ONSDAG - Fiskaren

Fisken er Islands
olje Side 16–17
Kongekrabbe til
besvær Side 10
kystavisa
onsdag
26. mars
2014
Løssalg kr 30 Norden DKK 30 Årgang 7 Nr 36 Uke 13
Lykkelig
kommune
med lakseoppdrett
Leder: Bøtene for fiskejuks må svi så det gjør
virkelig vondt
Rykende uenige om
sildebestanden
Side 4–5
Ny teknologi luker
vekk tråltabbene
Side 15
– Mister vi Jøkelfjord laks, er det som å miste den ene foten. De skaper aktivitet,
skatteinntekter og arbeidsplasser. Det sier ordfører i Kvænangen kommune, Jan
Helge Jensen. Kommunen lever lykkelig som husvert for lakseoppdrett. Side 12–13
7 0 9 0 0 3 4 5 5 0 0 18
Æ lika egentleg
Æ blir så lætt Skal sei han
bæst
reinsdyrskaka!
sjøsjuk!!
Eg bør nok
Fredriksen har
Den avisa der skal ikke
abonnere på avisa
kjøpt mykje laks
Eg e berre
tro den kan fortelle
eineg med
i det siste
meg noe nytt!
avisa i
Jeg tror jeg må ta en
dag
titt på sistesiden for å
komme i humør
Småkveite overalt
Side 11
... vil du ha oss eller
forbli uvitende?
Bestill abonnement på [email protected]
eller ring oss på telefon 55 21 33 00
meg
Jeg shoppet
en trålpose her
om dagen!
2 MENINGER
Publisher:
Pål Korneliussen
Redaktør:
Øystein Hage
onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
fiskeribladetfiskaren.no
Desksjef: Ann Eileen Ditlevsen Nygård
Redaktør: Nils Torsvik
En uavhengig avis for Kyst-Norge
Jukser igjen
J
ukset i fiskerinæringen er ikke over, dersom noen skulle tro det. En ny undersøkelse
viser at fire av ti fiskere og fiskekjøpere jukser med fisken og fangstene. Dette er dårlig nytt
for en samlet fiskerinæring. Ryktene om svart
handel med fisk viser at næringen har et omfattende problem, i forhold til økonomi, lovbrudd
og omdømmet. Alle parter må forstå alvoret og
legge om kursen.
I går kveld hadde NRK Brennpunkt sin årlige
dokumentar om jukset i hvitfisknæringen. At
det foregår triksing med mengde, kvalitet og
pris er ikke overraskende. Dette er noe vi her i
avisen har omtalt i lang tid, uten at noen i næringen har våget å si noe offentlig. De anonyme
påstandene har imidlertid florert, noe spørreundersøkelsen til Nofima bekrefter. De har spurt
næringen om mulig juks, og konklusjonen er
nedslående.
Rundt 60 prosent av de spurte svarer at de
ikke jukser. Av de 40 prosentene som sier de
jukser, anslår de fleste eget juks til mellom 1–5
prosent av fangsten. Når fiskerne og fiskekjøperne blir spurt om hvor mye de tror andre i næringa jukser, svarer de mellom 5 og 20 prosent
av fangsten. 300
personer svarte
på undersøkelsen.
Det er hovedsaklig tre måter det
jukses på.
n Storhundra:
En del av fisken
omsettes svart,
ved at fiskeren
leverer mer fisk til fiskekjøperen enn det som
registreres og rapporteres til myndighetene.
n Dårlig fisk forsvinner: Fisk av dårlig
kvalitet blir ikke registrert og rapportert til
myndighetene.
n Omregningsfaktor: Fiskekjøper regner ut
vekten på fisken i strid med regelverket, slik at
mindre fisk blir registrert enn det regelverket
tilsier.
Konsekvensene av jukset er omfattende. En
ting er det rent kriminelle i forhold til lovbruddet, noe annet er det økonomiske og omdømmemessige. Forskerne har regnet ut at jukset
koster samfunnet minimum 150 millioner
kroner. Markedsverdien vil være enda større.
Dette et ran av felleskapets ressurser, og tallenes størrelser viser at kontrollmyndighetene må
enda mer på banen. Det må brukes mer penger
på uanmeldte kontroller, og reaksjonsformen
må bli hardare. Vi hilser derfor velkommen
Fiskeridirektoratets endrede praksis i straffetiltak for fiskerikriminalitet. Direktoratet vil
utvide håndhevelsen av overtredelsesgebyr som
sanksjonsmiddel. Det kan være virkningsfullt
dersom bøtene virkelig svir.
Omdømmemessig er nyheten direkte ødeleggende for næringen. Å bli sett på som juksere og
kriminelle er stigmatiserende for alle, og etter
et turbulent fjorår burde næringen tatt seg selv i
nakken, og sammen jobbet for å bli kvitt jukset.
At de ikke har klart det er bare trist.
Bøtene for
fiskejuks må
svi så det gjør
virkelig vondt
fbfi.no
FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Mener noen seg rammet av urettmessig
omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske
spørsmål. Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb. 48, Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: 22415680, faks: 22411980.
Politikk basert
på «bits and
pieces» ….
Det har gått eitt år sidan FHL la fram rapporten Sjømat 2025 – Hvordan skape verdens beste
villfisknæring.
z biomening
Biomarin gjestespalte
FiskeribladetFiskaren vil
ukentlig ha en gjesteskribent
knyttet opp mot det
biomarine stoffområdet.
KRISTIN ALNES
Er fagsjef industri i FHL.
R
apporten fokuserte på
kva endringar som skal
til i politikk og tenkjing
for å utløyse eit større potensial i villfisknæringa.
Rapporten peiker på at
næringa er sterkt knytt til
distriktspolitiske målsetjingar, til særlover for å ivareta
einskildsektorer i verdikjeda
m.m , som utgjer ei hindring
for å sikre konkurransekraft
og for å utløyse potensialet.
Dette er utfordring som også
deler av den marine ingrediensindustrien møter.
Sjømat 2025 identifiserte
to hovudutfordringar for sektoren «restråstoff»: « Det ene
er å bringe til land og utnytte
alt som i dag dumpes, og
det andre er å øke verdiskapingen fra det som allerede
utnyttes». Visjonen i rapporten er at «Myndighetene vil i
2025 være opptatt av at norsk
sjømatproduksjon er viktig
for den globale og regionale
matvaresikkerheten. I 2025
deles ikke produktene inn i
hovedprodukt og restråstoff,
alt håndteres som en samlet,
verdifull ressurs».
Samanlikna med t.d. EU
har vi i Noreg stor grad av
utnytting av marint råstoff.
Men det er også ein godt etablert kunnskap at rundt 200
000 tonn avskjer / restråstoff
i kvitfisksektoren ikkje vert
tatt vare på. Det globale biletet er at det er stor knappheit
på marine råvarer, det nasjonale biletet er at knappheit
på marine fôringrediensar
er ei av dei største utfordrin-
Følgende institusjoner
bidrar til spalten; FHF,
FHL, Marelife, Maring,
Nifes, Nofima, Omegaland,
Rubin, Universitetet
i Bergen, Haukeland
Universitetssjukehus,
Sintef og Universitetet i
Tromsø.
”
Vi har
visjonane, og
vi skal verte
«Verdens beste
sjømatnasjon»
i følgje styresmaktene. Men
er vi villege til
å gå vegen?
gane for vidare vekst i det
norske havbrukseventyret.
Det er pr definisjon difor
ein etterspurnad etter desse
200 000 tonna, og vi har eit
fungerande konsept for å ta
vare på dette. I eit grovt forenkla bilete vil 200 000 tonn
restråstoff kunne brødfø 75
000 – 100 000 tonn laks, og pr
i dag utgjere ein eksportverdi
på 4,8 mrd. kroner. Råstoffet
vil vidare gi ei omsetning
for fôrindustrien på 1 mrd
kroner, for fôringrediensindustrien på 600 mill. kroner
og tilsvarande vidare i alle
andre ledd (fiske, mottak, tilverking, utstyrsleverandørar
m.m). Men vi let altså dette
lille industrieventyret berre
ta ein snartur på dekk før det
bokstaveleg talt vert spylt på
havet. Det er fleire årsaker til
dette, men både regelverk og
Råfisklaget si prisfastsetjing
legg i dag heilt klare hindringar i vegen for å lande
fisken rund.
Sjømat 2025 legg også til
grunn at det er grunnlag for
å uttak av bestander lenger
nede i næringskjeda. Dette
vert også støtta av andre
rapportar og utgreiingar.
Kommersiell hausting
frå nye kjelder; makroalger,
krill, raudåte m.m vil
krevje utvikling av heile
verdikjeda frå hausting til
produksjon.
Ein føresetnad for å
lukkast med dette er tung
satsing på FoU gjennom
heile verdikjeda, frå
fangst til ferdig produkt
og utvikling av marknad.
Kven har i dag insentiv
til å satse på utnytting av
nye artar? Vår litt direkte
påstand er at den som vil leggje ned tid og pengar i dette
bør du vere fiskar /reiar med
fiskerettar, sjølv i ein situasjon der ingen har historiske
rettar til eit eventuelt uttak.
Deltakarlova gir heilt klare
føringar på kven som vil få
tilgang til ressursane, heilt
uavhengig av kven som har
gjort innovasjonen, som gjer
det interessant og lønsamt å
starte hausting. Slik lovverket på dette området er i dag
bør alle innovasjonsbedrifter
for utnytting av nye artar
vere eigd av fiskarar.
Vi har visjonane, og vi
skal verte «Verdens beste
sjømatnasjon» i følgje styresmaktene. Men er vi villege til
å gå vegen? Det er så mange
andre omsyn vi skal ta: det
er omfattande og detaljerte reguleringar i fisket,
ei kontrollert strukturering,
strenge krav til storleik på
båtar, vasstette skott for
kven som kan investere i dei
ulike sektorane, konstruerte
minsteprisar og omrekningsfaktorarar skal på plass o.sb.
Det er så mange omsyn som
heile tida er viktigare og som
går framom visjonane. Vi har
ein politikk som tenkjer sektor for sektor isolert sett, og
som ikkje gir rom for samla
verdikjedestrategi. Samla sett
gjer dette at vi ikkje skaper
dei naudsynte insentiva eller
mogelegheitene for å få fart
på alle eventyra.
3
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014
NYHETER
z Fiskekrim
Fakta: Fiskejuks
Forskningsstiftelsen
Nofima har gjennomført en spørreundersøkelse blant 300 fiskere
og fiskekjøpere om
juks. Fire av ti innrømmer at de har jukset.
fiskepriser er utgangspunktet
for at vintersesongen 2013 ble
preget av rykter om svindel og
juks. Situasjonen handlet i første
rekke om kystflåtens torskefiske
i nord, og fiskeindustrien som tar
imot denne torsken langs kysten.
QQRyktene gikk om en rekke
forhold, fra dumping av «uønsket» fangst, til «storhundra» i
form av høyere levert kvantum
enn det som ble ført på sedler og
i statistikken.
Terje Jensen
Harstad
Gjennomsnittet av de spurte
svarer allikevel at de opplever
at juks bare forekommer i liten
til moderat grad.
«Metoden vi
brukte for å
skaffe kunnskap om dette
temaet legger
naturlig nok
begrensninger
på tolkningen Marianne
av resultatene. Svorken
Ettersom vi
ikke har mulighet til å
måle hvor mye
det jukses,
valgte vi å la
aktørene selv
få uttale seg. Øystein
En måling som Hermansen
denne er subjektiv i sin natur, gir et usikkert
faktagrunnlag og resultatene
må derfor tolkes varsomt», sier
forskerne bak undersøkelsen,
Marianne Svorken og Øystein
Hermansen i en kronikk som
ble offentliggjort i Dagens Næringsliv tirsdag, i forkant av
Brennpunkt-programmet på
NRK i går som tok opp samme
tema.
”
Vi ser helt klart at
det ikke nødvendigvis
vil være rett å generalisere ut fra de svarene
vi fikk på bakgrunn av
fjoråret.
Øystein Hermansen, Nofima
Spørreundersøkelsen inngår
som en del av torskeprogrammet til Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond som
har pågått siden 2011. Det er
snakk om en delundersøkelse
i den programdelen som omhandler lønnsomheten i torskefiskeriene.
– Dette er altså en undersøkelse som næringa selv har
bestilt på bakgrunn av alle de
ryktene som gikk om juks i fjor,
Død: Tidligere fiskeriminister Thor Listau døde lørdag etter en tids sykdom,
melder NTB. Han ble 75 år gammel. Listau ble valgt inn på Stortinget fra Finnmark Høyre i tre perioder fra 1973 til 1985. I fire år var han fiskeriminister.
Fire av ti
innrømmer
å ha jukset
QQRekordhøye kvoter og lave
forteller Svorken i Nofima.
Spørreundersøkelsen ble
gjennomført i juni i fjor med
svar fra til sammen 200 fiskere og fiskekjøpere. Like før
jul gjennomførte man så en
supplerende spørrerunde med
svar fra drøyt 100 personer i
bransjen.
– Svarene vi har fått, vil nok
derfor i all hovedsak være gitt
på bakgrunn av det som skjedde
i fjor vinter, og fanger ikke opp
det som måtte vært av endringer nå i vinter, sier Svorken. Fra
2012 til 2013 økte torskekvota
fra 750.000 tonn til en million
tonn. Det skapte definitivt et
visst hysteri både blant fiskere
med rekordstore kvoter og utsikter til avsetningsproblemer,
og blant fiskekjøpere som ikke
helt så for seg hvordan de skulle
få solgt all fisken til regningssvarende priser.
– Vi ser helt klart at det ikke
nødvendigvis vil være rett å
generalisere ut fra de svarene
vi fikk på bakgrunn av fjoråret
hvor det på toppen av det hele
var ekstrem tilgjengelighet av
fisk. Det er absolutt ikke sikkert
at 2013 var et normalår i forhold
til juks, sier Øystein Hermansen
i Nofima.
Innrømmelser
Det han allikevel vil trekke
fram fra undersøkelsen, er at
så mange som 40 prosent av de
drøyt 100 som ble spurt like før
jul i fjor, innrømmer at de har
jukset selv.
– Det var overraskende for
oss at så mange innrømmet å
ha jukset. Dette kan det være
grunn til å se nærmere på, mener Hermansen. Undersøkelsen
de har gjort, skal offentliggjøres
i en rapport som ikke er ferdig
ennå. Nofima valgte allikevel
å offentliggjøre en del tall fra
undersøkelsen i en kronikk i
Dagens Næringsliv i går som
så igjen var synkronisert med
Brennpunkt-programmet på
NRK.
– Brennpunkt-redaksjonen
FISKEFUSK: Selv om lite er avslørt, så innrømmer nå så mange som 40 prosent av drøyt 100
spurte fiskere og fiskekjøpere at de har vært med på å jukse under torskefiske. ILL:FOTO
har vært ute etter dette materialet og ventet med å sende
programmet til de kunne få
resultatene fra undersøkelsen.
Derfor valgte vi denne måten å
publisere dette på.
Vi opplever at det er viktig
å få satt saken på dagorden,
også nasjonalt, sier Marianne
Svorken på Nofima.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Mer bruk av gebyr i stedet for dom
A- og B-fiskere får fortsatt samme kvote
Fiskere som
står manntallsført på
blad A vil
fortsatt få
samme kvote
som fiskere
på blad B i
fiskermanntallet i åpen
Jan Birger
Jørgensen
saken i Fiskeridirektoratet.
I praksis innebærer ikke
endringen noen mildere
håndtering av overtredelser,
bare at de som bryter reglene
slipper å havne i strafferegisteret for det mange oppfatter
som formalfeil.
– Vi bygger utmålingen
av gebyrene på gjeldende
rettspraksis i de ulike sakene.
For feilføring av fangstdagboka, som så langt har vært
det eneste sakområdet hvor vi
har ilagt gebyr, så har gebyret
til skipper i de aller fleste tilfellene ligget i størrelsesorden
10.000 kroner, mens gebyret
til rederiet har tilsvart verdien av den ulovlige fangsten,
gruppe. Norges Fiskarlag får
dermed ikke gehør for å gi
ulik kvoter til blad A-fiskere
og blad B-fiskere. Fiskarlaget
mente at det bør gi bedre
uttelling å stå manntallsført
som yrkesfiskere på blad B,
enn som biyrkefiskere og
pensjonister på blad A.
Fiskeridirektøren vil
imidlertid ikke endre ordningen i åpen gruppe. Etter å
ha utredet saken, har fiskeridirektøren funnet at blad
B-fiskerne likevel tar mer enn
blad A-fiskerne.
– Det er vanskelig å skille
fiskere på blad A og blad B,
men i snitt fisker blad B-fiskerne mer enn blad A-fiskerne
allrede i dag, sa fiskeridirektør Liv Holmefjord i reguleringsrådsmøtet onsdag.
Fiskeridirektøren fikk medhold fra Norges Kystfiskarlag
i sin konklusjon. Sigmund
Gåsland viste til at det er like
dyrt for en blad A-fisker å
utruste en båt, som en blad
B-fisker.
Jan Birger Jørgensen i Norges Fiskarlag sa at laget vil
se på utredningen til fiskeridirektøren før de bestemmer
seg for om de vil gå videre
med saken.
– Men vi ser at det ikke er så
store effekter av en inndeling,
innrømmet Jørgensen.
Frykter mafiatilstander på kaia
z reguleringer
Det var Steinar
Eliassen i Fiskekjøpernes
Forening som
viste til alle
ryktene som
florerer etter
årets fiske på Steinar
regulerings- Eliassen
møtet.
– Vi har hatt et ukontrollert
uttak som ikke er å leve med for
oss som følger lover og regler,
sa han og mente at dette ikke
er noe nytt problem.
”
De som har pluss eller
er i balanse i år, har jukset
Ragnvald Pettersen, fiskekjøper
z FISkEjukS
Du må gjøre noe med
jukset i torskesektoren.
Det kan ikke fortsette
som i dag. Den som går
i balanse dette året, har
jukset.
Nils Torsvik
Rørvik
INTENST: Fiskekjøper Ragnvald
Pettersen hadde en intens
diskusjon om fiskejuks med
fiskeri- og kystminister Lisbeth
Berg-Hansen, da ministeren
besøkte Rørvik Fisk.
FOTO: NILS TORSVIK
for å få et overblikk over hvor
omfattende jukset er.
– Både næring og direktoratet
sier omfanget ikke er i den størrelsen som ryktene sier, viste
ministeren til. At jukset skal
være på 70.000 tonn er derfor
ikke sannsynlig, mente hun.
Ødeleggende
Både Pettersen og Berg-Hansen
var enige i at mengdene som
tross alt kommer i markedene,
er ødeleggende for prisen som
oppnås. Ministeren sier seg
fornøyd med at mer går ut som
ferskfisk, og mener det er veien
å gå for torskesektoren. Noe
hun også forsøker å legge opp
til i reguleringene, med periodi-
sering og ferskfisk-belønning.
Ministeren mente at fiskekjøperne burde satse mer på å
strekke sesongene, med levendelagring av fisk, noe som fikk
Pettersen til å svare;
– Vi har prøvd det, og har
ikke lykkes. Det ble for stor
dødelighet og problemer med
transport, viste han til.
Berg-Hansen mente ny forskning utført av NOFIMA har
vist at slike problemer er løsbare.
Kontroll
Pettersen mener ministeren
bør sette flere inspektører inn
i kontroll på kaiene. Ministeren
svarer at hun ikke ser det som
en oppgave for myndighetene,
men noe næringen sjøl bør stå
for.
– Det er ikke en offentlig oppgave å kontrollere at dere holder vekten, sa hun men mener
at det kan være en mulighet å
la data fra vektene bli overført
via datalinjer til Fiskeridirektoratet. Ministeren viste ellers til
at salgslagene har fått utvidet
kontrollmyndighet og ansvar,
og at det er næringen sjøl som
må ta fatt i kontrolloppgaven.
– Det er det samme hvem som
kontrollerer, bare det blir gjort,
var svaret fra fiskekjøperen.
[email protected]
Telefon: 932 56 325
Fakta: tORSkEFISkEt
QQHittil i år er det tatt 266.869
tonn torsk i Norges Råfisklags
distrikt, noe som er 22,4 prosent
mer enn til samme tid i fjor.
QQUtenlandske fartøyer har lan-
det 50.833 tonn i år, mot 51.190
tonn til tilsvarende tid i fjor. Ned
0,7 prosent.
QQVerdien på torsken fanget av
norske fiskere er 2 milliarder
kroner, mot 2,3 milliarder kroner
i fjor, ned 12,9 prosent.
QQUtenlandslandingene har et
langt større verdifall, fra 350
millioner kroner i år, mot 462
millioner kroner i fjor. Ned 24,2
prosent.
FISKEJUKS: Fiskeridirektør Liv Holmefjord og hennes stab vil ha møte med næringen på Gardermoen om fiskejuks 17. juni.
Foto: Nils torsvik
FBFI 7. juni 2013
Innkalt til møte
Fiskeridirektøren sier hun har
innkalt til et møte den 17. juni
på Gardermoen for å drøfte
uregelmessighetene med næringen. Hun viser også til nye
landsingsforskrifter som er
under arbeid i Fiskeridepartementet, som kan være til hjelp,
men mener næringen må ta
ansvar.
– Myndighetene kan ikke
komme dette til livs uten at
næringen vil være med på det,
sier hun.
fredag 28. juni 2013 FISKERIBLADETFISKAREN
Gjør noe med jukset
Intenst
Diskusjonen med fiskekjøperen
var en del av Berg-Hansens ferske besøksrunde i Rørvik, der
ministeren var for å åpne en
fiskerihavn på Ramstad. Det
ble en intens diskusjon mellom
fiskekjøperen og ministeren
om tiltak for å stoppe jukset i
torskefisket.
Pettersen viste til at organisasjonen han er medlem i,
Fiskekjøpernes Forening, har
sendt brev både til Fiskeridepartementet og Riksrevisjonen,
for å få dem til å avdekke jukset.
Berg-Hansen viste til at hun har
hatt møter med næringen både
i Tromsø og Oslo, i tillegg til at
Fiskeridirektøren hadde møte
med næringen på Gardermoen,
Nils Torsvik
Bergen
Mafiøst
Eliassen viste til at kontrollen
ikke fungerer, noe fiskerimyndighetene må ta mer på alvor,
mener han. Han frykter også
for utviklingen.
– Kontrollen må bedres før
det blir mafiøse tilstander i torskefisknæringen, sa Eliassen.
Fiskeridirektør Liv Holmefjord viste også til at det har
kommet rapporter om uregelmessigheter i torskefisket til
fiskerimyndighetene.
– Vi er enige i at vi må se nærmere på dette. Om regler skal
følges, og det ikke er kontroll,
får vi store problemer. Men sjøl
med økt kontroll, er det vanskelig å kontrollere alt. Vi er
avhengig av at næringen spiller
på lag, sier Holmefjord.
6 NYHETER
Dette er den klare meldingen
som fiskeri- og kystminister
Lisbeth Berg-Hansen fikk fra
fiskekjøper Ragnvald Pettersen
i Rørvik Fisk AS. Hans oppfordring til fiskeriministeren var å
se på regnskapene til fiskekjøperne i år og gå etter de som
har pluss.
– De som har pluss eller er
i balanse i år, har jukset, slo
han fast.
Fiskekjøper advarer
mot mafiøse tilstander
i torskefiske. Fiskeridirektøren har innkalt til
møte med fiskere og
kjøpere for å diskutere
juks med fangst.
Mange rykter
Harald Hansen i Norges Fiskar-
Fiskerdirektoratet åpner
for at flere overtredelser av
fiskerilovgivningen kan straffes med gebyr i stedet for dom
gjennom rettsapparatet.
– Det er snakk om ei avkriminalisering slik Fiskarlaget
har gitt uttrykk for at de
ønsker det, sier Kathrine Kannelønning som har håndtert
NYHETER 7
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 7. juni 2013
Fakta: torskeFisket
12 NYHETER
fredag 3. mai 2013 FISKERIBLADETFISKAREN
Fakta: Fiskejuks
QQRekordhøye kvoter og lave
fiskepriser er utgangspunktet for
at vintersesongen 2013 har vært
preget av rykter om svindel og
juks. Situasjonen handler i første
rekke om kystflåtens torskefiske
i nord, og fiskeindustrien som tar
imot denne torsken langs kysten.
QQDen norske torskekvoten i
2013 er på 472.340 tonn. Av
denne var det tatt 286.934 tonn
(61%) per 1. juni.
QQKystflåten har en kvote på
305.392 tonn og har tatt 237.935
tonn (78%). Av dette er det satt
av 19.157 tonn til ferskfiskordningen i lukket gruppe, og 2.344
tonn i åpen gruppe.
QQTrålerne har en kvote på
148.348 tonn, og har tatt 46.250
tonn (31%).
lag mener det er mange rykter
om fiskejuks, uten at det er noen
som vet hva omfanget er.
– Jeg tror ikke det er så omfattende som det hevdes. Næringen fortjener ikke stempelet
som «juksenæring», sier han og
mener ryktene bør roes ned. At
det sløyes på land i langt større
grad, mener han gjør at det jukses mindre.
Ferskfiskordningen
Et annet forhold i årets torskefiske som ble debattert på reguleringsmøtet, var ferskfiskordningen. Det er avsatt 21.501 tonn
QQRyktene har gått på en rekke
forhold, fra dumping av «uønsket» fangst, til «storhundra» i
form av høyere levert kvantum
enn det som føres på sedler og i
statistikken.
QQKontrollinstanser som Fiskeri-
direktoratet, Mattilsynet og Kystvakten har alle mottatt tips om
slike forhold, men ingen har så
langt greid å dokumentere noen
merkbar økning i uregelmessigheter i forhold til tidligere år.
I KØ: Sjarkflåten har hatt
vanskelige vilkår under
vinterfisket. Det burde
Råfisklaget ha sett på forhånd,
og gjort noe med, mener
Måløy-fisker Nils Myklebust.
oto: Jon Eirik olsEn
Juks kunne vært unngått
z Fisket
Norges Råfisklag
kunne satt inn tiltak
for å avhjelpe både
prisnedgang og juks.
Men de unnlot å bruke
muligheten.
Jon Eirik Olsen
Harstad
Det mener Nils Myklebust fra
Måløy i Sogn og Fjordane, fisker
og tidligere markant organisasjonsmann i næringa.
– Kan hende fiskerne blir
presset til juks, slik det står
i FiskeribladetFiskaren. Den
situasjonen er i så fall de, og
kjøperne, havnet i på grunn av
at Norges Råfisklag ikke har
gjort den jobben de er satt til å
gjøre, sier Myklebust.
– Salgslaget
disponerer
rettigheter og
v i rkem id ler
til å avhjelpe
en situasjon
med for stor
råstofftilgang. Nils
Salgslaget bur- Myklebust
de selvfølgelig
sett hvordan ting ville utvikle
seg allerede da torskekvota for
2013 var et faktum. Da kunne
de umiddelbart gått ut og sagt
klart ifra om at man kom til å
bruke regulering og dirigering
aktivt for å tilpasse tilførslene
av fisk til mottakskapasiteten
gjennom vintersesongen, sier
Myklebust.
”
For fiskerne er resultatet av salgslagets
unnfallenhet at de har
måttet stille hos kjøper
etter kjøper med hua i
handa
Nils Myklebust, fisker
den store prisnedgangen. Alle
aktører ville på forhånd vite at
salgslaget kom til å ta ansvar.
Trolig ville en krone ned vært
tilstrekkelig signal til markedet. I stedet satte man ned
torskeprisen med tre kroner og
utslettet i praksis all egenkapital hos de bedrifter som hadde
fisk på lager på det tidspunktet,
sier Myklebust.
FBFI 3.mai 2013
Kunne sagt ifra
En krone ned
Myklebust mener en slik erklæring på et tidlig tidspunkt ville
gitt både næringa her hjemme
og markedene en helt annen
inngang til en sesong som er
blitt vanskelig for mange.
– Et hovedpoeng er at man
på denne måten kunne sluppet
Hua i handa
– For fiskerne er resultatet av
salgslagets unnfallenhet at de
har måttet stille hos kjøper etter kjøper med hua i handa. Den
situasjonen har sikkert noen
utnyttet, med det resultatet
som fiskarlagsformann Reidar
Nilsen beskriver i avisen. En
uverdig situasjon.
Myklebust mener Råfisklaget
disponerer de verktøy som var
nødvendig for å møte vintersesongen.
– De skulle raskt ha etablert
både turkvoter, dagskvoter og
ukeskvoter, og så fulgt opp med
nødvendige tilpasninger mellom fiske og avtak underveis
i sesongen. Det kan blant annet skje ved at fiskemottakene
ukentlig melder inn sitt behov
for råstoff den neste uka. Slike
opplegg er ikke ukjent i næringa. Jeg har selv vært med
på slik regulering i tidligere
tider, for eksempel i Lofoten.
Det fungerte da, og fungerer
helt sikkert i dag, mener Måløyfiskeren.
Enorme tap
– At Råfisklaget nektet å bruke
sine virkemidler har etter min
mening påført næringa enorme
tap denne vinteren. Til dels
Tiltak ville ikke hatt effekt
– Det er urealistisk å tro at det
ville hatt noen
effekt å bremse
på tilgangen av
torsk. Markedene forholder
seg til den Svein Ove
kvoten som er Haugland
satt, og vet at
denne fisken vil bli tilgjengelig, sier Svein Ove Haugland,
assisterende direktør i Norges
Råfisklag. Haugland mener
salgslaget har løst sin del av
vinterens omsetningsutfordring på en akseptabel måte.
– Det er omsatt 28.000 tonn mer
torsk i år, sammenlignet med
samme periode i fjor. Prisene
har etter vår mening vært en
avgjørende del av dette bildet,
og til dels gjenspeiler også utprisen i markedet den prisen
fiskerne har fått. Totalbildet her
er imidlertid noe mer nyansert,
understreker Haugland. Han
viser til at det har vært reguleringstiltak gjennom vintersesongen. Både fra salgslagets
side for å unngå de største
landingene, og fra kjøpersiden
for å regulere tilgangen etter
produksjonskapasiteten.
– Vi ville nok hatt lovdekning for å innføre ytterligere
restriksjoner. Men vi tror
fortsatt ikke at vi kunne
regulert oss ut av den situasjonen vi har hatt. Vi mente
det var bedre at de som hadde
muligheter for å levere, fikk
bruke den muligheten, enn å
begrense alle. – Dermed tror
vi ikke at det ville gitt noen
vesentlig effekt å gå tilbake til
tidligere tiders dirigering og
detaljregulering ned på båtog mottaksnivå, sier Haugland. Han mener imidlertid
det er for tidlig å uttale seg
4 NYHETER
mandag 29. april 2013 FISKERIBLADETFISKAREN
Skreifiske: Søndag stenges Henningsværboksen i Lofoten
for alt fiske, melder fiskeridirektøren. Stengingen gjelder
fartøy mellom 11 og 15 meter.
Fakta: Fiskejuks
QQRekordhøye kvoter og lave
fiskepriser er utgangspunktet for
at vintersesongen 2013 har vært
preget av rykter om svindel og
juks. Situasjonen handler i første
rekke om kystflåtens torskefiske
i nord, og fiskeindustrien som tar
imot denne torsken langs kysten.
”
Kontrollen må
bedres før det blir
mafiøse tilstander i
torskefisknæringen
Steinar Eliassen, Fiskekjøpernes
Forening
QQRyktene har gått på en rekke
forhold, fra dumping av «uønsket» fangst, til «storhundra» i
form av høyere levert kvantum
enn det som føres på sedler og i
statistikken.
QQKontrollinstanser som Fiskeri-
direktoratet, Mattilsynet og Kystvakten har alle mottatt tips om
slike forhold, men ingen har så
langt greid å dokumentere noen
merkbar økning i uregelmessigheter i forhold til tidligere år.
JUKS? Det har vær mye
diskusjon om juks og
storhundra og lignende
temaer de siste månedene,
men Norge Fiskarlag etterlyser
bevis på juksing.
FOTO: Gunnar Sætra, HI
Fiskerne presses til juks
z juks
Fiskarlagssjef Reidar
Nilsen mener det må to
parter til for å jukse når
det leveres fisk, men
at det er mottakene på
kysten som har størst
makt.
Jon Eirik Olsen
Harstad
– Ja, det må to parter til for å
jukse når det leveres fisk. Men
i denne næringa er de ikke likeverdige. Den ene parten dominerer totalt. Særlig når den
minste flåten er involvert. Det
framholder lederen i Norges
Fiskarlag, Reidar Nilsen, i en
kommentar til den siste tids
debatt om juks i forbindelse
med levering av fisk denne
vintersesongen.
Uten alternativer
– Jeg er ikke ute etter å flytte
skyld vekk fra fiskere som
jukser. Men man kan godt ta
med seg at i sjarkflåten, der leveringsalternativer i liten grad
finnes, er det knapt nok mulig
å protestere hvis en uheldig leveringspraksis er etablert. Det
betyr i så fall at man må finne
seg et annet mottak neste dag.
Noe som ikke har vært enkelt
denne vinteren, sier Nilsen.
Han bekrefter at også Fiskarlaget har hørt mange rykter og
fått mange tips om juks denne
vinteren.
Et fellestrekk er ifølge Nilsen
at ingen vil stå
fram offentlig
med det de
har opplevd.
Det ville, som
allerede nevnt,
bety svartelisting eller reidar Nilsen
ut e st en g i n g
fra leveringsmuligheter, ifølge
fiskerne.
Presset situasjon
– Det har vær mye diskusjon om
juks og storhundra og lignende
temaer i det siste. Vi ønsker fra
Fiskarlagets side verken å unnskylde eller bortforklare slikt.
Men vi mener de involverte i
debatten må ta inn over seg at
fiskerne ofte havner i en presset situasjon der de i praksis
ikke har noen mulighet til å
ta til motmæle mot en etablert
praksis.
Begrensede muligheter
– Man måtte i så fall trå til
samtidig og i fellesskap. Men i
denne næringa har man dårlige
kår i så måte. Man kan ikke
godt gå til streik i januar, og
så starte på vintersesongen i
mai, påpeker Nilsen. – Men la
det ikke være tvil om at også
vi vil enhver form for juks eller svindel i næringa til livs. Vi
kan ikke leve med dette videre.
Noe må vi finne på, uten at jeg
her og nå kan si hva slags tiltak
som kunne være effektivt og
gjennomførbart i praksis, sier
fiskarlagslederen.
Moralsk ansvar
Han avviser verken securitasvakter ved levering eller påbudt
nøytral veiing på kaikanten.
–Ethvert konstruktivt forslag
”
Fiskerne havner
ofte i en presset situasjon der de i praksis
ikke har noen mulighet
til å ta til motmæle mot
en etablert praksis.
svindel, som blant andre fiskeri- og kystministeren bidrar
til. Kontrollansvaret er klart.
Nå er på det høy tid at næringa
får vite om vi her diskuterer et
stort og alvorlig problem, og i så
12 NYHETER
fredag 19. april 2013 FISKERIBLADETFISKAREN
fall, hvordan det best kan løses.
Vi skal selvfølgelig bidra, sier
Reidar Nilsen.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 22
fra et kinesisk fartøy i brann utenfor kysten av Antarktis onsdag. Les mer på www.fbfi.no.
TIL SILD: Avdelingsdirektør Sverre Johansen (t.h.) går fra
byråkratiet til «sildeavdelingen» hos FHL. Her fra et hett
øyeblikk i Nordland Fylkes Fiskarlag. FOTO: TERJE JENSEN
MØTTE: Arne Hole i Norges Kystfiskarlag representerte laget
på «juks-møtet» onsdag. Han kjenner seg ikke helt igjen i at han
skulle ha bidratt til en annen virkelighetsoppfatning enn resten
av næringa. ARKIVFOTO
– Ingen røyk uten ild
må vurderes. Men kontrollsystemer skal betales, og det aner
meg hvem som får regninga. Vi
kan ikke stille oss i en situasjon
der vi blir skyldig penger etter
å ha levert torsk.
Nilsen vil derfor i første omgang peke på næringsutøvernes
moralske ansvar. Synes kjøpere
som jukser at det er greit å sette
sine samarbeidspartnere, fiskerne, i den situasjonen de gjør
hvis ryktene er sanne?
Andre tider
– Men husk at det kommer andre tider. Og jeg vil be fiskerne
legge seg på minne hvem som
behandler dem ordentlig og
hvem som ikke gjør det. Jeg
går ut fra at det bare er et fåtall
av kjøperne vi her snakker om.
De kan være i ferd med å gjøre
seg sjøl en bjørnetjeneste, sier
fiskerlagsformannen, og minnes tilbake til da russetorsken
dominerte leveransene i ØstFinnmark. – Der og da var ikke
norske fiskere mye verd. Men
situasjonen endret seg.
Forventer avklaring
– Uansett er jeg begynt å bli
ganske lei av alle ryktene, og
den stadige omtalen av juks og
NYHETER 13
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 19. april 2013
Reddet: Den norske krilltråleren «Juvel» berget 97 fiskere
Reidar Nilsen, leder i Norges
Fiskarlag
FBFI 29.april 2013
SVARTFISK:
Rykter
tips
forteller
betydelige
kvanta
ilandført
torsk
som
ikke
ført
sedlene.ILL.FOTO:
ILL.Foto:
EIrIk
oLsEn
SVARTFISK:
Rykter
ogog
tips
forteller
omom
betydelige
kvanta
ilandført
torsk
som
ikke
er er
ført
påpå
sedlene.
JOnJon
EIRIK
OLsEn
Lisbeth strammer
strammer grepet
grepet mot
mot fiskejuks
fiskejuks
Lisbeth
z ztorskefisket
tOrSkEFiSkEtMyndighetene
Myndighetenevilviljukset
juksettiltillivs
livs––øker
økerkontrollinnsatsen
kontrollinnsatsen
Nå skal både forskrifter
og kontrollvirksomhet
spisses enda mer mot
ulovligheter i fiskeriene.
– 100 prosent kontroll
er ikke mulig, men vi
vil øke risikoen for å bli
tatt, sier fiskeriminister
Lisbeth Berg-Hansen.
Jon Eirik Olsen
Harstad
Onsdag hadde
Berg-Hansen
et møte med
en rekke organisasjoner og
etater om problemstillinger
rundt landing Lisbeth Bergav fisk. Ut- Hansen
gangspunktet
er strømmen av tips og rykter
om juks og kvalitetssvikt gjennom vintersesongen.
en fiskerinæring som foregår
innenfor de lover og regler vi
har. Det betyr at de som prøver
seg på ureglemessigheter må
tas, og vi må ha en åpning for
at det varsles når slikt foregår,
sier Berg-Hansen.
Neppe bare rykter
På møtet ble det ikke lagt fram
konkrete saker og tall som tilsier at ulovlighetene har økt
spesielt denne sesongen. Men
indikasjonene er såpass sterke
at fiskeristatsråden velger å
tro at det må være noe i alle
de henvendelser som både hun
selv og etater som Fiskeridirektoratet og Mattilsynet har
mottatt i vinter.
Ny stor fiskefusksak
– Vi trenger kontrollhjelp
– Vi har aldri tidligere hørt så
mange tips og rykter om ulovligheter som denne vinteren.
Og som alltid: Ingen røyk uten
ild. Men å tallfeste ulovligheter har vist seg svært vanskelig, sier rådgiver Arne Hole i
Norges Kystfiskarlag.
Han representerte laget på
«juks-møtet» onsdag, og kjenner seg ikke helt igjen i at han
skulle ha bidratt til en annen
virkelighetsoppfatning enn
resten av næringa.
Støtter tiltak
– Vi stiller oss fullt og helt bak
fiskeri- og kystministeren
i denne saken, og vil støtte
opp om de tiltak som måtte
komme. De som har konkrete
opplysninger som vi kan
arbeide med fra Kystfiskarlagets side, er hjertelig velkommen til oss, sier Hole.
Ett tilfelle
– Men samtidig er det et
faktum at vi forlengst har in-
Åpen for varsling
– Mye av møtet ble viet ulovligheter. Sesongen er ikke over, og
det er for tidlig å trekke konklusjoner. Men alle er selvfølgelig
enig om at målsettingen er
Enkelttilfeller
– Det har åpenbart foregått
uheldige ting. Likevel vil jeg
understreke at ingenting tyder
på at vi snakker om en generell
holdning. Her er det enkeltaktører som ødelegger svært mye
for resten av næringa. Men det
er også de involverte aktørene
som sitter med ansvaret i denne
saken. De vanligste formene
for juks krever at to parter
medvirker. Det er nok at en av
dem sier stopp. Min innstendige oppfordring til alle som
planlegger juks er derfor klar:
Dropp det!
vitert folk som opplever juks
og svindel, til å ta kontakt.
Målsettingen har vært å få undersøkt hva som har skjedd,
slik at vi har kunnet legge
fakta på bordet i diskusjonen.
Ett tilfelle har vi avdekket.
Men det er også alt. Her finnes ikke grunnlag for verken
tall eller prosenter.
Katastrofalt
Hole og Kystfiskarlaget er
imidlertid klar på at de vil
komme til livs enhver form for
juks og svindel i næringa.
– Tall og statistikk kan
tolkes på forskjellig måte,
og kanskje er ikke alt så ille
som det høres ut. Men for de
enkeltfiskere som opplever
denne formen for juks, er situasjonen uansett katastrofal.
Vår oppgave må være å bidra
til at de som vil drive næringa
etter riktige prinsipper, ikke
taper i konkurransen, sier
Hole.
– 25 prosent svartfisk
FBFI 6.mai 2011
Fakta: MØtE OM JUkS
QQOnsdag 17. april innkalte
Fiskeri- og kystdepartementet
næringa til møte om «Utfordringer med ulovligheter ved landing
av fisk og kvalitet».
– Ingen som
driver i denne
næringa kan
være i tvil om
fisklagets distrikt. – Det sier
at det denne
seg selv at vi ikke kan kontrolvinteren er
lere hver enkelt fangst. Men vi
kommet på
kan kanskje gjøre kontrollene JUKS:
JUKS:
Glimt
møtet
i departementet
osndag,
juks
kvalitetsutfordringer land betydelig Per Ovesen
Glimt
frafra
møtet
i departementet
osndag,
derder
juks
ogog
kvalitetsutfordringer
mer målrettet og effektive. Og stosto
dagsordenen.
Foto:
mer torsk enn
påpå
dagsordenen.
FOTO:
FKDFkD
vi må se om vi har virkemidler
det som finnes
som kan virke avskrekkende Dette
samsvarer
med
antall
tonn på sedler og i statistikker. 25
Dette
arbeidet
skal
prioriarbeidet
skal
nånå
priorisamsvarer
med
detdet
antall
tonn
som
går
landet.
på de som planlegger å jukse, teres,
teres,
samtidig
som
prosent svartfisk mener jeg er
som
går
ut ut
avav
landet.
samtidig
som
vi vi
serser
omom
sier hun.
forskriftene
kan
nye
hjelet riktig anslag, sier fisker Per
forskriftene
kan
gi gi
ossoss
nye
hjellass
ekstra…
EtEt
lass
ekstra…
pemidler
i kampen
mot
juks,
Ovesen fra Stamsund.
pemidler
i kampen
mot
juks,
Mer rapportering
sier
fiskeristatsråden.
For
kan
ikke
legges
skjul
sier
fiskeristatsråden.
For
detdet
kan
ikke
legges
skjul
påpå – All ære til fiskeriministeren
Av konkrete forslag som kom
mange
ryktene
juks hvis hun erkjenner denne siat at
mange
avav
ryktene
omom
juks
I ettertid
opp på møtet onsdag, nevner I ettertid
handler
tider
leve- tuasjonen og vil gjøre noe med
handler
omom
at at
detdet
til til
tider
leveBerg-Hansen mulig utvidet Hun
Hun
påpeker
også
mer
fisk
enn
som
senere saken. Men de første meldinpåpeker
også
at at
enen
deldel
avav
resres
mer
fisk
enn
detdet
som
senere
kontrollvirksomheten
nødveninnmeldingsplikt for landinger kontrollvirksomheten
kommer
sedlene.
Temaet
nødvenkommer
påpå
sedlene.
Temaet
varvar gene fra møtet i Oslo forteller
fra den minste flåten, systemer digvis
digvis
foregå
etter
hovednevnt
spesielt
møtet.
meg at både Norges Fiskarlag
måmå
foregå
etter
hovednevnt
spesielt
påpå
møtet.
som sikrer best mulig kontroll sesongen
sesongen
i kystfiskeriene,
– Vi
har
et rekordstort
torske- og Norges Kystfiskarlag lever
i kystfiskeriene,
ogog
– Vi
har
et rekordstort
torskemed at oppfisket kvantum sam- kanskje
kanskje
sågar
etter
året
kvantum
som
skal
mar- i en annen virkelighet. Ved å
sågar
etter
at at
året
er er
kvantum
som
skal
ut ut
påpå
maravsluttet.
kedene
i år.
trenger
ikke
svarer med det som kommer avsluttet.
kedene
i år.
Vi Vi
trenger
ikke
et et benekte realitetene bidrar de til
ekstra
lass
toppen
dette, alt annet enn å få ryddet opp i en
på sluttseddelen, og egne tiltak Det
Det
skal
eksempel
konekstra
lass
påpå
toppen
avav
dette,
skal
forfor
eksempel
konunderstreker
Berg-Hansen. situasjon fiskeri-Norge ikke kan
gjennom landingsforskriften trolleres
trolleres
antall
tonn
fisk
understreker
Berg-Hansen.
at at
antall
tonn
fisk
og kvalitetsforskriften.
inn
bedriftene
tilsvarer
inn
til til
bedriftene
tilsvarer
detdet
være bekjent av, sier Ovesen til
– Disse forskriftene har antall
antall
som
går
kan
[email protected]
FiskeribladetFiskaren.
som
går
ut,ut,
ogog
detdet
kan
[email protected]
det vært arbeidet med en tid. kontrolleres
kontrolleres
dette
i sin
Telefon:
77 05
– For oss som vil etablere oss
omom
dette
i sin
turtur
Telefon:
77 05
90 90
22 22
FBFI 22. mars
FiskeribladetFiskaren 19.APRIL 2013
QQTil stede på møtet i Oslo var
foruten statsråden og hennes
folk, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norges
Fiskarlag, Norske sjømatbedrifters Landsforening, Norges Kystfiskarlag, Norges Sildesalgslag,
Mattilsynet, Fiskeridirektoratet
i denne næringa og skape et
lovlig utkomme av fisket, er det
som nå skjer helt ødeleggende.
Det nærmest forutsettes at man
skal drive utenfor lover og regler for å være med.
– Hvordan dette slår ut i markedene kan man bare tenke seg.
Og det skjer når russiske og
islandske kolleger ser ut til å
ha orden i sine saker.
Ovesen har flere konkrete
forslag til fiskeri- og kystministeren. Først og fremst en
kraftig økning i bevilgningene
til Fiskeridirektoratet og kontrollvirksomheten. Deretter
praktiske ting som uavhengig
innveiing og kontrollsystemer
som sikrer at leverte kvanta
kommer på sedlene.
– Men det er ingen tid å miste
for Lisbeth i denne saken. Fiskerorganisasjonene kan ikke
tas på alvor, sier en engasjert
Ovesen om bord på 50-fotingen «Nystadbuen» på garnfiske
i Lofoten.
Byråkrat ble pelagiker
Forrige uke hadde avdelingsdirektør Sverre Johansen i
Fiskeri- og kysdepartementet
sin siste dag på jobben før han
«meldte overgang» til fiskekjøperorganisasjonen FHLs
avdelingskontor i Ålesund.
Der skal han holde et spesielt
øye med den pelagiske delen
av næringa.
– Blant annet. Men sikkert
noe mer i tillegg. Spennende
blir det i hvert fall. Og inspirerende med klimaskifte, sier
tromsøværingen som gikk
omtrent rett fra skolebenken
på fiskerihøgskolen i Tromsø
til byråkratiet i Fiskeridepartementet.
Det skjedde bare måneder
etter at Helga Pedersen hadde
inntattt statsrådsstolen.
Det i seg selv innebar en ny
kurs i fiskeripolitikken, og solide utfordringer for alle på
fiskeriforvaltningsseksjonen.
Ikke minst alt oppstyret rundt
strukturpolitikken, jobben
til strukturutvalget og etter
hvert strukturmeldinga hvor
bremsene ble satt på for kyst-
Ikke kontrollerbart
Berg-Hansen påpeker at det har
vært 56.000 landinger av fisk
denne vinteren, og over 150.000
tonn fisk er levert, bare i Rå-
flåtens del.
– Bratt læringskurve i viktige saker for næringa. Ellers
har det vært fantastisk å følge
utviklinga i Barentshavet i
disse åtte årene, fra normale
bestandsnivåer til «all time
high» for flere bestander. Vi
må ikke glemme at det tross
alt er et solid bestandsmessig
fundament for fiskerinæringa
akkurat nå, selv om det også
finnes utforinger, sier Johansen til FiskeribladetFiskaren.
Som «pelagiker» får han
anledning til å følge ei av
næringas største utfordringer akkurat nå på nært hold,
nemlig stridighetene rundt
makrell og sild.
– Store utfordringer, både
i forhold til å finne ut av den
biologiske situasjonen i Norskehavet, det å få til forvaltningsregimer og det å utvikle markedssiden. Her har
bedriftene på land, som jeg
skal jobbe for, tunge interesse,
forklarer nyansatte Sverre
Johansen.
Vil ha ferskfiskbonus
Fiskarlaget
Nord ber nå
f isker i ministeren om
å åpne for
at fiskerne
skal kunne
få ferskfisk- Willy
bonus også Godtliebsen
når de leverer fersk torsk til Murmansk. I
utgangspunktet ble ferskfiskordningen etablert for å bidra
til at mest mulig av torsken
kommer på land fersk ved
anlegg i Norge. Men akkurat
i øyeblikket har en rekke av
fiskekjøperne i Finnmark,
og spesielt i Øst-Finnmark,
stanset kjøpet eller innført
kraftige begrensninger. Ei
nødløsning kan være å levere
i Murmansk hvor Råfisklaget
har et etablert oppgjørssystem
ved levering på mottaket til
Murmansk Fiskekombinat.
– Dette vil nok bare kunne
være et påskjøt. Men det er
viktig å utnytte alle de mulighetene som finnes i en
vanskelig avtakssituasjon.
Uten ferskfiskbonusen blir
det tilsvarende mindre interessant å levere i Murmansk,
FHL-Ystmark: – Juks
finnes i alle bransjer
Direktør for
industri i
Fiskeri- og
havbruksnæringa, Geir
Ove Ystmark,
sier de
kontaktar
Geir Ove
FiskeridirekYstmark
toratet når de
hører om ulovlige ting.
Fiskeri- og havbruksnæringa si landsforeining
organiserer en stor andel av
fiskekjøpeerne i Norge, og
overfor NRK sier Ystmark at
han ikke ser bort fra at det
finnes enkeltilfeller av juks.
mener omsetningssjef Willy
Godtliebsen i Råfisklaget.
Fiskekombinatet har allerede tatt i mot to fangster på
til sammen 100 tonn torsk fra
«Korsnesfisk» av Alta som ble
rammet av begrensninger på
kjøpet i Tufjorden.
Men denne uka kom det et
fall i torskeprisen på innenlandsmarkedet i Russland
som gjør at fiskekjøperen i
Murmansk knapt nok kan
betale norsk minstepris for
torsken. Det innebærer at
de ikke kan kompensere for
ekstrautgiftene ved å gå til
Murmansk og levere fangsten
direkte der.
–Enda mindre lønnsomt
er det å frakte fisken til
Murmansk med bil eller via
et oppkjøpsfartøy, forteller
Godtliebsen i Råfisklaget.
Det som allikevel kan gjøre
et torskesalg østover aktuelt
for kystflåten som fisker i
Finnmark, er de planene
bedriften i Murmansk har
for etablering av ei filetlinje
i samarbeid med en annen
aktør der borte. Men denne
er foreløpig ikke kommet på
plass.
– Det vil det være i hver og
en bransje. Men det er ikke
rapporter på større eller mer
omfattende uregelmessigheter i år enn tidligere år. I den
grad noken aktører på land
eller sjø omgår regelverket, så
er vi sterkt i mot det.
– Hvordan arbeider FHL for
å hindre juks?
– Vi har spørsmål om etikk
og gode kontrollsystem på
agendaen fortløpende. I den
grad vi hører om ulovlige ting,
kontakter vi Fiskeridirektoratet og Noregs Råfisklag slik
at de har innsyn i det vi måtte
vite, sier Ystmark til NRK.
helt unødvendig. Realitetene
gjenspeiles med all tydelighet
på prisene ute i torskemarkedene. De har slett ikke stupt,
slik det nærmest var forutsatt
da prisnedgangen kom. Jeg er
spent på å høre Råfisklagets
forklaring på en utvikling jeg
antar vil bli et sentralt tema på
det nært forestående årsmøtet,
sier Nils Myklebust.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 22
torsk til ferskfiskordningen i år
nord for 62 graden. Det er fisket
ca 10.000 tonn, opplyste fiskeridirektøren. 1.355 er tatt i åpen
gruppe, av en kvote på 2.344
tonn for denne gruppen.
Willy Godtlibsen i Norges
Råfisklag viser til at det er vanskelig å registrere hvor mye
som gjenstår som restkvoter i
denne ordningen, noe Holmefjord bekrefter også har skap
problemer for direktoratet.
– Men nå skal fangstbasen
være oppdatert, opplyste hun.
[email protected]
Tlf. 932 56 325
Nyansert prisbilde
om forholdet mellom levert
kvantum og antall brudd på
leveringsbestemmelsene.
Og om fiskerne generelt har
vært i en presset situasjon ved
levering. – Dette er forhold
som vi må komme tilbake til.
Vi har sett en del konkrete
tilfeller av uregelmessigheter
som vil bli fulgt opp i dialog
med påtalemyndighetene.
Problemstillingen som
helhet må gjennomgås i full
bredde når sesongen er over,
sier Haugland.
TORSK: Vinterens lave torskepriser var i utgangspunktet
ikke ønsket av noen i fiskerinæringa. Men de ble vedtatt som
et virkemiddel for å få omsatt et
historisk høyt torskekvantum.
Råfisklaget holder fast på at den
vurderingen var riktig.
– I ettertid er det alltid enkelt
å si at man burde gjort det ene
eller det andre. Men det er et
faktum at en betydelig del av
vinterens økte kvantum er gått
ut som fersk, sløyd hodekappet
torsk.
Her har prisen gjenspeilt den
norske førstehåndsprisen ganske
direkte, sier Svein Ove Haugland i
Råfisklaget.
Redd for stopp i hysefiske
Fiskeridirektør Liv Holmefjord er redd for en stopp i
hysefisket, dersom det ikke
tas grep nå for å redusere fisket. Norges Fiskarlag mener
fiskeridirektøren bør avvente
med tiltak.
– Det er en rest på 34.205
tonn hyse, sa Jan Birger
Jørgensen i Fiskarlaget på
reguleringsrådsmøtet og viste
til at det i tidligere år er fisket
mindre enn dette i andre
halvår. Han mener fiskeri-
myndighetene heller bør be
det internasjonale havforskningsråd om å øke kvotene.
Seniorrådgiver Elisabeth
Norgård Gabrielsen i Fiskeridepartementet sa at de
vil ta opp spørsmålet om
årets totalkvote på hyse med
russerne i forbindelse med
møtet om fordeling av neste
års kvoter i begynnelsen av
oktober.
Det ble også vist til at det
gjenstår 3.000 tonn av tred-
jelandskvoten som ikke er
gitt noe land i forhandlinger
ført så langt. Fiskeridirektør
Liv Holmefjord sa hun vil be
departementet se på denne
restkvoten i forhold til årets
kvoter for norske fiskere.
Fiskekjøperne er opptatt av
at det tradisjonelle fløytlinefisket utafor Finnmark kan
gå som normalt, noe de fikk
støtte for av fiskeridirektøren,
som nå vil se på hvilke tiltak
de skal iverksette.
forklarer Kannelønning.
Av 24 ilagte gebyr på tilfeller av brudd på kravene til
føring av fangstdagbok, er tre
påklaget av fisker.
Det tar Kannelønning til
inntekt for at nivået på straffen ikke oppfattes som spesielt urimelig og omstridbar.
De nye områdene hvor Fis-
FBFI 28.juni 2013
Unique guest rooms • Fitness Center • Spa and Wellness Center • Healthy and Extensive Breakfast • Experience culinary creations in one of our restaurants • In the heart of Trondheim • Historical ambience
en
enn en
Merr enn
Me
ost
frokost
god frok
god
Contact us at +47 73 800 810 or email us at [email protected]
keridirektoratet heretter skal
kunne ilegge gebyr, omfatter
regelbrudd i forhold til føring
av elektronisk fangstdagbok
og sporing av fartøy, og også
for de som fortsatt har anledning til å føre papirdagbok.
Contact us at +47 73 800 810 or email us at [email protected]
Les mer på fbfi.no
4 NYHETER
onsdag 26 mars 2014 F SKER BLADETF SKAREN
NOTKAST: Dette notkastet
på «Libas» viste seg som en
veldig liten flekk på sonaren,
men inneholdt 1400 tonn og
lastet to ringnotbåter.
ARKIVFOTO: LEIF OLAV VIK/«LIBAS»
Liten sildeflekk
var 1400 tonn
STORT: «Libas»
fylte både seg
selv og en annen ringnotbåt
fra en liten flekk
på sonaren,
som viste seg å
være på 1400
tonn.
Lars Olav Lie
– Vi vurderte
at det kunne
være maksimalt 500 tonn i den
lille flekken og tok derfor sjansen
på å kaste på den. Restene av
flakene på sonaren var så store,
at det ville ha vært galskap å
sette notkast på dem. Det må ha
dreid seg om titusner med tonn i
hvert av flakene som vi kunne se
samtidig på sonaren på gytefeltet, sier skipper Lars Olav Lie på
«Libas».
– Hadde vi visst den lille flekken hadde 1400 tonn, ville vi ikke
kastet på den. Det var for mye. Vi
fylte «Libas» med tusen tonn og
ga resten bort til en annen båt.
Fiskerne mener at tettheten
i et sildeflak er på minst 20 sild
per kubikkmeter, mens forskerne
mener å ha målingstall som viser
at det bare er fra ei halv til to sild
per kubikkmeter i det samme
flaket.
Dette spriket var utgangspunkt i et oppslag i FBFI mandag
hvor fiskerne mener at forskerne
anbefaler altfor lave kvoter på
NVG-sild fordi de regner seg fram
til feil størrelse på gytebestanden. Forskerne avviser dette.
Flekken eksploderte,
knakk Triplex-en
STØTTER: Pioner i sildefisket
og utvikler av
det moderne
ringnotfisket,
Jostein Størksen fra Haram,
støtter fullt ut
Jostein
Lars Olav Lies
Størksen
vurderinger
av sonarbildet og synspunktet
om at forskerne tar grundig feil i
beregningen av sildebestanden.
– Jeg har sett en flekk på bunnen av Fladen grunn i Nordsjøen
som jeg anslo til 500 tonn. Det
som kom ut av «flekken», er
knapt til å tro. Det var som en
geysireksplosjon da det strømmet mengder av sild ut av flekken
og fylte havet med store og små
flekker. Det er umulig å si, men
det kunne ha vært minst hundre
ganger 500 tonn som kom ut
av den lille flekken på bunnen,
sier Størksen, som fikk en knekt
Triplex da han prøvde seg på en
flekk som ga to tusen tonn i nota.
Han mener den største bommerten forskerne gjør er å være
ute på tokt i mai når silda står
spredt og dermed danner seg
et fullstendig feil og mangelfullt
bilde av bestanden.
– Å hevde at det er fra 0,5 til
to sild per kubikkmeter i flekken fra sonaren, er rent tøv, sier
Størksen.
Havforskerne er skråsikre:
z sildestrid Sildebestanden går ned når snittalderen går opp
Gjennomsnittsalderen
på NVG-silda forskerne
finner kryper oppover.
Dette tolker forskerne
som et signal på at
sildebestanden går
ned.
Einar Lindbæk
Ålesund
Forskerne tar
oppgangen i
sildas g jennomsnittsalder til inntekt
for at rekrutteringen til
bestanden har Erling Kåre
vært for lav. Stenevik
Forskerne støtter seg til alle datakilder når de
hever bestanden går nedover.
– Med sviktende rekruttering
går gjennomsnittsalderen på
silda opp, og bestanden ned.
Jeg forstår at dette kan være
oppleves som vanskelig å forstå når man ser mye sild på
4 NYHETER
mandag 24. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
Dette er bestanden
Forskernetror
trorNVG-s
NVG-sildebestanden
Forskerne
debestanden fyfyller
er
Vågen Bergen
i Bergen.F Fiskerne
menerdét
détvovolumet
Vågen
skerne mener
umet
bareererett
ettavavflere
flereflak
flak ...
bare
Forskerne beregner at
gytebestanden på NVG-sild er
på 4,12 millioner tonn i år. Det
tilsvarer volumet av Vågen i
Bergen fra Skolten og inn i en
dybde på 16 meter.
Det er dette volumet som
«Libas» dokumenterer å ha
sett i ett sildeflak utenfor
Lofoten i fjor høst, i et ganske
normalt instrumentbilde av
den store sildebestanden,
forsiktig beregnet til 4,2 millioner tonn.
Det handlet om et flak på
om lag 1000 x 2000 meter i
vidde og 300 meter i dybde
med sild.
– Et ideelt flak å sette nota
på er et lite, anslagsvis 50 x
50 x 50 meter gjengitt som
en liten rød flekk på sonaren,
sier reder Lars Olav Lie. Den
flekken kan vise seg å ha mer
sild enn det «Libas» alene
greier å bære, sier rederen.
Lars Olav Lie lager et annet
«bildet» på hvor mye 4,2 millioner tonn sild er visuelt.
– Tenk deg en kasse på
tusen ganger tusen meter
i flatinnhold og fire meter i
dybden. Fyll den og du
«Tetthet en avsporing»
– Tetthet er
en avsporing
i forhold til
bestandsberegningene
på sild, fordi
variasjoner
i tetthet blir
fanget opp i
våre tokt, sier
forsker Erling Kåre Stenevik
ved Havforskningsinstituttet.
Stenevik sier forskerne ikke
bruker sonar, men ekkolodd i
beregninger av bestandsstørrelsen.
– Vi bruker ekkolodd, kjører
over fisken med samme vinkel til fisken hele tiden. Da vil
en tett stim gi sterkere signal
enn en mindre tett stim. Vi
trenger ikke gjøre så mange
antagelser om tetthet. Vi kan
derimot beregne tettheten
dersom vi ønsker det, sier
Stenevik.
Havforskningsinstituttet
Vågen
Kubikkmengde sild vist fra
havoverflaten og opp
Estimater fra tokt
Han understreker at forskerne bruker estimater fra sine
tokt som indekser.
– De sier noe trenden er
opp- eller nedgang i bestanden. Fangststatistikken er
den viktigste datakilden vår.
Derfor har vi høy prioritet på
å få gode tall fra fiskeri, sier
Stenevik.
Sammen med forsker Egil
Ona, avviser forskerne at det
FiskeribladetFiskaren 24.mars 2014
16 NYHETER
fredag 21. februar 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
Er ikke NVG-sildebestanden større enn at
den kan fylle Vågen i
Bergen? Nei, mener
forskerne. Jo, mener
fiskerne som hevder at
den fulle Vågen i Bergen bare er på størrelse
med et stort sildeflak.
Nøkkeltall for NVG-sild
Anbefalt totalkvote for 2014
418.500
Foreløpig norsk kvote
254.600 tonn
Anbefalt kvote for 2013
619.000
Fisket i 2013
692.000
Gytebestanden 2013
5 mill. tonn
Gytebestanden 2014
4,12 mill tonn
Faregrense for gytebestanden 5 mill. tonn
8 NYHETER
NYHETER 17
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 21. februar 2014
Fakta: NVG-status
zsildebestaNdeN
QQDet er fisket 105.000 tonn
NVG-sild i år mot 130.000 tonn
på samme tid i fjor. Av totalkvoten på 255.000 tonn, kan det
maksimalt fiskes 166.000 tonn
resten av året, inkludert flekskvote på ti prosent av neste års
kvote.
QQSist uke ble det innmeldt beskjedne 2000 tonn NVG-sild og
fisket er svært beskjedent samtidig som kysten er full av sild.
QQI fjor leverte norske fartøy
356.000 tonn NVG-sild.
QQTil tross for en betydelig
nedgang i kvoten, er prisen
hittil i år redusert med to øre
kiloet i forhold til i fjor. Årets
gjennomsnittspris til nå er 5,07
kroner kiloet, mot 5,09 kroner på
samme tid i fjor.
onsdag 20. november 2013 FISKERIBLADETFISKAREN
Kvotene ned i rikt sildehav
zNvG-sild
Forsker: «Like sannsynlig vi har
overvurdert bestanden»
– Det er alltid usikkerhet
knyttet til beregninger av
gytebestanden sin størrelse
og det skal vi værer ydmyke
i forhold til. Men det er like
sannsynlig at den usikkerheten bidrar til at vi overvurderer bestanden som det er at
vi undervurderer bestanden.
Det vi er rimelig sikre på er at
bestanden er i nedgang.
Det sier sjefsforsker på
NVG-sild ved Havforskningsinstituttet, Erling Kåre
Stenevik. Og han legger til:
– Vi har ingen data fra våre
tokt som skulle tilsi at en stor
årsklasse er produsert etter
2004 og da må bestanden
minke. Det må en betydelig
årsklasse til for å snu den
utviklingen. Vi vet at det er en
del fisk fra 2009 årsklassen
inne i fiskeriet, men denne
årsklassen er ikke observert
som stor i våre tokt verken
i Barentshavet eller Norskehavet. Det er sannsynligvis
en årsklasse som har hatt
kystnære oppvekstområder
og som dermed har vært lett
tilgjengelig for fisket helt
siden den var to år gammel.
Historien forteller oss at
ingen store årsklasser har
kommet fra oppvekstområder
langs kysten. Stenevik sier
forskerne gir råd på NVG-sild
i henhold til en høstingsregel som myndighetene har
bestemt: – Den sier at beskatningen skal reduseres når
bestanden kommer under
fem millioner tonn. ICES
sin beregning av størrelsen
på gytebestanden for 2014
er på 4.123 millioner tonn
og fiskedødeligheten blir da
redusert fra 0.125 til 0.099.
Dette bidrar ytterligere til
den betydelige nedgangen i
kvoteanbefaling for 2014 i tillegg nedgangen som kommer
direkte av en mindre bestand,
Forskerne har skåret loddekvoten ned til beinet, men
fiskerne mener de ikke får
kvoter i forhold til ressursnivået.
Det pågår nå et svært begrenset loddefiske av den norske
flåten i Barentshavet. Kvoten
er satt ned fra 56.000 tonn i
fjor til 49.000 tonn i år for den
norske flåten.
Fiskerne melder om et stort
innsig av lodde, men i all
hovedsak små lodde, opp til
50 lodde på ett kilo.
Forskerne signaliserte at
de ville være på plass med et
forskningsskip under loddeinnsiget, men ingen har sett
noe til forskningsskipet.
Einar Lindbæk
Ålesund
Konflikten mellom hva fiskerne
mener å se og dokumenterer, og
hva forskerne mener å vite, har
spisset seg til. Silda i Vågen er
et bilde på hva konflikten dreier
seg om, hvor mye sild det er i
havet.
Fire millioner tonn
Det internasjonale forsknings-
Grunnlag for kvote
Størrelsen på gytebestanden er
selve grunnlaget for forskernes
anbefaling av den årlige sildekvoten. Anbefalingen er blitt
halvvert i løpet av tre år fordi
forskerne måler en stadig min-
Einar Lindbæk
Ålesund
Kv o t e r å d e t
for NVG-sild
for 2014 er
satt ned med
200.000 tonn
fra 619.000
tonn i inneværende år til Bernt
418.500 tonn gjendemsjø
neste år.
– Mål NVG-sildebestanden
med gyteinnsiget og kutt ut
maitoktet. Vi krever en skikkelig bestandsvurdering av
silda, sier skipper og reder
Bernt Gjendemsjø på «Inger
Hildur».
Dokumentasjon
Gjendemsjø har sendt dokumentasjon fra sjøen på «Inger
Hildur» til Havforskningsinstituttets sjefsforskere på NVGsild, Erling Stenevik og Aril
Slotte. Den viser store mengder
sild og det viser seg at silda har
en fettprosent på 20 prosent.
Mange fartøy fisket etter
NVG-sild i ulike «ruter», og
russerne og islendingene boltret seg med NVG-sildefisket
i Smutthavet samtidig, nå i
november. «Inger Hildur» fisker i år både sin egen kvote og
kvoten til «Fiskebas».
UFORSTÅELIG: – Vi verken
forstår eller aksepterer at
sildekvotene settes ned når
mengden sild i havet øker
formidabelt, sier en nestor i
sildefisket, Lodve Gjendemsjø
på «Inger Hildur».
ARKIVFOTO
Forskerneserserikke
ikkesamme
sammesilda
sildasom
somfiskerne
fiskerne
Forskerne
dårLig vær: Til tross for dårlige vær og begrenset fiske, ble det meldt inn 22.000 tonn NVG-sild i løpet av uka fra 11. til 18.
november. Om bord på «Inger Hildur» ser de mye sild i havet, og reder Bernt Gjendemsjø ønsker en skikkelig bestandsvurdering av
silda.FOTO: RUNE KVAMME
6 NYHETER
Fakta: sildekvoteNe
QQDen foreslåtte sildekvoten for
2014 er på 418.500 tonn. Det er
en nedgang på 30 prosent fra
2013, og følger etter en nedgang
på 26 prosent fra 2012.
QQFølges anbefalingen fra Det
internasjonale havforskningsrådet, så betyr det 251.477 tonn
til norske fiskere i 2014. Det er
122.000 tonn ned fra 2013.
4 NYHETER
fredag 1. november 2013 FISKERIBLADETFISKAREN
Fakta: ReFeRanseFlåten
mandag 18. november 2013 FISKERIBLADETFISKAREN
QQ39 utvalgte fiskefartøyer, 19
fra havfiskeflåten og 20 fra kystflåten, som gjennom prøvetaking
fra fisket kontinuerlig skaffer
havforskerne viktige biologiske
data og informasjon om aktiviteten på feltet.
QQDataene går vanligvis inn i forskernes gerenelle systemer, men
kan også brukes mer målrettet
når problemstillinger dukker opp.
Som når det nylig ble diskusjon
om hvilken type sild som ble
fanget ute i havet, eller når det
under det siste vinterfisket oppsto behov for å avklare om flåten
fisket på kysttorsk eller skrei.
PÅ TOKT: På fjorårets
CRISP-tokt deltok Sogn og
Fjordane-registerte «Sjarmør»
i fiskeridelen av forskningen.
Følger fortsatt silda
z FoRskning
store variasjoner i mengdemålingene og lite samsvar mellom det forskerne måler og det
fiskerne ser på havet.
Ferske eksempler er torsken
i Barentshavet, hvor forskerne
misset store, sentrale årsklasser, hysa i samme området hvor
utbredelsen også har vært dekket alt for dårlig, og ikke minst
silda hvor toktresultatene har
hoppet alt for mye opp og ned
de seinere årene i forhold til
hva som har vært den reelle
utviklingen i bestanden. Det
siste mente han kunne tilskrives for stor avstand mellom
kurslinjene på toktene.
og hele har rimelig god kontroll.
Men det kunne vært så mye bedre, hevdet han.
– Regninga for uvitenhet går
til fiskerne, konstaterte Fiskebåt-direktør Audun Maråk.
«Unødige» kvotesvingninger
som skyldes beregningsfeil
koster flesk, både for flåten
og fiskeindustrien. Her er torskenæringa kroneksempelet.
Forskerne fant ikke 40 prosent av bestanden fordi den
hadde vandret ut av området
de kartla. Resultatet ble ei brå
oppskriving av bestanden, ei 33
prosents oppskriving av kvotene og et tilsvarende prisfall.
god ressursforskning, og hevdet
at den norske havforskningen
stryker på alle tre med glans.
Det handler om stadige oppog nedskriving av bestander,
Nødrop
Kroneksempelet er kanskje allikevel makrellen hvor man nå
prøver å utvikle ny metodikk
for å få beregningene opp på et
noenlunde anstendig nivå.
– Alt dette demonstrerer bare
at vi bør ha en større innsats i
ressursforskning. Sånn sett er
det kanskje riktig å si at dette
er et slags nødrop, innrømmet
Thoresen i Trondheim.
Næringa betaler
– Det skal sies at vi i det store
Kostnadsforskning
Sildedirektør
og tidligere fiskeriminister
Otto Gregussen har både
tidligere og nå
på landsmøtet
tatt til ordet for Otto
å få gjort ei be- Gregussen
regning av hva
det koster å forske for lite.
– Det nytter ikke å gi Havforskningsinstituttet mer
penger når de samtidig får
etterskudd. – I mange tilfeller
ser jo vi fiskere på et tidlig
tidspunkt at ting i naturen
ikke er rett. Hos oss er det
så lite mat i havet nå at vi må
legge lever som vi skal ha med
på land til middag, innpakket
i rommet på båten for å berge
den for måsen, fortalte lofotfisker Leif Karlsen på sedvan-
lig, skjeve vis i landsmøtedebatten om forskningens
dårlige kår. Fiskerne frykter
at makrellen spiser opp
livsgrunnlaget for de tradisjonelle fiskeartene i området,
og dermed livsgrunnlaget for
den tradisjonelle flåten. Seien
er borte og hysefisket utenfor
Vesterålen har først tatt seg
opp de siste par ukene etter
en av de svarteste høstene på
mange, mange år.
– I Finnmark får de tross alt
fiske kongekrabben fordi den
ødelegger driftsgrunnlaget
ellers. Men vi får ikke fiske
makrell selv om den finnes
overalt på fiskefeltene våre,
påpekte Laukviks store sønn.
Fakta: HavForskninga
QQMed circa 750 ansatte er Hav-
forskningsinstituttet det største
marine forskningsmiljøet i Norge.
QQHovedansvaret deres er å
forske for å kunne gi råd til det
offentlige om akvakultur og om
økosystemene i Barentshavet,
Norskehavet, Nordsjøen og den
norske kystsonen. Derfor er
rundt halvparten av arbeidet
deres finansiert av Fiskeri- og
kystdepartementet.
flere oppgaver. Det er feigt av
myndighetene å bare lene seg
på havforskningen når ting
går galt, hevdet Gregussen i
Trondheim.
Gir opp
Av de ekstra bevilgningene til
marin forskning som den nye
regjeringen har funnet plass til
på 35 millioner, går ikke fem
øre til ressursforskning.
Selv om havforskerne
ikke kjører noe eget
fullt utrustet sildetokt
nå på høsten, følges
innsiget mot kysten
fortsatt nøye. Ikke bare
fra skrivebordene i
Bergen.
om bord på
ringnotbåten
«Ketlin» som i
forrige utgave
av FiskeribladetFiska ren
antydet at forskerne virket Espen
for «låst» til Johnsen
sine skrivebord. Situasjonen rundt årets innsig er
spesiell, mener Vollen, og synes
forskerne burde vært på plass
på feltet.
Og der vil de altså snart
dukke opp, selv om det ikke
dreier seg om tokt med samme
omfang som hovedtoktene på
norsk vårgytende sild, som finner sted i mai og juli.
av teknologi, som gir et mest
mulig bærekraftig og effektivt
fiske. Det gjøres gjennom flere
prosjekter under det såkalte
CRISP-programmet.
Fakta: konFeransen
QQTorskefiskkonferansen 2013
arrangeres i Tromsø i morgen.
QQDet skjer i regi av Norges
Sjømatråd.
QQPrisutvikling på torsk og global
NYHETER 7
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 30. oktober 2013
– Fortsatt store mengder sild
tilførsel av hvitfisk i 2014 vil være
sentrale tema.
QQI tillegg vil en rekke enkeltmar-
kedet for norsk torsk belyses.
”
Spennende ny,
norsk teknologi som
allerede over nyttår vil
være tilgjengelig på det
kommersielle markedet.
Bernt gjendemsjø, «inger Hildur»
Ikke tokt i gytetida
Havforskningsinstituttet setter stor pris på innspillene fra
sildefeltene og ønsker samarbeid med fiskerne, men kan
ikke imøtekomme ønsker om
forskningstokt på gyteinnsig,
slik det har vært gjort i mange
år.
Ifølge Erling Stenevik vokste
bestanden og estimatet ble så
For 40 år siden
fremstod havforskerne som
skråsikre og
allvitende. På
landsmøtet til
Fiskarlaget la
forskningsdi- Reidar
rektør Reidar Thoresen
Thoresen seg
temmelig skinnflat.
Han hadde tre parametre på
NYHETER 7
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 30. september 2013
Klimaet kilde til torsketrøbbel
z torskeFisket
Torskevandring
rekordlangt mot nord
i Barentshavet er den
viktigste årsaken til de
store kvotehoppene og
markedsproblemene
de siste årene.
Terje Jensen
Bodø
Den førte til at
to svært sterke
årsklasser forsvant under radaren til havforskerne helt
til de dukket
opp igjen på Bjarte
gytevandring Bogstad
mot kysten
høsten 2010.
Samtidig gikk det reelle fisket i Barentshavet ned etter
at man fikk bukt med det russiske svartfisket, uten at man
i tilstrekkelig grad tok høyde
for dette i kvotetilrådningene.
I sum førte dette til at kvoterådene og kvotene i realitetene
ble holdt lavere enn de kunne
vært fra 2007 til 2011, for så å
skyte i været de siste årene.
”
Dette har vi i næringa påpekt år etter år,
bare for å bli uglesett
av resten av næringa og
samfunnet forøvrig
Reidar Nilsen, styreleder i Norges
Fiskarlag
Etterpåklokskap
På årsmøtet til Nordland Fylkes
Fiskarlag før helga, la torskeforsker Bjarte Bogstad fram
beregninger han har gjort «i etterpåklokskapens klare lys».
Den viser nettopp dette, at
kvotene kunne vært økt pent
og pyntelig fra 2007 og fram til
i dag med ei utflating av fangsten på rundt 850.000 tonn fra
i fjor og de nærmeste årene
framover. Det vil si uten den
ødeleggende «kvoteeksplosjonen» man nå har fått med ei
33 prosents kvoteøkning fra i
fjor til i år.
Forsker varsler torskekutt
”
FBFI 19.juni 2013
– Lavere kvote bare hvis russerne vil
Fakta: råd og kvoter
torskeråd
2003
2004:
2005:
2006:
2007:
2008:
2009:
2010:
2011:
2012:
2013:
2014:
305.000
398.000
485.000
471.000
309.000
409.000
473.000
577.500
703.000
751.000
940.000
993.000
torskekvote (tonn)
395.000
486.000
485.000
471.000
424.000
430.000
525.000
607.000
703.000
751.000
1.000.000
?
til kvoterådene de gir.
– Dette har vi i næringa påpekt år etter år, bare for å bli
uglesett av resten av næringa
og samfunnet forøvrig. Allerede
da forvaltningsregelen på maks
ti prosent kvoteendring fra ett
år til et annet ble vedtatt i 2007,
så vi at utgangspunktet var feil,
kvota for lav, og at dette var noe
vi ville dra med oss dersom
vi ikke økte kvota mer enn ti
prosent. Vi ønsket 20 prosents
økning allerede da, men fikk
ikke gjennomslag for dette før
under kommisjonsmøtet i Bergen i 2009. Fra 2009 til 2011 fikk
vi økt kvotene med 137.000 tonn
ut over det forvaltningsregelen
på pluss/minus ti prosent ville
gitt.
RETROFORSKNING: Torskeforsker Bjarte Bogstad la fram prognoser «i retrospektiv» på
fylkesårsmøtet i Nordland før helga som viste at torskekvotene kunne vært økt jevnere og mer
forsiktig etter 2007 «dersom man hadde visst bedre». ILL.FOTO: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
kjenner hva som har gått galt.
Men samtidig hadde han ingen
løsning på hvordan man skal
unngå denne type «forskerfadeser» i framtiden.
– Det er biologien som uansett må være avgjørende. En
viktig forutsetning for å få ei
tryggere rådgivning er i hvert
fall at myndighetene bidrar
med midler for å bedre forskningen.
Men generelt sett er det vel
slik at vi fiskere er bedre til
å protestere enn til å finne
konstruktive løsninger, sa en
Nilsen tydelig inspirert av havforskernes «ydmykhet».
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
FBFI 30. september 2013
Russisk «fasit»?
Nilsen og Fiskarlaget har et
nært samarbeid med russiske
næringsinteresser. Han viste til
at russsernes prognoser for utviklingen i torskebestanden begynte å stige allerede i 2006.
– Da kvota ble dramatisk oppskrevet i fjor, så møttes plutselig de russiske og de norske
prognosene for bestandsutviklingen. Det er nesten utrolig å
registrere. Uten samarbeidet
med russerne ville forskjellene
vært enda mer graverende. Nå
er vi på linje. Men konsekvensene, det er det næringa som
har måttet bære, sa Nilsen.
havtrygd.no
budoghustad.no
nordlysforsikring.no
SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET
FOR BÅT OG MANNSKAP
”
Det skal sies at vi
i det store og hele har
rimelig god kontroll.
Men det kunne vært så
mye bedre
Reidar Thoresen,
forskningsdirektør
– Samtidig må havforskerne
gi opp å beregne bestandsnivået på sentrale bestander
fordi de vet for lite. Slik kan vi
ikke ha det, sa Fiskebåts styreleder Tore Roaldsnes under
debatten på landsmøtet.
– Larvetoktet fungerer som en
gytebestands
index, det gir oss
Makrellen den store bekymringen
oversikt over innsiget.
Vi har i flere år vært på gyteinnsiget, men erfaringen var at
det var mye bevegelse og dynamikk i bestanden, så det ikke
var helt enkelt å bestandsestimere i denne situasjonen heller.
Maitoktet vil være prioritert
fremover, sier havforsker Aril
Slotte.
For fiskerne
nordover
langs kysten
er makrellen
den desidert
største bekymringen i
forhold til om
Leif Karlsen
havforskerne
vet nok og om de er kraftig på
Takk for sist
Styreleder Reidar Nilsen i Norges Fiskarlag benyttet anledningen til et «takk for sist» til
havforskerne. Nilsen har helt
siden lenge før han ble styreleder i Fiskarlaget hevdet at
forskerne er på hæla i forhold
... og
degdeg
og og
din din
familie
....
ogvivitrygger
trygger
familie
SOLVÆRSKJÆR
Mer penger
Han takket for at forskerne
omsider er så ydmyke at de er-
Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys,
Bud og Hustad om salg av forsikringer.
Samarbeidspartnerne
skal i som
tillegg
til deg
å levere
forsikring,
Vi har de forsikringsdekningene
sikrer
og dine
og fartøyet best mulig
ha
skadeforebyggende
arbeid.
omhovedfokus
noe uforutsettpå
skulle
skje.
Har du behov for å forsikre båt, mannskap, fangst eller fiskeutstyr, ta kontakt
Sammen
vi deg
båt ogrisikoen
mannskap.
med oss. Igir
tillegg
har vitrygghet
fokus på åfor
redusere
for uhell.
Vi gir hvert år betydelige tilskudd til skadeforebyggende arbeid.
Se våre hjemmesider for en fullstendig oversikt.
SLIK FÅR DU KONTAKT:
Havtrygd
55 55 74 00
Budfår
og du
Hustad
Slik
kontakt:71 26 67 00
Nordlys
75 54 40 88
Havtrygd
5503100
55 74 00
Gjensidige
Bud og Hustad 71 26 67 00
Nordlys
75 54 40 88
iNGe Hildur as
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
2011
%
27,9 149,4
8,4 531,3
8,4 527,3
Forskningsdirektør Reidar
Thoresen erkjenner at makrellens økte utbredelse har
økologisk betydning.
– Men vi vet ikke hvor stor,
eller hvor mye vi eventuelt må
ta for å hindre en slik effekt.
Vi vet jo ikke en gang hvor
stor bestanden er, sa Thoresen i Trondheim.
Mindre sild på island
[email protected]
Telefon: 93256323
fiske: Islandske fartøy fisket
35 500 tonn sild i oktober, en
nedgang på 12 700 eller nesten
27% fra oktober 2011.Dette viser
tall fra statice.is. For fangståret
2013 ut oktober har islendingene
fisket 107 000 tonn sild, ned 35
500 tonn fra samme periode i
2012. Dett er en nedgang på 25
prosent. Det var fisket bare en
beskjeden mengde med kolmule
i oktober, men for året ut oktober
har islandske fartøy levert 103
700 tonn, opp 40.000 tonn eller
64 prosent fra samme periode
ifjor. For lodde har det gått andre
veien. I fjor var det tatt i land 576
000 tonn, men s det i år bare
har vert landet 457 000 tonn, en
nedgang på hele 122 000 tonn.
Islandske båter har også fisket
154 300 tonn makrell i 2013, et
par tusen tonn over fjorårets
kvantum.
Høstsesongen med makrell og
hestmakrell, har slått til.
– Vi budsjetterte med totalt
10.000 tonn fisk totalt i løpet
av 2013.
Det målet har vi alt klart. Vi
er nå oppe i 11.000 tonn. Grunnen til at vi har klart det, er
fordi vi har vært dyktige på
innkjøpsida, samtidig som vi
er i en heldig konkurransesituasjon. Blant annet er det fire
fiskefartøy inne på eiersiden
av Global.
Disse får selvfølgelig førsteprioritet ved innkjøp av fisk,
men de får ikke bedre pris enn
andre, presiserer Berge.
Jon Eirik Olsen
Harstad
– Neida, vi
skal snart ut
og studere
silda på nært
hold, selv om
opp d r a ge ne
er litt forskjellige, forteller Egil Ona
forskerne Espen Johnsen og Egil Ona ved
Havforskningsinstituttet.
Ny teknologi
UTFORDRINGER: Det går mot
et nytt utfordrende torskeår
for næringa, og spenningen
er stor hos Thomas Farstad
(t.h.) i Norway Seafoods og
resten av FHL-gjengen foran
den årlige torskekonferansen i
Tromsø som går av stabelen i
morgen.
ARKIVFOTO: TERJE JENSEN
I praksis kan det bety at forSlipper
sjokkprofetier i år
skerne samler inn mest mulig
Fakta: pris og kvoter
data om en sildestim. «Artus»
trår så til med sine finkalibrerte sonarer og til slutt med nota,
og «fasiten» kan meldes inn til
Norges Sildesalgslag.
– Vi skal blant annet prøve
ut neste generasjons ekkolodd,
(vinterpriser torsk over 2,5 kilo)
1997: kr. 10,40 - 850.000 tonn
1998: kr. 12,10 - 654.000 tonn
1999: kr. 16,85 - 480.000 tonn
2000: kr. 19,00 - 390.000 tonn
2008:
2009:
2010:
2011:
2012:
2013:
2014:
kr. 22,00 - 430.000 tonn
kr. 17,25 - 525.000 tonn
kr. 13,25 - 607.000 tonn
kr. 14,50 - 703.000 tonn
kr. 14,50 - 751.000 tonn
kr. 10,50 - 1.000.000 tonn
kr. ???? – 993.000 tonn
investere i markedsarbeid.
Riktignok har den avgåtte
rødgrønne regjeringen bevilget
noen titalls millioner ekstra.
Men Vassdal legger ikke skjul
på at de gjerne kunne mangedoblet innsatsen når effekten
er så klart dokumenterbar.
Han er heller ikke fornøyd
med den bebuda satsingen på
nye torskemarkeder. – Det har
tilsynelatende skjedd lite i så
henseende. Muligens er det en
konsekvens av at store deler
av næringa nærmest ble slått
ut mentalt av kvoteøkninga i
fjor, og har hatt nok med å ta
unna.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Kvotefleks
for bifangstder vii stedet
skal
prøveog ferskfiskordning?
å måle størat det settes av syv prosent
både i lukket gruppe og i åpen
gruppe til ei bifangstordning,
tilsvarende 15.500 tonn i lukket gruppe og 2000 tonn i åpen
gruppe. Til gjengjeld ber de om
oppstart på bifangstfisket allerede 1. mai. Dette altså under
forutsetning av at det ikke er
mulig å få til ei kvotefleksordning i torskefisket slik man har
det i pelagisk sektor.
relsen på silda i utkanten av
stimene. Spennende ny norsk
teknologi som allerede over
nyttår vil være tilgjengelig på
det kommersielle markedet,
forteller toktleder Ona.
I NORD: Ringnotbåten «Ketlin» fra Sortland har de siste årene vært først ute med sildefangst i nord på høsten. Også i år gikk turen tidlig nordover – med godt resultat.
FOTO: JON EIRIK OLSEN
z Fisket
Fiskerne ser for tida
store mengder NVGsild ute i havet, og
etterlyser havforskere
på feltet. Forskerne
betviler ikke observasjonene, men har ikke
kapasitet til å følge
bestanden året rundt.
på sildefeltet
akkurat nå er
imidlertid noe
vi aldri har
opplevd før, og
det burde absolutt påkalle
f o r s k e r n e s Svein Vollen
interesse, sier
Svein Vollen,
skipper og reder om bord på
ringnotsnurperen «Ketlin».
«Ketlin» var båten som nylig
sammen med kollega «Roaldson» tok turen nordover i havet
for å prøve mulighetene der –
med godt resultat.
bekrefter salgsleder Kenneth
Garvik at sildeprisene har falt
litt etter noen dager med meget
godt sildefiske.
Færre båter
Vi så såvidt firetallet, og ligger
nå på fra fem kroner til fem
femti. Det er dessverre ulempen ved at mye sild ilandføres
på kort tid.
Men situasjonen kan bedre
FBFI 30.10.13
Jon Eirik Olsen
Harstad
– Det er fortsatt mye sild
til stede, bestanden er
tross alt på vel
fem millioner
tonn. Men for
tida er vi nødt Erling Kåre
til å følge silda Stenevik
gjennom de
prøvene vi får inn fra fisket,
forteller sildeansvarlig ved
Havforskningsinstituttet, Erling Kåre Stenevik.
Oppfordringen til havforskerne kommer etter at flåten
har fisket jevnt godt på sild over
lang tid, helt fra sesongstart
i grenselandet mellom Færøysonen og Smutthavet til at
fangstfeltet akkurat nå er vest
av Træna / sørvest av Lofoten.
I tillegg er det fisket sild av fin
størrelse og kvalitet mye lenger
nord i havet – samtidig.
Mer, eller mindre?
– Vi lastet opp på et kast, uten
nevneverdig leting. 420 og 680
tonn. Den store oversikten fikk
vi dermed ikke, men det er ikke
tvil om at det står betydelige
mengder feit, stor sild også
oppe på 7230N og 1530Ø. Totalbildet vi fiskere ser, er mer sild
enn før, mens forskerne sier det
blir mindre. Det hadde neppe
skadet å ta en nærmere titt på
forholdene, antyder Vollen, akkurat nå på jakt etter en siste
slump nordsjøsild i påvente av
bedre priser på NVG-silda.
Hos Norges Sildesalgslag
seg, ettersom det nå er færre
båter på feltet.
– En grunn til det er at det
dukket opp hestmakrell vest
for Egersund. Det har velkjent
effekt på fiskerne, selv om det
så langt har vært tatt stort sett
slumper.
Prisen ligger på mellom 6,30
og 6,40. Det er litt lavere enn
i fjor, men hestmakrellen ser
også ut til å være mindre nå,
forteller Garvik til FiskeribladetFiskaren.
Det kommer også inn litt vanlig makrell fortsatt. En håndfull
norske båter har kvote igjen, og
en del utlendinger deltar også.
Men det er ifølge Garvik bare et
tidsspørsmål når den sesongen
er over.
Full oversikt?
– Men det er jo typisk havforskerne.
At de tror de har den fulle
og hele oversikten fra skriveX
bordet i Bergen. Situasjonen
Sortland •
Har du behov for å forsikre båt, mannskap, fangst eller fiskeutstyr, ta kontakt
Sammen
vi deg
båt ogrisikoen
mannskap.
med oss. Igir
tillegg
har vitrygghet
fokus på åfor
redusere
for uhell.
Vi gir hvert år betydelige tilskudd til skadeforebyggende arbeid.
Se våre hjemmesider for en fullstendig oversikt.
ved Havforskningen.
Deltakerne blir de samme
fire som i fjor, «Christina E»,
«Havdrøn», «Nybo» og «Brennholm», og det overordnede
målet er å få et akustisk mål
på gytebestanden mens den
opptrer relativt samlet.
(Svein: Hvis behov kan du slenge på en localizer: - vedlagt)
... og
degdeg
og og
din din
familie
....
ogvivitrygger
trygger
familie
Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys,
Bud og Hustad om salg av forsikringer.
Samarbeidspartnerne
skal i som
tillegg
til deg
å levere
forsikring,
Vi har de forsikringsdekningene
sikrer
og dine
og fartøyet best mulig
ha
skadeforebyggende
arbeid.
omhovedfokus
noe uforutsett på
skulle
skje.
Nordheia
Havforsker Egil Ona
[email protected]
Telefon: 77 05 90 22
havtrygd.no
budoghustad.no
nordlysforsikring.no
SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET
FOR BÅT OG MANNSKAP
har overvintret utenfor Troms
og i Troms-fjordene.
Opplegget ble prøvd i fjor med
fire ringnotfartøyer på jakt etter overvintrende sild, og toktet
gjentas nå i en justert utgave.
Silda endret litt på vandring
og overvintring i fjor, og det
konsentrerte toktet traff ikke
helt som forskerne ønsket.
SOLVÆRSKJÆR
SLIK FÅR DU KONTAKT:
Havtrygd
55 55 74 00
Budfår
og du
Hustad
Slik
kontakt:71 26 67 00
Nordlys
75 54 40 88
Havtrygd
5503100
55 74 00
Gjensidige
Bud og Hustad 71 26 67 00
Nordlys
75 54 40 88
Sortland, Nordland
FBFI
20. november 2013
”
lavt at det ikke kunne brukes
i estimatberegningene. Det ble
problematisk å få et godt akustisk estimat når bestanden var
så stor, konsentrasjonene tette
og vandringshastigheten høy.
– Vi har derfor ikke planer
om et slikt tokt til neste år men
dette er en kontinuerlig vurdering. Vi skulle ønske vi kunne
følge NVG-bestanden med enda
flere tokt i året, sier Stenevik i
en epost. Han synes for øvrig
fettprosenten er som ventet og
slik den ble målt i fjor.
Tall i mill kr
2012
Driftsinntekter
69,7
Driftsresultat
53,2
Resultat før skatt 52,9
FOTO: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
Dyrt med dårlig
forskning
KUNNSKAPSHULL: Havforskerne erkjenner store kunnskapshull, og at de stryker på alle tester i forhold til hva som er god ressursforskning. Ydmykheten fra
forskerhold nådde rekordhøyder under landsmøtet til Fiskarlaget sist uke. Foto: GUNNAR SÆtRA/HAVFoRSKNINGSINStItUttEt
z Landsmøte
Bestandsberegningene
er for dårlige. Og det
koster fiskerinæringa
dyrt. Det var den smått
oppsiktsvekkende
erkjennelsen både fra
en havforsker og fra
en tidligere fiskeriminister på landsmøtet i
Trondheim.
FBFI 18.november
Terje Jensen
I Trondheim
Vi krever en skikkelig bestandsvurdering
av NVG-silda,
Stor forskerstab
Først ut er Egil Ona, som ganske snart starter vestover fra
Tromsø med forskningsskipet
«G. O. Sars», den innleide kystnotbåten «Artus» og en forskerstab på hele 15 personer.
En rekke forhold skal under
lupen, men silda er heller middelet enn målet på akkurat
dette toktet. Forskningen har
som hovedmål å bidra utvikling
Referanse-tokt
Han har som nevnt også fiskere med seg på tokt, og den
kombinasjonen gjentas når
Havforskningsinstituttet i
slutten av november engasjerer referanseflåten i målrettet
sildeforskning. Her er håpet å
få en oversikt over den delen av
bestanden som de siste årene
Start i november
– I år har vi valgt å starte med to
av fartøyene i slutten av november, og blant annet undersøke
de fjordområdene i Nord-Troms
der det var mye sild i fjor. Deretter er planen å sende ut de to
siste båtene i januar, forteller
toktansvarlig Espen Johnsen
FBFI 1.november 2013
Ved skrivebordet
Det var skipper Svein Vollen
Tar prøver
Generelt bidrar ellers referanseflåtens prøvetaking til
at sildeforskerne ved Havforskningsinstituttet – fra skrivebordet - kontinuerlig kan følge
biologiske parametre som alder, størrelse, vekt, kondisjon,
fettmengde og gonadestatus på
årets innvandrende sild.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 22
BRUKT SJARK!
Hestmakrell-blaff
Det gjenstår
nå å fiske drøyt
90.000 tonn av en disponibel
totalkvote på 395.000 tonn.
Det er i år satt av 3100 tonn
NVG-sild til forskning og undervisning.
Av dette er bare 650 tonn
fisket.
Til tross for at det fiskes
betydelig mindre NVG-sild i
Norge i år enn i fjor, er gjennomsnittsprisen gått ned fra
6,11 kroner kiloet i fjor til 5,18
kroner kiloet i år.
Skal du kjøpe/
selge brukt sjark
Kontakt oss
Intet salg,
ingen kostnader
Autorisert båtmegler
6501 Kristiansund
Tlf. 71 56 6080 – Mob. 911 58 850
[email protected] www.normarin.no
-Det har vært litt hestmakrell
tilgjengelig for flåten, men
fisket har vært ujevnt og
værhindret.
Dermed har det blitt mest
slumper, og det er nok bunkersoljeleverandørene som
tjener mest på hestmakrellen for tida, sier salgsleder
Kenneth Garvik hos Norges
Sildesalgslag.
Torsdag var det imidlertid en
god del båter på leting sørvest
for Egersund, og dukker det
ikke opp muligheter før, så
knyttes det i hvert fall forhåpninger til nymånen søndag.
Med at hestmakrellen har
tatt trykket av sildefisket, så
har også prisene der lettet litt
etter et skuffende fall ned mot
under femtallet i forrige uke.
Med mindre kvanta tilgjengelig kan salgslaget melde at
gjennomsnittet er oppe på
rundt 5,40.
Fisket er imidlertid fortsatt
upåklagelig, og samtlige båter
som var på feltet på nattmorgenen torsdag fikk greit
fangst.
Silda flytter seg fortsatt i
nordøstlig retning, og hovedfiskefeltet befinner seg nå
vest av Træna og sørvest av av
Lofoten.
Men torsdag kom det også
en innmelding fra to kystnotbåter lenger nord, på ca 7115N
og 1630Ø etter salgslagets notater. Hvis teorien stemmer er
dette silda nordfra som etter
hvert skal møte sine kolleger
sørfra til felles overvintring.
Etter innmeldingen var den
nordlige silda bare ubetydelig mindre enn den sørlige
– rundt 350 gram mot 360
gram.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 2
dre gytebestand. Samtidig ser
fiskerne mer sild enn de har
sett
før.
Beregningen
– Høsten
har gått
over all forventning av sildemengde i et sildeflak, bygger
blant annet på hvor tett silda
står.
Allerede her er det full splid
mellom fiskerne og forskere.
Global Egersund har alt passert
budsjettmålet for 2013.Det sier
daglig leder ved Global Egersund AS, Einar Johan Berge til
Dalane-tidende.no.
Berge kunne ønsket at Globals
virksomhet i Egersund hadde
hatt en bedre start i vår, men
en god høst med både godt ma-
Videreutvikling
Forskerne sier forskningsgruppa CRISP holder på med
å videreutvikle sonaren,
slik at den også snart skal
kunne gi et mer realistiske
biomassemål enn den i følge
forskerne gjør i dag.
– Dette innebærer kalibrering, men også egne beregninger av mengde på sonarskjermen. Sammenlignende data
på målt sildemengde med
ekkolodd, tre ulike sonarer og
tilslutt fangsting av stimene
med ringnot ligger bak en
slik beregning, sier Ona og
Stenevik.
Betydelig høsting
Stenevik minner om at det er
høstet mer enn 5,5 millioner
tonn NVG-sild siden 2009 og
at dette er en betydelig mengde
selv om kvotene er redusert i
det siste.
– Hva vet dere om økningen i
gjennomsnittsalderen for NVGsild?
Stort innsig av små lodde
Mens havet «koker»
av NVG-sild, setter
forskerne ned kvotene
som skal fiskes neste
år. Erfarne fiskere har
ikke sett så store
mengder sild noen
gang som nå.
gytefeltene, sier den norske
«sjefsforskeren» på NVG-sild,
””
Erling Kåre Stenevik ved
Havforskningsinstituttet.
rådet vurderer at hele NVGsildebestanden i år er på 4,12
millioner tonn, altså den sildemengden som kan fylle hele
Vågen i Bergen i en dybde på 16
meter (se fotomanipulasjon).
Sidefiskere med flere tiårs
fartstid i fisket, står unisont bak
synspunktet om at 4,12 millioner tonn i virkeligheten bare
dreier seg om et stort sildeflak.
De hevder at gytebestanden på
sild er minst ti ganger større.
kan være
så mye som
21 sild per
kubikkmeter
i sildeflaket
målt av «Libas» og sier at
fra ei halv til
to sild i gjennomsnitt per
kubikkmeter er riktig.
– Foreløpig måles tettheten
i slike flak best med ekkolodd.
Metodene for tetthetsmåling
og mengdemåling av fisk med
ekkolodd er godt publisert
internasjonalt fra HI, som har
en egen forskningsgruppe
som arbeider med dette
fagfeltet, CRISP, sier Stenevik
og Ona.
en enda mindre kvote enn man
har nå.
Gytebestands index
Havforsker Aril Slotte føyer til:
Store fangster
Til tross for dårlige vær og begrenset fiske, ble det meldt inn
22.000 tonn NVG-sild i løpet
av uka fra 11. til 18. november.
krell- og hestmakrellfiske, gjør
at han ikke kan annet enn å si
seg svært godt fornøyd med året
som helhet.
Global Egersund AS har siden 1.
mai leid lokaler ved Fonn Egersund og startet da opp produksjon av blant annet matjessild.
– Til sammen fikk vi inn 1.800
tonn sild innen sesongen var
over. Vi kunne nok ønsket at
det kvantumet var tre ganger
så høyt. Det ville vi hatt god kapasitet til å håndtere. Likevel
hadde vi etter matjessesongen
et resultat i pluss. Det er vi
godt fornøyd med, sier han til
avisen.
21 sild kubikkmeteren
Fiskernes erfaring er at silda i
slike flak står veldig tett og at
syv kilo, eller 21 sild per kubikkmeter i slike flak, er et meget
beskjedent og trolig altfor lavt
anslag. Det mørkeste feltet på
sonarbildet, er der hvor silda
z pelagisk Fiskere og forskere i utakt om sildeforekomstene
Norskekysten er full
av sild. Erfarne fiskere
har knapt observert så
mye sild som i år noen
gang. Samtidig setter
forskerne ned kvoten.
Er forskerne i ferd med
å gjenta «makrellfiaskoen» ?
store fartøyene venter til høsten
i håp om å få ei krone mer på
kiloet, slik historien viser.
Hele kvoten i ett flak
Torfinn Gangstad har fisket sild
lengre enn de fleste. Fiskeren
fra Misund kan likevel ikke
minner å ha sett mer sild på
norskekysten enn i år.
– Utenfor Træna registrerte
vi et sammenhengende sildeflak som var seks ganger tre
kilometer i størrelse.
Det var sild fra 25 til 135
favner. Vi tok et ørlite flik av
flaket på et notkast med 300
tonn. Beregninger viser at bare
dette flaket inneholdt hele den
norske NVG-sildekvoten på
nær 300.000 tonn, sier Torfinn
Gangstad til FiskeribladetFiskaren.
«Rogne» observerte sild hele
veien fra Herøy på Sunnmøre
til Lofoten. Hele kysten er full.
Samtidig.
– Vi verken forstår eller aksepterer at sildekvotene settes
ned når mengden sild i havet
øker formidabelt.
Det er skremmende å høre
forskerne snakker om et vedvarende kutt i uttaket fram til
2017, sier en nestor i sildefisket,
Lodve Gjendemsjø på «Inger
Hildur».
3
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 7. februar 2014
NYHETER
Årsmøte: Det er ventet rundt 300 deltakere på årsmøtet i Fiskebåt, Hav-
fiskeflåtens organisasjon, 13. og 14. februar. Årsmøtet regned som en viktigste møteplass i norsk sjømatnæring, og i år deltar blant andre to statsråder.
Usikkert
Havforskerne erkjenner at det
finnes usikkerhetsmomenter
rundt sildebestanden og kvotenivået. Men dagens bestand
på fem millioner tonn er
fortsatt betydelige mengder
sild, understrekes det.
– Vi har absolutt forståelse
for fiskernes synspunkter, og
skulle gjerne vært mer ute på
fiskefeltene. Men vi har budsjetter å holde oss til, og gjør
det absolutt beste vi kan ut fra
de økonomiske rammene vi
har, sier havforsker Aril Slotte
ved Havforskningsinstituttet.
NESTEN ALT: De pelagiske trålerne har brukt de gode fiskemulighetene i nord godt, og «Sille Marie» (bildet) og resten av flåten har
ifølge salgslagets tall tatt det aller meste av sildekvoten allerede. FOTO: JON EIRIK OLSEN
Stadig tidligere sørover
z sildefisket
NVG-silda er allerede
nå på plass rundt gyteområdene på Møre. Det
er tidligere enn i fjor, og
en ny bekreftelse på en
mangeårig tendens.
Jon Eirik Olsen
Harstad
– Forskjellen er
ikke så mange
dagene fra
år til år, men
over litt tid er
det tydelig at
sildas vandring endrer Kenneth
seg. I høst så Garvik
vi at den trakk noen dager tidligere inn på fjordene enn året
før, og tendensen har holdt seg
helt fram til nå, sier salgsleder
Kenneth Garvik hos Norges Sildesalgslag.
av et bilde av en sildebestand
som endrer seg hele tiden. Den
flytter på seg og den endrer litt
på timeplanen. Det gir utfordringer for fiskerne, og kanskje
ikke minst for forskerne, sier
Garvik, som gjennom salgslagets statistikker kan følge
sildas vandring så lenge den
er tilgjengelig for fiskeflåten.
Godt vær
Til nå i år er det tatt knappe
100.000 tonn av kvoten på
254.658 tonn. I fjor på samme
tid var det tatt 120.000 tonn. Det
stemmer for så vidt godt overens med nedgangen i kvote, mener Garvik, men han påpeker
at et par faktorer har endret
seg. For det første har det gode
været gitt kystflåten en fordel
som av mange er brukt til å ta
alle sine tildelte tonn på starten
av året.
I motsatt retning trekker
det at manglende fiskeriavtale
gjør at en del EU-båter som vanligvis deltar i fisket på denne
tiden, foreløpig ikke har fått
muligheten.
”
Prisene har utviklet seg i positiv retning, og kjøpere på hele
strekningen fra Lofoten
til Danmark er med
Kenneth Garvik, salgsleder hos
Norges Sildesalgslag
salgslagets tall like tydelig om
selve gytingen starter tidligere.
Det er selvfølgelig fristende å
tenke seg at silda vil ha neste
generasjon på banen så raskt
som mulig, slik at larvene kan
komme seg nordover og unna
makrellen.
– Noen umiddelbar gyting er
det uansett ikke snakk om. Etter de meldingene vi har fått fra
kjøperne så er silda fortsatt fast
på rogna, forteller Garvik.
hele strekningen fra Lofoten
til Danmark er med. Men når
deltakelsen i fisket ikke er større, så skyldes nok det både litt
dårlig vær og at mange båter i
kystflåten allerede har tatt sine
kvoter, sier Garvik.
Mest for trål
Ifølge salgslagets tall har kystfiskeflåten så langt fisket vel
67.000 tonn nvg-sild. Det er
knappe 56 prosent av gruppekvoten, og en litt større andel
enn på samme tid i fjor.
Ringnot har fisket nesten
15.000 tonn, 13 prosent av gruppekvoten og en vel tre prosent
større andel enn i fjor.
Trålerne er imidlertid den
flåtegruppen som har trådd til
mest etter årsskiftet.
De har fisket 18.000 tonn, vel
92 prosent av kvoten, og har
beskjedne 1.510 tonn å fiske
før gruppekvoten er tatt. Fra
salgslagets side gjøres det
imidlertid oppmerksom på at
tallene ikke blir helt nøyaktige
så lenge muligheten til å fiske
fleksibelt over årsskiftet må
regnes med.
FBFI 7. februar 2014
Mai-toktet
Forskerne baserer seg i
hovedsak på det omfattende
mai-toktet når sildebestanden
skal beregnes, men med et
øye til blant annet det larvetoktet som skal kjøres litt
senere på våren.
I tillegg holdes det et øye
med silda på andre tokt, og
så sent som rundt årsskiftet
gjorde forskerne et forsøk på
å kartlegge den overvintrende
gytebestanden i samarbeid
med fire av snurperne i
sildeflåten.
Konservativt
Det er vedtatt et forvaltningsregime på NVG-sild som
Slotte beskriver som «ganske
konservativt». Her er det
blant annet en viktig føre vargrense på fem millioner tonn.
Den grensen kom man under
da alle tall etter fjorårets tokt
var summert og vurdert. Det
ga ekstra trekk i totalkvoten.
– Det kan være at vi undermålte sildebestanden på maitoktet. Det vil vi i så fall vise
seg i år, sier Slotte, som også
ser fram mot oppdateringer
på fjorårets positive ungsildsignaler fra Barentshavet.
Langs hele kysten
– Med tanke på at silda
opptrer langs hele kysten
fra Møre til Vesterålen, så er
det helt i tråd med tidligere
observasjoner. Mye av denne
silda har ikke tenkt seg til
Møre for å gyte, men gyter på
hele denne strekningen. Det
gjelder primært de yngste
årsklassene som korter inn
på gytevandringen, sier
Slotte. Med dagens opplegg på
silda følger ikke forskerne den
gytevandringen som foregår
i disse dager. Av de ordinære
toktene kommer det nevnte
larvetoktet som det første i
år, etter selve gytingen, som
Slotte mener kan være i gang
om en ukes tid.
”
Utenfor Træna
registrerte vi et sammenhengende sildeflak
som var seks ganger
tre kilometer i størrelse
Torfinn Gangstad, sildefisker
Totalt 615 km med sild
Forskerne
har beregnet at den
totale NVGsildemengden
er en stim på
615 kilometer
i tusen meters Erling Kåre
bredde som
Stenevik
sikker 20
meter dypt.
– Dette tilsvarer omtrent
avstanden mellom Røst og gytefeltene på Mørekysten. Silda
vil selvsagt ikke ligge som
sild i tønne eller i en tankbåt
men vil svømme med en viss
avstand mellom hver fisk som
alle stimfisk gjør, sier sildeforsker Erling Kåre Stenevik ved
Havforskingsinstituttet.
Stenevik sier fire millioner
tonn er mye sild.
– Dette er en art som
klumper seg sammen i stimer
og dersom man er der fisken
er vil det alltid oppleves som
mye fisk. Spesielt gjelder dette
på gytefeltene der fisken har
begrensede områder der den
FiskeribladetFiskaren 21. februar 2014
Einar Lindbæk
Ålesund
Fra Malangsg r u n nen
i
T r om s
til
Karmøy i Rogaland meldes
det nå om store
mengder NVGsild. Det er Torfinn
enorme meng- Gangstad
der som fyller
og forflytter seg langs norskekysten, men det fiskes knapt
sild nå. Kvotene er lave og de
Ubegripelig mye sild
Hans historie er ikke enestående. De som driver med
pelagiske fiskeri snakker om
ubegripelig mye sild i så store
mengder at fantasien nesten
ikke strekker til. Ringnotbåten
Opprør mot forskerne
Han forteller om et gryende
fiskeropprør mot forskernes
konklusjoner og anbefalinger.
– Dette handler ikke bare om
en mye større sildebestand enn
det forskerne har fått med seg,
men også om den totale balansen i havet. Vi har rett og slett
ikke råd til å la være å høste forsvarlig av de store mengdene,
sier Gjendemsjø.
Både han og flere fiskere
kritiserer forskerne for ikke å
være til stede og observere de
store mengdene, men tar sine
I forandring
– Men dette er nok bare en del
Ikke gyting ennå
Når tidligere sildevandring
sørover er nevnt, så viser ikke
Ønsker flere med
Han ser for seg fiske enda en
tid framover mot gyting, men
kunne nok på vegne av salgslaget og kjøperne ønsket seg
mer trykk på feltet.
– Prisene har utviklet seg i
positiv retning, og kjøpere på
[email protected]
Telefon: 77 05 90 22
– Frustrasjon over dagens
sildekvoter er det inntrykket
som går igjen blant fiskerne
akkurat nå, forteller salgsleder Kenneth Garvik.
De norske kvotene har falt
betydelig siden rekordnoteringen på vel en million tonn
i 2009. Siden har det ifølge
forskerne stort sett manglet
nye bærende årsklasser i
bestanden, og kvotene har
vært justert ned etter inter-
nasjonalt vedtatte retningslinjer til dagens nivå på vel
250.000 tonn. – Men her er
det fiskerne reagerer. De ser
ikke sammenhengen mellom forskernes bekymring
og de mengdene sild de selv
observerer under fisket. Flere
erfarne fiskere hevder sågar
at de aldri har sett så mye sild
som nå. Det illustreres med
at det på samme tid tas solide
fangster både i Vesterålen og
på Møre, refererer Garvik.
– På hele strekningen
imellom hevdes det å være
sild. Men mange har faktisk
tatt sine kvoter allerede, så
vi har ikke hatt båter i sving
til å følge silda hele veien.
Men fiskere som daglig seiler
over denne kyststrekningen
er ikke i tvil om at forskerne
ville fått seg en tankevekker
hvis de bare hadde vært til
stede, sier Garvik. – Reak-
sjonene mot forskerne går
selvfølgelig på at man synes
mønsteret ligner det man
har sett på makrellen, og at
forskerne nå burde gjøre en
ekstra innsats for å sikre at
det ikke ble gjort feil med en
så viktig bestand som nvg-silda. Det vi registrerer her hos
oss er et ønske fra fiskerne om
flere engasjerte forskere ute
på sildefeltene, sier salgsleder
Garvik i Sildesalgslaget.
avgjørelse på et altfor spinket
grunnlag
påmensine
kontor,
Rekordstore mengder,
vet forskerne
det? mens
mengden sild ved kysten ser ut
til å slå alle rekorder.
Supersonar
– Men før det skal vi ha et
interessant tokt som starter allerede 16. februar. Da
kommer forskningsfartøyet
«Knorr», eid av den amerikanske marinen, til Møre og skal
gjøre målinger med en svært
kraftig sonar.
– Her vil det under de
riktige omstendighetene være
mulig å se tetthet og omfang
av sildeforstimer på svært
lange avstander, sier Slotte.
«Makrellfella»
I flere år har forskerne feilberegnet makrellen. Det internasjonale forskningsrådet ICES
har dermed gitt altfor små og
totalt gale anbefalinger om
mengder som skal kunne fiskes årlig.
Dette har skjedd samtidig
som det ikke har vært en internasjonal regulering av makrellen og dermed har ført tid et
fiske i nærmest dobbelt så store
mengder som det forskerne har
anbefalt de siste årene.
I fjor valgte makrellforskerne
å kaste kortene og anbefaler
et kvoteuttak på linje med de
siste års totalfiske, uavhengig
av egne vitenskapelige råd.
Mange fiskere frykter for at
de som forsker og anbefaler
uttak på silda, når er gått i
«makrellfella», og nå kommer
med like dårlige råd som makrellforskerne gjorde.
kan gyte og tetthetene kan bli
høye. Da bestanden kollapset
på 1960-tallet, var fisket i 1966
på nesten to millioner tonn
mens gytebestanden var 2.8
millioner tonn og på full fart
nedover. Dette viser at silda
er svært lett tilgjengelig for
fiske selv om bestanden er
minkende.
Om forskningsaktiviteten,
sier Stenevik:
– Vårt hovedtokt er maitoktet og det gir den beste
dekningen av sildebestanden
og er en enorm innsats der
fem fartøy deltar. Her blir hele
bestanden dekket i Norskehavet på beitevandringen
der den står lett tilgjengelig
for akustisk måling. Dette
toktet viser klart en nedgang
i bestanden siden 2009. Vi får
et nytt mål på bestanden i mai
i år. Vi kjørte i mange år tokt
i februar og fulgte silda på
gytevandringen. Dette toktet
ble avsluttet for noen år siden
fordi det gav lave estimat sammenlignet med toktet i mai.
står tettest og
der skal det
Det kan være flere
være hundrehundre sild i en kubikkvis av sild per
kubikkmeter.
meter i et sildeflak
– Det kan
Lars Olav Lie, reder «Libas»
være f lere
hundre sild i en Lars Olav Lie
kubikkmeter i
ogKåre
Erling
Kåre Stenevik
kustikkkustikk
og Erling
Stenevik
et sildeflak, fastslår reder Lars
i faggruppe
Pelagisk
i faggruppe
Pelagisk
fisk vedfisk ved
Olav Lie på «Libas», selv omHavforskningsinstituttet
han Havforskningsinstituttet
er av er av
enannen
totalt oppfatning.
annen oppfatning.
Etikke trenger å ta med mer en
enn
totalt
Ettjue sild per kubikkmeter i gjenhafått
settopplysninger
og fått opplysninger
ter å hater
settå og
nomsnitt for å fastslå et volum
om sonarbildet
med ekkoloddom sonarbildet
med ekkoloddpå 4,2 millioner tonn i dette
målingmåling
sier de:sier de:
sildeflaket. Forskerne Egil Ona
– Målinger
fra overvintrings– Målinger
fra overvintringsi Faggruppe Marin økosystemaområdene
forsild
NVG
sild over
områdene
for NVG
over
[email protected]
Telefon: 932 56323
Sikker på nedgang
Stenevik er sikker på at bestanden er på vei nedover fordi det
ikke har vært god rekruttering
siden 2004.
Resultater fra data og tokt
veier tyngre enn fiskernes observasjoner. Stenevik vil ikke
være med på å vurdere bestanden ut fra hva som registreres
av fiskerne på gytefeltene og
mener at det kan være mye sild
på gytefeltene selv når bestan-
den er på vei ned.
– Kan ikke dette være en gal
konklusjon slik at gjennomsnittsalderen på silda
faktisk
N
kan gå opp fordi bestanden
vokser og det høstes for lite på
den, Stenevik?
”
Fiskes ikke for lite
– Nei, når rekrutteringen er så
lav, så kommer det ikke inn mye
ung fisk og da går bestanden
ned og gjennomsnittsalderen
opp. Dette bekreftes i målinger
på våre tokt. Dersom sildebestanden hadde vært høstet
hardere, så hadde vi nå hatt en
mindre gytebestand og dermed
Erling Kåre Stenevik, sildeforsker
ved Havforskningsinstituttet
SILDEKAST: Nordvest av Runde. FOTO: TROND KVALSUND
viser volumtettheter
mange mange
år viserårvolumtettheter
anslag og forskernes anslag på
på til
frato0,5
tilper
to sild
per kubikkpå fra 0,5
sild
kubikktettheten av sild i et sonar- og
meter. meter.
ekkoloddmålet sildeflak. Mens
Medord:
andre
Dettier
ti til
Med andre
Detord:
er fra
tilfrafiskerne
mener sildeflaket eller
40 ganger
forskjell
hva i Bergen” vil fylles med
40 ganger
forskjell
mellommellom
hva ”Vågen
fiskerne
er et forsiktig
4,2 millioner tonn sild, mener
fiskerne
mener mener
er et forsiktig
forskerne det store sildeflaket
bare er på 100.000 tonn på det
minste.
[email protected]
Telefon: 932 56323
Med sviktende
rekruttering går gjennomsnittsalderen på
silda opp, og bestanden
ned
– Vi beregner gjennomsnittsalderen basert på fangstene fra
alle nasjonene for å få et best
mulig prøvegrunnlag. Fangststatistikken for 2013 er ikke
klar før til sommeren men gjennomsnittsalderen har gått opp
NYHETER 5
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014
Støtter Lie
Les mer
fbfi.no
Fisker Lars Olav Lie sitt
utspill om at NVG-sildebestanden er minst ti ganger
større enn det forskerne
legger til grunn, ble stemplet
som «useriøst» på lederplass i
FBFI mandag. Nå får Lie unison støtte for sine synspunkt
fra erfarne sildefiskere.
Her gir flere av de mest
erfarne sildefiskerne sin
ubetingede støtte til Lie og
forklarer hvorfor. Sammen
med Lie representerer fire
av de største kritikerne av
forskernes sildeanbefalinger,
mer enn 200 års erfaring i
sildefisket.
Fisker Torfinn Gangstad fra
Misund mener FBFI avdekker et graverende stort sprik
mellom fiskere og forskere.
Gangstad, som fisker med
ei lita sildenot, sier dette om
tettheten:
– Min erfaring er at når
silda står tett, er det mellom
100 og 200 sild per kubikkmeter. Jeg fisker med særdeles
lita not på gytefeltene og
har flere ganger regnet ut at
forholdet mellom areal og
fangst tilsier opp til minst 200
sild per kubikkmeter. Det er
sild i størrelse mellom 300 og
350 gram, sier Gangstad, som
knapt kan tro at forskerne
snakker om ei halv til to sild i
gjennomsnitt per kubikkmeter i et sildeflak.
– Utenom gytetida har jeg
kalkulert en tetthet på opp
til 150 sild per kubikkmeter.
Forskernes forklaring på fra
ei halv til to sild per kubikkmeter, blir for meg totalt
meningsløs i et sildeflak, sier
Gangstad, som fullt ut støtter
Lies utspill.
mindre sild
fra 6.5 i 2008 til 8.4 i 2012 noe
som er en betydelig økning, sier
Stenevik.
Aldri vært større bestand
Etter mer enn
40 år på sildefeltet, har
fisker Torfinn
Gangstad
klar mening
om Steneviks
standpunkt:
Torfinn
– Både even- Gangstad
tuell dårlig
rekruttering og for beskjeden
høsting kan bidra til at gjennomsnittsalderen på silda går
opp. Jeg har ikke grunnlag for
å diskutere om det er sviktende
rekruttering eller ikke.
Milliardtap bare i år
– Det jeg derimot kan bidra med
er antall sild per kubikkmeter
i et sildeflak, og størrelsen på
gytebestanden i 2014. Min påstand er at gytebestanden aldri
har vært større siden jeg startet
sildefiske på 1960-tallet, enn
det den er i 2014, sier Gangstad
videre.
Fakta: sildebestanden
Fakta: status nVG
er satt til 4,12 millioner tonn i år.
Dette er grunnlaget for anbefalt
sildekvote, som er 35 prosent
lavere i år enn i fjor.
QQFiskerne ser mer NVG-sild i
havet enn noen gang og mener
forskerne tar grundig feil i sin
anbefaling.
QQSaken startet i FBFI mandag
da vi illustrerte forskernes vurdering av størrelsen på sildebestanden med å fylle Vågen i Bergen
med sild. Fiskerne mener dette
bare er på størrelse med silda i et
stort sildeflak.
NVG-sild til nå i år mot drøyt
150.000 tonn på samme tid i
fjor. Av totalkvoten på 255.000
tonn, kan det maksimalt fiskes
160.000 tonn resten av året,
inkludert flekskvote på ti prosent
av neste års kvote.
QQNVG-sildefisket er avsluttet for
vinter- og vårsesongen.
QQI fjor leverte norske fartøy
362.000 tonn NVG-sild, nesten
alt til norske kjøpere.
QQGjennomsnittsprisen per kilo
til nå i år har vært 5,06 kroner,
mot 5,00 kroner i samme periode i fjor.
QQGytebestanden for NVG-sild
Om konsekvensene sier han:
– Vi kunne fisket minst tre ganger så mye NVG-sild i 2014 enn
det som det åpnes for i år. Dette
betyr sviktende fangstinntekter
for sildfiskerne på 1000–1500
millioner bare i år.
I tillegg til tapene for landindustri og stat. Det som er
viktig for meg og mine yrkesbrødre er å høste når grøda er
der, ikke fiske ned bestanden,
QQDet er fisket 111.000 tonn
sier Gangstad. – Dersom vi
ikke skal høste nå, får vi aldri
høstet slik vi burde av denne
gytebestanden.
Forskerne påtar seg et stort
ansvar og tap for samfunnet
med sine feilslåtte anbefalinger, sier Gangstad.
[email protected]
Telefon: 932 56323
Sildeveteran: – Vi må forske selv
data: Pensjonert sildefisker
Lodve Gjendemsjø fra Fræna
er ikke bare enig med rederkollega Lars Olav Lie, han tar også
til ordet for at sidefiskerne må
trå til og alliere seg med nøytrale, uavhengige forskere og
samle inn data fra den pelagiske
fiskeflåten for å gi et samlet bilde
av norskekysten og dokumen-
tere ytterligere at forskerne tar
grundig feil.
Fiskerrøstene mot forskernes
anbefalte sildekvote i 2014 er
mange og langt flere enn de
nevnte her i sakskomplekset.
Omvendt er det ikke registrert
fiskerstøtte for forskernes
anbefalinger og vurderinger av
sildebestanden.
HAVFORSKNINGSOPPDRAG: Liegruppen Fiskeri sin
«Libas» har vært mye brukt av Havforskningsinstituttet på
forskningsoppdrag. ARKIVFOTO: RUNE KVAMME
Avviser «takk for sist»
for tapte oppdrag
Liegruppen Fiskeri sin «Libas» har vært mye brukt av
Havforskningsinstituttet på
forskningsoppdrag. Lars Olav
Lie avviser spekulasjoner om
at hans kritikk av forskernes
måling av NVG-sildebestanden, henger sammen med
at Liegruppen har miste
forskningsoppdrag.
– Bare tøv. Forskningsoppdrag er ute på anbud og da er
det prisen som er avgjørende.
Noen ganger vinner vi andre
ganger taper vi oppdrag. Vi
vurderer for tiden om vi skal
søke på sommerens oppdrag
med tråltokt på makrell, slik
vi hadde i fjor, sier Lars Olav
Lie.
Ingen leieavtaler
Pelagisk forsker Aril Slotte
ved Havforskningsinstituttet
bekrefter at det ikke er bestemt hvilke fiskefartøy som
får oppdrag med pelagisk
forskning i år:
– Vi har lyst ut forespørsel
om fire fartøy til pelagisk
forskning for tokt innen tobis,
makrell og økosystem, sier
Slotte som legger til at ingen
avtaler er inngått med fiskebåtrederiene om dette.
Urimelig kobling
Lie synes det er urimelig
at noen kobler eventuelle
forskningsoppdrag fra HI opp
mot kritikken om anbefalt
NVG-sildekvote.
– Jeg har bred støtte blant
fiskerne om at forskerne tar
grundig feil i sine målingen
av NVG-sildebestanden og det
jeg hevder om tetthet i et sildeflak i havet. Å koble denne
kritikken til forskningsoppdrag fra HI, er en helt urimelig avsporing, mener Lie.
– Jeg kritiserer ikke
forskerne for å gjøre en
dårlig jobb, men mener at
de mangler informasjon
og tallgrunnlag som gir et
tilnærmet riktig resultat når
de regner ut gytebestanden
på sild.
Putter man inn feil tall i et
regnestykke, får man garantert ut feilt resultat uansett
regnemetoder, sier Lie.
Vil ha bærekraft
Han minner om at fiskerne er
like interessert som forskere, myndigheter og andre
i å forvalte bestander på en
bærekraftig måte.
– Jeg har et godt forhold til
forskerne på HI, men det må
være lov å være uenig med
dem, sier Lie.
– Forskerne målte sildebestanden til 15 millioner i
1950-tallet, mens du og andre
fiskere hevder den er på minst
40 millioner tonn nå. Kommentar?
– 15 millioner tonn høres
lite ut og jeg vet heller ikke
hvordan de målte bestanden
på 1950-tallet.
– Jeg er mer opptatt av det
vi ser i dag, de instrumenter
vi har for måling og den store
uenigheten det er mellom oss
og forskerne. Det vil komme
mer ut av en diskusjon om
fakta som er aktuelle i dag,
sier Lie.
6 NYHETER
onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
LUSETALLRETTSAK: Saken om produksjonssjefen i Grieg Seafood Finnmark som har erkjent straffeskyld for å ha gitt uriktige opplysninger om lakselustall og volum
av merdposer, startet i Alta Tingrett i går. Statsadvokat Aud Ingvild Slettemoen og produksjonssjefens advokat, Håvard Østgård. FOTO: AGNAR BERG
– Skulle ha sjekket bedre
6 NYHETER
z rettSSak
Den 40 år gamle
produksjonssjefen i
Grieg Seafood Finnmark forklarte i Alta
Tingrett i går hvorfor
hun har rapport feile
lusetall og feil volum på
notposene.
Agnar Berg
Alta
Dette skjedde i 2010 og 2011.
– Hadde jeg vist om konsekvensene av dette, ville jeg
brukt mye mer tid på å kontrollere at tallene var riktige.
Vi har 14 lakslokaliteter og
mange merder og jeg har ikke
hatt mulighet til å kontrollere
alle tallene vi rapporterer, sier
produksjonssjefen.
Forklarte seg i går
Kvinnen hadde før rettsaken
startet erkjent straffeskyld i
samtlige punkter hun er tiltalt
for. Derfor er den planlagte rettsaken på nesten tre uker kuttet
ned til to dager, uten vitneførsel
og meddommere.
Den 40 år gamle kvinnen er
tiltalt for å ha rapportert lusetall til Mattilsynet uten at det
faktisk er gjort lusetellinger.
Hun er også tiltalt for å ha
oppgitt til Fiskeridirektoratet
et for stort volum på notposene
på laksemerdene enn det faktisk var.
Kvinnen brukte hele formiddagen i går til å forklare hvorfor
hun ikke fulgte regelverket til
tilsynsmyndighetene.
Når det gjelder telling av lus,
så er det ikke pålagt å telle hvis
sjøvannstemperaturen er under fire grader.
Når det telles, skal det tas 10
fiskeindivider fra hver merd og
halvparten av merdene på en
lokalitet skal telles. Lusetall,
volum på notposene og flere
andre opplysninger som er relevant for tilsynsmyndighetene,
legges inn i produksjonsstyringsprogrammet «Fish Talk».
Derfra blir opplysningene sendt
elektronisk til «Altinn». Oppdrettsselskapet sender så opplysningen videre fra «Altinn» til
tilsynsmyndighetene.
Egen vurdering
Lokaliteten Laholmen i Nordkapp kommune var en av lokalitetene kvinnen hadde rapportert lusetall til «Altinn» og
Mattilsynet, uten at det faktisk
hadde vært gjort noen telling
av lakslus.
– Jeg gikk inn på «Fish Talk».
Der kunne jeg se at det ikke
var lagt inn noen lusetall i juni.
Sjøvannstemperaturen var mellom 5,5 og seks grader. Dermed
var det krav om lusetelling, sier
produksjonssjefen.
Kvinnen sier at hun gjorde
sin egen vurdering av lusetall
i tilfeller det ikke var gjort en
faktisk telling.
– I mangel på tall fra lokaliteten, har jeg lagt inn tall manuelt
i «Altinn». De vurderingen jeg
har gjort baserer seg på et veterinærbesøk i juni 2010 med en
påfølgende veterinærrapport.
Jeg vet at veterinæren så etter
lus da han var der. I veterinærrapporten er ikke lus nevnt med
et ord. I tillegg er det ikke vanlig med lusepåslag før i august,
sier produksjonssjefen.
Kvinnen sier at på bakgrunn
av dette valgte hun å legge inn
sine «egne tall».
onsdag 19. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
FINNMARK: Tiltalen gjelder
kun en kvinne ansatt i Grieg
Seafood. Selve selskapet,
Grieg Seafood Finnmark,
har «gjort opp» for seg ved
at selskapet i fjor vedtok
et forelegg på 2,3 millioner
kroner for de aktuelle
forholdene i 2010 og 2011.
Bildet er fra Grieg Seafood i
Finnmark. Vi gjør oppmerksom
på at personene på bildet ikke
har befatning med saken.
ILL.FOTO: GRIEG SEAFOOD
Vedtok
forelegg
Fakta: GrieG S. FiNNMark
Den tiltalte kvinnen var produksjonssjef i Grieg Seafood
Finnmark da de ulovlige
forholden hun er tiltalt for
skjedde.
Tiltalen gjelder kun kvinnen. Grieg Seafood Finnmark
har, ved at selskapet i fjor
vedtok et forelegg på 2,3 millioner kroner for de aktuelle
forholdene i 2010 og 2011,
«gjort opp» for seg.
Økokrim skriver i november i fjor om forelegget: «Bota
gjeld fleire straffbare tilhøve.
Dei mest alvorlege tilhøva er
knytta til at selskapet har gitt
Mattilsynet urette rapportar
om telling av lakselus og om
storleiken på merdeposane
som fisken går i. Korrekt
informasjon om dette er
naudsynt for forvaltninga sin
kontroll med oppdrettsnæringa. Førelegget gjeld også
to mindre lakserømmingar i
2010. Økokrim meiner bota er
prinsipielt viktig fordi urett
informasjon undergrev både
styresmaktene sin kontroll
med fiskehelsa og tiltrua til
næringa.»
QQBørsnoterte Grieg Seafood
Seafood driver oppdrett i Norge
i to regioner, i Finnmark og Hordaland.
QQGrieg Seafood Finnmark har
hovedkontor og slakteri i Alta
kommune.
QQGrieg Seafood Finnmark har
24 matfiskkonsesjoner i fem
kommuner i Finnmark.
QQSelskapet har 220 ansatte i
Finnmark.
– Jeg ser at dette burde jeg
ikke ha gjort når det faktisk
ikke var gjort en lusetelling,
sier hun.
Volum på notposer
Produksjonssjefen sa at når
det gjelder innrapportering av
volum på notposer, så var det
i 2010 og 2011 ingen klare retningslinjer for hvem selskapet
som skulle legge disse opplysningene inn i «Fish Talk».
I dag er det de som arbeider
på lokaliteten som skal gjøre
dette, opplyste hun retten.
– Jeg rapportere inn tall om
NYHETER 7
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 19. mars 2014
Grieg
GriegSeafood-ansatt
Seafood-ansatterkjenner
erkjennerstraffbare
straffbareforhold
forhold
z rettSSak
Produksjonssjefen i
Grieg Seafood Finnmark, som er tiltalt for
å ha gitt falsk forklaring
til offentlige myndigheter i forbindelse
med lakslustellinger
og volum på laksemerder, har erkjent
straffeskyld.
starte i Alta Tingrett neste
uke. Men siste nytt i saken er
at Økokrim har begjært såkalt
«tilståelsepådømmelse». Alta
Tingrett behandlet mandag
denne uken spørsmålet om at
saken skulle gå som hovedforhandlinger, eller som en
«amputeret» rettssak, som en
«tilståelsepådømmelse.»
Kvinnen samtykket
Den tiltalte kvinnen har samtykket til at saklen behandles
som en tilståelsepådømmelse.
Alta Tingrett kom til at saken
skal gå som en tilståelsepådømmelse. Det betyr at rettsaken
kun tar to dager: 25. og 26.
mars.
Kvinnen sier til Fiskeribladet
Fiskaren at hun fremdeles er
ansatt i Grieg Seafood Finnmark, men henviser til sin advokat når det gjelder hva som
skjer med saken.
– Kvinnen har erkjent straffeskyld og innrømmet de fakstiske forholdene. Hun ønsker
nå å legge dette bak seg. I og
med at hun tilstår forholden, gir
det mulighet til en mye korter
rettsak enn ordinære hovedfor-
Fakta: GrieG
Finnmark
Fakta:SeaFood
GrieG SeaFood
Finnmark
handlinger, sier advokat Hallvard Østgård i advokatfirmaet
QQBørsnoterte Grieg Seafood Seafood driver oppdrett i Norge i to
QQBørsnoterte Grieg Seafood Seafood driver oppdrett i Norge i to
Østgård DA.
regioner, i Finnmark og Hordaland.
regioner, i Finnmark og Hordaland.
Finnmark har hovedkontor og slakteri i Alta komMindre offentlighet QQGrieg Seafood
QQGrieg
Seafood Finnmark har hovedkontor og slakteri i Alta kommune.
Det er verken meddommere
mune.
QQGrieg Seafood Finnmark har 24 matfiskkonsesjoner i fem kommueller vitner i en tilståelsepå- QQGrieg Seafood Finnmark har 24 matfiskkonsesjoner i fem kommuner i Finnmark.
dømmelse.
ner i Finnmark.
QQSelskapet har 220 ansatte i Finnmark.
At tilståelsessaker kan be- QQSelskapet har 220 ansatte i Finnmark.
handles på denne måten innebærer at siktede kan få dom innrapporterte om forekomst
KvinnenKvinnen
har er- har eri en straffesak på en rask og av lakselus var dermed antatte
enkel måte og vanligvis med størrelser, og ikke resultatet
kjent straffeskyld og
mindre offentlighet enn i en av faktisk gjennomførte lu- kjent straffeskyld og
innrømmet
de fakstiske
setellinger. Disse forholdene
vanlig straffesak.
innrømmet
de fakstiske
Ved tre tilfeller, i juni 2010, unnlot hun å gjøre Mattilsynet
forholdene
forholdene
desember 2010 og februar 2011 oppmerksom på, til tross
for at Østgård,
Hallvard
advokat
ble kvinnen tiltalt for at hun i rapportene inngikk i grunnla- Hallvard Østgård, advokat
sin stilling som produksjonssjef get for Mattilsynets oppfølging
har jukset med innrapporte- og kontroll av virksomheten
portert inn et større volum enn
ring av lusetall til Mattilsynet. og beslutninger om eventuelle portert inn et større volum enn
det reelle tekniske volumet.
Kvinnen har sendt inn lusetal- tiltak og pålegg når det gjelder det reelle tekniske volumet.
I tiltalebeslutningen skiver
lene før hun viste resultatene av selskapets plikter til å telle og
I tiltalebeslutningen skiver
Økokrim om dette: «Det er særde faktiske lusetellingene.
rapportere om forekomsten av Økokrim om dette: «Det er særlig skjerpende at feilrapportelakselus.»
lig skjerpende at feilrapporteringen omfatter flere merder
Jukset med lakselus
ringen omfatter flere merder
ved flere lokaliteter over en
I tiltalebeslutningen skriver Merdstørrelsen
ved flere lokaliteter over en
lengre periode og at korrekt
Økokrim dette om forholdet De andre forholdene kvinnen lengre periode og at korrekt
innrapportering av volum er
fra juni 2010: «Ved innsending er tiltalt for, er rapportering innrapportering av volum er
av stor betydning for forvaltav rapporten hadde hun ikke til Fiskeridirektoratet om stør- av stor betydning for forvaltningens kontroll med viktige
mottatt informasjon om lu- relsen på notposene i laksemer- ningens kontroll med viktige
bestemmelser, blant annet
setellinger fra Laholmen for dene i 2010 og 2011.
bestemmelser, blant annet
krav om fisketetthet, som er
juni 2010, og informasjon hun
For alle merdene har hun rap- krav om fisketetthet, som er
” ”
viktig for fiskevelferden og portert for høyt volum.»
viktig for fiskevelferden og
fiskehelsen, herunder smittefiskehelsen, herunder smitteforebygging. Videre er det sær- 30-60 dager i fengsel?
forebygging. Videre er det særlig skjerpende at endringen av Kvinnen har altså nå innrømlig skjerpende at endringen av
innrapportert volum medførte met å ha gjort dette.
innrapportert volum medførte
et beregnet fisketetthet, (ut fra
Statsadvokat Aud Ingvild
et beregnet fisketetthet, (ut fra
innrapporterte verdier for bio- Slettmoen i Økokrim er aktor
innrapporterte verdier for biomass.), ble lavere i en periode i saken. Slettemoen ønsker
mass.), ble lavere i en periode
hvor tettheten kunne nærme ikke å ha noen mening om hva
hvor tettheten kunne nærme
seg maksimal tillatt tetthet hennes påstand når det gjelder
seg maksimal tillatt tetthet
på 25 kg/m3, og det derfor var straff vil bli.
på 25 kg/m3, og det derfor var
særlig viktig at det ikke ble rapStrafferammen for å ha brutt
særlig viktig at det ikke ble rap-
De straffbare
forholden
skjedde i 2010
og 2011. Tiltalen ble tatt ut
mot den 40 år
gamle kvinnelige produk- Hallvard
sjonssjefen i Østgård
fjor høst. En
«ordinær» rettssak skulle
notvolum. Jeg skulle ha forsikret meg om at tallene var
riktige. Det gjorde jeg ikke,
sier hun.
Kvinnen sier at hun hadde
mulighet til å sjekke notposenes volum i «Altinn».
Dårlige rutiner
– Det gjorde jeg ikke fordi jeg
ikke hadde hovedansvaret for å
legge inn disse opplysningene.
Vi har hatt for dårlig rutiner på
notvolum, og jeg burde ha sjekket tallene bedre sier hun.
På lokaliteten Laholmen ble
det ifølge Økokrims tiltalebeslutning rapportert et volum
på litt over 77.000 kubikkmeter,
[email protected]
Telefon 93 25 63 24
Rettssak
kunne
ha vært
greitgreit
Rettssak
kunne
ha vært
i Advokatfirmaet Steenstrup
FiskeriblaFiskeriblaStordrange, sier at når det nå
detFiskaren
detFiskaren
ikke blir en «ordinær» rettsforsøkte i
forsøkte i
sak med hovedforhandlinger,
går ettermidgår ettermidikke nødvendigvis bare er en
dag, uten og
dag, uten og
fordel for Grieg Seafood.
lykkes, å få
lykkes, å få
Mellbye kjenner ikke den
kontakt med
kontakt med
konkrete saken, men uttaler
konsernsjef
Halfdan
konsernsjef
seg på generelt grunnlag.
Morten Vike i
Morten Mellbye
Vike i
En rettssak over tre uker
Grieg Seafood
Grieg Seafood
ville ha medført utstrakt befor å få en kommentar på
for å få en kommentar på
visførsel med vitneforklaring.
den siste utviklingen i saken
den siste utviklingen i saken
Det vill ha gitt en dypdykk
om falsk forklaring til en av
om falsk forklaring til en av
for all offentlighet i Grieg Seaselskapets ansatte.
selskapets ansatte.
food Finnmark sine selskapsAdvokat Halfdan Mellbye
Advokat Halfdan Mellbye
FiskeribladetFiskaren 19.mars 2014
Agnar Berg
Bodø
første ledd i straffelovens paragraf 166, å ha avgitt falsk forklaring til offentlig myndighet, er
fengsel inntil to år.
Østgård sier til Fiskeribladet
Fiskaren at han tipper at aktors
påstand vil vær 90 dager i fengsel, hvorav 30-60 dager gjøres
ubetinget.
rutiner på godt og vondt.
– Det kan faktisk hende at
det kunne ha vært greit for
selskapet å fortelle hva som
egentlig skjedde rundt de
straffbare forholdene. sier
Mellbye,
Melbye sier at det faktum
at Grieg Seafood godtok
Økokrims bot på 2,3 millioner
kroner ikke er det samme
som å innrømme skyld.
– Det er en sammensatt
vurdering om en akseptere
boten eller ikke sier han.
Røkke får være fisker
Fiskeridirektoratet fjernet
Kjel l
I nge
Røkke fra fiskermantallet
i januar i år.
Nå er han tatt
inn i varmen Kjell Inge
igjen.
Røkke
Finansmannen Kjell Inge Røkke er tilbake i fiskermantallet etter
at Fiskeridirektoratet fjernet
ham fra listen i januar i år.
Det får FiskeribladetFiskaren
bekreftet fra Fiskeridirektoratet.
I dokumentet som vi har
fått innsyn i, sendte Røkke en
klage på Fiskeridirektoratets
avgjørelse om å bli utelatt fra
manntallet den 30. januar.
Begrunnelsen fra Fiskeridirektoratet var at Røkke i
2012 hadde en lønnsinntekt
på over 350.000 kroner fra
annet enn fiske. Hans finans-
inntekter på flere milliarder
kroner omfattes derimot ikke
av regelverket
Den 10. februar sendte
Fiskeridirektoratet svar til
den styrtrike finansmannen
med melding om at han var
gjeninntatt i manntallet på
blad A.
Røkke registrerte seg i
2007 som rekefisker med sin
nybygde reketråler Trygg, og
ved å bli fjernet fra mantallet
mistet han samtidig retten til
å drive fiske med Trygg.
Ved å bli gjenopptatt i fiskermanntallet har Fiskeridirektoratet et par vilkår til
Røkke:
Q At fisket skal skje fra eget
fartøy «Trygg».
Q At fisket skal skje i kombinasjon med annet yrke som
investor i 50 prosent stilling.
[email protected]
Telefon: 77 66 56 81
– Pinlig for Norge
Miljøorganisasjonen Greenpeace mener
det er pinlig at
EU går lenger
enn Norge i å
verne Arktis
fra kommersi- Truls
elt fiske.
Gulowsen
– Det er pinlig for Norge at EU er mer
opptatt av å beskytte Arktis
enn Norge er. Vi liker å fremstille oss selv som det mest
fremtidsrettede og miljøvennlige landet, men sannheten
er at mens EU går inn for å
beskytte et av verdens siste
urørte områder, er Norge
bare opptatt av hvordan vi
kan utnytte ressursene der,
sier Truls Gulowsen, leder for
Greenpeace til fbfi.
av fisken i nordområdene holder til.
EU-vedtak
Gulowsen referer til et vedtak
i EU, hvor unionen støtter et
vern av havområdene i Arktis,
spesielt i områdene som faller
utenfor de fem kyststatenes
(Canada, Norge, USA, Russland og Danmark) 200-milssone.
Bakgrunnen er et ønske
fra noen av kyststatene om
å verne Arktis fra kommersielt fiske før det kan reguleres. Norge og Russland har
tidligere stanset et slik avtale
fordi det er her mesteparten
Usikkerhet
I dag foregår det ikke kommersielt fiske i havområdene,
og det er usikkert hva framtiden bringer. Mye av havet er
dekket av is mesteparten av
året, men 40 prosent er åpent
deler av året. Forskerne mener også at havet blir stadig
mer isfritt.
Veien framover
I starten av mars i år hadde de
fem statene et møte om problemstillingen, og de ble enige
om en samlet vei framover.
Veien går ut på at landene skal
jobbe videre for et eventuelt
vern av området som i dag er
uregulert.
Gulowsen mener derimot
at møtet bød på utvannede
konklusjoner og manglende
miljøtankegang. Greenpeace
ville ha en internasjonal forpliktende avtale, mens statene
kom fram til en enighet med
«implisitte forutsetninger om
at det er kyststatene som skal
bestemme over framtiden i
Polhavet», mener Gulowsen.
[email protected]
Telefon: 77 66 56 87
Les mer
fbfi.no
MANGLER DERE
LEVERANSE?
LOFOTEN FISH EXPORT AS
Vi tar imot sløyd fisk
ved vårt anlegg på Ballstad
Yrkesfiskere ønskes velkommen!
Ta kontakt på telefon 90641666
til tross for at lokaliteten ikke
hadde notposer med volum på
mer enn litt over 26.000 kubikkmeter.
– Her et notposevolumet så
høgt at jeg burde ha reagert
på det.
– Men jeg kontrollerte ikke
tallene godt nok, sier hun.
Kvinnens advokat, Halvard
Østgård, spurte kvinnen i retten om han hadde hatt noe
«fordeler» av å rapportere feile
tall.
– Nei, jeg har ikke hatt noen
fordeler av det, svarte hun.
[email protected]
Telefon: 75 54 49 21
Har full tillit i Grieg Seafood
Den 43 år
gamle kvinnen som har
erkjent straffeskyld for at
hun som produksjonssjef i
Grieg Seafood Håkon
Finnmark
Volden
rapporterte
inn uriktige lusetall og volum
på notposene i laksemerdene,
er fortsatt produksjonssjef
i selskapet. – Hun har hele
konsernets fulle tillit. Jeg vil
karakterisere henne som en
meget dyktig medarbeider,
sier regiondirektør i Grieg
Seafood Finnmark, Håkon
Volden.
De aktuelle forholdene
skjedde i 2010 og 2011.
I fjor høst vedtok Grieg
Seafood et forelegg på 2,3 millioner kroner for forholdene.
Volden mener at saken burde
ha vært avsluttet med forelegget til selskapet.
Saken alvorlighetsgrad står
ikke i faktiske forhold og ressursene Økokrim har brukt
på den, mener han.
– Det hun har rapportert
inn til tilsynsmyndighetene
er riktig. Det er bare det at
hun ikke har rapportert inn
i henhold til prosedyrene til
tilsynsmyndighetene, sier
Volden.
(Svein: Husk
vignett: les mer på
nett)
NYHETER 7
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014
Åpnet døra for sushiproduksjon
z nysatsing
Fakta: sjømathuset
Det nyåpnete Sjømathuset i Oslo gjør
at NorgesGruppens
butikker kan ha fersk
fisk i butikkene under
to døgn etter den er
landet.
produksjonen av fersk fisk og
sushi i går. De kaller det Sjømathuset - Norges største og
flotteste anlegg for fersk sjømat
og sushi.
QQDet er Lerøy Seafood som eier
og driver det nye 3500 kvadratemeter anlegget på Kaldbakken
i Oslo. Samarbeidspartner Norgesgruppen bringer sjømaten ut
til forbrukerne gjennom kjedens
butikker og Lille Asia-sushi.
Etter omtrent
en måneds
drift, hadde
Lerøy Seafood
Group tirsdag
en offisiell
åpning av Sjømathuset på Henning
K a l b a k k e n Beltestad
utenfor Oslo. Sjømathuset er et
distribusjonssenter som eies av
Lerøy, og har NorgesGruppen
som eneste kunde.
– Rasjonell logistikk er svært
viktig når vi driver med fersk
sjømat. Her får vi inn sjømat
svært tidlig på morgenen, pakker den om, og sender ut med
biler mellom klokken 6 og 8
på morgenen, sa daglig leder
Nikolai Thorstensen under
åpningen.
Stort bygg
Sjømathuset har en rekke leverandører av både villfanget
fisk og skalldyr, mens Lerøy er
leverandør av oppdrettfisk. Produktene sendes til i overkant av
200 ulike matvarebutikker på
Østlandsområdet.
– Under to døgn etter at fisken
er fanget, ligger den i butikken,
sa Thorstensen.
”
Forbrukerne vil
spise mer sjømat. Myndighetene vil at vi skal
spise mer sjømat. Vi vil
bidra til at det skjer.
Tommy Korneliussen, NorgesGruppens konsernsjef
Sjømathuset er på 5.800 kvadratmeter fordelt på to etasjer.
Bygningsmassen eies av eiendomsutvikler Aspelin Ramm,
som også står bak utbyggingen
av blant annet Tjuvholmen og
Mathallen i Oslo. Det er de tidligere lokalene til Norsk Medisinaldepot som er ombygget etter
Lerøys spesifikasjoner.
Med på åpningen var flere
direktører og kategorisjefer fra
NorgesGruppen, byggherre, leverandører, bransjefolk, presse
og andre interesserte.
– Jeg er stolt av at NorgesGruppen nå tar en posisjon
på fersk fisk i samarbeid med
Lerøy. Sjømathuset er et unikt
anlegg for NorgesGruppens butikker, det vil bidra til å skape
konkurransekraft i Menys
velassorterte fiskedisker, og
samtidig bidra til at vi får et
bredere og ferskere sortiment
ut til alle våre kunder gjennom
ferdigpakket fisk og sjømat, sa
NorgesGruppens konsernsjef,
Tommy Korneliussen.
Stor på fisk
NorgesGruppen eier blant annet Meny, Ultra, Centra, Kiwi,
Spar, Joker og Eurospar. Kjedene har knappe 40 prosent av
omsetningen i norsk dagligvarehandel.
Korneliussen sa at sjømat
sammen med frukt- og grønt er
de kategoriene hvor dagligvarekonsernet har raskest vekst.
– Forbrukerne vil spise mer
sjømat. Myndighetene vil at vi
skal spise mer sjømat. Vi vil bidra til at det skjer, sa han. Konsernsjefen sa at distribusjon og
tilgjengelighet er viktig.
– Det må være lett både å
kjøpe og tilberede sjømat, sa
han.
Vidar Olsen, kategorisjef for
sjømat i NorgesGruppen, sier
det i Norge har vært et skille
ved 50 år.
– Det kan se ut som at vi nordmenn er født med en generisk
feil, som gjør at vi ikke liker fisk
før etter vi har fylt 50 år. Men
det er nå i ferd med å endre seg,
sa Olsen.
ÅPNET: Stor festivitas og mye lekker sjømat da fiskeriminister Elisabeth Aspaker åpnet Sjøhuset i
Oslo i går. FOTO: ANDERS HANNEMOSE FURUSET
Laks og torsk
Han viser til at yngre foretrekker laks, mens eldre foretrekker torsk. Men med stadig mer
fersk, ferdig sjømat, endres
vanene.
Filet uten skinn og bein selger
bedre til de yngre, og NorgesGruppen tilbyr nå rundt 50
ferske sjømatprodukter i sitt
basisutvalg.
– Et stort potensial for større
konsum er å få yngre til å spise
sjømat. De som spiser sjømat
når de er små, vil fortsette med
det gjennom livet, sa han.
NorgesGruppen jobber parallelt med å få de eldre til å spise
mer ferdige produkter, og med
å få yngre til å spise flere typer
sjømat.
Nå folk
– Vi ser nå også at sushi er en
måte å få folk til å begynne å
spise sjømat, sa Olsen.
Under åpningen sa Sjømathuset er dimensjonert for ekspansjon.
– Nå har vi en kapasitet på
8.000 - 10.000 tonn fisk og 20
millioner biter sushi i året, men
vi har bygget slik at vi lett kan
øke kapasiteten, sa Lerøys konsernsjef Henning Beltestad.
anders.furuset
Tlf: 93256140
havtrygd.no
budoghustad.no
nordlysforsikring.no
SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET
FOR BÅT OG MANNSKAP
... og
degdeg
og og
din din
familie
....
ogvivitrygger
trygger
familie
Foto: Rederiet
A20619 02-10 Foto: Fiskerimedia.no
Anders Furuset
Oslo
QQLerøys åpnet offisielt den nye
Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys,
Bud og Hustad om salg av forsikringer.
Samarbeidspartnerne
skal i som
tillegg
til deg
å levere
forsikring,
Vi har de forsikringsdekningene
sikrer
og dine
og fartøyet best mulig
ha
skadeforebyggende
arbeid.
omhovedfokus
noe uforutsettpå
skulle
skje.
Har du behov for å forsikre båt, mannskap, fangst eller fiskeutstyr, ta kontakt
Sammen
vi deg
båt ogrisikoen
mannskap.
med oss. Igir
tillegg
har vitrygghet
fokus på åfor
redusere
for uhell.
Vi gir hvert år betydelige tilskudd til skadeforebyggende arbeid.
Se våre hjemmesider for en fullstendig oversikt.
FISKEBAS
SLIK FÅR DU KONTAKT:
Havtrygd
55 55 74 00
Budfår
og du
Hustad
Slik
kontakt:71 26 67 00
Nordlys
75 54 40 88
Havtrygd
5503100
55 74 00
Gjensidige
Bud og Hustad 71 26 67 00
Nordlys
75 54 40 88
8 NYHETER
onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
– Umulig med 40
millioner tonn sild
UMULIG: Det kan umulig være
40 millioner tonn sild i havet.
Så mye sild er det ikke mat til,
mener havforskerne.
Forskningsdirektør Geir Huse
presenterte i går Havforskningsinstituttets nye årsrapport. Av
denne går det fram at gytebestanden til silda er bare på 4,1
millioner tonn.
Huse sier at forskerne ikke kan
utelukke at det er mer sild enn
dette, men er helt klar på at det
umulig kan være så mye som 40
millioner tonn sild, slik ringnotbåtreder Lars Olav Lie mener.
– Det er umulig at gytebestanden er ti ganger større enn det vi
har beregnet den til.
Les mer
fbfi.no
RappoRT: Havforsker
Svein Sundby vil presentere
havkapitlene i FNs nye
klimarapport på mandag. Det
er første gang havet er fått
sine egne kapitler i en slik
rapport. FOTO: OLE ERIK KLOKEIDE
Kan unngå surere hav
z havForskning
Fakta: rapport
Verdens befolkning kan
gjøre noe for å unngå
at det blir et surere hav.
Det vil være havforsker
Svein Sundbys viktigste
budskap når klimarapporten skal presenteres
mandag.
en årlig publikasjon som gjør
opp status for den fysiske og
biologiske tilstanden i de store
økosystemene i norske farvann.
Rapporten omhandler overvåkning og forskning på akvakulturfeltet, og de levende marine
ressursane, både de som blir
fisket og andre ikke-kommersielle arter.
QQI årets rapport presenterer 60
arter med nøkkeltal, fakta om
bestanden og annen oppdatert
informasjon.
Nils Torsvik
Bergen
Sundby vil presentere havkapitlene i FNs klimapanels nye
rapport som framlegges mandag i neste uke. Hans viktigste
budskap vil være at det er mulig
å endre en utvikling mot et surere hav før det er for sent.
QQHavforskningsinstituttet utgir
2050
– Fortsetter vi i det tempoet som
vi har i dag, vil havene være for
sure i 2050 til at organismer
som er avhengig av kalk for å
danne skall, kan klare det, sier
Sundby.
Forskerne ser allerede at ha-
vene er surere, men Sundby vil
ikke komme med noe dommedagsprofetier om at dette er en
utvikling som ikke er mulig å
snu. Men det må handling til.
– Forsuringen av havet er det
mest alvorlige, men der vi faktisk kan gjøre noe, sier han.
surhetsgraden for ille helt opp
til overflaten, vil blåskjell og rur
i strandsonen også bli berørt.
Gradvis verre
Virkningen av forsuringen
kommer først i de dypere vannmasser. I dag er det ikke mulig
for kalk organismer å leve under en grense på 2.500 meter
i våre arktiske strøk, og 3.000
meter i tropiske strøk.
– Kryper denne gresen over
1000 meter, vil arter som lever
mesopelagisk bli berørt. Dette
er imidlertid arter som ikke er
så avhengig av kalkskall, noe
vi finner på 500 meters dyp,
der korallrevene finnes, viser
Sundby til.
Lenger oppe berøres skjell
og kalkholdig plankton, og blir
”
Skalldyr
Skalldyr, som hummer, krabbe
og reker blir ikke berørt på
Forsuringen av
havet er det mest alvorlige, men der vi faktisk
kan gjøre noe
Svein Sundby, havforsker
samme måte, siden skallet til
disse artene ikke er laget av
kalk, men av polysakarider,
som er et celluloselignende
stoff.
– Men skalldyrene bruker
kalk til å forsterke skallet, slik
vi bruker kalk til å forsterke
beinstrukturen i kroppen vår,
viser Sundby til og mener det
vil ha effekt også for skalldyrene at det blir mindre kalk
tilgjengelig i havet.
– Her vil hummeren være
mer utsatt enn raudåta, siden
bruker mer kalk i skallet, sier
Sundby.
Rapport
Forsuringen av havet er den
mest alvorlige trusselen mot
livet i havet, mener Sundby. I
klimapanelets rapport er dette
mest vektlagt i kapitlene om
havet. Svein Sundby har vært
ansvarlig for kapitlene, og skal
presentere disse i Oslo førstkommende mandag.
Da vil delrapport to fra FNs
klimapanel (IPCC) om virkninger, tilpasning og sårbarhet bli
lansert, der Sundby er en av fem
innledere.
[email protected]
tlf. 932 56 325
Smoltrømming skjer like etter utsett
Truleg er det
stor underrapportering
av rømt smolt
frå norske
laksemerdar.
Rømminga
skjer dei to
Torstein
første døgna
Harboe
etter utsett
fordi nota har for stor maskeopning i forhold til storleiken
på smolten. Det viser forsøk
Havforskingsinstituttet har
gjort på vegner av Fiskeridirektoratet. – Me har gjort
ulike forsøk med not i kar,
og fisken er ikkje fôra under
forsøka. Dei viser at smoltrømming stort sett skjer dei
to første døgna etter utsett,
deretter blir smolten vant og
fell til ro. Og stor fisk prøver
seg ikkje på å rømme, fortalte
forskar Torstein Harboe ved
Havforskingsinstituttet under
framlegginga av Havforskningsrapporten 2014.
Forsøket er gjort med
atlantisk laks i tre ulike
stadium, lakseparr, smolt og
postsmolt. Eit fellestrekk er at
det er storleiken på hovudet
som avgjer om fisken prøver
å rømme eller ikkje. Fisk
som er for stor til å rømme,
får gjerne notskadar, til dels
store. Dermed er dette òg eit
fiskehelseproblem.
– Vekt er difor betre å bruka
som mål enn lengde når ein
skal velja maskeopning. Og
det er den minste fisken i eit
utsett som avgjer om ein får
rømming eller ikkje, fortalte
Harboe. Har ein eit utsett
med normalfordeling på
smolten, kan ein rekna seg ut
til storleiken på den minste
fisken og velja maskeopning
etter det. Kontrollmålingar
fiskeridirektoratet gjorde, viser at det ikkje nødvendigvis
er normalfordeling i eit utsett.
I tillegg varierar storleiken
svært mykje. Forsøka viste
at ved maskeopning 30,7 mm
var største fisk som rømte
21 gram. Største fisk med
notmerke var 59 gram. Ved
maskeopning 38,5 mm var
største rømte fisk på 40 gram,
og ved maskeopning på 40,7
mm var største rømte fisk 53
gram. Ved 45,7 mm var vekta
auka til 88 gram, ved 49,2
mm til 136 gram, og ved 54,4
mm var største rømte fisk
193 gram ifølgje tala Herboe
presenterte.
NYHETER 9
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014
Fiskerne ber
om mer hyse
HYSE: John-Arnet Johansen synes myndighetene burde gitt kystfiskerne de samme mulighetene til kvotebytte som havfiskeflåten fikk på lodde i vinter. ARKIVFOTO:
TERJE JENSEN
3
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 21. februar 2014
NYHETER
z HYSEFISkEt
Fakta: HYSEFISkEt 2014
Midt under lofotfisket
er det hysa som
bekymrer John Arnet
Johansen på Napp. –
Nå må myndighetene
ta tak i hyseproblemene, eller så blir det
full stopp for enda
flere fiskere over påske,
advarer han.
hysekvoter og fritt hysefiske for
kystflåten her hjemme, så er
kvotene nå på vei ned.
QQTotalkvota har gått ned fra
over 300.000 tonn i 2011 og
2012, via 200.000 tonn i fjor til
178.000 tonn inneværende år.
QQFiskeridirektoratet la opp
til kraftige kvotekutt for hele
kystflåten i 2014 som en følge av
dette, blant annet med stopp i
det frie fisket for de som tilhører
den minste kvotegruppa.
QQNæringsorganisasjonene fikk
bremset kuttene noe. Men fortsatt er det snakk om dramatiske
kutt for alle, og verst for de som
hadde fritt fiske i fjor.
Terje Jensen
Harstad
Brann: En fiskebåt med to personer om bord begynte onsdag å brenne
nordvest for Vannøya i Troms. De to fiskerne slukket brannen selv. En ble
sendt til sykehus med røykskader. Les mer på www.fbfi.no.
Fakta: HYSEFiSkEt 2014
QQEtter flere år med uvanlig store
hysekvoter og fritt hysefiske for
kystflåten her hjemme, så er
kvotene nå på vei ned.
QQTotalkvota har gått ned fra
over 300.000 tonn i 2011 og
2012, via 200.000 tonn i fjor til
178.000 tonn inneværende år.
QQFiskeridirektoratet la opp
til kraftige kvotekutt for hele
kystflåten i 2014 som en følge av
dette, blant annet med stopp i
det frie fisket for de som tilhører
den minste kvotegruppa.
QQNæringsorganisasjonene fikk
bremset kuttene noe. Men fortsatt er det snakk om dramatiske
kutt for alle, og verst for de som
hadde fritt fiske i fjor.
QQEtter flere år med uvanlig store
Hyseproblemene bunner i at
totalkvota ble redusert fra i fjor
til i år, og at regulerende mynVestvågøya
digheter satser på en strategi
Lofoten
som går ut på å starte forsiktig,
for så å øke på etter hvert med
refordelinger.
Flakstadøya
– Men ei refordeling til høsten
Napp
hjelper oss lite, sier John Arnet
Johansen.
– Den kommer for seint for
de fleste. Det er nå vi trenger
løsninger. Fiskere
har selv i
oskenesøya
flere sammenhenger fremmet
E10
forslag om et slags kvotebytte
eller om så kvotekjøp hvor
fiskerne selv kan ordne opp Napp,Nordland
og kjøpe eller bytte til seg hysekvote som gjør det mulig å
satse på et direkte hysefiske sempel heller satser på sei. Og
nå på våren. Dette må nå myn- så er det sånne som meg som
dighetene ta fatt i raskt, mener utnytter begge deler i løpet av
Napp-fiskeren.
året, men som, om så er villig til
Kystfiskerne har merket seg å betale for å øke driftsgrunnat ringnotflåten fikk lov å bytte laget slik at det blir mulig å få
loddekvoter ved Island og i Ba- til en noenlunde lønnsom tur
rentshavet seg i mellom for på på Finnmarka nå i vår.
den måten å skape grunnlag
Ny tabbe?
for et rasjonelt fiskeri.
– Dette er naturligvis svært «Skottind» har 119 tonn hyse å
interessant for oss også. Det er rutte med totalt sett i år. Han
mange fiskere som ikke utnyt- har allerede fisket over 90 tonn.
ter hysekvota si, men for ek- Da er det lite igjen å dra på
FINLA
NORGE
SVERIGE
FLYKTET: Helgi Sigurdason
fra Eskøy-rederiet i Tromsø
har kjøpt sjark og flyktet over
i åpen gruppe i torskefisket
etter at de fikk strenge
hysebegrensninger fra nyttår.
ALLE FOTO: TERJE JENSEN
«Hyseflyktning» i Åpen gruppe
z HYSEkriSa
Med brukt linesjark
hjemmefra satser Helgi
Sigurdason (36) på det
frie torskefisket som
alternativ til hysefisket
som forsvant.
Terje Jensen
Harstad
– Den andre muligheten var å
kjøpe torskekvote. Men vi fant
det ikke hensiktsmessig å satse
tungt på torsk med så mye hyse
i havet. Da ville vi blitt tvunget
til å kaste hyse på havet. Og
det vil vi ikke gjøre. Derfor ble
det snakk om å finne noe annet i mellomtiden fram til det
blir avklart hva som skjer med
hysekvotene, forklarer Helgi i
egnebua som han nå leier hos
Myre Fiskemottak.
intensiv drift på skift med automatisert linedrift på speedsjarker, uavhengig av tøffe forhold
og tradisjonelle sesonger.
De fant sin nisje da hysefisket
ble sluppet fritt for kystflåten.
De siste sesongene har de fisket
langt opp mot 1000 tonn hyse
hver på vekjente «Åsta B» og
«Saga K», og skapt grunnlag
for en virksomhet som omfatter
20 personer på havet. Begge
båtene har kvotegrunnlag fra
den minste kystflåten under
11 meter. Da kvotenedgangen
startet i fjor, berget de såvidt
driftsgrunnlaget i og med at
denne flåtegruppa fikk beholde
fritt fiske, mens resten måtte
over på kvoter.
Ingen plan B
I år var det ikke bønn. Det ble
kvoter for alle selv om denne
minste kvotegruppa ikke klarte
å fiske opp si gruppekvote i fjor.
Det synes Helgi er merkelig.
– Vi regna med begrensninger. Men ikke full stopp. Derfor
hadde vi ikke noen klar B da det
ble full stopp i midten av januar.
Da gikk vi i tenkeboksen. Og
nå sitter jeg her, oppsummerer
islendingen som har gjort nordmann av seg.
”
Vi regna med
begrensninger. Men
ikke full stopp. Derfor
hadde vi ikke noen klar
B da det ble full stopp i
midten av januar
(Svein: Fint om du får med støttebildet
også!)
Helgi Sigurdason, «hyseflyktning»
til 15 meter. Det har gjort at
mange fiskere har bygd seg nye
og større båter, og etterlatt en
hel del «pent brukt» til en overkommelig penge av den typen
Helgi var ute etter.
«Trygve B» som nå ligger ved
kai på Myre, er ni og en halv
meter, bygd i 2009 og kostet 1,3
millioner kroner. Den er oppkalt etter minstebarnet Trygve,
som sammen med samboeren
fra Sortland er forklaringen på
at han har valgt seg Vesterålen
og sjarkfisket her.
FamiLiEn i rYggEn: Helgi (36) har flyttet til svigerfamilien
på Sortland med kone og barn, og skal drive fra Myre med
tradisjonell linedrift. Her i midten sammen med faren Sigvaldi
Thorsteinsson (med linestamp) og svigerfar Eskild Brønlund.
FBFI 21.februar 2014
Eskøy
Islendingen er sammen med
broren Hrafn medeiere i Tromsø-rederiet Eskøy som Bjarni
Sigurdson har frontet de siste
årene.
De tre har brakt den islandske fiskemodellen inn i det norske kystfisket. Det innebærer
Godt bruktmarked
På Island har de endret lengdegrensa for kystflåten fra 12
Godt mottatt
I tillegg har han gode erfaringer med å levere fisk her.
– Vi leverte med «Åsta B» på
Myre Fiskemottak i fjor, og
ble svært godt behandlet. Det
har jeg blitt nå også, både hos
fiskekjøperen og blant fiskerne
som er veldig hjelpsomme. Så
nå håper vi bare å komme i
gang så fort som mulig, helst
Hillersøy som dro ut på sitt
første størjefiske da han var
konfirmant kan vanskelig
skjule sitt engasjement over
telefonen da Fbfi.no ringer
han. Neste uke avgjøres hvem
som får delta i forsøksfiske et-
ter makrellstørje. Kun en båt
blir trukket ut. Kanskje blir
det bulandsfiskeren selv?
Han kan hvert fall ikke la
en slik sjanse passere uten at
han hvert fall forsøker seg på
«lotteriet». Fiskeriet ligger i
i løpet av denne uka, forteller
Helgi som skal ha faren Sigvaldi Thorsteinsson med seg
ombord, og som i tillegg har
hjelp av svigerfar Eskild Brønlund i egnebua når det passer
for ham.
Skritt bakover
– Jeg har holdt på med seneline før. Men det føles som å
gå bakover i tid, innrømmer
36-åringen. Han er derfor ikke
i tvil om at dette bare blir et
mellomspill, og at han etterpå
skal tilbake til «Åsta B».
– Der har vi turnusordning.
Det passer best når man har
familie og barn.
Risikoen
Per i dag har han egentlig bare
en frykt: At han skal bli stoppet
av myndighetene enda en gang
ved at det blir stopp i det frie
torskefisket for åpen gruppe.
– Vi har det i bakhodet. Men
vi håper jo at det skal gå bra,
avslutter «hyseflyktningen».
Finnmarka med fra Lofoten.
– Jeg synes
forligger
min
del at det
Makrellstørje:
– Et fiskeri som
i blodet
er rart at myndighetene strammer så til fra begynnelsen av
året når man ser det som skjedde i fjor, særlig i den minste
flåten. Verken flåten under 11
meter eller åpen gruppe var i
nærheten av å ta gruppekvota
si. Det endte med at trålerne
fikk en pen slump til slutt. Det
må da være bedre at man åpner
for en aktivitet på kysten nå enn
at det samme skal skje i år.
– Spenningen fikk hele
mennesket til å skjelve.
Opplevelsene Bulandsfisker
Tore Hillersøy gjorde seg på
størjefiske er noe som sitter
i - selv 30 år etter. Nå kan han
få opplevelsene i reprise.
ning, så er Liabø atskillig mer
tilbakeholden.
– Dette reiser en hel del problemstillinger som vi er nødt til
å ha en grundig gjennomgang
av først, varsler hun. I kvotegruppa som Johansen på Napp
tilhører, har hvert enkelt fartøy
en 20 prosents større andel av
gruppekvota enn det som reint
matematisk er deres andel.
blodet.
– Jeg har lyst på det. Dette
er et fiskeri som ligger i blodet
og det er ikke godt å få vekk
fra blodet så lenge mennesket lever, sier den erfarne
størjefiskeren.Norge har fått
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
en kvote på 30,97 tonn og en
båt får delta på forsøksfiske i
perioden fra og med 25. juni
til og med 31. oktober.
[email protected]
Tlf: 55 30 22 34 / 98404287
Under 11
Alle «hysespesialistene» på fartøy med hjemmelslengde over
15 meter sliter med altfor lave
kvoter. De under, og spesielt
de med kvotelengde under 11
meter, føler at de egentlig har
kvote nok, men at de ikke får
lov å fiske på den ennå.
– Når det
g jelder de
sistnevnte, så
av venter vi
egentlig bare
tilrådninger
fra Fiskarlaget før vi ser Synnøve
på saken med Liabø
tanke på ei eventuell ny refordeling, forteller Synnøve Liabø
på reguleringsseksjonen i Fiskeridirektoratet. Fiskarlaget
har arbeidsutvalgsmøte i dag
hvor hysereguleringene er en
av sakene som skal drøftes.
I forhold til ei kvotebytteord-
Overregulering
Denne «overreguleringen» forutsetter nettopp at noen fisker
mindre slik at noen kan få fiske
mer. – Hvis vi åpner for at de
som fisker mye får fiske mer
gjennom å bytte til seg eller
kjøpe kvote for ett år, så burde
i utgangspunktet overreguleringa vært mindre. I det hele
tatt er det vanskelig å få dette til
i et overregulert fiskeri, spesielt
midt i kvoteåret, Under en hver
omstendighet må nok saken
drøftes grundig med næringa
først, og blant annet sendes ut
på høring, sier Liabø.
Neppe quickfix
Assisterende
generalsekretær i Fiskarlaget, Jan Birger
Jørgensen, er
langt på vei
enig.
– Problemet Jan Birger
med dette er å Jørgensen
endre opplegget midt i kvoteåret. Vi har så
langt ikke hatt noe trykk på
akkurat dette fra medlemmene,
sier han.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Nyhet på gang
Hva holder FiskeribladetFiskaren
på å klekke ut?
10 NYHETER
onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
Tiltak skal
vurderes
Ønsker ny
grense
– En mulig
løsning på
«krabbeinvasjonen»
i Porsangerområdet kan
være å flytte
grensa for
Steinar
fritt fiske
Eliassen
østover til
Nordkyn. Men foreløpig har vi
ikke fått noen tilbakemelding
fra myndighetene på dette forslaget. Det sier Steinar Eliassen, leder i Norfra, konsernet
som eier Nordvågen A/S.
Eliassen tok opp fiskebrukets kongekrabbe-utfordringer på dialogmøtet med
myndigheter og forskere som
nylig ble avviklet i Vadsø, og
forslag om flytting av grensa
ble presentert.
– For oss er dette for lengst
en realitet, dessverre. Allerede sist høst la kongekrabben
vesentlige hindringer i veien
for fiskerne som leverte hos
oss, og både garn og line ble
rammet. Tendensen har bare
fortsatt, og det er spesielt ille
med tanke på den linesatsingen vi er i gang med i Nordvågen, sier Eliassen.
EKSTRAARBEID: Slik kan et torskegarn se ut etter at kongekrabben i Porsanger-området har slått til. En slik fangst betyr mye
ekstraarbeid og slitasje på bruket. FOTO: PRIVAT
Kongen skaper trøbbel
z regulering
Kongrekrabben tar
over fiskefeltene og er
i ferd med å sette en Måsøy
stopper for både garn
og line, hevdes det fra
Snefjord
fiskerne og fiskebruket
i NordvågenKvaløya
i Finnmark.
Jon Eirik Olsen
Harstad
Magerøya
Skjøtningberg
Nordvågen Nordkinn
Honnings
våg
Repvåg
SVALBARD
X
XNORGE
Kokelv
Bekkarfjord
RUSSLAND
Smørfjord
0
– Det går mot en katastrofe
for oss, sier kaiformann Leif
Roger Nylund hos Nordvågen
AS, det Norfra-eide fiskebruket
på Magerøya, like utenfor Honningsvåg.
En mann ekstra
I fiskeflåten er oppfatningen
den samme:
– Det hjelper lite med mye
torsk tilgjengelig når det meste
av tida går med til å renske
krabbe ut av garnbruket. Vi
har måttet ansette en mann
ekstra, og er tre om bord, men
det har likevel tatt unødig lang
tid å fiske opp torskekvoten, forteller skipper og reder Johnny
Haugen om bord på knappe 15
meter store «Haugen» fra Vanylven på Sunnmøre.
Økende problem
Kaiforman Nylund sier krabbeproblemet tidligere har vært
til å leve med, men at det nå er
i ferd med å ta seg betydelig
opp.
– Før var garnfiskerne mest
rammet. Nå rammes også li-
halvøya
Sværholt
halvøya
FINLAND
© Kartagena / Statens
kartverk
50 km
Nordvågen,
Finnmark
HJEMTUR:
Garnbåten «Haugen» fra Vanylven på seiling
hjemover etter en «kongekrabbe-infisert» torskesesong helt
nord i Finnmark. FOTO: JON EIRIK OLSEN
SVERIGE
nefisket. Det er ekstra ille for
et tradisjonelt line-vær som
Nordvågen, og det ser jo ikke
akkurat lyst ut for den egnesentralen vi nettopp har åpnet.
Finnmark
FOKUS
– En flytting
av frifiskegrensa fra
Nordkapp
og østover
blir helt
sikkert tema
i den krabbeBernt
utredningen
Bertelsen
som Fiskeridirektoratet nå er i gang
med, og som skal legges fram
15. april, sier seniorrådgiver
Bernt Bertelsen i Handels- og
fiskeridepartementet.
Bertelsen var til stede på
møtet der Eliassen presenterte problemene Nordvågen A/S
opplever, og mener utviklingen kunne forventes.
– Reguleringen og frifisket
har gitt generelt mindre
tetthet av kongekrabbe. Men
vandringen vestover er ikke
stanset opp, og når krabben
etablerer seg i et nytt område,
så skjer gjerne en oppblomstring som den man nå ser
i Porsanger-området, sier
Bertelsen.
– Mønstret er kjent fra
fjordene lenger øst, og det
er mange interessante
problemstillinger knyttet til
hvordan en ny art etablerer
seg. Saken blir ikke bedre av
at taskekrabben nå er på god
vei i motsatt retning, påpeker
Bertelsen.
Han vil ikke forskuttere
løsninger nå, men mener problematikken vil bli grundig
belyst i den utredningen som
kommer nå i vår, og som etter
behandling i departementet
skal presenteres for Stortinget.
– Fra mitt ståsted ser det ut
til at krabbekvotene er alt for
lave til å holde bestanden under
kontroll, sier Nylund.
10 krabber pr garn
Om bord på «Haugen», på tur
hjem etter avsluttet vinterfiske,
beskriver skipperen en slitsom
hverdag sammen med kongekrabben.
– For noen år siden fikk vi
kanskje 10 krabber på hele
sesongen. Nå får vi 10 krabber
pr garn i gjennomsnitt. Det betyr masse ekstraarbeid med å
renske bruket for krabbe, det
betyr ekstra slitasje, og det betyr at vi ikke kan drifte med så
mye bruk som vi ellers kunne.
Masse tid er bortkastet, sier
Haugen.
Han beskriver en varierende krabbe-/torsk-hverdag,
der krabben eksempelvis kan
trekke seg bort når det kommer
virkelig store mengder torsk,
men siger inn igjen når torsken opptrer i mer ”normale”
mengder.
I alles interesse
– Vi kunne sikkert finne andre
fiskevær, og vi kunne kanskje
fisket med annet bruk. Men så
enkelt er det ikke alltid. Vi har
fisket her i mange år, har godt
samarbeid med landsida, og
kan dette fisket. Omlegging til
annen drift er kostbart, og det
kan variere mye hvilket bruk
som er best i løpet av seson-
gen. Jeg tror uansett alle er best
tjent med at krabbebestanden
trappes ned til et rimelig nivå,
mener fiskeren fra Vanylven.
Ingen gevinst
«Haugen» har også tillatelse til
å fiske krabbe, og kan selvfølgelig beskyldes for å ha egeninteresse i å øke krabbekvotene
i det området der båten fisker
og leverer.
– Det er ikke mer å hente på
krabbefisket enn det man taper
i torskefisket, så det regnestykket er enkelt. Jeg tror både
fremmedbåtene og den lokale
flåten i Nordvågen er ganske
enig i denne saken. Men det ser
ut til å være er vanskelig å nå
fram overfor myndighetene,
sier Haugen, som etter endt
torskesesong nå skal på verksted før det sannsynligvis blir
garnfiske i hjemlige farvann.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 22
NYHETER 11
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014
Småkveite
over alt
z hvitkveite
Fakta: kveite
Med denne dama på
rekka, måtte det vel
gå sånn. Far og sønn
Tjønnøy fra Sømna
opplevde å få 60
småkveiter på fra to til
fem kilo på ei eineste
lenke garn under fiske i
Lofoten.
ofte innenfor et svært begrenset
område.
QQNår kveita samler seg i gytegropene på gytefeltet, er de et
lett bytte for fiskerne. Det finnes
eksempler på at en garnlenke
på tvers av en slik ansamling av
kveite kan gjøre uopprettelig
skade.
QQKveita er svært følsom for beskatning på grunn av sen vekst,
høy alder ved kjønnsmodning og
ansamling i gytegroper. Foruten
minstemål og maskeviddebegrensninger, er fiske av kveite
med garn, trål og snurrevad forbudt i tidsrommet 20. desember
til 31. mars.
QQI dag vet havforskerne svært
lite om kveita sin biologi og utbredelse. Særlig har gyteadferd
og larvedrift vært et mysterium.
QQKveitefisket nordpå er tidoblet
i løpet av 20 år, fra omlag 200
tonn i 1995 til ca. 2000 tonn nå.
QQI fjor ble det tatt rekordmye
småkveite som bifangst i torskefisket, ca. 200 tonn. Dette ville
utgjort omlag 2000 tonn dersom
kveita hadde fått vokse opp.
Terje Jensen
Harstad
– Det er i hvert fall det eineste
haillet vi kan påberope oss, sier
senior Willy Tjønnøy med krav
på å bli trodd.
Tjønnøy har et langt liv på
havet, men sier at han aldri har
opplevd maken når det gjelder
småkveite i havet.
– Aldri i min tidsperiode. Det
er spekket overalt, ikke bare
her, men også videre nedover
Nordlands-kysten, forteller den
fargerike Sømna-fiskeren. Mens
«fruen hans» nikker bekreftende i takt med bølgeskvulpet ved
kai på Ballstad.
QQKveita er stedbunden og gyter
X
Sterk generasjon
Vega
Fiskere ellers fra Helgeland
73
opplever det samme, om enn
X
Brønnøysund
ikke fullt så ekstremt. Det samNORDLAND
X
me gjelder fiskere fra Troms.
X
– Vi skjønner vel ikke helt
Tosbotn
X
76
•
Sømna
hva som er i ferd med å skje.
BODØ
E6
Men det ser ut til å vokse opp
X
X
en usedvanlig sterk generasjon
kveite som klarer seg godt.
771
Personlig har jeg litt tro på at
dette har med det omfattende
Kveitefesten
X
breiflabbfisket som har vært
17
over i nord
NORD
TRØNDELAG
770
Rørvik
z kveiteFiske
drevet det siste tiåret nordover.
Sømna, Nordland
X
X
© Kartagena / Statens kartverk
0
Vi tror vel at breiflabben
spiser 40 km
kveiteyngel. Når det nå er betraktelig mindre breiflabb, så tiltakende grad advart for at ei
får kveita vokse opp. Det kan i skjult beskatning med bruk av
hvert fall være en teori, mener breiflabbgarn vil kunne gi en ny
Tjønnøy.
nedtur for bestanden.
Harstad
Svolvær
E6
Mosjøen
17
8 NYHETER
fredag 8. november 2013 FISKERIBLADETFISKAREN
30
z reguleringer
Fiskeridirektoratets
forslag til skjerpet
kontroll av breiflabb- og
kveitefisket skyter
langt over mål. Det
mener tidligere nestleder i Norges Fiskarlag,
Knut Werner Hansen.
26
Fakta: kveite
Bestandsansvarlig
Erik Berg på Havforskningsinstituttet
frykter at kveitefesten
kan være over i nord.
Han legger skylda
på grådige fiskere og
elendig kontroll.
Terje Jensen
Harstad
”
Vi skjønner vel ikke
helt hva som er i ferd
med å skje. Men det
ser ut til å vokse opp
en usedvanlig sterk
generasjon kveite som
klarer seg godt
Willy Tjønnøy, torskefisker med
haill
De fleste fiskerne med ei noenlunde lang historie erkjenner i
dag at det fra først av var reketrålingen på fjordene som tok
knekken på kveitebestandene
langs kysten.
Etter at dette kom inn i ordna
former, har kveitebestanden og
kveitefisket tatt seg opp igjen,
om ikke til gode, gamle størrelser, så i hvert fall godt på vei.
Havforskerne har imidlertid i
Dyster spådom
Steinar Nordby fra Kattfjord
utenfor Tromsø, som vi var på
lofothavet med sist uke, var i
alle fall dyster i sine spådommer. Han fisker med kveitvad
på heimehavet utenom vintersesongen.
– Hvis ikke kontrollmyndighetene nå griper inn, så vil det
være fritt for kveite igjen om ti
år, frykter han.
– Storkveite på over 40 kilo
er det allerede fritt for. Det
fiskes dessverre systematisk
kveite med breiflabbgarn hvor
maskene bare er halvparten
så store som de skal være i
kveitefisket. Og dette burde
være enkelt for myndighetene
å kontrollere, når det tross alt
leveres omtrent bare kveite på
land, og det er breiflabbgarnsom er i bruk.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
I ei bekymringsmelding
ti l reg u le ringsmøtet
denne uka forteller han om
rapporter fra
flere fiskere Erik Berg
og fiskemottak hvor det påstås at fiskerne
nesten utelukkende bruker
breiflabbgarn når de fisker etter kveite.
Breiflabbgarnene har mindre
maskevidde enn ordinære kveitegarn. Dessuten er de laget av
et materiale som gjør at kveita
ikke ser maskene, spesielt på
grunt vann.
– Vi har også vært i kontakt
med flere firma som leverer
garn til fiskere. Også disse
mener det stort sett fiskes med
breiflabbgarn etter kveite. Denne utviklingen er svært uheldig
for kveita, og vi er redde for at
vi har sett toppen i landingene
for denne gang, heter det i bekymringsmeldingen.
QQKveita er stedbunden og gyter
ofte innenfor et svært begrenset
område.
QQNår kveita samler seg i gytegropene på gytefeltet, er de et
lett bytte for fiskerne. Det finnes
eksempler på at en garnlenke
på tvers av en slik ansamling av
kveite kan gjøre uopprettelig
skade.
QQKveita er svært følsom for beskatning på grunn av sen vekst,
høy alder ved kjønnsmodning og
ansamling i gytegroper. Foruten
minstemål og maskeviddebegrensninger, er fiske av kveite
med garn, trål og snurrevad forbudt i tidsrommet 20. desember
til 31. mars.
QQI dag vet havforskerne svært
lite om kveita sin biologi og utbredelse. Særlig har gyteadferd
og larvedrift vært et mysterium.
4 NYHETER
Terje Jensen
Harstad
Hansen, som nå er fylkesordfører i Troms er spesielt uenig i
forslaget om å forby fiskerne å
røkte breiflabbgarn og kveitegarn på samme sjøværet. Dette
foreslås i tillegg til at fiskerne
i framtiden skal måtte rapportere inn både når de setter og
når de trekker garnene.
– I andre sammenhenger
argumenteres det for å bruke
reguleringer som sikrer lønnsom drift. På reguleringsmøtet
sist var ett eksempel fisket ved
Grønland hvor Fiskeridirektøren påpekte nødvendigheten av
å regulere slik at det ble lønnsom utnyttelse av disponible
kvoter.
– Men dette gjelder åpenbart
ikke fiskarkallene som fisker etter kveite. Her må det være nok
at de pålegges innrapportering
onsdag 20. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
Kveite-fredning i sommer?
z kveitefiske
Fiskeridepartementet
har bedt Fiskeridirektoratet forberede ei høring
av nye reguleringer i fisket etter kveite og breiflabb. Ett av forslagene
ser ut til å bli fredning i
kveitefisket nordpå i den
mest hektiske turistfiskesesongen i juni og juli.
Terje Jensen
Harstad
Et annet utg a n g spu n k t
fra departementets side,
er totalforbud
mot fiske etter kveite sør
for 62-graden Kjell
hvor bestands- Nedreaas
situasjonen er
særlig ille.
P r oblemet
knyttet til dette er at mye av
kveita i sør tas
som bifangst i
breiflabbfisket.
I tillegg til totalfredning av Jon Helge
kveita i sør, så Vølstad
vurderer man
derfor tilsvarende begrensninger i breiflabbfisket som det
man etter hvert har fått nord for
64-graden (Trøndelag), nemlig
forbud også mot breiflabbfiske
i gyteperioden vinterstid.
Vendepunkt
Kveitebestanden i nord har, i
motsetning til bestanden i sør,
tross alt hatt ei positiv utvikling
de siste 10 - 15 årene.
Men nå mener altså myndighetene å ha klare indikasjoner
på at den positive bestandsutviklingen i nord er i ferd med å
kulminere. De frykter at dette
har sammenheng med høyt beskatningstrykk på bestanden,
og mistenker i første rekke
garnfisket på gytemoden kveite
om høsten og rekreasjonsfisket/turistfisket sommerstid for
å være «synderen»
Fakta: kveite
QQKveita er stedbunden og gyter
ofte innenfor et svært begrenset
område.
QQNår kveita samler seg i gytegropene på gytefeltet, er de et
lett bytte for fiskerne. Det finnes
eksempler på at en garnlenke
på tvers av en slik ansamling av
kveite kan gjøre uopprettelig
skade.
QQKveita er svært følsom for beskatning på grunn av sen vekst,
høy alder ved kjønnsmodning og
ansamling i gytegroper. Foruten
minstemål og maskeviddebegrensninger, er fiske av kveite
med garn, trål og snurrevad forbudt i tidsrommet 20. desember
til 31. mars.
QQI dag vet havforskerne svært
lite om kveita sin biologi og utbredelse. Særlig har gyteadferd
og larvedrift vært et mysterium.
”
Det er lite tvilsomt at dette fiskeriet
nå utgjør et vesentlig
beskatningstrykk på
bestanden. Fra noen
områder rapporteres
det om at bestanden
nedfiskes på tradisjonelt gode fiskefelt
Fakta: kveite
QQKveita er stedbunden og gyter
ofte innenfor et svært begrenset
område.
QQNår kveita samler seg i gytegropene på gytefeltet, er de et
lett bytte for fiskerne. Det finnes
eksempler på at en garnlenke
på tvers av en slik ansamling av
kveite kan gjøre uopprettelig
skade.
om de ikke også skal pålegges
ulønnsomme driftsmetoder,
mener Hansen.
Vannaværingen er også skeptisk til at bifangsten av kveite
i fisket etter andre fiskeslag,
inkludert i breiflabbfangstene,
skal bli redusert til 1 prosent.
– Den praktiske verden er
ikke slik at fiskerne kan bestemme hva de skal få når de
setter garn i havet. Et slik tiltak
kan vise seg å ødelegge breiflabbfisket helt. I enkelttilfeller
er det nok sikkert fiskere som
tøyer regelverket for å få mest
mulig kveite. Men i det store og
hele vil jeg påstå at det er økt
tilgjengelighet av kveite som
er hovedårsaken til økt kveiteinnblanding i breiflabbfisket,
og at det sånn sett er snakk om
uunngåelig bifangst, mener
Hansen.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
KONTROLL: Fiskeridirektoratet ønsker strengere kontroll av
kveitefisket. ILL.FOTO
Makrellmøte
Posisjoner: Norge og EU
gikk gjennom sine posisjoner i makrellforhandlingene
da fiskeriminister Elisabeth
Aspaker møtte EUs fiskerikommisær Maria Damanaki i
Oslo mandag.
– Vi er enige om å jobbe
sammen for å finne en løsning
i makrellforhandlingene og
har gjort oss opp meninger
om hva vi bør han, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker
etter sitt første møte til sin
EU-kollega.
Aspaker og Damanaki kom
godt over ens og Aspaker
forteller om et positivt møte.
– Ei hyggelig dame som
kan sine ting. Hun kom godt
forberedt og er åpenbart ei
myndig dame. Vi har mye til
felles med fiskeripolitikken i
EU, sier Aspaker.
– Det var ikke et forhandlingsmøte i Oslo i dag, men
mer en gjennomgang av
posisjoner. Målet er å få på
plass en løsning, men om
den kommer før jul eller etter
årsskiftet, er det ikke mulig å
si nå, sier Aspaker. På møtet
ble temaer som internasjonal
havrett og forskning diskutert.
Damanaki skal også møte
stabssjef Vidar Helgesen ved
statsminister Erna Solbergs
kontor, med ansvar for EØSsaker, på sitt norgesbesøk.
Aspaker har allerede hatt
møte med den færøyske
fiskeriministeren i makrellsaken og skal torsdag møte den
islandske fiskeriministeren i
Oslo om samme tema.
HAILL PÅ RIPA: Far Willy og
sønn Kenneth Tjønnøy har
fått så mye småkveite under
torskefiske i Lofoten at de
undrer seg på om «maskoten»
på rekka kan ha noe med dette
å gjøre...
ALLE FOTO: TERJE JENSEN
Fiskeridepartementet i bestilling til
Fiskeridirektoratet
tøy får flere titalls kveiter bare
i løpet av noen dager. Samtidig
rapporteres det om synkende
fangstrater i flere områder.
«Det er lite tvilsomt at dette
fiskeriet nå utgjør et vesentlig
beskatningstrykk på bestanden. Fra noen områder rapporteres det om at bestanden
nedfiskes på tradisjonelt gode
fiskefelt for kveite. For å dempe
beskatningstrykket på bestanden, kan det derfor være hensiktsmessig med en generell
fredningsperiode for kveite
om sommeren», heter det fra
Fiskeridepartementet.
Labert
juksafiske
FREDNING: Fiskeridepartementet vurderer full fredning av kveitefisket i juni og juli fra 62-graden og nordover. I sør antydes det fredning året rundt samt tilsvarende begrensninger i breiflabbfisket som det man har nordpå. Dette er yrkesfisker Geir Johan Johansen i Botnhamn på
Senja. ILL.FOTO
FBFI 20. juni 2013
Nedfiskes
I henvendelsen fra departementet til direktoratet vises det til
eksempler på at turistfiskefar-
Omfanget
Det har vært stort oppstyr
spesielt rundt turistfisket etter
kveite nå i sommer. En del turistfiskeanlegg har spesialisert
seg på kveitefiske. Det er også
noe av forklaringen på at det
store turistfiskekartleggingsprosjektet i 2008 - 2009 i regi
av Havforskningsinstituttet
ikke ga noe godt svar på hvor
mye kveite som blir tatt i dette
organiserte fritidsfisket.
– Metoden vi brukte den
gang, var å oppskalere tall fra
et utvalg bedrifter. Men i og
med at «kveitebedriftene» er
såpass ujevnt fordelt, så er oppskalering en lite egnet metode
for å få en god oversikt over
omfanget av denne aktiviteten,
forklarer Kjell Nedreaas på
Havforskningsinstituttet.
Fred Schaf har drevet turistfiskeanlegg på Å i Lofoten i
ti år. Han karakteriserer det
som en katastrofe for deres
virksomhet dersom det blir
kveitefredning i juni og juli.
– Hovedsesongen for denne
delen av virksomheten er mai,
juni, juli og august. Ei slik
fredning vil langt på vei ta ifra
oss halve driftsgrunnlaget.
Det er omtrent det verste som
kunne skje, forteller tyskeren
som har vært bosatt i Norge i
mange år.
Han har den absolutt beste
tiden for «kveiteturistene»
akkurat nå. Fra midten av
juli til midten av august er det
langt dårligere, før det så tar
seg opp igjen helt på slutten
av sommeren.
– Men den minste kveita på
fra tre til ti kilo kan de få hele
året når de fisker etter torsk.
Den under minstemålet på 80
centimeter, tilsvarende kveite
på 5–6 kilo, setter de ut igjen.
Det samme er tilfelle med
den store kveita som ingen vil
spise, forteller Schaf.
– Dersom det skulle bli
fredning i juni og juli, må vi i
høre med i en slik undersøkelse,
er ei kartlegge av det uorganiserte norske fritidsfisket.
Og det mener han er mye
vanskeligere å få til.
Vølstad synes for sin del at det
ville vært ønskelig å ha denne
type data tilgjengelig før man
eventuelt går til et såpass drastisk tiltak som fredning.
– Ei generell fredning vil naturligvis bli utfordrende for de
bedriftene som har satset på et
slikt konsept, påpeker han.
Hans kollega Jon Helge Vølstad er klar på at det vil være
fullt mulig å få fram tall på hvor
omfattende selve turistfisket
er.
– Da må vi kartlegge de bedriftene som spesialiserer seg
på kveitefiske, og også registrere hvem som tar fangstene
på land og hvem som driver
såkalt «catch and release». Merkeforsøk tyder jo på at det er
god overlevelse på kveite som
slippes ut igjen fra denne type
fiske, forklarer Vølstad.
Drastisk
Det som i følge Vølstad også må
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
det minste få beskjed minst
ett år i forveien. Vi tar imot
alle bestillingene for neste år
allerede nå. Skulle det komme
ei slik fredning med virkning
allerede fra neste år, så vil vi
virkelig få problemer, forklarer Schaf.
Han for sin del har hatt
nedgang i virksomheten de
siste par årene. Det skylder
han på finanskrisa i Europa.
Besøket fra hovedlandene
Tyskland, Sveits og Østerrike
har gått ned med 30 prosent,
men er delvis kompensert
med en oppgang på kunder
fra Øst-Eurpa.
– Problemet med dette er
at kundene fra Øst-Europa er
mindre samarbeidsvillige,
forteller Schaf på Å i Lofoten.
å gjøre samme feilen igjen som
vi gjorde sist kveita ble borte,
Turistfiskeanlegg: – En katastrofe for oss
mener
Johansen.
Hans oppfordring til myndighetene er klar. Få kontrollører
ut på havet for å sjekke hva som
foregår, og hva slags garn som
brukes. Eller få i det minste
inspektører ut på anleggene
for å presisere hvilke regler
som gjelder. Da ser fiskerne i
det minste at myndighetene
følger med.
– Nå er det ingen risiko forbundet med å bruke mer effektive garn. Og mange driver også
i en slags kombinasjon med for
eksempel tre ulkegarn og to
kveitegarn hvor de egentlig får
mest kveite på ulkegarnene,
hevder Johansen.
FBFI 8. november 2013
Spesialgarn
Geir Johansen har holdt sin fars
kveitesett utenfor Botnhamn i
hevd etter at faren Einar døde.
Han bekrefter inntrykket som
havforskeren har av tingenes
tilstand.
– Jeg har selv blitt kontaktet
av redskapsprodusenter som
har spurt om jeg ønsker «spesialgarn» til kveitefiske. De er
laget av monofilament, og er
en mellomtype i maskevidde
mellom breiflabbgarn og kveitegarn. Jeg vet om fiskere som
bruker slike, og som håver inn
fangster på over 1000 kilo om
dagen. Enkelte har fisket for
langt over en million kroner
allerede så langt i år, forteller
Johansen.
NYHETER 7
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 13. november 2013
Nei til nitidig kontroll
SVERIGE
MINDRE KVEITE: Det blir stadig mer små kveite i kveitefangstene nordpå. Nå slår
bestandsansvarlig Erik Berg på Havforskningssinstituttet alarm på vegne av bestanden. her er
kvetiefisker Geir Johansen fra Botnhamn. IllustrasJonsfoto: terJe Jensen
Nedgang i fangstene
Fakta: kveiteFangst
Norske fartøyers fangst av kveite i norske farvann (tonn)
Årstall
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
N for 62°
809 1141 1383 1529 1424 1739 1841 1368
S for 62 °
27
23
32
47
50
42
51
47
Totalt
1164 1415 1575 1473 1780 1893 1415 1457
2013-tallene er basert på landings- og sluttseddelregisteret per 25. oktober 2013
2013
1425
32
FANGST: Når man ser på samlet
fangst inneværende år, så er
det ingen klare tegn til nedgang
i bestanden. Den dukker opp
når man ser på størrelsessammensetningen i fangstene, og på
utviklingen så langt i høst.
Tall havforsker Erik Berg har
hentet ut fra Råfisklagets statistikker, viser at fangstene i august
og september i år er redusert
med 20 prosent fra samme
tidspunkt i fjor.
Han hevder at dette er første
gang på 15 år at man risikerer at
fangstene om høsten går ned, og
det til tross for at fiskeinnsatsen
sannsynligvis er minst like stor
som tidligere.
«Det totale bildet med lavere
fangst, mindre størrelser på
ilandbrakt kveite og et ureglementert fiske med for lav maskevidde gjør oss bekymret for
den videre bestandsutviklingen»,
heter det i bekymringsmeldingen
fra havforskeren.
Mandal-fiskeren Einar Saanum
på kystfiskebåten «Munaas» er
ikke fornøyd med fangstutbyttet på juksafisket.
– Høstfisket på juksa har gitt
for lite. En tur i forrige uke ga
150 kilo torsk og 50 kilo sei på
en dags fiske 35 nautiske mil ut
av Ryvingen, opplyser Saanum
og legger til at torsken holdt
en snittvekt på 4-5 kilo i denne
fangsten.
Kystfiskeren fra Mandal satser også på hummerfisket, og
de siste trekkene av 90 teiner
ga seks til tolv hummer.
– Det ble ikke mer enn 25
hummere på tre trekk denne
uken, men vanligvis pleier
hummerfisket å dabbe av i november. Før dette fisket ble begrenset tok jeg brukbare hummerfangster før jul, forteller
Einar Saanum på «Munaas».
Rekebåter som ligger på fiske
ved Jomfruland tar gode fangster, og daglig leder Yngvar Aanonsen ved Risør Fiskemottak
er godt fornøyd med kvantumet
siste uken. «Monsun» av Flekkerøy landet 1350 kilo ferskkokte reker onsdag i forrige
uke og samme dag la «Høvåg
Trål» til kai med 1290 kilo. I tillegg kom «Sjøvik» av Flekkerøy
inn til mottaket i Risør med en
rekefangst på 420 kilo.
Rekefisket sør for Mandal gir
for tiden mindre enn tidligere
i sesongen.
Les mer på www.fbfi.no.
NY BÅT, NYE MULIGHETER – BE OM TILBUD I DAG!
FBFI 13. november 2013
Advarer mot fiske på grunt vann
– Ødeleggende
Botnhamn-fiskeren ser helt
klart den negative utviklingen i
kveitebestanden. Han har selv
to lenker ute, og har ikke fått ei
eineste kveite på over 50 kilo
av de 20 - 30 han har fått så
langt.
– Dette er ødeleggende for de
som skal høste av kveitebestanden etter oss. Det tok mange år
å bygge opp bestanden. Kveita
er som kjent en lengelevende
art. Nå kan vi være i ferd med
Rapportering
På reguleringsmøtet denne uka
la Fiskeridirektoratet frem forslag om det fra neste år av bør
settes krav om rapportering
av setting og trekking av både
breiflabb- og kveitegarn, og at
røkting begrenses til én type
garnsetting pr. tur. Fiskeridirektøren foreslår videre at
bifangst av kveite i fiske med
monofilamentgarn og maskevidde 360mm begrenses til 1
prosent avregnet pr. uke.
På feil sted
«Det er i praksis ikke mulig å
dokumentere regelbrudd uten
tilstedeværelse når fiskeoperasjonen gjennomføres. For
å kunne oppnå dette bør det
uavhengig av regelnormen som
skal kontrolleres (bifangst, mas-
”
Dette er ødeleggende for de som skal
høste av kveitebestanden etter oss.
Geir Johansen, kveitefisker, Botnhamn på Senja.
kevidde/garnmateriale), stilles
strengere rapporteringskrav.
Fartøy som driver garnfiske
både etter kveite og breiflabb,
bør pålegges å rapportere tid
og sted både for setting og opphaling av redskap», heter det i
forslaget som ble behandlet i
reguleringsmøtet denne uka.
–Det kan hjelpe, mener Johansen i Botnhamn.
– Slik rapportering er vi
vant med fra andre fiskerier.
Og slike meldinger kan gi et
godt utgangspunkt for mer
effektiv kontroll, tror han. Johansen mener at det i de fleste
tilfellene er så enkelt at de som
setter breiflabbgarn inne på
fjordene på det som tradisjonelt
er kveiteplasser, som regel er
ute etter kveite. De som leiter
etter breiflabb, ligger lenger ute
på grunnene hvor breiflabben
vanligvis befinner seg.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Erik Berg er
kveiteforsker
i Tromsø. Han
forteller at det
de nå opplever
i Nordland,
er en slags
gjentakelse av Erik Berg
det man har
sett utenfor
Troms i mange år.
– Både selve kveitefisket og
det med å få bifangst av kveite
i torskefisket tok seg først opp
i området rundt Tromsø, for
så å spre seg både nordover
og sørover. Bare sist vinter
ble det tatt om lag 200 tonn
småkveite som bifangst i
Send sms eller ring 95 04 73 19 for et tilbud! Levering til vintersesongen.
95 04 73 19
[email protected] | www.selfa.no
torskefisket. Dette er naturligvis positivt på ett sett og vis
i og med at det gir bud om god
rekruttering. Men samtidig er
vi litt bekymret for omfanget.
Kystfisket etter torsk har
vært ekstremt de siste årene
med mye fiske kystnært og på
grunt vann. Et slikt fiskeri på
50 meters dypde og grunnere
har vi neppe sett i et slikt
omfang tidligere. Dette kan
på sikt utgjøre en risiko for utviklingen i kveitebestanden,
mener Berg. Havforskeren
er derimot ganske sikker på
at breiflabben ikke beskatter
direkte på kveiteyngel.
– Vi har aldri dokumentert
at så har skjedd. Reketrålen
vet vi har beskattet kveite.
Men da var det i første rekke
snakk om stor kveite, ikke
yngel, hevder Berg.Når det
gjelder det som kan karakteriseres som et målrettet fiske
i kveiteholler etter kveite med
breiflabbgarn, så er dette noe
havforskerne har advart mot
lenge.
– Problemet med å kontrollere dette, er i første rekke
at fiskerne i mange tilfeller
hevder at de fisker både med
breiflabbgarn og kveitegarn.
Derfor foreslo vi et forbud mot
dette for reguleringsmøtet nå
i høst, forteller Berg.
12 NYHETER
onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
Jøkelfjord Laks er lykken for Kvæ
z samfunn
Ordføreren i Kvænangen i Nord-Troms er
glad for at det kun er
ett lakseselskap i kommunen. Kommunen
er imidlertid villig til å
strekke seg langt for
å beholde Jøkelfjord
Laks.
Agnar Berg
Kvænangen
– Kvænangen kommune strekker seg langt når det gjelder å
imøtegå ønskene fra Jøkelfjord
Laks. Selvfølgelig skjer det
HAVBRUK 17
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 14. august 2013
innenfor lovverket, sier ordfører i Kvænangen, Jan Helge
Jensen (Kystpartiet).
Marine Harvestselskap
Jøkelfjord Laks var i mange år
et lokaleid lakseselskap med
både matfiskproduksjon, settefiskproduksjon og lakseslakteri. I 2011 ble selskapet solgt
til det polske videreforedlingsselskapet Morpol.
I 2012 ble Morpol kjøpt opp
av Marine Harvest, og dermed
er nå Jøkelfjord Laks et Marine
Harvest-selskap.
Jøkelfjord Laks er med sine
syv konsesjoner Marine Harvest sin nordligste virksomhet.
Jensen sier at selv om Jøkelfjord laks nå er 100 prosent eid
av verdens største lakseoppdrettsselskap, så har ikke kommunen merket noen forskjell i
samarbeidet med selskapet.
40 i arbeid
– Vi er avhengig av at selskapet
blir i kommunen. De har vært
flinke til å støtte lag og organisasjoner i kommunen. De skaper aktivitet, skatteinntekter
og arbeidsplasser. Mister vi
Jøkelfjord laks, er det som å
miste den ene foten. Vi er derfor
glad at den nye eieren viderefører det gode forholdet de gamle
eierne hadde til kommunen og
lokalsamfunnet, sier Jensen.
Jøkelfjord Laks er den største
private arbeidsplassen i Kvænangen. Matfiskproduksjonen,
slakteriet og settefiskvirksomheten sysselsetter rundt 40
personer.
– Hvordan skal kommunen
sikre seg et Marine Harvest
blir værende?
– Ved at selskapet får forut-
sigbarhet når det gjelder det
sjøarealet selskapet har behov
for og at selskapet får tilgang på
nye sjøareal, sier ordføreren.
Seminar: Det finnes få internasjonale «premium brands» innen sjømat.
Her burde Norge ha alle forutsetninger for å ta føringen. Det mener Innovasjon Norge, Abelia og Norsk Designråd, som inviterer til seminar på AN i dag.
Kina: Den nye kinesiske regjeringen ønsker å satse både på landbruk og
akvakultur. Det er et offentlig ønske om å innføre utenlandsk teknologi i matproduksjonen, nettopp for å øke den. Les mer om oppdrett i KIna på side 18.
Ordfører
vil ha mer
z SkatteSyStem
Ordfører Kjetil
Hestad (Ap), i Tysnes
kommune vil endre
selskapsskatten og
føre mer penger tilbake
direkte til kommunene.
Et godt forslag synes
oppdrettsnæringen,
men tviler på om det er
gjennomførbart.
14
onsdag 16. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
HAVBRUK
FOSNAVÅG
KRISTIANSUND
BERGEN
Fakta: Best i verden
QQNorge skal bli verdens beste
sjømatnasjon, er regjeringens
målsetning.
QQLaksenæringen mener at det
er mulig å doble lakseproduksjonen fra dagens nivå på én million
tonn til to millioner i 2010.
QQMen får å bli best og størst på
laks kreves det tilgang på gode
lokaliteter.
QQEn Norfima-undersøkelse viser
at et utvalg av kystkommuner
generelt er positive til videre
tilrettelegging for oppdrettsnæringen.
QQMen kommunene vil ha noe
igjen for å legge tilrette med
sjøareal for oppdrettsnæringen.
Fire millioner
At kommunen og lokalsamfunnet har fått rikelig med midler
Chile med
”
fra lakseselskapet toppes med
at de fire tidligere eierne i 2011
«ga» Kvænangen kommune en
sjekk på fire millioner kroner
da selskapet ble solgt til Mor- FBFI 14. august 2013
Er verdens sentrum denne uken
pol.
Pengene ble satt på konto i nangen. Jensen sier at det er
Kvænangen Utviklingsfond. bedre for kommunen å forholde
Fondet brukes til å utvikle nye seg til kun en aktør i arealplannæringer i kommunen.
legging.
Ordføreren innrømmer at
Gjeldende kystsoneplan i
pengene har fått bein å gå på Kvænangen er fra 2005.
og at det er behov for påfyll.
I slutten av april skal kommunestyret vedta en ny kystKystsoneplanen
soneplan.
Jøkelfjord Laks er i dag det
Jensen sier at Jøkelfjord
eneste lakseselskapet i Kvæ- Laks har vært en pådriver for
Kjersti Sandvik
Trondheim
Hestad synes
det er beklagelig at det
ikke allerede
er innført en
slik modell, og
mener han har
med seg flere Kjetil Hestad
oppdrettskommuner i kravet.
Modellen Hestad presenterte på årets første Speakers
Corner, under AquaNor går ut
på å fordele selskapsskatten
på en annen måte. I stedet for
at selskapsskatten går inn til
staten og refordeles over statsbudsjettet, vil Hestad ha en del
av den som aralavgift. Denne
delen skal gå direkte til kommunene.
Går ikke over
– Ingen vet mer enn kommunene om hva havbruksnæringen har betydd, men vi vil ha
SEMINAR OM AREALAVGIFT:
I begynnelsen av mai hadde
Stortingets næringskomité et
seminar om Gullestadutvalgets rapport der arealavgift
til kommunene for bruk av
sjøareal var et av temaene.
ILLFOTO: AGNAR BERG
Avhengig av samarbeid
z arealkamp
Lakseoppdretterne vil
framover bli mer avhengig av et godt samarbeid
med kommunene enn
de har vært de siste
årene for å få tilgang på
sjøareal.
Agnar Berg
Bodø
Det sier leder i Nettverk for
fjord- og kystkommuner, NFKK,
Hitra-ordfører Ole L. Haugen.
– Veksten de siste årene er
stort sett gjort på eksisterende
konsesjoner. Det vil ikke være
tilfellet framover. Da vil laksenæringen ha et reelt behov for
mer sjøareal for å vokse videre,
sier Haugen til FiskeribladetFiskaren.
eksisterende
konsesjoner.
Det andre er
en ny forskrift
som blir innført 1. januar
neste år om at
det ikke er lov Ole L.
å ha mer enn Haugen
200.000 fisk
i én med. Det
vil føre til at fisken i framtiden
må fordeles på flere merder
og at dermed behovet for mer
sjøareal øker.
– Kommunen har hatt lite å si
når det gjelder vesken som har
vært de siste årene på eksisterende konsesjoner. Her er det
statlige og regionale myndigheter oppdretterne har forholdt
seg til, sier Haugen.
14
”
Vi opplever nå en
økende forståelse for
arealavgift blant sentrale politikere
Ole L. Haugen, leder i NFKK og
ordfører i Hitra
regjeringen heller å innføre
eiendomsskatt på oppdrettsanlegg på sjøen.
– Vi opplever nå en økende
forståelse for arealavgift blant
sentrale politikere, sier Haugen.
mandag 14. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN
HAVBRUK
HAVBRUK 15
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 14. mai 2012
FOSNAVÅG
FOSNAVÅG
KRISTIANSUND
KRISTIANSUND
BERGEN
BERGEN
Kommuner er ikke
negative til oppdrett
z oppdrett
Kommunene er ikke
negativ til videre tilrettelegging for oppdrettsnæringen. Men velviljen
overfor oppdrettsnæringen er imidlertid redusert over tid.
Agnar Berg
Bodø
Det er en av konklusjonene i
en rapport forskningsinstitusjonen Nofima har gjort for å
undersøke kommunenes holdning til oppdrettsnæringen.
Ingen ringvirkninger
Nofima-forskerne forklarer den
økende skepsisen til oppdrettsnæringen med:
«Vår analyse tyder på at kommunenes økende skepsis til
næringen skyldes flere forhold,
men i første rekke reduserte
eller uteblitte ringvirkninger
fra oppdrett. Til tross for stadig
større verdiskaping, ser flere
kommuner at ringvirkningene
innen kommunegrensene faller
bort eller uteblir.» Tittelen på
Nofima-rapporten er, «Kommunenes holdning til økt oppdrettsvirksomhet.»
Rapporten bygger på tilbakemeldinger fra kommuneplanleggere og ordførere i 28
kystkommuner med oppdrettsvirksomhet fra Alta i nord til
Kvinnherad i sør.
Skjønner sammenhengen
– Kommunene som var med i
undersøkelsen er positive til
oppdrett. De er mer positive
enn det en kan få inntrykk av i
media om kommunenes holdning til oppdrett. Men det er en
enkel forutsetning for å kunne
være positiv: Det er at kommunene føler at de får noe igjen
fra oppdrettsnæringe. Etter
mitt syn er det vel bare oppdrettsnæringen som ikke har
skjønt denne sammenhengen,
sier forsker Otto Andreassen
ved Nofima.
Andreassen er en av de tre
Nofima-forskerne bak rapporten.
Ringvirkningen av oppdrettsnæringen for den enkelte
kommune har med årene blitt
redusert. Dels skyldes det den
teknologiske og driftsmessige
utviklingen og struktureringen
av næringen med større enheter og mindre lokalt eierskap,
hevder forfatterne.
Andreassen sier at et flertall
av kommunene i undersøkelsen mener at de ikke har få de
ringvirkningene av oppdrettsnæringen som de forventet.
Flytteforskriften endres
Det var også en stille revolusjon
på midten av 2000-tallet som
har hatt veldig stor betydning
for næringen.
Da ble flytteforskriften endret. Før den tid var en matfiskkonsesjon knyttet opp mot en
kommune. Så ble den knyttet
opp mot regionene til Fiskeridirektoratet. Oppdrettsselskapene fikk flytte konsesjonene
fritt innenfor regiongrensene.
– Det var en veldig stor endring. Den var nødvendig for å
få den produksjonsveksten vi
har sett i næringen. Den ga oppdretterne mange driftsfordeler.
Det ble blant annet enklere å
bekjempe sykdom. Men for
mange kommuner førte det
til at de «mistet» oppdrett i sin
kommune, sier Andreassen.
I tillegg var det en voldsom
strukturering i den mest arbeidsintensive delen av oppdrett, lakseslakteriene.
”
Etter mitt syn er
det vel bare oppdrettsnæringen som ikke har
skjønt denne sammenhengen
Otto Andreassen, Nofima-forsker
I rapporten summerer forfatterne opp det de mener den reduserte velviljen mot oppdrett
skyldes:
«Reduserte eller uteblitte
ringvirkninger/sysselsettingseffekter fra Næringen. Konsolidering i eierskap. Større
enheter og strukturering i
slakteri/foredling har ført til
manglede legitimitet i mange
kommuner. Nasjonalt fokus
på negative miljøvirkninger,
sammen med lokale ulemper,
forsterker skepsisen lokalt.»
Tilgang på sjøarealer er en
flaskehals for videre produksjonsvekst i laksenæringen.
Nofima-forskerne mener at
selv om kommunene ikke rår
over sjøarealene alene, så har
de god kontroll selv ved selvbestemmelsesrett over egne
geografiske områder, i kraft
av plan- og bygningsloven.
POSITIV PÅ VILKÅR:
Mainstream sitt anlegg i
Langfjorden i Alta. Alta var
en av kommunene som var
med i Nofima sin spørreundersøkelse. FOTO: AGNAR BERG
Best med arealavgift
Fakta: Oppdraget
Forsker Otto
Andreassen
QQNofima har på oppdrag fra
ved Nofima
Fiskeri-og kystdepartementet
sier at det finlaget rapporten «Kommunenes
nes eksempler
holdning til økt oppdrettsvirkpå at komsomhet».
muner som er
Otto
skuffet over
Andreassen store nok inntekter til å
oppdrettsnæsnu sentimentet overfor
ringen, har
næringen i kommunene der
«tatt igjen».
den er på tur å miste sin
– Det er eksempler på at
«legitimitet», så må takseet selskap har lagt ned lakringsgrunnlaget forsterkes
seslakteriet i kommunen.
og forenkles.»
Når det samme selskapet
Nofima-forskerne mener
skal ha oppdrettslokaliteter
at en form for arealavgift er
i samme kommune, møter
den beste løsningen for å få
de motstand, sier han.
kommunene med på laget.
Regjeringen vurderte
Dette skriver Nofimafor noen år siden om det
forskerne om arealavgift i
skulle innføres en arealavrapporten: «Vi tror imidlergift til kommunene for det
tid at en arealavgift til komsjøarealet oppdrettsselskapene bruker. I 2008 ble det i mune, med en innretning
stedet innført eiendomskatt der det er beslaglagt areal
i vannoverflata (eventuell
på oppdrettsanlegg.
sjøbunnen) som avgiftsbeNofima-forskerne mener
basert på sine undersøkelse legges, vil kunne påvirke
deres vilje til å tilrettelegge
at eiendomsskaten slik den
for oppdrett i positiv retning
er i dag ikke fungere som
dersom inntektene «mon«kompensasjon» for komner» noe.»
munal tilrettelegging.
I rapporten skiver forskerne om eiendomsskatt:
«Skal den kunne generere Se også leserbrev side 16
Din kvalitetsleverandør av leppefiskteiner
FiskeribladetFiskaren 14. Mai 2012LEPPEFISKtEInE
Heimdal Propulsion Norway AS tilbyr:
* Reduksjonsgir for vridbare propeller, 150kW–3000kW
* Reduksjonsgir for diesel–elektrisk og hybridfremdrift.
* Overhalte HG og PB reduksjonsgir og propeller leveres på
kort varsel
* 3 og 4 bladede vridbare propeller diam. 600–4000mm
* Manuelt vridbare propeller, diam. 600–2000 mm.
* Propellhylser, diam. 600–4000 mm.
* Kontrollsystemer til gir/CP-propeller.
LEPPEFISKtEInE
m/splittkalv og med eller uten fluktåpning.
Mål: 70x40x27 cm. Vekt: 3,5 kg
m/utskiftbare innganger. Inkl ile.
PVC-belagt netting. Mål: 80x32 cm.
Mål: 70x40x27. Vekt: 2,5 kg
Kr 235,- eks. mva.
Kr 149,- eks. mva.
LEPPEFISKtEInE
representant har gitt oss tilba- Jensen. Bakke-Jensen sier viHavservice Ålesund
AS at saken om arealavgift
Vi leverer alt vil
kemelding på at medlemmene
dere
innen teiner!
i Næringskomiteen hadde en få større politisk oppmerksompositiv holdning til spørsmålet het framover.
om arealavgift, sier Haugen.
– Det vil bli en politisk debatt
om dette for at kommunene skal
legge tilrette for oppdrettsnæringen, sier han.
Bakke-Jensen sier at en
også må vurdere arealavgift
til kommunene for gruvedrift
og vindkraft.
– Det er akkurat samme problemstilling som for oppdrettsnæringen. Kommune legger
tilrette, men får lite igjen, sier
Bakke-Jensen.
Må ha mer areal
Haugen sier det er spesielt to
forhold som gjør at oppdrettsnæringen i større grad må
forholde seg til kommunene.
Det ene er tilgang på nye konsesjoner når taket er nådd på
Mer gehør
Haugen sier at nøkkelen til
velvilje fra kommunene til å
avsette sjøareal er at oppdrettselskapene betaler en arealavgift til kommunene.
Arealavgift har vært en
kampsak for NFKK siden
interesseorganisasjonen ble
opprettet i 2009.
I forrige stortingsperiode utredet regjeringen muligheten
for arealavgift. I 2008 valgte
Seminar
3. mai hadde Stortingets næringskomité et seminar på det
såkalte Gullestadutvalgets rapport om «Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen – areal til begjær». NFKK
var ikke på seminaret, men var
representert gjennom Kommunenes Sentralforbund, KS,
som hadde en representant på
seminaret.
Arealavgift var et an temaene
på seminaret.
– KS representerte oss på
seminaret for å vise at et samlet kommunenorge står bak
kravet om arealavgift. KS sin
Miljø
Komiteen fikk bare innspille og
tok ikke stilling til noen ting i
forbindelse med seminaret.
Stortingsrepresentant og
medlem i Næringskomiteen,
Frank Bakke-Jensen (H), var på
seminaret i komiteen 3. mai.
– Det må gjøres noe for at
kommunene skal få noe igjen
for å legge tilrette for oppdrettsnæringen. Om det blir i form
av arealavgift eller et annet
system, får vi se, sier Bakke-
Regjeringspartiet
Senterpartiet
kan si ja til at
oppdrettsnæringen betaler
en arealavgift
til kommunene forutsatt
at det totale
avgiftstrykket på oppdrettsnæringen ikke øker.
Det sier stortingsrepresentant, medlem i Næringskomiteen og fiskeripolitisk
talskvinne i Sp, Irene Lange
Nordahl.
– Vi skjønner godt at kommunene vil ha noe igjen fra
oppdrettsnæringen for å legge
tilrette for den med sjøareal.
Men samtidig ønsker vi ikke
at oppdrettsnæringen skal
få nok en avgift, sier Lange
Nordahl.
Lange Nordahl sier at
Senterpartiet er villig til å gå
inn i en politisk diskusjon om
en arealavgift der en også ser
på å fjerne andre avgifter.
– I dag må næringen betale
for kapasitetsøkning i form
av vederlag til staten. Det
gjelder både nye konsesjoner
og økning av maksimal tillat
biomasse, MTB. Hvis en kutter ut vederlagene for diss to,
mener vi det greit å innføre en
arealavgift.
Poenget å være at avgifts-
FBFI 16.mai 2012
Heimdal Propulsion Norway AS
Postboks 2091 • 6402 Molde • Norge
t: 71 252 155 • e: [email protected]
www.heimdal.com
Havservice Ålesund AS
Mål: 70x40x27 cm. Vekt: 3,5 kg
Kr 209,- eks. mva.
Telefon: 70 12 98 40
E-post: [email protected]
mer tilbake. Dette er ikke en
Greit med arealavgift
diskusjon
som går over eller
blir borte, advarer Hestad.
Etter hvert som næringen
endrer seg og blir mer effektiv,
har arbeidsoppgaver forsvunnet. Kommunene får ikke nok
tilbake gjennom arbeidsplasser på lokalitetene de stiller til
disposisjon.
Hvis næringen skal vokse så
mye som Fiskeri- og kystministeren har sagt at den skal
gjøre, kreves mer areal, da må
oppdretterne få kommunene
med på laget, og det kan de få
ved å legge mer penger igjen for
plassen de får disponere.
– Da vil vi gå inn for full speed
og for et lakseeventyr i kongeriket Norge, sier Hestad.
Irene Lange
Nordahl
[email protected]
Telefon: 93 25 63 24
trykket ikke skal øke, sier
Lange Nordahl.
Lange Nordahl har ikke
noe konkret svar på om nye
konsesjoner og økning i MTB
skal være helt gratis.
Partiets syn på arealavgift
kommer i partiprogrammet
for Stortingsvalget neste år.
Til Finansdepartementet
Hestad skal til Finansdepartementet å presentere skattemodellen denne uken.
– Det er tverrpolitisk enighet
om at kommunene må få mer
igjen for å tilrettelegge bedre
for næringen. Konsesjonsavgiften ser vi ingenting igjen av.
Dette kommer jeg også til å ta
opp, lover Hestad.
Han mener næringen og
SPEAKERS CORNER: Øyvin Kråkås (t.h) og Kjetil Hestad (t.v) i debatt om arealavgift under årets
Aqua Nor. I midten Øyvind Haram, informasjonssjef FHL. FOTO: KJERSTI SANDVIK
Vi er næringens
beste venn, og vi ønsker mer havbruk i
kommunene
Kjetil Hestad (Ap), ordfører i
Tysnes kommune
kommunene må stå sammen
i denne saken.
– Vi er næringens beste venn,
og vi ønsker mer havbruk i
kommunene.
Frykter det ikke er mulig
Øyvind Kråkås, informasjonsmedarbeider i nettverksgruppen Salmon Group, synes forslaget er godt, men frykter det
ikke er gjennomførbart.
– Det ville i tilfelle være banebrytende siden all selskapsskatt blir refordelt gjennom
statsbudsjettet, sier Kråkås.
Fakta: aqua Nor
QQStartet opp i 1979 og arrange-
res i år for 18.gang.
QQFinner sted i Trondheim.
QQ480 utstillere fra over 20 land.
QQ17 000 besøkende ventes i
løpet av uken.
Han tror politikerne ikke vil
gå med på modellen fordi da
kan andre bedrifter også kreve
at mer av deres overskuddet
deres går direkte til kommunen de tilhører. Det kan føre
til en endringsbølge i skattesystemet.
– Modellen er bar den, men
jeg frykter at det ender opp med
at dette ikke ble helt som vi
hadde tenkt oss, sier Kråkås.
[email protected]
Mobil: 932 56 326
Chile er behørig representert
på Aqua Nor. Nytt er at søramerikanerne vil lokke norske
fluefiskere sørover i januar.
Midtsommers i sør, fra 17. til
24.januar, skal der arrangeres
verdensmesterskap i fluefiske
i fylket som heter Region 11.
Den chilenske fiskeriministeren, Pablo Galilea, er til
stede i Trondheim. Han skal
mellom andre møte sin kollega, Lisbeth Berg-Hansen.
Det blir arrangert et norskchilensk fiskehelse-seminar
på torsdag: «Lær av våre erfaringer». Seminaret henvender
seg til norske aktører. Chilenerne har erfaringer å dele.
I delegasjonen deltar to
av laksenæringas fremste
representanter fra Chile.
TM
vindu for norsk teknologi og
kompetanse på havbruk. Det
er viktig å få fram de tjenester den norske næringa kan
levere, sier
seniorrådgiver Sigurdur
Thormodsdottir i Innovasjon Norge til
IntraFish.
De inviterte Sigurdur
represenThormods­
terer både
dottir
bedrifter og
myndigheter.
– Vi vil synliggjøre det
som Norge har å tilby. Og vi
viser samtidig at vi er i stand
til å tilpasse våre tjenester
forskjellige ønsker fra land
under alle himmelstrøk.
Det gir norske leverandører
drahjelp. Og det er omdømmebygging, sier hun.
A new system for the transport of fish through tubes.
 Gentle
 Efficient
Visit stand
A-006
Live demo at U-827
 Hygienic
 High speed
 Singulated
 Orientated
by
PETER STETTE AS
6260 SKODJE NORWAY T+4770244710
[email protected] www.stette.no
INNOVATIONS IN FISH PROCESSING
NYHETER 13
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014
Fakta: kVÆNaNGEN
QQKvænangen kommune ligger i
Nord-Troms.
QQKommunen har litt over 1200
innbyggere.
QQTradisjonelle næringsvirksomheter er fiske, jordbruk og
skogbruk.
QQJøkelfjord Laks er i dag er den
største arbeidsplassen i kommunen med 40 ansatte.
QQSelskapet har matfiskproduksjon, settefiskvirksomhet og eget
lakseslakteri.
QQJøkelfjord Laks var fra 1987og
fram til 2011 et lokaleid selskap.
QQI dag er Jøkelfjord Laks eid av
Marine Harvest.
QQSelskapet har syv matfiskkonsesjoner.
X
Lopphavet
Seiland
Stjernøya
Bergsfjord
882
Skjervøy
Karlsøy
Langfjordbotn
Kågen
Oksfjordhamn
Uløya
865
93
Kvænangsbotn
TROMS
E6
Birtavarre
0
Alta
X
Sørstraumen
X
Arne Henrik Evensen var en
av tre fra Kvænangen som i
1987 startet Jøkelfjord Laks.
Senere kom det en til inn på
eiersiden.
Da de fire solgte selskapet
i 2011, ga de gamle eierne
kommunen hele fire millioner
kroner som ble satt av på et
næringsfond.
– Det var tøft for oss da vi
startet i 1987, trange kår vil
jeg si. Men kommunen hjalp
oss og de støttet oss videre.
50 km
X
X E6
X
NORGE
X
Narvik
– Kommunen er
«husverten» vår
Produksjonsleder Gaute
Hilling i Jøkelfjord Laks, sier
Jøkelfjord Laks er avhengig
Rafsbotn
av et godt samarbeid med
Kvænangen kommune. Hilling vil gi skryt til Kvænangen
kommune for et åpent og
konstruktivt samarbeid.
– Det er en symbiose. For å
si det slik, hvis ikke husverten
Máze
er fornøyd med leieboeren,
© Kartagena / Statens
kartverk
må leieboeren
flytte
ut. Kommunen er «husverten» vår. I
møter med kommunen er vi
alltid åpne. Vi forteller dem
om hva som går bra for oss,
men også om våre utfordringer, sier Hilling.
Hilling sier at Jøkelfjord
Laks med nye eiere, Marine
Harvest, har det samme verdisynet overfor kommunen
og lokalsamfunnet som da
selskapet var lokaleid.
– Kvænangen er optimal
kommune å drive oppdrett i,
FINLAND
SVERIGE
Kvænangen, Troms
Les mer
fbfi.no
FIKK FIRE LAKSEMILLIONER:
Ordfører Jan Helge Jensen i
Kvænangen har bare godord
å si om Jøkelfjord Laks. De
forrige eierne av Jøkelfjord
Laks ga Kvænangen Kommune
fire millioner kroner da de
solgte selskapet til Morpol.
FOTO: AGNAR BERG
ænangen kommune
en ny kystsoneplan. Han sier
at selskapet har bidratt med å
finansiere den nye kystsoneplanen, blant annet ved å leie inn
kompetanse.
Arealkonflikt
– Hvilke endringer er det i forhold til lakseoppdrett i den nye
planen?
– Det blir en del endringer
når det gjelder lakselokaliteter.
Det blir færre, men det blir også
tatt i bruk nye arealer. Det er
ikke til å legge skjul på at her
snakker vi om interessekonflikter, sier Jensen.
Jensen sier at en lokalitet ved
øya Spildra legges til et område
som kystfiskerne mener at er
både et rekefelt og et gytefelt
for kysttorsk.
– Innstillingen for kommunestyret er å «gi» Jøkelfjord Laks
denne lokaliteten. Jeg kan ikke
”
Kvænangen kommune strekker seg
langt når det gjelder å
imøtegå ønskene fra
Jøkelfjord Laks
Jan Helge Jensen (Kystpartiet),
ordfører i Kvænangen
si nå om det er politisk flertall
for det eller ikke. Jeg har selv
ikke bestemt meg for hva jeg vil
gå inn for i denne saken. Men
vi må ta hensyn til Jøkelfjord
Laks sine behov og selskapet
ønsker forutsigbarhet når det
gjelder lokaliteter, sier Jensen
til FiskeribladetFiskaren.
[email protected]
Telefon: 93 25 63 24
Så å gi pengene til kommunen
var en gest fra oss som takk
for hjelpen og for et godt
samarbeid over mange år og
vi håper at fonden kan bidra
til ny næringsvirksomhet her
i kommunen, sier Evensen.
Evensen jobber fremdeles i
selskapet. Han tror at de nye
eierne er innstilt på å videreføre at godt samarbeid med
kommunen og lokalsamfunnet.
Korsfjorden
883
Arnøya
Ga fire laksemillioner
både når det gjelder samarbeidet med kommunen og biologisk forhold. Det er en dyp
fjord med mye strøm og vi har
kontroll på lakselusa. Dermed
er de biologiske avtrykkene
våre minimale, sier han.
Hilling sier at flertallet
av de 40 ansatte i selskapet
er fra Kvænangen. Han sier
videre at selskapet har kommet med innspill til den nye
kystsoneplanen som kommunestyret skal vedta 30. april.
– Slik den er foreslått blir
den bedre for oss en gjeldene kystsoneplan siden vi
får større avstand mellom
lokalitetene våre, sier han.
Men vi ønsker fremdeles å se
på nye muligheter for å sikre
en fremtidig produksjon med
optimale forhold for laksen,
samt en bærekraftig produksjon for folk og fisk, sier han.
To grunner for å
ønske seg arealavgift
Ordfører Jan
Helge Jensen
(Kystpartiet)
i Kvænangen, roser
Jøkelfjord
Laks for det
selskapet har
Trond
bidratt med
Davidsen
til kommunen
og lokalsamfunnet. Men
allikevel ønsker Jensen at det
innføres aralavgift på bruk av
kommunens sjøarealer.
– Jeg kan ikke kommentere
den aktuelle saken, men når
FHL får henvendelser fra
kystkommuner om arealavgift er det to forskjellige
grunner til at de ønsker dette.
Det ene er penger i kommunkassen. Den andre er av
en mer prinsipiell karakter.
At når et privat selskap får
tilgang på allmenningen, så
skal det legge mer igjen enn
den aktiviteten det skaper,
sier direktør for havbruk i
FHL, Trond Davidsen, i en
kommentar til FBFI.
Kvænangen ønsker arealavgift
Bernt Mathiassen er arealplanlegger i Kvænangen
kommune. Han understreker
at det ikke er slik at når
Jøkelfjord Laks sier hopp, så
hopper kommunen.
Mathiassen sier at det er to
«hindringer» på videre laksvekst når det gjelder areal i
kommunen.
Det ene er den nasjonale
laksefjorden i kommunen. Det
andre er det arealet kommunen har bestemt skal værer
oppdrettsfritt. – Det er mulighet til større lakseproduksjon
i Kvænangen. Men jeg synes
Jøkelfjord Laks er veldig
edruelig i sine vekstambisjoner, sier Mathiassen.
Selv om Jøkelfjord Laks har
vært sjenerøs mot lokalsamfunnet og kommunen, ønsker
Jensen at det blir innført
såkalt arealvgift på lakseoppdrett og at denne avgiften går
til kommunene.
Arealavgift er også den
fremste kampsaken til Nettverk for fjord- og kystkommuner, NFKK, som har årsmøtet
i Tromsø torsdag og fredag
denne uken.
Kvænangen kommune er
ikke med i NFKK.
– Jeg er invitert til årsmøte
til NFKK i Tromsø, men har
dessverre ikke anledning til
å stille. Men jeg tror vi skal
melde oss inn i NFKK, sier
ordfører i Kvænangen, Jan
Helge Jensen.
14 NYHETER
onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
Fakta: SELFaNGStEN
QQForegår i Vestisen mellom
Grønland og Svalbard og i Østisen i Kvitsjøen utenfor Arkhangelsk.
QQFangsten i Vestisen er sterkt
begrenset de siste årene, mens
fangsten i Østisen har stoppet helt opp. Nå kan det bare
fangstes på årsunger og voksen
sel i Vestisen, det som tidligere
var rein unntaksfangst. Før var
hvitunger av grønlandssel og
klappmysunger, såkalt blueback,
de mest verdifulle dyrene.
QQFør foregikk fangsten inne i
isen som lå over store områder.
I dag er det mindre is og mer
utsatte forhold.
QQSamtidig har bestanden av
grønlandssel tatt seg kraftig opp.
De siste beregningene fra det internasjonale havforskningsrådet
(ICES) konkluderer med at det
finnes langt over 600.000 dyr.
QQKlappmys finner imidlertid
forskerne lite av , og det har vært
fangstforbud på denne arten
siden 2007.
PÅ VEI: Bare tre skuter går på
selfangst i år. En av dem er
«Havsel».
FOTO: MIA KANSTAD KULSENG
Klart for ny mislykket sesong
z SELFaNGSt
Bestanden av grønlandssel i Vestisen
er den største som
noen gang er målt, og
forskerne anbefaler ei
nedfangsting mot et
mer normalt bestandsnivå. Det får man ikke
til i år.
Terje Jensen
Harstad
Det kan vi slå fast etter at bare
tre fartøy har varslet at de
kommer til å gå i isen i år. Det
innebærer at man allerede før
fangstingen tar til 10. april vet
at kvota på drøyt 21.000 dyr
ikke kommer til å bli tatt.
Fangsten i fjor var på 16.000
dyr, det meste siden 1960-tallet.
Men selv dette var 9000 dyr
mindre enn det internasjonale
havforskningsrådet (ICES) anbefalte.
Skritt tilbake
For første gang på mange,
mange år var rederne i fjor
sånn noenlunde fornøyd med
opplegget fra myndighetene,
som ga 2,5 millioner kroner i
støtte for hver av de fire fartøyene som deltok.
I år var seks fartøy påmeldt.
Men myndighetene ikke bare
holdt fast på det totale støttebeløpet til skutene samlet på ti
millioner kroner, de reduserte
det med 2,5 millioner kroner
for heller å satse disse pengene
på nye, inovative løsninger for
å utvikle selfangstnæringa på
sikt.
Skuffet
Dette har ført til at tre av fartøyene har bakket ut. En av dem
er «Kvitungen» av Tromsø som i
fjor fangstet 5500 dyr, desidert
mest av de fire som deltok.
– Jeg er så
skuffet at jeg
nesten ikke
kan få sagt det.
Selforvaltningen i nord er
noe bortimot
en skandale. Jens Petter
Etter regelrett Kraknes
å ha tapt penger på fangsten over mange
år, kom de rødgrønne med et
opplegg i fjor på tampen av sin
”
Selforvaltningen i
nord er noe bortimot en
skandale
Jens Petter Kraknes,
selfangstreder
regjeringstid som ga håp om et
oppsving for fangsten. Så får vi
dette i trynet, og det fra ei borgerlig regjering som vi hadde
forventninger til. Det er nesten
så at jeg undrer på om statsråd
Elisabeth Aspaker i det hele tatt
er klar over hva som nå er i ferd
med å skje. Det sier Jens Petter
Kraknes, «Kvitungen»-rederen
som brøt av snøkrabbefangsten
nord i Barentshavet med det for
øye å gå på selfangst.
Takket nei
Men han endte altså opp med
å takke nei til de rammebetingelsene som ble budt skutene
i år.
– Jeg er oppriktig lei av å
måtte slåss i motvind for å få
de rammebetingelsene som
trengs. Dessuten er det høyst
usikkert hva det blir til med
avsetning og mottak både av
kjøtt og skinn. Alt i alt er betingelsene verre enn noen gang.
Ære være de som nå går. De får
i det minste en støtte på nivå
med i fjor. Men jeg for min del
er møkk lei av dette spillet hver
eneste vår helt opp mot avreise,
sier Kraknes.
Oppstart
Avklaringen rundt støttebeløpet kom så seint som 28. fe-
bruar, altså bare en drøy måned
før fangsten starter. Fangerne
har i mange år bedt om oppstart 1. april for blant annet å
kunne fangste voksensel til
kjøtt utenfor kastelægrene. Det
har de fått blankt avslag på selv
om arbeidsgruppa i den norskrussiske fiskerikommisjonen
har holdt åpen for en oppstart
mellom 1. april og 10. april.
De tre skutene som tross alt
har takket ja, er «Havsel» til
Bjørne Kvernmo og «Kvitbjørn»
og «Meredian» til Bengt Are
Korneliussen og Signe Hansen
Korneliussen.
Bekymret
– Det som bekymrer mest akkurat nå, er isforholdene, sier
Kvernmo.
– Jeg har vel aldri sett et så
dårlig utgangspunkt når det
gjelder is om vinteren som i år.
Det måtte i tilfelle være for 20
år siden, i 1994.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Tre–fire ganger over bærekraftig minstegrense
Bestanden av grønlandssel
i Vestisen er anslått av det
internasjonale havforskningsrådet (ICES) til å være på
627.410 dyr. Minstegrensa for
å regne bestanden som bærekraftig og i full reproduksjon
ligger på rundt 188.000 dyr.
Dette er bakgrunnen for
at havforskerne ønsker å ta
ned bestanden til 70 prosent
av dagens nivå i løpet av en
periode på 15 år. Det har vært
bestemmende for kvotetilrådningen som lyder på 21.670
dyr for inneværende år.
Antallet dyr måles forøvrig
i voksne dyr. Dersom det fang-
stes unger som har sluttet å
die, så kan det tas ut dobbelt
så mange. I Østisen er bestanden av grønlandssel anslått til
å være i underkant av 1,5 millioner dyr. Her har det bare
vært fangstet sporadisk de
siste årene. Norske myndigheter gir ikke tilskudd til fangst
av norske skuter i Østisen.
Norge er allikevel tildelt ei
kvote på 7000 dyr i kvotebytteavtalen med Russland. Fra
2004 har forskerne registrert
dårligere overlevelse av
selungene i dette området.
Enn så lenge vet man ikke hva
dette skyldes. Spekulasjonene
går på stor dødelighet etter
fødsel på grunn av dårlig is
eller nedsatt fruktbarhet i
populasjonen. Det ble gjort
nye undersøkelser av ungeproduksjonen i Kvitsjøen i
fjor, og de endelige dataene
herfra skal være klare i løpet
av inneværende år.
NYHETER 15
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014
Luker vekk
tråltabbene
z trålFiske
Fakta: trålFiske
Den store skrekken
for trålskipperne er
frykten for monsterhal
og neddreping av
fisk – særlig i et hav
proppfullt av torsk.
Nå kommer teknologien som kan luke bort
tråltabbene.
over store deler av verden. I
enkelte områder er det innført
forbud for å forhindre skader på
havbunnen. FN har hatt saken
oppe til vurdering flere ganger.
QQI norske farvann er det ingen
restriksjoner ut over at kjente
korallrev er beskyttet. Det er
tvert om et generelt forbud mot
å fiske med flytetrål av frykt for
at fiskerne skal kunne få altfor
store hal.
QQHavforskningsinstituttet
utvikler nå utstyr som de mener
vil kunne åpne for et miljøvennlig
fiske med flytetrål når tilgjengeligheten av fisk er god slik som
nå.
Terje Jensen
Harstad
Det vakte sterke reaksjoner da
det i 2012 kom fram at en Akertråler året før hadde måttet
slippe ut store mengder torsk,
til og med med inspektører fra
Fiskeridirektoratet på plass,
uten at dette ble påtalt.
Scenariet var nettopp et tilfelle av at trålen gikk full av
fisk før den ansvarlige ombord
rakk å reagere. Det kan være
snakk om mange titalls tonn i
løpet av minutter.
Luker
– Dette er noe vi tenker på hele
tiden, og som bekymrer oss.
Ingen ting ville vært bedre enn
at vi nå kan bruke utstyr som
forhindrer alt for store hal og
sprenging. Det sier skipper
Torgeir Mannvik på Harstadtråleren «J. Bergvoll».
Senteret for miljøvennlig
fangst på Havforskningsinstituttet (CRISP) har siden i høst
testet ut to ulike varianter
av luker som slipper ut overskuddsfisk når mengden fisk
bak et fiskelås i trålposen er
stor nok.
Harstad-tråleren har vært en
av 5 - 6 trålere som har hatt dispensasjon til å bruke slike luker
fra i august i fjor og ut februar i
år for å teste ut teknologien.
Nylig gjennomførte så forskningsfartøyet «G.O. Sars»
tester av lukene i trålposen
på torskefelt utenfor Troms
og Finnmark, med de samme
positive erfaringene.
Flytetrålforbudet
– Nå har vi så gode løsninger
for regulering av mengde i trålfangstene at det ikke lenger er
grunnlag for å opprettholde
QQFiske med bunntrål er omstridt
”
Ingen ting ville
vært bedre enn at vi nå
kan bruke utstyr som
forhindrer alt for store
hal og sprenging
Torgeir Mannvik, skipper «J.
Bergvoll»
flytetrålforbudet for torskefisk
i Barentshavet, hevder forsker
John Willy Valdemarsen som
leder CRISP-senteret på Havforskningsinstituttet.
En sentral begrunnelse for
forbudet mot bruk av flytetrål,
er nettopp risikoen for store
trålfangster.
– Den har vi nå så godt som
fjernet, mener Valdemarsen.
Setter spor
I dagens trålfiske fiskes torsken
med bunntrål som slepes langs
havbunnen. En bunntrål er
utstyrt med et såkalt trålgear
bestående av store kuler og
gummiskiver (rockhopper) som
skal hindre at trålen kjører seg
fast og rives.
Samtidig sørger tråldører for at
fisken går inn i trålen istedenfor
under denne under tauing.
Tråldørene er ofte flere tonn
tunge og setter merkbare spor
etter seg på havbunnen. Dette
anses som et så stort problem
mange steder i verden, at flere
land har forbydd bunntråling
som sådan.
I Norge derimot, er det forbud mot å løfte trålen opp fra
bunnen og fange torsken med
flytetrål.
UTSLIPPSLUKE: Torsketrål med utslippsluke på toppen, slik man nå prøver ut. Tanken er å kunne
åpne for flytetrålfiske i norske farvann uten risiko for å få altfor store hal. Foto: KJARtAN MÆStAD/
HAVFoRSKNINGSINStItUttEt
3
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 29. august 2012
NYHETER
Ny: Otto Gregussen hadde mandag sin første ordinære arbeidsdag som administrerende direktør i Norges Sildesalgslag. – Jeg vil være en person som
sørger for at ting fungerer, sier Gregussen.
– Alle kan få for mye
z fiskedumping
Trålskipper Kyrre Hansen på Nergård-tråleren
«J. Bergvoll» er ganske
sikker på at alle trålskippere prøver etter beste
evne å unngå de store
halene. – Men alle har
opplevd det. Det er nesten uunngåelig, mener
han.
Terje Jensen
Harstad
Selv har han aldri opplevd trålsprenging, men mange ganger
opplevd at han har fått mye mer
enn han hadde ønsket.
– Det er ingen som ønsker
seg store hal. Ti tonn er det
maksimale. Når det blir mer,
går det ut over kvaliteten, og
det gavner ingen av oss. Men
enkelte ganger er det bortimot
umulig å stoppe i tide, forklarer
den erfarne trålskipperen fra
selve trålbygda i Troms, Ibestad utenfor Harstad.
Rista
– Man kan taue i både en og
to timer for så å komme til et
område hvor trålen fylles på
bare noen få minutter. Det er
som oftest lett å si etterpå at her
skulle vi ikke ha tauet. Men det
skjer så utrolig fort, forklarer
Hansen.
Ekstra vanskelig har det
altså blitt å stoppe i tide etter
at trålerne begynte å bruke sorteringsrist i trålen for å skille
ut småfisk.
”
Enkelte ganger er
det bortimot umulig å
stoppe i tide
Kyrre Hansen, skipper på tråleren
«J. Bergvoll»
VANSKELIG: Skipper Kyrre Hansen på «J. Bergvoll» mener
alle trålskippere har opplevd å få mye mer enn beregnet, og at dette
fredag
er uhyre vanskelig å forebygge. FOTO: TERJE JENSEN
Straff må svi på pungen for å få fiskerne til å
skjerpe seg. Leder side 2
24. august
2012
Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 5 Nr 99 Uke 34
Johannes (95) har
vært fisker i 80 år
Fakta: dumpevideo
QQFiskeridirektoratet og trålskip-
perne hadde et møte under fiskerimessa i Trondheim hvor det
ble tatt opp aktuelle problemstillinger knyttet til fiskeriet.
QQPå et møte mellom direktoratet og fiskeriorganisasjonene i
tilknytning til dette skippermøtet
viste direktoratets folk videoen
som viste trålmannskap som
slapp ut fisk fra en Finnmarkstråler av et hal som var for stort.
QQFiskeridirektoratet hadde
inspektør om bord. Nå, 15 måneder etterpå, vurderer direktoratets folk dette som ulovlig.
for seint når det lyser rødt i
sensor nummer tre, forklarer
Hansen.
kystavisa
Mange av oss vokste opp
med fortellingene om elver
av fisk i kjølvannet av trålerflåten. Kommentar side 2
Aker Seafoods innrømmer at en av deres trålere
har dumpet fisk i Barentshavet. Konsernsjef Olav
Holst Dyrnes vil ikke ut med fartøynavn. Side 4–5
Aker
vedgår
dumping
Ekstremt
Nergård-skipperen innrømmer
at han til tider nærmest føler
seg jaktet på, og at nulltoleransen i forhold til det å gjøre alt
riktig er ei belastning.
–J eg tør si at alle de skipperne jeg kjenner til utfører yrket
sitt etter beste evne. Og når det
er snakk om trålskippere, så
er det stort sett bare folk med
lang erfaring. Det har nærmest
ikke vært utskiftninger i denne
bransjen de siste årene. Så jeg
har liten tro på at de feilene
som blir gjort har med dårlig
kompetanse å gjøre, for ikke å
snakke om at noen tar for store
FBFI 29.august 2012
Blir lurt
– Når du bruker rist, så blir
vanng jennomstrømningen
bak rista stoppet. Fisken bak
rista blir liggende i et vakum
i nærmest stillestående vann,
trykket blir borte og dermed utløses ikke sensorene som skal
varsle oss om at trålposen er i
ferd med å fylles. Vi blir rett og
slett lurt, og får ikke de rette
signalene før det er for seint,
forklarer Harstad-skipperen.
De fleste trålerne har tre senso-
z havbruk og marked
Utestenger Grieg-laks
Fra tirsdag inndrar russiske myndigheter Grieg Seafood Finnmark sin
midlertidige tillatelse til å selge laks
til Russland. Side 16–17
Til Husøy
Både Høyre-leder
Erna Solberg og
fiskeriministeren
skal til Husøy i helgen. Side 3
FBFI 24. august 2012
MULIGHETENES
TANKSYSTEM
TANKER OG KAR
OPPTIL 28 METER
I DIAMETER
rer på trålen, den første lengst
bak på trålposen og så de to andre gradvis lenger fremover.
– Det hender det lyser rødt
på 1 og 2 relativt kjapt etter
hverandre. Da må man være
på vakt.
Da kan det allerede være
FLERE NYHETER !
BRIMER KVAMSØY AS, N-6087 KVAMSØY
E-mail: [email protected] | Tel: + 47 70 01 55 00
www.brimer.no
hal med vitende og vilje. Det
handler bare om at det fra tid
til annen oppstår ekstreme situasjoner som det er vanskelig,
for ikke å si umulig, å forutse
med de fiskemengdene som nå
er i havet.
Prøver
– Du må ta ei tauing eller to for
å vite hvordan forholdene er. Og
selv om du er ekstra forsiktig og
på vakt når det er mye fisk, som
nå, så kan du ramle borti dette
før du rekker å få gjort noe, mener Hansen som ikke helt ser
hvordan man skal kunne løse
denne type utfordringer med
lover, regler og straff.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Kontrollerer atomavfall i Karahavet
– Det vi ønsker oss, er fleksible ordninger hvor vi kan velge
mellom å bruke flytetrål eller
bunntrål.
Det vi frykter, er at de forsøkene som nå blir gjort, skal
bli brukt som argument for å
Fjorder på østsiden av Novaja
Zemlja i Barentshavet ble
brukt som dumpingplass for
radioaktivt avfall helt frem
til begynnelsen av 1990-tallet. Neste uke starter et
felles norsk-russisk tokt som
skal måle den radioaktive
forurensningen i området
som kalles Karahavet og
sjekke tilstanden til de
dumpede gjenstandene. – Det
er knyttet størst spenning til
undersøkelser av de dumpete
gjenstandene og havbunnen i
umiddelbar nærhet av disse.
Men blant annet for norsk fiskerinæring er det også viktig
å kartlegge de generelle forurensningsnivåene i et havområde som ligger nært opp til
Barentshavet, sier Hilde Elise
Heldal ved Havforskningsinstituttet som sammen med
Bjørn Lind fra Statens strålevern leder gjennomføringen
av de norske undersøkelsene.
Det skal tas prøver av sjøvann,
bunnsedimenter, fisk, tang
og bunndyr i dumpeområdene. I tillegg vil de dumpede
gjenstandene bli studert med
undervannskamera for å
vurdere den fysiske tilstanden med tanke på eventuell
heving. Det knytter seg særlig
interesse til atomubåten K-27.
Den har to reaktorer med
brukt uranbrensel om bord og
ble dumpet på 30 meters dyp i
Stepovogobukta i 1981.
På begynnelsen av nittitallet ble det gjennomført til
sammen tre norsk-russiske
tokt til disse dumpestedene.
Det siste felles norsk-russiske
toktet i området var i 1994.
Konklusjonene da var at den
radioaktiviteten i området
var lav, men at det var risiko
for fremtidige lekkasjer fra
de dumpede objektene. Siden
den gang har det ikke vært
gjennomført tokt med norske
deltakere til disse områdene,
men Russland har gjennomført egne undersøkelser.
Toktet startet denne uken fra
Kirkenes med norske deltakere fra Statens strålevern,
Havforskningsinstituttet,
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Institutt
for energiteknikk (IFE). Det er
planlagt å vare en måneds tid.
HAR PRØVD: «J. Bergvoll» er en av trålerne som har prøvd ut
utslippsluke i torsketrålen siden i fjor høst. Foto: JoN EIRIK oLSEN
forby bunntråling helt. For det
vil være helt ødeleggende for
trålfisket i Barentshavet. Enkelte ganger får du bare ikke
fisk med flytetrål. Da står all
fisken på botn, forklarer skipper Mannvik på «J. Bergvoll».
bunngear var så vidt lovende
at de som støtter utviklingsarbeidet gjennom CRISPsenteret nå vil videreutvikle
denne teknologien til å bli
et kommersielt trålkonsept.
Dersom dette realiseres
samtidig som det åpnes for
pelagisk tråling når fiskeforekomstene tillater det, snakker
vi om en betydelig reduksjon
av bunnpåvirking av trålvirksomheten, sier Valdemarsen
på HIs hjemmesider.
Blant de som støtter opp
om dette utvikllingsarbeidet er Nergård Havfiske,
Råfisklaget, Sildesalgslaget
og utstyreprodusenter som
Egersund Trål.
[email protected]
Telefon: 77 05 90 21
Ikke full effekt med sorteringsrist
Ei utfordring som gjenstår å
løse i fullt ut ved bruk av luker
for utslipp av overskuddsfisk
i trålen, er å få dette til å fungere optimalt i kombinasjon
med sorteringsrist. Sorteringsrist i trål er påkrevd
for å slippe ut fisk som er
for liten. Uten rist fungerte
begge luke-løsningene nesten
fullkomment. Med rist er
effekten litt dårligere.
– Men det blir bedre også
med rist, forteller John Willy
Valdemarsen på CRISP-senteret. På toktet nå i vinter ble
det også gjort interessante
forsøk med ei semipelagisk
trålrigging der det tradisjonelle rockhopper-bunngearet
var erstattet med et mye lettere og mer skånsomt bunngear. Trålriggingen omfatter
tråldører som har god klaring
til bunn. Samtidig er de utformet slik at de kan styres slik
at begge tråldørene har en lik
og fast høyde over bunnen.
– Forsøkene med denne
trålriggingen, tråldører og
16 NYHETER
onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
Fisken er
Islands olje
z FIskeIndustrI
Fakta: Island
Fisken er for Island
det oljen er for Norge.
Sjømatnæringen står
for en verdiskapning
på 25 milliarder kroner.
Det er på Island teknologien utvikles.
og fiskeforedling på Island var i
2013 på 19,9 milliarder kroner,
noe som var 4,4 prosent lavere
enn i 2012.
QQSamlet er verdien av eiendeler
i fiske og fiskeforedling på Island
26,75 milliarder kroner, gjelden
21,45 milliarder kroner og egenkapitalen 5,3 milliarder kroner.
QQOmsetningen i fiske, oppdrett
HVA GJØR
ISLAND?
NILS TORSVIK
PÅ ISLAND
Island har kommet langt i å
utvikle en automatisert filétproduksjon av fisk. Mye takket være teknologibedriftene i
landet og samarbeidet mellom
disse og industrien. Mellom
15.000 og 20.000 islendinger
arbeider innenfor sjømatnæringene.
Viktig
– Sjømatnæringene er svært
viktig for Islands økonomi,
sier økonom
og prosjektansvarlig Haukur
M. Gestsson i Haukur
Iceland Ocean Gjestsson
Cluster. Et nettverksbyggende
selskap for marine viksomheter på Island, med 60 selskaper
som medlemmer.
Gestsson viser til at fiske og
fiskeproduksjonen på Island
utgjør 11 prosent av landets
brutto nasjonalprodukt.
– Dette er imidlertid bare en
del av hva den samlede sjømatrettede industrien bidrar til den
islandske økonomien. 28 prosent av brutto nasjonalprodukt
(BNP) er knytt til det marine
området på Island, sier han.
I verdi tilsvarer dette 25 milliarder kroner, målt mot BNP
i 2013.
Økt betydning
Virksomhetene som er rettet
mot det marine området på
Island har fått økt betydning
etter sammenbruddet i økonomien i 2008. Selskaper innenfor
fiske, fiskeindustri og oppdrett
omsatte for 19,9 milliarder kroner i 2013.
– Før 2008 utgjorde fiske og
fiskeindustri 6-7 prosent av
BNP, og fikk stadig mindre betydning. Nå ser vi det motsatte,
sier Gestsson og viser til økt
aktivitet på en rekke områder
som oppdrett, havteknologi,
transport, bioteknologi og sørvisrelaterte virksomheter.
Islandsk fiskerinæring tjener mer
på fisken de produserer enn den
norske fiskerinæringen.
FiskeribladetFiskaren
har vært på Island for å høre hva
de gjør, som gir seg utslag i bedre
priser til fiskere og til industrien.
Forskjellen er særlig stor i
hvitfisknæringen. Der den norske
industrien sliter, blomstrer
den islandske. Vi spør - hvorfor?
Hva gjør industrien på Island
mer lønnsom?
Det vi får til svar er knyttet til
tre hovedområder, som vi skal
se nærmere på:
• Den islandske fiskeindustrien
er sammensatt av flåte og
industri - vertikalintegrert
• Den islandske fiskeindustrien
har godt utviklet teknologi
• Den islandske fiskerinæringen
er regulert mer på industriens
premisser
Disse tre områdene vil bli
presentert i de følgende utgavene
av FiskeribladetFiskaren.
Vi starter med den integrerte
industrien.
Onsdag 26. mars fortsetter vi
med teknologien.
Fredag 28. mars reguleringene.
Mandag 31. mars - Island er
forbilde for Norge?
Det arbeider 9.500 personer i
islandsk fiske og fiskeindustri. –
Tar vi med alle leverandører og
sørvisbedriftene som er knyttet
til det marine området på Island, dreier det seg om mellom
25.000 og 30.000 personer, sier
Gestsson, og viser til at dette
utgjør mellom 15 prosent og
20 prosent av arbeidsstyrken
på Island.
LEDENDE: Island ligger front i utvikling av maskiner for fiskeproduksjon. Bedriften Valka har utviklet en kutte
ALLE FOTO: NILS TORSVIK
somt å drive med fiskeri og industri på Island. I 1981 fanget vi
481.000 tonn torsk, og eksporterte for 2 milliarder kroner.
I 2011 fanget vi 180.000 tonn
torsk, som vi eksporterte for
4 milliarder kroner. Vi ”doblet
verdien med en tredjedel av
fangsten, viser han til.
I tider med mye
torsk fra Norge, som
nå, reduserer vi vårt
torskefiske. For markedene er det bedre å få
fisken jevnt fordelt på
året, og ikke i topper
10 MIDTSKIPS
mandag 24. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
Gjennomsnitt NRL 2013-2014 u/15 m
2013 2,5-6
2013 >6
2014 2,5-6
2014 >6
20
15
10
1
52
UKE
GJENNOMSNITTLIG PRIS ALLE SONER
Øst-Finnmark
Vest-Finnmark
Torsk >6
pris (SUH)
Torsk 2,5-6
pris (SUH)
14,27
11,39
Pris gjelder største størrelse
Hyse
Sei
pris (SUH) pris(SUH)
10,75
8,71
8,94
14,01
11,27
Troms
14,00
11,28
8,75
9
Vesterålen
14,00
11,3
11,73
8,93
Lofoten
14,00
11,28
9,47
9,1
Øvrig Nordland
14,00
11,3
8,75
9
8,97
Trøndelag&Nordmøre
16,51
11,43
10,56
9,27
Totalt
14,03
11,29
9,8
9,1
HB Grandi er Islands
største fiskeriselskap.
Så store at de stanger
i taket på Island. Men
har ingen planer om
å etablere seg mer
utenlands.
Øst-Finnmark
Nils Torsvik
på Island
Vest-Finnmark
Troms
Vesterålen
Med en omsetning på 1,6 milliarder kroner og et overskudd
på 290 millioner kroner, driver
HB Grandi godt på Island. Med
tre frysetrålere, fire ferskfisktrålere og fire ringnotbåter/
pelagiske trålere, i tillegg til
landanleggene de har.
Lofoten
Ikke skille
Han tror at det som gjør Island
spesiell i forhold til den norske
sjømatnæringen, er at det ikke
er et skille mellom flåte og industri. Noe som har vokst fram
etter kvotesystemet ble endret
på Island i 1993.
– Før det var det ikke lønn-
Bruker alt
Gestsson viser også til at islandsk fiskeindustri utnytter
alt fra fisken.
– Fra 1990 ble det krevd at
alt skulle landes, noe som har
ført til at vi har fått en industri
som utnytter alle biproduktene
i fisken. Vi utnytter opp mot 85
Øvrig Nordland
Trøndelag&Nordmøre
0
500
1000
LEVERT KVANTUM I TONN
1500
2000
fartøy under 15 meter
Torsk
Hyse
Øst-Finnmark
533
13
Vest-Finnmark
1605
6
Sei
Totalt
0
547
0
1611
BYGGER: HB Grandi skal bygge nye ferskfisktrålere og pelagiske
trålere.
Grandi bygger nybåter
z fiskeindustri
Tonn
Svavar Svavarsson, utviklingsdirektør i HB Grandi
MIDTSKIPS 11
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 24. mars 2014
HB Grandi
er Islands
største
TORSKEPRIS 2013 –2014
Nådd taket
På Island har
HB Grandi
nådd taket på
12 prosent av
samlede kvoter.
– Ikke fordi
vi har fått flere Svavar
kvoter i det Svavarsson
siste, men fordi
prisene på fisken vi fanger har
endret seg. Prisfallet på torsk
førte til at den samlede kvoteverdien oversteg 12 prosent,
forklarere Svavar Svavarsson
som er utviklingsdirektør i
HB Grandi, og er den som tar
FiskeribladetFiskaren rundt
på filétfabrikken de har i hovedstaden Reykjavik.
Her foredler de sei og uer,
mens de foredler torsk og hyse
på en tilsvarende fabrikk på
Akranes, nord for Reykjavik.
Til sammen produserer HB
Grandi 200.000 tonn fisk, der
150.000 tonn er pelagisk. Sild,
makrell og lodde går enten til
de to fryseriene HB Grandi eier,
eller i til de to fiskemelfabrikkene. Alle lokalisert på Akranes og i Vopnafjordur, nordøst
på Island.
– På Island er vi svært verdiorienterte i produksjon og fiske,
sier Svavarsson på spørsmål
fra FiskeribladetFiskaren om
hvorfor den islandske fiskeindustrien gjøre det bedre enn
den norske.
– Vi søker å maksimere ver-
HB Grandi skal bygge to nye
pelagiske trålere i Tyrkia og
skal skifte ut tre av sine ferskfisktrålere med nybygg.
Utviklingsdirektør Svavar
Svavarsson sier at selskapets
flåte er svært godt vedlikeholdt, men viser til at gjennomsnittsalderen på fartøyene 33 år.
– Det er derfor på tide å
gjøre noen fornyelser. Vi har
besluttet å bygge to 80 meter
lange pelagiske trålere på de
tyrkiske verftet Celiktrans og
vil også bygge våre ferskfisktrålere der, sier han.
HB Grandi har to produksjonsanlegg for pelagisk fisk
og to fiskemelfabrikker. I de
siste årene, har selskapet in-
HVA GJØR
ISLAND?
Islandsk fiskerinæring tjener mer
på fisken de produserer enn den
norske fiskerinæringen.
FiskeribladetFiskaren
har vært på Island for å høre hva
de gjør, som gir seg utslag i bedre
priser til fiskere og til industrien.
Forskjellen er særlig stor i
hvitfisknæringen. Der den norske
industrien sliter, blomstrer
den islandske. Vi spør - hvorfor?
Hva gjør industrien på Island
mer lønnsom?
Det vi får til svar er knyttet til
tre hovedområder, som vi skal
se nærmere på:
• Den islandske fiskeindustrien
er sammensatt av flåte og
industri - vertikalintegrert
• Den islandske fiskeindustrien
har godt utviklet teknologi
• Den islandske fiskerinæringen
er regulert mer på industriens
premisser
Samspill mellom flåte
og industri på Island
Disse tre områdene vil bli
presentert i de følgende utgavene
av FiskeribladetFiskaren.
Vi starter med den integrerte
industrien.
Onsdag 26. mars fortsetter vi
med teknlogien.
Fredag 28. mars reguleringene.
Mandag 31. mars - Island er
forbilde for Norge?
FiskeribladetFiskaren 24.mars 2014
Troms
Vesterålen
Lofoten
579
4
8
591
94
1
0
95
1503
15
103
1621
Øvrig Nordland
13
1
3
17
Trøndelag&Nordmøre
25
3
2
30
Total
ANTALL FARTØY
4352
42
118
4511
under 15 meter i fiske
Antall Fartøy
Fangstrater i tonn
Øst-Finnmark
118
4,63
Vest-Finnmark
269
5,99
Troms
82
7,21
Vesterålen
36
2,64
453
3,58
24
0,71
diutbytte av fangsten. Sjølsagt
med et blikk på kostnadene,
legger han til.
Integrerte
En annen viktig forskjell fra
Norge mener Svavarsson er at
islandske fiskeindustriselskap
i hovedsak er integrerte selskaper. Selskapene eier båtene
de får sine fangster fra, som
de produserer når markedene
etterspør produktene.
– I tider med mye torsk fra
at kunnskapen om markedene
Norge, som nå, reduserer vi at kunnskapen om markedene
sitter utafor bedriftene som drivårt torskefiske. For marke- sitter utafor bedriftene som driver produksjonen.
dene er det bedre å få fisken ver produksjonen.
prosent av fisken, noe som har
økt fra under 50 i 2000, sier han
og mener Norge fortsatt ligger
på rundt 50 prosent utnyttelse
Lofoten
Øvrig Nordland
Trøndelag&Nordmøre
41
Total
Autoline
0,73
1023
FANGST PER REDSKAPSGRUPPE
Tonn
Torsk
1
Hyse
3
Sei
0
Totalt
4
Garn
2717
19
115
2851
Juksa
1006
0
1
1008
Line
254
12
0
266
1
0
0
1
Ruser
Snurrevad
TOTALT
Kilde: Norges Råfisklag
373
8
1
382
4352
42
118
4511
jevnt fordelt på året, og ikke900
i
ansatte
900
ansatte
topper, sier han.
HB Grandi har 900 ansatte,
HB Grandi selger sine pro- HB Grandi har 900 ansatte,
men kjører likevel en svært
dukter til 150 kunder i 40 land. men kjører likevel en svært
automatisert produksjon. Alt
En kundebase de har bygget automatisert produksjon. Alt
er styrt av dataprogrammer.
opp de siste 15 årene. De kjø- er styrt av dataprogrammer.
Fisken er også nedkjølt fra den
per også fisk på den islandske Fisken er også nedkjølt fra den
tas ombord i båtene til den er
auksjonen. De markedsfører tas ombord i båtene til den er
ferdig pakket og legges på kjøsin fisk sjøl. Det er ingen Norges ferdig pakket og legges på kjølelager. Alle operasjoner ender
Sjømatråd på Island.
lelager. Alle operasjoner ender
i en issørpe, der fisken holdes
– Vi er heller ikke tilhenger av i en issørpe, der fisken holdes
nedkjølt til neste operasjon.
et slikt system, sier Svavarsson nedkjølt til neste operasjon.
Arbeiderne langs linjene tar
Arbeiderne langs linjene tar
som mener en slik ordning gjør
vestert 230 millioner kroner i
nye bygninger og utstyr i sitt
pelagiske produksjonsanlegg
i Vopnafjordur, på NordøstIsland.
De har i tillegg investert 5,5
millioner kroner i nytt 5000tonn kjølelager i Reykjavik,
der de produserer kvitfisk.
Investeringsviljen er stor
i selskapet, som har tro på
framtida for islandsk fiskeindustri.
– HB Grandi opererer i et
av de best regulerte og mest
bærekraftige fiskeområder i
verden, med høy kvalitet på
produktene. HB Grandi er
derfor perfekt posisjonert for
fremtidig vekst i årene som
kommer, sier Svavarsson.
Fiskefangstene på Island har
nær doblet seg i verdi siden
krisen i 2008. I 2013 landet
fiskerne fisk til en verdi av 8,2
milliarder kroner.
Fiskeindustrien på Island
skiller seg fra den norske
med at flåte og industri er
integrerte enheter i selskaper
som målretter sin produksjon
etter markedenes behov. Samspillet virker med at kundene
i markedene gir beskjed om
hva de vil ha av fiskeslag og
produkter. Fiskeindustrien
sender sine båter i fiske, som
tar riktig art i riktige mengder.
Produksjonen i fiskeindustrien blir deretter programmert til å ta unna fisken som
landes til de produktene som
kunden har bestilt.
På Island er det ingen deltakerlov eller råfisklov. Fiskeindustrien kan fritt kjøpe båter
og kvoter, noe som har ført til
at industrien er tungt inne på
eiersiden i fiskeflåten.
I en studie som sammenlignet Norge og Island i
forhold til konkurransekraft
i fiskeindustrien i 2004 og
2005 viste forskerne Øystein
Hermansen og Terje Vassdal,
ved Norges fiskerihøgskole,
Universitetet i Tromsø at
Norge har fortrinn i forhold til
infrastruktur og samfunnets
økonomi, mens Island topper
innenfor fiskeriforvaltning,
fiskeforedling og markedsføring.
av torskeråstoffet.
Fakta: HB Grandi
PRODUKSJON: HB Grandi
PRODUKSJON: HB Grandi
har en produksjon som er
har en produksjon som er
QQHB Grandi er resultatet av en
styrt av dataprogrammer fra
styrt av dataprogrammer fra
fusjon mellom flere fiskeribebegynnelse til slutt. Likevel
begynnelse til slutt. Likevel
drifter på Island. Historien går
kreves det personell til å påse
kreves det personell til å påse
tilbake til år 1906 da HB, som
at fisken holder god kvalitet.
at fisken holder god kvalitet.
fusjonerte med Grandi i 2004,
ble grunnlagt.
ut fileter som de finner feil ved. QQGrandi selv ble opprinnelig
ut fileter som de finner feil ved.
Det er det enste som ikke er au- etablert i 1985 ved sammenslåDet er det enste som ikke er automatisert. Alt blir tatt vare på i ingen av BUR, eid av bystyret
tomatisert. Alt blir tatt vare på i
produksjonen. Bein og innmat, i Reykjavik, og det privateide
produksjonen. Bein og innmat,
selskapet Isbjörninn.
hoder og skinn.
hoder og skinn.
QQI 1988 ble tre selskaper ALLE FOTO: NILS TORSVIK
ALLE FOTO: NILS TORSVIK
Vogun, fiskeutstyr produsent
Hampidjan og holdingselskap
Venus - kjøpte av Grandi fra
bystyret.
QQDe største selskapene som
siden har fusjonert med Grandi
er Hradfrystistodin i 1990, HB i
2004 og Tangi i 2005.
QQI 1992, ble Grandi notert på
den islandske børsen og har vært
der siden.
[email protected]
Mobil: 932 56 325
[email protected]
[email protected]
Tlf. 932 56 325
Tlf. 932 56 325
Islandsk fangst
Verdi 2000-2013
10000
Søyler: Verdi i mill NOK
8000
6000
4000
2000
0
2000
2013
I fiskeindustrien scorer
Island bedre på inspeksjon,
kontroll og effektivitet. De
scorer også bedre på økonomiske resultater, teknologi,
utnyttelsesgrad, arbeidskraftkostnad, råstofftilgjengelighet og samarbeid.
I forhold til fiske og markedsføring var landene nesten
like. Totalt ble 139 kriterier
undersøkt og samlet sett var
konklusjonen at industriene
i de to landene hadde relativt
like konkurransemessige
forhold. Det er ikke bevilget
penger til noen oppfølging
av denne studien etter 2005,
som kunne målt effektene av
sammenbruddet i islandsk
økonomi i 2008 og utviklingen i årene etter.
FERSKFiSKtRålEEN «JUNi» til H
iSlaND, maRS 2014
NYHETER 17
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014
Hjalmarsson utvikler avanserte
maskiner for fiskeindustrien
Helgi Hjalmarsson startet
sin egen bedrift i 2003 da han
som utviklingssjef i utstyrsgiganten Marel på Island ikke
fikk gehør for å produsere en
maskin som bruker vannstråler under høy trykk for å kutte
fiskefiléter med, som også kan
skjære ut sidebeina i filéten.
Nå har han solgt sine tre
første maskiner, og fått Marel
til å komme på banen med
en lignende maskin. En av
maskinene står til utprøving
på HB Grandis fabrikk i
Reykjavik.
– Vi har fått «kontor» hos
HB Grandi, der vi prøver ut
maskinen i produksjon, sier
Hjalmarsson som fra en sped
begynnelse, de han og en
kollega startet med utviklingen av maskinen, nå har 20
ansatte i arbeid og omsetter
for 20-25 millioner kroner
årlig.
Valka har også etablert et
datterselskap i Norge, med
VALKA: Helgi Hjalmarsson, direktør i Valka som produserer
maskiner for fiskeindustrien. FOTO: NILS TORSVIK
kontor i Bergen, som skal
markedsføre maskinen og
annet produksjonsutstyr
Valka produserer, inn mot det
norske markedet. På Island
er han belønnet med innovasjonspris for maskinen, og
en «gasellepris» for et raskt
voksende selskap.
Med røntgengjennomlysning av filéten oppdages
beinene, og kameraer som
tar tredimensjonale bilder
bestemmer hvordan filéten
skal kuttes.
AUTOMATISK: Marels fiskeproduksjonslinje der fisken fileteres, deles og sorteres i ulike
produkter. Alt skjer automatisk, uberørt av menneskehender, bortsett fra det som plukkes ut
av dårlig kvalitet. Fisken holdes nedkjølt under hele prosessen i issørpe, når den ikke befinner
seg på produksjonslinjen. Med den nye FleXiCut-maskinen til Marel mener de at, avhengig av
produksjonen til bedriftene, det kan spares tre millioner kroner, tilsvarende åtte årsverk, ved en
produksjon på 25 tonn per døgn. ILLUSTRASJON: MAREL
emaskin som tar ut sidebeina i fiskefileten med høytrykksvannstråler.
HB GRaNDi i REYKJaviK,
FJERNER BEIN: Valka sin kuttemaskin for fiskefilèt, som også tar
tjukkfiskbeina ut.
Teknologibedriften Marel er
Islands største arbeidsplass
Marel er Islands største
arbeidsplass,
med 500
ansatte på
Island. Det er
også et globalt
rettet selskap
Stella Bjorg
med over
Kristinsdottir
4.000 ansatte,
fordelt på
kontorer og fabrikker i 30
land. Fisk-, kjøtt- og kyllingindustrien er selskapets kunder.
Markedsdirektør for
fiskeindustri, Stella Bjorg
Kristinsdottir, viser til at
fjørfeindustrien har kommet
lengre i å utnytte maskiner i
produksjon enn fiskeindustrien.
En kunnskap fiskeindustrien drar nytte av.
– Marel har gjennom å
produsere maskiner for begge
disse industriene kunnet utvikle systemer for fiskeindustrien som vi har sett fungert
godt i kyllingindustrien, sier
hun og trekker særlig fram
påvisning av bein i fisken.
Men også på andre områder drar de kunnskap fra
fjørfe til fisk. I oppbygging av
produksjonslinjer, i sortering
av produkter og i utnyttelse
av restråstoff som både kan
brukes til å sette sammen
beinløse fiskeprodukter, og
utnyttes i biomarin industri.
Marel har også utviklet
en vannkutter, som er deres
fjerde generasjons fiskeprosesseringsutstyr.
– Denne vil revolusjonere
hvitfiskindustrien, med automatisert oppdeling av fileter i
kutt som ikke har vært mulig
med utstyret som er brukt til
nå, sier Kristinsdottir og viser
til at denne kutteren både kan
utføre V-kutt i fileten, og dele
den opp i loinser og «babyfiléter»..
Konsernet Marel omsatte
for 5,5 milliarder kroner i
2013. En nedgang på 7,3
prosent sammenlignet med
året før. Driftsresultatet var
360 millioner kroner, og netto
resultat for 2013 var på 170
millioner kroner.
18 DEBATT
onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren
E-post: [email protected]
Telefaks: 55 21 33 01
Adresse: Sandbrogaten 5–7, 5003 Bergen
8 NYHETER
fredag 21. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord).
Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord).
FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg
som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i
NYHETER 9
FISKERIBLADETFISKAREN fredag 21. mars 2014
Fakta: sjødeponi
QQMiljødirektoratet har vurdert
om marint naturmangfold er
tilstrekkelig utredet i forbindelse
med sjødeponi i Repparfjorden.
QQMD har konkludert med at det
foreligger tilstrekkelig informasjon om disse forholdene til at
departementet kan behandle
plansaken.
QQNorges Fiskarlag har bedt om
en forvaltningsrevisjon av Miljødirektoratet i denne saken.
– Vi må ikke dumpe skitten i havet
Det er helt utrolig hvis Norge
tillater sjødeponi, mener Steinar Eliasen, administrerende
direktør i Norfra.
– Jeg trodde vi hadde sluttet
med sånt, og her er det til og
med snakk om å gjøre det i
stor målestokk.
Eliassen tror ingen helt har
Menersjømatnæringens
sjømatnæringensrykte
rykteblir
blirskadet
skadet
Mener
z marked
Norsk sjømatnæring
kan skades hvis det blir
tillatt med sjødeponi i
norske fjorder. Det mener José Ignacio Aranz
Reico, administrende
direktør i Mercamadrid,
verdens nest største
fiskemarked.
leringsplanene for Nussir og
Ulveryggen.
Det som står igjen før oppstart er en utslippstillatelse fra
Miljødirektoratet. Mye tyder
på at denne vil bli gitt. Dersom
noen klager på utslippet går
saken videre til Miljø– og klimadepartet
Image-problemer
Denne uken var fiskeriminister
Elisabeth Aspaker på statsbesøk i Spania. Der besøkte hun
blant annet Mercamadrid.
Sjømat fra Norge rangerer
høyt blant forbrukerne i Spania,
ifølge Reico, men på spørsmål
om han tror det kan skades
norsk sjømat sitt rykte hvis det
blir sjødeponi i norske fjorder,
er svaret et kontant, ja.
– Selv om alt foregår i kontrollerte former og det ikke er
noen fare for fisken i fjorder
med deponi, kan det være at
forbrukerne blir usikre og mistenker at det likevel ikke er helt
trygt. Norsk sjømat kan få et
image-problem, sier Reico.
mening om hva norske myndigheter bør gjøre, men sier det er
viktig å tenke nøye gjennom
konsekvensene.
– Vi må ta vare på naturen. Det
er også et krav forbrukerne er
mer og mer opptatt av. Selv om
det gjøres på en trygg måte, kan
ingen styre hva konsumentene
oppfatter og forbrukermakten
er stor, sier Reico.
”
Norsk sjømat kan
få et image-problem
hvis det blir sjødeponi
i fjordene der fisken
produseres
16 NYHETER
12 NYHETER
mandag 10. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
NYHETER 13
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 10. mars 2014
Aspaker vil ikke svare
gruvedrift:
Fiskeriminister Elisabeth
Aspaker vil ikke
svare på spørsmålet om departementets
fiskerifaglige
Elisabeth
og marinøkolo- Aspaker
giske kompetanse i plansaker er
svekket etter omorganiseringen.
Trass i kritikken fra en samlet
fiskerisektor, mener statsekretær Amund Drønen Ringdal (H) i
Nærings-og fiskeridepartementet fremdeles at plansaken er
god nok utredet. I en e-post til
Fiskeribladet Fiskaren, skriver
departementets kommunikasjonsavdeling på vegne av statssekretæren at det er bred politisk
enighet om at vi også i Norge skal
utnytte våre mineralressurser.
I Høyres og Fremskrittspartiets regjeringserklæring åpnes
det for bruk av sjødeponering av
gruveavfall.
Trosser all kritikk
FARE: Budskapet på kaia er tydelig.
gruver:
En samlet
fiskerinæring
går i rette med
Nærings-og
fiskeridepartementets
Geir Ove
tilråding i
Nussir-saken.
Ystmark
– Vi opplever tilrådingen som
en tydelig politisk anbefaling,
sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Fiskeri-og
havbruksnæringens landsforening. Norges Fiskarlag mener at
Nærings-og fiskeridepartementet ikke holder mål og baserer
seg på feil grunnlag.
– Departementet har gått forbi
viktige, faglige tilrådinger fra
Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet .Vi har bedt
departementet om å se på saken
på ny, sier Kjell Ingebrigtsen,
leder i Norges Fiskarlag.
Tidligere har også den sjøsamiske fiskeri-og fangstforeningen BIVDI rettet skarp kritikk
mot tilrådingen.
Fiskernesgjennomslagskraft
gjennomslagskrafterersvekket
svekket
––Fiskernes
REPPARFJORDEN: Mange frykter konsekvensene ved gruvedrift flere steder langs kysten i Norge. Her fra Repparfjorden. ALLE FOTO: BENTE BJERCKE
REPPARFJORDEN: Mange frykter konsekvensene ved gruvedrift flere steder langs kysten i Norge. Her fra Repparfjorden. ALLE FOTO: BENTE BJERCKE
z gruvesak
Omleggingen av departementene har svekket
fiskerisektorens
mulighet til å nå frem
med sine saker, mener
professor.
Bente Bjercke
Oslo
””
Fakta: status gruvesaker
QQMiljødirektoratet konkluderer
QQGruveselskapet Nussir ASA
har planlagt en kobbergruve i
Kvalsund kommune og et deponi
for avgangsmasser i Repparfjorden i Finnmark.
QQKvalsund kommune har
regulert området for denne
aktiviteten, men innsigelser fra
reindriftsnæringen førte til at
reguleringsplanen ble sendt
til Miljøverndepartementet for
avgjørelse.
med at det foreligger tilstrekkelig
informasjon om disse forholdene til at departementet kan
behandle plansaken.
QQHavforskningsinstituttet har
vist at det vil få store konsekvenser for livet i Repparfjorden.
QQI Førdefjorden, Sogn og Fjordane, har Nordic Mining søkt om
rutilutvinning og sjødeponi.
QQBegge saken skal avgjøres i
Kommunal og moderniseringsdepartementet.
Konflikten flyttet
– Når en reorganiserer på
denne måten, så er det ikke
spørsmål om nøytral teknikk
eller logistikk. Det endrer politisk fokus. Konflikten mellom
fiskeri og de andre næringene
flyttes inn i departementet,
fastslår Per Lægreid, professor
i Administrasjon og organiseringsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Næring-og fiskeridepartementets tilråding i Nussir-
saken viser
at omorganiseringen slår
inn på gruvesakene som
behandles.
Departementets tilråding Jan Henrik
har snudd seg Sandberg
vekk fra Fiskeri -og kystdepartementets tidligere tilråding i
samme sak.
Fiskere og sjømatnæringa
opplever nå at de taler for døve
Da statsminister Erna Solberg
overtok regjeringen i fjor, la
hun ned Fiskeri-og kystdepartementet. Fiskeriministeren ble flyttet til Nærings-og
handelsdepartementet, og den
fiskerifaglige staben ble splittet
opp. Det nyopprettede Næringsog fiskeridepartementet huser
nå både Fiskeridirektoratet og
Direktoratet for mineralforvaltning. De to direktoratene har
frem til nå stått på hver sin side
i konflikten om bruk av sjødeponier for gruveavfall.
12 NYHETER
Vi konstaterer
vi konstaterer
at at
de satt
som med
satt med
de som
den den
fiskerifaglige,
marinfiskerifaglige,
marinfaglige
og planfaglige
faglige
og planfaglige
kompetansen
i gruvekompetansen
i gruveog oljesaker,
ikke fikk Fiskarlaget føler seg brukt
og oljesaker,
ikke fikk
”
det nye
værevære
med med
over over
i det inye
Nærings-og
FiskerideNærings-og
fiskerideFBFI 19.februar 2014
partementet
partementet
onsdag 19. februar 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
God lakseelv
LakseFjord:
Det er oppsiktsvekkende at
reiselivsministeren anbefaler
dumping av
gruveavfall i
nasjonal lakTorfinn
sefjord, mener
Evensen
organisasjonen
Norske Lakseelver.
– Våre nasjonale laksefjorder
representerer en naturtype som
har bidratt sterkt til Norges
gode omdømme i internasjonalt
reiseliv. Det er derfor oppsiktsvekkende at næringsminister
Monica Mæland, som også er
minister for norsk reiseliv, anbefaler dumping av gruveavfall i en
nasjonal laksefjord, sier Torfinn
Evensen, generalsekretær i Norske Lakseelver.
Repparfjordelva var blant
Norges 10 beste lakseelver i 2014
målt i antall fangede laks.
Mot gruvedrift : Daglig
leder Øystein Rushfeldt i
Nussir kan være nær en
start av kobbergruvedrift
med sjødeponi i Repparfjord
Finnmark. ARKIVFOTO
z sjødeponi
Norges Fiskarlag
reagerer kraftig
på at Nærings– og
fiskeridepartementet
bruker organisasjonen
for å legitimere
departementets anbefaling om sjødeponi i
Repparfjorden.
Kjersti Sandvik
Bergen
Jan Henrik Sandberg, Norges
Jan Henrik Sandberg, Norges
Fiskarlag
Fiskarlag
FiskeribladetFiskaren 10.mars 2014
FARE: Budskapet på kaia er tydelig.
FARE: Budskapet på kaia er tydelig.
ører i Nussir-saken.
i sakge
a rl
F i s k aFrl
t a ge t
ville forvisse
– Etter omorganiseringenville
sy- forvisse
nes vi at det er vanskeligereseg
for om
seg
at om
denat den
oss å bli hørt, sier Jan Henrik
fiskerifaglige
fiskerifaglige
Sandberg i Norges Fiskarlag.
kompetansen
kompetansen
bli med
skulleskulle
bli med
– Får ikke svar
i det nye
over i over
det nye
Rett etter valget i fjor tok Norges
departemendepartemenKjell Kjell
Fiskarlag opp sin bekymring
tetskulle
som skulle
Ingebrigtsen
tet som
Ingebrigtsen
for at Fiskeri-og kystdepartehuse fiskerimihuse fiskerimimentet skulle legges ned. Denisteren
ba nisteren
fra årsskiftet.
“Omorfra årsskiftet.
“Omorom et snarlig møte med fiskeganiseringen
av departementsganiseringen
av departementsriminister Elisabeth Aspaker.
strukturen
utfåtilen
å få en
strukturen
ser utser
til å
Departementet anbefaler
sjødeponi i
R e p p a r f j or den og viser
til innspill fra
Fiskarlaget om
et opplegg for Kjell
miljøover vå- Ingebrigtsen
king i forbindelse med deponiet.
Dette til tross for at alle innspill Fiskarlaget har gitt har
gått på at saken ikke er godt
nok utredet til å anbefale sjødeponi.
gitt, sier Kjell Ingebrigtsen,
leder i Norges Fiskarlag.
Norges Fiskarlag forventer at
en ny vurdering fra NFD og at
den vil bygger på korrekte fakta
og mer tverrfaglig kunnskap.
– I tillegg forventer vi likeverdig behandling av norsk
sjømatnæring og gruveindustri.
Vi forutsetter også at departementet har en reell dialog med
sjømatnæringas organisasjoner
og egne faginstitutt og forvaltningsorganer som Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet og NIFES,
før det gis en ny anbefaling i
saken, sier Ingebrigtsen.
I strid med faglige råd
Havforskningsinstituttet har
advart mot deponi i Repparfjorden. Grunnen er blant annet at
det skal slippes ut tungmetaller
som er påvist å være svært giftig for krepsdyr og havbørstemark, som igjen er viktige i det
marine økosystemet. Likevel
sier NFD på sin hjemme side
at:–
Vi har i dag god nok kunnskap til å kunne konkludere
med at sjødeponi i Repparfjorden ikke vil ha uakseptable
negative konsekvenser for sjømatnæringen. På henvendelser
fra FiskeribladetFiskaren på
hvordan de kunne komme til
en helt annen konklusjon enn
sine rådgivende faginstanser,
svarer statssekretær Amund
Drønen Ringdal følgende via
e-post:
Vi reagerer sterkt
på at departementet
viser til innspill fra
Norges Fiskarlag, for
deretter å legitimere en
anbefaling som går på
tvers av Fiskarlagets
interesser
konsekvensutredningen, men
dette er en avgjørelse som må
tas på bakgrunn av en helhetsvurdering av den kunnskapen
som foreligger.
foregår det i dag kun et begrenset fiske i Repparfjorden,
og det foregår ikke oppdrett i
fjorden. Det er ingen grunn til å
anta at dette deponiet vil føre til
vesentlig redusert reproduksjonen av viktige fiskebestander.
Gjennom den foreslåtte bruken
av akseptkriterier vil fiskerinæringen kunne ivaretas på en
god måte. Jeg er kjent med at
det er motsetninger mellom HIs
vurderinger og vurderingene
som er gjort i forbindelse med
Fotavtrykk
– Hvis forskerne har rett i sine
advarsler om at sjødeponi vil gå
hardt ut over små organismer
som igjen er mat for større fisk,
er det greit å «ofre» noen fjorder, som Repparfjorden i dette
tilfellet, for annen industri?
– For å i det hele tatt kunne
drive noen som helst utvinning
av naturressurser, er man nødt
til å akseptere noen fotavtrykk
i naturen. Også fiskeri og havbruk setter fotavtrykk i naturen. Kommunen ønsker dette
gruveprosjektet, og har selv
gjort avveininger rundt hva
slags næringsvirksomhet som
skal gis prioritet i dette begrensede området. Fiskeriministeren har ikke tenkt å forsøke å
sette lokaldemokratiet til side i
denne saken, særlig når vi ikke
har noen klare holdepunkter
To av Miljødirektoratets
seksjonssjefer som jobber med
gruvesaker, Harald Søreby og
Trond Simensen, har tidligere jobbet i eller for gruveindustrien. Sørby har tidligere
jobbet i Sydvaranger Gruver
og Simensen har jobbet i et
konsulentselskap som utfører
tjenester for gruvenæringen.
De to har også jobbet med
reguleringssaken til den
planlagte gruvevirksomheten
til Nussir i Repparfjorden, melder NRK Sápmi. En av de to
seksjonssjefene bidro også til
gruveselskapets konsekvens-
utredning. Denne rolleblandingen i Miljødirektoratet kan
svekke direktoratets troverdighet i Nussir-saken, sier Ole
Kristian Fauchald, professor
ved Institutt for offentlig rett
ved Universitetet i Oslo, til
NRK. Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro, derimot,
sier til FiskeribladetFiskaren
at hun føler seg trygg på at de
to ikke er inhabile. – Vi prøver
å være ryddige og setter ikke
inhabile folk på jobber. Våre
jurister har vurdert at Sørby
og Simensen ikke er inhabile.
Det er heller ikke sånn at noen
Kjell ingebrigtsen, leder Norges
fiskarlag
Fakta: prosessen
QQGruveselskapet Nussir ASA
har planlagt en kobbergruve i
Kvalsund kommune og et deponi
for avgangsmasser i Repparfjorden.
QQKvalsund kommune har
regulert området for denne
aktiviteten, men innsigelser fra
reindriftsnæringen førte til at
reguleringsplanen ble sendt
til Miljøverndepartementet for
avgjørelse.
QQMiljødirektoratet konkluderer
med at det foreligger tilstrekkelig
informasjon om disse forholdene til at departementet kan
behandle plansaken
QQSaken skal avgjøres i Kommunal og moderniseringsdepartementet
for at denne virksomheten går
vesentlig ut over sjømatnæringen.
sjødeponier for
gruvenæringen.
Spørsmål ved habilitet
Seksjonen arbeidet også for å sikre fiskeri-og sjømatnæringens
interesser innenfor nasjonal og
utilsiktet
negativ
konsekvens,
internasjonal havmiljøpolitikk,
utilsiktet
negativ
konsekvens,
somføre
kantilføre
en betydelig
som kan
en til
betydelig
slik som EUs vannrammedisvekkelse
av fiskeri,
norsk fiskeri,
svekkelse
av norsk
skri- skrirektiv, plan-og bygningsloven
ver Fiskarlaget
ver Fiskarlaget
og Naturmangfoldloven. Etter
– Viikke
har fått
ikkesvar
fått på
svar regjeringskiftet
på
ble seksjonen
– Vi har
vi sendte,
sier Kjell
splittet. Halvparten gikk til
brevetbrevet
vi sendte,
sier Kjell
Ingebrigtsen,
i Norges
Samferdselsdepartementet,
Ingebrigtsen,
leder leder
i Norges
Fiskarlag.
Fiskarlag.
resten til det nyopprettede
Seksjonen
som forsvantNærings-og fiskerideparteSeksjonen
som forsvant
mentet.
Areal-og
miljøseksjonen
Areal-og
miljøseksjonen
i det i det
tidligere
Fiskeri-og
kystdeFikk ikke være med
tidligere
Fiskeri-og
kystdepartementet,
arbeidet
partementet,
arbeidet
med med
Ansvaret for mineralene og sjøarealplaner,
verneplaner
og
havnet dermed i
arealplaner,
verneplaner
og matnæringen
Ny vurdering
Norges Fiskarlag mener departementets begrunnelser for å
anbefale sjødeponi er unyansert, ufullstendig og inneholder
flere avgjørende faktafeil.
– Vi reagerer sterkt på at departementet viser til innspill fra
Norges Fiskarlag, for deretter
å legitimere en anbefaling som
går på tvers av Fiskarlagets interesser, uten å ta reelt hensyn
til et eneste av de innspillene
Norges Fiskarlag faktisk har
En god måte
– Denne avgjørelsen dreier seg
om innsigelser mot kommunens
reguleringsplan. Vår tilrådning
tar ikke for seg utslippssøknaden, som vil bli behandlet i egen
prosess av Miljødirektoratet.
Som vi har nevnt tidligere
[email protected]
Telefon: 55 21 33 28
enkelt personer avgjør disse
sakene. Mange i direktoratet
er involvert i uttalelser og
avgjørelser, sier Hambro.
Kritiske røster hevder at
fagpersoner fra tidligere
Direktoratet for Naturforvaltning er blitt usynlige i det nye
Miljødirektoratet. Dette er
heller ikke Hambro enig i.
– Jeg kan forstå at noen
savner å ha tidligere DN som
høringsinstans. Nå er den faglige kompetanse fra tidligere
DN intergrert i saksbehandlingen og vi kommer med et felles
vedtak.
3
FISKERIBLADETFISKAREN mandag 11. november 2013
Urolig og avventende til ny departementsstruktur
– Miljø-og planspørsmål er
viktige og bør forankres
hos de som jobber med
fiskeriforvaltning. jeg er ikke
sikker på om det er den rette
organiseringen å ta plan og
bygningsloven ut av Miljøverndepartementet, men det
er ikke et spørsmål vi har
z sjødeponi
Avgjørelsene om
gruvedrift og sjødeponi
i Repparfjorden og Førdefjorden skal avgjøres
i Kommunaldepartementet. Det bekymrer
Lars Haltbrekken, leder
i Naturvernforbundet.
diskutert med statsråden,
sier Jan Birger Jørgensen,
assisterende generalsekretær
i Norges Fiskarlag.
Han og representanter fra
Fiskebåtredernes Forbund
hadde nylig et møte med
Elisabeth Aspaker.
Norges Fiskarlag ønsket i
utgangspunktet et sterkere
Fiskeridepartement. Det ble
ikke utfallet.
– Aspaker forsikret om at
det skal sates på fiskeri som
næring. Vi skal blant annet få
ta del i generelle virkemidler
som lån og tilskuddsordninger, vi ikke har anledning
til å være med på i dag, sier
Jørgensen.
Fiskeriministeren uttrykte
også at hun ønsker å alminneliggjøre fiskerinæringen mer.
– Hun vil prøve å bygge
ned at den er en så spesiell
næring. Det kan være postivt,
men samtidig er det mye med
næringen som gjør at den er
spesiell. For eksempel er alle
fiskere selvstendig næringsdrivende og det ønsker vi ikke
å endre.
Vi får se på konsekvensene
etter hvert. Det kan være
detaljer vi ikke kjenner ennå,
sier Jørgensen.
Er bekymret for
gruvesakene
Kjersti Sandvik
Bergen
Han mener det
er åpenbart at
av g j ø r e l s e n
burde blitt
værende i Miljøverndepartementet.
– Dette er i Lars
høyeste grad Haltbrekken
ting som har
stor innvirkning på natur og mljø, sier
Haltbrekken.
Dagens Kommunal og regionaldepartement vil fra neste år
være Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og ledes
av statsråd Jan Tore Sanner.
Motsatt syn
Haltbrekken tror heller ikke det
tjener miljøet i denne saken at
og Fiskeri- og kyst departementet legges ned og slås sammen
med Næringsdepartementet.
– Dette er to departement
med motsatt syn på det å bruke
norske fjorder som søppelplass
for gruveindustrien.
– Spørsmålet er hvem sitt syn
som teller mest, sier Haltbrekken.
Mens Fiskeridepartementet
har vært skeptisk til å tillate
sjødeponi, ser ikke Næringsdepartementet det som problematisk å tillate sjødeponi.
Haltbrekken setter likevel sin
lit til Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft.
KOBBERGRUVER: Selskapet Nussir har søkt om gruvedrift med sjødeponi i Repparfjorden. Naturvernforbundet er bekymret fordi
avgjørelsen er flyttet fra Miljødepartementet til Næringsdepartementet ARKIVFOTO: DN
Fakta: striden
QQGruveselskapet Nussir har
vil legge kunnskap til grunn,
skal tas.
– Regjeringen har sagt at den
vil åpne for sjødeponi. Vi har
tolker det til at det ikke dermed
skal åpnes opp for sjødeponi
over alt.
vist at det vil få store konsekvenser for livet i Repparfjorden.
dane, har Nordic Mining søkt om
rutilutvinning og sjødeponi.
Kommunal og moderniseringsdepartementet.
latelse, enten vi snakker om
landanlegg eller sjødeponi. Det
skal Miljøverndirektoratet eller Miljøverndepartementet
avgjøre.
Da Bård Vegard Solhjell var
Miljøvernminister krevde han
at det ble iverksatt flere strømmålinger i fjorden gjennom
ett år, før han kunne ta noen
avgjørelse.
basert på feil premisser, mener
Repparfjordavklaring en seier? når avgjørelsene om sjødeponi Haltbrekken.
planlagt gruvedruift med utslipp
av finmalt gruveavgang til Repparfjorden i Finnmark.
QQHavforskningsinstituttet har
QQI Førdefjorden, Sogn og Fjor-
QQBegge sakene skal avgjøres i
FBFI 2.oktober 2013
Lærer av naboland
Forrige helg samlet 60-70
gruvemotstandere fra Norge,
Finland og Sverige seg i Kautokeino for å dele hverandres
erfaringer.
– I Sverige og Finland er det
kke tillatt med sjødeponi. Der
har de andre problemer. I NordSverige frykter de avrenning
av mljøgifter fra gruveavfall
til elver.
I september i år ble det klart
at Miljødirektoratet mente saken i Repparfjorden var godt
nok utredet.
Det er ikke Naturvernforbundet enig i.
Miljødirektoratets brev er
FBFI 11. november 2013
En grundigere vurdering av
risiko for spredning av finpartikler, sto også på listen.
– Solhjell grep inn med Plan
og bygningsloven. Det kan ikke
den nye nye Klima- og miljøvernminister gjøre, fordi hun
har gitt fra seg råderetten til
Jan Tore Sanner i Kommunal
og moderingsieringsdepartementet, sier Haltbrekken.
– Et grunnleggende premiss i
direktoratets vurdering er at
det planlagte deponiområdet
har «lav bunnstrøm», og viser
til en strømmåling fra 2010.
Problemet er at strømmåleren på dumpingsområdet da
var defekt, men målinger en
kilometer i hver retning derfra
viste sterke bunnstrømmer. Det
finnes derfor ikke noe grunnlag
for påstanden om svak strøm,
som en vesentleg del av argumentasjonen videre hviler på.
Konsekvensene av sjødep er
veldig store for livet i fjord systemene. Det er helt uansvarlig
å tillate det, sier Haltbrekken.
[email protected]
Telefon: 55213328
NB! FiskeribladetFiskaren har
bedt om kommentar fra Miljødepartementet, men fikk ikke svar
før avisen gikk i trykken.
samme departement.
Industriell
leverandør av
– Vi konstaterer
at de som
emballasjeløsninger for
sjømatnæringen
satt
med den fiskerifaglige, marinfaglige og planfaglige kompetansen i gruve-og oljesaker,
ikke fikk være med over i det
nye Nærings-og Fiskeridepartementet. Etter vår oppfatning,
holder ikke departementets
tilråding i Nussir-saken fiskerifaglige mål innen disse fagområdene.
Derfor har vi bedt om en ny
vurdering av saken, sier Sandberg.
Mistet råderett
– Det må til en utslippsstil-
Håper på kunnskap
Han håper den nye regjeringen
• Hurtige og presise leveranser
• Skreddersydde løsninger etter behov
• Konkurransedyktig på pris
www.earthpac.no | +47 922 02 512 | [email protected] | Televeien 3 | Postboks 80 | 8411 Lødingen
Vil ikke snakke om
flyttingen
FiskeribladetFiskaren har
gjort gjentatte forsøk
på å komme
kontakt med
staben fra
den tidligere
Vidar
Areal-og milLandmark
jøseksjonen.
Bortsett fra å bekrefte at de
jobber i Samferdselsdepartementet, og at de ikke lenger
jobber med gruvesaker, er det
ingen som vil kommentere
saken.
Også i Nærings-og fiskeridepartementet holdes kortene
tett.
Eksepedisjonssjef Vidar
FISKERIBLADETFISKAREN
fredag 14. mars 2014 FISKERIBLADETFISKARENFISKERIBLADETFISKAREN
fredag 14. mars 2014 fredag 14. mars 2014
Landmark og avdelingsdirektør Yngve Torgersen vil
verken avkrefte eller bekrefte
at de som tidligere jobbet med
gruvesaker i seksjonen nå er
plassert i Samferdselsdepartementet.
– Jeg kan bekrefte at
saksporteføljen ble værende
i FKD, og nå er innlemmet i
Fiskeri-og havbruksavdelingen i Nærings-og fiskeridepartementet, skriver Torgersen i en e-post.
Etter det FiskeribladetFiskaren erfarer, var saksbehandlerne som hadde jobbet
mest med Nussir-saken blant
dem som ble flyttet til Samferdselsdepartementet.
z sjødeponi
Fiskeriministerens jobb
burde være å ivareta
sjømatinteressene.
Det gjør hun ikke godt
nok, mener Rasmus
Hansson.
Kjersti Sandvik
Bergen
Hansson, leder i Miljøpartiet De Grønn
(MDG), mener
gruvedrift og
oljevirksomhet prioriteres
foran sjømatnæringen.
[email protected]
Telefon: 55 21 33 13
– Pinliginn
forfor å beskytte et av
innverfor å beskytte et av ver– Pinlig for
Norge atdens
EU siste urørte områder,
dens er
siste urørte områder, er
Norge at EU
er mer Norge
opp- bare opptatt av hvordan
Norge bare opptatt av hvordan
er mer opptatt av åvibevi kan
tatt av å bekan utnytte ressursene
der,utnytte ressursene der,
skytte Arktis
sier Truls
skytte Arktis
sier Truls Gulowsen, leder
for Gulowsen, leder for
enn Norge
er,
Greenpeace.
enn Norge er,
Greenpeace.
USA foreslo et slikt vermener GreenDa USA foreslo et sliktDa
vermener GreenTrulsrundt Nordpolen
neområde rundt Nordpolen
peace.
Trulspeace.
neområde
O n s dfor
a de
g andre
for de andre arktiske statene
Gulowsen
O n s d a g Gulowsen
arktiske statene
vedtok under
EU- et møte i Nuuk for
under
vedtok EUkortet møte i Nuuk for kort
parlamentet
en resolusjon
tidveto.
siden, la Norge ned veto.
parlamentet en resolusjon
tid siden,
la Norge ned
å beskytte
områdethåper
rundt Norge
Greenpeace
håper Norge nå
om å beskytte områdetom
rundt
Greenpeace
nå
Nordpolen,
noe
kan gi et avkan
Nordpolen, noe som kan
gi et kan
lasom
seg inspirere
EU la
påseg inspirere av EU på
oljeindustri og in- miljøfeltet.
forbud mot oljeindustriforbud
og in- mot
miljøfeltet.
dustrielt
i området.
– Jeg håper regjeringen,
dustrielt fiske i området.
Med fiske
– Jeg
håper Med
regjeringen,
lenger
som
til og med har en egen
vedtaket går EU mye vedtaket
lenger går
somEU
til mye
og med
har en
egen
ennmot
Norge,
som har gått mot
Europaminister,
nå vil se til
enn Norge, som har gått
Europaminister,
nå vil
se til
forslag
deler av EU i miljøpolitikken.
forslag om å verne deler
av om
EUåiverne
miljøpolitikken.
I Arktis er Norge og Statoil
Arktis.
I Arktis er Norge og Statoil
Arktis.
– Det
pinlig
Norge
at en av
av defor
mest
aggressive
ak-de mest aggressive ak– Det er pinlig for Norge
at eren
er mer
opptatt
av åSolberg-regjebe- tørene, og hvis Solberg-regjeEU er mer opptatt avEU
å betørene,
og hvis
skytte
enn
ringen vil bedre miljøryktet
skytte Arktis enn Norge
er. Arktis
ringen
vilNorge
bedreer.
miljøryktet
Vi liker
fremstille
oss selv
sitt, fra
så er dette initiativet fra
Vi liker å fremstille oss
selv åsitt,
så er dette
initiativet
EUsier
et godt sted å starte, sier
som det mest
EU fremtidsrettede
et godt sted å starte,
som det mest fremtidsrettede
og men
miljøvennlige
landet, men Truls Gulowsen.
Truls Gulowsen.
og miljøvennlige landet,
sannheten
er at mens EU går
sannheten er at mens EU
går
Dermed vil det bli tyngre
å flagge fiskerisektorens
interesser.
Susann Funderud Skogvang, førsteamanuensis ved
Universitetet i Tromsø, mener
at omorganiseringen av
departementene bare utgjør
en del av problemet.
– Hovedproblemet er
mineralutvinningskåtheten
som råder både i denne
regjeringen og i den forrige,
sier Skogvang.
Hun mener at Nærings-og
fiskeridepartementets tilråding i Nussir-saken ignorerer
urfolksrettigheter og setter til
side internasjonale miljørettslige forpliktelser.
Aspaker ønsker
mineralvekst i Norge
Statsråd Elisabeth Aspaker
(H) sier regjeringen ønsker
å legge til rette for vekst i
mineralnæringen ved å sikre
forutsigbare og kunnskapsbaserte planprosesser.
– Mineralvirksomhet
innebærer naturinngrep og
har i likhet med annen type
næringsvirksomhet konsekvenser for miljø og andre
næringer.
Men et sentralt spørsmål
er jo om risikoen knyttet til
mineralvirksomheten i dette
tilfellet er akseptabel i lys av
også de positive virkningene
for verdiskaping, nye arbeidsplasser og positive lokale
ringvirkninger som realiseringen av Nussir-prosjektet
vil medføre.
Hun mener at departementet har fått gode, grundige
utredninger.
– Jeg har merket meg at
Miljødirektoratet sier at de
miljømessige forholdene ved
den planlagte gruvedriften er
godt nok utredet til at regule-
NYHETER 17NYHETER 17
EU vil beskytte
EU vil beskytte
Arktis Arktis
Tyngre å flagge
fiskernes interesser
Professor
Per Lægreid
spår at det
kan bli tungt
for fiskerisektoren å nå
frem i det nye,
sammenslåtte Susann
Nærings-og
Funderud
fiskerideparSkogvang
tementet.
– Det vil bli vanskeligere
for et politikkområde som
tidligere har hatt en statsråd
med eget departement å nå
frem med egne saker.
Når staben flyttes rundt til
andre departementer, kan det
skje en ytterligere fragmentering.
ringsplanen kan behandles.
Jeg har også gått gjennom
det som har vært de tidligere betenkelighetene til det
gamle Fiskeri- og kystdepartementet. Der var det særlig
”
Jeg har merket
meg at Miljødirektoratet sier at de miljømessige forholdene ved den
planlagte gruvedriften
er godt nok utredet til
at reguleringsplanen
kan behandles.
– Ministeren
bør skjøte
jobben sin
Elisabeth Aspaker
to ting man var opptatt av: Det
ene var utslippspunktet for de
massene som eventuelt skal
deponeres i fjorden, og det andre var spørsmålet knyttet til
utlekking av kopper, sier hun
og mener dette ikke lenger er
et problem.
Fakta: sjødeponi
QQMiljødirektoratet har vurdert
om marint naturmangfold er
tilstrekkelig utredet i forbindelse
med sjødeponi i Repparfjorden.
QQMD har konkludert med at det
foreligger tilstrekkelig informasjon om disse forholdene til at
departementet kan behandle
plansaken.
QQNorges Fiskarlag har bedt om
en forvaltningsrevisjon av Miljødirektoratet i denne saken.
HAVN:
I HAVN: «Andenesfisk I1».
ILL. «Andenesfisk 1». ILL.
ødeleggende for det marine
mangfoldet. Gyteområdet og
det planlagte utslippsområdet
for gruveavfall ligger på samme
sted, og kysttorskens
gyteomsom er en av
Det nærmer
seg en avgjørelse
om sjødeponi
i Repparfjorden.
Grønne advarer
mot tillatelse.
BENTE BJERKE
Nydoningen
«Andenesfisk
I» erMartinussen,
som
en av
ReppaRfjoRden: DetReppaRfjoRden:
nærmer seg en avgjørelse
om sjødeponi
i Repparfjorden.
Miljøpartiet
de GrønneMiljøpartiet
advarer motde
tillatelse.
ILLUSTRASJONSFOTO:
BENTEILLUSTRASJONSFOTO:
BJERKE
Nydoningen «Andenesfisk
I» Martinussen,
råder lar seg vanskelig flytte ReppaRfjoRden: Det nærmer seg en avgjørelse om sjødeponi i Repparfjorden. Miljøpartiet de Grønne advarer mot tillatelse. ILLUSTRASJONSFOTO: BENTE BJERKE
ertur.
tilbakemannskapet
fra sin andre på
tur.33 som
mannskapet
på 33 som går
er tilbake fra sin andre
går
på, sier Jan Henrik Sandberg,
la land.
tråleren til kai i på land.
Onsdag la tråleren til Onsdag
kai i på
seniorrådgiver i Norges FisAndenes, for Fabrikksjefen
mannskapsbytte
Fabrikksjefen er fornøyd
Andenes, for mannskapsbytte
er fornøyd
karlag.
og lossing.
500 tonn
torsk, sei på
med
og lossing. 500 tonn torsk,
sei med
en leveranse
500en leveranse på 500
Fiskarlaget mener NFD ikke er illevarslende når vi har en summen kunne brukt til å het.
og hyse - halvparten
hodekut- tonn.
og hyse - halvparten hodekuttonn.
lenger har tilgang på nødvendig statsråd som sier dette ikke er utvikle en næring som kan
Å si at det skal være miljøtet, blv.
halvparten
filet,
blv.
– Det vil bli mer etter hvert,
tet, halvparten filet, ifølge
– Det
vilifølge
bli mer
etter hvert,
viderebruke råvarer i havet. overvåking er ikke nok.
kompetanse innen blant annet tilfellet, sier Hansson.
no.
han, og mener det er norno.
sier han, og mener det sier
er norgruveutslipp,
Han mener Aspaker heller Det er fullt mulig å investere i
Det er litt skremmende at detFiskeriminismot hverandre,
blant
basert
vikFiskeriminisDet skal
med malt med en innkjøringspemot hverandre, blant annet
basert
på? annet
– Det har vært
vik-på? – Det–har
Detvært
skal
bli godt –med
malt bli
medgodt
en innkjøringspeburde kjempet for sjømatnæ- sjømatnæringen hvis viljen er framtstilles som en miljøover-ter Elisabeth
hensynet tiltig
hvor
tig for
igjennom
det fabrikksjef
ter Elisabeth
fritur nå,riode
synes
fabrikksjef
hensynet til hvor mye fisk
for mye
meg fisk
å gå igjennom
detmeg å gå
fritur
nå, synes
med
ny fabrikk. riode med ny fabrikk.
Forskerne uenige
ringen, som er fornybare res- til stede.
våking kan løse problemer. DetAspaker svadet er i fjorden,
hvorvært
viktige
som har vært de sjømatfaglige
Aspaker svadet er i fjorden, hvor viktige
som har
de sjømatfaglige
I likhet med Fiskarlaget mener surser.
gjør det jo ikke. En miljøover-rer skriftlig
gyteplassene
er for sjømatnæbetenkelighetene
knyttet til
rer skriftliggyteplassene er for sjømatnæbetenkelighetene
knyttet
til
våking hjelper ingenting. Denpå spørsmål
Hansson det er nødvendig med
– Vi har en fiskeriminster som Stort press
ringen, og om
disse gyteplasutslippspunktet for massene
på spørsmål
– Varme – Arbeidsforhold
ringen, og om disse gyteplasutslippspunktet
for massene
Blending – Varme Blending
– Arbeidsforhold
grundigere undersøkelser for å er mer opptatt av oljevirksom- Presset på regjeringen for å få beskriver bare hva som foregår,om sjødeponi
sene er truet.
som eventuelt skal deponeres
om sjødeponi
sene er truet.
som eventuelt skal deponeres
kartlegge gyte og oppvektsom- het og gruvedrift enn sjømat. gjennom gruveprosjekter er sier Hansson.
Jeg mener
at konsekvenfjorden, og utlekking av
i Repparfjor- Jeg mener at konsekveni fjorden,
og utlekkingiav
i Repparfjorsene ved å tillate
et sjødeponi
kopper.
den. Svarene
råder for kysttorsk.
Staten bruker 240 milliarder stort, mener Hansson.
Elisabeth
sene ved
å tillate et sjødeponi
kopper.
den. Svarene
Elisabeth
akseptableDet
setteropp
mot
Det er nå klarlagt at utslipper forkortet.
Aspakersett opper
– Kysttorsken i Norge har slitt kroner i året på å investere i
– Poenget er ikke å si nei til [email protected]
er akseptable
mot
nå klarlagt
at utslipper forkortet.
Aspaker
de positive
ringspunktet
ikke skal være 60
– Har vi en
i flere år, i motsetning til skrei ny olje virksomhet.
alt, men det må stilles harde Telefon: 55 21 33 28
helheten av de positivehelheten
ring- avspunktet
ikke
skal være
60
– Har vi en
virkningene
som over
denne
nye men
meter
som er mer
og barentstorsk som er i god
Bare fem prosent av denne nok krav til den type virksomvirkningene
som denne
nye
meter
bunnen,
så over bunnen, men så
fiskeriminister som erfiskeriminister
mer
aktivitetennær
vil bringe
med.
nær
bunnen som mulig. Dette
opptatt
legge til rette
for
form. Da er det ekstra viktig å
vil bringe
med.
bunnen
som mulig.
Dette
opptatt av å legge til rette
for av åaktiviteten
Jeg
til betydning
gode å
stort betydning for spredgruvedrift
som
være varsom med gyte og oppJegsjødeponi
har fortsatt
til gode
å har fortsatt
har stort
forhar
spredgruvedrift med sjødeponi
som med
på at i sjøen
ning
kan skade sjømatnæringen?
vekstmiljøene for kysttorsken,
se noe dokumentasjonse
pånoe
at dokumentasjon
ning av partikler
og av partikler i sjøen og
kan skade sjømatnæringen?
dette sjødeponiet
vil kunne
stillerlys.
saken i et helt annet lys.
sier Hansson.
dette sjødeponiet vil kunne
stiller saken
i et helt annet
Vil ikke skade
true norsk sjømatnæring
Vil ikke skade
Han etterlyser en god og klar
true norsk sjømatnæring
Det foreligger nå også Det foreligger nå også
eller representere
en fra
alvorlig
rapporter
fra Akvaplan Niva
– Det
til å tro en alvorlig
ken. – Nærings- og fiskeriHan finner det også merkegjennomgang av konsekven- Hele beellergrunn
representere
rapporter
Akvaplan
Niva
– Det er ingen grunn til
å troer ingen
miljøtrussel,
selv
om at
detutlekkingen
kan
somavviser at utlekkingen av
at et sjødeponi
i Repparfjordepartementet har på ingen at et sjødeponi i Repparfjorlig at kunnskapen og konkluhandlingen
sene av et sjødeponi.
miljøtrussel,
selv om det
kan
som
viser
halokalt
effekterkopper
på økologien
lokalt
kopper vil ligge betydelig
den vil skade
sjømatmåte svekket sin miljøkompe-den vil skade norsk sjømatsjonene fra Havforskningsin– Jeg registrerer at vårt av utslippsha norsk
effekter
på økologien
vil ligge
betydelig
Godkjent
av
, ABS og Lloyds
Godkjent av
, ABS
og Lloyds
under
næring. ved deponiområdet. ved deponiområdet.
tanse. Vi har mer enn god nok næring.
stituttet har kommet fram til
fremste marine faglige miljø på søknaden
under det som kommer
med det som kommer med
denfra
naturlige avrenning fra
Som
fagkompetanse til å vurdere
ikke blir ilagt større vekt.
dette området, Havforsknings- bærer preg av
den naturlige avrenning
Som fiskeriminister har
jegfiskeriminister har jeg
Vi er leverandør
av antiblending og varmereflekterende
Vi er leverandør
av antiblending
og varmereflekterende
Ingen fareelvene i det samme området.
elvene i det samme
området.
store ambisjoner
Norge
Ingen for
fare
de rapportene vi mottar og store ambisjoner for Norge
– Enda merkeligere er det
instituttet ikke blir lyttet til, at konklusjofor skipsbroer. som
Tilpasset
rullegardinsystem som gir optimal
solskjermer
for skipsbroer.solskjermer
Tilpasset rullegardinsystem
gir optimal
da har altså
NIFES, vårt
somville
sjømatnasjon,
og jegog
ville
– Fiskarlaget
miljøtilstanden i våre kyst- som sjømatnasjon, og jeg
at fiskeriministeren heller
nen var gitt
sier Hansson.
Ogog
daFiskeridirekhar altså NIFES,Og
vårt
– Fiskarlaget
Fiskeridireksikt,alle
og værforhold.
hindrer blending under alle værforhold.
sikt, og hindrer
blending under
faginstitutt innenfor
sjømattselvfølgelig
aldri gått
toratet har faginstitutt
sagt at gyteområområder er selvsagt ikke blitt selvfølgelig aldri gått god
ikke ville diskutere de sterke
på forhånd,
Lars
innenfor sjømattfor
toratet
hargod
sagtfor
at gyteområher
jegikke er tilstrekdene for torsk
ikke er
tilstrekBurde kjempet for sjømat mener Lars
noe mindre viktig enn før.
innsigelsene fra HavforsHaltbrekken
rygghet,
vurdert
detterygghet,
til ikke vurdert dette til ikke
gruvedrift her dersomgruvedrift
jeg
denedersom
for torsk
å represengrunnkartlagt
til å troiat
kelig kartlagt
i forbindelse
Svarene er ikke gitt på
kningsinstituttet.
å represenHan mener det er trist at fiske- Haltbrekken
hadde hatt grunn til å hadde
tro at hatt kelig
forbindelse
dette
trussel
mot sjømed søknaden
sjødeponi
svaretnoen
fra fare Les hele svaret fra
noen
fare Lesi heletere
forhånd.
dette var en trussel mot
sjø-var enmed
Regjeringen velger sesøknaden
om sjødeponi
i tere om
riministeren ikke synes å være i Naturvernforbundet. Han
for mattrygg- Fiskeriministeren
matnæringen.
Det foregår lite Repparfjorden.
Tlf.: 55 51 07 70 Tlf.: 55 51 07 70
for mattrygg- Fiskeriministeren
matnæringen. Det foregår
lite Repparfjorden.
Tiltakshaver skal sørge
lektivt hva de vil tro på. Det
mer opptatt av å se på de reelle frykter regjeringen i realite93 02 24 85
heten.
kommersielt fiske
i området,
Når NFDheten.
sier at gyteplasDøgnvakt: 93 02 24Døgnvakt:
85
Når NFD
sier at gyteplasfor at kunnskapen legges på kommersielt fiske i området,
ten har sagt ja til å bruke Rep- som kommer fra våre beste
konsekvensene av sjødeponi.
og det er langt
sene er tilstrekkelig ivaretatt
senetilernærmeste
tilstrekkelig ivaretatt
bordet. Det har Nussir ASA og det er langt til nærmeste
havforskere passer ikke inn i
– Jeg forstår ikke hvorfor parfjorden som avfallsplass
Leirvikåsen 43B, 5179 Godvik
Leirvikåsen 43B, 5179 Godvik
oppdrettsanlegg.
og at søknaden om deponi
oppdrettsanlegg.
og at søknaden om deponi
gjort i dette tilfelle.
konklusjonen regjeringen vil
hun ser bort fra dette. Det er for gruvedeponi.
Vi har i denne
prosessen
dermed
dermed
kan behandles,
hvil- kan behandles, hvilForvaltningen har vurdert Vi har i denne prosessen
ha, sier Haltbrekken.
bekymringsfult. Å dumpe store – Vi har en sterk minstanke
[email protected]
– www.instrumentservices.no
[email protected]
– www.instrumentservices.no
veid
de ulike
hensynene
opp erken
dokumentasjon er dette
opp
ken
dokumentasjon
dette
kunnskapsgrunnlaget, sier veid de ulike hensynene
Fiskeriminister Elisabeth
mengder slam i havbunnen om at konklusjonen var lagt
Aspaker avviser denne kritik- Aspaker.
legger store områder øde. Det på forhånd, sier Haltbrekken.
Leverte Leverte
500 tonn500 tonn
Rasmus
Hansson
Dårlig idé
– Som biolog tillater jeg meg å
slå fast at å dekke store fjordområder med slam, er å raseres
fjorden.
Å legge til rette for næringsvirksomhet på denne måten er
ikke en særlig bærekraftig og
framtidsrettet næringspolitikk,
sier Hansson til FiskeribladetFiskaren.
Fiskeriministeren
Fiskeriministeren
svarer svarer
FiskeribladetFiskaren
14.mars
FiskeribladetFiskaren
14.mars
20142014
José Ignacio Aranz Reico, administrende direktør i Mercamadrid
Gyteområder
Fiskarlaget har vist til flere feil
i Nærings- og fiskerideparte-
Solbriller
Solbriller
for skipfor skip
Dere
må ikke– Proforma
beskrive
det somsjødeponi
sjødeponi
i Repparfjorden?
i Repparfjorden?
”
behandling
om det er snakk om å deponere – Jeg
– Jeg
støtter
til den
støtter
megmeg
til den
kunnskapen
departementet
over store områder i Barentsha-kunnskapen
departementet
får de
og rådene
de rådene
vi får.
vet, sier Aspaker.
får og
Hav-Havfbfi.nofår.
fbfi.no vi
– Er det media sin feil hvisforskningsinstituttet
forskningsinstituttet
advarte
advarte
norsk sjømat får et dårlig ryktemotmot
sjødeponi
da trodde
de trodde
sjødeponi
da de
massen
skulle
slippes
ut 60
på grunn av at myndighetenemassen
skulle
slippes
ut 60
tillater sjødeponi?
meter
havet
at avrenmeter
overover
havet
og atogavren– Nei, men det er viktig å ba-net av
netkobber
av kobber
ble større
ble større
enn enn
det det
sere seg på fakta. Når vi kanblir.blir.
Nå skal
massen
deponeres
Nå skal
massen
deponeres
anbefale sjødeponi i Reppar-myemye
grunnere.
betyr
grunnere.
Det Det
betyr
at at
fjorden er det fordi vi meneravfallet
avfallet
vil ligge
ro der
vil ligge
i ro ider
mas-maspåvirkningen på havmiljøetsen sen
deponeres,
Aspaker.
deponeres,
siersier
Aspaker.
ikke er skadelig på fisken. Forskningen
Forskningen
Aspaker
viser
Aspaker
viser
er rapporter
utarbeidet
til ertilrapporter
utarbeidet
av av
Nyere forskning
Akvaplan
om konsekvenAkvaplan
NivaNiva
om konsekven– Hvis departementet er opptattser ser
for det
marine
miljøet
for det
marine
miljøet
av av
av å basere seg på fakta, hvorforsjødeponii
sjødeponii
Repparfjorden.
Repparfjorden.
tar ikke Fiskeridepartementet
er best
somsom
er best
hensyn til Havforskningsin-DetDet
stituttets sterke advarsel motHunHun
at Nifes
viserviser
ogsåogså
til attilNifes
har har
Vi har en fiskeriminster som er mer
opptatt av oljevirksomhet og gruvedrift enn
sjømat
Rasmus Hansson, stortingsrepresentant MdG
mentet (NFD) sin anbefaling
om gruvedrift med utslipp i
Repparfjorden. Blant annet
mener Fiskarlaget at det ikke
er riktig at planene ivaretar
hensynet til gyteområder for
kysttorsk.
– Det er ikke kommet fram
ny kunnskap som tilsier at
gruveavfallet ikke vil være
kommet
at sjødeponi
kommet
framfram
til attilsjødeponi
det kobberavrennet
medmed
det kobberavrennet
somsom
vil være
i Repparfjorden,
vil være
i Repparfjorden,
ikkeikke
vil skade
norsk
sjømat.
vil skade
norsk
sjømat.
– Nyere
forskning
vi ba– Nyere
forskning
somsom
vi baserer
osser
på,ater
atnaturlige
det naturlige
serer
oss på,
det
avrennet
er større
og Nifes
avrennet
er større
og Nifes
sier sier
at dette
er forsvarlig
i forhold
at dette
er forsvarlig
i forhold
til til
matsikkerheten.
inngrep
matsikkerheten.
AlleAlle
inngrep
i i
naturen
setter
Nord-Norge
naturen
setter
spor.spor.
Nord-Norge
trenger
næringsutvikling
trenger
ogsåogså
næringsutvikling
vi føler
oss trygge
at det
og viogføler
oss trygge
på atpådet
å kombinere
to nægår går
bra bra
å kombinere
de todenæringene.
ringene.
– Hva
synes
du at
omNorge
at Norge
– Hva
synes
du om
ettre
av land
tre land
tillater
er eterav
somsom
tillater
sjødeponi?
sjødeponi?
– Jeg
er ikke
så opptatt
– Jeg
er ikke
så opptatt
av åav å
konkurrere
hvem
konkurrere
om om
hvem
somsom
er er
og sist
dette.
Vi må
førstførst
og sist
medmed
dette.
Vi må
gjøre
det som
er best
for vårt
gjøre
det som
er best
for vårt
Deponi
på land
er heller
land.land.
Deponi
på land
er heller
problemfritt.
ikkeikke
problemfritt.
– Kritikerne
anbefaler
å vente
– Kritikerne
anbefaler
å vente
til det
finnes
utstyr
til det
finnes
utstyr
somsom
gjørgjør
at mer
av massen
at mer
av massen
somsom
blir blir
til til
overs
kan
utnyttes.
Hva
synes
overs kan utnyttes. Hva synes
du det?
om det?
du om
– Det
skjer
en utvikling
– Det
skjer
en utvikling
helehele
tiden.
Vi kan
og vente
tiden.
Vi kan
ikkeikke
sittesitte
og vente
på bedre
teknikker,
Aspapå bedre
teknikker,
sier sier
Aspaker. ker.
FiskeribladetFiskaren 21.mars 2014
Kjersti Sandvik
i Madrid
Fiskeriminister Elisabeth
Aspaker derimot mener det
ikke er noe problem.
I går ble det klart at Kommunal og moderniseringsdepartementet godkjenner regu-
Konsekvenser
Han har lest at Norge vurdere
sjødeponi i flere fjorder i spansk
fagpresse. Han vil ikke ha noen
Media kan skade
Elisabeth Aspaker derimot
mener det er fullt mulig å tillate sjødeponi, samtidig som vi
selger sjømat fra rene, norske
fjorder, uten at det går ut over
image-problemet.
– Men hvis media legger det
fram som noe helt annet, kan
det selvsagt være skadelig.
[email protected]
[email protected]
Telefon:
Telefon:
55 2155
3321
2833 28
Les mer
fbfi.no
holdtbart og viser til den lave
arbeidsledigheten i Norge.
– Hva med arbeidsplasser i
Finnmark, er ikke det viktig?
– Vi kunne jo startet med å
satse på fornybare ressurser
og lande mer fisk i Finnmark i
stedet for å sende den til Kina,
sier Eliassen.
Mobiliserer til demonstrasjon
– Klima- og
miljøminister
Tine Sundtoft
må stoppe
denne galskapen, sier Lars
Haltbrekken, leder i
Lars
Naturvernfor- Haltbrekken
bundet.
Natur og Ungdom og Naturvernforbundet mobiliserer til
demonstrasjon
Image-problemer:
Fiskeriminister Elisabeth
Aspaker var på fiskemarked,
Mercamadrid denne uken.
José Ignacio Aranz Reico,
administrende direktør i
Mercamadrid(midt i bildet)
tror norsk sjømat kan få et
image-problem dersomdet
blir sjødeponi. Til høyre i
bildet ser vi Steinar Eliassen,
administrerende direktør i
Norfra. FOTO: KJERSTI SANDVIK
oversikten over hva konsekvensene av sjødeponi kan bli.
– Men jeg legger merke
til at havforskerne, som har
kompetanse på hva konsekvensene kan bli, fraråder
sjødeponi.
Han synes heller ikke argumentet om arbeidsplasser er
Store konsekvenser
Haltbrekken sier det er
åpenbart at å dumpe 30
millioner tonn gruveavfall i
Repparfjord i Finnmark vil
det få store konsekvenser for
livet i fjorden.
Sammen med Natur og
Ungdom vil Naturvernforbundet samle folk til demonstrasjon i Oslo mot vedtaket neste
lørdag, 29. mars.
Overkjører
– Kommunalminister Jan
Tore Sanner gir grønt lys på
tross av både miljøekspertenes råd, lokalbefolkningens
erfaringer, og ny kunnskap
om skadeeffektene av gruveslam.
Han overkjører dermed
både lokal fiskenæring og
viktige naturhensyn, sier
Halbrekken i en kommentar.
Skremmende
Haltbrekken synes saksgangen er skremmende.
– Nærings- og fiskeridepartementet gav sin velsignelse
for noen uker siden, trass i
innsigelse fra Fiskeridepartementet, sterke advarsler fra
Havforskningsinstituttet og
store protester fra sjømatnæringen. Før det valgte Landbruks- og matdepartementet
å svikte reindriftsnæringen
ved å tilrå å ignorere deres
protester til reguleringsplanen. Berørte næringer og
miljøeksperter er så langt
blitt konsekvent overkjørt til
fordel for gruvenæringa, sier
Haltbrekken.
Naturvernforbundet mener
regjeringen så langt har vist
at den setter viktige miljøhensyn til side for å la gruveindustrien få bruke fjorder som
avfallsplass.
– Repparfjord er ikke bare
en nasjonal laksefjord, men
også hjem for flere andre
store fiskebestander, inkludert gyteplass for den truede
kysttorsken. Havforskningsinstituttet, Norges fremste
marine forskningsmiljø, har
gang på gang advart mot
konsekvensene av å dumpe
gruveavfall direkte fjorden. I
tillegg til store mengder stein
og sand inneholder utslippet
også flere farlige miljøgifter.
Alt liv på havbunnen i deponiområdet vil bli utradert. I
tillegg vil små partikler spre
seg over store avstander og
kunne skade fisk og andre
organismer i fjorden, sier
Haltbrekken.
Godkjent på feil premisser
Regjeringen har i denne
saken gitt godkjenning på
tross av kritiske innspill fra
Fiskarlaget og klare råd fra
Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
- Norges Fiskarlag ba nylig
Nærings- og fiskeridepartementet om en bedre faglig
vurdering av saken. Heller
ikke her ble vi lyttet til, sier
Jan Skjærvø, generalsekretær
i Norges Fiskarlag.
Fiskarlaget mener godkjen-
ningen av reguleringsplanen
i Reppafjorden delvis bygger
på feil premisser.
– Vi hadde forventet at denne
avgjørelsen skulle bygge på
et solid tverrfaglig grunnlag.
Det har ikke skjedd, sier
Skjærvø,
Fiskarlagets grunnholdning er at norske fjorder ikke
må brukes som avfallsplass,
og at utslipp ikke må ødelegge
for fjordmiljø, gyteområder,
mattrygghet og sjømatnæ-
ring. – Konsekvensene av å
dumpe gruveavfall i Repparfjorden er uten tvil alvorlige.
Gruveavfallet inneholder
tungmetaller, slik at det er
giftig for livet på fjordbunnen.
I Repparfjorden er det også et
gyteområde for kysttorsk på
akkurat samme sted hvor en
ønsker å slippe ut gruveavfallet. Denne problemstillingen
er verken klarert i reguleringsplanen eller konsekvensutredningen, sier Skjærvø.
SkipSelektro
• Totalleverandør av
elektriske installasjoner
for fartøy i alle størrelser
SkipSelektroNikk
• Dekker alle behov innen
maritim elektronikk
• Fiskeleting, navigasjon
og kommunikasjon
“eFangst gjer min
arbeidsdag mykje enklare”
Stein Magnar Mælingen,
Skipper på Gerda Marie,
Torangsvåg.
Fornøyd bruker av elektronisk
fangstdagbok siden 2010.
Stakkevollvn 31, 9010 Tromsø
Tlf 77 66 46 00 - [email protected]
Vestfjordgate 96, 8300 Svolvær
Tlf 484 00 224
Dualog Fisknett AS | Alkeveien 14 | N-9015 TROMSØ
Tlf +47 77 62 19 00
www.efangst.no | [email protected]
Nordnorsk debatt –
sett fra nord
Innlegg
z politikk
P
å åtti-tallet var det en
barne-tv serie som het
Romlingane. Serien
var basert på livet til noen
muselignende dyr, bosatt på
en fjern planet, som kommuniserte med hverandre ved
hjelp av plystrelyder. Plottet
var som oftest bygget rundt
det faktum at kommunikasjon ved hjelp av plystrelyder
ikke var helt enkelt, og dermed ikke veldig vellykket.
Lørdag den 15. mars kunne
vi under Nordlysspalten
Nordnorsk debatt, lese
sjefredaktørens analyse av
Solbergregjeringens politikk
for landsdelen. Jeg er naturlig nok grunnleggende uenig
i mye av det som hevdes i
artikkelen. Min og Opdahls
oppfatning av hva denne
landsdelen trenger er ofte
totalt motstridende.
Likevel, æres den som æres
bør. Det er i sin analyse av
prosessen rundt EUs regionalstøtteregelverk, Opdahl,
antagelig ufrivillig, avdekker
en av de store utfordringene
denne landsdelen står overfor. Vi forstår ikke hvordan
EUs beslutningsorganer virker. Så til regionalstøtten, hva
er det, hva som har skjedd og
hvem som visste noe?
Vi må forholde oss til EUs
nye regelverk for regionalstøtte. Dette er en viktig del
av EØS-avtalen, som sikrer
oss markedsadgang til vårt
viktigste marked. Dette regelverket ble endret i juni 2013 –
altså under forrige regjering.
Med de nye reglene blir det
ikke redusert arbeidsgiveravgift for blant annet transport,
finans og energisektoren. Da
dette var på høring fra EU i
januar 2013 svarte både NHO,
Virke og de fire nordligste
fylkeskommunene på denne.
Det er et bemerkelsesverdig
faktum at hverken fylkeskommunene eller NHO og Virke
har sett konsekvensene av at
fire sektorer tas ut av støtteregelverket. De har i alle fall
ikke påtalt dette i høringsuttalelsene sine. Disse institusjonene har altså på lik linje
Gruppeleder for Rødt på
fylkestinget i Nordland, Ingeborg
Steinholt, reagerer sterkt på
regjeringens ja til sjødeponi.
Det var nettopp derfor gyteområdene i fjorden skulle ha blitt
Sjødeponi
er miljøkriminalitet
Innlegg
z miljø
SKRIBENT: Stortingsrepresentant Frank BakkeJensen (H) forsvarer
Solbergregjeringen i dette
innlegget. ARKIVFOTO
med redaktøren ikke evnet å
forstå hva som skjedde i EU.
La en ting være helt klart.
Vi er uenige i EUs beslutning
om at sektorene skal unntas.
Den forrige regjeringen var
også uenig. Derfor sendte
den brev til både EU og ESA,
men ble ikke hørt. Det har
også denne regjeringen gjort.
Jeg er ikke i tvil om at de
rødgrønne stod på for norske
interesser, på samme måte
som den nåværende regjering
gjør. Derfor snur vi nå alle
steiner for å få definisjonene
av sektorene så smale som
mulig, i tillegg til å jobbe med
så gode kompenserende tiltak
som mulig.
Hva kan vi lære av dette?
For min del er det åpenbart
at Solbergregjeringens grep
med en egen statsråd for
EU-saker er et klokt tiltak.
EU-spørsmål er vanskelige og
må tas både tidlig og på alvor.
Det lyktes vi ikke med i saken
om regionalstøtte.
Bør fylkeskommunene,
NHO og Virke ta en gjennomgang av sitt forhold til Brussel? Ja det fremstår vel også
som ganske åpenbart. Her
er jo lista over feil lengre enn
noen kan ønske. Jeg spør meg
om vi i det hele tatt har nytte
av et eget Nord-Norge kontor
i Brussel.
Jeg leser selvfølgelig
Nordlys, og skal fortsette med
det. Når det gjelder Anders
Opdahls analyser velger jeg
dog følgende grep. Det er det
samme trikset jeg brukte på
åtti-tallet når Romlingane
kom på skjermen.
Jeg holder meg for nesen,
blåser et mottrykk og fjerner
pipelydene.
Frank Bakke-Jensen, stortingsrepresentant Finnmark
Høyre
elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres
ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til
[email protected]
Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer.
D
en 20. mars kom nyheten
om at regjeringa tillater
at det dumpes 30 millioner tonn gruveavfall i Repparfjord i Finnmark. Dette er
miljøkriminalitet!
Nasjonal laksefjord
Repparfjord er en nasjonal
laksefjord, og er også viktig
for flere andre store fiskebestander. Blant annet gyter
den truede kysttorsken i fjorden. Fagmiljøene, inkludert
Havforskningsinstituttet, har
gjentatte ganger advart mot
konsekvensene av å dumpe
gruveavfall direkte i fjorden.
Likevel vedtok kommunalminister Sanner å gi sin velsignelse til slik miljøkriminalitet. Han har valgt å ignorere
alle faglige råd fra berørte
næringer og miljøeksperter.
I stedet får storkapitalen det
som de vil.
Når det daglig gjennom
mange år skal dumpes giftig
gruveavfall vil økosystemene
bli ødelagt og laksen forsvinne. Ved deponiet vil alt
liv i havet bli utradert. Giftig
avfall vil også spre seg over
store områder og skade fisk
og andre organismer - også
andre steder i fjorden. Havet
skal ikke være en søppelplass!
Bare fire andre land
Norge er i sterkt konflikt med
utviklingen i det internasjonale samfunnet ved fortsatt å
tillate sjødeponi. Det er bare
fire andre land i verden som
tillater at gruveavfall dumpes
i havet. Med dette vedtaket
blir Norge verst i klassen.
Gruvedriften vil også få
dramatiske konsekvenser for
reindriften i området. Hvis
ikke miljøvernministeren
setter foten ned, må dette
møtes med store protester og
aksjoner.
Framtidsrettet gruvedrift
må spille på lag med naturen
og se gruveavfallet som en
ressurs. At vi også senere
skal kunne høste av fornybare ressurser er viktigere
enn at selskapene kan øke sin
profitt ved å velge de billigste
og mest miljøskadelige løsningene. Rødt går inn for at
det stilles krav til driftsmåte
for å redusere inngrepene,
redusere avfallsmengden
og lette rehabilitering av
gruveområdene. Det må lages
”
Det er
bare fire andre
land i verden
som tillater
at gruveavfall
dumpes i havet.
Med dette
vedtaket blir
Norge verst
i klassen
regler og innføres avgifter
som fører til alternativ bruk
av overskuddsmasser for å
redusere eller fjerne behovet
for ytre deponi.
Statlig eid
Vi bør nå starte prosessen
med å etablere et statlig eid
bergverksselskap slik de har
i Sverige og Finland. Det er
nødvendig for å bygge opp
ny kompetanse og nasjonal
kontroll med de enorme
ressursene i fastlands-Norge.
Selskapet skal bare drive
gruvedrift i Norge.
Gruvedrift er uttak av ikkefornybare ressurser, og må
vurderes med utgangspunkt
i miljø og langsiktig ressursforvaltning. Kommende
generasjoner har også behov
for mineralressurser og en
levende natur.
Ingeborg Steinholt, gruppeleder for Rødt på fylkestinget i
Nordland
PROTESTERER: Mange protesterer mot b
Raskere planlegg
S
ærinteresser skal ikke
overkjøres i veiplanlegging. Men det bør ikke
hindre oss i å ta raskere
beslutninger.
Det tar ofte ti år å planlegge
nye veier i Norge. Regjeringen
vil korte ned dette betraktelig. Lang planleggingstid
koster mye penger og skaper
ofte usikkerhet i lokalmiljøene. Arealer for u ke tra
séa ternat ver bånd egges
og h ndrer annen utv k ng
Mange oka po t kere pr vat
personer og byråkrater møtes
gang på gang men opp ever
at det kke tas tyde ge
bes utn nger Nær ngs vet
står uv tenhet Imens vokser
tra kken og skaper mer kø
DEBATT 19
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014
Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren
E-post: [email protected]
Telefaks: 55 21 33 01
Adresse: Sandbrogaten 5–7, 5003 Bergen
Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord).
Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord).
FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg
som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i
elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres
ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til
[email protected]
Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer.
Villaksforkjemper Roald Dahl jr. svarer fiskeridirektør Liv Holmefjord i dette innlegget. Det handler om
lakserømming.
Rømmingsvrøvl fra Fiskeridirektøren
Innlegg
z rømming
F
iskeridirektør Liv Holmefjord utviser ren
ansvarsfraskrivelse under
sitt tilsvar «Bomskudd om
rømming og statistikk» i
Fiskeribladet 19. mars. Det
offisielle tallmaterialet er
brukt, og dermed misbrukt
gjentatte ganger av aktører
fra oppdrettsnæringen, FHL,
politikere og ikke minst av
Fiskeridirektøren og andre
representanter fra Fiskeridirektoratet. Når man står
på ett podium, blir referert
i ulike media, eller bruker
dette misvisende tallmaterialet i andre sammenhenger, så
hjelper det lite at det er tatt
forbehold om tallene er korrekte på Fiskeridirektoratets
internettsider.
Hva er hensikten?
Mitt hovedanliggende i denne
saken er følgende: Det er all
grunn til å stille seg spørsmål
om hva er hensikten med en
rømmingsstatistikk som er
så misvisende? Jeg kan ikke
finne noe annet motiv enn
at man ønsker å underkommunisere et stort problem på
et område som Fiskeridirektøren erkjenner i sitt tilsvar
til meg er ute av kontroll. «Vi
har ikke underslått noen tall,
rett og slett fordi vi ikke har
noen tall å rapportere». Det
var da i det minste ærlig sagt,
men dessverre ikke egnet til
å forbedre statistikken.
Jeg er godt kjent med at
det er innført ett strengere
bruk av sjødeponi i Norge. ARKIVFOTO
regelverk, bl.a med doble
nøter og retningslinjer på
maskeåpningen. Dette er
imidlertid ikke egnet til å løse
selve kjernen av problemet,
da næringen må kompromisse på maskevidden pga
begroingsproblematikk på
notveggen. Når det gjelder
retningslinjer på størrelsen
på smolten som settes ut, så
er omfanget og volumet ved
utsett så stort at det ikke lar
seg gjøre å sortere ut mindre
smolt på en tilfredstillende
måte.
Langvarig problem
Det er også på sin plass å
stille spørsmål om hvorfor det
først under presentasjonen
av Havforskningsinstituttets
risikovurdering av oppdrettsnæringen, at denne problemstillingen med urapportert
smoltrømming kommer opp
- og det i januar 2014. Problemet har eksistert så lenge
oppdrettsindustrien har satt
ut smolt langs norskekysten,
og Fiskeridirektoratet har
tross alt hatt forvaltningsansvaret for rømming i en årrekke. Ligger problemstillingen omkring smoltrømming
i at det ikke er mulig å få
kontroll med dette uvesenet
ved utsett i åpne merder?
Den såkalte «nullvisjonen»
på området rømming kommer uansett i ett merkverdig
lys, men er egnet til å forklare
hvorfor rømmingskurs i regi
av Fiskeridirektoratet går for
lukkede dører.
Når det gjelder den konkrete rømmingen i Tysfjord
og kartlegging av omfanget,
så er argumentet om fiskevelferd ikke noe tema med frisk
fisk og en sjøtemperatur på
5 grader. Hvis denne saken
har blitt håndtert i tråd med
gjeldende retningslinjer og
regelverk, der Fiskeridirektoratet samtidig hevder at
rømming representerer et
prioritert område, så bør
regelverket endres.
Roald Dahl jr.
Støtte til Kystopprøret
ging av veier
og farlige trafikksituasjoner.
Det er viktig at vi tar gjennomtenkte valg. Kortere
planleggingstid handler ikke
om å ignorere berørte parter.
Det handler derimot om at vi
ikke skal sitte og sende brev
frem og tilbake i evigheter. Vi
kan ikke la hver særinteresse
stoppe fremdriften i planarbeidet.
På Dagsrevyen 2. februar
varslet jeg at regjeringen
vil gjøre grep for å kutte
planleggingstiden. Statens
vegvesen bekreftet at «vi har
ikke prøvd det før, men vi tror
vi skal få det til». Naturvernforbundet tolker vår satsing
som at «naturen må vike når
Norge skal asfalteres med nye
OPPDRETT: Skribenten spør seg hva som er hensikten med en
rømmingsstatistikk han mener er helt misvisende. ILL.FOTO
veier» (FiskeribladetFiskaren
24. februar).
Det er en defensiv tolkning.
Mitt poeng er ikke at særinteresser skal overkjøres. Miljøhensyn skal vektlegges tungt.
Men det bør ikke hindre oss
i å ta beslutninger raskere.
Fremfor å skrive utallige brev
bør man møtes over bordet
tidligere i prosessen. Ofte kan
man diskutere seg frem til
justeringer som gagner begge
parter. Andre ganger må man
skjære gjennom. Det er ikke
slik at alle blir enige bare
saken utredes en gang til.
Ketil Solvik-Olsen (FrP),
Samferdselsminister
K
ystpartiet i Finnmark og
Troms støtter fullt opp de
aksjonene som nå kjemper for at kysten skal beholde
sine rettmessige trålkvoter.
Disse trålkvotene ble i sin tid
gitt kommunene og fiskerindustrianleggene for at arbeid,
bosetting og verdiskapning
skulle sikres.
Å sikre fellesskapets ressursene og aktivitet i distriktene er et politisk ansvar og
dette kan ikke overlates til
private selskaper og kapitalkreftene.
Det er uakseptabelt at
fiskeindustriarbeidsplasser i
fiskeriavhengige kommuner
planlegges nedlagt, og flyttes
indirekte ombord i Røkke
sine 3 nye supertrålere, hvor
all fisken leveres frossen til
frysehotell, samtidig som
kvotene er rekordhøye og
fiskerindustriarbeidere går
permittert.
Tidligere regjeringer og
dessverre fiskeriministre fra
vår landsdel må bære mye av
skylden for dette ranet som
nå holder på å skje, selv om
Røkke ikke har overholdt
sine forpliktelser. Med sine
lobbyister og egen påvirkning
har Røkke ovenfor sentrale
politiske myndigheter i en
årrekke klart å få gjennomført sine planer og strategier,
samtidig som våre stortingspolitikere har sviktet, og
fremdeles svikter på bekostning av kysten og det folket
som har valgt dem. Det er
viktigere å spille på lag med
sentralledelse og regjering
enn å forsvare kysten sine
interesser. Dette illustreres
tydelig ved at dagens fiskeriminister aviser aktivitetsplikt
i Mehamn og godtar større
regioner for levering.
At dagens regjering med
fiskeriministeren nå ytterligere uthuler leverings- og
aktivitetsplikten burde ikke
overaske noen og da spesielt
ikke de som stemte FRP og
Høyre ved stortingsvalget.
Kystpartiet vil sammen
med befolkningen på kysten
kjempe videre for fellesskapets ressurser. Kystpartiet vil
aldri godta at våre fiskeressurser og samfunnskvoter
(trålkvoter), som skal danne
grunnlaget for fremtidige
generasjoner forsvinner fra
kysten og distriktene våre.
Kystpartiet i Finnmark og
Troms
20 ANNONSE
onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
Ny
Industrirapport
Norske lakseeksportørar
2014
Om du noensinne har ønsket full informasjon om de største norske eksportørene av
atlantisk laks og ørret, er dette rapporten for deg.
For første gang gir IntraFish en detaljert oversikt og presentasjon over Norges 43 største lakseeksportører
med volumer, produkter, markeder, bakgrunn, nøkkeltall, aksjonærer og kontaktdetaljer.
Når du i tillegg får en oversikt over produksjon, prisspådommer og en ytterligere opplisting av 37 mindre
registrerte lakseeksportører, er dette den mest grundige sektorrapporten som er tilgjengelig og er
viktig lesning for alle som kjøper fra eller som ønsker å investere i den norske laksenæringen.
Rapporten er tilgjengelig på norsk og engelsk.
For å bestille ditt eksemplar, send en e-post til: [email protected]
ANNONSE 21
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014
KYSTTORGET www.fiskeribladetfiskaren.no – telefon 55 21 33 00
STILLING søkes
Islandsk mann 23 år
Vant fisker søker jobb på
fiskebåt. Line eller garn.
Har 1 års erfaring som fisker.
Har helseattest og
sikkerhetskurs i orden.
Kan reise på kort varsel.
Tlf: 0035 484 64 468/
0035 484 64 468
Mail: [email protected]
KJØP båter
Malo basbåt kjøpes
Ønsker å kjøpe basbåt med
større enn 65 hp motor.
Helst med opplegg forhydraulikk.
Tlf. 92420007
E-post: [email protected]
Fløytgarn 80-120 msk.
ø/kjøpt, montert/strenger,
Også telner: fløyt & bly,
iler, anker, staurer,
Garn: torsk, sei, flabb, kveite.
Gandrager/haler/greier.
Fiskekonteinere.m.m.m.
E-post: [email protected]
Tlf 9510 9337
SALG båter
MS "Mjåsund"
Dim: 10.66 x 4.21 Bygget 1976.
Ny motor 1997.
Rigget for garn og 3 stk.
juksamaskiner.
Selges uten rettigheter.
Mye påkostet.
Henvendelse:
Oso Maritim Skipsmeglere,
Johan S. Olsen Tlf: 918 54 721
KJØP utstyr
Settefiskutstyr
Lengdestrømsrenner /
klekkerenner med reoler, ulike
kar, pumper, røyr, sorterings vugger, nødsstrømsaggregat,
alarmer/nivåvakter,transportkar
oksygeneringsutstyr,
vaksinering s bord etc ønskes
kjøpt til gi bort pris/versegod
neste pris :-) Send tilbud på
e-post:
[email protected]
Tlf: 952 07 623
[email protected]
22 tommer notblokk
med eller uten tilt, samt stor
sildepose ønskes kjøpt.
Tlf: 913 38 748
Triplexblokk
Kjøper triplexblockk
Tlf: 918 56 594
MS "Triton"
Dim: 14.99 x 5.85
Bygget 1986/01
Torsk gruppe I Nordland 14-15
meter + struktur.Rigget for
garnfiske. Kan vurdere mindre
fartøy i bytte.Kan også selges
uten rettigheter.Henvendelse:
Oso Maritim Skipsmeglere,
Johan S. Olsen, Tlf: 918 54 721
MS “Joremo” R20 SO,
Dim 1310.
Langedrag Marine, reketrål sør,
GM8-71 - Finnøy gear.
Tlf: 995 90 500
Frøybas til Salgs
MS Frøybas (LLMQ) til salgs med
eller uten rettigheter.
Rettigheter 15-21 meter.
Sjekk prospekt på Sigship.
Tlf. 97 66 10 07
[email protected]
Reketråler vurderes solgt
Dim. 12,70 x 4,85 meter bygget i
tre 1962.Motor Detroit GM 180
HK. Kan eventuelt selges med
eller uten følgende deltager
adgang/konsesjon.Reketrål sør
over 11 meter og avgrenset
Nordsjøtrål.Fartøyet har
grunnkvote og kan også benyttes
som strukturfartøy.
Se også Finn kode 47075415
Henvendelse Tel. 957 92 615
E-post [email protected]
MS “Michelle” 2003 ,
Dim: 10,65 m x 4,55 m, 35 fot.
rigget for garn.
Henv. Finnsnes Båtformidling.
Tlf: 77 84 97 90
Fax: 77 84 97 91
Mail: [email protected]
Båt m/kvote selges
Giske Jr. N-203-VV selges.
Viksund 1975, 10,62 meter.
Rigget for juksa og teinedrift.
Torskekvote Nordland 9-10 m.
ADVOKAT TORE HAUG
Tlf. 760 54 880
Garngreier RappHydema
til salgs.
Garngreier med skyve/løftebom.
Tlf: 416 04 470 etter kl. 12.00
SALG forskjellig
Sporing av bøyer til havs
POS`N`HOOK sporingssystem
gjør at du kan se snurva- og
linebøyene på egen kartplotter.
"En revolusjon og et miljøtiltak
som sparer deg for tid og
penger"
www/[email protected]
Tlf. 908 38 385 - 934 11 640
SALG kvoter
Kvote selges
TorskekvoteNordland
9-10 meter selges.
ADVOAKT TORE HAUG
Tlf. 760 54 880
Redaksjon: . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 00
Nyhetsledelse/Desk: . . . . . . . . 55 21 33 13 / 15
Annonse: . . . . . . . . 55 21 33 00 / 77 05 90 00
Abonnement:. . . . . . . . . . . . 55 21 33 00
Bergen
Sandbrogaten 5–7 5003 Bergen
5. etasje
Mandag–fredag 08.00–16.00
Sentralbord: . . . . . . . . . . . . 55 21 33 00
Etter kl. 16.00 . . . . . . . . . . . 55 21 33 13
Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 40
Tromsø
Fredrik Langes gt. 13, 9000 Tromsø
Mandag–fredag 08.00–15.30
Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 77 66 56 80
Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 77 66 56 90
DIVERSE
Godt rigget 35 viksund
leies ut me kvote.
Godt rigget 35 fot viksund leies
ut med kvote. Ta kontakt snarest
viss du er interessert.
Båten ligger nå i Svolvær.
Tlf: 976 96 796
Selge Sjarken?
S
Prøv en rubrikkannonse på
fiskeribladetfiskaren.no og fbfi.no
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Harstad
Sjøgata 7, 3. etasje,
9481 Harstad
Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 00
Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 10
SALG utstyr
Vi strukturerer
M/S Hargo og selger bla:
Radiostyrt vakumanlegg
komplett m 12"Karm pumpe,
2x10T Mjosundet splittvincher,
Triplex504,Snurrevadvinch,TRH
70 notlegger,Kronborg sløyemaskiner,Furuno CI 80
strømlogg, Simrad ES60 ekkolodd,Kaiyo Denki høyfrekvens
asdic,Scanmar med dybdesensor
Furuno GMDSS storsender,
knivpumper,RSW 280.000Kgcal
med ozon anlegg, liten Shipequip
geostabilisert satellitttvantenne
++ mye mer. Ring for info
Tlf. 40226310/37030225
[email protected]
FiskeribladetFiskaren er en
uavhengig avis for kystNorge. Kommer ut mandager,
onsdager og fredager.
Utgiversted er Bergen.
kysttorget
Telefon: 55 21 33 00 - [email protected] - fiskeribladetfiskaren.no
Leknes
Villaveien 4, 8370 Leknes
Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 76 08 24 90
Mobiltelefon: . . . . . . . . . . . . 932 56 322
Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 76 08 27 06
Bodø
Storgata 27, 8006 Bodø
Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 75 54 49 21
Mobiltelefon: . . . . . . . . . . . . 932 56 324
Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 75 54 49 10
Ålesund
Pb 1039, 6001 Ålesund
Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 70 15 57 69
Mobiltelefon: . . . . . . . . . . . . 932 56 323
Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 70 15 65 47
Annonsefrister:
Mandag, onsdag, torsdag kl. 15.00
Abonnementspriser:
Helt år: . . . . . . . . . . . . . . . kr 2 990,–
Halvt år:. . . . . . . . . . . . . . . kr 1 750,–
Helt år Norden: . . . . . . . . . . . . kr 4 190,–
Verden: . . . . . . . . . . . . . . . kr 4 890,–
Studentpris: . . . . . . . . . . . . . kr 1 495,–
Vi tilbyr e-faktura! Gebyr for papirfaktura: kr 40,På nett og e-papir kommer MVA i tillegg.
Utgiver:
FiskeribladetFiskaren AS
Trykk sør: Schibsted Trykk Flesland (Bergen)
Trykk nord: Polaris Trykk (Harstad)
ØME R KE
ILJ
T
M
24
59
1
Trykksak
9
22 FANGST
onsdag 26. mars 2014 FISKERIBLADETFISKAREN
NVG sild -
NOK/kg
NOK/kg
Kilde: NSSL
7,5
6,5
25,0
5,5
FÆRØYENE Fiskeauksjon
Nordsjøsild Kilde: NSSL
12,0
Fiskeslag
10,0
2013
20,0
4,5
NOK/kg
Makrell Kilde: NSSL
30,0
2013
8,0
2014
15,0
6,0
10,0
4,0
5,0
2,0
2014
3,5
2,5
2013
1,5
2014
0,5
0,0
1
7
13
19
25
31
37 43 49
2014
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
1
7
13
19 25 31
13
17,5
16,5
15,5
14,5
13,5
12,5
11,5
10,5
9,5
8,5
7,5
6,5
5,5
2013
12,0
7
19
25
31
1
37 43 49
7
13
19
25
31
37 43 49
NOK/kg Eksport frossen makrell < 600g
Kilde: EFF
15,0
NOK/kg Eksport frossen sildefilet Kilde: EFF
NOK/kg Eksport rund frossen sild Kilde: EFF
16,0
14,0
0,0
1
13,0
11,0
9,0
7,0
2013
2013
2014
2014
5,0
1
37 43 49
7
13
19 25
31
1
37 43 49
7
13
19 25 31
37 43 49
Norges Sildesalgslag
Total omsetning
Fiskeslag
Uke 12
2013 totalt
Volum
Verdi
Pris
tonn
Havbrisling
2014 konsum
Volum
Verdi
tonn
Pris
2014 Mel/olje
Volum
Verdi
Pris
tonn
107
385
3,60
Hestmakrell
1.756
13.751
7,83
67
Kolmule
Kystbrisling
Lodde-S Jm/Isl
144.108
120
39.589
288.011 2,00
561 4,69
107.979 2,73
11.519
136
4.066
19.329
639
7.535
1,68
4,68
1,85
108.450
2.109
3.049
Lodde-V Barents
118.311
257.338
2,18
33.376
64.909
1,94
1.896
2.586
587
1.135
1.042
2.242
1,77
1,98
57.448
845
598.217
2.670
10,41
3,16
560.454
5,06
1.253.753
5,75
Lodde-V Barents Faks
Lodde-V Barents Kutt
Makrell
Nordsjøsild
33.508
29.294
Nvg-Sild
Øyepål
Totalt
150.596
4
519.115
261.542 7,81
117.943 4,03
753.215
5,00
110.709
1.804.009
3,48
218.166
Ukesomsetning
Fiskeslag
Volum
tonn
Kolmule
Lodde-V Barents
Nvg-Sild
Totalt
Kilde: Norges Sildesalgslag
Innmeldte tall i tonn!
Tilrettelagt av Kontali Analyse
4.107
8.307
12.414
2014 totalt
Volum
Verdi
tonn
67
Konsum
Verdi
6.747
17.389
2
24.138
Pris
1,64
2,09
6,00
1,94
1,45
119.969
136
6.175
180.853
639
10.585
1,51
4,68
1,71
1,36
35.272
67.495
1,91
598
1.234 2,06
57.448
1.444
598.217
3.904
10,41
2,70
117
55
113.225
223
1,91
52 0,94
168.668 1,49
110.826
55
331.392
560.677
52
1.422.422
5,06
0,94
4,29
Totalt
Verdi
Pris
Volum
161.524
1,49
Mel/olje
Verdi
Pris
Volum
tonn
3.971
5.441
1,37
8.078
8.307
3.971
5.441
1,37
16.385
12.188
17.389
2
29.579
NORGES RÅFISKLAG fangstrapport
Fiskeslag
Norske fartøy:
Torsk
Hyse
Sei
Div. fisk
Sum
Pris
1,51
2,09
6,00
1,81
Uke 12
Mengde hittil i år
2014
2013 Endring
Omsetning hittil i år
2014
2013 Endring
195.090
14.724
11.852
6.747
228.413
178.868
18.882
11.990
11.448
221.188
9,1 %
-22,0 %
-1,2 %
-41,1 %
3,3 %
1.578
167
83
43
1.871
1.357
149
82
63
1.651
16,3 %
12,1 %
1,2 %
-31,7 %
13,3 %
Reker pill/frys
Reker div.
Div. skalldyr
Alger
Bløtdyr
Tilvirket vare
Utilvirket biprodukt
Sum
Omsetning Norske
627
358
48.331
20.503
1
750
12.995
83.565
311.978
1.568
457
35.898
17.125
0
2.128
11.501
68.677
289.865
-60,0 %
-21,7 %
34,6 %
19,7 %
27
18
22
3
0
21
49
140
1791
-55,6 %
0,0 %
77,3 %
33,3 %
-64,8 %
13,0 %
21,7 %
7,6 %
12
18
39
4
0
8
42
123
1.994
Utenlandske fartøy:
Torsk
Hyse
Sei
Diverse
Sum
38.947
5.576
1.761
1.183
47.467
29.018
4.691
2.310
977
36.996
34,2 %
18,9 %
-23,8 %
21,1 %
28,3 %
281
37
10
10
338
205
25
13
8
251
37,1 %
48,0 %
-23,1 %
25,0 %
34,7 %
Reker pill/frys
567
174
Reker div.
25
0
Tilvirket vare
20.113
18.085
Utilvirket biprodukt
967
1.095
Sum
21.672
19.354
Omsetning Utenlandske
69.139
56.350
Sum Totalt
381.117
346.215
Kilde: Norges Råfisklag
Omregnet til rund vekt. Angitt i tonn. Årsomsetninger avrundet til mill. kroner.
Tilrettelagt av Kontali Analyse
225,9 %
11
1
172
4
188
526
2.520
3
0
141
5
149
400
2.191
266,7 %
11,2 %
-11,7 %
12,0 %
22,7 %
10,1 %
-61,9 %
-14,3 %
-12,1 %
11,3 %
22,0 %
-20,0 %
26,2 %
31,5 %
15,0 %
Torsk
Torsk 1
Torsk 2
Torsk 3
Torsk 4
Torsk 5
Hyse
Hyse 1
Hyse 2
Hyse 3
Hyse 4
Hvitting
Hvitting 1
Hvitting 2
Sei 1-2
Sei
Sei 1
Sei 2
Sei 3
Sei 4
Sei 5
Brosme
Brosme 1
Brosme 2
Brosme 3
Brosme 4
Lange
Lange 1
Lange 2
Lange 3
Lange 4
Lange 5
Blålange
Uer
Uer 1
Uer 2
Uer 3
Uer 4
Steinbit
Flekksteinbit
Lyr
Breiflabb
Breiflabb 1
Breiflabb 2
Breiflabb 3
Breiflabb 4
Breiflabb 5
Kveite 1
Kveite 2
Blåkveite
Blåkveite 1
Blåkveite 2
Blåkveite 3
Blåkveite 4
Blåkveite
(sek.)
Rødspette
Lomre
Skate
Skrubbe
Torskerogn
Seirogn
Langerogn
Lever
Totalt
Uke 12
Mengde Gj.sn.pris Maks.pris Min.pris
Kg
DKK/Kg DKK/Kg DKK/Kg
Verdi
DKK
30
4.831
17.261
47.086
33.012
3.138
33
4.018
32.302
16.455
863
429
3.123
3.123
722
532
182
901
3.604
1.616
328
1.902
1.900
9.079
5.197
300
561
4.638
17.232
9.848
1.858
149
710
1.380
9
967
973
26
769
80
21
1.182
1.068
2.325
5.982
2.865
550
50
34
19.000
464
2.321
5.222
3.598
10,00
16,55
15,77
15,60
12,29
10,69
6,00
13,54
12,81
13,81
9,31
6,89
6,66
6,66
8,04
6,70
8,85
8,91
8,47
7,99
6,98
5,22
7,00
7,17
7,39
6,00
9,78
11,50
11,75
10,11
9,46
5,30
9,16
11,67
12,00
12,46
8,92
9,79
8,74
8,25
8,13
24,28
28,85
29,03
29,21
29,31
30,67
45,00
84,10
25,79
28,62
28,61
28,61
28,61
10,00
18,10
18,00
18,00
14,00
13,00
6,00
20,40
17,30
18,00
15,00
7,00
7,60
7,60
8,10
8,00
9,00
9,00
9,00
8,50
7,00
6,80
7,00
7,50
7,40
6,00
10,60
12,50
12,50
10,70
10,70
10,60
10,00
16,40
12,00
16,80
16,80
12,00
9,10
8,40
8,40
31,80
32,10
32,10
32,10
32,10
32,10
45,00
84,10
27,00
29,50
29,50
29,50
29,50
10,00
13,00
12,00
12,00
10,00
8,00
6,00
7,50
7,50
6,96
4,96
6,00
6,00
6,00
8,00
5,00
6,00
5,00
8,00
7,50
6,50
4,40
7,00
5,00
5,00
6,00
6,00
10,00
10,00
9,00
8,00
5,00
6,90
9,00
12,00
7,82
6,82
4,82
7,50
8,00
7,00
23,00
23,00
23,00
23,00
23,00
28,00
45,00
84,10
24,00
25,40
25,40
25,40
25,40
300
79.951
272.233
734.718
405.665
33.548
198
54.412
413.778
227.321
8.035
2.955
20.808
20.808
5.802
3.565
1.611
8.024
30.528
12.917
2.290
9.925
13.300
65.113
38.383
1.800
5.486
53.349
202.413
99.525
17.585
790
6.502
16.100
108
12.049
8.681
255
6.724
660
171
28.696
30.807
67.484
174.753
83.976
16.871
2.250
2.859
490.000
13.278
66.413
149.424
102.952
5.600
924
466
911
57
7.986
1.400
820
364
294.377
8,54
7,02
17,87
5,28
2,98
6,01
4,00
10,00
4,00
14,30
9,00
13,00
37,10
8,00
3,20
7,00
4,00
10,00
4,00
84,10
8,00
3,00
3,00
3,00
2,70
6,00
4,00
10,00
4,00
2,70
47.800
6.485
8.329
4.809
170
47.971
5.600
8.200
1.456
4.258.964
Kilde: Fiskamarknadur Føroya
Alle priser er i danske kroner!
Tilrettelagt av Kontali Analyse
VEST-NORGES fiskesalgslag
Fiskeslag
Annen Skate
Blåsteinbit
Blåkveite
Brosme
Blåsteinbit
Gapeflyndre
Brosme
Hyse
Hummer
Knurr
Hyse
Kveite
Knurr
Lomre
Kveite
Lysing
Lomre
Pigghå
Lysing
Piggvar
Pigghå
Rognkall
Piggvar
Rødspette
Rognkall
Sanktpetersfisk
Rødspette
Sei - Pale
Sanktpetersfisk
Skjellbrosme
Mengde
Kg
Uke 11
Gj.sn.pris
NOK/Kg
Verdi
NOK
246
8.060
3,56
1,47
878
11.853
958
8.060
9,46
1,47
9.070
11.853
958
114.169
9,46
19,31
9.070
2.205.061
5
114.169
889
5
2
889
787
2
277
787
36
277
20,00
19,31
45,14
20,00
13,64
45,14
12,12
13,64
5,40
12,12
75,44
5,40
96
2.205.061
40.114
96
23
40.114
9.536
23
1.497
9.536
2.738
1.497
36
325
75,44
9,82
2.738
3.194
7
325
6,80
9,82
50
3.194
7
11
6,80
4,86
50
53
FANGST 23
FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 26. mars 2014
Sei - Pale
Smørflyndre
Skjellbrosme
Storskate
Smørflyndre
Tang/Tare
Storskate
Uer
Tang/Tare
Villaks
Uer
Biprodukter
Villaks
Sum Totalt
Biprodukter
Sum Totalt
Kilde: Vest-Norges Fiskesalgslag
Mengde er i rund vekt!
Tilrettelagt av Kontali Analyse
14
11
123
14
1.082.700
123
20
1.082.700
12,51
4,86
3,36
12,51
0,23
3,36
12,25
0,23
180
53
412
180
245.773
412
250
245.773
20
12,25
250
11.131
1.505.025
5.712.569
11.131
5.712.569
1.505.025
SHETLAND fiskeauksjon
Fiskeslag
Mengde
kilo
21.03.14
Max
£ per kg
Gj.snitt
£ per kg
Steinbit
90
2,06
1,97
Torsk 2
1.154
2,96
2,75
Torsk 3
847
2,88
2,76
Raudhå
450
0,00
0,00
Hyse 1
605
2,14
2,00
Hyse 2
1.667
2,25
2,08
Hyse 3
3.646
1,75
1,62
Hyse 4
6.048
1,65
1,33
Hyse 5
3.315
1,27
1,19
Lysing 4
0
1,67
1,67
Lysing 5
252
0,50
0,31
Lomre 2
478
5,66
5,16
Lomre 4
586
2,56
2,44
Lange
965
1,09
1,06
Glassvar 2
843
3,52
3,28
Glassvar 3
771
2,89
2,52
Glassvar 4
1.246
2,41
2,14
Breiflabb 1
176
3,31
3,27
Breiflabb 2
695
3,49
3,40
Breiflabb 3
1.410
3,60
3,47
Breiflabb 4
624
3,52
3,42
Breiflabb 5
160
2,75
2,58
Breiflabb 6
189
1,87
1,78
Rødspette 3
151
1,28
1,22
Rødspette 4
1.693
0,57
0,39
Sei 2
225
1,32
1,28
Sei 3
221
1,19
1,13
Sei 4
340
0,94
0,87
Skate
213
1,30
1,25
Diverse skate
45
1,39
1,39
Rokke
491
1,43
1,42
Blekksprut
40
7,70
7,16
Brosme
135
0,98
0,82
Hvitting 2
516
1,23
1,16
Hvitting 3
2.475
0,66
0,57
Hvitting Rund
3.355
0,76
0,61
Smørflyndre 3
149
2,25
2,23
Smørflyndre 4
121
0,55
0,53
Totalt
36.387
Kilde: Shetland Fiskeauksjon
Alle priser er i £ per kg eksklusiv avgifter og moms!
Vekt er for sløyd fisk m/hode for alle arter unntatt makrell og sild hvor det
Tilrettelagt av Kontali Analyse
THYBORØN fiskeauksjon
Fiskeslag
Diverse 9
Brosme 9
Steinbit 1
Steinbit 2
Steinbit 9
Breiflabb 1
Breiflabb 2
Breiflabb 3
Breiflabb 4
Breiflabb 5
Kveite 1
Kveite 2
Kveite 3
Kveite 4
Kveite 5
Kveite 6
Hummer 9
Hvitting 2
Sandflyndre 1
Krabbeklør 1
Krabbeklør 2
Krabbeklør 3
Hyse 1
Hyse 2
Hyse 3
Lysing 9
Rognkjeks 9
Rognkjeksrogn 9
Rødspette 1
Rødspette 2
Rødspette 3
Rødspette 4
Lange 1
Lange 2
Lange 3
Lyr 1
Mengde
Kg
29
37
82
110
11
267
1.186
1.694
688
8
25
4
15
22
26
2
13
30
14
23
27
17
100
41
5
27
162
49
313
1.186
3.252
8.866
413
330
162
10
25.03.2014
Gj.sn.pris
DKK/Kg
31,49
14,10
45,80
44,41
49,88
42,09
39,50
34,18
28,57
24,49
96,68
91,00
95,40
85,50
71,60
60,40
145,95
10,20
10,10
69,40
47,60
11,30
22,20
14,82
8,69
26,00
4,87
45,90
21,13
18,93
16,39
9,40
12,47
13,34
12,87
21,90
Maks.pris
DKK/Kg
45,10
14,10
45,80
44,81
50,20
42,38
42,57
38,60
29,49
24,49
99,70
91,00
95,40
85,50
71,60
60,40
192,60
10,20
10,10
69,40
47,60
11,30
22,20
14,82
8,69
26,00
18,30
45,90
23,87
19,98
17,49
10,49
17,13
14,12
16,20
21,90
Lyr 2
86
23,83
32,20
Lyr 3
147
23,00
23,00
Lyr 4
28
19,00
19,00
Lyr 9
8
26,50
26,50
Piggvar 0
19
156,10
162,60
Piggvar 1
40
139,09
140,00
Piggvar 2
38
115,00
115,00
41
105,00
105,00
Piggvar 3
Piggvar 4
17
77,40
77,40
Piggvar 9
3
75,50
75,50
Pigghå u/r 1
62
22,56
23,00
Skate, Skater 9
20
10,30
10,30
Rødspette 1
160
21,23
21,23
322
17,96
18,00
Rødspette 2
Rødspette 3
156
16,48
16,48
Rødspette 4
69
10,50
10,50
Lomre 1
48
77,10
77,10
Lomre 2
211
71,28
74,50
Lomre 3
43
39,59
49,30
Skrubber U/R 9
8
2,30
2,30
Smørflyndre 1
412
26,88
34,50
Smørflyndre 2
596
15,75
18,10
Smørflyndre 3
147
5,79
6,00
Slettvar 0
15
78,60
78,60
Slettvar 1
33
74,15
74,20
Slettvar 2
12
46,70
46,70
Slettvar 9
8
47,80
47,80
Rognkall 9
6
3,70
3,70
Torsk 0
156
23,51
27,00
Torsk 1
390
24,46
31,80
Torsk 2
1.831
21,38
29,02
Torsk 3
2.122
19,90
28,20
Torsk 4
343
22,41
23,19
Torsk 5
65
19,49
20,12
Torsk 9
4
2,30
2,30
3
108,00
108,00
Tunge 1
Tunge 9
7
77,20
77,20
Sei 1
644
14,80
15,49
Sei 2
937
15,35
15,99
Sei 3
1.832
15,02
15,02
Sei 4
6.578
8,05
11,78
Totalt:
36.913
Thyborøn Fiskeauksjon
Alle priser er i danske kroner ekslusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk
m/hode for alle arter unntatt Makrell og sild hvor det regnes rund vekt!
Tilrettelagt av Kontali Analyse
Auksjoner på ISLAND
Fiskeslag
Usløyd fisk
Torsk
Torsk u.minstemål
Hyse
Hyse u. minstenål
Hvitting
Sei
Lange
Brosme
Uer
Steinbit
Flekksteinbit
Gapeflyndre
Skate
Nebbskate
Rognkjeks
Rognkall
Usløyd fisk totalt
Sløyd fisk
Torsk
Torsk u.minstemål
Hyse
Hyse u. minstenål
Hvitting
Sei
Lange
Blålange
Brosme
Steinbit
Flekksteinbit
Blágóma
Blåkveite
Rødspette
Sandflyndre
Glassvar
Smørflyndre
Lomre
Vekt
kg
138.077
3.036
22.623
305
74
3.593
12.112
4.137
34.634
3.925
2.623
10
12
10
54
129
225.354
165.743
462
68.627
24
5.596
8.378
16.175
39
49
10.506
4.308
37
360
33.831
14
1
244
2.460
24.03.14
Gj.sn.
Isk/kg
Verdi
ISK
Breiflabb
Kveite
Skate
Nebbskate
Rogn blandet
Hyserogn
Torskerogn
Seirogn
Langerogn
FiskeTunge
Røyefilet
Regnbueørret, filet
Sløyd fisk totalt
Fisk totalt
Kilde: Reiknistofa Fiskmarkaða
Tilrettelagt av Kontali Analyse
285
60
367
82
610
42
19.787
3.099
251
37
50
30
341.554
566.908
549
1.264
65
27
10
91
265
10
86
720
1.594
1.299
276
270
GØTEBORG fiskeauksjon
Fiskeslag
Mengde
Kg
156.491
75.813
23.738
2.194
6.100
3.822
5.243.357
31.455
21.523
26.640
79.690
38.970
94.370.425
152.935.246
25.03.14
Gj.sn.pris
SEK/Kg
SEK/Kg
Diverse
846
55,42
155,00
Abbor
101
12,54
18,00
Lomre 1
9
57,56
86,00
Lomre 2
8
52,00
77,00
Lomre 3
1
10,00
10,00
Lyr 1
6
37,00
37,00
Lyr 2
129
23,55
25,00
Lyr 3
282
27,77
29,50
Lyr 4
3
17,50
17,50
Brasme
9
7,00
7,00
Fjesing
768
41,58
44,00
Sei 1
14
20,00
20,00
Sei 2
24
22,50
22,50
Sei 3
134
19,60
21,00
Sei 4
527
17,14
20,50
Gjedde
504
21,14
25,50
Gjørs
2.247
58,30
77,00
Steinbit 1
3
101,00
101,00
Kveite
28
148,00
148,00
Hummer
7
460,00
535,00
Knurr
17
14,62
17,50
Hyse 1
34
45,00
47,00
Hyse 2
251
32,56
46,00
Hyse 3
801
16,68
36,00
Hyse 4
106
10,49
21,00
Lysing 1
5
56,00
56,00
Lysing 2
20
52,50
55,00
Laks
138
37,12
40,00
Lange 1
45
24,74
29,00
Lange 3
3
17,50
17,50
Makrell 1
396
23,10
23,50
Breiflabb
19
39,16
41,00
Breiflabb U/H
78
117,60
151,00
Østers
50
4,80
4,80
Piggvar 1
53
118,21
146,00
Piggvar 2
25
105,88
133,00
Piggvar 3
9
52,00
52,00
Reke
4.521
80,64
135,00
Rødspette 1
56
20,45
25,00
Rødspette 2
61
59,13
75,00
Rødspette 3
253
33,87
66,00
Rødspette 4
102
17,53
19,00
Smørflyndre 1
176
56,31
64,00
Smørflyndre 2
604
40,70
76,00
Smørflyndre 3
473
21,10
28,00
Smørflyndre 4
95
14,65
16,50
Slettvar
47
126,36
152,00
Steinbit
263
9,79
80,00
Torsk 1
9
51,00
51,00
Torsk 2
684
38,86
77,00
Torsk 3
1.724
28,93
39,00
Torsk 4
1.745
28,86
38,50
Torsk 5
163
18,20
20,50
TorskeRogn
51
61,82
123,00
Hvitting 1
37
27,07
37,00
Hvitting 2
15
32,93
34,00
Hvitting 3
23
25,00
26,00
Hvitting 4
390
21,32
34,50
Tunge 1
10
170,00
178,00
Tunge 2
10
123,60
128,00
Tunge 3
5
77,40
99,00
Tunge 4
2
50,00
50,00
Tunge 5
5
40,00
45,00
Total
19.224
Kilde: Gøteborg Fiskeauksjon
Alle priser er i svenske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd
fisk m/hode for alle arter unntatt makrell og sild hvor det regnes rund vekt!
Tilrettelagt av Kontali Analyse
271
242
340
214
92
158
181
127
232
155
244
37.454.767
734.287
7.690.689
65.288
6.784
568.161
2.190.819
527.261
8.026.083
610.102
639.592
147
26
27
368
1.764
260
1.432
47.533
58.564.822
291
222
343
120
122
207
203
297
134
222
297
48.178.175
102.365
23.535.630
2.876
681.201
1.736.005
3.284.010
11.586
6.542
2.332.437
1.277.580
575
170
206.986
5.736.046
Lodde-Barents 24.03.14
95
628
23.180
1.546.012
Kilde: Norges Sildesalgslag
Innmeldte tall i tonn.
Tilrettelagt av Kontali Analyse
Innmeldte fangster Norges Sildesalgslag
Båtnavn
Tonn
Kolmule 24.03.14
Gambler(48-30)
270,0
Krossfjord(48-30)
800,0
Teigenes(48-30)
1300,0
Vea(48-22)
420,0
Vikingbank(48-22)
870,0
Åkerøy(47-01)
400,0
Åkerøy(48-22)
1480,0
Norderveg(03-10)
850,0
PÅ TamPen Onsdag
HOVEDKONTOR: BERgEN 55 21 33 00 | TROmsø 77 66 56 80 | HaRsTaD 77 05 90 00
[email protected] | [email protected] | [email protected]
fbfi.no | intrafish.no
Den som nyter
svevet, lander som
regel godt.
Erik Lerdahl, sivilingeniør, forfatter
og foredragsholder
– vitser og historier
Den mobile
Fortsatt velferd å finne i Henningsvær
Norges Fiskarlag har bydd ut fiskernes
velferdsstasjon i Henningsvær for salg til
en taksert verdi av 2,8 millioner kroner.
Tiden er overmoden for å restaurere det
tradisjonsrike bygget. Kostnadene forbundet med dette ser Fiskarlaget helst
at de slipper, og at de heller kan leie lokaliteter slik at servicetilbudet til fiskerne
kan opprettholdes under lofotfisket.
– Blir velferden solgt, kan jeg love et
fullgodt tilbud i stedet, sa Fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen nylig til Lofotposten. Ingebrigtsen har selv Henningsvær
som base under Lofotfisket.
Men enn så lenge er det ikke særlig
fare på ferde. Det er ingen som har bydd
på huset, og velferden er inntil videre
opprettholdt som før.
Da FiskeribladetFiskaren droppet
innom forleden, var diskusjonen rundt
dagens fiske og andre viderverdigheter i
god gang blant fiskerne. Riskremen stod
på bordet, slik den skal på Velferden.
– Vi er nå mest trøndere som kommer
innom, forteller Sturla Hepsø som pløyer
avisene etter dagens dont.
I kjelleren går vaskemaskinen, noen
tar en dusj mens andre nøyer seg med
praten og TV-en.
Til sammen har Fiskarlaget ti velferdstasjoner i drift langs kysten nordpå under
vinterfisket. Fire av dem ligger i Lofoten,
Den fulle
AVIS: Sturla Hepsø leser dagens avis.
på Sund, på Ballstad, i Stamsund og i
Henningsvær. FOTO: TERJE JENSEN
– klipp fra nettdebatten på fiskeribladetfiskaren.no
Er det noen som ikke brettet ut hele
tegningen når de bygget denne?
Reidulf Hope (Sak: Nyskapning til
Berlevåg)
MyE negativt. Han Jim har jo bygd båt til
sæ sjøl, ikke alle andre. Det e utvilsomt
en supereffektiv 15 metring:) regne med
han tåle litt uvær også:)
Leif-Gunnar Kjølstad Pettersen (Sak:
Nyskapning til Berlevåg)
Halv båt, halv kvote!
Sidsel Nielsen (Sak: Nyskapning til
Berlevåg)
MyE negative kommentara fra folk som
sikkert e eksperta på have:) jobbe på akkurat den båten dær og på tur fra mandal
fikk vi både uvær og godt vær, kanongod
båt i have:) og som det e i dag så fins det
fordela me og være under 15 meter:)
Kenneth Stenhaug Olsen (Sak:
Nyskapning til Berlevåg)
En ting er sikkert , og det at det er mer
enn 4,5 mill gytebestand av NVG. Jeg
tror det er nærmere 8-10 mill tonn. Men
å få forskerne til å innrømme at de tar
feil det er vanskelig. Vi får se om de er
heldige med veret under mai toktet. og
finner mer en de ønsker. Tror lite på at
andre nasjonene som er med på mai
toktet vil finne mest mulig NVG sild. De
På ei elektronikkmessa i Japan var det en
nordlænning, en japaner og en amerikaner som møttes. Mens de sto der å
utveksla sine erfaringer begynte japaneren plutselig å snakk med seg sjøl. ”koffør
prater du mæ deg sjøl” spurte nordlænningen. ”Det e bare mobiltelefonen”,
svarte japaneren ”du skjønna, den er blitt
så liten nu at jeg får plass til den inne i
øret” Etter ei lita stund begynte amerikaneren også å snakk med seg sjøl. ”Du
har vel en mobiltelefon i øret du også ”, sa
nordlænningen. ”Å nei”, sa amerikaneren
”min e så liten at jeg fikk den plombert
inn i hjørnetanna her”, sa amerikaneren å
peika på hjørnetanna. Da va det nordlænningen drog ne buksa å satte seg på huk
ute på gulvet. ”Men i all verden,ka e det
du driv mæ da”. spurte japaneren
”jau, akkurat nu venta jeg eg en telefax
fra hovedkontoret
vil at bestanden skal bli rekordhøg og
svømme over i sine egne soner. Da kan
de tjuvfiske, og kreve større andeler av
NVG silda. Slik som det ble med makrellen. Spørsmålet er om våre forskere er på
vår side eller liker bedre å få honnør av
ICES at de har skapt en rekordhøg NVG
bestand som andre nasjoner kan høste
av???
Bernt Lodve Gjendemsjø (Sak:
Bommer på sildebestanden)
Delta i debatten på vårt nettsted, du
også, send til [email protected]
Han Jakob e på dansegalla
Han sett heile kveln i baren ...og han
drekk meir enn nødvendig
Då orkesteret e ferdig å spælle før kveln...
sett han ennu med nån drinka framfør
sæ...han hiv innpå før han får beskjed
om å førlate. Då han prøve å røyse sæ...
går han rætt i golvet. Der ligg han på alle
fire og prøve å kravle sæ opp. Ætte ei
stund gjer han opp og bestæmme sæ før
å krype heim...det e ei strekning på et par
kilometer. Då han endelig e kommen tel
inngangsdøra heime...prøve han et nytt
førsøk på å røyse sæ...men det nøtta ikkje
Han grua sæ før å vække kjærringa...og bi
gla når han oppdaga at døra e åpen
Så stilt som mulig...kryp han opp trappa
tel loftet...lure sæ inn på soverommet...
får av sæ klean...og åle sæ opp i sænga og
under dyna. Heldigvis så våkna ikkje kjærringa. Når han kjæm tel sæ skjøll næste
morra...e kjærringa allerede stådd opp
Han rægna med at ho har ikkje lagt
mærke tel at han kom skitfull heim i natt
Plutselig står ho i døra med et blekk som
kan dræpe
-Dett førbanna fyllesvin...glæfsa ho tel
han
Han protestere ...men tel enga nøtte
- Trur du at æ e dum ...eller ??...sei ho
- Kan du førtælle mæ kor i hælvetta har
du gjort av rullestolen din?
Send oss din favorittvits til
[email protected]