Visualisering

Visualisering
Oppgave 2
Av Mina Ravem
Page 1 of 12
Exercise 3.5:
The London Underground map contains no distance or journey-time encoding. With sketches,
suggest how this data can be represented. Would it be useful? What other data could usefully be
encoded.
En måte det kan vises på er å skrive ned tid eller distanse det er mellom hver stasjon. Da har bruker
mulighet til å kunne se stasjoner, tid og overganger samtidig. Å legge til tid eller distanse mellom
være stasjon kunne fungert på rutene som er uten for sentrum, men når rutene er i sentrum kan det
bli litt vanskelig fordi det ville blitt problem med å finne plass til den nye informasjonen. Det blir
veldig mye ekstra informasjon på et allerede overfylt kart. Hvis man ser på linjene i sentrum kan det
allerede være vanskelig å se hvilken stasjon som heter hva. Det kan gjøre at brukere synes at det kan
bli vanskelig å finne frem til det de leter etter. Enrico Bertini har følgende utsagn « In visualization
you can distinguish two main kinds of techniques: visualizations where the objects can overlap (e.g.,
scatter plots) and space-filling techniques (e.g., treemaps). In the first case the more you plot the
messier it gets. In the second case the more you plot the smaller the objects get (up to the point they
are too small to be plotted)” (Bertini, 2011). Det blir altså vanskelig for bruker å kunne få noe
informasjon ut i fra visualiseringen og den blir ubrukelig. For å løse problemet med at det er lite plass
i sentrum kunne en laget et større kart med mer mellomrom. Det kan bli et problem på et
økonomisk nivå, det blir for dyrt, og på et menneskelig nivå, mennesker kan bare jobbe effektivt og
bruke en visualisering på en viss størrelse (Bertini, 2011).
Page 2 of 12
Figur 1: London underground
Slik ville det sett ut med tid mellom linjene. Har zoomet inn på et bestemt sted for kunne bedre vise
hvordan det ville sett ut. Har valgt og bare vise tid da det kan være mer interessant enn distanse. Da
distanse ikke kan fortelle så mye, mens tid kan hjelpe og planlegge reiser osv.
En annen mulighet en kan bruke er noe som brukes på Oslo t-bane- og busstasjonene. Der er det en
ekstra visualisering på hver stasjon. Denne visualiseringen viser en tidstabell, i tillegg til denne
tidstabellen finnes det en linje med alle stasjonene på en rute/linje og tidsavstand mellom hver
stasjon.
Figur 2: Reisetid
Øverste del av en tidstabell. Viser tid mellom hver stasjon. F.eks. Mellom epping – snaresbrook tar
det 13 min, og Debden-Woodford tar det 7 min.
Page 3 of 12
Et annet spørsmål en kan stille seg er om det vil være nyttig med denne ekstra visualiseringen. Med
dagens teknologi finnes det en, eller det kan lages en app som viser deg nøyaktig tid, distanse og
linjer i forhold til kollektivtrafikk. Det kunne vært interessant å ha med hvilke busser som stopper på
samme holdeplass eller kjente steder (london eye, londong bridge osv) som er i nærheten en
holdeplass i visualiseringen. Dette kunne i så tilfelle vært spesielt interessant for turister.
Exercise 3.10
Suggest possible static (not interactive) representations for human relationships (including
marriage, births, deaths), test them on real examples and identify the advantages and
disadvantages for each.
Den enkleste måten å skulle representere forhold er ved bruk av linjer. For å vise et forhold mellom
to objekter kan man lage en rett linje mellom disse for vise hva slag forhold de har til hverandre
(Spence, 2007). Så for å lage en visualisering av menneskelige forhold tenker jeg at bruk av linjer vil
være noe jeg burde bruke.
Figur 3: Human relations
Her er mitt forslag på hvordan en kan vise forhold mellom mennesker. Jeg har valgt å ta for meg
menneskelige relasjoner, som foreldre, barn, søsken, ektefeller osv. «Hovedpersonen» er jenta i
midten som er blå. I denne visualiseringen kan en se hva slags forhold hun har til forskjellige
Page 4 of 12
mennesker i livet sitt og hva slags forhold de igjen har til hverandre. Linjene betyr selvfølgelig at de
har et forhold. Det diamant lignende symbolet betyr familie, så alle personene som har linjer inn til
symbolet er i nær familie. Nær familie i denne sammenhengen vil være mor, far og barn. Foreldre har
fått fargene rød og oransje, og søsken har fått fargene lyseblå og rosa. Dette er gjort for å enklere
kunne skille mellom de forskjellige personene og kunne raskere se hvilken rolle de har (Spence,
2007). Problemet med denne visualiseringen er å forstå hvem som har hvilken rolle, hvem er mor til
hvem osv. For å løse dette problemet valgte jeg å beholde den samme visualiseringen, men sette inn
tekst som forklarte de forskjellige forholdene de har til hverandre.
Figur 4: Human relations 2
I denne visualiseringen er det enklere å forstå de ulike forholdene da det er en beskrivelse på linjene i
mellom personene.
Fordelene med denne visualiseringen er at det er enkelt å skulle bruke det på ekte eksempler. Det å
skulle sette inn f.eks. flere søsken eller barn er svært enkelt da visualiseringen har god plass. Det er
også muligheter for å legge til enda flere relasjoner, f.eks. barn til tanter og foreldre til besteforeldre.
Ting som kan by på problemer når det gjelder denne visualiseringen er hvis noen skiller seg, noe som
det er stor sannsynlighet for i dagens samfunn. Da kan det bli vanskelig å få med nye ektefeller,
barna de får sammen og den nye ektefelles familie. En annen ulempe er at det ikke er noen måte å se
når noen blir født eller dør. Dette kunne jeg løst ved å legge til fødselsdato og dødsdato under hver
Page 5 of 12
person. Men som på bildet under kan en se at det er litt liten plass til den informasjonen og det er
ikke alltid like lett å skille datoene fra hverandre, som f.eks. mellom søsknene.
Figur 5: Human relations 3
Exercise 4.3
Your PDA is fitted with a GPS facility and therefor “knows where it is”. Sketch a design for a street
map, with street names, which will draw attention to and suggest the approximate location of,
places of interest (restaurants, petrol stations, ect) over an area equal to nine times the area
covered by the PDA
I denne oppgaven valgte jeg å lage et kart over et område på Grorud i Oslo. Veiene er vist med to
parallelle linjer og navnet på veien er skrevet ved siden av. Jeg har brukt Google Maps som hjelp for
kunne se nøyaktig hvor veiene går og hva de heter. For å rette oppmerksomheten mot spesielle
steder bruker jeg ikoner og navn. Det er enklere å oppfatte ikoner enn tekst (Hemenway, 1982). I
følge Hemenway(1982) kan ikoner representere mye informasjon og samtidig bruke liten plass.
Dermed blir ikke kartet overfylt med informasjon. Videre hevder Hemenway at å skille ikoner fra
ikoner er enklere enn det er å finne sett av ord. Likevel valgte jeg også å legge til navn fordi det kan
være interessant å vite hva steder heter, f.eks. navnet på en butikk. Bygningene er visualisert med
oransje firkanter, slik at en kan se hva som er bygninger, ca. hvor store de er og se forskjell på et
område (f.eks. parkeringsplass) og en bygning. Det var en del natur rundt området som skog, elv og
tursti. Disse områdene har fått forskjellige farger. Tursti er brun for kunne vise forskjell på det og
bilveiene. Elven har fargen blå da det er elvens naturlig farge og samme med skogen som er blitt
Page 6 of 12
visualisert med fargen grønn. Det er igjen gjort for å kunne skille mellom områder og gi et bedre og
realistisk bilde av Grorud.
Figur 6: PDA - Kart
En slik visualisering kan hjelpe bruker hvis de er på et nytt sted og vil gjøre seg kjent. Visualiseringen
kan fortelle bruker hvor det finnes POI (point of interest) og også hjelpe bruker med å finne veien
(ogcnetwork, udatert). Denne visualiseringen har noen likheter med Google Maps, men jeg har lagt
til symboler og farger. Denne type visualiseringen kan fungere bra på litt mindre steder, som Grorud,
da dette området ikke har like mange POI som Oslo sentrum ville hatt. Å hatt et så detaljert kart over
Oslo sentrum kunne lett bli uoversiktlig fordi det ville blitt så mange symboler, som til tider også ville
ha overlappet hverandre. En mulighet for å løse dette problemet kunne vært ved bruk av
«Overview+detail». Bruker får muligheten å zoome inn å få et mer detaljert bilde samtidig som de
har en oversikt over konteksten. Det er også mulighet for å bytte mellom disse to visningene (Spence,
2007).
Page 7 of 12
Exercise 4.5
Identify a city of modest size that tourists or professionals may have to visit. The local Visitors’
Bureau wishes to make available, for travel and sightseeing planning, a printed representation of
local transport and places of interest as well as major transportation links to destinations from 50
to 200 miles away. Sketch a possible design using the overview+detail approach. Identify
advantages and disadvantages of your design.
Jeg har valgt å lage en visualisering over Tøyen og Grünerløkka som viser steder som kan være
interessante å besøke, lokale busser og trikker, men også større transportmidler som kan linkes til
destinasjoner opp til 50 miles (ca. 80 km) unna, som t-bane og busser. I denne oppgaven tolker jeg
også ordet «printed» som at kartet ikke skal være interaktivt og den skal være «trykt», på papir.
Det første laget (overview) viser museer, kino, parker osv. De er ikke lagt på nøyaktig geografiskplass,
men de ligger så og si riktig i forhold til hverandre slik at det kan gi et noenlunde realistisk bilde av
området. Turister er ofte mest interessert i steder de kan besøke vil nok gjerne se dette først på et
kart (firgur 7 og 8). Tanken er at bruker skal først velge et sted de vil besøke og deretter finne ut
hvordan det er mulig å komme seg dit. Ved å bare ha severdighetene og navn på steder vil kartet bli
mer oversiktlig og det er lettere å se alle steder det er mulig å besøke. Når bruker har bestemt seg for
en severdighet kan de se et mer detaljert (detail) kart over området (figur 8 og 9). På det detaljerte
kartet kan bruker se hva slags transportmidler og holdeplasser som er i nærheten av stedet de vil
reise til.
Fordeler med dette designet er det er at bruker ikke behøver å skille transportmidler og
severdigheter fra hverandre da de allerede er skilt og de kan dermed bare fokusere på en ting om
gangen. Først finne steder de vil dra til og så hvilke transportmidler de skal ta. Det er også enkelt
bytte mellom «overview» og «detail». En annen fordel er at det er mulighet for å se «overview» eller
«detail» på forskjellige steder på kartet. Det er mulig fordi det detaljerte kartet er laget av fire små
kart (figur 9).
Problemet med denne visualiseringen er at det ikke er mulighet for å kunne se hvor buss rutene
starter. Det er heller ikke lagt til for at bruker kanskje kjører bil ved at det ikke er veier eller
parkeringsplasser på kartet. Ved at det det detaljerte kartet er delt opp i fire små kan i tillegg til å
være en fordel være en ulempe. Det kan gjøre brukeren forvirret og det blir mye å holde styr på fordi
det er mulig å se i detaljer et sted, samtidig som man kan se en oversikt et annet sted på karet.
Page 8 of 12
Figur 7: Oversikt kart
Figur 8: Detaljert kart 1
Page 9 of 12
Figur 9: Detaljert kart
Exercise 5.3
Select an interactive artefact - there’s probably more than one attached to you or in your pocket or
handbag. The example you choose need not be overtly electronic. For the artefact you choose,
identify how it supports – or doesn’t support very well or at all – the six stages of Norman’s Action
Cycle of interaction. If appropriate, indicate simple changes that could enhance the artefact.
Bruk av kaffemaskin
Goal: Drikke en kopp kaffe.
Intention: Bruke kaffemaskin til å lage en kopp kaffe.
Action plan: Bruker må fylle vannbeholderen med vann. Så sette en kopp under trakteren og
plassere en kaffekapsel i kaffemaskinen, og deretter skru på kaffemaskinen.
Execute action: Bruker fyller på vann, finner frem en kopp, velger type kaffe og skrur på
kaffemaskinen.
Page 10 of 12
Change in world: Kaffe lages i maskinen.
Perception: Kaffen helles ut i koppen.
Interpretation: Bruker har nå en kopp med kaffe.
Evaluation:
-
Positiv: Det blir laget kaffe og bruker kan nå drikke kaffe.
-
Negativ: Kaffemaskinen fungerer ikke. Da må bruker repetere stegene eller lage et nytt
mål.
Jeg mener at kaffemaskinen støtter Norman’s Action Cycle seks steg. Dette er fordi målet blir enkelt
gjennomført. Oppgavene (action plan) er også enkle og små. Jeg kan heller ikke se at det skulle være
noe behov for å komme med forslag til endringer. Norman’s Action Cycle gjør det mulig for designere
å bli bevisst på problemer med systemet og om systemet støtter brukers forventninger.
Kaffemaskinen gjør absolutt dette. Bruker ønsker å drikke kaffe og kaffemaskinen lager kaffe til
bruker.
Page 11 of 12
Kilder:
Bertini, E (2011) How do you visualize too much data?, Hentet 29.11.13 fra
http://fellinlovewithdata.com/
Hemenway,K (1982), Psychological issues in the use of icons in command menus, Department of
Psychology, Stanford University and Xerox Palo Alto Research Center
http://dl.acm.org/citation.cfm?id=801748&bnc=1
Ogcnetwork, (Udatert) POIs-Point of interest, Hentet 05.12.13 fra
http://www.ogcnetwork.net/poigroup
Spence, R (2007), Information Visualization Design for Interaction second edition, England: Pearson
Education Limited
Unthought Known (2011) Illustrated: Don Norman’s Action Cycle, Hentet 05.12.13 fra
http://petekinser.com/
Bilder
Hentet bilde av t-banekartet over London fra denne siden http://www.afn.org/~alplatt/tube.html
Verktøy
Creatly (http://creately.com/)
Paint
Google Maps
Penn og papir
Page 12 of 12