Last ned pdf - Folk og Forsvar

FolkogforsVar
Nr. 5 2012
Forsvarets
fire neste år
F
F
Kjære leser
De siste 10 årene har mye av fokus i Det norske Forsvaret, og særlig
Hæren, vært på oppdraget i Afghanistan. Belastningen på personellet
har vært stor. Nå går det mot slutten. I slutten av september forlot de
siste norske styrkene den «norske» PRT’en i Meymaneh. Fram mot
2014 vil bidraget vårt i Afghanistan endres og reduseres betraktelig.
Kanskje vil det bety en fase med større nærvær hjemme, kanskje
betyr det et nytt fokus på ulike andre operasjoner.
Hvordan Forsvaret vårt skal utformes for best mulig å kunne møte fremtidens utfordringer,
er noe som krever grundige analyser. Materiellanskaffelser så vel som utvikling av riktig
kompetanse i organisasjonen må planlegges over lang tid. Hyllevarer og ad hoc – løsninger
fungerer sjelden særlig bra i denne sektoren. I sommer ble den nye langtidsplanen for
Forsvaret behandlet av Stortinget. Fra 1. januar 2013 trer den i kraft. I dette nummeret av
bladet skal vi se nærmere på hvordan Forsvaret vårt kommer til å se ut i de kommende
årene. Vi setter også stor pris på at Generalinspektørene for Luftforsvaret, Sjøforsvaret,
Hæren og Heimevernet alle har vært villige til å dele noen av sine tanker om egen
forsvarsgrens utvikling med oss. Det er allerede startet opp omfattende diskusjoner om
samfunnssikkerhet og beredskap i Norge. I hvor stor grad diskusjoner om Forsvarets
innretning og kapasiteter også vil prege tiden før Stortingsvalget om et år, gjenstår å se. Vi
håper i alle fall at våre lesere bringer med seg også disse spørsmålsstillingene i sine egne
miljøer.
God lesning!
Monica K. Mattsson
Faste sider:
innhold
Artikler:
Forsvaret etter 2013
s. 4 - 5
Hæren i Norge – en av de
best utrustede i verden
s. 6 - 7
Sjøforsvaret – i stadig utvikling
s. 8 - 9
Arbeidsutvalget
i Folk og Forsvar:
Leder: Per Steinar Jensen (NHO)
Nestleder: Hans-Christian Gabrielsen (LO)
Generalsekretær: Monica K. Mattsson
Utgivelser: Kontaktbladet utgis
5 ganger pr. år.
Annonser: Bladet tar ikke annonser.
Abonnement: Bladet sendes gratis
til interesserte, og abonnement kan
tegnes ved å sende inn bestillings­seddel på
siste side eller på www.folkogforsvar.no.
Opplag: Pr. oktober 2012: 10.000 eks.
De som ønsker innsendt stoff og
bilder i retur må angi returadresse tydelig.
Innholdet i artikler og kronikker står for
forfatternes eget syn, og representerer
ikke nødvendigvis Folk og Forsvars
offisielle mening.
Leder s. 2
Smått & stort s. 3
Utdrag eller artikler fra bladet eller fra
våre web-sider kan brukes fritt ved
angivelse av kilde.
Folk om forsvar s. 22
Utgiver: Folk og Forsvar
Organisasjonsstoff
s. 23
Info-publikasjoner s. 24
Adresse:
Arbeidersamfunnets plass 1c,
0181 Oslo
Fregatt for fremtiden
s. 10 - 13
Luftforsvaret ser fremover
s. 14 - 15
Heimevernets status
og utvikling
s. 16 - 17
Cyberkrig som militærmakt
s. 18 - 19
Telefon:
Tlf: 22 98 83 60
Telefax: 22 98 83 61
Tsjekkia – mot valgår med
utfordringer
s. 20 - 21
Internett adresse:
www.folkogforsvar.no
E-post-adresse:
[email protected]
Oppslaget: Forsvarskonsept;
totalforsvaret, verneplikt og alliansetilknytning danner rammene for det norske
forsvarskonseptet. Et konsept som har en forklarende, styrende og fokuserende effekt
på Forsvarets innretning og virksomhet. Forsvarskonseptet definerer hvordan Forsvaret
skal innrettes for på best mulig måte å kunne løse de oppgaver det er tildelt, og
derigjennom bidra til å realisere de overordnede sikkerhets- og forsvarspolitiske mål.
FolkogforsVar
Nr. 5 2012
Forsiden
Den nye langtidsplanen for Forsvaret er nå behandlet i
Stortinget, og ved nyttår trer den i kraft. Bildet er tatt
fra bro på fregatten KNM Roald Amundsen utenfor
Kristiansand i midten av september.
Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson
Redaktør: Nan Cecilie Johnstad
E-post red.: [email protected]
ISSN 0800-7926
Grafisk produksjon:
Layout: punkt&prikke…
[email protected]
Formidling: 2punkt as www.2punkt.no
Trykk: RK Grafisk AS
Sitatet
Foto: Anne Marie Kvamme, Folk og Forsvar
Forsvar er det beste angrep.
- Jay Weatherill
Forsvarets
fire neste år
Fokus på samfunnssikkerhet og beredskap
5.-7. september var norske Folk og Forsvar vertskap for årets nordiske konferanse, som
hadde samfunnssikkerhet og beredskap som tema. Deltagere fra våre
søsterorganisasjoner i Sverige og Finland tok i år turen til Norge for å diskutere ulike
nasjonale løsninger på utfordringer og trusler som rammer samfunnet. Hendelsene i
Norge 22. juli 2011 var bakgrunnen for at nettopp dette temaet var valgt, og
konferansen startet med en orientering i Stortinget ved Laila Bokhari, medlem av
22. juli-kommisjonen. Dette ble etterfulgt av en debatt om samfunnssikkerhet i Norden,
med eksempler fra de tre deltagerlandene. Deretter fortsatte årets nordiske konferanse
i Bodø. På Polithøgskolens avdeling ble blant annet hovedtrekk ved norsk politiutdanning presentert før to av deltakerne fikk prøve seg i høgskolens simulator. Videre
gikk turen til Forsvarets Operative Hovedkvarter, med omvisning og foredrag. På
Foto: Folk og Forsvar
konferansens siste dag var fokus redningsarbeid i Norge, og deltakerne fikk omvisning
og foredrag på Hovedredningssentralen, samt en presentasjon av de norske SeaKing redningshelikoptrene. Konferansen stimulerte til mange
diskusjoner og debatter om likheter og forskjeller i arbeid for å ivareta samfunnssikkerhet i de tre nordiske landene.
Styrker samarbeidet mellom
Sivilforsvaret, Politireserven
og Heimevernet
7. september oppnevnte regjeringen et utvalg som skal gjennomgå organiseringen av
Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven for å sikre at staten bruker forsterkningsressursene effektivt ved større hendelser. Utvalgets hovedoppgave er å vurdere om dagens
organisering, grad av samordning og anvendelse av de tre kapasitetene er hensiktsmessig og
tilstrekkelig effektive for å ivareta de samfunnssikkerhetsmessige behov i fredstid. Dette skal
ses i sammenheng med organisasjonenes oppgaver i væpnet konflikt. Utvalget skal vurdere
ulike former for sammenslåinger, samordning og effektiviseringstiltak for å få den beste
beredskapen ut fra tilgjengelige ressurser. Utvalget skal ledes av fylkesmann Ann Kristin
Olsen. Utvalget skal avgi sin utredning til Justisdepartementet innen 31. mars 2013.
Anne-Grete Strøm-Erichsen
ny forsvarsminister
21. september ble Anne-Grete Strøm-Erichsen i
statsråd utnevnt til forsvarsminister. Hun kom fra
stillingen som Helse- og omsorgsminister. Espen
Barth Eide ble utnevnt til ny utenriksminister
samme dag.
Hijab og turban
tillatt i Forsvaret
- Bruken av religiøse symboler på forsvarets uniformer ble klarert
fra 1. juli i år, opplyser major Tor Simen Olberg, rådgiver for
Feltprosten som leder Feltprestkorpset i Forsvaret. Blant
symbolene som er tillatt i bruk er turban for soldater som er sikher.
For soldater tilhørende det mosaiske trossamfunn, det vil si jøder,
er det blitt tillatt å bære en kalott eller en mindre, rund lue på
hodet. Denne kan også bæres under den vanlige uniformsluen.
Kvinnelige soldater som er muslimer kan fra nå av bruke hijab som
hodeplagg, om de ønsker det.
Foto: Forsvaret
De siste norske soldatene er nå trukket ut
av provinsen Faryab i Afghanistan.
- Norske soldater har lært opp og
mentorert sine afghanske kolleger, og
arbeidet har gitt resultater. Nå sier
afghanerne selv at de er klare til å ta over
sikkerhetsansvaret i Faryab. Dette er en
viktig milepæl, sier Anne-Grete StrømErichsen. Norge vil fortsatt ha bidrag i
ISAF-styrken i Afghanistan. Norske
soldater vil fortsette opplæringen av
afghanske spesialstyrker i Kabul, og et
norsk transportfly vil være stasjonert i
landet i månedene fremover. I 2013 vil
norske soldater lære opp afghanske
politifolk i Mazar-e Sharif.
Norsk luftmakt 100 år
I 2012 er det nøyaktig 100 år siden den
første norske militære flyturen ble
gjennomført. 1.-2. september markerte
Forsvaret dette ved å invitere til flyshow
på Rådhusplassen i Oslo, med mulighet
til å se blant annet jagerfly, marinefartøy,
helikoptre, og veteranfly. Folk og
Forsvar gratulerer Luftforsvaret med
jubileet.
Kilde: Forsvaret.no
Foto: Forsvaret
Alle norske
soldater
ute av Faryab
Paragrafen: Verneplikten i Norge;
en av grunnpilarene i forsvarskonseptet og i forsvarspolitikken. Prinsippet om allmenn verneplikt for alle mannlige norske
statsborgere innebærer at hele samfunnet står bak det nasjonale forsvaret, og at flest mulig tar del i forsvaret av Norge ut i
fra rettferdighet og likhet. Dagens vernepliktssystem har hjemmel i Lov om verneplikt og Lov om Heimevernet, begge fra
1953 (med senere endringer). Ved en lovendring i 1979 er kvinner som frivillig velger å gjøre tjeneste i Forsvaret, også pålagt
mobiliserings- og tjenesteplikt. Ellers er alle menn mellom 18 og 44 vernepliktige.
Folk og Forsvar
3
Forsvaret etter
Forsvaret har gjennomgått store forandringer de siste 10 – 12 årene. Det gamle invasjonsforsvaret er
erstattet med et nytt og moderne innsatsforsvar. Strukturen er mindre, men den faktiske operative evnen er langt bedre. De største grepene i omstillingen er nå tatt, og de fleste mener at tiden er inne for å
roe tempoet og la strukturen få tid til å sette seg. Men fortsatt justeres enkelte ting. Nå er en ny langtidsplan vedtatt for årene 2013-2016. Framfor alt må den gi oss et forsvar tilpasset framtidens utfordringer. Verden er i kontinuerlig endring, og det er i Norges interesse å ha et forsvar som i størst mulig
grad er i stand til å ivareta våre interesser.
Våre sikkerhetspolitiske omgivelser vies en
god del oppmerksomhet i langtidsplanen.
Globaliseringen fortsetter, det økonomiske
maktforholdet i verden er i endring, og
nye stormakter entrer verdensscenen. Det
pekes blant annet på at forholdet mellom
USA og Kina vil ha stor betydning for det
internasjonale sikkerhetspolitiske klimaet.
Kina er i dag verdens nest største økonomi
og verdens største eksportnasjon. Selv om
USA er fortsatt innehar en klar lederrolle
når det kommer til global politisk og militær
innflytelse, kan det virke som om Kina er
på god vei etter. Landets økonomi er god,
og modernisering av det kinesiske forsvaret
er høyt prioritert. Kina videreutvikler også
sine strategiske interesser, gjennom å
blant annet etablere seg i det ytre rom, og
bygge opp en større havgående marine. For
Norge er det fortsatt svært viktig å forsøke
å bidra til et sterkt og velfungerende FN.
Kina, sammen med Russland, har ved flere
anledninger praktisert sin vetorett i FNs
sikkerhetsråd, og dermed også markert
avstand til Vestens syn på for eksempel
menneskerettigheter og håndtering av
ulike sikkerhetsutfordringer. Det ser vi
ikke minst i Sikkerhetsrådets håndtering
av Syria-krisen. USA vender naturlig nok
stadig større oppmerksomhet østover, på
bekostning av Europa. For Norge er NATO
en hjørnestein i sikkerhetspolitikken, og
behovet for å ivareta NATOs nærvær i
nord understrekes. Men alliansen er også
rammet av økonomiske nedgangstider, og
en rekke av våre europeiske allierte kutter
i sine forsvarsbudsjetter. Spredning av
masseødeleggelsesvåpen til land som Iran
4
Folk og Forsvar
og Nord-Korea kan svekke NATO-landenes
sikkerhet, noe som også er bakgrunnen
for utviklingen av NATOs missilforsvar.
Russland er imidlertid fortsatt svært
skeptiske til dette konseptet. Hvordan skal
vi i lille Norge best ruste oss for å håndtere
de utfordringer som måtte dukke opp i
fremtiden?
Langtidsplanen
Et av svarene er å utstyre oss
med et tidsriktig forsvar. De fleste
forsvarskapasiteter må utvikles over
tid – eller som det står i langtidsplanen;
«Morgendagens forsvar skapes av dagens
beslutninger. Et moderne forsvar kan ikke
improviseres». Den 23.mars i år ble den
nye langtidsplanen lagt fram, og den 14.
juni ble den vedtatt av Stortinget. Dette er
dokumentet som skal gi oss rammen for
hvordan Forsvaret vårt skal se ut og hvilke
oppgaver de skal ha de nærmeste årene.
Til tross for at nye utfordringer oppstår, og
nye trender påvirker norsk sikkerhet, er det
allikevel slik at Forsvarets kjerneoppgave
forblir den samme – nemlig å forsvare
Norge og norske interesser og verdier
mot trusler og angrep utenfra. Forsvaret
må være en troverdig militær terskel, for å
forebygge konflikt og krig. Mye har skjedd
siden den kalde krigens slutt. En periode
var hovedfokus å håndtere borgerkriger
og uroligheter i NATOs nærområder. Så
ble fokuset på terror det dominerende,
mens vi nå ser en forskyvning i retning
cybersikkerhet. Det er få forunt å vite
hvordan verden rundt oss ser ut noen
år inn i fremtiden. Den grunnleggende
innretningen av Norges forsvar, bygget
opp for og basert på å kunne løse
sin kjerneoppgave, må også være et
fungerende instrument for å håndtere nye
utfordringer som måtte dukke opp.
Norske styrker
De største reformene de kommende
årene vil finne sted i Luftforsvaret. Som
de fleste har fått med seg er nye kampfly,
F-35, bestilt. De to første flyene skal
leveres i 2015. I denne sammenhengen
varsler planen at «hele Luftforsvarets
struktur vil gjennomgås, for å skape en
helhet som gir bedre synergi, større
effektivitet og styrket operativ evne».
Hovedflybasen er vedtatt lagt til Ørland,
med en mindre avdeling, en såkalt
fremskutt operasjonsbase, på Evenes.
Kampflyvirksomheten på Ørland skal
organiseres i to skvadroner, henholdsvis
331 og 332 skvadron, med inntil 50
piloter. Kontroll- og varslingsstasjonen på
Mågerø nedlegges, mens den på Sørreisa
videreføres. Generalinspektøren for
Luftforsvaret vil flytte fra Rygge og inn på
Reitan utenfor Bodø. Der opprettes også et
nasjonalt luftoperativt senter, samlokalisert
med Forsvarets Operative Hovedkvarter
(FOH). Rygge flystasjon vil nedlegges, men
beholde et helikopter-detasjement.
Landforsvaret, altså Hæren og Heimevernet, skal utfylle hverandre og videreutvikles til å kunne ivareta et bredt spekter
av oppgaver. Brigade Nord (Brig N)vil
fortsatt utgjøre Hærens hovedelement i
det mobile landforsvaret. Hoveddelen av
personellet i Hærens styrker vil bestå av
vernepliktige. Men to av de tre bataljonene
i brigaden, Panserbataljon (Setermoen) og
Telemarkbataljon (Rena), skal videreutvikles
og styrkes som to likeverdige mekaniserte
avdelinger med evne til hurtig innsats.
Det kreves dermed en høyere grad av
vervet personell. Bataljonene skal være
robuste og kunne nyttes i alle typer
militære operasjoner, og være organisert og
utrustet for høyintensive kampoperasjoner
nasjonalt. Både Panserbataljonen og
Telemarkbataljon skal ha et innslag av
vernepliktige, på kompani størrelse, som
inngår i den operative strukturen. Den siste
bataljonen, 2.bataljon, skal omorganiseres
til en lett infanteribataljon, og være en
såkalt arktisk innsatsstyrke. Bataljonen skal
innrettes med hovedvekt på vernepliktig
personell, med innslag av vervede i
funksjoner som krever lengre opplæringstid.
2013
Personellutfordringer
Men struktur betyr lite om man ikke kan
bemanne den. En sentral utfordring i
årene som kommer vil være Forsvarets
evne til å tiltrekke seg og beholde relevant
kompetanse. For å møte dette er det satt i
gang et større utredningsarbeid for å sikre
at styringen av personell og kompetanse
svarer til behovene i et moderne
innsatsforsvar. Det legges også vekt på å
forbedre ledelse og styring, innenfor de
overordnede økonomiske rammene.
I Luftforsvaret vil antallet årsverk
reduseres, på grunn av økt sentralisering.
I Hæren vil det trengs en større andel
avdelingsbefal, spesialister og vervede.
Rekrutteringsgrunnlaget vil i all hovedsak
være fra vernepliktige, som etter
endt førstegangstjeneste overføres til
Hærreserven. Hærreserven består av
nylig utdannede mannskaper hvorav en
mindre andel er på beredskapskontrakter.
Resterende deler av vernepliktsmassen skal
overføres direkte til Heimevernet.
Andre kapasiteter
En annen kapasitet som er viet spesiell
oppmerksomhet er utviklingen av
cyberforsvaret. Her sier planen at
«Angrep i det digitale rom, også
benevnt “cyberspace”, er en av de
raskest voksende truslene i vår tid.
Forsvarssektoren skal utvikle sin evne til
å møte trusler i det digitale rom. Arbeidet
med forebyggende informasjonssikkerhet
skal styrkes.» Cyberforsvarets hovedoppgave skal være å operere Forsvarets
informasjonsinfrastruktur og å understøtte
Forsvarets operasjoner hjemme og ute.
Forsvarets sanitet videreføres, og skal
også være en ressurs for veteranene.
I Forsvarets iverksettingsbrev for
langtidsplanen heter det at «FSAN
skal tilby Forsvarets veteraner et tilbud
innenfor mentalhelsetjenester og
stressmestring. Avdelingen skal bidra under
forberedelsene før utreise, oppfølgingen
i operasjonsområdet og i perioden etter
hjemkomst gjennom en aktiv, personlig og
tilpasset oppfølging av den enkelte veteran
og deres nærmeste. Gjennom Forsvarets
ettårsprogram skal Forsvaret i det første
året etter hjemkomst fortsette en individuell
oppfølging slik at oppdukkende behov kan
fanges opp.»
Endringer i 2013?
Langtidsplanen ble vedtatt i Stortinget,
men det lyktes ikke regjeringspartiene
å få til et bredt politisk forlik. Det betyr
at om det skulle bli regjeringsskifte
etter stortingsvalget neste år, vil det
kunne bli endringer i planen. De aller
fleste hovedlinjer kommer nok til å ligge
fast. Bruddet i forhandlingene kom i
all hovedsak av valget av Evenes som
fremskutt operasjonsbase. Det er bred
politisk enighet om å opprette den nye
kampflyhovedbasen på Ørland, men
opposisjonen heller til Bodø som alternativ
til Evenes. Enkelte foretrekker også to
likeverdige kampflybaser, selv om det kan
virke som om det slaget nå er tapt. Det kan
også komme til mindre justeringer på andre
områder, avhengig av resultatet av valget
den 9. september neste år.
Foto: Scanpix
Artilleribataljonen og Ingeniørbataljonen
videreutvikles som Brig Ns taktiske
støtteavdelinger. Etterretningsbataljonen,
Militærpolitikompaniet og Sambandsbataljonen videreutvikles som Brig Ns
kommando- og kontrollavdelinger.
Heimevernet skal tydeliggjøre sin rolle
i vakthold og sikring av viktige objekter
og infrastruktur. De skal fortsatt ha
11 HV-distrikter, og omtrent samme
personellrammer. Strukturen skal bestå
av totalt 45.000 personell, fordelt med
inntil 3.000 i innsatsstyrken og inntil
42.000 i områdestrukturen. Allerede i
forrige langtidsplan ble det vedtatt at 90
prosent av den etablerte innsatsstyrken og
minimum 50 prosent av forsterknings- og
oppfølgingsstyrkene skal øve årlig fra og
med 2012.
Sjøforsvaret har allerede vært
gjennom store endringer og tunge
materiellanskaffelsesprosjekter, og vil
ikke være under vesentlig endring de
nærmeste årene. Men man venter på de
nye helikoptrene, NH-90, som er kraftig
forsinket. Det gjenstår også å oppnå
full operativ kapasitet på både de nye
fregattene (Fridtjof Nansen-klassen) og
kystkorvettene (Skjoldklassen). Det skal
i perioden 2013–2016 også tas stilling til
hvorledes undervannsbåtkapasiteten og
helikopterbærende fartøyer til Kystvakten
skal videreføres. Nordkapp-klassen til
Kystvakten har en forventet levetid fram til
2016, og Ula-klassen u-båter fram til 2020.
Av Monica K. Mattsson
Folk og Forsvar
5
Hæren i Norge
Forsvaret har siden den kalde krigens slutt gjennomført en betydelig transformasjon fra invasjon- til et
innsatsforsvar. Hæren startet en oppgradering av sitt materiell på slutten av 90-tallet. Det startet med
innkjøp av nye stormpanservogner (CV9030N), oppgradering av artilleri (M 109) og innkjøp av brukte
stridsvogner fra Nederland (Leopard 2).
I løpet av 2000-tallet har vi, med bakgrunn
i våre erfaringer fra internasjonale
operasjoner i Libanon, på Balkan og i
Afghanistan, kjøpt inn en rekke nye typer
materiell. Eksempelvis er soldatene våre
i dag utrustet med nye håndvåpen (HK
416, HK 417 og MP7), lette maskingevær
(MINIMI), uniformer, hjelmer og så videre.
Den som ønsker mer informasjon om dette
kan lese om alle vognene og våpnene
på http://forsvaret.no/om-forsvaret/
utstyrsfakta/Sider/utstyrsfakta.aspx. Disse
sidene er nylig oppdatert med en oversikt
over noen av våpnene vi har i Forsvaret.
I
tillegg har operasjonene i Afghanistan
ført med seg en del lettere kjøretøy
som Iveco, Dingo 2 og Multi 3 (ombygd
Mercedes). Oppgradering av flere av
støttekjøretøyene som for eksempel
bropanservogn, bergepanser og
ingeniørpanservogn er vedtatt. Disse
kjøretøyene finnes i dag, men er bygd på
Leopard 1 chassis. De nye vognene skal
bygges på Leopard 2 chassis.
Hæren har også fått det nye topp moderne
panserbekjempelsesvåpen, Javelin.
6
Folk og Forsvar
Våpenet har lave kostnader da operatørene
benytter hovedsakelig simulator i
treningen, noe som medfører at man har
lave kostnader i forhold til ammunisjon.
Da er det kun behov for en kontrollert
avskyting i et langt lavere volum.
Parallelt med alle kjøretøy og
våpenprosjekter innfører Hæren moderne
digitale ledelsessystemer som gjør
det mulig for bataljonssjef så vel som
brigadesjef å holde oversikt og lede
underlagte avdelingene. Disse systemene
gir enhetene mulighet til å samarbeide på
en helt annen måte enn tidligere. Dette
øker den operative evnen og reduserer
krigens tåke.
I
nnføringen og bruken av droner har også
startet i Forsvaret. Den ubemannede
mini- UAVen er allerede innført i flere
avdelinger, og har vært i bruk i Afghanistan.
Dette er trolig bare starten på en lang
rekke lignende prosjekter som kommer
som en naturlig del av den teknologiske
utviklingen i forsvarsindustrien. I
oppgraderingen av Kampvognen CV9030N
ligger det flere slike droneprosjekter.
Vi har nå fått vedtatt en kraftig
oppgradering på våre CV9030N
stormpanservogner med tilhørende
støttekjøretøy, nytt artillerisystem (Archer)
og kampluftvern. Det eneste som nå
gjenstår for å ha en moderne Hær langt
inn mot 2020-30 er en oppgradering av
hovedkampsystemet stridsvogn.
Alt dette kombinert med mye erfaringer fra
Afghanistan gjør den norske Hæren i dag til
en av de mest moderne og best utrustede
i verden.
D
et er vanskelig å gi beløp på alle
kostnadene i de ulike prosjekter, men
eksempelvis har kampvognprosjektet en
ramme på ca 9,5 milliard, Artillerisystemet
ca 1 milliard, Soldatsystemer ca 2,3
milliard (våpen, bæreutrustning osv),
Landstridssystemer 1milliard (ulike
lette kjøretøy), Logistikksystemer ca 1
mrd(styrkebeskyttelse, etableringsmateriell), Ledelses- og kommunikasjonssystem ca 550 millioner (Nettverksbasert
forsvar). Selv om mange av disse prosjektene går til flere deler av Forsvaret, er
denne store investeringen et kjempeløft
– en av de best utrustede i verden
til å bli ytterligere spesialisert og må ha
høyere reaksjonsevne. Materiellet blir mer
avansert og kompetansekravene øker.
B
ehovet for å jobbe tett integrert med
våre allierte styrker, eller sammen med
andre etater, hjemme og ute blir stadig satt
i fokus. For å møte disse utfordringene
stiller det krav til menneskene som skal
bemanne Hæren.
Verneplikten vil fortsatt være en
grunnstein i Hærens avdelinger. All
utdanning av soldater vil fortsatt
starte med førstegangstjenesten.
Kongevakt og grensevakt vil først og
fremst ha soldater som er operative
mens de er i førstegangstjenesten. I
brigadens avdelinger vil vi tilføre flere
fast ansatte og erstatte en del som
er i førstegangstjenesten. Det vil øke
reaksjonsevnen og gjøre bedre i stand til å
beherske fremtidens krav om kompetanse.
Profesjonen som alle Hærens ansatte
skal kjenne tilhørighet til skal være klar og
tydelig.
Den nye langtidsplanens sluttilstand
slik jeg ser det er en videreføring av
dagens hær med økt reaksjonsevne og
fleksibilitet gjennom flere fast ansatte
soldater og befal. Dette kombineres med
fornyet materiellpark for en mekanisert
struktur i brigaden. Taktisk ildstøtte og
understøttelse oppgraderes betydelig,
herunder innføring av kampluftvern.
Konge og Grensevakt blir ytterligere
forbedret og vi blir en tydeligere del av
hovedstadsforsvaret. Hæren er innsatsklar!
Foto: Forsvaret
for Hæren. Vi hører hovedsakelig om at det
er Luftforsvaret og Sjøforsvaret som får
nytt utstyr, men Hæren har faktisk pusset
opp for store summer, og er i dag moderne
og innrettet mot dagens og morgendagens
trusler.
I tillegg til godt materiell skal vi og ha gode
mennesker med klart hode og godt hjerte.
Hærens mennesker har mye kompetanse
etter ti års erfaring i Afghanistan. En av
erfaringene vi tar med oss er at vi kommer
Av Sverre Opedal, GIH
Folk og Forsvar
7
Sjøforsvaret – i stadig
I en tid hvor allierte nasjoner gjennomfører drastiske kutt i sine forsvarsbudsjetter, gjennomfører Norge en modernisering av Sjøforsvaret som blir lagt merke til ut over landets grenser.
Men også Sjøforsvaret går en utfordrende tid i møte.
Norge kontrollerer et havområde som er
over syv ganger større enn landarealet vårt.
Rike naturressurser i form av olje, gass
og fisk plasserer Norge i en internasjonal
særstilling. I tillegg er sjøen den viktigste
handelsveien for import og eksport av
varer.
- Av den grunn kan betydningen av
å ha militær og juridisk kontroll over
disse områdene knapt overdrives, slår
generalinspektøren for Sjøforsvaret,
kontreadmiral Bernt Grimstvedt, fast.
Generalinspektøren nevner tre faktorer
som avgjørende for at Sjøforsvaret skal
kunne løse disse oppgavene; evnen til
rask innsats, en balansert tilstedeværelse
og gode relasjoner til våre allierte.
Sjøforsvarets fremste ressurser i dette
arbeidet er Marinen og Kystvakten.
- Mindre, men bedre
Marinen har gjennomgått en omfattende
modernisering, med en flåte som nå består
av færre, men alliansetilpassede og fleksible
fartøy. I gjeldende langtidsplan omtales
en marine bestående av 24 fartøyer og
seks maritime helikoptre. Kapasitetene til
8
Folk og Forsvar
Marinens jegervåpen kommer i tillegg til
disse.
Fregattene i Fridtjof Nansen-klassen
fremstår som selve symbolet på ”Den
nye Marinen”. Nansen-klassens evne til å
bekjempe trusler i alle krigføringsdomener,
i luften, på sjøen og under vann, gjør at de
i Nato betegnes som multirollefregatter.
Avanserte radarer og taktiske
datalinksystemer gjør fregattene til en
sentral del av Norges nettverksbaserte
forsvar, der samarbeid med blant annet
Luftforsvarets maritime patruljefly og
kampfly står sentralt.
I vår ble KNM Roald Amundsen den
første fregatten til å bli erklært fullt ut
operativ etter å ha bestått den krevende
generalmønstringen Flag Officer Sea
Training (FOST) i England. Neste fregatt
som skal i ilden er søsterskipet KNM
Fridtjof Nansen, som skal gjennom FOST i
løpet av våren 2013.
Tidlig i 2013 vil også Marinen etter planen
ha mottatt den siste av seks korvetter
i Skjold-klassen. Verdens hurtigste
serieproduserte kampfartøy er forsinket,
men representerer allerede en unik
kapasitet som utfyller de andre fartøyene
Sjøforsvaret.
- Mange av Skjold-klassen egenskaper
er nærmest revolusjonerende for et
marinefartøy. Spesielt skrog, fart og
utrustning må kunne betegnes som
banebrytende, uttaler generalinspektøren.
Generalinspektøren er også godt fornøyd
med regjeringens beslutning om å
videreføre Marinens undervannskapasitet
også etter Ula-klassens planlagte levetid.
- Dette legger grunnlaget for en selvstendig
norsk undervannsbåt-kapasitet, og er et
viktig signal som sikrer rekruttering til
Undervannsbåtvåpenet og garanterer for
meget etterspurte operative leveranser, sier
generalinspektøren.
Anstrengt personellsituasjon
Kontreadmiralen legger imidlertid ikke skjul
på at personellsituasjonen i Sjøforsvaret
er anstrengt, og at det er en utfordring å
sikre tilstrekkelig med kvalifisert personell
til de nye fartøyene. Hovedgrunnene
er et generelt underskudd på maritim
kompetanse i Norge, og at det er mange
konkurransedyktige aktører i den maritime
klyngen. Generalinspektøren anslår at
tilfeldig avgang av personell i Sjøforsvaret
vil være på et høyere nivå i årene fremover
enn tidligere, og har i erkjennelsen av dette
iverksatt flere tiltak.
Et av tiltakene er å be Forsvarets
forskningsinstitutt om å redegjøre for
Norges samlede behov for maritim
kompetanse i et tiårsperspektiv. Et annet er
opprettelsen av ”Task Force Personell”, en
gruppe som skal rådgi generalinspektøren
om både strakstiltak og tiltak av mer
langsiktig art.
Men situasjonen er ikke helsvart skal vi tro
generalinspektøren.
- Personellet som bemanner strukturen i
dag har trolig aldri vært bedre utdannet og
mer kompetent, men ettersom ikke alle
våre materiellinvesteringer er på plass enda,
har de ikke rukket fullt ut å opparbeide seg
erfaring med alt det nye utstyret.
Investeringene generalinspektøren sikter
til, er blant annet de nye NH90-helikoptrene
og sjømålsmissilet Naval Strike Missile
(NSM). Sjøforsvaret venter fortsatt på de
maritime helikoptrene som vil være en
viktig ressurs for både fregattene og de
helikopterbærende kystvaktfartøyene. NSM
vil for første gang avfyres fra marinefartøy
i høst. De avanserte sjømålsmissilene vil
tilføre Sjøforsvaret en ny dimensjon innen
overflatekrigføring.
Behov for oppgradering
Kystvakten er statens viktigste redskap
for myndighetsutøvelse på havet. Under
en tale i Oslo militære samfund i februar
i år, karakteriserte generalinspektøren
Kystvakten som ”eneste lang suksesshistorie”. Den norske kystvakten har
gjennomgått en kraftig modernisering og
disponerer i dag 14 fartøy. Fire av disse
kan ha helikopter om bord, tre fartøy i
Nordkapp-klassen og KV Svalbard.
Sistnevnte er Sjøforsvarets eneste isbryter
og en viktig ressurs for å overvåke den
kommersielle aktiviteten som følger isbeltet
nordover. Som en kuriositet kan det nevnes
at KV Svalbard i september ble det norske
kystvaktfartøyet som har seilt lengst
nord, da de nådde 84´20° nordlig bredde.
Nordkapp-klassen er Kystvaktens eldste
kapasitet, og har tjent Sjøforsvaret i snart
30 år. Det begynner fartøyene å bære preg
av. Arbeidet med å utrede alternativer til
Nordkapp-klassen er påbegynt.
Også Sjøforsvarets baser har behov for
en ansiktsløftning. Det er lagt planer for
utbygging på Haakonsvern orlogsstasjon
med oppgradering av kaiområder og et nytt
helikopterdetasjement for NH90-helikoptere
som noen eksempler. Også ved de andre
basene moderniseres infrastruktur og
bygningsmasse.
- Jeg kunne alltids ønsket meg høyere
tempo i dette arbeidet, men ressursene er
naturlig nok begrenset, og vi må akseptere
at utbedringer og nybygg tar tid, sier
generalinspektøren.
Selv om ikke alle av Sjøforsvarets
kapasiteter har nådd operativ status
enda, leveranser er forsinket og
personellsituasjonen er bekymringsfull, ser
generalinspektøren lyst på fremtiden.
- Som ukuelig optimist, er jeg sikker på at vi
skal klare å løse disse utfordringene på en
god måte, og at Sjøforsvaret vil levere sin
del av et godt og moderne Forsvar i årene
fremover.
Av John Vaag Eikeland
Folk og Forsvar
9
Foto: Forsvaret
utvikling
Fregatt for fre
«Kjør kanon!» Ropet kommer fra vaktsjefen på bro. Noen øyeblikk senere smeller det fra kanonen på
dekket nedenfor. Røyken står og patronhylsene ryker da de treffer dekk. Røyken kan også skimtes langt
ute der ammunisjonen har truffet vannet. Ni vellykkede skudd, så er øvelsen over. KNM Roald Amundsen, en av det norske forsvarets fem fregatter, setter kursen innover mot land igjen.
I fire døgn følger jeg og min kollega
hverdagen om bord på fregatten på nært
hold. Godt over hundre menn og kvinner
lever tidvis et hektisk liv ombord på
dette fartøyet som også er en flytende
krigsmaskin, et høyteknologisk, moderne
vidunder. Hverdagen dreier seg i stor
grad om vedlikehold, terping, øvelser
og sikkerhet. Det er ekstremt viktig at
alt fungerer, at alle kjenner sin plass og
sine oppgaver når det blir alvor. For alvor
kommer det til å bli før eller senere. Det
vet alle om bord, og selv om ansvaret tas
med stort alvor – virker ingen nevneverdig
plaget.
Fridtjof Nansen-klassen
Det norske sjøforsvaret har i dag fem
fregatter som utgjør fregattvåpenet. Disse
fem båtene har fått navn etter kjente
norske oppdagere, og heter: Fridtjof
Nansen, Roald Amundsen, Otto Sverdrup,
Helge Ingulstad og Tor Heyerdal. Per i dag
er Roald Amundsen den eneste av de fem
som har gjennomført og bestått «Flag
Officer Sea Training» i Storbritannia, og
som dermed er klar for oppdrag - kanskje i
fjerne himmelstrøk etter hvert. Sjøforsvaret
omtaler selv fregattene på følgende
måte på sine hjemmesider: «Fregattene
er utrustet for å kjempe mot trusler i
alle de maritime krigføringsområdene;
i luften, på overflaten og under vann.
Etter hvert skal fregattene også utrustes
med NH90-helikoptere. Det kommer til å
gjøre fregattene svært fleksible med stort
10
Folk og Forsvar
potensial for å delta i operasjoner både
nasjonalt og internasjonalt.»
De fem fregattene er 134 meter lange,
16,8 meter brede og 31 meter høye. De
kan ha en besetning på mer enn 120 og
maksfarten er 26 knop. Totalprisen for de
fem er 21 milliarder kroner, og er blant de
største prosjektene i Forsvaret noen sinne
sammen med kjøp av nye jagerfly.
En egen verden
Livet om bord er spesielt; en egen verden
der man må opp på bro eller ut på dekk for
i det hele tatt å se dagslys. Vaktordningen
er seks timer på, seks timer av – noe de
kaller «krigsvakt». Måltidene serveres i de
samme intervallene som vaktskiftene, det
vil si frokost fra halv åtte til halv ni, lunsj
fra halv to til halv tre, middag fra halv åtte
til halv ni og nattmat klokken to på natten.
Det er veldig uvant for landkrabber som
oss å venne seg til at det er så mange
timer mellom måltidene. Derfor blir det
mange besøk i offisersmessa for å spise
knekkebrød og yoghurt. Det er også
veldig lett å bli døgnvill ombord, og det
er utfordrende å følge med på hva som
skjer ute i verden når både telefoner, tv og
internett bare tidvis virker på grunn av lite
samarbeidsvillige satelittsignaler. Dermed
må det også være litt spesielt å mønstre av
etter en stund ute.
Det er aldri helt stille om bord. Lyden av
maskinen, susing i lufteanlegget, dører
som smeller. Når folk sover på skift glir
natt og dag over i hverandre. Det er mye
bevegelse i båten, men man blir fort vant til
bred gange for å holde seg på beina og det
å ligge på ryggen i køyesenga for ikke å føle
at man ruller ut av sengen.
Når sola går ned ute, skrur man ned lyset
inne i båten til nattlys. Det gjøres blant
annet fordi navigatørene på bro ikke skal
miste sikten på grunn av dårlig syn. Om
natten er det bekmørkt på bro, alt en
skimter er eventuelle lys inne på land når
en seiler nær kysten og dempet lys fra
instrumentene som brukes for å styre
båten.
KNM Roald Amundsen
Roald Amundsen ble overlevert til det
norske forsvaret fra det spanske verftet
Navantia 21.mai 2007 i byen Ferrol. Båten
ble bestilt allerede i år 2000. Den ble sjøsatt
25.mai 2005, men var ikke operativ før
i 2008. I dag har den hjemmehavn ved
Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen.
For de teknisk interesserte, er fregatten
utstyrt med 1 x Mk 41 for missiler, 32 x
RIM-162 ESSM SAM, 8 x Naval Strike
Missile, 1 x 76 mm OTO Melara SR kanon,
4 x 12,7 mm Browning M2HB mitraljøser,
4 x 324 mm torpedorør for Sting Ray
torpedoer og synkeminer.
Roald Amundsen er en del av
Fregattvåpenet, og dets rolle er å
opprettholde norsk suverenitet samt at
det kan brukes til å håndtere katastrofer
og til å bidra i redningsoperasjoner. De
fem fregattene er i stand til å operere
selvstendig over lang tid, og de kan seile i
mtiden
opp til 30 dager uten etterforsyninger.
I fredstid har fregattene en viktig rolle i
å overvåke og opprettholde suverenitet
i de enormt store havområdene Norge
kontrollerer. I en krigssituasjon vil
beskyttelse av forsyningslinjene være en
av Fregattvåpenets viktigste oppgaver.
Fregattene er utstyrt med minisykehus, og
med sine varierte egenskaper er
fregattene svært godt egnet til å delta i
en multinasjonal styrke i regi av FN eller
NATO. KNM Fridtjof Nansen har allerede
deltatt i en internasjonal operasjon under
EU-flagg; Atalanta i Adenbukten, der
oppdraget var å beskytte sivil skipstrafikk
mot piratvirksomhet.
Sikkerheten først
Det er jo selvsagt med en viss spenning vi
setter kursen ned på Vippetangen mandag
formiddag. Og latteren sitter løst da
taxisjåføren ikke skjønner at det er fregatten
vi skal til; to damer i høye hæler og skjørt
med trillekofferter. Nei, han tror vi skal på
Danskebåten som ligger ankret opp like
ved.
Men opp og inn kommer vi. Vi plasseres
i offiserlugar 21 med eget bad, klesskap,
skrivebord og køyeseng. Men vi skjønner
fort at dette kommer til å bli en uke litt
utenom det vanlige for oss. Denne båten
er helt ulik alle andre vi har vært inne i;
gangene er fulle av utstyr, knapper, lamper,
høye kanter og luker som kan lukkes. Vi blir
litt redde for å snuble borti noe vi ikke skal
røre.
Sikkerheten står alltid høyt på agendaen
om bord; den første kvelden blir vi
plassert i offisersmessa for å gjennomgå
en sikkerhetsorientering. Vi må kjenne
til rømningsveier og oppmøtested ved
brann, hva som skal skje ved en eventuell
evakuering og vi må prøve noen store,
uformelige overlevelsesdrakter. Uvant
er det også å bli utstyrt med en pakke
med hette og lange hansker vi alltid må
bære i beltet og ta på hvis noe uforutsett
skulle skje. Mannskapet bruker også dette
utstyret i forbindelse med øvelser.
En uke i øvelser
Vi går om bord mens Roald Amundsen
ligger til kai i Oslo. Båten har ligget der hele
helgen, og det har vært mulig for publikum
å gå om bord for å se seg rundt. Noen
besøkende har det vært. Amundsen med
besetning kom til Oslo etter tre uker med
øvelse i Danmark. Nå er det klart for en uke
med øvelser i norsk farvann. Og det tar ikke
veldig lang tid før vi blir slått av forbauselse
over at mannskapet nesten alltid driver med
en eller annen form for øvelse om bord.
Noen ganger til og med flere øvelser på en
gang. I løpet av fire døgn får vi blant annet
være vitne til to skyteøvelser og en eksternt
havari-øvelse sammen med kystvaktskipet
KV Ålesund.
Vi forsøker etter beste evne ikke å gå i
veien for dem som er på jobb, samtidig
som vi gjerne vil se og lære mest mulig.
Overalt hvor vi beveger oss blir vi møtt av
blide ansikter og velvilje til å snakke med
oss og svare på våre mange spørsmål.
Enkelte er til og med så elskverdige at de
låner oss private håndklær, siden vi ikke har
tenkt tanken på å medbringe egne.
Vi kommer i snakk med ei hyggelig jente.
Hun beskriver et godt arbeidsmiljø, og
mener at mannskapet som er om bord nå
er en fin gjeng. Her finnes både menige,
matroser og offiserer. Og blant dem altså et
tyvetall jenter.
Hun har vært på båt i seks år, først på
ubåt – nå på fregatt. Hun trives bedre
på Amundsen; det er et større miljø,
flere jenter. Som fast ansatt med
hovedarbeidsplass i operasjonsrommet
Folk og Forsvar
11
om bord og med vakter på bro, er jobben
spennende. Hun frykter heller ikke eventuell
deltakelse i internasjonale operasjoner; det
eksisterer et fellesskap på båten som er
ganske forskjellig fra det for eksempel en
soldat på bakken i Afghanistan opplever.
Man står sammen hvis noe skulle skje med
fartøyet.
Mannskapet
På bro treffer vi på en menig som har
brovakt. Det vil si at han må stå og holde
utkikk med kikkert og rapportere til vaktsjef
om eventuelle observasjoner; andre skip
og lignende. I tillegg til sine andre oppgaver
om bord, er han også røykdykker – det er
faktisk en del av dem oppdager vi, når vi ser
alle som har RD på armen på uniformen.
Vår mann kan fortelle om et spesielt liv på
sjøen, om dager som blant annet går med
til mye vedlikehold og tøffe prøver han har
vært igjennom for å bestå røykdykkerkurset.
Man får bare to forsøk – så er det over og
ut. De menige bor på seksmanns lugarer.
Det vil med andre ord si at lugaren kun er
et sted for å sove og stelle seg. Resten
12
Folk og Forsvar
av tiden om bord tilbringes hovedsakelig
på jobb, i salongen (det finnes tre; en for
menige, en for matroser og en for offiserer)
eller i messa under måltidene.
Han vet ikke om dette er et liv som frister til
fortsettelse. Han har fortsatt noen måneder
igjen før han må bestemme seg; for å
fortsette utdannelsen for et liv på båt eller
kanskje bli brannmann i stedet? Men det
er foreløpig spennende med all reisingen,
det å få sett seg rundt – å oppleve noe som
slett ikke er alle forundt.
Skipssjefen på sin side, synes det er
spennende å være leder for en slik
«organisasjon» der man er så avhengig av
at alle til enhver tid kjenner sine oppgaver
og utfører dem. I tillegg må man kunne
avløse andre ved behov. Dette krever alvor
og konsentrasjon fra hver enkelt, og mange
av mannskapet er meget unge kvinner
og menn som løser dette på en utmerket
måte.
Gjennom natt og dag
Fregatten legger ut fra Oslo, og vi skvulper
i retning Sørlandet. Siden vi ikke har vinduer
på lugaren, får vi oss stadige overraskelser
når vi kommer opp på bro – det kjennes
ut som vi reiser langt, men vi holder oss
like stadig utenfor Kristiansand. Noen
ganger reiser vi lengre utover for å avholde
skyteøvelser, andre ganger blir vi liggende
utenfor byen; enten for å hente eller bringe
folk til og fra land eller for å drive øvelser
sammen med politi- og tollmyndigheter og
Kystvakten.
Vi klatrer opp leidere og sluser oss til og
fra bro. Vi følger med, noterer og tar bilder.
Et av høydepunktene er eksternt havariøvelsen onsdag kveld, der vi også får være
med på evalueringen i etterkant. Dette er
jo svært aktuelt; hvordan bruke denne type
fartøy i sivile redningsaksjoner. For mange
av mannskapet som deltar, er det første
gang de er med på en slik type øvelse. Det
er mye lærdom i dette.
Når det skal slappes av, finner vi offiserene
som oftest i salongen. Her er det tv, spill
og mulighet for å snakke om løst og fast.
Stort sett er det munter prat, men vi
overhører også en samtale om de vonde
verneskoene som tilhører uniformen. En
Krigen
Skipssjefen er godt fornøyd med
besetningen sin; han synes de har en
positiv innstilling, og forteller at de menige
ikke trenger noen lang opplæring for
å fungere i jobben – de er i arbeid fra
første dag om bord. Før Amundsen kom
til Storbritannia for å gjennomføre «Flag
Officer Sea Training» var han litt spent på
hvordan det ville spille inn med så mange
menige om bord, men alt fungerte som
det skulle – og båten med mannskap har
bestått prøvene.
Første dag om bord stilte jeg spørsmålet
om hvorvidt mannskapet på KNM Roald
Amundsen er klar over at de jobber om
bord på et krigsskip. Svaret var ja. Og det
får jeg jo også se med egne øyne i løpet av
uken; all skyting, alle øvelser, alle rutiner
som skal kunne brukes ute i skarpe oppdrag
for kongeriket Norge.
Fregatten KNM Fridtjof Nansen seilte
under EU-flagg i Adenbukta i 2009/2010
på piratjakt. Norske politikere har ikke
utelukket at det på sikt skal sendes en
ny fregatt ned til Afrika. Hvis det blir en
realitet, er det mye mulig at det blir Roald
Amundsen neste gang. Og mannskapet er
innstilt på at den type oppdrag kan komme.
De tar det foreløpig med stoisk ro, men
kanskje alvoret ikke synker ordentlig inn før
båten eventuelt kaster loss og setter kursen
sørover?
Timer blir døgn
For oss som ikke har noen spesifikke
oppgaver om bord, annet enn å få med oss
mest mulig av det som foregår, blir tiden
litt lang. Det er faktisk slitsomt å passe
seg slik at man ikke er i veien hele tiden.
Vi tilbringer mye tid på bro – og en del tid i
offisersalongen. Dessuten kan vi ikke klage
på serveringen; med prominente gjester på
døgnbesøk blir lunsjen en skalldyrfest. Vi
tror ikke helt våre egne øyne når vi kommer
inn i messa og ser oppdekkingen med
hummer, scampi, kamskjell, blåskjell og
reker – til alle.
Timene blir til døgn. Inntrykkene er mange.
Dette fartøyet er ikke slik vi kanskje hadde
sett for oss før vi gikk om bord. Uansett
hvor fregatten ankrer opp, vekker den
oppmerksomhet. Folk stopper opp og titter
på den svære båten – et uvant syn i Oslo
og utenfor Kristiansand. Og vi kan relatere,
for i det vi seiler inn til Haakonsvern fredag
morgen, og ser tre av de andre fregattene
ligge der – blir man imponert, enten
man vil eller ikke. Det er noe storslagent
over det hele; både båtene i seg selv og
mannskapet, mekanismene, som manøvrer
disse farkostene trygt frem.
Og det er unektelig litt rart å forlate båten
etter fire døgn. Fire døgn som føles som
fire måneder, og med mye helt ny lærdom
innabords. Men det er også med en viss
lettelse vi løfter trillekoffertene ned på
landjorda igjen; slikt båtliv er en spesiell
tilværelse og vi trives nok best som
landkrabber. Likevel er vi ydmyke for det
vi har fått være med på og imponerte over
alle som har tatt oss godt i mot. Med ny
lærdom og morsomme øyeblikk vi aldri
kommer til å glemme friskt i minnet, ser vi
oss tilbake en siste gang før taxien setter
kursen mot Flesland. Mannskapet har en
frihelg foran seg, før ny tur ut venter på
mandag – og slik fortsetter livet om bord
på en av Norges fem fregatter. Nye tokt
hver uke; nye oppdrag som skal løses
etter beste evne for Konge, Fedreland
og Flaggets heder – som det står på
Sjøforsvarets krest. Vi vet nå at de tar
oppgavene på alvor.
Av Nan Cecilie Johnstad
Folk og Forsvar
13
Foto: Anne Maria Kvamme/Folk og Forsvar, Wikipedia
gang i uken vises det film og det serveres
boller. For offiserene er det selvsagt også
mulig å trekke seg tilbake til lugaren. Det
er kiosk om bord som har åpent til fast tid
hver kveld. Der kan man kjøpe toalettartikler
og godteri mens man er ute på sjøen. Til
og med et lite bibliotek passerer vi på vei
til kiosken en kveld. Så det skal være mulig
å sysselsette seg selv, selv om mange av
dem vi snakker med vedgår at tiden kan bli
litt lang når man ikke er på vakt. Det er best
å ha noe å drive med.
Luftforsvaret ser
Luftforsvaret er i full gang med sin største modernisering i nyere tid. I takt med nyanskaffelser og
innfasing av avanserte systemer, er det besluttet at Luftforsvaret skal endre basestruktur. Dette krever
mye av forsvarsgrenen og menneskene den består av. Likevel ser Luftforsvaret på endringen som
nødvendig og oppdraget som overkommelig – en utfordring Luftforsvaret vil mestre.
Gjennom hele 2012 har Luftforsvaret, med
ulike arrangementer i hele Norge, markert
100 år med norsk militær luftmakt. I
1912 fant den første norsk militære
flygningen sted, og utviklingen har vært
forrykende gjennom disse siste 100
årene. Med nyanskaffelsene Forsvaret
og Luftforsvaret nå gjennomfører, kan vi
si at Norge fortsatt vil ha et luftforsvar i
verdensklasse. Dog, for å være i stand til
å drifte fremtidens forsvar av Norge, er
det nå Luftforsvarets tur til å gjennomgå
grenens største omstilling i moderne tid.
Tilsvarende det Hæren og Sjøforsvaret har
gjennomført tidligere.
Det nye Luftforsvaret
Norge er i gang med den største
enkeltanskaffelsen i norsk historie;
nye kampfly, F-35 Joint Strike Fighter.
Beslutningen om anskaffelsen innebærer
en betydelig styrking av Norges fremtidige
forsvarsevne, og et luftforsvar med
F-35 gjør forsvarsgrenen til en svært
spennende arbeidsplass også i fremtiden.
Det er ikke bare kampflykapasiteten
som fornyes i Luftforsvaret. Under
hovedmarkeringen av norsk militær
luftmakt 100 år 1. september, fant en
historisk begivenhet sted i Oslofjorden;
Norges første NH-90 helikopter, med
norsk besetning, foretok sin første landing
på fregatten KNM Fridtjof Nansen. Det
nye maritime helikopteret blir beskrevet
som et høyteknologisk vidunder, og
ut i fra militære og tekniske kriterier
innfrir maskinen alle krav. Frem til vi
mottar de øvrige NH-90 helikoptrene,
støtter vi Kystvakten og driver maritime
operasjoner med Lynx. Disse helikoptrene
løser oppdrag etter beste evne, til tross
for sin modne alder. Prosessen med å
anskaffe nye redningshelikoptre pågår,
og Luftforsvaret har en rådgivende rolle i
arbeidet. Luftforsvarets redningstjeneste
er samtidig stadig på beredskap for
Hovedredningssentralen døgnet rundt
- i vårt langstrakte land - med Sea
King helikoptrene, også en aldrende
”arbeidshest” som imponerer med god
hjelp fra dyktige vedlikeholdsarbeidere.
De nye taktiske transportflyene C-130J
Hercules har også en helt ny generasjon
teknologi samt økt lastekapasitet. Viktig
er også utviklingen av Luftforsvarets
kommando- og kontrollsystem og
luftvern. Sammen med baseforsvar,
maritime overvåkningsfly P-3 Orion samt
elektroniske krigføringsfly DA-20 Jet
14
Folk og Forsvar
Falcon, spiller alle systemer avgjørende
roller for Luftforsvarets - og dermed for
Forsvarets - nåværende og fremtidige
operasjoner.
Luftforsvarets viktigste ressurs
Generalinspektøren for Luftforsvaret
(GIL) er tydelig på at tiden fremover
blir krevende for mange ansatte i
Luftforsvaret grunnet omstillingen man nå
står overfor:
”Vi skal innfase nytt
materiell og bygge infrastruktur
i en periode hvor resten av verden
gjør store kutt i forsvarsbevilgningene.
Når vi er i mål vil Norge ha verdens
mest moderne luftforsvar, men
moderniseringen starter allerede nå.
Derfor er jeg avhengig av at hele
Luftforsvarets organisasjon trekker i
samme retning,” sier generalmajor Finn
Kristian Hannestad.
Avansert, høyteknologisk og moderne
materiell krever høyst kompetent
personell. GIL håper Luftforsvarets
ansatte ønsker å være med på utviklingen
av grenen, men er oppmerksom på
utfordringene ved å beholde personellet
når baser avvikles:
”Slik jeg ser det, er dette vår største
og viktigste utfordring. Skal vi fortsette
å levere luftmakt i verdensklasse, er vi
helt avhengige av den enkelte. Det er
menneskene og deres innsats som skaper
resultater. Det har jeg sett i hverdagen og
i alle operasjoner vi har deltatt i. Derfor
har vi allerede begynt å se på hvordan
det nye Luftforsvaret skal gjøres attraktivt
også for dem som jobber ved baser hvor
virksomheten flyttes til andre enheter,”
meddeler generalinspektøren.
For å være i stand til å drifte Luftforsvaret i
fremtiden, har Stortinget vedtatt, gjennom
Stortingsproposisjon 73 (2011-2012), at
Luftforsvarets basestruktur må endres.
Dette innebærer blant annet at luftvingene
ved Rygge, Bodø og Mågerø skal avvikles,
og at Luftforsvarets ledelse skal flyttes fra
Rygge til Reitan. Generalinspektøren har
allerede besluttet at han, sammen med
sin tilpassede stab, skal være etablert på
Reitan innen 1. august 2014.
”Jeg har fått et krystallklart mandat fra våre
politiske myndigheter: ”Start omstillingen
av Luftforsvaret!” Når jeg som øverste
sjef skal styre omstillingen, og samtidig
selv flytte med resten av ledelsen, ser
jeg behov for ikke å trekke beslutningene
ut i tid. Derfor har jeg full forståelse for
fremover
Internasjonale operasjoner
På lik linje med de andre forsvarsgrenene,
har Luftforsvaret i den senere tid
også bidratt med styrker i en rekke
internasjonale operasjoner. I fjor fikk våre
maritime overvåkningsfly, P-3 Orion,
særdeles positiv anerkjennelse for sin
innsats i anti-piratoperasjonene utenfor
Afrikas Horn. Etter å ha gjennomført
jagerflyoperasjoner for NATO under
Libya-operasjonen, ble det norske
bidraget beskrevet som ”World class air
power”. Det sier meget om kompetansen
Luftforsvarets personell besitter, deres
profesjonalitet samt evne til å mobilisere.
Norwegian Aeromedical Detachment (NAD)
med Luftforsvarets Bell 412-helikoptre
har i snart fire og et halvt år hatt ansvar
for medisinsk evakuering i Maymaneh
nordvest i Afghanistan. Dette har vært et
krevende bidrag, hvor både afghanske,
allierte og norske liv er reddet. Sammen
med vårt Force Protection-kompani, som
har hatt ansvaret for styrkebeskyttelsen
i Maymaneh leir, er NAD-bidraget nå
terminert.
I skrivende stund har Luftforsvarets
C-130J Hercules taktiske transportfly
meldt seg operativ i Afghanistan.
Tactical Air Detachment (TAD), som
transportflyavdelingen kalles, inngår i ISAFs
transportkapasitet innad i Afghanistan og
vil operere ut fra Mazar-e-Sharif. I tillegg
til transportflybidraget, har Luftforsvaret
personell i NATOs E-3 AWACS (Airborne
Warning and Control System) fly i Tyskland
og i strategisk transportfly C-17 som har
base i Ungarn. For øvrig har Luftforsvaret
enkeltoffiserer som bidrar i ulike FN- og
NATO-operasjoner rundt om i verden.
Gjennom moderniseringen av
innsatsforsvaret, skal Luftforsvaret – som
nå – levere luftmakt i verdensklasse
sammen med resten av Forsvaret i tiden
fremover.
Av L
inn Therece Johansen
Kaptein/Stipendiat
Luftforsvarsstaben
Folk og Forsvar
15
Foto: Forsvaret
signalene fra de ansatte om at informasjon
rundt omstillingen er sterkt ønsket, og vi
jobber derfor så hurtig som forsvarlig er
med planene hvis innhold formidles så
raskt som mulig”, lover Hannestad til både
Luftforsvarets ansatte og deres familier.
Fastsettelser av milepæler foreligger ikke
per dags dato, da planene og analysen
for gjennomføring av omstillingen
utarbeides i disse dager. Omstillingen
av Luftforsvaret vil foregå i eksisterende
struktur, i den organisatoriske linjen, med
sentralisert rammestyring og desentralisert
gjennomføring.
”For meg som GIL er det særdeles
viktig å ha tett dialog også med
fagorganisaasjonene og tilltisvalgte
hovedvernombud samt Arbeidsmiljøutvalget og sentrale nøkkelspillere”,
understreker generalmajoren.
Øvrige beslutninger fra Regjeringens
langtidsplan for Forsvaret som kan nevnes
er at et nasjonalt luftoperasjonssenter skal
etableres på Reitan. NATO Quick Reaction
Alert, kampflyberedskap, skal flyttes fra
Bodø til Evenes. Videre skal kampfly,
luftvern og basesett samlokaliseres på
Ørland samt at DA-20 Jet Falcon skal
flyttes fra Rygge til Gardermoen.
Heimevern
I den kommende fireårsperioden skal minst 50 prosent av områdestrukturen øves årlig, og det
jobbes videre med kompetanseheving, materiellfornying og oppkledning av nye HV-soldater.
Samtidig gjennomfører Heimevernet en utfordrende omstilling når den maritime strukturen
skal overføres til distriktene.
Heimevernets hovedoppgave er å beskytte
mennesker og viktige samfunnsfunksjoner.
Dette innebærer å ivareta lokalt territorielt
ansvar, overvåkning og kontroll, sikring av
objekter, støtte annen militær virksomhet
og yte bistand til sivile myndigheter ved
kriser.
Strukturen består i dag av 11 distrikter og er
fordelt over hele landet; Sjøheimevernskommando i Bergen, Heimevernets
skole- og kompetansesenter (HVSKS) på
Dombås med befalsskole på Porsangmoen.
Styrken er i dag på ca 40.000 i områdestrukturen og ca 3.500 i innsatsstyrkene
(I-styrken).
Stortinget har besluttet en videreføring av
Heimevernets oppgaver. Strukturen skal
oppdragsorganiseres, slik at styrkene er
tilpasset konkrete oppdrag. Operative
føringer prioriterer objektsikring som den
viktigste oppgaven til Heimevernet.
Strukturen skal bestå av inntil 42.000
soldater i områdestrukturen og inntil 3.000
soldater i I-styrken. Nedskalering planlegges ved naturlig avgang. Derved overføres viktig kompetanse til områdestrukturen. Innsatsstyrkene må fortsatt
rekruttere frivillige og sørge for at
strukturen får tilgang på motiverte og
dyktige HV-soldater.
16
Folk og Forsvar
Sjøheimevernskommandoen skal ikke
lenger ha rollen som kommando, og blir et
utdannings- og kompetansesenter (SHVUKS). Derfor iverksettes det en større
omlegging av hvordan HVs maritime
enheter skal styrkeproduseres og ledes i
operasjoner. Utvalgte HV-distrikter overtar
ansvaret for den maritime områdestruktur
og innsatsstyrkene. De må derfor tilføres
personell med maritim kompetanse.
Dermed oppnås enhetlig ledelse- og
kontroll av alle HV-styrker, slik at ressursene
utnyttes optimalt. Styrkeproduksjonen
krever et godt samspill med SHV-UKS. I
tillegg skal innsatsstyrkene tilføres stadig
tjenestegjørende personell for å øke evnen
til selvoppsetning og ledelse. Dermed
styrkes Sjøheimevernet.
Sivilt-militært samarbeid
Det er den landsdekkende HV-strukturen
som representerer Forsvaret i møter med
det sivile samfunn. Denne oppgaven
utføres på vegne av Forsvarets operative
hovedkvarter og strekker seg ut til alle
landets kommuner og fylker. Dette kan
være i møter med nødetater, beredskapsmyndigheter, objekteiere og fylkesberedskapsråd. HV-distriktene har et
spesielt ansvar for å legge til rette for
bistand til politiet ved kriser, slik vi gjorde i
forbindelse med terrorhandlingene 22. juli
2011. Regjeringen etablerte i år en ny
bistands-instruks som forenkler og klargjør
ansvar og prosedyrer, slik at bistand kan
ytes mer effektivt. I tillegg har regjeringen
nylig oppnevnt et utvalg som skal
gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret,
Heime-vernet og Politireserven for å sikre at
staten bruker ressursene effektivt ved
større hendelser.
Trening og øving
Alle soldater kan etter HV-loven trene seks
dager i året for menige og ni dager i året for
befal.
I-styrkene skriver kontrakter med personellet slik at de kan trene inntil 30 dager i
året. Jevnlig trening av avdelinger er
avgjørende for å vedlikeholde og utvikle
operativ evne, samt holde motivasjonen i
strukturen oppe. Unntaksåret 2009 medførte at områdene hovedsaklig trente
befal. Det ble derfor nødvendig å overføre
treningsmidler fra innsatsstyrkene til
områdestrukturen. I-styrkene fikk med
dette en redusert treningsambisjon med 15
dager for menige og 20 dager for befal. I
2010 trente 20 prosent av områdestrukturen, 54 % av områdene trente i 2011
nets status
og utvikling
Personell og kompetanse
Årlig skifter Heimevernet ut cirka 4.000
soldater. Med dagens system tar det
normalt tre til fem år etter førstegangstjenesten før soldaten møter på første
HV-øvelse. Viktige deler av soldatferdighetene går tapt og treningen må ta hensyn
til dette. Forsvarssjefen vil i framtiden
overføre soldater til Heimevernet tidligere,
noe som er et viktig bidrag til kvalitet.
Heimevernet er avhengig av at områdestrukturen er i stand til å sette seg opp selv,
og derved også kunne planlegge og
gjennomføre egne treninger fram til
klar-status. Dette forutsetter at befal og
spesialister har nødvendig fagkompetanse.
Per i dag har Heimevernet et etterslep på
flere tusen kurselever som mangler
nødvendige kurs som spesialist, lagfører og
troppssjef.
Kompetanseheving er sentralt, men også
utfordrende de kommende årene. Antall
kurs skal økes samtidig som alle
kursplasser må være oppfylt med motivert
HV-personell.
Materiell
Heimevernet har til nå arvet størstedelen av
avdelingsmateriellet fra Hæren. Dette er
ofte relativt gammelt materiell som derfor
har høye vedlikeholdskostnader. Nå ser vi
en positiv dreining der Heimevernet får nytt
materiell. Mercedes feltvogn skal erstattes
av nye feltvogner i kommende fireårsperiode. Det planlegges å anskaffe standard
sivile kjøretøy som vil bidra til å redusere
dagens høye vedlikeholdskostnader.
Heimevernet har en relativt dårlig oppsetning av maritime fartøy, og dette påvirker
vår operative evne. Reine-klassen overføres
til Sjøforsvaret i 2013. Disse fartøyene er i
dag ”huben” i vår maritime styrkeproduksjon, og må derfor som et minimum støtte
Sjøheimevernet første halvår 2013. Innen
2016 er det blant annet planlagt å innføre
seks nye flerbruksfartøyer fra
Shetlandsklassen, for å øke evnen til sikring
av objekter med sjøside og til
understøttelse av styrkeproduksjon.
Innføring av lett flerbruksradio har gitt
Heimevernet et meget tidsmessig samband
i innsatstroppene. Heimevernet har for
øvrig relativt store kvantitative mangler
innen avdelingsmateriell. Dette medfører
begrenset evne til å stille et stort antall
avdelinger raskt og samtidig i operasjoner.
Komplettering av avdelingsmateriell
planlegges på lengre sikt (etter 2016).
HV-soldater får i dag en moderne personlig
bekledning og utrustning (PBU).
Hoveddelen av styrkene er oppkledd, men
det har oppstått en kø av soldater som ikke
er kalt inn til oppkledning. Det er derfor satt
av midler til et PBU-prosjekt som skal kle
opp 5.000 soldater de nærmeste årene. Det
vurderes også å innføre en ny ordning der
soldatene etter førstegangstjenesten tar
med seg PBU hjem ved dimisjon. Dermed
slipper man unødige kostnader og tidstap i
forbindelse med uttak og tilpasning av nye
uniformer.
Områdestrukturen er oppsatt med AG-3 i
dag, mens soldater i førstegangstjeneste
utdannes på HK-416. HK-416 er et meget
fleksibelt og moderne våpen som passer
svært godt til HV’s oppdrag. Nye HVsoldater skal på sikt settes opp med dette
våpenet, slik at AG-3 kan avvikles gradvis.
Avslutning
Heimevernet vil i løpet av de kommende
fire årene øke treningsmengden for
områdestrukturen. Dette er en grunnleggende forutsetning for militær oppdragsløsning, men det er også nødvendig for å
kunne gi støtte til det sivile samfunn ved
lokale kriser. Treningene skal gjennomføres
i tilknytning til prioriterte objekter, for å
utnytte lokalkunnskap og bedre reaksjonsevnen. Kompetanseheving av befal og
spesialister, sammen med materiellanskaffelser er også satsningsområder som
vi jobber videre med for å finne kosteffektive løsninger, både på kort og lang
sikt. Billige og enkle løsninger med lave
driftskostnader er nødvendig i Heimevernet.
Til slutt skal vår organisasjon bidra til økt
samfunnssikkerhet i alle landets kommuner,
gjennom et tett og godt samarbeid med
sivile myndigheter.
Foto: Forsvaret
og i år trener cirka 50 prosent. Manglende
trening over flere år er uheldig, og det vil bli
meget krevende å nå de vedtatte ambisjonene for Heimevernets samlede
operative evne.
Heimevernet har i inneværende periode
prioritert deltakelse i flere større nasjonale
øvelser. Under øvelse Cold Response i
vinter ble innsatsstyrker overført fra
Sør-Norge til et meget utfordrende scenario
i Indre Troms. Våre regionale øvelser har
lagt til rette for viktig samtrening med det
sivile samfunn, og har bidratt til økt
samvirke mellom beredskapsetater.
Minst 50 prosent av områdestrukturen skal
trenes i 2013, og andelen skal økes fram
mot 2016.
Dermed er det mulig å vedlikeholde nivået
på de beste områdene og samtidig bringe
de øvrige områdene opp til et begrenset
operativt nivå. Som tidligere nevnt, må de
områdene som ikke har trent på flere år
trene med kvalitet i flere år på rad for å
oppnå et tilfredsstillende treningsnivå.
Øvelsene skal i stort knyttes til prioriterte
objekter. Det vil si at trening av soldatferdigheter, laget og troppen gjøres i
tilknytning til et reelt objekt. Samtidig øker
dette reaksjonsevnen til å besette våre
viktigste objekter. I-styrkene viderefører
dagens treningsnivå. Dermed må de bruke
treningsdagene meget effektivt, og
eventuelt vurdere differensiert trening for å
oppnå enda høyere treningsnivå.
Av kristin lunD, GIHV
Folk og Forsvar
17
CYBERKRIG SOM MILIT
18.september fikk Norge en ny forsvarsgren - Cyberforsvaret. Våpengrenen har gått gradene fra
Forsvarets Fellessamband via INI og nå Cyberforsvaret. Etableringen representerer den første nye
våpengrenen som er innført etter at Luftforsvaret og Heimvernet ble etablert for over 60 år siden.
100 land har i dag begynt å organisere sin
elektroniske krigføringskapasitet i egne
cyber-enheter. Norge er blant disse, og har
etter hvert bygget opp en organisjasjon med
vel 1.100 ansatte fordelt på 60 steder, men
med et operativt tyngepunkt på Jørstadmoen
ved Lillehammer. Cyberdomenet i en militær
betydning har med andre ord kommet langt,
men har hittil vært en nærmest usynlig faktor i
det norske forsvaret. Den innledende påstand
er at dette litt udefinerbare nye er i ferd med
endre en serie med etablerte dogmer i forhold
til hva som er militærmakt og hvordan den
skal brukes. I tillegg kommer en serie med
avgrensninger i forhold til det sivile samfunn,
overvåkning og rettsikkerhet inn i bildet.
Som fenomen er det lite tvil om at vi står
overfor en teknologiutvikling både når det
gjelder dybde og bredde som går langt
utover det å gradvis forbedre eksisterende
krigføringsevne. Flyet fikk sitt militære
gjennombrudd under første verdenskrig
og atombomben etter den annen verdenskrig. Begge endret forholdet mellom
våpengrenene og måten krig ble ført på. For
luftmaktens del tok det 70 år fra birolle til
flyets gjennombrudd som et krigsavgjørende
18
Folk og Forsvar
instrument under Gulf-krigen i 1991. Grunnlaget for ”cyberwar”; utviklingen av mikroprosessoren og internett er både mer
komplisert og mindre rettlinjet enn tidligere
våpenutvikling. Og hvordan skal her
våpenbegrepet forstås i noe som er så dypt
innstøpt i samfunnets sivile infrastruktur? Et
er sikkert, cyberfronten er utrolig langstrakt,
men er knapt gripbar som fysisk størrelse,
da den innbefatter enhver smarttelefon,
Ipad eller laptop i omløp. Så langt er
offensiv bruk av cybervåpnet demonstrert
i et fåtall internasjonale hendelser. Det
mest oppsiktsvekkende er trolig Stuxnet,
forsøket på å ramme Irans atomprogram.
Det peker mot at bare et fåtall land så
langt har hatt vilje og kapasitet til å føre
avansert krig i cyberspace. Mer lavgradige
og defensive operasjoner er derimot langt
vanligere og innbefatter forhold på sivil side
som rendyrket datakriminalitet, spionasje
og hackervirksomhet fra gutterommet.
Det er og slike forhold det er lettest å rette
søkelyset på i offentligheten.
Som militært våpen
Domenebegrepet kan i seg selv gis ulike
betydninger. Det kan knyttes både til et fysisk
område, historisk til et kongelig landområde
(krongods) eller som referanse til en hierarkisk
navnestreng. På et mer overordnet plan har
Professor Dr. Daniel T. Kuehl ved National
Defence University prøvd å utdefinere
cyberdomenet i militær sammenheng ved
begrepene: Cyberspace, Cyberpower,
Cyberstrategy og Cybersuperiority.
Nærmere bestemt i militær språkdrakt kan
cyberkrigføring deles opp i elektronisk krigføring
(EK),Psykologisk krigføring (Psyops) og
Computer Network Operations (CNO). Verdt å
merke seg her er at det statlige maktmonopolet
er til for å kunne utnyttes i en politisk
sammenheng, gjennom et tilpasset hierarki av
virkemidler i forhold til et mål.
På den annen siden er cyberfeltet ikke
observerbart; det er ikke fysisk og slag som
måtte utkjempes der er ikke blodige. Det
trenges ingen krigserklæring og virkningen er
umiddelbar i en global skala. Klassiske militære
parametre som avstand, forsyningskapasitet
og utholdenhet er spilt utover sidelinjen eller
har fått mindre verdi. Et hvilket som helst land
kan i prinsippet gå til krig mot et annet. Et
hardt tilkjempet skille mellom altomfattende og
begrenset proporsjonal krigføring er kommet
under press ved at man kan sette et helt lands
infrastruktur ut av spill, eller innsnevres og
skreddersys slik fantasien tilsier. Til forskjell fra
det konvensjonelle slagfeltet finnes det heller
ingen entydig inndeling i taktisk, operasjonelt
og strategisk nivå. Det minste tastetrykk kan i
utgangspunktet ha strategiske implikasjoner. En
anonym person kan i prinsippet utrette like mye
som store militære organisjasoner.
Her ligner den militære logikken mer
på hemmelig krigføring som innsats av
spesialstyrker skjult, potensielt og utfor
demokratisk kontroll, men med uoversiktlige
konsekvenser. Effekter som forplanter seg
kan med andre ord eskalere til konvensjonell
militærbruk ved at motparten truer med
“ekte” krig. Faren ved en slik utvikling kan
forsterkes ved at de offensive cyberressursen
ser ut til å ha et nærmest strukturelt overtak
på de defensive. Dessuten er det trolig
slik at organisjasjoner som arbeider med
cybersikkerhet er for lavt bemannet for å være
tilstrekkelig avskrekkende. Både menneskelige
og tekniske systemer kan rett og slett bli
overbelastet. Inntil nå har det også vært slik at
åpenhet har blitt prioritert fremfor sikkerhet.
På den andre siden er det trolig bare stater som
har evnen til å samle ressursene og utvikle
offensive kapasiteter over tid. Men angrep kan
skjules som fordekte aksjoner gjennom et utall
avsendere, noe som gjør det vanskelig både å
identifiserer hvem som angriper og intensjonen
bak. Vil det for eksempel oppstå private digitale
konfliktentrepenører som kriger på statens
vegne i cyberspace?
ÆRMAKT
I forhold til tradisjonell militærteori som
er forankret i den fysiske verden, hvordan
skal da Forsvarets operative konsepter
forstås i en ny kontekst? Vil krigen bli så
sammenfiltret at det ikke lar seg skille ut
ulike faser og hvordan kan virkemidlene
styres og avveies i et miljø med teknologisk
systemtvang. Eller vil dette på den andre
siden gjøre den fysiske krigen avleggs,
slik man mente den matematisk optimale
stjerneborgen ville fungere på 1600-tallet?
Foreløpige erfaringer peker heller i retning
av et økt spillerom for diplomati, leser vi
Iran-krisen riktig. Generelt og mer realistisk
i et kortere perspektiv vil cyberoperasjoner
mest sannsynlig styrke konvensjonell
våpenmakt heller enn å svekke den.
Omdannelsen av det norske forsvaret til
et høyteknologiske innsatsforsvar med
nedbrytning og forskyvning av skillet
mellom våpengrenene er her et godt
eksempel. Samvirke og utveksling av store
informasjonsstrømmer blir derfor en kritisk
sårbarhet som må beskyttes. Behovet
for langtrekkende våpensystemer satt inn
mot uforutsigbare trusler sannsynliggjør
dette. Men det koster. Kombinasjonen
av press på forsvarsbudsjettene, en
galopperende teknologisk fordyrelse og
innføring av en ny våpengren peker mot
økt internasjonalt samvirke. Opprettelsen
av Natos Cooperative Cyber Defence
Center of Excellence i Tallinn, et av flere
kompetanseløft kombinert med begrepet
“smart defence” peker i retning av mer
samarbeid og dypere sivil og militær
integrasjon. Riktignok regnes fortsatt
cyberwar som en rimelig måte å føre krig
på, men samtidig er det en ny våpengren
uten tung institusjonell ballast, som kan
være lettere å smi i nye former. Hvorvidt
dette vil åpne for nye måter å tenke og
organisere våpenmakt på er uvisst, men
grupper som tidligere lå utenfor den
militære rekrutteringsradaren er allerede
“blip” på skjermen. Blant annet har det
norske Cyberforsvaret begynt å vise
interesse for “The Gathering” for å finne
de dyktigste datakrigerne. Står vi foran en
helt ny oppfinnsom flat militær struktur
med alternative verdier eller vil det nye
raskt bli sosialisert inn i militære hierarkier
og systemer? Ingen vet i dag helt svaret,
men teknologisering av krigføringen har
tradisjonelt satt kulturelle spor. Offiseren i
Luftforsvaret har i dag fortsatt en litt annen
måte å se verden på enn hærsoldaten. Om
dette vil skape eller utviske skiller i den
fellesoperative tilnærmingen det norske
forsvaret er bygget rundt, gjenstår å se.
Den internasjonale rammen
I en litt større sammenheng kan spørsmålet
stilles om cyberkrig vil øke eller viske ut
skillet mellom store og små land innenfor
alliansesystemer som for eksempel NATO.
Sårbarheten kan lett fremstå som radikalt
annerledes når man går fra en geografisk
trussel til en virtuell. Spesielt der hvor
fysiske trusler krysser virtuelle er det lett
å tenke seg at det kan oppstå kriser med
en kompleksitet vi ikke har sett tidligere.
Men også land som har spesiell eller mye
cyberrelatert infrastruktur kan bli mer utsatt.
Selv om de i seg selv ikke er en del av
konfliktbildet.
Alliansedanning utenfor og på tvers av NATO
er en fremtidig mulighet. Mer tosidighet
innenfor NATO og ad hoc-allianser basert
på skiftende interesser og teknologiske
løsinger kan trolig lettere se dagens lys.
Dette i motsetning til NATO som en noe
treg og avstemt konsensusorganisasjon. På
den annen side kan utvikling også gå mot
et teknologisk hegemoni som forsterker
forspranget USA allerede har på atomvåpen
og det konvensjonelle området. Slik kan
muligheten for avskjerming svekkes og
risken for å bli dratt inn i andres kriger øke.
Kan derfor artikkel 5 i Nato også komme
under press for å bli brukt oftere og i andre
situasjoner enn tidligere?
Foto: Forsvaret
Den norske tilnærmingen
For at et dataangrep skal utløse en væpnet
konflikt må det gripe over i den fysiske
verden hevder mange, men det er også
slik at man regner med militært angrep på
Norge alltid vil bli innledet i cyberspace.
De mest alvorlige truslene i cyberrommet
dag kommer fra utenlandske hemmelige
tjenester, i følge Etterretningstjenesten.
FSKI-avdelingen på Jørstadmoen er
Cyberforsvarets operative spiss. Offisielt
skal avdelingen hegne om Forsvarets
åpne sider og beskytte det lukkede
systemet mot inntregning. Hvordan
dette skal forstås og tolkes innenfor
militærmaktens ramme er komplekst
og litt motsetningsfylt. I tilegg har vi en
dynamisk og stadig ekspanderende trussel.
Organiseringen på flere etater med ulike
kulturer, formål og juridiske begrensninger
utgjør en utfordring i forhold til det å
utvikle en helhetlig strategi for offensive
operasjoner igangsatt av nasjonalstater.
Stopper Grunnloven Forsvaret, mens
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM)
med Norwegian Computer Emergency
Response Team (Norcert) må holde seg
innenfor sikkerhetsloven og hvordan virker
fordelingen mellom defensive og offensive
elementer? Her står også sentralisering
mot desentralisering. Mange vil si at
kraftfulle mottiltak i cyberdomet krever et
hovedkvarter å lede kampen fra, mens andre
hevder at krisespennet er så sammensatt
og glidende at det mest effektive er å
desentralisere ledelse og utførelse på
flere organisasjoner. Så langt har NSM
gått imot ett senter under Cyberforsvarets
ledelse. Cyberforsvaret er en militær
organisasjon med den mer offensive CNO
delen, mens Norcert, overvåkningssenteret
ligger under det sivilt orienterte NSM.
Med Norcert overført til Cyberforsvaret
vil nærhetsprinsippet, likhetsprinsippet
og ansvarsprinsippet konvergere i en
organisasjon. I 2009 ble det derfor nedsatt
et utvalg sammensatt av PST, NSM og
Etterretningstjenesten for å utarbeide en ny
cyberstrategi.
Av Jarl Ramsvik
Folk og Forsvar
19
tsjekkia
– mot valgår med u
Mange forbinder i dag Tsjekkia med landets vakre hovedstad, Praha, og feriereiser nettopp dit. Men
Tsjekkia byr på mer enn som så; i dette landet som befinner seg midt i mellom Øst- og Vest- Europa
finner man store økonomiske skiller mellom by og land, etniske minoriteter, korrupsjon og en liberal
narkotikapolitikk. Utfordringene er mange, og på nyåret skal det avholdes valg.
Republikken Tsjekkoslovakia ble opprettet i
1918 som en følge av at Østerrike-Ungarn
gikk i oppløsning etter første verdenskrig.
I årene som fulgte var landet det eneste
velfungerende demokratiet i SentralEuropa, og mellomkrigstiden ble preget av
økonomisk fremgang og politisk stabilitet,
men også av interne stridigheter mellom de
etniske grupperingene.
Etter Münchenavtalen i 1938 ble
Tsjekkoslovakia okkupert av Tyskland i 1939.
I 1945 ble landet befridd av Den røde armé,
og ved valget året etter fikk kommunistene
flertall.
Etter statskuppet i 1948 ble landet
kommunistisk under sovjetisk kontroll.
Det ble gjort forsøk på å reformere det
kommunistiske regimet våren 1968, men
dette førte igjen til invasjon av militære
styrker fra Warszawapakten samme høst.
Som følge av fløyelsrevolusjonen
i 1989 brøt det tsjekkoslovakiske
kommunistpartiets diktatur sammen, og
ble erstattet med en demokratisk valgt
regjering. Den 1.januar 1993 ble landet, på
fredelig vis, delt i republikkene Tsjekkia og
Slovakia.
Tsjekkia etter kommunismen
I dag har Tsjekkia et parlamentarisk
representativt demokrati, og landet er
medlem av EU i tillegg til NATO, FN, OECD,
WTO og flere andre viktige organisasjoner.
Landet har gjennomført økonomiske
reformer, og den årlige BNP-veksten
ligger på rundt seks prosent. I følge
Verdensbanken, var Tsjekkia det første
tidligere medlemmet av Comecon som
oppnådde status som et utviklet land.
Dette til tross; Tsjekkia har ennå ikke
20
Folk og Forsvar
gjennomført noen eurotilslutning. EU har
heller ikke presset på for at dette skal
skje, men Tsjekkia er pliktig å bli medlem. I
utgangspunktet var det meningen at landet
skulle slutte seg til i 2012/2013, men etter
eurokrisen har målsetningen endret seg. I
dag er 80 prosent av innbyggerne i Tsjekkia
motstandere av å knytte seg til euroen, og
det kommer trolig heller ikke til å skje før
tidligst i 2018-20 – men innen den tid må
også Tsjekkias økonomi oppfylle Maastrichtkriteriene.
De siste årene har Tsjekkia gått fra å
være et transittland for immigranter til
å bli et destinasjonsland. Dette er en ny
situasjon, landet blir ikke lenger oppfattet
som fattig. Videre fører landet en ganske
liberal narkotikalovgivning med lave
straffer og stor toleranse, noe som igjen
drar med seg en viss narkotikatrafikk og
organisert kriminalitet – og noe av denne
kriminaliteten har igjen trolig bånd til den
russiske mafiaen.
Modernisering og korrupsjon
Tsjekkia har i dag Europas eneste
ureformerte kommunistparti. Selv om man
kan undre hvorvidt dette fortsatt har en
fremtid, så lever det fremdeles gjennom en
trofast, men synkende velgergruppe samt
støtte fra en del proteststemmer.
I februar 2013 skal det avholdes direkte valg
i to omganger. Den sittende presidenten
går av 7. mars samme år.
Korrupsjon beskrives som et åpenbart
problem i Tsjekkia, men ikke i større grad
enn andre sentral- og østeuropeiske stater.
Men offentlige innkjøp skiller seg negativt
ut, til tross for at landet er forpliktet til å
overholde EUs anbudsregler. Det er også
vanskelig for media å få innsyn i denne type
saker, da de er vanskelig tilgjengelige.
For tsjekkerne sees EU-medlemsskapet
i et slags nytteperspektiv. Noen kaller
det et ”fornuftsekteskap”, og spør seg
hva Tsjekkia egentlig får ut av det. Det er
dog ingen tvil om at landet har hatt god
nytte av medlemskapet rent økonomisk
gjennom betydelige overføringer. EU
har likevel frosset en del av midlene
etter å ha oppdaget uregelmessigheter i
overføringssystemet, og avventer bedre
styring.
Den gode nyheten er at Tsjekkia har falt
ti plasser på lista over korrupte land, og
landets økonomi ligger i dag på 80 prosent
av EU-gjennomsnittet; og er av de høyeste
blant de nye EU-medlemmene.
Å leve i landet
En tsjekkisk gjennomsnittslønn ligger på
cirka 8.500 norske kroner. Men det er store
skiller mellom relativ velstand i de store
byene og det å bo på landsbygda.
Der ligger en gjennomsnittslønn
på 5.000 norske kroner. I
Praha er fire prosent
av befolkningen
arbeidsledig, mens
på bygda varierer
det fra 8-8,5 prosent
om sommeren til
9-9,5 prosent om
vinteren på grunn av
sesongarbeid.
Det finnes cirka
400 gettolignende
ansamlinger
med forskjellige
etnisiteter rundt
utfordringer
Tsjekkia og verden
Hvert år besøker et sted mellom 75.000100.000 nordmenn Tsjekkia, og da
hovedsakelig Praha. I tillegg studerer
om lag 300 norske studenter her,
hovedsakelig medisin.
Det bor en del vietnamesere i Tsjekkia;
de er relativt godt integrert i samfunnet
og har blant annet mer eller mindre
”overtatt” grønnsakshandelen, men
det er også i ferd med å utvikle
seg en vietnamesisk mafia innen
narkotikaomsetning. I tillegg til
vietnameserne, bor det også en del
ukrainere og russere i landet. Båndene
mellom Russland og Tsjekkia er fortsatt
sterke.
Den gangen i 1989 da det kommunistiske
regimet falt, ble prioritet nummer en for
tsjekkerne å komme seg inn i NATO.
Det klarte de ti år senere, og har siden
vært lojale medlemmer. Tsjekkerne
ønsker også et bilateralt samarbeid
med USA, og var meget interessert
i å inngå et samarbeid med Bushadministrasjonen om et rakettskjold. Da
Obama-administrasjonen nedprioriterte
rakettskjold, ble tsjekkerne noe mer
skeptiske. Tsjekkia har hatt cirka 700
menn og kvinner i Afghanistan de siste
årene, disse skal nå trekkes ut i tråd med
de videre planene for den internasjonale
styrken.
Det foregår for tiden en tsjekkisk debatt
om anskaffelse av nye jagerfly. For tiden
leier Tsjekkia Jaas-fly, men kontrakten går
ut i 2014. Derfor diskuteres det nå hva
man skal gjøre fremover; forsette å leie
eller kjøpe nye fly?
Fremtiden
Det er ikke en gang 100 år siden
Tsjekkoslovakia ble en selvstendig stat.
Tsjekkia med sine drøyt 20 år er et meget
ungt land. Likevel har det skjedd en
rivende utvikling med landet som oppsto
fra det tidligere kommunistiske regimet.
I dag er Tsjekkia et relativt moderne
demokrati, og medlemskapet i EU har
blant annet bidratt økonomisk til å utvikle
landet.
Men som i de aller fleste andre
demokratier, melder det seg også en
rekke utfordringer. Og eurokrisen i Europa
har helt klart bidratt til at tsjekkerne er
skeptiske til å binde seg til det monetære
samarbeidet. EU, på sin side, er heller ikke
strålende fornøyd med at ikke alt er helt på
stell i den tsjekkiske administrasjonen.
Nå nærmer det seg valgår, og det knyttes
en viss spenning til hvem som skal overta
presidentens kontor. Sikkert er det i
hvert fall at den som overtar, vil få nok av
arbeidsoppgaver å ta tak i. Selv om vi som
turister i Tsjekkia ikke merker så mye til
dem, står utfordringene i kø for tsjekkerne
fremover.
Foto: Scanpix
om i landet. Til sammen dreier det seg
om cirka 80.000 mennesker som bor
slik for seg selv. I Tsjekkia bor det også
mange romfolk, og disse blir utsatt for
kraftig stigmatisering. De av dem som
klarer seg best i samfunnet, flagger ikke
tilknytningen til rom. Ved siste folketelling
oppga bare 13.000 at de hadde en etnisk
tilhørighet til den folkegruppen. Dette
tiltross for at det antas at det i Tsjekkia bor
cirka 200.000 romfolk.
Situasjonen byr på utfordringer, og
Tsjekkia har derfor en minoritetskommisjonær. Det hevdes at Tsjekkia
i utgangspunktet er et land der
ekstremisme kan ha god grobunn, derfor
er det viktig for styresmaktene i landet å
passe på og følge med på situasjoner som
kan utarte seg.
Av Nan Cecilie Johnstad
Folk og Forsvar
21
Folk om Forsvar
Forsvarspolitikk og
utenrikspolitikk er
gjensidig avhengige av
hverandre. Derfor har vi
denne gangen gitt ordet til
Anita Mecheal Ellingsen,
Løytnant/Stabsoffiser
rekruttering og leder for
Nettverk for kvinnelig befal.
Hva er de tre største sikkerhets-
perspektiv virker det som kvinnene i
Hvis du kunne velge en eneste
politiske utfordringene Norge
Afghanistan har blitt hørt og sett gjennom
ting som ville gjøre det norske
står ovenfor i nær fremtid?
å kommunisere med kvinnelige soldater,
Forsvaret bedre. Hva ville det
Jeg tenker da på oljeressursene våre i
og det er gitt anledning til skolegang for
være? Og Hvorfor?
nordområdene, samt fiskeressursene
barna. Dette er et verdig arbeid. Veien
Kjønnsnøytralt forsvar. Da hadde vi
våre. Norge er jo tross alt blant verdens
videre i Afghanistan tror jeg kommer til å
sluppet kvoteringsdebatter, og vi
største produsenter av sjømat. Her
bli utfordrende.
hadde kunnet sammenliknet oss med
spiller Forsvarets ytre kystvakt en meget
samfunnet forøvrig. Da ville det heller
stor rolle. Klimatrusseler som global
ikke virket ”skremmende” på folk å
være kvinnelig offiser. Først da, med et
oppvarming, solstormer og så videre
virker også å være en stor utfordring.
hva er ditt Syn på norsk
begynnende kjønnsnøytralt Forsvar, ville
Mer synlige klasseskiller blant fattige og
deltakelse i EU-operasjoner?
de unge i samfunnet se at det faktisk
rike i Europa og verden for øvrig, vil jeg
Deltakelse i EU-operasjoner, der vi ser
går an å gjøre en livslang karriere som
også si kan gi utfordringer for Norges
en sikkerhetseffekt for Norge, vil være
offiser i Forsvaret, uten å nødvendigvis
sikkerhetspolitikk.
viktig. Skarp erfaring er noe vi trenger,
måtte gjenspeile det tradisjonelle bildet
og tilstedeværelsen blir således også
av ”superhelten” eller den ”macho A4
viktig, og så langt vi ser nytteverdien
soldaten”. Mangfold tror jeg får fram det
av operasjonene for vårt personell, er
beste i en organisasjon.
Hva er Ditt Syn på deltakelse, og
deltakelse viktig.
veien videre i Afghanistan?
Nå skal Afghanistan snart få lov til å prøve
Hvordan ser det norske
seg mer og mer på egenhånd. Etter ti år
med å etablere sikkerhet, opplæring av
Hva mener du om verneplikten
Forsvaret ut om 10 år?
ANA og deltakelse fra Norge, går vi nå
generelt, og om kjønnsnøytral
Vi vil ha mange flere fagspesialister og
heller over til en type mentorvirksomhet
verneplikt?
enda mindre ”potet-offiserer” som er
for det afghanske politiet, myndighetene
Et forsvar for vår tid, er kjønnsnøytralt.
beregnet til å brukes over alt. Jeg ser
og folket. Norge har tatt sin del av byrden,
Verneplikten er et kvalitetstempel for
også at vi har et mangfoldigere og enda
deltatt og vist tilstedeværelse. Dette tror
norsk ungdom. Alle som vil inn, er ikke
mer moderne Forsvar enn vi har i dag.
jeg har vært det viktigste. Jeg tror ikke
garantert innpass. Får vi muligheten til å
Taliban kommer til å bli så sterke som
rekruttere fra hele befolkningen, vil vi få
de en gang var, men landet vil fremdeles
inn de beste og mest motiverte hodene til
komme til å ha utfordringer. Mer enn
Forsvaret. Hvis Norge skal ha verneplikt,
halve befolkningen, kvinner og barn, er
må den bli kjønnsnøytral.
vel så viktige oppi det hele. I et gender-
22
Folk og Forsvar
SIKKERHETSPOLITISKE SEMINARER: 2. halvår 2012
«Sikkerhetspolitikk: Norge, Europa og Verden»
TANA 7. november
Tana videregående skole
BARDUFOSS 16. oktober
Istinnportalen
TROMSØ 17. oktober
Quality Hotel Saga
VARDØ 8. november
Vardø videregående skole, aulaen
SANDEFJORD 24. oktober
Clarion Collection Hotel Atlantic
ARENDAL 08. november
Clarion Hotel Tyholmen
KONGSBERG 25. oktober
Quality Hotel Grand
HARSTAD 30. oktober
Rica Partner Grand Nordic Hotel
VADSØ 9. november
STAVANGER 21. november
KNM Harald Haarfagre, Madlaleiren, Hafrsfjord
NARVIK 31. oktober
Quality Hotel Grand Royal
HAUGESUND 22. november
Clarion Collection Hotel Amanda
SORTLAND 1. november
Kystvakt Nord
KIRKENES/SVANVIK 6. november
Pasvik Folkehøgskole
Med forbehold om endringer.
Seminarene er gratis for deltakerene. For påmelding og nærmere informasjon ta kontakt på telefon 22 98 83 60 eller e-post: [email protected]
Aktuelle adresser på internett
Sikkerhetspolitiske
organisasjoner:
Folk og Forsvar: www.folkogforsvar.no
Folk och Försvar (Sverige):
www.folkochforsvar.se
Den norske Atlanterhavskomité (DNAK):
www.dnak.org
www.sikkerhetspolitikk.no
Internasjonale organisasjoner:
NATO: www.nato.int
ACO: www.shape.nato.int/shape/index.htm
ACT: www.act.nato.int
FN: www.un.org
EU: www.europa.eu
Utenriksdepartementet:
www.regjeringen.no/ud
Forsvarets Forskningsinstitutt: www.ffi.no
Institutt for fredsforskning: www.prio.no
Institutt for Forsvarsstudier: www.ifs.mil.no
OSSE: www.osce.org
OECD: www.oecd.org
Politikk:
Forsvarsdepartementet:
www.regjeringen.no/fd
Forskning og fakta:
Norsk Utenrikspolitisk Institutt:
www.nupi.no
WTO: www.wto.org
Andre institusjoner:
Norges Forsvarsforening:
www.forsvarsforeningen.no
Norges Lotteforbund: www.lottene.no
Publikasjoner:
F (Forsvarets Forum): www.fofo.no
NROF: www.nrof.no
Forsvaret:
www.forsvaret.no
Støtt våre soldater:
www.støttvåresoldater.no
Stortinget: www.stortinget.no
Forsvarets høgskoleforening:
www.forsvaretshogskoleforening.no
Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 OSLO
B
Informasjon
– materiell om forsvars- og sikkerhetspolitikk
Folk og Forsvar:
Plakater:
£ Nan Cecilie Johnstad og Kathinka L. Rinvik:
Norges beredskap
£ Harald B. Borchgrevink:
Den russiske føderasjon
£ Nan Cecilie Johnstad:
Afrika
£ Harald B. Borchgrevink:
EU/NATO
£ Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien:
Folkerepublikken Kina
£ Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien:
Norge og Norden
£ Nan Cecilie Johnstad og Anthon Øien:
Afghanistan, Pakistan og India
£ Nan Cecilie Johnstad:
USA
£ Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli:
Midtøsten
£ Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli:
Terror
Annet:
£ Folk og Forsvar – for fred, frihet og demokrati
£ People and Defence - peace, freedom and
democracy
£ Folk og Forsvar: Sikkerhetspolitisk leksikon

Bestillingsseddel:
Sendes: Folk og Forsvar,
Arbeidersamfunnets plass 1 C,
0181 Oslo
£ Send meg det materiellet som er avkrysset
£Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars
kontaktblad
Materiellet kan også bestilles på våre
hjemmesider: www.folkogforsvar.no
Navn:
........................................................................
Adresse:
........................................................................
Postnr./sted:
........................................................................
Temahefter:
£ Aslaug Skavhaug Røhne:
al-Qaida og internasjonal terrorisme
£ R
ikke C. Arnulf:
FN – enhet av mangfold
£ Arne
O. Hagtvedt:
Unionsoppløsningen i 1905 – Forsvarets rolle
£ R
oar Haugsdal
En innføring i EUs sikkerhetspolitikk
£ G
eorg Chr. Kalleberg
Norge i den annen verdenskrig
£ B
jørn Olav Knutsen
Globale politiske utviklingstrekk som ramme for
norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk
£ A
rne O. Hagtvedt
Balkan- konfliktenes vugge
£ K
ai Lie
Den nye Atlantiske Virkelighet
Forsvarets Forum:
£ Finnmark – Fritt!
£ Fritt Norge
£ NATOs veivalg; Balansegangen mellom
operasjoner ute og beredskap hjemme
Den norske Atlanterhavskomite:
£ 01/2012 Jahn Otto Johansen; Ungarn - alene og
miskjent
£ 04/2011 Liana Jervalidze; Conflict or coincidence
of interest of main oil and gas importing,
exporting and transit countries
£ 03/2011 Alister Miskimmon; Breaking down the
remaining walls
£ 02/2011 Charles A. Hupchan; Russia in NATO
£ 01/2011 Ida Dommersnes; Bringing War Home
£ 05/2010 Roald Gjelsten; Sjøforsvarets historie
1960-2010 - en kortversjon
£ 04/2010 Asle Toje; The tragedy of small power
politics
£ 03/2010 Bjørn Innset; Integrasjon med grenser
eller grenseløs integrasjon.
£ 02/2010 Alex Bollfrass and Kelsey Hartigan;
Reconciling the nuclear renaissance with
disarmament.
£ 01/2010 Dag Kristiansen;
Approaching the comprehensive approach:
A study of coherence and comprehensiveness
in the UN, NATO and EU.
Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle
hefter og blader; bestående av artikler og kronikker med
forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt
av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige
publikasjoner er gratis, og kan fås ved å benytte
bestillingsslippen nedenfor.
£ 0
3/09 Einar Wigen;
Turkish Neo-Ottomanism: A turn to the middle
east
£ 02/09 Jan Otto Johansen;
20 år etter muren
£ 01/09 Robert Egnell;
Between reluctance and necessity: Utility of
Military Force in Humanitarian and Development
Operationes.
DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET
OG BEREDSKAP (DSB)
£ 02-2012: Samfunnssikkerhet
Nasjonalt risikobilde
£ 01-2012: Samfunnssikkerhet
Beredskapsåret 2011 Årsmelding
£ 04-2011: Samfunnssikkerhet
Hvor gode er norske brannvesen?
£ 03-2011: Samfunnssikkerhet
Sivilforsvaret 75 år
£ 02-2011: Samfunnssikkerhet
Temautgave: Tilsyn som virkemiddel
£ 01-2011: Samfunnssikkerhet Geolog advarer
Kommune-Norge
£ 03-2010: Samfunnssikkerhet
- Klimaendringer kan gi økt sårbarhet
£ 02-2010 Samfunnssikkerhet
- Ikke forberedt på konsekvensene
£ 01-2010 Samfunnssikkerhet
- Vi skal redde liv
£ 03-2009 Samfunnssikkerhet
- Styrk beredskap
£ 02-2009 Samfunnssikkerhet
- Om klimatilpasning
£ 01-2009 Samfunnssikkerhet
- Myndighetssamarbeid
£ Rasjoneringsberedskap
£ Veileder for kriseplanlegging i kommunene
annet:
£ Norges Forsvarsforening; Årsnummer 2012
£ NATO 2020 Future challenges
£ Marshall-hjelpen 50 år