelle lederegenskaper.
Likevel er det åpenbart at en del karakteregenskaper er etterspurt og andre ikke ved rekruttering av kadetter.
Eksempelvis initiativrikdom. I passende
grad er det positivt. For mye kan føre til
dominans og slik bli en utilsiktet bivirkning av et ellers kanskje fornuftig utvelgelseskriterium. Gjennom mangel på
mangfold har vi skapt en organisasjon
som er uniform og selvbevarende.
Dermed har vi langt på vei valgt bort innovasjonsevne og evne til kritikk innenfra.
Forsvaret har etter min oppfatning tapt
hegemoniet innen lederutvikling de siste
20–30 årene og ser etter omdømmet ut til
å være på tur ned fra pallen. Det er trist.
Trolig er det forskning og nye ideer som
skal til for å gjenreise den tapte æren.
Derfor er det utrolig positivt at det har
vært takhøyde nok ved SKSK til at
Nissestad har fått utføre arbeidet sitt der.
Skolesjefen, kommandør Thomas
Wederwang, har all ære av dette og av sin
nøkterne og konstruktive reaksjon på resultatene av Odd Arne Nissestads arbeid.
Orlogskaptein Erik Irgens,
forbundsstyremedlem i Norske
Reserveoffiserers Forbund
Silje Myhre Agledal
Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet
meniges
mening
Voksenopplæringens fremtid
Voksenopplæringen (VO) har i all tid hatt en uvurderlig betydning for de vernepliktige inne til førstegangstjeneste. Hos VO har soldater hatt mulighet til å ta
forskjellige fag for å styrke sin kompetanse, andre soldater har valgt benytte VO til å ta kjørekort av ulike slag,
jegerprøven og jobbsøkerkurs. Alle disse tilbudene er
viktig for soldatene.
Det er et større fokus nå enn tidligere på at VO skal gi
tilbud til nye målgrupper. Det ser ikke
Tillitsmannsordningen (TMO) som et problem, men vi
ser med skepsis på at ansvarsområdene til VO øker uten
at det følger midler med utvidelsen. Innføringen av studiepoengsordningen er et område de allerede tatt på seg
et større ansvar enn det de var tillagt, noe Forsvaret kan
være meget glad for. Et annet ansvarsområde VO har tatt
på seg, er at de i større grad ønsker å gi grenaderer og annet befal et tilbud om etter- og videreutdanning. For
TMO er det viktigste at primærmålgruppen – de som er
inne til førstegangstjeneste – får et like tilfredsstillende
tilbud som tidligere. En kan stille spørsmål ved om de er
i stand til dette på en like god måte med økte ansvarsområder, samtidig som de opplever stadige kutt i stillinger.
«VI SER MED
SKEPSIS PÅ AT
ANSVARSOMRÅDENE TIL
VOKSENOPPLÆRINGEN ØKER
UTEN AT DET
FØLGER NOEN
MIDLER»
I Forsvarsbudsjettet for 2009 er
ikke VO nevnt slik de har vært tidligere, hvor det har vært presisert
at det skal tildeles øremerkede
midler for utdanningstilbud til vernepliktige inne til førstegangstjeneste. Også her kan vi stille spørsmål ved om man i en presset økonomisk situasjon vil prioritere å gi
soldatene det samme tilbudet som
de har fått tidligere.
TMO håper at Forsvaret ser på VO
som en viktig kanal for å gi soldater en kompensasjon for tap av utdanning og yrkespraksis som følge
av førstegangstjenesten. VO er en
viktig kanal for Forsvaret å vise at de tar samfunnsansvaret ovenfor de førstegangstjenestegjørende på alvor.
Dette gjør de gjennom å kompetanseheve soldater som
skal tilbake til det sivile liv, et sivilt liv hvor de vil møte
utfordringer både på arbeidsmarkedet og ved ulike utdanningstilbud.
Til syvende og sist så handler det om at Forsvaret også i
fremtiden må verdsette VO for den betydningen den har
for landets soldater, og gi de soldatene et utdanningstilbud de fortjener.
61
62-64 SPORT&FRILUFT:Layout 1 19.01.09 15.57 Page 62
sport
& friluft
Ny skredskala innført
83 kartblad får nå den nye internasjonale skredfareskalaen.
– Forsvarets gamle skala fra 0 til 4 begynte
med 0 på barmark. Den internasjonale skalaen er
fra 1 til 5, men med snødekket mark på alle nivåer.
Selv om Forsvarets skala er gammel, måtte vi på ett
tidspunkt gå over til den internasjonale for å unngå
forvirring, sier major Jo Gunnar Ellevold ved
Forsvarets vinterskole.
Øvingsområder. Det er Norges Geotekniske
Institutt som har utarbeidet de 83 kartbladene med
nytt skredpåtrykk på baksida. Og Forsvaret har prioritert områder hvor det øves mye, som i Troms og
Finnmark, Snøhetta, deler av Vestlandet og
Setesdal.
Framsida av kartene er uendret og viser hvor
skred kan løsne og hvor utløpsområder vil være.
Skalaen på baksida forteller om ferdsel i bratte områder kan være tillatt, avhengig av skredvarslene
som gjelder de aktuelle dager. Både faregrad 4 og 5
forbyr ferdsel i de områdene som er skravert lilla på
kartet.
Viktige kart. – På vinterøvelsen i Troms i mars skal
det bare brukes kart med ny skredskala. Vi har derfor prioritert kartblad nord for Setermoen. Nå ligger
300 000 kart klar til bruk fordelt på 25 kartblad, sier major Frank Due Halvorsen ved Forsvarets militærgeografiske tjeneste.
I snitt fornyes kartene hvert sjuende år, og mindre
revideringer gjøres også på framsida. Kart er ferskvare og koster bare et par kroner å produsere for
Forsvaret, selv om butikkprisen for et brettet og
nokså identisk sivilt kart er en hundrelapp. En drøy
halv million kart forbrukes årlig av Forsvaret.
– Bruken av papirkart går opp, selv om mange
bruker elektroniske kart, sier Halvorsen.
Det bare er Forsvaret som utgir skredkart, selv
om den samme informasjonen også finnes på
Internett.
SKALA: Sersjant Anders Ekren i
∞ NY
Sambandsbataljonen på Bardufoss må nå
venne seg til en ny skredskala. Foto: TORBJØRN LØVLAND
62
TESTER SKO: Ved Idrettshøgskolen testes nå sko fra tre
leverandører for å finne ut
hvilke sko Forsvaret skal kjøpe.
SKOR SEG
for deg
60 personer skor seg nå for
deg og meg. De skal finne
Forsvarets nye joggesko.
Forsvaret skal bruke inntil 25 millioner kroner på nye joggesko de neste tre årene.
– Går alt helt knirkefritt, kan vi ha de første skoene på plass like over påske, sier kaptein Kai
Magne Mauseth i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo).
Inne- og utesko. Ved årsskiftet gikk rammeavtalen
med skoprodusenten New Balance ut etter fem år.
– Forsvarsgrenene har sagt at de vil bruke penger på både inne- og utesko. Dermed var det naturlig å sette i gang en ny anbudsrunde, sier
Mauseth, som koordinerer arbeidet med skoinvesteringen.
Egne innesko har aldri vært en del av soldatenes
utstyr. De har fått utdelt ett par allround joggesko
som har egnet seg best til utendørs bruk. Det blir
det altså nå en forandring på.
– Vi har stilt ganske høye krav i konkurransegrunnlaget, og nå står det mellom de tre leverandørene Adidas, New Balance og Asics, sier
Mauseth.
Blant kravene som stilles, er at det skal leveres
sko både til folk med såkalt normalpronering og
overpronering. Dette dreier seg om brukernes løpestil, om hvordan de lander på føttene i hvert
steg. Dette kravet har medført at to av leverandørene tilbyr to ulike modeller utesko, mens den
tredje har laget en modell som skal passe til begge
løpestiler.
– Hele fire av ti overpronerer når de løper, derfor
er det viktig å kunne tilby også disse personene
riktige sko, sier Rune Hageberg, testansvarlig ved
Forsvarets institutt ved Norges Idrettshøgskole
(NIH/F).
Liker skoene. – Dette er veldig gode sko. Spesielt
det ene paret, sier kaptein Jørgen Weidemann
Eriksen, en av dem som tester utesko.
Forskningsoffiseren ved NIH/F kaller seg en aktiv mosjonist som går mye på ski og løper orientering. Han vil foreløpig ikke røpe hvilke sko han liker best, men han mener generelt at alle skoene er
sterke kandidater.
– Dette er sko jeg gjerne kunne ha kjøpt i butik-
ken til eget bruk, sier Weidemann Eriksen.
Under testingen blir han og de andre medvirkende pålagt å løpe på både asfalt, grus/terreng og
snø. For testing av innesko skal det spilles ballspill, helst fotball, for å finne ut hva skoene tåler.
Alle sko som testes skal minimum benyttes åtte
ganger.
Kvalitet viktigst. Mens Flo tar seg av selve anskaffelsen, er det Forsvarets folk ved Idrettshøgskolen som styrer den praktiske uttestingen.
– Vi fikk sko fra to av leverandørene rett før jul,
og fra den tredje rett etter nyttår. I midten av februar vil testpersonene være ferdige med sin jobb,
forklarer Rune Hageberg.
«DETTE ER SKO JEG
GJERNE KUNNE HA
KJØPT I BUTIKKEN
TIL EGET BRUK»
JØRGEN WEIDEMANN ERIKSEN,
SKOTESTER FOR FORSVARET
Han forsikrer at testpersonene er godt kvalifiserte for oppgaven. Inneskoene testes av om lag 30
studenter ved Idrettshøgskolen. Uteskoene testes
av militært personell som er aktive innen militær
idrett og av en del sivile som er aktive løpere. Testpersonene skal fylle ut tilbakemeldingsskjemaer
som Hageberg vil analysere. Til slutt skal alle sko
som er blitt testet, leveres tilbake til testansvarlig
slik at han kan vurdere slitasjeskader skoene måtte
være påført. På bakgrunn av tilbakemeldingene
kommer Hageberg til å utarbeide en rapport om
kvaliteten på de ulike skoene. Denne rapporten
vil Flo bruke når det endelige valget av leverandør
skjer. Kvalitet vektlegges noe mer enn pris, i et
forhold på 60:40.
– Vi mener kvalitet må telle mer enn pris, men
vi kan naturligvis ikke gå helt bananas prismessig
heller, sier Mauseth i Flo.
helse &
kosthald
Månadens tips
■ Helse- og treningsterapeut
Torunn Hammersland er tidlegare
verdsmeister i marinefemkamp.
„
Fotballskade
For to månadar sidan då eg spelte
fotball med borna, fekk eg ein skikkelig strekk i baksida av låret. Eg skal
no byrje å trene igjen. Kva kan eg
gjere for å unngå å slå opp att skaden?
Karsten
Hei! For det første vil eg råda deg
å alltid varme godt opp i førekant
av aktiviteten. Varm muskulatur er
meir tøyeleg og difor mindre utsett for skadar enn det kald muskulatur er. Å tøye baksida av låret
(hamstring) i etterkant av trening,
er også lurt, då det i etterkant av
ein stor strekkskade har vorte
danna arrvev i muskulaturen.
Arrveven er mindre fleksibelt enn
resten av muskelveven, og vil difor
kunne redusere rørsla til muskelen.
For å kunne førebyggje ei ny
strekk i hamstring, kan du gjere
øvinga «nordic hamstring» eit par
gonger i veka. Øvinga utførast i
kneståande med ein makker ståande bak som stabiliserer beina
dine. Len deg fram i roleg tempo,
fokuser på å halde heile kroppen
strak. Hold igjen så godt du klarar
med hamstring, og fall roleg mot
golvet. Ta i mot med hendene. Når
du har nådd golvet skyv du deg
opp i utgangsstilling att. Øvinga er
krevjande, så ver forsiktig i starten. Begynn med to sett med fem
repetisjonar i starten og utvid
gradvis til tre sett på 8–12 repetisjonar.
Lukke til
Torunn
Foto: ARNE FLAATEN
63
POKALEN
PS!
Kandidater til Fs idrettspokal er utøvere/lag
som har levert særdeles gode resultater for Norge
primært innenfor internasjonal militær idrett, sekundært innenfor militære idretter som kun arrangeres nasjonalt. Prisen deles ut etter en helhetsvurdering gjort av redaksjonen i F med støtte av
Forsvarets institutt ved Norges idrettshøgskole.
Gyda Ellefsplass Olssen er historiens sjette
pokalvinner.
Tidligere vinnere er:
2003: Øystein Sylta (militær femkamp)
2004: Lars Berger (skiskyting)
2005: Tor Halvor Bjørnstad (skiskyting)
2006: Torunn Hammersland (marinefemkamp)
2007: Hans Kristian Wear (skyting)
Skytteren Vebjørn Berg oppnådde
så å si like plasseringer som
Olssen i militært VM. Samtidig
gjorde han det betydelig bedre
enn henne i OL. Men ettersom OLskytingen ikke er militær idrett ble
Olssens tittel som beste kvinnelige
rifleskytter avgjørende i Fs kåring.
ÅRETS IDRETTSNAVN ER GYDA ELLEFSPLASS OLSEN:
Verdens beste
Under militært VM ble hun
kåret til mesterskapets beste
rifleskytter. Treneren tror hun
bare vil bli bedre.
– Å bli kåret til beste kvinnelige rifleskytter
under militært VM og å vinne laggull under
samme mesterskap er nok årets idrettslige høydepunkt for meg, sier den 30-årige storskytteren.
Erfaring viktig. Ståle Larsen er Olssens trener
på det militære landslaget. Han synes det var en
fortjent pris, og ekstra moro fordi hun er yrkestilsatt offiser.
– Med sine topplasseringer i VM og nordisk, i
tillegg til OL-deltakelse, viser hun at hun er en
skytter på et meget høyt nivå, skryter treneren.
– Å ta medaljer og å bli kåret til beste kvinnelige rifleskytter i et militært VM er nok en større prestasjon enn mange tror. De fleste skytterne i verdenstoppen fra andre land er ansatt som
skyttere på heltid i sine lands forsvar.
Konkurrentene er dermed stort sett de samme,
enten det er i OL eller et militært mesterskap.
Larsen mener eleven hans fortsatt kan bli bedre.
– Skyttere blir gjerne bedre med årene. Nå har
Gyda fått erfaring fra store konkurranser som
64
∞
Mange titler. Allerede i 1996, året før hun tok
Heimevernets utskrevne befalskurs, ble Olssen
tatt inn på det militære skytelandslaget,
Forsvarets skyteutvalg. Da hadde hun allerede
konkurrert aktivt i aldersbestemte klasser siden
1990 – og fått med seg flere NM-titler. Nå er hun
i den absolutte verdenstoppen. Se bare på noen
av resultatene fra året som gikk: Beste rifleskytter militært VM, individuelt sølv halvmatch
militært VM, ett laggull og ett lagsølv i militært
VM, militær nordisk mester halvmatch, norgesmester halvmatch, norgesmester 60 liggende, to
bronsemedaljer i Europacupfinalen.
– 2008 ble et veldig bra år for meg, spesielt
med VM og nordisk. Men jeg klarte dessverre
ikke å nå målene mine i OL i Beijing, til tross for
at jeg var i mitt livs form. Det var nok for mye
nerver inne i bildet, sier hun om mesterskapet
hvor 27. plass ble beste resultat.
BLINKSKUDD:
Gyda Ellefsplass
Olssen ble kåret
til beste kvinnelige rifleskytter
under militært
VM. Dermed ble
hun også årets
idrettsnavn
i Forsvaret.
Foto: ARNE FLAATEN
OL. Dersom hun har motivasjon har hun på
ingen måte nådd sin egen topp ennå, lover majoren.
Tidkrevende. For å hevde seg i verdenstoppen
går det mye tid.
– Før OL lå jeg på rundt 800 timer effektiv treningstid. I tillegg kommer klargjøring av utstyr
og slikt. Det er jo ganske mye når jeg i tillegg
jobber i full stilling i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), sier Olssen som anslår at hun i
2008 hadde opp mot 200 reisedøgn.
– Hvordan får du tiden til å strekke til? Du har
jo blant annet jobbet i det ganske hektiske kampflyprosjektet?
– Jeg bruker mye av feriedagene mine i forbindelse med konkurranser. Ellers pleier jeg å få
idrettspermisjon til de store mesterskapene og
til verdenscup-konkurransene. Men det er ingen tvil om at det har vært hektisk og jeg har
ikke hatt mange fridager, akkurat.
Samtidig mener hun at hun er heldig som har
Forsvaret som arbeidsgiver.
– Det hadde nok vært mye vanskeligere for
meg å satse så hardt som jeg har gjort dersom
jeg hadde jobbet i det sivile næringslivet.
Foto: ARNE FLAATEN
65-67 KULTUR:Layout 1 19.01.09 16.34 Page 65
Språktips:
kultur
Tema: Og eller å?
EKSEMPEL: Jeg
skal sitte og skrive.
Her står da verbet
«skrive» i infinitivsform, hvorfor ikke
«å skrive»?
FORKLARING: Det er to handlinger som må ses i
sammenheng: Jeg skal både sitte og skrive. I motsetning
til: Jeg skal huske å gjøre det. Kommer du over andre setninger, der du er i tvil, ta «fortidstesten» – gjør setningen
om til fortid: Jeg satt og skrev. Da ser du at verbet endrer
seg til «skrev». Da er det liten tvil om og-bruk. Hvis du likevel er å-fantast, bruk preposisjonstrikset: Jeg skal sitte
for å skrive. Plutselig ble å-bruken riktig, selv i fortid: Jeg
satt for å skrive - ikke like elegant og en litt annen valør i
betydningen. Vekten er lagt på hovedhandlingen.
Ord fra en teknolektiker
Flyteknikerne i Luftforsvaret har
neppe gått på språkkurs i The
Julekalender, men det finnes noen likhetstrekk i måten å blande norske og
engelske ord på, må lektor Wenche S.
Hardeland (bildet) medgi.
Hun underviser i teknisk engelsk ved Luftforsvarets
befalsskole på Kjevik og synes utsagnet «Vi får ikke
fjula fly 683 i shelter 504 fordi vi har våpensnag» er et
godt eksempel på blandingen. Uttalelsen hørte hun
fra en kampflytekniker i Bodø.
– Jeg er ikke overrasket over at engelske ord brukes i
et fagmiljø på denne måten, sier hun.
Wenche Hardeland har nemlig gjort en undersøkelse blant teknisk fagpersonell i Luftforsvaret for å se
i hvilken grad engelske ord ble brukt muntlig som om
de var norske. Og da passet det godt at hun selv leverte
en masteroppgave om temaet. Der har hun sett på
ordbruk og hvordan den er tilpasset grammatikk,
bøyning og dialektform.
– Mange teknikere
i undersøkelsen
snakker bodødialekt og vil
kunne si «æ
ska ut og fjul
flyet», men
andre ville si «fjule flyet», forklarer Hardeland.
Hun har stor forståelse for at spesielle ord knyttet til
et fagområde brukes på denne måten og vil ikke insistere på at man skal finne norske oversettelser. Hun vil
heller definere det som en teknolekt, et begrep som
brukes om fagspråk.
– En oversettelse kan bli både tungvint og upresis,
og til syvende og sist kan det handle om flysikkerhet,
forteller hun.
Hun vet at mange teknikere får engelske faguttrykk
i ryggmargen, først og fremst på jobben.
– Likevel, noen forteller meg at de gjerne fjuler bilen
sin og hjelper kona med snag på symaskinen.
språket
Ny spalte!
Velkommen til en ny
spalte i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til [email protected]
Ordkilden
bandolær (gj. tysk og fransk
fra katalansk, bånd), skulderrem til å bære våpen, patronveske eller tromme.
Vi spør
Morten Aune, informasjons- og
kommunikasjonskonsulent i
Vernepliktsverket:
Hvor befinner ordboken seg?
– Jeg har den i hyllen og den er på
nynorsk. Ellers bruker jeg internett.
Hvilket kurs ville du valgt?
1) Skriv og bli forstått
2) Stor eller liten bokstav, og andre
grammatikalske nøtter
3) Referat- og saksbehandlernorsk
– Det må bli det siste. Der føler jeg
at jeg har mest å hente.
Illustrasjon: ODDMUND MIKKELSEN
Hvilket hjelpemiddel vil du
bruke, hvis du ikke har tilgang
til internett, om du skal skrive
navnet til Natos generalsekretær?
a) hukommelsen - b) ringe en venn c) bla gjennom aviser og tidsskrifter
– Her ville jeg valgt å bla. Ingen jeg
kjenner ville jeg ha stolt helt på.
Viktig historisk bidrag
Avviklingen av den gamle felthæren ble ledsaget
Våpenteknisk
tjeneste i
Hæren
Johs Aarsand
og Arild Svein
Bakken
463 sider
av en «flom» av historiebøker/nekrologer som i stor
grad fokuserte på avdelinger og kommandoer, og i
mindre grad på forsyningsapparatet som skulle få
dette til å fungere.
Denne boken representerer et meget viktig bidrag til at
historien om vår nedlagte felthær blir komplett. Boken
er en gjennomgang av våpenteknisk tjeneste i Hæren fra
1487 til i dag med hovedvekt på perioden 1940–2004, og
gir en grundig dokumentasjon med en fin blanding av
historikk, personlige inntrykk og fakta. Boken er godt
illustrert og har en meget informativ vedleggsdel.
omtale
Spesielt spennende er det å lese om reetableringen
av hæren i Storbritannia og gjennoppbyggingen i
Norge etter krigen.
Boken avsluttes med betraktninger rundt overgangen
til Forsvarets logistikkorganisasjon og fremtidens behov
for våpenteknisk kompetanse.
Selv om hovedvekten er lagt på våpentekniske forhold,
har boken mye god generell historie om Hæren.
Boken er ikke helt lettlest, men er et meget verdifult
historisk supplement til annet stoff skrevet om Hæren
etter krigen.
Erik Ianke
65
En del unøyaktigheter
Dette er en meget leseverdig og
Erlend Larsen:
Libanon
E-forlag 2008
250 sider
lærerik bok med god og oversiktlig
framstilling av landets historie.
Forfatteren beskriver hvordan
Libanon ble drevet ut i langvarig
krig som både har hatt en intern og
en regional karakter. Framstillingen
av borgerkrigene er grundig, men
en kan lett bli sliten av alle de skiftende fiender og allianser når de
ikke blir satt inn i en større
sammenheng. Her er det også noen
unøyaktigheter, som når Kataëb og
falangister omskrives som to ulike
militser, mens det dreier seg om ett
og samme politiske parti som etter
hvert også dannet en militær avdeling. Det burde også være slutt på å
gi falangistene ensidig skylden for
massakrene i Sabra og Chatila, siden den israelske Kahn-rapporten
la ansvaret på den israelske invasjonsstyrken.
Boken er lettlest, men bruken av
engelsk er tilsynelatende tilfeldig,
som The Lebanese Front, Leb Army
og The War of the Camps. Positivt
er vakre bilder, gode kart og tabeller.
En større del er naturlig nok viet
den norske deltakelsen i Unifil. Her
er forfatteren selv til stede i skil-
omtale
Vals med Bashir
Israel 2008
Regi, manus og produksjon: Ari Folman
Lengde: 1t og 27min
Kinopremiere: 20. februar
TUNGT LØFT: Store
filmruller blir byttet
ut med datafiler når
kinoene digitaliseres. Velferdsoffiser Han Tore S.
Christensen måtte
kjøre 20 kilo «Død
Snø» til Tromsø.
Null glamour – bare krig
– Jeg bombet Beirut hver
dag, synger unge israelske
menn i stridsvogner og skyter
på det som måtte bevege seg.
Uten filter tar den selvbiografiske animasjonsdokumentaren «Vals med
Bashir» oss med til den første Libanon-krigen – til 1982 – da Israel invaderte Libanon
etter mange år med bomber fra libanesisk
territorium og satte kurs mot hovedstaden
Beirut. Der ble israelske soldater vitner til
en massakre hvor kristne falangister drepte
nærmere 3 000 palestinere i flyktningleirer
– for å hevne drapet på Bashir Gemayel, lederen for falangistmilitsen. Mer enn 20 år
senere ser filmprodusent Ari Falmon tilbake.
Han var selv israelsk soldat og vitne til massakren, men husker ingenting. I filmen tar
han oss med tilbake til krigen – sett fra perspektivene til svært unge israelske soldater
på leting etter terrorister. Så kommer også
Falmons egne minner tilbake.
«Vals med Bashir» er en sterk skildring av
krig og bruken av 2 300 illustrasjoner – som
er satt sammen til animasjon –gjør ikke soldatenes opplevelser mindre tydelige eller
ekte. Tvert imot. Illustrasjonene speiler krigens brutalitet – på en svært personlig måte. De viser hvordan ofrene så altfor ofte er
sivile og hvor meningsløs en krig kan virke,
kanskje spesielt for dem som står midt oppe
i den. I «Vals med Bashir» møter vi unge
menn som skyter på folk de ikke kjenner,
blir skutt av folk de ikke kjenner og reiser
hjem etter krigen og aller helst vil glemme,
men som rett og slett ikke klarer.
omtale
66
Ruller’n
Tunge filmer blir tunge filer når Forsvarets
kinoer i løpet av et par år er digitalisert.
Velferdsoffiser Han Tore S. Christensen
måtte egenhendig kjøre 20 kilo «Død Snø» til
Tromsø etter førpremieren på nazi-zombiefilmen på Skjold 7. januar. Filmen skulle dagen
etter vises for pressen i Tromsø. Slike transporter er slett ikke uvanlig, og kinosjefen på
Skjold ser fram til den dagen han bare laster
ned filmene digitalt.
– Vi jobber med sikte på at våre militære
kinoer skal bli digitale; vi har i prinsippet
sagt ja til det. Overgangen må gjøres samtidig som sivile kinoer legges om i regi av
bransjeorganisasjonen Film & Kino – kanskje med oppstart allerede i år, sier major
Kjell Ødegård, fagansvarlig kino i
Velferdstjenesten.
Bra kvalitet. Ringen kino i Oslo er digital,
og det gjøres forsøk andre steder i landet,
som i Tromsø og i Alta. Om få år vil det
sannsynligvis være slutt på 35 millimeter
spillefilmer, og derfor vil en digitalisering
presse seg fram.
– Foreløpig sendes eksterne harddisker i
posten, fordi det er mye hysteri rundt sikkerheten. Men vi sender film på fiberlinje
mellom Tromsø og Alta, og det tar tre–fire
timer å laste over en spillefilm. Både bildet,
lyden og tekstingen blir bedre med digital
visning, og vi sparer ei stilling, sier teknisk
leder Rune Karolius i Aurora kino.
Det finnes også en digital bygdekino, og
takket være en velstående bransjeorganisa-
dringen. Han reflekterer over tapte
liv i fredens tjeneste og traumer
og senskader som har gjort livet
vanskelig for mange av veteranene. Det skinner igjennom en frustrasjon over at mandatet ikke helt
svarte til den situasjonen de var
satt til å vokte. Det kunne forfatteren ha utdypet enda mer.
Kari Karamé, Seniorforsker NUPI
Riktige svar i
reisekonkurransen
i nr. 12:
1. 1920
2. Sulejman Pasha
3. 1985
4. Georg Kastriota
5. 1991
Vinner av
reisesjekk er:
Sigfred Karlsen,
Stokmarknes.
Riktige svar i kulturkonkurransen i nr. 12:
1. 1996
2. Ida Nikoline Lie Lindebrække
3. Vi vil oss et land
4. Maximo Guillermo Manus
5. Løytnant
Vinner av Max Manusbøker er:
Ståle Løvseth, Inger Karin Kvam,
Knut Haugland, Ingvild Teksle
Gurigard og Per-Ola Haugen.
nye
bøker
I krig for fred. 12 personlige fortellinger fra
Koreakrigen til Afghanistan.
Forfatter Haakon Bull-Hansen, Kagge forlag 2008,
292 sider.
Boken rommer fortellinger om hvordan en rekke nordmenn har opplevd FN-oppdrag. Her møter vi folk både i
Kongo, i Midtøsten og på Balkan.
Hardt styrbord. Glimt fra norsk sjøkrigshistorie.
Max Hermansen (redaktør), Sjømilitære Samfunds
Forlag 2008, 192 sider.
Første bok i en planlagt serie med artikler fra norsk sjøkrigshistorie. Denne innholder ni artikler og spenner i tid
over nesten 300 år.
Flukten fra Holocaust. Vi skal plukke poteter.
Forfatter Irene Levin Berman, Orion Forlag 2008, 247
sider.
En fortelling om familiemedlemmers skjebne under andre verdenskrig. Oslojenta Irene kom seg i sikkerhet fire
år gammel, men fire onkler, en tante, en fetter og en kusine, den eneste jødiske familien i Ålesund, ble bare borte.
Norge under okkupasjonen 1940 – 1945.
Visste du?
■ Det er seks
militær kinoer i
Norge. De ligger
på Skjold,
Bardufoss,
Setermoen, i
Garnisonen i SørVaranger,
Garnisonen i
Porsanger og på
Madla.
n ut
nant Christensen, som personlig ga «Død
Snø» terningkast fem. Blod og nazi-gjenferder falt i smak hos publikum.
Deler av «Død Snø» er innspilt på Film
Sene premierer. – Det må gjøres investeCamp – den tidligere ingeniørleiren på
ringer i form av servere og linjer. Men vi
Skjold, og alle filmer som er innspilt der,
sparer transport, og kan få nye filmer rasskal ha tidlig visning på Skjold. I mars er
kere ut til små kinoer. Selve visningen blir
det premiere på en
enklere og kvaliteten
film hvor soldater
bedre. Digitalisering
fra Skjold er statisåpner også for nye
ter.
muligheter, som ekMen om Skjold
sempelvis overføring
har eget filmselav opera og konserter,
HAN TORE S. CHRISTENSEN, VELFERDSOFFISER skap og kanskje
sier Ødegård.
kan titulere seg
En liten militær kisom filmbataljonen, er kinoen her trolig
no som på Skjold må nå ofte vente
den minst moderne av de seks militære
mange uker på nye filmer. For eksempel
kinoene i Norge. Derfor planlegges også
kom Max Manus ikke før 23. januar, en
drøy måned etter premieren i de store byen oppgradering for 15 millioner kroner
av det vernede kinobygget.
ene.
– Kanskje vi da slipper å oppleve filmene på dvd før vi får dem, antyder løytTORBJØRN LØVLAND [email protected]
sjon blir Norge trolig ett av de første landene som går over til digital kino.
«SELVE VISNINGEN BLIR ENKLERE,
OG KVALITETEN BEDRE»
Forfatter Chr. A. R. Christensen, Orion Forlag 2008,
159 sider.
En revidert utgave av en dokumentarisk bok for ungdom med fremstilling av det viktigste i hendingsforløpet
fra okkupasjonen til frigjøringen.
Medicine on board. Handbook for seafarers and
maritim academies. Forfattere: Aksel Schreiner og
Leif Aanderud, Fagbokforlaget 2008, 229 sider.
En førstehjelpsbok med en grei oversikt over enkel medisinsk undersøkelse og behandling til sjøs.
Agent Zigzag. Forfatter Ben Macintyre. Schibsted
forlag 2008. 374 sider.
Eddie Chapman satt fengslet på Jersey da tyskerne okkuperte kanaløyene sommeren 1940. Han tilbød seg å
være tysk spion. Han endte med å tjene både briter og
tyskere.
Rødt mytteri. Elleve skjebnedøgn på slagskipet
Potemkin, Forfatter Neal Bascomb, Schibsted Forlag
2008, 448 sider.
I juni 1905 gjorde mannskapet på slagskipet Potemkin
i den russiske Svartehavsflåten mytteri. Planen var å
styrte tsar Nikolai 2. og hans regime.
I keiserens navn. Japans brutale krig 1937 - 1945.
Forfatter Laurence Rees, Schibsted Forlag 2008, 170
sider.
Bok om hvordan Japan forsøkte å legge hele Øst- og
Sørøst-Asia under seg, men som det ble satt en stopper for
med USAs atombomber over Hiroshima og Nagasaki.
Den musikalske bøddel. Reinhard Heydrich og
Det tredje riket. Forfatter Knut Kristoffersen,
Arneberg forlag 2008, 325 sider.
Fortellingen om arkitekten bak nazistenes sikkerhetstjeneste. En bok om en opportunist, sannsynligvis en mann
med en pervers form for idealisme.
67
70-73 MIKS:Layout 1 19.01.09 16.01 Page 68
AVDUKET: Oberst Birger Kristian Eriksen ble
hedret i Oslo Militære Samfund i oktober. Et
maleri av kommandanten på Oscarsborg
festning ble avduket av Hans Majestet Kong
Harald. I fjor var det 50 år siden Eriksen døde.
Eriksens beslutning og avgjørende innsats på
festningen 9. april 1940 førte til at den tyske
krysseren Blücher ble senket – en hendelse som
fikk stor betydning for innsatsen i Norge under
andre verdenskrig. Foto: ARNE FLAATEN
miks
∞
Festningsskolen
Kult, synes elevene som holder
til på den gamle militærskolen
i Halden – men de savner en
litt mer spennende skolegård.
– Hva gjør dere i friminuttene da?
– Vi går mest og snakker, sier Kristian Berg (13).
– Det er ikke så mye å finne på, liksom. Det er
litt kjedelig, sier Petter Norberg Gunnerud (12).
Det sklir et spøkelse over den lille parkeringsplassen foran det brune murhuset som tilhørte Forsvarets forvaltningsskole. Rett ovenfor skolen ligger murene til Fredriksten festning. Fra festningen fører bratte bakker ned
mot Halden by. 8. klasse på Risum ungdomsskole spiller inn film – og 13 år gamle Linn
Fosdahl er ikledd hvit kjortel og gammeldameparykk.
Det var i 2006 at Risum ungdomsskole flyttet
inn i de gamle lokalene til forvaltningsskolen.
Skolen på Risum skulle rives. Rektor Edvard
Odberg forteller at det har vært en midlertidig
løsning, at de har hatt det greit, men at nye lokaler snart står klare på Risum.
∞
HISTORISK KULISSE: I snart tre år har Risum ungdomsskole holdt til i de gamle lokalene til
Forsvarets forvaltningsskole. Rett bak ligger Fredriksten festning. Der har de ingen lekeplass,
men ypperlige kulisser for å spille inn spøkelsesfilm.
– Har dere fått brukt festningen noe da?
– Sikkert ikke så mye som vi burde, sier
Odberg.
Men ideelle omgivelser for spøkelsesfilm og
historietimer til tross, det har ikke bare vært
enkelt å drive ungdomsskole i en gammel forvaltningsskole.
– Skolen er laget for voksne. Det er ingen aktivitetstilbud for ungdommer her. Vi har noen
baller som vi kan bruke, men som du ser, så
heller det jo ikke så rent lite.
FOTO: ARNE FLAATEN
Ny grønn hulk
Forsvarets første helpansrede
lastebiler er endelig på plass.
KJØREKLAR: Kaptein Frank Schjølberg overtar seks
nye lastebiler fra konsulent Hans Engen i Man Last &
Buss.
68
På Lørenskog utenfor Oslo står to grønne
monster av noen lastebiler – én med kran og
én med krok. De har 440 hestekrefter hver.
Om et par måneder – etter at Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har gjennomført
brukerkurs og montert samband – skal
Ingeniørbataljonen i Hæren overta dem.
De to lastebilene er del av siste leveranse
på seks biler: to med kran, fire med krok. Til
sammen har Forsvaret anskaffet 40 nye lastebiler fra den sivile leverandøren Man Last
& Buss. Avtalen har en total kostnadsramme
på 550 millioner kroner. Men blant de totalt
40 lastebilene, er det bare de siste seks som
er pansret.
Kaptein Frank Schjølberg, teknisk saksbehandler i Flo Systemstyring forteller at lastebilene skiller seg fra Scania-lastebilene som
er i bruk i Afghanistan, fordi de sistnevnte er
etterpansret. Det betyr at pansring er lagt
utenpå de gamle lastebilshyttene.
Helpansring betyr at selve førerhuset er
pansret. Det gjør bilene tryggere, mener
Schjølberg som skryter av bilenes terrengegenskaper. De kan kjøre i vann – på opp til
1,2 meters dybde.
– Hvorfor er ikke alle 40 helpansret?
– Fordi vi bare fikk krav om ett pansret
sett. Tanken er at vi skal ha ett sett til internasjonale operasjoner. Resten skal brukes
hjemme.
Foto: ARNE FLAATEN
70-73 MIKS:Layout 1 19.01.09 16.01 Page 69
Foto: PRIVAT
Klar for samisk dag
∞
SAMISK: Nils Helge Turi fra Kautokeino
skal feire samefolkets dag 6. februar.
21. februar er den internasjonale morsmålsdagen, som ble etablert av UNESCO (United
Nations Educational, Scientific and Cultural
Organization) for å øke språklig og kulturelt
mangfold. Personellrådgiver Nils Helge Turi (31)
i Forsvarsstaben er imidlertid mer opptatt av
samefolkets dag 6. februar.
– På samefolkets dag skal jeg heise sameflagget – den internasjonale morsmålsdagen har
jeg ikke hørt om, sier Turi, som flyttet til Oslo
sist høst.
Han var i 2008 områdesjef for Heimevernet i
indre Finnmark. Der gikk det mye på samisk også i lagstjenesten. Men fordi 25 prosent av soldatene ikke kunne samisk, var det nødvendig å
bruke norsk som offisielt språk.
– Heimevernet drev ikke fornorskning, men
det var viktig å bruke et språk som alle forsto.
På lagsnivå snakket imidlertid mange samisk
seg imellom, sier Turi. (tl)
Hitlers Disney-maleri
På et museum i Lofoten ligger
fem av Adolf Hitlers akvareller.
William Hakvaag har gjennom flere år bygd opp
det som nå er ett av landets største krigsminnemuseer. Og nå kan han også vise fram det som etter all sannsynlighet er Adolf Hitlers akvareller.
– Jeg fant på Internett et bilde på en auksjon i
Tyskland. Det var en ung dame som solgte det etter sine foreldre. Akvarellen er signert «A. Hitler
40», og de fleste vil tro at det kan være et falskt
Hitler-bilde. Han hadde vel ikke tid å male da han
satte i gang andre verdenskrig, tenker folk. Hitler
benektet også ofte sine bilder, fordi han så at
mange samlere var griske. Jeg fikk imidlertid det
innrammede bildet for 200 Euro. Og da jeg åpnet
ramma i fjor, falt det ut fire akvareller av Disneyfigurer, signert AH. Det er slått fast at alle disse er
malt før 1945, og en forfalskner vil neppe gjemme
vekk skissene, sier en ivrig ildsjel i Lofoten krigsminnemuseum.
Hitler og Snøhvit. Hakvaag har en av Europas
største samlinger av militære uniformer – hele
140 forskjellige. Men de påståtte Hitler-akvarellene er trolig det mest kuriøse han har å vise
fram. Eksperter har vurdert bildene – uten å kun-
ne slå fast annet enn at det er gamle malerier,
og at det ikke kan utelukkes at Hitler selv har
ført penselen.
– Hitler var jo veldig fascinert av Disneys film
om Snehvit og fikk sin egen kopi. Det var dobbel
rygg i bilderammen, med Hitlers særegne skrift
på baksida. Dvergene er trolig malt da filmen kom
til Europa, mens han oppholdt seg på Berghof.
Senere – da man skjønte at krigen var tapt, har
Eva Braun eller kanskje staben på Berghof tatt
vare på og gjemt akvarellene av dvergene inne i
bildet som viser et hus i alpelandskap. Det var
kanskje ikke så populært i Tyskland med Disneytegninger etter at amerikanerne kom med i krigen, sier Hakvaag.
Huset med det rare i. Han tør ikke anslå hva de
fem akvarellene er verdt, dersom de virkelig er
malt av Adolf Hitler. Men det er snakk om masse
penger. Et Hitler-bilde ble i fjor solgt for en kvart
million kroner. Derfor har Hakvaag bare kopier utstilt i museet i Svolvær – sammen med lua til vår
egen general Carl August Fleischer, pengeveska til
Josef Terboven, forstørrelsesglasset til Adolf
Hitler og flagget som var om bord i Blücher. Og
mange tusen andre ting.
MINNEPLATE: Pensjonert orlogskaptein Leif Arneberg i Luftfartshistorisk forening og Otto Grundvold jr med minneplata.
Avduket minneplate
Et kvarter over fem 5. desember
1958 styrtet et Norseman ambulansefly med to mann i Malangen i
Troms. På 50 årsdagen for ulykka
ble en minneplakett avduket på
Tromsø forsvarsmuseum. Det var
Luftforsvaret og Widerøe som
opererte Redningstjenesten fra
Skattøra sjøflyhavn i Tromsø.
Widerøe ville ikke fly denne natta
før det ble lyst. Men flygeren løytnant Bjørnar Bergsdal - svarte
legen som ba om flytransport at
været var bra nok til å hente pasienten i Kårvikhamn. Ti minutter
etter take-off mistet imidlertid
tårnet kontakten med flyet.
– Ulykka er lite omtalt, så det er
fint at Luftfartshistorisk forening i
Tromsø lager dette minnet, sier
Otto Grundvold jr. Han var ennå
ikke født da faren med samme
navn omkom.
På hvilken side kan
du lese om gamle Flo?
Send ditt svar til
konkurranser @fofo.no
Svarfrist: 13. februar.
?
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt 15 Flax-lodd.
Løsning i nr. 12: Side 59.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Lisbeth Karlsen, Stokmarknes.
BILDESENSASJON: William Hakvaag havnet på mange førstesider etter at han i fjor kom over
fem akvareller som trolig er malt av Adolf Hitler. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
69
70-73 MIKS:Layout 1 19.01.09 16.01 Page 70
Løsning i forrige nr:
SVERRE - Sperre - Sparre - SPARKE
Stein-Robin Kleven Bergh, Vestmarka.
ordgolf
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
brevpost til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 13.februar.
hva er
dette?
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Bildet sist gang
var skyteskive.
Holger H Vilter, Bodø.
Månedens oppgave er ordet GRIPEN som skal bli til ordet KLØNER.
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller brevpost til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 13. februar.
x-ord
VINN
FLAXLODD!
Bratt
Helgen
J.-navn
Utrop
Kro
Hær
Avis
Fisk
Dempet
Sier
Redskap
Ikke på
Finnes
Dårlig
periode
Al
Stativ
Fiskeplass
Rex
Leer
Pir
Feministgruppe
Ukjent
Turiststed
i Asia
Befalsuttrykk
Klokka
Klokke
Lovnad
Sparingsordning
Tidsrom
Li
Landskap
i Norden
ID-en
Selskap
Måleenhet
Varslingen
Fuktige
Sørlandsby
Pussig
Våpen
Arbeidsplassen
Fisk
Spire
Åte
Verktøy
Økonomimål
Ordne
Plagg
Karakter
Avgått
asiatisk
president
Øy
RedKorrigere skapet
Tapsmelding
Sjømerke
Tro
Uttalte
Sted i
Østfold
ADRESSE:
Hula
Offiserene
Merk
NAVN:
Dikter
Forsvarets
voktere
Dyr
Reklame
70
Utvid
Blankett
Flatemål
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller brevpost til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
13. februar. Lykke til!
Real
Sting
Agn
Løsningssetningene
i kryssord nummer 12 var:
GOD JUL TIL LESERNE AV
FORSVARETS FORUM
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Annette M Rogne, Bergen
Vera Bryn, Oslo
Magne Lundby, Drøbak
G.-navn
Ujevn
Flyplass i
Romsdal
Passé
Matrett
70-73 MIKS:Layout 1 19.01.09 16.01 Page 71
Geografi
Hvilket suksessrikt Michael
Jackson-album utkom i 1982?
Hvem regisserte «Apokalypse
nå!»?
I hvilket land er Honshu den
største øya?
I hvilket fylke er Norge på sitt
smaleste?
Litteratur
Forsvaret
Hvem skrev romanen
«Landstrykere»?
Hva slags skadeskutt dyr
har Hedvig Ekdal på loftet?
Hvilket norsk kystvaktfartøy deltok
i Golfkrigen?
I hvilken kommune ligger
Olavsvern?
Sport
Finalen
Hvilket år var det Erik Håker
ledet OLs storslalåm etter første omgang?
Hvor mange OL-gull vant
Oddvar Brå totalt?
Aleksander Kwasniewski tok i 1995
over som statsleder etter hvem?
Hva består de nordiske land av
(ifølge Nordisk Råds egen definisjon)?
∞
∞
∞
SVAR
hodebry
premienøtta
Hvilken sang begynner med ordene «Is it
getting better/Or do you feel the same»?
Film og musikk: 1 stjerne: «Thriller».
2 stjerner: Francis Ford Coppola.
Litteratur: 1 stjerne: Knut Hamsun.
2 stjerner: En villand (Fra Ibsens
«Vildanden»).
Sport: 1 stjerne: 1972 (Sapporo).
2 stjerner: Ingen.
Geografi: 1 stjerne: Japan.
2 stjerner: Nordland.
Forsvaret: 1 stjerne: KV Andenes.
2 stjerner: Tromsø.
Finalen: 3 stjerner: Lech Walesa (i Polen).
3 stjerner: Danmark, Færøyene,
Grønland, Finland, Åland, Island, Norge
og Sverige.
Film og musikk
Løsningen sendes til [email protected]
eller F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Svarfrist: 13. februar.
Løsning i nr. 12: Paul Young.
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Grete Overrein, Stjørdal.
?
bobla
«Hvem heiv bananskall?»
Steve Pettersen, Bardufoss.
?
finn
fem feil
Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre.
Send løsningen til [email protected] eller brevpost til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 13. februar.
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag,
og du kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til
[email protected] eller
F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 13. februar.
Olaug F. Breimo, Sandnessjøen.
71
70-73 MIKS:Layout 1 19.01.09 16.01 Page 72
billy
miks
I KATOLSK LAND: Knut
Espen Høidal er prest i Den
norske kirke, men lar seg
gjerne fotografere i en
katolsk kirke i Waterloo.
Europa-presten
– Jeg tror jeg betjener det største gjeldet i
Storbritannia får de militære familiene sine
behov ivaretatt av presten ved sjømannskirken i London.
– Mange føler seg sårbare når de er utenlands. De er langt unna sitt naturlige nettverk.
Min jobb er å være tilgjengelig for dem som
ønsker samtale, råd og tilrettelegging, forklarer Høidal.
Den norske kirke, sier Høidal (43), som er bosatt ved belgiske Mons, en drøy times kjøring
sør for Brussel. Der ligger Nato-hovedkvarteret, hvor han er rådgiver for den norske militære representanten. Samtidig er han også
prest for norske forsvarsansatte i europeiske
Nato-land. Han har ansvaret for mer enn 400
tjenestemenn- og kvinner og deres familier – i
Danmark, Tyskland, Belgia, Nederland,
Portugal, Spania, Italia, Ungarn og Tyrkia. I
Stadig på farten. Derfor er han stadig på farten. Hvert år kjører han 40 000 kilometer. Han
forteller at han foretter ved vielser og dåp.
Dagen før F møter ham i belgiske Waterloo, er
han i Tyskland. Oppdrag: gudstjeneste. Om
noen dager drar han på konfirmasjonsleir med
60 norske ungdommer fra hele Europa. Tolv
av dem har foreldre som jobber i Forsvaret.
Høidal forteller at han også er blitt spurt om å
Prestegjeldet til major Knut
Espen Høidal strekker seg fra
Tyrkia i øst til Portugal i vest.
72
legge til rette for borgerlig konfirmasjon.
– Som prest kan jeg ikke gjøre det fullt ut,
men jeg kan hjelpe dem å finne kontaktpersoner i Human Etisk Forbund, sier han.
– Det er viktig at jeg som feltprest til en hver
tid er i stand til å trekke inn andre når jeg selv
ikke kan legge til rette. For jeg er ikke bare
prest for de som tilhører Den norske kirke. Jeg
er prest for alle.
Ikke så ulike. I tre og et halvt år har Høidal og
familien bodd i Belgia. Nesten 50 nasjoner er
representert ved Nato-hovedkvarteret. Der jobber det 14 prester, både katolske og protestantiske. En av dem er til en hver tid ansvarlig for
det lokale «Shape International Chapel
Centre». Lederstillingen går på rundgang.
– Vi har forskjellig forståelse av mye, men
det vi kan lære av hverandre er at vi ikke er så
ulike som mennesker, sier Høidal.
I BELGIA: OLE KÅRE EIDE [email protected]
70-73 MIKS:Layout 1 19.01.09 16.01 Page 73
Aktuelt fra
Forsvaret
∞
∞
∞
∞
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av reportasjene
(som er skrevet av Fs journalister), kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge.
HÆR
74 Slik blir nye Hæren
76 Brigade i strid
FOHK
Videoøvelse på kokepunktet
SJØ
78 Hektisk innspurt
80 Øvde med toll og politi
81 Kommentar: Sjøforsvaret i 2009
Luftforsvaret
Det er bare fra utsiden det ser rolig ut når Forsvarets
operative sjefer trener på å reagere. 94
LUFT
82 Transportfly klart til sommeren
84 Vil gjøre det likt for alle soldater
85 Kommentar: Det nytter
«I 2009 flytter Hærens ledelse
slik at den kan lede fra front»
her & nå
HÆR
HV
Robert Mood, generalmajor
86 Soldater i innsatsstyrker nektes
ettårskontrakt
88 Begrenset trening i 2009
77
«Til tross for at 2009 blir et unntaksår er
det ingen grunn for Heimevernet å hvile»
Knut Nytun, oberst
FLO
her & nå
HV
89
90 Nå blir forsvarsgrenene fri for Flo
92 Satellitter gir bredbånd på fregatt
93 Siste dykk på Olavsvern
FELLESSTABEN
96 Forsvaret trenger flere cyberkrigere
73
74-77 HAER:Layout 1 19.01.09 16.02 Page 74
■ Hærstaben og generalinspektøren for Hæren (GIH) flytter til
Bardufoss.
■ Nivået Hærens styrker legges
ned.
■ Hærstaben øker fra 24 til 94
stillinger.
■ Brigade nords «ministab» økes
fra 7–8 stillinger til over 100.
■ Krigsskolen og materiellavdelingen trekkes ut av Tradok og
legges direkte under GIH.
■ Garnisonen i Sør-Varanger og
Garden legges direkte under GIH.
■ Tradok-ledelsen flytter til
Østerdal garnison.
∞
∞
∞
∞
Vi skriver 2009
Den nye Hæren
∞
∞
∞
∞
Styrker brigaden
∞
∞
∞
∞
Nytt år – nye voktere
HÆR
AKTUELT FRA HÆREN
Tilbake til
begynnelsen
For fem år siden ble Hæren omorganisert til det ugjenkjennelige. Nå skal den bli mer gjenkjennelig igjen.
– Alt som har vært gjort av endringer før, har selvfølgelig ikke
vært dumt. Men nå ønsker vi å gå tilbake til noen av de gode løsningene
vi hadde før. Vi skal tilbake til det gode gamle militære håndverket.
Det sier oberst Leif Petter
Sommerseth. Han leder arbeidet
med flyttingen av Hærstaben til
Bardufoss og den omorganiseringen
av Hæren som gjøres samtidig.
Tydeligere ledelse. En av de gode
løsningene Sommerseth sikter til, er
en mer hierarkisk struktur.
– Vi går bort fra matriseorganisering og blir mer hierarkiske igjen. På
den måten vil vi skape en enklere
hverdag for den enkelte ansatte, ved
at man får en mer enhetlig ledelse å
forholde seg til.
Hærevalueringen fra 2006 og andre undersøkelser som er gjort omkring Hærens tilstand etter forrige
omstilling i 2004 viser, ifølge
Sommerseth at ting ble dratt litt
langt.
– Pendelen ble slått litt for langt ut,
74
så nå vil vi trekke den litt tilbake
igjen.
Han mener Hæren vil dra fordel av
å bli skilt ut fra Forsvarsstaben.
– Nå skal generalinspektøren bli
sjef for Hæren, ikke bare i navnet,
men også i gavnet, sier obersten.
Bekymret for kompetansen. Forbundsleder Peter André Moe i
Norges offisersforbund var svært kritisk til avgjørelsen om at generalinspektørene og grenstabene skulle desentraliseres.
– Vi mener at det vil svekke den
helhetlige ledelsen av Forsvaret ved
at tunge faggrupper tas ut av sin
sammenheng og desentraliseres, sier
Moe.
Men han vet at den kampen er tapt
og fokuserer nå heller på å gjøre det
beste ut av den forestående flyttingen. En ting han er bekymret for er
om folk og kompetanse i Hærstaben
– mange etablert med familier i
Oslo-området – vil bli med nordover.
– Det er alltid en fare for at mange
som har viktig kompetanse ikke vil
«UTFLYTTING AV
EN STATLIG ETAT
FRA OSLO PÅ 12
MÅNEDER, DET
TROR JEG MÅ
VÆRE NY NORSK
REKORD»
LEIF PETTER
SOMMERSETH,
OBERST
være med. Det ser, og har vi sett, tydelig i forbindelse med andre avdelinger
som flytter.
Forbundet har derfor bedt
Sommerseth om å foreta en kartlegging i hele hærstabmiljøet, for å finne
ut hvordan personellet stiller seg og
for å kunne analysere de personell- og
kompetansemessige konsekvensene.
Vil ha med folket. – Dette er en utfordring vi er klar over og vi jobber hardt
for å unngå å miste kompetanse på
veien, forsikrer Sommerseth. Han roser Norges offisersforbund og de andre
organisasjonene for konstruktiv deltakelse i prosessen.
– Det er blitt gjennomført omstillingssamtaler med alle berørte offiserer og sivilt ansatte. Det jobbes også
med å sikre nok og tilfredsstillende
boliger for å få folk til å flytte, i tillegg
til at det skal legges til rette for pendlerordninger og stønadsreiser for de
som ikke blir med.
Såkalte ovale arbeidsuker er noe annet Sommerseth ønsker å tilby offiserene. Det jobbes også med å sikre god
barnehagedekning, tilrettelegging av
arbeidsplasser for medflyttere og lokale utdanningsmuligheter. Dessuten
jobber Forsvarets logistikkorganisasjon for å få til bedre kommunikasjonstilbud i form av flere flyavganger
til og fra Bardufoss. Forsvarsstaben
jobber på sin side med muligheten for
å betale et engangsbeløp til de som vil
flytte nordover. Dette er foreløpig ikke
avklart.
– Mens det i fjor vår var stor motstand mot hele flytteprosessen opplever jeg nå at stemningen er mye mer
positiv, og at flere vil være med.
74-77 HAER:Layout 1 19.01.09 16.03 Page 75
I ENDRING: Det gode
gamle militære håndverket skal prioriteres når
Hæren skal gjennom en ny
omorganisering.
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Trange kår. Når den nye organiseringen av Hæren settes ut i praksis, den 3.
august, vil antall ansatte i Hæren på
Bardufoss bli om lag 70 flere enn i dag.
Det har vært mange spekulasjoner
omkring hvor de ulike stabene skal lokaliseres.
– Hæren går inn for at Hærstaben og
brigadestaben midlertidig skal dele
bygget hvor Hærens styrkers (HSTY)
stab holder til i dag. Det blir trangt,
men det skal gå, sier prosjektlederen.
Han anslår at det vil ta to til to og et
halvt år før et nytt bygg er på plass.
Tanken er at det er bedre å ha litt
kummerlige forhold i en periode i stedet for å bruke penger på en midlertidig brakkerigg, for deretter å bruke enda mer penger på å sette opp et nytt,
permanent bygg. Hva som blir den
permanente løsningen er ikke klart.
– En mulighet er et samarbeid med
Luftforsvaret om et bygg inne på
Bardufoss flystasjon. En annen mulighet er en videreutvikling og påbygging av Istindportalen (et stort idrettsog velferdsbygg på Bardufoss, journ.
anm.).
30. april. En merkedato for det videre
arbeidet er 30. april. Da skal ansettelsesprosessen være unnagjort.
Stillingene vil bli lyst ut i løpet av vinteren. Ved utgangen av april skal alle
stillinger være besatt.
– Hele prosjektet har hatt en stram
tidsplan, men jeg vil si at vi er i rute.
Utflytting av en statlig etat fra Oslo på
12 måneder, det tror jeg må være ny
norsk rekord, sier Sommerseth.
NB: På neste side kan du lese mer om
hvordan brigadesjef Aril Brandvik
tror omstillingen vil påvirke Brigade
nord.
75
74-77 HAER:Layout 1 19.01.09 16.03 Page 76
nyttig fra
Hæren
Nytt år – nye voktere
Ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV)
gjør man seg nå klare for ny rullering
av grensevoktere.
Etter en uke i «læra» hos de etablerte grensevokterne ble øvelse Grensejeger gjennomført. Ansvaret
for grenseovervåkingen lå dermed i de nyes hender
i én uke.
Kommende patruljefører ved Elvenes grensestasjon Kristian Horne trivdes godt på observasjons-
For mer informasjon, se
Tradok på trykk
Forsvaret har omfattende virksomhet i Østerdal garnison. Det
får avislesere i Østerdalen lese
om hver mandag.
Klar for oppdraget. De nye patruljene hadde
under øvelsen med seg en patrulje fra den forrige
kontingenten for å hjelpe og bistå. Om ikke lenge
dimitterer disse og neste generasjon grensevoktere
skal i det kommende halvåret løse oppdraget mot
Schengens ytterste grense. Horne begynner i alle
fall å føle seg klar.
www.army.mil.no
∞
RENA LEIR: Forsvarets avdelinger i Østerdalen får spalteplass. Arkivfoto: ARNE FLAATEN
post og ser frem til å ta over ansvaret på fast basis i
januar.
– Det kommer til å bli bra. Vi kan jobbe mye mer
selvstendig, og det stilles større krav til patruljene
og enkeltpersoner, sier han.
ØKER: Oberst Aril
Brandvik er sjef for
Brigade Nord. Innen 1.
august skal staben
økes til en fullstendig
stab, og sjefsstolen i
bakgrunnen fylles av
en brigader.
Foto: MARIUS PETTERSEN
Det er Elverums-avisa Østlendingen som
har startet en artikkelserie om Forsvarets avdelinger i Østerdalen.
Før jul var det generalinspektøren for Hæren
Robert Mood som startet intervjurekken, etterfulgt av sjefen for Hærens transformasjons og
doktrinekommando (Tradok), brigader
Barthold Hals. Det er de ulike fagområdene
som presenteres i avisa.
Samles i august. Bakgrunnen for den økende
interessen fra lokalsamfunnet er at Tradok fra
1. august samles i Østerdal garnison. Hærens
kompetansesenter er i dag delt mellom Oslo,
Elverum og Rena.
– Jeg ser frem til samlingen i Østerdal garnison. Jeg tror det vil skape en mer effektiv drift
hvor Tradok kan hente ut synergier og samhandling på tvers av sine fagavdelinger. Dette
er av stor betydning for Hæren, sier brigader
Hals.
Fra august består Tradok av om lag 240 offiserer, et antall man håper skal øke i løpet av
2009. Informasjonsavdelingen i Tradok vil lage
et hefte med samtlige artikler fra avisa.
Skribenten
Marit Rye Ramberg er informasjonssjef i Tradok
76
Styrker brigaden
Oberst Aril Brandvik tror på
flere folk og en tydeligere og
mer handlekraftig brigade.
Dagens brigadestab har en bemanning
som utgjør ti prosent av bemanningen
som kreves for å operere som brigade.
Dette innebærer at staben må løse sine
oppgaver gjennom å dele ressurser med
staben i Hærens styrker. I den nye Hæren,
som skal stå endelig klar 31. desember
2012, øker bemanningen av Brigade Nords
stab vesentlig, mens Hærens styrker forsvinner.
– Vi får en vesentlig styrking av styrings-
og ledelsesevnen til Brigade Nord som
medfører at vi blir mer handlekraftige som
brigade, sier brigadesjef Aril Brandvik.
Like oppgaver. Allerede 3. august 2009 trer
sjefen for Hærens styrker tilbake, sjef
Brigade Nord får en ny og vesentlig styrket
brigadestab og generalinspektøren for
Hæren er på plass på Bardufoss. Den nye
Hæren skal så fortsette økningen i bemanning og mye av dette vil komme bataljonene i Brigade Nord til gode.
– Mange av de som i dag jobber i Hærens
styrker, vil finne igjen samme funksjon i
brigadestaben. Det innebærer at de som
blir med over i den nye staben vil få mer eller mindre samme arbeidsoppgaver, sier
Brandvik.
74-77 HAER:Layout 1 19.01.09 16.03 Page 77
her & nå
– Ja, jeg vil si det. Det er så mye
flinke folk her. Det har også vært et
veldig bra utdanningsår. Og så er
det litt mer trivelig her på grensestasjonen. Det er mer hjemmekoselig her ute enn inne i leiren.
HÆR
Uten brigaden er vi intet, skriver
generalmajor Robert Mood.
Skribenten
Morten Jakobsen er vernepliktig journalist i Hæren.
∞
PASSER PÅ: Kristian Horne har klar
sikt til russergrensa. Foto: CHRISTIAN BJERING
Vi skriver 2009
Det tar alltid tid å venne seg til at man skal skrive nytt
år. 2009. Jeg må ha noen dager, gjerne et par uker før det
faller helt på plass. I løpet av de samme ukene skal vi nå
skrive historie i Hæren. Vi skal legge til rette for nye
arbeidsplasser. Vi skal samle styrken og reorganisere. Vi
skal flytte hjem. Det vil ta noen uker, men vi vet det
kommer, slik som 2009 også gjør det.
Jeg kan ikke fri meg fra tankene om hvor mange muligheter dette byr på. Hæren vil bokstavelig talt fremstå
som nyoppusset. Når klokken slår august vil det nok
fortsatt gjenstå mye før infrastruktur og materiell er slik
vi så gjerne vil ha det. Men oppussingen er i full gang for
fornyet ledelse, sterkere identitet og større tyngde som
forsvarsgren. Det er mulighetene vi ser inn i når året
fortsatt er nytt.
I større grad enn tidligere står vi fritt til å konsentrere
oss om vår egen profesjon, med en betydelig styrking av
brigaden. Den er utgangspunktet for all virksomhet i
Hæren. Uten den er vi intet. I 2009 flytter Hærens ledelse
slik at den kan lede fra front. Det er et prinsipp som
handler om respekt, ansvar og mot. Vi skal ha mer av det
nye – ikke tilbake til fremtiden.
Færre sjefer. Omorganiseringen av
Hæren vil føre til at det blir færre sjefer
og staber for avdelingene å forholde
seg til. Dagens organisering med to ledelsesnivå mellom bataljonene og generalinspektøren for Hæren (GIH) erstattes av ett nivå representert ved
Brigade Nord.
– Ved at brigaden underlegges GIH
direkte blir arbeidet i brigaden mer effektivt, og jeg er sikker på at dette vil
gjenspeile seg i at Hærens avdelinger
oppfatter ledelsen som mer tydelig og
handlekraftig enn tidligere, sier brigadesjefen.
Som i strid. Som en konsekvens av at
Brigade Nord blir det høyeste taktiske
nivået i Hæren, økes gradsnivået for
brigadesjefen fra oberst til brigader.
Ifølge Brandvik har ikke dette noen
praktisk betydning.
– Det at vi går over til graden brigader gjenspeiler den økte betydningen
av brigadenivået i den norske Hæren.
Samtidig er dette mer i samsvar med
gradsnivået hos mange av våre samarbeidspartnere i utlandet og i de andre
forsvarsgrenene, sier han.
Brigadestaben vil inneholde de viktigste funksjonene som kreves for å
kunne planlegge og lede moderne
strid.
– Vi vil få behov for et større operasjonssenter, sier obersten.
Brigadestaben vil også etter sommeren være lokalisert i Heggelia. ■
Skribenten
Alexander Kjønsø Karlsen er
vernepliktig journalist i Hæren
vil sikkert minne meg om
«MIN FILOSOFI Mange
at jeg i sin tid advarte mot en
av den strategiske ledelsen
BYGGER PÅ Å endring
av Forsvaret. Evnen til å ta imot
ordrer og omsette oppdrag, i tråd
OMSETTE
de intensjonene som ligger til
UTFORDRINGER med
grunn, er avgjørende for at et
som Forsvaret skal være
OG PROBLEMER system
levedyktig. Min filosofi bygger på å
omsette utfordringer og problemer
TIL MULIGtil muligheter. Ved å investere tid i å
HETER»
løse oppdrag og verne om våre
soldater vil vi finne avkastning i
form av attraktive oppgaver og
gode omgivelser.
Når jeg peker mot en sterkere identitet er det basert på
at Hæren får færre nivåer og større konsentrasjon om
landmaktens egenart. Det beror på erfaringen om at vi
etablerer oss i et engasjert og viljesterkt samfunn.
Men viljen, evnen, og behovet for å tenke på tvers av
forsvargrener er minst like påtrengende med rammene
som tegnes i 2009, som bevilgninger vi har bak oss. Vår
evne til å tenke i fellesskap med Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet er bærebjelken for fortsatt
relevans.
Godt nytt år!
GENERALMAJOR ROBERT MOOD,
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN
77
78-81 SJOE:Layout 1 19.01.09 16.07 Page 78
∞
∞
∞
∞
Britisk fregattest
∞
∞
∞
∞
Sjøforsvaret i 2009
∞
∞
∞
∞
Øvde med toll og politi
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
Hektisk innspurt
Sjøforsvaret er i sluttfasen av kravdokumentasjon
til nytt havgåande logistikkfartøy.
Sjøforsvaret ville i utgangspunktet ha to nye logistikkfartøy – eitt
mindre som skulle understøtte kystnære operasjonar og eit større til havgåande fartøy. Det minste har blitt
lagt på is. På nyåret har prosjektgruppa som skal utarbeide kravdokument vore i ein hektisk innspurt. Det
nye fartøyet skal nemlig understøtta
78
alle Sjøforsvaret sine operative våpen.
– Me er i ferd med å ferdigstilla
kravdokumentet. No skal dette først
godkjennast hos Forsvarets logistikkorganisasjon før det blir sendt vidare
til FD, seier kommandørkaptein
Frode Løseth, sjef for Marinens logistikkvåpen.
Må godkjennast. Fartøyet Sjøforsvaret
ser for seg vil vera 15.000 tonn tungt og
innehalda ei rekke kapasitetar.
– Primæroppgåva blir å støtte havgåande operasjonar, kor først og fremst
fregattar og motortorpedobåtar er involvert. Difor blir drivstoffkapasiteten
viktig. I tillegg skal fartøyet ha helikopterdekk, verkstadkapasitet, sanitetsforhold som tilsvarar eit lite sjukehus med kirurgisk kapasitet og areal
som kan ta i mot mindre køyretøy og
småfartøy, fortel kommandørkaptein
78-81 SJOE:Layout 1 19.01.09 16.07 Page 79
DRIVSTOFF TIL SJØS: Dei nye fregattane i Fridtjof Nansen-klassa kan operera på havet over lengre tid når
det nye logistikkfartøy kjem på plass. Illustrasjon: SJØFORSVARET
– Det er eit stort pågåande program
for å skifte ut støtte- og logistikkfartøy. For det første er fleire av fartøya
gamle, og dessutan vert det stilt krav
til at fartøy med drivstofflast må ha
dobbeltskrog, noko fleire fartøy
manglar, seier han.
STORT BEHOV: – Skal me få full
effekt av den nye marinen, lyt ein
ha logistikkstøtte der ein er, seier
prosjektleiar Christian Irgens.
Foto: VIDAR HOPE
Christian Irgens, prosjektleiar for
nye støtte- og logistikkfartøy i Flo.
Fartøyet skal også gi etterforsyning
av mat, vatn, ammunisjon og reservedelar, ha kommando-, kontroll- og informasjonssystem og eit mindre våpensystem. Dette skal syte for at
Sjøforsvaret sine styrkar kan operere
på havet over lang tid, både i heimlege farvatn og i internasjonale operasjonar.
Dobbeltskrog. Prosjektet ser for seg
at gjennomføringsoppdraget kan vera klart innan 1. september – så sant
krava blir godkjent i Stortinget.
Logistikkfartøy er ein etterspurd kapasitet i Nato, og det spesielt i ei tid
kor fleire europeiske mariner er i ferd
med å oppgradera logistikkflåten.
Liten erfaring. Det er første gang at
Noreg investerer i ein logistikkapasitet som denne. Prosjektet har difor
forhøyrt seg hos meir røynde nasjonar.
– Me har hatt ein god dialog med
England, Canada og Frankrike, i tillegg til Tyskland som er eit hovud
framfor dei andre innan logistikk til
sjøs. Tyskarane har blant anna gjort
gode erfaringar med Berlin-klassa i
Nato- og FN-oppdrag, seier Irgens.
Eit av krava som vert stilt er at det
nye fartøyet skal forsyne styrkane i
fart. Dette er noko Sjøforsvaret har
øvd på dei siste åra.
– Me har etter kvart fått god erfaring som mottakar av drivstoff frå allierte logistikkfartøy, men det å stå på
den andre sida og levera blir nytt for
oss.
Dilemma heime. Etter planen kan gigantfartøyet vera klart i 2014. Først
året etter vil det vera operativt.
Bruksområdet er omfattande, ifølgje
Frode Løseth.
– Det er alt frå operasjonar langs
vår eigen kyst til Nato-oppdrag.
Ettersom dette er ein etterspurd kapasitet, er det ikkje utenkeleg at Nato
vil ha behov for å bruke fartøyet som
ein sjølvstendig kapasitet. Dersom
dette vil gå over lang tid blir dilemma
vårt kva me skal gjera her heime, forklarar han.
Han legg til at det med andre ord er
behov for eit mindre støttefartøy i tillegg.
– Fartøyet har også stort potensial i
sivile katastrofar og ulukker. Det er
store areal om bord, og fartøyet har ein
vesentleg sanitetskapasitet som kjem
til nytte i til dømes evakueringsoperasjonar, seier Løseth.
«ME HAR ETTER
KVART FÅTT GOD
ERFARING SOM
MOTTAKAR AV
DRIVSTOFF FRÅ
ALLIERTE LOGISTIKKFARTØY, MEN
DET Å STÅ PÅ DEN
ANDRE SIDA OG
LEVERA BLIR NYTT
FOR OSS»
CHRISTIAN IRGENS,
PROSJEKTLEIAR
Får full effekt. I kravdokumentasjonen er kjernebesetninga på 50 personar, men det er og plass til ein tilleggsbesetning på 70 personar.
– Me skal kunne tilpassa besetninga
etter behov, seier Irgens.
Eit nytt logistikkfartøy vil kosta
mellom 1 og 1,5 milliardar kroner. Det
har vore forsvarspolitisk forståing for
fartøybehovet, seier Irgens legg til at
ein må sjå Sjøforsvaret sine styrkar i
heilskap.
– Skal me få full effekt av den nye
marinen lyt me ei ha logistikkstøtte
der styrkane er – anten det er i kystnære operasjonar eller på havet.
Kravdokumentet som snart blir levert til FD har vore gjennom ein ekstern kvalitetskontroll. Der har kostnadsbilete og usikkerheitsbilete blitt
lagt vekt på. Dokumentet er basert på
krav frå brukarane av fartøyet. Prosjektgruppa tek høgde for at det nye fartøyet
kjem inn i vårproposisjonen. Først etter
avstemming i Stortinget vil Flo ta i mot
gjennomføringsoppdraget.
– Det er då prosjektet formelt startar,
seier Irgens.
VIDAR HOPE [email protected]
79
78-81 SJOE:Layout 1 19.01.09 16.07 Page 80
nyttig fra
SJØ
Tilbake frå Nato-teneste. Etter ti veker med minerydding i
regi av Nato, er KNM Karmøy no tilbake ved kai. Som Noregs
bidrag til Nato si ståande mineryddarstyrke har Karmøy utført ein jobb i farvatn ulike stader i Europa. KNM Karmøy var
med i styrken frå 14. august til 3. desember. Fartøya er frå
ulike Nato-land. Noreg stiller jamleg eitt farty til styrken,
som har operert i Middelhavet, frå Gibraltar til Hellas, samt i
farvatnet utanfor Normandie i Nord-Frankrike.
– Eg har fått rapport frå sjefen for styrken der han var heilt
klar på at «Karmøy» har prestert veldig godt, både teknisk
og besetningsmessig. Han var spesielt imponert over innsatsen til det unge mannskapet, seier skipssjef Tor Inge Lie.
RYDDA FOR NATO: Skipssjef Tor Inge
Lie og KNM Karmøy stilte i Nato si
ståande mineryddarstyrke.
ENGLAND: I tre uker ble fregatten
testet langs Englands sørkyst.
Arkivfoto: FREDRIK RINGE/FMS
Britisk fregattest
Som første nye fregatt ble KNM
Fridtjof Nansen testet av britiske
fagfolk.
Tre uker med hektisk aktivitet på
Englands sørkyst har gitt resultater for
mannskapet om bord på fregatten KNM
Fridtjof Nansen. En bedre forståelse for
hvilke standarder som kreves i forbindelse med framtidig norsk deltakelse i
Flag Officer Sea Training (FOST), er noe av
det mannskapet sitter igjen med.
– FOST er respektert og anerkjent av de
fleste mariner som vi liker å sammenligne
oss med. Øvelsen vil således gi oss et kvalitetsstempel som er kjent innen hele
Nato, sier skipssjef på fregatten, kommandørkaptein Ole M. Sandquist.
Andre øyne. Oppholdet utenfor
Plymouth har ifølge skipssjefen vært meget lærerikt. Fregattvåpenet planlegger å
benytte FOST i fremtiden på en årlig basis
eller ved behov. Dette gjør man for å sikre
en profesjonell og ekstern vurdering av
fartøyene.
– Royal Navy betjener opp til 16 ulike
nasjoner på årsbasis. De har således et
godt grunnlag for å måle kvaliteter innenfor de fleste disipliner en fregatt bedriver,
mener Sandquist.
80
Vegard Grøtt, vernepliktig journalist i
Sjøforsvaret
Øvde med toll og p
I øvinga Flotex Silver fekk
Sjøforsvaret øvd saman med
tollvesen og politi.
Flåten hadde mellom anna ein samaksjon med
tollvesenet og politiet i handtering av anløpsføreskriftene rundt Tromsø. Denne typen samhandling er ganske nytt. Forsvaret støttar tollvesen og politi på oppmoding. I tillegg øvde dei
deltakande fartyga på maritim krigføring.
– Vi er i ferd med å etablere samarbeidet med
rutinane som høyrer med. Dette er ganske nytt,
og det tatt i betraktning vart gjennomføringa
bra, seier kommandørkaptein Inge André
Utåker i NorTG-staben.
Søk etter sakna. Sjølv med uvanleg liten styrke
kom Sjøforsvaret i mål med den årlege marineøvinga. I øvinga deltok fleire fartyg frå både kystvakta og marinen. Kystvaktfartyget KV Andenes
fungerte som kommandofartyg under heile
øvinga. Staben frå Norwegian Task Group
(NorTG) styrte og koordinerte øvinga frå dette
skipet.
78-81 SJOE:Layout 1 19.01.09 16.07 Page 81
Heidra med Kongens medalje. Arne Olsen Børnes
(bildet) deltok direkte i fjerning av rundt 450 miner
på vestlandskysten i etterkrigstida. Den no pensjonerte orlogskapteinen vart i november heidra med
Kongens fortenstmedalje i sølv for sin viktige innsats
for nasjonen. Mineryddinga var svært farleg, og vart
ofte utført med livet som innsats. I tillegg var Børnes
med på å utvikle eksplosivryddetenesta, som har vore heilt avgjerande for å etablere stadig tryggare og
meir forsvarlege seglingsforhold langs kysten.
her & nå
SJØ
Foto: SJØFORSVARET
For mer informasjon se
www.mil.no/sjo
Sjøforsvarets evne til omstilling
gjør oss til et relevant og nyttig
verktøy for våre myndigheter,
skriver kontreadmiral Haakon
Bruun-Hanssen.
∞
Sjøforsvaret i 2009
MARITIM KRIG:
Øvinga Flotex
Silver har som
formål å trene
kystvakta og
marinen sine
fartyg i maritim
krigføring.
Foto: FREDRIK EDÉN
Skribenten
og politi
Under øvingsperioden vart styrken
med på søk etter sakna person, og assisterte skip med grunnberøring og motorstans. Dette var reelle hendingar
som uføresett dukka opp. Reint øvingsmessig vart det mellom anna og utført
skyteøvingar med luftvernkanon frå
fleire av fartyga, samt sanitetsøvingar
og vakt- og sikringsøvingar ved kai.
– Alt i alt har øvinga vore vellukka. I
år har vi hatt ei uvanleg liten styrke,
dette sett i vurdering, har øvinga gått
greit. Vi har oppnådd gode lærdomar
Jan Tore Remøy er vernepliktig
journalist i Sjøforsvaret
og observasjonar som vi skal bygge vidare på, seier Utåker.
Til stade. – Flotex har som føremål å
trene kystvakta og marinen sine fartyg
i maritim krigføring. Samtidig vil vi vise oss til stade i Nord-Noreg, seier kommandørkapteinen.
I tillegg hadde KV Andenes ei slepeøving, der fartyget slepte logistikkfartøyet KNM Valkyrien ei kort strekning.
– Både kystvakta og marinen skal vere
i stand til å slepe andre skip. Ein må ha
litt trening for at alt skal gå etter planen,
seier orlogskaptein Kenneth Zachariassen, skipssjef på KV Andenes. ■
De siste 20 årene har tydelig vist dette. Et endret
sikkerhetsbilde og reduserte bevilgninger har tvunget organisasjonen til å tenke nytt gjennom effektivising og fokus på de viktigste oppgavene. Det har
vært en sunn og fornuftig omstillingsfase, og vi har i
dag et ganske annet sjøforsvar enn det vi hadde på
slutten av 80-tallet.
Sjøforsvarets leveranser de siste årene – hjemme og
ute – bekrefter vår relevans som et sikkerheltspolitisk verktøy i en verden i stadig endring.
Sjøforsvaret består i dag av moderne fartøyer med
høyt kvalifisert personell. Vi arbeider daglig for en
økt profesjonalitet, og våre skoler og utdanningsinstitusjoner er tilrettelagt for dette. Utdanningen på
alle nivåer holder høy kvalitet og den er faglig relevant også i det sivile.
Sjøforsvaret er et spennende sted å arbeide.
Arbeidsdagen er variert med en rekke utfordringer
på alle nivåer. Mulighetene for personlig utvikling
og spennende arbeids- og fagområder er stor.
«FORUTSIGBARHET, KARRIEREPLANER,
REKRUTTERING
ER NOEN AV
OMRÅDENE JEG
VIL FØLGE
EKSTRA NØYE»
Heldigvis har Sjøforsvaret
alltid hatt et svært godt arbeidsmiljø, men det er selvfølgelig utfordringer, og disse har vi et høyt fokus på.
Mitt mål er at
Sjøforsvaret i 2009 skal
fortsette å være en attraktiv
og spennende arbeidsplass.
Dette skal vi få til først og
fremst gjennom fokus på
personellet. Forutsigbarhet,
karriereplaner, rekruttering
er noen av områdene jeg vil
følge ekstra nøye. I tillegg
vil operative leveranser ha
høyt fokus, men dette må
balanseres med mottak og
innfasing av nye fartøyer.
KONTREADMIRAL HAAKON BRUUN-HANSSEN,
GENERALINSPEKTØR
FOR SJØFORSVARET
81
82-85 LUFT:Layout 1 19.01.09 16.09 Page 82
∞
∞
∞
∞
Tjeneste under lupen
∞
∞
∞
∞
Det nytter
VINGSJEFEN: Luftvingsjef, oberst
Diederik Willem Kolff,
er storfornøyd over å
ha det nye Herculesflyet på plass. – Nå vil
vi mest av alt opp og
fly så vi får trent
personellet, sier han.
Foto: PAAL RAVNAAS
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
Først om fem måneder er Forsvarets
første nye transportfly operativt.
En måned før nyttår kom superHerculesen Frigg på plass i hangaren
på Gardermoen. Men begrenset operative blir ikke besetningene før tidligst 1. juni.
Det er i hvert fall planen. Det er
rundt 80 personer fra 135 luftving
og 335 skvadronen på Gardermoen
som skal jobbe med de nye Herculesflyene, C130J-30.
Konsentrert. Det første flyet ble døpt
en måned før jul med stor festivitas.
Men før besetningene blir operative
og klare for oppdrag både her til lands
og i internasjonale operasjoner, må de
gjennomgå opplæring på flyet. Til nå
har rundt en tredel av teknisk og operativt personell reist til USA og Little
Rock for å gjøre dette.
1. august 2010 skal 335 skvadronen vært fullt operative, med inntil
ni besetninger. Målet er at skvadronen skal ha tre fly i snitt tilgjengelige hver dag og gjennomføre 3000 flytimer i året.
– Vi vil også ha mye mer fokus rettet mot det taktiske og operative –
som vi føler er blitt neglisjert tidligere. Vi skal ikke lenger bare brukes
til frakt av paller fra nord til sør. Nå
ser vi for oss mer taktiske og operative oppdrag, for eksempel med spesialkommandoen og styrkene i utlandet, sier Kolff.
Forbedringer. Mye er nytt – og forbedret – i forhold til arbeidshesten
de har hatt i 38 år – den gamle
Herculesen C130.
De største forbedringene er:
■ Kraftigere motorer – nå kan de ta
av fra kortere rullebaner, der det er
høyere temperaturer, for eksempel i
Afghanistan.
82
■ Brannhemmende «foam» i vingene, keflar rundt cockpit.
■ Større kapasitet i volum – ikke i
vekt.
■ Nattbriller («Night vision goggles») og såkalt headup-display i
cockpit.
■ GPS-styrt dropp av last i både lav
og stor høyde («Presision Air
Delivery System» – PADS)
■ Landing, lossing og lasting i fullstendig mørke.
■ Plass til 92 fallskjermjegere mot
64 i det gamle flyet.
■ Bedre plass til medisinsk evakuering.
■ ...og ikke minst et helt nytt skrog å
forholde seg til.
Endelig
«VI SKAL IKKE LENGER BARE
BRUKES TIL FRAKT AV PALLER
FRA NORD TIL SØR»
stattet av elektronikk. De som er blitt
overflødige har fått seg nye jobber, noen i stabsfunksjoner, andre som navigatører på Orion eller SeaKing.
LUFTVINGSJEF DIEDERIK WILLEM KOLFF
Levere på rett sted. – I operasjoner
der vi skal støtte styrker på bakken,
er det nye flyet mye bedre. Med GPSstyrt dropp av utstyr til de på bakken, kan vi levere mye mer nøyaktig
enn før, sier pilot Ronny Hovland.
Og presisjonsdropp av utstyr, mat
eller andre varer er viktige detaljer,
for eksempel til norske styrker i
Afghanistan – eller hvis flyet skulle
bli hyret inn ved naturkatastrofer.
Med de nye flyene holder det dessuten med to flygere og en lastemaster per mannskap. I de gamle flyene
besto mannskapene også av navigatør og maskinist, men disse er nå er-
Visste du?
■ Ett av de gamle
Herculesflyene står
igjen i Norge – i flymuseet på
Gardermoen. De
fem andre er lagret
i Tucson-ørkenen.
Arizona – der de er
forseglet i påvente
av et eventuelt
salg.
Utfordringer. Det nye flyet har bydd
på utfordringer for folkene på
Gardermoen. Det mest snodige var at
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo)
måtte skru ut de fleste datamaskiner
av flyet for å finne serienumrene på
baksiden – slik at systemet i flyet kunne kommunisere med Forsvarets nye
felles datasystem.
– I mitt hode var det veldig trist at et
fullt ferdig fly nærmest måtte skrus
fra hverandre for å få det til å passe
inn med våre datasystemer. Men nå
har vi fått det til å virke, sier Kolff.
Major Vidar Haukås er sjef for Flos
produksjon på Gardermoen. Han utdyper problemene som oppstod:
– I all enkelhet er det et dataverktøy
82-85 LUFT:Layout 1 19.01.09 16.09 Page 83
Navneboka
■ Den nye Herculesen
er døpt Frigg. De tre
neste flyene kommer i
2009 (ett) og i 2010
(to). De får navnene
Idunn, Nanna og Siv.
g på vingene
som følger opp hvert enkelt fly slik
at vi til enhver tid vet hvilke deler
som skal skiftes ut eller ha service.
Vi trengte serienumrene for å legge
disse inn i programmet som holder
oppsikt med den enkelte komponent – i forhold til levetid og serviceintervall, forklarer Haukås.
Overført til bilverdenen ville det
blitt som å kjøre uten kilometerteller. Da ville du aldri visst når den
neste servicen skulle utføres eller deler skiftes – før det kanskje var for
sent. Den sjansen tar de ikke med et
fly – for et fly stopper bare ikke opp i
luften. Det faller.
– Betyr dette at dere fikk flyet for tidlig?
– Nei. Men vi fikk bøkene for sent,
sier Haukås.
Og nettopp derfor har det tatt tid
for 335 skvadronen å komme på
vingene med det nye flyet. Først
mandag 12. januar – halvannen må-
ned etter dåpen – ble det første treningstoktet gjennomført.
Neppe til Tsjad. Ifølge luftvingssjefen blir det neppe aktuelt for Frigg å
frakte det norske feltsykehuset til
Tsjad. Mest sannsynlig må Forsvaret
hyre inn et privat fly til oppdraget.
– I teorien kan vi stille, men da vil
all utdanning og egentrening med
det nye flyet stoppe opp i Norge, noe
som betyr at den operative kapasiteten blir forsinket. Vi må passe på
hvilke oppdrag vi tar og hva som
faktisk passer ut fra at vi er begrenset operative. Det må ikke gå ut over
egentreningen på flyet. Skulle det
hende noe med flyet underveis, om
flyet for eksempel må settes på bakken der det er, har vi ikke noe reservefly å stille med, sier Kolff.
Utfordringer for Flo
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), avdeling for
produksjon på Gardermoen mangler viktig mannskap på
bakken for å drifte de nye Hercules-flyene.
– Normalt skal vi ha beredskap fra 05.00 til 23.00, men nå
kjører vi kun ett skift i normal arbeidstid. Det har vært fete
år i det sivile. Det har ført til at avionikere og annet teknisk
personell har sluttet hos oss dels på grunn av høyere lønninger i sivile flyselskap og oljeindustrien, sier major Vidar
Haukås i Flo Gardermoen. Per i dag mangler de tre avionikere og en flyelektriker.
– Det er synd at Flo ikke klarer å ha ordninger som er gode nok slik at vi beholder
personellet. Jeg tror vi må se på muligheten til å gi personellet andre fordeler og at
Forsvaret må betale godt for viktig personell. I dag må vi jo bare håpe og tro at folk
blir igjen i stillingene sine og ikke forsvinner til det sivile, sier Haukås (bildet).
83
82-85 LUFT:Layout 1 19.01.09 16.09 Page 84
nyttig fra
LUFT
Kampfly-korrigering. I oversikten over
Natos kampflypark i F12 2008 var rumenske fly ikke med i oversikten. Romania
har 48 MIG-21 som de vurderer å bytte ut
med 48 Eurofighter, alternativt JAS
Gripen eller F-16 advanced. I tillegg skulle
Storbritannia stå som Tornado-bruker
(132) og Tyskland som Eurofighter-bruker
(44 levert og 68 under levering av 180
planlagte). USA har også F-18 i bruk.
ARKIVFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
42,5 timer
■ Soldater inne
til førstegangstjeneste skal ha
42,5 timers arbeidsuke i snitt.
∞ SJEKKER FORHOLDENE: Luftforsvarets utviklings- og kompetansesenter har besøkt alle Luftforsvarets avdelinger for å sjekke hvordan de verne
Tjeneste under lupen
Luftforsvaret vil ha rettferdig og lik belastning
for alle soldater.
I fjor besøkte Luftforsvarets utviklings- og kompetansesenter (LUKS)
samtlige avdelinger som har soldater
i Luftforsvaret.
– Hensikten er å bevisstgjøre befal
84
og ledere på lover og regler i forhold
til forvaltning av de vernepliktige, og
ikke minst rekruttering til videre tjeneste, forteller brigader Øyvind
Strandman, sjef for LUKS.
Skribenten
Stian Roen er
presse- og informasjonsoffiser i
Luftforsvaret
Dialog og bevisstgjøring. Dialog om
førstegangstjenesten i Luftforsvaret,
sammen med avdelingene som forvalter soldatene, er viktig for LUKS.
En av de største utfordringene er at
det finnes et uttall av ulike tjenestestillinger og turnusordninger for soldatene i Luftforsvaret, noe som går ut
over enkelte soldaters belastning.
verne
82-85 LUFT:Layout 1 19.01.09 16.09 Page 85
Morgendagens luftledere. Kombinasjonen av teori
og praktiske utfordringer etterfulgt av refleksjon og
fokus på læring. Det skal være med på å gi kadettene på Luftkrigsskolen (LKSK) utfordringer som gjør
at de utvikler seg selv – ikke bare på de teoretiske sidene. Mulighetene er mange både når det gjelder
militær og sivil utdanning på LKSK. Søknadsfristen
for opptak er 15. februar og søknadsskjema finnes på
www.mil.no.
her & nå
LUFT
900 kvinner og menn har søkt
For mer informasjon se www.mil.no/luft
flyskolen. Det er bedre enn på flere
år, skriver major Ola K. Christensen.
Det nytter!
understreke at de vernepliktige generelt sett er fornøyd med førstegangstjenesten i Luftforsvaret, men at det
finnes forbedringspotensial for å gjøre
militærlivet til soldatene bedre.
Større utfordring. Under besøkene
kommer LUKS i kontakt med mange
soldater de selv har fordelt.
– Vi treffer igjen soldatene som vi har
plukket ut på de forskjellige avdelingene og vi får snakket med arbeidskollegaer på en annen måte enn bare på telefon. Dette er viktig for å kunne kommunisere bedre – både med de vernepliktige og de som til daglig forvalter soldatene, forteller Liv Strædet i LUKS.
Hun er hovedansvarlig for soldatforvaltningen i Luftforsvaret.
Strædet forteller at gjennomgangstemaet på avdelingene er lite ressurser
til å drive personellforvaltning, soldatutdanning og misnøye med lang klareringstid for soldatene.
– Det er en større utfordring å drive
personellforvaltning av soldater enn
befal. Soldater trenger ofte mer hjelp,
rettledning og en god samtale, forteller Strædet.
pliktige har det. Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS
Noen får en uforholdsmessig stor belastning i førstegangstjenesten.
– Ideelt sett skulle vi gjerne ha fått
100 til 150 flere vernepliktige soldater,
men det er dessverre ikke mulig, forteller Strandman.
Omlegging av tjenesten. Derfor ser
Strandman på en omlegging av hele
tjenestemønsteret for soldatene.
– Turnusordningen de har på Bodø
og Ørland fungerer meget godt, så vi
ser på om dette er mulig å overføre til
store deler av de andre avdelingene i
Luftforsvaret, sier Strandman.
Brigaderen ønsker imidlertid å
«IDEELT SETT
SKULLE VI GJERNE
HA FÅTT 100 TIL 150
FLERE VERNEPLIKTIGE SOLDATER, MEN DET ER
DESSVERRE IKKE MULIG»
ØYVIND STRANDMAN
Regelverket lite kjent. Brigader
Strandman konkluderer etter besøkene
at det er varierende kunnskap ute på avdelingene i forhold til hvordan man tar
vare på de vernepliktige.
Det gjeldende regelverk for forvaltning av vernepliktige er lite kjent. De
vernepliktige kjenner heller ikke godt
nok til regelverket og deres rettigheter.
– Vi skal hjelpe til for å legge forholdene best mulig til rette. Det er første
gang vi gjennomfører en slik besøksrunde, men helt sikkert ikke den siste,
sier Strandman. ■
Nå gjenstår det riktignok å se på søkernes kvaliteter,
det vil si både innsats på skolebenken, høyde, magemål og
ikke minst personlige egenskaper – før seleksjonen settes i
gang. Det er imidlertid ikke poenget for undertegnede. At
over 900 ungdommer søker seg til noe av den beste utdanning det norske samfunnet kan oppdrive – og der norske flyelever gjennom tidene har hevdet seg svært bra sammenliknet med sine fartsfylte utenlandske jevnaldrende, er ikke
noe som gir seg selv. Bak tallene skjuler det seg mye – og
mange.
Et stikkord: kampanje. En målrettet, sådan. Mens
Forsvaret til tider har vært «selvrekrutterende» der interesserte så å si stilte seg i kø foran portene automatisk og der
den eneste markedsføringen stort sett bestod av glossy brosjyrer i noen hyllestativer og en landsdekkende annonse noen ganger i året, er det helt andre virkemidler som nå legges
til grunn når ungdommens oppmerksomhet skal fanges.
«OPPMERKSOMHET
GIR SEG
IKKE SELV»
Like før jul viste TV2 «Top Gun – oppdrag
Norge». Som første TV-teamet i verden,
hadde kanalen fulgt Europas beste jagerpiloter gjennom den mest krevende utdannelsen en F-16-flyger kan gjennomgå – bedre kjent i luftkretser som Fighter Weapons
Instructor Training. Ingen tvil om at denne
type innslag har en rekrutterende effekt.
Akkurat som de forskjellige campene som gjennomføres.
Som i eksempelvis Bodø og på Ørland, der flygere stiller opp
og besvarer all verdens mulige og umulige spørsmål fra vitebegjærlig ungdom. Der noen har skjønt viktigheten av at
fremtidens piloter kommer på skuddhold av dagens piloter.
Får dem i tale. Hører om yrkets fortreffelighet. Men også
medaljens bakside. På Kjevik kommer ungdom i kontakt
med både befalselever og garvede teknikere. Direkte dialog
gjennom et proft opplegg – som gir oppslag i mediene.
Hva ønsker jeg så å si med disse linjer? At oppmerksomhet
ikke gir seg selv. Tvert i mot kreves en planmessig og metodisk tilnærming – over tid – og på bred front. Over år!
Dessuten at det å rekruttere koster tid og penger. Enkelte i
vårt eget system stusser faktisk litt over det. Og tenker at disse midlene ville være bedre anvendt i form av flere timer i de
høyere luftlag eller noen flere runder på skytebanen. Men
skal vi i det hele tatt kunne fylle opp rekkene – med tilstrekkelig antall dugandes kvinner og menn – nettopp for å kunne fly eller være på skytebanen – må det altså graves i lommeboka.
Det nytter! Men selvsagt ikke bare i form av kampanjer ene
og alene. Et stikkord er vårt omdømme. Et positivt sådan.
Her har vi alle et ansvar. Samtlige medarbeidere, faktisk! Det
skader nemlig ikke å snakke positivt om arbeidsplassen sin.
Om institusjonen vår. Det nytter! Det også!
OLA K. CHRISTENSEN
MAJOR, PRESSE- OG INFORMASJONSOFFISER
I LUFTFORSVARSSTABEN
85
86-89 HV:Layout 1 19.01.09 16.10 Page 86
∞
∞
∞
∞
Unntaksåret
■ Heimevernets innsatsstyrker ble
opprettet i 2005 og består av fem
prosent av personellgrunnlaget i
hvert av de tretten HV-distriktene.
■ En frivillig elitestyrke bestående
av spesialister på utrykning, jeger,
militærpoliti, hund og skarpskyttere, som har mer trening enn andre HV-folk.
■ Nøkkelbefalet er stadig tjenestegjørende.
■ Holdning, moral og etiske verdier
vektlegges i tillegg til den fysiske
kompetansen og motivasjonen.
∞
∞
∞
∞
Begrenset trening
Innsatsstyrken
∞
∞
∞
∞
Håndbøker endret
HV
Kilde: Forsvarsnett
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
Sier nei til ett år
Soldater i Heimevernets innsatsstyrke vil ha kontrakter
som løper i ett år, men det vil ikke HV-staben tilby.
Fullt oppsatt skal innsatsstyrkene i HV telle nesten 5000 mann.
Med 3500 mann nådde styrken i fjor
omlag 75 prosent i snitt. I år skal dette økes merkbart, til opp mot 90 prosent. Da er det en utfordring at en
del som har vært med i tre år nå kvier seg for å låse seg i tre nye år.
Kan miste bonus. – De som har vært
med fra starten for tre år siden, skal
nå resignere kontraktene sine.
Hensynet til familie og arbeidsgiver
gjør at noen kvier seg og heller bare
vil ta ett år av gangen. Dette er en ny
problemstilling for oss. Vi har vurdert om vi skulle godta ettårskontrakter, men har kommet til at vi
foreløpig bare ønsker treårskontrakter, sier major Roald Solholt i HV-staben.
– Det har kanskje ikke så stor praktisk betydning om korte kontrakter
blir godtatt, men det skaper mindre
forutsigbarhet og ekstra arbeid i å
administrere avtalene. Et alternativ
var å lage treårskontrakter med klausul om mindre trening for dem som
allerede hadde en kontraktsperiode.
Men etter å ha vurdert dette, både i
Heimevernsstaben og med noen av
styrkesjefene, har vi inntil videre besluttet å holde på den eksisterende
ordningen. Tross alt er det mulig å si
opp en treårskontrakt, men da mis-
86
ter personellet bonusen på 30 000
kroner, sier Solholt.
Både bra og dårlig. I noen distrikter
har ni av ti innsatssoldater valgt å
fortsette, i andre distrikter er bildet
annerledes. Det kan virke som om
det er vanskelig å få folk til å binde
seg til mye trening år etter år. Og det
er ikke økonomi det står på, men
heller hensyn til arbeidsgiver og familie.
Status ved årsskiftet viser at innsatstyrkene sliter med å fylle styrkene i
Finnmark og Sjøheimevernet.
Derimot har blant annet HV-16
(Bjerkvik), HV-03 (Kongsberg) og
HV-01 (Oslo) god oppslutning. Det
er spesialister som samband, sanitet
og militærpoliti det skorter mest på.
De som ender i innsatsstyrkene til
HV må regne med inntil 30 dagers
årlig trening, hundefolket noe mer.
Rekrutteringen skjer internt i HV, og
fra Hæren, dessuten via messer og på
landsskytterstevnet. Annonser i avisa er i denne sammenheng et skudd i
blinde.
Sunn ungdom. Heimevernet
gjennomfører flere opptak i året til
sine innsatsstyrker, med en medisinsk og en fysisk test. Det stilles
samme krav som til soldater flest.
– De må kunne løpe fort og vise at
de har muskler. Altså sunn norsk ungdom. Det er få som stryker på opptaksprøvene, sier major Solholt.
HV-16 i Bjerkvik er blant distriktene
som sliter minst med å fylle styrkene
– der nærmer innsatsstyrken
Claymore seg 90 prosent, noe styrkesjef og major Trond-Magne Hansen er
godt fornøyd med.
– Vi må regne med et årlig gjennomtrekk på 30 til 50 personer. Selv om vi
ikke praktiserer noen øvre aldersgrense, er flertallet i 20- og 30-årene. I staben kan vi ha de litt eldre, sier
Hansen, som selv er 48.
«KORTE
KONTRAKTER
SKAPER MINDRE
FORUTSIGBARHET
OG EKSTRA ARBEID
I Å ADMINISTRERE»
MAJOR ROALD SOLHOLT
Aktiv rekruttering. 39 møtte til opptak for innsatsstyrken på Setermoen i
november, og alle kom inn. I tillegg
skal noen ha opptak før vinterøvelsen
i mars.
– Vi driver mye kameratrekruttering, men må være aktiv også mot
dem som nylig er ferdig med vanlig
førstegangstjeneste. Det er også et rimelig krav at områdesjefene våre er
aktive og hjelper til. De kan se ut kandidater de kan låne oss noen år, og så
få tilbake godt utdannede soldater
som kan være i forsterknings- og oppfølgingsstyrkene, sier Hansen.
86-89 HV:Layout 1 19.01.09 16.10 Page 87
INNSATSLØP: Richard Myhre
var en av dem som før jul løp
seg til treårskontrakt med
«Claymore» i HV-16.
Foto: MARIUS PETTERSEN
87
86-89 HV:Layout 1 19.01.09 16.10 Page 88
nyttig fra
HV
www.mil.no/hv
Bedre informasjonsflyt. Forsvarsdepartementet har gitt
Forsvaret i oppdrag å etablere en ny felles operativ plattform for graderingsnivåene «Hemmelig» og «Nato Secret».
Resultatet ble «FIS-BASIS Hemmelig». Den nye løsningen
skal i første versjon rulles ut som erstatning for flere eksisterende systemer.
– Dette er første gang vi er ute hos avdelingene og
gjennomfører dette kurset, sier overingeniør Torstein
Hedalen. Med seg hadde han grenader Tim Listein begge
kommer fra Forsvarets kompetansesenter for kommando
og kontroll og informasjonssystemer på Jørstadmoen.
Illustrasjonsfoto: DANIEL SANNUM LAUTEN
Foto: STIAN B. STØVLAND
NYE BØKER: Major Stein-Ove Kvatningen
overrekker en av de nye bøkene til generalnajor Bernt Iver Ferdinand Brovold.
Håndbøker endret
De nye håndbøkene for Heimevernet er nå godkjent.
Totalt skal 16 håndbøker for alle troppetypene i Heimevernet utgis i 2009. Arbeidet
med bøkene startet i 2008, og rett etter nyttår ble bøkene godkjent. Håndbøkene inneholder både troppereglement og utdanningsprogram for de enkelte troppetypene.
– Med dette beskriver vi de endringene vi
har jobbet for siden 2003, sa generalinspektøren for Heimevernet, Bernt Iver Ferdinand
Brovold til major Stein-Ove Kvatningen og
oberstløytnant Kjell-Olav Myhre. De to har
sitt daglige arbeid ved Heimevernets skoleog kompetansesenter på Dombås (HVSKS)
og har arbeidet med endringene siden begynnelsen av 2008.
Så langt er elleve håndbøker mer eller mindre ferdige. De resterende skal lages i løpet
av året. Grafisk utforming og trykking gjenstår også.
– Dette blir levende og dynamiske dokumenter som vil endres etter hvert, forteller
Kvatningen.
Stian B. Støvland, informasjonssjef i
Heimevernet
Følgende håndbøker er klare for
utgivelse 1. februar
■ Stabstropp Ikommando
■ Sanitetstroppen
■ Stabstropp HVområde
■ Jegertroppen
■ Skarpskyttertroppen
■ Hundetroppen
88
■ CBRN-troppen
■ Innsatstroppen
■ Objektsikringstroppen
■ Utrykningstroppen
■ Militærpolititroppen
■ SOP samling
FULL INNSATS: Men for vanlige HV-mannskaper vil 2009 bli tilnærmet øvingsfritt.
Arkivfoto: DANIEL SANNUM LAUTEN
Begrenset tre n
2009-budsjettet gjør at mange av Heimevernets soldater ikke
får trene. Det velger generalinspektøren å vri til noe positivt.
Trening av innsatsstyrken og
kursing av befal vil i 2009 gå som normalt, mens det ikke er midler til å
trene vanlige mannskaper.
Generalinspektøren for Heimevernet,
generalmajor Bernt Iver Ferdinand
Brovold, velger å se mulighetene dette gir ham i 2009.
– For å gi kraft i endringsprosessene
vil jeg sette fokus på kompetanseheving, kvalitetssikring av operative
konsepter, styrking av sivilt-militært
samarbeid og mottak av nytt materiell. På denne måten vil vi berede
grunnen for økt aktivitet i 2010, sier
generalen.
Nye fartøy. Av nytt materiell som
kommer, er det viet mye oppmerksomhet rundt de nye fartøyene.
Sjøheimevernet vil få to nye store
fartøy av Reine-klassen og seks fler-
86-89 HV:Layout 1 19.01.09 16.10 Page 89
Klar for praksis. Nye kull med utskrevet befal (UB) fra Heimevernets
befalsskole (HVBS) er klare for praksisperiode ute i Forsvaret. Av 71 uteksaminerte elever skal 19 UB-korporaler tjenestegjøre i Luftforsvaret,
og 12 elever skal fortsette sin utdanning ved Befalskolen for informasjonssystemer i Forsvaret.
– Det er dere som er fremtidens ledere i Forsvaret, sa generalinspektøren for Heimevernet Bernt Iver Ferdinand Brovold, som delte ut vitnemål
sammen med generalinspektøren for Luftforsvaret, Stein Erik Nodeland
og sjefen for Forsvarets kompetansesenter for kommando, kontroll og
informasjonssystemer, brigader Jon Ragner Krogstad.
her & nå
HV
Treningsaktiviteten for avdelinger i
Heimevernet i 2009 blir meget begrenset,
skriver oberst Knut Nytun.
Unntaksåret
Skribenten
Stian B. Støvland er informasjonssjef i Heimevernet
sker generalen å ta med seg inn i
neste langtidsperiode. Allerede i år
skjer det store endringer.
– Vi går fra 13 til 11 distrikter,
legger ned vanlig førstegangstjeneste og flytter Heimevernets befalskole fra Værnes til Porsanger. Et
vitnesbyrd om hvor offensivt
Heimevernet møter disse påleggene er at Sjøheimevernet allerede
er omorganisert i én kommando
samt sjøheimeverngruppene Nord
og Syd, forteller Brovold.
Nedleggelsen av verneplikten i
Heimevernet bekymrer ham ikke.
– Det kommer ikke til å påvirke
oss i stor grad. Vi har et behov på
4500 personer årlig. Disse blir
overført fra de andre forsvarsgrenene og valgt ut fra hvilken kompetanse vi har behov for, fortsetter
han.
e ning
bruksfartøy av Shetland-klassen.
– Disse fartøyene vil være en viktig faktor når vi ønsker å øke taktisk samvirke med land- og luftheimevernet. Samvirke er ikke noe
nytt i HV, men med moderne materiell vil vi delta for fullt i det nettversbaserte forsvaret, sier Brovold.
Færre HV-distrikter. Heimevernet har fått mye skryt for omstillingen organisasjonen har vært
gjennom de siste årene.
Innstillingen som har preget organisasjonen i denne perioden øn-
Sjøen viktig. Sjøheimevernet blir
en vesentlig brikke i Heimevernets
satsingsområde.
– Vi skal gjennomføre en kraftsamling mot kystsonen, rett og
slett fordi det er der de viktigste
samfunnsfunksjonene er å finne,
forklarer Brovold.
Heimevernets deltakelse i internasjonale operasjoner øker stadig.
Nå er 95 personer ute i oppdrag. I
desember reiste et rent
Heimevernslag til Afghanistan.
Laget skal fungere som et military
observation team (MOT) og reiser
som en del av Hæren.
– Det er viktig for oss å ha folk
ute. Det er med på å heve vår generelle kompetanse, sier Brovold.
– Vi har trukket oss selv etter
håret, og jeg synes det er imponerende hva vi har klart å få til med
nøysom bruk av ressurser. Iblant
går det så bra at det føles som å dirigere et symfoniorkester på
50.000 personer, avslutter
Brovold. ■
Unntakene er Innsatsstyrkene og halvparten av sjøheimevernsområdene som trener med mannskaper. Dette er den meget uheldig
konsekvens av manglende økonomiske ressurser.
Hva så med 2009? Befalskompetanse er et nøkkelord. Våpenskolen
på Dombås gjennomfører flere sentrale kurs enn noen gang tidligere.
Utdanningen innenfor kommunikasjons- kontroll og informasjonssystemer (KKIS) intensiveres, utdanning for områdesjefer, troppssjefer
og lagførere blir prioritert. Innfasing av ny angrepsrifle og skarpskytterrifle krever utdanning. Skyting er en basisferdighet i Forsvaret, og
utdanning av dyktige instruktører er nødvendig. Ikke mindre en 30
kurs gjennomføres for Heimevernet ved Forsvarets kompetansesentre. Distriktene, regionene og Sjøheimevernet vil jobbe på høygir
innenfor befal og spesialistutdanning.
Kompetanse for enkeltmann, lag og tropp er viktig, men uten
kommandoer og staber med god evne til å planlegge og lede operasjoner, er vi på defensiven. Å løse felles oppdrag med én felles ledelse
er noe vi skal bli gode på. Kurs for å kunne gå inn i en taktisk mobil
samvirkekommando med ett heimevern i oppdragsløsing, er et stort
tema dette året og vi skal bygge opp KKIS-kompetansen gjennom
befalsskolen på Garnisonen i Porsanger.
God utdanning krever håndbøker samt oppdaterte, tilgjengelige, og
brukervennlige utdanningsprogrammer. Der vil HV i stor grad være i
mål i 2009. I slutten av dette året vil vi ha prøvd ut nettbasert undervisning for minimum ett kurs. Gjennom trenings- og øvingsstudien
forventer jeg at vi kan lokalisere kloke grep for ytterligere å optimalisere måten å gjennomføre utdanning, trening og øvelser på. Tilføring
av moderne materiell er fortsatt en hovedingrediens i kvalitetsreformen. Sjøheimevernet vil bli ytterligere materiellmessig modernisert. Jeg ser frem til at de nye kommando- og logistikkfartøyene og de
resterende flerbruksfartøyene er på plass. Disse vil være en utrolig
styrking av evnen til å løse oppdrag i kystsonen.
Felles oppdragsløsing krever at en kommando kan kommunisere
effektivt med avdelinger til vanns og på land. Jeg ønsker også en
styrket evne til raskt å kunne skaffe et tidsriktig bilde av lendet. Dette
er særlig verdifullt i forbindelse med sikring av objekter. Vi fortsetter å
prøve ut metoder og materiell for overføring av bilder til kommandoen. Kvalitetsreformen er også meget synlig innenfor for eksempel
personlig bekledning, utrusting og sanitet for å nevne noe. Moderniseringen fortsetter. Heimevernet tar også organisatoriske grep.
Områdene kan organiseres funksjonelt med et antall like tropper, og
utdanningen i avdelingen kan effektiviseres.
Til tross for at 2009 blir et unntaksår er det ingen grunn for Heimevernet å hvile. Heimevernet skal fortsette å utvikle høy fagkompetanse og gode ledere, samt få inn enda mer moderne materiell og
dyktige kommandoer for å løse vår hovedoppgave: Verne om
mennesker og viktige samfunnsinstallasjoner.
OBERST KNUT NYTUN
SJEF HEIMEVERNETS SKOLESENTER
89
90-93 FLO:Layout 1 19.01.09 16.12 Page 90
∞
∞
∞
∞
Fregatt-bredbånd
FriFlo
∞
∞
∞
∞
Viktig samarbeid
∞
∞
∞
∞
Siste dykk på Olavsvern
∞
FLO
■ Fremtidig innretting av Flo (FriFlo) er et
todelt prosjekt som ble satt ned av
Forsvarsdepartementet for å vurdere Flos
fremtidige innretting og virksomhet.
■ FriFlo I anbefalte en organisasjon bestående av en materiellenhet med 1100 ansatte,
samt gjennomgående vedlikeholds- og forsyningssøyler. De regionale støttefunksjonene
overføres til generalinspektørene for eller
største bruker. Samtidig overføres forsyningspersonell ved basene til Flo Forsyning.
Dette skjer fra 1.1.2010.
■ FriFlo II vurderer overføring av vedlikeholdstjenester fra Forsvarets logistikkorganisasjon til Hæren og Luftforsvaret.
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
Fram og tilbake
– like langt?
Nå skal ikke lenger Forsvarets logistikkorganisasjon
ha ansvaret for avdelingenes støttefunksjoner.
– Flo-soldater? Jo, det er vi. Det er
det vi er vant til, sier Truls Even
Norli (19), som bare har to måneder
igjen som vaktsoldat på Akershus
festning.
Soldatene som kommer etter ham,
vil derimot sannsynligvis oppleve å
bytte arbeidsgiver – fra Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) til enten
Hæren eller Luftforsvaret. Som del
av omstillingsprosessen FriFlo
(Fremtidig innretting av Flo) overføres blant annet de regionale støttefunksjonene (RSF) – og 900 årsverk
med dem – fra Flo til største bruker.
Overgangen skjer fra 1. januar 2010
– drøyt fire år etter at støttefunksjonene gikk motsatt vei – fra største
bruker til Flo.
FriFlo. – Omstillingen vil sørge for
en mer helhetlig – og enhetlig – styring av Forsvaret, sier oberst Kjell
Skaugen.
Han leder en arbeidsgruppe på åtte
personer som har fått i oppdrag å se
på de personellmessige konsekvensene av FriFlo. Innen påske skal de
ha sin innstilling klar. Sammen med
90
oberst Thorbjørn Mathiassen, som
også sitter i arbeidsgruppen, forklarer Skaugen at det i første omgang er
de regionale støttefunksjonene som
flyttes på. Men at det ikke stopper
der. Materiellforsyningen legges
under forsvarssjefen. Det etableres
kapasitetsområder innenfor land,
luft, maritime og fellesmateriell. IKT
blir også en kapasitet. Det opprettes
egen forsyningssøyle. Og på sikt vil
det bli aktuelt å flytte vedlikehold
tilbake til Hæren og Luftforsvaret.
Kort fortalt handler det om hva Flo
skal drive med i fremtiden: mest mulig kjernevirksomhet – det vil si logistikk – og minst mulig administrative støttetjenester.
1 200 ansatte. Rett før jul sendte
sjefen for Flo Produksjon, brigader
Frode R. Flølo ut et brev til sine ansatte. Der skrev han at «det er vanskelig å tro at slike endringer kan
gjøres uten konsekvenser for arbeidsplasser, ansatte og arbeidsmiljø».
– Hvilke personellmessige konsekvenser tror dere FriFlo vil få?
«80 PROSENT AV
DE ANSATTE KAN
OVERFØRES
DIREKTE TIL DEN
NYE STRUKTUREN
UTEN AT DE BLIR
BERØRT AV
OMSTILLINGEN»
KJELL SKAUGEN, OBERST
– Det vi kan si allerede, etter en første analyse, er at vi tror at mer enn 80
prosent av de ansatte blir uberørt og
kan overføres direkte til den nye
strukturen uten at de blir berørt av
omstillingen, sier Skaugen.
– Det etterlater opptil 20 prosent,
men vi tror en del av disse vil kunne
gjøre krav på sine stillinger i den nye
strukturen, sier Mathiassen.
Forsvarets logistikkorganisasjon har
i dag drøyt 5 900 ansatte. Det betyr at i
underkant av 1 200 kan bli berørt av
omstillingen. Skaugen og Mathiassen
snakker om hele firkanter. Om struktur. Om at de ønsker å flytte hele firkanter. Det vil redusere de personellmessige konsekvensene. Oberstene
varsler likevel organisasjonsmessige
endringer. Det kan bli mer vertikal, og
mindre horisontal, styring – fra sjefen
og ned, og ikke mellom avdelinger.
Den mest synlige forandringen er i
første omgang likevel flyttingen av de
regionale støttefunksjonene.
– Hvordan vil de merke omstillingen?
– De aller fleste vil først og fremst
merke at de får ny foresatt. Det kan bli
noen endringer i ledelsesstabene, men
90-93 FLO:Layout 1 19.01.09 16.12 Page 91
Aktuelt
∞
■ Forsvarets logistikkorganisasjon
skal bli mindre
med redusert
kompleksitet og
forenklet styring
og ledelse.
Forenkling av styringslinjer vil ifølge stortingsproposisjon 1 komme
brukerne til gode
«ved at de må forholde seg til færre
aktører som har
mer helhetlig ansvar og myndighet». Flo har i dag
5 900 ansatte. På
sikt skal Flo ned i
4300 ansatte, omorganiseringen
skal bidra til dette.
MISTER
ANSVARET: Fra 1.
januar 2010 er det
ikke lenger oberstløytnant Thorbjørn Nilsen
i Forsvarets logistikkorganisasjon som skal
forvalte vaktsoldatene
på Akershus festning.
Bak fra venstre:
Markus Viggen (19),
Markus Roang (20) og
Truls Even Norli (19).
jeg tror mange vil se på det som positivt å bli flyttet tilbake. De føler tilhørighet til egen generalinspektør.
Omstilling er derfor ikke nødvendigvis negativt for de tilsatte, sier
Mathiassen, og legger til:
– Når for eksempel støttefunksjonene på Bardufoss overføres til største bruker – som er generalinspektøren for Hæren – vil han også få ansvaret for soldatene og stillingene som tilhører Luftforsvaret.
Dette vil kreve samhandling mellom
forsvarsgrenene, sier Mathiassen.
Mange småkonger. Det handlet om
å spare, da Flo overtok de regionale
støttefunksjonene i 2005. Fra Oslo er
oberstløytnant Thorbjørn Nilsen sjef
for RSF i Base Viken – et militært
område som strekker seg fra
Sessvollmoen i øst til Kolsås i vest og
Rygge i sør. Til sammen har han ansvaret for drøyt 230 årsverk – de forvalter nærmere 400 soldater.
– Bare fire år etter at RSF-ene ble plassert hos Flo, tas de ut igjen. Er det overraskende?
– Både ja og nei. Vi blir omorgani-
sert før organisasjonen har fått tid til
å sette seg. Så snart vi har begynt å få
folk på plass, skal vi omstilles på
nytt. Samtidig er det åpenbare fordeler ved at støttefunksjonene får samme sjef som resten av avdelingen.
Det kan gi større tilhørighet. Og kanskje det blir lettere for sjefen å styre.
– Målsettingen er at funksjonene skal
settes tilbake uten ytterligere kostnader?
– Spørsmålet er om det er mulig, i
alle fall med de personellrammene
som er i dag. Vi er allerede på minimumsbemanning, sier Nilsen.
Et pilotprosjekt har allerede blitt
gjennomført på Haakonsvern. Der
var generalinspektøren for
Sjøforsvaret nødt til å ansette flere
for å lykkes.
– Fordelen med å være storbruker,
som Flo har vært, er at vi har kunnet
omdisponere når det har vært nødvendig. Hvordan vil det bli når det
ikke er en storbruker, men mange
småkonger i stedet?
Spiller liten rolle. Vi er tilbake på
Akershus festning – hos soldatene
som fortsatt tilhører Flo, og som
2010: Det er
∞ FLO
navnet på
arbeidsgruppen som
ledes av oberst Kjell
Skaugen (foran) og har
som målsetting å se på
de personellmessige
konsekvensene ved
omstillingen. Bak,
oberstløytnant
Torbjørn Mathiassen.
egentlig ikke tror det vil spille noen
særlig rolle om de er hær-, luft- eller
Flo-soldater.
– Den største forskjellen for soldatene vil kanskje være nytt avdelingsmerke, sier Nilsen.
– Utover det vil de ikke merke noen
ting. De kommer til å beholde det
samme befalet og få den samme soldatlønnen – uansett.
Foto: ARNE FLAATEN
91
90-93 FLO:Layout 1 19.01.09 16.13 Page 92
nyttig fra
FLO
Viktig samarbeid
Viktige avtaler før nyttår ble inngått
med både politiet og den svenske
hæren.
Opsjonsavtalen på artillerisystemet
Archer var en milepæl i forsvarssamarbeidet med Sverige. Begge land kjøper identiske artillerisystemer ned til minste detalj. Til og med fargen er den samme.
Hensikten med samarbeidet er å få til to
nasjonalt selvstendige kompetansemiljøer
– gjensidig forsterket av hverandre.
– Ved å velge identisk vil vi kunne samarbeide mer effektiv. For eksempel i utenlandsoperasjoner vil begge land kunne
fylle samme rolle og trekke veksel på
hverandre, sier brigader Asle Kjelsberg i
Flo Investering.
– Nå er utfordringen å operere likt også,
slik at vi utnytter de mulighetene som finnes, fortsetter han.
Støtter politiet. Nå kommer også et formalisert samarbeid med politiet.
– Det er et viktig skritt for bedre utnyttelse av resursene mellom etatene. Så
langt har vi hatt et godt samarbeid i forbindelse med blant annet avhending og
kassering av våpen, samt anskaffelse av
spesialvåpen, sier stabssjef i Forsvarets
logistikkorganisasjon (Flo), flaggkommandør Lars Fleisje.
Politiets data- og materielltjeneste og
Flo har til hensikt å få til samarbeidsavtaler innen blant annet IKT-løsninger, vedlikehold- og verkstedløsninger, kjøretøy,
våpen, intendanturmateriell og personlig
bekledning og utrustning.
Eskil Sand, Informasjonskonsulent i Flo
SIGNERING: Direktør Lars Henrik Bøhler
(t.v.) i Politiets data- og materielltjeneste
og flaggkommandør Lars Johan Fleisje
(t.h.) var godt fornøyd da avtalen ble
signert. Bak står oberst Arve Raftevoll og
oberstløytnant Truls Gussgard.
92
På nett i
90-93 FLO:Layout 1 19.01.09 16.13 Page 93
i fregatten
LAGT NED: Olavsvern er lagt ned, men
det gjenstår likevel noe aktivitet.
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Det siste innen satellittkommunikasjon skal gi de nye norske fregattene
bredbånd.
Fregattprosjektet har inngått kontrakt med Thales
om leveranse av satellittkommunikasjon (SATKOM) til de
nye fregattene.
Dette vil bety svært mye for fartøyenes evne til å samvirke med nasjonale og allierte styrker, og dermed styrke fregattenes rolle i et fremtidig nettverksbasert forsvar.
– Veldig enkelt forklart gir satellittkommunikasjon fartøyet bredbånd. Dermed får det tilgang til alle Forsvarets
operative og administrative nettverk, i tillegg til en rekke
taktiske nettverk og Nato-tjenester, forklarer delprosjektleder, orlogskaptein Magne Grimen.
Også velferd. Han har flere eksempler på hvorfor et systemet er viktig.
– Fregattene har en fantastisk radardekning som gir et
veldig godt situasjonsbilde i sitt område. Med satellittkommunikasjon kan man veldig effektivt formidle dette bildet
videre til hovedkvarteret og andre fartøy, fly eller landstyrker, sier han.
Dessuten kan for eksempel leger om bord samarbeide
med sykehus på land, eller skipssjefen kan ha videokonferanse med operativ myndighet i Norge.
Tilgang til Internett er selvsagt viktig for velferden til
mannskapet, som da lettere kan holde kontakt med de
hjemme.
Kontrakt. Thales vant kontrakten i hard konkurranse
med andre leverandører. Moderne og fremtidsrettet teknologi i kombinasjon med lavere levetidskostnader var blant
de viktigste grunnene til at Thales til slutt ble valgt.
– Systemet er «state of the art». Leverandøren er langt
fremme i utviklingen og legger til rette for å møte fremtidige utfordringer som eksempelvis elektronisk jamming,
sier Grimen.
Ferdig om fire år. Thales er en stor aktør i markedet, og
har levert tilsvarende systemer til den nederlandske, belgiske og franske marine. Fellesoperasjoner med våre partnere i Nato og andre internasjonale sammenhenger var også viktig i valget av leverandør. Prosjektet omfatter også en
større oppgradering og tilpasning av fartøyenes IKT-systemer, slik at disse kan dra full nytte av den nye kapasiteten,
avslutter Grimen.
Installasjon på første fartøy vil starte i 2010. Det siste
fartøyet vil være ferdig tidlig i 2013. ■
INTERNETT PÅ BÅT: Nå
skal fregattene få bredbånd
om bord. Det er ikke minst
et viktig velferdstiltak. Dette
er fregatten Otto Sverdrup.
Foto: ERIK DRABLØS/FMS
Skribenten
Eskil Sand er informasjonskonsulent i Flo
Siste dykk på Olavsvern
Det siste som skjer på marinebasen
utenfor Tromsø er en stor dykkerøvelse i februar.
Marinebasen har hatt som hovedoppgave å støtte norske undervanns- og missiltorpedobåter som har operert i Nord-Norge.
Etter over 30 år legges den ned - og den enste aktiviteten vil fram mot sommeren være
arbeidet med å legge ned basen.
Har levert. Nedleggelsen ble markert før jul.
– Det er med ydmykhet og respekt jeg legger ned en base som Olavsvern, sa flaggkommandør Lars Fleisje under seremonien.
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) overtok driften av basen fra Sjøforsvaret for syv
år siden.
– Gjennom hele perioden har Olavsvern levert med glans - med tilbakemeldinger fra
både nasjonale og allierte enheter som kan
få selv en nordlending til å rødme, sa han.
Olavsvern har alltid vært sentrum for utenlandsk øvelsesaktivitet både ved å være vertskap for britiske spesialstyrkers vintertrening og ikke minst for anløpende fartøyer.
Enestående anlegg. Sjef på Olavsvern, Geir
Morten Bentzen, synes selvfølgelig det er
synd at basen legges ned.
– Olavsvern er en meget spesiell base med
et integrert fjellanlegg. Det er den eneste basen i Nord-Norge som kan understøtte ubåter, sier han.
Etter nesten 15 år ved basen er det nå bare
måneder igjen til han stenger porten bak
seg.
– Vi skal ha en stor dykkerøvelse her i februar. Bortsett fra det er det bare nedleggingsaktiviteter som gjenstår. Vi regner med
å være ferdig frem mot sommeren, sier
Bentzen.
Omstridt. Lokale politikere kjempet lenge
mot nedleggelsen og mange stilte spørsmålstegn ved hvordan avgjørelsen kunne
være i tråd med en økt satsing i nordområdene.
– Praktisk sett går nedleggelsen greit, men
det virker rimelig meningsløst for de som
rammes. Likevel har alle de ansatte stått på,
holdt fokus og klart å skille følelser og arbeid. Det skal de ha all mulig ros for, avslutter Bentzen.
Eskil Sand, Informasjonskonsulent i Flo
93
94-95 FOHK:Layout 1 19.01.09 16.14 Page 94
aktuelt fra
FOHK
Fellesoperative
SKJERMTROLL
Når det koker på Fellesoperativt hovedkvarter, sitter alle i videokonferanse.
TV-TEAM: Menig Thomas Kjemperud
(t.v), korporal Vegard Oen Hatten og
NRK-veteran Per Jarle Hellevik utgjør
Norsk Krigskringkastning.
Nyheter på liksom
De kaller seg Norsk krigskringkasting (NKR). Under øvelse Gram
forer de FOHK med oppspinn.
– Vi mangler jo en del filmmateriale, i
og med at ingenting vi rapporterer om er
virkelig. Men det pleier å gå seg til, sier korporal Vegard Oen Hatten.
Han utgjør, sammen med vernepliktig
Thomas Kjemperud, redaksjonen i NKR. De
har fått med seg lektor og NRK-veteran Per
Jarle Hellevik.
Det er NKR som driver spillet. I løpet av
én uke skal de lage åtte nyhetssendinger
basert på scenarioene til øvelsen. Det innebærer opptak, intervjuer, klipping og produksjon. Det blir ikke mye søvn.
– Disse gutta er fenomenalt flinke. Det er
helt eventyrlig hva de får til med så lite
midler, sier Per Jarle Hellevik.
Uken før var teamet i Oslo og gjorde en
del intervjuer til sendingene. De fikk med
seg flere profilerte politikere på leken,
blant andre Siv Jensen, Odd Einar Dørum og
Erna Solberg. Andre «kilder» ble spilt av familie eller venner av Hellevik. Oslo-studioet
ble rigget på Perminalen – ved hjelp av et
blått laken, og noen meter gaffa-tape.
– Husk at sendingen bare skal vare fem
minutter, sier Thomas Kjemperud på et redaksjonsmøte.
– Drit i maksgrensen, her er det så mye
nyheter, hvisker korporal Vegard Oen
Hatten.
– Jeg tenkte mer på nattesøvnen min, svarer Kjemperud.
94
Det er fullt i operasjonsrommet i fjellet på
Jåtta utefor Stavanger. Alle øynene er rettet
mot det midterste av tre store lerret, der det
vises en nyhetssending:
– I de enorme havområdene i nord, som
Norge rår over, utfordrer republikken Rohan
norske interesser både militært og diplomatisk, oppsummerer nyhetsanker Per Jarle
Hellevik. Alt han sier er oppspinn. Men det
vekker likevel bekymring.
På kommandoplassen. Vi er på øvelse Gram,
en øvelse for Fellesoperativt hovedkvarter
(FOHK) og Landsdelskommando Nord-Norge
(LDKN). Her blir hovedkvarteret gitt et fiktivt sikkerhetspolitisk krisescenario, og
øvelsen går ut på å simulere respons. Øvelsen
varer en uke, og for å få større øvingsutbytte
er de fiktive hendelsene komprimert ned fra
fire uker. Det spinner rundt større krisesituasjoner i nordområdene, og inneholder trusler,
suverenitetskrenkelser og terror. En fiktiv republikk som har fått navnet Rohan er den truende parten. En terroristgruppe som kaller
seg Balrogen blander seg også inn.
Barentshavet, delingsforhandlinger og Jan
Mayen står sentralt.
– Dette er en kommandoplassøvelse, og det
er viktig å holde kommandoplassen ved like.
Scenarioene er i år dessverre meget relevante,
sier kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen.
Slipper sikkerhet. Han er sjef for avdelingen
som fasiliteter øvelsen. Det er de som klekker
ut kinkige scenarioer.
– Fordelen med simulert respons er at det
faktisk blir mer realistisk for de som øver
inne i fjellet enn det ville vært på en operativ
øvelse. I fredstid er det mange sikkerhetstiltak man må ta hensyn til. Det slipper vi å tenke på når vi bare later som vi for eksempel
sender F-16-fly hit og dit. I tillegg er dette også
en relativt billig øvelse, sier han.
– Men den store ulempen er jo at vi ikke får
øvd sammen med de operative enhetene.
Skjermøvelse. Og hvordan ser øvelsen ut på
FOHK? Alle sitter i møter. Gjerne med LDKN
på én skjerm, og forsvarssjefen (skuespiller)
på en annen. Og diskusjonene ligger langt
over soldatnivå. Ord som går igjen, er koordinering, bearbeide, håndtere, helhetsforståelse, instrukser, iverksettingsdirektiv, intensivering, synkronisering og situasjonsbilder.
Alt skal drøftes, og etterpå åpnes det for en
«rask runde» med tilbakemeldinger fra representantene for alle grenene.
– Dette var en etterlengtet og nødvendig
øvelse. Vi gjennomførte en «mini-Gram» i
fjor, men har ikke gjennomført hele øvelsen
siden 2004, sier generalmajor Finn Kristian
Hannestad.
Omlegging. Han mener Gram bør gjennomføres årlig.
– Vi fikk trent interne prosedyrer, og drillet
staben. Jeg vil gi honnør til dem som planla
øvelsen, og de som drev spillet underveis.
Den var glimrende planlagt, og det hadde
mye å si for utbyttet vårt, sier han.
Hannestad er også positiv til omleggingen
som skal skje i år:
– Gram viste oss at rutinene blir betydelig
enklere når vi får opprettet Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), 1. august i år, fordi
den operative ledelsen da blir samlet på et
sted, sier han.
Øvelse Gram
■ En såkalt CPX-øvelse (Command post
exercise).
■ Hovedkvarteret blir gitt et fiktivt scenario. Øvelsen går ut på å simulere respons.
■ Øvelsen ble også gjennomført i 2004,
og i en miniversjon i 2007.
94-95 FOHK:Layout 1 19.01.09 16.14 Page 95
L
MØTEØVELSE: Slik
ser en kriseøvelse ut
inne i fjellet på Jattå.
Her har de videokontakt med den perative
ledelsen i LDKN.
95
96-97 FELLESSTABEN:Layout 1 19.01.09 16.16 Page 96
aktuelt fra
Fellesstaben
Visste du?
■ Forsvarets sikkerhetsavdeling
(FSA) har byttet
navn. Nå heter
den Forsvarets
sikkerhetstjeneste. Avdelingen
fikk nytt navn 1.
januar 2009, som
resultat av en anbefaling i
Forsvarsstudie
07 om å styrke
den militære sikkerhetstjenesten.
Bill. mrk.: Cyberkriger
For å beskytte Forsvaret mot cyberangrep og
fysiske innbrudd bygges et flunkende nytt
alarmmottak på Jørstadmoen.
Se for deg fienden Forsvarets senter
for beskyttelse av kritisk infrastruktur
(FSKI) bekjemper som en «pac-man»
lignende figur – i fritt løp over dataskjermer. I realiteten er det nemlig ikke datavirus avdelingen på Jørstadmoen skal forsvare oss mot. FSKI skal avsløre inntrengere som prøver å ramme
forsvarets nettverk direkte.
Adrenalin og kontroll. FSKI er en operativ enhet i Forsvarets sikkerhetstjeneste. Med tanke på at dette er en avdeling fylt av ansatte med over middels
96
interesse for data, er adrenalinnivået
høyt på Jørstadmoen utenfor Lillehammer. Det går daglig alarmer i sikkerhetssystemet som overvåker Forsvarets nettverk. Det nye alarmmottaket skal også ta imot innbruddsalarm
fra våpenlager og leire i hele Norge. Nå
leter alarmmottaket etter flere ansatte.
De menneskene FSKI er på leting etter
til det nye mottaket må være høyst
operative, kunne holde hodet kaldt og
ha mer enn en grunnleggende forståelse for krig i den virtuelle verden.
Operativ trening er en viktig del av
hverdagen for å sette cyberkrigere i
stand til å delta i operasjoner i Norge og
internasjonalt.
Skribentene
Hilde Lindboe og
Sara Engan
Johansen er kommunikasjonsrådgivere ved FK KKIS
Cyberalvor. Det er ikke lek, det som
foregår over milevis med fiberkabler og
trådløse nettverk. Sjefen for FSKI, major
Roger Johnsen forteller om noen av situasjonene avdelingen kommer opp i.
– Vi observerer etterretningstjenester og kriminelle nettverk som kartlegger og prøver å trenge inn i Forsvarets
datasystemer. Metodene og teknologien som benyttes har blitt svært raffinerte og setter inntrengerne i stand til
å forsere antivirusprogram, brannmurer og deteksjonssystemer. Sikkerhetstjenesten videreutvikler derfor hele
tiden sine egne deteksjonsmetoder,
langt ut over det som finnes i det kommersielle markedet.
– Vår jobb er å holde Forsvarets le-
96-97 FELLESSTABEN:Layout 1 19.01.09 16.16 Page 97
Forsvarets nye alarmmottak
■ Alle Forsvarets sikkerhetsalarmer samles på felles, døgnbemannet senter på Jørstadmoen. Det er
første gang Forsvaret samler sine
sikkerhetsalarmer på ett sted.
■ Omfatter alt fra beskyttelse av
leirer og våpenlagre til overvåking
og detektering av angrep på kommunikasjons- og IKT-systemer.
■ Alarmmottaket er på utkikk etter
nye cyberkrigere, både sivile og militære.
TRENGER FLERE: Det nye alarmmottaket på Jørstadmoen utenfor
Lillehammer er nå på leting etter
flere ansatte for å beskytte
Forsvaret mot cyberangrep.
Foto: SARA ENGAN JOHANSEN
delse orientert om sikkerhetstilstanden i cyberspace og bekjempe angrep
på Forsvarets systemer. I tillegg stanser
vi selvfølgelig også forsøk på tapping
av bankkonti og gir råd til Forsvarets
personell om hvordan de bør benytte
internett. Vi har for eksempel sett at
det gjøres forsøk på å stjele kredittkortinformasjon fra soldater i Afghanistan,
forteller Johnsen.
Facebook. Han beskriver det stadig
voksende trusselbildet, som etter
hvert har blitt en alltid tilstedeværende realitet. Dette ikke bare i Norge,
men i hele verden. Spionasje, forvrenging av informasjon, sverting av enkeltpersoner og sletting av data er bare noen av metodene som tas i bruk i cyberkrig. Major Johnsen forteller hvordan
det under presidentvalget i USA og
konflikten i Georgia ble registrert en
betraktelig økning av cyberangrep. På
Facebook finner du kanskje mer dagligdagse eksempler på hvordan aktiviteten trappes opp i cyberverden
under en politisk konflikt.
– Et dagsaktuelt eksempel er admi-
www.mil.no/felles
nistratorer for grupper som støtter
ulike sider av konflikten i Gaza. Flere
har opplevd at motstandere hacker
seg inn, tar kontroll over gruppene
deres og eksempelvis fjerner eller
manipulerer innhold de er uenige i,
forteller Johnsen.
Han mener krig og politiske konflikter stadig oftere trigger grupperinger og nasjoner til å angripe andres datanettverk.
– Det er derfor utrolig viktig å ha et
godt apparat for å forsvare Forsvarets
IKT-systemer. Den nye alarmsentralen vil innebære en vesentlig forbedring av vår evne til å oppdage, analysere og bekjempe slike angrep.
Sikkerhet. Plasseringen av det nye
alarmmottaket på Jørstadmoen er
ifølge Johnsen ideell med tanke på
synergi med øvrige informasjonsinfrastrukturavdelinger på basen. Han
får støtte av plasskommandant og
sjef for Forsvarets kompetansesenter
KKIS (informasjonssystemer for
kommando og kontroll), brigader
Jon Ragnar Krogstad.
«VÅR JOBB ER Å
HOLDE FORSVARETS LEDELSE
ORIENTERT OM
SIKKERHETSTILSTANDEN
I CYBERSPACE»
ROGER JOHNSEN, MAJOR
– I FK KKIS utdanner vi blant annet
telematikkingeniører og vi har informasjonssikkerhet som egen fagretning. Elevene drar nytte av instruktører fra Forsvarets sikkerhetstjeneste i
tillegg til at de kan utplasseres og etter
hvert gå rett inn i jobb på eksempelvis
alarmmottaket, sier brigaderen.
– FK KKIS samarbeider også med sikkerhetstjenesten når det gjelder håndtering av eventuelle cyberangrep.
Milepæl. Krogstad beskriver det nye
alarmmottaket som en viktig milepæl
på veien mot et nettverksbasert forsvar.
– For oss som jobber med informasjonsinfrastruktur, er det overordnede
målet å gjøre Forsvaret nettverksbasert. Det er umulig å få til dersom ikke
sikkerhetssystemene og overvåkingen
er så god som vi kan få den. Man kan
selv tenke seg hvilke konsekvenser det
kan få dersom motstandere av våre
styrker utenlands klarte å hacke seg
inn i Forsvarets systemer og forvrenge
informasjon, sier han. ■
97
AVISEN MED EGEN PAKKEDISK
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Sportsredaksjon: Melvind Snerken
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1972
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
LINJENUMMER I BLÅTT
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 31
[email protected]
Krafthopper fra Kuwait
smadret mot furulegg!
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 32
[email protected]
Reportasjeleder
(Privat til Flåklypa Tidende) - Vintersportens første offisielle flaskerenn tok til kl. 13.15
mandag, under ideelle vær- og føreforhold i Vikersundbakken.
Det ble til sine tider vist god og til
dels dristig hopping I skrukorkklassen. Her ledet flyttsame Juri
Filipisjärvi, Karasjok etter et old
Brandy-svev på hele 142 meter i
første omgang. Da bergenseren
Olram Slåpens portvin (Fuhr) på
startnummeret etterpå landet i buljongkjelen på kulen, bestemte
arrangørene seg for toppfart.
Verst gikk, det utover en av favorittene, den langveisfarende krafthopperen fra Kuwait, sjeik Ben
Redic Fy-Fasan, som smadret sin J
& F Martell Medaillon V. S. 0. P. i
furuleggen, snaue halvmeteren
over hodet på hoppmåleren minkeier Jostein Kroksleiven, som stod
plassert ved 154-metersmerket.
Da så meieribestyrer Ollvar O.
Kleppvolds finske multelikør etter
et luftig svev traff Kroksleiven i
skallen, ble deltakerne beordret en
avsats ned.
Klasse A. SKRUKORK
1) Juri Filipisjärvi, Old Brand, 218:5
2) Mysil Bergsprekken, Brandy
Special, 214.2
3) Bertram Nufsefjord,
Dobbeltrenset 208.2
Klasse B. ALKOHOLFRITT
1) Baron von Wärenschiöld. Peter
Møllers Levertran 198.9
2) Nisse Dalberg, August Lindbloms
Sockerdrycka 198.4
3) Sindre Plltingsrud. Løytens
Solbærsaft 169.8
JAHN RØNNE
23 09 20 43
[email protected]
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
Utgavesjef
Svindel med
kamferdrops
Sesongarbeider Bertram Nufsefjord i Selbu har i den senere tid
ikke fått noen personlig publisitet
i våre spalter. I går stakk han
imidlertid oppom redaksjonen,
hvor han høyrøstet fortalte om
Piltingsrud med interessante memoarer:
sitt nye «Landslotteri». Så langt
vi kan forstå, er Bertrams «lotteri» hverken verre eller bedre enn
(Otta i går) Ved inngangen til det nye år har en rekke svart på forandre tilbud av liknende art som
skjellige enqueter rundt omkring i landets aviser. Hobbyjurist
Sindre Piltingsrud ved Krokryggen gamlehjem har også vært i ilden. vi får puttet i postkassene av fikse
forretningsmenn som ønsker å
På spørsmålet «Dere største bragd» svarte hobbyjuristen til gjøre penger på en lettvint måte.
«Dagningen» - at det var hans fredsarbeide i perioden 1938 Bertram Nufsef jord følger stort
- 1938, som ville ha båret de største frukter hvis ikke krisett gamle oppskrifter: Ved inngen hadde brutt ut, melder vår korrespondent på Otta.
sendelse av fødselsår og dato og 1
Hobbyjurist Piltingsrud: - Jeg haver, krone i frimerker, er alle sikret
med Interesse studert Kapitlerne i
gratis kamferdrops - som har
Bogværket «Den store krigen», udbursdag i måneder som ender på
givet paa Gyldendal Norsk Forlag i e.
Aarene 1946-1948, tillige i tre Bind,
Ved nærmere ettertanke er dette
og jeg haver, derigjennem kunnet
direkte svindel, Bertram!
konstatere at Bøgerne ikke behøvde
FRIMAND PLØSEN,
at være trykket dersom Krigen ikke
Sjefredaktør.
havede brudt ut.
Fotoreporter
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 38
[email protected]
98
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TIPS:
TELEFON:
23 09 20 30
E-POST:
[email protected]
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
TELEFAKS:
E-POST:
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
E-POST:
ANNONSER:
TELEFON:
23 09 20 30
E-POST:
annonser@
fofo.no
23 09 20 30
0510 2030
23 09 20 41
[email protected]
77 89 60 30
0580 6030
906 25 318
[email protected]
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 60 30
[email protected]
Journalist
VIDAR HOPE
412 12 267
[email protected]
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 39
[email protected]
Journalist
LEIF INGE SKAGEMO
23 09 20 34
[email protected]
Design
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 42
[email protected]
AKTIETRYKKERIET – OSLO
BESØKSADRESSE:
Langkaia 1, Oppg. B. 2. etg.
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
PAAL RAVNAAS
23 09 20 37
[email protected]
ARNE FLAATEN
23 09 20 36
[email protected]
TRYKK
HOVEDREDAKSJONEN
Utgavesjef
Fotosjef
Om sidste Krig ikke havede kommet
utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Redaksjonen har en fri og
uavhengig stilling. Innholdet behøver derfor ikke være uttrykk
for hva den politiske eller militære edelsen måtte mene.
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 35
[email protected]
tappen
strek
Neste nummer:
4. mars
De Lillos synger om dem. Om bunkene med papir. De som ligger der måneder – og plager din hukommelse, men som du ikke klarer å kaste. Jeg har det
sånn. Foran meg vokser papirbunkene. Det er brev, notater, pressemeldinger og blader. I begynnelsen var det orden. Tre pene bunker: blader,
notater og privat. Nå er det kaos, men heldigvis er enden nær. Forsvarets
forum skal flytte bare et steinkast av gårde, men nok til at bunkene må
bort. Så da synger vi som Lars Lillo-Stenberg: Kast alle papiiiiiiiiirene. Det er
så befriiiiiiiiiiiiende. Men jeg vet innerst inne at snart kommer nye papirbunker. (oke)

Aktuelt - Forsvarets forum

Transcription

Similar documents

Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

Forsvarets forum

Forsvarets forum

Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det

Print http://epaper.24heures.ch/eebrowser/frame/2_5t.dev/php

her&nå

F 11 - 2014

Aktuelt - Forsvarets forum

F 5 2014

Skribenten

aktuelt - Forsvarsforum

aktuelt - Forsvarets forum

Skribenten

NMT 1/2013

Visualisering

Forsvarets visuelle profil

kvinnheringen

Tautra Tidende nr 3

Medalje 2 - Forsvaret

Offisersbladet nr 6

Atlanterpaktens organisasjon_skriv til finansdepartementet.pdf

Khana-e-Kaaba in Pictures